NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sandnes Tomteselskap KF 530806 – Detaljregulering av boligområde Ho 14 på Hommersåk 2015-03-18 Utku Köz og Adrian Sigrist Kjersti Tau Strand OVERVANNSHÅNDTERING OG FLOMSIKRING INNHOLD 1 Innledning........................................................................................................................2 2 Bakgrunn .........................................................................................................................2 3 4 5 2.1 Dagens situasjon......................................................................................................2 2.2 Fordrøyningseffekt ved flom .....................................................................................3 2.3 Målsetting.................................................................................................................4 Grunnlag for dimensjonering ...........................................................................................5 3.1 Overvannshåndtering ...............................................................................................5 3.2 Flomsikring ...............................................................................................................5 3.3 Nedbørdata ..............................................................................................................6 3.4 Klimafaktor ...............................................................................................................6 Landskapsarkitektur ........................................................................................................7 4.1 Bekken .....................................................................................................................7 4.2 Overvannshåndtering ...............................................................................................8 Modellering av overvannssytemet ...................................................................................8 5.1 6 Beregning av avrenning............................................................................................8 Beregningsresultater .....................................................................................................14 6.1 20 års nedbør .........................................................................................................14 6.2 200 års nedbør – Flomveier ...................................................................................16 7 Oppsummering og videre arbeid ...................................................................................22 8 Vedlegg .........................................................................................................................23 8.1 Vedlegg 1 – Parameter for nedslagsfelt..................................................................23 8.2 Vedlegg 2 – Flomsonekart HB001, A3 -1:1000.......................................................24 Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 1 NOTAT 1 INNLEDNING På vegne av Sandnes Tomteselskap KF og Øster Hus Tomter AS, har Asplan Viak utarbeidet et notat om overvannshåndtering og flomsikring i forbindelse med detaljregulering av felt Ho 14 på Hommersåk i Sandnes kommune. Dette notatet oppsummerer kartlegging av eksisterende forhold, og gir bakgrunn for foreslått blå-grønnstruktur i planområdet. 2 BAKGRUNN 2.1 Dagens situasjon Det ligger overvannskanaler i planområdet med avrenning fra stor sett naturlige arealer (se figur 1 for nedbørsfeltet). Planområdet er 52 dekar stort. Det er 10 % av naturlig nedslagsfelt som samles i overvannsystemet i Bersagelveien. Nedbøren som treffer nedslagsfeltet vil delvis fordampe, delvis infiltrere i grunnen og delvis renne av på overflaten. Fordampingen, og opptak i planter, utgjør typisk ca halvparten av nedbøren. Resten av nedbøren, både det som starter ved å infiltrere i grunnen og det som starter med overflateavrenning, samles etter hvert i overvannskanalene som krysser planområdet (Figur 2). Disse kanalene foreslås lagt om i sammenheng med planlagt bygningsstruktur ved detaljregulering av Ho 14. Figur 1: Nedbørsfelt og planområdet som markert med rødt med foreslåtte bygningsmasse i bakgrunn. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 2 NOTAT Figur 2: Flyfoto som viser eksisterende forhold. Overvannskanaler i planområdet markert med blå linjer. Avrenning fra naturlige områder til overvannskanalene slippes videre til kommunal ledning (800 mm) i Bersagelveien. Her ifra fortsetter overvannsledning til Kaiveien i en 800 mm overvannsledning og føres ut i 1600 mm kulvert under Bersagelveien like før Kaiveien, og derifra i åpen bekk ut til sjøen. Sandnes kommune melder om kapasitets problemer nedstrøms i Bersagelveien og Kaiveien. Det er foreløpig ikke fastsatt krav til maksimum påslipp til kommunalt ledningsnett i reguleringsplanen, men det tolereres ikke en økt belastning på overvannssystemet nedstrøms. 2.2 Fordrøyningseffekt ved flom Utbygging i Ho 14 på Hommersåk vil medføre en reduksjon av andelen grønne / naturlige flater, og en økning av de såkalte ”harde” flatene som asfalt, takflater osv. Dette vil redusere vannets mulighet til å trenge ned i grunnen for å fylle opp grunnvannsmagasinene, og videre redusere fordampningen og mengden vegetasjon som kan ta opp og magasinere vann. Planområdet brukes i dag hovedsakelig til jordbruk. I en flom situasjon vil derfor skadene pr i dag bli mindre enn dersom området er utbygd. Jordbruksarealet fungerer i tillegg som oversvømmelsesareal som vil forsinke flomvannet, og derved redusere flomtoppene i nedstrøms system, jf Figur 3 for oversikt over eksisterende forhold. Raskere avrenning forårsaket av endring i overvannssystemet pga. utbygging, vil kunne medføre skader på boliger i Gnr. 101 Bnr. 375 og Gnr. 101 Bnr. 402, som ligger nedstrøms planområdet. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 3 NOTAT Figur 3: Arealet som oversvømmes ved en 200års flommen i dag og fører til en dempning av flomtoppene (vannivå på ca. 31.5 moh). 2.3 Målsetting På grunn av overnevnte utfordringer med overvann er det viktig å kartlegge eksisterende situasjon som grunnlag for videre planarbeid. Premisset for planarbeidet er at utbygging i tråd med vedtatt reguleringsplan ikke skal medføre flomskader for planlagte bebyggelse, og heller ikke føre til økt avrenning nedstrøms planområdet. For å tilfredstille kravene til et fungerende overvannssystem og et flomsikkert boligområde, kan man skille ut tre hovedtiltak: - Lokal overvannshåndtering i planområde for å dempe effekten av økt andel harde flater Erstatning av eksisterende fordrøyningsvolum, som går tapt ved utbygging av jordbruksarealet Utforming av terrreng og vegsystem, slik at man har sikre åpne flomveier. Det er benyttet en datasimuleringsmodell for å vurdere konsekvensene av omlegging av eksisterende overvannskanaler og utbygging av området, og for å kunne gi innspill til utforming av blå-grønn struktur og fastsetting av høyde på planlagte boliger ved detaljregulering av Ho 14. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 4 NOTAT 3 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Ved dimensjonering av overvannstekniske tiltak bør man skille mellom overvannshåndtering og flomsikring, da det stilles forskjellige krav. 3.1 Overvannshåndtering Overvannssystemene skal dimensjoneres slik at oversvømmelser og tilbakeslag unngås ved dimensjonerende nedbør, og den alternative flomvegen skal være kjent. Dimensjonerende nedbør for overvannsledninger for dette feltet vil være 20 år, jf. tabell 1. Tabell 1: Dimensjonerende nedbør for overvannshåndtering. Gruppe 1 2 3 Plassering Landbruksområder og utmark med svært liten fare for skader ved ev. oversvømmelser. Alle områder som ikke omfattes av gruppe 1 eller 3. Områder der oversvømmelser gir spesielt store økonomiske og/eller samfunnsmessige ulemper. Frekvens 10 år 20 år 50 år I Norsk Vann sin veileder i klimatilpasset overvannshåndtering (rapport 162/2008) anbefales det at kommunene tenker helhetlig og tverrfaglig ved utarbeiding av planer for overvannshåndtering. Norsk vann anbefaler også i rapport 162/2008 å benytte 20 års gjentaksintervall for dimensjonerende regnskyllhyppighet for bysenter/ industriområder/ forretningsområder, når dimensjonering gjøres ved bruk av modelleringsprogramvare. 3.2 Flomsikring Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) utarbeidet i 2008 retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Retningslinjene beskriver hvilke prosesser knyttet til vassdrag som kan utgjøre fare, hvilke sikkerhetsnivå som bør legges til grunn ved planlegging og utbygging i slike fareområder og hvordan de ulike farene bør utredes og innarbeides i arealplaner og byggesaker. Retningslinjene gjelder ved utarbeidelse og revisjon av arealplaner, og ved behandling av byggesaker i områder som kan bli utsatt for eller forårsake fare. Etter Tabell 2 tilhører utbyggingsarealet til sikkerhetsklasse F2 og sikres mot en 200års flom. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 5 NOTAT Tabell 2: Anbefalte sikkerhetsnivå i områder med fare for oversvømmelse og isgang. Kommentarer til tabell 1: · · · 3.3 Sikkerhetsklasse F1 o Omfatter arealer med bygninger og anlegg med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. o For større garasjeanlegg og garasjeanlegg i kjeller, bør det være et høyere sikkerhetsnivå mot flom. Det anbefales minimum sikkerhet mot en 50-årsflom. Sikkerhetsklasse F2 o Omfatter arealer med de fleste type bygg med personopphold, både boliger, industri og kontor. Klassen omfatter også arealer med driftsbygninger i landbruket, skoler og infrastruktur. De økonomiske konsekvensene ved skader på disse bygningene kan være store, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 o Klassen omfatter arealer med bygg og anlegg for særskilt sårbare samfunnsfunksjoner § Areal og bygg for særlig sårbare grupper av befolkningen, for eksempel sykehjem og lignende § Arealer og bygg som skal fungere i beredskapssituasjoner, for eksempel sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. § Avfallsplasser – deponier som kan føre til stor forurensningsfare Nedbørdata I Sandnes kommune benyttes nedbørsdata fra målestasjonen på Sandnes – Rovik. 3.4 Klimafaktor For å ta høyde for forventede klimaendringer skal frekvensen fra IVF-kurvene multipliseres med en faktor på 1,2. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 6 NOTAT 4 LANDSKAPSARKITEKTUR Samlet areal til offentlig grønt er ca. 9,2 dekar. Dette inkluderer de viste turvegene, kvartalslek og ballfelt. Overvannskanaler legges om og går framtidig som åpen bekk midt i den nye grøntbeltet. Nedenfor vises foreslått illustrasjonsplan med nytt bekkeløp for Ho 14. Figur 4: Foreslåtte illustrasjonsplanen for detaljregulering av Ho14. Hovedgrep for grøntdraget er å legge dette sentralt i boligfeltet slik at åpen bekk og lokal overvannshåndtering er mulig å kombinere som kvalitet i det grønne båndet. 4.1 Bekken Grøntdraget har en viktig funksjon for overvannshåndtering og fordrøyning. Det vil bli lagt opp til et åpent bekkeløp sentralt gjennom området og flere fordrøyningsarealer. Ballfelt foreslås utformet som et nedsenket areal, som kan fungere som et oversvømmelsesareal med mulighet til infiltrasjon og magasinering under bakken. De store fordrøyningsarealene gir demping av flomtoppene i bekken, og erstatter naturlig fordrøyningsvolum som går tapt ved utbygging. Bekken krysser vegen flere steder. Ved vegkryssinger lukkes bekken og vannet føres i rør. Disse stikkrennene må dimensjoneres med tilstrekkelig stor kapasitet (frispeilvannføring ved flom), slik at de ikke blir en flaskehals i bekken. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 7 NOTAT 4.2 Overvannshåndtering For å dempe effekten av økt andel harde flater, planlegges det å føre overvann fra tak og parkeringsplasser til fordrøyningsarealer og små kulper som er plassert langs bekken. Kulpene vil fungere som regnbed, hvor vann infiltreres og flomtoppene dempes. Samlet sett skal disse lokale tiltakene for overvannshåndtering sikre at avrenning fra planområdet ikke øker etter arealet er utbygd. 5 MODELLERING AV OVERVANNSSYTEMET Ved analyse av avrenning fra nedbørsfelt er det en fordel å bruke hydrodynamiske avløpsmodeller for å få en mest mulig nøyaktig analyse av overvannssystemet, og oppstuvningsnivåer i åpne løsninger. For avrenningsberegninger, simulering av landskapsløsninger og tiltak for magasinering/fordrøyning i planområdet, er det benyttet EDB-basert modell, SWMM. 5.1 Beregning av avrenning 5.1.1 Modellregn og dimensjonerende gjentaksintervaller For vurdering av overvannshåndtering i planområdet, er IVF-kurven for Rovik omdannet til et symmetrisk hyetogram. Hyetogrammet som er konstruert fra IVF-kurvene fra Rovik er multiplisert med klimafaktor før det ble lagt inn i matematiske modellen. Følgende formel er benyttet for omdanning av hyetogrammer fra IVF-kurven for Rovik: − ∆ x− y = For eks. ved 20 års gjentaksintervall beregnes I5-I10 som det er vist nedenfor: I5-I10 = I5 = 269,3 l/s*ha I10= 198,3 l/s*ha , ∗ – , ∗ = 127,3 ∗ ℎ Nedenfor vises tabellen som er benyttet for å konstruere hytogrammer for ulike returperioder. Tabell 3. Nedbørintensitet i l/s*ha som benyttet for konstruering av regnhyetogram fra IVF-kurven for Rovik Intervall I5 2 160,1 I5-I10 66,3 I10-I15 45,7 I15-I20 31,9 I20-I30 21,4 I30-I45 17,6 I45-I60 15,6 I60-I360 9,6 5 10 20 92,7 110,5 127,3 46,1 46,1 46,5 33,1 33,9 34,5 24,1 26,1 27,9 21,8 24,5 27,1 26,4 33,3 40,3 10,98 11,76 12,58 207,7 239,1 269,3 Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 8 NOTAT 50 100 200 308,3 337,6 374,9 149,1 165,4 175,7 46,9 47,2 48,2 35,7 36,2 40,8 30 32 34,8 30,4 32,8 34,5 49,2 55,6 63,9 13,74 14,5 15,3 Det er valgt en total regnvarighet på 360 minutter. Med bakgrunn i nevnte retningslinjer brukes det 20 års gjentaksintervall for dimensjonerende regnskyllhyppighet med klimafaktor på 1,2, for dimensjonering av overvannssystemet. Videre formes landskapet slik at flomvannet ved 200 års nedbør, ledes trygt ut av planområdet uten å skade boligarealer, jf. Flaum- og skredfare i arealplanar, NVE 2, 2011. Hyetogrammet som vil virke dimensjonerende for fysiske tiltak som fordrøyningsmagasiner, oversvømmelsesarealer er vist ovenfor (NB nedbørintensitet er gitt i mm/h). Med det symmetriske hyetogrammet får man alle dimensjonerende vannføringer i alle deler av overvannsnettet i en og samme beregning. Grunnen til dette er at hyetogrammet inneholder virkningen av både korte regn som vil være dimensjonerende for de øvre deler av systemet som har kortere konsentrasjonstid, og lengre regn som vil være dimensjonerende for de nedre deler av nettet. 5.1.2 Avrenningsmodell Med hjelp av den matematiske modellen i SWMM beregnes konsentrasjonstid ut i fra strømningstid på overflaten fram til nærmeste betraktningspunktet og strømningstid i naturlige vannveier og ledningsnettet. Dette gir mer nøyaktig tilrenningstid sammenlignet med andre beregningsmetoder (f.eks. den rasjonelle metoden). Nøyaktigheten av konsentrasjonstid er veldig viktig med tanke på magasinerings- og fordrøyningsløsninger. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 9 NOTAT Modellen vil av den grunn gi mer presise magasineringsvolumer og oppstuvingsnivåer sammenlignet med manuelle beregningsmetoder. I SWMM er det blitt tegnet inn 28 delfelt for hele nedslagsfeltet. Avrenning fra feltet renner til overvannskanalene i planområdet og videre til eksisterende overvannsledning som ligger i Bersagelveien. Nedbørsfeltet er dominert av naturlige arealer som skog, bart fjell, dyrket mark osv. og har et totalareal på ca 50 ha. Faktorer for areal, tilrenningslengde, fall, manningstall for ulike overflater er vurdert og lagt inn i modellen. Oversikt over parameterne for nedbørsfelt og faktorer er vedlagt, jf. vedlegg 1. Felt parameterne er tatt fra en tidligere kalibrert modell i Sandnes kommune fra liknende arealer. Figuren nedenfor viser oversiktskart over fordeling av hele nedslagsfeltet til delarealer etter felt karakteristikk. Figur 5: Oversikt over Swmm modellen ved 20 årsnedbør simulering. 5.1.3 Strømningsmodell Dimensjoneringsprinsippet for lokal overvannshåndtering for Ho 14 er å planlegge våtmarksområder, oversvømmelsesarealer, åpne grøfter og lukkede magasiner for å unngå oppstuving både i planområdet og nedstrøms ved 20 års nedbør. Når en 200 års nedbørs- Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 10 NOTAT hendelse inntreffer vil målet være trygg avledning av flomvannet ut fra boligområder til flomveier, for å minimalisere skadeomfang internt i feltet og nedstrøms. Tilrenningstid har stor betydning for når en avrenning vil oppnå toppen, og er derved veldig vesentlig for dimensjonering av åpne grøfter og fordrøynings- og magasineringsløsninger. Dersom en overdimensjonerer systemet med å bruke kort tilrenningstid og høyere spissavrenninger, så kan man risikere at overvannsystemet ikke vil fungere som planlagt. For å kunne dimensjonere tekniske løsninger mest mulig riktig ved 20 års nedbør, er det lagt vannveier mellom naturlige delarealer som vist i Figur 5 og Figur 6. For å simulere strømningen mellom delarealene mest riktig er det lagt to ulike tverrsnitt for naturlige vannveier (en for strykende og en for strømmende forhold). Nedenfor vises antatte tverrsnitt for naturlige vannveier. Pr (m) 0.0000 0.2500 0.5000 0.6250 1.0000 1.0250 1.2750 1.3000 1.6750 1.8000 2.0500 2.3000 Dybde (m) 0.2500 0.2500 0.2000 0.1600 0.0500 0.0000 0.0000 0.0500 0.1600 0.2000 0.2500 0.2500 Pr (m) 0.0000 0.5000 1.0000 1.2500 2.0000 2.1000 2.6000 2.7000 3.4500 3.7000 4.2000 4.7000 Dybde (m) 0.5000 0.5000 0.4000 0.3200 0.1000 0.0000 0.0000 0.1000 0.3200 0.4000 0.5000 0.5000 Figur 6: Tverrsnitt for vannveier i de bratte naturlige felt. Figur 7: Tverrsnitt for vannveier i de flate naturlige felt. Ved simulering av 200 års nedbørshendelse antas det at overvannssystemet er fullt. Målet er da å lede vannet trygt ut til Bersagelveien. For simulering av 200 års nedbør kobles naturlige delarealene direkte til nærmeste betraktningspunktet som vist i figur 7. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 11 NOTAT Figur 8: Oversikt over Swmm modellen ved 200 årsnedbør simulering. 5.1.4 Simuleringsbetingelser SWMM er en fysikalsk basert diskret tidssimuleringsmodell. Den benytter bevaring av masse, energi og moment til å løse St. Venants ligningene numerisk. V: Vannhastighet y: Vann dybde Dh : Hydraulisk dybde A : Strømningsareal B: Bredden på strømningsoverflaten S0: Fall i strømningsflate Sf: Helning til energilinjen X: Lengde på ledning/vannvei t: Tid g: gravitasjonskonstant + + ℎ + + = ( 0 + =0 ) En kan basere strømningsberegningene på 3 forskjellige tilnærminger. Forskjellen mellom disse beregningsmetodene er hvor mye St. Venants ligning blir forenklet. Stabil strømning: Representerer den enkleste formen, antar at for hvert beregningssteg så er volumstrømmen stabil og uniform. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 12 NOTAT Kinematisk strømning: Beregner kontinuitetsligningen sammen med en forenklet form av moment ligningen for hver ledning. Dynamisk strømning: Løser hele St. Venants strømningsligning i en dimensjon og gir dermed teoretisk best resultat. I motsetning til de to enklere utgavene kan dynamisk strømning beregne kanallagring, bakevje, tap ved innløp og utløp, strømningsendring og strømning under trykk. Under dynamisk strømning sammenlignes vannivået i kummer og volumstrømmen i ledninger. Når volumstrømmen overgår kapasiteten til ledningen vil det ekstra volumet enten forsvinne fra systemet eller bli lagret helt til systemet har kapasitet til å transportere det videre. Det er brukt en beregningsmodell basert på en dynamisk bølge med tidssteg på 1 minutt som routing-prinsipp i rørledninger og vannveier i naturlige arealer og planområdet. Innstillinger for ledninger og åpnegrøfter: · · · · · Manning`s Ruhet for betongledninger(n): 0,012 Manning`s Ruhet for bunn naturlige kanaler (n): 0,025 Manning`s Ruhet for naturlige kanaler i sidene (n): 0,050 Manning`s Ruhet for vanntransport i åpne grøfter i plan området (n): 0,025 Åpne vannveier i planområdet er lagt med samme fall som er oppgitt i foreløpig plankartet. Innstillinger for infiltrasjon (Horton): · · · Maksimum infiltrasjonsrate: 75 mm/t Minimum infiltrasjonsrate: 2,5 mm/t Reduksjon i infiltrasjonsrate: 4 mm/t Generelle innstillinger for nedbørsfeltene: · · · · · Mannings tall (n) for upermeable flater: 0,011 Mannings tall (n) for permeable flater, utmark: 0,4 Mannings tall (n) for permeable flater, Plen: 0,15 Lagringskapasitet (depression storage) for upermeable flater: 2,0 - 2,5 mm Lagringskapasitet (depression storage) for permeable flater: 5,0 - 7,0 mm Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 13 NOTAT 6 BEREGNINGSRESULTATER 6.1 20 års nedbør Tabell 4: Maksavrenning til OV 800 i Bersagelveien ved 20 års nedbør. Tilstand I dag, med naturlig fordrøyning Etter utbygging uten tiltak Etter utbygging med tiltak Qmaks (m3/s) 2,3 2,75 1,8 Beregninger viser at dagens fordrøyningsareal må erstattes. Kapasitet i overvannsledninger (DN800) i Bersagelveien er ikke tilstrekkelig ved utbygging av området uten tiltak for demping av flomtoppene. Avsatte grøntareal og åpne grøfter i foreslåtte illustrasjonsplan, jf. Figur 4, er utgangspunkt for simuleringer av tiltak for lokal overvannsdisponering i planområdet. Det er lagt åpne grøfter i modellen som foreslått i planen. Med hensyn til sikkerhet er tverrsnitt av åpne grøfter lagt med maksimum dybde på 60 cm, og slake sider som vil gjøre det lettere å klatre opp dersom noen detter nedi. Beregningene viser at ved dimensjonerende nedbør, bør ca. 4000 m 3 overvann forsinkes, infiltreres og/eller magasineres innenfor planområdet for å unngå oppstuvinger til terreng. Nedenfor er vist skisse over overvannsvolumet som bør håndteres på ulike steder i planområdet. Figur 9: Oversikt over behov for lokal overvannshåndtering i plan området Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 14 NOTAT Dersom denne overvannsmengden håndteres innenfor planområdet, blir avrenning til overvannsledningen i Bersagelveien slik: Figur 10: Avrenning til eksisterende overvannsledning i Bersageleveien ved 20 års nedbør med KF på 1,2. Med iverksetting av beskrevet tiltak beregnes maksimal avrenning til 1,8 m 3/s og kapasitet i overvannssytemet skal være tilstrekkelig. Beregninger viser at maksimal mengder reduseres i forhold til nåværende situasjon, jf. Tabell 4. (Nåværende situasjon baseres på skjønn av fordrøyningseffekt i naturlig terrenget). Lengdeprofil av overvannsledning fra kum 6858 til kum 10271 viser at overvannsledning har nok kapasitet ved avrenning med 20 års nedbør (1.8 m3/s). Vi gjør oppmerksom på at tilløp nedstrøms kum 5977 ikke er tatt hensyn til i beregningsmodellen. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 15 NOTAT Figur 11: Lengdeprofil OV 800 i Bersagelveien (10271 -6858) ved 20 års nedbør. 6.2 200 års nedbør – Flomveier 6.2.1 Internt i planområdet I Tabell 5 og Figur 12 vises resultatet av beregninger med regnskyllet som har 200 års gjentaksintervall med klimafaktor på 1,2. Flomsonekart i målestokk 1:1000 finnes også i vedlegg 2. Beregninger viser at planlagte fordrøyningsarealene også har en god dempningsvirkning ved en 200års flom. Bygningsmassen i planområdet bør utformes og plasseres slik at boligene ligger høyere enn høyeste vannstand ved 200 års nedbør. For å være på sikre siden anbefales det at planlagte boliger ligger minimum 1 meter høyere enn beregnet vannstand ved 200 års nedbør. I Tabell 5 vises dette som flomsikkert nivå og i plankartet som hensynssone for 200 års flom. Figur 13 og 14 viser tverrsnitt ved bekken i nedre delen av planområdet. I tverrprofilene vises beregnet 200års vannstand og vannstand med sikkerhetspåslag som danner grunnlag for hensynsonen. Man ser at bygningsmassen ligger høyere enn hensynssonen. Hensynssone for 200års flom på nordside, som ligger utenfor plangrense har ingen konsekvens, da område brukes som jordbruksareal (Gjentaksintervall for sikringstiltak er mindre enn 20års). Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 16 NOTAT I tillegg bør flomveiene også utformes slik at de takler tetting av stikkrenner eller en annen svikt i overvannssystemet. Flomveier vises i Figur 12 med røde piler. Overvannet som åpne grøfter og fordrøyningsvolum ikke har kapasitet for, vil flomme vestover, langs det åpne bekkeløpet i planområdet. Videre vil flomvannet fra utbyggingsområdet renne ned til den eksisterende overvannskanalen i sørvest som går langs med garasjeanlegg på eiendommen Gnr. 101 Bnr. 402 (Bersagelveien 62). Figur 12: Flomsonekart med beregnet 200-års vannlinje og hensynssone til flom (+1 m til beregnet vannlinje). Figur 13: Snitt A som viser framtidig situasjon ved 200 års flom. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 17 NOTAT Figur 14: Snitt B viser framtidig situasjon ved 200års flom. Tabell 5: Avrenning, flommengder og flomsikkert nivå for 200års flommen. Oversikt over tverrprofilbeliggenhet finnes i Figur 15. Tverrprofil Qmaks Bunn bekk Vanndybde Vannnivå Flomsikkert nivå (l/s) (moh.) (m) (moh.) (moh) 29 8730 42.2 0.5 42.6 43.6 62 8590 40.0 0.6 40.6 41.6 63 8560 36.8 1.7 38.5 39.5 64 6300 36.5 1.1 37.6 38.6 65 6550 33.5 1.1 34.6 35.6 66 6490 30.9 1.4 32.3 33.3 67 3080 30.7 0.7 31.4 32.4 68 2660 30.3 0.9 31.2 32.2 61 2550 29.0 1.9 30.9 31.9 //80 4630 29.0 2.2 31.2 32.2 69 2390 28.0 0.5 28.5 29.5 70 2390 27.8 0.7 28.5 29.5 71 2390 27.7 0.7 28.4 29.4 72 2470 27.6 0.8 28.4 29.4 73 2470 27.5 0.9 28.4 29.4 74 2580 27.5 0.8 28.3 29.3 75 2570 27.5 0.6 28.1 29.1 77 2570 27.2 0.8 28.0 29.0 78 2590 26.7 1.3 28.0 29.0 79 2580 26.6 1.3 27.9 28.9 6858 2580 24.5 2.0 26.5 27.5 83 2990 24.4 2.0 26.4 27.4 5977 2740 21.7 2.0 23.7 24.7 56 2100 34.0 0.4 34.4 35.4 57 1980 33.8 0.3 34.1 35.1 Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 18 NOTAT Tverrprofil Qmaks Bunn bekk Vanndybde Vannnivå Flomsikkert nivå (l/s) (moh.) (m) (moh.) (moh) 58 1970 31.0 0.4 31.4 32.4 82 1950 30.1 1.0 31.1 32.1 59 1080 30.0 1.1 31.1 32.1 60 1120 29.5 1.6 31.1 32.1 Figur 15: Oversikt over beliggenhet til tverrprofiler. 6.2.2 Sammenligning 200 av års flom før og etter utbygging Dersom vi sammenligner beregnede flommengder og vannivå før og etter utbygging, så viser det seg at det blir en sterkere dempning og at vannivå ligger lavere etter utbygging, jf. Tabell 6. Årsaken til dette er at bekken senkes og at dimensjonert fordrøyningsvolum er totalt større etter utbygging enn i dag. Arealet som oversvømmes i dag vises også i Figur 3. Vi vil understreke at det er mange usikkerheter knyttet til beregning av 200 års flom og en sammenligning av situasjonen før og etter utbygging. Beregningene av dagens tilstand er basert på en god del skjønn. Selv om vi må ta høyde for usikkerheter og mulige feilmarginer i de hydrauliske modellene, så ser det ut til at planlagt utbygging kan gjennomføres uten at forholdene i en flomsituasjon forverres nedstrøms utbyggingsområdet. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 19 NOTAT Tabell 6: Sammenligning av flommengdene og vannlinje før og etter utbygging ved 200årsflommen. Tverrprofil Qmaks idag Qmaks – etter utbygging Vannnivå idag Vannnivå etter utbygging (l/s) (l/s) (moh.) (moh.) 57 1980 1980 34.1 34.1 60 1620 1120 31.6 31,1 29 8730 8730 42,6 42.6 66 7500 6490 36,4 32.3 61 8200 2550 31,4 30.9 71 6000 2390 31,5 28.4 74 3400 2580 31,4 28.3 78 3300 2590 29,2 28.0 6.2.3 Bemerkning Vannnivå kan ikke sammenlignes, da bekken legges om i dette punktet Nedstrøms planområdet Eiendommene i Gnr. 101 Bnr. 375 og Gnr. 101 Bnr. 402 ligger pr i dag utsatt til med tanke på flom. Eksisterende bygninger (garasje) er plassert tett inn på overvannskanalen. I tillegg er inntaket til kommunalt nett ved Bersagelveien ett kritisk punkt, med tanke på fare for tilstopping og oppstuving i bakkant. Flomsikringstiltak på Gnr. 101 Bnr. 375 og Gnr. 101 Bnr. 402 må ses i sammenheng med eventuelle planer for utbygging på disse eiendommene. Uten å kjenne dagens forhold i detalj, ser vi følgende mulige tiltak for å sikre de aktuelle eiendommene mot flom: - - - Årsak til flom er ofte tilstopping av innløpet, som følge av dårlig utforming av både innløp og rist. Eksisterende innløp bør kartlegges, og om nødvendig utbedres eller ev. bygges på nytt. Omlegging av bekken i utbyggingsarealet oppstrøms gjør det nærliggende å tilpasse hele bekken nedstrøms fram til eksisterende innløpsrist. Først og fremst gjelder det å fjerne mulige flaskehalser og dermed øke kapasitet. I tillegg kan det etableres flomvoller/heving av terreng for å beskytte de eksisterende boligene. Øke avstand til bekken med omlegging av bekken. Det gjelder først og fremst for Bnr. 375. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 20 NOTAT Ny bekk / kapasitetsøkning Flomvoll Flomvoll 375 Sjekk innløp/rist 402 Figur 16: Flomsikring nedstrøms planområdet. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 21 NOTAT 7 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEID Det er usikkerhetsmomenter i de hydrauliske modellene som ligger til grunn for dette notatet, - bl.a. i forhold til avrenningsfaktorer. Modellene er heller ikke kalibrert mot målinger av faktisk vannføring i nettet. Noe av usikkerheten kan reduseres ved å foreta innmålinger av kritiske punkt, og ved å detaljere modellen enda mer ut i hvert delfelt. Som grunnlag for videre arbeid og ev. bearbeiding av modellene, kan det i tillegg settes ut målere for å registrere vannføring og korttidsnedbør i området. Med foreliggende kunnskap og informasjoner, er det avgjørende å iverksette skisserte fordrøyningsløsninger og overvannshåndtering ved utbygging av felt Ho14. Da vil en unngå økt belasting i overvannssystemet nedstrøms planområdet, som forutsatt fra Sandnes kommune. Selve utbyggingsarealet må i tillegg sikres mot flom. Veger, terreng og bekkeløp utformes slik at det ikke kommer boliger innenfor hensynssone for 200 års flom. I tillegg etableres sikre flomveier slik at vann føres sikkert tilbake til vassdrag uten å forårsake skader på boliger og infrastruktur, i tilfelle systemet skulle svikte. Hensynssone for 200 års flom må sikres både i plankart og bestemmelser. Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 22 NOTAT 8 VEDLEGG 8.1 Vedlegg 1 – Parameter for nedslagsfelt Delfelt Areal (ha) % Impermeable Bredde (m) % Helning N -Imperv N - Perv Dstore - imperv (mm) Dstore - perv (mm) % Zero- Imperv 1 2.02 20 200 10 0.011 0.15 2 7 25 2 2.25 20 225 30 0.011 0.15 2 7 25 3 3.34 20 100 30 0.011 0.15 2 7 25 4 1.31 20 65 20 0.011 0.15 2 7 25 5 1.6 20 160 30 0.011 0.15 2 7 25 6 1.01 20 100 30 0.011 0.15 2 7 25 7 0.32 20 50 30 0.011 0.15 2 7 25 8 1.1 20 110 30 0.011 0.15 2 7 25 9 2.39 20 400 30 0.011 0.15 2 7 25 10 4.49 20 225 30 0.011 0.15 2 7 25 11 2 20 200 14 0.011 0.15 2 7 25 12 1.61 20 130 30 0.011 0.15 2 7 25 13 6.69 20 370 10 0.011 0.15 2 7 25 14 0.65 45 100 5 0.011 0.15 2 7 25 16 1.97 20 200 20 0.011 0.15 2 7 25 17 3.42 20 340 7 0.011 0.15 2 7 25 18 1.65 20 200 25 0.011 0.15 2 7 25 19 1.09 20 150 20 0.011 0.15 2 7 25 20 0.93 20 50 5 0.011 0.15 2 7 25 21 1.57 40 100 10 0.011 0.15 2 4 25 22 1.44 40 60 0.5 0.011 0.15 2 4 25 23 0.95 40 95 4 0.011 0.15 2 4 25 25 0.45 25 50 0.5 0.011 0.15 2 4 25 30 2.04 20 160 30 0.011 0.15 2 7 25 31 1.46 25 300 15 0.011 0.15 2 7 25 32 1.45 30 145 15 0.011 0.15 2 7 25 51 1.75 20 20 30 0.011 0.15 2 7 25 81 1.02 40 60 0.5 0.011 0.15 2 4 25 Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Routing to OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET OUTLET Side 23 NOTAT 8.2 Vedlegg 2 – Flomsonekart HB001, A3 -1:1000 Notat: overvannshåndtering og Flomsikring asplanviak.no Side 24
© Copyright 2024