1. No category

Skiptvet kommune
Plan, landbruk og teknisk
Midlertidig massedeponi,
Skallerud
Detaljreguleringsplan, høringsforslag
INNHOLD
1. INNLEDNINGSide
1.1. Innledning
1.2. Formålet med reguleringsplanen
1.3. Planavgrensing
1.4. Lovgrunnlaget
1.5. Kommuneplan
1.6. Fylkeskommunale og regionale planer
1.7. Organisering
1.8. Fremdrift
1.9. Medvirkning
2. DAGENS SITUASJON
2.1. Beskrivelse planområdet
2.2. Kulturlandskap og topografi
2.3. Biologisk mangfold
2.4. Vegetasjon og naturtype
2.5. Dyreliv
2.6. Kulturminner
2.7. Veier og trafikk
2.8. Landbruk
2.9. Næring
2.10.
Barn/unge og friluftsliv
2.11.
Teknisk Infrastruktur
3. Beskrivelse av planen
4. FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDSLOVEN
4.1. Vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12
5. GEOTEKNISKE FORHOLD
5.1. Tippmasser
5.2. Grunnforhold
5.3. Stabilitetsberegninger og områdestabilitet
6. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET OG RIRIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
6.1. Støy
6.2. Støy – transport
6.3. Støy - deponering av massene
6.4. Støy – drift av pukkverk
6.5. Jordbruksarealer
6.6. Miljø
6.7. Landskapsbilde
6.8. Trafikk
6.9. Risiko- og sårbarhetsanalyse
6.9.1.Risiko- og sårbarhtsanalyse
7. INNSPILL TIL VARSEL OM PLANOPPSTART
1
8. GRUNNEIERLIST
9. VEDLEGG
2
1. INNLEDNING
1.1 Innledning
Hafslund produksjon planlegger å utvide Vamma kraftverk ved å sprenge nytt tunnelløp på vestsiden
av Vammafossen i Skiptvet kommune. Prosjektet er kalt Vamma 12. Utvidelsen vil medføre en
betydelig økning i kraftproduksjonen i Vammafossen for Hafslund.
Sprenging av ny tunell vil medføre at det blir tilgjengelig betydelige masser med sprengstein.
Skiptvet kommune har skrevet avtale med Hafslund Produksjon AS om rett til å overta store deler av
massen. Skiptvet kommune planlegger å bruke massen til ny gang/sykkelvei og omlegging av
Librukrysset.
Skiptvet kommune har inngått avtale med grunneier av gnr. 68 bnr. 3 om etablering av et midlertidig
massedeponi på gården Skallerud.
1.2 Formålet med reguleringsplanen
Formålet med reguleringsplanen er å etablere et midlertidig massedeponi på Skallerud, for lagring
og pukking av masser som skal benyttes til gang/sykkelvei og omlegging av Librukrysset.
1.3 Planavgrensing
Området avgrenses i nord og vest av fv 115. I sør avgrensens området av gårdsveien til gnr. 68 bnr. 3.
I øst avgrenses planområdet av eksisterende strømledning.
Kart 1: Planområdet
3
1.4 Lovgrunnlaget







Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008.
Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november 2000.
Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars 1981.
Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19.juni 2009
Lov om kulturminner av 10. juni 2005.
RPR areal og transport i planleggingen
Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av 01.01.2015
1.5 Kommuneplan
I kommuneplanens arealdel er planområdet disponert til LNF-område 2.
Kart 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel.
1.6 Fylkeskommunale og regionale planer
Det foreligger følgende fylkes(del)planer og annet samarbeid i regionen som kan være aktuelle i
forhold til formålet med reguleringsplanen, samt som legger føringer for planarbeidet:





Fylkesplan for Østfold – Østfold mot 2050
Regional transportplan - for Østfold mot 2050
Regionalplan for fysisk aktivitet 2011-2014
Regionalplan for folkehelse for Østfold
Kulturminneplan for Østfold
4
1.7 Organisering
Arbeidet er organisert med en administrativ arbeidsgruppe. Kommuneplanlegger leder arbeidet.
Arbeidsgruppen er satt sammen av rådmann, virksomhetsleder plan, landbruk og teknisk og
byggesaksbehandler.
1.8 Fremdrift
Des
Jan
Feb
Mars
April
Mai
Juni
Planforum orientering
Planprogram på høring og vedtak
Geotekn undersøkelser
Rapport geoteknikk
Utarbeidelse av reg plan
1. gangsbehandling reg plan
Høring regplan
2. gangs behandling og vedtak regplan
Tabell 1: Fremdriftsplan
1.9 Medvirkning
Planområdet er plassert slik at det er to grunneiere som blir berørt. Det er heller ikke boliger i
planområdet, men i relativ nærhet.
Det er gjennomført folkemøte hvor alle grunneiere som kan bli berørt av gang/sykkelveien ble
invitert. Utover det vil plan- og bygningslovens bestemmelser om offentlig ettersyn og høring bli
fulgt, hvor planen vil bli sendt til berørte myndigheter, organisasjoner osv.
Skiptvet kommune har møtt i planforum og presentert prosjektet og planprogrammet.
2. DAGENS SITUASJON
2.1 Beskrivelse av planområdet
Panområdet omfatter et areal på ca 55 daa på gården Skallerud i Skiptvt kommune. Området ligger
ved Librukrysset der fv 115 og fv 122 møtes. Største delen av området består av jordbruksareal, men
også noe impediment nord på planområdet. Berørte grunneiendommer er gnr. 69 bnr. 3 og gnr. 70
bnr. 1. I det alt vesentlige ligger planområdet på gnr. 69 bnr. 3.
2.2 Kulturlandskap og topografi
Området er en del av et større landbruksområde. Kulturlandskapet er preget av ravineområder som
er bakkeplanert, med enkelte åkerholmer. I området drives det intensivt landbruk, i det alt
vesentlige korn.
5
Planområdet er også ravinert areal som er bakkeplanert. I Østfold sammenheng er området bratt, og
største delen av planområdet er i ersjonsrisiko 4. Dette gjør det utfordrende å drive med korn på
arealet, og arealet er i dag sådd til med gras.
Bilde 1: Planområde sett fra nord mot syd
Bilde 2: Ortofoto av planområdet (Kilden)
6
2.3 Biologisk mangfold
Største delen av planområdet er kulturmark som dyrkes intensivt. Resten av planområdet er for en
stor del jorddekte steinmasser som er tilkjørt i forbindelse med utbedring av Librukrysset.
2.4 Vegetasjon og naturtype
Planområdets nordlige del er preget av gråor som vokser tett. Bunnvegetasjonen er delevis
fraværende/mose, mest sannsynlig grunnet lite lystilgang om sommeren. Det ble observert
bringebærbusker. Området som er impediment er vasstrukken jord, hvor lyssiv er den dominerende
art. Området er ikke registrert i Naturbase.no som viktig naturtype, hverken som område eller
enkeltpunkt.
Bilde 3: Librubekken og tett oreskog
2.5 Dyreliv
Under befaring 24. mars, ble det observert et stokkandpar, samt spor etter rådyr. I skogen er det
ulike spurvefugl som hekker.
Det er i nærheten til planområdet observert stær (Sturnus vulgaris) i 2009. Arten har i Norsk rødliste
2010 status nær truet. Det er også en observasjon av vipe (Vanellus vanellus) i nærheten til
planområdet. Oberservasjonen ble gjort i 2011. Arten har i Norsk rødliste 2010 status som nær truet.
Det ble gjort bunnundersøkelser i Librubekken under befaringen. Librubekken preges i planområdet
av sakteflytende vann som fungerer som et sedimenteringsbasseng for leirpartikler. Det ble ikke
observert bunndyr innenfor planområdet, selv i de områder med mest turbulent vann. Årsaken til
dette er sannsynligvis at bunnsubstratet er for en stor del leire, og oksygensvikt om sommeren.
Funnene korrelerer godt med likende undersøkelser som er gjort i sammenlignbare
vannforekomster.
7
Bilde 4: Librubekken funger som et sedimenteringsbasseng
Bilde 5: Bunnen dekkes av sedimenterte jordpartikler
2.6 Kulturminner
Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Hele planområdet er enten bakkeplanert
eller del av veigrøft for fv 115. Det er registrerte fornminner på åkerholmer rett sør for planområdet.
Det vurderes at sannsynligheten for at det er fornminner innenfor planområdet er svært liten, evt at
disse er tapt under bakkeplanering og etablering av vei.
Det er i planbestemmelsene tatt inn meldeplikt til kulturminnemyndighetene dersom det under
arbeidet med massedeponiet blir observert fornminner.
8
2.7 Veier og trafikk
Planområdet avgrenses av fv 115. Innenfor planområdet er det ingen veier, men etableringen av
massedeponiet vil medføre anleggstrafikk fra avkjørselen fra Vammaveien til Librukrysset.
2.8 Landbruk
Planområdet består for en stor del av jordbruksareal som er bakkeplanert. Arealet har erosjonsklasse
4, som medfører at areaelt er bratt og tungdrevet i forhold til korndyrking. Det er i dag gras på
arealet, og det har blitt gitt ekstra tilskudd til arealet for at det skal dyrkes gras der for å hindre
erosjon. Vurdert som areal i Østfold, er arealet tungdrevet.
Kart 3: Utsnitt av grøftekartet for området
2.9 Næring
Planområdet er en del av ressursgrunnlaget for gården Skallerud. Ellers er det ikke næringsinteresser
i området som blir berørt av tiltaket.
2.10 Barn/unge friluftsliv
Området benyttes ikke til lek eller friluftsliv. Det er en bussholdeplass nord for planområdet, hvor det
kan være skolebarn som venter på skyss.
9
2.11 Teknisk infrastruktur
Området ligger inntil Librukrysset, hvor fv 115 og fv 122 møtes. Fv 115 går mot Askim, mens fv 122
går til Spydeberg sentrum. Det er bussholdeplass i planområdet. Det skal ikke være nødvendig å
flytte denne som følge av at området reguleres til massedeponi.
Kart 4: Teknisk infrastruktur i området. Kilde: Skiptvet kommune
I planområdet er det VA-ledning, overvannsledning og vannledning til bolig. Planområdet
avgrenses i øst av en høyspent el-ledning. Denne vil måtte ha en henynssone i
reguleringsplanen i forhold til den sikringssonen som er for ledningen.
3 Beskrivelse av planen
Det reguleres totalt 31,1 daa til massedeponi. Området avsatt til massedeponi er delt i to, S og S2. I
området S1 kan det deponeres stein opp til høydekote 101, i området S2 kan det deponeres stein
opptil høydekote 106. Utformingen av deponiet gjøres i henhold til det kart som er lagt ved i den
geotekniske vurderingen, hvor det kan fylles opp inntil 6 meter med sprengstein. Totalt er det mulig
å plassere ca 200 000 m3 med sprengstein ved full utnyttelse. I forhold til den geotekniske
anbefalingen, vil området avsatt til massedeponi være noe redusert, for å ta hensyn til behov for å
verne kantvegetasjon langs Librubekken.
10
Kart: Maksimal utnyttelse av planområdet i forhold til getekniske vurderinger
Innkjøringen til området gjøres i nord, ved å etablere en kulvertløsning over Librubekken. Statens
vegvesen skal godkjenne byggeplanen for utformingen av denne. Totalt er det avsatt ca 1,5 daa til
avkjøringen i planen. Det er laget en egen utredning for trafikk, som et vedlegg til planen.
Overflatevannet fra massene og planområdet skal ledes inn i et renseanlegg. Beskrivelse av dette er
lagt ved planforslaget. Etter rensing vil overfaltevannet slippes ut i Librubekken.
Avstanden fra yttergrense til området avsatt til massedeponi og Librubekken er minimum 10 meter.
Området mot Librubekken beholdes som landbruksformål.
Vegetasjonen som er langs fv 115 beholdes i størst mulig grad, men det er i planbestemmelsene
åpnet for å fjerne trær og busker, slik at siktkravene i Håndbok N100 Veg og gateutforming,
overholdes.
For resten av planområdet, vil det ikke være endringer i forhold til i dag.
4 Vurdering etter naturmangsfoldsloven §§ 8-12
11
For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i
naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i
saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven § 8, vises det til at
planområdet i hovedsak omfatter intensivt dyrket bakkeplanert jord og oppfylling av veigrøft.
Selv om planforslaget arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det likevel foretatt en
utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf.at tiltaket
berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede
arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på
Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger i
saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er
fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket
på naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er
dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan
påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legges det til grunn at det ikke er nødvendig å foreta
vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven § 9.
5 GeOTEKNISKE FORHOLD
De geotekniske forholdene er vurdert ut i fra geotekniske undersøkelser som Statens vegvesen har
gjort i forbindelse med omleggging av Librukrysset, samt egne borringer utført av Norconsult på
vegen av Skiptvet kommune som en del av arbeidet med etableringen av massedeponiet.
5.1 Tippmasser
Det skal deponeres sprengstein fra utbygging av Vamma 12 på området. Skiptvet kommune har
antydet at det er behov for ca 200.000 m3 sprengstein. Deler av dette er planlagt kjørt direkte ut i
traseen til gang/sykkelveien. Foreløpige beregninger er at det er behov for ca 100.000 m3
sprengstein til gang/sykkelveien.
5.2 Grunnforhold
Terrenget heller generelt ned mot Askimveien og Librubekken i vest og nord. I nordvest er det et
større flatt parti. Det meste er dyrket mark og terrengets helning er stort sett slakere enn 1:5
bortsett fra skråningene ned fra Askimveien som ligger på omtrent 1:2. I nordvest og nord ligger
Askimveien på en fylling ca 4 meter høyere enn terrenget på jordene nedenfor.
Dybden til berg i tippområdet varierer mellom ca 2-14 meter. De største dybdene er i nord og vest
mot Librubekken og Askimveien, mens det er noe grunnere til berg i de høyereliggende områdene
mot øst og syd. Mektigheten av løsmassene avtar også østover langs bekken, og helt i øst har ved
tippområdets begrensing har dreietrykksonderingene stoppet mot faste masser i ca. 2-6 m dybde.
Disse sonderingene antyder at massene er relativt faste i dette området. På vestsiden av Askimveien
ved kryssingen av bekken har dreietrykksonderingene stoppet på 1,9-4,4 mter. Ca. 250 meter syd for
Librubekken ved Askimveiens vestside er det boret til 24,8 meters dybde (dreietrykksondering),
hvilket tyder på store løsmassetykkelser vest for områdets søndre del.
Løsmassene består hovedsakelig av ca 2-5 meter med tørrskorpe over leire eller siltig leire over berg.
Løsmassene er for det meste bløte eller middels fase, dette er påvist både ved Vegvesenets tidligere
undersøkelser og ved undersøkelsene gjort som en del av reguleringsplanarbeidet.
12
5.3 Stabilitetsberegninger og områdestabilitet
Det er utført stabilitetsberegninger som viser at en 4,5 m høy utfylling på flatt terreng med
løsmasseparametere tolket ut fra prøver og trykksondering ved sondering 1 vil ha tilstrekkelig
sikkerhet (nødvendig sikkerhet F=1,5 ved kvikkleire) mot utglidning.
Kvikkleire er kun påvist i de lavereliggende områdene. En utfylling her vil være begrenset av den ca. 4
m høye fyllingen for Askimveien mot nord og mot vest til ca. 200 m syd for Librukrysset. Terrenget på
den andre siden av veien er for det meste betydelig høyere enn der tippen er planlagt. Langs bekken
påvestsiden av tippområdet viser dreietrykksonderinger at det er relativt grunt til fastere masser. Det
er følgelig ikke fare at den planlagte tippen vil true stabiliteten av områdene mot nord eller mot vest
til ca. 200 m syd for Librukrysset. Videre mot syd langs Askimveien avtar høyden på fyllingen for
veien til den kommer omtrent i nivå med terrenghøyden der tippen er planlagt, mens terrenget på
motsatt side av veien blir lavere enn veien. På tippområdet stiger dagens terreng mye mot syd, slik at
det ikke vil være naturlig med størreoppfyllingshøyder her. Områdestabiliteten er vurdert som
tilfredsstillende ved de angitte maksimaleoppfyllingshøyder. Syd for tippområdet er terrenget nokså
flatt, men stiger noe. Dybden til berg ser ut til å være beskjeden (sondering 15 og 16) og
områdestabiliteten mot syd synes tilfredsstillende selv ved en del oppfylling i tippområdet. Da
terrenget allerede er høyt mot syd vil det likevel ikke bli anbefalt å utføre større oppfyllingher. I
nordre del (nordligste ca. 150 m) av tippområdet mot øst er det relativt grunt til berg og massene
synes åvære faste, samtidig som terrenget for et meste stiger mot øst. Dette gjør at stabiliteten mot
øst vurderess om tilfredsstillende. Lengre syd går det inn en forsenkning i terrenget mot øst mellom
tippområdet og gården Skallerud. Derfor er oppfyllingen mot øst begrenset noe i dette området for å
ivareta områdestabiliteten.
13
Kart 5: Foreløpig tegning av depotområdet. Figuren viser avgrensing av oppfylling i 2, 4 og 6 meters
høyde.
6. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
6.1 Støy
Det er gjennomført en støyutredning for deponering transport av massene fra Vamma, deponering
av massene, samt pukking av massene. Denne er lagt ved planen.
Aktuelle grenseverdier for bygge- og anleggsstøy er gjengitt i Tabell 1 .Grenseverdiene for dag og
kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. Korreksjonsverdier for skjerpelsene er
gjengitt i Tabell 2.
14
Fase 1 og 2 (etablering av kulvert, deponering av masser) er definert som bygge og anleggstøy med
varighet over 6 måneder (se Tabell 1 og Tabell 2), og aktuelle grenseverdier for støy til støyfølsom
bebyggelse vil være henholdsvis LpAeq,12 60 dB i dagperioden (kl. 7-19) og LpAeq,4 55 dB i
veldsperioden (kl. 19-23).
Grenseverdier for støy fra pukkverk anbefales behandlet som "øvrig industri" som angitt i T-1442.
Øvrig industri er definert som virksomheter med antatt stor variasjon i driftsmønster. Aktuelle
grenseverdier sammenfaller også med §30-7 i klima- og miljødepartementets Forskrift om
begrensning av forurensing (forurensningsforskriften).
Aktuelle grenseverdier for støy er gjengitt i Tabell 3.
15
6.2 Støy - transport
Det er beskrevet at støynivået for Grønlund boligfelt kan bli berørt av med en økning av støynivået
fra veien fra dagens nivå med 1 dB. Anbefalt avbøtende tiltak er å ikke kjøre i natteperioden. Dette vil
uansett ikke være aktuelt, da det i planbestemmelser for utbyggingsområdet for Vamma er en
begrensning på arbeidene, slik at disse skal gjennomføres mellom kl 7-23. Denne begrensningen er
også innarbeidet i reguleringsbestemmelsene for denne plan.
6.3 Støy – deponering av massene
Grenseverdien for støynivå for dagperioden er overholdt med god margin, mens grenseverdien for
kveldsperioden er overholdt med liten margin (2 dB). Avbøtende tiltak er å redusere driften i
kveldsperioden, spesielt med hjullaster i kveldsperioden, og at naboer varsles. Det er i
reguleringsbestemmelse tatt med en begrensing av drift på området som nevnt over. I henhold til
signaler fra Haflsund Produksjon AS, vil det være mindre transport om kvelden. Ytterligere avbøtende
tiltak anses ikke nøvendig.
6.4 Støy – drift av pukkverk
For driften av pukkverk viser støyutredningen at det er nødvendig med fysisk avbøtende tiltak.
Overskridelsen av støykravene er henholdsvis 3-4 dB til de nærmeste boligene i døgnperioden og ca
8-9 dB for kveldsperioden. Avbøtende tiltak vil være å etablere støyvoller i henhold til forslag i
støyutredningen. I etableringen av deponiet, er det nødvendig å planenere området, slik at det er
jordmasser tilgjengelig for etablering av støyskjerm. Denne bruken av jordmassene er også fornuftig i
forhold til reetablering av jordbruksarealene etter endt bruk av området som massedeponi.
Avbøtende tiltak for drift av pukkverket er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene.
16
Foreslått plassering og utforming av støyvoller
6.5 Jordbruksarealer
Etableringen av massedeponiet vil få virkninger for jordbruksarealet. Kortsiktig vil arealet som er
avsatt til massedeponi gå ut som jordbruksareal. Området er bakkeplanert og systematisk grøftet.
Etabelringen av massedponiet vil medføre at dette grøftesystemet enten blir kuttet under
planeringen av massedoniet, eller ødelagt av det trykket som deponeringen av stein vil gi. Det er også
sannsynlig at jorda under massedeponiet vil få omfattende pakkingsskader, og gi reduserte avlinger i
en lang periode etter at massedeponiet er avviklet.
Jordmassene som fjernes under etablering av massedeponiet bør lagres i nærliggende dråger, evt
brukes til å etablere støyskjermer. Reetablering av jordbruksarealene vil medføre at det er nødvendig
å etablere nytt grøftesystem, med sugegrøfter, samlegrøfter og hovedrør igjen. Det er et forholdsvis
lite nedslagsfelt og god fall i planområdet, slik at dette ikke vil være vanskelig. Prosjekteringen av
dette vil det være fornuftig å gjøre i forbindelse med avviklingen av massedeponiet, fordi
etableringen av massedeponiet vil medføre endringer i terreng, og dermed potensielt endringer i
nedslagsfelt. For å bøte på pakkingsskader, kan dyp grubbing i dypere lag en der tela virker, vurderes.
6.6 Miljø
Det er ikke spesielle miljøverdier i området, men etablering av massedeponi med påfølgende
pukkverkvirksomhet vil medføre fare for finpartiklært støv i Librubekken. Avkjørsel til
deponiområdet vil skje i nord, og avkjørselen vil krysse Librubekken. Dette vil medføre at
Librubekken vil gå i en kulvert under avkjørselen. Store deler av området avsatt til avkjørsel er i dag
fyllingsfot for fv 115. I tillegg er det ikke registert akvatiske organismer som skulle tilsi at
miljøverdiene blir rammet mer en minimalt.
Som avbøtende tiltak for det finartikulære støvet, er det utarbeidet en prinsipp skisse for behandling
av overflatevannet fra deponiområdet, med sedimenteringsbasseng og renseanlegg. Krav til dette er
også innarbeidet i rekkefølgebestemmelsene i planbestemmelsene.
6.7 Landskapsbilde
Deponiområdet er delt inn i to, med planbestemmelser for maksimal høydekote. Fv 115 har en
fyllingsfot som er 4-5 meter høy, slik at deponiet ikke vil være høyere enn veien. Fra sør vil ikke
deponiet være synlig.
6.8 Trafikk
Det er gjennomført en analyse transporten fra Vamma til Skallerud. Transportveien vil være delevis
på mindre kommunale veier og på fv 115 fra Vamma til Skallerud. Fartsgrensen er 70 km/t på fv 115
fram til planlagt avkjørsel til massedeponiet, hvor fartsgrensen er 60 km/t. Tabellen under er utdrag
over transportplan fra Norconsult sin konsekvensutredning for trafikk.
17
Innkjøring til deponiet på Skallerud vil ikke være på eksisterende gårdsvei, men innkjøring i nord.
Derfor vil det bare være start fra 0 km/t med fullastet i krysset Vammaveien - fv 115. Denne
strekningen er en oppoverbakke med god sikt, som kan konsekvensutredningen sier kan skape farlige
forbikjøringssituasjoner. Avbøtende tiltak er skilting av strekningen.
Avkjøring til deponiet vil være i et område hvor det er naturlig å sette ned farten for trafikken, fordi
avkjøringen er i nærheten av Librukrysset. Her skulle det ikke være nødvendig med avbøtende tiltak.
6.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse
5.1 Metode
Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB (veileder for kommunale
risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid (2001)
Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I
risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede
hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets
funksjon, utforming med mer, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis
konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i
planområdet eller i planen er kvittert ut i kolonnen ”Aktuelt” og kun unntaksvis kommentert.
Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:

Svært sannsynlig (4) – kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede

Sannsynlig (3) – kan skje av og til; periodisk hendelse

Mindre sannsynlig (2) – kan skje (ikke usannsynlig)
18

Lite sannsynlig (1) – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er
en teoretisk sjanse
Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i:
1: Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader, systembrudd er uvesentlig
2: Mindre alvorlig: Få/ små person- eller miljøskader, systembrudd kan føre til skade dersom
reservesystem ikke finnes
3: Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift
over lengre tid
4: Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén, mange skadd, langvarige
miljøskader, system settes ut av varig drift.
Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 2.
Konsekvens: 1: Ubetydelig
Sannsynlighet:
4: Svært sannsynlig
3: Sannsynlig
2: Mindre sannsynlig
1: Lite sannsynlig
2: Mindre
alvorlig
3: Alvorlig
4: Svært alvorlig
Tabell 2: Matrise for risikovurdering
Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig
Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte
Hendelser i grønne felt: ”Billige” tiltak gjennomføres
19
Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes
tiltak som begrenser konsekvensene.
6.9.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse
Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 3:
Hendelse/Situasjon
Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko
Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan planen/tiltaket medføre risiko for
Masseras/SKred
Flomras
Elveflom
Tidevannsflom
Radongass
Vær, vindeksponering. Er området:
Vindutsatt
Ja
Kommentar/tiltak
Massedeponi utformes ihht geoteknisk
rapport
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nedbørutsatt
Nei
Natur- og kulturområder
Nei
Sårbar flora
Sårbar fauna/fisk
Nei
Verneområder
Nei
Vassdragsområder
Nei
Fornminner
Nei
Kulturminne/-miljø
Nei
Menneskeskapte forhold
Nei
Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for
Vei, bru, knutepunkt
Nei
Havn, kaianlegg
Nei
Sykehus/-hjem, kirke
Nei
Brann/politi/sivilforsvar
Nei
Kraftforsyning
Nei
Vannforsyning
Nei
Forsvarsområde
Nei
Tilfluktsrom
Nei
Område for idrett/lek
Nei
Park, rekreasjonsområde
Nei
Vannområde for friluftsliv
Nei
Forurensningskilder. Berøres planområdet av:
Nei
Akutt forurensing
Permanent forurensning
Nei
Støv og støy; industri
Ja
Støv og støy; trafikk
Ja
Støy og støv fra andre kilder
Forurensing i sjø
Risikofylt industri mm
(kjemikalier, eksplosiver osv)
Transport. Er det risiko for:
Ulykke med farlig gods
Nei
Nei
Nei
Det er utarbeidet søyutrdnng med
avbøtende tiltak
Driften av deponiet tilpasses veileder
for støy T-1442. Avbøtende tiltak er
beskrevet i støyutredning og KU-trafikk
Nei
Nei
20
Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området
Trafikksikkerhet
Ulykke i av-/påkjørsler
Nei
Nei
Ja
Ulykke med gående/syklende
Ja
Ulykke ved anleggsgjennomføring
Andre ulykkespunkter
Nei
Ja
Andre forhold
Sabotasje og terrorhandling
Er tiltaket i seg selv et sab./terrormål?
Er det potensielle sab./terromål i nærheten?
Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker
is, endringer i vannstand mv.
Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare
(stup etc)
Gruver, åpne sjakter, steintipper etc
Evt spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring
Nei
Frisiktssoner er lagt inn som
hensynsoner. Det er utarbeidet KU for
trafikk
Frisiktssoner er lagt inn som
hensynsoner. Det er utarbeidet KU for
trafikk
HMS-tiltak sammen med
hensyntagning til trafikk lokalt.
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Området sikres med gjerde
7.0 INNSPILL TIL VARSEL OM PLANOPPSTART
Fylkesmannen i Østfold:
FM ønsker at det utarbeides et felles planprogram for massedeponi ved Libru og Vamnes.
Kommentar: Ideelt sett hadde det sikkert vært best å utarbeide et planprogram for de to
reguleringsplanene, i og med at det er nær sammenheng mellom reguleringsplanene. Pga tidspress
for Hafslund mht beslutning om utbygging eller ikke, er dette ikke mulig å gjennomføre.
FM mener at det dyrket mark ikke bør benyttes til massedeponi, og det kan være aktuelt å fremme
innsigelse dersom planforslaget beslaglegger mer areal enn det som er nødvendig for å lagre masser
til krysssutbedring og gang/sykkelvei.
Kommentar: Planforslaget vil omfatte areal for å lagre masser til gang/sykkelvei og kryssutbedring.
Resten av sprengsteinen vil deponeres andre steder.
Ellers omhandler første delen av uttalelsen fra FM mye at FM ønsker at sprengsteinen skal lagres
enten i Askim eller i Spydeberg, hvor det er varslet oppstart av reguleringsplaner for massedeponi.
FM skriver også i sin uttalelse at de er kjent med at transportavstander har mye å si for økonomien i
enkelte prosjekter, men mener at arealplanlegging og arealforvaltning ikke kan drives hvor
kommunene tar for stor grad hensyn til dette. FM skriver også at dumping av sprengsteinen i
landskapet til «ingen nytte» er uheldig, og mener at det bør arbeides for at at overskuddsmassene
som er i omløp benyttes til noe samfunnsnyttig.
Kommentar: Økonomien i prosjektet er en av faktorene Skiptvet kommune må ta hensyn til, og veie
opp i mot de andre moment kommunen skal vurdere. Skiptvet kommune arbeider nå intenst for å få
realisert en gang/sykkelvei med massene, et prosjekt som har vært ønsket av kommunen i svært
mange år. I tillegg er det mulig å legge annen infrastruktur samtidig som gang/sykkelveien etableres.
Å frakte steinen lengre strekk vil medføre en betydelig merkostnad for prosjektet, fordi dette vil
21
kreve omlastning av massene. Administrasjonen mener derfor at løsningen med kombinasjon av
Vamnes og gang/sykkelvei er et kompromiss som er akseptabelt i forhold til å benytte massene til
samfunnsnyttig formål, samtidig som økonomien i utbygging av Vamma 12 blir hensyntatt.
FM kommenterer at det ikke i stilles krav til utredning knyttet til biologisk mangfold. FM er enig i at
det trolig ikke vil være behov for ytterligere kartlegging av biologisk mangfold ved Skallerud, men at
man må benytte seg av eksisterende kunnskap.
Kommentar: Kunnskap om arealet og Librubekken vil bli tatt med inn i arbeidet med
reguleringsplanen.
FM mener at det bør utarbeides terrengprofiler og illustrasjoner som viser hvordan den antatte
mengden masser vil se ut i terrenget:
Kommentar: Dette vil bli utarbeidet i reguleringsplanen, men utformingen av deponiet kan først
gjøres når den geotekniske rapporten er klar.
FM kommenterer at det i planprogammet bør stilles krav til tilbakestillelse av arealet, metoder,
estimerte kostnader og usikkerhetsmomenter knyttet til kvaliteten på slikt opparbeidet/ tilbakeført
areal.
Kommentar: Kommunen har som mål å få til en omlegging av Librukrysset. I såfall vil det nå være
vanskelig å kommentere momentene til FM. Deler av arealet er av dårlig bonitet, selv om det er satt
AR5-klassen fulldyrket jord.
FM skriver at forurensingsfaren til omgivelsene må beskrieves og dokumenteres, og at det må
utarbeides støysonekart for drift av anlegget.
Kommentar: Dette vil bli gjort i reguleringsplanarbeidet.
Til slutt har FM generelle innspill til planarbeide. Dette kommenteres ikke i saksfremlegget.
Østfold fylkeskommune:
Om planprogrammet:
ØFK kommenterer at det er stort tidspress i saken, og planprogrammet lider noe under dette. Dette
går på alternativvurdering, utrednings/planleggingsoppdrag for en senere utvalgt lokalisering, i tillegg
er det utabeidet to planprogram for utarbeidelsen reguleringsplaner for de samme massene
(Skallerud og Vamnes).
Kommentar: Det er satt knappe tidsfrister i saken, som gir mindre muligheter til å gjennomføre
mange utredninger som kanskje er ønskelig fra overordnet myndighets synspunkt.
Om alternativvurderinger:
Skiptvet kommune møte i planforum 4. desember, og la fra planprogrammet. Det kom frem at
kommunen har gjort forutgående vurderinger av lokalisering av midlertidig deponi som ikke er
22
redegjort i planprogrammet. ØFK ønsker at det bør sees på ulike alternativer ut i fra andre
parametere enn geoteknikk og økonomi. ØFK er opptatt av de visuelle, og hvordan et massedeponi
vil påvirke landskapet.
ØFK kommenterer spesielt at gang-sykkelvei og utbedring av Librukrysset ikke ligger inne i ØFK sitt 4årige handlingsprogram. Det er ikke satt av midler til sykkel- og gangvei langs Fv 115, til utbedrng av
Librukrysset eller til rasteplass. Prosjektene er heller ikke nevnt i RTP.
ØFK skriver at masser som er av en slik kvalitet at de kan nyttes som byggegrunn, veigrunn eller til
gang-/sykkelvei en en ressurs som samfunnet har et ansvar for å ivareta.
Kommentar: Områder som er i en realistisk avstand til Vamma, har alle den samme geotekniske
utfordringen. Deler av områdene i nærheten til Vamma har høy faregradsklasse for skred (NGIrapport), eller middels faregradsklasse. Hele området ligger under marin grense. Området som er
under regulering, er sentralt i forhold til de prosjekt som Skiptvet kommune ønsker skal
gjennomføres.
I forhold til prioritering av de ulike samferdselstiltak, oppfatter saksbehandler at dette er må
arbeides med på politisk nivå, og ikke administrativt på saksbehandler nivå.
At steinmassene er en ressurs, og at samfunnet har et ansvar for at denne blir brukt på en
samfunnsmessig god måte, er riktig, noe arbeidet Skiptvet kommune har satt i gang viser.
Hva skal utredes:
ØFK trekker spesielt fram vannkvalitet og vannmiljø, og at det bør jobbes videre i forhold til
vannkjemi, kantvegetasjon og avbøtende tiltak som sedimenteringsbasseng.
Kommentar: Det vil bli prosjektert og bygget et sedimenteringsbasseng. I forhold til konsekvenser for
miljø og hvor viktig vannforekomsten Librubekken faktisk er, vil dette bli en del av
reguleringsplanarbeidet. Det skal dog kommenteres at alt tyder på at denne delen av Librubekken
ikke kan klassifiseres som særs viktig, men det må vurderes hvordan et massedeponi vil påvirke
vannkvaliteten nedenfor planområdet.
ØFK skriver videre til selve varslet om oppstart av planarbeidt at følgende tema er særdeles viktig å
vektlegge:
·
·
·
·
·
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Jordvern
Støy
Trafikkforhold
Grønnstruktur
Kulturminner:
Det er ikke kjent at det er fredete kulturminner innenfor planområdet som har spesielt behov for
vern, men ber om at følgende setning blir tatt med i reguleringsplanens fellesbestemmelser:
Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelsvis i form av
helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet
23
øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservator varsles, jf Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50
(Kulturminneloven) § 8.
Kommentar: Tas med inn i reguleringsbestemmelsene.
Planframstilling:
Reguleringsplanskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MDs veiledningsmateriell.
Kommentar: Det blir gjort.
NVE
Grunnforhold – kvikkleire:
Planområdet og områdene rundt består i sin helhet av tykke marine avsetninger, jf. NGUs
løsmassekart (www.ngu.no).
Før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i områder med marine avsetninger, må det
dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere .Om det er og i tillegg avdekkes kvikkleire i
et område, må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, utløpsområde for skred,
stabiliteten i området og nødvendige sikringstiltak i henhold til NVE 2/2011 ”Retningslinjer for Flaumog skredfare i arealplanar”. I områder med kvikkleire vil endringer i massebalansen kunne føre til økt
fare for skred. Det må framgå av reguleringsplanen hvilke vurderinger og undersøkelser som er gjort
med hensyn på grunnforhold og kvikkleire, og temaet bør innarbeides i planen. Retningslinjene
ligger tilgjengelig på www.nve.no under Flom og skred – Arealplanlegging, og vi ber om at disse
legges til grunn i den videre planprosessen.
Kommentar: Skiptvet kommune har bestilt full geoteknisk vurdering fra Norconsult, og
massedeponiet utformes i henhold til den geotekniske vurderingen der.
Vassdrag
Det framgår av vedlagte kart at det renner en bekk gjennom de deler av planområdet.
Dersom oppfyllingen vil medfører inngrep i vassdraget, må disse beskrives i planen med hensyn på
teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold,
erosjon og ras m.v) og eventuelt avbøtende tiltak. NVE mener i prinsippet at bekker bør være åpne,
og følge sine naturlige løp. Åpne bekker har verdi for biologisk mangfold, naturopplevelse og som
landskapselement, og gir mindre fare for flomskader enn lukkede bekker. Vi vil også påpeke
viktigheten av at eksisterende kantvegetasjon tas vare på. Med hensyn på vassdragsmiljøet må det
stilles krav til anleggsperioden, slik at uønsket forurensning og avrenning blir minst mulig. Dersom
man forventer økt mengde drensvann som følge av oppfyllingen, og dette planlegges ført ut i bekken,
må man vite at bekken har kapasitet til å ta imot de.
Kommentar: Vannmiljø er viktig, og vil bli hensyntatt i planarbeidet.
Statens vegvesen:
24
Vegvesent ønsker at eksisterende avkjørsel til Skallerud skal bli brukt som adkomst til
massedeponiet. Når det gjelder kommunens planer om omlegging av Librukrysset ber Statens
vegvesen at kommunen lar dette være i bero, fordi det er Statens vegvesen som har ansvaret for
dette og om nødvendig stå for dette arbeidet om det skulle foreligge et behov. Vegvesenet påpeker
også behov for geotekniske vurderinger i forhold til områdestabilitet.
Kommentar: Det kommer til å bli utarbeidet et planforslag med innkjøring i nord. Årsaken til dette er
at avkjøringen til Skallerud ligger i 80 km/t grense, det er sving ved avkjøringen. Avkjøring slik det er
forespeilet vil gi avkjøring i et område med fartsgrense 60 km/t, men farten vil være adskillig mindre
pga nærhet til Librukrysset. Området er også oversiktlig og greit, og er det beste alternativet i forhold
til trafikksikkerhet.
Hafslund nett:
Essensen til uttalelsen fra Hafslund er byggeavstander til nett, anleggsbidrag osv. De instrukser/råd
som er gitt i uttalelsen vil bli tatt med inn i arbeidet med utforming av massedeponiet.
Skiptvet bondelag:
Skiptvet bondelag er opptatt av jordvern, og bevaring av en ressurs som er vanskelig å tilbakestille.
Det vil gi ulemper for fremtidig bruk av jorda etter et avsluttet deponi. Det bør jobbes med en plan
for bevaring evt ersatting av jord til jordbruk. Det er ikke lagt stor nok vekt på alternative
lagerplasser.
Skiptvet bondelag er ikke negative til samfunnsutvikling men det må legges vekt på jord og jordvern.
Kommentar: Jordvern står sterkt i Skiptvet. Det er alltid et en avveining om samfunnsnytten er større
enn kostnaden ved å omdisponere jordbruksareal. En sak er massedeponiet, men gang/sykkelveien
vil også kreve omdisponering av jordbruksareal. Det er en politisk vurdering om nytten ved en
gang/sykkelvei er så stor at det er riktig å omdisponere jordbruksareal.
8.0 GRUNNEIERLISTE
Berørte grunneiere:
Gnr./bnr. Hjemmelshaver
Adresse
Areal (daa) Gårdsnavn
69/3
Nils Atle Smerthu Askimveien 508, 1816 Skiptvet 51,9
Skallerud
70/1
Lars Hilmar Hoff Kjosveien 36, 1816 Skiptvet
3,4
Kjos
9.0 VEDLEGG
Notat geoteknisk rapport, Norconsult
Saksframlegg politisk behandling av planprogrammet
Saksframlegg 1. gangs behandling av planforslaget
Skallerud massedponi, støyutredning med avbøtende tiltak, Cowi -rapport
25
Behandling av overfaltevann og vann fra pukkvirksomhet, Skiptvet kommune
Konsekvensutredning trafikk, Norconsult-rapport
26