1. No category

Verdal kommune
Rådmannen
Kommunestyrets medlemmer
1.-4. vara fra Arbeiderpartiet
1.-3. vara fra Senterpartiet.
1.-2. vara fra Høyre
1. vara fra KRF, FRP, MDG, SV og V
Komitemedlemmer som ikke er medlem i kommunestyret (2)
Vår ref: LIER 2015/6209
Deres ref:
Dato: 02.11.2015
Innkalling til folkevalgtopplæring onsdag 11. november 2015
Dere innkalles med dette til folkevalgtopplæring på kommunestyresalen, Rådhuset onsdag
11. november 2015.
Program:
Kl. 09.00 - 11.30 – KS folkevalgtprogram
Kl. 11.30 – 12.00 – Lunsj
Kl. 12.00 – 15.30 – KS folkevalgtprogram
Kl. 16.00 – Middag.
Følgende tema vil bli gjennomgått:
 Om KS sitt folkevalgtprogram og prosessveilederrollen.
 Kommunens oppgaver og forholdet kommune – stat.
 De folkevalgtes mange og ulike roller (herunder formannskapsmodellen).
 Samspillet politikk og administrasjon.
 Rolleforståelse.
 Evaluering av dag 1 og tanker om tema som bør vektlegges på neste samling.
Kommunestyrets medlemmer ber ta med seg boka «Tillit» som ble utdelt på
kommunestyrets konstituerende møte. De andre som er innkalt vil få utdelt denne på
samlingen.
Til opplysning blir alle utgifter i forbindelse med folkevalgtopplæringen dekt av kommunen
(mat, tapt arbeidsfortjeneste, kjøring m.m).
Forfall meldes på epost til: line.ertsaas@verdal.kommune.no eller på telefon 740 48257 så
snart som mulig, og senest innen mandag 9. november 2015.
Neste samling er planlagt til 28. og 29. januar 2016.
Vel møtt.
Med hilsen
Line Therese Ertsås
formannskapssekretær
Postadresse:
Johannes Bruns gt. 2
7650 Verdal
Tlf. 74048200
Saksbehandler:
Line Therese Ertsås
line.ertsaas@verdal.kommune.no
Tlf. 74048250
Organisasjon:
Organisasjonsnr. 938587418
E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Web: http://www.verdal.kommune.no
KS – Kommunesektorens
organisasjon
Verdal, 11. november 2016
Marit Moe daglig leder i KS Nord-Trøndelag
marit.moe@ks.no
www.ks.no
En omfattende
virksomhet
19 fylkeskommuner
428 kommuner
500 bedrifter
som har
440 000 ansatte (184 mrd kroner)
11 500 folkevalgte
450 milliarder kroner (totalt)
- og fem millioner innbyggere
som får gode tjenester.
Styreleder i Nord-Trøndelag Marit Voll
KS Nord-Trøndelag sin administrasjon
KS’ roller som medlemsorganisasjon:
• Interessepolitisk aktør
• Arbeidsgiverorganisasjon
• Utviklingspartner
KS er ikke:
• et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og
pålegg
• et direktorat som skal instruere medlemmene
• statens utviklingspartner for å ”ensrette” kommunene
Interessepolitisk aktør
Arbeidsgiverorganisasjon
Daglig drift
Utviklingspartner
Interessepolitisk aktør
Arbeidsgiverorganisasjon
Daglig drift
Utviklingspartner
Interessepolitisk aktør
Arbeidsgiverorganisasjon
Daglig drift
Utviklingspartner
Døtre:
Søstra:
• Over 500 bedrifter med kommunalt hel-/ deleierskap
• Eget rettssubjekt
KS Advokatene
KS Advokatene er et fullfaglig kontor innenfor KS som yter
bistand innenfor de fleste rettsområder. KS Advokatenes
kompetanse er sammensatt for å dekke kommunesektorens
spesielle behov.
KS organisasjonen
Tillitsvalgte i KS
• Engasjerte og aktive
medlemmer er avgjørende for
at KS skal lykkes
• Verv i KS krever tid, kunnskap
og engasjement
• Tillitsvalgte i KS representerer
kommunene – ikke partiene
• Leder KS’ tverrpolitiske arbeid
for medlemmenes samlede
interesser
DETTE ER KS
En omfattende
virksomhet
19 fylkeskommuner
428 kommuner
500 bedrifter
som har
440 000 ansatte (184 mrd kroner)
11 500 folkevalgte
450 milliarder kroner (totalt)
- og fem millioner innbyggere
som får gode tjenester.
Interessepolitisk aktør
Arbeidsgiverorganisasjon
Daglig drift
Utviklingspartner
Viktige oppgaver
• Konsultasjoner med
staten/rammebetingelser
• Forhandlinger med
arbeidstakerorganisasjoner
• Rådgivning i juridiske, økonomiske
og administrative saker
• FoU-prosjekter, utredning,
dokumentasjon
• Utvikler og gjennomfører opplæring
Det lokale demokratiet
• Kommunene løser offentlige
oppgaver gjennom et lokalt
demokrati
• Kommunene blir styrt av
folkevalgte representanter for
innbyggerne
• Gjennom valg gir innbyggerne et
oppdrag til de folkevalgte, og
ved valg står de folkevalgte til
ansvar overfor innbyggerne
De grunnleggende
oppgavene
• Være en
lokalpolitisk
institusjon
• Yte offentlige
tjenester
• Drive
samfunnsutvikling
• Utøve myndighet
Yte offentlige tjenester
•
•
•
•
•
•
•
Barnehage
Grunnopplæring
Helse og omsorg
Tekniske tjenester
Folkehelse
Barnevern
Sosiale tjenester
Samfunnsutvikling
•
•
•
•
•
•
•
•
Næringsutvikling
Landbruk
Kultur
Frivillig sektor
Universell utforming
Klima og miljø
Boligpolitikk, arealpolitikk
Naturmangfold
………………..-.-.-.
Dessuten:
• Ut over de lovfestede oppgavene kan dere
ta på dere, og løse oppgaver som i
lovgivningen ikke er lagt til andre organer.
Staten og kommunesektoren
Tre prinsipper:
•Generalistkommunepri
nsippet
•Rammestyring
•Det finansielle
ansvarsprinsippet
Hvordan styrer staten?
Statlige styringsvirkemidler
• Juridiske:
– Lover, forskrifter (lovfestede rettigheter, plikter
for kommunene, klageregler, statlig
innsigelsesrett i plansaker og statlig tilsyn)
• Økonomiske:
– Inntektsrammer, skatteregler, øremerkede
tilskudd, handlingsplaner og gebyrtak
• Pedagogiske/andre:
– Konsultasjonsordningen mellom stat og
kommune, dialog, statlige utviklingsprosjekter,
veiledninger, håndbøker, rapportering
EØS og kommunesektoren
• Felles europeisk regelverk
påvirker kommunenes
handlingsrom
• Offentlige innkjøp
• Offentlig støtte
• Miljø
•
De folkevalgte er
fundamentet
Representerer innbyggerne
– Tydeliggjør uenighet og løser
interessekonflikter
– Utøver politisk skjønn,
klokskap og sunt folkevett
• Politisk styring
– Gjør vedtak og kontrollerer at
de blir effektuert
– Lek står over lærd
• Balanse mellom helhet og
enkeltsaker
Kommunestyret bestemmer
Kommuneloven § 6:
Ingen andre enn
kommunestyret, samlet i
møte, kan ta avgjørelser på
vegne av kommunen
(Med mindre noe annet er
sagt uttrykkelig i lov eller
forskrift eller kommunestyret
selv har delegert
myndigheten videre)
Påstand
• ”Den norske velferdskommunen er trolig
den mest komplekse organisasjonen som
verden kjenner – målt i omfanget av
oppgaver og variasjonsbredden i dem”.
(Sitat fra Sett dagsorden – grip
mulighetene, 2007, s. 19).
Samtaletema
• Innbyggerne har gitt deg og dine medfolkevalgte et omfattende og viktig
oppdrag.
Hvilke tanker gjør du deg om det ansvaret
du har fått, og tatt på deg?
Bekymringer
• De fleste av dem blir det ikke noe av
• Bekymringer er som en gyngestol
Roller
• Utdrag fra leksikon:
Rolle(ty. Rolle, fr. role)1. Den oppgave en
skuespiller(sanger, danser ) har å fremføre på scenen.
2. (sosiologi og psykologi) Ifølge sosiologi og
sosialantropologi kan roller sees på som utøvelse av
atferd i en bestemt posisjon i samfunnet. Likesom
skuespilleren handler ut fra bestemte rolleforskrifter,vil
vår oppførsel og handlemåte, uten at vi tenker over det,
ofte ledes av de forventninger og uskrevne regler som
rettes mot hver enkelt av oss i en bestemt stilling eller
sosial situasjon.
Rollekonflikt oppstår når et individ utsettes for
motstridende krav og forventninger fra omverdenen.
Ombudsrollen
• Ta opp saker for enkeltmennesker, grupper, organisasjoner ……….
• Undersøke for enkeltmennesker eller grupper
• ”Grendepolitiker”, ”sakspolitiker”
• Forventninger til deg?
• Når du utøver ombudsrollen, er det viktig at du er deg bevisst at du
har et ansvar for helhetlig styring.
Styringsrollen
• Prioritere, og fatte vedtak i kommunale organer
• Styringsrollen utøves i kollegiale organer, og kommer til
uttrykk gjennom flertallsvedtak
• Arbeidsgiverrollen og eierrollen er viktige elementer i
styringsrollen
• Helhetstenking
• Unngå for mange omkamper
Styringsrollen
• Jobbe fram/utvikle gode styringsverktøy:
Gir forutsigbarhet og grunnlag for klare
vedtak.
• Sprikende styringssignaler hindrer
framdrift.
• Arbeidsgiverpolitikken krever klare grenser
mellom politikk og administrasjon.
Lederrollen
– Sette dagsorden
– Finne løsninger på utfordringene
– Skape aksept for de valgte løsningene
– Utvikle lokalsamfunnet
– Fronte
Samtaletema
• Folkevalgtrollen er mangfoldig. Ser dere
noen dilemma med hensyn til å kombinere
ombudsrollen og styrings-/lederrollen?
Ordførerrollen
• Ordfører for alle
• Inkluderende
• Møtelederrollen: Ikke kommentere innlegg, men
gi saksopplysninger. Politikken blir framført av
andre i gruppen.
• Ordfører på talerlista når politiske innlegg skal
framføres
• Trygg og veiledende m.h.t. formaliteter
• Raus
Eierskap
• Norske kommuner har stor frihet til selv å
velge hvordan man organiserer
tjenestene, enten det er i samarbeid, i
selskaper eller i egen organisasjon.
Eierskap
• Kommunene eier store verdier som skal
forvaltes godt
• Fra passivt til aktivt eierskap. Husk: eierrollen er
en viktig del av styringsrollen!
• Langsiktig verdibevaring av kommunens
realverdier
• Langsiktige vedlikeholds- og investeringsplaner i
eget kapittel i økonomiplanen
Eierskap, forts.
• Eiendomsforvaltning og annen
tjenesteproduksjon blir stadig oftere organisert
”bort” fra det vanlige kommunebudsjettet. Fra
tradisjonell forvaltningsstyring til
selskapsorganisering og fristilling:
• Kommunestyrets rolle endres fra å ha direkte
styring, til styring gjennom eierrollen.
Internt – KF – IKS – AS - Stiftelse
Eierskap
• Et godt eierskap forutsetter at kommunen:
- Har en overordnet eierskapspolitikk og etablerer
eierstrategier for selskapene
- Stiller klare krav til seg selv som eier, f.
klare mål, forutsigbarhet og langsiktighet
- Stiller klare krav til selskapene
- Etablerer gode kjøreregler – rutiner for god
dialog mellom selskaper og eiere. Eiermelding
Eierskap
• Kommunalt foretak:
- En mer selvstendig stilling innenfor den
kommunale org., med eget styre (Kap. 11 i KL)
- Fortsatt en del av kommunen som
juridisk person
- Daglig leder rapporterer direkte til styret
- Foretaket er underlagt kommunens
budsjettmyndighet
- Rådmannen har ikke instruksjonsmyndighet
eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder
Eierskap
• Interkommunale selskap, IKS: Eget rettssubjekt
- Kan kun eies av kommuner og andre IKS
- Eierne har et ubegrenset ansvar for
selskapets samlede forpliktelser
- Øverste organ: Representantskapet
- Kommunestyret har instruksjonsrett
overfor sine representanter i rep.skapet
Eierskap
• Aksjeselskap – selvstendig rettssubjekt
- Kan eies både alene, med private
og/eller kommuner
- Begrenset økonomisk risiko for
selskapets økonomiske forpliktelser
- Selskapets eierorgan: Generalforsamling
Eierskap
• ”Det bør tilstrebes at politisk ledelse
oppnevnes som selskapets
eierrepresentant i eierorganet”( KS).
Steinkjer: Ordføreren
• Folkevalgte i styrer?
Eierskap, forts.
• Når virksomhet legges ut i selskaper, får du som
folkevalgt en annen styringsrolle. Hvor tett på
ønsker dere å være?
• Uansett hvordan tjenester blir organisert og
utført, har kommunestyret ansvaret overfor
innbyggerne
• Kontrollutvalget har en viktig rolle i eierstyringen.
Plan for gjennomføring av selskapskontroll
Samtaletema
• ”Når virksomhet legges ut i foretak og selskaper
innebærer dette at du som folkevalgt får en
annen styringsrolle enn om virksomheten ligger i
egen etat”. Hvilke utfordringer opplever dere
som folkevalgte i den sammenheng?
• I hvilken grad påvirkes ombudsrollen av at
virksomhet/tjenesteproduksjon er skilt ut i foretak
og selskaper?
Interkommunalt samarbeid
• Potensial for å øke effektiviteten og kvaliteten i
kommunens oppgaveløsning
• Omfattende samarbeid med ulike
samarbeidsformer og med ulike kommuner, gir
ofte en uoversiktelig samarbeidsstruktur
• Hvordan bevare god politisk styring og innsyn
for innbyggerne hvis kommunen ”tømmes” for et
stort antall, og eventuelt viktige oppgaver?
Interkommunalt samarbeid – ulike
samarbeidsformer
• §27 i kommuneloven:
Et felles styre for å løse felles oppgaver.
Indirekte politisk styring. De fleste
regionråd er styrt etter §27
Interkommunalt samarbeid – ulike
samarbeidsformer
• §28 i KL: Vertskommunesamarbeid.
Samarbeid om tjenesteyting som
innebærer myndighetsutøvelse
Administrativ vertskommune:
Kommunestyret gir instruks til sin rådmann
om å delegere til rådmannen i
vertskommunen
§28 i KL, forts.
• Vertskommune med felles folkevalgt nemnd(minst to
repr. fra hver kommune). På områder som blir vurdert
som sentrale for politikkutforming, der vedtakene vil ha
prinsippiell betydning
• §28 er en mulig modell for samarbeid som innebærer
myndighetsutøvelse i samhandlingsreformen
• Deltakerkommunene har instruksjons- og
omgjøringsmyndighet både etter §27 og 28
Interkommunalt samarbeid, ulike
samarbeidsformer
• Samkommune: et nytt felles interkommunalt
forvaltningsorgan med omfattende myndighetsutøvelse,
og med høy grad av forpliktelse
• En modell som er tilpasset samarbeid på et bredere og
mer sektorovergripende oppgavefelt
• Myndighet overføres fra deltakerkommunene til
samkommunestyret som er valgt av kommunestyrene i
de deltakende kommunene. Egen administrasjonssjef
• Samkommunen er en egen juridisk person
Samspillet politikk - administrasjon
Samspillet politikk administrasjon
•
•
•
•
Vårt todelte styringssystem
Ingen kommer noen vei uten hverandre
Begge spiller mot samme mål
Godt resultat oppnås når begge har som
mål å spille hverandre god
• Samhandlingsmåtene avgjørende
• Begge representerer aktivitet som må
gripe inn i hverandre
Kommuneloven av 1992
• Politikk: HVA skal gjøres.
Adm.: HVORDAN oppgavene skal løses
Politikk: Målet
Adm.: Sørge for at målet nås
Samhandling politikk administrasjon
• TILLIT er fundamentet for den gode
samhandlingen mellom politikk og
administrasjon.
Samspillet politikk administrasjon
• Politiske styringssignaler =
vedtak i møte
• Designe gode prosesser – når skal
folkevalgte delta?
• Arenaer for kommunikasjon og dialog
• Løpende informasjon fra rådmannen
• Samme informasjon til alle fra
rådmannen:
- både (”posisjon og opposisjon”)
flertallet og mindretallet
Samspillet politikk – adm.
fortsatt
• Delegering:
Delegerer myndighet, - ikke ansvar!
Delegering frigjør kapasitet til reelle
styringsoppgaver
For adm. er delegert myndighet en stor
utfordring
Utvikler kreativitet og ansvarsbevissthet i adm.
En vinn – vinn – situasjon for begge
Fordrer god kommunikasjon og klare mål
Samspillet pol. – adm., en
problemstilling
• Når folkevalgte trer inn i enkeltsaker. Hva
med helheten, likebehandlingen og
langsiktigheten da, og hva med
motivasjonen i administrasjonen?
Samspillet pol. – adm. forts.
• Administrasjonssjef:
Påbud i kommuneloven
Skape dualisme
Sørge for, på selvstendig grunnlag, forsvarlig
forberedelse av saker
Sørge for en helhetlig og samordnet ledelse av
den kommunale forvaltning
Samspillet pol. – adm. fortsatt
• Mer om administrasjonssjefen:
Sørge for at vedtak blir iverksatt
Plikt til å gjøre folkevalgt organ oppmerksom på rettslige
mangler ved vedtak eller forslag til vedtak
Departementet (dvs. Fylkesmannen) kan på eget initiativ
foreta lovlighetskontroll
Samspillet pol. – adm. forts.
• Vi folkevalgte må tenke nøye over
tidsbruken i administrasjonen
• ”Å falle rådmannen i ryggen”
• Rådmannen må presentere opplysende og
pedagogisk gjennomtenkte
saksframlegg.(Intet mindre!)
Samspillet pol. – adm. fortsatt
• Kommunestyret kjenner bare rådmannen
• Kommunestyrerepr. henvender seg til
ordfører, ordfører henvender seg til
rådmannen
• ”RÅDMANNSVELDE”, hva er det?
Samtaletema
• Hva vil dere skal kjennetegne forholdet
mellom kommunestyret og rådmannen?
Arbeidsgiverrollen
Arbeidsgiverrollen
• De folkevalgtes oppgaver:
- sette mål
- fastlegge rammebetingelser
- tildele ressurser
- gi ansvar
- ivareta lønns- og arbeidsvilkår for
rådmannen(toppledelsen)
- kontrollere og evaluere
Arbeidsgiverrollen, forts.
• Rådmannens oppgave:
- utøve arbeidgiverpolitikken
- gi innspill til drøftinger av arbeidsgiverpolitiske spørsmål i folkevalgte
organer
Kommunen som arbeidsgiver
• Kommunestyret som kollegialt organ
innehar det overordna
arbeidsgiveransvaret
• Kommunestyrets vedtatte
arbeidsgiverstrategi danner grunnlaget for
den delegerte myndigheten som
rådmannen har som øverste
administrative leder
Kommunen som arbeidsgiver, forts.
• Velferdstjenester av god kvalitet tilpasset
brukernes behov, forutsetter gode
prosesser og medvirkning fra de ansatte
• Gjennom ordningen med tillitsvalgte skal
arbeidstakerne gis reell innflytelse på
hvordan arbeidsplassen skal organiseres,
og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles
Kommunen som arbeidsgiver, forts.
• Gjennom bestemmelsen om
administrasjonsutvalg, er de ansatte sikret
medbestemmelse i saker som gjelder
forholdet mellom kommunen som
arbeidsgiver og de ansatte. Det vil f.eks
være naturlig at administrasjonsutvalget
har en sentral rolle ved utarbeidelsen av
kommunens arbeidsgiverstrategi
Kommunen som arbeidsgiver, forts.
• Konflikter knyttet til arbeidsgiverpolitikk
oppstår gjerne når kommunen ikke har en
tydelig vedtatt arbeidsgiverstrategi, eller
når det er uklarheter omkring roller og
hvordan saker skal behandles.
Arbeidsdelingen og rollefordelingen
mellom folkevalgte, administrasjonsutvalg
og rådmannen, må være klar
Kommunen som arbeidsgiver, forts.
• Erfaring viser at en god arbeidsgiverpolitikk
bygger på politisk konsensus, og ikke flertalls/mindretallskonstellasjoner
• Det anbefales at kommunestyret vedtar
arbeidsgiverstrategi for fireårsperioden tidlig,
enten sammen med overordna planer, eller i
forbindelse med delegeringsreglementet
En lokal
arbeidsgiverstrategi
Gir felles bevissthet om:
•Visjoner og mål
•Verdier og kjøreregler
•Strategier og tiltak
Eksempelvis innen
•Ledelse og medarbeiderutvikling
•Rekruttering
•Nærvær og sykefraværsoppfølging
•Inkludering og mangfold
•Lokal lønnspolitikk
Arbeidsgiveransvaret for
rådmann – hvordan sikre
god rådmannsledelse?
• Kommunestyret ansetter
rådmannen
• Rekruttere den rette
• Tilsettingsvilkår – avtale
• Avklare forventninger
• Oppfølging
Sluttkommentarer
• Ha stooor respekt for rollene!
• Vis engasjement!
• Ombudsrollen, - en mulig snublestein
• KOLLEGIET
Samtaletema
• ”De ansatte er kommunens største
ressurs”
• Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til
å sikre og videreutvikle denne store
ressursen?
Rolleforståelse
• Hvor skal ”grensen” gå?
avhenger av kommunestørrelse?
avhenger av sakstype?
avhenger av trygghet og bevissthet
avhenger av evnen til å KOMMUNISERE
avhenger av evnen til å bygge
samhandlingsarenaer
avhenger av arbeidsmåtene generelt
Rolleforståelse.., fortsatt
• Hele kommunesamfunnet må forstå
rolledelingen, hele adm. og alle folkevalgte må
være ambassadører for, og talspersoner for
denne respekten for rollene
• Vakum?
• God rolleforståelse og –bevissthet er også en
”kultur”greie”. Noen steder: Tradisjon for å ”ta”
hverandre
Rolleforståelse.., fortsatt
• Noen fallgruber:
- Ansatte/ledere går omveien til de folkevalgte.
Hvor er lojaliteten da?
- De folkevalgte som ombud for de ansatte
- De tillitsvalgtes forhold til de folkevalgte
- Ansatt og folkevalgt
- Om å sette rådmannen ut av spill
- Lojalitet overfor vedtak i folkevalgte organer
Rolleforståelse…, fortsatt
• Noen fallgruber forts.:
- Sprikende styringssignaler svekker god rolleatferd
- Rådmannen har ofte et ”informasjonsovertak”
- Hvordan omtaler vi hverandre, f. eks. i uformelle møter?
En kultursak!
- Hvor har de folkevalgte fokus? Fokus på helhet og
sammenheng, eller opphengt i detaljer?
Rolleforståelse.., fortsatt
Noen fallgruber forts.:
- Med hvilket fortegn griper man i administrasjonen fatt i oppgavene?
- Saksutredninger. Bør gi den informasjonen de folkevalgte trenger!
Pedagog.
- Delegering. Forståelsen. Tilbakemelding.
- Sosiale medier
- Folkevalgte må ta arbeidsgiverrollen på alvor
Rolleforståelse.., fortsatt
• ”I naturen er det i grenseflata mellom skog
og dyrket mark at man finner det største
artsmangfoldet. Her finner dyrene det
beste fra begge biotoper.”
• Eller som Harry B. Strand uttrykker det i
Adresseavisen 23.1.13: I grenseland er
det spenninger, farer og muligheter.
Rolleforståelse, fortsatt
• Den ”administrative logikk” og den
”politiske logikk” kan være
vesensforskjellig!!
SAMTALETEMA ROLLEFORSTÅELSE
• ”Man kan da ikke se den grense under
vann.” Ja, - hvor skal grensen gå hos
oss?
Omdømme
• Omdømme kan defineres som summen av
oppfatninger ulike grupper har av en
virksomhet
Husk:
Omdømme kan være fortjent eller ufortjent
Omdømme forts.
• Bygges over tid, rives raskt ned
”Evig eies….”
• Oppleves det politiske miljøet som preget
av splid og rivalisering, eller av ærlig vilje
til å finne sammen i viktige spørsmål?
Omdømme forts.
• Hvordan omtales de ansatte? Ros til de
som til daglig holder hjulene i gang?
(arb.giverrollen)
• Framstår pol. og adm. som ett arbeidslag?
• Bruker dere kommunestyrets talerstol til å
omtale kommunen/kommunesamfunnet
positivt?
• Evnen til å kommunisere med
innbyggerne?
Omdømme forts.
• Full åpenhet og ryddighet i hele
organisasjonen. Høy etisk standard i all ferd
• Forutsigbarhet og likebehandling
• Spre optimisme. ”Sutro, ergo, sum”
• Kulturbygging i hele organisasjonen. Absolutt
alle folkevalgte er omdømmebyggere.
Absolutt alle ansatte er omdømmebyggere.
KS Folkevalgtprogram (dag 2)
Lokalt handlingsrom og verktøy for styring
Det lokalpolitiske
mulighetsrommet
Lov
Forskrifter
Avtaleverk
Rundskriv
Administrative
reglementer/vedtak
Enhetsleders fullmakter
Mine muligheter
som lokalpolitiker
Det lokalpolitiske
mulighetsrommet
Lov
Forskrifter
Avtaleverk
Reglementer
Administrative
reglementer/vedtak
Mine muligheter
som lokalpolitiker
Enhetsleders fullmakter
Arbeidet som folkevalgt
• KOMMUNESTYRET. I utgangspunktet er all kommunal myndighet
lagt til de folkevalgte i kommunestyret
• Kommunestyret velger komiteer, nemnder og utvalg. Kan selvsagt
delegere til andre folkevalgte organ å oppnevne utvalg, nemnder.
• Kommunestyret avgjør på fritt grunnlag hvilke folkevalgte organer
det ønsker å ha. Noen organer er imidlertid pliktige:
–
–
–
–
–
Formannskap
Kontrollutvalg
Administrasjonsutvalg
Fast utvalg for plansaker
Klagenemnder
Arbeidet som folkevalgt, forts.
• Formannskapsprinsippet
• Åpenheten innad i det politiske miljøet
• Samhandlingsevnen- og viljen innad i det politiske
miljøet
• Dialogen og informasjonsflyten
• Tilliten
• Arbeidsstrukturen og arbeidsmetodene
• Evnen til å parre energien og nysgjerrigheten hos de
nyvalgte med kunnskapen og innsikten som de erfarne
har
• Meningsfulle oppgaver til ALLE. Unngå A- og B-lag
Formannskapsprinsippet
• Formannskapet avspeiler partipreferansene til
velgerne, og bidrar dermed til at flest mulig
politiske grupperinger medvirker.
Parlamentarisme innebærer at bare en del av de
folkevalgte vil få representasjon i det utøvende
organet.
• I formannskapsmodellen vil et mangfold av
verdier og informasjon bidra til å øke kvaliteten
både på den politiske debatten og på utfallet av
avstemningene.
Formannskapsprinsippet, forts.
• Lars Sponheim:” Formannskapsmodellen
fra 1837 er usedvanlig slitesterk og går ut
på at bygdas beste kvinner og menn setter
seg rundt et bord for å finne de beste
løsningene for sin kommune”.
Møtet som mulighetenes arena
• Noen spørsmål vi alle må stille oss:
Hva vil vi at møtene skal bety for oss?
Hvilken arbeidskultur ønsker vi at møtene
skal være preget av?
Hvor ønsker vi å ha fokus? Detalj- eller
helhetsorientering?
Møtet som mulighetenes arena,
forts.
• God norsk sportsgren: ”Finn fem feil”
• Markeringsbehov?
• ”Loven om tiltrekning”
Kan møteleder ”skape” et godt
møte?
•
•
•
•
•
•
Ja, men ikke alene!
Passe formell stil, passe effektivt
Inkluderende, utstråle vilje til å lytte
Stille vann – dyp grunn!
”Møteplagere”?
Konklusjonen bør i størst mulig grad bli summen
av det møtedeltakerne bidrar med
Noen ”gode” råd
• Opplysninger fra enkeltpersoner, også fra
ansatte, - og rykter. Hvordan forholde
seg?
Unngå å være budbringer direkte inn i
organet. Undersøk på forhånd i stedet for
å stille overraskende spørsmål/bringe til
torgs det som er hørt på bygda/byen.
Noen ”gode” råd, forts.
• Spørsmål rettes i god tid, slik at svar kan
gis til alle i organet. Hvis ikke, fare for
beslutninger ut fra ulik
informasjonsbakgrunn og - tilgang
Hvordan veilede?
• Hvordan veilede innbyggere som tar
kontakt, - ofte fordi de er misfornøyd med
noe?
- Avhenger selvsagt av sakstype
- Gå via ordfører/utvalgsleder
- Hjelpe til med å finne fram til rette
instans/person i kommunen
Noen ord om møteplikt
• Lovens bokstav + skjønn. ”..omstendigheter som
fører til at vedkommende uten fare for helbred
eller velferd eller uten å forsømme viktige og
uoppsettelige forretninger eller plikter…”
• Handler om politikkens anseelse
• Ekstraarbeid for administrasjonen
• Det finnes selvsagt situasjoner som legitimerer
forfall. Husk da: Meld forfall i god tid. Melding om
forfall skal ledsages av en begrunnelse
Kommunestyret
• Et kommunestyre skal omsluttes av
verdighet. Det bør også ha noe betydning
for hvordan vi kler oss og ter oss. Et godt
kommunestyremøte er
omdømmebyggende
• Saklighet og respekt
• Ikke nødvendigvis stivt, humor trengs
Kommunestyret
• Møtet åpnes, forfall, merknader til innkallingen, erklære
møtet lovlig satt, godkjenne saklisten. Velge
protokollundertegnere
• Behandling av sakene på saklisten: Saksnummer og
betegnelse, referere til innstillingen, eventuelt referere
den, ordet fritt, utsettelsesforslag
• Markere klart når debatten avsluttes og man går til
votering
• Protokolltilførsel – mindretallets spesielle merknad
• Eventuelle interpellasjoner/forespørsler til slutt
Kommunestyret
• Ordfører ikke kommentere innlegg. Men gi
saksopplysninger
• Ordføreren på talerlista
• Varaordfører skal tiltales ordfører av
ordfører
KOMMUNIKASJON = knytte
sammen
• ”God jul på begge kakene”
• Dialogen. ”Det du sier er helt feil!”
• Sender – mottaker. Alltid noen som har sagt noe som
ikke har blitt hørt, og alltid noen som har hørt noe som
ikke har blitt sagt
• Den/de andre må forandre seg, eller: jeg må få de andre
til å endre seg
• Kroppsspråket.
Kommunikasjon, forts.
• ”Ole Brum, dette var ikke klokt sagt, sa
Nasse Nøff.
Det var klokt da det var inni hodet mitt,
men så skjedde det noe på veien ut”
Samtaletema
Hva er det som gjør et møte i et folkevalgt
organ til ET GODT POLITISK MØTE?
Hvordan ta fatt som ny i
kommunestyret?
• Litt tålmodighet er nødvendig
• Husk at noe er gjort og tenkt før
• Neste års budsjett er i store trekk
oppfølging av første års prioriteringer i
økonomiplanen
• Kom i inngrep med planarbeidet,
økonomiplanen og kommuneplanen
Hvordan ta fatt, fortsatt
• Mye avhenger av hva slags type saker du
er opptatt av å få satt på dagsorden
• Koster det, må det sannsynligvis fortrenge
noe annet hvis det skal gjennomføres
allerede neste år
• Initiativ til ikke-kostnadskrevende tiltak er
det mulig å ta i mange sammenhenger
• Drøft med partigruppen/medfolkevalgte
Interpellasjon
• Forespørsel som gjelder prinsippielle
spørsmål
• Interpellant og svarer får ordet to ganger,
øvrige en gang
• Ordfører/møteleder eller 1/3 av
representantene kan motsette seg vedtak
• Oversendes til annen instans til videre
utredning/behandling
Forespørsler
• Gjelder mer konkrete forhold
• Reglementet må inneholde nærmere
bestemmelser
• Stille spørsmål på forhånd og i møtet
• Ikke krav på uttømmende svar/eventuelt
foreløpig redegjørelse og svar i neste møte
• Bare spørrer og svarer får ordet. Ikke forslag til
vedtak. Anledning til tilleggsspørsmål og
tilleggssvar
Samtaletema
• Hvordan kan et kommunestyre bidra til at
de unge og ”uerfarne” opplever
TRYGGHET i kollegiet?
Etikkportalen www.etikkportalen.no
Etikk
• Noen betraktninger:
Ethos(gr.) = skikk, sedvane
Vær mot andre slik du vil at andre skal være
mot deg
Rett/galt, lurt/ikke lurt
§1 i kommuneloven: Høy etisk standard
Forutsetning for et livskraftig demokrati
Etikk
Kommunesektorens etikkutvalg har sagt:
«Etikkutvalget ønsker å utfordre og
oppfordre kommuner, fylkeskommuner og
kommunale bedrifter til å legge vekt på etisk
lederskap og gjennomføre etiske
diskusjoner og dilemmatrening, utvikle
strategier for å styrke kommunens verdier i
praksis og sette i verk tiltak for å styrke den
etiske beredskapen i organisasjonen.»
Kommunelovens
formålsparagraf
"Loven skal også legge til
rette for en tillitsskapende
forvaltning som bygger
på en høy etisk
standard."
Høy etisk standard gjennom
struktur og kultur
Struktur:
•Lover, regelverk og
rutiner for
forebygging, kontroll
og håndheving
•Lovverk som
barriere mot
misligheter og
korrupsjon.
Kultur:
• Hvordan utvikle en
praksis som gjør at vi
ikke trår feil?
• Hvordan reagere og
handle riktig når vi
kommer opp i
situasjoner hvor etiske
grensene er uklare?
Hvordan står det til med etikken?
• Er etiske retningslinjer på plass?
• Er etikk tema i lederopplæringen?
• Er etikk er jevnlig tema på
avdelingsmøtene/ledermøtene?
• Får nyansatte opplæring i etikk?
• Er det etablert møteplasser for refleksjon
over etiske utfordringer?
• Har kommunestyret diskutert etikk minst
én gang denne perioden?
• Er det innført rutiner for varsling
• Er rutinene for varsling gjort kjent i
organisasjonen?
• Er alle gjort kjent med reglene om
taushetsplikt?
• Har kommunen tatt i bruk
Styrevervregisteret?
• Rapporteres etikkarbeidet årlig til
kommunestyret?
• Er møtene i kontrollutvalget som
hovedregel åpne?
Omgangstone og omgangsform
• Respekt for hverandre!!
• Ta hverandre på alvor (De fleste syn/forslag har
elementer i seg som kan nyttes til det beste for en sak)
• Snakk positivt om hverandre
• Referer hverandres argument korrekt. Vridning av
andres argument kan i ytterste konsekvens føre til
”politikerforakt”
Omgangstone og omgangsform,
forts.
• Bidra til vi-tenking
• Pass på kroppsspråket!
• Gi de unge og uerfarne støtte og vekstvilkår
• Romslighet
• Hersketeknikker – Fy!
TRYGGHET EN FORUTSETNING FOR GODT ARBEID
”Smøring”
• Gaver, reiser….. – hvis hensikten er å påvirke
behandlingen av saker
• Et godt etisk regelverk er selvsagt en betryggelse, men..
• Er du i tvil, ta ”smøretesten”
• Det vil alltid være gråsoner her. Benytt ditt indre
kompass og unngå å tøye grenser.
”Smøretesten”
•
•
•
•
Hva er gavens verdi?
Hvorfor får akkurat jeg dette tilbudet?
Får jeg god samvittighet hvis jeg tar imot?
Er det ok at det står i avisa i morgen?
God forvaltningsskikk
• Regler for saksbehandling:
Utredningsplikt
Allmennhetens rett til innsyn
Taushetsplikt FV § 13 : Noens personlige forhold
Forretningshemmeligheter
Taushetsbelagte forhold: Lukkede dører og unntatt fra
innsynsretten
Habilitetsreglene(eget tema)
Lovlighetskontroll
Klageordning. Klageorganet kan omgjøre eller oppheve
Regler for omgjøring av vedtak (Forv.l. §35)
Tilsyn, kontroll og revisjon
Vær varsom
• Utsagn du ikke kan stå på torget og rope
ut, egner seg heller ikke for spredning i
sosiale medier
• Det som en gang er blitt publisert på
Internett, kan være vanskelig å slette
Tilsyn og kontroll
Formålet: Bidra til forbedring
Staten har en rekke ordninger for tilsyn og kontroll
Kommunens egenkontroll:
Kommunestyret det overordna ansvaret
Rådmannen
Kontrollutvalget: På vegne av kommunestyret kontrollere
alle andre folkevalgte organ, ordfører og administrasjon.
Kontrollutvalget
• Ett av kommunestyrets viktigste utvalg
• Skal på vegne av kommunestyret
kontrollere alle andre politiske organer,
ordføreren og administrasjonen
• Regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon
og selskapskontroll
• 85 tilrådinger om egenkontroll
• Plan for forvaltningsrevisjon og
selskaps- kontroll bygd på risikoanalyse
• Rapporterer direkte til kommunestyret
Samtaletemaer
• Bør det stilles samme etiske krav til
folkevalgte som til ansatte i kommunen?
• Hvilke etiske utfordringer og dilemmaer
kan oppstå i rollen som folkevalgt?
Samtaletema
• Hvilke er de viktigste kravene dere vil stille
til omgangstone og opptreden folkevalgte
imellom for at dere skal kunne gjøre et
godt politisk arbeid?
Habilitet/inhabilitet
• Hvorfor så viktig?
Tilrive seg eller nærtstående personer uberettigede
fordeler
Myndighetsmisbruk. Å ivareta egne interesser er å ta
utenforliggende hensyn
Allmennheten skal oppfatte og oppleve behandlingen av
en sak som forsvarlig. Det må ikke sås tvil om
beslutningstakernes troverdighet.
Habilitet/inhabilitet
Forvaltningslovens §6, første ledd:
• En off. tjenestemann er ugild til å tilrettelegge
grunnlaget for en avgjørelse eller å treffe
avgjørelse i en forvaltningssak når:
– han selv er part i saken
– han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller
nedstigende, eller i sidelinje så nær som søsken
– han er, eller har vært gift med eller forlovet med, eller
er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part
Habilitet/inhabilitet
• Forvaltningslovens §6 ,første ledd forts.:
han er verge eller fullmektig for en part i saken,
eller har vært verge eller fullmektig for en part
etter at saken begynte
han er leder eller har ledende stilling i, eller er
medlem av styret eller bedriftsforsamling for et
selskap som er part i saken, eller en forening,
sparebank eller stiftelse som er part i saken
Habilitet/inhabilitet
• Forvaltningslovens §6, andre ledd:
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger
som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Det
skal her bl. a. legges vekt på om avgjørelsen i saken kan
innebære særlig fordel, ulempe eller tap for han selv
eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Altså
en skjønnsregel
Her kommer f.eks. andre slektskapsforhold inn,
vennskap/uvennskap, eventuelt i kombinasjon med
andre momenter.
Habilitet/inhabilitet
• Kommunelovens §40 nr. 3 og 4
Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved
fastsetting av godtgjørelse for slike verv
Kommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved
tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere
avgjørelse i samme sak, skal anses som inhabile når saken
behandles i folkevalgt organ. Dette gjelder ikke ved behandling av
årsbudsjett, økonomiplan og kommuneplan
Vedkommende organ kan frita et medlem fra å delta ved
behandlingen av en sak når hun ber om det før saken tas opp til
behandling, og vektige personlige grunner tilsier det.
Habilitet/inhabilitet
• Sluttkommentarer:
Å være inhabil er ingen bebreidelse
Hvordan behandles spørsmålet?
Fratreden under behandlingen, varamann trer inn
Organet tar stilling
Undersøk/si fra i god tid
Kort samtaletema
• Bør en representant som er klart inhabil i
en sak, delta i partiets gruppemøte der
saken drøftes?
Samtaletema
• Storsinn kommune skal skifte ut alle PCB-holdige
armaturer i alle kommunale bygg, til en samlet kostnad
av kr. 1,2 mill. Ved off. innkjøp over 500 000 skal det
gjennomføres anbudskonkurranse.
I Storsinn kommune finnes næringsdrivende som kan
utføre et slikt arbeid, og kommunen har en uttalt
målsetting om å benytte lokalt næringsliv der det er
mulig. Rådmannen, i samråd med formannskapet,
bestemmer seg for å dele opp oppdraget slik at
oppdragsvolumet kommer under anbudsgrensen.
Hvilken holdning har dere til en slik anbudspraksis?
Samtaletema
• Firma A er storleverandør av skoleinventar i Norge og
konkurrerer nå om totalleveransen til et nytt skoleanlegg
i X kommune. Firma A har utstyrt flere skoler i Bergen,
og ønsker å ta ordføreren i X med på befaring i Bergen.
(Befaringen faller i tid sammen med festspillene)
Bør ordføreren i forbindelse med befaringen kunne ta
imot konsertbilletter og middagsinvitasjon på A`s regning
på en av byens finere restauranter, samt dekning av
reise- og oppholdsutgifter?
Stiller det seg annerledes dersom ordføreren tar besøket
på fritiden sin?
Noen etiske fallgruber for
folkevalgte til slutt
•
•
•
•
•
•
Folkevalgt og ansatt
Folkevalgt og tillitsvalgt
Taushetsplikt
Kle inn ”egen fordel” i et allment nytteformål
Lojalitet
Kritisere kommunalt ansatte/ledere fra
talerstolen eller mellom reolene på Bunnpris
Styringsinstrumentene
Styringsinstrumentene
• Arbeidet med kommunal planlegging er
ditt viktigste redskap som folkevalgt når
det gjelder samfunnsutvikling.
I planene legges føringene
Kommunal og fylkeskommunal
planlegging
• Alle kommuner og fylkeskommuner skal
senest innen ett år etter konstituering
utarbeide og vedta planstrategier
• Muligheter for samarbeid mellom
kommunene og med fylkeskommunen
• Bedre koordinering mellom kommunale og
regionale planer
Kommunal planlegging
Planstrategi
Planprogram
Kommuneplan
samfunnsdel
og arealdel
Handlingsdel
Planleggingshjulet
4 - årshjul
1 - årshjul
Planstrategi
Budsjett/-1årig
handlingsdel
Økonomiplan/4
-årlig
handlingsdel
Planprogram
Årsmelding
Kommuneplan
Samfunnsdel og
arealdel
Et sammenhengende
nasjonalt plansystem
Nasjonalt
forventningsdokument
Regional
planstrategi
Kommunal
planstrategi
Planstrategi
• Politisk prioriteringsverktøy for hvilke
planer som skal lages og bruk av
planressurser
• Er ikke et måldokument
• Ble innført i forrige periode og er en stor
suksess der rådmann og kommunestyret
aktivt bruker dette
Refleksjon: Mange kommuner har knappe
Samfunnsdelen
•
En god samfunnsdel er styrende og gir forutsigbarhet.
•
Den har minst tre lag
Kommunestyrets
politiske plattform Innbyggerdialog
Refleksjon: Er det nødvendig med full
revisjon?
Utsjekk av nasjonale
og regionale
interesser
Arealdelen
• Bør vise områder der kommunen ønsker en
spesiell planinnsats på kommunedelplanog detaljplannivå, og til å illustrere arealer
som er viktige å forvalte på bestemte måter.
• Må være aktuell
• Må håndtere nasjonale og regionale
interesser
Hvordan bruke de økonomiske
verktøyene?
• Økonomiplan
• Årsbudsjett
• Årsregnskap og
årsberetning
• Finansforvaltning
Årsberetningen og
årsregnskapet er to av de
viktigste hjelpemidlene
dere har når neste års
budsjett skal legges.
Kommunesektorens inntekter er
mer enn
500 mrd kroner
Kommunenes inntekter:
• Skatteinntekter fra egne innbyggere
• Statlige overføringer
• rammetilskudd
• øremerkede tilskudd
• Gebyrer, avgifter eller brukerbetalinger
fastsatt av kommunen
• Kommunene kan ta eiendomsskatt, og
enkelte kommuner har betydelige
inntekter fra kraftverk
Økonomiplanen
• Vedtas årlig og er rullerende over minst
4 år
• Omfatter hele kommunens virksomhet
og gir en realistisk ramme for inntekter
og utgifter med prioritering av oppgaver
• Satt opp oversiktlig med alle årene i
balanse
• Fremmes av formannskapet og legges
ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager
før politisk behandling
Årsbudsjettet
• Må vedtas før årsskiftet og legges ut til
ettersyn minst 14 dager før behandling i
kommunestyret
• Skal være realistisk med forventede
utgifter og inntekter
• Oversiktlig med drifts- og
investeringsdel
• Driftsresultatet skal minst dekke renter,
avdrag og nødvendige avsetninger
• Skjer det endringer av betydning i løpet
av budsjettåret, skal det revideres
Årsregnskapet
• Skal vise kommunens faktiske utgifter
og inntekter og skal avlegges innen
15. februar året etter
• Alle inntekter og utgifter skal med og
det behandles og vedtas av
kommunestyret etter innstilling fra
formannskapet
• Vedta disponering av overskudd eller
inndekning av underskudd
Årsberetningen
• Forhold som er viktige for å bedømme
(fylkes)kommunens økonomiske stilling og
resultatet
• Iverksatte og planlagte tiltak for å sikre
betryggende kontroll og en høy etisk
standard
• Tilstanden når det gjelder likestilling
• Iverksatte og planlagte tiltak for å fremme
formålene i diskriminerings- og
Finansforvaltningen
• Kommunens eller fylkeskommunens
ansvar å ha klare regler
• Krav om rapportering
• I samsvar med egen kunnskap om
finansene
Styringsinstrumentene
• Skap sammenheng i styringskjeden, sammenheng
mellom kort- og langsiktig planlegging
• Skap god kobling mellom planer og økonomi. Det vil
alltid være knapphet på penger
• Alle kommuner trenger SITT årshjul. Ingen fasitløsning.
Opplegget må utvikles av hver enkelt kommune. Men
noen bestemte elementer og milepæler må inngå
• Arbeid med styringsinstrumentene må preges av
brede prosesser. Arbeidslaget/innbyggerne
• Samhandlingen med administrasjonen
• En politisk styringsstruktur som gir mulighet for
helhetstenking
• Kultur for styring. Bevissthet ,om og god drøfting
av hva det politiske arbeidet skal preges av
Styringsinstrumentene forts.
• Innbyggerdialog:
En dialog som gir innbyggerne mulighet til å engasjere
seg, og delta også utenom valg.
Utvikle prinsipper for innbyggerdialog. Viktig med
systematikk
De folkevalgte må avklare tidlig i en beslutningsprosess
hvordan og når innbyggerdialogen skal komme inn.
Husk tilbakemelding!
Deltakertrappen
Medbestemmelse
Innflytelse
Dialog
Konsultasjon
Informasjon
Dialogprosessen: Hvor stor innflytelse vil dere gi
innbyggerne mellom valgene?
Samtaletema
• HVORDAN ønsker dere som folkevalgte å
arbeide med styringsinstrumentene?
(Her tenker jeg bl. a. på
samhandlingsmåtene innad i de
folkevalgte organene, samhandlingen
mellom folkevalgte og administrasjonen,
og samhandlingen med innbyggerne).
Samhandle med lokalsamfunnet
Samhandle med lokalsamfunnet
• Når valget nærmer seg, får de politiske utfordringene i et
lokalsamfunn stor oppmerksomhet, men dialogen og
samspillet med innbyggerne må utvikles gjennom hele
perioden
Samhandle med lokalsamfunnet, forts.
• Dagens løsninger er ikke alltid gode nok i framtida, enten fordi
innbyggerne forventer noe annet, eller fordi økonomien eller
samfunnsutviklingen tvinger fram nye løsninger.
• Når nye løsninger skal finnes, må innbyggerne være
medspillere og bli/være motiverte til å endre f.eks holdninger
Samspillet med lokalsamfunnet, fortsatt
• Møte mellom aktører med forskjellige erfaringer, ideer og
kompetanse gir grobunn for å utfordre vanetenking og
etablerte arbeidsformer, og dermed grunnlag for nye og bedre
ideer og ny praksis.
• God innbyggerinvolvering gir også politikken bedre forankring
blant innbyggerne, og tilliten vokser
EKSEMPEL
Lokalt ønsker dere å bidra til det grønne skiftet
ved å legge til rette for at innbyggerne reiser
kollektivt, sykler eller går. Det hjelper ikke å
bevilge penger til et bedre kollektivtilbud eller
bygge gang- og sykkelveier dersom dere ikke får
innbyggerne til å parkere privatbilen.
EKSEMPEL
Hvis dere i kommunestyret har store
ambisjoner om å satse mer på hjemmebasert
omsorg framfor institusjonsomsorg, er det
avgjørende at innbyggerne blir medspillere og
blir motiverte til å endre sine holdninger til hva
som er god omsorg.
Samspillet med lokalsamfunnet, forts.
• Åpne beslutningsprosesser betyr IKKE at rollen som folkevalgt
blir mindre viktig. Folks innspill kan ikke alltid tas til følge
• Men gjennom god innbyggermedvirkning får dere muligheten
til å synliggjøre dilemmaer og avveininger, og begrunne de
prioriteringene dere må gjøre. Det blir lettere for innbygerne
å akseptere beslutninger som de i utgangspunktet er uenige i
En strategi for involvering
Hvorfor involvere i denne beslutningsprosessen? Konsultere, dialog,
sette ny dagsorden, gi medbestemmelse?
Hvem vil vi nå? De som blir berørt?, også de som ikke selv hever
stemmen?
Når i beslutningsprosessen? Nye ideer, vurdering av alternativer,
hvordan iverksette et vedtak?
Hvordan ta hånd om og melde tilbake?
Deltakertrappa
Lovverket pålegger kommunene og fylkeskommune å aktiv informere om virksomheten
• Kommuneloven § 4 pålegger
kommunen aktiv
informasjonsplikt overfor
publikum
• Grunnloven § 100 pålegger
offentlige myndigheter å
tilrettelegge åpen og opplyst
samfunnsdebatt
• Demokratihensyn tilsier at
kommunen aktivt benytter
sosiale medier for økt dialog,
informasjonsdeling og
forsterke lokaldemokratiet
Hvordan involvere innbyggerne i beslutningsprosessen?
Medvirkning fra barn og unge
Barn og unge har ingen lovefestet
rett til medvirkning, men svært
mange kommuner og
fylkeskommuner har etablert
barne- og ungdomsråd, eller
ungdommens
kommunestyre/fylkesting
Hvordan involvere
• Lovfestede ordninger for medvirkning:
- Innbyggerforslag
-Medvirkning i kommunale planprosesser
-Eldreråd
-Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Hvordan involvere innbyggerne i
beslutningsprosessen?
Komiteer etter kommuneloven § 10
•Fleksibel organisering som åpner for andre aktører og berørte
parter enn de folkevalgte
•Kan gis enklere saksbehandlingregler
•Midlertidig varighet
•Kan gis avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker innenfor komiteens
oppdrag
Hvordan involvere innbyggerne i
beslutningsprosessen?
Nærdemokratiske ordninger
Dette er en fellesbetegnelse på organer som omfatter et avgrenset
geografisk område
– plattform for deltakelse og engasjement
– ofte rådgivende uten beslutningsmyndighet
– Men kan tildeles beslutningsmyndigeht og forvalte store
ressurser
Eksempler:
– nærmiljøutvalg
– lokalutvalg
– grendeutvalg
Hvordan samhandle med frivilligheten?
• Utvikle en lokal frivillighetspolitikk
• Respekt for frivillighetens egenart
• ”Regler” for samspill og samarbeid
Hvordan styre og lede i nettverk og partnerskap?
• Sørg for kontinuerlig demokratisk forankring med klare
rammer, støtte og aktiv oppfølging
• Spre informasjon og entusiasme om samarbeidets
prioriteringer og aktiviteter
• Vær ærlig på hva som kan oppnås - på godt og vondt
Samtaletema
• Gi eksempler på vellykket innbyggerinvolvering i din
kommune
• Ser dere politikkområder der større grad av involvering ville
være formålstjenlig
Konstituering
•
•
•
•
•
•
Forholdsvalg
Kjønnsmessig representasjon
Ikke krav til plassering på listen
Over- og underskrift
Møtelederens funksjon
Stemmeseddelen kan endres
Opptelling
• Først telles antall stemmer den enkelte liste har fått
• Divider med 1,2,3,4… for å finne mandatfordelingen
• Kandidatkåringen finnes ved å telle hvert enkelt nummer på
listen
• Kvotering
• Avtalevalg
• Utskifting av medlemmer i formannskapet
Valg av ordfører
• 1.avstemning: mer enn 50%: valgt(blanke stemmer teller)
• 2. avstemning. Alle kand. Deltar. Den blir valgt som får enkelt
flertall(flest stemmer). Loddtrekning ved likhet