1. No category

Registrerte særoppgaver
ved
Det medisinsk-odontologiske
fakultet
2015
Sist redigert 28.08.2015
1
Særoppgave
for
medisinstudenter
I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave i medisin.
Hensikten med oppgaven er blant annet å lære studentene en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode. Særoppgavekomitéen vil fremheve at en viktig forutsetning for konstruktivt
særoppgavearbeid er at man arbeider med den over tid og bruker flere perioder av de 2-3
årene (3.-5. studieår) til å konsentrere seg om oppgaven. Det bør derfor, i samråd med
veileder, settes opp en progresjonsplan for hele perioden som ivaretar dette aspektet.
Særoppgavekomitéen har innhentet noen forslag til oppgaver hos fakultetets fast vitenskapelig
ansatte. En del av oppgavene er meldt inn tidligere år, men ikke registrert anvendt tidligere.
De nyeste oppgaveforslagene finnes bakerst i heftet.
Studentene kan ta kontakt med veiledere på angitt telefonnummer, arbeidssted eller e-post
adresse.
For enkelte av temaene er det mulig å definere ”underoppgaver” slik at flere studenter kan
arbeide med samme tema. Inntil 2 studenter kan arbeide med samme oppgave. Veiledere
oppfordres til å bidra aktivt til å utforme flere alternative oppgaver dersom flere studenter
ønsker samme oppgave. Vi gjør oppmerksom på at begrepet eksperimentell i
oppgavesamlingen er brukt til å omfatte både laboratoriearbeid og innsamling/bearbeiding av
pasientdata/journalmateriale.
Studenter og veiledere kan også foreslå andre oppgaver enn de som er presentert her. Vi
oppfordrer studenter til å ta direkte kontakt med institutter/avdelinger og presentere sine
ønsker om tema. De fleste studenter finner på denne måten selv frem til veileder og tema.
Utfylt skjema «Veiledningskontrakt» for særoppgaven må fylles ut og leveres fakultetet, som
sørger for av veileder og tema forhåndsgodkjennes av Særoppgavekomiteen. Skjema fås i
fakultetets informasjonssenter, og ligger også ute på nett.
Absolutt siste innleveringsfrist for valg av særoppgave og utfylt Veiledningskontrakt er 20.
juni i 3. studieår for alle kull.
Det er viktig å merke seg at studenter som ønsker å arbeide med særoppgave i valgterminen,
må få godkjent valget av særoppgave før valgterminen starter (begynnelsen av 3. studieår).
Særoppgaven skal innleveres innen utgangen av 5. studieår (10. semester, valgterminen
kommer utenom). Det er avsatt en periode på til sammen 4 uker i 5. studieår til fulltidsarbeid
med oppgaven.
Ikke innlevert/ikke godkjent særoppgave behandles på lik linje med ikke bestått eksamen.
Ved utgangen av 9. semester, 1 semester før innleveringsfrist for oppgaven, skal det leveres
inn en fremdriftsrapport. Denne finnes på nett på samme sted som Veiledningskontrakten.
2
Regler og retningslinjer er beskrevet i «Retningslinjer for særoppgave»;
http://www.uib.no/mofa/utdanning/studieinformasjon/medisinstudietstudieinformasjon/saeroppgave
Opplysninger om praktiske skrivetips finner i Fillageret under MED2SÆR på Mi Side.
Innleveringsfrister:

Veiledningskontrakt signert av student(er) og veileder(e):
o Senest innen 20. juni i 3. studieår.

Fremdriftsrapport signert av student(er) og veileder(e):
o Senest innen utgangen av 9. semester; 20. desember for A-kull og 20. juni for
B-kull (Ett semester før innlevering av oppgave)

Oppgaven: Elektronisk innlevering på Mi Side:
o Senest innen 20. juni for A-kull og 20. desember for B-kull i 10. semester
(valgterminen for B-kull kommer utenom).

Veiledererklæring: leveres eller sendes fakultetet samtidig med elektronisk
innlevering av oppgaven
Lykke til!
Særoppgavekomitéen
3
FORSLAG TIL SÆROPPGAVER – 2015
Oppgavenr.
Veileder:
Institutt/avdeling:
Telefon:
E-post:
03/10
Steinar Aase og Leif Bostad
Avd. for patologi, Haukeland universitetssykehus/K1
Aase 55 97 31 75, mobil 93 81 28 00 Bostad kontor: 55 97 31 74
steinar.aase@helse-bergen.no Leif.Bostad@k1.uib.no
Tema:
Elektronmikroskopiske studier av pepsinsekresjon i
mageslimhinnens hovedceller
Type:
Hensikt:
Litteratur / eksperimentell
1) Gi studenten innsikt i vevspreparering generelt, og spesielt for
elektronmikroskopi. Utvikle forståelse for cellers
ultrastrukturelle bygning og sammenhengen mellom
ultrastruktur og funksjon.
2) Samle og systematisere spesielt nyere litteratur om
sekresjonsmekanismer i exokrine proteinsecernerende celler,
spesielt i fordøyelseskanalen. Er det publisert holdepunkter for
andre mekanismer enn de klassiske som ble beskrevet og
foreslått av Palade og medrabeidere i 1960- og 1970-årene?
3) Belyse pkt 2 nærmere ved egne elektronmikroskopiske
undersøkelser av hovedceller fra human mageslimhinne (
gastric chief cells ).
Metodikk:
1) Litteraturstudier.
2) Opplæring i preparering for elektronmikroskopi (EM).
Preparere noen slimhinnebiter fra pasienter for EM
3) Gjøre EM, under veiledning, av preparater nevnt i pkt 2 og av
EM-arkivmateriale fra friske frivillige forsøkspersoner (
herunder en av veilederne ).
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Litteraturstudier: 3. studieår.
Prøvetaking og opplæring i preparering: 1. halvdel av 4. studieår.
Elektronmikroskopi: 2. halvdel av 4. studieår.
Systematisering og sammenskriving: 5 studieår.
Antall studenter på oppg:
Passer best for 1 ( kan kanskje tilpasses for 2)
Oppgavenr.
Veileder:
Institutt/avdeling:
Telefon:
E-post:
04/10
Roland Jonsson
Broegelmanns forskningslaboratorium/K2
55 97 46 49
Roland.Jonsson@k2.uib.no
4
Tema:
Autoantistoffprofil i Sjøgrens syndrom.
Type:
Hensikt:
Eksperimentell
Få økt kunnskap/innsikt i diagnostisk betydning av autoantistoffer
og forskning.
Metodikk:
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Antall studenter på oppg:
1
Oppgavenr:
Veileder:
Institutt/avdeling:
Telefon:
E-post:
08/10
Eystein Husebye
K2
55973078
Eystein.Husebye@k2.uib.no
Tema:
Autoimmune endokrine sykdommer
Type:
Litteratur/eksperimentell
Hensikt:
1. Skrive en oversikt etter gjennomgang av litteratur
2. Arbeide i en vital forskningsgruppe med eksperimentelt
prosjekt
Metodikk:
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Antall studenter på oppg:
Litteratur. Molekylærbiologiske metoder
Oppgavenr:
Veileder:
Institutt/avdeling:
Telefon:
E-post:
09/10
Gunnar Mellgren
Hormonlaboratoriet, Seksjon for endokrinologi/K2
55 97 43 66
Gunnar.Mellgren@k2.uib.no
Tema:
Regulering av intracellulære hormonreseptorer
(kjernereseptorer) og assosierte koaktivator proteiner
Type:
Eksperimentell
Hensikt:
Øke kunnskapen vår om virkningen til steroidhormoner og
intracellulære hormonreseptorer med vekt på østrogen,
østrogenreseptorer og koaktivatorer. Arbeide i en aktiv
forskningsgruppe med mastergradstudenter,
doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater som har
bakgrunn i medisin og molekylærbiologi.
Metodikk:
Molekylærbiologiske metoder
1–2
5
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Antall studenter på oppg:
1–2
Oppgavenr:
Veileder:
Institutt/avdeling:
Telefon:
E-post:
12/10
Hans Flaatten
Professor K1/KSK intensiv
55 97 24 52
hans.flaatten@kir.uib.no
Tema:
De gamle på intensiv (> 80 år). En oppfølging av eldre som
overlever kritisk sykdom
Type:
Klinisk oppfølging + registergjennomgang
Hensikt:
Vurdere helserelatert livskvalitet og funsjonsnivå i tiden etter
intensiv.
Metodikk:
Bruke generisk HRQOL (health related quality of life)
spørreskjema: EuroQol 5D ved to tidspunkt: 3 mnd og 1 år.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Etter avtale, pasienter må i en periode følges opp onsekutivt, kan
godt gjøres hjemmefra (telefon)
Antall studenter på oppg:
2
Oppgavenr:
04/12
Veiledere:
Overlege dr med Tiina Rekand og professor Marit Grønning
Institutt/avdeling:
Nevrologisk avdeling
Telefon:
55975045 (Nervo ekspedisjon); 55975544 (Rekand kontor);
92846181 (mobil)
E-post:
trek@helse-bergen.no; mgro@helse-bergen.no
Tema:
Kliniske forskjeller mellom spinale lesjoner av trombotisk eller
AVM opprinnelse
Type:
Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer)
Hensikt:
Gå gjennom pasientmateriale om disse 2 relativt sjeldne tilstander
Metodikk:
Gjennomgang av journaler og litteratur
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Følger særoppgavens tidslinje
6
Antall studenter på oppg:
1 eller 2
Oppgavenr:
07/12
Veiledere:
Professor Jarle Rørvik
Institutt/avdeling:
K1
Telefon:
E-post:
55972417 / 97598894
Jarle.Rorvik@k1.uib.no
Tema:
Nye avanserte MR-teknikker for måling av nyrefunksjon
Type:
Litteraturstudie
Hensikt:
Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi
informasjon om biologiske fenomener utover morfologi
Metodikk:
Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av
utvalgte pasient-kasus
Tidsrom/ønsket fremdrift:
1 år
Antall studenter på oppg:
2
Oppgavenr:
08/12
Veiledere:
Professor Jarle Rørvik
Institutt/avdeling:
K1
Telefon:
E-post:
55972417 / 97598894
Jarle.Rorvik@k1.uib.no
Tema:
Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av
cervix-cancer
Type:
Litteraturstudie
Hensikt:
Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi
informasjon om biologiske fenomener utover morfologi
Metodikk:
Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av
utvalgte pasient-kasus
Tidsrom/ønsket fremdrift:
1 år
Antall studenter på oppg:
2
7
Oppgavenr:
09/12
Veiledere:
Professor Jarle Rørvik
Institutt/avdeling:
K1
Telefon:
E-post:
55972417 / 97598894
Jarle.Rorvik@k1.uib.no
Tema:
Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av
prostatakreft
Type:
Litteraturstudie
Hensikt:
Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi
informasjon om biologiske fenomener utover morfologi
Metodikk:
Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av
utvalgte pasient-kasus
Tidsrom/ønsket fremdrift:
1 år
Antall studenter på oppg:
2
Oppgavenr:
10/12
Veiledere:
Professor Jarle Rørvik
Institutt/avdeling:
K1
Telefon:
E-post:
55972417 / 97598894
Jarle.Rorvik@k1.uib.no
Tema:
Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og karakterisering av
nyretumeres
Type:
Litteraturstudie
Hensikt:
Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi
informasjon om biologiske fenomener utover morfologi
Metodikk:
Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av
utvalgte pasient-kasus
Tidsrom/ønsket fremdrift:
1 år
Antall studenter på oppg:
2
8
Oppgavenr:
11/12
Veiledere:
Professor Jarle Rørvik
Institutt/avdeling:
K1
Telefon:
E-post:
55972417 / 97598894
Jarle.Rorvik@k1.uib.no
Tema:
Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av
endometriecancer
Type:
Litteraturstudie
Hensikt:
Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi
informasjon om biologiske fenomener utover morfologi
Metodikk:
Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av
utvalgte pasient-kasus
Tidsrom/ønsket fremdrift:
1 år
Antall studenter på oppg:
2
Oppgavenr:
12/13
Veiledere:
Agnar Tveten
Institutt/avdeling:
Radio Medico, Norsk senter for maritim medisin, Yrkesmedisinsk
avdeling HUS
Telefon:
55 97 38 72
E-post:
agnar.tveten@helse-bergen.no
Tema:
Utvikling innen maritim telemedisin
Type:
Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer)
Textbook of Maritime Medicine: textbook2.ncmm.no (fra
01042013)
Hensikt:
Metodikk:
Registrere aktivitet, vurdere nytten av innovasjoner innen
kommunikasjon og journalføring. Vurdere nytten av interaktive
dataprogrammer.
Registrering, Observasjon. Kasuistikker.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Tilpasses studentens behov.
9
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1-2
Oppgavenr:
14/13
Veiledere:
Institutt/avdeling:
Telefon:
E-post:
Asgaut Viste / Kjell Øvrebø
K1
55 97 27 60
asgaut.viste@helse-bergen.no;kovr@helse-bergen.no
Tema:
Resultater etter kirurgisk behandling av Zenkers divertikkel
Type:
Kvalitetskontroll
Hensikt:
Evaluere resultater etter kirurgi Zenkers divertikkel ved Avdeling
for Akutt og gastrokirurgi, Haukeland Universitetssykehus
Metodikk:
Gjennomgang av pasientmateriale for de siste 10 år.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Start høsten 2013.
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1-2
Oppgavenr:
1/14
Veiledere:
Donald Gullberg
Institutt/avdeling:
Institutt for biomedisin
Telefon:
55 58 63 32
E-post:
Donald.gullberg@biomedisin.uib.no
Tema:
Kartlägga uttryck av integrin alfa11 i tumörstromat
Type:
eksperimentell
Hensikt:
Vi har i mer än 15 år arbetat med en specifik kollagenreceptor på
fibroblaster, integrin 111, och under åren har vi ckumulerat en
rad reagens mot detta protein, inklusive polyklonala antikroppar.
Vi arbetar också med en musmodell där vi slagit ut integrin 11
genen.
Pågående projekt i laboratoriet innefattar:
- studier av integrin alfa 11 i tumörstromat,
- roll av alfa 11 i sårläkning och fibros,
- och etablering av nya djurmodeller.
10
I det föreslagna projektet vill vi systematiskt analysera integrin
alfa11 uttryck i olika typer av humana tumörer med hjälp av
immunohistokemi av fryssnitt.
Metodikk:
Immunohistokemi.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Prosjektet vil kreve noen uker med laboratoriearbeid, samt en del
arbeid med bilder og figurer i etterkant. Men dette er fleksible
metoder som lar seg gjøre på ettermiddagstid og i helger, så fremt
man har lært metodene og hvordan man bruker utstyret.
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
2
Oppgavenr:
2/14
Veiledere:
Donald Gullberg
Institutt/avdeling:
Institutt for biomedisin
Telefon:
55 58 63 32
E-post:
Donald.gullberg@biomedisin.uib.no
Tema:
Bestämma integrin alfa 11 uttryck i adult musvev
Type:
eksperimentell
Hensikt:
Vi har i mer än 15 år arbetat med en specifik kollagenreceptor på
fibroblaster, integrin 111, och under åren har vi ckumulerat en
rad reagens mot detta protein, inklusive polyklonala antikroppar.
Vi arbetar också med en musmodell där vi slagit ut integrin 11
genen.
Pågående projekt i laboratoriet innefattar:
- studier av integrin alfa 11 i tumörstromat,
- roll av alfa 11 i sårläkning och fibros,
- och etablering av nya djurmodeller.
I det föreslagna projektet vill vi systematiskt studera integrin
alfa11 uttryck i vävnader från vuxna möss genom att
immunohistokemiskt analysera alfa 11 integrin uttryck i fryssnitt
från olika vävnader.
Metodikk:
Immunohistokemi.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Prosjektet vil kreve noen uker med laboratoriearbeid, samt en del
arbeid med bilder og figurer i etterkant. Men dette er fleksible
metoder som lar seg gjøre på ettermiddagstid og i helger, så fremt
man har lært metodene og hvordan man bruker utstyret.
11
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
2
Oppgavenr:
3/14
Veiledere:
Prof. Dr. Med. Stein Ove Døskeland
Forskar Dr. Scient. Lars Herfindal
Institutt/avdeling:
Institutt for biomedisin
Telefon:
55 58 63 76 (SOD) 55 58 63 81 (LH)
E-post:
stein.doskeland@biomed.uib.no / lars.herfindal@biomed.uib.no
Tema:
Use of nanocarriers in treatment of leukemia
Type:
Litteratur (eksperimentelt kan verta aktuelt ved særs motiverte
studentar)
Hensikt:
Gje ei oversikt over nano-formuleringar som vert nytta i
behandling av leukemi, samt formuleringar som er under klinisk
og pre-klinisk utprøving. I tillegg skal det særoppgåva gje ei
grundig innføring i prinsipp og mekanismer for
nanoformuleringar, samt korleis nye nano-formuleringar (material,
samansetnader, overflatemodifikasjonar, legemiddelkombinasjonar etc.) potensielt kan nyttast i behandling av leukemi
Metodikk:
Litteraturstudium. Viss eksperimentelt vert aktuelt, produksjon av
ulike nanopartiklar (liposom, polymeriske nanopartiklar) med
cytostatika og utprøving av desse i in vitro celleforsøk.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
2 år
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1 (2)
Oppgavenr:
5/14
Veiledere:
Frits Thorsen
Institutt/avdeling:
Institutt for biomedisin
Telefon:
55 58 62 72
E-post:
frits.thorsen@biomed.uib.no
Tema:
Treatment of melanoma brain metastasis in vitro using PARP
Inhibitor VIII
12
Type:
Eksperimentell
Hensikt:
Metastatic spread of melanoma cells in patients is associated with
a poor prognosis. Thus animal models are used to study tumor
spread and therapeutic efficacy. We have developed a new animal
model, where cell lines derived from human melanoma brain
metastases are injected into the blood stream of immunodeficient
mice. The tumor spread seen in the mice closely mimics the
spread observed in patients. We have showed by RNA Seq that
PARP12 and PARP14 (poly (ADP-ribose) polymerase family,
member 12 and 14) are upregulated in our H1_DL2 cell line.
Poly(ADP-ribosyl)ation is an immediate DNA damage-dependent
posttranslational modification of histones and other nuclear
proteins that contributes to the survival of injured proliferating
cells. PARP12/14 belong to the superfamily of enzymes that
perform this modification.
PARP inhibitors have been used in animal studies as well as in
clinical trials on cancers, including melanoma. However, brain
metastatic studies have not been performed. PARP Inhibitor VIII,
PJ34 (Santa Cruz) has a MW of 331.8, and is thus likely to cross
the BBB.
Metodikk:
We would like to screen this drug on H1_DL2 cell line, and also
other melanoma cell lines, to study treatment efficacy. If the drug
is effective, we would like to continue in vivo.
1. Cell culture techniques (proliferation, scratch wound 3D
spheroids).
2. Fluorescence and/or confocal imaging.
3. Flow cytometry of apoptosis.
4. Image processing and analysis.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
One year, autumn 2015 - Spring 2015
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1
Oppgavenr:
6/14
Veiledere:
Ansgar Berg,
Barnelege og Professor II. Leder for Regional komite for
medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Vest-Norge
Institutt/avdeling:
Klinisk Institutt 2. Regional Komite for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk Vest Norge (REK VEST) Universitetet i Bergen
Telefon:
55 97 52 70
E-post:
ansgar.berg@pedi.uib.no
13
Tema:
Type:
Betaling av forsøkspersoner i medisinsk og helsefaglig forskning
i Norge
Litteratur/Eksperimentell
Hensikt:
Praksis med incentiver (betaling) av deltagere i medisinsk
forskning blir sett på som alt fra kritikkverdig og tabubelagt til en
selvfølgelig nødvendighet. Omfanget og praksis for hvordan dette
blir håndtert av de ulike regionale etiske komiteene (REK) i
Norge (7 stk.) er ikke kjent. Det er behov for kunnskap om
omfang og praksis for bruk av incentiver i medisinsk og
helsefaglig forskning i Norge.
Metodikk:
Fra 2009 fikk Norge en ny lov som regulerer medisinsk og
helsefaglig forskning (Helseforskningsloven). Samtidig tok alle
etiske komiteer i bruk et felles fullelektronisk saksportalsystem
(SPREK systemet) der alle søknader, vurderinger og
godkjenninger ligger lagret. Forskerne er tvunget til å angi om det
er planlagt noen form for honorering av forsøksdeltagere i
prosjektet det søkes godkjenning for og vurderingen fra den etiske
komiteen vil være tilgjengelig.
Oppgaven er 2-delt og vil omfatte 1) Systematisk gjennomgang av
alle fullelektroniske søknadene til REK (SPREK PORTALEN)
for forskningsprosjekter som er søkt i Norge i 2013 (ca. 2000
prosjekter) for å kartlegge praksis og omfanget av bruk av
incentiver i forskning. 2) En litteraturgjennomgang som tar for seg
de etiske og forskningsmessige konsekvensene ved bruk av
incentiver i forskning.
Studenten vil få tilgang til SPREK portalen og arbeide i et
tverrfaglig miljø med personer (leger, etikere, samfunnsvitere,
statsvitere, biologer, jurister) som har kompetanse og interesse for
forskningsetikk.
MÅLSETTING: På bakgrunn av gjeldende regelverk og kartlagt
praksis foreslå generelle retningslinjer for bruk av incentiver i
medisinsk og helsefaglig forskning. Det er ønskelig at oppgaven
publiseres i Tidsskriftet.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Oppgaven skal ferdigstilles ila 2014
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1
Oppgavenr:
11/14
Veiledere:
Terje H. Larsen/Karel Kuiper
Institutt/avdeling:
Hjerteavdelingen, HUS
14
Telefon:
55 97 21 78 / 48 18 32 84
E-post:
tjla@helse-bergen.no
Tema:
CT-Hjerte: Symptomer og funn som indikasjon for CT-hjerte, og
subjektive effekter av undersøkelsen. Gjennomgang av
symptomer og arbeidsEKG relatert til koronarsykdom påvist ved
CT-hjerte
Type:
Eksperimentell
Hensikt:
Å få en oversikt over de indikasjonene knyttet til koronar sykdom
som foreligger for å utføre CT-hjerte på våre pasienter. Det er
også av interesse å få oversikt over hvilke behandlingsstrategier
som er valgt i etterkant, og få opplysninger om effekt av
undersøkelsen på pasientens symptomer.
Metodikk:
Samle inn data (skjema/journal-opplysninger) på de aktuelle
pasientene (utført fortrinnsvis i 2013, evt. også deler av 2014).
Sette seg inn i aktuell litteratur. Ta kontakt med de samme
pasientene i etterkant, ca et halvt år, og få svar på eventuelle
effekter av den gjennomførte us. mhp. symptomer og plager.
Samle inn, organisere data, og lage enkel statistikk, og til slutt lage
en skriftlig rapport i henhold til de gitte kriterier for slike
oppgaver.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Oppstart vår eller høst 2014. Ferdiggjøring i løpet av et år.
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1-2
Oppgavenr:
13/14
Veiledere:
Professor, konst.overlege Kjetil Søreide
Institutt/avdeling:
Gastrokirurgisk, Stavanger universitetssykehus / K1, UiB
Telefon:
05151 (sus) eller mob 922 81 557
E-post:
ksoreide@mac.com
Tema:
Kliniske og molekylærbiologiske faktorer i kolorektal cancer
Type:
Eksperimentell
Hensikt:
1. jobbe i et tverrfaglig team med klinikere/molekylærbiologer
2. få førstehånds erfaring med molekylærbiologiske metoder
3. fremskaffe egne data/tall og få erfaring med analyser samt bidra
i skriveprosess.
15
Metodikk:
Lab-arbeid, eventuelt journalgjennomgang.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Fra høsten 2014, vi har prospektiv biobank og kliniske data på
kirurgisk behandlede kreftpasienter.
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1 eller 2 avhengig av interesse og dybde på prosjektet. Kan utføres
som samarbeid eller egne separate prosjekter
Oppgavenr:
15/14
Veiledere:
Professor Hans Flaatten
Institutt/avdeling:
K1 / KSK-Intensiv
Telefon:
55 97 24 52
E-post:
hans.flaatten@kir.uib.no, hans.flaatten@k1.uib.no
Tema:
Respiratorbehandling av eldre, langtidsutfall
Type:
Retrospektiv register studie
Hensikt:
Se på kort og langtidsresultat
Metodikk:
Registerstudie
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Opp til studenten(e)
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1-2
Oppgavenr:
16/14
Veiledere:
Overlege, PhD Georg Dimcevski
Institutt/avdeling:
Medisinsk avdeling HUS
Telefon:
55 97 29 69
E-post:
dgeo@helse-bergen.no
Tema:
En komparativ studie av gastrointestinal transittid
Gastrointestinal transittid
Gastrointestinal (GI) transittid kan defineres som tiden fra inntak
av en matvare, via spiserør, magesekk og gjennom tarmsystemet.
Endringer i transittiden er sentral i symptomatogenesen i en rekke
sykdommer, slik som diabetes gastroparese, postkirurgisk
16
gastroparese samt idipatisk gastroparese og det er ved disse
tilstandene indikasjon for undersøkelse av transittid.
Mange metoder eksisterer i dag for å måle deler av, eller hele
transittiden. Metodene hemmes av en del faktorer, slik som til dels
dårlig validering i forskjellige populasjoner, få sammenlignende
studier og at de er kompliserte å gjennomføre. Det er således
behov for enklere metoder for å estimere transittid, og det er
ønskelig med komparative studier for å sammenligne og validere
disse metodene. Gullstandard for magetømmingshastighet er per i
dag scintigrafi. I det siste årene har undersøkelsen har blitt sjeldent
utført på vårt sykehus fordi den er nokså tidskrevende dersom den
tas som et kontinuerlig dynamisk opptak. En ny metode med så en
såkalt SmartPill er nu tilgjengelig. SmartPill er i en svelgbar
kapsel som måler trykk, pH og temperatur, idet den løper gjennom
den gastrointestinale trakten, for å vurdere GI motilitet. Metoden
kan brukes for å evaluere motilitetslidelser som gastroparese (en
tilstand der innholdet i magesekken tømmes for sakte), kronisk
forstoppelse og andre motilitetssykdomer. SmartPill er per dags
dato den eneste motilitet test som gir en komplett transportprofil
av GI-systemet. Metoden er dog ganske ny og der er et behov for å
sammenlikne resultatene av denne test med andre metoder som for
eksempel ultralyd samt scintigrafi.
Formål:
Sammenligne forskjellige metoder for å måle
magetømmingshastigheten hos pasienter med diabetes og andre
mage/tarmplager.
Følgende hypoteser testes:
Det er en signifikant korrelasjon mellom forskjellige tester for
magetømming
Forsøksplan og
metodebeskrivelser
:
Vi ønsker å rekruttere 20 pasienter med diabetes og magetarmplage i all hovedsak fra egen poliklinikk.
Følgende undersøkelse utføres:
 Scintigrafisk magetømmingsundersøkelse
 Ultralydbasert magetømmingsundersøkelse
 Smartpill
Addendum:
Scintigrafisk magetømmingsundersøkelse:
Magetømmingsscintigrafi tas etter protokollen til amerikansk
Society of Nuclear Medicine (SNM) (Tougas (2000) Am J
17
Gastroenterol 95:1456-62; Donohoe (2009) J Nucl Med Technol
37:196-200). Testmåltidet (samme som oppført nedenfor under
pusteprøvebasert magetømmingsundersøkelse) merkes med 37
MBq Tc-99m-svovelkolloid. Statisk scintigrafi (ant. + post.
projeksjon, 1 min) tas < 1 min, 60 min, 120 min og 240 min etter
testmåltiden. Dataene prosesseres etter SNM-protokollen
(geometrisk middelverdi av anterior og posterior projeksjon,
korrektur for halveringstid) og angis som prosent gjenværende
radioaktivitet i magesekken etter 1, 2 og 4 timer.
Ultralydbasert magetømmingsundersøkelse:
Scintigrafi er gullstandard dersom en skal måle magens evne til å
tømme seg. Metoden er ikke tilgjengelig på alle sykehus. Metoden
benytter en radioaktiv isotop. En ny alternative metode er å
benytte ultralyd til å måle arealet av ventrikkelen. Man måler da
arealet av antrum og proximale del av ventrikkelen i standardiserte
snitt. Metoden har i flere studier vært validert opp mot
gullstandarden ”scintigrafi” og disse studiene har vist at metodene
er sammenlignbare Ultralydmetoden er billig, ikke radioaktiv, og
kan benyttes på gravide, barn og voksne uten ubehag. I denne
studien benytter vi både flytende og fast føde som ved
pusteprøven. Ultralydmetoden kan derfor valideres opp mot
pusteprøve. Dersom samme måltid benyttes ved scintigrafi og
radioaktiv markør (pellet undersøkelsen), kan alle metodene
sammenlignes.
Smartpill undersøkelse:
Undersøkelsen baserer seg på en svelgbar kapsel som måler trykk,
pH og temperatur, idet den passerer gjennom den gastrointestinale
trakten. Data lagres på en bærbar enhet som pasientene har med
hjem.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
Oppgavenr:
05/15
Veiledere:
Erik Berg, Øystein Haaland, Rolv Terje Lie, Miriam Gjerdevik,
Åse Sivertsen
Institutt/avdeling:
Forskningsgruppen Genetisk Epidemiologi ved Institutt for
samfunnsmedisin og global helse.
Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.
Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte
Telefon:
55 5975000 HUS v/Åse Sivertsen. (vi ønsker kontakt pr mail)
18
E-post:
Erik.berg@igs.uib.no ; oystein.haaland@igs.uib.no;
ase.sivertsen@helse-bergen.no
Tema:
Uførhetsgrad og årsaker til uførhet hos personer som er født
med leppe-eller ganespalte
Prosjektet utgår fra forskningsstudien «Å leve med leppeganespalte» som undersøker risikoen for medisinsk og sosial
handikap barn født med LKG-spalte med utgangspunkt i nasjonale
datakilder. Barna født i tidsrommet 1967-92 følges frem til 2010.
Vi sammenligner barn med LKG-spalte med barn uten registrerte
misdannelser med tanke på mottak av trygdetjenester. Prosjektet
har omfattende registeropplysninger om forhold som kan påvirke
dette – som utdannelse, inntekt, sosiale forhold og demografiske
opplysninger.
Type:
Populasjonsstudie med koblede data fra pasientjournaler,
nasjonale helseregistre og forvaltningsdata.
Hensikt:
Å kunne gi foreldre og behandlingsteam bedre kunnskap om hva
som har betydning for livsutsiktene for barn med spalter.
Prosjektet ønsker å beskrive hvordan barn født med LKG-spalte
klarer seg gjennom oppvekst og i voksen alder med hensyn til
yrkeskarriere, annen sykdom og forventet levealder. Studien skal
identifisere om disse barna eventuelt møter andre problemer og
har større sykelighet enn befolkningen og identifisere forhold som
kan forbedre disse barnas situasjon.
Metodikk:
Prosjektet har et design som tilsvarer en oppfølgingsstudie av
prematurt fødte barn som deler av samme forskningsgruppe har
gjennomført (Moster D et al. 2008). Studiedesignet er en
populasjonsbasert registerstudie. Studiekohorten er ca 2500
pasienter og 2,1 millioner kontroller. Pasientkohorten inkluderer
alle som er behandlet for LKG-spalte ved de to
behandlingsteamene i Norge siden 1968. Data er innhentet fra
pasientjournaler, nasjonale helseregistre og forvaltningsdata.
Dersom vel 20% i befolkningen mottar trygdestøtte (Moster D et
al. 2008), vil studien ha 90% styrke til å kunne påvise at andelen
er bare 1,15 ganger høyere (relativ risiko) for
leppespaltepasientene. For sjeldnere utfall som død mellom 5 og
20 år (5 per 1000) vil studien ha 90% styrke til å oppdage en
relativ risiko på 2,3.
Alle godkjenninger for prosjektene foreligger og koblingene er
gjennomført. Datasettene er klare for oppstart av prosjektene.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Oppstart (litteratur gjennomgang, møter i prosjektgruppen) høsten
2015.
Sette seg inn i behandlingen av leppe- kjeve-ganespalte og
orientere seg om vanlige problem for pasientgruppen, høsten
19
2015.
Opplæring i statistikk program, høsten 2015
Oppstart bearbeiding av datasettet og statistiske analyser vinteren /
våren 2016
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1-2
Oppgavenr:
06/15
Veiledere:
Førsteamanuensis Stefán Hjörleifsson
Institutt/avdeling:
Institutt for samfunnsmedisin og global helse
Telefon:
55 58 60 90
E-post:
Stefan.Hjorleifsson@igs.uib.no
Tema:
Kartlegging av overdiagnostikk ved MR LS-columna rekvirert av
allmennleger
Type:
Eksperimentell (tverrsnittstudie)
Hensikt:
Undersøke om det er sammenheng mellom egenskaper ved
allmennleger / allmennlegekontor og overdiagnostikk ved MR LScolumna.
Metodikk:
Særoppgaven vil bli knyttet til et større prosjekt som undersøker om
rekvisisjoner for MR LS-columna fra allmennleger i Bergensregionen er
i samsvar med retningslinjer for billeddiagnostikk i
primærhelsetjenesten. I særoppgaven samles opplysninger fra
spørreskjema til allmennlegene om egenskaper ved legene (alder, kjønn,
spesialitet etc.) og deres praksis (eg. avstand fra røntgeninstitutt).
Deretter utføres enkle statistiske analyser for å undersøke om det er
sammenheng mellom disse egenskapene og forekomst av rekvisisjoner
som ikke er i samsvar med retningslinjer (overdiagnostikk).
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Forberedelser og datainnsamling må gjøres i 2015, mens analyse og
skriving bør fullføres i 2016.
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
Egner seg godt for 2 studenter, men kan neddimensjoneres slik at
arbeidsmengden passer for 1student
Oppgavenr:
08/15
Veiledere:
Hans Johan Breidablik og Eivind Meland
Institutt/avdeling:
Helse Førde og Institutt for global helse og samfunnsmedisin
20
Telefon:
55586155/ 90821975
E-post:
hans.johan.breidablik@helse-forde.no; eivind.meland@igs.uib.no
Tema:
Variasjon i tonsillektomi – kan praksisvariasjon forklares?
Type:
Oppgaven baserer seg på et innsamlet datamateriale av
tonsillektomi-forekomsten i norske fylker. En spørreundersøkelse
blant fastleger og ØNH-leger kan belyse årsaker til
praksisvariasjon.
Hensikt:
Undersøke i hvilken grad forekomsten av tonsillektomi varierer
mellom norske fylker og kartlegge om slik variasjon henger
sammen med legetetthet eller andre forhold i fylket.
Metodikk:
Tverrsnittsundersøkelse basert på tilgjengelige data. Deskriptiv
statistikk og grafiske fremstillinger av praksisvariasjon.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Starte så snart som mulig. Studenter som er interesserte i å utvikle
oppgaven til en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening
vil bli prioritert.
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
2
Oppgavenr:
15/15
Veiledere:
Roger Strand og Ole F. Norheim
Institutt/avdeling:
CCBIO og Institutt for global helse og samfunnsmedisin
Telefon:
55583436 / 48074017
E-post:
roger.strand@svt.uib.no
Tema:
Etikk: Prioritering av dyre kreftmedisiner i internasjonalt
perspektiv
Type:
Litteratur / Teoretisk forskning
Hensikt:
I norsk helsevesen, politikk og offentlig debatt drøftes det
krevende problemstillinger knyttet til bruk og finansiering av dyre
kreftmedisiner. De økende kostnadene har framtvunget det mange
ser som vanskelige prioriteringsspørsmål og etiske dilemma.
I den norske mediedebatten hevdes det tidvis at norske
myndigheter i noen tilfeller er mer restriktive ift dyre
21
kreftmedisiner enn enkelte andre vestlige land. Samtidig fins det
en helt annen komparativ debatt, som er spørsmålet om global
rettferdighet i et nord/sør-perspektiv.
Særoppgaven kan selvfølgelig ikke løse disse vanskelige
dilemmaene. Men det er behov for mer kartlegging og forskning
på hvilke vedtak, praksis og argumenter som foreligger i andre
lands offentlige, politiske og helsefaglige debatt. Hva slags
argumenter framføres av hvem, og hvor? Er de holdbare og
relevante? Hva slags typer etisk argumentasjon kan man
gjenkjenne?
Studenten(e) vil få en god del frihet i å utforme detaljene i denne
oppgaven. Samtidig krever oppgaven opplæring i etikk så vel som
det praktiske håndverket å forske på tekst. Dette vil bli gitt i
samarbeid mellom forskergruppen for Globale helseprioriteringer,
Senter for vitenskapsteori, og CCBIO (Centre for Cancer
Biomarkers).
Metodikk:
1. Litteraturstudier, systematiske søk
2. Tekstanalyse/argumentanalyse (medieoppslag, offentlige
dokumenter, rapporter)
3. Filosofiske studier
4. Filosofisk analyse
Tidsrom/ønsket fremdrift:
Fleksibelt, men oppgaven krever modning og anbefales ikke
gjennomført på 1 semester.
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1 eller 2
Oppgavenr:
16/15
Veiledere:
Lars Fosse, Knut Harboe, Terje Meling, Aksel Paulsen og Ane
Djuv
Institutt/avdeling:
Ortopedisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus
Telefon:
51518764
E-post:
frehv@sus.no
Tema:
Distale humerusfrakturer
Distale humerusfrakturer er hyppige og utgjør rundt 4% av
frakturene i lange-rørknokler (Meling, Harboe et al. 2009) og er
hyppigst hos barn (medianalder 9 år). Hos yngre voksne er disse
frakturene relatert til høyenergi-traumer. Hos eldre pasienter er
22
gjerne distale humerusfrakturer relatert til osteoporose (Zha, Jiang
et al. 2012). Distale humerusfrakturer med dislokasjon opereres
som hovedregel (Weiss, Kay et al. 2010, Pidhorz, Alligand-Perrin
et al. 2013). En ønsker en øvelsesstabil fiksasjon for å komme
raskt i gang med bevegelse for å unngå stiv albue etter skaden.
Plateosteosyntese eller osteosyntese med pinner eller skruer er de
mest vanlige alternativene. For de udisloskerte frakturene kan en
velge konservativ behandling.
Type:
Epidemiologi/Litteratur
Hensikt:
Tall fra FRES (Fraktur Registeret ved Stavanger
Universitetssjukehus (SUS)) publisert i 2009, viser at 4% av de
lange rørknokkelfrakturene som opereres er distale
humerusfrakturer (Meling et al, 2009). En vet imidlertid lite om
hvor stor andel av de distale humerus frakturene som blir operert i
forhold av total antallet. En har også liten kunnskap omkring
hvilke komplikasjoner vi har hatt for den konservativ eller
operativ behandlingen vi har gitt. Er det en høyere andel forsinket
tilheling (non-union) eller feiltilheling (mal-union) ved
konservativ behandling? Det er ønskelig at data presenteres i form
av en artikkel (for eksempel i Tidsskriftet til Den Norske
Legeforening).
Metodikk:
Ved hjelp av FRES (som inneholder data fra både operasjon,
dagstuer og etter 28. mai 2008 også fra skadepoliklinikkken) har
en tall på alle distale humerusfrakturer som er behandlet i vårt
område. Befolkningsgrunnlaget er rundt 330 000. Ved hjelp av
statistikk programmet SPSS skal en beregne insidens, prevalens
og sammenligne undergrupper. P-verdier <0.05 anses signifikant
og p-verdier mellom 0.05-0.1 anses som tendens.
.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
ca 3 mnd/studentoppgave. Høsten 2015, vår 2016
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1-2
Referanser:
Meling, T., K. Harboe and K. Soreide (2009). "Incidence of traumatic long-bone fractures requiring in-hospital
management: a prospective age- and gender-specific analysis of 4890 fractures." Injury 40(11): 1212-1219.
Pidhorz, L., P. Alligand-Perrin, E. De Keating, T. Fabre, P. Mansat and t. Societe francaise de chirurgie
orthopedique et (2013). "Distal humerus fracture in the elderly: does conservative treatment still have a role?"
Orthop Traumatol Surg Res 99(8): 903-907.
Weiss, J. M., R. M. Kay, P. Waters, S. Yang and D. L. Skaggs (2010). "Distal humerus osteotomy for
supracondylar fracture malunion in children: a study of perioperative complications." Am J Orthop (Belle Mead
NJ) 39(1): 22-25.
Zha, Y. J., X. Y. Jiang and M. Q. Gong (2012). "[Choices to treat fracture of distal humerus in the elderly
patients]." Zhongguo Gu Shang 25(9): 773-778.
23
Oppgavenr:
17/15
Veiledere:
Lars Fosse, Knut Harboe, Terje Meling, Aksel Paulsen og Ane
Djuv
Institutt/avdeling:
Ortopedisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus
Telefon:
51518764
E-post:
frehv@sus.no
Tema:
Proksimale humerusfrakturer
Proksimale humerusfrakturer utgjør 2-6% av alle frakturer hos
voksne (Meling, Harboe et al. 2009, Handoll, Brealey et al. 2015).
Behandlingen kan både være konservativ (mitella) eller operativ
(osteosyntese eller protese) (Launonen, Lepola et al. 2012). De
fleste med proksimale humerusfrakturer er eldre over 65 år
(Launonen, Lepola et al. 2015). Andel proksimale
humerusfrakturer er også rapportert økende (Maier, Jager et al.
2012). Den regnes blant frakturene som er assosiert med
osteoporose og studier har vist at den er en av de tre vanligste
frakturene assosiert med skader som involverer to eller flere
frakturer (Clement, Aitken et al. 2012).
Type:
Epidemiologi/Litteratur
Hensikt:
Tall fra FRES (Fraktur Registeret ved Stavanger
Universitetssjukehus (SUS)) publisert i 2009, viser at 2% av de
lange rørknokkelfrakturene som opereres er proksimale
humerusfrakturer (Meling et al, 2009). Den totale insidensen av
proksimale humerusfrakturer, fordeling av alder, kjønn og
behandling har en ikke kjennskap til her i Norge. Hvor stor
andelen av de proksimale humerusfrakturene opereres ved SUS?
Hvilke operativ behandling brukes? Hvilke komplikasjoner har vi?
Hvor stor andel opereres etter først å ha vært tilbudt konservativ
behandling?
Det er ønskelig at data presenteres i form av en artikkel (for
eksempel i Tidsskriftet til Den Norske Legeforening).
Metodikk:
Ved hjelp av FRES (som inneholder data fra både operasjon,
dagstuer og etter 28. mai 2008 også fra skadepoliklinikkken) har
en tall på alle proksimale humerusfrakturer som er behandlet i vårt
område. Befolkningsgrunnlaget er rundt 330 000. Ved hjelp av
statistikk programmet SPSS skal en beregne insidens, prevalens
og sammenligne undergrupper. P-verdier <0.05 anses signifikant
og p-verdier mellom 0.05-0.1 anses som tendens.
24
.
Tidsrom/ønsket fremdrift:
ca 3 mnd/studentoppgave. Høsten 2015, vår 2016
Antall studenter på
oppgaven (maks 2)
1-2
Referanseliste:
Clement, N. D., S. Aitken, A. D. Duckworth, M. M. McQueen and C. M. Court-Brown (2012). "Multiple
fractures in the elderly." J Bone Joint Surg Br 94(2): 231-236.
Handoll, H., S. Brealey, A. Rangan, A. Keding, B. Corbacho, L. Jefferson, L. H. Chuang, L. Goodchild, C.
Hewitt and D. Torgerson (2015). "The ProFHER (PROximal Fracture of the Humerus: Evaluation by
Randomisation) trial - a pragmatic multicentre randomised controlled trial evaluating the clinical effectiveness
and cost-effectiveness of surgical compared with non-surgical treatment for proximal fracture of the humerus in
adults." Health Technol Assess 19(24): 1-280.
Launonen, A. P., V. Lepola, T. Flinkkila, N. Strandberg, J. Ojanpera, P. Rissanen, A. Malmivaara, V. M.
Mattila, P. Elo, T. Viljakka and M. Laitinen (2012). "Conservative treatment, plate fixation, or prosthesis for
proximal humeral fracture. A prospective randomized study." BMC Musculoskelet Disord 13: 167.
Launonen, A. P., V. Lepola, A. Saranko, T. Flinkkila, M. Laitinen and V. M. Mattila (2015). "Epidemiology of
proximal humerus fractures." Arch Osteoporos 10(1): 209.
Maier, D., M. Jager, P. C. Strohm and N. P. Sudkamp (2012). "Treatment of proximal humeral fractures - a
review of current concepts enlightened by basic principles." Acta Chir Orthop Traumatol Cech 79(4): 307-316.
Meling, T., K. Harboe and K. Soreide (2009). "Incidence of traumatic long-bone fractures requiring in-hospital
management: a prospective age- and gender-specific analysis of 4890 fractures." Injury 40(11): 1212-1219.
25