Innkalling til møte i Studentparlamentet 04.02.15
DATO: 04.02.2015 MØTEINNKALLING Til: Studentparlamentets medlemmer Møtedato: 04.02.2015 Møtested: Auditorium 1, Teorifagsbygget, hus 1 Middag: Kantina, Teorifagsbygget, Hus 1, klokken 1600 – Møt presis til middag! Referat- og orienteringssaker: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av referater (s. 2 – 8) 3. Orientering fra Leder (s. 9 – 10) 4. Orientering fra Nestleder (s. 11) 5. Orientering fra Velferdsansvarlig (s. 12 – 13) 6. Orientering fra Internasjonalt Ansvarlig (s. 14 – 15) 7. Orientering fra Utdanningspolitisk ansvarlig (s. 16) 8. Orientering fra UiT-styret (ikke mottatt skriftlig orientering) 9. Orientering fra Samskipnadsstyret (ikke mottatt skriftlig orientering) 10. Orientering fra Studentsamfunnet Driv (ikke mottatt skriftlig orientering) 11. Orientering av og om Håp i Havet (fremføres muntlig i møtet) 12. Orientering om supplering av vararepresentanter (s. 17) 13. Orientering vedrørende regnskap for 01.07.14-31.12.14 (s. 18 – 22) Vedtakssaker: 55-1415 Budsjett for 2014/2015 – Revidering (s. 23 – 26) 56-1415 Valg av delegater til landsmøtet i NSO (s. 27) 57-1415 Valg av vararepresentanter til landsstyret (s. 28) 58-1415 Valg av delegater til årsmøtet for DebutUKA (s. 29) 59-1415 Ettergodkjenning av høringssvar (s. 30 – 31) 60-1415 Resolusjon - UiT og miljøfyrtårn (s. 32 – 33) 61-1415 Arrangementsstøtte til Sun City (s. 34 – 38) 62-1415 Forskningspolitisk plattform NSO (s. 39 – 49) 63-1415 Oppstartsstøtte Moderat Liste (s. 50 – 58) 64-1415 Resolusjon - fordelingsnøkkel studentboliger (ettersendes) Møte i Studentparlamentet UiT 04.12.14 Sosialdemokratiske studenter Thomas B. Birkeland Ajmery Sher Atif Finnmarkslisten Endré I. Wenz Asmir Ajnadzic Sosialistisk Studentlag Matias H. Kjerstad Ina M. R. Guttulsrød Reidun Heggen Moderat Liste Kristian Wangsfjord Emil Ellefsen Kristian Johansen Tonje K. Sandnes Marie H. Finnestad Ingrid Skjelmo Amalie Hollen Pedagogisk Liste Lise S. Fandin Ludvig M. Kristoffersen Finnmarksfakultetet Christoffer Sommerstad HSL Hilde Larsen NT-fak Tilstede Vara Ja Kari Ripel Eie Stemmenummer 1 2 Rubesh Thirumeny Ruben A.M. Doornebal 3 4 Bendik S. Nilsen 5 6 7 Ja Ja Ja Ja Ja Ja 8 9 10 11 12 13 14 Ja Ja 15 16 Ja 17 Ja 18 Hanna Bakke-Jensen Ja Daniel Sørdahl Alexandra Tenebroso Jur.fak Jørgen B. Nicolaisen Ja Det helsevitenskapelige fakultet Stine J. Andersen Nei BFE-fakultetet Chris A. Stokvik Ja Kunstfak Jens Solbakken Ja ISU Fernando Iturbe Nei SSSR Saia Stueng Nei Møtet satt klokken 17:00 med 22/25 stemmeberettigede 19 20 21 22 23 24 25 Tilstede fra Studentparlamentets Arbeidsutvalg: Daniel Hermansen, Oliver Mizero, Øyvind Dammerud, Mats Beldo 2 Tilstede fra kontroll- og konstitusjonskomiteen: Christane Krystad, Ruben Håvik Fra UiT-styret: Markus H.A. Johansen, Marianne Haukland 1 Godkjenning av innkalling og dagsorden: Vedtak vedrørende innkalling: Innkallingen godkjennes enstemmig Forslag fra ordstyrerbordet om at følgende saker tas inn på dagsorden Sak 52-1415: klage på vedtak sak 31/1415 Sak 53-1415: «Bifallelse av prinsippvedtak» Vedtak: Sakene tas inn på dagsorden Forslag fra ordstyrerbordet vedrørende saksgang: Sak 48-1415 Supplering av lister flyttes etter sak 38/1415 Sak 39/1415 flyttes til etter sak 50/1314 Vedtak: De foreslåtte endringer i dagsorden vedtas Forslag fra Daniel Hermansen: Mats Myrstad fra Studenttinget i Bodø innvilges talerett under møtet Vedtak: Talerett innvilges Forslag fra Emil Ellefsen: Berørte organisasjoner innvilges talerett en gang i forbindelse med sin sak, i tillegg til replikkutveksling Vedtak: Talerett innvilges Dagsorden godkjennes med de foreslåtte endringer. Det gir en endelig dagsorden som ser slik ut Contents 1 Godkjenning av innkalling og dagsorden: ........................................................................................ 2 2 Godkjenning av referater: ................................................................................................................ 3 3-13 Orienteringer:.............................................................................................................................. 3 Sak 36-1415 Møteplan for våren 2014 ................................................................................................ 3 Sak 37-1415 Datoer for listevalg til studentparlamentet .................................................................... 3 Sak 38-1415 Studentfredsprisen ......................................................................................................... 4 Sak 48-1415 Supplering av lister ......................................................................................................... 4 Sak 40/1415 Valg av studentrepresentanter til styret i Norges arktiske studentsamskipnad. ........... 4 41-1415 valg av studentrepresentant til Barentsinstituttets styre ..................................................... 4 42-1415 valg av to representanter med varerepresentanter til klagenemnda .................................. 4 43-1314 valg av to studentrepresentanter med vararepresentanter til likestillingsutvalget ............. 5 44-1415 valg til styret i Kvinnforsk ...................................................................................................... 5 45-1415 valg til Læringsmiljøutvalget ................................................................................................. 5 46-1415 valg til studentprestens råd .................................................................................................. 5 47-1415 valg til forskningsetisk utvalg ................................................................................................ 5 3 Sak 49-1415 klage fra Driv AS vedrørende vedtak i sak 31/1415........................................................ 6 Sak 52/1415 Klage fra Hurradio vedrørende vedtak i sak 31/1415 .................................................... 6 Sak 50/1415 Klage fra Students for Justice in Palestine vedrørende vedtak i sak 33/1415 ............... 6 Sak 51/1415 Trådløst nettverk på Nyland studentboliger .................................................................. 6 Sak 39/1415 Døgnåpne bibliotek på campus ...................................................................................... 6 Sak 54-1415 Ønske om offisiell bifallelse av prinsippvedtak .............................................................. 7 2 Godkjenning av referater: Vedtak: Referat fra 29/10/14 og referat fra 5/11/14 godkjennes 3-13 Orienteringer: Vedtak: Parlamentet anser seg orientert Sak 36-1415 Møteplan for våren 2014 Vedtak: Studentparlamentet vedtar følgende møteplan for våren 2014 Onsdag 4. februar Onsdag 4. mars Onsdag 22.april (lille semesteravgift) Onsdag 6. mai. (Konstituerende møte) Torsdag 21. mai (siste møte for perioden 14/15) Fredag 22. mai (sommerfest) Sak 37-1415 Datoer for listevalg til studentparlamentet Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Studentparlamentet vedtar at listevalget for 2015 avholdes i perioden 17. februar og 27.februar. Studentparlamentet gir arbeidsutvalget myndighet til å inngå de nødvendige avtaler for opprettelse av valgportal og promotering, i den grad det er nødvendig å gjøre disse avtalene før valgstyret er operativt. Studentparlamentet skal holdes orientert om arbeidet i forbindelse med parlamentsmøtene. Valgstyret skal tre sammen for et første møte så snart som mulig etter at fristen for å levere listene har gått ut. Organisasjonskonsulenten har ansvar for innkalling. Endringsforslag fra pedagogisk liste: Studentparlamentet vedtar å avholde listevalget i perioden 17. til 26. mars. Listene må være levert inn innen 3. mars. Det voteres over hvorvidt endringsforslaget fra pedagogisk liste skal tas til følge For endringsforslaget: 5,6,7,15,16,19 For innstillinga: 3,4,8,9,10,11,12,13,14,17,18,22,23 Vedtak: Datoer vedtas som foreslått fra arbeidsutvalget 4 Sak 38-1415 Studentfredsprisen Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Studentparlamentet sender innspill til Studentsamskipnaden om ønske om å øke kaffeprisen med 1 krone i kampanjeukene 5,6 og 7. Pengene som samles inn går utelukkende til fondet til studentenes fredspris. Forslag fra Emil Ellefsen: Det skal gis et frivillig tilbud om å betale dyrere kaffe. Forslaget til vedtak fra arbeidsutvalget settes opp mot forslag fra Ellefsen For forslag til vedtak: 17, 5, 6, 7, 20, 15, 16, 1, 2 For forslag fra Ellefsen: 19, 9,8,10,11,12,13,14,23, 22, 18, 3, 4 Vedtak: Det skal gis et frivillig tilbud om å betale dyrere kaffe Protokolltilførsel fra representantene til Sosialistisk Studentlag, Pedagogisk Liste og Sosialdemokratiske studenter: Vi mener moderat listes motforslag er smålig. Vi gikk inn for arbeidsutvalgets instilling om å støtte studentenes fredspris, slik den står beskrevet i innstillinga. Sak 48-1415 Supplering av lister Vedtak: Studentparlamentet vedtar at det skal være anledning til å supplere listene til Studentparlamentsmøtet 4. februar 2015. Frist for å sende inn oversikt over supplering er dato for utsendelse av sakspapirer, 28. januar 2015. Vedtaket er enstemmig Sak 40/1415 Valg av studentrepresentanter til styret i Norges arktiske studentsamskipnad. Det gjøres separate valg på kandidaten som skal være tilknyttet Finnmark og til det andre setet, hvor det ikke er krav til organisatorisk tilknytning Kandidater til plass uten krav til organisatorisk tilknytning: Johannes Utvåg Kandidater til vararepresentant for plass uten krav til organisatorisk tilknytning: Jonas B. Johnsen og Hanna Bakke-Jensen. Vedtak: Johannes Utvåg velges som fast representant. Hanna Bakke-Jensen velges som vararepresentant. Kandidater til plass med krav om organisatorisk tilknytning til Finnmark: Frid Haldorsen Kandidater til varaplass for Finnmark: Stine Hasselberg Vedtak: Frid Haldorsen velges som fast representant. Stine Hasselberg velges som vararepresentant 41-1415 valg av studentrepresentant til Barentsinstituttets styre Kandidater: Mats Beldo. Kandidater til varaplass: Marianne Haukland Vedtak: Mats Beldo velges som fast representant. Marianne Haukland velges som vararepresentant 42-1415 valg av to representanter med varerepresentanter til klagenemnda Kandidater: Christoffer Diego Jakobsen, Ole Martin Nilsen, Kristian Wangsfjord Vedtak: Christoffer Diego Jakobsen og Kristian Wangsfjord velges til klagenemnda Kandidater til varaplass: Mats Beldo, Ole Martin Nilsen 5 Vedtak: Mats Beldo og Ole Martin Nilsen velges til vararepresentanter Chr. Sommerstad søker permisjon fra 19:00 Kari Eie søker permisjon fra 19:55 Permisjoner innvilges 43-1314 valg av to studentrepresentanter med vararepresentanter til likestillingsutvalget Forslag fra Emil Ellefsen: Representantene velges for et halvt år, med henblikk på å gå over til valgordning som følger det akademiske året fra høsten 2015 Vedtak: Enstemmig vedtatt Kandidater: Reidun Heggen, Daniel Hermansen, Rubesh Thirumeny Vedtak: Reidun Heggen og Daniel Hermansen velges til likestillingsutvalget Forslag på vararepresentanter: Lise Fandin (for Reidun Heggen), Emil Ellefsen (for Daniel Hermansen) Vedtak: Lise Fandin og Emil Ellefsen velges som vararepresentanter 44-1415 valg til styret i Kvinnforsk Kandidater til fast plass: Ina Guttulsrød Kandidater til varaplass: Reidun Heggen Vedtak: Ina Guttulsrød velges som fast representant, med Reidun Heggen som vararepresentant 45-1415 valg til Læringsmiljøutvalget Kandidater: Emil Ellefsen, Andreas Smørvik, Endré Wenz, Aleksander Lyngstad Kandidater til varaplass: Hanna B. Jensen, Rubesh Thirumeny, Camilla T. Johnsen Vedtak: Emil Ellefsen og Endré Wenz velges som faste representanter. Camilla Johnsen og Rubesh Thirumeny velges som vararepresentanter. 46-1415 valg til studentprestens råd Kandidater: Ole Martin Nilsen, Asgeir Langberg, Ida Sandvik Knudsen Vedtak: Asgeir Langberg og Ida Sandvik knudsen velges til Studentprestens råd Kandidater som vararepresentanter: Kristian Wangsfjord, Ole M. Nilsen Vedtak: Kristian Wangsfjord og Ole M. Nilsen velges som vararepresentanter Christoffer Sommerstad trer ut av parlamentet. Parlamentet er nå 21 stemmeberettigede. 47-1415 valg til forskningsetisk utvalg Kandidater: Chris Stokvik, Mats Beldo Kandidater som vararepresentanter: Emil Ellefsen, Jens Solbakken Vedtak: Chris Stokvik og Mats Beldo velges som faste representanter i forskningsetisk utvalg. Emil Ellefsen og Jens Solbakken velges som vararepresentanter. Kristian Johansen trer ut av parlamentet. Erlend Svardahl Bøe trer inn i hans plass. 6 Sak 49-1415 klage fra Driv AS vedrørende vedtak i sak 31/1415 Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: klage på vedtak gjort i sak 31/1415 tas ikke til følge Forslag til vedtak fra Reidun Heggen: klagen fra Studenthuset Driv tas til følge For forslag fra Reidun Heggen: 5, 6, 7, 16, 15, 19, 1, 2 For forslag fra arbeidsutvalget: 3,4,8,9,10,11,12,13,14,18,20,22,23 Vedtak: Klage på vedtak gjort i sak 31/1415 tas ikke til følge Sak 52/1415 Klage fra Hurradio vedrørende vedtak i sak 31/1415 Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Klage på vedtak gjort i sak 31/1415 tas ikke til følge Forslag til vedtak fra Reidun Heggen: Klagen fra Hurradio tas til følge For Reidun Heggens forslag til vedtak: 2, 1, 5, 6, 7, 15, 16, 19 For forslag fra arbeidsutvalget: 3,4,8,9,10,11,12,13,14,18,20,22,23 Vedtak: Klage på vedtak gjort i sak 31/1415 tas ikke til følge Erlend Svardahl Bøe trer ut av parlamentet. Kristian Johansen trer inn i hans plass Sak 50/1415 Klage fra Students for Justice in Palestine vedrørende vedtak i sak 33/1415 Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Klage på vedtak gjort i sak 33/1415 tas ikke til følge Forslag fra Reidun Heggen: Klage på vedtak gjort i sak 33/1415 tas til følge For forslag fra Reidun Heggen: 2, 1, 15, 16, 5, 6, 7, 20 For forslag fra arbeidsutvalget: 22, 18, 11, 12, 14, 14, 23, 8, 9, 10, 3, 4 Vedtak: Klage på vedtak gjort i sak 33/1415 tas ikke til følge. Protokolltilførsel fra representantene til Pedagogisk Liste, Sosialistisk Studentlag og Sosialdemokratiske studenter: Det er beklagelig at flertallet i studentparlamentet ikke støtter en studentorganisasasjon som genererer såpass mye aktivitet. Studentparlamentet bør fremme studentaktivitet, og ikke bedrive sensur. Sak 51/1415 Trådløst nettverk på Nyland studentboliger Vedtak: Studentparlamentet krever at oppbygging av trådløst eduroam ved campuser i Finnmark påbegynnes omgående ved hyblene på Nyland. Vedtaket er enstemmig Sak 39/1415 Døgnåpne bibliotek på campus Vedtak: Studentparlamentet ønsker at: UBs åpningstider blir utvidet fra dagens åpningstider til døgnåpent for studenter og ansatte ved UiT. Områder som bør være utilgjengelige for uvedkomne må bli atskilt slik at bibliotekene kan være døgnåpne uten fare for skade på UBs utstyr eller materiell. 7 Kun studenter og ansatte ved UiT gis tilgang etter ordinær stengetid. Relevante fellesarealer bør også være døgnåpne for studenter og ansatte Vedtaket er gjort mot stemmen til representant 19 Sak 54-1415 Ønske om offisiell bifallelse av prinsippvedtak Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Saken utsettes Forslag til vedtak fra Emil Ellefsen: Saken avvises For forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: 13, 5, 6, 7 For forslag til vedtak fra Emil Ellefsen: 1,2,3,4,8,9,10,11,12,14,15,16,18,20,22,23 Vedtak: saken er avvist. Møtet hevet klokken 19:50 8 28.01.15 Kjære parlament, Ønsker dere alle hjertelig velkommen tilbake til et nytt semester og håper dere har hatt en god julefeiring og er klar for et nytt semester. Arbeidsutvalget håper også at julebordet falt i smak og at dere som møtte opp koste dere masse! Siden vi sist møttes har jeg hatt god tid til å gjøre mye forskjellig. 1-2.desember RHU møte Finnsnes diverse presentasjoner fra bedrifter Midt-Troms, diskusjoner rundt forskjellige utdanninger, møteplan 2015 og en lengre gjennomgang av status studentparlament/ting UiT, UiN. Det ble også diskutert budsjett og videre finansiering av Studentting i Nord-Norge (STINN). Neste møte i RHU finner sted i Kautokeino og her vil STINN bli gjennomgått for å se om tilskuddet fra RHU kan økes fra dagens nivå. Jeg har også deltatt på møte i Tromsø Museumsstyre 4.des og Kvinnforsk styret 5. desember. 8-10.desember deltok jeg og Aleksander Helberg på Leder og HR-samling i Stavanger, det var meget gode innlegg fra blant annet Henrik P. Syse, Elin Ørjasæter, Erik Soler m.fl. Samlingen var meget lærerik og har gitt inspirasjon og tips til videre ledelse av arbeidsutvalget. Har i perioden hatt diverse aviskommentarer og fått invitasjon til å prate til NRKs sending Nordpå. Tirsdag 16. desember var jeg tilstede på Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA). Temaet for møtet var «Arbeidslivets kompetansebehov og relevante utdanning.» Samme uke tok sendte jeg også en invitasjon til Leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Harstad om å gi i dialog i forkant av strukturmeldingen som blir lagt frem i slutten av mars. Fra første uken i januar har jeg hatt god og jevn kontakt med Leder av SUF, temaet for de fleste samtaler har vært tillitsvalgtopplæring og studentengasjement. Arbeidsutvalget holder fortsatt en rådgivende rolle ovenfor studentutvalgene, SUF har dog utfordringer som undertegnede har blitt invitert til å bistå med. Arbeidsutvalget har mål om et besøk i uken fremover i Alta. Den ukentlige tilstedeværelsen i Alta vil vare ut februar måned. Mars måned er etter arbeidsutvalgets forståelse svært travel for mange studenter ved campus Alta og vi vil reise etter behov. På et av disse møtene deltok også dekan og fakultetsdirektør 9 28.01.15 Helgen 16.-18. januar deltok jeg på ledersamling i Ålesund. Stikkordliste om temaene står under: - Oppsummering fra samlingen for kvinneligere ledere og nestledere i desember ca. 8. som møtte opp, ble sett av oppmøte som et godt tilbud. - Holdninger til medlemslag iht. oppførsel m.m. Sak om etisk reglement kommer opp i NSOLS eller NSOLM - Erfaringsutveksling mellom ledere, fokus psykisk helse både egen og arbeidsutvalgene. - Diskusjon om struktur, sammen landet vi omtrent på at kvalitet på utdanning og forskning var det viktigste. - Informasjon om landsmøte og valget til sentralstyret, arbeidsutvalget osv. Øyvind Dammerud, internasjonalt ansvarlig kan forklare nærmere. - Foredrag om psykisk helse fra Nestleder i Studentparlamentet i Ålesund og ledelses foredrag fra en representant i Rolls Royces Arbeidsutvalget ser i studentgangen at enkelte kontorer brukes oftere enn andre og vil således ta hensyn til dette i neste fordelingsrunde av kontorer i Studentgangen. Under møtet 4.februar vil jeg si hvilke lister som stiller til valg. I forbindelse med sak og forslag til valgperiode for studentparlamentsvalget 2015, vil jeg minne på Orienteringssak 9, på Studentparlamentetsmøte den 8.oktober. Som sier at det er planlagt et overlappsseminar 27-29.mai 2015. Ønsker alle som stiller til valg lykke til og godt valg. Mvh. 10 Studentparlamentet Tromsø Dato: 28.01.15 Orientering Nestleder Ærede organisasjonskonsulent, representanter og øvrige deltagere, velkommen til semesterets 1. parlamentsmøte. Perioden siden siste parlamentsmøte har vært noe kort på bakgrunn av en forlenget juleferie de 2 første ukene av januar. I tillegg tok jeg 1 uke ferie hvor jeg var på jobb for markeds og kommunikasjonsavdelingen i Trondheim. Jeg benyttet denne sjansen til å ta turen innom noen av våre” kollegaer” fra studenttinget i Trondheim og AU ved DMMH for en kort erfaringsutveksling. Jeg har blitt ansvarlig for NSOs regionmøte for region-Nord. Regions-møte skal avholdes i Tromsø denne gang og vi ønsker alle medlemslagene som skal delta velkommen til Nordens Paris. Sammen med organisasjonskonsulent Eva Marie har vi begynt arbeidet med å organisere RM møtet den 20-22.mars, dette blir et spennende møte og vi vil jobbe med de saker som region nord finner viktige fram mot landsmøtet i April. Etter ønske fra leder har jeg brukt den siste tiden til å gå igjennom arbeidsprogrammet til AU for å lage en oversikt over hvordan vi ligger an i forhold til de mål studentparlamentet vedtok ved starten av høstsemesteret. Det er en felles enighet i AU at profilering og promotering av lister før det kommende listevalget vil være svært viktig for å øke oppslutningen rundt parlamentet og bidra til økt engasjement hos studentene ved UIT. Jeg har også tatt på meg ansvaret med å jobbe sammen med rektoratet og studentrådgivningen når det kommer til ett arrangement for studenter og student organisasjoner hvor temaet blir «ensomhet blant studenter». Vi vil gå innpå hvordan vi kan jobbe for å senke terskelen for studenters vilje til å delta i aktiviteter samt engasjere seg ved siden av studiene. Parlamentet vil bli orientert fortløpende ettersom planleggingen utvikler seg. Nytt super-SU møte blir avholdt i starte av vårsemesteret, jeg og Eva Marie kommer tilbake med mer informasjon så snart datoen er fastsatt. Mats Beldo Nestleder. 11 28.01.15 Ærede parlament, Takk for sist, Godt nyttår og takk for året som gikk! Nå er vi gang med et nytt semester og jeg har fortsatt mange saker og begivenheter fremover. Siden forrige studentparlamentsmøte har jeg vært på besøk på UiT Finnmarksfakultet, campus Alta. Formålet med besøket var å promotere SP – og dets virke. Under besøket møtte jeg og leder herr Hermansen dekan og fakultetsdirektør ved Finnmarksfakultet. Vi snakket blant annet om økt tilstedeværelse i Alta fra AU. I desember 2014, skrev jeg et leserinnlegg til Nordlys og iTromsø om at kommunen og fylkesmannen bør bidra med lobbyvirksomhet for at Tromsø skal få et større tilskudd fra regjeringen til å bygge nye studentboliger. 12 28.01.15 Semesteravgiftkomiteen med Eva Marie Haugen i spissen er i gang med redaksjonelle endringer i Den lille Organisasjonsguiden, og inviterer herved til åpent møte på AU-kontoret 16. mars kl. 12:00, slik at alle dere kan komme med innspill i prosessen. 17. januar mottok jeg og Ida studentambassadører fra UArctic på vegne av parlamentet, som er et samarbeidsnettverk for høyere utdanning i de arktiske områdene, der åtte land er med. Ida og jeg var til stede for å snakke om SPs virke og dets tilknytninger til UiT. Som vanlig er det en del arbeid med papirarbeid, e-poster, småmøter og den resterende tiden har jeg stort sett bare jobbet med mine vanlige administrative oppgaver. Saksbehandler: Oliver Mizero Velferdsansvarlig M: 93002358 Studentparlamentet i Tromsø-Norges Arktiske Universitet 13 28.01.15 Til Studentparlamentet ved UiT – Norges arktiske universitet Siden sist møte har jeg i samarbeid med ISU og Seksjon for Internasjonalisering gått inn for et samarbeid om å arrangere Internasjonal Dag ved UiT. Arrangementet skal fungere som en expo lignende StudExpo og karrieredagene for utveksling. Seksjon for Internasjonalisering har vist interesse for et slikt arrangement, siden det sammenfaller med den nye vedtatte strategien til seksjonen. Jeg har vært i møte med seksjonen for å diskutere hva som må til fra de forskjellige bidragsyterne for å ha en konstruktiv og seriøs dag. Så langt har det vært tiltenkt at de skal være et todelt program, hvor internasjonale studenter, ansatte ved jointdegree programmene og Fullbright Scholars promoterer internasjonaliserende tilbud ved UiT, parallelt med seminar med fakultetskoordinatorene. Jeg har vært i møte angående læringsmiljøundersøkelsen som skal holdes i 2015. Der har RESULT presentert sine oppfatninger av ny universitetspedagogikk, resultater fra forrige undersøkelse fra 2011, og hvordan man kan oppnå målene for læringsmiljøhåndboken fra 2013. Der påpekte jeg for Leder av Avdeling for Utdanning, direktør for Avdeling for Utdanning, leder av RESULT, KSA og LMU-sekretæren, Studentparlamentets ønske om mer fleksible åpningstider for leseareal, og hvordan det på sikt kunne bli et døgnåpent tilbud. Dette var godt mottatt av alle de nevnte deltagerne på møtet, og forhåpentligvis noe som vil ha mye større viet fokus på UiT sin satsning for det fysiske læringsmiljøets utforming. Jeg skulle være tilstede ved mottaket av de internasjonale studentene for våren 2015. Dette skjedde dessverre ikke. Jeg var på det tidspunktet syk. Derimot har jeg fått muligheten til å møte flere igjennom andre mer uformelle kanaler. UiT har denne våren tatt imot omtrent 120 internasjonale studenter. Et stort flertall av de internasjonale studentene som kom for høsten 2014 har trivdes såpass mye at de har valgt å bli enda et semester. I tiden fremover skal jeg på den Internasjonale Student Festivalen i Trondheim i februar, hvor jeg skal delta på ISFiT parliament og Vår konferansen til NSO. Der skal det vedtas en resolusjon for synliggjøring av korrupsjon i Norge. Poenget med et slikt fokus for studenter er å bevisstgjøre samfunnet gjennom å informere studenter i Norge om hva grensene for korrupsjon er, og hvordan man kan motarbeidet det, etter resultater fra en rapport som påpekte at Norge var det mest korrupte landet i nord Europa. På Vår konferansen, også kjent som trippelkonferansen, skal det diskuteres tverrfaglige tiltak for å øke studiekvalitet på et studiested, da med fokus på tema som velferd, utdanning og internasjonalisering. Velferdsansvarlig og jeg drar derfor ned til Oslo som deltakere fra SPUiT 6-8 mars. 14 28.01.15 Inntil videre Øyvind Dammerud Internasjonalt ansvarlig. 15 28.01.15 Ærede parlament, Godt nytt år! Desember og januar måned har vært hektiske for min del, med mye reising og andre oppgaver. Jeg var på workshop i regi av NOKUT om kvalitet i høyere utdanning. Det var svært givende og jeg kommer til å løfte en sak i utdanningsstrategisk utvalg en gang i løpet av våren. Resten av desember gikk med til diverse møter og administrativt arbeid. Etter juleferien dro jeg til Bergen på et arbeidsseminar om frafall i høyere utdanning arrangert av Universitetet i Bergen. Det største frafallet skjer mellom 2. og 3. semester, noe som viser at å få studenter engasjert i studiene sine raskt er viktig. Dette kommer jeg også til å fokusere på denne våren. Jeg har vært på møter i strategisk utdanningsutvalg, rektormøter og med Studentrådgivninga, skrevet høringssvar (se sakspapirer) og vært på STiNN i Harstad. Daniel ble dessverre syk, så han fikk ikke vært med til Harstad, men var med på videolink. På møtet kom Høgskolen i Narvik, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Harstad. Det var svært produktivt og samarbeidsfremmende, og det var fint å få møtt flere av AU-medlemmene fra de forskjellige institusjonene i Nord-Norge. Neste møte blir 23.-24. mars i Nesna. Daniel kan dessverre ikke delta på dette, så da drar jeg igjen. Videre skal jeg og Oliver i møte med ITA angående utvikling av en app for studenter ved UiT. Om parlamentet har noen innspill til hva appen burde inneholde blir det mulighet for å fremme det under et innlegg på facebook-gruppen til parlamentet eller ved å sende meg en mail. Arbeidsutvalget ønsker også innspill til hva parlamentet mener er viktig å fronte når det kommer til studiekvalitet. Dette ønskes sendt på mail til utdanning@sp.uit.no. Til informasjon vil Arbeidsutvalget be LMU og andre utvalg etter møter gi en liten orientering til parlamentet om det har vært saker som kan være aktuelle for parlamentet. Mvh Ida Sandvik Knudsen Utdanningspolitisk ansvarlig 16 28.01.15 17 28.01.15 18 28.01.15 19 19B5 Balanse 1. Side Utskrevet den 28.01.15 Regnskap pr.: 31.12.14 Kontonr. Navn Klokken 19.41.03 ********* Dette år BANK 10301 Fokus Bank 9731 05 37946 10316 Fokus Bank 9731 xx xxxxx Skatt Total...: BANK KUNDER 12100 Kunder Total...: KUNDER FORSKUDD M.M. ANSATTE 12702 Lønnsforskudd Total...: FORSKUDD M.M. ANSATTE Studentparlamentet v UIT Utskrifts-nr..: 2640 Regnskap ********* Forrige år 914.299,54 40.340,93 954.640,47 779.717,60 46.729,21 826.446,81 31.808,96 31.808,96 14.087,00 14.087,00 0,00 0,00 36,0036,00- SKYLDIG SKATTETR, PÅLEGGSTR.MM 22100 Forskuddstrekk Total...: SKYLDIG SKATTETR, PÅLEGGSTR.MM 39.562,0039.562,00- 45.988,0045.988,00- SKYLDIG ARBEIDSGIVERAVGIFT 22800 Skyldig arbeidsgiveravgift 22810 Skyldig arbg.avg av pål.feriep Total...: SKYLDIG ARBEIDSGIVERAVGIFT 18.354,564.287,8922.642,45- 20.662,794.654,7525.317,54- SKYLDIG LØNN, FERIEPENGER M.M. 24200 Skyldige feriepenger Total...: SKYLDIG LØNN, FERIEPENGER M.M. 64.623,3464.623,34- 69.264,4669.264,46- 300.000,00179.027,53479.027,53- 285.768,57471.743,25757.511,82- FRI EGENKAPITAL 29101 Kapitalkonto 29102 SP investeringsfond Total...: FRI EGENKAPITAL 20 19B1 Regnskap 1. Side Utskrevet den 28.01.15 Regnskap pr.: 31.12.14 Kontonr. Navn 35100 35200 35900 SUM: Klokken 19.42.53 *********************************************** Regnskap i år Budsj i år Regnsk i fjor *********************************************** ANDRE DRIFTSINNTEKTER OG REF. Tilskudd og refusjoner fra NSU Tilskudd fra UiTø Andre driftsinntekter ANDRE DRIFTSINNTEKTER OG REF. 13.020,00987.000,0039.947,851.039.967,85- 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 820.000,00133.000,00953.000,00- LØNN 50100 Faste lønninger SUM: LØNN 596.961,30 596.961,30 0,00 0,00 577.204,50 577.204,50 LØNNSREFUSJONER 51700 Andre lønnsrefusjoner SUM: LØNNSREFUSJONER 228.139,80228.139,80- 0,00 0,00 56.887,5056.887,50- PERIODISERING LØNN 51900 Avsetning feriepenger SUM: PERIODISERING LØNN 64.623,42 64.623,42 0,00 0,00 69.264,54 69.264,54 HONORARER 52900 Andre honorarer SUM: HONORARER 10.500,00 10.500,00 0,00 0,00 13.000,00 13.000,00 ARBEIDSGIVERAVGIFT 54100 Arbeidsgiveravgift 54110 Avsatt arbg.avg av pål.feriep. SUM: ARBEIDSGIVERAVGIFT 47.992,23 5.105,16 53.097,39 0,00 0,00 0,00 46.626,19 5.471,91 52.098,10 0,00 0,00 0,00 0,00 12.528,75 12.528,75 7.790,30 2.504,00 2.337,10 12.631,40 0,00 0,00 0,00 0,00 1.089,00 2.834,00 2.885,00 6.808,00 TELEFON OG PORTO 68100 Telefon SUM: TELEFON OG PORTO 13.419,37 13.419,37 0,00 0,00 9.505,27 9.505,27 REISEUTGIFTER 70301 Andre reisekostnader 70350 Studentparls aktivitetsfond SUM: REISEUTGIFTER 61.980,47 2.189,00 64.169,47 0,00 0,00 0,00 104.133,50 0,00 104.133,50 73201 73500 73505 73509 SUM: Møteutgifter Servering møter Servering-Utadrettet virksomh. Konferanser og seminarer AU-møter Møteutgifter 23.149,50 1.692,00 2.693,71 4.922,90 32.458,11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 31.869,50 17.359,00 10.775,00 5.747,80 65.751,30 73611 73612 73613 73614 SUM: VALG OG PR Valgavvikling Aksjoner og prosjekter Gaver valg og PR Promotering VALG OG PR 140,00 16.050,00 699,00 20.977,67 37.866,67 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6.007,00 444,00 18.956,43 25.407,43 REVISJONSHONORAR 66400 Revisjonshonorar SUM: REVISJONSHONORAR 67100 67600 67900 SUM: KONTORUTGIFTER Kontorutgifter Abonnement Diverse kostnader KONTORUTGIFTER Studentparlamentet v UIT Utskrifts-nr..: 2642 21 19B1 Regnskap 2. Side Utskrevet den 28.01.15 Regnskap pr.: 31.12.14 Kontonr. Navn Klokken 19.42.53 *********************************************** Regnskap i år Budsj i år Regnsk i fjor *********************************************** SOSIALT 73715 Julebord 73717 Andre sosiale tiltak SUM: SOSIALT 73818 73819 73830 SUM: KOMITEER Møteutgifter komiteer Prosjekter komiteer Tilskudd til lag/foreninger KOMITEER FINANSINNTEKTER 80701 Renteinntekter bank SUM: FINANSINNTEKTER FINANSKOSTNADER 81300 Betalingsgebyr o.l. SUM: FINANSKOSTNADER Sum.....: RESULTAT 0,00 2.239,00 2.239,00 0,00 0,00 0,00 26.910,49 0,00 26.910,49 1.270,04 0,00 0,00 1.270,04 0,00 0,00 0,00 0,00 466,00 2.267,00 100.000,00 102.733,00 541,53541,53- 0,00 0,00 Studentparlamentet v UIT Utskrifts-nr..: 2642 835,87835,87- 1.967,50 1.967,50 0,00 0,00 2.962,50 2.962,50 377.445,51- 0,00 57.584,01 22 28.01.15 Regnskapsåret for Studentparlamentet løper fra 01. Juli til 30. juni det påfølgende år. Vanligvis har parlamentet vedtatt budsjett for ett år av gangen, med påfølgende revidering neste semester. Arbeidsutvalget har gjennomgått regnskap og budsjett og kommet frem til følgende forslag. Begrunnelse for endring av enkelte poster: (Inntekter og faste utgifter kan ikke endres.) Under post «Driftsutgifter»: - Kontorutgifter økes pga. kaffeservering til SP-møter, AU og gjester som er innom kontoret. - Telefon økes noe med bakgrunn i regnskap for høst, UiT har også inngått ny telefonavtale. - Diverse kostnader økes pga. vannlekkasje i november og innkjøp av konferanseutstyr og TV-monitor til AU-kontoret. Post «Reiseutgifter» står på stedet hvil. Post «Møteutgifter»: - Servering til møtene står uendret. - AU-møter nedjusteres. - Overlapp økes da denne posten ikke har vært brukt særlig de siste årene, AU 14/15 ønsker en skikkelig god overlapp med AU 15/16. - Konferanser og Seminar økes for konferanse med studentrådgivninga og Universitetet. Post «Valg og PR»: - Valgavvikling står - Aksjoner og prosjekter grunnet økt aktivitet - Servering utadrettet virksomhet kuttes noe, lite brukt. - Gaver og promotering står uendret. Post «Sosialt»: - Julebordet kostet mindre enn forventet, budsjettet med 30.000,-. Faktisk bruk ble 18.500,-. Endret post til ca. faktura beløp. 23 28.01.15 - Sommerfest står uendret. Andre sosiale tiltak er tenkt Super SU. Post «Komiteer» ønsker AU å la stå urørt. Vedlegg: forslag til budsjett for våren 2015. 24 Budsjettrevidering H14/V15 DRIFTSINNTEKTER Noter Revidert 35100 Tilskudd fra NSO 13020 35200 Tilskudd fra UiT 1914000 35900 Andre Inntekter 1914000 39947,85 SUM DRIFTSINNTEKTER 1914000 1966967,85 1077057 1077057 DRIFTSKOSTNADER FASTE UTGIFTER 50100 Faste lønninger 51700 Lønnsrefusjoner 0 0 120630 120630 54100 Arbeidsgiveravgift 85087 85087 66400 Revisjonshonorar 25000 25000 66450 Andre honorarer 27500 27500 1335274 1335274 67100 Kontorutgifter 5000 15000 67600 Abonnement 6500 6500 20000 22000 4000 18000 35500 61500 51900 Avsetning feriepenger Delsum DRIFTSUTGIFTER 68100 Telefon 67900 Diverse kostnadner Delsum REISEUTGIFTER 70350 Studentparlamentets aktivitetsfond 30000 30000 175000 175000 205 000 205 000 73201 Servering møter 60000 60000 73509 AU-møter 16000 14000 73510 Overlapp 10000 30000 73505 Konferanser og Seminar 15000 30000 101000 134000 60000 60000 70301 Andre reisekostnader Delsum MØTEUTGIFTER Delsum VALG OG PR 73611 Valgavvikling 25 Budsjettrevidering 73612 Aksjoner og Prosjekter 20000 30000 73500 Servering utadrettet virksomhet 15000 10000 2000 2000 73613 Gaver 73614 Promotering 50000 50000 147000 152000 73715 Julebord 30000 18500 73716 Sommerfest 30000 30000 5000 5000 65000 53500 73818 Møteutgifter 10000 10000 73819 Prosjekter 10000 10000 20000 20000 0 0 5000 5000 5000 5000 1 913 774 1 966 274 Sum inntekter 1914000 1966967,85 Sum kostnader 1 913 774 1 966 274 226 694 Delsum SOSIALT 73717 Andre sosiale tiltak Delsum KOMITEER Delsum FINANSINNTEKTER 80701 Renteinntekter FINANSKOSTNADER Rentekostnader 81300 Betalingsgebyrer Delsum SUM DRIFTSKOSTNADER Driftsresultat 26 28.01.15 Studentparlamentet i Tromsø skal sende 12 delegater, samt en vara til NSOs landsmøte 2014. Det velges ytterligere 4 vararepresentanter som kan meldes på møtet, men som kun får betalt reise og opphold dersom noen av de 11 valgte delegatene må melde avbud. Landsmøtet avholdes i Lillestrøm helgen den 17.-19. April, reise og opphold dekkes av NSO. Noe nytt for NSO sitt landsmøte i 2015 er valg av sentralstyre. Landsstyret som vi er kjent med fases ut og byttes ut med et sentralstyre på 13 representanter. Dette vil bety at SP-UiT ikke lengre vil ha oppnevningsmyndighet eller garantert representasjon. Sentralstyret skal velges av landsmøtet, hvor det er 1 kvotert plass for region Nord. Dermed, hvis SP-UiT ønsker å være like godt representert, trenger vi da å finne en dyktig kandidat i forveien av både region- og landsmøtet, slik at valgkomiteen i NSO får mulighet til å komme med en innstilling. På landsmøtet skal det også velges nytt arbeidsutvalg for NSO, da 6 stykker, ledere av de politiske komiteene (Fag og forskning, velferd og likestilling, og internasjonal komité), samt medlemmer av disse komiteene, valgkomité og leder av komiteen, og ikke minst 2 nye medlemmer av kontrollkomiteen. Studentparlamentet oppfordrer sterkt alle delegatene som blir valgt til landsmøtet også å delta på forberedende regionmøte i Tromsø den 20.-22. Mars. Her samles vi med delegatene fra UiN og Høgskolene i Harstad, Nesna og Narvik. Dette blir dekket av NSO og vil innebære noe kursing for nye delegater, samt praktisk informasjon om gjennomføring av landsmøtet. Videre må delegasjonen konstituere en delegasjonsleder som kan ta seg av praktisk informasjonsflyt til delegatene. Dette bør være en person som ikke stiller til verv på landsmøtet. Ytterligere informasjon om NSOs landsmøte finnes på NSOs nettsider: Student.no Følgende personlig info for alle valgte delegater må overleveres Organisasjonskonsulent Frode Henriksen: Fullt navn, Adresse, epost, telefonnummer, dato og tider for reise og opphold, kontakt til pårørende, evt. tilrettelegging samt matallergier. Forslag til vedtak: - Studentparlamentet velger 12. delegater, en reisende vara og 4. vararepresentanter. 27 28.01.15 Arbeidsutvalget foreslår at Studentparlamentet supplerer vararepresentantlisten ytterligere med to navn. Dette med bakgrunn i at nåværende vararepresentanter ikke har anledning til å delta på Landsstyremøte 3. og 4. I henhold til NSOs reglement må det opplyses at vararepresentanter ikke kan stille som delegater til NSOs landsmøte 17-19.april. Forslag til vedtak: - Studentparlamentet velger XX og YY som vararepresentanter for inneværende periode. 28 28.01.15 Valg av representanter til DebutUKA årsmøte. Fredag 6.februar, klokken 16.00 på DRIV skal DebutUKA avholde årsmøte. Det heter at «Studentparlamentet oppnevner to representanter til årsmøtet.» Saksliste ettersendes dem som velges. Forslag til vedtak: Studentparlamentet velger 2 kandidater henholdsvis XX og YY som representanter for SP-UiT til 29 28.01.15 Ettergodkjenning: Høringssvar «forskrift om opptak til studier ved UiT» Studentparlamentet mottok 18.12.2014 et høringsbrev angående forslag til endring av forskrift om opptak til studier ved UiT. Fristen for høringssvar var 20.01.2015. På grunn av den korte tidsfristen så AU seg nødt til å svare før Studentparlamentet fikk stemt over høringssvaret. Vedlagt ligger både høringsbrevet og –svaret. Forslag til vedtak: Studentparlamentet ettergodkjenner høringssvaret innsendt av Arbeidsutvalget. 30 Ark Dato: 28.01.15 Høringssvar – Forslag til endring av forskrift om opptak til studier ved UiT Arbeidsutvalget vil på vegne av Studentparlamentet redegjøre for våre meninger rundt de foreslåtte endringene i forskrift om opptak til studier ved UiT. Endringer i kapittel I. Alminnelige bestemmelser §6. Dispensasjon fra søknadsfrister Studentparlamentet stiller seg positive til endringsforslaget. Endringer i kapittel V. Opptak og rangering av søkere til særskilte studier §18. Opptak og rangering av søkere til profesjonsdelen av psykologistudiet Studentparlamentet stiller seg positive til endringen av nordnorsk kvote på bakgrunn av argumentet om at universitetet fortsatt vil ivareta sitt ansvar med å utdanne psykologer til landsdelen. Videre mener Studentparlamentet at Det helsevitenskapelige fakultet sitt forslag om å innføre karakterkrav C i alle emner som inngår i opptaksgrunnlaget ikke er veien å gå for å bedre gjennomføringsgraden ved studiet. Vi støtter Universitetsdirektøren i å fortsette praksis med vektet gjennomsnitt av emnene som utgjør opptaksgrunnlaget. Studentparlamentet mener en enhetlig praksis ved universitetet best vil gagne studentene og at et vektet gjennomsnitt vil speile studentenes arbeidsinnsats på en bedre måte. Vi anbefaler Det helsevitenskaplige fakultet å se på andre tiltak for å løfte gjennomføringsgraden, og stiller oss tilgjengelige for innspill om det skulle være ønsket. §19. Opptak og rangering av søkere til forkurs for ingeniørutdanning Studentparlamentet støtter endringene foreslått i opptakskrav og rangeringsregelverk for forkurs. Forslaget ser ut til å gjøre opptaket mer ryddig og følger de nasjonale retningslinjene. Mvh Studentparlamentet v/ Arbeidsutvalget 31 28.01.15 UiT må bli sertifisert Miljøfyrtårn Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet har i tråd med tiden utviklet en målsetning om en grønnere profil og å være en miljøvennlig institusjon. Som et av Norges største universiteter, og samtidig en av landsdelens største arbeidsgivere er det naturlig at Universitetet I Tromsø har et samfunnsansvar, også i miljøspørsmålet. At Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, etterstreber sertifisering som Miljøfyrtårn er etter Moderat Listes mening et naturlig steg videre, både for å videreutvikle, men også bygge opp under, universitetets grønne profil. At valget falt på stiftelsen Miljøfyrtårn er ingen tilfeldighet, men et resultat av stiftelsens gode navn og rykte – samt at grepene som gjøres krever en helhetlig vurdering og implementering av universitetets miljøtiltak. Universitetets handlingsplan for miljøledelse slår fast «at institusjonen kontinuerlig skal arbeide for at driften endres i mer miljøvennlig retning slik at belastningen på det ytre miljø blir minst mulig». Prosessen med å bli sertifisert Miljøfyrtårn gjøres typisk sammen med en konsulent fra stiftelsen Miljøfyrtårn, som jobber sammen med en selvutnevnt miljøgruppe. Det er naturlig at også studentene er representert i denne miljøgruppen. Landets første Miljøfytårn-sertifiserte universitetet var Universitetet i Bergen, men pr. 12.12.2014 var det kun UiN av landets universiteter som er sertifisert Miljøfyrtårn. Erfaringene fra UiN har vært gode, og er meget tilsynelatende i kantineområdene hvor universiteter har gode og omfattende rutiner og muligheter for avfallssortering. I Tromsø kommune er offentlige aktører som kommunen selv, samt private som blant annet SpareBank1 og PwC, Miljøfyrtårn. 32 28.01.15 Som det ledende universitet i landsdelen er det avgjørende at Universitetet i Tromsø ikke lar seg forbigå av Universitet i Nordland, ei heller i miljøspørsmålet. Etter Moderat Listes mening er ikke dagens løsning for avfallssortering i tråd med universitetets handlingsplan. Forslag til vedtak: - Universitetet i Tromsø, med alle tilhørende campus, tar initiativ til å sertifiseres som Miljøfyrtårn. - Det opprettes en arbeidsgruppe som jobber opp mot stiftelsen Miljøfyrtårn, samt også ser på andre miljøtiltak som vil bedre universitetets miljøbidrag – både lokalt og globalt. Studentene skal naturligvis være representert i denne arbeidsgruppen. 33 28.01.15 Oppstartsstøtte til Søknad om arrangementstøtte til SunCity SunCity har søkt studentparlamentet om kroner 20.000 i oppstartsstøtte. Søknad, og budsjett ligger vedlagt. Begrunnelse for innstillingen: Komiteen anser det som vanskelig å vurdere om dette er et arrangement som er arrangert en ren linjeforeing eller ei, grunnet at søker ikke opplyser andre studentforeninger som samarbeidspartnere ved årets arrangement. Siden søker bare opplyser StudInnvest som en samarbeidspartner for fjoråret, så kan selve arrangementet oppfattes som et rent linjearrangement med studenter fra Creative and Cultural Entrepeneurship. Derav kan det se ut som om at det er Studentutvalget ved Finnmarksfakultetet (SUF) som skal behandle denne søknaden, og ikke Studentparlamentet. Videre har ikke søker lagt ved vedtekter. Komiteen har for å få mer kunnskap om studentforeningen innhentet følgende nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret om BaRock (Se vedlegg) «Virksomhet/art/bransje: BaRock Weekend er et kulturarrangement som organiseres og drives på frivillig basis av studenter ved Rock`n roll Entreprenurs bachelor, UiT campus Alta. Arrangementet vil bli en årlig begivenhet i Alta og tar sikte på å engasjere og underholde byens befolkning med konserter, utstillinger, foredrag, workshops m.m. knyttet opp mot 34 28.01.15 kulturnæringen.» Rockn Roll Entrepreneurs er det samme studiet som nå heter Creative and Cultural Entrepeneurship (nettopp foretatt navneendring). Ved å lese det som står i enhetsregisteret så ser komiteen at det ikke er helt samsvar mellom hva søker skriver om arrangementet i fjor og samarbeid med andre studentorganisasjoner og hva som står i enhetsregisteret om organisasjonen og hvem som arrangerer BaRock-festivalen. I enhetsregisteret står det at de gjør de det helt alene, mens det i søknaden står at arrangementet drives på frivillig basis ved Rock`n Roll Entrepreneurs Bachelor. Komiteen ser juridisk at man kan sette nøkkelopplysningene fra Enhetsregisteret mer gjeldende juridisk sett enn søkers forklaring på hva arrangementet er, og sett ut i fra det så er selve arrangementet et linjearrangement, selv om det kommer andre studenter til gode ved at de får oppleve en fin helg ved å delta på arrangementet. Men komiteen har ikke fått BaRock sine vedtekter enda, og det kan hende at disse vil fortelle oss mer om arrangementet enn hva som har blitt forelagt til nå. Komiteen ser for ordens skyld at om de vedtektene til BaRock som ikke foreligger komiteen til dokumentasjon pr. d.d. viser at dette er en linjeorganisasjon, så er ikke BaRock støtteberettiget arrangementsstøtte jf. § 3, fjerde ledd, Reglement for tildeling av støttemidler. Til sist så viser komiteen at det heller ikke er forelagt kontonr og organisasjonsnr. To krav som Studentparlamentet har vedtatt for å godkjenne en søknad. Komiteen ber om at søknadens mangler forevises, sånn at komiteen kan gjøre et bedre arbeid for å fastslå om arrangementet er en linjeorganisasjon eller ei. Innstilling til vedtak: Komiteens flertall, bestående av Reidun Heggen, Chris Stokvik, Emil Ellefsen og Oliver Mizero, innstiller på at søknaden avvises. 35 Søknad om arrangementsstøtte til SunCity (Arrangert av BaRock) Studenter ved bachelor programmet Creative and Cultural Entrepeneurship vil gi noe tilbake til kulturlivet i Alta, studentmiljøet og bidra innenfor den bransjen utdanningen retter seg inn mot. Den 4-5 April 2014 arrangerte vi vår første BaRock Weekend, med konserter, fotoutstilling, workshops samt et seminar med vektlegging på å knytte samme kultur og næringsliv sammen. Årets arrangement vil gå av stabelen 23. til 24. Januar, og vil få navnet Sun City ettersom solen snur, og vi ser mot varmere dager igjen. Arbeidet med planlegging ,organisering og utføring av selve arrangementet ble gjennomført ved frivillig innsats av BaRock studentene i et samarbeid med flere studieprogram ved UiT Alta, City Scene, City spiseri, Barila, lokale næringsaktører og Alta kommune. Forskjellige studenter var representert i alle ledd av arrangementet, både i planleggingsfasen og under selve arrangementet. Det var bl.a. et tett samarbeid med studentorganisasjonen Stud-Invest om seminaret denne helgen. Det er også utarbeidet intensjonsavtaler med sponsorer for kommende arrangement. Etter et suksessfullt førsteår håper vi at Studentparlamentet er med å støtte opp under arrangementet i år. Vi levde på små marginer første året, og kom i land ved å gjøre gode avtaler med næringsliv når det gjaldt kostnader. Vi søker derfor Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet om støtte av kr.10.000, slik at vi har et bedre spillerom den kommende Årets plan er å kjøre live-musikk på Fredagen, og flere DJ's med sommerlig tema på Lørdagen for å utnytte vårt venue City Scene til fulle. Det er også planer om å forsøke å få til noe i samarbeid med Barila denne lørdagen. Budsjett og aktivitetsplan vil ettersendes etter ferdigstilt oppgjør med samarbeidspartnere og fordringshavere, det er forventet at dette blir klart snarest! Steffen Eriksen Haneboe Påtroppende daglig leder BaRock-Weekend 36 Budget for Sun City Festival Alta Muncipality The Student parliament The Sami parliament Saleincome - Covercharge From the Finnmark Faculty/university Booking of band Lights and sound Planetickets Decoration Food for artists Administrational costs Workshop + dinner afterwards Saldo Balance Debit Credit 40000 20000 15000 25000 20000 65000 25000 6695 5000 6000 500 10000 120000 118195 1805 37 Barock weekend 2014 debit 1 Eiendeler 1610 tilskudd Sametinget 1620 tilskudd stud. Samskips. 1630 kommunal støtte Alta 1900 sponsor 3 Salgs- og bedriftsinntekter 3100 salgsinntekter covercharge kredit 15 000 10 000 15 000 15 200 24 000 6,7 Annen driftskostnader 6500 lys og lyd 6900 adm. Utgifter 7130 hotell 7300 salgs- og reklamekostnad 7400 avg. Brønnøysundregisteret 7711 bookingfee Senjahopen 7712 bookingfee Elin Kåven 7720 backstage og mat artister 8100 prislagte tjenester saldo overskudd 4 000 315 15 200 210 385 30 000 15 000 5 229 18 79 200 70 357 8 843 38 28.01.15 Innspill til Norsk Studentorganisasjons forskningspolitiske plattform Norsk studentorganisasjon operer med 6 plattformer, som skal revideres hvert fjerde år. Plattformene revideres av tilhørende politisk komité, for å så bli behandlet av NSO sitt AU og deretter vedtatt av Landsstyret. På landsstyremøte 3 skal LS vedta forskningspolitisk plattform. Den vil da gjelde for 4 år, inntil ny revisjon. Forskningspolitisk plattform er det øverste styringsdokumentet i NSO for forskningspolitikk i Norge. Det er ut ifra dette dokumentet at NSO utøver sin politikk for forskning. Plattformen skisserer generelle tendenser for forskningssektoren i Norge, deriblant finansiering, styring, publisering og innovasjon. Tidligere plattform hadde et fokus på kunnskapsområder som skulle ha et spesielt fokus. Dette har NSO gått bort ifra. Derimot tar de stilling til mer praktiske føringer for det de mener er god forskning- og utviklingsarbeid i Norge. I forkant av førsteutkastet har Fag og Forskningspolitisk komité viet høstkonferansen i 2014 til temaet forskning i Universitets og Høgskolesektoren, hvor de har blant annet hatt innledere som Kristin Vinje fra KUF-komiteen, og sett på hvordan næringsklynger og institutter bidrar til økt og relevant forskning i samfunnet. Med flere in-put har intensjonen med denne konferansen vært å snevre inn fokuset på hva plattformen skal inneholde, samt mulighet for medlemslagene å svare på en høring. Plattformen tar for seg 6 tema, hvor det er tatt ut dissens på innledningen fra Anders Kvernmo Langset, leder av NSO, og Sondre Jahr Nygaard, forskningsansvarlig, angående en mer tematisk struktur på innledningene, og en dissens på Studentaktiv forskning av Sondre Jahr Nygaard på forskerlinjer ved Universitet og Høgskoler. Utover dissensene ønsker Arbeidsutvalget at Studentparlamentet tar stilling til hva som bør endres, eller hva som bør fremheves i plattformen. Den vil være gjeldende for 4 år, så dette er muligheten for oss å kunne forme forskningspolitikken i Norge. Dermed ønsker AU en god diskusjon om NSO sin forskningspolitiske plattform. Vi håper at studentparlamentet kan gi gode innspill til våre LS-representanter sånn at de kan ta dette inn i debatten som avholdes på LS3 i februar. Vedlegg: Utkast til forskningspolitiskplattform 39 28.01.15 Forslag til vedtak: [Det foreslås ingen vedtak, da det er en diskusjons/innspillsak. AU forutsetter at landsstyrerepresentantene til SP-UiT tar innspill med videre til LS3 og vedtaket av forskningspolitisk plattform] 40 LS3 05.06-14/15 Revidering av forskningspolitisk plattform vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM 2 NSOS FORSKNINGSPOLITISKE PLATTFORM 3 4 5 6 1.0 INNLEDNING Denne plattformen dekker de kravene og målene Norsk studentorganisasjon (NSO) har til forskningspolitikk i Norge. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. 7 8 9 Forskning skaper innsikt, meningsbrytning og samfunnsdebatt. Forskning og utvikling kan gi oss ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Verden står overfor store og mindre store samfunnsutfordringer hvor forskning er sentralt for å løse disse. 10 11 12 13 14 15 Forskningen skal være nært knyttet til utdanning. Universiteter og høgskoler er en viktig aktør i norsk forskning. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at norske institusjoner skal kunne drive forskning av høy kvalitet. Forskning er et felles anliggende og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. God forskning er en forutsetning for å kunne gi studietilbud av høy kvalitet. Forskningsbasert utdanning og studentaktiv forskning bidrar igjen til bedre forskning. 16 17 18 19 God forskning gjøres best der forskere har høy grad av forutsigbarhet og frihet i sitt arbeid. Dette må sikres gjennom stabile finansieringsvilkår og mindre bruk av midlertidige stillinger i akademia. Samtidig er det et behov for at Forskningsrådet (NFR) har konkurransearenaer der gode fagmiljøer kan blomstre. Dissens 1 Anders Kvernmo Langset og Sondre Jahr Nygaard ønsker følgende tillegg: 1.1 Hovedutfordringer Denne plattformen gir en tematisk oversikt over NSOs forskningspolitikk. Det er fire overordnede prioriteringer som NSO anser for å være spesielt viktige i årene som kommer. 1. Økt koordinering – ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at ressursfordelingen blir mer transparent og har en klar ansvarsfordeling. 2. Langsiktighet – det er viktig å anerkjenne behovet for gode betingelser for grunnforskning, anvendt forskning og langsiktige prosjekter som ikke nødvendigvis fyller umiddelbare nyttehensyn. 3. Kunnskapskjeden – betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og der det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. 4. Internasjonal deltagelse – det er nødvendig å øke den norske deltagelsen i internasjonale forskningsprosjekter, og spesielt å tilrettelegge for økt deltagelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon. 20 41 9 sider 21 22 23 24 2.0 POLITISK STYRING AV FORSKNING Norge må ha en helhetlig forskningspolitikk som tar hensyn til hvordan norsk forskning kan bidra til å løse globale utfordringer. NSO mener at den politiske styringen av forskning må være godt koordinert, oversiktlig, konsekvent og fremoverrettet for at vi skal ha gode forskningsmiljøer. 25 26 27 Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høgskolene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvaret for anvendt forskning. 28 29 30 Politisk styring av forskning gjøres ved at Stortinget gjør prioriteringer som forplikter regjeringens arbeid med forskning. Dette inkluderer blant annet den fireårige forskningsmeldingen og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. 31 32 33 34 35 36 Ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at det er tydelig hvor og hvorfor ressurser tildeles slik de gjør. Videre mener NSO at de totale utgiftene til forskning og utvikling på sikt må heves til tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette målet gjenspeiler satsing på forskning og utvikling (FoU) i både offentlig og privat sektor. For å få til dette krever det en stor innsats med stimulering til FoUvirksomhet generelt, og i næringslivet spesielt. 37 38 39 40 41 42 43 44 Sektorprinsippet innebærer at alle departementene både har et langsiktig ansvar for forskning innen sin sektor, og et ansvar for forskning som skal dekke departementets eget kunnskapsbehov for politikkutvikling og forvaltning. NFRs individuelle forhandlinger med de ulike departementene skaper utfordringer for effektiviteten til koordineringen av tematiske forskningsbevilgninger. Det blir derfor vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor- og departementsgrenser. NSO mener at NFR, i fellesskap med departementene og regjeringens forskningsutvalg, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. 45 46 47 48 Universitetene og høgskolene har et ansvar for å se sin forskningsaktivitet i sammenheng med faglig profil, utdanningstilbud og samfunnsutfordringer. Tematiske prioriteringer innenfor norsk forskning skal ta særlig hensyn til de områdene hvor Norge har ekstra gode forutsetninger for å lykkes. 49 50 51 52 Regjeringens forskningsutvalg skal fungere som et politisk forskningsprioriteringsorgan. Utvalget skal ledes av statsministeren, og øverste politiske ledelse skal være representert. Forskningsutvalget skal innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. Norges forskningråd skal være observatør i utvalget. 53 54 55 56 Presset på institutsjonene for å eksternfinansiere sin aktivitet går på bekostning av andre kjerneoppgavene til universiteter og høgskoler. NSO mener det er nødvendig at basisfinansieringen ved institutsjonene økes slik at institusjonene skal muliggjøre strategiske prioriteringer. Dette vil også lette pågangen til NFR gjennom mindre søknadspress fra forskere. 57 58 59 60 61 Hvert fjerde år skal Stortinget vedta en forskningsmelding. Forskningsmeldinger skal være veivisende for norsk forskningspolitikk. Andre planer skal utdype, konkretisere og forplikte politikken i forskingsmeldingen. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et slikt dokument. Planene som berører universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) skal se forskning og utdanning i sammenheng. Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform 42 side 2 62 63 64 65 66 2.1 Finansiering Norske myndigheter har som oppgave å legge godt til rette for at nyskapende og banebrytende forskning kan finne sted i Norge. Forskningsfinansiering må innebære en vilje til å satse på og ta risikoen med prosjekter som har uvisst utfall. Finansieringssystemet må legge til rette for å skape kvalitet i både utdanning og forskning. 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 2.1.1 UH- finansiering Finansieringen til universiteter og høgskoler består blant annet av basisfinansering og resultatbasert finansiering. NSO ønsker at finansieringssystemet skal innrettes på en slik måte at universiteter og høgskoler får en solid basisfinansiering for å kunne satse offensivt på kjerneoppgavene. Basisfinansieringen til forskningsinstitusjoner skal sikre deres evne til å utvikle, og satse på, egen forskning gjennom institusjonelle strategier. NSO mener basisfinansieringen til universiteter og høgskoler må økes og styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert på kvantitative mål som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. 77 78 79 Basisfinansieringen ved norske utdanningsinstitusjonene skal sørge for å dekke forskningsbehovene og tilgang på ressurser innenfor både bredde og spissen av forskningsmiljøer i Norge. 80 81 82 83 84 85 86 87 2.1.2 Norges forskningsråd (NFR) Hovedoppgavene til NFR inkluderer finansiering av forskning og å gi forskningspolitiske råd, samtidig som NFR skal ta en tydelig plass i forskningssektoren som en selvstendig politisk aktør. NFR har et spesielt ansvar for å se forskningen i et langsiktig perspektiv. Bred deltagelse i utforming og gjennomføring av forskningspolitikk og -strategi forutsetter at NFR etablerer seg som et naturlig møtepunkt for UH-sektoren. Det er viktig at NFR ser finansiering av forskningsinfrastruktur i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning, for å sikre langsiktighet i bruk og nytte av forskningsinfrastrukturen. 88 89 90 91 92 Det må tilrettelegges for både programforskning og fri forskning, og en styrking av fri forskning er nødvendig for å unngå at forskere må tilpasse forskningen slik at den passer inn i rigide kategorier. Dette innebærer at FRIPRO-ordningen må styrkes uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning. Flere forskningsprosjekter må fullfinansieres av NFR for å gi rom til institusjonene så de kan prioritere internt, mer uavhengig av NFR-tilskudd. 93 94 95 96 97 98 99 For å minske søknadsbyråkratiet knyttet til NFR-søknader bør det eksistere prekvalifiseringsordninger der NFR kan sortere grovskisser til prosjektsøknader, og utelukke prosjekter som ikke passer til det aktuelle programmet. På denne måten kan forskere spare tid på søknadsskriving, og veksten i forskningsadministrasjon reduseres. For å styrke koblingen mellom forskning og utdanning skal det være et kriterium for tildeling av prosjektbevilgninger fra NFR at det redegjøres for hvordan forskningen skal gi merverdi i utdanningen. NFR skal gi en bonus i programfinansieringen for å koble master- eller bachelorstudenter på forskningsprosjektet. 100 101 102 103 104 105 NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener slike ordninger gir disse forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel på slike ordninger. Sentrene for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for å få senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildelinger av SFF-er at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til senteret. Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform 43 side 3 106 107 108 109 110 111 112 2.1.3 Stimuleringsmidler For å nå målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forskning og utvikling, mener NSO at det offentlige må legge til rette for ordninger som stimulerer næringslivet og private aktører til å satse på forskning og utvikling. NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning. Godkjente mottakere må inkludere høgskoler, universiteter og NFR, og forsterkning må utløses ved summer fra 500 000 kroner og høyere. Videre støtter NSO initiativ som SkatteFUNN for å øke forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet. 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 2.2 Internasjonalt samarbeid og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon For å løse samfunnsutfordringer er norske forskningsmiljøer avhengig av å delta i de globale kunnskaps- og forskningsmiljøene. Dette forutsetter mer samarbeid i forskergrupper og forskningsprosjekt på tvers av landegrenser. Norske forskningsmiljøer skal stimuleres til deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og spesielt satse på fremragende miljøer for å oppnå dette. Formålet med deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon skal være god forskning, uavhengig av hvem som utøver den. Norske universiteter, høgskoler, institutter, helseforetak og næringsliv, skal tilrettelegge for gode vilkår for forskere og stimulere til deltagelse i internasjonale forskningsmiljø, og da spesielt gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. 123 124 125 126 127 128 129 Institusjonsledelse kan tilrettelegge for gode EU-søknader ved å tillate forskergrupper å midlertidig fravike krav om vitenskapelig publisering og undervisning. Dette må ikke innebære permanent fritak fra slike krav. NFR skal tilby ekspertise på søknadskriterier og -prosedyrer til de som søker. Ph.d.-utdanningen må inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel for European Research Council (ERC)-søknaders gjennomslagsevne at unge forskere tilegner seg erfaring med forskningsledelse tidlig i karrieren, fordi dette ofte er et krav for tildeling. 130 131 132 133 134 135 136 137 138 2.2.1 Forskermobilitet Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot doktorgradsstipendiater. Nasjonal forskermobilitet skal utnytte forskningskompetanse, -interesser og -infrastruktur på tvers av institusjoner i prosjekter der også studenter bør inkluderes. Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland bør utvides til å også gjelde for doktorgradsstipendiater, for å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. 139 140 141 142 143 144 2.3 Evaluering av forskningssystemet Hvert tiende år skal det norske forskningssystemet evalueres av et panel satt sammen av nasjonale og internasjonale aktører. Panelet skal vurdere om forskningssystemet er hensiktsmessig lagt opp for å fremme kvalitet i norsk forskning, innovasjonsmuligheter og sammenhengen mellom forskning og utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og NFR skal koordinere arbeidet. Panelet skal ha studentrepresentasjon. 145 146 147 3.0 FORSKNINGSBASERT UTDANNING OG FORSKERUTDANNING Studenter skal sikres god forståelse for forskning og utdanning gjennom at all høyere utdanning skal være forskningsbasert. Begrepet «FoU i utdanning» omfatter både forsknings- og Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform 44 side 4 148 149 utviklingsbasert undervisning og studentaktiv forskning. NSO mener at FoU-basert utdanning skal være integrert i alle studieprogrammer. 150 151 152 153 Forskningsbasert utdanning innebærer at alle ansatte forskere i UH-sektoren skal undervise, også på lavere grad. Møtet mellom studenter og forskere er avgjørende for å koble forskning og utdanning på andre måter. Dette betinger at alle faglige ansatte må se sammenhengen mellom sin egen forskning og undervisningen som gis. 154 155 156 157 158 159 160 161 For å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets- og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med å rekruttere stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.stipend i NFR-bevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. 162 163 164 165 166 167 3.1 Studentaktiv forskning Studenter er i daglig i kontakt med forsknings- og utviklingsarbeid, og studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre god kvalitet i utdanningene og for rekrutteringen til fremtidige forskerstillinger. Studentaktiv forskning kjennetegnes av studenters aktive deltagelse i et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet skal være en del av et større fagmiljø, og målet for forskningen skal være fagfellevurdert publisering. 168 169 170 171 172 173 174 175 176 NSO mener alle studenter skal ha muligheten til å bli involvert i forskningsprosjekt på alle gradsnivå, og denne muligheten skal det informeres om. På masternivå skal studentene få mulighet til å være med i forskergrupper. Forståelse for, og deltakelse i, forskningsarbeid fremmer interesse og engasjement for forskning. Studentaktiv forskning er en form for læring som gir studentene innsikt i metode, kunnskapservervelse og FoU-arbeid. Studentaktiv forskning og inkludering av studenter i forskningsprosjekt skal være en del av institusjonenes strategi for utvikling av FoU-arbeidet. Alle studenter skal tidlig i studieløpet tilbys innføring i forskningsforståelse. For å stimulere til studentaktiv forskning, skal prosjektfinansiering fra NFR vektlegge hvorvidt forskningsprosjektet skal legge til rette for involvering av studenter. 177 178 Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid. Dissens 2 Sondre Jahr Nygaard ønsker følgende tillegg: Forskerlinjer Universiteter og høgskoler bør tilby forskerlinjer som en del av sine utdanningstilbud. Disse kan integreres i studieløp som et alternativ til ordinært studieløp. Dette gir studenter erfaring med reell forskning, og anses som et viktig tiltak for rekruttering av fremtidige forskere. I tillegg kan en tilby integrerte master-ph.d.-løp til spesielt motiverte og aspirerende studenter. 179 180 181 3.2 Midlertidige stillinger NSO mener at det i større grad må tas i bruk faste stillinger for å gjøre forskning til en attraktiv karrierevei. Noen grad av midlertidighet er nødvendig, men det bør begrenses. Akademia er Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform 45 side 5 182 183 184 avhengig forutsigbare rammer for arbeidstakere som skaper grobunn for god kvalitet i forskning og utdanning. Institusjonene må utnytte mulighetene i tjenestemannsloven for oppsigelse av ansatte som ikke oppfyller stillingens hensikt. 185 186 187 188 189 3.3 Innstegsstillinger NSO mener at innstegsstillinger åpner for rekruttering av dyktig utdannings- og forskningspersonell, og støtter bruken av denne type ordninger. Kravene til hvorvidt en kandidat bør få fast ansettelse, skal inkludere forskningskompetanse, evne til å få sin forskning publisert, evne til å skaffe stipendmidler, evne til å formidle forskning og å drive god undervisning. 190 191 192 193 En komite skal ved slutten av prøveperioden vurdere hvorvidt kandidatene oppfyller kravene eller ikke. Komiteen skal vurdere alle kravene, og spesielt evne til å formidle forskning og å drive god undervisning skal vektlegges. Komiteens sammensetning skal bestå av både nasjonale og utenlandske fagfeller, representasjon fra institusjonen, samt studentrepresentasjon. 194 195 196 197 198 3.4 Tidlig erfaring med forskningsledelse For å øke sjansene for prosjekttildeling på europeiske og norske konkurransen skal unge forskere få erfaring med forskningsledelse og forskningsadministrasjon. NSO mener det skal eksistere egne traineeordninger. NFR-bevilgninger bør inneholde krav om at en ung forsker tilknyttet prosjektet skal ha mulighet til å lede prosjektet sammen med en mer erfaren forsker. 199 200 201 202 203 4.0 FORMIDLING OG PUBLISERING 204 205 206 207 208 209 210 4.1 Publiseringsindikator Faglig og vitenskapelig fremgang skal være målet for vitenskapelig publisering. Man skal premieres for å publisere sin forskning gjennom en publiseringsindikator, der man får publiseringspoeng for publisering i ulike tidsskrifter. Publiseringsindikatoren skal stimulere til konkurranse, effektivitet og internasjonalt samarbeid. Indikatoren skal være nivådelt, der blant annet vurderinger av tidsskriftets fagfellevurderingsrutiner skal legges til grunn for nivåinndelingen. Disse vurderingene skal være transparente og åpne. 211 212 213 214 Publiseringspoeng alene skal ikke være avgjørende i måling eller rangering av vitenskapelige ansattes prestasjoner, heller ikke i opprykk- eller ansettelsesprosesser. Utgivelse av lærebøker skal ikke gi publiseringspoeng, men institusjonene skal ha stimuleringsordninger for å belønne ansatte som skriver lærebøker. 215 216 217 218 219 4.2 Siteringsindikator NSO mener at det skal finnes en siteringsindikator som styres av enkeltforskeres siteringer i vitenskapelige publikasjoner og lærebøker. Siteringsindikatoren skal være en måleenhet for en vitenskapelig ansatts relevans for fagfeltet. Siteringsindikatoren kan brukes i opprykks- og ansettelsesprosesser, men skal ikke alene være avgjørende. 220 221 222 4.3 Open Access (OA) NSO mener at all forskning som er offentlig finansiert skal publiseres i OA og lagres i et nasjonalt arkiv. Åpen tilgang til forskning er viktig for å sikre alle fri tilgang til kunnskap, både på et nasjonalt Formidling og publisering legger til rette for sunn konkurranse og åpner muligheter for internasjonalt samarbeid. Publisering handler om å spre og kvalitetssikre kunnskap og forskningsresultater innad i akademia, mens formidling innebærer spredning av kunnskap og forskningsresultater utenfor akademia. Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform 46 side 6 223 224 nivå, men også globalt. NSO mener at forskningspubliseringen skal ha sperrefristperiode på seks måneder eller mindre. 225 226 227 228 Det er institusjonene sitt ansvar å sørge for at deres forskere publiserer i OA. NSO mener alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal ha publiseringsfond for OA-publisering og at styret ved institusjonen skal vedta en OA-policy. NSO mener at masteroppgaver som hovedregel skal publiseres OA og gjøres fritt tilgjengelig gjennom bibliotekstjenestene. 229 230 231 4.4 Formidling Formidling er en av kjerneoppgavene til universiterer og høyskoler, og skal følgelig prioriteres høyt. Opplæring i formidlingskompetanse skal være en integrert del av ph.d.-utdanningen. 232 233 Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsaktører og har derfor også et ansvar for å tilgjengeliggjøre kunnskap på en lettfattelig måte også utenfor akademia. 234 235 Institusjoner med museumsvirksomhet har et særlig ansvar for å vedlikeholde bygningsmassen og at samlingene er ivaretatt på en trygg måte. 236 237 På bachelor- og masternivå skal studentene møte lærings- og vurderingsformer som fremmer formidlingsevne og -kompetanse. 238 239 240 241 242 243 244 245 5.0 ETIKK Forskningsetikk omhandler akademisk integritet, måten man behandler forskningsdata på, hva man forsker på og hvilken metode man velger. Forskere har ansvar for å se sin virksomhet i sammenheng med samfunnet rundt seg. Dette innebærer at kunnskapsproduksjon må gjøres innenfor miljø preget av kritisk refleksjon om hvordan forskningsmetode og resultater påvirker samfunnet, samtiden og enkeltmennesker. En god forskningsetisk forankring er avhengig av forskningsetisk refleksjon gjennom hele studieløpet. I Norge skal det eksistere nasjonale forskningsetiske retningslinjer som inkluderer disse verdiene. 246 247 248 249 250 251 252 253 Enhver institusjon som bedriver forskning, enhver aktør som finansierer forskning, og enhver forsker skal alltid følge de nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Samarbeid med næringsliv og eksterne aktører må være preget av tilstrekkelig grad av transparens, og det skal eksistere en åpen og tilgjengelig oversikt over eksternfinansiert forskning ved institusjonene. Den enkelte forsker har et ansvar for å ikke misbruke samfunnets tillit til forskere som autoriteter ved å formidle sin forskning på en måte som kan påføre skade for forskernes informanter. Når all forskningsdata og alle forskningsresultater skal ligge i åpne arkiver, stiller dette strenge krav til bedre personvern og etterprøvbarhet. 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 5.1 Akademisk fusk Kunnskap om redelig forskningspraksis må utvikles gjennom offentlig diskusjon, slik at det skapes bevissthet om hva som er moralsk riktig. Risikoen for individuell svikt blir minimert ved at den akademiske kulturen ser på etikk som en integrert del av vitenskapen. Det skal eksistere et lovfestet nasjonalt regelverk for behandling av akademisk uærlighet og fusk på alle fagfelt. Det skal i tillegg eksistere lavterskelordninger for rapportering om, samt rådgivning rundt, akademisk fusk hos kolleger eller veiledere. Slike ordninger inkluderer en ombudsperson som skal være tilgjengelig for studenter, forskere og andre ansatte. Det er viktig at alle involverte parter i en eventuell tilsynssak får sine rettigheter ivaretatt, og beskyttes mot formell og uformell gjengjeldelse. Dette gjelder spesielt de som melder om bekymring for fusk. Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform 47 side 7 264 265 266 267 268 5.2 Akademisk frihet Akademisk frihet innebærer at forskere og studenter skal ha fri rett til å utforme problemstillinger, stille spørsmål, bestemme kildemateriale og metode, og framlegge hypoteser. Dette forutsetter mulighet til å utfordre etablert kunnskap, velge tematikk som er kontroversiell og/eller oppfattes som politisk eller emosjonelt følsomt, uten å bli utsatt for urettmessige sanksjoner. 269 270 271 Etiske normer må likevel legges til grunn. Akademisk frihet utelukker ikke at det stilles krav til forskere i form av forskningspolitiske prioriteringer, og hvordan resultater av offentlig finansiert forskning blir publisert. 272 273 274 275 276 6.0 INSTITUTTSEKTOREN Instituttsektoren bidrar til å oppfylle offentlig og privat sektors behov for forsknings- og utviklingsarbeid. Forskningsinstitutter skal få statsstøtte gjennom basis- og resultatbasert finansiering, men dette skal ikke være den primære inntektskilden. NSO mener det er en styrke at instituttsektoren ikke bedriver utstrakt arbeid med utdanning. 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 Instituttsektoren skal samarbeide med universiteter og høgskoler om felles forskningsprosjekt, ved å opprette tverrinstitusjonelle forskningsgrupper. Gjennom dette samarbeidet skal det være mulig for bachelor- og masterstudenter, samt doktorgradsstipendiater, å delta i forskning utført ved forskningsinstitutter. Instituttsektoren skal bidra til å veilede doktorgradsstipendiater, som kan bidra til både til økt samarbeid og rekruttering. Avhengig av ressursbruk knyttet til veiledning og oppfølging av doktorgradsstipendiaten, skal instituttet belønnes med en prosentsats av sluttvederlaget som universitetet eller høgskolen mottar ved disputas. Det er viktig at kompetansen på instituttene utnyttes i undervisningen gitt ved universiteter og høgskoler. Partene må tilstrebe et samarbeid som muliggjør dette. Instituttsektoren og UH-sektoren må benytte seg av en lik utregningsmetode for lån- og samarbeidskostnader. 287 288 Ved eventuelle fusjoner mellom forskningsinstitutter og universiteter eller høgskoler, skal tidligere ansatte ved instituttene ikke fritas undervisning. 289 290 291 292 293 294 295 296 7.0 INNOVASJON OG UTVIKLING Innovasjon er en bred prosess som omfatter utvikling, skapelse eller forbedring av nye produkter, tjenester eller prosesser. Disse kan kommersialiseres, eller bli en del av offentlig sektor og føre til forbedring. Innovasjon og utvikling er viktig fordi det gir næringslivet og offentlig sektor bedre omstillingsevne, stimulerer til økonomisk vekst, skaper arbeidsplasser og gir eksisterende og nye næringer rom for utvikling. Forskning kan utføres, eller forskningsresultater kan benyttes, for å utvikle produkter, tjenester eller prosesser. Derfor er innovasjon nært knyttet til, og integrert i, utdanning og forskning. 297 298 299 300 301 302 Utdanningsinstitusjoner må ta hensyn til verdien av at studenter kan tilegne seg og bruke innovasjonskompetanse i egne emner og studieløp. Innovasjonskompetanse kjennetegnes av evnen til å anvende teori, ferdigheter og kompetanse til å utvikle og forbedre forhold rundt seg. Dette kan være alt fra forbedring av faglige prosedyrer i et sykehjem, til kommersialisering av nye tekniske løsninger. Innovasjonskompetanse er ikke strengt instrumentelt, men gir rom for å se løsninger og muligheter uten å bli instruert til det. 303 304 Tilrettelegging for innovasjon skal innebære å bygge kompetanse, og gjøre det mulig for studenter å bruke denne kompetansen i utdanning og praksis. Det skal legges til rette for innovasjon og Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform 48 side 8 305 306 307 308 enteprenørskap i studieløp på alle nivåer: bachelor-, master- og doktorgrad. Høyere utdanningsinstitusjoner skal ha en uttalt målsetning om å stimulere til at gode ideer og forskningsresultater skal kunne kommersialiseres. Egne studieretninger eller fag innenfor innovasjon og entreprenørskap, er eksempler på hvordan slike målsettinger kan realiseres. 309 310 311 312 313 314 315 316 Det skal finnes ordninger som støtter oppstartsfasen til forskeres og studenters innovasjonsprosesser. Denne støtten må særlig rette seg mot oppstartsperioden for nye innovasjonsbedrifter. Kommersialiseringsaktørene (Technology Transfer Offices) må ta regionalt ansvar for å styrke innovasjonsprosjekter initiert av studenter ved offentlige utdanningsinstitusjoner. NSO støtter tiltak for å styrke langsiktig finansiering av næringsrettet innovasjonsforskning. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), er et eksempel på hvordan forskningsresultater kan bidra til effektivisering, bedret konkurranseevne og utvikling i næringslivet. Samtidig bedrer slike ordninger samarbeidet mellom næringslivet, institutt- og UH-sektoren. 317 318 319 320 321 7.1 Nærings-ph.d. For å stimulere til mer forskningskompetanse i næringslivet mener NSO at ordningen for næringsph.d. skal styrkes. Ordningen skal koble på studenter for å styrke kontakt mellom næringslivet og studenter. Et kriterium for å få tildelt en nærings-ph.d. skal være en strategi for å lage et nettverk mellom fagmiljøet og bedriften for praksisengasjement for studenter. 322 323 324 325 326 327 328 7.2 Offentlig ph.d. For å stimulere til mer samarbeid mellom akademia og virksomheter i offentlig sektor, mener NSO at ordningen om offentlig ph.d. skal styrkes. Ordningen skal koble på studenter for å styrke kontakten mellom arbeidsplasser i offentlig sektor og studenter. Et kriterium for å få tildelt en offentlig ph.d. skal være en strategi for å lage et nettverk mellom fagmiljøet og virksomheten for praksisengasjement for studenter. Ordningen skal gi en faglig utvikling innen profesjonsfagene og bidra til en forskning- og utviklingsbasert tilnærming til arbeid i offentlig sektor. 329 330 331 332 333 334 7.3 Studentinitiert forskning Studentinitiert forskning skiller seg fra studentaktiv forskning ved at den stiller høyere krav til selvstendighet i utøvelsen. Alle studenter skal ha muligheter til å starte forskningsprosjekter, og det skal eksistere støtteordninger for dette. NSO mener det skal gis økonomisk støtte til studentinitiert forsknings- og utviklingsarbeid gjennom en lokal søknadsbasert finansieringsordning. Dette innebærer også at ressurser blir avsatt til faglig veiledning for studenter som får tilslag. Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform 49 side 9 28.01.15 Mindretallet bestående av Reidun Heggen, innstiller søknaden avvises § 3 Støtteberettigelse Vi mener dette fremmer en studentgruppes interesser og/eller deres sosiale og faglige miljø. Moderat Liste mottar ingen tilskudd direkte eller indirekte av semesteravgiftsmidlene. Mer enn 50% av medlemmene er studenter ved Universitetet i Tromsø. § 5 Nye foreninger 50 28.01.15 Det foreligger ingen dokumentasjon på at Moderat Liste har eksistert som formell organisasjon tidligere, og anses som en uformell organisasjon innad i Høyre Studenter. Moderat Liste innfrir dermed reglementet for å betraktes som en ny forening. § 6 Søknad Avvik i søknad er listet under, søknad ble godkjent til tross for disse. Merk: Som ny organisasjon er det ikke avholdt årsmøte. Brønnøysundregistrering og kontonummer var ikke på plass når søknaden ble behandlet i semesteravgiftfordelings komiteen. § 7 Behandling av søknad Ved tildeling av oppstartstøtte vil det ikke være mulig for Moderat Liste å søke driftsmidler for 2015, og vi anser beløpet som er innstilt som rettferdiggjort ut i fra deres budsjettering. Organisasjonen ikke er i en oppstartsfase, men har tvert imot eksistert over lengre tid. Moderat liste har under flere år deltatt i valgkampen til studentparlamentet og mottatt valgkampstøtte (5 000 kr) denne støtten har de fått gjennom Høyre Studenter, noe som kan leses ut av Høyrestudenters budsjett for 2014, der Moderat liste stå oppført som egen utgiftspost. Dette vi si at de har mottatt støtte indirekte tidligere. At organisasjonen først nå registrer seg som organisasjon i brønnøysundregistret og formelt er stiftet først i 2015 gjør dem ikke til en ny organisasjon, da organisasjonen har eksistert på Universitetet gjennom flere år. Reglement for tildeling av støttemidler sier at: §3 «…. –Ikke mottar tilskudd på annen måte direkte eller indirekte fra semesteravgiftsmidlene …» §5 Nye foreninger: «… Som nyoppstartet forening regnes ikke foreninger som for mindre enn tre år siden ble tildelt støttemidler under samme navn eller samme konto …» 51 28.01.15 Mindretallet vil påpeke at Moderat liste kan søke arrangementsstøtte og driftstøtte da disse midlene kan søkes på av eldre organisasjoner. 52 Søknad om oppstartstøtte Moderat Liste Moderat Liste søker herved om oppstartstøtte på kroner 15.000,- (femten tusen kroner) Moderat liste har vært representert på Universitet i Tromsø – Norges arktiske universet ved hvert eneste valg etter fusjon mellom HiTø og UiT 2008/2009. Moderat liste har vist engasjement og vilje for overlevelse og vil fortsatt vise et sterkt engasjement ved UiT i fremtiden. Formål Formålet til Moderat Liste er å være en pådriver for studentengasjement og informasjon til studenter om hva studentpolitikken lokalt og nasjonalt omhandler. Moderat Liste ønsker å forbedre alle aspekter ved studiehverdagen i og utenfor klasserommet. Moderat Liste har som mål å representere studenter ved UiT i Studentparlamentet og de organ og utvalg som er naturlige. Moderat liste har som mål om å rekruttere inn engasjerte mennesker på tvers av etnisitet, religion og kjønn. Tidligere og planlagte arrangementer Moderat Liste har ikke vært en egen studentforening ved UiT men har mottatt valgkamp og kursstøtte 2014. Dette har gjort det mulig å arrangere flere sosiale og faglige arrangementer for listens kandidater som har stilt til valg. Moderat Liste har holdt følgende i 2014: - Informasjonsmøte med skolering 6.mars - Nominasjons- og programmøte 17.mars - Standskolering 25.mars - Bli kjent med Moderats politikk 31.mars - Oppsummeringsmøte av studentvalget 2014 23.april Moderat Liste planlegger følgende for 2015: - Informasjons- og stiftelsesmøte 15.januar - Nominasjonsmøte 29.januar - Programmøte TBA mellom 5-13.februar - Skolering(er) TBA 5-27.februar - Oppsummeringsmøte etter valget TBA - Skoleringer høst 2015: o Om Studentparlamentet, NSO m.m. o Tale og presentasjon 53 o Resolusjonsarbeid Moderat Liste vil også avholde flere uformelle sosiale og faglige arrangementer i løpet av 2015. Moderat Liste jobber med å få foreningen registrert i Brønnøysundregistret og kan derfor ikke gi et kontonummer eller navn på kontoinnehaver. Dette vil ettersendes ved første anledning. Moderat Liste ber om at eventuelle kostnader kan legges ut for og tilbakebetales av Studentparlamentet etter hvert. Budsjett: Inntekter Oppstartstøtte Studentparlamentet Valgkampstøtte Sum inntekter 15.000,5.000,20.000,- Utgifter Administrasjon og kontor Arrangementer: Promotering: Valgkamp 2015 Sum utgifter 2.500,7.500,5.000,5.000,20.000,- Kontaktperson: Emil Ellefsen Gruppeleder Moderat Liste UiT Mob: 918 79 441 Email: ellefsen_emil@hotmail.com 54 Forslag til vedtekter for Moderat Liste §1 Foreningens navn Foreningens navn er Moderat Liste. Organisasjonen ble stiftet den 15. januar 2015. §2 Formål Foreningens formål er å samle studenter og jobbe for økt velferd og studiekvalitet for studenter ved Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Sentralt ligger politisk virksomhet hovedsakelig gjennom Studentparlamentet, samt frivillig arbeid for å fremme studenters interesser og velferd. §3 Juridisk person Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. §4 Medlemmer Medlemskap er forbeholdt a) Studentmedlemmer. Registrerte studenter ved Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet, som også identifiserer seg i Moderat Listes verdier og målsettinger. b) Æresmedlemmer jf. §5 c) Støttemedlemmer. Øvrige medlemmer som ikke er studenter, men som nyter stemmerett og valgbarhet på samme vilkår. Disse medlemmene kan ikke utgjøre halvparten eller flere av medlemsmassen. §5 Æresmedlemmer Æresmedlemmer er medlemmer som skal nyte særlig akt innad foreningen for lang og tro tjeneste. For æresmedlemmer bortfaller krav til studentstatus jf. §4, bokstav A. Æresmedlemmer har møte- og talerett på årsmøtet, dog ikke stemmerett eller valgbarhet. §6 Stemmerett og valgbarhet Studentmedlemmer har stemmerett og er valgbare til tillitsverv i foreningen. For stemmerett ved årsmøtet kreves det at medlem er meldt inn senest én uke før årsmøtet. §7 Tillitsvalgtes godtgjørelse Tillitsvalgte skal ikke motta honorar for sine verv. §8 Årsmøte Årsmøtet, som holdes hvert år i forkant av listevalget til Studentparlamentet, er foreningens høyeste myndighet. Årsmøtet innkalles av styret med minst 14 dagers varsel, direkte til medlemmene og/eller ved kunngjøring i pressen. Fullstendig saksliste samt alle innsendte forslag må være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet. 55 Alle medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være til stede. Årsmøtet er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Ingen har mer enn én stemme, og stemmegivning kan ikke skje ved fullmakt. På årsmøtet kan det bare behandles forslag om vedtektsendring som er oppført på sakslisten senest 1 uke før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte krever det. Slik beslutning kan bare tas i forbindelse med godkjenning av sakslisten. §9 Ledelse av årsmøtet Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke å være medlem av foreningen. § 10 Stemmegivning på årsmøtet Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. Ved stemmelikhet skal det voteres på ny, dersom det fortsatt er stemmelikhet avgjør leders stemme. § 11 Stemmegivning ved personvalg Personvalg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag. Bare foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmesedlene inneholde det antall forskjellige kandidater som det skal velges ved vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt. Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de oppgitte stemmene, foretas bundet omvalg mellom de to kandidatene som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle for å anses valgt ha mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentanter. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige kandidatene, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. § 12 Årsmøtets oppgaver Årsmøtet skal: 1. Behandle årsmelding 2. Behandle regnskap i revidert stand 56 3. 4. 5. 6. Behandle innkomne forslag Fastsette kontingent Vedta budsjett Velge: a) Leder og nestleder b) styremedlem(mer) c) Revisor og dennes stedfortreder § 13 Ekstraordinære årsmøter Ekstraordinære årsmøter holdes når styret bestemmer det, eller minst 2/3 av de stemmeberettigede medlemmene krever det. Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter, med minst 14 dagers varsel. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i innkallingen. § 14 Styret Foreningen ledes av et styre bestående av opptil fem medlemmer; leder, nestleder og tre øvrige medlemmer. Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styremedlemmer velges for ett år av gangen, og velges av årsmøtet. Valg av styret foregår etter bestemmelsene i §10. §15 Styrets oppgaver Styret skal: Iverksette årsmøtets bestemmelser. 1. 2. Sørge for at Moderat Liste leverer en valgliste i samsvar med gjeldende reglementer ved hvert Studentparlamentsvalg. 3. Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide instruks for disse, også valg- og nominasjonskomité. 4. Administrere og føre nødvendig kontroll med Moderat Listes økonomi i henhold til de til enhver tid gjeldende instrukser og bestemmelser. Styret skal holde møte når lederen forlanger det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Styret er vedtaksført når leder eller nestleder og et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt. § 16 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmene. § 17 Oppløsning Denne bestemmelsen kan ikke endres. 57 Oppløsning av Moderat Liste kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere. Sammenslutning med andre foreninger anses ikke som oppløsning av Moderat Liste. Vedtak om sammenslutning og nødvendige vedtektsendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om vedtektsendring, jf. § 15. 58
© Copyright 2024