1. No category

avisa
for Rogaland og Flekkefjord
Utgave nr 1 - mai 2015
HVERDAGSVENNER
| En særdeles viktig 150-åring | Alltid beredt | 400 røde benker
leder
Turid Mong Distriktsleder Rogaland Røde Kors m/ Flekkefjord by
2015 blir et spennende år
Kjære alle Røde Kors-medlemmer, frivillige, støttemedlemmer, og alle dere som
kunne tenkt dere å være frivillige i våre humanitære aktiviteter.
2015 blir et spennende år! Norges Røde Kors fyller 150 år og det skal feires over
hele landet. I Rogaland startet feiringen 10. - 12. april. Da var hele fylket med
Flekkefjord by samlet til fylkesårsmøte på Sola. Sola Røde Kors var vertskap, og
hadde i beste beredskapsånd forberedt det hele på en flott måte. På vegne av både
delegater, observatører og gjester må jeg få si tusen takk for en flott helg. Det var
ekstra spennende å ha beredskapslederen i Sola kommune, Vigdis Torjussen, med
på åpningen. Hun holdt en spennende tale om beredskapssamarbeidet mellom Sola
kommune og Sola Røde Kors. Sola Røde Kors var den første foreningen i Rogaland som inngikk en skriftlig og formell beredskapsavtale med kommunen. Denne
åpningen var stas, i det året vi virkelig skal jobbe for å få på plass beredskapsavtaler
med alle kommunene i Rogaland og Flekkefjord. Sola hadde mange gode ideer å
dele med seg.
I tillegg skal vi i Rogaland dette året ha ekstra fokus på å bli flere frivillige og medlemmer for å kunne hjelpe enda flere! Dette var det stor enighet om blant alle våre
lokalforeninger. Vi har også behov for støttemedlemmer som gir oss muligheten til
å drive våre lokale humanitære aktiviteter. Medlemskontingenten går til den lokale
aktiviteten i ditt nærmiljø. Vi vil bruke jubileumsåret til verving av medlemmer og
frivillige.
Når vi ser på de humanitære utfordringene i Rogaland, så ser vi at behovet for vår
bistand er størst innenfor feltet flerkultur/migrasjon. Vi har mange aktiviteter innen
dette området, men trenger mange flere frivillige.
Vi har fått på plass et nytt, flott ungdomsråd som for første gang også har med seg
representanter fra RØFF (Røde Kors førstehjelp og friluftsliv) i tillegg til representanter fra Røde Kors Ungdom. En spennende gjeng å følge videre. Alle unge i Rogaland fylke pluss Flekkefjord by er velkommen til en aktiv Røde Kors-hverdag, du
velger selv hvilken aktivitet som passer for deg. Oppsøk Røde Kors når de er ute på
stand dere du bor, spør etter info om hvilke aktiviteter som finnes i ditt nærmiljø.
www.rodekors.no kan være en god link å oppsøke.
aktiviteter. På den måten kan du gi en bedre hverdag for noen som trenger nettopp
deg for at hverdagen skal bli litt bedre.
Bruk de røde benkene som nå kommer ut 8.-9. mai til å slå av en varm prat med en
du ikke kjenner. De røde benkene kommer opp i parker i hele fylket – tusen takk til
alle kommunene som har vært velvillige med å finne plass til dem.
Mange har sikkert fått med seg at Røde Kors har startet en jubileumsturne som reiser rundt i landet og besøker enkelte av våre lokalforeninger. Vi får besøk fra 23/6
til 3/7. Da får vi den rullende møteplassen til Rogaland. Første stopp er i Sauda og
siste for vår del er i Flekkefjord. Vi gleder oss til å ta i mot møteplassen og sette
vårt preg på jubileumsturneen. Spesielt gledelig er det at Henry, Rogland Røde
Kors sitt førstehjelpsopplegg for barnehagebarn, er med på turneen, som besøker
hele landet. Henry, som ble gitt i gave til alle barnehager i Rogaland, er nå klar til å
komme ut i resten av landets barnehager. Barnehager inviteres spesielt til å besøke
møteplassen. Her vil de få førstehjelpsopplæring med et eget Henry-diplom. Henry
har gått fra å være vårt hjertebarn til å bli hele Norges lille helt! Flott opplegg som
lærer de minste å ta vare på hverandre, trøste og hente hjelp.
4. november er det den offisielle stiftelsesdagen til Norges Røde Kors. Denne dagen ønsker vi å markere rundt om i fylket med en ekte bursdagsfest for alle våre
fantastiske frivillige som dag ut og dag inn står på for å gjøre en forskjell i hverdagen for de som trenger det mest! Tusen takk til hver og en av dere for deres bidrag.
La oss sammen jobbe for å bli enda flere i 2015. Ha en flott sommer, lykke til
med alle arrangementer i jubileumsåret og sist, men ikke minst: Gratulerer med
150-årsjubileet til vår flotte organisasjon og alle dens frivillige og støttespillere.
Turid Mong,
distriktsleder
8. mai er den dagen alle Røde Kors- og Røde halvmåne-foreningene i verden feirer
som sin Røde Kors-bursdag. Vår grunnlegger Henry Dunant ble født denne dagen.
I år skal vi feire at Røde Kors har vært til stede i Norge i 150 år. I 150 år har vi
vært tilstede for de mest sårbare grupper i vårt samfunn og ute i verden. Det skal vi
fortsette med. På landsmøtet i oktober 2014 fikk alle lokalforeningene en rød benk
til sitt lokalmiljø. Røde Kors ønsker å være til stede nær deg og bidra til et varmere
og mer inkluderende samfunn. Vi ønsker å samle 150 veier til et varmere samfunn,
du kan hjelpe oss med ditt bidrag. Gi et smil til noen du treffer på din vei, gi en
hjelpende hånd til noen som trenger det, eller bli frivillig i en av våre mange lokale
info
Ansvarlig utgiver:
Rogaland Røde Kors m/Flekkefjord by
Hovebakken 4, 4306 Sandnes
Tlf. 51 66 83 30
Fax. 51 68 86 97
E-post: dk.rogaland@redcross.no
www.rodekors.no/rogaland
2
Røde Kors
avisa
Rogaland
Ansvarlig redaktør:
Turid Mong
Redaksjonsutvalg:
Per Arne Lea og Tom Gaudland
Annonse- OG
LAYOUTANSVARLIG:
Bell Media AS
Pb. 2385, 3003 Drammen Tlf: 32 20 56 00
Nytt distriktsstyre i Rogaland Røde Kors
med Flekkefjord by:
Distriktsleder: Turid Mong (Egersund)
Nestleder: Jan Helge Gulliksen (Karmøy)
Styremedlem: Bjørn Knutsen (Haugesund)
Styremedlem: Karen Eide (Nærbø)
Styremedlem: Kristine Hemnes (Karmøy)
Varamedlem: Solveig Frøynes (Haugesund)
Varamedlem: Kåre J. Lunde (Sandnes)
Leder Ungdom: Marthe Heggen (Stavanger)
Leder Omsorg: Janicke Magnus (Flekkefjord)
Leder Hjelpekorps: Heidi K. Havsø (Egersund)
Trykk:
Amedia Trykk og Distribusjon AS
Tlf.: 63 80 50 80
Opplag:
64.500
Signerte innlegg representerer nøvendigvis
ikke Røde Kors’ offisielle syn.
Generalsekretæren har ordet:
Åsne Havnelid besøker Øyer asylmottak.
Foto: Vivian Paulsen.
En særdeles viktig 150-åring
I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år – tilstede for de mest sårbare i samfunnet. Det skal vi
fortsette å være. Behovet for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn er stort, kanskje større enn noen
gang. Også i Rogaland.
Røde Kors ble stiftet av Norges første
regjeringssjef og statsminister Frederik
Stang i Kristiania i 1865. Siden har organisasjonen hatt en humanitær grunnidé: at enkeltmennesker har ansvar for å
hjelpe andre mennesker i nød, uavhengig
av etnisitet, bakgrunn og handlinger –
fordi statens egne ressurser aldri vil være
tilstrekkelige.
Denne grunntanken er høyst aktuell i
dag hvor vi ser at mange i Norge, og i
Rogaland, faller utenfor. Ensomhet er
en utfordring i alle aldre, ikke minst hos
det økende antall eldre. Ungdom sliter i
tillegg med psykiske plager og skolefrafall. Økt migrasjon gir integreringsutfordringer. Ventetid på asylmottak skaper
mentalt stress. Skillet mellom fattig og
rik øker, og gir de med lav inntekt færre
muligheter, ikke minst barna som i større
grad risikerer å falle utenfor.
Ved flere anledninger har Røde Kors
tatt humanitære initiativ og ivaretatt enkeltmenneskers behov i Norge, der det
offentlige ikke har gjort det. Eksempelvis utdannet Røde Kors sykepleiere på
slutten av 1800-tallet, bygget sykestuer
– særlig i Nord-Norge – på 1920- og
1930-tallet, driftet et hospitalskip i NordNorge fra 1923-1938 og drev de første
asylmottakene på 1980-tallet. I dag tilbyr
vi akuttovernatting for fattige tilreisende
EØS-borgere og et helsesenter for papirløse i Oslo.
Beredskap og omsorg
I Rogaland skaper Røde Kors et tryggere
og varmere samfunn gjennom 17 lokalforeninger. De frivillige her, som gjør
en fantastisk innsats, er mest kjent for å
rykke ut i ulike beredskapsaksjoner. Men
de tilbyr også, gjennom hele året, åpne
møteplasser og nettverksaktiviteter – slik
som besøksvenner, integrerings- og nettverksgrupper og flyktningguide.
I tillegg har Rogaland Røde Kors leksehjelp, ferietilbud for familier med svak
økonomi og egne barne- og ungdomsgrupper.
Skal vi stille opp for de mest sårbare i
Rogaland i årene fremover, må vi rigge
oss for fremtidens utfordringer. I beredskapsarbeidet må vi, sammen med kommunene, ruste oss mot det økende ekstremværet vi vet kommer på Vestlandet.
I omsorgsarbeidet må vi utvikle oss slik
at vi fyller velferdshullene det offentlige
ikke dekker. Vi må rekruttere flere frivillige, fortsette å avdekke humanitære behov, tale de svakes sak og sikre rettighetene til de mest sårbare.
Vi må være en aktuell og sprek 150-åring!
Åsne Havnelid
Røde Kors
avisa
Rogaland
3
// - Jeg finner så
mye glede i det å
være frivillig.
Hverdagsvenner
Abebayehu Bir
Hun hadde aldri sett for seg et liv lenket til sengen. Derfor valgte Else Marie Skau å ta livet i egne hender.
Det skulle gi henne et vennskap for livet.
- Jeg følte meg som en fange. I mitt eget
hjem.
Vaffelkjeks og kaffe. En rosa radio med
nye batterier, og en seng i et hjørne.
Engler på kommoden, bilder på veggene. Midt i dette sitter det en dame i en
lenestol. En lenestol hun helst skulle tilbragt mindre tid i.
- Jeg har hatt et tungt og hardt liv. Men
jeg ville levd på akkurat samme måte,
hvis jeg fikk velge på nytt.
Å jobbe gjorde henne glad
Else Marie Skau har alltid vært en arbeidshest. Det var slik hun ville ha det.
Å jobbe gjorde henne glad. Å være sterk
gjorde henne glad. Å banne i kor med
mannfolka på jobb gjorde henne glad.
Derfor angrer hun ikke på dager med
tunge løft eller seige timer som rengjører
og hjelpepleier. Det var verre å takle den
dagen da kroppen stoppet henne. Da hun
ikke lenger kom seg opp og ut av døra.
4
Røde Kors
avisa
Rogaland
- Du vet fengselet rett borti svingen?
Noen ganger stod jeg i vinduet og ønsket
meg dit. Da hadde jeg i hvert fall hatt selskap, sukker dama på snart 70.
- Jeg liker å røre på meg! Gå ut, møte
mennesker! Hun trekker pusten fra magen. Tar sats.
- Jeg vil ikke sitte inne! Også fikk jeg en
besøksvenn. Og jeg ble så glad.
Hun flytter blikket til kvinnen på den
andre siden av bordet. Det siste året har
livet blitt lettere. Rikere?
- Du har hjulpet meg med så mye du,
Abebayehu. Finere menneske kunne ikke
jeg ha fått som ... Neimen, griner du?
På den andre siden av stuebordet sitter
Abebayehu Birhane (48).
- Jeg gråter, Else. Men bare av glede,
smiler hun.
Sammen om hverdagen
Flere enn hver femte person i Norge forteller at de føler seg ensomme. Hvis man
ikke har valgt å være alene kan ensomhet oppleves som vondt, spesielt under
begivenheter og høytider som forbindes
med sosialt fellesskap.
Ensomhet. Det var det Else Marie følte da
hun en dag bestemte seg for å søke om
en besøksvenn. Hun ville ut og røre på
seg igjen. ”Møte folk!” Et par år tidligere
hadde hun fått diagnosen ME, og ble sengeliggende. Men så begynte kroppen å
fungere bedre. Hun fikk energi, og ville
se sola. Derfor bestemte hun seg bare en
dag. Hun ringte Røde Kors, fortalte at
hun gjerne ville ut og gå.
- Det var en periode med mange tanker.
Og frykt. Alt ramla sammen ... Hun blir
stille. Blikket forsvinner ut i av stuevinduet, der sola skinner for første gang på
mange måneder.
Sol, slik husker hun dagen hun møtte
besøksvennen sin for første gang. Hun
har ikke angret et sekund på telefonsamtalen for litt under to år siden.
Fra sofaen rett ovenfor trekker Abebayehu sakte pusten. Et papirlommetørkle i
det ene hånden, en vaffelkjeks i den andre.
- For meg er ikke Else Marie en besøksvenn lenger. Jeg ser mer på henne som
moren min. Døra er alltid åpen for meg.
Abebayehu har blikket festet på Else Marie.
- Hun hjelper meg med å finne ut av livet,
sier hun før hun i et øyeblikk blir stille,
lyttende til en sang de to ofte spiller sammen.
”Renter som kommer, og renter som går”,
synger hun stille.
”Renter som svikter, renter du aldri får”,
synger Else Marie.
En mindre kjent YouTube-versjon enn
Di Derres opprinnelige slager ”jenter
som kommer, og jenter som går”. Sangen
spilles ferdig og settes på repeat. Mer
kaffe i koppen, en vaffelkjeks. Hverdag,
sammen.
få økt kompetanse og jobbe som besøksvenn gi Nav-deltakere en treningsarena
for arbeidslivet og bedre muligheten til å
få jobb.
- Jeg finner så mye glede i det å være frivillig. Det gjør godt å være god mot andre,
smiler Abebayehu og legger hånden mot
hjertet.
I hjemlandet Etiopia jobbet hun også som
frivillig, og da hun kom til Norge var det
naturlig å gjøre det samme i det nye lokalmiljøet. Flere andre deltakere i prosjektet forteller også, i likhet med Abebayehu, at dette gir dem en mulighet til å
hjelpe andre mennesker og komme seg ut
i det norske samfunnet.
- Jeg har blitt bedre i norsk på grunn av
Else, forteller Abebayehu.
- Hun er åpen og flink med mennesker.
Flink til å dele sine erfaringer.
For 11 år kom hun til Norge som asylsøker, sammen med sine to sønner. I dag
jobber hun med sitt eget rengjøringsfirma.
Og besøker Else så ofte hun kan.
- Vi fortsetter livet som venner, smiler
Abebayehu.
I 1949 ble Røde Kors’ besøkstjeneste
offisielt startet opp. På 66 år har den
vokst, i takt med behovet til et økende
antall mennesker som opplever ensomhet
og sosialutenforskap. Tjenesten er tuftet
på frivillig arbeid, og alle som ønsker det
har muligheten til å bli besøksvenn. Som
besøksvenn bestemmer man selv, sammen med den som får besøk, hva man vil
bruke tiden på, enten det er en kaffekopp,
en gåtur, eller et middagsbesøk.
For de to i stua på Rødtvet blir det litt av
alt.
rhane er ikke besøksvenner lenger Else Marie Skau.
De betrakter hverandre som datter og mor.
For Else Marie begynte livet å bli bedre
for halvannet år siden. Nå har hun begynt å bevege på seg igjen. Kommer seg
opp og ned trappa fra leiligheten i fjerde
etasje. Kanskje videre til postkassa, eller
enda lenger. På virkelig gode dager tar
hun bilen til senteret på Grorud.
- Jeg liker å kjøre bil! Har alltid kjørt
masse. Vi har ikke fått gått så mye, men
du hjelper meg med mye. Du har hjulpet
meg med mat fra landet du kommer fra.
Og det ga meg matlysten tilbake!
Nei, hun får ikke fullrost Abebayehu nok.
Venner for livet
Abebayehu meldte seg som frivillig for
Røde Kors’ besøkstjeneste i forbindelse
med et samarbeid mellom Nav, Helseetaten og Røde Kors. Prosjektet hadde oppstart i Groruddalen i fjor, og har allerede
spredd seg til flere lokalkontorer. Prosjektets målsetting er todelt. I tillegg til å
øke antall besøksvenner i Oslo, vil det å
Fra godstolen leser Else Marie opp en
tekstmelding, sendt fra en telefon i Aurskog Høland.
”Hei. Nå har jeg meldt meg opp til besøkstjenesten, jeg også. Det blir sikkert bra
håper jeg.”
Else Marie smiler.
- Det er en gammel kollega av meg som
ringer meg annenhver dag. Så forrige dagen måtte jeg si til henne at ’jeg har så
lite å prate med deg om. Her går det i det
samme hele tida! Se om det er noe Røde
Kors oppi der, sa jeg. Jeg kan ikke være
Røde Kors for deg.’
Hun trekker på skuldrene.
Det er ikke flaut å be om en besøksvenn.
Det vil jeg gjerne si til de som ikke tør.
Det er bare å gjøre det. Hun slår hendene
sammen. Smiler stort til Abebayehu.
- For det ... Det er det verdt.
fakta
Vil du bli frivillig besøksvenn i Røde Kors?
Her er svar på et par ofte stilte spørsmål.
- Hva gjør en besøksvenn?
Alle kan bli besøksvenner, enten du foretrekker én-til-én besøk hjemme
hos noen, å besøke på sykehjem eller sykehus, eller å møte mennesker
i grupper. Personene som ønsker seg en besøksvenn føler seg ensomme
av ulike årsaker. Felles for alle er at de ønsker å tilbringe litt tid sammen
med andre.
- Hvordan melder jeg meg som frivillig i Røde Kors?
Gå inn på rodekors.no/frivillig eller send sms FRIVILLIG til 2272.
Deretter får du en invitasjon til et uforpliktende informasjonsmøte.
- Hva innebærer det å bli Røde Kors-frivillig?
I de fleste Røde Kors-aktiviteter må du regne med å bruke to timer,
annenhver uke i minimum ett år. Røde Kors har en rekke ulike frivillige
aktiviteter over hele landet. Besøkstjenesten er den største omsorgsaktiviteten. Men langt i fra den eneste. Melder du deg som frivillig kommer
du i kontakt med ditt lokale Røde Kors. De vil lære deg mer om hva du
kan bidra med i ditt lokalmiljø.
- Er du interessert i å få en besøksvenn?
Alle kan få en besøksvenn, enten man er ung (18 år og oppover) eller om
du er godt voksen. Du kan både bo hjemme og på institusjon, og sammen
med en besøksvenn kan dere velge selv hva dere ønsker å bruke tiden
dere har sammen på.
Ønsker du besøk, eller kjenner som kanskje ønsker det?
Ta kontakt med Røde Kors direkte, eller be noen ta kontakt med oss
på dine vegne.
31/150
Gjør Norge tryggere
- bli med i hjelpekorpset
Dette er bare én av mange veier til et
varmere samfunn. Finn den rette veien
for deg på www.rødekors.no/150
Vil du bli med i hjelpekorpset? Send FRIVILLIG til 2272
Grip dagen.
Tekst og foto: Marit Lundby
Røde Kors
avisa
Rogaland
5
Forfatter Eldrid Mageli har
gjort en solid jobb med å
dokumentere den 150 år lange
historien til Norges Røde Kors.
Forteller
historien
om Norges
Røde Kors
Visste du at Norges Røde Kors sendte sykepleiere til fronten
under 1. verdenskrig? Og at de driftet hospitalskip, sanatorier og asylmottak? I jubileumsboken “Med rett til å hjelpe –
historien om Norges Røde Kors” presenterer forfatter Eldrid
Mageli et viktig stykke norgeshistorie.
Da Henry Dunant dannet den verdensomspennende organisasjonen i 1863,
var bakteppet krig og tragedier. Han hentet inspirasjon fra slaget i den italienske
byen Solferino, hvor Dunant forbløffet
hadde blitt vitne til det totale fraværet av
organisert hjelpearbeid blant de titusenvis
av sårede.
Humanitær innsats i krig var selve bærebjelken i Røde Kors, også etter at den
norske avdelingen ble stiftet av Frederik
Stang i 1865. Etter første verdenskrig
hadde Norges Røde Kors 9.000 medlemmer, i motsetning til Sanitetsforeningens
100.000 medlemmer. Mange forbandt
Røde Kors med forsvar og krigsberedskap, noe som ikke vakte begeistring etter at den utmattende verdenskrigen var
over. Organisasjonens nyvalgte president
Hieronymus Heyerdahl mente at Røde
Kors måtte vektlegge aktiviteter som betydde noe for folk flest. Og han fikk det
som han ville.
Formet velferdssamfunnet
- Røde Kors har i over hundre år bidratt
til å forme det norske velferdssamfunnet,
gjennom en rekke ulike aktiviteter og opplysningskampanjer, forteller forfatter
Eldrid Mageli.
Røde Kors har drevet sykehus og
sykestuer, utdannet sykepleiere, og
bygget pleiehjem og behandlingsinstitusjoner for psykisk utviklingshemmede,
astmatikere og tuberkuloserammede og
andre grupper med særskilte behov. I
mellomkrigstiden samarbeidet Røde Kors
og helsemyndighetene om storstilte kam6
Røde Kors
avisa
Rogaland
panjer for å bedre folkehelsen, spesielt for
barn og unge. Under og etter krigen ble
det dannet hjelpekorps over hele landet,
og betydningen av beredskap og førstehjelp fikk gjennomslag i mange nye sosiale lag.
På 1950- og 60-tallet tok Røde Kors initiativ til besøkstjenester på sykehus og i
fengsler, til forebyggende ungdomsarbeid og leirskoler. Barns oppvekstkår var
en hovedsak. På 1980-tallet drev på et
tidspunkt Røde Kors over halvparten av
alle landets asylmottak, på vegne av myndighetene.
- Denne mangfoldige virksomheten innebar at Røde Kors fikk en viktig stemme
i sosialpolitikken slik den ble utformet i
det tjuende århundret, sier Mageli.
Kvinnenes posisjon
Organisasjonen var preget av menn de
første årene, men kvinnene fikk gradvis innpass. I norsk historieskrivning er
kvinnenes markante inntog i politikken
ofte satt til 1970-tallet. Men kvinner drev
politikk og hadde innflytelse lenge før
det, gjennom frivillig arbeid.
- I tett dialog med kommunale og statlige
myndigheter utformet de velferdspolitiske handlingsplaner innen omsorgen
for psykisk utviklingshemmede, vanskeligstilte familier og andre grupper som
trengte hjelp. De satte saker på dagsorden, og fikk gjennomslag for dem blant
landets ledende velferdspolitikere, ofte
i nært samarbeid med faglige eksperter,
forklarer historieforfatteren.
Mange av de virkefeltene Røde Korskvinnene tok initiativ til, for eksempel
bedre omsorg for psykisk utviklingshemmede, la viktige sosialpolitiske føringer.
Kunnskapen og erfaringen kvinnene representerte ble en del av velferdsstatens
utvikling.
Kontroverser
I boken viser Mageli kompleksiteten og
utfordringene ved å skulle være til stede
og gi hjelp i akutte situasjoner.
- Humanitære organisasjoner løper en
risiko for å bli en del av krigsøkonomien,
og blir i mange tilfeller en ufrivillig agent
for det strategiske spillet som pågår blant
de stridende. Også for en organisasjon
som Røde Kors, som har nøytralitet og
upartiskhet som styrende prinsipper, kan
humanitær bistand i krig og konflikt ha
konsekvenser, sier Mageli, som blant annet bruker Biafra-konflikten fra 1967 til
1970 som eksempel. Her ble Røde Kors
konfrontert med dilemmaer forbundet
med humanitær intervensjon. Da borgerkrigen brøt ut i Nigeria ble 12 millioner
mennesker fanget på et lite landområde
i Biafra. Røde Kors iverksatte en luftbro for å forsyne befolkningen med mat.
Kontroverset oppstod da organisasjonen
ble beskyldt for å være partisk, og for å
“tråkke på tær” i bestrebelsene med å få
hjelpen fram til befolkningen.
Også under 2. verdenskrig måtte Røde
Kors-ledelsen gå en ytterst krevende balansegang. Det var viktig å samarbeide
med okkupasjonsmakten, samtidig som
man ikke ønsket å tale tyskernes sak.
- For at Røde Kors skulle kunne fortsette
sitt humanitære arbeid, måtte organisasjonen inngå noen kompromisser, forteller
Mageli.
- Organisasjonen greide langt på vei å opprettholde sine aktiviteter, delvis ved å stå
i mot, delvis ved å samarbeide med okkupasjonsmyndighetene. Samtidig betydde
det at nye problemstillinger dukket opp.
I hvilken grad skal en Røde Kors nasjonalforening samarbeide med en okkupasjonsmakt? Hvor går grensen mellom
samarbeid og motstand? spør forfatteren.
Vokter Genéve-konvensjonene
Norges Røde Kors er en del av den internasjonale Røde Kors-bevegelsen. Den
internasjonale Røde Kors-komiteen er
opphav til og vokter av Genève-konvensjonene, som er viktige grunnlag for internasjonale relasjoner og internasjonal
humanitær rett. Nøytralitet, upartiskhet
og humanitet er styrende prinsipper for
Røde Kors.
- Røde Kors skal hjelpe de som trenger
det, uten å stille spørsmål om skyld og
ansvar. Norges Røde Kors er opptatt av
å verne om sine prinsipper og sitt spesielle mandat. Med rett til å hjelpe viser
hvordan denne ideologiske grunnvollen
har preget virkefelt og arbeidsprogram i
Norges Røde Kors i 150 år, avslutter forfatter Eldrid Mageli.
Tekst: Tom Gaudland
Slik ser jubileumstraileren ut, her fotografert på Geilo.
Snart kommer den til Rogaland.
Markerer 150-årsjubileum
med norgesturné
I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år. Jubileet markeres med en lastebil som kjører land og strand
rundt for å skape aktiviteter i lokalsamfunnet. Fra 23. juni til 3. juli får Rogaland besøk.
Norgesturnéen blir nesten som en flyttbar
møteplass med en rekke faste elementer,
men også med lokalt program. Frem til
september skal turnéen ha nær 100 stopp.
Røde Kors håper på stor publikumsoppslutning.
I tillegg til fast innhold, blir møteplassen supplert med lokale publikumsaktiviteter, som for eksempel omvisninger,
barneaktiviteter, debatter, konserter eller
foredrag.
Den flyttbare møteplassen består av en
dekorert container hvor veggene brettes
ut til utstillingsvegger, samt diverse sidetelt og montré.
- Besøkende kan fordype seg i en historievegg med tekst og bilder, forteller Ina
Tvedt Solberg i Rogaland Røde Kors m/
Flekkefjord by. Hun kan fortelle at historielinjen avsluttes med en beskrivelse av
det viktigste arbeidet i Røde Kors de ti
siste årene.
Populær Henry-figur
Røde Kors skal være for alle aldre. Derfor rommer utstillingen et barnetelt hvor
førstehjelpsdukken Henry blir en sentral
figur, og hvor de syv Røde Kors-prinsippene presenteres. Henry kommer også
som levende maskot!
- Henry slår seg mye, har brannsår, kuttsår og får ofte kul i hodet. Disse småskadene må barnehagebarn hjelpe ham med,
forteller Tvedt Solberg.
Henry-dukken er faktisk utviklet i Rogaland, men lanseres i hele landet i 2015.
Henry er et opplæringsopplegg om førstehjelp for barnehagebarn, bestående av en
tøydukke og undervisningsmateriell.
Svarene lagres digitalt og statistikken
vises på en skjerm. En fiffig liten detalj
er et kamera for selvportrett hvor man
velger, blant alternativer, viktigste sak for
Røde Kors i fremtiden. Bildet og hjertesak kommer opp på utstillingsvegg. Alle
bildene lagres digitalt. Veien til verving skal være kort. I lastebilen finnes et
bord med nettbrett hvor man kan lese
om Røde Kors og verve seg som frivillig, og de som ikke er innstilt på å bruke
de digitale hjelpemidlene, kan melde sin
interesse i en stor innsamlingsbøsse som
for en gangs skyld ikke skal samle inn
klingende mynt, men heller fokuserer på
vervelapper.
Flere frivillige
Rekruttering er en viktig del av norgesturnéen, og Røde Kors legger ikke skjul
på at målet med turnéen er å øke antall
frivillige i organisasjonen. Derfor er lastebilen utstyrt med en motivasjonsbryter
der publikum velger sin motivasjon for å
bli frivillig, blant alternativer.
- Røde Kors ønsker å vise sine viktige aktiviteter i lokalmiljøet, samt å rekruttere
frivillige. Vi trenger flere frivillige, slik
at vi kan hjelpe flere av dem som trenger
oss, understreker Ina Tvedt Solberg.
Tekst: Tom Gaudland
fakta
Turnéliste
Røde Kors-traileren er allerede på
hjul. Første stopp var på Geilo 28.
mars. Siste stopp blir i Oslo 17.- 20.
september. Rundt St.Hans blir den
mobile møteplassen å finne på følgende steder i Rogaland:
Sauda 23.6
Haugesund 24.6
Karmøy 25.6
Stavanger 26.6
Sandnes 27.6
Egersund 2.7
Flekkefjord 3.7
Rogalendinger på ferie kan også få
med seg aktivitetene i Lyngdal 4. juli
og i Mandal 1. august.
Røde Kors
avisa
Rogaland
7
På kurs med dem
som skal redde oss
Hjelpemannskap. Frivillige. Redningstjenesten. Du hører disse ordene når noen har gått seg
vill eller er tatt av skred. Men hvem er de? Hvem kommer når noe rammer deg eller meg?
Hvem risikerer frivillig sitt eget
liv for å redde deg og meg? De
finnes overalt. De lemper stein
etter bomber i Syria. De deler
ut ris i flyktningleirer. De drar
ut i storm for å finne deg. De er
Norges frivillige helter. Som vi
ikke klarer oss uten, men sjelden
tenker på. Med mindre vi selv
blir rammet eller kjenner noen
som blir det. Hva driver dem?
Det er jeg på vei til å finne ut, på
toget til Finse.
Noen av dem har allerede vært
der en uke. De 16 som er på årets
såkalte A-kurs skal læres opp til å
lede store redningsaksjoner. Det
er aksjoner vi andre kommer til å
lese om i avisen eller se på TV. På
de bildene pleier det røde korset
bak på jakka til hjelpemannskapet å være godt synlig.
Katastrofer kommer til å skje
37 kursdeltagere og en stab på
29 personer har tatt en uke fri
fra jobben, uten lønn, for å lære
å redde deg og meg. Katastrofer
kommer til å skje. De vet det,
men ikke hva eller hvor. Denne
8
Røde Kors
avisa
Rogaland
gangen er det bare en øvelse.
På B-kurset er det 21 deltagere.
De skal være fire dager på kurs
for å bli lagledere i lokale redningsaksjoner. De jobber sammen i små grupper og bistår Alaget som mannskap i de store
øvelsene. Dagene er intense.
A-kurset avsluttes med 48 timers sammenhengende øvelser
ute. Kulde og snø gjør redningsarbeidet vanskeligere. Derfor
må øvelsene skje nettopp der naturen er tøffest. På Finse går det
fra påskevær til full orkan på to
timer.
Tøffe damer med røde kinn
På Finse møtes vi av en kjempe
med is i barten og bjørnenever.
Fra togstasjonen til Finsehytta er
det bare noen hundre meter. Hundre meter inn i et hvitt landskap.
Jeg ser ikke hvor fjellet slutter og
himmelen begynner. Vinden uler.
På mitt livs første snøscootertur,
til Finsehytta, sitter jeg gjemt bak
ryggen til kjempen. Det serveres
hjemmelaget lapskaus. I spisesalen sitter redningsfolket. Flere
kjemper, isen i barten har smeltet.
Men også tøffe damer med røde
kinn. Og en haug med unge mennesker fulle av liv og latter. Og
mellom dem løper barn med stillongs og ullsokker. Vi får beskjed
om å møte utenfor om en halv
time. For å sjekke forholdene til
kveldens to leteaksjoner og morgendagens store skredøvelse.
Elsker å være med
Jeg tar plass bak en ny kjempe.
Foran ham sitter Trym. Trym er
8 år. Han elsker å være med når
hjelpekorpset arrangerer kurs.
Tryms pappa, Roger Lynghamar,
er kursleder på B-kurset. Kjempen foran meg er bestefaren til
Trym og faren til Roger. Han
har vært frivillig i 26 år. Det skal
vise seg at familien Lynghamar
ikke er den eneste familien der
tredje generasjon er på full fart
inn i frivillig hjelpearbeid. Trym
kjører selvsikkert inn i de hvite
viddene.
Jeg blir vist hvor det store
snøskredet skal gå i morgen
tidlig. Det blir pekt på et sted opp
i det hvite. Og jeg kan skimte
en fjellrygg. Der skal det være
nasjonal øvelse i redningsarbeid. Hvis været tillater skal tre
helikoptre være med i aksjonen.
Og hundepatruljen. De har øvelse
samme uken som Røde Kors og
samarbeider tett.
En del av livet
Vi kjører til en fjellside der
B-laget har gravd biuvakk
(snøhule). Samarbeid er viktig
og gruppene jobber i lag på fire
der oppgaven som leder byttes
på. Jeg spør Tryms pappa om
når han begynte i hjelpekorpset.
Han svarer med latter. «Jeg ble
født i 1981…og det var vel akkurat da jeg begynte», sier han.
Kurslederen han jobber sammen
med ble lurt inn i hjelpekorpset
av en venninne. Røde kors er en
del av livet hennes nå. Større
enn jobben hun har til daglig. De
drives av det samme; et ønske
om å hjelpe kombinert med et liv
ute i naturen. Hva kan vel være
en bedre kombinasjon? Med ett
synes storbylivet med designervaser og caffe latte noe meningsløst.
Tre lag har fått i oppdrag å finne
to ungdommer som har forsvunnet. Det fjerde laget sitter inne
i en såkalt KO-gruppe. De skal
organisere og koordinere redningsarbeidet. Alle gruppene blir
nøye fulgt opp av veiledere og
kjempene med is i barten. Spenningen er til å ta og føle på. For
følgende vet de: Den neste gangen de sitter i tilsvarende KOgruppe, handler det om liv eller
død.
Livsviktig logistikk
Logistikken rundt en redningsaksjon er avgjørende for utfallet.
En aksjon er avhengig av at noen
vet hvilket mannskap som er
hvor, hvem som kan stille raskest opp og hvilket utstyr som er
tilgjengelig. De som trenes opp i
KO vet dette. Og de vet også at
om de mister kontrollen, rammer
det noen andre. De har skjermer
som viser posisjonene til de an-
dre gruppene av mannskap. De har
kontakt med politi og andre nødetater. De loggfører hver telefon de
tar. På kurset sitter en veileder og
følger med argusblikk. Tilbakemeldingene kan være brutale, som
«dette er ikke lederskap» eller «her
var du vel ute å sykle et øyeblikk?»
Ikke alle egner seg til logistikkarbeid og ledelse. Noen passer best
i felten. De får prøve begge deler
denne uka.
Senere kommer meldingen om at
en hel skoleklasse har gått seg vill.
Mørket føles som en vegg og den
bitende vinden gjør det vanskelig
å holde varmen. Og umulig å høre
ropene til mannskapet. Jeg ser bare
lyset fra hodelyktene. Når de finner
spor i snøen er gleden stor. Klassen blir funnet i god behold. Nå må
mannskapet sove. Den store øvelsen er i morgen.
Ikke først i køen
Det er tidlig morgen. Den store øvelsen starter med frokost sammen
med kursledere, staben og barn
og ungdom som gleder seg til å
være markører i skredøvelsen. Jeg
forstår først etterpå at markører lar
seg grave flere meter ned i snøen.
Der kan de ligge i timevis og vente
på å bli funnet. De blir riktignok
utstyrt med radiosender og førstehjelpsskrin. Men dog; jeg tenker på
mine barn hjemme. Jeg tror ikke
de hadde stått først i køen for å
bli gravd ned. I alle fall ikke uten
musikk i ørene. Eller en smarttelefon i lomma. Ved frokosten
kommenterer jeg det voldsomme
været. Vinduene er snødd igjen.
Flaggstangen står og vibrerer. Vinden og snødrevet går vannrett med
heftig styrke. Ingen skjønner hva
jeg snakker om. Været er da helt
greit?
Enorme snømasser
En av kjempene og primus motor
på Finsekursene, Arild Himle, har
vært oppe siden klokken 0500 for
å lage et snøskred. Han forteller at
de før i tiden laget slike skred for
hånd. Da brukte de hele natta. Når
jeg senere kommer ut og får se det
enorme området, skjønner jeg ikke
hvordan det har vært mulig å gjøre
dette arbeidet for hånd. Rasområdet er en hel fjellside. Snømassene
enorme.
Arild jobber til vanlig som lærer på
Voss jordbruksskole. Han bruker
flere timer hver dag på frivillig redningsarbeid. Mye av tiden går til
organisering av Finsekurset. Ikke
en eneste brikke er overlatt til tilfeldighetene. Arild har stålkontroll.
Elevene hans stiller som ekstra
hjelpemannskap og markører. De
to lærerne de har med forteller at
elevene, som går første året på videregående, gleder seg hele høsten
til uken på Finse. Det virker som
de heller ikke har hørt om dårlig
vær.
Stort skred
A-kurset, som har sovet ute i natt,
fremdeles med søvn i øynene et-
ter leteaksjonen kvelden før, får
beskjeden først. De fire første kommer kort tid etter alarmen har gått:
“Et stort skred er gått og opptil ti
mennesker er savnet.”
Rasområdet er uoversiktlig og de
må først se etter overflatetegn på
liv. En vott, en ski, en stav. Alt
som kan vise hvor det har gått folk
i rasområdet. Deretter kommer de
andre lagene og søket organiserer
seg. Lagleder i skred blir utnevnt.
Kontakt med KO opprettes. Hundepatruljen er på plass. Politiet
likeså. Flere av kursdeltagerne er
fra politiet. Denne øvelsen gir dem
viktig erfaring. B-kursdeltagere
kommer som ekstra hjelpemannskap. Hele skoleklassen fra jordbruksskolen også. De vet de har
knapt med tid. De tre helikoptrene
har meldt avbud på grunn av været.
Slik er det hvert år. Helikoptre kan
sjelden lande på Finse, forteller
Arild. Der og da skjønner jeg viktigheten av at det finnes mennesker
som finner meningen med livet ved
å redde andre. Jeg føler meg liten i
dette hvite, enorme landskapet der
vinden har 25 m/s i kastene. Jeg
sender Arild en takk, som etter et
blikk på meg før vi skulle ut, kom
med en ekstra scooterdress. Han
har et blikk for alle.
Umulige å spore
Markørene, som vi har sett bli
gravd ned bare minutter før, er
umulig å spore nå. Selv for oss
som var der da de ble gravd ned.
Jeg trodde jeg hadde oversikt, men
området er stort og alt er hvitt.
Likevel tar det kort tid før alle ti
er funnet og livreddende arbeid er
begynt. Vi blir fortalt at man kan
overleve lenge i et skred dersom
man bare har en luftlomme foran
nese og munn.
Vi som har vært observatører blir
kjørt tilbake i scooter. Kursdeltagerne spenner på seg skiene og
venter på nye oppdrag etter en
gjennomgang med lagleder. Fra
alarmen gikk til øvelsen er over,
har det gått to timer. Forskjellen på
liv eller død. Nok et oppdrag utført
av disse heltene, som til vanlig jobber som lærere, sjåfører, snekkere
og regnskapsmedarbeidere. Men
som slipper alt de har i henda når
alarmen går. Uten å få et øre betalt
for det.
Skoleelevene og de tøffe barna er
også tilbake på Finsehytta. De skal
sminkes til neste oppdrag. Denne
gangen ønsker staben å komme
med en fullstendig overrumplende
øvelse; en som ikke skal foregå
ute i det tette snødrevet. Denne
gangen går alarmen med beskjed
om en eksplosjon inne i en tunnel.
Det gamle rallarmuseet på Finse er
røyklagt og mørklagt. Inne i bygget
som også er fylt med snø, står et
gammelt lokomotiv og tre passasjervogner. Røyken er tett, det er
bekmørkt og skrikene som høres
der innefra trenger gjennom marg
og bein. Selv om jeg vet det er en
øvelse, kjenner jeg adrenalinet og
redselen. Første gruppe fra A-laget
kommer til «tunnellen». Det er kaotisk. De må krabbe langs bakken
med lommelykter og gå etter lyden
av skrikende mennesker.
Viktig med lagledelse
Det er viktig med lagledelse for å
holde oversikten. Samtidig er det
frustrerende å ikke kunne gå inn
og hjelpe. Jeg ser det lyser avmakt
i ansiktet til hun som har tatt ledelsen. Samtidig har hun hendene
fulle med å registrere antall skadde
som blir hentet ut, samt holde kontakten med øvelsens KO-gruppe.
Flere kommer til og øvelsen avsluttes etter halvannen time. 23
mennesker er reddet ut. Mange
av dem kritisk skadd. Noen døde.
Bare å se på føles som å løpe maraton.
Knirkefritt?
Før hjemreise har vi møte med
staben for kurset. Selv om alt for
oss virket knirkefritt, forteller de
om utfordringer også i den frivillige redningstjenesten. De forteller
om vanskeligheter med å få øve der
det trengs. For å bli lokalkjente er
det viktig med kunnskap om store
områder. Men snøscooterforbud i
visse områder gjør dette umulig.
Hvis en ulykke skjer i dårlig vær i
disse områdene, finnes ingen kjentmann.
De snakker også om nyrekruttering. Mange ungdommer flytter fra
bygda og er dermed ute av redningstjenesten i flere år. De oppfordrer
derfor alle som kommer tilbake
med nye partnere og kanskje familie om å verve seg til redningstjenesten. Flytter man til en bygd i
Norge, er dette en fantastisk måte
å bli kjent med miljøet på. Og få
nye venner, sier de forlokkende.
De står med armene åpne. Og et
hjerte av gull. Arild presiserer at
skikunnskap ikke er så viktig. Man
må like å være ute. Man må like å
hjelpe andre, like å samarbeide. Og
man må være forberedt på å få seg
en familie på kjøpet. For det er det
de frivillige er; de er en stor familie.
BRUK LITT AV DIN
TID FOR ANDRE
I løpet av et år gjør over 40 000
Røde kors-frivillige en fantastisk innsats for andre mennesker.
Som frivillig kan du engasjere
deg som f.eks besøksvenn, du
kan hjelpe barn og unge med
lekser, støtte og veilede flyktninger som kommer til Norge,
bli med i Hjelpekorpset og delta
i aktiviteter for barn og unge i
ditt nærmiljø. Bli en frivillig?
Tekst: Lena Ronge
Foto: Knut Røthe
Rød
benk for
samtale
I 2015 blir det plassert
ut 400 røde samtalebenker rundt i landet. Benkene, som symboliserer
at Røde Kors er til stede
lokalt, er også symboler
på åpne møteplasser.
De knallrøde benkene blir
plassert ut på synlige steder
i lokalsamfunnet: som på
torg, i gågater, på togstasjoner, foran Røde Kors-husene
eller utenfor kjøpesentra. På
et lite skilt står det: Sjekk inn
på benken. Slå av en prat.
- Vi gleder oss til å se benkene våre land og strand
rundt - gjerne med gode
samtalepartnere på; slik som
ordførere, lokalpolitikere,
kjendiser, ungdom, frivillige, deltakere og andre.
Prinsesse Mette-Marit har
alt sittet på benken, sier Åsne
Havnelid, generalsekretær
i Røde Kors. Hun understreker at Røde Kors ønsker
Benker av denne typen blir
plassert over hele landet.
Generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors kan gå god for
sittekomforten.
å skape møter mellom mennesker for et varmere og mer
inkluderende samfunn.
Et tyvetalls benker til Rogaland
Nesten samtlige av de 15 lokalforeningene i Rogaland
har bestilt benker. Det betyr
at det kommer røde benker i Flekkefjord, Egersund,
Nærbø, Kverneland, Bryne,
Sandnes, Sola, Stavanger,
Hjelmeland, Suldal, Sauda,
Haugesund, Karmøy, Bokn
og Tysvær.
I tillegg kommer tre benker
som plasseres ut henholdsvis
ved foreningens distriktskontor i Sandnes og på Røde
Kors aktivitetssenter i
Marka og i Svanevatn.
Posten lanserer egne
Røde Kors-frimerker
Jubileumsfrimerkene gjengir fire ulike Røde Kors-aktiviteter,
her representert med omsorg.
Posten Norge ga 20.
februar ut fire frimerker
for å markere at Røde
Kors i Norge fyller 150
år.
Vi tror at vi gjennom de fire
frimerkene har klart å vise
mange sider av virksomheten til Røde Kors, sier
frimerkedirektør
Halvor
Fasting i Posten Norge.
De fire frimerkene viser
bredden i Røde Kors sine
aktiviteter: Et motiv fra søk
og redning, et fra omsorg, et
fra internasjonalt arbeid og
et som symboliserer frivilligheten.
– Røde Kors er en organisasjon de aller fleste i Norge har
et forhold til, og som utfører
mange viktige oppgaver både
innenlands og utenlands.
Selges i nettbutikken til
Røde Kors
Frimerkene kan brukes på
vanlige brev og postkort, og
kjøpes på vanlig måte i alle
postkontor. I tillegg kommer
egne samleobjekter, hvorav
to av dem, blant annet jubileumsfrimerkene påtrykket
førstedagsbrev, kan kjøpes
i Røde Kors sin nettbutikk
gimedhjertet.no.
Røde Kors
avisa
Rogaland
9
Behov for lokaler?
Kontor - lager -butikk
www.bergeiendom.no
Tlf. 52 86 55 70
Mob. 900 26 516
Mob. 976 40 435
orstadvegen 96, 4353 klepp st. tlf. 51 78 87 00
Fax: 51 78 87 01
cowi AS
Plattformv. 5
Pb. 63, 4098 Tananger
Tlf. 51 69 43 00
Fax. 51 69 61 56
Haugåsstubben 3, 4016 Stavanger
tlf: 02694
Autorisert Regnskapsbyrå
Bertelsen & Garpestad AS
Øvre Holmegt 30,
4006 Stavanger
tlf. 51 89 46 70
www.merkurstavanger.no
4370 Egersund - Tlf. 51 46 10 80
Egersund Betongindustri AS
4370 Egersund - Tlf. 51 49 03 00
STØTTER RØDE KORS ARBEIDET
www.thermax.rl.no
Karmøy Skipsconsult AS et allsidig Teknisk Konsulentfirma som jobber
innen forskjellige næringer som:
• Rederi næringen:
Prosjektere ombygginger og reparasjon,
teknisk rådgiving, utarbeidelse av tegninger,
spesifikasjon, innhenting av priser,
oppfølging/inspeksjon, stabilitet, osv.
• Skipsverft:
Teknisk rådgiving og tegning og
konstruksjon.
• Offshore og onshore industri:
Konstruksjonstegning, shoptegning og
styrkeberegning.
• Utleie av Ingeniører:
Innen stål konstruksjon, rør og HVAC.
Tlf. nr. 52846000
Mail: omg@skipsconsult.no
D
W
// VI GIR MENNESKER
MULIGHETER
Nesflåtveien 4, 4018 Stavanger
Tlf. 51 88 76 00
Støtter Stavanger Røde Kors
NAV ROGALAND
Murmester
Waldeland & Dubland AS
Alt i mur-, puss- og flisarbeid
Tlf: 992 50 989 - 909 70 269
Epost: post@waldeland-dubland.no
Uni-K AS, Kvalamarka 20, 5514 Haugesund
Tlf. 52 86 50 10 - Fax. 52 86 50 20
www.uni-k.no
Kom og opplev gleden av å komme i form
Austre Karmøy veg 23-37
4250 Kopervik
Kurs og
reisekurs,
Skolen
hvor duselskapslokaler
velger 2 linjer.
Kortkurs-Reisekurs-Seskapslokaler-Overnatting
Karmøy
Vandrerhjem 01.06 - 10.08
Følg oss også på facebook og instagram
www.hihostels.no
Tlf. 52 84 61 60
www.karmoy.fhs.no
Instagram: @karmoyfhs
NY DAG, NYE
MULIGHETER
FRI INNMELDING + GRATIS OPPSTARTMND.
Lik oss på
Facebook
Gjelder ved kjøp av årskort samt fremvisning
av annonse. www.jarensportssenter.no
VI ER HER.
Jærveien 502, 4352 Kleppe
SPV
Tlf. 51 48 21 82 • E-post: post@farstad-catering.no
For mer info om meny og priser,
se våre nettsider; www.farstad-catering.no
10
Røde Kors
avisa
Rogaland
Dublandsvegen 35A, 4360 Varhaug
Tlf. 51 43 59 00 Mob. 416 76 723
oivind@vph.no - www.vph.no
Røde Kors takker alle
annonsørene for den
flotte støtten!
E G E R S U ND
Tevlingveien 15
1081 Oslo
Tlf. 810 00 333
Tengsareidv. 1,
4370 Egersund
Tlf. 51 40 40 00
hå
haug e su n d
Haugesund
kommune
Tlf. 04063
Haugesund
Hovlandsv. 52, 4374 Egersund
Tlf. 51 46 43 00
www.pronav.no
støtter Røde Kors
www.haugesund-kommune.no
Skogateigen 35,
4362 Vigrestad
Tlf. 51 79 36 10
Varhaug
Servicesenter AS
Varhaugv. 17, 4360 Varhaug
Tlf. 51 43 02 33
sa n d n e s
HÅ
Jan Sigve Herredsvela
Transport
HÅ KOMMUNE
Fuglestadv. 299,
4363 Brusand
Tlf. 48 99 93 84
Rådhusgt. 8, 4360 Varhaug
Telefon 51 79 30 00
Støtter Røde Kors
sa n d n e s
Gudmestadv. 371,
4365 Nærbø
Tlf. 51 79 18 00
www.jaerbetong.no
B E T O N G A R B E I D
www.jls.no
Møllevn. 12, 4360 Varhaug
Tlf. 51 79 85 79
Mob. 98 20 93 79
SOLA
Kvålkroken 8,
4323 Sandnes
Tlf. 51 95 88 20
www.bocon.no
Sandev. 32
Pb. 135, 4097 Sola
Tlf.: 51 71 99 30
Fax: 51 71 99 31
so l a
Solakrossv 8, 4050 Sola
Tlf. 51 65 65 33
Fax. 51 65 65 28
Trenger du elektriker
Spør oss • Prøv oss
ØMI AS
Ljosheimv. 16, 4050 Sola
Tlf. 51 69 29 00
www.omi-as.no
stava n g e r
Helland AS
Kontinentalv. 10, 4056 Tananger
Tlf. 94 79 90 00
TIME
Tlf. 51223453
Fabrikkv. 13, 4323 Sandnes
Tlf. 51 60 40 40 Fax. 51 60 40 41
Rasmussen
Elektro AS
Sola
Regnskapsførerselskap SA
Bøcon AS
Opstadvegen 643
Boks 60 - 4368 Varhaug
Tlf. 51 79 86 80
post@jermester.no
www.jermester.no
Lars Hertevigsgt. 5,
4005 Stavanger
Tlf. 51 82 33 00
E-post: sagen@sagen.no
Tlf. 51 53 71 05
S U LD A L
Kjell
Pahr-Iversen
Bergsagelv 20,
4016 Stavanger
Tlf. 51 58 42 33
Postvegen 9, 4230 Sand
Tlf. 52 79 26 00
Fax. 52 79 72 77
TIME
Tlf.: 51 77 80 30
www.jaeren-treteknikk.no
svein.myklebust@jaeren-treteknikk.no
Faks: 51 77 80 31
Røde Kors Rogaland takker annonsørene for den flotte støtten!
Håland Vest
Byggmesterforretning • Nybygg
Reparasjoner • Trelastlager
Planlegging • Tegning
Tlf. 51 48 28 83
Stord tlf: 53 41 12 12
Haugesund tlf: 52 72 98 84
www.krisesentervest.no
Møt hverandre
Vi kan ha 400 venner på Facebook, men likevel mangle noen å
snakke med. En av fire nordmenn er plaget av ensomhet. Også noen
du kjenner. Kanskje vi bør «like» hverandre mer i virkeligheten?
Treffes oftere under fire øyne og sjekke hvordan statusen egentlig er?
Jernbanevn. 21, 4365 Nærbø
Tlf. 51 79 19 00
www.reimeagri.no
Transport
Eigestadveien 18
4376 Helleland
Tlf. 99 52 88 66
5574 Skiold
Tlf. 52 76 22 18
post@rorharaldseid.no
www.j-overflate.no
Rasmussen
Sig. Halvorsen
Egersund AS
Tlf. 52 76 72 77
post@knapphus.no
Ta kontakt med noen du ikke har sett på lenge, og hjelp oss å skape
et varmere samfunn! Tusenvis av frivillige i Røde Kors jobber hver
dag for at mennesker skal møte mennesker i virkeligheten også.
rodekors.no
Gamle Sokndalsv. 38
4370 Egersund
Tlf. 51 46 39 90
Fax. 51 46 39 99
Krogedal Begravelsesbyrå
Oalsgt. 75, 4316 Sandnes
Tlf: 51 97 29 00
www.krogedal.no
Sundvn. 22, 4250 Kopervik
Tlf. 52 84 69 00
www.haland-thuestad.no
TYSVÆR
KOMUNE
Tlf. 52 75 70 00
Lerøy Delico AS
Varabergmyra 2, 4051 Sola
Tlf. 51 71 89 00
Røde Kors Rogaland takker annonsørene
for den flotte støtten!
Røde Kors
avisa
Rogaland
11
Klinikken AS
søker
Avd: Sola
Avd: Stavanger
Tlf. 51 20 15 00 Fax. 51 20 15 09
Karmøy
kommune
støtter omsorgstiltakene
Kluge Advokatfirma AS
Tlf. 52 85 75 00
Tlf. 51 95 83 00
www.karmoy.kommune.no
www.kluge.no
Totalleverandør av tjenester
innenfor ferdigstillelse!
Onshore/offshore
Risavika Havnering 215, 4056 Tananger
Tlf. 51 64 49 49 - www.sola-betong.no
IKM Testing AS
www.IKM.no
Produkter som
fungerer
– fra folk som
har peiling!
LOGO
PROFILMANUAL
www.time-rekneskapslag.no • tlf. 51 77 18 00
Sandnes
•
Klepp
•
Sola
Tlf. 51 69 58 90
Solakrossvegen 26, 4050 Sola
Logovarianter
Versjon 1 (uten as og adresse).
Langgt. 15, 4362 Vigrestad
Tlf. 51 43 73 01 • www.comfort.no
www.dnf.cc
Versjon 2 (med as og adresse).
Bjorhaugsletta, PB 183, 4367 Nærbø, Norway
www.htfab.no - post@htfab.no
www.sr-bank.no
Produksjon av spesialinnredning til kontor,
skole, klinikk, butikk etc.
Versjon 3.
AS
Ove Eikestein
Versjon 4.
Pb. 74, 4367 Nærbø • E-post: asgeir@v-u.no
Mob. 913 82 938 • Mob. 958 28 409 • Fax. 51 43 23 13
T h e l e a d i n g p r o v i d e r o f s u p p ly b a s e s &
lo g i sT i c s o lu T i o n s To T h e o f f s h o r e i n d u sT ry
norseagroup.com
R i sav i k a H av n e R i n g 14 • 4 0 5 6 Ta n a n g e R • T e l : 51 8 5 3 0 0 0
www.ovesror.no
Versjon 5.
51 90 90 90
NorSea
NORSEAGROUP
www.stavangertaxi.no
Tlf: 51 94 30 00 • Fax: 51 94 31 99
Nordsjøvegen, 4050 Sola
NORSEAGROUP
E-post: booking@sola-strandhotel.no
www.sola-strandhotel.no
www.subsea7.com
Kaigata 102
4280 Skudeneshavn
Tlf. 52 84 65 55
www.skudefryseri.no
Send bry
deg til 2272 og bli medlem av
StordBase
NORSEAGROUP
Røde Kors for 300 kr i året.
Røde Kors takker alle annonsørene for den flotte støtten!
NORSEAGROUP
12
Røde Kors
avisa
Rogaland
Luramyrveien 38
4313 Sandnes
Varbergveien 19
4371 Egersund
Telefon: 51 49 00 28
Mobil: 984 41 817
www.kystbygg.com
Tlf. 51 96 97 00
Fax. 51 96 97 99
Austbøsletta 6, 4085 Hundvåg
www.systemair.com/no/Norge
Rett & slett handle på nett.
www.premiere-produkter.no
Odland AS
Tjemslandshagen 43
4360 Varhaug
M&A Tjemsland Ans
Pb.24, Nymannsv.6, 4362 Vigrestad
Tlf. 51 43 78 62
Mob. 909 86 620
Bøckmansgt.18 4370 Egersund
Tlf: 51 46 12 80
www.egerbygg.no
www.tjemsland.no
Forskaling - Støyping
Mur & Puss - Trearbeider
E-post:
m.a@tjemsland.no
Bildekor - Tekstiltrykk
Reklameartikler
Vi leverer elektriske installasjoner til
de fleste formål.
Ta kontakt med
www.osthus-trading.no
Tlf. 41 65 35 92
tlf. 51 79 11 70 e-post: post@elektrofag.no
En god kontakt på Jæren
Strandgt. 55
4370 Egersund
Tlf. 51 46 18 00
post@shelby.no
www.shelby.no
Røde Kors takker alle annonsørene
for den flotte støtten!
Investér i din egen helse – bestill Medox i dag!
E-mail: luimur@lys.net
Godt for
immunforsvaret
Godt for
hjernen
Proppfull av
antioksidanter
Godt for muskler
og ledd
Godt for hjerte og
kolesterol
100%
naturlig
Eneste kosttilskudd
med kliniske studier
Norsk produkt
Spesialtilbud til deg:
Det er enkelt å bestille Medox:
221,- pr. eske ved bestilling av 1 eske pr. måned
194,- pr. eske ved bestilling av 2 esker pr. måned
• Send en SMS med kodeord MEDOX ABO til 2077
• Ring 48 11 99 00 (man-fre kl.09-11, kl.12-14)
• Bestill på www.medox.no. Husk å benytte rabattkoden 11491
Du mottar 3 måneders forbruk hver 3. måned. Det er
ingen bindingstid. Kr. 39,- i porto tilkommer.
1 eske inneholder 30 kapsler. Apotekpris er ca. kr 300,- pr. eske.
www.risa.no
Har du spørsmål om Medox, se www.medox.no, send oss e-post på post@medox.no, eller ring oss på 48 11 99 00.
Medox er ikke et alternativ til medisin. Medox er et klinisk dokumentert helsefremmende tilskudd, men kan for mange også være et
godt tillegg ved medisinsk behandling. Husk at all medisinsk behandling alltid skal styres av lege.
Røde Kors
avisa
Rogaland
13
Flere jobber www.gohalliburton.no
o
mollerbil.no
Stavanger
Forus, Stavanger
Tlf: 24 03 40 00
/stavanger
Sandnes og Jæren
Ganddal, Sandnes
Tlf: 51 68 33 00
/sandnes
Egersund
Tengs, Egersund
Tlf: 51 46 14 00
/egersund
Kundeservice
Stavanger
Forus, Stavanger
Tlf: 24 03 40 00
/stavanger
Sandnes og Jæren
Ganddal, Sandnes
Tlf: 51 68 33 00
/sandnes
Egersund
Tengs, Egersund
Tlf: 51 46 14 00
/egersund
jør nye Golf. En bil du ikke har sett maken til!
Ring oss på 02002
Åpent 7 – 24, 365 dager i året
swagen Golf er nærmest en komplett bil. Med det siste av ingeniørkunst og teknologi. Man skal
g med å skryte av seg selv, men motorpressen har virkelig tatt frem superlativene når bilen skal
N.no skriver 24.10 blant annet “Denne bilen feier konkurrentene av banen”. Grunnene til det er
Stavanger
Sandnes og Jæren
Egersund
serte sikkerhetssystemer, multimediasystem med stor touchscreen, den er stillegående, har lavt
Forus, Stavanger
Ganddal, Sandnes
Tengs, Egersund
ort modellutvalg med både diesel og bensin. Det er rett og slett en gjennomført kvalitetsbil
24
03
49
00
Tlf:
24
03
40
00
Tlf:
51
68
33
00
Tlf: 24
51 03
4629
1400
00
anlige. Det vil du oppdage selv også, når du prøvekjører. Velkommen innom.
/stavanger
xxx.xxx,-*
/sandnes
/egersund
sr-bank.no
erdig levert fra forhandler inkl frakt og lev.omkost. Årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk fra 0,38 - 0,52 l/mil. CO2-utslipp fra 99-122 g/km.
ha utstyr utover standard.
14
Røde Kors
avisa
Rogaland
Tag Outline:
Trekket er ditt.
Oktan Stavanger
I Halliburton er alle viktige brikker for å nå målet. Alle har sin plass. Alle
har sin unike egenskap. Vi er interessert i din. Vil du ha en plass i historien?
Avisannonser:
Berthold Akzidenz Grotesk Bold 4.5pt (kerning ca. –10) Strek 0.5pt
I Halliburton blir du både engasjert og utfordret. Uansett hvor og med hva
du jobber. Vi dyrker den enkeltes framgang og karriere, gjennom inspirasjon,
lekenhet, ansvar og nysgjerrighet. For vi har et felles mål: Å lykkes sammen.
Oktan Stavanger
Hver brikke er viktig
Boards:
Berthold Akzidenz Grotesk Bold 7.5pt (kerning ca. –10) Strek 0.5pt
Oktan Stavanger
Din karrierevei
LP
E
J
H
U
D
R
?
E
E
G
N
N
E
E
KS
TR
E
L
D
ME
www.byggservice.as
Vi planlegger og utfører
alt innen:
På Sølvberget tilbyr vi leksehjelp til ungdommer
og studerende voksne i alle aldre.
Kompetente leksehjelpere tilbyr hjelp i alle fag.
Ingen påmelding nødvendig.
• Nybygg
• Tilbygg
• Rehabilitering
• Reparasjoner
Elever i ungdomsskolen
(Barne- og ungdomsbiblioteket)
Tirsdager og torsdager kl. 15.00 - 17.00
Videregående skole og voksenundervisning
(Kulturbiblioteket)
Mandager til og med torsdager kl. 17.00 - 19.00
Tlf: 51 64 45 50
E-post: post@byggservice.as
Joaveien 48, p.b. 21, 4097 Sola
HAUGESUND
___________________________
Din bil og båt forhandler
Gullhaugen Trykkeri AS
Kvitsøygt. 1, 5537 Haugesund
Tlf. 52 70 90 50
___________________________
Byggmester Kompaniet AS
5537 Haugesund
Tlf. 52 72 85 40
___________________________
Quality Airport Hotel Stavanger, Sola
Sømmeveien 1, 4055 Sola
TNR Spedisjon AS
5504 Haugesund
Tlf. 52 70 05 00
___________________________
Quality Airport Hotel Stavanger er nyoppusset og ett av regionens
mest moderne konferansehotell med 18 møterom og restaurantprosjektet Brasserie X. Hotellet har 273 rom og er sentralt plassert i
forhold til Stavanger Lufthavn, Sola sentrum, Forus, Tananger,
Sandnes og Stavanger sentrum.
Haugesund Silketrykk AS
5514 Haugesund
Tlf. 52 72 60 30
___________________________
Christina Modell AS
5528 Haugesund
Tlf. 52 72 28 63
___________________________
Bil Service AS
5535 Haugesund
Tlf. 52 70 41 31
___________________________
Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Quality Airport Hotel Stavanger
Tlf. 52 84 55 00
www.aakrabaat.no
Åkra Bilimport
4270 Åkreham
www.aakrabilimport.no
For informasjon, ta kontakt med oss på tlf. 51 94 20 00
eller e-post: q.stavanger@choice.no
KARMØY
___________________________
Molinergutt AS
4270 Åkrehamn
Tlf. 52 81 73 87
___________________________
STAVANGER
___________________________
InfoRegn A/S
Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger
Tlf: 51 53 77 44 - www.inforegn.no
____________________________
Veslemøyveien 3 C
Johan P. Johnsen AS
4006 Stavanger
Tlf. 51 89 50 77
___________________________
Tlf. 40 43 26 00
4365 Nærbø
e-post: tommy@sfp.no
TIME
____________________________
www.sfp.no
UniMek AS
Pb. 183, 4341 Bryne
Tlf. 51 48 37 80
___________________________
Alveland Bunader
4340 Bryne
Tlf. 51 48 75 15
___________________________
Bryne Rør AS
4340 Bryne
Tlf. 51 77 82 00
___________________________
Transtec AS
4340 Bryne
Tlf. 51 48 19 34
___________________________
Vi takker alle
annonsørene
for den flotte
støtten!
ALLTID PÅ PLASS!
VI UTFØRER ALLE TYPER LØFT
OG TRANSPORTOPPDRAG
Skal du bygge nytt, eller pusse opp?
Vet du hvilke muligheter som finnes for ditt elektriske anlegg?
Snakk med oss. Vi har lang erfaring når det gjelder ny installasjon
og renovering.
Telefon 51 44 41 00
Nordic Crane Vest AS
Vakttelefon: 907 27 100
Telefaks: 51 44 41 01
E-post: vest@nordiccrane.com
www.nordiccrane.com
M&G Elektro består idag av en hovedavdeling i
Egersund, samt en butikk på Vikeså og en butikk
i Sokndal. PS: Vi har 24timers vakttelefon
Kvellurveien 1A - 4373 Egersund - Telefon: 51 49 49 10 - E-post: post@mgelektro.no
Røde Kors
avisa
Rogaland
15
B
RETURADRESSE:
-Blad
Postboks 2385
3003 Drammen
Husmødrene var pionerer
Slik planla og iverksatte kvinner velferdspolitikk,
selv om de «bare» var husmødre.
Helt fra mellomkrigstiden var norske
husmødre velferdspionerer innen helse- og
sosialpolitikk, gjennom frivillig arbeid.
Den politiske betydningen av denne deltakelsen har imidlertid i liten grad vært
sett og anerkjent. Det var staten og feministbevegelsen som sammen dro kvinner
inn i offentligheten, hevdet samfunnsforskeren Helga Hernes, første gang i 1982.
Ifølge henne var kvinners plass hovedsakelig i familien fram til 1960-tallet.
En kvinnevennlig stat dro kvinnene inn i
den offentlige sfære. Statlig familiepolitikk med fødselspermisjon, barnehager
og skolefritidsordninger, så vel som lovgivning for å forhindre diskriminering av
kvinner i arbeidslivet, ble virkemidler for
å fremme likestilling og få flere kvinner i
yrkeslivet. Med andre ord, først da staten
la til rette for det, kom kvinner inn i styre
og stell og fikk makt og innflytelse til å
forme samfunn og velferdsstat.
Trangt perspektiv
Men å bruke staten som omdreiningspunkt
for å måle kvinners innflytelse, gir et trangt
perspektiv. Røde Kors er et godt eksempel.
I mellomkrigstiden vokste Røde Kors til å
bli en landsomfattende organisasjon med
en rekke lokale lag. Det store flertallet
av medlemmene var kvinner. Mange av
dem tilhørte borgerskapet på små og store
steder. Yrkeskarrierer og formelle politiske
partier var i praksis stengt for dem. De
engasjerte seg for Røde Kors isteden. De
arrangerte innsamlinger, utlodninger, de
sydde og strikket, og delte ut mat og tøy til
utsatte sosiale grupper. De tok opp utsatte
gruppers kår. De brukte Røde Kors for å få
makt. Heddy Astrup var en av dem. På to
områder sto hun og hennes kvinnenettverk
sentralt. Det ene var arbeidet for fattige
barn i Nord-Norge. Det andre var kampen
for bedre tilbud til psykisk utviklingshemmede barn.
«Problemet Nord-Norge»
Astrup vokste opp i privilegerte omgivelser i Kristiania og giftet seg med den
styrtrike rederen Nils Astrup på 1920-tallet. Fruetilværelsen begynte snart å kjede
henne. Derfor stiftet hun en klubb med
fire-fem venninner, som alle hadde et
brennende ønske om å hjelpe dem som de
mente trengte det mest: de fattige i NordNorge. Hver uke møttes kvinnene for å sy
og strikke spedbarnstøy til fattige familier
i de nordlige landsdelene. De laget bylter
med skjorter, bukser, bleier, kluter, ulltepper og såper. Byltene ble merket med Røde
Kors og sendt nordover. I årevis var disse
kvinnene tungt inn i det som i samtiden
gjerne ble kalt «problemet Nord-Norge».
Folk i nord måtte få hjelp. De reiste til
Finnmark og holdt foredrag om ernæring
og spedbarnsstell. De samarbeidet med lokale skolestyrer og leger.
Viktige bidragsytere
Nord-Norge på 1930-tallet hadde på mange
måter samme status som «utviklingsland»
i sørlige deler av verden skulle få femti
år senere. Samfunns¬planleggere i sør
så på det som stagnert og tilbakestående.
Det var lite industri og mangel på moderne teknologi i fiske og landbruk. Landsdelen måtte moderniseres og siviliseres.
Barnehjelps¬kvinnene var viktige bidragsytere til denne oppfatningen. Gjennom
sin virksomhet var de med på å forankre
og befeste datidens oppfatning om det
tilbakeliggende Nord-Norge og om det
siviliserte Sør-Norge. I tiårene etter andre verdenskrig en¬ga¬sjerte Røde Korskvinnene seg i kampen for de psykisk utviklingshemmede. Det offentlige tilbudet
til denne gruppen, barn som voksne, var
mangelfullt, nærmest ikke-eksisterende.
Det åpnet for frivillig kvinneinnsats. På
1950-og 1960-tallet sørget kvinnene for
at det ble bygget ut en lang rekke private
institusjoner, der foreldre kunne sende sine
barn, i trygg forvissning om at de ville få
pleie og stell og undervisning tilpasset sine
evner.
Motivert av medlidenhet
Helsemyndighetene bifalt kvinnenes anstrengelser. Velferdsstaten var i en oppbyggingsfase, man satset på de friske og
sunne. Psykisk utviklingshemmede var en
gruppe mennesker politikerne ikke ønsket
å gjøre så mye for, de overlot gjerne ansvaret til frivillige organisasjoner. Kvinnene,
på sin side, var motivert av medlidenhet
med de svakeste. De ville hjelpe forsømte
grupper. I årevis samarbeidet kvinnene
med landets ledende velferdspolitikere, et samarbeid som ofte var så tett og
uformelt at man ikke referatførte møtene.
Helsemyndig¬heter, fageksperter og Røde
Kors-kvinner kjente hverandre og snakket
sammen. Slik planla og iverksatte kvinner
velferdspolitikk, selv om de «bare» var
Forfatter Eldrid Mageli mener husmødrene var pionerer innen velferdspolitikken. Bildet viser
ballongsalg under Røde Kors-uken i 1949.
husmødre og sto utenfor politiske partier
og yrkeskarrierer. Astrup og andre Røde
Kors-kvinner gikk ikke i front med nytenkning om velferdsrettigheter, integrering og likhet for alle. Hjelp til de fattige i
Nord-Norge forsterket synet på landsdelen
som tilbakeliggende og primitiv. Institusjonsomsorg til psykisk utviklingshemmede
barn kom på et tidspunkt da toneangivende
politiske strømninger i Danmark, gjerne
regnet som foregangsland på området,
forkastet slik særomsorg. Allerede på
1940-tallet tok danske politikere til orde
for at psykisk utviklingshemmede hadde
rettigheter på linje med andre, og skulle integreres i «normalsamfunnet». Røde Korskvinnenes innsats bidro sannsynligvis til at
«integreringsbølgen» ble forsinket i Norge.
Send Nepal til 2272 og støtt Røde Kors sitt
arbeid i Nepal med 200 kroner.
Velferdspionerer
Poenget her er ikke om kvinnene førte en
«riktig» eller «gal» politikk ut fra våre begreper. Poenget er at kvinnene var velferdspionerer. De tok opp saker for forsømte
grupper, og fikk dem på dagsorden først i
sin egen organisasjon, deretter i møter med
ledende helsepolitikere. Slik la de premisser for den politikken som ble ført. Kvinner i frivillige organisasjoner har betydd
mye for den velferdspolitiske utviklingen
i Norge. Kvinners deltakelse i Røde Kors
og andre store humanitære organisasjoner
åpnet veier inn i politikken, i tiår etter tiår,
lenge før feminisme ble et politisk dagligord.
Tekst: Eldrid Mageli