Samlehefte styresaker 160315 (194 sider) (Endelig
Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: postmottak@hnt.no www.hnt.no Styret for Helse Nord-Trøndelag Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Styrets medlemmer Vår ref.: 2015/814 - 6792/2015 Deres ref.: Dato: 09.03.2015 Innkalling til møte i styret for Helse Nord-Trøndelag 16. mars 2015 Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Nord-Trøndelag mandag 16. mars 2015. Møtet finner sted på Sykehuset Levanger, møterom i Arken og starter kl. 1130. Sak 16/2015 Styrets erklæring om fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte Sak 17/2015 Sengepostdrift DPS Kolvereid Sak 18/2015 Ambulansestasjonering i Røyrvik og Indre Namdal Sak 19/2015 Psykiatriløftet – etablering av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Sak 20/2015 Årsoppgjør 2014 – styrets årsberetning og årsregnskap Sak 21/2015 Driftsrapport februar 2015 Sak 22/2015 Orienteringssaker: 1. Protokoll fra møte i Brukerutvalget 11.03.15 2. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge 12.03.15 3. Årsmelding 2014 Klinisk etisk komite (KEK) 4. Andre orienteringer Sak 23/2015 Eventuelt Sak 24/2015 Godkjenning og signering av protokoll Alf Daniel Moen Styreleder sign. Arne Flaat Adm. direktør sign. Kopi: Styrets varamedlemmer Administrativt samarbeidsutvalg v/leder Brukerutvalget SYKEHUSET LEVANGER Besøksadresse: Kirkegt. 2, Levanger Telefon 74 09 80 00/ Telefaks 74 09 85 00 SYKEHUSET NAMSOS Besøksadresse: Havikvegen 8, Namsos Telefon 74 21 54 00/ Telefaks 74 21 58 12 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 16/2015 Styrets retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Saken behandles i: Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Saksbeh: Aud-Mai Sandberg Arkivkode: 012 Saksmappe: 2015/814 Møtedato 16. mars 2015 Møtesaksnummer 16/2015 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret i Helse Nord-Trøndelag HF ber om at foretaksmøtet gir sin tilslutning til Styrets retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for 2015. SAKSUTREDNING: Sak 16/2015 Styrets retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. VEDLEGG: Ingen nummererte vedlegg. BAKGRUNN: I henhold til foretakets vedtekter med henvisning til allmennaksjeloven § 6-16a har styret utarbeidet en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i selskapet. Denne ble tatt inn i egen note i årsregnskapet for 2014. Selskapets foretaksmøte skal i henhold til vedtektene § 14a og allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd godkjenne retningslinjene for inneværende år. FAKTISKE OPPLYSNINGER Helse Nord-Trøndelag HF definerer personer i stillingene administrerende direktør, stabsledere og klinikkledere som ledende ansatte. Helse Nord-Trøndelag HF legger hovedprinsippene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II 31.3.2011, til grunn. Hovedprinsippet er at lederlønningene i foretaket skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskap/foretak. Foretaket skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Redegjørelsen for 2014 framgår av note i årsregnskapet for 2014. Retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for 2015 Administrerende direktør fastsetter og regulerer lønn for stabsledere og klinikkledere. Den årlige lønnsjusteringen gjelder fra 1. juli. Som hovedregel gis et tillegg i prosent eller kroner til alle. Måloppnåelse etter nærmere angitte parameter i lederavtalen vil være grunnlaget for en individuell vurdering og eventuelle individuelle tillegg ut over dette. Reguleringen gjennomføres etter at de ordinære tariffoppgjør er sluttført og det samlede resultatet av disse er en del av vurderingsgrunnlaget. Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør vurderes og fastsettes av styret. Lønnsjusteringen gjelder fra 1. januar. Administrerende direktør får fastsatt sin lønn etter individuell vurdering og vurdering av lønnsnivå for administrerende direktører i Helse Midt-Norge. Naturalytelser Ledende ansatte mottar ytelser som gratis telefonkommunikasjon, i tråd med foretakets bestemmelser: • Mobiltelefon • Bredbånd/Internett • Bærbar PC med hjemmekontorløsning I tillegg kommer: • Avisabonnement Pensjonsordning Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i foretaket, det vil si gjennom ordinær løsning i KLP. Sluttvederlag Det er ikke fastsatt bestemmelser for sluttvederlag for ledende ansatte i foretaket. Andre bestemmelser Personer i ledende stillinger skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre foretak i samme konsern. HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 17/2015 Sengepostdrift DPS Kolvereid Saken behandles i: Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Saksbeh: Paul Georg Skogen Arkivkode: 012 Saksmappe: 2015/|814 Møtedato 16. mars 2015 Møtesaksnummer 17/2015 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret i Helse Nord-Trøndelag erkjenner at foretaket ikke er i stand til stabilt å etterleve lovverkets krav til drift av sengepost ved DPS Kolvereid som spesialisthelsetjeneste. Styret ber administrerende direktør gå i dialog med vertskommunen Nærøy for å avklare muligheten for en alternativ driftsform ved sengeenheten i kommunal regi underlagt kommunehelsetjenestens kompetansekrav. Administrerende direktør framlegger sak om dette i styrets junimøte. Styret forutsetter at helseforetakets drift innrettes på en slik måte at forsvarlighet til enhver tid ivaretas. SAKSUTREDNING: Sak 17/2015 Sengepostdrift DPS Kolvereid VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Vedlegg 1: Gjennomgang av DPS Kolvereid. Psykiatrisk klinikk sin rapport etter direktørens mandat av november 2014 Vedlegg 2: Fylkesmannens rapport etter tilsyn DPS Kolvereid 16.-17.12.2014 Vedlegg 3: Fylkesmannens godkjenning av DPS av januar 2004 Utrykte vedlegg i saksmappen Diverse underlagsdokumenter til vedlegg 1. GJELDENDE FORUTSETNINGER Lov om Spesialisthelsetjenesten Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Forskrift om legemiddelhåndtering Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten BAKGRUNN DPS Kolvereid ble etablert og godkjent årsskiftet 2003/ 2004, med godkjenning for tvang fra Fylkesmannen januar 2004. For videre utvikling av tilbudet viser en til vedlegg 1, Gjennomgang av tilbudet ved DPS Kolvereid. FAKTISKE OPPLYSNINGER DPS Kolvereid har siden etableringen i 2003/ 2004 gitt et godt tilbud for mange pasienter med behov for institusjonsplass/ døgnbehandling, polikliniske tilbud innen voksenpsykiatri og barneog ungdomspsykiatri og drevet ambulant virksomhet og dagbehandling. Det er imidlertid en rekke forhold som medfører behov for en gjennomgang av driften av sengeposten ved DPS Kolvereid. Dette medførte at Styret i Helse Nord- Trøndelag 16. september 2014 ble orientert om de krav som stilles og de rekrutteringsvansker en over tid har hatt. Med bakgrunn i dette gav direktøren et mandat 21.11.2014 til Psykiatrisk klinikk om gjennomgang av sengeposten med krav om vurdering av tre alternativ: 1) Opprettholdelse av dagens sengepost-løsning, med eventuell forsterkning av nødvendige spesialistressurser knyttet til posten. 2) Avvikling av sengeposten som døgnenhet for spesialisert psykiatribehandling. 3) En løsning et sted mellom alternativ 1 og 2 i samarbeid med kommunene i Ytre Namdal. I tillegg til dette mandatet og gjennomgangen som her er gjort, jfr vedlegg 1, valgte Fylkesmannen å gjennomføre et stedlig tilsyn ved DPS Kolvereid med bakgrunn i mediaomtale og problemstillingen om manglende tilgang til forsvarlig spesialistkompetanse. Tilsynet ble gjennomført 16.- 17.12.2014. I sin rapport fra tilsynet av 11.2.2015 gir Fylkesmannen Helse NordTrøndelag følgende avvik: Helse Nord- Trøndelag sikrer ikke i tilstrekkelig grad nødvendig spesialistkompetanse ved ytelse av spesialisthelsetjenester til pasienter innlagt ved DPS Kolvereid. Avvik fra følgende myndighetskrav: • Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (kravet til forsvarlige tjenester) • Psykisk helsevernforskriften § 4 første ledd bokstav c og annet ledd bokstav a og b. • Forskrift om legemiddelhåndtering § 4. Fylkesmannen peker i sin rapport på at kravene til forsvarlig bemanning med spesialistkompetanse i forhold til de pasienter som blir innlagt og de krav som stilles til å drifte en DPS sengepost, ikke er oppfylt. Her pekes særlig på innleggelse av pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern, uten at en har sikret tilstrekkelig vaktordning eller tilgjengelig kompetanse for suicidalvurdering, somatisk undersøkelse og legemiddelbehandling. Med bakgrunn i denne rapporten ble det derfor etter sluttmøtet 17.12.14 vedtatt å ikke lenger legge inn pasienter på tvungent psykisk helsevern, på sengeposten på DPS Kolvereid. Videre ble det bestemt at en til enhver tid må vurdere den tilgjengelige spesialistkompetansen i forhold til hvilke pasienter en velger å legge inn ved DPS eller må overflytte til avdelingen på Sykehuset Namsos. Rekrutteringsutfordringen og kravene til spesialistkompetanse Det er fra etableringen av DPS Kolvereid gjort en stor innsats for å sikre god og tilstrekkelig spesialistkompetanse med psykologspesialist og psykiater. Dette har delvis fungert i kortere perioder, men har hele tiden vært utfordrende i forhold til tilstrekkelig bemanning over tid. Kravene til å ha spesialistkompetanse til stede og tilgjengelig har økt, jfr krav i godkjenningen av 2004 opp i mot kravene gjengitt i Fylkesmannens rapport s. 6. Fylkesmannen gir kritikk til HNT for ikke å ha fulgt opp de skjerpede kravene opp mot forsvarlig drift av sengeposten ved DPS Kolvereid, jfr krav til internkontroll. Rekruttering av psykiatere og psykologspesialister er et nasjonalt problem, og er ikke særskilt knyttet til HNT og DPS Kolvereid. Rekrutteringsutfordringen for DPS Kolvereid har vært krevende helt fra etableringen, og er knyttet opp til tilsvarende utfordring med å sikre tilstrekkelig spesialistrekruttering til Sykehuset Namsos. Det vises her til en rekke utlysninger, bruk av rekrutteringsselskap og en kontinuerlig prosess de ansvarlige lederne både ved DPS Kolvereid, vaktlegeenheten Sykehuset Namsos og klinikkledelsen i Psykiatrisk klinikk, har hatt. Psykiater og psykologspesialistdekningen ved DPS Kolvereid og Sykehuset Namsos må sees under ett. Det har vært en betydelig innsats fra de ansatte for å stille opp både i forhold til pasientbehandling og arbeid på kvalitets- og systemnivå. Psykiatere fra Namsos har hatt fast tilstedeværelse i Kolvereid. Knapphet på personell også i Namsos, har medført at det ikke har vært mulig å stille opp i tilstrekkelig grad ved fravær. Denne uforutsigbarheten er også pekt på i Fylkesmannens rapport. For de ansatte ved DPS Kolvereid har dette gitt store utfordringer opp i mot de oppgaver og pasienter som en til enhver tid har hatt ansvar for. De ansatte har vist stor grad av fleksibilitet og gitt pasientene god oppfølging på tross av disse utfordringene. Sårbarheten ved fravær og i en slik kontinuerlig rekrutteringssituasjon, viser imidlertid den marginale situasjonen de ansatte har i fht å løse sine oppgaver. Situasjonen er ytterligere tydeliggjort gjennom at Sykehuset Namsos nylig har måttet redusere sitt sengetall ved psykiatrisk sengepost av samme årsak. En kan sikkert kritisere at en ikke har gjort nok i fht rekruttering, men det vil være en grense for når nok er nok og for hvor langt en kan eller skal søke løsninger en plass i forhold til krav og behov andre steder. Av hensyn til forsvarlighet i pasientbehandlingen er det helt nødvendig med varige og robuste løsninger som står i forhold til de oppgaver og den helhet av tilbud som HNT skal tilby av spesialisthelsetjenester. Fylkesmannen skriver også i sin rapport at «Tilsynet har sett at Helse Nord- Trøndelag har strukket seg langt for å forsøke å rekruttere kompetanse». Utvikling av sengetall i psykiatrien i Nord- Trøndelag Følgende tabell viser 2014- tall for sengekapasitet i forhold til folketall og utviklingen av dette ut fra SSB middelveksttall for Nord- Trøndelag, til 2030- tall. DPS Kolvereid- sengene ligger i tabellen i Sykehuset Namsos- tallet. I 2030- tall er DPS Kolvereid- sengene tatt bort. For Sykehuset Levanger er 2-4 senger knyttet til regionale senger alvorlig spiseforstyrrelse og planlagt avrusning, slik at sengetallet her er enda noe lavere sammenlignet med tilsvarende senger ved Sykehuset Namsos. I tallene for Sykehuset Namsos er Bindal og Osen kommuner med. Pr 1000 Pr 1000 Døgnplasser 18+ Døgnplasser 18+ innbyggere innbyggere 2014¹ 2014² 2030 2030² 2014 2030 19,2 29495 0,65 19,2 36366 0,53 DPS Stjørdal 6,6 11444 0,58 0 12138 0,00 DPS Kolvereid 32 83343 0,38 32 96572 0,33 Sykehuset Levanger 20,1 32569 0,62 0 34881 0,00 Sykehuset Namsos u/BYN 51,2 83343 0,61 51,2 96572 0,53 Sykehuset Levanger m/DPS Stjørdal 0 0 0,00 20,1 34881 0,58 Sykehuset Namsos m/BYN Fotnoter: ¹Gjennomsnittlig sengetall 2014, tall fra Data/Analyseavdelingen HNT HF ² SSB middelsvekst (aldersinndeling 0-18 og 19-) Tallene viser dermed en fortsatt like god eller bedre dekning i 2030 for Sykehuset Namsos og DPS Kolvereid sitt område, sammenlignet med Sykehuset Levanger og DPS Stjørdalområdet. En reduksjon av sengetall gir dermed fortsatt totalt sett et godt og forsvarlig tilbud til befolkningen. Psykiatrien er i endring og døgnbehandling i institusjon skal forsøkes redusert til fordel for bedre og mer tilgjengelige behandlingsalternativ på dagtid fra spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med både faglige og politiske krav og signal til psykiatrien. Forhold knyttet til kommunenes legevaktsordning og konsekvens for DPS Kolvereid I godkjenningen av DPS Kolvereid av januar 2004, er det lagt til grunn et samarbeid med lokal legevakt for tilkalling for vurdering på kveld, natt og helg når spesialist ikke er tilgjengelig ved DPSet. Legevakt skal kunne rykke ut og sikre nødvendig klinisk vurdering, og i samråd med psykiater på Namsos gjøre nødvendige tiltak i form av legemiddelforskrivning, iverksette observasjonstiltak eller vurder behov for overflytting til Sykehuset Namsos. LINA- vaktsamarbeidet med lege i Namsos for vakt på natt, medfører behov for en robust bakvaktsløsning og avtale mellom bakvakt i Nærøy og DPS Kolvereid om utrykning til DPS sengepost. Slik avtale foreligger ikke pr i dag. Slik Fylkesmannens rapport gir signal om, vil en slik løsning imidlertid ikke lenger aksepteres for ordinær drift av en DPS sengepost. En innskjerping av krav medfører at psykologspesialist eller psykiater skal kunne rykke ut til DPSet innen en rimelig tid. Fylkesmannen sier i sin rapport at « det er ikke etablert et tilstrekkelig system for tilkalling av legevaktslege og lege som er spesialist i psykiatri på ettermiddag, kveld, natt og helg». Hvilke tilbud forventes det at spesialisthelsetjenesten skal kunne tilby i en DPS sengepost Det vises her til Vedlegg 1: Gjennomgang av tilbudet ved DPS Kolvereid kapittel 2.2 og 2.3. Det blir et stadig økende krav til faglighet og forsvarlighet i spesialisthelsetjenestetilbudet. Dette er en konsekvens av erfaring etter en rekke tilsynssaker, avvikshendelser og et generelt krav til kunnskapsbasert praksis og dokumentasjon av dette. Et økende krav til kommunenes egen kompetanseoppbygging og krav til å etablere tilstrekkelig tilbud til stadig større grupper pasienter som del av Samhandlingsreformen, medfører at spesialisthelsetjenesten får krav om å spisse sine tjenester mer og samle sine ressurser om de mer spesialiserte oppgavene. Det er imidlertid flere ulike signaler om hva nasjonale myndigheter ønsker og vil med DPS-ene videre fremover. Frem til Nasjonal helse og omsorgsplan kommer til høsten 2015, er det imidlertid tydelig ønske om at ulike modeller søkes utprøvd. Her vil det dermed være et handlingsrom som kommunene i Ytre Namdal og Bindal sammen med HNT må søke å følge opp i felleskap. Gjennom BYN- prosjektet er vi i felleskap godt i gang med dette. Et slikt samarbeid vil imidlertid ikke rokke ved signalene i fht sengepostdrift innenfor spesialisthelsetjenesten - her er kravene tydeligere i retning av mer spesialistkompetanse tilgjengelig. Bruk av video og telematikk -løsninger for å bedre tilgangen til spesialistkompetanse Moderne video og telematikk - løsninger gir mulighet til å gjennomføre møter og drøftinger mellom spesialist, samarbeidende helsepersonell og i noen sammenhenger også med pasienter. Mange har forsøkt ut dette som alternativ til tilstedeværelse og oppmøte. Det er imidlertid viktig å skille polikliniske og ambulante tjenester og ordinær drift av sengepost når en diskuterer dette. Så langt Helse Nord-Trøndelag har kunnet avklare er videomøter og telematikk- løsninger ikke brukt som eneste spesialisttilgang og oppfølging av DPS sengeposter andre steder. Vi kan heller ikke se at det er gitt åpning for å basere oppfølgingen på slike hjelpemidler alene i de foreliggende kravene i lov og forskrift. Ved ferier og andre kortere fravær av fast spesialistpersonell vil videomøter/ telematikk forbedre mulighetene til å følge opp behandlingen pasientene får, og som en kriseløsning ved mer akutt fravær vil dette også være mulig. For ordinær drift og som ordinær vaktsituasjon i en DPS sengepost, vurderes imidlertid dette som en løsning som en ut fra Fylkesmannens krav til mulighet for utrykning av spesialist, ikke kan gå inn for. I en eventuell fremtidig rolle der en kan vurdere spesialisthelsetjenesten som en tilsynsfunksjon, vil video/ telematikkløsninger kunne være et av flere muligheter dersom myndighetene åpner for dette. Siden tilgang på tilstedeværende spesialist er hovedgrunnen til og begrunnelsen for å kunne kalle seg spesialisthelsetjeneste (inkludert DPS sengepost) er imidlertid ikke en ordning basert på video og telematikk, så langt funnet mulig og forsvarlig. Hvilke tilbud vil spesialisthelsetjenesten tilby videre ved DPS Kolvereid DPS Kolvereid vil ved en eventuell endring av driftsform av sengeposten styrke de ambulante og polikliniske tilbudene i regionen. I tillegg vil tilsynsfunksjon med eventuelle senger og opplæring, kompetanseoverføring bli en viktig og sentral del av spesialisthelsetjenesten sitt arbeid for å gi pasientene og kommunene et stabilt spesialisthelsetjenestetilbud. Vurdering DPS Kolvereid har fra starten av fylt et behov for mange pasienter i kommunene i Ytre Namdal og Bindal. Som en del av spesialisthelsetjenesten innen psykiatri, stilles det imidlertid klare krav til bemanning og beredskap for en sengepost. Disse kravene fyller ikke sengeposten ved DPS Kolvereid i tilstrekkelig grad. Dette innebærer at de tiltak som med rimelighet har latt seg gjennomføre, ikke i tilstrekkelig grad sikrer at vi innfrir kravene som blir stilt til døgndreven spesialisthelsetjeneste. Dette gjør det nødvendig for HNT å sørge for endring av driftsform av sengeposten. HNT og samarbeidende kommuner bør ut fra dette iverksette et arbeid for å se på annen driftsform av sengeposten - fra spesialisthelsetjeneste og DPS sengepost til en kommunal driftsform. HNT’ s bidrag i en slik driftsform må utredes som en del av denne endringen. HELHETLIG DRØFTING Sengeposten ved DPS Kolvereid har fylt et behov som kommunene og HNT har hatt for døgnplasser ved institusjon for en stor pasientgruppe. DPS Kolvereid har både som sengepost og gjennom dagtilbud, poliklinikk og ambulant virksomhet, fylt en funksjon for de pasientene som har fått et tilbud der. Det er imidlertid økende krav til tilstedeværelse av spesialist i utredning og behandling av psykiatriske pasienter. Dette innebærer blant annet strengere krav til forsvarlighet og tilgjengelighet av spesialist for undersøkelse, legemiddelforskrivning og suicidalvurdering på døgnbasis ved en DPS sengepost. Samtidig har en over tid hatt en krevende rekrutteringsutfordring for både DPS Kolvereid og Sykehuset Namsos som må sees i sammenheng. Etter en helhetsvurdering av de utfordringer en har som spesialisthelsetjeneste for drift av en DPS sengepost, og etter den gjennomgangen som er gjort av ulike alternativ for videre drift, konkluderer HNT med at en ikke kan opprettholde videre drift av DPS Kolvereid som et døgnkontinuerlig spesialisthelsetjenestetilbud. HNT ønsker å bidra til at sengeposten kan drives videre med annen driftsform slik at oppfølgingen av pasientgruppen ivaretas. HNT sitt ansvar for psykiatri- og rustilbudet i Ytre Namdal og Bindal sikres lokalt gjennom ambulant virksomhet og poliklinikk ved DPS Kolvereid, gjennom tilsynsfunksjon, undervisning og veiledning. Videre skal det sikres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse ved avdelingen ved Sykehuset Namsos til å ivareta behovene for innleggelser i sengepost. HNT mener at befolkningens tilbud om spesialisthelsetjenester i regionen som helhet, vil kunne styrkes gjennom denne omleggingen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenester til voksne med psykiske lidelser ved distriktpsykiatrisk senter Kolvereid, ved Helse Nord-Trøndelag. Virksomhetens adresse: Tidsrom for tilsynet: Kontaktperson i virksomheten: Kirkegata 2, 7600 Levanger 24.11.14-17.12.14 Bernt Harald Opdal Sammendrag Tema for tilsynet er spesialisthelsetjenester ved DPS til voksne med psykiske lidelser. Oppmerksomheten er hovedsakelig rettet mot hvordan bemanningen og kompetansen er tilrettelagt for å sikre forsvarligheten av de spesialisthelsetjenester som ytes. Herunder om virksomheten sikrer at helsehjelp gis av lege, lege som er spesialist i psykiatri og psykologspesialist når det er nødvendig. Det primære hovedfokuset har vært på akutte situasjoner, ved behov for somatisk helsehjelp og ved gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. Tilsynet har rettet seg mot alle fasene av behandlingsforløpet; ved mottak av pasienter/vurdering av henvisning, under innleggelse og ved utskrivelse/avslutning av oppholdet. Denne rapporten beskriver avviket som ble påpekt innen de reviderte områdene. Det ble funnet ett avvik under tilsynet: Helse Nord-Trøndelag sikrer ikke i tilstrekkelig grad nødvendig spesialistkompetanse ved ytelse av spesialisthelsetjenester til pasienter innlagt ved DPS Kolvereid. Dato for endelig rapport: 11.02.15. Marita Heimstad Marit Dypdal Kverkild Revisjonsleder Revisor Mariann Markussen Revisor 1 Innhold Sammendrag ............................................................................................................. 1 1. Innledning .......................................................................................................... 3 2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold ............................................ 3 3. Gjennomføring ................................................................................................... 4 4. Hva tilsynet omfattet ......................................................................................... 4 5. Funn.................................................................................................................... 5 6. Vurdering av virksomhetens styringssystem ................................................. 7 7. Regelverk ........................................................................................................... 8 8. Dokumentunderlag ............................................................................................ 8 9. Deltakere ved tilsynet........................................................................................ 9 2 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Helse Nord-Trøndelag HF, Psykiatrisk klinikk, DPS Kolvereid (døgnenhet) i perioden 24.11.14-17.12.14. Tilsynet ble initiert på bakgrunn av at DPS Kolvereid i høst var omtalt i media ved flere anledninger. Dette på bakgrunn av vurderinger omkring videre drift av sengepost ut fra påstander om manglende tilgang til forsvarlig spesialistkompetanse. Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med spesialisthelsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, 1. ledd og § 3, 2. ledd. Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om: hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring 2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold Helse Nord-Trøndelag er organisert i 10 klinikker. Distriktpsykiatrisk senter Kolvereid er en enhet under psykiatrisk klinikk som ledes av klinikkleder. Psykiatrisk klinikk består av totalt fire enheter; Psykiatrisk avdeling sykehuset Namsos og sykehuset Levanger og distriktpsykiatrisk senter Kolvereid og Stjørdal. DPS Kolvereid deler avdelingsoverlege med psykiatrisk avdeling sykehuset Namsos, og har felles vaktberedskap med sykehuset Namsos. Tilbudet ved DPS Kolvereid følger i utgangspunktet de nasjonale retningslinjene for oppgaver i DPS, med unntak av 24/7 øyeblikkelig hjelp og pasienter som trenger akuttbehandling/skjerming for eksempel alvorlige psykoser, andre alvorlige tilstander og ved fare for delir. Disse funksjonene ivaretas av psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Namsos Behandlingstilbudet ved DPS Kolvereid består i dag av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og ambulant virksomhet. Innenfor voksenpsykiatri og rus har avdelingen poliklinikk, ambulant virksomhet, gruppebehandlingsenhet og sengepost med 10 senger og treningsleilighet. Per i dag er 8 senger i drift og treningsleiligheten er utleid til kommunal omsorgsbolig. Avdelingen er godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold, og har tvangsinnleggelser. DPS Kolvereid etablerer imidlertid ikke tvungent psykisk helsevern. I tidsrommet 01.01.14 til 13.11.14 hadde det vært innlagt totalt 35 pasienter i avdelingen og til sammen 70 innleggelser. Varigheten av oppholdene har variert fra 1 døgn til 180 døgn. Tre pasienter har hatt opphold på kun 1 døgn, mens 4 pasienter har hatt opphold på over 3 100 dager. Til sammen har det vært 1532 liggedøgn, som betyr et gjennomsnittlig antall pasienter per døgn på (1532:317=) 4,83. DPS Kolvereid hadde totalt 6 innleggelser på tvungent psykisk helsevern i 2014, 3 i 2013, og 0 i 2012 og 2011. DPS Kolvereid var høsten 2014 omtalt i media ved flere anledninger. Dette på bakgrunn av vurderinger omkring videre drift av sengepost ut fra påstander om manglende tilgang til forsvarlig spesialistkompetanse. Spørsmålet om videre drift av sengeposten har vært vurdert av Helse Nord-Trøndelag tidligere. Det har vært foreslått nedleggelse av sengeposten i 2011 og 2012. DPS Kolvereids bemanning når det gjelder psykologspesialist og lege som er spesialist i psykiatri er følgende: Tilsatt psykologspesialist 100 % stilling. Psykologspesialist har faste utekontordager ved Bindal og Vikna legekontor. Dette er planlagt utvidet til også å omfatte Nærøy legekontor fra 2015. DPS Kolvereid har tilknyttet en lege med spesialisering i psykiatri cirka 20 %. Dette er en ordning hvor avdelingsoverlegen har en tilsynsfunksjon med DPS Kolvereid, hvor vedkommende skal være på DPS en gang i uka (dagtid). Det er tilsatt en konstituert overlege i 80 % stilling som er ferdig spesialist i psykiatri i november 2015. Gjennomføring av utdanning krever at vedkommende må arbeide deler av arbeidstiden på avdelingen i Namsos. Fra våren 2015 vil arbeidet hovedsakelig foregå på avdelingen på Namsos. I tillegg til avdelingsoverlegen og den øvrige bemanning arbeider det en lege med spesialisering i psykiatri i cirka 20 % stilling på poliklinikken ved DPS Kolvereid. Det er ansatt en lege i spesialisering som under tilsynet var i permisjon. 3. Gjennomføring Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter: Revisjonsvarsel ble utsendt 24.11.14. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. Åpningsmøte ble avholdt 16.12.14 kl. 0900. Intervjuer 9 personer ble intervjuet. Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag. Sluttmøte ble avholdt 17.12.14 kl. 0900. 4. Hva tilsynet omfattet Temaet for tilsynet er spesialisthelsetjenester ved DPS Kolvereid til voksne med psykiske lidelser. På bakgrunn av innhentet kunnskap og vurderinger av risiko og sårbarhet, er oppmerksomheten rettet mot hvordan bemanningen og kompetansen er tilrettelagt for å sikre forsvarligheten av de spesialisthelsetjenester som ytes, hvor hovedfokuset er på om virksomheten sikrer at helsehjelp gis av lege, lege som er spesialist i psykiatri og 4 psykologspesialist når det er nødvendig. Det primære hovedfokuset har vært på akutte situasjoner, ved behov for somatisk helsehjelp og ved gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. Tilsynet har rettet seg mot alle fasene av behandlingsforløpet; ved mottak av pasienter/vurdering av henvisning, under innleggelse og ved utskrivelse/avslutning av oppholdet. 5. Funn Avvik: Helse Nord-Trøndelag sikrer ikke i tilstrekkelig grad nødvendig spesialistkompetanse ved ytelse av spesialisthelsetjenester til pasienter innlagt ved DPS Kolvereid. Avvik fra følgende myndighetskrav: Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (kravet til forsvarlige tjenester.) Psykisk helsevernforskriften § 4 første ledd bokstav c og annet ledd bokstav a og b. Forskrift om legemiddelhåndtering § 4. Avviket bygger på følgende: Gjennomgang at journaler viser at «kjente» pasienter med kronisk forhøyet selvmordsrisiko, over lengre tid er innlagt ved DPS Kolvereid. Disse pasientene kan bli behandlet alene av personell med treårig helse- og sosialfaglig utdanning på høgskolenivå, uten at spesialist blir kontaktet. DPS Kolvereid har en ordning hvor det ved akutte somatiske problemstillinger er forvakt i Namsos som kontaktes. Forvakt tar igjen kontakt med legevakt i Nærøy. Dersom legevakt i Nærøy/Vikna ikke er tilgjengelig må pasienten til sykehuset Namsos. Denne ordningen er utilstrekkelig, da legevakten kan være opptatt og i tillegg befinne seg for langt fra DPS til å rekke frem innen forsvarlig tid. Løsningen vil i disse tilfellene bli at pasienten fraktes til Namsos, og ikke at lege kan komme til DPS. Av intervjuer fremkom det at ansatte hadde noe ulike oppfatninger av hvordan behovet for somatisk undersøkelse skulle ivaretas. Gjennom intervju og journalgjennomgang fremkommer det at medikamentell behandling ikke alltid utføres i samråd med lege ved DPS Kolvereid: • Journalgjennomgang viser at forordning på medikamentark ikke alltid er signert av lege. • Journalgjennomgang viser at flere pasienter ved innleggelse på sengeposten, bruker mange medikamenter (opptil 14 medikamenttyper), uten at dette blir gjennomgått av lege ved DPS Kolvereid. • Det er pasienter som har behov for nedtrapping av vanedannende legemidler innlagt ved DPS Kolvereid. I journalen har tilsynet sett at det omtales at pasienter har overforbruk av vanedannende medikamenter, uten at man kan se at dette er kartlagt og vurdert videre av lege ved DPS Kolvereid. DPS Kolvereid har tilsatt lege med spesialisering i psykiatri cirka 20 %. Dette er en ordning hvor avdelingsoverlegen har en tilsynsfunksjon med DPS Kolvereid, hvor vedkommende skal være ved DPS en gang i uka (dagtid). Under tilsynet kom det fram at denne ordningen ikke fungerte som forutsatt. Bemanningen ved DPS Kolvereid innebærer at det ikke er til stede psykologspesialist og lege med spesialisering i psykiatri på ettermiddag, kveld, natt og helg. Når det er nødvendig med vurdering av lege som er spesialist/psykologspesialist ved akutte 5 problemstillinger utenom dagtid, har Helse Nord-Trøndelag en rutine med at det tas telefonisk kontakt med forvakt på sykehuset Namsos, og råd blir gitt per telefon. Tilsynet fikk informasjon om at spesialist i psykiatri ved psykiatrisk avdeling aldri rykker ut til DPS Kolvereid på ettermiddag, kveld, natt og helg. Innleggelser på tvang har økt i 2013 og 2014. Fra ikke å ha tvangspasienter i 2011 og 2012, til en økning til 3 i 2013 og 6 i 2014. Det er ikke foretatt en vurdering av risiko for svikt ved tvangsinnleggelser. Kommentar: I psykisk helsevernforskriften § 4 annet ledd er det gitt en felles bestemmelser for institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold. Av bokstav c fremgår det at institusjonen må ha «kvalifisert personell med tilstrekkelig medisinsk-, psykolog- eller sykepleiefaglig kompetanse til at medisinsk eller psykologisk behandling og observasjon kan gjennomføres forsvarlig.» I helsedirektoratets kommentarer til psykisk helsevernlov og psykisk helsevernforskriften (IS9/2012) er følgende uttalt om vurderingen: «Det er ikke konkretisert hvor mange spesialister i psykiatri, psykologspesialister og annet personell som må være tilknyttet en enhet som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern. Hva som kreves må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering ut fra hensynet til faglig forsvarlighet. I denne vurderingen vil blant annet følgende momenter være relevante: Hvorvidt enheten skal anvende tvungent psykisk helsevern med døgn- eller uten døgnopphold. Antall pasienter og hva slags diagnosegrupper som er dominerende ved enheten (om det er mye utagering, voldsproblematikk og behov for ulike tvangstiltak). Hvorvidt enheten har inngått avtaler med andre enheter om å overføre en pasient dersom det skjer en utvikling hos pasienten som tilsier at det er behov for et høyere omsorgsnivå. Eventuelt om institusjonen/avdelingen har en ”back-up”-plan dersom pasienten blir utagerende.» Noen holdepunkter finnes i helsedirektoratets (daværende sosial- og helsedirektorat) veileder IS-1388 s. 51 der det er anført følgende anbefaling for spesialistbemanning ved DPS: DPS bør ha en spesialistbemanning som står i forhold til befolkningsgrunnlaget De minste DPS-ene bør ha en minimumsbemanning av spesialister, for eksempel ikke mindre enn tre årsverk, Samtlige DPS bør som et minimum ha en legespesialist og en psykologspesialist fast tilknyttet alle enheter. Som hovedregel bør det opprettes utdanningsstillinger for leger og psykologer ved alle DPS Det bør utarbeides planer for utdannelse og rekruttering av spesialister. I psykisk helsevernforskriften § 4 annet ledd stilles det særskilte krav til institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold av en viss varighet. Av bokstav a fremgår det at det skal kunne tilkalles lege som er spesialist i psykiatri. I følge helsedirektoratets kommentarer til psykisk helsevernlov og forskrift er følgende uttalt om kravet når det gjelder DPS: «Når det gjelder åpne poster på DPS skal psykiater alltid være tilgjengelig for konsultasjon per telefon og kunne komme til institusjonen ved behov, men da innen den tid som anses faglig forsvarlig i henhold til virksomhetens art og pasientpopulasjonen ved avdelingen/institusjonen.» 6 6. Vurdering av virksomhetens styringssystem Kravet til internkontroll skal bidra til å sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i helselovgivningen. Internkontrollen handler om å planlegge, kontrollere og korrigere tjenesteytelsen, slik at helsetjenesten til enhver tid er faglige forsvarlige og i tråd med god faglig praksis. Psykiatrisk klinikk har vært ISO-sertifisert siden 2005, og DPS Kolvereid er underlagt samme kvalitetssystem som de øvrige deler av klinikken. Innen de reviderte områdene er det utarbeidet relevante styrende dokumenter i form av prosedyrer. Virksomheten har utarbeidet en rekke funksjonsbeskrivelser. Blant annet for; fag- og kvalitetskoordinator, medikamentansvarlig sykepleier, miljøkontakt, avdelingsoverlege psykiatrisk klinikk, PAB med og uten diagnostikkoppgaver, psykologspesialist og avdelingsleder. Det er utarbeidet flere prosedyrer som blant annet definerer lege, psykologspesialist og lege som er spesialist i psykiatri sitt ansvar under behandlingsforløpet. Disse er faglig dekkende. Tilsynet har avdekket mangler ved gjennomføringen av spesialisthelsetjenesten som relaterer seg til involvering av nødvendig spesialistkompetanse av lege og psykolog. Det er avdekket at ordningen med at psykiater som er tilknyttet DPS Kolvereid ikke har fungert som forutsatt på dagtid, og det er ikke etablert et tilstrekkelig system for tilkalling av legevaktslege og lege som er spesialist i psykiatri på ettermiddag, kveld, natt og helg. Vanskeligheter med å få rekruttert og beholde spesialister i psykiatri og psykologi til DPS Kolvereid har vært et kjent problem for Helse Nord-Trøndelag over flere år. Tilsynet har sett at Helse Nord-Trøndelag har strukket seg langt for å forsøke rekruttere kompetanse. En del av internkontrollen består av at den ansvarlige for virksomheten må skaffe seg oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (internkontrollforskriftens § 4 første ledd bokstav f.) Dette innebærer at virksomheten må foreta en systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne frem til de områdene hvor det er risiko for svikt. Tilsynet har sett at det er gjennomført internrevisjon ved poliklinikken ved DPS Kolvereid i 2013, tilsynet kan ikke se at tilsvarende er gjennomført på sengeposten. I 2014 ble det foretatt en gjennomgang og vurdering av innleggelser ved DPS Kolvereid i perioden 01.01.14.-13.11.14. Rapporten inneholder en oversikt over pasientgrunnlaget og pasientens diagnoser. Det er også foretatt en vurdering av om innleggelsen var ansett som nødvendig, av tidsbruk, om innleggelsen kunne vært gjort i Namsos og om DPS Kolvereid er rett nivå for innleggelse. Tilsynet vil påpeke at det ikke er klart hvilke kriterier som er lagt til grunn for vurderingene som er foretatt i rapporten. Tilsynet mener mangelen på spesialistkompetanse burde ha ført til at ledelsen hadde foretatt en nærmere gjennomgang av tjenestene på sengeposten. Alle pasienter ved sengeposten kan ha et behov for at suicidalvurderinger blir foretatt av psykologspesialist eller psykiater. I tillegg kan det være behov for somatisk undersøkelse og medikamentforordning foretatt av lege. Det at Helse Nord-Trøndelag har lagt inn flere pasienter på tvungent psykisk helsevern med døgnopphold ved DPS Kolvereid de siste to årene, uten å ha foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse av forholdene mener tilsynet er særlig kritikkverdig. På bakgrunn av ovenstående mener tilsynet at Helse Nord-Trøndelag ikke har sørget for å ha tilstrekkelig oversikt over de sårbare områdene på DPS Kolvereid, og således ikke har iverksatt tilstrekkelige internkontrolltiltak. 7 7. Regelverk L02.07.1999 nr. 61 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). L02.07.1999 nr. 62 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) F16.12.2011 nr 1258 Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften) F03.04.2008 nr 320 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp F20.12.2002 nr 1731 Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 8. Dokumentunderlag Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen: Psykiatrisk klinikks kvalitetspolitikk Kvalitetsmål (psykiatrisk klinikk) Referat ledelsens gjennomgang 2014 Prosedyre for internkontroll av journalføring (psykiatrisk klinikk) Organisasjonskart, HNT Bemanningsoversikt Kompetanseoversikt Sjekkliste for opplæring av nyansatte Kursoversikt 2014/internundervisning Opplæringsplan Intern revisjonsrapport DPS Kolvereid 2013 Prosedyre for ansvar for somatisk oppfølging og medikamentell behandling Inntaksprosedyre Oversikt over saksgang: Registrering og saksbehandling av henvisning Oversikt ambulant pr oktober 14 Bemanningsoversikt, poliklinikk Inneliggende pasienter 14 Oversikt innleggelser tvang 2010-2014. Antall polikliniske konsultasjoner 2013 Antall polikliniske konsultasjoner per okt. 2014 Signaturark observasjon Sjekkliste varslingsrutine selvmord Rutine for varsling og ivaretakelse av pårørende ved uventet dødsfall varslingsrutiner for ved selvmord utenfor sykehuset området Prosedyre for ivaretakelse av personale etter ekstreme situasjoner Ordinering av observasjon av personer med selvmordsrisiko selvmordsrisiko – kartlegging, vurdering og tiltak Selvmordsrisikovurdering i mottak (hjelpeark) Medikamenthåndtering, HNT psykiatrisk poliklinikk Registreringsskjema for opplæring i medikamenthåndtering Funksjonsbeskrivelse for fag- og kvalitetskoordinator HNT Psyk. Klinikk Funksjonsbeskrivelse for medikamentansvarlig sykepleier Funksjonsbeskrivelse miljøkontakt Funksjonsbeskrivelse overlege psykiatrisk klinikk 8 Funksjonsbeskrivelse PAB med diagnostikkoppgaver Funksjonsbeskrivelse PAB uten diagnostikkoppgaver Funksjonsbeskrivelse psykologspesialist Funksjonsbeskrivelse ansvarshavende sykepleier miljøterapeut Funksjonsbeskrivelse avdelingsleder Mottak øyeblikkelig hjelp Vaktarbeid prosess Rapport innleggelser i perioden 01.01.14-13.11.14. Presentasjon av DPS Kolvereid Prosedyre «psykiatrisk status presens» DPS Kolvereid, vurdering og anbefalinger. Retningslinjer for rekvirering av laboratorieundersøkelser Prosedyre signering av prøvesvar Prosedyre for innleggelser Belegg per november 2014 Orientering til fastleger om behov for opplysninger om somatiske forhold ved henvisning til psykiatrisk klinikk Helse Nord-Trøndelag. Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket: 20 tilfeldig utvalgte journaler fra pasienter på sengeposten i 2013-2014. Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen: Fylkesmannen i Nord-Trøndelags varsel om tilsyn datert 24.11.14. E-poster fra Helse Nord-Trøndelag med oversendelse etterspurte styringsdokumenter den 08.12.14. 9. Deltakere ved tilsynet I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet. Navn Funksjon / stilling Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Ragnhild Fiskum Sosionom x Cecilie A. Stevik Konstituert overlege x x Bernt Harald Opdal Avdelingsleder x x x Kathinka Meirik* Klinikkleder x x x Geir A. Thy Rådgiver x x x Ruth Arnesen Psykiatrisk sykepleier x Anne Mette Eliassen Koordinator x x x Mette Anita Øvergård Sykepleier x x x Lena Moen Sykepleier x Wenche Bondø Hestvik Sekretær x Tom Verpe Psykologspesialist x x x Paul Georg Skogen* Fagsjef x x x Elisabeth Bratland Romuld* Avdelingsoverlege x x x 9 Eli Kongsøy Aktivitør x Elin Wannebo Psykiatrisk sykepleier Inger. J. Moa Sosionom/koordinator x Bente Finnestrand Psykiatrisk sykepleier x Ingebjørg Møllevik Spes. hjelpepleier x * Paul Georg Skogen, Kathinka Meirik og Elisabeth Bratland Romuld deltok på sluttmøte via video (Lynch). Fra tilsynsmyndighetene deltok: Marita Heimstad, Mariann Markussen og Marit Dypdal Kverkild 10 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 18/2015 Ambulansestasjonering i Røyrvik og Indre Namdal Saken behandles i: Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Saksbeh: Trond G. Skillingstad Arkivkode: 012 Saksmappe: 2015/|814 Møtedato 16. mars 2015 Møtesaksnummer 18/2015 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret ber administrerende direktør gjenåpne ambulansestasjonen i Røyrvik, under forutsetning av at det sikres kvalifisert grunnbemanning som gir stabil og forsvarlig drift. Røyrvik kommune gis anledning til å forsterke rekrutteringsmulighetene gjennom stimuleringsmidler eller andre incentiver. Dersom det ikke lar seg gjøre å få rekruttert kvalifisert grunnbemanning til gjenåpning av Røyrvik ambulansestasjon innen 1. september 2015, beholdes dagens stasjonsstruktur. Beredskap i Røyrvik og Indre Namdal styrkes da gjennom omgjøring av ambulanse i Grong fra dagbil til døgnbil. Begge løsninger innebærer kostnadsøkninger ut over dagens drift. Styret legger til grunn at kostnadsøkningene dekkes av Helse Midt-Norge RHF som ledd i rammejusteringer ved overføring av ambulansetjenesten til helseforetakene. SAKSUTREDNING: Sak 18/2015 Ambulansestasjonering i Røyrvik og Indre Namdal VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. «Ambulanseberedskapen i Indre Namdal» datert 27.02 2015 2. «Driftsdata for ambulansetjenesten i Indre Namdal» datert 16.02 2015 BAKGRUNN Fram til årsskiftet 2014/2015 var ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge samlet i ett helseforetak, Ambulanse Midt Norge HF (AMN). I sin virkeperiode traff AMN en administrativ beslutning om stenging av ambulansestasjonen i Røyrvik. Beslutningen ble gjennomført fra 01.04 2014. Ved årsskiftet 2014/2015 ble ambulansetjenesten overført til de respektive sykehusforetak, slik at ambulansevirksomheten i Nord-Trøndelag i dag formelt sorterer under styret og administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge RHF ba administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag delta i prosessene med berørte parter i Indre Namdal. Også driftsdata fra virksomheten er fulgt tett. Styret har i en rekke styremøter fått orienteringer om prosessene rundt ambulansestasjon i Røyrvik. I siste styremøte, 16.02 2015, ble det gitt en orientering om administrasjonens ulike modeller for løsninger og vurderinger av disse. Det vises for øvrig til vedlegg i saken når det gjelder historiske data, driftsstatistikk i perioden etter 1. april 2014, bakgrunn for gjennomførte beslutninger og konkrete vurderinger rundt de enkelte modellene for beredskapsløsninger i Indre Namdal. HELHETLIG DRØFTING I styremøte 16.02 2015 la administrasjonen fram tre ulike modeller for ambulanseberedskapen i Indre Namdal. Modellene er i sin korteste form slik: 1. Eksisterende løsning Som dagens løsning (uten stasjon i Røyrvik) 2. Indre Namdal Som dagens løsning (uten stasjon i Røyrvik), men med styrking av beredskap i Indre Namdal generelt gjennom omgjøring av bil i Grong fra dagbil til døgnbil 3. Røyrvik Som dagens løsning i Grong og Namsskogan, men med styrking av beredskap i Røyrvik spesielt og Indre Namdal generelt gjennom gjenåpning av ambulansestasjon i Røyrvik I vurdering av modellene må en rekke hensyn legges til grunn. Noen av spørsmålene er i hvilken grad modellen påvirker følgende forhold: a) Helse Nord-Trøndelag skal bidra til trygghet for liv og helse i befolkningen. b) Kravet til kvalifisert personell, rekruttering og ivaretakelse av arbeidsmiljø c) Kostnader og kostnadsinndekning Trygghet for liv og helse i befolkningen Tid før behandling har stor betydning i et helseperspektiv, og er således et vesentlig grunnlag for opplevd trygghet. Hovedfaktorene i dette er tid fram til hjelp av ambulansepersonell og lokal legevakt, tid fram til behandling ved lokalsykehuset og tid fram til behandling ved universitets- eller landsfunksjoner. Nordre deler av Nord-Trøndelag har regionens største avstand til lokalsykehus, med påfølgende stor avstand til universitets- og landsfunksjoner. Indre Namdal har samtidig mindre tilgang på lokal lege enn områder betydelig nærmere sykehusene. Samtidig har det skjedd en veldig stor utvikling innenfor ambulansetjenesten. Tjenesten har over tid endret seg fra å være en raskest mulig transport til sykehuset til å bli en framskutt del av helsetjenesten som kan starte livskritisk og skadebegrensende behandling før og under transport til sykehuset. Helikoptertjenesten gir et viktig bidrag. Samtidighetskonflikter og andre driftsforhold gjør imidlertid at mange oppdrag ikke kan utføres av helikopter. I den grad værmessige forhold begrenser oppdragene, vil den aktuelle regionen oppleve dette oftere enn de fleste andre regioner. Dette bakteppet må være med når ambulanseberedskapen i Røyrvik og Indre Namdal vurderes. Ambulansetjenesten har svært stor betydning for reell og opplevd trygghet for liv og helse for innbyggerne i området. Dette perspektivet tilsier at helseforetaket søker å gjenåpne stasjonen i Røyrvik. Dersom dette ikke lar seg gjøre, tilsier modellen med økte ressurser i regionen (fra dag- til døgnbil i Grong) redusert risiko for samtidighetskonflikter og tilfeller med unormalt lang reaksjonstid. Kvalifisert personell Andre faktorer spiller også inn på hvordan tjenestetilbudet til slutt organiseres. Bakgrunnen for at ambulansestasjonen i Røyrvik ble administrativt nedlagt var, ifølge Ambulanse Midt-Norge, en bemannings-/rekrutteringssituasjon som ikke muliggjorde videre drift. At stasjonen har vært stengt i trekvart år kan ha svekket rekrutteringsevnen ytterligere. Trygghetsperspektivet hviler på at ambulansepersonell faktisk har den kompetanse som de forutsettes å ha i de moderne helsetjenestene. Helse Nord-Trøndelag kan ikke gå på akkord med kvaliteten i tjenestene. En forutsetning for å gjenåpne stasjonen i Røyrvik er derfor at fast ansatt kvalifisert personell dekker grunnbemanningen. Grunnbemanningen er 5,5 årsverk. En stabil kvalifisert grunnbemanning legger grunnlag for at innleie og overtid blir på et nivå som ved andre stasjoner i Nord-Trøndelag. Først og fremst hviler kravet om kvalifisert grunnbemanning på kvalitetshensynet. Samtidig – og dels sammenhengende med dette – gir drift med for lav grunnbemanning flere uheldige utslag. Blant annet ser vi dette i brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dessuten vil det kunne være uforholdsmessig kostbar drift grunnet innleie og overtid. Dette perspektivet kan sies å peke på modellen med økte ressurser ved Grong ambulansestasjon som det beste alternativet, ettersom det bidrar til et mer attraktivt og rekrutterende miljø ved en stasjon i Indre Namdal. Kostnader ved ulike løsninger Å opprettholde dagens beredskapsløsning gir ingen økonomiske konsekvenser. To av modellene krever imidlertid tilleggsfinansiering. Omgjøring av dagbil til døgnbil ved ambulansestasjonen i Grong beregnes til å gi en ekstrakostnad på 2,4 millioner kroner per år. Gjenåpning av stasjonen i Røyrvik beregnes til å gi en ekstrakostnad på 4,8 millioner kroner per år. Begge beregningene legger til grunn ordinær drift med stabil bemanning som krever normal bruk av overtid. Ved overføring av ambulansetjenesten til Helse Nord-Trøndelag, var det uenighet om kostnadsnivået som skulle dekkes. Rammejusteringen ved overføringen dekker, etter Helse NordTrøndelags beregninger, fortsatt ikke faktiske utgifter til den virksomheten som ble overtatt. Et tilleggsmoment til dette er at det allerede er foretatt en strukturrasjonalisering når det gjelder ambulansestasjoner i Nord-Trøndelag. Derfor har helseforetaket færrest stasjoner av de tre sykehusforetakene i Midt-Norge, samtidig som det største området skal dekkes. Ambulansestasjonen i Røyrvik ble administrativt nedlagt av Ambulanse Midt-Norge HF. En slik strukturendring av vesentlige tjenester må imidlertid forankres i og avgjøres av et styre. Ambulansetjenesten ble ved nyttår overført til Helse Nord-Trøndelag, og avklares gjennom denne styresaken. Administrerende direktør finner det naturlig at Helse Midt-Norge foretar rammejustering i tråd med styrets vedtak. Dette er en forutsetning som er lagt til grunn for de administrative vurderingene av alternative løsninger. VURDERING Alle modeller som er presentert for styret, er riktige løsninger – hver på sitt vis. Administrerende direktør vurderer også alle tre løsninger som forsvarlige. Å beholde dagens beredskapsløsning har helt klare økonomiske fordeler, og det er en løsning som har vist seg å fungere i praksis. Driftsdata viser imidlertid enkelttilfeller av samtidighetskonflikter. Vi kan ikke se at disse tilfellene har gitt negativ effekt på utfallet i den enkelte sak. Betydelig tidstap kan imidlertid gjøre det ved neste tilfelle. Samtidig er det umulig å organisere seg bort fra alle samtidighetskonflikter og avstander mellom der folk bor og der ambulansestasjonen er. Faren for samtidighetskonflikter begrenser seg ikke bare til å gjelde det området som her behandles. Likevel er det geografiske forhold med Steinfjellet som representerer høyere risiko. Regionens beredskap kan styrkes gjennom å omgjøre dagbil i Grong til døgnbil. Dette styrker beredskapen i hele regionen, inkludert Røyrvik. Hovedårsaken til dette er at risiko for samtidighetskonflikter reduseres. I tillegg kan ambulanseressurser utnyttes mer fleksibelt ved overføringsturer for eksempel fra Røyrvik til Namsos, Levanger eller St. Olavs Hospital. Modellen har en økonomisk konsekvens på 2,4 millioner i økte utgifter, men kan gi økt trygghet og et mer rekrutterende fagmiljø i Grong. Ut fra historikken kan det se vanskelig ut å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert grunnbemanning til Røyrvik ambulansestasjon. Røyrvik kommune har imidlertid, både i kontakt med administrasjonen og i forrige styremøte, ytret ønske om å gjøre et forsøk til på rekruttering. Kommunen har meldt at den vil bidra til å styrke rekrutteringsevnen i prosessen. Administrerende direktør mener at ingen er tjent med uklarhet rundt beredskapsløsningene i Nord-Trøndelag. Derfor settes tydelige krav til at kvalifisert grunnbemanning på 5,5 årsverk må være rekruttert innen 1. september 2015 for at stasjonen i Røyrvik skal gjenåpnes. KONKLUSJON Trygghetsperspektivet gis avgjørende vekt når administrerende direktør innstiller til vedtak i denne saken. Tryggheten hviler på faktisk og opplevd tilgjengelighet til viktig helsetjeneste innen rimelig tid, kompetanse hos spesialisthelsetjenestens mest framskutte del og behovet for avklarte beredskapsløsninger. Dette betyr at administrerende direktør anbefaler at ønsket fra Røyrvik kommune etterkommes og at det gjøres et tidsbegrenset forsøk på å gjenåpne ambulansestasjonen i Røyrvik uten lemping på kvalifikasjonskravet for personell. Administrasjonen vil gjennomføre en normal rekrutteringsprosess, men tar kontakt med Røyrvik kommune for å avklare hva kommunen ønsker å bidra med for å styrke rekrutteringsmulighetene. Dersom rekrutteringsprosessen ikke lykkes innen 1. september, legges Røyrvik ambulansestasjon ned og stasjonen i Grong styrkes gjennom endring av dagbil til døgnbil for økt beredskap i regionen. Det forutsettes at Helse Midt-Norge dekker endrede kostnader gjennom rammejustering. Ambulanseberedskapen i Indre Namdal En presentasjon av ulike løsningsalternativer 27.02.2015 Helse Nord- Trøndelag, Prehospital Klinikk Carlson, Trond Innholdsfortegnelse Sammendrag: .......................................................................................................................................... 2 Faktiske opplysninger: ............................................................................................................................. 3 Tidligere beredskapsordning ........................................................................................................... 3 Sammenslått ordning for Namsskogan og Røyrvik, og endret aktivtid blant annet i Lierne. ......... 4 Vurderinger: ............................................................................................................................................ 5 Et tredje alternativ: ................................................................................................................................. 6 Innkomne uttalelser: ............................................................................................................................... 6 Konklusjon: .............................................................................................................................................. 6 1 Sammendrag: Ambulansetjenesten ble virksomhetsoverdratt fra Ambulanse Midt Norge (AMN) til Helse Nord-Trøndelag (HNT) ved årsskifte. Ambulanse Midt Norge foretok fra 01.04.2014 en administrativ beslutning om og midlertidig opprette en samlokalisert ambulansestasjon for Røyrvik og Namsskogan lokalisert i Namsskogan. Bakgrunn for denne beslutningen var tuftet på rekrutteringsproblem i Røyrvik. Dette utfordret AMN på forsvarlighet og evnen til å opprettholde en god beredskap, både faglig og ikke minst i forhold til brudd på arbeidsmiljøloven. Før sammenslått løsning ble iverksatt, gjorde man flere forsøk på å rekruttere medarbeidere til Røyrvik. AMN opplyser at de hadde en kontinuerlig prosess på rekrutteringsarbeidet over tid. Det er blant annet brukt annonsetiltak i Sverige, Helse Nord og ellers i Norge for betydelige resurser. I løpet av perioden har man lyktes med å ansette en ny medarbeider. Vedkommende sluttet etter 3 måneder. Det er også forsøkt å tiltrekke seg medarbeidere med stimuleringsmidler, dette også uten effekt. Videre ble det i forbindelse med langtidsplanleggingen for 2014 intervjuet over 40 kandidater til de ledige stillingene i Nord-Trøndelag. Det var ingen som kunne tenke seg ansettelse i Røyrvik. AMN så det derfor ikke mulig å opprettholde forsvarlig drift av ambulansetjenesten i Røyrvik, og på bakgrunn av det foretok de en administrativ beslutning om å legge ned Røyrvik som stasjon, og slå tjenesten sammen med Namsskogan. I forbindelse med denne prosessen gjorde man samtidig vurderinger av hjemmevakt stasjonene i Nord- Trøndelag (Flatanger, Lierne, Leka, Namsskogan). AMN valgte parallelle løsninger for å styrke tjenesten samtidig som man reduserte tilbudet i Røyrvik. Alle hjemmevakt stasjoner fikk endret arbeidstidsordninger til det bedre. En utvidelse med 2,5 årsverk og utvidet aktiv tid for stasjonene Flatanger, Namsskogan og Lierne. Leka ble også oppgradert og fikk utvidet aktiv tid, og med pluss 1,5 årsverk. Helse Nord-Trøndelag tok ved nyttår over ambulansetjenesten, og også den videre behandling av ambulansestasjons i Røyrvik. HNT har rekruterings problem også ved flere andre stasjoner, herunder Vikna, Namsos og Roan. Tilgangen til ambulansearbeidere med riktig kompetanse er en nasjonal utfordring. Det jobbes derfor både nasjonalt og lokalt for å begrense utfordringen knyttet til bemanning, men dette er dessverre svært tidkrevende. Situasjonen tvinger Helseforetakene til å måtte tenke nytt i flere sammenhenger. HNT ser på flere aktuelle strategier hvor en av dem er å utvide inntak av lærlinger. Dette betinger imidlertid en oppgradering av eksisterende bygningsmasse som også er tidkrevende. I tillegg 2 foregår det offensive annonsetiltak i et forsøk på å tiltrekke seg fagarbeidere for å kunne besette vakante stillinger. Faktiske opplysninger: Tidligere beredskapsordning Hjemmevakts ordning i Røyrvik har siden 2008 vært bemannet med 4,5 årsverk. I forbindelse med langtidsplanleggingen i 2014 ble det avdekket at stasjonen har vært overtallsbemannet. Den enkelte ansatt har fått 100% lønn mot å jobbe ca 82% av arbeidsplikten. Dette ble forklart fra tidligere driver med at de fikk anbudet med 4,5 årsverk og turnus ble lagt på grunnlag av en overtallsbemanning på 0,7 årsverk, begrunnet med rekrutteringsutfordringer. Tab. 1 Konsekvensvurdering av Ambulansestasjon i Røyrvik før sammenslåing med Namsskogan. Røyrvik Faglige konsekvenser Aktiv tid mellom 0900-1400 gir liten tid til faglige oppdateringer og egentrening Muligheter for at vi ikke har nok kvalifiserte vikarer til å bemanne bilen, i verste fall må bilen tas ut av drift Økonomiske konsekvenser Høye overtidskostnader og reisekostnader. Konsekvenser organisasjon/personell Rekrutteringsproblemer, personell med nivå 2 kompetanse Stor arbeidsbelastning, noe som kan føre til høyt sykefravær Store utfordringer ift. brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vurdering: Med bakgrunn i bemanningsutfordringene i Røyrvik, samt vurdering av tiltak som er gjennomført, ser HNT det som lite realistisk å gå tilbake på en ordning som kommer til å skape store utfordringer i forhold til arbeidsmiljøloven og rekrutteringsutfordringer i Røyrvik. HNT vurderer likevel som et alternativ å gjøre et nytt aktivt forsøk på å prøve å rekruttere blant annet på bakgrunn av innsigelser fra Røyrvik kommune (se «innkomne uttalelser»). 3 Sammenslått ordning for Namsskogan og Røyrvik, og endret aktivtid blant annet i Lierne. Tab. 2 Konsekvensvurdering, alternativ 2 Namsskogan Lierne Faglige konsekvenser Tid til egentrening og faglige oppdateringer Bedre robust fagmiljø og samhørighet Tid til egentrening og faglige oppdateringer Økonomiske konsekvenser Trenger ikke å rekruttere, alle ansatte er på plass ifbm med den nye 56 t/uke turnusen. Konsekvenser organisasjon/personell Tilstrekkelig med kandidater for rekruttering. Større trivsel =mindre sykefravær Mindre overtid Mindre overtid Bedre robust fagmiljø og samhørighet Kan rekrutteres. Mulighet til å innfri ønske om 100% stilling i Lierne for de som nå rullerer mellom Lierne og Grong. Større trivsel =mindre sykefravær Det etableres en permanent samlokalisert ambulansestasjon for Røyrvik og Namsskogan, lokalisert i Namsskogan. Arbeidstidsordningene for Namsskogan/Røyrvik og Lierne er harmonisert til 56 timers turnus med en aktiv tid hver dag fra 08.00 – 20.00, responstider 08.00-16.00 2 min, fra kl 16.00-20.00 4 min og fra kl 20.00-08.00 10 min. Oppsummert vil dette gi følgende gevinster: • Bedre tid til evaluering av oppdrag ved lengre aktiv tid • Bedre tid til øving/kompetansevedlikehold • Det vil være mulig å få til lærlingerotasjon, liten forskjell på arbeidstid mellom by og land. • Reduserte problemer med å skaffe vikarer. • Ungdommer som bor spredt i kommunene/distriktet vil finne det attraktivt å ta utdanning innen faget da det i hovedsak dreier seg om mer «normal» arbeidstid. • Harmonisering av tjenesten gjør at forskjellen mellom hjemmevakt/stasjonsvakt blir oppfattet som mer likeverdig og betydningsfull. • Å ivareta pasienters rett til helsehjelp på en god og forsvarlig måte • Beredskap og effektiv ressursstyring • Reduserte overtidskostnader og mindre utstrakt bruk av overtid 4 Samlet sett vil denne løsningen gi en bedre beredskap for befolkningen i indre Namdal som betjenes av Namsskogan, Lierne og Grong. Løsningen betinger en aktiv beredskapsstyring av ambulanse resursene. Dette håndteres fra AMK etter gjeldende rutiner. Styrken i alternativet er at den samlede beredskapen i Indre Namdal blir bedre. Store endringer i aktivtiden i Namsskogan fra 31.03.2014 og oppstart i Lierne fra 01.09.2014 har gitt publikum et bedre tilbud i form av kortere responstid på ettermiddag og helg. Stasjonen i Namsskogan får nesten en dobling av oppdragsmengde som gir mer pasientkontakt for den ansatte og vil dermed føre til bedre faglig forsvarlighet (se tabell under). Ved samlokalisering reduseres/elimineres rekrutteringsutfordringene og vi unngår utfordringer ift brudd på AML. Mer aktivtid og flere ansatte vil føre til et mer robust arbeidsmiljø. Vurderinger: HNT vurderer samlet sett at en permanent samlokalisert ambulansestasjon med 56 t turnus i Namsskogan er det beste alternativet, gitt at man ikke får rekruttert til Røyrvik. Resterende personell i Røyrvik på 2,2 årsverk flyttes ned og blir en del av den nye turnusen (alternativ 1.). 5 For ytterligere å styrke beredskapen i Indre Namdalen og lettere kunne foreta beredskaps forflytninger er det fornuftig å vurdere en utvidelse av Grong bil 2 fra dag-bil til døgn bil (alternativ 2). Her vil også effekten bli reduserte hendelser med samtidighet. Et tredje alternativ: Det etableres en arbeidsgruppe som jobber frem og ser på muligheten for re-åpning. Denne gruppen samarbeider med Røyrvik kommune hvor et av tiltakene kan være en felles utlysning med stimuleringsmidler. Hensikten er å avdekke eventuell mulighet for videre drift. Innkomne uttalelser: Røyrvik kommune har i møter med HNT følgende anførsler: • Kommunen mener det ikke er gjort nok fra Ambulanse Midt Norge sin side for å forsøke og re-åpne ambulanse stasjon i Røyrvik. • Avstand til befolkningen i Røyrvik blir for stor med ambulansen lokalisert på Namsskogan. • Beliggenhet for Røyrvik gir utfordringer i forhold til adkomst på spesielle tider på året. Vinter stengte veier kan forekomme. Vær, vind og føre gjør at adkomst til Røyrvik da i spesielle tilfeller ikke er en A – B strekning. • Trygghetsfølelsen til befolkningen er sterkt redusert etter sammenslått stasjon med Namsskogan. • Kommunen mener det skulle vært gjort et forsøk på re-åpning i samarbeid med HNT, hvor kommunen kunne operert med stimuleringsmidler (barnehageplass, hus, tilrettelegging for par, stipend, osv). • Kommunen foreslår en utredning om samarbeid med HNT på «kombinasjons stillinger» hvor man eksempelvis også kan utføre kommunale helserelaterte oppgaver på dagtid. Konklusjon: Samlede vurderinger, driftsdata og erfaringer tilsier at rekrutteringsproblemer i Røyrvik, men også Nord-Trøndelag generelt er så store at det mest fornuftige på det nåværende tidspunkt ville vært å videreføre dagens ordning med sammenslåtte stasjoner for Namsskogan og Røyrvik lokalisert i Namsskogan. Det i tillegg til utvidelse av åpningstid Grong bil 2 fremstår da som en meget god løsning. Røyrvik kommune sine anførsler tas imidlertid seriøst, og HNT er med det som utgangspunkt villige til å gjøre et nytt forsøk på å rekruttere personell til Røyrvik. Den rekrutteringsprosessen må være et tett samarbeid mellom Røyrvik kommune og HNT hvor 6 også kommunen får anledning til å bidra som etterspurt i forhold til både sine anførsler og rekrutteringstiltak. 7 Driftsdata for ambulansetjenesten i Indre Namdal Trond Carlson Presentasjon for styret i Helse Nord-Trøndelag 16.02 2015 Røyrvik Aktivitetsår Røyrvik 2011 Røyrvik 2012 Røyrvik 2013 Antall Antall Oppdrag Oppdrag pr. Tid pr. Km pr. Antall oppdrag Kilometer oppdrag timer Akutt Haster Vanlig pr. døgn måned (snitt) oppdrag oppdrag pr. ansatt 26348 117 654,9 23 55 39 0,32 9,75 5,6 t 225 26 25581 121 588 23 56 42 0,33 10,08 4,86 t 211 27 25218 115 650,3 25 45 41 0,32 9,58 5,65 219,29 25,7 Bistandstider andre ressurser, med utgangspunkt Røyrvik sentrum Ressurs Tid Kilometer Luftamb. Brønnøy Ca 20 min Flytid SeaKing Ørland Ca 45 min Flytid Ambulanse Grong 78 min 93 km Amb. Namsskogan 30 min 32 km Ambulanse Lierne 60 min 70 km Ambulanse via Skorovas fra Grong 104 min 101 km Ambulanse via Skorovas fra Namsskogan 102 min 100 km Dagtid: Kveld:1530-2300 Natt og helger Legevaktsordning: Lokal Legevakt kun tirsdag og torsdag kl. 8 - 15.30 Legevaktsamarbeid mellom Lierne, Grong, Namsskogan og Røyrvik, avstand til Grong: 92 km LINA samarbeidet, lokalisert i Sykehuset Namsos, avstand til Namsos: 140 km Kommunen er med i tidlig hjertestart prosjektet, sammen med lokalt brannvesen. Gjennomsnittsalder på personellet i stasjonen: 45 Namsskogan Aktivitetsår Namsskogan 2011 Namsskogan 2012 Namsskogan 2013 Antall Antall Kilometer oppdrag timer Akutt 21261 130 460,3 27377 153 587,2 28860 167 854 Bistandstider andre ressurser, med utgangspunkt Namsskogan sentrum Ressurs Tid Kilometer Luftamb. Brønnøy Ca 20 min Flytid SeaKing Ørland Ca 45 min Flytid Ambulanse Grong 58 min 73 km Ambulanse Grane 66 min 84 km Haster 50 52 38 Vanlig 45 57 73 Oppdrag Oppdrag pr Tid pr Km pr Antall oppdrag pr døgn måned (snitt) oppdrag oppdrag pr ansatt 35 0,36 10,8 3,54 t 164 26 44 0,42 12,7 3,84 t 179 30,6 46 0,46 13,9 5,11 t 172 37,1 Gammel ordning Man – fre. Tidspunkt Responstid 09:00 -14:00 2 min 14:00-09:00 10min Helg og helligdager 10min Midlertidig ordning med utvidet aktivtid. Alle dager Tidspunkt Responstid 08:00-16:00 2 min 16:00-20:00 4min 20:00-08:00 10min Legevaktsordning: Dagtid: man-fredag: Kveld: 1530-2300 Natt og helger Lokal Legevakt Legevaktsamarbeid mellom Lierne, Grong, Namsskogan og Røyrvik, avstand til Grong: 73 km LINA samarbeidet, lokalisert i Sykehuset Namsos, avstand til Namsos: 121 km Kommunen er med i "mens du venter på ambulanse prosjektet" sammen med SNLA. Gjennomsnittsalder personell i stasjonen: 31 Lierne Aktivitetsår Lierne 2011 Lierne 2012 Lierne 2013 Antall Antall Kilometer oppdrag timer Akutt 30375 154 715,5 29344 158 714,8 32726 172 812 Bistandstider andre ressurser, med utgangspunkt Sandvika sentrum Ressurs Tid Kilometer Luftamb. Brønnøy Ca 45 min Flytid SeaKing Ørland Ca 55 min Flytid Ambulanse Geddede 30 min 30 km Ambulanse Grong 55 min 70 km Ambulanse Røyrvik 60 min 60 km Oppdrag Oppdrag pr. måned Tid pr. Km pr. Antall oppdrag Haster Vanlig pr. døgn (snitt) oppdrag oppdrag pr. ansatt 39 71 44 0,36 10,8 3,9 t 164 29 40 87 31 0,42 12,7 4,4 t 179 34 0,47 14,3 4,7 t 190 38,2 Gjeldende ordning Man – fre. Tidspunkt Responstid 09:00 -14:00 2 min 14:00-09:00 10min Helg og helligdager 10min Ny ordning med utvidet aktivtid fra 01.09.14. Alle dager Tidspunkt Responstid 08:00-16:00 2 min 16:00-20:00 4min 20:00-08:00 10min Legevaktsordning: Dagtid: man-fredag: Kveld: 1530-2300 Natt og helger Lokal Legevakt i Sandvika Legevaktsamarbeid mellom Lierne, Grong, Namsskogan og Røyrvik, avstand til Grong: 77 km LINA samarbeidet, lokalisert i Sykehuset Namsos, avstand til Namsos: 125 km Kommunen har utplassert hjertestarter i Nordli og Sørli (brannvesnet) Gjennomsnittsalder personell i stasjonen: 47 Helikopterdekning – Namsskogan/Røyrvik: Sirklene representerer 30 min flytid fra helikopterbasene i hhv Brønnøysund, Trondheim og Ørland Aktivtid pr døgn, 2012 Kjørte Km Vikna Akutt Haster Tot. ant. oppdrag Vanlig Totalt aktiv tid Aktivtid pr (timer) døgn 2012 181 709 308 506 390 1 204 4 632 Bessaker (Roan) 50 759 94 109 110 313 1 293 Flatanger 29 714 60 103 62 225 808 Grong 84 183 195 264 327 786 2 284 Leka 24 104 21 34 49 104 610 Lierne 29 344 40 87 31 158 715 Namsos 165 579 581 711 1136 2 428 7 357 Namsskogan 27 377 52 57 44 153 587 Røyrvik 25 581 23 56 42 121 588 Snåsa 49 441 64 141 141 346 1 076 Leksvik 55 194 109 197 157 463 1 424 Levanger 205 876 1020 1295 1981 4 296 7 610 Meråker 67 609 131 225 224 580 1 773 Steinkjer 175 804 685 1175 853 2 713 4 911 Stjørdal 165 977 757 1066 600 2 423 5 156 Verran 60 844 127 231 232 590 2 852 1 399 094 4267 6257 6379 16 903 43 676 5,49 2,70 2,21 4,78 1,67 1,96 10,08 1,61 1,61 2,95 3,90 8,87 4,86 6,73 7,06 7,81 74,30 Ledig beredskap pr døgn 18,51 21,30 21,79 19,22 22,33 22,04 13,92 22,39 22,39 21,05 20,10 15,13 19,14 17,27 16,94 16,19 Snitt timer pr døgn bil Turer pr. 1000 innbygger 5,49 4 321 279 2,70 996 314 2,21 1 120 201 4,78 2 449 321 1,67 556 187 1,96 1 385 114 10,08 13 083 186 1,61 922 166 1,61 498 243 2,95 2 156 160 3,90 3 555 130 8,87 19 212 224 4,86 2 553 227 6,73 21 555 126 7,06 22 683 107 7,81 2 562 230 Aktivtid pr døgn i timer 12 10 8 6 4 2 0 Innbyggere pr. 2014 99 606 Transportfordeling, Røyrvik 2013 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Turer med pasient til sykehus Turer med pasient levert lokalt Turer med Turer med Turer utenfor pasient hentet henting/bistand helseregionen med på svensk side luftambulanse Lokal bistand Annet Transportfordeling, Namsskogan 2013 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Turer med pasient til sykehus Turer med pasient levert lokalt Turer med pasient hentet med luftambulanse Turer med henting/bistand på svensk side Turer utenfor helseregionen Lokal bistand Annet Akutt-turer fordelt på sykdoms/skade nivå, Røyrvik 2013 Måned jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Total Hjernesla Multig traumer Stemi 1 2* 1 1 2* 1* 1 4 5 0 Nstemi- Respirasjon Hjertestan Akutt Behandlet Til Hjerte/kar s- vansker s Syncope abdomen Kansellert lokalt sykehus Kommentar 1* 1 * Behandlet på stedet 2 *En pas sendt med LA 1 1 1 1 3 3 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1* 1 1 * Behandlet lokalt i Verdal 1 * Behadles lokalt 2 1* 1 2 * Behandles lokalt 1 2 1 1* 1 1 * Behandles lokalt 8 3 2 2 8 13 Akutt-turer fordelt på sykdoms/skade nivå, Namsskogan 2013 Hjernesla Måned g jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 1 des.13 Total 1 MultiNstemiRespirasjon Hjertestan Syncop Akutt traumer Stemi Hjerte/kar s- vansker s e abdomen 1 1 2* 2 1 1* 2 1 3* 2 2* 1* 1* 1 2 1 1 1 1* 6 1 11 1 2 5 1 Behandlet Beredska Kansellert lokalt p Til sykehus Kommentar 2 1 2 3 2 *Begge sendt med LA 1 4 * Sendt med LA 3 2 *Sendt hjem med tog 1 3 1 *alle behandlet lokalt 1 *behandlet lokalt 1 3 1 1 1 2 1 *behandlet lokalt 5 11 2 18 RAPPORT UTRYKNINGSTID Oppdrag Namsos Namsos - bil 1 Namsos - bil 2 Namsos - bil 3 (Reserve) Sum Namsskogan Namskogan - bil 1 Sum Utvalg >3 Timer n= Snitt Median 52 44 49 39 0 1 49 38 9.76 22.18 8.00 7.00 0 0 0 0 0.00 0.00 96 88 1 87 15.18 8.00 13 13 13 13 0 0 13 13 14.85 14.85 11.00 11.00 Plan til beredskap ved stenging av Steinfjellet Avtale med ansvarlig varsler til veimeldingssentralen ved stenging av Steinfjellet om å forhåndsvarsle AMK Nord-Trøndelag. AMK varsler stasjon i Namsskogan som eventuelt kan forflytte ambulansen i Namsskogan over til Røyrvik før veien stenges. En skriftlig prosedyre er under utarbeidelse av AMK Nord-Trøndelag. Arbeidsbeskrivelse Ambulansekoordinator har ansvaret for at prosedyren følges i et nært samarbeid med medisinsk operatør. Viktige telefonnummer ( Stabsvakt/ledervakt, stasjonsleder og entreprenør). 1. Ved fare for stengning av veien over Steinfjellet må ambulansepersonell i vakt ta kontakt med brøytemannskapene for å få avklart om/når veien blir stengt. Dette for å sikre mulighet for å overflytte ressurser før veien stenges. 2. Hvis veien blir stengt flyttes Namsskogan ambulanse over til Røyrvik. Dagbil i Grong flyttes til Namsskogan og blir stasjonert der til veien gjenåpnes. Hvis dette skjer etter kl 2000 må stasjonsleder i Grong i Grong kontaktes slik at dagbilen blir bemannet. 3. Er ikke stasjonsleder tilgjengelig kontaktes stabsvakt/ledervakt for ambulansetjenesten. 4. Er det ikke fare for at veien over Skorovatn stenger kan man avvente situasjonen til kl 0800. 5. Er det fare for at begge veiene inn til Røyrvik stenges må man forflytte Namsskogan umiddelbart inn til Røyrvik. 6. Hvis man ikke får forflyttet Namsskogan ambulanse over fjellet før veien blir stengt, kan Lierne flyttes via Limingen og inn til Røyrvik. Dagbil i Grong forflyttes da til Lierne. 7. Beredskapen skal opprettholdes inntil beskjed om at vegen er åpnet har kommet AMK i hende. Forventet aktivitet ved samlokalisering 5 000 Oppdragsmengde 2012 4 500 4 000 3 500 3 000 Aktivtid pr døgn 2012 2 500 1 500 1 000 12,00 10,00 8,00 6,00 500 4,00 0 2,00 0,00 Vikna Bessaker (Roan) Flatanger Grong Leka Lierne Namsos Namsskogan Røyrvik Samlokalisert Snåsa Leksvik Levanger Meråker Steinkjer Stjørdal Verran 2 000 3 ulike alternativ: 1. Opprettholdelse av Stasjon i Røyrvik Røyrvik Faglige konsekvenser Aktiv tid mellom 0900-1400 gir liten tid til faglige oppdateringer og egentrening Muligheter for at vi ikke har nok kvalifiserte vikarer til å bemanne bilen, i verste fall må bilen tas ut av drift Økonomiske konsekvenser Høye overtidskostnader og reisekostnader. Konsekvenser organisasjon/personell Rekrutteringsproblemer, personell med nivå 2 kompetanse Ca 4,8 mill til drift. Stor arbeidsbelastning, noe som kan føre til høyt sykefravær Utfordringer ift brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Alternativ 2: Sammenslått ordning for Namsskogan og Røyrvik, og endring av aktivtid i Lierne fra 1. sept. 2014 Namsskogan Faglige konsekvenser Økonomiske konsekvenser Konsekvenser organisasjon/personell Tid til egentrening og faglige oppdateringer Trenger ikke å rekruttere, alle ansatte er på plass ifbm med den nye 56 t/uke turnusen. Tilstrekkelig med kandidater for rekruttering. Bedre robust fagmiljø og samhørighet Mindre overtid Større trivsel =mindre sykefravær Alternativ 3: «Det etableres en arbeidsgruppe som jobber frem og ser på muligheten for re-åpning. Denne gruppen samarbeider med Røyrvik kommune hvor et av tiltakene kan være en felles utlysning med stimuleringsmidler fra kommunens sider. Hensikten er å avdekke eventuell mulighet for videre drift». Alternativ 3 «Fortsette med Røyrvik og Namsskogan samlokalisert. Styrke beredskapen generelt i Indre Namdalen. Dette kan eksempelvis gjøres ved å utvide dag-bil i Grong til døgn bil». Kostnader knyttet til dette: Re-åpning Ca 4,8 mill Styrking av dagbil Grong: 3,83 årsverk – 2,3 mill Differanse: ca 2 mill Det forventes at HMN dekker avviket, da dette er et alternativ til å ikke videreføre Røyrvik som egen selvstendig stasjon. (ingen rekrutterings problem, beredskapsflytting lettes, billigere løsning). HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 19/2015 Psykiatriløftet – etablering av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saken behandles i: Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Saksbeh: Torbjørn Eliasson Arkivkode: 012 Saksmappe: 2015/814 Møtedato 16. mars 2015 Møtesaksnummer 19/2015 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret i Helse Nord-Trøndelag tar Konseptrapporten til orientering, og ber om at rapporten forelegges styret i Helse Midt-Norge for godkjenning. SAKSUTREDNING: Sak 19/2015 Psykiatriløftet – etablering av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Vedlegg som følger saken Konseptrapport for «Psykiatriløftet» GJELDENDE FORUTSETNINGER Utløsende for at Psykiatriløftet er prioritert øverst på Helse Nord-Trøndelags investeringsplan, er knyttet både til behov for kapasitetsøkning på noen fagområder, og til drift i en bygningsmasse som ikke tilfredsstiller dagens krav. Det som direkte utløser behov for bygningsmessige tiltak er manglende forutsetninger for å kunne gi lokalsykehustilbud til pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk. TSB Deler av Helse Nord-Trøndelag sitt behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på lokalsykehusnivå har fram til årsskiftet 2013/2014 vært ivaretatt av Rusbehandling Midt-Norge HF sine behandlingsenheter som fysisk befinner seg i andre deler av helseregionen. Spesielt gjelder dette avrusing og døgnbehandling ut over 6 uker. Rusbehandling Midt-Norge HF ble avviklet som eget foretak 31.12.2013, og TSB lokalsykehusfunksjoner er nå forventet ivaretatt i henholdsvis St. Olav, HMR og HNT. Forprosjektet ”Tettere integrering av Rusbehandling Midt-Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste”, ble styrebehandlet i styret for Helse Midt-Norge 20.06.2013. Styret gav Helse Nord-Trøndelag i oppdrag å etablere lokalsykehusfunksjoner for TSB pasienter med ruslidelser. Det har ikke eksistert egne rusinstitusjoner i NT, og HNT har drevet rusbehandling i form av poliklinikk siden 1988 både på SN og SL. I 2011 ble det åpnet 6 døgnplasser for utredning i midlertidige lokaler ved SL. Disse lokalene er for små til å dekke det behovet som er definert (20) og er ikke egnet til å drive døgnbehandling hverken på kort eller lang sikt. Alderspsykiatri I tillegg til flere TSB-senger, trengs det også døgnplasser til alderspsykiatri. Pr. i dag er det ingen dedikerte døgnplasser for alderspsykiatri i sør-delen av Nord Trøndelag. Frem til 2010 hadde HNT en intensjonsavtale med Lukasstiftelsen, der HNT hadde det faglige ansvaret for behandlingen ved Betania Sparbu. Etter at denne avtalen ble sagt opp, har det kun vært polikliniske og ambulante tjenester for alderspsykiatriske pasienter i sør-delen av fylket. Det er ikke tilstrekkelig lenger. Det planlegges 10 døgnplasser til dette formålet i Konseptrapporten. RKSF RKSF (Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser) har vært en del av beveggrunnen for at behovet for flere døgnplasser på Levanger oppstod. Opprinnelig var RKSF sin døgnseksjon på Stjørdal plassert der med tanke på nærhet til flyplassen og nærmere Sør-Trøndelag. Fagmiljøet er forholdsvis lite, så det blir sårbart når det skal dele seg på to destinasjoner. Ved å samle behandlingsmiljøene er det enklere å opprettholde og videreutvikle et høyt faglig tilbud, som fortsatt skal fremstå som et fyrtårn i Norge. 2 Akuttbehandling Dagens akuttavdeling tilfredsstiller ikke dagens krav om enerom til alle. Inntaket av urolige pasienter er også uegnet i dagens lokaler. Dette er løst i Konseptrapporten. Poliklinikk Poliklinisk virksomhet kommer til å øke i årene fremover. Dagens bygningsmasse er sprengt. Dette er også løst i Konseptrapporten. FAKTISKE OPPLYSNINGER Bakgrunn, formål og omgang Helse Nord-Trøndelag har gjennomført Idefase for Psykiatriløftet i Levanger første halvår 2014 etter beslutning fra administrerende direktør. Idefasen bygger på Utviklingsplan 2030 Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), og en rekke styringssignaler fra nasjonale myndigheter og Helse Midt-Norge HF. Utviklingsplanen identifiserte en rekke investeringstiltak for HNT, og Psykiatriløftet Levanger er prioritert som første tiltak fra HNT. Idefasen er gjennomført med bistand fra Helsebygg Midt-Norge og ei prosjektgruppe fra HNT, der Eiendomsavdelingen og Psykiatrisk Klinikk har vært representert. Fagmiljøet på Sykehus Levanger (SL) har vært løpende involvert gjennom ei oppnevnt arbeidsgruppe. Idefasen identifiserte 4 mulige alternativ utover 0-alternativet som er å fortsette virksomheten i eksisterende bygg. Alle 4 alternativer forutsetter nybygg og oppgradering av eksisterende bygg. Omgang av nybygg og rehabiliteringsareal varierer mellom alternativene. Idefaserapporten ble overlevert administrerende direktør ultimo juni 2014, med påfølgende beslutning om å gå videre med Konseptfase høsten 2014, med leveranse i desember 2014. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF fikk en orientering om gjennomført Idefase og pågående Konseptfase med ulike tomtealternativer i september 2014. 3 Hovedfunn På bakgrunn av utregninger i Konseptfasen har vi gjort en beregning på størrelsen av bygningsmassen som trengs i Levanger. Døgn: Pr i dag er det 50 døgnplasser på Levanger, inklusive 6 utredningsplasser for TSB i Pliktårsboligen. Fremtidig beregning tilsier at det er behov for 81døgnplasser. Arkitektene har vurdert hvor mange døgnplasser det blir plass til i dagens bygningsmasse foruten Halsanveien 18 (Plikten), og kommet frem til 8 døgnplasser pr paviljong. Det blir 40 til sammen. Det betyr at klinikken mangler 41. I psykiatriløftet har vi foreslått et nybygg med 34 døgnplasser. For å kompensere for de manglende døgnplassene på Levanger, har klinikken tenkt å utnytte de ledigstilte døgnplassene på DPS Stjørdal når RKSF sine døgnplasser flyttes til Levanger. Poliklinikk: Poliklinisk virksomhet kommer til å øke i årene fremover. Dagens poliklinikkbygg er allerede for trangt. For å redusere kostnadene ved et nybygg, tenker vi å ta i bruk Arken for HAVO og Alderspsykiatrisk poliklinikk. Det blir ledigstilt mange kontor der i forbindelse med at HEMIT flytter sine kontor til nybygg i forbindelse med ny helikopterlandingsplass. For at Arken skal gjøres tilgjengelig for pasienter, trengs det å bygge et heishus på yttersiden av dagens bygningsmasse. Arkitektene har skissert en god løsning på dette. HELHETLIG DRØFTING Vi har i realiteten to alternative tomtevalg. (1) En mellom dagens bygningsmasse og HUNT Biobank, ytre tomt. (2) Den andre muligheten er mellom dagens bygningsmasse og det somatiske sykehuset, indre tomt. I konseptrapporten anbefales det at indre tomt blir valgt. Dette gir: 1. Mindre inngripen i verneområde rundt dagens bygningsmasse av psykiatrien. 2. Bedre logistikkmuligheter mellom poliklinisk virksomhet i dagens poliklinikkbygg og Arken. 3. Bedre samhandlingsmuligheter mellom sengepostene, både i for pasienter og personalet. 4. Vesentlig kortere avstand mellom alderspsykiatrisk poliklinikk og døgnenhet. 5. Bedre synlig hovedinngang for psykiatrien. Blir nær hovedinngang til det somatiske sykehuset. 6. Felles hovedinngang gir bedre logistikk i forbindelse med besøk/pårørende. ØKONOMISKE BÆREEVNE Det kreves investeringer både i forbindelse med nybygg og tilpasning til eksisterende bygg. RKSF I forbindelse med «Psykiatriløftet» har foretaket foreslått å samlokalisere RKSF sin døgnvirksomhet i sin helhet til Levanger. Dette vil redusere driftsutgiftene vesentlig i forbindelse med at personalressursene kan utnyttes bedre. Dette utgjør en reduksjon på 10 årsverk tilsvarende ca 6 mill. kroner årlig. I tillegg kommer de faglige fordelene. 4 TSB Også innenfor TSB driver vi ineffektivt i dagens areal i forbindelse med ressursutnyttelse. Der er det ikke plass til flere enn 6 døgnplasser, men pga. minimumsbemanning på vaktene uavhengig av antall døgnplasser, kunne dagens bemanning besørget flere døgnplasser dersom lokalitetene hadde vært større. Etter en gjennomgang av hva som kreves for å øke døgnkapasiteten fra 6 til 16 døgnplasser, trengs det 11 nye årsverk i døgnenheten. I tillegg trengs det flere behandlere: 1 Overlege, 2 Lis, 2 Psykologspesialister/Psykologer 1 Fysioterapeut og 1 Samhandlingskoordinator. Dette utgjør ca. 12,5 mill. kroner utover dagens drift. Med denne økningen av behandlingsplasser reduseres bemanningsfaktoren fra 2,74 til 1,44. M.a.o. en mer effektiv drift. Styret for HMN har gjennom flere saker i årene 2007 – 2012 lagt til grunn at rusbehandling på sikt skulle integreres med resten av spesialisthelsetjenesten og knyttes til de enkelte sykehusforetakene i regionen. Styret for HMN behandlet 20.06.13, sak 55/13, Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge. Vedtaket i saken inneholder følgende formulering knyttet til finansiering: Styret legger derfor til grunn at inntektsfordelingen i en overgangsfase foretas på grunnlag av dagens fordeling av funksjoner og tilbud mellom foretaksområdene. Styret ber om at administrerende direktør i forbindelse med LTP/LTB 2015-2020 legger fram en plan for videre utvikling av TSB, herunder forslag til hvordan overgangen til det ordinære inntektsfordelingssystemet skal ivaretas. Som det framgår av vedtaket ovenfor, ble målsettingen om overgang til «det ordinære inntektsfordelingssystemet» («Magnussenmodellen») fastsatt allerede i 2013, men det skulle legges fram en plan for videre utvikling av TSB i forkant. I kontakt med HMN er vi kjent med at dette planarbeidet er noe forsinket og at regional rusplan (og regional psykiatriplan) planlegges ferdigstilt i løpet av 2015 for deretter å bli behandlet i det regionale styret våren 2016. Overgang til finansiering basert på Magnussenmodellen vil deretter kunne skje f.o.m. 2017. HNT deltar med egne representanter i arbeidene med regional rusplan og regional psykiatriplan. De delelementene som «Psykiatriløftet» er satt sammen av, samordnes med arbeidet med de regionale planene for å sikre koordinerte løsninger. For å beregne kostnadene for pasienter fra Nord-Trøndelag som har vært innlagt i rusinstitusjoner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, har vi hentet data fra NPR (Norsk pasientregister). Vi har nullet ut kostnadene for liggedøgn utenfor HMN RHF, da disse langtidsinstitusjonene ikke blir erstattet gjennom «Psykiatriløftet». I tabellen under er antall liggedøgn multiplisert med en døgnpris på kr 7000, som er en snittpris mellom sykehustakst og DPS-takst. 5 13/244 Rusbehandling Midt-Norge. Oversikt over antall innleggelser, unike pasienter og liggedøgn for pasienter bosatt i Nord-Trøndelag, 2010 - 2012. Pr rusbehandlingsenhet i Midt-Norge. Datagrunnlag: Nasjonale filer for rusbehandling rapporter til NPR de aktuelle årene Tabell 2 Med overliggere - Tyrilistiftelsen inkludert med kun pasienter bosatt i Midt-Norge 892237832 Blå Kors Midt og Nord, Lade 961025311 Tyrilistiftelsen, Frankmo, Mesnali, Oslo, 974577135 Rusbehandling Midt-Norge, Vestmo 974577194 Rusbehandling Midt-Norge, Veksthuset 974748800 Rusbehandling Midt-Norge, 974754142 Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk 992085452 NKS, Kvamsgrindkollektivet 992851988 Rusbehandling Midt-Norge, 996320731 Trondheimsklinikken Total Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag 2010 19474000 0 10087000 10843000 7203000 0 0 6440000 0 54047000 2011 27734000 0 8855000 5103000 2933000 0 0 6874000 0 51499000 2012 20237000 0 12831000 4179000 0 0 0 0 4879000 42126000 I «Psykiatriløftet» legges det opp til at de fleste av døgnplassene som Nord-Trøndelag brukte i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, skal behandles i Nord-Trøndelag. Ut fra 2012 tall beregner vi at innsparingspotensialet er 40 mill kr. Av tabellen ser vi at potensialet var større både i 2010 og 2011. En forutsetning for å kunne drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og – avhengighetslidelser i HNT, er at HMN RHF fordeler midler til rusbehandling etter samme prinsipp (Magnussen modellen) som øvrig sykehusdrift. Dersom Magnussenmodellen benyttes i fordelingen av rusmidlene på lik linje som psykiatrimidlene fordeles, ville en større andel av TSB-midlene blitt tilført HNT HF. For 2014 ville fordelingen sett slik ut: HNT får i 2014 tildelt 24,5 mill. kroner av en samlet særfinansiering på 497,3 mill. kroner til rusbehandling. Med en vanlig andel (19,37 %) til HNT, ville HNT fått tildelt 96,3 mill. kroner. En økning på nesten 72 mill. kroner. HNT vil fortsatt ha behov for å kjøpe gjesteplasser på langtidsbehandling og regionale funksjoner. Dette beløper seg til 20 mill. kroner i 2012. (De er nullet ut i tabellen) Å bygge opp og drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og – avhengighetslidelser lokalt i HNT, vil altså gi betydelig effektivisering og økonomisk gevinst i forhold til dagens drift (utredningsenhet på 6 senger og kjøp av behandlingsplasser i St.O.H og HMR). I tillegg til dette vil også samlokaliseringen og samorganiseringen i psykiatrisk klinikk gi faglig og økonomisk gevinst. I dag ligger utredningsenheten utenfor øvrig bygningskropp. I «psykiatriløftet» planlegges økning fra 6 til 20 døgnplasser for rus og avhengighetslidelser. Disse vil delvis være samlokalisert slik at en kan utnytte felles personalressurser og fagmiljø. De vil også være nært knyttet til andre seksjoner, noe som gir mulighet til tett samhandling på ettermiddag og helg. Dett vil gi oss en enda bedre utnyttelse av ressurser jfr de kostnader som er beregnet i rapporten. Alderpsykiatrisk døgnseksjon Pr i dag mangler befolkningen i søndre del av Nord-Trøndelag et døgntilbud for eldre med psykiske lidelser. For noen år siden var dette tilbudet på Betania, Sparbu. Dette tilbudet var organisert gjennom Lukas-stiftelsen, der vi hadde det faglige ansvaret. I desember 2009 opphørte denne avtalen. Det var planlagt at disse døgnplassene skulle erstattes med å drifte en egen 6 døgnseksjon i egne lokaler. Etter vedtak fra Riksantikvaren, ble dette satt på vent. Den økonomiske rammeavtalen lød på 15,4 mill i 2009. Omregnet til 2014 blir dette 17,9 mill. Noen av disse midlene ble brukt til å styrke vårt polikliniske og ambulante tilbud i alderspsykiatriske team. Å drifte en alderspsykiatrisk døgnseksjon i den størrelsen vi har planlagt i «Psykiatriløftet» vil koste ca 14 mill. kr. Da er det laget en bemanningsplan som krever 17 årsverk inkl. kjøkkenassistent. Øvrige døgnseksjoner Det må noen tilpasninger til i forhold til at antall intensivsenger økes fra 2 til 4. Dette skal gjøres innenfor dagens bemanning. Poliklinikk Utover økning i tråd med utviklingsplanen medfører «Psykiatriløftet» ingen økte kostnader. DPS Stjørdal Når Psykiatriløftet konkluderer med at RKSF samler alle sine døgnplasser på Levanger for å gjøre fagmiljøet mer robust og kunne effektivisere driften betydelig. Dette vil frigjøre 8 senger på DPS Stjørdal. Det mest driftsøkonomiske vil være i en overgangsfase å bruke RKSF lokalene på Stjørdal til poliklinikk og dagbehandling for RKSF pasienter knyttet til Værnes Regionen og Trondheim. Dette vil la seg gjøre uten ombygging. DPS Stjørdal er den poliklinikken i HNT med størst økning i henvisninger og med færrest behandlere i NT. En annen bruk av RKSF lokalene og flytting av RKSF til Levanger vil frigi flere kontorarbeidsplasser til DPS poliklinikk. 4 nye stillinger vil koste ca 1.5 millioner (når inntektene for poliklinikk er trukket i fra). Sekundært vil det kunne gi klinikken et handlingsrom i forbindelse med ledig sengekapasitet på Stjørdal som kan utnyttes etter hvert som befolkningen øker fram mot 2030. Klinikken vil da ha behov for sengene på DPS Stjørdal, til ulike former for elektiv virksomhet. Dette vil klinikken planlegge mer nøye i løpet av forprosjektet. Økonomisk bæreevne: Psykiatriløftet økonomisk endring drift Samlokalisering og mer effektiv drift Rus og avhengighet (ARA) RKSF Innsparing effektivisering Nyetablering tilbud Rus og avhengighet og alderspsykiatri Rus og avhengighet alder Økte antall stillinger DPS Stjørdal Kjøp av gjesteplasser Økte driftutgifter Netto innsparing drift 7 mill NOK Kurpris 40 6 46 mill NOK 12,5 14 1,5 12,5 14 1,5 20 48 30,5 28 18 Magnusenmodellen 72,5 6 78,5 Her er en beregning av kapital- og driftskostnader på ombygging og rehabilitering av eksisterende bygg. Avskrivningskostnader Nybygg Økte avskrivn. Pga ombygging/rehab eksisterende bygg Avskrivningskostnader Utstyr Kalkulatorisk rente Sum kapitalkostnader Årlige driftskostnader Økt husleie Sum kapital- og driftskostnader 6,2 mill kr 2,1 0,9 3,9 13,1 3 0,9 17 mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr Mill kr De økonomiske innsparingene ved ARA og RKSF vil samlet gi en større gevinst enn det vi trenger i økte driftsmidler for å drifte 24 ny senger på Levanger. Etter kurprisberegningen som lå til grunn i 2012 vil vi ha et overskudd på ca. 1 mill. kroner. Dersom Magnussenmodellen legges til grunn vil overskuddet økes til ca. 13 mill. kroner. 8 Utarbeidet av: Navn: Liv Haugen Pål Ingdal Behandlingsprosedyre: Oversendt for Forventet dato behandling for behandling Organisasjon e-mail/telefon Helsebygg Midt-Norge lha@helsebygg-midt.no pin@helsebygg-midt.no Instans Dato for behandling Dokumentstatus: 01 25.2.2015 00 Rev. status 4.2.2015 Rev. dato Tittel: Oppdaterte kalkyler, tekstredigering Endelig versjon Revisjonstekst LHA PIN Utarb. av Sign. UTGIVER LHA Kontrollert Sign. Godkjent Sign. Helsebygg Midt-Norge Konseptrapport Psykiatriløftet Levanger Dokumentnummer: Prosjekt Hovedfunksjon 14028 PIN 00 Disiplin Prosess R 03 Dokument Løpenr. type RA 04 Revisjon Side 00 1 av 33 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 1 av 31 Innhold DEL 1 - SAMMENDRAG ................................................................................................................................. 2 DEL 2 - BAKGRUNN OG MÅLSETTING ............................................................................................................ 3 2.1 BAKGRUNN. UTVIKLINGSPLAN, IDEFASEUTREDNING OG ANNEN RELEVANT BAKGRUNNSINFORMASJON ...................... 3 2.1.1 Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2013, Bygningsmessig utviklingsplan 2011 og Idefaserapport 2014. ................................................................................................................................... 3 2.1.2 Beslutning om igangsetting av planlegging av konseptfase Psykiatriløftet................................... 3 2.2 ORGANISERING OG INNHOLD I KONSEPTRAPPORTEN ....................................................................................... 3 2.2.1 Ansatt- og brukermedvirkning ....................................................................................................... 4 2.2.2 Beslutningsprosess ......................................................................................................................... 5 2.3 MÅL FOR DEN FREMTIDIGE VIRKSOMHETEN................................................................................................... 5 2.4 RAMMEFORUTSETNINGER FRA IDEFASEN ...................................................................................................... 6 2.4.1 Aktivitet og kapasitetsanalyser ...................................................................................................... 6 2.4.2 Areal ............................................................................................................................................... 6 2.4.3 Kostnader ....................................................................................................................................... 7 DEL 3 - UTREDNINGER OG VALG AV BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER ...................................................... 8 3.1 DRIFTSØKONOMISKE VURDERINGER............................................................................................................. 8 3.1.1 Dagens drift .................................................................................................................................... 8 3.1.2 Grunnlaget for besparelser ved gjennomføring av Psykiatriløftet ................................................. 9 3.1.3 Oppsummering av mulige driftseffektiviseringer ......................................................................... 10 3.2 FUNKSJONSPROGRAM............................................................................................................................. 11 3.2.1 Romprogram ................................................................................................................................ 11 3.3 HOVEDPROGRAM UTSTYR ........................................................................................................................ 12 3.3.1 Kostnadsoverslag ......................................................................................................................... 12 3.4 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM ............................................................................................................. 14 3.5 MILJØPLAN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG................................................................................................. 14 3.6 SIKKERHETSPROGRAM ............................................................................................................................ 14 3.7 BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER ............................................................................................................ 15 3.7.1 Konseptutredning og Konseptvalg ............................................................................................... 15 3.7.2 Konseptutvikling ........................................................................................................................... 17 3.7.3 Tomteanalyse ............................................................................................................................... 18 3.7.4 Eksisterende bygningsmasse ........................................................................................................ 19 3.7.5 Landsverneplan for sykehusbygg ................................................................................................. 19 3.7.6 Oppsummering og anbefaling ...................................................................................................... 20 DEL 4 - SKISSEPROSJEKT .............................................................................................................................. 24 4.1 NYBYGGET ........................................................................................................................................... 24 4.2 TILPASNING OG REHABILITERING EKSISTERENDE BYGG ................................................................................... 25 4.2.1 Arken ............................................................................................................................................ 25 4.2.2 T-bygget ....................................................................................................................................... 25 4.2.3 S-bygget ....................................................................................................................................... 25 4.2.4 L-Bygget ....................................................................................................................................... 26 4.2.5 W-Bygget...................................................................................................................................... 26 4.2.6 V-Bygget ....................................................................................................................................... 26 4.3 PROSJEKTKOSTNADER ............................................................................................................................. 27 4.4 PROVISORIEBEHOV................................................................................................................................. 28 DEL 5 - PLAN FOR ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTFASEN..................................... 29 5.1 5.2 5.3 MANDAT FOR FORPROSJEKTFASEN ............................................................................................................ 29 ORGANISERING AV FORPROSJEKTFASEN ...................................................................................................... 29 PLANLAGT FRAMDRIFT ............................................................................................................................ 30 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 2 av 31 DEL 1 - SAMMENDRAG Konseptfaserapporten for Psykiatriløftet er igangsatt av administrerende direktør ved HNT basert på idefaserapport av 27.8.2014. Oppdraget er utført med prosessledelse av Helsebygg Midt-Norge og med en prosjektgruppe bestående av representanter fra psykiatrien og eiendomsavdelingen ved HNT. Planleggingsgrupper med bred representasjon fra både ansatte og pasienter har deltatt i alle delutredninger. Idefasen hadde identifisert 4 konseptalternativer for psykiatriløftet. Sentrale spørsmål til utredning var om man skulle samle Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, dvs flytte en sengepost fra Stjørdal til Levanger, og hvorvidt det var mulig eller ønskelig å benytte bygg «Arken» som en del av psykiatrien. Det ble relativt tidlig i konseptfasen gjort beslutninger om både RKSF og Arken som reduserte alternativene til et reelt alternativ. Da med to mulige plasseringer av nybygg. I skisseprosjektet ble det derfor lagt vekt på å utrede hvilken av de to tomtene som er best egnet. I funksjonsprogrammeringen ble det i første fase programmert generelle tverrgående programmer for både sengeposter og poliklinikk. Parallelt med skisseprosjekt ble det utredet i hvilken grad de generelle programmene kunne tilpasses den eksisterende bygningsmassen. Her må det hensyntas både krav om utbedring av byggene i forhold til dagnes funksjonelle krav, nye UU krav og det å holde oppgraderingskostnadene på et fornuftig nivå. Det viste seg at sengepostene i paviljongbyggene er godt egnet til generelle poster mens program for poliklinikkbygget og Arken i mye større grad må tilpasses eksisterende romløsninger. Blant annet vil det bety større grad av personlige behandlerkontor i poliklinikker enn det generelle programmet som la opp til flere nøytrale samtalerom. Skisseprosjektet viser hvordan de to tomtene kan utnyttes ved at det rogrammerte arealet sammen med et antatt behov for teknikk og bruttoareal er plassert i volumer og gitt en funksjonell sammenheng. Rapporten konkluderer med at alternativ «indre» tomt best møter de utfordringene psykiatrien har foran seg. Videre er det utredet hva som er nødvendige bygningsmessige tiltak i de eksisterende byggene. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 3 av 31 DEL 2 - BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.1 Bakgrunn. Utviklingsplan, idefaseutredning og annen relevant bakgrunnsinformasjon Konseptfasen for Psykiatriløftet på Levanger er gjennomført etter beslutning av administrerende direktør i august 2014, og med utgangspunkt i Idefaserapport for Psykiatriløftet juni 2014 og Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2030 fra 2013. 2.1.1 Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2013, Bygningsmessig utviklingsplan 2011 og Idefaserapport 2014. Helse Nord-Trøndelag HF utarbeidet en arealmessig utviklingsplan for somatisk virksomhet i 2011. I den rapporten var ikke behov for psykiatrien tatt med. Psykiatriens behov kom med i Utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag HF 2030, og ble rangert som det tiltaket med høyest prioritet innenfor Helseforetaket. Direkte tiltaksutløsende faktor er behovet for å kunne ivareta behandling av rus- og avhengighetslidelser på lokalsykehusnivå. Dette ansvaret overtok Helse Nord-Trøndelag HF (videre HNT) fra 1. januar 2014 da Rusbehandling Midt-Norge HF ble oppløst og ansvaret overført til alle tre HF i regionen. HNT mangler arealmessige forutsetninger for å kunne ivareta fullt lokalsykehusansvar for behandlinger av personer med ruslidelser. Det er også behov for å etablere døgnplasser for alderspsykiatri i sørdelen av Helse NordTrøndelags opptaksområde, og det er behov for tilpasning av eksisterende bygningsmasse, mellom annet fjerne to-sengsrom og oppgradere for universell utforming av noen sengerom med bad. 2.1.2 Beslutning om igangsetting av planlegging av konseptfase Psykiatriløftet Idefaserapporten ble overlevert administrasjonen ultimo juni 2014. Den er ikke styrebehandlet i Helse Nord-Trøndelag. Administrerende direktør har med utgangspunkt i Idefaserapporten bedt Eiendomsavdelingen i Helse Nord-Trøndelag gå videre i Konseptfasen, med bestilling om å ha rapporten ferdigstilt i desember 2014. 2.2 Organisering og innhold i konseptrapporten Helsebygg Midt-Norge har hatt ansvaret for gjennomføring av Konseptfasen med prosjektleder Liv Haugen og programmeringsleder Pål Ingdal. Kjell Olav Lyngsmo, utstyrssjef Helsebygg Midt-Norge har utarbeidet Hovedprogram utstyr i samarbeid med Psykiatrisk klinikk. Prosjektleder Jan Petter Egseth Helsebygg Midt-Norge har hatt ansvaret for Overordnet teknisk program i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag. Arbeidet i Konseptrapporten har vært organisert med samme prosjektgruppe som i Idefasen: • Tore Westerheim avdelingsleder Eiendom, • Trond Hustad prosjektleder Eiendom, • Tore Tofte administrasjonsrådgiver Psykiatrisk klinikk • Torbjørn Eliasson Avdelingsleder døgnbehandling Psykiatrisk klinikk • Hilde Ranheim, seniorrådgiver stab Psykiatrisk klinikk har møtt i prosjektgruppa i konseptfasen som representant for klinikksjefen For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 4 av 31 Bistand til skisseprosjekt er innhentet via HNT’s rammeavtale med Cowi. Arkitekter har vært John Gunnar Minde og Pablo Gervasoni, Arkideco – som en del av rammeavtalen med Cowi. Rådgivende ingeniører i Skisseprosjekt har vært Ole Leirdal og Erling Modell. 2.2.1 Ansatt- og brukermedvirkning I alle delutredningene er utført med planleggingsgrupper sammensatt av fagpersonell innenfor både den kliniske og den tekniske driften og pasientrepresentanter. Følgende personer har medvirket: Navn Organisasjon Funksjons program Hovedprogram utstyr Skisse prosjekt Marion E. Thorsen HAVO X X Elin Vikan Røsæg Alder X X X Pål Brørs Akutt X Ann Inger Leirtrø DPS Stjørdal X Torunn Aurstad ARA X X Monika Otterstad Sundt RKSF X X Hans Henrik Nørholm Mental Helse N-T X X Hilde Ranheim Psyk.klin, stab X X Heidi Normann Austad Foreningen mot stoff X X Eskild Kvittum Hagen Akutt X Ida Gulliksen Foreningen mot stoff X Alf Pedersen Allmenn X Elin Sandhaug Allmenn X Olga Marie Midtaune Psykose X Eddi Tusvik Psykose X Ivan Samdal RKSF X Henrik Lundh RKSF X Kristin Haltbrekken ARA X Nina Linaker ARA X Gunn Tove Lium Alder X Jan Kjøren Forsyning X Per Otto Røiseng Portørtjenesten X Styrk Fjærtoft Eiendom X Anne Slungård Poliklinikk, allmenn X Kathinka Meirik Klinikksjef Torbjørn Eliasson 1 Sikkerhets program Teknisk program X X X X X døgnenheter X X X Tore Tofte Psyk.klin stab X X X Ketil Lello Driftsseksjon X X Jørund Eidsaunet Driftsseksjon X X John G. Svendgård Driftsseksjon X 1 Prosjektgruppas medlemmer har deltatt både i programmering og skisseprosjekt. De er oppført på denne lista kun når de også har deltatt i enkelte av de andre prosessene For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 5 av 31 Morten Johansen Driftsseksjon X X Tommy Granås Driftsseksjon X X Odd Salberg Driftsseksjon X X Trond Hustad Eiendom X X X 2.2.2 Beslutningsprosess I konseptfasen har Psykiatriløftet hatt en styringsgruppe bestående av administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag HF Arne Flaat, klinikksjef Psykiatrisk klinikk Kathinka Meirik og Avdelingssjef Eiendom Helse Nord-Trøndelag Tore Westerheim. Konseptrapporten vil bli lagt fram til styrebehandling i Helse Nord-Trøndelag HF og Helse MidtNorge RHF i 1.kvartal 2015. 2.3 Mål for den fremtidige virksomheten Samfunnsmål er definert i idefasen slik: Samfunnsmålet for Psykiatriløftet er å sette Helse Nord-Trøndelag i stand til å ivareta sitt behandlingsansvar på vegne av Helse Midt-Norge og kunne gi godt sykehustilbud for befolkningen innenfor områdene psykisk helse og rus- og avhengighetsmedisin. Prosjektet skal basere løsninger på nasjonale føringer og føringer fra Helse Midt-Norge. Løsningen skal sikre at dimensjonering og driftskonsept er i tråd med føringene i et framtidsperspektiv. Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det det fremkommer en Konseptrapport som gir tilstrekkelig grunnlag for å velge ett alternativ og tilstrekkelig grunnlag for beslutning om forprosjekt skal igangsettes. Følgende effekter av Psykiatriløftet skal synliggjøres: • Mulighet for fleksibel og god utnyttelse av eksisterende og nybygde arealer • Adekvate sengeposter mht størrelse og driftsøkonomi • God logistikk mellom eksisterende sykehus og nybygg • Hensyn til moderne brukertilpasset behandling og opplæring er ivaretatt • God tilgjengelighet for alle brukere (jfr. Universell utforming) • Konseptrapporten skal være ferdig til samlet styrebehandling i januar 2015 Effektmål Effektmål for Helse Nord-Trøndelag er at de skal kunne betjene befolkningens behov i et perspektiv fram til 2040 med en tidsmessig spesialisthelsetjeneste tilbud for alle deler av psykisk helse og rusbehandling. • Integrere psykiatri og somatikk ved å samle behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser på Sykehuset Levanger • Etablere enerom for alle døgnpasienter • Etablere lokalsykehustilbud for personer med rus- og avhengighetslidelser • Etablere lokalsykehustilbud til en voksende gruppe med alderspsykiatriske lidelser Resultatmål for prosjektet Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det det fremkommer en Konseptrapport som gir tilstrekkelig grunnlag for å velge ett alternativ og tilstrekkelig grunnlag for beslutning om forprosjekt skal igangsettes. Følgende effekter av Psykiatriløftet skal synliggjøres: • Mulighet for fleksibel og god utnyttelse av eksisterende og nybygde arealer For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT • • • • • 2.4 Dato: 09.03.2015 Side 6 av 31 Adekvate sengeposter mht størrelse og driftsøkonomi God logistikk mellom eksisterende sykehus og nybygg Hensyn til moderne brukertilpasset behandling og opplæring er ivaretatt God tilgjengelighet for alle brukere (jfr. Universell utforming) Konseptrapporten skal være ferdig til samlet styrebehandling i januar 2015 Rammeforutsetninger fra idefasen 2.4.1 Aktivitet og kapasitetsanalyser I utgangspunktet er aktivitets- og kapasitetsanalysen fra idefasen lagt til grunn for konseptfasen. Psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag driver sin virksomhet med et i utgangspunktet lavt sengetall pr. 10.000 innbyggere sammenlignet med andre deler av landet. Det er ikke lagt inn økning i senger, verken for akutt, subakutt/ elektiv eller for behandling av psykosepasienter. Utfordringen i å framskrive behovet for døgnplasser for rusbehandling og for alderspsykiatri er at disse to tilbudene skal bygges opp og at det dermed ikke foreligger erfaringstall fra Sykehuset Levanger. For rus tar kapasitetsberegningen utgangspunkt i rapporten som ble utarbeidet da Rusbehandling Midt-Norge ble oppløst. For alder er det gjort en beregning med utgangspunkt i noen anslag på behov pr. aldersbefolkning som ligger en del år tilbake i tid. Fagmiljøet har utviklet gode ambulante tjenester og samarbeid med kommunene, slik at de forventer et betydelig mindre behov før døgnplasser enn tidligere utredninger har angitt. I idefasen er sengetallet økt med nye senger for rusbehandling og for alderspsykiatri. Flytting av døgnplasser for RKSF innebærer en økning av 8 døgnplasser på Levanger og frigjøring av tilsvarende antall på DPS Stjørdal. Som det vil fremgå senere i rapporten gjennom funksjonsprogrammeringen og skisseprosjektet er sengetallet som nå blir vist 74 døgnplasser, mot opprinnelig programmert behov på 81. Dagens døgnplasser på Levanger utgjøres av 12 på akutt, 14 på subakutt/ elektiv, 10 på psykose, 8 på RKSF og 6 på ARA (rusbehandling), totalt 50 døgnplasser. Den reelle økningen utgjøres av ARA som trapper opp til 20 døgnplasser totalt (+14) og alder som er planlagt å ha 9 døgnplasser. Antall døgnplasser ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger blir 8 i hver paviljong (til sammen 40 plasser) og 34 i nygbygget (10+4+10+10). Aktivitetsanalysen for poliklinikk viser et behov for 56 behandlingsrom i poliklinikk dersom den drives som ren poliklinikk, 90 minutter pr. konsultasjon og 6 timers effektiv åpningstid daglig. Fordi man i psykiatrisk klinikk benytter behandlerkontor både som behandlingsrom og som behandlers kontorarbeidsplass, blir behovet ett kontor pr. klinisk behandler. 2.4.2 Areal Anslaget i Bygningsmessig Utviklingsplan er ikke basert på romprogram. I Idefasen ble det lagt til grunn en arealstandard for nybygg som er i tråd med standarder for psykisk helsevern i andre prosjekter. Arealstandarder benyttes i tidligfasen i et prosjekt, og inneholder derfor både primærrom og andel i birom. I en brutto arealstandard inngår også nødvendig areal for teknikk og trafikk. Arealstandarden som benyttes er: - NTA 50 m2 pr døgnplass - NTA 30 m2 pr behandlerkontor For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 7 av 31 Det er forutsatt en B/N faktor på 1,8. Sammenholdt med dimensjoneringsunderlaget fra idefasen ble arealet beregnet slik: Beregnet arealbehov fremskrevet 2030 Antall plasser / behandlingsrom Netto areal Døgnavdelinger Akutt døgn Allmenn døgn Psykose døgn RKSF HNT døgn RKSF regional døgn TSB døgn Alder døgn Poliklinikker VOP poliklinikk RKSF HNT pol RKSF regional pol TSB pol Alder pol Habilitering poliklinikk Sum Brutto areal 12 14 10 8 8 20 9 600 700 500 400 400 1000 450 1080 1260 900 720 720 1800 810 22 4 0 11 13 13 660 120 0 330 390 390 5940 1188 216 0 594 702 702 10692 Idefasen gir 4 ulike alternative løsninger basert på en kombinasjon av nybygg og innplassering i eksisterende bygg, der med noe oppgraderingsbehov. Arealbehov ble beregnet likt uavhengig av hvor funksjonen plasseres. Dette gir et relativt riktig bilde av nybyggbehovet mens det vil bli aktuelt å tilpasse rombehov for de funksjonene som legges til eksisterende bygg mot det faktiske arealet tilgjengelig. Dette utredes videre i skisse- og forprosjekt. 2.4.3 Kostnader De 4 alternativene i Idefasen ble i forhold til investeringskostnad oppsummert slik: • Alle alternativer vil ha i seg oppgradering av eksisterende bygg. Forskjellen på omfang mellom alternativene er ca. 200m2. I utviklingsplan er det lagt til grunn en pris/m2 på 5000 nok for ombygging. • Nybyggareal varierer fra 1800-2844m2. Anslått pris/m2 for nybygg er i Utviklingsplan satt til 45.000 nok. Idefasegjennomgangen har valgt ikke å justere denne prisen. Erfaringstall fra Akuttbygg på Østmarka tilsier at kostnaden vil ligge fra 40.000 – 45.000 nok/m2. 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Oppgradering i m2 Nybygg i m2 5000 4800 5000 4800 5000 0 2844 2160 2300 1800 Kostnad nybygg i mnok 0 128 97,2 103,5 81 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 8 av 31 Investeringskostnaden varierer mellom 106 mill for enkleste alternativ og 151 mill. for det mest omfattende. Øvre investeringsramme ble derfor satt til 150 mill. kr. DEL 3 - UTREDNINGER OG VALG AV BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER Konseptrapporten består videre av disse delutredningene: - Driftsøkonomiske vurderinger - Funksjonsprogram - Hovedprogram utstyr - Overordnet teknisk program - Sikkerhetsprogram - Bygningsmessige alternativer Funksjonsprogram, Hovedprogram utstyr og Overordnet teknisk program er egne rapporter som vedlegges i sin helhet. Det gjengis et utdrag i de neste kapitler. 3.1 Driftsøkonomiske vurderinger Planlegging av Psykiatriløftet på Levanger er utløst av behov for døgnplasser for å kunne ivareta pasienter med Rus- og avhengighetslidelser på lokalsykehusnivå. Det er samtidig behov for å etablere døgnplasser for alderspsykiatri på Levanger. 3.1.1 Dagens drift Deler av Helse Nord-Trøndelag sitt behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på lokalsykehusnivå har fram til siste årsskifte vært ivaretatt av Rusbehandling Midt-Norge HF sine behandlingsenheter som fysisk befinner seg i andre deler av helseregionen. Spesielt gjelder dette avrusing og døgnbehandling ut over 6 uker. Rusbehandling Midt-Norge HF ble avviklet som eget foretak 31.12.2013, og TSB lokalsykehusfunksjoner er nå forventet ivaretatt i henholdsvis St.Olav Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Behovet for sengeplasser for TSB lokalsykehusfunksjoner i HNT er estimert ut fra Rusbehandling Midt-Norge sin statistikk for 2011 som viser nordtrønderske pasienters forbruk av lokalsykehusfunksjoner utenfor eget HF. Seksjon for Alderspsykiatri ved SL har så langt utøvd sin virksomhet som poliklinikk og ambulant utredning og behandling. Det er derfor ikke erfaringstall for framtidig behov for døgnplasser. Antall døgnplasser for begge disse funksjonene er estimert utfra faglig skjønn og erfaringstall fra tilsvarende enheter i andre HF, og er lavere enn det man tidligere forventet ut fra demografisk vekst i eldre aldersgrupper. HNT har lavt forbruk av døgnplasser sammenliknet med landsgjennomsnittet, forbruksraten var i 2013 56% av landsgjennomsnittet. Det planlegges ingen økning i antall døgnplasser utover nyetablering av plasser for rus og avhengighet og for alderspsykiatri. I programarbeidet er antall senger ved sykehuset Levanger redusert fra fremskrevet behov på 81 senger, til 74 (7 mindre senger), hvorav 40 i eksisterende bygg og 34 i nybygg – med samtidig forutsetning om at RKSF samles på Levanger. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 3.1.2 Dato: 09.03.2015 Side 9 av 31 Grunnlaget for besparelser ved gjennomføring av Psykiatriløftet 3.1.2.1 Rus og avhengighet Med styrevedtak i HMN RHF (av 30.06.2013) har HMN RHF gitt HNT et oppdrag å bygge opp lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og - avhengighetslidelser. For å beregne kostnadene for pasienter fra Nord-Trøndelag som har vært innlagt i rusinstitusjoner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, har vi hentet data fra NPR (Norsk pasientregister). Vi har nullet ut kostnadene for liggedøgn utenfor HMN RHF, da disse langtidsinstitusjonene ikke blir erstattet gjennom «Psykiatriløftet». I tabellen under er antall liggedøgn multiplisert med en døgnpris på kr 7000, som er en snittpris mellom sykehustakst og DPS-takst. 13/244 Rusbehandling Midt-Norge. Oversikt over antall innleggelser, unike pasienter og liggedøgn for pasienter bosatt i Nord-Trøndelag, 2010 - 2012. Pr rusbehandlingsenhet i Midt-Norge. Datagrunnlag: Nasjonale filer for rusbehandling rapporter til NPR de aktuelle årene Tabell 2 Med overliggere - Tyrilistiftelsen inkludert med kun pasienter bosatt i Midt-Norge 2010 892237832 Blå Kors Midt og Nord, Lade 961025311 Tyrilistiftelsen, Frankmo, Mesnali, Oslo, 974577135 Rusbehandling Midt-Norge, Vestmo 974577194 Rusbehandling Midt-Norge, Veksthuset 974748800 Rusbehandling Midt-Norge, 974754142 Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk 992085452 NKS, Kvamsgrindkollektivet 992851988 Rusbehandling Midt-Norge, 996320731 Trondheimsklinikken Total Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag 19474000 0 10087000 10843000 7203000 0 0 6440000 0 54047000 2011 27734000 0 8855000 5103000 2933000 0 0 6874000 0 51499000 2012 20237000 0 12831000 4179000 0 0 0 0 4879000 42126000 I «psykiatriløftet» legges det opp til at de fleste av døgnplassene som Nord-Trøndelag brukte i SørTrøndelag og Møre og Romsdal, skal behandles i Nord-Trøndelag. Ut fra 2012 tall beregner vi at innsparingspotensialet er 40 mill kr. Av tabellen ser vi at potensialet var større både i 2010 og 2011. En forutsetning for å kunne drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og – avhengighetslidelser i HNT, er at HMN RHF fordeler midler til rusbehandling etter samme prinsipp (Magnussen modellen) som øvrig sykehusdrift. Dersom Magnussenmodellen benyttes i fordelingen av rusmidlene på lik linje som psykiatrimidlene fordeles, ville en større andel av TSB-midlene blitt tilført HNT HF. For 2014 ville fordelingen sett slik ut: HNT får i 2014 tildelt 24,5 mill kroner av en samlet særfinansiering på 497,3 mill kroner til rusbehandling. Med en vanlig andel (ca 19,5 %) til HNT, ville HNT fått tildelt 97,0 mill kroner. En økning på 72,5 mill kroner. HNT vil fortsatt ha behov for å kjøpe gjesteplasser på langtidsbehandling og regionale funksjoner. Dette beløper seg til 20 mill kroner i 2012. (De er nullet ut i tabellen) Å bygge opp og drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og – avhengighetslidelser lokalt i HNT, vil altså gi betydelig effektivisering og økonomisk gevinst i For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 10 av 31 forhold til dagens drift (utredningsenhet på 6 senger og kjøp av behandlingsplasser i St.O.H og HMR). I tillegg til dette vil også samlokaliseringen og samorganiseringen i psykiatrisk klinikk gi faglig og økonomisk gevinst. I dag ligger utredningsenheten utenfor øvrig bygningskropp. I «psykiatriløftet» planlegges økning fra 6 til 20 døgnplasser for rus og avhengighetslidelser. Disse vil delvis være samlokalisert slik at en kan utnytte felles personalressurser og fagmiljø. De vil også være nært knyttet til andre seksjoner, noe som gir mulighet til tett samhandling på ettermiddag og helg. Dett vil gi oss en enda bedre utnyttelse av ressurser jfr de kostnader som er beregnet i rapporten. 3.1.2.2 Alderspsykiatri Oppbygging av 10 alderspsykiatriske senger er sårt tiltrengt jfr befolkningsframskriving mot 2030. Nasjonale beregninger tilsier i overkant av 20 døgnplasser, men gode erfaringer med ambulant virksomhet og effektiv utnyttelse av senger gjør at klinikken mener å kunne klare seg med 10 senger. Kostnadsberegninger for oppbyggingen vil være ca 14 millioner. Her vil et nært samarbeid med APT og sambruk av faglige ressurser også gi effektivisering. 3.1.2.2 Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser Ved å samlokalisere døgnbehandlingen ved RKSF vil klinikken redusere behovet for personell, spesielt på ettermiddag, natt og helg. Vi har beregnet at ved å samlokalisere døgnenhetene vil vi spare inn i underkant av 10 årsverk. Noe som gir oss en årlig innsparing på mellom 5 og 6 mill. kroner. 3.1.2.3 DPS Stjørdal Når Psykiatriløftet konkluderer med at RKSF samler alle sine døgnplasser på Levanger for å gjøre fagmiljøet mer robust og kunne effektivisere driften betydelig. Dette vil frigjøre 8 senger på DPS Stjørdal. Det mest driftsøkonomiske vil være i en overgangsfase å bruke RKSF lokalene på Stjørdal til poliklinikk og dagbehandling for RKSF pasienter knyttet til Værnes Regionen og Trondheim. Dette vil la seg gjøre uten ombygging. DPS Stjørdal er den poliklinikken i HNT med størst økning i henvisninger og med færrest behandlere i NT. En annen bruk av RKSF lokalene og flytting av RKSF til Levanger vil frigi flere kontorarbeidsplasser til DPS poliklinikk. 4 nye stillinger vil koste ca 1.5 millioner (når inntektene for poliklinikk er trukket i fra). Sekundært vil det kunne gi klinikken et handlingsrom i forbindelse med ledig sengekapasitet på Stjørdal som kan utnyttes etter hvert som befolkningen øker fram mot 2030. Klinikken vil ha behov for sengene på DPS Stjørdal til evakuering fra SL for ulike former for elektiv virksomhet. Dette vil klinikken planlegge mer nøye i løpet av forprosjektet. 3.1.3 Oppsummering av mulige driftseffektiviseringer Psykiatriløftet økonomisk endring drift, tall i mill NOK Samlokalisering og mer effektiv drift Rus og avhengighet RKSF Innsparing effektivisering Nyetablering tilbud Rus og avhengighet og alderspsykiatri Rus og avhengighet alder Økte antall stillinger DPS Stjørdal Kjøp av gjesteplasser Økte driftutgifter 40 6 46 12,5 14 1,5 28 Magnusenmodellen 72,5 6 78,5 12,5 14 1,5 20 48 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Netto innsparing drift Dato: 09.03.2015 Side 11 av 31 18 30,5 De økonomiske innsparingene ved ARA og RKSF vil samlet gi en større gevinst enn det vi trenger i økte driftsmidler for å drifte 24 ny senger på Levanger. 3.2 Funksjonsprogram Funksjonsprogrammering av Psykiatriløftet er gjennomført med utgangspunkt i Utviklingsplan og Helse Nord-Trøndelag 2030 og Idefaserapporten for Psykiatriløftet fra juni 2014. Det har vært bred medvirkning fra klinikken i en fellesgruppe sammensatte av en representant fra de fleste kliniske enhetene. Fellesgruppa har programmert tverrgående sengeområder og poliklinikk. I programmering av konkrete delfunksjonene har det vært arbeidsgrupper med flere representanter fra seksjonene. Tillitsvalgte og vernetjeneste er orientert om prosessen fra klinikkledelsen. Dimensjonering av funksjoner/enheter er ikke endret fra idefasen. Dimensjonering for Psykiatriløftet bygger bare delvis på framskriving av kjente aktivitetstall fordi to av døgnfunksjonene, Rus og avhengighetsmedisin og alderspsykiatri skal etableres som nye. Psykiatriløftet inneholder både endret bruk og oppgradering av eksisterende bygningsmasse og nybygg. Det gir noe ulike forutsetninger for tverrgående programmering av døgnplasser. Funksjonsprogrammene er så langt mulig utarbeidet slik at det skal være mulig å endre bruk av døgnplassene uavhengig av hvilke funksjoner som skal benytte hvilke døgnplasser. Poliklinikk skal i stor grad forbli i eksisterende lokaler og programmet er tilpasset eksisterende forutsetninger. 3.2.1 Romprogram I Funksjonsprogrammet er det laget et detaljert romprogram med romliste. Tabellen nedenfor viser oppsummert programareal per funksjon. Romprogram er vedlagt rapporten. Delfunksjon Døgnavdelinger eksisterende bygg Døgnavdeling nybygg Poliklinikker Administrasjon Servicefunksjoner Sum Planlagt areal netto 1779 1382 1715 565 220 5661 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 3.3 Dato: 09.03.2015 Side 12 av 31 Hovedprogram utstyr Hovedprogram utstyr (HPU) inngår som et dokument i konseptfasen. Sammen med hovedfunksjonsprogrammet (HFP) og overordnet teknisk program (OTP), skal HPU danne grunnlag for utarbeidelse av skisseprosjekt og inngå i den samlede konseptrapporten som sammenstilles i slutten av konsept fasen. Hovedprogram utstyr bygger på følgende utredninger og vedtak; • • • Utviklingsplan 2030 Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Idefase for Psykiatriløftet i Levanger 27.8.2014. Konseptrapport Psykiatriløftet Levanger Det er utarbeidet et overordnet overslag over kostnader til brukerutstyr for psykiatri Levanger, overslaget bygger på erfaringstall fra prosjektet Nytt Østfold-Sykehus (PNØ), «delutredning forenklet hovedprogram utstyr» for Vestre Viken HF og HPU for St. Olavs Hospital - Østmarka. For Sykehuset Levanger - Psykiatri er andelen av utstyr som er planlagt gjenbrukt satt til 0 %. Hvis det i perioden frem til innflytting i nytt bygg investeres i nytt utstyr bør dette gjøres på en slik måte at dette i sin helhet kan gjenbrukes. Hovedprogrammet for Sykehuset Levanger - Psykiatri bygger på de hovedprogrammene som ble utarbeidet i forbindelse med utbyggingen av St. Olavs Hospital og nytt akuttbygg på Østmarka og det er lagt opp til samme gjennomføringsstrategi i forhold til programmering og anskaffelse av brukerutstyr, men på grunn av at psykiatribygget ikke er så «utstyrstungt» som den somatiske delen av St. Olav vil selve gjennomføringen kreve mindre resurser. 3.3.1 Kostnadsoverslag Prinsipper for utarbeidelse av kostnadsoverslag På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet nytt akuttbygg. Kostnadsoverslaget i hovedprogram utstyr bygger på funksjonsbeskrivelsene fra HFP-arbeidet. For å beregne behovet for brukerutstyr, er det gått ut fra romprogrammet/delfunksjonsoversikten slik det er presentert i Funksjonsprogrammet. Oppsummering arealramme brutto og netto Netto areal legges til grunn for den videre programmering av funksjonsareal og romlister. Som utgangspunkt for kostnadsestimatet for brukerutstyr er det brukt en arealramme på 2625 m2 BTA for nybygg samt noe rehabilitering av eksisterende arealer. (For arealer som skal rehabiliteres er det ikke lagt inn noen kostnad for brukerutstyr). Brutto kostnadsoverslag for de enkelte hovedfunksjoner Grunnlag Utarbeiding av kostnadsoverslag i HPU gjøres normalt ved at det beregnes nytt utstyr i alle rom i prosjektet og en kommer frem til en bruttokostnad. Følgende legges da til grunn: For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT • • • • • Dato: 09.03.2015 Side 13 av 31 Opplysninger fra idéfaserapporten om planlagte funksjoner og kapasiteter. Opplysninger fra foreliggende HFP om funksjoner og romtyper. Forutsetninger for skillet bygg-/brukerutstyr, jfr. eget dokument. Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnader for ulike romtyper. Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnad per areal. Med dette som grunnlag beregnes nettokostnadene ved at en tar hensyn til: • Dagens utstyrspark. • Kort befaring av eksisterende utstyr. • Opplysninger om dagens sengepark mv. • Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt om overflyttingsgrad. Administrasjon I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av utstyrsprosjektet. Før den videre organisering og gjennomføring av utstyrsprosjektet er fastlagt, er det vanskelig å gi et sikkert anslag for dette. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, vil vi anslå en administrasjonskostnad på om lag 10 % av netto utstyrsbudsjett. Anslaget her er usikkert. På den annen side inneholder prosjektet elementer som omrokkering, (bruk av provisorier), innfasing av eksisterende og nytt utstyr i nye lokaler. Vurdering av usikkerhet I kostnadsoverslaget for brukerutstyr er ikke utstyr som i de fleste sykehusprosjekt er regnet som bygg utstyr innarbeidet. Dette gjelder bl.a. maskiner og utstyr til desinfeksjonsrom, sikkerhetsbenker/LAF-benker, og avtrekkskap. I separat vedlegg er listet opp det grensesnitt mellom bygg- og brukerutstyr som er lagt til grunn for brukerutstyr kalkylen. En usikkerhetsfaktor vil være tidspunktet for gjennomføring av prosjektet. Kostnadsutviklingen for medisinteknisk utstyr og IT-relatert brukerutstyr er også en usikkerhetsfaktor. For noen typer utstyr har vi sett en reduksjon i prisnivået som er sammenlignbart med hvordan prisene for IT-utstyr i konsumentmarkedet har utviklet seg. Prisutviklingen vil derfor også påvirke anskaffelseskostnaden for brukerutstyr i prosjektet. Avgrensingen mellom brukerutstyr og bygg utstyr vil påvirke kostnadene for brukerutstyr. Flere kostnadskrevende utstyrsinvesteringer er i grenseland mellom bygg- og brukerutstyr, og det enkelte prosjekt må selv fastlegge hvor disse artiklene eller systemene skal budsjetteres og planlegges. Alle disse faktorene kan påvirke kostnadene til brukerutstyr i begge retninger, og er således ikke ensbetydende med risiko for kun økte kostnader. Det er på det nåværende stadium ikke mulig nøyaktig å vekte eller beregne usikkerhetens størrelse. Kostnadsoverslaget i HPU er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike anskaffelses-/kontrakts-gruppene. I mange prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10 %. Netto kostnadsoverslag for de enkelte funksjoner og samlet kostnadsoverslag Samlet netto kostnadsoverslag for brukerutstyr I dette prosjektet er det valgt å beregne bruttokostnad for arealer i nybygg, og så sette antatt gjenbruk i arealer som skal rehabiliteres til 100 % for å beregne nettokostnader for brukerutstyr. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 14 av 31 For nye kontorer i Arken er det lagt inn en pris pr. kontor (30.000,-kr.), som så er multiplisert med antall kontorer (16). For arealer som skal rehabiliteres er det ikke lagt inn noen kostnad da man ikke vet graden av rehabilitering. Kostnaden pr. kontor vil ligge i områder fra 0,-kr. til 30.000,-kr. pr. kontor avhengig av hva som må gjøres av rehabilitering. Det må tas vi høyde for at det vil komme noen kostnader på utstyr i disse områdene. I detaljprosjektet man være i stand til å si noe om hvor mye som kan gjenbrukes i områder som skal rehabiliteres. Det har vært vanskelig å finne sammenlignbare prosjekter å hente erfaringstall fra. Det er derfor valgt å ta utgangspunkt i den programmerte verdien for brukerutstyr for psykiatridelen ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ). Det gir en pris for brukerutstyr pr. m2 på 2.400,-kr. Kostnadsoverslag brukerutstyr. Brutto utstyrskostnad nybygg eks.mva. (2625 m2 BTA) Administrasjon, 10 % av samlet brutto utstyrskostnad Totalt brutto utstyrskostnad, eks. mva. Mva. 25 % Netto kostnadsoverslag, inkl. mva. Kr. 6. 300.000,Kr. 613.000,Kr. 6.930.000,Kr. 1.732.500,Kr. 8.662.500,- Ved en detaljert analyse av eksisterende utstyr, kan det vise seg mulig å gjenbruke utstyr i arealer som det nå er forutsatt full utstyrsfornyelse. Dette vil kunne redusere netto utstyrskostnad. Sykehusets innkjøp av utstyr for de aktuelle arealer/berørte funksjoner frem mot ferdigstillelse, vil også påvirke netto utstyrskostnad. 3.4 Overordnet teknisk program Teknisk Program (TP) er et styrende dokument i planleggingen av Psykiatriløftet - sykehuset Levanger og skal bidra til å skape en felles tekniskreferanse for ulike grupper og aktører gjennom hele planleggingsprosessen. TP setter mal for teknisk standard i psykiatribygg for HNT 3.5 Miljøplan for Helse Nord-Trøndelag HNT HF har vedtatt en miljøstrategi som har resultert i en handlingsplan innenytre miljø og klima. Denne planen skal følges så miljø og ytre faktorer blir minst mulig berørt / skadelidende, og slik at prosjektene får en «grønn profil» 3.6 Sikkerhetsprogram Ved oppførelse av psykiatriske institusjoner følger en del spesielle bygningsmessige sikringstiltak. Sikkerhet handler om i størst mulig grad å eliminere muligheten for både utilsiktet skade, villet egenskade og selvmord, å påføre andre skade og for noen også muligheten til å rømme. Samtidig skal den psykiatriske avdeling gi gode rammer for terapeutisk arbeid og ivareta pasientenes privatliv og integritet på best mulig måte. De bygningsmessige tiltakene må planlegges nøye og det er viktig å ha som utgangspunkt for planlegging at sikkerhet i psykisk helsevern omfatter mye mer enn kun de bygningsmessige tiltak. Det handler bl. a. også om strukturer i form av prosedyrer og For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 15 av 31 rutiner, felles verdier og holdninger uttrykt gjennom visjoner, målsettinger og rammebetingelser, og om rettsgrunnlag, kunnskap, verdier og holdninger hos ansatte. De fysiske, bygningsmessige dimensjonene som har betydning for pasientbehandling finnes det lite forskning på. Likevel vet vi at de fysiske omgivelser har betydning for tilfriskningsprosesser og for trivsel. Tilgang på dagslys, utsikt til natur, romslighet i arealer, mulighet til selv å kontrollere temperatur, trekke seg tilbake til en ”privat” arena osv. har betydning. Ved intensivavdelinger i psykiatriske sykehus er det normalt minimalt med stimuli i form av estetiske elementer som bilder på veggene, tepper på gulvet, blomster o l. Dette begrunnes terapeutisk, da det er viktig å begrense mengden ytre stimuli for den som er så alvorlig psykisk syk at opphold i intensivenhet er nødvendig. En studie fra St. Olavs Hospital (Vaaler 2005) viser imidlertid at omgivelser med slike ”myke verdier” som beskrevet ovenfor har positiv effekt i form av eksempelvis mindre vandalisering og fysisk ødeleggelse. Det er totaliteten, ikke bare enkeltelementer, som bestemmer hvor god sikkerheten i psykiatriske institusjoner er. De bygningsmessige tiltak er bare ett av elementene. Det spesielle med den bygningsmessige sikkerhet er imidlertid at graden og omfanget må defineres og være en del av byggeprosjektet. Omfanget og synligheten av de bygningsmessige sikringstiltak vil alltid være en avveining mellom hensynet til normalisering og hensynet til konsekvensen av skadeverk ved utagering og muligheten for selvskade og/eller muligheten til å skade andre. I helse Midt-Norge er det laget et slikt sikkerhetsprogram i forbindelse med planleggingen av nytt akuttbygg på Østmarka. Representant for psykiatrien på Levanger har deltatt i dette arbeidet i den hensikt å legge til rette for overførbarhet til andre institusjoner med ulik grad av sikringsbehov. Sikkerhetsprogrammet er utført med en ROS analyse metodikk. Det vil si en kartlegging av mulige hendelser, sannsynlighet og risiko for at den skal oppstå, og hvilken konsekvens hendelsen har. Det er så beskrevet mulige tiltak ut i fra en samlet vurdering av den mulige hendelsen og basert på den overordnede sikkerhetsfilosofien. I konseptfasen er dette programmet benyttet som referanse i kalkylearbeidet. I det videre arbeid vil det bli nødvendig å gjennomgå og tilpasse programmet til psykiatriløftet på Levanger. Spesielt blir det viktig å nivellere programmet ut i fra de ulike avdelingers behov og samtidig beholde en viss generalitet. 3.7 Bygningsmessige alternativer 3.7.1 Konseptutredning og Konseptvalg Idefasen gav 4 alternative bygningsmessige løsninger Alternativene 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Areal nybygg brutto m2 0 2844 2160 2300 1800 Største differanse 1044 Areal som må oppgraderes SL, inklusive Arken SL unntatt Arken SL inklusive Arken SL unntatt Arken SL inklusive Arken Oppgradering brutto m2 5000 4800 5000 5000 4800 200 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Alternativ I Alternativ II Alternativ III Alternativ IV Dato: 09.03.2015 Side 16 av 31 : Samling av alle døgnplasser for RKSF på Levanger, og samling av poliklinisk virksomhet i eksisterende psykiatribygg/ nybygg : Samling av alle døgnplasser for RKSF på Levanger, med bruk av Arken for deler av den polikliniske virksomheten : RKSF fortsatt delt med 8 senger på Levanger og 8 senger på DPS Stjørdal, samling av poliklinisk virksomhet i eksisterende psykiatribygg/ nybygg : RKSF fortsatt delt med 8 senger på Levanger og 8 senger på DPS Stjørdal, med bruk av Arken for deler av den polikliniske virksomheten I konseptfasen har styringsgruppa fattet to beslutninger som i realiteten har redusert alternativene til ett hovedalternativ – alternativ II. Styringsgruppa legger til grunn at deler av den polikliniske virksomheten skal legges til Arken. Styringsgruppa har sluttet seg til klinikkens ønske om å samle alle døgnplasser for RKSF på Levanger, og i det videre arbeidet med Psykiatriløftet legges dette til grunn. Samling av RKSFs døgnplasser må endelig besluttes av styret for Helse Nord-Trøndelag HF. Alternativ 2 fra idefasen I Konseptfasen er det besluttet at akuttposten med akuttmottak og ny og større skjermingsenhet skal etableres i nybygget. Fordeling av øvrige døgnposter i eksisterende bygg og nybygg er ikke besluttet. I løpet av skisseprosjektfasen har det framkommet at hver paviljong vil kunne romme 8 senger og fortsatt ha tilgang på nødvendig støtteareal. Forutsetningen er at alle rom skal være ensengsrom og minst ett rom med bad i hver paviljong skal være tilpasset TEK10 sine krav til universell utforming. Dette gir 40 senger i eksisterende bygg. I Idefasen ble behovet for døgnplasser framskrevet til 81 plasser totalt, med samling av RKSF på Levanger. Fristilling av 8 døgnplasser på Stjørdal og behov for å holde størrelse på nybyggareal nede har gitt en reduksjon av det totale antall døgnplasser som det nå planlegges med, til 74 (-7 plasser) Det gir behov for å etablere 34 døgnplasser i nybygget. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 3.7.2 Dato: 09.03.2015 Side 17 av 31 Konseptutvikling Etter at idefasens hovedkonsepter ble besluttet relativt tidlig i prosessen har arbeidet deretter fokusert på videreutvikling av det ene konseptet og da spesielt i forholdt til hvor et nybygg kan plasseres. To alternative tomter er vurdert som mulige løsninger. «Ytre» tomt har fra starten av vært en aktuell mulighet men det ble også aktuelt å se på «Indre» tomt, spesielt i forhold til de problemstillingene som ble avdekket i funksjonsprogrammet I tillegg må den eksisterende bygningsmassen oppgraderes til dagens standard for bygningsmessig kvalitet i bygg til psykiatriske formål, dvs reduksjon i eksisterende sengerom fra 2 til 1 seng pr. rom, samt tilpasning til Universell Utforming (UU). Det er til disposisjon i hovedsak tre eksisterende bygg. - En vernet bygning som i dag har alle sengeposter i 1. etasje, samt kontorer, administrasjon og møterom i 2. etasje. Bygningen er vernet av riksantikvaren og er av den grunn lite fleksibel i forhold til tilpasning til nye funksjoner og krav. - En administrativ bygning som har disponible arealer som kan brukes til å utvide poliklinisk avdeling. - En poliklinisk del som fremstår som den nyeste av bygningene og som ser ut til å fungere bra for de planlagte funksjoner. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 18 av 31 De eksisterende bygningene Det er ikke tilstrekkelig areal til 6 sengeposter med 8-10 sengerom hver i tillegg til økning av areal til behandlerrom. Gjennom møter med Prosjekteringsgruppa (PG) og andre berørte parter har det kommet fram at noe av arealbehovet må dekkes av nybygg. En rask analyse av tomten viser at en ny 3-etasjes bygning på en forsvarlig måte kan løse behovene innenfor det området en har til rådighet. Det beregnes at arealbehovet er 2.200m2 i tillegg til brukbare arealer fra de eksisterende bygningene. Dette tilsvarer et nybygg på 700-800 m2grunnflate. 3.7.3 Tomteanalyse I skisseprosjektet er den innledende tomteanalysen utført av arkitekt og nedenfor gjengis utdrag fra skisseprosjektrapport Arbeidet med funksjonsprogram og romprogram ble det avklart omtrentlig størrelse og areal på nybygg. Tomteanalysen tilsa at det var to alternativer til plassering av nybygget, henholdsvis den ”innerste” og den ”ytterst” tomten. Følgende kommer en sammenlignende analyse som er gjort med innspill fra prosjekteringsgruppen og i samarbeid med brukerne. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 19 av 31 Konseptutviklingen startet med programmeringsfase for å komme frem til et romprogram. Gjennom en prosess med brukerne forsøkte vi å definere hvilke funksjoner som egner seg best i eksisterende bygg og hva som er den beste løsningen gjennom omrokkering av funksjoner mellom de tre eksisterende bygg. Men det er også klart at funksjoner og behov kan variere i fremtiden, og dermed bør sengeposter utformes med en standard løsning slik at funksjoner/avdelinger kan omplasseres uten store bygningsmessige endringer. Første definisjon blir at sengeposter og støttefunksjoner i bygg L, W og V maksimalt kan ha 40 sengerom, og at det ønskes minst mulig endring der. Den delen av romprogrammet som ikke får plass i eksisterende bygg må plasseres i nybygg. Ønske om nærhet mellom avdelingene og muligheten for bedring av internkomunikasjon løses best ved den indre tomteløsningen. Uteområdene på utsida er de best skjermede og de mest benyttede av psykiatrisk avdeling. Med bygging på den ytre sida blir disse arealene sterkt redusert. Samt at tunet fremdeles blir liggende som en åpen/uskjermet del av sykehusparken. Det er et terrengsprang mellom sykehusparken og psykiatritunet. Høydeforskjellen utgjør en knapp etasjehøyde. Det indre alternativet er plassert slik at det nye bygget tar opp i seg dette terrengspranget. Nybyggets 2. etasje henvender seg til det offentlige rommet / piazzaen som dannes mellom somatisk hovedbygg og det nye psykiatriske bygget. Begge byggene har sine hovedinnganger mot denne plassen. Som besøkende til sykehuset føles det riktig at hovedinngangene henvender seg mot hovedadkomsten. Tunet som dannes av det nye psykiatribygget og de gamle paviljongene blir godt skjermet og vil oppleves et halvt privat rom for psykiatrisk avdeling. Det nye bygget blir også et skille mellom det massive 5 etasjers somatiske sykehuset i by 3.7.4 Eksisterende bygningsmasse For den eksisterende bygningsmassen har arbeidet bestått i å avdekke i hvilken grad byggene kan tilpasse seg funksjons- og romprogam. Det er ikke utredet alternative løsningsforslag men det er utredet hvilke tiltak som må gjøres i hvert bygg. 3.7.5 Landsverneplan for sykehusbygg Psykiatrisk klinikk ble vernet i verneklasse II ved forskrift som en del av helsesektorens landsverneplan i februar 2012. Området karakteriseres som helsehistorisk viktig som et godt bevart helhetlig eksempel på en tidstypisk utbygging fra 1980-tallet. Fasadene på alle eksisterende bygninger skal hensyntas ved videre utbygging i området. Bygningsmassener fra 1980 og er frittstående fra hovedanlegget; kun forbundet med en kulvert. Grunnflaten på 2.000m2 er fordelt på tre enetasjes- og tre toetasjes, løst forbundne, kvadratiske paviljonger med slakt pyramideformet tak. Anleggets arkitektur er tidstypisk i utforming og materialbruk. Det var lagt vekt på å tilpasse seg det stedlige miljøet hva angår bygningsmasser, og på å redusere preget av institusjon, dessuten på å skape beskyttede tun og uteplasser. Komplekset har firebygningsbetegnelser, men fremtrer som seks kvadratiske bygg med identisk utstrekning: L rommer post 3 og 4, S er et ”salsbygg”, V rommer post 1 og W post 2. I 1993 ble ny poliklinikk oppført øst for bygning V. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 20 av 31 I konseptfasen er det avholdt innledende møte med vernemyndighet (Helse Midt-Norge). Verneplanen har en inntegnet hensynslinje (grønn stiplet linje) rundt det vernede området. Foreløpig tolkning er at et nybygg på indre tom berører hensynslinjen mindre enn ved yttre tomt. Endelig avklaring rundt dette vil ikke foreligge i konseptfasen. 3.7.6 Oppsummering og anbefaling Vurdering og valg av alternativ bygger på hvordan løsningen bidrar til at målene oppfylles innenfor de rammene som er satt. Det har vært utarbeidet noen alternative løsningsforslag på de to tomtene. Gjennom analyser av disse i rekken av bruker- og prosjektmøter, har man valgt bort alternativer og tilslutt endt opp med den løsningen som man ser kan utvikles videre på hver av tomtene. På de neste sidene er de målene som er operasjonaliserbare vurdert i forhold til 0-alternativet og de alternative tomtene: For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Mål 0-alternativet Ivaretakelse av behov identifisert i utviklingsplanen Underbygger prioritert driftsmodell (videreutvikle dagens struktur i HNT) Dato: 09.03.2015 Side 21 av 31 Alternativ 1 «Indre tomt» Alternativ 2 «ytre tomt + + ++ + ++ + - + - ++ - likestilt - likestilt - + (-)noe mer fasade og glass (-) høgere krav til lydisolering (mot jernbane) ++ Ingen investering + på budsjett + på budsjett - + + + (+) avstand mellom Arken og T-bygget den samme, men noe mindre helhetlig løsning for poliklinikk uten bindeleddet ved bygging på indre tomt - - - (ikke plass til nødvendige funksjoner) Gir bærekraftig driftsforutsetninger; - Egnethet til å imøtekomme krav om omstilling og effektivisering av drift (bemanning, avstander, logistikk, sambruk etc) Fungere som en samlende eller bindende enhet for psyk Forenkle personlogistikk i/mellom bygg Investeringskostnad LCC kostnader (arealbruk og energi) - Kan innpasses i Helse MidtNorges investeringsbudsjett Utviklingsområder - samle mange små sengeenheter - samle områder for poliklinisk virksomhet - bedre utnyttelse av areal til kontorplasser og møterom - - + Er enklere å se for seg samling av Klinikkledelse og administrative funksjoner ved bruk av indre tomt, gjennom nærhet mellom resepsjon og S-bygget + - + + Gode uteområder (+) parkeringsplass er ikke OK Mulighet for skjermet uteområde + OK for L + For akutt + atriet blir et godt uterom + plena utenfor beholdes - Uteområdet for akuttposten blir dårligere - ikke vist i skisseprosjektet for akutt + «indre gård:parkering fjernes, atriet gjøres om til «uterom» - plen utenfor blir mindre + lettere å løse for akutt + området rundt L ivaretas - samle administrative funksjoner Tilstrekkelig kapasitet Gjennomførbart på tilgjengelige tomter Oppfyllelse av romprogram - + For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Mål 0-alternativet Påvirkning fra omgivelsene Støy - Visuell uro /stimuli - Risiko Etablere tydelig hovedinngang for PK Innvirkning på sykehusparken Teknisk infrastruktur Verneplanhensyn Utforming av bygget, fleksibilitet, mulighet for morfologisk variasjon og tilpasning til eksisterende bygg Skjermet løsning for akuttinngang Forhold psykiatri/ somatikk Direkte påvirkning av eksisterende bygg Rigg og logistikk i byggeperioden Nærhet til jernbanen Støy Visuell uro Risiko Dato: 09.03.2015 Side 22 av 31 Alternativ 1 «Indre tomt» Alternativ 2 «ytre tomt + kan bli OK for alder i atriet + OK for L + for V og W (der som akutt er nå) gjennom byggeperioden () + (-) kraftigere bråk fra jernbanen, krever bedre lydisolering av bygget () - Mye trafikk av både folk og biler rundt hovedinngangen til sykehuset (-) jernbanen gir sjeldnere forekomst, sterkere mens det pågår + (+) større avstand til jernbanesporet ++ (-) nærmere jernbanesporet - + likestilt. + ligger utenfor hensynslinjen + + likestilt - ligger innenfor hensynslinjen () - + - + ++ () ++ bygget nærmer seg resten av sykehuset, letter samarbeid, begge hovedinngangene blir synlige fra hovdeadkomst + enkel tilknytning fra nybygg i 2.etg til via S til T (tar ett kontor) - Trangere forhold og behov for reetablering av sykehusparken - psykiatrien vil «vende ryggen» mot resten av sykehuset + + (-) (-) - + () + enkel tilkopling fra nybygg på E2 (tar et møterom) + god adkomst, god plass For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 23 av 31 Denne tabellen oppsummerer plusser og minuser ved hvert alternativ og gir en ikke-vektet men visuell framstilling av vurderingene. Ivareta utviklingspla nen Bærekraftig drift LCC Tilpasset investerings budsjett Utviklingsom råder kapasitet Gjennomfør barhet tomt/bygg Omgivelser 0 Alt 0 Ingen endring -1 0 +1 +2 -4 -1 1,5 6,5 Alt 1 Indre tomt +1 +4 +1 +1 +2 +1 +3 1,5 Alt 2 Ytre tomt +1 0 -1 +1 +0,5 +1 +2 Plassering av nybygget mellom den somatiske delen av Sykehuset Levanger og atriet/ «gården» til eksisterende psykiatrisk klinikk er det alternativet som best vil løse de fleste av utfordringene som nybygget bør ivareta. Om dette er en mulig plassering av bygget, avhenger av aksept fra Helse Midt-Norge med utgangspunkt i Landsverneplanen. Dette vil ikke bli endelig besvart i Konseptfasen på grunn av saksbehandlingstid. Problemstillingen er drøftet innledningsvis med Helse Midt-Norge RHF. Alternativ 2, «indre» tomt vil bli lagt til grunn i den videre beskrivelsen i del 4. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 24 av 31 DEL 4 - SKISSEPROSJEKT Psykiatriløftet vil ha to hovedelementer, nybygg og rehabilitering/ tilpasning av eksisterende bygg. Det skal være døgnplasser i nybygg og i paviljongene L (2), W (1) og V (2). Poliklinisk virksomhet skal være i T-bygget og i Arken. Nedenfor gjengis utdrag fra skisseprosjektrapport. 4.1 Nybygget Det nye bygget inneholder 3 avdelinger og har til sammen 34 sengerom. Hvorav 4 ligger I en egen skjermet avdeling knyttet opp mot et eget akuttmottak. Her er det lagt opp til skjermet adkomst med bil og mottaksrom. Løsningen er basert på at akuttavdelingen er plassert i midtre etasje med en sengepostavdeling over seg og en under seg. Denne organiseringen betyr at disse avdelingene vil ha mulighet for nært driftsmessig samarbeid. Den private sonen, pasientrommene, er lagt mot et indre gårdsrom/ tun som er skjermet. Mens støtte funksjonene er lagt ut mot det offentlige uterommet mot nord. Hovedinngangen til bygget er plassert i midtetasjen og har adkomst fra parkområdet / sykehuspiazzaen på nordsiden av bygget. Hovedinngangen til somatisk-sykehus henvender seg til den same piazzaen. Ved inngangen er det en resepsjon hvor man kan henvende seg og en ventesone. Vertikalkommunikasjon – trapp og heis til pasientetasjene er plassert med nær tilknytning til inngangen. Fra hovedinngangsområdet knytter nybygget seg sammen med de eksisterende paviljonger via ei glass-bru til 2. etasje i S bygget og vider over ei eksisterende bru til psykiatrisk poliklinikk, T-bygget. Mellom somatisk sykehus og S-bygget går det en kulvert for varetransport og tekniske føringer. Pga. høydeforskjeller og mange tekniske føringer langs veggene i kulvert er det planlagt å knytte nybygget opp mot kulvert via kjeller i S-bygget. De vernede eksisterende bygningene er i teglmur og betong. De har mørk betongtakstein og okerfargede vindus- og panelfelt. Og er ”oppdelt” i paviljonger med pyramideformede tak. Nybygget vil med materialvalg og form forsøke å formidle sammenhengen mellom de psykiatriske paviljongene og det store massive sykehuset. Vinduene i nybygget tenker vi innvendig er av et tremateriale, og at vinduene utvendig får en vedlikeholdsfri aluminiums bekledning. Innvendig materialbruk Materialbruken er viktig for å skape omgivelser som gir gode rammer for pasient-behandling. De fysiske omgivelsenes betydning for et godt behandlingsmiljø er godt dokumentert. Det er ikke gått i detalj på valg av materialbruk i skissekonseptet. Men som underlag for kostnadsberegning har vi tatt utgangspunkt i materialene som er beskrevet i prosjektet for Østmarka. Der er det beskrevet bruk av robuste materialer som kan tåle de påkjenninger de utsettes for og samtidig gi For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 25 av 31 miljøkvaliteter. Trivsel og pasientsikkerhet er grunnlag for materialvalg, samtidig skal krav til vedlikehold og renhold ivaretas. Bygget inneholder funksjonsområder som vil ha ulike krav til materiaIvalg. Inngangspartier, resepsjon og ventearealer er pasienter og pårørendes første møte med bygget og bør derfor være et prioritert område for materialbruk. På gulv kan det benyttes stein, flis eller tilsvarende slitesterkt materiale. Materialvalg og fargebruk skal ellers gi et tiltalende og hyggelig møte med bygget. I akuttmottaket er det spesielt viktig at materialene er robuste og overflater som er lett å rengjøre. Pasientrom får skillevegger mot andre rom i en robust utførelse som ivaretar brann- og lydkrav. I sengerommet kan det benyttes en del tremateriale rundt vinduer som fast innredning. Dette kan være et fint supplement til malte veggflater. Akustiske himlings monteres direkte til betongdekket. Baderom til pasientrommene vil få robuste vegger og gulv og utstyr som oppfyller krav til sikkerhet. Belysning på rommet er innfelt i vegg og integrert i himling. I fellesarealer som oppholdsrom, samtalerom /møterom er det viktig at bruk av glass gir lysinnslipp i korridor og samtidig utsyn til utearealene. Materialbruken i stuer kan avvike fra øvrige rom med bruk av innslag av trematerialer. I behandlingsarealene er det vinyl på alle gulv. Innervegger og dører til rom for konfidensielle samtaler må oppfylle strenge lydkrav. Rom som ikke har dette kravet, kan få glass mot korridor. Himling skal ivareta akustisk demping. 4.2 Tilpasning og rehabilitering eksisterende bygg Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av hvilke tilpasnings- og rehabiliteringsbehov som er avdekket for hvert bygg 4.2.1 4.2.2 - Arken Stort sett lett oppgradering Skifte alle dører. Bytte 3 tekjøkken (benk, kum, over-underskap, oppvaskmaskin) Middels til tung ombygging og åpning av noe areal i 1. etg ved ny ekspedisjon, mulig nytt kjøkken med steamer Lett flikk/maling Mulig bytte wc og servant på 3 st HC wc Noe ny adgangskontroll per plan inkl heis Tekniske rom er nylig rehabilitert, medtas ikke Mulig noe utskifting av rørstamme og uforutsett medtas T-bygget Lett flikk etter at personalet bytter kontor Middels til tung ombygging av resepsjonsområdet Omlegging fra elektrisk til vannbåren varme. Egen pris på dette arbeidet. Kontorer oppgraderes til 6 stikk pr. arbeidsplass Egen pris på dette arbeidet. Tilførselen på varme fra varmesentral må oppgraderes Prises separat. Trådløse basestasjoner medtas ikke (eget prosjekt) 4.2.3 S-bygget - Middels ombygging av kontorareal til landskap i 2. etg For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT - Dato: 09.03.2015 Side 26 av 31 Nytt ventilasjonsaggregat på taket og nytt kanalnett til hele huset. Egen pris på dette arbeidet. Del av planlagt oppgradering uansett. Ombygging av mulig adkomst fra nybygg Omlegging til vannbåren varme. Egen pris på dette arbeidet, planlagt oppgradering. 4.2.4 L-Bygget - Ta med m2 pris for lett oppussing/flikk - Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (2 stk UU bad og ombygging av våtrom) 4.2.5 W-Bygget - Ta med m2 pris for lett oppussing/flikk - Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (ny romløsning i et område, 2 stk nye UU bad) 4.2.6 V-Bygget - Sengeposten i V-bygget er ikke oppusset i samme grad som de andre paviljongenen - Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (UU bad, ombygging av gamle våtrom, mulig nytt kjøkken) Psykiatriløftet, bakkeplan For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 4.3 Dato: 09.03.2015 Side 27 av 31 Prosjektkostnader Prosjektkostnaden som fremkommer i tabellen nedenfor er kalkulert ut fra et antatt brutto arealbehov beregnet ut i fra programareal med en brutto/nettofaktor på 1,9. Fra idefasen er brutto/nettofaktor økt fra 1,8 til 1,9 for å ta høyde for arealbehovet i forbindelse med tilknytninger til eksisterende bygg. Enhetskostnader baserer seg på erfaringstall fra andre sammenlignbare prosjekter og da spesielt Nytt Akuttbygg Østmarka Totalt prosjektkostnad Brutto areal som programareal med b/n faktor 1,9 PSYKIATRILØFTET Arken 1 Felleskostnader 22,8% /27,8% av post 2-6 * 2 Bygning 3 VVS 4 Elkraft 369 317 1 180 000 364 812 75 000 1 989 129 1 989 129 477 391 2 466 520 813 952 3 280 472 656 094 Ombygging eksisterende bygg Arken heis T-bygget S L W 364 800 800 000 800 000 264 544 628 000 27 280 505 000 466 583 882 000 24 418 1 140 000 317 048 290 301 1 020 000 1 000 000 205 563 103 251 165 000 170 000 1 964 800 1 964 800 471 552 2 436 352 803 996 3 240 348 648 070 1 424 824 1 424 824 341 958 1 766 782 583 038 2 349 819 469 964 2 513 001 2 513 001 603 120 3 116 122 1 028 320 4 144 442 828 888 1 707 611 1 707 611 409 827 2 117 438 698 755 2 816 193 563 239 2625m2 V Ombygging 1 867 402 6 972 000 168 358 1 050 000 5 Tele og automatisering 6 Andre inst. Huskostnad (1-6) 7 Utendørs Entreprisekostnad (1-7) 8 Generelle kostnader 24 % Byggekostnad (1-8) 0.1 Forventede tillegg 33 % SUM 20 % Forventet tillegg/sikkerhet nybygg 5% Priss tigning nybygg juni 14 til jan 15 1,5 % 9 Spesielle kostnader Grunnkalkyle (1-9) Forventet prosjektkostnad 3 936 566 3 888 418 2 819 783 4 973 330 1 563 552 1 563 552 375 253 1 938 805 639 806 2 578 610 515 722 10 057 760 10 057 760 2 413 862 12 471 622 4 115 635 16 587 257 3 317 451 3 379 431 3 094 332 19 904 709 3 939 995 12 482 000 893 682 3 905 000 21 220 677 21 220 677 5 092 963 26 313 640 8 683 501 34 997 141 6 999 428 41 996 570 Nybygg Utv.infrastruktur Utomhus Nybygg 636 609 1 335 960 954 000 16 839 294 34 203 250 9 797 500 4 630 490 6 699 740 800 000 670 797 72 970 274 7 680 000 8 350 797 72 970 274 2 004 191 17 512 866 10 354 988 90 483 140 3 417 146 29 859 436 13 772 134 120 342 576 2 754 427 97 788 317 7 680 000 105 468 317 25 312 396 130 780 713 43 157 635 173 938 348 10 719 155 6 017 129 6 017 129 1 895 396 5 791 797 16 526 561 128 255 100 1 895 396 192 570 027 2 926 569 2 926 569 702 377 3 628 945 1 197 552 4 826 497 965 299 Underliggende tabeller detaljert per bygg ligger vedlagt 4.4 Kapital og driftskostnader Kapital og driftskostnader knyttet til bestående og nytt bygg er beregnet slik: Avskrivningskostnader Nybygg Økte avskrivn. Pga ombygging/rehab eksisterende bygg Avskrivningskostnader Utstyr Kalkulatorisk rente Sum kapitalkostnader Årlige driftskostnader Økt husleie, pga bruk av flere kontor i Arken Sum kapital- og driftskostnader 6,2 mill kr 2,1 0,9 3,9 13,1 3 mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr 0,9 mill kr 17 Mill kr 145 917 Samlet Sum 524 880 21 561 815 46 685 250 12 552 022 9 489 490 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 4.5 Dato: 09.03.2015 Side 28 av 31 Provisoriebehov Det er behov for provisorier for døgnplasser i eksisterende paviljonger mens rehabilitering/ tilpasning pågår. Dette planlegges løst ved at nybygget oppføres og døgnenhetene i nybygget suksessivt brukes for de enhetene som til enhver tid har behov for provisorier. En del arbeid kan også gjøres uten at avdelingen flytter ut. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 29 av 31 DEL 5 - PLAN FOR ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTFASEN 5.1 Mandat for forprosjektfasen Forprosjektfasen starter med en tydelig avgrensning, da det etter konseptfasen avsluttes med uavklarte forhold. Forprosjektet skal gjennomføres i samsvar med de rammer som angis i konseptrapporten og dens delutredninger, eventuelt verifisere endringer som anses nødvendig som følge av prosjektutviklingen. Gjennom forprosjektet skal prosjektet utvikles slik at det blir et gjennomarbeidet og komplett grunnlag for detaljprosjektering i gjennomføringsfasen for: • Funksjonelle og tekniske løsninger • Budsjett og investeringsanalyser • Studier av levetids- og driftskostnader for bygget • Fremdriftsplanlegging Forprosjektet skal identifisere og behandle prosjektets utfordringer og muligheter slik at usikkerhetsspennet reduseres. For at Psykiatriløftet skal kunne gjennomføres som totalentreprise er det viktig at følgende forhold er på plass: • At det er laget et gjennomarbeidet konkurransegrunnlag for totalentreprisen basert på konseptrapporten. • At prosjektledelsen ivaretar byggherrens oppfølging av totalentreprise med fokus på materialvalg og tekniske løsninger hvor også levetid og driftskostnader vektlegges. • At både pasientrepresentanter og ansatte involveres i den videre planprosessen Endelig mandat for gjennomføringen av forprosjektet gis i styrevedtak i Helse Nord-Trøndelag HF og i Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med behandling av konseptrapporten. 5.2 Organisering av forprosjektfasen Helsebygg Midt-Norge vil stå for prosjektledelse for Helse Nord-Trøndelag Eiendom, og viderefører de prinsippene som har vist seg vellykket fra tidligere prosjekter gjennomført av Helsebygg. Det planlegges å gjennomføre utbyggingen ved bruk av én totalentreprise med innledende samhandling. Arkitekt vil bli tiltransportert etter en innledende samhandling, mens det er fritt opp til totalentreprenør om han ønsker å inngå avtale med rådgiverne brukt av byggherren tidligere i prosjektet. Utstyrsinnkjøpene vil basere seg så langt mulig i allerede inngåtte rammeavtaler i St Olavs Hospital. Detaljerte Romfunksjonsprogram (RFP) og Utstyrsprogram (UTS) for hvert rom er en del av forprosjektet. Programmeringen gjennomføres med en møteserie på 3 møter med en planleggingsgruppe satt sammen av ansatte med detaljkunnskap om de funksjonelle områdene og med pasientrepresentanter. Helsebygg vil på forhånd utarbeide forslag til program basert på standarder og programmer benyttet i tidligere prosjekter som verifiseres og videreutvikles gjennom møteserien. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 30 av 31 Prosjektutviklingen fra skisser til plantegning og etter hvert til et detaljert funksjonsprosjekt med romutforming vil på samme måte skje gjennom en møteserie med planleggingsgruppen. Arkitekt og rådgivergruppe utarbeider tegninger som gjennomgås og videreutvikles gjennom møteserien 5.3 Planlagt framdrift Forprosjektfasen har oppstart i januar 2015 med forberedende arbeid og med involvering av arkitekt og rådgivere fra medio april etter at konkurranse er avholdt. Rapporten skal være ferdig til styrebehandling siste kvartal 2015. Ferdig anbudsgrunnlag vil kunne ferdigstilles ved årsskifte 2015/16 med byggestart 1.halvår 2016. HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 20 /2015 Årsoppgjør 2014 – årsberetning og årsregnskap Saken behandles i: Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Saksbeh: Tormod Gilberg Arkivkode: 012 Saksmappe: 2015/814 Møtedato 16. mars 2015 Møtesaksnummer 20/2015 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret vedtar framlagte årsberetning og årsregnskap som foretakets årsoppgjør for 2014. Årets overskudd disponeres, i samsvar med årsberetningen, til styrking av annen egenkapital. SAKSUTREDNING: Sak 20/2015 Årsoppgjør 2014 - årsberetning og årsregnskap VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Vedlegg som følger saken 1. Årsberetning for 2014 2. Resultatregnskap 01.01.14 – 31.12.14 Balanse pr. 31.12.14 Kontantstrømoppstilling Noter til årsregnskapet HELSE NORD-TRØNDELAG HF Årsberetning 2014 1. Presentasjon av Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nord-Trøndelag HF, etablert høsten 2001, er ett av flere selvstendige helseforetak, eid av Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF omfatter sykehus og andre tilknyttede virksomheter i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge RHF ble også etablert høsten 2001 og er ett av fire statlig eide regionale helseforetak. Ved utgangen av 2014 bestod Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) av o Sykehuset Levanger o Sykehuset Namsos o Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Kolvereid o Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Stjørdal o Desentraliserte polikliniske tjenester i somatikk og psykiatri i Kolvereid, Steinkjer og Stjørdal o Satelittdialyse i Rørvik, Grong, Steinkjer, Leksvik og Stjørdal o Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) i Levanger og Stjørdal I tillegg medfinansierer HNT sammen med Helse Midt-Norge RHF o Drift av kommunale intermediære senger ved Værnesregionen DMS i Stjørdal og DMS Inn-Trøndelag i Steinkjer. Våre hovedutfordringer er, gjennom god undersøkelse og behandling i rett tid, å bidra til at befolkningen i Nord-Trøndelag opprettholder en god helse. Helse Nord-Trøndelag skal tilby spesialiserte helsetjenester innenfor et bredt medisinsk felt. Gjennom samhandling med primærhelsetjenesten og befolkningen skal vi opparbeide kunnskap som kan forebygge helsesvikt. Vi skal også tilby enkelte spesielle funksjoner på regionalt nivå og enkelte funksjoner på et nivå som gjør oss attraktive for pasienter fra hele landet. Helse Nord-Trøndelag HF har lokalsykehusfunksjoner for innbyggerne i Nord-Trøndelag og kommunene Osen og Roan i Sør-Trøndelag. I tillegg blir helseforetaket også i stor grad benyttet som lokalsykehus for innbyggerne i Bindal kommune i Nordland. Helse Nord-Trøndelag HF ivaretar regionale oppgaver i Midt-Norge når det gjelder oppbygging av kompetanse og tilbud om behandling til pasienter med spiseforstyrrelser (RKSF). 2. Mål • Verdigrunnlag og visjon Helse Nord-Trøndelag HF bygger på det regionale foretakets verdier: TRYGGHET, RESPEKT OG KVALITET, samt visjonen: ”PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE”. Vårt verdigrunnlag er tuftet på kvalitetsstyrt ledelse som innebærer fokus på pasienten og de som "bestiller" våre tjenester. Pasientsikkerhet og brukermedvirkning står sentralt i vår bevissthet. 1 • Hovedmålene for Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag i 2014 Det er fem områder som Helse Midt-Norge har hatt særskilt fokus på i 2014 (fokus 2014) og som har krevd særskilt ledelsesmessig oppfølging på alle nivå i tjenesten; • • • • • Pasientsikkerhet – færre pasientskader Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Ventetiden skal reduseres og gjennomsnittlig ventetid skal være mindre enn 65 dager Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi Helse Midt-Norge RHF har hatt tett dialog med helseforetakene om utviklingen i disse fokusområdene gjennom året. I tillegg til rapportering gjennom statusrapportene har oppfølgingen vært et fast tema på dialogmøter og direktørmøter. Når det gjelder økonomi og aktivitet, kan styringssignalene fra vår eier sammenfattes slik for 2014: • • • • Et årsresultat for HNT på 48,1 mill kroner eller bedre En aktivitet i somatiske avdelinger i samsvar med bestilling, dvs. omtrent som i 2013 En aktivitetsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling på hhv. 3 og 5 %. Hovedoppgaver for Helse Nord-Trøndelag, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 1. Pasientbehandling, inndelt og rapportert i følgende områder: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (VOP) Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Rusbehandling (TSB) 2. Opplæring av pasienter og pårørende 3. Utdanning av helsepersonell 4. Forskning og utvikling Nasjonale mål og satsingsområder er bl.a. prioritert gjennom oppfølging av nasjonale helseplaner og gjennom retningslinjer i årlige oppdrags- og styringsdokument. 3. Utviklingstrekk i Helse Nord-Trøndelags virksomhet • Foretakets styre og organisasjon Styret har hatt denne sammensetning i 2014: Alf Daniel Moen, styreleder Inger Marit Eira-Åhrén, nestleder Bjørn Arild Gram Siw Bleikvassli (fram til 30.04.14) Torgeir Schmidt-Melbye (fram til 30.04.14) Margrete Mære Husby (fram til 30.04.14) Marit Dille (fra 01.05.14) Torbjørg Vanvik, Helse Midt-Norge 2 Peter Himo, ansatterepresentant Elinor Kjølseth, ansatterepresentant Sølvi Sæther, ansatterepresentant Rolf Gunnar Larsen, ansatterepresentant Foretaket har i 2014 bestått av 5 gjennomgående klinikker (barne- og familie-, rehabiliterings-, psykiatrisk, medisinsk service- og serviceklinikken) og 4 stedlige klinikker (kirurgisk klinikk Levanger, medisinsk klinikk Levanger og tilsvarende for Namsos), til sammen 9 klinikker. Fra høsten 2014 er det gjort forberedelser for etablering av Prehospital klinikk fra 01.01.15 med ansvar for AMK, ambulansedrift og pasientreiser. • Strategiske valg og oppfølging av disse i 2014 Styret for HMN vedtok 24.06.10 Strategi 2020 – strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 – 2020. I tillegg til klare føringer på mange områder presiserer vedtaket følgende strategiske mål for perioden: A. B. C. D. E. Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft Foretakets strategiske plan ble sist revidert i 2009/10. Styret vedtok 18.03.10 Strategi 2016 – Helse Nord-Trøndelag HF. Gjennom regionforetakets og foretakets strategiplaner er det gitt føringer for utvikling og prioritering av driften i årene framover. I tillegg til disse strategiplanene følger foretaket de planer som er lagt av overordnede myndigheter gjennom årlig styringsdokument fra Helse Midt-Norge RHF og langtidsbudsjett. Innen pasientbehandling vil foretaket gi høy prioritet til pasienter med kreft og behov for lindrende behandling, pasienter med behov for rusbehandling, pasienter med psykiske lidelser (spesielt barn og unge), pasienter med sammensatte og kroniske lidelser og pasienter med behov for habilitering eller rehabilitering. Strategiplanen skisserer videre delstrategier med fokus på samhandling med primærhelsetjenesten, organisering av akuttberedskap og elektive tjenester, effektivisering av arbeidsprosesser (bl.a. innen drift av sengeposter og intensivfunksjoner), pasientopplæring og helsefremmende arbeid. Gjennom egne prosjekt er det arbeidet med å effektivisere behandlingsprosesser og effektivisere driften gjennom bedre samordningen av aktivitet og bemanning i poliklinikk og sengeposter. Styret vedtok på dette grunnlag et budsjett for HNT for 2014 i samsvar med fastsatte krav til resultat, aktivitet og kvalitet. For å nå kravet til økonomisk resultat la foretaket opp til å effektivisere driften med om lag 55 mill kroner i 2014. Dette kom på toppen av effektiviseringer som var gjennomført over flere år og innebar betydelige utfordringer. Med utgangspunkt i vedtatte strategier har styret også lagt stor vekt på å bygge gode samarbeidsrelasjoner mot primærhelsetjenesten, KS, brukerorganisasjoner og Helse MidtNorge RHF som vår eier. De årlige samhandlingskonferansene mellom 1. og 2. linjetjenesten er en godt etablert arena for å styrke samhandlingen mellom nivåene i helsetjenesten. Samhandlingsreformen, innført fra 01.01.12, og effekter av den, har vært tema i flere styremøter. Helse Nord-Trøndelag HF har vedtatt felles samhandlingsstrategi med 3 kommunene i fylket. Den har vært fundamentet for jevnlige møter i samarbeidsutvalgene for å sikre en samordnet utvikling av samhandlingen og sikker gjennomføring av reformen. Samarbeidet med kommunene ivaretas formelt gjennom et Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) og et Politisk Samarbeidsutvalg (PSU). PSU møtes i egne møter, mens ASU og Brukerutvalget (BU) inviteres til å delta med en representant hver i de enkelte styremøtene. Disse representantenes deltakelse i styret er begrenset til møte- og talerett. I tilknytning til ett styremøte avvikles også brukerutvalgets time der et samlet BU får møte styret. Styret er takknemlig for det arbeidet som nedlegges i bruker- og samarbeidsutvalgene. Vi er avhengige av et godt samarbeid med disse organene og har inntrykk av at det fungerer bra. Foretaket har i flere år, sammen med Helse Midt-Norge RHF, medfinansiert drift av kommunale intermediære senger i distriktsmedisinske sentra. Værnesregionen DMS i Stjørdal har vært i drift fra våren 2007, og DMS Inn-Trøndelag i Steinkjer, har vært i drift fra vinteren 2011. Det er videre etablert desentralisert poliklinikkdrift innen enkelte somatiske fagområder på Kolvereid, i Steinkjer og i tilknytning til DMS Stjørdal. Som en del av samhandlingsreformen skal alle kommuner i perioden 2012 – 2015 etablere kommunale akutte døgnplasser (KAD-senger) for å kunne gi et begrenset sengetilbud til akuttpasienter. Alle kommuner skal ha etablert slike tilbud innen utgangen av 2015. Målet er å redusere behovet for akuttinnleggelser i sykehusene. For å nå gitte mål om et bedre pasienttilbud og mer effektiv drift, er vi avhengige av en organisasjon som er fleksibel og tilpasningsdyktig. Det er så langt lagt et godt grunnlag for å nå dette målet, og styret vil gi stor ros til ansatte og ledere for tilpasningsevne, innsats og resultater i 2014. 4. Redegjørelse for årsregnskapet / økonomiske resultater • Årsresultat Styret for Helse Nord-Trøndelag HF vedtok i desember 2013 foretakets budsjett for 2014 med et årsresultatet på 48,1 mill kroner bl.a. basert på gitte forutsetninger om pensjonskostnader. Foretakets pensjonskostnader reberegnes hvert nyttår ut fra fastsatte forventninger til utvikling i lønn, pensjoner, avkastning på fond og diskonteringsrente. Samtidig vedtok Stortinget våren 2014 nye bestemmelser for uførepensjon. Disse endringene lå til grunn for ny aktuarberegning høsten 2014. De nye beregningene innebar en reduksjon i foretakets pensjonskostnader for 2014 på om lag 377 mill kroner. 141,8 mill kroner av denne besparelsen ble trukket inn i foretakets basisramme for 2014 Foretakets resultatkrav for 2014 ble samtidig vedtatt økt med differansen på 235,2 mill kroner slik at korrigert resultatkrav for HNT for 2014 på dette grunnlag ble fastsatt til 283,3 mill kroner. Regnskapet for 2014 viser et årsresultat på 293,8 mill kroner. Følgende tabell viser årsresultat i forhold til korrigert resultatkrav: Årsresultat Korrigert resultatkrav Avvik fra resultatkravet 2014 293,8 mill kroner 283,3 mill kroner 10,5 mill kroner 2013 58,0 mill kroner 68,1 mill kroner - 10,1 mill kroner 2012 63,0 mill kroner 53,3 mill kroner 9,7 mill kroner 4 Som det framkommer av oversikten ovenfor, har det vært relativt små avvik fra resultatkravet de siste årene. Siden 2009 har resultatet vært bedre enn resultatkravet hvert år med unntak av 2013. I henhold til gjeldende bestemmelser i Helse Midt-Norge kan foretaket benytte et positivt resultatavvik i forhold til fastsatt resultatkrav til framtidige investeringer i bygg og/eller utstyr. • Inntekter Finansiering av spesialisthelsetjenesten baserer seg i hovedsak på basistilskudd og stykkprisfinansiering med om lag 50 % på basis og om lag 50 % på stykkpris. I psykiatrien er basisandelen 100 % for innlagte pasienter. HMN innførte f.o.m. 2012 ny modell for finansiering av helseforetakene i regionen. Den nye modellen er basert på samme modell som benyttes ved statens finansiering av de regionale foretakene, den såkalte ”Magnussenmodellen”. Liknende modeller benyttes også internt i de øvrige regionale helseforetakene. I den nye modellen tildeles hvert helseforetak en økonomisk ramme som skal sette de enkelte foretakene i stand til å yte likeverdige tilbud til innbyggerne i sine respektive foretaksområder ved at en tar utgangspunkt i befolkningsstørrelse og korrigerer for avvik i behov og kostnadsnivå. Hvert helseforetak blir på dette grunnlag tildelt en økonomisk ramme for å dekke kostnadene for spesialisthelsetjenester til alle innbyggere i eget område. Det foretas korrigeringer i rammen basert på pasientstrømmer mellom foretakene i regionen. Sum driftsinntekter (inkl. investeringstilskudd) ble i 2014 på 2 502,8 mill kroner mot 2 529,3 mill kroner i 2013. Basistilskuddet utgjorde 1 516,0 mill kroner (1 716,7 mill kroner i 2013). Pasient- og behandlingsrelaterte inntekter (bl.a. ISF-inntekter, gjestepasientinntekter, inntekter fra HELFO og egenbetaling fra pasientene) utgjorde 857,7 mill kroner (693,1 mill kroner i 2013). Reduksjon i basisramme og økning i behandlingsrelaterte inntekter er i stor grad knyttet til økning i ISF-satsen fra 40 til 50 % fra 2013 til 2014. 5 • Kostnader Sum driftskostnader utgjorde 2 214,9 mill kroner i 2014 mot 2 477,2 mill kroner i 2013. Lønnskostnadene utgjorde 1 312,1 mill kroner (1 623,5 mill kroner i 2013) eller om lag 59 % av sum driftskostnader. Reduksjonen i lønnskostnader er i hovedsak knyttet til reduserte pensjonskostnader. Pensjonskostnadene er 377,0 mill kroner lavere i 2014 enn i 2013 p.g.a. gjennomført planendring i løpet av 2014. Ambulansetjenestene er i 2014 (og i 2013) ivaretatt av Ambulanse Midt-Norge HF. Kjøp av offentlige og private helsetjenester utgjorde 125,0 mill kroner (119,4 mill kroner i 2013). Kjøp av innleid arbeidskraft utgjorde 16,2 mill kroner (15,5 mill kroner i 2013). Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaket utgjorde 295,4 mill kroner (269,4 mill kroner i 2013). Andre driftskostnader utgjorde 466,2 mill kroner (449,5 mill kroner i 2013). Herav utgjorde ordinære avskrivninger 88,0 mill kroner (87,3 mill kroner i 2013). Nedskrivninger utgjorde 2,9 mill kroner i 2014 mot 4,2 kroner i 2013. 6 • Pensjonskostnader og ikke resultatført estimatavvik Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse har hatt stort fokus i mange år på grunn av den usikkerheten som er knyttet til de årlige kostnadene. Helseregionene har anledning til å utsette resultatføringer av estimatavvik. Dette innebærer at regnskapsmessig egenkapital kan avvike vesentlig fra den egenkapitalen man ville hatt om helseregionene også skulle ha fulgt regnskapsregler der slik utsatt resultatføring ikke er lov. Styret vil derfor synliggjøre disse vesentlige avvikene. Helse Nord-Trøndelag HF har per 31.12.2014 en samlet brutto pensjonsforpliktelse på 5 055,9 mill kroner mot 4 087,2 mill kroner per 31.12.2013, mens netto pensjonsforpliktelse (- midler) er på henholdsvis 1 584,0 mill kroner og 919,1 mill kroner. Pensjonsforpliktelsene vil påvirke foretakets framtidige likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordninger. Per 31.12.2014 utgjør ikke resultatført estimat- og planendringer – 2 171,7 mill kroner mot – 1 052,6 mill kroner per 31.12.2013. Framtidige resultatføringer vil endre egenkapitalen tilsvarende. • Kontantstrømanalyse Endring i driftslikviditet (operasjonelle aktiviteter) var 186,0 millioner kroner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var – 174,2 millioner kroner, mens netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var – 7,4 mill kroner. Netto endring i likviditetsbeholdningen i løpet av 2014 er dermed 4,4 mill kroner. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av året er 57,6 mill kroner. Den likviditetsmessige situasjonen for HNT er tilfredsstillende. HNT hadde ikke driftskredittramme det meste av 2014, men fikk tildelt en ramme på 141,8 mill kroner fra november i forbindelse med inntrekk av et tilsvarende beløp i basisramme p.g.a. reduserte pensjonskostnader. • Investeringer Det har i mange år vært lavt nivå på omfanget av bygningsmessige investeringer i Helse Nord-Trøndelag, og betydelige lavere enn det en jevn fornyelsestakt av investert kapital skulle tilsi. Etter gjeldende regler må HNT gjennom overskudd i egen drift framskaffe likviditet til kjøp av nytt utstyr og mindre bygningsmessige investeringer (i tillegg til mulighet for noe leasing av utstyr). I tillegg til dette kan foretaket, etter godkjenning fra HMN, benytte positivt avvik i foretakets drift ut over fastsatt resultatkrav til investeringer i påfølgende år. Det har gjort det 7 mulig for foretaket å øke rammen til medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og bygningsmessige investeringer. Tabellen nedenfor viser oversikt over investeringer i bygg og utstyr i 2013 og 2014. Investeringer (Tall i mill kroner) Samlokalisering psykiatri Namsos Diverse ombygging/rehabilitering, inkl. HMS Medisinsk-teknisk, teknisk og IT-utstyr Egenkapitalinnskudd i KLP Sum investeringer Regnskap 2014 27,4 28,6 8,1 64,1 Regnskap 2013 0,1 14,5 38,0 6,9 59,6 Styret vil understreke behovet for å opprettholde et tilstrekkelig høyt og stabilt nivå på bygningsmessige vedlikeholdsinvesteringer og investeringer i nytt utstyr til erstatning for utstyr som utrangeres. Styret er glad for den mulighet og det insitament det er å kunne benytte ett års driftsoverskudd (ut over fastsatt resultatkrav) som tilleggslikviditet til nødvendige investeringer påfølgende år. 5. Aktivitet Aktiviteten i 2014 var høyere enn året før og godt over fastsatte plantall for året. Endret DRG-logikk mellom årene gjør at tallene for 2014 ikke er helt sammenlignbare med 2013. Antall DRG-poeng (2013-tall i parentes) i somatiske avdelinger i h.h.t. eieransvaret var 31 179 (29 737). Det er en økning i aktiviteten fra 2013 på 4,8 %. Det var 1 493 (1 408) utskrevne døgnpasienter i de psykiatriske avdelingene i 2014, - en økning fra året før på 6,0 %. Det ble utført 110 636 (101 200) polikliniske konsultasjoner i somatiske avdelinger (+ 9,3 %), 63 342 (59 323) konsultasjoner i psykiatriske avdelinger (+ 6,8 %) og 6 056 (5 522) polikliniske konsultasjoner i rusavdelinger (+ 9,7 %) i 2014. Aktivitet 2014 2013 Endring Endring i% 32 144 31 179 110 636 31 209 29 737 101 200 935 1 442 9 436 3,0 % 4,8 % 9,3 % 1 493 63 342 1 408 59 323 85 4 019 6,0 % 6,8 % 6 056 5 522 534 9,7 % Gj.sn. ventetid ventende i dager (pr 31.12.) HF (alle fagområder) Antall ventede i alt (pr. 31.12.) Antall ventet > 365 dager (pr 31.12.) 86 6 721 207 98 7 618 252 -12 -897 -45 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (pr 31.12.) HF (alle fagområder) Antall avviklede i alt (pr. 31.12.) Antall ventet > 365 dager (pr 31.12.) 61 25 771 17 68 24 817 22 -7 954 -5 Somatikk DRG-poeng - i h.h.t. å sørge for-ansvaret - i h.h.t. eieransvaret Antall polikliniske konsultasjoner Psykiatri (VOP/BUP) Antall utskrevne døgnpasienter Antall polikliniske konsultasjoner RUS Antall polikliniske konsultasjoner Kvalitets- og andre indikatorer 8 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) innleggelse Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) dagbehandling Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) poliklinikk 55 46 62 38 52 70 17 -6 -8 Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) somatikk Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) VOP Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) BUP Gj.sn. ventetid avviklede i dager (31.12) rusbehandling 62 48 51 31 70 50 53 77 -8 -2 -2 -46 5 88,1 % 1,7 % 4 55 22 87,9 % 2,1 % 3 51 -17 Antall fristbrudd avviklede (pr. 31.12.) Andel epikriser ferdig innen 7 dager Andel korridorpasientdøgn Antall doktorgrader Antall vitenskapelige artikler 1 4 9 • ”Raskere tilbake” Prosjektet "Raskere tilbake” startet i 2007, og er videreført også i 2014. Formålet med prosjektet er å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid. Aktivitet/behandling knyttet til dette prosjektet kommer i tillegg til annen aktivitet i foretaket og er finansiert særskilt. Antall DRG-poeng innen "Raskere tilbake" utgjorde 106 DRG-poeng i 2014 (112 i 2013). Antall polikliniske konsultasjoner var 593 i 2014 (837 i 2013) og gjaldt i sin helhet somatikk. Brutto inntekter knyttet til ”Raskere tilbake” utgjorde om lag 6,5 mill kroner i 2014, det samme som året før. • Forskning og utvikling Helseforetakene har forskning som en av sine fire lovpålagte oppgaver. Forskning er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om likeverdige helsetjenester av høy kvalitet. Dette er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten og utdypes i det årlige oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til det regionale helseforetaket. Helse NordTrøndelag (HNT) skal sørge for at spesialisthelsetjenesten driver forskning og utvikling, og leverer kunnskapsbaserte og forsvarlige helsetjenester. Dette skal være en naturlig og høyt prioritert del av virksomheten i HNT. I oktober 2014 endret FoU-avdelingen navn til Forskningsavdelingen. Forskningsavdelingen skal gjennom sin virksomhet oppmuntre til og fremme forskning av god vitenskapelig kvalitet i HNT. Forskere i HNT har produsert 55 vitenskapelige artikler (foreløpige tall) i refereebaserte tidsskrift i 2014. Det ble avlagt fire doktorgrader. Vi når med dette opp til kravene fra Helse- og omsorgsdepartementet om at minst 40 % av forskningsartiklene skal være basert på internasjonalt forskningssamarbeid (dvs. en eller flere utenlandske medforfattere), og at minst 20 % av artiklene skal være publisert på nivå 2 (tidsskrifter som er vurdert å ha høy kvalitet og relevans). For å inspirere og legge til rette for forskning og fagutvikling legges det vekt på langsiktig og strategisk kompetanseheving i HNT. I samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag arrangerer Forskningsavdelingen årlig et grunnleggende kurs i litteratursøk (7,5 hp). I samarbeid med Helse Møre og Romsdal og Medisinsk fakultet på NTNU arrangerer vi kurset «Fra idé til ferdig forskningsprotokoll» (7,5 hp). For øvrig arrangeres det ca. 20 kortere kurs/seminar/workshops for å legge til rette for forsknings- og utviklingsaktiviteter i HNT (statistikk, bibliotekkurs, referansehåndtering, skrivekurs etc.). Det er lagt ned betydelig innsats for å opprettholde god kvalitet på hjemmesida, som bl.a. gir informasjon om rutiner som skal sikre at medisinsk og helsefaglig forskning gjennomføres forsvarlig og i tråd med lovgivningen. Høsten 2014 er det arbeidet med en langsiktig handlingsplan for å oppfylle målene i Strategisk plan for forskning og utvikling i HNT. Handlingsplanen tar sikte på konkrete tiltak for å tilrettelegge for og å øke kvaliteten på forskning, forbedre organiseringen av virksomheten, forbedre forskningsforvaltningen og videreutvikle forskningsformidlingen. Gjennom årlig oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet blir foretaket bl.a. bedt om å styrke pasientrettet klinisk forskning. Aktiviteten er svært forskjellig i de ulike klinikkene og er totalt sett for lav. Det er en forutsetning for klinikker som skal drive forskning at de har ansatte med vitenskapelige bistillinger ved NTNU, såkalte 20 %-stillinger som førsteamanuensis II. Dette sikrer tilgang til kvalifiserte veiledere, som har vært den største flaskehalsen for forskning i helseforetak i mange år. Tilknytning til universitetsmiljø sikrer også tilgang til elektronisk litteratur, kurs, annen infrastruktur, kompetanse og forskningsnettverk som er helt grunnleggende for god forskning. Tilknytning til universitetsmiljøet bedrer i tillegg mulighetene for å kunne søke på og konkurrere om 10 eksterne forskningsmidler, noe som vil føre til økt tildeling av eksterne forskningsmidler til lokale helseforetak. Høsten 2014 opprettet Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU fem vitenskapelige bistillinger for forskere i HNT. I tillegg tilbyr medisinsk fakultet på NTNU ti ansatte i HNT en midlertidig tilknytning til et valgt institutt som gjesteforsker (uten vederlag). Avtalen innebærer at tilknyttingen til NTNU kan brukes for tilgang til datanett til litteratursøk på linje med øvrige vitenskapelige ansatte, med samme forpliktelser knyttet til adressering og kreditering av vitenskapelige publikasjoner. Helse Nord-Trøndelag har et godt og viktig samarbeid med Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (HUNT). Forskningsavdelingen bidrar til at data fra foretaket kobles opp mot forskningsprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. I 2014 har vi jobbet med å få på plass kvalifiserte faglige ansvarlige for de registrene foretaket drifter, samtidig som avdelingen har lagt ned betydelig arbeidsinnsats i å fremme kvalitet og sikkerhet rundt det å drifte register og prosessen tilknyttet datautlevering. All saksbehandling og internkontroll gjøres i DAC-gruppa (Data Access Committee), der forskningsprosjekt vurderes opp mot forskningsstrategier i HNT, økonomiske forutsetninger og forsvarlighet. Foretakets kostnader til FoU utgjør om lag 1,1 % (uendret fra 2013) av foretakets brutto driftsutgifter. Dette innrapporteres årlig til NIFU. • Prioritering mellom virksomhetsområder Foretakets virksomhetsområder deles gjerne inn i somatikk, psykiatri og rusbehandling. Ut fra gitte mål og forskjeller i finansiering er det ønskelig å følge utviklingen i aktivitet innen og mellom disse virksomhetsområdene. 2008 var siste år med Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2008). Ved planlegging og gjennomføring av foretakets drift i etterfølgende år har styret søkt å følge opp tiltak knyttet til opptrappingsplanen. Det er fortsatt slik at det er ønskelig med større relativ vekst i aktivitet innen psykiske helsevern og rusbehandling enn i den somatiske driften. Oversikten nedenfor over regnskap fordelt på virksomhetsområder viser endring i ressursbruken mellom virksomhetsområdene fra 2013 til 2014. Den prosentvise fordelingen av foretakets kostnader viser at prioriterte virksomhetsområder (psykiatri og rus) har lagt beslag på en litt lavere andel av foretakets kostnader i 2014 i forhold til 2013. Regnskap fordelt på virksomhetsområder (i 1 000 kr) 2014 2013 Kroner i% Kroner Inntekter Somatikk Psykisk helsevern Rusbehandling Annet (inkl. finansinntekter) Totale inntekter Kostnader Somatikk Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Rusbehandling Annet (inkl. finanskostnader) Totale kostnader i% 1 842 610 474 307 42 060 143 851 2 502 828 73,6 % 19,0 % 1,7 % 5,7 % 100,0 % 1 858 633 500 460 43 099 127 115 2 529 306 73,5 % 19,8 % 1,7 % 5,0 % 100,0 % 1 630 747 331 088 88 800 37 181 127 060 2 214 875 73,6 % 14,9 % 4,0 % 1,7 % 5,7 % 100,0 % 1 820 314 386 636 103 503 42 212 124 492 2 477 158 73,5 % 15,6 % 4,2 % 1,7 % 5,0 % 100,0 % 11 6. Måloppnåelse for hovedmål I styringsdokumentet mellom Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord-Trøndelag HF ble det i særlig grad fokusert på følgende satsingsområder for 2014 (fokus 2014): o o o o o Pasientsikkerhet – færre pasientskader Reduksjon i alvorlige pasientskader med 10 % i 2014 målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Ventetiden skal ned Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi Årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. Når det gjelder økonomi og aktivitet, kan styringssignalene fra vår eier sammenfattes slik for 2014: o o o Et årsresultat for HNT på 48,1 mill kroner eller bedre En aktivitet i somatiske avdelinger i samsvar med bestilling, dvs. omtrent på nivå med utført aktivitet i 2013 En aktivitetsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling på hhv. 2,8 og 4,6 % Styret har hatt sterkt fokus på disse forholdene i forbindelse med planlegging, budsjettering og oppfølging av foretakets drift i 2014. Status for de enkelte styringsindikatorene er drøftet i hvert styremøte. Med utgangspunkt i status og prognoser er det fortløpende vurdert tiltak for å sikre måloppnåelse. Ett av hovedfokusene i 2014 har vært å levere et økonomisk resultat i samsvar med eiers krav. Som det framgår av annen oppstilling i årsberetningen, ble foretakets resultat 293,8 mill kroner. Det er 10,5 mill kroner bedre enn eiers korrigerte resultatkrav. Aktivitetsmålene (antall DRG-poeng og polikliniske konsultasjoner) er overoppfylt i forhold til eiers bestilling. Aktiviteten i 2014 er betydelig høyere enn foregående år. Foretaket har fortsatt noe igjen for å nå fastsatte kvalitetsmål, men har langt på vei nådd kravene til reduksjon i ventetider og fjerning av fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid var 61 dager for avviklede pasienter ved utgangen av 2014. Det er en reduksjon på 7 dager fra utgangen av 2013. Ventetiden varierer imidlertid noe fra måned til måned og om vi måler ventetid for ventende pasienter eller ventetid for avviklede pasienter. 12 Antall fristbrudd ligger på et lavt nivå, og er redusert fra 22 ved utgangen av 2013 til 5 ved utgangen av 2014. Styret vil fokusere på ytterligere reduksjon i ventetidene og på innfrielse av målsettingen om å unngå brudd på fastsatte behandlingsfrister. Det har lenge vært arbeidet med å redusere tiden for ferdigstilling av epikriser. HMNs målsetting er at alle epikriser skal være utsendt innen 7 dager etter utskrivning. Gjennomsnittet for 2014 lå på 88,1 %, - en økning på 0,2 %-poeng året før. Det er fortsatt enkelte enheter som ligger litt etter og trekker ned gjennomsnittstallet for foretaket. Det har i perioder vært flere korridorpasienter enn det som har vært målsettingen. Andelen korridorpasientdøgn var i 2014 på 1,7 %, en liten reduksjon fra forrige år. Med en økende andel øyeblikkelig hjelp-pasienter er det en utfordring å holde denne andelen nede på et akseptabelt nivå. Styret har stor oppmerksomhet på kvalitet i tjenestene våre og rapporterer i hvert styremøte på kvalitetsindikatorer og vil ha sterkt fokus på dette også i 2015. 7. Arbeidsmiljø og personale • Ansatte/årsverk Helse Nord-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 3 857 ansatte i 2014 (inklusive personlige vikarer og ferievikarer) mot 3 617 i 2013. Omgjort til gjennomsnittlig antall årsverk utgjorde dette 2 389 årsverk i 2014 (mot 2 216 i 2013). 44 % (45 % i 2013) av arbeidstakerne er mellom 40 og 59 år, og 13 % (13,5 % i 2013) er eldre enn 60 år. Det har vært streng kontroll på opprettelse av nye stillinger. Endring i bemanningstallene er endringer innenfor godkjente stillingsrammer. HNT har også i 2014 rekruttert godt i de fleste fagområder, med unntak innen enkelte spesialiteter. For å møte rekrutteringsutfordringene innenfor enkelte spesialiteter har HNT gjennomført et rekrutteringsprosjekt med hovedmål å bedre rekrutteringsevnen i foretaket. 13 • Deltid Det er en felles målsetting om at arbeidet i HNT skal tilstrebes organisert slik at det kan dekkes med heltidstilsettinger. Fram til sommeren 2013 var det fokus på dette arbeidet i hele organisasjonen. Da det høsten 2013 ble nødvendig å arbeide mer aktivt med de økonomiske utfordringene i klinikkene, ble det mindre fokus på dette arbeidet. HNT innførte før sommeren 2013 midlertidig tilsettingsstopp ut året, - noe som også fikk den utilsiktede effekten at ansette heller ikke ble tilbudt høyere stillingsdel. I 2014 opplevde vi en markant økning i andel deltidsansatte. Andel deltidsansatte blant faste ansatte var i juni 2013 på 35,8 %, noe som økte til 39,8 % i desember 2014. Det betyr at vi i forhold til måltallet for 2014 på 36,5 % endte 3,3 %-poeng for høyt. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten for faste ansatte sank fra 87,0 % i juli 2013 til 85,6 % i desember 2014. Det viser at vi i forhold til måltallet 87,0 % for 2014 endte 1,4 %-poeng for lavt. Helseforetaket tar nå på nytt tak i denne utfordringen, og vil i fellesskap med de tillitsvalgte arbeide med å få reduksjon i andel deltid. Foretaket vil på ny inngå avtale med foretakstillitsvalgte om unntak fra tilsettingsprosedyren for tilsettinger klinikkleder kan gjøre av faste ansatte i deltidsstilling som kan tilbys hel stilling. Samtidig vil klinikkene få et klarere krav om å sette mål og å oppnå resultater på dette området i 2015. • Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde 5 møter i 2014 og behandlet 32 saker med informasjon og drøfting av saker med betydning for medarbeidernes arbeidsforhold. Det ble gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse (AMUS) i form av elektronisk spørreskjema til alle ansatte høsten 2014. Svarprosenten på undersøkelsen var 85 og best blant sykehusforetakene i Helse Midt-Norge. Resultatene fra undersøkelsen var jevnt over positive, men med noen variasjoner mellom avdelingene. Den høye svarprosenten gir et godt utgangspunkt for å jobbe med å videreutvikle arbeidsmiljøet, og avdelingene er godt i gang med oppfølging av resultatene fra undersøkelsen og utvikling av handlingsplaner. • Sykefravær Helse Nord-Trøndelag hadde i 2014 et sykefravær på 6,8 %. Målsettingen for 2014 var satt til 6,5 %. Selv om vi ikke nådde målsettingen, var det en reduksjon fra foregående år på 0,2 %-poeng. Foretaket har i 2014 hatt særlig fokus på et nærværsprosjekt i Serviceklinikken. Dette har omfattet opplæring av ledere i bruk av statistikk, samtaleteknikker og informasjon om regelverk og handlingsrom innenfor regelverket. Prosjektet har også gitt verdifull erfaringsutveksling mellom lederne. 14 • Skader 4 personer (4 i 2013) hadde skader med fravær i 2014. Dette utgjorde til sammen 23 fraværsdager (44 i 2013). Det ble registret 138 skademeldinger i 2014 mot 122 i 2013. Skademeldingene fordelte seg slik på type skade/ulykke: MELDINGER HMS Fravær i forbindelse med skader og ulykker Antall personskader/hendelser med fravær Antall personskader uten fravær Antall dødsulykker – ansatte Antall fraværsdager p.g.a. personskader Antall uønskede hendelser/HMS-meldinger Type skade, ulykke (i h.h.t. NAVs koder) Støt/treff av gjenstand Sammenstøt/påkjørsler Velt Klemt/fanget Fall Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand Elektrisk spenning Høy/lav temperatur Kjemikalier Eksplosjon, sprenging, brann Trusler om vold (inkl. kasting av ting) Påført voldsskade Annet • 2014 2013 4 83 0 23 138 4 118 0 44 122 4 1 0 1 5 22 0 0 1 0 36 61 7 2 2 0 2 4 32 0 0 1 0 11 54 12 Lederutvikling HNT har ikke gjennomført LUP grunnmodul i 2014 p.g.a. satsing med gjennomføring av den nye modulen. Grunnmodulen gjennomføres når det er behov. LUP ny modul er et utviklingsprogram for alle ledere i helseforetaket. Programmet bygger på 15 kjøpt konsulentbistand fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Programmet fokuserer på oppfølging av ledere individuelt og som del av en ledergruppe. Målsettingen er å utvikle ferdigheter i kommunikasjon som gir resultater. Programmet bygger på Nasjonal lederplattform og gjennomføres klinikkvis over to år i perioden 2013 – 2016. To klinikker var ferdige med første året før sommeren 2014, og ytterligere tre klinikker ble ferdige i november. To klinikker startet opp før sommeren. Evaluering og tilbakemeldinger så langt er at deltakerne opplever programmet som nyttig, og at det gir effekt både mot den enkelte leders arbeid og på hvordan ledergruppene virker. Det har imidlertid vært utfordringer knyttet til å ta i bruk og å trene på det en lærer. Prosjekt Lederstøtte for ledere på 3. og 4. nivå i HNT hvor HMN har bidratt med utviklings/omstillingsmidler, og hvor Spekter bidrar med faglig støtte, ble avsluttet i oktober 2014. Prosjektet er en klar oppfølging av utfordringene Nasjonal lederplattform peker på. Prosjektet har vært svært vellykket i forhold til målet om å få til overføring av oppgaver fra leder til sekretær for å frigjøre tid til ledelse. Den lederstøtten som ble gitt enkelte klinikker i prosjektperioden, er videreført som ordinær drift etter prosjektperioden. HNT ser seg foreløpig ikke økonomisk i stand til å bredde ut prosjektet i hele foretaket. Foretaket har hatt tre deltakere som har gjennomført det nasjonale topplederprogrammet i 2014, og en person har deltatt som hospitant. • Inkluderende arbeidsliv HNT har følgende visjon for IA arbeidet: "Helse Nord-Trøndelag HF – en helsefremmende arbeidsplass med fokus på forebyggende arbeid og nærvær." Sykefraværsarbeidet har, i henhold til denne IA-strategien, hatt en klar dreining i retning av nærværsarbeid. Det har vært en gradvis økning i nærværet (reduksjon i sykefraværet) siden 2009. Det ble i 2014 inngått en ny IA-avtale på nasjonalt nivå. HNT signerte i den forbindelse ny samarbeidsavtale med NAV Arbeidslivssenter. Foretaket har et utstrakt samarbeid med NAV Arbeidslivssenter og får god bistand i arbeidet relatert til alle tre delmål i IA-avtalen. Det er i 2014 jobbet betydelig med delmål 3 i IA-avtalen som omhandler seniorpolitikk og økning av avgangsalder. Dette er nærmere beskrevet under avsnittet om seniorpolitikk. • Seniorpolitikk Styret i Helse Midt-Norge vedtok i juni 2008 en felles strategi for å sikre at eldre arbeidstakere fortsetter som yrkesaktive. Strategien innebærer en dreining bort fra fokus på kollektive rettigheter, som ekstra lønn og fritid, til andre virkemidler knyttet til individuell og organisatorisk tilrettelegging av arbeidet, kunnskapsutvikling og lederopplæring. Styret i Helse Midt Norge har oppfordret foretakene til å utvikle konkrete tiltak innen disse rammene. Styret i HNT vedtok i mars 2014 en seniorpolitisk plan for foretaket for perioden 2014 – 2016. I tråd med tiltakene i planen ble det i april 2014 arrangert kurs for alle ledere i seniorpolitikk. Det ble også satt i verk en tilskuddsordning hvor avdelinger kan søke om støtte til individuelle tiltak eller gruppetiltak som skal bidra til at ansatte står lenger i jobb før de pensjonerer seg. Videre gjennomførte foretaket første del av et seminar for seniorer, - også et tiltak i seniorpolitisk plan. Dette er et motivasjons- og inspirasjonsseminar for ansatte fra 58 år og oppover. Slike seminarer er tenkt gjennomført årlig framover. 16 • Kompetanseheving/opplæring Det vil alltid være virksomhetens mål, oppgaver og funksjoner som avgjør hvilken kompetanse som er nødvendig. Det er utarbeidet rullerende kompetanseplaner på alle klinikker i HNT. Videre arbeid med kompetanseplanlegging er en prioritert oppgave også i 2015. HNT har introduksjonsdager for alle nyansatte på begge sykehus to ganger i året. Videre arrangeres en ukes introduksjonskurs for nye turnusleger to ganger i året. Det legges også løpende planer for flere fagspesifikke kurs i foretakets aktivitetsplan. HNT deltar i HMNs arbeid med å utarbeide strategi for utdanning i kompetanse. Dette arbeidet skal være ferdig våren 2015. • Læreplasser HNT hadde totalt 8 lærlingeplasser innen kokk, renhold, kontor og automasjon i 2014. I tillegg har HNT i perioder á 8 uker hatt i alt 12 lærlinger fra kommunene i praksis i 2014. Bruk av praksisplassene skjer i samarbeid med OKS (opplæringskontor for lærlinger) og enkeltkommuner som ikke er medlem i OKS. • Praksisplasser for høgskoleutdanningene Praksisplassene utnyttes fullt ut. Det brukes store ressurser på veiledning innen mange ulike fagutdanninger. HNT tilbyr praksisplasser for studenter på alle fagretninger som forespørres fra høgskolene. Periodevis er det forespørsler som vi ikke kan dekke på grunn av manglende praksisplasser og veiledningsressurs. Vi har forespørsler om praksisplasser fra HiNT og HiST, som vi også har samarbeidsavtaler med. 8. Likestilling Status ved utgangen av 2014: - 76 % (77 % i 2013) av antall faste og midlertidige ansatte i Helse Nord-Trøndelag er kvinner 88 % (88 % i 2013) av sykepleiere og spesialsykepleiere er kvinner 43 % (46 % i 2013) av legene er kvinner 35 % (54 % i 2013) av foretakets ledelse (inkl. avdelingsledere) er kvinner 56 % (54 % i 2013) av styrets medlemmer er kvinner Foretaket representerer en virksomhet med store yrkesgrupper som tradisjonelt er kvinnedominerte. Ved rekruttering av nye arbeidstakere har foretaket lagt vekt på at kvinner og menn skal ha lik mulighet til å tilsettes. Ut over dette er det ikke satt i verk spesielle tiltak for å øke likestillingen. Helse Nord-Trøndelag tilhører en bransje som i stor grad preges av lik lønn for likt arbeid innen de forskjellige yrkesgruppene. 17 9. Diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk og livssyn. Formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til å fjerne samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Lærings- og mestringssenteret gjennomførte i 2011 to åpne fagdager, en på hvert sykehus, med relasjonskompetanse som hovedtema. På disse dagene utgjorde også sørsamisk kultur en del av programmet. Informasjonsbrosjyren om HNT, ”Verdt å vite”, ble i 2011 oversatt til sørsamisk og trykt i 500 eksemplarer. Kirurgisk klinikk, Namsos, har gjennomført tiltak for å sikre likeverdige tilbud ved AMK og tiltak for å bedre språk og kulturkompetanse blant ansatte i AMK-sentralen. HNT har følgende tekst i stillingsannonsene: ”Det er en målsetting at arbeidsstyrken i størst mulig grad gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Det skal derfor arbeides for å oppnå best mulig alders- og kjønnsbalanse i arbeidsstokken og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.” I 2014 arrangerer HNT, KS, helsefremmende sykehus og NAKMI (nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) i fellesskap innføringskurs i minoritetshelse. 10. Ytre miljø 15. desember 2014 ble hele Helse Nord-Trøndelag HF miljøsertifisert etter den internasjonale miljøstandarden NS-EN ISO 14001:2004. Det betyr at vi har en vedtatt miljøpolitikk og et implementert miljøstyringssystem for å nå våre mål innen ytre miljø og klima. • Energi Helse Nord-Trøndelag har over tid arbeidet aktivt med reduksjon av energiforbruket i alle foretakets bygninger. Det ble også i 2014 gjennomført energiøkonomiserende tiltak. Energiforbruket (i kWh) har vært stabilt lavt over flere år. 2014 var et år med uvanlig høy middeltemperatur, mens energiforbruket økte med 1,7 % fra 2013. Økningen skyldes stort kjølebehov på grunn av høye sommertemperaturer. Gjennomsnittlig årlig energiforbruk i foretakets bygninger ligger på om lag 240 kWh/m2. Type energi Elektrisk kraft Fyringsolje Fjernvarme Sum HNT Mengde (kWh) 2014 24 361 223 62 290 185 150 24 608 663 2013 23 679 835 341 998 172 659 24 194 492 Beløp 2014 2013 15 949 000 62 000 17 486 000 1 539 000 167 000 16 178 000 234 000 19 259 000 18 • Avfall Type avfall som genereres Mengde (tonn) 2014 Håndtering av avfallet, og evt. andre 2013 kommentarer 120,3 5,1 36,2 63,0 25,9 Sorteres papp, papir, 135,7 makulert papir 6,4 32,7 62,8 Noe usikre tall 28,8 Sorteres metall og plast 397,7 17,3 39,5 0,4 705,4 397,8 * *Ikke veid av mottak i 2013 57,3 0,9 Patologisk avfall 722,2 Avfall til gjenvinning Papp og papir Glass Bygningsavfall og trevirke Kompost Metall, blikk, plast og folie Annet Avfall til destruering eller annen håndtering Restavfall EE-avfall og hvitevarer Smitteavfall, risikoavfall, spesialavfall mv Annet Sum HNT Det gjennomføres utstrakt kildesortering av avfall med et mål om generell reduksjon av miljøbelastningen og med tiltak for å redusere kostnadene knyttet til avfallshåndteringen. Andel restavfall er tilnærmet uendret, mens total mengde avfall er redusert med over 2 %. Målet for 2014 om å redusere restavfallsmengden med 2 % ble ikke nådd. • Forurensning Foretaket har ingen særskilte utslippstillatelser knyttet til miljøgifter. Det er heller ikke registrert klager på støy i tilknytning til foretakets virksomhet eller i forbindelse med helikoptertrafikk. • Transport De leasede personbilene (98,2 % dieselbiler) kjørte 819 586 km i 2014, mot 848 598 km i 2013. Kjøregodtgjørelse for tjenestereiser ble i 2014 utbetalt for 613 996 km, mot 631 884 km i 2013. Samlet er det en reduksjon i personbilbruk på 3,2 % i forhold til 2013. Det er bedre enn målet om 2 % reduksjon per år. Mye av årsaken til reduksjonen er trolig økt satsing på brukervennlige videomøterom og innføring av Lync. Lync er programvare for elektroniske møter og er knyttet til den enkelte ansattes PC eller PC i møterom. Helse Nord-Trøndelag HF har egen avdeling for pasientreiser, der det daglig arbeides med å optimalisere transporten med tanke på størst mulig grad av samkjøring. Det er innarbeidet miljøkriterier i kravspesifikasjon for anbud på drosje - og turvogntransport, hvor bl.a. alder på bilparken er et moment. Helse Nord-Trøndelag HF har i tillegg lagt til rette for økt bruk av kollektivtransport ved å etablere bussholdeplasser ved hovedinngangene ved begge sykehus. 19 11. Framtidsutsikter • Helseforetakets strategier og planer HNT arbeider systematisk med tilnærming til de strategiske utfordringer vi er gitt gjennom vedtak i det regionale og det lokale styret. Sentralt står oppfølgingen av strategi 2020 der det er lagt viktige føringer også i forhold til lokale planleggingsprosesser. Kapasitet og kompetanse Rekruttering og styring av legeressurser er viktig i forhold til oppbygging av tjenestetilbudet i foretaket. HNT har arbeidet med egen kartlegging av risikoområder og gjort en behovsvurdering og prioritering i forhold til sårbare fagområder i foretaket. Trøndelagsfunksjoner; - Funksjonsfordeling mellom Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF Utviklingen over tid viser en betydelig økning i pasientstrømmene fra HNT til St. Olav, selv om siste års utvikling viser en stagnasjon. Prosjektrapporten «Trøndelagsfunksjoner fase 1» har identifisert fagområder/oppgaver der det kan være mulig å gjøre endringer i funksjonsfordelingen mellom St. Olavs Hospital og Helse Nord- Trøndelag. Løsningene som er foreslått, er ennå ikke forankret i fagmiljøene eller foretakenes ledelse. Det er derfor viktig at en i neste fase forankrer, operasjonaliserer og eventuelt setter i verk ulike ideer. Avklaring av denne fremdriftsplanen bør komme raskt fra det regionale helseforetakets side. Dette prosjektet henger også sammen med ”Avtalespesialister” og ”Desentraliserte spesialisthelsetjenester”. Utviklingsplan Basert på nasjonal veileder har HNT utarbeidet egen utviklingsplan (jf. styresak 09/14) for å få et bedre grunnlag for framtidig disponering og utvikling av arealer. Planen bygger på anslåtte endringer i befolkningsgrunnlag, sykdomsbilde og nasjonale og regionale strategier, herunder realisering av Strategi 2020 og strategi 2010 – 2016 for HNT. Utviklingsplanen er en plan for bygningsmessig utvikling av sykehusbyggene i Levanger og Namsos fram til 2030. En god del av tiltakene vil innebære ombygging av eksisterende bygningsmasse, men det er også behov for noe nybygg der dette ut fra et helhetshensyn vil være mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Planen beskriver et behov for nesten 850 mill kroner til ombygging og nybygg fram til 2030 (for å dekke endrede og økte behandlingstilbud) i tillegg til et behov for om lag 650 mill kroner til (teknisk) oppgradering av eksisterende sykehusbygg i samme periode, dvs. til sammen om lag 1,5 mrd kroner. Utviklingsplanen vil være grunnlag for prioritering av bygningsmessige tiltak i budsjettene i årene framover. Gjennom nødvendige investeringer forventes det at vi skal kunne legge opp til å utvikle sykehusbyggene slik at de kan utgjøre en hensiktsmessig infrastruktur for dagens og morgendagens sykehusdrift. Årlige investeringer burde som et minimum tilsvart årlige avskrivninger på bygg og utstyr. Det tilsier investeringsrammer på om lag 100 mill kroner per år. For å kunne dekke opparbeidet etterslep, bør bevilgningene være større enn dette de nærmeste årene. I den korte tidshorisonten vil Helse Nord-Trøndelag søke realisering av bygg med helikopterlandingsplass og bygg tilknyttet psykiatrien ved Sykehuset Levanger («psykiatriløftet»), samt bygg for legevakt, ambulanser og operasjon ved Sykehuset Namsos. 20 Integrasjon av rus og ambulanse Fra og med 2014 er Rusforetaket Midt-Norge HF oppløst og virksomheten ført tilbake til de lokale helseforetakene. Behandlingstilbudet er lavere i Nord-Trøndelag enn i de andre foretakene i regionen, noe som innebærer at nordtrønderne ikke har samme nærtilbud som innbyggerne i øvrige deler av regionen. Derfor utvikler Helse Nord-Trøndelag en plan for utvikling av rustilbudet som en integrert del av våre lokalsykehus. Fra 01.01.15 har Helse Nord-Trøndelag overtatt ansvar for og drift av ambulansetjenesten i foretakets område. Dette er en naturlig del av helseforetakets funksjoner. Det er lagt vekt på å få til en smidig overgang fra en organisering til en annen for denne helt sentrale delen av akuttkjeden for innbyggerne. Det er viktig at de forbedringer som Ambulanse Midt-Norge HF har gjennomført i tjenesten, blir med nå når helseforetakene overtar driften. Utvikling av IKT-verktøy Ett av de største hinder for ytterligere kvalitetsheving og effektivisering ligger i fragmenterte og til dels utdaterte IKT-systemer som ligger som basis i hele virksomheten. Det regionale helseforetaket etablerer et utviklingsprogram for fornying av IKT-systemer, noe som krever betydelig innsats fra administrativt og faglig personell i de lokale helseforetakene over lang tid. Helse Nord-Trøndelag må sette av tilstrekkelig med ressurser til utviklingsarbeidet for å få best mulig IKT-løsninger og redusere risiko i overgangsperioden. Dette betyr at foretaket må bidra med betydelige utviklingsressurser samtidig som kjernevirksomheten skal gå som normalt. Dette vil være særdeles krevende og kreve høyt ledelsesmessig fokus. Lederutvikling Helse Nord- Trøndelag har i en rekke år gjennomført lederutviklingsprogram med bruk av egne ressurser. De aller fleste i lederstillinger i foretaket har gjennomgått dette programmet. Foretaket har nå igangsatt en videreutvikling av programmet, men vil i tillegg bringe inn føringer fra den reviderte nasjonale lederplattformen. I løpet av perioden 2013-2016 skal alle våre ledere igjennom et toårig program der utvikling av hver leder og ledergruppe er det sentrale. Programmet legger særlig vekt på trening i daglige ledersituasjoner på det vi kaller kommunikasjon som gir resultater. Samhandlingsreformen Det er gjennom mange år lagt et godt og systematisk grunnlag for at samhandling mellom og innen helsetjenestenivåene i Nord-Trøndelag skal kunne utvikle seg videre. Etter en oppbyggingsperiode over fire år, skal alle kommuner ha etablert kommunale akutte døgnplasser (KAD-senger) innen utgangen av 2015. Utfordringene videre framover, vil bl.a. være drift av KAD-sengene, sikre kvaliteten på dette tilbudet og dekke kompetansebehovene i sykehus og kommunene. Begge parter må utvikle kompetanse som sikrer personell til framtidens behov for helsetjenester basert på ny medisinsk kunnskap og den teknologiske utviklingen. • Fokus 2015 Basert på eiers overordna styringsbudskap og Helse Midt-Norges prioriteringer er det særskilt fem områder som vil kreve et særskilt gjennomgående ledelsesfokus i 2015 – «fokus 2015»; o o o Pasientsikkerhet – færre pasientskader Reduksjon i alvorlige pasientskader med 10 % i 2015 målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Ventetiden skal ned 21 o o Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager Ingen skal vente med enn ett år Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi Årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. Når det gjelder økonomi og aktivitet, kan styringssignalene fra vår eier utdypes slik for 2015: o o o o o Et årsresultat for HNT på 87,9 mill kroner eller bedre Driftskredittrammen skal reduseres til 50 mill kroner per 31.12.15 En aktivitet i somatiske avdelinger i samsvar med bestilling, dvs. omtrent på nivå med utført aktivitet i 2014 En aktivitetsvekst i psykisk helsevern og rusbehandling på hhv. 2,9 og 4,0 % Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn i somatikk målt gjennom endringer i kostnader, årsverk, ventetider og aktivitet. 12. Fortsatt drift I henhold til regnskapslovens § 3-3 bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Til grunn for antakelsen ligger forventninger om en framtidig finansiering som er tilstrekkelig i forhold til de løpende driftskostnader og de investeringer som er nødvendige for å opprettholde det aktivitetsnivå som kreves fra eiers side. Til grunn for antakelsen om fortsatt drift ligger også helseforetakslovens bestemmelse om at helseforetak ikke kan gå konkurs, og at eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. 13. Disponering av årsresultat Styret foreslår at årets overskudd på kroner 293 766 266,94 disponeres på følgende måte: • Kr 293 766 266,94 overføres annen egenkapital. 22 Levanger, 16.03.2015 Alf Daniel Moen styreleder Inger Marit Eira-Åhrèn nestleder Bjørn Arild Gram styremedlem Marit Dille styremedlem Torbjørg Vanvik styremedlem (Helse Midt-Norge RHF) Elinor Kjølseth styremedlem (ansatterepresentant) Kristian Børstad styremedlem (ansatterepresentant) Rolf Gunnar Larsen styremedlem (ansatterepresentant) Arne Flaat administrerende direktør 23 Resultatregnskap Beløp i 1000 NOK Helse Nord-Trøndelag HF Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme 1,2 1 516 045 1 716 729 Aktivitetsbasert inntekt 1,2 857 740 693 101 Annen driftsinntekt 1,2 129 043 119 476 2 502 828 2 529 306 Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester 3 141 170 134 826 Varekostnad 4 295 351 269 370 Lønn og andre personalkostnader 5 1 312 110 1 623 454 Ordinære avskrivinger Nedskrivinger 8,9 8,9 87 952 2 872 87 355 4 163 Annen driftskostnad 6,14 375 420 357 989 2 214 875 2 477 158 287 953 52 148 Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekt 7 8 064 8 348 Annen finanskostnad 7 2 250 2 458 5 814 5 890 293 766 58 038 293 766 58 038 293 766 58 038 Netto finansresultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overført til/fra annen egenkapital 16 Sum overføringer 1 9 7 4 7 9 3 8 9 . r n . g r O F H g a l e d n r T ---d r o N e s l e H ø Balanse Beløp i 1000 NOK Helse Nord-Trøndelag HF Note 2014 2013 122 250 122 250 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle driftsmidler Immaterielle eiendeler 8 Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 09 Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler o.l. 09 09 1 094 614 139 893 1 138 777 136 390 Anlegg under utførelse 09 16 786 12 184 1 251 293 1 287 350 Sum varige driftsmidler Investering i andre aksjer og andeler 10,11 86 930 78 825 Andre finansielle anleggsmidler 12 362 674 249 721 Pensjonsmidler 17 413 434 100 841 863 037 429 387 2 114 452 1 716 987 Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 13 21 705 21 706 Fordringer 14 128 518 274 255 Bankinnskudd, kontanter og lignende 15 57 593 53 216 Sum omløpsmidler 207 816 349 178 SUM EIENDELER 2 322 268 2 066 165 1 9 7 4 7 9 3 8 9 . r n . g r O F H g a l e d n r T ---dddd r o N e s l e H ø Balanse Beløp i 1000 NOK Helse Nord-Trøndelag HF Note EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Annen innskutt egenkapital 2014 16 16 2013 100 1 427 937 100 1 427 937 1 428 037 1 428 037 314 826 21 060 314 826 21 060 1 742 863 1 449 097 0 38 847 68 530 40 763 38 847 109 293 51 757 57 856 51 757 57 856 112 973 375 827 102 061 347 858 Sum kortsiktig gjeld 488 800 449 919 Sum gjeld 579 405 617 068 2 322 268 2 066 165 Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 16 Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser 17 19 Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme konsern 20 Sum langsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 21 SUM GJELD OG EGENKAPITAL Levanger, 16.03.2015 Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Alf Daniel Moen styreleder Inger Marit Eira-Åhren nestleder Bjørn Arild Gram styremedlem Marit Dille styremedlem Torbjørg Vanvik styremedlem Elinor Kjølseth ansatterepresentant Kristian Børstad ansatterepresentant Rolf Gunnar Larsen ansatterepresentant Arne Flaat administrerende direktør 1 9 7 4 7 9 3 8 9 . r n . g r O F H g a l e d n r T ---d r o N e s l e H ø Kontantstrømoppstilling Helse Nord-Trøndelag HF 2014 Beløp i 1000 NOK 2013 KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Årsresultat før skattekostnad 293 766 58 038 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler -1 541 -1 106 Ordinære avskrivinger 87 952 87 355 12 0 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Nedskriving av varige driftsmidler Endring i omløpsmidler Endring i kortsiktig gjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Inntektsført investeringstilskudd Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 2 872 4 163 145 738 -49 820 38 881 33 888 -381 122 45 743 -606 -606 185 951 177 655 2 935 5 139 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved utlån (langsiktige fordringer) Utbetalinger ved kjøp av andre finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -56 044 -52 516 -112 952 -106 819 -8 105 -6 932 -174 167 -161 129 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 0 Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld -6 099 -6 099 Innbetaling av investeringstilskudd -1 700 -1 078 390 -8 530 -7 408 -15 707 4 377 820 Likviditetsbeholdning per 1.1 53 216 52 396 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende per 31.12 57 593 53 216 Likviditetsreserve 31.12 57 593 53 216 0 0 Endring andre langsiktige forpliktelser Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Differanse 1 9 7 4 7 9 3 8 9 . r n . g r O F H g a l e d n r T ---d r o N e s l e H ø Prinsippnote 2014 – Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet og etablering av Helse Midt-Norge RHF Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998, jf. Lov om helseforetak. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og retningslinjer gitt av eier. De viktigste prinsippene er omtalt nedenfor. Helse Midt-Norge RHF er etablert som et regionalt helseforetak, og virksomheten reguleres særskilt gjennom helseforetaksloven. Helse Midt-Norge RHF ble stiftet 17.8.2001 og Helse Nord-Trøndelag ble stiftet som heleid datterselskap 13.12.2001. Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1.1.2002. Åpningsbalansen I forbindelse med sykehusreformen og etablering av helseregionene ble det utarbeidet åpningsbalanse for helseforetakene. Som følge av at helseforetakene er non-profit virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, representerer bruksverdi virkelig verdi for anleggsmidler. I åpningsbalansen er bruksverdien satt til gjenanskaffelseskost. For bygg og tomter er gjenanskaffelsesverdi basert på takster utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer høsten 2001. I gjenanskaffelsesverdien er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler er gjenanskaffelseskost beregnet. For overførte anleggsmidler der det pr. 1.1.2002 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i framtiden, er det gjort fradrag i åpningsbalansen. Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - andre forhold Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsippene om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene kan hovedsakelig deles i tre: fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme som er rammetilskudd fra Staten. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Midt-Norge RHF som fast bevilgning til drift av foretakene. Grunnfinansieringen inntektsføres i det regnskapsåret midlene tildeles, og inntektsføring av basisramme gjennom året skjer i henhold til aktivitet. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i resultatregnskapet og en fordring på eier. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-refusjon (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Helfo og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Inntektsføringen skjer i den perioden aktiviteten er utført. Øremerkede tilskudd Øremerkede tilskudd inntektsføres i takt med bruken av midlene. Investeringstilskudd føres som utsatt inntekt i balansen i den grad midlene ikke er benyttet. Når tilskuddet til investeringer benyttes, bruttoføres eiendelen og tilskuddet som henholdsvis driftsmiddel og utsatt inntekt. Den utsatte inntekten resultatføres over samme periode som driftsmidlet avskrives. Andre inntekter Gaver disponeres i samsvar med de betingelsene eller ønsker giver har for disponeringen av midlene. Dersom giver har betingelser eller ønsker om at gaven skal disponeres til konkrete aktiviteter, prosjekter eller investeringer, klassifiseres den som tilskudd og regnskapsføres etter reglene for øremerkede tilskudd. Andre inntekter knyttet til kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner for utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetakene inntekter fra kantiner og leieinntekter fra personalboliger. Salg av varer og andre tjenester inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Salg av varer og tjenester mellom foretak i helseforetaksgruppen skjer i utgangspunktet til ordinær pris. Flere tjenester faktureres ikke, men er regulert gjennom tildeling av basisrammen. Dette gjelder først og fremst ved behandling av pasienter som er bosatt i Midt-Norge, men innenfor et annet helseforetaks geografiske opptaksområde (gjestepasientoppgjør i regionen). Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset levetid skal avskrives planmessig. Dersom det finner sted en verdiforringelse som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet til virkelig verdi. Tilsvarende prinsipp legges normalt til grunn for gjeldsposter. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Immaterielle eiendeler Utgifter til forskning og utvikling (FoU) er kostnadsført, ut fra det forhold at sammenhengen mellom utgifter til forskning og eventuelle framtidige inntekter er uklare. Utgifter til andre immaterielle eiendeler er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt, det vil si at det forventes at de vil gi framtidige inntekter eller vesentlige reduksjoner i framtidige kostnader. Dette gjelder i hovedsak utgifter til edb-programvare. Immaterielle eiendeler som er balanseført avskrives lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunktet eiendelen blir tatt i bruk. Varige driftsmidler Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr som er beregnet for produksjon, levering av varer eller administrative formål og som har varig levetid. Disse balanseføres til kost fratrukket eventuelle akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en utnyttbar levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kr 100 000. Varige driftsmidler avskrives hovedsakelig lineært over utnyttbar levetid fra det tidspunktet driftsmidlet blir tatt i bruk. Det tas hensyn til utrangeringsverdi når avskrivningsplanene gjennomgås. Dersom det finnes indikasjoner på at et driftsmiddel har falt i verdi, blir driftsmiddelet nedskrevet til gjenvinnbar verdi dersom denne er lavere enn regnskapsført verdi. Balanseføring blir foretatt løpende gjennom året av investeringer på nybygg. Ved balanseføring av bygg legges det til grunn reelle kostnader for ulike bygningsdeler ved dekomponering. Finansieringsutgifter ved tilvirkning av egne driftsmidler balanseføres. I tillegg balanseføres ombygninger/påkostninger på eksisterende bygningsmasse hvor det skjer en verdiøkning eller vesentlig forlengelse av gjenværende levetid. Gevinst eller tap ved salg av driftsmidler behandles som ordinær driftsinntekt eller driftskostnad. Utgifter til periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr periodiseres. Utgifter til løpende vedlikehold av driftsmidler for øvrig kostnadsføres løpende som driftskostnader. Det følger av Helseforetakslovens §§ 31 - 33 at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet, samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Restriksjonene har betydning for hvordan foretakets anleggsverdier ble vurdert ved etablering av åpningsbalansen. Datterselskaper Helse Nord-Trøndelag HF har ingen datterselskaper. Tilknyttede virksomheter Helse Nord-Trøndelag HF har ingen eierandeler i andre selskap med unntak av KLP, jf. eget punkt. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i KLP er verdsatt etter kostprinsippet. Det vil si at det normalt er inn- og utbetalinger som påvirker størrelsen på innskuddet. Pensjon Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i overensstemmelse med Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader. Foretaksgruppen følger oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse, justert for foretaksspesifikke forhold. Benyttede parametre framgår av note om pensjoner. Helseregionens pensjonsordninger, inkludert AFP, anses som ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, framtidig avkastning på pensjonsmidler, framtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser balanseføres som avsetning for forpliktelser, mens overfinansiert pensjonsordning er klassifisert som langsiktig fordringer i balansen. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot forutsetninger i beregningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 prosent av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelse eller brutto pensjonsmidler (korridor). Antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid er satt til 15 år. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Usikkerheten er i stor grad knyttet til bruttoforpliktelsen og ikke til den nettoforpliktelsen som framkommer i balansen. Estimatendringer som følge av endringer i nevnte parametere vil i stor utstrekning periodiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid og ikke belaste resultatregnskapet umiddelbart slik som andre estimatendringer. Arbeidsgiveravgift beregnes både på overfinansierte og underfinansierte ordninger så lenge kravet til balanseføring er tilfredsstilt. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til tilvirkningskost. Gjennomsnittlig gjenanskaffelseskost er benyttet der FIFO ikke lar seg anvende. Det foretas nedskrivning for ukurans. Reservedeler klassifiseres som varelager. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er verdsatt til pålydende etter fradrag for avsetninger til forventet tap. Avsetninger til forventet tap gjøres etter en konkret vurdering av fordringene. Det er i tillegg gjort sjablonmessig avsetning for de fordringene det ikke er gjort konkret avsetning for. Den sjablonmessige avsetningen er gjort på grunnlag av aldersfordeling av fordringsmassen. Gjeld Helse Midt-Norge RHF er eneste långiver til Helse Nord-Trøndelag HF. Kapitaliserte renter er inkludert i lånebeløpet. Usikre forpliktelser Dersom det etter foretakets oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien av oppgjøret skal estimeres pålitelig, kostnadsføres forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen. Skatt Foretakenes virksomhet, sykehusdrift, er ikke skattepliktig. Segment Driften av Helse Nord-Trøndelag HF er i hovedsak basert på prinsippet om at foretaket har et hovedansvar for behandling av pasienter i eget bostedsområde. Jf. ellers det som er nevnt om gjestepasientoppgjør innen regionen under avsnittet ”Andre inntekter”. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Det innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet. Likvide midler omfatter kontanter og bankinnskudd. Konsernkontoordning Det er etablert konsernkontoordning med DNB Bank. Innskudd / gjeld på konsernkonto er klassifisert som kortsiktig fordring/gjeld mot Helse MidtNorge RHF i regnskapet til datterselskapet Helse Nord-Trøndelag HF. I regnskapet til foretaksgruppen er dette klassifisert som ordinært bankinnskudd/driftskreditt. Renteinntekter og rentekostnader er behandlet som konserninterne renter i datterforetakene. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsperiodens slutt. Sammenligningstall for 2014 Enkelte sammenligningstall for 2014 er endret der den nye klassifiseringen er mer korrekt. I 2014 er konserninternt kjøp av IKT-tjenester klassifisert som kjøp av annen ekstern tjeneste. Jf. note 6 Andre driftskostnader. I 2013 ble tilsvarende kostnader klassifisert som konsulenttjenester med om lag tkr 81 333. Helse Nord-Trøndelag HFs årsregnskap inngår i konsernregnskapet for Helse Midt-Norge RHF. Konsernregnskapet kan fås utlevert hos Helse Midt-Norge RHF, Strandveien 1, 7500 Stjørdal, eller kan lastes ned elektronisk fra www.helse-midt.no. Note: 1 Virksomhetsrapportering Driftsinntekter pr virksomhetsområde Somatikk Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk Annet Overføringer til datterforetak Sum driftsinntekter 2014 2013 1 842 610 373 858 100 449 42 060 143 851 1 858 633 394 777 105 683 43 099 127 115 2 502 828 2 529 306 2014 2013 1 630 747 331 088 88 800 37 181 127 060 1 820 314 386 636 103 503 42 212 124 492 2 214 875 2 477 158 Driftskostnader pr virksomhetsområde Somatikk Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk Annet Kjøp av helsetjenester fra datterforetak Sum driftskostnader Virksomhetsområdet benevnt Annet omfatter i hovedsak kostnader og inntekter knyttet til pasienttransport, samt kostnader vedrørende personalboliger. På grunn av nye uførepensjonsregler og innarbeidelse av levealdersjustering på ytelser for framtidige pensjonister har Helse Nord-Trøndelag HF en betydelig lavere pensjonskostnad i 2014 i forhold til 2013. Effekten av dette er fordelt forholdsmessig på de respektive virksomhetsområdene og medfører reduserte kostnader per virksomhetsområde i forhold til 2013. Det vises for øvrig til note 18 Pensjon for ytterligere opplysninger. Driftsinntekter fordelt på geografi Helse Midt-Norge sitt opptaksområde Resten av landet Utlandet Sum 2014 2013 2 455 401 44 133 3 294 2 502 828 2 488 753 38 269 2 284 2 529 306 Note: 2 Driftsinntekter 2014 2013 1 516 045 1 716 729 627 798 474 993 Behandling av egne pasienter i andre regioner 32 544 24 288 Behandling av andre sine pasienter i egen region 44 133 38 269 143 106 134 655 Utskrivningsklare pasienter 3 268 2 657 Andre aktivitetsbaserte inntekter 6 892 18 239 Basisramme Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Behandling av egne pasienter i egen region Poliklinikk, laboratorier og radiologi Andre driftsinntekter Kvalitetsbasert finansiering 16 441 0 Øremerkede tilskudd til "Raskere tilbake" 6 463 6 461 Øremerkede tilskudd til andre formål 8 838 10 202 Inntektsføring av investeringstilskudd Andre driftsinntekter 606 96 694 606 102 207 Sum driftsinntekter 2 502 828 2 529 306 Inntekter omtalt som Behandling av egne pasienter i egen region og egne pasienter i andre regioner består av ISF-refusjon. Av dette utgjør kommunal medfinansiering tkr 157 868 i 2014. 2014 2013 Aktivitetstall Aktivitetstall somatikk Antall DRG poeng iht. sørge-for-ansvaret 32 144 31 209 Antall DRG poeng iht. eieransvaret 31 179 29 737 Antall polikliniske konsultasjoner 110 636 101 200 Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 139 141 Antall polikliniske konsultasjoner 21 666 17 768 Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 1 354 1 267 Antall polikliniske konsultasjoner 41 676 41 555 Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 44 51 Antall polikliniske konsultasjoner 6 056 5 522 Aktivitetstallene inkluderer ikke aktivitet finansiert av Raskere tilbake og eventuelt andre øremerkede midler/særskilt finansiering. Note: 3 Kjøp av helsetjenester 2014 Kjøp fra offentlige helseinstitusjoner somatikk 2013 103 708 105 650 Kjøp fra private helseinstitusjoner somatikk 1 533 3 269 Kjøp fra offentlige helseinstitusjoner psykiatri 4 838 2 120 103 120 Kjøp fra offentlige helseinstitusjoner rus Kjøp fra private helsetjenester PHV 25 Kjøp fra utlandet Sum gjestepasientkostnader 526 110 732 0 1 520 112 679 Innleie av helsepersonell fra vikarbyrå 16 211 15 463 Andre kjøp av helsetjenester inkl. avtalespesialister 14 227 6 684 Sum kjøp av helsetjenester 30 438 22 147 Sum kjøp helsetjenester 141 170 134 826 Note: 4 Varekostnader 2014 2013 Legemidler 130 562 107 580 Medisinske forbruksvarer 138 671 134 837 25 724 26 747 389 179 5 27 Andre varekostnader til eget forbruk Innkjøpte varer for videresalg Beholdningsendring varer i arbeid og ferdig tilvirkede varer Sum varekostnader 295 351 269 370 Note: 5 Lønn og andre personalkostnader 2014 2013 1 245 045 1 184 400 Arbeidsgiveravgift 136 152 131 232 Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift -88 240 288 529 18 848 19 292 Lønnskostnader Andre ytelser - Balanseførte lønnskostnader egne ansatte 305 Sum lønn og personalkostnader 1 312 110 0 1 623 454 Gjennomsnittlig antall på ansatte 2014 3 857 2013 3 617 Gjennomsnittlig antall på årsverk 2 389 2 216 Styregodtgjørelse 902 998 Herav honorar og godtgjørelse til styrets leder 186 178 Godtgjørelse til styret Note: 5b Godtgjørelse til styrets medlemmer Navn Tittel Styrehonorar Lønn Annen godtgjørelse Alf Daniel Moen Inger Marit Eira-Åhren Peter Himo Torbjørg Vanvik Torgeir SchmidtMelbye Elinor Kjølseth Sølvi Helene Sæther Rolf Gunnar Larsen Siw Bleikvassli Margrete Mære Husby Bjørn Arild Gram Knut Erik M Aune Trude Anette Busse Kristian Børstad Jørund Eidsaunet Hanne Rønning Mona Lund Veie Marit Dille Styreleder 186 0 1.1.-31.12 Nestleder 120 0 1.1.-31.12 Ansatterepresentant 88 Styremedlem 224 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Styremedlem 0 1.1.-30.04 Ansatterepresentant 88 Ansatterepresentant 88 385 567 1.1.-31.12 1.1.-31.12 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Ansatterepresentant 88 323 1.1.-31.12 1-1.-31.12 Styremedlem Styremedlem 28 28 0 0 1.1.-30.04 1.1.-30.04 Styremedlem 88 0 1.1.-31.12 Varamedlem 1 427 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Varamedlem 509 1.1.-31.12 1.1.-31.12 534 1.1.-31.12 1.1.-31.12 429 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Varamedlem 28 4 Varamedlem Sum Tjenesteperiode Ansettelsesperiode Ytelser fra andre foretak i foretaksgruppen Andre godtHonorar/lønn gjørelser 1.1.-31.12 1 166 Varamedlem 4 452 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Varamedlem 0 505 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Styremedlem 60 0 1.5.-31.12 0 902 5 354 0 0 0 0 1 166 1) Tjenestetid/-periode angir perioden i regnskapsåret vedkommende har sittet i styret. 2) Ansettelsesperiode angir perioden vedkommende har vært ansatt i foretaket og eventuelt andre foretak i foretaksgruppen. 8 8 Ingen av ansatterepresentantene er konserntillitsvalgt eller hovedverneombud. Ansatterepresentantene har mottatt lønn og styrehonorar fra Helse NordTrøndelag HF. Ansatterepresentantene som er varamedlemmer til styret har også mottatt lønn, samt styrehonorar i forhold til styredeltakelse. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til fordel for medlemmer av styret. Lønn og andre godtgjørelser til ledende ansatte Ytelser fra andre Pensjon Annen Sum Tjenesteperiode Ansettelsesperiode foretak i godtgjørelse 1) 2) foretaksgruppen Honorar/Lønn Navn Tittel Lønn Mads Einar Berg Arne Flaat Paul Georg Skogen Trond Skillingstad Øystein Sende Hilmar Hagen Wenche P Dehli Tore Andersen Hilde Ranheim Sissel Moksnes Hegdal Rune Modell Jon Ivar Toft Randi Sudbø Brandtzæg Aud Marit Vongraven Sveinung Aune Tormod Gilberg Aud-Mai Sandberg Helge Gundersen Sissel Nessan Katinka Meirik Tina Eilertsen Ass direktør 894 266 4 1.1.-14.10 1.1.-14.10 Adm.dir. Fagsjef 1 374 1 129 192 195 80 5 1.1.-31.12 1.1.-31.12 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Informasjonssjef 878 150 11 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 934 237 4 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 901 186 8 1.1.-31.10 1.1.-31.12 Klinikkleder 565 229 2 1.1.-30.06 1.1.-30.06 Klinikkleder 856 177 5 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 900 192 5 1.1.-31.05 1.1.-31.12 Klinikkleder 862 0 5 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 887 188 5 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 879 160 5 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 1 187 178 2 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 685 83 8 1.11.-31.12 1.1.-31.12 Sjef Data -og Analyse Økonomisjef 767 115 8 1.1.-31.12 1.1.-31.12 870 150 5 1.1.-31.12 1.1.-31.12 HR-sjef 803 125 5 1.1.-31.12 1.1.-31.12 IKT-sjef 704 114 5 1.1-31.12 1.1.-31.12 Arkivsjef 515 114 4 1.1.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 1 175 213 0 1.6.-31.12 1.1.-31.12 Klinikkleder 1 296 211 5 12.5.-31.12 1.1.-31.12 0 19 061 3 474 181 0 0 0 0 1) Tjenestetid/-periode angir perioden i regnskapsåret vedkommende har vært deltaker i foretakets ledergruppe. 2) Ansettelsesperiode angir perioden vedkommende har vært ansatt i foretaket og eventuelt andre foretak i foretaksgruppen. Pensjon og andre godtgjørelser 0 Arne Flaat tiltrådte som administrerende direktør 1.mai i2005. Administrerende direktør har avtale om pensjonsrettigheter for seg og etterlatte tilsvarende full opptjeningstid i KLP, med fratrekk av andre pensjonsytelser. Helse Nord-Trøndelag HF skal dekke eventuell differanse mellom summen av pensjon fra KLP og andre pensjonsytelser. Helse NordTrøndelag HF har ikke foretatt avsetning for denne mulige forpliktelsen. Helse Nord-Trøndelag HF skal, dersom Arne Flaat selv ønsker å fratre stillingen som administrerende direktør, tilby annen passende stilling i foretaket fram til oppnådd pensjonsalder. Denne stillingen vil ha utgangpunkt i sykehuset Namsos som arbeidssted. Administrerende direktør har ikke avtale om sluttvederlag. Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør vurderes og fastsettes av styret. For 2014 ble dette fastsatt i møte 24.11.2014 (sak 50/14). Lønnsjusteringen gjelder med virkning fra og med 1.1.2014. I tillegg til lønn har administrerende direktør fri mobiltelefon, internett og avisabonnement. Administrerende direktør fastsetter og regulerer lønn for klinikk- og stabsledere. Lønn fastsettes på grunnlag av formalkompetanse, lederkompetanse, personlig egnethet samt markedstilpassing internt/eksternt. Den årlige lønnsjusteringen følger den enkeltes organisasjonstilknytning. Reguleringen gjennomføres etter at de ordinære tariffoppgjør er sluttført. Det samlede resultatet av disse er en del av vurderingsgrunnlaget. Ledende personell, med unntak av administrerende direktør, har ordinære pensjonsbetingelser via KLP. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til administrerende direktør, styreleder eller andre nærstående parter. I tillegg til lønn har alle ansatte i ledergruppen fri mobiltelefon og internett. Godtgjørelse til revisor Lovpålagt revisjon Andre attestasjonsoppgaver Sum godtgjørelse Honorar til revisor i henhold til inngått avtale 2014 2013 122 13 135 119 121 12 133 119 Alle tall inkludert merverdiavgift Retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse for daglig leder og andre ledende ansatte Retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse for ledende ansatte i 2014 Helse Nord-Trøndelag HF definerer personer i stillingene administrerende direktør, klinikkledere og stabsledere som ledende ansatte. Foretaksmøtet i Helse Nord-Trøndelag HF ga i møte 20.06.14 sin tilslutning til styrets retningslinjer for fastsetting av lederlønn for 2014. Disse retningslinjene følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II 31.3.2011) hvor hovedprinsippet er at lederlønningene i foretaket skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskap/foretak. Foretaket skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Lønn og ansettelsesvilkår: Administrerende direktør fastsetter og regulerer lønn for klinikkledere og stabsledere. Lønn fastsettes på grunnlag av formalkompetanse, lederkompetanse, personlig egnethet samt markedstilpassing internt/eksternt. Den årlige lønnsjusteringen følger den enkeltes organisasjonstilknytning. Reguleringen gjennomføres etter at de ordinære tariffoppgjør er sluttført, og det samlede resultatet av disse er en del av vurderingsgrunnlaget. Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør vurderes og fastsettes av styret. Administrerende direktør får fastsatt sin lønn etter individuell vurdering og vurdering av lønnsnivået for administrerende direktører i Helse Midt-Norge. Naturalytelser Ledende ansatte får ytelser som gratis telefonkommunikasjon og tilsvarende basert på behov, men begrenset til å gjelde: • Mobiltelefon • Internett • Bærbar PC med hjemmekontor i tråd med virksomhetens bestemmelser • Avisabonnement Lønningene til ledergruppens medlemmer ble i 2014 justert slik: Navn/Tittel fra kr Beløp forrige år til kr Beløp i år tilsvarer: Prosent - endring Arne Flaat, adm. direktør Mads Einar berg, ass. direktør Paul Georg Skogen, fagsjef Trond Skillingstad, informasjonssjef Hilmar Hagen, klinikkleder Øystein Sende, klinikkleder Wenche P Dehli, klinikkleder Tore Andersen, klinikkleder Hilde Ranheim, klinikkleder Sissel M Hegdal, klinikkleder Rune Modell, klinikkleder Jon Ivar Toft, klinikkleder Randi Sudbø Brandtzæg, klinikkleder Tormod Gilberg, økonomisjef Helge Gundersen, IKT-sjef Aud-Mai Sandberg, HR-sjef Sveinung Aune, Sjef Data- og Analyse Aud Marit Vongraven Sissel Nessan, arkivsjef Katinka Meirik Tina Eilertsen fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr 1 336 1 030 1 070 850 805 900 890 830 890 840 860 860 1 105 850 680 780 713 633 495 1 048 1 357 til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr til kr 1 380 1030 1 150 885 820 950 890 865 890 870 895 890 1 185 880 745 835 788 655 520 1135 1 177 tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: tilsvarer: 4% 0% 8% 5% 2% 6% 0% 5% 0% 4% 4% 4% 8% 4% 10 % 7% 11 % x) 6% 5% 40 % x) 10 % x) Større lønnsendringer er relatert til henholdsvis tillegg for prosjektledelse og overgang til ny stilling. Retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse for ledende ansatte i 2015 Det vises til styrets vedtak 16.03.15 i sak om «Styrets retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte». Retningslinjene fra styret er slik: Helse Nord-Trøndelag HF legger også for 2015 de samme hovedprinsippene fra de generelle retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper til grunn. Disse er fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II 31 03 2011, og hvor hovedprinsippene er at lederlønningene i foretaket skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskap/foretak. Foretaket skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Administrerende direktør fastsetter og regulerer lønn for stabsledere og klinikkledere. Den årlige lønnsjusteringen gjelder fra 1. juli. Som hovedregel gis et tillegg i prosent eller kroner til alle. Måloppnåelse etter nærmere angitte parameter i lederavtalen vil være grunnlaget for en individuell vurdering og eventuelle individuelle tillegg ut over dette. Reguleringen gjennomføres etter at de ordinære tariffoppgjør er sluttført og det samlede resultatet av disse er en del av vurderingsgrunnlaget. Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør vurderes og fastsettes av styret. Lønnsjusteringen gjelder fra 1. januar. Administrerende direktør får fastsatt sin lønn etter individuell vurdering og vurdering av lønnsnivå for administrerende direktører i Helse Midt-Norge. Naturalytelser Ledende ansatte mottar ytelser etter behov som gratis telefonkommunikasjon, i tråd med foretakets bestemmelser: · Mobiltelefon · Bredbånd/Internett · Bærbar PC med hjemmekontorløsning I tillegg kommer: · Avisabonnement Pensjonsordning Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i foretaket, det vil si gjennom ordinær løsning i KLP. Sluttvederlag Det er ikke fastsatt bestemmelser for sluttvederlag for ledende ansatte i foretaket. Andre bestemmelser Personer i ledende stillinger skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre foretak i samme konsern. Note: 6 Andre driftskostnader 2014 2013 Transport av pasienter 94 311 91 172 Bygninger og kontorlokaler inkl. energi og brensel 29 346 32 695 Kjøp og leie av utstyr, maskiner, inventar, IKT o.l. 28 219 29 283 Reparasjoner, vedlikehold og service 30 313 32 725 Konsulenttjenester 17 235 13 997 110 271 99 729 15 592 15 109 918 793 13 708 12 878 1 141 1 092 Pasientskadeerstatning 21 049 16 185 Øvrige driftskostnader 13 316 12 333 Annen ekstern tjeneste Kontor- og kommunikasjonskostnader Kostnader forbundet med transportmidler Reisekostnader Forsikringskostnader Sum andre driftskostnader 375 420 357 989 Note: 7 Finansposter 2014 2013 8 057 8 347 Andre finansinntekter 7 1 Sum finansinntekter 8 064 8 348 2 036 2 193 Andre renteinntekter Konserninterne rentekostnader Andre rentekostnader 54 90 Andre finanskostnader 160 174 Sum finanskostnader 2 250 2 458 Note: 8 Immaterielle eiendeler FoU Anskaffelseskost 1.1.2014 Tilgang i året Tilgang virksomhetsoverføring Avgang i året Fra prosjekt under utvikling Anskaffelseskost 31.12.2014 Akk. avskrivninger 31.12.2014 Akk. nedskrivinger 31.12.2014 Balanseført verdi 31.12.2014 Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger Lisenser og programvare Sum 2 415 0 0 2 415 0 0 0 2 415 2 293 0 2 415 2 293 0 122 0 122 128 Årets balanseførte lånekostnader Levetid Avskrivningsplan Prosjekt under utvikling 5 Lineær 128 Note: 9 Varige driftsmidler Anskaffelseskost 1.1.2014 Tilgang Tilgang virksomhetsoverdragelse Avgang Fra anlegg under utførelse til bygg og andre anl. Anskaffelseskost 31.12.2014 Akk avskrivninger 31.12.2014 Akk nedskrivninger 31.12.2014 Balanseført verdi 31.12.2014 Tomter og boliger Bygninger Anlegg under utførelse Medisinskteknisk utstyr 84 338 1 726 672 5 142 12 184 21 104 300 868 23 472 1 405 2 383 14 699 -16 502 4 877 1 895 82 933 1 744 131 708 497 17 868 1 017 765 6 085 76 848 Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger 16 786 16 786 Transportmidler, inv. og utstyr 120 744 2 244 806 6 325 56 044 4 092 -93 321 359 220 620 80 100 658 60 613 20 619 2 872 6 592 Dekomp. 10-60 år 3-15 år 3-15 år Lineær Lineær Lineær Avskrivningsplan Herav finansiell leie: Tomter og Bygninger Anlegg under Medisinsk- Transport- Sum boliger utførelse teknisk midler, inv. utstyr og utstyr Bokført verdi 31.12. Årets ordinære avskrivninger Hvilket år kontrakten(e) utgår Operasjonelle leieavtaler: Leieavtaler Leieavtalenes varighet Tomter og boliger Bygninger 2 144 inntil 1 år 4 159 2-5 år Anlegg under utførelse 12 756 0 122 885 2 288 094 83 650 1 012 768 24 033 39 234 1 251 293 Årets balanseførte lånekostnader Levetider Sum Medisinskteknisk utstyr Transportmidler, inv. og utstyr Sum 6 545 3-7 år 11 952 3-5 år 24 800 0 87 824 2 872 Note: 10 Eierandeler i felleskontrollert virksomhet, tilknyttet selskap og andre aksjer og andeler Eierandeler i felleskontrollert virksomhet (FKV) Foretakets navn Sum eierandeler i FKV Eierandeler i tilknyttet selskap Foretakets navn Hovedk ontor Eieran Stemm Kostpri Bal.ført del eandel s EK på kjøpsti dspunk t Balans eført verdi 1.1. Balans eført verdi 31.1.2 0 0 0 Eieran Stemm Kostpri Bal.ført del eandel s EK på kjøpsti dspunk t Balans eført verdi 1.1. Balans eført verdi 31.1.2 0 Hovedk ontor 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Andeler i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap blir innarbeidet etter egenkapitalmetoden. Andre aksjer og andeler Foretakets navn 0 0 Andre Årets endrin resulta ger i tandel året 0 0 Andre Resulta endr. i t i året året 0 0 0 Hovedk Eierand Stemme Balansef Egenkap Årets Nedskri ontor el andel ørt ital resultat vning/r verdi ev nedskr. KLP Oslo 0 86 930 0 0 86 930 0 0 0 Som gjensidig selskap har KLP dekket hoveddelen av sitt egenkapitalbehov gjennom egenkapitalinnskudd fra kundene. Bortsett fra det oppsamlede egenkapitalinnskuddet finnes det egenkapital i form av et egenkapitalfond. Egenkapitalfondet er opptjent egenkapital. Det samlede egenkapitalinnskuddet i KLP kan endre seg noe fra år til år selv om det verken er tapt egenkapital eller innbetalt nye egenkapitalinnskudd. Dersom en kunde flytter sin pensjonsordning fra KLP til en annen pensjonsinnretning, vil kundens andel av egenkapitalinnskuddet bli tilbakebetalt. Dette er den eneste situasjonen der kunden faktisk kan disponere sitt egenkapitalinnskudd. Note: 11 Investeringer i aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd i pensjonskasser/KLP Sum investeringer i aksjer og andeler 2014 2013 86 930 78 825 86 930 78 825 Note: 12 Andre finansielle eiendeler Lån til foretak i samme konsern Sum andre finansielle eiendeler 2014 2013 362 674 249 721 362 674 249 721 Note: 13 Varebeholdning 2014 2013 21 705 21 706 21 705 21 706 21 705 21 706 21 705 21 706 Varer for videresalg Varebeholdning til eget bruk Sum varebeholdning Kostpris Bokført verdi 31.12 Note: 14 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 2014 2013 Kundefordringer 23 053 19 566 Fordring på foretak i foretaksgruppen 56 546 181 184 Påløpne inntekter 31 659 51 179 Øvrige kortsiktige fordringer Sum fordringer 17 261 128 518 22 326 274 255 2014 2013 Avsetning for tap på kundefordringer per 1.1 -600 -220 Årets endring i avsetning til tap på kundefordringer -340 -380 Avsetning for tap på kundefordringer per 31.12 -940 -600 1 560 1 596 Avsetning for tap på kundefordringer har hatt følgende bevegelse: Årets konstaterte tap på fordringer Årets konstaterte tap bokføres som en reduksjon av fordringer. Endring i tapsavsetning og konstaterte tap er totalt kostnadsført med tkr 1 900 i 2014. Tap på fordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Kundefordringer har følgende forfallsfordeling: Ikke forfalte fordringer 25 013 9 833 Forfalte fordringer 1 - 30 dager 928 913 Forfalte fordringer 31 - 60 dager 778 1 195 Forfalte fordringer 61 - 90 dager 743 24 Forfalte fordringer over 90 dager 1 887 1 989 29 350 13 954 Kundefordringer pålydende per 31.12. Kundefordringer på foretak i samme konsern inngår ikke. Note: 15 Kontanter og bankinnskudd Skattetrekksmidler Sum bundne kontanter og bankinnskudd Bankinnskudd og kontanter som ikke er bundet Sum kontanter og bankinnskudd Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld. Innskudd på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig fordring. 2014 2013 57 441 53 067 57 441 53 067 153 150 57 593 53 216 Note: 16 Egenkapital Egenkapital 31.12.2013 Korr. av feil i tidligere års regnskap Egenkapital 01.01.14 Egenkapitaltransaksjoner Minoritetsinteresser Resultat dette året Egenkapital 31.12.14 Foretakska pital Annen Fond for Annen Total innskutt vurderingsf egenkapital egenkapital egenkapital orskjeller 100 1 427 937 100 1 427 937 100 1 427 937 21 060 1 449 097 0 21 060 1 449 097 0 293 766 314 826 293 766 1 742 863 Foretakskapitalen består av 1 andel pålydende kr 100 000. Andelen eies av Helse Midt-Norge RHF. Styringskrav fra eier 2014 2013 Årsresultat 293 766 58 038 Basisramme ut over ordinær tildeling Resultat jf. økonomisk krav fra HMN Opprinnelig resultatkrav fra HMN Endret resultatkrav Avvik fra resultatkrav fra HMN 0 293 766 48 100 235 192 10 474 -22 125 35 913 46 000 0 -10 087 Styret for Helse Nord-Trøndelag HF vedtok budsjettet for 2014 med et årsresultatet på 48,1 mill kroner. Forpliktelsen fastsettes i hht nye økonomiske forpliktelser hvert nyttår ut fra fastsatte forventninger til utvikling i lønn, pensjoner, avkastning på fond og diskonteringsrente. Samtidig vedtok Stortinget våren 2014 nye bestemmelser for uførepensjon. Disse endringene lå til grunn for ny aktuarberegning høsten 2014. De nye beregningene innebar en reduksjon i foretakets pensjonskostnader for 2014 på omlag 377 mill kroner. 141,8 mill kroner av denne besparelsen ble trukket inn i foretakets basisramme for 2014. Foretakets resultatkrav for 2014 ble samtidig vedtatt økt med differansen på 235,2 mill kroner, slik at korrigert resultatkrav for HNT for 2014 på dette grunnlaget ble fastsatt til kr 283,3 mill kroner. Det har vært relativt små avvik fra resultatkravet de siste årene. Siden 2009 har resultatet vært bedre enn resultatkravet hvert år, med unntak av 2013. I henhold til gjeldende bestemmelser i Helse Midt-Norge RHF kan foretaket benytte et positivt resultatavvik i forhold til fastsatt resultatkrav til framtidige investeringer i bygg og/eller utstyr. Note: 17 Pensjon Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført aktuarielt tap/gevinst ekskl. aga Ikke resultatført planendringer Netto bokførte forpliktelser inkl. aga Herav balanseført netto pensjonsforpliktelser. inkl. aga. Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl. aga. 2014 2013 5 055 875 4 087 199 -3 471 879 -3 168 063 1 583 997 919 135 174 240 101 105 -2 171 670 -1 490 321 0 437 770 -413 434 -32 311 0 -68 530 413 434 100 841 Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 195 205 178 433 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 169 357 152 225 Årets brutto pensjonskostnad 364 562 330 659 Forventet avkastning på pensjonsmidler -142 788 -115 765 12 305 9 822 Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad inkl. adm.kostn. 234 079 224 716 Aga netto pensjonskostnad inkl. adm. kostn. 25 749 24 719 Resultatført aktuarielt tap/gevinst 78 531 33 684 Resultatført aga av aktuarielt tap/gevinst 10 759 5 262 Resultatført planendring -437 770 0 Årets netto pensjonskostnad -88 651 411 Andre pensjonskostnader 1) Sum pensjonskostnader -88 240 288 380 373 288 754 1) Gjelder premie betalt for pensjonsforsikring som ikke er aktuarberegna, servicepensjoner og sikringsordning. 2014 2013 Diskonteringsrente 2,30 % 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,20 % 4,40 % Årlig lønnsregulering 2,75 % 3,75 % Årlig pensjonsregulering 1,73 % 2,72 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,50 % 3,50 % Antall aktive personer med i ordningen 2 767 2 815 Antall oppsatte personer med i ordningen 2 641 2 511 Antall pensjonister med i ordningen 1 526 1 441 Økonomiske forutsetninger: Helseforetaket har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i KLP. Denne pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i LOV om offentlig tjenestepensjon. Helseforetaket har en offentlig pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt framtidig pensjonsytelse basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Pensjonsordningen dekker alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon. Opptjeningstiden for full alderspensjon er 30 år. Sammen med folketrygden gir full opptjening en alderspensjon på omkring 66 % av sluttlønn. Det opptjenes ikke pensjon for lønn over 12G, det vil si at det er et tak på 12G. Pensjonskostnaden for 2014 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelsen pr 31.12.2014 basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for 2014. basert på avkastingen i KLP/SPK for 2014 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr 31.12.2014, Ved målinger av påløpte forpliktelser (beste estimat) pr 31.12.2014 er det lagt til grunn nye dødelighetsforutsetninger. KLP har valgt ny dødelighetstabell K2013BE som tar utgangpunkt i FNO sine analyser av dødeligheten i livsforsikringsbestandene i Norge og SSBs framskrivinger. Isolert sett gir de nye forutsetningene en økning av forpliktelsen på i underkant av 10 %. Konsekvensene av nye uførepensjonsregler og innarbeidelse av levealdersjustering for personer født i 1954 og senere er innarbeidet i beregningen. Begge endringene behandles som planendringer og medfører en redusert fremtidig pensjonsforpliktelse. Effekten av dette innregnes som en engangseffekt i regnskapet for 2014 og har medført betydelige beløp til inntektsføring (ev kostnadsreduksjon). Helseforetaket har pensjonsordninger som omfatter i alt 6934 personer, hvorav 2767 yrkesaktive, 2641 er oppsatte og 1526 er pensjonister. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse har hatt stort fokus i mange år på grunn av den usikkerheten som er knyttet til de årlige kostnadene. Helseregionene har anledning til å utsette resultatføringer av estimatavvik. Dette innebærer at regnskapsmessig egenkapital kan avvike vesentlig fra den egenkapitalen man ville hatt om helseregionene også skulle ha fulgt regnskapsregler der slik utsatt resultatføring ikke er lov. Styret vil derfor synliggjøre disse vesentlige avvikene. Helse Nord-Trøndelag HF har pr 31.12.2014 en samlet brutto pensjonsforpliktelse på 5 055,9 mill kroner mot 4 087,2 mill kroner pr 31.12.2013, mens netto pensjonsforpliktelse (- midler) er på henholdsvis 1 584,0 mill kroner og 919,1 mill kroner. Pensjonsforpliktelsene vil påvirke foretakets framtidige likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordninger. Per 31.12.2014 utgjør ikke resultatført estimat- og planendringer – 2 171,7 mill kroner mot –1 052,6 mill kroner pr 31.12.2013. Framtidige resultatføringer vil endre egenkapitalen tilsvarende. Helseforetaket har ikke personer med tilleggsordninger for pensjon, som innebærer dekning av pensjon ut over 12G. Note: 18 Demografiske forutsetninger Anvendt dødelighetstabell Forventet uttakstilbøyelighet AFP 2014 2013 K2013BE 15-45 % K2013BE 15 - 45 % Frivillig avgang Frivillig avgang for Sykepleiere (i %) Alder (i år) <20 Sykepleiere 20 20-23 24-25 26-30 31-45 46-50 >50 8 6 6 4 1 0 Frivillig avgang for Sykehusleger og Fellesordningen (i %) Alder (i år) <20 20-23 24-29 30-39 40-50 51-55 >55 20 20 20 15 15 10 8 7 5 5 2 2 0 0 Sykehusleger Fellesordningen Med hensyn på dødelighet og uførhet mv er det i beregningene benyttet forutsetninger slik dette er oppgitt i pensjonsleverandørens forsikringstekniske beregningsgrunnlag. AFP-førtidspensjoner Foretaket / foretaksgruppen har i tillegg til tjenestepensjoner en avtalefestet ordning for førtidspensjon (AFP). Dette er en offentlig AFP-ordning. Foretaket er dermed ansvarlig for alle forpliktelser etter denne ordningen. Note: 19 Andre avsetninger for forpliktelser 2014 2013 Overlegepermisjoner 17 107 9 616 Investeringstilskudd 21 741 24 047 0 7 100 38 847 40 763 156 149 25 % 23 % Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Antall leger som er omfattet av ordningen med overlegepermisjoner Uttakstilbøyelighet Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 156 overlegestillinger. For 2014 er uttakstilbøyelighet satt til 25 %, Overordnede leger og spesialister i Helse Nord-Trøndelag HF har avtalefestet rett til fire måneders studiepermisjon hvert femte år. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Avsetning forpliktelse overlegepermisjoner utgjør tkr 10 007 pr 31.12.2014.. Norsk Pasientskadeerstatning fakturerer helseforetakene for egenandel i de sakene klager får erstatning. Utbetaling av erstatning og fakturering av sykehusenes egenandel skjer gjennomsnittlig 4 år etter at skaden eller feilen oppsto. Avsetning for denne forpliktelsen utgjør tkr 6 000 pr 31.12.2014. Avsetning mertid som kan generere utbetaling er avsatt med tkr 1 100 pr 31.12.2014. Pr 31.12.2014 utgjør tilskudd til investeringer henholdsvis tkr 90 for mottatte gaver, tiltak for arbeid tkr 14 276 og lokalsykehusmidler tkr 5 421. Tilskudd til investeringer Rus sengepost utgjør tkr 1 539. Alle investeringstilskuddene inntektsføres i takt med avskrivninger. Note: 20 Annen langsiktig gjeld 2014 Gjeld til foretak i samme konsern Sum annen langsiktig gjeld Herav langsiktig gjeld som forfaller senere enn 5 år 2013 51 757 57 856 51 757 57 856 23 874 29 103 Note: 21 Annen kortsiktig gjeld 2014 2013 Leverandørgjeld 64 536 89 229 Gjeld til foretak i samme foretaksgruppe 83 067 46 041 143 154 136 928 Påløpte feriepenger Påløpte lønnskostnader Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld 18 0 85 052 75 660 375 827 347 858 Note: 22 Nærstående parter Foretakets transaksjoner med nærstående parter - salg av varer og tjenester 2014 2013 Morforetak/eier 31 572 27 059 Datterforetak/søsterforetak 11 071 24 073 42 643 51 132 Sum salg av varer og tjenester Foretakets transaksjoner med nærstående parter - kjøp av varer og tjenester 2014 2013 98 984 92 240 138 705 125 195 883 0 Styremedlemmer og selskaper disse måtte representere 0 14 Nære familiemedlemmer til ledende ansatte og styremedlemmer mv selskap disse måtte representere. 0 1 938 Morforetak/eier Datterforetak/søsterforetak Ledende ansatte og selskaper disse måtte representere Sum kjøp av varer og tjenester 238 572 219 386 Helse Nord-Trøndelag HF nærstående er definert i regnskapslovens § 7-30b og regnskapsforskiftens §7-30b-1. Vesentlige transaksjoner med nærstående parter framgår i denne og andre noter i regnskapet. Økonomiske mellomværende mellom Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Midt-Norge RHF framgår av noten for langsiktig gjeld. Helse Nord-Trøndelag HF dekker en vesentlig andel av sitt behov for medikamenter gjennom kjøp fra Sykehusapotekene i Midt-Norge, som er et annet heleid datterselskap av Helse Midt-Norge RHF. Helse Nord-Trøndelag HFs kjøp fra Sykehusapotekene utgjør 99,9 mill kroner. Kjøp fra den regionale IKT-enheten Hemit utgjør 96,7 mill kroner i 2014. Tallene inngår i egen tabell for datter- og morselskap. Ytelser til ledende ansatte er omtalt i lønnsnote spesielt. Transaksjoner med andre regionale helseforetak er i hovedsak knyttet til oppgjør for gjestepasienter. Det vil si pasienter bosatt i Helse Nord-Trøndelag HF sitt opptaksområde og som på grunn av midlertidig opphold, fritt sykehusvalg eller manglende kompetanse eller kapasitet i eget foretak får behandling i helseforetak utenfor Midt-Norge eller private sykehus andre helseregioner har avtale med. Helse Nord-Trøndelags kjøp fra andre regioner innen dette området utgjorde 59,2 mill kroner i 2014 mot 58,2 mill kroner i 2013. Tilsvarende salg utgjorde 44,1 mill kroner i 2014 og 38,3 mill kroner i 2013. Det vesentligste av gjestepasientoppgjøret er basert på avtalte beregningsmåter for prising. Det skjer i liten grad oppgjør for kjøp og salg mellom foretakene i foretaksgruppen Helse Midt-Norge når det gelder pasienter som blir behandlet ved annet foretak i foretaksgruppen, enn det foretaket hvor pasienten er heimehørende. Oppgjør til det enkelte foretak skjer gjennom justeringer i foretakenes inntekter fra mor til datter gjennom justeringer i basisrammen etterfølgende år. Medikamenter utgjør en stor andel av helseforetakenes kostnader. I forskning og utvikling forekommer det samarbeid mellom legemiddelindustrien og sykehusene. Det regionale helseforetaket har inngått gjensidig forpliktende avtale med legemiddelindustrien omkring etikk knyttet til avtaler. Helseforetaket har utarbeidet rutiner for kartlegging av ansattes eierskap og bierverv i konkurrerende bedrifter. I forbindelse med avleggelse av årsregnskapet er alle styremedlemmer, foretaksledelsen og andre personer i sentrale stillinger i foretaket, forespurt om disse personer og/eller deres nærmeste familie har eierskap, styreverv og/eller ansettelsesforhold i virksomheter som Helse Nord-Trøndelag HF enten samarbeider med, er i et kunde-/leverandørforhold til eller i konkurranse med. På grunnlag av denne registreringen vil vi gjøre oppmerksom på følgende forhold: Inger Marit Eira-Åhren, nestleder i styret, var i 2014 også nestleder i styret i Ambulanse Midt-Norge. Torbjørg Vanvik, ansatt i HMN og styremedlem, er også styremedlem i de øvrige helseforetakene i regionen; Ambulanse MidtNorge HF (2014), St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Hun er også styreleder i IT Nor AS. Administrerende direktør Arne Flaat er medlem i Det medisinske fakultet, NTNU, og er varamedlem til styret i arbeidsgiverforeningen Spekter. Klinikkleder Tina Eilertsen sitter i kommunestyret i Namsos kommune. Klinikkleder Katinka Meiriks mann, Lars Magnussen, er eiendomssjef i Helse Midt-Norge RHF. HR-sjef Aud-Mai Sandberg har i 2014 vært styremedlem i avviklingsstyret for Ambulanse Midt-Norge HF og er styremedlem i Bjørum barnehage AS. IT-sjef Helge Gundersen er styremedlem i Hemit. Note: 23 Forskning og utvikling 2014 Andre inntekter til forskning 2013 730 13 618 Basisramme til forskning 18 645 4 684 Sum inntekter til forskning 19 375 18 302 Basisramme til utvikling 8 778 25 972 661 25 972 28 814 44 274 Sum inntekter til utvikling Sum inntekter til forskning og utvikling 2014 Kostnader til forskning - somatikk Kostnader til forskning - psykisk helsevern 2013 10 148 8 952 9 121 9 130 108 220 Kostnader til forskning - rus Sum kostnader til forskning 19 377 Kostnader til utvikling - somatikk 1 425 240 Kostnader til utvikling - psykisk helsevern 7 345 7 035 668 395 Kostnader til utvikling - rus 18 302 ___________________ Sum kostnader til forskning og utvikling 9 438 7 670 2014 2013 Antall avlagte doktorgrader 4 3 Antall publiserte artikler 55 51 Antall årsverk forskning 15 14 Antall årsverk utvikling 11 11 Forskning er en av helseforetakets lovpålagte oppgaver. Forskningsaktiviteten i helse Nord-Trøndelag HF omfatter i hovedsak klinisk medisinsk forskning. Finansieringen skjer blant annet gjennom eget tilskudd fra Staten. Balanseførte utviklingskostnader framgår av note for Immaterielle eiendeler. Store deler av forskningen inngår som en integrert del av ordinære driften og det er av den grunn vanskelig å dokumentere totale kostnader knyttet til FOU. Det gjennomføres en årlig kartlegging av ressursbruk innen FOU i spesialisthelsetjenesten som publiseres av NIFU. Årsregnskapet for 2014 viser at Helse Nord-Trøndelag HF har kostnadsført omlag 19,4 mill kroner knyttet til forskningsaktiviteter og 9,4 mill kroner til utvikling. HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 21/2015 Driftsrapport februar 2015 Saken behandles i: Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Saksbeh: Tormod Gilberg Arkivkode: 012 Saksmappe: 2015/814 Møtedato 16. mars 2015 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar driftsrapporten for februar til etterretning. Møtesaksnummer 21/2015 SAKSUTREDNING: Sak 21/2015 Driftsrapport februar 2015 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Utrykte vedlegg i saksmappen SAMMENDRAG / GENERELL VURDERING Foretakets resultat viser i februar et negativt avvik i forhold til vedtatt budsjett på 6,2 mill kroner og akkumulert et negativt avvik på 3,0 mill kroner. Etter at budsjettet for 2015 ble vedtatt, har det kommet ny aktuarberegning over foretakets pensjonskostnader som innebærer en økning på om lag 30 mill kroner for 2015 eller om lag 2,5 mill kroner pr. måned. Denne økte pensjonskostnaden blir regnskapsført fortløpende (med en effekt på 2,5 mill kroner pr. måned). Korrigert for denne merkostnaden knyttet til pensjon, er foretakets resultat i februar 3,7 mill kroner bak budsjett og akkumulert 2,0 mill kroner foran budsjett. I samsvar med gjeldende retningslinjer og praksis forventes at staten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil avklare konsekvenser av økte pensjonskostnader i form av endret basisramme og/eller endret resultatkrav. DRG- aktiviteten i de somatiske avdelingene var i februar 1,5 % lavere enn planlagt aktivitet, og hittil i år 3,7 % over planlagt aktivitet. Foretakets DRG-aktivitet varierer noe fra måned til måned og i forhold til det som er planlagt for den enkelte måneden. I akkumulerte aktivitetstall utjevnes disse svingningene noe. Årets DRG-aktivitet prognostiseres å bli om lag på nivå med foretakets planer, dvs. noe i overkant av HMNs aktivitetsbestilling til HNT. Aktiviteten i de psykiatriske avdelingene er omtrent på nivå med foretakets planer og det som er forventet i styringsdokumentet fra HMN, mens aktiviteten innen rusbehandling er noe lavere enn planlagt. I samsvar med fastsatte retningslinjer legges det opp til størst økning i den polikliniske aktiviteten. For rapporterte kvalitetsindikatorer var det god måloppnåelse for gjennomsnittlig ventetid (for avviklede pasienter) per 31.12.14 og tilnærmet måloppnåelse i forhold til å fjerne fristbrudd. Utviklingen siste måned viser små endringer i disse indikatorene. HNT prognostiserer et årsresultat for 2015 på 57,9 mill kroner. Korrigert for økte pensjonskostnader på 30 mill kroner ville resultatprognosen vært 87,9 mill kroner, dvs. i samsvar med fastsatt resultatmål fra eier. 2 1. PASIENTBEHANDLING 1.1 Ventetider 1.2 Fristbrudd Det er betydelig fokus på å redusere ventetider og å fjerne fristbrudd for rettighetspasienter. Dette har gitt resultater. Ved utgangen av 2014 nådde foretaket målsettingen om en gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter på under 65 dager. Foretaket hadde ved årsskiftet også svært få pasienter med fristbrudd. Andel fristbrudd for avviklede pasienter var ved utgangen av 2014 på 0,4 %, mens gjennomsnittlig ventetid var 61 dager. Ved utgangen av februar var andel fristbrudd på 1,2 %, mens gjennomsnittlig ventetid var økt til 69 dager, og litt høyere enn det definerte målet. Arbeid med tiltak – ventetider og fristbrudd I driftsplanen for 2015 er det tatt høyde for at kravene i styringsdokument og foretaksprotokoll blir dekket. Foretaket har utarbeidet og oversendt til HMN en plan som beskriver tiltak for å nå følgende mål; • Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter < 65 dager • Ingen fristbrudd for avviklede pasienter • Ingen skal vente mer enn ett år 3 2. KVALITET, FAGUTVIKLING OG FORSKNING 2.1 Pasientsikkerhet 2.2 Epikrisetid Det arbeides på flere områder for å øke pasientsikkerheten i foretaket, herunder sikre god kommunikasjon med primærhelsetjenesten. I denne forbindelse fokuseres det bl.a. på epikrisetid. Målsettingen er at alle epikriser skal være sendt innen 7 dager. Foretaket har de siste årene nådd et resultat der mellom 85 og 90 % av alle epikriser er sendt innen 7 dager. Det arbeides med å øke denne andelen ved at de klinikkene som har lavest andel, pålegges å intensivere innsatsen for å øke sin andel. 3. MEDARBEIDER 3.1 Andel sykefravær 4 Fraværet var i februar på 8,1 %. Fraværet i samme periode i fjor var på 7,6 %. Fraværet varierer fra 6,3 % i den klinikken som har lavest fravær til 12,8 % i klinikken med høyest fravær. De fleste klinikkene har høyere fravær sammenlignet med samme periode i fjor. Helseforetaket jobber systematisk og langsiktig med inkluderende arbeidsliv med utgangspunkt i en overordnet strategi og nedfelte rutiner. Det høye fraværet ved starten av året mener vi i stor grad skyldes influensasesongen som har slått til sterkere i år enn i fjor. 3.2 Andel deltid Andel deltid for fast ansatte var i februar 37,4 %, en økning på 0,2 %-poeng fra januar. I februar 2014 var andel deltid for fast ansatte 37,9 %. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten for fast ansatte var i februar 86,2 %, - en nedgang på 0,2 %-poeng fra januar. Helseforetaket tar nå, sammen med tillitsvalgte, et fornyet tak i denne utfordringen. De fleste klinikkene har nå fastsett egne mål for 2015. 5 3.3 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Fra desember 2014 til januar 2015 har antallet arbeidstidsavvik steget fra 1.061 til 2.413, det vil si en økning på 1.352. Prehospital klinikk med ambulansestasjonene står alene for 938 av disse bruddene. Virksomhetsoverdragelse av ambulansene fra 01.01.15 er således hovedårsaken til den store økningen ved årsskiftet. En vesentlig andel av økningen vi hadde fra desember 2014 til januar 2015 er borte i februar. Nesten hele reduksjonen fra januar til februar på om lag 700 brudd ligger hos Prehospital klinikk. Mange av bruddene knyttet til denne klinikken i januar ble generert før «avtalene» som gjelder for ambulansepersonellet ble registrert andre uke i januar. Det er fortsatt 4 kategorier brudd som dominerer; daglig arbeidstid, hviletid, samlet arbeidstid og ukentlig fritid. Regionalt er det satt ytterligere fokus på brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. I den forbindelse vil det bli arrangert en workshop i april. Målsettingen er erfaringsutveksling, opplæring og ikke minst å få en felles strategi for hvordan vi kan jobbe videre med utfordringene knyttet til brudd på arbeidsmiljøloven. 6 4. SAMHANDLING 4.1 Andel reinnleggelser somatikk Andel reinnleggelser i foretakets somatiske avdelinger har ikke endret seg mye de siste årene og ligger mellom 12 og 15 % av antall opphold. Starten på året har vist en liten økning i andel reinnleggelser i forhold til samme periode i fjor. Andel reinnleggelser i de psykiatriske avdelingene varierer noe mer og ligger mellom 10 og 23 % av antall opphold. Akkumulert var andelen 14,3 % i 2014 mot 10,2 % i 2013. 4.2 Liggedøgn utskrivningsklare pasienter Kommunene betaler 4.387 kroner pr. liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Fakturerte liggedøgn kan variere litt fra registrerte liggedøgn p.g.a. forskjellige rapporteringsfrister, men dette blir korrigert i framtidige regninger. Siste måned var det 23 døgn, - en betydelig nedgang fra forrige måned. Tilsvarende måned i 2014 var tallet 47 døgn. 7 5. ØKONOMI OG RESSURSSTYRING 5.1 Resultat Vedtatt budsjett for 2015 for Helse Nord-Trøndelag HF fastsetter et resultatkrav på 87,9 mill. kroner. Budsjettert overskudd skal bl.a. bidra med likviditet til foretakets investeringer inneværende år. Aktuarberegning fra juni 2014 er lagt til grunn for budsjett av pensjonskostnader. Ny aktuarberegning fra januar 2015 legges til grunn ved regnskapsføringen i 2015. Den viser en økt pensjonskostnad på om lag 30 mill kroner for 2015 eller om lag 2,5 mill kroner pr. måned. Det er ikke avklart hvorvidt dette vil påvirke resultatkravet for foretaket. Basert på regnskapsført nivå for pensjonskostnader gir dette et negativt resultatavvik i forhold til budsjettet i februar på 6,2 mill kroner. Korrigert for økt pensjon ville foretaket i februar hatt et negativt resultatavvik på 3,7 mill kroner. Akkumulert resultat pr. februar viser et negativt avvik i forhold til budsjettet på 3,0 mill kroner og korrigert for økte pensjonskostnader et positivt avvik på 2,0 mill kroner. Inntekter Foretakets inntekter er i februar 0,3 mill kroner lavere enn budsjettert, - i hovedsak knyttet til en lavere aktivitet med påfølgende reduserte ISF-inntekter. Hittil i år er det et positivt avvik på 6,6 mill kroner. 8 Varekostnader Varekostnadene viser i februar et positivt avvik på 0,2 mill kroner i forhold til budsjettet, mens det hittil i år er et negativt avvik på 0,6 mill kroner. Lønnskostnader Regnskapet siste måned viser et negativt avvik på lønnskostnadene på 6,1 mill. kroner. 2,5 mill kroner av dette skyldes, som tidligere nevnt, endringer knyttet til pensjon. Merforbruket for øvrig er knyttet til flere arter og avdelinger og gjelder i hovedsak lønn til faste ansatte i form av økte faste tillegg (knyttet til turnus), overtid og innleie av ekstrahjelp. Hittil i år viser regnskapet et avvik på - 9,7 mill kroner eller - 4,7 mill kroner korrigert for økte pensjonskostnader. Andre driftskostnader Det er et samlet positivt avvik på disse postene på 0,6 mill kroner i februar, og hittil i år et positivt avvik på 1,7 mill kroner. Foretakets buffer/reserve til uforutsette kostnader og/eller reduserte inntekter er budsjettert på denne kostnadsgruppen. Finansposter Foretakets finansposter viser i februar et negativt avvik på 0,4 mill kroner og hittil i år et negativt avvik på 1,0 mill kroner. Hovedårsaken er lavere renteinntekter på innestående kapital. 5.2 Prognose HNT prognostiserer et årsresultat for 2015 på 57,9 mill. kroner når en tar hensyn til økte (regnskapsførte) pensjonskostnader p.g.a. ny i aktuarberegning. Eier har ennå ikke vedtatt endret resultatkrav knyttet til endret aktuarberegning/pensjonskostnad. Inntekter Inntekter prognostiseres i tråd med opprinnelig budsjett. Varekostnader Varekostnader prognostiseres i tråd med opprinnelig budsjett. Lønnskostnader Lønnskostnader prognostiseres med et negativt avvik på 30 mill kroner, som er likt den endrede pensjonskostnaden. 9 Andre driftskostnader Andre driftskostnader prognostiseres i tråd med opprinnelig budsjett. Finansposter Finansposter prognostiseres i tråd med opprinnelig budsjett. 5.3 Bemanning Samlede brutto månedsverk viser i februar et merforbruk på 22,9 månedsverk i forhold til plan og akkumulert hittil i år et merforbruk på 39,2 månedsverk. Høy aktivitet er hovedårsak til merforbruket. 5.4 DRG-aktivitet HMN har gjennom budsjett og styringsdokument for 2015 lagt opp til en ”sørge for"- aktivitet for HNT litt over nivået for aktiviteten i 2014. HNT har planlagt en aktivitet i eget foretak i 2015 som 10 er 1,3 % høyere enn tilsvarende aktivitet i 2014. Det er denne aktiviteten som er lagt inn i oversikten ovenfor. Foretakets DRG-aktivitet varierer noe fra måned til måned og i forhold til det som er planlagt for den enkelte måneden. I akkumulerte aktivitetstall utjevnes disse svingningene noe. Akkumulert aktivitet hittil i år er 3,7 % over planlagt aktivitet. 5.5 PH-aktivitet I samsvar med styringsdokument fra HMN har HNT planlagt en aktivitetsvekst innen psykisk helsevern på 2,9 % samlet sett og at veksten primært skal knyttes til poliklinisk aktivitet. Det samlede og veide målet for aktivitet i psykisk helsevern, PH-aktivitet, viser en akkumulert mindreaktivitet på 0,5 % pr. februar i forhold til planlagt aktivitet. 5.6 TSB-aktivitet I samsvar med styringsdokument fra HMN har HNT planlagt en aktivitetsvekst innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på om lag 4 % samlet sett og at veksten primært skal knyttes til poliklinisk aktivitet. Den samlede TSB-aktiviteten er hittil i år 3,2 % lavere enn det som er planlagt. 11 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 22/2015 Orienteringssaker Saken behandles i: Styret for Helse Nord-Trøndelag HF Saksbeh: Arkivkode: 012 Saksmappe: 2015/814 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar sakene til orientering. Møtedato 16. mars 2015 Møtesaksnummer 22/2015 SAKSUTREDNING: Sak 22/2015 Orienteringssaker VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. 2. 3. 4. Protokoll fra møte i Brukerutvalget 11.03.15 Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge 12.03.15 Årsmelding 2014 Klinisk etisk komite (KEK) Andre orienteringer HELSE NORD-TRØNDELAG HF BRUKERUTVALGET MØTEPROTOKOLL Møtetid: Møtested: Saksnr.: Arkivsaksnr: 11.3.2015 kl. 10.30 – 14.20 Quality Hotel Grand, Steinkjer 19/2015 – 28/2015 2015/1 Møteleder: Hildur Fallmyr Møtende medlemmer: Hildur Fallmyr Ola Larsen Hilde Tyldum Stordahl Terje Veimo Karl John Amdahl Laila Roel Ole Flakken Forfall: Møtende varamedlemmer: Steinar Mikalsen Fra administrasjonen: Administrerende direktør Informasjonssjef Juridisk rådgiver Arne Flaat Trond G. Skillingstad (referent) Liv S. Kjønstad Merknad til innkalling, møte og sakliste: Ingen merknader Sak 19/2015 Godkjenning av protokoll fra møte 12.02.15 Protokoll Hildur Fallmyr viste til protokollen. Vedtak Protokoll fra møte 12.02.15 godkjennes. 1 HELSE NORD-TRØNDELAG HF BRUKERUTVALGET MØTEPROTOKOLL Sak 20/2015 Organisering av brukerrepresentasjon ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Brukerutvalget tar framlagte forslag til system for oppnevning av brukerrepresentanter til etterretning. Protokoll Informasjonssjef Trond G. Skillingstad redegjorde for saken. Vedtak Brukerutvalget tar framlagte forslag til system for oppnevning av brukerrepresentanter til etterretning. Dersom oppnevninger etterspør kompetanse som åpenbart treffer grupper som ikke er organisert i SAFO og FFO, sendes søknaden til aktuell brukerorganisasjon/sammenslutning eller enkeltpersoner Sak 21/2015 Oppnevning av brukerrepresentanter i råd, utvalg, arbeidsgrupper m.v. ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Brukerutvalget oppnevner brukerrepresentant til: - Ungdomsgruppe i Barneavdelingen, Sykehuset Levanger - Eksemskole ved Sykehuset Levanger Protokoll Hildur Fallmyr redegjorde for saken. Vedtak Eksemskole ved Sykehuset Levanger: Gina Strøm Kontaktperson i Brukerutvalget: Terje Veimo. Ungdomsgruppe i Barneavdelingen, Sykehuset Levanger: Barneavdelingen forespørres om å komme med forslag til neste møte. 2 HELSE NORD-TRØNDELAG HF BRUKERUTVALGET MØTEPROTOKOLL Sak 22/2015 Ambulansestasjonering i Røyrvik og Indre Namdal Protokoll Administrerende direktør Arne Flaat redegjorde for saken som legges fram for styret. Vedtak Brukerutvalget tar saken til orientering og er enig i direktørens innstilling. Sak 23/2015 Sengepostdrift DPS Kolvereid Protokoll Administrerende direktør Arne Flaat redegjorde for saken som legges fram for styret. Vedtak Brukerutvalget tar saken til orientering og er enig i direktørens innstilling. Sak 24/2015 Styremøte i Helse Nord-Trøndelag 16. mars 2015 Protokoll Hildur Fallmyr viste til andre saker på styremøtet. Vedtak Brukerutvalget tar saken til orientering. Sak 25/2015 Den samiske befolkningen – helseutfordringer og helsetjenesteutfordringer Protokoll Inger Marit Eira-Åhren redegjorde for hvorfor og hvordan den samiske befolkningen har andre helseutfordringer og utfordringer med helsetjenesten. Vedtak Helseutfordringer og helsetjenesteutfordringer i den samiske befolkning har en forskjell i forhold til helseforetakene. 3 HELSE NORD-TRØNDELAG HF BRUKERUTVALGET MØTEPROTOKOLL Det kan være på sin plass at Helse Nord-Trøndelag viderefører tanken som brukerutvalget har for å lære av hverandre (urbefolkning/etnisk norsk). Helsefaglig besøk til samiske områder (Norge-Sverige). Sak 26/2015 Årsmelding 2014 Klinisk etisk komite (KEK) Protokoll Juridisk rådgiver Liv Kjønstad gjennomgikk årsmeldingen. Vedtak Klinisk etisk komites årsmelding for 2014 tas til orientering. Sak 27/2015 Orienteringer 1. Endring i sammensetning av medlemmer i Brukerutvalget Informasjonssjef Trond G. Skillingstad redegjorde for innvilget permisjon etter søknad fra Grete Aspaas. 2. Framtidige tema i Brukerutvalget Ingen forslag 3. Andre orienteringer Ingen andre orienteringer Vedtak Brukerutvalget tar sakene til orientering. Oppnevninger i Aspaas sin permisjonstid: Steinar Mikalsen overtar som representant i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Terje Veimo overtar som representant i Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget. Sak 28/2015 Eventuelt Ingen saker 4 Side 1 av 11 Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid 12.03.15 kl 10.00 - kl 16.05 Møtested: Quality Airport Hotel Værnes (Stjørdal sentrum) Saksnr.: 21/15 – 33/15 Arkivsaksnr.: 14/496 Møtende medlemmer: Ola H. Strand Paul Steinar Valle Liv Stette Brit Tove Welde (permisjon fra kl. 14.00) Tore Kristiansen Sølvi Sæther Ivar Østrem Randulf Søberg Forfall: Vigdis Harsvik Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Daniel Haga Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for helsefag, forskning og utdanning Pepe Salvesen Økonomidirektør Anne Marie Barane HR direktør Anne Katarina Cartfjord Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post 05.03.15. Samme dag ble saksdokumentene, med unntak av sak 23/15 lagt ut i styreadministrasjonen. «Sak 23/15 Finansstrategi for Helse Midt-Norge» ble lagt ut i styreadministrasjonen 06.03.15. Side 2 av 11 11.03.15 ble referat fra møte i Regionalt brukerutvalg og drøftingsprotokoller til styresak 24/15, 25/15 og 28/15 lagt ut i styreadministrasjonen. I tillegg ble uttalelse fra konserntillitsvalgte og konsernverneombud lagt ut som vedlegg til sak 25/15 Årlig melding 2014 Helse Midt-Norge RHF. Det ble også lagt ut en ny styresak – «Sak 33/15 Valg av ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg 2014-2015» samme dag. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet • Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 09.03.15 Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet. Styremedlem Tore Kristiansen ba om en orientering under eventuelt vedr. - Felles servicefunksjoner for ambulansetjenesten i Midt-Norge - Organisering av tjeneste transport av psykisk syke Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent. Sak 21/15 Referatsaker - Møte i regionalt brukerutvalg 9. mars 2015 Møte i styrets revisjonsutvalg 04.12.14 Møte i styrets revisjonsutvalg 13.02.15 Sak 22/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.01.15 Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 30.1.2015 til etterretning. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 30.1.2015 til etterretning. Side 3 av 11 Sak 23/15 Finansstrategi for Helse Midt-Norge Forslag til vedtak: 1. Helse Midt-Norge står foran store investeringer og styret vektlegger at ny finansstrategi skal bidra til økt forutsigbarhet i økonomiske rammer over tid for helseforetakene og regionen. 2. Styret tar forslag til Finansstrategi for Helse Midt-Norge til orientering. 3. Styret ber om at strategien sendes på høring til alle helseforetak med tanke på behandling i førstkommende styremøte i helseforetakene med tanke på endelig behandling i styret for Helse Midt-Norge RHF i juni 2015 4. Styret ber helseforetakene spesielt gi innspill på spørsmålet om renteberegning på interne lån Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Helse Midt-Norge står foran store investeringer og styret vektlegger at ny finansstrategi skal bidra til økt forutsigbarhet i økonomiske rammer over tid for helseforetakene og regionen. 2. Styret tar forslag til Finansstrategi for Helse Midt-Norge til orientering. 3. Styret ber om at strategien sendes på høring til alle helseforetak med tanke på behandling i førstkommende styremøte i helseforetakene med tanke på endelig behandling i styret for Helse Midt-Norge RHF i juni 2015 4. Styret ber helseforetakene spesielt gi innspill på spørsmålet om renteberegning på interne lån Sak 24/15 Langtidsplan og budsjett 2015-2021 Prinsipper og forutsetninger Forslag til vedtak: 1. Helse Midt-Norge står foran store og viktige oppgaver i tiden fremover. Dette krever at helseforetakene ytterligere forsterker sitt arbeid med å skape positive resultater gjennom fokus på bedring av arbeidsprosesser, kvalitet og pasientsikkerhet. Nivå på årlig effektivisering med varig effekt må minst ligge på samme nivå som tidligere. 2. Styret understreker viktigheten av at arbeidet med nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal kommer godt i gang. Føringer fra langtidsplan og –budsjett må legges til grunn for arbeidet. Side 4 av 11 3. Styret ber om at arbeidet med målbildet, fremdrift, økonomiske konsekvenser og risikovurderinger relatert til nytt PAS/EPJ sees i sammenheng med Helse Midt-Norge sin økonomiske bæreevne. 4. Styret legger til grunn at fremlagte prinsipper og føringer gir rammer for å starte utvikling og vedlikehold av bygningsmassen i parallell med andre store prosjekter. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Helse Midt-Norge står foran store og viktige oppgaver i tiden fremover. Dette krever at helseforetakene ytterligere forsterker sitt arbeid med å skape positive resultater gjennom fokus på bedring av arbeidsprosesser, kvalitet og pasientsikkerhet. Nivå på årlig effektivisering med varig effekt må minst ligge på samme nivå som tidligere. 2. Styret understreker viktigheten av at arbeidet med nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal kommer godt i gang. Føringer fra langtidsplan og –budsjett må legges til grunn for arbeidet. 3. Styret ber om at arbeidet med målbildet, fremdrift, økonomiske konsekvenser og risikovurderinger relatert til nytt PAS/EPJ sees i sammenheng med Helse Midt-Norge sin økonomiske bæreevne. 4. Styret legger til grunn at fremlagte prinsipper og føringer gir rammer for å starte utvikling og vedlikehold av bygningsmassen i parallell med andre store prosjekter. Sak 25/2015 Årlig melding 2014 for Helse Midt-Norge RHF Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner utkast til Årlig melding 2014 for Helse Midt-Norge RHF og ber om at endelig dokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen fristen 15. mars 2015. 2. Administrerende direktør gis fullmakt til å utforme det endelige dokumentet. 3. Som en oppsummering av Årlig melding 2014 vil styret i Helse Midt-Norge RHF konkludere med følgende: a. Styret vurderer at «sørge for» ansvaret som er pålagt Helse Midt-Norge RHF samlet sett er oppfylt for 2014. b. Styret er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2014, formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på de fleste områder. c. Styret viser til at regionen fortsatt står overfor uløste oppgaver og at det må arbeides aktivt for å løse disse og sikre full måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag. d. Styret vil spesielt holde øye med utviklingen på områdene pasientsikkerhet, ventetider, Side 5 av 11 fristbrudd, avvik på arbeidstidsbestemmelser og økonomisk bærekraft. 4. Styret vil gi ros til ansatte på alle nivå for arbeidet som er gjort i 2014. Videre vil styret gi honnør til brukernes representanter og de tillitsvalgte for et positivt og konstruktivt samarbeid. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret godkjenner utkast til Årlig melding 2014 for Helse Midt-Norge RHF og ber om at endelig dokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen fristen 15. mars 2015. 2. Administrerende direktør gis fullmakt til å utforme det endelige dokumentet. 3. Som en oppsummering av Årlig melding 2014 vil styret i Helse Midt-Norge RHF konkludere med følgende: a. Styret vurderer at «sørge for» ansvaret som er pålagt Helse Midt-Norge RHF samlet sett er oppfylt for 2014. b. Styret er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2014, formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på de fleste områder. c. Styret viser til at regionen fortsatt står overfor uløste oppgaver og at det må arbeides aktivt for å løse disse og sikre full måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag. d. Styret vil spesielt holde øye med utviklingen på områdene pasientsikkerhet, ventetider, fristbrudd, avvik på arbeidstidsbestemmelser og økonomisk bærekraft. 4. Styret vil gi ros til ansatte på alle nivå for arbeidet som er gjort i 2014. Videre vil styret gi honnør til brukernes representanter og de tillitsvalgte for et positivt og konstruktivt samarbeid. Sak 26/15 Årsrapport 2014 for internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg Forslag til vedtak: 1. Styret tar årsrapport internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg 2014 til orientering. 2. Styret forutsetter at administrerende direktør følger opp de tiltak/forhold som ikke er gjennomført når det gjelder årsrapportens pkt 3.2 Oppfølging av revisjoner gjennomført i 2012-2014. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Side 6 av 11 Vedtak 1. Styret tar årsrapport internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg 2014 til orientering. 2. Styret forutsetter at administrerende direktør følger opp de tiltak/forhold som ikke er gjennomført når det gjelder årsrapportens pkt 3.2 Oppfølging av revisjoner gjennomført i 2012-2014. Sak 27/15 Internrevisjonens aktivitetsplan 2015-2017 Forslag til vedtak: Styret godkjenner internrevisjonens aktivitetsplan for 2015-2017. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret godkjenner internrevisjonens aktivitetsplan for 2015-2017. Sak 28/15 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Behandlet etter sak 25/15. Forslag til vedtak: 1. Følgende prinsipper skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge: • Befolkningens og tjenestens behov skal være styrende for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge • Kompetanseutvikling og utdanning er et lederansvar • Utdanning og kompetanseutvikling skal være en integrert og tydelig del av den kliniske aktiviteten og inkluderes i all virksomhetsplanlegging. • Koblingen mellom forskning, utdanning, kompetanseutvikling og innovasjon skal styrkes. • For å sikre helhetlige pasientforløp må primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og utdanningssektoren samarbeide om utdanning og kompetanseutvikling. 2. Følgende langsiktige mål skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling Helse MidtNorge: • Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang sikt skal være dokumentert, basert på systematiske Side 7 av 11 analyser • Det skal utvikles konkrete planer for å dekke kompetansebehovet på alle nivå, basert på felles metodikk. Planene skal beskrive hvordan vi rekrutterer, utvikler og beholder våre medarbeidere og team • Helse Midt-Norge skal synliggjøre ressursbruk og sørge for riktig ressurstilgang til utdanning og kompetanseutvikling • Gjensidig kompetanseoverføring og oppgavedeling skal skje mellom profesjoner, enheter og tjenestenivåer med utgangspunkt i pasientens behov for trygge og sammenhengende tjenester • Utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge skal være kunnskapsbasert, relevant og ha god kvalitet • Helse Midt-Norge skal bidra til at utdanninger er i tråd med befolkningens og tjenestens behov • Helse Midt-Norge skal samarbeide med utdanningssektoren og kommunene om utdanning av fremtidens helsepersonell og involvere pasienter og brukere i utvikling av utdanning 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm. direktør om å fastsette en handlingsplan som sikrer oppnåelse av målene i Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge. Handlingsplanen skal rulleres årlig og styret ber om å bli orientert om realiseringen av strategien. Protokoll Styremedlem Livs Stette fremmet forslag om en endring av siste kulepunkt i pkt 1. 1. Følgende prinsipper skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge: • Befolkningens og tjenestens behov skal være styrende for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge • Kompetanseutvikling og utdanning er et lederansvar • Utdanning og kompetanseutvikling skal være en integrert og tydelig del av den kliniske aktiviteten og inkluderes i all virksomhetsplanlegging. • Koblingen mellom forskning, utdanning, kompetanseutvikling og innovasjon skal styrkes. • For å sikre helhetlige pasientforløp vil spesialisthelsetjenesten samarbeide med primærhelsetjenesten og utdanningssektoren om utdanning og kompetanseutvikling. Styremedlem Brit Tove Welde fremmet forslag om et tillegg til punkt 3 og at dette samlet ble flyttet fram til punkt 1. 1.Helse Midt-Norge RHF vedtar Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Midt-Norge. Denne skal legges til grunn når HFene lager sine årlige, helhetlige planer for kompetanseutvikling Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm. direktør om å fastsette en handlingsplan som sikrer oppnåelse av målene i Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge. Handlingsplanen skal rulleres årlig og styret ber om å bli orientert om realiseringen av strategien. Det ble stemt over alle punkter samlet. Disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Side 8 av 11 Vedtak 1.Helse Midt-Norge RHF vedtar Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Midt-Norge. Denne skal legges til grunn når HFene lager sine årlige, helhetlige planer for kompetanseutvikling Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm. direktør om å fastsette en handlingsplan som sikrer oppnåelse av målene i Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge. Handlingsplanen skal rulleres årlig og styret ber om å bli orientert om realiseringen av strategien. 2. Følgende prinsipper skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge: • Befolkningens og tjenestens behov skal være styrende for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge • Kompetanseutvikling og utdanning er et lederansvar • Utdanning og kompetanseutvikling skal være en integrert og tydelig del av den kliniske aktiviteten og inkluderes i all virksomhetsplanlegging. • Koblingen mellom forskning, utdanning, kompetanseutvikling og innovasjon skal styrkes. • For å sikre helhetlige pasientforløp vil spesialisthelsetjenesten samarbeide med primærhelsetjenesten og utdanningssektoren om utdanning og kompetanseutvikling. 3. Følgende langsiktige mål skal gjelde for utdanning og kompetanseutvikling Helse MidtNorge: • Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang sikt skal være dokumentert, basert på systematiske analyser • Det skal utvikles konkrete planer for å dekke kompetansebehovet på alle nivå, basert på felles metodikk. Planene skal beskrive hvordan vi rekrutterer, utvikler og beholder våre medarbeidere og team • Helse Midt-Norge skal synliggjøre ressursbruk og sørge for riktig ressurstilgang til utdanning og kompetanseutvikling • Gjensidig kompetanseoverføring og oppgavedeling skal skje mellom profesjoner, enheter og tjenestenivåer med utgangspunkt i pasientens behov for trygge og sammenhengende tjenester • Utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge skal være kunnskapsbasert, relevant og ha god kvalitet • Helse Midt-Norge skal bidra til at utdanninger er i tråd med befolkningens og tjenestens behov • Helse Midt-Norge skal samarbeide med utdanningssektoren og kommunene om utdanning av fremtidens helsepersonell og involvere pasienter og brukere i utvikling av utdanning Sak 29/15 Tilsetningsutvalg administrerende direktør Helse Midt-Norge RHF Forslag til vedtak: Utvalgets sammensetting videreføres frem til at utvalget fremmer et forslag til tilsettingsvedtak i styret. Utvalget vil inntil dette bestå av: • styreleder Ola H. Strand • styremedlem Brit-Tove Welde Side 9 av 11 • konserntillitsvalgt Tore Brudeseth Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Utvalgets sammensetting videreføres frem til at utvalget fremmer et forslag til tilsettingsvedtak i styret. Utvalget vil inntil dette bestå av: • styreleder Ola H. Strand • styremedlem Brit-Tove Welde • konserntillitsvalgt Tore Brudeseth Sak 30/15 Orienteringssaker Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering I styremøte 12.03.15 ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Pasientsikkerhet status - Utkast til styrets årsberetning 2014 - Status anskaffelse av ny PAS/EPJ og info om retningslinjer i egen organisasjon mot leverandørmarkedet - Status vedtak fattet av styret i Helse Midt-Norge RHF Sak 31/15 Eventuelt Det ble gitt orientering om: - Felles servicefunksjoner for ambulansetjenesten i Midt-Norge - Organisering av tjeneste transport av psykisk syke Sak 32/15 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll ble godkjent og signert i møtet Side 10 av 11 Sak 33/15 Valg av ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg 2014-2015 Saken ble behandlet før sak 30/15 Orienteringssaker Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge oppnevner ………………………………………….. som ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg. Styrets revisjonsutvalg består da av følgende medlemmer 1. Paul S. Valle Leder for utvalget 2. Vigdis Harvik Nestleder i utvalget 3. …………….. Medlem. Protokoll Sølvi Sæther ble foreslått som ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret i Helse Midt-Norge RHF oppnevner Sølvi Sæther som ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg. Styrets revisjonsutvalg består da av følgende medlemmer 1. Paul S. Valle Leder for utvalget 2. Vigdis Harsvik Nestleder i utvalget 3. Sølvi Sæther Medlem. Side 11 av 11 Stjørdal 12.03.15 Ola H. Strand Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Vigdis Harsvik Brit Tove Welde Randulf Søberg Sølvi Sæther Ivar Østrem Klinisk etisk komité i Helse Nord-Trøndelag HF Årsmelding for 2014 1. Aktivitet Det ble avviklet fire generelle møter i klinisk etisk komité i 2014. Ett av møtene var et halvdagsmøte der Etiske retningslinjer for Helse Midt-Norge - Del 1 ble diskutert. Alle møtene har foregått som video/lync-møter. Videre har klinisk etisk komité mottatt og behandlet fem henvendelser om rådgivning i forhold til kliniske spørsmål i 2014. 16.5.2014 ble det arrangert et åpent møte om tvang ved Sykehuset Levanger der professor dr. juris Aslak Syse foreleste. Det var ca. 60 deltakere på møtet – ca. 50 ansatte i HNT, mens de øvrige deltakerne var brukerrepresentantene i KEK, deltakere fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag og pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag. Komiteen utarbeidet et utkast til retningslinjer for å avstå fra hjerte- og lungeredning (HLR minus). Utkastet bygde på retningslinjer utarbeidet av Universitetet i Oslo. Utkastet ble sendt på høring i Helse Nord-Trøndelag HF og det kom inn ni høringsuttalelser. Komiteen behandlet dette tema i flere møter. Et endelig utkast til retningslinjer ble oversendt fagsjef. 2. Tema som komiteen har diskutert Handlingsplan for klinisk etisk komité Helse Nord-Trøndelag HF 2014 Implementering av Etiske retningslinjer for Helse Midt-Norge i Helse Nord-Trøndelag HF - Del 1 av Helse Midt-Norges Etiske retningslinjer. Hjerte- og lungeredning minus (HLR minus) retningslinjer i Helse NordTrøndelag HF Arena for ansatte i HNT for generell diskusjon/opplæring i lovgivning om tvang i helsetjenesten Samtykkekompetanse Taushetsplikt 3. Medlemmer i komiteen 2014 ble et år med stor utskiftning av medlemmer i klinisk etisk komité. Fire medlemmer gikk ut av komiteen i løpet av året, mens det kom inn seks nye medlemmer. Administrerende direktør oppnevnte følgende nye medlemmer i komiteen i 2014: Tiril Melby Carlsson, Karin Wang Holmen, Ingri Langaas Mausner, Laila Roel, Hilde Karin Folden Staahl og Birgith M. Borch Lenes Østnes. Laila Roel ble foreslått av brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag HF. I 2014 har klinisk etisk komité bestått av: Fagutviklingssykepleier Margaret Melå Buran Overlege Tiril Melby Carlsson (fra 1.7.2014) Overlege Håvard Christian Hagen Sykehusprest Anton Hegdal (til 31.12.2014) Seksjonsleder Anita Hoff Overlege Karin Wang Holmen (fra 1.7.2014 ) Juridisk rådgiver Liv Sofie Kjønstad, sekretær Kreftsykepleier Ingri Langaas Mausner (fra 1.7.2014) Fagsjef Paul Georg Skogen (til 31.12.2014) Avdelingssykepleier Hilde Karin Folden Staahl, leder (fra 1.12.2014) Overlege Eystein Stordal, leder (til 30.6.2014) Brukerrepresentant Hildur Fallmyr (til 20.3.2014) Brukerrepresentant Laila Roel (fra 1.3.2014) Brukerrepresentant Terje Veimo Diakon Birgith M. Borch Lenes Østnes (fra 1.7.2014)
© Copyright 2024