1. No category

HEIMEVERNET
ÅRGANG 68 - UTGAVE 3/2015 - HEIMEVERNSBLADET UTGIS AV KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN I HEIMEVERNET
MOTIVERT
Eller umotivert?
f
10
Et forsvar i endring
Hva med HV?
f
30
Portrettet
TROND
Flere sersjanter
Hvorfor det?
VASKINN
f
f 22
SIVIL KREATIVITET GIR MILITÆR KAMPKRAFT f 40
52
P
rosessen med å designe fremtidens forsvar pågår, og
forsvarssjefens fagmilitære råd er ett av flere innspill som
legges til grunn for en politisk beslutning i Stortinget neste
sommer. Heimevernet foreslås styrket i nord, men samtidig ser vi at
volumet reduseres og sjøheimevernet fjernes. Forslaget innebærer
en streng prioritering til beskyttelse av militære objekter og redusert mulighet til å bidra i samfunnssikkerheten forøvrig. Heimevernet
må som følge av nedtrekkene konsentreres i de større byene i SørNorge. Vår evne til å operere langs vår 28 000 km lange kystsone
forsvinner og Forsvaret må i større grad stole på teknologiske
løsninger, slik som satelittovervåkning og ubemannede farkoster.
Flytting og nedleggelse av staber kan gi økonomiske gevinster, men
det blir interessant å se beslutningen når dette bakes inn i en samfunnsmessig kontekst.
Uansett hva som bestemmes i Stortinget, er det viktig for meg å
understreke at endelig valgt struktur må trenes og utrustes skikkelig
med tanke på operativ evne, herunder spesielt den fortsatte evnen
til å reagere raskt. Jeg håper at beslutningstagere ser nytten av å ta
ut det uutnyttede potensialet som ligger i HV-systemet. En relativt
liten økonomisk ekstrainnsats i HV-systemet gir meget betydelig
operativ effekt.
Noe bidrar vi med selv også. Kvaliteten på årlig trening og tidsbruken opptar meg. Derfor har vi startet en soldatevaluering der
utvalgte områder gir tilbakemelding etter årlig trening. Evalueringen
viser så langt at majoriteten av HV-soldatene er meget positive til å
ha et heimevern som i dag. På den annen side oppfatter de fleste at
tid under treninger ikke er godt nok utnyttet. Dette må derfor være
et tema som alle sjefer skal være særdeles opptatt av å gjøre noe
med.
Forsvaret innfører en ny militærordning fra 1. januar 2016. Da
innfører vi spesialistbefal. Mange av dagens offiserer får muligheten
til å endre status fra å være generalist til å bli spesialist
og utvikle en høyst nødvendig dybdekompetanse for
å utvikle vår operative evne. Egne karriereveier og
utdanningsløp skal utvikles. Dette må vi i Heimevernet utnytte så godt til det fulle. Hvilke stillinger i
områdestrukturen som bør besettes av spesialister er
et sentralt spørsmål og hvordan arbeidsdelingen skal
være mellom offiseren og spesialisten i framtiden er
ett av mange spennende tema. Vi har nå på plass HVs
sersjantmajor og en kommandersersjant på Heimevernets skole- og kompetansesenter. Vi fortsetter med
å utnevne en kommandersersjant i hvert distrikt til
våren.
Til slutt oppfordrer jeg alle som leser Heimevernsbladet om å tipse redaksjonen om saker. Det er de gode
sakene som skaper et godt magasin.
Tor Rune Raabye
Generalinspektøren for Heimevernet
Soldater fra Beiarn HV-område, Sør – Hålogaland HV-distrikt 14 rekognoserer under en trening i høst. Foto: Per Inge Johnsen Portrettfoto: Synne Nilsson
INNHOLD
02 LEDER
Generalinspektørens ord
06 AKTUELT
Stort og smått fra HV-Norge
10 Motivasjon
Status i HV
22 EI DRONE BLIR ALDRI LOKALKJENT
Portrett av en SHV-områdesjef
28 VERDT Å VITE
Informasjon og fakta
UTGIVER f
50 MAGEFØLELSEN
Humor
55 RETT FRA LEVRA
Områdesjefen
KONTAKT
Telefon: 400 28 135
Epost: siv.brand@hvbladet.no
Heimevernsbladet
Postboks 393 Terningmoen
2403 Elverum
TRYKK
07 Media
Bladet ble sendt til trykking 19. november
Facebook
4
Instagram
HEIMEVERNET VINTER 2015
Twitter
Forsvarssjefens fagmilitære råd foreslår å redusere
HVs områdestruktur med 12000 soldater, legge
ned sjøheimevernet og Møre- og Fjordane
HV-distrikt 11.
56
SOLDATUNDERSØKELSE
HV-soldat Anders Bøe deltok på øvelse Bjørgvin
i høst og er en av soldatene som har mottatt
HVs soldatundersøkelse. Utover vinteren vil flere
soldater få tilsvarende undersøkelse tilsendt på
mobil etter de har deltatt på trening og øvelser.
30
ET NØKTERNT FORSVAR
FØLG OSS PÅ
Områdesjef Morten Østenstad har sju ønsker
for å få en bedre HV-hverdag for seg og sine
soldater. Ett av ønskene er å få områdesoldatens utstyr opp på samme nivå som
innsatsstyrkens.
Foto: Alexander Sylte
OPPLAG
48 300
OMRÅDESJEFENS DRØM
Foto: Tor Erik H. Mathiesen
Foto: Joakim Furunes
hv.forsvaret.no
FORSIDEBILDE
-Jeg synes det er trist dersom kyststaten Norge
med sine 28 tusen kilometer strandsone kan
risikere å stå uten et sjøheimevern i tillegg til et
sterkt redusert sjøforsvar. I tillegg til kampkraften
mister Norge vitale øyne og ører – det samme
gjelder reduksjonen på landsiden i Heimevernet,
sier områdesjef Trond Vaskinn.
Foto: Joakim Furunes
40
52 NYE GRADER
Stjerner og vinkler
58 SIKKERHETSKULTUR
Vennligst rapporter
Grafisk designer: Tore Ellingsen
22
Foto: Torbjørn Kjosvold
40 SIVIL KREATIVITET
HVs styrke
Foto: Joakim Furunes
Områdesjef Trond Vaskinn mener at forsvarsevne
også handler om det å ha personlig kunnskap om
lokalmiljøet og det som rører seg der gjennom å
observere – det være seg i byen, i fjæra, på øya, i
fjorden eller godt utaskjærs.
36 – ÆRLIG TALT, GENERAL
Spørsmål og svar
Foto: Christina Gjertsen
REDAKSJON
Ansvarlig redaktør: stabssjef Ivar Halset
Redaktør: Siv Iren Brænd
Kommunikasjonssjef: Nils Arne Skaret
Presse- og informasjonsoffiserer:
Ola K. Christensen
Midt-Norge: Rune Haarstad
Nord-Norge: Rolf Ytterstad
Presse- og informasjonskonsulenter:
Østlandet: Ellen Cecilie Eriksen
Vestlandet: Tore Ellingsen
Nettredaktør: Alexander Sylte
Presse- og informasjonsassistenter:
Joakim Furunes, Julie Hjermstad og Marte Brohaug
PORTRETTET
30 FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD
Et forsvar i endring
12
52
SIVILISTENE
Møt tre av Heimevernets 45 000 sivilister.
Innsatsstyrkesoldat Knut Westad er én
av dem og har blant annet filmet serien
«Forsvaret» som går på tv nå.
NYTT GRADSSYSTEM
Fra neste år innfører Forsvaret ny
militærordning, det påvirker også
Heimevernet.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
5
AKTUELT 6
AKTUELT 6
AKTUELT f
HEIMEVERNETS ORDFØRERE
I FENGSEL ETTER HV-NEKT f
TEKST: JULIE HJERMSTAD
E En 40 år gammel hordalending er dømt til fengsel i ett år for ikke å
ha møtt til heimevernsøvelse i Ulven leir.
Innsatsstyrkesoldat Tor Peder
Lohne (31) fra Senterpartiet er
Drangedals nye ordfører.
Hvordan vil din HV-fremtid se ut nå som du
er ordfører?
- Dette er ikke avklart ennå. Jobben som ordfører krever mye, og jeg forventer at treninger
og øvelser i HV vil kunne komme i konflikt med
møter og andre aktiviteter i kommunen. Som
offiser i innsatsstyrke Gunnerside og HV-03
forventes det at man møter til planlagt tjeneste.
Det kan derfor være aktuelt å tre tilbake i en
periode og slippe til andre.
Hvordan vil du bruke HV hvis det oppstår en
krise i kommunen?
- Som ordfører er jeg en del av kommunens
kriseledelse. Dersom en krise oppstår er det
derfor det som er min rolle. Med erfaringen
fra innsatsstyrke Gunnerside har jeg kunnskap
om relevante kapasiteter i HV, og jeg vil for
eksempel kunne benytte denne kunnskapen til
å anmode politiet om å be om bistand fra HV,
dersom det er aktuelt.
- Stillingen i HV har gitt meg nyttig kompetanse og
praktiske ferdigheter innen en rekke relevante felt.
For eksempel det å holde orienteringer, praktiskanalytisk tilnærming til problemstillinger, lagarbeid,
beslutningsprosesser og tydelighet i kommunikasjon.
Får HV-soldater i din kommune lønn når de er i
tjeneste?
- Siden jeg akkurat har startet kjenner jeg ikke til
dette enda. Som politiker med bakgrunn fra HV er
det imidlertid naturlig for meg å jobbe for at HVsoldater som er ansatt i kommunen får anledning til
å utøve tjenesten sin og at arbeidsgiver ser på dette
som en ressurs snarere enn et hinder.
Tor Peder Lohne
Ordfører i Drangedal
Senterpartiet
FOTO: KÅRE S. PEDERSEN
Heimevernssoldat Andreas Muri
(33) er nyvalgt ordfører for Høyre
i Svelvik kommune i Vestfold.
HEIMEVERNET VINTER 2015
MANGE MÅ BEHOLDE AG-3 f
E I overkant 5000 områdesoldater skal
beholde AG-3 og blir ikke omvæpnet til
HK-416.
Hvilke konsekvenser har det for kommunen hvis
alle HV-soldatene må møte til tjeneste samtidig?
- Jeg er ikke kjent med hvilke konsekvenser dette vil
få, men jeg vil skaffe meg en oversikt over de individene det gjelder og ha en dialog med rådmannen
om hvordan eventuelle utfordringer bør håndteres i
vår kommune.
Hva tar du med deg fra HV inn i jobben som
ordfører?
- Opplæringen i lederskap og egne observasjoner av
lederskap samt medietrening og mediehåndtering
fra HV er noe det er nyttig å ta med seg.
TEKST: MARTE BROHAUG
Dette gjelder soldater i HV-distriktene
01, 03 og 05. Det er blant annet nærheten til
Elverum tekniske verksted, med den største
AG-kompetanse og kapasitet som ligger bak
valget.
Grunnen til at ikke hele områdestrukturen
omvæpnes nå, er at det ikke er økonomi til å
kjøpe inn flere våpen.
Andreas Muri
Ordfører i Svelvik
Høyre
FOTO: MORTEN SKALSTAD
Hvilke konsekvenser har det for kommunen
hvis alle HV-soldatene i kommunen må møte til
tjeneste samtidig?
- Det er vanskelig å si noe konkret om konsekvensene da jeg ikke har kjennskap til antall HV-soldater
som er ansatt i Svelvik kommune. Konsekvensen vil
være situasjonsbetinget ut fra antallet soldater som
kalles ut samtidig og hvor de har sin arbeidsplass.
Det vil være leders ansvar å opprettholde en forsvarlig drift.
Hva er ditt beste minne fra HV?
- Det er mange gode minner fra møter med mennesker i HV, men deltakelsen på NOREX-utvekslingen i USA i 2011 er kanskje det beste minnet.
Foto: Erik-Anant Stedjan Narayan
Foto: Torbjørn Kjosvold
NY POLITILOV f
FÆRRE HV-UNGDOMMER f
E Endringen i politiloven kan påvirke Heimevernet.
E Heimevernets ungdomstjeneste blir justert og skal videreføres i
tre distrikter.
Får HV-soldater i din kommune lønn når de er i
tjeneste?
- HV-soldater ansatt i Svelvik kommune får permisjon med lønn når de er i tjeneste.
Hvordan vil din HV-fremtid se ut nå som du er
ordfører?
- Jeg avsluttet min kontrakt som presse- og informasjonsoffiser med Sjøheimevernets innsatsstyrke
Bundle tidligere i år og regner med å bli overført til
ett av områdene, slik at jeg fortsatt kan bidra.
6
Mannen ble funnet skyldig for å ha brutt den militære straffeloven
ved ikke å ha stilt til HV-øvelse i fjor. Det er femte gang dette skjer, og
Nordhordland tingrett har dømt ham til fengsel i ett år. Han er også
fradømt retten til å gjøre tjeneste i «rikets krigsmakt» for alltid. Det
betyr at Forsvaret ikke kaller ham inn til nye øvelser.
Hva er ditt beste minne fra HV?
- Mine beste minner fra HV er flere øvelser, der
jeg har følt at jeg og mine nærmeste kolleger har
bidratt konkret til at avdelingen effektivt har løst
oppdrag gjennom å skape god situasjonsforståelse.
Hva tar du med deg fra HV inn i jobben som
ordfører?
Hvordan vil du bruke HV hvis det oppstår en krise
i kommunen?
- Allerede en av de første ukene som ordfører ba jeg
om en gjennomgang av kommunens kriseplaner,
slik at jeg ble gjort kjent med rollefordeling og mitt
ansvar som ordfører ved kriser. Jeg prioriterte også å
delta på HV-01 sin beredskapskonferanse for ordførere og rådmenn på Rygge flystasjon 12. november.
Bakgrunnen fra HV gjør at jeg vil ha større forståelse
for hva HV kan bidra med og ikke i forbindelse med
kriser, og jeg kan vurdere å be om bistand når det
kan være relevant.
TEKST: JOAKIM FURUNES / KILDE: BERGENS TIDENE
TEKST: RUNE HAARSTAD
GIHV må prioritere den «spisse ende» og frigjør tre millioner kroner til
innsatsstyrker og områdestrukturen i 2016 ved å redusere ungdomstjenesten. Generalinspektør Tor Rune Raabye har bestemt at
HVU-tjenesten kun skal drives i de distriktene som har best rekruttering.
-Vi ønsker å øke kompetansen hos ungdomslederne i disse distriktene, og håper å få et bedre etterbruk av tidligere HV-ungdommer, for
eksempel i områdestrukturen, forklarer sjef for Heimevernsstaben,
brigader Ivar Halset.
En arbeidsgruppe i Heimevernet har vurdert HVU-tjenesten som
en del av HVs fremtidige produksjonsstruktur. Konklusjonen var at HV
bruker mye ressurser på HVU-tjenesten i dag, men effekten i form av
HV-ungdommer til førstegangstjeneste er lav.
HV-02, HV-08 og HV-12 viderefører sin HVU-tjeneste og øvrige
distrikter avvikler tjenesten snarlig.
TEKST: JULIE HJERMSTAD
Heimevernet har siden 2007 etterlyst en formell lovhjemmel for sin
bistand til politiet i fredstid. Lovendringene i den nye politiloven
innebærer en angivelse av yttergrensene for Forsvarets maktbruk.
Noen av reglene er gjeldende i henhold til instruks om Forsvarets
bistand til politiet.
Endringene i politiloven vil blant annet gå ut på at militært personell som bistår politiet kan tildeles begrenset politimyndighet og
benyttes i noe større grad enn tidligere. De nye reglene medfører
både en utvidelse av Forsvarets adgang til maktbruk og medfører
at et vesentlig mer komplisert regelverk vil gjelde for Forsvarets
personell. Forsvaret kan etter anmodning også bistå politiet med
materiell og spesialkyndig operatørpersonell.
Endringene legger opp til at Forsvaret ved bistand skal følge
reglene for politimessig maktanvendelse. Dette er et vanskelig
punkt fordi politiet i visse tilfeller kan gå lengre i maktbruk, spesielt
ved bruk av våpen ved forfølgelse av person, enn det Forsvarets
personell kan etter dagens regler.
Lovendringen er ikke trådt i kraft ennå, men enn så lenge gjelder
bistandsinstruksen fra 2012. Det er fortsatt en del uavklarte
punkter som må gjennomgås før den nye loven kan tre i kraft.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
7
AKTUELT 6
AKTUELT 6
HV-NORGE
1
11
distrikter
45 000
SOLDATER
HV: 7 av 10 norske soldater bærer HV-merket. Heimevernet er representert i samtlige
norske kommuner.
251
OMRÅDER
BIFROST
E Hans Emil Kiil fra
innsatsstyrke Claymore
under øvelse Bifrost.
Øvelsen foregikk i
Troms og Finnmark og
var en ekstra beredskapsøvelse finansiert
gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Foto: Christina Gjertsen
2
BJØRGVIN
E Lars Henning
Kausland fra område
215 på en veikontrollpost under øvelse
Bjørgvin i Hordaland.
1500 soldater deltok
på øvelsen der de
blant annet øvde på å
sikre samfunnsviktig
infrastruktur. Foto: Tor
Erik H. Mathiesen
2
1
HEIMEVERNET RUNDT
HV-01: Innsatsstyrke Polar Bear VI har i flere år deltatt på Forsvarets spesialkommando (FSK) sin øvelse Hjortejakt. Årets øvelse
gikk av stabelen i starten av november og ga en god og realistisk
trening blant annet for jegertroppen og hundeekvipasjene. HV-01s stab
har forberedt innflytting i nye og større lokaler på Rygge, noe som vil bidra
til mer effektiv drift. HV-01 har også gjennomført befalstrening for seks
områder i oktober.
HV-02: Distriktet har fortsatt omvæpning til HK-416 og har hatt
flere område- og befalstreninger i høst, i tillegg til nytilføring av
personell og kurs. Før sommeren deltok deler av styrken på øvelse
Oslofjord. De har avgitt innsatstyrkesjef Øystein Mjelle til Heimevernsstaben som Heimevernets første sersjantmajor. Under åpningen av det
160. Storting 2. oktober deltok 50 soldater fra HV-musikken i HV-02 i
paraden.
HV-03: De fleste av HV-03s avdelinger gjennomførte trening i første halvår av 2015. To HV-områder har vært inne til trening i tredje
kvartal i tillegg til fagsamlinger og spesialisttrening for innsatsstyrke Gunnerside.
Grunnkurs ledelse er gjennomført. Distriktstaben har lagt ned mye arbeid
for å få på plass det operative planverket. I tillegg har perioden vært preget av kompetanseheving for personell i distriktstaben blant annet som
følge av innføringen av nytt forvaltningssystem.
HV-05: I juli støttet HV-05 gjennomføringen av landsskytterstevnet på Lesja med områdene Dovre, Nord-Gudbrandsdal og
deler av Valdres HV-område. Det er gjennomført områdetrening for Birkebeiner og Hedmark utrykningsområde, stabsområdet og
Nord-Østerdalen HV-område.
Innsatsstyrke Grebe har gjennomført to øvelser, i tillegg til å ha gjennomført seleksjonsøvelse. Distrikttaben har deltatt på øvelse Gram.
8
HEIMEVERNET VINTER 2015
HV-08: Distriktet har hatt feltøvelse for staben i Georgia National
Guard i Georgia. Distriktets militærpolitiområde har gjennomført
befalstrening. Det har vært årlig trening for områder i Rogaland
og samtrening mellom innsatsstyrke Osprey-Varg og Agder politidistrikt.
Distriktet har hatt varslingsordremøter for Agder og Rogaland. HV-08
støttet HV-09 under øvelse Bjørgvin i Bergen. Deler av innsatsstyrke
Osprey-Varg deltok på patruljeløp på Eggemoen.
HV-12 støttet med personell på fem leteaksjoner spredt utover hele
HV-12s distrikt.
HV-09: Hovedaktiviteten denne høsten har vært gjennomføringen av regionøvelse Bjørgvin. HV-08 og Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS) bemannet øvingsstaben
og bidro på en meget god måte til at HV-09 nådde sine øvingsmål. I
tillegg deltok HV-08s innsatsstyrke Osprey-Varg på øvelsen. Heimevernsstaben nyttet øvelsen til å evaluere distriktets operative evne, samtidig
som Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) og SHVUKS
gjennomførte taktisk evaluering av distriktets innsatstyrker, Bjørn West
og Salamander, samt HV-område 09215 Sture.
HV-16: Sommeren og høsten har vært gjennom en intensiv
periode med trening og øving for å øke den operative
status. Øvelsene Ofotr, Nivlheim, Bifrost og Gram er gjennomført og totalt har 17 områder og begge innsatsstyrkene gjennomført årlig trening eller befalstrening i perioden. I tillegg er det
gjennomført sambandskurs og etterretnings- og sikkerhetskurs.
HV-11: På Setnesmoen har det vært mye aktivitet hver uke siden
sommeren. De største hendelsene har vært omvæpning og
innføring av HK-416 for Ormen Lange HV-område, lagførerkurs og
troppssjefskurs, innsatsstyrke Archerys høstøvelse på Lesja og resttjeneste for 60 soldater. Heimevernsungdommen har også gjennomført
en helgesamling på Setnesmoen.
HV-12: Kvadratmatch 2015 ble arrangert ved Værnes i august.
Det er en vennskapelig skytekonkurranse mellom grensekommunene i HV-12 og svenske heimevernsavdelinger. Øvelse Trøndelag
gikk i september og involverte syv områder og begge innsatsstyrkene i
distriktet. Øvelsen var en god forberedelse til Cold Response 2016 (CR16), og planlegging til øvelsen foregår for fullt ved distriktet. Siden juli har
HV-14: Distriktet har etablert stasjonære relèkjede (VHF)
som nå er satt i kontinuerlig drift. I tillegg har distriktet gått
fra sentralisert til desentralisert lagring av områdestrukturens materiell. Begge disse forholdene gir betydelig økning i
beredskap ved at klartiden er vesentlig redusert.
HV-17: Distriktet har deltatt på øvelse Gram og øvelse
Bifrost. Sistnevnte er en samtrening mellom Brigade Nord,
HV-16 og HV-17 og er et resultat av Stortingets ekstrabevilgning til Forsvaret for å vise økt tilstedeværelse i Finnmark.
Det ble en meget vellykket øvelse i området Alta. Distriktet har
trent samtlige områder og er i ferd med å tilføre nytt og oppdatert
materiell i strukturen.
SHVUKS: Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter gjennomførte bordingskurs nivå 2 i august. I september deltok de på øvelse Bjørgvin hvor de hadde bemanning av LOCON sjø, stabsforsterkning hos HV-09 og skripting av
sjømilitær del. De støttet SHVs innsatsstyrke Waxwing under øvelse
Nivlheim og Bifrost. De støttet også under øvelse Gram. I tillegg til
dette har de forflyttet og koordinert for ombygging av samtlige
flerbruksfartøy til nytt samband.
HVSKS: Heimevernets skole- og kompetansesenter har gjennomført en rekke kurs, blant annet fagkurs II objektsikring på Ørlandet
for Luftforsvaret i oktober. Elevene kom fra Luftkrigsskolen og fra
flere avdelinger ved Ørlandet hovedflystasjon. For kadettene er kurset
en obligatorisk del av profesjonsutdanningen innenfor vakt og sikring.
Hovedfokuset på kurset er objektplanlegging og ledelse av objektsikringsoppdrag i fred, krise og krig. I tillegg er det gjennomført lagførerkurs innen
jegertjeneneste og skarpskytterkurs nivå II.
HV-17 Finnmark
HV-16 Nord-Hålogaland
HV-14 Sør-Hålogaland
HV-12 Trøndelag
HV-09 Bergenhus
HV-11 Møre og Fjordane
HV-05 Opplandske
HV-02 Oslo og Akershus
HV-01 Oslofjord
HV-03 Telemark og Buskerud
HV-08 Agder og Rogaland
VINTER 2015 HEIMEVERNET
9
MOTIVASJON 6
M OT I VA S J O N
MOTIVERT?
NYE SJEFER
Hvordan vil Heimevernets to nyeste distriktssjefer motivere sine soldater?
TEKST: JULIE HJERMSTAD FOTO: JOAKIM FURUNES OG CHRISTINA GJERTSEN
BØRGE GAMST
Oberstløytnant
Sjef Oslofjord heimevernsdistrikt-01
STEIN ULVODEN HØYE
Oberstløytnant
Sjef Finnmark heimevernsdistrikt-17
- Heimevernets organisasjon og treningsmønster tilsier at de
menige er inne tre til fem dager i året. Dette gjør det naturlig
nok utfordrende å direkte motivere alle soldatene i distriktet
mitt. Derfor kan jeg best motivere disse gjennom å legge til rette
for gode, målrettede og godt organiserte treningsperioder. Dette
gjør jeg ved å tilby best mulige rammebetingelser, etablere gode
rutiner samt å være tydelig overfor distriktstaben om hva jeg
tror er viktig for å oppnå høyest mulig beredskap.
- En viktig forutsetning for motivasjon er kunnskap og forståelse
for egen rolle. Jeg vil derfor som distriktssjef vektlegge å spre
kunnskap om den gjeldende situasjonen og etablere forståelse
for og fokus på distriktets, områdenes og innsatsstyrkens rolle
og oppgaver i fred, krise og krig.
Dette fokuset skal gjennomsyre alt vi gjør både i den daglige
driften ved distriktet, i planlegging av operasjoner og ved trening og øving.
24. september overtok Børge Gamst som sjef for Oslofjord
HV-distrikt 01. Oberstløytnanten fra Nordreisa er krigsskoleutdannet i Hæren og har blant annet tjenestegjort i 2. bataljon
og i Hans Majestet Kongens Garde samt i Kosovo og i Afghanistan. 44-åringen kom fra stillingen som stabssjef ved Hærens
krigsskole.
29. oktober ble oberstløytnant Stein Høye innsatt som sjef for
Finnmark heimevernsdistrikt 17. Stein Høye (47) kommer
opprinnelig fra Gudbrandsdalen. Han har variert bakgrunn
fra infanteriet i Hæren med befalsskole, krigsskole, stabsskole
med mastergradsutdannelse, utenlandstjeneste og tjeneste ved
flere nasjonale avdelinger. Hans forrige tjenestested har vært i
planavdelingen i Heimevernsstaben i Elverum.
- Viktigst av alt for min del er å ha tettest mulig kontakt med
områdesjefene mine gjennom å se dem og la de få muligheten til
å påvirke utdanningen. Ikke minst ved å oppmuntre områdesjefene til å komme med innspill på prosesser som påvirker beredskapen, vil jeg motivere hele strukturen. Jeg tror det er viktig å
være tilstede på treningene. Det er viktig å være ærlig, men og
troverdig. Vi må fremstå som gode forbilder.
10
HEIMEVERNET VINTER 2015
Foto: Marte Brohaug
- For å etablere dette felles fokuset vil jeg prioritere min tid og
distriktets ressurser slik at områdene og innsatsstyrken får best
mulig forutsetninger for å lykkes. Jeg vil derfor, så langt det er
praktisk mulig, være tilstede der distriktets avdelinger trener og
øver. Dette er viktig for meg både for å lære distriktet å kjenne
og for å være tilgjengelig for både mannskaper og befal.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
11
MOTIVASJON 6
9 av 10 Heimevernssoldater får informasjon om Forsvaret fra nyhetsbildet.
MOTIVASJON 6
3 av 4 HV-soldater svarer at de synes Heimevernet
er relevant i dagens samfunn.
40%
av Heimevernets soldater mener øvelsene
er for dårlig planlagt og at de ikke har bra
nok utstyr for oppdragsløsning.
«FORNØYD MED EGET BEFAL?»
Hvordan er det på HV-øvelse? 1200 soldater fra Østlandet, Hordaland og Trøndelag har svar.
TEKST: RUNE HAARSTAD FOTO: JOAKIM FURUNES
E
tt av de sentrale funnene er at
HV-soldaten ønsker seg mer informasjon både i forkant og underveis
i øvelsen.
– Vi må fortelle hva som skal skje, hvorfor og ikke minst hvilke ambisjoner vi
har for aktiviteten, kommenterer oberst
Karl-Henrik Fossmann, sjef for Oslo- og
Akershus heimevernsdistrikt -02.
– Jeg mener slike tilbakemeldinger er
nyttige i arbeidet med å forbedre oss, og
vi må ha som målsetting å gjennomføre
flere slike undersøkelser, sier oberstløytnant Ingvar Seland, sjef for Bergenhus
HV-distrikt 09 og fortsetter: – Uansett
merker jeg meg at vi kan bli bedre når
det gjelder informasjon. På den annen
side er det svært gledelig at HV-befalet
får gode tilbakemeldinger.
HAR TRO PÅ SEG SELV – MEN
MANGLER UTSTYR. I etterkant av tre av
årets større øvelser; Oslofjord, Bjørgvin
og Trøndelag fikk alle deltakende
soldater en SMS fra Forsvarets Mediesenter i samarbeid med Heimevernsstaben, der de ble spurt om de ville delta
i en spørreundersøkelse. Tilsendt link
førte frem til en kort kvantitativ undersøkelse med lukkede spørsmål som tok
noen få minutter å gjennomføre.
12
HEIMEVERNET VINTER 2015
Resultatene fra øvelsene er forbausende
like selv om de er gjennomført på tre
forskjellige steder i landet. Den norske
HV-soldaten ser på seg selv som en
relevant kapasitet med høy grad av
forståelse for sin egen og HVs rolle og
oppgaver. Hun/han har tro på seg selv
som soldat, men ser mangler innen
utstyr og HVs bruk av vedkommendes
kompetanse. HV-soldaten har videre
klare forventninger til øvelsen, men
halvparten synes ikke at HV bruker tiden
godt nok. Likevel svarer tre av fire at de
synes Heimevernet er relevant.
FORSKJELLER. Noen forskjeller er det
likevel mellom landsdelene. På spørsmålet om hvor fornøyd soldatene var
med øvelsesmomentene svarte 51
prosent av trønderne, 43 prosent av
bergenserne og 22 prosent av østlendingene at de var fornøyd.
En av de største forskjellene mellom de
tre øvelsene finner vi på spørsmålet om
øvelsen ble bedre eller dårligere enn
forventet. Hele 43prosent av østlendingene svarte dårligere enn forventet,
mot 23prosent av trønderne og bergenserne. På de andre punktene som mat,
informasjon og administrative forhold er
det ikke store forskjeller.
INNSATSSTYRKE VS OMRÅDESTRUKTUR. Her er det også klare forskjeller å finne. Jevnt over er innsatsstyrkene betraktelig mer positiv til
tjenesten i HV. Det er også større
forventninger hos innsatsstyrkene – 70
prosent har store forventninger mot 20
prosent hos områdestrukturen.
Innsatsstyrkene føler seg også markant
bedre utstyrt og bedre trent. 80 prosent
av innsatsstyrkene føler seg godt utstyrt
mot 25 prosent av områdestrukturen.
Områdesoldatene var i tillegg mer kritisk
til om øvelsen er god bruk av tiden deres.
55 prosent av områdesoldatene var
negative mot 32 prosent i innsatsstyrkene. Det er videre en svært positiv
samstemthet på vurdering av eget befal,
forpleining, øvelsesmomenter og informasjon hos innsatsstyrken.
METODEPROBLEMER. Cirka 30 prosent
av de som mottok spørreundersøkelsen
svarte. Hovedproblemet er likevel at
utvalget ikke er tilfeldig, men basert på
«egeninnsats», noe som ofte gir skjev
fordeling. Erfaringsmessig er det de mest
engasjerte (kanskje positive) som svarer
og de minst engasjerte som lar være å
svare. Eller er det kanskje de mest
positive og de minst positive som har tatt
seg bryet med å svare?
Undersøkelsen bruker i tillegg kvantitative metoder – noe som metodemessig
vanskelig fanger opp meninger, holdninger og nyansevurderingen. Områdestruktur med 57 prosent av svarene er
noe underrepresentert mot innsatsstyrkenes 35 prosent av de som svarte.
Undersøkelsen i Osloområdet, Bergensområdet og Trøndelag gir likevel et bilde
som er ganske samsvarende.
RESULTATER:
Rødt er meget dårlig/ganske dårlig. Grått er
hverken eller, grønt er meget godt/ganske
godt
Fornøyd med eget befal:
HVs relevans:
Kompetanse for oppdraget:
Maten:
Ditt inntrykk av HV:
Momenter under øvelsen:
Informasjon i forkant:
Utnyttelse av egen kompetanse:
Informasjon under øvelsen:
Utstyrt for oppdraget:
Planlegging av øvelsen:
Forventninger til øvelsen: Var øvelsen god bruk av din tid
Øvelsen som forventet:
14
18
12
20
20
31
34
37
41
40
40
32
52
32
12
74
973
2266
1862
2555
2247
2541
2439
2138
2337
2931
3830
2028
4424
VINTER 2015 HEIMEVERNET
13
MOTIVASJON 6
MOTIVASJON 6
SOM PIL MOT PANSER
Motivasjonsmessig fungerer det å tvinge noen omtrent like bra som piler mot en stridsvogn,
skriver psykolog ved Forsvarets høgskole Joachim Skouverøe.
M
E For å motivere mennesker er
autonomi (selvbestemmelse) vesentlig.
Det å bruke tvang fungerer omtrent like
bra som piler mot en stridsvogn. Det
preller rett og slett av.
Foto: Fredrik Otterstad
14
HEIMEVERNET VINTER 2015
otivasjon er et uhorvelig spennende tema. Det er
merkelig at folk, mer eller mindre, frivillig går gjennom
dagevis med sult, fysisk utmattelse og søvnmangel. Eller
at noen elsker å sitte foran datamaskinen og gjennomføre analyser, og andre praktisk talt må hoppe ut av et fly for virkelig å ha
det gøy. Flere fagretninger har begitt seg ut på temaet og likevel
ender vi med definisjoner som Store norske leksikons (SNL):
samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer
atferden i mennesker og dyr.
omtrent like bra som piler mot en stridsvogn. Det preller rett og
slett av. Du skal eller du må vekker allergier og toåringstrass i de
fleste av oss. Jeg har sjelden sett ektepar så barnslige som når
den ene kommanderer og den andre saboterer. Ofte med beste
hensikt fra kommandanten. Merkverdig løses mye med å gå fra
utropstegn til spørsmålstegn.
HVA MOTIVERER? Med tanke på problemstillingen Heimevernets øvelser, går tankene fort til den populærvitenskapelige forfatteren Dan Pink. Han har gjort en gjennomgang av forskningslitteraturen på hva som motiverer mennesker, og mener at det
er tre ting som går igjen: (1) autonomi (selvbestemmelse), (2) at
det er meningsfullt, og (3) at opplevelse av å bli utfordret, mestre
og utvikle (mastery). Dette er også spennende ettersom disse er
rettigheter i arbeidsmiljøloven.
Å forvente at hverdagssivilister skal stille motivert til noe de blir
tvunget til, blir jo i så måte mye å håpe på. Helt bekmørkt er det
dog ikke. For det første består flere av HVs soldater av mennesker som frivillig har søkt seg til organisasjonen. Sånn sett er det
vel en slags frivillig tvang, som det heter så fint i helsevesenet.
HVs egne undersøkelser viser også at mange faktisk er motivert
for å delta på øvelsene.
Når definisjonen blir så generell er det en pekepinn på hvor abstrakt og komplekst begrepet er. Motivasjon er kanskje litt som
farger: alle har en ide om hva det er, men det er svært vanskelig
å forklare.
ØNSKER KONTROLL. Undersøkelser finner at dersom forsøkspersoner får tilgang til en stoppknapp er de villige til å utsette
seg selv for langt større og lengre elektriske støt, sammenlignet
med de som ikke får en stoppknapp. Vi foretrekker, med andre
ord, å ha kontroll og innvirkning på situasjonen vi er i – og godtar
langt mer dersom vi opplever å ha det. Det blir kanskje tydeligst
når man fjerner kontroll over egen situasjon. Da danner det sterk
grobunn for angst og depresjon både hos mennesker og dyr.
Autonomi – med tanke på motivasjon – fungerer vel tvang
Samtidig handler det om en opplevelse av å ha et valg. Jeg får
VINTER 2015 HEIMEVERNET
15
MOTIVASJON 6
HELIKOPTERLØFT
E Motivasjon skapes
når mennesker blir
utfordret, mestrer og
utvikler seg selv. Per
Anders Rognan (t.v.)
og Emil Eilertsen fra
Namsos og Fosnes
heimevernsområde
HV-12 ble fraktet med
helikopter for å gjennomføre et ildoverfall
under øvelse Trøndelag.
Foto: Kristian Kapelrud
16
MOTIVASJON6
umiddelbart assosiasjoner til helsevesenet og
problemet med at pasienter ikke møter til avtalen sin.
På tross av hva man rent intuitivt skulle tro, ser man
at bruk av økonomiske sanksjoner har liten til ingen
effekt. Enkle tiltak som å tilby pasientene å velge
mellom to tidspunkt og/eller skrive ned timeavtalen
selv, viser derimot forholdsvis god effekt. Tilsynelatende ubetydelige ting, men som allikevel bygger
opp under en opplevelse av medbestemmelse.
Mening: se for deg at du står i kø i dagligvareforretningen, og noen ber om å få komme foran deg.
Godtar du forespørselen? Om personen forklarer at
det står om å rekke et tog, blir du kanskje mer velvillig? Undersøkelser viser i så fall at du ikke er alene.
Imidlertid kommer det kanskje som en overraskelse
at selve grunnen i seg selv ikke er så viktig, men
heller det at du faktisk får en grunn.
HVA OG HVORFOR? HVs øvelsesundersøkelser
viser at omtrent 7 av 10 opplever at Heimevernet er
relevant i dag. Det ser altså ut til at de fleste opplever
at det er en god grunn til at øvelsene gjennomføres.
Samtidig viser samme undersøkelser at kun 4 av 10
er fornøyd med informasjonen de fikk før og under
øvelsen, og ikke minst planleggingsprosessene. Om
jeg ikke er helt på jordet, er det kanskje akkurat disse
HEIMEVERNET VINTER 2015
tingene områdesoldat Jan Ove Bernhardsen fra HV-17
tar for seg i Fra meningsløst til meningsfylt ved
forrige utgave av HV-bladet.
I artikkelen forteller områdesoldaten om øvelser der
de blir stående på vakt ved samme objekt uten helt å
vite hvorfor de egentlig står der. Slike skildringer får
meg til å tenke på myten om kongen Sisyphus, som
i straff fra de greske gudene ble dømt til å i evig tid
dytte en kjempestein opp en bratt bakke, for så at den
rullet ned igjen - hver gang!
De fleste av oss liker å vite hva som skjer og hvorfor
det skjer. Som en anekdote har jeg sett at tannlegen
min har fått med seg dette. Han er svært samvittighetsfull og beskriver hva som blir gjort og hvorfor.
Ulempen er imidlertid at han bruker så mye fagbegrep at jeg ikke skjønner bæret av hva som blir
sagt. Poenget er å gi informasjon på en enkel og
illustrerende måte, som ikke overøser mottakeren.
Her er det også små ting som gjelder. En forskningsgruppe fikk for eksempel langt flere deltakere når de
la ved et kart i invitasjonen, enn ved bruk av skriftlig
veibeskrivelse.
KOMPETANSE. Mestring og læring: betydningen av
indre motivasjon mot vekst og læring kommer tydelig
«Du skal eller du må vekker allergier og
toåringstrass i de fleste av oss.»
frem i en amerikansk studie ved
West Point. Undersøkelsen fant
at kadetter som var motivert av
vekst og utvikling innen militærfag og -ledelse tenderte til å
prestere langt bedre og bli lengre
i organisasjonen, sammenlignet
med kadetter som var mer opptatt
av status og bedre arbeidsbetingelser. Undersøkelser fra arbeidslivet finner at gjennomtrekket (turn over) ofte er høyest hos
de som rapporterer at arbeidsoppgavene i liten grad utfordrer dem.
I øvelsesundersøkelsene til HV
finner vi at kun 3 av 10 opplever
at de fikk brukt kompetansen sin
på øvelsen. Øvelsene synes rett og
slett å være lite stimulerende og
kanskje til og med kjedelige.
Mestring og læring henger ofte
tett sammen med autonomi.
Ved å tildele ansvarsområder og
tillit, ser man ofte at prestasjoner
overgår forventingene. Dette er
stikk i strid med det som har vært
den gjeldende tanken innen HR og
insentivstyring der utgangspunktet gjerne har vært at mennesker
vil yte minst mulig for mest mulig.
Et utgangspunkt som har medført
et rapportvelde og virksomhets-
styring uten like. Uten å gå lengre
inn på det temaet, og med forbehold om at jeg har til gode å være
med på HV-øvelser, kan det kanskje tenkes at mindre detaljstyring
i oppdragene kan gi større rom for
mestring og ikke minst autonomi.
Hvem vet - kanskje kommer det
noen gode ideer underveis?
Når kun 3 av 10 opplever at
øvelsen var god bruk av egen
tid, er det kanskje et signal om
at ting bør gjøres annerledes.
Hvorfor ikke begynne med de små
tingene?
TING TAR TID
E Oppfattes det man
gjør som meningsfullt,
skapes motivasjon. Er
oppfatningen at det er
meningsløst daler motivasjonen. Ventetjeneste
på øvelse beskrives av
mange som kjedelig
og bortkastet tid og
påvirker motivasjonen i
negativ retning.
Foto: Marte Brohaug
E Psykolog ved
Forsvarets høgskole,
Joachim Skouverøe.
Foto: Jorun S. Berntsen
VINTER 2015 HEIMEVERNET
17
MOTIVASJON 6
MOTIVASJON 6
«Når du dimitterer kommer du til å tenke tilbake til
tiden du hadde i grønt – la det bli positivt.»
KJÆRE UMOTIVERTE MEDSOLDAT!
Tenk gjennom hvilke verdier demokratiet gir deg før du velger å bli en
umotivert heimevernssoldat, oppfordrer Daniel Welhaven-Overaae.
Mitt navn er Daniel Welhaven-Overaae (32). Jeg er fra Røyken
og bor på grensen av hva som er definert som en del av Oslo og
Akershus HV-distrikt 02. Jeg bor sammen med min kone og barn
i sånn passe variasjon av grønt friluftsliv, kyst og by. Til vanlig
jobber jeg som deltidsekspeditør i Vinmonopolet.
tilby bedre tjenester. Skal vi gå for et større og mer ansvarlig
offentlig rom, eller skal man begrense det offentlig og selge til
utlandet? Skal vi satse på grønne verdier eller billigere bensin?
Skal Forsvaret profesjonaliseres eller skal det være en bred
verneplikt?
Hjemme er stridsekken alltid pakket med tre dagers feltutstyr,
i alle fall nå som det er høyere terrorberedskap. Jeg har sagt til
min kone at jeg når som helst kan måtte ta sekken og dra. Det er
seks år siden jeg ble innkalt til Heimevernet, og det har gitt meg
langt mer enn det jeg trodde var mulig. Hvis jeg skal prøve å sette
alt det til noen få ord, så tror jeg det handler om våre verdier.
Det er nettopp derfor du og jeg må ta på oss uniformen, for å forsvare alle de forskjellige verdiene som demokratiet gir oss. Det er
derfor vi følger lover og regler som man har laget i fellesskap for
ikke å krenke andres frihet i demokratiet. Det er derfor vi som
sivile soldater er i stand «til å vri om» når situasjonen krever det,
der vi er sikker på at våre verdier trues. Vi har en mentalitet som
HV-soldater som er unik, og kan tenke svært stort ettersom vi
har blitt preget av historie, kultur, politikk, erfaring både militært
og sivilt og hvordan vi er som mennesker.
Jeg er også en aktiv storviltjeger, dykker, engasjert i lokalpolitikk og sist, men ikke minst opptatt av det sikkerhetspolitiske og rettigheter som en heimevernssoldat har. I Heimevernet er jeg lagfører i sambandsområdet i HV-02. Tidligere har
jeg vært tillitsvalgt, og CBRN-lagfører i innsatsstyrke Derby.
En verdi for meg er så mangt, men jeg mener at alle bør være
veldig klar over at det er demokratiet som gir oss verdiene. Eksempelvis er det at jeg kan bruke ytringsfriheten min på jobb, at
jeg har hatt relativ fri mulighet til å bli HV-befal, at jeg kan velge
hvilken skole min sønn skal gå på, selge egenkomponert musikk,
at jeg kan velge hva slags parti jeg skal stemme på, hvor familien
min skal bo og at jeg kan jakte på hjort når høsten kommer. Når
eksemplene er gitt kan man finne slike verdier i alt vi gjør.
Når jeg tar på meg uniformen så er jeg alltid klar på at jeg gjør
det for deg, meg og alle andre her i Norge.
Men så finnes det noe som jeg undrer meg veldig over. I løpet
av de seks årene jeg har vært en del av HV har jeg møtt mange
HV-soldater som ikke kan fordra å dra på øvelse, enkelte mener
at alt med Heimevernet er meningsløst og de blir tvunget til å
være med. Det surrealistiske er at jeg vet at personen er en
dyktig skytter på fritiden, leder, flink til å ta vare på sine kompiser og sin jobb, eller en glad friluftsmann. Jeg lurer på hvorfor
de reagerer slik når vi har akkurat de samme reglene å forholde
oss til når vi blir innkalt? Hvorfor vil ikke de like mye som oss
andre? Og hva er verdier for dem?
18
HEIMEVERNET VINTER 2015
Foto: Marte Brohaug
Samme tankegangen og kamp om verdier går også i det politiske
spillet på hva som skal prioriteres, og hva pengene skal legges i.
Noen kommuner ønsker mer skatteinntekter til skole og veier,
mens andre vil slå seg sammen med de som har penger og kan
Den motiverte heimevernssoldaten ønsker mer trening. Den
umotiverte vil bruke tiden på noe annet. Vi har forskjellige
meninger og vi er forskjellige typer personer, men jeg vil at du
skal verdsette verdiene du har i demokratiet, også når du som
heimevernssoldat drar på øvelse.
Uansett om du er nytilført eller erfaren, motivert eller umotivert
så er mitt råd å gjøre det beste ut av situasjonen du er i. Lær deg
hvordan du kan være en god soldat samtidig som du nyter å være
på øvelse. Et eksempel på det kan være eggerøre i colaflaske eller
en billig feltdusj fra XXL, det koster ikke all verden. Det øker også
motivasjonen internt blant soldater i felt. Det gjør at du nyter de
små tingene og så kan du spare hotellet til du faktisk er på ferie.
Tenk på hva du er der for å gjøre som soldat og hvordan du kan
gjøre det enda bedre. Prøv også å gjøre det beste ut av øvelsen ut
i fra rammene lagføreren og sjefen din har gitt deg. Hjelp hverandre, prat når dere har muligheten. Når du dimitterer kommer
du til å tenke tilbake til tiden du hadde i grønt – la det bli positivt.
Så til slutt, når dette spørsmålet truer: Kan vi i Heimevernet
bidra til å forsvare Norge med 42 000 soldater fordelt på 251
områder og 3000 motiverte innsatsstyrkestyrkesoldater og
økonomi som ikke strekker til? Vel kanskje ikke, men subjektivt
velger jeg å være optimistisk. Og når det mest «usannsynlige
skjer» så er jeg i alle fall litt trent på det. Jeg drar da ut for å «løse
oppdrag og ta vare på mine soldater», men også «for å forsvare
våre verdier», uansett om jeg personlig liker dine verdier eller
ikke. Jeg drar ut i felt med min erfaring, min lokalkunnskap, mitt
hode, mitt utstyr og mine soldater for å forsvare Norge og våre
verdier.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
19
MOTIVASJON 6
HVA
MOTIVASJON 6
1. - Jeg synes det er kjekt å drive
militærtjeneste. Min sivile jobb er
veldig stressende og jeg føler jeg
får koblet av i Heimevernet. Det er
også kjekt å få brukt det jeg lærte i
førstegangstjenesten.
EG?
D
D
ME
1. - Jeg har en ikke-eksisterende
motivasjon for tjeneste i Heimevernet. For meg blir det meningsløst å springe rundt og leke krig.
Det er lite realistisk at vi blir brukt.
2. - Hadde jeg følt at vi i fremtiden
ville bli brukt, ville det vært
motiverende.
2. - Gleden i tjenesten, godt befal
og at jeg kan gi tilbake det jeg
lærte i førstegangstjenesten. Yrkesvalget mitt er også påvirket av det
jeg har lært på kurs i Forsvaret.
Navn: Kjetil Ueland
Alder: 34
Fra: Sandnes
Distrikt: HV-08
Stilling sivilt: Håndmann /
Maskinfører i Bergene Maskin
Stilling i HV: Menig geværsoldat
Antall år i HV: 6
3. - Den beste øvelsen hadde vi
for ett og ett halvt år siden. Da
gjennomførte vi trening i maktanvendelse (TIM). Det som var ekstra
kjekt var at jeg fikk prøve først, og
så var jeg markør.
Navn: Øyvind Kjartan Løland
Alder: 38
Fra: Stavanger
Distrikt: HV-08
Stilling sivilt: Daglig leder i Operatørklubben Skretting
Stilling i HV: Menig geværsoldat
Antall år i HV: 18
1. - Jeg er kjempemotivert for
tjeneste i HV. Det er min første
øvelse, så jeg er veldig spent.
1
2
3
Hva motiverer deg?
Hva har vært din beste øvelse og hva gjorde den bra for deg?
Navn: Tonje Stormo Strøm
Alder: 29
Fra: Trondheim
Distrikt: HV-12
Stilling sivilt: Miljøterapeut i en
barnevernsinstitusjon
Stilling i HV: Troppssjef
Antall år i HV: Første året
TEKST OG FOTO: JULIE HJERMSTAD, MARTE BROHAUG, JOAKIM FURUNES OG TORE ELLINGSEN
1. - Jeg har god motivasjon for
tjenesten fordi jeg får drive med
noe jeg har kunnskap om. Det er
meningsfullt og jeg har noe jeg kan
bidra med. Det er behov for stillingen min og oppgavene jeg gjør.
1. - Jeg er veldig motivert fordi det
er en bra tropp med god stemning.
Det er mye kunnskap her, noe
som jeg har bruk for i det sivile liv
og tar med meg videre. Det at jeg
får noe ut av å være her, gir meg
motivasjon.
2. - Jeg får motivasjon av praktisk
trening og drilling på reelle caser.
Det er et veldig hyggelig miljø her
og dessuten er sanitetstroppen
utrolig bra, noe som motiverer
meg!
Navn: Thomas Østvang
Alder: 38
Fra: Stange
Distrikt: HV-05
Stilling sivilt: Operasjonssykepleier
Stilling i HV: Sykepleier på
hjelpeplass
Antall år i HV: 5
20
HEIMEVERNET VINTER 2015
3. - Kommer ikke på et eksakt
eksempel. Det som gjør øvelsene
bra er at det er godt organisert og
at vi har reelle treningssituasjoner. Vi har hatt veldig
mange bra øvelser opp gjennom
årene og disse har vært vellykket
på grunn av kombinasjonen av de
to punktene jeg nevnte.
Navn: Morten Øyen
Alder: 28
Fra: Moelv
Distrikt: HV-05
Stilling sivilt: Under utdanning for
å bli trafikklærer
Stilling i HV: Vognfører og hjelpemann på hjelpeplass
Antall år i HV: 5
1. - Motivasjonen min til HVtjeneste er på et lavmål. Jeg ser
ingen nytteverdi verken for meg
eller HV i at jeg skal stille seks
dager hvert år. HV-tjenesten er
noe jeg gruer meg til i og med at
det skaper store problemer både
med hensyn til jobb, men også i
familielivet.
2. - Motivasjonen min er at jeg
savner å gå i grønt. Jeg har også en
ny og spennende rolle
som troppssjef i en helt ny tropp.
Hvordan vil du beskrive din motivasjon for HV-tjeneste?
2. - Troppen motiverer meg,
menneskene, det at vi er et godt
lag. Får også motivasjon av å føle
på mestringsfølelsen når jeg får til
oppgaver. Det er en god avveksling
fra det sivile liv og jeg møter nye
utfordringer.
3. - For ett år siden på øvelse Mjøsa
2. Det var en av mine beste øvelser
fordi vi fikk være mye ute i felt og
øvelsen varte over flere dager. Vi
tok initiativ til å drille sanitet da det
var lite å gjøre og vi trente på det vi
var usikre på.
3. - Jeg har kun vært på en øvelse,
men jeg synes dette har vært en
super start. Det er veldig gøy
å møte gutta og bli kjent med
troppen. Så langt virker det veldig
bra og jeg stortrives i rollen som
troppssjef.
2. - Tjenesten min har vært mye inn
og ut fra ulike tropper og jeg har
ikke blitt særlig kjent med noen, så
jeg har ingen motivasjon for å stille.
Navn: Morten Løvseth
Alder: 34
Fra: Trondheim
Distrikt: HV-12
Stilling sivilt: Avdelingsleder og
eiendomsmegler i Eiendomsmegler
1 Midt Norge
Stilling i HV: Korporal og geværsoldat
Antall år i HV: 12
1. - Den er ikke akkurat helt på
topp. Jeg er vel her fordi jeg må.
3. - Mitt beste minne fra HV må
nesten være da jeg sist hadde
skytetrening i Haltdalen.
1. - Den er veldig god. Ettersom
jeg har bijobb i distriktstaben
jobber jeg med dette på en eller
annen måte hele året. Jeg er veldig
fornøyd med jobben her.
2. - Det er et vanskelig spørsmål.
Det må være det å treffe dem jeg
har vokst opp sammen med, så det
blir et lite klassetreff. Bedre klær
hadde hjulpet på motivasjonen.
2. - Det må være menneskene.
Jeg liker kontakt med folk og dem
man ikke ser til daglig. Jeg har fått
mange gode venner her.
3. - Det må ha vært på Joint Viking
i mars da vi var markører for dem i
Alta. Vi fikk spille mot styrkene og
løp inn i leiren for å skape kaos.
Navn: Sten Aho
Alder: 41
Distrikt: HV-16
Stilling sivilt: Montør og sveiser
Stilling i HV: Nestlagfører i
overvåking og kontroll
Antall år i HV: 18
3. - Jeg har ikke vært på noen
øvelser der jeg har kjent motivasjon. Jeg tror at det kan være lurt
å luke vekk de soldatene som er
minst motivert slik at det blir bedre
motivasjon i området. Jeg var
motivert én gang da vi ble kalt inn
på en leteaksjon.
Navn: Bjørn Johannessen
Alder: 60
Distrikt: HV-16
Stilling sivilt: : Punktør på universitetssykehuset i Nord-Norge
Stilling i HV: Bijobb i distriktstaben og forsyningsoffiserer under
øvelse Bifrost
Antall år i HV: 40
3. - Det har vært så mange gode
øvelser opp gjennom årene. Jeg
har blant annet trent med både
far, sønn og barnebarn så jeg har
mange fine historier.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
21
PORTRETTET 6
PORTRETTET
- EI DRONE KAN ALDRI
BLI LOKALKJENT!
- Jeg er ingen motstander av teknologi. Det er intet enten eller. Selvsagt ikke. Men etter min mening kan
aldri droner erstatte øyne og ører til en lommekjent HV-soldat på bakken. Det er derfor et både og!
TEKST: OLA K. CHRISTENSEN FOTO: JOAKIM FURUNES
22
HEIMEVERNET VINTER 2015
VINTER 2015 HEIMEVERNET
23
PORTRETTET 6
PORTRETTET 6
TI KJAPPE:
1 SIVIL JOBB
NORD- ELLER SØRNORGE? Nord-Norge.
E Som servicetekniker
i Norsk Energiteknikks
region Nord, blir det
mellom 50 og 60 tusen
kilometer hvert år på
veiene i Troms og i
Nordland.
2
ØL ELLER VIN? Øl,
gjerne en IPA fra et
mikrobryggeri.
STOR FEST MED DINE
100 NÆRMESTE ELLER
EN PRIVAT MIDDAG
MED MAKS SEKS PERSONER RUNDT BORDET? Privat middag.
KYSTMELDEPOST
E Området til Trond
Vaskinn deltok på
øvelse Njord i 2014. Her
er en kystmeldepost,
som bidro til å gi sjefen
et godt beslutningsgrunnlag.
Foto: Marius Kaniewski
HVA FÅR DEG TIL Å LE?
God humor ala KLM
eller Monty Python på
fjernsyn. Liker også
gode tegneserier og
gjerne norske. Pondus,
Lunch og Rutetid for å
nevne noen.
HVA FÅR DEG TIL Å
GRÅTE? Kan være så
mangt. Kommer helt
an på setting og sinnsstemning.
2
1
H
an er særdeles engasjert og motivert, karen som er dresset
opp i Sjøforsvarets arbeidsuniform og som sammen med
Heimevernsbladet har inntatt Samaåsen – et utkikkspunkt
som gir et unikt overblikk over Harstad med omkringliggende
herligheter; det vil si fjorder og fjell, øyer og skjær som inngår i
hans sjømilitære rike.
Denne 43-åringen lyder navnet Trond Vaskinn og fyller minst to
hovedroller. I den ene som sivil servicetekniker i en landsdekkende bedrift. I den andre som vernepliktig offiser og sjef for SørTroms sjøheimevernsområde i et annet landsdekkende «firma».
I tillegg innehar han flere biroller innen kultur- og friluftslivet.
JEVNT OPPOVER. Men aller først: Vi går tilbake til året 1996.
Unge Vaskinn, født og oppvokst i bygda med samme navn på
Grytøya nord for Harstad, får ordre om å møte til HV-tjeneste.
Som utdannet fjernskriveroperatør i Hærens samband og med
påfølgende førstegangstjeneste ved daværende Distriktskommando Nord-Norge i Harstad, ser derfor Trond for seg den
videre avtjeningen av verneplikten som HV-landkrabbe i en eller
annen funksjon.
Imidlertid har han med seg et fagbrev som serviceelektroniker
stemplet Tromsø maritime høgskole i innerlomma og blir derfor
innrullert i sjøheimevernet.
Selv om HV var et fullstendig ukjent begrep, må likevel noe eller
noen ha vekket det «soldatgenetiske» i ham, for der og da tenkte
den nytilførte følgende: «Her skal jeg tilbringe noe tid i de neste
25 årene, så da kan jeg jo gjøre det beste ut av det!»
Som sagt, så gjort. Via tjeneste som sambandsmann, etterret24
HEIMEVERNET VINTER 2015
ningsbefal, operasjonsoffiser og personelloffiser, endte menig
Vaskinn i juli 2014 opp som maritim «småkonge» og med gull
på skuldrene i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt nr. 16. Et
distrikt og en stab han for øvrig synes svært vel om og mener er
lett å samarbeide med.
DUGELIGE OG LOJALE. Apropos Nord-Hålogaland HV-distrikt;
for å friske litt opp i historiekunnskapen: Hålogaland var fram til
middelalderen området nord for Trøndelag. Ordets opphavelig
form og omskrevet er Helgeland, som betyr fredelig land – men
håløygene var også dugelige og lojale krigere, skal vi tro
Wikipedia.
Hålogalandeningen Trond Vaskinn brenner i sannhet for sitt
Hålogaland og for sitt sjøheimevern og dem han har under sin
kommando. Trivsel og entusiasme, som det også kalles.
MILJØ OG KUNNSKAP. - For å si det slik, det er noe befriende
med Heimevernet. Hva den enkelte har av gull på skuldrene er
uinteressant. Det er jo jobben som gjøres som faktisk teller – det
at vi spiller på lag som fagfolk og løser oppdraget i fellesskap,
uansett posisjon i hierarkiet.
– Vi er en godt gjeng med en rekke yrkesgrupper samlet, som
lærere, leger, advokater, fiskere – you name it. Her treffes akademikere og praktikere en gang i året i en militær setting, men fortsatt med den enkeltes unike sivile kunnskap som nyttig ballast
både med tanke på plan- og beslutningsprosessen samt løsingen
av selve oppdraget.
– Hva med din rolle som leder i denne praktisk-akademiske
smeltedigelen?
– Kort og godt bidra til at gjengen utvikler seg i en
ønsket retning. Og med en så god stab som min, er
det utrolig enkelt å være sjef – utgangspunktet kunne
nesten ikke vært bedre. I mitt hode handler det om å
løfte andre opp og selv å senke seg ned. En sjef skal
delegere; ikke gjøre alt selv. Ellers har jo staben ingen
funksjon!
– Dette er steike artig; det å jobbe med ein levanness
materie som Heimevernet jo er!
Og nettopp levende materie, for ikke å si mennesker
av kjøtt og blod, mener han er særdeles viktig –
særlig i et forsvar som innrettes i en stadig mer
høyteknologisk retning og der etter hvert droner
og andre innretninger skal erstatte noen av dagens
kapabiliteter innen overvåking.
LOKALKUNNSKAPEN. – Ja, jeg er med på dronetanken. Men forsvarsevne handler også om det å ha
personlig kunnskap om lokalmiljøet og det som rører
seg der gjennom å observere – det være seg i byen,
i fjæra, på øya, i fjorden eller godt utaskjærs. Blant
annet det å vite hva som er en normalsituasjon for
dermed å kunne reagere på noe unormalt. Systemet
mennesket er unikt i denne sammenhengen med sine
øyne og ører og sist, men ikke minst vurderingsevnen.
– Gjennom mitt nettverk kan jeg i min teig bygge et
situasjonsbilde og skaffe meg en situasjonsoversikt
relativt raskt ved å ta et par telefoner til kjentfolk
overalt og alltid om noe som er observert til sjøs.
Spørsmålet kan eksempelvis være om hva slags type
båt som passerte på nordvestlig kurs for 15
minutter siden. Eller for å si det slik: ei drone kan
aldri bli lokalkjent.
– For meg som sivilperson og som offiser synes jeg
det er trist dersom kyststaten Norge med sine 28
tusen kilometer strandsone kan risikere å stå uten et
sjøheimevern i tillegg til et sterkt redusert sjøforsvar.
Norge mister vitale øyne og ører – det samme gjelder
jo på landsiden i Heimevernet.
– På den annen side skjønner også jeg at forsvarssjefen må gjøre et valg med hensyn til de pengene
som stilles til disposisjon, eller skal vi si som ikke
stilles til disposisjon.
«HELGE AND THE PACEMAKERS». Så noe offentlig
hylekor for å bevare sjøheimevernet vil «SHV-eren»
Vaskinn imidlertid ikke være med på. Da bruker han
heller sine musikalske evner hjemme i nærmiljøet på
øya blant de 500 innbyggerne på fritiden – det være
seg på keyboard i det seks mann store bandet «Helge
and the pacemakers», i Grytøya mannskor eller
Lundenes skole- og amatørkorps. Legg også til talent
som organist og arrangør av diverse fiskefestivaler.
NÅR SLAPPER DU AV –
OG MED HVEM? Når jeg
sitter ved et vann med
fiskestanga, alene eller
med gode venner.
YNDLINGSSYSSEL?
Utøve musikk alene
eller med andre og
fisketurer.
HVA SLAGS MUSIKK
LIKER DU? Er rimelig
altetende. Men musikk
fra 70-80 tallet er
sjeldent feil. Pink Floyd,
TOTO, Uriah Heep, Journey, Rainbow, Deep
Purple osv.
HVA SLAGS LITTERATUR LIKER DU? Gjerne
noe med historiske
fakta. Bøker om personer, epoker, hendelser.
Eller en god spenningsroman.
HVILKEN PERSON
I KRIGSHISTORIEN
SKULLE DU GJERNE HA
MØTT? Litt kjedelig der.
Kommer ikke på noen
i farta.
Det har seg nemlig sånn at også fiske, og særlig etter
sjøørret, er en av Tronds mange lidenskaper.
– Enhver tur uten fiskestanga er en bortkasta tur,
mener friluftsentusiasten som kopler spesielt godt av
VINTER 2015 HEIMEVERNET
25
PORTRETTET 6
når han har installert seg i fiskekoia hans bestefar i sin tid bygde
på Grytøya.
– Når jeg sitter der med tak over hodet, med varme i ovnen og
kaffe i koppen – og uten mobil – og hører regnet tromme, ja
da snakker vi om sjelebot, forteller Trond og blir nesten salig i
blikket.
MIL ETTER MIL. Sjelebot. Avkopling. Fra en hektisk hverdag som servicetekniker. Også den uniformert. Der standard
arbeidsantrekk er plasthjelm, arbeidsjakke i grønt, blått og gult,
arbeidsbukse i ditto farger og vernesandaler. For ikke å forglemme en hvit verktøykasse på fire hjul, type romslig og påklistret
trebokstavsforkortelsen NET. Denne er Tronds mobile arbeidsplass der serviceteknikeren farter rundt i Troms og i Nordland,
det være seg på kysten som innenlands, i all slags vær, på alt
slags føre, mørketid som midnattssol, på hverdager og i helger.
Norsk Energiteknikk har sitt hovedkvarter i Asker sør for Oslo.
I følge hjemmesiden deres betjener firmaet hele landet med
produkter og tjenester innen energiteknikk. «Vi utfører service,
reparasjon, oppgradering, prosjektering og nymontering av drivstoffanlegg og leverer alt innen pumper, systemer og terminaler,
tanker og rør til bensinstasjoner», i følge reklamen på hjemmesiden.
Det blir vel kanskje noen timer, for ikke å si kilometer, på landeveien for Trond Vaskinn i NET region Nord, lurer vi på.
– Jo da, tripptelleren viser vel mellom 50 og 60 tusen hvert år,
repliserer Trond som reparerer og vedlikeholder bensinteknisk
utstyr.
– Min sivile jobb gjør som nevnt at jeg har behov for et avbrekk.
Sjøheimevernet er ett av dem. SHV gjør at jeg innimellom kan
koble meg av det daglige og på noe annet. Det klarner tankene
og rydder litt opp i hodet. Jeg er jo mye alene i bilen, så det er ok
med folk rundt seg av og til.
BRATT OG LÆRERIKT. Og folk rundt seg liker også sjøheimevernet. Eksempelvis kolleger i HV-16s maritime innsatsstyrke
Anklet samt land-HV-enheter i distriktet, som i fjor under øvelse
Njord opererte sammen med Sør-Troms SHV-område for første
gang.
– Vi må trene sammen, ettersom flere nøkkelpunkt har både en
landside og en sjøside. Selv om grønnkledde og blåkledde tenker
forskjellig og har ulik tilnærming, er dette likevel en styrke for
26
HEIMEVERNET VINTER 2015
PORTRETTET 6
oppdragsløsningen, fordi vi totalt sett stiller med bredere sivil og
militær kunnskap fra ulike miljøer. Dette er læring på tvers. Når
det kommer til stykket handler det om å få jobben gjort!
– Under Njord var det selvsagt noen praktiske skjær i sjøen, men
læringskurven var både bratt og lærerik. Personellet i SHV-området har gjennom å samarbeide med de andre avdelingene fått
prøvd seg i en større sammenheng. Det var veldig bra og ikke
minst spennende, poengterer offiseren som håper at området får
trent hvert år.
– Da kan vi bli enda bedre enn det vi faktisk er; den enkelte og
organisasjonen blir aldri utlært i dette faget. Selv om SHV er
foreslått nedlagt, fortsetter jeg og mine som før inntil annet
er besluttet. Med andre ord business as usual, er Tronds klare
melding mens han fra toppen av Samaåsen slår ut med armene i
retning Vågsfjorden og øya Rolla og peker og tegner og forteller
som om han skulle være en litt over gjennomsnittet selgende
turistguide.
NÅR BJELLA KLINGER. Og fortsetter å fortelle om andre fjorder
og bukter, øyer og holmer med hus og heim, som Sør-Troms
SHV-område i samarbeid med land-HV skal forsvare når bjella
klinger. At det tidspunkt skulle komme når servicetekniker
Trond Vaskinn må hive seg rundt, vrenge av seg den sivile uniformen merket med NET og iføre seg kongerikets uniform med
det norske flagget på ermet for å ta kommandoen over området
sitt. Være beredt til å ta opp forsvarskampen mot en væpnet
fiende. Gå i strid med sine.
– Dette har jeg tenkt mye på. Ikke minst den siste tida. Mye skjer
i Europa. Hvordan påvirker dette Forsvaret. Og meg og mine. I
ytterste konsekvens er det alvor det vi driver med; det å eventuelt måtte ta liv. Eller det motsatte; å miste sine kvinner og menn.
Trond vil berømme Forsvaret for oppmerksomheten rundt respekt, ansvar og mot (RAM) som har vokst frem de senere årene.
– Særlig feltprestene våre har en sentral rolle i dette. RAM er
viktig å reflektere rundt og et godt «verktøy» for å skape gode
diskusjoner rundt temaet og hvordan dette påvirker meg og deg.
Dette blir det ikke for lite av, fastslår kapteinløytnanten.
– HV er en militær organisasjon og satt til å løse et oppdrag;
beskytte dem vi er glad i og verdier vi mener er viktig å forsvare.
Men ingen kjenner dagen. Hva skjer rundt oss? Hva er rundt
neste sving, for ikke å si bak neste holme eller i neste fjord? Det
usannsynlige kan fort bli sannsynlig.
«Ingen kjenner dagen. Hva skjer rundt oss? Hva er rundt neste
sving, for ikke å si bak neste holme eller i neste fjord?
Det usannsynlige kan fort bli sannsynlig.»
KYSTNASJON
Tusenvis av fiskebåter,
cargobåter, oljetankere,
gasstankere, passasjerbåter – for å nevne
noen – trafikkerer
innaskjærs og utaskjærs
nordpå. – Det er viktig å
ha en oversikt over det
som skjer både i fjæra
og til havs for å kunne
forstå hva som er en
normaltilstand eller ei.
Overvåking og kontroll
langs kysten er derfor
helt vitalt for å kunne
følge med for en nasjon
samt kunne planlegge og gjennomføre
militære operasjoner,
mener SHV-områdesjef
Trond Vaskinn.
Foto: Julie Hjermstad
VINTER 2015 HEIMEVERNET
27
FAKTA 6
FA K TA
DE MEST STILTE SPØRSMÅLENE
Hva er egentlig verneplikt? Får jeg lønn? Hvordan søker jeg utsettelse?
TEKST: KRISTIAN BREGÅRD OG SIV IREN BRÆND
Heimevernet har hjemmel til å kalle inn personell i henhold
til Vernepliktsloven § 3 som sier at norske statsborgere er
vernepliktige fra det år de fyller 19 til utgangen av det år
de fyller 44. Vernepliktig befal (befal som har fullført 2-årig
etatsutdanning) har verneplikt til utgangen av det år de fyller
55.
Lengden på verneplikten fastsettes i hver enkelt
stortingsproposisjon, men den har de siste tiårene vært på 19
måneder. Verneplikt er da definert som førstegangstjeneste,
repetisjonstjeneste og mobiliseringsrettede kurs. Frivillig
tjeneste, for eksempel tjeneste i innsatsstyrken utover ni dager
per år, faller ikke inn under begrepet verneplikt. Det hender
svært sjelden at man faktisk kaller inn vernepliktige til totalt 19
måneder tjeneste, men hjemmelen er der like fullt.
LOV OM HEIMEVERNET (HEIMEVERNLOVEN)
§1. Heimevernet er en del av det militære forsvar.
Det skal fortrinnsvis delta i vernet av heimtrakten.
ØKONOMISKE VILKÅR
I forbindelse med årlig trening og øvelse får alle HVsoldatene lønn etter grad, gratis reise til og fra øvelsen
og gratis forlegning og forpleining under øvelsen.
Menige mannskaper som ikke mottar lønn fra
arbeidsgiver i øvelsesperioden får utbetalt et
kompensasjonstillegg på 468,- per dag. Bekreftelse fra
arbeidsgiver må tas med ved fremmøte. Befal får ikke
kompensasjonstillegg, men kan få omforent tillegg etter
grad dersom det dokumenteres at man ikke er ansatt
i en virksomhet som omfattes av hovedtariffavtalen i
Staten.
Hvis du selv eller din ektefelle eier og driver egen
virksomhet, aksjeselskap, andelslag eller tilsvarende,
kan du søke næringsbidrag. Dette gjelder også innen
landbruket.
Les mer på: https://forsvaret.no/tjeneste/okonomi-underovingar
Les hele heimevernloven på lovdata.no
HVOR OFTE TRENER HEIMEVERNET?
Lengden på den årlige tjenesten i HV fastsettes av
Stortinget gjennom stortingsproposisjon.
SÆRSKILT ØKONOMISK HJELP KAN GIS:
- Dersom du og din husstands inntekter er lavere enn de
faste bo og levekostnadene i denne perioden.
Områdesoldater trener etter 2 + 1 modellen, det vil si
fire dager hvert år i to år på rad, så er det ett år uten
trening før det er to år med trening på rad igjen.
- Til dekking av spesielle oppdukkende utgifter som
oppstår som følge av tjenesten.
De siste årene har den vært på maksimalt seks dager
for menige og ni dager for befal og spesialist. I tillegg
kommer en plikt for HV-soldaten til å ta kurs på inntil 14
dager i hver treårsperiode i henhold til HV-lovens § 12.
Befal trener inntil seks dager hvert år.
Innsatsstyrken trener inntil 30 dager per år. De siste
årene har det vært cirka 15 dager årlig for soldater og
20 dager for befal og spesialister på grunn av stramme
budsjetter.
28
HEIMEVERNET VINTER 2015
- Til dekning av ekstrautgifter til pass av barn, eller at
ektefelle/samboer må ta permisjon uten lønn fra sin
jobb for å passe barn. Det kan også ytes økonomisk
støtte til ekstrareiseutgifter. Det må foreligge et reelt
behov for ekstra barnepass som følge av tjenesten.
Landsrådets støttefond
Soldater som blir utsatt for en ulykke i forbindelse med
heimevernstjeneste kan få hurtig økonomisk hjelp av
støttefondet.
Les mer på hv.forsvaret.no eller ta kontakt med
generalsekretær Jørgen Roaldset som er daglig leder for
fondet på post@landsraadet.no
Personelloffiser Kristian Bregård informerer nytilførte soldater i Agder og Rogaland HV-distrikt 08. Foto: Tore Ellingsen
HVORDAN SØKER MAN UTSETTELSE?
Søknad sendes til din områdesjef.
Det er du selv som vernepliktig som må søke. Søknader
fra for eksempel arbeidsgiver vil ikke bli behandlet.
Du må dokumentere hvorfor du ønsker utsettelse
med for eksempel legeerklæring av ny dato,
dokumentasjon fra NAV at du har aleneomsorg for
barn, undervisningsplan eller tidsplan for studiet
som bekrefter at gjennomføring av øvelsen vil gi
urimelige belastninger. Ved svangerskap må det leveres
bekreftelse fra lege med termindato.
Arbeid er normalt ikke hjemmel for utsettelse.
Utsettelse kan gis hvis en bedrift kan dokumentere store
økonomiske tap, at arbeidsplassen går tapt og/eller at
liv og helse blir utsatt. Dette må dokumenteres gjennom
regnskap (revisor) eller at vikar ikke kan skaffes.
Dokumentasjon fra landbrukskontor om at det ikke er
mulig å skaffe avløser må forelegges.
Hvis man ikke får innvilget søknaden hos områdesjefen
kan man klage på avslaget til sjefen for HV-distriktet.
Hvem behandler søknaden og når får man svar?
Områdesjefen behandler søknaden etter å normalt ha
fått råd om saken av sitt områdeutvalg (de tillitsvalgte i
HV-området). HV er en del av den offentlige forvaltning
og er derfor bundet til Forvaltningslovens bestemmelser
om at man skal få svar på søknaden innen tre uker.
VERNEPLIKT
Verneplikten er på 19 måneder (575 dager).
Normalt brukes 12 måneder (365 dager) til
grunnutdanning gjennom førstegangstjenesten.
Da gjenstår det fem måneder (212 dager) til bruk i
Heimevernet.
KAN MAN SLIPPE HV-TJENESTE?
Verneplikten er allmenn og gjelder for alle. Man kan
derfor i utgangspunktet ikke slippe. Unntaket er
dersom man har en kronisk lidelse som gjør at man
etter å ha sendt inn utfyllende legeattest blir erklært
tjenesteudyktig. En slik søknad sendes tjenestevei til
områdesjef og blir behandlet av militær legenemnd i
Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS).
En annen kategori som kan unntas verneplikt er
personer som får innvilget fritak fra militærtjeneste av
overbevisningsgrunner. Søknad om dette sendes også
tjenestevei til områdesjef. Man vil da måtte gå gjennom
et intervju hvor det vil bli vurdert om overbevisningen
ansees reell eller ikke. Hvis søknaden blir innvilget
må man påregne å bli overført til Sivilforsvaret og
gjennomføre årlige øvelser der.
I henhold til forskrift om utskrivning og verneplikt
(vernepliktsforskriften) § 2-2, opphører verneplikten
når ett av følgende inntrer for den vernepliktige:
a) bosetter seg fast i utlandet
b) tilsettes i vernepliktsfri stilling
c) fradømmes verneretten
d) klassifiseres som ikke tjenestedyktig
e) overføres til sivil tjenesteplikt
f) fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
Les mer på lovdata.no
Omtrent halvparten av alle som tar førstegangstjeneste i dag
overflyttes til Heimevernet for å stå i beredskap, herunder
innkalles til årlig trening, øvelser og annet.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
29
FMR 6
FMR
«Heimevernet innrettes mot oppdrag knyttet til den mest krevende utfordringen,
væpnet angrep mot Finnmark.»
NØKTERNHET
Mellom hver tredje og fjerde heimevernssoldat må gå hvis forsvarssjefens
fagmilitære råd blir en politisk realitet.
KILDE: FORSVARSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD FOTO: OLAV STANDAL TANGEN
1
. oktober overleverte forsvarssjef Haakon Bruun- Hanssen
sitt fagmilitære råd «Et forsvar i endring» til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Rådet er et innspill til langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen legger frem
våren 2016 og som Stortinget vedtar i juni samme år.
FØRSTELINJEFORSVAR. - Jeg prioriterer Forsvarets evne til å
løse de viktigste og mest krevende oppgavene. Forsvaret må, i
rammen av Nato, ha en avskrekkende effekt på en motstander.
Forsvaret skal derfor være et førstelinjeforsvar for NATO, det vil
si raskt å kunne ta opp kampen og møte en motstander på norsk
jord i påvente av allierte forsterkninger, skriver Bruun- Hanssen
i sin leder i rådet.
Tverrprioriteringer gjør at forsvarssjefen foreslår å redusere
deler av Forsvaret for at andre kapasiteter skal beholdes og
styrkes. Dette påvirker også Heimevernet.
12000 I MANKO. Etter en samlet vurdering av operative og
økonomiske forhold, anbefales det å redusere Heimevernets
områdestruktur fra 42 000 til 30 000 mannskaper og å avvikle
Sjøheimevernet. Disse tiltakene innebærer en betydelig
reduksjon av områdestrukturen i de sørlige landsdelene, men
frigjør ressurser til å prioritere Heimevernets rolle i et førstelinjeforsvar i nord, særlig i Finnmark. Heimevernet innrettes mot
oppdrag knyttet til den mest krevende utfordringen, væpnet
FORSLAGENE I FMR:
• Reduksjon fra 42 000 til 30 000 HV-soldater i områdestrukturen
• Nedleggelse av sjøheimevernet (SHV) og sjøheimevernets
utdanning- og treningssenter (SHVUKS)
• Nedleggelse av Møre og Fjordane HV-distrikt 11
• Flytting av Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) til
Værnes
• Flytting av Heimevernets befalsskole (HVBS) til Værnes
• Differensiering av HV-strukturen
• Økning fra 3000 til 3250 innsatssoldater
• Navne- og rolleskifte der generalinspektøren for Heimevernet blir
sjef for Heimevernet
• Etablering av Nasjonal territoriell kommando (NTK) på
Terningmoen, integrert med Heimevernsstaben
angrep mot Finnmark, ved en strengere prioritering av objektsikring, overvåking og kontroll. Ambisjonsnivåene innen
operative krav, bevæpning og materielltildeling i Heimevernets
operative struktur differensieres.
STYRKER FINNMARK. Heimevernet vil øke tilstedeværelsen og
styrke sin operative evne i Finnmark. Videre prioriteres Heimevernets styrker til mottak av allierte forsterkninger. Distriktene
forsterkes med personell, og det etableres en taktisk ledelse
integrert med Heimevernsstaben for bedre å ivareta de territorielle operasjonene i hele landet.
HV-11s distriktsstab på Setnesmoen avvikles for å frigjøre
ressurser for denne satsingen.
FLERE INNSATSSTYRKER. Heimevernets innsatsstruktur
forsterkes gjennom å øke antallet fra 3000 til 3250. De nye innsatsstyrkene vil, sammen med de øvrige innsatsstyrkene i landet,
raskt kunne forflyttes og settes inn på ulike steder i landet etter
behov. Videre får Heimevernet økt kampkraft ved å tilføre HV-17
i Finnmark kapasitet for panserbekjempelse og kommunikasjonsødeleggelse.
Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås flyttes
til Værnes. Det samme gjelder for Heimevernets UB-utdanning
(utskrevet befalskurs), som flyttes fra Porsanger. På denne måten
samlokaliseres og effektiviseres utdanningen både i Heimevernet
og Luftforsvaret.
BESPARELSE:
En reduksjon på 12 000 soldater muliggjør en årlig driftsbesparelse på
cirka kr 140 MNOK, gitt en fullfinansiert struktur med full trening (ni og
seks dager) og full materielloppfylling. Med dagens ambisjonsnivå kan
dette gi en innsparing på kr 110 MNOK.
FØRSTELINJEFORSVAR:
Uten allierte styrker i Norge i fredstid, er det Forsvaret som utgjør førstelinjeforsvaret. Det skal kunne yte umiddelbar og effektiv motstand
for å virke avskrekkende på en motstander, uten alvorlige svakheter
som kan utnyttes. Førstelinjeforsvaret må dermed bygge på et bredt
spekter av evner og virkemidler.
Stian André Johannesen, Ditlev Andre Didriksen og Kristian Karlsen
på vaktoppdrag på Senja under øvelse Nivlheim i Nord Norge.
30
HEIMEVERNET VINTER 2015
VINTER 2015 HEIMEVERNET
31
FMR 6
FMR 6
LIVETS RETT
At Sjøheimevernet er foreslått nedlagt virker surrealistisk på de som jobber i avdelingen.
Er kystlinjen vår glemt? spør de.
TEKST: HANNE MARIE MAUGESTEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ TEKSTEN ER HENTET FRA FORSVARETS FORUM
DET ER 1. OKTOBER. Rundt om i Norge
har mange samlet seg til å feire den internasjonale eldredagen. Det blir garantert
kake, kanskje med marsipanlokk, kaffe
og en hyggelig prat. Kanskje til og med en
trall.
Samlet seg har de også gjort i Bergen.
Det blir en pause i dagens gjøremål når
forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på
direktesendt TV legger frem sitt fagmilitære råd klokken 10 denne morgenen.
Det blir kaffe på personellet i Bergen også.
Men ikke noe kake.
TV-SKJERMEN STÅR ALLEREDE PÅ. De
ansatte i sjøheimevernet på Haakonsvern
sitter klare. Med unntak av lyden fra TVen er det stille. Folk lytter, for alle har lest
lekkasjene, men ingen vet helt sikkert om
de skal stole på det de har lest og hørt. I
TV-ruta begynner forsvarssjefen å snakke
om Heimevernet.
– Nå kommer det.., mumler en.
– Jah... sukker en annen.
Og beskjeden er ikke til å ta feil av. Det er
sant som de har lest. Avdelingen deres er
foreslått nedlagt.
– Husk at dette kun er et råd, folkens.
Dette blir ikke avgjort før Stortinget har
sett på saken, sier kommandørkaptein
Svein Jarle Jacobsen.
På TV sier forsvarssjefen at nedleggelsen av sjøheimevernet skal
reflekteres i Kystvakten.
– Lykke til med det, er det en som mumler.
Fenrik Kristian Tychesen, som er fagansvarlig for bording, hørte på radio på
vei til jobb.
– Det var en kar som sa at han hadde verdens beste jobb. Det har jammen meg jeg
også, tenkte jeg. Og så får vi denne
beskjeden. Jeg synes det er merkelig at
rådet legger opp til å kutte sjøkapasiteten
vår.
– Du synes det er en dårlig idé?
– Ja, selvfølgelig. Jeg mener at avdelingen
vår gjør en god og viktig jobb. Men på et
mer overordnet plan er jeg skeptisk til
32
HEIMEVERNET VINTER 2015
forslag som legger opp til å erstatte alt
med teknologi. Teknologi kan aldri
erstatte fotsoldater.
Fenriken mener sjøheimevernet er det
man kaller en kosteffektiv avdeling.
– Den nye teknologien er dyr å drifte, og
det er jeg usikker på om kommer fram i
regnskapet.
– Men er det ikke fornuftig at man legger
opp til mer tilstedeværelse i nord?
– Jo. Jeg regner med at de over meg har
gjort en totalvurdering og funnet ut hvor
behovet er størst. Min bekymring er at
man glemmer kystlinja vår, som tross alt
er veldig lang.
SKEPSIS. Stabssjef i sjøheimevernet,
Kårstein Larsen, sier rett ut at han er
overrasket.
– Det er ingen sammenheng mellom
oppdraget vårt, sikring av kysten, og å
legge oss ned. For meg virker det som om
sikring av kysten ikke er godt nok tatt
med i det fagmilitære rådet.
Aslak Hustveit smører seg noen knekkebrød til lunsj. Han er tekniker i sjøheimevernet og har hørt dette før.
– Sist gang jeg jobbet i sjøheimevernet var
det også snakk om nedleggelser og kutt.
Han rydder vekk lunsjen og setter kursen
mot SHV Hvasser, et av sjøheimevernets
flerbruksfartøy.
– Uansett hva som skjer, må Heimevernet
forholde seg til at vi har en kystlinje. Den
er relevant for oppgavene vi skal løse. Det
gjelder uavhengig om vi blir nedlagt eller
ikke. Ærlig talt synes jeg det er litt surrealistisk. Jeg tror rett og slett ikke forslaget
kommer til å bli gjennomført. Jeg mener
sjøheimevernet er så sentralt i forsvaret
av Norge at det har livets rett.
IKKE FORSVARLIG. Halv fem samme
ettermiddag ruller bilen til generalinspektøren for Heimevernet opp foran
inngangen til sjøheimevernsfolket på
Haakonsvern. Generalmajor Tor Rune
Raabye reiser rundt for å prate med be-
rørte avdelinger. – Jeg er her som
arbeidsgiveren deres, sier han og ser
utover forsamlingen, før han fortsetter:
– Jeg har ingen grunn til å gi dere falske
forhåpninger. Men nå er det viktig at dere
holder motivasjonen oppe. Husk at vi
driver butikk fram til noen stenger oss.
Fra salen får Raabye stort sett spørsmål
av operativ karakter. Vil det ikke være en
stor risiko å legge ned sjøkapasiteter når så
mange nordmenn bor langs kysten?
Hva med beskyttelse av oljeanlegg og
handelsfartsårer?
– General!, sier en og kremter:
– Faren er vel at politikerne ikke ser hva
de gir fra seg. Fra et faglig ståsted, kan du
forsvare at Sjøheimevernet legges ned?
– Mitt faglige ståsted er at det ikke er
operativt forsvarlig. Jeg konstaterer at vi
er blitt lyttet til og hørt, men ikke på alle
områder. Det er noe jeg som generalinspektør og en av forsvarssjefens underlagte sjefer må akseptere.
– Men 28 prosents kutt i strukturen,
uavhengig av fremtidig budsjettnivå, er
naturligvis en tøff medisin å svelge, legger
generalmajoren til.
Aslak Hustveit, teknikeren, rekker opp
hånda.
– Kan man bare la være å forholde seg til
kysten? Er tanken å overføre noe av Sjøheimevernet til landstyrken eller skal vi
kutte all aktiviteten vår ved strandlinja?
Raabye prater ikke som en politiker når
han svarer på spørsmål.
– Slik det ligger an til i anbefalingen er
sjøheimevernet borte!
– Punktum!
– Kuttet helt vekk!
– sjøheimevernet legges ned, understreker han.
Det blir stille på møterommet.
– Husk: Det er ingen grunn til å slippe
grepet på rattet.
– Carry on, sier Raabye og ser utover
forsamlingen.
– Carry on.
E –Tekniker i sjøheimevernet,
Aslak Hustveit, tror sjøheimevernet
er for viktig til at det blir lagt ned.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
33
FMR 6
FMR 6
BLIKKSTILLE VANN
E Dersom FMR gjennomføres vil rekkevidden til Heimevernet bli
mindre i store deler av
landet og Sjøheimevernets 1700 par øyne
og ører i kystsonen vil
forsvinne.
Foto: Elias Engevik
IDENTITETEN VISKES UT
Dersom Sjøheimevernet legges ned, reduseres evnen til sikring av en av verdens lengste kyststriper
– over 28 000 kilometer medregnet bukter og fjorder, skriver Are Tomasgard.
Han leder landsrådet for Heimevernet.
Nylig ble forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) lagt frem med
forslag om store kutt i Heimevernet; som å redusere med 12 000
soldater samt avvikle hele Sjøheimevernet og HV-distrikt 11.
Dersom Heimevernet reduseres fra dagens 42 000 til 30 000 soldater i områdestrukturen, vil vi kunne få et betydelig annerledes
heimevern enn hva vi har i dag.
Kanskje vil en større del av styrken bli øremerket og trent for
oppdrag i nord, mens den resterende styrken halveres i Sør-Norge når det både blir færre soldater og når flere av disse blir
disponert nordover?
Det er nærliggende å tenke seg at en langt mindre styrke i
Sør-Norge i stor grad vil bli sentrert rundt større byer, og at store
deler av distriktene dermed vil bli uten tilstedeværelse av Forsvaret. Vi vil med andre ord kunne få en todelt sak, med en slags
34
HEIMEVERNET VINTER 2015
mobiliseringshær trent for militære oppdrag i nord og et slags
militært by-vern i og rundt en del byer i Sør- Norge.
Dersom en også skulle følge rådet om å legge ned Sjøheimevernet, vil en i tillegg få redusert evne til sikring og handling knyttet
til en av verdens lengste kyststriper, over 28 000 kilometer
medregnet bukter og fjorder.
Dersom FMR gjennomføres vil rekkevidden til Heimevernet
bli mindre i store deler av landet – ikke minst i forhold til å yte
beredskap til sivilsamfunnet i situasjoner som naturkatastrofer
og større ulykker.
Samtidig pågår det endringsprosesser når det gjelder lovgrunnlaget for Heimevernet og Heimevernets aktivitet.
Dette handler om å samle fire lover i en ny forsvarslov. Hei-
mevernsloven er blant lovene
som foreslås innarbeidet i en ny
forsvarslov.
Høringsutkastet til ny forsvarslov
innebærer betydelige endringer
når det gjelder lovgrunnlaget for
Heimevernet. Blant annet å flytte
beslutningsmakt som gjelder Heimevernets dimensjon og struktur
fra storting til regjering, noe som
vil gi Heimevernet mindre forutsigbarhet.
De foreslåtte lovendringene vil
også svekke den lokale forankringen som er selve grunnlaget
og identiteten til Heimevernet.
Uten den sterke lokale bindingen
mellom HV-soldaten og «heimtrakten» er det på sin plass å sette
spørsmålstegn ved om Heimevernet i fremtiden kan bære nettopp
navnet «heimevern».
Vi må ikke glemme at heimeverns-
soldaten er kasernert i sitt eget
sivile hjem og til daglig stasjonert
hos sin sivile arbeidsgiver. Dette
er Heimevernets kanskje fremste
styrke! Først og fremst fordi det
gir rask reaksjonstid, men også
fordi det gir god lokalkunnskap,
stort nettverk, tilgang på lokale
ressurser og sterk motivasjon
fordi en gjør en viktig jobb for
hjem, samfunn og medmennesker
en kjenner. Det er klart at Heimevernet som
en del av totalforsvaret aldri vil
kunne vinne frem i plattformbaserte spillteorier og øvelsesteorier
målt mot moderne våpenteknologiplattformer som fly, missiler og
ubåter når det kommer til slagkraft, effektivitet eller våpenrekkevidde. Men å måle Heimevernet
slik er i mine øyne like givende
som å vurdere å slå ned grunnmuren fordi veggene og taket ser så
bra ut.
Heimevernet er en av de grunnleggende byggesteinene i det norske
forvaret. Uten Heimevernet og
mange soldater forsvinner også
forsvarsdebatten fra titusener av
frokostbord og nesten like mange
lunsjbord på arbeidsplassene,
men kanskje like viktig: Forståelsen av hvor viktig det er å ha et
forsvar vil kunne falle dramatisk i
befolkningen dersom en reduserer
Heimevernets omfang. Hele to av
tre norske soldater bærer i dag
Heimevernets merke. Et sterkt
landsdekkende Heimevern vil
være en betydelig bidragsyter til
totalberedskapen i hele landet,
men også en sterk bidragsyter for
en sterk forsvarstanke i folket.
Da er det nesten paradoksalt at
Heimevernet bare bruker tre
prosent av forsvarsbudsjettet,
og provoserende at det er her
forsvarssjefen legger opp til de
største kuttene relativt sett.
E ARE TOMASGARD
er sekretær i LO og
leder for Landsrådet
for Heimevernet. Etter
HV-ungdomstjeneste
møtte han i 1988 til
førstegangstjeneste og
militærpolitiutdannelse
i Sjøforsvaret. Etter dimisjon i 1989 ble
Are Tomasgard frivillig
overført til Heimevernet
og tjenestegjorde som
troppssjef og forsyningssjef i Odda HV-område frem til han flyttet
til Sørum i 2002 og
innleverte HV-utstyret i
2003 på grunn av aleneomsorg for to barn.
Han var også politisk
utnevnt i Odda kommunale HV-nemd en
periode på 1990-tallet.
Selv om det har skjedd
store forandringer
siden han innleverte,
har Are Tomasgard hatt
relativt sterke bånd til
Heimevernet.
Foto: Trond Isaksen
VINTER 2015 HEIMEVERNET
35
FMR 6
FMR 6
–ÆRLIG TALT,
GENERAL!
To vilkårlige områdesjefer er plukket ut til å stille generalinspektøren
for Heimevernet Tor Rune Raabye spørsmål om det som opptar dem.
Mitt område består hovedsakelig av ulike
øysamfunn og fjorder. Havet har alltid vært
et bindeledd og forsyningspunkt mellom
disse. Hvordan tenker GIHV å løse oppdrag
der mitt område får et objekt med sjøside
om Sjøheimevernet (SHV) legges ned?
Hvordan råder generalen oss med over
middels engasjement for forsvarssaken
generelt, og Heimevernet spesielt,
til å engasjere seg i tiden fram mot
beslutningen om ny langtidsplan skal tas i
Stortinget?
E Et eventuelt bortfall av SHV vil i stor
grad påvirke evnen til sikring av objekter
med sjøside. Dette vil medføre økt risiko
og økt sårbarhet for de aktuelle objektene.
Indre kystvakt har fem fartøyer og er
tiltenkt å overta oppdraget til SHV.
Noen kapasiteter kan trolig videreføres i
landheimevernet, for eksempel landsatte
kystmeldeposter, men uten evnen til å
operere i indre farvann vil dette ikke
være en tilfredsstillende løsning.
FOTO: LEIF RINDE OG SYNNE ULRIKSBORG
planlegges med å overføre innsatsstyrken
fra sør til nord ved behov. Vi bør også
iverksette tiltak for å øke tilgangen
på personell i nord – dette for å sikre
tilstrekkelig personelltilgjengelighet der.
E Ta del i den offentlige debatten og
hold kommunikasjonen med ordførere
og andre åpen. Informer om mulige
konsekvenser. Dernest; fortsett den
gode jobben, for det er viktig å vise
frem hva HV er og kan.
HV er allerede halvert i størrelse,
samtidig som Heimevernet har overtatt
territorielt ansvar etter Hæren. Hvordan
vil en foreslått reduksjon av Heimevernet
påvirke evnen til å støtte samfunnet?
Reduksjonen i det fagmilitære rådet
vil primært treffe distriktene sør for
Trøndelag. I noen distrikter i vest og
sør kan reduksjonene blir store – opp
mot 50 prosent. Dette vil innebære en
regionalisering av HV, med økt fokus
mot de største befolkningssentrene
og militære objekter. Evnen til å løse
oppdrag og yte bistand utenfor byene vil
bli sterkt redusert, og vi vil måtte leve
med en økt risiko som nasjon.
E
Mener generalen at dagens
styrkedimensjonering og utrustning av
Heimevernet står i stil med det oppdraget
man er satt til å løse?
E Gitt dagens rolle, oppgaver og
tilhørende ambisjonsnivå er det
behov for et HV på minimum dagens
nivå. Dette bekreftes av en studie fra
Forsvarets forskningsinstitutt fra
2009. Styrkebehovet er større enn
tilgjengeligheten i de tre nordligste
distriktene. Det er blant annet derfor det
36
HEIMEVERNET VINTER 2015
Spørsmål fra Nils Bernt Rinde,
områdesjef for Mandalen HV-område
i HV-08:
Mediesjef i Lindesnes Avis
20 år i Heimevernet
HV er en stor organisasjon med
mange soldater og mange smarte
investeringer til hele HV blir således fort
kostbart. Vi må derfor være realistiske
i våre ønsker om mer materiell.
Materielltilgjengeligheten er alt for lav
i HV i dag. Det jobbes med dette, og vi
forventer forbedring allerede neste år.
Selv når HV har fått ut det materiellet vi
er tildelt, vil vi ha noen kritiske behov.
Dette gjelder spesielt kjøretøy og fartøyer
til områdestrukturen. Det jobbes derfor
med et nytt system for rekvirering av
sivilt materiell, som vil kunne gi oss dette
materiellet.
Soldater uttrykker frustrasjon over at
utstyret som stilles til disposisjon for
oppdragsløsning er av en slik kvalitet at
man får assosiasjoner til A-, B- og sågar
C-lag. Hvorfor er det slik?
E Størrelsen (kapasiteten) er en av
HVs sterke sider. Kvantitet har også en
kvalitet, samtidig som den medfører
en utfordring når det kommer til
materiellanskaffelser. Det er derfor behov
for en differensiering innad i HV. Det vil
si at avdelinger og personellets utstyr må
tilpasses det miljøet de skal operere i, og
de oppdragene de skal løse.
Dette handler ikke om A- og B-lag. Når
det er sagt, er det behov for et minimums
utstyrsnivå for alle. Min «drøm» er det
minimumsnivå HV-soldaten bør være
på. Det vil si at områdesoldaten løftes
opp på et nivå som tilsvarer dagens
innsatsstyrkesoldat hva angår personlig
bekledning og utrustning.
Vår plan er samlokalisering med SHV
i Kristiansund på Grunden 22 med det
formål å skape et samarbeid mellom land
og sjø for å kunne ha nødvendig og god
kontroll i vårt område. Hva tenker GIHV å
gjøre om Grunden 22 selges som fremmet
av FMR, skal det da finansieres en ny
lokalitet til vårt landområde?
E Forslag om avhending av Grunden 22
er koblet til den foreslåtte avviklingen
av SHV. Skulle SHV bli nedlagt, mens
Kristiansund HV-område videreføres, må
det selvsagt stilles nødvendige fasilitet
for lager og oppsetting til ditt distrikt. Om
dette blir i dagens fasiliteter på Grunden
er det for tidlig å si noe om.
Hvis SHV legges ned, skal da landområdene
få tilført ressurser for å kunne overvåke/
kontrollere viktige fjorder i fremtiden?
Vi mister også en ressurs som faktisk har
«slagkraft» med tanke på 12,7 mm; skal da
land-HV få forsterket slagkraft gjennom
kraftigere våpen beregnet for å ta ut for
eksempel kjøretøy og fartøy? En eventuell nedleggelse av SHV kan
medføre at enkelte kapasiteter må
vurderes videreført i landheimevernet.
Dette gjelder for eksempel
kystmeldeposter som kan brukes på
land langs kysten og i innseilingen til
E
våre større fjorder, forutsatt at det er
veiforbindelse. Bortfallet av båter vil
sterkt redusere evnen til å oppsøke,
kontrollere eller avvise uønskede
fartøyer. Det samme med evnen til å
bekjempe innkommende båter som ikke
lar seg stanse eller avvise. Prinsippet om
differensiering kan derfor innebære at
noen HV-områder må tilføres flere og
tyngre våpen for å prøve å kompensere
for slike behov.
Hvis HV-11 legges ned, hvordan skal vi da
sikre nødvendig tilstedeværelse fra ledelse
og etterforsyning av for eksempel kritisk
materiell da avstanden vil øke?
Spørsmål fra Ole Anders Lund,
områdesjef for Kristiansund
HV-område i HV-11
Utdannet økonom og jobber som
bredderådgiver i Surnadal Sparebank
Ni år i Heimevernet
E En eventuell nedleggelse av HV-11
vil som du sier innebære geografisk
svært store distrikter, og jeg ser ingen
enkel måte å redusere de ulempene
og utfordringene dette vil innebære.
Reetablering av et «avsnittsnivå» anses
ikke som et reelt alternativ, men en form
for fremskutt ledelseskommando fra gitt
distrikt kan være en måte å bedre evnen
til kommando og kontroll på. Det er og
vil uansett være større avstander mellom
aktuelt distrikt og de mest desentraliserte
HV-områdene, ikke bare i HV-11s
ansvarsområde. Det er derfor viktig med
gode planer og selvstendige områdesjefer
som evner å iverksette oppdragsløsning
i henhold til sjefens intensjon, dersom
kontrakten med distriktet brytes.
Hva tenker GIHV om Kristiansunds og
nærliggende HV-områders viktighet i de
kommende år med tanke på Vestbase/
Norsea Groups avtale som et viktig
forsyningspunkt for HV?
Forsyningsbasene i avtalen mellom
Forsvaret og Wilhelmsen blir viktige
både for HV og flere andre enheter i
Forsvaret. Det samme gjelder også annen
infrastruktur og kommunikasjonslinjer i
HV-11s ansvarsområde. Betydningen og
viktigheten av dette forventes klarlagt i
løpet av det planverksarbeidet Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH) nå
iverksetter for denne delen av landet.
E
VINTER 2015 HEIMEVERNET
37
FMR 6
HVA MENER POLITIKERNE?
1. Hvilke oppdrag bør fremtidens heimevern ha?
2. Hvordan ser ditt parti på budsjettutviklingen i Forsvaret?
FOTO: STORTINGET/TERJE HEIESTAD
Liv Signe
Navarsete
Senterpartiet
1. Heimevernet skal gjennom sin
desentraliserte og landsdekkende struktur
kunne medvirke i både i sivile og militære
oppdrag landet rundt. Senterpartiet
mener at Heimevernets rolle må styrkes,
ikke svekkes i årene som kommer. For
Senterpartiet er det helt uaktuelt å redusere
antallet HV-soldater til 30 000. Vi trenger
et heimevern som er trent for vakt, sikring
og støttefunksjoner, og som får rikelig
med tid og ressurser til å trene på objekter
og oppgaver som er naturlige i deres
hjemmeområder.
2. I en svært urolig tid må de norske
forsvarsbevilgningene styrkes, og midlene må brukes på
tiltak som styrker nasjonal forsvarsevne. Norge må leve opp til
våre forpliktelser om et forsvarsbudsjett på 2 prosent av BNP.
I vårt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår vi 140
millioner mer til Heimevernet. Vi setter av 80 millioner kroner
til å finansiere årlige treninger for samtlige HV-soldater,
samtidig som vi investerer 60 millioner kroner i nye våpen, slik
at alle HV-distrikter får det nye HK-416.
Ola
Elvestuen
Venstre
1. Heimevernets viktigste oppgaver
skal være sikring og vakt. Heimevernet
bør i større grad brukes i Norges
beredskapsarbeid, og i mindre grad
til å bistå i gjennomføring av sivile
arrangementer og utføring av politioppdrag.
Det krever at øvingsintensiteten
styrkes, og at vi gjenoppbygger
høykompetansekapasiteten som lå i HV
- 016. Venstre mener vi bør vurdere å slå
sammen Sivilforsvaret og Heimevernet,
for å oppnå en bedre koordinering av
beredskapsoppgavene disse har. 2. Venstre mener det har liten hensikt å
gjøre dyre investeringer dersom forsvaret ikke har råd til å
holde utstyret operativt. I vårt alternative statsbudsjett har
vi derfor foreslått å redusere investeringsbudsjettet noe,
blant annet ved å utsette kjøp av noen av jagerflyene som skal
anskaffes, og bruke pengene på ordinær drift av forsvaret i
stedet. 1. Heimevernet er fremfor alt en
landsdekkende militær styrke for løsning
av militære oppdrag i krise og krig.
Heimevernet er samtidig Forsvarets
bindeledd til det sivile samfunnet.
Øyvind
Halleraker
Høyre
Høyre og Fremskrittspartiet i regjering
har satset på en økning av Heimevernets
militære evne gjennom å prioritere
innsatsstyrkene. Øving og trening i
vakthold, sikring og forsvar av strategiske
punkter er allerede intensivert for å styrke
den operative og beredskapsmessige evnen,
både i Hæren og Heimevernet. Det har vist
seg utfordrende å rekruttere tilstrekkelig
personell til å bemanne Heimevernet i alle
områder, noe som taler for en mer fleksibel
bruk av strukturen.
2. Med en økning på nær ti prosent er
neste års forsvarsbudsjett betydelig styrket.
Forsvaret har blitt bygd ned over mange
år. Nedbyggingen har gitt et etterslep på
vedlikehold og reservedeler. Dette byr på
ekstra utfordringer når vi nå skal jobbe oss
Christian
frem til en ny langtidsplan for Forsvaret
Tybring-Gjedde - en langtidsplan der det skal investeres
Fremskrittspartiet betraktelig.
1. Arbeiderpartiet ønsker et robust og
landsdekkende heimevern. Det er viktig å
sikre gode rammevilkår for trening og øving
av styrkene. Arbeiderpartiet støtter forslag
om å styrke innsatsstyrkene.
Anniken
Huitfeldt
Arbeiderpariet
2. Arbeiderpartiet går inn for å øke
forsvarsbudsjettet for å fullfinansiere
langtidsplanen for Forsvaret. Vi er
videre innstilt på et bredt forlik om neste
langtidsplan.
På grunn av plass er noen av svarene kortet ned, se de i sin helhet på hv.forsvaret.no
38
HEIMEVERNET VINTER 2015
— SOSIALE MEDIER —
INSTAGRAM
Morgendagens heimevern skapes i dag - følg utviklingen.
Legg til vår instagramkonto og få tilgang til eksklusive bilder fra hele HV-Norge.
- HEIMEVERNETS NETTSENTER -
SIKKERHETSPOLITIKK
SIVIL KREATIVITET 6
S I V I L K R E AT I V I T E T
FRÅ HAMMER TIL ROR
Mannen med den karakteristiske barten er skipssjef Nils
Magne Vardøy. For nokre år sia bestemte byggmeisteren
seg for å skifte kurs og bygde seg ein ny karriere
gjennom kurs i sjøheimevernet.
TEKST: JOHN-AKSEL HAUKANES FOTO: TOR ERIK H. MATHIESEN
Framtida er alltid usikker, men det er enkelte grep
ein kan ta for å få fleire bein å stå på. Eitt av desse er
kurs hjå Forsvaret. Nils Magne Vardøy (57) er ein av
dei som har nytta seg av dette.
- Eg brukte tenesta på ein god måte, og eg fekk
tilbod om kystskipperkurs internt i sjøheimevernet. For meg og dei andre som tok kurset var det
og ei forutsetning at ein tok ei befalsutdanning.
Kystskipperkurset tok me over om lag eitt år og til
slutt kunne eg løyse kystskippersertifikat D5 og vart
løytnant. SHV sat jo att med pluss fordi me vart befal,
og dugleiken som vart bygd opp fekk me og bruk for
på framtidige øvingar.
-Og dette hjelpte deg og i det sivile liv?
SKIPSSJEF
E Nils Magne Vardøy
har vore i sjøheimevernet sidan 1980-talet – ti
år lenger enn kva som
var naudsynt. Det har
vore mange forandringar opp gjennom
åra. Det eg har merkt
mest i samband med
øvingar, er at me var
fleire og båtane var
meir på sjøen før. Me
sov i fartyga og bygde
opp eit samhald ved
å vere på båten frå
tirsdag til fredag.
- Ja, for min eigen del så tenkte eg litt lenger, så eg
brukte det til å skifte karriere. På denne tida var
eg jo byggmeister med eige firma. Rundt slutten av
80-talet var det dårlege tider i byggjebransjen. Difor
byrja eg å tenkje i andre baner. Etter kvart bestemde
eg meg for å ta kontakt med eit lokalt rederi som
dreiv standby-båtar i Nordsjøen. Eg vart styrmann på
eit beredskapsfarty, som skulle liggje ved plattformer
i tilfelle noko skulle hende.
- Kystskippersertifikatet vart og utvida etter kvart i
det sivile med styrmannskule og VK3 på fiskarfagskulen i Austevoll, og eg fullførte dette våren 1999.
MEIR MEININGSFULL TENEST. Etterpå vart det
fartstid på Nils Magne Vardøy, og med tid og stunder
40
HEIMEVERNET VINTER 2015
VINTER 2015 HEIMEVERNET
41
SIVIL KREATIVITET 6
SIVIL KREATIVITET 6
LOSEN
E –Eg har brukt
tenesta på ein god
måte og fekk tilbod om
kystskipperkurs internt i
SHV samt ei befalsutdanning. Kystskipperkurset tok me over om
lag eitt år og eg kunne
til slutt løyse sertifikat,
fortel den tidlegare
byggmeisteren. Dei
siste sju åra har han
vore losbåtførar ved
stasjonen på Viksøy.
Foto: Privat
«–Det vert og kjekkare å vere på øving når du har engasjert deg litt ekstra.
Det kjennes litt meir meiningsfullt.»
kunne han løyse det høgste sertifikatet som nautisk skipsførar,
D1. Vidare var han to år i Kystverket der han var stasjonert i
Nordland. Dei siste sju åra har han vore losbåtførar ved
stasjonen på Viksøy, der han navigerer «Los108» trygt mellom
Bergen og Sund kommune.
Vardøy oppfordrar og andre til å ta kurs i Forsvaret.
- Ta gjerne kurs som er tilgjengelege. Du veit aldri når det kan gå
dårleg i den sivile bransjen du er i. Det vert og kjekkare å vere på
øving når du har engasjert deg litt ekstra. Det kjennes litt meir
meiningsfullt.
LURT AV JENTENE. Vardøy har vore i SHV sidan 80-talet og har
vore med i over ti år lenger enn kva som var naudsynt, og det er
klart at etter så mange år i Forsvaret sit han igjen med eit par
gode historier.
- Ja, eg har opplevd mykje rart. Eg kan fortelje om ei øving der
me hadde fått instruksjonar frå leiinga om å gå inn ved kai på
Lerøya for å observere. Deretter skulle me sjølvsagt rapportere
attende. Båten gjekk til kai og meg og ein kollega gjekk i land
midt på natta. Etter ei stund med rekognosering traff me på to
jenter og kom i snakk, og dei lurte på om me ville ha drops! Det
var vanskeleg å takke nei. Akkurat då tenkte me sjølvsagt ikkje
på at det kan hende var litt rart å få tilbod om drops frå to jenter
midt på svarte natta. Då me hadde spist sukkertøyet fortalde
jentene at dei var leigd inn som «spionar» og at me no hadde
vorte «forgifta», og difor ikkje var virksomme lenger.
- Då dei på sitt vis hadde satt oss ut av spel ville dei sjå båten,
42
HEIMEVERNET VINTER 2015
men då sette me oss på bakbeina, eller rettare sagt lagde oss flat
ut på bakken. Me meinte det var urealistisk, for dersom me var
forgifta var me jo ikkje i form til å vise dei båten!
- I etterkant var det ganske flaut, og me fekk mykje pes for å gå
på limpinnen, fortel Vardøy lattermildt.
SAMHALD OG DUGLEIK. Heimevernet si evne til innsats i
kystsona kan forsvinne, sikringa av vitale objekt med sjøfront
vert betydeleg minska og sjømilitær støtte til sivilsamfunnet i
kystsona forsvinn dersom regjeringa bestemmer seg for å ta den
endelege avgjerda om å leggje ned store delar av det operative
SHV.
Nils Magne Vardøy var på si siste øving i sjøheimevernet 402 i
mai i år og vil fremje kor viktig det er at SHV får øve dei maritime
kapasitetane sine.
- Eg har vore med siden 80-talet, og det har vore mange forandringar opp gjennom åra. Det eg har merkt mest i samband med
øvingar, er at me var fleire og båtane var meir på sjøen før. Me
sov i fartya og bygde opp eit samhald ved å vere på båten frå
tirsdag til fredag. I dag er det mindre farty tilgjengeleg ved
Haakonsvern orlogsstasjon.
- Poenget mitt er at øving på sjøen er essensielt for sjøheimevernet. Kunnskapen vert betre og det same gjeld samhaldet. Men
det er vel pengane som rår, og Forsvaret har ikkje same økonomi
som før, seier Nils Magne Vardøy nostalgisk, og legg til at det er
trist om SHV skal bort, fordi det går ut over befal og meinige å ha
dette spøkjelset hengande over seg heile tida.
«KARTMISJONÆREN»
Det er vanskelig å ikke bli revet med når Stein Moen forklarer med et brennende
engasjement hvor viktig kartkompetanse er - både i søk etter savnede personer
eller i fremtidig byplanlegging.
TEKST: BØRGE SANDNES FOTO: JOAKIM FURUNES
VINTER 2015 HEIMEVERNET
43
SIVIL KREATIVITET 6
SIVIL KREATIVITET 6
Løytnant Moen fra HV-01 arbeider som enhetsleder
i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Moen er
også én av de personene som HV har tilgang på i OPLK
-strukturen, som også er blant landets beste geofolk.
GODE BESLUTNINGER. –Hovedgrunnen til at jeg jeg
bruker nesten all min tid på kartarbeid er et ønske
om å gi andre en best mulig oversikt for å kunne ta de
gode beslutningene. Enten det er innen byutvikling,
krise eller krig.
Ved siden av å brenne for GIS (geografiske informasjonssystemer), brenner Moen for at GIS-ansatte fra
ulike etater landet rundt skal kunne jobbe sammen,
lære av hverandre og komme frem til optimale analyser og de aller beste løsningene innenfor offentlig
sektor. For Forsvarets del er engasjementet og den vel
20-års erfaringen hans gull verdt.
I Forsvaret arbeider Moen innen militær geografi
(milgeo), et relativt nytt fagfelt og et felt som nå
bygges opp i Heimevernet. Milgeo passer svært godt
inn i filosofien hvor HV i større grad skal utnytte sivil
kompetanse som hyllevare.
3D-MODELL. Arbeidet hans har blant annet resultert
i en enorm 3D-modell av Oslo, som oppdateres fortløpende med kommunens egen 3D-printer. I tillegg har
Oslo kommune utarbeidet «dreneringslinjer». Linjer
44
HEIMEVERNET VINTER 2015
1
2
3
4
som viser hvor vannet beveger seg utenfor elvene når
det er styrtregn, og som i dag er en del av kommuneplanen i Oslo.
- Dette gir vann- og avløpsetaten anledning til å jobbe
aktivt med å hindre at vannet renner hvor det vil, for
så å kunne gjøre stor skade på private og offentlige
bygg og eiendom, forklarer Moen.
Temakartløsningene som Moen daglig arbeider med
samt kartdataene som han har samlet inn skal også
brukes i krisesituasjoner i HV. Dette skal gi et best
mulig grunnlag for godt samarbeid og beslutningsgrunnlag for alle som jobber med beredskap på tvers
av etater i Norge.
FRILUFTSMANN. Moen er utdannet innen skogbruk
og bioteknologi. Han begynte å arbeide for Statskog i
Finnmark, hvor kartene dukket for første gang opp i
livet hans.
- Jeg kunne tatt kartutdannelse på Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU), men det ble
skogbruk og bioteknologi som hovedtema for 22 år
siden, ettersom jeg ikke hadde noe forhold til kart
den gang. Det var rent tilfeldig at jeg begynte der jeg
gjorde.
Med friluftsinteresser som hundekjøring og vinter-
NYTT FAG
E Milgeo er et relativt
nytt fagfelt i Forsvaret
og et fagfelt som nå
bygges opp i HV med
Stein Moen i spissen.
Foto: Stian Norum
Herlofsen
OSLOFJORD
E Under øvelse
Oslofjord leverte Stein
Moen som en del av
HV-01 kartdata på
forespørsel til politiet.
Oppdraget var å legge
til rette og kartlegge
slik at politiet kunne
løftes inn med helikopter mot et objekt,
en hytte på Hvaler.
Innsatsstyrke Polar Bear
VI og sjøheimevernet
deltok også.
1 SIKTANALYSE:
E Dette er en siktanalyse som viser hva som
er synlig fra hytta hvor
fienden befinner seg.
Vegetasjon er ikke med
i beregningen.
2 HELNING:
E Kartet viser en sirkel
som går 600 meter fra
hytta, der terrenget har
en helning fra 0 til 4
grader.
3 IKKE LAND HER:
E Her har man kartlagt
og markert skog,
plantefelt, innmark,
kulturminner, biologisk
mangfold og luftkabler
med en buffer på 100
meter i kartet.
4 HELIKOPTER:
E På kartet er det
markert tre alternative
landingsplasser for
helikopter innenfor 600
meter.
friluftsliv var det naturlig for meg å reise til Alta.
HJERTEBARN. - Selv med min sterke dysleksi, var
jeg aldri i tvil om at jeg skulle bli akademiker. Det var
forsker innen bioteknologi jeg ønsket å bli, men på
grunn av mine svake karakterer valgte jeg forvaltning. Men da jeg begynte å jobbe med kart, begynte det å fungere optimalt for meg og jeg begynte å
bygge kompetanse. Jeg var hos Statskog i tre-fire år.
Siden tok jeg etterutdannelse ved NTNU innen byutvikling. Etter dette begynte jeg i Selbu kommune som
plan- og bygningssjef. Det var der jeg virkelig startet
å jobbe med GIS og temakart, kommuneplaner og
reguleringsplaner – altså kartbiten, smiler Moen.
– Etter fire år i Selbu begynte jeg å jobbe i Oslo kommune som enhetsleder i GEO-dataavdelingen, først
i kartforvaltning, så fikk jeg mulighet til bygge opp
en ny enhet, plan- og temakartenheten – og endelig
kunne jeg få jobbe med temakart som alltid har vært
mitt hjertebarn.
Heimevernet har vært en stor del av livet hans, fra
han kom inn i HV-ungdommen på begynnelsen av
80-tallet.
– Jeg begynte i HV-ungdommen i Elverum, og etter
dette ble jeg USK i Hæren på slutten av 80-tallet.
Interessen for beredskap og forsvar ble ytterligere
forsterket. Veien tilbake inn i det norske forsvaret
åpnet seg da HVs innsatsstyrke ble etablert.
FANGET OPP. – Nå har jeg brukt svært mye tid på å
studere, så det har tatt det meste av min tid. Da innsatsstyrken begynte å etablere seg, søkte jeg meg inn
der. Jeg hadde vært et par år i Oslo Røde kors, hvor
jeg fikk utdannelse innen søk og redning. Mens jeg
var i innsatsstyrken ble det fanget opp at jeg hadde
kartkompetanse, og vips så var jeg inne i 016-avdelingen i HV-02. Der fikk jeg bygget opp min operative
kartkompetanse, ved å kunne trene hver måned
sammen med meget dyktige og kompetente personer,
minnes han.
MILGEO:
E GIS-teknologi
forenkler datafangst,
lagring, geografiske
analyser og distribusjon av GEO-data.
Tilgjengeliggjøring av
relevante- og sanntidsoppdaterte GEO-data
via kommando- og
kontrollsystemene som
Hæren bruker, gir en
økt operativ effekt.
Oslo politidistrikt har også nytt godt av Moens
GEO-kompetanse, for eksempel under Nobels fredsprisutdeling og søket i forbindelse med «Sigridsaken», i tillegg til råd og veiledning.
Milgeo jakter kontinuerlig på flere som Stein Moen
med kartkompetanse. Hæren utdanner om lag syvåtte stykker i året, og selv om HV gjerne skulle hatt
tak i dem, forsvinner de stort sett ut av systemet.
– Det er stort sett blant de sivile vi finner våre folk.
Folk som meg, som jobber i statlige og kommunale
stillinger over det ganske land. De ønsker som meg å
jobbe med beredskap ved siden av sin sivile kartjobb,
og de blir våre «kartkjentmenn og –kvinner».
VINTER 2015 HEIMEVERNET
45
SIVIL KREATIVITET 6
SIVIL KREATIVITET 6
FOKUSERT
Som sivil filmet han tv-serien «Forsvaret», som militær er han lagfører i
innsatsstyrke Derby. Knut Westad kombinerer det beste fra to verdener.
TEKST: SUNNIVA R. SK JEGGESTAD
FOTO: TORBJØRN K JOSVOLD OG CHRISTIAN NØRSTEBØ
46
HEIMEVERNET VINTER 2015
– Det må være han, sier fotografen ved siden av meg
og vi kjører inn på parkeringsplassen. Der møter vi
Knut Westad for første gang. En fotograf er visstnok
lett gjenkjennelig i komfortable klær, gjerne i gortex.
– Jeg er jo bak kamera for en grunn, sier Westad
smilende.
SIVIL GRU. Westad har vært interessert i Forsvaret
siden han var fem år og ble med faren på stridsøvelse. Novemberfilm-fotografen har siden den gang vært
innom førstegangstjeneste, befalsskole og Heimevernet (HV), og det med et kamera i hånden. Nå er
han aktuell med den nye tv-serien «Forsvaret» som
hadde premiere på kanalen Max den 24. november.
– Prosjektet med tv-serien «Forsvaret» har vært det
beste fra to verdener. Jeg har fått kombinere de to
tingene jeg liker best: å være grønn og å filme, sier
han og tar opp den sivile kameravesken, som like
gjerne kunne ha vært fra Forsvarets depotlager. På
bagen har han påklistret blodtype B+ og avdelingsmerket fra HV. Vi er bare noen minutters gåavstand
fra neste oppdrag for TV2 på Tøyen.
Hvert år setter Westad av minst 30 dager til Heimevernet. Livet i HV begynte i 2006, og i 2011 ble han
SHOWTIME
E Westad beveger seg
i ett med kamera, med
litt bøyde knær, rolig og
konsentrert. Han er klar
for neste oppdrag.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
47
SIVIL KREATIVITET 6
FINNES DET EN BEDRE UTDANNING
ENN Å VÆRE EN DEL AV ET BRA LAG?
GÅR IKKE I VEIEN. Westad mener forsvarsbakgrunnen har vært gull verdt når han har filmet den nye
tv-serien.
– Som fotograf vil jeg være så nær som mulig, samtidig som jeg aldri bryter 45 graders sikkerhetsvinkelen. Det har jeg i ryggmargen fra Forsvaret, sier han.
De vernepliktige brukte kort tid på å vende seg til
kamera, noe som i forkant hadde vært en bekymring
for Westad.
– Presset er veldig høyt for mange, og på flyskolen
kan elevene ryke ut kjapt om de ikke presterer. Min
bakgrunn gjorde den tilvenningsprosessen enklere og
raskere, slik at jeg ikke ble til hinder for elevene, sier
Westad.
– Hvilken historie har vært mest spennende å følge i
tv-serien «Forsvaret»?
– Alle gjorde inntrykk på hver sin måte, men må jeg
velge én sier jeg kampeskadronen. Som kavalerist
føler jeg meg hjemme der. Men det ga også et kjempeinntrykk å være med fregatten. Det var fantastisk å
se livet om bord. Det er med tungt hjerte jeg sier det.
Det har jo alltid vært litt kniving mellom hær og sjø,
sier han og ler lett.
ENDRET MENING. Westad sier han har lært mye av å
følge «Forsvaret» det siste året.
– Vi kalte kampeskadronen for sofastormerne, og vi
var hardcore-stormerne. Jeg vet ikke om vi hadde
grunnlag for å si det da, men nå stemmer det i hvert
fall ikke. De er de best trente vernepliktige vi har og
har enormt mye motivasjon for tjenesten de gjør, sier
han med antydninger til stolthet i stemmen.
GULT KORT. En av scenene som gjorde mest inntrykk
på Westad var snorløpet til GSV. Det er en hard fysisk
påkjenning for patruljen, som de må gå gjennom for å
få grensesnoren.
48
HEIMEVERNET VINTER 2015
– Det var fysisk krevende for meg også. Jeg kjente
meg igjen i hva de gikk gjennom, samtidig var det min
jobb å filme slitet deres – i tussmørket, i Finnmark, i
knedyp snø, forteller han og legger til at han gleder
seg til å se scenen ferdig klippet.
– Jeg vil ikke sinke noen, og grensejegerne venter for
så vidt ikke på meg heller, sier Westad.
Etter fire år i Forsvaret fikk Westad «gult kort» fra
legen. Det betydde at han måtte bestemme selv om
han ville risikere å dra til Afghanistan med en skade
eller ei. Det gule kortet ble avgjørende for hans videre
karriere. Med et dårlig kne risikerte han å bli en belastning for lagkameratene, og det ville ikke Westad.
Da begynte han heller på filmskole.
– Jeg har hørt at jeg ikke kan være lagfører hele livet,
men det er det jeg vil. Jeg kunne ha fortsatt i Forsvaret i en kontorjobb, men jeg liker meg her på bakken,
sier han.
PÅ BAKKEPLAN. Den viktigste følelsen Westad ville
formidle gjennom tv-serien, er det han selv har fått
mest ut av i Forsvaret.
– Samhold. Det er viktig for meg, og det er en viktig
grunnstein i Forsvaret. I serien spør vi de vernepliktige mye om det.
– Det viktigste er altså ikke å prestere og bestå pilotskolen?
– Samholdet vil være med å få dem til å prestere.
– Ville du svart noe annet om du kun hadde hatt sivil
bakgrunn?
– Jeg er kanskje litt gjennomsyret, svarer han og ler.
Westad er klar for å dra.
–Nå skal jeg ta på meg GRU-en min, sier han og viser
til kamerautstyret som skal på før neste oppdrag på
Tøyen.
– Det er én forskjell mellom jobbene mine: punktlighet. Det er ikke like bra i Media-Norge som i
Forsvaret.
GOD FORM
E Det er mange
fotojobber der du ikke
trenger å ha fysikken i
bunn, men «Forsvaret»
var et unntak. - Heimevernets årlige tester gir
meg den ekstra motivasjonen jeg trenger
for å ha god nok form
til slike oppdrag, sier
Westad.
LÆRLING
LEDERUTDANNING
SPESIALSTYRKER
Søknadsfrist 15. februar
Søknadsfrist 15. april
Søknadsfrist 1. mars
Les om utdanning og søk på forsvaret.no
Foto: Stian Norum Herlofsen
lagfører i innsatsstyrken Derby i Oslo- og Akershus
HV-distrikt 02, noe han har vært siden.
HUMOR 6
HUMOR
DET STARTER I MAGEN
RONNY FYHN HANSEN
E Jeg er en enkel
Tromsøværing i eksil
på landet. Høylytt,
frittalende, for stor i
kjeften, men langt fra
selvhøytidelig. Har
muligens en tendens
til spissformulering.
Glødende opptatt av
sykkel, Liverpool FC
(there IS only one team
in England) og egentlig
det meste som rører
seg i dette merkelige
samfunnet.
www.iskanten.com
Og gudene skal vite at jeg innen fire uker etter at
sykkelsesongen er over har lagret nok fett til at jeg
lett kunne kjørt en seksmåneders power nap under
ei tue i skauen. I det minste burde jeg krøpet under et
pledd til solen var tilbake.
Men så var det Kaggestad. Selvsagt var det han. For
«Kaggis» har sagt at «det er om høsten du legger
grunnlaget for suksess om sommeren». Grunntrening,
altså. Oh joy. Så jeg stuper inn i alskens treningsteori.
Kildene er utømmelige, og jeg har testet alt. Og i fjor
røk jeg på en kjempesmell.
I løpet av en uke klarte nemlig både Steven Gerrard
og Thor Hushovd å lede meg inn i synden. Disse to
bautaene i enhver syklende Liverpool-supporters
liv kunne sannsynligvis alene overtalt meg til
assistert tarmskylling, så når de simultant forteller
media at de bruker yoga for å forlenge karrieren er
katastrofen uunngåelig; Hansen på yoga.
Og la oss innse det; med all respekt for en og annen
androgyn skjegghipster fra Grünerløkka; yoga er for
jenter. Og da helst single akademikere som tirsdager
og torsdager kommer i kontakt med sitt indre for å
finne fokuset som skal til for å levere doktorgraden
i sosialantropologi. Hele gjengen har dreds og stiller
stort sett i gymtøy av hamp. Grønn te er sportsdrikk,
og de er så stappe full av ro i sinnet at det grenser
til narkolepsi. Denne gjengen hadde falt død om
50
HEIMEVERNET VINTER 2015
foran gryta før de inntar en eneste ert som ikke er
økologisk dyrket i et kollektiv. Dere kjenner typen.
Det sier seg selv at det er komplisert å male en
lagersjef fra Harstad inn i dette bildet. Nord-Europas
mest idrettskonservative menneske. På yoga. Riktig
nok er det noen av de tynt dokumenterte resultatene
av yoga som burde ha effekt på undertegnede. Jeg
har ikke hatt kontakt med mine egne føtter siden
nittitallet, og avstanden mellom legg og setemuskel
er nede i fire centimeter. Som midtstopper i 6.
divisjon på åttitallet fikk du ganske enkelt juling
i garderoben om du tøyde. Vi trente med dårlige
ispigger på en kombinert grusbane og hockeyring.
Små bevegelser med begrenset leddutslag var helt
avgjørende. Jeg er ikke født stiv, jeg har grodd.
Og tretti år senere stod jeg altså på terskelen
til tidenes komfortsonebrudd. Jeg dro med min
datter, en kulturskolevariant som mener idrett er
definisjonen på helvete, i et desperat forsøk på å
vise verden at jeg spiller på riktig banehalvdel til
tross for yoga. Lokalet fyltes raskt med kvinner
midt i livet, iført gymtøy pent brodert med motiver
fra en solnedgang i Siam. Og nederst i hjørnet;
undertegnede i en bedriftsfotballshorts, Liverpooltrøye, og kunstgressko. Finn elefanten i rommet.
Jeg kom nok skeivt ut fra hoppkanten da jeg spurte
hippiene om det er et kollektivt hukommelsestap
Foto: Joakim Furunes
Høsten. Et eneste stort vakuum. En søkkvåt tundravandring mot lysere tider, eller i alle fall et anstendig skispor. Ikke et sykkelritt i sikte. Og for et utpreget sommermenneske er dette lite annet enn
en oppskrift på tung depresjon. Jeg er klar for å gå i hi.
«Jeg har ikke hatt kontakt med mine egne føtter siden nittitallet, og avstanden
mellom legg og setemuskel er nede i fire centimeter.»
som har ført til at hele gjengen bortsett fra meg hadde glemt å ta
på seg sko. Instruktøren, en lokal Shiva, forklarte at her inne skal
vi ha kontakt med jorden. Altså ingen sko. Jeg vurderte å krangle,
men analyserte raskt graden av smerte dette mennesket har i sin
makt å påføre meg den neste timen. Skoa ryker.
Det neste som skjer er at Yoko Ono i front drar frem et brett
pakket inn i aluminiumsfolie. Jeg tenkte umiddelbart skuffekake,
og humøret steg, men det viser seg at hun stiller på trening
med stearinlys og røkelse. Hippiene laget leirbål. Jeg slengte
et par meldinger om sprinkleranlegget og fikk et blikk tilbake
som forteller meg at Yoko ikke kommer til å legge meg til på
Facebook.
Med dette bakteppet skred nr. 9 Fowler inn i smertetåka. Det var
tær hit og hofter dit, og hunder og katter og inni helvete vondt.
Et øyeblikk var jeg overbevist om at en skulder er i direkte
kontakt med milten, og Yoko maser mer om pusting enn en
dykkerleder i Nordsjøen. Jeg prøvde som vanlig å spøke bort
manglende konformitet, men «jeg håper jeg er like myk som deg
når jeg når din alder, he he..» ga ingen latterkuler.
Jeg antar jeg svimte av. I alle fall kom jeg til meg selv med
instruktøren ved min side.
«Nu pusta du sååå fint Ronny, det starte i magen, vet du..» .
Hun avslutter i sånn Buddha-stilling, hippiene sier nyresten eller
noe lignende, og vi kan velge stilling på matta mens vi «kommer
tilbake».
Jeg velger stabilt sideleie med stille krampegråt, mens jeg
registrerer smerte i muskler som hittil kun er ansett som myter i
de mest radikale fysioterapikretser.
Konklusjonen i fjor var at dette her er slettes ikke sunt, hold
deg til sykkelen. Min datter ble også nektet videre deltagelse,
da dette ikke er noe miljø for grensesøkende ungdom. Og jeg
har gjort en avtale med meg selv; du ser meg aldri på Zumba,
svettende i leggvarmere mens jeg rister hemoroidene løs til
Shakira foran et neddugget speil etter kommandoene til en
solstråle på lykkepiller!
Med mindre Thor..
VINTER 2015 HEIMEVERNET
51
MILITÆRORDNINGEN 6
MILITÆRORDNINGEN 6
- NYE MILITÆRE DISTINKSJONER -
Likestilte, likeverdige og utfyllende kompetanseområder, men med
forskjellige arbeidsoppgaver og roller. I sum skal de styrke
Forsvarets operative evne.
Helhet og taktikk
GENERALITET
GRADSOVERSIKT
Viseadmiral
OR
General
General
Generalløytnant
Generalløytnant
OF 7
Kontreadmiral
Generalmajor
Generalmajor
OF 6
Flaggkommandør
Brigadér
Brigadér
OF 5
Kommandør
Oberst
Kommandørkaptein
Oberstløytnant
Vingkorporal
Korporal kl 1
OR4
Ledende
konstabel
Korporal
Korporal
Konstabel
Ledende vingsoldat
Visekorporal kl 1
OR3
OR2
Vingsoldat
Visekorporal
Ledende menig
Ledende �lysoldat
Ledende menig
Menig
Flysoldat
Menig
MANNSKAPSGRADER
Visekonstabel
OR1
OR1
SJØ
LUFT
OFFISER
GRENADERER OG
KONSTABLER
Seniorkonstabel
Orlogskaptein
Major
Kapteinløytnant
Kaptein
Løytnant
Løytnant
Fenrik
SJØ
Fenrik
LUFT
KRIGSSKOLE
Fenrik
HÆR
AKADEMISK GRAD OG
KVALIFISERINGSKURS
Orlogsmester
Kommandérsersjant
Kommandérsersjant
Flotiljemester
Stabssersjant
Stabssersjant
Skvandronsmester
Vingsersjant
Oversersjant
Senior
kvartermester
Seniorsersjant
Seniorsersjant
Kvartermester
Sersjant
Sersjant
SJØ
LUFT
HÆR
OR5
Løytnant
OF 1
Sersjantmajor
OR6
Kaptein
OF 1
Sersjantmajor
OR7
Major
OF 2
Flaggmester
OR8
Oberstløytnant
OF 3
OR4
OR9
Oberst
OF 4
BEFAL
STABSOFFISER
OF
Utøvende lederskap
Dybdekompetanse innen
definerte områder
Erfaringsbasert kompetanse
Fagutdanning
Admiral
OF 8
Detaljer og teknikk
Ledelse, kommando og kontroll
Breddekompetanse
Helhetsforståelse
Militærakademisk utdanning
Sivil tilleggsutdanning
OF 9
OR5
BEFALSSKOLE
AKADEMISK- OG
REALKOMPETANSE
HÆR
Gradsoversikten gjenspeiler ikke konverteringstabell fra offiser til spesialist.
52
HEIMEVERNET VINTER 2015
VINTER 2015 HEIMEVERNET
53
MILITÆRORDNINGEN 6
LAGSPILL:
E –Det vi bestemmer
oss for skal være
forankret på
grunnplanet sier
sersjantmajor Øystein
Mjelle.
VIRKLIGHET:
E Fra venstre stabssjef
i Heimevernsstaben Ivar
Halset og områdesjef
for Elverum Morten
Østenstad.
GRADSSYSTEMET I HV
I fremtiden skal cirka 30 prosent av Forsvarets befal være offiserer
og 70 prosent sersjanter og korporaler.
TEKST: ROLF Y T TERSTAD FOTO: ALEXANDER SYLTE
Arbeidet med innføringen av et nytt gradssystem har pågått en stund, og
Heimevernet har fått sin første sersjantmajor; Øystein Mjelle.
- Dette er ett av spørsmålene vi må få klarhet i og som det skal jobbes med
fremover.
Det er fremdeles mange uklarheter rundt det nye gradssystemet. Vi stilte
Heimevernets sersjantmajor noen spørsmål.
- Skal det være flere sersjanter i distriktstabene og i HVST? Hvis ja,
hvorfor, hvor mange og i hvilke stillinger?
- Hva er hensikten med å få så mange sersjanter i Forsvaret og i HV?
- For Forsvaret er det viktig å få lenger tidshorisont og ståtid for befal på
alle nivåer i organisasjonen. Erfarne sersjanter som jobber med faget sitt
over flere år vil sikre god kompetanseoverføring til soldatene.
- Ja, det vil bli sersjanter i sjiktet OR-5 til OR-8 i disktrikstabene og OR-5 til
OR-9 i HV-staben. Arbeidet med å modellere disse pågår i disse dager .
- Fra utsiden kan det se ut som om det kun blir endring av grader for HVs
del, men jeg tror at vi vil se gode effekter av systemet både i produksjonsstrukturen – altså distriktstabene – og i styrkestrukturen, altså områdene
og innsatsstyrkene.
- Kommer en som er fenrik og NK tropp til å få en sersjantgrad tredd
ned over hodet sitt?
- Vi er ikke i havn med hvordan organisasjonen skal se ut, men det som er
sikkert er at det vil bli en spesialist – altså sersjant – i troppsledelsen. Om
den kommer i tillegg til sjef og nestkommanderende eller at NK forsvinner
gjenstår å se. Dette arbeidet vil intensiveres når sjefsersjanter er på plass i
distriktene.
- Når er sjefsersjantene på plass i distriktstabene?
- Generalinspektøren for Heimevernet har besluttet å opprette en 2-årig
prosjektstilling i alle distriktene og på Heimevernets skole- og ahåper å ha
disse på plass i starten av 2016.
-Hva blir graden til en person som er lagfører i en HV-tropp? Og hvilken grad skal troppsledelsen i en HV-tropp ha?
- Som i dag vil lagførere primært være sersjanter. Troppssjefer antar vi vil
fortsette å være løytnanter.
- Kommer en som er lagfører og fenrik i en innsatsstyrke til å fortsette
å være fenrik?
54
HEIMEVERNET VINTER 2015
- Med stor grad av sikkerhet kan man si at ledelsesposisjoner vil bekles av
offiserer og at seksjonssjefer i distriktstab, det vil si G-ene samt de tyngste
stillingene i innsatskommandoen, vil være offiserer. I områdene vil sjef, NK
og OPS-off videreføres som i dag.
- Hva er utvelgingskriteriene for å få de respektive sersjantstillingene?
- Det vil være en kombinasjon av flere ting som eksempelvis kurs, tjenesteerfaring og egnethet. Vi søker nå mot løsninger hvor HVs kursrekker
kan avstemmes mot Hærens kursrekker, slik det vil kunne tyde på å bli
fremover for å få nødvendig akkreditering og godkjenning.
Dette kan åpne for tilsetting med annen bakgrunn enn GBU og GBK, altså
en total vurdering av real- og formalkompetanse.
- Forsvarsgrenene skal satse på profesjonsutøvere som har en
spesifikk kompetanse. Denne kompetansen skal kunne brukes på et
bestemt nivå over lenger tid. Vil dette gjelde HVs områdestruktur?
- Vi må forholde oss til de endringer som gjelder for Forsvaret og utnytte de
fordeler som det gir. Denne endringen vil nok ha mest effekt for det stående Forsvaret, men er jo en endring som vi ikke kan unngå å ta inn over oss.
- Lokalt nedsatte arbeidsutvalg vil fremover inkluderes i arbeidet med å
modellere både organisasjon, utdanningsordning, avansementsordninger
og liknende, slik at det vi bestemmer oss for vil være forankret på grunnplanet.
- Jeg vil også invitere arbeidstakerorganisasjonene med i dette arbeidet. Vi
spiller på samme lag og må derfor enes om reglene.
OMRÅDESJEFEN
RETT FRA LEVRA
Systemene er tungrodde, utstyret dårlig og økonomien likeså.
Det skaper frustrasjon for en områdesjef.
TEKST: SIV IREN BRÆND FOTO: JOAKIM FURUNES
Hva gjør man da? Jo, man forteller Heimevernsstaben hvordan det oppleves å være
områdesjef i håp om å få til endringer.
VIRKELIGHETSOPPFATNING. - Nå vil jeg
at dere skrur av bryteren, dere skal ikke
forklare, men heller være nysgjerrige og
diskutere løsninger! Oppfordringen fra
Ivar Halset, stabssjef i Heimevernsstaben,
var klar og tydelig til sine egne ansatte.
Det var også meldingen til Morten Østenstad (48), som var invitert til et stabsmøte
for å fortelle om hvordan livet som områdesjef er, og hvordan det kan bli bedre
- Vi trenger din virkelighetsoppfatning i
hverdagen. Si sannheten og ikke legg skjul
på noe, var budskapet fra stabssjefen.
FÅR BANK. Områdesjefen står foran
staben i en times tid. På veggen er det kun
tre sider med powerpoint. Bilde nummer
to virker malplassert helt til forklaringen
kommer, for det viser Østenstad som får
«bank» av en 80 år gammel japaner.
- Jeg har drevet med kampsport i over 30
år, og jeg har utallige turer til Japan for
inspirasjon og trening. Jeg trener og blir
veiledet av de beste, og jeg har noen der
for meg som lærer meg opp både teoretisk og praktisk. Vi trenger å trene hvis
vi skal bli bedre, sier han. Og alle i
rommet vet at det er Heimevernet han
igjen snakker om.
TRO. Skuddsikre vester, et enormt ansvar,
moral, motivasjon, samband eller mangel
på sådan, biler, klasseskille mellom
område og innsatsstyrken, «train as you
fight», kurs, blålappen, innflytelse, rett
soldat på rett plass, lønn, ledelse,
kommunikasjon og dialog. Temaene
er mange, og i løpet av en times tid får
Heimevernsstaben et innblikk i hvor
frustrerende en områdesjefs hverdag kan
være. Østenstad gjør som han får beskjed
om, og legger ikke skjul på noe.
Heimevernet har 251 områdesjefer som
mer eller mindre jobber frivillig for
staten.
Så hva gjør at folk gidder? - Samholdet og
troen på at vi trenger et heimevern, er
svaret fra Elverums områdesjef.
ØNSKER EFFEKT. Som områdesjef har
du ansvaret for cirka 200 sivilister som
skal skru om en bryter og bli militær når
samfunnet krever det. Områdesjefen skal
i tillegg motivere, inspirere og lede disse
noen få dager i året på kurs, trening og
øving, der mange av soldatene har lite
eller ingen motivasjon for tjenesten i HV.
Og hva mente områdesjef Østenstad etter
stabsmøtet?
- Jeg har vært lenge i Heimevernet og jeg
vet at vi stiller opp uansett. Vi ser hva
vi får og gjør det beste ut av det. Det er
mange mangler, og jeg mener at det kunne
vært gjort enkle grep slik at motivasjonen
hos de fleste, meg inkludert steg. Jeg
håper derfor at det jeg i dag har fortalt
Heimevernsstaben vil gi en eller annen
effekt og at det ikke bare renner ut i
sanden.
Les Morten Østenstads sju konkrete ønsker
på neste side.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
55
OMRÅDESJEFEN6
OMRÅDESJEFEN6
BEDRE FORUTSIGBARHET
Jeg ønsker at områdesjefene skal fritt disponere et gitt
antall treningsdager, gjerne flere enn vi har i dag, over
eksempelvis en treårs periode. Dette for å ha bedre
forutsigbarhet og en nøyere plan.
KLAR RETNINGSLINJE
Det bør være en tydelig ledelse med en klar plan og
retningslinje. Dette fra øverste hold helt ned til hver
enkelt soldat, for eksempel gjennom veiledere med
ansvar for spesifikke fagfelt på alle nivåer.
HEVE NIVÅET
Områdesjefene bør stå helt fritt når det gjelder innhold og disipliner for trening og øving. Området kan
dermed heve nivået ut i fra egne behov.
KVALIFISERTE SOLDATER
Vi bør ha en utømmelig liste med befal og mannskaper å velge ut i fra. Det å løse oppdrag uten fullt
område blir som å spille sjakk uten alle brikkene.
Områdesjefens drøm
Hva skal til for at en områdesjef får en optimal HV-hverdag?
Morten Østenstad er områdesjef i Elverum
HV-område, Opplandske HV-distrikt 05.
Sivilt jobber han som psykoterapeut. Han
har vært i Heimevernet i 23 år, 1,5 år som
56
HEIMEVERNET VINTER 2015
nestkommanderende i området og det
siste året som sjef. Han har gjort seg mange
tanker om hvordan den ideelle hverdagen
til en områdesjef bør se ut.
STILLINGSPROSENT
Jobben som områdesjef er et verv, i realiteten bruker
man langt mer tid enn hva vervet tilsier. Optimalt bør
det være en 100 prosent stilling, slik at områdesjefen
kan være på trening, øvelse og kurs jevnlig gjennom
året.
STØTTEAPPARAT
Hvert område bør ha et betydelig bedre støtteapparat
under trening og øvelser. Da kan områdesjefen heve
blikket og slippe en del av administrasjonen, slik at
området blir best mulig.
UTSTYR
HV-områdene bør ha samme utstyr som innsatsstyrkene. Hvis det ikke er mulig bør vi minimum ha en
tilbudsliste der vi kan velge det utstyret som er mest
kritisk ut i fra områdets oppdrag og behov hvert år.
VINTER 2015 HEIMEVERNET
57
SIKKERHET6
FARE
SIKKERHET
Kompetanse
ERRE SÅ NØYE, A?
Den beste måten vi kan lære av våre feil er å rapportere dem,
sier sikkerhetsinspektøren for Heimevernet, Einar Eliassen.
Reglement (UD2-1)
Materiell og utstyr
ULYKKE
Holdninger
TEKST: ELLEN CECILIE ERIKSEN FOTO: JOAKIM FURUNES
NOVEMBER 2014: Seks ungdommer fra Heimevernsungdommen i HV-02 er på øvelse på Hengsvann
ved Kongsberg. Plutselig hører de at noen roper
«hørselsvern på!» og innser at de befinner seg i et
skytefelt i bruk. De søker dekning, og like etter suser
kulene fra innsatsstyrke Gunnersides MG3 over hodene deres. Ingen kommer til skade, men den svært
alvorlige hendelsen rapporteres og granskes internt i
Heimevernet.
OKTOBER 2015: Et jegerlag fra innsatsstyrke Grebe
i HV-05 er på øvelse på Terningmoen i Elverum. Også
her beveger soldatene seg inn i et skytefelt i bruk,
men de kommer seg i sikkerhet. Hendelsen blir rapportert, og en undersøkelseskommisjon gransker nå
hva som gikk galt.
Å INNRØMME SINE FEIL. Alle slike hendelser, store
eller små, skal rapporteres. Det siste året har Heimevernet sett en liten økning i hendelsesrapportering
på uønskede hendelser – som på Terningmoen og
Hengsvann.
Likevel – langt fra alle sikkerhetsbrudd meldes det
fra om. Og det viser seg at det er særlig nestenulykkene man ikke er flinke nok til å rapportere, i følge
sikkerhetsinspektør Einar Eliassen. Årsakene til dette
er sammensatte:
- Manglende rapportering bunner ofte i at man ikke
kjenner rapporteringssystemet, er bekymret for
sanksjoner, for eksempel refselse, eller at man ikke
klarer å innrømme at man har gjort noe feil. Så vil
man heller ikke «angi» en kollega eller venn.
- Vi ser også at oppfattelsen på hva en nestenulykke
er varierer. Noen synes kanskje det som har skjedd
ikke er så alvorlig og vil løse saken selv, forteller
Eliassen.
SVEITSEROST-METAFOREN. Når sjefen for sikkerhet
i Heimevernet skal forklare sikkerhet, bruker han noe
så trivielt som en sveitserost som eksempel.
58
HEIMEVERNET VINTER 2015
- Osteskivene beskriver sikkerhetsbarrierer og viser
at ingen av dem er vanntett. Tvert i mot har de en
rekke huller.
- Enten er hullet der fordi vi ikke har tenkt på alle
muligheter for at en barriere kan ryke, eller så er
hullet der for at vi skal få gjennomført den aktiviteten
vi skal utøve.
- Med andre ord: Vi må alltid måtte leve med en viss
grad av risiko.
- Grunntanken i sikkerhetsbarrierene er da også at
intet menneske er feilfritt. Mennesker gjør feil hele
tiden, sier Eliassen:
- Så ved å ha flere barrierer (osteskiver) er tanken at
hvis én barriere ryker, så vil andre fange opp feilen.
Barrierene skal da fange opp eller forbygge de feilhandlingene som gjøres, slik at feilene ikke fører til
skader, nestenulykker, sikkerhetsbrudd og sikkerhetstruende hendelser.
Og blir feilene i tillegg rapportert –
bedres sikkerheten i alle ledd:
- På den måten får vi analysert hva som har skjedd og
vurdert eventuelle tiltak så det ikke skjer igjen.
HOLDNINGSENDRINGER. Sikkerhetsinspektøren
jobber nå med å forbedre sikkerhetskulturen og
rapportering av uønskede hendelser i Heimevernet.
I tillegg har generalinspektør Tor Rune Raabye nylig
utarbeidet en ny sikkerhetspolicy for HV.
SVEITSEROSTBARRIEREN
E Hver skive er
en sikkerhetsbarriere, og hullene
beskriver at ingen
av barrierene er helt
tette. HV, som andre
avdelinger, må trene
med en viss grad av
risiko for at trening
og øving skal være
mest mulig realistisk.
Det er menneskelig å
gjøre feil, men det er
en felles oppgave å
begrense feilhandlinger gjennom god
sikkerhetskultur.
Heimevernet har
publisert saker om
nestenulykkene på
hv.forsvaret.no. Det
er gjort for å skape
mer bevissthet rundt
nestenulykker og
sikkerhetsbrudd
og dermed bidra til
å skape en positiv
sikkerhetskultur. Policyen er et godt utgangspunkt for Eliassen når han
besøker avdelinger rundt om i landet:
- Det er store variasjoner på rapporteringen i de
forskjellige avdelingene, men vi ønsker å bedre de
grunnleggende holdningene til dette i hele organisasjonen. Alle må forstå at det er helt greit å si fra,
uansett hva det gjelder.
E Sikkerhetsinspek-
tør i Heimevernet
oberstløytnant Einar
Eliassen.
Den nye sikkerhetspolicyen reflekterer jo også at
dette er et prioritert område, avslutter Einar Eliassen.
Les Heimevernets
sikkerhetspolicy på
hv.forsvaret.no
VINTER 2015 HEIMEVERNET
59
Returadresse:
HEIMEVERNSSTABEN
POSTBOKS 393 TERNINGMOEN
2403 ELVERUM
Hold deg oppdatert!
deg
oppdatert!
Følg Hold
oss på
Facebook,
Twitter
Følg ossog
på Instagram
Facebook, Twitter
og Instagram
Et stadig mer moderne heimevern utvikler seg også i det digitale rom. Her finner du nyheter,
bilder, fakta, kontaktinfo, utdanningsmateriale og nyttige verktøy til bruk i tjeneste.
Et stadig mer moderne heimevern utvikler seg også i det digitale rom. Her finner du nyheter,
bilder, fakta, kontaktinfo, utdanningsmateriale og nyttige verktøy til bruk i tjeneste.
forsvaret.no/hv
forsvaret.no/hv
HEIMEVERNETS NETTSENTER
d e s ke n @h vn e t t . n o
HEIMEVERNETS NETTSENTER
d e s ke n @h vn e t t . n o