Redder liv under ild - Heimevernet
BLADET nr. 2 2010 HV Saniteten: Redder liv under ild Integrerte heimevernsoperasjoner - integrerte innsatsstyrker Hvorfor INTOPS? HV observerer i Sudan FORSVARET BLADET GIHV - GENERALMAJOR KRISTIN LUND –Ett Heimevern jeg er stolt av Første halvår av 2010 er historie. Det er med glede jeg ser tilbake på 3 store gode øvelser: CR 2010, Nidaros og Djerv. På alle øvelsene fikk vi evaluert og øvd på vår primæroppgaver innenfor beskyttelse og territorielt ansvar med godt resultat. Vi har fått hjem nok en kontingent med dyktig personell fra utenlandstjeneste som har fått sine fortjente medaljer. Heimevernet opprettholder 10-15% av Forsvarets totale utenlandsbidrag - vi gir utholdenhet og får kompetanse. I tillegg har vi bidratt med skarp styrkebeskyttelse under alliert virksomhet, vi har stilt opp ved ulykker og støttet samfunnet i leteaksjoner. Alt dette er jeg meget stolt over! Takk for innsatsen til alle involverte. Jeg ser at det er vanskelig å holde aktivitet i hele strukturen vår og det blir derfor desto viktigere å holde kvaliteten oppe på det vi gjør. Det første halvåret har også gitt nytt liv til en gammel diskusjon – sammenslåing av Hæren og Heimevernet. Heimevernet ble født under Hæren, men ble skilt ut fordi virksomheten var for forskjellig og fordi Heimevernet jobbet med alle forsvarsgrenene. I dag har vi et helt annet Forsvar og Heimevernet er nok langt mer ulik resten av Forsvaret enn før. Selv om vi er til forveksling lik en kystjeger, baseforsvarssoldat og en fotsoldat er det ikke det som er avgjørende. Dagens Heimevern har funnet sin plass i Forsvaret og fokuset vårt skal være hvordan vi best samhandler med alle deler av Forsvaret for å skape sikkerhet for landet vårt. Kystsonen er i langtidsplanen fastlagt som vårt strategiske fokus. Satsningen dreier seg om å beskytte befolkningssentra og verdiene i samfunnet vårt – de ligger hovedsaklig langs kysten. Oppdragene løses best gjennom lokal samhandling av sjø-, land-, og luftstyrker. Vi kaller dette integrerte heimevernsoperasjoner. Slike operasjoner får vi ikke til dersom vi ikke jobber sammen i hverdagen. Derfor har jeg besluttet en forsøksordning med en integrert I-styrke hvor HV-09 har oppsetningsansvar. I første omgang vil Bjørn West og Salamander danne denne styrken. Erfaringene vil vise om dette er en naturlig måte å strukturere oss på. En av Heimevernets pionerer har gått bort. Ole Jacob Bangstad var den andre distriktssjefen i HV02 og den tredje GIHV. Han virket i en periode da Heimevernet var båret fram av folkelig oppslutning, men var stemoderlig behandlet av den øvrige militærmakten. Gjennom å være en høyt respektert offiser i Hæren og dekorert veteran fra 2.verdenskrig klarte Bangstad å sette Heiemvernets behov på agendaen. Han var med på å styrke stridsevnen og sementere den bru Heimevernet representerer den dag i dag mellom folket og det militære. Vi lyser fred over hans minne. REDAKSJONEN HV Heimevernsbladet Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO E-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: 23 09 81 35 ANSVARLIG REDAKTØR Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Stian B. Støvland WEBANSVARLIG Geir Bøe VPL JOURNALIST Anders Veberg GRAFIKER Tore Ellingsen REDAKSJONSKOMITÉ Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Gen. sekr. Svein Haugen Major Harald Rist Aamoth FASTE BIDRAGSYTERE PIO REGION 1 Lars William Wroldsen PIO REGION 2 Tore Ellingsen PIO REGION 3 Rune Haarstad PIO REGION 4 Rolf Kulseng Ytterstad Generalinspektør for Heimevernet Verner – Vokter – Virker 2 HV-bladet // Juli 2010 PIO HVSKS Trond Setså s14 Rundt 1000 soldater fra Heimevernets innsatsstyrker på Østlandet øver på det som er Heimevernets primæroppgave – å beskytte mennesker og viktig infrastruktur. s24 - Jeg vil ikke karakterisere de militære utfordringene vi møter her i Sudan for å være så store. Det er nok mer de personlige egenskapene som blir satt på prøve når du er FN-observatør. s44 Innhold 2 Leder 4 På kryss og tvers 6 Øvelse Nidaros 10 HV på internasjonal øvelse 12 Nye dykkere 14 Øvelse Djerv 18 Redder liv under ild 20 Debatt om det integrerte HV 24 HV-observatør i Sudan 26 Skaret - hvorfor intops 27 HV har fått 70 stillinger tilbake 28 Nye uniformer til BS-elevene 29 Lagfører på marsj 30 8 mai markering 32 Kystmeldepost 33 Derby øver i Stockholm 34 Dombås med kurs i distriktene 36 Ny GIHV i Danmark 38 Nærkamp i Bergen 40 Grand Old Man 42 Landsrådet 43 Hovedtillitsvalgt sin side 44 Nordisk skytestemne 45 Våpenskap 46 Et dystert minne 48 Tilbakeblikk 25 & 50 50 Nytt og nyttig 51 Kryssord Forsiden SHV sjøsatte nye dykkere Foto: Andreas Muri Den 13. og 14. mai blei det arrangert Nordisk Skytterstemne i Gjøvik, med til saman 75 deltagarar. Her blei det tid til både konkurranse og sosialisering. Opplag 55 000 Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41 Trykk John Grieg AS - Bergen www.mil.no/hv ANSVARLIG Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no Juli 2010 // HV-bladet 3 PÅ KRYSS & TVERS I HV-NORGE Nytt styre i NROF 5. og 6. juni ble det holdt landsstyremøte i Norsk Reserveoffiserers Forbund (NROF), og et nytt landsstyre ble valgt ved samme anledning. Møtet ble holdt på Sessvollmoen, og det nye styret består av følgende medlem: Fra venstre: major Geir Birger Haug (H), løytnant Viggo Hanssen (S), major Tom Gjestvang (HV), brigadér Sigurd Hellstrøm (H), rittmester Per Jacobsen (H), major Jørgen Andersen (HV) og kaptein Lars Espeland (HV) Varamedlem ble også valgt, kapteinløytnant Torben Knudsen (HV) og kaptein Per Ove Sørland (HV) trer inn dersom det skulle være nødvendig. Trenger ikke et HV uten våpen Jan Arild Ellingsen (FrP) frykter for Heimevernets fremtid om soldatene må levere inn våpnene til et sentralt lager. – Da vil mobiliseringen ta for lang tid, sier han. Han peker på at mobiliseringen allerede er forsinket, grunnet utlevering av tennstempel og ammunisjon ved oppmøte. Å dra inn våpnene fullstendig, vil føre til enda lengre mobiliseringstid, noe som fører til at dyrebar tid vil gå tapt. Et annet argument mot inndraging av våpen ligger og i risikoen for tyveri, og at det sentrale lageret ville blitt et populært mål for kriminelle. Isoler og pågrip For Heimevernet er det viktig å trene på kommandolinjer og et tett samarbeid med politiet gjennom de ulike fasene av en konflikt. På Øvelse Djerv sørget innsatsstyrke Gunnerside Ønsker styrket maritim kapasitet I det våte element har Sjøheimevernet det territorielle ansvaret, og dette treng trening som alt anna. I veke 17 hadde SHV si Innsatsstyrke Bundle ei øving utanfor Tønsberg, og dei fekk her besøk av kommandørkaptein Rune Furevik. Kommandørkaptein Furevik er Innsatsstyrke Archery får realistisk trening sjef for SHV-kommandoen, og han var nøgd med det han fekk sjå. Han ser og fram til oppgraderinga SHV får i framtida, med to nye fartøy i Reine-klassen. Det fyrste av desse er venta å vere på plass i Noreg i løpet av juni. Ser fram til Landsskyttarstemnet Ungdomsleiarar fekk kurs på Rygge Frå 26. til 30. april blei det arrangert eit kurs for ungdomsleiarar i HVU. Kursoffiser Geir Haakon Svendsen var nøgd med kurset, og drog fram besøket frå Narko Sør som eit høgdepunkt. Av andre aktivitetar på programmet var ein skytedag med Det Frivillige Skytevesen (DFS). Med kyndig leiing og godt samarbeid, 4 HV-bladet // Juli 2010 vart dette ei veldig lærerik oppleving. Heile øvinga var generelt prega av god læring og eit velsmurt opplegg, og deltagarane var alle generelt nøgd. Forhåpentlegvis vil mange av desse få ei lysande framtid som ungdomsleiarar i HVU, og kanskje vidare i Forsvaret og Heimevernet. for å kontrollere all trafikk ut og inn av operasjonsområdet, mens mannskaper fra Politiets utrykningsenheter gikk inn på objektet og arresterte den antatte ”fienden”. Åstaden for årets Landsskyttarstemne er Elverum, og skyttarfesten går av stabelen frå 30. juli til 7. august. Den militære delen av konkurransen vil gå føre seg den fyrste helga, og her stiller Heimevernet med fleire soldatar til hjelp, i år frå HV-05. Årets skyttarkonge eller skyttardronning stikk av med ein ekstra gjev premie, ei splitter ny stasjonsvogn frå KIA. Her følgjer og europas beste nybilgaranti med, på heile sju år. Med andre ord ei ekstra gulrot for aspirerande skyttarar som ikkje har meldt seg på skyttarfesten endå. Mange innad i Heimevernet er bekymret angående kravet om våpenskap som trer i effekt 1. juli 2010. Ingen i HV trenger å bekymre seg for den ekstra, leie utgiften, viser det seg. Du kan lese mer om dette lenger bak i bladet. Realistiske scenarier er en sentral del av treningen til Innsatsstyrke Archery i HV-11. Stikkord for treningen er rapelering nedover bratte fjellvegger, filmskytebane og intensiv trening med simunition (ufarlige fargeprosjektil). Under disse treningsøktene er alltid pulsen høy, og kompetansen økes både for den enkelte og på lagsnivå. Aktive HV-soldatar kom på topp Aktivitetskampen sveipa over Forsvaret, og oppfordra ansatte til å bevege på kroppen. Med prestisjen på spel, kunne konkurransen byrje, og svettedråpane rann over heile landet. I klassen for liten avdeling, var det HV11 (Møre og Fjordane) som svetta mest, og stakk av med sigeren. Med eit imponerande oppmøte på 90% av dei ansatte som trente tre gonger i veka, kom dei øverst på pallen av 122 avdelingar. Sjef HV-11, oberstløytnant Ove Staurset var i Oslo 9. juni, for å motta ei påskjønning frå Forsvarssjefen i samband med triumfen. Juli 2010 // HV-bladet 5 : En viktig del av ORIENTERING lendet rundt seg. ne jobben er å kjen LUFTFORSVAR: Eit missillag frå LVBN sjekkar at utstyret er i orden Eit sikkert luftrom Under øvelse Nidaros tok Heimevernet seg av sikringa på land og i kystsona. Men kva med luftrommet? Deler av artikkelen refererer til ein artikkel i mai-utgåva av Soldatnytt, «Luftrommets Voktere» av Lars Brock Nilsen. Svaret er Luftvernartilleribataljonen (LVBN), som er stasjonert på Ørlandet. Under Øvelse Nidaros nytta dei sjansen til å øve i nye omgivnader, og bevegde seg nærmare Værnes og Trondheim. Her samarbeidde dei med Heimevernet for fyrste gong. Seapie IV LVBN kalla øvinga si Seapie IV, og dei spredde laga sine i området rundt Værnes og Trondheim. Laga hadde fleire forskjellige oppgåver, blant anna som launcher-lag eller ildgjevningslag. Eit av ildgjevningslaga, Fire Unit Alpha (FU-A), fekk med seg Lars Brock Nilsen frå Soldatnytt som fluge på veggen. Han fekk snakke med ein av dei vernepliktige i LVBN, Bjørn Tore Furnes, som ga oppklaring i korleis overvåkinga gjekk føre seg. AVBREKK: To av soldatane under øvelse Seapie IV laga ein snøsofa, for å gjera ventetida betre 6 HV-bladet // Juli 2010 det territorielle ansvaret. Dette gjeld og andre distrikt enn HV-12. – Både radar og kamera er direkte knytta til ei vogn me kallar N-TOC (Norwegian Advanced Missile System – Tactical Operation Center). Der sit operatørar av vogna og følgjer med på luftrommet, og held orden på om det er fiendtlege fly i nærleiken. Ildgjevningslaget vårt er og knytta til eit av launcher-laga lenger oppe i fjellet. Imponert Det var ikkje berre toppane som var nøgde med innsatsen under Nidaros/Seapie IV. Også sjefar på lågare nivå var imponert, blant anna lagførar for Fire Unit Alpha, sersjant Hans Gøran Løkken. Nøgde sjefar Kommandør Lyder Karlsen er sjef HV-12, og major Tom Christiansen er nestkommanderande i LVBN. Begge er veldig nøgde med korleis øvinga vart gjennomført, og ser fram til meir samarbeid i framtida. – Arbeidsmoralen til dei venrepliktige soldatane er i år sinnsjukt høg, saman med motivasjon for p yte sitt beste. Dette kjem godt fram når du ser korleis me løyser oppdraget med så innskrenka mannskap. – Dette samarbeidet fungerte veldig bra, og me ynskjer absolutt å gjenta suksessen ved neste Øvelse Nidaros, konkluderar kommandør Karlsen. LVBN slit til tider med manglande mannskap, grunne store kutt i vernepliktige og mangel på grenaderar. Dei løyser likevel oppgåvene sine, utan nevneverdige problem, og på beste måte. – Det var nytt for mange å etablere seg i ukjent teig, men nyttig trening. Me ynskjer absolutt å samarbeide meir med HV, som har Anders Veberg Anders Veberg Juli 2010 // HV-bladet 7 NYFIKEN: Ei vaktpost blir konfrontert av ein nyfiken journalist OBSERVANT: Etter å ha oppdaga ein mistenkeleg haug ute i skogen, er kikkerten god å ha. Vellukka øving i Trøndelag Gjer soldatane gode Under Øvelse Nidaros i april fekk trøndarane i HV-12 bryne seg på ei konflikt om ressursar, med den fiktive staten Havland. HV-mannskap får ikkje mykje utbytte av ei øving utan markørar. Under Øvelse Nidaros fekk HV-Bladet eit innblikk i markørens kvardag. Det var Heimevernsdistrikt 12 som skulle bli øvd i slutten av april, og det gjekk føre seg i og rundt Trondheim. Scenarioet øvelsen vart utspelt rundt ei konflikt angåande olje- og fiskeressursar. Aust for Noreg blei den fiktive staten «Havland» plassert, ein fiskerinasjon der demokratiet blir gradvis svekka. Midt mellom dei to statane ligg «Sonen», eit område rikt på ressursar. Noreg og Havland kjem ikkje til ei enigheit om kven som har rett på ressursane, og forholdet blir stadig meir ampert. Godt samarbeid Det var ikkje berre Heimevernssoldatar på land som vart øvd under Nidaros. Kapasitetane på vannet fekk og prøvd seg, blant anna på ein redningsaksjon i Ytre Trondheimsfjord. Tre personar på ein fritidsbåt hadde fått problem, og Sjøheimevernet måtte rykke ut. Kapasitetane Sjøheimevernet kunne stille med, hadde høg etterspurnad under øvinga. Dette er som bomull i øyrene for Geir Småvik, som er sjef for Waxwing, I-styrken frå SHV. Under øvinga stilte Waxwing med 69 soldatar og tre fleirbruksfartøy, og alle kapasitetane fekk god øving. – Det viktigaste for oss under øvinga var å betre samvirket mellom land- og sjøkapasitetar. Dette føler me at me fekk gjennomført. Alle kapasitetane me hadde fekk øvd på det dei skulle, og sånn sett fekk me veldig godt treningsutbytta av øvinga, konkluderer Småvik Det er fyrste gong Heimevernet sine kapasitetar på land og sjø samarbeider på denne måten, og begge er veldig nøgde med eit fruktbart samarbeid. Waxwing samarbeider 8 HV-bladet // Juli 2010 førebels berre med HV-12, og blir derfor øvd i samsvar med landkapasitetane ein gang kvart tredje år, under øvelse Nidaros. Dei håpar likevel å kunne samhandle meir med HV-12 før tre år har gått. Luftvern bidrog HV-12 samarbeidde ikkje berre med Heimevernet sine sjøkapasitetar under Øvelse Nidaros. Luftvernartilleribataljone (LVBN) deltok og, med sikring og overvåking av luftrommet i øvingsområdet. Det er og fyrste gong Heimevernet øver saman med LVBN. Major Tom Christiansen er nestkommanderande i LVBN, og var svært nøgd med samarbeidet mellom dei to avdelingane. – Me fekk effekt der me ønska effekt. Eit viktig fokus for oss var å etablere samvirke med Heimevernet, som har det teritorielle ansvaret. Med dei virkeområda me har, er det veldig naturleg å jobbe saman med Heimevernet, og dette samarbeidet ynskjer me å videreutvikle. LVBN vil ikkje jobbe med berre HV-12, men og med andre HV-distrikt i regionen. I veke 20 skal og LVBN delta undet eit etteretning- og sikringsseminar for alle HV-distrikta, blant anna for å styrke samarbeidet. Konklusjon: Suksess Kommandør Lyder Karlsen er sjef HV-12, og har minst ein ting til felles med Tom Christiansen og Geir Småvik. Han er svært nøgd med øvinga i sin heilheit, og korleis samarbeidet mellom avdelingane blei utført. godt fokus på oppgåva, og speler rollene dei har fått. – Dette var ei øving med stort omfang, med heile 1100 soldatar og 300 køyretøy. Me klarde oss utan personskadar, og fekk utbytte av treninga me gjorde. Alle var motiverte og gjorde ein innsats, og me fekk i tillegg god støtte frå fleire andre avdelingar, t.d. Forsvaret Logistikkorganisasjon. Ein ting kan avsløras med ein gong. Markørteneste involverar venting. Mykje venting. Det var stort sett denne delen HV-Bladet fekk med seg, men markørane på staden kunne fortelje at tenesta i si heilheit var både spanande, interessant og lærerik. Kommandør Karlsen presiserer og at det var eit tett og godt samarbeid mellom det sivile og det militære under øvinga. Han peiker her spesielt på samarbeidet mellom Heimevernet og politiet, som gjekk knirkefritt. Han legg og til at distriktsstaben viste veldig god operativ status under øvinga. Troppsjefen for markørtroppen heiter Håvard Østgård. Troppen hans befinn seg no i Agdenes, omringa av flott natur. I spelet er dei no medlem av gruppa «Knyttet Hånd», som sympatiserar med Havland i konflikta som utspelar seg. Eit par timar seinare får HV-Bladets utsendte beskjed om at det ikkje vil skje noko her i kveld, kanskje ikkje før morgonen etter. Skuffa må me pakke saman utstyret vårt, og vende snuten attende til basen. Når HV-Bladet kjem til staden, er dei i gang med å sette opp eit land-til-luft-våpen, og planen er at Heimevernets innsatsstyrke skal komme og pågripe «terroristane» Angrep i morgontimane Nådde målet Av definerte mål for Øvelse Nidaros, drog kommandør Karlsen fram spesielt eitt som var konkret. – Målet var å utvikle samarbeidet mellom kapasitetar på sjø og land, i forhold til Taktisk Mobilt Samvirkekommande (TMSK). Det vil eg sei var vellykka. Etter å ha høyrt synspunkta til dei involverte, kan ein konkludere med at Øvelse Nidaros var så absolutt vellykka. Alle dei involverte virka nøgde, både på leiingsnivå og bakkenivå. Når til og med været var på plass, og den mykje omtala oskeskya frå Island ikkje klarde å stikke kjepper i hjula for øvingsleiinga, kan Øvelse Nidaros bli sett tilbake på med eit positivt blikk. Anders Veberg Anders Veberg Den andre sida scenarioet i Varvika utspelte seg. Klokka 06.00 kom eit overfall, leda av kapasitetane til sjøs. Innsatsstyrken opna ild, og markørane såg seg nødd til å svare. Planen var i utgangspunktet at «terroristane» i Varvika skulle bli pågrepne, men etter ildåpning endte det med at alle markørane på staden vart tatt ut. På nokre måtar eit tragisk utfall for Håvard Østgård og troppen hans, men målet vart oppnådd. Innsatsstyrken fekk trent på det dei skulle, og alle kunne derfor gå nøgde frå staden. Bortsett frå Håvard Østgård, for han er død. Solnedgangen nærmar seg med stormsteg, og ingenting skjer. Østgård og eit par av soldatane i troppen har reist ut på patrulje, mest for å skape aktivitet og «erte» soldatane han veit ligg i skogen. Anders Veberg Anders Veberg og Benedicte Eggesvik I ettertid kunne Østgård fortelje korleis Uvanleg oppgåve Østgård kunne fortelje at han vart litt overraska den dagen han las oppdraget til troppen sin under Øvelse Nidaros. Han er likevel nøgd med det han gjer, og tykte det var ei artig oppleving å vere på den andre sida. – Me har køyrt rundt i suspekte, sivile bilar, og speida etter HV-soldatar ute i skogen. Nokon av dei har me sett, men dei er veldig flinke til å gøyme seg i skogen. Av og til har me vorte overraska sjølv, blant anna av noko snublebluss me støtte på i går. Spelar dei andre gode Sjølv om Østgård innrømmer at det til tider klør i fingrane etter å gjere sitt beste for å finne «motstandarane» ute i skogen. HVsoldaten i han vil gjere oppgåva si, og vere på den rette sida. Likevel held markørane eit MONTER: Det nye anti-luftvåpenet Havland kan skilte med blir her montert av «terroristene» Juli 2010 // HV-bladet 9 RÅDGIVER: Sjef for Forsvarets ABC skole kommer med gode råd til de latviske deltakerene. skal CBRN offiseren kunne plotte fareområder manuelt på kart basert på værmeldinger og andre forhold som påvirker CBRN hendelser. Den første dagne ble brukt til å rigge opp utstyr og forberedelser til øvelsen. Deltakerene fra Norge og Sverige gikk sammen ut og hadde en bedre middag på kvelden. KONTROLL: I tillegg til at alle hendelser blir plottet inn på datamaskiner, blir alt merket på ett stort kart HV på internasjonal CBRN øvelse Heimevernet deltok i perioden 17.04 til 23.04 med mannskaper på den internasjonale CBRN rapporteringsøvelsen Brave Beduin i Skive, Danmark. Det er første gang HV deltar med spillere på denne øvelsen som har blitt arrangert jevnlig i nesten 20 år. Øvelsen var i år litt amputert med tanke på antall deltakere, men det var allikevel over 130 soldater fra en rekke Nato og Partneship for Peace land. På grunn av vulkanutbrudd fra Island så kunne ikke alle land som var påmeldt delta. I fra Norge deltok både Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet med personell både som spillere, observatører og som spillstab. Heimevernet bemannet i år en CC (Control Center) sammen med Latvia. 10HV-bladet // Juli 2010 Det ble spilt med en felles Latvisk/Norsk brigade. Det var litt språkmessige utfordringer i den forbindelse, men det ga et veldig realistisk bilde på hvordan det er å operere sammen med andre nasjoner som snakker andre språk. Latvierne var fra Home Guard, men de var fulltidssoldater og det bar de preg av med sin profesjonalitet. Tre HV - distrikter deltok med personell på denne øvelsen. I tillegg støttet Lt. Dragana Baskarada fra Forsvarets ABC skole (FABCS). Fra HV-02 deltok Lt. Buljo i spillstaben. Hv – 08 ble representert med Lt. Bredesen mens HV-12 hadde med både Major Carlsen og Dag 1 av øvelsen ble ganske hektisk for de fleste, men spesielt for oss fra HV som ikke hadde noen erfaringer fra denne type internasjonal øvelse. Vi fikk god bruk for våre latviske kolleger som hadde vært med på Brave Beduin flere ganger. Det er tydelig at mengdetrening på slike øvelser gir resultater. Deres rutiner på drift av CC er noe som vi tar med oss inn i våre CC i Norge. Selv om all plotting blir gjort på datamaskiner så plottet de allikevel alt manuelt i tillegg slik at vi hadde backup hvis noe skulle skje med datamaskinen. Noe det senere i øvelsen ble gjort et moment av. SAMKJØRT Lt. Buljo i samarbeid med sin latviske kollega. Som avslutning på øvelsen ble det arrangert en BBQ for deltakernene på torsdagskveld. Det ble også kjørt hendelser som hadde sivile aktører. Dette innbefattet lekkasjer av giftige industrikjemikalier, branner og forsvarets bistand til sivile bedriftseiere. Mye av denne biten av øvelsen var å gi råd om tiltak for å begrense lekkasjer og sikkerhetsavstander rundt forskjellige kjemikalier. Kort oppsummert så var denne øvelsen veldig lærerik for Heimevernet. Vi fikk mye trening på drift av en CC og innsikt i andre lands prosedyrer. Det ble en litt utfordrene start da vi manglet praksis i drift av CC. De andre dagene av øvelsen gikk med på stort sett det samme bare med større intensitet og arbeidsmengde. Oppgavene til CCene ble også mer avansert etter hvert, men stikkord for det hele er mengdetrening. Dette er definitivt den rette måten å få øvd CBRN offiserene som har ansvaret for CC’ene i HV distriktene. Her ble det trent med store mengder med hendelser som både ga trening i plotting og rådgivning. Det sosiale aspektet under øvelsen må heller ikke glemmes. Det ble knyttet nye bekjentskaper på tvers av landegrenser. Det var meget nyttig å treffe andre CBRN spesialister fra andre land å utveksle erfaringer og kunnskap. Det ble arrangert en offisiell ”icebreaker” første kveld av øvelsen og det ble også arrangert en offisiell Brave Beduin middag hvor det ble servert meget god mat og drikke. Vi håper at HV kan delta med enda flere neste gang, slik at vi får bygd opp kompetansen innen CBRN. Jan Tore Bredesen Jan Tore Bredesen Fenrik Eriksen. De tre sistnevnte bemannet CC sammen med 2 latviere. Øvelsen går i grove trekk ut på å motta, sende og behandle NBC meldinger som rapporterer om angrep eller ulykker som inkluderer gass, biologiske eller radiologiske stoffer. En annen stor del av øvelsen går ut på å beregne fareområder og utstrekninger på slike hendelser som nevnt ovenfor. Dette er viktig siden CBRN offiseren i alle HV distrikters skal være en rådgiver for distriktssjefene i slike hendelser og sjefens avgjørelser vil ofte være basert på CBRN offiserens kunnskaper og tilbakemeldinger. I tillegg til å bruke avansert programvare så PLOTTING: Fenrik Eriksen er i gang med manuell plotting av værdata. UTFORDRENDE: Mange av ”casene” ga mye utfordringer for CCene. Juli 2010 // HV-bladet 11 Sjøsatte nye dykkere Dette var kos, sier kvartermester Christensen, som likevel må innrømme at aprilvannet var litt kjølig. Men vi har vært med på verre ting før, legger kvartermester Eksner til. De to kan med et smil om munnen konstatere at de offisielt har blitt tatt inn i varmen i Innsatsstyrke Bundles dykkertropp. Førstemann ut fra brygga ved Karljohansvern i Horten var Eksner. Etter å ha landet i sjøen med et stort plask må han trå vannet i ett minutt. Det er kaldt. – Jeg ber om tillatelse til å komme om bord, sier Eksner når minuttet er omme. – Velkommen om bord og velkommen til dykkertroppen, svarer fenrik Engrav, som er NK i troppen. Eksner kan krabbe om bord i den sorte gummibåten før Christensen kaster seg ut i vannet og gjennomgår det samme ritualet. Dykker- og froskemannsskole (DFS) og det stilles de samme fysiske og psykiske krav som til stadig tjenestegjørende militære dykkere. Dykkertroppene er Sjøheimevernets kapasitet for søk og sikring under vann. Dykkerne i Innsatsstyrke Bundle har blant annet bistått Minedykkerkommandoen i deres oppdrag og sivilsamfunnet med søk etter savnede på sjøen. - Dette er en tradisjon vi har tatt med oss fra Minedykkerkommandoen og videreført i Sjøheimevernet, kan troppssjef og løytnant Anders Halleland fortelle. Alle nye dykkere i troppen må ”sjøsettes” før de blir ordentlig inkludert i gjengen. Halleland mener tradisjonen er med på skape tilhørlighet og samhold i troppen siden det er noe alle som er med har vært gjennom. Sjøheimevernets dykkere rekrutteres kun fra personell som er utdannet ved Sjøforsvarets Andreas Muri Andreas Muri TRÅR VANNET: Eksner er sjøsatt ogenber om tillatelse til å komme om bord. SAMHOLD: Eksner gir Christensen hjelpende hånd. 12HV-bladet // Juli 2010 SJØSETTES: Kvartermester Eksner kaster seg ut i vannet. Juli 2010 // HV-bladet 13 MEDIETRENING: Sjef for HV-05 sin Innsatsstyrke Grebe, major Knut Hummelvoll (til høyre) intervjues av spillmedia etter en hendelse på Eggemoen. Det tok ikke mange minuttene fra ”media” var på plass, og til en troppssjef i Grebe hadde ordnet det slik at majoren kom til stedet for å la seg intervjue. NESTKOMMANDERENDE: Major Anne.Helene Østby er vanligvis nestkommanderende i Polar Bear VI Mediespill på Øvelse Djerv Styrkene fra HV-region 1, Østlandet, som var med på Øvelse Djerv i uke 22, ble satt under hardt press fra spillmedia. Militære styrker som opererer i det offentlige rom må forholde seg til samfunnet rundt dem og dets krav om å bli informert. I denne virkeligheten har media et oppdrag, og vil være en aktør som formidler nyheter til befolkningen. I vårt tilfelle om hva HV driver med der vi måtte befinne oss i lokalsamfunnet, men også i et overordnet, nasjonalt perspektiv. Et kvantesprang Første gangen Fagforum P&I i HV gjennomførte et strukturert mediespill som en del av en øvelse, var under Øvelse Innsats på Østlandet i 2009. Spillet var en suksess kanskje mest i den forstand at det ble en øyeåpner for mange. En liten bit av virkeligheten ble presentert. Artikler ble publisert på bakgrunn 14HV-bladet // Juli 2010 – Øvelse gjør mester – Det du trener på blir du god på, sier major Ove Ranum, sjef for HV-02 sin Innsatsstyrke Derby, og henviser til ”medievirkeligheten” som ble forsøkt skapt under fjorårets regionsøvelse på Østlandet. For han ligger det en viss utfordring i at soldater og befal på den ene siden ikke går ut med sikkerhets- og taushetsbelagt informasjon, og på den andre siden bør være mest mulig åpen. Journalisten løser sitt oppdrag Tidligere har mange i Forsvaret hatt en slags frykt for å forholde seg til media. Vi har hatt en slags unødvendig redsel for å bli tatt bilder av og for å si noe feil. Skal Heimevernet være i stand til å formidle god, faktabasert og sannferdig informasjon til samfunnet vi er satt til å beskytte, må det øves og trenes på å forholde seg til journalisten som dukker opp på eksempelvis et objekt. I alle ledd. Fra geværsoldaten og opp gjennom systemet til distriktssjefen som leder en operasjon, og videre til Generalinspektøren for Heimevernet. For journalisten er ikke farlig. Hun har en jobb å gjøre, og arbeider på oppdrag fra sin sjef. Det oppdraget kommer hun til å løse enten vi vil det eller ei. Men ikke under tilsvarende øvelse i år. Kort oppsummert har HV-region 1 sine soldater, befal og offiserer gjort et kvantesprang fremover når det gjelder å forholde seg til media. Grunnen til forbedringen er åpenbar: – Vi har i Derby derfor lagt stor vekt på å regulere hva vi ikke kan uttale oss om, og samtidig forsøkt å skape en holdning til offensiv åpenhet rundt det som ikke omfattes av disse reguleringene. Ved hjelp av enkle kjøreregler for informasjonshåndtering, oppfordrer vi samtlige i avdelingen til å uttale seg om faktiske forhold på sitt nivå, sier Ranum. ANSVAR: Sjef i HV-03, oberstløytnant Kjell Enberget (til høyre) i samtale med Lars W. Wroldsen, presse- og informasjonsoffiser (PIO) i HV-region 1, før en øvingspressekonferanse. I bakgrunnen Rune Haarstad, PIO i region 3, som under øvelsen sørget for at de reelle mediene fikk sine ønsker oppfylt. av hendelser og uttalelser, og distriktet som ledet operasjonene måtte forholde seg til dette og at spillmedia dukket opp både her og der i operasjonsområdet. Noen ganger ville ikke soldatene og befalet på bakken ytre noe som helst etter en hendelse i spillet. Andre ganger ble situasjoner kommentert på en måte som gav grobunn for misforståelser, eller det ble informert beint ut feil. – For mange er det allikevel rimelig skremmende når en pågående journalist trykker kamera og mikrofon mot deg, smiler Ranum, som er godt fornøyd med resultatene, og læringen som har foregått i styrken hans, etter mediespillet i fjor og i år. Fungerende som fungerte Under Øvelse Djerv fungerte Major Anne-Helene Østby som kommandosjef for Polar Bear VI. Utfordringene var der, men en velsmurt øvelse gjorde jobben veldig overkommelig. er stolt av mannskapet hun har kommandoen over i Polar Bear VI. Med topp innstilling hos både soldater og befal, ligger alt til rette for god trening, noe som også kom frem under Øvelse Djerv. Strålende solskinn under hele øvelsen la heller ingen demper på den gode stemningen innad i styrken. Polar Bear VI er innsatsstyrken til Oslofjord Heimevernsdistrikt 01, med hovedkvarter på Rygge militære hovedflystasjon. Major AnneHelene Østby er til daglig nestkommanderende for I-styrken, men under Øvelse Djerv tok hun sjefsrollen. – Som kommandosjef er det min oppgave å lede I-styrken i løsing av oppdrag, fra planleggingen i forkant hvor treningen er svært viktig, til gjennomføringen og evalueringen i etterkant, forklarer Østby. Røtter i HV I 1994 tok Østby Heimevernets utskrevne sersjantkurs (HVUSK) i Kongsvinger. Etter et halvt år der begynte hun i HV-01 i Sarspsborg. To år etter fikk hun seg jobb i Hæren, i Pansereskadronen på Rena. Etter 14 år i Hæren kom hun tilbake til HV i fjor høst da det åpnet seg en ledig stilling i hjemtraktene. Under Øvelse Djerv samarbeidet Polar Bear VI tett med flere andre kapasiteter, både sivilt og militært. Østby synes samtreningen med politiet og Sjøheimevernet var spesielt givende. – Heimevernet har forandret seg mye, og det på en svært positiv måte, sier Østby. – Vårt oppdrag under øvelsen var objektsikring ved Drammens Havn. Med sjøside var det naturlig at innsatsstyrken til Sjøheimevernet stilte med sine flerbruksfartøy. Politiet var også involvert, så det var spennende og utfordrende å samarbeide med andre styrker, forteller hun Tenker fremover I etterkant av øvelsen går tiden med til å tenke fremover, og å evaluere jobben som ble gjort. Polar Bear VI forbereder seg allerede til neste års øvelse i regi av eget distrikt, med strenge vurderinger av egen innsats. Major Østby ser allerede nå frem til jobben som skal gjøres, og gleder seg til å komme i gang. Stolt sjef Østby var svært fornøyd med soldatene sine, og synes det var artig å se dem så fokusert Rolf K. Ytterstad Ståle Frøshaug – Høydepunktet under øvelsen var da jeg så soldatene i stilling, 100 prosent fokusert på det vi har trent på. Benedicte Eggesvik Å se soldatene under seg gir alltid god ettersmak hos en kommandosjef, og major Østby Benedicte Eggesvik Juli 2010 // HV-bladet 15 Suksess i regionalt meisterskap Frå 26. til 30. april blei Military Shooting Championship (CISM Regional) arrangert i Plzen, Tsjekkia. Konkurransen vart prega av norsk dominans og ny, uoffisiell verdsrekord. Det militære landslaget fekk best mogleg resultat under konkurransen. Med fire gull av fire moglege under meisterskapet, gjekk nordmennene rundt med smil frå øyre til øyre. Vebjørn Berg, som ved fleire anledningar har markert seg sterkt med gode resultat internasjonalt, var og veldig nøgd med resultatet. – Det kunne ikkje vore mykje betre. Eg var spesielt nøgd med resultatet på hurtigskytinga, der eg fekk ein sum som ligg fem poeng over den gjeldande verdsrekorden. FORNØYD MINISTER: Vaktmannskapene har nettopp løst en situasjon med en aggresiv person som ønsket inn på objektet. Her får de tilbakemeldinger fra øvingsledelsen. Forsvarsministeren uttrykte at hun var fornøyd med at situasjonen ble løst uten bruk av makt. Forsvarsministeren: - En troverdig øvelse Rundt 1000 soldater fra Heimevernets innsatsstyrker på Østlandet øver på det som er Heimevernets primæroppgave – å beskytte mennesker og viktig infrastruktur. Sammen med politistyrker fra søndre og nordre Buskerud politidistrikt sørger Heimevernet for sikkerheten. Øvelsen spiller på en spent situasjon mellom Norge og det fiktive ”Havland”, og er Heimevernets største øvelse på østlandet i år. – Jeg har fått sett viktigheten i det arbeidet Heimevernet er satt til å gjøre. Jeg likte det jeg fikk se av Heimevernets innsatsstyrker uttalte Forsvarsminister Grete Faremo under sitt besøk på Øvelse Djerv. – For meg står det klart at HV fortsatt skal være en viktig del av Forsvaret. mannskaper under politiets ledelse. Senere i øvelsen eskalerer situasjonen og Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt overtar ansvaret for samfunnsikkerheten. Et annet viktig øvingsmoment for HV er å trene på oppdragsløsning i den strategisk viktige ”strandsonen” og samvirke mellom land- og sjøheimevernet. – Jeg har fått sett en øvelse som fremstår som troverdig, både i oppdragene som løses, og hva øvingsområdet byr på av viktige objekter i by, havneområdet og distriktet for øvrig, sier Forsvarsministeren. Tett politisamarbeid For Forsvaret er det viktig å trene på kommandolinjer og et tett samarbeid med politiet gjennom de ulike fasene av en konflikt. Innledningsvis i øvelsen er det fortsatt fredstid i landet og Heimevernet støtter politiet med 16HV-bladet // Juli 2010 Dette er soldater som har fått sin utdannelse hos Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret, og bruker nå sin unike kompetanse hos Heimevernet. Mange av disse soldatene har også bidratt i internasjonal tjeneste gjennom de siste årene. Heimevernet bygger videre på disse soldatenes grunnutdanning og erfaring, og trener de opp til å bli gripbare ressurser innen begrepet samfunnssikkerhet, og til rent militære operasjoner. På hurtigskytinga endte Berg opp med 583 poeng. Den gjeldande verdsrekorden i militær hurtigskyting ligg på 578 poeng, ein rekord som vart satt i 1986. Denne rekorden tangerte Berg under militært VM i fjor, men han fekk diverre ikkje dytta opp rekorden ved denne anledninga. Ein ny, offisiell verdsrekord kan diverre berre setjas under militært VM. God laginnsats I lagkonkurransen for 3x20 standard gevær tok det norske militærlandslaget eit av gulla sine. Med 582 poeng frå Vebjørn Berg, 581 poeng frå Stian Bogar, 576 poeng frå Odd Arne Brekne og eit godt resultat på 575 poeng frå debutanten Ole-Kristian Bryhn, var gullmedaljen sikra. I den individuelle konkurransen i same disiplin vart det og norsk gull. Stian Bogar gjorde her ein god prestasjon, med gullmedalje og ny personlig rekord på 585 poeng. Intens tid framover DYKTIGE SKYTTERE: Noreg har lang tradisjon innan militær skyting Forvalter verneplikten Det militære skyttarlandslaget kan ikkje kvile på laurbæra, sjølv etter ein slik triumf. Allereie tidleg i juni byrjar uttaket til militært nordisk meisterskap. Resultatet av dette uttaket var ukjend då HV-Bladet gjekk i trykken. – Dette uttaket krasjar diverre med Landsskyttarstemnet, men her må eg nesten prioritere sjansen til å delta i OL. Det er der fokuset stort sett ligg om dagen, og tida byrjar å bli knapp på treningsplanen som er lagt opp. Det var Heimevernets spisse ende Forsvarsministeren denne gangen fikk se, I-styrke soldatene trener 15-20 dager i året. Dette semiprofesjonelle styrker som kan sette inn på kort varsel over hele landet. Dei fleste av skyttarane på militærlandslaget deltek og i konkurransar sivilt. Vebjørn Berg førebur seg for tida til uttkaet for standardgevær til sivilt VM, som går føre seg i juli. Berg satsar på til saman 500 treningstimar i løpet av året, noko som er nødvendig for gode prestasjonar i OL. Rune Haarstad Rune Haarstad Sterk prestasjon Dette blir eit viktig uttak, då dette er fyrste sjanse til å ei kvoteplassering for deltaking i OL i London 2012. Noreg har lenge hatt ei god tradisjon innan militær skyting, med gode prestasjonar. Alle deltagarane på militærlandslaget som besøkte Tsjekkia er frå HV-05, og samtlege kom heim med gode resultat og gullmedaljar i bagasjen. Korleis resultata blir framover kan ingen spå, men ein kan berre krysse fingrane for nordmennene, og håpe at resultata framover blir på høgde med triumfen i Tsjekkia. Anders Veberg ARKIV Juli 2010 // HV-bladet 17 Redder liv under ild En medsoldat ligger såret mens skuddvekslingen med fienden fortsatt pågår. Soldatene i innsatsstyrke Derby må handle raskt for å redde seg selv og den skadde kameraten. Sanitet i en operativ ramme var fokus da Derby i helgen trente på Fornebu utenfor Oslo. I situasjoner som dette kommer viktigheten av drill til syne. Soldatene jobber etter innlærte driller, men først når disse sitter godt nok er man i stand til å løse oppgavene på en god måte. Avgjørende enkeltmannsferdigheter - Fokus på drill er en nøkkel her, understreker innsatstroppssjef Mads Hilden. - Er man god nok på drillen til at man har overblikk kan man begynne å improvisere over denne, og det må man jo ofte for å løse kompliserte caser. Vi har tatt viktige steg på denne helgen med tanke på dette, men vi ser utfordringer for Innsatsstyrken fremmover nå som antall treningsdager går ned, fortsetter han. Drill på mange områder ble det også bruk for gjennom helgen. Skadede medsoldater og motstandere ble brakt i dekning og behandlet over hele anlegget, og kyndige veiledere fra blant annet 016 rettledet innenfor taktiske løsninger og behandling av pasienter. Sjefen for I-styrke Derby, major Ove Ranum, besøkte også treningen og understreket viktigheten av de grunnleggende soldatferdighetene. -Trener du enkeltmannsferdigheter gjør du alltid noe riktig. En god avdeling vinner striden når soldatene kjenner sine verktøy og roller, uttaler Maj Ranum. Må tenke nytt Samtidig prøvde de ut nye treningsmetoder for å utnytte ressurser i en tid med reduserte budsjetter. VIKTIG TRENING: Gode førstehjelpsferdigheter kan redde liv. 18HV-bladet // Juli 2010 To tropper og deler av 016 trente en helg på politiets treningssenter på Fornebu, i kort avstand fra Lutvann leir. Helgens hovedfokus var sanitet i en operativ setting med casetrening på enkeltmanns og lagsnivå. FREMRYKK: En motstander ligger såret, Derby rykker frem for å yte førstehjelp. serte budsjetter kuttet fem treningsdager i inneværende år sammenlignet med i fjor. Dermed tvinger det seg frem et behov for nye løsninger. - HV-02 har ikke øvingsfelt i nærheten, så vi må derfor ofte bruke verdifull øvingstid på å transportere styrken til Heistadmoen eller Sessvoll. Det å kunne trene i nærheten sparer oss for tid, som er en kritisk resurs nå som øvingsdøgnene kuttes i forhold til tidligere år, forteller Hilden. - I stedet for å klage over reduksjon i antall treningsdager velger jeg heller å fokusere på å gjøre ting mer effektivt. Situasjonen er ikke optimal, men min jobb er å få mest mulig trening ut av hver krone for å redusere den negative effekten færre treningsdøgn medfører, og det er dette et forsøk på, avslutter Ranum som ikke ser bort fra at denne typen treninger også vil finne sted i fremtiden. - Vi kan få god effekt ut av bare to dager ved å minimere administrasjon ved start og slutt og kjøre rulleringstjeneste kontinuerlig. Troppens tilbakemeldinger har vært gode, ingen ventetjeneste og bra utbytte av helgen, fortsetter han. Feltrasjoner, overnatting direkte på treningsstedet og et treningskonsept basert på å ta ut så lite materiell som mulig var også tiltak for å komme hurtig i gang. Andreas Kallhovd - Mest mulig trening ut av hver krone Henrik Holmberg Innsatsstyrke Derby har som følge av redu Juli 2010 // HV-bladet 19 maritime operasjoner til å ta de riktige beslutningene og benytte sjø-kapasitetene effektivt? - Ressursene i kystsonen skal koordineres på en annen og bedre måte enn før. Derfor ser vi på integrerte Heimevernsoperasjoner, forklarer flaggkommandør Olsen. – Jeg mener det er den felles kompetanse som den integrerte styrken besitter som er avgjørende for evne til å følge opp ”blå del”. Det er en forutsetning at den integrerte styrken har nødvendig kompetanse. Møtte I-styrkesjefene OSLO: Etter oppstyret rundt rapporten «Heimevernet og Hæren – Landforsvar stykkevis og delt- eller helt?», var det duket for debatt rundt temaet mellom forskerne og I-styrkesjefene i Heimevernet. Tar GIHV tilbakemeldingene som har kommet fra tillitsvalgte og fra SHV I-styrkene på alvor, og kommer det til å påvirke prosessen framover på noen måte? - Tilbakemeldingene tas med største alvor, og vi har avdekket et behov for å kommunisere bedre med hverandre. Prosessen er påvirket av SHV-organisasjonens involvering på flere plan, poengterer flaggkommandøren. – Innspil som er kommet vil tilflyte prosjektorganisasjonen som ser på hvordan en integrert avdeling skal settes sammen og fungere. LIKEVERDIGE PARTNERE: I-styrkene Salamander og Bjørn West får felles ledelse. Integreringen innebærer en styrket ledelse av de maritime elementene og en bevisst satsning på en samvirkekultur i Heimevernet. Debatt om det integrerte HV GIHVs beslutning om å utrede en integrering av maritime og landmilitære kapasiteter i én felles innsatsstyrke skaper debatt. Hensikten er å styrke Heimevernets evne til å beskytte viktig infrastruktur langs kysten. Forsvaret ser kontinuerlig på løsninger for å effektivisere oppgavene for størst mulig effekt av de tilgjengelige ressursene. - Dette gjelder selvsagt også Heimevernet, og dette prøveprosjektet vil vise om vi kan interneffektivisere samtidig som vi styrker vår operative evne i kystsonen, sier stabssjef i Heimevernsstaben, flaggkommandør Ketil Olsen. Områdesjefene i Sjøheimevernet har samlet seg og uttaler overraskelse over den foreslåtte omorganisering av Sjøheimevernet. De etterlyser økt involvering av Sjøheimevernets organisasjon, og stiller spørsmålstegn til det de opplever som rask saksbehandling. Prøveprosjektet vil bli etablert i Bergensområdet der Heimevernet har både land- og 20HV-bladet // Juli 2010 sjømilitære kapasiteter. Sjef Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 vil få kommando over én integrert innsatsstyrke som vil bli opprettet for en prøveperiode for å høste erfaringer. Integreringen innebærer en styrket ledelse av de maritime elementene og en bevisst satsning på en samvirkekultur i Heimevernet. Hva er bakgrunnen for omorganisering av SHV midt i en omstillingsprosess som ennå ikke er evaluert? - Det haster med å vise troverdig evne i kystsonen. SHV ble ved forrige omorganisering ikke gitt gode nok forutsetninger for at den operative delen skulle kunne fungere. En integrert styrke med kapasiteter både på sjø og land gir mulighet for synergi. – Klarer man ikke å få på plass en styrke i kystsonen som kan vise operativ evne, vil HV miste troverdigheten, sier flaggkommandør Ketil Olsen fra HV-staben. Skaper ikke dette rotete kommandoforhold mellom Landheimevern, Sjøheimevern og FOH? Hvordan ivaretas SHVs oppdrag? - I en integrert styrke er det ikke tenkt kommandoforhold, som mellom forskjellige avdelinger. FOH kan lede direkte på I-styrke, gjennom et landdistrikt eller SHV-kommando. Styrkesjefen ivaretar løsing av oppdraget som enhver annen styrkesjef og benytter den kompetanse og de kapasiteter sjefen rår over. Blir det neste å integrere hele SHV i Landheimevernet? - Nei, dette er ikke noe tema. Det er mer sannsynlig at SHV vil øke i omfang enn at det blir redusert, poengterer flaggkommandøren. Husk at en integrert I-styrke gir rom for flere fast ansatte i staben med maritim kompetanse, i dag har vi ingen. Dette er et skritt i retningen av å styrke seigheten til våre maritime avdelinger. Er operativ myndighet tatt med i prosessen, og hvordan stiller de seg til en slik strukturendring? - Dette er innenfor GIHVs myndighetsområde. Operativ myndighet er rådspurt ved sjef Forsvarets Operative hovedkvarter (FOH) og Forsvarssjefen (FSJ) er orientert. - FOH er mer opptatt av vår evne til å levere, enn selve strukturen, sier flaggkommandør Ketil Olsen. - Når prøveprosjektet er kommet i gang, vil FOH inviteres til bli med i utviklingen. Samhandling med landheimevernet (LHV) er bare en liten del av operative oppgaver tillagt SHV. Har LHV den nødvendige kompetanse innenfor daglige I forbindelse med innsatsstyrkesjefenes møte 10-11.mai i Oslo, fikk de servert en presentasjon om rapporten «Heimevernet og Hæren – Landforsvar stykkevis og delt – eller helt?». Rapporten som ble lagt fram av forskerne ved Forsvarets høyskole, Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth i april fikk sterke reaksjoner, i både Forsvaret, media og det øvrige sivile liv. I rapporten konkluderer de med at Forsvaret er bedre tjent med et Landforsvar i stedet for to selvstendige organisasjoner som Heimevernet og Hæren. Hvordan er den videre tidsplan for arbeidet? - Frem til sommeren skal det arbeides fram organisasjonsskisser og prosessbeskrivelser av en integrert I-styrke. Her vil det bli viktig for oss å samarbeide med arbeidstakerorganisasjoner og de berørte ansatte, sier flaggkommandør Ketil Olsen. - I løpet av 1.halvår 2011 bør en prøveorganisasjon for en integrert I-kommando være etablert. Denne organisasjonen bør prøves i minimum ett år før en beslutning om videre veivalg fattes Etter presentasjonen var det åpent for spørsmål fra innsatsstyrkesjefene, hvor Oberst Karl-Henrik Fossmann fra Heimevernsstaben var ordstyrer. Etter hans erfaringer ble presentasjonen møtt av ulike reaksjoner og innvendinger. – Det var noen kritiske kommentarer, men det skulle bare mangle. Det var veldig nyttig at i-styrkesjefene fikk muligheten til å møte Bjerga og det var en god dialog fra begge parter. - Det vi nå egentlig ser på, er mulighetene for å styrke vår evne til å gjennomføre integrerte Heimevernsoperasjoner. Dette prøveprosjektet med en felles integrert ledelse vil være med på å styrke samarbeidet mellom to likeverdige partnere i en integrert operasjon, og dermed styrke Heimevernets operative evne i kystområdene, avslutter flaggkommandør Olsen. Fossmann sier også at det er nødvendig med innblikk i grunnlaget for debatt rundt Heimevernets fremtid. – Vi har stor takhøyde, det er godt å bli utfordret, avslutter Fossmann. Kaptein Rune Haarstad, Heimevernet Benedicte Eggesvik Lars Magne Hovtun Benedicte Eggesvik Juli 2010 // HV-bladet 21 Ikke stykkevis og delt Torsdag 22. april la institutt for Forsvarsstudier frem sin rapport om Landforsvaret under tittelen: Heimevernet og Hæren – Landforsvar stykkevis og delt – eller helt? PÅ VITJING: Bjerga tok sjølv turen innom HV-staben sine kontor under ei samling av I-styrkesjefane. Set pris på debatten Studien «Landforsvar stykkevis og delt – eller helt?» skapte fleire reaksjonar i forskjellige fora, og ein oppheta debatt fulgte etter. Dette meiner Kjell Inge Bjerga, ein av mennene bak studien, er nødvendig og konstruktivt. Studien, som fullt ut heiter «Heimevernet og Hæren – Landforsvar stykkevis og delt, eller helt?» henviser til mykje skriftleg dokumentasjon på ein struktur som, ifølgje bakmennene, ikkje fungerar. Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth er begge tilsette ved Forsvarets Høgskule, men byrja på studien på heilt eige initiativ. Resultatet vart lagt i april, i håp om å skape debatt og merksemd rundt temaet. Det ynskjet blei oppfylt. Likeverdige Fleire av dei negative reaksjonane gjekk ut på ei motvilje mot at Heimevernet skulle leggjas under Hæren, eller omvendt. Dette meiner Bjerga har blitt misforstått av lesaren, då eit viktig moment for forskarane var å sjå på Hær og HV som likeverdige. Dette meiner Bjerga og er avgjerande for diskusjonen. – Me oppfordrar til å tenkje i heilt nye spor, og ikkje dra fram gamle løysingar. Ei samkøyring, som har blitt foreslått tidlegare, ville føre til blant anna intern rivalisering. Dette er lite konstruktivt, og ville ikkje fungere. Bjerga peiker på at debatten har vore oppe fleire gonger tidlegare, og at dei same argumenta har ein tendens til å bli nytta igjen. På tide med nytenking Bjerga og Gjeseth såg fleire grunnar til å starte arbeidet med studien. For det fyrste er 22HV-bladet // Juli 2010 dette eit tema som interesserar begge. Dei har lenge jobba saman med forvarshistorie, og fekk samla veldig mykje materiale. Dei la merke til at mykje av det dei samla saman ikkje vart nytta, og at dette handla om strukturen i Landforsvaret. Med tanke på at temaet er nevnd i blant anna regjeringa sin langtidsplan, verka det truleg for dei to forskarane at spørsmålet ville blusse opp for fullt igjen. Dei meinte derfor tida var inne for å skape litt debatt rundt temaet. Konstruktivt – Både situasjonen i verda og strukturen av Forsvaret er veldig annleis no samanlikna med tidlegare. Det er nok ikkje tvil om at Landforsvaret er i endring, på ein heilt ny måte. Dette er det ingen veg utanom, og ein ny diskusjon ville uansett bli tvungen fram på eit punkt. Bjerga har tre klare punkt klare på spørsmålet om korleis draumeforsvaret ser ut om fem år. Standhaftige Bjerga har snakka med mange om temaet etter studien vart lagt fram, og fått servert mange forskjellige synspunkt. Dette har likevel ikkje endra hans tankar rundt temaet. – Eg vil nesten sei tvert imot. Me har fått bekrefta mykje av det me skreiv i studien, om at dei same argumenta har ein tendens til å bli nytta til stadigheit rundt temaet. Fleire av reaksjonane var forutsigbare, og debatten går i same spor som tidlegare. Bjerga er likevel ikkje bekymra for at kjenslene står i vegen for mange når framtida til Heimevernet skal under lupa. Faktisk meiner han det motsatte. – Kjenslene rundt temaet er bra, og det har alltid vore med på å karakterisere Heimevernet. Kjensler skapar engasjement for Forsvaret, og det er aldri negativt. Draumen – For det fyrste, ynskjer eg meg eit større og meir robust forsvar. For det andre, er det ynskjeleg at Forsvaret tenkjer både internasjonalt og nasjonalt, i lik grad. For det tredje ynskjer eg noko meir einheitleg, eit samla landforsvar. Han ser at dette ikkje er realistisk, men tenkjer seg at noko lignande kan skje på sikt. Effekten av studien som vart lagt fram var som han ynskja, sjølv om ikkje Forsvaret vil endre seg drastisk på fem år. Han fekk merksemd og debatt rundt spørsmålet, noko som er nyttig og nødvendig. Anders Veberg Benedicte Eggesvik UTFORDRER FORSKERENE: Oberst Karl-Henrik Fossmann i Heimevernsstaben ønsket eksempler fra forskerene på at Hæren og Heimevernet er så lik Det var forskerne Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth som la frem rapporten. De skisserte flere modeller de hadde sett på og en de til slutt konkluderte med. Konklusjonen lyder at Forsvaret er bedre tjent med en Landmakt i stedet for to selvstendige organisasjoner som Heimevernet og Hæren. Med to organisasjoner som i dag vil vi få en fragmentering av ressursene. Noe som svekker territorialforsvaret, mente Bjerga. Potensiell maktkamp I tillegg argumenterte de to forskerne for at en todeling gir grobunn for uheldig rivaleri og maktkamp. - Vi ønsker ikke noen dramatisk omorganisering, men vi tror at et felles Landforsvar med en felles GI vil være gunstig. I tillegg ser vi nå et endret trusselbilde i forhold til det Forsvarsstudien fra 2007 la vekt på. Det er i dag et behov for styrking av beredskap og territorialforsvaret, mener de to. Gjennom operativ enkelhet og administrativ forenkling skal en omorganisering gi en økt operativ effekt samt effektivisere og rasjonalisere driften.- Er det på sikt økonomisk bæreevne i småstaten Norge til å opprettholde fire forsvargrener, hvorav to av dem er veldig like, var spørsmålet forskerne stilte. Ikke tvillinger Heimevernet samarbeider tett med alle andre deler av Forsvaret for å skape mest mulig forsvar for de ressursene det er tildelt. I så måte ser Heimevernet selvsagt nytten av å vurdere andre samarbeidsformer med Hæren for å gi Norge mest mulig sikkerhet. Etter det innledende foredraget ble det åpnet for debatt hvor de fleste innleggene ønsket debatten velkommen. Et av hovedargumentene til forskerne var at Heimevernet og Hæren var blitt veldig like siden Kvalitetsreformen startet i 2003, og Oberst Karl-Henrik Fossmann i Heimevernsstaben utfordret forskerne på dette. I presentasjonen ble det blant annet hevdet at det var umulig å se forskjell på Heimevernet og Hæren i Afghanistan. Fossmann påpekte at Heimevernet aldri hadde vært i Afghanistan, men at Heimevernssoldater hadde deltatt som en del av Hær-avdelingene. Jeg vil gjerne utfordre dere på å komme med eksempler på at Hæren og Heimevernet er så like, sa Fossmann. Vil bidra Gjennom Heimevernets unike oppbygning og virkemåte – med lokal forankring og lokalkjennskap som bidrar til reaksjonsevne og innsikt og kjennskap til operasjonsområdet, vil Heimevernet jobbe videre for å bidra mest mulig til totalforsvaret av Norge, sier Lund. - Når det er sagt tvinger personellnedtrekk, lave tildelinger og mer krevende forvaltning oss til å tenke nytt og det er nyttig og helt på sin plass og løfte temaet i IFS sin rapport til debatt. Den debatten må foregå med tanke på at Forsvaret som helhet skal gi sikkerhet til Norge – vi kan ikke diskutere stykkevis og delt, avsluttet GIHV. Interessant lesing Generalsinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, var ikke tilstede under presentasjonen, men er kjent med rapporten. - Det var interessant lesing og jeg ønsker innspillet velkommen i debatten om Forsvarets fremtid, sammen med en rekke andre innspill som også skal vurderes. Dette spørsmålet har ved flere anledninger vært tatt opp til debatt. Problemstillingen er med andre ord ikke ny. Stian B. Støvland Stian B. Støvland Juli 2010 // HV-bladet 23 -SIERRA ZERO! This is Sierra 40 Mobile Alfa: Message! forteller major Nils Muri over radioen til radiorommet hjemme i basen. Major Muri kommer fra HV-11, Møre og Fjordane HVdistrikt, og han er nå nærmest ferdig med ett års observatørtjeneste i Sudan. KHAWAJA! En del av patruljevirksomheten som en militær FN-observatør er med på, medfører møte med folk i landsbyene. Major Nils Muris besøk i landsbyen Shat Mazarak førte han i lag med disse smårollingene som syntes ”khawajaen” (bleikingen) fra Norge var et spennende bekjentskap. Tar ansvar Alle de fire norske HV-offiserene er tilgodesett med ansvarsfulle stillinger i sine ”team-siter”. Muri er G6, Ødegård er G1 og både Vestnes og Eide er av UNMIS Force Commander blitt utpekt til å være fremst blant likemenn, nemlig Team Site-ledere. Hvilket betyr at norske HV-offiserer gjør seg fordelaktig bemerket i den krevende FN-misjonen i Sudan og ganske raskt blir plukket ut til ansvarsfulle funksjoner. FARGERIKT FELLESSKAP på patrulje til landsbyen Lajuuk, en by på knappe 1.500 innbyggere. Fra venstre har vi major Kjell Ødegård, tolken Abbas Kuku fra Sudan, major Edwin Osogueda fra El Salvador og oblt. Francis Aiko fra Benin. En av fire FN-observatører fra Heimevernet: HV sterkt inne i Sudan - Jeg vil ikke karakterisere de militære utfordringene vi møter her i Sudan for å være så store. Det er nok mer de personlige egenskapene som blir satt på prøve når du er FN-observatør. Det er major Nils Muri fra Valldal på Sunnmøre som uttrykker seg slik når vi ber han sette ord på hvordan det er å være militær-observatør i UNMIS, den største pågående FN-misjonen som innbefatter hele 10.000 militære og sivile. Litt spesielt er det at av de tolv offiserene Norge har i Sudan, er hele fire fra Heimevernets rekker. - Men akkurat dette med personlige egenskaper er ikke så rart når du skal leve og arbeide sammen med offiserer fra helt andre kulturer som har en militær praksis fjern fra vår, fortsetter han. Muri er én av i alt tolv norske observatører i Sudan, dette landet som er Afrikas største, faktisk like stort som hele det 24 HV-bladet // Juli 2010 sentrale Europa. Etter en mannsalder med krig og elendighet, er nå FN til stede og skal være med på å følge opp fredsslutningen fra 2005. 25% fra HV Major Muri er til vanlig fast tilsatt i Hæren med tjenested i HV-11, Møre og Fjordane HVdistrikt på Setnesmoen. Dette er Muris tredje misjon, den andre for FN. Fra samme avdeling, men tilsluttet HV-11 som reserveoffiser og PIO, kommer major Kjell Ødegård. Han er for øvrig ute i sin femte misjon, den andre som FN-observatør i Sudan. Begge disse møringene er stasjonert i Kadugli, en del av Sudan som ligger inntil Nuba Mountains. I samme område og samme sektor, men i landsbyen Kauda lenger oppe i fjellene, finner vi major John Inge Vestnes fra HV-09, Bergenshus HV-distrikt. Han bekler til vanlig stillingen som Ass G-4 Plan hjemme, og også han er i likhet med Ødegård inne i sin andre UNMIS-periode. Vestnes har tidligere også vært i ISAF i Afghanistan og UNPROFOR. Major Pål Martin Eide er den fjerde HV-offiseren i observatør-tjeneste i Sudan. Han kommer fra områdesjefsstilling i Opplandske HV-distrikt 05, men vil etter sitt Afrika-eventyr gå inn i distriktets innsatsstyrke. Eide tjenestegjør i Bentiu, som ligger i en av de andre seks sektorene som UNMIS er delt inn i. Han har også tjenestegjort utenlands tidligere, i Bosnia. Historisk valg Det er i en spennende periode de fire norske HV-offiserene har oppholdt seg i Sudan. For bare få uker siden ble det første frie valget på 24 år gjennomført i det borgerkrigsherjede landet. FNs militære observatører hadde ingen formell rolle i valget. Av integritetsgrunner var det kun observasjon og tilstedeværelse som stod på patruljeprogrammene under hele valgperioden, som strakte seg over nærmere tre uker i april. Ydmykhet På vårt spørsmål til major Muri om hva han mener UNMIS har gitt ham av lærdom, kommer svaret kontant: -Først og fremst ydmykhet. Ydmykhet overfor andre kulturer, religioner og deres militære praksis. Her blir vi satt sammen og skal fungere som et team selv om vi kommer fra helt forskjellige land og kulturer og i tillegg har tradisjoner og holdninger til arbeid som, forsiktig sagt, er veldig forskjellig. Av og til slår det meg at det ofte er en større utfordring å få til et team som kan fungere i lag, enn selve oppdragsløsningen, sier Muri. HV-befal velegnet Også major Ødegård er enig i dette, og han legger til: - Vi som er sendt hit er jo også mer å regne som ambassadører for våre land og forsvarsmakter. Mange sterke personligheter TID FOR SA! Såkalt Security Asessment i landsbyen Shat Damam ved Nuba Mountains i Sudan skal gjennomføres. Major Kjell Ødegård fra HV-11 er i sentrum der han i lag med landsbyhøvdingen, tolken og andre kolleger fra FN gjør unna sine spørsmål. Her skal det registreres, observeres for senere å rapporteres videre i FN-systemet. møtes, og da kan det lett bli såkalte kulturkollisjoner. Men som HV-karer er vi vant til det meste, og vi lar slett ikke frustrasjonen gå utover hverdagen vår, sier Ødegård. –Faktisk så tror jeg at vi som kommer fra HV i alle fall ikke er mindre skikket enn de fleste andre offiserer til å møte de utfordringene vi får i en observatørjobb. I HV hjemme møter vi alt slags folk, med veldig variert ”bagasje”, som vi skal få til å virke i lag. Her i Afrika, enten det er i møter eller generell kontakt med landsbyhøvdinger, militære kommandanter, guvernører, nomadefolk, soldater og menigmann, er det slett ikke dumt å gjøre seg nytte av den kompetansen som kan ligge i HVs egenart. Den kan meget gjerne anvendes, også i Afrikas jungel og landsbyer, sier HV-11 PIO’en. varieres det med tjeneste som duty-offiser, sjåfør, patruljeleder eller ”navigatør” med GPS’en i fanget. Da skal oppdrag som vanlige sikkerhetvurderinger og lansbyprofiler gjøres, likeså militære inspeksjoner og – verifikasjoner, demobiliseringsprosesser og ikke minst det å vise FN-flagget. – Det å ha en tilstedeværelse er viktigere enn vi tror, sier major Kjell Ødegård. - En høvding jeg møtte i en landsby helt sør i Sudan fortalte meg følgende: Det at dere er her med det blå FN-flagget og de hvite bilene, gir oss en unnskyldning til ikke å ryke i tottene på, og drepe hverandre. På den måten kan vi kanskje lære oss å sette pris på freden! Variert og viktig Kaptein Rune Haarstad, Det er veldig variert tjeneste som møter en FN-observatør i Sudan. I det daglige virket Juli 2010 // HV-bladet 25 Utenlandstjeneste utvikler HV - Deltakelse i utenlandsoperasjoner gir relevant erfaring tilbake til Heimevernet. Dette gjelder både soldatferdigheter på enkeltmannsnivå og innenfor fagfunksjonen i egen distriktsstab. mange lokale HV-områder. Halvparten av de som utgjorte den norske kontingentledelsen for noen måneder siden (NCC-16), som er et fremskutt ledelseselement fra Forsvarets Operative Hovedkvarter, kom fra Heimevernets 11 distriktsstaber (G-staber) eller fra styrkestrukturen i HV. Velkommen til HV Heimevernet får 65 nye kolleger fra Regionale støttefunksjoner. Dette er stillinger som før har levert tjenester til HV, og som nå skal legges direkte under Heimevernet. HV er en styrkebrønn - Vi er svært godt fornøyd med det økende bidraget HV gir til operasjoner i utlandet, sier generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, og legger til, – det oppfyller også den klare målsetningen til Stortinget om å utvide ordningen med frivillig deltagelse av HVs befal og mannskaper. Dette understreker den naturlige rollen HV nå har som Forsvarets styrkebrønn. - E-tjenesten åpner nå for å ta inn spesialister fra vår styrkestruktur. Dette skyldes at vi har mange HV-befal med relevant analytiker-bakgrunn. – Jeg ønsker et slikt initiativ velkomment og tror at vi på denne måten kan utvikle Heimevernet, men også avlaste E-tjenesten, sier oberstløytnant Skaret. – Dette er åpenbart en VINN-VINN-situasjon. - Men jeg tror vi må være oppmerksom på at fravær fra jobb og familie ut over 6 mnd gir store utfordringer, så jeg håper at vi kan få flere stillinger med hyppigere rotasjoner. Dette vil passe Heimevernet! ASS G6 UTE – ASS G6 HJEMME: Kaptein Geir Skogeng (th) er HV-offiser og fengselsbetjent i Bergen til hverdags, i Afghanistan var han ass G6 i NCC staben. Her møter han ”Kongen av Almar” som nærmest ble en ”maskot” for de norske soldatene. Oberstløytnant Nils Arne Skaret, distriktssjefen i HV-05 har klare meninger om erfaringsoverføring mellom et hjemlig heimevern og våre bidrag ute i internasjonale operasjoner. Relevant erfaring til HV - Heimevernet har for tiden meget begrensede ressurser for å kurse, trene og øve soldater og befal. – Jeg tror derfor at en deployering av HV-soldater og befal til utenlandsoperasjoner tilfører oss meget relevant erfaring, sier oberstløytnant Skaret, som tjenestegjorde i Meymaneh fra juni til desember i 2005. Han var nestkommanderende frem til 1.september, da Norge overtok som ”lead nation” og Skaret ble sjef. – Jeg observerer at HV har meget voksne og reflekterte soldater og befal som har de beste forutsetninger for å håndtere fremmede kulturer. Soldatens alder betyr også veldig mye i mange fremmede kulturer. 26 HV-bladet // Juli 2010 Frivillig rekrutering En viktig andel av de norske styrkene i Afghanistan er rekruttert på grunnlag av både sivil og militær erfaring, mange tjenestegjør som HV-soldat hjemme i Norge. De er i Afghanistan fordi de norske styrkene trenger deres sivile og militære kompetanse. At de er soldater i Heimevernet gjør at de kan fylle jobben som spesialister her nede. Heimevernet har ikke egne operasjoner i utlandet. Det rekrutteres frivillige som drar ut sammen med Forsvarets øvrige bidrag. Landets Heimevernsdistrikter har det lokale territorielle ansvaret på vegne av Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). Stabsmedarbeidere fra distriktsstabene, må derfor være i stand til å jobbe med operative forhold på vegne av FOH. – Der har vi kommet godt i gang, men jeg er sikker på at stabsoffiserer med praktisk erfaring fra NATO-staber vil påvirke dette arbeidet √ FAKTA: positivt, sier distriktssjefen i HV-05. Løytnant i HV – løytnant i intops Hele Heimevernets operative struktur på 45 000 soldater er i utgangspunktet tilgjengelig for å delta i operasjoner der de er faglig kvalifisert og ønsker en tur ut som soldat i internasjonal tjeneste. – Denne type tjeneste kvalifiserer enkeltpersoner i organisasjonen vår, og gir verdifull kompetanse og operasjonserfaring inn i våre avdelinger, sier generalmajor Kristin Lund. – Dette er spesielt viktig i en periode hvor vi har redusert treningsaktivitet. Det er i de senere år også åpnet for at befal med grad i Heimevernet tar med seg sin grad ut i intops. Spesialist og soldat For tiden har Heimevernet ”sendt ut” rundt 70 enkeltsoldater. Av disse er 23 yrkesbefal, mens resten er områdesjefer, personell fra innsatsstyrkene, eller soldater fra Forsvarets Heimevernets oppdrag er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner i Norge, samtidig er vi Forsvarets aktive reserve og bidrar kontinuerlig med ca 15-20% av Norges bidrag til INTOPS . Befal fra styrkestrukturen i HV beholder sin grad i utenlandstjeneste når de konkurrerer seg til stillinger ute. Heimevernets faste organisasjon bidrar med ca 20 adopterte stillinger som fylles kontinuerlig. Rune Haarstad Rune Haarstad NYE MEDARBEIDERE: Kommandør Lyder Karlsen (tv) fra HV-12 fikk 17 nye medarbeidere fra sjefen for RSF Trøndelag, oberst Pål Jarle Talmo virksomhetsområder er enkle men effektive tiltak. 27 april var en merkedag for HV-12. 17 nye kolleger fra FLO ble overført til kommandør Lyder Karlsen og Trøndelag heimevernsdistrikt. – Det viktigste for meg nå, er å ønske 17 nye kolleger velkommen til oss, sier kommandør Karlsen. De tyngste tjenestene som nå overføres til HV-12 er drift av kjøkken, skytebaner, forlegning og EBA. Under en kort seremoni i messa i Værnes garnison var gamle og nye kolleger samlet for første gang. Oberst Talmo fra RSF trøndelag takket sine tidligere ansatte for godt utført arbeid. For HV-12 er det nå viktig å få tatt godt i mot de 17 nye. Felles fredagsbriefer og informasjonsmøter der de ulike avdelingene kan bli kjent med hverandres Den formelle overleveringen skjer mellom Sjef FLO og mottakende sjefer på samme nivå. Likevel er det nødvendig med lokal involvering både på mottakende og avgivende side. Både personell fra HV-12 og den lokale RSFen har lenge vært opptatt med å få på plass en god overføring av så vel personer som utstyr. Rune Haarstad Rune Haarstad Juli 2010 // HV-bladet 27 Målet er nedkjempet, vi går mot neste! Selvsikkert lyder lagførerens stemme over radioen etter at laget har tatt kontroll over målet. Utfordringene står i kø for deltakerne på HVs lagførerkurs. NYE UNIFORMER: Fra venstre, Idunn Assev og Siri Bakøy var de aller første til å prøve de nye uniformene Nye uniformer DOMBÅS: De 15 elevene fra HVBS gjorde en formidabel innsats under det to uker lange sambandskurset. I tillegg fikk de prøvd og tatt mål til Hærens nye tjenesteuniform. Kursets hovedmålsetting var å utdanne HVBSelevene til instruktører på MRR (Multi Rolle Radio) og LFR (Lett Feltradio) – et kurs som gikk over to uker. og siste gangen vi gjennomfører dette kurset her for HVBS-elevene. Det er jo bestemt at vi ikke skal videreføre befalskoleutdanning i Heimevernet... MRR og LFR - Men uansett, så var de muntlige tilbakemeldingene vi fikk bare positive, og det er selvsagt svært hyggelig, slår Voldengen fast. - Den første uka fokuserte vi på MRRen, som hovedsakelig bestod av klasseromsundervisning og en radioøvelse på slutten av uka, forklarer kursoffiser, major Stein Erik Voldengen fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter. - Dette for å sy sammen læringen, legger han til. - Uke to hadde fokus på LFR med en radioøvelse, hvor vi da favnet alt kursmateriell – både MRR og LFR i bruk. I tillegg utdanner vi dem også på BMS (Battlefield management System), også kalt Nortac Stridsledelse. PACE - Vi bygde litt på med PACE og det som går på ekspedisjonstjeneste og ekspedisjonsforskrifter for bruk av radio, forteller Voldengen videre. - Noe av det var repetisjon – de har jo brukt dette tidligere, men likevel ble det en del ny læring og inputs. - I og med at de tidligere har vært borti MRRen, så har det da vært kun som brukere, mens nå gikk vi mye mer i dybden i forhold til instruktørkompetansen på materiellet, understreker han. Det siste HVBS-kullet - Kurset gikk veldig bra – elevene var dyktige og tok stoffet greit. Vi kjørte ikke noe vanlig tilbakemeldings- og kursevalueringsprosedyre denne gangen, i og med at det er første 28 HV-bladet // Juli 2010 Hva sa elevene selv? - Jeg synes kurset har vært veldig bra, bekrefter befalskoleelev Idunn Assev. Samband er jo viktig i alle sammenhenger i Forsvaret. Siri Bakøy som er den andre av de to jentene i befalskolekullet, sier seg enig. - Etter kurset reiser vi til Bergen med minibuss og skal ha et opplegg med SHV-kommandoen, forteller hun. – Der skal vi lære om samvirke og samvirkeoperasjoner. Hva slags stilling får dere under plikttjenesten? - Vi blir alle instruktører ved HV-distrikt, noe vi ser fram til, konstaterer Bakøy. Noen tanker om en eventuell fremtidig karriere i Forsvaret? - Vet ikke enda – får se det an, svarer Assev. Hvis jeg stortrives til neste år, så kanskje… Trives dere på GP? - Ja, sier befalselevene i kor. - Vi er to jenter i en klasse på 15 elever og trives godt. Det er i det hele tatt god stemning og et fint miljø på GP, understreker de. Prøving av Hærens nye uniformer Underveis i sambandskurset fikk HVBSelevene prøve Hærens nye tjenesteuniform. Evy Andresen fra Forsvarets Uniformsutsalg (FUNIF) kom ens ærend til Dombås for å ta de nødvendige målene. - Uniformene er enda ikke satt i produksjon, forteller Andresen mens hun med sitt fagblikk gransker passformen på uniformsjakken som elev Dag Erik Børnich nettopp har fått på seg. Hun trekker litt prøvende i skuldersømmene og spør ham om den føles trang? Hvem er først i køen hva gjelder ny tjenesteuniform? - Det er generalitetet og befalskolene som først får de nye uniformene, som ventes i løpet av juli måned, opplyser Andresen. - Håper vi, legger hun til med et smil. Hva slags stoff er uniformene laget av? - En blanding av ull og polyester, svarer Andresen kjapt. – Synes du jakken passer bedre nå, spør hun etter å ha gitt ham et større nummer. Eleven nikker bekreftende og Andresen noterer jakkestørrelsen på sitt skjema. Hva er grunnen til at vi nå har forandret fargen på uniformen? - Nei, det må du ikke spørre meg om, ler Andresen og finner fram uniformsbukse til Børnich. Kaptein Trond Setså Kapt Torgrim Lien LAGFØRER: Kompetanse er viktig når du skal lede et lag i strid. I snart to uker har over 40 HV soldater lært stridsteknikk og lederskap i de dype skoger rundt Heistadmoen ved Kongsberg. Kurset avsluttes med en øvelse hvor deltakerne får prøvd seg i rollen som lagfører under løsing av militære oppdrag. Spent lagfører Miro Knutsen fra Vestby er utpekt til å lede sitt lag på det neste oppdraget. Han lytter intenst til ordrene og etterretningsoppdateringene han får fra troppsjefen. - Opprørere tilknyttet terrororganisasjonen Genesis har befestet disse høydene, sier han og peker på kartet. Knutsen er spent før oppdraget tar til. To ukers teori og trening skal omsettes i praksis. Han er ansvarlig for resultatet og de andre soldatene i laget. - Det er mye mer å tenke på enn om man bare er soldat i laget. Likevel har læringskurven vært så bratt og utdanningen så bra at jeg tror jeg skal klare det, sier han og skryter av instruktørene på kurset. Godt treningsutbytte Gregg Schneider fra Oslo støtter seg til Knutsens oppfatning av kursets gjennomføring. Instruktørene har en veldig pedagogisk tilnærming. Vi får lov til å prøve og feile uten å bli kappet hodet av. I tillegg er markørspillet så realistisk at utbyttet blir veldig bra, sier han. Berg Thomstad og de øvrige instruktørene dreid fokus under kurset til mer offensive operasjoner. - Dette skyldes at offensive operasjoner gir bedre lederskapstrening for lagførerne. Vi er trygge på at soldatene har forståelse for deres rolle under objektsikring selv om vi altså nå har et mer offensivt fokus, sier han. Samarbeid Kaptein Andrè Berg Thomstad er ansvarlig for kurset og kan fortelle at lagførerkurset er det første i rekken av mange kurs for fremtidig befal i Heimevernet. - Her skal vi produsere lagførere til både innsatsstyrkene og områdestrukturen og i løpet av ti intensive dager skal vi lære dem stridsteknikk, riktig bruk av militær utrustning og lederskap på lagsnivå, sier kaptein Berg Thomstad. Om kurset som snart er fullført har Berg Thomstad mange lovord å komme med. Soldatene har vært meget lærevillige og har lagt ned en stor innsats. De er godt motiverte og er nå klare for lagførerrollen i Heimevernet, avslutter han. Klar til dyst Årets kurs er et samarbeid på tvers av de fire HV-distriktene 01, 02, 03 og 05. Derfor kommer elevene fra hele østlandsområdet. - At vi samler HV-ressursene på Østlandet til et felles kurs gjør at vi sparer penger samtidig som vi drar veksler på hverandres kompetanse. I tillegg får vi samkjørt stridsteknikken til en felles standard, forteller kaptein Berg Thomstad. Miro Knutsen gjør de siste forberedelsense før de skal ut og løse oppdraget. Utstyr og samband sjekkes og han kontrollerer at alle kjenner sine arbeidsoppgaver. Grundige forberedelser og trening gjør at vi skal løse dette oppdraget, sier Knutsen. Lett, legger Mathias Johansen til med et smil før lag 2 setter i marsj ut i skogen. Operativt fokus Lars W. Wroldsen Heimevernets oppgaver er i hovedsak å drive objektsikring av viktig infrastruktur. Likevel har ARKIV Juli 2010 // HV-bladet 29 VERDIG RAMME Garden fra Sjøheimevernet bidro til å gi minnemarkeringen en verdig ramme. Til ære for krigens første offer Sjøheimevernet stilte med garde til ære for kaptein Leif Welding-Olsen under minnemarkeringen ved statuen av han i Horten 9. april. Det er 70 år siden Welding-Olsen etter å ha varslet om den tyske invasjonsflåtens inntrengning i norsk farvann falt som 2. verdenskrigs første offer i Norge Welding-Olsen var sjef på det lille bevoktningsfartøyet ”Pol III” som var en del av nøytralitetsvakten. Noe før midnatt 8. april oppdaget de den inntrengende tyske invasjonsflåten og varslet dette kl. 23.10 med raketter til Rauøy fort. «Pol III» iverksatte tiltak for å identifisere de ukjente. Fra den tyske side fikk ”Albatros” oppgaven å bringe «Pol III» til taushet. Det oppsto en kort kamp som førte til at WeldingOlsen ble alvorlig såret. Han ble liggende forkommen i vannet og druknet. KOS: Hugo Bersaker viser Even Ellingsen hvordan du skal kose en militærhund. Åpen leir i Sandnes ”Pol III” ble skutt i brann og mannskapet Sjøheimevernet nå har ansvaret for, sier orlogskaptein Tore Lasse Moen som er sjef for Innsatsstyrke Bundle, og trekker en direkte linje til dagens sjøheimevern hvor overvåking og kontroll med skipstrafikken er sentrale oppgaver. Han mener Welding-Olsens årevåkenhet og besluttsomhet er egenskaper som dagens skipssjefer i Sjøheimevernet den dag i dag kan trekke lærdom fra. gikk i lettbåten. De ble deretter tatt opp av «Albatros». «Pol III» drev brennende bort, men ble dagen etter gjenfunnet og slept til Horten. Etter reparasjon gikk fartøyet inn i tysk tjeneste. At Welding-Olsen klarte å gi varsel kan ha hatt betydning for at mannskapene ved Oscarsborg rakk å treffe de nødvendige beslutninger som førte til at ”Blücher” ble senket ved Drøbak i grålysningen. – Det er viktig for oss å hedre Welding-Olsen nettopp fordi oppdraget han var satt til som sjef om bord på ”Pol III” er lik oppgavene Andreas Muri Ellen Johannessen, Gjengangeren Stavanger Lotteforening jobber rekrutterte kvinner i alle aldre fra feltkjøkkene sitt der de delte ut kaffe og suppe. Lottene er ofte med på Heimevernsøvelser der de stiller med masse forskjellig kompetanse. De har eget markørlag som kan sminke skader og lignende få markører. Historiske Militære kjøretøyers forening hadde masse kjøretøy på utstilling. Det stod flere gamle feltvognsjåfører som stod med tårer i øynene og glante på volvofelt og lignende kjøretøy. De kjørte også tur med de besøkende i militære lastebiler. Norske Reserveoffiserers Forbund hadde også en stand der de presenterte seg. 30 HV-bladet // Juli 2010 Når de beste forberedelser er et minstekrav Med vår treningsammunisjon gir du dine soldater det beste grunnlaget når trening brått blir til virkelighet. Future Lyst på en militær gapskratt ? Sjekk: www.knallskudd.no the Foreningene som var med var: Norsk Våpenhistorisk Selskap er en sammenslutning av personer og institusjoner som interesserer seg for våpen, uniformer og faner. Med seg hadde de masse våpen, uniformer og militæreffekter fra forskjellige tidsepoker. NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoners) Rogaland gir foredrag til skoler, foreninger, lag og andre som ønsker innblikk i historien bak internasjonale operasjoner hvor Norge har bidratt. Dette gjorde de også på en stand i Vatneleiren der de også delte ut vaffler. Securing Flere av forsvarsforeningene i Rogaland gikk sammen om å markere 8. Mai i Vatneleiren. Leiren som ble bygget under andre verdenskrig er en naturperle. Leirsjefen under krigen var botanisk interessert og det er mange sjeldne vekster i leiren. www.nammo.com Juli 2010 // HV-bladet 31 sandbeck.no I Vatneleiren ble frigjøringsdagen markert med en familiedag 8. mai. Været var upåklagelig og interessen blandt de sivile var stor. UTKIKK Kystmeldepostene overvåker den maritime aktiviteten både med og uten elektroniske hjelpemidler. Kystens skjulte øyne Det er umulig å vite at de er der. Du skal vite hvor de er for å finne dem, men beveger du deg på sjøen er en ting helt sikkert: De ser deg. De er Sjøheimevernets kystmeldeposter (KYP). Godt skjult og nærmest usynlig for det blotte øyet holder de oppsyn med skipstrafikken. Derby øver i Stockholm Under et kamuflasjenett i et kratt ikke langt fra fjæresteinene sitter KYP-operatør Eieland og holder øye med elektronikken. Samspillet mellom en mobil radar og et maritimt kartsystem gjør at han kan lage et sanntidsbilde av aktiviteten på sjøen i området. Bildet Eieland lager går direkte til operasjonssentralen som ved å sette sammen sanntidsbilder fra flere KYPer og fartøy kan ha full oversikt over all bevegelse i et større kystområde. Jobben Eieland gjør er derfor en viktig brikke i en større sammenheng. Onsdag 26. mai til fredag 28. mai var innsatsstyrke Derby i Sverige for å delta i øvelse Stockholm. Øvelsen var en del av Hemvärnets 70-års jubileum. – Vi holder også visuelt oppsyn med leia, sier Eieland, og kan fortelle at det radaren ikke oppfatter blir plottet inn i datasystemet manuelt. Som de fleste i Innsatsstyrke Bundles KYP-tropp har Eieland grønn bakgrunn og trives godt i grønt, men han har vært mye på sjøen i oppveksten og liker seg ved havet. Tjenesten som KYP-operatør gir han en solid dose av begge deler. Det viktigste for Eieland er likevel det å være med gutta. – Vi har det hyggelig uansett. Atmosfæren i troppen gir motivasjon i seg selv, sier Eieland. Grønne blant de blå Kvartermester Falck Haugland er sjef for KYP-troppen i Innsatsstyrke Bundle. Troppen hans har ansvar for overvåking og kontroll av norsk territorialfarvann hvor enn de skulle bli satt til å løse oppdrag. De er mobile og beveger seg til fots, med bil eller på sjøen i en av Sjøheimevernets fartøyer. Vi er grønne blant de blå og opererer som en jegerpatrulje i et maritimt miljø, sier Haugland, og legger til at de bruker mye av det samme utstyret jegerpatruljer opererer med. Mengden av og typen utstyr de bærer med seg tilpasses det aktuelle oppdraget. Haugland setter pris på at det er mye maritim aktivitet på Oslofjorden. Det gir gode treningsforhold. I tillegg får KYP-troppen tatt 32 HV-bladet // Juli 2010 SKARP TRENING: Derby trent på førstehjelp og kamptrening i SIBO-miljø med skarp ammunisjon. Foto: Richard Kjaergaard, Tidningen Hemvärnet. ELEKTRONIKK Ved hjelp av elektronikk har KYP-operatør Eieland full kontroll over skipstrafikken i området. i bruk kunnskap og ferdigheter fra treningene når de med ujevne mellomrom blir satt til å løse reelle oppdrag. Det gjør tjenesten ekstra motiverende. Med grønn bakgrunn synes Haugland det har vært en spennende utfordring å bli en del av en maritim avdeling. Spesielt samarbeidet, samspillet og kommunikasjonen med fartøyene har bydd på lærerike utfordringer. Morsomt og gøy Å tjenestegjøre i KYP-troppen er gøy fordi vi kan drive med det vi liker. Vi får være mye ute og vi blir godt kjent på steder vi aldri har vært før, sier Hauland, som også synes det er morsomt å få bruke jegerkompetansen sin i en ny type setting. Haugland har noen ledige stillinger ledige i troppen og oppfordrer alle med relevant tjenestebakgrunn og motivasjonen på plass til å søke seg til KYP-tjeneste i Sjøheimevernet. Andreas Muri Andreas Muri Øvelse Stockholm er en innsatsøvelse for Hemvärnet i den svenske hovedstaden hvor innsatsstyrker fra hele Sverige deltar. I år hadde de seks svenske innsatsstroppene også fått besøk av en dansk innsatsstyrke i tillegg til innsatsstyrke Derby fra Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, var også tilstede. Dette var en liten, men flott tilrettelagt øvelse som først og fremst må sees i sammenheng med 70-årsjubileet. Et av hovedpoengene var å markere oppgaver Hemvärnet har med vakthold rundt Riksdagen og andre nøkkelpunkt, forteller Lund. Relevant trening Styrkene har hatt i hovedsak trent vakt og sikring, samt strid i bebygd område med både skarp og løs ammunisjon. Treningen har blitt gjennomført på den svenske livgardens øvelsesområde Kungsängen utenfor Stockholm, og det var opptreningen til øvelsen de norske og danske styrkene deltok på. - Derby har deltatt på trening både på lagtropp- og individuelt nivå, og de har fått veldig gode tilbakemeldinger på det de har gjort. Det har vært veldig moro for meg som GIHV og registrere disse tilbakemeldingene, STORT BESØK: GIHV var å inspiserte troppen i Sverige. Lørdag var de norske soldatene publikum i Stockholm da de svenske styrkene voktet den Svenske Riksdagen. og samtidig observere det profesjonelle nivået Derby viser, sier Lund. - Vi har fått mye igjen for treningen og samtidig er disse samtreningene med svenskene en gulrot for våre mannskaper. Vi håper å gjennomføre en liknende øvelse neste år, men må evaluere nå i etterkant og vurdere det opp mot den økonomiske situasjonen, fortsetter hun. Stian B. Støvland Richard Kjaergaard, Hemvärnet Juli 2010 // HV-bladet 33 Annonse Kurs ut til distriktene DOMBÅS: Det er mange ”kort” som skal stokkes før Heimevernets kurskabal endelig går opp. Ett år i forveien planlegges nemlig de aktuelle kurs og de som sitter med dette detaljarbeidet har travle dager… Når det gjelder den sentrale kursvirksomheten i Heimevernet, så er det HVSKS som har ansvaret for de fleste kurs. Noen kurs er lagt ned til distriktsnivå – dette gjelder primært for Grunnkurs Lederskap, Lagførerkurs gevær og Troppsjefskurs II gevær – pluss noen kurs til. Resten av kursrekka og eventuelle fagkurs er HVSKS` ansvar. I tillegg har Heimevernet et utstrakt samarbeid med Forsvarets kompetansesentra, som kjører befalsutdanningen i forbindelse med sanitet, hundetjeneste, ARBC, etterretning og sikkerhet et cetera. Årsplanlegging - Når det gjelder de kursene som vi har ansvaret for, så har vi et sett med kurs som ligger i kursrekka, samt andre aktuelle kurs som ligger i kurskatalogen, forteller utdanningsplanlegger, major Guttorm Bentdal fra HVSKS. - Det er distriktene som vurderer type kurs og antall elevplasser som de har behov for. Det er innmeldt behov, pluss tildelte økonomiske resurser fra HV-staben som er utgangspunktet og grunnlaget for selve årsplanleggingen, slår han fast. Håndgrep - Måten vi gjør det på er at i mai måned, så sender jeg ut en oversikt til de kursansvarlige ved distriktene og SHV for alle aktuelle kurs som vi kan tilby til neste år, forklarer Bentdal. - Slutten av juni er aktuell dato for svarfrist og jeg får da inn et behov fra distriktene og SHVkommandoen for hva slags kursbehov med X-antall elevplasser de eventuelt måtte ha. HVSKS får dermed en totaloversikt for neste års kursbehov, legger han til. - Systemet er laget slik at det er nøyaktig beskrevet hva slags kurs som er påkrevd for å gå inn som eksempelvis lagfører 84mm RFK eller som troppssjef i en Innsatstropp, beskriver han. - For alle befalsstillingene i krigsorganisasjonen vår, er det beskrevet et minimum av kurs/utdanningsbehov. Det betyr at for å gå inn som troppssjef, så vet man at gjeldende person må ha et vist antall kurs og tjenesteerfaring for å kvalifisere til den aktuelle stillingen. 34 HV-bladet // Juli 2010 Ny person i en funksjon genererer utdanning - Med det samme et distrikt planlegger å sette en ny mann/kvinne inn i en funksjon, så genererer det et kurs eller etterutdanningsbehov, sier Bentdal videre. - På distriktsnivå til alle avdelingene i områdene i Innsatskommandoen, lages befalsplaner der man planlegger utdanning. De prøver med dette å se hvordan organisasjonen vil se ut til neste år og om fem år, og hvem det er i organisasjonen som må ha kurs for å tilfredsstille utdanningskravet i stillingen? - Den som definerer utdanningsbehovet, prater med den som er tenkt i stillingen som troppssjef og formidler hva vedkommende må ha av utdanning for å fylle stillingskriteriene. På denne måten får man på det rene når vedkommende kan ta dette kurset - man går inn på befalsplanen og så blir dette noe av grunnlaget for kursbehovet året etter, opplyser han. Befalsplan - Befalsplanene i områdene i Innsatskommandoen – ja, at de er gode er det viktigste suksesskriteriet i forhold til å få en årsplan som er i samsvar med det reelle utdanningsbehovet, understreker Bentdal. - Det å få riktig utdanning i riktig volum er således utrolig viktig. - I motsatt fall – hvis kursansvarlig ved distriktene slikker seg på fingeren og stikker den opp i luften, så er sannsynligheten stor for at man utdanner feil kategori og at man utdanner feil volum, beskriver han. - De kursansvarlige registrerer årlig behovet ved sitt distrikt og SHV-kommandoen og melder det inn som neste års behov. Vi får med dette en totaloversikt for neste års behov i juli måned året før – jeg begynner å regne budsjett og budsjetterer da med utgangspunkt i at vi tilfredsstiller det totale innmeldte utdanningsbehovet, forklarer han. Innmeldt behov større en tildelt pengesum - Hvert år ser vi at innmeldt behov er større enn det vi får tildelt av penger, noe som gjør at man må prioritere. Vi har da retningslinjer fra Heimevernsstaben å forholde oss til og prioriterer derved de aktuelle kurstyper eller spesielle kategorier høyt. - På denne måten får vi derved oversikten over hvor mye det koster å utdanne alt, de økonomiske rammene, prioriteringslisten og går derved inn og stokker om slik at kursene med høyest prioritet står på topp med rangering nedover – altså hva slags kurs har vi råd til å sette opp til neste år. Vi må sørge for at vi har prioritert å utdanne det mest kritiske behovet først, konkluderer han. Forsvarets kompetansesentra - I det innmeldte behovet, så ligger også Forsvarets kurs og kompetansesentra. I september tar jeg meg således en tur til Forsvarets Sanitet, til Forsvarets ABC-vernskole, Forsvarets Hundskole, Forsvarets Skole for sikkerhet og etterretning og så videre, og formidler at Heimevernet har behov for X-antall elevplasser til neste år. - Jeg forhandler med dem og får tilbakemelding for hva slags behov vi får dekket/hva de klarer å hjelpe oss med ut i fra sin egen plan. I september vet vi altså hva slags kurs vi skal gjennomføre, både egne og de ved Forsvarets kompetansesentra. Det gjelder for oss å få spredd denne informasjonen ut til distriktene og SHV på en fornuftig måte – utkastet til årsplanen er da en realitet, poengterer han. Fagkurs - Som tidligere nevnt har vi kurs som er opphengt i tjenestefunksjon, men vi har også i tillegg en del fagkurs, fortsetter Bentdal. - Disse kursene er ikke kompetansehevende – det vil si at de gir ikke grunnlag for beskikkelser. Det kan være at vi innfører en ny type materiell som genererer et utdanningsbehov. - Planleggingsprosessen er likevel lik og når vi sender ut oversikt over alle kurs, så er dette en kombinasjon av kompetansehevende kurs som man må ha for sin tjenestestilling og fagkurs. Som eksempel her kan nevnes at Instruktør HK-416 er et slikt fagkurs, mens Troppssjefskurs II Innsatstropp er et kompetansehevende kurs som er rettet mot tjenestestilling, avslutter major Guttorm Bentdal. Kapt Trond Setså Kapt Trond Setså Juli 2010 // HV-bladet 35 Tilbage til rødderne Hjemmeværnets nye militære chef, generalmajor Finn Winkler, vil ”vende bøtten”, så der kommer endnu mere fokus på at skabe gode rammer for aktive kompagnier, flotiller og eskadriller. Hjemmeværnets ansatte skal være forberedt på større strukturændringer i de kommende år. Alt sammen med det formål at styrke den frivillige struktur med kompagnier, flotiller og eskadriller. Det er meldingen fra den nye hjemmeværnschef, generalmajor Finn Winkler, der tiltrådte den 1. maj. Han er tilfreds med det forsvarsforlig, som han skal være med til at omsætte til praksis i den kommende tid. ”Det er et godt, bredt forlig, hvor politikerne har slået fast, hvad vores kerneopgaver er, herunder bevogtning. Politikerne peger på de opgaver, som vi kan løse for forsvaret og det øvrige samfund, og det er også fastslået, at hjemmeværnet har en vigtig rolle i forsvarets internationale opgaver,” siger han. Udfordringen er nu at finde den rigtige hjemmeværnsmodel til at løse de mange opgaver, uden at man ender i en driftssituation, som ikke er forenelig med det frivillige engagement, der er kernen i hjemmeværnet. ”Derfor kommer vi til at ændre den ansatte struktur markant de kommende år. Med forliget fik vi opgaverne, herunder flere nye, men ikke flere penge – faktisk lidt mindre. Det kan ikke løses ved bare at skære lidt hist og pist i Hjemmeværnskommandoen, på Hjemmeværnsskolen, i regioner og distrikter. Vi skal ”vende bøtten”, så det primære fokus i den ansatte struktur bliver at tilvejebringe grundlag for aktive underafdelinger. Man kan også sige, at de ansatte i størst mulig grad skal ud til de frivillige. Det bliver en større opgave at justere og ændre gamle vaner – men det kan og skal vi,” understreger Finn Winkler. Han tilføjer, at det vil blive hårdt for hjemmeværnets ansatte, fordi der i henhold til forliget skal reduceres med godt 50 ansatte de næste år, men mange flere vil blive berørt, fordi der også skal ændres i alle hjemmeværnet myndigheder. Samtidig skal gamle, måske indgroede arbejdsmetoder justeres og ændres. Det bliver en fælles opgave for ansatte og frivillige de næste to-tre år at få organisationen gearet til de nye tider. ”Det kommer til at tage lidt tid at få tingene på plads. Til gengæld tror jeg, at vi får styrket underafdelingsniveauet – altså kompagnier, flotiller og eskadriller. Tingene vender så at sige tilbage til det sted, de kommer fra,” siger generalmajoren, der også mener, at omstillingen bliver til glæde for både frivillige og ansatte og dermed også de samarbejdspart36 HV-bladet // Juli 2010 nere, som hjemmeværnet skal løse opgaver for. Stærkt udgangspunkt Han går til opgaven med stor optimisme, for udgangspunktet er godt. Hjemmeværnet har levet op til de politiske krav, der er stillet i de to seneste forsvarsforlig, og har markeret sig som en stadig vigtigere og mere og mere efterspurgt kapacitet i samfundets beredskab. ”Derfor er det også min opgave, at hjemmeværnet kan fastholde det høje niveau af anerkendelse, vi har opnået i forsvaret og samfundet, og fortsætte den gode udvikling,” siger hjemmeværnschefen. Han peger på, at hjemmeværnets stærke side er de frivilliges lyst og evne til at gøre noget for forsvaret og samfundet, uanset at alt ikke er på plads eller lige påskønnet af alle. ”De frivillige har set under ét et stærkt kammeratskab, der tåler bump på vejen,” tilføjer han. Finn Winkler er specielt imponeret af hjemmeværnssoldaternes evne til at møde op til aktiviteter og indsættelser samt deres sammenhold samtidig med gentagne krav om forandringer og udvikling. Det er efter hans opfattelse til et rent 12-tal på karakterskalaen. Og så peger han på det engagement og den glæde ved at være i hjemmeværnet, der lever i bedste velgående uanset fordomme om hjemmeværnet, som af og til dukker op i den politiske debat og medier. Mikro i makro Hvad er så de svage sider? ”En frivillig landsdækkende organisation af vores størrelse med så mange forskellige mennesker, opgaver og holdninger er efter min mening svagest, hvis den ikke holder sammen som organisation. Hvis vi ikke ser kammeraterne i andre dele af landet og i andre værnsgrene som lige så vigtige som vores egen enhed, er det et svaghedstegn,” siger Finn Winkler. Derfor opfordrer han alle i hjemmeværnet til at se organisationen som en helhed. Det betyder, at man bør respektere andre hjemmeværnsfolks forskellighed og faglighed, da alle er lige vigtige for det frivillige hjemmeværn. Man skal glæde sig over andre hjemmeværnsfolks succes og opfatte den som ens egen succes. For vi er ét hjemmeværn,” betoner generalmajoren. Eller som han også formulerer det: Man skal kunne se sig selv som mikro i makroperspektivet. Driftsopgaver I forrige nummer af HJV magasinet udtrykte Finn Winklers forgænger i chefstolen, generalmajor Jan S. Norgaard, sin bekymring for, at nogle af hjemmeværnets opgaver kunne udvikle sig til driftsopgaver. Hvordan stiller den nye chef sig til den bekymring? ”Der er en risiko for det, hvis vi bare siger ja, fordi vi kan, eller hvis vore arbejdsgivere baserer en del af deres opgaveløsning på, at hjemmeværnet altid kan gøre det. Her må vi også gribe i egen barm, for jeg har opdaget, at det er svært for mange at sige nej til selv opgaver, der ligger uden for hjemmeværnets kerneopgaver. Der er en tendens til, at hvis nogen i lokalsamfundet har brug får en hånd, så stiller man op, også selv om opgaven kunne være løst af andre end hjemmeværnet – og måske endda bedre. Jeg tror, vi skal tænke os godt om. Ikke alt, hverken i forsvaret eller samfundet, er lige relevant for os som frivillig militær organisation,” siger hjemmeværnschefen. Han tilføjer, at hjemmeværnet i hvert enkelt tilfælde må afgøre, om en opgave uddannelsesmæssigt giver mening og ligger inden for de opgaver, hjemmeværnet skal løse. Finn Winkler påpeger, at driftsopgaver stjæler tid, der i stedet kunne være brugt på egentlige hjemmeværnsopgaver som uddannelse, øvelser og indsættelser. Det vil sige aktiviteter, der kan gøre de frivillige dygtigere og mere skarpe. Den største risiko ved driftsopgaver er imidlertid, hvis hjemmeværnet bliver beskyldt for at konkurrere med andre, der skal leve af at løse opgaven, mener generalmajoren. For så begynder man at diskutere penge i forhold til frivillighed. Og det er en fare for en organisation, der lever i kraft af hjemmeværnssoldaternes vilje til at løse opgaver uden at få løn for det. Rekruttering Tilgangen til hjemmeværnet har de seneste år været stigende. Hvordan vurderer den nye hjemmeværnschef mulighederne for fortsat at få mange til at gøre en frivillig indsats? ”Det er især vigtigt, at der bliver sagt tak for indsatsen – for det er lønnen til de frivillige – NY GIHV Den nye Chef for Hjemmeværnet, generalmajor Finn Winkler, har overtaget ledelsen af et hjemmeværn i fin form. og at man ikke lader sig slå ud af en negativ oplevelse. Jeg tror, det er meget motiverende, når man får tak fra den militære enhed, man øvede med, fra politiet for veludført bevogtning af et gerningssted, klap på skulderen for en redningsaktion og så videre. Sammen med det kammeratskab, man oplever i hjemmeværnets enheder, er det vigtige motivationsfaktorer,” siger han. Og så skal hjemmeværnet blive ved med at fortsætte ad den vej, der har givet succes de senere år. Sørge for, at det bliver brugt, at det er veluddannet, og at man er synlige lokalt og landsdækkende. Hjemmeværnet skal fasthol- de det ry, vi har nu: At det nytter at have et hjemmeværn, og at samfundet får noget for pengene, understreger generalmajoren. ægelsen. Det har præget mig meget. Min far sagde, at man ikke kan forvente, at der er nogen, der passer på én. Du skal selv gøre en indsats og være parat til at slås for de værdier, som er grundlæggende i vores samfund. Så jeg føler mig meget hjemme i hjemmeværnet, som jo er rundet af den danske modstandsbevægelse under anden verdenskrig,” siger hjemmeværnschefen. Forsvarsvilje Finn Winkler har sat sig i chefstolen efter næsten tre år som stabschef i Hjemmeværnskommandoen, så han kender hjemmeværnet ud og ind. Hvordan definerer han et begreb som forsvarsvilje, som måske ikke siger så mange mennesker noget i dag – 65 år efter Danmarks befrielse fra tysk besættelse. ”For mig er det meget konkret. Jeg er ældste søn af en BOPA-mand fra modstandsbev- Jakob Eberhardt Ole Bo Jensen Juli 2010 // HV-bladet 37 FORSVAR: Rune Lind demonstrerer knivforsvar Hardtslåande trening i Bergen Innsatsstyrken i HV-09 har sidan i fjor dreve med militær nærkamp. Den siste helga i april vart nytta til intens læring. Litt over 20 soldatar frå Innsatsstyrke Bjørn West i HV-09 var samla i Bergen for eit intenst kurs i militær nærkamp. Det er fyrste gong eit slikt seminar har blitt gjennomført i forsvarssamanheng, og at arrangementet gjekk så bra som det gjekk er godt nytt for arrangøren, sersjant Jens Christian Andersen. – Alle var veldig nøgde, dette gjekk veldig bra. Eg håpar verkeleg fleire ute i HV-Noreg vil ta opp denne ballen og opprette lignande grupper. Store namn spesialstyrker over heile verda blir trent i denne kampsporten. gode eksempelet, og stiller seg til disposisjon som instruktør. Eskalerar – Eg har allereie hatt nokon kurs med Innsatsstyrke Heron i HV-14 (Sør-Hålogaland), og det er berre å ta kontakt dersom fleire ynskjer liknande kurs. Dette er eit godt opplegg fleire bør vere med på. Nærkampgruppa til I-styrke Bjørn West er allereie populær, og jungeltrommene gjer gruppa endå meir populær etter kvart som tida går. Det blir sjølvsagt utført mykje trening innan nærkamp i andre avdelingar i Forsvaret og Heimevernet, men det er unikt at ei gruppe trenar så mykje som I-styrke Bjørn West. Rune Lind ynskjer, i likheit med Andersen sjølv, at fleire avdelingar vil følgje det Anders Veberg Jens Christian Andersen Til vanleg er Andersen hovudinstruktøren for gruppa, der han får hjelp av to andre støtteinstruktørar. Med 12-15 års erfaring innan kampsport er soldatane frå Bjørn West i gode hender under den barske treninga. I førebuinga av seminaret har Andersen fått mykje støtte frå sin mentor i faget, Trond Mostue. Han er eit kjend namn i nærkamp-miljøet, og er sett på som øvste myndigheit innan norsk militær nærkamp. På sjølve seminaret fekk I-styrke Bjørn West og profesjonelt besøk. Rune Lind er leiar for den norske avdelinga til International Krav Maga Federation, det internasjonale forbundet for Krav Maga. Han er Nivå 2-instruktør i militær samanheng, noko som vil sei at han kan lære opp både elevar og nye instruktørar. I det sivile liv har han og fleire kurs innan nærkamp, og er blant dei aller mest anerkjende instruktørane i faget i Noreg. Med sterk støtte var det med andre ord nærmast sjølvsagt at seminaret blei ein suksess. Noko det blei. Krav Maga Anders Veberg BRUTALT: Militær nærkamp kan bli intensivt. 38 HV-bladet // Juli 2010 Jens Christian Andersen Den militære nærkampen er ein litt modifisert versjon av Krav Maga, den israelske kamsporten som ifølgje Wikipedia er ei god blanding mellom bryting og boksing. Kamsporten er kjend for sine effektive og til tider brutale motangrep, og fleire militære TØFFINGER: Jens Christian Andersen (venstre), Rune Lind (høyre) Juli 2010 // HV-bladet 39 Grand Old Man Oberstløytnant Per Kirkerud har jobba i Heimevernsstaben sidan 1993, og er med det den offiseren med lengst fartstid i staben. No har han gått av med pensjon. Med heile 17 år på baken i Heimevernsstaben (HVST) har Per etter kvart fått eit bankande hjarte for Heimevernet. Hans karriere i HVST starta 1. august 1993, og var uavbrutt fram til 30. april 2010, då han måtte pensjonere seg. Det var ikkje viljen det sto på, men den øvre aldersgrensa i Forsvaret, på 60 år. Unik entusiasme I hans eigne ord, er det entusiasmen ute i områda som gjorde at karriera hans i Heimevernet var så givande som den var. Denne entusiasmen oppdaga han i sine åtte år som inspektør for Luftheimevetnet (LUHV). – Eg såg at stillinga var ledig, og bestemte meg for å søke. Det kom naturleg for meg, med tanke på mitt tidlegare forhold til Luftforsvaret, både under utdanning og tenestegjering. Som LUHVinspektør såg eg at det var noko spesielt med Heimevernet. Per kan fortelje at åra i Forsvaret har vore prega av givande arbeidsoppgåver, og at dei 17 40 HV-bladet // Juli 2010 åra i HVST ikkje har vore keisame og einsformige. Variasjonen i arbeidet har alltid vore stor, og han har alltid vore omringa av flotte kolleger. Forsvarsmann Per Kirkerud har ikkje berre lang fartstid i HVST. Hans tid som forsvarsmann strekk seg heilt tilbake til 2. aril 1970. Musikkelskar Ser framover Per har og alltid vore glad i musikk. Om han spelar det sjølv eller høyrer på andre, har ikkje mykje å sei. Musikkgleden har alltid fulgt han. Med ein musikkinteressert journalist kom sjølvsagt temaet opp, og resultatet var denne lista over hans favorittband. Sjølv om overgangen til pensjonistlivet kan vere hard for mange, heng ikkje Per med leppa. Han ser fram til tida som pensjonist, og har allereie funne ut korleis han skal fylle tida. – Eg kjem ikkje til å ha problem med å få tida til å gå som pensjonist. Eg er blant anna valgt inn i styret i burettslaget, noko som viste seg å vere mykje arbeid. Dessutan har eg alltid likt å trene, og mykje tid går med til idrett som løping, langrenn og sykling. 1. Status Quo 2. Uriah Heep 3. Sigmund Groven 4. Deep Purple 5. Hollies – Eg byrja på den vanlege rekruttskulen til Luftforsvaret i 1970, og fekk her informasjon om befalsskulen ganske tidleg. Eg diskuterte dette med min far, som tidlegare hadde vore At 60- og 70-talet dominerar, er tydeleg. offiser i Luftforsvaret. Etter diskusjonen kom Kanskje heller ikkje begge fram til at dette overraskande. Jokeren var fornuftig. Det er noko rart med dagens i denne gruppa er samfunn. Me har aldri tid til å Sigmund Groven, som Per byrja på sersjantlingjere skikkeleg forarbeid, men ikkje nødvendigvis er ja på Luftforsvarets eit kjend namn for alle. befals- og administrasme har alltid tid til å gjere eit Han er norsk, og spelar jonsskule. Etter utdannytt forsøk. munnspel. Historia om ninga og kontraktsåret Dette gjeld ikkje Per. korleis han karra seg som sersjant forlot han opp på lista, stammar Forsvaret i ei periode. Stabssjef HVST frå Per si tid i Vardø. Dette for å utvide si Flaggkommandør Ketil Olsen sivile utdanning, og – Eg var personellbefal jobbe som personein periode, og velferdsteneste var då ein del alsekretær i A/S Fjeldhammer Brug. av jobben. I den tida fekk eg truffe mange store, norske artistar, t.d. Arve Opsahl. Ein Her var han berre ei kort periode, frå 1974 til gong var og Sigmund Groven innom, og eg 1975. Det tok ikkje lang tid før han merka at nytta sjansen til å få nokre gode råd frå ham forsvarsmannen i han vakna opp igjen. då han likevel var innom. Sjølv om han ikkje vil få store problem med livet som pensjonist, betyr ikkje det at han ikkje kjem til å sakne Forsvaret og HVST. På same måte vil han bli sakna av HVST. Om det er på grunn av den gode arbeidsmoralen, eller det omgjengelege vesenet, er uvisst. Kanskje det er fordi han stiller opp med quiz frå Romerikes Blad kvar fredag i lunsjen, det er ikkje godt å vite. Ein kan i alle tilfelle påstå at ei epoke er over, og det kan me tryggheit seie, frå heile Heimevernsstaben: Lukke til som pensjonist, Per! Anders Veberg Anders Veberg Juli 2010 // HV-bladet 41 Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra: Det frivillige Skyttervesen Landsorganisasjonen i Norge Norges Bondelag Norges Fiskarlag Norges Idrettsforbund Norges Lotteforbund Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske Kvinners Sanitetsforening Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap Næringslivets Hovedorganisasjon Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner TILLITSVALGTE PÅ TRYKK! Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er den øverste tillitsvalgte for landets pliktige og frivillige befal og mannskaper i Heimevernet. Christian Grahl-Madsen er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. christian@advokat.bergen.no Landsrådet for Heimevernets arbeidsutvalg Denne spalten i HV-bladet vil være viet til aktuelle saker om tillitsmannsordningen i Heimvernet. Hvor finnes de tillitsvalgte? De tillitsvalgte fungerer først og fremst på troppsog områdenivå. Hver tropp skal velge sin tillitsvalgte. Disse tillitsvalgte inngår i Områdeutvalget som har hjemmel i forskrift til lov om Heimvernet. Reglene er ikke like tilpasset Innsatsstyrken, Sjøheimvernet eller andre avdelinger som har en anderledes struktur enn de klassiske Heimevernsområdene. Det er likevel ingen tvil om at hver avdeling av tropps størrelse skal ha tillitsvalgte, at alle mannskaper skal ha en tillitsvalgt og at alle tillitsvalgte skal ha en klar linje til den som har kommando over avdelingen. Hvordan er de tillitsvalgte i Heimevernet organisert? De tillitsvalgte i Heimevernet er organisert i tre nivåer; Nivå 1 er tillitsvalgte på troppsnivå som inngår i et Områdeutvalg. Områdeutvalget har et arbeidsutvalg som består av minimum 3 personer. Områdeutvalget har definerte oppgaver i forhold til refselser, søknader om utsettelse og beskikkelse av befal. Alle tillitsvalgte har viktige oppgaver i forhold til arbeidsmiljø, sikkerhet, helse og velferd. Lønn for HV-mannskaper Refselser i Heimevernet Landsrådet har i flere år arbeidet for å avvikle dagens ordning med tjenestetillegg som grunleggende kompensasjon for den innsats som Heimevernssoldaten yter. Denne ordningen innebærer en grov underbetaling, selv om det finnes en rekke tillegg som særlig baseres på arbeids- og familiesituasjon. Det er rimelig å kreve lønn for arbeid. Det er også rimelig å kreve lik lønn for likt arbeid. Hva den enkelte tjener skal ikke påvirkes av familiesituasjon, antall barn eller om soldaten er ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Forsvarsdepartementet er i ferd med å utarbeide forslag til ny revidert Disiplinærlov. Dagens regelverk er tilpasset tidligere tider og livet i garnison. Regelverket er kun i liten grad tilpasset Heimevernets struktur, selv om Heimevernet i dag fremstår som den klart største personellforvalteren målt i antall hoder. I Heimevernet anvendes refs først og fremst i forhold til unnlatt fremmøte til årlig tjeneste. Refs utmåles som bot eller arrest. Det er grunn til å tro at det er et betydelig underforbruk av refselser i Heimevernet. Stortingets Ombudsmann for Forsvaret påpeker i sin innberetning for 2009 at det er store svakheter ved refselseskontrollen og at dette kan ha betydning for rettssikkerheten. Det er grunn til å tro at en rekke ilagte refselser i Heimevernet ikke er behandlet av Områdeutvalget slik som forskrift til Heimevernsloven bestemmer. Dette går ut over rettssikkerheten til mannskapene, samtidig Nivå 3 er distriktenes representanter i Landsrådet for Heimevernet. Hvert distrikt, samt Sjøheimevernet, har en representant som er valgt av Distriktsrådene blant Områdeutvalgslederne. Landsrådet for Heimevernet velger en tillitsvalgt til medlem av Landsrådets Arbeidsutvalg. Det velges også ett varamedlem. Landsrådets arbeidsutvalg har ansvaret for Landsrådets virksomhet når rådet ikke er samlet til møte. Landsrådet s arbeidsutvalg har hyppige møter med Generalinspektøren for Heimevernet og deltar ofte i forskjellige aktiviteter og fagsamlinger i regi av Heimevernet. Nivå 2 er lederne av Områdeutvalgene som innenfor hvert Heimevernsdistrikt skal velge medlemmer til distriktets Distriktsråd. I Distriktsrådet inngår tillitsvalgte medlemmer sammen med oppnevnte medlemmer fra ulike sivile organsisasjoner. Det er viktig at Områdeutvalgslederne ivaretar sin rolle som tillitsvalgte også i Distriktsrådet, samtidig som dette er en unik arena for Distriktets sjef til å ta opp saker som vedrører de tillitsvalgte. De tillitsvalgtes forskjellige nivåer sikrer at de tillitsvalgte på hvert nivå gis direkte innpass hos ansvarlige sjefer i Heimevernet på tilsvarende nivå. Dette gir god sikerhet for at de tillitsvalgte blir hørt. I praksis gir denne organiseringen de tillitsvalgte en høy grad av innflytelse på de forhold som angår mannskapene. BODØ: Landsrådet var samlet 13 til 14 april Landsrådet for Heimevernet avholdt sitt første ordinære møte i Bodø i perioden 13. til 14. april 2010. Selv om mange av Landsrådets medlemmer var gjenvalgt i sine distrikter eller gjenoppnevnt fra sine organisasjoner, var det et nytt Landsråd som fremstod og som skal virke i fire år fremover. Det nye Landsrådet ble grundig oppdatert om Heimevernets status og fremtidsutsikter fra GIHV og Statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide. Arbeidsutvalget skal bruke perioden frem til neste Landsrådsmøte med å utarbeide en handlingsplan for Landsrådets målsetninger og virksomhet i perioden. Landsrådet har store utfordringer foran seg i perioden som kommer. De siste årene har vært preget av særlig lavt treningsnivå for de vernepliktige Heimevernsmannskapene. Landsrådet har tidligere klart gitt uttrykk for at dette ikke er akseptabelt. Det foreligger entydige politiske løfter om økt treningsnivå for disse mannskapene, slik at det er etablert en klar forventning om at 50 % av denne styrken skal trenes årlig i 2012. Hva som skal skje før og etter dette årstallet er ikke omtalt. Økonomien for Heimevernet i årene som kommer forventes å innebære en ramme 42 HV-bladet // Juli 2010 for tildelinger som tilsvarer ca. kr. 1 milliard. I stor grad er denne tildelingen allerede låst i forhold til faste kostnader til lønninger og eiendomsmasse. Innenfor denne rammen vil Heimevernet måtte finansiere tilførsel av en rekke stillinger i forbindelse med at RSF (den interne tjenesteleverandøren i Forsvaret) er nedlagt og overført til brukerne. Driften av de nye fartøyene til Sjøheimvernet må finansieres innenfor den samme rammen, samtidig som Sjøheimvernets treningsaktivitet forventes å øke, med dertil kostnader. Uten økte rammetildelinger må det legges til grunn at det i tiden som kommer vil bli lite til overs til trening av de vernepliktige Heimevernsmannskapene. De vernepliktige mannskapene utgjør grunnstammen i Heimevernet, som ellers består av en spredt fordelt innsatsstyrke og en desentralisert base struktur. Å opprettholde Heimevernet som en desentralisert Innsatsstyrke på inntil 5.000 personer vil være lite kostnadseffektivt og i strid med Stortingets intensjoner. Landsrådet har vært fast i sin overbevisning om at Heimevernet må bestå som en desentralisert og lokalt forankret militær styrke. Heimevernet må bevare sin forankring i verneplikten og i frivillighet. Forsvarsdepartementets beslutningstakere har ikke sett den enorme økonomiske verdien som ligger skjult utenfor budsjettene i form av innsatsvilje, engasjement, frivillighet og hengivenhet i forhold til Heimevernet. Landsrådet vil i denne perioden holde et sterkt fokus på disse forholdene. Det pågår en debatt i forhold til å samordne Heimevernet og Hæren. Landsrådet har aldri vært uvillig til å se på de naturlige felles grensesnitt, for derved å optimalisere forsvarsevnen for landet. Det er ikke noe ønske fra Landsrådet side å opprettholde Heimevernet som et nasjonalt ikon uten relevans. De fleste innspill i forhold til samordning mellom Heimevernet og Hæren er fundamentert på rasjonalisering av landforsvaret. Landsrådet må vurdere om ikke dette er en avsporing, tatt i betraktning at Hæren mer og mer representerer ute-forsvaret i våre internasjonale engasjement, mens Heimevernet har blitt så mye mer enn et landforsvar. Heimevernet er i praksis i ferd med å utvikle en doktrine basert på sjø- og landforsvar av vår verdiskapning som skjer i kystsonen. De innsparingsprosessene som har pågått i Forsvaret og derved i Heimevernet i løpet av de siste årene har vært nyttige og nødvendige. Organisasjonen har langt på vei lært seg til å leve med forandringen som den eneste stabile faktoren. I tiden som kommer er det viktig å opprettholde kontakten mot målet. Målet er ikke å spare penger for innsparingen sin del. Målet er å levere kostnadseffektivt forsvar av landet som er relevant for de trusler som kan oppstå på kort og lang sikt. Kravet om lønn for soldatene har blitt ønsket velkommen hele veien. Siste Langtidsplan for Forsvaret slår fast at en ny avlønningsmodell skal vurderes i løpet av perioden. Forsvarsministeren har nylig gitt Forsvarssjefen i oppdrag å fremme en helhetlig tilrådning om eventuell endring av økonomisk kompensasjon for befal og manskaper inne til HV- og repetisjonsøvelser. Det mangler ikke på sympati for lønnskravet, men evnen til gjennomføring er nok ikke tilstede. Tjenesteplikten i Heimvernet bygger på verneplikten. Verneplikten bygger på tvang. Dessverre blir det nok ikke anstendige lønnsvilkår for Heimevernets mannskaper før Staten enten blir forpliktet til å betale for tjenestene, eller Staten finner det hensiktmessig å betale for tjenestene. Frem til dette skjer må lønnskravet opprettsholdes som et moralsk riktig krav. som det er grunn til å stille spørsmål ved om refselsen er gyldig illagt. Brudd på militære fremmøteplikter er i betydelig grad nedkriminalisert i løpet av de senere år. Dette er forståelig ut fra endringen av trusselbildet – fremmøtet er mindre viktig for samfunnet. Det er også forståelig ut fra det forhold at verneplikten, og tjenesteplikten i Heimevernet, rammer stadig færre. Det er ikke akseptabelt at refs i form av arrest brukes mot Heimevernspersonell i saker som gjelder forsinket eller unnlatt fremmøte. Slike refselser bør påklages og eventuelt bringes inn for domstolene for endelig avgjørelse. Basert på de tydelige svakheter som hefter ved praktiseringen av refselser i Forsvaret generelt, bør GIHV som ansvarlig for anvendelsen av disiplinærsystemet i Heimevernet snarest gi nasjonale retningslinjer for hvordan regelverket skal anvendes overfor Heimevernets mannskaper. Bruk av HV i forbindelse med Landsskytterstevnet det siste stevnet som krever stormønstring av mannskaper. For fremtiden vil nye tekniske løsninger i svært stor grad avhjelpe behovet for personell. Bruken av vernepliktige mannskaper i forbindelse med Landsskytterstevnet har alltid reist debatt. Forhåpentligvis er dette nå i ferd med å bli et tilbakelagt kapittel. Landskytterstevnet for 2010 holdes på Elverum i perioden 30. juli til 7. august. Heimevernets bistand i forbindelse med avvikling av Landskytterstevnet strekker seg langt tilbake i tid. Det er ingen tvil om at Heimevernet lovlig kan innkalle vernepliktige mannskaper til å gjøre slik tjeneste. Årets Landsskytterstevne er etter alt å dømme Juli 2010 // HV-bladet 43 Skyting og sosialt samkvem Den 13. og 14. mai blei det arrangert Nordisk Skytterstemne i Gjøvik, med til saman 75 deltagarar. Her blei det tid til både konkurranse og sosialisering. Det er 39. gang denne tradisjonen blir gjennomført, og det årlege innslaget av skyting og ei sosial samankomst har etter kvart blitt populært. HV-soldatar frå Noreg, Sverige og Danmark møtes ein gang i året, og rulerar på vertskapet. I år var det Noreg sin tur, og stemnet blei avholdt på Revhiholen utanfor Gjøvik. Individuelt og lag Stemnet blir holdt over to dagar, og deltagarane konkurrerar både individuelt og som lag. Den fyrste dagen går med til individuell skyting, med lagkonkurransane blir gjennomført på dag 2. Slepp unna: HV-soldatane treng likevel ikkje å investere store summar i våpenskap. Våpenskap? laga konkurrerar i fire disiplinar. Ildoverfall, granatkasting som lag, måloppdaging og avstandsbedømming. Av desse er det ildoverfallet som gir mest poeng, og som derfor har ei avgjerande rolle i den presisjetunge konkurransen. Du sit kanskje og klør deg i hovudet. “Kva skal eg gjere med tenestevåpenet mitt no, når lova om våpenskap trer i kraft? Må eg verkeleg investere 3000 kr i eit våpenskap?”Svaret er enklare enn frykta. Revhiholen Ein må bevege seg eit godt stykkje på slitne grusvegar før Revhiholen openbarar seg. Når ein først kjem dit, merkar ein at det var verdt den humpete turen. Omgivelsane er perfekte for eit konsenterert skyttarstemne, og gjestane var alle nøgd med plasseringa. Eg likar omgivelsane her. Eg er glad i naturen, og menneskja er hyggjelege. Utsagnet kom frå ein av dei danske gjestane, som gjorde seg klar til si runde med skyting. Neste år må han belage seg på å vere blant vertskapet, for 40-årsjubiléet blir holdt i Gävle i Danmark. Nært vennskap Rolla som arrangør går på rundgang mellom dei tre vennskapsområda i Noreg, Sverige og Danmark. Gjøvik i Noreg, Næstved frå Sverige og Gävle i Danmark. I år stilte kvart land med 25 deltagarar, og til saman 75 deltagarar konkurrerte om den gjeve vandrepokalen vinnaren får. Fokuset er likevel ikkje berre på konkurransen, men og på det sosiale. Høgdepunktet for fleire av deltagarane ligg i dei sosiale samankomstane etter sjølve konkurransen. Heilt uformelt og avslappa blir tida under desse stemna nytta til å knytte nære bånd over landegrensene. Når konkur44 HV-bladet // Juli 2010 Skytterstemne: Soldater frå heile norden er samla på Gjøvik ransen er i gang, er likevel alle skjerpa, for prestisjen er høg. Beste kvinne Ein av deltagarane frå den norske sida var Hilde Kristin Stensen. Ho har deltatt i fleire år på rad, og har som oftast havna rundt midten av resultatlistene. I fjor tok ho ein vending, og karra seg opp på 8. plass totalt. Dette sikra ho tittelen «Beste Kvinne». Eit så godt resultat ville ho ikkje garantere før årets konkurranse. – Ein må ikkje ha for store forhåpningar, då går det berre skeis. Eg tek alt som det kjem, seier Stensen, med eit breidt smil om munnen. Verdige vinnarar I år gjekk vandrepokalen til Sverige, og beste individuelle skyttar vart Freddy Sjölander med totalt 257 poeng. Det var hard kamp om dei øverste plassane, med nordmennene Svein Egil Linnerud og Ola Skytteren på delt andreplass, begge med 253 poeng. Ein deltagar som kanskje er ekstra nøgd er Hilde Kristin Stensen, som i år fekk ein endå betre plassering enn i fjor. Ho landa til slutt på femteplass, og tok derfor med seg tittelen «Beste Kvinne» for andre år på rad. På lagsida gjorde og nordmennene det sterkt, med Norge 2 på fyrsteplass. Plass nummer to og tre gjekk henholdsvis til Sverige 1 og Danmark 1. Revansjesugne Under heile konkurransen var det forholdsvis lite som skilte mellom topplasseringane, og ein kand erfor nesten ta for gitt at det no er mange revansjesugne deltagarar som allereie har byrja oppladninga til neste år. Korleis markeringa av 40-årsjubiléet blir gjennomført, er endå uvisst. Det som er sikkert, er at alle årets deltagararar allereie ser fram til festen, og har starta skjerpinga av siktet. Anders Veberg Benedicte Eggesvik Frå og med 1. juli 2010 må alle våpen, eller vitale delar av våpenet, vere låst inne i eit våpenskap. Desse våpenskapa, eller såkalla FG-skap, fører med seg ei lei utgift, som verkar unødvendig og irriterande for den gjennomsnittlege HV-soldat. Sjølv om mange innan HV har ei brennande interesse for skyting, held majoriteten seg til skytinga dei får med seg under repetisjonsøvingane. Resten av tida blir hobbyen, og våpenet, lagt på hylla. Mange er derfor usikre på korleis oppbevaringa av våpenet vil bli utført framover. Må kvar enkelt HV-soldat leggje ut rundt 3000 kroner for å oppbevare eit våpen han eller ho sjeldan nyttar? Eller dekker eventuelt Forsvaret denne utgifta? Angår mange Med 45 000 soldatar i Heimevernet, ville eit krav om våpenskap ført med seg ein tung prosess. – Dette er ein sak som angår veldig mange, og det hadde ført med seg veldig mange utfordringar rundt det å påkreve våpenskap for alle i HV. Utfordringane kan ligge i huseigarar som leig ut til HV-mannskap, og ikkje nødvendigvis ynskjer store våpenskap i sine hus. Det er jo og veldig mange krav som må oppfyllas i samanheng med våpenskap, og ettersynet ville blitt vanskeleg. blir begrunna ikkje minst med ressursbruken og den risik som planlegging og gjennomføring av eit stort antall våpentransportar langs vegane i forbinding med Heimevernets øvingar vil medføre. Store kostnader I Stortingsproposisjon 1 frå 2002-2003 blei reguleringa av mobiliseringsvåpena til Heimevernet omtala. Her vart det bestemt at tennstempelet til alle våpena skulle bli inndradd, fram til kammerlås blei innført. Det kjem her fram i klartekst at vedtaket gjort av regjeringa gjeld heile Heimevernet, og at dagens oppbevaring av våpen blir som den er. Kammerlåsane skulle då bli utlevert av Forsvaret, og ville ført med seg store kostnader. Planen var i fyrste omgang å levere ut 31 000 kammerlåsar, noko som ville føre med seg ei utgift på 34 millionar kroner. Lovbestemt For å konkludere, treng ein berre å viste til Stortingsproposisjon 1, samt paragraf 4 i Våpenloven. For det fyrste, våpenlova seier heilt klart at våpen utlevert av Forsvaret ikkje fell under reglane nedfelt i våpenlova. Med andre ord, sidan våpena er utlevert av Forsvaret ligg dei ikkje under reguleringane i våpenlova, og våpenskap er ikkje naudsynt i utgangspunktet. På toppen av dette ligg då Stortingsproposisjon 1, og saman legg dei all tvil til side. Etter ei revurdering av sikringa av våpen utan tennstempel, kom generalinspektøren av Heimevernet med ei anbefaling om at kammerlås var unødvendig. Det blei derfor vedtatt at sikringa av tenestevåpena var tilstrekkjeleg. Gjeld alle Eit viktig moment i Stortingsproporsjonen er dette: Heimevernet sine våpen treng ikkje å oppbevaras i våpenskap frå 1. juli 2010. – Regjeringa anbefalar at ordninga med oppbevaring av personleg våpen heime hjå den enkelte soldat vidareføras både for innsats-, forsterkings- og oppfølgjingsstyrkane. Dette Anders Veberg Arkiv Juli 2010 // HV-bladet 45 Krigshandlingene i Tapptjerndalen den 14.juni 1944 Et dystert minne Asbjørn Røed fra Hamar var meget nær ved å miste livet under et uventet tysk overfall i 1944. Asbjørn, som for hamarsinger kanskje er best kjent som bokhandler hos Gravdahl, var milorgmann og hadde søkt ly i ei hytte på grensa mellom Gausdal og Nord-Aurdal. Tapptjerndalen er et pent sted som ligger i Vestfjellet, på grensa mellom Gausdal og Nord-Aurdal. Og bua hvor denne historien finner sted ligger bare noen hundre meter inne på Valdressida, mellom Søre Fukhamran og Djuptjernkampen på en liten haug litt opp for Tapptjernet. Den står alltid åpen for folk som trenger husly. sentralkomiteen for Norges Kommunistiske Parti med Peder Furubotn i spissen. De oppholdt seg en tid på Skriulægerseter, men de forflyttet seg etter hvert. De som deltok i rassiaen var jaktkommandoer og grupper fra det tyske sikkerhets- og ordenspoliti, det hemmelige feltpolitiet, vermaktsoldater og Det Norske Statspoliti (det vil si lokalkjente hirdmenn). De skulle gjennomsøke alle hytter i det angitte området. Aksjonen ble ledet av øverstkommanderende i sikkerhetspolitiet, General Willhelm Rediess. Om sommeren er det en fin dagstur fra Grytsetra i Gausdal, via Skjellbreidsbrua, som tar cirka 2,5 timer én vei. Det har blitt mange turer opp dit gjennom årene, og mange som meg har vel Om kvelden den 13.juni forlatt bua i ettertanke med stanset en lastebil ved Søre mange ubesvarte spørsmål om det som skjedde der Rolf Arebø var en av Milorg karene Skrindsrud ved Steinsethfjorden i Etnedal. Der driver denne onsdagsformiddasom ble drept Knut Månum gårdsbruket gen på forsommeren 1944. Søre Skrindsrud. Han er en ivrig motstandsDet står skrevet litt i ei gammel hyttebok, men og Milorgmann i Valdres. det er ikke veldig utfyllende for å forstå samPå lasteplanet er det flere kasser med proviant menhengen. Jeg har hentet opplysninger fra og andre ting, som Månum skal ta seg av og folk i Skrautvål, forfatter Jul Haganæs sin bok ”Om det koster deg livet”, Årbok fra Valdres og bringe videre innover fjellet til Tapptjerndalen. Der inne ligger fem Milorgkarer, det er Odd Anne Bjørg Røed fra Hamar, datter av Asbjørn Hodne og Norvald Thoshaug fra Etnedal og Røed. Kjell Skogly, Rolf Arebø og Asbjørn Røed fra Gjøvik, alle i 20-årsalderen. Den 13.juni 1944 ble aksjonsordren med navnet Almenrauch undertegnet i Oslo av Planen var å kjøre kassene med hest til Fehlis - SS-Standartenführer Und Oberst der Svarthamar, og derfra skulle innholdet bæres Polizei. Dokumentet er stemplet ”Hemmlig videre innover fjellet. Men om kvelden og rikssak”. Ordren er meget omfattende og skal natta ble det et forrykende uvær, med regn foregå i Valdres med en styrke på 800 menn, og våt snø. Morgenen etter var det fullt av fra Øystre Slidre i vest, Espedalen i nordøst, tyskere i hele området, aksjonen var iverksatt. Synnfjellet i øst og Etnedal i sør. Hensikten med denne ordren er først og fremst å få tatt 46 HV-bladet // Juli 2010 Månum hadde gjemt kassene i ei gammel løe kvelden før, men det ble en håpløs oppgave å komme seg til Tapptjerndalen nå. Han ble jaget av tyskerne i tre døgn, før han greide å komme seg til folk, hvor han fikk mat og tørre klær. Han tenkte mye på kameratene i Tapptjerndalen, og at de skulle vært varslet om rassiaen som var i gang. Karene i Tapptjerndalen måtte greie seg selv. Den hemmeligstemplede ordren hadde tyskerne holdt så tett til brystet at ingen norske motstandsfolk visste noe før morgenen den 14.juni, og da var det for sent. Men karene i bua hadde hørt rykter fra en lokal lensmann, at noe kunne være på gang. De var alltid forberedt på at noe uventet kunne skje, og var nå på flyttefot fra Smørhamar til Skruvdalen. De hadde laget seg skyteskår i alle fire veggene og var utstyrt med stengun og andre våpen. Og nå hadde de trukket vakta inn i bua på grunn av uværet og de var i ferd med å bryte opp. Asbjørn Røed holdt på med å pakke sekkene, for at alle skulle få lik vekt, mens de ventet på at snøen skulle tine så de ikke skulle lage spor etter seg. Klokka var omtrent halv tolv på formiddagen. Da skjer det. MINNEVERDIG: Bilder fra bua og minnesteinen, tatt sommeren 2009. seg til siden, da den tredje tyskeren tømmer maskinpistolen sin inn i bua og stikker av. Rolf Arebø får et dødelig skudd i lungen, Kjell Skogly blir truffet i magen og Asbjørn Røed får ei kule gjennom låret. Norvald Thorshaug løper ut med sin stengun og skyter en serie rundt seg. Det skal gi karene tid til å komme seg i dekning. Han roper at tyskerne ligger på høyre side og at de skal løpe til venstre. Asbjørn Røed griper en maskinpistol og kommer seg ut av bua og i dekning. Den andre sårede, Kjell Skogly, har også kommet seg ut, men blir truffet på nytt og faller. Det blir en ulik kamp; fem mot 40 menn. Døra blir sparket inn og tre tyskere står i døråpningen med maskinpistoler. De får ordre om å overgi seg. Det var en håpløs situasjon. Bua var så liten at tyskerne hadde alle fem på kornet. Asbjørn Røed finner fort igjen Norvald Thorshaug og Odd Hodne i krattskogen. Såret i låret er ikke dødelig, han konstaterer at pulsåren er hel. Odd Hodne går rolig mot dem. Han later som han skal heise opp buksa si og får tak i revolveren som han har gjemt innenfor bukselinninga. Han skyter troppssjefen for tyskerne, Oberleutnant Willhelms. Han blir drept på stedet, mens den andre blir hardt såret. Odd Hodne kommer seg i dekning ved å kaste De tar seg frem i bjørkeskogen og legger seg i dekning. Der venter de i cirka ti minutter, men ingen tyskere tør å ta opp forfølgelsen i dette terrenget. Så går de løs på den tomme bua med skyting og håndgranater, etter at de har lagt de døde nordmennene inn. Til slutt tenner de på. Den 19.juni 1944 ble Kjell Skogli og Rolf Arebø gravlagt i Tapptjerndalen av hjemmefrontsfolk. Gravene var der hvor minnevarden står i dag. Karene må prøve å komme seg raskest mulig til bygda nå. Ryggsekkene måtte de la stå igjen i bua og de er dårlig kledd for å være ute. De flykter over fjellet i blautmyr og snøslaps, og kommer ned lia mellom Sustølen og Svarthamar. Der krysser de den iskalde elva fra Fullsend som går flomstor. Asbjørn er såpass dårlig at Odd må hjelpe ham over elva. Endelig, ved titida om kvelden, kommer de frem til Marit og Knut Haugen på stølen ved Helleseth, hvor Asbjørn får være. Norvald og Odd drar videre mot Øystre Slidre. Asbjørn får omsorg og pleie av Marit og Knut. Men på grunn av nærgående tyskere må han etter noen dager flyttes til stølen til Margit og Halvor Meisdalshagen, som tar over videre pleie og stell. Sommeren 1945 ble gravene åpnet, og bårene ført til Gjøvik kirkegård. Og sommeren 1946 ble minnevarden reist i Tapptjerndalen, med en vakker minnetavle i bronse, laget av Ralph A. Stryker. Det var flere hundre mennesker til stede og hørte på minnemessen denne dagen. Det ble en gripende stund for alle. Bua ble senere gjenoppbygd av Bygdeungdommen i Skrautvål, og flyttet litt lengre ned. De gamle murene litt høyere oppe har ingenting med den gamle bua å gjøre. Det er tuftene etter et seterhus som ble påbegynt, men som aldri ble fullført. På 23-årsdagen sin den 14.juli, en måned etter at han ble såret, er han såpass frisk at han forlater Margit og Halvor. Nå vil han treffe igjen Norvald og Odd, og fortsette motstandsarbeidet. Asbjørn Røed fra Hamar var den siste gjenlevende av disse staute karene. Han døde i 2006. Han ble 85 år gammel. De tre fortsatte med motstands- og kurervirksomhet til Sverige, frem til freden kom. Hans Olav Haugen, Follebu Hans Olav Haugen, Follebu Juli 2010 // HV-bladet 47 Utdanningsprogram i HV TILBAKEBLIKK 25 50 Nå kommer jentene i HV!I Høsten 1985 ved Østfold Heimevernsdistrikt 01 på Ravneberget fikk for første gang kvinnelig deltagelse på et lagførerkurs. Torni Johansen fra Fredrikstad møtte opp med bein i nesa og viste tæl og utholdenhet. Torni var ikke nybegynner, hun hadde vært frivillig i HV´s ungdomsgruppe og gjennomgikk tidligere det året rekruttskole som HV arrangerte på Nordfjordeid – med kun kvinnelig deltagelse. Glimt fra froskemannsklubben «Rumpetroll» HV´s oppgaver er mangfoldige. De må løses effektivt og med enkle midler. De oppgaver en froskemann kan løse, er mangfoldige. Kan HV unnvære et så enklet og effektivt middel? Spørsmålet må klargjøres. Raskt. Det bør også klargjøres i forbindelse med ungdomsarbeidet i HV. Selve dykkingen med apparater er i seg selv ingen kunst. Men det kreves god kondisjon og fysikk. Det krever gode nerver og rask reaksjon i mange tilfeller. Alle disse egenskapene finner vi hos den frivillige HV-ungdom. Nr. 1 og Nr. 5 - 1985 To norske laggull i militært ski-VM Norges 16 mann sterke tropp til militært ski-VM i Andermatt, Sveits, sto for en jevn innsats i 1985. Både på 20 km skiskyting og 15 km spesielt langrenn tok de norske løpere laggullet i konkurranse med en olympisk mester, og ti nasjoners beste militære løpere. Martin Hole hadde beste norske enkeltprestasjon. Informasjonssjef Harald Rist Aamoth: 40028125 haaamoth@mil.no desken@hvbladet.no 48 HV-bladet // Juli 2010 Ottomar Elligers 20.12.1919 – 04.04.2010 Nr. 1 og nr.2 - 1960 Skjer det noe i HV-Norge? Kontakt oss! Redaksjonen Stian Støvland: 40028135 redaktor@hvbladet.no M inneord HV får tildelt MG 18 I 1960 ble samtlige brenguns i fire av Heimevernets 18 distrikter inndratt og erstattet med det nødvendige antall M1918A2 (MG 18). Disse maskingeværene fikk HV av Hæren, fordi brengun trengte en spesiell ammunisjon, mens MG 18 holdt standard-kaliberet 7,62 mm, som var NATOammunisjonen til både gevær og maskingevær. Region 4 Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510 rytterstad@mil.no Region 3 Rune Haarstad: 95254010 rhaarstad@mil.no Region 2 Tore Ellingsen: 99094646 tellingsen@mil.no HVSKS Trond Setså: 99097604 tsetsa@mil.no En kraftfull og trofast HV-soldat har forlatt sin post.Ottomar Elligers, født 20.12.1919 er død, vel 90 år gammel. Han ble innkalt til militærtjeneste i Kystartilleriet med fremmøte på Oscarsborg sommeren 1940. Der skulle han tjenestegjøre som skriver, siden han hadde tatt handelsgymnasiet. Tjenesten ble naturlig ikke utført da Norge ble invadert av Tyskland 9.4.1940. Ottomar ble i stedet rekruttert til Mil.Org. Her ble han vesentlig engasjert i skipsetteretning helt frem til 1944 da han ble arrestert av tyskerne i en dramatisk rassia der hans tvillingbror Calle ble skutt og drept. I tysk fangenskap ble han utsatt for harde forhør med opphold på Victoria Terrasse, ”Arkivet” i Kristiansand og i Møllergata 19. Han ble satt fri fra Grini fredsdagene 1945. Ved opprettelsen av Heimevernet i 1947 ble Ottomar Elligers innkalt til HV-tjeneste med fremmøte i Frognerleiren i Oslo for tjeneste i Frogner HV-område. Dette var for Ottomar et meningsfullt engasjement og han påtok seg gjerne de utfordringene han fikk til ledende oppgaver. Allerede i 1950 ble han utnevnt til ”troppsfører” med grad av fenrik. I 1954 ble han løytnant og områdets NK. Da han som 60-åring måtte avslutte sin formelle Mob.stilling i 1980, hadde han vært områdets sjef i 18 år og hadde grad av kaptein. Ottomar var en kraftfull person - i alle betydninger av det ordet. Han imponerte ofte med sin fysiske styrke, men ikke minst var han kraftfull i overført betydning. Som områdesjef i Frogner HV-område 02303 var Ottomar Elligers en myndig og respektert sjef. Her var det orden og disiplin. Han gikk aldri på akkord med sine prinsipper. Var det tegn til uro eller uoppmerksomhet, det være seg på oppstillingsplassen eller i andre samlinger i eller utenfor Heimevernet, tok det ikke lang tid før vi hørte et rungende Hør etter.Det var Ottomar som manet til ro i rekkene. Og stille ble det. Ottomar Elligers totale HV-engasjement var i høyeste grad kraftfullt. Formell aldersgrense stoppet ikke Ottomars engasjement for Heimevernet. Han har siden han sluttet som områdesjef tjenestegjort på frivillig basis i alle områdets øvelser og i andre distriks-engasjementer frem t.o.m. 2009. Det blir en samlet tjenestetid på hele 63 år. Det er neppe mange andre som kan måle seg med en slik innsats for Heimevernet. Ottomar Elligers var da også dekorert med Heimevernets fortjenestemedalje, Det føltes riktig og naturlig at representanter for HV-ungdommen og Veterantroppen ved Oslo og Akershus HV-distrikt 02 sto bårevakt ved bisettelsen. Ottomar var kraftfull også som venn. Engasjert og alltid full av involvering og omsorg. I sine siste dager følte han nok at kraften i ham sviktet, fysisk og psykisk. Han orket ikke vise det engasjement og den interesse for omgivelsene som ellers ville vært naturlig for ham. Han følte han ikke lenger var den Ottomar han ville være og alltid hadde vært. Men vi vil huske ham som den kraftfulle Ottomar. Til mønster og styrke for oss alle. Region 1 Lars Wroldsen: 48890753 lawroldsen@mil.no Juli 2010 // HV-bladet 49 g i t t y n g o Nytt r Edition! e umm S – s t e g d Ga Sommaren har allereie banka på døra, og blitt tatt imot som ein velkommen gjest. I anledning den obligatoriske sommarkosen har me funne nye versjonar av kjende sommarartiklar for HV-soldaten som ikkje heilt kan gje slepp på den militære livsstilen. Swiss Army Solbriller Til ein noko stiv pris på 400$ kan du få det ultimate hjelpemiddelet for uventa situasjonar på stranda. Har poden fått ei flis? Null problem, fram med pinsetten. Håret sitt ikkje som det skal etter ein dukkert? Det fiksar du med den innebygde kamen. Desse supersolbrillene har til og med ein kløpinne. Orkar du å gå ein heil sommar utan? Det korrekte namnet på produktet er «Über Shades», og blir produsert av eit tysk selskap, Not-So-Bright Sunwear. Finn du ikkje att handduken din? Det er sikkert fordi den er så vanskeleg å sjå. På www.armynavyshop. com kan du kjøpe ein handduk med kamuflasjemønster, nærmare bestemt «Woodland Camo». Prisen ligg på 16$, pluss frakt. Absolutt eit godt tilskot i garderoben som vil vekke merksemd på stranda, gjennom både beundrane og sjalu blikk. Pass berre på at du ikkje legg frå deg handduken i nærleiken av gras eller skog, då finn du den aldri igjen 50 HV-bladet // Juli 2010 Til sommarfesten Hyggjelege samenkomstar med vener og kjende høyrer jo sommaren til, og serveringa er ei viktig del av dette. Er du vert, men ikkje ein stor fan av oppvask? Er du samstundes litt over gjennomsnittet interessert i det militære? Det fins sjølvsagt produkt som oppfyller dine krav. På sida www.prettypartyplace.com finn du eit breidt utval av festartiklar i kamuflasjefargar. Du kan utan problem arrangere ein militær temafest, og pynte heimen med til dømes små stridsvogner av papir og leikesoldatar som kan stå på bordet. Når maten skal serveras, finn du fleire forskjellige tallerkenar i kamuflasjemønster, og det same gjeld glas til å servere drikkevarene i. Løsning x-ord forrige nummer Heimevernsbladet gratulerer Blant mange riktige løsninger på x‑ordet ble det plukket ut en vinner: Erik Onstad Premie på vei i posten. HV-bladet gratulerer! Navn: Adresse: Poststed: Løsningen sendes innen 15 august til: Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord») I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter. Premiene kan avvike fra bilde. PROFILERINGSARTIKLER Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. Bestilling Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr. Bankgirokonto 9001.06.33612. Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til Landsrådet på 23 09 69 98. Landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no Priser Jakkenål Flate og buede merker Slipsklemme Mansjettknapper HV-belte Norges Regenter 50,-/stk. 50,-/stk. 80,-/stk. 150,-/stk. 215,-/stk. 120,-/stk. Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972 B-BLAD Returadresse: HEIMVERNSBLADET -ACTIONCENTER POSTBOKS 150 OPPSAL 0619 OSLO FLYTTE? Meld ny adresse til Folkeregisteret. Skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise!
© Copyright 2024