1. No category

ÅRSHJUL for Østhusvik barnehage
Barnehageåret 2015-16
I henhold til kommunens satsingsområdet – TIDLIG
INNSATS – har vi valgt å lage et årshjul som
beskriver de metodene vi skal ha fokus på dette
barnehageåret.
Et informasjonshefte til dere foreldre og en
arbeidsplan for personalet.
August/September
Hva
Hvordan
Hvorfor
Snakkepakken
Meg selv
Snakke om meg selv,
bruke konkreter, bøker,
sanger, estetikk.
«Barnehagen skal gi barn
troen på seg selv og
andre» (R. s. 29)
Være sammen
Vennskap
Bok 1-det er fint å være
meg (bok 2+6)
Vennebøker- ulike følelser
Regnbueløven.
«Barnehagen skal møte
barna med tillitt og
respekt, og anerkjenne
barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel
og glede i lek og læring,
og være et utfordrende og
trygt sted for felleskap og
vennskap» (bhglov §1)
Relasjonsbygging
Fokus på
Voksenrollen/lek
Læring foregår i det
daglige samspillet med
andre mennesker og med
miljøet og er nært
sammenvevd med
oppdragelse, lek og
omsorg. Rp s 27
SOL
Lytteleker, rim og regler.
Opplegg fra boken
Språkleker, velge opplegg
ut fra behov.
Grep om begreper.
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, sept. -nov 2015.
Elin, Ragnhild, Stine og
Kristjana.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre
Gjennomføre opplegg fra
SOL hver mnd.
Relasjonsanalyse, en hver
i løpet av 3 mnd.
Bruke fargemøter til dette.
Bruk samlingsstunder
«Skape et
språkstimulerende miljø
for alle barn og
oppmuntre til å lytte,
samtale og leke med lyd,
rim, rytme og fabulere
med hjelp av språk og
sang» (R. s. 41)
Anerkjennende
kommunikasjon
Evaluering
Snakkepakken
Meg selv og mine sanser – hefte snakkepakken året rundt, del 4, s. 1-8. Her finnes eventyr, tips om bøker, formingsaktiviteter, leker, sanger, rim og regler.
Språkfokus aug/sept – mamma/pappa, søster/bror, bestemor/bestefar, han/hun, hus/dør/vegg/vindu m.m., navn på kroppsdeler. Lære om kroppsdeler og deres funksjon: øyet ser, øret
hører, nesen lukter og hånden føler. Gutten som hadde vondt: opplegg i grønn språkperm (på arbeidsrommet) for 0-3 og 3-6 år.
Være sammen - LØVELOVEN!
Samlingsstund i bhg. (Bok /hefte): 18 temaer(lyseblå) – temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et
veiledningshefte.
Være sammen materiell: Bok 1 -Et godt selvbilde er viktig og formes langsomt ved at barn speiler seg i andre/får oppmuntring og positiv tilbakemelding. Boken danner grunnlag for mange
nære samtaler med barnet. Hvordan ser de på seg selv i forhold til andre? Opplever barnet positivt samspill med andre? Kjenner barnet mestring? Bok 2: jeg kan være trist og lei/bok 6 -Jeg
kan bli sint – fortellinger om følelser vi har av og til. Prøve å sette ord på hvordan vi har det. Undre oss og kjenne på følelser. Det skal være lov å vise følelser, men det skal ikke gå utover
andre. Magnetograf: Å være sint og trist og glad (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv). Vennebøker/plakater: Spre glede/Vise
følelser/Samarbeid (3 av bøkene) – Møt Kaninen og Pinnsvinet. Selv bestevenner kan bli uvenner. Hvordan bør en forholde seg til hverandre? Aktivitetskort Kaninen og Pinnsvinet i ulike
situasjoner. På baksiden av kortet er det forsalg til morsomme aktiviteter.
SOL
Lytteleker – formålet er å skjerpe barnas oppmerksomhet for lyd generelt. Trening i å gjenkjenne lyder og øve seg opp til å høre forskjell på lyder, holde på konsentrasjonen over tid. Rim –
bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og struktur. Lek med rim og språkrytme vil skjerpe barns lydoppmerksomhet og evne til å skjelne lyder.
Kunnskap om at språket har en innholdsside og en formside, og forståelsen av rim blir regnet som selve nøkkelen til språklig bevissthet. Se progresjon - språkforståelse/produksjon.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for møtesteder
og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i utviklingen,
og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
Oktober
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
Klær og farger
Snakke om klær, ta av/på,
eventyr.
Høstfarger.
Snakkepakken Året rundt
del 4 s.9-12.
«Barnehagen skal styrke
barns læring i formelle og
uformelle
læringssituasjoner»
(R. s. 33)
Være sammen
Vennskap og inkludering.
Vi er sammen bok 12
Jeg vil være med bok 4
Regnbueløven
Løveloven
«Vennskap og
tilrettelegging for gode
relasjoner i barnehagen er
forutsetning for god
læring og opplevelse av
glede og mestring»
(R. s.33)
SOL
Ord og setninger.
Bruke ulike leker med
barna, aktiviteter – bok
Sol (språk og lek)
Grep om begreper.
Spontane samtaler og
dialogen i hverdagen.
Grep om begreper.
«Barnehagen må sørge for
at alle barn får varierte og
positive erfaringer med å
bruke språket som
kommunikasjonsmiddel,
som redskap for tenkning
og som uttrykk for egne
tanker og følelser» (R. s.
35)
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, sept. -nov 2015.
Elin, Ragnhild, Stine og
Kristjana.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre
Gjennomføre opplegg fra
SOL hver mnd.
Relasjonsanalyse, en hver
i løpet av 3 mnd.
Bruke fargemøter til dette.
Bruk samlingsstunder
Relasjonsbevissthet
«Å få delta i lek og få
venner er grunnlaget for
barns trivsel og
meningsskaping i
barnehagen. I
samhandling med
hverandre legges
grunnlaget for læring og
sosial kompetanse.» (RP s.
32)
Anerkjennende
kommunikasjon
Ideer
Snakkepakken
Sett navn på alt, gi barna ord! Klær: Barna skal lære hva de ulike klærne heter. Klær har også mange preposisjoner og adjektiv. Ta armen inni genseren, hånda kom helt gjennom hullet.
Genseren din har tynne striper, glidelåsen går opp og ned, buksa er litt lang osv. Ved å beskrive de forskjellige klesplaggene får barna bygd på språket sitt på en naturlig måte. Når barnet
hører et ord mange ganger, og i ulike sammenhenger får det bedre og dypere forståelse for ordet, og det blir dermed lettere å huske. Barn er flinke til å tilegne seg språk, men mye er
avhengig av hvordan vi voksne legger forholdene til rette for innlæringen. Ingen barn er like, og snakkepakken bør derfor brukes på forskjellige måter.
Være sammen - LØVELOVEN
Samlingsstund i bhg(bok/hefte):18 temaer(lyseblå) – temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et
veiledningshefte. Være Sammen: bok 12 Vi er sammen – Alle barna skal oppleve at det er godt å være sammen med andre og at dette samværet kan utvikles og bli enda bedre. Bok 4 Jeg vil
være med – det er vondt å bli utestengt. Å skape en beredskap mot utestenging er viktig og det er nødvendig å ta dette ofte opp med barna. De må hjelpes til å kunne ta den utestengtes
perspektiv og ha det som regel at de ikke skal stenge andre ute.
Magnetograf: Vi er venner, å leke og å være utestengt fra lek og når det er vanskelig å være sammen. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle
videre selv…)
SOL
Arbeidet med setninger og ord skal bevisstgjøre barnet på at talestrømmen kan deles inn i ord og setninger. En setning er en liten fortelling. Barna må lære begrepet «et ord» som en liten
betydningsenhet i setningen. Lekene med detaljene i språket begynner. Se progresjon - språkforståelse/produksjon.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for
møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i
utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i
barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
November
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
Sansene våre
Bruker sansene våre.
Smake på ulike ting, lytte
etter lyder ute/inne, føle
på ulike materiell m.m.
Være sammen
Vennskap og dele med
hverandre
Samlinger, hverdagssituasjoner, være til stede
for å veilede i lek.
De voksne skal være gode
forbilder.
«Ved sanseinntrykk og
bevegelse skaffer barn seg
erfaringer, ferdigheter og
kunnskaper på mange
områder» (R. s. 41)
«Personalet er
rollemodeller og bidrar
gjennom egen væremåte
til barns læring av sosiale
ferdigheter» (R. s. 35)
SOL
Ord og setninger.
Bruke ulike leker med
barna, aktiviteter
Grep om begreper.
Spontane samtaler og
dialogen i hverdagen.
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, sept. -nov 2015.
Elin, Ragnhild, Stine og
Kristjana.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre
Gjennomføre opplegg fra
SOL hver mnd.
Relasjonsanalyse, en hver
i løpet av 3 mnd.
Bruke fargemøter til dette.
Bruk samlingsstunder
Relasjonsbygging
Fokus på Lek:
«Personalet er
rollemodeller og bidrar
gjennom egen væremåte
til barns læring av sosiale
ferdigheter. Et aktivt og
tydelig personale er
nødvendig for å skape et
varmt og inkluderende
sosialt miljø.
Anerkjennende og
støttende relasjoner er et
grunnlag for utvikling av
sosial kompetanse.» (RP s.
35)
«Å få varierte og rike
erfaringer er avgjørende
for å forstå begreper. Å
samtale om opplevelser,
tanker og følelser er
nødvendig for utvikling av
et rikt språk» (R. s. 40)
Anerkjennende
kommunikasjon
Evaluering
Snakkepakken
Vi har forskjellig mat på bordet hver dag, husk at det ikke er noe som heter den, eller den, men vi benevner alltid hva vi faktisk peker på. Språklig bevissthet: Det er lurt å utføre aktiviteten
på en måte som gjør at barna må vise at de husker hvor f.eks fruktene ble gjemt. Spør hva de fant, la de beskrive frukten og gjenta navnet på frukten flere ganger. Gi gjerne ut smaksprøver i
samling, de eldste kan ha bind for øynene, det er spennende. Ved å nytte ulike sanser blir det også lettere å huske, og få et forhold til ordet. Rim og regler finner dere i ulike bøker, vi har
rimelotto og forslag til rim i boka «Samlingsstunden» med tilhørende rimekort (grønt hefte og boks på hylle i gangen). Snakkepakken Året rundt del 4, s. 13-16
Være sammen – LØVELOVEN
Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) – temaer til bruk i samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et
veiledningshefte.
Være sammen: se oktober. Bok 5 Jeg kan dele – Hvordan oppfatter barna ordene «eie», «låne», «bruke» og «dele»? Svært mye av sinnet som kommer fram i barnehagens hverdag har nok å
gjøre med at noen vil «eie» og ikke «dele». Hos regnbueløven kommer ønske om å dele innenfra. Det er slik vi ønsker å forankre det hos barnet. Bøker -.den lille røde høna og vennebøker,
«Hvem er sint?» «En dårlig dag å være en»
Magnetograf: å vente på tur. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv…)
Sol
Arbeidet med setninger og ord skal bevisstgjøre barnet på at talestrømmen kan deles inn i ord og setninger. En setning er en liten fortelling. Barna må lære begrepet «et ord» som en liten
betydningsenhet i setningen. Lekene med detaljene i språket begynner. Se progresjon - språkforståelse/produksjon. Sol(språk og lek)
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for
møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i
utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i
barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
Desember
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
Jul og advent
Juleaktiviteter,
adventsamlinger,
adventskalender,
nedtelling til jul, tenne
adventslys, fortellinger,
bøker og leker
«Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i
kristen og humanistisk arv
og tradisjon» ( bhgloven
§1)
Være sammen
Glede andre og førjulsglede
Vennebøker.
Lage og overraske andre
med gaver.
Felles tradisjoner i
barnehagen.
«Hvordan barn opplever
møte med andre, vil påvirke
barns oppfatninger av seg
selv. Personalet må møte
barn på en måte som
formidler respekt og aksept,
tillit og tiltro.» (Rp s. 17)
SOL
Ord og setninger.
Bruke ulike leker med
barna, aktiviteter
Grep om begreper.
Spontane samtaler og
dialogen i hverdagen.
«Å få varierte og rike
erfaringer er avgjørende
for å forstå begreper. Å
samtale om opplevelser,
tanker og følelser er
nødvendig for utvikling av
et rikt språk» (R. s. 40)
Lærende nettverk
Relasjonsbygging
Tidlige erfaringer med
jevnaldrende har stor
betydning for barns
samspillsferdigheter og
gjør barnehagen til en
viktig arena for sosial
utvikling, læring og
etablering av vennskap
(Rp. S. 34)
Anerkjennende
kommunikasjon
Ideer
Snakkepakken
Velg ut hvilke nøkkelord dere ønsker å lære barna i desember. Bruk gjerne adventslys istedenfor lys osv. i det daglige med barna. Tenk over hvordan dere vil bruke adventskalenderen, tell
gjerne hvor mange dager det er igjen til jul hver dag. Finn ut hvor mange som har åpnet kalenderen i bhg, hvor mange har ikke? På s 20 er det tips til en fin variant av formidling av
julefortellingen med konkreter- bruk gjerne denne på basen. Snakkepakken Året rundt del 4 s. 17-20
Være sammen – LØVELOVEN
Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) – temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et
veiledningshefte.
Være sammen materiell: Jeg tenker på deg som er alene bok 11 – Medfølelse og empati som grunntema. Handler også om utestengning. Initiativet til den gode handlingen skal ikke komme
utenfra men innefra. En kan spørre seg om det ikke bør være en rettighet barna har til å være i stille ettertanke sammen med en voksen, og kjenne på alt det som en ikke finner ord til. Se
også oktober! Bok 11 – jeg tenker på deg som er alene.
Magnetograf – Barna i Løvebarnehagen. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv…)
SOL
Lytteleker – Språklig oppmerksomhet bygger på en grunnleggende evne til å kunne styre/rette sin oppmerksomhet mot noe. Formålet med disse lekene er å skjerpe barnas oppmerksomhet
for lyd generelt. Barna må få trening i å gjenkjenne lyder og øve seg opp til å høre forskjell på lyder, og på å trene barnas evne til å holde på konsentrasjonen over tid.
Rim/regler - Målet er å utvikle barns evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og struktur – ikke bare på innholdet i det som sies. I rim og regler står formelementeter som
enderim og bokstavrim, rytmiske strukturer og gjentagelser i fokus. Lek med rim og språkrytme vil skjerpe barns lydoppmerksomhet og evne til å skjelne lyder. Å rime er et
skritt på vei til økt kunnskap om at språket har en innholdsside og en formside. Forståelsen av rim blir regnet som selve nøkkelen til språklig bevissthet. Barna må forstå
hva der er som gjør at to ord rimer på hverandre, at de høres nesten like ut. Det er det lydmessige med ordene som betyr noe, ikke hvordan gjenstanden ser ut eller hva
ordene betyr.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for
møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i
utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i
barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
Januar
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
Vinter og fugler
Bruke eventyr/fortellinger.
Faktabøker, aktiviteter,
lage fuglemat, undre seg
over årstiden.
Være sammen
Empati – se andre ikke
bare seg selv.
Vennekortene/bøkene
Aktive voksne i
hverdagen.
Spill/lese bøker
ellinger. Vente på tur ved
garderobesituasjonen/samtaler/
rundt bordet.
«Fagområdet skal bidra
til at barn blir kjent med
og får forståelse for
planter og dyr, landskap,
årstider og vær» (R. s. 44)
«Barn påvirker sine
omgivelser gjennom
aktiviteter og væremåter.
Hvordan barn opplever
møte med andre, vil
påvirke barns
oppfatninger av seg selv»
(R. s. 17)
«Barn må støttes til å leve
seg inn i andres situasjon
og til å ta hensyn til
andre» (R. s. 18)
SOL
Stavelser
Orddeling
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, jan. -mars 2016.
Elin, Anne Berit, Alise og
Ann Elin.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre.
Klappe navn/ord. Skrive
opp/synliggjøre ord.
Et ord kan bestå av to ord.
Lange/korte ord.
Grep om begreper.
Førforståelse av ord.
Forslag til aktiviteter i
boken Frost.
Gjennomføre opplegg fra
SOL hver mnd.
Relasjonsanalyse, en hver
i løpet av 3 mnd.
Bruke fargemøter til dette.
Bruk samlingsstunder
Relasjonsbygging
Fokus på lek:
«Personalet er
rollemodeller og bidrar
gjennom egen væremåte
til barns læring av sosiale
ferdigheter. Et aktivt og
tydelig personale er
nødvendig for å skape et
varmt og inkluderende
sosialt miljø.
Anerkjennende og
støttende relasjoner er et
grunnlag for utvikling av
sosial kompetanse.» (RP s.
35)
«Alle barn må få et rikt og
variert språkmiljø i
barnehagen» (R. s. 35)
Anerkjennende
kommunikasjon
Ideer
Snakkepakken
Eventyret «De tre Bukkene Bruse». Ha fokus på størrelse og rekkefølge, hvem kommer først og sist? Går det an å bytte? Sniker bukkene i køen? Arbeidsark i veiledningsheftet. Bruk
eventyrpuslespillet, på baksiden av esken står det forslag til samtaler. Legg vekt på ordene brikke, kanter, hjørne. Eventyr: Bukkene Bruse var lei av å trippe er en kjekk variant av eventyret
når barna kan det originale. Fugleliv om vinteren- kva spiser de? Hvor er de? Lage fuglemat. Snakkepakken Året rundt del 4 s.21-24
Være sammen – LØVELOVEN
Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) – temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et
veiledningshefte.
Være sammen: Jeg kan vente på tur bok 10. Turtaking et viktig begrep i barnehagekulturen. Handler ikke bare om å stå i kø og vente, men er i tillegg et moralsk begrep som kan brukes på
flere områder. Turtaking handler også om rettferdighet. Den som venter på tur innordner seg under en rettferdighet som sier at de andre er like mye verd som jeg er selv. Jeg kommer ikke
alltid først/nummer en!
Magnetograf – Å vente på tur. (Åpne fortellinger som kan brukes på flere måter, se på bildet/samtale/fortelle/fortelle videre selv…)
SOL
Leker med stavelser er med på å oppøve fonologisk bevissthet. Stavelser gir vanligvis ikke mening, men fordi de er knyttet til rytmen i språket og inneholder en vokal er det relativt lett for
barn å dele ord i stavelser. Eks. vi kan klappe mange flere ganger på las-te-bil enn på slott og flere ganger på som-mer-fugl enn på sol. Ordet er lengre selv om selve gjenstanden er
mindre(fokus fra innhold til form, lange og korte ord). Mange barn kutter gjerne ut en stavelse i ord når de begynner å snakke, ved å klappe stavelsene blir barna mer bevisst, og det kan
gjøre det lettere for dem å få med seg hele ordet etterhvert.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for
møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i
utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i
barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
Februar
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
Karneval og fastelavn
Karneval, boller og krem.
Sanger/rim og regler,
eventyr.
Vi kler oss ut.
«Barnehagen skal bidra til
at barna tar i bruk fantasi,
kreativ tenkning og
skaperglede» (R. s. 44)
Være sammen
Lære å finne ord på det en
vil si, høflighet. Danning.
Aktive og synlige voksne,
gode forbilder.
Vennekort/bøker.
Regnbueløven.
Bruke anerkjennende
kommunikasjon.
«Danning er en livslang
prosess som bl.a. handler
om å utvikle evne til å
reflektere over egne
handlinger og væremåter»
(R. s.15)
SOL
Framlyder
Lytter, undersøker og
leker med framlyd i ord.
Voksne bevisste på den
lyden de hører, si
bokstavlyden og ikke
bokstavnavnet.
Munnmotorikk.
Bok: Frost, språkleker
«Barnehagen skal bidra til
at barna lytter til lyder og
rytme i språket, og blir
fortrolige med symboler
som tallsiffer og
bokstaver» (R. s. 40)
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, jan. -mars 2016.
Elin, Anne Berit, Alise og
Ann Elin.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre.
Gjennomføre opplegg fra
SOL hver mnd.
Relasjonsanalyse, en hver
i løpet av 3 mnd.
Bruke fargemøter til dette.
Bruk samlingsstunder
Relasjonsbygging
«Omsorg, danning, lek og
læring i småbarnsalderen
former barns holdninger,
verdier og tillit til seg selv
og andre mennesker og
deres motivasjon for
læring senere i livet. (RP
s. 16)
Ideer
Snakkepakken
Eventyret om skinnvotten: Dyra har fornavn og etternavn, hva er barna sine for- og etternavn? Kanskje noen har like navn? Dyra har forskjellig størrelse, den minste kommer først. Pilemus
Silkehår sin filosofi er at alle får bli med, snakk om inkludering i barnegruppa. Hva gjør dyra om vinteren? Fryser de? Lære barna om hvor dyra bor, dyrespor i snøen, og utfordringer dyra har
når det er snø og kaldt. Forberedelse til karneval. Hva ønsker barna å kle seg ut som? Hva kan de gjøre viss de er en…? La barna bli kjent med de ulike figurene før selve karnevaldagen.
Hvorfor feirer vi karneval? Snakkepakken Året rundt del 4 s. 25-28
Være sammen – LØVELOVEN
Samlingsstund i bhg (bok/hefte): 18 temaer(lyseblå) – temaer som går på samlinger i forhold til ulike følelser- glad, lei seg, sint, redd, se andre, være sammen, dele m.m. Et temahefte og et
veiledningshefte. Være sammen: Jeg kan si så mange ting bok 7 – handler om det å si unnskyld når noe har gått galt. Fortellingen er Regnbueløvens personlige refleksjoner rundt ordet
unnskyld. Et ord det Ikke alltid er lett å si/mene. For barna er det viktig å forstå når det er riktig å beklage en handling og finne en måte å gjøre dette på. Målet er å inspirere barnet til å se
hva det gjør mot andre og si unnskyld når noe har gått galt. Andre bøker: «Hvem er sint?» «Jan og Julia»
SOL
Det er viktig at barnet tilegner seg forståelsen av at ord er bygget opp av flere språklyder. Lekeaktivitetene er ment å utvikle denne forståelsen.
Framlyd er den første lyden i et ord. Framlydanalyse vil si å identifisere første lyd (ikke første bokstav) i et talt ord. Dette gjør vi ved å lytte og «kjenne» på ordet. Noen lyder er det lett å
høre, f.eks. vokalene. Andre ord er det lettest å oppfatte hvis en kjenner på hvordan leppene og tungen beveger seg i munnen.
Spranget opp hit er for mange barn veldig høyt. Det er i arbeid med lyder barn utvikler fonembevissthet. Fonembevissthet er av avgjørende betydning for å lykkes i lese- og
skriveopplæringen (obs: vi snakker om lyder og ikke bokstaver).
Noen barn trenger munnmotorisk trening for å styrke musklene i kjevepartiet, dette kan hjelpe barna mot å få en mer tydelig uttale. Eks på munnmotoriske øvelser: Suge spagetti, eller
sugerør, det går an å flytte en liten papirlapp ved å bruke sugerør. Blåse fjær, såpebobler eller lys. Lage rare grimaser, ta noe godt rundt barnas munn, og de må slikke det i seg- bruk gjerne
speil. Snakkepakken: Året rundt heftet del 4, s 34 Fuglen i fuglekassa.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for
møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i
utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i
barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
Mars
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
Påske
Påsketradisjoner. Begreper
og ord som hører påske til.
Påskebudskapet.
«Kristen tro og tradisjon
har sammen med
humanistiske verdier
gjennom århundrer preget
norsk og europeisk kultur»
(R. s.45)
Være sammen
Tørre å vise følelser og
akseptere andres følelser.
Løveloven
Vennebøker
Snakke om og anerkjenne
følelser.
«I omsorg, lek og læring
vil barns sosiale
kompetanse både bli
uttrykt og bekreftet ved at
de viser evne til å leve seg
inn i andres situasjon og
viser medfølelse». (R. s.
34)
SOL
Framlyder
Lytte, undersøke og leke
med framlyd i ord.
Voksne er bevisste på den
lyden de hører, si
bokstavlyden og ikke
bokstavnavnet.
Munnmotorikk.
«Barnehagen skal bidra til
at barna lytter til lyder og
rytme i språket, og blir
fortrolige med symboler
som tallsiffer og
bokstaver» (R. s. 40)
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, jan. -mars 2016.
Elin, Anne Berit, Alise og
Ann Elin.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre.
Gjennomføre opplegg fra
SOL hver mnd.
Relasjonsanalyse, en hver
i løpet av 3 mnd.
Bruke fargemøter til dette.
Bruk samlingsstunder
Relasjonsbygging
Barnehagens hverdag bør
være preget av gode
følelsesmessige
opplevelser. Glede humor
og estetiske opplevelser
må være kjennetegn ved
barns tilværelse i
barnehagen. (Rp. S. 34)
Anerkjennende
kommunikasjon
Ideer
Snakkepakken
Prinsessen på erten. Fokuser på motsetningene kald/varm, nederst/øverst, myk/hard. Vi lærer barna om tidsbegrep- dag/natt, formiddag/ettermiddag, morgen/kveld. Om dobbelt ord, leke
med orda og dele de opp. Speil- egg- speilegg, eggspeil- hva er det? Bruk naturen, let etter mønster i naturen. Madrassene var stripete, prikkete osv., kan vi finne noe i naturen med det
samme mønsteret? Snakk om været, hvilke værtyper har vi? Hva skjer på himmelen? Hvor kommer skyene fra? Klarer dere å finne noen figurer på himmelen?
Være sammen – LØVELOVEN
Empati er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv. Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer og andres uttrykk for følelser til å oppfatte hvordan en annen har det,
men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget. Barn uttrykker stadig sin medfølelse f. eks ved å trøste hverandre eller gi den andre en
leke de ønsker å ha for å gjøre en venn glad. Vi må jobbe for at alle barna skal ha det godt, og bli inkludert i leken. Husk at det er enklere å jobbe for det når vi er på gulvet sammen med
barna, nær leken. Gode relasjoner er viktig i alle ledd.
Den store løvefesten nærmer seg, kan dere løveloven nå? Husk at den også skal gjennomføres i praksis.
SOL
Bok: Frost, språkleker. Det er viktig at barnet tilegner seg forståelsen av at ord er bygget opp av flere språklyder. Leteaktivitetene er ment å utvikle denne forståelsen.
Framlyd er den første lyden i et ord. Framlydanalyse vil si å identifisere første lyd (ikke første bokstav) i et talt ord. Dette gjør vi ved å lytte og «kjenne» på ordet. Noen lyder er det lett å
høre, f.eks. vokalene. Andre ord er det lettest å oppfatte hvis en kjenner på hvordan leppene og tungen beveger seg i munnen.
Spranget opp hit er for mange barn veldig høyt. Det er i arbeid med lyder barn utvikler fonembevissthet. Fonembevissthet er av avgjørende betydning for å lykkes i lese- og
skriveopplæringen (obs. vi snakker om lyder og ikke bokstaver).
Noen barn trenger munnmotorisk trening for å styrke musklene i kjevepartiet, dette kan hjelpe barna mot å få en mer tydelig uttale. Eks på munnmotoriske øvelser: Suge spagetti, eller
sugerør, det går an å flytte en liten papirlapp ved å bruke sugerør. Blåse fjær, såpebobler eller lys. Lage rare grimaser, ta noe godt rundt barnas munn, og de må slikke det i seg- bruk gjerne
speil. Snakkepakken: Året rundt heftet del 4, s 34 Fuglen i fuglekassa.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for
møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i
utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i
barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
April
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
Husdyr
Turer for å se på dyr.
Bruke nærmiljøet.
Bruke mye konkreter,
samlinger, bøker, sanger.
«Få erfaringer med og
kunnskap om dyr og
vekster og at de er
avhengige av hverandre
og viktige for
matproduksjonen.» (R. s.
45)
Være sammen
Empati Løveloven
Løveloven
Vennebøker
Bilder på magnetografen
Sitat fra løveløven:
« Bry meg om en annen
hjelpe når jeg kan, slik blir
livet bedre for barn i alle
land»
SOL
Fonemer(lyder)
Språklyder eller fonemer
er språklydens minste
enhet.
Hører etter, undersøker og
leker med de lydene som
ord består av.
Lytteleker og
munnmotoriske øvelser.
«Skape et
språkstimulerende miljø
for alle barn og
oppmuntre til å lytte,
samtale og leke med lyd,
rim, rytme og fabulere
med hjelp av språk og
sang» (R. s. 41)
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, april - juni 2016.
Elin, Tone Brit, Jette og
Randi.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre.
Gjennomføre opplegg fra
SOL hver mnd.
Relasjonsanalyse, en hver
i løpet av 3 mnd.
Bruke fargemøter til dette.
Bruk samlingsstunder
Relasjonsbygging
Voksne må være til stede i
leken for å oppmuntre til
utvidelse av lekferdigheter
og håndtere konflikter.
Anerkjennende
kommunikasjon
Ideer
Snakkepakken
Vi bruker nærmiljøet vårt og studerer det yrende vårlivet. Hva skjer med trærne? Finnes det noe under steinene? Vi besøker husdyr og lærer om dem. Fuglene kommer tilbake, tenk så langt
de har reist. Fuglene kan fly, det kan også papirfly, hvor langt kan de fly? Munnmotorisk trening: Fuglen i fuglekassa, s 34! Påskeforberedelser, eventyret om haren og skilpadda, lek: haren
og skilpaddas hinderløype. Snakkepakken Året rundt del 4 s. 33-40
Være sammen – LØVELOVEN
Det er viktig at alle barn opplever at det er greit å vise følelser. Vi må hjelpe de til å sette ord på følelsene sine, for at de skal forstå hva som skjer inni kroppen. Hvordan kjennes det ut inni
oss når vi er sinte, triste, glade osv? Går det an å tegne følelsene? Kanskje dette hjelper barna til å få ut det de føler.
Vi har spesielt fokus på måltidet. Barna hjelper hverandre med å sende mat, de smører maten selv og får prøve seg på å lære nye ferdigheter. Dette tar mye av samtalen, men hva annet kan
vi snakke om? Bruk fantasien, ta tak i det barna er opptatt av, da bygger vi relasjoner begge veier. Husk at det ikke alltid er barna som må høre på hva vi vil snakke om, de har også mye å
bidra med.
16. april skal vi ha den store løvefesten i barnehagen! Det er nå tid for å bli en løvebarnehage! På festen skal vi feire løven, og det blir en høgtidelig seremoni der alle barn og voksne må frem
og si løveloven for å få lov å sette fingeravtrykket sitt i løveboka. Kanskje har løva lagt ut noen spor til oss?
SOL
Vi hører etter, undersøker og leker med de lydene(fonemene) som ord består av. Lekene med fonemer tar utgangspunkt i artikulasjonsanalyse. Hensikten med øvelsene er å binde sammen
bokstavene til ord. Dette er de største i barnehagen som arbeider mest med.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for
møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i
utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i
barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
Mai
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
17 mai
Blomster og insekter
.
Opplegg 13.mai, ulike
poster i tilknytning til 17.
mai.
Lete etter innsekter og
blomster på turer. Lære
om noen av insektene og
blomstene.
«Både lokale og nasjonale
kulturverdier, slik de
gjenspeiles i barns
oppvekstmiljø, må være
representert i
barnehagens virksomhet.»
(R:s.36)
Være sammen
Sette ord på følelser og
kommunisere slik at man
blir forstått. Det er lov å
ha ulike følelser, men de
skal ikke gå utover andre.
Løveloven
Regnbueløven
Aktive voksne
«Nestekjærlighet,
solidaritet, toleranse og
respekt skal være
grunnleggende verdier i
barnehagen» (R: s. 12)
SOL
Fonemer(lyder)
Språklyder eller fonemer
er språklydens minste
enhet.
Hører etter, undersøker og
leker med de lydene som
ord består av.
Lytteleker og
munnmotoriske øvelser.
«Skape et
språkstimulerende miljø
for alle barn og
oppmuntre til å lytte,
samtale og leke med lyd,
rim, rytme og fabulere
med hjelp av språk og
sang» (R. s. 41)
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, april-juni 2016.
Elin, Tone Brit, Jette og
Randi.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre.
Gjennomføre opplegg fra
SOL hver mnd.
Relasjonsanalyse, en hver
i løpet av 3 mnd.
Bruke fargemøter til dette.
Bruk samlingsstunder
Relasjonsbygging
Barnehagen skal bidra til
den gode barndommen
ved å gi alle barn
muligheter for lek. Leken
har betydning for barns
trivsel og som en
grunnleggende livs- og
læringsform. (Rp.s 16)
Anerkjennende
kommunikasjon
Ideer
Snakkepakken
«Den lille røde høna», snakke om hva som skjedde, hva er rett og galt? Høna kan lage spørrelek for barna: den peker på ulike gjenstander f.eks. pek på en stol og si: dette er en seng. Er det
rett eller galt? Nøkkelord i mai: Musikkorps, 17. mai, hurra, marihøne, larve, edderkopp, frø, stilk, blomster, Løvetann, Kløver, gress, strå, grein, grill, pølse. Snakkepakken Året rundt del 4
s.41-44
Være sammen – LØVELOVEN
Vi fortsetter å snakke om følelsene våre. Hvilke følelser har vi? Redd, fornærmet, lei, trist, kjedelig, glad, spent, nysgjerrig, sint, irritert, trøtt osv. Klarer barna å mime de forskjellige
følelsene? Eller tegne de? Hva er det som gjør at vi føler det vi føler? Hvordan kjenner vi det? Er det bra? Kan vi gjøre noe med det?
Hvordan er du tilstedes i leken? Når deltok du sist i en rollelek? Barna setter pris på at voksne er tilstede og deltakende i leken, det er en fin arena for å bygge gode nære relasjoner til barna.
Når vi deltar i leken får vi samtidig mulighet til å utvikle leken, vi kan påvirke slik at leken blir rettferdig ovenfor alle, vi kan sette flere ord på det vi leker, vi kan tilføre nye element og
vendinger osv. Hvilke type lek synes du er gøy og delta i? Vi har alle tid til å delta i en lek både inne og ute hver dag. Det er ungene vi er her for. Jeg vil være med – bok4 Jeg kan bli sint –
bok6, andre bøker: «Hvem er sint?» «Frosken er lei seg» «Jeg»
SOL
Vi hører etter, undersøker og leker med de lydene(fonemene) som ord består av. Lekene med fonemer tar utgangspunkt i artikulasjonsanalyse. Hensikten med øvelsene er å binde sammen
bokstavene til ord. Dette er de største i barnehagen som arbeider mest med.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Lærende nettverk
Målet er å ha en dialogbasert ledelse med kvalifiserte og forberedte bidrag fra deltakerne. Skoleeier må ha en aktiv rolle inn mot rektorene og styrerne ved å lage gode rutiner for
møtesteder og utvikling. Rektor må sørge for deltakelse og støtte til lærerne i egen skoles kvalitetsarbeid. Utviklingsarbeid balanseres mot kontroll av utført arbeid versus støtte til lærerne i
utviklingen, og utviklingen blir best om vi holder oss på sistnevnte banehalvdel mesteparten av tiden. Likeledes skal styrerne støtte og delta i pedagogenes og assistentenes kvalitetsarbeid i
barnehagen.
Ledelse i seg selv er ikke det sentrale, men type ledelse er avgjørende. De ansatte er absolutt viktigst i arbeidet med å få god kvalitet i skole og barnehage, og derfor skal samarbeidet mellom
eier, ledelse og ansatte være tett, likeverdig og målrettet.
Juni/Juli
Metode
Snakkepakken
Hva
Hvordan
Hvorfor
Hva en kan gjøre når det
er sommer, hva er ferie.
Vannleker, tur til sjøen,
fange krabber m.m.
«Bli kjent med og delta i
samfunnet gjennom
opplevelser og
erfaringer i nærmiljøet»
(R: s. 47)
Sommer og sjøliv
Være sammen
Hvem er jeg og hvem er
du(meg og deg)?
Hva er en venn, hva liker
jeg å gjøre sammen med
en venn?
Begreper – meg, vi, oss!
Vennskap handler om tillit
og det å kunne stole på en
venn. Bygge en plattform
for gjensidig vennskap. En
venn forstår og har tid til å
høre.
«Positiv samhandling med
andre i ulike situasjoner,
på tvers av alder, kjønn og
funksjonsnivå. Vennskap
og tilrettelegging for gode
relasjoner i barnehagen er
en forutsetning for god
læring og opplevelse av
glede og mestring.» (R: s.)
SOL
Repetisjoner:
Ord og setninger
Lytteleker, rim og regler.
Stavelser og orddeling
Framlyder
Fonemer(lyder)
Språklyder eller fonemer
er språklydens minste
enhet.
Hver gruppe tar en
evaluering i forhold til året
og ser hva behovet er for
repetisjon i gruppen.
Repetisjon gir trygghet og
språklige resultater.
Språkforskning har vist at
et ord bør oppleves rundt
60 ganger i meningsfylte
situasjoner før det fester
seg, og kanskje opp til 100
ganger for barn som har
ekstra språkutfordringer.
Lærende nettverk
Delaksjoner 3mnd
varighet, april-juni 2016.
Elin, Tone Brit, Jette og
Randi.
Ansvar for å lage opplegg
og dele med de andre.
Relasjonsbygging
Fokus på lek:
Voksne må være til stede i
leken for å oppmuntre til
utvidelse av lekferdigheter
og håndtere konflikter.
Ideer
Snakkepakken
Snakkepakken Året rundt del 4 s. 45-48. Eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti. Lære telleramsa og få tallforståelse fra 1-10, bruk gjerne mattekassen! Snakke om sommerferien,
hva skal de forskjellige barna? Hvilke opplevelser gleder de seg til? Nøkkelord: Fly, solbriller, badedrakt, badebukse, håndkle, solkrem, iskrem, badesko, badebasseng, sandslott, bølge, båt,
anker, strand, skjell, krabbe, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10. Når vi går til sjøen er det viktig å snakke med barna, sette ord på alt det vi finner, og lære de noe mer om krabben enn at den heter
krabbe. Hvor mange bein har den? Kan dere se forskjell på hun og han? Hvordan ser dere forskjell på strandkrabbe og taskekrabbe?
Være sammen
Godt at venner finnes – bok 3. Andre bøker: «Karsten og Petra» «Jeg» Når vi er tilstede i leken er det lettere å observere nøyaktig hvordan konflikter oppstår. Vi vet hvem som hadde de
forskjellige lekene, og hva de ble brukt til, vi vet også noe om hvilke roller de forskjellige barna har, og kanskje har vi en plan om hva som skal skje videre i leken. Dersom vi er opptatt av
praktiske gjøremål, eller samtaler med kollega er det mye av leken vi ikke får med oss- de leker fint, men hva betyr det? Kanskje ett barn får lov å styre alt mens de andre må innrette seg
etter det? Får alle prøve å leke den rollen de selv ønsker? Hvem må alltid ta rollen som baby eller hund? Synes dette barnet at det er greit? Hvem reagerer på at bestevennen drar på ferie?
Hva kan vi finne på da? Hva gjør de på ferie egentlig? Når vi observerer leken godt er det enklere å håndtere konflikter. Ved å delta i leken blir det tydeligere for oss hvor viktig leken er for
barna, og vi må passe på at vi ikke ødelegger leken ved f. eks si at alle skal få bli med. Tenk over hvem du lytter til i en konflikt. Får alle lov til å uttale seg med egne ord? Det er en grei
forhåndsregel å lytte til alle involverte parter før man finner frem til en løsning i fellesskap. Dette kan løven hjelpe oss med hvis ikke vi klarer det selv.
Relasjonsbevissthet
Som voksne i barnehagen prøver vi å være autoritative voksne – varme og grensesettende. Barn skal møte forutsigbare, trygge voksne som jobber etter de samme prinsippene. Vi skal alltid
prøve å ha en positiv perspektivtaking - prøver å sette oss inn i barnets tanker for å bedre møte barnets behov. Barnet skal oppleve at vi bryr oss ved at vi tar oss tid til og viser interesse for
barnet. En god relasjon tar lang tid å bygge opp, og relasjonen må jobbes med hver dag skal den opprettholdes. Når vi er med barn skal vi ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi skal vise
at vi forstår og aksepterer barnets følelsesmessige reaksjon, men vi kan ikke alltid akseptere handlinger barnet gjør i sinne eller glede. Det er for eksempel lov å bli sint, men det er ikke lov å
slå, bite, sparke eller dytte.
Rammeplanen vektlegger omsorg, lek og læring i bhg som en faktor i relasjonsbygging. Barna utfolder seg i lek hver dag, og de får her lære hvordan man samspiller med andre barn. Leken er
med på å lære barnet hvordan man skal forholde seg til andre. Eksempel er spilleregler - hvem som får bestemme når og om man får kjøre på eller må vente på tur. Det er vi voksne som har
ansvar for at barna blir behandlet rettferdig i leken. Noen barn styrer veldig mye over andre, mens andre barn lett føyer seg etter resten. Dette er med på å forme om barnet blir
tilbakeholdent og rolig, eller utadvendt og selvsikker senere i livet. Dersom den voksne deltar i leken, vil det være lettere å observere hvilken rolle barna tar i leken, og det vil dermed også bli
lettere å veilede og vite hva som har skjedd ved en eventuell konflikt. Husk at alle saker har flere sider, og det er viktig at begge parter får mulighet til å uttale seg før man kommer frem til
en løsning, så tenk over hvordan du håndterer en konflikt, hvem lytter du til, og er det riktig!
Sol
Evaluer hva barna trenger mer av, og repeter. Les bøker!
Lærende nettverk
Evaluering