bladet nr. 1 2011 HV Minnesota: Vel gjennomført utveksling Faremo møtte redningsmenn Rekonstruerte krigsdrama forsvaret GIHV - Generalmajor KrIstIn lund Heimevernet i endring Min årsrapport til Landsrådet for Heimevernet er ferdig og vil sendes ut i god tid før landsrådsmøtet 11-12. mai på dombås. Rapporten preges av en dualitet. Heimevernet er solid forankret i samfunnet og i Forsvaret. Vi har gjennomført flere viktige og store aktiviteter i 2010 – Øvelsene ”nidaros”, ”djerv” og Gjallarhorn. Vi har tatt nytt materiell i bruk – lett feltradio, dykkerutstyr og ikke minst ”Olav Tryggvason”, som ble døpt av HM dronningen før jul. det er også gledelig at vi startet områdetrening igjen – over 20 % gjennomførte i 2010. For Innsatsstyrkene kan vi nå se tilbake på 5 år med vellykket drift og de hadde også i 2010 god trening. det er altså mye gledelig å se tilbake på. Samtidig må jeg erkjenne – og det ble understreket av Forsvarsministeren i Stortinget i høst – at vår operative evne er lavere ved utgangen av 2010 enn den var ett år før. Kvalitetsreformen har vært Heimevernets målbilde siden 2005, den var tvingende nødvendig og har vært vellykket. Endringstakten kulminerte dog allerede i 2008 og årene deretter har vi sett et økende gap mellom målbilde og ressurstilgang. Kvalitetsreformen er således ikke lenger er et dekkende begrep på vår utvikling. dette betyr også at vi ikke vil være i stand til å nå målsetningen i inneværende langtidsplan for Forsvaret innen 2012. Statusen gjør det tvingende nødvendig at vi i 2011 får til en ytterligere opptrapping i øvingsaktiviteten sammenlignet med 2010. Målet er at 38 % av områdestrukturen skal gjennomføre trening i 2011 og 50 % i 2012. Utfordringen vår i inneværende år ligger i at den økte treningen som er planlagt må gjennomføres uten at vi foreløpig har blitt tilført tilstrekkelig økte ressurser. Som et resultat av dette må jeg planlegge med at treningen skal finansieres gjennom ikke-bærekraftige tiltak og omprioriteringer i organisasjonen. Helt konkret senker vi ambisjonsnivået for Reine-klassen i innføringsåret til vi har høstet erfaringer med driftsmodellen. I tillegg vil vi planlegge med å utsette oppkledning av nytilført personell - som i praksis betyr at den operative struktur kan bli redusert med over 2000 soldater. Videreføres dette vil områdestrukturen være halvert om 10 år. Oppfyllingsgraden i Innsatsstyrkene holdes på dagens 75 %. Flere av disse planlagte tiltakene skyver kostnader ut i tid og hvis det blir utfallet må kostnadene dekkes opp av kommende års budsjetter og skape økt finansiell risiko. Prioriteringen er riktig fordi trening av områdestrukturen er selve livslinjen i Heimevernet. Vår status og framtid var også temaet for min tale i Oslo Militære Samfund 28. mars. jeg oppfordrer dere alle til å lese talen og bruke den som et ståsted for å forstå hvor Heimevernet står og hvor vi skal videre. den organisasjonen og det ambisjonsnivået som ligger i gjeldende langtidsplan for Heimevernets del er god, men med dagens ressurstilgang er den så langt ikke bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen er at vi må planlegge ut fra et driftsnivå på litt over en milliard. det er en betydelig mengde ressurser – men altså for lite slik vi er organisert i dag, med den styrkestrukturen vi har. dette er ikke den eneste utfordringen vi har. Endringer i demografi, teknologisk utvikling, en relativt sett viktigere rolle i Forsvarets bidrag til samfunnets trygghet, økte krav til forsvarlig forvaltning, strategisk fokus på kystsonen og sentralisering i Forsvarets øvrige organisasjon er alle utviklingsstrekk som påvirker Heimvernet. Hvordan Heimevernet skal håndtere disse utfordringene skal jeg oppsummere i mitt råd til Forsvarssjefen til sommeren. jeg har allerede mottatt en studie av framtidig produksjonsstruktur i Heimevernet. den hadde som formål å vurdere om det er mulig å overføre ytterligere midler fra drift til trening med dagens styrkestruktur på 45000 og dagens operative krav. Studien viser at også i dagens svært rasjonelt drevne organisasjon er det muligheter for å frigjøre midler til trening på å organisere oss på en litt annen måte. jeg vil ta med meg anbefalingene videre i vårt arbeid med å meisle ut framtidens Heimevern. når jeg har gitt mitt råd til Forsvarssjefen vil jeg delta aktivt i prosessen videre mot at Forsvarssjefen skal gi sitt råd til Forsvarsdepartementet i november. det er mange muligheter for å komme med innspill i tiden framover. det er helt nødvendig at dere engasjerer dere og bruker sjefene, organisasjonene og råds- og utvalgsstrukturen for å bidra til et så godt framtidig Heimvern som mulig. det vi må ha klart for oss er at endring har blitt en naturlig del av vår virksomhet. Forsvaret og samfunnet rundt oss forandrer seg og vår evne til å være relevant krever det samme av oss. bladet Heimevernsbladet oslo mil/myntgata 1, 0032 oslo e-post: redaksjonen@hvbladet.no tlf: 23 09 81 35 ansVarlIG redaKtØr Flaggkommandør Ketil Olsen redaKtØr Tore Ellingsen WebansVarlIG Geir bøe journalIst Anderas nuntun redaKsjonsKomIté Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Major Harald Rist Aamoth Faste bIdraGsytere InFormasjonssjeF HV Harald Rist Aamoth PIo reGIon 1 Lars William Wroldsen PIo reGIon 2 Tore Ellingsen PIo HVsKs Trond Setså Generalinspektør for Heimevernet 2 HV-bladet // april 2011 REdAKSjOnEn HV Innhold s6 s22 s33 Heimevernet har årlig de siste 38 årene gjennomført en utveksling mellom Minnesota national Guard (MnnG) i USA og norske HV- ungdommer (HVU). dette har pågått siden 1974 og har lange tradisjoner. Utvekslingen er den lengste sammenhengende utvekslingen som det amerikanske forsvaret har hatt med noe land. HV-16 raidet Lofoten: de kom, angrep og satte fienden ut av spill. Akkurat som i 1941. Hva er det som får en gjeng unge mennesker mellom 16-21 år til å tilbringe en langhelg i vinterfjellet med å bo i telt i minusgrader, gå på umoderne plankeski, og benytte alternative fyringskilder, alt dette mens de kler seg fornuftig? 2 4 6 12 18 21 22 23 24 26 27 28 31 32 34 35 38 40 41 42 43 44 45 46 48 50 51 Leder På kryss og tvers Utveksling USnG GIHVs tale til Oslo Militære Samfund Winter Warfare Course 2011 GIHV om Heimevernets fremtid Rekonstruerte krigsdrama Områdesjefen FOS Vinter dåp Olav Tryggvason Avdelingsmerker til HVs nye fartøy Vintereventyret Heimevernets nye stridsvest På opptak med derby Faremo møtte redningsmenn Regionssamling MP Bjørn West & Salamander Taktisk gulvspill Minneord Landsrådet Tillitsvalgt CBRn i Heimevernet Vårkonkurransen i feltidrett Vestlandet - vilt, vakkert og viktig Tilbakeblikk 25 & 50 nytt og nyttig Kryssord Forsiden nOREX utveksling Foto: Andreas nuntun Opplag 50 000 Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41 Trykk john Grieg AS - Bergen hv.forsvaret.no ansVarlIG ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. manus til HV-bladet sendes til: april 2011 // HV-bladet 3 redaksjonen@hvbladet.no PÅ KRYSS & TVERS I HV-NORGE HV nesten i VM Under VM på ski 2011 fikk Heimevernet et oppdrag om å kunne stille en beredskapsstyrke i tilfelle ekstreme værforhold. HV-02 tok på seg dette oppdraget, og løste det uten problemer. Om ekstreme værforhold slik som store mengder snøfall og vind skulle oppstå skulle Heimevernet være på plass innen kort tid for å stille forsterkninger til det mannskap som arrangørene allerede hadde i form av frivillige og militært personell. Oppdraget tilsa at innen fire timer måtte HV kunne stille med femti soldater klare for å hjelpe til. Sjef HV-02 Oberst Stein Erik Lauglo mente oppdraget ble løst på en god måte. det ble kjørt en parallell øvelse der innsatsstyrke derby hadde sin årlige trening i første del av VM. I siste halvdel var det UTRSskvadronen som var inne for sin årlige trening med 110 soldater. Ved å gjøre det på denne måten var alt det nødvendige mannskap inne, og klare til oppdrag. dette ble derimot aldri nødvendig. - dette er et beredskapsoppdrag som er høyst relevant for Heimevernet. VM på ski er et stort prestigearrangement for norge. jeg mener vi løste oppdraget på en veldig god måte.. Arrangørene av VM er også veldig imponert over måte vi valgte å gjøre dette på. Men vi er glade for at det ikke skjedde noe som gjorde at vi måtte trå til sier Oberst Stein Erik Lauglo. Bytte av områdesjef i Rissa HV-område Etter 24 år som områdesjef i Rissa HV-område 12212, og til sammen 37 år i Heimevernet, ble Kaptein Rolf Arne Sivertsvik avtakket av Sjef Trøndelag HV-distrikt 12 kommandør Lyder Karlsen. Avtakkingen fant sted i forbindelse med middagen på det årlige IFO-møtet 8. januar i år. Kommandør Karlsen presiserte i sin tale de gode resultater Sivertsvik har oppnådd i sin tid som områdesjef, samt den særdeles gode oppmøteprosent som området alltid har hatt under hans ledelse. Videre ble det fremhevet en prikkfri materiellforvaltning og en evne til å få mya ut av begrensede midler. Han har tatt alle kurs, og gått gradene troppsbefal via troppsjef og nK-område til områdesjef. Samtidig med avtakkingen fra sin stilling som områdesjef, ble Sivertsvik tildelt GIHVs plakett i gull for sin lange tjeneste og innsats for Heimevernet. Lyder Karlsen takket også Sivertsviks kone, Elsa, for utmerket støtte og hjelp gjennom alle disse årene, og dette ble markert med flotte blomster og heimevernets lyslykt. NY OG GAMMEL SJEF:Fra venstre avtroppende områdesjef i Rissa HV-område 12212 Kaptein Rolf Arne Sivertsvik , Sjef HV-12 kommandør Lyder Karlsen og påtroppende områdesjef kaptein Roar Dybdahl den formelle dato for skifte av områdesjef er 1. februar 2011, og da er det kaptein Roar dybdahl som overtar HV-området og skal lede det i tiden fremover. dybdahl er godt kjent med HV-12 fra tidligere, og hadde fast jobb der i mange år frem til 2009, da han startet ny jobb i det sivile. Rolf Georg Juvodden Svein-Ivar Pedersen, Sande Avis Viktige datoer for HV fremover Øvelse Oslofjord 21.05.2011-27.05.2011 Sted: ØstlandetHensikten med øvelse Oslofjord er å videreutvikle og stadfeste operativ evne til de deltakende avdelingene slik at 4 HV-bladet // april 2011 kapasiteter og ledelseselementer har et godt standpunkt til å håndtere reelle situasjoner på en best mulig måte. Dåp Magnus Lagabøte Generalinspektør for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund vil være gudemor for det det nye fartøyet i Reine-klassen. dåpen vil være i Bergen onsdag 22.06.2011. Ca 2500 års innsats for Heimevernet Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken gjennomførte sitt Årsmøte på Hamar fredag 11. februar. 8 av medlemmene ble, under årsmøte tildelt GIHVs 40-års tjenesteårstegn med diplom av kommandør Lars Arne Aulie. Disse har til sammen 354 års innsats for Heimevernet. Samtlige 8 har hvert meget gode ambassadører, både i uniform og i sivil, for Forsvaret og Heimevernet. Støtteforeningen’s medlemmer har ca 2500 års innsats for Heimevernet, og ca halvparten er frivillig innsats, uten noen form for godtgjørelse. I tillegg kommer førstegangstjeneste, rep.øvelser og forskjellige kurs før de ble overført til Heimevernet. noen har også gjort en innsats i 1940-45. de er fortsatt medlemmer i Støtteforeningen. Støtteforeningen mener det er meget viktig å ta vare på HV -veteranerne. de er med på å beholde den “gamle HV-stoltheten”, og tilliten og respekten ute i det sivile samfunn. Støtteforeningen ble startet i 1972, og har 68 medlemmer. Samtlige er medlemmer av Støtteforeningen også i år F.v: HV-fenrik RolfUlverud. HV 1971-2010. Rolfhar-tjenestegjort som troppsbefal/trsj, leder for HV -ungdomsarbeid, aktiv innen HV -konkurranser innen HV -område/avsnitt, og hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Han har gjennomført kurs i HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. Han er styremedlem i Støtteforeningen. HV-fenrik Hans Petter Korsveien. HV 19692010. Hans Petter har tjenestegjort som troppsbefal/trsj, aktiv innen idrett, og har hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Han har-gjennomført kurs i HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. HV-soldat Thor-Ove Pedersen. HV 19702010.Thor-Ove Pedersen har tjenestegjort som HV -soldat, blant annet innen forskjellige administrative jobber. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. Thor-Ove er kasserer/regnskapsfører for Støtteforeningen. HV-fenrik Einar Volla. HV 1961-2010. Einar har tjenestegjort som troppsbefal, aktiv innen idrett, og hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Har gjennomført kurs innen HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. Han er nestleder for Støtteforeningen. HV-fenrik Erik Spikkerud. HV 1955-2010. Erik har gjennom 55 års innsats for Heimevernet. Han har utført mye pliktig tjeneste, og frivillig innsats for Heimevernet. Erik har hvert aktiv skytter, og det er mange HV-representanter som har “truffet” ham på skytterbaner gjennom årene. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en positiv måte. Kommandør Lars Arne Aulie delte ut 40-års Tjenestetegn med diplom til alle 7 som var tilstede. HV -fenrik Ola Svingen. HV 1967-2010. Ola har tjenestegjort som troppsbefal, aktiv innen idrett og HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg, hvor han har hentet seg mange premier. Har gjennomført kurs innen HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. HV-fenrik Reidar Skaret. HV 1967-2010. Reidar var ikke til stede under tildelingen, på grunn av sykdom. Reidar har tjenestegjort som troppsbefal/trsj. Han har også nedlagt et stort arbeid for HV -ungdomsarbeidet. Han har gjennomført kurs i HV. Reidar var aktiv innen idrett, og hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Han er mesHV-korporal Per Hagen. HV 1967-2010. tvinnende i tiden Per er vel norge’s - 1948-2010. Utveeldste HV-korporal, HV-Veteran kslingene startet i uten kurs, og fortsatt Je gror ti mitt ega rike, blir hardfør tå vær og vind. Viborg i mars 1948. sprek. Han var Neppe du finner min like, malmfuru streifer mitt sinn. lagfører for Veteran- Mektig kneiser en malmfuru-legg, klamrer seg stolt under jøkeln’s egg. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats laget i Hamar øst HV Eldet, værbitt med grånet skjegg, hedret til HV-veteran. har han utført på en -område, og var en Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken positiv måte. Reidar av de som var med er revisor for Støtteforeningen. og startet Veteranforeningen i 1972, og som i dag er Støtteforeningen Kommandør Aulie leste også opp Reidar navn. distriktssjef nils Arne Skaret vil reise og for HV på Hedemarken. Han er også en av de som har mange premier fra HV -utvekslingene tildele Reidar Skaret Tjenesteårstegnet med diplom. mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Han er også en av de som stiller opp når noe skal gjøres for HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. Han er medlem av styret for Johs Skogrud Støtteforeningen. Ole Petter Øverby april 2011 // HV-bladet 5 Utveksling Minnesota HVU Heimevernet har årlig de siste 38 årene gjennomført en utveksling mellom Minnesota National Guard (MNNG) i USA og norske HV- ungdommer (HVU). Dette har pågått siden 1974 og har lange tradisjoner. Utvekslingen er den lengste sammenhengende utvekslingen som det amerikanske forsvaret har hatt med noe land. Fra 2006 har også en befalstropp fra styrkestrukturen gjennomført et operativt kurs basert på USnGs erfaringer fra internasjonal og nasjonal tjeneste. Kurset heter Rapid Reaction Forces Course (RRF). En norsk kontingent skal deployere til Camp Ripley/Mn, samtidig som en kontingent fra USA ankommer Værnes/HV-12. Begge kontingentene gjennomfører kurs i vintertjeneste, og gjensidig kompetanse- og erfaringsutveksling. - jeg håper ungdommen har et minne for livet etter utvekslingen. de lærer mye om den amerikanske kultur, men også sin egen. Likheter og forskjeller som er med vår viktigste allierte. det er en prøve, både fysisk og mentalt. Her må ungdommen tenke som et team istedenfor som enkeltpersoner. Utvekslingen er en belønning til de som gjør det bra i Heimevernsungdommen. dette blir for mange den første turen til USA. Her i trygge former får de sett den amerikanske kulturen, og ikke minst forsvarskulturen vises sterkt i det amerikanke folket forteller Generalinspektøren for Heimevernet generalmajor Kristin Lund. - Vi kunne sette opp mange mål for disse dagene. Konkret skal de lære vintertjeneste og litt annen militær tjeneste. det skal foregå en utveksling med det amerikanske forsvaret, der bånd skal knyttes. Et annet mål er å opptre som gode ambassadører for det norske Forsvaret og norge. Men det vil ikke forundre meg om at det som setter størst spor og gir de beste erfaringene, blir det å treffe andre mennesker. Å leve så nær hverandre, bli venner med likesinnede ungdom og oppleve amerikansk gjestfrihet, det vil være den gode konsekvensen av denne utvekslingen sier Terje Salvigsen feltprest på utvekslingen. Klargjøring til reis Ungdommene er samlet på Værnes og avgang til USA nærmer seg. det ble holdt diverse foredrag og leksjoner for at ungdommen skulle være bedre rustet for oppholdet i USA. Presten fikk presentere seg. Legen holdt et foredrag om hvordan det amerikanske kostholdet kunne være annerledes en hva vi er vant med, og hvilke konsekvenser dette kunne ha. I tillegg til dette var det et foredrag som omhandet bekledning og utstyr. Under SLO: Sluttet orden var viktig å trene på. Her under styring av Løytnant Christer Elholm 6 HV-bladet // april 2011 en vinterøvelse er det særdeles viktig med nødvendig kunnskap for å unngå frostskader og andre problemer. det ble trent mye sluttet orden og ungdommene fikk muligheten til å bli bedre kjent med hverandre og sitt befal. Etter å ha lastet av flyet var det tid for høytidlig flaggseremoni. Begge lands respektive flagg ble heist opp i front av en snorrett oppstilt avdeling. det var et virkelig stort øyeblikk og en stor opplevelse å bevitne to vennskapsnasjoner på denne måten. Lang reise det ble en lang reise. Med en reisetid på over 13 timer kan tiden gå veldig sent. Håkon Roald Sverdrupsen fra HV-14 brukte tiden på å bli kjent med de andre deltakerne, se på film og spise den gode maten som ble servert. Vi mellomlandet på Island og var der i en times tid, før vi la ut på siste strekning til Minnesota, USA. det var mangt et trøtt ansikt når vi endelig var fremme, men spenning var til å ta og føle på. Videre gikk turen i busser til Camp Ripley, hvor vi skulle tilbringe de neste ukene. det første som måtte gjøres var utlevering av amerikansk utstyr. Uniformene var veldig SLIT: Ahkio var en tung, men spennende konkurranse North star stakes det gikk greit og jeg visste jeg lå godt an når jeg krysset målstreken, sier Fredrik Kristian Olsen (19) fra Bjerkvik og HV16. Han var en reser i sporet da rød tropp vant skiskytterløpet på onsdag. Troppen sanket dermed viktige poeng i troppskonkurransen. north star stakes er kansje det viktigste for mange av ungdommene som er med på utvekslingen. dette er en konkurranse der troppene konkurrerer mot hverandre for poeng. Alt av poeng summeres opp, og gir til slutt en vinner. du får poeng gjennom forskjellige øvelser i løpet av utvekslingen samt romorden og troppsrop. Skiskyting var en av øvelsene som betydde mye. Her var det mange poeng å hente. det var red platoon som tok seieren, med Kristian Olsen i spissen. – jeg syntes Olsen brukte halvparten så lang tid som den som brukte lengst tid i troppen sin, så det er liten tvil om at det gikk unna. Selv om han hadde krefter igjen når han kom i mål må han innrømme at det var veldig deilig å være ferdig. Konkurransen bestod av tre ganger 2,3 kilomenter med to innlagte skytinger i valgfri stilling. Olsen bommet en gang på hver av de to skytingene, så han måtte gjennom to straf- annerledes enn det norske, og feltstøvlene fikk fort kallenavnet ”Mikke Mus-sko”. Men fungerte gjorde det, og det var ikke mange som kunne klage på at de frøs under øvelsen. ferunder uten at det truet plasseringen hans nevneverdig. det værste underveis i løpet var skiene. For militære ski er ikke akkurat lagd for å gå fort med. – Skiene var tunge å skøyte med og jeg måtte veksle mellom skøyting og staking, sier Olsen, som syntes det var godt å gå i mål og føle at han hadde oppnådd noe. Topplasseringen bidro til veldig god stemning i troppen og seieren ble feiret med kjeks og sjokolade. Akhio-løpet på torsdag utviklet seg til å bli en spennende og ikke minst morsom konkurranse. det hele startet med en kvalifisering der lagene i troppene konkurrerte mot hverandre innad. det beste laget fra hver SENGESTREKK: ”The WOW-factor” april 2011 // HV-bladet 7 ow tubes nesota: Sn Min The WOW-factor Troppsrop og romorden var også en gjennomgående del av utvekslingen. Hver morgen måtte ungdommene stille med mer kreativt rom og rop en dagen før. Her var det lagånd og orginalitet som var hovedfokus. de fleste ungdommer har ofte problemer med å komme seg opp om morgenen. det er utrolig lett å bruke «slumre»-knappen på vekkerklokken eller telefonen opptil mange ganger før en til slutt må bite i det sure eplet å komme seg opp for å nå jobb eller skole. Slik gjøres det ikke i Camp Ripley. Her er reveljen 06.00, men står man opp da kan man ikke forvente å vinne ved morgeninspeksjon. Ungdommene har fått befalet deres til å vekke seg 05.00 hver eneste morgen, og om dette ikke var nok har de selv på klokken en halv time før dette. det tar lang tid om en skal ha rommet perfekt hver eneste morgen. Hver sota: d isco-bo wling ol så vi High Scho a re A e k a På L Island PIRATER: ´s Treasure n so n e v te is S Robert Lou Helt siden 1975 har ungdommene som er med på Norex fått muligheten til å oppleve det amerikanske familielivet fra innsiden. Dette er en tradisjon som mange av ungdommen ser på som utvekslingens høydepunkt. Jeg og min makker var så heldige at vi fikk bo sammen med familien Ahlness i White Bear Lake, Minnesota, et sted med ca 25 000 innbyggere. SKYTING: AG3 ble byttet ut med M16 en liten feil blir kommentert og slått ned på. det amerikanske befalet legger stor vekt på renslighet og ikke minst kreativitet. det gjør ingenting om rommet ser annerledes ut, så lenge alt er likt og velstelt. det tok ikke lang tid før ungdommene dro nytte av dette og fant ut at noe måtte gjøres annerledes i forhold til de andre troppene for å få flest mulig poeng. Espen Fredriksen fra HV-17 er med i blue platoon og sier at de hver dag må tenke nytt og kreativt. Han forteller videre at troppen har tatt en brainstorm, og har fått mange gode ideer om hvordan de bør gjøre det. - Vi legger små planer mange dager frem i tid, og kvelden før tar vi de siste detaljene. Befalet kommer til å kreve mer og mer etter hvert som tiden går, men rutinen vår blir også bedre, så det går greit. Lagfører setter opp lister over hva som skal gjøres for hver dag. disse listenen rullerer vi på, slik at alle får prøvd seg på både rom, gang og toalett. sersjant Hutch sier «Its all about the creativity, they have to impress us and give us the WOW-factor». Troppsropene utviklet seg og ble stadig mer kreative utover utvekslingen. Fra å være noen få motiverende ord ropt ut ble det etter hvert lengre sanger med bevegelser og det hele. The american way of life Etter mange spennende dager på Camp Ripley med både Black Hawk, downhill skiing, overnatting i selvlagde bivuakk og Buddy Weekend var det Farewell-Banquetten som satte en offisiell avslutning på vår tid på Camp Ripley. Her var både den amerikanske General Lang tilstede, såvell som vår egen General Lund. Gaver, og gode ord ble utvekslet i løpet av en fantastisk middag. Så var det på tide å slanke lommeboka. På Cabelas, Albertville outlet og Mall of America, USAs største kjøpesenter, med nesten 600 butikker og restauranter var det ikke noe problem å bruke penger. Her fant du alt du trengte, og alt du ikke visste du trengte. Litt fattigere, men mange opplevelser rikere satt vi oss på flyet tilbake til norge. Gode ambassadører Både ungdommen og befalet som var med var veldig fornøyde med utvekslingen. det har vært en opplevelse uten like hvor en har fått venner for livet på tvers av landegrenser. - Ungdommene har gitt meget godt inntrykk og de fremstår som gode ambassadører. de viser en veldig iver som jeg håper de også får vist frem når de kommer hjem, forteller Generalinspektøren for Heimevernet generalmajor Kristin Lund. Andreas Nuntun AMBASSADØRER: GIHV var godt fornøyd med ungdommen 8 HV-bladet // april 2011 Minne Buddy weekend. tropp gikk videre til finalen hvor troppene konkurrerte mot hverandre. White platoon trakk det lengste strået her, og fikk en velfortjent seier. Filmskytebane, M16 skyting og beste overnattingsplass under overnattingen ute i felt var også med på å samle poeng for at White platoon til slutt sto igjen som vinner med hele 4 poeng mer enn Blue. kken i slalomba Andreas Nuntun Helgen startet med at vi ble hentet og tatt med til en butikk med navn Cabelas. dette var en butikk som solgte alt du trenger, og ikke trenger innen jakt og fiske. Butikken var nærmere et opplevelsessenter med levende dyr, stort fly i taket og et hinsides utvalg. jeg hadde selv ikke store innkjøpsplaner og behov, men det tok ikke lang tid før behovene fant meg. Turen videre gikk hjem til vår vertsfamilie. På veien oppdaget vi at det plutselig var veldig mange isbjørner langs veien i varierende størrelse.. Vel fremme fikk vi se hvor vi skulle overnatte. Heldige som vi var var hele kjellerstuen satt av til oss. Her hadde vi flotte senger, stort tv og et veldig godt utvalg med filmer. Senere på kvelden tok vi turen til White Bear Lake Area High School for å se et teaterstykke. Her viste de Robert Louis Stevenson’s Treasure Island. de som spilte i stykket var veldig dyktige, og selv hadde jeg aldri sett noe lignende. dette var på skolen til datteren i huset. Så når vi var der fikk vi sett oss litt rundt, og blitt litt mer kjent med hennes venner. det var veldig hyggelig å bli kjent med de amerikanske ungdommene, og se hvordan de hadde det på skolen. Bowling var det neste på programmet. Her fantes det alt fra disco-bowling til justin Bieber bowling. Til vår store lettelse valgte vi den første. Stemningen var god og dette var en veldig god måte å bli kjent med vertsfamilien vår. Godt fornøyd med å oppnå et tresifret tall tok vi turen tilbake for kveldsmat og film. Lørdag startet med en god frokost før vi tok turen ut for en runde på de lokale handlesentrene. Selvfølgelig måtte vi innom senteret som hadde fått det karikaristiske tilnavnet «the man mall». dette var et senter som hadde mange likhetstrekk med Biltema og Clas Ohlson, men i skikkelig amerikansk størrelse. det er ikke en overdrivelse når man sier at alt er stort i Amerika. Selv dette «lille» senteret var noe av det største jeg har sett. Treasure Island Casino og feriested var litt av et underholdningsområde. Med tusenvis av spilleautomater, rad på rad med blackjack bord og store blinkende tall som antydet store premier var det lett å se seg blind. Forventningsfulle satte vi oss ned drømmende om de store premier. Etter litt oppvarming, noe prøving og feiling og litt fattigere begynte vi å vinne litt. det tok ikke lang tid før pengen rant inn, og håpet om de store pengene var substansiell. desverre rant pengene ut like fort som de kom inn. det er ikke mange bakker i Minnesota, men snow tubes i slalombakken var ikke desto mindre en fornøyelig opplevelse. Sikkerhetspersonellet der hadde sett mye, men aldri før hadde de sett noen klare å spinne så mye nedover bakken og fremdes være i stand til og gå etterpå. Søndag startet tidlig med noe åndelig innspill. Kirken er langt ifra det samme som en har i norge. Inntrykket jeg satt igjen med var at jeg hadde vært på en god konsert med dytkige musikere og sangere. I tillegg var det et foredrag om hvordan god økonomistyring var. Kirken var i amerikansk skala ikke så veldig stor, men med to tusen sitteplasser, der de fleste var fulle, var den gigantisk i forhold til hva jeg tidligere har sett. Farewell banquetten var en veldig fin slutt på helgen. Her fikk vi sett mange flotte folkedrakter, mimret og spist god mat. Vi planla å møte vertsfamilien vår igjen på Mall of America noen dager senere. jeg har hatt mye kontakt med vertsfamilien min etter Buddy Weekend. Sosiale medier som Facebook og Skype gjør det enkelt å opprettholde kontakten selv om en bor på hver sin side av jorden. Minnesota er en veldig «norsk» stat i USA. det er veldig mange der som har sine røtter i norge, og er veldig stolte av det. Ellen studerer norsk på egenhånd og brukte mye av fritiden på «norge». Hun er veldig flink og skrev et brev om hvordan hun hadde opplevd det å ha to nordmenn boende hjemme hos seg. Jeg var litt bekymret for at stereotypier av amerikanere og nordmenn ville komme i veien for å vi skulle bli venner. Vi hadde muligheten til å gjøre noen virkelig morsomme ting sammen (som bowling, snow-tubes, se et teaterstykke, og spise ut). Det virket ikke som en’ buddy weekend’, men mer som om jeg hadde kjent dere begge lengre enn noen dager. Dere var gode representanter for Norge, og var villige til å hjelpe meg med min norsk. Min familie har vært vertskap for nordmenn mange ganger. Vi begynte da jeg var 3 år gammel. I år har vært det morsomste året med de hyggeligste menneskene, selv om dere argumenterte mye!. Det var litt annerledes å ha stabsmedlemmer hos meg, men jeg nøt hvert minutt av min tid med dere, bortsett fra kasinoet ... søren også. Jeg er mest glad for at vi fortsatt er i kontakt med hverandre, selv etter utvekslingen. Ellen Ahlness Buddy weekend er en helg der en virkelig kan få oppleve mange spennende aktiviteter og begivenheter. Men det som en virkelig sitter igjen med når en kommer hjem er hvor utrolig gjestfrie og hjertelige vertsfamilien en bor hos er. de setter sine hjem og liv åpne for vilt fremmede personer, som det ikke engang er sikkert kan språket. dette er en tradisjon som er utrolig viktig å opprettholde. det skaper en eksepsjonell kulturell forståelse og innsikt av de sjeldne. jeg håper virkelig jeg en gang får muligheten til å treffe dem igjen. Andreas Nuntun Andreas Nuntun april 2011 // HV-bladet 9 INNSATS: Løytnant Fredrik Johansen fra Brønnøysund gliser etter konvoikjøring med Humvee Rapid Reaction Forces Course Det er ikke bare HV-ungdommer som deltar på NOREX. 30 befal fra Heimevernets innsatsstyrker gjennomførte Rapid Reaction Forces Course (RRF). Nordmennene ble supplert med et lag fra Kroatia og en svenske, og med amerikanske instruktører var det duket for to uker med internasjonal samhandling. – jeg kan ikke noe for det, men bilen er helt rå, sier løytnant Fredrik johansen fra Brønnøysund med et enormt glis om munnen. RRF-troppen har nettopp kjørt konvoi med Humvee fra leiren til skytebanen. I norge tjenestegjør johansen i innsatsstyrke Heron, men de norske innsatsstyrkens kjøretøyer kan knapt sammenlignes med det amerikanerne kjører rundt med. dagens amerikanske soldater utstyres med. Kvalifiseringskurset er noe alle må gjennomføre. Flere av de norske soldatene gjorde det svært bra. Stein jørgensen, som er tidligere HV016-soldat, og Fredrik johansen som er fra innsatsstyrke Heron gjorde det best av RRF-soldatene og fikk 39 av 40 mulige poeng. de kan dermed kalle seg Expert marksmen. johansen synes opplegget i Camp Ripley har vært veldig bra. Han mener amerikanerne virker usedvanelig profesjonelle og at de virkelig kan det de holder på med. Samdidig er det er en rød tråd i programmet. Amerikanerne passer hele tiden på dem og sørger for at de har det bra både undervisningssammenheng og sosialt. det er tydelig at stemningen i RRF-troppen er god og at humøret er på topp. – det er en kjempeflott gjeng og vi storkoser oss, sier johansen. de to var svært fornøyde etter testen og det var tydelig at det føltes godt å være best. Testen bestod av 20 skudd liggende med støtte, 10 skudd liggende uten støtte og 10 skudd knestående. Skivene spratt opp underveis i skytingen og falt ned når de ble truffet eller når skytteren hadde brukt for lang tid. Avstanden til skivene varierte mellom 50 og 300 meter. Expert marksmen Kursdeltakerne gikk blant annet gjennom M4 Qualification Course. M4 er våpenet Mye å lære av hverandre – For å bygge nettverk på tvers av landegrensene er det viktig at innsatsstyrkene er representert, sier generalmajor Kristin Lund, som også vektlegger det faglige utbyttet. Amerikanerne er med i KONVOI: De norske innsatssoldatene fikk bra faglig utbytte av utvekslingen. 10 HV-bladet // april 2011 utenlandsoperasjonene vi deltar i. Hun mener derfor det er viktig at norske befal har en formening om hvordan amerikanske soldater gjør ting før de møter dem i operasjoner utenlands. Hun håper utvekslingen er en gulrot for de som får delta siden tjenesten i innsatsstyrkene er frivillig. – Her får vi muligheten til samtrening i fantastiske fasiliteter, sier Lund og fremhever at vi har mye til felles med amerikanerne. Mange av kursinstruktørene har tjenestegjort i både Afghanistan og Irak og det er viktig å få kjennskap til deres erfaring, men den norske generalinspektøren mener at også de har mye å lære av våre styrker. – Våre soldater er gode soldater selv om de bare trener 20-25 dager i året, avslutter Lund, før hun legger til at vi om vinteren overgår amerikanerne. Andreas Muri Andreas Nuntun 1979: De norske HV-ungdommene var populære intervjuobjekter i radio og TV. Her blir Kristin Lund fra Oslo, Tor Næsset fra Trondheim og Harald Antonsen fra Hønefoss intervjuet på direkten i Minnesotas største radiostasjon. - Jeg bestemte meg på Camp Ripley Det er vinteren 1979 og for første gang får jenter være med på Heimevernets utveksling til Minnesota. Ombord på en Hercules sitter en 20 år gammel jente. Hun er HV-ungdom fra Bekkelaget HV-område 105 i HV 02 og er på vei til USA for første gang. Det blir langt fra en behagelig overfart. Flyet får motortrøbbel underveis og en av motorene slutter å virke. pepsi og varm mat. Hun husker godt at de ble kjørt ut i M113 og at de kjørte ned trær. det var stridsvogner så langt en kunne se. – Alt var så stort, utbryter generalen, og vi fikk skyte med bombekaster M60 og M16, og noen fikk til og med prøve å skyte med M72. seg selv bedre å kjenne. For mange den første USA-turen og da er det fint at det skjer i trygge former, sier Lund, og legger til at ungdommene her får se viktige deler av den amerikanske kulturen og hvor sterkt forsvaret står i det amerikanske folket. Året er 2011 og hun er nå tilbake på stedet hvor bestemte seg for å søke befalsskole. denne gangen er hun der som generalinspektør for å inspisere mannskapene som hun har ansvaret for. når generalmajor Kristin Lund begynner å prate om sin utveksling skjer det med stor innlevelse og engasjement. det er tydelig at opplevelsene hun fikk i Minnesota 32 år tidligere har blitt minner for livet. Utvekslingen innehold også den gang noe mer enn det rent millitære. Kristin Lund husker godt turen til Saint Cloud hvor det var et kjempestort kjøpesenter. Under buddy weekend bodde hun hos en familie og slikt blir det vennskap av. Hun har hatt jevnlig kontakt med dem etter den tid. På vei tilbake til fra buddy weekend var det en vanvittig snøstorm. Og det var dramatisk å kjøre tilbake, men for Kristin Lund var det uaktuelt å vente til uværet var over. Hun skulle absolutt tilbake for hun ville selvfølgelig ikke gå glipp av noe. det Lund husker aller best er faktisk reisen. Ikke bare flyturen til USA, men også reisen tilbake til norge bar preg av dramatikk. – På vei hjem var det snøstorm og flyplassen på Keflavik var stengt. Vi hadde ikke nok drivstoff til å komme oss direkte til Værnes. det stod en periode mellom å fly til England eller Bardufoss, men det endte med en kontrollert nødlanding på Keflavik. der måtte vi holde hverandre i hendene for å ikke blåse avgårde når gikk ut, sier Lund som kastet opp i fire timer etter nødlandingen. norge er den nasjonen som USA har det historisk lengste militære utvekslingssammarbeidet med. Utvekslingen er en 38 års tradisjon og det er en tradisjon generalinspektøren vil ta vare på. – det er viktige bånd mellom norge og USA. Blant annet har Kongen vokst opp her og norske styrker fikk utdanning her under krigen. Vi er veldig like siden så mange fra norge har dratt hit. det er flere med norsk bakgrunn her enn i norge, forteller Kristin Lund, som både ønsker å videreføre og videreutvikle utvekslingsopplegget. Generalinspektøren synes det er viktig å sende HV-ungdom til USA slik at de kan se og oppleve forskjellene og likhetene mellom hvordan Heimevernet og national Guard drives. deltakelse på utvekslingen fungerer også som en belønning til HV-ungdommer som gjør det bra. Hun mener også at utvekslingen er viktig for rekrutteringen og bidrar til å motivere til gjennomføring av førstegangstjeneste. det hele går bra, men med kun tre motorer begynner reisen å ta tid. Lang tid. Etter flere mellomlandinger lander flyet i USA 28 timer etter avgang fra norge. Hun vet det ikke da, men hun har nettopp ankommet landet der oppholdet de påfølgende to ukene skal avgjøre hennes yrkesvalg. Oppholdet derimot inneholdt mange positive opplevelser som for eksempel feltøvelsen. der fikk de blant annet stifte bekjentskap med amerikansk utstyr og fikk servert brett med Hun synes det er viktig at norske ungdommer lærer den amerikanske kulturen bedre å kjenne siden USA er en av norges viktigste allierte. – Her får de kjennskap til hvordan de tenker og gjør ting. Samtidig lærer de Generalmajor Kristin Lund synes det har vært veldig motiverende å besøke årets utveksling. – det har gitt meg en boost i hverdagen, sier generalinspektøren. Kanskje er det litt av den samme boosten hun følte for 32 år siden da hun bestemte seg for å søke befalsskole, og kanskje har også årets utveksling vært utslagsgivende for at flere HV-ungdommer bestemmer seg for å gjøre en militær karriere? Andreas Muri Andreas Nuntun april 2011 // HV-bladet 11 Generalmajor Kristin lund sin tale i oslo militære samfund 28.april Heimevernet – ståsted og utfordringer jeg er veldig glad for å få bruke denne talerstol til å fortelle om en viktig militær organisasjon for landet vårt – Heimevernet. Heimevernet er en mangfoldig organisasjon som har endret seg mye de senere år. Mange har et forhold til Heimevernet, men kjenner de dagens organisasjon? jeg har selv vært innom Heimevernet som Heimevernsungdom, som stabsoffiser i Heimevernsstaben på 90-tallet og nå som Generalinspektør for Heimevernet. Etter halvannet år i jobben kan jeg med overbevisning si at dette er en svært mangfoldig organisasjon. var likevel på idéstadiet allerede i 1941 og ble utviklet i London som en sentral del av planen for ”forberedelser for reising av norges nye Forsvar.” det er interessant å merke seg at svenskene allerede hadde fått sitt Hemvärn i 1940, mens danskene etablerte sitt Hjemmeværn på samme tid som norge. Erfaringen med andre verdenskrig førte de tre landene i norden samme vei. Militærmakten ble utvidet med en dimensjon som ikke først og fremst dreide seg om slagkraft i luften, på bakken eller på sjøen – det dreide seg om samfunnets evne til selv å beskytte seg. Behandlingen av Heimevernsloven ble det politiske fundament. Paragraf 1 i lovteksten sier: Heimevernet er en del av det militære forsvar. det skal fortrinnsvis delta i vernet av Heimtrakten For alle dere som mener å kjenne organisasjonen – spiss ørene! det er i denne forsamling ved flere anledninger tatt til orde for sammenslåing av Hæren og Oslo Militære Samfund Heimevernet. dette er ikke “Samfundets formål er å utdype en aktuell problemstilling. interessen for kunnskap om det er min vurdering at totalforsvaret og de militære de argumentene som vitenskaper gjennom foredrag, har fremkommet så langt diskusjoner og utgivelse av norsk ikke fullt ut tar inn over Militært Tidsskrift. Samt fremme seg hvordan dagens kameratskap mellom offiserer forsvar - og i særdeleshet av alle forsvarsgrener gjennom Heimevernet - fungerer. selskapelig samvær”. det beste Forsvaret av landet får vi når de ulike organisasjonene i Forsvaret, i felleskap bidrar med sine fortrinn. dagens Heimeverns fortrinn er betydelige. Som organisasjon i Forsvaret står vi i økende grad alene om våre egenskaper. Vi har nok aldri vært mer forskjellig fra de øvrige delene av Forsvaret og aldri hatt en tydeligere selvstendig rolle enn den vi har i dag. jeg vil i nå gi dere en bakgrunn for hvorfor det har blitt slik, hva det betyr i dag - og gjennom en redegjørelse av Heimevernets utfordringer - avrunde med hvilke tanker jeg gjør meg om framtiden og vårt bidrag i den kontinuerlige langtidsplanleggingen i Forsvaret. Behovet for å beskytte heimen har til alle tider opptatt mennesker. Således kan man si at ideen om et Heimevern er like gammel som samfunnet selv. den nære historien strekker seg i første rekke tilbake til andre verdenskrig hvor Heimevernet sprang ut fra motstandsbevegelsen MILORG. Utformingen 12 HV-bladet // april 2011 I forskriftene til loven ble rammene for den sivile råds- og utvalgsstrukturen lagt. den skulle holde oppsyn med og sørge for at Heimevernet speilet samfunnet. Heimevernet ble etablert hurtig med overraskende stort engasjement over hele landet, men ressursene var beskjedne. Organisasjonen ble etablert som en våpenart i Hæren. det ble tidlig tydelig at både døgnrytmen – med trening i helger og på kveldene, samt måten Heimevernet tok til seg dugnadsånd og frivillighet på, fikk det til å knirke i samarbeidet internt. Hæren ønsket å prioritere egen oppbygging, mens politikerne ville ha fortgang i etablering av Heimevernet. Brunvand-utvalget konkluderte i 1953 med at Heimevernets egenart hadde mye å tilføre Forsvaret og at den vanskelig kunne bevares og utnyttes hvis den ble innlemmet i en av forsvarsgrenene. Videre ble det pekt på de oppgavemessige knytningene til Marinen og Flyvåpenet. Stortinget vedtok derfor et selvstendig organisert Heimevern i 1953. Totalforsvaret var tuftet på at alle samfunnets ressurser skulle settes inn for å støtte Forsvaret. Heimevernet fikk en naturlig rolle for å sikre sivil og militær infrastruktur slik at Forsvaret kunne mobiliseres. Hjemmelagring av våpen og uniform, lokalkjennskap og evne til selvoppsetting - gjennom årlig trening - sikret reaksjonsevne uten at det “tappet” viktige ressurser fra det øvrige Forsvaret. Hele organisasjonen skulle mobiliseres hurtig på utpekte objekter og samtidig danne landsdekkende militær overvåkning. Organisasjonsmodellen fra Milorg viste seg relevant og kosteffektiv i en ny tid. Heimevernets særegne folkelige måte å drive en militær organisasjon på - med et stort innslag av frivillighet - hadde skapt en egen identitet. de oppgavemessige koblinger til alle deler av Forsvaret og samfunnet hadde bygget selvstendighet. dette på tross av at HV på mange måter var svært lik forsvarsgrenenes mobiliseringsavdelinger og var lokalisert på de samme stedene. de sikkerhetspolitiske utfordringene endret seg på slutten av 1900-tallet. den ene dimensjonerende trussel hele samfunnet var innrettet mot forsvant nærmest over natten. For Heimevernet som hadde innrettet seg på å sikre total mobilisering, utviklet det seg et oppgavemessig vakuum. Like fullt var den politiske støtten og engasjementet for Heimevernet stort. de store forsvarsstudiene og avslutningen av det store mobiliseringsforsvaret pekte mot et innsatsforsvar som skulle håndtere episoder, asymmetriske trusler og bidra i internasjonale operasjoner. Sentralisering, profesjonalisering, kompetanse og avansert materiell ble valgt fremfor volum og tilstedeværelse i landet for øvrig. Heimevernets omstilling til en del av innsatsforsvaret ble bygd på tre gjensidig forsterkende pilarer: • årlig kvalitetstrening • moderne materiell • rett kompetanse på personellet betød at omlag hele Forsterkningsstyrken og halve Oppfølgingstyrken skulle trenes årlig. Samtidig skulle hele I-styrken trene årlig utover vernepliktsdagene, gjennom et kontraktsregime. Organisasjonen skulle fremdeles være landsdekkende og lokalt forankret, men innsatstyrkene skulle kunne deployere nasjonalt. Innsatsstyrkene fikk i samråd med Lingeklubben navn etter Special Operations Executive (SOE) - operasjoner i norge under 2. verdenskrig. For å være deployerbare og for å fylle rollen som kommando, ble de satt opp med kommandoplasscontainere og feltvogner. Personlig utrustning og bekledning var nytt og av samme type og kvalitet som det øvrige Forsvaret. 30.03.2011 10:24 side 2 Fokuset til Heimevernet ble også endret fra å kunne stille hele organisasjonen samtidig i kuppberedskap til at rundt 20 % skulle stille og ha utholdenhet - der det var behov - i fredstidsoperasjoner. En slik innretning betød at materiellet måtte være tilgjengelig i hverdagen uten rekvisisjon og det innvarslet nye krav til kommando og kontroll og mobilitet i strukturen. det fremste eksempelet på dette er våre flerbruksfartøyer og den nye Reine- klassen. Før kvalitetsreformen skulle Heimevernet sette opp 600 fartøyer langs hele kysten samtidig - men hadde nærmest ingen tilgjengelig i daglig drift. det var lager og bygninger for å drive ledelse og trening langs hele kysten. Gjennom Reine-klassen har vi to tilgjengelige fartøyer som frakter materiellet dit treningene foregår. Fartøyene kan hurtig gå inn i operasjoner å fylle rollene som kommandoplass, samvirkeplattform og logistikkfartøy. Omstillingen kjenner vi som ”Kvalitetsreformen” og arbeidet ble påbegynt i 2003. den var innledningsvis planlagt gjennomført i langtidsperioden 2005-08, men dette ble senere justert til innen utgangen av langtidsperioden 2009-12. Gjennomføringen bygget på at intern frigjøring av midler i en redusert struktur skulle gi modernisering og kvalitetsheving som var bærekraftig. Organisasjonen ble redusert fra 18 til 11 distrikter og fra 83 til 45 tusen soldater oppdelt i Innsats-, Forsterkning- og Oppfølgingsstyrker. Årlig kvalitetstrening Kvalitetshevingen dreide seg altså både om at oppdragene ikke lenger skulle være faste, men situasjonsbestemte og at oppdragene ikke lenger var avgrenset til et eksistensielt scenario, men at Heimevernets rolle måtte forstås gjennom hele konfliktspekteret. derav overgangen fra mottoet “overalt – alltid” til “Verner – vokter – virker” Omstillingen til et innsatsforsvar førte til at all operativ kommando- og kontroll ble sentralisert i et felles hovedkvarter. Sjefen for Forsvarets Operative Hovedkvarter er alene om å ha det territorielle ansvaret i land-, sjø- og luftterritoriet. det store antall aktører på landterritoriet krever stor grad av samhandling på lokalt nivå - spesielt innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid. Heimevernets landsdekkende organisasjon var velegnet til dette. Prosessen med å delegere lokalt territorielt ansvar startet i 2002. den ble symbolsk fullført gjennom HM Kongens overrekkelse av HVs nye territorielle faner i 2006 – i forbindelse med Heimevernets 60 års markering. dette ga oss en tydelig rolle i Forsvaret, og fokuset dreiet fra trening til operasjoner. “Kulturreformen” satte fokus på at lederskapet skulle reflektere juridiske, etiske, kommunikasjons- og HMS-messige forhold. Senere har den felles handlingsplan om Holdninger, etikk og ledelse i Forsvaret blitt en overbygning for dette arbeidet. jeg har nå beskrevet i korte trekk hvordan Heimevernet har kommet dit vi er i dag – hva kjennetegner så dagens HV? det mest iøynefallende er at organisasjonen ikke lenger er en lillesøster blant grenene begrunnet i erfaringen fra 2.vk. Organisasjonen står støtt på egne ben, har fått selvstendige oppgaver og ser framover for å møte nye utfordringer. Fremdeles er den folkelige forankringen sterk og verneplikten en bærebjelke – men nå er det Heimevernet som er den fremste til å forankre hele Forsvaret i samfunnet og står som garantisten for meningsfull utnyttelse av verneplikten. Vi karakteriseres nettopp av den tette kontakten med samfunnets øvrige virkemidler. Tydeliggjort gjennom det territorielle ansvaret er vi en brobygger mellom det militære og det sivile. denne egenarten defineres også av en desentralisert struktur og bred lokal kontaktflate som bidrar til å forankre forsvarsviljen i samfunnet. Lokal forankring og sosial kapital er en viktig del av dette. det er således en kjerneverdi at Heimevernet er etablert lokalt. Heimevernet har gjennomgått en stor utvikling – men den største endringen for oss er nok at Forsvaret rundt oss har endret seg så mye mer de siste 20 årene. Mobiliseringsavdelingene er nedlagt, innsatsforsvaret er overveiende fast tilsatte. Heimevernet er fortsatt mobiliserbart og har i dag en styrkestruktur som er dobbelt så stor som hele det øvrige Forsvaret. de fast ansatte i Heimvernet utgjør til sammenligning om lag 3 % av Forsvarets vel 17000 ansatte. Forsvarsgrenene er tilstede på en håndfull baser, Heimevernet er representert i de aller fleste av landets kommuner. I forhold til operativ evne kan vi se det samme. Heimevernet har fått mer moderne materiell og har gjennomgått en kvalitetsreform – men leverer fremdeles grunnleggende militære kapasiteter. Avstanden til de stadig færre og stadig mer profesjonelle avdelingene med mye tungt og avansert materiell har økt betraktelig. dette har to sider – vi får stadig bedre soldater fra de andre styrkeprodusentene. Parallelt ser vi at vår evne til å samhandle med de stadig bedre oppsatte avdelingene – spesielt innenfor kommando, kontroll og informasjonssystemer - utgjør en utfordring. Heimevernet har en begrenset årlig treningsmengde og våre stridsdriller og operative ferdigheter må tilpasses dette. Gjenbruk av kompetanse er et av Heimevernets fortrinn. den kompetansen som forsvarsgrenene utvikler, blir arvet og gjenbrukt når personellet blir overført til oss. dette betyr at styrkeproduksjonen vår er relativt billig. I tillegg får vi gjennom verneplikten et mangfold av erfaring og sivil kompetanse. Vår styrke ligger nettopp i hvordan denne kompetansen utnyttes på en ny måte som en del av Heimevernets rolle for å løse Forsvarets oppgaver. dette er bakgrunnen for at vi sier at dagens Heimevern aldri har vært mer ulik forsvarsgrenene enn vi er i dag. Heimevernet står på mange måter i “spenn” mellom et stadig mer teknologisk Forsvar og vår egen evne til å trene opp vanlige folk med militær grunnkompetanse. dette gjør våre fortrinn som volum, utholdenhet, folkelig forankring, tilstedeværelse enda tydeligere. det gjør meg trygg på at vi har en riktig posisjon og jeg ser det som helt vesentlig at det er premisset for vår videre utvikling - at vi skal utfylle, med våre fortrinn, mellom amatøren og det profesjonelle – mellom samfunnet og det militære – mellom det sentraliserte militære og det desentraliserte samfunnet. dette var noen funksjonelle betraktninger på april 2011 // HV-bladet 13 organisasjonen. Relevansen vår ligger dog i de oppgavene vi løser for samfunnet. de baserer seg på våre fortrinn som organisasjon under visjonen: Et tidsmessig Heimevern for nasjonal trygghet. Politisk ledelse har revidert og innført et nytt totalforsvarskonsept. Her sier en at det er overordnet viktig å holde samfunnets systemer intakt under en krise, og at Forsvaret skal bidra til det. det er nærmest et ”omvendt” konsept i forhold til at hele samfunnet skulle innrettes for å støtte Forsvaret under den ”kalde krigen”. det uttrykkes derfor klart at Forsvaret skal ha evne til å bistå andre statlige aktører. det spenner seg fra terrorisme, via kriminalitet, til naturkatastrofer, ulykker og redningsoperasjoner. dette kommer samtidig som tradisjonelle oppgaver innen myndighetshåndhevelse videreføres. Gjennom bistandsinstruksen og nye avtaler har vi hatt en nasjonal utvikling hvor det skarpe skillet mellom statens maktapparater har blitt nedtonet og avløst av et konstruktivt samarbeid i gråsonene. Heimevernet som del av Forsvaret med sterk knytning til det sivile samfunn har fått oppgaver som spenner over hele spekteret fred-krise til væpnet konflikt. Ambisjonsmessig avgrenset til vakthold og sikring av statiske objekter og overvåkning og kontroll i tilknytning til slike. Overordnet skal Heimevernet løse noen oppgaver alene, noen som del av Forsvaret og noen som støtte til det sivile samfunn - som del av totalforsvaret og under Heimevernslovens paragraf 13. Vi har valgt å utrykke det slik: Heimevernet som militær organisasjon skal beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner Heimevernets områdestruktur er ikke bare selve bæreren av HVs evne til å ivareta det territorielle ansvaret i norge – områdestrukturen er Heimevernet. Soldatene i områdestrukturen har god lokalkjennskap og kan på kort varsel beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner over hele landet og langs hele kysten. Gjennom områdestrukturen er vi til stede der folk bor. Gjennom Heimevernssoldatene er vi aktive deltagere i samfunnslivet. I tillegg 14 HV-bladet // april 2011 er våre innsatsstyrker nasjonale ressurser som kan settes inn på tvers av geografiske skiller. Våre 12 operative staber med fast tilsatt personell er både del av den nasjonale kommandostruktur og Heimevernets øverste operative ledelsesnivå. Som den delen av Forsvaret som har opprettholdt volum og utholdenhet har vi fått en spesiell rolle. Vi bidrar med utholdenhet for innsats både i norge og for operasjoner i utlandet. de siste årene har vi bidratt med mellom 15 og 20 % av det personellet som har vært norges utenlandsbidrag. Ikke som egne avdelinger, men som del av andre forsvarsgreners avdelinger. Utgangspunktet for å videreføre Heimevernets landsdekkende organisasjon er de tradisjonelle militære oppgavene. Opp mot et framtidig mangfoldig risikobilde vil samfunnet forvente leveranser fra HV ut over de som ligger i den tradisjonelle sikkerhetspolitiske og militære innrettingen. det er gitt konkrete føringer og oppdrag om dette. Med utgangspunkt i den desentraliserte organiseringen har HV evnet å hurtig sette opp mindre enheter som bidrar positivt i løsning av flere typer oppdrag. Suksesskriteriene har vært: • God personlig bekledning og utrustning o avdelingsmateriell • kompetent militær ledelse • enkeltmannsferdigheter • samhandling utviklet gjennom militær trening • og - sist men ikke minst - lokalkunnskap På mange måter kan vi si at Heimevernet har blitt både Forsvarets og samfunnets aktive reserve. norge har en lang kystlinje. En stor andel av befolkningen og mesteparten av verdiskapningen skjer i kystnære områder. Mange av våre store militære baser, strategiske kommunikasjoner - som havner og flyplasser - ligger også her. Evnen til å fylle rollen som sikkerhetsaktør i dette området er derfor viktig. For å kunne lykkes i sikring av viktig infrastruktur må operasjonene ikke sees på som separate oppdrag til land- og sjøstyrker. En militær flybase er et typisk eksempel på et slikt oppdrag. det kreves et tett samvirke mellom styrkenes totale kapasiteter. dette gjelder aktuelle styrker fra både Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet. Heimevernet er spesielt godt egnet til operasjoner i kystsonen. dette på grunn av lokalkjennskap, styrkesammensetting, sivilt nettverk og muligheten til enhetlig kommando og kontroll. Heimevernets første nye fartøy i Reineklassen - Olav Tryggvason - ble døpt i Oslo 17. desember i fjor med Hennes Majestet dronningen som gudmor. Fartøyene vil være flytende klasserom som styrker vår evne til å trene der soldatene er. Fartøyene gir et betydelig innsparingspotensial når det gjelder understøttelse av trening og operasjoner. Samtidig representerer de to fartøyene i Reine-klassen allsidige, tilgjengelige og mobile kommandoplasser som gir kraft til Heimevernsoperasjoner. de gir evne til å samvirke med det øvrige Forsvaret samt bistand til sivile myndigheter. det er flere år siden vi la ned alle lagrene langs kysten og innså begrensningene til de flere hundre rekvirerte fartøyene. nå får vi endelig igjen kapasitet som gjør oss troverdige i å kraftsamle alle deler av Heimevernet i kystsonen. Utfordringen nå er å bruke dem effektivt for å skape effekt for hele Heimevernet, andre deler av Forsvaret og samarbeidende beredskapsetater. I 2011 vil det være en ytterligere opptrapping i øvingsaktiviteten sammenlignet med 2010. Målet er at 38 % av områdestrukturen skal gjennomføre trening i 2011 og 50 % i 2012. Utfordringen vår i inneværende år ligger i at denne treningen må gjennomføres uten at Heimevernet i nevneverdig grad er tilført økte midler. Som et resultat av dette vil treningen finansieres gjennom ikke-bærekraftige tiltak og omprioriteringer i organisasjonen. Helt konkret senker vi ambisjonsnivået for Reine-klassen i innføringsåret gjennom en reduksjon av antall seilingsdøgn. I tillegg vil vi utsette oppkledning av nytilført personell - som i praksis betyr at den operative struktur reduseres med over 2000 soldater. Videreføres dette vil områdestrukturen være halvert om 10 år. Oppfyllingsgraden i Innsatsstyrkene holdes på dagens 75 %. Flere av disse tiltakene skyver kostnader ut i tid. disse kostnadene vil måtte dekkes opp av kommende års budsjetter og skaper økt finansiell risiko. Prioriteringen er riktig fordi: Trening av områdestrukturen er selve livslinjen i Heimevernet. Heimevernsstaben er besluttet flyttet fra Oslo til Elverum. Planleggingen er i full gang og vi har satt flyttedato til november 2011. den siste del av Forsvarets store omstilling til et innsatsforsvar gjennomføres også i 2011. For Heimevernets desentraliserte organisasjon er det en vedvarende utfordring at rasjonell drift medfører at støttefunksjoner i Forsvaret sentraliseres. Kvalitetsreformen bygde på tre gjensidig forsterkende pilarer. Moderne materiell, årlig kvalitetstrening og personell med rett kompetanse. Premisset for reformen da den ble formalisert i forrige langtidsperiode var at reformen skulle finansieres gjennom at organisasjon skulle reduseres i volum og at infrastrukturen skulle rasjonaliseres. I tillegg skulle materiellinvesteringsbudsjettet økes for å kunne sikre nyinnkjøp av materiell i stedet for arv. det ressursuttaket Heimevernet selv skulle bidra med i form av kutt i organisasjonen og rasjonalisering ble realisert. de andre innsatsfaktorene ble ikke det. Med bakgrunn i denne status og de budsjettene som er forespeilet for 2011 og 2012, ser vi at ubalansen mellom oppgaver og ressurser – mellom tildelte midler og trening – og mellom Heimevernets behov for personelltilførsel og produksjon i Forsvaret - har vokst. dette betyr i praksis at Heimevernets operative kapasitet vil fortsette en nedadgående trend helt til den planlagte økningen i treningsmengden får effekt. dette ble gjenstand for oppmerksomhet i Stortinget mot slutten av fjoråret. Heimevernet vil følgelig ikke nå målene i inneværende langtidsplan innen utgangen av 2012, og Kvalitetsreformen er ikke lenger et dekkende begrep på vår utvikling. det betyr ikke at kvalitetsreformen ikke var riktig eller har hatt effekt. Tvert i mot. Organisasjonsendringen i Heimevernet var en helt nødvendig tilpasning til Forsvarets og samfunnets utvikling for øvrig. Mye moderne personlig bekledning og utrustning er på plass. Vi har revidert utdannings- og kursprogrammer og utbedret treningsanlegg for fremtidige utfordringer. Innsatsstyrker med høy reaksjonsevne, nye håndvåpen og fleksible kommandoplasser er operative. Vi har satt fokus på operativ innretting mot kystsonen og moderne militære utfordringer i rammen av et moderne samfunn. Samlet sett representerer dette en solid plattform for å kunne gå videre. Utfordringen med kvalitetsreformen ble fraværet av ressurser for gjennomføringskraft - spesielt driftsressurser til regelmessig trening av hele strukturen. Som del av et Forsvar som står i en langvarig utenlandsoperasjon og som skifter ut tunge hovedsystemer - er det naturlig at også Heimevernet blir påvirket av ubalansen mellom ambisjoner og de faktiske bevilgninger i denne langtidsperioden. Heimevernet tar sin del av æren for at en vellykket omstilling har frigjort ressurser som har gjort det mulig for Forsvaret å lykkes på andre områder. Som GIHV kan jeg ikke fortsette med en slik ubalanse. Vi har allerede gått langt i å benytte kortsiktige og ikke-bærekraftige tiltak. Vi har hatt flere runder med barbering av årsverk. nå må hovedkursen endres! jeg jobber aktivt med mitt innspill til Forsvarssjefens militærfaglige råd. det vil gi Heimevernet retningen for den langsiktige utviklingen. Rådet vil ikke bare dreie seg om driftsmidler og trening – Som del av Forsvaret søker Heimevernet å forholde seg til sikkerhetspolitiske, demografiske, militære, teknologiske og samfunnsmessige trekk. jeg vil kort skissere de store linjene og sammenfatte hva det kan bety for den videre utviklingen Heimevernet er først og fremst en militær organisasjon og når vi ser på vår videre utvikling er det naturlig å ta utgangspunkt i Forsvarets forståelse av de militære utfordringer mot norge gitt i scenarioklasser fra strategisk overfall til militære fredstidsoperasjoner. Heimevernet vil som den landsdekkende delen av Forsvaret - med utholdenhet og oppgaver innen mottak av allierte forsterkninger - ha en rolle i alle scenarioklassene. de tradisjonelle militære oppgavene vil stille kravene til operativ evne og være den kostnadsdrivende ambisjonen. Her er det viktig å understreke at vi ikke har en høyere operativ ambisjon enn overvåkning og kontroll, samt vakthold og sikring. I sikkerhetspolitikken har fravær av åpenbare militære trusler gitt rom for fokus på sårbarheten i samfunnet vårt. naturskapte hendelser som pandemier, ekstremvær og skred eller ras - og menneskeskapte ulykker og katastrofer - synes å tilta. dette skyldes spesielt vår avhengighet av moderne infrastruktur og det økende potensialet for konsekvenser i samfunnet. I dette ligger en forskyvning av risikooppfattelse i samfunnet fra krig via væpnet konflikt mot kriminalitet og ulike katastrofer. I det utvidede risikobildet måles utfordringene opp mot sannsynligheten for å inntreffe og konsekvensen hvis de gjør det. I det nasjonale risikobildet rangerer sikkerhetspolitiske utfordringer lavt på sannsynlighet, men høyt på konsekvens. naturskapte utfordringer scorer høyt både på sannsynlighet og konsekvens, mens menneskeskapte utfordringer rangerer middels på begge. det er forventet at Forsvaret skal være relevant og tilgjengelig for å gi samfunnet robusthet i dette risikobildet. Siden de mest sannsynlige og de med middels sannsynlighet kan inntreffe over hele landet - og vil kreve samhandling på tvers av etater, fylker og kommuner - er vi den delen av Forsvaret som er spesielt godt organisert og innrettet for å kunne møte denne forventningen. det nye risikobildet er tradisjonelt ansett å være sekundæroppgaver og dermed ikke dimensjonerende for en militær struktur. Spørsmålet er om det er rom for å fastholde de kostnadsdrivende militære ambisjoner på bekostning av det som er forventet i det daglige av samfunnet. Heimevernet vil i økende grad stå i et spenningsfelt mellom det profesjonelle Forsvaret som vi må kunne operere sammen med og de sekundæroppgaver som er med på å sette dagsorden for aktiviteten i strukturen. Å akseptere en noe videre forståelse av militære dimensjonerende oppgaver i det norske samfunn vil være en hensiktsmessig utvikling. Et eksempel på dette kan være den økende etterspørsel etter arenaer for kompetanseog erfaringsutveksling innen forebyggende og episodehåndterende virksomhet. Fylker og distribuerte etater gir uttrykk april 2011 // HV-bladet 15 for nødvendigheten av trening og øving. deltagelse i planlegging og gjennomføring av øvelser i regi av Forsvarets territorielle struktur omtales som svært verdifullt. Heimevernets regionsøvelser er slike arenaer. demografiske trender viser at sentraliseringen er sterk. En fremtidig reduksjon av antall utskrivningspliktige i nord-norge fører til en naturlig reduksjon av utskrivningsgrunnlaget til styrkestrukturen i disse områdene. Videre er forsvarsgrenenes behov for vernepliktige i førstegangstjeneste lavere enn vårt behov for tilførsel og kvinneandelen er for lav. Selv med stor vektlegging av geografisk tilhørighet, vil det være vanskelig å opprettholde dagens meget desentraliserte struktur. Heimevernet må finne nye måter å trene og sette opp avdelinger for å ivareta landsdekkende lokal tilknytning. Utfordringen med for lav tilførsel og lav kvinneandel må møtes med mer målrettet produksjon i førstegangstjenesten. Selv om HV er en organisasjon som i liten grad baserer seg på høyteknologiske løsninger, er likevel kravet til kompetanse økende. dette skyldes økte krav til interoperabilitet både internt og eksternt, samt høyere brukerterskel for noe av materiellet. Mer komplisert teknologi gir på den ene siden en mulighet for nye operative konsepter, på den andre siden stilles det høyere kompetansekrav til det personellet som skal bruke teknologien. Konsekvensen kan bli et større innslag av spesialister og også bruk av fast ansatte for å ivareta særlige kompetansekrav. denne problemstillingen forsterkes ytterligere av økt anvendelse av sivile sertifiseringskrav – og fravær av dispensasjoner fra slike krav. den strategiske betydning av og det påfølgende fokus på kystsonen medfører at nærmest alle operasjoner Heimevernet kan bli satt til vil involvere kapasiteter med både maritim og landmilitær evne. For å gi oss grunnlag for utvikling gjennomfører Heimevernet en troppeprøve med en integrert Innsatsstyrke som vil ha både landmilitære og maritime kapasiteter. Gjennom innsatsforsvarets stadig mindre fotavtrykk må Heimevernets struktur innrettes mot å håndtere de militære delene av en sikkerhetsutfordring alene i store deler av landet. Innsatsstyrkene gir en fleksibilitet for å ivareta dette. I øvrig struktur kan vi se for oss at vi kan spesialisere avdelinger på kjerneoppgaver. En geografisk oppdeling 16 HV-bladet // april 2011 i kjerneoppgaver som mottak av allierte styrker, sikring av myndighetsstrukturer, styrkebeskyttelse av Forsvarets hovedbaser, sikring av petroleumsindustrien kan vise seg formålstjenlig. I dag er produksjonsstrukturen vår lokalisert på et stort antall steder. Ressurssituasjonen peker klart på at vi er lokalisert på et større antall steder enn det økonomien tillater. Vi skal i framtiden fortsatt tilstrebe og samlokalisere våre enheter med annen militær tilstedeværelse for å oppnå samdrifts og stordriftsfordeler. Vi ivaretar lokalt territorielt ansvar. Kjernen i territorielt ansvar ligger i det militære oppdraget - gitt fra Forsvarets operative hovedkvarter. nøkkelen til å gjennomføre oppdraget ligger imidlertid i interaksjonen mellom sivil og militær sektor. Tydeliggjøring av kjerneoppdrag i ulike deler av landet og muligheten for færre distrikter med territorielt ansvar skaper rom for å nyansere ambisjonen. Fra å ha tett samvirke med alle sivile samarbeidspartnere - til utvalgte myndigheter og partnere ut fra funksjon. Samtidig vil det være nødvendig å se på utfordringer knyttet til et stort kontrollspenn geografisk og rent antallsmessig andre steder. Sivilt- militært samvirke bør videreføres i takt med den demografiske utvikling og den definisjonsutvikling ”lokalt og regionalt” har i samfunnet for øvrig. den organisasjonen og det ambisjonsnivået som er bestemt i gjeldende langtidsplan for Heimvernet er god. Fra mitt ståsted må jeg konkludere med at ressurstilgangen ikke gjør den bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen er at vi må planlegge på dagens driftsnivå (litt over en milliard). dette innebærer store ressurser – men altså for lite slik vi er organisert i dag, med den styrkestrukturen vi har. Heimevernet har tatt inn over seg at endring er en naturlig del av vår virksomhet. derfor har jeg nedsatt flere arbeidsgrupper som ser på ulike utfordringer. Allerede 31.mars får jeg presentert den studien som skal vurdere hvordan vi kan frigjøre midler fra driftsstrukturen for å trene mer. Forutsetningene er at de operative krav skal opprettholdes og at styrkestrukturen forblir landsdekkende og på 45000 soldater. Selv om den endelige rapporten ikke er ferdig er det klart at Heimevernet kan løse oppgavene sine på andre måter enn i dag. På ledelsessiden sees det på ulike kombinasjoner av mer robuste innsatskommandoer og distriktsstaber. det vurderes rene treningsbaser lokalisert i tilknytning til skyte- og øvingsfelt. Felles for alle løsningene er en sterkere integrasjon mellom land- og sjømilitær kompetanse. det vesentligste denne studien forteller meg er at Heimevernet er svært rasjonelt drevet i dag. For selv med omfattende endring og omstrukturering av driften vil vi kun klare å dekke en mindre del av dagens ubalanse - og det først flere år etter omstillingen. For ordens skyld må eventuelle endringer vedtas av Stortinget. jeg har tatt dere med fra vern om heimen gjennom kald krig - påfølgende omstilling til et innsatsforsvar - til noen tanker om framtiden. Heimevernet har i dag en klarere selvstendig rolle i Forsvaret enn noen gang – våre fortrinn utfyller det øvrige Forsvaret. Gjennom å tilpasse oss nye oppgaver og endringer i tiden har Heimevernet hatt stø kurs fra Milorgs gryende militærmakt - gjennom en lang kald krig med mobiliseringsforsvar - og nå som en vesentlig aktør i innsatsforsvaret. jeg har vist at Heimevernet påvirkes - ikke bare av budsjetter, teknologisk utvikling, militære trender, og sikkerhetspolitikk – men vel så mye av demografi, samfunnsutvikling og Forsvarets øvrige endring. Kvalitetsreformen var vellykket og nødvendig - men med sviktende forutsetninger er målbildet ikke lenger oppnåelig. Heimevernet er i en brytningstid og vi er avhengig av politisk aksept for endringer og reduksjoner eller betydelig økning av driftsmidler slik at Heimevernets kjerne – områdestrukturen – får trene. Ved å være bindeleddet mellom det militære og det sivile vil Heimevernet fortsette å forandre seg i takt med samfunnet for å verne om vår frihet – vokte over samfunnet og virke med kraft der vår sikkerhet er truet. april 2011 // HV-bladet 17 Bivuakk i snøen Snørekjøring Winter Warfare Course 2011 DOMBÅS: Så mange som syv nasjoner hadde meldt seg på årets WWC-kurs på HVSKS. Deltagerne fikk oppleve norsk vinternatur på sitt aller beste, og det tre uker til ende. Elevene på årets WWC-kurs kom denne gang fra syv forskjellige nasjoner: Ukraina, Georgia, Tyskland, USA, Moldova, nederland og Estland. det nye av året var at det kom to lag fra Minnesota. Heimevernet har i mange år drevet utveksling og samarbeid med US-national Guard og dette var første gang disse deltok på dombås. I tillegg var det første gang kurset hadde deltagere fra Tyskland og nederland – en påmelding som ble formidlet gjennom Centre Of Exellence Cold Winter Operations. Et svært så vellykket kurs på alle måter for teamet helt fra elevene kom og til de dro hjem. Er det noe krav til elevenes standpunkt før de kan delta på WWC? - Vi har stilt krav til at elevene på forhånd har god fysisk form og at de er motivert for kurset, forklarer Kvatningen. - Ut over det har vi ikke satt noen krav til vintertjeneste. - Hovedmålsettingen med kurset er å lære elevene grunnleggende vintertjeneste slik at de når de kommer hjem, kan drive instruksjoner for egne soldater innenfor emnet. - det har fungert veldig bra, svarer kursoffiser og major Stein Ove Kvatningen fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter på spørsmålet om hvordan de enkelte nasjonene har fungert sammen under vinterkurset. - Mange av elevene har jo ikke en gang tidligere sett snø, men så lenge de er i god fysisk form og er motiverte, så er det ikke noe problem. det kreves altså ingen vintermessige ferdigheter for å delta på dette kurset, legger han til. - I utgangspunktet var nasjonene teamvis sammen – det vil si at vi samlet deltagere fra nederland og Tyskland og fordelte disse på to team, samt Moldova og Georgia i ett team, noe som fungerte meget bra. Totalt hadde vi 42 elever som ble fordelt på syv team, med en veileder i hvert team. disse hadde ansvar Hvordan opplevde elevene å gå på ski? - Ski er bare en liten del av vintertjenesten – ski er jo bare et middel for å flytte seg fra A til B, påpeker Kvatningen. - I tillegg vil de fysiske påkjenningene lære elevene hvor viktig det er å trene på rutiner; få i seg mat og tilstrekkelig med væske et cetera - altså regulere forbren- 18 HV-bladet // april 2011 ningen. - Så lenge man er i god form, er det intet problem å gå på ski, noe elevene taklet meget godt. Progresjonen var stor blant enkelte, understreker han. Har det vært gjort noen endringer i dette kurset sett i forhold til tidligere år? - ja, vi stokket litt om på ukeprogrammet, bekrefter Kvatningen. - den første uka har vi tidligere lært elevene basisferdigheter som det å kle på seg, forebygge og behandle frostskader, bruken av norsk materiell, grunnleggende skredtjeneste, kameratredning, rutiner under marsj og så videre – alt dette for å kunne være ute. - I år lot vi elevene få ett døgn ute den første uka for å få en tilvenning til det å ligge ute i bivuakk vinterstid. Tidligere gjennomførte vi en øvelse i uke 2 og 3 av 3-4 dagers varighet. nå slo vi dette sammen til en lang øvelse, hvor vi dro ut på en onsdag og inn igjen onsdagen etter, noe som gjør at det stilles større krav til at man gjør de riktige tingene hele tiden. Siste hånd på verket - det betyr at hvis du får i deg nok mat og væske, så greier du å ”holde koken” noen dager, men når du driver på den 5. og 6. dagen, så risikerer du å få det ”midt i fjeset” – du føler med andre ord bedre på kroppen hvordan det er å ”møte veggen”. Har du sluntret på rutinene og følt konsekvensene på kroppen innenfor kontrollerte former, så er det en god måte å lære på, presiserer han. gitt ham som minne da elevene dro hjem. Var dette en god erfaring som blir permanent i fremtiden? - ja, ingen tvil, nikker Kvatningen. - Opplegget i år er noe vi kommer til å gjennomføre også til neste år. Totalmessig er ikke innholdet forandret – vi har som sagt bare stokket litt om på rekkefølgen. Storengen forteller videre at elevene testet ham ved å prøve å gå fra ham på ski den første uka. - Underveis måtte jeg stoppe for å ta en mobiltelefonsamtale og dermed fikk elevene 30 meters forsprang. - de la merke til at jeg sakket akterut og dermed speedet de opp tempoet betraktelig – la i vei så svetten stod i pannebrasken. Men jeg tok dem igjen, ler han. - det var i det hele tatt bare god stemning og godt humør under hele kurset. Hvordan var været under kurset? - Vi hadde godt vintervær, det vil si kalde netter og kalde dager med litt sol på dagtid. Temperaturen har vært helt ned mot minus 28˚C med litt vindtrekk, så den effektive kulda har nok ligget på cirka minus 30-35˚C. Ble det overnatting i snøhule? - Vi har ikke lagt så mye vekt på selve snøhula, men isteden fokusert på nødbivuakk, hvor elevene overnattet to netter i nødgrop, altså små groper, forklarer han. - Men vi har også lært dem å bygge ulike bivuakker i snøen, hvor snøhule er en av dem, stor flatgrop og teltbivuakk er en annen og det er mange varianter slik at elevene har blitt vist de forskjellige mulighetene. - Elevene var godt fornøyd med oppholdet og er nå på tur hjem – med andre ord: Oppdrag utført, slår majoren fast. Veileder for det ukrainske laget - Elevene gjorde det veldig bra, bekrefter veileder for det ukrainske laget, løytnant Audun Storengen fra HVSKS. – Karene var fysisk sterke og hardbarket og var tydeligvis vant til litt av hvert. - En av elevene var fallskjermjeger og de øvrige fire tilhørte spesialstyrkene, forteller han og viser fram en rekke merker som ble Korktavla over Storengens skrivepult er fra før prydet med en rekke militære luer og merker i stoff og metall av forskjellig nasjonalitet og valør. de ukrainske dekorasjonene utgjør et fint blikkfang i den allerede rikholdige samlingen. Dyktige elever og god stemning - Ukrainerne var flinke til å følge rutinene, presiserer Storengen. - Alt de lærte leksjonsmessig om kvelden, ble utført i praksis morgenen etter. I tillegg var de såpass flinke i engelsk at kommunikasjonen oss i mellom gikk veldig bra. Mye praktisk trening - Elevene var veldig fornøyde med opplegget. noen av dem hadde tidligere vært på kurs både i Tsjekkoslovakia, Sverige, England og USA, men hadde aldri opplevd et kurs med såpass mye praksis som dette. I tillegg var de svært begeistret for vinterutstyret vårt. - Laget ble ganske bra både på teltoppsett, teltrutiner, primusbruk og nødbivuakk. de var dyktige og hadde såpass god fysisk form at de godt kunne presses lenger. Ikke alle lag var like gode – det var i det hele tatt en veldig fin gjeng, avslutter Storengen fornøyd. Sergeant Martin Super fra Nederland - jeg er militær idrettsinstruktør på heltid i mitt hjemland, svarer sersjant Martin Super på spørsmålet om hvorfor han meldte seg på WWC-kurs i norge. - Utfordringen min var å få bedre skiferdighet og ikke minst grunnleggende kjennskap til vintertjeneste i forhold til det å drive utdanning i min hjemmeavdeling. - jeg har fra før liten kjennskap til vintertjeneste og har kun hatt ski på bena tre ganger tidligere. I Holland har vi jo som kjent lite snø og dette var faktisk første gang jeg fikk oppleve ordentlige vinterforhold slik dere har her i norge, beskriver han. - Oppholdet har vært en gjennomgående positiv opplevelse og jeg er glad for at jeg hadde muligheten til å komme hit å gjennomføre dette vinterkurset. Hva slags vinterforhold i hjemlandet vil du ha nytte av denne erfaringen? - Holland har som sagt lite snø vinterstid, gjentar Super. - det lille som kommer har porøs sørpekonsistens og luften er fuktig og rå. For å få trent vintertjeneste bruker vi å reise til Tyskland og ikke minst vil vi komme til norge for å få trent basisferdigheter. Og din erfaring med det norske utstyret – kan du si litt om det? - Vi har ikke utstyr i Holland som er beregnet for ekstrem kulde. det norske utstyret fungerte veldig bra og jeg har således holdt meg god og varm under hele kurset. dette oppholdet har kun gitt meg fine minner, smiler Super. Løytnant Carolin Werth fra Tyskland Løytnant Carolin Werth er instruktør ved en rekruttavdeling i sitt hjemland. - jeg har tidligere hørt mye bra om dette kurset og ønsket derfor å delta for å få mer erfaring i vintertjeneste, forteller hun. - Kurset var krevende og interessant og det er absolutt relevant at motivasjon og god fysikk er et må-krav for å kunne delta. Hvordan er treningsforholdene vinterstid i hjemlandet? - Selv om vi har fjell og vinterforhold i sydTyskland, så har vi likevel ikke de lave april 2011 // HV-bladet 19 BIVUAKK: Elevene lærte å sette opp knappetelt temperaturforholdene som her i norge, understreker hun. - Lærdommen håper jeg å få brukt i forbindelse med basistrening av soldatene hjemme. Werth forteller at det norske utstyret er bedre egnet for kaldt klima enn det tyske. - Feltuniformen, undertøyet, boblejakken for kaldt vær og ikke minst soveposen vi brukte i løpet av kurset var totalt sett meget bra, berømmer hun og avslutter med å understreke at hun har hatt en fin tid på vinterkurset. Captain Timukov Pavel Yuriyovych fra Ukraina - jeg er troppssjef i mitt hjemland og søkte meg på dette kurset i hovedsak på grunn av at jeg ønsket å lære meg å gå på ski, forteller kaptein Timukov Pavel. jeg lærte meg litt skigåing da jeg var liten gutt, men det er såpass lenge siden, smiler han. - Lærdommen vil jeg selvsagt bruke i forbindelse med trening av mine soldater. I Ukraina har vi også vinterforhold, men ikke med så mye snø som her hos dere, opplyser han. Hva synes du om utstyret dere har brukt – skiene for eksempel? - de er meget bra, bekrefter Pavel og nikker. Hjemme bruker vi kun treski, uten dermed å ha sagt at de er dårlige for det. - jeg har i den forbindelse tenkt å legge fram en del forslag for anskaffelse av vinterutstyr når jeg kommer hjem. Mye av det materiellet dere bruker her i norge er vel verdt en nærmere studie med tanke på mulig anskaffelse i fremtiden. Hva synes du har vært viktigst å få med seg under kurset? - det å overleve under kalde forhold, bruke utstyret riktig, lære sin egen kropp å kjenne under vinterforhold, jobbe som team og ikke minst det å lære å praktisere rutinene på en riktig og god måte, svarer Pavel etter å ha tenkt seg litt om. Hvordan har samarbeidet gått med de andre lagene? - det har gått svært bra, bekrefter han blidt. – Særlig det tyske laget hadde vi en vennskapelig konkurransefølelse i forhold til. Vi passerte hverandre rett som det var og stemningen var stor hver gang. Veldig hyggelige folk alle sammen, konkluderer han. - Turene i fjellet har vært en flott naturopplevelse. det er første gang jeg er i fjellet over hodet – en opplevelse jeg så gjerne gjentar i fremtiden, slår den ukrainske kapteinen fast. Kapt Trond Setså, PIO – HVSKS Veiledere og kurselever √ Deltagere på årets WWC Equipnor lanserer Garm® Combat Shirt FR Team 1 USnG: 6 elever Den siste versjonen av vår unike serie med combat shirts. Garm® Combat shirt har flammehemmende egenskaper som beskytter brukeren mot brannskader. Team 3 Tyskland: 6 elever w ww. e q u i p n o r. no 20 HV-bladet // april 2011 Team 2 USnG: 6 elever Team 4 Tyskland: 2 nederland: 4 elever Team 5 Ukraina: 5 elever Team 6 Estland: 5 elever Team 7 Georgia: 4 elever Moldova: 4 elever BORGAN STUDIE: Oblt Tor Borgan (tv) og Major Tor Edvard Aal overrekker Borganstudien II til Generalmajor Kristin Lund (Foto: Geir Bøe) GIHV om Heimevernets fremtid Kjære HV-kolleger, Heimevernet har en solid forankring i samfunnet og vi får en stadig tydeligere rolle i Forsvaret. Gjennom flere forsvarsutredninger med påfølgende politiske langtidsplaner har Heimevernet hatt en påfallende stø kurs i et Forsvar som har gjennomgått dyptgripende endringer i struktur, innretning og oppgaver. Stø kurs har ikke betydd fravær av endringer – vi har tvert imot vist en tilpasningsdyktig det står respekt av. Sammen heimevernsnorge møtt endringene offensivt, med tro på at vi som organisasjon har helt spesielle kvaliteter og fortrinn som det norske samfunn har bruk for. Som den ene store beredskapsorganisasjonen som er igjen i norge – som attpåtil er landsdekkende og av de rimeligste – er jeg sterk i troen på vi har mye å tilføre. det er ingen hemmelighet at det har vært en betydelig ubalanse mellom ambisjonene de faktiske bevilgningene de siste år. Som del av et Forsvar som står i en langvarig krigsoperasjon og som skifter ut tunge hovedsystemer som fregatter, kystkorvetter, kampfly, artilleri og kommando og kontrollsystemer vil det være naivt å tro at vi ikke blir påvirket. Vi må heller ta vår del av æren for at vår vellykkede omstilling har gjort det mulig for Forsvaret å lykkes på andre områder. Vårt dilemma forblir at Heimevernet er solid forankret som struktur, men vi er svært sårbar for ubalanser på driftssiden. Årsaken er paradoksalt nok at trening og øving er så billig i Heimvernet – og at vi egentlig slutter å være en organisasjon hvis vi ikke trener. Store deler av GIHVs budsjett er låst i bygg og anlegg, faste leiekostnader på skyte- og øvingsfelt, fast tilsatte og drift. disse kostnadene er krevende å endre og er en forutsetning for å trene og gjennomføre operasjoner. den siste delen av budsjettet er den som gir hele effekten og er samtidig den eneste som kan justeres på kort sikt. den organisasjonen og det ambisjonsnivået som ligger i gjeldende langtidsplan for Heimevernets del er god. Vi har tilpasset oss hurtig og gjør en god jobb i riktig retning. Fra mitt ståsted må jeg dog konkludere med at ressurstilgangen ikke gjør den bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen er at vi må planlegge ut fra et driftsnivå på litt over en milliard. det er en betydelig mengde ressurser – men altså for lite slik vi er organisert i dag med den styrkestrukturen vi har. Slik ser det store bildet ut for meg og det er også bakgrunnen for at jeg satt ned arbeidsgruppen Borgan II. Gruppen skal enkelt sagt gi GIHV et militærfaglig innspill på hvordan vi kan bruke større deler av ressursene våre på trening og øving. Studien tar samtidig for seg to utviklingsstrekk – mer krevende forsvarlig forvaltning og hvordan det strategiske fokuset på kystsonen. Arbeidsgruppen vil legge fram sin anbefaling til meg i månedsskiftet mars/april. da har allerede representant for arbeidstakerorganisasjonene, som har deltatt i gruppen, avdelingssjefene og arbeidsutvalget til landsrådet blitt orientert. Hvordan Heimevernet skal håndtere disse utfordringene skal jeg oppsummere i mitt råd til Forsvarssjefen til sommeren og jeg skal delta aktivt i prosessen videre mot at Forsvarssjefen skal gi sitt råd til departementet i november. det er mange muligheter for å komme med innspill i tiden framover og når dere nå får informasjon om Borgan II utredning er det helt nødvendig at dere engasjerer dere og bruker sjefene, organisasjonene og råd- og utvalsgsstrukturen for å bidra. det vi må ha klart for oss er at endring har blitt en naturlig del av vår virksomhet. Forsvaret og samfunnet rundt oss forandrer seg og vår evne til å være relevant krever det samme av oss. april 2011 // HV-bladet 21 HV-16 raidet Lofoten: Rekonstruerte krigsdrama De kom, angrep og satte fienden ut av spill. Akkurat som i 1941. Lofoten en grytidlig morgen 4. mars 2011. I et kaldt, vått og surt nordnorsk vintervær har HV 16-soldatene i innsatsstyrke Claymore skrudd tiden nøyaktig 70 år tilbake i tid. Om noen få minutter er de klare til å iverksette. Klare til å spille hovedrollene i en modernisert utgave av krigsdramaet som utspant seg på akkurat samme sted 4. mars 1941. Seks timer Operasjon Claymore, også kalt Lofotraidet og Svolværraidet, omtales som det første raid i verden, og i alt 350 engelske og 52 norske soldater bidro til det som omtales som en av andre verdenskrigs første totale seire over den tyske okkupasjonsmakten. Flere skip på til sammen 19 000 tonn ble senket under operasjonen, deriblant den gang verdens mest moderne fabrikkskip, MS «Hamburg», som den dag i dag ligger inne i havna i Svolvær. 18 bedrifter ble ødelagt og 213 tyskere og 12 nS-medlemmer ble tatt til fange i løpet av de seks timene som handlingene pågikk. Høy kvalitet Markerte 70-årsdagen Ordren er gitt. Operasjon Claymore anno 2011 er i gang. Og på samme måte som de fordums krigshelter fra England og norge, tar HV 16-soldatene sjøveien inn til Svolvær. Alle sanser er skjerpet. det handler om å se uten å bli sett. det handler om å sette fi ut av spill, på samme måte som tyskerne ble det denne mars-morgenen for 70 år siden. På land, på strategiske steder i Svolvær, Stamsund og Henningsvær har HV-16 gjort den jobben Heimevernet er mest kjent for å gjøre; sikre objekter og viktig infrastruktur. Major Hansen sier det var en selvfølge at årets vinterøvelse ble lagt til Lofoten på akkurat dette tidspunktet. - Vår innsatsstyrke er oppkalt etter denne operasjonen, og da var det naturlig for oss å være med på markeringen av 70-årsdagen sammen med Lofoten Krigsminnemuseum. Oppdraget er i seg selv spennende, samtidig som dette er en veldig god leksjon i krigshistorie generelt og i Claymnore-historie spesielt. dessuten ønsker HV-16 å være synlig og til stede i hele vårt ansvarsområde. Vi verner, vokter og virker i hele Troms og nordre nordland. Ikke bare i indre Troms, poengterer major Hansen. For Heimevernet er dette også en fin måte å vise seg fram på. - det er jo dette soldatene i innsatsstyrken trener for opptil 30 dager i året, poengterer Claymore-sjefen. Selv om dette, av forståelige grunner, måtte bli en ”blek” kopi av originalen, er major Trond-Magne Hansen meget godt fornøyd med gjennomføringen. - I overkant av 200 soldater har vært med på øvelsen, og vi har hatt høy kvalitet i alle ledd. det er godt å kunne konstatere at vi er godt rustet til å takle alle slags oppdrag – under alle slags forhold, sier Claymore-sjefen. EFFEKTIVT VÅPEN: Nå, som da, spilte fiskeskøytene en sentral rolle under raidet som ble gjennomført. (Foto: Barbro Furuly) MARKERTE 70-ÅRSDAGEN: For 70 år siden ble deler av Lofoten raidet av engelske og norske soldater. På dagen 70 år etter ble det gjennomført et nytt raid. Denne gangen med soldater fra innsatsstyrke Claymore i hovedrollene. (Foto: Barbro Furuly) Kjell Rune Henriksen √ FaKta: Operasjon Claymore var det britiske navnet på det første Lofotraidet 4. mars 1941. I alt 350 engelske og 52 norske soldater deriblant Martin Linge, deltok under det som omtales som en av andre verdenskrigs første totale seiere over den tyske okkupasjonsmakten. STOR OPPMERKSOMHET: Operasjon Claymore fikk bred dekning i engelske aviser. Bildet er utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum. Målet var å angripe fire steder i Lofoten - Svolvær, Stamsund, Henningsvær & Brettesnes. Flere skip på til sammen 19.000 tonn ble senket. det største var fabrikkskipet Hamburg som produserte frossenfilet til den tyske hæren. Hamburg var da verdens mest moderne fabrikkskip. I etterkant av operasjonen gjennomførte tyskerne store represalier mot sivilbefolkningen. Ca 100 personer ble arrestert etter at raidet var avsluttet. Flere hus ble brent ned. Lofotraidet ble sett på som meget vellykket av de allierte og norske styrkene. 22 HV-bladet // april 2011 SENKET: Den gang verdens mest moderne fabrikkskip, MS «Hamburg», ble senket under Lofotraidet. Foto utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær. TATT TIL FANGE: Her blir tyskerne som betjente den store radiosenderen i Kabelvåg tatt til fange under Lofotraidet. 213 tyskere og 12 NS-medlemmer ble tatt til fange i løpet av de seks timene som handlingene pågikk. april 2011 // HV-bladet 23 N e F e J s e D å r M O Heimevernets F/O styrker, fra FOK til møllpose Etter ca 25 år i HV, hvorav 13 år som troppssjef, to år som nK område og ca 10 år som områdesjef, har jeg vært gjennom et antall omstillinger i Heimevernet. den mest vesentlige omleggingen var ved tidligere GIHV Bernt Iver Ferdinand Brovold, og hans kvalitets- og kultur reform. Grepene som da ble gjort, ved å halvere volumet av HV for virkelig å fokusere på kvalitetsheving av den gjenstående halvpart, lot til å være et smart trekk ut i fra de rådende forutsetninger. Tilsynelatende bedre å ha ca 45.000 virkelig bra trente og utrustede HV soldater enn ca 80.000 på papiret som ikke er relevante. Med ’bra trente’ mener jeg i forhold til vakthold og sikring, samt vern av verdier og viktig infrastruktur (HV er aldri ment for noe annet). For at de resterende 45.000 soldatene, som ble med videre etter kvalitets- og kultur reformen, skulle få håndfaste mål å strekke seg etter, ble det innført evalueringskriterier for å oppnå status IOK (Initiell Operativ Kapasitet) eller FOK (Full Operativ Kapasitet). Ved oppnådd kvalitetsstatus FOK skal avdelingen være i stand til å settes inn i skarpe oppdrag. Videre ble det tilført moderne materiell som gjorde at HV soldaten ble mer likt utrustet som infanterisoldaten i Hæren. de årlige treningene ble lagt til militærleire med innkvartering og gode fasiliteter, samt med profesjonell instruktørstøtte. Vi som hadde vært med noen år merket et betydelig løft, noe som medførte at motivasjonen for å nå de målene vi ble pålagt var høy. For min avdeling sitt vedkommende (Ski og Enebakk HV), som var prioritert som et forsterknings/ oppfølgingsområde, var jeg i utgangspunktet skeptisk til om vi ville få de nødvendige rammebetingelser for å oppnå de fastsatte mål. Min skepsis ble imidlertid gjort til skamme. Over en periode fra 2005 og årlig, var vi gjennom alle fasene fra enkeltmannsutdanning, lags- og troppsutdanning, og etter hvert status FOK i 2007 for hele avdelingen. I 2008, som var siste gang vi trente med mannskaper, gjennomførte vi en fullskala operasjon der øvelsen startet med innkalling og oppdragstrening på Heistadmoen, deretter taktisk forflytning til operasjonsområdet som lå i hjemkommunen for gjennomføring av en tidsbegrenset objektsikringsoperasjon av bl.a Ski Rådhus. Målsettingen var å vise fram HV i lokal teig. Kom24 HV-bladet // april 2011 munesenteret ble inntatt av en stor mengde HV-soldater i full stridsutrustning, mao stor grad av militær synlighet. Ambisjonen var å framstå som det ”nye” HV i form av soldater med nytt moderne utstyr og relevant trening og faktisk HV soldater som viste stolthet over å bære uniformen. Vår opplevelse av kvalitetsog kultur reformen var at Brovolds prosjekt virkelig hadde gitt effekt i form av en gripbar avdeling for vårt vedkommende. Forsvarsledelsen valgte imidlertid ikke å følge opp kvalitets- og kulturreformen, og fortsettelsen for Ski og Enebakk HV ble dessverre ikke lysende. I 2009 ble det gjennomført kun befalstrening i avdelingen, noe som til en viss grad kan sees på som greit om vi bare hadde fulgt opp med ny mannskapstrening året etter. I 2010 ble det imidlertid ikke gjennomført noe som helst form for trening med avdelingen. Planen videre nå for Ski og Enebakk HV er at neste trening med befal er i 2012 og neste mannskapstrening i 2013. Fra undertegnede sitt ståsted later det til at intensjonen med kvalitets- og kulturreformen ikke har blitt fulgt, med ødeleggende resultat for F/O strukturen. Ski og Enebakk HV har utviklet seg fra å være FOK, med dokumentert evne til selvstendig oppdragsløsing, til en møllpose avdeling, som må bygges opp fra bunnen igjen med hovedsakelig nye mannskaper. det triste er at dette også gjelder for en stor del av den øvrige F/O områdestrukturen. Sammenligner jeg dagens status med hva det var for 10 år siden, har HV tatt et stort tilbakeskritt. For 10 år siden var hele HV på ca 80.000 mann fullt satt opp med eget materiell (ja, det var gammelt men det dugde), avdelingsvåpen, ammunisjon og en rimelig grei treningsstandard. I dag finnes det ikke materiell til hele strukturen (45.000) og majoriteten av F/O strukturen har en treningsstandard et godt stykke under det jeg fra mitt ståsted vurderer som forsvarlig for å kunne løse primært vakt og sikringsoppgaver. Selv om man ikke skal lete etter spøkelser på høylys dag, viser hendelsen med selvmordsbomberen i Stockholm i desember 2010, samt hendelsene som følge av Mohammed karikaturene at trusselbildet brått kan endre seg fra dagens rimelig moderate. Skulle dette skje, vil behovet for vakt og sikring av vitale ISBAD: Ungdommene herdes med isbad samfunnsfunksjoner og infrastruktur øke signifikant. dagens F/O struktur teller ca 245 områder med en ca kostnad på 800.000 kr for hver mannskapstrening. Med en årskostnad for trening av hele F/O strukturen på ca 210 millioner pr år ville altså samfunnet hatt et rimelig gripbart Heimevern på 45.000 soldater til å bidra til å ivareta vakt og sikringsoppgaver i norge, noe som faktisk er et lavt antall i forhold til landets størrelse og den infrastruktur som skal sikres. da denne kostnaden utgjør en så forsvinnende liten del av Forsvarsbudsjettet i forhold til kvantiteten og tilstrekkelige kvaliteten den gir tilbake, har jeg vanskeligheter med å forstå at Forsvarsledelsen, ut i fra en kost/nyttevurdering, mener at dette ikke skal prioriteres. Mange vil nok med rette hevde at infanterisoldaten av i dag må være profesjonell med det siste av høyteknologisk og kostbart materiell, men for en vakt og sikringssoldat er min vurdering at det eneste vi trenger av teknologi, er et fungerende samband, samt i noen grad lysforsterkningsutstyr. Vi må ikke la behovet profesjonelle operasjonskapasiteter i den høye enden av Forsvaret, gå på bekostning av behovet for en viss kvantitet og kapasitet i den lave enden (HV). Med dagens asymmetriske trusselbilde trenger vi begge deler. Selv om HV i dag kan stille med 2-3000 innsatsstyrke soldater klar på kort varsel, er det viktig å kommunisere til forsvarsledelsen og de styrende politiske organer at mesteparten av Heimevernets F/O struktur er i ferd med å gå tapt om det ikke tas grep nå og tidligere GIHV Brovolds kvalitetsreform og kulturreform følges opp slik intensjonen var. Uten å bevilge de 210 millionene det koster med årlig mannskapstrening av F/O strukturen, vil majoriteten av Heimevernet bare eksistere på papiret og vil ikke kunne være gripbart til noe som helst. Stian Norløff Kaptein/Områdesjef Ski og Enebakk HV 02219 TEST: Det er viktig å være trenbar visst du skal bli befal i Forsvaret FELT TJENESTE: På seleksjonsøvelsen blir aspirantenes evne til og lede mennsker testet ut FOS Vinter De to siste ukene i januar var det duket for felles opptak og seleksjon (FOS) på LSK. Dette var et opptak for Luftforsvaret og Heimevernet, hvor man kunne søke seg til utskrevet befalskurs. Mandag 17. januar strømmet det inn deltakere fra Luftforsvaret og Heimevernet til LSK. det var mange spente ansikter å se, men de fleste var nok klare for å gi jernet under opptaket. dette er det første året med felles opptak og seleksjon på vinterstid. Opptaket består av to deler fordelt på hver sin uke. deltakerne starter som kandidater, deretter blir de som går videre etter første uke kalt aspiranter. Klarere de hele opptaket kan de kalle seg befalselever. På leir Uken startet med etablering av sengeplasser og en felles brif til deltakerne. Tidlig neste dag var de allerede i gang med testene hvor svømming og intervju sto på planen. Videre var det 3000m og til sist var det styrketester. det var mange varierte resultater, og de som hadde trent målrettet i forkant av opptaket var de som oppnådde de beste resultatene. Dessverre det holdes et opptaksråd i slutten av hver uke. Her drøfter ledelsen hvem som er egnet til utskrevet befalskurs. Og dessverre var det en håndfull deltakere som ikke fikk muligheten til å ta utdanningen denne vinteren. Resterende ble delt inn i tropper ut i fra hvor de hadde søkt seg inn, og disse skulle snart ta fatt på seleksjonsøvelsen på Evjemoen. Ute på øvelse deltakerne som gikk videre fra foregående uke var nå blitt aspiranter, og skulle ut på en seleksjonsøvelse. På denne øvelsen er det aspirantenes evne til å lede en gruppe mennesker som skal vurderes. de blir blant annet delt opp i puljer hvor hver enkelt får prøve seg som leder for puljen på forskjellige poster. hoppet den første nervøse personen i isen. Aspirantene sulle prøve å komme seg opp av egne krefter ved hjelp av et par staver. Responsen var variert og noen klart å oppholde seg i vannet lengre enn andre. Etter den kalde opplevelsen var det på tide å dra tilbake til Kjevik hvor utvelgelsen til utskrevet befalskurs skulle starte. Endelige dom På mandags morgen var det avgjort hvem som fikk plass ved utskrevet befalskurs. Og nok en gang var det noen som måtte dra hjem. Pågangen er naturligvis ikke like stor på vinteren som på sommeren. derfor var det ikke alle avdelinger som fikk fylt opp alle plassene de hadde å tilby. Kaldt bad Siste dag på øvelsen skulle aspirantene få oppleve hvordan det er å gå gjennom isen og kroppens reaksjon. de kledde av seg til bare m04 uniformen og tidlig på morgenen Patrick D. Pedersen, Luftforsvaret Patrick D. Pedersen, Luftforsvaret april 2011 // HV-bladet 25 Avdelingsmerker til HVs nye fartøy To nye fartøyer er under innføring i Heimevernet. disse er bygget i Polen og den første av disse, som har fått navnet SHV Olav Tryggvason, ble døpt av HKH dronning Sonja den 17. desember 2010. det andre fartøyet skal hete SHV Magnus Lagabøte. Fartøyene inngår i Generalinspektøren for Sjøforsvarets portefølje som Forsvarets reder. det er derfor bestemt å gi dem avdelingsmerker utformet som heraldiske våpen etter Sjøforsvarets standard. For å finne våpenfigurer som kan knyttes til fartøyene er fartøyenes navn brukt som grunnlag og man har gått til historien for å se hva som kan knyttes til de to kongene. Olav Tryggvason er beskrevet som en stor idrettsmann som løp på årene utenpå skipet mens mennene rodde. Spyd kastet han like bra med begge armer, også samtidig om det var nødvendig. Han eide også det størst langskipet som ble kalt ”Ormen lange”, og den valgte våpenfigur gjenspeiler dette navnet. Våpenfiguren er utformet som en sølv sjøorm i dragestil. Magnus Lagabøte er som tilnavnet lyder mest kjent for sin landslov. Et segl bevart fra Frostating viser kongen der han avleverer lovboken. I den andre hånden holder han et septer av en utforming som ikke er kjent i andre avbildninger i Skandinavia. dette sp- DÅP: Hennes Majestet Dronning Sonja får omvisning på SHV Olav Tryggvason esielle septeret kan derfor kun knyttes til Magnus Lagabøte. Kongen er avbildet i byster både i Stavanger domkirke og nidarosdomen og kronen han bærer er tidstypisk. Som våpentegn i dette i fartøyets avdelingsmerke er septeret og kronen valgt, septeret i sølv over/gjennom kronen i gull. Skjoldflatene i begge våpen er sort og gjenspeiler den sorte bakgrunn i Heimevernets etatsmerke. Våpnene er tegnet av GM Thorbjørn Bergersen og ble approbert av Forsvarssjefen 20. desember 2010. Dronning Sonja døpte SHV Olav Tryggvason Jan Eide Fredag 17. desember døpte gudmor, Hennes Majestet Dronningen, Heimevernets første fartøy i Reine-klassen, SHV Olav Tryggvason. - Måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap i din operative tjeneste. Etter dåpen ble dronningen, sammen med generalinspektøren for Sjøforsvaret, vist rundt ombord i fartøyet av sjef for Sjøheimevernet. – jeg har fulgt moderniseringen av Sjøheimevernet tett - både utviklingen mot moderne fartøy, og integreringen med resten av Forsvaret. jeg er ikke i tvil om at dette er rett vei å gå, uttalte Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen. det var mange som trosset kuldegradene og møtte opp ved Oslo Havn til dåpen av den nye fartøyet. Blant de oppmøte var fylkesmannen i Oslo, ordføreren i Oslo, politimesteren i Oslo samt representanter frå Heimevernet og Remøy Shipping som båten leies av. navnet ble Olav Tryggvason som var konge i norge fra år 995 til 1000. Han regnes som en av de mer sentrale og innflytelsesrike kongene i norge og har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre Sturlason og historikere. Olav Tryggvason hadde kommandoen over en av de mer kjente vikingskipene, Ormen Lange, som er et annet navn for Midtgarsormen som er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden i følge norrøn mytologi. Med kongenavn er det en god tradisjon at fartøyet får en kongelig gudmor, og det varmed stolthet Heimevernet annonserte at 26 HV-bladet // april 2011 Hennes Majestet dronningen vil være tilsted under dåpen i Oslo som gudmor for «Olav Tryggvason.» Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen og det andre fartøyet, som kommer til neste år, skal bære kongenavnet Magnus Lagabøte. Sjøheimevernet er spesialisert på overvåking og kontroll langs kysten, både i fredstid og ved krise eller krig, og er til stede med kystmeldeposter, bordingslag, dykkere, hurtigbåter og større fartøyer, som SHV Olav Tryggvason. Reine-klassen består av Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte, som leies av Remøy Management og Remøy Shipping. det neste fartøyet kommer etter planen våren 2011. Fartøyene er en ombygd versjon av nornenklassen, som brukes av Kystvakten. Økt operativ evne Reine-klassen er godt tilpasset Heimevernets behov for et kombinert kommando-, logistikk- og treningsfartøy, og skal bidra til styrkeproduksjon og økt operativ evne. Hvert fartøy vil kunne frakte med seg to flerbruksbåter eller containere på akterdekket. de benytter en kombinasjon av diesel og elektrisitet, noe som sparer miljøet for vesentlige utslipp i forhold til mer konvensjonelle løsninger. - I dag har vi et heimevern som ikke bare er tilstede i alle deler av landet, men som også kan reagere raskt og som hver dag utfører oppgaver som er relevante i forhold til dagens utfordringer. dette fartøyet bidrar til økt operativ evne og til å gjøre Heimevernet synlig og tilgjengelig, sier politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Katrine Raadim. Undervisning og logistikk Reine-klassen er hovedsaklig anskaffet for å styrke Heimevernets evne til å trene og øve mannskaper der hvor mannskapene faktisk befinner seg. de får rollen som et ”flytende klasserom” med instruktører og materiell ombord. Videre skal de bidra til å understøtte HVs ulike logistikk-behov, og skal også være tilgjengelig for andre forsvarsgrener ved behov, ikke minst Sjøforsvaret. Reine-klassen vil bidra til å styrke den helhetlige situasjonsforståelsen, og skal fungere som et mobilt knutepunkt, tilrettelagt for ledelse og samvirke. Rune Haarstsad Rune Haarstsad Hva gjør Magnus Lagabøte nå? Magnus Lagabøte og Olav Tryggvason ligger for tiden langs kai på Haakonsvern. Her jobber de med å komme i opperativ stand så raskt som overhode mulig. det er et håp om at begge to er i stand før sommeren. Olav Tryggvason kom til norge en stund før Magnus Lagabøte og er naturlig nok kommer lengre i prosessen mot opperativ drift. Magnus Lagabøte har vært ute på litt seilas, men utrystning langs kai har vært hovedfokus. de er begge en utrolig viktig ressurs for Heimevernet og danner sammen fundamentet for Heimevernets maritime kapasiteter. Lange dager Mannskapet jobber med å montere og utryste det utstyret de selv kan håndtere og vedlikeholder det. det er lange dager med mange opplæringsmoduler og sertifiseringen som må gjennomgås. Hver og en må finne sin plass på fartøyet og bli drillet i sine oppgaver. Andreas Nuntun Fosnavåg april 2011 // HV-bladet 27 Vintereventyret Hva er det som får en gjeng unge mennesker mellom 16-21 år til å tilbringe en langhelg i vinterfjellet med å bo i telt i minusgrader, gå på umoderne plankeski, og benytte alternative fyringskilder, alt dette mens de kler seg fornuftig? Undertegnede fikk gleden av å bli med Heimevernsungdommen på deres årlige vintertrening på Hovden, nærmere bestemt Geiskelid, noen snøfylte dager i februar. På agendaen sto alt fra snøskredundervisning og knepping av teltduker, til hvordan man skal ta på seg klærne riktig for ikke å fryse. ”Gikk fort i svingene på natoplank” – sitat fra den ene HV-ungdommen som ikke trengte å stake i nedoverbakke. Forsvarets natoplank er noe som mange har et forhold til. For de som 28 HV-bladet // april 2011 ikke har prøvd det ennå kan man si at de er et bra allround-treningsredskap som stiller krav til reaksjonsevne, balanse og koordinasjon, siden man aldri vet hvilken vei de tar nedover bakken. Mange av ungdommene hadde gått lite eller ingenting på ski før, og nå ble de utstyrt med ski, sekk, og pulk, samt at de fikk grundig instruksjon i skigåingsteknikk av erfarne offiserer. nå skulle de prestere å gå på ski, drikke nok vann, passe på lagkameraten sin, og justere bekledningen, samtidig som laget skulle holde sammen og alle skulle ha det bra. Mye å forholde seg til på en gang med andre ord, men man må jo få prøve det på kroppen om man skal bli flink til å ha det bra i felt vinterstid. Selv om det ikke var lagt opp til noen langtur, så var det akkurat nok skigåing rundt omkring i lia til at de fleste fikk en utfordring, samtidig som de følte de hadde lært mye som de kan ta med seg videre. Godt humør hadde ungdommene også hele veien, og de eneste som ble skadet på turen var de to sanitetsbefalene som var med, og det var ikke snakk om noe alvorlig. ”Setter veldig pris på nødbivuakktreningen og tror dette vil komme meg til gode” – sitat fra HV-ungdom som tydeligvis trivdes med teltlivet. Ingen vinterøvelse uten å spise lunsjen sin under en hurtig oppsatt syvduker med staver og ski i stedet for teltplugger! Bare synd man må ta den ned igjen så snart, den ble jo så bra… Et av de tre lagene fikk til og med gleden av å sove i syvduker i to netter, mens de to andre lagene fikk prøve seg på lagstelt med multifuel. Felles for alle var fyringsvakt og fokus på teltorden, og alle fikk vært med på å kneppe både syvduker og tiduker. Multifuelen smeltet som vanlig på skrå nedover i kuldegropen, men vi fant brukbare løsninger på det også. Snø det var ikke mangel på snø på Geiskelid i februar måned, i motsetning til i fjor, da øvelsen ble avholdt i april, smeltingen pågikk for fullt og vi lærte at natoplankene har dårlig flyteevne i vann. Slik var det ikke denne gangen, selv om det viste seg å være vanskelig å NØDBIVUAK: HV-ungdommene lærer å grave seg ned i tide, ved hjelp av natoplanker, skistaver og kvister. finne gode steder for snøhuler. derfor fikk vi bedre tid til andre ting enn å grave i snøen. Lørdagen ble tilbrakt et lite stykke opp i fjellet, hvor HV-ungdommene fikk undervisning i blant annet handling ved snøskred. Heldigvis var vi så priviligerte at vi hadde med oss en av norges beste snø-eksperter, og selv om det var litt kaldt - ifølge enkelte - og snødde ganske mye den dagen, så var det absolutt en lærerik dag. Også fordi da fikk man testet ut i praksis hvor flink man var blitt til å kle på seg, etter å ha fått det demonstrert i peisestua første dagen av øvelsen. derfor hjalp det på med litt pølsegrilling på slutten av dagen… ”Lært mye viktig om sanitet og vinteroverlevelse” – sitat fra HVungdom som en dag kan redde livet til noen ved hjelp av det de lærte på denne øvelsen… Vi skulle så gjerne lært disse fantastiske ungdommene alt om hvordan man redder livet og lemmene til kameraten sin, men når man har begrenset med tid så må man plukke ut en liten del av det store sanitetsemnet, og sørge for at de i hvert fall lærer En viktig ting de aldri glemmer. det hører alltid med til vinterøvelser å først ha litt teoretisk undervisning innendørs slik at alle får fokusert skikkelig mens de har varme føtter, april 2011 // HV-bladet 29 GRILLING: Litt pølsegrilling på slutten av dagen varmer alltid en sliten HVU-kropp og dermed har et mer eller mindre korrekt inntrykk av hva de skal øve på i praksis etterpå. Sender herved en takk til de to HV-ungdommene som stilte opp og var påklednings-demønstratører, slik at alle fikk se lag for lag hvordan man kler på seg i militæret. Man trenger jo bare ta seg en tur ned på Rutebilstasjonen i Sandnes en litt gufsen høst- eller vinterdag så ser man at svært mange mennesker (i alle aldre altså – ikke bare dagens unge lovende) ikke har tenkt så mye på ”skorsteinsprinsippet” når de kledde på seg den dagen. når jeg ser folk traske rundt med de der tynne, flate ”converse”- IDRETTSLEDELSE – SKYTING DELTID Ønsker du å jobbe med skyting eller fordype deg i skyting som idrett? Da er Idrettsledelse – skyting deltid midt i blinken for deg. Idrettsledelse - skyting deltid, Trenings- og arrangementsledelse (30 studiepoeng): • Pedagogikk,didaktikk,trenings-og skyteledelse • Treningsledelse,treningsformer,metoderog militær konkurranseskyting • Norskskyttersportsbetydningoginternasjonalerelasjoner Idrettsledelse - skyting deltid, Prestasjonsutvikling, miljø og sikkerhet (30 studiepoeng): • Utdannelseogtreningavkonkurranseskyttere • Tekniske,miljø-ogsikkerhetsmessigekrav • Skytterprestasjonerietsamfunnsperspektiv Søknadsfrist15. juni 2011 Informasjonomsøknadogopptak:www.nih/no/skyting Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer ! Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt P.b. 4014 US., 0806 Oslo. Tlf: 23 26 20 00. E-post: fi-studier@nih.no 30 HV-bladet // april 2011 Forsvarets institutt Skyting.indd 1 www.nih.no skoene i 5 minusgrader, med tynne ankelsokker og høyvannsbukse, får jeg lyst til å tre på dem et par av Forsvarets fotposer og be dem ta en grundig SIBIR før de skal legge seg om kvelden. ”Føler at mine militære og sanitetiske ferdigheter har vokst enormt” – sitat fra HV-ungdom som har fått svært mye ut av de få dagene på fjellet Forebygging av kuldeskader og nedkjøling ved hjelp av klær er kjempeviktig, men hva gjør man egentlig når man merker at en på laget begynner å oppføre seg annerledes? Eller bli ”hypoterm” som det heter for de som har veldig greie på det… det virket tilsynelatende som om HV-ungdommene hadde fått med seg det meste av hva som ble formidlet av sanitetskunnskap under innendørs-leksjonen, de kunne til slutt alle symptomer og behandlinger på rams. Men kunne de utføre det i praksis? det ville vise seg siste dagen. da fikk vi arrangert en sanitets-case som gikk ut på følgende: ”Tre mann er savnet i et avgrenset område, dere skal gå lagsvis manngard og lete etter dem og eventuelt gi nødvendig førstehjelp hvis dere finner det nødvendig.” Oppi lia mellom trærne lå markørene: tre følgebefal som var nedkjølte og bortkomne. Etter mye kaving og baksing i den dype snøen kom hjelpen heldigvis fram i tide! Markørene ble varmet opp så og si etter boka; de ble pakket inn, plassert inne i telt, og det ble kokt opp vann og servert varm drikke, samtidig som bevissthetsgraden hele tiden ble vurdert. det var til og med litt psykisk 19.01.11 12.03 førstehjelp inne i bildet, noe man ofte glemmer i alt oppstyret. Alt i alt så virket det som om HV-ungdommene syntes det var kjekt å få prøvd teorien ut i praksis, selv om det å slepe rundt på en mann på cirka hundre kilo i dyp snø kanskje ikke er favorittaktiviteten på en søndag morgen. Men da hjelper det å ha godt humør og mange oppfinnsomme løsninger! ”Vi har hatt en fin vinterøvelse hvor vi i hovedsak har lært å ta vare på oss selv og andre om vinteren” – sitat fra HV-ungdom som oppsummerte det hele på en treffende måte! Som seg hør og bør på militære øvelser ble det tatt en felles evaluering på slutten, hvor alle fikk si sin mening om opplegget, og den gjengse oppfatningen var at dette har vært både kjempekjekt og lærerikt. Ungdommene har blitt satt til å gjøre - for de fleste - helt uvante oppgaver i et uvant miljø, og de løste oppdraget med godt humør og mange gode og fantasifulle forslag underveis. dette er aktiviteter som gir dem gode minner og opplevelser, og et godt grunnlag uansett hva de velger å gjøre videre med livene sine. de lærer å ta ansvar for seg selv og andre, samarbeide under uvante forhold, og å være sosiale og positive selv om ikke alt går som det skal. noen har også fått seg nye venner i løpet av turen. det at vi hadde verdens kuleste kokk med oss, og at også instruktørene hadde det hinsides trivelig, er jo bare en bonus! Sine Trodal Sine Trodal Heimevernets nye stridsvest DOMBÅS: Heimevernets I-styrker får snart utlevert ny stridvest tilpasset HK-416. I tillegg finnes det en rekke spesiallommer – altså noe for en hver smak. den nye stridsvesten til Heimevernet har betegnelsen: Stridsvest M10, eller ”utstyrsvest” som UU-offiser, løytnant Lars Fjerdingren fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter retter det til. Ensfarget brun Fargen på vesten er ensfarget brun – altså den samme brunfargen man finner i deler av kamuflasjemønsteret på feltuniformen. den nye stridsvesten er enhetlig for hele Forsvaret og er anskaffet til alle avdelinger. Brunfargen er den mest allsidige fargen og kan brukes over hele spekteret – internasjonale operasjoner inkludert. Alt som blir anskaffet gjennom dette prosjektet vil inneha denne fargen. Hvorfor har Forsvaret nå gått til anskaffelse av ny stridsvest? - I forhold til den forrige stridsvesten CV1, så er denne en oppgradert type som har såkalt mollesystem; det vil si en annen type innfesting på utstyrslommene, forklarer Fjerdingren. - Men det aller viktigste er at vesten er tilpas- set det nye håndvåpenet HK-416 og vi får nå endelig magasinlommer for angrepsrifla. Hva med 12,7 MØR og HK-417? - Alle vestene kommer med en ”grunnsats, lommer” som er standard for alle vestene – vi snakker da om lomme for vannflaske, håndgranater, multilomme og sanitetslomme, beskriver han. - I tillegg blir det anskaffet en del spesiallommer – jeg kan nevne blant annet: Magasinlommer for 12,7 MØR og HK-417 skarpskytter, for 40mm geværgranater et cetera – altså utstyrslommer beregnet for folk som innehar spesialfunksjoner. Hvem får tildelt de nye vestene i Heimevernet? - Vestene er anskaffet til I-styrken, som jo har HK-416 bevæpning, svarer Fjerdinggren. - Fstyrken kommer inntil videre å fortsette med CV1-vesten og AG3-bevæpning. - I tillegg vil HVSKS og HVBS få tildelt vester i forbindelse med kurs og opplæring, legger han til. Har den nye vesten ballistisk beskyttelse? - nei, sier Fjerdingren. - dette er en ren stoffvest. Men jeg må få nevne at forsvarets nye håndvåpenbeskyttende vest med ballistisk beskyttelse (benevnt som M-07), som HV ikke får noen befatning med annet enn i InTOPS-sammenheng, også har den samme molleinnfestingen – ergo kan lommene på stridsvesten og den ballistiske vesten brukes om hverandre. Når tid vil Heimevernet få tildelt sine vester? - Som tidligere nevnt, så er dette en vest for hele Forsvaret. Man begynte å dele dem ut allerede i fjor vår og utleveringsløpet pågår fram til alle har fått. - Heimevernets innsatsstyrker vil begynne å få sine vester fra høsten av og utover, presiserer Fjerdingren avslutningsvis. Trond Setså Trond Setså april 2011 // HV-bladet 31 På opptak med Derby termometeret viste -17. En dårlig avgjørelse om å fylle ammunisjon og skyte uten hansker resulterte i mangel på følelse i fingrene og en tur til saniteten. Laget ble nøye observert av følgebefal og sanitet hele tiden, i tilfelle noe skulle gå galt. Kalde og nedbrutte vendte vi nesen hjemover mot et telt som var enda verre satt opp enn natten før. Vi fikk beskjed om at morgendagen skulle bli nesten dobbelt så kald. Ingen snakket, vi bare gikk og gikk. Hvis det var et punkt hvor jeg hadde lyst til å sette meg på toget hjem, så var det da. Vi blir alle minnet på følelsen av å ha fått nok da en av oss velger å reise hjem. den natten mistet lag to sin første mann. I FORSVARET FÅR DU EN LEDERUTDANNING INGEN ANDRE KAN TILBY 27 blå Hinderløypen skulle beseires for andre gang. Skader kommer hvis man ikke passer på, og etter noen minutter i løypa ble en soldat sendt til legevakten for å behandle et kutt i leppen. Vi var nå i gang med dag tre, og til alles glede kom solen for å varme oss på dagen. dessverre betydde også skyfri himmel en uunngåelig kulde på natten. nå var heldigvis laget bedre samkjørt, og følgebefalet dyttet oss i riktig retning når det gjaldt humør. Vi var klare for natten. de neste ti timene husker jeg som en eneste lang marsj med hundesikkel og snø opp til halsen, dekning i skogen fra lysraketter, usikkerhet, røykgranater og en særdeles søvnløs natt i fosterstilling foran varmeovnen kledd i full utrustning. denne natten var det 27 minusgrader. DERBY: Det er viktig med samarbeid visst du skal være med i innsatsstyrken Solen står opp Opptaket for HV-02 ble nylig gjennomført i vinterkulden. 14. februar satt undertegnede ut på marsj med en spent gjeng. det er nå tre år siden jeg forlot min førstegangstjeneste som journalist i Forsvaret. Savnet ble til slutt for stort, og det endte med at jeg torsdag morgen sto utenfor en vaktbod på Lutvann leir. Med meg var en gjeng andre spente kandidater, med snøfall i blikket. noen var der for å fortsette etter endt førstegangstjeneste, mens andre hadde ikke vært i Forsvaret på mange år. jeg skulle nå i fire dager være på opptak med innsatsstyrken derby. Ikke frys av deg fingrene Vår første ordre var å ikke gjøre tabber om vinteren. Vi visste ikke hvor vi skulle, hva vi skulle gjøre eller når det skulle gjøres. det eneste vi ble lovet, var at det kom til å bli veldig kaldt. Vi så nok ut som en stusselig gjeng da vi var 32 HV-bladet // april 2011 ikledd altfor store feltjakker, hengslete grunnutrustninger og vaklende hjelmer. Vi hadde nå fått det nødvendige utstyret for å overleve i kulden, og skulle ikke lenger være mette, varme individer med snus i leppa på mange dager. jeg var nå kandidat nummer fem i lag nummer to. Teltet skal opp I laget mitt var det variert erfaring. det var folk fra befalsskolen og hæren, mens jeg kunne bidra med stusselige ti feltdøgn fra Madla. Vår første oppgave var å sette opp et lagstelt. denne tilsynelatende enkle oppgaven klarte vi å rote fryktelig til. Vi kunne ikke gjøre annet enn å smile og love hverandre at vi skulle gjøre det bedre neste gang. Andre dag var i gang, og vi hadde fått noen kilometer under beina. nye M77 var vår verste fiende, og gnagsår måtte bekjempes med all mulig kraft. Etter en stund befant vi oss på vår første fysiske utfordring som lag, nemlig hinderløypen. denne var riktignok beregnet for bruk på sommeren, så mengder med snø måtte beregnes. Etter femten minutter var vi i mål, og fikk vårt første motivasjons løft da vi fikk vite at vi hadde beste tid. Siste dag, siste feltrasjon. Alt kokes ned til hvordan vi nå fungerer under press, trøtte og slitne. Laget mitt har vært flinke til å motivere hverandre, og vi vet at hvis vi kan unngå skade og holde tempoet oppe så kommer vi til å klare det. En halv dag senere varmer solen, og vi står på oppsamlingsplassen og mottar en gratulasjon. de fleste kandidatene halter, har teipet beina og er mildt sagt mørbanket etter et møte med en heftig salve TnT. Men vi har klart det. Vi er nå en del av Heimevernets Innsatsstyrke. Verner – Vokter – Virker. Ingen blir en god leder av kun å lese teori. Å bli en god leder handler om å lære av andre erfarne ledere. Og det handler om selv å få muligheten til å lede andre. I Forsvaret tør vi påstå at vi har Norges beste lederutdanning. I året utdanner vi om lag 1000 unge mennesker i grunnleggende lederutdanning, i tillegg kommer bachelor- og masterutdanninger. Du lærer blant annet å inspirere, organisere og ta avgjørelser - og ikke minst lærer du hvordan du skal få mennesker til å løse oppgaver sammen. Den viktigste egenskapen vi ser etter er den som overgår alle typer våpen: Evnen til å bruke hodet. Våre lederutdanninger er praktisk rettet, noe som betyr en kombinasjon av praktisk trening og teoretisk kunnskap. Som leder vil du få oppgaver som handler om å utfordre eksisterende løsninger og gi inspirasjon til innovasjon. Vi utdanner handlekraftige ledere i et operativt miljø. En lederutdanning i Forsvaret er et solid fundament for alle typer jobber og lederstillinger, både i og utenfor Forsvaret. Alle lederutdanningene gir deg verdifull kompetanse som menneske, og du får betalt både under utdannelsen og i praksisperioden. Les mer om de forskjellige lederutdanningene og fordelene på forsvaret.no Søknadsfrist er 15. april. Mørket faller på nattens kulde kom krypende mens vi var på vei mot ukjent terreng. denne natten lærte jeg på den harde måten hvorfor det er viktig å passe på hendene. Vi var på skytebanen og Heimevernet For alt vi har. Og alt vi er. Heimevernet april 2011 // HV-bladet 33 SIKKERHET: Beskyttelse er viktig i nærkamp SNØBALL: Hissige demonstranter hiver snøball mot MP-soldatene Regionssamling MP 20 - 23. januar hadde militærpolitiet fra innsatsstyrkene Polar Bear VI, Derby, Gunnerside og Grebe trening på Rygge militære flyplass. Dette var første gang innsatsstyrkene samtrente på denne måten. TAKKNEMLIG: Forsvarsminister Grete Faremo takket Løytnant Nils Roger Pettersen, HV-Finnmarks innsatsstyrke Ida & Lyra, for innsatsen i forbindelse med den dramatiske redningsaksjonen i Porsanger for et par uker siden. Faremo møtte redningsmannskapene Det var en stolt forsvarsminister som kom til Lakselv og Banak Flystasjon for å treffe mannskapene som deltok i redningsaksjonen hvor ni ungdommer var savnet på fjellet i Porsanger. HV Finnmarks innsatsstyrke Ida & Lyra var utvilsomt en meget viktig enhet i forbindelse med redningsaksjonen hvor tre ungdommer mistet livet og seks ble reddet. Rask reaksjonstid - Vi skal være klar til innsats i løpet av 24 timer. Men ved denne redningsaksjonen var innsatsstyrken klar til utrykning på under en time. Soldatene var forebredt forberedt på å støtte oppdragt i minst to døgn. - Vi trener flere ganger i året og er ute i all slags vær. den siste øvelsen mannskapene deltok i var det over 50 effektive kuldegrader. Selv om det er ekstremt kaldt har vi utstyr og den kompetanse som skal til for å løse oppgaver under alle typer værforhold, sier Løytnant nils Roger Pettersen. HV-17 Innsatsstyrke Ida & Lyra som ledet en gruppe med 10 skutere under redningsaksjonen. Pettersen roser også de andre organisasjonene og frivillige som deltok. 34 HV-bladet // april 2011 Sanitetskunnskap på høyt nivå God innsatts - Vi har mannskaper med god sanitetsbakgrunn på flere nivåer. dette var med på å gjøre innsatsen så bra som mulig når vi skulle hjelpe ungdommene vi fant på fjellet. Innsatsstyrken øver opptil 25 dager i året og er derfor godt kjent med hverandre. - dette er utvilsomt en kjempestyrke når vi rykker ut på oppdrag. I tillegg ligger Garnisonen i Porsanger (GP) midt i Finnmark, slik at det blir kort reaksjonstid på de fleste oppdrag i fylket. GP har også alt nødvendig utstyr lagret i leiren som vi må ha med ut når alarmen går, sier Pettersen. Forsvarsministeren holdt en høytidelig tale for alle de som deltok under redningsaksjonen på Banak flystasjon i Lakselv. I sin tale til redningsmannskapene sa hun at politiet aldri kunne ha greid denne oppgaven uten bistand fra HV-17, 330, Sivilforsvaret, Røde Kors og andre frivillige. Sterk opplevelse - Vi var selvfølgelig glade for å være med å redde seks ungdommer fra fjellet, men det var en sterk opplevelse at tre liv gikk tapt. derfor har mannskapene som deltok har vært med på flere debrifer. Vi har også møttes for å snakke sammen om aksjonen, sier løytnant Pettersen. – jeg ønsker å vite mer om hvordan denne redningsaksjonen ble gjennomført, og samtidig er det viktig å få takket redningsmannskapene for den profesjonelle og godt organiserte aksjonen, sa forsvarsministeren til Finnmark dagblad. Svein Sjøveian Svein Sjøveian LIVVAKT: En veldig viktig person blir geleidet fobi en pistolmann I løpet av øvelsen skulle ny kunnskap tilegnes og gammel forfriskes. det ble en meget krevende samling for alle involverte med mye målrettet trening. Alt fra arrestasjonsteknikk til taktisk kjøring ble gjennomgått. Fokus lå på planlegging, praktiske øvelser og caser. Samlingen var godt rettet mot å samtrene MP-styrkene frem mot Øvelse Oslofjord som kommer i mai. det var et tettpakket program militærpolitiet fra innsatsstyrkene Polar Bear VI, derby, Gunnerside og Grebe skulle gjennomgå i løpet av én lang helg. Øvelsen startet med oppfrisking av arrestasjonsteknikker og nærkamp. noen nye øvelser ble også gjennomgått. En teoretisk gjennomgang og presentasjon av de forskjellige øvelsene før man fikk prøvd seg selv på gulvet. det tok ikke lang tid før batongslagene satt slik de skulle. Sirener og blåslys Realistisk trening ble det lagt mye vekt på. Ved hjelp av godt sikkerhetsutstyr kunne man ta det helt ut i trening av blant annet eskorte av personell. Markørtjenesten kunne gjennomføres på en måte som var mest mulig lik en skarp situasjon uten store farer for skader. Realisme var også et nøkkelord når det kom til trening innen taktisk kjøretjeneste. Et kjøretøy er i seg selv å anse som et unikt operasjonsmiljø på samme måte som skog, bebygger områder osv. Som ved alle operas- jonsmiljøer må tilpassninger av de grunnlegende militære handlingene legges opp i forhold til situasjonen. Kjøringen krever mye øving og samspill. I denne treningen ble taktisk forflytning nedover E18 for VIP transport oppdraget. Blålys og sirener hjalp til for å brøyte vei. Sjef MP-tropp ved HV-01 kaptein Espen Olsen sier at samtrening er kritisk, spesielt grunnet militærpolitiet er et så lite miljø. Her får man delt erfaringer, ideer og tanker. Flere av dem hadde vært veldig ønskelig, for det faglige utbytte er så utrolig stort. I en aktuell oppdragløsning kan troppene bedre jobbe sammen. de relasjoner som bygges opp mellom de små enhetene er viktige for aktuelle oppdrag, og videre trening. Samtreningen gir også et bedre grunnlag for videre trening hjemme. En fullverdig troppsstørrelse under trening gir motivasjon, og viktige innspill til hverandre. Espen Olsen forteller videre at de jevnlig har møter over nett. Ved bruk videokonferanse kan de snakke oftere sammen for å bygge en bedre forståelse mellom regionene og det felles faget de jobber med. Kjempet seg frem nærkampløypen var øvelsens siste øvelse og selve eksamenen på alt som var gjennomgått i løpet av hele øvelsen. Her skulle alle de temaene som var trent på settes ut i live. dette er en mental test like mye som det fysiske. Men får i kontrollerte former testet seg selv når det kommer til stress, frykt og kjenne at adrenalinet pumper rundt i kroppen. Her hadde man virkelig muligheten til å ta seg ut. Både batong, pepperspray, førstehjelp og direkte nærkamp måtte brukes før man til slutt kom seg opp på taket i SIBO huset for å hente ned Polar Bear flagget. Løypen skal vise hva enn bør jobbe mer med, samt oppnå en følelse av mestring og bygge opp troen på seg selv. Espen Olsen, som var leder for kurset kunne fortelle om en vellykket samling sett fra instruktørenes side. - Alle de oppsatte målene ved øvelsen ble gjennomført på en utrolig god måte. Han mener det fremdeles er mye å jobbe med. På personellsiden, da spesielt knyttet til rekruttering av personell med rett bakgrunn er det veldig vanskelig å finne folk. I tillegg til dette mener han at potensial innen materiell og kjøretøy kan forbedres. Taktisk kjøring med forsvarets standard militære kjøretøy er en utfordring å ta tak i. Uansett de materialistiske problemene hadde han kun mottatt gode tilbakemeldinger fra resten av mannskapet. Alt i alt var dette en god trening, som bygget bånd og relasjoner mellom de forskjellige MP innsatsstyrkene. Andreas Nuntun Andreas Nuntun april 2011 // HV-bladet 35 Foto: Massimo DET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGE FINNES IKKE HER OPPE MEN HER INNE Våpen kan ikke alene forsvare et land. Det norske forsvar er summen av de verdier, holdninger og prinsipper som bor i hver enkelt av oss. Og forsvarets styrke kan måles i vår vilje til å stå opp for dem. Vi er et land rikt på naturressurser, og vi har mye å forsvare både til lands og til havs. Men et lands grenser finnes ikke bare på et kart, de finnes inne i hver enkelt av oss. Den største rikdommen vi har, er den vi ofte tar for gitt: Vår rett til å tro, mene og si det vi vil. Denne friheten forsvarer vi som enkeltindivider hver dag, ofte uten å tenke på det. Og når vi gjør det, er vi også med på å forsvare de verdiene som dette landet er bygget på. I dag består Forsvaret av om lag 17.000 ansatte, 10.000 soldater i førstegangstjeneste og 45.000 heimevernssoldater. Dette er en nasjonal beredskap som verner om mennesker, naturressurser og infrastruktur. Kravene til å bli en del av Forsvaret vil i årene som kommer bli store. Nye tider bringer med seg nye trusler, og Forsvaret skal bestå av mennesker som kan håndtere dem. Den viktigste egenskapen vil fortsatt være den som overgår alle typer våpen: Evnen til å bruke hodet. Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, les mer om utdanning og jobbmuligheter på forsvaret.no For alt vi har. Og alt vi er. 36 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 37 Integrert innsatsstyrke Bjørn West & Salamander Generalinspektøren for Heimevernet generalmajor Lund har besluttet at det skal gjennomførtes noe som kalles troppeprøver på integrerte innsatsstyrke Troppeprøver er at en prøver en ny type avdeling, for å se om det finnes en mer egnet struktur for å løse de oppdrag som heimevernet har. HV-09 har fått oppdraget og skal i perioden 1.aug 2011 til 1.aug 2012 prøve ut den nye strukturen. Heimevernsskolen skal kontinuerlig evaluere, og til slutt oppsummere det hele for å få en god styrkeproduksjon til Heimevernets oppdrag. det er samarbeidsprosjekter mellom HV-09, SHV-kommandoen og heimevernsskolen. Oppsettende avsvaret Oberstløytnant Magnus Valkner, distriktssjef i HV-09 har fått det oppsettende ansvaret, og det er han som skal forvalte prosjektet. - Konkret er det at Bjørn West som innsatsstyrke fra HV-09 og Salamander som er de maritime kapasitetene som holder til på denne delen av Vestlandet slås sammen, slik at de kommer inn under en ledelse, permanent for troppeprøven. - Bakgrunnen for at GIHV gjør det er for å beherske kystsonen, der vann møter land. det er der mennesker bor, verdier skapes og der vi skal løse de aller fleste oppdragene. da må vi ha en styrke som behersker både sjø og land, så det er det vi nå skal prøve under en felles ledelse. Samtrente styrker Grunnen til at troppene slås sammen i forhold til å ha to separate tropper som spesialiserer seg på sitt eget fagfelt er at det er et faktum at tropper som ikke kjenner hverandre godt nokk og ikke er samtrent bruker lengre tid på å reagere. Selve konseptet er ikke nytt for Heimevernet sånn sett, det har tidligere blitt gjort det som kalles taktisk mobilt samvirkekommando flere ganger tidligere. Et eksempel på dette var øvelse Bjørgvin i 2009. da trentes det flere måneder, før en gjennomførte en øvelse som fungerte, noe som er helt annerledes en kravet. Vi skal være i stand til å løse oppdrag med innsatsstyrken i løpet av 24 timer. da er det ikke mulig å ta to mennesker fra to forskjellige avdelinger som ikke er synkronisert, og aldri har trent sammen å få de satt sammen så raskt som de burde. det er bedre å prøve denne modellen, å se om vi kan si ”alarm” og 38 HV-bladet // april 2011 innen 24 timer er en sammen klar til å løse oppdrag. da fungerer innsatsstyrkene sammen, og kjenner bedre det helhetlige konseptet. det er tanken bak det. Om dette fungerer vil tiden vise, det er det vi skal prøve ut nå. Vi skal ikke forskuttere at det funker, men det er absolutt verdt et forsøk. Kommunikasjon Våpensystemene som en finner på land er ikke like de man normalt finner i et mer maritime miljø. En annen utfordring er at her møtes ulike kulturer og fagkompetanse, noe som kan føre til uenigheter. Ulike sambandssystemer skaper noe problemer, men det jobbes aktivt nå frem mot integrasjonen for å finne løsninger på det. Her kommer også konfigurasjon av Reineklassen inn. En kan lede styrken med fartøyene som kommandoplass. Men da må alt av utstyr ”snakke sammen”. Med at styrkene skal trene mer sammen i kystsonen vil det bli mindre trening på det som sjer langt ute på havet, og langt inne i landet. Fokuset blir på kjerneområdet hvor det er størst sannsynlighet for at HV skal løse oppdrag må løses. Prøveprosjekt Valkner forteller at de alt nå er i god gang. Et prøveprosjekt startet alt 1.januar med major Gaute Gunnarskog som leder. Prøveprosjektet varer frem til integrert innsatsstyrke Bjørn West & Salamander (BWS) trår til fra 1.august. det ligger mange følelser i navnet, så man har valgt å beholde begge to. I 1 år skal man sammen gjennomføre treninger og oppdrag i taktisk setting mens Heimevernsskolen kommer inn og vurderer hvordan dette fungerer ut ifra hvilke kriterier som er satt opp. Penger er ikke hovedmotivasjonen - Tiden vil vise om dette er en mer effektiv metode, jeg ønsker ikke å forskuttere det, men det er noe av det som er spørsmålet i mandatet som er gitt til oss, er om dette er en mer kosteffektiv måte. Kan vi gjøre det raskere om med mindre ressurser dersom vi samler styrkene og jobber sammen. Vi gjør ikke dette her først og fremst for å spare penger, det er ikke det som er hovedmotivasjonen. Hovedmotivasjonen er å bedre gjøre det som er Heimevernets mål som er å beskytte mennesker og viktige samfunnsinstallasjoner i kystsonen der folk bor. Så da må vi ha folk der, å få på plass et system slik at de fungerer sammen, og kan løse taktiske integrerte operasjoner sammen forteller Valkner. det vil ikke bli slik at sjømenn vil bli satt på land, og at landheimevernssoldater blir flyttet ut på en båt. Soldatene fyller ut akkurat de samme oppgavene som før, men de skal løse de sammen med de andre kapasitetene som eksisterer i den integrerte innsatsstyrken. de blå skal fortsatt løse blå oppdrag, og de grønne løser grønne oppdrag. Men de skal synkroniseres og henge sammen som en helhet og koordineres nede på taktisk nivå. den vanlige matros vil nok ikke merke forskjell, men i større grad se helheten og at det virker. Tilbakemeldinger fra de på bakkenivå har blitt bedre og bedre, fra å være litt skeptiske har de brettet opp armene og bestemt seg for og gjøre det beste ut av det. Spennende prosjekt Valkner mener dette er et spennende prosjekt - det er alltid spennende og utfordrende å gjøre noe nytt. jeg tror vi må være villige til å se nye løsninger i Heimevernet, for å bli gode på det som er hele hensikten med Heimevernet, å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. det å holde fast i det gamle, og avskrive det nye uten å ha prøvd det engang er ikke lurt. det var en hopper for ikke så mange års siden med navn jan Boklöv som alle lo av, i dag hopper alle slik som han. Ikke la oss dømme det ned, men prøve det, fungerer det ikke går vi tilbake. Men at vi kommer til å lære mye av det, og de erfaringer vi får med troppeprøver som er med på å videreutvikle Heimevernet er jeg overbevist om. Andreas Nuntun Anton Ligaarden april 2011 // HV-bladet 39 TORSTEIN TALSETH TIL MINNE Det var med stor sorg og vantro vi mottok meldingen om Torsteins død på juleaften. Han var jo så livsglad og sunn, og skulle ikke gå bort så tidlig. Jeg hadde gleden av å tjenestegjøre sammen med Torstein i 3 år ved HV-05, fra 1997 til han ble pensjonist i 2000. Torstein var offiser i hele sitt yrkesaktive liv. Han startet sin militære karriere med befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge i 1959. Taktisk gulvspill med SHV Sjøheimevernskommandoen arrangerte taktisk gulvspill for Heimevernsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter, Heimevernsskolen, Sjøforsvaret og en stor del av Heimevernsdistriktene rundt om i landet. Taktisk gulvspill er et spill hvor en løser fiktive taktiske situasjoner teoretisk. Her kommer en frem til hva en vil gjøre, og hvordan. dette gjøres for å være bedre forberedt om en reel situasjon skulle oppstå. Tre sjefer, ett oppdrag. det er mye som skal forberedes og planlegges. det er første gang dette har blitt gjennomført og skal gjøre Heimevernet bedre rustet om en situasjon skulle oppstå. Øvelsen skal illustrere utfordringer med tre sjefer på samme oppdrag. Her må en finne løsninger på problemområder og finne ut hva de andre aktørene tenker. Utbytte for en slik øvelse er veldig bra og lett å analysere. Her legges det ut fysiske brikker på et stort kart som viser området. det kommer inn oppdateringer over hva som har hendt, og så gjelder det å reagere så raskt som overhode mulig. Spillebrikkene eller ressursene for å gjennomføre oppdraget i denne situasjonen var HV-08. Situasjonen Situasjonen er som følgende. norsk olje- og gassnæring har den siste tiden fått stor negativ oppmerksomhet i norske og internasjonale media for sin ekspansjon innenfor utvinning av råolje fra oljesandforekomster i et spent område. den stadige opptrappingen etter oljebransjens desperate jakt på verdens siste 40 HV-bladet // april 2011 oljedråper har skadet miljøet og menneskene som lever der. Miljøaktivister både nasjonalt og internasjonalt har engasjert seg sterkt i motstanden mot utvinning gjennom mange år og har nå lovet massiv motstand mot virksomheten. Gjentatte trusler om demonstrasjoner og sabotasjer mot olje- og gassinstallasjoner i norge, for å ramme oljeindustrien og den norske stat har gjennom media kommet fra aktivistene. når en oljetanker går på grunn og mangfoldige liter råolje ligger ute i sjøen rapporteres det at miljøvernsorganisasjonene samler seg til massive demonstrasjoner på Vestlandet, med støtte fra internasjonale aktivister. Organisasjonens sterkeste fanebærere truer med at alle midler ses på som mulige i kampen. Retorikken som brukes tolkes av regjeringen som en utilslørt trussel mot norske olje- og gassanlegg. Store demonstrasjoner og sabotasjer mot petrokjemiske installasjoner ses på som mulig sannsynligvis i hensikt av å sette anlegg ut av drift for en kortere periode slik at energileveransen til Europa ikke blir stoppet over lengre tid og gi for mange negative ringvirkninger. Trusselen vurderes å komme både fra både land og sjø, da miljøvernsorganisasjonene rår over flere store fartøy. Heimevernets oppgave Heimevernets oppgave er å sikre mennesker ,viktige samfunnsfunksjoner. Hensikten er å forebygge, avverge eller håndtere situasjoner eller hendelser som kan true norsk samfunnssikkerhet, menneskelig sikkerhet og/eller økonomiske interesser. Styrkene skal være synlige for å etablere terskler mot uønsket og ulovlig aktivitet. de skal tilstrebe en avskrekkende effekt, der militære soner oprettes rundt utsatte områder og infrastruktur fra sjø og landsiden. Koordinering det var mange forskjellige måter å løse oppdraget på, og mange tiltak å iverksette. Alt fra transport, sanitet, sivile forhold, logistikk, samband og rapportering måtte koordineres. Kommandørkaptein Rune Furevik sjef sjøheimevernskommandoen var veldig fornøyd med øvelsen. Gjennomføringen gikk problemfritt og læringsutbytte var godt. Han mener flere slike øvelser bør bli gjennomført for at en skal bli virkelig gode på å håndtere stressende situasjoner på en rask, effektiv og korrekt måte. Han gikk Befalsskolen øverste avdeling i 1966/67 og Hærens Forvaltningsskole i 1972/73. Han har variert tjeneste ved bl a Infanteriets øvingsavdeling nr 3 på Steinkjersannan; ved Infanteriets øvingsavdeling nr 1 på Sessvollmoen, ved Infanteriets skole- og øvingsavdeling på Heistadmoen og ved Garnisonen i Porsanger. Fra 1976 til 1981 tjenestegjorde han ved Skyte- og vinterskolen for Infanteriet på Terningmoen. Før dette fikk Torstein Talseth også med seg nesten 2 års tjeneste i Gaza 1963/64. Han startet sin tjeneste i Heimevernet som øvingsleder ved HV-04 i Kongsvinger i 1981. I 1987 kom han til HV-05 på Terningmoen, også her som øvingsleder. Og vi ved HV-05 hadde gleden av å ha Torstein i sin tjeneste til han gikk av med pensjon i 2000. Major Torstein Talseth var en særdeles dyktig, lojal og grundig offiser i alt han foretok seg. Han nøt en utrolig stor respekt innen avdelingen og ute i avsnitt- og områder. Som øvingsleder hadde Torstein en finger med i det meste som skjedde ved distriktet, og det Torstein presenterte var alltid grundig gjennomarbeidet og solid forankret, og derfor ble det som oftest slik han foreslo. I tillegg til sin faglige dyktighet hadde Torstein alltid glimtet i øyet, og den kjappe og muntre kommentaren satt alltid løst hos Torstein. Jeg tror Torstein hele tiden var oppriktig glad i jobben sin; det vises vel best ved at han ble i Heimevernet i hele 19 år. Torstein Talseth var meget opptatt av idrett og skyting. Da HV-05 skulle støtte landsskytterstevnet på Terningmoen i år 2000 var jeg sikker på at dette oppdraget ble løst 100 % da Torstein ble satt som prosjektoffiser for LS 2000. Etter stevnet, på skyttermiddagen, ble Torstein Talseth tildelt Det frivillige skyttervesens hederstegn. Dette ikke bare for hans innsats under LS 2000, men enda mer at han i stor grad bidro til å fremme samarbeidet innen skyting mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen. Gjennom sin interesse for skogsløp med skyting og skifeltskyting bidro han vesentlig til av HV-soldater og HV-ungdom ble engasjert i konkurranseskyting. Som tidligere distriktssjef ved HV-05 var det et stort aktivum å ha en mann av Torstein Talseth’s støpning i staben. Torstein lærte meg uhyre mye om HV generelt og HV-05 spesielt. Det var vondt å høre at han skulle gå bort så alt for tidlig. Våre tanker går til hans kjære Live, hans barn og barnebarn som har mistet sin mann, far og bestefar. Vi lyser fred over major Torstein Talseth’s minne. Andreas Nuntun Harald Aamoth Knut Vold Sjef HV-05 i tiden 1997-2007 april 2011 // HV-bladet 41 Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra: Det frivillige Skyttervesen Landsorganisasjonen i Norge Norges Bondelag Norges Fiskarlag Norges Idrettsforbund Norges Lotteforbund Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske Kvinners Sanitetsforening Norsk Studentunion Næringslivets Hovedorganisasjon Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner Generalsekretæren for landsrådet TILLITSVALGTE PÅ TRYKK! Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er den øverste tillitsvalgte for landets pliktige og frivillige befal og mannskaper i Heimevernet. Christian Grahl-Madsen er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. christian@advokat.bergen.no Flørt med TMO? kommer til å økes i løpet av årene som kommer. det er bred politisk vilje til å satse på Heimevernet og behovet for økt trening er uttalt i mange sammenhenger. Med økt aktivitet vil det komme flere tillitsmannssaker. det er ikke alle saker som er egnet for behandling i distriktsråd eller Landsråd. Landsrådets Arbeidsutvalg har reservert seg mot å behandle personalsaker. Saker som har fått stor oppmerksomhet i senere tid, nedleggelsen av Innsatsstyrke Varg, og særlig saken om 016, har dels blitt frontet av lokale tillitsvalgte. Tillitsmannsordningen i Heimevernet har verken struktur eller organisering som gjør den egnet til å yte effektive bidrag i slike saker. Samarbeidet mellom Landsrådet og Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har vært godt i mange år – selv om intensiteten i samarbeidet har vært lavt. Kanskje er tiden moden for å vurdere et tettere samarbeide i tiden fremover. Mannskaper fra HV17 berømmes for å ha reddet flere liv i forbindelse med leteaksjonen i Finnmark i mars. Mannskapene var godt trent, godt utstyrt og vant til ekstremvær i fjellet. Innsatsstyrkene til Heimevernet er rimelig godt trent i forhold til mange av de utfordringer som styrkene kan møte. Spørsmålet er om Heimevernets øvrige, over 40.000, soldater er like godt forberedt på tjeneste i den virkelige verden. det er en ærlig sak å være litt rusten på førstehjelp. det er heller ingen katastrofe å ikke kunne slukke en skogbrann på egen hånd. de færreste har personlig erfaring i forhold til skytevåpen og truende situasjoner. den gjennomsnittlige HV soldaten fremstår nok som vel egnet til tjeneste ved landsskytterstevner uten risiko for å skade seg selv eller andre. Heimevernets ekte oppdrag skjer i miljøer eller under forhold som er farlig for den utrente og uerfarne. Heimevernet er en del av det militære forsvar og både avdelinger og enkeltpersoner kan risikere å møte voldelige og militante trusler. Over tid har Heimevernet stilt villig til tjeneste i farlige og skremmende situasjoner skapt av mennesker eller natur uten krigersk hensikt. Tillitsvalgte har et HMS ansvar. Etter vært som avdelingene begynner å trene så er det sjefens ansvar å vurdere om avdelingen eller personene er trent, utrustet og anvendelig for de enkelte oppdrag. Tillitsvalgtes oppgave er å si fra der det kreves, og ikke minst når det kreves. de tillitsvalgtes stilling i Heimevernet har blitt styrket over de siste årene. de tilbakemeldingene som jeg har fått fra distriktene er at ordningen med tillitsvalgte fungerer. de tillitsvalgte er aktive og kjenner sin rolle. Sjefene bruker de tillitsvalgte og lytter til deres råd. Aktiviteten i Heimevernet Livsnødvendig trening? Forsvaret i endring Landsrådets møte i mai Heimevernet i endring Ministeren er sent ute Refs til egen bak Når Kongens klær er dyre Samfunnet endrer seg i stadig økende takt, og innen Forsvaret skjer det store endringer. Våpengrenene har vært, er og vil være i stadig teknologi- og doktrineutvikling. Heimevernet har gjennomgått en kultur- og kvalitetsreform de siste årene, og står foran flere store endringer i årene fremover. noen endringer er avgjørende for fortsatt å kunne være godt trente og beredt til å løse oppgaver, andre endringer oppleves kun som energitappende og tar fokus fra trening og oppgaveløsning. Hovedtemaene på møtet blir GIHVs virksomhetsplan for 2011, budsjett for 2012 samt innholdet i GIHVs anbefaling til Forsvarssjefens militærfaglige råd. det antatt viktigste i det siste punktet er hvordan distrikts- og produksjonsstrukturen skal se ut etter 2012. Arbeidsutvalget har vektlagt å bidra til gode prosesser i distriktsrådene i forkant av landsrådsbehandlingen, og har invitert distriktsrådslederne og GIHV til et felles orienteringsmøte i begynnelsen av april. Heimevernet må også endre seg i takt med endrede rammer og utvikling. Pengene må brukes riktig, driften må effektiviseres best mulig samtidig som Heimevernet tar opp i seg relevante deler av teknologi-, materiell og doktrineutviklingen. St.prp. nr. 48 (2007-2008): ”Forsvarsdepartementet vil i perioden vurdere behovet for endring av økonomisk kompensasjon for mannskaper inne til HV- og repetisjonsøvelser.” Tiden går og så langt er det ikke konkludert i noen vurderinger av om det er behov for endring av økonomisk kompensasjon til mannskapene. Landsrådet for Heimevernet har alltid vært krystallklar på at kompensasjonen må endres slik at HV soldaten mottar et vederlag som er anstendig. Inntil videre får vi håpe at Ministeren ikke vil forsømme seg i forhold til plikter som departementet har påtatt seg i forbindelse med langtidsproposisjonen. GIHV vil ikke gi nasjonale retningslinjer for utøvelse av refselsesmyndigheten. I Heimevernet mangler det oversikt over bruken av refs som disiplinært tiltak. det er heller ingen samlet oversikt over hvilke refselsesmidler som har blitt anvendt over de siste årene. dette er en alvorlig svakhet i forhold til den kontroll som militære sjefer skal ha over utøvelsen av refselsesmyndigheten. I neste nummer av HV bladet håper jeg å kunne gjengi Generaladvokatens oppfatning av kontrollen over refselser i Heimevernet – og ikke minst i hvilken grad Krigsadvokatene og Generaladvokaten påser at områdeutvalgenes syn følger refselsessakene. Min oppfatning er fremdeles at nasjonale retningslinjer for utøvelse av refselsesmyndighet i Heimevernet er sårt tiltrengt. Utsatt oppkledning er et balanserende tiltak som innebærer at man venter til neste år med å bruke penger som skulle vært brukt i år. Heimevernets behov for nytilført personell ligger årlig på ca. 2.000 personer. Kostnaden ved å konvertere disse personene til Heimevernssoldater, hva gjelder utstyr og oppkledning, er beregnet til ca. kr. 52 millioner. Vi som er vernepliktige i Heimevernet plikter å oppbevare våpen og personlig utrustning hjemme. jeg kan katalogisere mitt utstyr i fem kategorier: 1) søppel, 2) totalt unødvendig, 3) helt ok, men jeg har bedre utstyr selv, 4) bra friluftsutstyr som jeg kan bruke på tur og 5) helt sikkert kjekt å ha hvis det blir krig. Utstyrspakken vår er stor og tung. den tar alt for stor plass og er alt for dyr. dersom Heimevernet ikke kan tillate seg å finansiere oppkledning av nye mannskaper fordi utstyret er for dyrt – så har Heimevernet bommet på målet. det er prisen og/eller mengden av utstyr som bør bearbeides, ikke antallet oppkledde soldater Økonomiske problemer Årsakene til Heimevernets endringer fremover synes først og fremst å være styrt av manglende finansiering av organisasjonsstrukturen og aktivitets- og ambisjonsnivået, som er gitt av Stortinget i inneværende langtidsplan for Forsvaret. de økonomiske problemene er ikke av ny dato. Over år har GIHV blitt tvunget til å ta grep som delvis har vært fornuftige kostnadskutt, og delvis har gått ut over kvalitet og evne til å løse oppdrag. I 2009 ble HVs budsjett redusert med 129 millioner, en av konsekvensene var at ingen områder trente! 42 HV-bladet // april 2011 Heimevernet i endring. dette betyr både å være bevisst de kvaliteter som fortsatt vil være viktige for Heimevernets evne og som det derfor blir avgjørende å videreføre, og det betyr å velge blant populære og upopulære tiltak for å sikre Heimevernet de riktige kvaliteter fremover. dette skal diskuteres på landsrådets møte på dombås i mai, og dette skal Landsrådet gi GIHV råd om. Men, hvor mye endring tåler vi før Heimevernet ikke lenger er et heimevern? Heimevernet er først og fremst tuftet på godt trente soldater og avdelinger, med lokal kunnskap. det er gjort mange beskrivelser av Heimevernets egenart. noen har bakgrunn tilbake til situasjonen da Heimevernet ble opprettet, og andre har kommet og gått igjen i takt med endret situasjon, rammebetingelser og oppgaver. Hjemmeværnet på Danskebåten nestformann i dansk Rederiforening, jan Fritz Hansen, foreslår væpnede vakter fra det danske Heimevernet ombord på danske skip i Adenbukten. Kanskje kan Heimevernet erstatte fregattene på bortebane? april 2011 // HV-bladet 43 VÅRKONKURRANSEN I FELTIDRETT 2011 CBRN: Roar Inge Huseby og Jan Tore Bredesen fra HV-08, Troppsjef Åge Ånensen og NK Carlos Vassbotten fra HV-09. Bilde er maipulert HV på internasjonal CBRN øvelse 1 til 3 mars deltok Heimevernet i en internasjonal CBRN varslings og rapporteringsøvelse. Northern Cloud hadde fokus på å opprettholde CBRN personellets ferdigheter innen varsling og rapportering hvis det skulle forekomme et CBRN angrep Flere land deltok på denne øvelsen, i tillegg til norge, var danmark, Tyskland, Belgia, Polen og Tsjekkia med. Kaptein jan Tore Bredesen er 38 år og CBRn offiser i Agder og Rogaland HV distrikt 08. -Grunnen til at jeg jobber med CBRn er at jeg jobber i et firma som driver med sikker pusteluft og gassdeteksjon. Har i den forbindelse en spesiell interesse for fagfeltet. jeg jobber som fagansvarlig for kursavdelingen i firmaet vårt og synes det er kjempeinteressant at jeg kan bruke min sivile erfaring og kompetanse i Forsvaret og vice versa. Heimevernet er i ferd med å bygge opp en rimelig god kompetanse innen CBRn. Personell fra HV har deltatt på flere kurs hos FABCS de siste årene og det har blitt en naturlig del å øve på CBRn hendelser på større øvelser. Fra Heimevernet deltok HV-02, HV-03, HV-08, og HV-12 med støtte av Forsvarets ABC Skole. HV-08 sitt CBRn samlesenter (CBRn CollectionCenter) har støtte av CBRn spesialister fra HV-09 under denne øvelsen. Troppsjef Åge Ånensen og nK Carlos Vassbotten deltar fra HV-09 og HV-08 stiller med Roar Inge Huseby og jan Tore Bredesen. Hvilket utbytte får dere en slik øvelse? Vi får trent hele meldingsgangen fra når en hendelse skjer til den er behandlet og sendt videre. Videre så får vi øvd på å gi råd til sjefen vår i forbindelse med slike hendelser. Vi får testet kommunikasjonen til meldings44 HV-bladet // april 2011 systemet slik at vi vet at disse virker ved en skarp hendelse. Manuell og databasert plotting av fareområder er også en stor del av øvelsen. Hva skal Heimevernet bidra med? Foruten å være en naturlig del av rapporteringskjeden i nato systemet skal vi ha kapasitet til å søke, påvise og merke CBRn forurenset område. Vi skal også være i stand til å gi sjefen råd i forbindelse med operasjoner hvor slike midler kan bli eller har blitt brukt. Har vi det utstyret vi trenger? noen av distriktene har en del av utstyrets som trengs, men det er en del mangler på det utstyret som går på deteksjon av giftige industrikjemikalier og biologisk prøvetakning. Kaptein Bredesen jobber til daglig med CBRn, er fagansvarlig i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt og i tillegg lager han nettstedet CBRn.no. En skulle tro at uken da var fullt opp men han får faktisk tid til flere gjøremål. -Utenom CBRn interessen så tar jo familien opp mye tid, har 2 aktive jenter som trenger en del av tiden min. jeg driver også med pistolskyting så ofte jeg kan. Hvorfor CBRN.no? Planen med CBRn.no er å samle CBRn relatert informasjon på et sted hvor det kan være litt enklere for spesielt interesserte å finne og dele fagstoff. Siden er ikke ferdig enda. √ FaKta: CBRn-vern defineres som vern mot kjemiske stridsmidler og giftige industristoffer(C), mikroorganismer og deres toksiner (B), radioaktive stoffer (R) og atomvåpen (n), forkortet CBRn. Begrepet CBRn er en erstatning for den kalde krigen betegnelsen nBC (kjernefysiske, biologiske og kjemiske), som hadde erstattet begrepet ABC (atom-, biologiske og kjemiske) som ble brukt på femtitallet. Tillegg av R (for radiologiske) er en konsekvens av den “nye” trusselen om et radiologisk våpen (også kjent som «fattigmanns atombombe”). Heimevernets CBRn-tropp (Chemical, biological, radiological and nuclear) Skal ha evne til å detektereatom-/kjernefysiske, bilogiske og kjemiske stridsmidler, samt detektere utslipp fra kjemisk industri. Troppen skal også utføre rens av personell og materiell. Norske Reserveoffiserers Forbunds Skyte- og feltidrettsutvalg innbyr til ÅPEN KONKURRANSE I FELTIDRETT VÅRKONKURRANSEN lørdag 21 mai 2011 Vårkonkurransen er åpen for alle. Det er ikke krav om medlemskap i NROF for å delta For NROF-medlemmer gjelder stevnet som NROF-mesterskap i feltidrett. Stevnet inngår også i NROF-mesterskapet i mangekamp. FREMMØTE: Ullensaker kirke. Fleksibelt fremmøte kl. 0900 - 1000. DISIPLINER: Feltskyting med AG-3/tilsvarende(to magasiner), eller halvautomatisk armegevær kaliber 5.56 mm (to magasiner) eller repetergevær minimum kaliber 6.5 mm Kartlesing fra stasjonspunkt Orienteringsløp (vinnertid ca. 30 min) – enkel orientering. Konkurransen gjennomføres som tre separate disipliner i følgende rekkefølge: kartlesing - skyting - orienteringsløp KLASSER: Som for militære konkurranser ANTREKK: Uniform eller turantrekk. I o-løpet skal det være full dekning av kropp unntatt hals, hode og armer. UTSTYR: Deltagere må selv ha med våpen og evt to magasiner, hørselvern, kompass, penn/blyant, nål og løpsantrekk. Arrangøren holder 7.62 NATO blyfri ammunisjon. Andre typer ammunisjon må deltagerne medbringe selv. TRANSPORT: Deltagere må selv sørge for nødvendig transport mellom disiplinene. (Kjøring med bil) PREMIERING: Individuell premiering i alle klasser (NROF glass). Medaljer i NROF-mesterskapet uavhengig av klasse. PÅMELDING: Helst forhåndspåmelding til NROF SFU v/Leif T. Andressen, E-post: leif.andressen@arkivverket.no innen 16. mai. Påmeldingen skal inneholde navn, grad, alder pr 1 jan samt NROF-lokalforening / avdeling. Startkontingent kr 150 betales ved frammøte Etteranmelding ved frammøte er helt ok BENYTT VÅRKONKURRANSEN TIL Å TA FELTIDRETTSMERKET! NROF SFU ØNSKER ALLE FELTIDRETTSINTERESSERTE VELKOMMEN TIL ÅRETS VÅRKONKURRANSE / NROF-MESTERSKAP. Tore Ellingsen Tore Ellingsen april 2011 // HV-bladet 45 BRYGGEN: Distriktstaben og områdesjefer i HV-09 følger med på froedrag vil aldri klare å fremskrive nøyaktig hvordan klimaendringene vil bli lokalt. det hersker imidlertid ikke stor usikkerhet om at det blir klimaendringer og at det kan bli våtere, varmere, villere og mer variabelt i norge, fortalte Aall. BERGEN: Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot sammen med Magnus Valkner sjef for HV-09 Vestlandet – vilt, vakkert og viktig Med dette som tema ble årets IFO-møte for Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 avholdt 20. og 21. januar. distriktsstab og områdesjefer i HV-09 var samlet på Bryggemuseet i Bergen, der de brukte første dag av møtet til å gå gjennom planene for året vi nettopp har tatt fatt på. På dag to samlet distriktssjefen, oberstløytnant Magnus Valkner, samme forsamling – i tillegg til spesielt inviterte sivile og militære gjester – til temadag på Radisson Blu Royal Hotel. dagens tema var «Vestlandet – vilt, vakkert og viktig. Sikkerhetsutfordringer i det 21. århundre». Og her kom Valkner i sin innledning inn på både Vestlandets viktighet og villskap. - Uten Vestlandet stopper ikke bare norge, men også flere av våre allierte som vi leverer energi til, sa distriktssjefen og pekte på klima og terror som mulige trusler mot den viktige infrastrukturen i vest. snakket spesielt om hvilke oppgaver det er naturlig at Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt tar hånd om. Aarebrot mener man ikke har vært flinke nok til å lete etter oppgaver etter den kalde krigens slutt. - HV har vært mer opptatt av å forsvare de oppgavene man hadde enn å se etter nye. Leilighet gir jobb. Benytter man ikke anledningen, mister man oppgaver. der tror jeg Heimevernet er en taper, sa professoren. Han oppfordret til å tenke offensivt og å lete etter nye oppgaver, og trakk frem flere eksempler på at private har tatt oppgaver som han mente burde vært et offentlig anliggende. Ett av dem var: - Må lete etter nye oppgaver - Hvorfor er det for eksempel Røde Kors som passer på oss i påskefjellet? Hvorfor er det ikke Heimevernet? Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, var førstemann ut av foredragsholderne. Han For en lydhør og synlig interessert forsamling snakket professoren videre om sine tanker om 46 HV-bladet // april 2011 hvordan man kan øke forsvarsbevisstheten. - det bekymrer meg veldig hvor likegyldige folk er til vår tilstedeværelse i Afghanistan og det faktum at norge faktisk er i krig. Ved for eksempel å innføre en videre verneplikt, i form av ikke bare militærtjeneste, men også som en uniformert samfunnsinnsats på flere områder, vil vi skape en forsvarsbevissthet i ungdomskullene og på den måten bekjempe likegyldigheten, mente professor Aarebrot. Han påpekte tre hovedkategorier av klimautfordringer i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet: - Vi ser en ny type ras- og flomproblematikk, blant annet med ras i områder som ikke har vært rasutsatte tidligere. Vi er også sårbare i forhold til klimaendringer i andre land. 22 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikt i dag, mens 25 millioner er på flukt fra naturskade og klimaendringer – et tall som kan øke til 150 millioner i 2050. Tredje faktor er matvaresikkerhet, sa klimaforskeren. Fylkesberedskapssjefen i Sogn og Fjordane, Haavard Steensvand, foredro også om klimautfordringene, - Klimaendringer er en del av et utvidet trusselbegrep. det er ikke nødvendigvis snakk om helt nye utfordringer, men truer sikkerheten fordi vi er mer sårbare enn før. Blant annet er terskelen for når noe blir en samfunnsutfordring lavere enn før. For 40 år siden gikk man for eksempel ikke tom for ved eller sauefôr når veien ble stengt av ras noen dager. nesser innviet forsamlingen i nettopp disse tingene, og konkluderte med at trusselen fortsatt er knyttet til konflikter i den muslimske verden og at det først og fremst avhenger av hva som skjer i Afghanistan, Pakistan og Irak. - Forsvaret i et endret klima vil få utfordringer i planleggingen av øvelser og militære operasjoner og økt behov for bistand til det sivile samfunn. Forsvarets eiendommer, bygg og utstyr vil ha tilpasningsbehov, og det blir nødvendig med økt tilstedeværelse i nordområdene, sa Steensvand. GIHV-visitt Fra Forsvarets Forskningsinstitutt kom forsker Petter nesser, som siden 2003 har forsket på - Blant annet så vil beslutningen om en økning i treningsmengden, fra cirka 20 prosent av mannskapene i 2010 til 38 prosent i 2011, innebære at vi ikke får kledd opp halvparten av de nytilførte i år, så 2011 vil bli enda mer utfordrende for oss enn fjoråret var, fortalte Lund. Generalinspektøren fikk også spørsmål fra salen om dette som professor Aarebrot var innom, nemlig offensiv tenkning i forhold til nye oppgaver. - det er viktig å gjøre oss relevante i fremtiden. Heimevernet er Forsvarets «gateway» mot det sivile samfunn. Et tett samarbeid mellom Heimevernet og det sivile samfunn er viktig for å kunne møte fremtidens sikkerhetsutfordringer, sa generalmajor Lund. Klima og terror For å belyse temaene klima og terror, hadde distriktssjef Valkner og HV-09 invitert foredragsholdere med spesialkompetanse på nettopp dette. dr. Carlo Aall ved Vestlandsforskning snakket om tilpasning til klimaendringer og klimaendringer som beredskapsutfordring. - Selv om det i norden var kaldere enn normalt i 2010, fortsetter temperaturen globalt å øke. det er usikkerhet om hvor store utslippene av klimagasser vil bli i fremtiden, og vi trusselen fra militante islamistiske grupper, og som nå er i ferd med å avslutte en doktorgrad om historien til den islamistiske terroren i Europa. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, var siste post på programmet under HV-09s IFO-møte. Hun redegjorde blant annet om Heimevernets budsjettsituasjon for 2011 og fortalte om hovedlinjene for året. Håvard Solem GIHV: Generalmajor Kristin Lund fortalte om hovedlinjene for 2011 Håvard Solem april 2011 // HV-bladet 47 Utdanningsprogram i HV Dypdykk i arkivet TILBAKEBLIKK 25 50 Sporty innstilling, men svakt oppmøte «Tjalve» er navnet på alarmøvelsen som finner sted i Heimevernet fra tid til annen. denne gangen gikk alarmen i Levanger presis klokken 19.00 på en mandagskveld i november. Ikke mindre enn tre timer senere var 60% av Heimevernet på plass på sine respektive objekter. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Ola Berg som selv var til stede i Levanger måtte ærlig innrømme at han hadde regnet med noe høyere fremmøteprosent. - Men på en annen side var det en del uheldige omstendigheter tilstede som bidro til at Øvelse «Jerv» Nr. 1 - 1986 Nr. 4 - 1961 Vestoppland HV-distrikt 06 avviklet sitt årlige geriljakurs i tiden 19. til 25. mars fra fremmøtet ikke ble større denne kvelden. Større møter i distriktet, fjøsstell og sjeldne ferjetider fra Ytterøy var blandt grunnene. Øvelsen ga uansett gode data for en nærmere analyse av mobiliseringskraften til Heimevernet. derfor vil det i tiden fremover ble lagt større vekt på mobiliseringsøvelser der alarmen går helt uannmeldt hvor som helst i landet, og det behøver ikke være så lang tid til neste gang. skjer det noe i Hv-Norge? Kontakt oss! Informasjonssjef Harald rist aamoth: 40028125 haaamoth@mil.no Kurset hadde denne gangen 42 deltakere. disse geriljakursene bygger på frivillig deltakelse og har blitt meget populære. desverre ødelagte det harde været med snøfokk, stif kuling og tåke enkelte av de planlagte utrykningene. Sikkerhet først var ledelsens førsteprioritet. Likevel ble været «taklet» og en rekke ekspedisjoner ble sendt ut. truljer som gjensidig foretok ildoverfall på basene. det var veldig gledelig å se at arbeidet med å verve ungdom under vernepliktig alder gikk bra. En rekke av deltakerne var mellom 17 og 20 år. Videre fikk deltakerne oppleve fjellet i uvær - en lærdom av uvurdelig stor betydning. For litt realistisk dramatikk hører jo militærlivet til. Hordaland HV-distrikt 09 fikk sendt ut både oppklaring og stridspa- Region 4 rolf Kulseng ytterstad: 99589510 rytterstad@mil.no www.forsvaret.no hv.forsvaret.no www.facebook.com/Heimevernet 48 HV-bladet // april 2011 -ingen grad Region 3 rune Haarstad: 95254010 rhaarstad@mil.no Redaksjonen redaktor@hvbladet.no desken@hvbladet.no Uten kurs Region 2 tore ellingsen: 92837981 brolt@mac.com HVSKS trond setså: 99097604 tsetsa@mil.no Region 1 lars Wroldsen: 48890753 lawroldsen@mil.no For å få informasjon om kurs og seminar se Heimevernets sin hjemmeside Eventuelt ta direkte kontakt på tlf. 61217500. Du kan også ringe kursansvarlig på ditt HV-distrikt. http://hv.forsvaret.no april 2011 // HV-bladet 49 g i t t y n g o Nytt edition! r e t n i W – s t gadge Sliter du med og stå opp om morgenen, eller ville duhatt en sag på lommen. HVbladet finner frem debeste gadgets. Pistolklokkealarm Ultraportabel gassovn. Hvor ofte hadde det ikke vært godt med en varm kopp kaffe når været ikke er optimalt? Med denne lette gassovnen kan du enkelt koke opp Er du trøtt om morgenen og ønsker en litt «james Bond» start på dagen er denne klokken perfekt for deg. når klokken ringer spretter siktet vann på en rask og effektiv måte. opp, og konkurransen er i gang. Hvor fort klarer du å treffe med tre skudd idag? For hvert skudd du ikke treffer ringer klokken bare enda www.dealextreme.com (52 kroner) mer, så her gjelder det å sikte godt. www.dealextreme.com (125 kroner) Kommando vaier sag Smart lommesag som skjærer gjennom tre, plastikk, bein, gummi og mykt metall. Led Lenser tactical T7 Med tre lysstyrke moduser, avansert fokuseringssystem og en styrke på 200 lumen, gjøres natt om til dag. LEd lykten er innpakket i et solid aluminiums deksel som har en lengde på 13.6 cm og vekt på 198 gram. Av tilleggsutstyr får man både fjernbryter og feste til gevær. Sagen består av en rustfri flettet vaier med festeanordning på endene. den enkleste bruksmåten er å ved å benytte nylonhåndtakene og begynne å sage. Alternativt kan man feste vaieren til en tre, plast eller metallbue for å lage en sag. Sagen er utrolig effektiv og med sin lave vekt er det et enkelt valg å ta denne med ut i skogen. Bladets lengde: 50,8 cm Vekt: 8 gram Kommando vaier sag koster kr 99 (www.milrab.no) Led Lenser tactical T7 koster kr 499 (www.milrab.no) 50 HV-bladet // april 2011 Løsning x-ord forrige nummer Heimevernsbladet gratulerer Blant mange riktige løsninger på x-ordet ble det plukket ut en vinner: Ole Christian Fjeld Navn: Premie på vei i posten. HV-bladet gratulerer! Adresse: Poststed: Løsningen sendes innen 5 juni til: Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord») I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter. Premiene vil avvike fra bilde. prOFIlerINgsartIKler Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. Bestilling Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr. Priser jakkenål Flate og buede merker Slipsklemme Mansjettknapper norges Regenter Bankgirokonto 9001.06.33612. Ring eventuelt tlf. 23 09 81 30 Landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 81 30 / Mob: 400 28 130 50,-/stk. 50,-/stk. 80,-/stk. 150,-/stk. 120,-/stk. B-BLAD Returadresse: HEIMVERNSBLADET -ACTIONCENTER POSTBOKS 150 OPPSAL 0619 OSLO FLyTTE? meld ny adresse til Folkeregisteret. skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise!
© Copyright 2024