1. No category

Ingrid Værum Larsen
GRAMMATIKK.
ingrid.verum.larsen@stavanger.kommune.no
birgit.walter@stavanger.kommune.no
HVEM ER DERE?
Kontaktlærere?
Faglærere? I norsk? SNO?
Barnetrinn/ungdomstrinn?
Hvor mye grammatikk «kan» dere?
Hvilket nivå er elevene deres på?
• Hva er grammatikk?
• Noen utfordringer for elevene
• Vits i å undervise grammatikk?
• Hvem skal jobbe med grammatikken?
• Hvordan jobbe med grammatikken?
HJELPER GRAMMATIKK-UNDERVISNING?
* Forskere: pendelen svinger….
• Min erfaring: Nei – tja ja…
ORD!
HVA ER GRAMMATIKK?
Fonologi – lydene.
Morfologi – Ordnivå. Bøyningssystemet.
kastet gult
Bilene
Syntaks – setningsbygging.
Semantikk – innholdet, betydningen. Ord/setninger.
Nivå 3: Kan både mye hverdagsnorsk og har en del
«akademiske»/»viktige ikke-faglige» ord inne. Har godt utbytte
av lærebøkene/undervisning i klasse. Har mye bøying riktig, har
mange ulike setningstyper inne. Gjerne noen ordstillingsfeil. Vær
litt obs på «unngåelser». Avslutter etter hvert SNO-TFO
(avveining – hva «mister» de i hel klasse…)
NIVÅ 2: Kan mye «hverdagsnorsk», men mangler mange viktige
ord. Forstår noe i lærebøkene/undervisning i klasse, men vil også
slite med mye. En god del bøyingsfeil og en del ordstillingsfeil.
SNO-TFO
NIVÅ 1: Kan noe «hverdagsnorsk» – ikke stort ordforråd. Vil forstå
lite og ingenting i lærebøkene/undervisning i klasse. Mangler mye
på setningsnivå. Bøyer lite – ingen system. SNO-TFO – mye!
MUNTLIG SPRÅK: Oppmuntre eleven til å snakke så mye som mulig. FEIL er HELT
VANLIG OG NATURLIG! I stedet for korreks: gjenta setningen riktig.
Ikke tid til å tenke verbbøying, ordstilling osv…..Men jobbe med uttale hvis
nødvendig!
SKRIFTLIG: HAR tid til å tenke grammatikk….
HVOR MYE GRAMMATIKK – OG HVA – BØR ELEVENE LÆRE?
* ORDKLASSENE SUBSTANTIV, VERB, ADJEKTIV,
KONJUNKSJONER/SUBJUNKSJONER
Eleven skal ha lært
* SETNINGSANALYSE (SUBJEKT, VERBAL ETC): NEI. (Evt. for veldig analytiske
litt grammatikk på
elever)
Johannes!
* FONOLOGI (UTTALE) HVIS NØDVENDIG
KORT OM FONOLOGI.
Utfordringer i det norske lydsystemet:
VOKALENE: u, y, æ, ø, å
JOBB MED DETTE HVIS
• HINDRER GOD
KOMMUNIKASJON
• ER STIGMATISERENDE
Vær obs på viktigheten av
* lang/kort vokal
hat/hatt
• riktig trykk i ord
Kvadrat stasjon
Jobb med dette når dere lærer ord.
En del «klassiske» problemstillinger:
Ta kontakt med
veilederkorps for
konkrete
opplegg.
• øst-asiater: r + konsonantkombinasjoner (saks – sass)
+ L i utlyd (smil - smin)
* somaliere:
skal fise deg.
*
p–b
iranere/irakere:
v -f
setter inn støtte –e
Jeg skal i panken. Jeg
Jeg e –ske-ri-ver
SKJEMA SOM KAN BRUKES TIL KARTLEGGING AV LYD-KOMPETANSE – OG
TRENING AV LYDER.
MORFOLOGI – BØYING – ORDKLASSER.
• ordfamilier. Har en bestemt jobb:
Substantiv: navn på ting, kan nesten alltid telle, en/ei/et foran
Verb: Det vi gjør
Adjektiv: Forteller hvordan noe er
Konjunksjoner: Binder sammen ord og setninger.
Hva husker dere???  ORDKLASSER?
Når man begynner å bli søvnig, passer det fint å snakke med
sidemannen sin.
MORFOLOGI – BØYING.
Typiske feil:
• SUBSTANTIVBØYING:
Vi bor i grønn hus. Jeg har to vennene. Jeg ser stor gutten.
Jeg har mange bok.
SUBSTANTIV – NOEN RÅD:
• Lær elevene hva et substantiv er. Navn på ting. Ord du kan telle.
Ord du kan sette en/ei/et foran. Fra 2. klasse?
•
Elevene må lære kjønnet samtidig som de lærer ordet.
fjell
et fjell nb: Mange språk bruker ikke artikkel.
•
Ubestemt form
Noe ukjent (1. gang)
Bestemt form
Noe kjent (etterpå)
ENTALL
UBESTEMT
FLERTALL
BESTEMT
UBESTEMT
BESTEMT
en bil
bilen
biler
bilene
ei veske
veska
vesker
veskene
et egg
egget
egg
eggene
et eple
eplet
epler
eplene
 et-ord med mer enn en stavelse, får
normalt –er i ubestemt flertall.
VERB:
En del språk har ikke verb-bøying eller veldig lite (thai – kinesisk –
vietnamesisk)
Noen feil-typer: Jeg gå. Skal du gå eller har du gått???
Jeg komt i går.
Verb feil bøyd.
Jeg gått.
Glemmer hjelpeverb.
Han har reist i går. Feil bruk: Preteritum med TID.
VERB. Noen råd:
• Elevene må lære hva et verb er (noe vi gjør)
• Elevene må forstå at vi bøyer verb og lære når vi bruker de ulike
tempus-formene.
• De sterke verbene (gå gikk gått) må bare pugges…. (men de svake
har også 4 grupper: malte – danset – levde - bodde
* ta med bøyingen når dere lærer et nytt verb.
har nytt
Eks.: nyte – nøt –
SPILL-KURS:
Lære bøyingen
Spillnårfordeålærer
lære
verb.
ordet.
Diskuter med «sideperson»: Hva er forskjellen mellom setningene?
Hvordan vil du forklare eleven forskjellen mellom preteritum og presens
perfektum?
Han gikk for 5 minutter siden.
Han bodde i Oslo i fem år.
Han har gått.
Han har bodd i Oslo i fem år.
Ulike måter å uttrykke fremtid:
Jeg skal reise. (planlagt)
Jeg reiser. (planlagt)
Jeg kommer til å reise. (ikke egentlig planlagt, vil skje uansett…)
ADJEKTIVBØYING.
TYPISKE FEIL:
Jeg bor i et stor hus. Det er mange fin farge.
Denne veska er tungere.
Han bor store huset.
VANSKELIG SYSTEM PÅ NORSK – F.EKS. DOBBEL BESTEMTHET: den fine
bilen.
IKKE BRUK FOR MYE ENERGI PÅ DETTE! Elever på nivå 3.
VIKTIGERE: GRADBØYING AV ADJEKTIV – har betydning, har språkfunksjon:
sammenligne. Tren på setninger med «enn» og «like ….. som»
Få elevene til å
sammenligne med
morsmål.
KONJUNKSJONER/SUBJUNKSJONER– veldig viktig. Språkfunksjoner:
betingelse, årsak, tid
Konjunksjoner: og
eller
men
SUBJUNKSJONER: Se neste side.
for
Følge markeres typisk med
subjunksjonene: så (at), sånn at, slik at. For
eksempel:Hun pusset kobberet så det ble helt blankt.
Hensikt markeres typisk med subjunksjonen: for at. For
eksempel: Hunden ble sperret inne for at den ikke skulle
bite postbudet.
Innrømmelse markeres typisk med subjunksjonene: selv
om, enda, skjønt. For eksempel: Vi gikk til byen enda vi
hadde lovet å bli hjemme.
Sammenligning markeres typisk med
subjunksjonene: enn, som, som om. For eksempel: Det er
lenger til Bærum enn vi trodde.
Tidspunkt eller tidsrom markeres typisk med
subjunksjonene: da, etter at, før,inntil, mens, når, til. For
eksempel: Jeg traff ham da vi hadde gått av bussen.
Vilkår markeres typisk med
subjunksjonene: hvis, om, dersom. For eksempel: Vi
kommer hvis vi får tid.
Årsak eller grunn markeres typisk med
subjunksjonene: fordi, siden, ettersom. For eksempel: Vi
ble forsinket fordi det snødde.
HVIS ELEVENE IKKE
LÆRER DETTE: EN DEL
VIKTIGE
SPRÅKFUNSKJONER DE
IKKE KAN UTTRYKKE!!!!
(Dette glemmer vi ofte fordi
elevene unngår/kan ikke
bruke en del av disse)
SYNTAKS – SETNINGER.
V2 – regelen: Alltid verbet på plass nummer 2!!! (nesten……)
Hun kom i går.
I går kom hun.
Da hun kom, spiste vi.
Selv om hun var syk, gikk hun på jobb.
Elevene vil gjerne tro at plass nr. 1 er for ETT ORD, ikke et
setningsledd!
PLASS NR. 1
PLASS NR. 2
Resten…….
Alltid verb!!!!
Jeg
Min mor
Mark og Eva
I går
For to dager siden
Da jeg var liten,
Hvis du vil,
kommer
vil
kan
synes
TYPISK FEIL: Setter inn setningsadverb her: ikke kanskje alltid aldri
bare ofte sjelden….. JEG IKKE LIKER …..
ORDSTILLING I SPØRSMÅL:
1. Spørsmål med spørreord: V2-regel
liker du?
2. JA/nei-spørsmål: Starter med verb:
svømme?
Hvem er du? Hva slags mat
Kommer du?
La eleven lage spørsmål til
fagtekster – både ja/neispørsmål og spørsmål med
spørreord.
Kan du
ORDSTILLING I LEDDSETNINGER: FEILEN som kanskje aldri blir borte…
PLASS 0.
Hvis
fordi
Selv om
PLASS 1
du
foreldrene mine
det
PLASS 1,5
ikke
kanskje
aldri
Høyt nivå 3 – rett før
SNO avsluttes….
PLASS 2
kommer,
må dra
er…….
HVEM SKAL TA GRAMMATIKK-UNDERVISNINGEN?
NORSKLÆRER: I forbindelse med retting av tekster.
SNO-LÆRER: Har mulighet – men avveining….: Jobbe med fag og ordforråd?
Jobbe med grammatikk? Ja, takk – begge deler….? Grammatikk i tilknytning til
fagtekster?
TFO – LÆRER: Ja, bruk ham/henne!!!
Hei, Joselo.
N. forstår ikke substantivbøying, tror jeg. Kan du forklare om de tre artiklene på norsk – hun
bruker nokså konsekvent «et» på alle substantiv. Forklar at hun må lære hvert substantiv med
riktig kjønn. Videre bøying i ubestemt og bestemt entall og flertall. Eksempel, hun skriver: jeg
ser et reiret med egg. Hun kan også skrive: Jeg ser noen bilene.
Takk for hjelpen! Ingrid
NORSKLÆRER: Retting av tekster
• Unngå «blodbad»
• Fokuser gjerne på ett eller to fokusområder, f.eks.
substantivbøying/ordstilling/verbbøying… ikke rett alt…. (hvis
ikke få feil og elev på nivå 3…)
• Understrek gjerne også der eleven har gjort riktig innenfor
«området».
De andre andunge mobbe den stygge andungen. Han flyktet over jerde. Han treffe
noen villender. De sier han kan være sammen med de. Men en jegere komme og
skutt de, og andunge flykte igjen. En bonde finne andungen og tok hjem. Men ei
høna og katt mobbe andunge, og han flykte. Det ble høsten og vinteren. Andunge
fryse.
* VERBBØYING. Hvordan jobbe videre?
• Eleven flink nok til å finne verbene selv? «Finn alle verbene og sjekk at de er
riktig bøyd.» /streke under verbene «fint» over riktig bøyd.
• Mail til TFO-lærer (evt. maile over teksten)
• SNO-lærer jobbe med dette sammen med eleven – skrive versjon 2.
http://www.nobordbok.uio.no/ eller
søk på «ordbok» på
google
Ungdomstrinn – karakter i norsk hvis følger K06
Mange feil: 2
INTERAKTIVE OPPGAVER:
http://norskgrammatikk.cappelendamm.no/
http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/
http://www3.vox.no/nettnorsk/grammatikkinfo.html
Til SNO-lærer /norsklærer: Her finner dere en del oppgaver.
Johannes.no 8.-10.trinn SNO
Grammatikk-kurs på youtube – søk på «norsk grammatikk +
johannes»
Nyttig litteratur:
http://www.fordebarneskule.no/
index.php?pageID=177&page=
Kontrastiv+spr%26aring%3Bkanalyse
IKKE GLEM AT
VEILEDNINGSKORPSET ER
HER FOR Å BISTÅ!
http://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99191