Ergo Group - Halden kommune
Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 04.02.2015 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. NB! Kl.18:00 vil enhetsleder for sykehjemstjenestene, Inger Olsen, informere vedr. Brukerundersøkelsen. Hovedutvalgets møte settes umiddelbart etterpå. Side1 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold U.off PS 2015/1 Godkjenning av innkalling PS 2015/2 Godkjenning av saksliste PS 2015/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2015/4 Referatsaker RS 2015/1 Orientering om lovendring og nye rettigheter i forhold til BPA ( Brukerstyrt personlig assistanse ) 2013/1718 RS 2015/2 Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester 2008/1226 RS 2015/3 Tertialrapport pr. 3. tertial 2014 2014/1269 PS 2015/5 Rehabiliteringsplan Halden kommune 20152018 2014/3898 PS 2015/6 Søilegaarden - Bergstrøm 2010/3856 PS 2015/7 Salgsbevilling øl og vin - salgskiosk festivalcamp Tons of rock 2014/107 PS 2015/8 Søknad om servering- og skjenkebevilling Hotelldrift Park AS 2009/1725 Gerd-Berit Odberg utvalgsleder Side2 Arkivsaksnr Side nr. PS2015/1Godkjenningavinnkalling PS2015/2Godkjenningavsaksliste PS2015/3Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3 PS2015/4Referatsaker Side4 Halden kommune Arkivkode: H00 Arkivsaksnr: 2013/1718-3 Journal dato: 23.01.2015 Saksbehandler: Sissel Beate Lund Referatsak Utvalg Halden eldreråd Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Utsendte vedlegg Orientering om lovendring og nye rettigheter i forhold til BPA(Brukerstyrt personlig assistanse) Sammendrag av saken: 1.1.2015 trådde Lov om endring i pasient – og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) i verk. Endringen medfører at kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Referatsaken gir en kortfattet og overordnet redegjørelse for hvordan helse – og omsorgstjenesten i kommunen på nåværende tidspunkt vurderer hva lovendringen medfører av konsekvenser for tjenestetilbudet til befolkningen i kommunen og økonomien. BPA har gitt mange personer med nedsatt funksjonsevne større selvstendighet. Samtidig er det en organisasjonsform som har reist mange spørsmål knyttet til kommunens internkontroll, arbeidsrett, økonomi og kommunens organisasjonsfrihet. Redegjørelsen tar utgangspunkt i følgende dokumentasjon: Proposisjon 86 L (2013-2014) Endringer i pasient og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) Høringsnotat - Endringer i pasient og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), hvor ulike parter som brukerorganisasjoner, kommuner og fylkesmenn og Helsedirektoratet har hatt mulighet til å uttale seg. Endringer i pasient og brukerettighetsloven fra 1. januar 2015 – Brukerstyrt personlig assistanse, Det Kongelige helse- og omsorgsdepartement Helse og omsorgstjenesten i Halden kommune har og deltatt på 2 kurs for å orientere seg best mulig om hva endringene vil bety i praksis for Halden kommune. Side5 Kort om bakgrunn for ordningen: Før 1. januar 2015 var Helse og omsorgstjenesteloven formulert slik at kommunen skulle ha tilbud om personlig assistanse, i form av praktisk bistand og opplæring organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Dette var med andre ord ikke en rettighetsfesting for brukeren, men et tilbud om en alternativ organiseringsmåte av tjenestetilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Ordningen var beregnet for personer med omfattende funksjonsnedsettelser og det var ikke avgrenset nærmere i forhold til alder og diagnoser, ofte tildelt til unge mennesker som ønsket å leve en aktiv, uavhengig og meningsfull tilværelse tross funksjonsnedsettelsen. Det er 3 ulike driftsmodeller i forhold til å organisere tjenestetilbudet. Brukeren kunne være både arbeidsgiver og arbeidsleder i sin egen ordning. Kommunen kunne være arbeidsgiver og bruker arbeidsleder. Arbeidsgiveransvaret kunne ligge hos et andelslag, for eksempel ULOBA, men at brukeren selv er arbeidsleder. Endringer i nytt lovverk Det er et omfattende lovarbeid som ligger til grunn for lovendringen. I denne saken gis en komprimert og sammenfattet oversikt over hoved endringen. Det nye lovverket som ble iverksatt 1.1. 2015 inneholder en rettighetsfesting av tjenestetilbudet brukerstyrt personlig assistanse, dvs at kommunen må kunne tilby å legge til rette for dette tjenestetilbudet til de personer som fyller vilkårene i det nye lovverket. De nye vilkårene er: Personer under 67 år, med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse og omsorgstjenesteloven har rett til å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Hva som fra lovgivers side vurderes som langvarig og stort behov, redegjøres for nedenfor. Retten til brukerstyrt personlig assistanse omfatter også avlastningstiltak, praktisk bistand og opplæring, samt støttekontakt, etter samme lov, for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. I praksis innebærer det at brukere som har disse nevnte tjenestene, kan «legge sammen» de timer vedtak disse tjenestene representerer, og kreve dem vurdert organisert som BPA ordning. Brukere (voksne under 67 år og barn under 18 år med avlastningstjeneste) med kontinuerlig behov for nattjeneste og flere tjenesteytere tilstede omfattes også av ordningen. Tjenestebehovet er fra lovgivers side definert til å måtte være minst 25-32 timer pr uke. Langvarig defineres som utover 2 år. Ved tjenestebehov over 32 timer har man uansett en rettighet i forhold til å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistent, gitt at ovennevnte vilkår knyttet til alder og type tjeneste er oppfylt. Ved behov mellom 25-32 timer må kommunen dokumentere at å organisere tjenesten som brukerstyrt personlig Side 2 av 2 Side6 assistent blir vesentlig dyrere, enn om kommunen selv skulle organisert tjenestetilbudet til brukeren. Definisjon på arbeidsleder og arbeidsgiver I brukerstyrt personlig assistanse ordningen skilles det mellom arbeidsgiver og arbeidsleder funksjon. Kommunen beslutter om den selv skal ha arbeidsgiveransvaret for BPA assistentene eller om den skal bruke anskaffelsesregelverket og tilby arbeidsgiveransvaret til private og/eller ideelle aktører. Den enkelte bruker kan også tilbys, men ikke påleggs å ha arbeidsgiver ansvaret. Assistentene ansettes av arbeidsgiver og det forutsettes at bruker deltar i ansettelsesprosessen. BPA bruker er selv arbeidsleder for faste assistenter. I forhold til personer under 18 år og/eller bruker ikke er istand til å ivareta arbeidslederansvaret grunnet utviklingshemning, er det foreldrene/foresatte som påtar seg rollen som arbeidsleder i forhold til egne barn. Arbeidsleder bestemmer innenfor rammen av enkeltvedtaket og reglene for arbeidslivet hvilke oppgaver assistentene skal gjennomføre og til hvilken tid. Dette kan representere en utfordring for kommunen i forhold til at kommunen har det endelige ansvar, for å sette den enkelte bruker i stand til å drifte sin egen BPA ordning. Dette betyr grundig opplæring i arbeidslivets regler om lover og avtaleverk, økonomi, turnus og internkontroll. Hver enkelt kommune må samtidig sørge for at det foreligger en internkontroll som sikrer oppfølging av både brukers arbeidsledelse i ordningen og ivaretakelse av ansvaret som arbeidsgiver. Dersom kommunen selv er arbeidsgiver, vil de ansatte i ordningen fortsatt være kommunalt ansatt personell selv om/når ordningen opphører grunnet eksempelvis dødsfall eller at annen tjeneste iverksettes. Dette representerer en stor utfordring og kostnad i et langsiktig perspektiv for kommunen. Den nye lovreguleringen er nettopp iverksatt. På bakgrunn av dette er helse og omsorgstjenesten fortsatt noe usikker på hvordan dette vil virke inn, i forhold til omfang av nye søknader fra brukere om å få tilrettelagt eget tjenestetilbud som BPA og de konkrete økonomiske konsekvenser av at lovverket endres til en rettighetsfesting av tjenesten. Forut for lovendringen ble det sendt ut et høringsnotat fra helse – og omsorgsdepartementet. I tilbakemeldingene fra høringsinstansene ser et tydelig skille på hva kommunene og brukerorganisasjonene vektlegger. Fra et brukerperspektiv framkommer det svært positive høringsuttalelser til det som er foreslått av lovendring. I tillegg beskriver høringsuttalelsen store forventninger til ordningen. Kommunene er entydige i høringsuttalelsen i forhold til usikkerhet når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser som følge av det nye lovverket. En stiller spørsmål ved om det vil medføre en mer kostnadskrevende organisering av tjenester gjennom en BPA ordning framfor å tilby praktisk bistand som en ordinær kommunal tjeneste. For en bruker med behov for daglig punktvis hjelp vil et tilbud organisert som BPA generelt kunne medføre høyere samlet tidsbruk og dermed økte driftskostnader enn om tjenesten gis som ordinær kommunal praktisk bistand. Årsaken til dette er at kommunen ved organisering av tjenesten som BPA vil mist den fleksibilitet felles kommunal arbeidsledelse og felles disponering av personalressurser gir. Personer fra kommunens egen base kan styres i forhold til å bevilge egne ressurser til BPA. Side 3 av 3 Side7 En BPA ordning med arbeidsgiveransvaret forankret i kommunen, vil kunne medføre små stillingsprosenter med stort sett ufaglært personell, dette er påpekt på kurs i forhold til ny BPA ordning. Hvis forhold tilsier at assistenten ikke fungerer i BPA ordningen, eller at BPA ordningen opphører, har kommunen, som nevnt ovenfor, fortsatt et arbeidsgiveransvar for assistentene. Kompetanse er også svært viktig for at BPA ordningen skal fungere godt. Det er behov for løpende informasjon, veiledning og opplæring. Dette har den enkelte kommune ansvar for. Det betyr at kommunen må bruke betydelige ressurser i forhold til å sette den enkelte bruker i stand til å være arbeidsleder. Kommunen har ansvar for at bruker i varetar sin arbeidslederfunksjon i forhold til et meget komplisert og omfattende lov og avtaleverk, samtidig som kommunen i tillegg er ansvarlig for at brukeren mottar en forsvarlig helse – og omsorgstjeneste i tråd sitt vedtak etter helse og omsorgstjenesteloven. Et eksempel for å illustrere dette vil kunne været at brukeren ikke klarer og skaffe vikar ved sykdom. Da vil helse og omsorgstjenesten allikevel kunne være nødt til å tilby brukeren andre tjenester, som for eksempel hjemmesykepleie for å ivareta nødvendige behov og sikker forsvarlighetskravet. De samlede merkostnader av forslaget anslås i statsbudsjettet til å være omlag 300 mill. i 2015, økende til 500 mil. kroner i 2016. Regjeringen har derfor i Prop. 1S (2014-2015) foreslått å styrke de frie inntekter til kommunene med 300 mill. til oppfølging av rettighetsfestingen i 2015. Som tidligere beskrevet i saken er det på nåværende tidspunkt vanskelig å si hvordan lovendringen vil slå ut for Halden kommune. Det foreligger på nåværende tidspunkt ca 4 nye søknader om BPA tjeneste etter nytt lovverk. Koordinerende fellestjenester, som mottar søknadene, har i tillegg registeret forventninger i samtaler med flere brukere og pårørende. I og med at ordningen medfører en samordning av ulike deltjenester er en avhengig av å gjøre individuelle vurderinger i forhold til hver enkelt søknad. Et kritisk forhold for kommunen, sett i et økonomisk perspektiv, er hvorvidt de tjenester brukeren «forlater» til fordel for en BPA ordning, kan reduseres tilsvarende. I mange sammenhenger vil dette kunne være svært vanskelig å få til. Rådmannen understreker på et generelt grunnlag, at BPA ordningen i utgangspunktet er en hensiktsmessig ordning som har klare fordeler for bruker og kommune. Dette betinger imidlertid at brukers bistandsbehov er av en slik karakter at andre tjenester de facto ville vært dyrere og/eller mer belastende for tjenestemottaker. Videre betinger en vellyket BPA ordning at bruker har nødvendige ressurser til å kunne ivareta arbeidslederansvaret på en god, ryddig og profesjonell måte. Det er rådmannens vurdering, på nåværende tidspunkt, at den nye lovendringen rundt BPA kan være en risikofaktor sett i forhold til kommunens stadig større behov for samordnede og driftsøkonomiske tjenester. Rådmannen vil i det løpende rapporteringsarbeidet komme tilbake med ytterligere informasjon om hvordan kommunen erfarer de praktiske konsekvensene av lovendringen. Side 4 av 4 Side8 Halden kommune Arkivkode: F00 Arkivsaksnr: 2008/1226-51 Journal dato: 22.01.2015 Saksbehandler: Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse og omsorg og NAV gir månedlig rapport om status og utvikling i tjenestene. Rapporten tar utgangspunkt i pasient-/brukersituasjonen i tillegg til en driftsmessig gjennomgang. Medsaksbehandlere: Anniken Nilsen, Marianne Horgen, Merete Tangen, Linda Sannes Bakstad, Halvard Bø, Sissel Lund, Mona Carlsen, Astrid Nordstrand. Enhet sykehjem Plass situasjon; brukere og pasientlogistikk Samtlige langtidsavdelinger har fullt belegg. På intermediær og rehabiliteringsavdelingen er det en høy og effektiv pasientsirkulering. Fortsatt stor etterspørsel etter plasser til personer med demens. Økende antall yngre personer med demens. Det oppleves utfordrende å sette sammen bogrupper som kan fungere godt sammen, da enkelte personer med demens trenger ekstra skjerming eller et tilbud tilpasset yngre personer med demens. Har i en periode på to måneder vært nødvendig med styrket bemanningen på en avdeling på Solheim, 1-1 dag og kveld. Dagsenteret for personer med demens fortsetter sin reserveløsning for å gi flest mulig tilbud til de som har søkt og fått innvilget plass. Dette gjør at det tilbys 50 dagplasser i løpet av en uke istedenfor 30, uten økning av bemanning. En benytter i stor grad prosjektressurs ambulerende dagtilbud for personer med demens, som har utspring på Bergheim demensboliger. Det medfører reduksjon av miljøtiltak for beboere på Bergheim, til fordel for at flere hjemmeboende kan få tilbud om dagtilbud. En mener allikevel at det er riktig prioritering, da reduksjon i dagtilbudet vil gi store konsekvenser og økt trykk på både hjemmesykepleie og sykehjem. Pr 15.1 er det 6 brukere som står på venteliste for dagplass. Enheten har søkt departementet om tilskudd for å øke tilbudet for hjemmeboende demente i 2015. Kreftkoordinator i Halden og Aremark kommuner Side9 Kreftkoordinator har blitt en viktig ressurs og bindeledd for god og helhetlig pasienttilbud for kreftpasienter i Halden og Aremark kommuner. Det er fortsatt stor etterspørsel etter råd/veiledning fra både pasienter, pårørende og ansatte i kommunen. Det legges godt til rette for de som ønsker å kunne dø hjemme. Månedlig arrangeres det kreftkafe på Helsehuset med høy deltakelse. Ulikt program hver gang. Bemanning og kompetanse Enheten har mange dyktige medarbeidere med høy kompetanse, men har utfordringer i forhold til marginal grunnbemanning. I vår brukerundersøkelse som ble gjennomført i hele enheten des -13 kartla vi hva brukere selv mener er av betydning for deres opplevelse av kvalitet Det var høy svarprosent. Undersøkelsen ble gjennomført gjennom intervju og analysert av Høgskolen i Østfold. Undersøkelsen viser at vi har utfordringer i forhold til en mer personsentrert omsorg. Det er ønske om økt brukermedvirkning, mer informasjon, mer tid til den enkelte pasient tilpasset deres individuelle behov, mer fysisk aktivitet både inne og ute. Pasientene opplevde å bli behandlet med respekt og at de opplever at vi er dyktige. 1.jan-15 startet prosjekt «Personsentrert omsorg» på Iddebo, alle pasienter får et individuelt tilbud 2 ganger pr uke. Høgskolene har i samarbeid med avdelingslederne og ansatte på Iddebo laget et opplegg som skal ivareta den enkelte pasients individuelle behov. En avdeling på Solheim og 3 avdeling på Helsehuset er med i den nasjonale satsingen for å redusere og forebygge fall hos våre pasienter. For å møte dagens og fremtidens utfordringer fortsetter enheten sitt fokus på kompetanse og opplæring, både gjennom prosjekter og hvor vi selv organiserer opplæring ved hjelp av egne ansatte. Det er stor aktivitet blant ansatte til å ta etter og videreutdanninger selv uten lønn, stor deltakelse på interne kurs, meget stor aktivitet på ulike e-læringsmoduler og ikke minst studiesirkler. Ansatte gjør en stor del i egen fritid eller tar enkelttimer i avspasering uten å innleie. På den måten tar ansatte ansvar for egen og nødvendig læring i samhandling med nærmeste leder. Enheten er meget sårbar da det gjelder sykepleiere til vikariater, ekstravakter og helger. Nedbemanningsprosessen i sektoren er krevende for både ansatte og ledere Det er fortsatt stor aktivitet av frivillig innsats, det gis varierte aktivitets- og trivselstiltak til pasientene. Vi har nylig inngått samarbeid med Røde Kors om besøkshund. Det gis individuelle- og gruppetilbud. Sykefravær Enheten har et fravær på ca. 10 % gjennom 2014. Målsetningen er å komme under 8 %. Det er langtidsfraværet (over 40 dg) som er den største utfordringen. Det er kronikerne som er hovedutfordringen for enheten. Store variasjoner i fraværet mellom de forskjellige avdelingene. Vi har i 2014 hatt et tett samarbeid med NAV og Jørgen Quist, lederne søker NAV om tilretteleggingstilskudd på de ansatte det er mulig på. Stort fokus på nærvær. Kvalitetsutvikling Enheten har hatt stort fokus på etikk. Det kan nevnes at 12 personer fra Halden kommune deltok på nasjonalt etikkseminar på Soria Moria. En var også godt representert på lokalt etikkseminar arrangert av KEK Halden Kommune. Mange sykepleiere fra Enhet sykehjem har nå gjennomført Alert kurs, og er nå skolert til å håndtere akutt kritisk syke. Side 2 av 2 Side10 Enheten har også hatt økt fokus på gode journalrutiner, og ønsker med dette å kvalitetssikre rutinene i henhold til krav om dokumentasjon. Mange ansatte deltok på fagdag med de 6:sn, og enhet sykehjem satser spesielt på personsentrert omsorg og å tilrettelegge for individuelle tiltak. En representant deltok på omsorgsforskningskonferansen på Gardermoen i oktober, hvor KUPPprosjektet ble presentert. Ledelse Enhet sykehjem har en velfungerende ledergruppe, som bistår hverandre på tvers av både avdelinger og sykehjem. To av avdelingslederne er sykemeldte, noe som representerer en utfordring i den daglige drift. En har valgt å ikke konstituere noen i stillingene, men delegert oppgaver så langt det er mulig. Enhetsleder og områdeleder dekker opp resten av driften inntil videre. Ledelsen har fokus på daglig drift, økonomistyring og myndiggjorte medarbeidere. De opplever til tider en stresset hverdag med mange oppgaver og mye adhoc oppdrag. Mye tid går med til nedbemanningsprosessen, utarbeidelse av nye turnuser, samtaler med tillitsvalgte og ansatte. Alle ansatte er kartlagt i forbindelse med kommende nedbemanning/oppsigelser og drøftinger er gjennomført. Utfordringen nå blir å få gode turnuser og beholde riktig kompetanse Enhet hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten Plass-situasjon og brukere Antall brukere er tilnærmet stabilt i både hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleien. Man opplever en økt kompleksitet i oppgavene, og vi har den senere tid fått meldt / gitt bistand til barn med behov for medisinsk teknisk bistand. I tillegg får tjenesten meldt flere yngre brukere, da særlig kreftsyke, som ønsker å avslutte livet i hjemmet. Tjenesten opplever også en økt kompleksitet ifht oppfølging hos brukere med sammensatt problematikk ifht rus, psykiatri og må ta stilling til evnt behov for utredning av barneverntiltak i familien. Dette krever stor bredde i fht kompetanse og særs omstillingsdyktige medarbeidere. Oppfølging av demente brukere i hjemmet er en utfordring. Tjenesten merker også økt press ifht å beholde flere brukere hjemme lenger som følge av nedleggelse av institusjonsplasser. Bemanning og kompetanse: Nedbemanningsprosessen er krevende for ansatte og ledere. Det erfares at kampen om kvalifisert arbeidskraft er hard. Kommunen opplever å miste en del høyskoleutdannet personell til konkurrerende virksomheter. Dette kan eksempelvis være virksomheter som har langt mindre helgebelastning enn kommunen har. Ledere jobber mye med utarbeidelse av turnuser som skal virke fra 01 mars. Dette er et omfattende, tidkrevende og viktig arbeide. Sykefravær i november/desember November: 14 %, nedgang på ca 3 %. Reduksjon av langtidsfravær, forholdsvis stor økning i korttidsfravær denne perioden. Side 3 av 3 Side11 Desember: 18 %, Også i denne måneden høyere korttidsfravær, men sammenlignet med fjoråret er det totale fraværet lavere. Dette fordi en del langtidssykemeldte er gått over i andre ordninger i NAV-systemet.. Det høye fraværet og nedgang i vikartilgangen er utfordrende for både ledere og ansatte. Kvalitet Vi har fokus på effektivisering av arbeidet, og samarbeid på tvers av gruppene. Lederne deltar daglig i fordeling av brukere for å sikre best mulig ressursutnyttelse og kvalitet. Det arbeides aktivt med kvalitetstiltak. Stillingen som fag- og kvalitetsrådgiver er en viktig stilling for å sikre kvalitetsarbeidet på systemnivå og i drift. Den økonomiske situasjonen tilsier imidlertid at stillingen, inntil videre, holdes vakant. Ledelse Konstituert enhetsleder trer inn i stillingen på fast basis fra 1/1-15. og det skal tilsettes i tre leidige avdelingslederstillinger nå på vårparten. Ledergruppa jobber effektivt og godt sammen, og dette bidrar til økt samarbeid på tvers av gruppene. Enhet samlokaliserte boliger Plassituasjonen; brukere og pasientlogistikk Enheten har stort sett stabilt antall brukere - 80. Kommunen kjenner til flere henvendelser av nye personer/brukere som er i behov for tjenester i samlokaliserte boliger. Det er stort behov for oppretting av barnebolig da dette ikke finnes i dag, og flere av søkerne er barn. Enheten fikk i mai 2014 tilført avdeling ambulerende miljøarbeidertjeneste som i dag yter bistand til 27 brukere. Det er stor pågang på dette teamet da flere brukere drar nytte av oppsøkende/ambulante tjenester. Behov for bistand fra dette teamet meldes svært ofte fra koordinerende fellestjeneste. Totalt yter enheten bistand til 107 brukere pr dato Bemanning og kompetanse Bemanningsfaktoren er lav, og det er direkte tid på 90 % i turnus (dvs direkte arbeid med bruker etter vedtatte enkeltvedtak). 10 % passiv tid er f.eks overlapping eller passive nattevakter. Alle turnuser er utarbeidet på bakgrunn av brukernes individuelle vedtak. Det er lav dekning av høgskolekompetanse i enheten, det er særlig behov for vernepleiere som har sin kompetanse på nettopp brukergruppen i enheten. Også i ny tilført ambulerende miljøarbeidertjeneste er høgskolekompetansen svært lav – kun en stilling av 16 årsverk. Det er utarbeidet kompetanseplan for kommunalavdelingen, der statistikk over de ulike utdanningene framkommer. Planen foreslår tiltak i forhold til kompetanseheving og forslag til rekruttering/skolering av ansatte. Enheten har egen kompetanseplan med mye internkursing/opplæring holdt av fagleder. Kvalitet Hovedmålsetting er at bruker skal være mest mulig selvhjulpen, og målrettede tiltak er metode med dette som hensikt, men også for å unngå vold/trussel situasjoner. Hos enkelte brukere må det settes inn tiltak etter HOL kap.9. Trygghet hos personell er viktig for riktig bistand, og forebygging av utfordrende atferd. Fagleder i enheten bistår samtlige avdelinger med intern opplæring og veiledning. Enheten er stor og det er mange kompliserte saker. Fagleder samarbeider tett med koordinerende enhet ifht Side 4 av 4 Side12 HOL Kap 9 saker og vedtak. Der bruker har vedtak etter HOL kap 9, er det krav om at minst en av de ansatte skal ha 3 årig høgskoleutdanning. Det kan være krevende å imøtekomme dette grunnet lav høgskoledekning generelt i enheten og betinger at stillinger må lyses ut eksternt. Enheten har nedbemanningskrav tilsvarende 17 årsverk. Dette vil medføre store utfordringer for ansatte og tjenestemottakere. Brukere må i større grad dele bistand, og det må bli «fellesbaserte» løsninger på en del oppgaver/aktiviteter. Lederne har nå utarbeidet nye arbeidsplaner med den bestemte reduksjonen, og enheten vil fortsatt kunne gi gode nok og forsvarlige tjenester. Noe av reduksjonen har blitt «tatt» av indirekte tid ( planleggings- og administrativ tid). Enheten vil fortløpende følge opp konsekvenser for brukerne etter nye turnuser. Ledelse Det har i enheten vært nedbemannet med 4 årsverk ledelse. Avdelingsledere i samlokaliserte boliger har ansvar for 3 ulike avdelinger geografisk spredt, og arbeider direkte i miljøet også kveld og helg hver 6. uke – dette gir mindre ledertid. Det er stort fokus på økonomikontroll i enheten, og det arbeides med prognoseforståelse og oppsett av dette i samtlige avdelinger. Dette for å få godt eieforhold og ansvarsforståelse for eget budsjett. Enheten er i gang med nedbemanningsprosessen. Nye turnuser er nå klare etter de nye rammene. Avdelingslederne har stått i svært krevende situasjoner, særlig ovenfor de ansatte som har mottatt oppsigelser men også ovenfor de som skal være igjen i avdelingene med mindre ressurser. Både avdelingslederne og øvrige ansatte har til tross for krevende dager og oppgaver hatt fokus på brukernes beste under hele prosessen. Prosessen er på ingen måte over enda, og det gjenstår mye krevende arbeid men det er fokus og vilje til å se framover å finne alternative måter å arbeide på i enheten. Ledergruppen samarbeider i større grad på tvers i forhold til ressurser, og flere ansatte bistår i mer enn en avdeling. Enhet omsorgsboliger Plassituasjonen Plass situasjonen i omsorgsboligene er stabil. Leiligheter, som var ledige i oktober, ved Bergheim trygdeboliger er nå tildelt. Fra november til desember er det en økning i antall brukere med hjemmesykepleievedtak fra 189 til 193, og det er også en økning i antall vedtak på hjemmehjelp i samme periode. Antall brukere med vedtak på praktisk bistand har vært stabilt gjennom 2014. Bemanning og kompetanse Bemanningen ved boligene er preget av nedbemanningsprosessen og nye bemanningsplaner. Omsorgsboligene har en lav dekning med sykepleiere og er i behov av rekruttering av denne faggruppen for å være rustet til dagens utfordringer som følger av samhandlingsreformen. Enheten har mange dyktige medarbeidere som setter brukerne først og gjør sitt beste for å opprettholde gode tjenester. Side 5 av 5 Side13 Kvalitet Avviksrapporteringen følges tett og rapporteres i henhold til ruiner. Enheten har flest avvik på legemiddelhåndtering, men har også mange kvalitetsavvik. Det arbeides kontinuerlig med forbedringsarbeid og lukking av avvik. Ansatte i omsorgsboligene har fått informasjon om «veilederen.no» og nettbasert opplæring som er tilgjengelig der. Mange ansatte har gjennomført kurs og vi har hatt spesielt fokus på kurs i avvikshåndtering, dokumentasjon og taushetsplikt. Ledelse Omsorgsboligene har ledere på plass på alle boliger. Enhetsleder har fast møteplan for oppfølging og støtte for avdelingslederne. Avdelingslederne blir oppmuntret til å ha fokus på kollegastøtte seg i mellom. Enhet basistjenester Enhet basistjenester består av de tre områdene behandlende tjenester, rus og psykiatri og rehabilitering og aktivitet. Plassituasjon, brukere og pasientlogistikk Det er per 21.januar 866 ledige fastlegeplasser fordelt på 5 leger i Halden kommune. Legevakten opplevde stor pågang av pasienter i jule- og nyttårshelgen. Dette medførte til dels svært lang ventetid for å komme inn til legen, men resulterte ikke i kritiske eller uforsvarlige situasjoner. Det understreker imidlertid behovet for å få på plass en bakvaktstjeneste som vil kunne tre inn i akutte situasjoner hvor legevaktslegen må ut, eller hvor pågangen er stor. Dette vil være en prioritert oppgave de nærmeste månedene slik at en har en ordning på plass før sommerferien. Både psykiatriteamet og rusteamet sliter for tiden med kapasiteten. Når det gjelder rusteamet har dette sammenheng med at 1,4 (av i alt 5,0) årsverk står ledig. Det er i disse dager gitt klarsignal til utlysning, men erfaringsmessig går det fort et halvt år før stillingene er besatt og i funksjon. Dette sammen med flere gravide rusbrukere og en rekke tvangssaker – som må prioriteres og i tillegg er svært tidkrevende – innebærer at «ordinære rusbrukere» ikke får et tilfredsstillende tilbud. Dette skaper høyt arbeidspress og frustrasjon hos de ansatte. Kvalitet Psykiatritjenesten arbeider med å få på plass et tilbud til pasienter som plages av angst – en såkalt angst- og eksponeringsgruppe. En håper å kunne starte opp i slutten av februar. I februar starter også et nytt kurs i depresjonsmestring (KiD) – en behandlingsform som kan vise til gode resultater. Bemanning og kompetanse Sykefraværet i enheten var i november 6,6 %. Langtidsfraværet utgjorde 3,6 %. Foreløpige tall for desember er henholdsvis 6,6 % og 4,8 %. Mens tallene for november er bedre enn i 2013, ligger desembertallene omtrent på samme nivå som for et år siden. Økningen i langtidsfraværet vil bli fulgt opp spesielt. Side 6 av 6 Side14 Stillingen som ingeniør innen miljørettet helsevern ved helsekontoret har stått ledig siden september 2014 da den som hadde stillingen gikk av med pensjon. Det arbeides nå med en løsning hvor stillingen plasseres i miljøavdelingen og kombineres med oppgaver der. En slik løsning vil gjøre stillingen mer attraktiv, sikre den som tilsettes et fagmiljø, samt fremme samarbeidet mellom helsekontoret og teknisk sektor. I tillegg gir det mulighet for opprettelse av en deltidsstilling som assisterende kommuneoverlege. Totalt sett vil dette bidra til å styrke det samfunnsmedisinske arbeidet i kommunen – et område hvor Halden kommune i dag har svært knappe ressurser. Ledelse Flere fra kommunalavdelingens ledelse deltok i november på en erfaringskonferanse om hverdagsrehabilitering, og en er nå i ferd med å starte opp arbeidet med å innføre denne metodikken i Halden. Hverdagsrehabilitering har som mål å øke brukernes evne til å mestre dagliglivets aktiviteter for å forhindre eller utsette omfattende pleiebehov. Utbedringene av Båstadlundsystemets avdeling på BRA-veien er nå i full gang. Koordinerende fellestjeneste Status pasienttilstrømning og logistikk i perioden januar- desember 2014 Tilstrømningen av pasienter tilbake til kommunen etter en Sykehusinnleggelse med behov for ulike tjenester holder seg på et stabilt nivå med mellom 80-120 pasienter pr måned. Mai Oktober Januar Juni November 110 65 100 52 116 62 113 44 95 51 47 87 80 53 117 57 90 59 115 71 78 100 55 60 13 12 17 6 14 11 12 12 21 15 14 13 64 10 15 17 19 11 15 12 16 9 13 Februar Juli Desember 2 6 1 20 3 0 10 2 1 26 27 31 27 22 20 13 14 15 26 11 25 2 4 4 4 5 1 1 3 3 2 1 1 Mars August 36 41 46 48 44 40 27 32 31 44 23 40 April September 5 3 11 3 2 2 5 5 1 4 24 26 15 13 21 16 24 26 33 34 31 28 16 15 20 8 15 14 10 16 19 21 20 18 Tjenesten Korttidsopphold Pasienter med behov for korttidsopphold etter innleggelse i Sykehus var per november og desember 2014 totalt 78 pasienter med følgende fordeling på våre korttidsavdelinger avdelinger: Ordinære korttidsopphold med hovedfokus- tett medisinsk behandling/ oppfølgning etter sykehus opphold 53 pasienter Side 7 av 7 Side15 Rehabiliteringsopphold med hovedfokus- mobilisering/ Rehabilitering etter sykehusopphold 10 pasienter Opphold på Lindrende enhet- hovedfokus Lindrendebehandling 6 pasienter Korttids opphold på Iddebo 1 avd- med hovedfokus på mobilisering- 8 pasienter Per desember 2014 er det 8 ledige langtidsplasser på 3 avd. Halden Sykehjem som er besluttet ikke belagt med nye pasienter med behov for langtidsplass sykehjem. Behovet for sykehjemsplasser har sammensatte og kompliserte årsaksforklaringer. Her spiller både omfang, kompetanse og kvalitet i kommunens øvrige bo-baserte og hjemmesykepleiefaglige tjenestetilbud inn. Likeledes er heleforetakets utskrivningspraksis, kommunens demografiske profil og innbyggernes forventninger av betydning. Pleie og omsorgstjenestene opplever at en del av kommunens sykehjemsplasser belegges med brukere/pasienter som, evt raskere, kunne fått tilbud på et lavere nivå i omsorgstrappa. Dette er det svært viktig å jobbe aktivt med. Også denne delen av tjenestene er under press. Kommunen har en under gjennomsnittet dekningsgrad på sykehjemsplasser, og behovet for å bruke plassene riktig er konstant og sterkt. Hjemmebasert Tjeneste Fra sykehuset til hjemmebaserte tjenester er det pr- september 117 pasienter disse to mnd. med økt bistandsbehov etter sykehusinnleggelsen. 25 av disse brukerne er helt nye og har ikke hatt tjenester i kommunen fra før Dette er pasienter som før samhandlingsreformen ikke var i behov av bistand fra hjemmebaserte tjenester. Eks intravenøsbehandling med antibiotika. Disse pasientene var tidligere innlagt til behandlingen var avsluttet. Tjenesten Intermediær opphold Antall pasienter på Øhj. hjelp tilbudet var i september måned 50 pasienter med en gjennomsnittlig liggetid 4,5 døgn pr bruker per opphold. Koordinering av pasientflyten generelt Koordinering av pasientflyten mellom Sykehuset Østfold og HK forgår helt etter avtalte retningslinjer. Det meldes fortsatt inn, og i økende grad fra hjemmebasert tjenester, behov for bistand til sine brukere høyere opp i omsorgstrappen, eksempelvis til korttidsplasser/avlastningsplasser. Bruk av såkalte «akuttplass» hvor bistandsbehovet ikke er medisinsk relatert, men relatert til behov for økt bistand i forhold til pleie og omsorg er stabilt på 2-3 brukere hver måned. Slike behov løses sammen med tjenestene. En ny utfordring innen koordinering av pasientflyten er et stadig økende behov for annet tilbud til brukere som bor i døgnbemannet omsorgsbolig da brukere /pårørende opplever at bistandsbehovet ikke blir dekket i boligen. Det søkes derfor hyppigere om langtidsplass sykehjem for bruker som allerede bor i døgnbemannet omsorgsbolig. Dette er en utfordring pasientkoordinator og ledelsen vil prioritere å se nærmere på. Hovedregelen skal være at pasienter som er innvilget plass i en bolig med heldøgns omsorgstjenester, i hovedsak skal kunne ivaretas på en forsvarlig måte i sitt hjem. Side 8 av 8 Side16 Pasienter og bruker som er i behov av korttidsopphold etter sykehus innleggelse er i økende grad avhengig av bistand, utover bistand fra hjemme sykepleie, korttidsoppholdene blir ofte av lengre varighet enn tidligere. Dette påvirker i større grad enn tidligere handlingsrommet for optimal flyt og koordinering av korttidsplasser Kartlegging- og vedtaksteam Kartleggingsteamet mottok i oktober- desember 373 søknader hvorav det var søkt på 541 ulike helsetjenester. Av disse 373 søknader kartla kartleggingsteamet 302 søknader. Antallet søknader ligger på ca. 120 -135 st under disse måneder og det er en økning fra tidligere måneder. Vi ser fortsatt flere søknader fra nye brukere som tidligere ikke er registrert eller har pågående tjenester, men og også flere henvendelser/søknader fra brukere og pårørende til de som har tjenester fra tidligere pga økt behov av tjenester. Under året 2014 har vi mottatt 1410 søknader hvorav det er søkt om 1947 ulike helsetjenester. Søknads antall ligger på samme nivå som i 2013 Rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 omhandler de rettssikkerhetsmessige og administrative tiltak som er pålagt kommunen å ivareta når det anvendes tvang og makt overfor personer med utviklingshemning. Formålet med reglene er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge at kommunen må gripe inne med bruk av tvang og makt. Det er omfattende arbeid knyttet til å opprettholde kravene i lovverket. Forvaltningsleder, koordinerende fellestjenester er overordnet faglig ansvarlig for vedtakene. Koordinerende fellestjenester fatter vedtak, er arkiveringsansvarlig, planlegger og gjennomfører kompetanseheving, gjennomfører internkontroll og administrerer ressursgruppe på området. Det har i 2014 kommet inn skadeavvergende meldinger på 11 personer, og det er fattet 10 vedtak etter lovverket. 2 nye vedtak er under utredning. Støttekontakt Pr januar 2015 er det 195 brukere som er innvilget støttekontakt. Det er og enkelte personer med støttekontaktvedtak som mangler støttekontakt.. Veiledning og oppfølging av nye og gamle støttekontakter er viktig og det arbeides jevnlig med å rekruttere nye støttekontakter. Avlastning Avlastning er viktig for foreldre/pårørende for at de skal kunne klare å stå i krevende omsorgsoppgaver. Avlastningsvedtak innvilges ut fra en kartlegging og en konkret vurdering i forhold til den enkelte familiers situasjon. Koordinerende fellestjeneste mottar for tiden mange søknader om avlastning både i institusjon og privat regi. Side 9 av 9 Side17 Bostøtte / Husbank Statistikken viser at det er et betydelig antall husstander/søkere i vår kommune som innvilges bostøtte fra Husbanken hver måned. Termin- utbet Søkere Innvilget Avslag Samlet beløp 12/13- januar-14 1096 1063 33 1871093.1/14 -feb 1105 1043 62 1904392.2/14- mars 1115 1070 45 1971740.3/14- april 1124 1083 41 2011407.4/14- mai 1144 1106 38 2057519.5/14-juni 1170 1121 49 2093816.6/14-juli 1159 1127 32 2114889.7/14-august 1163 1002 160 1783727.Pga ny ligning 8/14-september 1064 996 68 1757983.9/14-oktober 1067 1004 63 1791471.10/14-november 1074 1019 55 1830183.11/14-desember 1070 1029 41 1867595.12/14-januar 1076 1035 41 1871302.2015 Startlån 2014: Mnd Januar Februa r Mars April Mai Juni Juli August Septe mber Innvi l 8 12 Utbetalt lån 2763141.4102326.- Utbetalt Tilskudd 475158.159697.- Avslag lån 15 14 klagesa k 1 4 Klagenemnda i HK , vi medhold/ omgjøring 0 0 11 3 9 6 6 6246646.3023688.2963604.3060472.5491245,5 0 4044249.2932684.- 116775.111700.113410.150000.150000.- 7 18 22 9 10 4 2 5 1 2 2 0 0 3 3 1-Opprettholder vedtak 227196.596234.- 6 25 3 5 0 6 1 Opprettholder vedtak Oktobe 2 r Novem 4 ber Desem 5 ber 1810374.- 564519,75 17 5 1763418.- 177000.- 13 4 2124408.- 326950.- 7 1 3 1 Omgjør vedtak 2 1 Omgjør vedtak Side 10 av 10 Side18 Tilskudd til etablering 2014 – kr. 3 mill.: avskrives med 5 % for hvert fullførte kalenderår Halden kommune fikk innvilget kr 3 000 000.- til tilskudd til etablering. Tilskudd til tilpasning 2014- kr 300.000.-: avskrives med 10 % for hvert fullførte kalenderår Ekstra tilskudd til tilpasning kr 1 480 000.Klagesaker vederlag/ etter oppgjør for 2012 – sendt Fylkesmannen og mottatt svar 2014 Mnd Januar Februar Mars April Innsendt Medhold Trukket Del omgjøring 4 3 1 Klagesaker vederlag/ etter oppgjør for 2013 – sendt Fylkesmannen november 2014, med svar våren 2015. November 3 Boligsosialt utviklingsprogram 2014 har vært et svært aktiv år med realisering av tiltakene i prosjekt «En dør inn» og «Booppfølging og kompetanse». Funksjonene Boligkoordinator, sammen med Boligkontakt i NAV og Miljøvaktmesterne har vært operative siden februar/mars 2014. Erfaringene og tilbakemeldingene har vært svært positive. Som et ledd i prosjektet «En dør inn» har det også vært skissert et behov for et større servicesenter, slik at enkelte funksjoner kunne være tilgjengelige som en del av servicesenteret. Hovedelementene i det handler om økt effektivitet og økt helhetlig tilnærming fra første møte med søker om bolig og/eller tjenester. Hovedrollen i dette er Boligkoordinator. Funksjonen er startet opp men den fysiske delen av prosjektet knyttet til Servicesenteret ikke er iverksatt. Årsrapporten for 2014 skal være klar i løpet av februar 2015 men det kan kort orienteres om foreløpige tall og erfaringer: Boligkoordinatoren mottar og «filtrerer» alle henvendelser knyttet til bolig og behov. Denne er avgjørende og sørger fortløpende for at de ulike virkemidlene og tiltakene i den enkelte sak «treffer» best mulig. Miljøvaktmesterne har vært koblet inn i 109 saker i 2014. De har i hovedsak jobbet med å endre boligsituasjonen til et betydelig bedre nivå, primært ved å hjelpe til med flytting, diverse praktiske oppgaver, motivasjon, fjerning av søppel og bistand til restanser. Videreformidling til eksisterende tjenester i kommunen og samarbeid med aktuelle instanser. Det har vist seg at rollen Miljøvaktmester, metodikk og deres «form» er svært avgjørende for å bygge relasjon og for å komme i posisjon der det har vært vanskelig for øvrige tjenester. Boligkontakt i NAV har vært koblet inn i 59 saker, mer enn 40 familier med barn. Sammen med Miljøvaktmesterne har det blitt arbeidet med å enten finne midlertidig eller fortrinnsvis varige løsninger for personer og familier som ikke har et sted å bo, eller bostedet er mer eller mindre ubeboelig. Side 11 av 11 Side19 Det viser seg så langt at hovedvekten av brukergruppen er vanskeligstilte på boligmarkedet med rus- og eller psykiske lidelser. I all hovedsak bistås personer som mottar ytelser fra NAV (f.eks. uføretrygd). I tillegg til interne aktører er det hyppig kontakt og samarbeid med blant annet private utleiere, borettslag, Namsmannen og Politiet. Opprinnelig prosjektgruppe i prosjekt «Bo-oppfølging og kompetanse» utgjør nå Tverrfaglig boligsosialt team. Teamet ledes av opprinnelig prosjektleder, vil ha to til tre møter pr semester og diskutere ulike temaer og problemstillinger knyttet til boligsosiale spørsmål. Samle erfaringsbasert kunnskap og dele ny kompetanse. Husbanken varsler at Programarbeidet vil fortsette ut 2015 og at den Nasjonale strategien for boligsosialt arbeid 2014-2020 «Bolig for velferd», gir ny retning på det boligsosiale arbeidet fra 2016. Blant annet skal Husbanken på vegne av fem direktorat, i løpet av 2015 utarbeide en veileder i Boligsosialt arbeid. Blant andre deltar Halden kommune med innspill i dette. I månedsskiftet januar/februar skal det være klart fra Husbanken hvordan rammene og arbeidet for Programvirksomheten i 2015 ser ut. Rådmannen legger til grunn at de aktivitetene som foreligger i søknad om ny avtale er fokus i 2015 og at det boligsosiale arbeidet fortsetter i et samspill mellom virkemidler fra Husbanken og tilskuddsmidler fra AV-dir/Fylkesmannen. NAV Halden Rett ytelse Vi har til sammen 10 personer som er avklart til uføretrygd gjennom «prosjekt rett ytelse», men ventetiden ved forvaltningsenheten er nå 6-8 mnd. det betyr at NAV Halden får refundert utbetalt sosialhjelp for det tidspunktet den varige ytelsen innvilges fra. Inntekten forventes overført i april Kommunale indikatorer i målekortet Jan Feb Mar s Samlet antall 486 451 420 mottagere av økonomisk sosialhjelp Antall 290 271 250 mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Antall 107 87 88 mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Saksbehandling 17 17 21 stid antall dager Antall personer 28 29 33 Apri Mai l 540 477 Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 473 483 493 499 525 490 515 342 306 282 331 327 316 325 325 342 118 97 94 106 103 107 92 90 92 20 20 25 22 28 25 20 25 23 35 33 33 39 35 36 36 36 32 Side 12 av 12 Side20 i (KVP) kvalifiseringspr ogram Sykefravær 5, 5 totalt for stat og kommune i % 5, 9 6, 8 6,8 6,1 5,5 9,5 6,2 7,0 7, 5 9, 0 Sosialhjelpen utbetales til følgende: Husleie Tannbehandling Strøm Barnehage/SFO Livsopphold Supplerende sosialhjelp Jan-desember 2014 16,5 mill. 1,5 3,9 1,3 6,9 12,5 Jan-desember 2013 12,4 mill. 1,4 3,9 0,8 5,2 9,2 Tabellen viser et utvalg av noen områder bidrag økonomisk sosialhjelp brukes til-. Det er husleie, utgifter til barnehage og supplerende sosialhjelp som har størst økning og tannbehandling som bl.a. viser økning sammenlignet med 2013. I tillegg er det supplerende sosialhjelp. Det indikerer at disse brukerne har annen inntekt som hovedinntekt. Det være seg arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller statlige tiltak. Tabellen viser også at det er en økning på kr 500.000 for utgifter til opphold i barnehager og SFO. Etter tilsyn med barnefamilier hvor vi fikk avvik i 2013 ifht barnefamilie og barnefattigdom, har utgiftene økt. Det er en grundig vurdering på hvorvidt det skal ytes hjelp til dette formålet. Med bakgrunn i fattigdomssatsningen er det riktig å innvilge utgifter til barn i barnehage og SFO. Det er barn som vi ser er i behov av dette både for språkutvikling og at foreldre skal være i aktivitet. Side 13 av 13 Side21 9,0 Halden kommune Arkivkode: 151 Arkivsaksnr: 2014/1269-17 Journal dato: 19.01.2015 Saksbehandler: Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Formannskapet Utvalgssak 2015/7 Møtedato 29.01.2015 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/1 03.02.2015 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/3 04.02.2015 Hovedutvalg for administrasjon 2015/1 04.02.2015 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2015/6 05.02.2015 Kommunestyret 12.02.2015 Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet 9 Sykefravær 10 Gjeldsporteføljerapport 11 Investeringsprosjekter 12 Vedtaksrapport - vedtak til effektuering 13 Vedtaksrapport - iverksatte vedtak Ikke utsendte vedlegg Tertialrapport pr.3. tertial Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: kommunalsjefer og økonomikonsulenter. Sammendrag av saken: Den siste prognosen for 2014 viser at det fortsatt er tro på en skjør balanse når foreløpig regnskap foreligger om et par uker. Regnskapsmessig balanse har vært rådmannens overordnede mål for 2014. Med et merforbruk på 75 mkr i 2013 og forventet balanse i 2014 har det vært en betydelig Side22 omstilling i Halden kommune det siste året. Prognosen tilsier en inndekning av akkumulert merforbruk på 9,8 mkr. Det er med tilfredshet at rådmannen presenterer den siste økonomirapporten for 2014. Målrettet forbedringsarbeid innen budsjettoppfølging blant ledere med budsjettansvar har gitt resultater. Det tar likevel tid å omstille tjenestene til innbyggerne når vi samtidig skal sikre forsvarlige tjenester. Hoveddelen av kommunens driftsutgifter relateres til lønn. Reduksjon av 80 årsverk i løpet av 2014 har gitt en positiv effekt på resultatet. Som følge av den økonomiske situasjonen tvinges det frem alvorlige avgjørelser som får konsekvenser, også for enkeltpersoner. Den pågående nedbemanningen forventes å gi økonomiske effekter i 2015. Selv om prognosen totalt sett viser balanse er det endringer i de ulike kommunalavdelingenes prognoser. Det er likevel viktig å påpeke at den prosentvise endringen i forhold til omsetning er marginal selv om den beløpsmessige endringen virker stor. Rådmannens innstilling: Økonomirapporten tas til etterretning. Saksutredning: 1. Generelt Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2014 «(…) 5. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi, samt framdrift på innsparing og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret. (…)» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. 3. tertial 2014. Økonomirapporten pr. desember viser fortsatt en meget skjør balanse for 2014. Forrige økonomirapport hadde også en forventning om balanse ved utgangen av 2014. Det er med tilfredshet rådmannen rapporterer om regnskapsmessig balanse ved utgangen av 2014. Det er likevel viktig å påpeke at det gjenstår flere regnskapsmessige vurderinger før det foreløpige resultatet foreligger. I tillegg er prognosen heftet med en viss usikkerhet knyttet til pensjon. Halden kommune har pr. 23.januar ikke mottatt den siste premiefakturaen fra HKP for 2014 og dermed heller ikke den endelige oversikten over pensjonskostnaden. Pensjon utgjør en vesentlig del av kostnadene i kommunens regnskap og en endring i pensjon kan dermed påvirke resultatet betydelig. Side23 2. Årsprognose pr. desember Tabellen under viser de enkelte budsjettområdenes status i forhold til budsjett pr. utgangen av desember. Tall i mkr Fellesinntekter Sentral/ Felles NAV Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk Kultur Totalt Prognose pr. Prognoseavvik desember pr. desember -1 404,35 -1 414,35 10,00 96,58 89,36 7,22 56,79 60,76 -3,97 Budsjett 568,16 573,22 -5,06 579,97 61,22 41,52 -0,10 587,42 64,33 39,16 -0,10 -7,45 -3,11 2,36 0,00 3. Kommentarer til prognosen og prognoseendringer For utdypende kommentarer til kommunalavdelingenes prognoser vises det til vedlagte rapporter fra kommunalavdelingene/-områdene. Under kommenteres de største enkeltårsakene til endringene i prognosen innenfor respektive kommunalavdelinger/-områder. Fellesinntekter Fellesinntekter består av skatt, rammetilskudd og statlige kompensasjonsordninger knyttet til tidligere investeringsprogram innenfor helse og skole. Videre består området av finansutgifter og -inntekter, eiendomsskatt, avskrivninger og inndekning av tidligere års merforbruk. Fellesinntektene har pr. desember en prognose på 10,0 mkr i merinntekter. Lavere finansutgifter enn budsjettert motvirker lavere vekst i skatteinngangen enn budsjettert. Årsaken til at finansutgiftene ble lavere enn budsjettert er i hovedsak lavere avdrag og rentekostnader enn budsjettert. NAV Årsprognosen utgjør 60,8 mkr og gir et negativt prognoseavvik på 4,0 mkr. Totalt sett er prognosen til NAV lite endret forrige rapportering. Ved behandlingen av økonomirapporten pr. november fikk NAV tilført 5 mkr i budsjettet for 2014, det negative avviket i forhold til budsjett er dermed redusert fra 8,3 til 4,0 mkr. Kultur Årsprognosen utgjør 39,2 mkr og gir en nedjustering fra forrige prognose på 0,1 mkr. Prognostisert positivt avvik for 2014 utgjør 2,4 mkr. Endringen kommer som følge av en positiv forbedring på brutto lønn samt en forventning om høyere inntekter enn i forrige prognose. Undervisning og oppvekst Årsprognosen utgjør 573,2 mkr og er oppjustert med 4,3 mkr fra forrige rapportering. Budsjettet ble nedjustert med 10 mkr i kommunestyrets møte i desember og avviket i forhold til budsjett er nå på -5,1 mkr. Årsaken til endringen fra forrige måned er blant annet en nedjustering av statlige midler til ulike prosjekter. Side24 Helse og omsorg Årsprognosen utgjør 587,5 mkr og gir et avvik på -7,6 mkr. Endringene fra november skyldes i hovedsak to forhold. Det ene er en ytterligere reduksjon i sykepengerefusjonene i forhold til hva som var forventet. Det andre forholdet er knyttet til merkostnader til kjøp av avlastningstjenester for funksjonshemmede. Deler av denne merkostnaden blir refundert gjennom økt refusjon for tjenesten. Teknisk Årsprognosen utgjør 65,0 mkr og gir et negativt prognoseavvik på 3,7 mkr. Kommunalavdeling teknisk fikk tilført totalt 5 mkr i budsjettet fra undervisning og oppvekst i kommunestyrets møte i desember 2014. Dette har i hovedsak gått til eiendomsforvaltning, men også noe til Rokke avfallsplass, avgiftsparkering og forvaltning av veier og gater. Sett bort i fra tilførsel av midler har kommunalavdelingen en forverring på totalt 1,7 mkr siden siste rapportering og dette skyldes i hovedsak svikt i inntekter på Rokke avfallsplass og avgiftsparkering. Nedbemanning I helse- og omsorgssektoren er det innenfor kretsen faglært og ufaglært pleie- og renholdspersonell meddelt oppsigelse til 97 ansatte. Det har vært avholdt 73 forhandlingsmøter med ansatte som ble sluttført 19.01.15. Forhandlingsmøtene resulterte i at oppsigelse for 3 ansatte ble trukket tilbake. Det er opprettet et jobbsøkersenter ved Halden kommunale kompetansesenter som et tilbud til alle ansatte som har mottatt oppsigelse. Jobbsøkersenteret har hatt oppmøte ved de ulike enhetene for å informere om tilbudet. Jobbsøkersenteret kan bistå ansatte med forbedring/utarbeiding av CV, jobbsøkertrening, intervjutrening, individuell veiledning i forhold evt. utdanning og grunnleggende dataopplæring. Halden kommunale kompetansesenter samarbeider med Nav ved behov. Arbeidsgiver vil i løpet av mars 2015 gjennomføre en evaluering av nedbemanningsprosessen der berørte ledere og tillitsvalgte vil delta. Omstruktureringsprosjekt Halden kommune har fått innvilget en søknad hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Fylkesmannen om dekning av midler til omstruktureringsprosjektet som Agenda Kaupang gjennomfører. Gjennom prosjektet er det definert kostnadsreduserende tiltak og forslag til innsparingsmål. Endelig sluttrapport ble overlevert styringsgruppen ved årsskiftet og rapporten bekrefter på flere områder tidligere antakelser. Resultatene vil bli brukt i arbeidet med økonomiplan for 2016-2019. Det er avklart med ordfører at Agenda Kaupang vil presentere rapporten for kommunestyret 12. februar 2015. Side25 4. Lønnsutvikling Av kommunens driftsbudsjett på tjenesteområdene utgjør andel lønn inkl. sosiale utgifter 89,17 %. Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt, helligdag Artsgruppe 20-40 Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid Artsgruppe 70 Fast lønn – vedlikehold (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Periodebudsjett Budsjett Prognose Periodisert Avvik avvik årsprognose Sentral/felles inkl.NAV 10 Fastlønn 52 391 50 801 50 801 52 391 -1 590 -1 590 20-40 Variabel lønn 1 047 915 915 1 047 -132 -132 Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn 308 056 311 992 311 992 308 056 3 936 3 936 20-40 Variabel lønn 16 198 12 481 12 481 16 198 -3 717 -3 717 Helse og omsorg 10 Fastlønn 367 454 359 345 395 716 367 454 -8 109 28 262 20-40 Variabel lønn 60 569 57 459 62 332 60 569 -3 110 1 763 10 Fastlønn 12 285 12 841 12 841 12 285 556 556 20-40 Variabel lønn 495 632 632 495 137 137 Kultur Teknisk Halden Kommune 10 Fastlønn 51 173 51 843 52 008 51 170 670 838 20-40 Variabel lønn 1 613 1 378 1 378 1 613 -235 -235 70 Fastlønn vedlikehold 9 518 11 558 11 558 9 518 2 040 2 040 10 Fastlønn 791 359 786 822 823 358 791 356 -4 537 32 002 20-40 Variabel lønn 79 922 72 865 77 738 79 922 -7 057 -2 184 70 Fastlønn vedlikehold 9 518 11 558 11 558 9 518 2 040 2 040 Brutto lønn pr. måned Tabellen under viser utviklingen i brutto lønn pr. mnd. Prognosen over brutto lønn er gjort på makronivå, det vil si at det er tatt utgangspunkt i artsregnskapet for hele kommunen uavhengig av kommunalavdelinger. Det er fortsatt en usikkerhet knyttet til brutto lønn i desember ettersom de siste opplysningene fra HKP fortsatt ikke er mottatt. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Regnskap 112 517 118 926 113 044 113 107 113 339 19 677 117 178 134 710 126 900 114 397 116 473 80 646 1 280 914 Budsjett 128 097 121 089 102 725 112 595 118 329 14 861 112 871 113 187 121 272 114 507 114 667 102 127 1 276 326 Side26 Tabell i kkr 5. Oppsummering av prognose og avvik ifht budsjett Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn Periode 12/14 Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum HK Regnskap -1 290 117 685 1 299 461 257 -60 550 011 1 238 911 246 735 843 178 -525 221 025 159 415 714 Årsbudsjett -1 404 347 000 1 253 281 067 -66 723 717 1 186 557 350 698 455 649 -480 763 219 -97 220 Årsprognose -1 414 351 380 1 265 313 976 -63 776 926 1 201 537 050 749 952 186 -537 236 870 -99 015 Prognoseavvik 10 004 380 -12 032 909 -2 946 791 -14 979 700 -51 496 537 56 473 651 1 795 Tabell i kr 6. Usikre elementer i prognosen Prognosen vil være heftet med usikkerhet helt frem til det foreløpige regnskapet for 2014 legges frem. Gjenstående usikkerhet er først og fremst knyttet til endelige opplysninger om pensjon og eventuelle andre særskilte forhold og vurderinger knyttet til årsoppgjørsaktiviteter som ikke er fanget opp i prognosearbeidet. Side27 7. Likviditet Grafen under viser bruk av trekkrettigheten i perioden 3. november – 29. desember: Likviditetsutvikling (50 000 000) (100 000 000) (150 000 000) Saldo (200 000 000) Trekkrettighet (250 000 000) (300 000 000) (350 000 000) (400 000 000) Som følge av økte inntekter knyttet til refusjonsordningen for ressurskrevende brukere på 26,7 mkr ifht budsjett, samt innbetaling av 15,2 mkr fra Nordby Köpcenter har ikke presset på likviditeten vært så stor som tidligere antatt. Det er i løpet av året solgt eiendommer og tomter for ca 20 mkr som også virker positivt på likviditeten selv om inntektene føres i investeringsregnskapet. I desember er det ikke utbetaling av rammetilskudd og samtidig skal avdraget for 2014 betales. Rådmannen har i tidligere økonomirapporter varslet en mulig økning av trekkrettigheten til 450 mkr i desember, men det ble ikke nødvendig å benytte økt trekkrettighet i 2014. 8. Årsverk Årsverk faste Årsverk Engasjement Årsverk Vikar Sentral/felles inkl. Nav kommunal del 107,7 1,0 5,6 114,3 109,2 5,1 Undervisning, oppvekst og kultur 629,1 9,7 36,3 675,2 617,0 58,1 Helse og omsorg 780,3 7,8 9,9 798,1 917,6 -119,5 148,7 0,0 0,0 148,7 173,0 -24,3 1665,8 18,6 51,8 1736,2 1816,8 -80,7 . Teknisk Totalt Sum årsverk Sum årsverk pr. pr. januar 15 desember 13 Endring Oversikten over årsverk viser at det har vært en nedgang på 80,7 årsverk totalt i perioden fra desember 2013 til januar 2014. Side28 Sentral/ felles og NAV Sentral/ felles har hatt en økning på 3,1 årsverk det siste året. Dette skyldes blant annet ansatte som hadde sluttet og som ikke var erstattet i desember 2013. NAV har hatt en økning på 2 årsverk knyttet til prosjekter med tilskuddsmidler. Undervisning, oppvekst og kultur Kultur ble i 2014 organisatorisk flyttet fra teknisk til undervisning og oppvekst. Dette utgjør 25 årsverk. Familiens hus med ca 50 årsverk ble samtidig organisatorisk flyttet fra helse og omsorg til undervisning og oppvekst. Det har dermed vært en reell reduksjon på ca 17 årsverk i kommunalavdelingen. Helse og omsorg Reduksjonen i helse er knyttet til generell nedbemanning i kommunalavdelingen og må ses i sammenheng med effektuering av reduksjonstiltak. I tillegg ble Familiens hus organisatorisk flyttet til undervisning og oppvekst fra 2014 med ca 50 årsverk. Kommunalavdelingen har hatt en generell reduksjon på ca 69 årsverk. Teknisk Kultur ble organisatorisk flyttet fra teknisk til undervisning og oppvekst fra 2014. Dette utgjorde 25 årsverk. Teknisk har totalt sett dermed en uendret bemanning det siste året. En økning i bemanningen på brann og byggesak er i totalen utlignet med en reduksjon i bemanningen ved teknisk forvaltning eiendom og teknisk drift. Kommunalavdelingen har pt i tillegg flere ansatte i permisjon. 9. Sykefravær Foreløpig sykefraværsrapport for Halden kommune pr. desember 2014 er vedlagt økonomirapporten. Foreløpig statistikk viser at fraværet totalt for Halden kommune var på 9,0 % akkumulert pr. november 2014. Tilsvarende periode i 2013 var fraværet på 8,8 %. Langtidsfraværet over 40 dager utgjør den største andelen av fraværet. Fraværet i desember 2014 utgjorde totalt 9,7% mot 9,1% i desember 2013. Det presiseres at tallene for desember er foreløpige. Endelig sykefraværsrapport for 2014 inkludert akkumulerte fraværstall vil foreligge i slutten av januar. Det har vært en økning i fraværet i sentral/ felles, NAV og teknisk i forhold til 2013. Undervisning, oppvekst og kultur har en liten nedgang i fraværet, helse og omsorg har ingen endring i andel fravær fra 2013 til 2014. 10. Styringsindikatorer Halden kommune har det siste året arbeidet med helhetlig styring og styringsindikatorer. Hensikten med dette er å i større grad sikre gode tjenester i Halden kommune og samtidig identifisere fremtidige utviklingsområder. Arbeidet med styringsindikatorer er et kontinuerlig arbeid og vil være under utvikling. Rapporteringen pr. 3. tertial viser at flertallet av tjenestene oppnår resultater i samsvar med forventningene. Haldenskolen har fortsatt lesing som et av de viktigste fokusområdene og har en høy målsetting om at 95% av elevene på 8. trinn skal klare nivå 3,4 og 5. Resultatet fra de nasjonale prøvene viste at 73,2% av elevene klarte dette målet og at Haldenelevene med det var best i Østfold. Dette er en klar forbedring fra forrige måling da resultatet var på 67,46%. Side29 Innenfor undervisning og oppvekst viser også barnevernet en positiv utvikling i forhold til andelen barn under omsorg med tiltaksplan. Innenfor helse og omsorg jobbes det målrettet for å sikre forutsigbare tjenester. Det er blant annet viktig at forvaltningslovens bestemmelser om svarfrister overholdes. I de tilfeller der det ikke er mulig å gi endelig svar på pleie- og omsorgstjenester skal bruker orienteres om forventet saksgang i løpet av tre uker. Dette skjer i 99% av tilfellene i Halden kommune. Teknisk har gjennom året levert gode resultater knyttet til effektiv saksbehandling. Innenfor brannvesenet er en viktig indikator fravær av arbeidsulykker. Det er ikke registrert alvorlige arbeidsulykker i 2014. Styringsindikatorene er kommentert i kommunalavdelingenes vedlagte rapporter. 11. Vedtaksoppfølging Rådmannen har systematisert vedtaksoppfølgingen for å kunne fremlegge gode rapporter over oppfølging av vedtak til kommunestyret. Rådmannen benytter vedtaksoppfølgingen aktivt i det daglige arbeidet for sikre at vedtak blir gjennomført. Rådmannen har erfart at tydelige vedtak er nødvendig for å kunne ha en effektiv vedtaksoppfølging. Vedlagt følger oversikt over vedtak til effektuering. 12. Investeringsprosjekter Investeringsbudsjett for 2014 har vært lavt sammenlignet med tidligere år og hovedplan for vann og avløp danner grunnlag for de prioriteringer som er gjort i løpet av året. Mange av prosjektene er ferdige og vil bli avsluttet i egne saker i 2015. Andre prosjekter er godt i gang og vil ha fortsatt fremdrift i 2015. Det er for 2015 vedtatt rebevilgning på ca. 84 mkr til 19 pågående prosjekt, egen sak vil fremmes for ytterligere to pågående prosjekt og det er vedtatt bevilgning på ca 147 mkr for nye investeringsprosjekt i 2015. 13. Finans Halden kommune har ved utgangen av 2014 et lånevolum på 1,7 mrd til eksterne långivere eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser. Andelen av gjeldsportefølgjen med bundet rente mer enn ett år frem i tid utgjør 58,9 %. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er 3,7 år. Porteføljen har en relativt høy sikringsgrad, noe som innebærer at risikoen for en økt rentekostnad i nærmeste fremtid er mindre sammenliknet med en portefølje med lavere sikringsgrad. Spredningen på sikringene er relativt god med forfall fra 1-10 år frem i tid, det er likevel en større andel som forfaller i perioden 3-4 år frem i tid enn de øvrige årene. Finansreglementet legger opp til at andel fast rente maksimalt skal utgjøre 75% av porteføljen og rentebindingstiden skal til enhver tid være mellom to og fire år. Dagens portefølje er innenfor begge disse kravene. Side30 14. Rådmannens fokus Rådmannen har hatt følgende fokus i 2014 og dette fokuset fortsetter i 2015: Gjennomføring av kostnadsreduserende tiltak og budsjettdisiplin. Samtidig er det fokus på rett kvalitet og forutsigbarhet i forhold til innbyggerne. Videre oppfølging av KOSTRA- og tjenestegjennomgangen med Agenda Kaupang. Nedbemanning. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side31 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 14/12 Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum Statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum Eiendomsskatt Momskompensasjon investeringsregnskapet Overføring investeringsregnskapet Sum netto mva-kompensasjon Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum Ekstraordinære poster Underskuddsdekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett -799 632 202 -471 600 778 Årsprognose -706 802 -1 271 939 782 -822 607 000 -582 943 000 0 -7 339 000 -1 412 889 000 -8 564 282 -1 410 567 238 -39 207 915 -40 027 486 -79 235 401 -43 824 000 -35 750 000 -79 574 000 -39 541 330 -40 024 559 -79 565 889 -14 0 -14 0 0 0 -579 0 -579 46 319 391 5 413 021 4 961 792 36 037 18 142 907 74 873 148 45 000 000 5 300 000 7 000 000 100 000 56 400 000 113 800 000 39 350 756 5 452 309 6 461 792 32 112 54 362 907 105 659 876 579 0 579 0 5 649 244 -152 309 538 208 67 888 2 037 093 8 140 124 -347 118 -4 311 503 -9 155 432 -13 814 053 0 -4 700 000 -8 568 000 -13 268 000 -1 248 118 -5 162 858 -9 155 432 -15 566 408 1 248 118 462 858 587 432 2 298 408 0 -2 225 -2 225 -17 416 000 0 -17 416 000 -18 191 784 -1 120 000 -19 311 784 775 784 1 120 000 1 895 784 0 642 0 642 9 400 000 0 -4 400 000 5 000 000 9 400 000 642 -4 400 000 5 000 642 0 -642 0 -642 -1 290 117 685 -1 404 347 000 -1 414 351 380 10 004 380 Side32 -823 330 178 -578 672 778 Prognoseavvik 723 178 -4 270 222 0 1 225 282 -2 321 762 0 -4 282 670 4 274 559 -8 111 Kommentarer til avvikene: Sum Statstilskudd Skatteinngangenfor 2014ble omtrent somberegneti økonomirapporten pr. november,det vil si en svikt i forhold til budsjett på 4,3 mkr. Rammetildkuddetble 0,7 mkr bedre enn budsjett som følgeav en høyereutjevningi desemberenn budsjettert. Utbetalingenav kompensasjonstilskuddetfra Husbankenble 1 mkr høyere enn beregnet. Prognosenfor eiendomsskatttotalt er tilsvarendebudsjett. Sum Eiendomsskatt Sum finansutgifter Sumfinansutgifterhar blitt langt lavereenn budsjettert og tidligere prognostisert.Det er forsatt noe usikkerhetknyttet til påløpterenter som foreløpigikke er endeligberegnet.Likevel ser det ut somom finansutgiftene totalt kanbli 8,1 mkr lavereenn budsjettert. Enav årsakene er blant annet en regelendringfor hvilken kalkylerentesomskal benyttes på selvkostområdene.I tilegger det en regelendringfor grunnlagetder åretsinvesteringerogsårenteberegnes. Avdragpå lån ble 2 mkr lavereenn budsjettert. Sum finansinntekter Finansinntektenebestårav utbytte fra ØstfoldEnergi og renteinntekter på utlån. Et utbytte fra Gjensidigestiftelsenpå 597 kkr gjør at prognosenfor finansinntekteneer høyereenn budsjettert. Renteinntektene på formidlingslånble 0,5 mkr høyereenn budsjettert. Disposisjoner Det er i prognosenforutsatt en inndekningpå 9,4 mkr av det akkumulerte merforbruket. Dette er tilsvarendebudsjettert inndekningfor 2014.Det er forutsatt at 4,4 mkr av inndekningengjøresved bruk av disposisjonsfondi henholdtil budsjett. Fellesinntektenevisertotalt sett merinntekter på 10 mkr. Sum Fellesinntekter Side33 NAV 3tertial 2014. NAV 12/14 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Regnskap 23 354 251 -775 233 22 579 018 Budsjett Avvik 21 314 308 -2 039 943 -140 590 634 643 21 173 718 -1 405 300 Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet 54 618 832 -16 487 262 60 710 588 48 220 000 -6 398 832 -12 600 000 3 887 262 56 793 718 -3 916 870 Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik 21 314 308 23 354 249 -2 039 941 -140 590 -782 633 642 043 21 173 718 22 571 616 -1 397 898 48 220 000 -12 600 000 56 793 718 54 677 587 -16 487 606 60 761 597 -6 457 587 3 887 606 -3 967 879 Ihht vedtak fattet i kommunestyre, er budsjettet styrket med 5 mill. Selv om virksomheten kan vise til stor aktivitet på tiltakssiden ved bruk av både kommunal og statlige midler, har det ikke vært mulig å opprettholde balanse. Det er også en økning i antall brukere siste tertial. Når lønn viser et merforbruk, er det inkludert både kvalifiseringsprogram og introduksjonsstønad. I tillegg er det lønnsutgifter til 2 prosjektstillinger med prosjektmidler. Sosialhjelpen utbetales til følgende: Husleie Tannbehandling Strøm Barnehage/SFO Livsopphold Supplerende sosialhjelp Jan-des 2014 16,5 mill 1,5 3,9 1,3 6,9 12,5 Jan-des 2013 12,4 mill 1,4 3,9 0,8 5,2 9,2 Tabellen viser et utvalg av noen områder bidrag økonomisk sosialhjelp brukes til-. Det er husleie, utgifter til barnehage og supplerende sosialhjelp som har størst økning og tannbehandling som bl.a viser økning sammenlignet med 2013. I tillegg er det supplerende sosialhjelp. Det indikerer at disse brukerne har annen inntekt som hovedinntekt. Det være seg arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller statlige tiltak. Tabellen viser også at det er en økning på kr 500.000 for utgifter til opphold i barnehager og SFO. Etter tilsyn med barnefamilier hvor vi fikk avvik i 2013 ifht barnefamilie og barnefattigdom, har utgiftene økt. Det er en grundig vurdering på hvorvidt det skal ytes hjelp til dette formålet. Side34 Kommunale indikatorer i målekortet Jan Febr Samlet antall mottagere av økonomisk sosialhjelp Antall mottagere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Saksbehandlingstid ant dager Antall personer i (KVP) kvalifiseringsprogram Sykefravær totalt for stat og kommune 486 451 420 Apri l 540 290 271 250 342 306 282 331 327 316 325 325 342 107 87 88 118 97 94 106 103 107 92 90 92 17 17 21 20 20 25 22 28 25 20 25 23 28 29 33 35 33 33 39 35 36 36 36 32 5,5 % 5,9% 6,8% 6,8 % 6,1 5,5 9,5 % 6,2% 7,0 7,5 % 9% 9% Nr. Tjeneste Mars Mai juni juli Aug Sept Okt Nov Des 477 473 483 493 499 525 490 515 Økonomisk effekt Tiltak Status 3. tertial 1. Alle stønadsmottagere under 25 år skal avklares ifht «arbeid først». Aktivitet fremfor passive stønader. Hindre rekruttering av nye stønadsmottagere på sosialhjelp. Tilgang på flere praksisplasser både i Halden kommune og andre bedrifter i Halden. Benytte statlige tiltaksmidler. Avklaringstiltak, arbeidsavklaringspenger. 2. Stønadsmottagere som har mottatt stønad mer enn 3 år, vurderes på ”Rett ytelse”. Varig statlig ytelse, eller aktivitet for å vurdere arbeidsevnen. 3. Flere brukere i aktivitet ved Pedalen og utvidelse med Jobbsentral. Utvide Pedalen med jobbsentral (Lavterskeltilbud) ved Pedalen i regi av Kirkens Bymisjon 4. Fortsatt personer inn i KVP(kvalifiseringsprogrammet) 35 personer i løpet av 2014 vil delta i KVP programmet. 20 personer i tiltaket 22 personer i prosjektete Alle tiltak i gang. 32 personer siste tertial, har i hovedsak aktivitet i kommunen 5 har fått jobb og 3 har startet i utdanning 6 har fått innvilget uføretrygd Brukerne på statlige tiltaksmidler 4 i jobb siste tertial Kommunen tildeles statlige overføringer (rammetilskudd). Nedgang i antall helt ledige fra forrige kvartal For tredje tertial 2014 var antall helt ledige registrerte arbeidssøkere ved NAV Halden 478 (snitt) og 483 for desember. For desember utgjør dette 3,2 % av arbeidsstyrken. Dette er en nedgang fra forrige tertial da snittet var 541. Det er også en nedgang Side35 sammenlignet fra tredje tertial 2013, da snittet var 528. Halden har det laveste ledighetsnivået blant de største kommunene i Østfold og ligger dermed på fylkesgjennomsnittet. Ledigheten har i tredje tertial vært på sitt laveste nivå med det laveste i november med 445 som stod helt uten arbeid. Antall helt ledige for perioden januar 2013 til desember 2014 er som følger: Januar 2013 – desember 2014 700 600 500 400 300 2013 200 2014 100 0 Fig. 1: Antall helt ledige januar 2013 til desember 2014 Liten oppgang i etterspørsel etter arbeidskraft I dette tertial har tilgang ledige stillinger økt med 25 % siden forrige tertial 2014. Snittet var på 40 stillinger. For andre tertial var tilgangen i snitt 32 stillinger. Sammenlignet med samme periode i fjor, holder tilgangen seg helt stabilt (40 stillinger i snitt tredje tertial 2013). Det foreligger ingen tilgjengelige data på yrkesgrupper (kommunenivå) i datavarehuset, så vi får derfor ikke foretatt noen matchingsanalyse; ledige stillinger versus arbeidslediges yrkesønsker og kompetanse. Oppfølging av ungdom under 20 år Hvilke former for oppfølging og tiltak har vært benyttet? NAV Halden har gitt oppfølging individuelt og i gruppeinnkallinger. Mot slutten av året har også mange ungdommer fått tilbud om tiltaksplasser, grunnet den store tiltaksopptrappingen. Brukere uansett bistandsbehov har fått tilbud. NAV har ett tett samarbeid med Fylkeskommunen ved Oppfølgingstjenesten og Fagopplæringa (FON-samarbeid) og målsettingen for samarbeidet er at ungdommer som er rettselever skal få mulighet til å fullføre videregående skole. Alle ungdommene som oppsøker NAV Halden før skolestart på høsten, sendes til Oppfølgingstjenesten for avklaring mot skole. I noen tilfeller begynner de i 100% skole, andre i kombinasjon skole/praksis mens atter andre begynner i 100% arbeidspraksis. Side36 NAV deltar også i et samarbeid med Halden videregående skole og Fylkeskommunene prosjektet VG3. Målet med prosjektet er at ungdommer som har avbrutt yrkesutdanning og som er rettselever, skal få mulighet til å ta fagbrev. NAV Halden bidrar med undervisning en gang per uke over en fireukersperiode. Ellers samarbeider NAV med andre instanser som barneverntjenesten, kommunal psykiatri- og rustjeneste, forsterket helsestasjon, DPS og SMP i enkeltsaker. Innvandrere NAV Halden har bosetting og introduksjonsprogram som en del av sitt tjenestetilbud. NAV Halden har bosatt 21 personer etter avtale med IMDI i 2014. Måltallet for 2014 var 15, men ekstrabosetting av 6 personer etter anmodning fra IMDI. I 2015 skal NAV Halden bosette 15 + 6 personer. 15 personer er det opprinnelige vedtaket fra kommunestyre for perioden og IMDI har anmodet om og fått innvilget ekstrabosetting av 6 personer i 2015 også. NAV Halden samarbeider med Halden kommunale kompetansesenter om innvandrere som har rettigheter jf, introduksjonsloven. Det samarbeids om antall timer og at program tilpasses hver enkel og lovverket blir fulgt. Side37 Sentraladministrasjon/fellesfunksjoner Periode 12/14 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap 83 227 080 -2 561 894 80 665 186 115 714 495 -100 517 614 95 862 067 Årsbudsjett 74 425 126 -1 337 134 73 087 992 117 033 606 -93 537 772 96 583 826 Årsprognose Prognoseavvik 74 357 090 68 036 -2 561 894 1 224 760 71 795 196 1 292 796 119 765 041 -2 731 435 -102 203 471 8 665 699 89 356 766 7 227 060 Brutto lønn: Ved rapporteringen pr. desember er det balanse i brutto lønn for sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene. Refusjoner: Sykepenge- og svangerskapsrefusjoner viser en merinntekt på 1,2 mkr, og må sees i sammenheng med merforbruk på brutto lønn. Netto lønn: Sum av ovennevnte to poster. Andre utgifter: Andre utgifter viser pr. desember en prognose med et merforbruk på 2,7 mkr. Deler av dette skyldes blant annet kjøp av juridisk bistand til barnevernssaker ettersom egne ansatte har vært benyttet til andre oppgaver. Andre inntekter: Sum av andre inntekter i området prognostiseres med et positivt avvik på 8,7 mkr. Årsaken til avviket er i hovedsak bruk av ressurser til oppgaver i andre kommunalavdelinger som genererer økt overføring til området. Sum område: Området har en positiv prognose på 7,2 mkr som i sum kommer av nøktern bruk av ressurser, både til personell og andre utgifter. Denne besparelsen har i enkelte tilfeller gått utover kvalitet og punktlighet i arbeidsoppgaver. Tiltak for å dekke inn avvik: Stram praksis på bruk av ressurser videreføres. Område Politisk sekretariat Indikator Status 2014 Andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato 60% Sentralbord Andel besvarte anrop av totalt innkomne Side38 95% Mål 2014 95 % 80 % Resultatet for andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato har tilsvarende resultat som 2. tertial. Det vil si at det fortsatt bare er ca 60% av sakene som sendes innen avtalt tidsfrist. Økonomirapportene har i stor grad blitt ettersendt til politisk behandling og er årsaken til at måloppnåelsen på utsendelse til politiske utvalg ikke er større. Økonomisk effekt Status pr. 3. tertial -1 580 -1 200 Nr. Tjeneste Tiltak 1. Overordnet plan Ressurser knyttet til overordnet planoppgaver inkludert folkehelse reduseres. Ressurser benyttes til å få utført andre påkrevde oppgaver. Reduksjon av ressursbruk innenfor området kan foretas gjennom inntektsøkning eller flytting av ressurser. 2. Regnskap Reduksjon i årsverk eventuelt i kombinasjon med inntektsoptimalisering, tilsvarende 1,5 årsverk. -485 -2 000 3. Lærlinger Redusert mottak av nye lærlinger i 2014 -176 -176 4. Næringsliv Redusert støtte til Inkubator og NCE -400 -400 5. Næringsliv Redusert støtte til Allsang på grensen -2 200 -2 200 6. Motivasjonsmidler Bortfall av bevilgning -500 -500 -5 341 -6 561 Sum reduksjonstiltak i kroner 1. Tilskudd prosjektleder folkehelse, fakturering av ressursbruk til andre kommunale enheter, samt omdisponering av ressurser. 2. Inntektsoptimalisering på eiendomsskatt og VARF- områder gjør at tiltaket får enn ytterlige effekt enn budsjettert. 3. 0,5 årsverk er flyttet til andre områder og gir halvårseffekt. Side39 Sammenstilling Undervisning & oppvekst Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 444 997 756 435 073 153 441 413 472 -6 340 319 Refusjoner -20 819 290 -21 871 832 -24 005 434 2 133 602 Netto lønn 424 178 466 413 201 321 417 408 038 -4 206 717 Andre utgifter 230 251 234 220 917 076 236 444 842 -15 527 766 Andre inntekter -74 603 767 -65 954 153 -80 630 134 14 675 981 Sum enhet 579 825 933 568 164 244 573 222 746 -5 058 502 Totalt: Kommunalavdelingen viser pr 3.tertial 2014 et negativt avvik i størrelsesorden - 5,0 mkr. Ved forrige rapportering pr november 14 var resultatet på om lag 9,2 mkr. Den radikale endringen kan forklares med følgende faktorer; Budsjettendring/-justering på artsgruppen «andre utgifter» da 10 mkr er tilbakeført formannskapets konto Artsgruppen «andre inntekter» har endring i prognosen fra forrige rapportering med om lag 2, mkr. Dette er inntekter knyttet til gjesteelever og statlige midler til ulike prosjekter For øvrig er de andre artsgruppene stabile og viser lite endring siden forrige rapportering. Brutto lønn: Artsgruppen viser en liten forbedring siden forrige rapportering pr november på om lag 0,1 mkr.. Refusjoner: Artsgruppen viser et positivt avvik på 1,1 mill. Netto lønn: Artsgruppen viser en positiv endring siden forrige rapportering med om lag 1,2 mkr. Andre utgifter: Artsgruppen er vesentlig endret siden forrige rapportering med 10 mkr. Dette skyldes budsjettjusteringen og tilbakeføring av midler til formannskapets konto med samme beløp. For øvrig har artsgruppen holdt seg stabil gjennom de siste rapporteringer. Enhetene har styrt stramt gjennom året, og det er foretatt kritiske vurderinger rundt disponeringene. Andre inntekter: Artsgruppen viser en negativ endring siden forrige rapportering på om lag 2,3 mkr. Det er en svikt i inntektene knyttet til gjesteelever og statlige midler til ulike prosjekter. Prognosene har blitt stipulert for høyt i de siste rapporter. Side40 Rapportering på iverksatte tiltak: Det vises til rapporten pr 2.tertial 14. Det er ingen endringer knyttet til iverksatte tiltak etter den tid. Styringsindikatorer: Område Indikator Status 2014 Mål 2014 Barnehage Andel barn i private og kommunale barnehager som får spesialpedagogisk hjelp 2,50% 2,50 % Barnehage Andel pedagogisk personell med godkjent utdanning 100.00% 100,00 % Ikke målt i 14 5,0 Barnehage Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet Skole Andel elever med spesialundervisning 8,6% 7,50 % Skole Mobbing i 7. trinn 1,3% 0% Skole Mobbing i 10. trinn 1,2% 0% Skole Lesing 5. trinn - elever på nivå 2 og 3 67,3% 95% Skole Lesing 8. trinn - elever på nivå 3, 4 og 5 73,2% 95% Skole Overgang fra grunnskole til videregående skole 98,20% 98,20 % Barnevern Andel undersøkelsessaker innenfor tidsfristen 84,55% 85 % Barnevern Andel barn med tiltaksplan 79,77% 80 % Barnevern Andel barn med omsorgsplan 98,43% 100 % Barnevern Andel barn i fosterhjem med 4 tilsynsbesøk 80% > 90% Barnevern Andel barn i fosterhjem med 4 besøk av barneverntj. 98,43% 100 % Barnevern Andel barn i fosterhjem med tilsynsfører 85% > 90% Helsestasjon Andel familier med nyfødte som har fått informasjon etter fødsel 100% 100 % Helsestasjon Dekningsgrad vaksinasjon 100% 100 % Haldenskolen har fortsatt lesing som et av sine fokusområder. LeseLos er et verktøy/hjelpemiddel for å støtte elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag. Det å kunne lese er viktig for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte, samtidig som det er viktig for egen utvikling. Side41 Våre elever på 8.trinn var best i Østfold i lesing viste resultatene fra nasjonale prøver høsten 2014. Og vi ser også at det er en positiv utvikling når det gjelder lesing for våre elever på 5.trinn. Dette er resultater å glede seg over. Vi har satt oss høye målsettinger! Resultatene fra elevundersøkelsen og tallene knyttet til mobbing viser også en nedgang sett oppimot tidligere undersøkelser. Det arbeides godt og systemisk med læringsmiljøet på skolene. Barneverntjenesten har arbeidet målrettet og meget godt. Dette viser seg igjen på styringsindikatorene som har en klar forbedring siden forrige rapportering på disse. Det er flere av målsettingene vi kan glede oss over. Det er viktig for kommunen og våre tjenester at vi har 100% andel pedagogisk personell med godkjent utdanning i de aktuelle stillingene. Helsestasjonen leverer gode tjenester i tråd med sine målsettinger og indikatorer. Side42 Sammenstilling Kultur Periode 10/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 17 773 458 17 770 740 16 836 202 934 538 Refusjoner 61 730 -143 048 48 359 -191 407 17 835 188 17 627 692 16 884 561 743 131 Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet 39 094 425 33 281 891 39 523 542 -6 241 651 -17 200 332 -9 391 968 -17 247 242 7 855 274 39 729 281 41 517 615 39 160 860 2 356 755 Totalt: Enheten viser pr 3.tertial 2014 et positivt avvik i størrelsesorden 2, 35 mkr. Dette er en positiv bedring sett opp imot forrige rapportering med om lag 0,15 mkr. Endringen skyldes i hovedsak et mindreforbruk på brutto lønn samt enn økt inntekt på «andre inntekter» sett opp imot forrige rapportering. Brutto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 0,9 mkr. Dette er en liten bedring siden forrige rapportering. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsak vakanser i enkelte stillinger som tidligere rapportert. Refusjoner. Artsgruppen som ved forrige rapportering et negativt avvik på om lag – 0,2 mkr. Prognosen har holdt seg stabil gjennom høsten og det er ingen vesentlig endring side forrige rapportering. Netto lønn: Artsgruppen viser en positiv endring på om lag 0,1 mkr siden forrige rapportering. Endringen i prognosen skyldes et mindreforbruk for brutto lønn. Andre utgifter: Artsgruppen viser en endring i prognosen med om lag 2,6 mkr siden forrige rapportering. Endringen må sees opp imot endringen på artsgruppen «andre inntekter». Etter en kritisk vurdering måtte man allikevel foreta noe nødvendig innkjøp og investeringer. Andre inntekter: Artsgruppen viser en positiv endring siden forrige rapportering på om lag 2,5 mkr. Forbedringen i prognosen fra opprinnelig budsjett skyldes i hovedsak høye billettinntekter fra kultursalen. Det har vært satset godt på bredden i tilbudet i kultursalen samt god og mye markedsføring/profilering. Side43 Rapportering på iverksatte tiltak: Det vises til rapporten pr 2.tertial 2014. Det er ingen endringer knyttet til iverksatte tiltak etter den tid. Side44 Økonomirapport pr. desember kommunalavdeling helse og omsorg Periode 12/14 Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Regnskap 647 916 884 -34 225 356 613 691 528 205 269 102 -209 885 727 609 074 903 Årsbudsjett 620 001 139 -41 756 672 578 244 467 192 001 419 -190 279 957 579 965 929 Årsprognose 627 165 471 -34 245 356 592 920 115 208 646 076 -214 145 703 587 420 488 Prognoseavvik -7 164 332 -7 511 316 -14 675 648 -16 644 657 23 865 746 -7 454 559 GENERELT OM PROGNOSEN FOR DESEMBER Hovedendringen fra novemberrapporten, knytter seg til to hovedforhold: 1. Ytterligere reduksjon i sykepengeinntektene. Det er gjennom et nylig gjennomført analysearbeid avdekket at det ved en feil, er regnskapsført sykepengeinntekter tilhørende 2014 inn på 2013 regnskapet. 2. Merkostnader knyttet til kjøp av avlastningstjenester til funksjonshemmede. Denne merkostnaden genererer på den anne side mer-inntekter gjennom refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. BRUTTO LØNNSUTVIKLING I den situasjonen kommunen befinner seg i, er det viktig å kunne følge utviklingen på bruttolønn løpende. Utviklingen i bruttolønnsbildet over tid gir en indikasjon på om sektoren øker eller reduserer innsatsen på området. Det gjøres oppmerksom på at utviklingen fra måned til måned kan, og skal, være ulik. For å gi et mest mulig presist bilde på utviklingen i den direkte brukerrettede aktiviteten, m.ao hvor mye direkte personellinnsats som hver måned brukes i sektoren, kan man se på brutto lønnsutvikling eks. pensjon/arbeidsgiveravgift. På denne måten korrigerer man for ulike pensjonstrekksatser fra år til år og måned til måned, og man får et presist bilde på hvor mye den direkte aktiviteten endrer seg - og hvor stor andel av kostnadsøkningen som skyldes pensjon/arbeidsgiveravgift. Side45 Aksetittel Brutto lønn uten pensjon og AGA 43 200 000 43 100 000 43 000 000 42 900 000 42 800 000 42 700 000 42 600 000 42 500 000 42 400 000 42 300 000 Brutto lønn uten pensjon og AGA 2013/12 2014/12 42 627 804 43 123 464 Som det fremkommer av grafen er bruttolønnsutviklingen eks pensjon og AGA i sektoren økt med 0,5 mill. Økning fra kr.42,6 mill. i desember 2013 til kr 43,1 mill. i desember 2014. I samme periode er pensjon og arbeidsgiveravgift økt med kr 0,3 mill. fra kr 11,4 mill. i desember 2013 til kr 11,7 mill. i desember 2014. Pensjon og AGA 11 750 000 11 700 000 Aksetittel 11 650 000 11 600 000 11 550 000 11 500 000 11 450 000 11 400 000 11 350 000 11 300 000 Pensjon og AGA 2013/12 2014/12 11 447 878 11 725 183 Rådmannen rapporterer for desember en bruttolønnsprognose med overforbruk på 7 164` Største delen av overforbruket har hovedårsak i manglende effekt av nye innsparingstiltak vedtatt i mai budsjettet. Dette forklares med at innleid juridisk ekspertise vurderer det som nødvendig å bruke noe mer tid enn først antatt på prosessuelle forhold for å kunne gjennomføre juridisk lovlige prosesser knyttet til nedbemanning og oppsigelser. I tillegg vurderes effektene av lønnsoppgjøret å ligge noe over avsatt ramme i budsjettet. Side46 REFUSJONER Kommunalavdelingen reduserer i denne prognosen forventet sykepengerefusjon med ytterligere 3.511` sett i forhold til november rapporten. Dette har sin årsak i at det gjennom et nylig gjennomført analyse arbeide er avdekket at det, ved en feil, er regnskapsført sykepengeinntekter tilhørende driftsåret 2014 inn på 2013 regnskapet. NETTO LØNN: Netto lønn prognoseres for desember med et avvik på kr 14 675`. ANDRE UTGIFTER: Artsgruppen inneholder følgende hovedposter: Medfinansiering samhandlingsreformen, kjøpsavtaler private/Asvo, fastlegetilskudd, driftstilskudd fysioterapeuter, kjøp fra byrå, leie/leasing, husleie og strøm. Det prognoseres et merforbruk på kr. 16 787` pr. desember. Endringen fra november knytter seg til større kostnader enn prognosert til kjøp av avlastningstjenester til funksjonshemmede. ANDRE INNTEKTER Inntektene viseren merinntekt utover budsjett på kr. 23.866`. I hovedsak har dette sin årsak i det tidligere omtalte inntektsoptimaliserende arbeidet rådmannen iverksatte ifb med beregning av refusjon knyttet til utgifter for særlig ressurskrevende tjenester. I tråd med tidligere vedtak ble kr 11 mill av merinntekten overført til Formannskapets disposisjon. INDIKATORER Område Koordinerende fellestjenester Hjemmebaserte tjenester Indikator Status 2014 Mål 2014 Andel med foreløpig svar innen tre uker 99% 100 % ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 53% 55 % Hjemmehjelp ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 75% 75 % Sykehjem Andel pårørende med planlagt årlig samtale med leder 70% 70 % Sykehjem Andel årsverk m/ fagutdanning 90% 98 % Sykehjem Antall overliggerdøgn 80 30 Sykehjem Kostnad medfinansiering (mkr) 0,3 1,5 Sykehjem Beleggsprosent 100% 100 % Legevakt Antall klagesaker til pasientombud eller helsetilsynet 1 2 Side47 Kommentarer til enkelte av måleindikatorene: Status for måleindiaktorene viser at det jobbes målrettet i kommunalavdelingen på en rekke områder. Det er viktig at forvaltningslovens bestemmelser om svarfrister overholdes. I de tilfeller hvor det ikke er mulig å gi endelig svar på søknader om pleie og omsorgstjenester, skal bruker orienteres om forventet saksgang i en foreløpig melding innen 3 uker. Dette skjer i alt det vesentligste i kommunens forvaltning på området. I arbeidet med vurdering av ulike helse og sosialfaglige tjenester, stilles fagpersoner ofte overfor etisk vanskelige utfordringer. Det er viktig å bruke tilstrekkelig tid for kartlegge den enkelte sak og bruker på en slik måte at man kan yte forsvarlig og forutsigbare tjeneste til den enkelte pasient. Den direkte brukertiden i kommunens hjemmesykepleietjeneste (ATA) ligger over 50 %. Dette er relativt høyt i nasjonal sammenheng, men det er et mål at den skal ytterligere økes. Det har vært jobbet målrettet for å ha en god dialog med brukere til pårørende på kommunens sykehjem. Dette er viktig for å avklare forventninger, behov og ønsker. Kommunen vil i 2015 ytterligere legge til rette for brukermedvirkning på dette området gjennom å etablere brukerråd i enhet sykehjem. Etikk og medvirkning vil være sentrale forhold i dette arbeidet. Antall overliggerdøgn er høyere enn fastsatt måltall. Dette må allikevel ses i en større sammenheng hvor kommunen er meget sterkt presset på å ta imot pasienter med tildels svært omfattende og kompliserte sykdomstilstander. Ofte iverksettes behandling på sykehuset, før pasienten deretter raskt skrives ut til videre behandling i kommunen. I snitt representerer dette 6,5 døgn pr måned. Dette er et beskjedent tall sett i sammenheng med den massive pasientstrømmen kommunen månedlig mottar fra spesialisthelsetjenesten. Korrigert for helt nødvendig praktisk arbeid som eksempelvis nedvasking og rydding av rom, er beleggsprosenten på kommunens langtids sykehjemsplasser nær opp til 100 %. Dette vitner om en meget effektiv ressursutnyttelse, og er avgjørende viktig for å betjene den delen av pasientgruppa som er i behov av tjenester på det høyeste nivået i omsorgstrappa. En effektiv og høy beleggsprosent på sykehjemmene er også en forutsetning for at de lavere nivåene i tjenestene, som eksempelvis hjemmesykepleien, klarer å ivareta sine basisoppgaver. Side48 Teknisk Periode 12/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 82 191 828 84 696 601 82 187 492 2 509 109 Refusjoner -2 229 968 -1 474 441 -2 229 968 755 527 Netto lønn 79 961 860 83 222 160 79 957 524 3 264 636 Andre utgifter 90 895 090 87 001 657 90 895 098 -3 893 441 Andre inntekter -106 526 323 -108 999 369 -106 522 714 -2 476 655 Sum enhet 64 330 627 61 224 448 64 329 908 -3 105 460 Kommentarer til avvikene: Endring siden forrige rapportering: Prognosen for teknisk sektor er noe forverret siden ved forrige rapportering. Et forbedret resultat er en følge av omposteringer av midler mellom sektorene – totalt ca. 5 mkr som er tilført i hovedsak eiendom. Det er i tillegg tilført 1 mkr til Rokke avfallsplass (drift av maskiner og andre utgifter). Videre er det tilført 400 000 til parkeringskontoret og 1 mkr til forvaltning av veier og gater – kjøp av intern arbeidskraft. Endringer siden november-rapporteringen knytter seg i hovedsak til en negativ prognoseendring ved eiendom i andre utgifter og i forvaltning av veier og gater. Videre er det en liten positiv endring i resultatet til Miljø- og landbruk og i «andre utgifter» på parkering. I tillegg er, som nevnt i tidligere rapporter, innsatsen økt på gatelys, noe som også påvirker resultatet. Endelig kalkyle på overføring fra renovasjon til Rokke er på 4,5 mkr. Netto lønn: Det har i løpet av 2014 hele tiden blitt vurdert kontinuerlig behov vedrørende erstatning for ansatte som slutter eller går av med pensjon/AFP. Dette har gitt en ytterligere kostnadsreduksjon på lønn, men belastningen øker på andre ansatte. Dette har vært nødvendig for å dekke inn negative avvik både i eiendom og i andre deler av sektoren. Lav bemanning i avdelingen får følger i form av liten kapasitet knyttet til strategiske føringer for forvaltning av eiendomsmassen. Det arbeides nå med å øke bemanningen knyttet til eiendom. Positivt avvik i brutto lønn for 2014 skyldes at belastninger knyttet til VA er på etterskudd. Noe høyere prognose på refusjon sykepenger grunnet langtidssykdom ved to av enhetene. Personalsituasjonen vurderes kontinuerlig og det tilstrebes hele tiden å være så kostnadseffektive som situasjonen krever innenfor de rammene sektoren har til rådighet. Handlingsrommet er lite og det er utfordrende å møte de krav og ønsker innbyggerne i Halden har til sektoren. Både forvaltning og drift forsøker å møte dette på best mulig måte innenfor de rammene sektoren har. Andre utgifter: Sektoren hadde pr november 2014 et prognostisert merforbruk i «andre utgifter» på ca 8,2 mkr. Dette var en forbedring siden forrige prognose på 1,5 mkr. For desember er avviket nede i 1,5 som en Side49 følge av omposteringer totalt. Merforbruket i andre utgifter er som tidligere i hovedsak knyttet til områdene husleie, gatelys og vei i tillegg til en betydelig økt aktivitet på brann grunnet skogbranner og flom. Skatt på overskudd næringsavfall er beregnet og utgjør 965 000,-. Dette er lagt inn i prognosen. Flere steder i Halden kommune opplevde man i høst at gatelys ikke fungerer. Dette var selvfølgelig en belastning for beboere og mange opplevde dette som utrygt og for mange eldre også som vanskelig å komme seg frem. Det kom flere klager og forespørsler til sektoren. Politiet i Halden har også fremmet sine bekymringer i sakens anledning. Av sikkerhetsmessige grunner, for kommunens innbyggere, ble innsatsen på gatelys økt noe utover høsten. Det er lagt inn en noe økt ramme i forslag til budsjett for 2015. Ekstremnedbørsmengden som kom 4.8.14 fikk også økonomiske konsekvenser for sektoren. I tillegg til kostnader som naturlig nok belastes VA-området ble det skader på vei, fortau mm tilsvarende 250 000,-. Dette er utgifter det ikke var avsatt midler til i budsjett. Halden kommune har en samlet lengde på 165 km. 143 km har asfaltdekke. Resten er grusveier eller veier med betong/stein. I 2013-2014 er det ikke foretatt reasfaltering eller oppgradering av grusveier i kommunen. Pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 29 mkr i henhold til RoSy-rapport for 2013-2014. Det utføres i dag delvis hull-lapping i prioriterte gater og veier. Veistandarden er redusert i løpet av 2014 og veikapitalen er redusert med ytterligere 4 mkr. Det vil rapportes på oppdaterte tall i 1. tertialrapport for 2015 Vedlikeholdsbudsjett bygning er kr 1,5 mkr - for alle kommunens bygninger. Bygningsvedlikeholdet kommenteres ikke ytterligere her, men konstaterer og opplyser om at kommunen har budsjett tilsvarende 15,- pr m2 til vedlikehold. Tiltak for å forhindre ytterligere forfall er vurdert til å ha en kostnadsramme på ca. 24 mkr. Kommunen har ansvar for vedlikehold av bygninger vi leier av HKP. HKP uttrykker tydelig sin misnøye med manglende vedlikehold på bygningene. I 2014 er det i hovedsak kun blitt gjort arbeid som er knyttet til pålegg. Bl.a. i forhold til brannsikringstiltak og ventilasjon. Dette medfører en forringelse av våre bygg og fører til verditap og lavere markedspris ved evt. salg. Videre vil etterslepet føre til store vedlikeholdskostnader i årene som kommer på skolebygg, institusjoner, barnehager med mer. Prognose bygningsvedlikehold er i tråd med budsjett. Vi står foran feiring av byjubileum. Det er stort press på teknisk for å kunne bidra i den sammenheng. Statuer skal rehabiliteres, kant- og belegningsstein skal rettes, blomster og trær skal plantes. Teknisk sektor har ikke hatt midler til dette i budsjett for 2014, men det er lagt inn beskjedne midler i budsjett 2015 hvor dette arbeidet og utgifter kan belastes. Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Positive arrangement som Allsang, HOG, Tons of Rock, Mat- og havnefestivalen og større idrettsarrangement tilsier også ekstra utgifter for sektoren i form av overtid, tapte parkeringsinntekter, utstyr med mer. Estimert tall for mindreinntekt parkering som en følge av stengt torg og sidegater fra torsdag til lørdag er på ca. 90 000,-. Side50 Andre inntekter: Som tidligere nevnt ligger i hovedsak årsakene til sektorens avvik i andre driftsutgifter i eiendom og forvaltning veier og gater. Videre er det som tidligere rapportert negative avvik i forhold til inntektsnivået på Rokke avfallsplass. Inntekt fra renovasjon knyttet til selvkost er kalkulert og ligger nå på 4,5 mkr. I tillegg har vi i 2014 opplevd en inntektssvikt knyttet til næringsavfall. Tendensen i desember tyder på at dette nå kan snu. Vi ser også en noe lavere inntekt enn budsjettert på eiendom. Totalt sett gir Rokke en inntekt til HK på 4,5 mkr. Generelle kommentarer til prognosen: Viser til kommentarer over Tiltak for å dekke inn avvik: Sektoren har i 2014 hele tiden hatt fokus på å holde budsjett. Med bakgrunn i nevnte kommentarer over har det vært utfordrende å finne ytterligere innsparingstiltak i løpet av året. Det har vært et sterkt fokus på å holde alle kostnader nede. Styringsindikatorer: Område Vann Hensikt med tjenesten Bør få til Nok og godt vann til faktisk forbruk Vannproduksjon Lille Erte Kostnadsreduserende 84000 m3/d Trygt vann Sikkerhet drikkevann Nok vann God service ph-verdi pH: <7,5-8,5> Fornøyde brukere vann God service Avløp Effektiv rensing Effektiv rensing Kostnadsreduserende Miljøvennlig Kostnadsreduserende Miljøvennlig Effektiv rensing Miljøvennlig Fornøyde brukere avløp God service Fosfor-rensing 90 % rensegrad Fornøyde medbeidere VA VVA-anlegg God HMS/SHA Sikker anleggsutførelse Måleindikator Indikatortype Prosent produsert vann til forbruk basert på idealvannproduksjon 8400 m3/døgn Datakilde Påvirkningsbar Prosentavvik fra idealproduksjonen Andel prøver som oppfyller forskriftens krav til kvalitet Andel ledningsbrudd reparert innen 8- timer Andel vannprøver med pH-verdi innenfor mål. Målt Andel tilknyttede etter utsending av henstilling/ pålegg Andel slam minimum kvalitetsklasse 2 Prosentavvik renset avløpsvann i forhold til idealavløpvannmengde 8400 m3/døgn Rensegrad i prosent av målt mengde fosfor i vannprøver inn og ut av renseanlegg Målt Ressurser lekkasjesøk Mål 2014 1. t 2014 2.t 2014 3. t. 2014 70 78,2 98 0 21,8 2 66 % 100 100 100 100 % 100 100 100 94 % 100 100 % Antall saker ePhorte 100 ikke målt ikke målbart over så kort periode mht 100 frister 0 23 % Årsrapport DaØ 100 100 100 100 % 0 56,80 ikke målt 0 206 % 90 83,8 85,6 94 % 0 0 0 0 77% 77 % Vannprøver jf. rutine Målt Brukerundersøkelse Fra FDV Brukerundersøkelse 100 166 % Ingen arbeidsulykker Målt Medarbeiderundersøkelse Målt VeistandardOpprettholde veistandardOpprettholde veikapital optimalt 255,5 mkr (100%) Rapport om veinettet 82,5% Byggesak Saksbehandlingstid disp.søknader Andel omgjøringer i % av antall klager Andel saker behandlet innen 3 ukersfristen Andel saker behandlet innen 12 ukersfristen Andel oppmålingssaker behandlet innenfor frist - 16 uker. Andel megleroppgaver behandlet innenfor frist - 5 dager. Byggesaksregisteret < 6 mnd Byggesaksregisteret < 10% 0 0 0 Byggesaksregisteret 100 % 93 % 95 % 77 % Byggesaksregisteret 100 % 100 % 100 % 83 % Egne register 100 % 100 % 100 % 100 % Ambita AS 100 % 85,5 100 % 95 % Byggesaksregisteret 100 % 90 % 80 % 95 % Egne register 100 % Årsbasis 100 % 100 % Egne register 70 % 63% 65 % 70 % Egne register 80 % Årsbasis 85 % 85 % Egne register 100 % 100% 100 % 100 % Egne register 100 % 100% 100 % 100 % 78 % 75% 75% 75% Avklare søknader innen gitte frister Effektiv saksbehandling Avklare søknader innen gitte frister Avklare søknader innen gitte frister Geodata Effektiv saksbehandling Effektiv saksbehandling Effektiv saksbehandling Plan Behandle plansaker innen gitte frister Miljø& Landb. Miljøhensyn Miljøhensyn Brann Eiendom Andel ferdigstilte saker i matrikkel innenfor frist - 5 dager. Andel plansaker gjennomført innen frist - 12 uker. Andel oppgraderte renseanlegg i kommunen. Tilsyn - andel oppgarderte renseanlegg som fungerer. Sikkerhet Utrykninstid i hht krav Dimensjoneringsforskrift Brannkonstabler som har bestått fysisk test Opprettholde bygningsstandart Helse, miljø, sikkerhet og verdi Optimal god tilstand (100%) 1,4 milliarder kr Sikkerhet Enhetspriser bygg Side51 2,4 mnd 2,5 mnd 77 % 2,7 mnd Kommentarer til indikatorene og måloppnåelse: Sektoren har utarbeidet styringsindikatorer for driften. Hensikten med dette er å i større grad kunne sikre gode tjenester for innbyggerne i Halden kommune og samtidig identifisere fremtidige utviklingsområder. Halden kommune leverer kvalitativt godt og nok vann til kommunens innbyggere. Alle prøver og analyser er innenfor de krav som stilles i henhold til drikkevannsforskriften. Sektoren er i tillegg i gang med å optimalisere driften ved Erte vannbehandlingsanlegg. Det har i løpet av 2014 vært jobbet med å estimere idealmengde for produksjon til innbyggere, hytter og næring. Tidligere er 12000m3/døgn brukt som indikator. Denne er nå endret til 8400m3/d. Dette medfører en større endring i resultat i forhold til indikator, men gir et bilde av våre utfordringer Vi produserer i dag pr 3. tertial ca 166% av idealforbruket av vann til forbruk i forhold til det vi vet om innbyggernes gjennomsnittsforbruk. Dette gir et avvik i forhold til idealproduksjon på 66 % I forbindelse med arbeidet knyttet til «Bedre VA» jobbes det kontinuerlig med å kvalitetssikre mengde idealproduksjon av vann til forbrukerne, mengde rensing av vann samt innlekksproblematikk. Det jobbes med å finne eksakte idealtall for produksjon. Tallene gjennom året varierer derfor noe mer enn faktisk variasjon i produksjon. Grunnet et tørt sommerhalvår var mengde fremmedvann lav og mengde produsert vann og renset vann var tilnærmet lik. Høstens nedbørsmengder har medført at vi renser vann tilsvarende 206 % av estimert idealvannsproduksjon. Indikatoren er her endret fra 12000m3/d til 8400m3/ siden forrige rapportering. I oktober 2014 opplevde deler av Halden nedbør tilsvarende 233,5 % av normalnedbørsmengde for området – 261,5 mm. Det er imidlertid ikke enkelt å identifisere eksakt lekkasjeandel da dette krever vannmålere på så å si alle private påkoblingspunkter. Det er uansett grunn til å tro at det er store lekkasjer på nettet i Halden. Nåværende og fremtidig satsning på utbedring av vannføringsnettet i Halden er ytterst reell. Produksjonen av vann til forbruk har gått betydelig ned de senere år og verdiene er i dag totalt sett mye bedre enn tidligere. Halden har fortsatt en stor utfordring i nedbørsperioder. Totalt sett renser vi store mengder vann etter innlekk av «fremmedvann» i avløpssystemet. Hovedplan VA 2012-2016 er et stort skritt i riktig retning vedrørende kvalitativt godt og nok vann til innbyggerne samt mengde vann som til enhver tid behandles på Remmen RA . Utbedringsarbeidet på nettet er viktig for å kunne produsere riktig mengde vann i forhold til faktisk forbruk i Halden samt rense vann som skal renses.. Alt slam fra renseanlegget tilfredsstiller fortsatt krav innenfor klasse 1. Sektoren opplever å i høy grad kunne levere gode resultater i forhold til effektiv saksbehandling. Målet er en god og effektiv tjeneste til kommunens innbyggere, noe resultatene for 1 og 2.tertial understreket. Vi har for 3.tertial noen endringer. Grunnet flytting av enheten fikk geodata et avvik i forhold til måltallet for behandling av megleroppgaver 1.tertial. Dette avviket ble tatt inn og restansene ble avskrevet. Pr 2.tertial var status Side52 100 %. For 3.tertial er denne på 95 %. Vedrørende matrikkelføring, et område som er viktig med tanke på et riktig grunnlag for avgiftsinnkreving, var måloppnåelsen 80 % pr 2.tertial. For første tertial var status 93 %. Denne endringen som en følge av ferieavvikling. For 3.tertial er denne på 95 %. Enheten har her noen eldre saker som ikke er avklart. Nye saker legges inn fortløpende uten avvik. Andel oppmålingssaker behandlet innenfor fristen har ligget på 100 % gjennom året. På plan er målet å behandle alle planforslag innen gitte frister. Et mål de i 2013 og pr 3.tertial har klart å nå. Byggesak har gjennom året hatt gode resultater knyttet til effektiv saksbehandling. Resultatene er noe svakere for 3.tertial. Det har utover høsten vært et stort trykk på avdelingen, spesielt på VAsaker. I tillegg har en medarbeider gått over i annet arbeid og en er i permisjon. Enheten opplever fortsatt å ha 0 % omgjøringer hos Fylkesmannen etter klager. Indikatoren som omhandler spredte avløpsanlegg viser fremgangen i arbeidet med å oppgradere private avløpsanlegg. 85 % av anleggene ligger innenfor område som skal være ferdig oppgradert i løpet av 2015. De resterende anleggene (Rokke – Berg og kystbekkene fra Sponvika til Røsnæskilen) skal være ferdig oppgradert innen 2021. Indikatoren omfatter oppgradering av private anlegg, evt. tilkobling til offentlig nett (ca 1000 eiendommer). Fritidseiendommer (ca 1000stk) omfattes ikke av krav til oppgradering så langt. Arbeidet med disse eiendommene vil starte opp i 2016-17. Fremdriften på oppgradering av private avløpsanlegg i kommunen er bra. Dette gjelder også nå for 3.tertial. Mange har valgt å koble seg til offentlig nett, noen oppgraderer eksisterende anlegg mens hoveddelen installerer nye renseanlegg. Så langt er ca. 70 % oppgradert mot 65% i forrige rapportering Kommunen opprettholdt tidligere målsettingen om 70% oppgraderte anlegg innen utgangen av 2014. Halden kommune ligger godt an til å oppfylle krav nedfelt i EU`s vanndirektiv og tiltakene vil bidra til en vesentlig rensing av vassdragene som renner til Iddefjorden. Utvalgte indikatorer på brann tilsier at utrykningstiden er innenfor de krav brannvesenet har i henhold til forskrift. En viktig faktor er fravær av arbeidsulykker i sektoren. Det er ikke registrert alvorlige arbeidsulykker pr 3.tertial. Halden brannvesen har siden forrige rapportering inngått en avtale med Statens vegvesen og Tollvesenet vedr ivaretagelse av brannsikkerheten på felles kontrollområde på Svinesund. Halden brannvesen vil ivareta krav til brann og personsikkerhet på nevnte område i perioden 1.desember 14 – 12.april.15. I avtaleperioden bidrar brannvesenet med vakthold og brannberedskap på området i tidsrommet 19.00 – 07.00. Denne tjenesten gir en inntekt på 1,5 mkr og dekker alle utgifter i hht oppgaven. Vesentlig er økt kontroll og beredskap i området knyttet til tungtrafikk og utfordringer knyttet til dette. Halden kommune har en samlet lengde på 165 km. 143 km har asfaltdekke. Resten er grusveier eller veier med betong/stein. I 2013 ble det ikke foretatt reasfaltering eller oppgradering av grusveier i kommunen. Dette har ført til at andelen «lavstandardveier» har økt fra 44,6 km til 51,9 km (5,5 % økning) mens veikapitalen er redusert fra 220 mill. til 210 mill. Optimalt er veikapitalen i Halden pr 2014 på 255 mkr. Et budsjett på 1-1,5 mkr til veivedlikehold vil ikke være nok til å holde dagens nivå. En videreføring av dagens veivedlikehold vil redusere veikapitalen år for år. Vi har pr i dag ca. 37 % av våre veier definert som Side53 «lavstandardveier» og den økonomiske siden av dette er ikke ubetydelig. Et budsjett på 3-5 mkr vil i henhold til vårt kartleggingsmateriale opprettholde dagens standard. Pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 29 mkr i henhold til RoSy-rapport for 2013-2014. Nye oppdaterte tall for veivedlikehold og veikapital legges frem i 1.tertialrapport 2015. Veikapitalen er redusert og etterslepet har i 2014 blitt større. Prognose på vedlikehold bygning er nå lagt og tilsier balanse. Vedlikeholdsbudsjett bygning er kr 1,5 mkr - for alle kommunens bygninger. Bygningsvedlikeholdet kommenteres ikke ytterligere her, men konstaterer og opplyser om at kommunen har budsjett tilsvarende 15,- pr m2 til vedlikehold. Norm for kommune-Norge var i 1999 100,- pr m2. Dette er et tall som fortsatt viser seg gjeldende i kommune-Norge i dag. I en rapport utarbeidet for KS av Multiconsult var normtallet opprettholdelse av bygningsverdi for kommunale bygg i underkant av 200,- pr m2 i 2013. Utvalgte styringsindikatorer er vesentlige for sektorens tjenestekvalitet til Halden kommunes innbyggere. Indikatorer for bygning er nye for denne tertialrapporteringen. I optimal god tilstand er bygningsmassen til Halden kommune verdt 1,4 mrd. Ved å bruke samme prinsipp som for utregning av veistandard kan vi anslå at verdien ved inngangen til 2014 var på 78 % av optimal verdi. Altså i underkant av 1,1 mrd. Med vedlikeholdsnivå som nå vil verdien ytterligere forringes i 2014 tilsvarende 3%. Kalkyle basert på behov for utbedring for å hindre en ytterligere forverring av dagens tilstand på kommunale bygg ble utarbeidet for budsjett 2014 og tilsvarte et straksbehov på 24 mkr. Sykefravær: Enhet 1-8 dager 1-16 dager 17-40 dager Totalt 1,5 over 40 dager 2,3 Teknisk forvaltning Plan, bygg og geodata Miljø og landbruk Kommunalte knikk Brann & Feiervesen 0,2 0,8 0,3 0,3 0,8 0,2 1,8 1,8 0,0 0,0 0,0 1,8 0,6 0,8 1,0 4,6 7,0 0,6 0,8 0,0 2,5 3,9 Samlet 3.kvartal 2014 0,5 0,6 0,9 1,9 3,9 4,9 Kommentarer nærvær: Det gjøres oppmerksom på at dette er tall pr 3. kvartal. Endelige sykefraværstall for 4.kvartal er klare i slutten av januar. Sektoren har gjennom perioden januar – september hatt et lavt korttidsfravær. Fravær 17-40 dager og over 40 dager skyldes i hovedsak alvorlige sykdomsbilder arbeidsgiver vanskelig kan forebygge. Side54 Vedlegg økonomirapport Enhet Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik desember 2014 2014 pr. desember -1 361 030 144 -1 404 347 000 -1 414 351 380 10 004 380 60 247 324 20 309 257 17 735 944 22 223 687 -2 672 22 992 539 17 644 573 161 150 652 56 793 718 23 056 742 17 721 070 12 087 753 0 25 601 476 18 116 785 153 377 544 60 761 597 20 287 839 17 744 143 10 295 756 0 23 385 923 17 643 105 150 118 363 -3 967 879 2 768 903 -23 073 1 791 997 0 2 215 553 473 680 3 259 181 Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett 39 905 127 39 905 127 41 517 615 41 517 615 39 160 860 39 160 860 2 356 755 2 356 755 Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk 45 507 288 1 963 166 1 943 112 19 489 898 -5 229 457 -8 427 3 353 444 67 019 024 44 364 452 2 380 504 2 581 151 21 866 604 -6 035 302 -2 836 832 -1 096 129 61 224 448 45 397 723 1 953 833 1 938 564 20 541 607 -4 398 900 -11 163 -1 091 756 64 329 908 -1 033 271 426 671 642 587 1 324 997 -1 636 402 -2 825 669 -4 373 -3 105 460 Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/Private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst 41 332 248 21 327 229 18 670 132 13 115 533 21 268 848 27 989 205 19 791 043 21 883 378 8 187 877 22 333 263 24 667 213 26 508 027 34 867 161 6 601 827 7 113 550 154 538 115 5 077 595 4 625 109 5 545 792 7 800 359 4 614 412 6 420 218 7 679 023 65 283 186 577 240 343 31 694 076 20 706 886 18 967 860 12 970 311 21 768 785 27 767 758 19 052 405 22 485 639 8 032 945 23 659 372 24 625 604 27 752 040 38 834 574 718 319 7 756 657 154 197 837 4 771 883 4 663 351 5 720 325 7 817 143 4 642 987 6 866 193 7 472 689 65 218 605 568 164 244 36 924 986 21 312 223 18 728 245 13 137 586 21 321 561 28 058 045 20 006 354 22 052 428 8 199 660 22 656 568 24 706 652 26 446 143 35 144 191 2 781 730 7 121 225 155 060 857 5 085 278 4 732 899 5 689 075 7 842 291 4 618 988 6 431 007 7 858 822 67 305 932 573 222 746 -5 230 910 -605 337 239 615 -167 275 447 224 -290 287 -953 949 433 211 -166 715 1 002 804 -81 048 1 305 897 3 690 383 -2 063 411 635 432 -863 020 -313 395 -69 548 31 250 -25 148 23 999 435 186 -386 133 -2 087 327 -5 058 502 Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg -56 011 972 155 859 220 353 540 946 91 748 752 64 252 945 609 389 891 -62 811 900 151 646 018 338 009 872 92 013 525 61 108 414 579 965 929 -79 530 056 154 718 486 353 797 991 91 842 161 66 591 906 587 420 488 16 718 156 -3 072 468 -15 788 119 171 364 -5 483 492 -7 454 559 TOTALT 93 674 893 -97 220 -99 015 1 795 Kontroll #REF! Vann Avløp Renovasjon Havn VAR og Havn 2 545 355 9 002 915 -3 007 063 -255 873 8 285 334 #REF! 0 0 0 97 220 97 220 Side55 #REF! #REF! 2 109 940 8 171 580 -3 048 238 -455 164 6 778 118 -2 109 940 -8 171 580 3 048 238 552 384 -6 680 898 Sykefraværsstatistikk pr. desember 2014 foreløpige tall Halden kommune totalt Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 -39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2013 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 1,4 % 1,4 % 1,8 % 5,5 % 10,1 % 10,0 % 10,1 % Feb 1,4 % 1,4 % 2,0 % 5,9 % 10,7 % 10,9 % 10,4 % Mar 1,2 % 0,9 % 1,9 % 6,0 % 10,0 % 10,1 % 10,3 % 1.kvartal 1,3 % 1,2 % 1,9 % 5,8 % 10,3 % 10,3 % April 1,0 % 0,9 % 1,9 % 6,3 % 10,1 % 9,5 % 10,4 % Mai 0,7 % 1,0 % 1,0 % 6,1 % 8,8 % 9,8 % 10,1 % Juni 0,6 % 1,0 % 1,3 % 5,6 % 8,5 % 8,5 % 10,0 % 2.kvartal 0,8 % 0,9 % 1,4 % 6,0 % 9,1 % 9,4 % Juli 0,3 % 0,6 % 0,8 % 3,9 % 5,6 % 5,5 % 9,3 % August 0,7 % 0,8 % 1,1 % 4,4 % 7,0 % 5,6 % 9,0 % September 1,3 % 1,4 % 1,3 % 4,3 % 8,3 % 7,8 % 8,9 % 3.kvartal 0,8 % 0,9 % 1,1 % 4,2 % 7,0 % 6,4 % Oktober 1,2 % 1,5 % 2,0 % 4,7 % 9,4 % 7,8 % 8,9 % November 1,3 % 1,1 % 1,8 % 5,6 % 9,8 % 8,8 % 9,0 % Desember 1,0 % 1,2 % 1,5 % 5,9 % 9,7 % 9,1 % pr. 4.kvartal Sentral felles Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2013 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 2,8 % 3,0 % 5,1 % 3,2 % 9,1 % 9,2 % 9,2 % Feb 1,5 % 1,0 % 2,1 % 2,9 % 7,5 % 6,1 % 8,5 % Mar 2,0 % 1,4 % 1,4 % 2,9 % 7,7 % 8,2 % 8,3 % 1.kvartal 2,1 % 1,8 % 2,9 % 3,0 % 8,1 % 9,2 % April 1,4 % 1,0 % 3,6 % 5,3 % 11,3 % 8,8 % 9,2 % Mai 1,1 % 1,0 % 1,0 % 6,9 % 10,0 % 6,4 % 9,5 % Juni 1,2 % 2,0 % 0,9 % 6,5 % 10,6 % 7,7 % 9,8 % 2.kvartal 1,2 % 1,3 % 1,5 % 6,2 % 10,6 % 8,7 % Juli 0,1 % 1,1 % 1,3 % 4,9 % 7,6 % 6,8 % 9,5 % August 0,6 % 0,5 % 1,8 % 5,5 % 8,7 % 5,4 % 9,4 % September 1,3 % 0,7 % 0,5 % 5,8 % 8,3 % 8,5 % 9,2 % 3.kvartal 0,7 % 0,8 % 1,2 % 5,4 % 8,2 % 6,6 % Oktober 1,2 % 1,5 % 1,6 % 4,5 % 8,7 % 6,1 % 9,2 % November 1,3 % 1,1 % 1,9 % 4,3 % 8,6 % 7,1 % 9,2 % Desember 1,2 % 0,8 % 4,2 % 5,7 % 11,9 % 8,6 % pr. 4.kvartal Personalavdelingen side 1 av 3 sider Side56 02.02.2015 Sykefraværsstatistikk pr. desember 2014 foreløpige tall NAV- kommunal del Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2013 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 1,4 % 1,2 % 5,6 % 0,5 % 8,7 % 14,6 % 8,7 % Feb 4,9 % 0,2 % 0,0 % 2,0 % 7,1 % 16,9 % 8,0 % Mar 1,6 % 3,6 % 0,0 % 4,1 % 9,3 % 14,8 % 8,4 % 1.kvartal 2,6 % 1,7 % 1,9 % 2,2 % 8,4 % 15,4 % April 0,2 % 1,1 % 4,1 % 6,8 % 12,2 % 11,7 % 9,4 % Mai 1,6 % 0,6 % 0,2 % 3,3 % 5,8 % 10,7 % 8,9 % Juni 0,8 % 2,2 % 0,0 % 2,7 % 5,8 % 5,8 % 8,4 % 2.kvartal 0,9 % 1,3 % 1,4 % 4,3 % 7,9 % 7,1 % Juli 0,5 % 0,0 % 3,6 % 5,4 % 9,5 % 3,4 % 8,6 % August 0,5 % 1,1 % 0,0 % 5,6 % 7,6 % 4,5 % 7,0 % September 1,2 % 2,3 % 0,0 % 5,4 % 8,9 % 4,7 % 7,2 % 3.kvartal 0,7 % 1,1 % 1,2 % 5,5 % 8,7 % 4,9 % Oktober 3,4 % 1,0 % 0,7 % 6,2 % 11,3 % 5,6 % 7,6 % November 1,0 % 0,0 % 1,4 % 7,1 % 9,5 % 4,4 % 7,7 % Desember 1,6 % 0,8 % 0,0 % 8,2 % 10,6 % 4,9 % pr. 4.kvartal Undervisning, oppvekst og kultur Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2013 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 1,1 % 1,3 % 1,7 % 4,9 % 8,9 % 9,7 % 8,9 % Feb 1,4 % 1,6 % 1,3 % 5,0 % 9,3 % 10,3 % 9,1 % Mar 1,2 % 1,0 % 1,8 % 5,6 % 9,6 % 9,1 % 9,5 % 1.kvartal 1,2 % 1,3 % 1,6 % 5,2 % 9,3 % 9,7 % April 0,9 % 0,7 % 1,8 % 5,5 % 8,9 % 8,2 % 9,3 % Mai 0,6 % 0,9 % 1,0 % 5,4 % 7,9 % 8,5 % 9,3 % Juni 0,5 % 0,7 % 1,2 % 5,4 % 7,8 % 6,5 % 9,0 % 2.kvartal 0,7 % 0,8 % 1,3 % 5,4 % 8,2 % 8,1 % Juli 0,1 % 0,5 % 0,5 % 3,0 % 4,1 % 3,4 % 8,3 % August 0,5 % 0,8 % 0,8 % 3,3 % 5,4 % 4,1 % 7,9 % September 1,5 % 1,5 % 1,6 % 3,4 % 8,1 % 6,7 % 8,0 % 3.kvartal 0,7 % 0,9 % 1,0 % 3,2 % 5,9 % 4,8 % Oktober 1,2 % 1,4 % 1,6 % 4,6 % 8,9 % 6,8 % 8,1 % November 1,5 % 0,9 % 1,1 % 5,1 % 8,6 % 8,5 % 8,1 % Desember 1,1 % 1,3 % 1,2 % 4,8 % 8,4 % 7,6 % pr. 4.kvartal Teknisk Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2013 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 0,7 % 0,5 % 0,2 % 3,8 % 5,3 % 6,9 % 5,3 % Feb 1,0 % 0,8 % 1,0 % 3,6 % 6,5 % 9,0 % 5,8 % Mar 0,6 % 0,4 % 2,2 % 2,5 % 5,7 % 8,5 % 5,6 % 1.kvartal 0,8 % 0,6 % 1,1 % 3,3 % 5,8 % 8,1 % April 0,2 % 0,7 % 2,0 % 3,0 % 6,0 % 4,3 % 5,8 % Mai 0,4 % 0,5 % 1,2 % 3,7 % 5,8 % 4,7 % 5,8 % Juni 0,1 % 0,4 % 0,9 % 3,6 % 5,0 % 6,1 % 5,7 % 2.kvartal 0,2 % 0,5 % 1,4 % 3,4 % 5,6 % 5,1 % Juli 0,1 % 0,6 % 0,5 % 2,0 % 3,2 % 3,0 % Personalavdelingen side 2 av 3 sider Side57 pr. 5,3 % 02.02.2015 Sykefraværsstatistikk pr. desember 2014 foreløpige tall August 0,6 % 0,5 % 0,9 % 2,0 % 4,0 % 4,4 % 5,1 % September 0,9 % 0,8 % 1,3 % 1,7 % 4,7 % 4,1 % 5,0 % 3.kvartal 0,5 % 0,6 % 0,9 % 1,9 % 4,0 % 4,1 % Oktober 1,0 % 1,0 % 1,4 % 2,0 % 5,4 % 1,8 % 5,1 % November 1,0 % 1,0 % 2,2 % 1,4 % 5,6 % 3,2 % 5,1 % Desember 0,8 % 1,7 % 0,8 % 2,9 % 6,1 % 5,9 % 4.kvartal Helse og omsorg Periode 1 - 8 dager 1 - 16 dager 17 - 39 dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2013 Akkumulert fravær rapportdato Jan. 1,4 % 1,5 % 2,0 % 5,5 % 10,6 % 11,0 % 10,6 % Feb 1,3 % 1,4 % 2,8 % 7,0 % 12,6 % 11,7 % 12,4 % Mar 1,2 % 0,9 % 2,1 % 7,3 % 11,4 % 11,2 % 12,4 % 1.kvartal 1,3 % 1,3 % 2,3 % 6,6 % 11,5 % 11,3 % April 1,2 % 1,2 % 1,9 % 7,5 % 11,8 % 11,3 % 12,1 % Mai 0,7 % 1,2 % 1,0 % 6,9 % 9,8 % 11,4 % 11,7 % Juni 0,8 % 1,2 % 1.5% 6,0 % 9,5 % 10,3 % 11,5 % 2.kvartal 0,9 % 1,2 % 1,5 % 6,8 % 10,4 % 11,1 % Juli 0,5 % 0,7 % 1,0 % 4,8 % 7,0 % 7,3 % 10,8 % August 0,8 % 0,8 % 1,3 % 5,3 % 8,2 % 6,9 % 10,5 % September 1,1 % 1,5 % 1,4 % 5,4 % 9,4 % 9,1 % 10,7 % 3.kvartal 0,8 % 1,0 % 1,2 % 5,2 % 8,2 % 7,9 % Oktober 1,2 % 1,6 % 2,5 % 5,3 % 10,6 % 9,5 % 10,3 % November 1,3 % 1,2 % 2,2 % 6,9 % 11,6 % 10,4 % 10,4 % Desember 1,0 % 1,1 % 1,6 % 7,3 % 11,0 % 11,0 % pr. 4.kvartal Akkumulert pr dato viser fra 01.01. til siste dato i den måned rapporten kjøres for: februar 01.01.-28.02 mars 01.01.-31.03. Personalavdelingen side 3 av 3 sider Side58 02.02.2015 Halden Kommune Halden Kommune Statusrentemarkedet Nibor3m 5årswap 10årswap Statusgjeld 1.42% 1.23% 1.77% - Fokusi Norgedesiste tomånedeneknyttet til fallendeoljepris - 11. desember kuttet Norges Bank styringsrenten til1.25prosentpoeng - Rentekuttet knyttet til forventning om lav vekst i2015pågrunnav lavoljepris - Norske kroner har svekket seg betydelig motde flestevalutaer Dato Gjeld Sikringsgrad (år1) Durasjon Weightedaverage life Snittrentenå Snittrentekommendeår Rentekostnad1 år Rentefølsomhet (2%opp) Nå 31/12/2014 1.7mrd 58.9% 3.5 3.7 3.65% 3.15% 53.4mill 13.9mill Utviklingavsikringsgrad Status i forholdtil finansreglement Størrelsestørsteenkelt lån Maksimalt forfall førsteår Andel rentesikret Weighted Average Life Maksimal rentebinding Krav Mindreenn25% Mindreenn50% Mellom1/4og3/4 2-4år 20år danskebank.no Side59 Nå 15.5% 24.3% 58.9% 3.7år 13.8år 1 Halden Kommune Rentemarkedet Siden juni har oljeprisen (Brent) falt fra 115 til under 65 dollar. Dette har medført at korte og lange norske renterhar faltbetydelig iperioden. 10årswaprenteharsistehalvår falt1 prosentpoengoger i dagpåhistorisk lave nivåer. De sisteårene harværtpregetavhistorisk lave renter ibåde Euro-området, USAog Japan. Laveinternasjonale renter hadde frem til oktober smittet over til Norge og trukket med seg norske renter ned. Etteratoljeprisen nåhar faltbetydelighar fokusbegyntådreiesegom fremtidigvekst i Norge. På rentemøtet 11.desember satt Norges Bank ned styringsrenten fra 1.50 til 1.25 prosent med forventningom lavvekst i2015. SSB forventernåvekstpå1 prosent i2015mens Norges Bank forventer 1.5prosent. Norskøkonomiserganskebraut idagogeralene ikkenoktilå forsvaredetterentekuttet fra Norgesbank;Arbeidsløsheten er lavogharvært fallende,kronen harsvekketsegbetydelig, inflasjonen erpåmåletpå2.5 prosentogutlånsmarginene ibankeneerpåveined. Mens det forventes at norsk økonomi skal være svak i 2015, er det forventet at sentralbanken i USA skalsette opp renten for første gangpåmange år i løpetav første halvår i2015. Dette ersynlig ibilde nummer to under som viser markedets forventning til korte renter fremover i tid. Som det fremgårav bildet forventesdetatamerikanskekortrentererhøyereenn norske i løpetav2015. 5 år swaprenter: Norge, EUR, US. Forwardrenter: Norge, EUR, US. 2 danskebank.no Side60 Halden Kommune Rentemarkedet Tabellenunder viser Danske Banks forventning tilnorskeswaprenter fremover. Vier i ferdmedåoppdateredisse forventningene. Trolig vilestimatenebli revidertnedbetydeligetterdesistbevegelsene i oljeprisog renter. 3m 2årswap 5årswap 10årswap 31/12/2014 1.42% 1.05% 1.23% 1.77% Estimatom3mnd 1.70% 1.75% 1.95% 2.3% Estimatom6mnd 1.75% 1.75% 1.95% 2.3% Estimatom12mnd 1.75% 1.95% 2.35% 2.6% Table1: Renteprognoser Danske Bankpr15.11.2014 Pågrunn avhistorisk lave renterermuligheten for lavere renterbegrenset,mens risikoen forstigende rentererbetydeligsom følgeavennormaliseringavrentene. Dagensrekordlave langerenterersåledes etgunstig tidspunktåbinde rentekostnadene. Kredittspreadmot3M Kilde: Danske Bank Bildet viser kredittspreaden i forhold til 3 måneder Nibor for kommunesertifikater og kommuneobligasjonermed ulike løpetider. Som det fremgåravbildet er kredittspreadene for kommuner lave. Men fallet i renteneogoljeprisendensiste tidenharmedførtøkt risiko forenøkning i tiden fremover. Utfallsrom3M Nibor • 3m Nibor er utgangspunktet for flytende gjeldskostnader ianalysene • Forventede rentersettes lik forwardrentene (heltrukken linje) • Volatiliteter og korrelasjoner er kalibrert ut fra historiskesvingninger danskebank.no Side61 3 Halden Kommune Rentemarkedet Kommunaletjenesterogselvkost Irevidertrettledning forkommunalselvkostknytteskommunens inntekterpå Vann,Avløpog Renovasjon mot5årswaprente+ 50basispunktermenskommunensgjeldsvingermedkorterenter. Foråminimere renterisikoen bør følgeliggjeldknyttet til investeringer ivann,avløpog renovasjon sees i forhold til5 år swaprenten. Utfallsrom5Yswapog3m Nibor Bildet viser historikk og simulert utfallsrom for 5 år swaprente og3m Nibor. 5 år swaprente ligger i dag over 3m Nibor,men utfallsrommet for 3M Nibor er betydelig større og medfører risiko for at 3m Nibor kan ligge over 5 årswaprente. Utfallsromdifferansemellom3mniborog5Yswap Bildet viser forskjellen på 5 år swap og 3m Nibor historisk og simulert neste 10 år. Renteforskjellenharsvingt mellom -2og+ 2%. Gjennomsnittligdifferanse de siste 10 årharvært82basispunkter. Rentekurvenerblittbetydelig flatere i2014noesomharmedførtatdetermindregunstigå inngå Constant Maturity Swaper (CMS)foråsikrerenterisikopå VAR-relatertgjeld. Kommunersom inngikk CMS darentekurven varbratterevil tjenepådetterelativt tilå liggeåpentså lengerentekurven forblirså flat somden er idag. 4 danskebank.no Side62 Halden Kommune Nåværendegjeldsportefølje Nøkkeltall Dato Gjeld Sikringsgrad (år1) Durasjon Weightedaverage life Snittrentenå Snittrentekommendeår Rentekostnad1 år Rentefølsomhet (2%opp) Nå 31/12/2014 1.7mrd 58.9% 3.5 3.7 3.65% 3.15% 53.4mill 13.9mill Gjeldogrentesikringer Gjelden er antatt konstant fremover ianalysen. Det første året er 1 milliard av totalt 1.7 milliarder i gjeld sikret mer enn 12 måneder Utviklingavsikringsgrad Det førsteåreter59%sikret. Med eksisterende sikringer og uendret belåning er kommunensikretom lag45%ved inngangentil2018 Forfallstruktur Forfallene på eksisterende sikringer er spredd, men er spesieltstort iår3-4 danskebank.no Side63 5 Halden Kommune Nåværendegjeldsportefølje Renterisiko Blått viser utfallsrom for rentekostnader uten sikringer, mens rød viser utfallsrom for rentekostnader medeksisterendesikringer. Heltrukken blå linje representerer markedets forventede rentekostnadhvisallgjeldvar flytende Bildetviser renterisikoen. Med 95% sannsynlighet vil ikke endringen i rentekostnadene overstige denne størrelsen Lånogsikringer i forholdtilrentekurven Blå linje viser hvor kommunen kan sikre i dag. De røde kryssene viser nivå på eksisterende sikringer og eksisterende gjennomsnittsrente (sirkel). På grunn av fallende renter de siste 10 årene ligger alle sikringene over dagensrentekurve Lånegjeld fordeltpåutsteder Figurenviserhvorkommunen har lånt penger. Drøye 50 %er låntgjennom Kommunalbanken 6 danskebank.no Side64 Halden Kommune Vedlegg Tabellover lånogsikringer Lån Navn KBN 19970270 KBN 20010173 KBN 20040865 KBN 20090717 KBN 20100113 Kommunekredittnr11110/8317.50.48572 (KLP) KBN 20090302 KBN 20090516 KBN 20100933 KBN 20100410 KBN 20110006 KBN 20110355 KBN 20110453 KBN 20120049 KBN 20120051 Husbank2 Kommunekreditt Lån 9613 Husbanken DNB Kommunalbanken Kommunalbanken Hovedstol 250,000 422,500 41,957,820 24,878,644 100,000,000 106,486,224 Forfall 01/06/2017 03/05/2021 15/03/2016 01/12/2029 10/03/2030 15/09/2028 Rente 2.25 % 2.25 % 2.25 % 2.25 % 2.25 % 2.60 % 95,053,232 127,525,000 20,000,000 35,925,000 150,000,000 88,100,000 100,000,000 69,608,250 64,500,000 50,812,680 148,754,468 59,206,909 262,000,000 100,000,000 49,000,000 08/05/2029 08/09/2029 20/12/2030 05/08/2030 07/01/2031 08/07/2031 08/09/2031 27/01/2036 27/01/2036 10/09/2048 03/10/2021 01/06/2037 02/03/2015 09/03/2015 20/02/2015 2.20% 2.10% 2.25 % 2.25 % 2.25 % 2.25 % 2.25 % 2.25 % 2.15 % 2.25 % 4.89% 1.88% 1.80% 1.90% 1.80% Navn 964087 Swap WSS2009101306060 Swap WSS2009120302672 NORWSS 2010021106123/7095034 Swap kontr. Nr. 1090212/1383876 Swap kont.nr1090225/1383892 swap 2012051601304/12051601304 swap 2012051601345/2012051601345 Swap 1189915/1568493 Swap 916583/1688061 Swap DNB forwardstart Hovedstol 50,000,000 50,000,000 50,000,000 50,000,000 55,329,272 120,000,000 50,000,000 50,000,000 220,000,000 200,000,000 100,000,000 Forfall 02/11/2015 21/11/2016 21/11/2016 20/11/2018 10/09/2015 26/02/2018 20/05/2019 20/05/2019 08/03/2018 01/11/2028 20/08/2024 CMS Nordea 200,000,000 06/04/2021 Renteswapper danskebank.no Side65 Fastrente 4.39% 4.70% 4.65 % 4.66% 4.20% 3.35 % 3.94% 3.91 % 2.76% 4.67 % 2.92 % -0.68 % 7 Halden Kommune Vedlegg Utdragav finansregelement Punkt9: Rammerog retningslinjer for forvaltningavgjeldsporteføljen ogøvrige finansieringsavtaler • Låneopptakskalvurderes i forhold til likviditetsbehovog investeringsbudsjetter. • Gjeldsporteføljenbørbeståavetmindreantall lån,dogskalrefinansieringsrisikobegrensesvedatdet enkelte lån ikke kan utgjøre mer enn en 25% avden samlede gjeldsporteføljen. Maksimalt forfallpr. årskal ikkeoverstige50%avsamletgjeldsportefølje. • Renterisiko: Kommunen kan maksimalt ta opp 75% av lånene til flytende rente. Med flytende rente menesher rentebindingmindreenn ettår. Tilsvarendekanmaksimalt75%av innlånsvolumetbindes til fast rente. I tilleggskalkravet til rentebinding fornetto lånegjeld,gjennomsnittlig rentebindingmellom toog fireår, tilenhver tidværeoppfylt (jfrpkt. 6. Risikomål).Rentebindingenpågjeldsporteføljen målessomsummen av låneopptakeneogeksponering i FRA'erog rentebytteavtaler. • Rentesikringsinstrumenterkan benyttes tilstyringav renterisikoen innenfor rammen for renterisiko. Refpunkt7. • Realiseringav tapellergevinsterkan vurderes,dogslikatposisjon underøvrigepunkter i finansieringsstrategien. etter realisering fortsatt faller inn • Låneopptaki formavsertifikaterogobligasjonersidestillesmedbanklån. ranseutsettesog ”markedet”skalvurderessometalternativ. • Maksimal rentebindinger20år. Kilde: Finansreglement Halden Kommune14.06.2010 8 danskebank.no Side66 Alle låneopptakskalkonkur- Halden Kommune Vedlegg Eksempelsikringsdokumentasjon forsikringavrenter Risikosomsikres Renterisiko. Typesikring Kontantstrømsikring Sikringsobjektet Andelav låneporteføljenhvorkommunenbetaler flytende3m Niboreller flyt-rentemed tilsvarende fiksingsrisiko. Samlethovedstolpådisse låneneskalværeminst100mill ihelesikringsperioden. (Herkan deteventueltangisetspesifikt lån elleren listemedspesifikke lån) Sikringsinstrument Renteswapmedreferansenummer12345; Hovedstol NOK100mill. Forfall16. september2018,mottar 3m Nibor som fikses og betales kvartalsvis. Betaler fastrente 3,00% kvartalsvis. Motparten til swappen erbank A. Kreditrisikoknyttet tilmotparten ansessvært lav. Formåletmedsikringen Formålet med sikringen er forutsigbare og faste betalbare rentekostnader for sikret del av låneporteføljen. Sikringen samsvarermed rentesikringsstrateginedfelt i Finansreglement . Andel rentesikretog løpetidpå rentesikringen er innenfor rammergitt i finansreglement. Jfr. Finansreglementpk xx. Sikringseffektivitet Sikringen vurderes som svært effektiv. Renteswappens hovedstol korresponderer med en andel av Nibor-basert gjeld som er antatt å være tilstede i hele renteswappene løpetid. Sikringseffektiviteten vurderes også som høy selv om det foreligger mindre datomessige avvik mellom de enkelte låns fiksingstidspunkterog renteswappens fiksingstidspunkter. Sikringseffektiviteten vilbli rimelighetsvurdert under løpetiden vedåsepå låneporteføljens Nibor-fiksingermotswappensnibor-fiksinger. danskebank.no Side67 9 Halden Kommune Kontaktinformasjon RonnyJunge-Larsen Tittel: Head of FXand Derivative Sales E-postadresse: rju@danskebank.com Telefonnummer: +47 23 1391 90 Generaldisclaimer Thispresentationhasbeenpreparedby DanskeBank Markets (adivision ofDanske Bank A/S). Itshould beviewedsolely inconjunctionwiththeoralpresentationprovidedbyDanske Bankand/or DanskeMarkets Inc.,and is as such not an offer to sellor a solicitation ofan offer to purchase or sellany relevant financial instruments. The presentation hasbeen prepared independentlyon the basisofpubliclyavailable information which Danske Bankconsiders to be reliable, and in the case ofadvisoryservices,on the basis of information provided by the recipient of this presentation. Whilst reasonable care has been taken to ensure that the contents of the report are not untrue or misleading, no representation is made as to its accuracy orcompleteness,and Danske Bank,itsaffiliatesand subsidiariesacceptno liabilitywhatsoever forany directorconsequential loss, includingwithout limitation any lossofprofits,arising fromrelianceon this presentation. Danske Bank,itsaffiliates,subsidiariesand staffmayperform services fororsolicitbusiness from any issuer mentioned herein and may hold long or short positions in, or otherwise be interested in, the financial instrumentsmentioned herein. Danske Bank isauthorizedandsubject to regulation by the Danish Financial Supervisory Authorityand issubjecttotherulesandregulationoftherelevantregulators inallother jurisdictionswhere itconducts business. Danske Bank issubject to limited regulation by the Financial Services Authority (UK).Details on theextentof theregulation by the Financial Services Authorityareavailable from Danske Bankupon request. Thispresentation isnot intended for retailcustomers in the United Kingdom or the United States. This presentation is protected bycopyrightand is intended solely for the designated addressee. Itmay not be reproduced or distributed, in whole or in part, by any recipient for anypurpose without Danske Bankspriorwritten consent. 10 danskebank.no Side68 PrognoseRegnskap Budsjett Prognose2014 avvik Kommentar P.nr Prosjektnavn P5092 Placed'Armes(Festningen) 309798 0 309798 P6268 ForprosjektRemmenRenseanlegg 271856 1 123028 271856 P6274 P8067 P2044 P2017 P1033 Utvidelseavløpsrenseanlegg Remmen TistedalStadion- Støyskjerm BjørklundVVS OmgjøringKarrestadBhg E-handel 4 795647 35 319 32 984 195164 642467 40 000000 2 000000 100000 200000 310911 10 000000 2 000000 100000 P1007 P2101 P3054 P8039 P2091 Nødstrømsaggregat - Rådhuset2013 Oppgraderingav Øbergskole2012 Utbedringerdagsenter Storgata7 HjortsbergSkole2011 67 013 358236 0 424434 596788 0 400000 2 000000 800000 600000 67 013 400000 2 000000 800000 596788 P6266 HåkevikaVA-anlegg 3 874789 4 526464 4 526464 P4019 P4042 Brekkerød2 Vestgård,tomter 4 156871 67 634 4 788176 0 4 788176 67 634 P6231 P6232 P6233 P6237 JørgenBjelkesgate/Gimleveien Driftsovervåkning Ystehede- Sofienberg2008 Ringledningvann 10 857481 1 415982 469470 6 715578 9 008945 3 181693 0 14 221148 13 500000 3 181693 469470 14 000000 P6243 Saneringsplaner/Spyleplaner 495000 1 169330 1 169330 P6243B SepareringSkiveien2009 5 279945 12 753064 6 000000 P6244 P6248J P6248M P6252 P6256 338502 179586 1 607109 13 432618 8 417 5 523606 194105 3 397060 20 270384 0 1 523606 179586 3 397060 20 270384 8 417 P6259 P6269 P6270 P6271 P6272 Glenne VannSkoveienTistedal Vannmålere Knardalseparering GrimsrødhøgdaIII VA2011 Alfheim- Lorangløkka- Stenerød- Hjortsberg: Separering2011 ROS-plan Prosjektering2013 Holvannet- Nyråvannskilde Utbedringpumpestasjoner Restmidler tril inndekkingav overforbrukandreprosjkter+ 6 753064 overføringtil nyeprosjekter. rebevilg.5000000,-prosekteringpågår.Prosjektgår over 4 000000 flere år. 14 519 ferdig 0 pågårrebevilg.Kr 897060 0 pågårrebevilg.Kr.5000000,-Prosjektgår overflere år. -8 417 ferdig 8 555522 0 26 792 334615 286301 10 237609 529308 218927 1 500000 2 626960 10 237609 0 218927 500000 2 626960 0 noeoppryddingsarbeidgjenstår 529308 ferdig 0 ferdig 1 000000 pågårrebevilg.2015kr. 10000000 pågårrebevilg20152000000,- P6273 P6275 P6276 P6342 P6344 P6345J P6345R P6345S P6345U P6347 P6075 Oskleiva,Fjellstua,Damhaugen- Del1 2013 Gimle/Tosterudberget/Næridsrød Overvannsproblematikk AvløpBollerød2008 WatvedtveienAvløp AvløpLegangersgate-Bjerkeveien AvløpRefneveien AvløpTosshullet-Øbergveien Rehab.Avavløpspumpestasjon Øbergveien+ gamleØberg2011 ISPSsikringMølenhavn 290439 50 621 375440 1 249837 3 500408 0 0 181517 308765 8 125052 776137 6 370932 5 000000 3 500000 1 790527 296952 1 420250 497303 5 953216 288106 10 366005 0 1 000000 5 000000 375440 1 790527 3 500408 1 420250 497303 1 512886 380765 8 500000 1 200000 80 690134 177164009 129030817 Sum 642467 Side69 Venterpå restenav tilskuddet.Egenrapport vil bli skrevetda -309798 myegjenstårav totalen i beggehovedprosjektene. 851172 Sluttfakturaikkemottatt. 19.januar.Prosjekteter godt i gang.Vi har utbetalt ca.kr. 6 30 000000 mill. og kontrahertarbeiderfor kr.26mill. 0 Ikkepåbegynt. 0 Ferdig 200000 Ferdig -331556 Ferdig. Bestilteprosj.arbeidi sept.2013,på bakgrunnav vedtatt 2013-budsjett(500.000,-).Prosjektetavviklethøsten2014(k-67 013 styret) 0 Prosjekteter ferdig- avsluttes 0 Påbegynti des.2014.Midler videreførttil 2015. 0 Det er videreført400.000til budsjett2015. 3 212 Ferdig - måavsluttes 0 Påleggfra fylkesmann.Ferdig,noefaktureringkan gjestå 0 Oppgraderinglekeplassergjenstår -67 634 ferdig -4 491055 Anbud kr 12 523273bevilgning10 332973 0 rebevig.1 257693 -469470 ferdig 221148 rebevilgkr . 7088000,-pågår 0 5 370932 Prosj.Pågåranleggsarbedoppstarthøst2015 0 Prosj.Pågåranleggsarbedoppstarthøst2015 3 124560 pågårrebevilg.2015 kr 2187000,0 ferdig -3 203456 merforbruk 0 rebevilning2015 kr 1420250 0 rebevilgning2015 kr 497303,4 440330 ferdig -92 659 ferdig 1 866005 ferdig.Noefaktureringgjenstår. -1 200000 Ikkeferdigstilt - fortsetter 2015-dekkesav fond 0 0 0 0 0 0 48 133192 Status "vedtak til effektuering" Rapportdato: 23.01.15 Hvert vedtak kan ha flere linjer fordi det har blitt behandlet i flere utvalg. Utvalg Snr/Lnr Vedtakstatus KS 2008/1402-36 Under behandling Fleridrettshall, Remmen Arbeidsgruppen er ferdig med sitt arbeid, og har avtalt møte med rådmannen FO 2008/1402-37 Under behandling Fleridrettshall, nedsettelse av arbeidsgruppe Arbeidsgruppe nedsatt. Arbeidsgruppa legger fram sitt arbeid for rådmannen etter 26.01.15. KS 2008/260-20 Under behandling Halden Utvikling AS - Salg av aksjer Emisjon er gjennomført. Arbeid med innkreving av kommunens ØKON - Økonomi og utlegg til infrastruktur i området Remmen Vest pågår ihht inngått intensjonsavtale vedr kostandsfordeling.Både SIVA og plan Rasch-sameiet bestrider krav. KS 2008/2859-6 Under behandling Rapport Eierskapskontroll for Industriprodukter AS FO 2008/767-286 Under behandling Avtaler inngått vedr. byutviklingen Høvleriet. HS 2009/1643-35 Under behandling Oppstart av strategiarbeid for Halden havn FO 2009/1643-36 Under behandling KS 2009/6668-15 Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter HHO 2009/6668-15 Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter FO 2009/6668-15 Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter HAD 2010/2905-42 Ikke påbegynt Oppstart - Nødstrømsaggregat FO 2010/5294-251 Under behandling Revisjon av kommuneplandokumentene i tråd med kommunestyrets vedtak av 22.06.2010. HUO 2010/5604-10 Under behandling Hjortsberg skole - omgjøring av vedtak FO 2010/726-6 Under behandling HAD 2011/2382-28 Under behandling Advokatbistand - tjenestemenn Kriterier vil bli forelagt HAD ila våren 2015 FO 2011/2382-5 Under behandling Advokatbistand - folkevalgte og tjenestemenn. Saken overført til Pol.sekr. JUR - Juridisk HPTLM 2011/3215-5 Avventer videre politisk behandling Saken skal behandles i formannskapsmøte i februar 2015. TFOR - Teknisk Forvaltning HTB 2011/4901-7 Under behandling Brostein HTB 2011/4901-8 Under behandling FO 2011/6938-51 Under behandling Bevilgning - advokatbistand FO 2011/6938-73 Ikke påbegynt Krav om sak på sakskartet, fleridrettshall Remmen HS 2011/7099-5 Ikke påbegynt Søknad om forlengelse av brygge og pullert ved Østfoldkorns brygge i indre havn RF 2011/7137-102 Under behandling Fredriksten hotell - universell utforming RF 2011/7137-115 Ikke påbegynt Tittel Merknad Innhente tilbud på konsulenttjeneste for utarbeidelse av grunnlag for ny havnestrategi Saken vil innlemmes i en større sak om eierskapsstrategi som vi komme til politisk behandling senere i høst Arbeider med denne saken nå for ny fremlegging i pol. organ asap. Arebeidsgruppe er nedsatt. Havnestrategi utarbeides våren 2015. Arbeidsgruppe nedsatt. Havnestrategi er under utarbeidelse. Ihht vedtatt øko plan jobbes det mot at det fremtidige dag og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede lokaliseres i frigitte lokaliteter i Karrestad. Ihht vedtatt budsjett 2015 er det bedt om at det fremlegges for HHO egen sak om dette. Ihht vedtatt øko plan jobbes det mot at det fremtidige dag og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede lokaliseres i frigitte lokaliteter i Karrestad. Ihht vedtatt budsjett 2015 er det bedt om at det fremlegges for HHO egen sak om dette. Ihht vedtatt øko plan jobbes det mot at det fremtidige dag og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede lokaliseres i frigitte lokaliteter i Karrestad. Ihht vedtatt budsjett 2015 er det bedt om at det fremlegges for HHO egen sak om dette. Bevilgning til investeringen ble trukket inn i 2014 - saken avventes mht. investeringsbudsjett 2015. Pågående arbeid i forhold til strandsone, næringsarealer, masseuttak og arealregnskap. SD-anlegg gjenstår for tilbygget og samordnes med øvrig investering SD-anlegg Hjortsberg skole. Saken pågår. Fornyelse av grunnleiekontrakt mellom Halden kommune og Halden Cykleklub Kommunal overtakelse av VA-anlegg Brattskott Avtale er signert oversendt for signering av annen part. Men har ikke kommet i retur. Adm enhet KOS - Kommunikasjon og POL - Politisk sekretariat POL - Politisk sekretariat JUR - Juridisk TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning KSHO Kommunalområde KSHO Kommunalområde KSHO Kommunalområde TFOR - Teknisk Forvaltning ØKON - Økonomi og plan TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning KOS - Kommunikasjon og Mangler tilleggsbevilgninger på brostensbelegg i Rødsveien fra TFOR - Teknisk Herregårdsveien til Marcus Thranes gate. Forvaltning Brosten kontra asfalt i Rødsveien fra Herregårdsveien til Marcus Thranesgate. Tilleggsbevilgning Mangler tilleggsbevilgning på brostensbelegg i Rødsveien fra Herregårdsveien til Marcus Thranes gate. TFOR - Teknisk Forvaltning Avventer resultat av pågående rettsprosess. RÅD - Rådmannen Avventyer tilbakemelding fra konsulent POL - Politisk sekretariat TFOR - Teknisk Forvaltning Saken er utsatt, og vil bli satt opp på sakskartet på nyåret 2015 JUR - Juridisk Detaljregulering for Tosterødberget videregående skole høring og offentlig ettersyn JUR - Juridisk Gjelder Råd for funksjonshemmede. Første møtedato effektuert. Videre avklaring gjenstår. JUR - Juridisk RF 2011/7137-116 Ikke påbegynt RF 2011/7137-54 Under behandling Revidering av plan for universell utforming Arbeid med revidering av planen starter i 1. tertial 2015. RÅD - Rådmannen RF 2011/7137-66 Under behandling Mandat råd for funksjonshemmede - saker fra teknisk etat Nytt møte berammes snarest mulig KSTK Kommunalområde HTB 2011/7304-12 Avventer videre politisk behandling Brannvesenordning Saken ble utsatt i HTB, oversendes til Brann for ny samlet vurdering POL - Politisk sekretariat FO 2011/7387-27 Ikke påbegynt Kommunal Planstrategi 2012-2015 - Revidering Arbeidet vil påbegynnes i februar 2015. KS 2011/7596-70 Ikke påbegynt Budsjett 2015 Vedtaket har tidligere blitt sendt over pr epost ELD ELD 2011/7596-74 2011/7596-75 Ikke påbegynt Ikke påbegynt Eldrerådets uttalelse er oversendt til budsjettbehandlingen. ELD 2011/7596-77 Ikke påbegynt Rådmannens budsjettforslag 2015 Halden sykehus Handlingsplan for fysisk aktivitet - Revisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet - Høring og offentlig ettersyn FO 2011/7766-3 Under behandling Rokke avfallsanlegg Sak vedr videre drift og organisering fremmet som politisk sak KSTK i HTPLM 15.10.14. Det ble vedtatt å utsette saken. Vedtak Kommunalområde fattet i budsjett 2015. HPTLM 2012/1896-3 Under behandling Regulering av kommunens eiendom Ulveholtet Planarbeidet starter på nyåret. FO 2012/2933-1 Under behandling Regionalt næringsområde v/E6 nord for Sponvikaveien Reguleringsarbeidet er av HPTLM (des.2014) vedtatt igangsatt ØKON - Økonomi og som områdeplan i regi av Planseksjonen (saksbeh/fagleder Morten Høvik). Varsling av planarbeid og utsendelse av plan planprogrammet til høring er igang. Møteplan våren 2015 ØKON - Økonomi og plan ØKON - Økonomi og plan JUR - Juridisk JUR - Juridisk JUR - Juridisk Side70 NAT - Miljø og landbruk Man er enige om løsningen og den er under iverksetting. Fradeling er begjært og saken ligger hos oppmålingsavdeling. Avventer tilbakemelding fra GG gruppen på flere punkter. TFOR - Teknisk Forvaltning HTB 2012/5787-2 Under behandling Uttreden fra avtale med GG Gruppen AS KS 2012/5803-7 Under behandling HPTLM 2012/6838-9 Under behandling Organisering - Rokke avfallsanlegg Sak vedr videre drift og organisering fremmet som politisk sak KSTK i HTPLM 15.10.14. Det ble vedtatt å utsette saken. Vedtak Kommunalområde fattet i budsjett 2015 FO 2012/91-23 Avventer videre politisk behandling Fremdriftsplan for arbeidet er utarbeidet. FO 2013/1392-17 Under behandling Søknad Regionalt Partnerskapsfond 2015 HS 2013/1959-17 Under behandling Havnestrategi FO 2013/2158-4 Under behandling Svømmehall - rehabilitering eller nybygg HNE 2013/2158-9 Under behandling Remmen svømmehall - tilbud om overtakelse Det ble fattet vedtak i HNE om å ikke kjøpe Statsbygg sin andel ut fra tilbudet som forelå. Dialogen med Statsbygg videreføres og ny sak fremmes.Det er utarbeidet en rapport vedr risiko som skal drøftes med Statsbygg. KSTK Kommunalområde KS 2013/3433-63 Under behandling Suppleringsvalg Pol.sekr. jobber med oppfølgingen JUR - Juridisk Gjenstår: skriftlig melding til nyvalgte vararepresentanter / avklaring vararepr. for AP til KS Prosjektering av ledningstrasee`pågår. Det sees på andre løsninger. Vi vurderer å trekke pumpeledning i eksisterende tom vannledning. Avklaring i løpet av feb/mars. Vedtakets pkt. 1 og 2 er under arbeide gjennom nedsatte arbeidsgrupper. Tiltakene fremlegges til politisk behandling i samsvar med prosjektenes fremdrift. Gjennom vedtak 15.05.14 er det konkludert på deler av saken. Saken/behandlingen fortsetter høsten 2014/vinter 15 POL - Politisk sekretariat Erverv av grunn ved Båstadlund, tidligere GNR 64 BNR 331. Ny Saken var oppe til behandling i KS 11.09 - Det ble ikke gjort vedtak i saken. Det er dialog mellom administrasjonen og saksbehandling grunneier. Avklaringer - styringsgruppa for sentrumsplan Fredriksten festnings venner, brev 2013/1392-24, ber om omdisponsering av midlene. Ny søknad sendt ØFK i brev 2013/1392-27 Det er nedsatt en gruppe som tar arbeidet videre. Ny havnestrategi er under utarbeidelse. TFOR - Teknisk Forvaltning ØKON - Økonomi og plan NÆR Næringsavdelingen TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Sak fremlegges i Hovedutvalg for næring og eiendom 17.09.14 Forvaltning KS 2013/3433-78 Under behandling Fritak og valg - folkevalgte organ FO 2013/5514-1 Under behandling KS 2013/6363-25 Under behandling Heldøgnsplasser - institusjon/omsorgsboliger HUO 2013/6418-3 Under behandling Utredning om fremtidig skolestruktur i Halden kommune HUO 2013/6418-37 Under behandling Høringssvar om framtidig skolestruktur - videre arbeid Denne saken må sees i sammenheng med sak 2013/6418-3. KS 2013/6507-5 Under behandling Jacob Blocksgt 4 og Svenskegata 5 - fristillelse fra leiekontrakt KS vedtak 11.12.14. I prosess med HKP for utarbeidelse av avtale HKI 2013/6588-7 Ikke påbegynt KS 2013/7123-11 FO 2013/7184-1 KS Sigevannsledning i felles grøft fra Bærenga til Rokke avfallsanlegg. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv - rullering av handlingsplanen. Halden Byutvikling AS - Restrukturering av selskapets Under behandling økonoiske forhold til Halden kommune TEKN - Teknisk Drift KSHO Kommunalområde KSUO Kommunalområde KSUO Kommunalområde ØKON - Økonomi og plan KI - Kultur og idrett Kontakt med HBU er etablert for oppfølgign av vedtaket. ØKON - Økonomi og plan Under behandling Byutvikling - Tyska og Hollenderen Er inkludert i arbeidet med økonomiplan og videreføres ifht arbeid med årsbudsjett 2015. Samtidig pågår vurdering av konkurranseutsetting og anbudsformer. ØKON - Økonomi og plan 2013/7570-6 Ikke påbegynt ISPS-sikring Mølen - bruk av fond Arbeidet med innkjøp er ikke igangsatt. Avventes. FO 2013/7570-7 Ikke påbegynt ISPS-sikring og oppfylling av areal Mølen - bruk av fondsmidler Arbeidet med innkjøp er ikke igangsatt. Avventes. FO 2013/7883-1 Under behandling Salg av kommunale eiendommer - 160/0112 - 160/0113 066/0154 - 062/0631 KS 2013/7966-140 Under behandling Møte 11.12.2014 - Interpellasjon fra G H Sandsmark: "Barnefattigdom i Halden" FO 2013/8712-2 Under behandling Omdisponering VA-midler Tistedal HS 2013/957-2 Ikke påbegynt FO 2014/1041-1 Under behandling Oversikt over kommunale eiendommer FO 2014/1041-3 Under behandling Diverse eiendom for salg - april 2014 FO 2014/1102-5 Under behandling Nedlagt Esso stasjon på Busterud. Avtalefestet gjenkjøpsrett av grunn HNE 2014/1102-5 Under behandling Nedlagt Esso stasjon på Busterud. Avtalefestet gjenkjøpsrett av grunn HPTLM 2014/1249-4 Under behandling 2050.Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtrafikk 2015 Oversendt fylket med kommentarer etter vedtak. HK er i dialog med HKP vedr. Basarene. Svenskegata 13 er solgt (2 850 000). Wærnsgt. 12A er solgt ( 1 650 000) Det er opprettet kontakt med folkehelsekoordinator og Nav for å få kunnskap. Flere aktører må delta i dette arbeidet. Sees i FAM - Familiens hus sammenheng med analysen i Sjumilssteget for å erfare hvor vi må sette inn tiltak. Vedtak om omdisponering av midler fattet i fs i august. TFOR - Teknisk Prosjektering igangsettes.Noe arbeid gjennomført. Arbeidet Forvaltning videreføres Oppfølging av budsjettvedtak - gjennomgang og reforhandling Ikke hatt kapasitet for oppstart av samtlige leieavtaler Det arbeides med samtlige punkter. Prestebakke: samtlige leiligheter er solgt (1 565 000). Takst 98/843 kr. 650 000, legges ut for salg. 62/216: jobbes med leiekontrakt.4/108: kjøper ønsker ikke erverv før høst 2014. 196/14: takst 925000, legges ut for salg sept. 5/190: ikke kommet videre foreløpig. Vedtak er meddelt. Rivingarbeider er sluttført. Gjennomføringsprosess vedr overtakelse (taksering) igangsettes februar 2015. Vedtak er meddelt. Rivingarbeider er sluttført. Gjennomføringsprosess vedr overtakelse (taksering) igangsettes februar 2015. Regional transportplan for Østfold mot - 2018. KS 2014/1269-6 Under behandling Måltall nedbemanning pr. sektor Forsøkes innarbeides i 2015, gjennom å omgjøre vedtatte økonomiske lønnsreduksjoner til årsverk. Rapporteres sammen med utvikling i årsverk. HS 2014/3022-1 Ikke påbegynt Arbeidet med innkjøp er ikke igangsatt. Avventes. RF 2014/305-1 Under behandling FO 2014/305-1 RF 2014/3326-11 ISPS-sikring Mølen TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning Storgata 7 - krav til universell utforming - bruk av budsjetterte Noe arbeid gjenstår. midler Storgata 7 - krav til universell utforming - bruk av budsjetterte Under behandling Noe arbeid gjenstår. midler 060/0025 - Remmen studentboliger - Søknad om dispensasjon Ikke påbegynt - HCWC i hver etasje ELD 2014/4035-14 Under behandling Budsjett 2015 Vedtaket er gjennomgått i RLG og følges opp i kommunalavdelingene og gjennom egne saker til politisk behandling. KS 2014/4929-3 Under behandling Kommunereformen i Østfold - prosess og framdrift Saken er en del av et større sakskompleks hvor arbeidet pågår KS 2014/4929-7 Ikke påbegynt Kommunereformen, prosess for videre utredninger Side71 TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning ØKON - Økonomi og plan TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning TFOR - Teknisk Forvaltning BYG - Byggesak KOS - Kommunikasjon og KOS - Kommunikasjon og RÅD - Rådmannen Utvalget ønsker mer utredning av saken - Saken skal opp til ny behandling Vedtak i Havnestyret 25.11.2014 er innarbeidet i betemmelsene nå og skal gjelde fra 01.01.2015. Ny sak med redigerte bestemmelser ligger til behandling i havnestyret på første møte i 2015 NAT - Miljø og landbruk Under behandling Hjemmekompostering Vedtaket iverksettes. TEKN - Teknisk Drift Under behandling Renovering av miljøstasjoner Vedtaket iverksettes. TEKN - Teknisk Drift ØKON - Økonomi og plan ØKON - Økonomi og plan HPTLM 2014/5064-1 Mangelfullt vedtak Utvidelse av forskrift om nedgravde oljetanker HS 2014/5251-8 Avventer videre politisk behandling Allminnelige bestemmelser for bryggeplasser og anlegg til fritidsbåter i Halden kommune. HPTLM 2014/6740-1 HPTLM 2014/6743-1 HNE 2014/6906-1 Under behandling Eierskapsmelding 2014 Ny behandling av deler av meldingen (punkt 13) i HNE før saken sendes til KS FO 2014/904-1 Under behandling Småbåthavner og strandsone i Halden Vedtaket oppfølges ved at "Småbåthavner og strandsone i Halden" ivaretas i arbeidet med "Regional kystsoneplan for Østfold" : for denne er Espen Sørås ansvarlig saksbehandler . Side72 KSTK Kommunalområde Vedtak fattet i 3.tertial 2014 som har fått status "Ferdig/iverksatt" (alle utvalg) Rapportdato: 23.01.15 Enkelte vedak har flere linjer, fordi saken har vært behandlet i flere utvalg. 2008/1010-62 2008/113-132 2008/113-132 2008/113-136 2008/1914-43 2008/1914-43 2008/1914-43 2008/1967-61 Snr/Lnr Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Vedtakstatus Tittel Endringsmelding Legatstyret for legat til beste for almennyttige formål i Halden Det Norske Blåseensemble Det Norske Blåseensemble Valg av styremedlemmer Det Norske Blåseensemble Anmodning om ekstrabosetting av flyktninger 2014 - 2015 Anmodning om ekstrabosetting av flyktninger 2014 - 2015 Anmodning om ekstrabosetting av flyktninger 2014 - 2015 Norske Skog - Saugbrugs AS - klage - begjæring om omtaksering - sluttbehandling 2008/324-15 Ferdig/Iverksatt HØRING NOU 2014: Enklere regler, bedre anskaffelser 2008/3379-102 2008/3379-106 2008/3379-95 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Valg i sektor AMU undervisning, oppvekst og kultur Tildeling av HMS-pris 2014 AKAN-reglement 2008/3800-4 Ferdig/Iverksatt Endring i tilleggsliste til Normalreglement for sanitæranlegg. 2009/1641-7 2009/5676-4 2009/5676-4 2009/5676-4 2009/6668-18 2009/7592-19 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt 2009/7788-100 Ferdig/Iverksatt 2010/2395-22 2010/410-35 2010/410-35 2010/4265-131 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Maurtua åpne barnehage - økonomikonsekvenser Stenging av varmtvannsbasseng ved Halden sykehjem Stenging av varmtvannsbasseng ved Halden sykehjem Stenging av varmtvannsbasseng ved Halden sykehjem Enkel utbedring BRA-veien 64 Samarbeidsavtale med Halden Turist - 2015 og videre Gnr. 160 bnr. 456 og 457 - Gamle Sørhaugen 17 B og C - Klage over tillatelse til endring av rammetillatelse for oppføring av to eneboliger Videreføring av samarbeidsprosjektet Klima Østfold Rovdyrforliket - felles uttalelse fra kommuner innenfor Ulvesonen Rovdyrforliket - felles uttalelse fra kommuner innenfor Ulvesonen Familieleiligheter - Damhauggt. 21 2010/4265-133 Ferdig/Iverksatt Viderføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram 2010/4265-133 Ferdig/Iverksatt Viderføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram 2010/4265-133 Ferdig/Iverksatt Viderføring av deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram 2010/5266-29 2010/543-107 2010/6311-50 2010/699-16 2011/1888-97 2011/5455-25 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Utvidelse skjenkeområde - Absolut Bar AS Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune 2014 Gnr. 222 bnr. 1 - Omlegging av deler av fylkesvei 887 - Ør Forslag til fredning - Torvet 4 - Halden gamle politikammer - Høring til offentlig ettersyn Forslag til Områderegulering for Ystehedeneset - 2.gangs behandling Klage på vedtak - 023/0008/003 - Mørvika - riving og nybygg hytte Merknad ekstrabosetting foretatt 2014 arbeidet fortsetter i 2015.bosettinger er foretatt, arbeidet fortsetter i 2015 arbeidet med bosetting foretatt, fortsetter i 2015 Rådmannens innstilling som ble vedtatt i Formannskapet 23.10.2014 er oversendt Nærings- og fiskeridepartementet som Halden kommune sitt svar på høringen Sektor AMU har avholdt møte og valgt ny leder. HMS-prisen delt ut. Tilleggslisten lagt ut på hjemmesiden 27.11.2014 og blir kunngjort i HA mandag eller tirsdag uke 49. Side73 basseng er politisk vedtatt videreført i drift i 2015 Utbedringsarbeidene ble påbegynt 6.januar 2015 Vedtatt i HNE og legges til grunn i budsjettarbeid. Saken sendt tilbake til administrasjonen. Saken sendt tilbake til administrasjonen. Rådmannens innstilling ble vedtatt i KS Søknad om videreføring av deltakelse i programmet er oversendt Husbanken. Søknad om videreføring av deltakelse i programmet er oversendt Husbanken. Søknad om videreføring av deltakelse i programmet er oversendt Husbanken. Ingen videre behandling nødvendig Klage oversendt Fylkesmannen i Østfold 2011/6229-109 2011/6229-109 2011/6229-86 2011/7137-100 2011/7137-105 2011/7137-107 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt 2011/7137-108 Ferdig/Iverksatt 2011/7596-57 2011/7596-58 2011/7596-64 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Forslag til detaljregulering for Brattås - 2. gangs behandling Forslag til detaljregulering for Brattås - 2. gangs behandling Detaljregulering for Brattås (G-666) - 1.gangs behandling Årsmelding 2013 Forslag til "Detaljregulering for Brattås" - høring og offentlig ettersyn Rådmannens budsjettforslag 2015 Handlingsplan for fysisk aktivitet - Revisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet - Høring og offentlig ettersyn Eldres dag 2014 Møteplan høsten 2014 Møteplan høsten 2014 2011/7596-71 Ferdig/Iverksatt Årsmelding for Råd for eldre i Halden 2013 2011/7596-72 Ferdig/Iverksatt Møtetidspunkt Årsmeldingen ble satt opp som referatsak til kommunestyret 06.11.14 se KS RS 2014/21 Vedtaket gjelder f.o.m neste møte 24.11.14 2011/7862-55 Ferdig/Iverksatt Krav om sak på sakskartet - Fleridrettshall Det ble ikke fattet vedtak i saken. Vedtaksoppfølging avsluttes derfor. 2011/7862-59 Ferdig/Iverksatt Møteplan for kommunestyre, formannskap og hovedutvalg 1. halvår 2015 Møteplanen er offentliggjort på hjemmesiden. Møtetidspunktet for HKIM er endret etter avtale mellom utvalgsleder og kommunalsjef. 2012/4252-32 2012/5141-22 2012/7426-29 2012/772-37 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Forslag til detaljregulering for Svinesundparken, endret adkomst - 1.gangs behandling Søknad om oppføring av frittliggende bygg for bolig - Hougens gate 3 - 2. gangs behandling Forslag til detaljregulering for Hovsveien 44/tidligere Bø planteskole - 2. gangs behandling Klage på vedtak - Dispensasjon og fradelingstillatelse Likollveien 16 2013/1392-17 Ferdig/Iverksatt Søknad Regionalt Partnerskapsfond 2015 2013/3184-17 2013/3184-18 2013/3184-19 2013/3433-76 2013/4378-12 2013/5707-29 2013/6363-35 2013/6363-35 2013/6363-35 2013/6507-5 2013/6507-5 2013/6507-5 2013/6873-5 2013/6942-2 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Økonomirapport teknisk pr 2.tertial 2014 Økonomirapport teknisk pr september 2014 Økonomirapport teknisk - oktober 2014 Uttreden fra verv - Supplering av varamedlemsskap Høring av rullering avRegional kystsoneplan for Østfold. Forslag til detaljregulering for Tosterødberget videregående skole - 1. gangs behandling Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg Jacob Blocksgt 4 og Svenskegata 5 - fristillelse fra leiekontrakt Jacob Blocksgt 4 og Svenskegata 5 - fristillelse fra leiekontrakt Jacob Blocksgt 4 og Svenskegata 5 - fristillelse fra leiekontrakt Høringsforslag til kulturplan for Halden. Klage - avslag på startlån til refinansiering 2013/7123-10 Ferdig/Iverksatt Bruk av justeringsregelen i mva-loven ved kommunal overtakelse av privat utbygget infrastruktur Fremmet for KS 11.12.14. Vedtatt og iverksettes samt følges opp gjenom det vedtaket. 2013/7123-10 Ferdig/Iverksatt Bruk av justeringsregelen i mva-loven ved kommunal overtakelse av privat utbygget infrastruktur Sak behnadlet i KS 11.12.14. KS vedtaket føgles opp. Høringsuttalelsen er sendt i.h.t adresseliste Vedtak sendt ut Søknad sendt til Østfold Fylkeskommune, Regionalt Partnerskapsfond den 26. september, ePhorte 2013/1392-21 Side74 Saken var oppe i HPTLM 19.11.14. Sak tatt til orientering Sak behandler i KS 11.12.14 Sluttbehandlet i KS 11.12.14 Sluttbehandlet i KS 11.12.14 2013/7123-10 Ferdig/Iverksatt Bruk av justeringsregelen i mva-loven ved kommunal overtakelse av privat utbygget infrastruktur Vurdering av inkomne søknad (er) pågår. Vil følges fortløpende, og de enkelte avtaler vil fremmes for KS, dersom deter behov for det. 2013/7123-11 Ferdig/Iverksatt Halden Byutvikling AS - Restrukturering av selskapets økonoiske forhold til Halden kommune Sak fremmet fro KS 18.12.14. Dette vedtaket følges op. 2013/7123-6 2013/7123-9 2013/7123-9 2013/7363-27 2013/7363-27 2013/7363-27 2013/7734-118 2013/7734-126 2013/8153-126 2013/8153-126 2013/8153-126 2013/8449-6 2013/9039-2 2013/9042-2 2014/1085-2 2014/1269-13 2014/1269-13 2014/1269-13 2014/1269-13 2014/1269-14 2014/1269-14 2014/1269-14 2014/1269-14 2014/1269-14 2014/1269-8 2014/1269-9 2014/1269-9 2014/1269-9 2014/1269-9 2014/1463-4 2014/1504-3 2014/1642-2 2014/1996-3 2014/1996-4 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Profileringsutvalget - Overføring av midler Ny Vekst AS - Kjøp av aksjer Ny Vekst AS - Kjøp av aksjer Halden ishall - revidert avtale med IK Comet Halden ishall - revidert avtale med IK Comet Halden ishall - revidert avtale med IK Comet Søknad om støtte - Opera Østfold Søknad om kulturstøtte. Beregning av nye tilskuddsatser til private barnehager 2014 Beregning av nye tilskuddsatser til private barnehager 2014 Beregning av nye tilskuddsatser til private barnehager 2014 Høring - Skolebruksplanen for Østfold fylkeskommune 2015 - 2026 Klage - avslag på søknad om startlån Klage - avslag på søknad om startlån Klage - avslag på søknad om startlån til kjøp av bolig Økonomirapport pr. september Økonomirapport pr. september Økonomirapport pr. september Økonomirapport pr. september Økonomirapport pr. oktober Økonomirapport pr. oktober Økonomirapport pr. oktober Økonomirapport pr. oktober Økonomirapport pr. oktober Økonomirapport pr. juli Økonomirapport pr. 2. tertial Økonomirapport pr. 2. tertial Økonomirapport pr. 2. tertial Økonomirapport pr. 2. tertial Kommunal oppreisningsordning - klage på avslag Klage - avslag på søknad om startlån til kjøp av bolig Klage - avslag på søknad om tilskudd til tilpasning/utbedring av kjøkken Sykefraværsstatistikk og rapporter pr. kommunalavdeling pr. 2. kvartal 2014 Sykefraværsstatistikk og rapporter fra kommunalavdelingene pr. 3. kvartal 2014 Midler overført Aksjer kjøpt. Aksjer kjøpt. Ny avtale inngått. Politisk vedtatt. Ny avtale inngått. Politisk vedtatt. Ny avtale inngått. Politisk vedtatt. 2014/202-4 Ferdig/Iverksatt Økonomiplan 2015-2018 Vedtatt i kommunestyret 11.09.14. Følges opp gjennom årsbudsjetter. 2014/202-4 Ferdig/Iverksatt Økonomiplan 2015-2018 2014/202-4 Ferdig/Iverksatt Økonomiplan 2015-2018 Vedtatt i kommunestyret 11.09.14 Vedtatt i kommunestyret 11.09.14. Følges opp gjennom årlige budsjetter. 2014/2187-4 Ferdig/Iverksatt Valgdager - Kommunestyre-og fylkestingsvalget 2015 Side75 Vedtak ble sendt ut 21.11.14 Vedtak ble sendt ut 21.11.14 Vedtak ble sendt ut 21.11.14 2014/2273-4 2014/2311-9 2014/242-5 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Klagenemnda - Startlån - Påklaget vedtak - *** Mindre endring av "Detaljregulering for Fresenius Kabi" Oppsetting av skilt og reklame i sentrumsnære områder 2014/2533-2 Ferdig/Iverksatt Strategisk Næringsplan 2015-2020 - Halden kommunes overordnede målsettinger 2014/255-2 2014/257-3 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt 2014/2599-45 Ferdig/Iverksatt 2014/3108-14 2014/3221-5 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Klage - avslag på startlån til kjøp av bolig Klage - avslag på startlån til kjøp av bolig Behandling av klage på tillatelse til bruksendring av uthus/anneks til bolig - gnr. 98 bnr. 1547 - Kringsjå Terrasse 4 Forslag til detaljregulering for Lille Edet - 1. gangs behandling Kommunalt bidrag til TV-aksjonen 2014 2014/328-28 Ferdig/Iverksatt Sak fra kontrollutvalget - revisjonsrapport nr. 7 2014/328-29 2014/3311-2 2014/3488-2 2014/3489-2 2014/3882-8 2014/3914-2 2014/3916-2 2014/4020-4 2014/4035-13 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Sak fra kontrollutvalget - revisjonsrapport pensjonskostnader Klage - avslag på startlån og tilskudd til etablering til kjøp av ny bolig Klage - avslag på søknad om kommunal bolig Klage - avslag på søknad om kommunal bolig Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Remmen kunnskapspark Klage - avslag på søknad om startlån til kjøp av bolig Klage - avslag på søknad om tilskudd til tilpassing av bolig Møtedatoer første halvår 2015 Rådmannens rapportering til kommunestyret 2015 2014/4035-9 Ferdig/Iverksatt Rådmannens budsjettforslag 2015 2014/4336-10 2014/4336-112 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Lokale lønnsforhandlinger HTA kap. 3.4.2 og 5.2 - godkjenning av mandat og rammer Lokale lønnsforhandlinger HTA kap. 4 A.1 - resultat 2014/4336-22 Ferdig/Iverksatt Lokale lønnsforhandlinger 2014 - HTA kap. 4.A.1 - godkjenning av mandat Vil ikke kunne ferdigstilles før forhandlingene er sluttført (31.10.14). 2014/4336-59 2014/4497-2 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Lokale lønnsforhandlinger 2014 jf. HTA kap. 3.4.2 og 5.2 - resultat Klage - avslag på ny refinansiering ved startlån Resultatet utbetalt til november lønn. 2014/4509-3 Ferdig/Iverksatt Initiativ for opprettelse av Byggeskikkpris i Halden kommune 2014/4509-9 2014/4556-2 2014/4681-3 2014/4682-3 2014/4683-3 2014/4771-6 2014/4771-6 2014/4780-2 2014/4984-1 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Byggeskikkprisen - endelig vedtekter Klage - avslag på søknad om tilskudd til tilpasning/tilskudd til etablering av egen bolig Klage - avslag på søknad om parkeringstillatelse Klage - avslag på søknad om parkeringstillatelse Klage - avslag på søknad om parkeringstillatelse Leirskole Halden kommune Leirskole Halden kommune 062/0666 - Walkers gate - Høvleriet - Søknad om tillatelse til oppføring av frittstående skilt Kommunestyrets sammensetning - endring av medlemstall til Kommunestyrevalget 2015 2014/5251-1 Ferdig/Iverksatt Regulering av havneavgifter til bryggeplasser og gjestehavn HNE har behandlet målsettinger, og disse er meddelt Halden Næringsråd Kontrollutvalget holdes løpende orientert blant annet gjennom to årlige revisjonsrapporter Vedtaket er sendt klager og underinstans Vedtak ble sendt ut 21.11.14 Vedtak ble sendt ut 21.11.14 Vedtaket er sendt klager og underinstans Vedtak ble sendt ut 21.11.14 Vedtaket er sendt utvalgets medlemmer Rapporteringen i 2015 vil følge oppsettet i saksfremlegget. Formannskapets innstilling satt opp som egen sak til kommunestyret 18.12.2014 Rammer og mandat legges til grunn for forhandlingene. Stattutter for prisen sendes nå på høring før endelig behabdling i utvalget. Statuttene vedtatt - prisen opprettet Vedtaket er sendt klager og underinstans Vedtaket er sendt klager og underinstans Vedtaket er sendt klager og underinstans Vedtaket er sendt klager og underinstans Vedtak sendt ut Foutsetter ny sak. Ny sak er utarbeidet og satt på sakskartet for møte i HS før jul. Ble ferdig ved ny behandling av Havnestyret 25.11.2014. Side76 2014/5251-1 Ferdig/Iverksatt Regulering av havneavgifter til bryggeplasser og gjestehavn Forutsetter en ny sak. Ny sak er skrevet og legges fram for HS se sak 14/5251-5. Ble vedtatt som ny sak av Havnestyret 25.11.2014. 2014/5251-5 Ferdig/Iverksatt Drift av småbåtplasser og Gjestehavn - regulering av avgifter. Avventer behandling i kommunestyret, men vedtatt av Havnestyre i forbindelse med budsjettbehandling for Halden Havn 25.11.2014. Nye avgifter skal gjelde fra 01.01.2015 2014/5258-1 2014/5268-2 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Søknad til Halden kommune vedr. utvidet lekepark i Busterudparken Rema 1000 Iddeveien 2014/5272-1 Ferdig/Iverksatt Halden Havn - Økonomirapport 2 tertial 2014 2014/5272-4 2014/5273-2 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Økonomirapport Halden Havn-september 2014 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven 2014/5329-3 Ferdig/Iverksatt Grunnlag selvkostkapitlet innenfor VAR-områdene 2014/5534-9 Ferdig/Iverksatt 2014/5637-1 2014/5637-1 2014/6157-3 2014/6238-2 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Regionalt næringsområde nord for Sponvikaveien mellom E6 og Fv118Varsel om oppstart av områderegulering og høring/offentlig ettersyn av planprogram Rådmannens avtale Rådmannens avtale Klage - avslag på parkeringstillatelse Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten 2014/6245-1 Ferdig/Iverksatt Halden havn - oppfølging - lovlighetsklage - havnekassens midler - småbåthavn - bryggeanlegg - Høvleriet 2014/6245-1 Ferdig/Iverksatt Halden havn - oppfølging - lovlighetsklage - havnekassens midler - småbåthavn - bryggeanlegg - Høvleriet 2014/6245-2 2014/6245-3 2014/6245-3 2014/6906-1 2014/724-2 2014/726-3 2014/7338-1 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Halden havn - budsjettforslag - året 2015 Halden havn - budsjettforslag - året 2015 Halden havn - budsjettforslag - året 2015 Eierskapsmelding 2014 Klage - avslag på startlån/tilskudd til utbedring av bolig Klage - avslag på søknad om startlån til kjøp av bolig Etikk og åpenhet i kommunen 2014/745-3 Ferdig/Iverksatt Konsesjonssøknad for skogeiendommen Solbrekke - 92/1 i Torpedalen 2014/778-14 2014/976-104 2014/976-105 2014/976-107 2014/976-108 2014/976-109 2014/976-110 2014/976-111 2014/976-112 2014/976-113 2014/976-114 2014/976-115 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Klage: ***, Anmodning om fritak: *** Klager - eiendomsskatt på tomter - generelle spørsmål. Klage - eiendomsskatt 2014 - *** Klage - eiendomsskatt 2014 - næringstomter - *** Klage - eiendomsskatt - næringstomt - *** Klage - eiendomsskattetakst - tomt - *** Klage - eiendomsskattetakst - tomt - *** Eiendomsskatt - klage - tomt - *** Eiendomsskatt - klage div. tomter: *** Eiendomsskatt - klage - 165/101 - *** Eiendomsskatt - klage - tomter - *** Eiendomsskatt - klage - tomter -*** Vedtak sendt ut Forutsetter en ny sak som er påbegynt Ny sak ble vedtatt av Havnestyret 04.11.2014 Fremmet som politisk sak 15.10.14. Saken vedtatt tatt til etteretning. Side77 Vedtak ble sendt ut 21.11.14 Saken utsatt og vedtaket fra HNE skal følges opp. Vedtak ble sendt ut 21.11.14 Vedtak ble sendt ut 21.11.14 Brev og søknadsskjema er sendt. Søker og selger er orientert om vedtak pr epost, partsbrev er sendt i posten til søker. 2014/976-116 2014/976-117 2014/976-118 2014/976-119 2014/976-120 2014/976-121 2014/976-122 2014/976-123 2014/976-124 2014/976-125 2014/976-126 2014/976-127 2014/976-128 2014/976-129 2014/976-130 2014/976-131 2014/976-132 2014/976-133 2014/976-134 2014/976-136 2014/976-137 2014/976-138 2014/976-139 2014/976-140 2014/976-141 2014/976-142 2014/976-143 2014/976-144 2014/976-145 Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt Ferdig/Iverksatt 2014/981-26 Ferdig/Iverksatt Eiendomsskatt - klage - tomt - *** Eiendomsskatt - klager -*** Eiendomsskatt - klage - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - næringseiendom - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - næringseiendom -*** Eiendomsskatt - klage 2014 - næringstomter -*** Eiendomsskatt - klage 2014 - tomt -*** Eiendomsskatt - klage 2014 - tomter - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - industribygg -*** Eiendomsskatt - klage 2014 -ny enebolig - *** Eiendomsskatt - klager 2014 -enebolig - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - enebolig,*** Eiendomsskatt - klager 2014 - Brekkerødlia - enebolig -*** Eiendomsskatt - klage - 2014 - industrihall/eiendom -*** Eiendomsskatt - klager 2014 - selveierleil. - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - ubebygde tomter -*** Eiendomsskatt - klage 2014 - boligeiendom, eldre - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - næringstomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - fritidseiendom - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tilleggstomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klage 2014 - festetomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - tomt LNF - *** Eiendomsskatt - klager 2014 - hyttetomt - *** Gnr. 23 bnr. 17 - Mørvika gård - Søknad om dispensasjon og tillatelse til ny adkomstvei, parkeringsplass og gangsti Side78 Halden kommune Arkivkode: G90 Arkivsaksnr: 2014/3898-3 Journal dato: 26.01.2015 Saksbehandler: Halvard Bø Utvalgssak Utvalg Halden eldreråd Utvalgssak 2015/5 Møtedato 02.02.2015 Råd for funksjonshemmede 2015/12 03.02.2015 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/5 04.02.2015 Utsendte vedlegg 1 Rehabiliteringsplan for Halden Kommune 2 Handlingsplan for rehabilitering 2014 - 2017 Ikke utsendte vedlegg Rehabiliteringsplan Halden kommune 2015-2018 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Ann-Sofie Næss Sammendrag av saken: I følge ”Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator” av 1.1.2012, plikter kommunen å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Halden kommune har utarbeidet en plan for habilitering og rehabilitering som gjelder for perioden 2015 – 2018. Planen tar utgangspunkt i de sentrale og lokale føringer som regulerer arbeidet med dette tema. Planen benevnes ReHabiliteringsplan og skal bidra til at kommunen setter fokus på fagfeltet og prioriterer det, samt peke på utfordringer og innsatsområder. Planen følges av en egen handlingsplan med fem konkrete tiltak som vil vurderes nærmere og søkes gjennomført i planperioden. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Vedtakene i vedlagte handlingsplan fremlegges til politisk behandling/orientering i tråd med tiltakenes fremdrift. Saksprotokoll i Halden eldreråd - 02.02.2015 Behandling: Administrasjonen ga en orientering om rehabiliteringsplanen. Side79 Nestleder Grete Nyquist fremmet følgende forslag til vedtak: Råd for eldre tiltrer Rådmannens innstiling Gerd Myren (SP) fremmet følgende tilleggsforslag: Vi imøteser gjennomføringen av planen. Ved votering ble forslaget fra Nyquist med tilleggsforslaget fra Myren enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for eldre tiltrer Rådmannens innstiling. Vi imøteser gjennomføringen av planen. Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 03.02.2015 Behandling: Vedtak: Saksutredning: I følge ”Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator” av 1.1.2012, plikter kommunen å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Planen er delt inn i 4 kapitler. Kapittel 1 beskriver bakgrunnen og forankring av planen, sentrale, fylkeskommunale og kommunale føringer, målsetting for planen, begrepsavklaringer og avgrensninger. Kapittel 2 tar for seg utviklingstrekk som vil påvirke feltet rehabilitering i årene som kommer. En peker i den sammenheng på to hovedfaktorer – at andelen eldre i befolkningen øker og at forekomst av funksjonsnedsettelser og livsstilssykdommer øker blant den yngre delen av befolkningen. Kapittel 3 tar for seg hvordan kommunen er organisert og hvordan rehabiliteringsarbeidet drives i dag. Det tar også for seg hvilke utfordringer og kapasitet tjenesten vil ha i tiden fremover. I kapittel 4 går en nærmere inn på enkelte innsatsområder og målsetninger: samhandling, både innad i kommunen og med eksterne parter økt kapasitet på rehabilitering i tjenesteytingen – korttidsplasser for rehabilitering, dagrehabilitering, ambulerende rehabiliteringsteam, hverdagsrehabilitering botilbud kompetanse og fagutvikling I handlingsplanen for planperioden er det listet opp 5 tiltak som foreslås gjennomført i planperioden. Det er redegjort for hvordan tiltakene tenkes gjennomført og tidfestet når i planperioden de tenkes gjennomført. Side80 De fem tiltakene er Hverdagsrehabilitering (2015-2016) Utarbeidelse av kommunale rehabiliteringsforløp for diagnosegruppene fedme, slitasje i hofter/kneledd, utbredte muskelsmerter og hjerneslag (2015) Kompetanseutvikling (2015-2018) Dagrehabilitering (2017-2018) Ambulerende innsatsteam (2018) Planen og handlingsplanen følger saken som vedlegg. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Halvard Bø Side81 ReHabiliteringsplan Halden kommune 2015-2018 Anne Mette Pettersen Halden Kommune Side82 INNHOLD: 0. Sammendrag 3 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 Bakgrunn og føringer Innledning Sentrale føringer Anbefalinger fra Områdeplan Rehabilitering Østfold 2012 Kommunale føringer 1.4.1 Visjon for Helse og Omsorgssektoren og Halden kommune Målsetting for planen Avgrensninger Begrepsavklaringer/definisjoner 1.7.1 Habilitering og Rehabilitering 1.7.2 Funksjonshemming og funksjonsnedsettelse 1.7.3 Brukermedvirkning 1.7.4 Tverrfaglig og flerfaglig samarbeid 1.7.5 BEON 1.7.6 Universell utforming 4 4 4 6 7 7 7 8 8 8 9 9 9 10 10 2. Utviklingstrekk 10 3. 3.1 3.2 Status for habilitering og rehabilitering innen Helse- og omsorg i Halden Organisering av helse og omsorgstjenesten Koordinerende fellestjenester 3.2.1 Funksjonshemmede Faglige koordinatorstillinger 3.3.1 Pasientkoordinator 3.3.2 Kreftkoordinator 3.3.3 Kartleggings- og vedtaksteamet Område Rehabilitering og aktivitet 3.4.1 Fysioterapitjenesten 3.4.2 Ergoterapitjenesten 3.4.3 Halden Rehabiliteringssenter 3.4.4 Syn og hørselskontakt 3.4.5 Korttidslageret 3.4.6 Logopedtjeneste/PPT-kontoret Private rehabiliteringsinstitusjoner vi kan samarbeide med 12 12 12 13 13 13 14 14 15 15 16 16 17 17 18 18 Innsatsområder og målsettinger 4.1 Samhandling/samarbeid 4.1.1 Brukermedvirkning 4.1.2 Individuell plan 4.1.3 Kronikere/brukere med livslangt behov for bistand 4.2 Øke innsatsen på rehabilitering i tjenesteytingen 4.2.1 Korttidsplasser til rehabilitering 4.2.2 Dagrehabilitering 4.2.4 Ambulerende Rehabiliteringsteam 4.2.5 Hverdagsrehabilitering 4.3 Botilbud 4.5 Universell utforming 4.6 Kompetanse- og fagutvikling 19 19 19 20 21 22 22 22 23 23 24 25 25 3.3 3.4 3.5 4. 1 Side83 5. 6. Litteraturliste/referanser Vedlegg Handlingsplan/tiltaksplan 26 26 2 Side84 0 SAMMENDRAG I følge ”Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator” av 1.1.2012, plikter kommunen å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Halden kommune har utarbeidet en plan for habilitering og rehabilitering som gjelder for perioden 2015 – 2018. Planen tar utgangspunkt i de sentrale og lokale føringer som regulerer arbeidet med dette tema. Planen benevnes ReHabiliteringsplan og skal bidra til at kommunen setter fokus på fagfeltet og prioriterer det, samt peke på utfordringer og innsatsområder. I Stortingsmeldinger, lovverk og andre offentlige dokumenter som er benyttet som kilder i planen, er det brukt ”pasient” og ”bruker” om de vi skal yte tjenester til. I denne planen har vi valgt ”bruker” som fellesbetegnelse. Planen er delt inn i 4 kapitler. Kapittel 1 beskriver bakgrunnen og forankring av planen, sentrale, fylkeskommunale og kommunale føringer, målsetting for planen, begrepsavklaringer og avgrensninger. Kapittel 2 tar for seg utviklingstrekk som vil påvirke feltet rehabilitering i årene som kommer. Det er to hovedfaktorer: andelen eldre i befolkningen øker og forekomst av funksjonsnedsettelser og livsstilssykdommer øker blant den yngre delen av befolkningen. Kapittel 3 tar for seg hvordan kommunen er organisert og hvordan rehabiliteringsarbeidet drives i dag. Det tar også for seg hvilke utfordringer og kapasitet tjenesten vil ha i tiden fremover. I kapittel 4 går en nærmere inn på enkelte innsatsområder og målsetninger: Samhandling – både innad i kommunen og med eksterne parter Økt kapasitet på rehabilitering i tjenesteytingen – korttidsplasser for rehabilitering, dagrehabilitering, ambulerende rehabiliteringsteam, hverdagsrehabilitering Botilbud Kompetanse og fagutvikling 3 Side85 1 BAKGRUNN OG FØRINGER 1.1 INNLEDNING I tråd med nasjonale føringer og etter vedtak i PS 2012/2964-1, er det utarbeidet en felles plan for habilitering og rehabilitering i Halden kommune for perioden 2015-2018. Planen kalles ReHabiliteringsplan for å integrere både habilitering og rehabilitering. Kommunalavdelingen har en overordnet plan, Helse- og Omsorgsplan, 2010-2015. Det skal utarbeides fagplaner på områder som skal prioriteres fremover; ReHabiliteringsplanen er en av disse. Planen skal tydeliggjøre intensjoner, verdier og mål for en helhetlig rehabiliteringstjeneste overfor barn og voksne, avgrenset til tjenestene som Kommunalavdeling helse og omsorg har ansvar for. Det har vært satt ned to arbeidsgrupper, en for ”rehabiliteringsdelen”, og en for ”habiliteringsdelen”. Det har videre vært en styringsgruppe og en referansegruppe. I et av de nyere dokumentene fra den forrige regjeringen, beskrives Samhandlingsreformen som en reform som skal sette fokus på økt satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helse- og omsorgstilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom samhandlingsreformen skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes for å gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles. En av Halden kommunes hovedutfordringer er å implementere denne forebyggende tankegangen i hele helse- og omsorgstjenesten. Det å tenke forebygging og rehabilitering i alt som gjøres. Denne planen skal være med på å bedre dette arbeidet. 1.2 SENTRALE FØRINGER ReHabiliteringsplanen bygger på sentrale føringer og dokumenter som blant annet: Stortingsmelding nr. 21 (1998-1999): ”Ansvar og meistring - Mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk”, Sosial og helsedepartementet. Stortingsmelding nr. 40 (2002-2003): ”Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne”, Sosial og helsedepartementet. Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006): ”Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer”, Helse og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted til rett tid, Helse og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding nr. 29 (2012-2013): Morgendagens omsorg. Helse og omsorgsdepartementet. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (2008-2011), Helse og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgstjenesteloven (LOV-2011-06-24-30) Pasient- og brukerrettighetsloven (LOV-1999-07-02-23) Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (FOR 2011-12-161256) 4 Side86 Stortingsmelding nr. 21 (1998-1999). Ansvar og meistring - mot en heilskapeleg rehabiliteringspolitikk sier at rehabilitering/habilitering må ta utgangspunkt i respekten for menneskeverdet, uavhengig av graden av funksjonshemming og den enkeltes arbeid. Målet med stortingsmeldingen er å fremme selvstendighet og deltakelse for å medvirke til et verdig liv og like sjanser for mennesker med funksjonsproblem eller kronisk sykdom. Dette støttes også i stortingsmelding nr. 40; som samtidig påpeker at menneskers likeverdighet må gjenspeiles i mulighetene samfunnet tilbyr: ”Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere”. Stortingmelding 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted - til rett tid. Samhandlingsreformen påpeker tre hovedutfordringer: Brukerens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok, tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom, og demografisk utvikling og endring i sykdomsbilde vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Det er foreslått noen hovedgrep for å møte disse utfordringene, blant annet klarere pasientrolle og ny framtidig kommunerolle. I ”klarere pasientrolle” ligger at ”alle systemer og tjenester skal rettes inn mot hjelp som bidrar til at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjoner/ egenmestring i størst mulig grad.” I begrepet ”ny framtidig kommunerolle” ligger at: ”Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser.” Videre er det forventninger om at kommunene skal ta større ansvar for pasienter med kroniske sykdommer, og den forventede veksten i en samlet helsetjeneste skal i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Som aktuelle eksempler på framtidige kommunale oppgaver vurderes blant annet: tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold som døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering tverrfaglige team, herunder ambulante team lærings- og mestringstilbud og egenbehandling For psykisk helsevern og rus omtales: forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser ambulante team lavterskel helsetilbud til rusavhengige Om aktuelle framtidige oppgaver for kommunene heter det at regjeringen vil vurdere om kommunene skal ta et større ansvar for pasientgrupper som i dag får sitt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Samtidig sies det om dagens oppgave- og ansvarsfordeling at forskrift for habilitering og rehabilitering angir en ”dynamisk grensedragning mellom ansvar som er tillagt kommunehelsetjenesten og ansvar som er tillagt spesialisthelsetjenesten”. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 sier at kjernen i rehabiliteringspolitikken er det enkelte menneskets livskvalitet, mestring og deltakelse sosialt og i samfunnet. Det overordnede mål for strategien er å endre på den posisjon og prestisje som rehabilitering har i helse og omsorgstjenesten da dette ikke samsvarer med de overordnede helse- og velferdspolitiske målene. Blant annet er et sentralt punkt i strategien å bidra til at rehabiliteringsarbeidet bedrer og bevarer funksjonsnivå, hjelp til å endre helseskadelig livsstil, bidra til at eldre kan klare seg lengst mulig selv og bidra til at flest mulig kan være aktive deltakere i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv. 5 Side87 Helse- og omsorgstjenesteloven (LOV-2011-06-24-30) lister i § 3-2 opp tjenester som kommunen skal tilby innbyggerne for å oppfylle det ansvaret de er pålagt i loven, herunder sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering (pkt. 5). Forskrift om habilitering og rehabilitering skal bidra til å sikre at personer som har behov for rehabilitering tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. I følge § 5 i Forskrift om habilitering og rehabilitering er kommunens ansvar for rehabilitering følgende: planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet ha generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen tjenester som inngår i kommunens helsetjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig rehabiliteringstilbud sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig utredning og oppfølging tilbudet skal gis uavhengig av brukerens boform den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre etater 1.3 ANBEFALINGER FRA OMRÅDEPLAN FOR REHABILITERING ØSTFOLD 2012 Fra Områdeplanen kan vi lese at det anbefales at rehabilitering må integreres bedre i alle pasientforløp, spesielt i hjemmetjenestene. Men også i nye samhandlingstiltak. Bemanning og kapasitet må styrkes for å få til dette og hver enkelt kommune må vurdere sitt rehabiliteringstilbud og ta stilling til følgende: Dimensjonering av hjemmebasert ambulant innsats, ”hverdagsrehabilitering” og kjøp av tjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner. Utarbeide en rehabiliteringsplan. Konkrete vurderingsområder er skissert i ”verktøykasse kommune” som vedlegg til Områdeplan. Styrke ergo- og fysioterapitjenesten og vurdere flere yrkesgrupper inn Opprette lærings og mestringskurs og treningsgrupper for de store pasientgruppene (overvekt/livsstilproblematikk, kroniske smerter, KOLS, diabetes) Tydeliggjøre hvordan private avtalefysioterapeuter og fastleger kan innlemmes bedre i kommunal rehabilitering Gjennomføre registrering i IPLOS av all rehabilitering både i og utenfor institusjon Når det gjelder kommunesamarbeid/samhandlingsregioner, anbefaler Områdeplanen at man må sikre kapasitet til å dekke behovet for rehabilitering også i små kommuner, samt tilrettelegge for lokalbaserte spesialisthelsetjenestetilbud i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (ambulant kompetanse fra sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner). Halden kommune har i flere år hatt en samarbeidsavtale med Aremark kommune, og vil fortsette dette samarbeidet for å yte gode tjenester til innbyggerne i begge kommuner (se vedlegg). Områdeplan Rehabilitering for Østfold 2012 tar for seg de 15 diagnoseområdene og har forsøkt å finne tall på hvor mange i Østfold som får de ulike diagnosene hvert år, hvor mange som blir lagt inn på sykehuset, og hvor mange som har behov for rehabilitering i etterkant av at de fikk diagnosen. Halden kommune har kun tilbud om rehabilitering til et fåtall av disse diagnosegruppene, og det er vanskelig å tallfeste hvor mange pasienter vi har innenfor de enkelte diagnosene. Administrativt samarbeidsutvalg mellom Sykehuset Østfold og kommunene i fylket har ansvar for å se på ”gråsoner” når det gjelder ulike avtaler mellom ”nivåene”. Når det gjelder rehabilitering har utvalget prioritert 4 store diagnosegrupper der det er utarbeidet pasientforløp for følgende grupper: hofte-/kneleddsartrose, fedme, myalgi og hjerneslag. 6 Side88 1.4 KOMMUNALE FØRINGER Helse og omsorgsplan for Halden kommune legger rammen for arbeidet innen helse- og omsorgssektoren i Halden kommune for perioden 2010 – 2015. ”På et overordnet nivå skal den være retningsgivende for all aktivitet i kommunalavdelingen, bidra til å fastsette og sikre tiltak innenfor vedtatte økonomiske rammer, samt være med på å sikre kvalitet og sette klare mål for virksomheten. For ledere skal planen være et ledelses- og planleggingsverktøy som understøtter både daglige og mer langsiktige strategiske valg. For ansatte skal planen gi klare holdepunkter når det gjelder tjenesteutøvelsen. For brukerne skal planen sikre et godt tjenestetilbud preget av kontinuitet, kvalitet, god ressursutnyttelse, tilgjengelighet og en rettferdig fordeling. Sist men ikke minst, fyller en slik plan også et demokratisk behov idet den gir befolkningen klare signaler om hvilket tjenestetilbud den kan forvente og etablerer en klar standard som Halden kommune kan måles opp mot for å se om disse forventningene møtes”. 1.4.1 Visjon for helse og omsorgssektoren og Halden kommune ”Visjonen for helse- og omsorgstjenesten er å gi et helthetlig og samordnet tilbud til mennesker som har rett til og behov for bistand. Tjenestene skal være virkningsfulle, involvere brukerne og gi dem innflytelse. I Halden skal forholdene i lokalsamfunnet være slik at den enkelte kan leve og bo selvstendig, holde seg frisk og unngå skade. Barn og unge skal sikres et trygt og godt oppvekstmiljø. Den enkelte innbygger skal ha en aktiv og meningsfull tilværelse og kunne bidra til fellesskapets beste ved deltagelse, likestilling og brukermedvirkning. Et bærende prinsipp i organiseringen av arbeidet i helse- og omsorgssektoren er Omsorgstrappen, som innebærer at tjenestetilbudet er bygget opp fra et laveste nivå for innsats, der for eksempel forebyggende tjenester som dagtilbud og støttetjenester inngår, til et høyeste nivå med institusjonsplasser. Halden kommune bygger med Helse- og omsorgsplanen, videre på den forebyggende og helsefremmende strategien som har ligget til grunn for arbeidet i sektoren i de senere år. Dette innebærer blant annet at det tas høyde for den demografiske utviklingen, nye brukergrupper som kommer til og samfunnsutviklingen generelt. Formålet med en slik forebyggende satsning er å demme opp for en sterk behovsvekst og gjøre oss bedre i stand til å møte de endringer i omsorgstjenestene vi vet kommer. Samlet vil innsatsen på det forebyggende område gi økt livskvalitet for den enkelte og samfunnsøkonomisk gevinst. Visjonen om det forebyggende er helt på linje med nasjonale føringer og signaler jfr. for eksempel St.meld.nr.25 Mestring, muligheter og mening: Framtidas omsorgsutfordringer og Omsorgsplan 2015. I St.meld.nr. 47 (2008-2009) Rett behandling – på rett sted – til rett tid (Samhandlingsreformen) tillegges også det forebyggende aspektet særlig vekt”. (Helse- og Omsorgsplan 2010- 2015) 1.5 MÅLSETTING FOR PLANEN Mål for rehabilitering og habilitering i Halden kommune er, i likhet med sentrale og lokale føringer, at: Den enkelte innbygger kan ha et selvstendig og verdig liv. Det legges til rette for aktivitet, egenmestring og deltakelse. Hver enkelt skal ha mulighet for å bo lengst mulig i eget hjem. Målsetting for ReHabiliteringsplanen: 7 Side89 Sette rehabilitering og habilitering på dagsorden og påvirke prioriteringer Gi informasjon om status, utfordringer og innsatsområder innen feltet rehabilitering og habilitering Være en del av kvalitetssikring for oppfølging og videreutvikling av habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet i kommunen Bidra til at kommunen oppfyller sitt ansvar i forhold til lover og retningslinjer i tråd med sentrale føringer. Målgruppen for planen er kommunens befolkning, brukerorganisasjoner, kommunens samarbeidspartnere, fagmiljøene og kommunens administrative og politiske styringsorgan. 1.6 AVGRENSNINGER Rehabilitering og habilitering er et felt som strekker seg over flere kommunalavdelinger og enheter. Mandatet for denne planen gjelder innenfor Kommunalavdeling Helse og omsorg. Planen tar derfor utgangspunkt i utfordringer og satsningsområder innen denne kommunalavdelingen, med fokus på somatisk rehabilitering. Det er likevel viktig å være bevisst at rehabilitering handler om helhetlig og tverrfaglig innsats. 1.7 BEGREPSAVKLARINGER/DEFINISJONER Behovet for samhandling mellom ulike nivåer og ulike etater når det gjelder habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet, gjør det særlig viktig at de ulike aktørene har en felles forståelse av de viktigste begrepene som brukes, og at det er bevissthet om de områdene der det kan være ulike oppfatninger. 1.7.1 Habilitering og rehabilitering I følge Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001) gjelder følgende offisielle definisjon: ”Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet”. Rehabiliteringsbegrepet brukes på hjelpeapparatets bistand til å gjenoppbygge tidligere mestrede funksjoner hos personer med ervervede funksjonsnedsettelser. Habiliteringsbegrepet knyttes vanligvis til bistand til personer med medfødte eller tidlig ervervede (barn- eller ungdomsalder) funksjonsnedsettelser. Behov for habilitering er ofte ”livslangt” i motsetning til rehabilitering. Målet med rehabiliteringsarbeidet er følgende: ”Habiliterings-/rehabiliteringsarbeidet skal bidra til å bedre og bevare funksjonsnivå, hjelpe til å endre helseskadelig livsstil, bidra til at eldre kan klare seg lengst mulig selv og bidra til at flest mulig kan være aktive deltakere i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv ”. (Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 – 2011). Kommunens ansvar når det gjelder habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet følger av helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. 8 Side90 1.7.2 Funksjonshemming og funksjonsnedsettelse I følge NOU 2001:22 ”Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjons-hemmende barrierer”, gis følgende forståelse av skillet mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming: ”Med funksjonsnedsettelse eller redusert funksjonsevne forstås tap av, skade på eller avvik i kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Betegnelse funksjonshemmet benyttes om personer som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljøets eller samfunnets krav”. Det er ingen selvfølge at personer med redusert eller nedsatt funksjonsevne blir funksjonshemmet. En funksjonshemming oppstår først når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. (Se fig.) (St.meld.nr. 40, 2002-2003: Nedbygging av funksjonshemmende barrierer). 1.7.3 Brukermedvirkning ”Brukermedvirkning er brukernes innflytelse på utformingen både av tjenestene til den enkelte og av tjenestetilbudet på systemnivå. Brukermedvirkning er et virkemiddel for å øke kvaliteten i tjenesten, og en rett som følger pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven”. (Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 – 2011). Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av en tjeneste/et tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjeneste/tiltaksutformingen”. (Norsk Handikapforbund – NHF). ”Brukermedvirkning er når en bruker eller brukerrepresentant går i dialog med politikere og/eller tjenesteytere og på like fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap – basert på egne og/eller andres erfaringer – for å løse ulike samfunnsoppgaver”. (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon – FFO). 1.7.4 Tverrfaglig og flerfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid er et samarbeid mellom flere ulike aktører mot et felles mål. Dette er en form for teamarbeid som tilstreber en helhetlig tilnærming. Habilitering og rehabilitering er ofte en sammensatt og helhetlig prosess, og det er umulig å se helheten fra ett ståsted. I en habiliterings/rehabiliteringssituasjon forutsettes det dermed et tverrfaglig samarbeid. Resultatet forventes da å bli bedre enn om hver og en løser hver sin del av oppgaven hver for seg. Felles mål og oppgavens art 9 Side91 kan kreve at man må gå på tvers av vanlige yrkesroller og kompetansegrenser ved fordeling av arbeid (Bredland et al.2002). En annen type samarbeidsform er flerfaglig samarbeid. Her jobber ulike aktører parallelt med å løse hver sine oppgaver rundt en bruker, og hver enkelt jobber ut fra sine egne faglige mål. Fagpersonene kan ha behov for en viss samordning av arbeidet, og vil ofte rapportere til hverandre, men stort sett vil de kunne arbeide parallelt med å løse hver sine oppgaver. 1.7.5 BEON-prinsippet I Samhandlingsreformen er det lagt til grunn at tjenester skal ytes etter BEON-prinsippet, Beste Effektive Omsorgs Nivå. Hensikten er å tildele tjenester ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har, men på et så lavt nivå som mulig for å bygge opp om og ha fokus på brukerens egne ressurser og derigjennom bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet. 1.7.6 Universell utforming Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 2 UTVIKLINGSTREKK I dette kapittelet skal vi se nærmere på hvilken utvikling man kan forvente å stå overfor innen feltet rehabilitering i fremtiden. Det å prøve å forutse hva som skjer fremover er ikke enkelt, men ved å se på tallmateriale som er gjengitt i ulike sentrale føringer kan man få en viss oversikt. Pr. 1.1.2014 hadde Halden kommune 30.132 innbyggere. Frem mot 2030 er det forventet en økning i befolkningen i kommunen med litt over 300 personer årlig (se tabell nedenfor). Spesielt vil antallet eldre bli høyere i årene som kommer. Dette på grunn av forlenget levealder og store fødselskull fra 1945 – 1960. På nasjonal basis anslås det at antall personer over 80 år og eldre kan komme til å øke fra 190000 i 2000 til nesten 320000 i 2030 og over 500000 i 2050 (St.meld.47,2008/2009). Folkehelseprofilen for Halden viser at kommunen har en høyere andel eldre over 80 år, enn landsgjennomsnittet. Til tross for at helsetilstanden til de eldre ser ut til å bedre seg, vil en økning i antall eldre og de eldste eldre medføre en vekst i behov for helse- og omsorgstjenester. Eldre har også oftere enn andre behov for rehabilitering etter akutt sykdom/skade for å kunne bli i stand til å klare seg selv etter funksjonstap (St.prp.nr.1, 2007/2008). Følgende tabell presenterer de mest sentrale tall for befolkningsutviklingen i Halden – samlet og fordelt på aldersgrupper: År Totalt 0-24 år 25-34 år 35-44 år 45-69 år 2013 29881 9179 3351 4047 9740 2015 30553 9331 3537 3939 10038 2020 32284 9557 4076 3864 10343 2025 33978 9892 4192 4197 10674 2030 35506 10241 4060 4648 10912 2040 37966 10765 4121 4574 11635 Tabell: Befolkningsutviklingen i Halden (SSB: MMMM-alternativet) 70-79 år 1988 2181 2951 3335 3357 3958 80 år + 1576 1527 1493 1688 2288 2913 10 Side92 Det er også grunn til å tro at antall yngre brukere vil fortsette å øke i årene fremover, og nasjonale tall viser at antall yngre brukere av den kommunale omsorgstjenesten (under 67 år) er fordoblet på ti år og utgjør i dag ca. 1/3 av de som mottar hjemmetjenester. Antallet som fødes hvert år ser ut til å være relativt stabilt, men antall personer med behov for rehabilitering øker likevel. Dette kan skyldes at flere barn født med funksjonsnedsettelser lever opp, og at flere voksne og barn overlever akutt og alvorlig skade og sykdom. Dette er personene som i stor grad vil ha behov for rehabiliteringstjenester i fremtiden (St.prp.nr.1, 2007/2008). Statistikk for Halden kommune publisert av folkehelseinstituttet i 2013 i «folkehelseprofilen» sier blant annet at livsstilsykdommer er mer utbredt enn i resten av landet. Flere med høyt blodtrykk, kols, astma, diabetes og enkelte krefttyper. Vi har også flere hoftebrudd enn landet for øvrig og flere med muskel- og skjelettlidelser. Det som allikevel kan være positivt for vår kommune, er at det er færre nye tilfeller av kreft totalt. Hjerte- og karsykdom ser også ut til å ha minket noe i antall med bakgrunn i antall innleggelser på sykehus. I Halden er det en målsetting at innbyggerne i kommunen skal få mulighet til et aktivt liv og kunne bo lengst mulig i eget hjem (Helse og omsorgsplan 2015). For å kunne oppfylle disse målsetningene i takt med en økende andel eldre i befolkningen, og økende antall yngre brukere med sammensatte behov, vil det være av betydning å videreutvikle og se på nye måter å organisere rehabiliteringsarbeidet i kommunen på. Forskning viser at ved tidlig integrert rehabilitering av eldre, gir dette utslag i færre komplikasjoner, redusert forekomst, alvorlighet og varighet av forvirring og bedre funksjonsevne (St. prp. nr. 1, 2007/2008). Rehabilitering og habilitering er derfor viktig for å kunne nå målsettingene i Helse og omsorgsplan 2015 og bidra til at innbyggerne får mulighet til et mest mulig aktivt og selvstendig liv. Illustrasjonen nedenfor viser de to hovedperspektivene i samhandlingsreformen; folkehelseperspektivet og tjenesteperspektivet. Dessuten viser den at innsatsen skal dreies i retning av forebygging og helsefremming. I lys av dette kan vi se hverdagsrehabilitering som en del av kommunens initiativ til å utvikle nye forebyggende tjenester, men også som et bidrag for å oppnå mer forebygging i de etablerte tjenestene. Dette blir nærmere belyst i kapittel 4. 11 Side93 3 STATUS OG UTFORDRINGER FOR HABILITERING OG REHABILITERING INNEN HELSE-OG OMSORG I HALDEN KOMMUNE Kommunalavdeling Helse og omsorg har ansvar for alle helse- og omsorgstjenester i kommunen. Kommunalsjef er øverste leder. Avdelingen er delt inn i enheter som ledes av hver sin enhetsleder. Lederne for de ulike enhetene er ansvarlige for driftsresultatet, og rapporterer direkte til kommunalsjef. 3.1 ORGANISERING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTEN Kommunalavdeling helse og omsorg har over tid sett behovet for en mer effektiv og fleksibel ressursstyring, og arbeidet i 2009 fram et lokalt innhold bak visjonen ”Omsorgstrappa”. Ved å organisere tjenestene etter BEON- prinsippet, ønsket man å sikre en hensiktsmessig organisering som samsvarer med dagens og framtidens krav til kvalitet og effektiv forvaltning. I den faglige sluttrapporten fra Prosjekt Omsorgstrappa heter det: Målsettingen summeres i Samhandlingsreformens undertittel «Rett behandling på rett sted – til rett tid», og innebærer for helse- og omsorgstjenesten i Halden kommune en bedre differensiering av tjenestetilbudene. Det gjelder blant annet en differensiering mellom korttids – og langtidsplasser og definering av nivå og innhold i tjenester innenfor sykehjem, boliger og hjemmebaserte tjenester. Spesielt er det en utfordring knyttet til å kunne differensiere bolig-tilbudet bedre. Halden kommune har en boligbasert omsorg som sikrer en stor del av dekningsgraden når det gjelder heldøgnsomsorgen. Hvordan disse tjenestene organiseres vil derfor ha stor betydning for ressursbruk, effektivitet og kvalitet. Fokus på folkehelse og forebyggende tjenester som laveste trinn i omsorgstrappa var et viktig valg når det gjaldt utforming av organisasjonsmodellen. Samhandlingsreformens intensjon med å overføre mer spesialiserte oppgaver til kommunene ble også en del av den organisatoriske endringen. Utgangspunktet for de faglige vurderinger og beslutninger på dette området var tjenester som rehabilitering, palliasjon og framtidige intermediære tiltak. Det er de siste årene gjort enkelte justeringer i den konkrete organiseringen av tjenestene i forhold til modellen som ble utarbeidet i 2009 uten at dette er i strid med de synspunktene som fremgår ovenfor. 3.2 KOORDINERENDE FELLESTJENESTER Koordinerende fellestjeneste har en overgripende funksjon i forhold til kommunalavdelingens enheter. Tjenesten samordner kommunens helse- og omsorgstjenester i samarbeid med andre etater og eksterne tjenester for å sikre helhet og sammenheng i tilbudet til tjenestemottaker. Koordinerende fellestjeneste er Halden kommunes formelle koordinerende enhet i henhold til sentrale bestemmelser. Én adresse – et sted å henvende seg. Avdelingen er innført som et tiltak for å styrke habiliterings- og rehabiliteringstjenesten og skal ha god oversikt over behovet for og tilbudet om disse tjenestene, i kommunen. Koordinerende fellestjenester er ment å være et kontaktpunkt for samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt sørge for at tjenester til bruker sees i sammenheng. De arbeider med forebyggende virksomhet, opplysning, råd og veiledning, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, boliger til vanskeligstilte, hjelp til dem som ikke kan ha omsorg for seg selv, rett til individuell plan, tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver, 12 Side94 rettigheter for og begrensning/kontroll med bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming. Tjenesten er også programansvarlig for kommunens samarbeid med Husbanken i forbindelse med ”Boligsosialt utviklingsprogram” og er pådriver i forhold til kommunalavdelingens kompetanse- og kvalitetsutvikling der det inngår opplæring, samordning av prosjekter/tilskuddsordninger, o.l. 3.2.1 Funksjonshemmede Det er 3 konsulenter i Koordinerende fellestjenester som blant annet jobber med funksjonshemmede. Det finnes ingen samlet statistikk over antallet funksjonshemmede i Norge i dag. Det finnes heller ingen fullgod statistikk over funksjonshemmede i Halden kommune. Det opereres med forskjellige prosentandeler av befolkningen som kan anses å ha en sterk funksjonsnedsettelse, og denne prosenten varierer mellom 15 og 20 %. Utfordringene vil mest sannsynlig ligge her i årene som kommer. I høringsutkastet til Handlingsplan for habilitering av barn og unge, ble det sagt at rundt 10 % av barne-befolkningen på et tidspunkt vil ha behov for habiliteringsbistand på kommunalt nivå. I samme høringsutkast sies det også at det er et udekket behov for habiliteringstjenester til barn med funksjonsnedsettelser basert på sansetap. Utfordringer og kapasitet for koordinerende enhet. Det er mange arbeidsoppgaver, og stort arbeidspress i denne enheten. Det jobbes derfor hele tiden med å utvikle system og maler som skal gjøre det så enkelt som mulig for alle å arbeide med for eksempel individuelle planer. 3.3 FAGLIGE KOORDINATORSTILLINGER 3.3.1 Pasientkoordinator for Halden og Aremark Pasientkoordinatorstillingen ble opprettet i forbindelse med innføring av Samhandlings-reformen. Pasientkoordinatoren har ansvar for å koordinere plasser, følge opp og videreformidle kontakt med enhetene i Halden og Aremark kommune, når pasienter som er inneliggende på sykehus eller intermediæravdelingen på Helsehuset for Halden og Aremark, trenger bistand fra kommunale helsetjenester. God pasientlogistikk er en forutsetning for å sikre at rett pasient får rett tilbud til rett tid. Ved store endringer i bistandsbehov, skal pasientkoordinator i samarbeid med ansvarlig sykepleier vurdere behov for ny kartlegging som danner grunnlag for vedtak om tjeneste, enten i avdelingen før hjemreise, eller i hjemmet etter oppholdet. Pasientkoordinators rolle er meget viktig for en enhetlig koordinering internt i kommunene og det brukes periodevis mye tid på kommunikasjon med tjenestene ute i drift vedrørende nye brukergrupper, med mer krevende behandling, som skal foregå i hjemmet. Pasientkoordinator er et viktig bindeledd mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, som må kunne vurdere hvilke pasienter som har et potensial for videre rehabilitering, og hvilket rehabiliteringstiltak som gir størst effekt. Utfordringer og kapasitet for pasientkoordinator Oppgavene er omfattende, bl.a. med en stor pasienttilstrømning tilbake til kommunen i et raskere tempo enn tidligere. Det må opprettes et tett samarbeid med kartleggingsteamet slik at de brukerne som er nye, eller de brukerne som har endrede behov, blir kartlagt med en gang, slik at tjenestenivå blir riktig. 13 Side95 3.3.2 Kreftkoordinator for Halden og Aremark Kreftkoordinatorstillingen er støttet med lønnsmidler fra Kreftforeningen. Kreftforeningen har gitt midler til 97 kreftkoordinatorstillinger i hele landet og ønsker med denne satsningen å bedre kreftomsorgen for kreftrammede der de bor. Østfold har fått tre stillinger, en i Halden og Aremark, en i Moss og en halv stilling i kommunene i Indre Østfold. De viktigste oppgavene til en kreftkoordinator skal være å gi råd og veiledning til brukere og pårørende, være synlig og tilgjengelig for alle med kreft og deres familier og ha oversikt over relevante tilbud. I dette ligger at vedkommende skal gi informasjon, råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering og omsorg ved livets slutt. Kreftkoordinatoren skal også ha oversikt over, samarbeide med brukerforeningene, frivillige og likemenn, sykehuset samt andre ikke-kommunale tilbud. Et godt samarbeid med kommunenes fastleger, hjemmesykepleien og sykehjemmene er veldig viktig for at de som er rammet av kreft skal oppleve et godt tilbud der de bor. Et av de nyeste tiltakene kreftkoordinator har satt i gang, er en månedlig kreftkafé, i samarbeid med bl.a. fysioterapeut. 3.3.3 Kartleggings- og vedtaksteamet Kartleggings- og vedtaksteamet ble opprettet i forbindelse med at det ble satt et større fokus på tildeling av tjenester til kommunens innbyggere. Kartleggingsteamet ble opprettet med bakgrunn i: behov hos brukere til å få veiledning og enhetlig info om ulike tjenester viktigheten av en god kartlegging av brukers behov og gi tjenester etter BEON- prinsippet og vurdering etter omsorgstrappen høye krav til de som var i dialog med bruker og pårørende for å få tjenesten på riktig nivå, med tanke på kunnskap når det gjelder gjeldende lovverk og god kunnskap om tjenesten større krav til saksbehandling og oppfølging av disse, ved eventuelle klagesaker flere brukere med sammensatte problem; samhandling og lik praksis rundt disse. Kartleggingsteamet gir informasjon og opplæring i bruk av aktuelt lovverk i forhold til søknad om tjenester/tildeling av tjenester. De bistår med råd og veiledning i enkeltsaker, og de utarbeider rutinebeskrivelser i saksbehandlingsprosessen vedrørende søknad om tjenester. Halden kommune er dog ikke driftet etter en bestiller/utfører modell. Utfordringer og kapasitet for kartleggings- og vedtaksteamet. Tjenesten har hatt stor pågang av nye søknader i 2014. Kartleggings- og vedtaksteamet har kun hatt kapasitet til å kartlegge nye søknader og ved endringer av brukere med store behov frem til nå. Vi ønsker å tilstrebe at kartleggings- og vedtaksteamet i større grad enn i dag skal få en større tverrfaglig tilnærming og involvere andre aktuelle yrkesgrupper ved behov. Tjenesten er per dato i en omorganisering og det er usikkert hvilken form kartleggings- og vedtaksteamet vil ha i fremtiden. 14 Side96 3.4 OMRÅDE REHABILITERING OG AKTIVITET 3.4.1 Fysioterapitjenesten Den kommunale fysioterapitjenesten består av 7.5 årsverk inkludert turnusfysioterapeut. 3 årsverk er forbeholdt barn, mens 3.5 årsverk er forbeholdt voksne. Turnusfysioterapeutens stilling fordeles mellom barn og voksne. Halden kommune har også 14,75 driftstilskudd til private fysioterapeuter, som er en del av det totale tilbudet i kommunehelsetjenesten. De drifter egne institutter, og skal gi tilbud til brukere som kan komme seg til et institutt på egen hånd. De skal kunne gi tilbud til alle aldersgrupper og alle diagnoser. Kommunal fysioterapi for voksne og eldre. Tjenesten for voksne og eldre omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling og rehabilitering. Den utføres i hjemmet, omsorgsboliger, trygdehybler, institusjoner som eldresenter eller sykehjem, dagsenter og på Halden Rehabiliteringssenter. Alle fysioterapeutene jobber etter henvisning (eget henvisningsskjema), uavhengig av hvor brukeren befinner seg. Utetjenesten gir et tilbud til hjemmeboende brukere, som ikke greier å komme seg til et privat institutt. Tilbudet gis i eget hjem, i omsorgsboliger, i samlokalisert bolig og lignende. Oppfølging av fysioterapeut skjer i en begrenset periode. Institusjoner og Halden Rehabiliteringssenter. På de ulike institusjonene følges brukerne opp etter behov og henvisning. Fysioterapeutene leder en felles gruppetrim to ganger i uka på Halden Rehabiliteringssenter. De deltar på ulike typer tverrfaglige møter. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Det gis gruppetilbud for ulike diagnosegrupper, samt noen grupper i et forebyggende perspektiv. Det er tilbud om trening i sal, ute og i basseng, alt etter brukernes diagnose og fysisk form. Deltakerne må ha rekvisisjon fra lege for bassengtrening. Kommunal fysioterapi for barn og unge. Tjenesten prioriterer barn og unge i alderen 0 – 16 år, og igangsetter tiltak rundt disse. Målgruppene er barn og unge: med forsinket motorisk utvikling med sansemotoriske vansker med funksjonshemming eller kronisk sykdom som er i en risikogruppe Fysioterapitjenesten kartlegger, behandler/trener, veileder og informerer barn(så langt det er mulig), foreldre/pårørende og personale rundt barna. Behandlingen/treningen foregår hjemme hos barnet, på helsestasjon, skoler, barnehager, basseng eller i treningssalen ved Helsehuset for Halden og Aremark. Tjenesten deltar på ansvarsgrupper, bidrar til individuelle planer og samarbeider med sykehus og habiliteringstjenesten. Gir veiledning til barn m/følge i basseng. Barnefysioterapeutene er på Familiens Hus/ helsestasjonen og Åpen barnehage hvor de treffer de minste barna med pårørende og har grupper. Utfordringer og kapasitet for fysioterapitjenesten. Tjenesten ønsker å dreie fokus fra kurativt til forebyggende arbeid og mer gruppevirksomhet. Fokusere på de brukergruppene som allerede er ivaretatt, men også sette mer fokus på forebygging av bl.a. overvekt. For å få til dette trenger de mer ressurser. Fysioterapitjenesten ligger under landsgjennomsnittet i forhold til dekning pr. innbygger – 7,4 årsverk mot 8,9 årsverk pr. 10.000 innbyggere for landet som helhet (KOSTRA 2013). 15 Side97 Det er også utfordringer i samarbeidet med de private instituttene, og spesielt når det gjelder habilitering og rehabilitering. Det er nedsatt et samarbeidsutvalg mellom de kommunale fysioterapeutene og de private instituttene for å komme fram til et godt og sammenhengende fysikalsk tilbud i kommunen. 3.4.2 Ergoterapitjenesten Ergoterapitjenesten består i dag av 5 årsverk. Antall stillinger har ikke endret seg de siste 15 årene, selv om tjenestebildet har endret seg. Et av disse årsverkene er tilknyttet Halden Rehabiliteringssenter, men ivaretar også brukere utenfor senteret, enten hjemmeboende eller på andre institusjoner. Ergoterapitjenesten skal bidra til å forebygge, bedre eller vedlikeholde funksjonsevnen til brukere i alle aldersgrupper og fokuserer på hjelp til selvhjelp. Målet er at den enkelte skal bli mest mulig selvhjulpen og kan oppleve deltakelse i samfunnet, trygghet i egen hverdag og selvstendighet i meningsfylte aktiviteter. Hovedtyngden av brukerne er hjemmeboende funksjonshemmede, men de er også på rehabiliteringsavdelingen, i annen institusjon og skole/barnehage. De primære ergoterapioppgavene ute i kommunen er mye basert på hjelpemidler og tilrettelegging av boliger. Ergoterapitjenesten må prioritere å være oppdatert på hjelpemiddelområdet ettersom den skal ha ansvar for veiledning i dette for samarbeidspartnere i kommunen. Ergoterapitjenesten har også oppgaver knyttet til struktur av hverdagen for ulike pasientgrupper, som f. eks rus/psykiatri og unge med kognitiv svikt som følge av bl. a hjerneslag. Utfordringer og kapasitet for ergoterapitjenesten. Det er generelt et økende antall brukere med sammensatte problemstillinger til ergoterapitjenesten uten at ergoterapiressursene er økt.? Det utfordrer samarbeidet med andre tjenester. Gjelder både fysisk og psykisk helse, samt kognitiv svikt og rusproblematikk. Gjelder for eksempel bil/elektrisk rullestol og boligtilrettelegging. En annen utfordring er NAV’s regelverk med stadig større krav til dokumentasjon. Tidlig intervensjon vil generelt være gunstig for brukere, men begrensede ressurser gjør dette vanskelig og forutsetter prioritering av brukergrupper. Her kan kanskje hverdagsrehabilitering og ambulerende rehabiliteringsteam være med på å bedre situasjonen. Skal disse områdene prioriteres, og det ikke bevilges ekstra midler, må andre oppgaver nedprioriteres, noe som vil bli en stor utfordring. Ergoterapitjenesten er lavere bemannet enn andre tilsvarende kommuner – 1,7 årsverk mot 3,3 årsverk pr 10.000 innbyggere (AGENDA 2014) . 3.4.3 Halden Rehabiliteringssenter Halden Rehabiliteringssenter består av 20 korttidsplasser. Korttidsplassene brukes til Rehabilitering (10 senger) og utredning/kartlegging (10 senger). Senteret ble bygget som nybygg i tilknytning til Halden sykehjem, og åpnet 20.desember 2001. Rehabiliteringssenteret er døgnbemannet med sykepleiere og hjelpepleiere. I tillegg er det tilsynslege, fysioterapeut og ergoterapeut som jobber på dagtid. Sammen med brukeren setter staben opp en plan med mål for rehabiliteringen. Hovedmålet er å få brukeren mest mulig selvhjulpen. Det tilrettelegges et opphold for den enkelte, ved hjelp av et tverrfaglig 16 Side98 samarbeid, for å få best mulig overgang til egen bolig etter endt rehabilitering. Det tverrfaglige samarbeidet innebærer at avdelingen har tett kontakt med bl. a fysioterapien, ergoterapien, institusjonstjenesten, hjemmebaserte tjenester, logoped, boligkontor, og NAV. Utfordringer og kapasitet for Halden Rehabiliteringssenter. Man ser at det kan være en fordel å rendyrke rehabiliteringssenger i avdelingen, for å holde et høyt fokus på rehabilitering. Det er også tydelig at det til tider er for lite fysioterapiressurser på avdelingen, og brukerne blir ikke så raskt mobilisert hjem som de kunne blitt med mer ressurser. 3.4.4 Syn- og hørselskontakt Kommunen har én person ansatt som syn- og hørselskontakt (0,80). Fagkonsulent syn og hørsel jobber hovedsakelig med å gi bistand til voksne og eldre hjemmeboende og på institusjon, for at de skal fungere best mulig og selvstendig i eget hjem og ute og for å unngå isolasjon. Tilrettelegger og søker om lån av hjelpemidler for synshemmede, hørselshemmede, de med kombinert syn- og hørselsproblemer og døvblinde. Informerer om kurs, rehabilitering- og opplæringstilbud, lag og foreninger. Fagkonsulenten gir informasjon og opplæring i bruken av hjelpemidlene, følger opp utleverte hjelpemidler, gjør avtaler ved feil på hjelpemidler og ved endrede behov. Tilbud til barn i barnehage, skolebarn og studenter blir ivaretatt av Statsped og PPT. Utfordringer og kapasitet for syn- og hørselskontakt. I følge HLF er ca. 15 % av befolkningen hørselshemmet, og det forventes en ytterligere økning pga bruk av ørepropper, musikk rett i øret, m.m. Alle med høreapparat har automatisk rett på denne tjenesten. Ser at økningen av hørselsproblemer går på bekostning av tilbudet til synshemmede. Ny teknologi som stadig utvikles vil være en utfordring både for syn- og hørselskontakten og for Korttidslageret som monterer hjelpemidlene. Dette vil kreve større teknisk bakgrunn og mer bistand fra leverandører og NAV Hjelpemiddelsentral Østfold. 3.4.5 Korttidslageret for tekniske hjelpemidler Korttidslageret har ansvar for utlevering og innhenting av tekniske hjelpemidler som kommer fra NAV Hjelpemiddelsentral Østfold, samt utføre enklere reparasjoner og monteringer/tilpassinger. Korttidslageret har også ansvar for henting og tilbakeleveringer av kommunens egne tekniske hjelpemidler. Det er to typer utlån av tekniske hjelpemidler; varig og midlertidig. Kommunen v/ Kortidslageret er ansvarlig for utlån og vedlikehold av hjelpemidler til brukere som har et kortvarig behov, som for eks. etter benbrudd eller operasjoner. Korttidslageret er en svært viktig aktør når det gjelder både habilitering og rehabilitering. Brukere er ofte helt avhengige av tekniske hjelpemidler for å kunne komme seg hjem fra sykehus og institusjoner, og for å kunne fungere hjemme. Utfordringer og kapasitet for korttidslageret. Det er store utfordringer med kapasiteten ved Korttidslageret, samt stor belastning med tunge løft og bæring. Det er kun 2,75 årsverk knyttet til avdelingen, og dette er en knapp bemanning. Det er også utfordringer med bygget som er gammelt og tungvint. 17 Side99 3.4.6 PPT-kontoret/Logopedtjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en kommunal rådgivingsinstans hjemlet i Opplæringsloven kap. 5. De fleste henvendelser kommer fra barnehager og skoler etter at foresatte har samtykket til kontakten. Foresatte kan også ta direkte kontakt. Hovedoppgavene til PPT er å utrede behov for spesialpedagogiske tiltak for barn før opplæringspliktig alder, for elever i grunnskolen og for voksne med behov for spesialundervisning på grunnskolens område. I tillegg skal PPT hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. Tidlig innsats og forebyggende arbeid har økt fokus. Utfordringer for PPT PPT skal bidra til at flest mulig elever ivaretas innenfor ordinær tilpasset opplæring slik at færre elever får behov for spesialundervisning. Det skjer hele tiden en avveining av tidsbruk mellom utredning av behov hos enkeltbarn og elever som er en individuell rett hjemlet i opplæringsloven, og forebyggende arbeid for eksempel til hjelp til utvikling av klassemiljø, antimobbearbeid og lignende. Det er ønskelig med økt kapasitet. Logopedtjenesten Målgruppene til denne tjenesten er barn før opplæringspliktig alder, elever i grunnskolen og voksne med språk-, tale- og stemmevansker som følge av skade/sykdom. Logopedtjenesten skal i første rekke gi tjenester til førskolebarn og elever med språk- og uttalevansker. Hjelpen gis i form av utredning, veiledning og noe direkte arbeid med barnet. Logopedtjenesten skal også gi hjelp til voksne med afasi /talevansker/stemmevansker o.a. som skyldes tap av ferdigheter etter sykdom eller ulykker. Utfordringer for logopedtjenesten Vi har god kompetanse på afasi og gir tilbud til de fleste vi får henvist med denne diagnosen. Hjelpen består av utredning og direkte arbeid med klienten, samt veiledning til personalet og klientens familie. Vi har ikke kapasitet til hyppig direkte arbeid med klienten. Noen voksne med spesielle medisinske diagnoser blir avvist på grunn av manglede kompetanse og kapasitet i PPT. Disse blir via NAV vist videre til privat behandling. 3.5 REHABILITERINGSINSTITUSJONER VI KAN SAMARBEIDE MED Innenfor Østfold fylke, og i nærliggende fylker, er det flere rehabiliteringsinstitusjoner som Halden kommune kan samarbeide med. Bakke Senter for Mestring, Jeløy Kurbad, Cato Senteret og Sunnaas er fire rehabiliteringsinstitusjoner som det er naturlig for Halden kommune å ha kontakt/samarbeid med. Disse har stor faglig tyngde, og de kan ta i mot brukere som kommunen ikke har mulighet/faglig kompetanse til å ta i mot. 18 Side100 4 INNSATSOMRÅDER OG MÅLSETTINGER Ved gjennomgang av de ulike deltjenestene innenfor Helse og omsorg, ser man at habilitering og rehabilitering er en del av tjenestene, men at fokuset kan dreies, og vi kan styrke innsatsen på noen områder. Noe kan gjennomføres ved å forbedre allerede eksisterende prosesser, noe vil kreve økte ressurser og noe krever samhandling med aktører utenfor Helse og omsorg. Halden kommune har valgt å sette fokus på disse innsatsområdene i planperioden: Samhandling/samarbeid, økt innsats på rehabilitering i tjenesteytingen, botilbud, universell utforming og kompetanse- og fagutvikling. 4.1 SAMHANDLING/SAMARBEID Samhandling er sentralt innenfor habilitering og rehabilitering, der bruker ofte er avhengig av tjenester fra mange aktører og sektorer, og der det i liten grad er én enhet som bærer det samlede ansvaret for oppfølgingen. Kvalitet i tjenestene er derfor avhengig av at det legges til rette for god samhandling. Gode vekslinger mellom samhandling og koordinering er nøkkelen til et helhetlig tjenestetilbud for den enkelte bruker. Kartleggings- og vedtaksteam Korttidsplass Kreftkoordinator Pårørende NAV Voksenopplæring Sykehus Koordinerende fellestjenester Habiliterings tjenesten Andre Rehabinstitusjoner Bruker BUP/DPS Barnehage Skole Fastlege Syn- og hørselskontakt 4.1.1 Hjemmebasert tjeneste Logoped Sykehjem Pasientkoordinator Rehabiliteringssenter Fysio - og ergoterapi Brukermedvirkning I følge Nasjonal strategi 2008-2011 skal brukermedvirkning styrkes. Brukerens mål skal være ledende i rehabiliteringsarbeidet. Brukerens innflytelse over egen situasjon er en forutsetning for at rehabilitering skal kunne gjennomføres. Tilstrekkelig informasjon er en av forutsetningene for brukermedvirkning. Brukermedvirkning bygger på teorien om Empowerment, som kan beskrives som den prosess som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft. Empowerment forutsetter brukermedvirkning på alle nivåer, ut fra en grunnleggende tro på menneskets evner og ressurser, en tro på at det er viktig for alle å ha kontroll og innflytelse på egen livssituasjon. Brukermedvirkning foregår på flere nivåer. På individnivå dreier det seg om at den som benytter seg av et tjenestetilbud 19 Side101 får innflytelse på tilbudet ved valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid er tilgjengelige. Individuell plan er et av redskapene som skal være med på å sikre større grad av brukermedvirkning på individnivå. På systemnivå innebærer brukermedvirkning at brukerne skal inngå i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet, og delta aktivt i planleggings- og beslutningsprosesser. Dette kan dreie seg om utarbeidelse av diverse planverk, gjennomføring av kurs, endring på organiseringen av tjenestene. Koordinerende fellestjenester er en viktig ”brikke” som kan bidra til å sikre større grad av brukermedvirkning på systemnivå. 4.1.2 Individuell plan Individuell plan er innført som et virkemiddel for å kunne gi et bedre tilbud til tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. (Veileder til forskrift om individuell plan 12/2007). Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: å bidra til at tjenestemottaker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølging av tjenestemottakeren. å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Helsedirektoratet viser til en undersøkelse fra TNS Gallup i 2008 som viser at 87 prosent mener at arbeidet med individuelle planer fremmer samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Forskrift om Individuell plan er hjemlet både i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven. Denne forskrift kan sees på som et ledd i arbeidet med å harmonisere regelverket for helsetjenesten og sosialtjenesten for å bedre samarbeidet og koordineringen mellom disse tjenestene. I Halden kommune har vi etter hvert fått mange individuelle planer, ca. 150 planer pr. dags dato og det er Koordinerende fellestjenester som er den formelle Koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. De har et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Det er viktig at alle fagpersoner som jobber nært med brukere som skal ha IP, får god opplæring og at de utarbeider planen sammen med brukerne. Koordinatorrollen Det at bruker (og eventuelt pårørende) får en bestemt person i tjenesteapparatet og forholde seg til, blir sett på som en svært viktig del av ordningen med individuell plan. Hovedoppgaven til koordinator er å sikre oppfølging av bruker (og eventuelt pårørende) og en god fremdrift i planprosessen. For personer med mange tjenester kan koordinatoren fungere som en ”los i systemet”. Arbeidsoppgavene kan være å ha oversikt over hvilke tjenester den enkelte bruker kan søke på, hvilke regler og myndighet som gjelder og hvem vedkommende kan henvise brukerne videre til. Rett til individuell plan betyr at tjenestemottaker har rett til en plan som angir et helhetlig og begrunnet tjenestetilbud, og som sammenfatter vurderinger av behov og virkemidler. Siden behovet 20 Side102 for tjenester er sammensatt og ulike faggrupper er involvert, medfører dette at faggruppene må samarbeide for å få til dette arbeidet. Lojalitet til ordningen Sentrale myndigheter betegner Individuell plan som et helt sentralt tiltak for å ivareta samhandling og pasient- og brukerforankring. Nasjonale undersøkelser viser at arbeidet med individuelle planer fremmer samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Implementering av nye systemer tar tid. Det må jobbes mer på alle nivå i organisasjonen i forhold til engasjement og enighet om at ordningen er viktig. Det må også utvikles gode rutiner for å kvalitetssikre at ordningen blir ivaretatt på alle nivåene og gjennomføre brukerundersøkelser og undersøkelser blant ansatte som grunnlag for forbedring av ordningen. Individuell plan må oppleves som nyttig for brukere og ansatte. Ansvarsgruppe som samarbeidsform En vanlig form for samhandling er etablering av ansvarsgrupper. Nye retningslinjer for ansatte som deltar i ansvarsgrupper ble utarbeidet i kommunen i 2008. Her møtes jevnlig alle som er involvert i en og samme bruker. De går igjennom arbeidsfordeling, nye tiltak, problemstillinger og mål. Dette skrives ned i et referat, som fungerer som retningslinje for det videre arbeidet. Ansvarsgrupper er en ikke lovpålagt samhandlingsform. Det er en del uklarheter blant ansatte og brukere om hva ansvarsgrupper er til forskjell fra individuell plan. Individuell plan og ansvarsgrupper er begge koordinerings- og samarbeidsverktøy (metoder) hvor bakgrunn er en persons eller families koordineringsbehov. ”Å komme sammen er begynnelsen Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess”. (Henry Ford) 4.1.3 Kronikere/brukere med livslangt behov for bistand Habilitering særpreges av å være en kompleks og tverrfaglig innsats. Mennesker med medfødte eller tidlig ervervete funksjonsnedsettelser har ofte behov for et sammenhengende habiliteringstilbud gjennom hele livet, selv om innholdet i tilbudet vil endre seg over tid. Habilitering foregår i et samarbeid mellom ulike sektorer og det er viktig med helhetsperspektiv ved planlegging. Selv om habilitering vanligvis ytes overfor de med medfødte eller tidlige ervervede funksjonsnedsettelser, er det også mange med ervervede funksjonsnedsettelser i ungdomsalder og/eller tidlig voksen alder som vil ha langvarige bistandsbehov og behov for habiliteringstiltak. Blant annet nevnes brukere med alvorlige og langvarige psykiske lidelser, og kroniske sykdommer. 21 Side103 Tidlig innsats er helt sentralt for å redusere graden av funksjonssvikt og for å lykkes bedre med habilitering. Gjennom økt kompetanse og fokus på tidlig identifisering hos personell som naturlig har kontakt med alle barn, kan habiliteringsbehov tidligere avdekkes og tilrettelagte tiltak settes inn. Innenfor eget område har barnefysioterapeutene og ergoterapitjenesten en viktig rolle her. I tillegg er det mange aktører i andre virksomheter som har viktige roller, blant annet helsestasjonstjeneste, pedagogisk – psykologisk tjeneste (PPT), barnehage og skole. Ansatte i kommunen samarbeider tett med Habiliteringstjenesten i Østfold. Det er laget en samarbeidsavtale, og det er satt opp faste møter mellom tjenestene. 4.2 ØKE INNSATSEN PÅ REHABILITERING I TJENESTEYTINGEN 4.2.1 Korttidsplasser til rehabilitering Nye forskningsresultater viser at egne rehabiliteringsenheter for eldre med nedsatt funksjonsevne gir mest effektiv rehabilitering. Dette bør få konsekvenser for hvordan kommunene velger å organisere rehabiliteringstilbudet. Stipendiat Inger Johansen ved avdeling for allmennmedisin og fastlege i Larvik har studert 300 eldre over 65 år i Vestfold som hadde behov for rehabilitering på grunn av hjerneslag, lårhalsbrudd eller andre kroniske lidelser. – Rehabilitering i egne sentra vil, i tillegg til å være mer effektivt, trolig koste vesentlig mindre for kommunene enn rehabilitering i korttidsplasser på sykehjem. Sentrene kan legges i tilslutning til lokalmedisinske sentre som nå bygges opp i mange av landets kommuner, sier Johansen. – Funksjonsnivået til den gruppen som ble rehabilitert på sykehjem var lavere også etter rehabiliteringen. Dette gjorde at de hadde større behov for hjemmetjenester etter rehabiliteringsoppholdet enn den andre gruppen, forteller hun. Halden kommune etablerte Halden Rehabiliteringssenter i 2001. Senteret har 20 plasser, og disse plassene er korttidsplasser. Slik som senteret er lagt opp nå, skal det drives utredning, kartlegging og rehabilitering her, og det er dermed ikke rendyrket rehabiliteringssenger på hele senteret. Halden Rehabiliteringssenter har en bra inn- og utskrivningsstatistikk, og de fleste av pasientene blir utskrevet til hjemmet. Fra september 2012 og til og med mars-måned 2013 viser pasientfordelingen pr. diagnosegruppe, at hovedtyngden av pasienter er ortopediske pasienter og slagpasienter. De ortopediske pasientene trenger ca. 2 – 6 uker for å bli rehabilitert. Slagpasienter trenger langvarig oppfølging, og vil som oftest bruke måneder på å komme tilbake til et best mulig funksjonelt nivå. Halden Rehabiliteringssenter ser at det til tider er stor pågang på plassene, og at det kan være behov for flere rehabiliteringsplasser i kommunen. Dagrehabilitering og tverrfaglig ambulerende team vil kunne redusere behovet for rene rehabiliteringsplasser noe. På den annen side bør innsatsen når det gjelder disse spesialplassene spisses ytterligere (snakk med Liv). 4.2.2 Dagrehabilitering/Lærings- og mestringssenter Dagrehabilitering har vært ønskelig å få på plass i en årrekke. Det skal bidra til å fremme helse og livskvalitet til personer med en funksjonsnedsettelse. Dagrehabilitering kan bestå av vurderingsbesøk, trening eller behandling i grupper, bassenggrupper. Formidling av og opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler, råd og veiledning. Det kan også være kurs/opplæring ift. diagnosen pasienten har fått, eller hvordan vedkommende skal leve videre med sin diagnose, for å oppnå en best mulig funksjons- og mestringsevne. Ved bruk av 22 Side104 grupper i dagrehabilitering, kan det være en fordel å dele opp uken, slik at ulike diagnosegrupper kommer på ulike dager – og at gruppene ikke blir for store. Det er et mål å koble dagrehabilitering opp mot et Lærings- og mestringssenter, slik at man kan benytte interne og eksterne fagpersoner til å holde kurs/opplæring. Det kan da arrangeres ulike grupper, møter med likemenn, eller møter med brukerorganisasjoner. 4.2.3 Ambulerende rehabiliteringsteam Ambulerende rehabiliteringsteam er et tverrfaglig sammensatt team som kan sendes til personer som trenger oppfølging etter sykehus- eller institusjonsopphold, eller hjemmeboende som opplever utfordringer på grunn av funksjonsnedsettelse. Teamet yter fleksible tjenester i en kort periode i forbindelse med utskriving fra sykehus eller institusjon, - de tradisjonelle tjenestene overtar etter hvert. Rehabiliteringsteamet skal gi brukeren rask og tverrfaglig bistand til egen rehabiliteringsprosess, i en avgrenset periode. Tilbudet skal gi brukeren mulighet til å bo i eget hjem så lenge det er ønskelig og mulig. Teamet skal vurdere om bruker har riktig hjelp og gi tilbakemelding til tjenesteenheten. Brukers opplevelse av livskvalitet skal stå sentralt. Målgrupper: personer med behov for tverrfaglig kompetanse som jobber tett og samordnet om brukerens problemstillinger personer som er i overgangssituasjoner hjem/sykehus/institusjon/hjem (forhindre innleggelse, sikre overganger ved utskriving). personer med plutselig eller gradvis tap av funksjonsevne og som har mulighet for økning i funksjonsnivå ved hjelp av tett oppfølging i en kortere periode personer som trenger tett oppfølging ved overføring fra institusjon til hjemmet Arbeidsoppgaver for det tverrfaglige rehabiliteringsteamet vil være: Målrettet arbeid tilpasset den enkeltes behov og ønsker, bruker i sentrum - trygghet, forutsigbarhet, respekt. Individuell plan – ved behov. Informasjon og veiledning, videreføring – formidling til andre egnede tilbud når teamet avslutter. Erfaringer fra andre kommuner viser at ett team bestående av sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og evt. ”alt-mulig-mann”, i gjennomsnitt dekker et innbyggertall mellom 25.000 – 30.000 i aldersgruppen over 18 år. 4.2.4 Hverdagsrehabilitering I NOU 2011: 11 ”Innovasjon i omsorg ” står det at hverdagsrehabilitering går ut på at de som mottar tjenester fra kommunen fra tidligere, trenes opp til å bli mer selvhjulpne. Treningen foregår i hjemmet til den enkelte, og tar utgangspunkt i dennes ressurser, ønsker og muligheter. Hjelpen dreies: Fra Sen innsats Behandling Kompensasjon Pleie Informasjon Til Tidlig innsats Tidlig oppsporing Rehabilitering Forebygging Motivasjon 23 Side105 Med hverdagsrehabilitering tenkes behandling på en annen måte – i stedet for å sette inn kompenserende tiltak når den enkeltes funksjonsevne avtar, settes det inn store ressurser i begynnelsen av behandlingsforløpet i håp om å bryte en ond sirkel og forhindre eller redusere konsekvensene av et videre vanskelig forløp. Basert på danske, svenske og norske erfaringer kan hverdagsrehabilitering i tillegg kjennetegnes med at: - den skjer på pasientens arena, i hjemmet og nærmiljøet - vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptrening - den er et tilbud for eldre, selv om det ikke er klart definert nedre aldersgrense - den har et forebyggende perspektiv, ettersom den vedlikeholder mestring av hverdagsaktiviteter - tidlig tverrfaglig kartlegging Hverdagsrehabilitering forutsetter opplæring av ansatte i hjemmetjenestene (hjemmehjelpere/ pleiepersonell). I de danske og svenske publikasjonene beskrives sentrale roller for ergoterapeuter og fysioterapeuter med ansvar for utredning, opplæring, veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner. Det beskrives også at sykepleiere med rehabiliteringskompetanse har en sentral rolle i tett samarbeid med terapeutene. I Norge har over 100 kommuner startet opp eller planlegger oppstart av innføring av hverdagsrehabilitering (april 2014). Det finnes i flere modeller for hverdagsrehabilitering i norske kommuner. De kan imidlertid i hovedsak deles inn to hovedmodeller: 1) Spesialistmodellen. Et tverrfaglig team med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og hjemmetrenere har ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av hele rehabiliteringsprosessen. 2) Integrert modell. Ergo-/fysioterapeuter har ansvar for planlegging og oppfølging av prosessen. Treningsaktivitetene med brukeren utføres av medarbeidere i hjemmetjenesten (hjemmetrenere) etter veiledning fra terapeutene. I samsvar med erfaringene i Sverige har man kommet frem til at generell hverdagsrehabilitering ikke kan erstattes av spesifikk rehabilitering av ergoterapeuter og fysioterapeuter. Kommunen vil derfor ha behov for ulike arbeidsformer, eksempelvis både Ambulerende Rehabiliteringsteam med ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, samt hverdagsrehabilitering der ”hjemmetrenere” med opplæring, deltar under veiledning. Hverdagsmestring – et grunnleggende forebyggende og rehabiliterende tankesett. Det grunnleggende tankesettet som styrer hverdagsrehabilitering velger vi å kalle hverdagsmestring. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og er derfor ikke unikt for hverdagsrehabiliteringen. Utfordringen er å anvende dette tankesettet i en rekke kommunale og private tjenester. 4.3 BOTILBUD Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Vi må foreta framtidsrettede prioriteringer innen området helse og omsorg, og det kommer til å bli stilt krav om effektivitet og god forvaltning av samfunnets midler til 24 Side106 dette. Derfor må vi utvikle drifts- og boformer som kan sikre det faglige grunnlaget for et helhetlig tilbud, samt en bærekraftig økonomi. Utvikling av boformer med fleksible arealløsninger og omsorgsteknologi slik at de kan fungere som gode og trygge livsløpsboliger er viktig, for å dekke omsorgsnivåene; bolig, omsorgsbolig og sykehjem. Ut fra en samlet vurdering vil det fremmes forslag til nødvendige tiltak og prioriteringer i forhold til framtidige bo- og tjenestetilbud. Målet er å sikre at Halden kommune kan møte framtiden med rasjonelle og effektive bo- og driftsformer. Det vises for øvrig til Boligsosialt utviklingsprogram. 4.4 UNIVERSELL UTFORMING Aktivitet og deltagelse er sentrale mål i habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet, men ofte møter personer med nedsatt funksjonsevne fysiske barrierer i samfunnet som hindrer like muligheter til aktivitet og deltagelse. I 2008 kom ”Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (2008-06-20)”. Denne har til hensikt å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes. Et av virkemidlene for å oppnå formålet med loven er å satse på universell utforming. Universell utforming betyr at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming. Regjeringen har en visjon om et universelt utformet Norge innen 2025. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en egen handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. Halden kommune har utarbeidet en egen plan for universell utforming. Det bør vurderes om hovedføringene på dette området bør tas inn arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel som starter opp på nyåret 2015. I tillegg bør det utarbeides en kommunal standard for universell utforming i Halden kommune. 4.5 KOMPETANSE- OG FAGUTVIKLING Innenfor alle deler av Helse og omsorg er det nødvendig med kontinuerlige kompetansehevingstiltak for å opprettholde og forbedre kvaliteten i tjenestene. Også på habiliterings-og rehabiliteringsområdet er det behov for kompetansehevingstiltak som tar sikte på å utvikle de ansattes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Mye skjer gjennom læring i det daglige arbeidet, samt gjennom interne og eksterne kurs. I Helse- og omsorgsplan 2010-2015 er det et eget kapittel om kvalitet og kompetanse. Det er også utarbeidet en overordnet strategisk kompetanseplan. Hver enhet har fått i oppdrag å lage enhetsvise kompetanseplaner, som viser behov for kurs/opplæring/oppfriskning. Dette legges inn i et årshjul som markerer hvor kommunen til enhver tid har opplæring og andre viktige hendelser. Det er behov for fagpersoner som har god fagkunnskap om habilitering og rehabilitering. Det er også viktig med noen personer som har spesialisert seg på disse områdene, slik at det jobbes kunnskapsbasert hele veien. 25 Side107 5 6 LITTERATURLISTE/REFERANSER Boligsosialt utviklingsprogram; Helse og omsorgstjenester – boligsosiale utfordringer, 2012-2016 – Plan og tiltak Forskrift om Habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2012) Dansk Sunhedsinstitut; Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra Fredericia kommune (september 2011) Halden kommune; Sluttrapport fra prosjektgruppe Omsorgstrappa (2011) Halden kommune; Helse og omsorgsplan 2010-2015 Halden kommune; Levekår og helsetilstand til befolkningen i Halden (2013) Helsedirektoratet; Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Kortversjon fra 2010) Helsedirektoratet; Undersøkelse om rehabilitering i kommunene (2011) Helsedirektoratet; Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (2012) Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, v/prosjektgruppe ”Hverdagsrehabilitering i Norge” (2012) Sykehuset Østfold HF; Områdeplan Rehabilitering for Østfold 2012 Outcome of primary health care rehabilitation of older disabled people in two different settings – an open, prospektive, comparative observational study; doktorgradstudie fra dr. Jørund Straand, professor i allmennmedisin, UiO (Mai 2013) Rapport; Styringsdata i samhandlingsreformen og konsekvenser for Halden kommune (2013) Rapport fra arbeidsgruppe Institusjonstjenesten, oktober 2013 Sak 24/13 fra Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold: Rehabilitering – forpliktende arbeidsform for tverrgående pasientforløp St.meld. nr. 21 (1998-1999). Ansvar og meistring-mot en heilskapeleg rehabiliteringspolitikk St.meld. nr. 40 (2002-2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne St.meld. nr. 25 (2005-2006). Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr. 16 (2011-2015). Nasjonal helse- og omsorgsplan. St.meld. nr. 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. St.meld. nr. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg. St.prp. 1 S 2013 – Utdrag av statsbudsjettet vedrørende rehabilitering Structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation – an open comparative study; doktorgradstudie fra dr. Inger Johansen, stipendiat ved avd. for allmennmedisin og fastlege i Larvik. Særtrykk av St.prp. nr.1 (2007-2008) kapittel 9, Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (2008-2011), Helse og omsorgsdepartementet VEDLEGG Handlingsplan/tiltaksplan 26 Side108 Plan for ReHabilitering i Halden og Aremark Handlingsplan 2015 – 2018 Innledning I det følgende angis 5 ulike forhold som Rådmannen vurderer som virkningsfulle og målrettede tiltak innenfor området. Det er innledningsvis grunn til å understreke at kommunens økonomiske situasjon vil være presset i lang tid. Når man ønsker å løfte et område opp, vil dette måtte innebære en nedprioritering av andre delområder. Flere av nedenstående tiltak vil være i behov av at kommunen evner å omprioritere innenfor enten selve fagområdet, innenfor en større del av kommunalavdelingen eller innenfor kommunens helhetlige drift. Rådmannen vil vurdere de ressursbehov det enkelte tiltak vil avstedkomme, og gjøre en grundig vurdering av hvorvidt det lar seg gjøre å foreta nødvendige omdisponeringer. Det vil ikke kunne iverksettes tiltak som nevnt nedenfor uten at det er klargjort på hvilken måte de ressursmessige spørsmål løses. Så langt det er praktisk mulig, vil disse spørsmålene håndteres i de ordinære budsjettprosessene og løftes frem til politisk behandling gjennom disse. Tiltak 1 - Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er beskrevet som et satsingsområde i «Morgendagens omsorg» (Meld. St. 29; 2012-2013) og innebærer at de ansatte i hjemmetjenestene gis opplæring og veiledning slik at de kan stå for oppfølging og opptrening på brukernes naturlige arenaer. Dette krever således en betydelig kompetanseoppbygging og på mange måter en endring både i tenkesett og praksis i tjenestene. En slik omlegging krever forankring både på politisk og administrativt nivå, god planlegging og en ikke ubetydelig ressursinnsats i omleggingsfasen. Erfaring – ikke minst fra Danmark – viser imidlertid at metoden har en vesentlig positiv effekt på behovet for pleie- og omsorgstjenester. Tjenesten skal være en integrert del av den hjemmebaserte tjenesten. Dette er et tiltak som er gjennomført i flere kommuner med gode erfaringer så som - økt mestring, sosial deltagelse og livskvalitet hos brukerne frafall av søknader på langtidsplasser i institusjon mindre bruk av korttidsplasser i forbindelse med utskrivning fra sykehus og færre reinnleggelser etter utskrivning reduksjon av behovet for andre tjenester som hjemmesykepleie/hjemmehjelp – både mens teamet er inne og i etterkant Tjenesten skal utøves av de ansatte i hjemmebaserte tjenester overfor den enkelte bruker etter en forutgående faglig vurdering. Fokus skal være på opprettholdelse av funksjonsnivået lengst mulig for derigjennom og opprettholde egenmestring og redusere bistandsbehovet. Gjennomføring Det opprettes et «Prosjekt hverdagsrehabilitering» som skal 1 Side109 se på hvordan tilbudet skal organiseres, hvilken metodikk som skal brukes, ressursbehovet og hvordan en kan bygge opp kompetanse i hverdagsrehabilitering i tjenestene starte opp en pilot med hverdagsrehabilitering i et begrenset geografisk område for å samle erfaring Prosjektleder må få avsatt tilstrekkelig tid til å kunne drive fram prosjektet. Ved oppstart av piloten opprettes et eget hverdagsrehabiliteringsteam bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og et par hjemmetrenere (heltids/deltidsstillinger). Det er per i dag ikke kapasitet innen de enkelte tjenestene til å gå inn i dette uten at det vil gå ut over andre brukere/oppgaver. Selv om et av siktemålene er å spare ressurser på sikt, vil det derfor være behov for en ekstra ressursinnsats ved oppstart – enten dette skjer ved omdisponering av andre ressurser eller tilførsel av friske midler. Dette er påpekt som ett av flere suksesskriterier i KS sin rapport om hverdagsrehabilitering. Rådmannen vil ved tidspunkt for oppstart av en evt pilot ta stilling til de ressursmessige spørsmål dette avstedkommer. Tidsramme: 2015-2016 Tiltak 2 - Utarbeide kommunale rehabiliteringsforløp for diagnosegruppene fedme, hofte/kneleddsarthose, myalgi og hjerneslag Det er gjennom vedtak i ADMS fattet beslutning om et formelt samarbeide og en oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene omkring disse diagnosene. Oppgavedelingen er skjematisk beskrevet i flytskjemaer. Det er behov for implementering av disse flytskjemaene i kommunene og nærmere rutinebeskrivelser, oppgavebeskrivelser og en beskrivelse av hvordan lokale eksisterende og nye tiltak skal kunne tilpasses og innarbeides mot disse forløpene. Det er en målsetting at disse forløpene skal danne grunnlag for forpliktende avtaler. Dette vil danne grunnlag for hvordan forløpene kan realiseres. Partene vil derfor måtte forplikte seg på å sørge for et tilstrekkelig tilbud i egen regi. Det forutsettes ingen økte kostnader knyttet til dette tiltaket. Gjennomføring Arbeidet vil organiseres som et prosjekt med deltagelse både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste. Tidsramme: 2015. Tiltak 3 – Kompetanseutvikling Det er behov for et forsterket fokus på kompetanse i alle deler av rehabiliteringstjenesten. I forbindelse med kompetanseutviklingsarbeid, vet man erfaringsmessig at det er aav betydning at det blir gitt mulighet for permisjon og noe økonomisk støtte for ansatte som ønsker å ta etter/videreutdanning innen rehabilitering. Det er kun én person som har videreutdanning i rehabilitering i Halden kommune, og det vurderes som sårbart. Flere fagpersoner er dyktige på området, men på noe sikt trenger kommunen også flere med formell kompetanse på dette fagfeltet. I tillegg må det gis 2 Side110 mulighet til deltagelse på kortere konferanser og kurs innen habilitering, rehabilitering, samt tilgrensende områder. Gjennomføring Rehabilitering ses på som et prioritert område i arbeidet med kommunalavdelingens/enhetenes kompetanseplaner. Tidsramme: 2015-2018 Tiltak 4 - Dagrehabilitering Som en konsekvens av samhandlingsreformen er det et økende behov for habilitering/re-habilitering. Inngåtte avtaler og en raskere utskrivningspraksis fra helseforetaket stiller nye krav til kommunenes rehabiliteringstjenester. Det vurderes på nåværende tidspunkt ikke som aktuelt å øke antallet rehabiliteringsplasser. Halden har i dag totalt 20 plasser, 10 av disse er utredningsplasser. Det vurderes at et tiltak som dagrehabilitering knyttet opp til Helsehuset for Halden og Aremark og Halden Rehabiliteringssenter gjennom et Lærings- og mestringssenter, vil være et godt tilbud som vil kunne øke rehabiliteringskapasiteten. Målsettingen for tiltaket er å øke funksjonsnivået for derigjennom å redusere bistandsbehovet. Tilbudet kan organiseres som et dagtilbud hvor pasientene mottar et tilpasset tilbud. Dette har lavere kostnad enn om vedkommende skulle ha hatt en korttidsplass ved rehabiliteringsavdelingen. Tilgjengeligheten må vurderes nærmere. De ressursmessige omdisponeringer som et slikt tiltak vil være i behov av, vil måtte konkretiseres og synliggjøres i det nærmere arbeidet. Gjennomføring Det nedsettes en egen arbeidsgruppe som utarbeider en konkret driftsmodell. Tidsramme: 2017-2018 Tiltak 5 - Ambulerende innsatsteam Det opprettes et tverrfaglig ambulerende innsatsteam som kan sendes til - personer som trenger tett oppfølging i overføring fra institusjon til hjemmet hjemmeboende med plutselig eller gradvis tap av funksjonsevne og som har mulighet for økning i funksjonsnivå ved hjelp av tett oppfølging i en kort periode Et ambulerende innsatsteam er et tilbud som ligger mellom rehabiliteringstilbud i institusjon og hverdagsrehabilitering. Tilbudet er rettet mot brukere med et spesifikt rehabiliteringsbehov som kan håndteres uten innleggelse i institusjon. Teamet yter fleksible tjenester i en kort periode (inntil 3 uker). Dersom det er behov for tjenester utover innsatsperioden, tar de tradisjonelle hjemmebaserte 3 Side111 tjenestene over. Et ambulerende innsatsteam bør ha en bemanning bestående av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut og eventuelt en «alt-mulig-person» (heltids/deltidsstillinger). Gjennomføring Det nedsettes en arbeidsgruppe som ser på hvordan dette kan organiseres, samt ressursbehovet og mulighetene for å dekke dette. Arbeidet skal baseres på erfaringene fra hverdags-rehabiliteringen og må ses i sammenheng med de øvrige rehabiliteringstilbudene i kommunen. Tidsramme: 2018 4 Side112 Halden kommune Arkivkode: U63 Arkivsaksnr: 2010/3856-28 Journal dato: 23.01.2015 Saksbehandler: Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Utvalgssak 2015/6 Møtedato 04.02.2015 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Skjenkebevilling Søylegården – Fredrikshald Broderforening Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth André Johannessen Sammendrag av saken: Søylegården, Fredrikshald Broderforening organisasjonsnummer 979 249 950 v/Jan Moen søker om skjenkebevilling for Søylegården, Svenskegata 10. Det henvises til tidligere bevillingshaver i søknaden. Driften er selskapslokaler, og møtelokaler for Fredrikshald Broderforening, og skjenking i forbindelse med bespisning etter møter. Dette konseptet videreføres. Søker har det siste året benyttet seg av skjenkebevilling ambulerende/enkeltanledning ved flere anledninger uten avvik. Rådmannens innstilling: Søylegården, Fredrikshald Broderforening v/Jan Moen gis skjenkebevilling ved Søylegården, Svenskegata 10,1777 Halden. Skjenkebevillingen gjelder for spisesal, salong 1 og salong 2. Skjenkebevillingen gjelder for alkohol gruppe 1,2 og 3 i samsvar med bevillingsreglementets bestemmelser. Bevillingen gis til 30.06.2016. Saksutredning: Bakgrunn Søylegården, Fredrikshald Broderforening organisasjonsnummer 979 249 950 v/Jan Moen søker om skjenkebevilling for Søylegården, Svenskegata 10. Det henvises til tidligere bevilling i søknaden. Tidligere har Bergstrøm Kjøtt og Delikatesse AS driftet i disse arealene. Side113 Virksomheten er registrert i Brønnøysund registrene med organisasjonsnummer 979 249 950. Søylegården driftes som selskapslokale, og møtelokale for Fredrikshald Broderforening som har bespisning i etterkant av sine møter. Det omsøkes bevilling for spisesal, salong 1 og salong 2. Det søkes om skjenkebevilling for alkohol gruppe 1,2 og 3. Omsøkte skjenketider er alle dager innen for bevillingsreglementets bestemmelser, jfr. punkt 6.0. De som benytter Søylegården er i hovedsak voksne personer, og dette innebærer at det er en redusert risiko for skjenking av mindreårige i arealene. Det er oppnevnt styrer og stedfortreder etter alkohollovens bestemmelser og begge har avlagt skjenkeprøven. De har ingen merknader fra skatte- og avgiftsmyndigheter. Konklusjon Det omsøkes en servering- skjenkebevilling i et areal hvor det har vært tilsvarende virksomhet i gjennom mange år. Virksomheten skal videreføres som selskaps- og møtelokale. Søker tilfredsstiller de formelle krav. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side114 Halden kommune Arkivkode: U63 Arkivsaksnr: 2014/107-18 Journal dato: 23.01.2015 Saksbehandler: Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Utvalgssak 2015/7 Møtedato 04.02.2015 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Salgsbevilling øl og vin - salgskiosk festivalcamp Tons of rock Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth André Johannessen Sammendrag av saken: Tons of Rock v/ Svein Bjørge innvilges ikke salgsbevilling for øl fra salgskiosk pga. ikke lovlig etter alkohollovsforskriftens § 3-4. Søknad om salgsbevilling for vin gis kun til Vinmonopolet etter alkohollovens regler. Rådmannens innstilling: Tons of Rock v/ Svein Bjørge gis ikke salgsbevilling for alkohol gruppe 1 og 2. knyttet til salgskiosk ved festivalens camping. Saksutredning: Bakgrunn Tons of Rock v/ Daglig leder Svein Bjørge søker salgsbevilling for gruppe.1 og 2. Det omsøkes å selge alkoholholdig drikk, øl og vin i bokser, fra salgskiosk på festivalens festivalcamp som vil være på et lukket område på banen til Halden Golfklubb. Personer eller virksomheter som ønsker å drive salg og utlevering av alkoholholdig drikk for drikking utenfor salgsstedet, må søke kommunen om salgsbevilling. Alkohollovsforskriften § 3-4 (også gjentatt i kommunens bevillingsreglement) lyder: § 3-4.Det kan ikke gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk til bensinstasjon eller kiosk. Side115 Med «bensinstasjon» forstås utsalgssted som i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøyer og motorbåter. Med «kiosk» forstås utsalg som i det vesentlige selger kioskvarer. Salgsbevilling kan således ikke gis til salgskiosk slik det er omsøkt etter lovens og vårt vedtatte bevillingsreglements regler. Det nevnes dog at Tons of Rock v/ Svein Bjørge har fått skjenkebevilling for alkohol gruppe 1,2 og 3 i tråd med angitte områder på Fredriksten Festning årlig i perioden 10.06 – 15.07. Bevillingen gjelder til 30.06.2016. Konklusjon Salgsbevilling gis i tråd med alkohollovsforskriftens § 3-4 og Halden kommunes vedtatte bevillingsreglement pkt.4 til dagligvareforretninger i Halden. Med kiosk forstås utsalg som i det vesentlige selger kioskvarer. Dette innebærer at salgskiosk som omsøkt ikke kan få kommunal salgsbevilling. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side116 Halden kommune Arkivkode: U63 Arkivsaksnr: 2009/1725-12 Journal dato: 03.02.2015 Saksbehandler: Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Utvalgssak 2015/8 Møtedato 04.02.2015 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Søknad om servering- og skjenkebevilling - Hotelldrift Park AS Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandler: Kenneth Andrè Johannessen Sammendrag av saken: Hotelldrift Park Halden AS organisasjonsnummer 914416329 v/ Tom-Erik Sandberg søker om serverings – og skjenkebevilling for Hotelldrift Park Halden AS, tidligere Park Hotel, Marcus Thranes 30, 1776 Halden. Rådmannens innstilling: 1. Hotelldrift Park Halden AS organisasjonsnummer 914416329 v/ Tom-Erik Sandberg gis serverings – og skjenkebevilling for Hotelldrift Park Halden AS, tidligere Park Hotell, Marcus Thranes 30, 1776 Halden for alkohol gr. 1, 2 og 3 i restaurant, bar, og møterom innenfor alkohollovens bestemmelser og vedtatt bevillingsreglement for overnattingsgjester og andre gjester til 30.06.2016 2. Hotelldrift Park Halden AS organisasjonsnummer 914416329 v/ Tom-Erik Sandberg gis skjenkebevilling for Hotelldrift Park Halden AS , tidligere Park Hotel, Marcus Thranes 30, 1776 Halden for alkohol gr. 1og 2 for overnattingsgjester for alkohol gr. 1 og 2 jfr. pkt. 4.4.6 i resepsjonsområde og kjøpt drikke også nytes på rommene. Merknadene til alkoholloven uten hensyn til begrensningene i skjenketiden fastsatt i alkohollovens § 4- 4 til 30.06.2016. Side117 Saksutredning: Hotelldrift Park Halden AS organisasjonsnummer 914416329 v/ Tom-Erik Sandberg søker om serverings – og skjenkebevilling for Hotelldrift Park Halden AS, tidligere Park Hotel, Marcus Thranes 30, 1776 Halden. Stedet har tidligere vært driftet av Park Hotel AS v/ Ståle Breistein Park Hotell har 64 rom med en kombinert frokostsal, restaurant, lobby bar i byggets 1. etg. Konferansesal og møterom i 2 etg, og møterom i kjelleretg. Det søkes om å servere alkohol i lobby, restaurant, konferansesal og møterom. Hotellet skal være et enkelt «Bed and Breakfast hotell» uten minibar på rommene. Det søkes om at boende gjester skal kunne nyte kjøpt drikke også til rommene. Skjenking av alkohol til overnattingsgjester vil i hovedsak skje fra resepsjonsdisk. Hotelldrift Park Halden AS organisasjonsnummer 914416329 er registrert i Brønnøysund med organisasjonsnummer 914416329. Det foreligger skatteattester på firma og eiere av firma. Det er ingen merknader fra skatte – og avgiftsmyndighetene. Daglig leder har etter serveringslovens § 5 tatt og bestått etablererprøven, styrer og stedfortreder har etter alkohollovens § 1- 7c tatt og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Mattilsynet er informert om skifte av bevillingsinnehaver. Det omsøkes skjenking av alkohol gr. 1, 2 og 3. Omsøkt skjenketid er kl. 10 00 - 02 00 alle dager. Videre omsøkes skjenkebevilling for å nyte kjøpt drikke også på hotellrommene innenfor lovens grenser. Halden Kommune har i vedtatt bevillingsreglement pkt. 5.2.2 fastsatt følgende skjenketider. c) Med hjemmel i alkohollovens § 4-4 skal følgende skjenketider gjelde i Halden kommune: Skjenketider gr.1 og 2 alle dager: kl 10:00 – 02 00 Skjenketider gr. 3 alle dager: kl 13:00 – 02 00 I merknadene til lovens § 4- 4 som omhandler tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker, pkt.4.4.6 Overnattingsgjester, henvises til at på overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk under 22 volumprosent til gjester uten hensyn til begrensningene i lovens § 4 – 4. Det er en forutsetning at skjenking skjer Utenfor overnattingsstedets ordinære skjenkesteder. Alkoholdig drikk over 22 volumprosent kan altså etter denne bestemmelse kun skjenkes i den ordinære skjenketiden. I merknadene til forskriften til alkoholloven beskrives følgende i § 4 – 8; Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom. I § 4 – 8 åpnes for at alkoholholdig drikk kan plasseres i kjøleskap på hotellrom for selvservering, f.eks. ved en mini - bar. Alkohol gr. 3 må kun være tilgjengelig i det tidsrom denne gruppen lovlig kan skjenkes, jfr. alkohollovens § 4 – 4. I hotellets restaurant, pub/bar, følger skjenketidene av bevillingsreglementets bestemmelser pkt. 5.2.1, dvs. med skjenketider i disse arealer for alkohol gr. 1 og 2 kl. 10 00 – 02 00 alle dager, alkohol gr. 3 med skjenketid kl.13 00 – 02 00. Denne bestemmelse er derimot ikke til hinder for at hotellet kan skjenke til overnattingsgjestene f.eks. fra resepsjonen å nyte kjøpt drikke også på hotellrommene. Disse arealer er altså holdt utenfor alkohollovens bestemmelser mht.skjenketider, jfr. alkohollovens § 4 – 4. De formelle krav for å gi en serverings – og skjenkebevilling er tilstede. Bevillingssøker skal videreføre en hotelldrift ved stedet. Målgruppen for bevillingen er primært hotellets gjester. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side118
© Copyright 2024