nr 2 - Allslekt.org

o.
,ld,f konlr.:! df IIn8' J
<>
1946
a,'~""'Ptl'l Klebtplb,n.tl -
<>
0".
Z
FOlbollf,ønlm •••
3
<>
,
SiukLpulf~n
<>
. ...
5
Klllbbme,kt·/ro"JlUrTønlfrr
6
Trening.
...
<>
<>
Smd
pluU
6
<>
En frru undtt lIrigrn
<>
,
Fra m,dl,mpnflUI
R. Nybn"1l1
7
..
10
Yrrdtnsrdr~d
12
<
Do:wu
1Z
byUt
<>
Sammtmlulmngtll, jcru. 13
<>
l.ovc' for Dm·u Spor I l '
klubb.
"'-
2
14
..J
•
AleslIllli
Juli. JOIUllllleSS('1I
Sykkel- og Spor13fnrrctning
Ålesund og Møre
Pri"albank Als
Teldon 1..175
Alesund
1:. lliist'
~
CO.
S~lmaker-
Alesund
& Mohelforr.
Telefon 243-1
Alesund
1\. 1.0Iltl(·S 1:111.('
Herreekvlpcnng
Peler Skarbø"ig Als
Eksport av fiskeprodukter
Alcsund
o. SYIIII('S Mek. \lerksletl I\.s
MOlor- & Spillf.lbrlkk
Alesund
AlesunJ
Alm hank forretninger
lIielsel Moloriabrik
Moderne
fraktfart
l11Q[orer -
fiskeri og
Alesund
Teleloner I 520 - 2832 - 2243
Alesund
\ i-lo l'risorslIlolIg
Tol1bugt 6
AJesund
•
AleslInd
Borgund Sparebank
Lalldes Ilnlfbiler
Alesund
Alesund
Etabt 1892
Murm~ter
Il. I. Giorlz SOnnt'r
Kolonial. Mel, Frukt en gros
Kaffebrenneri
Alcsund
tallrilz
~I}rl'blll'
Filialer: Molde og Vadsø
Alesund
Si1d~
TømmCrmC'lICr
l.s
& Fiskeeksport
Alesund
AIt'SunJ
Ingl'llior L E. 1101 dl'
Bolinclcrs motorer Elektrisk materiell
Alesund
1\111. Gjorlz
AI~und
~Ufl e
Bok~
& Papirhandel
GarllU'ri
Inllch Jenny NOr\'c
Trykkeri - Bokbindcri
Alesuncl
Ale!und
AIeslInlI _
E. Thorrscn
Blek ken.dagcrme:'I!er
Jobs. Paulsen
PMkgl 12 - Tlf 2656
Ale-sund
Alesund
Alesund
KlIIt' 1IIl'rfUr
Hareid Bruk !\.s
Lenestoler - Kun til forhandlere
lima'.... '!.:gt :2 - ni 2466
AlesUlId
Il. Slølr b
~ hnufd k Iur/nrrern Ing
AleslInd
Tele/on 1"l18 - 1374
AIe.~llnd
Ihllllhiell Knll\slengrlllll'r
August Mus:eus ~ Alesund
Spesialiteter: Kalksten for
celluloseindustrien og smeheindustrien
Telelun 1648
AlelUnd
M.
Jens SIIIIlIIII'1I
Elektroteknisk forretning
Telefon 1393 - 1394
Alesund
s. ~IIWU
lenn-.uer ug Iqokkenulsl)"r
Tele/on 1359
Alnund
j
•
I==
====:='=
Ales._'lI_IIl_1_ _
i\rlllllr I'r, 11011'1,
H. KOIJIJernæS &Sømler i\.s
Telefon 2716
Alcsund
Fangstrecleri og skipshandel
Kongensgr. 23
Tlf. 1132 - 1258 - 1427
Alesund
3188
"oI-Ileslilurilul('U
Tollbugl. 7 - Tlf, 2326
Alcsund
N.
~J.
MIs('U
Skotoylorrctning
Brødrene i\arsællaef i\.s
AlesUlld
1:i1rIllPu
Illlllle~ouhl~siou
Korsgate - Alesund
PMkgt 2
~
Tele/on 1411
Alcsund
Ulic Modf'rUp
Moddorrclfling
Orsta TritOlageiabrik i\.s
Lo\·cn,·ollgl. 5 - Tlf. 2369
Alcsund
lIusllideu
0rstavik
Telefon 1668
Alcsund
•
DØV-SPORT
ORGAN
FOR
DØVSPORTEN - UTGITT
RED AKT
ø
R:
O
T TO
AV
DØVES
SCH
RØD
SPORTSKLUBB
E R
2
946
7 ARGANG
De eldre kontra unge
Det har, SOlli del cr oss f1esle bekjent, siden frigjØringen i fjor pagålt mer eller mindre llbe~run­
net strid om SJll1l11cllsllllllingsaktcne. Stridighetene
har for del meste dreiet seg 0111 rent ubetydelige
formaliteter, men visse bråkmakere fant i dem en
beleilig påskudd til å fOrlsclle striden, og lilla den
en overdreven betydning. Der fikk vi en ny gjenta.gelse aven gammel versjon: En liten fjær ble til
ct slort hOl1seri.
Virkningene av affæren har vært til stor skade
for idrettslivet i Oslo med stagnasjon til følge. Og
ingen må neglisjere del faktum at vi stiller oss i
ufordelaktig lys på bakgrunn av de effektive og
hurtige ordnede sa1llmenslutninger som både små o~
store klubber har gåti inn for, og høster rike resultater av det. Det er ytterst flaut for en flerhet
av oss dØve som innser sammenslutningens betydning, at del ennå ikke er oppnådd en ordning med
!':llIåtvister og bagateller.
lir. Landin har på et saml1lenslutningsmØte sonl
ble avholdt, hevdet at tvistene og 11l0tsewingelle må
ofres av hensyn til sammenslutningen mellom de
tre idrel1sgrupper. Undertegnede har selv alltid
hevdet det samme synspunkt - offisiell og til enkelte personer. Hovedmålet er og blir samlllenslutning, all som hindrer en oppnåelse av detle må elimineres. El slikt gode vil Øyeblikkelig medfpre al
vi får en rekke fordeler som alltid f~Jlger med en
sluIlet og enig organisasjon. For de unge dovc er
det en veldig stilllulans og få trene sammen med
SHle skjebnefeller. Eller hvert vil del danne seg en
sterk idrettstropp SOlli vil hevde seg i dØve landskamper mot hvilken som helst nasjon i Europa. Og
det er også mOrsomt å kUline by hØrende idrettslag en god konkurranse i edel kappestrid i forskjellige Øvelser.
Her er det naturlig å påpeke at doves idrett heller ikke har unngått vanskene eller 4 års idrettsstreik og står dårlig IlU. Jeg finner det riktig å resy-
mert' opp hvor meget idrettslivet har tapt på grunn
'lV dl'll Illeningslpse striden.
Oet årlige orienterillgsl~lp som skulle værl hotdl
i vilr, målte avlyses. Skogslfjp senere ble også avlyst, Iikcstt terrenglØpet. De uheldige fØlger av !t
L:nnvære kOlilplellering med oppmyking og kOndisjonstrening før sOl11mersesongen selter inn, hal
Virket meget på idrellsgllllclles inllsats. Ære være
dcm SOlli har forårsaket det og som en lill holder liv
i kjeglet!
De eldre har noe SOlli vi unge ikke har, nemlig
rikelig erfaring. Alle unge minnes med takknemlighet dell generasjon dpve som med en enestående
al beidsvilJighet og energi tok ct skippertak IlIcd å
gjenreise cn så prektig hytte at den crlllL1 den dag:
i dag trygt kan regnes for å være vakker.
Alle unge døve er også klar over al det ikke skal
kreves aveleIre dØve å arbeide når de en gang
iblani bespker hytta, men tvertimot er dem hjertelig fonm1 å nyte sine henders verk. Ungdommen
gjpr alt forefallende arbeid med vedkapping, hytta')
\cdlikehold og annet arbeid for pvrig. Vi er skuffel
over enkelte eldre døve som demonstrerer 1110t sall1nrenshrtningen vecl ti 1Il1l11ate å besøke hytta en gang'
iblant. Men heldigvis finnes det jo hederlige unntak, blant dem er det en som alltid er til slede og:
sliller sin rike erfaring til vår rådighet - den hederskronte landås. Hall vil alltid bli husket og
Iredrel som en av hyttas fremste medlemmer. At
tien er så velholdt skyldes også for ell stor del
landås' utrettelige arbeid i mange år. Vi håper at
de mange dØve vil fØlge eksemplet og innse det
nyttige ved sall1arheid. Det ville skape megen hygg~
t'lIl opposisjonen bessjkte hytta av og til på de IraIJsjollsrike l}lrdager og sØndager, der oppe er det
god anledning til å innlede vennskap og vise hver<ll1dre toleranse. Evig og gammel bitter strid mel10111 de eldre og ungdol11men har oflel gitt seg vold-
•
nov. SPORT NR 2 IQ4(.
Bykampen Kjøbenhavn -Oslo juli 1946
Bykampen i fri-id re Il ble imøtesett med slor interesse blant duve, hva den tallrike tilskucrskare på
rro~n~r
stadion tyJclig vitne,
Sportsklubbens
"asserer leif johnsen hadde for anledningen gravet
IClIllllelig drrt ned i pengekassen for å betale bane0111.
leien. Men vi fikk til gjengjeld noc for pengene
hanen hadde vi for oss selv nesten hele kvelden SOlli
!llevnet varte.
De fleste dpve, meg selv ikke unntatt, hadde
reg-Ilct med stor seier i Københavns favpr. Men
heldigvis kl.utc guttene v~re den bragd å vinne
stevnelS sJmHige pvciser på (on ulIlltagelse nær
nemlig: seiren i stafclIllJpet, som københavnerne
sikret seg eller en cllcq~isk og innbill kamp.
Fem års ok~llpasjon med streng rasjonering pil
lll:llvarer for storstedelen av del norske folket. g... ~
Ikke upa\'irkd hen hverken psykisk eller fysisk, og'
idrells::meikens fj;lger kan en heller ikke St' hOri
Ira. Alle faktorer så ul til å vise .11 Oslo skulle lape.
llIen heldigvis ville g:ullene våre noc ganske annet.
Dllveidrcll laler nu til å være godt rekruttert med
1l1lgC, lovende emner, som sikkert kommer lil å S~l­
te dype merker eller seg sMrenll de lar treningeil
alvorlig. og disse guttene er Andreas Ærmcsjll,
Knut Smedgård, Finn Gjllcn. Gunnar Lov~keid.
Ragnar Voll og Egil liholdt.
Stcvnets f(,rstc \)Velse var 100 meter sprint. Denne ble forsl avviklet eller to tyvstartcr SOlli kanskje
gjorde sin virknin~ på loperne elter dcn nokså dårtig:c tid å d~)lllrne. Tyvswrling:elle var også fOranledningen til al en kjlhenhavllcr kOlli i skade for il
~å tilbake i dell tro at også siste start var tyvstart,
1I1Cn da han så at alle spurtet ut av fell et uten il
hli kalt tilbake, ga han opp.
IdreUs\'cleranen Rolf Nyberg leverte et pent Ipp
~ig\'art Darmstad kunne ha vært en g"oo toer, men
('le forsert aven kubenhavner på en tiendedels milimeler akkurat på målslreken.
400 meter 1ppel dominertes av den erfarne N)'herg etler et megct pent beregnet lop. Egil Lihollit
sl'reng'le altfor voldsomt på i den forste opplops~idcn og var så uheldig å få hold og ble derfor
t,"ungel lil å bryle lopel.
Pa 1500 meler var det den unge Ærmesjo SOIl1
sikret en solid seier for Oslo. Han presterte el ledig:
hJrcscll. ug det var cn nytclse å folge hans I~p fr.1
·'tall fil mål. F~)rste runde gikk l pent tempo. mCll
i anllcn runde bcgynte de fj;rste tcgn til opplØsning
.1V dell telte klrngcn. Egon M<lller sakket eltcr
hvert. Senerc målte også Finn Gj0en gi tapt, han
fikk ncmlig slrckk i beile!. men fullfØrte likcvel 1\1-
pet med bra resultat et godt strkke foran fjerde
mann..-\ndreas Ærmesjus kraftige innspurt på siste
oppltlpsside ca. 100 meter fra mål ga Oslo en stor
fIO('ng-til\'ekst.
Gunnar Lpvskeid hle Iocr i kule, og Ragnar Voll
fikk annenplasering i både diskos og spyd og skaffet dermed Oslo en populær dobbeltseier.
Oallliekara viser cnUll en vitalilet som kOTlllller
dovcidrell til godc. Således vant r~olf Nyberg 100
l)l-{ 400 meter IVPl'!. og Reidar Marthinsen seiret
klart i spre!. StaHeten vant KØbenhavn helt fortjcm.
Anelrcas Ærlllcsjl) og Knut SllIcdsgård vant beg.t.:l' hver sine to forste plaseringer. Oslo vant sammcnlagl 8188 mot K~jbenhavlls 7579 poeng.
Oet var el vellykket stevne, og Københavnerne
viste meget god sjlortsånd og tok tapet med godt
I'unlllr. Vi gleder oss til nesle dyst. og kanskje
g"Jcstene da får revansje .. ?
100 m:
I) Rolf Kyherg. Oslo. 12 2) freddy Sall1SllC.
1<, I~nha\'n. 12.1. 2) Sig:\"art lJannsIad, K., 12.1.
./00 m.
I) Rolf Nyllerg. O., 57 2) Bent Pedersen. K..
57.4. 3) Borge Or;ebe, K.. 57.9.
I)
Seil,
15{)() 11/:
Anclreas Erll1esjll, O .. 4.40.8. 2) Paal Han1<., 4.42.2. 3) Finn GjlleJl, O .. 4.47.6.
Diskos:
I) I<nllt Smedsgaard, O., 31.45. 2) Ragn. Wold,
0.,27.50. 3) Olaf Pedersen, K.. 27.48. 4) Egon
\\tiller. K.. 27.42.
Kl/le:
l) Knul Smedsgaard, O.. 10.49. 2) Gunna.
I.ovskeid, 0., 10.26.
Hø)'desprang:
Andreas Ermesju, O., 1.60. 2) Roberl JenSln. K., J .55.
l)
LtnRdesprang:
I) Knut Smcdsgaard, O .. 5.83. 2) Bent Pedersen. K.. 5.47. 3) Freddy Samsfle, K.. 5.41, 4)
I(agnar Wold, O., 5.32.
5"),,,:
I) Reidar Mathisen, O., 40.12. 2) Ragnar Wold,
O.. 37.03.
1500 III $tafett:
I) I<~jbenhavn 3.50.4. 2) Oslo 3.50.9.
Sammcnlagt poeng": Oslo 8188, KØbenhavn 7579.
•
00v·$POln
Nl~
2
3
19~6
rotlmlllrolllell
Press 5 - Døve O
Denne kamp bSld på meget av interesse. Særlig
va~ del godt samspill mellom døve spillere, som var
llllolig effekt;vc trOss planlØshet i senTringen. Ine!fcklivilcten viSle seg som alliid ellers foran mål.
Istedenfor å overdrive brodering helt til el par centImeter fra mål, skulle det vært tagt mer vekt på :i
skyte fra 16-lTleteren. Del ville sikkert ha brakt
merkbare resultater. Alle dpve må være meget stolte
:'lY gliltelle som kan vise slik seig vilje og spilleglede
etler alle nederlagene; det er virkelig beundringsverdig.
Også en annen ting må påpekes, nemlig mer variasjon j spillet. fotballen er ikke lagt på skinner
og behøver 1I1ldvendigvis ikke holde seg på en banehalvdel 0111 den er havnet der. Det gjelder i
stprsllllulig utstrekning å utnytte hele banens lengde og bredde, ja hele hØyden over banen også for
den saks skyld.
I annen omgang fikk vi se hvordan riktig fotball
skal spilles, men det ble bare med den ene kOlllbinasjon. Helgc Martinsen fikk et opplegg fra ytre
venstrc Egil Liholdt og sentrei ballen kvikt til ytre
hØYle Rolf Nyberg, men han var helt uforbere'dt
og utnyttet ikke chansen. Det forklarer hvorfor Ny:'
berg ble overrumplet. Slike scntringcr forekollImer
Yllcrst sjelden.
Press er eliten i vår divisjon, og drive kom meget
hederlig fra kampcn. Det er ikke for meget sagt at
dØve ventet lIIålovervekten i Prcss' favllr Illed tosifret tall, henholdsvis 10 mot O.
Men forsvarct alliert med målmannen lot Press'
llIålhungrige lØperrekke få målscoringer på streng
rasjon - resultatet ble bare 5-0.
Den kampglpd og energi dØve spillere viser, vil
nok med tiden gjøre seg bemerket og samtidig gi
positiv innflytelse på de nye spillernc SOllI en gang
rkal forsterke laget med sine unge krefter.
Rei/.
Vigg 2 - Døve O
I divisjonskampen på Jordal den '25. august viste
«DØve» avgjort framgang i lagånd og samspill, og
på guttenes opptreden elter kampen mcrket cn at
de ville sette alle kluter til for scier i nesle kamp.
Kampen bØd på mange overraskelser fra dØvcs:Jillerne, som lå stort over i begge omganger. l
kampens lØp ble del skudt hcle 18 ganger mol
Viggs blir, men likevel blc resultatet bokslavelig
talt lik lIul!.
D,ive;+ubliku:n opplevde spenllingsfylte sckllnde
hver gang ballen la Idar for skLidde!. Spillerne viSIC' gledelige framskritt i ballbehandlingen, SOlli det
i tililigere kamper ikke var antydning lil. PasningC'r
lil retle mann bringer ballen hurtig lil motstandcrens mål felt, og så - er det bare å brenne lps fra
lB-meteren.
Lagets g:rove skyts Per Medie var banens beste
mann, Han dundrCI den cne ballen eller den andre
vekk fra faresonen, og når den en sjeldcn gang
smaU forbi ham, ordnet vår briljante keeper saken
temmelig kvikt.
Etter kampens slutt viste del seg SOlli så oflC
med Døvclaf{C't at del beste lag var slått. Resultatel ble 2-0 i Viggs favllr. Det ene mål var selvmål og det ~ndre et omtvistet straffespark. Men
drJVcspiJlcrne dominerte dagens kamp og tapte sAledes ufortjent.
Men til neste år vil nok alt relte på seg, og fra
da av skal laget avansere helt opp på hØyde med
de beste fotballag i annen divisjon. Det er ikke for
meget, den spillegnisten og kampviljen gUllene be~:tter skal Illcd komplettering i skyteferdighet og
taktikk bringe resultatcr som vi alle dØve vil hli
stolte av.
A. Al. og Re(/,
De eldre kanIra de unge
FOr/5.
fr<.l
sid~ I
SOlTlllle utslag. men noen klartc å stå bro over klØften som skiller generasjonene fra hverandre. Ellers
hlir det lil skade for all god sak. Menneskets evne
til resignasjon er meget stor, den kan vende den
biireste sorg til fred med scg selv og i forholde l
til livet utad.
For å sitere et utdrag av hr. Landins tale på
sarninenslutnjngsnllltet:
«De eldre må forstå al ungdommen må slippes
tif og få overta etterhvert som de eldre fallcr fra.
Uet er Itvets lov. og den er hard. Dere unge plikter
" hjclpe etdr~ og la dem bli forunt hvile og sell'
ordne 1lIcd alt forefallcndc arbeid på hylla.»
Hvilket er noe som de ungc så hjertcns gjerne
vil bevise, men ikke kan fordi de eldre dlive holder
scg borte.
Allc må innse al formålet er det viktigste av alt.
Og formålet er sammenslutning og cnighet. La oss
fra nu av rckke hverandre hånden sam avslutninl:{
på årtiers strid, og heller kjempe 011I positive ting.
Sammenslutningen byr på fordcler SOlli vi alle vil
nyte godt av - foreningen mellom eldre og unge
dØve. Samtidig som vi avliver et landsomfattelld~
og lite fordelaktig rykte: «OslO-kverulantens hoveduad».
Red,
•
[)Q\'. SPORT SR
c. O. Hoviml har med sin populære bok cSjakk
fOr alle», ylet en verdifull tilskudd til Norsk sjakklitteratur. Denne boka vil hcrcUcr også kOl11llle de
d\lvc til gode. C. O. Hovind har nemlig på v.år
],cll\'cmlclsc vært s.'\ elskverdig å tillate oss den
lCllig-hcl å trykke utrrag av cSjakk for alle» i
..Dov-Spon». Den vil sikkert fremme sjakkinler-
essen blant dove.
Her cr det utvalg av partier for enhver smak,
hådc de strengt logiske, vitenskapelige, listig slraog skjØnne partier er å finne. Som en innledning til de rnancdlige sj.1kkspaller begynner
bladet med temaet cSjakk og krig».
I~giskc
Denne boka cr skrevet mens storkrigen raser.
Intel er derfOr mer naturlig cnn å la den få el avsnitt 0111 sjakk og krig. Mange har trukket sammenlikning her, og den lyske sjakkmester S. TarHH;ch holth i 1916 el foredrag med denne tite!'
Flere av stillingene nevnt nedenfor er hentet fra
el referat av foredraget. Sjakkspillets historie tyder på at det tidlig ble regnet for krigsspill. «Lll(iimus cffigielll bellia (Vi spiller en framstilling
av krigen). Slik begynte det beromte sjakkdiktet
«Scacchia IUdU!;a av HieronYl1lus Vida 14801566)
I !;jakk wm i krig: brukes ullr)'kkene angrep og
forsvar, framrykning og tilbaketog, sentrum ot{
1t\I)'N. offer og blokade osv. Men likheten mellom
.sjakk og krig innskrenker seg ikke til del1e. Den
er enda sll'Jrrc. Mangc rettledningcr i lærebØker i
~ trategi kall ordrett l)rukes i sjakk.
Således har marsjall Moltkes kjente ytring «Feil
i hærens oppmarsj i krigens bc~n'llnel!;c lar se;!;
i~kl' reile senere», ogs~ gyldighet i sjakk. Feil i
"pall'åpningen har uhehjelpelig partiets tap liI fol,..;e, hvi!; motparten pa!;<:cr på il utnytte dem. Naturligvis er analogien mellom sjakk og krig storre
pol det sIrategiske cIln p.å det taktiske oll1r~de.
Strategien tar sikte på del store, det alrninnchge,
taktikken rå det spesielle, det unerordnecle. Slralcgien arbeider llIed planene. med fØringen av krigen. henholdsvis sjakkpartiet. Taktikken arbeider
II1cd ~l\"e slagene i krigen. henholds\'is de ",nklc
komhinasjollcr i sjakkpartiet. Etler Bernhardi
kjente hok om krigen har strategien gjort sin plikt
nar den har vist ha~ren de passende oppmarsjveicl
Strategi i sjakk hest:l.r i ti fa utviklet seg korrekt
vcd a bringe brikkene i sa gunstige stillinger som
11111Ii~. Taktikkens h·,ydepunkt er i krigen
selve
kampene. i sjakkpartiet kombinasjonene.
2 IQ.$()
Også i de mer kompliserte hevegelser er det
likhet mellom sjakk og krig. Som i krig laler en
egsa i sjakk om erobring av strategisk viktige
l:unkIN. om omgåelse og inncslutning og: lilintetgjllrel!;e.
r sjakk kan ell også tale om operasjoner I intlr~
linjer, slik som det i den forrige og også i den IlUværende verdenskrig: har væn sa mye tate om. I
milit<.erspråket taler en om indre linjer når en hær
star mellom to fiendtlige hærer, og kan !;ies j
være sentrum i en sirkel i hvis periferi de to andre
hærene st.år skilt fra hverandre. Dell SOm er i sel1trlllll har tien korteste radius (vei) ., ga, kan slyr·
te seg over den ene ha~r og gjllre det av llled den
i"nen den annen kan komll1e til hjelp, for sa cleretter å slyrte seg over denne og gjllre det av med
den.
DCll lIlest geniale feltherre når det gjaldt å utIlytte de indre linjer, va: t\apolcoll. Alleredc i sitt
førMe felttog i 1786 skille han ved sin oppmarsj de
fiendtlige hærer fra hverandre, hVOretter han slo
dem enkeltvis. Det samme
en eksempel på i kampene i Belgia og Frankrike i juni 1940. I motsetning hertil foreirakk marsjall Moltkc å operere p!!
de ytre linjer, dvs. han sendte sine hærer i str!llef'"llll'de linjer. slik al de kunne kamille fra forskjelIigc sider og omrill,!;:'" begge Illolstandere samlidig.
Ek:.-emplel på delle har en sett under tyskernes opmarsj i Sovjel-Samveldet i 1941.
EI glein ekscll1rel på en kombinasjon av operasjoller pa indre og: rlre linjer viser slaget i TanllenberK 23. 31. august 1914. To russiske armeer har
rykket inn i Ost-Preussen. Fra jlSI Rel1l1cnk:HlIpfs
:l.llllC 1'.1 mer cnn 24 infanteridivisjoner. Fra spr
Sall1S0ll0VS anlle, ikke fulll så stOr. men likevel shlrTt: cnn p~t-Preu!'sens cneste forsvar, den 8. tyske
<trme. For.a mOle denne dobllt:'lh' fiende må arm('cll
tleles. Mcn Samsollovs fram rykning: er farlig for de
tyske lropper som slar lIlot Rl!nncnkampf bak Dl'
lIlassurbke SjllN og <:kal forsvare K\lnigsbcrg. De
risikerer fl hli knust mellom de to russiske. Ludcntlorf·llindenhurg SOllI leder de t)'ske troppene, kan
trekke dcm tilhake over Weichsel. lIlen velger en
annen. meget dristig Illsning av problemet. Nemlig
dl'U klassiske l1Ianovre .a overraske to skille motstandere for de er forenei og <;111 dem enl.ellvis.
l-!v;]ket i d~lIe tilfellc vil si a falle over Salllsonm'
mcd full slyrke og- så vende seg l110t Rennenkampf
for denne har fall tid lil å komme dell fØrste til
hjelp. Slik var planen for slag:et, og slik gikk det
også. Rel1llenkampf marsjerte langsomt vestover
~jcl\nom Ost-Preussen. Overfor denne lot I-linden-
nøV_SPQRT NR. 2 19016
hurg bli stående bare en kavaleridivisjon og KIInig:sbergs hoved reserve på omtrent et infaiitcris
styrke. De dannet ct slØr som var letlt å rive istykker hvis Rennenkampfs arme hadde gålt på. Men
tyskerne måtte ta den chansen. Overfor Sal11sonovs
masser ble det stilt opp et tynt, men ikke svakt
~Cl1lrlll11, et fOrstcrket øst-preussisk korps. Tyskernes sentrum kunnc gjerne vike 1I0e tilbake overfor
Sarnsollovs angrep, bare del ikke ble gjennombrull.
P.1I begge sider .w dette sentrum skulle to sterke
grupper utfore det avgjØrende angrepet mOt fjen·
clens flanke og rygg. Nordfra kom MackclIsclIS og
Belows to korps marsjerende. og mecl jernbanen
over Kpnigsbcrg- var Francais korps underveis. ~
Dessuten besetningene fm festningene Grauclenz og
Thorn.
Alt gikk som planlagt. Rcnncnkampf forholdt seg
wIiK (l~cnnenkal11pf ble senere stilt for russisk
krigsrett og skUlt). og Samsona\' trykket på, fikk
lill medgang i sentrum. Illen ble omringelog slåII.
Deretter gikk de tyske tropper til et vellykket angrep mot Rcnnenkampf. Den kombinerte manØvrering pli de indre og ytre linjer hadde triumfer!..
Operasjoner på de indre linjer kan ikke frel1lstilles hedre enn ved fplgellde sluttspill av Kling og
I/orwitz. Stillingen på brettet er fØlgende: Svart
Kc7, BdG, B116, Hvil Kf3, Bb5, Bc6. Seks brikker.
Den hvile kongen står mellom to fiendllige bØnder SOlli begge truer med å bli drollning. Har den
noen chanse fOr å kunne stanse begge bØndene?
Spiller hvit Kg4 for å gå lØs på h-bonden, Iliper
tomten av g.1lrde. og vil hvil med Ke4 styrte seg
over cl-bonden. rykker h-bonden fram og tvinger
kongen tilbake til den annen side. Men ved Kf4!
kan hvil utnylle de indre linjer mellom de to bØndene.
Hvis h-bonden nå g.1lr fram, styrter hvit seg fØrst
over (lell og kOlllmer likevel tidsnok liJbake lil å
uskadeliggjllrc også den andre bonden. Hvis dbonden går fram, lar den hvite kongen seg fllrst
av den og kommer likevel tidlig nok tilbake til å
erobre h-bonden. Delte er et godt bilde på militære operasjoner på de indre linjer. I slullspillet overfor må altså svart på J. Kf4 spille Kb6. N.1I hevder
den hvile kongen de indre linjer med 2. Kf5. Atler
kan ingen av de svarte bØnder rykke fram uten å
hli erobret av den hvite kongen. Svart må altså igjen
spille K('7, hvoretter hvit spiller 3. K16. Heller ikke
nå kan en av de svarte bØndene rykke fram, da hvit
isMall erobrer dem begge, og svart må igjen spille
Kb6. Nå kan hvit gi opp de indre linjer, og analo~iell Illed krigen hØrer også opp. Fortsettelsen er
4. KeG, Kc7, 5. Kd5, h5, 6. b6 og hvit vinner lett.
Trening
Al' Helge tOl'/alld
Helge Ljlvland, Norges olYl1lpiavinller i tikamp i
1924. har skrevet en lærerik bok om helse og tre·
Ilingslære. Boken har han tilegnet all norsk ungdOIll. Redaksjonen sendte en forespdrsel tH Helge
Ldvland om tillatelse til .11 trykke cl 11ldra~ av hans
bok i DIlv-Sports blad, og fikk innvilget soknaden.
Ilerelter kommer allså mange til " finne gullkorn
og: visdom om trcning og helse og meget annel
SOlli interesserer aktive irrelIsmenn, i våre spalter.
Trellillg i sill alminl1elighet
Vilkårenc for å nå et godt resultat i en hvilken
helst idrettsgren, cr for det fOrste il ha ct godt
fysisk grunnlag. fOr det annet trcngs det el m.1llbcvisst, iherdig og stadig arbeid - trening.
Del kroppslige grunnlaget er nalurligvis fØrst o~
tremst aVhengig av den enkelie idrettsutøvers anlegg og konstitusjon. treningen er nærmest en viljes.ak. Det skal ved fornuftig. fremadskridende trening. uten skade for helsa. opparbeidcs evne til ri
kunne prestere maksimulll av hva en overhodet kan
by organismen.
God konstitusjon er imidlertid ikke nok for å nå
el hurtig og godt resultat. I nøye tilknytning til den
111.11 nevncs allsidig utvikling av organismens ymse
deler.
Da idrettsflVelscne stiller krav til organismen som
helhet, rnå derfor iclrellsutøveren fIlle det som sin
plikt å skaffe seg en allsidig utvikling av organ is·
men ved først og fremst å arbeide med og trene
forsØmte deler som ikke brukes i det daglige arbeid.
Selv 0111 en nå ikke har en slik allsidig utvikling:.
kfln en likevel begynne sin idrell n.1lr en bare samtidig forssIker å retle på manglene i utviklingen for
derigjenllom å f.1l allsidigheten utviklet. Dette lar
seg under gymnastikken utmerket godt gjøre.
Som ovenfor nevnt er del av den slilrste betydning at man passer treninga og ulhlrer et målbevisst, iherdig og stadig arbeid. En skal ikke legge
helt opp i den ftrsticla hvor det ikke er sesong, men
at man - særlig i dette tidsrom ~ legger sin IreIling an på .11 skape seg det best mulige grllnnla~
for den idrell en driver ved å arbeide på å få en
allsidig utvikling av organismen. Det skal her tilfØyes at selv for den som i forveien mener å ha
den allsidige utvikling, hva bare meget få i virkeligheten har, vil en slik trening være til st()rste nytte.
Treninga er selvfølgelig meget forskjellig etter
hvilken idrellsgren man dyrker. I enkelte grener
SOlli
•
6
DO\'~SPORT
"rcves del år fp; ulovcren kan liA konkurranseform
(delte gjelder særlig øvelser med innviklet teknikk), mens det i andre grener kan skje i lj.lpcl av
forholdsvis kort tid. Den er også i IUly grad 3vhcngig av vedkommendes alder.
begynne sin trening
: JO-Ms alderen er SOlli regel for senl. Endelig
"piller det individuelle inn, enkelte er «hardtrenct ..,
t1ndre «Iettrcnh osv.
Rent generell kan slås fast: Våre idrellSl11Cnll
trener i ahninnclighct for litc, i for kort tid uten
system. Forståelsen av den «inc!ircklc trening» er
mangelfull. En flyter for mye på skippertak, kondi"jonen er langt fra opparbeidd og teknikken gjcrn~
bare halvlærl. Treninga krever en langt storre innsals av kOllkurranseillrcllslliannen enn hva som forlanges i mosjonsidretten. Del blir derfor in~en rekreasjon, men et intenst, målbevisst arbeid på langsikl, dog med bibehold av g:ledesllIolllcntel.
Treninga cr i hil)' grad cn individuell sak. Hva
SOlli kan være passende og riktig for ell idrettsmann
gir kanskje ikke sammc re"ullat for en annen. For
alle gjelder imidlertid storl SCli de samme grunnI('ggemle Ircn;ngsprin ..ipp<>r. og det gjelder for
idrettsmannen - på grUlInlag av disse og sin crfaring som akliv - å finnc fram lil den mest rasjonelle trening-smålen. Idrettsmannen må heller ikke
glemme at han selv forandres. utvikles og eldes.
Slik at metodell og graden av Irening lI1å tilleml'es
tor de )'lIIse perioder i livet hans.
Det skal siraks slås fasl at hO\'edsak~" H~Q all
f~('ning er f Ir8t å skape del solide grunnlag _
oppøve og ulvikle seg ved allsidig, fornuftig pv in/;!:
for å nå fram til en sunn. harmonisk idrettstype.
Når Iypell er bygget opp, kan fllrst dell egentlige
trening begynne.
Altfor mange legger arbeidet forkjæn an - spesiaIrrener fM grunnlaget er i orden - og derfor
ulehlir enhver framgang. Typen forst.
Klubbmerke·konkurransen
1<luhhll1erke-kol11itcen innbyr herved alle intcres!'-erte medle.nmer i D )\les Sportsklubb til å delta i
ell konkurrall~e om den heste utkast lil kluhhens
merke.
l\\edlelllrner S(1I11 melder sin deltal{else i konkurransen {.ir utleverl cl brev med instruksjoner 0111
lralllgallgslll"ten de skal fplg:e.
Slatuttene fOr merkels utseende er følgende:
l) Klubbmerkets stprrelse lIIå ikke o\'ersk,ide 15
1I1 111 OK ikke være under tO III 'mo
2) .\\erkets farge skal være holdt i bh'ltt bunn med
hvile initialer.
-":R 2 lQJtI
3) Merket forsynes med passende inilialer. siiftclgcsår og dato, klubbnavn. Klubbnavnet kan forkortes etter Ønske og stiflelsesM og diliO k<ln
også sløyfes.
4)
hensyn til merkets form er le~nerne slill
hell frilt.
'.'cd
Ideen til merkets form og ulst..>cnde Slår del enhvcr fri Il a velge, lI1en d~t lIlå llIarbeides på g:ruIIIIlag av sla tullene.
Konkurrentene får lItlevert to nUllIlllererte kvitlering:er hvorav den ellc skal beholde... dell andre
'kal vedlef{g-es kOIl\'olullel1 sammen med legningen.
Når alle lcgninger er innlcvert til lIlerkekomit('CIl.
sannllenka/lcr denne sportsklubbens medlemmer lil
Cl mllc hVOr del vil bli holdl avstelllning over de
beste utkast.
Fljrstejlrelllievinneren vil bli tildelt ell pengepremie rå 50 kr., annenpremie cr 25 og lredjepremie
10 kr.
Flir aV!i'tellllling kan forelas skal merkene foreIl'gges Oslo ithettskrels til godkjennelse.
Konkurransen begynner straks eller den ordinærc g:cneralforsamling i novcmber d. å.
Teg:ningens stvrrelse kan være ca. 7 x 7 cm.
Alle som Ønsker å delta l konkurransen melder
seg til Merkekomileen vcd Sven BrMhen, Baldersgl. I. Oslo, innen I. desbr. d. å. Herfra får de c1.l
tilsendl de omlalte instnIksjoner o~ kvitteringer.
Lykke lil!
Merkekolllit('cn består av Sven Brålhen. Anker
(iusfrc og 0110 Schrøder.
LSuui Itlukk
Enno er ikke olle Jomsvikinger d.de
To hardfØre døve gUller inngikk i fjor host cl
;nnbyrdes veddemål om hvem av dem som kunm:
f<Jrtsette med å bade i Fiskeløsvannet til lengst III
på årel. De badel begge to hver eneste sondag uansett hvordan været var tif langt Ul i oktober måned.
Vec;demålet endle uavgjort. De måtte begge to g:i
l'pp på grunn a\' naturens hindringer. det la seK
l1el11li~ is på vannet. De lo karene som lro..sel vær
oJ.{ kulde var Harald Bølstad og Ole Rogstad.
Verdensrekordene for døve loller
TI') nye verdensrekorder ror djjve er notert i Juni
og juli.
Sta\'spran~ av Tenno Broman. Finnland. 3.51 Ill.
2000 m I(lp av Olaf Johanson. G~)Iehorg. 5,51.2.
den gamle rekord var 5,55,8 salt av Bååth.
7
DØV·SPORT NR. 2 1946
En ferie under krigen
I den tid krigen herjet og la hele Europa under
panservcldct. flslt blodet i strømmer. terror hersket
uinnskrenket, og sult og nØd med streng rasjonering gjorde det ytterst vanskelig å leve i sivilisasjoncn. Og reiserestriksjonene som dengang her·
skei, hindret en i å komIlIe ut i naturen for å sØke
,wkoblillK fra det sjelelige presset som svært mang;c led linder. Mennesket er en del av naturell og vil
alltid lide når kontakten med dets opphav blir brud!.
Slik fvlte mange mennesker i denne tiden, og
min bror og jeg var ikke noen unntagelser. En kveld
\ i sall hjemme og filosoferte over livets elendighet
og l11elllleskers vitenskapelig 111spekulerte ondskap i
særdeleshet, kom vi begge på den geniale tanken
å ta en fottur i ferien. Delte var i 1943, da krigen
raste SOI11 verst.
Re:screstriksjonellc ble stadig strengere, men et
vennlig og forståelsesfulIt menneske var så elsk·
verdig å o,'plyse oss om muligheten for i det minste
c1 dra et par mil innover i landet med toget Illen
reisetillatelse.
l~eglel\1entei tillot nemlig en togreise uten spesiell tillatelse såfremt den reisende steg på toget
ved stasjoner som la utenfOr bygrensens umiddelbare nærhet. På den måten small vi gal1''Ske enkelt
igjennom et av herrefolkets mange forbmtkfenomencr.
ProvialllNingssPI>rsl11ålet var en hard ll\itt å
~ !lekke, men det hle Ordnet på delte viset: Fra
krigsulbruddel hadde vi tatt van:: på alle brljdsrnu~
ler. I!)rket dem i ovnen og gjemt dem til påkolllmen_
de lilfelle. Med tiden ble brØdsIlIulene residens fOI
en hel generasjon spillevende hvite mark, uappetitli~
g:risefor er mildl sagt. Men i den strenge rasjoller;ngs tid gikk det ikke an å være altfor kresen på
elet heller, selv Om det var med den stprste sch'··
(lvervilllwlse vi klarte å for<h;ye insektl11el1yell. Detle var altså hovednisten.
Foruten to hokser kjpttherl11elikk på rasjoneringskort. et par kilo poteter, hadde vi ogsa ell hel
kilo farin. SOm vi hadde sparl opp gjennom lang..
tider.
Eller noen eksperimenler med forskjellige planler. fant vi til sist ut at IjiVhlader egnel se~ ypper·
H~ som te-erstatning. de hadde en sot aroma SOIll
krevde lite SlIkkerforbruk.
Oppakkingen visle seg ;'I bli meget omfangsrik.
Dell ruvet formelig opp i en hel etasjchpyde o~
veide ikke mindre enn 55 kg. Utstyret bestod foruten proviant av diverse tepper, olJclcrrct og telt.
Utenpå sekken dinglet el spanIl og en kasserolle.
Ved gjensidig hjelp klarte vi å få lempet sekken pi
Iyggen.
Klokken seks om morgenen stod vi på Grefsen
stasjon. Perrongen var folkelom, så vi var altså de
hmtc. Ventetiden ble både kjedelig og lang, vi bIl'
ettcrhvert så søvnige og lite opplagte på en slra~
hasips tur med en veritabel bØr på våre skuldrer,
som på gruI1l1 av ventetiden var helt sammensunknc.
Men allting har en ende. Ved eleve-tiden kOlli
toget dalllrellde langsomt inn på stasjonen. Det var
:så stappfullt med reisende at vognene syntes å værc
~prekkeferdige. Men det lot ikke til å avskrekke
Iloen. Tvert imot, alle stormet inn i toget med et
innhiil alvor som om det gjaldt å sikre seg en plass
i evigheten på dommedag. Vi - altså min bror og
Jeg - gjorde også vårt beste og karret oss opp et
par b"atte trinn mens trampende fsltter tråkket på
leggene våre. Inne i gangen tørnet vi voldsoml mot
l'll ugjennomtrengelig mur av surmulende mennesker
50111 glodde fiendtlig på oss. Her inne i gangen var
all saml11en bokstavelig talt stuvet inn, både folk
(lg bagasje var innfiltret i hverandre, så en ikke
kunne kamille seg fram utcn fl tråkke på fØtter,
ryggsekker, kofferter, spann, kjeler - og meget
rnere - en ante ikke hva en var kamIllet i skacle
far å Ira på.
Vi tenkte så smalt på å gå av toget igjen, men
h<lkfra skjov opphissede mennesker på min bror.
(let var ik;{c annet å gilire enn å gi oss skjehnen i
vold og la oss puffe inn i den kompakte menneskt'jungel.
Kroppe'l dirret under dcn svære bpren mens vi
bar den på strak arm i den fåfengte hensikt å heve
den over v.:\re lIledreiscndes hoder mens vi avall~erte innover eller plass. Det var ikke til å ullng<i
al en flerhet av passasjerene fikk seg en og annen
ublid nesestyver på grunn av sekkene. Enkelte tok
dd med nonchalanse, som pleier å være kjennetegnet på dell såkalte angelsaksiske natur; andre gikk
tyskerne i næringen Illed salver av kraftuttrykk. Til slult fikk vi da endelig vridd oss fram til en
etler forholdene rommclig plass hvor det stod to
"offerter og en ryggsekk, og lempet den IlIngc hj.lrCll vM ned på bagasjen sa det smalt. Uheldigvis
ville skjebnen la en sivil lysker som satt i en til~tøtellde klipe oppdage dette. Han tok det unådig
\11'1'. Med herrefolkets sans for affektasjon og det
effektfulle. stilte hall feg i stram positur a la Hitler
t (len rOlllmelige kupeen (som i parentes bemerket
var reservert alle hans like). Vi ville gjerne ulinga
alskens ubehageligheter og spetakkel, og lot tak 1-
•
fullt SOlli vi ikke hadde merket ham. Men del burde
vi ikke ha gjon.
Del såret hans forfengelighet temmelig drpt å bli
ubemerket. fplgelig slakk han sin parf)'Tlleduftencle
ariersnule ut av kupeen. Den beveget seg som et
jordskjelv som Ilkelog minket eller det sinne han
presterte. Han lanserte brolendc en veldig flom Iy!>ke superlativer over våre hoder der vi stOll i ell
fornedret stillin~ med krokle knær i bagasjevirvaret. Men heldigvis forstod vi ham ikke - i dobbelt forstand. For det f(;rste berodde del på en naturlig' årS<l.k, vi kunne ikke et ord tlsk. Dell anU. I'
;nsakCl1 var lill av et unikum -
vi er begge clflvc ...
Ordene fortonet seg for oss i fØlgende setning
Ælædædædæ<lædælælæ, SOlli han med slor forkjærlighet gjentok lil stadighet. Vi bevarte en hårdnakket taushet parert 1l1ed isfrontblikk, og del 101
lil å imponere den ellers stupide lysker i så ho}
grad <Il han noyet seg l1led å mønstre oss skarp!
hlr han foretrakk et ordnet. seierrikt tilbagelog lil
!';;ne enemerker hos parfymeluktende stabsoffiserer.
Parfymen tjente oyensYlllig: den hensikt å overduflc
cn for herrefolkets sarte lukleredskaper påtrengentie odør fra ekle norsk llal1lr.
Da loget endelig rygget til avgang. bcbryme allc
passasjerene ellerhvert å 10 opp. Alle lot til å ",ære
jllssinger, ingen misunle de unifonnspr)'dede .slaklersvenner deres privilegium. Den Irange kupeen
v<lr iallfall en liten fredet norsk pleti SOlli vi kunlie h,1 for oss selv.
Eller to timers reise gikk vi av på Rlla stasjol1
og fortsatte med el almet tog derfra til Jevnaker
sfasjon, som ligger ved den sagnomsuste Randsfjorden. Stasjonen er el1 Iypisk landsens stasjon,
et hvilmalt hus med en liten perrong foran, og
pA langs gikk to skiftespor. Den lå meget vakkert
I ly aven mektig. granbl'voksct åsrygg- som ruvet
loddrett opp fra dalen. Revner og: slukter skar d)'pc furer i fjellCl. mørke. forvridJe skyfonllasjoner
Jrev med slor fart OHr åskammen hvor den ble re\d opp og trærnes konlurer forsvant i sk)·ha\'ct. 1
det hele tall en prekli~ natur !';Om gjorde et over\'cldende illntr)'kk på oss. slik at boren fakli~k
~'jentes meget tyngre cnn den vuf.
Veien gikk i en uavbrutt sligning på 5 kilometer
I et strekk fra stasjonen opp liI åsen. Den snodde
seg oppover i braue kneiker og langs kronglete lier
Oppakningen tyngel på våre modige skuldrer SOl11
var det selve syndsbyrdeIl. Bakfra syntes bare el
rar behårete ben som virket spinkle og skalv Ullder volum og vek!. Opp fra sekkens overkant stakk
:-veug:lil1sende hårtjafser og: Cl pM ~)fefJippcr, Del
~:l granngivelig ut SOll1 sekken var el levende vesen
11!ed cl par ben og skalp, For a lelle den tUlIl{e
h rcn pf(~vde vi a splge Cl par Slrofcr i kor - OK
('et \'ar BjllrllSOIlS Vi \'andrer mcd freidig !lIot. Men motet ble ikke freidigere for dd. Ivertimot.
l)CIl hurtige laklen den skal synges i lå ditrlil! til
lellC for vare utrCllede stcmllleorganer. Vi b}"ltCI
den derfor lIled en ~almcsang av beslektet innhold:
Alltid freidig hvor du går. Den langsomme lakten
~jorde delletlere å syngl'. Jeg vil ikke pastå al sallgut lill så særlig- vakkert, den kan vel bare S<1111Tllenlikncs med mavcknipynk og kuraul. Men den
\lill dy]'t nuk me/ll, Tilhørerne - de dystre, tause
grantrær og mektige koller med llocn kuer som
dvaske tygget drsIV. sjellerte oss ikke. Det cnestc
~'om sjenerte oss var sangøvelsene SOlli lok slik på
justen at vi etter bare seksti meters marsj måtte
VI enge av oss borene. Jeg stupte nesegrus i den
fllrste og beste gr(;ft. ITlen mill bror la seg l11er
bchersket rå ryggen SOlli del sommer seg: dell SOI1l
er clelst.
Jack Londons bredbringede kjemper dannet !';e~
for min indre blikk. De pleide å slenge hundre kilos h ,rer pa sine berg av noen ryggpartier SOlli
IIIll det \'ar et vall-leppe. oJ! slll\'et i \'ei oono\"el
i terrenget som 0111 det var dcn planc lande\·ei. ()~
jq.: - jeg måtte kapitulere etter 60 meters l1lar~j.
for!,;l1Ic<lefrg også. Da sekundviseren rundet tallskiven for tredje gang. tok vi oss selv dyklig i kravell
og slabiet oss på bena, lempet S.1 de omfanKsrike
l) KKsekker opp på det 111111lle skulderparti oglraskct i vei.
Slcg fOr sleg gikk det oppover. Slyrken vokste
!,roporsjonall l11ed veiens lengde, og det gikk lekcnde lell det sisle stykket opp lil ~sen. Den fjlrste svake helning nedover var ubeskrivelig deilig j
gå etter den SlriC hirn i lIlothakken.
Vår fnrste leirplass var eller planen pa Svarlh, l':d-topren. en av de 1111)"eslc innenfor Nordmarkas ~ncmerker_ Klokken var fem da vi slod ved fo·
ten av fjellet. og vi måtte derfor fOtsere lempoet
hvis vi skulle nå fram flir morket falt pa. Del er
ingen lell sak å rei~e et telt i stul1llllertlle ITIllrke,
enda verre er del ti sanke f,!:ral1bar og ellerpa lete
~eg fram lil leirplassen.
Inne i den l\Ismorke skogen fant vi ikke en sli
~,m forte opp lit toppen. Vi lot derfor være å leie
l:\ter den på grunn av den knappe tiden. og gikl.;
derfor den beneste veien oppover de stupbratte
kneikenl'. Vi måtte klore oss hver mcter oppover i
1\ S 1I10se og steinet ur, og: kjempet en innbill kamp
Illed den omfangsrike sekken SOTll dro oss merkelig
energisk nedover, Jeg slel SOlli en viss Siosyfus, en
DOV SPORT NR. '2 19.16
hel rnillionarmc blodtørstig-c mygg samlet seg pi
leggene, armene og hodet. Mareritt - .
Den strengl logiske malematiske formel: den
korteste vci mellom to punkter er en rett linje, slo
~Jrgelig feil i deue tilfelle. Ikke sånn at forstanden
"enektet læresetningens ubestridelige faktum, det var henene, slitne. Ømme muskler og stiens beskaffenhet som tilsammen utg.iorde et annet og ikke
mindre fakta enn den fØrste absollltiull1.
Ulendet lå vilt og urørt av profane menneskers
I.dcleggelscsdriftcr. Slik har det sikkert seil Ul i
(U~ell år. Sagatidens pust av primitivitet og elde la
tlf.: rugel inne i grantrærnes dOmene. Kjempesvære,
morkne nedfelle trær lå og sperret veien på dc få
fremkollllllelige steder, våte hlåsvarte, mosegrodd!!
steiner hang faretruende langl ulover skrentene. Vi
fIllte oss med ell rykket lusen år tilhake til vikingenes århundre, langt fra nutidens syke kultur.
Til s)"Vende og- sist nådde vi fram til kollens førsle platå, der lå et vidunderlig blolllslerbrodert,
bhllt llloseteppe vidt innover mal skog-randen, hist
og her stakk en lilen grå fjellknaus opp av mosen.
En og allnen fager hierk i sin uendelige svaie ynde
I)"ste opp i del skulIlringsmettede landskap,
Overgangen fra den trolske og nl(jrke oldtidsskog tit den deilige dypblå ft(5yelsskulllring var ubegkrivelig skjljnll. Den må oppleves.
.
Lenger mot nord ragel den høyeste delen av
Sv;mhogcl opp, men dessverre hallde vi for liten tid
til å hakste de siste metrene opp til det andre pla[!let. Tiden tillOl dessverre heller ikke natllTllytelser.
Foruten å finne cn passende lerplass på det ukjente
Medet, måtte teltct reises, granbar ~anke~ og matlaging unnagjøres. Like ovcr toppen dreven hlå~vart sky fareITllende nær og spådde at selve tordCllsjefen Tor var i anmarsj. Ikke for vi var ferdige
mcd .å fortære mesterkokkens prOdukter, falt de
lorste regndråpene ned. Skhllll utmaltet og sprekkltlctte måtte vi til pers med å samle opp utstyret
(lg gran båret SOlli lå spredt ulover feltet og hive
alt sammen hulter til huller inne i teltet, og smelte
Inn elter. Skyene utløste en voldsom lavine av vannflommer og pressel på lelld. det skalv slik under
veklen at vi var redd leItstangeIl skulle knekke.
Omgivelsene lå badet i ct svart og blMiolell skjær
lI1en jeg var så trell al dyclokkcllc lukkel se~
momentant. og jeg hle i del samme hyllet inn i
s.lVnens dyp på et gTl1nnduflende granharleie. Men
min bror er langt sterkere enn meg, han klarte å
holde seg våken og Iløt nalurprosessene med de
praktfulle fargeorgier som lyn på lyn ullØste eIterfulgt av jjredovende tordenskrall. Fjellet skalv av
9
delonasjonene og vekket mcg: flere ganger i naltens
Ipp, men jeg sovnet straks igjen.
Dagen etter berettet min bror malende alle natlens scenerier. I milt SI ille sinn ergrcl jeg meg
meget over at jeg ikke klarte å holde meg våken.
I de tidlige morgentimer gjorde vi oss ferdige
lllcd forheredelsenc lil dagens marsj, og med cn
solid frokost SOIll ballast dro vi nedover den sam·
ml' bratte UTen SOIl1 (tagen i forveien var vår store
hindring.
Vi bakstet og sleloss Jtiennom skogmora~<;('t l
hele to limer fØr vi nådde nederst i kloften hvor
Ln lilen bekk skulle renne, og fulgte så langs de
flate strendene ncdover alle dens huklning:er lil
den lpp ut i cn ;nnshl. Endelig kunne vi ta ell hvil,
og det var deilig: å stå på dell plane landeveien (iet kjellles SOlli stuegulvet hjemme.
Omsider la vi i vei. og eller ca. en times marsj
hcgYlile wllIlilerveien og selve storsko~cn. Et sted
hvor veien tok en bratt stigning opp til ell høyde
~011l lå langs en dyp skrent, fikk vi derfra et vakken utsyn over det praklfulll:' panorama av Norge
~etv; nusrke, raggeIe grantrær dekket atle b~Hgen­
<.Je åser så langt l\)"et kunIle følgc dem, like ut i
horisonten. Ikke en gronn slette lyste opp i den
dype, mørke grantre-hæren.
Ved en innsjØ sluttet I~jllllllerveien, sperret av
solsvidde skigardstaurer og ei skjev griml: på en
vakker, gfllllll helning mol illnsjocn ligg:er det en
eller fOrholdene slor bondegård, på den andre siden av \'.1nnet gAr fjellet stupbratt og granhe\·okst
netl lil \'annflalell. Den horer til en av det siste,
enSOl11mc Norchnarksgårder som grodde opp i forrige århundrc. Flesteparten av denslags gårder led
den skjebne å bli utl<lgt til skog. På enkelte steder i Nordmarka kan en vandrer den dag i dag såfremt han bryter de opPlr~kkete stier og veier
inn i ensolllme strekninger - støte på gamle tomter, grinende steinblokker som en gang har tjent
SOlli grunn lil en lav sille og v;lner om forgangne
lider.
Nu var veien slutt, og dermed bcgplIe \'i å fillge stien, og kartet ble fliuig brukt. Men på mange
steder var elel ikke fri Il for at stien forsvant totalt
under granhardynger, det var ulI1ulig å beregne
dellS lunefulle buklninger i skogbunncn, især i dell
dunkle skogen hvor der ikke fantes særmerker ved
ås:ens retlling i landskapet etler fjelltoppens særpreg som vi kunne feSle oss \'c<.!. All sammen skyldles lyskernes odeleggelsesmani, som forulen å legf!c Europa i grus også nådde fram lil den aller minste avkrok av landet vårt. Et ekscmpel på Iysk
grundighet. Stiene lå flere stcder skjult under
•
10
g:ranbardynger i lange strekninger, noen sleder var
det i 100 meters lengde, andre sleder gikk del
I.l'sten en halv kilometer fpr stien kom til syne
igjen. Det var spor eller rovhugslhcrjinger.
Del var tungt ei "asse til knes i barnåler o~
kvister, mang engan~ kom vi ur av kurs. men heldigvis var det lysninger i skogen så vi kunne 'iC
asene, og del ga en god peiling til riktig kurs.
Skogens lIIystikk er var, en kvekker opp fOr en
liten hare som hopper over stien med blandingsfylt frykt og lystighet. Dypt inne i grarllrærdomenc støter vi på en gammel kjenning, mennesket'
trofaste velln, hesten. Ilcsten skvcller synlig over
vtlr plutselige ankomst, men senker hodet tilsynelatende likegyldig og gresser videre som om ingen
ling var hendt. Men den iakllar oss i smug hele
liden. Jeg er ikke komlllet riktig over sjokket og
~er til tien kanten heslen befinller seg. Kommet pA
en viss avstand, snur jeg meg forsiktig liIbake ~e det ja. vår venn har llsell hevet hodet og mj)nslrer oss likesom i undring. Vi snur oss brennfort
og ser til en annen kallt. hesten ug jeg. En glaner
ikke måpemle p.å en frelllmedkar. kom ikke der. Eller en sllll1d Sllur jeg meg enda eng-ang tilbake.
/Jer ~nur heSlen bråll til ell annen kant, litt skallIlull over å bli grepet pa fersk gjerning". Jeg sendcr den en vennlig tanke
takt og tone pregel
•
hesten. Kua mel! sin ovenltvikledc, Slirrende blikv.
minner for meget Dill mennesker og deres innhille
kultur. Men hesten er fin og taktfull .
Ved en inl1sjl), Espålcn. fant vi en god og IUIl
liten voll ved vannkanten som egnel seg fortrinlig
III en leirplass. Lill inne i skogholtet lå en fiskerhu, og orre ved skograndell lå en liten seler. EI
stykk\,' horte gi~k en liten klopp over en hekk snill
ranl fra innsj'c'l.
Jeg pmvdc fiskelykken. mCl1 cn stOr nrret pa e:l
halv meler - fiskcn pleier elter tradisjonen biaIll
p:Jrtsfiskere a "'ære srcsielt stor når den har unll'
sloppet kroken
demonstrerte tydelig sin forakt
for min lydelige ukyndighet i den edle sporten.
Oen \"eitel seg i vannflaten i store kolllxilter og
!--prell like forbi ekens fol. ol! S\'lllllte sogar tel<
torhi SIHlret. DCI va· tydeligvis en overlegen. intellektuell fisk jeg hadde med a gjøre. Jeg opp·
liåc;de ikke annet enn å pine en stakkars metemark
mcd drukningsdlltlen. Etler den ydmykelsen fikk
j~g aversjon mot all fisking: den var for grov.
D~t ble ingen nyfisket, fersk Ilrrel på steikepannen
slik sam jeg hadde forespeileI meg. I steden måtte vi la til takke med dCIl vanlige menyen: I~)rrel
brØd oppblØtt i lovte med de 11I1l1l1gåelige kokt c,
DØV ·SPORT NR 2 19-U>
•
hvile mark. men det smakte godl tross alt, bortseil fra bismaken S011l skyldtes insektene.
'alten som fulgte var meget kald og regnfull,
Illen vi sov så godt at del ikke gjorde oss noe.
Da vi hadde spist frokost neste morgen ag gjOrt
pakkingen unna. ble vi etler en del diskusjon eni~
om ;\ traske fra Esp31en til Sørkedalens kapell i
et strekk og så nyte resteli av ferien på Kolsåst"ppen.
Vi brukle ca. 5 timer på strekningen med en
raSI ved veikanten. Denne turen som ble til under
vanskeligc forhold. ble meget vellykket. Det kom
:tv .11 vi i slØrst mulig utstrekning: unngikk alt som
minnei 0111 den såkalte sivilisasjon og levde oss
inn i skogstillheten mcd dellS velgjØrende virkning
på triste sinn og såre tanker. Dell tilhØrer en av
de få opplevclser som aldri blir sleIlet ut av bevisstheten, og den vil sikkert være en av de fa
ting som huskes utover jordlivets innskrenkede
sfære.
Rt'd.
Fru lIIedlelllslllolf'l
Dll\'eS Sportsklubb holdt sitt medlemsm6te tirsdag: den 10. septemher i Døves foreningslokale. Hr.
Landin var til stede som æresgjest. DØve møtte
t.1l1rikl frem. Fonnannell Alf Melgård åpnet møtet
med en kort tale. Deretter fikk vi se en film med
Chaplin i hovedrollen. som' alltid like frisk og med
vanlig: burlesk humor karrikerte han boksesporten,
111 stor lIlUro for tilskuerne.
Alf Melgård holclt deretter cn tale 0111 idrettens
hel)'dning for dpve. Overalt står gamle mor Norge
l J,:jclIoppbyggingens legn. Idretten har fålt en hred
plass i gjenreisingen. og det er ulvist forståelse for
id:ellcl1 fra hele folket. Rundt omkring i lande I cr
del foregått mange sammenslutninger av foreninger. og deres mål er samarbeid for storre og bredcre basis i idretten.
Det er gledelig al de lhlVe... ~al1l111enslutning i
(tslo er hlitt et faktum. Iikcsom den allerede e' l'n
j.!;od stamme for de forskjellige idrettsgrener. 00\'1,"
gjcnnomgår en rask utvikling i kamerat~kapet. o'~
dr gamle fordommer er eUerhvert bilagt.
Dovddretten har gjOrt si" inntog i gjell'eising:cn
:tv dcn sallllllenslutnin~ som har v<en splittet si{lI,.n
I Q20, I dis"!.' 25 år har doveidr{'tlcn vært nede i
hplgedalcll. og det var visslnok ingen spore fnr
l!{'ns fram<;kritt. Ved sarnlllellsllltningen er det skjed
en for;wdril1g: til det hedre. idet der er gjenl1ol1lflirt viktige saker lil 1l}'IlC og: gavn for lIdve. Vi
11:tr lært hva del {'r verd å legge godvilje til i samarbcid og fremme godt kameraIskap. Vi lærer frel1l~
11
DØV - SPORT NR 2 IQ46
(~e1cs
å clskc hvcrandrc som brvdre og søstre og:
f~crnelske idrellcns ånd og liv.
Vi setter v:lr lit til den kOlllll1ende ungdom. SOl;l
;:!~d glpd vil h(jyne sin gode oppdragelse som hlr
eller :;enele komlller godt lIled i de dpves sam·
illIIn. For velgjort Ijeneste i manndommens verk for
kluhben Ildr vi el godt ord 011I deres heder og ære.
I klubben har det vært fremsatt en rekke planer
for oko'1omisl. framtid. idel Dov-Sport utgjør el1
rJmdelig inntekt av annonsene. Utvidelse av skibakken, oppseiling av badstubad. reslaurering av
s~ngepla"Ser i hylla. De doves idrellsplass kan
:nuligens kOllIIlle lil å se dagens lys neste år. vi
I:ar gndl.' hClingelscr for å na lang!.
EdOlCLghclCIlS sak må fremmes i klub~n for
idrettcns skyld. Helsen og or~dragelsen må utnyttes kulturell i stI rste utsIrekning. og vi akter a
frcmmc dovcidrellen til et ho)'crc nivå. Vårt mOHo
cr: En sunn sjel i ct sunt legeme. Vårl formål lIled
kluhhens trivsel cr alllid godl kamcratskap.
Senere ut på kvelden hil.' den kjente d()\'e svØmmer Reidar Iversen kalt til talerstolen. hvor han unccr bifall fra forsamlingen hil.' overrakt orges dOve'i idrellsforbunds fOrljenMlllcdalje for sin Slore
llInsals i doves SVlinllneSp0rl. DCI har han ærlig
forljent.
Så lesle formannen folgende takkebrcv fra Ole
Munk Plum:
•
O(lVCS Sportsklubb. Oslo, ved formannen AH
Melgaard.
Kære Sporlsvenncr i Oslo.
Vel hjemkommcn fra den dejlige Oslotur beder
jcg Ocm alJe l\1odta~e alle Dclt.1gernes og min egen
Tak for al Gæstfrihed og Venlighed som blev os
til Ocl tlndcr opholdet i Oslo..
En ~pccicl Tak vil vi rette lil Hr. Vikenes der
~aa venligt fulgte os til Skihyltel1 og der gjorde
;,11 for al vi skulde befinde os Vel, det blev en uforglemlllelig Tur.
Og saa tak for folgcskahet i Oslo, paa Holmenkolbanen og paa Bygdo, hvor så mange forskælligc
\'enlige Nordmænd gjorde ah hvad de kunde for al
vi skuldc hefindc os go<iI og faa det meSI mulige
udbylle af Turen. Og BeslyreIsen for Dpves Sports
I<luh bedes 1II0dlagc vor varmeste tak for festaftenen og for Traktcmenlet de følgende Dage, og en
sreciel tak for film forevisningen til Hr. Per Merlie.
Del blev et uforglemmeligl mØde med to befriede Bnklre som vi aldrig vil g:lcmme. Tak alle sammen. Så siger vi Velkommen lil Kobenhavn til næsle Aar. Vi glæder os li! det.
På Deltagernes vegnc
Ole JllfnJ,; PllIm.
formann.
Dl.'retter var det prelllicLlldding til vinnere i forhindring:sloret p", hylla i SOlllmcr. All rounderen
Margit Bpislad fikk f\lrste premie, cn barnerangle.
Elisabeth Bernlscn fikk anncnpremic. Cl slrykchrelt og lekclOy-strykcjcrn. Elia Martinsen oppnådde trcdje prcmie. ct lekcl(l)'skap.
Sa var det premieutdeling lil guttcnc. Fprslepremic vinneren Trygve Hammersborg fikk en leketpyhalluner og knipelang som han kan forære sin
kOlllmende sunn. Annen·premie vinneren Reidar
"'Ialhisen blc tildelt cn pent malt tredukke. Pluto
fikk en vakker mascot. en liten lekeloyhund som
også het Pluto. Hell vil ftjlge ham.
Så holdt Sven Brålen ct kort foredrag om orientcring.
Idremkamrrarer og orienurere
Som oppmann for oricnlerin~sgnlppen vil jeg øn·
ske dcre velkOlllmen lil h stens dyst som snart skal
komme. Mcn nybegynnere skal gjcnnomgå el kursus i orienlering. Dercller ~kal vi i flokk og følge
g-å Ul pa marken og pnlVc. Består de en liten eksamen. kan vi slippe dem Ilt i kOnkurransen.
Oe få fullhefarne må finne seg i å vente llled
konkurranse. da det ikkc Il)nner seg å lage Ipype
hvor barc få kan finne postene mens de øvrige løper hcll til verdens endc. Altså forst og: frcmst el
kursus og siden praksis ulC i marken og til slufl
!;clve konkurranscn.
Vi.l.'re mcd i orienteringskonkurranse er en opplevelse for l~jpcrne, og særlig når de finner fram tit
postcne. Del tilfredsstiller en god orienterer. AlIc
unge og gamle kan være med, denne sport er mcg:et sunn, da både hjernen og kroppen arbeider like
meget og som bidrar siu fil konsentrasjon og fØlelse av spenning, og cller endt konkurransc oppnådd
lære meget. Klar hjerne og sunn kropp skaper en
god oricnterer. Alle vil få stor nylte av dct senere
i livct. f. eks. på fjcllturer. i skogen og på reiser.
Vel JlIIHt til kurset og konkurranscn.
Hr. Landin. som cr en autoritet på området. hle
.~nmodel om å holde en lilen tale. Han trakk sammenligninger fra Chaplins boksefilrn med orienteringssporten og sa at orielllering var S011l god og
sunn idrett hoksingen overlegen. Han var også vil·
lig til å inslruere nybegynnere i orienteringens l'lnesser. Vi dove er takknemlig l1Iot ham fordi han
alltid har vært til stor hjelp for oss i våre vanske·
hghctcr rå eTl eller anncn måte. Hr. Landin er den
sjeldne typen på hnrendc som dl)\"e kan fOle seg'
på like fot med. Kvelden hle avslullet med en praktfull fargefilm Olll ct svensk tre dagers orienterings·
!{lp. Eller rublikullls ('nske ble filmen kjllrt to ganger.
•
12
DØV.SPORT NR 2
Rolf Nybergs verdensrekord
Vår kjekke kamerat Rolf Nyberg har i sin tid
tlppllådd å tangere ~clve verclensrekorden for dØve
på 400 meler-distansen. Vi elllvc har allså den store
ærc å ha en idrCIISll1ann av vcrclcnsfOTmat i vår
midte.
De fleste av oss har vel kjennskap til hvordan
<:CI foregikk, men del kan likevel være av inleress.::
tor de unge som ikke har hljrl noe 0111 hendelses-·
lorJllpcl lil den store sensasjon på gamle Frogner
i 1935, å få historien gjengi Il i bladet.
Det var i uttagningsstevnet lil dpveolyrnpiadcll
al Rolf Nybcrg gikk eller rettere sagt lØp hen og
pyntet på den gamle rekorden. Nybcrg forteller
selv at ill~ell ting var ham fjernere i del Øyeblikket
enn å seHe en ny verdensrekord. Det var fØrst midt
under l\lpet han la mcrke til hvor pMallcnde uanstrengt bencne arbcidet, og dCI ga ham roranledning til å drive tCl11roct opp og forserc fram i hard
s!1url de sistc metrene iun i mål. FØrst en stund
elter IsSpet ble han underrettet 0111 tangeringen av
<ien gamle verdensrekord og fikk noiert den gocl~
tid 52,9.
Det var et stort Øyeblikk fOr ham å hØre det
gledelige resultat. Rolf Nyberg hevder at hvis ledelsen hadde vært mer omhyggelig med sine plikter
og i det hele tatt vist ham mer interesse og forståelse, ville han nådd enda lenger. Han lIlålle ved
flere anledninger oppleve at hans rekordcr på henholdsvis 100. 200 og 400 meter blc crklært ugyldigc. Dcltc skyldtes slcnclrian fra cn eller annen
ansvarshavendc. Imicllertid har han salt dype spor
eltcr seg i norsk idrett, og akler ellllU ikke å legge
sin yndlingsidrett på hylla på mange år. Han ha,
sikkert fremdeles litt å si, og seiler kanskje en verdensrekord eller to fØr han legger opp for godt.
Husk engclskmannen Wodersons prestasjon i hans
siste lØp i Europamesterskapet.
Døves hyttes ominnredning m.v.
Det fprste arbeidsprogram som nu står foran sin
lpsning, er horpbakken SOIl1 skal settes i represcntntiv sland til kOlll1l1cllde konkurranser. Særlig med
henblikk på å avholde nOrdiske JlIesterskar og kon"urranser med hØrende klubber.
Som den er nil har bakken en stygg profil, og
arbeidsutvalget har på Dagfinll Johannsens initiativ fått opp ei par landmålere !il å ta pl'lnering og
beregninger av bakkell. Tegningene er ferdige. D~
er forelagt arbeidsutvalget og nu oversendt friidrettsforbundet til nærmcre behandling.
19~6
Utgiftene som medgår til arbeidet skal j sin helItet dekkes ved legater.
Del annet program er sovesalens innredning.
Sengene er plasert meget uhensiktsmessig, og derlil er det også uhygienisk. Arbeidsutvalget har salt
~eg i forbindelse med en snekker som er villig til
a ;--åta seg arbeidet. Han er fra Lommedalen. Sengene er tenkt å være i tO etasjer. og lengden skal
gå raralJelt med veggen. Del Icller rengjØringeil
megct, fordi cn da kan kOllIIlle under sengen llIed
kluten, hvilket ikke er tilfellet nu. Og plassen vil
virke langl lysere og rOl11meligere. samtidig som
det slipper lyset inn i hele salen.
Så er det den store planen med å installere elektrisk lys i alle rom. Men delte prosjekt ligger nok
i det fjerne, så det kan ta både et og 10 år flir vi
kommer så langt. Det arbeides på lang sikt, og
allerede nu er det satt i gang en forbindclse med
Bærums lysverker for å få betingelser og omkostninger med hensyn til arbeid og materialer.
Del er innlysende ai dette vil ha en stor helsemessig betydning for de d\jve, som i utstrakt grad
må bruke \Jynene i det flakkende skinnet fra vok~­
l)'s eller osende parafinlamper. Del klare lys fra de
elektrlske lamper inngir også en fØlelse av komfort
og hygge.
Og så skal det reises en liten hylte i skogholtet
liI venstre for brjjnnen. Den er beregnet til å være
en badstu som kan roml11e et gjeng på fem eller
seks om gangen.
Og sist men ikke minst skal tilbygget til vedskjulet reises, der skal del være en liten ovn. Peisestua
må bli forskånet for å være skiverksted 0111 vinteren
nled smpring og reparasjoner. Da har allc et sted
å gilJre det nØdvendige arbeid som ikke er tillatt i
selve hytta.
Gjennom årene hittil har lite vært gjort for å mOdernisere hylla. Den årelange stridcn 1I1cllom lo
grupper får ta ell stor skyld for al det ikke ble noen
~a11llet innsats lil forbedring av hy"a. Spliden er
cgså skyld i de vanskelige Økonomiske forhold.
Foreliggende oppgaver synes vel store, men d~
l'1lgC vet hva de påtar seg, herdel som de er ved
1: stå på egne ben gjennom mange vanskeligheter.
Med tiden vil hytta bli mcr og mcr modernisert og
komfortabel, og den Øker da også i verdi, så Ulgiftene som medgår blir vel anvendte penger.
Herr Jensen: - Snakker Deres kone mye, herr
Arnesen?
Herr Arncsen: - Ja, det skal jeg si hUll gjpr!
Vet Dc, da vi var på ferie i fjor sommer, ble tungen hennes solbrent!
DØV SPORT
N~
13
2 IQ46
Sammenslutningen
ForfJ,.Jrl
f,a
"r. l
En rekke idrettsledere, representerende de fors! jellige særforbund og distrikter, ble innkalt liI
dcpartementet og meddelt at det foresuxl en nyordning av norsk idrett. I det vesentlige etter tysk
monster. hvor forerprinsippct VM knesatt i alle Ictltl
I skriv av 9. novembec meddelle interimsstylct
departementet al dette el'slemll1ig hadde beslullet
ikke å fortselIe hvis departementet fastholdt ~in
nye linje og fremgangsmate, idet interimsstyret
ikke kunne g~ utenom det mandat 300 000 idrettsmcnn og -kvinner hadde gitt det.
Sv.u ble forlangt innen 14 dager. Orientering
0111 situasjonen ble semlt til kretser og 1.1g. Diktatet
betpd i virkeligheten at Norges Idrettsforbund var
upphjst, og at det grulInlag hvorpå norsk idrett i
80 år hadde bygtl sin tilværelse - selvbestelllmelscs- og sclvstyrelinjcll - var opphevet.
Den 14. november sval(;f departementet at skrivet av 9. s. nI. er mOllaH og meddelte til underrctning at departementets avgjorelse vil konlIlle
Dill kort tid.
Inntil da måtte ikke interimsstyret foreta seg noe
M'lli helst SOIl1 sikter på å volde vanskeligheter fN
ueparteTllcntets arbeid med organiseringen av nors;;
idrett. Utsendelse av sirkulærskriv som den som
var sendt lagene og kretsene måne ikke gjenta seg.
•
Nurges Idretls[orbll"d opplpses.
Noe yllerligere svar kOlll ikke, men den 22.
l'C lilJer 1940 ble formennene i s<.crforbundene inn·
kalt til et mlHe i Håndverkeren, Oslo, hVOr «komisk»
Swng: leste opp forordningen om opplØsningen av
Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes
Idrettsforbund. (Arbeidernes Idrettsforbund var jo
lidliger~ oppløst 25. september og partene sam1l1cnSlunet i I orgcs Idrcttsforbund.) Forordningen ble
"lncre St:ndt ut gjclITlom kringkastingen. Samtlige
funksjonærer fra de to forbund gjorde felles sak
I1lcd sinc styrer og forlot sine plasc:er straks.
"0-
•
Prostest
2 dager senere holdt interimsstyret mtlte og vedIllk en skarp protest til «statsråden». Det vil fvre
fur langt a komme inn på protestens innhold. Dette
skulle jo for så "idt o!!så være uni1d\'emlig. idet
('ennc hle mangfoldiggjort o~ sencre trykt illegalt
og 1Ilscnut til kretser og lag.
I(r;thborn-Kjennemd.
l(eichborn·l<jennerud, S0111 var oppnevnt lil
.ldrcltsfOrcr», gjorde enda cl forsslk på å få sær·
forbundsformennene metl seg. Disse holdt el mote
3. fehruar 1941 i Oslo o~ besluHet at hendelsen
ikke ga anledning lil noen forfvynin~ fra deres siue.
Også en rekke formenn i kretsenes interimsst)"ler, distriktslags formenll og aktive idrettslllovere
ble innkalt til departementet eller fikk skriftlig opp(ordring om å stille seg som kretsidrettslcder eller
delta i konkurranser, men alle nektet å medvirke
til idrellens nazifisering, tross både trusler og lofter.
Dermed var alle bruer brutt og idrettsfronten
skapt.
Idrt'tts/rollfell.
Idrellsfronten var ikke bare den fØrsle, men bil.!
også den største fronl mol undcnr)'kkerne og nazistene i okkupasjonsårene. De nye ledere (hlrerne)
i idrellell gjordc utallige forsjlk på å komme frontc:l
til livs. Så vel de tidligere ledere SOIll de aktive bk
truet, fengslet, sendt til Tyskland i kOl1sentrasjollsleire. og mange ble også dessverre skult eller piil!
i hjel. lIlen intet hjalp. Naziidrellen blc aldri annet
cnn cn ynkelig karikatur av IdrCII. Hirdmenn og
forhenværende svake sjcler hle kommandert fram
til konkurranser, mcn cvnet bare cl lanerliggjorc
seg og den sak de mente a kjcmpe for.
Det er naturlig at det ble idrensungdommen SOlli
gikk i spissen i kampen mot \'old og barbari. Gjennom idrctts- og friluftsliv og kameratskapet i kOIlkurransene hadde idrettsungdommen lært å verdsette friheten og selvbestemmelsesretten. og hadde
gjennom sin idrett blitt SUlln og frisk og best egne'
til de fysiske påkjenninger som det illegale arbeid
ofte medfØrte.
Det er derfor like naturlig al dct nettopp ble
;Jretlsungcl01l1111en man fan l igjen i Litle Norway.
scncrc som flygere i Royal Air Forces, i politistyrkene i Sverige, som kurerer og på andre utsatte
poster. Samlingen av landcls idrettsungdom i elt
forbund styrket motstanden mot undertrykkerne, og:
da M.l.org. etler hvert tok form, var det også idrcusungdommen som her gikk i spissen. Det ble opprettet cluregjenger», slippgjenger, sabotasjetropper
osv. av flere lag i fellcssk~lp. Enkelte lag hadde sogar sine egne motstandsgrupper med faste lilhold:'isteder på skauen.
Offisielt var det idreHsstreik, men ikke desto mindre ble del i denne tid drevet et ganske omfattclll:I.cillcgalt .. idrettsarbeid. Del ble arrangert mesterskaper i orienteringshlp, ski, skøytcr, bandy og fOl·
ball. Som oftest gikk del merkelig nok gOdt, mCI1
enkeile ganger gikk det også galt. Ved en anlcdnim;
ble f. eks. en del av våre frelllste skihoppere med
Ruud-guuta i spissen tatt ute i Bærum. Nazifor-
•
14
OOV SPORT NR :=I 19.w
humlet hadde tillysl sJkah cnorgesmesterskaplt på
ski, og noen hundre meler lenger borte holdt jøssingene sitt mesterskap. Til del coffisielle» var del
ikke frammplt annet cnn nazipamper og tyskenw.
mens oet i j('Jssingrenncl var tusenvis av tilskuere.
Delte ble altså for droy kost og fprte lil før !lcvm,'
arrc!"lasjoncr.
Del ble ofle holdt store fotballkamper pa (jref:-OCIl Sadion med entre - Oslo Sporveier saUe opp
illegale ekstralrikker, og del var en trafikk SOIl1 p.l
de store fOlballdager.
Turnene trenct illegalt på brannvakta i Oslo innrullert SOlli reservCbranl1111CIlI1. På samme lllåt~
har del foregått O\ler hele landet.
Preden bryter Ips.
I ll]ulten av april, begynnelsen av mai 1945 be·
rnle llIan å øyne slutten på marerittet. Russerne
rykket fram mot Berlin fra \l~t og engelskmenn o,~
amerikanerne fra vest, og endelig den 8. mai 194;)
slo frellens limc.
På samme måte som idretten var drevet iIIegali
under krigen var organisasjonsapparatet holdt i or
den, Planene for gjenoppbyggingen lå ferdige lil a
setles uti livet.
Den 3. juni 1945 ble idreUsstreiken hevet med
feiringen av c!drellens dag». I Oslo propaganda•
log:et gjennom byens galer 11 000 deltakere, O):"
Bislets tribuner var fyll III trengsel. Gjt:l\synet Illed
idretlSlll1gdommen var hjertelig, og mange pene ol'li
ble sagt ved den anledning av H.K.H. Kronprin,
Olav, biskop Berggrav Ill. fl.
Den underernæring på idrett SOlli publikum hadde vært utsatt for gjennom alle disse mØrke !l.r, ga
seg i Iljpet av SOmmeren utslag i en l1lassetilslutning til alle idrettsarragelllenl.
Idreusungdollllllen vistc cn forbausende forn
eller sa mange års fravær fra konkurranser, Illen in
Icrnasjonalt så vi sel\'fl;/gelig langl etter p.å de
"este omrader. Del er III)'C å bygge opp igjen.
T)'skernts herjinger i l:lIldet vårt har selvfølgeh~
ogs.1 ført til ødeleggelse aven rekke idrettsplasser
som del for krigen var lite nok av. Samlingen a\
norsk idrett har ogsa fwt lil al l>ehovet er storr..:
i da~ cnn tidligere. Likeledes kommer stadig n)'\
s).,arer liI idreusbc\'egelsen. Nye idretter som håndball har cn rivende ulvikllng, og behovet blir Slllrr~
og større.
Samholdet under kngen har også fprt til natullige samlllcnslutninger mcllom beslektede lag. Del
kameratskap som oppstod i kampens år, har gil'
seg utslag på denne llulte.
Således også med De Do\'l~s Idrettsorganisasjo-
ner.
Jeg gratulerer dere med sammcnslutningen - og:
harer al den må bli til ~a~n for dovesporten i Mn
ahninndighet og for <!I;vcsportl'n i Oslo i sa~flk·
Il'!.hel.
La oss være enige om å se bort fra cgamle» mOi..ctIlinger og stridigheter - la oss åpent og ærlig"
mote hverandre med tillit og tro på vår sak.
Idrellsungdollllllens innsats under krtgen var 50'
SIOI al den har vakl berclligct oppsikt og beundring:
~c1v utenfor landels grenser. Idrellsungdommen har
"pparbeidet seg Cn goodwill som aldri før. La os.,
åerfor ikke I)delcggc dcnnc goodwill med smålig-hller og egeninteresser. La feJlesnylien komIlIe
foran egennytten. og vi går en rik tid i mØll'.
Jeg er forvissel om at of.:så dere døve vil være
med i det nybrottsarbeid som forestår, og jeg: 1;1:~).,i're dere helt og lykke i del kOlIlIllende arbeid.
Oscar 0151'11.
Lover jar Døves Sportsklubb
1. Formdl.
Djj\,es Sportsklubbs formål er vcd samarbeid
3. Medlemmer.
~
k.:lllleratskap å fremme idrett og friluftsliv i sunnt!
former.
2. Kll/bbens lilslutning.
Klubben er lilsluttet Dpves Idrettsforbund for
Norge, og Norges Idrettsforbund gjennom OsI>
Idrellskrets, og de s:erforbund SOlli det på årsnl!ller blir gjort vedtak om å slutte seg til.
Som metllcm kan tas opp enhver dov etter skriftlig sllknad på et skjema. som stiles til styret. De
hØrende kan også opplas, ITlen har ikke stcmlllerell.
Elhvert medlem skal ved sin opptagelse forplikte
Slg til å overholde DI)Ves Idrettsforbunds lover og:
Norges IdrellSforbutlcls lover samt klubbens lover
og Øvrige bestemmelser, og disse lover utleveres av
slyret ved innmeldingen. Ved inllmeldingen oppgis
alder, bopel og yrke, samt 0111 s~jkeren fpr har vært
n:edtelll av lag tils[uUel DIWes Idrettsforbund og
Norges Idretlsforbund.
15
DØV. SPORT NR 2 :946
Enhver SOlli las opp som medlem skal straks fores inn i styreprotokollen og medlemsprotokollen.
Et medlem kan ikke tas opp hvis forpliktelser
til el annet lag ikke er oppfylt.
Handler Cl medIeIll 1I10t Duves Idreetsforbunds
h.ver og :":orges Idrellsforbunds lover eller mot
l..Iuhbens lover og ovrigc bestemmelser. virker til
skade for klubben eller viser uverdig oppførsel. kan
slyrel utelukke vedkOllll1lende for kortere eller len·
gcre t;d. Styre IS avgjerd kan dog av vedkol1lllleml..:
il1nan"es for det ordinære arsllHlle, og 1Il~ krav her 4
(lill være fremsatt in!len 14 dager etter at styre,.,
<lvgjerd er mottatt.
Utmelding skal skj(- skriftliJ.{ lil styret.
De medlcllll11cr SOllt 11<11' gjort seg særlig fortjel1t
ved sitt arheid for Dpvcs Sporlsklubh, kan av .:\rsllIotet kalles lil æresmedlellll1ler. og er som s~dan!lc
fritatt for erleggelse av konlingent.
4. Kontingent.
KontingeOlens sfOrrelse bestemmcs a\' årsIllOlet
og betales forskuddsvis pr. halvar.
For medlemmer under 17 år er kontingenten
halvparten.
De som uten avbrytelse har stålt SOI11 medlelllmcr av klubben i 40 år. kan av årsmIltet bli innbudt som livsvarige medlemmer og betalqr som såd.. nne ingen kontingent.
SteIllIllerett har alle medlemmer over 17 år. Med_
knuner under 17 år har adgang til alle klubbens
m\>tcr med mindre slyret av særlige grunner hcSlemmer noc anne!.
Medlemmer som skylder kontingent for mcr enll
ett M, mister sine rettigheter og kan av styret strykes av l11edlclllsfortegnclsen. Strykes et medlem kall
dct ikke bli talt opp igjen for skyldig kontingent og
andre forpliktelser er ordnet.
Slyret har hØve til å sette ned eller å frafalle
I.:ontingenl ved langvarig sykdom, arbcidsloshel eller andre gyldige grunner.
5. Arsmøter.
rsmøte holdes hvert ar i november måned og
kalles inn med 3 ukers varsel og kunngjøres \"('(1
uppslag elier direktc til medlcmmene.
ÅrSltlOlet behandler:
I. rsberelning.
2. Rej.,'11skap i revidert stand.
J. Budsjettframlegg for del kommende år.
4. Framlegg som er kOl1lmet inn.
5. Valg på styre. - Dct foretas særskilt v<llg på
formann, nestformann, sekrctær, kasserer og
styremedlem.
Hvis det ved valg ikke oppnås absolul1 f1erlall. foretas omvalg. Ilvis ogsa omvalg viser
stemmelikhet. forelas loddtrekning.
(). Valg- av J varamcnn for styret.
7. Valg- av 2 re\'isorer og l varamann.
R. \·... Ig- av oppmenn for de forskjellige idrett~4
grener.
!I. Valg av el arbeidsutvalg for hytta bcståend"
av hytlesjef og 4 llledlemmer.
10. Valg av representantcr lil ting i de idrells()rganisasjoner kluhbclI Slår lilslutlct. overensstel11mende med disse organbasjoners bestemmelser.
Alle valg foregår skriftlif.{ hvis det er mer CIIIl ett
flnl11lcf.{g. Vnlghare er .111<.' stellUl1cf\lrc medlernlll~!'
"ver J7 år. Frnmlegg: rna være sendt til styret se·
Ilest 14 dager fØr årslIHltel. Alle frnmlegg: unnlatt
!lovendringer oppgjllrcs lIled alminnelig flertall. l
lilfelle stemmelikhet gjm formannens stemme Ill~la­
~ct unnlatt ved valg.
De vedtak SOm gjllrcs Ill:' være i !'amsvar med
I'vcrortinede idretlsorganisasjoners lover og hestelllllIelser.
Arsnwtet cr be~llllllingsdyklig når minst halvparIlll av de ~tenlll1cf\lr~ medlemlller e~ lil stede. l
motsatt fall berammes nyu arslllute med minsl S
dag-ers VMse!, som da er hl:sllltl1jngsdykti~ uanset<
de IIItl1endes .:lntall.
6. Ekslraortlif"rre tir.~moter.
Ekstraordinære ril ~lI1pll'r holdes når styret bc~ICl1lmer det eller nar CIl tredjedel av de stemlllefpre
llJedlellll11Cr krever del. De kUllllgjores rå saml11e
milte som ordinære !irsnHllcr og innkalles med minst
14 dagers varsel.
El.:slraordinære årsFlwler kan bare behandle dell
dier de saker krnvCI om årSlIljltet omfaller og SOlli
Cl kunngjort i innkallingen.
7. Medlemsmpter.
MeLllelllsmoler holdes når styret finner del npdvl'ndig.
8. S/}'rel.
Klubben ledes av et slyre pa 5 medlemmer: Formann, nesIformann. sekrel'l'r, kasserer og slyremedleltl.
Styret leder klubbens samlede virksomhet, varetar klubbens og medlemmenes interesser. sammenI\allt'r rmiler. arrangerer trening og stevner. salTll
s(lrgcr for repre~elltasjoner utad.
For å være beslutningsdyktig m.1l ct ffertall av
slyret være møll fram.
•
16
nøV·SPORT
Styret skal stadig' 51;'\ i forbill(.Ielse llIed opp·
mennene i de for:-kjellige idrcltsgrencr samt ar-
hcidsulvalget for h)'lIa og kontrollere deres arbeid.
Ingen kan uten særlige grunner nekte å mOlla
valg lil SI}TCI eller liI andre tillitsverv. Dog kan de
unnslå seg for valg i så lang 1;<1 som de sist har
hanger!.
9. S/}'refs arheid.
Formannen har den pvcrslc ledelse av klubben
lian skal anvise alle utbetalinger. Han leder styrets
forhandlinger, årslllj)lcl og <llle ekstraordinære års-
1111llcr og medlemsmøter. Han skal passe på al alle
valg, adresseforandringer og lignende SOlli har interesse fur krets og forbund blir meldt, og sammen
l'ICd kassereren og revisorene sende inn oppgave
over medlemstallet pr. I. januar til overordnede in!<tanser.
2. Nestformannen fungerer SOI11 formann under
<len nes fravær.
J. Sekretæren skal f~jre protokoll over alle styrelll~lel1e. medlems-mOlene og årslTIvlene. Han skal i
!<amråd med formannen hIre den nØdvendige kortl's-pondanse. Han skal være klubbens arkivar.
4. Kassereren fører regnSkap og medlemsfonegneise. Klubbens midler seiles inn i bank eller anbringe... ra annen forsvarlig måte, og kan ikke tas
ut uten fungerende formanns og kassererens Ltnder~krift. Styret bestemmer hVOr slort belpp kassereren
lil enhver tid kan ha i kassen. Underkasserer kan
velges hvis del er behov for del.
5. I~evisorene skal gjennomgå regnSkapene etter
hven sWrre arrangement av betydning. og til ube·
l)lemte tider kontrollere kassa, og minst 2 ganger
0111 året se eller om verdipapirer og andre eiendeler
er lit stede. Enhver revisjon fpres inn i en særskilt
bok som legges fram far styret så snart råd er.
6. Styrel kan oppnevne materialforval!er og utarbeide instruks for denne.
10. OIJpmenn.
De forskjellige idretlsgrupper som er eller blir
nrprellel innen klubben, lelles .1\' hver oppmann,
:-fJln velges på årsmøtet.
Gruppene er okonomisk lagt under klubbens Sl)'rl' som bestemmer i hvilken utstrekning oppmannen
I-;an forplikte sin gruppc. Alle mcdlemmer betaler
!<in kontingcnt til klubbens kasse. Dog kan årslllolet heslulle tilleggskolllingent til særfonnål for
mcdlemmer av visse grupper.
Oppmannen skal behandle de tekniske saker SOI1l
gjelder for vedkolllmende idretlsgruppe. Han skal
gjpre framlegg for klubbens styre 0111 stevner og sn
for det tekniske arrangement i samarbeid med klub-
~R.
2 1946
bcns styre. Oppmannen skal sorge for å fil fmm
lI1edlemmer lil stevner, og: hvis det er n{ldvcndig
fungere SOm uttaksm<lnll og sende rapport til klubhens styre. Han skal sllrge for at lover og disiplin
holdes og rapportere overtredelse til klubbens styre.
I I. Lvnnel stilling.
Åfsrnotet kan anselle en Ionnei funksjonær Iwis
,ul>cidsmcngden blir for stor for slyrel. eller bevilge en mindre godlgjprelse lil sekretær og kasserer,
:-;om dog ikke i noe tilfelle Ill!!. representere en sl\jrre verdi cnn JOO kr. pr. !!.r.
12. U)LIt!mlrillger.
Endrilll-{er i denne lov kan bare foretas på ordi·
nært årslllpte eller ekstraordinært årsmøte etter 'I
\ære oppfOrt på sakslisten og krever 10 lredjedels
flertall blant de fral1l1ll0tle.
Paragraf 13 kan dog ikke endres.
13. O'Jplj>snm:,:.
Hvis 5 medlemmer vil holde fram med arbeid
jar klubhen kan den ikke lOses opp l'lIer meldes ut
<l.\' Norges Idrellsforbund uten dettes godkjennelse'
I tilfelle av opph>sning av klubben i sin helhet o\'erdras dens midler og eiendeler til forvallning av Duves ldrellsforbund for Norge inntil det målte bli
sliftel en ny klubb for duve i Oslo og omegn IJnd<.>r
vederheftig ledelse.
14. LOllens ikrafttreden.
Disse lover trer i kraft fra dell 28. l1lai 1946.
Bladkontingenten er kr. 4.00 for 12 nr. i året.
Klubbens medlemmer får bladet frii tilsentIt året
Tundt.
.UO\ -SIlOri"
RedaktØr: 0110 Schrøder.
Nordbygt. 13, 2. etg., bb, Oslo.
Ekspcditpr og kasserer: Fru Vogn)' Schroder,
Ringstabekkvcicn 69, Jar.
cDlw-Sporl;, utgis av Dvves Sportsklubb.
Formann: Alf Melgaard, Sven Brunsgt. 7, Oslo.
Tilsluttet:
Doves Idrellslorbund for Norge.
Norges Idrettsforbund.
Norges Skiforbund.
Norges Fotballforbund.
Norges Bandyforbund.
Trvkk Joh NordJhl,
O~lo,
I
KrisliilOSllnd N.
r
IIirgf'r IIf'rll
Kolomal en gros
Halfdan Batker Il/s
Knstl.U1sund N
Kjole'lIgcrcl ML
,
Kristiansund N.
Krisll.I11$Und N.
lir. IIjcllircm lb
I
B. Heide
fryseri og Klippfiskanlegg
Røkeri og ~altcri
Kristiansund N.
Kristiansund N.
IIrislillllsllnlls mel•.
\'er~slf'll Ol' lIillltjl,gcri
~.s
KrisTiansund N
Sig\. lIi1lililS
Bilverksted
SIØIl
Kristiansund N.
01111
0111
OIi1i lir. Iorslte
Byggmester
Kristiansund N.
BOlles hlrell
•
All'snnd
Il. Dalll il.
tull) lIiugllal
~.s
~.
Il.
~hu
BIllt.:kl.'n~Llgl.'rlorrelm "8
Jern\",lrefouelnmg
Bvgmngs.;arbeid
FOrnlklmg'l~n.n~h
Telefon 1846
Telefon 1150
Telefon 1228
Al~I.IIld
Alesund
Alcstllld
I~
Suulllore 'Ieirr!
Kr. InllrlJrillhrn
Eubl
1892
Fargehandler ~ Maskinrck"isita
En gros
Alesund
~
En detail
Alf':I:und
Jeus tllr. TllorrSl'U
AleslIllli DUlIIlllJillwri I\.S
Hovedbutikk
Kirkegr.
Gullsmedforretning
~o
Filialer:
Kirkegt. 19 ~ Apotekcrgt. 2
Parkgt. 26 ~ Stcnvågvn 44
1\.
Teldon \()77
AIC!lund
2JOI
J. OLwn
Mobelfabrikk og utsalg
Telefon 5176
Giseide
I\nllell 1I0lsllll1
Telefon 2269
Alesund
01141111.
~IISI'U
Bakeri & Konditori
Tommerrnl,'$ler
Telefon 1637
Alesund
Alesund
'hlrl' l'reSI'f\ inll CO. l.s
lIernhnrd hrselh
l'rm;a\.;l.'r og opuler
Telefon 1775
lIernhnrd ,Ianelh A.s
Kjobmannsgt 10
Alesund
Ur. opukk og 1010
Telefon 2626
Alesund
More - TroIldheim
llerlllulrIl Jordiahl
Ih'grllngs- og Trelastforr.
Etobl. 1890
Bakeri & Konditori
Telefon 1145 - 1750
Kristiansund N.
Telefon 1332 - 2106
Kristi~JlSUlld N.
I. Kjelle
t:ldSl'li!lS III herksled
Slakler og Pølsemakcrmester
Telefon 1603
Kristiansund N.
Jolum I'.
Tel..!fon 1733
Krisli.l11sund N
1101111 i"!I
"Ielilrol)'s lb
Th. li. SiI'.'rlwlI i\.s
Malermester
Bakeri og
Telefon 26474
Trondheim
Telefon 1009
KOlldllori
Krisli,<nsund N.
O.
"r. 1I0iioi
in~IJJlalor •
~1.
Torll'lI EiII.
In.'J1.lllasJonsforrcming
AUI.
Telefon 1788
Telefon 1581
Telefon 1294
Kristiansund N.
Kristiansund N.
KrlslIJlIsund N
t:lllar Wlllselh
Radioforr.
O. 1I01lill!lsiI'Iher i\.S
Aut E1ektrolckll1sk lorr
Elektroteknisk [orrellllng
Telefon 2254 - 2299
Telefon 1928 - 2251
Kristiansund N.
Kristiansund N
IIrnllis TrilllSllOrliorrelllilll1
Telefon 250
Molde
11011 VcSloes
Kjott- og I'olseforrctning
J. Milhik
Bvggmester
Trondheim
I. h'prsell
Tømmermester
Aut rorlegger
Alesund
H. Mathisens"e; 6
Telefon 23006
Trondheim
•
hrislillllsllllli \.
Oil inll Ingt'hriglsrn
Fosna 'Is
Tell.'fun 1')62
KfI~ll",nsund
Konfeksjonsfabrikk
1563
N
nAmclflso~lo"g
Kristiansund N.
Tell.'f,~n
21.tJ
"fl5u.lruund :-.:
Brllns\likens RelJerbane
hrf\lIaOlllnd,
Ul gnlng\urlil,I,I"
I'orrrining b
Johs. og Alf Johannessen
Not- og Garnfåbrikk
Tauverk - Snører
B.lker, & Kond,tor,
Telegr.adr. Brunsvikbanen
Kristiansund N.
Te!t"fon 1692
JndlJndet
IIt'nn lInII. b
Als Tomren Fabrikker
Telefon 2060
Kristiansund N
Tomra i Romsdal
Tlf. & Telegr.adr.: Tomrefjorden
G. IIrnn
Dresser - Kapper - Frakker
GI.l.Umener
Gutteklær
Telefon 1789
KristiJnsund N.
•
Til. O\lerlaltll ~/s
Kristiansund N.
Telefon 1675· TeleKr:lm:ldreue Thover
•
ElrspOfl
lII'
KLIPPFISK - SILD - ROGN
~
A.
DE~OLDS SØ~~E"
E/aHm
ISj:)
Ateswld
Alt i tøyer og trikotas;e
JOH. NOI{O .... ttLS Til' Jo:I(EIl
OSLO
AlS