o. ,ld,f konlr.:! df IIn8' J <> 1946 a,'~""'Ptl'l Klebtplb,n.tl - <> 0". Z FOlbollf,ønlm ••• 3 <> , SiukLpulf~n <> . ... 5 Klllbbme,kt·/ro"JlUrTønlfrr 6 Trening. ... <> <> Smd pluU 6 <> En frru undtt lIrigrn <> , Fra m,dl,mpnflUI R. Nybn"1l1 7 .. 10 Yrrdtnsrdr~d 12 < Do:wu 1Z byUt <> Sammtmlulmngtll, jcru. 13 <> l.ovc' for Dm·u Spor I l ' klubb. "'- 2 14 ..J • AleslIllli Juli. JOIUllllleSS('1I Sykkel- og Spor13fnrrctning Ålesund og Møre Pri"albank Als Teldon 1..175 Alesund 1:. lliist' ~ CO. S~lmaker- Alesund & Mohelforr. Telefon 243-1 Alesund 1\. 1.0Iltl(·S 1:111.(' Herreekvlpcnng Peler Skarbø"ig Als Eksport av fiskeprodukter Alcsund o. SYIIII('S Mek. \lerksletl I\.s MOlor- & Spillf.lbrlkk Alesund AlesunJ Alm hank forretninger lIielsel Moloriabrik Moderne fraktfart l11Q[orer - fiskeri og Alesund Teleloner I 520 - 2832 - 2243 Alesund \ i-lo l'risorslIlolIg Tol1bugt 6 AJesund • AleslInd Borgund Sparebank Lalldes Ilnlfbiler Alesund Alesund Etabt 1892 Murm~ter Il. I. Giorlz SOnnt'r Kolonial. Mel, Frukt en gros Kaffebrenneri Alcsund tallrilz ~I}rl'blll' Filialer: Molde og Vadsø Alesund Si1d~ TømmCrmC'lICr l.s & Fiskeeksport Alesund AIt'SunJ Ingl'llior L E. 1101 dl' Bolinclcrs motorer Elektrisk materiell Alesund 1\111. Gjorlz AI~und ~Ufl e Bok~ & Papirhandel GarllU'ri Inllch Jenny NOr\'c Trykkeri - Bokbindcri Alesuncl Ale!und AIeslInlI _ E. Thorrscn Blek ken.dagcrme:'I!er Jobs. Paulsen PMkgl 12 - Tlf 2656 Ale-sund Alesund Alesund KlIIt' 1IIl'rfUr Hareid Bruk !\.s Lenestoler - Kun til forhandlere lima'.... '!.:gt :2 - ni 2466 AlesUlId Il. Slølr b ~ hnufd k Iur/nrrern Ing AleslInd Tele/on 1"l18 - 1374 AIe.~llnd Ihllllhiell Knll\slengrlllll'r August Mus:eus ~ Alesund Spesialiteter: Kalksten for celluloseindustrien og smeheindustrien Telelun 1648 AlelUnd M. Jens SIIIIlIIII'1I Elektroteknisk forretning Telefon 1393 - 1394 Alesund s. ~IIWU lenn-.uer ug Iqokkenulsl)"r Tele/on 1359 Alnund j • I== ====:='= Ales._'lI_IIl_1_ _ i\rlllllr I'r, 11011'1, H. KOIJIJernæS &Sømler i\.s Telefon 2716 Alcsund Fangstrecleri og skipshandel Kongensgr. 23 Tlf. 1132 - 1258 - 1427 Alesund 3188 "oI-Ileslilurilul('U Tollbugl. 7 - Tlf, 2326 Alcsund N. ~J. MIs('U Skotoylorrctning Brødrene i\arsællaef i\.s AlesUlld 1:i1rIllPu Illlllle~ouhl~siou Korsgate - Alesund PMkgt 2 ~ Tele/on 1411 Alcsund Ulic Modf'rUp Moddorrclfling Orsta TritOlageiabrik i\.s Lo\·cn,·ollgl. 5 - Tlf. 2369 Alcsund lIusllideu 0rstavik Telefon 1668 Alcsund • DØV-SPORT ORGAN FOR DØVSPORTEN - UTGITT RED AKT ø R: O T TO AV DØVES SCH RØD SPORTSKLUBB E R 2 946 7 ARGANG De eldre kontra unge Det har, SOlli del cr oss f1esle bekjent, siden frigjØringen i fjor pagålt mer eller mindre llbe~run net strid om SJll1l11cllsllllllingsaktcne. Stridighetene har for del meste dreiet seg 0111 rent ubetydelige formaliteter, men visse bråkmakere fant i dem en beleilig påskudd til å fOrlsclle striden, og lilla den en overdreven betydning. Der fikk vi en ny gjenta.gelse aven gammel versjon: En liten fjær ble til ct slort hOl1seri. Virkningene av affæren har vært til stor skade for idrettslivet i Oslo med stagnasjon til følge. Og ingen må neglisjere del faktum at vi stiller oss i ufordelaktig lys på bakgrunn av de effektive og hurtige ordnede sa1llmenslutninger som både små o~ store klubber har gåti inn for, og høster rike resultater av det. Det er ytterst flaut for en flerhet av oss dØve som innser sammenslutningens betydning, at del ennå ikke er oppnådd en ordning med !':llIåtvister og bagateller. lir. Landin har på et saml1lenslutningsmØte sonl ble avholdt, hevdet at tvistene og 11l0tsewingelle må ofres av hensyn til sammenslutningen mellom de tre idrel1sgrupper. Undertegnede har selv alltid hevdet det samme synspunkt - offisiell og til enkelte personer. Hovedmålet er og blir samlllenslutning, all som hindrer en oppnåelse av detle må elimineres. El slikt gode vil Øyeblikkelig medfpre al vi får en rekke fordeler som alltid f~Jlger med en sluIlet og enig organisasjon. For de unge dovc er det en veldig stilllulans og få trene sammen med SHle skjebnefeller. Eller hvert vil del danne seg en sterk idrettstropp SOlli vil hevde seg i dØve landskamper mot hvilken som helst nasjon i Europa. Og det er også mOrsomt å kUline by hØrende idrettslag en god konkurranse i edel kappestrid i forskjellige Øvelser. Her er det naturlig å påpeke at doves idrett heller ikke har unngått vanskene eller 4 års idrettsstreik og står dårlig IlU. Jeg finner det riktig å resy- mert' opp hvor meget idrettslivet har tapt på grunn 'lV dl'll Illeningslpse striden. Oet årlige orienterillgsl~lp som skulle værl hotdl i vilr, målte avlyses. Skogslfjp senere ble også avlyst, Iikcstt terrenglØpet. De uheldige fØlger av !t L:nnvære kOlilplellering med oppmyking og kOndisjonstrening før sOl11mersesongen selter inn, hal Virket meget på idrellsgllllclles inllsats. Ære være dcm SOlli har forårsaket det og som en lill holder liv i kjeglet! De eldre har noe SOlli vi unge ikke har, nemlig rikelig erfaring. Alle unge minnes med takknemlighet dell generasjon dpve som med en enestående al beidsvilJighet og energi tok ct skippertak IlIcd å gjenreise cn så prektig hytte at den crlllL1 den dag: i dag trygt kan regnes for å være vakker. Alle unge døve er også klar over al det ikke skal kreves aveleIre dØve å arbeide når de en gang iblani bespker hytta, men tvertimot er dem hjertelig fonm1 å nyte sine henders verk. Ungdommen gjpr alt forefallende arbeid med vedkapping, hytta') \cdlikehold og annet arbeid for pvrig. Vi er skuffel over enkelte eldre døve som demonstrerer 1110t sall1nrenshrtningen vecl ti 1Il1l11ate å besøke hytta en gang' iblant. Men heldigvis finnes det jo hederlige unntak, blant dem er det en som alltid er til slede og: sliller sin rike erfaring til vår rådighet - den hederskronte landås. Hall vil alltid bli husket og Iredrel som en av hyttas fremste medlemmer. At tien er så velholdt skyldes også for ell stor del landås' utrettelige arbeid i mange år. Vi håper at de mange dØve vil fØlge eksemplet og innse det nyttige ved sall1arheid. Det ville skape megen hygg~ t'lIl opposisjonen bessjkte hytta av og til på de IraIJsjollsrike l}lrdager og sØndager, der oppe er det god anledning til å innlede vennskap og vise hver<ll1dre toleranse. Evig og gammel bitter strid mel10111 de eldre og ungdol11men har oflel gitt seg vold- • nov. SPORT NR 2 IQ4(. Bykampen Kjøbenhavn -Oslo juli 1946 Bykampen i fri-id re Il ble imøtesett med slor interesse blant duve, hva den tallrike tilskucrskare på rro~n~r stadion tyJclig vitne, Sportsklubbens "asserer leif johnsen hadde for anledningen gravet IClIllllelig drrt ned i pengekassen for å betale bane0111. leien. Men vi fikk til gjengjeld noc for pengene hanen hadde vi for oss selv nesten hele kvelden SOlli !llevnet varte. De fleste dpve, meg selv ikke unntatt, hadde reg-Ilct med stor seier i Københavns favpr. Men heldigvis kl.utc guttene v~re den bragd å vinne stevnelS sJmHige pvciser på (on ulIlltagelse nær nemlig: seiren i stafclIllJpet, som københavnerne sikret seg eller en cllcq~isk og innbill kamp. Fem års ok~llpasjon med streng rasjonering pil lll:llvarer for storstedelen av del norske folket. g... ~ Ikke upa\'irkd hen hverken psykisk eller fysisk, og' idrells::meikens fj;lger kan en heller ikke St' hOri Ira. Alle faktorer så ul til å vise .11 Oslo skulle lape. llIen heldigvis ville g:ullene våre noc ganske annet. Dllveidrcll laler nu til å være godt rekruttert med 1l1lgC, lovende emner, som sikkert kommer lil å S~l te dype merker eller seg sMrenll de lar treningeil alvorlig. og disse guttene er Andreas Ærmcsjll, Knut Smedgård, Finn Gjllcn. Gunnar Lov~keid. Ragnar Voll og Egil liholdt. Stcvnets f(,rstc \)Velse var 100 meter sprint. Denne ble forsl avviklet eller to tyvstartcr SOlli kanskje gjorde sin virknin~ på loperne elter dcn nokså dårtig:c tid å d~)lllrne. Tyvswrling:elle var også fOranledningen til al en kjlhenhavllcr kOlli i skade for il ~å tilbake i dell tro at også siste start var tyvstart, 1I1Cn da han så at alle spurtet ut av fell et uten il hli kalt tilbake, ga han opp. IdreUs\'cleranen Rolf Nyberg leverte et pent Ipp ~ig\'art Darmstad kunne ha vært en g"oo toer, men ('le forsert aven kubenhavner på en tiendedels milimeler akkurat på målslreken. 400 meter 1ppel dominertes av den erfarne N)'herg etler et megct pent beregnet lop. Egil Lihollit sl'reng'le altfor voldsomt på i den forste opplops~idcn og var så uheldig å få hold og ble derfor t,"ungel lil å bryle lopel. Pa 1500 meler var det den unge Ærmesjo SOIl1 sikret en solid seier for Oslo. Han presterte el ledig: hJrcscll. ug det var cn nytclse å folge hans I~p fr.1 ·'tall fil mål. F~)rste runde gikk l pent tempo. mCll i anllcn runde bcgynte de fj;rste tcgn til opplØsning .1V dell telte klrngcn. Egon M<lller sakket eltcr hvert. Senerc målte også Finn Gj0en gi tapt, han fikk ncmlig slrckk i beile!. men fullfØrte likcvel 1\1- pet med bra resultat et godt strkke foran fjerde mann..-\ndreas Ærmesjus kraftige innspurt på siste oppltlpsside ca. 100 meter fra mål ga Oslo en stor fIO('ng-til\'ekst. Gunnar Lpvskeid hle Iocr i kule, og Ragnar Voll fikk annenplasering i både diskos og spyd og skaffet dermed Oslo en populær dobbeltseier. Oallliekara viser cnUll en vitalilet som kOTlllller dovcidrell til godc. Således vant r~olf Nyberg 100 l)l-{ 400 meter IVPl'!. og Reidar Marthinsen seiret klart i spre!. StaHeten vant KØbenhavn helt fortjcm. Anelrcas Ærlllcsjl) og Knut SllIcdsgård vant beg.t.:l' hver sine to forste plaseringer. Oslo vant sammcnlagl 8188 mot K~jbenhavlls 7579 poeng. Oet var el vellykket stevne, og Københavnerne viste meget god sjlortsånd og tok tapet med godt I'unlllr. Vi gleder oss til nesle dyst. og kanskje g"Jcstene da får revansje .. ? 100 m: I) Rolf Kyherg. Oslo. 12 2) freddy Sall1SllC. 1<, I~nha\'n. 12.1. 2) Sig:\"art lJannsIad, K., 12.1. ./00 m. I) Rolf Nyllerg. O., 57 2) Bent Pedersen. K.. 57.4. 3) Borge Or;ebe, K.. 57.9. I) Seil, 15{)() 11/: Anclreas Erll1esjll, O .. 4.40.8. 2) Paal Han1<., 4.42.2. 3) Finn GjlleJl, O .. 4.47.6. Diskos: I) I<nllt Smedsgaard, O., 31.45. 2) Ragn. Wold, 0.,27.50. 3) Olaf Pedersen, K.. 27.48. 4) Egon \\tiller. K.. 27.42. Kl/le: l) Knul Smedsgaard, O.. 10.49. 2) Gunna. I.ovskeid, 0., 10.26. Hø)'desprang: Andreas Ermesju, O., 1.60. 2) Roberl JenSln. K., J .55. l) LtnRdesprang: I) Knut Smcdsgaard, O .. 5.83. 2) Bent Pedersen. K.. 5.47. 3) Freddy Samsfle, K.. 5.41, 4) I(agnar Wold, O., 5.32. 5"),,,: I) Reidar Mathisen, O., 40.12. 2) Ragnar Wold, O.. 37.03. 1500 III $tafett: I) I<~jbenhavn 3.50.4. 2) Oslo 3.50.9. Sammcnlagt poeng": Oslo 8188, KØbenhavn 7579. • 00v·$POln Nl~ 2 3 19~6 rotlmlllrolllell Press 5 - Døve O Denne kamp bSld på meget av interesse. Særlig va~ del godt samspill mellom døve spillere, som var llllolig effekt;vc trOss planlØshet i senTringen. Ine!fcklivilcten viSle seg som alliid ellers foran mål. Istedenfor å overdrive brodering helt til el par centImeter fra mål, skulle det vært tagt mer vekt på :i skyte fra 16-lTleteren. Del ville sikkert ha brakt merkbare resultater. Alle dpve må være meget stolte :'lY gliltelle som kan vise slik seig vilje og spilleglede etler alle nederlagene; det er virkelig beundringsverdig. Også en annen ting må påpekes, nemlig mer variasjon j spillet. fotballen er ikke lagt på skinner og behøver 1I1ldvendigvis ikke holde seg på en banehalvdel 0111 den er havnet der. Det gjelder i stprsllllulig utstrekning å utnytte hele banens lengde og bredde, ja hele hØyden over banen også for den saks skyld. I annen omgang fikk vi se hvordan riktig fotball skal spilles, men det ble bare med den ene kOlllbinasjon. Helgc Martinsen fikk et opplegg fra ytre venstrc Egil Liholdt og sentrei ballen kvikt til ytre hØYle Rolf Nyberg, men han var helt uforbere'dt og utnyttet ikke chansen. Det forklarer hvorfor Ny:' berg ble overrumplet. Slike scntringcr forekollImer Yllcrst sjelden. Press er eliten i vår divisjon, og drive kom meget hederlig fra kampcn. Det er ikke for meget sagt at dØve ventet lIIålovervekten i Prcss' favllr Illed tosifret tall, henholdsvis 10 mot O. Men forsvarct alliert med målmannen lot Press' llIålhungrige lØperrekke få målscoringer på streng rasjon - resultatet ble bare 5-0. Den kampglpd og energi dØve spillere viser, vil nok med tiden gjøre seg bemerket og samtidig gi positiv innflytelse på de nye spillernc SOllI en gang rkal forsterke laget med sine unge krefter. Rei/. Vigg 2 - Døve O I divisjonskampen på Jordal den '25. august viste «DØve» avgjort framgang i lagånd og samspill, og på guttenes opptreden elter kampen mcrket cn at de ville sette alle kluter til for scier i nesle kamp. Kampen bØd på mange overraskelser fra dØvcs:Jillerne, som lå stort over i begge omganger. l kampens lØp ble del skudt hcle 18 ganger mol Viggs blir, men likevel blc resultatet bokslavelig talt lik lIul!. D,ive;+ubliku:n opplevde spenllingsfylte sckllnde hver gang ballen la Idar for skLidde!. Spillerne viSIC' gledelige framskritt i ballbehandlingen, SOlli det i tililigere kamper ikke var antydning lil. PasningC'r lil retle mann bringer ballen hurtig lil motstandcrens mål felt, og så - er det bare å brenne lps fra lB-meteren. Lagets g:rove skyts Per Medie var banens beste mann, Han dundrCI den cne ballen eller den andre vekk fra faresonen, og når den en sjeldcn gang smaU forbi ham, ordnet vår briljante keeper saken temmelig kvikt. Etter kampens slutt viste del seg SOlli så oflC med Døvclaf{C't at del beste lag var slått. Resultatel ble 2-0 i Viggs favllr. Det ene mål var selvmål og det ~ndre et omtvistet straffespark. Men drJVcspiJlcrne dominerte dagens kamp og tapte sAledes ufortjent. Men til neste år vil nok alt relte på seg, og fra da av skal laget avansere helt opp på hØyde med de beste fotballag i annen divisjon. Det er ikke for meget, den spillegnisten og kampviljen gUllene be~:tter skal Illcd komplettering i skyteferdighet og taktikk bringe resultatcr som vi alle dØve vil hli stolte av. A. Al. og Re(/, De eldre kanIra de unge FOr/5. fr<.l sid~ I SOlTlllle utslag. men noen klartc å stå bro over klØften som skiller generasjonene fra hverandre. Ellers hlir det lil skade for all god sak. Menneskets evne til resignasjon er meget stor, den kan vende den biireste sorg til fred med scg selv og i forholde l til livet utad. For å sitere et utdrag av hr. Landins tale på sarninenslutnjngsnllltet: «De eldre må forstå al ungdommen må slippes tif og få overta etterhvert som de eldre fallcr fra. Uet er Itvets lov. og den er hard. Dere unge plikter " hjclpe etdr~ og la dem bli forunt hvile og sell' ordne 1lIcd alt forefallcndc arbeid på hylla.» Hvilket er noe som de ungc så hjertcns gjerne vil bevise, men ikke kan fordi de eldre dlive holder scg borte. Allc må innse al formålet er det viktigste av alt. Og formålet er sammenslutning og cnighet. La oss fra nu av rckke hverandre hånden sam avslutninl:{ på årtiers strid, og heller kjempe 011I positive ting. Sammenslutningen byr på fordcler SOlli vi alle vil nyte godt av - foreningen mellom eldre og unge dØve. Samtidig som vi avliver et landsomfattelld~ og lite fordelaktig rykte: «OslO-kverulantens hoveduad». Red, • [)Q\'. SPORT SR c. O. Hoviml har med sin populære bok cSjakk fOr alle», ylet en verdifull tilskudd til Norsk sjakklitteratur. Denne boka vil hcrcUcr også kOl11llle de d\lvc til gode. C. O. Hovind har nemlig på v.år ],cll\'cmlclsc vært s.'\ elskverdig å tillate oss den lCllig-hcl å trykke utrrag av cSjakk for alle» i ..Dov-Spon». Den vil sikkert fremme sjakkinler- essen blant dove. Her cr det utvalg av partier for enhver smak, hådc de strengt logiske, vitenskapelige, listig slraog skjØnne partier er å finne. Som en innledning til de rnancdlige sj.1kkspaller begynner bladet med temaet cSjakk og krig». I~giskc Denne boka cr skrevet mens storkrigen raser. Intel er derfOr mer naturlig cnn å la den få el avsnitt 0111 sjakk og krig. Mange har trukket sammenlikning her, og den lyske sjakkmester S. TarHH;ch holth i 1916 el foredrag med denne tite!' Flere av stillingene nevnt nedenfor er hentet fra el referat av foredraget. Sjakkspillets historie tyder på at det tidlig ble regnet for krigsspill. «Lll(iimus cffigielll bellia (Vi spiller en framstilling av krigen). Slik begynte det beromte sjakkdiktet «Scacchia IUdU!;a av HieronYl1lus Vida 14801566) I !;jakk wm i krig: brukes ullr)'kkene angrep og forsvar, framrykning og tilbaketog, sentrum ot{ 1t\I)'N. offer og blokade osv. Men likheten mellom .sjakk og krig innskrenker seg ikke til del1e. Den er enda sll'Jrrc. Mangc rettledningcr i lærebØker i ~ trategi kall ordrett l)rukes i sjakk. Således har marsjall Moltkes kjente ytring «Feil i hærens oppmarsj i krigens bc~n'llnel!;c lar se;!; i~kl' reile senere», ogs~ gyldighet i sjakk. Feil i "pall'åpningen har uhehjelpelig partiets tap liI fol,..;e, hvi!; motparten pa!;<:cr på il utnytte dem. Naturligvis er analogien mellom sjakk og krig storre pol det sIrategiske cIln p.å det taktiske oll1r~de. Strategien tar sikte på del store, det alrninnchge, taktikken rå det spesielle, det unerordnecle. Slralcgien arbeider llIed planene. med fØringen av krigen. henholdsvis sjakkpartiet. Taktikken arbeider II1cd ~l\"e slagene i krigen. henholds\'is de ",nklc komhinasjollcr i sjakkpartiet. Etler Bernhardi kjente hok om krigen har strategien gjort sin plikt nar den har vist ha~ren de passende oppmarsjveicl Strategi i sjakk hest:l.r i ti fa utviklet seg korrekt vcd a bringe brikkene i sa gunstige stillinger som 11111Ii~. Taktikkens h·,ydepunkt er i krigen selve kampene. i sjakkpartiet kombinasjonene. 2 IQ.$() Også i de mer kompliserte hevegelser er det likhet mellom sjakk og krig. Som i krig laler en egsa i sjakk om erobring av strategisk viktige l:unkIN. om omgåelse og inncslutning og: lilintetgjllrel!;e. r sjakk kan ell også tale om operasjoner I intlr~ linjer, slik som det i den forrige og også i den IlUværende verdenskrig: har væn sa mye tate om. I milit<.erspråket taler en om indre linjer når en hær star mellom to fiendtlige hærer, og kan !;ies j være sentrum i en sirkel i hvis periferi de to andre hærene st.år skilt fra hverandre. Dell SOm er i sel1trlllll har tien korteste radius (vei) ., ga, kan slyr· te seg over den ene ha~r og gjllre det av llled den i"nen den annen kan komll1e til hjelp, for sa cleretter å slyrte seg over denne og gjllre det av med den. DCll lIlest geniale feltherre når det gjaldt å utIlytte de indre linjer, va: t\apolcoll. Alleredc i sitt førMe felttog i 1786 skille han ved sin oppmarsj de fiendtlige hærer fra hverandre, hVOretter han slo dem enkeltvis. Det samme en eksempel på i kampene i Belgia og Frankrike i juni 1940. I motsetning hertil foreirakk marsjall Moltkc å operere p!! de ytre linjer, dvs. han sendte sine hærer i str!llef'"llll'de linjer. slik al de kunne kamille fra forskjelIigc sider og omrill,!;:'" begge Illolstandere samlidig. Ek:.-emplel på delle har en sett under tyskernes opmarsj i Sovjel-Samveldet i 1941. EI glein ekscll1rel på en kombinasjon av operasjoller pa indre og: rlre linjer viser slaget i TanllenberK 23. 31. august 1914. To russiske armeer har rykket inn i Ost-Preussen. Fra jlSI Rel1l1cnk:HlIpfs :l.llllC 1'.1 mer cnn 24 infanteridivisjoner. Fra spr Sall1S0ll0VS anlle, ikke fulll så stOr. men likevel shlrTt: cnn p~t-Preu!'sens cneste forsvar, den 8. tyske <trme. For.a mOle denne dobllt:'lh' fiende må arm('cll tleles. Mcn Samsollovs fram rykning: er farlig for de tyske lropper som slar lIlot Rl!nncnkampf bak Dl' lIlassurbke SjllN og <:kal forsvare K\lnigsbcrg. De risikerer fl hli knust mellom de to russiske. Ludcntlorf·llindenhurg SOllI leder de t)'ske troppene, kan trekke dcm tilhake over Weichsel. lIlen velger en annen. meget dristig Illsning av problemet. Nemlig dl'U klassiske l1Ianovre .a overraske to skille motstandere for de er forenei og <;111 dem enl.ellvis. l-!v;]ket i d~lIe tilfellc vil si a falle over Salllsonm' mcd full slyrke og- så vende seg l110t Rennenkampf for denne har fall tid lil å komme dell fØrste til hjelp. Slik var planen for slag:et, og slik gikk det også. Rel1llenkampf marsjerte langsomt vestover ~jcl\nom Ost-Preussen. Overfor denne lot I-linden- nøV_SPQRT NR. 2 19016 hurg bli stående bare en kavaleridivisjon og KIInig:sbergs hoved reserve på omtrent et infaiitcris styrke. De dannet ct slØr som var letlt å rive istykker hvis Rennenkampfs arme hadde gålt på. Men tyskerne måtte ta den chansen. Overfor Sal11sonovs masser ble det stilt opp et tynt, men ikke svakt ~Cl1lrlll11, et fOrstcrket øst-preussisk korps. Tyskernes sentrum kunnc gjerne vike 1I0e tilbake overfor Sarnsollovs angrep, bare del ikke ble gjennombrull. P.1I begge sider .w dette sentrum skulle to sterke grupper utfore det avgjØrende angrepet mOt fjen· clens flanke og rygg. Nordfra kom MackclIsclIS og Belows to korps marsjerende. og mecl jernbanen over Kpnigsbcrg- var Francais korps underveis. ~ Dessuten besetningene fm festningene Grauclenz og Thorn. Alt gikk som planlagt. Rcnncnkampf forholdt seg wIiK (l~cnnenkal11pf ble senere stilt for russisk krigsrett og skUlt). og Samsona\' trykket på, fikk lill medgang i sentrum. Illen ble omringelog slåII. Deretter gikk de tyske tropper til et vellykket angrep mot Rcnnenkampf. Den kombinerte manØvrering pli de indre og ytre linjer hadde triumfer!.. Operasjoner på de indre linjer kan ikke frel1lstilles hedre enn ved fplgellde sluttspill av Kling og I/orwitz. Stillingen på brettet er fØlgende: Svart Kc7, BdG, B116, Hvil Kf3, Bb5, Bc6. Seks brikker. Den hvile kongen står mellom to fiendllige bØnder SOlli begge truer med å bli drollning. Har den noen chanse fOr å kunne stanse begge bØndene? Spiller hvit Kg4 for å gå lØs på h-bonden, Iliper tomten av g.1lrde. og vil hvil med Ke4 styrte seg over cl-bonden. rykker h-bonden fram og tvinger kongen tilbake til den annen side. Men ved Kf4! kan hvil utnylle de indre linjer mellom de to bØndene. Hvis h-bonden nå g.1lr fram, styrter hvit seg fØrst over (lell og kOlllmer likevel tidsnok liJbake lil å uskadeliggjllrc også den andre bonden. Hvis dbonden går fram, lar den hvite kongen seg fllrst av den og kommer likevel tidlig nok tilbake til å erobre h-bonden. Delte er et godt bilde på militære operasjoner på de indre linjer. I slullspillet overfor må altså svart på J. Kf4 spille Kb6. N.1I hevder den hvile kongen de indre linjer med 2. Kf5. Atler kan ingen av de svarte bØnder rykke fram uten å hli erobret av den hvite kongen. Svart må altså igjen spille K('7, hvoretter hvit spiller 3. K16. Heller ikke nå kan en av de svarte bØndene rykke fram, da hvit isMall erobrer dem begge, og svart må igjen spille Kb6. Nå kan hvit gi opp de indre linjer, og analo~iell Illed krigen hØrer også opp. Fortsettelsen er 4. KeG, Kc7, 5. Kd5, h5, 6. b6 og hvit vinner lett. Trening Al' Helge tOl'/alld Helge Ljlvland, Norges olYl1lpiavinller i tikamp i 1924. har skrevet en lærerik bok om helse og tre· Ilingslære. Boken har han tilegnet all norsk ungdOIll. Redaksjonen sendte en forespdrsel tH Helge Ldvland om tillatelse til .11 trykke cl 11ldra~ av hans bok i DIlv-Sports blad, og fikk innvilget soknaden. Ilerelter kommer allså mange til " finne gullkorn og: visdom om trcning og helse og meget annel SOlli interesserer aktive irrelIsmenn, i våre spalter. Trellillg i sill alminl1elighet Vilkårenc for å nå et godt resultat i en hvilken helst idrettsgren, cr for det fOrste il ha ct godt fysisk grunnlag. fOr det annet trcngs det el m.1llbcvisst, iherdig og stadig arbeid - trening. Del kroppslige grunnlaget er nalurligvis fØrst o~ tremst aVhengig av den enkelie idrettsutøvers anlegg og konstitusjon. treningen er nærmest en viljes.ak. Det skal ved fornuftig. fremadskridende trening. uten skade for helsa. opparbeidcs evne til ri kunne prestere maksimulll av hva en overhodet kan by organismen. God konstitusjon er imidlertid ikke nok for å nå el hurtig og godt resultat. I nøye tilknytning til den 111.11 nevncs allsidig utvikling av organismens ymse deler. Da idrettsflVelscne stiller krav til organismen som helhet, rnå derfor iclrellsutøveren fIlle det som sin plikt å skaffe seg en allsidig utvikling av organ is· men ved først og fremst å arbeide med og trene forsØmte deler som ikke brukes i det daglige arbeid. Selv 0111 en nå ikke har en slik allsidig utvikling:. kfln en likevel begynne sin idrell n.1lr en bare samtidig forssIker å retle på manglene i utviklingen for derigjenllom å f.1l allsidigheten utviklet. Dette lar seg under gymnastikken utmerket godt gjøre. Som ovenfor nevnt er del av den slilrste betydning at man passer treninga og ulhlrer et målbevisst, iherdig og stadig arbeid. En skal ikke legge helt opp i den ftrsticla hvor det ikke er sesong, men at man - særlig i dette tidsrom ~ legger sin IreIling an på .11 skape seg det best mulige grllnnla~ for den idrell en driver ved å arbeide på å få en allsidig utvikling av organismen. Det skal her tilfØyes at selv for den som i forveien mener å ha den allsidige utvikling, hva bare meget få i virkeligheten har, vil en slik trening være til st()rste nytte. Treninga er selvfølgelig meget forskjellig etter hvilken idrellsgren man dyrker. I enkelte grener SOlli • 6 DO\'~SPORT "rcves del år fp; ulovcren kan liA konkurranseform (delte gjelder særlig øvelser med innviklet teknikk), mens det i andre grener kan skje i lj.lpcl av forholdsvis kort tid. Den er også i IUly grad 3vhcngig av vedkommendes alder. begynne sin trening : JO-Ms alderen er SOlli regel for senl. Endelig "piller det individuelle inn, enkelte er «hardtrenct .., t1ndre «Iettrcnh osv. Rent generell kan slås fast: Våre idrellSl11Cnll trener i ahninnclighct for litc, i for kort tid uten system. Forståelsen av den «inc!ircklc trening» er mangelfull. En flyter for mye på skippertak, kondi"jonen er langt fra opparbeidd og teknikken gjcrn~ bare halvlærl. Treninga krever en langt storre innsals av kOllkurranseillrcllslliannen enn hva som forlanges i mosjonsidretten. Del blir derfor in~en rekreasjon, men et intenst, målbevisst arbeid på langsikl, dog med bibehold av g:ledesllIolllcntel. Treninga cr i hil)' grad cn individuell sak. Hva SOlli kan være passende og riktig for ell idrettsmann gir kanskje ikke sammc re"ullat for en annen. For alle gjelder imidlertid storl SCli de samme grunnI('ggemle Ircn;ngsprin ..ipp<>r. og det gjelder for idrettsmannen - på grUlInlag av disse og sin crfaring som akliv - å finnc fram lil den mest rasjonelle trening-smålen. Idrettsmannen må heller ikke glemme at han selv forandres. utvikles og eldes. Slik at metodell og graden av Irening lI1å tilleml'es tor de )'lIIse perioder i livet hans. Det skal siraks slås fasl at hO\'edsak~" H~Q all f~('ning er f Ir8t å skape del solide grunnlag _ oppøve og ulvikle seg ved allsidig, fornuftig pv in/;!: for å nå fram til en sunn. harmonisk idrettstype. Når Iypell er bygget opp, kan fllrst dell egentlige trening begynne. Altfor mange legger arbeidet forkjæn an - spesiaIrrener fM grunnlaget er i orden - og derfor ulehlir enhver framgang. Typen forst. Klubbmerke·konkurransen 1<luhhll1erke-kol11itcen innbyr herved alle intcres!'-erte medle.nmer i D )\les Sportsklubb til å delta i ell konkurrall~e om den heste utkast lil kluhhens merke. l\\edlelllrner S(1I11 melder sin deltal{else i konkurransen {.ir utleverl cl brev med instruksjoner 0111 lralllgallgslll"ten de skal fplg:e. Slatuttene fOr merkels utseende er følgende: l) Klubbmerkets stprrelse lIIå ikke o\'ersk,ide 15 1I1 111 OK ikke være under tO III 'mo 2) .\\erkets farge skal være holdt i bh'ltt bunn med hvile initialer. -":R 2 lQJtI 3) Merket forsynes med passende inilialer. siiftclgcsår og dato, klubbnavn. Klubbnavnet kan forkortes etter Ønske og stiflelsesM og diliO k<ln også sløyfes. 4) hensyn til merkets form er le~nerne slill hell frilt. '.'cd Ideen til merkets form og ulst..>cnde Slår del enhvcr fri Il a velge, lI1en d~t lIlå llIarbeides på g:ruIIIIlag av sla tullene. Konkurrentene får lItlevert to nUllIlllererte kvitlering:er hvorav den ellc skal beholde... dell andre 'kal vedlef{g-es kOIl\'olullel1 sammen med legningen. Når alle lcgninger er innlcvert til lIlerkekomit('CIl. sannllenka/lcr denne sportsklubbens medlemmer lil Cl mllc hVOr del vil bli holdl avstelllning over de beste utkast. Fljrstejlrelllievinneren vil bli tildelt ell pengepremie rå 50 kr., annenpremie cr 25 og lredjepremie 10 kr. Flir aV!i'tellllling kan forelas skal merkene foreIl'gges Oslo ithettskrels til godkjennelse. Konkurransen begynner straks eller den ordinærc g:cneralforsamling i novcmber d. å. Teg:ningens stvrrelse kan være ca. 7 x 7 cm. Alle som Ønsker å delta l konkurransen melder seg til Merkekomileen vcd Sven BrMhen, Baldersgl. I. Oslo, innen I. desbr. d. å. Herfra får de c1.l tilsendl de omlalte instnIksjoner o~ kvitteringer. Lykke lil! Merkekolllit('cn består av Sven Brålhen. Anker (iusfrc og 0110 Schrøder. LSuui Itlukk Enno er ikke olle Jomsvikinger d.de To hardfØre døve gUller inngikk i fjor host cl ;nnbyrdes veddemål om hvem av dem som kunm: f<Jrtsette med å bade i Fiskeløsvannet til lengst III på årel. De badel begge to hver eneste sondag uansett hvordan været var tif langt Ul i oktober måned. Vec;demålet endle uavgjort. De måtte begge to g:i l'pp på grunn a\' naturens hindringer. det la seK l1el11li~ is på vannet. De lo karene som lro..sel vær oJ.{ kulde var Harald Bølstad og Ole Rogstad. Verdensrekordene for døve loller TI') nye verdensrekorder ror djjve er notert i Juni og juli. Sta\'spran~ av Tenno Broman. Finnland. 3.51 Ill. 2000 m I(lp av Olaf Johanson. G~)Iehorg. 5,51.2. den gamle rekord var 5,55,8 salt av Bååth. 7 DØV·SPORT NR. 2 1946 En ferie under krigen I den tid krigen herjet og la hele Europa under panservcldct. flslt blodet i strømmer. terror hersket uinnskrenket, og sult og nØd med streng rasjonering gjorde det ytterst vanskelig å leve i sivilisasjoncn. Og reiserestriksjonene som dengang her· skei, hindret en i å komIlIe ut i naturen for å sØke ,wkoblillK fra det sjelelige presset som svært mang;c led linder. Mennesket er en del av naturell og vil alltid lide når kontakten med dets opphav blir brud!. Slik fvlte mange mennesker i denne tiden, og min bror og jeg var ikke noen unntagelser. En kveld \ i sall hjemme og filosoferte over livets elendighet og l11elllleskers vitenskapelig 111spekulerte ondskap i særdeleshet, kom vi begge på den geniale tanken å ta en fottur i ferien. Delte var i 1943, da krigen raste SOI11 verst. Re:screstriksjonellc ble stadig strengere, men et vennlig og forståelsesfulIt menneske var så elsk· verdig å o,'plyse oss om muligheten for i det minste c1 dra et par mil innover i landet med toget Illen reisetillatelse. l~eglel\1entei tillot nemlig en togreise uten spesiell tillatelse såfremt den reisende steg på toget ved stasjoner som la utenfOr bygrensens umiddelbare nærhet. På den måten small vi gal1''Ske enkelt igjennom et av herrefolkets mange forbmtkfenomencr. ProvialllNingssPI>rsl11ålet var en hard ll\itt å ~ !lekke, men det hle Ordnet på delte viset: Fra krigsulbruddel hadde vi tatt van:: på alle brljdsrnu~ ler. I!)rket dem i ovnen og gjemt dem til påkolllmen_ de lilfelle. Med tiden ble brØdsIlIulene residens fOI en hel generasjon spillevende hvite mark, uappetitli~ g:risefor er mildl sagt. Men i den strenge rasjoller;ngs tid gikk det ikke an å være altfor kresen på elet heller, selv Om det var med den stprste sch'·· (lvervilllwlse vi klarte å for<h;ye insektl11el1yell. Detle var altså hovednisten. Foruten to hokser kjpttherl11elikk på rasjoneringskort. et par kilo poteter, hadde vi ogsa ell hel kilo farin. SOm vi hadde sparl opp gjennom lang.. tider. Eller noen eksperimenler med forskjellige planler. fant vi til sist ut at IjiVhlader egnel se~ ypper· H~ som te-erstatning. de hadde en sot aroma SOIll krevde lite SlIkkerforbruk. Oppakkingen visle seg ;'I bli meget omfangsrik. Dell ruvet formelig opp i en hel etasjchpyde o~ veide ikke mindre enn 55 kg. Utstyret bestod foruten proviant av diverse tepper, olJclcrrct og telt. Utenpå sekken dinglet el spanIl og en kasserolle. Ved gjensidig hjelp klarte vi å få lempet sekken pi Iyggen. Klokken seks om morgenen stod vi på Grefsen stasjon. Perrongen var folkelom, så vi var altså de hmtc. Ventetiden ble både kjedelig og lang, vi bIl' ettcrhvert så søvnige og lite opplagte på en slra~ hasips tur med en veritabel bØr på våre skuldrer, som på gruI1l1 av ventetiden var helt sammensunknc. Men allting har en ende. Ved eleve-tiden kOlli toget dalllrellde langsomt inn på stasjonen. Det var :så stappfullt med reisende at vognene syntes å værc ~prekkeferdige. Men det lot ikke til å avskrekke Iloen. Tvert imot, alle stormet inn i toget med et innhiil alvor som om det gjaldt å sikre seg en plass i evigheten på dommedag. Vi - altså min bror og Jeg - gjorde også vårt beste og karret oss opp et par b"atte trinn mens trampende fsltter tråkket på leggene våre. Inne i gangen tørnet vi voldsoml mot l'll ugjennomtrengelig mur av surmulende mennesker 50111 glodde fiendtlig på oss. Her inne i gangen var all saml11en bokstavelig talt stuvet inn, både folk (lg bagasje var innfiltret i hverandre, så en ikke kunne kamille seg fram utcn fl tråkke på fØtter, ryggsekker, kofferter, spann, kjeler - og meget rnere - en ante ikke hva en var kamIllet i skacle far å Ira på. Vi tenkte så smalt på å gå av toget igjen, men h<lkfra skjov opphissede mennesker på min bror. (let var ik;{c annet å gilire enn å gi oss skjehnen i vold og la oss puffe inn i den kompakte menneskt'jungel. Kroppe'l dirret under dcn svære bpren mens vi bar den på strak arm i den fåfengte hensikt å heve den over v.:\re lIledreiscndes hoder mens vi avall~erte innover eller plass. Det var ikke til å ullng<i al en flerhet av passasjerene fikk seg en og annen ublid nesestyver på grunn av sekkene. Enkelte tok dd med nonchalanse, som pleier å være kjennetegnet på dell såkalte angelsaksiske natur; andre gikk tyskerne i næringen Illed salver av kraftuttrykk. Til slult fikk vi da endelig vridd oss fram til en etler forholdene rommclig plass hvor det stod to "offerter og en ryggsekk, og lempet den IlIngc hj.lrCll vM ned på bagasjen sa det smalt. Uheldigvis ville skjebnen la en sivil lysker som satt i en til~tøtellde klipe oppdage dette. Han tok det unådig \11'1'. Med herrefolkets sans for affektasjon og det effektfulle. stilte hall feg i stram positur a la Hitler t (len rOlllmelige kupeen (som i parentes bemerket var reservert alle hans like). Vi ville gjerne ulinga alskens ubehageligheter og spetakkel, og lot tak 1- • fullt SOlli vi ikke hadde merket ham. Men del burde vi ikke ha gjon. Del såret hans forfengelighet temmelig drpt å bli ubemerket. fplgelig slakk han sin parf)'Tlleduftencle ariersnule ut av kupeen. Den beveget seg som et jordskjelv som Ilkelog minket eller det sinne han presterte. Han lanserte brolendc en veldig flom Iy!>ke superlativer over våre hoder der vi stOll i ell fornedret stillin~ med krokle knær i bagasjevirvaret. Men heldigvis forstod vi ham ikke - i dobbelt forstand. For det f(;rste berodde del på en naturlig' årS<l.k, vi kunne ikke et ord tlsk. Dell anU. I' ;nsakCl1 var lill av et unikum - vi er begge clflvc ... Ordene fortonet seg for oss i fØlgende setning Ælædædædæ<lædælælæ, SOlli han med slor forkjærlighet gjentok lil stadighet. Vi bevarte en hårdnakket taushet parert 1l1ed isfrontblikk, og del 101 lil å imponere den ellers stupide lysker i så ho} grad <Il han noyet seg l1led å mønstre oss skarp! hlr han foretrakk et ordnet. seierrikt tilbagelog lil !';;ne enemerker hos parfymeluktende stabsoffiserer. Parfymen tjente oyensYlllig: den hensikt å overduflc cn for herrefolkets sarte lukleredskaper påtrengentie odør fra ekle norsk llal1lr. Da loget endelig rygget til avgang. bcbryme allc passasjerene ellerhvert å 10 opp. Alle lot til å ",ære jllssinger, ingen misunle de unifonnspr)'dede .slaklersvenner deres privilegium. Den Irange kupeen v<lr iallfall en liten fredet norsk pleti SOlli vi kunlie h,1 for oss selv. Eller to timers reise gikk vi av på Rlla stasjol1 og fortsatte med el almet tog derfra til Jevnaker sfasjon, som ligger ved den sagnomsuste Randsfjorden. Stasjonen er el1 Iypisk landsens stasjon, et hvilmalt hus med en liten perrong foran, og pA langs gikk to skiftespor. Den lå meget vakkert I ly aven mektig. granbl'voksct åsrygg- som ruvet loddrett opp fra dalen. Revner og: slukter skar d)'pc furer i fjellCl. mørke. forvridJe skyfonllasjoner Jrev med slor fart OHr åskammen hvor den ble re\d opp og trærnes konlurer forsvant i sk)·ha\'ct. 1 det hele tall en prekli~ natur !';Om gjorde et over\'cldende illntr)'kk på oss. slik at boren fakli~k ~'jentes meget tyngre cnn den vuf. Veien gikk i en uavbrutt sligning på 5 kilometer I et strekk fra stasjonen opp liI åsen. Den snodde seg oppover i braue kneiker og langs kronglete lier Oppakningen tyngel på våre modige skuldrer SOl11 var det selve syndsbyrdeIl. Bakfra syntes bare el rar behårete ben som virket spinkle og skalv Ullder volum og vek!. Opp fra sekkens overkant stakk :-veug:lil1sende hårtjafser og: Cl pM ~)fefJippcr, Del ~:l granngivelig ut SOll1 sekken var el levende vesen 11!ed cl par ben og skalp, For a lelle den tUlIl{e h rcn pf(~vde vi a splge Cl par Slrofcr i kor - OK ('et \'ar BjllrllSOIlS Vi \'andrer mcd freidig !lIot. Men motet ble ikke freidigere for dd. Ivertimot. l)CIl hurtige laklen den skal synges i lå ditrlil! til lellC for vare utrCllede stcmllleorganer. Vi b}"ltCI den derfor lIled en ~almcsang av beslektet innhold: Alltid freidig hvor du går. Den langsomme lakten ~jorde delletlere å syngl'. Jeg vil ikke pastå al sallgut lill så særlig- vakkert, den kan vel bare S<1111Tllenlikncs med mavcknipynk og kuraul. Men den \lill dy]'t nuk me/ll, Tilhørerne - de dystre, tause grantrær og mektige koller med llocn kuer som dvaske tygget drsIV. sjellerte oss ikke. Det cnestc ~'om sjenerte oss var sangøvelsene SOlli lok slik på justen at vi etter bare seksti meters marsj måtte VI enge av oss borene. Jeg stupte nesegrus i den fllrste og beste gr(;ft. ITlen mill bror la seg l11er bchersket rå ryggen SOlli del sommer seg: dell SOI1l er clelst. Jack Londons bredbringede kjemper dannet !';e~ for min indre blikk. De pleide å slenge hundre kilos h ,rer pa sine berg av noen ryggpartier SOlli IIIll det \'ar et vall-leppe. oJ! slll\'et i \'ei oono\"el i terrenget som 0111 det var dcn planc lande\·ei. ()~ jq.: - jeg måtte kapitulere etter 60 meters l1lar~j. for!,;l1Ic<lefrg også. Da sekundviseren rundet tallskiven for tredje gang. tok vi oss selv dyklig i kravell og slabiet oss på bena, lempet S.1 de omfanKsrike l) KKsekker opp på det 111111lle skulderparti oglraskct i vei. Slcg fOr sleg gikk det oppover. Slyrken vokste !,roporsjonall l11ed veiens lengde, og det gikk lekcnde lell det sisle stykket opp lil ~sen. Den fjlrste svake helning nedover var ubeskrivelig deilig j gå etter den SlriC hirn i lIlothakken. Vår fnrste leirplass var eller planen pa Svarlh, l':d-topren. en av de 1111)"eslc innenfor Nordmarkas ~ncmerker_ Klokken var fem da vi slod ved fo· ten av fjellet. og vi måtte derfor fOtsere lempoet hvis vi skulle nå fram flir morket falt pa. Del er ingen lell sak å rei~e et telt i stul1llllertlle ITIllrke, enda verre er del ti sanke f,!:ral1bar og ellerpa lete ~eg fram lil leirplassen. Inne i den l\Ismorke skogen fant vi ikke en sli ~,m forte opp lit toppen. Vi lot derfor være å leie l:\ter den på grunn av den knappe tiden. og gikl.; derfor den beneste veien oppover de stupbratte kneikenl'. Vi måtte klore oss hver mcter oppover i 1\ S 1I10se og steinet ur, og: kjempet en innbill kamp Illed den omfangsrike sekken SOTll dro oss merkelig energisk nedover, Jeg slel SOlli en viss Siosyfus, en DOV SPORT NR. '2 19.16 hel rnillionarmc blodtørstig-c mygg samlet seg pi leggene, armene og hodet. Mareritt - . Den strengl logiske malematiske formel: den korteste vci mellom to punkter er en rett linje, slo ~Jrgelig feil i deue tilfelle. Ikke sånn at forstanden "enektet læresetningens ubestridelige faktum, det var henene, slitne. Ømme muskler og stiens beskaffenhet som tilsammen utg.iorde et annet og ikke mindre fakta enn den fØrste absollltiull1. Ulendet lå vilt og urørt av profane menneskers I.dcleggelscsdriftcr. Slik har det sikkert seil Ul i (U~ell år. Sagatidens pust av primitivitet og elde la tlf.: rugel inne i grantrærnes dOmene. Kjempesvære, morkne nedfelle trær lå og sperret veien på dc få fremkollllllelige steder, våte hlåsvarte, mosegrodd!! steiner hang faretruende langl ulover skrentene. Vi fIllte oss med ell rykket lusen år tilhake til vikingenes århundre, langt fra nutidens syke kultur. Til s)"Vende og- sist nådde vi fram til kollens førsle platå, der lå et vidunderlig blolllslerbrodert, bhllt llloseteppe vidt innover mal skog-randen, hist og her stakk en lilen grå fjellknaus opp av mosen. En og allnen fager hierk i sin uendelige svaie ynde I)"ste opp i del skulIlringsmettede landskap, Overgangen fra den trolske og nl(jrke oldtidsskog tit den deilige dypblå ft(5yelsskulllring var ubegkrivelig skjljnll. Den må oppleves. . Lenger mot nord ragel den høyeste delen av Sv;mhogcl opp, men dessverre hallde vi for liten tid til å hakste de siste metrene opp til det andre pla[!let. Tiden tillOl dessverre heller ikke natllTllytelser. Foruten å finne cn passende lerplass på det ukjente Medet, måtte teltct reises, granbar ~anke~ og matlaging unnagjøres. Like ovcr toppen dreven hlå~vart sky fareITllende nær og spådde at selve tordCllsjefen Tor var i anmarsj. Ikke for vi var ferdige mcd .å fortære mesterkokkens prOdukter, falt de lorste regndråpene ned. Skhllll utmaltet og sprekkltlctte måtte vi til pers med å samle opp utstyret (lg gran båret SOlli lå spredt ulover feltet og hive alt sammen hulter til huller inne i teltet, og smelte Inn elter. Skyene utløste en voldsom lavine av vannflommer og pressel på lelld. det skalv slik under veklen at vi var redd leItstangeIl skulle knekke. Omgivelsene lå badet i ct svart og blMiolell skjær lI1en jeg var så trell al dyclokkcllc lukkel se~ momentant. og jeg hle i del samme hyllet inn i s.lVnens dyp på et gTl1nnduflende granharleie. Men min bror er langt sterkere enn meg, han klarte å holde seg våken og Iløt nalurprosessene med de praktfulle fargeorgier som lyn på lyn ullØste eIterfulgt av jjredovende tordenskrall. Fjellet skalv av 9 delonasjonene og vekket mcg: flere ganger i naltens Ipp, men jeg sovnet straks igjen. Dagen etter berettet min bror malende alle natlens scenerier. I milt SI ille sinn ergrcl jeg meg meget over at jeg ikke klarte å holde meg våken. I de tidlige morgentimer gjorde vi oss ferdige lllcd forheredelsenc lil dagens marsj, og med cn solid frokost SOIll ballast dro vi nedover den sam· ml' bratte UTen SOIl1 (tagen i forveien var vår store hindring. Vi bakstet og sleloss Jtiennom skogmora~<;('t l hele to limer fØr vi nådde nederst i kloften hvor Ln lilen bekk skulle renne, og fulgte så langs de flate strendene ncdover alle dens huklning:er lil den lpp ut i cn ;nnshl. Endelig kunne vi ta ell hvil, og det var deilig: å stå på dell plane landeveien (iet kjellles SOlli stuegulvet hjemme. Omsider la vi i vei. og eller ca. en times marsj hcgYlile wllIlilerveien og selve storsko~cn. Et sted hvor veien tok en bratt stigning opp til ell høyde ~011l lå langs en dyp skrent, fikk vi derfra et vakken utsyn over det praklfulll:' panorama av Norge ~etv; nusrke, raggeIe grantrær dekket atle b~Hgen <.Je åser så langt l\)"et kunIle følgc dem, like ut i horisonten. Ikke en gronn slette lyste opp i den dype, mørke grantre-hæren. Ved en innsjØ sluttet I~jllllllerveien, sperret av solsvidde skigardstaurer og ei skjev griml: på en vakker, gfllllll helning mol illnsjocn ligg:er det en eller fOrholdene slor bondegård, på den andre siden av \'.1nnet gAr fjellet stupbratt og granhe\·okst netl lil \'annflalell. Den horer til en av det siste, enSOl11mc Norchnarksgårder som grodde opp i forrige århundrc. Flesteparten av denslags gårder led den skjebne å bli utl<lgt til skog. På enkelte steder i Nordmarka kan en vandrer den dag i dag såfremt han bryter de opPlr~kkete stier og veier inn i ensolllme strekninger - støte på gamle tomter, grinende steinblokker som en gang har tjent SOlli grunn lil en lav sille og v;lner om forgangne lider. Nu var veien slutt, og dermed bcgplIe \'i å fillge stien, og kartet ble fliuig brukt. Men på mange steder var elel ikke fri Il for at stien forsvant totalt under granhardynger, det var ulI1ulig å beregne dellS lunefulle buklninger i skogbunncn, især i dell dunkle skogen hvor der ikke fantes særmerker ved ås:ens retlling i landskapet etler fjelltoppens særpreg som vi kunne feSle oss \'c<.!. All sammen skyldles lyskernes odeleggelsesmani, som forulen å legf!c Europa i grus også nådde fram lil den aller minste avkrok av landet vårt. Et ekscmpel på Iysk grundighet. Stiene lå flere stcder skjult under • 10 g:ranbardynger i lange strekninger, noen sleder var det i 100 meters lengde, andre sleder gikk del I.l'sten en halv kilometer fpr stien kom til syne igjen. Det var spor eller rovhugslhcrjinger. Del var tungt ei "asse til knes i barnåler o~ kvister, mang engan~ kom vi ur av kurs. men heldigvis var det lysninger i skogen så vi kunne 'iC asene, og del ga en god peiling til riktig kurs. Skogens lIIystikk er var, en kvekker opp fOr en liten hare som hopper over stien med blandingsfylt frykt og lystighet. Dypt inne i grarllrærdomenc støter vi på en gammel kjenning, mennesket' trofaste velln, hesten. Ilcsten skvcller synlig over vtlr plutselige ankomst, men senker hodet tilsynelatende likegyldig og gresser videre som om ingen ling var hendt. Men den iakllar oss i smug hele liden. Jeg er ikke komlllet riktig over sjokket og ~er til tien kanten heslen befinller seg. Kommet pA en viss avstand, snur jeg meg forsiktig liIbake ~e det ja. vår venn har llsell hevet hodet og mj)nslrer oss likesom i undring. Vi snur oss brennfort og ser til en annen kallt. hesten ug jeg. En glaner ikke måpemle p.å en frelllmedkar. kom ikke der. Eller en sllll1d Sllur jeg meg enda eng-ang tilbake. /Jer ~nur heSlen bråll til ell annen kant, litt skallIlull over å bli grepet pa fersk gjerning". Jeg sendcr den en vennlig tanke takt og tone pregel • hesten. Kua mel! sin ovenltvikledc, Slirrende blikv. minner for meget Dill mennesker og deres innhille kultur. Men hesten er fin og taktfull . Ved en inl1sjl), Espålcn. fant vi en god og IUIl liten voll ved vannkanten som egnel seg fortrinlig III en leirplass. Lill inne i skogholtet lå en fiskerhu, og orre ved skograndell lå en liten seler. EI stykk\,' horte gi~k en liten klopp over en hekk snill ranl fra innsj'c'l. Jeg pmvdc fiskelykken. mCl1 cn stOr nrret pa e:l halv meler - fiskcn pleier elter tradisjonen biaIll p:Jrtsfiskere a "'ære srcsielt stor når den har unll' sloppet kroken demonstrerte tydelig sin forakt for min lydelige ukyndighet i den edle sporten. Oen \"eitel seg i vannflaten i store kolllxilter og !--prell like forbi ekens fol. ol! S\'lllllte sogar tel< torhi SIHlret. DCI va· tydeligvis en overlegen. intellektuell fisk jeg hadde med a gjøre. Jeg opp· liåc;de ikke annet enn å pine en stakkars metemark mcd drukningsdlltlen. Etler den ydmykelsen fikk j~g aversjon mot all fisking: den var for grov. D~t ble ingen nyfisket, fersk Ilrrel på steikepannen slik sam jeg hadde forespeileI meg. I steden måtte vi la til takke med dCIl vanlige menyen: I~)rrel brØd oppblØtt i lovte med de 11I1l1l1gåelige kokt c, DØV ·SPORT NR 2 19-U> • hvile mark. men det smakte godl tross alt, bortseil fra bismaken S011l skyldtes insektene. 'alten som fulgte var meget kald og regnfull, Illen vi sov så godt at del ikke gjorde oss noe. Da vi hadde spist frokost neste morgen ag gjOrt pakkingen unna. ble vi etler en del diskusjon eni~ om ;\ traske fra Esp31en til Sørkedalens kapell i et strekk og så nyte resteli av ferien på Kolsåst"ppen. Vi brukle ca. 5 timer på strekningen med en raSI ved veikanten. Denne turen som ble til under vanskeligc forhold. ble meget vellykket. Det kom :tv .11 vi i slØrst mulig utstrekning: unngikk alt som minnei 0111 den såkalte sivilisasjon og levde oss inn i skogstillheten mcd dellS velgjØrende virkning på triste sinn og såre tanker. Dell tilhØrer en av de få opplevclser som aldri blir sleIlet ut av bevisstheten, og den vil sikkert være en av de fa ting som huskes utover jordlivets innskrenkede sfære. Rt'd. Fru lIIedlelllslllolf'l Dll\'eS Sportsklubb holdt sitt medlemsm6te tirsdag: den 10. septemher i Døves foreningslokale. Hr. Landin var til stede som æresgjest. DØve møtte t.1l1rikl frem. Fonnannell Alf Melgård åpnet møtet med en kort tale. Deretter fikk vi se en film med Chaplin i hovedrollen. som' alltid like frisk og med vanlig: burlesk humor karrikerte han boksesporten, 111 stor lIlUro for tilskuerne. Alf Melgård holclt deretter cn tale 0111 idrettens hel)'dning for dpve. Overalt står gamle mor Norge l J,:jclIoppbyggingens legn. Idretten har fålt en hred plass i gjenreisingen. og det er ulvist forståelse for id:ellcl1 fra hele folket. Rundt omkring i lande I cr del foregått mange sammenslutninger av foreninger. og deres mål er samarbeid for storre og bredcre basis i idretten. Det er gledelig al de lhlVe... ~al1l111enslutning i (tslo er hlitt et faktum. Iikcsom den allerede e' l'n j.!;od stamme for de forskjellige idrettsgrener. 00\'1," gjcnnomgår en rask utvikling i kamerat~kapet. o'~ dr gamle fordommer er eUerhvert bilagt. Dovddretten har gjOrt si" inntog i gjell'eising:cn :tv dcn sallllllenslutnin~ som har v<en splittet si{lI,.n I Q20, I dis"!.' 25 år har doveidr{'tlcn vært nede i hplgedalcll. og det var visslnok ingen spore fnr l!{'ns fram<;kritt. Ved sarnlllellsllltningen er det skjed en for;wdril1g: til det hedre. idet der er gjenl1ol1lflirt viktige saker lil 1l}'IlC og: gavn for lIdve. Vi 11:tr lært hva del {'r verd å legge godvilje til i samarbcid og fremme godt kameraIskap. Vi lærer frel1l~ 11 DØV - SPORT NR 2 IQ46 (~e1cs å clskc hvcrandrc som brvdre og søstre og: f~crnelske idrellcns ånd og liv. Vi setter v:lr lit til den kOlllll1ende ungdom. SOl;l ;:!~d glpd vil h(jyne sin gode oppdragelse som hlr eller :;enele komlller godt lIled i de dpves sam· illIIn. For velgjort Ijeneste i manndommens verk for kluhben Ildr vi el godt ord 011I deres heder og ære. I klubben har det vært fremsatt en rekke planer for oko'1omisl. framtid. idel Dov-Sport utgjør el1 rJmdelig inntekt av annonsene. Utvidelse av skibakken, oppseiling av badstubad. reslaurering av s~ngepla"Ser i hylla. De doves idrellsplass kan :nuligens kOllIIlle lil å se dagens lys neste år. vi I:ar gndl.' hClingelscr for å na lang!. EdOlCLghclCIlS sak må fremmes i klub~n for idrettcns skyld. Helsen og or~dragelsen må utnyttes kulturell i stI rste utsIrekning. og vi akter a frcmmc dovcidrellen til et ho)'crc nivå. Vårt mOHo cr: En sunn sjel i ct sunt legeme. Vårl formål lIled kluhhens trivsel cr alllid godl kamcratskap. Senere ut på kvelden hil.' den kjente d()\'e svØmmer Reidar Iversen kalt til talerstolen. hvor han unccr bifall fra forsamlingen hil.' overrakt orges dOve'i idrellsforbunds fOrljenMlllcdalje for sin Slore llInsals i doves SVlinllneSp0rl. DCI har han ærlig forljent. Så lesle formannen folgende takkebrcv fra Ole Munk Plum: • O(lVCS Sportsklubb. Oslo, ved formannen AH Melgaard. Kære Sporlsvenncr i Oslo. Vel hjemkommcn fra den dejlige Oslotur beder jcg Ocm alJe l\1odta~e alle Dclt.1gernes og min egen Tak for al Gæstfrihed og Venlighed som blev os til Ocl tlndcr opholdet i Oslo.. En ~pccicl Tak vil vi rette lil Hr. Vikenes der ~aa venligt fulgte os til Skihyltel1 og der gjorde ;,11 for al vi skulde befinde os Vel, det blev en uforglemlllelig Tur. Og saa tak for folgcskahet i Oslo, paa Holmenkolbanen og paa Bygdo, hvor så mange forskælligc \'enlige Nordmænd gjorde ah hvad de kunde for al vi skuldc hefindc os go<iI og faa det meSI mulige udbylle af Turen. Og BeslyreIsen for Dpves Sports I<luh bedes 1II0dlagc vor varmeste tak for festaftenen og for Traktcmenlet de følgende Dage, og en sreciel tak for film forevisningen til Hr. Per Merlie. Del blev et uforglemmeligl mØde med to befriede Bnklre som vi aldrig vil g:lcmme. Tak alle sammen. Så siger vi Velkommen lil Kobenhavn til næsle Aar. Vi glæder os li! det. På Deltagernes vegnc Ole JllfnJ,; PllIm. formann. Dl.'retter var det prelllicLlldding til vinnere i forhindring:sloret p", hylla i SOlllmcr. All rounderen Margit Bpislad fikk f\lrste premie, cn barnerangle. Elisabeth Bernlscn fikk anncnpremic. Cl slrykchrelt og lekclOy-strykcjcrn. Elia Martinsen oppnådde trcdje prcmie. ct lekcl(l)'skap. Sa var det premieutdeling lil guttcnc. Fprslepremic vinneren Trygve Hammersborg fikk en leketpyhalluner og knipelang som han kan forære sin kOlllmende sunn. Annen·premie vinneren Reidar "'Ialhisen blc tildelt cn pent malt tredukke. Pluto fikk en vakker mascot. en liten lekeloyhund som også het Pluto. Hell vil ftjlge ham. Så holdt Sven Brålen ct kort foredrag om orientcring. Idremkamrrarer og orienurere Som oppmann for oricnlerin~sgnlppen vil jeg øn· ske dcre velkOlllmen lil h stens dyst som snart skal komme. Mcn nybegynnere skal gjcnnomgå el kursus i orienlering. Dercller ~kal vi i flokk og følge g-å Ul pa marken og pnlVc. Består de en liten eksamen. kan vi slippe dem Ilt i kOnkurransen. Oe få fullhefarne må finne seg i å vente llled konkurranse. da det ikkc Il)nner seg å lage Ipype hvor barc få kan finne postene mens de øvrige løper hcll til verdens endc. Altså forst og: frcmst el kursus og siden praksis ulC i marken og til slufl !;clve konkurranscn. Vi.l.'re mcd i orienteringskonkurranse er en opplevelse for l~jpcrne, og særlig når de finner fram tit postcne. Del tilfredsstiller en god orienterer. AlIc unge og gamle kan være med, denne sport er mcg:et sunn, da både hjernen og kroppen arbeider like meget og som bidrar siu fil konsentrasjon og fØlelse av spenning, og cller endt konkurransc oppnådd lære meget. Klar hjerne og sunn kropp skaper en god oricnterer. Alle vil få stor nylte av dct senere i livct. f. eks. på fjcllturer. i skogen og på reiser. Vel JlIIHt til kurset og konkurranscn. Hr. Landin. som cr en autoritet på området. hle .~nmodel om å holde en lilen tale. Han trakk sammenligninger fra Chaplins boksefilrn med orienteringssporten og sa at orielllering var S011l god og sunn idrett hoksingen overlegen. Han var også vil· lig til å inslruere nybegynnere i orienteringens l'lnesser. Vi dove er takknemlig l1Iot ham fordi han alltid har vært til stor hjelp for oss i våre vanske· hghctcr rå eTl eller anncn måte. Hr. Landin er den sjeldne typen på hnrendc som dl)\"e kan fOle seg' på like fot med. Kvelden hle avslullet med en praktfull fargefilm Olll ct svensk tre dagers orienterings· !{lp. Eller rublikullls ('nske ble filmen kjllrt to ganger. • 12 DØV.SPORT NR 2 Rolf Nybergs verdensrekord Vår kjekke kamerat Rolf Nyberg har i sin tid tlppllådd å tangere ~clve verclensrekorden for dØve på 400 meler-distansen. Vi elllvc har allså den store ærc å ha en idrCIISll1ann av vcrclcnsfOTmat i vår midte. De fleste av oss har vel kjennskap til hvordan <:CI foregikk, men del kan likevel være av inleress.:: tor de unge som ikke har hljrl noe 0111 hendelses-· lorJllpcl lil den store sensasjon på gamle Frogner i 1935, å få historien gjengi Il i bladet. Det var i uttagningsstevnet lil dpveolyrnpiadcll al Rolf Nybcrg gikk eller rettere sagt lØp hen og pyntet på den gamle rekorden. Nybcrg forteller selv at ill~ell ting var ham fjernere i del Øyeblikket enn å seHe en ny verdensrekord. Det var fØrst midt under l\lpet han la mcrke til hvor pMallcnde uanstrengt bencne arbcidet, og dCI ga ham roranledning til å drive tCl11roct opp og forserc fram i hard s!1url de sistc metrene iun i mål. FØrst en stund elter IsSpet ble han underrettet 0111 tangeringen av <ien gamle verdensrekord og fikk noiert den gocl~ tid 52,9. Det var et stort Øyeblikk fOr ham å hØre det gledelige resultat. Rolf Nyberg hevder at hvis ledelsen hadde vært mer omhyggelig med sine plikter og i det hele tatt vist ham mer interesse og forståelse, ville han nådd enda lenger. Han lIlålle ved flere anledninger oppleve at hans rekordcr på henholdsvis 100. 200 og 400 meter blc crklært ugyldigc. Dcltc skyldtes slcnclrian fra cn eller annen ansvarshavendc. Imicllertid har han salt dype spor eltcr seg i norsk idrett, og akler ellllU ikke å legge sin yndlingsidrett på hylla på mange år. Han ha, sikkert fremdeles litt å si, og seiler kanskje en verdensrekord eller to fØr han legger opp for godt. Husk engclskmannen Wodersons prestasjon i hans siste lØp i Europamesterskapet. Døves hyttes ominnredning m.v. Det fprste arbeidsprogram som nu står foran sin lpsning, er horpbakken SOIl1 skal settes i represcntntiv sland til kOlll1l1cllde konkurranser. Særlig med henblikk på å avholde nOrdiske JlIesterskar og kon"urranser med hØrende klubber. Som den er nil har bakken en stygg profil, og arbeidsutvalget har på Dagfinll Johannsens initiativ fått opp ei par landmålere !il å ta pl'lnering og beregninger av bakkell. Tegningene er ferdige. D~ er forelagt arbeidsutvalget og nu oversendt friidrettsforbundet til nærmcre behandling. 19~6 Utgiftene som medgår til arbeidet skal j sin helItet dekkes ved legater. Del annet program er sovesalens innredning. Sengene er plasert meget uhensiktsmessig, og derlil er det også uhygienisk. Arbeidsutvalget har salt ~eg i forbindelse med en snekker som er villig til a ;--åta seg arbeidet. Han er fra Lommedalen. Sengene er tenkt å være i tO etasjer. og lengden skal gå raralJelt med veggen. Del Icller rengjØringeil megct, fordi cn da kan kOllIIlle under sengen llIed kluten, hvilket ikke er tilfellet nu. Og plassen vil virke langl lysere og rOl11meligere. samtidig som det slipper lyset inn i hele salen. Så er det den store planen med å installere elektrisk lys i alle rom. Men delte prosjekt ligger nok i det fjerne, så det kan ta både et og 10 år flir vi kommer så langt. Det arbeides på lang sikt, og allerede nu er det satt i gang en forbindclse med Bærums lysverker for å få betingelser og omkostninger med hensyn til arbeid og materialer. Del er innlysende ai dette vil ha en stor helsemessig betydning for de d\jve, som i utstrakt grad må bruke \Jynene i det flakkende skinnet fra vok~ l)'s eller osende parafinlamper. Del klare lys fra de elektrlske lamper inngir også en fØlelse av komfort og hygge. Og så skal det reises en liten hylte i skogholtet liI venstre for brjjnnen. Den er beregnet til å være en badstu som kan roml11e et gjeng på fem eller seks om gangen. Og sist men ikke minst skal tilbygget til vedskjulet reises, der skal del være en liten ovn. Peisestua må bli forskånet for å være skiverksted 0111 vinteren nled smpring og reparasjoner. Da har allc et sted å gilJre det nØdvendige arbeid som ikke er tillatt i selve hytta. Gjennom årene hittil har lite vært gjort for å mOdernisere hylla. Den årelange stridcn 1I1cllom lo grupper får ta ell stor skyld for al det ikke ble noen ~a11llet innsats lil forbedring av hy"a. Spliden er cgså skyld i de vanskelige Økonomiske forhold. Foreliggende oppgaver synes vel store, men d~ l'1lgC vet hva de påtar seg, herdel som de er ved 1: stå på egne ben gjennom mange vanskeligheter. Med tiden vil hytta bli mcr og mcr modernisert og komfortabel, og den Øker da også i verdi, så Ulgiftene som medgår blir vel anvendte penger. Herr Jensen: - Snakker Deres kone mye, herr Arnesen? Herr Arncsen: - Ja, det skal jeg si hUll gjpr! Vet Dc, da vi var på ferie i fjor sommer, ble tungen hennes solbrent! DØV SPORT N~ 13 2 IQ46 Sammenslutningen ForfJ,.Jrl f,a "r. l En rekke idrettsledere, representerende de fors! jellige særforbund og distrikter, ble innkalt liI dcpartementet og meddelt at det foresuxl en nyordning av norsk idrett. I det vesentlige etter tysk monster. hvor forerprinsippct VM knesatt i alle Ictltl I skriv av 9. novembec meddelle interimsstylct departementet al dette el'slemll1ig hadde beslullet ikke å fortselIe hvis departementet fastholdt ~in nye linje og fremgangsmate, idet interimsstyret ikke kunne g~ utenom det mandat 300 000 idrettsmcnn og -kvinner hadde gitt det. Sv.u ble forlangt innen 14 dager. Orientering 0111 situasjonen ble semlt til kretser og 1.1g. Diktatet betpd i virkeligheten at Norges Idrettsforbund var upphjst, og at det grulInlag hvorpå norsk idrett i 80 år hadde bygtl sin tilværelse - selvbestelllmelscs- og sclvstyrelinjcll - var opphevet. Den 14. november sval(;f departementet at skrivet av 9. s. nI. er mOllaH og meddelte til underrctning at departementets avgjorelse vil konlIlle Dill kort tid. Inntil da måtte ikke interimsstyret foreta seg noe M'lli helst SOIl1 sikter på å volde vanskeligheter fN ueparteTllcntets arbeid med organiseringen av nors;; idrett. Utsendelse av sirkulærskriv som den som var sendt lagene og kretsene måne ikke gjenta seg. • Nurges Idretls[orbll"d opplpses. Noe yllerligere svar kOlll ikke, men den 22. l'C lilJer 1940 ble formennene i s<.crforbundene inn· kalt til et mlHe i Håndverkeren, Oslo, hVOr «komisk» Swng: leste opp forordningen om opplØsningen av Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund. (Arbeidernes Idrettsforbund var jo lidliger~ oppløst 25. september og partene sam1l1cnSlunet i I orgcs Idrcttsforbund.) Forordningen ble "lncre St:ndt ut gjclITlom kringkastingen. Samtlige funksjonærer fra de to forbund gjorde felles sak I1lcd sinc styrer og forlot sine plasc:er straks. "0- • Prostest 2 dager senere holdt interimsstyret mtlte og vedIllk en skarp protest til «statsråden». Det vil fvre fur langt a komme inn på protestens innhold. Dette skulle jo for så "idt o!!så være uni1d\'emlig. idet ('ennc hle mangfoldiggjort o~ sencre trykt illegalt og 1Ilscnut til kretser og lag. I(r;thborn-Kjennemd. l(eichborn·l<jennerud, S0111 var oppnevnt lil .ldrcltsfOrcr», gjorde enda cl forsslk på å få sær· forbundsformennene metl seg. Disse holdt el mote 3. fehruar 1941 i Oslo o~ besluHet at hendelsen ikke ga anledning lil noen forfvynin~ fra deres siue. Også en rekke formenn i kretsenes interimsst)"ler, distriktslags formenll og aktive idrettslllovere ble innkalt til departementet eller fikk skriftlig opp(ordring om å stille seg som kretsidrettslcder eller delta i konkurranser, men alle nektet å medvirke til idrellens nazifisering, tross både trusler og lofter. Dermed var alle bruer brutt og idrettsfronten skapt. Idrt'tts/rollfell. Idrellsfronten var ikke bare den fØrsle, men bil.! også den største fronl mol undcnr)'kkerne og nazistene i okkupasjonsårene. De nye ledere (hlrerne) i idrellell gjordc utallige forsjlk på å komme frontc:l til livs. Så vel de tidligere ledere SOIll de aktive bk truet, fengslet, sendt til Tyskland i kOl1sentrasjollsleire. og mange ble også dessverre skult eller piil! i hjel. lIlen intet hjalp. Naziidrellen blc aldri annet cnn cn ynkelig karikatur av IdrCII. Hirdmenn og forhenværende svake sjcler hle kommandert fram til konkurranser, mcn cvnet bare cl lanerliggjorc seg og den sak de mente a kjcmpe for. Det er naturlig at det ble idrensungdommen SOlli gikk i spissen i kampen mot \'old og barbari. Gjennom idrctts- og friluftsliv og kameratskapet i kOIlkurransene hadde idrettsungdommen lært å verdsette friheten og selvbestemmelsesretten. og hadde gjennom sin idrett blitt SUlln og frisk og best egne' til de fysiske påkjenninger som det illegale arbeid ofte medfØrte. Det er derfor like naturlig al dct nettopp ble ;Jretlsungcl01l1111en man fan l igjen i Litle Norway. scncrc som flygere i Royal Air Forces, i politistyrkene i Sverige, som kurerer og på andre utsatte poster. Samlingen av landcls idrettsungdom i elt forbund styrket motstanden mot undertrykkerne, og: da M.l.org. etler hvert tok form, var det også idrcusungdommen som her gikk i spissen. Det ble opprettet cluregjenger», slippgjenger, sabotasjetropper osv. av flere lag i fellcssk~lp. Enkelte lag hadde sogar sine egne motstandsgrupper med faste lilhold:'isteder på skauen. Offisielt var det idreHsstreik, men ikke desto mindre ble del i denne tid drevet et ganske omfattclll:I.cillcgalt .. idrettsarbeid. Del ble arrangert mesterskaper i orienteringshlp, ski, skøytcr, bandy og fOl· ball. Som oftest gikk del merkelig nok gOdt, mCI1 enkeile ganger gikk det også galt. Ved en anlcdnim; ble f. eks. en del av våre frelllste skihoppere med Ruud-guuta i spissen tatt ute i Bærum. Nazifor- • 14 OOV SPORT NR :=I 19.w humlet hadde tillysl sJkah cnorgesmesterskaplt på ski, og noen hundre meler lenger borte holdt jøssingene sitt mesterskap. Til del coffisielle» var del ikke frammplt annet cnn nazipamper og tyskenw. mens oet i j('Jssingrenncl var tusenvis av tilskuere. Delte ble altså for droy kost og fprte lil før !lcvm,' arrc!"lasjoncr. Del ble ofle holdt store fotballkamper pa (jref:-OCIl Sadion med entre - Oslo Sporveier saUe opp illegale ekstralrikker, og del var en trafikk SOIl1 p.l de store fOlballdager. Turnene trenct illegalt på brannvakta i Oslo innrullert SOlli reservCbranl1111CIlI1. På samme lllåt~ har del foregått O\ler hele landet. Preden bryter Ips. I ll]ulten av april, begynnelsen av mai 1945 be· rnle llIan å øyne slutten på marerittet. Russerne rykket fram mot Berlin fra \l~t og engelskmenn o,~ amerikanerne fra vest, og endelig den 8. mai 194;) slo frellens limc. På samme måte som idretten var drevet iIIegali under krigen var organisasjonsapparatet holdt i or den, Planene for gjenoppbyggingen lå ferdige lil a setles uti livet. Den 3. juni 1945 ble idreUsstreiken hevet med feiringen av c!drellens dag». I Oslo propaganda• log:et gjennom byens galer 11 000 deltakere, O):" Bislets tribuner var fyll III trengsel. Gjt:l\synet Illed idretlSlll1gdommen var hjertelig, og mange pene ol'li ble sagt ved den anledning av H.K.H. Kronprin, Olav, biskop Berggrav Ill. fl. Den underernæring på idrett SOlli publikum hadde vært utsatt for gjennom alle disse mØrke !l.r, ga seg i Iljpet av SOmmeren utslag i en l1lassetilslutning til alle idrettsarragelllenl. Idreusungdollllllen vistc cn forbausende forn eller sa mange års fravær fra konkurranser, Illen in Icrnasjonalt så vi sel\'fl;/gelig langl etter p.å de "este omrader. Del er III)'C å bygge opp igjen. T)'skernts herjinger i l:lIldet vårt har selvfølgeh~ ogs.1 ført til ødeleggelse aven rekke idrettsplasser som del for krigen var lite nok av. Samlingen a\ norsk idrett har ogsa fwt lil al l>ehovet er storr..: i da~ cnn tidligere. Likeledes kommer stadig n)'\ s).,arer liI idreusbc\'egelsen. Nye idretter som håndball har cn rivende ulvikllng, og behovet blir Slllrr~ og større. Samholdet under kngen har også fprt til natullige samlllcnslutninger mcllom beslektede lag. Del kameratskap som oppstod i kampens år, har gil' seg utslag på denne llulte. Således også med De Do\'l~s Idrettsorganisasjo- ner. Jeg gratulerer dere med sammcnslutningen - og: harer al den må bli til ~a~n for dovesporten i Mn ahninndighet og for <!I;vcsportl'n i Oslo i sa~flk· Il'!.hel. La oss være enige om å se bort fra cgamle» mOi..ctIlinger og stridigheter - la oss åpent og ærlig" mote hverandre med tillit og tro på vår sak. Idrellsungdollllllens innsats under krtgen var 50' SIOI al den har vakl berclligct oppsikt og beundring: ~c1v utenfor landels grenser. Idrellsungdommen har "pparbeidet seg Cn goodwill som aldri før. La os., åerfor ikke I)delcggc dcnnc goodwill med smålig-hller og egeninteresser. La feJlesnylien komIlIe foran egennytten. og vi går en rik tid i mØll'. Jeg er forvissel om at of.:så dere døve vil være med i det nybrottsarbeid som forestår, og jeg: 1;1:~).,i're dere helt og lykke i del kOlIlIllende arbeid. Oscar 0151'11. Lover jar Døves Sportsklubb 1. Formdl. Djj\,es Sportsklubbs formål er vcd samarbeid 3. Medlemmer. ~ k.:lllleratskap å fremme idrett og friluftsliv i sunnt! former. 2. Kll/bbens lilslutning. Klubben er lilsluttet Dpves Idrettsforbund for Norge, og Norges Idrettsforbund gjennom OsI> Idrellskrets, og de s:erforbund SOlli det på årsnl!ller blir gjort vedtak om å slutte seg til. Som metllcm kan tas opp enhver dov etter skriftlig sllknad på et skjema. som stiles til styret. De hØrende kan også opplas, ITlen har ikke stcmlllerell. Elhvert medlem skal ved sin opptagelse forplikte Slg til å overholde DI)Ves Idrettsforbunds lover og: Norges IdrellSforbutlcls lover samt klubbens lover og Øvrige bestemmelser, og disse lover utleveres av slyret ved innmeldingen. Ved inllmeldingen oppgis alder, bopel og yrke, samt 0111 s~jkeren fpr har vært n:edtelll av lag tils[uUel DIWes Idrettsforbund og Norges Idretlsforbund. 15 DØV. SPORT NR 2 :946 Enhver SOlli las opp som medlem skal straks fores inn i styreprotokollen og medlemsprotokollen. Et medlem kan ikke tas opp hvis forpliktelser til el annet lag ikke er oppfylt. Handler Cl medIeIll 1I10t Duves Idreetsforbunds h.ver og :":orges Idrellsforbunds lover eller mot l..Iuhbens lover og ovrigc bestemmelser. virker til skade for klubben eller viser uverdig oppførsel. kan slyrel utelukke vedkOllll1lende for kortere eller len· gcre t;d. Styre IS avgjerd kan dog av vedkol1lllleml..: il1nan"es for det ordinære arsllHlle, og 1Il~ krav her 4 (lill være fremsatt in!len 14 dager etter at styre,., <lvgjerd er mottatt. Utmelding skal skj(- skriftliJ.{ lil styret. De medlcllll11cr SOllt 11<11' gjort seg særlig fortjel1t ved sitt arheid for Dpvcs Sporlsklubh, kan av .:\rsllIotet kalles lil æresmedlellll1ler. og er som s~dan!lc fritatt for erleggelse av konlingent. 4. Kontingent. KontingeOlens sfOrrelse bestemmcs a\' årsIllOlet og betales forskuddsvis pr. halvar. For medlemmer under 17 år er kontingenten halvparten. De som uten avbrytelse har stålt SOI11 medlelllmcr av klubben i 40 år. kan av årsmIltet bli innbudt som livsvarige medlemmer og betalqr som såd.. nne ingen kontingent. SteIllIllerett har alle medlemmer over 17 år. Med_ knuner under 17 år har adgang til alle klubbens m\>tcr med mindre slyret av særlige grunner hcSlemmer noc anne!. Medlemmer som skylder kontingent for mcr enll ett M, mister sine rettigheter og kan av styret strykes av l11edlclllsfortegnclsen. Strykes et medlem kall dct ikke bli talt opp igjen for skyldig kontingent og andre forpliktelser er ordnet. Slyret har hØve til å sette ned eller å frafalle I.:ontingenl ved langvarig sykdom, arbcidsloshel eller andre gyldige grunner. 5. Arsmøter. rsmøte holdes hvert ar i november måned og kalles inn med 3 ukers varsel og kunngjøres \"('(1 uppslag elier direktc til medlcmmene. ÅrSltlOlet behandler: I. rsberelning. 2. Rej.,'11skap i revidert stand. J. Budsjettframlegg for del kommende år. 4. Framlegg som er kOl1lmet inn. 5. Valg på styre. - Dct foretas særskilt v<llg på formann, nestformann, sekrctær, kasserer og styremedlem. Hvis det ved valg ikke oppnås absolul1 f1erlall. foretas omvalg. Ilvis ogsa omvalg viser stemmelikhet. forelas loddtrekning. (). Valg- av J varamcnn for styret. 7. Valg- av 2 re\'isorer og l varamann. R. \·... Ig- av oppmenn for de forskjellige idrett~4 grener. !I. Valg av el arbeidsutvalg for hytta bcståend" av hytlesjef og 4 llledlemmer. 10. Valg av representantcr lil ting i de idrells()rganisasjoner kluhbclI Slår lilslutlct. overensstel11mende med disse organbasjoners bestemmelser. Alle valg foregår skriftlif.{ hvis det er mer CIIIl ett flnl11lcf.{g. Vnlghare er .111<.' stellUl1cf\lrc medlernlll~!' "ver J7 år. Frnmlegg: rna være sendt til styret se· Ilest 14 dager fØr årslIHltel. Alle frnmlegg: unnlatt !lovendringer oppgjllrcs lIled alminnelig flertall. l lilfelle stemmelikhet gjm formannens stemme Ill~la ~ct unnlatt ved valg. De vedtak SOm gjllrcs Ill:' være i !'amsvar med I'vcrortinede idretlsorganisasjoners lover og hestelllllIelser. Arsnwtet cr be~llllllingsdyklig når minst halvparIlll av de ~tenlll1cf\lr~ medlemlller e~ lil stede. l motsatt fall berammes nyu arslllute med minsl S dag-ers VMse!, som da er hl:sllltl1jngsdykti~ uanset< de IIItl1endes .:lntall. 6. Ekslraortlif"rre tir.~moter. Ekstraordinære ril ~lI1pll'r holdes når styret bc~ICl1lmer det eller nar CIl tredjedel av de stemlllefpre llJedlellll11Cr krever del. De kUllllgjores rå saml11e milte som ordinære !irsnHllcr og innkalles med minst 14 dagers varsel. El.:slraordinære årsFlwler kan bare behandle dell dier de saker krnvCI om årSlIljltet omfaller og SOlli Cl kunngjort i innkallingen. 7. Medlemsmpter. MeLllelllsmoler holdes når styret finner del npdvl'ndig. 8. S/}'rel. Klubben ledes av et slyre pa 5 medlemmer: Formann, nesIformann. sekrel'l'r, kasserer og slyremedleltl. Styret leder klubbens samlede virksomhet, varetar klubbens og medlemmenes interesser. sammenI\allt'r rmiler. arrangerer trening og stevner. salTll s(lrgcr for repre~elltasjoner utad. For å være beslutningsdyktig m.1l ct ffertall av slyret være møll fram. • 16 nøV·SPORT Styret skal stadig' 51;'\ i forbill(.Ielse llIed opp· mennene i de for:-kjellige idrcltsgrencr samt ar- hcidsulvalget for h)'lIa og kontrollere deres arbeid. Ingen kan uten særlige grunner nekte å mOlla valg lil SI}TCI eller liI andre tillitsverv. Dog kan de unnslå seg for valg i så lang 1;<1 som de sist har hanger!. 9. S/}'refs arheid. Formannen har den pvcrslc ledelse av klubben lian skal anvise alle utbetalinger. Han leder styrets forhandlinger, årslllj)lcl og <llle ekstraordinære års- 1111llcr og medlemsmøter. Han skal passe på al alle valg, adresseforandringer og lignende SOlli har interesse fur krets og forbund blir meldt, og sammen l'ICd kassereren og revisorene sende inn oppgave over medlemstallet pr. I. januar til overordnede in!<tanser. 2. Nestformannen fungerer SOI11 formann under <len nes fravær. J. Sekretæren skal f~jre protokoll over alle styrelll~lel1e. medlems-mOlene og årslTIvlene. Han skal i !<amråd med formannen hIre den nØdvendige kortl's-pondanse. Han skal være klubbens arkivar. 4. Kassereren fører regnSkap og medlemsfonegneise. Klubbens midler seiles inn i bank eller anbringe... ra annen forsvarlig måte, og kan ikke tas ut uten fungerende formanns og kassererens Ltnder~krift. Styret bestemmer hVOr slort belpp kassereren lil enhver tid kan ha i kassen. Underkasserer kan velges hvis del er behov for del. 5. I~evisorene skal gjennomgå regnSkapene etter hven sWrre arrangement av betydning. og til ube· l)lemte tider kontrollere kassa, og minst 2 ganger 0111 året se eller om verdipapirer og andre eiendeler er lit stede. Enhver revisjon fpres inn i en særskilt bok som legges fram far styret så snart råd er. 6. Styrel kan oppnevne materialforval!er og utarbeide instruks for denne. 10. OIJpmenn. De forskjellige idretlsgrupper som er eller blir nrprellel innen klubben, lelles .1\' hver oppmann, :-fJln velges på årsmøtet. Gruppene er okonomisk lagt under klubbens Sl)'rl' som bestemmer i hvilken utstrekning oppmannen I-;an forplikte sin gruppc. Alle mcdlemmer betaler !<in kontingcnt til klubbens kasse. Dog kan årslllolet heslulle tilleggskolllingent til særfonnål for mcdlemmer av visse grupper. Oppmannen skal behandle de tekniske saker SOI1l gjelder for vedkolllmende idretlsgruppe. Han skal gjpre framlegg for klubbens styre 0111 stevner og sn for det tekniske arrangement i samarbeid med klub- ~R. 2 1946 bcns styre. Oppmannen skal sorge for å fil fmm lI1edlemmer lil stevner, og: hvis det er n{ldvcndig fungere SOm uttaksm<lnll og sende rapport til klubhens styre. Han skal sllrge for at lover og disiplin holdes og rapportere overtredelse til klubbens styre. I I. Lvnnel stilling. Åfsrnotet kan anselle en Ionnei funksjonær Iwis ,ul>cidsmcngden blir for stor for slyrel. eller bevilge en mindre godlgjprelse lil sekretær og kasserer, :-;om dog ikke i noe tilfelle Ill!!. representere en sl\jrre verdi cnn JOO kr. pr. !!.r. 12. U)LIt!mlrillger. Endrilll-{er i denne lov kan bare foretas på ordi· nært årslllpte eller ekstraordinært årsmøte etter 'I \ære oppfOrt på sakslisten og krever 10 lredjedels flertall blant de fral1l1ll0tle. Paragraf 13 kan dog ikke endres. 13. O'Jplj>snm:,:. Hvis 5 medlemmer vil holde fram med arbeid jar klubhen kan den ikke lOses opp l'lIer meldes ut <l.\' Norges Idrellsforbund uten dettes godkjennelse' I tilfelle av opph>sning av klubben i sin helhet o\'erdras dens midler og eiendeler til forvallning av Duves ldrellsforbund for Norge inntil det målte bli sliftel en ny klubb for duve i Oslo og omegn IJnd<.>r vederheftig ledelse. 14. LOllens ikrafttreden. Disse lover trer i kraft fra dell 28. l1lai 1946. Bladkontingenten er kr. 4.00 for 12 nr. i året. Klubbens medlemmer får bladet frii tilsentIt året Tundt. .UO\ -SIlOri" RedaktØr: 0110 Schrøder. Nordbygt. 13, 2. etg., bb, Oslo. Ekspcditpr og kasserer: Fru Vogn)' Schroder, Ringstabekkvcicn 69, Jar. cDlw-Sporl;, utgis av Dvves Sportsklubb. Formann: Alf Melgaard, Sven Brunsgt. 7, Oslo. Tilsluttet: Doves Idrellslorbund for Norge. Norges Idrettsforbund. Norges Skiforbund. Norges Fotballforbund. Norges Bandyforbund. Trvkk Joh NordJhl, O~lo, I KrisliilOSllnd N. r IIirgf'r IIf'rll Kolomal en gros Halfdan Batker Il/s Knstl.U1sund N Kjole'lIgcrcl ML , Kristiansund N. Krisll.I11$Und N. lir. IIjcllircm lb I B. Heide fryseri og Klippfiskanlegg Røkeri og ~altcri Kristiansund N. Kristiansund N. IIrislillllsllnlls mel•. \'er~slf'll Ol' lIillltjl,gcri ~.s KrisTiansund N Sig\. lIi1lililS Bilverksted SIØIl Kristiansund N. 01111 0111 OIi1i lir. Iorslte Byggmester Kristiansund N. BOlles hlrell • All'snnd Il. Dalll il. tull) lIiugllal ~.s ~. Il. ~hu BIllt.:kl.'n~Llgl.'rlorrelm "8 Jern\",lrefouelnmg Bvgmngs.;arbeid FOrnlklmg'l~n.n~h Telefon 1846 Telefon 1150 Telefon 1228 Al~I.IIld Alesund Alcstllld I~ Suulllore 'Ieirr! Kr. InllrlJrillhrn Eubl 1892 Fargehandler ~ Maskinrck"isita En gros Alesund ~ En detail Alf':I:und Jeus tllr. TllorrSl'U AleslIllli DUlIIlllJillwri I\.S Hovedbutikk Kirkegr. Gullsmedforretning ~o Filialer: Kirkegt. 19 ~ Apotekcrgt. 2 Parkgt. 26 ~ Stcnvågvn 44 1\. Teldon \()77 AIC!lund 2JOI J. OLwn Mobelfabrikk og utsalg Telefon 5176 Giseide I\nllell 1I0lsllll1 Telefon 2269 Alesund 01141111. ~IISI'U Bakeri & Konditori Tommerrnl,'$ler Telefon 1637 Alesund Alesund 'hlrl' l'reSI'f\ inll CO. l.s lIernhnrd hrselh l'rm;a\.;l.'r og opuler Telefon 1775 lIernhnrd ,Ianelh A.s Kjobmannsgt 10 Alesund Ur. opukk og 1010 Telefon 2626 Alesund More - TroIldheim llerlllulrIl Jordiahl Ih'grllngs- og Trelastforr. Etobl. 1890 Bakeri & Konditori Telefon 1145 - 1750 Kristiansund N. Telefon 1332 - 2106 Kristi~JlSUlld N. I. Kjelle t:ldSl'li!lS III herksled Slakler og Pølsemakcrmester Telefon 1603 Kristiansund N. Jolum I'. Tel..!fon 1733 Krisli.l11sund N 1101111 i"!I "Ielilrol)'s lb Th. li. SiI'.'rlwlI i\.s Malermester Bakeri og Telefon 26474 Trondheim Telefon 1009 KOlldllori Krisli,<nsund N. O. "r. 1I0iioi in~IJJlalor • ~1. Torll'lI EiII. In.'J1.lllasJonsforrcming AUI. Telefon 1788 Telefon 1581 Telefon 1294 Kristiansund N. Kristiansund N. KrlslIJlIsund N t:lllar Wlllselh Radioforr. O. 1I01lill!lsiI'Iher i\.S Aut E1ektrolckll1sk lorr Elektroteknisk [orrellllng Telefon 2254 - 2299 Telefon 1928 - 2251 Kristiansund N. Kristiansund N IIrnllis TrilllSllOrliorrelllilll1 Telefon 250 Molde 11011 VcSloes Kjott- og I'olseforrctning J. Milhik Bvggmester Trondheim I. h'prsell Tømmermester Aut rorlegger Alesund H. Mathisens"e; 6 Telefon 23006 Trondheim • hrislillllsllllli \. Oil inll Ingt'hriglsrn Fosna 'Is Tell.'fun 1')62 KfI~ll",nsund Konfeksjonsfabrikk 1563 N nAmclflso~lo"g Kristiansund N. Tell.'f,~n 21.tJ "fl5u.lruund :-.: Brllns\likens RelJerbane hrf\lIaOlllnd, Ul gnlng\urlil,I,I" I'orrrining b Johs. og Alf Johannessen Not- og Garnfåbrikk Tauverk - Snører B.lker, & Kond,tor, Telegr.adr. Brunsvikbanen Kristiansund N. Te!t"fon 1692 JndlJndet IIt'nn lInII. b Als Tomren Fabrikker Telefon 2060 Kristiansund N Tomra i Romsdal Tlf. & Telegr.adr.: Tomrefjorden G. IIrnn Dresser - Kapper - Frakker GI.l.Umener Gutteklær Telefon 1789 KristiJnsund N. • Til. O\lerlaltll ~/s Kristiansund N. Telefon 1675· TeleKr:lm:ldreue Thover • ElrspOfl lII' KLIPPFISK - SILD - ROGN ~ A. DE~OLDS SØ~~E" E/aHm ISj:) Ateswld Alt i tøyer og trikotas;e JOH. NOI{O .... ttLS Til' Jo:I(EIl OSLO AlS
© Copyright 2024