1. No category

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG
MILJØDEPARTEMENTET OM
VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2015
September 2015
1
FORSLAG
Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 65 nye naturreservater i skog samt utvidelse av en
nasjonalpark i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).
Alle områdene med unntak av ett inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Ett
område ligger på Statskog SFs grunn. I tillegg inngår noe areal på Statskog SFs grunn i 3 av
de områdene som er tilbudt for frivillig vern.
Tilrådingen omfatter ca 314,5 km2 nytt verneareal, hvorav ca 177,2 km2 er produktiv skog.
Det er forslag om opphevelse av 12 eksisterende verneforskrifter, mens det i tillegg foreslås at
5 eksisterende verneområder får endret avgrensning.
Områdene som foreslås vernet er:
1. Utvidelse av Prestehesten naturreservat i Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke
2. Utvidelse av Gjerimåsan naturreservat i Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus
fylke
3. Rislåknuten i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke
4. Eikåsen i Tvedestrand kommune, Aust-Agder fylke
5. Utvidelse av Urdvatn naturreservat i Åmli kommune, Aust-Agder fylke
6. Berlifjell i Åmli kommune, Aust-Agder fylke
7. Ljosådalen i Valle kommune, Aust-Agder fylke
8. Eikelidalen i Åmli kommune, Aust-Agder fylke
9. Stuvåna i Åmli kommune, Aust-Agder fylke
10. Langebergsheia og Mannfallknuten i Froland og Birkenes kommuner, Aust-Agder fylke
11. Juvsåsen i Sigdal kommune, Buskerud fylke
12. Vikerfjell i Ringerike kommune, Buskerud fylke
13. Nøreimsbekken i Gol kommune, Buskerud fylke
14. Fosseteråsen i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke
15. Viulkastet i Ringerike kommune, Buskerud fylke
16. Rankedal i Ringerike kommune, Buskerud fylke
17. Gulsvikelvi i Flå kommune, Buskerud fylke
18. Utvidelse av Knipetjennåsen naturreservat i Krødsherad kommune, Buskerud fylke
19. Juvberget i Åsnes kommune, Hedmark fylke
20. Deifjellia i Åmot kommune, Hedmark fylke
21. Bjellneset i Eidskog kommune, Hedmark fylke
22. Veslhammerlia i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke
23. Eldåa i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke
24. Rokkåa i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke
25. Utvidelse av Jukulen naturreservat i Åmot kommune, Hedmark fylke
26. Misterlia i Rendalen kommune, Hedmark fylke
27. Slåttbråtåmyra i Åsnes kommune, Hedmark fylke
28. Skarvatun i Kvinnherad kommune, Hordaland fylke
29. Storgaulstadhøgda - Trollfossklumpen i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke
30. Kvamsfjellet i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke
31. Aunskardet - Lakshølhaugen i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke
32. Utvidelse av Finnvolldalen-Esplingheia naturreservat i Namdalseid kommune, NordTrøndelag fylke.
33. Buvika i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke
34. Gravhaugen i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke
35. Lødding i Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke
36. Utvidelse av Migaren naturreservat i Grong kommune, Nord-Trøndelag fylke
37. Guselva i Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke
38. Utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal, Steinkjer,
Grong, Snåsa og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag
39. Ramsås i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke
40. Solbrålia i Sør-Fron kommune, Oppland fylke
41. Augla i Sør-Fron kommune, Oppland fylke
42. Langvassbrenna i Jevnaker kommune, Oppland fylke
43. Drægnismorki – Yttrismorki (utvidelse av Drægnismorki naturreservat) i Luster
kommune, Sogn og Fjordane fylke
44. Fimreiteåsen i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke
45. Homla i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke
46. Tangvolla i Klæbu kommune, Sør-Trøndelag fylke
47. Burmannsfjellet i Skien kommune, Telemark fylke
48. Trolldalsfjellet i Skien kommune, Telemark fylke
49. Eikelifjellet i Skien og Nome kommuner, Telemark fylke
50. Minnesjø i Nome kommune, Telemark fylke
51. Bratterudskogen i Tinn kommune, Telemark fylke
52. Utvidelse av Trillingtjennane naturreservat i Drangedal kommune, Telemark fylke
53. Bråfjell i Fyresdal kommune, Telemark fylke
54. Krålen i Fyresdal kommune, Telemark fylke
55. Utvidelse av Skrim og Sauheradfjella naturreservat i Skien kommune, Telemark fylke
56. Omnflug i Notodden kommune, Telemark fylke
57. Lavangsdalen i Balsfjord kommune, Troms fylke
58. Hægbostad i Lindesnes kommune, Vest-Agder fylke
59. Kile i Vennesla kommune, Vest-Agder fylke
60. Utvidelse av Geislafoss naturreservat i Audnedal kommune, Vest-Agder fylke
61. Ryggsåsen i Re og Holmestrand kommuner, Vestfold fylke
62. Lunde i Larvik kommune, Vestfold fylke
63. Askilsåsen i Sande kommune, Vestfold fylke
64. Granslia i Hof kommune, Vestfold fylke
65. Utvidelse av Vestfjella naturreservat i Aremark og Halden kommuner, Østfold fylke
66. Raknerud og Gimmingsrud i Trøgstad kommune, Østfold fylke
1.1
Hjemmelsgrunnlag
Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven § 34, § 37 og §
62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven § 37 er at arealet
enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen
måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller
har særskilt naturvitenskaplig verdi.
De foreslåtte naturreservatene omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er
dominerende, og områder med stort innslag av edlere treslag med stor variasjonsbredde i
naturtyper og høgt biologisk mangfold. Områdene er levested for at stort antall truede arter.
Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven § 33, blant annet
bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold),
c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte
økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med
særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger
nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen).
Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som mål 1.1: ”Eit representativt
utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar».
Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt
i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende
verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven § 33 bokstav g.
Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt
bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf.
naturmangfoldloven § 33 bokstav a, b og c.
1.1. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til
grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av
beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken.
Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen.
De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i
skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven.
Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der
hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt
avveies.
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så
langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers
utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.
Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av foreliggende
verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger. I områdene er det registrert
viktige verneverdier, inkludert viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter.
Det vises for øvrig til beskrivelsen av verneverdiene under beskrivelsen av de enkelte
områdene.
Verneforslagets effekt på naturverdiene er vurdert. Verneforskriftene åpner for at flere
pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det være restriksjoner, slik at
naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i
områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten
grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og
landskapselementene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige
inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av
sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf.
naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Miljødirektoratet anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon,
naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens
karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. På denne
bakgrunn mener vi at det foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-varprinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9.
Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av
naturmangfoldloven og verneforskriftene, og regulering av den enkelte virksomhet og
aktivitet vil kunne vurderes med hensyn til samlet belastning i verneområdene. Prinsippet i
naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og
tillagt vekt.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige
begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil
ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder § 12 kan bl.a.
lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter
verneforskriftene.
1.2.Verneverdier
Etter Miljødirektoratets vurdering tilfredsstiller alle områdene de krav som
naturmangfoldloven § 37 setter til områder som skal vernes som naturreservat.
Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske”
skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Skogområdene i denne
tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og
områder med stort innslag av edellauvskog med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort
artsmangfold.
Vern av de foreslåtte områdene vil sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til
dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene er levested for at stort antall truede
arter. Det vises for øvrig til beskrivelsen av verneverdiene under omtalen av de enkelte
områdene.
1.3.Andre interesser
Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med bl a skogsdrift, beite, jakt og
friluftsliv.
Det er veier i noen av de foreslåtte verneområdene. Verneforslaget omfatter ikke areal som
inngår i kjente planer om utbygging av vindkraft eller vannkraft. Det inngår eksisterende
kraftledninger i flere av områdene. I høringen er det framkommet planer om oppgradering av
eksisterende kraftlinjer i to områder. Dette anbefales vurdert etter standardbestemmelsene om
oppgradering av kraftlinjer som er tatt inn i alle nyere verneforskrifter. Det er ikke kjent
utnyttbart vindkraft- eller vannkraftpotensiale i noen av områdene. Områdene i Troms og
Nord-Trøndelag inngår i reinbeitedistrikt.
1.4.Planstatus
Alt arealet i verneplanen er avsatt som LNF-områder i de respektive kommuners
kommuneplaner.
2
SAKSBEHANDLING
2.1
Generell bakgrunn
Vern av skog har i lang tid vært en viktig del av verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske
arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for skogvernarbeidet har vært
bl.a. St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og
utvikling, St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000. Et viktig
politisk grunnlag for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003)
Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble lagt fram en strategi for
økt skogvern. Viktige naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i
skogvernarbeidet er NINA rapport 54/2002 og NINA rapport 535/2010.
2.2
Saksbehandlingsprosesser
Områdene som foreslås vernet har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser.
2.3
Frivillig skogvern på privateid grunn
Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender
tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og
utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de
naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet.
På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider fylkesmannen
forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt
møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en
skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved
enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning
av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en
vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet.
De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet
verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte
grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de
ulike områdene.
Navn
Tilbudsår
Prestehesten (utv) 2011
Gjerimåsan (utv) 2009
Rislåknuten
2009
Eikåsen
2011
Urdvatn (utv)
2008
Berlifjell
2009
Ljosådalen
2010
Eikelidalen
2013
Stuvåna
2015
Langebergsheia og
Mannfallsknuten 2011
Juvsåsen
2010
Vikerfjell
2014
Nøreimsbekken
2012
Fosseteråsen
2012
Viulkastet
2014
Rankedal
2014
Gulsvikelvi
2014
Knipetjennåsen (utv)2014
Juvberget
2010
Oppstart
20.04.2015
20.04.2015
29.04.2014
20.05.2014
20.05.2014
18.02.2014
26.02.2015
26.02.2015
26.02.2015
Høring
01.06.2015
01.06.2015
17.06.2014
13.08.2014
13.08.2014
13.08.2014
29.05.2015
23.04.2015
23.04.2015
FMs tilråding
24.08.2015
24.08.2015
18.08.2015
18.08.2015
18.08.2015
18.08.2015
18.08.2015
18.08.2015
18.08.2015
10.03.2015
18.03.2015
18.03.2015
18.03.2015
10.04.2015
18.03.2015
18.03.2015
18.03.2015
18.03.2015
11.12.2014
23.04.2015
13.05.2015
13.05.2015
13.05.2015
13.05.2015
13.05.2015
13.05.2015
13.05.2015
13.05.2015
16.02.2015
18.08.2015
30.07.2015
30.07.2015
30.07.2015
30.07.2015
30.07.2015
30.07.2015
30.07.2015
30.07.2015
20.07.2015
Deifjellia
2012
Bjellneset
2012
Veslhammerlia
2014
Eldåa
2012
Rokkåa
2012
Jukulen (utv)
2011
Misterlia
2012
Slåttbråtåmyra
2012
Skarvatun
2010
Storgaulstadhøgda Trollfossklumpen 2010
Kvamsfjellet
2012
AunskardetLakshølhaugen
2013
Finnvolldalen –
Esplingheia (utv)
Buvika
2014
Gravhaugen
2014
Lødding
2012
Migaren (utv)
2014
Guselva
2014
Blåfjella –
Skjækra (utv)
2014
Solbrålia
2013
Augla
2014
Langvassbrenna 2013
Drægnismorki –
Yttrismorki
2004
Fimreiteåsen
2012
Homla
2012
Tangvolla
2013
Burmannsfjellet 2011
Trolldalsfjellet
2011
Eikelifjellet
2011
Minnesjø
2013
Bratterudskogen 2013
Trillingtjernane (utv)2013
Bråfjell
2014
Krålen
2014
Skrim og
Sauheradfjella (utv)2010
Omnflug
2010
Lavangsdalen
2014
Hægbostad
2014
Kile
2014
Geislafoss (utv) 2015
Ryggsåsen
2011
Lunde
2013
Askilsåsen
2009
Granslia
2014
Vestfjella (utv)
2010
11.12.2014
11.12.2014
11.12.2014
25.03.2015
25.03.2015
25.03.2015
25.03.2015
25.03.2015
23.03.2015
27.04.2015
17.02.2015
27.04.2015
06.05.2015
06.05.2015
27.04.2015
27.04.2015
27.04.2015
02.06.2015
22.07.2015
07.07.2015
14.07.2015
14.07.2015
29.07.2015
21.07.2015
13.07.2015
08.07.2015
04.08.2015
03.03.2014
11.02.2015
03.04.2014
27.03.2015
24.08.2014
24.08.2014
05.03.2015
27.03.2015
24.08.2014
03.2015
05.03.2015
05.03.2015
05.03.2015
05.03.2015
05.03.2015
27.03.2015
27.03.2015
27.03.2015
27.03.2015
27.03.2015
27.03.2015
24.08.2014
24.08.2014
24.08.2014
24.08.2014
24.08.2014
24.08.2014
05.03.2015
16.03.2015
16.03.2015
23.02.2014
27.03.2015
18.05.2015
18.05.2015
30.04.2015
24.08.2014
24.08.2014
24.08.2014
24.08.2014
03.03.2015
03.03.2015
26.02.2015
26.02.2015
28.01.2014
28.01.2014
28.01.2014
15.01.2015
15.01.2015
15.01.2015
15.01.2015
15.01.2015
05.05.2015
07.05.2015
24.04.2015
24.04.2015
11.02.2015
11.02.2015
11.02.2015
25.03.2015
25.03.2015
25.03.2015
25.03.2015
25.03.2015
18.08.2015
28.08.2015
12.08.2015
12.08.2015
08.05.2015
08.05.2015
08.05.2015
19.06.2015
23.06.2015
19.06.2015
19.06.2015
19.06.2015
28.01.2014
28.02.2014
24.03.2015
30.03.2015
30.03.2015
30.03.2015
09.05.2014
17.03.2015
23.04.2015
11.03.2015
27.03.2015
25.03.2014
27.02.2015
18.06.2015
03.06.2015
03.06.2015
03.06.2015
08.07.2014
12.05.2015
26.05.2015
07.05.2015
13.05.2015
04.07.2014
26.05.2015
27.08.2015
19.08.2015
19.08.2015
19.08.2015
06.07.2015
15.07.2015
29.07.2015
15.07.2015
20.08.2015
Raknerud og
Gimmingsrud
2.4
2014
27.03.2015
13.05.2015
20.08.2015
Vern av skog på arealer eid av Statskog SF
Det tilrås vern av ett område som ikke omfatter tilleggsarealer tilbud for frivillig vern. Dette
området er en statsallmenning med allmenningsstyre, og det er inngått avtale om vern mellom
berørt allmenningsstyre og Miljødirektoratet. Dette i tråd med føringer gitt i brev datert
15.7.2008 fra Miljøverndepartementet til Direktoratet for naturforvaltning, men ytterligere
presiseringer i brev fra Miljøverndepartementet datert 3.10.2008. Området ble første gang
hørt den 10.11.2008, men ble sendt på ny høring den 27.3.2015. Saksgang har vært følgende:
Navn
Ramsås
2.5
Oppstart
05.06.2007
Høring
27.03.2015
FMs tilråding
24.08.2015
Samiske interesser
Områdene i Troms og Nord-Trøndelag fylker inngår i reinbeitedistrikt. Det er gjennomført
konsultasjon med Sametinget og berørte reinbeitedistrikt. Protokoller frå konsultasjonene
følger saken.
Område Tangvolla i Klæbu og Selbu kommuner inngår ikke i reinbeitedistrikt, men en av
kommunene (Selbu) omfattes av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige
myndigheter.
3
VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV
VERNEPLANEN
3.1
Navn
Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene.
Skrivemåten tilrås endret for følgende områder:
- Veslehammerlia naturreservat tilrås endret til Veslhammerlia naturreservat.
- Ryggsåsen-Kalsrudåsen naturreservat tilrås endret til Ryggsåsen naturreservat.
- Lynne naturreservat tilrås endret til Lunde naturreservat.
- Eikelifjell naturreservat tilrås endret til Eikelifjellet naturreservat.
- Burmannsfjell naturreservat tilrås endret til Burmannsfjellet naturreservat.
- Trolldalsfjell naturreservat tilrås endret til Trolldalsfjellet naturreservat.
- Langebergheia-Mannfallnuten naturreservat tilrås endret til Langebergsheia og
Langfallknuten naturreservat.
- Urdvatn naturreservat tilrås endret til Urdvatn og Kallingshei naturreservat.
- Dregnismorki-Ytrismorki naturreservat tilrås endret til Drægnismorki-Yttrismorki
naturreservat.
Det er reist navnesak for følgende områder:
- Askilsåsen
- Ryggsåsen
- Lunde
- Brårfjell
- Langebergsheia og Mannfallknuten
Dersom navnesak ikke er avklart før vernevedtak, tilrår Miljødirektoratet at områdene vernes
med de navnene fylkesmennene har tilrådd, men at Miljødirektoratet kan endre reservatnavnet
i etterkant dersom vedtak i navnesak tilsier det.
3.2
Grenser
På grunnlag av høringsuttalelser tilrås følgende endringer av vernegrenser:
For områdene Migaren, Kvamsfjellet, Storgaulstadhøgda – Trollfossklumpen, Homla,
Misterlia, Augla, Raknerud og Gimmingsrud, Juvsåsen, Granslia, Askilsåsen, Brårfjell,
Ljosådalen, Rislåknuten og Stuvåna tilrås mindre justeringer av grenser for å tilpasse
verneområdet til eiendomsgrenser og til eksisterende veier og tekniske innstallasjoner.
For området Fimreiteåsen er det tatt ut en del arealer etter høring, da det ikke har vært mulig å
oppnå avtale om frivillig vern av hele arealet som ble sendt på høring i denne omgang.
For området Drægnismorki-Yttrismorki tilrås nye arealer tatt inn etter tilbud om frivillig vern
som kom i løpet av høringen. Det er gjennomført forhandlinger med berørt grunneier, og det
er inngått avtale om å ta tilleggsarealene inn i det foreslåtte naturreservatet.
3.3
Forskrifter
Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette
skyldes dels tilpasning til naturmangfoldloven og ny mal for naturreservater, dels
kommentarer i innkomne høringsuttalelser og også ut fra et generelt ønske om at forskriftene
blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Der det dreier seg om utvidelser av
eksisterende naturreservater, tilrås at verneforskriftene for de eksisterende reservatene endres
slik at de nye reservatene omfatter både de eksisterende reservatene og utvidelsesarealene.
Miljødirektoratat vurderer at endringene ikke har betydning for avtalene om frivillig vern som
er inngått med grunneiere.
4
OPPHEVING OG ENDRING AV TIDLIGERE VERNEVEDTAK
Verneforslaget omfatter forslag om utvidelse av 11 eksisterende naturreservater og en
nasjonalpark.
Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen:
1. Forskrift 12.12.2014 nr. 1617 om vern av Migaren naturreservat, Grong kommune,
Nord-Trøndelag
2. Forskrift 16.12.2011 nr. 1294 om vern av Finnvolldalen-Esplingdalen naturreservat,
Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag
3. Forskrift 13.12.2002 nr. 1550 om fredning av Jukulen naturreservat, Åmot kommune,
Hedmark
4. Forskrift 05.03.2010 nr. 350 om vern av Drægnismorki naturreservat, Luster
kommune, Sogn og Fjordane
5. Forskrift 14.02.2014 nr. 159 om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad
kommune, Buskerud
6. Forskrift 02.09.2005 nr. 996 om vern av Trillingtjennane naturreservat, Drangedal
kommune, Telemark
7. Forskrift 21.12.2007 nr. 1633 om vern av Urdvatn naturreservat, Åmli kommune,
Aust-Agder
8. Forskrift 28.06.1985 nr. 4228 og 4229 om fredning av Vestfjella naturreservat,
Aremark og Halden kommuner, Østfold
9. Forskrift 22.12.1978 nr. 10 om fredning av Langmyra naturreservat, Halden
kommune, Østfold
10. Forskrift 04.09.1981 nr. 4778 om fredning av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og
Nannestad kommuner, Akershus
11. Forskrift 17.12.2010 nr. 1629 om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland
kommune, Akershus
12. Forskrift 20.06.1986 nr. 1360 om fredning av Sandvann naturreservat, Ringerike
kommune, Buskerud
Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen:
1. Forskrift 17.12.2004 nr. 1691 om vern av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere
nasjonalpark, Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag
2. Forskrift 19.12.2008 nr. 1448 om vern av Skrim og Sauheradfjella naturreservat i
Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner, Buskerud og Telemark
3. Forskrift 28.04.2000 nr. 409 om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane
landskapsvernområde, Bykle, Valle og Bygland kommunar, Aust-Agder, Åseral,
Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar, Vest-Agder og Forsand kommune,
Rogaland
4. Forskrift 28.06.1985 nr. 1358 om vern av Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde,
Sør-Aurdal kommune, Oppland og Flå, Nes og Ringerike kommuner, Buskerud
5. Forskrift 14.02.2014 nr. 168 om vern for Geislafoss naturreservat, Audnedal
kommune, Vest-Agder
5
FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE
KONSEKVENSER
Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte området.
Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.
Gjennom behandlingen av Prop 1 S (2009-2010) ble det besluttet å innføre lokal forvaltning
av verneområder. Nasjonalparker og andre store verneområder forvaltes nå lokalt av
nasjonalpark/verneområdestyrer.
Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre
verneområder (områder forvaltet av Fylkesmannen). Miljødirektoratet har pr. aug. 2015
delegert slikt ansvar til alle kommuner som har sagt ja og akseptert de forutsetningene som lå
til grunn for tilbudet. For noen kommuner som har sagt ja, men med forbehold, er spørsmålet
om delegering ikke avklart.
Kommuner som har eller vil få delegert forvaltningsmyndighet for mindre verneområder, vil
få delegert myndighet for nye områder som opprettes som del av dette vernevedtaket. For
eksisterende verneområder som nå utvides, endres forvaltningsmyndigheten ikke.
6
HØRING AV VERNEFORSLAGET
Under omtalen av hvert enkelt område framgår det hvilke lokal/regionale og sentrale
høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse.
7
GENERELLE MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET
Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 8 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette
kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene.
7.1
Miljødirektoratets kommentarer til generelle merknader til
avgrensningen
Noen høringsuttalelser tar opp at arronderingen av noen av de foreslåtte verneområdene ikke
er god nok, og det bes om at avgrensningen endres. For de områdene som er framkommet
gjennom ordningen med frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan
verneområdene kan arronderes. Dersom grunneiere ikke har vært villig til å tilby arealer for
frivillig vern, eller at tilbudene ikke har omfattet alt areal som har vernekvaliteter, setter dette
rammer for hvordan verneområdene kan avgrenses. Det er ikke mulig innenfor rammen av
frivillig vern å ta inn areal som miljøforvaltningen kunne ønske inngikk i verneområdene,
dersom det ikke oppnås aksept for dette fra de berørte grunneierne. Dersom det på et seinere
tidspunkt blir mulig, kan arbeidet med utvidelse tas opp igjen. Dette er allerede skjedd i flere
områder vernet gjennom frivillig vern.
Landbruksdirektoratet stiller spørsmål om de områdene som er gitt lokal verneverdi,
tilfredsstiller kriteriene for vern etter naturmangfoldloven § 37. Etter Miljødirektoratets
vurdering tilfredsstiller alle områdene som tilrås de krav som naturmangfoldloven § 37 setter
til områder som skal vernes som naturreservat.
Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske”
skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Særlig på deler av Østlandet
vil det være nødvendig å verne skogarealer med begrensa verneverdier dersom det skal kunne
oppnås et mest mulig representativt skogvern, da skogbruksaktiviteten har vært omfattende
her over lang tid.
7.2
Miljødirektoratets kommentarer til verneforskriftene
Miljødirektoratets gjennomgang av innholdet i verneforskriftene og kommentarer til noen av
de temaer som er tatt opp i høringene.
Forskriftenes innhold
Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og
forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig
perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum
og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den
økosystemtilnærming som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.
Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt,
fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette
innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel
drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse
typer anlegg etter søknad.
Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til
hogst av etablerte plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt,
kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.
Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig
motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om
”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær
operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og
oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt
av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til
slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen
dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å
åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite
egnet til slike aktiviteter.
Vedlikehold av eksisterende veier, anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre
installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet, er tillatt. Med vedlikehold menes
opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet.
Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for
eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde
samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Motorferdsel i
forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt
mark.
Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike
områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet
gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte
aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der
eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil ny verneforskrift omfatte hele
området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende
verneforskrift. For noen områder med mindre utvidelser, opprettholdes eksisterende
bestemmelser, som også vil gjelde for utvidelsesarealet.
Restriksjonsnivå generelt
Miljødirektoratet legger til grunn at jakt og fiske normalt kan utøves i skogreservater i Norge,
og ser ikke grunn til å foreslå endringer i forhold til dette. Miljødirektoratet vurderer at mal
for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de
overordnete vernehensyn på en god måte.
Navn
Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye naturreservat til
Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf.
§ 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1190 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kart
over verneområdene produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Språkrådet har i enkelte saker bedt om at det blir reist formell navnesak på navnet på
verneområdet, og fremholder at det må avventes å gjøre vedtak om vern før navnet kan
benyttes som (del av et) naturreservatnavn.
Språkrådet viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt
stedsnavnsregister. For å kunne bruke annet navn, er det behov for å reise formell navnesak.
Det er forslag til endring av stedsnavnsloven, der en av de foreslåtte endringer er at
grunneier selv kan velge skrivemåten på stedsnavn.
Dersom navnesaken ikke er avgjort innen vernevedtak, anbefaler Miljødirektoratet at det ved
vernevedtak settes et foreløpig navn på reservatet, og at navnet på verneområdet endres i
forskriften i etterkant, når navnesak har avklart navn på reservatet.
Leting etter mineralske ressurser
Direktoratet for mineralforvaltning mener at verneforskriftene bør åpne for ferdsel i
forbindelse med leting etter mineralske ressurser og ferdsel i forbindelse med kartlegging og
tilsyn av eventuelle tidligere og nåværende mineraluttak samt tiltak i forbindelse med sikring
av eventuelle gamle gruveåpninger og forurensning fra eventuell tidligere gruveaktivitet.
Videre ønsker direktoratet at det i forskriftene skal innføres en bestemmelse som åpner for
røsking, det vil si graving med gravemaskin for å blottlegge berggrunnen der det er større
mengder løsmasser som hindrer besiktigelse og eventuelt prøvetaking ved leting etter
mineralressurser.
Miljødirektoratet vil presisere at verneforskriftene ikke forbyr ferdsel i verneområdene, men
at det er et generelt forbud mot motorisert ferdsel. Eventuelle unntak fra dette forbudet er tatt
inn i § 6 i verneforskriftene.
Spørsmål om åpning for vedlikehold og eventuell ferdsel kan vurderes i områder med
konkrete installasjoner. Miljødirektoratet viser til at verneformålet i naturreservater er å
bevare naturen mest mulig urørt og hindre fremtidig virksomhet som vil være i strid med dette
overordnede målet. Det er således ikke aktuelt å gi en generell åpning for leting etter
mineralske forekomster med tanke på utnytting i et eventuelt fremtidig naturreservat.
Miljødirektoratet vurderer at det ikke bør gjøres et generelt unntak i verneforskriftene for de
tiltak Direktoratet for mineralforvaltning lister opp, men at det må tas stilling til dette i hvert
enkelt tilfelle der dette er aktuell problemstilling.
Naturmangfoldloven § 41 sier at det som ledd i saksbehandlingen skal innhentes kunnskap
om andre mulige verdier i området. Dette vil i hovedsak være å samle kunnskap som allerede
er kjent, herunder informasjon om pågående næringer eller aktiviteter. Når det gjelder
direktoratets forslag til bestemmelser i verneforskriften, vil disse aktivitetene kunne omsøkes
etter naturmangfoldlovens § 48.
Dersom ny kunnskap i framtiden viser at det finnes viktige forekomster av mineralske
ressurser i verneområdene, må eventuell utdrift av disse forekomstene vurderes konkret i
hvert enkelt tilfelle ut fra den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven §
48. Denne lyder: ”Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det
ikke strider mot verne-vedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller
dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.”
Skogvernområdene er generelt relativt små, noe som innebærer at avstanden mellom
vernegrense og en eventuell påvist drivverdig mineralressurs ofte kan være relativt liten. Dette
øker de tekniske mulighetene for at eventuell utdrift av mineralforekomster som pr. i dag ikke
er kjent, kan foretas uten at tiltaket har vesentlig negativ virkning på naturkvalitetene i
verneområdet. Dette kan for eksempel gjøres ved underjordisk drift med uttakssted utenfor
verneområdet.
Motorferdsel
Generelt skal muligheter for bruk av motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad.
Noen høringsparter har fremmet ønske om at det åpnes for bruk av lett terrenggående kjøretøy
som ikke setter varige spor i terrenget, og at det ikke settes krav til at det skal være
beltekjøretøy. Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av storvilt (elg og
hjort) i utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet
etter § 6. Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks.
elgtrekk, jernhest og beltegående ATV.
En eventuell tillatelse til bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i § 7, skal
vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes.
Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer.
Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg fra bakenforliggende områder. Det kan
også innvilges flerårige dispensasjoner.
I områder med hytter er hovedregelen at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport
av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter § 7. Slike tillatelser bør normalt styres til
fastlagte traseer. Fastsetting av trase bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av
utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje
på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi
tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt
være vedlikeholdsbehov av akutt karakter.
I verneforskriftenes § 7 er åpnet for at det etter søknad kan gis dispensasjon til bruk av
motorferdsel knyttet til ulike formål. Der hvor bestemmelsene ikke spesifiserer om slik
transport skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark, med lufttransport eller på barmark,
skal det ved vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad legges til grunn at transporten
fortrinnsvis bør skje med beltekjøretøy på snødekt mark eller med lufttransport. Transport på
barmark er kun aktuelt når transport med beltekjøretøy på snødekt mark eller lufttransport er
vanskelig gjennomførbart og forøvrig når det er spesielle forhold som tilsier det, og forutsetter
at slik transport er vurdert å kunne gjennomføres uten skader på viktige verneverdier,
naturtyper eller leveområder for arter.
Utfrakt av felt storvilt
Der det er aktuelt, er det åpnet for at utfrakt av felt bjørn og ulv i forskriftssammenheng
betraktes på samme måte som felt storvilt. Lovlig felling av ulv eller bjørn kan skje når det er
direkte angrep på bufe, etter fellingstillatelse eller i forbindelse med lisensjakt. Med unntak av
lisensjakten er dette akuttsituasjoner og som sjelden vil forekomme.
Når det gjelder felling i forbindelse med lisensjakt, så er dette planlagt på samme måte som
storviltjakt, og Miljødirektoratet vurderer dette på samme vis som for utkjøring av felt storvilt.
I alle tilfeller skal ikke kjøretøy føres inn i naturreservat før felling har skjedd.
Det er forslag om at villsvin skal betraktes på samme måte som for elg, hjort, bjørn og ulv.
Miljødirektoratet støtter dette, og mener villsvin kan betraktes på linje med annet storvilt når
det utkjøring av lovlig felt bytte.
Start og landing med luftfartøy
Forsvarsbygg har tidligere foreslått at formuleringen: ”herunder start og landing med luftfartøy”
tas ut av verneforskriftens § 5 Regulering av ferdsel, som en tilpassing av verneforskriftene til
naturforholdene på stedet og reelle hensyn.
Miljødirektoratet vurderer at start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og at
dette bør tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften.
Gjennom forskrifter vedtatt ved kgl. res. 12.12.2014 ble Forsvarsbyggs ønske om at landing
og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak, tatt inn i alle, eller de fleste,
forskrifter. Miljødirektoratet har derfor lagt dette inn i alle forskriftene.
De aktuelle forslagene er skog- og andre utmarksområder. En antar at start og landing
eventuelt vil bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som
sådan.
Beiting
Landbruksdirektoratet anfører at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak
for beite og utsetting av saltstein, og at det i spesifiserte unntak bør være åpning for oppsetting
av gjerder, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse og ved utsetting av saltstein, samt
unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr.
Miljødirektoratet viser til at for de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering
av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner. For de fleste områdene er det vurdert
at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn
en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner. For noen områder vurderes
dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke
forskriftene for dette. Det samme gjelder oppsetting av gjerder; for de områdene der dette
vurderes som aktuelt, er det tatt inn som spesifisert unntak i § 7.
Forvaltningsplaner
Flere høringsparter påpeker nytten av å utarbeide forvaltningsplaner, blant annet der etablerte
setervoller, plantefelt og utkjøringstraséer er avmerket i kart, og at det gis retningslinjer for
vegetasjonsrydding og skjøtsel av de gamle setervollene, ev. skogsdrift og forvaltning av
verneområdet. I planarbeidet bør det legges vekt på medvirkning fra aktuelle interesser og
brukere av områdene.
Miljødirektoratet mener det er nyttig med utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområder
der det er mange brukerinteresser innen området. Men generelt er utarbeidelse av
forvaltningsplan ressurskrevende, og i de fleste skogreservatene vurderer Miljødirektoratet at
skjøtselsutfordringer og behov for tilrettelegginger ikke er av et slikt omfang at det er
nødvendig med utarbeidelse av forvaltningsplan.
Forvaltningsansvar
Fylkestinget i Nord-Trøndelag anbefaler at forvaltningsansvaret gis til kommunene under
forutsetning av at kommunene tilføres tilstrekkelige ressurser.
Vi viser til kap. 5 i tilrådingen ang. dette spørsmålet.
Utvalgt naturtype
Fredrikstad kommune viser til at det i verneforslagene i kommunen er registrert
storvokste/hule eiker, som faller inn under forskrift om utvalgte naturtyper, jf.
Naturmangfoldloven § 52, og som bør nevnes i bestemmelsene. Særlig gjelder dette i forhold
til skjøtsel.
For storvokste/hule eiker eller andre naturtyper som faller inn under forskrift om utvalgte
naturtyper, viser Miljødirektoratet særlig til § 3 a) og § 9 (skjøtsel) i forskriftene.
Bestemmelsene for reservatene gir en langt sterkere beskyttelse for store/hule eiker enn
forskriften om utvalgte naturtyper. Skjøtsel av slike trær for å fremme biologisk mangfold, er
hjemlet i verneforskriftens § 9, så som fjerning av undervegetasjon for å fristille store eiker.
Miljødirektoratet ser ikke behov for å vise til forskrift om utvalgte naturtyper i
verneforskriftene.
Rydding for utsikt
Det er for et par områder fremmet ønsker om rydding av skog for å få bedre utsikt til elv og i
forbindelse med tilrettelegging langs tursti.
I utgangspunktet vil vegetasjonen, herunder trær og busker, være fredet i naturreservater i
skog. Om det tradisjonelt har vært ryddet siktgater på noen få konkrete steder, slik at skogen
på disse steder allerede er påvirket av dette, kan det vurderes videreføring av denne praksisen.
Dette må det tas konkret stilling til etter et eventuelt vern.
Forbud mot større arrangementer
Flere høringsparter har kommentarer til det generelle forbudet mot idrettsarrangementer i
verneforskriftene. Når det gjelder Miljødirektoratets vurdering av dette, viser vi til vår
tilråding til KLD om verneplan for skog av 02.09.2014 og departementets kommentarer til
dette i foredraget til kongelig resolusjon.
Telting
I kgl. res. av 12.12.2014 har KLD gjennomgått verneforskriftene slik at det åpnes for sykling
på eksisterende stier/veier samt at forbudet mot teltleire er tatt ut for områder som ikke er
vurdert som sårbare for slik slitasje/påvirkning. På grunnlag av denne avklaringen fra KLD, er
forbudet mot teltleire tatt ut av alle forskriftene.
Utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsmerker.
Utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsmerker omfattes av vernebestemmelsene
§ 3 d. Imidlertid kan dette omsøkes etter § 7. Turorienteringsposter og kjentmannsmerker er
ofte plassert på samme sted over lengre tid, noe som kan medføre mye konsentrert ferdsel
med medfølgende slitasje og forstyrrelse. Miljødirektoratet vurderer det som nødvendig at
forvaltningsmyndigheten har kontroll med at disse ikke plasseres i sårbare områder, både med
tanke på vegetasjon og dyreliv, så vel som å ha muligheten til å regulere hvor lenge postene
skal kunne være plassert på samme sted.
Terrengsykling
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser i uttalelser til en rekke av de foreslåtte
verneområdene at en ønsker å sikre en positiv utvikling av terrengsykling som aktivitet, og
ønsker å fremme en positiv ferdselskultur i utmark. NOTS er positiv til at skog vernes mot
moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves både til fots og på
tråsykkel, og ber om at ferdselsrestriksjonene i forskriftene endres. NOTS anfører at
friluftsloven kun hjemler fri sykling på stier, at vanlig sykling kun har begrenset skadeevne,
og at sykkel med tiden er blitt en aktivitet som utøves til alle årstider.
NOTS påpeker også at sykling på snøføre med «fatbike» er under utvikling og stadig mer
aktuelt, og ber om at vintersykling på «tilfrosset snødekt mark» likestilles med annen
vinteraktivitet, sykling på «tilfrosset snødekt mark».
Hovedregelen i friluftsloven er at det er tillatt med sykling på vei eller sti i utmark i skogen
når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også tillatt å sykle
utenfor stiene. I kgl. res. 12.12.2014, ble sykling (samt bruk av hest og kjerre) tatt inn som
unntak på veger/stier i de fleste områder, ved at forbud mot sykling/hest og kjerre ble
gjeldende utenom stier og veger merket på kart.
Miljødirektoratet forholder seg til dette og tillemper forslag til forskriftene slik at bruk av
sykkel, samt hest og kjerre, tillates der det er stier og gamle ferdselsveger, merket på
vernekartet.
Stier og veier som det tillates sykling på, må avmerkes på vernekartet slik at det går klart fram
hvilke traseer som kan benyttes til dette formålet. For de områdene der forskriften sier det
skal utarbeides forvaltningsplan, kan forvaltningsplanen avklare hvilke stier og veier hvor
sykling tillates.
Med hensyn til vintersykling i terreng og snø med «fatbike», så er det en foreløpig lite kjent
aktivitet. Sykling langs skiløyper vinterstid er ikke blitt vurdert i tidligere verneprosesser.
Miljødirektoratet konstaterer at dette ser ut til å være en aktivitet som er i vekst.
Miljødirektoratet vurderer at adgangen til å sykle på stier og veier også gjelder for vinterføre.
Flerårige tillatelser
I noen forskriftsforslag fra fylkesmennene presiseres det i forskriften at det kan gis flerårige
tillatelser i forhold til enkelte typer dispensasjoner. Miljødirektoratet tilrår at dette tas ut av
disse forskriftene, da det generelt gjelder for alle områder at flerårige tillatelser kan gis, og at
dette derfor ikke trengs presiseres i den enkelte forskrift.
Når det gjelder flerårige tillatelser i forhold til reindrift, er det tatt inn at det kan gis flerårige
tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven.
8
MERKNADER TIL DET ENKELTE OMRÅDE
TROMS FYLKE:
Tilrådingen omfatter et område i Troms fylke. Dette er det første verneforslaget fra Troms under
ordningen med frivillig vern av skog.
1. Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms fylke
Totalareal 2.194 daa, hvorav 1.444 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger sør i Lavangsdalen, vest for Lavangselva og Europaveg 8, og strekker seg i
nord fra et par km sør for Tromsø grense, sørover 2,9 km til ca 0,5 km fra elvas utløp i
Balsfjorden. Forslaget går fra elvesletta langs vestbredden av Lavangselva og vestover opp en
bratt, østvendt li under Lavangstinden og Andersdalstinden til bart fjell. Flere av sidebekker
kommer ned de bratte fjellsidene, den største er kløfta Luhppovággi. Sidebekkene fungerer
som skredrenner.
Berggrunnen er fyllitt og glimmerskifer med kvartsitt på toppen av Lavangstind. Langs
Lavangselva består løsmassene av elveavsetning, havavsetning og marin strandavsetning. I
liene er det skredmateriale, forvitringsmateriale og øverst bart fjell. Skogen er løvskog med
flommarksskog og noe myr og sumpskog langs Lavangselva og bjørkeskoger opp i lia.
Området består av løvskog. På elvesletta dominerer flommarksskog langs elva. I lia er det
ulike typer av bjørkeskoger av ulik alder. Gråorskogen langs elva har kommet opp etter
krigen, men har likevel nådd hogstklasse 5. Ras fra Lavangstinden i sør og med rasrenner i
sidebekkene (Sørskreda, Mellaskreda og Nordskreda) har nok forårsaket en del yngre skog i
hogstklasse 3, særlig sør i lia. Men lia huser også eldre skog.
Naturtyper i området: Gråor-heggskog, utforming flommarksskog og med litt sumpskog
vokser langs Lavangselva. Luppodalen er en bekkekløft med skog. I liene fins ulike
utforminger av fjellbjørkeskog. Lavangselva har meandrerende parti. Det er noen myrer langs
Lavangselva.
Flommarksskogen som vokser på begge sider av Lavangselva fra utløpet og oppover, er
gråor-heggeskog med dominans av gråor og bregnen strutseving, det fins også noe sumpskog
med gråor og istervier. Her er mye død ved og det er påvist et høyt mangfold av lav og kjuker
på trærne. Det er stor tetthet av fugl. Dvergspett er en karakterart som hekker regelmessig i
området. Arter som trekryper, munk og blåmeis hekker regelmessig i denne skogen.
Lokaliteten har store trostekolonier og mange hekkende par av sekundære hullrugere som
kjøttmeis, svartkvit fluesnapper og rødstjert. Det er et potensiale for ulike karakteristiske
moser, lav og sopper i flommarksskogene. Langs elva er det også noen myrer og det kan
tenkes at det fins kulturmarksvegetasjon ved et gammelt reingjerde ut fra navnet Luppogieddi
og gammel slåttemark etter navnet Joabslåtten og helt i sør. Det er noen myrer på elvesletta.
Utenfor flomsonen og oppover den bratte i lia vil det være mosaikk av fuktigere og noe frodig
bjørkeskog med blåbær og småbregner ved sidebekkene og fattigere fjellbjørkeskoger med
fjellkrekling og lav der det er tørrere. Furu kan ha vokst på tørre områder tidligere.
En økologisk verdi ligger i at verneforslaget omfatter skog helt fra elva i lavlandet og videre
oppover den bratte lisida og til fjells. Skogen går fra mellomboreal sone i lavlandet via
fjellbjørkeskog i den bratte lia og opp i alpin sone på kort strekning. Deler av liskogen er ung,
trolig som følge av ras, deler er gammel, og øverst er det overgang til høye fjell.
Følgende kriterier er relevante for Lavangselva sett i forhold til naturmangfoldloven § 37 om
naturreservater:
a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistarter og rødlistede naturtyper.
Flommarksskog er en relativt sjelden naturtype. Den er ikke rødlistet, men naturtypen
er kommentert i Artsdatabankens rødliste over naturtyper (2011): "Flommarksskog
kunne trolig dels vært vurdert på et høyere organisasjonsnivå (landskapsdel). To
sjeldne kontinentale typer kommer ut som nær truet".
b) Representerer en bestemt type natur: Flommarksskog av gråor-heggeskog og noe
sumpskog, bekkekløft, samt meandrerende elveløp og myr. Ulike typer av skog er
hovednaturtyper i det foreslåtte Lavangselva naturreservat.
c) På en annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold: Flommarksskog av
eldre gråor-heggeskog og sumpskog, samt bekkekløft som kan ha særlig betydning for
sjeldne og rødlistede moser, lavarter og vedboende sopp.
I NINA-rapport nr. 535 fra 2010 om evaluering av områdevern i Norge, oppsummeres at det
er en stor grad av udekket vernebehov i Troms for mange typer løvskog, og av disse kan
finnes i Lavangselva: Gråorheggeskog av flommarkstype, rik sumpskog (litt), bekkekløft og
kanskje høgstaudebjørkeskog/fjellbjørkeskog og gammel blandingsløvskog. I samme rapport
vurderes også hvordan utvalgte rødlistearter er dekket opp i verneområdene. For Troms er det
stor grad av udekket vernebehov som muligens kan dekkes opp i Lavangselva for vedboende
sopp på boreale lauvtrær, lav i løvskog og fjellbjørkeskog, fugl i flommarksskog,
elvekantskog og sumpskog.
Formålet med naturreservatet er å bevare et løvskogsområde som med sin variasjon av ulike
naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for
biologisk mangfold. Verdiene er særlig knyttet til flommarksskogen langs Lavangselva og til
gradienten av løvskog fra elva opp mot fjellet. Formålet omfatter også bevaring av det
samiske naturgrunnlaget.
Planstatus:
I arealdelen til Balsfjord kommunes kommuneplan ligger området innenfor LNFR-område,
(landbruks-, natur-, frilufts-, og reindriftsområde), og innenfor hensynssone på grunn av rasog skredfare.
Inngrepstatus:
Det er en rekonstruert gamme nord for Luppoelva, i overgang mellom åpent område og frodig
skog. Det er registert to fredete samiske kulturminner på nordsiden av Luppoelva ikke langt
fra gammen. En lite tydelig krøttersti går fra sør til Luppoelva.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, nabogrunneiere, Balsfjord kommune og
Troms fylkeskommune, samt til Mauken-Tromsdalen reinbeitedistrikt, Balsfjord beitelag SA,
Allskog, Balsfjord bonde-og småbrukerlag, Balsfjord historielag, Balsfjord Jeger-og
fiskerforening, Balsfjord og Malangen skogeierlag, Balsfjord turlag, Indre Balsfjord JFF,
Forum for Natur-og Friluftsliv Troms, Ishavskysten friluftsråd, Kartverket Tromsø,
Kommunenes sentralforbund, Laksvatn skiskytterlag, Lavangsdalen utmarkslag, Midt-Troms
Museum, Arbeids- og sosialdepartementet, Avinor AS, Biologisk institutt Universitetet i
Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådets Landsforbund,
Kartverket, Kommunal-og moderniserings departementet, Kommunenes sentralforbund,
Kommunesektorens interesse -og arbeidsgiverorganisasjon, Landbruksdirektoratet,
Landbruksdirektoratet avd Alta, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet,
Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, nordsamisk, NHO Reiseliv, Norges
Biologforening, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges
handicapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Jegerog Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø og biovitenskapelige universitet,
Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bergindustri, Norsk
Biologforening Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Naturhistorisk
museum, Norsk Industri og Norsk institutt for naturforskning.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt i alt 10 høringsuttalelser ved felles lokal og sentral høring.
Reinbeitedistrikt Mauken – Tromsdal har underskrevet protokoll fra konsultasjon 18. mai
2015, protokollen følger saken. Reinbeitedistriktet har i den sammenheng påpekt følgende
behov i området: Distriktet har behov for flerårig dispensasjon for å kunne kjøre med kjøretøy
på barmark i påkommende tilfeller. Området langs Lavangselva har tett skog å ferdes i.
Distriktet ferdes tidvis langs sørsiden av Luppodalen opp mot fjellet, oftest til fots. Distriktet
har ingen faste installasjoner i området. Ut over dette er Sametingets brev 23.3.2015 dekkende
også for distriktets behov. Formannen i distriktet fortalte at svensk reindrift har brukt området
som sommerland, trolig fram til krigen. Flytteveien i Lavangsdalen gikk trolig mellom
nåværende E8 og elva, og skogen var nok åpnere da.
Følgende instanser påpeker ingen eller uvesentlige konflikter, eller gir positiv tilslutning til
verneplanforslaget på et mer generelt grunnlag: Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard, Statens vegvesen og Luftfartstilsynet.
Balsfjord kommune har ikke kommet med uttalelse i høringsprosessen, men ga uttalelse i
forbindelse med melding om oppstart av frivillig vern-prosessen. Uttalelsen gikk ut på at
kommunen ikke hadde vesentlige innvendinger til det utvidete verneforslaget i og med at
skogeierne har godtatt det. Videre påpeker kommunen at "Vern vil ha konsekvenser for
tilgang til Luoppoområdet og områder ovenfor i og med at Lavangselva vil være
vanskelig/kostbar å passere. Dette gjelder for skogbruk og for annen bruk av området.
Området har kulturhistorisk interesse".
Språkrådet. Stadnamntenesta for norske namn i Nord-Noreg er enig i det norske navnet på
området. De påpeker at det i høringsforslaget er blandet sammen norsk og samisk skrivemåte
på navneleddet Luppo/Luhppo.
Samediggi/Sametinget ber om at det tas inn i forskriften følgende setning: under § 7:
"For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i
distriktsplan i henhold til reindriftsloven".
Dersom dette tas inn i forskriftene slik Sametinget foreslår, og det ikke legges ytterligere
begrensninger på reindriftas virksomhet i forskriftene, så anser de det ikke som påkrevd at
Sametinget og Miljødirektoratet konsulterer om verneforslagene.
Forsvarsbygg uttaler at forslaget inneholder en generell unntaksbestemmelse for militær
operativ virksomhet, noe de anser som tilfredsstillende. De anser også luftoperativ virksomhet
å dekkes av denne bestemmelsen. Forsvarsbyggs utgangspunkt i denne saken er at området
ikke har særskilte arealbruksinteresser for Forsvaret, og at områder dekket av skog uansett
ikke gir mulighet for landing med helikopter. Forsvarsbygg mener at forskriftene dermed
nedlegger forbud mot en virksomhet som ikke kan regnes som en trussel for verneformålet,
men som likevel kan gi en administrativ konsekvens for Forsvaret ved at flykart må
oppdateres med nye forbudsområder. Det bør derfor være tilrådelig å unnta Forsvarets
virksomhet fra forbudet i verneforskriftene og Forsvarsbygg foreslår nytt underpunkt i § 6:
Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
x) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Hensikten er ikke å skaffe Forsvaret generell landingstillatelse, men snarere å tilpasse
verneforskriften til de forhold den reelt sett skal skjerme området for, samt unngå
uhensiktsmessige flykart.
Landbruksdirektoratet uttaler at det ikke framgår av høringsdokumentene hvilken verneverdi
området innehar. Direktoratet bemerker at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten
etter søknad kan gi tillatelse til, samt vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, eller
nødvendig motorferdsel i den forbindelse. De ber Fylkesmannen om å åpne for dette tiltaket i
forskriften, dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Landbruksdirektoratet
har ellers ingen merknader til forslaget.
Kartverket mener at kartframstillingen ikke er i utarbeidet i tråd med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon. Det påpekes bl.a at ordet Plandokumentet er brukt, og bør fjernes.
Kartverket oppsummerer bruken av norske og samiske stedsnavn.
Lavangsdalen utmarkslag organiserer grunneiere og rettighetshavere på Svartnes indre og
Laksvatn ytre gnr 8 og 9 i Balsfjord kommune. Laget forvalter jakt og fiske i henhold til
lovgivningens bestemmelser, samt tilgodeser medlemmenes og allmennhetens interesser i
utmarka. Laget har ikke innvendinger til opprettelsen av Lavangselva naturreservat. Laget
påpeker at området nyttes en del til friluftsformål, bla er det vernede kulturminner ved Luppo
som det er utfart til. Tidligere storfehold medførte at beitende dyr laget gode kreaturtråkk
gjennom dalen, disse tråkkene ble også nyttet til turstier. I den senere tid er det vanskelig å
finne disse stiene. Utmarkslaget har på årsmøter vedtatt at det skulle ryddes langs stiene og
bygges gangbruer over Lavangselva ved Luppo, Storskreda og Luppoelva for bedre
fremkommelighet. Noe er gjort, men mye gjenstår. Det er skaffet til veie noe materiell til
bruer. Landbrukskontoret i Balsfjord er kontaktet, de sier siden det er lag som forestår
brukibygging, er det bare å sette i gang.
Laget ber om at Fylkesmannen i Troms tar med som merknad at Lavangsdalen utmarkslag har
vedlikeholdt turstier og har planlagt bygd gangbruer over Lavangselva ved Luppo, Storskreda
og Luppoelva.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) Organisasjonen kjenner ikke til at området er
mye brukt av medlemmene til sykling. Organisasjonen mener at sykling bidrar til å holde
gamle stier i utmark oppe fordi syklister har større rekkevidde enn gående. NOTS ønsker at
vern av skog også fører til at eksisterende stier og gamle ferdselsveier blir kartlagt og således
bidrar til kulturminnevern. NOTS foreslår at det lages en formulering i forskriften som
likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring
etc) – at det kan sykles overalt på "tilfrosset snødekt mark".
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Avgrensning:
Fylkesmannen tilrår å opprettholde avgrensing for Lavangselva naturreservat som i
høringsutkastet. Grensen følger dels eiendomsgrensen, dels kartlagt areal i økonomisk
kartverk. Fylkesmannen forutsetter at endelig vernekart framstilles etter Miljødirektoratets
produktspesifikasjon slik Kartverkets uttalelse peker på.
Navn:
Fylkesmannen tilrår opprettholdt navnet Lavangselva naturreservat.
Verneforskrift:
Det har kommet inn forslag fra Forsvarsbygg om å unnta Forsvarets virksomhet mot landing
og start med luftfartøy, da områder som er dekket av skog ikke gir mulighet for landing med
helikopter. Fylkesmannens mener at det ikke er mulig å lande mange steder med helikopter i
området. Det fins noen myrområder som kunne være landingsplass vinterstid og et større,
åpent område med tørr mark rett nord for Luppoelva, der den nedraste gammen er, og der det
er to automatisk fredete samiske kulturminner ved kolle 47 moh. Det tørre området er egnet
for start og landing med helikopter. Fylkesmannen tilrår en forskriftsendring som Forsvaret
foreslår
Fylkesmannen har ikke foreslått noen endring i forskrift som følge av Norsk Organisasjon for
terrengsykling sin uttalelse, da vi oppfatter uttalelsen til å være et forslag om endring av
friluftslovens bestemmelser om ferdsel i utmark og ikke spesielt til denne verneforskriften.
Lavangsdalen utmarkslag har vedlikeholdt og dels merket stier og har vedtatt å oppføre
gangbruer for å gjøre adkomsten bedre i området. Fylkesmannen er enig i at noen stier må
merkes og mener også at det vil lette adkomsten svært med gangbru(er), særlig i
Luppoområdet der den nedraste gammen står.
Landbruksdirektoratet har foreslått å ta inn mulighet for også å vedlikehold av eventuelle nye
gjerder som tillates for å muliggjøre beiting i området. Fylkesmannen har foreslått dette tatt
inn i forskriften.
Fylkesmannen tilrår generell mulighet for å gi flerårige dispensasjoner og har i tillegg tilrådd
tatt inn Sametingets spesifiserte ønske om flerårige dispensasjoner bedt om at det tas inn en
spesifisert formulering om at det kan gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i
distriktsplan i henhold til reindriftsloven.
Oppsummering av endringer i forskrift:
§
Ny § Endring
Begrunnelse
§4
§ 4 Nytt underpunkt j):
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er
ikke til hinder for:
Området er svært vanskelig framkommelig pga høye bregner. Krøtterstien fra
sør til nord ca 55 moh kan være et
kulturminne.
j) Rydding av eksisterende stier, dvs
fjerning av greiner over stien.
§6
§7
§7
§ 6 nytt underpunkt d):
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd
er ikke til hinder for:
d) Landing og start med Forsvarets
luftfartøy.
§ 7 endre underpunkt g.
Forvaltningsmyndigheten kan etter
søknad gi dispensasjon til:
g) Etablering av nye stier og merking av
stier i området, samt etablering av nye
rasteplasser og gangbruer
§ 7 endre underpunkt o).
Forvaltningsmyndigheten kan etter
søknad gi dispensasjon til:
o) Oppføring og nødvendig vedlikehold
av gjerder og samleanlegg for beite
Nederst i
Nedenfor § 7 Ny etterskrift.
forskriften Forvaltningsmyndigheten kan gi
§7
flerårige dispensasjoner
For reindriften kan det gis flerårige
tillatelser som koordineres med og tas
inn i distriktsplan i henhold til
reindriftsloven.
Forslag fra Forsvarsbygg som mener at
det ikke er mulig å lande i skog. Åpent
område ved Luppoelva er mulig å lande
på utenom kulturminner.
Området er vanskelig tilgjengelig.
Merking er nødvendig pga høye bregner.
Utmarkslaget har planlagt gangbruer
over Lavangselva og Luppoelva for
adkomst til jakt, fiske, friluftsliv.
Ordet vedlikehold er tatt inn etter
innspill fra Landbruksdirektoratet om å
innlemme vedlikehold dersom det er
nødvendig for å opprettholde beite i
området. Fylkesmannen kjenner ikke til
eksisterende gjerder i området i dag, men
det kan finnes.
Fylkesmannen foreslår at dispensasjoner
kan gis for flere år. Sametinget har
ønsket dette presisert i forskriften og at
de skal koordineres med og tas inn i
distriktsplanen etter reindriftsloven.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Lavangselva som
naturreservat.
NORD-TRØNDELAG FYLKE:
Tilrådingen omfatter 11 områder i Nord-Trøndelag fylke. Ett av områdene (Storgaulstadhøgda Trollfossklumpen) var på høring sammen med 4 andre områder som er tilrådd tidligere, mens de
resterende 10 områdene var på felles høring. Når det gjelder generelle kommentarer til
høringsforslaget samt Fylkesmannens vurdering av disse, gjengis disse samlet for alle områdene for å
unngå mange gjentakelser.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, nabogrunneiere, Namdalseid
kommune, Namsos kommune, Snåsa kommune, Grong kommune, Lierne kommune, Verdal
kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt til følgende berørte
brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale
interesseorganisasjoner:Fosen reinbeitedistrikt, Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Østre
Namdal reinbeitedistrikt, Låarte sitje, Feren reinbeitedistrikt, Sametinget, Kvam og Egge
Bondelag, Egge/Kvam bonde- og småbrukarlag, Kvamsfjellet beitelag, Kvam bygdalag,
Kvam historielag, Kvam Idrettslag, Følling Idrettslag, Rygg Idrettslag, Statens vegvesen
Region Midt, Nord-Trøndelag energiverk, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde
og Småbrukarlag, Nord-Trøndelag Naturvernforbund, Telenor ASA, Netcom, NOF NordTrøndelag, Statnett SF, Kommunenes sentralforbund, Forum for natur og Friluftsliv,
Vitenskapsmuseet, Nord-Trøndelag Turistforening, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Namsos
bondelag, Hans Hvoslef, Jørgen Hvoslef, Namdalseid fjellstyre, Verdal fjellstyre, Ramsås
allmenningsstyre, Statskog.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Kommunal- og regiondepartementet, Statens
Landbruksforvaltning, Sametinget Reindriftsforvaltningen, Forsvarsbygg, Kommunenes
sentralforbund, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, Norges Skogeierforbund,
Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS), Norges Idrettsforbund, Norskog,
Reiselivsbedriftenes landsforening, Samenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Norsk Industri, Norsk Biologiforening, SABIMA, Universitetet i Oslo v/Naturhistorisk
museum og botanisk hage, Statnett, Norsk Zoologisk Forening, Verdens naturfond,
Riksantikvaren, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers
landsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Statens
navnekonsulentar for Midt- Noreg, Norsk Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk
Ornitologisk Forening, Sametinget, NHO Reiseliv, Statkraft SF, Norges Geologiske
Undersøkelser, Oljedirektoratet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Universitetet i
Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Natur og Ungdom, Norges
Vassdrag og Energidirektorat, WWF Norge, Norsk Orkidéforening, Norges Jeger- og
Fiskerforbund, Norges Handicapforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk Institutt for
Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet, Statskog SF, Norske Samers Riksforbund,
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NINA Norsk Institutt for naturforskning, Universitetet i
Tromsø, Universitetet i Oslo Biologisk Institutt, NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet for
Miljø og Biovitenskap, Kartverket, Norges Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund,
Norges Idrettsforbund, Norges Miljøvernforbund og Direktoratet for mineralforvaltning.
Høringsuttalelseer fra lokale og regionale høringsparter:
Både generelle uttalelser, og noen uttalelser knyttet til enkeltområder er tatt med, da uttalelser
til enkeltområder kan ha generell betydning for flere områder.
Uttalelser til enkeltområder er også gjengitt i oppsummeringen for de enkelte områdene.
Nord-Trøndelag Fylkeskommune påpeker i oppstartmelding mht. Kvamsfjellet at området er
viktig i friluftsmessig sammenheng, påpeker inkonsekvens i avgrensning vedrørende
Giltmarkvegen, men avventer nærmere vurdering til framlegg av verneforslag.
Fylkeskommunen minner om at oversikt over kulturminner finnes i http://askeladden.ra.no og
på nettstedene www.mittkulturminne.no og www.kulturminnesok.no.
De fleste utmarksområder er i begrenset grad undersøkt og registrert mht. kulturminner. Det
kan derfor ligge mange kulturminner i det området som skal fredes/vernes. Fylkeskommunen
kan eventuelt bidra med kompetanse på registrering av kulturminner i området.
Nord-Trøndelag Fylkeskommune uttaler at de ikke har merknad til foreslått opprettelse av
verneområdene Buvika, Gravhaugen, Aunskardet - Lakshølhaugen, Lødding, Kvamsfjellet,
Guselva, Ramsås, samt utvidelse av Migaren naturreservat, Finnvolldalen - Esplingdalen
naturreservat og Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark (områder ved
Gjevsjøen).
Fylkestinget ber om at det snarlig utarbeides forvaltningsplaner for områdene. I planarbeidet
bør det legges vekt på medvirkning fra aktuelle interesser og brukere av områdene.
Fylkestinget anbefaler at forvaltningsansvaret gis til kommunene under forutsetning av at
kommunene tilføres tilstrekkelige ressurser.
Fylkestinget understrekes at det må klarlegges hvilket nivå det totale omfang av vern i NordTrøndelag bør ligge på og evt. senere forslag om vern må sees i sammenheng og i størst mulig
grad gis en helhetlig behandling.
Namsos kommune, formannskapet, anfører i uttalelse til oppstartmeldingen at de er positiv til
etablering av et større naturreservat i Botnan (Lødding), og tilbyr frivillig vern av
eiendommen Ekorn, som ligger som en sone mellom Almdalen-Ekorndalen naturreservat og
foreslåtte Lødding naturreservat. Eventuelt vern av Ekorn bør utredes, og endelig avtale
legges fram for godkjenning av Namsos kommunestyre.
Snåsa kommune kan ikke se at allmenne interesser eller nærings- og bruksinteresser, som ikke
grunneierne selv rår over, er vesentlig berørt i denne saken, og har ikke merknad til foreslått
utvidelse ved Gjevsjøen.
Midtre Namdal samkommune er et samarbeid mellom kommunene Namsos, Overhalla,
Fosnes og Namdalseid, og uttaler seg således til forslagene om Buvika, Nonshaugen,
Aunskardet-Laksholhaugen, Gravhaugen og Lødding. Samkommunen anfører at siden vernet
er frivillig, så unngår man de konflikter mot grunneieren som man hadde i vernesakene på
nittitallet. Vernet vurderes i liten grad å påvirke leveransene til industrien i fylket, siden det er
foreslått arealer på lav bonitet eller med liten tilgjengelighet. Vernet innebærer at det blir en
forholdvis stor andel i Midtre Namdal som er bandlagt. Ansvaret gis til kommunen under
forutsetning av at kommunen tilføres tilstrekkelige ressurser.
Steinkjer kommune anfører i uttalelse av juni 2014 angående TrollfossklompenStorgaulstadhøgda at kommunen ser positivt på at det velges et område som grenser til
Skjækra landskapsvernområde, og at det styrker områdenes verneverdi på en helhetlig måte.
Kommunen har forståelse for at man nytter standardtekst i forskriftene, men den må i større
grad være tilpasset verneformålet for det enkelte området, og unødig skjerping er tidkrevende
og kostnadskrevende både for forvaltning og brukere. Her er verneformålet å ivareta skogen
som økosystem og samisk naturgrunnlag, og ikke f.eks som for myrreservat. Følgende bør
ikke utløse behov for søknad: Utkjøring av elg/hjort med jernhest/ATV, uttransport av felt ulv
og bjørn med jernhest /ATV, utsetting av saltstein med snøscooter, reparasjoner av gjerder og
reindriftsutstyr som er lovlig oppsatt, rydding av eksisterende flytteleier, nødvendig uttak av
brensel i forbindelse med reindriften.
Hvis dette ikke kan imøtekommes, bør alternativ verneform vurderes.
Steinkjer kommune uttaler i 2015 at verneforskriften for Kvamsfjellet bør tilpasses at
Kvamsfjella er et verneområde der verneformålet avhenger av skjøtsel gjennom beite og
foruttak. Det vises i denne sammenheng til ivaretakelse av § 1 (formålet) i foreslått
« Forskrift om vern av Kvamsfjella naturreservat».
Kommunen ønsker derfor å unngå at driftsoppgaver knytta til næringa, dvs. landbruk og
reindrift, nå og i fremtiden reguleres så strengt at ordinære driftsoppgaver må underlegges
unødige dispensasjonsbehandli nger.
Det foreslås at flere av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene knyttet til drift,
vedlikehold og gjenreisingstrykes, og at de legges inn under generelle unntak fra
vernebestemmelser eller under generelle unntak fra ferdselsbestemmelser. I
unntaksbestemmelsen bør det da forutsettes at tiltaket gjennomføres i henhold til
forvaltningsplanen.
Hovedutvalget støtter rådmannens forslag til konkrete endringer i forskriftstekst med
begrunnelse som er oppsummert i saksvurderingen.
Dersom disse endringene ikke kan gjøres, er kommunen kritisk til at naturreservat er
riktig verneform for et område som er så avhengig av bruk fra landbruk og reindrift som
Kvamsfjella er.
Skisse forvaltningsplan: Hensikten med forvaltningsplanen er at den skal være en veileder til
tolkning av verneforskriften, og gi ytterligere føringer i forhold til denne. De føringer som
er foreslått må innarbeides i planen. I tillegg må planen gi opplysninger til brukere av
området om området og hvilke aktiviteter som reguleres/er tillatt. Det er viktig at planen
ikke blir for omfattende, da den skal være et arbeidsverktøy for forvaltningsmyndigheten
og et oppslagsverk for brukerne av området.
Steinkjer kommune har for øvrig en rekke forslag til endring av forskriften.
NTNU Vitenskapsmuseet anfører at viktige mangler ved dagens barskogvern er få områder i
låglandet og i ytre strøk, få områder med høg bonitet/rik vegetasjon (særlig i
låglandet/søreboreal vegetasjonssone), og ser på de foreslåtte verneområdene som et viktig og
faglig tilrådelig tilskudd til skogvernet i Midt-Norge, og at frivillig vern i dette tilfelle har gitt
et bedre resultat enn en kunne frykte da denne strategien ble lansert.
Forskriftene følger den vanlige etablerte praksisen med forskrift, og synes tilfredsstillende.
Når det er åpnet for tradisjonell beiting, er det viktig at omfang og påvirkning blir overvåket
og om nødvendig fulgt opp med tiltak.
Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag er positiv til de foreslåtte naturreservatene, og at flere
av de grenser til eksisterende naturreservat er en styrke.
Steinkjer kommuneskoger er grunneier til Trollfossklompen-Storgaulstadhøgda, og ønsker å
se på tilpasning av grenser i forhold til ungskog øverst i Storgaulstadhøgda, og tilpasning av
grense i forhold til gammel ferdselslei for snøscooter, som anføres som reservelei nå. Med
hensyn til forskrifter så ønskes mulighet for å kjøre opp skiløype fra Daltjønna for å knytte
seg til nettet mot Skjækra, at all uttransport av felt storvilt er generelt unntak. Steinkjer
kommuneskoger anfører også ønske om generelt unntak for uttransport av felt storvilt med
bruk av hest og drag, samt for scootertransport til hytte ved Langtjønna bak verneområdet.
Høringsuttalelser fra sentrale høringsparter:
Direktoratet for mineralforvaltning har ikke merknader til forslaget, da det ikke berører
bergrettigheter eller kjente mineralske forekomster. Til Trollfossklumpen – Storgaulstadhøgda
uttaler Direktoratet for mineralforvaltning at det gjennomgående finnes liten kunnskap om
mineralforekomster i området, og mener at der kunnskap ikke finnes så bør det frembringes
som en del av verneprosessen, f.eks. som en temautredning. Direktoratet henviser til
naturmangfoldlovens § 41, og at Fylkesmannen derfor må innhente grundigere informasjon.
Landbruksdirektoratet anfører at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak
for beite og utsetting av saltstein, og at det i spesifiserte unntak bør være åpning for oppsetting
av gjerder, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse og ved utsetting av saltstein, samt
unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr.
Der det er aktuelt med hogst av plantefelt, bør det kunne gis tillatelse for motorferdsel i den
forbindelse, eventuelt også oppgradering av skogsveger.
Landbruksdirektoratet peker på nytte av forvaltningsplan, der slåttemarker, setre, etablerte
plantefelt og utkjøringstraseer er avmerket i kart, og at retningslinjer for skjøtsel av
slåttemarker, seterdrift, ev. skogsdrift og forvaltning av verneområdet gis, og at drift av setre
og skogsareal kan gjøres enklere gjennom forvaltningsplan.
Kartverket anfører at datasettet for verneområder fra og med 1. januar 2015 inngår i det
offentlige kartgrunnlaget, og forutsetter at kart for verneområder utarbeides og presenteres i
samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon, godkjent av Kommunal og
moderniseringsdepartementet. Videre forutsettes at vernemyndigheten melder inn navnene på
samtlige nye reservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnsregister.
Verdens Villmarksfond (WWF) støtter forslaget, mener at det er positivt at flere områder med
boreal regnskog er med, og at Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark kan utvides med deler av
skogen ved Gjevsjøen.
Kystverket har ikke særskilt merknad.
Norsk organisasjon for terrengsykling, NOTS, ønsker å sikre en positiv utvikling av
terrengsykling som aktivitet, og ønsker å fremme en positiv ferdselskultur i utmark, er positiv
til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves
både til fots og på tråsykkel, og ber om at ferdselsrestriksjonen i forskriftene endres. NOTS
anfører at friluftsloven kun hjemler fri sykling på stier, og at vanlig sykling kun har begrenset
skadeevne, og at sykkel med tiden er blitt en aktivitet som utøves til alle årstider.
NOTS mener at gjengroing av gamle stier er et større problem enn bruk, da gammelt
kulturlandskap forsvinner, og sykling kan bidra til å holde stier i hevd. NOTS anfører at
teksten gjør sykling i terreng ulovlig, ber om at sykling likestilles med annen ikke-motorisert
friluftsbruk, og ber om at restriksjoner mot sykling fjernes og heller begrenses til sårbare
områder. NOTS påpeker at sykling på snøføre med «fatbike» er under utvikling og stadig mer
aktuelt, og ber om at vintersykling likestilles med annen vinteraktivitet, sykling på «tilfrosset
snødekt mark».
NOTS har for øvrig kommentarer til enkeltområder, vist under de områdevise
oppsummeringene.
Forsvarsbygg anmoder om at generelt unntak «Landing og start med Forsvarets luftfartøy»,
tas inn i alle forskrifter.
Sametinget anfører til oppstartmelding i brev av 18.02.2015 og 17.03.2015 at det ikke er
hensiktsmessig at det opprettes arbeidsutvalg, og vil avvente eventuelle konsultasjoner med
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til etter at regional/lokal høring er gjennomført. Sametinget
anfører videre at følgende forhold er av avgjørende betydning for Sametinget for at det kan
gis tilslutning til verneforslagene i samiske områder:
 Formålet med vernet må også være å sikre grunnlaget for samisk kultur, herunder
reindrift i reindriftsområder
 Generelt unntak for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med utøvelse
av reindrift
 Generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer
til duodji/tradisjonell samisk husflid
 Generelt unntak for reindriftas nødvendige uttak for brensel og for vedlikehold av
lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr
 Flerårlige dispensasjonstillatelser for terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved
utøvelse av reindrift.
 Bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av
forvaltningsordninger.
Sametinget ber om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag avklarer med berørte reinbeitedistrikt
og evt. andre berørte samiske interesseorganisasjoner om behovet for konsultasjoner.
Sametinget viser videre til at lokal og regional høring i vernesaker som berører samiske
områder gjennomføres i to adskilte omganger.
Sametinget anfører i brev av 29.04.2014 at høringen bør gjennomføres i to omganger, en
lokal/regional og en sentral, slik at Sametinget har oversikt over de lokale uttalelser før de
avgir sin endelige uttalelse.
Sametinget anfører i sin endelige uttalelse av 23.06.2015 at det i § 7 må tas inn i alle
forskrifter «for reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i
distriktsplanen i henhold til reindriftsloven». Dersom man ikke kan ta formuleringen ordrett
inn, og ønsker å legge ytterligere begrensninger på reindriften, så ber Sametinget om
konsultasjoner med Miljødirektoratet. Sametinget ber også om at formuleringen «…eller uttak
av særegne vekstformer på trær (eksempel rilkule)» tas ut – fordi det under høring er pekt på
at uttak av rilkuler er en del av samisk tradisjon og kultur.
Videre må forvaltningsplaner ikke begrense reindriftas bruk ut over det verneforskriftene gjør.
Konsultasjoner og møter med reinbeitedistriktene:
Det er avholdt informasjonsmøter med Tjåehkere sijte, Fosen reinbeitedistrikt og Vestre
Namdal reinbeitedistrikt før oppstartmelding og senere gjennomført konsultasjoner med de
samme reinbeitedistrikt, samt Feren reinbeitedistrikt og Låarte sijte underveis i
høringsperioden.
Innspill fra reinbeitedistriktene i møtene er referert under de enkelte områder.
For Trollfossklumpen-Storgaulstadhøgda ble det under saksbehandlingen i 2014 avholdt
møter med Låarte sitje og Skæhkere sijte.
Tekst i protokoller:
Konsultasjon med Tjåehkere sijte. Migaren naturreservat, Kvamsfjellet naturreservat.
Migaren berører flyttelei for rein mellom sommerbeite og vinterbeite. Her kan det bli aktuelt
med bruk av helikopter. Kvamsfjellet er vinterbeite, hvor reinen beiter seg gjennom, og er
spesielt viktig i vintre med mindre snø. Vern av området er til fordel for reindrift.
Området bør være sammenhengende og ikke være åpent for f.eks snøscooterkjøring.
Angående forskrifter har Fylkesmannen i forslaget lagt siste utgave av vedtatte forskrifter
(desember 2014) til grunn, med noe tilpasning etter innspill fra brukergrupper i Kvam.
Tjåehkere sitje mener at punktene h, i, j, k, l i forskriften (forslaget) for Kvamsfjellet
naturreservat, jf punktene g, h, i, j, k i forskriften for Migaren naturreservat, bør flyttes fra § 7
(spesifiserte dispensasjons- bestemmelser) til § 4 og § 6 (generelle unntak).
Konsultasjon med Feren reinbeitedistrikt. Ramsås naturreservat
Ramsås ligger i vinter-, vår- og høstbeite, og rein beiter i Ramsåsen. Vern av areal er i
utgangspunktet til fordel for reindrift, distriktet er utsatt for mange inngrep og forstyrrelser.
Ny distriktsplan er under utarbeidelse, og vedtas snarlig. Her er hovedkjøreleier vist på
arealbrukskart, samtidig som distriktet også må kjøre utenom leiene. Distriktet forsøker å
unngå bløtt terreng og begrense kjørespor. Distriktet påpeker generelt mulig behov for virke
til lavvo (fortrinnsvis bjørk, eventuelt gran) samt eventuelt behov til bålbrenning i Ramsås.
Distriktet ønsker å kunne søke på flerårige tillatelser for barmarkskjøring og landing for
helikopter for mer enn 4 år.
Konsultasjon med Fosen reinbeitedistrikt. Buvika, Gravhaugen, Aunskardet-Lakshølhaugen,
Nonshaugen.
Buvika beites sporadisk av rein.Gravhaugen ligger i trekklei mellom Rapheia og Mefossheia,
og rein trekker sporadisk inn i området. Flyttelei går utenom området. Hemnaområdet
(Aunskardet-Lakshølhaugen) er tidligere mindre brukt, men ved de omfattende planer om
vindkraftutbygging i distriktet, vil området kunne bli vesentlig mer viktig. Finnvolldalen
(Nonshaugen) er sommer- og vårbeite og kalvingsland. Utvidelsen ligger i et stort reservat, og
utgjør liten andel av dette.
Med hensyn til forskrifter har Fylkesmannen forøvrig basert forslaget på malen i siste runde
av vedtak, dvs. desember 2014, med bl.a. tilleggsjustering for Finnvolldalen – Esplingdalen.
Det er positivt at barmarkstransport i reindriften etter traseen Finnvollvatnet – mot
Stornesvatnet flyttes til direkte unntak, § 6 (trase B og C i vernekartet), slik at det blir
likebehandling med grunneieren til Finnvollen. Fosen reinbeitedistrikt mener at punktene g, h,
i, j, k, jf. forskriftsforslaget for Aunskardet – Lakshølhaugen i § 7 (spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser) bør flyttes til § 4 og § 6, dvs. direkte unntak, dvs. ikke
søknadspliktig, jf at dette er beskrevet i distriktsplan (disse punktene kan ha noe ulik
bokstavering i de ulike forskrifter).
Fosen reinbeitedistrikt mener forøvrig at ryddet flyttelei er eksisterende anlegg i drifta, og bør
komme inn under § 4, pkt. om vedlikehold av eksisterende anlegg. Fosen reinbeitedistrikt
anfører at tematikken ble tatt opp i skjønnsrettsaken angående Øyenskavelen naturreservat.
Fosen reinbeitedistrikt mener at rilkuler for samisk sløyd bør omfattes av unntaket, jft § 4 pkt
l (kan ha ulik bokstavering i ulike forskrifter), da kultur og tradisjon er viktig å ta vare på.
Konsultasjon med Låarte sijte. Guselva naturreservat, utvidelse av BlåfjellaSkjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark
Arealmessig er vern av skog og areal en fordel for reindrift og forutsigbart beite.
I forslaget om forskrift for Guselva har fylkesmannen lagt til grunn mal fra siste vedtaksrunde
på barskogvern desember 2014. Låarten sijte mener at reindriften ikke skal trenge søke på
virksomhet som utøves i medhold av sine rettigheter, jf forskriftenes § 7 – jf
unntaksparagrafene § 4 og § 6.
Konsultasjon med Vestre Namdal reinbeitedistrikt. Lødding naturreservat.
I utgangspunktet er Vestre Namdal reinbeitedistrikt positiv til vern, i og med at dette ivaretar
naturgrunnlaget, og reindriften er generelt presset av ulike inngrep og forstyrrelser.
Det foreslåtte området er av vesentlig betydning som vinterbeite, og særlig viktig i vintre med
mye snø. Fylkesmannen har i forslaget lagt til grunn malen fra siste vedtak om barskog,
desember 2014, med bl.a krav om forvaltningsplan. Vestre Namdal reinbeitedistrikt mener at
de foreslåtte forskrifter er en begrensning for reindriften, og i strid med reindriftens rettigheter
i henhold til ILO-konvensjonen, FNs urfolksdeklarasjon av september 2007, og
Stortingsmelding nr. 9, (2011-12) Landbruks- og matpolitikken og grunnlovens § 110 A og
internasjonale regler. Distriktet påpeker at eventuelt unntak for landing med Forsvarets
luftfartøy kan forstyrre rein vesentlig, og at det minimum må være en varslingsplikt til
reindrift. Vestre Namdal kan ikke akseptere vern av Lødding naturreservat slik den foreslåtte
forskriften foreligger.
Vestre Namdal reinbeitedistrikt viser for øvrig til sin uttalelse av 29.05.2015.
Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Toven-gruppen, uttalelse av 29.05.2015
Toven-gruppen anfører at reindrifta står overfor tre hovedutfordringer: Arealinngrep, rovdyr
og klimaendringer. Arealforringelse er den alvorligste utfordring og irreversibel, og vern vil
hindre inngrep som vindmøller, vannkraft, veger, hytter mv.
Distriktet er derfor positive til vern av skogområder.
Lødding er en meget viktig del av vinterbeite, da det her er både sein høst- vinter- og tidlig
vårbeite. I vintre med mye snø beites området intensivt, og ingen begrensing for reindriften
tåles. Distriktet viser videre bl.a til ILO-konvensjonen og FNs urfolksdeklarasjon av
september 2007, og at samisk næring og annen naturbasert næring skal utøves fritt. Henviser
til Stortingsmelding nr 9, Landbruks - og matpolitikken, s 199, kolonne 2, at hensyn til samisk
kultur og næringsutøvelse skal bli gjenstand for særskilt vurdering og behandling.
Dersom forskrift endres slik at reindriftas rettigheter og behov ivaretas og naturreservatet
etableres, så må motorisert ferdsel fra tilsyn bli lagt på et minimum og varsles i forkant, samt
at søknader om dispensasjon blir sendt på høring.
Samene har forvaltet området bærekraftig gjennom århundrer, og det er ufattelig at det skal
settes store begrensninger for reindriften. Forskriften slik den foreligger, vil innebære en
betydelig krenkelse av våre rettigheter, og hindre vår utøvelse av vår næring. Forskriften
anses som ugyldig, vi krever konsekvensutredning, og ber om at det uheldige forlaget om
forskrift legges til side.
Skæhkere sitje anfører sammen med Låarte sitje i møte 5. juni 2014, at på den ene siden er
gammelskog viktig for reindrift, og vern er til fordel mht. til ivaretakelse av arealgrunnlag for
reindrift, mens reindriften på den andre siden forbeholder seg retten til å drive reindrift slik de
alltid har gjort det på basis av sine rettigheter. For Skæhkere sitje er områdene ved Gaulstad er
viktige vinterbeiter, og de er her presset mht. hytteutbygging og forstyrrelser.
Trollfossklumpen-Storgaulstadhøgda burde vært sammenhengende.
Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:
Avgrensning av områdene. Verneform.
For Storgaulstadhøgda - Trollfossklumpen foreslås etter avtale med Steinkjer kommuneskoger
to mindre grensejusteringer. For Trollfossklumpen inkluderes noe areal for å ta med
nordvestre kant av bekkedal nordøst for Daltjønna. I Storgaulstadhøgda justeres grensa noe
som tilpasning til ungskogfelt, og for å unngå en vintertrase ved Finnhaugen. Dette er
marginale justeringer.
For Kvamsfjellet tilrås en begrenset justering i nordkant på Statskog, for å holde
Giltmarkvegen utenfor reservatet oveer hele traseen, samt å tilpasse for adkomstrase fra
Giltmarkvegen og til Aassveseter-området.
Det er stilt spørsmålstegn om vernekategori for Kvamsfjellet, idet sørdelen av området har
store areal med kulturbasert slåttemark. Kvamsfjellet er en mosaikk av kalksskoger, som til
dels er svært gamle, og slåttemarker og slåtteenger, og området har mange rødlisterater.
Området tilfredsstiller godt de strenge og spisse kriterier for naturreservat, jf kriteriert om
«truet, sjelden og sårbar natur», og «særlig betydning for biologisk mangfold». Med hensyn
på slåttemarker og myrer, må området dog skjøttes og brukes.
Verneforskriftene.
Kommentarene her går på generelle og felles forhold. Konkrete forhold vedrørende de enkelte
reservater kommenteres under hvert enkelt område.
De fleste reinbeitedistrikt og Sametinget har kommentert forskriftene generelt.
Steinkjer kommune har kommentert forskriftene for Kvamsfjellet og Trollfossklompen –
Storgaulstadhøgda, som delvis har generell interesse for flere forskrifter. Steinkjer kommune
har blant annet foreslått å slå sammen punkter, samt påpekt forholdet mellom forskrift og
forvaltningsplan. NOTS, Norsk organisasjon for terrengsykling, har kommet med anførsler i
forhold til sykling og friluftsloven. Forsvaret har kommentert med hensyn til start og landing
med luftfartøy.
Generell oppbygging av forskrift.
Som utgangspunkt er malen fra siste vedtak om opprettelse av naturreservat av 12.12.2014
benyttet i høringsforslaget. Forskrift er oppbygd grovt sett etter mal: Formålsparagraf - forbud
– unntak (hva er tillatt) – unntak etter søknad – generell dispensasjonsmulighet –
forvaltningsplan. Formålsparagrafen lager en ramme og er et utgangspunkt for forvaltningen.
Forvaltningsplanen skal tydeliggjøre forvaltningen og blant annet gi forutsigelighet for
brukere av området. Forvaltningsplanen skal også definere eventuelle behov for skjøtsel.
Mens forskrift vedtas i statsråd, så vedtas forvaltningsplaner for naturreservat av
Fylkesmannen.
Forskrift er et konkret juridisk rettskraftig dokument. Det legges vekt på at de enkelte punkt
er tydelige og enkle. Det går både på at forskrift er lett å forstå og på trygghet for brukerne,
idet brudd på forskrift og lover kan medføre straffeansvar. En del tiltak regulert i forskrift
(forbudt, tillat) reguleres også etter andre lovverk (f.eks. motorferdsel, bygningstiltak). En del
tiltak må ha tillatelse fra grunneier.
Forholdet mellom forvaltningsplan og forskrift.
Steinkjer kommune m.fl. har pekt på forvaltningsplan som et instrument, og at
forvaltningsplanen skal brukes aktivt. Fylkesmannen anfører at forvaltningsplan er et viktig
verktøy i forvaltningen. Hjemmel for vedtak ligger imidlertid i forskriften. Forvaltningsplan
kan og skal brukes for å tydeliggjøre praksis av forskrift. Forvaltningsplan må ligge innenfor
forskrift og kan ikke utvide/innskrenke de rammer som er vedtatt i forskrift.
Utkjøring av storvilt.
Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune 2014) om at all utkjøring av felt storvilt
bør være direkte tillatt etter unntak.
Fylkesmannen anfører at naturreservat med skog vanligvis er en mosaikk av skog og annen
fastmark, herunder både berg, bæresvake områder av myr og annen våtmark, i forbindelse
med elveløp, elvebredder og bekkedrag i terrenget. Storviltjakt er en årlig foreteelse med ulike
og varierende personell i aktivitet. Potensialet for terrengskade kan være betydelig med
uforsiktig kjøring av ATV, noe som det er dokumentert eksempel på enkelte steder i fylket.
Fylkesmannen mener derfor at det bør være en forvaltningsmessig kontroll på denne typen
transport. Fylkesmannen mener derfor at uttransport av elg/hjort med andre kjøretøy enn
beltegående bør være etter søknad, men at en gjennom forvaltningsplan – f.eks basert på
beskrevet opplegg, kan gi flerårstillatelser og dermed gi forutsigelighet både for valdeiere og
jegere.
Utkjøring av felt ulv og bjørn.
Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune 2014) om at all utkjøring av felt ulv og
bjørn bør være direkte tillatt etter unntak
Felling av ulv eller bjørn kan skje når det er direkte angrep på bufe, etter fellingstillatelse eller
i forbindelse med lisensjakt på bjørn. Med unntak av lisensjakten er dette akuttsituasjoner,
som ikke er planlagt på forhånd, og som (svært) sjelden vil forekomme, og langt unna den
regularitet som utkjøring av storvilt skjer med. I akuttsituasjoner kan fellingstillatelse gis av
fylkesmannen på svært kort varsel (ned mot en time), og deretter organiseres den praktiske
jakten.
Når det gjelder motorferdselsloven, så er det utkjøring av elg og hjort som er tillatt, mens for
store rovdyr kan kommunen gi tillatelse etter § 6. Utkjøring av felt rovdyr skjer altså etter
konkret tillatelse fra kommunen.
Når det gjelder akutt skadefelling av bjørn og ulv, så kan dette vurderes i forhold til akutt
utkjøring av syke/skadde beitedyr, at uttransport er tillatt, men at det skal skje skånsomt og at
forvaltningsmyndighet/oppsyn skal orienteres. Miljødirektoratet har i sin innstilling av 2014,
på bakgrunn av Steinkjer kommunes innspill og fylkesmannens kommentar, vurdert at akutt
uttransport av felt ulv/bjørn er tillatt etter forskrift, på samme vis som uttransport av syke
skadde beitedyr. Det er imidlertid situasjoner som svært sjelden vil oppstå.
Derimot, når det gjelder felling i forbindelse med lisensjakt, så er dette planlagt på samme
måte som storviltjakt, og Fylkesmannen mener det vurderes på samme vis som for utkjøring
av storvilt. I alle tilfeller kan ikke kjøretøy føres inn i reservat før felling har skjedd.
Steinkjer kommune og Steinkjer kommuneskoger har anført at uttransport av storvilt med hest
og drag bør være generelt tillatt. Det er i Trollfossklompen - Storgaulstadhøgda dette har
praktisk aktualitet.
Fylkesmannen mener at siden skånsom riding er tillatt og utkjøring med beltekjøretøy er
tillatt, så utgjør uttransport med hest liten forskjell, under krav at det ikke settes varige spor i
terrenget. Utkjøring med hest vil ha liten frekvens, men fylkesmannen foreslår at Steinkjer
kommunes forslag tas inn i alle forskrifter.
Sammenslåing av punkter.
Med henvisning til at en forskrift bør være enkel, oversiktlig og tydelig, vil ikke
Fylkesmannen generelt anbefale det.
Terrengsykling.
Med hensyn til NOTS sine anførsler, så hjemler friluftsloven fri ferdsel for sykling på stier i
utmark og på fjellet, men setter ikke forbud mot sykling noe sted. I siste behandlingsrunde i
fjor ble sykling (samt hest og kjerre) indirekte tatt inn som unntak på veger/stier i de fleste
områder, ved at forbud mot sykling/hest og kjerre ble gjeldende utenom stier og veger merket
på kart.
Fylkesmannen forholder seg til dette og tillemper forslag til forskriftene slik at bruk av
sykkel, samt hest og kjerre, tillates der det er stier og gamle ferdselsveger, merket på
vernekart eller kart i forvaltningsplan.
Noen områder har ikke stier, og sykling/hest og kjerre vil ikke være tillatt. Fylkesmannen
mener at også kart i forvaltningsplan bør kunne brukes, da kartverket ikke er nøyaktig hva
angår stier. Det både mangler stier, samt at det også kan være lagt inn sti/traktorveger i
områder hvor dette ikke finnes.
Med hensyn til vintersykling i terreng og snø med «fatbike», så er det en ukjent
problemstilling for Fylkesmannen, og tematikken videresendes for sentral vurdering. Hvis det
er en tematikk med relevans, så kan man eventuelt i forskrift i de aktuelle punkt skrive
«barmarkssykling» i stedet for «sykling». Fylkesmannen legger det imidlertid ikke inn
forskriften i sin videresending av forslaget.
Forsvarsbygg har bedt om at landing og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak.
Dette punktet ble tatt inn i alle, eller de fleste, forskrifter vedtatt 12.12.2015.
De aktuelle forslagene er skog- og andre utmarksområder. Det er ikke registrert sårbare
biotoper i den forstand at det er innført ferdselsrestriksjoner i noe område. Men sårbare
enkeltlokaliteter som rovfuglreir vil finnes innenfor så store utmarksareal det her er snakk om,
og kan finnes både i de mindre og i de større områder. Det er her en meget sårbar periode fra
reiretableringen starter og til ungene er ute av reiret. En antar at start og landing eventuelt vil
bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som sådan, men
hvis dette punktet fortsatt skal finnes generelt i forskrifter bør forvaret ha egne rutiner for å
sjekke sårbarhet (også i forhold til reinbeite). Fylkesmannen legger punktet rutinemessig inn.
Samiske interesser.
Fylkesmannen legger til grunn og forutsetter at opprettelse av og forvaltning av områdene
ikke skal gi reindriften reduserte forutsetninger for rasjonell reindrift i sine distrikt og ikke
skal være til hinder for at reindrift skal kunne foregå som tidligere. Spørsmålet da er å etablere
en struktur (areal, forskrift m/foredrag, samt forvaltningsplan) som på den ene siden ivaretar
sårbar biologi og samtidig ivaretar reindriften med forutsigelige forvaltningsrammer. Et
vernevedtak består av areal (grense) og forskrift, samtidig som foredraget til statsråd legger
føringer for forvaltningen. Forvaltningsplan skal utdype hvordan området skal forvaltes og gi
forutsigelighet for brukerne. Fylkesmannen mener at oppbygging av forskrift jf. tilrådningen,
sammen med forvaltningsplan kombinert med reindriftens beskrivelser i distriktsplan og
bruksregler, legger grunnlag for dette.
Hva angår samiske interesser, så har Fylkesmannen i høringsforslaget lagt til grunn malen fra
siste vedtak om naturreservat av 12.12.2014, dvs. det fundamentet som er lagt gjennom
tidligere drøftinger mellom Klima- og miljødepartementet og Sametinget. Fylkesmannen
foreslår justeringer av forslaget, på bakgrunn av høringer og prosess.
Samiske interesser er ut fra tidligere drøftinger og prosess tatt inn i høringsutkastet hva angår
§ 1 formålsparagrafen, § 4 om uttak til samisk sløyd mv, § 6 om motorisert ferdsel på snødekt
mark, § 7 vedrørende div. forhold, og § 11 om at samiske interesser skal ivaretas i den
forvaltningsordning som etableres
Forslagene berører areal i 6 reinbeitedistrikt. 5 av distriktene har uttrykt at vern i
utgangspunktet er en fordel for reindrift, da reindrift presses av en rekke arealinngrep og
forstyrrelser (hytter, hogst, vindkraft, skogsveger). Urørt beiteland, uforstyrret beiting og
gammelskog er viktig for reindrifta. Vern vil sikre arealgrunnlaget for reindrift i de områder
som vernes. Videre så har 4 distrikt bedt om at de unntaksregler som er hjemlet i § 7
(dispensasjon etter søknad) flyttes til § 4 og § 6 (direkte unntak), blant annet med begrunnelse
at det gjelder tiltak reindriften har rett til i kraft av sine rettigheter og internasjonale
konvensjoner. Et distrikt uttrykker at de ikke aksepterer høringsforslaget slik forskriften er
fremlagt i høringen (Vestre Namdal/området Lødding).
Sametinget har i sine uttalelser til forslagene kommet med diverse krav til forskriftene,
herunder at det i § 7 tas inn «for reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres
med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven», samt «generelt unntak for
reindriftas nødvendige uttak for brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og
annet reindriftsutstyr», og bedt om at forbehold for/uttrykket «særegne vekstformer, som for
eksempel rilkuler» slettes fra forskriften.
Forholdet til reindrift berører ulike driftstematikker: Uttak av virke og materiell til ulike
formål, motorisert ferdsel, dvs. snøscooterkjøring, barmarkskjøring, helikopterflyging, div.
om anlegg (hytter, gjerder, midlertidige gjerder), samt i forhold til rydding av flyttelei og
kjørelei.
Reindriftens distriktsplanene i Nord-Trøndelag er av ulik årgang, og noen distrikt begynner nå
å få oppdaterte distriktsplaner som sammen med bruksregler og arealbrukskart beskriver bl.a
barmarkskjøringen.
Uttak av virke.
De foreslåtte områder er av svært ulik størrelse, fra 213 da til over 30 000 da. Områdene har
derfor vesentlig forskjellig robusthet i forhold til inngrep og aktivitet. De større områdene er
robuste, og i noen grad kan det tas ut ved, materialer for gjerder, sløyd osv. uten at det betyr
noe vesentlig for verneinteresser. På den andre siden er det heller ikke ønskelig i disse
områder at gammel og svært gammel skog skulle bli hogd, eller at sårbare arter og særegne
vekstformer blir belastet.
De små områdene, som f.eks. Buvika, Gravhaugen og Guselva er betydelig mer sårbare, både
fordi de er små i seg selv, og fordi dette er konsentrerte leveområder for sjeldne og svært
spesielle arter. Det gjelder arter i boreal regnskog og som vokser på både bartrær og lauvtrær,
og spesielle arter som kan være knyttet til urskoglignende skog i Guselva. Etter
fylkesmannens mening må det således være et regime som beskytter svært sårbare arter mot
virksomhet fra alle rettighetshavere. Eksempelvis er det foreslått generelt bålforbud i de tre
nevnte småområdene. Disse områdene er også så små, at uttak til annet virke i samisk
virksomhet neppe har stor aktualitet.
Det er ikke reindriftshytter i områdene, bortsett fra ei hytte med beskrevet samisk deleierskap
i Lødding, angitt som gjeterhytte på reindriftskart. Det er lite og ingenting av andre tekniske
reindriftsanlegg i områdene. Behov for ved og virke til vedlikehold av anlegg er ikke stort.
Fylkesmannen mener at uttak for brensel, med «vilkår», og uttak av virke til vedlikehold, ikke
er problematisk i de større områdene, når det gjelder brensel for bruk på stedet. Med begrepet
«på stedet» menes bruk i området, altså ikke vedhogst for å frakte vekk fra området.
Reindriften har etter reindriftsloven rett til virke under visse vilkår (§ 25), men det
fremkommer at også etter reindriftsloven kan uttak av virke forbys eller begrenses i visse
områder.
Fylkesmannen mener derfor at generelt uttak for dette med vilkår kan vurderes for de større
områder, og legger det inn i sin innstilling til forskrift. Med vilkår mener en krav om treslag
(f.eks bjørk som er retten i reindriftsloven) eller at virke ikke skal tas i registrerte
kjerneområder, eller andre biologisk viktige områder. Kjerneområder finnes registrert digitalt,
og kjerneområder og andre biologisk viktige områder kan legges inn i forvaltningsplan. Dette
gjelder de større områder. De små områder kan ikke ha tilsvarende åpning for hogst av
brensel.
Flytte- og kjøreleier.
Flytteleier kan gå over fjell, gjennom glissen skog eller gjennom mer kompakt skog. Det kan
være smale leier i skog, f.eks. 30 meter brede, og bredere soner på kart i mer åpent terreng,
f.eks 2-300 meter. Presisjonsnivået i kart varierer. Det kan også være unøyaktigheter ved
målestokkvalg. I visse situasjoner kan ei flyttelei ses på som en eksisterende tilstand og eller
transportanlegg, litt etter karakteren av leia (f.eks. trase i skog, på linje med bru over ei elv).
Etter reindriftsloven § 22 må ei flyttelei ikke stenges, men «Kongen kan samtykke i
omlegging eller åpning av ny, hvis berettigede interesser gir grunn til det». Ei flyttelei kan gro
til, avhengig av plassering i terrenget.
Med hensyn til kjøretraseer, så trenger i overveiende grad disse ikke å ryddes. Men det er
partier hvor fremkommeligheten må holdes ved like, gjennom å fjerne greiner og kvist,
vindfall, mv. Eksempler på dette finnes i eksisterende Mjøsund naturreservat i Nærøy og i
Simadalen naturreservat i Verran. I Simadalen er det direkte unntak for å rydde kartfestet
flyttelei, samt transportlei, merket i vernekartet. Det samme gjelder flyttelei i FinnvolldalenEsplingdalen naturreservat i Namdalseid.
Fylkesmannen har kommet til at eksisterende flytteleier og kjøreleier er eksisterende tilstander
i den grad at vedlikehold (evt. rydding) av disse kan legges inn som direkte unntak, og at en
ikke skal trenge omsøke dette. Det betinger imidlertid igjen et tilstrekkelig presisjonsnivå i
grunnlaget. Reindriftskartet i seg selv trenger ikke være svært presis i dag, slik at for dette
punktet må flyttelei/kjørelei legges inn i vernekart eller forvaltningsplan, eventuelt med
supplerende beskrivelse i forvaltningsplanen.
Videre så er ikke reindriftens bruk av terrenget statisk, men kan avhenge av snøforhold,
værforhold, andre forstyrrelser, og det hender at reindriftsutøvere må ta beslutninger der og da
på litt fjerning av vegetasjon i en driftstrase, f.eks. vindfall. Dette kan være så lite at det faller
«under radar» for en forskrift, men også såpass at det kan vurderes å være innenfor forskrift. I
forbindelse med friluftsliv i form av elgjakt er det eksempelvis tillatt å fjerne små mengder
kvist og kratt som forstyrrer ved postering. For reindrift kan en tilsvarende ventil være aktuell,
f.eks «fjerning av små mengder virke som er til hinder ved reinflytting».
Gjerder.
Etter reindriftsloven er det Landbruksdepartementet (Kongen) som gir tillatelse til permanente
gjerder. Midlertidige gjerder kan settes opp etter reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise
oversikt over gjerder og anlegg av permanent art og så vidt mulig midlertidige gjerder. I
forskriften vil permanente gjerder bli å handtere som §7-unntak, oppsetting av gjerder i
forbindelse med beiting. Midlertidige gjerder har størst aktualitet på snø på vinter og i
tilknytning til de sentrale driftsområder, for eksempel samlingsplasser. At et midlertidig
gjerde settes opp på snø med medbrakte stolper på vinterstid, faller etter fylkesmannens
mening under radar for forskriften. Midlertidige gjerder i tilknytning til sentrale
områder/samlingsplasser, blir å drøfte gjennom forvaltningsplan og § 7. Det er ikke
opplysninger om slike områder innenfor tilrådde områder.
Motorisert ferdsel.
Kjøring med scooter på snø er direkte unntak i tilknytning til reindrift, jf § 6, mens helikopter
og barmarkskjøring er i form av tillatelse etter dispensasjon, § 7.
Barmarkskjøring skal beskrives i distriktsplanen, som distriktene er pålagt å utarbeide etter
reindriftsloven (§ 62). Etter reindriftsloven skal barmarkskjøring begrenses mest mulig og
skal så langt som mulig gå i faste løyper. (Reindriftslovens § 23).
Med hensyn til transport, så er det fra før generelt unntak for snøscooterkjøring, fordi dette
pågår på snødekket mark, og vanligvis ikke setter spor i terrenget. Helikopter brukes i NordTrøndelag i en viss grad, men omfang begrenses av store kostnader. I likhet med snøscooter
setter helikopter lite spor i terreng. Bruk er knyttet til reinflytting.
Når det gjelder barmarkskjøring for øvrig, så kan det sette vesentlige terrengspor. Mange
befaringer gjennomført av fylkesmannen indikerer imidlertid at dette ikke er noe omfattende
problem i skogverneområdene i Nord-Trøndelag i forbindelse med reindrift, og at vesentlige
spor først og fremst er på faste ferdselsleier til og fra boplasser og samlingsplasser. I annen
forbindelse med (trolig elgjakt), er det observert områder med omfattende spor. Potensialet
for spor ved barmarkskjøring generelt er betydelig. Enkelte steder er geonett prøvd med en
viss suksess i å etablere fast underlag. Omfanget av barmarkskjøring i reindrift begrenser seg,
på grunn av tidsbruk, omkostninger og variert/kupert terreng.
Fylkesmannen forholder seg til at barmarkskjøring bør være i § 7, men på en slik måte at dette
kan handteres på flerårsbasis ut fra beskrivelser i distriktsplanen jf. reindriftslovens krav.
Dermed blir struktur slik at utgangspunktet for tillatelsen er reindriftens behov kanalisert
gjennom distriktsplanen basert på reindriftsloven, § 23.
Oppsummering.
Fylkesmannen innstiller dermed på justeringer i forskriften med hensyn til samiske interesser,
ved at punkter overføres fra § 7 til § 4 (for større områder, med vilkår), samt er tydeligere på
midlertidige gjerder.
Videre så er det samiske naturgrunnlaget med i formålsparagrafen (§1), og samiske interesser
skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Vern vil sikre arealgrunnlaget for
reindrift i de areal som vernes, mot mange former for utnytting, noe som er positivt idet
reindriftsgrunnlaget er utsatt for press fra flere sektorer. Fylkesmannen legger til grunn at
reindriften skal kunne foregå som tidligere i de aktuelle områder, og distriktsplaner vil i
utgangspunktet være en basis i forhold til barmarksferdsel. På denne bakgrunn, og med de
foreslåtte justeringer, tilrår Fylkesmannen verneforslagene, med noe ulike tilpasninger i de
større og i de små områdene.
Miljødirektoratets kommentarer til høringsuttalelsene:
Miljødirektoratet viser til de generelle kommentarene i kap. 7.
I sin tilråding tilrår fylkesmannen at det tas inn et punkt om tillatelse til fjerning av små
mengder virke som er til hinder ved reinflytting. Miljødirektoratet vurderer at dette er forhold
som kan avklares gjennom forvaltningsplan, og at det ikke trengs ta inn eget unntakspunkt for
dette i forskriften.
Omtale av de enkelte områdene:
2. Guselva naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke
Totalareal 726 daa, hvorav 673 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Dette er skogkledde områder langs Guselva i Lierne, spesielt nordhelling ned mot elva, og
som ender opp i ei bekkekløft mot eiendomsgrensa til Statskog i vest.
Tung, kompakt, til dels urskoglignende granskog i høy alder, med gode strukturer og mye
liggende og stående dødved. Trealder på 250 år er vanlig, med utpreget skorpebark. Det er
partier med utpreget glennestruktur, og enkelte trær av svært stor dimensjon. Området har rike
skogtyper i form av høgstaudegranskog, høgstaudebjørkeskog og storbregnegranskog.
Områdets tilstand i form av naturskog, delvis med urskoglignende struktur, mye dødved, rike
skogtyper og bekkekløft er en kombinasjon av naturtyper og tilstand, som gir grunnlag for et
rikt biomangfold med kravstore og sjeldne arter. Det er overveiende arter i soppsegmentet
som er registrert, bl.a. med rødlisteartene harekjuke, svartsonekjuke, duftskinn, rynkesagsopp,
dessuten beversagsopp, piggbroddsopp, issvullsopp og flere. Tilstanden med gamle trær og
skorpebark, gir spesielt grunnlag for sjeldne og kravstore lavarter, særlig skorpelav. Området
er bl.a. en utpreget biotop hvor den kritiske truede taigabendellav kan finnes, men området er
ikke registrert med henblikk på lav. Lierne er kjerneområde for taigabendellav i Norge (og
Norden).
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i
form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig
betydning for biologisk mangfold, knyttet til truet og sjelden natur som urskoglignende
granskog, bekkekløft og høgstaudeskog, samt arter knyttet til disse naturtyper. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle
dem.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan. Området ligger i Låarte reinbeitedistrikt. Området er en del av
en eiendom ervervet av Miljødirektoratet som makeskifteareal i forbindelse med
erstatningsoppgjør for andre vernesaker.
Inngrepstatus:
Ingen kjente.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Låarte sijte anfører at vern av skog og areal er en fordel for reindrift og gir forutsigbart beite.
Låarten sijte mener at reindriften ikke skal trenge å søke på virksomhet som utøves i medhold
av sine rettigheter, jf forskriftenes § 7 - jf unntaksparagrafene § 4 og § 6.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Hva angår forskriften, så er området lite, har ikke stier og det er sårbart med stort potensial for
sjeldne arter. Det åpnes derfor ikke for sykling, bålbrenning, samisk brensel og
flyttelei/kjørelei har ikke aktualitet i dette området.
Fylkesmannen tilrår at området vernes med de foreslåtte grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Guselva som
naturreservat.
3. Grenseendring av Blåfjella – Skjækerfjella/Låarte - Skæhkere nasjonalpark, Snåsa
kommune, Nord-Trøndelag fylke
Nytt areal: 4.841 daa, hvorav 3.221 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 1.928 km².
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Utvidelsesområdet er mosaikk av skoglier og myrpartier mellom Gjevsjøen og nasjonalparken
langs svenskegrensa, og et parti mellom Livsjøen og Livsjøelva. Terrenget stiger i retning
Gjevsjøhatten. Området består av blanding av skog og myr i småkupert område på
løsmasseavsetninger, delvis med svært bratte småbakker. Skogområdet er preget av plukkhost
og er sjiktet, hvor den eldre delen er skog i aldersfase, med trær på anslagsvis opp til 120-130
år. Enkelte gamle trær også observert (anslagsvis +/- 200 år). Det er mest granskog, men også
noe furu. Relativt lite med døde trær og dødved er observert.
Området er ikke verdivurdert som selvstendig enhet, noe som heller ikke er nødvendig i dette
tilfellet. Blåfjella – Skjækerfjella/ Låarte-Skæhkere nasjonalpark har nasjonal verdi.
Formålet til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende
naturområde, som i det vesentlige er urørt av større tekniske inngrep. Biologisk mangfold skal
sikres med et naturlig og variert plante- og dyreliv. De lavereliggende dalførene Tverrådalen,
Skjækerdalen, Seisjødalen, Gaundalen, Holden (Snåsa) og Gjevsjøen utgjør særlig viktige
landskapselementer og naturtyper i nasjonalparken, inntatt i forskriftens verneformål.
Utvidelse ved Gjevsjøen vil tilføre nasjonalparken viktige tilleggsareal, og vil gi
nasjonalparken bedre arrondering.
Formålet med forslaget er å utvide Blåfjella - Skjækerfjella/Låarte - Skæhkere nasjonalpark
med skogområder ved Gjevsjøen. I nasjonalparkens formålsparagraf er de lavereliggende
skogområdene anført som spesielt viktige landskapselement og landskapstyper i
nasjonalparken.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan.
Området ligger i Låarte reinbeitedistrikt.
Inngrepstatus:
Ingen kjente tekniske inngrep.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Snåsa kommune kan ikke se at allmenne interesser eller nærings- og bruksinteresser, som ikke
grunneierne selv rår over, er vesentlig berørt i denne saken, og har ikke merknad til foreslått
utvidelse ved Gjevsjøen.
Låarte sijte anfører at vern av skog og areal er en fordel for reindrift og gir forutsigbart beite.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Når det gjelder forskrift, så er forslaget en utvidelse innenfor eksisterende forskrift, slik at
forskriften for nasjonalparken har ikke vært oppe til vurdering.
Fylkesmannen tilrår at området vernes med de foreslåtte grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til utvidelse av nasjonalparken.
Miljødirektoratet viser til fylkesmannens tilråding og tilrår grenseendring av Blåfjella –
Skjækerfjella/Låarte - Skæhkere nasjonalpark.
4. Utvidelse av Migaren naturreservat, Grong kommune, Nord-Trøndelag fylke
Nytt areal: 4.607 daa, hvorav 2.985 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 5.129 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Dette er det svært bratte landskapet som reiser seg østover fra Namsen ved Fossland i Grong.
Starter ved Namsen i høyde 20. m.o.h, stiger først til et langsgående skog- og myrplatå i
høyde på 300 – 400 m.o.h og deretter opp til snaufjell 646 m.o.h. Det eksisterende Migaren
naturreservat i den nordlige delen er en bekkedal som går innover i dette terrenget. På denne
strekningen langs Namsen er dalføret trangt, og selv om området ligger i svakt oseanisk
vegetasjonsseksjon, så er klimaet i det trange dalavsnittet fuktig, hvor tåkeskyer ofte henger i
terrenget når det er regnvær.
Skogen domineres av gran, men betydelig med lauv nederst mot Namsen, både bjørk, or,
hegg og rogn. Granskogen nedfor bergene er i tilstand inn til sen alderfase, dvs. inntil ca
150-200 år. På grunn av god bonitet og noe ustabil mark blir trærne her ikke virkelig gamle.
Høyere opp i lia er skogen eldre, og her er det spredt en del grantrær som er 200-300 år.
Mange av de gamle trærne har grov og stabil sprekkebark, som gir grunnlag for spesialiserte
arter. Det er ganske mye dødved i de nedre deler, men mengde avtar med høyden. Et større
felt med ungskog ligger inn til eksisterende Migaren naturreservat. Gråorskogen i nedre deler
er ung til middelaldret, 30 – 50 år, og det er ganske lite dødved av lauvtrær.
Området består av rike skogtyper og en lang rekke vegetasjonstyper, fra lågland til fjell. Det
er kalkskog i ulike utforminger, gammel skog i høy alder, og innehar en lang rekke krevende
og spesialiserte arter, spesielt moser og karplanter. Der er registrert 16 rødlistede arter, men
det er potensial er for langt flere. I overgangen mellom fastmark og myr finnes verdifulle
sumpskoger. Skogen knyttet til raviner langs Namsen er fuktig, med potensial for
(restaurering av) boreal regnskog. Langs Namsen er det også innslag av flommarkskog.
Kilder og kildeskog finnes trolig spredt. Grunne og dypere sprekkedaler opptrer i kalken.
Bergveggene i store deler av området er svært kalkrike. Blant mange arter nevnes svarttopp,
sumphaukeskjegg, råtetvebladmose, kysttettmose, urneblygmose, liljekonvall, sløke og
taggbregne.
Området er vurdert å ha nasjonal verneverdi (***).
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i
form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig
betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sjelden natur som kalkskoger og
arter typiske for denne naturtypen, samt innslag av flommarkskog, sumpskog og potensial for
boreal regnskog.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan. Området ligger i Østre Namdal reinbeitedistrikt.
Inngrepstatus:
Det er en gammel setervoll i området med rester av bygninger. Det er en sti i området.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Tjåehkere sijte anfører at Migaren berører en flyttelei for rein mellom sommerbeite og
vinterbeite. Her kan det bli aktuelt med bruk av helikopter.
Tjåehkere sitje mener at punktene h, i, j, k, l i forskriften for Kvamsfjellet naturreservat, jf
punktene g, h, i, j og k i forskriften for Migaren naturreservat, bør flyttes fra § 7 (spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser) til § 4 og § 6 (generelle unntak).
Norsk Organisasjon for terrengsykling, NOTS, anfører at verneplankartet mangler en sti som
er inntegnet j Kartverkets FKB/N5000.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Hva angår forskrifter, så vises til generell kommentar, og punkter om sykling på sti, forsvarets
luftfartøy og samisk brensel og flytteleier tas inn. Sti legges inn på kart.
Fylkesmannen foreslår at avgrensningen av området justeres noe i forhold til hogstflate. Dette
utgjør ca. 12 da. Denne justering er også avklart med grunneierne.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Migaren
naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 12.12.2014 nr. 1617 om vern av Migaren naturreservat, Grong
kommune, Nord-Trøndelag.
5. Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke
Totalareal 31.160 daa, hvorav 12.232 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området strekker seg ovenfor fjordarmene Vetterhusbotn og Blikengfjorden i Vemundvik,
mellom Duna i øst og Vassdalen i sørvest, og går fra sjø til fjell. Området er topografisk svært
variert med en rekke bekkedaler, flere fosser, består av en rekke landskapsrom, og har mange
bratte og trange partier. Området er skogkledd i nedre deler og består av snaufjell i øvre deler.
Grandominert skog opptrer i de mange bekkedalene og i lier med en viss tykkelse på
jordsmonnet, mens furu preger skrinne og grunnlendte områder. Parti med bjørkeskog
forekommer, mens andre treslag finnes spredt. Det er store areal med gammelskog under
naturlig dynamikk uten nyere hogstinngrep av vesentlig karakter. Det er spor etter tidligere
plukkhogster og til dels lett gjennomhogst. Dødved finnes i moderate mengder, og
granskogen er i betydelig grad i alderfase. Urskognær granskog (uten tegn på tidligere hogst)
er registrert, men i små areal. Høyere konsentrasjoner av dødved er begrenset overveiende til
få lokaliteter. Den furudominerte skogen har god aldersspredning på opp til 200 – 350 år, men
trær over 300-350 år mangler i registreringsarealene. Furuskogen er stort sett småvokst.
Forholdsvis gammel og storvokst bjørk finnes i granskog og i enkelte lauvdominerte lier.
Vegetasjonen er overveiende fattig, mens rikere bergarter og rikere vegetasjonstyper i
bekkedaler, hvor det forekommer høgstaudeskoger og rik småbregenskog. Spesielt sør for
Flintsteinfjellet er det dalganger med rikere utforminger, herunder Godveiterdalen og
Vassdalen.
En av områdets markante verdier er knyttet til størrelse, idet store sammenhengende områder
er mer stabile i forhold til ytre påvirkninger, også i forhold til klimaendringer. I seg selv har
området over 10 000 da produktiv skog og er således et såkalt storområde. Området ses i
sammenheng med Almdalen-Ekorndalen naturreservat, og i sum blir de to områdene over 60
000 da, med over 18.000 da produktiv skog, og som strekker seg fra sjø til fjell, og fra kyst til
grense Høylandet.
Lødding har store areal med naturskog under naturlig dynamikk, med trealder på gran i de
innerste deler opp til 300 (350) år, svært stor topografisk variasjon og mange bekkedaler og
flere fossefall. Av krevende gammelskogarter er påvist bl.a. huldrelav, kystdoggnål og
sølvnever. Den sørlige delen har rikere vegetasjon, med noe høgstaudeskog og mer
næringskrevende arter som teibær, liljekonvall, kranskonvall.
Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Almdalen – Ekorndalen har nasjonal verneverdi (****), svært verdifullt område.
Den smale sonen mellom Lødding og Almdalen-Ekorndalen preges av Ekorndalselva, med
flere markante fosser og forekomst av boreal regnskog. Her har NVE nylig avslått søknad om
kraftutbygging, med henvisning til store biologiske verdier og urørt karakter av området.
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i
form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, særlig knyttet til
naturskog under naturlig dynamikk, bekkedaler/bekkekløft og sitt store areal, har området
særlig betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest
mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan.
Området ligger i Vestre Namdal reinbeitedistrikt, og er vinterbeite.
Inngrepstatus:
Området er stort og nærmest fritt for tekniske inngrep. Det er en hytte i den østlige delen av
området. Det er stier i området, samt en driftstrase i forbindelse med skogbruk, vinterlei.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Midtre Namdal Samkommune har uttalt seg generelt om verneforslagene innen
samkommunen, og anfører at siden vernet er frivillig, så unngår man de konflikter mot
grunneieren som man hadde i vernesakene på nittitallet. Vernet vurderes i liten grad å påvirke
leveransene til industrien i fylket, siden det er foreslått arealer på lav bonitet eller med liten
tilgjengelighet. Vernet innebærer at det blir en forholdvis stor andel i Midtre Namdal som er
bandlagt. Ansvaret gis til kommunen under forutsetning av at kommunen tilføres
tilstrekkelige ressurser.
Namsos kommune, formannskapet, anfører i uttalelse til oppstartmeldingen at de er positiv til
etablering av et større naturreservat i Botnan (Lødding), og tilbyr frivillig vern av
eiendommen Ekorn, som ligger som en sone mellom Almdalen-Ekorndalen naturreservat og
foreslåtte Lødding.
Pål Kristian Aakervik er nabogrunneier til Lødding, eier av Kvernmoen 5/5 og Vetterhus
(5/4), og anfører at han har beiterettigheter på gnr/bnr 5/1 - Lødding (deler av
forslagsområdet), og at utmarksressursen fortsatt vil være basis for virksomheten på gården.
Ei traktorlei, herunder ikke opparbeidd trase, er brukt til tømmertransport av Vetterhus,
Kvernmoen og Lødding, og har vært brukt av alle parter gjennom 50-60 år. Bruksrett er ikke
regulert mellom partene, men er å anse som en gjensidig rett, og er nødvendig for
Vetterhus/Kvernmoen for å beholde tilgang til skogen, og mener dette bør komme inn under §
6, samt at § 7 nr. p også overføres til § 6. Han ønsker også at det i § 11 tilføyes at Vetterhus
5/4 og Kvernmoens 5/5 sine interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.
Vestre Namdal reinbeitedistrikt anfører i konsultasjon jf protokoll og i egen uttalelse at i
utgangspunktet er de positiv til vern, i og med at dette ivaretar naturgrunnlaget, og reindriften
er generelt presset av ulike inngrep og forstyrrelser. Reindrifta står overfor tre
hovedutfordringer: Arealinngrep, rovdyr og klimaendringer. Arealforringelse er den
alvorligste utfordring og irreversibel, og vern vil hindre inngrep som vindmøller, vannkraft,
veger, hytter mv. Det foreslåtte området er av vesentlig betydning som vinterbeite, og særlig
viktig i vintre med mye snø. Det er her både sein høst- vinter- og tidlig vårbeite
Fylkesmannen har i høringsforslaget lagt til grunn malen fra siste vedtak om barskog,
desember 2014, med bl.a krav om forvaltningsplan.
Vestre Namdal reinbeitedistrikt mener at de foreslåtte forskrifter er en begrensning for
reindriften, og i strid med reindriftens rettigheter i henhold til ILO-konvensjonen, FNs
urfolksdeklarasjon av september 2007, og Stortingsmelding nr. 9, (2011-12) Landbruks- og
matpolitikken og grunnlovens § 110 A og internasjonale regler.
Distriktet påpeker at eventuelt unntak for landing med Forsvarets luftfartøy kan forstyrre rein
vesentlig, og at det minimum må være en varslingsplikt til reindrift.
Vestre Namdal kan ikke akseptere vern av Lødding naturreservat slik de foreslåtte forskrifter i
høringsforslaget foreligger, og ber om at de foreslåtte forskrifter legges til side. Samene har
forvaltet området bærekraftig gjennom århundrer, og det er ufattelig at det skal settes store
begrensninger for reindriften.
Dersom forskrift endres slik at reindriftas rettigheter og behov ivaretas og naturreservatet
etableres, så må motorisert ferdsel fra tilsyn bli lagt på et minimum og varsles i forkant, samt
at søknader om dispensasjon blir sendt på høring. Distriktet krever konsekvensutredning, og
ber om at det uheldige forlaget om forskrift legges til side.
Norsk organisasjon for terrengsykling, NOTS, anfører at gamle setre indikerer gamle
ferdselsveger som ikke er inntegnet på kart, og at forbud vil medføre at gjennomgående stier
ikke kan brukes av syklende.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Samiske interesser.
Fylkesmannen vil i sin innstilling til Miljødirektoratet og senere i forvaltningsplan legge til
grunn at vern ikke skal være til hinder for at reindriften skal bruke området som tidligere.
Fylkesmannen tilrår endring på forskriftsforslaget siden høringen. Vedlikehold i form av
rydding av eksisterende flytteleier og kjøreleier er flyttet til §4 og §6 (direkte tillatt), mot at
disse leier er lagt inn på vernekart eller kart i forvaltningsplan. Uttak av brensel til bruk på
stedet er flyttet til §4, som direkte unntak. Dette gjelder ikke i de biologisk viktige
kjerneområder, registrerte i Naturbase eller kartfestet i forvaltningsplan. Med begrepet «på
stedet», menes til bruk innen området. Vanlige bål kan også lages i kjerneområdene. Både
brensel, flytteleier og kjøreleier er på ulikt vis definert og regulert også gjennom
reindriftsloven. Snøscooterkjøring er direkte unntatt i forskriftens § 6. Med hensyn til
barmarkskjøring, så skal reindriftens barmarkskjøring beskrives i distriktsplan med
bruksregler og hovedleier legges inn på arealbrukskart, samt at reindriftslovens § 23 anfører at
barmarkskjøring skal begrenses mest mulig. Med dette som grunnlag vil reindriftens eget
drifts- og kjøremønster legges til grunn i forvaltningsplanen.
Distriktet anfører selv at de er og har vært sterkt presset på areal (flere vindkraftplaner,
hyttefelt, skogsdrift, skogsbilveger). Et vern vil sikre arealgrunnlaget i verneområdet.
Forholdet til samisk naturgrunnlag er lagt inn i formålsparagrafen, og det legges inn i forskrift
at samiske interesser skal tilgodeses i den forvaltningsordning som opprettes. På denne
bakgrunn søker forslaget å ivareta at reindriften skal kunne drive rasjonelt i området som
tidligere.
Driftslei.
Hva angår bruk av felles traktorlei mellom Vetterhus og Lødding, så mener Fylkesmannen at
Vetterhus ikke bør bli avskjært fra drifting av skogressursene sine. Leia krysser grensa
mellom eiendommene flere ganger, og går delvis på Vetterhus og delvis på Lødding – inne i
forslagsområdet. Fylkesmannen foreslår at det i forbindelse med skogbruksvirksomhet på
Vetterhus gis generelt unntak for motorisert ferdsel etter den angitte leia på frossen snødekt
mark.
Annet.
Siden det er stier i området tas det aktuelle unntakspunkt inn. Landing med Forvarets
luftfartøy tas inn.
Aakervik sitt forslag om at eiendommene Vetterhus (5/4) og Kvernmoen (5/5) skal tilgodeses
i den forvaltningsordning som opprettes tas ikke inn, og forholdet til disse eiendommene blir å
behandle på forvaltningsmessig vanlig måte.
Konklusjon
Med disse kommentarer, forutsetninger og justering av forskrift, så oversendes forslaget for
videre behandling. Høringsrapporten anfører til privatrettslige forhold på eiersiden i området,
og saken er handert etter normale prosedyrer i relasjon til dette spørsmål, jf. tidligere meldte
forutsetninger.
Fylkesmannen foreslår ikke endring av grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Lødding som
naturreservat.
6. Buvika naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke
Totalareal 213 daa, hvorav 182 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området er deler av en ganske bratt ås ved Tøttdal i Namdalseid, som i øst heller ned mot Fv.
766 og sjøen, i høydeintervall opp til 165 meter over havet.
Området består hovedsakelig av granskog, i aldersfase eller sein optimalfase. I nedre deler
dominerer storbregne- og småbregnegranskog. Lenger oppe i lia dominerer småbregnetypen
med innslag av blåbærgranskog. Det er et bra innslag av rogn, særlig i de øvre bratte partiene.
Over toppen av åsen og i den vestlige delen er det furuskog. En del gamle stubber er registrert
i området.
Området er en boreal regnskog med påvist gullprikklav. Lungeneversamfunnet er rikt utviklet
på rognetrær i lia. Kystgrønnever er observert med fint utviklede typer på berg og på basis av
rogn. Det finnes rikt utviklede skorpelavstyper på rogn og kvister av gran (Ridona disjuncta,
Pertusaria hemispherica). Boreal regnskog har status som sterkt truet (EN) i Artsdatabankens
rødliste for naturtyper. Området er godt beskyttet mot vestaværet, men er lite og har begrenset
topografisk variasjon.
Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Formålet er å bevare et område med naturskog, som har særlig betydning for biologisk
mangfold, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog og arter
knyttet til denne naturtypen.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan.
Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt, men er ikke noe sentralt beiteområde.
Inngrepstatus:
Det går ei kraftlinje gjennom området. Det er vannslange fra oppkomme i området til brønn
utenfor området, gjennom antatt handgravd lita grøft.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Midtre Namdal Samkommune har uttalt seg generelt om verneforslagene innen
samkommunen, og anfører at siden vernet er frivillig, så unngår man de konflikter mot
grunneieren som man hadde i vernesakene på nittitallet. Vernet vurderes i liten grad å påvirke
leveransene til industrien i fylket, siden det er foreslått arealer på lav bonitet eller med liten
tilgjengelighet. Vernet innebærer at det blir en forholdvis stor andel i Midtre Namdal som er
bandlagt. Ansvaret gis til kommunen under forutsetning av at kommunen tilføres
tilstrekkelige ressurser.
Fosen reinbeitedistrikt anfører at rein sporadisk beiter i forslagsområdet. Fosen
reinbeitedistrikt mener at punktene g, h, i, j, k, (jf. forskriftsforslaget for Aunskardet –
Lakshølhaugen) i § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) bør flyttes til § 4 og § 6, dvs
direkte unntak og ikke søknadspliktig, jf. at dette er beskrevet i distriktsplan (disse punktene
kan ha noe ulik bokstavering i de ulike forskrifter).
Fosen reinbeitedistrikt mener generelt at ryddet flyttelei er eksisterende anlegg i drifta, og bør
komme inn under § 4, pkt. om vedlikehold av eksisterende anlegg. Fosen reinbeitedistrikt
anfører at tematikken ble tatt opp i skjønnsrettsaken angående Øyenskavelen naturreservat.
Fosen reinbeitedistrikt mener at rilkuler for samisk sløyd bør omfattes av unntaket, jf. § 4 pkt.
l, da kultur og tradisjon er viktig å ta vare på, og har for øvrig kommentert forskriftene for
forslagene generelt.
Norsk Organisasjon for terrengsykling, NOTS, har påpekt at det ikke er inntegnet stier i
Buvika, og at sykling dermed ikke er hjemlet etter friluftsloven.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Grunneierens vanntilførselsanlegg kan vedlikeholdes innenfor nåværende standard.
Forvarets anførsel om luftfartøy tas inn.
Siden det ikke er sti eller flyttelei i området, er ikke det aktuell tematikk. Området er et lite,
sårbart område med boreal regnskog, hvor lauvskog er en viktig del, og punkt om brensel er
ikke med.
De generelle punkt angående kraflinjer tas med.
Fylkesmannen tilrår at området vernes med de foreslåtte grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Buvika som
naturreservat.
7. Gravhaugen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke
Totalareal 305 daa, hvorav 226 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området er en markant og bratt ås, ved Oksdøl i Namdalseid, med et høydeintervall på 90 262 m.o.h på en kort strekning. I nord heller åsen delvis ned mot deler av den markante
Gravhaugmyra, i sør mot myr og glissent skogsterreng.
Området består hovedsakelig av granskog, og overveiende i aldersfase. Det er spredt med
læger i granskogen, i ulike nedbrytingsfaser, men kontinuitet i skogen er lav. Småbregneskog
og blåbærskog dominerer, med lokale tendenser til storbregneskog. Skogen er jevnt påvirket
av tidligere plukkhogster. Området er godt beskyttet mot vestaværet, og det er i østhellinga en
del svært store grantrær, i høyde på +/- 30 meter. Noe innslag av bjørk og rogn finnes, og over
toppen er det svært gamle furutrær med en del gadd og dødved.
Området er en boreal regnskog med påvist gullprikklav og skorpefiltlav. Blåfiltlav,
lungenever og skrubbenever er vanlig på lauvtrær. Puteglye og kystfiltlav er også funnet, og
kystårenever og kystdoggnål er påvist. Boreal regnskog har status som sterkt truet (EN) i
Artsdatabankens rødliste for naturtyper. Området er godt beskyttet mot vestaværet, men er lite
og er et lokalt leveområde for arter knyttet til boreal regnskog.
Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Formålet er å bevare et område med naturskog, som har særlig betydning for biologisk
mangfold, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog og arter
knyttet til denne naturtypen.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan. Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt, men er ikke noe
sentralt beiteområde.
Inngrepstatus:
Ingen tekniske inngrep.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Midtre Namdal Samkommune har uttalt seg generelt om verneforslagene innen
samkommunen, og anfører at siden vernet er frivillig, så unngår man de konflikter mot
grunneieren som man hadde i vernesakene på nittitallet. Vernet vurderes i liten grad å påvirke
leveransene til industrien i fylket, siden det er foreslått arealer på lav bonitet eller med liten
tilgjengelighet. Vernet innebærer at det blir en forholdvis stor andel i Midtre Namdal som er
bandlagt. Ansvaret gis til kommunen under forutsetning av at kommunen tilføres
tilstrekkelige ressurser.
Fosen reinbeitedistrikt anfører at Gravhaugen ligger i trekklei mellom Rapheia og Mefossheia, og rein
trekker sporadisk inn i området. Flyttelei går utenom området.
Fosen reinbeitedistrikt mener at punktene g, h, i, j, k, (jf. forskriftsforslaget for Aunskardet –
Lakshølhaugen) i § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) bør flyttes til § 4 og § 6, dvs. direkte
unntak og ikke søknadspliktig, jf. at dette er beskrevet i distriktsplan (disse punktene kan ha noe ulik
bokstavering i de ulike forskrifter).
Fosen reinbeitedistrikt mener generelt at ryddet flyttelei er eksisterende anlegg i drifta, og bør komme inn
under § 4, pkt. om vedlikehold av eksisterende anlegg. Fosen reinbeitedistrikt anfører at tematikken ble
tatt opp i skjønnsrettsaken angående Øyenskavelen naturreservat.
Fosen reinbeitedistrikt mener at rilkuler for samisk sløyd bør omfattes av unntaket, jf. § 4 pkt. l (kan ha
ulik bokstavering i ulike forskrifter), da kultur og tradisjon er viktig å ta vare på, og har for øvrig
kommentert forskriftene for forslagene generelt.
Norsk Organisasjon for terrengsykling, NOTS, har påpekt at det ikke er inntegnet stier i
Buvika, og at sykling dermed ikke er hjemlet etter friluftsloven.
Høgskolen i Nord-Trøndelag anfører til Gravhaugen at området er grundig undersøkt over
flere sesonger og har et unikt datasett. Området er ganske lite og sårbart for hendelser. Det vil
derfor være interessant å se på tilgrensende områder, spesielt langs bekkesystemet i sørøst,
selv om det der for tiden er ungskog. Områdets datagrunnlag innbyr til framtidig forskning.
Statskog anfører at halvparten av den foreslåtte skogen utgjør lettdrevet, veinær skog på bra
bonitet, og siden forslaget omtaler denne som triviell og kun tas med som landskapsøkologisk
hensyn, så foreslår de en ny avgrensning etter mer naturlige drag i terrenget.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Med hensyn til kommentar fra HINT om tilgrensende områder, så forholder Fylkesmannen
seg til de tilbudte grenser fra grunneierne.
Forslaget omfatter en meget markant åsformasjon, og foreslått størrelse er bare 305 da.
Statskog sitt forslag innebærer at reservatet reduseres med ca 40 da, og vil løfte grensa ca 60
høydemeter oppover i åsen på sørøstsida. Fra før er åsprofilen kuttet på nordsida. Små
verneområder er mer sårbare enn større områder, og en reduksjon på 40 da, som kunne vært
«kurant» i et stort området, får større betydning i et lite område. Så med begrepet «bl.a.
landskapsøkologisk betydning» i verneforslaget, menes både den økologiske sammenheng i
landskapet og områdets stabilitet. Fylkesmannens forslag er på Statskog sitt område også dratt
etter åsens naturlige landskapsmessige form, og omfatter, som Statskog skriver, både skrinn
skog i øvre del og noe tyngre skog i nedre del. På bakgrunn av at dette er et meget lite reservat
fra før, og landskapsformen i terrenget, tilrås ikke Statskog sitt forslag.
Fylkesmannen tilrår at området vernes med grenser som er presentert i høringsforslaget.
Med hensyn til forskrifter så er det ikke sti i området, så sykling har ikke relevans. De er
heller ikke flyttelei for reindrift. Området er et lite, sårbart område for boreal regnskog, hvor
innslag av lauv er av betydning, og derfor er generelt punkt om hogst av bjørk til brensel ikke
med.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Gravhaugen som
naturreservat.
8. Aunskardet - Lakshølhaugen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag
fylke
Totalareal 3.871 daa, hvorav 1.278 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området utgjør et landskap knyttet til dalføret Aunskardet, langs Oksdøla og omkring
fjellpartiet Kariengskulen. Aunskardet er en dyp og trang dal, omgitt av høye fjellrygger.
Kariengskulen er svært markant, med en loddrett, blank fjellside i forkant. Oppe på
Kariengskulen og de tilgrensende fjellrygger er det et ganske flatt platå med myr.
Aunskardet har eldre og til dels gammel naturskog, med en del biologisk gamle trær med
sprekkebark (trolig 200-årige) og gamle greiner ned mot bakken. Mengde død ved er middels
til lav. Furuskogen er relativt gammel glissen furuskog, med markant oseanisk karakter.
Gjennomgående er det relativt lite dødved av furu, men det finnes gammel kystfuruskog, noen
grove og høyere tetthet av gadd og læger. Vestkanten av området er granskog med stort
innslag av bjørk og stedvis osp. Mengde gammel granskog er relativt beskjeden, men finnes.
Stedvis inngår grov, gammel osp, enkelte av ospene er svært store. Almeskog inngår.
Området har forekomster av boreal regnskog, kystfuruskog og edellauvskog, stedvis iblandet
mye osp, som til dels har svært grov dimensjon. Området er svært fuktig, og av arter kan
nevnes gullprikklav, sølvnever, trønderflekklav og rike forekomster av skorpefiltlav
I almeskogen finnes typiske høgstaudearter som tyrihjelm, turt, storklokke. Aunskardet er en
middels godt utviklet boreal regnskog, og indre deler av dalen har gammel naturskog.
Lakshølhaugen har boreal regnskog av skrinnere karakter, men også områder med mye
dødved, og vestdelen av området tilfører verdier som edellauvskog og markante ospebestand.
Området utgjør et landskap, har brukbar størrelse og har markant og til dels dramatisk preg.
Området er vurdert til å ha regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog, som med sin
variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har
området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sjelden natur som
boreal regnskog og arter typiske for denne naturtypen.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan. Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt.
Inngrepstatus:
Det går ei gammel kraftgate gjennom Aunskardet. Kraftlinja er demontert. Det går kraftlinje
gjennom Lakshølhaugen. Det går gammel kjerreveg inn i Aunskardet, som går over i sti.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Midtre Namdal Samkommune har uttalt seg generelt om verneforslagene innen
samkommunen, og anfører at siden vernet er frivillig, så unngår man de konflikter mot
grunneieren som man hadde i vernesakene på nittitallet. Vernet vurderes i liten grad å påvirke
leveransene til industrien i fylket, siden det er foreslått arealer på lav bonitet eller med liten
tilgjengelighet. Vernet innebærer at det blir en forholdvis stor andel i Midtre Namdal som er
bandlagt. Ansvaret gis til kommunen under forutsetning av at kommunen tilføres
tilstrekkelige ressurser.
Fosen reinbeitedistrikt anfører at Hemnaområdet (Aunskardet-Lakshølhaugen) er tidligere mindre brukt,
men ved de omfattende planer om vindkraftutbygging lenger sør i distriktet, vil området kunne bli
vesentlig mer viktig.
Fosen reinbeitedistrikt mener at punktene g, h, i, j, k, (jf. forskriftsforslaget for Aunskardet –
Lakshølhaugen) i § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) bør flyttes til § 4 og § 6, dvs. direkte
unntak, dvs. ikke søknadspliktig, jf at dette er beskrevet i distriktsplan.
Fosen reinbeitedistrikt mener forøvrig generelt at ryddet flyttelei er eksisterende anlegg i drifta, og bør
komme inn under § 4, pkt. om vedlikehold av eksisterende anlegg. Fosen reinbeitedistrikt anfører at
tematikken ble tatt opp i skjønnsrettsaken angående Øyenskavelen naturreservat.
Fosen reinbeitedistrikt mener at rilkuler for samisk sløyd bør omfattes av unntaket, jf. § 4 pkt. l (kan ha
ulik bokstavering i ulike forskrifter), da kultur og tradisjon er viktig å ta vare på, og har for øvrig
kommentert forskriftene for forslagene generelt.
NOTS, Norsk Organisasjon for terrengsykling, har påpekt at det ikke er inntegnet stier i
Aunskardet - Lakshølhaugen, og at sykling dermed ikke er hjemlet etter friluftsloven.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Med hensyn til forskrift så legges sti/kjerreveg inn i kartet. Vedrørende punkt om sykling/hest
og kjerre, så har området hittil vært lite brukt men bruk kan bli mer aktuell. Punkt om
flyttelei/kjørelei tas med i § 4, med henvisning til vernekart/forvaltningsplan. Punkt om
brensel for bruk på stedet i forbindelse med reindrift, tas med i § 4, med henvisning at uttak
ikke skal skje i kjerneområder registrert på kart (Naturbase, forvaltningsplan).
Fylkesmannen innstiller på at området vernes med de foreslåtte grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Aunskardet Lakshølhaugen som naturreservat.
9. Utvidelse av Finnvolldalen – Esplingdalen naturreservat, Namdalseid kommune,
Nord-Trøndelag fylke
Nytt verneareal: 803 daa, hvorav 451 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 51.197 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Dette er et skog og myrområde, avgrenset Finnkruelva i vest, bekken fra Agnettjønna i øst og
eiendomsgrense i nord. Finnkruelva har gravd seg ned i løsmasser, og danner en bekkedal
med ganske bred dalbunn.
Naturskog i aldersfase, med trær på 130 – 160 år. Enkelte tydelig gamle graner inngår også,
dvs. eldre enn 160 år. Noe hogst ned til Finnkruelva i den øvre delen.
Langs Finnkruelva er det delvis en ganske frodig elvekantskog av gran og noe gråor, mens
sidene har en blanding av høgstaudeskog, småbregneskog og blåbærskog. I søkk parallelt med
elva er det ganske rik sumpskog, med mjødurt, skogsnelle, bekkeblom. Skogen har et fuktig
preg, med mye skjegglav i trærne. Området har potensial for kravfulle arter, men dette er ikke
påvist.
Finnvolldalen som helhet et stort skogdalføre, med mange kjerneområder, stor variasjon og
meget fuktpreget skog. Forslaget fyller ut en «ikkevernet» lomme i Finnvolldalen.
Finnvolldalen-Esplingdalen naturreservat har som helhet nasjonal verneverdi (***).
Formålet med naturreservatet er å verne et område som med sin variasjon i form av
naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning
for naturmangfold.
Området har særskilt verdi som et område med gammel skog under naturlig dynamikk,
herunder med stor variasjon av skogtyper, forekomst av rike skogtyper, sumpskog, svært
fuktige skogtyper, og et rikt artsmangfold med truede og nær truede arter. Området inngår i et
storområde, dvs mer enn 10 000 dekar produktiv skog
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan. Naturreservat. Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt
Inngrepstatus:
Ingen kjente i utvidelsesområdet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Midtre Namdal Samkommune har uttalt seg generelt om verneforslagene innen
samkommunen, og anfører at siden vernet er frivillig, så unngår man de konflikter mot
grunneieren som man hadde i vernesakene på nittitallet. Vernet vurderes i liten grad å påvirke
leveransene til industrien i fylket, siden det er foreslått arealer på lav bonitet eller med liten
tilgjengelighet. Vernet innebærer at det blir en forholdvis stor andel i Midtre Namdal som er
bandlagt. Ansvaret gis til kommunen under forutsetning av at kommunen tilføres
tilstrekkelige ressurser.
Fosen reinbeitedistrikt anfører at Finnvolldalen (Nonshaugen) er sommer- og vårbeite og kalvingsland.
Utvidelsen ligger i et stort reservat, og utgjør liten andel av dette.
Det er positivt at barmarkstransport i reindriften etter traseen Finnvollvatnet – mot
Stornesvatnet flyttes til direkte unntak, § 6 (trase B og C i vernekartet).
Fosen reinbeitedistrikt mener at punktene g, h, i, j, k, (jf forskriftsforslaget for Aunskardet –
Lakshølhaugen) i § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) bør flyttes til § 4 og § 6, dvs
direkte unntak, dvs. ikke søknadspliktig, jf at dette er beskrevet i distriktsplan.
Fosen reinbeitedistrikt mener forøvrig at ryddet flyttelei er eksisterende anlegg i drifta, og bør komme inn
under § 4, pkt. om vedlikehold av eksisterende anlegg. Fosen reinbeitedistrikt anfører at tematikken ble
tatt opp i skjønnsrettsaken angående Øyenskavelen naturreservat.
Fosen reinbeitedistrikt mener at rilkuler for samisk sløyd bør omfattes av unntaket, jf. § 4 pkt. l (kan ha
ulik bokstavering i ulike forskrifter), da kultur og tradisjon er viktig å ta vare på, og har for øvrig
kommentert forskriftene for forslagene generelt.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området vernes med de foreslåtte grenser.
Hva angår forskrifter, så er det foreslått justering av barmarkskjøring etter trase C, slik at
reindriftsutøverne i forbindelse med utøvelse av reindrift kan kjøre etter trase C til
sommerboplass ved Stornesvatna uten søknad, på samme vis som grunneier til gnr/bnr
143/5,12 kan kjøre etter trase B inn til Finnvollen.
Hva angår forskrifter for øvrig, vises til Fylkesmannens generelle kommentarer i kap. 11.
Punkt om Forsvarets luftfartøy tas inn, sykling på sti tas inn, samt at forholdet til samisk uttak
av brensel og flytte/kjøreleier legges inn i § 4 og § 6.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Finnvolldalen Esplingdalen naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 16.12.2011 nr. 1294 om vern av Finnvolldalen-Esplingdalen
naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag.
10. Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke
Totalareal 28.126 daa, hvorav 12.751 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området består av et overveiende slakt stigende platå fra sør og opp mot toppen av
Kvamsfjellet, hvoretter landskapet faller svært bratt ned mot Giltmarka i nord. Den bratte
nordhellinga er overveiende skogkledd, mens det er en mosaikk av store og mange
slåttemarker og skogområder nedover sørhellinga. Området ligger på kalkførende bergarter,
som har en sprekkestrukur både i nordsør-retning og i østvest-retning. Dette gir en mangfoldig
mosaikk av naturtyper. Området er et gammelt bruksområde, med en omfattende
slåttehistorie, og det er tufter og rester etter et stort antall høybuer. Slåtten tok slutt på 1950og 1960-tallet. Området preges også av mange små og noen litt større sprekkedaler.
Gammel, grandominert og til dels strukturrik skog dominerer i hele området. Noe bjørk
forekommer, mens andre treslag finnes spredt. Skogen er naturskoger, med spor etter tidligere
plukkhogster og til dels lett gjennomhogst. Skogen fremstår i dag som godt sjiktet, og gamle
trær og dødved finnes i moderate mengder over hele området. Enkelte partier med svært
gamle trær finnes, f.eks +/- 300 år langs Tverrå. I området Hevlan er skogen også
gjennomgående svært gammel med trær på 200- 300 år og kanskje enda eldre, og dødved av
gran i alle stadier finnes. Skogene er både kalkskoger i ulike utforminger og svært rike
høgstaudeskoger. Fattigere typer finnes der humuslaget blir så tykt at vegetasjonen ikke får
tak i grunnvatnet. Et typisk bilde er også fattige skogtyper over bakketopper og terrenghøyder,
mens kalksigevatn kommer fram nede i hellinger og danner kalkskoger. I overgangssone mot
slåttemarker finnes en spesiell utforming, benevnt engskog.
Området er en omfattende mosaikk av kalkskoger, slåttemarker, slåttemyrer, rik- og
ekstremrike myrer og trolig hundrevis av kilder (kalkkilder). Orkideer i store mengder preger
området i blomstringstidene, og herav nevnes grønnkurle, blodmarihand, rødflangre,
breiflangre, myggblom og kvitkurle. 19 rødlistede arter er så langt registrert. 7 rødlistede
naturtyper er registrert, hvorav 5 er truet. Naturtypene er: Høgstaudegranskog (NT),
høgstaudegrankalkskog (NT), lågurt-grankalkskog (EN), slåttemyrflate (EN), slåttemyrkant
(CR), slåtteeng (EN), kystnedbørsmyr (VU). Det er kategoriene VU, EN, CR som regnes som
truet, mens NT står for nær truet.
Kvamsfjellet er et gammelt bruksområde, med gamle rettigheter knyttet til beite, slått og
setring. Rettighetene er knyttet til gårder i Kvam, Egge og Stod. Fram til 1950- og 60-tallet
var det en omfattende utmarksslått. Bygdene hadde setre med rettigheter inn i Bangdalen og
til Overhalla kommune. Nå beites området med noe sau og noe storfe. Tidligere har antall
storfe vært opp mot 250, men har de siste årene vært rundt 40 og ned i 20 dyr.
Slåttemyrene virker ennå så stabile at gjengroingen går sakte, men skjøtsel og bruk er
nødvendig for å opprettholde verdiene. I skisse til forvaltningsplan er bruken til slått, beite og
seter beskrevet nærmere. Rapporten fra Biofokus/Universitetet i Trondheim,
Vitenskapsmuseet anfører at det trolig vil være vanskelig å finne tilsvarende områder, i hvert
fall i Trøndelag, og trolig i landet forøvrig.
Området er vurdert til å ha nasjonal verneverdi (***).
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog og kulturbaserte
slåttemarker. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige
økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til
truet, sjelden og sårbar natur i form av rike skogtyper, kalkskog og kalkkilder, eldre granskog,
kulturslåttemark, slåttemyrer, slåttemyrkant og engskog i området. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan.
Området ligger i Østre Namdal reinbeitedistrikt, og er vinterbeite.
Inngrepstatus:
Det går ei kraftgate gjennom området. Giltmarkvegen, med karakter som kjerreveg
(traktorveg klasse 8) går gjennom området. Det er beitegjerde i vestre del, og rester etter
beitegjerde i østre del. Det er rester etter et stort antall høybuer, og 4 setre i området. Noen
høybuer er restaurert. Det er ca 2-3 hytter/hyttelignende byggverk i området.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Tjåehkere sijte anfører at Kvamsfjellet er vinterbeite, hvor reinen beiter seg gjennom, og er
spesielt viktig i vintre med mindre snø. Vern av området er til fordel for reindrift. Området
bør være sammenhengende og ikke være åpent for f.eks snøscooterkjøring.
Tjåehkere sitje mener at punktene h, i, j, k, l i forskriften for Kvamsfjellet naturreservat bør flyttes fra § 7
(spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) til § 4 og § 6 (generelle unntak).
Steinkjer kommune uttaler at verneforskriften for Kvamsfjellet tilpasses til at Kvamsfjella er
et verneområde der verneformålet avhenger av skjøtsel gjennom beite og foruttak. Det vises
i denne sammenheng til ivaretakelse av § 1 (formålet) i foreslått « Forskrift om vern av
Kvamsfjella naturreservat». Kommunen ønsker derfor å unngå at driftsoppgaver knytta til
næringa, dvs. landbruk og reindrift, nå og i fremtiden reguleres så strengt at ordinære
driftsoppgaver må underlegges unødige dispensasjonsbehandli nger.
Det foreslås at flere av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene knyttet til drift,
vedlikehold (inklusive Giltmarkveien) og gjenreisingstrykes, og at de legges inn under
generelle unntak fra vernebestemmelser eller under generelle unntak fra
ferdselsbestemmelser. I unntaksbestemmelsen bør det da forutsettes at tiltaket
gjennomføres i henhold til forvaltningsplanen.
Hovedutvalget støtter rådmannens forslag til konkrete endringer i forskriftstekst
m/begrunnelse som er oppsummert i saksvurderingen.
Dersom disse endringene ikke kan gjøres, er kommunen kritisk til at naturreservat er
riktig verneform for et område som er så avhengig av bruk fra landbruk og reindrift som
Kvamsfjella er.
Skisse forvaltningsplan: Hensikten med forvaltningsplanen er at den skal være en veileder
til tolkning av verneforskriften, og gi ytterligere føringer i forhold til denne. De føringer
som er foreslått må innarbeides i planen. I tillegg må planen gi opplysninger til brukere
av området om området og hvilke aktiviteter som reguleres/er tillatt. Det er viktig at
planen ikke blir for omfattende, da den skal være et arbeidsverktøy for
forvaltningsmyndigheten og et oppslagsverk for brukerne av området.
Steinkjer kommune har for øvrig en rekke forslag til endring av forskriften.
Egge og Kvam bondelag beskriver i innspill til oppstartmeldinga og seinere uttalelse den
lokale historikken, at folket har stor tilknytning til Kvamsfjellet, anfører at det tydelig må
framgå i forskrift at Kvamsfjellet er et kulturlandskap, fremkommet gjennom mange års
bruk av slåtteenger og beiting, og at det fortsatt er viktig at området brukes, at vern må
bygges på fortsatt bruk av fjellet og at det settes inn ressurser på å beholde kulturlandskapet
i dets form.
Bondelaget foreslår at formålet omskrives til: «Formålet med naturreservatet er å sikre et
variert område som bestårav både naturskog og kulturskapte slåtteenger og -myrer".
Bondelaget stiller spørsmål om naturreservat er rette verneform.Bondelaget mener at
forskriften ikke må bli for rigid og at bruksmåtene som ligger til landbruk, blir lagt inn som
unntak, og at man ikke til enhver tid må søkes om tiltak som skifte av beiteområde, endre
gjerdetrase, rydding av gjerde, utkjøring av gjerdemateriell, bruk av ferdselsårer, oppføring
av høyløer, seterbygninger, inkl. transport av bygningsmateriell, inventar og driftsmateriell.
I tilknytning til slåtteenger hvor det blir utarbeidet skjøtselsplaner må det inngå i planene
detaljert bruk av transportmidler, slåtteutstyr og lignende.
Det må fremgå at motorferdsel kan benyttes til fremføring av bygningsmateriale for høybuer,
og at ved til bålplasser ved høybuer kan framkjøres på vinterføre og lagres i løa. Busker og
oppvekst langs beitegjerder må kunne ryddes.
Egge og Kvam påpeker videre at 200 bruksenheter i bygdene Egge, Stod og Kvam har
rettigheter i planområdet, og at området i flere hundre år har vært brukt til beiting, slått og
seterdrift. Seterdrift og høsting av slåtteenger opphørte på 1950-tallet, før det på 1960-tallet
ble etablert fellesbeite for storfe. Det er svært rike beiteressurser i området. Beiting av småfe
opphørte i det vesentlige for 4-6 år siden, da de siste 3-4 større sauebruk i Kvam la ned drifta
grunnet rovdyrproblematikk, med gaupe og jerv som de største skadegjørere.
Egge og Kvam bondelag lister videre opp gamle setervoller innenfor og utenfor planområdet.
Det utøves i dag beite med storfe av 2 lag (hvorav ett i planområdet). Kvam beitelag etablerte
i 1962 et fellesbeite i området Johaugen - Olknuten - Kvamshaugen- GrønlienÅssverossåsen, som i 1999 ble flyttet til et nytt område, grunnet sterk nedbeiting. Nytt område
er vest for Giltmarkvegen, i området Grønhaugen-Gilten-Dalsetran- Føllingheia-Monsdalen.
Antall storfe har variert fra 250 og ned i 40.
Egge og Kvam bondelag mener det fortsatt vil være bruk for beiting i Kvamsfjellet, ikke
minst pga. de næringsrike forholdene. Det legges også til grunn regjeringas mat- og
landbruksmelding, som anfører at matproduksjonen må økes for å opprettholde
selvforsyningsgraden. Beiting i utmark og fjellområder vil derfor være en viktig del av
matproduksjonen. Bondelaget ønsker å opprettholde beiteområdene, og ikke minst gjennom
de store økonomiske verdier av foret og de rettigheter som er i allmenningen.
Beiteskifter vil derfor opptre, og flere områder, både innenfor og utenfor planområdet vil bli
brukt til beiting med kortere intervaller, og det utelukkes ikke at flere setre i Kvamsfjellet kan
bli tatt i bruk.
Bondelaget anfører videre følgende konkretiserte punkter:
 Angående Giltmarkvegen så er dagens bruk i hovedsak som ferdselsåre til fots, med
unntak av noen få søknader om bruk av lette kjøretøy. Bondelaget mener at samme
praksis må brukes for hele traseen. Bondelaget mener at vegen kan legges inn i
området, mot at vedlikehold, transport til skjøtsel av slått, og bruk for
funksjonshemmede legges inn som generelt unntak
 De tradisjonelle seterveger og stier må kunne benyttes for transport av ferdsel og
buskap, samt bygningsmateriell, § 4
 I forbindelse med skjøtelsplaner for slåtteenger og myrer kan det settes opp høyløer og
høystaker, samt motorferdsel for framføring, og uttak av trevirke etter anvisning fra
forvaltningsmyndigheten
 Oppføring av høyløer som har ligget langs ferdselsårer som ledd i å gjøre traseene
attraktive, samt anlegging av bålplasser, samt hogging av ved i nærområdet etter
anvisning og framkjøres med motorkjøretøy, § 4.
 Rydding av gjerdetrase, eksisterende og nye, 2-3 meter på hver side av gjerdet. § 4.
 Tråkkskader, ikke økonomisk skadelidende på grunn av tråkkskader hvor
forvaltningen krever flytting av gjerde. § 4.
 Uttak av trevirke/bygningsmateriell til høyløer og setre kan tas ut etter anvisning fra
forvaltningsmyndighet.
 Transport for å komme raskt og effektivt inn for tilsyn med dyr på beite, § 4.
 Funksjonshemmede, unntak for kjøring etter Giltmarkvegen.
Landbruksnæringa er tydelig på at de rettigheter som ligger ikke må vike på noen punkter i en
forvaltningsplan og forskrift, og at dagens beitebruk er viktig for landbruksnæringa og at
området også er en ressurs i framtida.
Kvam idrettslag anfører til oppstartmeldinga og i senere høringsuttalelse at rike natur- og
kulturverdier i fjellet, som preges av slått, beiting og setring, og området er dermed et
kulturlandskap/kulturmiljø, og verdiene er skapt gjennom en kombinasjon av geologi,
naturgitte forhold og bruken av fjellet. Verneforskriftene må derfor gi rom for både historisk,
nåværende og framtidig bruk av fjellet, og begrepene kulturlandskap/kulturmiljø må brukes i
verneforskriften. Fjellet brukes til skigåing og turgåing.
Kvam idrettslag anfører at det er positivt at parter er tatt med i prosess, og at fleste av deres
innspill til oppstart er tatt inn som direkte eller som unntak etter søknad. Idrettslaget mener
fortsatt at begrepen kulturlandskap/kulturmiljø må skrives inn i verneforskriftens § 1. Formål.
Dette for å gi en riktig beskrivelse av verneverdiene.
Det er svært viktig at Giltmarkveien kan videreutvikles som ferdselsåre i fjellet, det vi si at
vedlikehold kan tillates mht. klopplegging, bruer, restaurering/bygging av nye bruer, og at
motorkjøretøy kan brukes til dette. Det stilles i denne forbindelse spørsmålstegn ved at den er
utenfor foreslått område på By Brug sin eiendom, og innenfor området på Statskog.
Idrettslaget mener at hele vegen må trekkes ut, eller at det alternativt utarbeides egne vilkår
for Giltmarkvegen, for å sikre likebehandling.
Idrettslaget påpeker lite konsekvens i at vegen ligger både i – og utenfor verneforslaget, og
mener primært at vegen bør trekkes utenfor verneforslaget, eller at det gis egne vilkår for
vegen som den eneste opparbeidete ferdselsåre over fjellet.
Skiløypenettet må driftes og vedlikeholdes, med tillatt motorisert ferdsel for preparering, samt
vedlikehold, og rydding av vegetasjon i tilstrekkelig bredde, samt eventuelt noe justering av
traseer for å finne de beste traseene.
Idrettslaget påpeker merking av stier, og merking av gamle sommerstier og skiløypene er i
gang i regi av «Turstiprosjektet», støttet av Gjensidigestiftelsen. Videre at et vern må åpne for
å merke gamle seterveger, slåtteenger, høybuer og setre, i henhold til merkehåndboka.
Idrettslaget har 2-3 trimkasser i og ved området, og ønsker å kunne sette opp nye kasser i
området, samt at det er rom for å legge til rette toppturer og turorientering i fjellet.
Kvam Idrettslag mener det må kunne gis rom for å etablere nye installasjoner for å
tilrettelegge for ferdselen, eksempelvis gapahuker i rundtømmer og etablering av enkelte
bålplasser ved skiløyper/turstiene, samt utkjøring av ved til disse plasser. Dette kan
kombineres med restaurering oppbygging av gamle høybuer.
Idrettslaget anser det positivt at det er generelt unntak for trimposter, og mener at det også bør
gjelde for tilrettelegging for toppturer og turorientering.
Div. bruksberettigede i Kvam anfører i en fellesuttalelse forhold til slåtte- og beiteretter i
verneområdet og seterrettigheter nord for verneområdet.
Disse påpeker at området er skapt gjennom aktiv bruk av fjellet og at formålet som
kulturlandskapet må tas inn i formålsparagrafen.
Vernebestemmelsene må gi rom for å utnytte bruksrettighetene i verneområdet, samt
nødvendig næringstransport gjennomområdet og til tilstøtende områder nord for
verneområdet. De bruksberettigede påpeker at Åssvesetervegen, Haugsetervegen og
Giltmarkvegen har vært- og er hovedtransportåre inn til Åssveseteren, Haug(an)setran,
Kvamssetran, Guinsetran, Flekstadsetran og Grønlisetran, og en rekke bruk har rettighet på de
ulike setrene. Generelt unntak for næringstransport i forbindelse med seterbruk må knyttes til
disse leiene.
Det er en forutsetning for gjenopptakelse av framtidig bruk av seterrettigheter at det legges til
rette for nødvendig næringstransport gjennom verneområdet. Det kan være transport av dyr,
byggematerialer, og driftsmidler. Det vil også være en forutsetning at det er mulig å og uten
unødig hinder å benytte dagens teknologiske hjelpemidler, spesielet motorisert ferdsel. De
bruksberettigede mener at de unntak for transport som ligger i § 7 må gis som generelt unntak.
Mulighetene til å drive setring nord for verneområdet og transport i den forbindelse er ikke
omtalt i det hele tatt, og dette forholdet må inn og gis generelt unntak. Giltmarkveien må
primært holdes utenom.
Området har vært og er en del av ressursgrunnlaget for landbruksnæringa i Kvam, Egge og
Stod, og det er viktig at det ikke legges unødig hinder i utnyttelse av forressursene i og nord
for verneområdet.
Næringsutøvelse, og eventuelt gjenopptakelse av ubrukte rettigheter, må gis generelt unntak
fra vernebestemmelsene, og nødvendig næringstransport /motorisertferdsel langs de gamle
transportleier må gis generelt unntak.
Statskog anfører at Statnett har ei overføringslinje, og at linja sammen med Giltmarkveien
kanskje burde ligge utenom området. Med hensyn til Giltmarkveien så er løsningen på By
Brug sin side med en korridor uten forskrifter, en god løsning. Alternativt må vedlikehold
med grøfter, bruer og skogrydding inn som unntak i forskriften.
Arealet omfatter mye areal som soner til Dalasetervegen, og ved fredning må vedlikehold
fordeles å en adskillig lavere hogstkvantum, det vil si større driftutgifter pr m3.
Norsk organisasjon for terrengsykling, NOTS, anfører at gamle setre indikerer gamle
ferdselsveger som ikke er inntegnet på kart, og at forbud vil medføre at gjennomgående stier
ikke kan brukes av syklende. For øvrig henvises til NOTS sin generelle kommentar.
NTNU, Vitenskapsmuseet, anfører at Giltmarkvegen bør være innenfor reservatet og det bør
være kurant å utforme forskrift og forvaltningsplan slik at dagens bruk og vegstandard kan
opprettholdes.
Tor Aassve har under befaring levert kart som viser tilførselslei til Aasveseteren fra
Giltmarkvegen, og anmodet om at vernegrensa kan vurderes justert for å få denne leia utenom
verneområdet.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Kvamsfjellet er en kombinasjon av et naturlandskap med naturskog i form av kalkskog, fjell
og et omfattende slåttemarklandskap i sørhellinga, som er formet av den gamle markaslåtten.
Det var tidligere en hektisk aktivitet i fjellet under slåtten. Ivaretakelse av denne kulturbaserte
slåttemarka krever aktiv skjøtsel og fortsatt bruk. Området brukes til beiting, og det er
rettigheter i området. Lokale interesse for området vil være viktig.
Ivaretakelse av områdets verdier vil være basert på hovedsakelig fri utvikling av kalkskogene
og fjellet, samt skjøtsel, slått og bruk av slåttemarkene. I den forstand er det positivt om
området brukes, at gamle høyløer restaureres, at stier brukes og at folk gjennom det har et
forhold til området. En skjøtselsplan for et delområde er laget i 2015, og slått av ei slåttemyr
er startet (akkurat utenfor forslagsområdet) etter initiativ fra Egge og Kvam Bondelag. Skisse
til forvaltningsplan for hele området foreligger.
Det er rettigheter i området, med et betydelig antall rettighetshavere knyttet til de to
eiendommene (By Brug og Statskogeiendommen). Rettighetene er i utgangspunktet et
privatrettslig spørsmål mellom grunneier(e) og rettighetshaver(e), og som Fylkesmannen ikke
tar konkret stilling i seg selv. Retten som sådan er imidlertid relativt konkret knyttet til
aktuelle begrep, som beiting, slått, setring. Rett til seter går f.eks. på setring i
landbrukssammenheng og er konkret knyttet til konkret aktivitet. Det vil si at eventuell
realisering skal ha en konkret funksjon til konkret landbruksvirksomhet, med et økonomisk
grunnlag. Rett til seter er f.eks ikke rett til hytte.
For utnyttelse av rettene vil det være flere ulike faktorer og lover som spiller inn, f.eks
behandling etter plan- og bygningsloven, grunneiers sin grunneierrett på eiendommen og de
til enhver tid de økonomiske faktorer. Nå i 2015 er f.eks. slåttemyr og slåttemark vedtatt som
utvalgt naturtype, som innfører et forvaltningsregime for disse naturtyper. Til beiterett
kommer f.eks ikke automatisk gjerderett. Selv om man er forpliktet til å ha kontroll med dyr,
så må gjerding formelt sett avklares med grunneier. Fylkesmannen tar imidlertid ikke stilling
til hvordan grunneiere og rettighetshaver i praksis ordner dette og andre forhold seg imellom.
Retter og utøvelse av retter kan således iblant være spørsmål av en viss kompleksitet, iblant
med ulike oppfatninger, og det er generelt en del rettsavgjørelser som berører dette temaet.
I Kvamsfellet i dag utøves rettene hovedsakelig gjennom beiting. Øst for forslaget er setre tatt
i bruk igjen. Nord for områder er det setre som brukes som hytter, og det er i dag ikke
beitedyr knyttet til disse. Det har inntil 50-60 år siden vært omfattende slått. Det er spor og
rester av mange små høyløer. Hvis disse restaureres i dag, vil restaurering trolig ha en
kulturell/historisk begrunnelse, og det er et spørsmål om det kan defineres som et
landbrukstiltak, idet lagring av små mengder høy oppe på fjellet inntil vinteren kommer,
neppe har særlig landbruksøkonomisk verdi. Uansett vil oppsetting av gamle høyløer måtte
behandles i medhold av plan- og bygningsloven, samt at det også er et forhold til
grunneierretten. Det samme gjelder høringsinnspill om å bruke restaurerte høyløer som
gapahuker og å tilrettelegge rasteplasser.
Utvalgte naturtyper.
Den 13.05.2015 ble det i Statsråd vedtatt «Forskrift om utvalget naturtyper etter
naturmangfoldloven». Forskriften ble vedtatt for kalksjøer med definerte arter, kystlynghei
klasse A og B og slåttemark og slåttemyr klasse A og B. I forslagsområdet er det mange
lokaliteter slåttemark og slåttemyr klasse A og B. For disse er det nå meldeplikt til kommunen
når det gjelder skogbrukstiltak og jordbrukstiltak som kan forringe naturtypene.
Fylkesmannens generelle holdning.
Fylkesmannen legger til grunn at forskrift, sammen med forvaltningsplan, skal legge til grunn
for både ivaretakelse og bruk og ivaretakelse av området. Ivaretakelse av områdets verdier vil
være basert på hovedsakelig fri utvikling hva angår kalkskogene, samt skjøtsel, slått og bruk
av slåttemarkene, og at man innenfor disse rammer finner enkle og praktiske rammer for
virksomhet. I den forstand kan flerårstillatelser basert f.eks på driftsplaner sammen med
forvaltningsplan være en praktisk mekanisme som gir forutsigelighet for brukerne.
Arealet.
Giltmarkvegen.
I høringsforslaget ligger Giltmarkvegen inne i forslaget på Statskog sin side og i en korridor
gjennom (utenfor) området på By Brug sin side. I utgangspunktet er det vernemessig best at et
naturreservat er sammenhengende. Høringspartene har ulike oppfatninger om saken, men
rettighetshavere har klart påpekt framtidig transportmulighet over fjellet.
Giltmarkvegen er en ganske enkel trase med noe opparbeiding. Trolig (kanskje) kan vegen
klassifiseres som traktorveg klasse 8, jf SOSI-standard for traktorveger. Giltmarkvegen er
ikke bilveg. Det betyr f.eks at i forhold til motorferdselsloven så er Giltmarkvegen utmark.
Generell motorferdsel er dermed ikke alminnelig tillatt, og en del motorferdsel må i
utgangspunktet ha tillatelse fra både kommune og grunneier. Det gjelder f.eks
barmarkskjøring for funksjonshemmede. En forskriften bør ikke ha direkte unntak for
aktivitet som er forbudt eller søknadspliktig etter andre lovverk.
At en veg både ligger i og utenfor et naturreservat er ikke uvanlig. Etter grundig vurdering er
Fylkesmannen likevel kommet til at en unngår unntaksproblematikken best, og en får best
fleksibilitet for framtida, ved at hele Giltmarkvegen legges utenom reservatet, selv om det
ikke er den beste løsning vernemessig sett. En foreslår imidlertid betydelig smalere korridor
enn på By Brug.
Fylkesmannen innstiller også på at grensa justeres noe i nord, slik at den anførte tilførselsleia
til Aassveseter-området kommer utenom reservatet. Det er her også en gammel lei til
seterområdet via Giltmarka, men den er svært bratt ned mot Gilten, og så bratt opp igjen,
mens den påpekte leia går i jevn terrenghøyde og er kortere. I dette området øst for vegen er
det ikke registrert naturtyper, og grensedragingen her er ikke ut fra naturtyper, men
landskapsøkologisk. Grensa justeres også litt videre vestover for topografisk sammenheng,
men dog slik at Andfinnenget, slåttemyr med orkideer, fortsatt er med i området.
Verneområdet får noe redusert kvalitet her, om enn marginalt, men gir en bedre løsning sett
fra brukernes side. En understreker imidlertid at motorferdsel på strekningen fortsatt vil være
etter motorferdselsloven, med kommunen som myndighet.
Det betyr at noe av kraftlinja også trekkes utenom. Statskog har generelt anført at kraftlinja
kanskje burde trekkes utenom over hele strekningen, men det har etter Fylkesmannens
oppfatning ikke aktualitet, da naturtyper som er viktige for området både i klasse A og klasse
B, ligger mellom kraftlinja og Giltmarkvegen.
Verneforskriftene.
En viser til de generelle kommentarene samt til omtalen av samiske interesser.
Flere høringsparter (Steinkjer kommune, Egge og Kvam bondelag) mener at forskriftene ikke
må bli for rigide, at man ikke til enhver tid må søke om beiteområde, endring av gjerdetrase,
rydding langs gjerde, osv, og at mest mulig av driftsoppgaver i landbruk og reindrift legges til
unntaksbestemmelser.
Fylkesmannen er enig at en bør ha en mest mulig praktisk tilnærming, og viser bl.a til
Fylkesmannens generelle holdning, hvor forvaltningsplan, kombinert med eventuell driftsplan
knyttet til næring, vil kunne gi langsiktig forutsigelighet og praktisk handtering.
Formålsparagrafen.
Flere høringsparter påpeker at formålsparagrafen tydelig må vise at det også er kulturbaserte
verdier som er formålet. Fylkesmannen innstiller på at forslaget fra Egge og Kvam bondelag i
hovedsak tas inn i starten av § 1. Formål: «Formålet med naturreservatet er å sikre et variert
område som består av naturskog og kultursbaserte slåtteenger og slåttemyrer …»
Transport over fjellet.
Div. bruksberettigede har påpekt næringstransport over fjellet og transport til seterområder
nord for fjellet. Gjennom å ta ut Giltmarkvegen er et hovedspørsmål løst. Befaringen av
Aassvesetervegen den 10.07.2015 viste at denne leia nå for tiden er lite brukt, og at den ut fra
terrengets beskaffenhet antakelig er bedre egnet for fottrafikk enn motorisert på barmark. Det
kom også fram at det var ei bedre lei til seteren via Giltmarkvegen. Ved å justere grensa slik
at denne sidetraseen til Aassveseteren kommer utenfor verneområdet, så er også dette
spørsmålet løst. Med hensyn på Haugsetran, så er det i dag en stor setervoll, med en trimbok,
merket sti, men ikke virksomhet for øvrig, og uten konkrete planer. Fylkesmannen mener
derfor at det er prematurt å vurdere tillatelse (unntak) for transport til Haugsetran nå, og
mener at hvis spørsmålet kommer opp så blir det å handtere gjennom § 7, med føringer i
forvaltningsplan. Seterområder nord for den vestlige delen av området og i nord, har tilgang
via andre vegsystem. En påpeker imidlertid at transport f.eks etter leia til Aasveseteren fortsatt
må forholde seg til motorferdselsloven.
Beiting.
Beiting er en konkret bruksrettighet, og beiting er tillatt etter forskriften. Beiting kan
iverksettes hvor og når som helst ut fra forskriften. Det er dog naturlig at beite kan inngjerdes,
og man er pliktig til holde dyr under en kontroll. Beiterett er ikke gjerderett, men hvordan
grunneier/rettighetshaver avpasser det formelle mht. gjerding seg imellom, har ikke
fylkesmannen noen kommentar til. Det er et privatrettslig tema.
Beiting er positivt i den forstand at det holder områder åpne for oppvekst og gjengroing. På
den andre siden så kan konsentrasjoner av beitedyr tråkke opp slåttemyrområder. Det gjelder
spesielt i slippområder og langs gjerder. Det er derfor ganske viktig at utslippsområder og
gjerdetraseer er vurdert og anlagt i forhold til kvalitet og tilstand på slåttemyrer og
slåttemarker. Uten at det er konkret kunnskap om det i dag, så kan det også være områder som
ikke bør beites, men hvor graset kun slås. Med vedtak om utvalgt naturtype, så må gjerding og
tråkk i utgangspunktet også vurderes etter det regelverket.
Eksisterende gjerde kan vedlikeholdes uten formaliteter som unntak. Rydding langs gjerdet
kan foretas som unntak. Bredde på ryddesone kan spesifiseres i forvaltningsplan eller i
forskrift.
Det finnes en gammel gjerdetrase i den østlige delen, som vises med stolper. Dette området
ble benyttet fram til 1998. Dette er ikke et funksjonelt gjerde i dag, og kan ikke betraktes som
et anlegg på vernetidspunktet. Flytting av beiteområdet vil kunne bli aktuelt etter hvert, og det
er altså tradisjon for beiting også i den østlige sonen.
Beiteskifte vil trolig ikke skje ofte, trolig med flere års mellomrom. Fylkesmannen mener det
her bør være en ordning slik at skifte av beite i utgangspunktet er «kurant» og forutsigelig, at
dermed å flytte gjerde er påfølgende kurant, men at det her en balanse mellom hvor gjerde
plasseres og kvalitet/ tilstand på viktige slåttemarker.
Basert på disse forutsetningene mener Fylkesmannen at flytting av gjerde bør komme inn
under §7, hvor trase avklares med forvaltningsmyndighet, eventuelt gjennom
forvaltningsplan.
Det blir en status ikke ulik som i dag, med meldeplikt for diverse landbrukstiltak etter
forskrift om utvalgt naturtype.
Tilsyn med beitedyr.
Forskriften hjemler utkjøring av syke og skadde beitedyr uten søknad. Motorferdelsloven
hjemler derimot ikke bruk av motorkjøretøy for generelt tilsyn med sau og kveg på beite. Sykt
og skadd beitedyr må derfor være lokalisert først, også etter motorferdselsloven.
Nå brukes i stadig større grad radiobjelling som tilsyn med beitedyr. Det betyr at dyr er
påmontert sender, som via satellitt eller mobilnett sender radiosignaler, og dyrene kan følges
på internett. Hvis et dyr forholder seg helt i ro over et visst tidsrom, sendes et signal. Dette
kan være indikasjon på tap eller skade på dyret. Dette er en ny situasjon som ikke er vurdert i
en forskriftssammenheng. Spørsmålet er om definert alarm om skade på dyr skal være
utløsende for bruk av unntaksparagraf § 6 a). Fylkesmannen løfter dette spørsmål videre.
Gjennom § 7 åpnes for motorisert ferdsel ved utsetting av saltstein og oppføring av gjerder,
samt vedlikehold. Gjennom eventuell årsplan/driftsplan mener fylkesmannen det er relativt
enkelt å handtere dette, og at man ikke trenger lage unødvendige søknader til enhver tid.
Gjerdet demonteres etter sesong ved at det tas av stolper og legges ned.
Slått.
Slått er en konkret rettighet, og slått er foreslått som unntak i forskriften. Videre er bruk av
lett terrenggående slåtteutstyr foreslått tillatt i høringsutkastet.
Utnyttelsen av forressursen i dag skjer gjennom beiting. Det er ønskelig med slått, men skal
slått ha et økonomisk utkomme, må det trolig til konkrete tilskuddsordninger. I dag finnes
slike ordninger knyttet til opprettholdelse av naturtypen slåttemark, og både til gjennomføring
av slått og innkjøp av slåtteutstyr. Det er også en teknisk utvikling av utstyret her. Basert på
dette kan man ha næringsinntekt i dag. Slått kan gjennomføres både av forvaltningen som
skjøtsel og av rettighetshavere som næring. Hvordan prioritet blir i framtida for den type slått
i utmark, vet man ikke. Det bestemmes av framtidas situasjon og politikk.
Det er uansett ønskelig med lokalt engasjement i slått, og at dette kan gjennomføres praktisk.
Slått er knyttet til bestemte områder, med inn- og uttransport av utstyr og avling, samt selve
gjennomføringen. Det er naturlig at slått ses på som en «pakke». Fylkesmannen kan dermed
foreslå transport til og fra slått knyttes opp som et unntakspunkt i forskriftens § 6: Transport
av utstyr og avling til og fra slåtteområde med lett terrenggående kjøretøy som ikke setter
varige spor terrenget».
Høyløer.
Det er rester etter et stort antall høyløer i området. De fleste (alle) engområder ser ut til å ha
sin høyløe, med navn, knyttet til gårder i de omkringliggende grender. I dag eksisterer så å si
alle som et tomtesete, med trerester på bakken, noen få med halve vegger. Noe få er
restaurert, også ut over opprinnelig størrelse.
Hvis disse restaureres i dag, vil det trolig ha et kulturell/historisk begrunnelse, og ikke som
funksjonell bygning for oppbevaring av høy til ut på vinteren. Lagring av relativt små
mengder høy oppe på fjellet inntil vinteren kommer, har neppe særlig landbruksøkonomisk
verdi. Om det da er et tiltak i landbruket er et spørsmål. At høyløer restaureres vil synliggjøre
historien, berike området og kan stimulere til interesse for å bruke området, og dermed bevare
verdier. Fylkesmannen er på den basis positiv til gjenreising av høyløer. Gjenreising må
uansett behandles etter plan- og bygningsloven, med plantegning. På denne bakgrunn foreslår
fylkesmannen gjenreisning etter § 7, med en positiv føring i dette tilrådningsdokumentet og i
forvaltningsplan. Det vil trolig ikke bli noe stort antall saker til enhver tid.
§ 7 «Gjenoppbygging av høyløer i opprinnelig utforming og størrelse på opprinnelig sted».
Det samme gjelder høyløer brukt som gapahuk, eller rene gapahuker, jf. avsnitt om friluftsliv.
Det er ønskelig at høyløer kan bygges i gammel stil, dvs. rundtømmer. Ei løe kan f.eks ha 8
stokker vegghøyden. Det kan være aktuelt å ta rundtømmer fra stedet, dvs. i området. Dette
må imidlertid vurderes konkret fra gang til gang, ut fra tilgjengelighet på skog og skogens
naturkvalitet. Det vil f.eks ikke være aktuelt å ta ned svært gamle trær for å bygge høyløer, ei
heller fra kjerneområder. Trærne er også grunneiers eiendom, og grunneiers tillatelse vil være
nødvendig. Uttak av stokker kan ikke være direkte unntak, men reguleres gjennom § 7.
Annen tilrettelegging.
Oppkjøring av eksisterende skiløyper er foreslått tillatt etter §6, innenfor den kommunale
ordningen med skiløypekjøring.
Det går gamle seterleier over fjellet og til de gamle seterplasser. Disse har ofte navn, som
Aassvesetervegen, Haugsetervegen, osv. Disse er delvis merket. Fylkesmannen går inn for at
disse kan merkes etter § 4, i henhold til vanlig merkestandard, med henvisning til vernekart
eller kart i forvaltningsplan.
Oppsetting av enkle trimposter er foreslått tillatt etter § 4 i høringsutkastet. Kvam Idrettslag
påpeker også på at topp-turer bør komme inn under denne ordning. Ti På Topp er lansert i
Steinkjer i 2015, med stor suksess, i slikt omfang at det har blitt betydelig terrengslitasje etter
noen av leiene. Det vil si at større organiserte opplegg som Ti På Topp fortsatt bør reguleres
etter § 7, med en positiv holdning, men innenfor rammer.
Sykling.
Med anførselen fra NOTS, så vil sykling være tillatt etter stier merket i vernekart og
forvaltningsplan. Leier som Haugsetervegen og Aassvesetervegen er lite egnet for sykling,
grunnet myrterreng og delvis bratt terreng, og det er nok Giltmarkvegen som i praksis er
aktuell for sykling i Kvamsfjellet.
Seterretter.
Kvam og Egge Bondelag påpeker seterrettigheter i området. Det er fastslått i rettsavgjørelse i
1994 at det er seterretter på Statskogsiden, og det antas at tilsvarende er på By Brug. Det er
gamle setertufter i området, men det er mange tiår siden setre har vært i drift innen området.
Langengseteren f.eks eksisterte fram til ca. 1940-tallet, og det er bare tufter og rester av
inventar igjen på setervollen nå. Dette var såkalte heimesetre, hvor man stoppet og beitet et
par uker på høsten på tur heim fra seterområder lenger nord. Øst for forslagsområdet er setre
nylig tatt i bruk igjen.
Seterrett er i utgangspunktet en privatrettslig rettighet mellom grunneier og rettighetshaver.
Realisering er igjen bl.a knyttet til div. lover og forhold, f.eks i servituttlov, samt regler når en
seterrett «faller i det fri», dvs at rett på konkret lokalitet opphører. Seter er som begrep og
rettighet konkret knyttet til beiting. Seter er ikke hytte. Disse tematikker er drøftet i diverse
rettsprosesser.
Med det forannevnte som bakgrunn, at dette er et intensivt brukt slåtteområde, og for å ha en
åpning for framtida, så innstiller fylkesmannen på at det tas inn i § 7 at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til seteretablering. Slik etablering må også forholde seg til
definisjon av seter, samt forholde seg til grunneier og øvrig regelverk. En vurderer ikke den
umiddelbare aktualitet som særlig stor, og ut fra transportlogistikk er det nok områder opp til
Giltmarkvegen, eventuelt nord for området, som eventuelt har mest praktisk beliggenhet, og
som trolig bør vurderes først, hvis spørsmålet skulle bli aktuelt.
Fremmede arter.
Steinkjer kommune har anførsel om fremmede arter og bruk av kjemiske bekjempingsmidler.
Fremmede arter er uønsket i Kvamsfjellet, som i alle reservat. Som uønsket art kan
forvaltningen fjerne uønskede fremmede arter som et skjøtselstiltak, f.eks. med hjemmel i § 9
om skjøtselstiltak. Bruk av kjemiske bekjempningsmidler kan også henvises til samme
hjemmel, bør vurderes etter situasjon, og må også forholde seg til bl.a egen forskrift, med
Mattilsynet som ansvarlig myndighet. Fylkesmannen tilrår at dette drøftes nærmere i
forvaltningsplanen.
Transport til bakenforliggende hytter og setre.
Steinkjer kommune har for denne tematikken anførsler angående bruk av leiekjøring, ved at
transport med snøscooter med leiekjører etter bestemte leier kan legges i § 6. Ved en situasjon
med omfattende trafikk, som for eksempel etter leiene inn til Skjækra, så er den tanken
interessant. I Kvamsfjellet er det svært få hytter som snøscootertransport er aktuell til.
Verneforskriften vedtas i statsråd, mens leiekjøring er en ordning vedtatt i kommunen etter
motorferdselsloven. Fylkesmannen er enig i å hegne om ordningen med leiekjøring, og mener
at for Kvamsfjellet så drøftes denne tematikken best i forvaltningsplan. Siden hjemmel
foreslås i § 7, kan vedtaksmyndigheten gi tillatelse med vilkår, herunder at det er leiekjører
som kan få tillatelse til kjøring og rammer og begrensinger for denne kjøringen.
Samiske interesser.
Det vises til omtalen av de generelle merknadene hvor justeringer av forskrift er beskrevet. I
Kvamsfjellet finnes i tilknytning til slåttemarker naturtypen «slåttemyrkant». Det er
overgangssonen mellom slåttemark og skog, og er klassifisert som kritisk truet i
Artsdatabankens rødliste for naturtyper. I rapporten fra Biofokus/Vitenskapsmuseet er en
naturtilstand «engskog» beskrevet, som en variant mellom slåttemyrkant og tilgrensende
skog. Her opptrer i blant bjørk, og til dels stor bjørk. I det generelle forslag til justering er det
gitt tillatelse for hogst av bjørk og småvirke til brensel på stedet i forbindelse med reindrift.
Det er ikke ønskelig at større bjørk knyttet til slåttekant og engskog hogges. Både fordi de
utgjør et element i denne naturtypen, samt at hogst fører til oppslag av mange småbusker, noe
som ikke er ønskelig. Derimot kan det være ønskelig nettopp å fjerne småbusker her. Denne
skjøtsel skjer mest sikkert etter skjøtselsplan. Derfor foreslås en justert formulering i
Kvamsfjellet, for å ivareta denne naturtypen:
«Reindriftens nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel for bruk på stedet og for
vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan.
Virke skal ikke tas fra kjerneområder og bjørk skal ikke tas fra slåttemyrkant, vist i Naturbase
eller forvaltningsplan»
Bruk av forvaltningsplan.
Steinkjer kommune foreslår generelt relativt utvidet bruk av forvaltningsplan, mot at punkter
overføres fra § 7 til direkte unntak, §4 og § 6. En viser til generell kommentar om bruk av
forvaltningsplan. Noen punkter, jf reindrift, er foreslått flyttet til § 4, med klar ramme
henvisning mot forvaltningsplan.
Oppsummering.
Fylkesmannen har foreslått noen tilpasninger i grenser og forskrift. Sammen med
forvaltningsplan og eventuelle driftsplaner fra næringsutøvere, mener fylkesmannen at det
legger et godt grunnlag for både vern og bruk av området.
Miljødirektoratets tilråding:
Fylkesmannen tilrår at det tas inn et nytt punkt i § 7 som åpner for at forvaltningsmyndigheten
kan gi tillatelse til seteretablering. Miljødirektoratet vurderer at ønsket om seteretablering er
lite definert, det er uklart hvilke tiltak dette vil medføre i området. Miljødirektoratet vurderer
at det på denne bakgrunn ikke er riktig å ta inn et slikt punkt i § 7, men henviser til at en evt.
slik søknad blir behandlet etter den generelle unntaksbestemmelsen i § 48 i
naturmangfoldloven.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kvamsfjellet som
naturreservat.
11. Storgaulstadhøgda - Trollfossklumpen naturreservat, Steinkjer kommune, NordTrøndelag fylke
Totalareal 7.880 daa, hvorav 5.412 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Dette er vestvendt hellende landskap ned mot Lustadvatnet, i en mosaikk av skoglier,
myrområder, vatn, tjern, bekker og elver. Området grenser mot Skjækra
landskapsvernområde, som igjen grenser til Blåfjella - Skjækra nasjonalpark. Området består
av to delområder, der ferdselslei inn til Skjækra, samt hytteområder, ligger i korridoren
mellom de to delområdene.
Skogen i området består både av naturskog og kulturskog. Kulturskogen ligger spredt her og
der. Naturskogen består av homogen eldre skog som er plukkhogd i optimal- og begynnende
aldersfase. Noen biologisk gamle trær finnes, det vil si trær som er eldre enn 150 – 200 år,
men naturskogen er stort sett yngre enn det. I delområdet Storgaulstadhøgda finnes en del
grov naturskog av bjørk, herunder med mye gadd og læger av bjørk, samt enkelte grove læger
av gran. Skogen her er ikke kompakt, da høgstaudevegetasjonen gjør at naturlig foryngelse
utenom læger er vanskelig. Utpreget fjellgranskog finnes øverst i Storgaulstadhøgda.
Nesten hele området ligger på rik berggrunn, herunder kalkstein, og området preges av rike
skogtyper som høgstaudeskog, storbregneskog og rike lågurtskoger, selv om også fattige typer
som blåbærskog forekommer hyppig. Områder med kalkgranskog forekommer over hele
området, men spesielt i delområdet Storgaulstadhøgda. Her er det klare kalkutslag på
vegetasjonen f.eks. koplet til kalkbenker, med marisko, taggbregne, blåveis, liljekonvall, samt
bakkeboende kalkkrevende sopp. Her er det også kildeframspring og karstforekomster i
overflaten. Delvis tynt humuslag medfører at vegetasjonen får god kontakt med berggrunnen.
Noe sumpskog finnes. Området oppfyller ganske godt kriteriet om gjenværende forholdsvis
intakte forekomster av rike skogtyper som kalkskog og høgstaudeskog. Sammenhengen med
Skjækra landskapsvernområde styrker verdien.
Området har regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog, som med sin
variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har
området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sjelden natur som
kalkskog og arter typiske for denne naturtypen.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan. Området ligger i Skæhkere sitje/Skjækerfjell reinbeitedistrikt.
Ognavassdraget er varig vernet mot kraftutbygging.
Inngrepstatus:
I området Storgaulstadhøgda er det gammel setervoll, med bygninger eller rester av bygninger
i dårlig forfatning. I den sørvestre delen forekommer et felt med utenlands treslag, trolig
fjelledelgran.
Høringsuttalelser:
Verneforslaget ble sammen med 4 andre områder i Nord-Trøndelag fylke sendt på høring til
berørte grunneiere, Snåsa kommune, Grong kommune, Steinkjer kommune, Lierne kommune,
Meråker kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt til rettighetshavere i gnr. bnr.
45/1 og 50/1 i Meråker kommune, Østre Namdal reinbeitedistrikt, Låarte reinbeitedistrikt,
Skæhkere reinbeitedistrikt, Feren reinbeitedistrikt, Sametinget Snåsa, Statens vegvesen
Region Midt, Nord-Trøndelag Energiverk, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag
Bonde og Småbrukarlag, Nord-Trøndelag Naturvernforbund, Telenor ASA, Netcom,
Kommunenes Sentralforbund, Norges jeger og fiskerforbund, Nord- Trøndelag, NOF NordTrøndelag, Direktoratet for Mineralforvaltning, Forsvarsbygg Norges Vassdrags og
Energidirektorat, Næringslivets Hovedorganisasjon, Statnett, Allskog BA, HINT, NordTrøndelag Idrettskrets, Norsk Botanisk Forening, Sarepta Energi AS, Kartverket, Kommunalog regiondepartementet, Statens Landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltningen,
Forsvarsbygg, Kommunenes sentralforbund, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn,
Sametinget, Norges Skogeierforbund, Norges Idrettsforbund, Norskog, Reiselivsbedriftenes
landsforening, Samenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norsk Industri, Norsk
Biologiforening, SABIMA, Universitetet i Oslo v/Naturhistorisk museum og botanisk hage,
Statnett SF, Norges skogeierforbund, Norgesfjellstyresamband, Norsk Zoologisk Forening,
Verdens naturfond, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, AVINOR AS,
Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers landsforbund, Den Norske
Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, NTNU, Ringve Botaniske Have, Statens
navnekonsulent for Midt-Noreg, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU,Norsk
Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norges
Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, NTNU - Fakultetet for naturvitenskap og teknologi,
Universitetet i Bergen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Oljedirektoratet Norges
Geologiske Undersøkelser, Statkraft SF, NHO Reiseliv, Sametinget, Bergvesenet, Norges
Vassdrag og Energidirektorat, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Orkidéforening Norges
Handicapforbund, Norsk Institutt for Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet Norsk
Bonde- og Småbrukarlag, Norske Samers Riksforbund, NINA - Norsk Institutt for
naturforskning, Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, Universitetet i Tromsø, NTNU –
Vitenskapsmuseet, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Statens kartverk, NSB
Hovedadministrasjon, Norges Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund, Botanisk museum
NMH, Norges Idrettsforbund og Norges Miljøvernforbund.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Steinkjer kommuneskoger er grunneier, og ønsker å se på tilpasning av grenser i forhold til
ungskog øverst i Storgaulstadhøgda, og tilpasning av grense i forhold til gammel ferdselslei
for snøscooter, som anføres som reservelei nå. Med hensyn til forskrifter så ønskes mulighet
for å kjøre opp skiløype fra Dalvasstjønna for å knytte seg til nettet mot Skjækra, at all
uttransport av felt storvilt er generelt unntak. Steinkjer kommuneskoger anfører også ønske
om at utkjøring av felt storvilt har generelt unntak, og bruk av hest og kjerre for uttransport av
storvilt, og scootertransport til hytte ved Langtjønna.
Steinkjer kommune
Kommunen har forståelse for at man nytter standardtekst i forskriftene, men den må i større
grad være tilpasset verneformålet for det enkelte området, og unødig skjerping er tidkrevende
og kostnadskrevende både for forvaltning og brukere. Her er verneformålet å ivareta skogen
som økosystem og samisk naturgrunnlag, og ikke f.eks. som for myrreservat. Følgende bør
ikke utløse behov for søknad: Utkjøring av elg/hjort med jernhest/ATV, uttransport av felt ulv
og bjørn med jernhest /ATV, utsetting av saltstein med snøscooter, reparasjoner av gjerder og
reindriftsutstyr som er lovlig oppsatt, rydding av eksisterende flytteleier, nødvendig uttak av
brensel i forbindelse med reindriften.
Hvis dette ikke kan imøtekommes, bør alternativ verneform vurderes, herunder utvidelse av
Skjækra landskapsvernområde.
Skæhkere sitje anfører at på den ene siden er gammelskog viktig for reindrift, og vern er til
fordel mht. til ivaretakelse av arealgrunnlag for reindrift, mens reindriften på den andre siden
forbeholder seg retten til å drive reindrift slik de alltid har gjort det på basis av sine
rettigheter.
For Skæhkere sitje er områdene ved Gaulstad viktige vinterbeiter, og her er de pressset mht.
hytteutbygging og forstyrrelser. Trollfossklumpen-Storgaulstadhøgda burde vært
sammenhengende og større.
Generelt er det opplysninger om at Ogndal Historielag merker setervoller, og iblant slår og
rydder setervoller for å holde dem vedlike.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
I høringsforslaget gikk vernegrensa på tvers av et kjerneområde, ei bekkekløft i den
nordvestlige delen av området. Her er høringsgrensa lagt delvis i dalbunnen, noe som er
uheldig. Kjerneområdet ved Råtjønnbekken er rundt ei ganske smal bekkekløft, men har
betydelig kvalitet i form av gammel skog, rike skogtyper, forekomst av kalkskog og
forekomst av rik sumpskog i sør. Det foreslås at grense justeres noe vestover slik at hele
denne biotopen fanges opp. Grunneier er enig i justeringen, som er relativt liten.
Grunneier har bedt om en praktisk justering av grensa øverst i Storgaulstadhøgda, for bedre
tilpasning mot ungskogfelt, og at grensa justeres mot den gamle ferdselsleia sørvest i
Storgaulstadhogda. Dette er marginale justeringer, som en anbefaler.
Skæhkere reinbeitedistriktet har anført at området burde vært sammenhengende og større
Fylkesmannen anfører at områdene er avgrenset mot plantefelt/ungskog, hytteområder og
områder med lavere verneverdi, og at områdene er basert på frivillig tilbud fra grunneieren,
og foreslår ikke andre endringer enn de foran nevnte.
Det er setervoller i området, hvorav Finnhaugseteren har gamle bygninger, Smedhaugseteren
er merket - men igjengrodd. Området er et seterområde fra gammelt av, og andre gamle
setertufter kan forekommer. Ogndal historielag merker setervoller, og har også aktivitet i form
av vedlikehold/slått av setervoller. Fylkesmannen tilrår at slått og rydding av definerte
setervoller kan tillates etter kart i forvaltningsplan.
I Storgaulstadhøgda er det forekomster av marisko. Denne mariskoen står i alle fall delvis i
ungskog. Det opplyses fra lokalbefolkning at marisko kan presses av beiting (storvilt, sau).
Det kan medføre at inngjerding burde vært vurdert der det er mariskobestander.
Steinkjer kommuneskoger ønsker å ha muligheten åpen for å kople på hytteområdet ved
Daltjønna til leien mot Skjækra. Verneområdet ligger i tilknytning til betydelige
hytteområder, med stor utfart inn til Skjækra. Her er det både leiekjøring med materiell inn til
hytter i Skjækra, samt at det også tidvis kjøres opp spor.
Fylkesmannen anbefaler ikke at det åpnes for en trase for transportkjøring på denne
strekningen gjennom reservatet, men at skiløype etter tillatelse/forvaltningsplan kan kjøres
opp. Alternativ er at reservatet avgrenses. Det er trolig ikke behov for transportkjøring heller,
da leiekjøringa gjelder transport av materiell inn til Skjækra med utgangspunkt fra egen
parkeringsplass.
For transport av materielle til hytta ved Langtjønna foreslås det vanlige unntak i §7. Steinkjer
har en leiekjøringsordning, som Fylkesmannen støtter. Denne leiekjøringsordninga er etter
motorferdselsloven og kommunalt vedtak, mens verneforskriften vedtas i statsråd. Det er en
godt fungerende leiekjørerordning i dette området. Eventuell tillatelse bør henvise til denne
ordninga, noe som bør tas inn i forvaltningsplan.
For utkjøring av storvilt med hest og drag, foreslås at dette koples til utkjøring med
beltedrevet kjøretøy, § 6.
Reparasjon av gjerdeutstyr er tillatt etter bestemmelsene i dag.
Med hensyn til utkjøring av vilt, så har fylkesmannen kommentert det i den generelle delen.
Det er en sti i Storgaulstadhøgda og en sti i Trollfossklumpen, og punkt vedrørende sykling
tilpasses tilsvarende.
Punkt angående brensel i reindrift og flytte/kjøreleier i reindrift tas inn.
Fylkesmannen foreslår at motorisert utkjøring av saltstein fortsatt skjer etter søknad, og at
dette gis forutsigelighet gjennom forvaltningsplan, og at flerårstillatelser kan gis.
Forsvarets lufttrafikk tas inn.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Storgaulstadhøgda Trollfossklumpen som naturreservat.
12. Ramsås naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke
Totalareal 664 daa, hvorav 458 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger i Ramsås statsallmenning i Tromsdalen i Verdal, og består av den nordvendte
delen av Ramsåsen, noe av vestsiden og noe over toppen. Ramsåsen er en profilert høg ås,
med svært bratt front.
Området grenser ned mot eksisterende Kaldvassmyra naturreservat. Både i og utenfor
området er det huler i kalkfjell.
I den bratte skråningen er det noe eldre naturskog og noe eldre furuskog, dog er skogen
likevel påvirket av plukkhogst. For øvrig er Ramsåsen betydelig påvirket av skogbruk.
Området har bratte, kalkrike vegger med tilhørende kalkvegetasjon. Av skogtyper finnes både
kalkfuruskog, kalkgranskog og høgstaudegranskog. Området er viktig for mange
organismegrupper, er artsrikt og har en høy andel kravfulle, sjeldne og rødlistede arter. Av
arter kan nevnes tannrot, huldrelav, sjeldne kalkmoser, herunder fra gruppen blygmoser.
Grønntjønna er ei kvartærgeologisk dødisgrop, er kalksjø og har sjeldne kransalger og
billearter.
Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).
Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog og kalksjø. Med sin
variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har
området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sjelden natur som
kalkskoger og kalksjø og arter typiske for disse naturtyper.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplan. Eksisterende naturreservat. Området ligger i Feren
reinbeitedistrikt.
Inngrepstatus:
Ingen kjente tekniske inngrep.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Feren reinbeitedistrikt anfører at Ramsås ligger i vinter-, vår- og høstbeite, og rein beiter i
Ramsåsen. Vern av areal er i utgangspunktet til fordel for reindrift, distriktet er utsatt for
mange inngrep og forstyrrelser.
Ny distriktsplan er under utarbeidelse, og vedtas snarlig. Her er hovedkjøreleier vist på
arealbrukskart, samtidig som distriktet også må kjøre utenom leiene. Distriktet forsøker å
unngå bløtt terreng og begrense kjørespor.
Distriktet påpeker generelt mulig behov for virke til lavvo (fortrinnsvis bjørk, eventuelt gran)
samt eventuelt behov til bålbrenning i Ramsås.
Distriktet ønsker å kunne søke på flerårige tillatelser for barmarkskjøring og landing for
helikopter for mer enn 4 år.
Statskog anfører at Ramsås at det er betydelige kalkressurser av kommersiell interesse knyttet
til området, og at de vil komme tilbake til det spørsmålet.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen anfører at det foreslåtte naturreservatet er lite og utgjør en ganske liten andel
av Ramsåsen. Det er derfor ikke åpnet for generell bålbrenning i området. Uttak for brensel
kan lett skje utenom området. Det er heller ikke kjente flytteleier og kjøreleier i det foreslåtte
området. Fylkesmannen vil ikke foreslå generelt unntak for brensel og rydding av kjøreleier
her, og innstiller på at området vernes som foreslått.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ramsås som
naturreservat.
SØR-TRØNDELAG FYLKE:
Tilrådingen omfatter to områder i Sør-Trøndelag fylke, som ble sendt på felles høring.
Nr 13. Homla naturreservat, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke
Totalareal 1.271 daa, hvorav 1.183 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området strekker seg langs Homlas elvedal fra like sør for E6 og sørover til like ovenfor
Storfossen. Flere mindre bekker danner smådaler i dalsidene. Gran er dominerende treslag,
stedvis med innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn, selje og gråor. Det er stor mosaikk i
vegetasjonstyper. Blåbær- og småbregneskog dominerer, men med innslag av lågurt- og
høgstaudeskog. Bergveggsvegetasjon med kalkkrevende arter finnes også.
Storfossen danner med et fall på 40 meter et velutviklet fosserøykmiljø med gammel
fosserøykskog, fosseenger og bergvegger påvirket av fosserøyk. Storfossen er Sør-Trøndelags
nest høyeste fossefall.
Intakt gammelskog finnes i de bratteste områdene på elvas østside, mens partier helt inntil
elva er tett granskog i ungdomsfase (h.kl. 3). Gammelskogen har trealder opp til ca. 140 år og
er stort sett ensjiktet men fleraldret og med en del innslag av død ved. Et stort antall stubber
forteller om tidligere plukkhogster og brutt kontinuitet i død ved. Vestsida er i stor grad ung
granskog i hogstklasse 3. Disse store ungskogarealene trekker verneverdiene ned, men er av stor
arronderingsmessig betydning, og har et utviklingspotensiale i retning av å huse trua og
sårbare arter over tid.
Det er registrert fem kjerneområder med spesielle vernekvaliteter i Homla, med i alt 9
rødlistede lavarter, en rødlistet vedboende sopp og to rødlistede mosearter. Kjerneområdet
ved Storfossen har områdets største og viktigste kvaliteter og er nasjonalt viktig (A-verdi).
Særlig er artsmangfoldet av krevende lavarter høyt med godt utviklet lungeneversamfunn og
med flere regnskogsarter, slik at skogen kan klassifiseres som kystgranskog (boreal
regnskog). Til sammen 7 rødlistearter ble registrert i fosserøykskogen, med fossenever (VUsårbar) og gullprikklav (VU-sårbar) som de mest interessante (Kålås m.fl. 2010). Storfossen
huser også de to eneste rødlistede mosene som er kjent fra Homla.
Ettersom Storfossen er en av de største fossene i trøndelagsfylkene og den eneste urørte foss
av denne størrelsen i regionen, har området en stor landskapsøkologisk funksjon.
I den trange kløfta nord for Dølanfossen finnes partier med eldre granskog på østsiden av
kløfta. Her finnes godt utviklede gammelgransamfunn, bl.a. med artene granbendellav (VUsårbar), meldråpelav (VU-sårbar) og trådragg (VU-sårbar).
Naturtypen kystgranskog er rødlistet som sterkt truet (EN) og naturtypen høgstaudegranskog
som nær truet (NT) på norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011).
Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvemet (Framstad
2003) når det gjelder:

Kystgranskog

Bekkekløfter

Høgstaudeskog

Lågurtgranskog

Viktige forekomster av rødlistearter.
I forhold til naturmangfoldloven § 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant
for lokaliteten Homla:
a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter og rødlistede naturtyper.
b) Representerer en bestemt type natur: Kystgranskog, fosserøykskog, høgstaudegranskog.
Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).
Formålet med naturreservatet er å verne en elvedal med truet natur i form av naturtypen
kystgranskog, og med truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora. Det er
en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle
dem.
Planstatus:
Forslaget til Homla naturreservat ligger i sone LNFR (landbruk, natur- og friluftsområde,
samt reindrift) i kommuneplanens arealdel i Malvik kommune. I tillegg er elvekorridoren
angitt som båndlagt etter andre lover (vernet vassdrag). Deler av lokaliteten øst for Homla er
angitt som hensynssone – hensyn grønnstruktur. Flere delområder av lokaliteten er også angitt
som faresone – ras og skredfare.
Inngrepstatus:
Deler av noen traktorveier går inn i området, de fleste på vestsida av elva. To gangbruer går
over elva, koblet til et stinettverk av fiskestier, samt Homlastien.
Ei dobbel kraftlinje krysser Homla sentralt i området. Den går så vidt høyt over elvedalen at
det ikke synes å være nødvendig å rydde skog i selve elvedalen under linja, dette er ut fra
flyfoto ikke gjort i de siste 10-år i hvert fall.
Det går også ei kraftlinje oppå brinken ned mot elvedalen på vestsida av elva, som på en kort
strekning sør for Fosslibekken kommer inn i det foreslåtte naturreservatet. Her er det behov
for rydding av vegetasjon under kraftlinja.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sammen med et annet område i Sør-Trøndelag fylke sendt på lokal høring til
grunneierne, Klæbu kommune, Selbu kommune, Malvik kommune, og Sør-Trøndelag
fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Homla elveeierlag, Malvik
Naturvernforbund, Malvik Jeger- og Fiskerforening, Tiurn jakt, hund og fiskeforening,
Mostadmark og Omegn Beitelag SA, Malvik Skogeierlag, Malvik grunneierlag, Klæbu
grunneierlag, Klæbu skogeierlag, Klæbu Bondelag, Sjøbygda Velforening, Selbu Skogeierlag,
Selbu Bondelag, Selbusjøen Grunneierlag, Allskog, Forsvarsbygg, Forum for natur og
friluftsliv, KS Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Jordskifterett, Naturvernforbundet i SørTrøndelag, Norges JFF Sør- Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk Botanisk Forening
Trøndelagsavd., Norsk Ornitologisk Forening avd. Sør-Trøndelag, NVE
Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge, Statens kartverk Trondheim, Sør-Trøndelag
bonde- og småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, SørTrøndelag Orienteringskrets, Sør-Trøndelag Røde Kors, Sør-Trøndelag Skogseskap, Telenor,
Trondheim Energiverk AS, Trondheimsregionens friluftsråd, Trondhjems Turistforening,
TrønderEnergi AS, Statens vegvesen Region midt, WWF-Midt-Norge, Syklistenes
landsforening i Trondheim, Riast-Hylling reinbeitedistrikt, Norsk organisasjon for
terrengsykling.
Sentrale høringsparter: Arbeidsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt, Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg , Friluftslivets
13
fellesorganisasjon, Kjemisk Forbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes
sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet,
Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges
Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges
idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norske Reindriftsamers
landsforbund, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag,
Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt
for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk
Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet,
Norske Samers Riksforbund, Reindriftsforvaltningen i Alta, Riksantikvaren, SABIMA,
Samenes landsforbund, Sametinget/Sámediggi, Statens landbruksforvaltning, Statens
Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, Universitetet for
miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets
naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det kom inn 14 uttalelser til høringen. Følgende høringsuttalelser omhandler området Homla:
Hildunn Engan, på vegne av eiendommen Dølan gård (gnr./bnr 6965): Gården ligger ved
Homla, med Storfossen og Dølanfossen som nærmeste nabo.Gården drives i dag på
tradisjonelt vis og for dette arbeidet fikk de Sør-Trøndelag fylkes kulturlandskapspris i 2012.
Ledninger til strøm og telefon går i luftspenn over dalen innenfor verneforslaget. I de senere
år har det vært hyppige strøm- og telefonbrudd pga. trær som faller over ledningsnettet. Det
må gis åpning for å holde en forsvarlig gate rein for trær ved linjene.
Veien fra Fossen gård over dalen var fram til 1973 eneste framkomst-trase til Dølan. De ber
om at veien over dalen kan holdes fri for trær og vindfall og stelles på en slik måte at både
hest og kjerre og gående kan benytte veien i framtiden.
Det er ønskelig med øyekontakt med elva i form av uttynning i skogholtet ved elvebredden
rett nedenfor tunet. Kart er vedlagt, som viser hvor slik rydding er ønskelig. I det samme
området fører flere stier ned til elvekanten, som benyttes av husdyr. Det bes om at disse stiene
kan bevares og stelles på en god måte.
Malvik kommune, utvalg for areal og samfunnsplanlegging fattet følgende vedtak: «Malvik
kommune aksepterer forslag til verneforskrift og vernekart. Forslag til verneplan kan sendes
på høring.» Utvalget hadde en merknad som de ba administrasjonen bringe videre i høringen.
Dette gjelder muligheten for ferdsel langs stiene i området og viktigheten av bruene som
krysser Homla elv, Dølanbrua, bru ved Buhølen og hengebru ved Storsteinan. Det er også
ønskelig å drives skjøtsel av siktgater som er ryddet for å få utsikt til f.eks. Dølanfossen fra
stien.
Sametinget ser at verneprosessen føres i dialog med reindriftsnæringa. Sametinget har dermed
ingen innvendinger eller ytterligere merknader til arbeidet med vern av Homla og Tangvolla
skogområder.
Statnett har ingen merknader til forslag om vern av skog, men understreker at forslaget om
Homla naturreservat ikke må være til hinder for drift, vedlikehold og oppgradering av
eksisterende kraftledninger gjennom området, inkludert nødvendig motorferdsel og hogst.
Statens vegvesen viser til at lokaliteten Homla ligger langs elva Homla fra like sør for E6 og
oppover elvedalen. Statens vegvesen er i gang med planarbeid for strekningen RanheimVærnes, med utvidelse av dagens E6 til fire felts veg inkludert doble tunelløp i bl.a.
Stavsjøfjellet, samt parallell bru for Hommelvik bru. Nytt tunnelløp vil komme oppstrøms
dagens tunnelløp. Den nye tunnellen, brua, rensedammen og viltgjerder vil komme tett innpå
det foreslåtte verneområdet. I permanent situasjon skal veg med tilhørende anlegg driftes og
vedlikeholdes. Det vil bl.a. være behov for adkomst til rensedammen som er planlagt etablert
sør for planlagt bru. Det er viktig at vegplanen omtales i verneplanen. Planavgrensning for
vegprosjektet ser ikke ut til å overlappe med verneområdet, men planavgrensningene vil ligge
tett inntil hverandre. Veganlegget vil sannsynligvis ikke komme i konflikt med verneområdet,
men det er ennå forhold som ikke er avklart i vegprosjektet, så det er ønskelig at det tas med
en egen bestemmelse som sikrer at det blir mulig å gjennomføre veganlegget samt
gjennomføre fremtidige drift- og vedlikeholdstiltak uten at det kommer i konflikt med
verneplanen.
Kartverket forutsetter at kart over verneområdene blir utarbeidet og presentert i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket kan ikke se at dette er fulgt opp i
verneforslaget. Når det gjelder navn på naturreservatene forutsetter Kartverket at Språkrådet
ved Stedsnavntjenesten for Midt-Norge ikke har innvendinger, eller anbefaler opprettelse av
navnesak. Det minnes om at de endelige navnene på naturreservatene meldes inn for
registrering i Sentralt stedsnavnsregister.
NVE har ingen merknader til forskriftene. Foreslått verneområde Homla ligger i et vassdrag
som er vernet gjennom suppleringen av verneplan for vassdrag i 2005. Det er ikke registrert
noen omsøkte vannkraftprosjekter på aktuell strekning i Homla.
Gjennom området Homla krysser en dobbel kraftlinje samt en kraftlinje på vestsiden som på
en kort strekning kommer inn i foreslått verneområde. I forskriften er det tatt med om drift og
vedlikehold samt oppgradering av nettanlegg og NVE har ingen merknader utover dette. Både
Statnett AS og TrønderEnergi Nett AS er på høringslisten og NVE forutsetter at nærmere
konsekvenser for nettanlegg i området er ivaretatt med dette.
Landbruksdirektoratet bemerker at bruk av motorisert ferdsel i forbindelse med beiting er
dobbeltregulert i forslag til verneforskrift for Homla, og foreslår at dette kun reguleres i § 6
bokstav b.
Direktoratet for mineralforvaltning kan ikke se at verneforslagene kommer i konflikt med
nasjonale eller regionale mineralressurser.
Forum for Natur og friluftsliv – Sør-Trøndelag mener at forslaget til forskrifter er en bra
avveining mellom bærekraftig bruk for allmennheten og ivaretakelse av naturtyper. De mener
at § 5 må endres til: «All ferdsel skal foregå varsomt i henhold til friluftsloven og ta hensyn til
vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet er motorisert ferdsel til lands og til
vanns forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.»
Homla er et mye brukt friluftsområde. Det må derfor fortsatt være lov å etablere og
vedlikeholde stier i området. Det er samtidig viktig at nye tiltak er søknadspliktige for å
unnvike kanalisering av ferdsel som går ut over naturverdiene i området.
NOTS er positiv til at skog vernes og er tilfreds med at det blir tillatt å ferdes med sykkel
tilsvarende friluftsloven § 2. Forslaget til verneforskrifter er ikke til hinder for skiaktiviteter.
NOTS registrerer at utstyrsutviklingen, eksempelvis «fatbike», for sykler nå gjør det stadig
mer aktuelt med sykling også vinterstid. De foreslår at det lages en formulering som likestiller
sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc.) –
altså at det kan sykles på «tilfrosset snødekt mark.»
Miljøvernforbundet setter pris på og støtter verneplanene for Homla og Tangvolla slik de
foreligger. Det bør søkes å utvide det samlede arealet av skog som i dag er vernet i SørTrøndelag.
Norske samers riksforbund (STHSS) viser til at områdene i verneplanen ikke direkte berører
samiske reindriftsområder, noe Sametinget også viser til da det pr. i dag ikke er registrert
samiske kulturminner der. Vernegrensene ligger opptil reinbeitegrenser, og som Gåebrien
sijte sier i sin uttalelse så kan det komme strørein inn på områdene. De mener at
verneområdene ligger innenfor et tradisjonelt samisk kulturlandskap. Et vern må ikke være til
hinder for framtidig tradisjonell bruk av områdene. Rettssituasjonen for nevnte områder er
uavklart, hvor sedvanerett og alders tids bruk ikke er juridisk vurdert. Muntlige kilder beretter
at dette er samiske områder fra gammelt av og en kan derfor ikke utelukke at samiske
kulturminner eksisterer. STHSS er ikke imot at vernet foretas så lenge det ikke er til hinder
for samisk livsførsel og framtidig bruk av områdene.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Dølan gård ved Homla
Dølan gård (gnr./bnr. 69/65) berøres ikke direkte av verneforslaget, men gården har interesser
som berøres av verneforslaget. Fylkesmannen er interessert i å finne en løsning på de
problemstillinger som Hildunn Engan har spilt inn på en slik måte at kulturlandskapet kan
holdes i hevd og at drifta på Dølan gård kan skje på en tilfredsstillende måte, jf. at gården har
verdifull kulturmark.
I Naturbase er deler av dyrkamarka på gården registrert som utvalgt naturtype – slåttemark, og
en annen del som naturbeitemark med verdi viktig.
Strøm- og telefonledning er eksisterende anlegg i området som kan brukes og vedlikeholdes.
Dette vil også gjelde nødvendig skogrydding langs linja. Dette er dekket opp av forskriftens §
4 bokstav e.
Rydding av eksisterende stier som brukes av husdyr vil også generelt være tillatt etter
forskriftens § 4 bokstav k, det samme vil også gjelde for den gamle ferdselsveien over elva til
Dølan. Denne kjerreveien med bru er i dag i hovedsak brukt i friluftssammenheng, men idet
det er kulturhistoriske verdier i å vedlikeholde den som kjerrevei vil dette være tillatt, jf. at
forskriftens § 4 bokstav k også konkret nevner at gamle ferdselsveier kan ryddes og
vedlikeholdes.
Skogbeltet langs elva nedenfor Dølan gård inngår i verneforslaget, mens dyrkamarka er holdt
utenfor. Det er generelt et krav om at det skal opprettholdes et skog/vegetasjonsdekke langs
elva, uavhengig av verneforslaget, jf. vannressursloven § 11. Fylkesmannen har forståelse for
ønsket om utsyn til elva, og det kan være aktuelt å se på mulighetene for tynning/pleie av
vegetasjonen langs elva på den ønskede strekningen, som kun er på ca. 30 meter, slik at det
blir et visst utsyn.
Stier og bruer
Fylkesmannen er oppmerksom på de store friluftsinteressene som knytter seg til lokaliteten
Homla, og intensjonen med de bestemmelsene som er foreslått for dette området er at både
stier og bruer knyttet til stiene skal kunne brukes og vedlikeholdes med den standard de har
eller har hatt. Fylkesmannen er oppmerksom på at det har vært problemer med bruene i
området, bl.a. pga. isgang. Om ikke alle bruene pr. i dag er i en ønsket tilstand, mener
Fylkesmannen at det må kunne bygges opp igjen/restaureres, slik at de kan tjene sin funksjon
for å knytte sammen stinettet på begge sider av elva.
Rydding av vegetasjon for utsyn
I utgangspunktet vil vegetasjonen, herunder trær og busker, være fredet i naturreservater i
skog. Om det tradisjonelt har vært ryddet siktgater på noen få konkrete steder, slik at skogen
på disse steder allerede er påvirket av dette, kan det vurderes videreføring av denne praksisen.
Dette må det tas konkret stilling til etter et eventuelt vern.
Ny bru over Homla
Statens vegvesen peker på at verneforslaget for Homla ikke må være til hinder for bygging av
ny bru over Homla. De mener at veganlegget sannsynligvis ikke vil komme i konflikt med
verneområdet idet planavgrensningen for vegprosjektet ikke ser ut til å overlappe med
verneområdet. Planavgrensningen er etter hva fylkesmannen kan se ca. 20 meter nord for den
foreslåtte reservatgrensen. Reservatgrensen går over elvedalen der den er svært bratt, mens
den blir slakere inne i planområdet for veganlegget. Fylkesmannen kan vanskelig se at det
skulle bli noen konflikt mellom vegplanene og det foreslåtte verneområdet, noe som Statens
vegvesen også mener er sannsynlig. Fylkesmannen vil ut fra dette ikke foreslå noen
justeringer av vernegrenser eller verneforskrift av hensyn til vegplanene.
Kart
De endelige vernekart vil bli utarbeidet i samsvar med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon. Fylkesmannen har ikke oppfattet at dette er nødvendig for kart i
verneforslagene. Fylkesmannen har registrert at navn på verneområder normalt ikke ligger i
Sentralt stedsnavnsregister. Dette er tatt opp med kartverkets avdeling i Trondheim, og de
skulle se på mulighetene for å laste inn verneområdenavn i Sentralt stedsnavnsregister. For
nye områder vil Fylkesmannen melde inn navnene.
Motorferdsel i landbruk
Landbruksdirektoratet bemerker at bruk av motorisert ferdsel i forbindelse med beiting er
dobbeltregulert i forslag til verneforskrift for Homla, og foreslår at dette kun reguleres i § 6
bokstav b. Fylkesmannen kan ikke se at dette er tilfelle. Etter § 6 bokstav b er det generelt
tillatt med nødvendig motorferdsel med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende
traktorveier knyttet til beitebruk. I § 7 bokstav d kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi
dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter blant annet § 4 d
(beiting). Dette vil da også kunne gjelde utenfor veier, mens § 6 b kun gjelder motorisert
ferdsel på veier.
Regulering av ferdsel
Forum for Natur og friluftsliv – Sør-Trøndelag mener at § 5 må endres til: «All ferdsel skal
foregå varsomt i henhold til friluftsloven og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet er motorisert ferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder landing og start
med luftfartøy.» Slik Fylkesmannen oppfatter det er forslaget til tekst fra Forum for Natur og
friluftsliv – Sør-Trøndelag og i verneforskriftene innholdsmessig identiske, idet det ikke er
åpne fjellarealer av noe utstrekning innenfor de to lokalitetene i denne verneplanen, hvor
riding og sykling generelt er tillatt, jf. friluftsloven § 2. Den teksten som er foreslått i
forskriftenes § 5 er en standard tekst som ofte brukes i naturreservater, også der det er en del
fjell, og i slike områder vil det være en innholdsmessig forskjell på de to tekstvariantene.
Fylkesmannen forstår både Forum for Natur og friluftsliv og NOTS dithen at det bør være en
særskilt begrunnelse for at man i et verneområde skal avvike ferdselsbestemmelsene fra
friluftsloven § 2, noe Fylkesmannen kan være enig i. Ferdselsbestemmelsene må derfor
skreddersys til det enkelte verneområdet ut fra hvilke hensyn som skal ivaretas og ut fra den
potensielle skade ulike typer av ferdsel kan påføre verneverdiene og naturmiljøet. Den
foreslåtte ordlyden fra Forum for Natur og friluftsliv – Sør-Trøndelag har også en mer positiv
ordlyd, da den ikke direkte sier at visse former for ikke-motorisert ferdsel er «forbudt».
Ordlyden fordrer imidlertid mer av leseren, idet man må forstå at friluftsloven sier at riding og
sykling ikke er tillatt utenfor veger og stier utenom i fjellet. Slik sett er ordlyden i de foreslåtte
forskriftene mer forklarende, noe som Fylkesmannen finner å vektlegge og derfor foreslås det
at forskriftenes § 5 ikke endres slik Forum for Natur og friluftsliv – Sør-Trøndelag foreslår.
Sykling på snødekt mark vinters tid med fatbike er en ny form for friluftsliv som har tiltatt de
siste år. Fylkesmannen har ikke noe imot at det sykles med fatbike på frossen, snødekt mark,
idet dette neppe vil være til nevneverdig skade på terrenget. Nå er hverken Homla eller
Tangvella særlig egnet til sykling, kanskje unntatt den gamle ferdselsveien over Homla til
Dølan gård. Fylkesmannen ber Miljødirektoratet på generelt grunnlag vudere om det skal
gjøres tilpasninger i forskriftene der sykling om vinteren med fatbike kan være aktuelt.
Reindrift og samiske interesser
Homla ligger ikke innenfor reinbeitedistrikt. Det er heller ikke registrert samiske kulturminner
i området.
Fylkesmannens tilrådning
Fylkesmannen tilrår at Homla vernes med den foreslåtte avgrensningen og den foreslåtte
forskriften etter høringen.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Homla som
naturreservat.
Nr 14. Tangvolla naturreservat, Klæbu og Selbu kommuner, Sør-Trøndelag fylke
Totalareal 5.480 daa, hvorav 5.112 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger på sørsiden av Selbusjøen i skoglia fra Dånnøybukta i vest via Tangvollbukta
og videre østover ca. en km inn i Selbu kommune. Den markante elvedalen Tangvolla
skjærer sentralt gjennom området.
Den dominerende skogtypen er småbregnegranskog, med betydelig innslag av
blåbærgranskog. Rikere typer som storbregneskog og høgstaudeskog forekommer langs
Tangvolla. Lågurtskog finnes fragmentarisk. Noe furuskog finnes også. Artsmangfoldet,
spesielt langs Tangvolla, er relativt rikt med godt utviklet karplante- og lavflora.
Skogen i hele området har vært utsatt for omfattende gjennomhogster. Vanlig på store arealer
er kompakt, virkesrik aldersfaseskog. Vanlig trealder er 100-120 år, men eldre trær av større
dimensjoner finnes. Noen små partier synes å ha unngått den mest omfattende påvirkningen,
bl.a. fosserøykskogen ved Storfossen med gammel gran på minst 250 år. Eldre til
middelaldrende furuskog finnes flere steder. Liggende død ved er nesten fraværende, men
stående død ved forekommer spredt.
I området er det registrert i alt 8 kjerneområder med spesielle verdier knyttet til
bekkekløfter, gammel granskog, gammel furuskog og kystgranskog-fosserøykskog. I alt ni
rødlistede lavarter er registrert, bl.a. kystgranskogsarten gullprikklav (VU-sårbar), som er
svært sjelden sør og øst for Trondheimsfjorden. Øvrige rødlistede lavarter har status NT-nær
truet. Fire rødlistede vedboende sopp er registrert i området, alle med status nær truet (Kålås
m.fl. 2010).
Naturtypen kystgranskog er rødlistet som sterkt truet (EN) og naturtypen høgstaudegranskog
som nær truet (NT) på norsk rødliste for naturtyper på norsk rødliste for naturtyper
(Lindgaard og Henriksen 2011).
Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad, m.fl.
2003) når det gjelder:
- Kystgranskog.
- Bekkekløft.
- Viktige forekomster av rødlistearter.
- Høgstaudeskog.
I forhold til naturmangfoldloven § 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant
for området Tangvolla:
a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter av lav og vedboende sopp,
rødlistet naturtype (kystgranskog).
b) Representerer en bestemt type natur: Kystgranskog/bekkekløft.
c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold: Naturskog av gran som har
særlig betydning for sjeldne og rødlistede lavarter og vedboende sopp.
Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å verne en bekkedal med truet natur i form av naturtypen
kystgranskog, og med truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora, samt å
verne om områder med naturskog med truet, sjelden og sårbar natur. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
Forslaget til Tangvolla naturreservat ligger i LNFR (landbruk-, natur- og friluftsområde, samt
reindrift) i kommuneplanens arealdel både i Klæbu kommune og Selbu kommune.
Området ligger ikke innenfor Riast-Hylling reinbeitedistrikt, men det forekommer at rein
sporadisk trekker inn i området. Det må således regnes som en del av bruksområdet for
reindrifta.
Inngrepstatus:
En traktorvei går gjennom vestre del av området (Skavdalen), som ender i Tangvollbukta,
hvor det også er ei hytte. Dette er en enkel traktorvei, som vurderes å være i veiklasse 8 etter
skogsveinormalene fra landbruksdepartementet. Området omkring hytta i Tangvollbukta
inngår ikke i verneforslaget, men veien er innenfor. Langs den vestre ca. halvdelen av denne
veien er det også utført hogster, slik at skogen der er tilplantet yngre produksjonsskog. Et
skogshusvære ligger innenfor området, ved traktorveien like vest for Tangvollbukta.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sammen med et annet område i Sør-Trøndelag fylke sendt på lokal høring til
grunneierne, Klæbu kommune, Selbu kommune, Malvik kommune, og Sør-Trøndelag
fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Homla elveeierlag, Malvik
Naturvernforbund, Malvik Jeger- og Fiskerforening, Tiurn jakt, hund og fiskeforening,
Mostadmark og Omegn Beitelag SA, Malvik Skogeierlag, Malvik grunneierlag, Klæbu
grunneierlag, Klæbu skogeierlag, Klæbu Bondelag, Sjøbygda Velforening, Selbu Skogeierlag,
Selbu Bondelag, Selbusjøen Grunneierlag, Allskog, Forsvarsbygg, Forum for natur og
friluftsliv, KS Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Jordskifterett, Naturvernforbundet i SørTrøndelag, Norges JFF Sør- Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk Botanisk Forening
Trøndelagsavd., Norsk Ornitologisk Forening avd. Sør-Trøndelag, NVE
Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge, Statens kartverk Trondheim, Sør-Trøndelag
bonde- og småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, SørTrøndelag Orienteringskrets, Sør-Trøndelag Røde Kors, Sør-Trøndelag Skogseskap, Telenor,
Trondheim Energiverk AS, Trondheimsregionens friluftsråd, Trondhjems Turistforening,
TrønderEnergi AS, Statens vegvesen Region midt, WWF-Midt-Norge, Syklistenes
landsforening i Trondheim, Riast-Hylling reinbeitedistrikt, Norsk organisasjon for
terrengsykling.
Sentrale høringsparter: Arbeidsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt, Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg , Friluftslivets
fellesorganisasjon, Kjemisk Forbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes
sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet,
Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges
Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges
idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norske Reindriftsamers
landsforbund, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag,
Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt
for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk
Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet,
Norske Samers Riksforbund, Reindriftsforvaltningen i Alta, Riksantikvaren, SABIMA,
Samenes landsforbund, Sametinget/Sámediggi, Statens landbruksforvaltning, Statens
Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, Universitetet for
miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets
naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det kom inn 14 uttalelser til høringen av de to foreslåtte områdene. Følgende høringsuttalelser
omfatter området Tangvolla:
Klæbu kommune, kommunestyret, har i møte 25.06.2015 fattet følgende vedtak:
«Kommunestyret støtter forslag om vern av skog for området Tangvolla. Kommunestyret har
ingen merknader til forslag til forskrift. I tillegg til at området vil bidra til å nå nasjonale mål
med å stoppe tapet av biologisk mangfold, representerer området et verdifullt naturområde
for Klæbu mht biologisk mangold og opplevelsesverdi.»
Sametinget ser at verneprosessen føres i dialog med reindriftsnæringa. Sametinget har dermed
ingen innvendinger eller ytterligere merknader til arbeidet med vern av Homla og Tangvolla
skogområder.
Statnett har ingen merknader til verneforslaget.
Kartverket forutsetter at kart over verneområdene blir utarbeidet og presentert i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket kan ikke se at dette er fulgt opp i
verneforslaget. Når det gjelder navn på naturreservatene forutsetter Kartverket at Språkrådet
ved Stedsnavntjenesten for Midt-Norge ikke har innvendinger, eller anbefaler opprettelse av
navnesak. Det minnes om at de endelige navnene på naturreservatene meldes inn for
registrering i Sentralt stedsnavnsregister.
NVE har ingen merknader til forskriftene. Av kjente energiressurser i Tangvolla er det gitt
avslag til et småkraftverk, som inkluderer overføring av Hornåa. Videre er det registrert et
vannkraftpotensial i Dånnøya fra den digitale ressurskartlegging av små kraftverk på samlet
3,6 GWh.
Deler av Tangvolla ligger innenfor områdekonsesjonen til Selbu Energiverk AS, og de er ikke
på høringslista. Både Statnett AS og TrønderEnergi Nett AS er på høringslisten og NVE
forutsetter at nærmere konsekvenser for nettanlegg i området er ivaretatt med dette.
Landbruksdirektoratet bemerker at for lokaliteten Tangvolla er bruk av motorferdsel i
forbindelse med reindrift regulert i § 4 generelle unntak fra vernebestemmelsene, og det
foreslås at dette i stedet reguleres i § 6 generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene.
Direktoratet for mineralforvaltning kan ikke se at verneforslagene kommer i konflikt med
nasjonale eller regionale mineralressurser.
Forum for Natur og friluftsliv – Sør-Trøndelag mener at forslaget til forskrifter er en bra
avveining mellom bærekraftig bruk for allmennheten og ivaretakelse av naturtyper. De mener
at § 5 må endres til: «All ferdsel skal foregå varsomt i henhold til friluftsloven og ta hensyn til
vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet er motorisert ferdsel til lands og til
vanns forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.»
Tangvolla: I Naturbase er det markert et regionalt viktig område øst for det foreslåtte
verneområdet. Om grunneieren for det området ikke allerede har sagt nei eller det nylig har
vært hogd i området må Fylkesmannen prøve å innlemme det som en del av verneområdet.
Samtidig må ikke en utvidelse forsinke prosessen med opprettelsen av verneområdet. Man må
derfor prioritere å opprette naturreservatet i henhold til høringsutkastet for deretter å arbeide
for en utvidelse.
NOTS er positiv til at skog vernes og er tilfreds med at det blir tillatt å ferdes med sykkel
tilsvarende friluftsloven § 2. Forslaget til verneforskrifter er ikke til hinder for skiaktiviteter.
NOTS registrerer at utstyrsutviklingen, eksmpelvis «fatbike», for sykler nå gjør det stadig mer
aktuelt med sykling også vinterstid. De foreslår at det lages en formulering som likestiller
sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc.) –
altså at det kan sykles på «tilfrosset snødekt mark.»
Miljøvernforbundet setter pris på og støtter verneplanene for Homla og Tangvolla slik de
foreligger. Det bør søkes å utvide det samlede arealet av skog som i dag er vernet i SørTrøndelag.
Norske samers riksforbund (STHSS) viser til at områdene i verneplanen ikke direkte berører
samiske reindriftsområder, noe Sametinget også viser til da det pr. i dag ikke er registrert
samiske kulturminner der. Vernegrensene ligger opptil reinbeitegrenser, og som Gåebrien
sijte sier i sin uttalelse så kan det komme strørein inn på områdene. De mener at
verneområdene ligger innenfor et tradisjonelt samisk kulturlandskap. Et vern må ikke være til
hinder for framtidig tradisjonell bruk av områdene. Rettssituasjonen for nevnte områder er
uavklart, hvor sedvanerett og alders tids bruk ikke er juridisk vurdert. Muntlige kilder beretter
at dette er samiske områder fra gammelt av og en kan derfor ikke utelukke at samiske
kulturminner eksisterer. STHSS er ikke imot at vernet foretas så lenge det ikke er til hinder
for samisk livsførsel og framtidig bruk av områdene.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Avgrensning av områdene
Fylkesmannen er enig med Forum for Natur og friluftsliv – Sør-Trøndelag i at lokaliteten
Tangvolla med fordel kunne ha vært utvidet østover, da vernekvalitetene fortsetter der utover
det som er foreslått vernet. Idet den aktuelle grunneieren ikke har kommet med noe tilbud om
frivillig vern på denne delen, gås det videre med verneforslaget slik det nå er. Det vil
imidlertid være muligheter for utvidelse videre østover, om grunneieren skulle komme med et
tilbud.
Kart
De endelige vernekart vil bli utarbeidet i samsvar med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon. Fylkesmannen har ikke oppfattet at dette er nødvendig for kart i
verneforslagene. Fylkesmannen har registrert at navn på verneområder normalt ikke ligger i
Sentralt stedsnavnsregister. Dette er tatt opp med kartverkets avdeling i Trondheim, og de
skulle se på mulighetene for å laste inn verneområdenavn i Sentralt stedsnavnsregister. For
nye områder vil Fylkesmannen melde inn navnene.
Regulering av ferdsel
Forum for Natur og friluftsliv - Sør-Trøndelag mener at § 5 må endres til: «All ferdsel skal
foregå varsomt i henhold til friluftsloven og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet er motorisert ferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder landing og start
med luftfartøy.» Slik Fylkesmannen oppfatter det er forslaget til tekst fra Forum for Natur og
friluftsliv – Sør-Trøndelag og i verneforskriftene innholdsmessig identiske, idet det ikke er
åpne fjellarealer av noe utstrekning innenfor de to lokalitetene i denne verneplanen, hvor
riding og sykling generelt er tillatt, jf. friluftsloven § 2. Den teksten som er foreslått i
forskriftenes § 5 er en standard tekst som ofte brukes i naturreservater, også der det er en del
fjell, og i slike områder vil det være en innholdsmessig forskjell på de to tekstvariantene.
Fylkesmannen forstår både Forum for Natur og friluftsliv og NOTS dithen at det bør være en
særskilt begrunnelse for at man i et verneområde skal avvike ferdselsbestemmelsene fra
friluftsloven § 2, noe Fylkesmannen kan være enig i. Ferdselsbestemmelsene må derfor
skreddersys til det enkelte verneområdet ut fra hvilke hensyn som skal ivaretas og ut fra den
potensielle skade ulike typer av ferdsel kan påføre verneverdiene og naturmiljøet. Den
foreslåtte ordlyden fra Forum for Natur og friluftsliv – Sør-Trøndelag har også en mer positiv
ordlyd, da den ikke direkte sier at visse former for ikke-motorisert ferdsel er «forbudt».
Ordlyden fordrer imidlertid mer av leseren, idet man må forstå at friluftsloven sier at riding og
sykling ikke er tillatt utenfor veger og stier utenom i fjellet. Slik sett er ordlyden i de foreslåtte
forskriftene mer forklarende, noe som Fylkesmannen finner å vektlegge og derfor foreslås det
at forskriftenes § 5 ikke endres slik Forum for Natur og friluftsliv – Sør-Trøndelag foreslår.
Sykling på snødekt mark vinters tid med fatbike er en ny form for friluftsliv som har tiltatt de
siste år. Fylkesmannen har ikke noe imot at det sykles med fatbike på frossen, snødekt mark,
idet dette neppe vil være til nevneverdig skade på terrenget. Nå er hverken Homla eller
Tangvella særlig egnet til sykling, kanskje unntatt den gamle ferdselsveien over Homla til
Dølan gård. Fylkesmannen ber Miljødirektoratet på generelt grunnlag vudere om det skal
gjøres tilpasninger i forskriftene der sykling om vinteren med fatbike kan være aktuelt.
Reindrift og samiske interesser
Tangvolla ligger ikke innenfor reinbeitedistrikt. Det er heller ikke registrert samiske
kulturminner i området. Ut fra at det av og til kan komme rein inn i området fra Riast-Hylling
reinbeitedistrikt, er det etter ønske fra reinbeitedistriktet tatt inn i bestemmelsene at bruk av
snøscooter i reindrift generelt er tillatt. Andre behov eller ønsker fra reindrifta eller samiske
interesser er ikke registrert.
For lokaliteten Tangvolla bemerker Landbruksdirektoratet at bruk av motorferdsel i
forbindelse med reindrift er regulert i § 4 generelle unntak fra vernebestemmelsene, og det
foreslås at dette i stedet reguleres i § 6 generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene. Dette
støttes av Fylkesmannen, som dermed tilrår en slik endring idet denne bestemmelsen er
feilplassert i forslaget til forskrift.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at Tangvolla vernes med den foreslåtte avgrensningen og den foreslåtte
forskriften etter høringen, med den endring som foreslås i § 4 og 6 i forskriften.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Tangvolla som
naturreservat.
HEDMARK FYLKE:
Tilrådingen omfatter 9 områder i Hedmark fylke. Ingen av områdene har vært sendt på felles høring.
15. Misterlia naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark fylke
Totalareal 1.835 daa, hvorav 1.817 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Misterlia er dalsida på sørsida av Mistras mektige elvekløft øst for Åkrestrømmen. Den nordvestvendte
lisida er ganske jevnt bratt et stykke nedover fra vegen, men blir markert brattere i nederste delen mot
elva. Den østre delen er noe slakere helt ned til elva. Berggrunnen består av kvartsrik sandstein med et
felt med granitt nederst. Lisida er nesten i sin helhet dekket av grovkornet morenemateriale, og
berggrunnen stikker fram bare i de bratteste skrentene. I de øvre delene er det små elvesletter langs
Mistra. Flere bekker renner gjennom området. Området ligger i dels i mellomboreal, dels i nordboreal
vegetasjonssone.
Furuskog er arealmessig vanligst, og dominerer det meste av arealet i øvre og midtre deler av lia. I
brattskrentene ned mot dalbunnen dominerer godt sluttet og stedvis kompakt granskog. Det meste av
skogen er sterkt preget av gjennomhogster og uthogster i første halvdel av 1900-tallet; den eldste skogen
finnes lengst øst i området. Det meste av furuskogen er dominert av middelaldrende trær i god vekst.
Granskogen er hovedsakelig i tidlig eller sen optimalfase. Det finnes spredte granlæger, gamle furulæger
og gadd, men det er ikke kontinuitet i død ved. Det er brannspor på de fleste furulægene. Gamle seljetrær
forekommer noen steder, ellers er det flere forekomster av unge lauvsuksesjoner, i hovedsak med bjørk.
Misterlia er dekket av fattige furu- og granskogssamfunn. Både bærlyngskog og lavfuruskog er vanlig i
de høyestliggende områdene, mens blåbærgranskog dominerer i brattskrentene ned mot dalbunnen.
Småbregne- og høgstaudeskog langs sidebekkene og fuktige sig i lisida og i flomsonen langs elva. Det er
en del innslag av bjørk, stedvis også av selje. Karplantefloraen er gjennomgående artsfattig, men enkelte
steder med baserikt sigevann forekommer dvergsnelle, fjell-lodnebregne, fjellstjerneblom, stor myrfiol,
trollurt og blankbakkestjerne. Derimot er det funnet en rekke kravfulle lav og vedboende sopper og hele
17 rødlistearter, blant annet langt trollskjegg (VU), ulvelav (VU), hodeskoddelav (VU), taiganål (VU),
rosa tusselav (VU) og nordlig aniskjuke (VU).
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog som har innslag av
gamle lauvtrær og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og
rødlistede plante- og sopparter.
Planstatus:
I arealdelen til Rendalen kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNFR-område
(område for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift) med hensynssone for reindrift.
Inngrepstatus:
Det ligger en fradelt hytteeiendom, som ikke inngår i verneforslaget, inne i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Rendalen kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA - Skogeierområde Midt-Østerdal, Mistra elvelag,
Rendalen bondelag, Rendalen jakt- og fiskeforening, Østsiden viltstellområde, Eidsiva Energi,
Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark
Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv
Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat –
Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark,
Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, Stedsnavntjenesten for Østlandet og
Agderfylkene Språkrådet, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges
vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag,
Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog,
Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk
Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens
Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes
Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk Organisasjon for
Terrengsykling, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund,
Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk Norsk institutt for naturforskning, Biologisk
institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage,
Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 12 høringsinstanser; deriblant 1 lokalt lag, 2 regionale
organisasjoner/etater, 7 sentrale etater og 2 sentrale organisasjoner.
Rendalen Bondelag, Hedmark fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse har
ingen merknader til verneforslaget.
Norges Miljøvernforbund støtter verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til navnet Misterlia naturreservat og mener navnet er
dekkende for det aktuelle området. Det gjøres oppmerksom på at alle nye
naturreservatnavn skal meldes til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at forslaget er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Misterlia naturreservat
til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtaket er
gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1190 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten
at kartet over verneområdet produseres i samsvar med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon.
Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det ikke er registrert viktige
mineralressurser innenfor det foreslåtte verneområdet, men at det ligger to lokalt viktige
grusforekomster vest for dette. Direktoratet har derfor ingen merknader til
verneforslaget.
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt
unntak for utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser ikke er åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av
gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av disse og motorferdsel i den forbindelse.
Fylkesmannen bes om å vurdere å åpne for slike tiltak i forskriften dersom det er
nødvendig for å opprettholde beite i området.
Forsvarsbygg viser til fjorårets dialog med Miljødirektoratet og ber om at det tas inn
en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for
landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Statens vegvesen presiserer at det er viktig at ingen del av fylkesveg 217, inklusive
rasteplass og byggegrenseområde (30 meter fra vegens midtlinje), blir en del av
reservatet.
Norsk organisasjon for terrengsylding mener at innskrenkning av friluftslovens
bestemmelse om at bruk av tråsykkel er tillatt «på veg eller sti i utmark og over alt i
utmark på fjellet» bare bør skje dersom «reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn
tilsier dette». Det opplyses at det aktuelle området ikke er mye brukt av organisasjonens
medlemmer eller framstår som spesielt attraktivt for sykling. Aktuelle nettsteder viser
heller ingen bruk eller populære stier i området. Organisasjonen mener likevel at den
foreslåtte restriksjonen på sykling er prinsipielt uheldig og ber om at denne tas ut av
forskriften. Det opplyses at utstyrsutviklingen gjør det stadig mer aktuelt med sykling
også vinterstid, også på føreforhold som tidligere har vanskeliggjort dette. Det bes
derfor om at det utformes en bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med
annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark. Det
påpekes konkret at «En trase avmerket i verneplankartet angis å tåle motorferdsel, men
forskriften forbyr sykling på samme trase. Forskriften sier ingen ting om kjøretøy. Ellers
ingen stier angitt i vernekartet.». Det påpekes alternativt at det er unødvendig og
misvisende å ta inn i bestemmelsene ferdselsrestriksjoner som allerede finnes i
friluftslovens § 2 dersom det ikke finnes stier i området.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte navnet bortsett fra Språkrådet som finner navnet dekkende for reservatet.
Fylkesmannen forutsetter at Språkrådets merknad om plikt til innmelding av
reservatnavnet til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven, ivaretas av
direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal
utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette.
Fylkesmannen forutsetter likeledes at Kartverkets merknad om innmelding av
reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister, jf. § 12 i lov om stadnamn, ivaretas av
direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal
utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets
merknad om utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt ved ettersendelse av slikt
kart til Miljødirektoratet, jf. brev av 13. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at bare Statens vegvesen har kommentert den foreslåtte
avgrensningen av reservatet. På grunn av målestokken på vernekartet er det vanskelig å se
detaljer i avgrensningen. Fylkesmannen presiserer imidlertid at rasteplassen ligger
utenfor reservatet og at reservat-grensa over en ca. 60 meter lang strekning vest for
rasteplassen ligger 30 meter fra fylkesvegens midtlinje.
Reservatgrensa er over en strekning på ca. 1,5 km foreslått lagt langs ei eksisterende 132
kV kraftlinje. Verken Statnett SF, Eidsiva Energi eller Nord-Østerdal Kraftlag SA har
avgitt høringsuttalelse. I påvente av en avklaring med energimyndighetene foreslår
Fylkesmannen at reservatgrensa på denne strekningen legges 12,5 meter fra kraftlinjas
senterlinje.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte formålet med naturreservatet.
Verneforskrift
Ifølge forvaltningsplanen for rovvilt i Hedmark ligger det aktuelle området ligger
innenfor et område som er viktig for å oppnå bestandsmålene for rovvilt, men utenfor
forvaltningsområdet for ulv. Etter det Fylkesmannen kjenner til brukes området ikke som
beite for sau og på grunn av bekkekløfttopografien er det neppe egnet som beiteområde
for storfe. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er behov for utplassering av saltsteiner
i området. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr synes ikke å være til stede,
dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneierne. Dersom dette likevel skulle bli
aktuelt en gang i framtida, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den
generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.
Forsvarsbygg ber om at det tas inn en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at
forskriften ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Hele det
foreslåtte verneområdet er skogkledd og har en bekkekløfttopografi som gjør det uegnet
for landing med luftfartøy. Fylkesmannen foreslår derfor ingen endring i forskriften,
men forutsetter at Miljødirektoratet vurderer dette nærmere i lys av fjorårets dialog med
Forsvarsbygg som det er vist til i uttalelsen.
Friluftslovens § 2 slår fast at «ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller
liknende på veg eller sti i utmark» er tillatt. Det vil si at slik ferdsel i utmark under
skoggrensa ikke er tillatt utenfor veger og stier. Innenfor det foreslåtte Misterlia
naturreservat er det ingen veger, men en sti som føre ned til ei hytte som ikke inngår i
reservatet. Denne traseen er avmerket på vernekartet. For at forskriften skal være i
samsvar med friluftslovens bestemmelse, foreslår Fylkesmannen å ta inn en ny
bestemmelse som punkt 3 i § 6: Sykling på trase avmerket på vernekartet. Dette
imøtekommer merknaden fra Norsk organisasjon for terrengsykling.
Selv om den foreslåtte bestemmelsen i punkt 2 i § 5 kan synes å være unødvendig,
mener Fylkesmannen det er hensiktsmessig å ha den med, dels for å synliggjøre
forbudet, dels for å hindre skadelig ferdsel dersom friluftsloven skulle bli endret. Dette er
analogt med bestemmelsene om motorisert ferdsel i reservatet.
Da den foreslått nye bestemmelsen i § 6 punkt 3 ikke sier noe om tidspunkt for sykling,
finner Fylkesmannen det unødvendig å utforme en bestemmelse som likestiller sykkelbruk
vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt
mark.
Fylkesmannens tilråding:
 at navnet på et eventuelt naturreservat blir Misterlia naturreservat.
 at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget. Det
presiseres imidlertid at reservatgrensa på en ca. 60 meter lang strekning lengst
sørvest skal gå 30 meter fra fylkesvegens midtlinje, at rasteplassen ikke skal
inkluderes i reservatet og at reservatgrensa på strekningen langs kraftlinja skal gå
12,5 meter fra kraftlinjas senterlinje.
 at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra
høringsforslaget.
 at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som er endret på ett punkt fra
høringsforslaget ved at det føyes til et nytt punkt 3 i § 6: Sykling på trase
avmerket på vernekartet.
På grunnlag av opplysninger fra Eidsiva Nett AS, har fylkesmannen foretatt en
korreksjon på forslaget til avgrensning langs eksisterende kraftlinje slik at grensa på
denne strekningen blir liggende 11 m fra kraftlinja og ikke 12,5 slik opprinnelig tilrådd.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Misterlia som
naturreservat.
16. Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke
Totalareal 1.041 daa, hvorav 1.036 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Langs nordre Eldåa er det et stort bekkekløftlandskap med varierte naturforhold. På begge sider reiser
bratte skråninger seg opp fra dalbunnen, jevnt hellende på sørsida, brattere med bergvegger og rasmark på
nordsida. Den vest-østgående dalbunnen faller stort sett jevnt med elva i steinete stryk. Et par steder er det
fossefall, det største 10-12 meter høyt, med fosserøyksoner. Berggrunnen består av mørk grå
feltspatførende sandstein med innsprengte skiferlag. Bortsett fra kløfta er berggrunnen dekket av
morenemasser av varierende tykkelse. Området ligger nesten i sin helhet i mellomboreal vegetasjonssone.
Den nordvendte delen av området domineres av fuktig ensartet granskog, mens den sørvendte delen har
både gran- og furubestand. Det meste av skogen er gammel naturskog, mye i aldersfase, noe i
oppløsningsfase. Sjiktning, alders- og dimensjonsspredning er jevnt over god. Det er mye død ved, særlig
i ferske og midlere nedbrytningsstadier. Det meste av skogen har vært plukkhogd med varierende
intensitet, men kontinuiteten i død ved øker vestover. Et stedvis stort innslag av gammel og grov selje er
karakteristisk for området.
Blåbær- og småbregnegranskog er dominerende skogsamfunn med til dels frodig høgstaudegranskog
nederst i liene og på flate partier i dalbunnen. Det forekommer også noe gråor-heggeskog, rik sumpskog
og fosserøykskog. Vedsoppfloraen er velutviklet med god forekomst av karakterartene rosenkjuke (NT),
granrustkjuke og rynkeskinn (NT) og med innslag av sjokoladekjuke (EN), vasskjuke, granstokkkjuke og
svartsonekjuke (NT). Også lavfloraen er rik med forekomst av gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), kort
trollskjegg (NT) og langt trollskjegg (VU) og med fossefiltlav (EN) og fossenever (VU) i
fosserøykskogen. De gamle seljene har velutviklede lungeneversamfunn med lungenever og
skrubbenever, stiftfiltlav og ulike vrenger. Mosefloraen har mange suboseaniske arter, blant annet
grannkrekmose, mens karplantefloraen ikke er spesielt rik. I alt er det registrert 16 rødlistearter.
Formålet med naturreservatet er å bevare ei bekkekløft og ulike typer gammel barskog som har særskilt
betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede plante- og sopparter.
Planstatus:
I arealdelen til Stor-Elvdal kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område
(landbruks-, natur- og friluftsområde) uten bestemmelser om spredt utbygging. Mye av
området ligger i en sone «hvor naturvern er dominerende».
Inngrepstatus:
Ei kraftlinje krysser over området. En gammel setervei går gjennom området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Stor-Elvdal kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA - Skogeierområde Midt-Østerdal, Stor-Elvdal
bondelag, Stor-Elvdal bonde- og småbrukerlag, Stor-Elvdal jeger- og fiskerforening, Eidsiva
Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark
Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv
Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark,
Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, Stedsnavntjenesten for Østlandet og
Agderfylkene Språkrådet, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdragsog energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og
Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges
Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den
Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges
handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening,
Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 9 høringsinstanser; deriblant 2 regionale organisasjoner/etater,
6 sentrale etater og 1 sentral organisasjon.
Statens vegvesen har ingen merknader til verneforslaget og Hedmark fylkeskommune har
ingen vesentlige merknader til verneforslaget.
Språkrådet mener at navnet bør være Nordre Eldåa naturreservat da reservatområdet bare
dekker denne delen av vassdraget. Basert på uttaleopplysninger i sitt arkiv, tilrår Språkrådet
skrivemåten Nørdre Eldåa naturreservat dersom denne uttalen fortsatt er i levende bruk.
Det gjøres oppmerksom på at alle nye naturreservatnavn skal meldes til
stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at forslaget er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser og gjør oppmerksom på at området ligger
i nedslagsfeltet til Imsa som er vernet mot kraftutbygging.
Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Eldåa naturreservat til
Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtaket er gjort,
jf. § 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at
kartet over verneområdet produseres i samsvar med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon.
Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det ikke ser ut til at det er registrert viktige
mineralressurser innenfor det foreslåtte verneområdet, men at det er registrert en
natursteinforekomst med liten økonomisk betydning (lokalt viktig) ved Helgestua.
Direktoratet ber om tilbakemelding dersom denne forekomsten ligger innenfor det
foreslåtte verneområdet.
Forsvarsbygg viser til fjorårets dialog med Miljødirektoratet og ber om at det tas inn en
ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for landing og
start med Forsvarets luftfartøy.
Norsk organisasjon for terrengsykling mener at innskrenkning av friluftslovens
bestemmelse om at bruk av tråsykkel er tillatt «på veg eller sti i utmark og over alt i
utmark på fjellet» bare bør skje dersom «reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn
tilsier dette». Det opplyses at det aktuelle området ikke er mye brukt av organisasjonens
medlemmer eller framstår som spesielt attraktivt for sykling. Aktuelle nettsteder viser heller
ingen bruk eller populære stier i området. Organisasjonen mener likevel at den foreslåtte
restriksjonen på sykling er prinsipielt uheldig og ber om at denne tas ut av forskriften.
Det opplyses at utstyrsutviklingen gjør det stadig mer aktuelt med sykling også
vinterstid, også på føreforhold som tidligere har vanskeliggjort dette. Det bes derfor om
at det utformes en bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikkemotorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark.
Det påpekes konkret at «Messeltsetervegen går i utkanten av verneområdet, og et
ferdselsforbud vil føre til at gjennomgående stier ikke kan brukes av syklende for adkomst
til bakenforliggende områder. Forskriften vil gjøre den ferdselen som en gang skapte stien
forbudt. Ellers ingen stier i vernekartet.»
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for
utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke er
åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av
disse og motorferdsel i den forbindelse. Fylkesmannen bes om å vurdere å åpne for slike tiltak i
forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Det bes også om at det
åpnes for nødvendig oppgradering av eksisterende setervei «dersom det er nødvendig for å
drifte seteren».
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Språkrådet foreslår at reservatet får navnet Nordre Eldåa med skrivemåten Nørdre Eldåa.
Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det allerede foreligger tilbud fra grunneiere om
utvidelse av reservatet og at det er meldt oppstart av vern av et område på Statskog SFs
grunn som ved eventuell gjennomføring vil utvide reservatet betydelig. For å unngå en
senere navneendring, foreslår Fylkesmannen at navnet Eldåa naturreservat opprettholdes.
Fylkesmannen forutsetter at Språkrådets merknad om plikt til innmelding av reservatnavnet
til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven, ivaretas av direktoratet etter at et
vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en
om å få eksplisitt beskjed om dette.
Fylkesmannen forutsetter likeledes at Kartverkets merknad om innmelding av
reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister, jf. § 12 i lov om stadnamn, ivaretas av
direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av
Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om
utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt ved ettersendelse av slikt kart til
Miljødirektoratet, jf. brev av 15. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til den
foreslåtte avgrensningen av området. Direktoratet for mineralforvaltning har imidlertid bedt
om en tilbakemelding dersom den registrerte natursteinforekomsten ved Helgestua
ligger innenfor det foreslåtte verneområdet. Helgestua ligger ved Eldåas utløp i Imsa ca. 5
km nordøst for det foreslåtte verneområdet og berøres ikke av dette.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte formålet med naturreservatet.
Verneforskrift
Forsvarsbygg ber om at det tas inn en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at
forskriften ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Så godt som
hele det foreslåtte verneområdet er skogkledd og har en bekkekløftlopograli som gjør det
uegnet for landing med luftfartøy. Fylkesmannen foreslår derfor ingen endring i
forskriften, men forutsetter at Miljødirektoratet vurderer dette nærmere i lys av fjorårets
dialog med Forsvarsbygg som det er vist til i uttalelsen.
Friluftslovens § 2 slår fast at «ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller
liknende på veg eller sti i utmark» er tillatt. Det vil si at slik ferdsel i utmark under
skoggrensa ikke er tillatt utenfor veger og stier. Innenfor det foreslåtte Eldåa
naturreservat er det bare en sti, Gamle Messeltsetervegen. Da det ikke lenger er bru over
Søndre Eldåa, er sykling på denne vegen lite aktuelt. Sykling på setervegen vil imidlertid
etter det Fylkesmannen kan se ikke ha negative virkninger på verneverdiene. Det
foreslås derfor å føye til i forskriften et nytt punkt 4 i § 6: «Bruk av sykkel på Gamle
Messeltsetervegen» slik at sykling blir tillatt på vegen. Dette vil imøtekomme
merknaden fra Norsk organisasjon for terrengsykling og bringe forskriften i samsvar
med friluftslovens bestemmelse om sykling. Endringsforslaget er tatt opp telefonisk
med alle grunneierne, som ikke har hatt merknader til dette.
Selv om den foreslåtte forbudsbestemmelsen i § 5.2 kan synes å være unødvendig,
mener Fylkesmannen det er hensiktsmessig å ha bestemmelsen med, dels for å synliggjøre
det generelle forbudet mot sykling utenfor sti i skogsmark, dels for å hindre skadelig
ferdsel dersom friluftsloven skulle bli endret. Dette er analogt med bestemmelsene om
motorisert ferdsel i reservatet. Fylkesmannen finner det derimot unødvendig å utforme en
egen bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert
ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark da det foreslåtte punktet i § 6.4
ikke skiller mellom sykkelbruk på barmark og på vinterføre.
Etter det Fylkesmannen kjenner til brukes området i beskjeden grad som beite for sau, og på
grunn av bekkekløfttopografien er det neppe egnet som beiteområde for storfe. Da området
dessuten har begrenset utstrekning, kan Fylkesmannen ikke se at det er behov for utplassering
av saltsteiner i området. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr synes ikke å være til
stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneierne. Dersom dette likevel skulle bli
aktuelt en gang i framtida, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle
dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.
Gamle Messeltseterveg, som er nevnt i forskriften, er i dag å betrakte som en tursti som for
lengst er avløst av en moderne bilveg som seteradkomst. Det er derfor etter Fylkesmannens syn
ikke behov for å tillate oppgradering av den gamle setervegen.
Fylkesmannens tilråding:
 at navnet på et eventuelt naturreservat blir Eldåa naturreservat.
 at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.
 at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra
høringsforslaget.
 at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som er endret på ett punkt fra
høringsforslaget ved at det er føyd til et nytt punkt 4 i § 6: «Bruk av sykkel på
Gamle Messeltsetervegen.»
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Eldåa som
naturreservat.
17. Rokkåa naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke
Totalareal 3.367 daa, hvorav 1.857 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Rokkåa er ei nord-sør rennende sideelv til Imsa ca. 10 km vest for Trønnes. Området omfatter
øverst et slakt fjellskoglandskap før elva øst for Vestgardsgammelsetra skjærer seg skarpt ned i
de jevne dalsidene i Imsdalen og danner ei ganske stor bekkekløft. I den øvre delen av kløfta er
det en del små fosser, mens elva etter hvert renner i jevne stryk. Berggrunnen består av feltspatførende sandstein og kvartsitt. I den vestvendte lisida er det ganske sparsomt
løsmassedekke med en del grov blokkmark, mens det i de østvendte liene og i dalbunnen er til
dels tykt løsmassedekke. Området ligger hovedsakelig i mellomboreal vegetasjonssone, den
øvre delen i nordboreal sone.
Gran er det dominerende treslaget, bortsett fra i de tørreste lisidene hvor det stedvis inngår noe furu. De
høyestliggende områdene har ganske tørr fjellskog med stort innslag av bjørk. I kløftområdet dominerer
naturskog, mest i form av kompakt, moderat flersjiktet aldersfaseskog. Stedvis brytes den opp av
bergvegger og skrenter, enkelte steder også små og store sammenbruddspartier. Mengden av død ved
varierer mye. Enkelte delområder har store konsentrasjoner, mens andre partier er fattige på død ved.
Særlig mye læger finnes i elvas øvre del. På grunn av tidligere plukkhogster, som ser ut til å ha vært
ganske omfattende, er kontinuiteten i død ved relativt dårlig. Innslaget av lauvtrær er begrenset i
kløftområdet.
Den vanligste vegetasjonstypen er blåbærgranskog med innslag av småbregneskog og små arealer med
lågurtvegetasjon. I den vestvendte lisida veksler det mellom bærlyngbarblandingsskog og tørr
blåbærskog. Høgstaudeskog er en viktig vegetasjonstype som særlig langs Bubekken er velutviklet og
dekker store arealer. Den inneholder de fleste karplantene en kan vente å finne i denne skogtypen, blant
annet turt, fjellforglemmegei, myskegras, kvann og storrapp. Av vedboende sopp er det funnet blant annet
svartsonekjuke (NT), rosenkjuke (NT) og rynkeskinn (NT). Knappenålsfloraen er godt utviklet med
forekomster av blant annet trollsotbeger (EN), gråsotbeger (NT), rimnål (NT), rotnål (NT) og rustdoggnål
(NT). Eller finnes både sprikeskjegg (NT), trådragg (VU) og kort trollskjegg (NT) i området. Det er
registrert i alt 17 rødlistearter.
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ei bekkekløft og ulike typer gammel barskog
som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede plante- og
sopparter.
Planstatus:
I arealdelen til Stor-Elvdal kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område
(landbruks-, natur- og friluftsområde) uten bestemmelser om spredt utbygging.
Inngrepstatus:
En bilveg og en sti krysser gjennom området og ei fradelt hyttetomt er ikke inkludert i verneforslaget.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Stor-Elvdal kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA – Skogeierområde Midt-Østerdal, Stor-Elvdal
bondelag, Stor-Elvdal bonde- og småbrukerlag, Stor-Elvdal jeger- og fiskerforening, Eidsiva
Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark
Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv
Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat –
Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark,
Statens vegvesen – Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, Stedsnavntjenesten for Østlandet og
Agderfylkene Språkrådet, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdragsog energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og
Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges
Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den
Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges
handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening,
Sabima, Skogforsk Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 10 høringsinstanser; deriblant 2 regionale organisasjoner/etater, 7
sentrale etater og 1 sentral organisasjon.
Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen og Luftfartstilsynet har ingen merknader til
verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til navnet Rokkåa naturreservat som det finner dekkende for
området. Det gjøres oppmerksom på at alle nye naturreservatnavn skal meldes til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at forslaget er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser og gjør oppmerksom på at området ligger i
nedslagsfeltet til Imsa som er vernet mot kraftutbygging.
Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Rokkåa naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtaket er gjort, jf. § 12 i
lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kartet over
verneområdet produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det ser ut til at det ikke er registrert viktige
mineralressurser verken innenfor det foreslåtte verneområdet eller i nærliggende områder.
Forsvarsbygg viser til fjorårets dialog med Miljødirektoratet og ber om at det tas inn en ny
bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for landing og start
med Forsvarets luftfartøy.
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for
utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke er
åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av
disse og motorferdsel i den forbindelse. Fylkesmannen bes om å vurdere å åpne for slike tiltak
i forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.
Norsk organisasjon for terrengsykling mener at innskrenkning av friluftslovens bestemmelse
om at bruk av tråsykkel er tillatt «på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet» bare
bør skje dersom «reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette». Det opplyses
at det aktuelle området ikke er mye brukt av organisasjonens medlemmer eller framstår som
spesielt attraktivt for sykling. Aktuelle nettsteder viser heller ingen bruk eller populære stier i
området. Organisasjonen mener likevel at den foreslåtte restriksjonen på sykling er prinsipielt
uheldig og ber om at denne tas ut av forskriften. Det opplyses at utstyrsutviklingen gjør det
stadig mer aktuelt med sykling også vinterstid, også på føreforhold som tidligere har
vanskeliggjort dette. Det bes derfor om at det utformes en bestemmelse som likestiller
sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset
snødekt mark.
Det påpekes konkret at Gamle Tryliveg går gjennom området og at den foreslåtte forskriften
vil gjøre sykling på vegen forbudt.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte
navnet bortsett fra Språkrådet som finner navnet dekkende for reservatet.
Fylkesmannen forutsetter at Språkrådets merknad om plikt til innmelding av reservatnavnet til
stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven, ivaretas av direktoratet etter at et
vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en
om å få eksplisitt beskjed om dette.
Fylkesmannen forutsetter likeledes at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet
til Sentralt stedsnavnregister, jf. § 12 i lov om stadnamn, ivaretas av direktoratet etter at et
vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en
om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet vil
bli ivaretatt ved ettersendelse av slikt kart til Miljødirektoratet, jf. brev av 13. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til den foreslåtte
avgrensningen av området.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte
formålet med naturreservatet.
Verneforskrift
Ifølge forvaltningsplanen for rovvilt i Hedmark ligger det aktuelle området ligger innenfor et
område som er viktig for å oppnå bestandsmålene for rovvilt, men utenfor
forvaltningsområdet for ulv. Etter det Fylkesmannen kjenner til brukes området i noen grad
som beite for storfe, men ikke for sau. Fordi området er forholdsvis stort og delvis i bruk som
storfebeite, finner Fylkesmannen å kunne anbefale at det åpnes for utsetting av saltstein i
området. Det foreslås derfor et nytt punkt 7 i § 4 slik: «Utsetting av saltstein.» Setervollene på
Vestgardsgammelsetra og de nærmeste omgivelsene til disse er holdt utenfor verneforslaget.
På disse områdene kan det være aktuelt med oppsetting av gjerder for beitedyr. Behovet for
oppsetting av gjerder for beitedyr innenfor det aktuelle verneområdet synes derimot ikke å
være til stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneierne. Dersom dette likevel skulle
bli aktuelt en gang i framtida, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle
dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.
Forsvarsbygg ber om at det tas inn en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at
forskriften ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Mye av det
foreslåtte verneområdet er skogkledd og har en bekkekløfttopografi som gjør det uegnet for
landing med luftfartøy. Fylkesmannen foreslår derfor ingen endring i forskriften, men
forutsetter at Miljødirektoratet vurderer dette nærmere i lys av fjorårets dialog med
Forsvarsbygg som det er vist til i uttalelsen.
Friluftslovens § 2 slår fast at «ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende
på veg eller sti i utmark» er tillatt. Det vil si at slik ferdsel i utmark under skoggrensa ikke er
tillatt utenfor veger og stier. En del av Gamle Tryliveg, som i dag framstår som en sti, ligger
innenfor det foreslåtte Rokkåa naturreservat. Det samme gjør en sti i lisida på vestsida av
elva. Sykling på disse stiene vil, etter det Fylkesmannen kan se, neppe ha negative virkninger
på verneverdiene. Det foreslås derfor å føye til i forskriften et nytt punkt 5 i § 6: «Bruk av
sykkel på Gamle Tryliveg og på sti avmerket på vernekartet» slik at sykling blir tillatt på
stien. Forskriften vil da være i samsvar med friluftslovens bestemmelse om sykling.
I forskriftens § 4 punkt 6 er det foreslått at vernebestemmelsene ikke skal være til hinder for
«Rydding av Gamle Trysilvegen og av sti avmerket på vernekartet». Det forutsettes at dette
betyr rydding for å opprettholde dagens stikvalitet og ikke en utbedring for å tilrettelegge for
sykling. Fylkesmannen ber direktoratet vurdere om det er nødvendig å presisere dette i det
nevnte forskriftspunktet.
Selv om den foreslåtte forbudsbestemmelsen i § 5.2 kan synes å være unødvendig, mener
Fylkesmannen det er hensiktsmessig å ha bestemmelsen med, dels for å synliggjøre det
generelle forbudet mot sykling utenfor sti i skogsmark, dels for å hindre skadelig ferdsel
dersom friluftsloven skulle bli endret. Dette er analogt med bestemmelsene om motorisert
ferdsel i reservatet. Fylkesmannen finner det derimot unødvendig å utforme en egen
bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik at
det kan sykles på tilfrosset snødekt mark da det foreslåtte punktet i § 6.5 ikke skiller mellom
sykkelbruk på barmark og på vinterføre.
Fylkesmannens tilråding:
- at navnet på et eventuelt naturreservat blir Rokkåa naturreservat.
- at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.
- at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra
høringsforslaget.
- at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som er endret på to punkter fra
høringsforslaget ved at det er føyd til et nytt punkt 7 i § 4: «Utsetting av saltstein» og
et nytt punkt 5 i § 6: «Bruk av sykkel på Gamle Tryliveg og på sti avmerket på
vernekartet».
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rokkåa som
naturreservat.
18. Veslhammarlia naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke
Totalareal 437 daa, hvorav 413 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Veslhammarlia ligger 2-3 km østnordøst for Stai på østsida av Glomma og består av Svestadbekkens
bekkekløft og et småkupert toppområde øst for denne. Berggrunnen består av feltspatførende sandstein og
kvartsitt. Flere steder i distriktet ligger det små lommer med kalkrike bergarter, blant annet kalksandstein,
og trolig kommer slik berggrunn fram noen steder i kløfta. Løsmassedekket er variabelt, men kan være
ganske tykt i dalbunnen og nederst i lisidene. Det er en del fuktige sig, men bortsett fra Svestadbekken er
det ikke åpent vann eller tydelige bekker i området. Hele området ligger i mellomboreal vegetasjonssone.
Skogen i toppområdet består av gammel furuskog, hovedsakelig av bærlyngtypen. Nedover i liene er det
barblandingsskog med innslag av frodige granbestand. I bekkekløfta og i nedre del av liene dominerer
granskog, og rike skogtyper dekker ganske store arealer. Hele området er påvirket av tidligere tiders
gjennomhogster, og noen arealer med yngre skog er inkludert av arronderingsmessige årsaker. De siste
tiårene er det ikke blitt foretatt nevneverdige inngrep. Skogen har for det meste en nokså variert struktur,
med ganske god sjiktning og aldersspredning. Det inngår noen spredte grovvokste og gamle graner som
vitner om at skogen har god kontinuitet i kronesjiktet. Det er lokale konsentrasjoner av læger i tidlige
nedbrytningsfaser og noe gadd. Tilførselen av død ved vil sannsynligvis øke betraktelig i tida framover,
men kontinuiteten av død ved er dårlig.
Mens furu dominerer i toppområdet, er gran det dominerende treslaget langs bekken og i de nedre delene
av liene. Stedvis forekommer selje, bjørk, rogn og osp, langs bekken også gråor og vierarter. Rike og
fuktige vegetasjonstyper dekker en god del av lokaliteten. Langs bekken er det floristisk rik
høgstaudeskog med blant annet tyrihjelm, sumphaukeskjegg og olavsstake. På rikere partier finnes
tysbast, myskegras, fingerstarr, fjell-lok og firblad. Oppover i liene danner høgstaudeskogen en mosaikk
med småbregneskog og en fuktig og rik utforming av lågurtskog. På bergvegger ved bekken vokser
grønnburkne og fjelllodnebregne. Lengst nordvest er det et lite parti med boreal regnskog av
fosserøyktypen hvor trådragg (VU) og fossefiltlav (EN) vokser på gran. Det er funnet i alt 6 rødlistearter i
området.
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ei bekkekløft og ulike typer gammel barskog
som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede plante- og
sopparter.
Planstatus:
I arealdelen til kommuneplanen for Stor-Elvdal ligger området innenfor et LNF-område
(landbruks-, natur- og friluftsområde) uten bestemmelser om spredt utbygging.
Inngrepstatus:
En traktorveg krysser gjennom området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Stor-Elvdal kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA – Skogeierområde Midt-Østerdal, Stor-Elvdal
bondelag, Stor-Elvdal bonde- og småbrukerlag, Stor-Elvdal jeger- og fiskerforening, Eidsiva
Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark
Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv
Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat –
Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark,
Statens vegvesen – Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, Stedsnavntjenesten for Østlandet og
Agderfylkene Språkrådet, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdragsog energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og
Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges
Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den
Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges
handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening,
Sabima, Skogforsk Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 10 høringsinstanser; deriblant 2 regionale organisasjoner/etater, 6
sentrale etater og 2 sentrale organisasjoner.
Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen har ingen merknader til verneforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det ikke er registrert viktige mineralressurser
innenfor eller nært det foreslåtte verneområdet og har ingen merknader til verneforslaget.
Norges Miljøvernforbund støtter verneforslaget.
Språkrådet opplyser at forleddet i det foreslåtte reservatnavnet i Sentralt stedsnavnregister har
Veslhammaren som anbefalt skrivemåte og anbefaler derfor navnet Veslhammarlia naturreservat.
Det gjøres oppmerksom på at alle nye naturreservatnavn skal meldes til stedsnavntjenesten, jf. §
9 i forskrift til stedsnavnloven.
Kartverket viser til uttalelsen fra Språkrådet og mener at den korrekte skrivemåten er
Veslhammarlia. Det vises til § 1 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 som slår fast «at når
staten skal fastsette stedsnavn eller skrivemåten av dem skal nevnte lov følges». Det forutsettes
videre at vernemyndigheten melder inn navnet Veslhammarlia naturreservat til Kartverket for
registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtaket er gjort, jf. § 12 i lov om
stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet
produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at forslaget er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. Direktoratet gjør imidlertid oppmerksom på følgende:
«Det foreslåtte naturreservatet har høyde ca. kote 435 til ca. kote 670 moh., og inkluderer en
bekkekløft i Svestadbekken. I NVEs digitale kartlegging av potensial for små kraftverk for noe
over 10 år siden ble det kartlagt et potensial i Svestadbekken, med fall fra kote 470 til 230 moh.
Følgelig ville det vært noen få meter overlapp mellom verneområdet og energiressursen.
Potensialet ble satt til 1,5 GWh/år (installasjon ca. 350 kW), til en spesifikk kostnad på litt over
3 kr/kWh (kostnadsnivå år 2000). Dette ville nok vært anslagsvis det dobbelte med dagens
kostnadsnivå. Potensialene i en digital kartlegging uten senere beregninger er i stor grad
teoretiske, og med usikkerheter når det gjelder for eksempel plassering av inntak og utløp. En
utbygging her vil uansett være kostbar, og vi anser den som urealistisk. Vi regner også med at
grunneiere som nå er involvert i verneplanen ville kjent til saken dersom det hadde vært aktuelt
med en utbygging. Om dette mot formodning hadde vært et realistisk kraftverksprosjekt hadde
man nok også funnet fram til en løsning som forener det foreslåtte vernet og en utbygging.»
Forsvarsbygg viser til fjorårets dialog med Miljødirektoratet og ber om at det tas inn en ny
bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for landing og start med
Forsvarets luftfartøy.
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke er åpnet
for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av disse og
motorferdsel i den forbindelse. Fylkesmannen bes om å vurdere å åpne for slike tiltak i
forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.
Norsk organisasjon for terrengsykling mener at innskrenkning av friluftslovens bestemmelse om
at bruk av tråsykkel er tillatt «på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet» bare bør
skje dersom «reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette». Det opplyses at det
aktuelle området ikke er mye brukt av organisasjonens medlemmer eller framstår som spesielt
attraktivt for sykling. Aktuelle nettsteder viser heller ingen bruk eller populære stier i området.
Organisasjonen mener likevel at den foreslåtte restriksjonen på sykling er prinsipielt uheldig og
ber om at denne tas ut av forskriften. Det opplyses at utstyrsutviklingen gjør det stadig mer
aktuelt med sykling også vinterstid, også på føreforhold som tidligere har vanskeliggjort dette.
Det bes derfor om at det utformes en bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med
annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark. Konkret påpekes
det at det ifølge forslaget vil bli forbudt å sykle på traktorveien som går gjennom området og
hvor det vil være tillatt med kjøring av hogstmaskiner.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Fylkesmannen konstaterer at både Språkrådet og Kartverket anbefaler skrivemåten Veslhammarlia naturreservat for det foreslåtte verneområdet. Fylkesmannen har drøftet dette med grunneieren som er positiv til denne anbefalingen. Fylkesmannen foreslår derfor at reservatet får
navnet Veslhammarlia naturreservat slik Språkrådet og Kartverket har anbefalt.
Fylkesmannen forutsetter at Språkrådets merknad om plikt til innmelding av reservatnavnet til
stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven, ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få
eksplisitt beskjed om dette.
Fylkesmannen forutsetter likeledes at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til
Sentralt stedsnavnregister, jf. § 12 i lov om stadnamn, ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få
eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt
ved ettersendelse av slikt kart til Miljødirektoratet, jf. brev av 14. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til den foreslåtte
avgrensningen av området.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet.
Verneforskrift
Ifølge forvaltningsplanen for rovvilt i Hedmark ligger det aktuelle området innenfor et område
som er viktig for å oppnå bestandsmålene for rovvilt, men utenfor forvaltningsområdet for ulv.
Etter det Fylkesmannen kjenner til brukes området i dag ikke som beite verken for sau eller
storfe. Tidligere har det sannsynligvis beitet sau i området, mens deler av området på grunn av
topografien neppe er særlig egnet som beiteområde for storfe. Fylkesmannen kan ikke utelukke
at det i framtida kan bli aktuelt med beiting i området og foreslår derfor at det gjøres to tilføyelser i § 7, et punkt som etter søknad tillater utsetting av saltstein og et punkt som etter søknad
tillater oppsetting av gjerder og vedlikehold av disse i forbindelse med beiting samt nødvendig
motorisert ferdsel i den forbindelse. Dette er tatt opp telefonisk med grunneieren, som er positiv
til forslagene som imøtekommer merknadene fra Landbruksdirektoratet.
Forsvarsbygg ber om at det tas inn en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften
ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Det foreslåtte verneområdet er
skogkledd og kupert, delvis med en bekkekløfttopografi som gjør det uegnet for landing med
luftfartøy. Fylkesmannen foreslår derfor ingen endring i forskriften, men forutsetter at Miljødirektoratet vurderer dette nærmere i lys av fjorårets dialog med Forsvarsbygg som det er vist til
i uttalelsen.
Fylkesmannen tar til etterretning vurderingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat om det
teoretiske kraftpotensialet i fallet i Svestadbekken.
Friluftslovens § 2 slår fast at «ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på
veg eller sti i utmark» er tillatt. Det vil si at slik ferdsel i utmark under skoggrensa ikke er tillatt
utenfor veger og stier. Det går en traktorveg gjennom området. Sykling på denne traktorvegen
vil, etter det Fylkesmannen kan se, ikke ha negative virkninger på verneverdiene. Det foreslås
derfor å føye til i forskriften et nytt punkt 4 i § 6: «Bruk av sykkel på traktorvegen gjennom
området, jf. vernekartet» slik at sykling blir tillatt på stien. Forskriften vil da være i samsvar med
friluftslovens bestemmelse om sykling. Forslaget er drøftet telefonisk med grunneieren, som ikke
har merknader til dette. Denne endringen imøtekommer merknaden fra Norsk organisasjon for
terrengsykling.
Selv om den foreslåtte forbudsbestemmelsen i § 5.2 kan synes å være unødvendig, mener
Fylkesmannen det er hensiktsmessig å ha bestemmelsen med, dels for å synliggjøre det generelle
forbudet mot sykling utenfor sti i skogsmark, dels for å hindre skadelig ferdsel dersom friluftsloven skulle bli endret. Dette er analogt med bestemmelsene om motorisert ferdsel i reservatet.
Fylkesmannen finner det derimot unødvendig å utforme en egen bestemmelse som likestiller
sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset
snødekt mark da det foreslåtte punktet i § 6.4 ikke skiller mellom sykkelbruk på barmark og på
vinterføre.
Fylkesmannens tilråding:
- at navnet på et eventuelt naturreservat blir Veslhammarlia naturreservat.
- at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.
- at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget.
- at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som er endret på følgende fire punkter
fra høringsforslaget:
- I overskriften til forskriften endres navnet til Veslhammarlia naturreservat
- Det tilføyes et nytt punkt 4 i § 6: «Bruk av sykkel på traktorvegen gjennom
området, jf. vernekartet.»
- Det tilføyes et nytt punkt 3 i § 7: «Utsetting av saltstein.»
- Det tilføyes et nytt punkt 4 i § 7: «Oppsetting og vedlikehold av gjerder for
beitedyr samt nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse.»
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform,
navn og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Veslhammerlia som
naturreservat.
19. Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark fylke
Totalareal 1.620 daa, hvorav 1.519 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Deifjellia er den bratte vestvendte lia under Deifjellet ved Deset. Stedvis er lia stupbratt, men opp mot
toppen er lisidene slakere. Det meste av området ligger på vardalssandstein, men i den lange brattskrenten
er det ei sone med kambrisk-ordovicisk sandstein, leirskifer og fyllitt. Løsmassedekket er variabelt,
nederst i lia er det tykke avsetninger, men i brattskrenten er det grunnlendt jordsmonn, skredjord og
rasmateriale. Det er verken åpent vann eller tydelige bekker i området. Brattlia ligger i sørboreal
vegetasjonssone, den slake lia ovenfor i mellomboreal sone og den øverste delen av lia i nordboreal
vegetasjonssone.
Granskogen i den øvre slake lia domineres av sjiktet naturskog av blåbærtype med høgstaudeskog i
forsenkninger. Øverst i brattlia er det en svært tørr furudominert bærlyngbarblandingsskog med mye
læger og god kontinuitet i død ved. I midtre og nedre del av brattlia har skogen heterogen struktur. Det
meste er grandominert sørboreal blandingsskog med mye bjørk og osp og noe selje og rogn. Stedvis er det
rene ospebestand og det finnes et edellauvskogparti med spisslønn og hassel på ei rasvifte. Skogen er dels
i sen optimalfase, dels mer opprevet skog i aldersfase. Det er mye død ved av flere treslag, av furu mest
gamle læger, men av gran mest i tidlige stadier. Brannspor på gamle stubber og læger finnes over nesten
hele området.
Området har store arealer med lokalklimatisk varme skogsamfunn som er sjeldne i regionen
og som inneholder biologisk rike naturtyper. Verdiene er dels knyttet til rik sørboreeal
blandingsskog med mye osp, dels til rik og varm lågurtgranskog, gammel furunaturskog og et
lite felt med reliktpreget edellauvskog. Karplantefloraen er rik med forekomst av blant annet
taggbregne, marisko (NT), nattfiol, kantkonvall, kranskonvall, leddved, maurarve, krattfiol,
vårerteknapp, skogvikke, lakrismjelt, storklokke, myske og kåltistel (NT). Av vedboende sopp
er det registrert blant annet klengekjuke (VU), tyrikjuke (NT), rosenkjuke (NT) okerporekjuke
(NT), ospehvitkjuke (NT) og korallpiggsopp (NT), mens jordboende sopp og insekter er lite
undersøkt. Av lav er det funnet blant annet kort trollskjegg (NT), furuskjell (NT) og
olivenfiltlav (NT). I alt er det hittil registrert 19 rødlistearter.
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog som har innslag av
varmekjære lauvtrær og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder
kravfulle og rødlistede plante- og sopparter.
Planstatus:
I arealdelen til kommuneplanen for Åmot ligger området innenfor et LNF-område (landbruks, natur- og friluftsområde) med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser.
Inngrepstatus:
Det er en traktorveg, en enkel traktorveg og ei ljørkoie i området. En liten strekning av en tursti,
Deifjellstien, går gjennom området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Åmot kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Åmot bondelag, Åmot jakt- og fiskeforening, Eidsiva Energi,
Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark
Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv
Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat –
Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark,
Statens vegvesen – Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, Stedsnavntjenesten for Østlandet og
Agderfylkene Språkrådet, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv
Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat –
Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark,
Statens vegvesen – Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, AVINOR AS, Luftfartstilsynet,
Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF,
Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jegerog Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk
Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening,
Sabima, Skogforsk Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 9 høringsinstanser; deriblant 1 regional organisasjon/etat, 6 sentrale
etater og 2 sentrale organisasjoner.
Hedmark fylkeskommune har ingen merknader til verneforslaget. Norges Miljøvernforbund
støtter verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til navnet Deifjellia naturreservat og gjør oppmerksom på at
alle nye naturreservatnavn skal meldes til stedsnavntjenesten, jfr. § 9 i forskrift til
stedsnavnloven.
Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Deifjellia naturreservat til
Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister» i samsvar med lov om stadnamn av
18. mai 1990 nr. 11 § 12. Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet
produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Norges vassdrags- og energidirektorat «kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet eller
foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser».
Direktoratet gjør oppmerksom på at det foreligger en konsesjonssøknad for utbygging av et
kraftverk i Deia, og skriver at det «foreslåtte verneområdet synes å ligge sør for Deia, og det
foreslåtte verneområdet og et eventuelt utbyggingsområde skal derfor ikke berøre
hverandre».
Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det ikke er registrert viktige
mineralressurser verken innenfor verneområdet eller i de nærliggende områdene. Det gjøres
oppmerksom på at det er en lokalt viktig grusforekomst langs elva vest for verneområdet,
men opplyses at «eventuelle uttak av grus i dette området ikke kommer i konflikt med
verneområdeinteressene». Direktoratet har derfor ingen merknader til verneforslaget.
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for
utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke
er åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold
av disse og motorferdsel i den forbindelse. Fylkesmannen bes om å vurdere å åpne for slike
tiltak i forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Det bemerkes
også at det ikke er åpnet for eventuelle nødvendige oppgraderinger av eksisterende
skogsvei.
Forsvarsbygg skriver følgende: «Deifjellia grenser til Regionfelt Østlandet, og Forsvarsbygg vil
påpeke at dette ikke må medføre noen restriksjoner på Forsvarets virksomhet i skytefeltet.
Vi viser for øvrig til høringsuttalelse av 25.03.2015 til varsel om oppstart av verneprosess for
utvidelse av Jukulen naturreservat, der tilsvarende problemstillinger er tatt opp, og
Fylkesmannens kommentar til dette i brev av 27.04.2015 om at dette ikke vil medføre noen
restriksjoner på virksomheten i regionfeltet. Forsvarsbygg tar for gitt at dette også vil gjelde
Deifjellia naturreservat.»
Forsvarsbygg viser også til fjorårets dialog med Miljødirektoratet og ber om at det tas inn en
ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for landing og
start med Forsvarets luftfartøy.
Norsk organisasjon for terrengsykling mener at innskrenkning av friluftslovens
bestemmelse om at bruk av tråsykkel er tillatt «på veg eller sti i utmark og over alt i
utmark på fjellet» bare bør skje dersom «reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn
tilsier dette». Det opplyses at det aktuelle området ikke er mye brukt av organisasjonens
medlemmer eller framstår som spesielt attraktivt for sykling. Aktuelle nettsteder viser heller
ingen bruk eller populære stier i området. Organisasjonen mener likevel at den foreslåtte
restriksjonen på sykling er prinsipielt uheldig og ber om at denne tas ut av forskriften.
Det opplyses at utstyrsutviklingen gjør det stadig mer aktuelt med sykling også
vinterstid, også på føreforhold som tidligere har vanskeliggjort dette. Det bes derfor om
at det utformes en bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikkemotorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark. Det påpekes konkret
at det er «uheldig å innføre ferdselsrestriksjoner på Deifjellstien som så vidt stikker
innenfor verneområdets avgrensning. Traktorveiene bør generelt forventes å tåle sykling.»
Det påpekes alternativt at det er unødvendig og misvisende å ta inn i bestemmelsene
ferdselsrestriksjoner som allerede finnes i friluftslovens § 2.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte navnet bortsett fra Språkrådet som ikke har merknader til navnet.
Fylkesmannen forutsetter at Språkrådets merknad om plikt til innmelding av reservatnavnet
til stedsnavntjenesten, jfr. § 9 i forskrift til stedsnavnloven, ivaretas av direktoratet etter at
et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber
en om å få eksplisitt beskjed om dette.
Fylkesmannen forutsetter likeledes at Kartverkets merknad om innmelding av
reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister, jfr. § 12 i lov om stadnamn, ivaretas av
direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av
Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om
utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt ved ettersendelse av slikt kart til
Miljødirektoratet, jfr. brev av 22. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte
avgrensningen av reservatet. Norges vassdrags- og energidirektorat går ut fra at det
foreslåtte verneområdet og et eventuelt utbyggingsområde for et kraftverk i Deia ikke vil
berøre hverandre. Fylkesmannen kan bekrefte dette.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte
formålet med naturreservatet.
Verneforskrift
Det aktuelle området ligger innenfor forvaltningsområdet for ulv og innenfor et område
som er viktig for å oppnå bestandsmålene for rovvilt. Etter det Fylkesmannen kjenner til
er området i dag ikke i bruk som beiteområde for husdyr. Det foreslåtte reservatet har
begrenset utstrekning og eventuell utplassering av saltsteiner kan etter Fylkesmannens
oppfatning foretas utenfor området. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr synes
ikke å være til stede i dag; temaet er heller ikke tatt opp av grunneieren. Dersom dette
likevel skulle bli aktuelt en gang i framtida, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter
den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8. Traktorveien som går inn i
området betjener ikke bakenforliggende skogarealer, Fylkesmannen kan derfor ikke se behov
for en bestemmelse som tillater oppgradering av denne vegen.
Forsvarsbygg antar at eventuell opprettelse av Deifjellia naturreservat ikke vil medføre
noen restriksjoner på virksomheten i Regionfelt Østlandet. Fylkesmannen kan bekrefte
dette. Forsvarsbygg ber imidlertid om at det tas inn en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som
sikrer at forskriften ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Hele det
foreslåtte verneområdet er skogkledd, noe som gjør det lite egnet for landing med luftfartøy.
Fylkesmannen foreslår derfor ingen endring i forskriften, men forutsetter at
Miljødirektoratet vurderer dette nærmere i lys av fjorårets dialog med Forsvarsbygg som
det er vist til i uttalelsen.
Friluftslovens § 2 slår fast at «ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller
liknende på veg eller sti i utmark» er tillatt. Det vil si at slik ferdsel i utmark under
skoggrensa ikke er tillatt utenfor veger og stier. Innenfor det foreslåtte Deifjellia
naturreservat er det en traktorveg og en enkel traktorveg. Sykling på disse vegene vil etter
det Fylkesmannen kan se neppe ha negative virkninger på verneverdiene. En liten del av
Deifjellstien går innenfor den foreslåtte avgrensningen av reservatet. Sykling på denne
turstien vil kunne medføre skade på stien, men neppe i særlig grad på omgivende
vegetasjon. Fylkesmannen finner derfor under tvil ikke å ville innføre restriksjoner på bruk av
sykkel på stien. Det foreslås derfor å føye til i forskriften et nytt punkt 3 i § 6: «Bruk av
sykkel på traktorvegen og den enkle traktorvegen som er avmerket på vernekartet samt på
Deifjellstien» slik at sykling blir tillatt på vegene og stien. Dette imøtekommer den
konkrete merknaden fra Norsk organisasjon for terrengsykling og bringer forskriften i
samsvar med friluftslovens bestemmelse om sykling.
Selv om den foreslåtte forbudsbestemmelsen i § 5.2 kan synes å være unødvendig, mener
Fylkesmannen det er hensiktsmessig å ha bestemmelsen med, dels for å synliggjøre det
generelle forbudet mot sykling utenfor sti i skogsmark, dels for å hindre skadelig ferdsel
dersom friluftsloven skulle bli endret. Dette er analogt med bestemmelsene om motorisert
ferdsel i reservatet. Fylkesmannen finner det derimot unødvendig å utforme en egen
bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik
at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark da det foreslåtte punktet i § 6.3 ikke skiller
mellom sykkelbruk på barmark og på vinterføre.
Fylkesmannens tilråding:
- at navnet på et eventuelt naturreservat blir Deifjellia naturreservat.
- at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.
- at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra
høringsforslaget.
- at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som er endret på ett punkt fra høringsforslaget ved at det tilføyes et nytt punkt 3 i § 6 slik: Bruk av sykkel på traktorvegen og
den enkle traktorvegen som er avmerket på vernekartet samt på Deifjellstien.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Deifjellia som
naturreservat.
20. Utvidelse av Jukulen naturreservat, Åmot kommune, Hedmark fylke
Totalareal 481 daa, hvorav 467 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.153 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Utvidelsesområdet består av de nordvestvendte lisidene nord for det eksisterende naturreservatet og sør
for Løas bekkekløft. Området ligger øst for søndre Løset og vest for Knøsen ca. 8 km nord for Deset.
Berggrunnen består hovedsakelig av Vardalssandstein, men med innslag av rikere bergarter, trolig fyllitt
eller rik glimmerskifer. Hele området er dekket av morenemateriale. Det er ikke åpent vann eller tydelige
bekker i området. Området ligger mellomboreal vegetasjonssone.
Av arronderingsmessige årsaker er det inkludert et område med yngre skog i nordvest. Bortsett fra dette
er hele området dekket av gammel granskog som ikke er påvirket i nyere tid, men som bærer preg av
relativt hard gjennomhogst langt tilbake i tid. Skogen er stort sett kompakt, godt sjiktet og veksler mellom
sen optimalfase og aldersfase. Virkelig gamle trær er sjeldne og det er gjennomgående lite død ved, men
det finnes en hel del grove gamle læger. I den øverste vesthellinga står den eldste skogen, en gammel
naturskog med enkelte gadd og en god del læger i ulike stadier. Et lite parti øverst oppe er urskognært
med både gamle trær og mye død ved i alle nedbrytningsstadier.
Området er helt dekket av granskog med bare spredte enkeltindivider av furu, bjørk og osp. Det er et
markant skille mellom rike vegetasjonstyper i nord og fattigere typer i midtre og søndre del, antagelig
som følge av et lokalt bergartsskille. I den nordre delen er det mye «lågstaudeskog» - en overgangstype
mellom fuktig lågurtskog og tørr høstaudeskog – sammen med småbregneskog og fuktigere søkk med
høgstaudevegetasjon. I den midtre og søndre delen er det overveidende blåbærskog med innslag av
bærlyngskog lengst sør. Karplantefloraen er frodig og middels artsrik med blant annet turt, myskegras,
hengeaks, teiebær, vendelrot, småtveblad, kranskonvall og sumphaukeskjegg. Jordsoppfungaen er dårlig
undersøkt, men av vedboende sopp er det funnet blant annet duftskinn, svartsonekjuke (NT),
gammelgranskål (NT) og granstokkjuke. På trærne er det stedvis mye gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg
(NT).
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer naturskog med innslag av
lågurtgranskog, høgstaudeskog og edellauvskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at
det inneholder kravfulle og rødlistede plante- og sopparter.
Planstatus:
I arealdelen til Åmot kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område
(landbruks-, natur- og friluftsområde) med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser.
Inngrepstatus:
En bilveg går gjennom området, og en bilveg og en hankveg går inn i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Åmot kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Åmot bondelag, Åmot jakt- og fiskeforening, Eidsiva Energi,
Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark
Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv
Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat –
Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark,
Statens vegvesen – Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, Stedsnavntjenesten for Østlandet og
Agderfylkene, Språkrådet, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges
vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag,
Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog,
Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk
Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens
Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes
Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk organisasjon for
terrengsykling, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk
Biologforening, Sabima, Skogforsk Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt
Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for
miljø- og biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 9 høringsinstanser; deriblant 1 regional organisasjon/etat, 6
sentrale etater og 2 sentrale organisasjoner.
Hedmark fylkeskommune har ingen merknader til vemeforslaget. Norges Miljøvernforbund
støtter verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til navnet Jukulen naturreservat og gjør oppmerksom på at
alle nye naturreservatnavn skal meldes til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til
stedsnavnloven.
Kartverket «påpeker at navnet Jukulen naturreservat ikke finnes i Sentralt stedsnavnregister» og
«forutsetter at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vedtaket om
utvidelse av naturreservatet». Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet
produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det ikke er registrert viktige
mineralressurser verken innenfor verneområdet eller i de nærliggende områdene bortsett fra
en lokalt viktig grusforekomst sørøst for det eksisterende verneområdet. Direktoratet har
derfor ingen merknader til verneforslaget.
Norges vassdrags- og energidirektorat «kan ikke se at den foreslåtte utvidelsen av
naturreservatet eller foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente
energiressurser». Direktoratet gjør oppmerksom på at Løa minikraftverk ligger lenger nede i
elva Løa og antar at det ikke er konflikt mellom kraftverket og verneforslaget.
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for
utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke er
åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av
disse og motorferdsel i den forbindelse. Fylkesmannen bes om å vurdere å åpne for slike tiltak i
forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.
Forsvarsbygg gjorde i en merknad til oppstartvarslet oppmerksom på at
skytefeltgrensen for Regionfelt Østlandet går 300 meter øst for det eksisterende
naturreservatet og var skeptisk til en eventuell utvidelse av reservatet dersom dette ville
medføre restriksjoner på Forsvarets virksomhet i skytefeltet. Forsvarsbygg viste også til at
forsvaret har rettigheter på bruk av skogsbilveger i området og at eventuelle
innskrenkninger i disse rettighetene ikke kan aksepteres. I høringsuttalelsen skriver
Forsvarsbygg følgende: «Forsvarsbygg merker seg Fylkesmannens kommentar til dette i
brev av 27.04.2015 om at dette ikke vil medføre noen restriksjoner på virksomheten i
regionfeltet og heller ikke noen restriksjoner på bruken av skogsbilvegen i det utvidede
reservatet. Det sistnevnte er reflektert i unntak fra det generelle ferdselsforbudet i
verneforskriftens § 6.3 Motorisert ferdsel på Knøsdalsvegen. Forsvarsbygg finner derfor at
Forsvarets innspill i ref av 25.03.2015 med dette er ivaretatt.»
Forsvarsbygg viser også til fjorårets dialog med Miljødirektoratet og ber om at det tas
inn en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for
landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Norsk organisasjon for terrengsykling mener at innskrenkning av friluftslovens
bestemmelse om at bruk av tråsykkel er tillatt «på veg eller sti i utmark og over alt i
utmark på fjellet» bare bør skje dersom «reelle, faktabaserte og tungtveiende
vemehensyn tilsier dette». Det opplyses at det aktuelle området ikke er mye brukt av
organisasjonens medlemmer eller framstår som spesielt attraktivt for sykling. Aktuelle
nettsteder viser heller ingen bruk eller populære stier i området. Organisasjonen mener
likevel at den foreslåtte restriksjonen på sykling er prinsipielt uheldig og ber om at
denne tas ut av forskriften. Det opplyses at utstyrsutviklingen gjør det stadig mer
aktuelt med sykling også vinterstid, også på føreforhold som tidligere har
vanskeliggjort dette. Det bes derfor om at det utformes en bestemmelse som
likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan
sykles på tilfrosset snødekt mark. Det påpekes konkret at verneforslaget ikke tillater
sykling på Knøsdalsvegen hvor motorisert ferdsel er tillatt, og heller ikke på
Jukulvegen og en trase som er inntegnet på vernekartet hvor ridning er tillatt. Det
påpekes alternativt at det er unødvendig og misvisende å ta inn i bestemmelsene
ferdselsrestriksjoner som allerede finnes i friluftslovens § 2.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte navnet bortsett fra Språkrådet som ikke har merknader til navnet.
Fylkesmannen forutsetter at Språkrådets merknad om plikt til innmelding av reservatnavnet
til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven, ivaretas av direktoratet etter at et
vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en
om å få eksplisitt beskjed om dette.
Fylkesmannen forutsetter likeledes at Kartverkets merknad om innmelding av
reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister, jf. § 12 i lov om stadnamn, ivaretas av
direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av
Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om
utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt ved ettersendelse av slikt kart til
Miljødirektoratet, jf. brev av 21. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den
foreslåtte avgrensningen av reservatet. Norges vassdrags- og energidirektorat forutsetter
imidlertid at verneforslaget ikke kommer i konflikt med Løa minikraftverk, som ligger
nedstrøms det foreslåtte verneområdet. Fylkesmannen kan bekrefte at avgrensningen
av verneforslaget er utformet slik at det ikke berører inntaksområdet eller vannveien
for dette kraftverket.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte formålet med naturreservatet.
Verneforskrift
Det aktuelle området ligger innenfor forvaltningsområdet for ulv og innenfor et område
som er viktig for å oppnå bestandsmålene for rovvilt. Det foreslåtte reservatet har liten
utstrekning og eventuell utplassering av saltsteiner kan etter Fylkesmannens oppfatning
foretas utenfor området. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr synes ikke å være
til stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneieren. Dersom dette likevel skulle
bli aktuelt en gang i framtida, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den
generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.
Forsvarsbygg bekrefter at hensynet til det nærliggende Regionfelt Østlandet er ivaretatt
med den foreslåtte verneforskriften. Forsvarsbygg ber imidlertid om at det tas inn en ny
bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for landing og
start med Forsvarets luftfartøy. Hele det foreslåtte verneområdet er skogkledd som gjør
det lite egnet for landing med luftfartøy. Fylkesmannen foreslår derfor ingen endring i
forskriften, men forutsetter at Miljødirektoratet vurderer dette nærmere i lys av
fjorårets dialog med Forsvarsbygg som det er vist til i uttalelsen.
Friluftslovens § 2 slår fast at «ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller
liknende på veg eller sti i utmark» er tillatt. Det vil si at slik ferdsel i utmark under
skoggrensa ikke er tillatt utenfor veger og stier Innenfor det foreslåtte Jukulen
naturreservat er det to bilveger og en hank-veg. Sykling på de to bilvegene vil etter det
Fylkesmannen kan se ikke ha negative virkninger på verneverdiene. Det foreslås derfor å
føye til i forskriften et nytt punkt 5 i § 6: «Bruk av sykkel på Knøsdalsvegen og
Jukulvegen» slik at sykling blir tillatt på disse vegene. Dette vil delvis imøtekomme
merknaden fra Norsk organisasjon for terrengsykling. Hankvegen som er inntegnet på
vernekartet har i tidligere tider vært i bruk på frossen, snødekt mark i forbindelse med
skogsdrift og er i dag nærmest å betrakte som et kulturminne. Den er stedvis svært
bratt, og sykling i disse partiene kan forårsake erosjonsspor som kan påvirke både
terreng og tilgrensende vegetasjon negativt. Fylkesmannen anbefaler derfor ikke å
tillate sykling på denne hankvegen.
Selv om den foreslåtte forbudsbestemmelsen i § 5.2 kan synes å være unødvendig,
mener Fylkesmannen det er hensiktsmessig å ha bestemmelsen med, dels for å
synliggjøre det generelle forbudet mot sykling utenfor sti i skogsmark, dels for å hindre
skadelig ferdsel dersom friluftsloven skulle bli endret. Dette er analogt med
bestemmelsene om motorisert ferdsel i reservatet. Fylkesmannen finner det derimot
unødvendig å utforme en egen bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med
annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark da det
foreslåtte punktet i § 6.5 ikke skiller mellom sykkelbruk på barmark og på vinterføre.
Fylkesmannens tilråding:
- at navnet på det utvidede naturreservatet blir Jukulen naturreservat.
- at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.
- at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra
høringsforslaget.
- at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som er endret på ett punkt fra
høringsforslaget idet det foreslås et nytt punkt 5 i § 6: Bruk av sykkel på
Knøsdalsvegen og Jukulvegen.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Jukulen
naturreservat.
21. Slåttbråtåmyra naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark fylke
Totalareal 265 daa, hvorav 243 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Slåttbråtåmyra er et småkupert toppområde som i sørvest går over i ei bratt liside 1-2 km vest for
Rogberget i Kynndalen. Berggrunnen består av granittisk gneis, med innslag av gabbro eller amfibolitt.
Toppområdet har et ganske tykt morenedekke, mens lisida er grunnlendt med noe berg i dagen i nord og
med tykkere løsmassedekke i sør. Det er ikke åpent vann på myra, og ingen tydelige bekker i området.
Området ligger i dels i sørboreal, dels i mellomboreal vegetasjonssone.
Skogen i toppområdet består av gammel, godt sjiktet granskog i optimalfase og med en del læger. Et
område med ungskog er inkludert av arronderingsmessige årsaker. I den sørlige delen av brattlia er det
også gammel, høyvokst granskog på vei inn i sammenbruddsfasen. Det er god bonitet og mye læger i
tidlige nedbrytningsstadier. I nordre og midtre del av lia er det en godt sjiktet blandingsskog av gammel
gran, furu og osp med en del død ved. Det finnes noen furustubber med brannspor. Ellers er forekomsten
av gammel og grov osp et karakteristisk innslag, mens det er spredt med andre lauvtrær. Hele området,
bortsett fra det nevnte ungskogarealet, har eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid, men
hogstpåvirkningen har vært omfattende i tidligere tider slik at området mangler biologisk gamle bartrær
og kontinuitet i død ved.
Området er et restfragment med eldre skog i et landskap sterkt dominert av bestandsskogbruket. Omkring
Slåttbråtåmyra, som er ei fattig flatmyr, dominerer blåbær- og småbregnegranskog med innslag av
intermediær sumpskog. I lia er det tørr bærlyngbarblandingsskog i den nordre delen og høybonitets
småbregneskog, rik lågurtskog og litt storbregne- og høgstaudeskog i den sørlige delen. De grove ospene
må være blant de største i fylket. Artsmangfoldet av karplanter er relativt rikt, med flere varmekjære
næringskrevende arter som nattfiol, blåveis, trollbær, skogsalat og skogsvinerot. Av sopp er det blant
annet funnet signalartene blå brunpigg, gulskivevokssopp og revekjuke og rødlisteartene gul strøkjuke
(NT) og okerporekjuke (NT). På de store ospene vokser brun blæreglye, lungenever og stiftfiltlav.
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog med innslag av
gamle lauvtrær og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og
regionalt sjeldne plante- og sopparter.
Planstatus:
I arealdelen til Åsnes kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område
(landbruks-, natur- og friluftsområde) med spesielle naturforvaltnings- og kulturverninteresser
hvor ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse ikke er tillatt.
Inngrepstatus:
Ingen kjente inngrep i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Åsnes kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA – Skogeierområde Solør, Åsnes bondelag, Åsnes
bonde- og småbrukerlag, Åsnes jakt- og fiskeforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum
for natur og friluftsliv – Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bondeog Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og
fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat – Region øst, Norskog,
Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen –
Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens
landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk
tjeneste, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning,
Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges
vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag,
Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges
Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk
Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens
Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes
Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk Organisasjon for
Terrengsykling, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund,
Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk Norsk institutt for naturforskning, Biologisk
institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage,
Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 9 høringsinstanser; deriblant 2 regionale organisasjoner/etater, 5
sentrale etater og 2 sentrale organisasjoner.
Eidsiva Nett AS, Hedmark fylkeskommune, Direktoratet for mineralforvaltning og
Norges vassdrags- og energidirektorat har ingen merknader til verneforslaget.
Norges Miljøvernforbund støtter verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til navnet Slåttbråtåmyra naturreservat og mener navnet er
dekkende for det aktuelle området. Det gjøres oppmerksom på at alle nye naturreservatnavn
skal meldes til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven.
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for
utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke er
åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av
disse og motorferdsel i den forbindelse. Fylkesmannen bes om å vurdere å åpne for slike tiltak i
forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Direktoratet stiller
spørsmål ved om området tilfredsstiller kriteriene for vern etter naturmangfoldlovens § 37 da
området har bare lokal verneverdi.
Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Slåttbråtåmyra naturreservat til
Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtaket er gjort, jf. §
15 i lov om stadnamn av 18. mai 1190 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kartet over
verneområdet produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Norsk organisasjon for terrengsykling mener at innskrenkning av friluftslovens
bestemmelse om at bruk av tråsykkel er tillatt «på veg eller sti i utmark og over alt i
utmark på fjellet» bare bør skje dersom «reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn
tilsier dette». Det opplyses at det aktuelle området ikke er mye brukt av organisasjonens
medlemmer eller framstår som spesielt attraktivt for sykling. Aktuelle nettsteder viser heller
ingen bruk eller populære stier i området.
Organisasjonen mener likevel at den foreslåtte restriksjonen på sykling er prinsipielt
uheldig og ber om at denne tas ut av forskriften. Det opplyses at utstyrsutviklingen gjør
det stadig mer aktuelt med sykling også vinterstid, også på føreforhold som tidligere
har vanskeliggjort dette. Det bes derfor om at det utformes en bestemmelse som
likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan
sykles på tilfrosset snødekt mark. Det påpekes konkret at vernekartet ikke har noen
inntegnede stier og mener at kartet i det minste burde ha «vist en sti som ble benyttet den
gangen myra (som navnet tyder på) var slåttemyr». Det påpekes alternativt at det er
unødvendig og misvisende å ta inn i bestemmelsene ferdselsrestriksjoner som allerede
finnes i friluftslovens § 2 dersom det ikke finnes stier i området.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte navnet bortsett fra Språkrådet som finner navnet dekkende for reservatet.
Fylkesmannen forutsetter at Språkrådets merknad om plikt til innmelding av
reservatnavnet til stedsnavntjenesten, jfr § 9 i forskrift til stedsnavnloven, ivaretas av
direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal
utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette.
Fylkesmannen forutsetter likeledes at Kartverkets merknad om innmelding av
reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister, jf § 12 i lov om stadnamn, ivaretas av
direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal
utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets
merknad om utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt ved ettersendelse av slikt
kart til Miljødirektoratet, jf. brev av 8. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte
avgrensningen av reservatet.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte formålet med naturreservatet. Landbruksdirektoratet stiller imidlertid spørsmål
ved om området tilfredsstiller kriteriene for vern etter naturmangfoldlovens § 37 da
området har bare lokal verneverdi.
Det er riktig at området er et relativt lite gammelskogsfragment omgitt av store ungskogog hogstflatearealer. Den gamle gran- og blandingsskogen med mye død ved i ei
solvendt liside på god bonitet er sjelden i Finnskogregionen og tilsier at området isolert
sett har klar lokal verneverdi. Området ligger imidlertid nær inntil et annet
gammelskogområde med større artsmangfold. Ifølge rapporten fra den naturfaglige
registreringen av området er det naturlig å se disse områdene i sammenheng da de
«ligger så nær hverandre at de gjensidig forsterker hverandres kvaliteter, selv om de
ikke henger direkte sammen». Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at det
aktuelle området tilfredsstiller flere av kriteriene i naturmangfoldlovens § 37.
Verneforskrift
Det aktuelle området ligger innenfor forvaltningsområdet for ulv og innenfor et område
som er viktig for å oppnå bestandsmålene for rovvilt. Etter det Fylkesmannen kjenner
til er området neppe i bruk som beiteområde for storfe og det brukes ikke som beite for
sau. Det foreslåtte reservatet har liten utstrekning og eventuell utplassering av saltsteiner
kan etter Fylkesmannens oppfatning foretas utenfor området. Behovet for oppsetting av
gjerder for beitedyr synes ikke å være til stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av
grunneierne. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt en gang i framtida, anbefaler
Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i
forskriftens § 8.
Friluftslovens § 2 slår fast at «ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller
liknende på veg eller sti i utmark» er tillatt. Det vil si at slik ferdsel i utmark under
skoggrensa ikke er tillatt utenfor veger og stier. Da det innenfor det foreslåtte
Slåttbråtåmyra naturreservat verken er veger eller stier, er den foreslåtte bestemmelsen i
forskriftens § 5 om at bruk «av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt» i samsvar
med friluftslovens bestemmelse. Selv om den foreslåtte bestemmelsen følgelig kan synes å
være unødvendig, mener Fylkesmannen det er hensiktsmessig å ha bestemmelsen med,
dels for å synliggjøre forbudet, dels for å hindre skadelig ferdsel dersom friluftsloven skulle
bli endret. Dette er analogt med bestemmelsene om motorisert ferdsel i reservatet.
Da det ikke er veger eller stier i området, finner Fylkesmannen det unødvendig å utforme
en bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel
slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark.
Norsk organisasjon for terrengsykling mener at vernekartet i det minste burde ha «vist en
sti som ble benyttet den gangen myra (som navnet tyder på) var slåttemyr». Fylkesmannen
har vært på befaring i området og kan bekrefte at det ikke går noen sti til selve
Slåttbråtåmyra. I dag går det en bilveg i myras østkant utenfor det foreslåtte reservatet dette kan tidligere ha vært en sti fram til myra. Det er imidlertid usikkert om myra
tidligere har vært ei slåttemyr - navnet kan like gjerne bety «myra ved Slåttbråtan».
Fylkesmannens tilråding:
 at navnet på et eventuelt naturreservat blir Slåttbråtåmyra naturreservat.
 at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.
 at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra
høringsforslaget.
 at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som er uendret fra
høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Slåttbråtåmyra som
naturreservat.
22. Juvberget naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark fylke
Totalareal 637 daa, hvorav 637 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Juvberget er et markant, bratt skogsberg helt inntil grensa mot Sverige ca. 12 km nord for Vermundsjøen.
Området er den vestvendte lisida av berget. Berggrunnen består av granittisk gneis, muligens med innslag
av rikere bergarter. Det meste av lia har et tynt løsmassedekke, men i de bratteste partiene er det
eksponert berg og litt rasmark. Nederst i lia er det ganske tykke morenelag som stedvis gir et småkupert
terreng. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone.
Skogen i området består av gammel granskog på høy bonitet. I den nordre delen er det høyreist og
grovvokst aldersfaseskog med varierende sjiktning. En del steder er det overgang mot oppløsningsfase, og
lia har mye granlæger med god spredning på nedbrytningsstadier. Det er også noe grangadd og gamle
furuhøgstubber med brannspor. I løpet av kort tid vil denne skogen gå inn i en fase med økt sammenbrudd
og utglisning av tresjiktet med økt dødvedtilfang og økt foryngelse av lauvtrær. Det er noe kantpåvirkning
fra hogststriper inn i gammelskogen fra nord. Den sørlige delen av området har yngre, og mer påvirket
skog. I hele området er det innslag av grov osp og hengebjørk.
Store deler av området er rik lågurtgranskog, lokalt med mye osp og hengebjørk, og med innslag av selje
og gråor. I øvre del er det noe blåbærskog og bærlyngskog, i fuktige søkk finnes frodig lågurthøgstaudeskog. I bergskrentene og urene er det dels åpen skog med mye lauvtrær eller åpne bergflater.
Artsmangfoldet av karplanter er rikt, med flere regionalt sjeldne arter, blant annet vårerteknapp, leddved,
tysbast, kantkonvall, skogvikke, lakrismjelt og setermjelt. Også soppfloraen er rik, det er blant annet
funnet rosaskiveslørsopp, svartsølvpigg, svart trompetsopp og klengekjuke. På gammel selje og osp
vokser lungenever, skrubbenever, stiftfiltlav og filthinnelav. I alt er det registrert 7 rødlistearter.
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik gammel lågurtgranskog og
gammel barblandingsskog som begge har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at de
inneholder kravfulle og regionalt sjeldne karplante- og sopparter.
Planstatus:
I arealdelen til Åsnes kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område
(landbruks-, natur- og friluftsområde) med særlige naturforvaltnings- og kulturverninteresser
hvor ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse ikke er tillatt.
Inngrepstatus:
Finnskogleden går gjennom området, men ellers er området uten tekniske inngrep.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Åsnes kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA – Skogeierområde Solør, Åsnes bondelag, Åsnes
bonde- og småbrukerlag, Åsnes jakt- og fiskeforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum
for natur og friluftsliv – Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bondeog Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og
fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat – Region øst, Norskog,
Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen –
Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens
landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk
tjeneste, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning,
Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges
vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag,
Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog,
Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk
Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens
Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes
Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund,
Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk
Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets
naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 9 høringsinstanser; deriblant landbrukskontoret for Våler og Åsnes
kommuner, 2 regionale organisasjoner/etater, 5 sentrale etater og 1 sentral organisasjon.
Eidsiva Nett AS, Hedmark fylkeskommune, Direktoratet for mineralforvaltning og Norges
vassdrags- og energidirektorat har ingen merknader til verneforslaget. Verdens Naturfond
(WWF-Norge) støtter verneforslaget.
Landbrukskontoret for Våler og Åsnes støtter forslaget om bruk og vedlikehold av
Finnskogleden gjennom et framtidig naturreservat, og har ellers ingen merknader til forslaget.
Språkrådet har ingen merknader til navnet Juvberget naturreservat og mener navnet er
dekkende for det aktuelle området.
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for
utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke er
åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av
disse og motorferdsel i den forbindelse. Direktoratet viser til rapporten om «Gjennomgang
av praktisering av naturmangfoldloven» som viser at dispensasjon for flere typer motorisert
ferdsel med fordel kunne vært hjemlet i spesielle dispensasjonsbestemmelser istedenfor å
måtte behandles etter naturmangfoldlovens § 48. Direktoratet ber derfor Fylkesmannen vurdere
nærmere om det er spesielle typer motorisert transport som kunne gis slik hjemmel i
verneforskriften.
Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Juvberget naturreservat til
Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtaket er gjort, jf.
§ 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1190 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kartet over
verneområdet produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte navnet bortsett fra Språkrådet som finner navnet dekkende for
reservatet.
Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til
Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom
dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om
dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt ved
ettersendelse av slikt kart til Miljødirektoratet, jf. brev av 6. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den
foreslåtte avgrensningen av reservatet.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte formålet med naturreservatet.
Verneforskrift
Det aktuelle området ligger innenfor forvaltningsområdet for ulv og innenfor et område
som er viktig for å oppnå bestandsmålene for rovvilt. Etter det Fylkesmannen kjenner til
er det årtier siden det var beitedyr i utmark i området. Det foreslåtte reservatet har liten
utstrekning og eventuell utplassering av saltsteiner kan etter Fylkesmannens oppfatning
foretas utenfor området. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr synes ikke å være
til stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneierne. Dersom dette likevel skulle bli
aktuelt en gang i framtida, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle
dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.
Det er foreslått generelt unntak fra motorferdselforbudet i et eventuelt reservat for
uttransport av felt elg, hjort og bjørn og for motorisert ferdsel på Finnskogleden/
Gamle Gravbergsveien i forbindelse med skogkulturarbeider i tilgrensende områder.
Med det aktuelle områdets topografi og begrensede utstrekning kan Fylkesmannen
med ett unntak vanskelig se andre formål hvor det er nødvendig med motorisert
ferdsel.
I forslaget til verneforskrift er det i § 7 punkt c foreslått at forvaltningsmyndigheten
etter søknad kan gi dispensasjon til vedlikehold uten standardheving av to traktorveier på
gnr. 8 bnr. 1. Fylkesmannen foreslår å føye til denne bestemmelsen «og nødvendig
motorisert ferdsel i den forbindelse».
Fylkesmannens tilråding:
- at navnet på et eventuelt naturreservat blir Juvberget naturreservat.
- at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.
- at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra
høringsforslaget.
- at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som har en endring i forhold til
høringsforslaget. Det foreslås en tilføyelse i punkt c i § 7 slik at dette blir lydende:
«Vedlikehold uten standardheving av to traktorveier på gnr. 8 bnr. 1 og nødvendig
motorisert ferdsel i den forbindelse».
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Juvberget som
naturreservat.
23. Bjellneset naturreservat, Eidskog kommune, Hedmark fylke
Totalareal 1.290 daa, hvorav 1.173 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området grenser til riksgrensa mot Sverige i sør og til Helgesjøen, Veslesjøen og
Possevatnet lengst sør i Eidskog kommune. Det er småkupert med myr, myrsig,
sumpskog og små nord-sørgående bekkedaler. Stedvis er det bratt terreng med innslag av
bergvegger. Berggrunnen består av gneis, men trolig er det enkelte steder avrenning fra mer
mineralholdig berg eller fra rikere overliggende løsmasser. Området ligger i sørboreal
vegetasjonssone.
Skogen i området er, som ellers i distriktet, drevet gjennom langt tid slik at det ikke er
kontinuitet i gamle trær eller død ved. Andelen eldre granskog som er i begynnende
oppløsningsfase med dannelse av død ved er imidlertid høyere enn ellers i distriktet.
Særlig i de vestre delene er det en del yngre skog, men innslag av ungskog finnes også
andre steder i området. Furuskogen på kollene er forholdsvis gammel, men det er registrert
relativt lite læger og gadd av furu. Innslaget av grov osp er relativt høyt i hele området og
det finnes både død ved og gadd av osp.
Vegetasjonen domineres av fattige vegetasjonstyper, men innslag av rik vegetasjon finnes.
Kollene er dekket av bærlyngfuruskog. I lisidene og i søkk dominerer grana med
blåbærskog som hovedvegetasjonstype. Småbregneskog og lågurtskog finnes også i
området. I søkkene er det stort sett fattigmyrer og fattige sumpskoger, men små innslag
av rikmyr og rik sumpskog finnes. Totalt sett har området mer rik vegetasjon enn det
som er vanlig i distriktet. Artsmangfoldet av karplanter er ikke spesielt rikt, men det er
funnet blant annet blåveis, vårerteknapp og myrkongle. Det er funnet 5 rødlistede arter
av vedboende sopp, blant dem dynekjuke (EN), tyrivoksskinn (VU), svartsonekjuke (NT)
og ospehvitkjuke. På osp vokser lungenever og stiftfiltlav, og rødliste-artene kort
trollskjegg (NT) og gubbeskjegg (NT) er registrert.
Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog som har
innslag av myr og sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det
inneholder kravfulle og regionalt sjeldne karplante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
I arealdelen til Eidskog kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område
(landbruks-, natur- og friluftsområde) der spredt bolig/fritidsbebyggelse ikke er tillatt.
Inngrepstatus:
Det går en sti gjennom området med klopp over Bjuråbekken. Grensegata mot Sverige er
snauhogd.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Eidskog kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Eidskog kommuneskoger, Glommen skog SA – Skogeierområde
Vinger-Odal, Eidskog bondelag, Eidskog jakt- og fiskeforening, Eidskog bonde- og
småbrukerlag Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark,
Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukerlag,
Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund –
Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat – Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk
forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen – Region øst,
Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens
landbruksforvaltning. Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens
navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske
Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og
energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Th. Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit,
Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Luftsportsforbund, Norges
Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk
Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske
Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom,
Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for
naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske
museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt svar fra 8 høringsinstanser; deriblant 2 regionale organisasjoner/etater, 5
sentrale etater og 1 sentral organisasjon.
Eidsiva Nett AS, Hedmark fylkeskommune, Direktoratet for mineralforvaltning og Norges
vassdrags- og energidirektorat har ingen merknader til verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til navnet Bjellneset naturreservat, men ber om at
navnet Bjuråbekken naturreservat blir vurdert da Bjellneset utgjør bare en liten del av
området.
Verdens naturfond (WWW-Norge) støtter verneforslaget.
Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for
utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke er
åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av
disse og motorferdsel i den forbindelse. Direktoratet viser til rapporten om «Gjennomgang av
praktisering av naturmangfoldloven» som viser at dispensasjon for flere typer motorisert
ferdsel med fordel kunne vært hjemlet i spesielle dispensasjonsbestemmelser istedenfor å måtte
behandles etter naturmangfoldlovens § 48. Direktoratet ber derfor Fylkesmannen vurdere
nærmere om det er spesielle typer motorisert transport som kunne gis slik hjemmel i
verneforskriften.
Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Bjellneset naturreservat til
Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtaket er gjort, jf. §
15 i lov om stadnamn av 18. mai 1190 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kartet over
verneområdet produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Navn
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte navnet bortsett fra Språkrådet som ikke har merknader til navnet, men ber om
at også navnet Bjuråbekken naturreservat blir vurdert da Bjellneset utgjør bare en liten
del av området. Det er riktig at Bjuråbekken ligger mer sentralt i området enn Bjellneset.
Navnespørsmålet ble imidlertid under forhandlingene drøftet med grunneieren som
mente at Bjellneset er et mer kjent og brukt navn i distriktet enn Bjuråbekken.
Fylkesmannen foreslår derfor at navnet Bjellneset naturreservat opprettholdes.
Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til
Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom
dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed
om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt ved
ettersendelse av slikt kart til Miljødirektoratet, jf brev av 7. juli 2015.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte
avgrensningen av reservatet.
Formål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det
foreslåtte formålet med naturreservatet.
Verneforskrift
Det aktuelle området ligger innenfor forvaltningsområdet for ulv og innenfor et område
som er viktig for å oppnå bestandsmålene for rovvilt. Etter det Fylkesmannen kjenner til
er området ikke i bruk som beiteområde verken for storfe eller sau. Det foreslåtte
reservatet har begrenset utstrekning og eventuell utplassering av saltsteiner kan etter
Fylkesmannens oppfatning foretas utenfor området. Behovet for oppsetting av gjerder for
beitedyr synes ikke å være til stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneieren.
Dersom dette likevel skulle bli aktuelt en gang i framtida, anbefaler Fylkesmannen at
saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.
Det er foreslått generelt unntak fra motorferdselforbudet i et eventuelt reservat for
uttransport av felt elg og hjort. Med det aktuelle områdets beliggenhet, topografi og
begrensede utstrekning kan Fylkesmannen med ett unntak vanskelig se andre formål hvor
det er nødvendig med motorisert ferdsel.
I forslaget til verneforskrift er det i § 4 foreslått at rydding av vegetasjon i grensegata langs
riksgrensa skal være tillatt. Av praktiske grunner foreslår Fylkesmannen å utvide punkt e i §
4 slik: «Rydding av vegetasjon i grensegata langs riksgrensa og nødvendig motorisert
ferdsel i den forbindelse».
Fylkesmannens tilråding:
 at navnet på et eventuelt naturreservat blir Bjellneset naturreservat.
 at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.
 at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret
fra høringsforslaget.
 at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som har en endring i forhold
til høringsforslaget. Det foreslås å utvide punkt e i § 4 slik: «Rydding av vegetasjon i
grensegata langs riksgrensa og nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse».
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bjellneset som
naturreservat.
OPPLAND FYLKE:
Det tilrås tre områder i Oppland fylke i denne tilrådingen. Det ene området – Langvassbrenna
– ligger innenfor grensene til Oslomarka. For dette området er det fylkesmannen i Oslo og
Akershus som har hatt ansvar for saksbehendlingen.
De andre to områdene ble sendt på felles høring. Generelle merknader til disse to områdene er
sammenfattet under.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Sør-Fron kommune og Oppland
fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Mjøsen Skog SA, Oppland Bondelag,
Oppland Bonde- og Småbrukarlag, FNF Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk
Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland
Orienteringskrets, Oppland skikrets, Statens vegvesen Region øst, Forsvarsbygg,
Gudbrandsdal Energi Nett.
Sentrale høringsinstanser: AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske
Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, NTNU
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og
arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges
Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges geologiske undersøkelser, Norges
handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges
Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk
Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og
landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk
Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB
hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve
botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens
landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for
Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF - Norge,
Telenor Servicesenter for nettutbygging.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Landbruksdirektoratet og Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslagene.
Kartverket viser til at datasettet for naturvernområder, herunder forslag til verneområder, fra
1. januar 2015 inngår i det offentlige kartgrunnlaget. Kartverket forutsetter derfor at kartene
over verneområdene utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon. Videre forutsetter Kartverket at vernemyndighetene melder inn navnene
på naturreservatene til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR).
Språkrådet minner Fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt
stedsnavnregister v/Kartverket.
Forsvarsbygg bemerker at de ikke har arealbruksinteresser i området. Forsvarsbygg er tilfreds
med at begge verneforskriftene inneholder en generell unntaksbestemmelse for militær
operativ virksomhet, hvorunder Forsvarsbygg medregner luftoperativ virksomhet.
Forsvarsbygg anser også som tilfredsstillende at det er gjort et unntak fra
motorferdselsbestemmelsene for landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Norsk Friluftsliv støtter forslaget om vern av de to områdene. De er imidlertid i mot enhver
innskrenkning i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet av hensyn til verneverdiene.
Opplevelse av verneverdige naturkvaliteter styrker friluftslivsopplevelsen,
naturvernforståelsen og folkehelsen. I stedet for å tenke restriksjoner som utgangspunkt, bør
en heller vurdere hvordan det kan legges til rette for opplevelse av verneverdiene, uten at det
går på bekostning av verneverdiene. Norsk Friluftsliv mener derfor det må gjøres en
individuell vurdering i hvert enkelt verneområde om det er behov for restriksjoner i
allemannsretten. Norsk Friluftsliv synes det er bemerkelsesverdig at merking, rydding og
vedlikehold av eksisterende stier krever tillatelse etter verneforskriften, mens vedlikehold av
traktorveger og andre eksisterende anlegg og innretninger ikke trenger
forvaltningsmyndighetens tillatelse. Norsk Friluftsliv kan vanskelig se at merking, rydding og
vedlikehold av eksisterende stier er en trussel mot verneverdiene i områdene, og mener derfor
dette må kunne skje uten å søke om tillatelse.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til at skog vernes mot moderne
maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves både til fots og på tråsykkel og er
tilfreds med at ferdselsbestemmelsene ikke er strengere enn friluftsloven § 2. Avvik fra
friluftslovens hovedregel bør derfor bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende
vernehensyn tilsier dette. NOTA minner om at sykling kun er lovlig på sti har begrenset
skadeomfang så lenge det ikke er snakk om idrettsarrangementer. NOTS ønsker at
eksisterende stier og gamle ferdselsveger blir kartlagt, og at de tillates vedlikeholdt og brukt.
NOTS foreslår at det lages en bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen
ikke-motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc.).
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Under verneplanprosessen er det gjort lokale tilpasninger til verneforskriftene bl.a. for å
ivareta hensynet til utkjøring av felt storvilt, oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for
storviltjakt, vedlikehold og opprusting av eksisterende traktorveger og motorisert ferdsel på
disse, oppsetting av gjerder og sankertrøer, etablering av nye stier og annen enkel
tilrettelegging for friluftsliv, ridning og bruk av sykkel og hest og kjerre langs bestemte
traseer, etablering av saltplasser for bufé og hjortevilt, vedlikehold av bygninger og anlegg
herunder drikkevannsbrønner og vatningsanlegg for jordbruksvatning, nyetablering av
vatningsanlegg, skjøtsel av randsoner mot hager og dyrket mark, uttak av masse i nedre deler
av Augla som sikkerhetstiltak mot flom og bestemmelser om bruk og vedlikehold av
eksisterende kraftlinjer.
Forholdet til det offentlige kartgrunnlaget og Sentralt stedsnavnregister (SSR)
Fylkesmannen vil utarbeide og levere de foreslåtte verneområdene til det offentlige
kartgrunnlaget. Klima- og miljødepartementet (KLD) bør melde navnene på naturreservatene
til kartverket (SSR) når vernevedtakene er gjort. Dette kan gjøres i forbindelse med at KLD
melder vernevedtaket inn for kartverket for tinglysing på den enkelte eiendom.
Luftoperativ virksomhet
Fylkesmannen anser at luftoperativ virksomhet er den del av den militære operative
virksomheten.
Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier
Vedlikehold av traktorveger og andre eksisterende anlegg og innretninger omhandler tekniske
anlegg. Vedlikehold av slike anlegg til tilstanden på vernetidspunktet vil ikke medføre
ytterligere negative konsekvenser for verneverdiene ut over det som allerede er påført
området før vernet. Vedlikeholdet vil også skje på selve anlegget og ikke utenfor dette. Et
annet forhold er at grunneierne som regel ved frivillig vern krever at slike anlegg skal kunne
vedlikeholdes av hensyn til fortsatt bruk av områdene. Verdt å merke seg er at det er
tilstanden på vernetidspunktet som er utgangspunktet for vedlikeholdsnivået. Arbeid ut over
dette må ha særskilt tillatelse. Det vil i de aller fleste tilfeller bli gitt tillatelse til merking,
rydding og vedlikehold av stier. Fylkesmannen i Oppland har for eksempel aldri sagt nei til et
slikt vedlikehold. Når dette likevel er undergitt søknadsplikt, er det fordi stier kan gå i
områder som er sårbare for forstyrrelser på dyre- og fuglelivet eller markslitasje, slik at det
ikke er ønskelig at stien opprettholdes, eller at den bør legges om. Merking av stier kan også
innebære tekniske installasjoner som kan påvirke verneverdiene. Det samme gjelder rydding
av vegetasjon, bl.a. er bredden på ryddebeltet viktig, rydding av steiner og vedlikehold av
klopper etc. som bl.a. kan påvirke vannhusholdningen. Når det er søknadsplikt for disse
tiltakene, er det også fordi vernemyndigheten da kommer i en dialog med tiltakshaver om
hvordan arbeidet kan utføres uten at verneverdiene blir nevneverdig påvirket. Fylkesmannen
slutter seg for øvrig til Norsk Friluftsliv i deres generelle vurderinger omkring
allemannsretten, restriksjonsnivå, tilrettelegging for opplevelse og en individuell og konkret
vurdering av hvert enkelt område.
Sykling
Etter friluftsloven § 2 er det tillatt med bruk av sykkel på veg eller sti i utmark. Det vil ikke
være riktig å ha en bestemmelse i en verneforskrift som går lenger enn det generelle lovverket
på området gjør. Etter Fylkesmannen sitt syn bør det derfor først komme en endring av
friluftsloven før en slik bestemmelse som foreslått eventuelt blir tatt inn i verneforskriftene.
Om en slik bestemmelse skal tas inn, må bero på en konkret vurdering av forholdene i det
enkelte verneområde. Det kan tenkes at slik ferdsel sammen med annen ferdsel og til sårbare
tider på vinteren/våren, vil medføre unødig mye forstyrrelse og belastning på dyrelivet.
24. Solbrålia naturreservat, Sør-Fron kommune, Oppland fylke
Totalareal 480 daa, hvorav 460 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Solbrålia er ei bratt sørvestvendt liside rett nordvest for Harpefoss i Sør-Fron kommune, inntil
kommunegrensa for Nord-Fron. Lia er topografisk ganske jevn, bortsett fra Skarsbergets
sørøstvendte fjellvegg med tilhørende rasmark i vest.
Solbrålia har viktige naturverdier på to nivåer: (1) Det representerer en regional naturtype som
er svært dårlig fanget opp i verneområder og er derfor viktig for å avhjelpe en stor
vernemangel, og (2) de viktige naturtypene kalkgranskog og litt lågurt-/kalkfuruskog, kalksørberg, rasmark og i mindre grad også gråorskog. Dette er en av de best utviklete, kjente
kalkgranskogene i Gudbrandsdalen. Skarsberget har betydelige verdier knyttet til kalkrike
sørberg-, bergvegg- og rasmark. Dette er en naturtype som har et nasjonalt kjerneområde i
Gudbrandsdalen. Den yngre skogen har, som følge av rike vegetasjonstyper og høg bonitet, et
godt restaureringspotensial. Hittil er påvist 10 rødlistearter, 3 vedsopp, 5 lav, 2 karplanter og 1
insekt. Insektfaunaen er etter all sannsynlighet rikt utviklet, trolig med mange rødlistearter, jf.
det som er kjent fra habitat- og lokalklimamessig liknende Stordalsberget som området
grenser opp til i vest. Solside-liskog i Gudbrandsdalen har store naturverdier knyttet til
mosaikk av rike skogtyper, sørberg, rasmark og kalkberg i varmt og solrikt lokalklima. Det er
et stort udekket vernebehov for slik natur som nesten ikke er fanget opp i verneområder.
Solbrålia er midtre del av et større område Stordalsberget-Solbrålia-Lundin-Nyborg som
kanskje er unikt mht. sørberg- rasmarkskvaliteter i Norge (samlet kanskje ****). Området
fanger i stor grad opp viktige skogvernmangler. Av generelle mangler er lavlandsskog og rike
skogtyper i stor grad oppfylt. Av prioriterte skogtyper inngår kalkgranskog, kalkfuruskog og
boreal lauvskog. Området vil i stor grad bidra til å fylle en viktig representativ mangel ved å
avhjelpe svært lav vernedekning av solside-liskog i Gudbrandsdalen. Selv om Solbrålia
mangler topp-kvaliteter mht. naturtypene i slik rik solside-liskog, har området klare og viktige
naturverdier, det oppfyller i stor grad viktige skogvernmangler, og vurderes som regionalt
verneverdig (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare en god representant for de varmeste solsideliskogene i Gudbrandsdalen med velutviklet kalkgranskog og kalkrike sørberg-, bergvegg- og
rasmarknaturtyper med tilhørende artsmangfold. Videre er formålet med naturreservatet å
bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer,
plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har mange ulike
skogsamfunn og variert vegetasjon i mosaikk der rike skogtyper dominerer med
kalkgranskog, lågurtskog med både gran, bjørk og furu, høgstaudeskog, gråor-heggeskog og
hengebjørkskog. Området har et rikt artsmangfold av karplanter, kalkberglav,
mykorrhizasopp, insekter og fugl, bl.a. spetter. Området har en god lisidegradient.
Planstatus:
Området er i sin helhet landbruk, natur og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.
Tekniske inngrep:
Det går en traktorveg gjennom området i tillegg til en lågspentlinje opp lia til Øvre Skar.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Sør-Fron kommune tar forslaget om vern av Solbrålia til etterretning, og har ingen merknader
til høringsforslaget utover at nødvendige tiltak for å hindre skadeflom må kunne
gjennomføres ved behov.
Språkrådet viser til at navnet alternativt kan skrives Solbråslia med binde-s.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) mener formuleringen som er brukt i
verneforskriften § 5c, forutsetter at området er grundig kartlagt for stier. § 7e vil også
ekskludere syklende fra eventuelt nye stier som etableres. NOTS mener dette er en
unødvendig streng måte å formulere en ferdselsrestriksjon som i praksis er det samme som
friluftsloven § 2. NOTS mener at det kan bidra til å skape skepsis og negative holdninger
overfor stisykling som rekreasjonsaktivitet.
WWF støtter vernet, men håper at Solbrålia kan utvides seinere da det finnes mye verdifull
skog tilgrensende.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen viser til at forebyggende tiltak mot flom er mindre aktuelt i Solbrålia. Dersom
det skulle oppstå en akuttsituasjon med behov for tiltak i verneområdet, er det ikke nødvendig
med en vanlig dispensasjonsbehandling. Det er tilstrekkelig med en kontakt til
forvaltningsmyndigheten om nødvendige tiltak med mulighet for innspill om hvilke hensyn
som bør tas. Det vises her også til den generelle unntaksbestemmelsen i § 6 første ledd i
verneforskriften. Fylkesmannen mener derfor det ikke er nødvendig med en egen
bestemmelse om tiltak mot flom innenfor dette området.
Lokalt og av grunneier benyttes navnet Solbrålia uten binde-s. Fylkesmannen vil derfor tilrå
denne skrivemåten for navnet på naturreservatet.
Kunnskapen om stier og gamle ferdselsårer innenfor Solbrålia er god. I samråd med grunneier
er det valgt ut de stier og traktorveger som er aktuelle å benytte bl.a. i forbindelse med
sykling. Dette er de samme som er merket og vedlikeholdt av lokale idrettslag. Stier utover
det som er avmerket på kartet, er å betrakte som dyretråkk. Ved eventuell nyetablering av stier
kan det samtidig åpnes opp for bruk av disse til sykling.
Det er store verneverdier i områder rett utenfor foreslått naturreservat. Dette er verdier knyttet
både til skog og insekter. Det er mottatt tilbud om vern fra grunneierne i dette området. Mye
tyder derfor på at eksisterende verneforslag kan bli utvidet seinere. Dette innebærer først et
vernevedtak for foreliggende forslag. Prosessen med en eventuell utvidelse vil måtte komme
etter dette.
Fylkesmannen tilrår vern av Solbrålia naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til
verneforskrift og kart med grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Solbrålia som
naturreservat.
25. Augla naturreservat, Sør-Fron kommune, Oppland fylke
Totalareal 935 daa, hvorav 525 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Auglas kløft ligger ca. 3 km øst for Harpefoss i Gudbrandsdalen. Kløfta utgjør den eneste
markerte sidedalen/bekkekløfta på nordsida av Gudbrandsdalen i Sør-Fron kommune. Kløfta
er djup med et høgdespenn på 100-200 høgdemeter over store deler av kløfta. Dalbotn er
stedvis flat med elveslettepreg og stedvis trang, v-formet med flere fossefall og stryk. I indre
deler er topografien nokså dramatisk med stupbratte 20-30m høge bergskrenter og flere bratte
rasmarker
Kløfta har typiske bekkekløftverdier i form av rik elvekant/gråor-heggeskogsvegetasjon
nederst mot elva, med bl.a. livskraftige bestander av de rødlistede huldreplantene huldregras,
sudetlok og dalfiol. Utenom selve kløfteverdiene har nedre del av kløfta store verdier knyttet
til velutviklet, hagemarkspreget kalkfuruskog av Gudbrandsdalstypen på silt/brekvabb. Her er
en artsrik karplanteflora, sjelden soppflora med innslag av rødlistede arter, og trolig også en
artsrik og sjelden insektsfauna med stort potensial for rødlistede arter knyttet til åpne
silt/sandfelter. Her er dessuten innslag av rik lågurtosp-bjørkeskog, som er sjelden, og som
her ser ut til å kunne være et relativt stabilt skogsamfunn. I tillegg til den truete naturtypen
kalkskog inngår også den truete vegetasjonstypen høgstaudegranskog på begrensede arealer.
Kløftas fuktige deler har et svært rikt og variert lavsamfunn med en rekke sjeldne og
rødlistede arter. Disse artene finnes både på bergvegger og epifyttisk på løvtrær og enkelte på
gran, særlig innenfor de to sonene i kløfta med fosserøyk. Lobarionsamfunn er til dels godt
utviklet på osp, selje og rogn. I henhold til mangelanalysen for skogvern fyller Augla en rekke
mangler. Av generelle mangler er det særlig «rike skogtyper» og «internasjonale
ansvarstyper» (bekkekløft og boreal regnskog) og til en viss grad «viktige forekomster av
rødlistearter». Av spesielle skogtyper inngår «bekkekløft», «høgstaudeskog», «boreal
regnskog», «furuskog på breelvsedimenter», «rik lågurtskog», «gråor-heggeskog» og «boreal
løvskog». Mangelinndekningen anses samlet som stor. Naturverdiene er samlet sett store (i
øvre sjikt i Gudbrandsdalsammenheng), og lokaliteten vurderes som nasjonalt verdifull –
verdi 5.
Formålet med naturreservatet er å bevare en topografisk velformet, vegetasjonsmessig variert
og artsrik bekkekløft, typisk for de mest velutviklede bekkekløftene i midtre Gudbrandsdal.
Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk
mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske
prosesser. Naturreservatet har et velutviklet «huldreelement» med livskraftige bestander av
flere av de sjeldne huldreplantene i tillegg til rike lavsamfunn med en rekke sjeldne arter.
Stedvis er det også en artsrik karplanteflora, og naturreservatet har et stort potensial for en
artsrik og sjelden insektfauna. I naturreservatet er det flere rike og spesielle skogtyper som
tørr kalkfuruskog, furuskog på breelvsedimenter, rike, hagemarkspregede osp-bjørkeskoger,
frodig gråor-heggeskog, boreal regnskog og høgstaudegranskog i tillegg til noe rik lågurtskog.
Planstatus:
Området er i sin helhet landbruk, natur og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.
Tekniske inngrep:
Innenfor området er det enkelte traktorveger, to mindre bruer, inntak for jordbruksvatning og
brønner/vannkilder i tillegg til gjerder i forbindelse med beite. Det er ønske om å kunne
etablere nye vatningsanlegg og gjerder. Det er tatt inn hjemler for dette. I øvre del av området
krysser en 22 kV kraftlinje bekkekløfta, og lengst ned krysser en lågspentlinje kløfta.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Sør-Fron kommune tar forslaget om vern av Augla til etterretning, og har ingen merknader til
høringsforslaget utover at nødvendige tiltak for å hindre skadeflom må kunne gjennomføres
ved behov.
Språkrådet mener navnet er dekkende, og skrivemåten er uproblematisk.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) påpeker at vernekartet for Augla mangler stier
som er inntegnet på Kartverkets kart (N5000/FKB). NOTS er tilfreds med at formuleringene
som er tatt inn om sykling og stier i verneforskriften for Solbrålia, ikke er benyttet i utkast til
forskrift for Augla.
WWF støtter verneforslaget for Augla.
Morten Nordby påpeker at det ved flommen i juni 2013 oppsto problemer i Augla ved
kulverten under E6 pga. opphoping av grus, stein og trær. Dersom området vernes, vil det
mest sannsynlig bidra til at risikoen for tilstopping av elveleiet og kulverten øker. Det burde
derfor vært utarbeidet en vedlikeholdsplan samtidig med verneplanen. Norby mener
befolkningen burde slippe å få sine hus og hjem vasket ut i Lågen ved neste flom.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen viser til at av hensyn til bl.a. mulighetene for tiltak mot flom ned mot
gangvegen langs E6 og E6 er forslag til vernegrense etter høring flyttet slik at den går ca. 50
m fra gangvegen. Fylkesmannen viser dessuten til at det er en egen bestemmelse i
verneforskriften som hjemler forebyggende tiltak mot flom i elva også innenfor
verneområdet. Et slikt forebyggende arbeid med utgangspunkt i en plan må i så fall skje i
samarbeid med bl.a. NVE, kommunen og grunneierne. Det vises her også til den regionale
planen for Gudbrandsdalslågen med bl.a. tiltak mot flom som er under utarbeidelse i regi av
Oppland fylkeskommune. Vi minner dessuten om det som er sagt om akuttsituasjoner, dersom
slike skulle oppstå, under våre kommentarer for Solbrålia. Fylkesmannen anser etter dette at
de nødvendige hjemler og virkemidler finnes, for å kunne ivareta flomsikkerhetstiltak i
området også ved et vern av Augla med de grenser og vernebestemmelser som er foreslått.
I tillegg til grenseendringen nevnt over er det gjort en endring helt øverst (nord) der et smalt
belt med bjørkeskog på ene sida av vassdraget er tatt ut. Her går også en kraftledning som da
også kommer utenfor verneområdet. Langs bekken ned for (sør) Auglestad er også et mindre
areal tatt ut. Her ble det påført store skader etter flommen i 2013 som dels er rettet opp med
større terrenginngrep, bl.a. endring av bekkeløp, samt at det er laget planer for ytterligere
tiltak (plastring). Verneverdiene anses som små. Ut over dette er det gjort flere mindre
justeringer av grensa i forbindelse med en grenseoppgang. Alt dette er gjort i samråd med
grunneierne.
I utkast til verneforskrift til høring er det i § 7 i tatt inn en bestemmelse om at ridning etter
søknad kan tillates langs bestemte traseer. Det er imidlertid ikke i § 5 satt noe forbud mot
verken ridning eller sykling. Ridning kan derfor ikke reguleres gjennom § 7. Dette innebærer
at ridning og sykling vil være tillatt etter stier og traktorveger i området, jf. § 2 i friluftsloven.
Området er til dels svært bratt og lite egnet til slike aktiviteter. Ridning og sykling ut over
eventuelt traktorvegene vil derfor neppe få noe omfang som kan skade verneverdier og
komme i konflikt med verneformålet.
Fylkesmannen tilrår vern av Augla naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til
verneforskrift og kart med grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Augla som
naturreservat.
26. Langvassbrenna naturreservat, Jevnaker kommune, Oppland fylke
Totalareal 3.863 daa, hvorav 2.922 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har, i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland, utarbeidet
forslag til vern av Langvassbrenna i Jevnaker kommune, Oppland fylke. Området ligger
innenfor grensen for Oslomarka. Forslaget har sitt utspring i en større verneplan for
Oslomarka, som ble påbegynt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus våren 2011.
Langvassbrenna ligger i nordvestre del av Nordmarka sørøst i Jevnaker kommune, på grensa
til Ringerike kommune. Området ligger mellom Bjønnputtdalen og Mosjøen i sør, Svenådalen
i nord og Sinnerdalen i øst. Fra ytterkantene av verneforslaget er det ca. 2 km til SpålenKatnosa naturreservat i øst og 1 km til Svenådalen naturreservat i nord. Området omfatter et
sammenhengende skogsområde som hovedsakelig består av to store kollepartier, med et større
daldrag mellom, et større vann (Langvatn) og en god del myr. Det strekker seg fra 500 til 663
meter over havet. Høyeste punkt er Langvassbrenna. Berggrunnen er fattig og består av dypog gangbergarter fra permtida. Området ligger i mellomboreal sone.
Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype i området. Mindre partier med
lågurtgranskog og høgstaudegranskog finnes i nord- og vestvendte lier. I kantene av
myrområdene finnes noe gransumpskog og furusumpskog. Skogen er gammel i det meste av
området, med et større kjerneområde med gammel granskog av svært viktig verdi i
Styggdalen og to mindre kjerneområder i søndre del av Langvassbrenna. Disse to
kjerneområdene består henholdsvis av gammel granskog og gammel furuskog. I tillegg til
gran i alle nedbrytningsstadier, er det mye storvokst furu og gadd. Furuskogen er trolig flere
steder urskogsnær og det er rester etter mange gamle brannlyrer. Store lauvtrær mangler i stor
grad, men det er en del yngre lauvskog, særlig av bjørk.
Det er relativt gode forekomster av rødlistede arter knyttet til død ved og fuktige bergvegger,
og blant annet lappkjuke (EN), gul snyltekjuke (VU) og langt trollskjegg (VU) er registrert.
Ser man området i sammenheng med mangler ved skogvernet, oppfyller Langvassbrenna
delvis kriterier knyttet til ”boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved” med flere
rødlistede arter. Området har en betydelig andel gamle storvokste furuer og mye gadd, slik at
det på sikt kan oppfylle kriterier knyttet til gammel furuskog i et område som ellers har en
liten andel furu. Kriteriene knyttet til rikere vegetasjonstyper og bekkekløfter oppfylles i
mindre grad.
Vern av det foreslåtte naturreservatet vil sikre arealer med viktige vernekvaliteter, levested for
flere rødlistede arter og bidra til å oppfylle mangler og prioriteringer ved skogvernet. Området
vurderes å bidra til å dekke mangler i skogvernet og udekkede vernebehov med tanke på mål
for områdevernet i Norge, jf. NINA rapport 54/2002, NINA oppdragsmelding 769 og NINA
rapport 535/2010:
 Området vil bidra til å dekke manglene knyttet til vernet skog generelt og produktiv
skog spesielt.
 Området vil samtidig bidra til å redusere den mangelfulle vernedekningen av ”boreal
naturskog, særlig granskog rik på død ved” / naturtypen Gammel barskog (F08) med
flere rødlistede arter.




Vernet vil også bidra til økt vernet areal i mellomboreal sone.
Området kan på sikt oppfylle kriterier knyttet til gammel furuskog i et område som
ellers har en liten andel furu.
Kriteriene knyttet til rikere vegetasjonstyper og bekkekløfter oppfylles i noe grad.
Sammen med eksisterende naturreservater vil området styrke verneområdenes
funksjon som økologiske nettverk, og dermed fremme artenes langsiktige overlevelse.
Verneområdet vil bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som blant annet ”Ingen arter og
naturtypar skal utryddast, og utviklinga av truga arter og naturtyper skal betrast” og ”Eit
representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar”.
Området er vurdert til å være regionalt/nasjonalt verdifullt (**/***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort, variert og sammenhengende
gammelskogområde med forekomst av sjeldne og sårbare sopp- og lavarter. Videre er
formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i
form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Området har stedvis gammel naturskog med gran i store dimensjoner og mye død ved av både
gran og furu, inklusive furugadd. Gammelskog dominerer, og i partier er det urskogsnær
furuskog som er sjeldent i regionen. Flere truede og sårbare arter knyttet til død ved og fuktige
bergvegger forekommer i området. Området har flere spillplasser for hønsefugl. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle
dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
Planstatus:
Området er avsatt til LNF i kommuneplan for Jevnaker.
Inngrepstatus:
En blåmerket sti berøres kun delvis av vernegrensen i nord. Det er generelt få stier i området.
Den sydøstlige delen av området krysses av en scooterpreparert skiløype. Innenfor foreslåtte
verneområde følger skiløypen en traktorvei frem til sydenden av Langvatn, hvor disse deles
og skiløypen går videre østover og traktorveien videre langs vestsiden av vannet. Skiløypen
går gjennom et viktig dagområde for storfugl og det er leikplasser både sør og vest for traseen.
Det ser også på flyfoto ut til at det går en traktorvei fra nord mot syd i nordenden av området.
Fylkesmannen er ikke kjent med andre innretninger, anlegg eller bygninger som berøres av
verneforslaget.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sammen sendt på høring til berørte grunneiere, Jevnaker kommune og
Oppland fylkeskommune, samt til Den Norske Turistforening, Forsvarsbygg, Forum for natur
og friluftsliv – Oppland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund,
Hadeland Turlag, DNT, Hafslund Nett, Jernbaneverket region øst, Markarådet, Natur og
Ungdom, Naturvernforbundet, Naturvernforbundet i Oppland, NJFF – Oppland, Norges
Bondelag, Norges Cykleforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges
handicapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skiforbund, Norges skogeierforbund,
Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for
skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk
Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk forening Oppland, Norsk Sau og Geit, Norsk
Zoologisk Forening, Norskog, Oppland Idrettskrets, Oppland Orienteringskrets, Oppland
Skikrets, Oslo Energi, Oslo og Omland Friluftsråd, Oslomarkas Fiskeadministrasjon,
Reiselivsbedriftenes landsforening, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens
Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statens vegvesen Region Øst, Statkraft SF, Statnett
SF, Statsbygg, Statskog, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet,
Syklistenes landsforening, Vegdirektoratet, Verdens Naturfond, Viken Skog BA, Den Norske
Turistforening, Forsvarsbygg.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt 12 høringsuttalelser til verneforslaget.
Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, har ingen merknader til
områdenavnet Langvassbrenna. Minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til
Sentralt stedsnavnregister (SSR) og stedsnavntjenesten.
Statens kartverk: Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder inngår i det
offentlige kartgrunnlag. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og
presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket viser til
uttalelsen fra Språkrådet. Videre forutsettes at vernemyndigheten melder inn områdenavnet til
Kartverket for registrering i SSR.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til at skog vernes mot moderne
maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves av syklende. NOTS er enig i at
forskriftene for de ni naturreservatene innenfor markagrensen, som ble vedtatt vernet 20. mars
2015, blir lagt til grunn for verneforskriften. Forskriftene for disse ni naturreservatene har
ikke strengere restriksjoner for ferdsel med sykkel enn friluftsloven § 2, og NOTS håper det
forblir slik.
Landbruksdirektoratet viser til at det er gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene for
bl.a. beiting, utsetting av saltsteiner og merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier
og gamle ferdselsveier. Det er videre gjort generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene for
nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufé.
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til oppsetting av nye gjerder i
forbindelse med beiting. Landbruksdirektoratet har etter dette ingen merknader til
verneforslaget.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i
konflikt med vassdragsinteresser eller aktuelle energiressurser. Områdekonsesjonær Hadeland
Energinett AS er ikke høringsinstans. I henhold til NVE Atlas er det ingen overføringsnett i
det aktuelle verneområdet, men det er vanlig at områdekonsesjonær i tillegg til Statnett er
høringsinstans i slike saker.
Statnett har en kraftledning ca. 500 m fra den nordre foreslåtte vernegrensen. Det vil kunne bli
behov for reinvestering av denne om ca. 20 år. Det kan være aktuelt å bygge parallelt med
eksisterende trasé, med mindre justeringer, før gammel ledning saneres. Dette vil foregås av
en konsesjonsprosess med høringer og innspill. Ledningene gjennom Nordmarka vil på sikt
inngå i Nettplan Stor-Oslo.
Norges Miljøvernforbund støtter fullt ut å verne alle de 18 områdene nevnt i høringsbrevet
som naturreservat. Miljøvernforbundet vil påpeke at Oslomarka, også utover Oslo sin
kommunegrense, er viktig å ivareta av hensyn til biologisk mangfold og for å ivareta natur
som friluftsområde for den store befolkningen som bor nært Oslomarka.
WWF-Norge støtter vern av Langvassbrenna og ser det som viktig at hele området kommer
med.
Skiforeningen: Skiløypen i området prepareres i dag med scooter, men de ønsker å kunne
preparere denne med maskin. Forskriften bør formuleres slik at dette vil være tillatt. Løypa er
en viktig forbindelse mellom Tverrsjøen og Ringkollen. Scooterpreparering på deler av
løypestrekket innebærer unødvendig kjøring frem og tilbake for å preparere alle løypene. Det
er derfor en miljømessig gevinst i å preparere denne med maskin. Løypen trenger ikke
oppgradering/inngrep for å kunne maskinprepareres. Med tanke på å skjerme fuglelivet, er det
uproblematisk å forholde seg til tidsbegrensningen for oppkjøring av løypen, jf. forskriften.
Basert på rapporten av Erlend Rolstad, vil ikke en skiløype preparert med maskin føre til mer
forstyrrelse for fuglelivet enn en scooterpreparert. Hensynet til storfugl er derfor ikke en
relevant grunn for å forby maskinpreparering.
Naturvernforbundet i Jevnaker (NNV Jevnaker) er svært fornøyd med vern av området.
Navnet Langvassbrenna er ikke lokalt mye brukt, men støttes likevel da dette er godkjent i
SSR og er felles dekkende for området. Er i hovedsak fornøyd med grensene, men området
innehar to spillplasser for storfugl som også nevnes i verneformålet. Den ene spillplassen
ligger slik til at mindre utvidelser ved Fagervassbrenna og søndre del av Sinnerbrenna vil
fange opp den viktigste delen av dagområdene. Dette vil i større grad ivareta og sikre flere tiur
på spillplassen. Bærekraftbegrepet i formålsparagrafen bør presiseres mer eksakt for eksempel
med minimum antall spillende fugl på spillplassene. Ubegrenset jakt er en trussel mot
opprettholdelsen av spillplassene, og begge leikene har et minimum aktivt territorielle tiur.
Det har vært en tydelig tilbakegang de siste to årene. Forskriften bør derfor definere
grunnlaget (bærekraften) for jakt på en mer presis måte, da dette kan være en trussel mot en
viktig del av verneformålet.
Skiløypen ble ulovlig opparbeidet i 2003, blant annet med gravemaskin, for å anlegge en
maskinpreparert skiløype. Inngrepet ble fastslått ulovlig i 2005. Landbrukskontoret fastslo
også at det ved en ny søknad ikke ville bli gitt tillatelse til slik opparbeidelse. Det har vært
lang strid om hvordan denne skal prepareres vinterstid. I forskriften bør det presiseres at det
kun skal kunne opprettholdes en scooterbasert skiløype.
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) uttaler seg på vegne av Naturvernforbundet
som sentral høringsinstans, og gir sin fulle støtte til verneforslaget. Området kunne vært
vernet både etter markaloven og etter naturmangfoldloven, men vern som naturreservat anses
som riktig for dette området. Den foreslåtte avgrensningen synes fornuftig, men lokallagets
forslag om mindre utvidelser av hensyn til storfuglens leveområde støttes. Selv om deler av
Fagervannsbrenna er gjennomhogd, har området verdi for storfuglens leveområde, store
naturverdier og et stort potensiale for videre utvikling.
Det bes om at forskriften strammes inn, slik at områdets verneverdier og villmarkspreg
opprettholdes og at storfuglbestanden gis en ekstraordinær beskyttelse. NOA er i hovedsak
enig i at verneforskriftene for mye brukte rekreasjonsområder bør ha en viss tilpasning til
friluftslivet. Alle friluftsinteressene skal ha plass i Marka, men det er nødvendig med en
soneinndeling. Langvassbrenna er i særklasse når det gjelder villmarksopplevelser og få
steder i Marka har slike naturverdier i et så stort område, uten at det er nedrent av
tilrettelegging. Verneforskriften må bidra til å bevare dette preget. Ytterligere fysiske anlegg
og etablering av maskinpreparerte skiløyper må unngås, både av hensyn til storfuglen og
spekteret av opplevelsesmuligheter. Lokale aktiviteter som orienteringsløp og skirenn i
eksisterende løyper bør være tillatt, men store regionale og nasjonale arrangementer bør utløse
søknadsplikt. Det bør ikke åpnes for annen terrengtransport i barmarksesongen enn for felt
storvilt. Storfuglen bør være unntatt for jakt, slik at leikene kan bygge seg opp og være
spredningskilde til omkringliggende områder. Scooterprepareringen må opphøre 1. april, da
leiksesongen faller tidligere og tidligere på året.
AS Kistefos Træsliberi er grunneier i området, og har følgende forslag til endringer av
verneforskriften:
- «Vedlikehold av eksisterende traktorveg vist på vernekartet, i henhold til tilstand på
vernetidspunktet» tas inn som et generelt unntak fra vernebestemmelsene i § 4.
- Det settes et generelt unntak for gjennomføring av terrengløp på eksisterende
traktorveg.
- § 5, bokstav b endres fra «Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt
ridning forbudt» til «Utenom eksisterende traktorveg/stier er bruk av sykkel, hest og
kjerre samt ridning forbudt».
- Unntaksbestemmelsen i § 6, bokstav b endres fra «Nødvendig uttransport av felt elg
og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.» til «Nødvendig
uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor
i terrenget, samt med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveg vist
på vernekartet.»
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Datasett for naturvernområder i det offentlige kartgrunnlaget
Det foreslåtte verneområdet er utarbeidet og levert til det offentlige kartgrunnlaget i samsvar
med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Tilsvarende vil bli gjort etter vernevedtak.
Innmelding av navn på nye verneområder i sentralt stedsnavnsregister
Fylkesmannen mener Klima- og miljødepartementet bør melde inn områdenavn på nye
verneområder samtidig som vernevedtaket meldes inn til Kartverket for tinglysning.
Avgrensning av området
NNV Jevnaker og NOA mener at området burde vært utvidet ved Fagervassbrenna og søndre
del av Sinnerbrenna for å inkludere storfuglens dagområder. Fylkesmannen viser til at
grensene er trukket på bakgrunn av områdets naturverdier, dialog og enighet med grunneier.
Fagervassbrenna og søndre del av Sinnerbrenna har visse verdier, men sett hen til den enighet
som allerede er oppnådd med grunneier anses ikke disse tilstrekkelige for å utvide området.
Landbruksinteresser
Fylkesmannen har tatt uttalelsen fra Landbruksdirektoratet til orientering, og har ikke gjort
endringer i forskriften når det gjelder de tema direktoratet nevner.
Høring til lokal områdekonsesjonær
Fylkesmannen har i henhold til NVE sin høringsuttalelse vært i kontakt med Hadeland
Energinett AS, som har opplyst om at deres interesser ikke berøres av verneforslaget.
Kraftledning i omkringliggende område
Det ligger en kraftledning ca. 500 m fra den nordre foreslåtte vernegrensen, og Statnett
opplyser om at det vil kunne bli behov for reinvestering av denne. Fylkesmannen kan ikke se
at det foreslåtte vernet vil berøre mulighetene for drift, vedlikehold og oppgradering av den
aktuelle kraftledningen, og forskriften omhandler derfor ikke dette. Det er rom for å kunne
bygge en parallell kraftledning til den eksisterende uten å berøre forslag til verneområde.
Eksisterende scooterpreparert skiløype
Flere av uttalelsene omhandler skiløypen i området, som per i dag prepareres med scooter.
Skiforeningen ønsker å kunne preparere denne med maskin. Basert på rapporten av Erlend
Rolstad, mener Skiforeningen at hensynet til storfugl ikke er en relevant grunn for å forby
maskinpreparering. NNV Jevnaker viser til at skiløypen ble opparbeidet ulovlig i 2003 og at
det i forskriften bør presiseres at det kun skal opprettholdes en scooterbasert skiløype. NOA
mener maskinpreparerte skiløyper må unngås, både av hensyn til storfuglen og spekteret av
opplevelsesmuligheter. Videre mener NOA at scooterprepareringen må opphøre 1. april, da
leiksesongen faller tidligere og tidligere på året.
Fylkesmannen viser til at Landbrukskontoret godkjente den aktuelle traséen/landbruksveien
etter markaforskriften i oktober 2005, i etterkant av gjennomført tiltak. Forskriftsforslaget
regulerer i utgangspunktet ikke hvorvidt skiløypen prepareres med scooter eller løypemaskin.
Derimot vil tiltak som terrenginngrep/-behandling og utvidende rydding for å oppgradere en
skiløype til maskinpreparering ofte måtte anses for å være «endring av eksisterende skiløype»,
og således være søknadspliktig etter verneforskriften.
Slik vi leser rapporten av Rolstad, konkluderer denne med at en oppgradering fra scooter- til
maskinpreparert skiløype vil påvirke storfuglen i området negativt hvis dette fører til større
menneskelig aktivitet gjennom hele året og spesielt i perioden mai-juli. Fylkesmannen viser til
at det er relativt god avstand mellom spillplassene og løypen. Forskriftens tidsbegrensning for
oppkjøring av skiløypen vurderes samtidig å kunne bidra til å redusere de negative effektene
på storfuglen. Videre vil ikke en oppgradering i prepareringsstandard innebære særlig behov
for økt tilrettelegging i traséen. Det antas derfor ikke at den menneskelige ferdselen og
forstyrrelsen på storfuglen vil øke betraktelig utenom skisesongen som følge av en
prepareringsendring. På bakgrunn av dette anser Fylkesmannen at en prepareringsendring
ikke vil få avgjørende effekt på storfuglen i området. Fylkesmannen vil likevel påpeke at det i
skisesongen må forventes noe økt ferdsel på løypen dersom denne prepareres med maskin
fremfor med scooter og dermed får en høyere standard. Da området utgjør et viktig leve- og
yngleområde for hønsefugl, er det derfor fordelaktig om dagens prepareringsstandard
videreføres. Det bør være en dialog med Skiforeningen om dette. En scooterpreparert skiløype
gir også et differensiert tilbud i løypenettet.
Vi ser at prepareringen av skiløypen isolert sett kunne opphørt noe tidligere enn 15. april av
hensyn til storfuglens leiksesong. Det er imidlertid foretatt en avveining av dette hensynet opp
mot brukerinteressene. Tidsbegrensningen som følger av forskriften medfører liten
konsekvens for skiløypetilbudet, samtidig som hensynet til storfuglen vurderes å bli ivaretatt i
tilstrekkelig grad.
Formålsparagrafens bærekraftbegrep og jakt på storfugl
NNV Jevnaker mener bærekraftbegrepet i formålsparagrafen bør defineres mer eksakt med
for eksempel minimum antall spillende fugl på spillplassene og at forskriften bør definere
grunnlaget for jakt på en mer presis måte. NOA mener storfuglen bør være unntatt for jakt.
Når det gjelder mer eksakt angivelse av bærekraftbegrepet i formålsparagrafen, mener
Fylkesmannen at dette må angis i en forvaltningsplan med eventuelle bevaringsmål knyttet til
storfuglbestanden i området. Slike bevaringsmål er imidlertid krevende å definere, da også
tiltak utenfor verneområdets virkeområde til enhver tid vil kunne påvirke storfuglbestanden
innenfor reservatet. Reguleringen av småviltjakt og eventuelle kvoter ligger til rettighetshaver
av arealet. Praksis i denne type skogvernområde er at jakt reguleres av gjeldende lovverk.
Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å anbefale at denne praksisen fravikes særskilt i dette
området.
Tilrettelegging og gjennomføring av arrangementer
NOA mener ytterligere fysiske anlegg og etablering av maskinpreparerte skiløyper må
unngås. De mener videre at lokale aktiviteter som orienteringsløp og skirenn i eksisterende
løyper bør være tillatt, men store regionale og nasjonale arrangementer bør utløse
søknadsplikt. Fylkesmannen viser i denne sammenheng til at Klima- og miljødepartementet
foretok en avveining mellom de overordnede vernehensyn og brukerinteresser i Marka ved
sluttbehandlingen av verneforskriftene for de ni reservatene som ble vernet 20. mars 2015. De
endelige verneforskriftene og departementets forutgående behandling av disse gir føringer for
hvordan brukerinteresser skal vektlegges ved opprettelse av naturreservater i Marka.
Fylkesmannen har, etter en konkret vurdering av områdets verneverdier og sårbarhet, fulgt
dette opp i tilrådingen når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv og idrett, samt
gjennomføring av frilufts- og idrettsarrangementer. Fylkesmannen vil vise til at det er anbefalt
søknadsplikt for etablering av nye stier og løyper og for utbedring og endring av eksisterende.
Større arrangementer vil utløse en søknadsplikt dersom gjennomføringen kan medføre
forringelse av verneverdiene. Det kan være aktuelt å utarbeide en forvaltningsplan for
området. Denne kan gi nærmere beskrivelse av hvilke særskilte hensyn som må tas i
reservatet for å sikre bevaring av verneverdiene og hvilke områder som til ulike årstider bør
forskånes for ulike former for aktiviteter. Dette kan bidra til å klargjøre begrensningen om at
ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. forskriftens § 3,
første ledd. En slik klargjøring vil igjen kunne gi føringer for når en aktivitet eller et tiltak
krever søknadsbehandling.
Motorferdsel på barmark
NOA mener det ikke bør åpnes for annen terrengtransport i barmarkssesongen enn for felt
storvilt. Når det gjelder motorferdsel i terrenget på barmark, viser Fylkesmannen til at dette
generelt krever tillatelse etter søknad. Gjennom søknadsbehandlingen kan behovet for
motorisert ferdsel vurderes og vilkår om bestemte traséer, tid på året og antallet turer kan
knyttes til en eventuell tillatelse. Unntaket gjelder kun for uttransport av syke og skadde bufe,
felt storvilt og bjørn, se kommentar under angående bjørn. Motorferdsel i reservatet skal
begrenses.
Uttransport av felt bjørn
AS Kistefos Træslieberi ber om at det åpnes for uttransport av bjørn. Der det er aktuelt, er det
praksis for å åpne for at utfrakt av felt bjørn kan betraktes på samme måte som felt storvilt i
forskriftssammenheng. Det tilrådes endring i forskriften i tråd med dette.
Vedlikehold og bruk av eksisterende traktorveg
AS Kistefos Træsliberi har enkelte forslag til endringer i forskriften for å ivareta hensynet til
vedlikehold og bruk av eksisterende traktorveg. Fylkesmannen vurderer de ønskede
endringene til å ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene. Det anbefales derfor å endre
forskriften i tråd med Kistefos sine merknader. Dette med unntak av innspillet om å endre § 5,
bokstav b til å gjelde sykling på traktorveg fremfor på veger. En slik endring vil innebære et
avvik fra friluftslovens § 2, som er lagt til grunn for bestemmelsen. I praksis vil det imidlertid
i dette området innebære liten forskjell om bestemmelsen sier «traktorveg» eller «veger».
Ytterligere omtale av forskriftens innhold
For ytterligere omtale av forskriftens innhold vises det til høringsdokumentet lagt ut på
www.fmoa.no/markavern. Høringsdokumentet definerer i liten grad hva som er å anse som
«begrenset utvidelse av eksisterende stier og løyper som ikke forringer verneverdiene angitt i
verneformålet» etter forskriftens § 4, bokstav f. Fylkesmannen ser derfor behov for å her
presisere at hogst av større trær og terrengmessig bearbeiding etter vårt syn ikke kan tolkes
inn under denne bestemmelsen, og at slike tiltak dermed vil være søknadspliktig.
Fylkesmannens tilråding til endringer av verneforskrift:
På bakgrunn av innspill mottatt under høringen tilrår Fylkesmannen følgende endringer i
forslag til verneforskrift:
- Nytt punkt i § 4: Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
 Vedlikehold av eksisterende traktorveg vist på vernekartet, i henhold til tilstand
på vernetidspunktet.
- Endring i § 4: Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
 «Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det [..]» endres til
«Terrengløp på eksisterende traktorveg, stier, eller utenfor sti dersom det [..]».
- Endring i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
 «Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke
setter varige spor i terrenget» endres til «Nødvendig uttransport av felt elg,
hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget,
samt med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveg vist på
vernekartet.»
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Langvassbrenna
som naturreservat.
AKERSHUS FYLKE:
Tilrådingen omfatter to områder i Akershus fylke som begge er utvidelser av eksisterende
natureservater. Disse to områdene ble sendt på felles høring, og generelle merknader til
verneforsalgene sammenfattes for begge områdene først.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Gjerdrum kommune, Nannestad
kommune, Auskog-Høland kommune og Akershus fylkeskommune samt til følgende
lokale/regionale høringsparter: Akershus Bondelag, Akershus Idrettskrets, Akershus og Oslo
orienteringskrets, Akershus Skikrets, DNT Oslo og Omegn, Forum for natur og friluftsliv –
Akershus, Gjerdrum Almenning, Gjerdrum fjellstyre, Hans-Kasper Lomsnes og Bente Irene Sand
Lomsnes, Holter Almenning, Hafslund Nett, Jernbaneverket region øst, Naturvernforbundet i Oslo
og Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, Norsk Ornitologisk forening Oslo og
Akershus, Oslo og Omland Friluftsråd, Opplysningsvesenets Fond, Oslomarkas
Fiskeadministrasjon, Statens vegvesen Region Øst og Viken Skog BA.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til: AVINOR AS, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo,
Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard,
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Friluftsrådenes Landsforbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes
sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet,
Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Cykleforbund,
Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skiforbund, Norges skogeierforbund,
Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bergindustri, Norsk Biologforening, Norsk Bondeog Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk Industri, Norsk institutt for
naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling,
Norsk Orkideforening, v/Steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og
Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultetet for
naturvitenskap og teknologi, NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet,
Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning,
Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene,
Språkrådet, Syklistenes landsforening, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets
naturhistoriske museer og botanisk hage og Vegdirektoratet, WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt til sammen 15 uttalelser til høringsforslaget for de to områdene.
Generelle merknader ved høring
Statens Kartverk: Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder inngår i det
offentlige kartgrunnlag. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdene utarbeides og
presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Videre forutsettes at
vernemyndigheten melder inn områdenavnene til Kartverket for registrering i Sentralt
stedsnavnsregister (SSR).
Jernbaneverket: Begge verneområdene ligger i god avstand til jernbanen og berører ikke
Jernbaneverkets interesser.
Akershus fylkeskommune viser til uttalelsen til varselet om oppstart, og har ingen ytterligere
merknader.
Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, minner om at alle nye
naturreservatnavn skal meldes inn til SSR og stedsnavntjenesten. Språkrådet har også
kommentarer til hvert enkelt område.
Statens vegvesen har ingen merknader til forslaget. Utvidelsene vil ikke virke inn på riks- og
fylkesvegnettet.
WWF-Norge støtter de foreslåtte utvidelsene. WWF har også konkret kommentar til
verneforslaget for Gjerimåsan.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at de foreslåtte utvidelsene eller
verneforskriftene er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
Norsk Friluftsliv: Det er viktig å verne skog, ikke bare av hensyn til naturmangfoldet, men
også av hensyn til opplevelseskvaliteter for friluftslivet. Verneforslaget støttes, men Norsk
Friluftsliv er mot enhver innskrenkning i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet av
hensyn til verneverdiene. Norsk Friluftsliv mener derfor det må gjøres en individuell
vurdering i hvert enkelt verneområde i forhold til verneverdiene og om det er behov for
restriksjoner i allemannsretten. Norsk friluftsliv har også kommentarer til hvert enkelt
område.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til de foreslåtte utvidelsene og
ønsker at uberørt natur kan oppleves av syklende. Nåværende forskrifter har ikke strengere
restriksjoner for ferdsel med sykkel enn friluftsloven § 2, og NOTS håper det forblir slik.
Avvik fra friluftsloven bør bare skje der faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier
dette. Per i dag er det ingen informasjon om at områdene er mye brukt av syklende
medlemmer eller at de fremstår som spesielt attraktive for dette. Det er ønskelig at vern også
dokumenterer og ivaretar eksisterende stier og gamle ferdselsveier, og således bidrar til
kulturminnevern. Oppfatningen av høringsbrevet er at dette også ønskes oppfylt gjennom
vernet, der stier tillates ryddet og allmenn ferdsel skal fortsette som tidligere. NOTS foreslår
at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke motorisert
ferdsel.
Landbruksdirektoratet har ingen merknader til forslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er opptatt av at
mineralressurser som har eller kan ha verdi ved uttak og utnyttelse blir hensyntatt i
verneprosessen. I tillegg til å båndlegge mineralressurser innenfor selve verneområdet, kan
også et vern legge begrensninger eller føringer for uttak av mineralressurser utenfor
verneområdet.
Fylkesmannens kommentarer til generelle merknader:
Datasett for naturvernområder i det offentlige kartgrunnlaget
Fylkesmannen har utarbeidet og levert de foreslåtte utvidelsene til det offentlige
kartgrunnlaget i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Tilsvarende vil bli
gjort etter vernevedtak.
Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnsregister
Fylkesmannen mener Klima- og miljødepartementet bør melde inn områdenavn på nye
verneområder samtidig som vernevedtaket meldes inn til Kartverket for tinglysning.
Restriksjonsnivå og allemannsretten
Fylkesmannen skal legge til grunn Miljødirektoratets mal for verneforskrift ved utarbeidelse
av verneforslag. Restriksjonsnivået settes med utgangspunkt i denne malen, verneverdiene og
avveininger opp mot andre hensyn og interesser. Generelt innebærer verneforslagene få
innskrenkinger i allemannsretten.
Sykling i naturreservatene
NOTS håper friluftsloven legges til grunn for forskriftsforslaget og foreslår samtidig at
sykkelbruk vinterstid likestilles med annen ikke motorisert ferdsel. Fylkesmannen viser til at
forskriftsforslaget ikke har strengere restriksjoner for ferdsel med sykkel enn friluftsloven § 2.
Det følger av friluftsloven at enhver kan ferdes hele året med tråsykkel eller liknende på vei
eller sti i utmark. Friluftsloven åpner dermed ikke direkte for at det kan sykles i skiløyper, og
Fylkesmannen mener at forskriften ikke kan fravike dette. I mange tilfeller går imidlertid
skiløyper i traséer hvor det sommerstid går en vei eller sti. Retten til å sykle i traséen
bortfaller ikke ved at disse dekkes med snø. Det legges til grunn at tilsvarende vil gjelde for
adgangen til å sykle i reservatene vinterstid. Fylkesmannens tolkning baseres på Klima- og
miljødepartementets svar av 18. mai 2015 på en tilsvarende henvendelse om sykling i
verneområder.
Uttak av mineralske ressurser
DMF skriver i sin uttalelse at et vern kan legge begrensninger eller føringer for uttak av
mineralressurser utenfor verneområdet. Fylkesmannen viser til at en verneforskrift kun gjelder
innenfor det avgrensende verneområdet, og at et vern derfor ikke båndlegger omkringliggende
areal. DMF viser ikke til konkrete tilfeller der et vern har medført begrensninger på uttak av
mineralressurser utenfor verneområdet. Fylkesmannen er heller ikke kjent med at slike
situasjoner har oppstått.
27. Utvidelse av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke
Nytt verneareal: 864 daa, hvorav 842 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 3.381 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Prestehesten naturreservat ble vernet i 2010 som vern av Opplysningsvesenets Fond sin
eiendom knyttet til Aurskog prestegård. I etterkant av vernet ønsket også grunneieren vest for
naturreservatet å innlemme sitt skogareal. Dette skogarealet har tilsvarende naturkvaliteter
som i det eksisterende naturreservatet.
Prestehesten ligger ca. 190-399 meter over havet på høydedraget mellom Øyeren og
Bjørkelangen, i nordenden av Tunnsjøen. Området er nordvendt og kupert, med markerte
daler og kløfter, bekker, myrer og vann. Berggrunnen består av næringsfattig diottirisk til
granittisk gneis. Løsmassedekket er tynt og det er fjell i dagen flere steder.
Eksisterende naturreservat og den foreslåtte utvidelsen utgjør i hovedsak et større og relativt
urørt skogområde med en høy andel gammelskog, i en region som for øvrig er preget av
intensivt bestandsskogbruk. Skogen er en blanding av gran og furu på lav til middels bonitet.
Dominerende vegetasjonstyper er blåbær-, røsslyng- og blokkebær, bærlyng- og lavskog. Det
finnes rikere dråg og partier med ras- og blokkmark, hvor lågurtvegetasjon dominerer.
Rødlistearter er ikke registrert, men flere truede og sårbare arter stiller krav til livsmiljø som
dette området innehar og vil utvikle på sikt. Storfugl forekommer i området.
Den foreslåtte utvidelsen av Prestehesten vil bidra til å styrke formålet med det opprinnelige
vernet. Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et større område med sjelden og sårbar gammelskog
med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets
naturlige økologiske prosesser. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område
med særskilt naturvitenskapelig og pedagogisk verdi som et eksempel på denne type borealt
taigaelement på Østlandet.
Området er egenartet i form av dets størrelse og urørthet i en region som ellers er betydelig
påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin
verneverdi gjennom fri utvikling.
Planstatus:
Det aktuelle området er avsatt til LNFR i kommuneplanen for Aurskog-Høland.
Inngrepstatus:
Området har få inngrep, men to traktorveier ligger innenfor den foreslåtte utvidelsen. Den ene
traktorveien krysser den sydlige delen av området fra Tunnsjøbotn til Gurihøldalen. Den
andre går inn dalen i nord og sydover mot Hvileberget. Disse to traktorveiene brukes også
som turvei/sti og skiløype. Det ligger i tillegg et forfallent båthus ved Tunnsjøbotn.
Fylkesmannen kjenner ikke til andre inngrep eller tilrettelegginger.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Følgende høringsuttalelser gjelder området Prestehesten:
Norskog på vegne av Opplysningsvesenets fond (OVF): OVF er grunneier i eksisterende
Prestehesten naturreservat, og motsetter seg at gjeldende verneforskrift erstattes med en ny
forskrift som på visse punkter er strengere enn den som ble lagt til grunn da naturreservatet
ble opprettet. Dette gjelder følgende punkter:
 Det generelle unntaket «vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og
innretninger som er i bruk på vernetidspunktet» er endret til «vedlikehold av
eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på
vernetidspunktet».
 Eksisterende forskrift har spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for «merking,
rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger og
«vedlikehold, utbedring og omlegging av eksisterende skiløypetrase». Forslag til ny
forskrift har spesifisert dispensasjonsbestemmelse for «nødvendig motorferdsel ved
oppkjøring av skiløyper i eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til
standard på vernetidspunktet». Dette er en innskjerping.
 Den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen «nødvendig uttransport av felt elg og
hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy» er fjernet.
Det er uheldig at det innføres skjerpende verneforskrifter etter at det opprinnelige vernet ble
akseptert og vedtatt. Det bør også åpnes for å kunne transportere ut større rovdyr (bjørn) samt
villsvin, i tillegg til felt elg og hjort.
Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, har ingen merknader til
områdenavnet Prestehesten.
Forsvarsbygg anser luftoperativ virksomhet som dekket av bestemmelsen i § 6 om militær
operativ virksomhet. Militær operativ luftvirksomhet omfatter også nødvendig trenings- og
øvingsvirksomhet for at Luftforsvaret skal ha den beredskap og kompetanse som politiske
myndigheter krever. Områder som i hovedsak er dekket av skog gir ikke mulighet for landing
med helikopter. Det må derfor påpekes at § 5 i forskriftsforslaget nedlegger et forbud mot en
virksomhet som ikke kan regnes som en trussel for verneformålet. Forskriften kan likevel gi
en administrativ konsekvens ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Det er
derfor tilrådelig å unnta Forsvarets luftfartøy fra forbudet mot start og landing i forskriften.
Norsk Friluftsliv mener det er bemerkelsesverdig at «merking, rydding og vedlikehold av
eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger» er søknadspliktig, mens det er gitt unntak
for blant annet vedlikehold av traktorveier. Det er vanskelig å se at merking, rydding og
vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger er en trussel mot
verneverdiene, og dette må derfor settes som et generelt unntak.
Hafslund Nett AS har ingen anlegg som er berørt av utvidelsen av Prestehesten naturreservat,
og har ingen bemerkninger til utvidelsen.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har ingen
merknader til verneplanen for Prestehesten, da det ikke er registrert mineralressurser innenfor
utvidelsesforslaget eller i de nærliggende områdene.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Innskrenkinger i verneforskriften
OVF motsetter seg at det generelle unntaket for «vedlikehold av bygninger, veier og andre
anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet» er innskrenket til «vedlikehold av
eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet».
Fylkesmannens forslag til endring av denne bestemmelsen har sin bakgrunn i den faktiske
situasjon i verneområdet. Med unntak av traktorveiene og båthuset ved Tunnsjøbotn, har ikke
Fylkesmannen kjennskap til bygninger, anlegg eller innretninger i området. OVF kan heller
ikke vise til at det eksisterer andre bygninger eller lignende. Det at «i henhold til standard på
vernetidspunktet» tas inn i bestemmelsen, medfører kun en presisering av det som i
utgangspunktet ligger i vedlikeholdsbegrepet som også følger av gjeldende forskrift.
Fylkesmannen anbefaler på bakgrunn av dette at forskriften formuleres som i
høringsforslaget, og tilrår ingen endringer.
Fylkesmannen er noe usikker på hva som menes i punkt to i Norskog sin uttalelse.
Forskriftsforslaget innebærer ingen innskrenking for gjennomføring av tiltak på eksisterende
stier og løyper, sammenlignet med gjeldende forskrift. Det presiseres også at oppkjøring av de
eksisterende skiløypene er unntatt fra forbudet mot motorisert ferdsel. De eksisterende
skiløypene sammenfaller med traktorveiene avmerket på vernekartet. Av hensyn til kartets
lesbarhet er derfor bestemmelsen om oppkjøring av skiløypene knyttet til traktorveiene. Det
tilrådes ingen endringer i forskriftsforslaget på dette punkt.
Eksisterende Prestehesten naturreservat ble opprettet for relativt kort tid siden, og
Fylkesmannen ser at det for berørt grunneier kan oppleves uheldig at den gjeldende
forskriften endres vesentlig. Det anbefales derfor at den spesifiserte
dispensasjonsbestemmelsen «nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy
enn lett terrenggående beltekjøretøy» videreføres i henhold til gjeldende forskrift.
Fylkesmannen anbefaler videre at det åpnes for uttransport av felt bjørn og villsvin i tillegg til
elg og hjort, og foreslår endringer i forskiften i henhold til dette. Miljødirektoratet bes likevel
om å vurdere hvorvidt utfrakt av felt villsvin i forskriftssammenheng kan betraktes på samme
måte som felt storvilt og bjørn.
Landing og start med Forsvarets luftfartøy
Fylkesmannen viser til at spørsmålet om start og landing med forsvarets luftfartøy ble vurdert
av Miljødirektoratet i tilrådingen om verneplan for skog høsten 2014. Dette etter dialog med
Forsvarsbygg og Forsvaret. Direktoratet anbefalte at ferdselsbestemmelsene ikke skulle være
til hinder for Forsvarets landing og start med luftfartøy, noe som ble fulgt opp ved
vernevedtaket. I tråd med dette tar Fylkesmannen merknaden til følge, og anbefaler at det i
forskriften tas inn et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene for landing og start med
Forsvarets luftfartøy.
Merking, rydding og vedlikehold av stier og løyper
Norsk Friluftsliv mener det er bemerkelsesverdig at «merking, rydding og vedlikehold av
eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger» er søknadspliktig, mens det er gitt unntak
for vedlikehold av traktorveier. Fylkesmannen viser til at dette ikke er uvanlige bestemmelser
for naturreservater. De aktuelle traktorveiene er avmerket på vernekartet, og forskriften
henviser konkret til disse. Dette i motsetning til stier og løyper. Traktorveiene i området
benyttes imidlertid som stier og skiløyper. Det er åpnet for vedlikehold av traktorveiene.
Fylkesmannen kjenner ikke til andre traséer eller stier enn de aktuelle traktorveiene i området,
og søknadsplikten vil kun gjelde for de stiene og løypene som eventuelt ikke er kjent på
vernetidspunktet. Det tilrådes derfor ingen endringer i forskriften når det gjelder dette.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår vern av Prestehesten naturreservat i Aurskog-Høland kommune,
Akershus fylke, med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.
På bakgrunn av innspill mottatt under høringen tilrår Fylkesmannen følgende endringer i
forslag til forskrift om vern av Prestehesten naturreservat:
- Endring i § 6, bokstav b: «Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med [..]» endres
til «Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med [..]»
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
 Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
- Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:
 Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med annet kjøretøy enn
lett terrengående beltekjøretøy.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Prestehesten
naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 17.12.2010 nr. 1629 om vern av Prestehesten naturreservat,
Aurskog-Høland kommune, Akershus
28. Utvidelse av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner,
Akershus fylke
Nytt verneareal totalt 1.128 daa, hvorav 687 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.480 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Eksisterende naturreservat Gjerimåsan ble første gang vernet i 1981 med det formål å bevare
en typisk utformet nedbørsmyr. I 2009 tilbød grunneier en utvidelse av reservatet med
myrområdene og gammelskogpartier øst og sydøst for dette. Gjerimåsan ligger innenfor
Oslomarka. Tilbudet ble fremsatt før Fylkesmannen fikk i oppdrag å gjennomføre en egen
verneplan for Oslomarka, og utvidelsen har derfor ikke vært en del av den parallelle
Markavernprosessen.
Gjerimåsan ligger ved kommunegrensen mellom Gjerdrum og Nannestad kommuner, i midtre
og lavereliggende deler av Romeriksåsene. Hovedvekten av området ligger i Gjerdrum. Det
eksisterende reservatet og den foreslåtte utvidelsen utgjør et større flatt område med en
mosaikk av myr, vann og skog, og er typisk for de lavereliggende delene av Romriksåsene.
Fattige vegetasjonstyper dominerer. Bærlyng- og blokkebærskog dominerer i kantsoner mot
myr, hvor det er diffuse overganger mellom skog og myr. På områder med noe tørrere mark er
det ren blåbærskog, mens det i skråningene ned mot Stråsjøen finnes små innslag av fattig
lågurtskog. Et lite avgrenset areal med fattig sumpskog finnes også. Myrene er fattige med
høymyrpartier og er tidvis spredt tresatt med småfuru.
Området innehar en av regionens største høymyrer med rimelig intakte kantsoner, og omfatter
totalt sett et areal med få nyere inngrep. Skogen er overveiende eldre barskog og utgjør noe av
den eldste på Romeriksåsene, men noen nyere hogstflater finnes. Andel forholdsvis produktiv
granskog er relativt høy. Det er gjort funn av noen død-ved tilknyttede arter, herunder
skorpepiggsopp (NT) og duftskinn (NT). Området må i dag sies å generelt være fattig på
gammelskogstilknyttede arter, men det har et potensial for økt artsmangfold knyttet til eldre
skog og død ved på sikt. Viltverdiene knyttet til skog-/myrmosaikk og våtmark forventes å
være viktig.
Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et sårbart myr- og barskogsområde. Videre er
formålet med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig og
pedagogisk verdi som eksempel på denne type eldre og relativt urørte naturområde i lavlandet
på Østlandet.
Området utgjør et viktig leve- og yngleområde for fugl, og er egenartet i form av dets størrelse
og urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt
skogbruk. Det representerer en av regionens største og intakte høymyrer og skogen består
overveiende av eldre gran- og furuskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest
mulig urørt tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri
utvikling. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av
området som naturreservat.
Planstatus:
Området er avsatt til LNF, naturområde båndlagt etter lov om naturvern og hensynssone
«nedslagsfelt for drikkevann» i kommuneplan for Gjerdrum. I kommuneplan for Nannestad er
området avsatt til LNF og naturområde båndlagt etter lov om naturvern.
Inngrepstatus:
Mindre deler av en blåmerket sti veksler inn i den vestre delen av eksisterende reservat. I den
sydvestlige delen av den foreslåtte utvidelsen krysses området av en rødmerket skiløype. Det
ligger en gapahuk på sørsiden av Stråsjøen. Fylkesmannen kjenner ikke til andre inngrep eller
tilrettelegginger.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Følgende uttalelser gjelder området Gjerimåsan:
Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til
skrivemåten Gjerimåsan, men det nye reservatet omfatter et mye større område.
Fylkesmannen bør vurdere om et annet navn er mer dekkende.
WWF-Norge: Det er positivt med økt vern innenfor markagrensen. Når det gjelder
forskriftsendringen er det viktig at forvaltningen av området følges opp, slik at det ikke blir en
uthuling av dispensasjonsmuligheter ved arrangement som kan påvirke verneverdiene.
Norsk Friluftsliv: Forskriftsforslaget for Gjerimåsan ivaretar i all hovedsak både hensynet til
verneverdiene og friluftslivet i området.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er enig i at forskriftene for de ni
naturreservatene som ble vernet 20. mars 2015 blir lagt til grunn for verneforskriften for
Gjerimåsan. NOTS ønsker at vern også dokumenterer og ivaretar eksisterende stier og gamle
ferdselsveier, som således bidrar til kulturminnevern, og trekker frem konkrete traséer ved
Gjerimåsan.
Hafslund Nett AS har ingen anlegg som berøres av utvidelsen av Gjerimåsan naturreservat, og
har ingen bemerkninger.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF): Det er registrert
flere lokaliteter av metaller (jern og kobber) i området, hvorav åtte i umiddelbar nærhet til den
foreslåtte utvidelsen. Det er lite informasjon om disse, men det har vært gruvedrift og/eller
skjerping en rekke plasser i området omkring verneforslaget. Da verneområdet ligger innenfor
markalovens virkeområde, vil leting og undersøkelser av mineralressurser ikke kunne tillates.
Kunnskap om mineralressurser og deres historiske betydning i området som reservatet er
lokalisert i, bør likevel belyses i beskrivelsen av verneområdet. Ingen kjente sikringsobjekter
berøres av verneforslaget, men gruvesikringsbasen gir ikke en komplett oversikt. Dersom
muligheten for å finne spor etter gammel gruvedrift ikke er utredet, anbefales at dette gjøres
før verneplanen vedtas. Hvis det skulle finnes uregistrerte gruveåpninger/skjerp, bør
forskriften åpne for nødvendige sikringstiltak. Dette kan omfatte både gjerder og andre typer
inngrep i terrenget.
Naturvernforbundet i Nannestad og Gjerdrum, på vegne av Naturvernforbundet i Oslo og
Akershus: Områdets største verdi er dets urørthet. For å sikre de urørte myrkantene bør
reservatgrensen i øst rettes ut, legges 30 meter fra myrkantene og inkludere det våte
myrområdet syd for Delemyra. De generelle unntakene om begrenset utvidelse av stier og
løyper, oppsetting av midlertidige mobile jakttårn, utsetting av saltsteiner, orienteringsløp og
turorientering, terrengløp, skirenn og andre arrangementer må tas ut av forskriftens § 4. § 4, i)
bør lyde «bålbrenning med medbrakt tørrkvist eller annen medbrakt ved, i samsvar med
gjeldende lovverk». Dette for å unngå at noen tar seg til rette, og at det i etterkant viser seg å
ha skadet området. Av samme hensyn til områdets urørthet må de spesifiserte
dispensasjonsbestemmelsene i § 7 om oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting,
utbedring, omlegging og endring av stier og løyper, bruk av området til sykkelritt og
nødvendig motorferdsel for gitte aktiviteter fjernes. Vedlagt uttalelsen følger også utfyllende
opplysninger om vegetasjonen i området.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Områdenavn
Språkrådet anbefaler Fylkesmannen å vurdere om et annet navn enn Gjerimåsan er mer
dekkende for området etter utvidelsen. Fylkesmannen tilrår at gjeldende områdenavn
Gjerimåsan videreføres, og viser til at det ikke er mottatt merknader fra lokale
høringsinstanser på dette. Områdenavnet støttes også av berørte grunneiere.
Avgrensning av området
Naturvernforbundet ber om at større deler av myrkantene og våtmarksområdene inkluderes i
reservatet. Avgrensningen av området er foretatt på bakgrunn av den naturfaglige
registeringen, tilbudet om frivillig vern, befaring og dialog med grunneier. Det er enighet med
grunneier om den aktuelle avgrensningen. Fylkesmannen mener at avgrensningen er
tilstrekkelig god for å ivareta de viktigste naturverdiene i området. Det tilrådes derfor ingen
endring av grensen.
Forskriftens generelle unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
WWF-Norge mener det er viktig at forskriftsendringen ikke innebærer en uthuling av
dispensasjonsmuligheter ved arrangement som kan påvirke verneverdiene.
Naturvernforbundet ber om at flere av unntaksbestemmelsene og de spesifiserte
dispensasjonsbestemmelsene fjernes. Flere av de generelle unntakene fra vernebestemmelsene
er relativt vanlige for naturreservater, herunder bestemmelsen om bålbrenning. Disse vurderes
med liten sannsynlighet å få betydning for verneverdiene, samtidig som grunneierens
forutsetninger for tilbudet blant annet er at det åpnes for utsetting av saltsteiner og oppsetting
av midlertidige mobile jakttårn. De spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene innebærer en
søknadsbehandling. Dispensasjon skal normalt ikke gis dersom aktiviteten eller tiltaket i det
konkrete tilfellet medfører fare for skade på verneverdiene i form av for eksempel å bli
gjennomført i sårbare områder og/eller tidsperioder eller i et for stort omfang. Det vises videre
til at Klima- og miljødepartementet foretok en avveining mellom de overordnede vernehensyn
og brukerinteresser i Marka ved sluttbehandlingen av verneforskriftene for ni nye reservater i
Marka, vernet 20. mars 2015. De endelige verneforskriftene og departementets forutgående
behandling av disse gir føringer for hvordan brukerinteresser skal vektlegges ved opprettelse
av naturreservater i Marka. Dette er dermed lagt til grunn for Fylkesmannens tilråding til
verneforskrift for Gjerimåsan. Fylkesmannen ser bekymringen til Naturvernforbundet om at
det skal gjennomføres aktiviteter og tiltak som i etterkant kan vise seg å ha medført skade.
Flere av aktivitetene som det er gitt et generelt unntak for vurderes å medføre svært liten fare
for verneverdiene i området. Imidlertid vurderes eksempelvis terrengløp og begrenset
utvidelse av stier og løyper i noen tilfeller å kunne utgjøre et skadepotensiale. Som det ble vist
til i høringen forutsettes at slike tiltak og aktiviteter ikke skal påvirke blant annet den intakte
høymyra negativt. All den tid en aktivitet eller et tiltak ikke er søknadspliktig, er det i
utgangspunktet den ansvarlige som selv må gjøre en vurdering av hvorvidt verneverdiene kan
forringes. Det er likevel en klar oppfordring fra Fylkesmannens side og en plikt etter
naturmangfoldlovens § 6 om at tiltakshaver rådfører seg med forvaltningsmyndigheten ved
usikkerhet om tiltakets eller aktivitetens effekter på verneverdiene. Det kan være aktuelt å
utarbeide en forvaltningsplan for området. Denne kan gi nærmere beskrivelse av hvilke
særskilte hensyn som må tas i området for å sikre bevaring av verneverdiene og hvilke
områder som til ulike årstider bør forskånes for ulike former for aktiviteter og
tilrettelegginger. Dette kan bidra til å klargjøre begrensningen om at ingen må foreta noe som
forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. forskriftens § 3. En slik klargjøring vil igjen
kunne gi føringer for når en aktivitet eller tiltak krever søknadsbehandling og dispensasjon. På
bakgrunn av sin beliggenhet forventes imidlertid ikke Gjerimåsan å være et av de områdene i
Marka som vil bli utsatt for størst belastning. All den tid området innehar vesentlig areal med
sårbar myr og våtmark, ber likevel Fylkesmannen direktoratet om å vurdere hvorvidt blant
annet terrengløp utenfor sti og begrenset utvidelse av stier og løyper skal være generelt tillatt.
Dokumentasjon og ivaretakelse av eksisterende stier og gamle ferdselsveier
De aktuelle stiene som NOTS trekker frem i sin høringsuttalelse er omtalt i beskrivelsen av
området. Disse går imidlertid ikke frem av vernekartet. Dette fordi forskriftsbestemmelsene er
knyttet til eksisterende stier generelt og ikke til konkrete traséer avmerket på vernekartet, slik
det i mange tilfeller er. Det er åpnet for rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle
ferdselsveier.
Informasjon om mineralske ressurser og sikring av gruveåpninger/skjerp
All den tid det ikke er kjente spor etter gruvedrift innenfor selve verneforslaget, mener
Fylkesmannen at kunnskapen om de mineralske ressursene er tilstrekkelig belyst gjennom
DMF sin uttalelse og omtalen i avsnittet «andre interesser». Utvidelsesforslaget medfører ikke
krav om konsekvensutredning, og Fylkesmannen mener derfor at det heller ikke er krav om å
fremskaffe ytterligere kunnskap om mineralske ressurser og gruveåpninger/skjerp i
forbindelse med vernetiltaket. Dersom det skulle vise seg å være uregistrerte gruveåpninger i
området, vil det kunne gis dispensasjon til å gjennomføre nødvendige sikringstiltak etter
forskriftens generelle dispensasjonsbestemmelser i § 8 og naturmangfoldlovens § 48.
Kunnskap om naturverdiene i området
Fylkesmannen synes det er svært positivt at Naturvernforbundet bidrar med kunnskap om
naturverdiene i området, og at funnene registreres i Artsobservasjoner.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår vern av Gjerimåsan naturreservat i Gjerdrum og Nannestad kommuner,
Akershus fylke, med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.
Miljødirektoratets tilråding:
Fylkesmannen ber Miljødirektoratet vurdere om hvorvidt blant annet terrengløp utenfor sti og
begrenset utvidelse av stier og løyper skal være generelt tillatt i et område som inneholder så
stor andel myr og våtmark. Miljødirektoratet overlater til Klima- og miljødepartementet å
vurdere om det er aktuelt å fravike de standardbestemmelsene som ble brukt ved
vernevedtaket for markaområder i mars 2015 for dette spesielle området.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Gjerimåsan
naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 04.09.1981 nr. 4778 om fredning av Gjerimåsan naturreservat,
Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus
ØSTFOLD FYLKE:
Det tilrås 2 områder i Østfold fylke i denne tilrådingen. Disse områdene var på felles høring
sammen med 9 andre områder i Østfold fylke. For et av områdene er tilbud om frivillig vern
trukket. De øvrige områdene vil bli tilrådd til Klima- og miljødepartmentet våren 2016.
Når det gjelder generelle kommentarer til høringsforslaget samt Fylkesmannens vurdering av
disse, gjengis disse samlet for alle områdene for å unngå mange gjentakelser.
Høringen har omfattet 85 parter/instanser, herav ca 30 grunneiere. 23 svar kom inn i alt.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Aremark kommune, Eidsberg kommune,
Fredrikstad kommune, Halden kommune, Marker kommune, Rakkestad kommune,
Trøgstad kommune og Østfold fylkeskommune, samt til Forum for Natur og friluftsliv i
Østfold, Naturvernforbundet i Østfold, Naturvernforbundet i Sarpsborg, Norsk
Ornitologisk Forening Østfold, Østfold Botaniske Forening, Østfold Entomologiske
Forening, DNT Nedre Glomma, Norges Jeger - og Fiskerforbund Østfold, Østfold O-krets,
Østfold Bondelag, Østfold bonde- og småbrukerlag, Klatreklubben, Mer Villmark Nå,
Hafslund nett, Fredrikstad Energinett as, Trøgstad el.verk as, Rakkestad Energiverk,
Forsvarsbygg, Forsvarsbygg Østlandet, Statens Kartverk, Statens navnekonsulent,
Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Vegdirektoratet, Statens Vegvesen
Region Øst, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor Norge, Oljedirektoratet, Statens
landbruksforvaltning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF,
Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag,
Reiselivsbedriftenes landsforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk
Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening,
SABIMA, Norges Naturvernforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes
Landsforbund, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund og Norsk organisasjon for terrengsykling.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Kommuner
Fredrikstad kommune viser til at det i forslagene i kommunen er registrert storvokste/hule
eiker, som faller inn under forskrift om utvalgte naturtyper, jf. Naturmangfoldloven § 52, som
bør nevnes i bestemmelsene. Særlig gjelder dette i forhold til skjøtsel.
Østfold fylkeskommune er positiv til opprettelsen av reservatene og har ingen kommentarer
til forslagene.
Statlige institusjoner
Statens vegvesen har ingen merknader.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at forslagene er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
Kartverket kommenterer tekniske forhold knyttet til høringskartene.
Landbruksdirektoratet stiller spørsmål om de av områdene som er gitt lokal verneverdi,
tilfredsstiller kriteriene for vern etter Naturmangfoldloven § 37. I områder med tillatt beiting
er det ikke alltid gjort unntak fra bestemmelsene for utsetting av saltstteiner, oppsetting /
vedlikehold av gjerder eller for nødvendig motorferdsel ved slike tiltak. En ber om at det
åpnes for nevnte tiltak i forskriftene, der dette er nødvendig for å opprettholde beite.
Forsvarsbygg anser den generelle unntaksbestemmelsen for militær operativ virksomhet i
verneforskriftene § 6 som tilfredsstillende. En anser også at luftoperativ virksomhet dekkes av
unntaket. Militær operativ virksomhet omfatter også nødvendig trenings- og
øvingsvirksomhet for at Luftforsvaret til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som
politiske myndigheter krever. Områdene er i hovedsak skogdekte og gir ingen mulighet for
helikopterlanding. Motorferdselforbudet i § 5 a), herunder start og landing med luftfartøy, gir
Forsvaret en administrativ konsekvens, da flykart må oppdateres med nye forbudsområder.
For å unngå dette, og under henvisning til en svært liten sannsynlighet for at landing vil finne
sted, tilrås § 6 supplert med unntaksbestemmelsen «Landing og start med forsvarets
luftfartøy».
Språkrådet ber om at nye reservatnavn meldes inn til Sentralt stedsnavnregister (SSR) og
Stedsnavntjenesten, under henvisning til forskrift til lov om stadnamn.
Foreninger og lag
Østfold Bondelag er generelt fornøyd med at Fylkesmannen benytter frivillig vern, fremfor
tvunget vern av skogområder. Berørte skogeiermedlemmer i Bondelaget har oppfattet
prosessen som svært ryddig og oversiktelig. Bondelaget imøteser erstatningstilbud til de
berørte grunneiere.
Østfold Entomologiske Forening støtter verneforslagene fullt ut, ikke minst på bakgrunn av et
økende arealpress i fylket. Foreningen viser til stor variasjon i forslagene, og flere av
områdene huser truete arter, særlig i edelløvskog med gamle løvtrær.
Barskog er generelt mer artsfattig. Arter her får vanskeligere levekår pga moderne skogsdrift.
Foreningen understreker verdien av å bevare raviner.
Naturvernforbundet i Østfold ser positivt på verneforslagene, viser til at fylket er lite og har
stort press på arealene. Foreningen viser til at flere områder med store naturverdier er gått tapt
pga ønsker om utbygging, samt manglende vilje i kommunene til bevaring. Det vises til at
vernearbeidet ikke må stanse opp, behov for tilstrekkelige midler og til en rimelig fremdrift.
Norsk Friluftsliv, som omfatter en rekke landsomfattende forbund og foreninger innen
friluftsliv, mener skogvern er viktig, ikke bare pga naturmangfold, men også for friluftslivet.
Verneforslagene støttes, men en er generelt imot innskrenkninger i allemannsretten som ikke
er faglig begrunnet ut fra verneverdiene. Reguleringer må ikke legge unødvendige og
ubegrunnete restriktsjoner på tradisjonelt friluftsliv. Tilrettelegging, som ikke går på
bekostning av verneverdiene, støttes. Behov for innskrenkninger i allemannsretten må
vurderes for hvert foreslått område i lys av verneverdiene. Ulike frilufts- og sportsaktiviteter
listes opp i uttalelsen, men kommenteres ikke spesielt for enkeltområdene.
Mer Villmark Nå er positiv til Fylkesmannens skogvernarbeid og ønsker de nye
verneområdene velkommen. Betydningen av vern av edelløvskog og raviner, der mye har gått
tapt pga bakkeplanering, understrekes. Flere av verneforslagene kunne ha vært gitt en bedre
arrondering. Foreningen er, under henvisning til andre land, imot jakt i verneområder.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til at skog vernes mot moderne
maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves både til fots og på tråsykkel.
NOTS mener Friluftslovens hovedprinsipp i § 2 om adgang til hensynsfull og skånsom
sykling på eksisterende stier bare bør avvikes ved reelle og tungtveiende vernehensyn,
eksempelvis der sykling konkret kan skade rødlistearter. NOTS ber om at restriktsjoner mot
ferdsel med sykkel tas ut av forskriftene. En ber om at forskriftene evt. endres på enkelte
punkter, særlig vedr. restriktsjoner mot sykling på eksisterende stier. NOTS har pr. i dag ikke
informasjon om sykkelbruken i de foreslåtte verneområdene, eller om de fremstår som
attraktive i så henseende. Sykling på stier i utmark bidrar til å opprettholde gamle stier.
Vintersykling med «fatbike» (spesielt kraftige/brede dekk) bør liketstilles med bruk av ski,
truger og hundekjøring - og bør tillates på lik linje med disse aktiviteter.
Fylkesmannens vurdering og tilråding generelle forhold:
Utvalgte naturtyper
Når det gjelder uttalelsen fra Fredrikstad kommune om at det i forslagene i kommunen er
registrert storvokste/hule eiker som faller inn under forskrift om utvalgte naturtyper, og som
bør nevnes i bestemmelsene, viser Fylkesmannen særlig til § 3 a) og § 9 (skjøtsel) i
forskriftene. Bestemmelsene for reservatene gir en langt sterkere beskyttelse for store/hule
eiker enn forskriften om utvalgte naturtyper. Skjøtsel av slike trær for å fremme biologisk
mangfold, er hjemlet i verneforskriftens § 9, så som fjerning av undervegetasjon for å fristille
store eiker. Fylkesmannen ser derfor ingen grunn til å vise til forskrift om utvalgte naturtyper
i vernebestemmelsene.
Tilfredsstiller kravene til vern etter naturmangfoldloven
Landbruksdirektoratet stiller spørsmål ved om de av områdene som er gitt lokal verneverdi,
tilfredsstiller kriteriene for vern etter Naturmangfoldloven § 37. Fylkesmannen viser til at av
11 høringsforslag, ble Paulsbo (Halden) og utvidelsen av Vestfjella naturreservat (Aremark /
Halden) gitt verneverdi *, i en verneskala fra 0 til ****. Som anført i Ot.prp. nr.52 (2008-09),
s.414, er det tilstrekkelig at ett av alternativene a) – e) i loven er oppfylt. Faggrunnlaget for
begge områder og vektlegging ut fra kriteriene a) - e) i Naturmangfoldloven § 37 er vurdert i
samråd med Miljødirektoratet, som har akseptert at forslagene kan sendes på høring.
Beiting
Landbruksdirektoratet påpeker at i områder med tillatt beiting er det ikke alltid gjort unntak
fra bestemmelsene for utsetting av saltstteiner, oppsetting / vedlikehold av gjerder eller for
nødvendig motorferdsel ved slike tilta, og de ber om at det åpnes for nevnte tiltak i
forskriftene, der dette er nødvendig for å opprettholde beite.
Beiting har vært vurdert spesielt. Det foreslås beiteforbud i Rakerud og Gimmingsrud, Flåtten,
Berg og i Regimentsmyra, utfra slitasjesvak vegetasjon i Raknerud- Gimmingsrud og i
Flåtten, samt friluftsinteresser i Regimentsmyra, som er et viktig nærområde for friluftsliv.
Vernebestemmelsene for Håkås, Paulsbo og Vestfjella hensyntar beiting, saltsteiner, gjerding
og motorferdsel i forbindelse med bufe (i vernebestemmelsenes §§ 4, 6 og 7).
Start og landing med luftfartøy
Forsvarsbygg tilrår at § 6 supplert med unntaksbestemmelsen «Landing og start med
forsvarets luftfartøy». Fylkesmannen viser til at innhold og forståelse av begrepet «militær
operativ virksomhet» i verneforskrifter har en lang praksis. Fylkesmannen har forståelse for at
nye verneområder innebærer et merarbeid og ajourføring av flykarter. Ønsket
unntaksbestemmelse i § 6 for «Landing og start med forsvarets luftfartøy» vil ikke ha noen
praktisk negativ betydning i skogvernområder, unntatt ved mulig helikopterlanding på åpne
myrflater. Fylkesmannen vil ikke motsette seg et slikt unntak, men overlater denne
vurderingen til Miljødirektoratet, idet et slikt unntak vil omfatte alle nye skogvernområder.
Vernekart
Når det gjelder uttalsene fra Kartverket, viser Fylkesmannen til at endelige vernekarter blir
utarbeidet i tråd med retningslinjer gitt av Miljødirektoratet.
Reservatnavn
Fylkesmannen mener en registrering av navn på nye naturvernområder i SSR er en oppgave
som rutinemessig bør løses sentralt, jf. registering av nye verneforskrifter i Lovdata,
tinglysing av vernevedtak på gnr./bnr. og digital registrering av nye verneområder i
Kartverket.
Friluftsliv
Norsk Friluftsliv mener skogvern er viktig også for friluftslivet. Verneforslagene støttes, men
en er generelt imot innskrenkninger i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet ut fra
verneverdiene Fylkesmannen viser til at konkrete vurderinger er gjort for hvert område, ut fra
verneformål og aktuelle frilufts- og sportsaktiviteter. Formuleringer i verneforskriftene knyttet
til friluftliv og uteaktiviteter er benyttet i samsvar med gjeldende maler og retningslinjer fra
Miljødirektoratet, så som ved bålbrenning, sykling, bruk av hest, teltleirer,
idrettsarrangementer m.v. Ingen av områdene har ferdselsforbud.
Jakt
Mer Villmark Nå mener at flere av verneforslagene kunne ha vært gitt en bedre arrondering.
Foreningen er imot jakt i verneområder. Fylkesmannen viser til at verneforslagene er basert
på frivillighet hos grunneierne og at avgrensingene er kommet i stand i samråd med dem.
Adgang til jakt i skogreserater er i tråd med sentrale føringer fra Miljødirektoratet.
Terrengsykling
Norsk organisasjon for terrengsykling ber om at restriktsjoner mot ferdsel med sykkel tas ut
av forskriftene. Fylkesmannen viser til at terrengsykling kan skade markoveflate og
vegetasjon bl.a. ved å blottlegge røtter og kan bidra til erosjon i skrånende terreng med finere
løsmasser. I noen av områdene er sykling tillatt på sti inntegnet på vernekartet, men ellers
ikke. Bestemmelser om sykling (§ 3 – idrettsarrangementer, og i § 5 - § 6) er i tråd med
formuleringer og føringer gitt av Miljødirektoratet. Vintersykling er en ny aktivitet, der
praktisering og ev. restriktsjoner i vernebestemmelser ennå ikke er gitt noen føringer fra
direktoratet. Det samme gjelder bruk av el.sykler i verneområder.
Omtale av de enkelte områdene:
29. Raknerud og Gimmingsrud naturreservat, Trøgstad kommune, Østfold fylke
Totalareal 322 daa, hvorav 316 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Raknerud og Gimmingsrud ligger i sørenden av Øyeren på østsiden ned mot vannet.
Lokaliteten ligger på glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein eller amfibolitt. Berggrunnen
gir opphav til rik vegetasjon. Hele området ligger på marine avsetninger, med tykk havavsetning.
Området heller svakt mot vest (mot Øyeren), men den store topografiske variasjonen utgjøres av
de mange skarpt avsatte ravinene som går i øst-vest retning, og fører til både nordvendte og
sørvendt lier med eksponerte rygger imellom og delvis skyggefulle dalbunner. Høydeforskjellene
mellom ravinedalene og ryggene er på mellom 15 og 40 meter. Ned mot Øyeren heller området
kraftig mot vest, og dette gir noen fine vestvendte lier. Området grenser mot dyrket mark, mot
hogstflater og noe ungskog.
Lokaliteten ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Det er store lokale variasjoner i fuktighet i området
som følge av vestvendte raviner med til dels tett skog og små bekkedrag, samt sørvestvendte, varme lier
og eksponerte ravinerygger.
Vegetasjonen i området er rik, med rik edelløvskog som hovedtype og rik blandingsskog som totalt sett
dominerende type. Noen mindre områder med dominans av gråor-heggeskog og lågurtskog dominert av
gran forekommer også.
Skogens kontinuitet er antatt å være middels til lav, og området har antagelig vært mer åpent tidligere, noe
som er svært vanlig for denne naturtypen. I fuktdragene i ravinebunnen er det mye moser, og det er
stedvis et godt potensial for krevende mosearter knyttet til mer eller mindre bevokst leirgrunn.
En god del død ved av diverse treslag og av varierende dimensjoner, samt elementer av grove læger
og gadd, forekommer stedvis i store mengder innenfor lokaliteten. En del interessante dødvedarter
av sopp bør kunne forekomme i området, selv om det kun ble påvist to rødlistearter (hasselkjuke
og almekullsopp). Det forventes også at det også finnes interessante lavarter, utover den ene
påviste (bleikdoggnål). Særlig gjelder det lavarter knyttet til gamle edelløvtrær.
Området oppfyller nesten i sin helhet den generelle mangelen ved skogvernet om å være et
lavereliggende og rikt skogområde. Lokaliteten har et bra potensial for enkelte rødlistearter, er rikt
med mye død ved og dekker et stort og forholdsvis intakt ravinesystem, og bedømmes derfor som
svært viktig. En antatt lav kontinuitet i skogdekke, og derfor et brudd i død-vedforekomsten, gjør at
potensialet for enkelte krevende skogsarter er noe begrenset, men området er uansett en av de
aller beste skogdekte ravinelokalitetene i Østfold. Lokaliteten innehar i tillegg viktige
enkeltelementer som enkelte svært grove edelløvtrær, grove læger og gadd av edelløvtrær og
gråor, samt at lokaliteten er nesten upåvirket av menneskelig aktivitet i nyere tid.
Lokaliteten vurderes på dette grunnlag som nasjonalt verdifullt (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et forholdsvis stort, lite påvirket, variert og
helhetlig ravinekompleks med stor topografisk variasjon. Det inneholder flere raviner
og mellomliggende rygger med utløp i Øyeren. Raviner i leirområder under marin
grense er en sårbar og truet naturtype. Det er gammel, rik edelløvskog og
blandingsskoger med gran i området. Området har rik vegetasjon med varierende
fuktighet og stedvis mye død ved av varierende nedbrytingsgrad. Området er viktig for
biologisk mangfold med forekomst av sjeldne og truede arter knyttet til død ved,
marksjikt og åpen leire. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig
urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplanen.
Inngrepsstatus
Skogen i området har antagelig vært mer åpen i tidligere tider pga. beite, noe som er svært
vanlig for denne naturtypen. Det er enkelte mindre partier med yngre skog i området. Vegen
til Gimmingsrud går gjennom området og en kort landbruksveg som fører frem til dyrket
mark. En lavspentlinje til Sørli går gjennom deler av området. Lokaliteten er viktig for
friluftsliv og naturopplevelse og må sees i sammenheng med friluftsområdet på Sandstangen –
og det går markerte stier herfra sørover langs vannkanten.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Trøgstad kommune sier at alle de tre områdene i kommunen bør få et tillegg som sier at
vernet ikke er til hinder for vedlikehold og eventuelt mindre justeringer av eksisterende stier
og nevner i denne sammenheng eksisterende stier langs Øyeren. Ellers uttaler kommunen at
ravineområdene langs Øyeren er spesielle i nasjonal målestokk og det er fra før vernet lite
skog på god bonitet i Norge. Det er bra at noen ravineområder langs Øyeren kan vernes for fri
utvikling når vernet kan skje frivillig.
Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten av de to enkeltnavnene, men anbefaler å
droppe tankestreken og kalle området Raknerud og Gimmingsrud.
Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) viser til at Øyeren har en regulering på 2.4
meter, men regner med at det er kjent, slik at det ikke skal være noen konflikt her.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser til at verneplankartet for området
mangler en sti på ryggen fra Sørli som er inntegnet på kart fra Kartverket, og adkomst til
hytter ved Øyeren.
Østfold Entomologiske Forening sier at raviner er en lite undersøkt naturtype som det vil være
spennende å undersøke nærmere. Uansett er det en naturtype som er i ferd med å forsvinne og
at de er viktige å bevare for sin egenverdi.
Mer Villmark Nå er fornøyd med at ravineområder, som fylket har mistet så mye av gjennom
bakkeplanering, nå foreslås fredet.
Naturvernforbundet i Østfold sier at Raknerud-Gimmingsrud er viktig på grunn av områdets
rikdom på biologisk mangfold og en god og produktiv skog.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
De stier som fremgår av Turkart over Trøgstad, vil bli lagt inn på vernekartet. Fylkesmannen
anbefaler unntak i forskriften (§ 4) for vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekartet,
med standard som på vernetidspunktet – jfr. også NOTS` bemerkninger om stier i dette
området. Fylkesmannen legger Språkrådets merknader til grunn. Reguleringen av Øyeren har
vært kjent for Fylkesmannen.
Fylkesmannen i Østfold tilrår reservatforslagene fremmet i tråd med merknadene over, og
viser til forslag til avgrensing og til utkast til vernebestemmelser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Raknerud og
Gimmingsrud som naturreservat.
30. Utvidelse av Vestfjella naturreservat, Halden og Aremark kommuner, Østfold fylke
Nytt areal 4.211 daa, hvorav 3.124 daa produktiv skog. Nytt totalareal 10.251 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger ca 10 km nordøst for Halden, på grensen mellom Halden og Aremark. Området
ligger på et høydeplatå mellom Aremarksjøen i øst og Bunessjøen/Torpedal i vest og nord for
Virås i sør. Det eksisterende Vestfjella naturreservat ble opprettet i 1985 og ble den gang
vurdert å være et svært interessant urskognært område av nasjonal verneverdi. Langmyra
naturreservat ble opprettet i 1978 som del av verneplan for myrer i Østfold.
Området ligger i boreonemoral sone, men vegetasjonen er til stor del sørboreal. Terrenget er
relativt flatt, og landskapet preges av myrområder, småvann og karrig furuskog. Vegetasjonen er
fattig og dominert av furuskogstyper. Skogen er i stor grad gammel, men det er også inkludert
arealer med yngre skog etter hogster på 1960-tallet. Den eldre furuskogen er naturskogspreget og
relativt åpen. Mengden død ved er generelt lav, men det finnes spredt og i enkelte mindre
ansamlinger. Tre små kjerneområder av lokal verdi er avgrenset i den østre delen av området,
knyttet til løvinnslag med osp, sumpskog med noe mer død ved samt et parti med noe rikere
granskog, I hovedsak så er verdiene i området jevnt spredt og knyttet til eldre furuskog. Det er
påvist to rødlistearter i området, gubbeskjegg og nattravn, begge rødlistet som NT. Det er
potensial for bl.a. klokkesøte (EN) som tidligere er registrert i nærområdet. Ellers det kun
registrert svake signalarter, og potensialet for rødlistearter er relativt lite. Området har størst
betydning for viltarter knyttet til urørte områder med mosaikk skog/myr, eksempelvis nattravn og
trane.
Det er helheten i et større område med urørt skog som utgjør den hovedsakelige verdien. Det
vurderes at vegetasjon, skogstruktur og artsmangfold i stor grad tilsvarer det som finnes innenfor
det etablerte verneområdet i Vestfjella. Utvidelsen vil dermed kunne innebære et større
sammenhengende verneareal av gammel fattig furuskog. Området dekker i liten grad mangler ved
skogvernet. Området vil kunne bidra til å øke andelen vernet areal i en region av landet med
veldig lite skogvern. Hele Østfold er generelt så sterkt påvirket gjennom hogst at artsmangfoldet
er veldig utarmet, og det er på bakgrunn av dette vanskelig å finne større områder som har
verdier tilsvarende mer enn en stjerne. På grunn av urørthet og sammenheng med
inntilliggende verneområder vurderes den foreslåtte utvidelsen å være et viktig tiltak slik at et
storområde på ca.10 km2 vernet skog kan opprettes i denne del av fylket – og arronderingen
vil bedres vesentlig.
Formålet med reservatet er å bevare et større område med gammel skog på mager mark i
indre Østfold med de naturlig forekommende naturtyper, arter og økologiske prosesser.
Reservatet er et referanseområde for denne naturtypen og er av naturvitenskaplig verdi. På
grunn av lite påvirket skogmiljø har området et særpreget dyreliv med forekomster av sjeldne
og sårbare arter. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold. Området har stor
verdi for naturopplevelse og friluftsliv. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest
mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplanen.
Inngrepstatus:
En veg går et stykke inn i området i sørøst. Det er totalt tre koier eller hytter i området.
Enkelte av vanna er regulert. Det er noen partier med yngre skog, kommet opp etter hogster
antagelig på 1960 – og 70 tallet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Halden kommune ser det som positivt at det inngås avtaler om frivillig vern av skogarealer på
denne måten. Det er positivt at det gis visse unntak i vernebestemmelsene, og at det er
mulighet for vedlikehold av eksisterende veier som er i bruk på vernetidspunktet. Ut over det
har kommunen ikke noen bemerkninger til verneforslaget.
Norges vassdrags – og energidirektorat viser til at Vestfjella naturreservat ligger i
Haldenvassdraget, som ble vernet mot kraftutbygging under verneplan I (1973).
Hafslund Nett uttaler at de ikke har anlegg som blir berørt av utvidelsen av Vestfjella
naturreservat.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) påpeker at eksisterende forskrift for Vestfjella
har ingen bestemmelse om sykling, og den foreslåtte utvidelsen innebærer en ubegrunnet
innstramming.
Østfold Entomologiske Forening uttaler at Vestfjella har vist seg å huse sjeldne arter, og en
utvidelse av dette reservatet blir tatt godt imot av mange naturinteresserte.
Naturvernforbundet i Østfold er godt fornøyd med at Vestfjella i Halden og Aremark ligger
inne i forslaget. Dette er et stort sammenhengende område, noe som man hittil ikke har klart å
få gjennomført i Østfold.
Interessegruppa Mer Villmark Nå er særlig glade for den betydelige utvidelsen av Vestfjella
naturreservat som foreslås, men vil påpeke at det i dette landskapet finnes ytterligere areal
som de håper Fylkesmannen vil jobbe videre med å forsøke å sikre. Interessegruppa ønsker at
det etableres ferdselsforbud på Skolleborg/Buerørvann av hensyn til vannlevende fauna og
hensyn til opplevelsesverdier for landbasert friluftsliv. Av samme grunner ønsker de ikke
båtopplag i strandsona i reservatet i de samme vanna. Interessegruppa mener også at
eksisterende vei opp vest på Stangebråtåsen som vil bli liggende inne i det utvidete reservatet,
ikke skal få vedlikeholdes og dermed gro igjen. Veien er jo bygget for skogsdrift og vil derfor
ikke ha noen nytte i et fredet område. Denne veien nuller ut et ganske stort INON-areal.
Grunneier Elisabeth Kjensjord mener at muligheten for å rydde eksisterende stier må tas inn
som generelt unntak i § 4 slik at § 1 mht friluftsliv oppfylles. Videre at kravet om lett
beltekjøretøy må fjernes i § 6a og viser til at ATV blir typisk brukt til dette – selv om § 7
åpner for en mulig dispensasjon, men dette blir for uforutsigbart for grunneier/jaktlag. Det
vises også til § 10 som sier at en forvaltningsplan kan utarbeides, og mener i denne
sammenheng at hvorvidt en slik plan skal utarbeides og det detaljerte innholdet i denne må
være klart.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Vedrørende sykling mener Fylkesmannen at bestemmelsen i forslaget til forskrift er
hensiktsmessig. Sykling i terrenget er blitt vanligere og var av lite omfang i 1985, da
forskriften for det opprinnelige Vestfjella naturreservat ble vedtatt. Vedrørende sykling vises
for øvrig til generelle kommentarer over. Til ønsket om ferdselsforbud på
Skolleborgørvann/Buerørvann, vil Fylkesmannen bemerke at det ikke er gjennomført
undersøkelser om vannets betydning som hekkeområde for fugl på svært lang tid.
Fylkesmannen kjenner således ikke til data som kan begrunne et forslag om ferdselsforbud av
hensyn til fuglelivet. Likeledes mener Fylkesmannen at det ikke er aktuelt å foreslå
begrensninger i båtferdsel på sjøen av hensyn til opplevelsesverdier for landbasert friluftsliv.
Båtopplag i strandsona i reservatet er ikke tillatt etter gjeldende forskrift der dette er uttrykt
eksplisitt i kap.IV.3. I forslaget til ny forskrift mener Fylkesmannen at båtopplag fanges opp
av § 3.c med formuleringen «Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende». På bakgrunn av
høringen mener Fylkesmannen likevel at det er hensiktsmessig å videreføre ordlyden i
gjeldende forskrift i ny forskrift ved eksplisitt å nevne båtopplag i § 3.c. Når det gjelder veien
vest på Stangebråtåsen ønsker grunneier å opprettholde denne, noe Fylkesmannen har
akseptert. De viktigste stiene i området vil bli lagt inn på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler
unntak i forskriften (§ 4) for vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekartet, med
standard som på vernetidspunktet. Ønsket om at ATV kan benyttes og at dette tas inn i § 6.a
kan ikke imøtekommes. Dette spørsmålet har Fylkesmannen forelagt Miljødirektoratet som
fastholder denne bestemmelsen. Dispensasjon etter § 7 kan imidlertid påregnes og
Fylkesmannen har mulighet til å gi flerårig dispensasjon. Det synes ikke aktuelt å utarbeide
forvaltningsplan for området - § 10 er standard i forskriften for naturreservater.
Forvaltningsplaner blir utarbeidet først og fremst for verneområder med betydelig behov for
skjøtsel og/eller tilrettelegging.
Fylkesmannen i Østfold tilrår reservatforslagene fremmet i tråd med merknadene over, og
viser til forslag til avgrensing og til utkast til vernebestemmelser.
Miljødirektoratets tilråding:
Fylkesmannen skriver i sin tilråding at det kan påregnes dispensasjon for bruk av ATV for
utfrakt av felt storvilt. Miljødirektoratet vil påpeke at det skal gjøres en konkret vurdering av
om dispensasjon skal gis i forhold til ivaretakelse av verneformålet, og at dersom det gis
flerårige tillatelser, så skal disse være tidsbegrenset.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Vestfjella
naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 28.06.1985 nr. 4228 og 4229 om fredning av Vestfjella
naturreservat, Aremark og Halden kommuner, Østfold og forskrift 22.12.1978 nr. 10 om
fredning av Langmyra naturreservat, Halden kommune, Østfold.
BUSKERUD FYLKE:
Tilrådingen omfatter 8 områder i Buskerud fylke. Områdene ble sendt på felles høring. Når
det gjelder generelle kommentarer til høringsforslaget samt Fylkesmannens vurdering av
disse, gjengis disse samlet for alle områdene for å unngå mange gjentakelser.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Ringerike kommune, Krødsherad
kommune, Gol kommune, Flå kommune, Sigdal kommune, Øvre Eiker kommune og
Buskerud fylkeskommune, samt til Norskog, Norges Skogeierforbund, Viken Skog, Buskerud
Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud,
Ringerikes Turistforening, Naturvernforbundet i Buskerud, Buskerud Natur og Ungdom,
Buskerud botaniske forening, NOF Buskerud, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets,
Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, Forsvarsbygg, EB NETT AS, EB kraftproduksjon,
Ringeriks-kraft Nett AS / Viul Kraft AS, Krødsherad e-verk, Hallingdal kraftnett AS, Midt
nett Buskerud AS, Øvre Eiker Nett AS, Telenor Servicesenter for nettutbygging, Statens
Vegvesen Region Sør, Vikerfjell Skiløyper, Ringerike Trekkhundklubb, AVINOR AS,
Biologisk institutt, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes
Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet,
Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges
Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser , Norges handikapforbund, Norges
idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk
Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for
naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling,
Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk
Zoologisk Forening, NSB hovedadm., NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi,
NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Riksantikvaren,
SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF,
Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og
biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske
museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge og WWF - Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Generelle merknader:
Språkrådet og Kartverket minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt
stedsnavnregister og til stedsnavntjenesten.
Språkrådet har kommentar til navnet Juvsåsen ellers mener de at navnene er dekkende og har
ingen kommentarer.
Kartverket påpeker at de ikke kan se at det er utarbeidet kart for områdene i henhold til
Miljødirektoratets spesifikasjon.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) påpeker at det
foreligger lite informasjon om mineralressursene i områdene, og at dette bør fremskaffes for å
ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag ved vedtak om vern. Slike ressurser representerer
store verdier, som kan bli båndlagt ved vern. DMF beskriver følgende mineralressurser som er
registrert i NGU sine databaser:
- Rankedal og Viulkastet ligger i randsonen av Eggemoen grusforekomst som er en av
Norges største sand- og grusforekomster. DMF ber om at det utredes konsekvensen for
framtidig ressursutnyttelse, samt hvor mye av grusforekomsten som blir båndlagt.
-
I Juvsåsen er det registrert flere mineralressurser både innenfor (nikkel) og like utenfor
(molybden) verneforslaget. DMF kan ikke konkludere om dette er interessant for
framtidig utnyttelse, og ber om at det gjennomføres kartlegging før videre behandling
av verneområdet.
NGU har ingen registrerte forekomster innenfor de andre verneforslagene.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort en enkel gjennomgang av
verneforslaget og kan ikke se at de foreslåtte naturreservatene er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. NVE påpeker at det er vanlig at lokale
netteiere er høringsinstanser, og at de ikke kan se at det er tilfelle her.
Landbruksdirektoratet påpeker at beite er tillatt. Ber om at det åpnes for at
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder, samt vedlikehold av disse,
eller nødvendig motorferdsel i den forbindelse.
I de områdene det er veier som skal brukes til drift av bakenforliggende skog, bemerker
Landbruksdirektoratet at det i vernebestemmelsene ikke er åpnet for eventuelle nødvendige
oppgraderinger av veiene. Det er heller ikke åpnet for nødvendig motorferdsel på veiene i
forbindelse med drift av bakenforliggende skogareal. De ber Fylkesmannen vurdere å åpne for
dette, dersom det er nødvendig for drift av bakenforliggende skogareal.
Forsvarsbygg opplyser at forbud mot start og landing med luftfartøy medfører at flykart må
oppdateres med nye forbudsområder. Forsvarsbyggs utgangspunkt er at områdene, som i
hovedsak er dekket av skog, ikke gir mulighet for landing med helikopter. Risikoen for at et
av Forsvarets helikoptre skal lande innenfor verneområdene anses som svært lav.
Forsvarsbygg mener det er tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra dette forbudet i
samtlige verneforslag, slik det er gjort i forslaget for Vikerfjell. Hensikten er ikke å skaffe
Forsvaret generell landingstillatelse, men å knytte eventuelle forbud til den type virksomhet
som utgjør en reell trussel for verneområdene, samt unngå uhensiktsmessige flykart.
Statens Vegvesen har ingen merknader til syv av de foreslåtte områdene. De har kommentarer
til verneforslaget for Rankedal og for Viulkastet.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til vern, og ønsker at uberørt natur
kan brukes til fots og på tråsykkel. De mener strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven
§ 2 bare bør innføres der tungtveiende vernehensyn tilsier det. Dersom det ikke er registrert
rødlistearter på skogbunnen der ferdselen foregår, er det ikke behov for å begrense ferdsel på
stier og veier. NOTS ber om at restriksjoner mot ferdsel med sykkel tas ut av forskriftene og
at ferdsel heller begrenses på bestemte sårbare stier i forvaltningsplan. Kartlegging og bruk av
stier og gamle ferdselsveier er positivt og bidrar til kulturminnevern. NOTS mener at
gjengroing ofte er et større problem enn bruk, og at sykling kan være med på å holde gamle
stier oppe.
De ber om at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikkemotorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc.) – altså at det kan sykles på "tilfrosset
snødekt mark".
Fylkesmannens kommentarer til generelle merknader:
Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister
Fylkesmannen viser til at vernevedtak vanligvis omfatter områder fra flere fylker. Det er
derfor hensiktsmessig at innmelding til Sentralt stedsnavnregister skjer på sentralt nivå, ved at
enten Klima- og miljødepartementet eller Kartverket sørger for innmelding.
Kart
Angående kartgrunnlaget antar vi at Kartverket påpeker at kartdata for verneforslagene ikke
er lagt ut på Naturbase under Foreslåtte verneområder. Fylkesmannen har nå sendt foreslåtte
verneområder til Naturbase.
Informasjon om mineralske ressurser
Fylkesmannen viser til at ingen av de foreslåtte områdene er så store at de omfattes av krav
om konsekvensutredninger. I saksbehandlingen tas det utgangspunkt i eksisterende kunnskap,
men det blir ikke gjort nye registreringer. Innenfor de rammene Fylkesmannen har i
verneplanarbeidet, ser vi det ikke som mulig å gjøre registreringer i forhold til potensielle
næringer eller aktiviteter som ikke er pågående. Det ligger heller ikke noe krav til
miljøforvaltningen om at de skal framskaffe ny kunnskap innen ulike tema. Gjennom
høringsrunden kan berørte parter legge fram kunnskap om andre interesser i de aktuelle
områdene. De tre områdene der det er registrert mineralforekomster har svært høy verneverdi.
Fylkesmannen vurderer kravene i naturmangfoldloven som ivaretatt gjennom
verneplanprosessen, og tilrår at verneforslagene fremmes. Fylkesmannen tar informasjonen
om de mineralske ressursene inn i beskrivelsen av de aktuelle områdene i denne tilrådingen.
Høring til lokale netteiere
Fylkesmannen har sendt høringen til alle de lokale netteierne. NVE står på lista over sentrale
høringsinstanser, og de fikk kun tilsendt den adresselista, mens de lokale netteierne står på
lista over lokale og regionale instanser.
Gjerder for husdyrbeite
I bekkekløftene, Nøreimsbekken og Gulsvikelvi, anser vi at det er lite aktuelt med beite, og
det er heller ikke ønskelig med gjerde i disse to områdene. Fylkesmannen ser imidlertid at det
kan være behov for gjerde for husdyr i enkelt av områdene. Gjennom en søknadsprosess kan
forvaltningsmyndigheten sikre at gjerder blir satt slik at det ikke er til skade for
verneformålet. For Vikerfjell, Viulkastet, Rankedal, Juvsåsen, Fosseteråsen og
Knipetjennåsen vil Fylkesmannen foreslå at det tas inn i forskriftene en mulighet for å gi
dispensasjon for oppsetting av gjerde, samt motorferdsel for dette. Det tas inn et punkt i
forskriften § 7 som sier: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Oppsetting av gjerder i
forbindelse med beiting. Videre tas det inn et punkt i § 7 som gir mulighet for dispensasjon
for motorferdsel ved oppsetting av gjerder.
Motorferdsel for drift av bakenforliggende skog
Det er kun i Juvsåsen det det går vei gjennom reservatet som brukes til drift av
bakenforliggende skog.
Start og landing med Forsvarets luftfartøy
Fylkesmannen er enig i Forsvarsbygg sin argumentasjon og ser at sannsynligheten for at
Forsvaret skal lande akkurat i disse områdene er liten. Det kan derfor ikke anses som noen
stor trussel mot verneformålet. Spørsmålet er også drøftet av forsvaret og Miljødirektoratet
tidligere, og i 2014 ble dette punktet tatt inn i alle forskriftene for skogvern. I forskriften for
Vikerfjell er dette punktet med i høringen. For alle de andre områdene som tilrås i denne
saken, anbefaler Fylkesmannen at det tas inn et punkt i § 6 som sier: Ferdselsbestemmelsene i
§ 5 annet ledd er ikke til hinder for: Forsvarets landing og start med luftfartøy.
Sykling i stier
Fylkesmannen mener det er riktig å ha strengere bestemmelser for friluftsliv i vernede
områder enn det friluftsloven åpner for på generell basis. Dette skyldes både forekomster av
spesielt sårbare arter og naturtyper, og et ønske om at vernede områder skal fremstå som lite
preget av slitasje. Vi er enig i at stiene i enkelte verneområder trolig kan tåle sykling og
riding. I denne verneplanen vurderer vi imidlertid at sykling kan gi for stor belastning på flere
av områdene.
Sykling i skiløyper
Sykling langs skiløyper vinterstid er en ny type aktivitet som i liten grad har blitt vurdert i
tidligere verneprosesser. Vi konstaterer at dette ser ut til å være en aktivitet som er i vekst og
som kan bli et attraktivt friluftslivtilbud i fremtiden. Fylkesmannen mener effektene utenfor
verneområdene bør vurderes før en eventuelt åpner for slik bruk i vernede områder. På sikt
kan det eventuelt, etter konkrete vurderinger, gis dispensasjon for å sykle i bestemte løyper,
dette kan også vurderes gjennom forvaltningsplan.
Omtale av de enkelte områdene:
31. Nøreimsbekken naturreservat, Gol kommune, Buskerud fylke
Totalareal 1.102 daa, hvorav 960 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Nøreimsbekken ligger i de lange, bratte, nordvendte liene sørøst for Gol sentrum.
Verneforslaget omfatter bekkekløfta og en tørr åsrygg og et fuktig søkk øst for hovedkløfta.
Beggrunnen består av migmatitt og migmatittisert gneis med sparsomt løsmassedekke.
Lokalklimaet i bekkekløfta er stabilt og fuktig.
Blåbærgranskog er den vanligste vegetasjonstypen i området og det er lite treslagsvariasjon.
Utformingen varierer noe fra moserik i tett skog til mer åpen blåbærlyng. Den trange
bekkekløfta domineres av frodig og rik høgstaude- og storbregnegranskog. Her inngår også
rogn, selje, bjørk, gråor og osp sparsomt. Der det er finere løsmasser er strutseving en
karakterart, og i rasmarker er tett bringebær vanlig. Nederst i søkket er det småbregneskog i
de fuktige områdene, og stedvis noe gråor-heggeskog. Øst for kløfta har det stedvis utviklet
seg en rikere, middels tørr lågurtskog. Lavfuruskog dekker ryggen midt i området.
Området dekkes av gammelskog som ikke er påvirket av nyere hogster, men som har vært
sterkt påvirket av tidligere plukkhogster. Utenfor kjerneområdene er skogen for det meste
flersjiktet og i aldersfase, men fattig på biologisk gamle trær og død ved. I søkket øst i
området finnes den yngste skogen. Selve bekkekløfta har også tidligere blitt plukkhogd, men
skogen har likevel naturskogpreg og et ganske uryddig skogbilde. Her er det mange skrenter
og stein, og mye av skogen står på helt mosedekt blokkmark og er ganske åpen. Skogen er
godt sjiktet og har god alders- og dimensjonsspredning med god naturlig foryngelse. Det er
store mengder læger, men få virkelig gamle trær, på grunn av den ustabile grunnen. Det er en
viss kontinuitet i død ved, men få sterkt nedbrutte stokker. Det er også god aldersspredning av
løvtrær. Siden lokalklimaet er fuktig er det mange spesielt fuktighetskrevende lav- og
mosearter her.
De største naturverdiene er knyttet til at Nøreimsbekken er en velutviklet, ekstremfuktig og
rik bekkekløftskog med tilhørende artsmangfold av lav og moser, dels også karplanter. Et
stabilt og fuktig klima kombinert med rik vegetasjon, gammel lysåpen skog, mye bergvegger,
og stor variasjon og tetthet i nøkkelelementer gir et grunnlag for et meget rikt mangfold.
Interessante arter er konsentrert i kjerneområdene. Til sammen er det funnet 20 rødlistede
arter fordelt på gruppene lav, mose og sopp.
Kløfta representerer svært store kvaliteter som bare et fåtall andre lokaliteter regionalt og
nasjonalt kan vise til. Nøreimsbekken oppfyller mange av de generelle manglene ved
skogvernet. På bakgrunn av dette vurderes området som nasjonalt verdifullt (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare en svært verdifull bekkekløft med særlig verdi
knyttet til gammel, rik og ekstremfuktig bekkekløftskog med tilhørende mangfold av lav,
moser og karplanter. Området har også forekomster av rike skogtyper og gammel granskog
rik på død ved. Det er en målsetning å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og
eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
LNF-område med angitt hensynssone bevaring naturmiljø. Retningslinje angående
ivaretakelse av naturmiljø: I sone for ivaretakelse av Frygisk slørsopp (BN1), og for
ivaretakelse av nasjonal verdifull bekkekløft langs Nøreimsbekken (BN2) kan hogst bare
foretas etter spesiell godkjenning
Inngrepstatus:
En ny traktorvei går opp lia vest for Nøreimsbekken. Den krysser bekken ca 650 moh. og
fortsetter på østsiden opp til Nøreimshytta. Veien går store deler av strekningen innenfor
verneforslaget, men hytta ligger like utenfor grensa. Langs østsiden av bekken går det en
gammel hestevei.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Ingen høringsuttalelser spesielt til Nøreimsbekken.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen tilrår at Nøreimsbekken vernes som naturreservat med grense som under
høringen og med følgende endring i forskrift:
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
- Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Nøreimsbekken som
naturreservat.
32. Gulsvikelvi naturreservat, Flå kommune, Buskerud fylke
Totalareal 774 daa, hvorav x daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Gulsvikelvi ligger sør i Flå kommune, vest for nordenden av Krøderen. Over en strekning på
ca 4 km, i høydelaget 210-560 moh, danner elva ei relativt stor, nord- til østvendt bekkekløft.
Bekkekløftmiljøet er meget velutviklet og variert, med svingete kløfteløp, trang dalbunn og
bratte skråninger som rives opp av mange bergvegger. Elva faller ujevnt og danner en rekke
5-10 meter høye fossefall, det høyeste på ca 20 meter. Terrenget er kronglete og mange steder
tilnærmet utilgjengelig.
Naturgrunnlaget er variert, med stor spennvidde i topografi, eksposisjon, lokalklima og rikhet,
noe som gjenspeiles i vegetasjonstypene som også viser stor variasjon. På skyggesida og i
øvre deler er gran tilnærmet enerådende treslag, med blåbærskog som vanligste skogsamfunn,
og storbregne- og noe høgstaudeskog begrenset til fuktige partier i søkk og ned mot elva. Med
varmere lokalklima og rikere berggrunn er solsida helt annerledes, med mye større dekning av
rike skogtyper, og stor treslagsvariasjon med høyt innslag av boreale løvtrær som selje, rogn,
osp, bjørk. Nederst og på solsida er lågurtskog og småbregneskog vanligst, men det er stedvis
også mye høgstaudeskog.
Store ungskogsfelt og hogstflater dominerer omgivelsene på begge sider, særlig på sørsiden.
Innenfor verneforslaget er det meste av skogen gammelskog som ikke har vært utsatt for
inngrep i nyere tid. Imidlertid har tidligere gjennomhogster vært til dels omfattende. Vanligst
er en kompakt og sluttet, mer eller mindre heterogen og sjiktet aldersfaseskog, men i
berglendte partier blir skogen opprevet og til dels glissen. Enkelte steder, der tidligere hogster
har vært mer intensive, er det også mer homogen skog. Gamle trær og død ved inngår i
varierende tetthet. Biologisk gamle trær er vanligst øverst ved Kluftebekk. På skyggesida er
det lite død ved. På solsida og i kronglete terreng er det til dels mye læger, inkludert et visst
innslag av sterkt nedbrutt stokker. Det er også mye grov og til dels gammel osp, selje og rogn,
og stedvis en del døde løvtrær.
Det meste av spennvidden i bekkekløftmiljøet er fanget opp over en lang strekning, og
variasjonsbredden er stor. Verneforslaget har stor økologisk variasjon, rike skogtyper, stor
treslagsblanding, gammel skog med mye død ved, og høy tetthet av ulike nøkkelelementer.
Dette gir et rikt og variert artsmangfold, med god spredning på artsgrupper. 21 rødlistearter er
påvist, med lav og vedboende sopp som de mest interessante artsgruppene. Mest spesielt er
trolig den meget rike forekomsten av huldrestry på flere hundre trær. Karplantefloraen er også
generelt rik og variert.
Selv om kløfta har mye fosser, er vannføringen periodevis trolig noe lav til at
fosserøyksamfunn (moser, epifyttisk lav, fosse-eng) finnes i velutviklet grad, men dette er
dårlig undersøkt pga svært vanskelig tilgjengelighet. Det kan være potensial for
«fosserøykarter» på mindre arealer omkring flere av fossene.
Gulsvikelvi er ei relativt stor, variert og meget velutviklet bekkekløft med store naturverdier.
Disse er særlig knyttet til stabilt fuktig bekkekløftskog, inkludert «ekstremfuktig» skog i den
trange kløftebunnen og ”bergveggskog”, samt forekomst av naturskog med gamle trær og død
ved av gran og løvtrær. Virkelig rike skogsamfunn, bl.a. lågurtskog, gråor-heggeskog, og
edelløvtrær mangler, med unntak av noe høgstaudeskog. Gulsvikelvi vurderes som nasjonalt
verdifull (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med en velutviklet bekkekløft med
sitt biologiske mangfold, og områdets naturlige økologiske prosesser. Området har særlig
verdi knyttet til stabilt fuktig bekkekløftskog med rikt mangfold av lav, sopp og karplanter.
Området har særskilt betydning for bevaring av sjeldne og truede lavarter. Videre er verdiene
knyttet til stor forekomst av gamle trær og død ved av gran og løvtrær. Det er en målsetning å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
I kommuneplanen er dette LNF-område hvor øverste del av verneforslaget er område som skal
reguleres etter pbl - framtidig. En områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet ble vedtatt av Flå
kommune i februar 2015 med en rekke felt for fritidsbebyggelse og andre fritids- og turistformål.
Planen berører de øverste 150 meter av verneforslaget med areal der formålet er LNF-område.
Inngrepstatus:
Enkelte traktorveier går inn i verneforslaget. Gulsvikvegen Nord går langs nordvestsiden av kløfta
opp til Gulsviksætran og krysser verneforslaget over en sidebekk. Denne veien har blitt vesentlig
utbedret de senere årene. Traseen er også lagt noe om, og dette berører kanten av kløfta og
kjerneområder et par steder, på tross av at godkjenning er gitt under forutsetning av at det skulle
tas særskilt hensyn til registrert bekkekløft.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Ingen høringsuttalelser spesielt til Gulsvikelvi.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen tilrår at Gulsvikelvi vernes som naturreservat med grense som under høringen
og med følgende endring i forskrift:
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
- Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Gulsvikelvi som
naturreservat.
33. Utvidelse av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud fylke
Nytt areal: 2.086 daa, hvorav 1.912 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 6.953 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Det eksisterende Knipetjennåsen naturreservat ligger om lag 4 km øst for Noresund i
Krødsherad kommune. Det tilrås nå en utvidelse på østsiden av eksisterende reservat.
Verneforslaget består av ei bratt, sør- og østvendt li ned mot Krøderen og Hamremoen. Flere
bekkekløp går gjennom området. Verneforslaget har fattige bergarter med lite løsmasser og
stedvis bart fjell i dagen. Fattige skogtyper dominerer, men lokalt er det små forekomster av
rikere berggrunn som gir grunnlag for rikere vegetasjonssamfunn. Det er stort sett
barblandingsskog med blåbærgranskog og bærlyngfuruskog, og furu og gran er de vanligste
treslagene. Spredte innslag av bjørk og osp, og forholdsvis mye myr.
Skogen består for det meste av eldre barblandingsskog med stort innslag av osp. Gran er
dominerende treslag, med furu på skrinnere mark.
Barblandingsskogen er gjennomgående gammel, selv om dimensjonene som regel er små til
moderate. Spredt forekommer trær som er over 200 år gamle. Granskogen er middels
grovvokst med dimensjoner ofte på 40-50 cm i brysthøydediameter. Stedvis er det en del
liggende og stående død ved av gran og osp, i ferske og middels nedbrutte stadier, men det er
lite sterkt nedbrutt død ved. Skogen har vært plukkhogd gjennom århundrene, men ikke
hardere enn at kontinuiteten i tresjiktet er bevart.
Verneforslaget er en del av et større, sammenhengende område med gammel naturskog. Det
inneholder gammel granskog med mange forekomster av liggende og stående død ved, og en
del stående, grov osp samt liggende, død ved av osp. Området har verdi for arealkrevende
gammelskogsarter som for eksempel storfugl.
Her er mange store og mindre forekomster av den sårbare lavarten mjuktjafs og andre
rødlistede lav- og sopparter. Mjuktjafs forekommer i særlig store mengder langs Lågebekk.
Den vokser sammenhengende eller nesten sammenhengende vestover og inn i det
eksisterende Knipetjennåsen naturreservat. Mjuktjafs er sjelden, og det er sannsynlig at den
har gått sterkt tilbake de siste tre generasjonene.
Lokalt er det store konsentrasjoner av død ved av gran og osp. Dette gjør området interessant
for ulike organismer som insekter, fugl, sopp. Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske
mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske
prosesser. Knipetjennåsen har gammel barblandingsskog og forekomster av interessant
lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
Planstatus:
LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Enkelte lokaliteter med ras og skredfare.
Nederst kommer det inn litt areal med LNFR for spredt fritidsbebyggelse - Framtidig.
Inngrepstatus:
På Åsen er det ei hytte og et uthus, det går en gammel traktorvei opp hit. Det er også ellers
noen stier og gamle driftsveier inn i området, disse er avmerket på vernekartet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsuttalelser:
Kristin Lindberg (skogeier) har muntlig uttrykt ønske om at stier og gamle hesteveier skal
merkes på vernekartet slik at de kan ryddes og holdes ved like.
Sentrale høringsuttalelser:
Norsk Organisasjon for Terrengsykling reagerer på at det i forskriften for Knipetjennåsen
åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til rydding av nye stier og bruk av hest
utenfor eksisterende traseer. NOTS stiller spørsmål ved begrunnelsen for at nye stier ikke skal
kunne benyttes av syklende.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Stier og gamle ferdselsårer
Fylkesmannen er enig i at eksisterende stier og ferdselsårer i så stor grad som mulig bør
avmerkes på vernekartet. Det vil da være generell adgang til å rydde og holde de ved like. Vi
har i samarbeid med skogeier avmerket gamle ferdselsårer på kartet.
Sykling
Innenfor reservatet er det både stier, traktorveier og skogsbilveier. I Knipetjennåsen er det
relativt lite myrareal, og Fylkesmannen mener det ikke er særskilte forhold i Knipetjennåsen
som skulle tilsi at stiene ikke kan benyttes til riding og sykling. Denne vurderingen ble også
gjort i forbindelse med det forrige vernevedtaket for Knipetjennåsen. Fylkesmannen foreslår
at det blir gjort en endring i forskriften § 5 b) ved at ordet traseer byttes ut med stier. Teksten
blir da mer entydig og i samsvar med vernekartet. Det blir da tydelig at det er tillatt å ri og
sykle på stiene.
Fylkesmannen mener at den generelle tillatelsen til å rydde stier og veier, samt ri og sykle, bør
være knyttet til de stiene og veiene som er avmerket på vernekartet. Dette er viktig for å
kunne ha en kontroll med bruk og eventuell slitasje. Forskriften for Knipetjennåsen åpner for
at det skal kunne gis dispensasjon til riding utenom sti, men en slik tillatelse vil bli gitt
innenfor et begrenset areal og/eller omfang. Det er ikke ment å gi en generell åpning for å ri
utenom stier.
Dersom Fylkesmannen gir tillatelse til å rydde nye stier vil det ikke automatisk være tillatt å
sykle der. Det må vurderes i det konkrete tilfelle og eventuelt gis en dispensasjon.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at Knipetjennåsen vernes som naturreservat med grense som under
høringen og med følgende endringer i forskriften:
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
- Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
- § 5 b) endres til: Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på
eksisterende veger og stier inntegnet på vernekartet.
- Det tas inn et punkt i forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Videre tas det inn et punkt i § 7 som
gir mulighet for dispensasjon for motorferdsel ved oppsetting av gjerder.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Knipetjennåsen
naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 14.02.2014 nr. 159 om vern av Knipetjennåsen naturreservat,
Krødsherad kommune, Buskerud.
34. Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud fylke
Totalareal 2.655 daa, hvorav 2.149 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Juvsåsen ligger 3-5 km nord for Prestfoss i Sigdal kommune. Verneforslaget berører to
private eiendommer samt Sigdal prestegårdsskog. Denne var tidligere eid av
Opplysningsvesenets fond, men er nå kjøpt av Miljødirektoratet med tanke på dels vern og
dels makeskifte for private skogeiere som avgir skog til vern.
Området har stor økologisk variasjon i topografi, lokalklima, fuktighet, rikhet og løsmasser.
Dette gir også svært stor variasjon i vegetasjonstyper. I vest ligger Gampedalen, en nordsørgående dal som drenerer dels nordover til Glessjøen og dels sørover til Svarttjern. I liene
på begge sider veksler det mellom arealer med tykke løsmasser og grunnlendte partier med
nakent berg og rasmarker. Mot øst stiger terrenget og blir gradvis slakere opp mot et
småkupert parti rundt Holmennatten. Arealet videre nordover preges av små vann og myrer.
Eldre naturskog preger det meste av området, men påvirkningsgraden varierer mye. Relativt
lite påvirkete partier ligger i mosaikk med sterkt plukkhogstpregete partier og mindre
flatehogster. Det finnes hogstspor i hele området, men enkelte av kjerneområdene er svært lite
påvirket i nyere tid.
Vi finner gammel, dødvedrik gran- og furuskog samt store konsentrasjoner av osp og andre
løvtrær. Det er store forekomster av gamle trær, læger, gadd og høystubber, også store
mengder ospelæger i alle nedbrytingsstadier. Langs bekker og i søkk finnes relativt store
arealer sumpskog med gran og ulike løvtrær, bl.a. svartor. I sør- og vestvendte lisider finnes
rasmarker med en høy andel løvtrær, også edelløvtrær. Bortsett fra i sumpskog og
lavereliggende deler bærer mye av området preg av brannpåvirkning etter skogbranner på
1500-1800-tallet.
Sørover og østover øker hogstpåvirkningen. Rundt Holmennatten er det løvsuksesjon etter
tidligere flatehogst, særlig mye osp. I den tette ospeskogen er det begynnende selvtynning,
med store mengder tynne gadd og læger, og enkelte litt grove ospetrær. Gran forynger seg
under løvskogen.
Verneforslaget består av produktiv, lavereliggende blandingsskog med stor variasjon, noe
som gir biologisk rike miljøer. Dette er samtidig attraktive skogbruksarealer, derfor er det
sjelden å finne såpass stort areal med lite påvirket skog som her. Verdifulle kjerneområder
dekker en stor del av området. Mellom disse er det mer påvirkete arealer som også har en del
kvaliteter, og som i tillegg kan betraktes som restaureringsarealer som i løpet av ganske kort
tid vil utvikle betydelige kvaliteter. Den østre delen av verneforslaget har gjennomgående
lavere naturverdi, men også her er det noen kjerneområder.
Den store økologiske variasjonen gir grunnlag for mange ulike vegetasjonstyper og
skogsamfunn. Det varierer fra fattig og tørr furuskog til fuktig høybonitetsgranskog, og
inkluderer sumpskog og sørvendte rasmarker. Skogbildet er i stor grad resultat av
brannsuksesjon, og området illustrerer langvarig suksesjon etter skogbrann på en instruktiv
måte.
Her er stor andel av gammel granskog rik på død ved, og løvskogholt med mye levende og
død osp, også hul osp og store mengder ospelæger i alle nedbrytingsstadier. Slike
høyproduktive, lavereliggende blandingsskoger med stor variasjon, stort løvinnslag og mye
død ved er biologisk svært viktige miljøer for en rekke artsgrupper. Verneforslaget, og særlig
arealet rundt Gampedalen, har et artsmangfold som få andre områder kan vise til. Spesielt er
mangfoldet knyttet til osp svært høyt, og det er trolig ikke kjent noen andre områder i Norge
med tilsvarende antall rødlistede vedboende sopp på dette treslaget. Området huser også en
del interessante lavarter og har en rik karplanteflora. Mange ulike fuglearter er registrert, og
det er trolig en rik insektfauna, særlig i de varme rasmarkene.
Verneforslaget oppfyller mange høyt prioriterte mangler som påpekt i mangelanalysen av
skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003). Området vurderes som nasjonalt verdifullt
(***).
Formålet er å bevare et skogområde med svært stor økologisk variasjon og med mange ulike
skogsamfunn representert. Området består av overveiende gammel naturskog rik på død ved
og med tydelig preg av tidligere tiders skogbranner. Området har særskilt betydning for
biologisk mangfold på grunn av stor forekomst av høyproduktiv, lavereliggende skog, mye
gamle trær og død ved i ulike nedbrytingsstadier og mye løvtrær, særlig osp. Artsmangfoldet
er svært høyt, særlig av karplanter og vedboende sopp, og det er registrert en rekke krevende
og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem. Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Planstatus:
LNF-område med spredt boligbygging.
Inngrepstatus:
Det ligger ei lita hytte med uthus innenfor verneforslaget.
En traktorvei krysser verneforslaget sør for Holmenhytta, denne må brukes for drift av
bakenforliggende skog. Holmensetervegen traktorveg/vinterveg går gjennom verneforslaget
fra bygda til skogområdene ved Glessjøen. Grunneierne ønsker å oppgradere denne veien.
I søkket vest for Juvsåsen har det blitt tatt ut nikkel i et lite dagbrudd. Der er også en gammel
hustuft. Ved Oksåsen har det vært en gammel bjørnestilling som er delvis sammenrast. Dette
kulturminnet ønsker grunneier kunne restaurere/gjenoppbygge i tråd med gamle bilder, og
Fylkesmannen er positiv til det. Utenom dette finnes det noen gamle hesteveier.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsuttalelser:
Guttorm Tovsrud og Andreas Ramstad (skogeiere) forutsetter at Holmensetervegen kan
oppgraderes til helårs traktorvei, veiklasse 8. Dette er viktig for skogsdrift på den indre del av
eiendommene. Alternativet er at de må ut på offentlig vei, noe som blir en lang omvei.
Mulighet for denne vegen er en forutsetning for at skogeierne skal inngå avtale om vern.
Skogeierne ønsker grensejusteringer ved Vardåstjenn. De forutsetter at bilveiene til
Vardåstjenn og Holmenhytta, som går langs grensa for reservatet, skal kunne oppgraderes til
veiklasse 3, og ber derfor om at vernegrensa legges så langt ut fra veien at dette ikke hindres.
De presiserer at det må kunne legges tømmer på begge sider av veien og dette krever seks
meter fra veiskulder. Videre ønsker de at grøfta areal nord for Vardåstjenn ikke blir en del av
makeskiftearealet.
Stier og hesteveier, blant annet Prestvegen, Malmveien og en hestevei i Juvsåsen, må tegnes
inn på vernekartet og kunne ryddes. Sigdalsløypa, en skiløype som krysser KroktjennHolmenhytta, må kunne ryddes og tegnes inn på vernekartet.
De påpeker at felt storvilt må kunne hentes ut med ATV.
De påpeker noen feil i områdebeskrivelsen i høringsutkastet.
Nedre Sigdal Idrettsforening ved Orienteringsgruppa har utarbeidet nytt orienteringskart for
området og arrangerer turorientering og mindre treningsløp innenfor forslag til verneområde.
De ønsker å fortsette denne aktiviteten.
Etter at fylkesmannen sendte sin tilråding til Miljødirketoratet, er følgende høringsuttalelser
oversendt Miljødirektoratet:
Buskerud Orienteringskrets skriver at Sigdal IL har et kartlagt område for orientering. Slike
orienteringskart er et idrettsanlegg for orienteringsidretten. Kartene koster 30.000,- 35.000 kr
pr km2 å produsere og brukes til konkurranser, trening og turorientering. For
orienteringsidretten og turaktiviteter er det vitalt at kartlagte områder kan benyttes uten
unødvendige begrensinger. Det nevnes i den forbindelse at slitasje på terrenget etter STORE
orienteringsløp med mange tusen deltagere er undersøkt i Sverige, Finland og Norge. Kun
midlertidig slitasje er dokumentert.
På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av
orienteringskart. De områdene som er kartlagt, er de mest aktuelle. Bruken av disse ønskes
opprettholdt også i fremtiden.
Følgende fakta om poster, løypetraseer og tilgjengelighet kan legges til grunn:
Postplasseringer vil normalt ikke forekomme i terreng med farlig/dårlig fremkommelighet.
Områder på orienteringskartet som beskyttes av hensyn til dyr eller planter, merkes med rød
grenselinje og røde skråstreker innenfor grenselinjen, noe som blant orienteringsløpere er et
velkjent symbol for forbudt område.
I forbindelse med arrangement innhenter arrangør tillatelse fra grunneier om areal til
parkering, samlingsplass og startplass. I forbindelse med turorientering kan det være aktuelt å
innhente tillatelse fra grunneiere for hensiktsmessig parkering av tur-o deltakernes biler.
Postplasseringer trenger ingen tillatelse fra grunneier, jf friluftsloven.
Buskerud Orienteringskrets ser etablering av verneplan for skog som positivt og et grunnlag
for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Men Buskerud Orienteringskrets
har kommentarer til noen av bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater og som
brukt kunnskapsløst kan redusere orienterings- og turaktiviteter unødvendig: termen
"idrettsarrangement" under §3 punkt 4 er en for generell begrensning hvis den anvendes på
ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller i forbindelse
med turorientering.
Slik det står nå, er det gitt som unntak fra §7 i vernebestemmelsene:
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i § 3 nr. d) - "Bruk av
reservatet til teltleir, idrettsarrangement mv".
Dette kravet gir en altfor omfattende prosedyre sett i lys av orienteringsaktiviteter og mulige
konsekvenser. Det betyr en uhensiktsmessig byråkratisering av viktig frivillig arbeid for
orienteringsidretten og folkehelsen.
Vi ber om at våre synspunkt på vern og tilhørende bestemmelser vedrørende foreslått område
Juvsåsen i Sigdal kommune blir tatt til følge.
Forum for natur og friluftsliv Buskerud er kjent med at orienteringsgruppa i Nedre Sigdal
Idrettsforening bedriver orienteringssport i deler av de foreslåtte verneområdene i Sigdal. De
støtter orienteringsgruppa og orienteringskretsen sine synspunkt, og håper at det kan vurderes
om en slik aktivitet er forenlig med det ønskede vernet og ikke er til vesentlig skade for
verneinteressene.
Hvis det vurderes slik at dette kan forenes, ber de om at at ønsket imøtekommes, slik at de
kan fortsette sin aktivitet i området.
Sentrale høringsuttalelser:
Språkrådet finner bare Juvåsen i Sentralt stedsnavnregister (SSR), og har bedt Kartverket om
å reise formell navnesak. Kartverket påpeker at skrivemåten Juvåsen var et resultat av feil
avskrift. Dette skal være Juvsåsen, og de har nå rettet dette i registeret slik at Juvsåsen nå er
eneste godkjente skrivemåte på denne lokaliteten i Sigdal. Det er derfor ikke nødvendig med
navnesak.
Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) mener det er uheldig at det ikke tillates
sykling på stier fordi det ikke blir et sammenhengende sykkelnett, og peker særlig på at
Holmensetervegen. De påpeker også at det ser ut som skiløypene i området er unøyaktig
inntegnet.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen har vært på befaring i Juvsåsen sammen med skogeierne og de skogsakkyndige
og sett på blant annet Holmensetervegen og grensejusteringene ved Vardåstjenn.
Holmensetervegen
Dette er en ferdselsveg som i uminnelige tider har vært et viktig bindeledd mellom bygda og
de indre skogsområdene i forbindelse med skogsdrift, jakt og fiske. Den har vært brukt som
traktorveg der den nederste halvparten er brukt både sommer og vinter, mens den øverste
delen bare har vært kjørt om vinteren. Skogeierne ønsker å kunne oppgradere veien slik at den
kan brukes hele året, og dette vil innebære rydding av enkelte trær samt noe grunnarbeid, bl.a.
drenering av våte partier. Fylkesmannen ser at det er flere forhold som gjør denne saken
spesiell. Som erstatning får skogeierne makeskifte med prestegårdsskogen, og de vil ha stor
nytte av denne traseen i forbindelse med drift av makeskiftearealene. I og med verneforslaget
er det ikke andre muligheter for transport gjennom området, og de må da ut på offentlig vei
som er mye lenger. Arbeidet er tenkt gjort nå i høst.
I områder som er foreslått vernet skal det normalt ikke skje tiltak i form av nye tekniske
inngrep eller oppgradering av eksisterende anlegg. På grunn av de spesielle forholdene ved
denne saken mener Fylkesmannen likevel det er akseptabelt at Holmensetervegen blir
utbedret. På deler av strekningen vil arbeidet være vedlikehold av eksisterende traktorveg, på
resten er det en oppgradering og mindre omlegging av eksisterende vinterveg. I og med at
området ikke er vernet ennå, skal saken ikke behandles som en dispensasjonssak, men
Fylkesmannen har, i overenskomst med Miljødirektoratet, bekreftet overfor skogeierne at
tiltaket er i orden for vernemyndighetene. Vegen vil bli merket som traktorveg på vernekartet.
Fylkesmannen anbefaler at bruk av de to traktorvegene skal være generelt tillatt i forbindelse
med skogsdrift og uttransport av felt elg og hjort. Det må også kunne gis tillatelse til
motorferdsel på Holmensetervegen til transport av materialer og utstyr til hytte. Disse
punktene foreslås derfor tatt inn i forskriften.
Grensejusteringer ved Vardåstjenn
Der vernegrensa går langs bilveger ønsker skogeierne mulighet for å utvide vegene, samt å
legge tømmer langs vegen. Fylkesmannen kan ikke se at dette vil være til skade for
verneformålet, og tilrår at grensa justeres slik at den ligger minimum 6 meter fra veien.
Unntaket er langs myrkant der det vil være uheldig med utfylling, og der grensa ligger om lag
3 meter fra vegen.
Nord for Vardåstjern er det noen grøfter som munner ut i tjernet. Det grøfta arealet ligger
utenfor verneforslaget, men renner inn i foreslått reservat. Ved eventuelt vedlikehold av
grøftene vil det være behov for å grave opp helt ned til tjernet. Fylkesmannen mener dette
ikke er ønskelig innenfor verneområdet, og tilrår at dette løses ved at arealet med grøfter tas
inn i reservatet og ikke blir en del av makeskiftearealet. Dette utgjør om lag 7 dekar.
Stier og løyper
Fylkesmannen har oppdatert vernekartet med skiløype og stier fra Sigdal kommunes sti- og
løypeplan. Skogeierne påpeker at traseen for skiløypa ikke stemmer helt med faktisk
kjøretrasé. De påpeker også at de gamle ferdselsveiene Malmvegen og Prestvegen fortsatt
mangler på vernekartet. Fylkesmannen vil sjekke dette og eventuelt ettersende oppdatert kart
til Miljødirektoratet.
Bruk av sykkel
I Juvsåsen er det store og til dels sårbare naturverdier, og Fylkesmannen ønsker ikke å åpne
for at det skal være tillatt å sykle på alle stier. Det er imidlertid tillatt å bruke sykkel på
traktorveger, og i og med at Holmensetervegen blir omgjort til traktorveg, blir det mulighet
for en gjennomgående sykkelforbindelse gjennom Juvsåsen.
Bruk av ATV til utkjøring av felt storvilt
I høringsforslaget er det hjemmel i forskriften § 7 til å gi dispensasjon for uttransport av felt
elg og hjort med lett terrengkjøretøy. I tråd med vanlig praksis er dette ikke generelt tillatt,
men søknadspliktig slik at det eventuelt kan settes vilkår for kjøringen.
Turorientering og idrettsarrangementer
Den foreslåtte forskriften for Juvsåsen har forbud mot idrettsarrangementer eller andre større
arrangementer. Dette omfatter også å utplassere orienteringsposter i reservatet, da slike poster
kan medføre mye konsentrert ferdsel med medfølgende slitasje og forstyrrelse. Det kan etter
søknad gis dispensasjon for arrangementer eller utplassering av poster i de vernede områdene.
Fylkesmannen har erfaring for at større arrangementer i enkelte tilfeller kan ha betydelig
negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene avhenger av type aktivitet, omfang, tidspunkt
og sårbarheten i det berørte området. Derfor mener Fylkesmannen at idrettsarrangementer
eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes i forhold til verneformålet før
gjennomføring. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten vurdere de effekter som det
konkrete arrangementet kan medføre på verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår
ved en eventuell dispensasjon. Slik kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres slik at
aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil
forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den
samlede belastningen i området. Siden forvaltningen av verneområder har som mål at
verneverdiene skal opprettholdes i et langt tidsperspektiv, må restriksjonsnivået i
verneforskriftene settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet.
Samtidig skal forvaltningen av verneområdene ikke være strengere enn det som er nødvendig
for å ivareta verneformålet på lang sikt. Det vil ofte være mulig å finne løsninger som både
ivaretar verneformålet og sikrer slik aktivitet, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg
og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. En eventuell
søknad bør sendes i god tid for å få en best mulig gjennomgang og vurdering av saken.
Arrangementer som gjennomføres årlig i tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner.
Forbudet omfatter ikke mindre grupper, arrangementer med inntil 30 deltakere er generelt
tillatt. Større idrettsarrangementer bør være søknadspliktig slik at man har muligheten til å
stille vilkår. Dersom slike arrangementer kan være til skade for verneformålet, bør de
fortrinnsvis legges utenfor verneområdene.
Bestemmelsene i verneforslaget vurderes som hensiktsmessig, både av hensyn til ivaretakelse
av verneverdiene og bruken av områdene.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Juvsåsen vernes som naturreservat med endring i grense som beskrevet
og med følgende endringer i forskrift:
- Endring i § 4 nr 6: Vedlikehold av eksisterende hytter endres til Vedlikehold av
eksisterende bygninger.
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
- Nødvendig motorferdsel på traktorveier avmerket på vernekartet i forbindelse med
skogsdrift.
- Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
- Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Oppsetting
av gjerder i forbindelse med beiting.
- Det tas inn mulighet i § 7 for å gi dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med
oppsetting av gjerder.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Juvsåsen som
naturreservat.
35. Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke
Totalareal 2.188 daa, hvorav 1.657 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Fosseteråsen ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, på åsen mellom Eikeren og Sandsvær.
Dette er et småkupert ås-område med flere vann og stor topografisk variasjon. Verneforslaget
ligger ved de store, sammenhengende vannene Øksne, Tistillen og Burvannet. Det består av
en større del øst for Tistillen og flere delområder ulike steder langs vannene. I sørøst finner vi
Markenrud naturreservat på andre siden av Øksne (over grensa til Vestfold).
Berggrunnen består av granitt, og løsmassedekket er gjennomgående tynt. Langs ryggene er
det mye berg i dagen. Dette gjør at fattige gran- og furuskogssamfunn dominerer helt.
Furuskog dominerer åsrygger, tørre sør- til vestvendte hellinger og det sentrale platået. Her er
det grunnlendt bærlyng- og knausfuruskog på ryggene, og noe mer produktiv skogtyper
nedover i hellingene. Granskogen i hellinger og dalsøkk er hovedsakelig blåbærskog. Rikere
skog er begrenset til ganske små partier, i første rekke i sørvestskrenten øst for Tistillen der
det er lågurtskog, inkludert et lite parti urterik, vekselfuktig barskog. Sørøst for Store
Brånevann er et parti frodig småbregneskog og frisk lågurtskog.
Med unntak av reguleringen av de store vannene er området praktisk talt upåvirket av nyere
inngrep, og omtrent hele området har eldre og gammel skog. Fosseteråsen er et av de største
områdene med gammelskog i dette distriktet, som ellers er hardt påvirket av
bestandsskogbruket. Hele verneforslaget er imidlertid hardt gjennomhogd i gamle dager.
Mye av furuskogen domineres av halvgamle trær og er fattig på død ved. Det finnes imidlertid
eldre furuskog med tydelig gamle trær og et fåtall gadd, høystubber og læger. Brannspor er
vanlig på gamle furuhøgstubber.
Granskogen er gjennomgående ganske gammel, og det er relativt store arealer er naturskog og
stedvis mye gadd og læger. Kontinuiteten i død ved er imidlertid svak. Østre del har mer
påvirket granskog, med lite død ved. Eneste parti yngre suksesjonsskog står i østhellinga mot
Øksne helt i sørøst.
Fosseteråsen har middels store naturverdier. Det er et velavgrenset, litt større område med
sammenhengende eldre til gammel skog. Ganske store arealer er gran-naturskog med rikelig
død ved, og verdifulle furuskogs-elementer inngår også. Dette er et av de klart største arealene
med gammelskog i dette distriktet.
Andelen verdifullt kjerneområde-areal er ganske god. De viktigste verdiene i kjerneområdene
er knyttet til gammel granskog og gammel furuskog. Stedvis er det rikelig med død ved, men
kontinuiteten i død ved er svak. Området har stor variasjon i skogsamfunn, men fattige
skogsamfunn dominerer, og det mangler høyt prioriterte skogtyper. Artsmangfoldet er ikke
spesielt rikt, men en del naturskogsarter finnes, i første rekke vedlevende sopp. Det er påvist
11 rødlistearter. Området fyller i svak til moderat grad viktige nasjonale skogvern-mangler.
Det vurderes som regionalt verneverdig (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde med sitt biologiske mangfold
i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er
spesielt ved at det har nesten utelukkende eldre og gammel skog, noe som er svært uvanlig i
åslandskapet mellom Lågen og Eikeren. Særlig viktig er forekomstene av gammel naturgranskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt
tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
LNF-område.
Inngrepstatus:
Innsjøene Øksne, Tistillen, Burvannet og Brånevann er regulert med 10 m. reguleringshøyde.
Det går en gammel traktorvei fra Tistilstua og østover gjennom verneforslaget, med bru over
sundet mellom Øksne og Tistillen. I høringen ble denne omtalt som sti, men den er kjørbar
med traktor og har vært benyttet som traktorvei. Fylkesmannen har derfor endret betegnelsen
på vernekartet og i forskriften.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsuttalelser:
Uttalelse fra skogeierne via Viken Skog: På vernekartet er det markert en sti sør på
Fosseteråsen. Dette er en vei som er benyttet som traktorvei, og den bør benevnes som
traktorvei/slepe både på kartet og i forskriften. Skogeierne ønsker at traktorveien skal kunne
vedlikeholdes og brukes til nødvendig motorferdsel. De ønsker også at bruk av sykkel, hest og
kjerre samt ridning skal være tillatt på traktorveien.
Brua over Tistillen ved enden av traktorveien må inn på vernekartet. Statkraft har ansvaret for
brua, og den vil ha behov for vedlikehold, muligens også oppgradering. Dette må inn i
forskriften, alternativt kan grensa justeres slik at brufestet faller utenfor verneområdet.
For utkjøring av felt storvilt benytter skogeierne i dag jernhest, men en av eierne har anskaffet
sekshjuling og ønsker generell adgang til bruk av denne.
Sentrale høringsuttalelser:
NOTS mener det må begrunnes hvorfor det ikke er gitt noen beskrivelse av stier og
traktorveier eller begrunnelse for et forbud mot sykling. I Fosseteråsen passerer en
gjennomgående sti (0,8 km) i ytterkanten av området. Verneplankartet viser ikke
beliggenheten til Fossetra eller hvor en gammel setervei går.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Traktorvei, bruk til motorferdsel og sykling
Traseen sør på Fosseteråsen er forholdsvis gjengrodd, men Fylkesmannen er enig i at den bør
benevnes som traktorvei i og med at den har vært i bruk som det. Vi foreslår derfor at sti
endres til traktorvei i forskriften og på vernekartet. Fylkesmannen er enig i at denne veien vil
kunne tåle motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort, og foreslår at det tas inn som en
unntaksbestemmelse.
Sykling
Traseen sør på Fosseteråsen er slik at Fylkesmannen mener det er uproblematisk at den åpnes
for bruk til sykling og bruk av hest. Vi foreslår at det tas det inn i § 5 at bruk av sykkel, hest
og kjerre samt ridning er tillatt. Fylkesmannen har ikke kjennskap til andre stier/veier
innenfor vernegrensa enn denne, men skogsbilveiene rundt verneforslaget er godt egnet for
sykling.
Bruk av ATV til uttransport av felt elg og hjort
I tråd med vanlig standard i verneområder er det ikke åpnet generelt for bruk av For utkjøring
av felt elg og hjort blir det med dette generelt tillatt å kjøre på traktorveien samt å benytte
jernhest. Fylkesmannen ønsker ikke at det skal være generelt tillatt med andre terrenggående
kjøretøy, men foreslår at det åpnes for å kunne gi tillatelse til dette etter søknad.
Når det gjelder brua over Tistillen ligger denne helt i grensa av reservatet, og vi er derfor enig
i at det kan være hensiktsmessig med en grensejustering slik at brufestet faller utenfor
reservatet.
Vedlikehold av bru/brufeste
Fylkesmannen mener det er hensiktsmessig at vernegrensa følger vannkanten. Brufestet ved
sundet i Tistillen blir da liggende innenfor reservatet. Vedlikehold er generelt tillatt i
forskriften § 4 nr 6, (vedlikehold av anlegg). Eventuell dispensasjon for motorferdsel er
hjemlet i § 7 nr. 5.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at Fosseteråsen vernes som naturreservat med grense som under
høringen, og med følgende endringer i forskriften:
- Forskriften § 4 punkt 9 endres til: Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til
hinder for: Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet i henhold
til tilstand på vernetidspunktet.
- Forskriften § 5 punkt 2 endres til: Utenom på traktorvei avmerket på vernekartet er
bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
- Nytt punkt i forskriften § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder
for: Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på traktorvei inntegnet på vernekartet.
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
- Følgende punkt tas ut av forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi
dispensasjon til: Merking av eksisterende sti avmerket på vernekartet.
- Nytt punkt i forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon
til: Motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjøretøy.
- Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med
oppsetting av gjerde.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Fosseteråsen som
naturreservat.
36. Vikerfjell naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke
Totalareal 83.418 daa, hvorav 30.133 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Verneforslaget Vikerfjell ligger nord i Ringerike kommune, vest for Sperillen. Det er et stort
og sammensatt område som omfatter Vikerfjell, Gyranfisen og Treknatten, samt deler av
Urdevassfjellet. Mellom disse forekommer mindre fjelltopper, lavfjellsplatå, myrområder og
vann, samt skogkledde daler og lisider.
Hele verneforslaget er dominert av fattige bergarter, og dette gjør at området preges av fattige
vegetasjonstyper. På toppene er det mye bart fjell. Tykke løsmasseavsetninger finnes i
Vidalen og ved Fossholmfjellet, men ellers er morenemassene forholdsvis tynne. Torv og myr
finnes rikelig.
Den nordre delen er et fjellområde hvor mellomliggende skoglier består av eldre skog
dominert av gran, med blåbærgranskog som vanligste vegetasjonstype. I nordøst er det i
tillegg forekomst av rikere vegetasjonstyper. Østhellinga av Elsrudkollen har rik sørboreal
blandingsskog med stort innslag av løvtrær, også forekomster av edelløvtrær og en del
næringskrevende arter. Den sørlige delen har roligere topografi med dominans av furu. Platået
mellom Sandvatnet, Kjølfjellet, Lauvbekken og Damtjern består av fattige myrpartier og fattig
furuskog. Nedover i Urdevassdalen og i lisidene sør og vest for Urdevassfjellet er det større
innslag av gran, samt noe bjørk. På Eivasskollen er også små, spredte innslag av rikere partier.
Verneforslaget berører to eksisterende verneområder - Sandvann naturreservat og Vassfaret
og Vidalen landskapsvernområde.
Omtrent hele det tilbudte området består av eldre naturskog som er tydelig påvirket av
tidligere plukkhogster. Enkelte mindre partier med ungskog og hogstflater inngår av
arronderingsmessige hensyn, særlig i det nordlige delområdet. En del gamle trær finnes,
særlig seintvoksende, eldre trær langs myrkanter og bekker. Skog med urskogpreg og rike
forekomster av død ved forekommer sparsomt og kun i mindre partier. Det er forholdsvis lite
liggende død ved, men innslaget av gadd er bedre. De minst påvirkede partiene er skog øverst
opp mot fjellbandet. Området har hatt god tilgang på fløtningsbare bekker og elver både mot
øst og vest, og topografien har gjort det mulig å komme fram de fleste stedene i forbindelse
med hogst.
Størst verdi har verneforslaget i Vikerfjell som storområde og som typeområde for de
høyereliggende åstraktene på Østlandet, og det er vanskelig å finne tilsvarende områder av
samme verdi. Det er et stort naturskogområde med gammel barskog. Særlig er furuskogen lite
påvirket. Granskogen er noe mer preget av tidligere plukkhogster, men det finnes
kjerneområder med urskognær skog. Området er nasjonalt viktig for den sårbare lavarten
mjuktjafs, og det finnes flere andre rødlistede lavarter.
Til sammen er det registrert 41 kjerneområder innenfor verneforslaget. Naturverdien i disse er
i hoveddsak knyttet til gammel barskog og forekomst av mjuktjafs, huldrestry og noen
rødlistede kjuker. Spredt i området finnes en del død ved, gadd og lægre, noe som gir gode
livsvilkår for flere rødlistede lavarter.
Området har stor verdi for arealkrevende gammelskogsarter, og verdien vil øke ved vern.
Karplantefloraen er preget av nøysomme arter. På grunn av tidligere harde plukkhogster og
lav bonitet er mangfoldet av vedboende sopp lavt. Derimot er det er rik flora av lav. Særlig
har området verdi for mjuktjafs, som har store og sammenhengende forekomster her
(nasjonalt viktig forekomst). Mjuktjafs regnes av Artsdatabanken som sårbar, og arten er truet
av hogst og andre inngrep. Huldrestry forekommer også, denne lavarten regnes som sterkt
truet, og den har gått sterkt tilbake, hovedsakelig på grunn av flatehogst og luftforurensing.
Verneforslaget har også en livskraftig bestand av ulvelav på furugadd, denne arten regnes
også som sårbar.
Verneforslaget vurderes som nasjonalt verneverdig (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert område med skog, fjell, vann og
myr, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige
økologiske prosesser. Skogen er lite påvirket av nyere tids inngrep og med innslag av
urskognære arealer. Reservatet har særskilt verdi for det biologiske mangfoldet ved at det
inneholder store forekomster av sjeldne og sårbare lavarter knyttet til gamle og døde trær, og
at de store, sammenhengende gammelskogsområdene gir leveområde for arealkrevende
naturskogarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
Alt areal er LNF/LNFR i kommuneplanen for Ringerike.
Det meste av verneforslaget med unntak av arealet lengst sørvest ligger innenfor
kommunedelplan for arealet vest for Sperillen. Alt areal er LNFR for tiltak basert på gårdens
ressursgrunnlag. Høyereliggende del med fjell, fjellskog og myr er skravert som Hensynsone
landskap. Vassfaret og Vidalen LVO og Sandvatnet NR er skravert som båndlagt etter lov om
naturvern. Det er noen små arealer med ras- og skredfare ved Eidsvasskollen.
Inngrepstatus:
Det går flere skogsbilveier inn i området. En bilvei går nord for Sandvatnet og østover til
Fjellsetra. Ringerike kommune har gitt tillatelse til en øst-vest-forbindelse mellom denne og
veien som går forbi Vikersætra. Det går også en skogsbilvei litt inn i verneforslaget fra
Vidalen og inn til like nord for Sandvasskollen. Lengst nord går det en skogsbilvei inn på
østsiden av Fossholmfjellet. I sørøst går det en skogsbilvei inn langs østsiden av Søre
Urdevatnet og inn til Østre Urdevatnet.
Det ligger noen hytter og skogshusvære spredt i verneforslaget.
Så vidt fylkesmannen kjenner til er det ikke kraftlinjer eller regulerte vann innenfor
verneforslaget.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsuttalelser:
Ringerike Trekkhundklubb påpeker at løypene de er ansvarlig for i Vikerfjell ikke er
hundeløyper, men allbruksløyper/flerbruksløyper.
Gunnar og Bjørn Viker har eiendommene gnr/bnr 294/11, 295/17 og 294/91 der det er to
hytter, stabbur, skjul og båthus. De opplyser at det i 1940 ble anlagt kjørevei for hest, senere
brukt som traktorvei, til eiendommene. De bruker ATV og snøskuter langs veien for å frakte
inn varer og utstyr og ønsker å opprettholde denne bruken. Alternativt ønsker de at
vernegrensa blir flyttet slik at deres hytter blir liggende utenfor verneområdet.
Eivind Slorby har eiendommen gnr/bnr/fnr 296/1/40. Han ønsker at eiendommen vurderes tatt
ut av verneområdet. Dersom vernegrensa blir opprettholdt ber han om at det blir adgang til å
sette opp tilbygg, gjennomføre hogst og vedsanking, rydding av vegetasjon på hyttetomter
samt vedlikehold av stier til hyttene. Det er viktig at snøskutertransport av ved og utstyr o.l. til
hyttene ikke blir søknadspliktig.
Elsrud Gård v/Ole Erik Anfinnsen Elsrud og Bente Elsrud Anfinnsen mener navnet Vikerfjell
er et godt og etablert navn for hele fjellområdet.
Elsrud Gård har merknader til flere av punktene i forskriften:
§4:
- Området er et viktig rekreasjons- og friluftsområde for hytteeiere og lokalbefolkningen. De
mener det bør gjøres endringer i § 4 for å sikre friluftsinteressene og tilrettelegging for
disse. Videre bør det inkluderes et generelt unntak for miljøtilpassede reiselivsaktiviteter. I
høringsdokumentet er miljøtilpasset reiselivsvirksomhet søknadspliktig, men det sies også
at mange aktiviteter er generelt tillatt også som miljøtilpasset reiseliv. De etterlyser en
klargjøring av hvilke aktiviteter som vil være søknadspliktige. De mener at det bør
presiseres at aktiviteter som er tillatt som generelt friluftsliv, også er tillatt som
miljøtilpasset kommersielt reiseliv, jf. punkter under.
- pkt 9 - Sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper må også inn her. Alternativt bør det stå
kun "stier og løyper", dette er dekkende for alle typene ferdselstraseer.
- pkt 9 - Det bør også være generelt unntak for oppsetting av nye skilt og merker langs
eksisterende stier og løyper.
- De mener det bør være generelt unntak for idrettsarrangementer som følger etablerte stier
og løyper og som har start og mål utenfor verneområdet.
- Miljøtilpasset reiseliv bør inn som generelt tillatt. Det bør ikke være nødvendig å søke og
ha en plan dersom en skal gjennomføre aktiviteter som det er generelt unntak for som del
av generelt friluftsliv, for eksempel ta med noen få gjestejegere/guidet jakt. "Mobil" lavvo
benyttet i reiselivsvirksomhet bør kunne stå oppe i sesongen i likhet med jakttårn.
§5:
De mener at det bør gjøres følgende endringer i pkt 2:
- pkt 2 - Stier må inkluderes. Det bør være tillatt å sykle og ri på stier også.
- pkt 2 - Mange steder sykles det langs skiløypene vinterstid med spesialsykler. Dette kan bli
et viktig friluftslivstilbud i fremtiden og bør være tillatt.
§6:
Som en del av miljøvennlig reiseliv og jakt kan det være aktuelt å benytte hest for uttransport
av felt storvilt istedenfor motoriserte kjøretøy. De mener derfor dette må være generelt tillatt.
§7:
Store skogarealer vil bli vernet, og da blir andre aktiviteter som for eksempel naturbasert
reiseliv en viktigere del av næringsgrunnlaget på eiendommene. Det kan derfor bli behov for
økt tilrettelegging og/eller motorisert ferdsel. De mener det bør gjøres følgende endringer i § 7
slik at det åpnes flere muligheter til å søke om dispensasjon:
- pkt 5 - Det bør åpnes for å søke dispensasjon for mindre infrastruktur som en del av
miljøtilpasset reiseliv, f.eks. lavvo, gapahuk, benker, tilrettelagt bålplass og utedo.
- pkt 7 - Det bør kunne søkes om oppgradering og utvidelse av stier og skiløyper, samt
sykkelstier og trekkhundløyper. Begrepet "stier og løyper" dekker ski, gå, hund, hest og
sykkel.
- pkt 9 - Det bør også kunne opprettes nye sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper. Dette
kan løses ved å skrive "stier og løyper".
- pkt 11- Her må det stå "bygninger" istedenfor "hytter". Det må være mulighet for
motorferdsel til næringsbygg i landbruket også. Det er vanskelig å forutse hvilke
næringsformål det kan være aktuelt å søke om motorferdsel for i framtiden, derfor bør
punktet gi mulighet for å "søke om dispensasjon for motorferdsel innenfor rammene av
motorferdselloven". Gjennom søknadsbehandlingen vil det uansett være anledning til å
vurdere om tiltaket er i strid med formålet med vernet eller ikke.
- pkt 12c - Her må sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper inn. Dette kan løses ved å kun
skrive "stier og løyper".
- pkt 12d - Dette punktet synes å gjelde øvingskjøring for uttransport av bufe. Det synes
uklart hva som egentlig menes med dette.
- pkt 12 - Noen av stikkordene i parentes virker mer begrenset enn punktet de viser til. Dette
gjelder særlig § 7 pkt 4, § 7 pkt 5 og § 7 pkt 9.
De foreslår nye punkter om aktiviteter/tiltak det kan søkes om dispensasjon for:
- Helikoptertransport hele året.
- Oppgradering og utvidelse av bygninger.
- Motorferdsel knyttet til næringsaktivitet tilknyttet eiendommer i området.
- Andre tiltak knyttet til næringsaktivitet tilknyttet eiendommer i området.
I etterkant av fylkesmannens tilråding til Miljødirektoratet, har Miljødirektoratet fått tilsendt
kommentarer fra Elsrud Gård til fylkesmannens tilråding.
Elsrud Gård tar opp 4 hovedpunkter:
1. Forskriften legger unødig strenge begrensninger på friluftslivet
2. Muligheter for miljøtilpasset reiseliv må tydeliggjøres
3. Det må åpnes for bygging av bruer til løypemaskin etter søknad
4. Det må åpnes for transport med hest etter søknad
Oppsummeringsmessig ber de konkret om at det gjøres følgende endringer i forslaget til
verneforskrift:
1. Forskriften legger unødig strenge begrensninger på friluftslivet
De ber om at det gjøres følgende endringer i forskriften:
§ 5 pkt 2 bør lyde:
 Utenom eksisterende veier/stier og overalt på fjellet, er ridning og sykling
forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan ved behov av hensyn til verneformålet
ved forskrift fatte vedtak om regulering eller i forvaltningsplan regulere
ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.
2. Muligheter for miljøtilpasset reiseliv må tydeliggjøres
De mener følgende endringer bør gjøres i § 4 og i § 7:
 § 4 nytt pkt: Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet til aktiviteter
som er generelt tillatt i reservatet og ikke strider mot vernevedtakets formål.
 § 7 pkt 5 bør lyde: Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet utover
aktiviteter som er generelt tillatt i reservatet, etter plan.
3. Det må åpnes for bygging av bruer til løypemaskin etter søknad
De mener det bør gjøre følgende endring i § 7 pkt 8:
 Bygging av bruer og klopper og uttak av virke til dette formål.
4. Det må åpnes for transport med hest etter søknad
De mener § 7 pkt 12 og pkt 13 bør lyde som følger:
 § 7 pkt 12: Motorferdsel på snødekt mark eller på skogsbilveier og traktorveier, eller
bruk av hest for transport av ved, utstyr og materialer til bygninger i eller omringet av
reservatet.
 § 7 pkt 13: Nødvendig motorferdsel på snødekt mark eller på skogsbilveier og
traktorveierveier avmerket på vernekartet, eller bruk av hest i forbindelse med
aktiviteter etter § 4 nr. 5, 6 og 9 og § 7 nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 10.
Sentrale høringsuttalelser:
NOTS mener det er uheldig at det ikke tillates sykling på stier fordi det ikke blir et
sammenhengende sykkelnett. Verneforslaget er smalt, og noen stier har korte strekk gjennom
området der det ikke vil være tillatt å sykle. NOTS mener det er uheldig at gjennomgående
stier blir «klippet opp» og savner naturfaglig begrunnelse for dette.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Hytteeiendommer
Det har i høringsperioden og ved oppstartsmelding kommet flere uttalelser fra hytteeiere som
mener at hyttene bør tas ut av verneområdet, eller som har en rekke ønsker om tiltak som skal
tillates. I området ved Malotjern ligger hyttene ganske tett, samtidig som dette området har
viktige naturverdier. Fylkesmannens ønsker primært at det er så få tekniske inngrep som
mulig innenfor reservatet fordi det krever mye oppfølging i form av f.eks. informasjon og
dispensasjonssøknader. For hytteeierne kan det være en ulempe med strengere bestemmelser
enn de ellers ville hatt, og en kilde til konflikt i forhold til forvaltningsmyndigheten. Konkrete
tema er muligheten for utvidelse og påbygg på hytter, hogst og vegetasjonsrydding for
vedsanking og utsikt/lysforhold, varetransport samt rydding og klopplegging av sti til hyttene.
Vi må derfor vurdere om naturverdiene er så viktige at de forsvarer å ha hyttene innenfor
reservatet. Etter høringen har Fylkesmannen kommet til at vi vil anbefale å ta ut et areal på
om lag 800 dekar. Dette skyldes ønske om å redusere konfliktpotensialet i forhold til
hytteeiendommene. Det er også et område som er betydelig påvirket av tekniske inngrep, og
som er preget av forholdsvis intensiv bruk. Gjennom denne grenseendringen tas 13 hytter ut
fra verneforslaget, alle festehytter under gnr/bnr 296/1. Denne grenseendringen er også i tråd
med skogeiers ønske.
Konkret om arealet Fylkesmannen anbefaler å ta ut: De fleste av hyttene ligger ved Malotjern,
og her er det i den naturfaglige registreringen påvist flere verdifulle forekomster. Langs to
innløpsbekker nordvest for Malotjern ligger et kjerneområde (kjerneområde nr 18) med
gammel granskog. Dette har fått verdi B (viktig) særlig på grunn av forekomster av mjuktjafs
(VU) og mange biologisk gamle trær. Dette vil i sin helhet bli liggende utenfor vernegrensa.
Spredt rundt i området er det flere forekomster av ulvelav (VU). Mellom Sandvatnet og
hyttefeltet ved Vikersætra er verneforslaget forholdsvis smalt, og ved denne grenseendringen
blir det ennå litt smalere, noe som også er uheldig. De største og viktigste naturtypelokalitetene i dette området blir imidlertid fortsatt inkludert i verneforslaget, og her er det rike
bestander av både mjuktjafs og ulvelav. Fylkesmannen vurderer det slik at verdien i
verneforslaget ikke blir vesentlig forringet av at grensa endres slik at de disse hyttene blir
liggende utenfor. Grunneier er vel kjent med og oppmerksom på forekomstene, og gjennom
informasjon til allmenheten kan en prøve å spre kunnskap om både naturverdier og bevaring.
Det er fortsatt to festehytter på samme eiendom innenfor Fylkesmannens tilråding. Disse
ligger lenger inne i verneforslaget, vest for Sæterelva. Den ene ligger innenfor et av
kjerneområdene, og Fylkesmannen mener både beliggenheten og verdiene her tilsier at dette
arealet bør inkluderes i vernet. Hyttene er festet, men grunneier er i gang med en prosess for å
skille de ut som egne tomter. Hyttene ønskes unntatt fra vern ved at hyttetomtene tas ut og blir
liggende som ca. 3 dekar ikke-vernet areal. Fylkesmannen vil ettersende informasjon og
oppdatert kart i løpet av august, så snart prosessen med fradeling er i orden.
I løpet av høringen har Fylkesmannen blitt gjort oppmerksom på ei hytte like innenfor grensa
for verneforslaget, ved Nordre Flåtjern. Vi har ikke vært klar over denne hytta tidligere, og
eier har ikke vært med på høringen. Dette er ei hytte på punktfeste. Fylkesmannen foreslår å
ta ut 2-3 dekar slik at denne hytta blir liggende utenfor vernegrensa.
Hytteeiendommer der det er avgitt høringsuttalelse (Slorby, Viker)
Ved endringen ovenfor blir Eivind Slorby sin hytte 296/1/40 liggende utenfor verneforslaget.
Eiendommene til Bjørn og Gunnar Viker ligger ikke innenfor det arealet ved Malotjern som
Fylkesmannen tilrår å ta ut av verneforslaget, men litt nord for Vikersætra. Tomtene er på til
sammen cirka 17 dekar, og de ligger vel en halv kilometer innenfor vernegrensa. En
grenseendring her for å ta ut hyttene vil snevre inn sammenhengen østover til Elsrudkollen.
Fylkesmannen anser det som uheldig og vil ikke tilrå det.
Viker tar også opp behovet for motorisert transport til hyttene. I og med at veien opp til disse
hyttene har vært brukt som traktorvei, mener Fylkesmannen den bør registreres som traktorvei
på vernekartet. De vil da kunne få dispensasjon til bruk av ATV for frakt av ved og utstyr til
eiendommene.
Miljøtilpasset reiseliv
Elsrud Gård etterlyser en klargjøring av at tiltak som er generelt tillatt friluftsliv også er
generelt tillatt som miljøtilpasset reiseliv. Fylkesmannen vil understreke at det ikke skilles
mellom kommersiell aktivitet og annen type aktivitet. Vurderingene går på om tiltaket kan
være til skade for verneverdiene eller ikke. Tiltak innen reiseliv eller annen kommersiell
virksomhet som ikke er i strid med verneforskriften og som ikke kan skade verneformålet vil
være tillatt. I tillegg er det en hjemmel i § 7 nr. 5 for å søke om dispensasjon for ytterligere
tiltak i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet. I forbindelse med en slik søknad skal de foreligge
en plan for virksomheten. Dette trenger ikke å være noen omfattende plan, men det er viktig
at søker har et mål for aktiviteten og har tenkt gjennom omfang, tidsrom og varighet og
mulige effekter m.m.
Elsrud Gård ønsker primært at miljøtilpasset reiseliv skal være generelt tillatt. Konkret nevner
det at det skal være mulig å få tillatelse til f.eks. oppføring av lavvo, gapahuk, benker,
tilrettelagt bålplass og utedo. Fylkesmannen er enig i at dette kan være eksempler på tiltak
som kommer inn under betegnelse miljøtilpasset reiseliv. Dette kan en søke om dispensasjon
for etter forskriften § 7 nr. 5, og Fylkesmannen mener det er viktig at slike tiltak er
søknadspliktige. Forvaltningsmyndigheten vil da gjøre en vurdering av de konkrete
naturforholdene og i forhold til naturmangfoldloven sine prinsipper om bærekraftig bruk og
forvaltning. Gjennom saksbehandlingen kan det sikres at omfang, lokalisering og tidspunkt
for aktiviteten blir slik at det i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene. Det vil også
være mulig å vurdere den samlede belastingen på området. Vikerfjell er et område som i lang
tid har vært mye brukt både i næring og til friluftsliv. Omfanget kan også øke i tiden
framover, og det kommer stadig nye former for friluftsliv. Det er derfor viktig å ha en kontroll
med hva som skjer og en oversikt over samlet belastning. Samtidig skal restriksjonsnivået
ikke være strengere enn nødvendig for å ivareta verneformålet, og det vil ofte være mulig å
finne løsninger som både ivaretar verneformålet og åpner for enkel tilrettelegging for
miljøtilpasset reiseliv.
Elsrud Gård mener det kan være aktuelt å benytte hest for uttransport av felt storvilt istedenfor
motoriserte kjøretøy som en del av miljøvennlig reiseliv. De mener derfor dette må være
generelt tillatt. Bruk av hest er generelt ikke tillatt utenfor bilveier og traktorveier.
Fylkesmannen er imidlertid enig i at hestetransport er et godt alternativ til motorisert ferdsel,
og vi vil tilrå at det tas inn som generelt tillatt. Gjelder kun uttransport av felt elg og hjort.
Stier og løyper og tiltak knyttet til disse
På vernekartet er det avmerket de stier og løyper som Fylkesmannen har funnet kartdata på,
eller fått tak i kart over. Vi har fått informasjon om flere stier og gamle ferdselsveier i
området som vi ikke har funnet på noe kart, og som derfor ikke er inntegnet på vernekartet.
Dette ønsker vi å følge opp etter et eventuelt vernevedtak gjennom en forvaltningsplan der stiog løypeplan vil være en viktig del.
Fylkesmannen er enig i at alle tiltak som kan tillates i stier og skiløyper også bør kunne
tillates i sykkelstier og hundeløyper/flerbruksløyper som er avmerket på kartet. Vi foreslår
derfor å endre formuleringene flere steder i forskriften fra stier og skiløyper til stier og løyper,
noe som vil omfatte alle typer stier og løyper.
Elsrud Gård mener det bør være et generelt unntak for oppsetting av nye skilt og merker langs
eksisterende stier og løyper. Fylkesmannen vil påpeke at skilt kan bli prangende og markerte
innslag i landskapet, eller at de kan bli satt opp på steder der det ikke er ønskelig med stor
ferdsel og slitasje. Vi har også eksempler på at det kan bli satt opp flere ulike utforminger av
skilt og stimerker. Dette er uheldig, og Fylkesmannen anbefaler derfor at oppsetting av nye
skilt og merker er søknadspliktig. Vi vil påpeke at det videre vedlikehold er foreslått generelt
tillatt.
Sykling på stier
Det har kommet noen høringsuttalelser med ønske om at det skal være generelt åpent for å
sykle på veier og stier i reservatet. I Vikerfjell er det store arealer med myr, og dette gjør at
Fylkesmannen er skeptisk til at det skal være generelt tillatt å sykle på stier. Vikerfjell er et
mye brukt område til friluftsliv, og det kan innebære en fare for vegetasjonsslitasje. Samtidig
ser vi at det trolig er flere stier som kan tåle sykling enn den ene som er avmerket som
sykkelsti på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler at det blir utarbeidet en forvaltningsplan
etter vernevedtak der stier og løyper er et viktig tema. Forskriften åpner for å gi tillatelse til
nye stier og løyper, og dette omfatter også eventuelt nye sykkelstier.
Hundeløype
Fylkesmannen har antatt at betegnelsen hundeløype har vært dekkende og at det har gitt nyttig
informasjon til brukerne. Men i tråd med Ringerike Trekkhundklubb sitt innspill vil vi endre
navnet til flerbruksløyper i tegnforklaringen på vernekartet.
Idrettsarrangement og andre større arrangement
Elsrud Gård mener det bør være generelt unntak for idrettsarrangementer som følger etablerte
stier og løyper og som har start og mål utenfor verneområdet. Det er noen etablerte
arrangement i Vikerfjell. Den foreslåtte forskriften for Vikerfjell har forbud mot
idrettsarrangementer eller andre større arrangementer, men det kan etter søknad gis
dispensasjon for arrangementer. Fylkesmannen har erfaring for at større arrangementer i
enkelte tilfeller kan ha betydelig negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene avhenger av
type aktivitet, omfang, tidspunkt og sårbarheten i det berørte området. Derfor mener
Fylkesmannen at idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør
vurderes i forhold til verneformålet før gjennomføring. Ved å kreve søknad kan
forvaltningsmyndigheten vurdere de effekter som det konkrete arrangementet kan medføre på
verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår ved en eventuell dispensasjon. Slik kan
omfang, tidspunkt og lokalisering styres slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade
på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av
tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen i området. Siden
forvaltningen av verneområder har som mål at verneverdiene skal opprettholdes i et langt
tidsperspektiv, må restriksjonsnivået i verneforskriftene settes med utgangspunkt i føre-varprinsippet.
Samtidig skal forvaltningen av verneområdene ikke være strengere enn det som er nødvendig
for å ivareta verneformålet på lang sikt. Det vil ofte være mulig å finne løsninger som både
ivaretar verneformålet og sikrer slik aktivitet, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg
og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Det er viktig at
arrangøren søker forvaltningsmyndigheten i god tid før gjennomføringen, slik at det kan
skapes en dialog om omfang og lokalisering som for eksempel plassering av
orienteringsposter, dersom det er behov for dette. Arrangementer som gjennomføres årlig i
tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner.
Forbudet omfatter ikke mindre grupper, arrangementer med inntil 30 deltakere er generelt
tillatt. Større idrettsarrangementer bør være søknadspliktig slik at man har muligheten til å
stille vilkår. Dersom slike arrangementer kan være til skade for verneformålet, bør de
fortrinnsvis legges utenfor verneområdene.
Bestemmelsene i verneforslaget vurderes som hensiktsmessig, både av hensyn til ivaretakelse
av verneverdiene og bruken av områdene.
Påbygg påbygninger
Vanlig vedlikehold av bygninger vil være generelt tillatt etter vern. Den foreslåtte
verneforskriften gir ikke anledning til påbygg og utvidelse av bygninger. Dette er en generell
praksis for naturreservater, og fylkesmannen vil ikke tilrå at det kan gis dispensasjon for det.
Motorferdsel
Fylkesmannen er enig med Elsrud Gård i at det kan være behov for motorferdsel for transport
av ved, utstyr og materialer til alle slags bygninger, ikke bare til hytter. Fylkesmannen tilrår at
dette tas inn i at forskriften § 7 nr. 12. Fylkesmannen foreslår at slik transport skal kunne
foregå på skogsbilveier eller traktorveier i tillegg til på snødekt mark. Dette hadde falt ut i
høringsforslaget, men tas inn i tilrådingen.
Transport av utstyr og materiale bør normalt foregå med beltegående kjøretøy på snøføre eller
på eksisterende veier. Fylkesmannen mener helikoptertransport i utgangspunktet ikke er
ønskelig, og dette har også Miljødirektoratet vært tydelig på i sine tilrådinger. Fylkesmannen
tilrår derfor ikke å ta dette inn i forskriften.
I et naturreservat er det et mål at motorferdselen blir begrenset til et minimum, og
Fylkesmannen ønsker derfor ikke at det tas inn i forskriften en hjemmel for å søke om
dispensasjon for motorferdsel innenfor rammene av motorferdselloven, og motorferdsel
knyttet til næringsaktivitet. Verneforskriftens § 8, jf. naturmangfoldloven § 48 kan brukes i
helt spesielle tilfeller og på bestemte vilkår, men bruk av denne paragrafen skal vurderes
restriktivt.
§ 7 nr. 12 gir mulighet for dispensasjon til øvingskjøring for formål nevnt i § 6 første ledd,
som gjelder f.eks. ambulanse, politi, brann og redningsvirksomhet. Fylkesmannen mener at
slik øvingsvirksomhet i hovedsak bør skal skje utenfor verneområder, men på grunn an
områdets størrelse, åpner verneforskriften for Vikerfjell for at det kan gis tillatelse også
innenfor reservatet.
Fylkesmannen er enig i at noen av stikkordene som i parentes i § 7 virker mer begrenset enn
det de viser til. Dette er ikke hensikten, muligheten for motorferdsel gjelder hele punktet.
Disse stikkordene er ikke nødvendige, og i tilrådingen foreslår Fylkesmannen å ta de ut.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Vikerfjell vernes som naturreservat med de endringer i grense og
forskrift som er beskrevet ovenfor.
Fylkesmannen anbefaler følgende endringer i forskriften:
- Benevnelsen stier og skiløyper endres til stier og løyper for å få fram at det omfatte
alle typer løyper. Gjelder i §§ 4 nr. 9, 7 nr. 7, 7 nr. 8 og 7 nr. 9.
- § 6 annet ledd nr. 2 endres til: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet legg er ikke til
hinder for: Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke
setter varige spor i terrenget eller med hest.
- Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
- § 7 nr. 11 endres til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Motorferdsel for preparering av skiløype og flerbruksløype.
- § 7 nr. 12 endres til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Motorferdsel på snødekt mark eller på skogsbilveier og traktorveier for transport av
ved, utstyr og materialer til bygninger i reservatet.
-
I § 7 nr. 13 tas det inn at forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder.
Miljødirektoratets tilråding:
Når det gjeelder kommentarene fra Elsrud gård på fylkesmannens forslag til forskrift, har
Miljødirektoratet gjort følgende vurdering:
Når det gjelder forslag til endring av § 5 b, ønsker ikke Miljødirektoratet å gjøre endringer i
dette punktet for dette området. Dette er et generelt punkt som brukes i alle forskrifter der det
er aktuelt, og skal det gjøres endringer i dette må det skje gjennom en endring i malen for
naturreservater. Miljødirektoratet tilrår å gjøre endring i forslaget til forskrift ved at stier/veier
det kan sykles på, avklares gjennom forvaltningsplanen og ikke direkte i forskriften.
Miljødirektoratet mener det er unødvendig å gjøre endringer i § 4 og § 7 når det gjelder
miljøtilpasset reiselivsvirksomhet. Aktiviteter som generelt er tillatt i naturreservatet er også
tillatt om de utøves i forbindelse med reiselivsvirksomhet, det er ingen spesielle
begrensninger i forhold til dette.
Når det gjelder endring i § 7 h, er Miljødirektoratet enig i at det kan tas inn i dette punktet at
uttak av virke til dette formålet er tillatt.
Miljødirektoratet er også enig i at det åpnes for bruk av hest i § 7 l og § 7 m.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Vikerfjell som
naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 20.06.1986 nr. 1360 om fredning av Sandvann naturreservat,
Ringerike kommune, Buskerud og forskrift 28.06.1985 nr. 1358 om vern av Vassfaret og
Vidalen landskapsvernområde, Sør-Aurdal kommune, Oppland og Flå, Nes og Ringerike
kommuner, Buskerud endres.
37. Viulkastet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke
Totalareal 192 daa, hvorav 119 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Verneforslaget omfatter de bratte, østvendte sandskråningene fra Eggemoen og ned mot
Randselva nord for Viul. Lokaliteten har store arealer av en velutviklet, brattlendt
“kalksandfuruskog”. Denne typen virker unik for brattskråningene mot Randselva i Ringerike.
Fuktigheten tiltar nordover, og den bratte lia kan grovt sett deles i fire soner: Øverst en meget
rik (kalk)sandfuruskog, deretter frisk lågurtblandingskog dominert av bjørk og gran, så
forekomster av sesongfuktig skavgras-kildeskog dominert av furu og gråor, og nederst mot
elva forekommer fuktig, mer eller mindre kildepåvirket gråorskog. Flere kildeframspring
finnes noen meter ovenfor vann-nivå.
Rik sandfuruskog dominerer i øvre og midtre deler. Typen er helt mosedominert, med mye
nattfiol og stedvis myes rødflangre. Det er rikelig med blomsterplanter, særlig i
erteblomstfamilien. Noe blåveis og stedvis liljekonvall-matter. Treskiktet er helt dominert av
furu, mest yngre skog. Noe rogn, litt trollhegg, så vidt hassel i busksjiktet. Svært lite eldre
gran, men en del oppslag av unggran. Helt i nord mot Jevnaker blir brattskråningene litt
fattigere.
Den øvre delen har preg av rik sandfuruskog, moserik lågurttype og ganske sparsomt med
lågurter. Nedenfor furuskogen er det en sone med friskere lågurtmark med betydelig variasjon
i tresjiktetet. Det er et større utrasingsparti i nedre del (kan være 100-200 år gammelt), også
flere spor av eldre ras.
I midtre del finnes kildehorisonter med mye skavgras samt noe rødflangre. I kildeskogene
vokser furu og gråor, med innslag av gran og noe bjørk. Rik gråor-heggeskog opptrer stedvis
nederst mot elva. Forekomster av grove trær av gråor spisslønn. Stedvis er det et betydelig
naturskogspreg, med en del læger i alle nedbrytningsstadier.
Lokaliteten er gitt nasjonal verdi først og fremst pga. forekomst av spesiell, svært rik,
brattlendt sandfuruskog. Slike kalkrike, bratte sandfuruskoger er et ytterst sjeldent fenomen,
med noen få norsk/nordiske forekomster i hovedsak på Ringerike. Dette er den kalkrikeste
sandfuruskogen vi kjenner fra Norge, med store forekomster av kalkarter som rødflangre og
en del registrerte kalkkrevende sopparter. Store verdier er knyttet til ulike, sjeldne
kildeskoger, herunder en spesiell furu-skavgrastype, samt naturskogspreget, nitrofile
gråorutforminger. Lokaliteten inkluderer flere naturtyper som mangler i verneområder i
boreonemorale-sørboreale områder. Området er vurdert til å ha nasjonal verdi (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare en elveskråning med kalkrik sandfuruskog og med
flere ulike, sjeldne kildeskogsamfunn som skavgras-kildeskog, kildepåvirket gråorskog.
Videre er formålet å bevare områdets betydning for sjeldne naturtyper og rikt biologisk
mangfold. Området har store forekomster av kalkkrevende karplanter og sopparter. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle
dem.
Planstatus:
Alt areal er LNF-område.
Inngrepstatus:
En gammel traktorvei går inn i området øverst og litt nedover lia.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsuttalelser:
I etterkant av fylkesmannens tilråding har Miljødirektoratet mottatt en uttalelse fra Ringerike
kommune til områdene Viulkastet og Rankedal.
Ringerike kommune skriver: «Planstatus Rankedal: Kommuneplan: LNF-område. I tillegg er det
vist aktuell korridor for framtidig forkortelse av E16 mellom Eggemoen og Nymoen. Trase og
kryssløsning i området er ikke endelig avklart.
Reguleringsplan: Ikke berørt av gjeldende reguleringsplan, men planområde for reguleringsplan
under arbeid går noe inn i foreslått verneområde. Områderegulering for Eggemoen Aviation and
technology park.
Viulkastet: Kommunedelplan for E16 Eggemoen-Kleggerud går rett nord for foreslått
verneområde, og det ser ut som det er noe overlapp mellom verneområde og planområde. Formål i
kommunedelplanen er LNFR, mens øvrig del av verneområde er avsatt til LNF i
kommuneplanens arealdel.
Reguleringsplan: Ikke direkte berørt av gjeldende reguleringsplan, men 0605_388
Detaljregulering for E16 Eggemoen-Olum går rett nord for foreslått verneområde.
Vi viser til høringsuttalelse fra Statens Vegvesen, som ber om at vedtak av verneplanen avventer
avklaring av konflikter mellom foreslåtte verneområder og framtidig E16. Dersom det ikke er
mulig å avvente, ber vegvesenet om at grensen legges 50 meter fra vegen. Vi kommenterer ikke
de konkrete problemstillingene, da disse er grundig beskrevet i vegvesenets brev.
Viser også til uttalelse fra Ola Tronrud AS som også påpeker at verneforslaget kommer i konflikt
med framtidig E16.
Fylkesmannen opprettholder sitt forslag, og vurderer at Viul og Rankedal er nasjonalt verdifulle,
samt at lokalitetene er små og dermed ekstra sårbare.
Kommunens vurdering: E16 er en nasjonalt viktig veg, og videre utbygging er prioritert i Nasjonal
transportplan 2014-2023. Statens vegvesen jobber med å få ferdig planarbeid for strekningen
Nymoen-Eggemoen i 2016. I tillegg til vegprosjektene er det planer om en betydelig
næringsutvikling på Eggemoen, og dette området er av stor viktighet både for lokal og regional
næringsutvikling. Dette er forankra i politiske vedtak, både på kommunalt og fylkeskommunalt
nivå.
Kommunen støtter Statens vegvesen i at trafikksikkerhet og framføring av ny E16 er et viktig
samfunnshensyn i dette området. Samtidig har vi forståelse for at det er viktige naturverdier i
området.
Vi ber om at Miljødirektoratet i samarbeid med fylkesmannen og Statens vegvesen foretar en
nærmere vurdering og avveining mellom nasjonale interesser i området.
Sentrale høringsuttalelser:
Norsk Organisasjon for Terrengsykling mener det er vanskelig å se at sykling vil medføre
slitasje i Viulkastet og Rankedal når traktorveier tillates vedlikeholdt, og ettersom de er
vurdert til å tåle motorkjøretøy.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen vil påpeke at de to verneforslagene ved Viul er svært spesielle. Den
naturfaglige undersøkelsen viser at områdene har store naturverdier knyttet til det rike
artsmangfoldet med en rekke rødlistede arter, og til den spesielle soneringen fra tørr, rik
sandfuruskog til ekstreme kildeskoger. Det har også forekomster av sjeldne naturtyper.
Skråningene er utsatt for småras på grunn av Randselvas graving, og slike aktive
meandersvinger er sjeldne i våre dager. Begge lokalitetene er så rike og unike at de er vurdert
som nasjonalt verdifull. De bratte elveskråningene har en høyde på nesten 100 meter, og
verneforslaget omfatter kun elveskråningen. Grensa sammenfaller med eiendomsgrense, og
det går på toppen av skråningen der terrenget flater ut. Siden lokalitetene er så små, er de
ekstra sårbare. Et inngrep her kan gi stor effekt, og vi kan ikke se at det er mulig å gjøre
reduksjoner i verneforslagene uten å miste vesentlige verneverdier.
Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for utbedring av E16 forbi Viulkastet, men Statens
Vegvesen ber om at verneforslaget ikke blir vedtatt ennå, i påvente av endelig avklaring av
kryss og eventuelt endret vegtrase. Viulkastet har store naturverdier knyttet til den spesielle
og svært rike sandfuruskogen. Slike kalkrike, bratte sandfuruskoger er svært sjeldne.
Lokaliteten har forekomster av en rekke sjeldne arter av sopp og karplanter samt sjeldne
naturtyper. Avstanden mellom verneforslaget og grensa for den vedtatte reguleringsplanen
varierer fra 20 til 100 meter. Konflikten her knytter seg altså ikke til den vedtatte
reguleringsplanen, men til at SVV mener det kan være behov for endringer i kryssløsning og
linjeføring. På motsatt side av veien er det skog, deler av denne omfattes av vedtatt
reguleringsplan for Trollmyra avfallsplass. Verneforslaget er svært verdifullt, og
Fylkesmannen mener det bør være mulig å finne en løsning der veien tilpasses slik at den
unngår konflikt med verneforslaget for Viulkastet. Fylkesmannen vil også påpeke at
naturverdiene i området må tas hensyn til ved en eventuell endring i reguleringsplanen
uavhengig av om området blir vedtatt vernet eller ikke.
Sykling
Fylkesmannen viser til at det er flere kildeframspring i verneforslaget, og viktige verneverdier
er knyttet til kildeskoger og andre fuktige vegetasjonstyper. Traktorveien er ofte fuktige og
sølete, og Fylkesmannen mener sykling kan gi uheldig slitasje. Dette kan også gjelde
motorferdsel, men den motorferdselen som er tillatt på traktorveien er av svært begrenset
omfang. Det gjelder i hovedsak uttransport av felt storvilt og vi vurderer ikke dette til å
utgjøre noen stor fare. Fylkesmannen anbefaler at forbudet mot sykling opprettholdes.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at Viulkastet vernes som naturreservat med grense som under høringen
og med følgende endringer i forskriften:
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
- Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel for oppsetting av gjerde.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet viser til fylkesmannens vurdering og tilråding når det gjelder forholdet til
veiplanene og mulig konflikt med avgrensning av de to aktuelle verneområdene. Disse to
aktuelle verneområdene har svært høg verneverdi, og miljødirektoratet mener det må finnes
en løsning på veispørsmålet der veien tilpasses slik at den unngår konflikt med
verneforslagene for Viulkastet og Rankedal.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Viulkastet som
naturreservat.
38. Rankedal naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke
Totalareal 373 daa, hvorav 179 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Verneforslaget omfatter den bratte elveskråningen fra Eggemoen og ned mot Randselva der
denne danner en stille meanderbue ved Viul. Brattskråningen kan minne om et sørvendt amfi.
De øvre og midtre delene består av sandige sedimenter, mens den nedre består av marin leire
med enkelte raviner. Store mengder grunnvann presses ut i overgangen mellom de permeable
sand- /grus-sedimentene og den kompakte leiren under. Dette fører til at det er nivåer med
utpregete kildehorisoner, fra diffuse vannsig til punktkilder med småbekker nedenfor. Gamle
og nyere spor etter ras forekommer.
Skråningen har øverst innslag av rik, brattlendt sandfuruskog på tørre rygger samt noe
bjørkedominert blandingskog. I nedre del finnes gråordominert, fuktig kildeskog
(”sandkildeskog”), og nederst mot elva frisk-fuktig alm-ask-gråorskog på leirskråninger og
raviner. Kildehorisontene er preget av gråor-skavgrasdominert kildeskog, men det er også
partier med furudominans, trolig pga sesongtørke. Langs kilder og kildebekker kan det være
meget artsrikt. Noen grove trær finnes, samt noen gråorlæger pga selvtynning og utrasing.
Hele området er likevel betydelig kulturpåvirket av beite og tidligere hogster med en del
yngre skog. I vest er det inkludert et areal med hovedsakelig yngre skog. Gran er flere steder i
ekspansjon, og kan på sikt å være en trussel overfor bestandene med alm og ask. I den
bratteste skråningen går imidlertid grana fort over ende og gir rom for vedvarende
lauvinnslag.
Det er uvanlig å finne såpass store forekomster av rike lauvskogutforminger knyttet til
ustabile elveskråninger og leirraviner. Lokaliteten har også en ganske unik sonering fra tørr,
rik sandfuruskogsskråning, via friske, semistabile bjørkeutforminger og ekstreme
gråorkildeskoger til alm-askeskog og gråorskog på leirraviner. Noe av oreskogen er i ferd
med å produsere en del dødved til tross for ung alder, bl.a. pga. utrasinger. Til tross for lite
areal og mangelen på preg av gammelskog eller naturskog, vurderes verneverdien som høy
pga sjeldne/unike naturtypesoneringer og forekomst av flere sjeldne og rødlistede arter av
karplanter og fugl. Det er også sannsynlig at den spesielle kildeskogen samt alm-askeskogen
huser en del spesialiserte og sjeldne/rødlistede arter også av jordboende sopp og moser.
Lokaliteten er vurdert som så rik og unik at den er gitt nasjonal verdi (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare en elveskråning med leirraviner og med en unik
sonering fra tørr, rik sandfuruskog til frisk edelløvskog og ekstreme gråorkildeskoger. Videre er
formålet å bevare områdets betydning for sjeldne naturtyper og stort biologisk mangfold.
De spesielle naturtypene huser flere sjeldne arter av karplanter og fugl. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
Alt areal er LNF-område.
Inngrepstatus:
En traktorvei går gjennom området nede ved elva. I vest ligger det et pumpehus ved elva,
derfra går det ledninger som fører vannet opp til glattkjøringsbanen ovenfor reservatet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsuttalelser
Ola Tronrud AS påpeker at verneforslaget vil komme i konflikt med kryssløsning for
fremtidig trase fra Eggemoen til Nymoen, påkobling til dagens E16 og avkjøring til
Eggemoen Aviation & Technology park. Rankedal grenser til det stedet på Eggemoen hvor
det er mulig å etablere et direkte kryss mellom E16 og industriområdet og Viulveien. De har
forståelse for at verneforslaget har stor verdi, men ber om at en kan se på avgrensingen slik at
det kan kombineres med fremtidig kryssløsning og utvikling av næringsparken. De påpeker at
dette er viktig for videre vekst i regionen.
I etterkant av fylkesmannens tilråding har Miljødirektoratet mottatt en uttalelse fra Ringerike
kommune til områdene Viulkastet og Rankedal.
Ringerike kommune skriver: «Planstatus Rankedal: Kommuneplan: LNF-område. I tillegg er det
vist aktuell korridor for framtidig forkortelse av E16 mellom Eggemoen og Nymoen. Trase og
kryssløsning i området er ikke endelig avklart.
Reguleringsplan: Ikke berørt av gjeldende reguleringsplan, men planområde for reguleringsplan
under arbeid går noe inn i foreslått verneområde. Områderegulering for Eggemoen Aviation and
technology park.
Viulkastet: Kommunedelplan for E16 Eggemoen-Kleggerud går rett nord for foreslått
verneområde, og det ser ut som det er noe overlapp mellom verneområde og planområde. Formål i
kommunedelplanen er LNFR, mens øvrig del av verneområde er avsatt til LNF i
kommuneplanens arealdel.
Reguleringsplan: Ikke direkte berørt av gjeldende reguleringsplan, men 0605_388
Detaljregulering for E16 Eggemoen-Olum går rett nord for foreslått verneområde.
Vi viser til høringsuttalelse fra Statens Vegvesen, som ber om at vedtak av verneplanen avventer
avklaring av konflikter mellom foreslåtte verneområder og framtidig E16. Dersom det ikke er
mulig å avvente, ber vegvesenet om at grensen legges 50 meter fra vegen. Vi kommenterer ikke
de konkrete problemstillingene, da disse er grundig beskrevet i vegvesenets brev.
Viser også til uttalelse fra Ola Tronrud AS som også påpeker at verneforslaget kommer i konflikt
med framtidig E16.
Fylkesmannen opprettholder sitt forslag, og vurderer at Viul og Rankedal er nasjonalt verdifulle,
samt at lokalitetene er små og dermed ekstra sårbare.
Kommunens vurdering: E16 er en nasjonalt viktig veg, og videre utbygging er prioritert i Nasjonal
transportplan 2014-2023. Statens vegvesen jobber med å få ferdig planarbeid for strekningen
Nymoen-Eggemoen i 2016. I tillegg til vegprosjektene er det planer om en betydelig
næringsutvikling på Eggemoen, og dette området er av stor viktighet både for lokal og regional
næringsutvikling. Dette er forankra i politiske vedtak, både på kommunalt og fylkeskommunalt
nivå.
Kommunen støtter Statens vegvesen i at trafikksikkerhet og framføring av ny E16 er et viktig
samfunnshensyn i dette området. Samtidig har vi forståelse for at det er viktige naturverdier i
området.
Vi ber om at Miljødirektoratet i samarbeid med fylkesmannen og Statens vegvesen foretar en
nærmere vurdering og avveining mellom nasjonale interesser i området.
Sentrale høringsuttalelser
Statens vegvesen (SVV) påpeker at verneforslaget berører deler av området som er avsatt til
ny E16 på strekningen Nymoen - Eggemoen - Olum. Dette er en nasjonalt viktig veg som går
mellom Bergen og Gävle i Sverige. Det er vedtatt reguleringsplan for strekningen Eggemoen Olum, og det er startet opp arbeid med kommunedelplan for strekningen Nymoen Eggemoen. Det planlegges nå for 2 kjørefelt, men på grunn av trafikkpotensialet må man ta
høyde for at det en gang i fremtiden skal kunne bygges fire felt på denne strekningen.
Det vil bli utarbeidet et planforslag forbi Rankedal der E16 får to felt skilt med midtdeler og
kryss inn til Eggemoen, men endelig trasé er ikke fastlagt. Det blir trolig overlapp mellom
foreslått verneområde og vegen. På motsatt side av vegen er det en vedtatt reguleringsplan for
utvikling av næringstomter, og den utbyggingen er påbegynt, samt at det er påbegynt en ny
reguleringsplan i samme området. Statens Vegvesen mener det bør unngås vern av arealer
som er nødvendige for vegen, og endelig beslutning om vern bør avvente til linjeføring og
kryss er bestemt. Det påpekes også konflikt i forhold til vedlikehold av sidearealet til vegen
(hogst m.m.). SVV opplyser at det siktes mot å ha ferdig planarbeidet i 2016.
Statens Vegvesen ønsker en dialog med Fylkesmannen for å finne frem til en løsning på
konflikten, og ber om at vedtak om vern avventer denne avklaringen, og at verneplanene da
tilpasses løsningen. Verneplanen bør utsettes til det foreligger endelig beslutning om
linjeføring av E16 og plassering av kryss. Dersom verneplanen ikke kan vente forutsetter
vegvesenet at grensen legges utenfor 50 meter byggegrense for veien.
Norsk Organisasjon for Terrengsykling mener det er vanskelig å se at sykling vil medføre
slitasje i Rankedal når traktorveier tillates vedlikeholdt, og ettersom de er vurdert til å tåle
motorkjøretøy.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Forholdet til ny E16.
I løpet av høringsprosessen hadde Fylkesmannen et møte med Statens Vegvesen for å avklare
problemstillinger og vurdere mulige løsninger. Statens Vegvesen ønsker fortsatt dialog med
Fylkesmannen for å finne en løsning på konflikten. Statens Vegvesen og Ola Tronrud AS
ønsker at verneplanen utsettes til reguleringsplanen for ny E16 er vedtatt, hvis ikke bør
grensen legges utenfor 50 meter byggegrense for veien.
Fylkesmannen vil påpeke at de to verneforslagene ved Viul er svært spesielle. Den
naturfaglige undersøkelsen viser at områdene har store naturverdier knyttet til det rike
artsmangfoldet med en rekke rødlistede arter, og til den spesielle soneringen fra tørr, rik
sandfuruskog til ekstreme kildeskoger. Det har også forekomster av sjeldne naturtyper.
Skråningene er utsatt for småras på grunn av Randselvas graving, og slike aktive
meandersvinger er sjeldne i våre dager. Begge lokalitetene er så rike og unike at de er vurdert
som nasjonalt verdifull. De bratte elveskråningene har en høyde på nesten 100 meter, og
verneforslaget omfatter kun elveskråningen. Grensa sammenfaller med eiendomsgrense, og
det går på toppen av skråningen der terrenget flater ut. Siden lokalitetene er så små, er de
ekstra sårbare. Et inngrep her kan gi stor effekt, og vi kan ikke se at det er mulig å gjøre
reduksjoner i verneforslagene uten å miste vesentlige verneverdier. Vi ser også at selv om
tiltaket blir lagt utenfor verneforslaget, kan det gi negative effekter på naturverdiene, særlig
knyttet til avrenning av salt og annen forurensing.
Fylkesmannen ser at det fra utbyggers side kan være en fordel å ha alle muligheter åpne
videre i prosessen. Vi vil imidlertid påpeke at de registrerte naturverdiene må tas hensyn til i
nye planer, uavhengig av om områdene blir vernet eller ikke.
Fylkesmannen ser at det er en konflikt mellom viktige samfunnsinteresser i dette området.
Både verneforslagene og veiplanene er klassifisert som av nasjonal verdi. Vedtatt
reguleringsplan for utvikling av næringstomter og planarbeid for nye reguleringsplaner på
motsatt side av vegen, gjør et alternativ med forskyving av vegtraseen mindre ønskelig fra
utbyggers side. Igangsatt reguleringsplan for næring/industri på Eggemoen er på om lag 700
dekar, og igangsatt reguleringsplan for Eggemoen flyplass og næringspark er på om lag 2 500
dekar. Fylkesmannen vil påpeke at verneforslaget er svært lite i forhold til de arealene som
det er igangsatt planarbeid for. Rankedal har store naturverdier knyttet til det rike
artsmangfoldet med en rekke rødlistede arter, og til den spesielle soneringen fra tørr, rik
sandfuruskog til ekstreme gråorkildeskoger. Her er forekomster av en rekke sjeldne arter av
karplanter og fugl, samt svært sjeldne naturtyper. Vi mener derfor det bør være mulig å finne
en løsning der veiplanen tilpasses slik at den unngår verneforslaget.
Sykling
Fylkesmannen viser til at det er flere kildeframspring i verneforslaget, og viktige verneverdier
er knyttet til kildeskoger og andre fuktige vegetasjonstyper. Traktorveiene er ofte fuktige og
sølete, og Fylkesmannen mener sykling kan gi uheldig slitasje. Dette kan også gjelde
motorferdsel, men den motorferdselen som er tillatt på traktorveien i Rankedal er av svært
begrenset omfang. Det gjelder i hovedsak uttransport av felt storvilt og eventuelt ved behov
for vedlikeholdsarbeid på et pumpehus, og vi vurderer ikke dette til å utgjøre noen stor fare.
Fylkesmannen anbefaler at forbudet mot sykling i Rankedal opprettholdes.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår vern av Rankedal.
Fylkesmannen tilråding gir en oppsummering av konflikten mellom veiplan og verneplan, og
den sendes Miljødirektoratet sammen med kopi av høringsuttalelsene.
Fylkesmannen tilrår at Rankedal vernes som naturreservat med grense som under høringen og
med følgende endringer i forskriften:
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
- Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel for oppsetting av gjerde.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet viser til fylkesmannens vurdering og tilråding når det gjelder forholdet til
veiplanene og mulig konflikt med avgrensning av de to aktuelle verneområdene. Disse to
aktuelle verneområdene har svært høg verneverdi, og miljødirektoratet mener det må finnes
en løsning på veispørsmålet der veien tilpasses slik at den unngår konflikt med
verneforslagene for Viulkastet og Rankedal.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rankedal som
naturreservat.
VESTFOLD FYLKE:
Tilrådingen omfatter 4 områder i Vestfold fylke. Ingen av områdene har vært på felles høring.
39. Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold fylke
Totalareal 223 daa, hvorav 219 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Lokaliteten ligger i ei bratt østvendt liside under Gransåsen og avgrenses i nedkant av
traktorvei og hogstflater samt i mindre grad av annen eldre skog. I sør avgrenses den mot
kulturskog og i øverkant mot enten mer hogstpåvirket skog eller fattigere skog og i nord mot
eldre kulturskog. Store deler av lia domineres av finsteinet skredjord som er ustabil. I midtre
deler er det også innslag av enkelte mindre bergvegger.
Lokaliteten er heterogen og naturen varierer på korte avstander. Rik edelløvskog er
dominerende naturtype, med utformingen alm-lindeskog men deler er rik blandingsskog i
lavlandet, utforming boreonemoral blandingsskog. I et parti i bunnen av lisiden forekommer
også rik sumpskog av utformingen varmekjær kildeløvskog som er en truet naturtype listet
som sårbar (VU). Store deler av lia domineres av en middels rik til fattig lågurtskog dominert
av hhv gran og edelløvtrær i blanding eller hver for seg. Det skifter på korte avstander slik at
rike partier med mer krevende lågurtarter forekommer spredt i hele lia. Det samme gjør
partier med småbregne- og delvis også blåbærvegetasjon.
Dominerende treslag veksler avhengig av lystilgang, fuktighet og markas ustabilitet. Dette
medfører at ingen treslag har klar dominans men gran, osp, bjørk totalt sett dominerende
treslag men det er et nokså høyt innslag av edelløvtrær som flere steder også dominerer. Disse
er alm (NT), ask (NT), eik og spisslønn. Det finnes i bunnen av lisiden i sumpskogen gråor og
svartor sammen med ask. I tillegg opptrer spredt hegg og rogn. Hassel opptrer flere steder i
feltsjiktet. Karplantefloraen er gjennomgående rik til halvrik men skifter relativt raskt i lisiden
avhengig av bunnsubstrat og helning. Arter notert er ormetelg, stankstorkenebb, skogsvingel,
markjordbær, teiebær, myske, gaukesyre, hengeving, skogburkne, maiblom, fingerstarr,
skogsalat, svartburkne, knollerteknapp, trollbær, krattfiol, vårerteknapp, kjempesvingel,
firblad og blåveis. På fuktige steder i sumpskogen i bunnen av lia er det registrert springfrø,
mjødurt, kratthumleblom, trollurt, skogstarr, skogsvinerot og slakkstarr.
Lungeneversamfunnet er godt utviklet og er representert med spredte funn av lungenever samt
enkelte funn av brun blæreglye, skjellglye, kystårenever, vanlig blåfiltlav, lodnevrenge og
grynvrenge. Signalarten hyllekjuke og rosenkjuke (NT) ble funnet på gran i nordlige deler.
Tidligere er svartsonekjuke (NT) funnet i området, og funnene viser at området har kvaliteter
knyttet til eldre granskog med en viss lægerkontinuitet.
Skogen er yngre gammelskog, dvs. såkalt hogstmoden skog men det er ikke spesielt mange
gamle grantrær eller grove trær noe som skyldes kombinasjon av tidligere hogster, men også i
stor grad pga. ei aktiv rasmark som medfører at trær ikke blir spesielt gamle før de faller.
Edelløvtrærne er gjennomgående noe eldre enn grana. Gjennomgående ligger
tredimensjonene på 20-40 cm i brysthøydediameter (bhd.) men enkelte steder forekommer
grovere trær enn dette og det ble notert gran, bjørk, selje og ask på 50-60 cm i bhd. Svartora i
sumpskogen er stedvis nokså grovvokst og opp mot 50-60 cm i bhd. Det er generelt lite død
ved, men det forekommer spredt litt i hovedsak småstamma læger og i midtre deler er det
partier med en del læger av gran. Innslaget av gadd er lavt men noe stående gran finnes i
tillegg til noe gadd av ask og alm forårsaket av sykdom. Et fåtall løvtrær var innhule.
Området vurderes til å ha regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammelskog, dominert av rik
edelløvskog og rik blandingsskog i lavlandet med tilhørende biologisk mangfold i form av
naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser.
Området har også innslag av rik sumpskog og den truede naturtypen varmekjær kildeløvskog.
Det er flere sjeldne arter i området.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle disse.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Det er en enkel traktorvei som går opp gjennom lia, samt nord i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Hof kommune og Vestfold
fylkeskommune, samt til NOF avd. Vestfold, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold,
Tønsberg og Omegn Turistforening, Hof Idrettslag, Norges Vassdrags- og energidirektorat
Region Sør, Statens vegvesen- Region sør, Tønsberg soppforening, Naturvernforbundet i
Vestfold, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Arbeids- og
sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene,
Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges
vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og
Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund,
Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk
Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk
Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og
paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv,
Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk
institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt
Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i
Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU
Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk organisasjon for
terrengsykling, Netcom, Norsk Industri, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
Skagerak energi.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
WWF Norge støtter vern av det tilbudte området og mener avgrensingen er god.
Språkrådet Stedsnavntjenesten har ingen merknader til det foreslåtte navnet Granslia på det nye
verneområdet, bortsett fra at skrivemåten er uproblematisk og navnet er dekkende for
området.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) kan ikke se at det foreslåtte området kommer
i direkte konflikt med mineralske ressurser, men gjør likevel oppmerksom på at det er et
masseuttak i en sand- og grusressurs i nærheten av det foreslåtte verneområdet. Det bes om at
mineralske ressurser tas opp som et tema i videre vurdering av vern, og at det i
bestemmelsene åpnes for:
 Ferdsel i forbindelse med leting etter mineralske ressurser, jf. § 8 i
mineralloven
 Ferdsel i forbindelse med kartlegging og tilsyn av eventuelle tidligere og
nåværende mineraluttak, jf. § 13 i mineralloven
 Tiltak i forbindelse med sikring av eventuelle gamle gruveåpninger og forurensning
fra eventuell tidligere gruveaktivitet
Tønsberg soppforening opplyser å ha besøkt lokaliteten og kartlagt to vedlevende, rødlista
sopparter; svartsonekjuke og skrukkeøre. Registreringene er lagt inn på Artsobservasjoner
(Artsdatabanken).
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) erfarer at stier og løyper i utmark er en viktig
forutsetning for mange menneskers fysiske aktivitet og avkobling fra en stressende hverdag.
NOTS viser til at det enkelte ganger innføres strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven
§ 2 ved vern etter naturmangfoldloven, og mener at eventuelle begrensninger på fri ferdsel
må begrunnes godt. NOTS påpeker at det ikke er tegnet inn stier eller veier i områdekartet,
og ber om at dette undersøkes og registreres i vernekartet, samt at disse tillates ryddet iht.
Merkehåndboka.
I forhold til § 5 b stiller NOTS spørsmål til om det er nødvendig med en så streng måte
å formulere en ferdselsrestriksjon som i praksis er det samme som friluftsloven § 2.
NOTS ønsker at vern av skog også fører til at eksisterende stier og gamle ferdselsveier
blir kartlagt og således bidrar til kulturminnevern. Deres oppfatning er at dette også ønskes
oppfylt gjennom vernet av områdene. Formuleringen «sti inntegnet på vernekartet» i § 4 f/5b
forutsetter at området er grundig kartlagt for stier.
NOTS forslår videre at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med
annen ikke- motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring etc.) — altså at det kan sykles på
«tilfrosset, snødekt mark».
Kartverket viser til at utkast til vernekart ikke er utarbeidet iht. Miljødirektoratets
produktspesifikasjon. Kartverket forutsetter derfor at kartet over verneområdet utarbeides i
samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nettstedet
http://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Produktspesifikasjonen er
godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket.
Kartverket minner dessuten om at vernemyndigheten skal melde inn navnet på naturreservatet
til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR).
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av
høringsdokumentene, og kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
NVE forutsetter at eventuelle konsekvenser vedrørende nettet vurderes av Statnett og
Skagerak energi, som også er høringsinstanser.
Landbruksdirektoratet har ingen merknader til forslaget. Direktoratet bemerker for øvrig at det
etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er tillatt med motorferdsel i forbindelse med
nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring.
Luftfartstilsynet har ingen merknader til verneforslaget.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Friluftslivsloven
Vi kan ikke se at bestemmelsene i verneforskriften stiller strengere krav til ferdsel enn
friluftsloven § 2. Eksisterende traktorveier og sti er for øvrig gått opp med GPS og kartfestet i
vedlagte forslag til vernekart. Traktorveier og sti kan vedlikeholdes og holdes åpne ved
rydding.
Fylkesmannen kan ikke se at vernebestemmelsene er til hinder for å legge Merkehåndboka
til grunn ved rydding og ev. merking, men ønsker ikke å legge dette inn som et krav for rydding
og merking av sti og traktorvei.
Bestemmelsen § 5 b innebærer en ferdselsrestriksjon i terrenget og er en standardbestemmelse
for reservater. Vår vurdering er derfor at det ikke er behov for å endre forskriften på dette
punktet.
Mineralske ressurser
Naturmangfoldloven § 41 sier at det som ledd i saksbehandlingen også skal innhentes
kunnskap om andre mulige verdier i området. Dette vil i hovedsak være å samle kunnskap som
allerede er kjent, herunder informasjon om pågående næringer eller aktiviteter. Når det gjelder
direktoratets forslag til bestemmelser i verneforskriften mener vi at dette må avklares av
Miljødirektoratet, da disse har en generell form og vil være aktuelle for flere naturreservat.
Nevnte aktiviteter kan uansett omsøkes etter naturmangfoldlovens § 48.
Utforming av vernekart
Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Vernekartet er i etterkant av høringen endret og utarbeidet etter malen fra Miljødirektoratet.
Om forslag til vernekart ikke er etter en slik standard eller oppsett som Miljødirektoratet
ønsker, ber vi om en tilbakemelding på det.
Fylkesmannen tar merknaden om at vernemyndigheten må melde inn navnet på reservatet til
Kartverket til orientering, og legger til grunn at Miljødirektoratet er ansvarlig for dette.
Andre uttalelser
Vi tar WWFs, Språkrådets, Tønsberg soppforenings, Landbruksdirektoratets, NVEs og
Luftfartstilsynets uttalelser til etterretning.
Annet
Grunneier informerte på telefon at det ligger et lite, gammelt steinbrudd i lifoten innenfor
vernegrensa. Grunneier har ønske om at det i forskriften gis mulighet for et begrenset
uttak av stein til eget bruk i dette bruddet. I forståelse med grunneier formidles innspillet
videre i tilrådningen, med en anmodning om at Miljødirektoratet vurderer dette nærmere.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med små endringer i
vernegrensen, og med forskrift som under høringen bortsett fra endring av arealet fra ca. 230
dekar til ca. 223 dekar.
Miljødirektoratets tilråding:
Fylkesmannen ber Miljødirektoratet vurdere om forskriften skal åpne for uttak av stein til eget
bruk i gammelt steinbrudd innenfor verneområdet. Miljødirektoratet mener det er
forvaltningsmyndigheten for verneområdet som har de beste forutsetninger for å vurdere
denne typen problemstillinger, og mener evt søknad om dispensasjon behandles etter § 48 i
naturmangfoldloven.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Granslia som
naturreservat.
40. Askilsåsen naturreservat, Sande kommune, Vestfold fylke
Totalareal 874 daa, hvorav 627 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Askilsåsen ligger i Sande kommune ca. en km vest for E18 nord for Fjøserud gård, 4-5 km
nord-vest for Sande sentrum. Området er en del av Sandekalderaen, en gammel vulkan, og
ligger mellom 200 og 400 meter over havet i sørboreal og boreonemoral vegetasjonssone.
Gran og furuskog dominerer, men med en del innslag av bjørk og osp og mindre innslag av
andre boreale løvtrær og edelløvtrær. Området er forholdsvis topografisk variert med
markerte brattsider og dalsøkk. Vegetasjonen er av fattig og intermediær rikhet. Sumpskogen
i Askilsdalen utgjør den mest interessante skogtypen i området.
Skogen er ikke spesielt gammel og skårer lavt på verdikriteriene gamle bartrær og gamle
edelløvtrær. Den har imidlertid de senere årene begynt å produsere en del død ved innenfor de
to registrerte kjerneområdene. Dette gir utslag i en ganske rik flora av vedboende sopp som i
første rekke finnes på liggende død ved av gran. Området har med funn av 20 rødlistearter,
hvorav de fleste er knyttet til liggende død ved, fått tre stjerner på artskriteriet. Området bidrar
i noen grad til manglene i skogvernet ved at halvparten av området er lavereliggende (mindre
enn 300 moh), ligger i sør- og boreonemoral sone, inneholder mange rødlistearter, samt har en
vis grad av naturlig dynamikk og innehar skogtypen sumpskog og rik blandingsskog i
lavlandet.
Askilsåsen har klare og viktige naturkvaliteter. Generelt trekker størrelse, arrondering, lite
gammel skog og manglende rike vegetasjonstyper verdien ned fra nasjonalt til regional viktig
(**). Det finnes mange muligheter til å utvide området i flere retninger. Nesten alle utvidelser
vil gi området større kvaliteter med tanke på økt naturvariasjon, større areal og trolig også
flere rødlistearter.
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel barskog, med innslag av
sumpskog og rik blandingsskog, med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper,
økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser.
Det er funn av mange sjeldne og trua arter i området, hvorav de fleste er knyttet til liggende
død ved.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle disse.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Det er ingen større nyere tekniske inngrep i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Sande kommune og Vestfold
fylkeskommune, samt til Naturvernforbundet i Vestfold, NOF avd. Vestfold, Sande JFF,
Vestre Sande Utmarkslag, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Larvik og Omegns
Turistforening, Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen- Region
sør, Tønsberg soppforening, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Arbeidsog sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene,
Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges
vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og
Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund,
Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk
Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk
Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og
paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv,
Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk
institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt
Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i
Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU
Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Netcom TeliaSonera Norge
AS, Norsk Industri, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Skagerak energi.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
WWF Norge støtter vern av området, men viser til at det mangler en del av arealet som
Biofokus har foretatt naturfaglig registrering på. WWF håper at Fylkesmannen/skogeierlaget
får hentet inn tilbud på det arealet som i dag ikke er tilbudt til frivillig vern.
Språkrådet Stedsnavntjenesten har registrert Askilsåsen (og Askilsdalen) som eneste
godkjente skrivemåte, men for tjernet like ved er Askjelsvannet vedtatt skrivemåte
(Askilsvannet er avslått). De har derfor bedt Kartverket om å reise formell navnesak på
naturnavnet Askilsåsen. Skrivemåten som blir vedtatt for dette navnet er dermed
retningsgivende for navnet på verneområdet.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) erfarer at stier og løyper i utmark er en viktig
forutsetning for mange menneskers fysiske aktivitet og avkobling fra en stressende hverdag.
NOTS viser til at det enkelte ganger innføres strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven
§ 2 ved vern etter naturmangfoldloven, og mener at eventuelle begrensninger på fri ferdsel
må begrunnes godt. NOTS påpeker at det ikke er tegnet inn stier eller veier i områdekartet,
og ber om at dette undersøkes og registreres i vernekartet, samt at disse tillates ryddet iht.
Merkehåndboka.
I forhold til § 5 b stiller NOTS spørsmål til om det er nødvendig med en så streng måte å
formulere en ferdselsrestriksjon som i praksis er det samme som friluftsloven § 2.
NOTS ønsker at vern av skog også fører til at eksisterende stier og gamle ferdselsveier
blir kartlagt og således bidrar til kulturminnevern. Deres oppfatning er at dette også ønskes
oppfylt gjennom vernet av områdene. Formuleringen «stier inntegnet på vernekartet» i § 4
f/5b forutsetter at området er grundig kartlagt for stier. Gjengrodde gamle far og stier må
tillates vedlikeholdt og brukt.
NOTS viser videre til at forslaget til verneforskrift ikke er til hinder for skiaktiviteter. NOTS
registrerer at utstyrsutviklingen, eksempelvis fatbike, for sykler nå gjør det stadig mer aktuelt
med sykling også vinterstid. NOTS forslår at det lages en formulering som likestiller
sykkelbruk vinterstid med annen ikke- motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring etc.) altså at det kan sykles på «tilfrosset, snødekt mark».
Kartverket viser til at utkast til vernekart ikke er utarbeidet iht. Miljødirektoratets
produktspesifikasjon. Kartverket forutsetter derfor at kartet over verneområdet utarbeides i
samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nettstedet
http://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Produktspesifikasjonen er
godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket.
Kartverket minner dessuten om at vernemyndigheten skal melde inn navnet på naturreservatet til
Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR).
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av
høringsdokumentene, og kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. NVE forutsetter at eventuelle konsekvenser
vedrørende nettet vurderes av Statnett og Skagerak energi, som også er høringsinstanser.
Forsvarsbygg viser til at forslaget inneholder en generell unntaksbestemmelse for militær
operativ virksomhet, som anses tilfredsstillende. De anser at også luftoperativ virksomhet dekkes
av denne bestemmelsen.
Forsvarsbyggs utgangspunkt i saken er at området ikke har særskilte arealbruksinteresser for
Forsvaret, og at områder dekket av skog uansett ikke gir mulighet for landing med helikopter.
Forskriften nedlegger dermed et forbud mot en virksomhet som ikke kan regnes som en
trussel mot verneformålet, men som likevel kan gi en administrativ konsekvens for
Forsvaret ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Forsvarsbygg mener
derfor at det bør være tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra forbudet i verneforskriften.
Hensikten er ikke å skaffe Forsvaret generell landingstillatelse, men snarere å tilpasse
verneforskriften til de forhold som området reelt sett skal skjermes for, samt unngå
uhensiktsmessige flykart.
Forsvarsbygg anmoder på bakgrunn av dette at det i verneforskriften tas inn følgende nytt
underpunkt i § 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene: Ferdselsbestemmelsene i § 5
annet ledd er ikke til hinder for: x) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Landbruksdirektoratet og Luftfartstilsynet har ingen merknader til verneforslaget.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Utvidelse av området
En av grunneierne innenfor området for naturfaglig registrering har ikke hatt ønske om å være
med videre i prosessen, og arealet er derfor ikke med i verneforslaget.
Navnesak
Fylkesmannen tar Stedsnavntjenestens svar til etterretning og sender vedtak i navnesaken over til
Miljødirektoratet så snart det foreligger.
Friluftsloven
Vi kan ikke se at bestemmelsene i verneforskriften stiller strengere krav til ferdsel enn
friluftsloven § 2. Eksisterende stier for øvrig gått opp med GPS og kartfestet i vedlagte forslag til
vernekart. Stier kan vedlikeholdes og holdes åpne ved rydding. Det er ikke traktorveier innenfor
forslaget til vernegrense.
Bestemmelsen § 5 b innebærer en ferdselsrestriksjon i terrenget og er en
standardbestemmelse for
reservater. Vår vurdering er derfor at det ikke er behov for å endre forskriften på dette
punktet. Vi kan heller ikke se at det er behov for å endre forskriften når det gjelder sykling på
stier vinterstid, da det ikke er begrensninger på årstid.
Utforming av vernekart
Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Vernekartet er i etterkant av høringen endret og utarbeidet etter malen fra Miljødirektoratet.
Om forslag til vernekart ikke er etter en slik standard eller oppsett som Miljødirektoratet
ønsker, ber vi om en tilbakemelding på det.
Forslaget til vernekart mangler inntegning av utsiktspunktet ved Røysa. Fylkesmannen vil
ettersende til Miljødirektoratet oppdatert kart med punktet inntegnet.
Fylkesmannen tar merknaden om at vernemyndigheten må melde inn navnet på reservatet til
Kartverket til orientering, og legger til grunn at Miljødirektoratet er ansvarlig for dette.
Endring av verneforskrift
Forsvarsbygg ber om at det gjøres en endring i de generelle ferdselsbestemmelsene under §
6, slik at bestemmelsene ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy.
I og med at dette er en endring som vil kunne legge føringer for flere naturreservat, overlater vi til
Miljødirektoratet å vurdere dette.
Andre uttalelser
Vi tar Landbruksdirektoratets, NVEs og Luftfartstilsynets uttalelser til etterretning.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med små endringer i vernekartet,
og med forskrift som under høringen, bortsett fra liten endring i areal.
Miljødirektoratets tilråding:
Når det gjelder namn, viser Miljødirektoratet til omtale av dette i de generelle kommentarene,
og tilrår at namn på verneområdet blir Askilsåsen naturreservat. Dersom namnesaken gir et
annet utfall, vil Miljødirektoratet i etterkant av vernet foreta namneendring i tråd med
namnesaken.
Etter at fylkesmannen har gitt sin tilråding, har en av grunneierne gitt beskjed om at det
arealet han tilbyr for vern er redusert med om lag 10 daa. Det er ingen spesielle
vernekvlaiteter som faller ut av vernet på grunn av dette, og Miljødirektoratet tilrår vern av
området med den reduserte avgrensningen.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Askilsåsen som
naturreservat.
41. Ryggsåsen naturreservat, Re og Holmestrand kommuner, Vestfold fylke
Totalareal 1.422 daa, hvorav 1.348 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Ryggsåsen utgjør en av de større områdene med rikere bøkeskog i Vestfold/Norge. Store deler
er dominert av bøkeskog, mens andre partier har en mer blandet edellauvskog med mye bøk.
Det er også innslag av ask, eik, lind og svartordominerte bestand, slik at området tilsammen
huser svært mange av edellauvskogstypene som opptrer i Vestfold.
Ryggsåsen består av middels rik og relativt mye forvitret rombeporfyr-bergarter.
Den tette bøkeskogen har lite undervegetasjon, men stedvis innslag av blåveis, noe som
indikerer at størstedelen nok kan betegnes som lågurtbøkeskog, og dernest fattigere
overgangstyper mot smylebøkeskog. Bøkeskogen opptrer også på rein, ustabil, relativt
finkornet rasmark, en utforming som antas å være svært sjelden i Norge.
Skogen er preget av småvokste, krokete bøketrær, stedvis nærmest med et kratt-preg. Alderen
varierer fra mye relativt unge trær (50-60 år) i sør, til eldre trolig over 100 år gamle trær i
toppområdet i nord. Et innslag av storvokst gran danner et øvre kronesjikt, men grana tørker
lett ut her, og stedvis finnes grana nesten bare som granlægre, nærmest helt uten foryngelse.
(Enkelte steder er grana hogd ut.) Læger av bøk er mangelvare.
I steinete lisider, langs knauser, under bergvegger ol. er det rik, blandet edellauvskog med ask,
spisslønn, alm og lind. Enkelte reine lindebestand opptrer også i den mer opprevete
østskråningen, og mer reine, tildels storvokste askebestand finnes på fuktige leirflater. Flere
små, men velutviklede, intakte svartorsumpskoger med stylterøtter forekommer nær stående
vann i fuktdrag og langs de få bekkedragene som finnes her.
Området er vurdert å være av regional verneverdi (**) pga. usedvanlig stort,
sammenhengende og variert edellauvskogsområde, med usedvanlig store arealer med
lågurtbøkeskog, samt intakt svartorsumpskog. Området oppfyller flere av vernemanglene
påpekt i evalueringen av skogvernet (Framstad m.fl. 2002, 2003); herunder intakte
forekomster av boreonemorale, rike (edellauv)skogtyper og rike sumpskogstyper. Det som
trekker verdien ned er først og fremst mangel på gammelskogstrukturer (inkl. død ved) i
bøkeskogen. Bøkeskogen her kan nok heller ikke betegnes som den edafisk aller rikeste typen
vi kjenner fra Vestfold.
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende område med variert og
inntakt edelløvskog med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser.
Området representerer en bestemt type natur i form av rik bøkeskog, innslag av rik sumpskog
og mange av de øvrige edelløvskogtypene som opptrer i Vestfold.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Det finnes en del driftsveier/sleper, samt flere merkede turveier. Det står en TV-mast på
Ryggsåsen.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Re kommune, Holmestrand kommune og
Vestfold fylkeskommune, samt til Skagerak Nett AS, Jernbaneverket, Norsk Orkideforening,
Statens landbruksforvaltning, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, NOF
avd. Vestfold, Norges Skogeierforbund, Statkraft AS, Norsk Ornitologisk Forening, NSB
Hovedadministrasjonen, Statens Kartverk, Vegdirektoratet, Forsvarsbygg, Norskog, NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet, Friluftsrådenes Landsforbund, Kommunalog moderniseringsdepartementet, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk institutt for skog og
landskap, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Tønsberg og Omegn Turistforening,
Bergvesenet, Norges Bondelag, Norges Naturvernforbund, Norsk Industri, SABIMA,
Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Norges vassdrags- og
energidirektorat, Statnett SF, Oslofjord HV- distrikt 01, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Natur
og Ungdom, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges handicapforbund, Norsk Botanisk
Forening , Norsk Institutt for naturforskning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet,
Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen - Region sør, WWF
Norge, Friluftslivets fellesorganisasjon, NHO Reiseliv, Norges Geologiske Undersøkelser,
Norsk Zoologisk Forening, Riksantikvaren, Tønsberg soppforening, Naturvernforbundet i
Vestfold, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Viken Skog SA, Biologisk
institutt UiO, Den Norske Turistforening, Norges Orienteringsforbund, Norsk Biologforening,
Norsk Sau og Geit, Statskog SF, Netcom -TeliaSonera Norge AS, Kommunenes
sentralforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Følgende har gitt tilbakemelding om at de ikke har merknader til verneforslaget eller tar dette
til etteretning: WWF, NTNU Vitenskapsmuseet, Jernbaneverket, Statens kartverk, Norges
vassdrags-og energidirektorat.
Statnett viser til at verneforslaget ikke direkte berører Statnetts eksisterende kraftledning
i området, da den ligger drøye 200 meter bort. Det forutsettes at Statnett fortsatt vil ha
uhindret tilgang til ledningene med installasjoner i forbindelse med drift, vedlikehold og
oppgraderinger. Det kan bety bruk av både kjøretøy og helikopter. I forbindelse med en
oppgradering av spenning på ledningen har Statnett et prinsipp om å samle naturinngrep i
størst mulig grad. Det er derfor aktuelt å bygge i eksisterende trase med mindre justeringer,
eventuelt parallelt med eksisterende trase før gammel ledning saneres dersom forhold skulle
tilsi at dette er den beste framgangsmåten. Informasjonen bes ivaretatt i den videre
planleggingen.
Terje Rygg, en av grunneierne i området, har innsigelse til navnet Ryggsåsen- Kalsrudåsen
naturreservat. Han skriver at mange mener at navnet er unødvendig langt og tungt, og i
utgangspunktet bør være et kort navn. I tillegg er det Ryggsåsen som er best kjent blant folk
flest. Det er bare en av grunneierne som ønsker Ryggsåsen- Kalsrudåsen naturreservat som
førstevalg, de andre har Ryggsåsen naturreservat som førstevalg. Valg av Ryggsåsen
underbygges også av at denne åsen er klart dominerende i areal.
Landbruksdirektoratet viser til at det ikke er gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene
for bl.a. beiting, og da heller ikke for utsetting av saltsteiner m.m.
Landbruksdirektoratet bemerker også at det i vernebestemmelsene ikke er åpnet for eventuelle
nødvendige oppgraderinger av eksisterende skogsbilvei. I verneforskriften er det åpnet for at
skogsbilveien kan brukes for drift av bakenforliggende skogareal, og Fylkesmannen bes
vurdere å åpne opp for slike tiltak i forskriften, dersom det er nødvendig for å drive dette
skogarealet.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) påpeker at det foreligger lite informasjon om
mineralressursene i verneforslaget, og viser til at naturmangfoldloven § 41 innebærer at det må
fremskaffes tilstrekkelig kunnskap slik at vernemyndighetene kan ha godt nok
beslutningsgrunnlag for å ta stilling til vern.
Stedsnavntjenesten for Østlandet (Språkrådet) anbefaler skrivemåten Ryksåsen i samsvar med
skrivemåten i Sentralt stedsnavnregister (SSR) og uttaleopplysningene i sitt arkiv
(iry:ks'asan). Det andre navnet har skrivemåten Karlsrudåsen i SSR, mens primærnavnet har
skrivemåten Kalsrud. Kalsrud er skrivemåten i Norske Gaardsnavne og i matriklene fra 1886
og 1905.
Med bakgrunn i dette har Språkrådet kontaktet Kartverket og bedt om at det blir reist
formell navnesak på navnet Ka(r)lsrud/Ka(r)lsrudåsen, og fremholder at Fylkesmannen må
vente til det er gjort vedtak i denne saken før navnet kan benyttes som (del av et)
naturreservatnavn.
Det ble på et senere tidspunkt presisert fra Kartverket at det er behov for å reise formell
navnesak på Ryggsåsen også, dersom det ikke er akseptabelt å bruke Ryksåsen, slik
Språkrådet tilrår.
Landbrukskontoret i Hof støtter opprettelsen av edelløvskogreservatet. I utarbeidelsen av
forvaltningsplan for området mener de det bør vurderes om granplantefelt kan stå fram til
hogstmoden alder og deretter avvirkes med påfølgende naturlig foryngelse av edelløvskog.
Ivrig idrettslag har følgende innspill og kommentarer; «1) Det bør komme frem at det ved
skilting og rydding er anledning til å merke og rydde ut fra merkehåndboka som Vestfold
Fylkeskommune holder kurs i. Noen av traseene er det lenge siden er ryddet og det bør gis
anledning til å foreta rydding der det faller naturlig og at en her også kan gå ut fra
merkehåndboka. Når det står i bestemmelsene at det kan ryddes slik som tilstanden er på
vernetidspunktet og det blir litt misvisende ut fra når turløypene sist ble ryddet. 2) Mulig
manglende inntegning av traktorvei. Vi mener det er en traktorvei i nordenden av merket
natursti mot nord/øst Se anmerkning i vedlagt turkart over området. Dette bør kvalitetssikres
ved befaring i marka. 3) Eksisterende og ønskede skiløyper for framtiden. Det er et sterkt
ønske at det for framtiden gis mulighet til å rydde og maskinpreparere ei skiløype over åsen og
at dette tas med i bestemmelsene. Har tegnet inn forslag til trase. Går mye på eksisterende
traktorveier som dog må ryddes bedre. Ellers er det i dag også skiløyper som blir kjørt opp på
vinteren. Disse bør angis på kartene. Bestemmelsene henviser til disse, men kan ikke se at det
kommer frem på kartet. Viser her til anmerkninger på vedlagte kart. 4) Kvalitetssikre
inntegnede turstier. Foreslår en ny befaring i åsen for å kvalitetssikre turstiene og
traktorveiene. Forstår ikke helt den nord/nordøstre turstien som nevnt i punkt 2.»
Idrettslaget har i tillegg muntlig ytret ønske om å åpne opp for å kjøre med løypemaskin på
etablert skogsbilvei nordvest i området.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Kraftlinje
Tiltak som ligger utenfor vernegrensen for skjøtsel og oppgradering av kraftledning
er uproblematiske. Hvis planlagte tiltak mot formodning vil berøre områder
innenfor reservatgrensen, har Statnett mulighet til å søke dispensasjon fra
verneforskriften jf. naturmangfoldloven § 48.
Navneendring
Det er ønskelig at det er enighet om navnevalget når avtalen om frivillig vern skrives under,
slik at det er grunneierne selv som fremmer et felles forslag. I denne saken har det kommet
innspill fra en av grunneierne om et annet navnevalg, Ryggsåsen naturreservat, under
høringen. Vi må derfor ta stilling til navnevalget ut fra de argumentene som har kommet inn.
Hovedargumentet slik Fylkesmannen oppfatter det er at et flertall av grunneierne har
Ryggsåsen naturreservat som førstevalg. Vi mener at dette bør veie tungt i saken. Vi er også
enig i at det er en fordel med et kort og lettfattelig navn, selv om det ikke er avgjørende i
saken. At den største delen av området ligger innenfor Ryggsåsen taler i samme retning.
Vi tilrår at navnet endres fra Ryggsåsen-Kalsrudåsen naturreservat til Ryggsåsen
naturreservat, i tråd med høringsuttalelsen.
Kunnskap om mineralske ressurser
Naturmangfoldloven § 41 sier at som ledd i saksbehandlingen skal det også innhentes
kunnskap om andre mulige verdier i området. Dette vil i hovedsak være å samle kunnskap
som allerede er kjent, herunder informasjon om pågående næringer eller aktiviteter.
Gjennom arbeidet med kvartærgeologisk verneplan for Vestfold på 1980- tallet, ble berggrunn
og løsmasser i åsen kartlagt. I lokalitetsbeskrivelsen oppgis det at berggrunnen består av
rombeporfyr, mens løsmassene hovedsakelig er strandavsetninger og et tynt,
usammenhengende dekke av grovt forvitringsmateriale (frostforvitret stein av
rombeporfyr).
Fylkesmannen har ikke ressurser til å gjøre ytterligere utredninger innenfor temaet, og
mener at dette eventuelt må avklares av Miljødirektoratet.
Beiting
Beiting vil også gi behov for oppsetting og vedlikehold av gjerder. Fylkesmannens
synspunkt er at inngjerding av området og utsetting av beitedyr kan gjøre området mindre
attraktivt for allmennheten. Ryggsåsen er et attraktivt friluftsområde med et omfattende
merket sti- og veisystem, egnet til turgåing, sykling, ridning og skigåing. Området som er
foreslått vernet er etter det vi kjenner til ikke brukt som husdyrbeite, og det er heller ikke
fremmet noe ønske om å bruke området til beite. Fylkesmannen anbefaler derfor ikke
endringer i verneforskriften på dette punktet.
Oppgradering av skogsbilvei
Fylkesmannen vil ikke utelukke et behov for oppgradering av skogsbilvei dersom det
er nødvendig for drift av bakenforliggende areal, og har innarbeidet dette i forskriften under
§ 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser punkt j).
Navnesak
Fylkesmannen tar innspillet til etterretning og vil videresende vedtak i navnesaken
til Miljødirektoratet.
Forvaltningsplan
Fylkesmannen ser det som lite aktuelt å utarbeide en forvaltningsplan for området og heller
ikke skjøtselsplan for avvirkning av granplantefelt vil bli prioritert. Granplantefeltet vil etter
hvert som det bryter sammen produsere død ved og kvaliteter som er positivt for
artsmangfoldet, og vil på sikt etablere seg som naturskog.
Innspill fra Idrettslaget
Idrettslagets første anmerkning er at det i forskriften står at det kan ryddes slik som
tilstanden er på vernetidspunktet, og at dette er misvisende fordi flere stier er under
gjengroing. Bruken av «i henhold til tilstand på vernetidspunktet» er ikke ment å være til hinder
for vanlig vedlikehold, som rydding, men er med for å presisere at tillatt vedlikehold ikke
omfatter en oppgradering av standard, utvidelse av traseer/stier etc.
Vårt utgangspunkt er at det ikke skal ryddes mer langs eksisterende stier og veier enn det som
har vært praksis til nå. Med nødvendig rydding menes rydding av vegetasjon som er til hinder
for den tillatte bruken av stier og veier i naturreservatet. Ved gjenåpning av stier som har
vært under gjengroing noen år, ser Fylkesmannen at det kan være et behov for nærmere
avklaring av hva som er nødvendig rydding og åpning av stien. Det kan derfor etter søknad
gis dispensasjon til rydding av stier under markert gjengroing og som er inntegnet på
vernekartet, jf. § 7 b.
Fylkesmannen kan ikke se at vernebestemmelsene er til hinder for å legge Merkehåndboka
til grunn ved rydding og merking av stier og veier, men ønsker ikke å legge dette inn som et
krav for rydding og merking av løypenettet. At det står merking «i henhold til tilstand på
vernetidspunktet», betyr ikke at merkingen og skiltingen ikke kan fornyes, men merkingen
skal ikke øke i omfang eller endres vesentlig fra tilstanden på vernetidspunktet.
Etter innspill fra Idrettslaget gjennomførte Fylkesmannen en ny befaring av området for å
kvalitetssikre data i vernekartet. Traktorveien som Idrettslaget viser til under punkt 2, er
en traktorvei og ikke en sti som markert i forslaget til vernekart som ble sendt på høring.
Dette er nå endret i samsvar med de faktiske forhold.
Idrettslaget ytrer et sterkt ønske om at det for framtiden gis mulighet til å rydde og
maskinpreparere ei skiløype over åsen. Fylkesmannen har vurdert de to alternativene som
er skissert med grunnlag i befaring.
Det er Fylkesmannens oppfatning at en eventuell nyetablering av skiløype bør legges til egna
veier for å begrense naturinngrepet. Vi har derfor åpnet opp for at det etter søknad, under
§ 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser punkt f, kan tilrettelegges for skiløype på
traktorveien som går fra nord i verneområdet og ut mot vestsiden av dette, jf. vernekartet.
Traktorveien er under gjengroing og må ryddes dersom det skal kunnes kjøres opp spor, samtidig
er det behov for nyrydding av en kort strekning i sør på ca. 50 m, da traktorveien slutter noe
innenfor reservatgrensen. Vårt utgangspunkt er at bredden på skiløypa skal tilpasses den
etablerte traktorveien, og det kan foretas nødvendig rydding for å holde veien åpen.
Vår vurdering er at den foreslåtte traseen som går fra sør mot øst midt i verneområdet, ikke
bør tas inn som et tiltak etter søknad under § 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser.
Tiltaket vil innebære nyrydding i et skogområde langs en gammel gjengrodd sti, som ikke
lenger kan sees i marka over en strekning på ca. 600 meter. I dette området er det blant
annet et ospeholt og mye læger av gran på bakken som bør overlates til fri utvikling.
Veien i nordvest som også ønskes løypekjørt er planlagt oppgradert med en økning i
veibredde fra ca. 3 til ca. 4 meter. Veien vil holdes åpen for drift av bakenforliggende areal
og er etter Fylkesmannens syn egnet til løypekjøring vinterstid. Oppkjøring av løyper på
denne veien tas derfor inn som et unntak i bestemmelsene. Bredden på skiløypa må tilpasses
veibredden.
Markering av etablert skiløype sør i området hadde falt ut av vernekartet i høringsforslaget,
og er nå tatt inn igjen.
Annet
Vi har i tillegg åpnet opp for mulighet til å brenne bål i verneområdet, samt vegetasjonsrydde
ved utsiktspunkt etter søknad, jf. § 4 i og § 7 k i bestemmelsene.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer av
høringsforslaget som nevnt.
Miljødirektoratets tilråding:
Dersom navnesaken ikke er avgjort innen et vernevedtak, anbefaler Miljødirektoratet at
navnet på verneområdet blir Ryggsåsen naturreservat. Dersom vedtak i navnesak gir et annet
utfall, vil Miljødirektoratet endre navnet på verneområdet i tråd med navnevedtaket.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ryggsåsen som
naturreservat.
42. Lunde naturreservat, Larvik kommune, Vestfold fylke
Totalareal 276 daa, hvorav 270 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Verneforslaget ligger vest for Danmark gård og sørvest for gården Lunde søndre i
Lågendalen. Lokaliteten inkluderer et større flatt sumpskogparti sentralt omringet av brattere
lisider og kollelandskap i vest og øst. Lynne utgjør et nokså lite skogområde i
vernesammenheng, men innehar allikevel stor variasjon både i skog- og vegetasjonstyper.
Området ligger gårdsnært og er tydelig preget av tidligere kulturpåvirkning, men lite påvirket
av skogbruk og grøfting i senere år.
Fattig sumpgranskog dominerer de flatere arealene sentralt. Foruten gran, finnes betydelig
innslag av svartor og bjørk, og lengst i nord er det en del furu i form av furumyrskog, samt et
lite åpent og fattig myrparti. Flekkvis inngår også rikere sumpskogspartier, spesielt langs
bekker/kanaler. I lia øst for sumpskogen står rik blandingsskog på lågurtmark (blåveis,
skogsvingel mm.) med bl.a. gran, furu, bjørk, osp, bøk, hassel, spisslønn og eik i blanding. I
lisiden vest for sumpskogen inngår også et større parti med rik edelløvskog (myskebøkeskog), der bøk dominerer tresjiktet, med spredte innslag av osp, lind, lønn, eik og gran.
Grunne toppareal preges av fattig blåbær-røsslyngvegetasjon med furu, eik og einer.
Skogen på forsumpet mark er nokså ensaldret og stedvis i oppløsningsfase, men har god
foryngelse i glenner. Død ved forekommer i spesielt store mengder i sørlige halvdel av
sumpen der skogen er storvokst og produktiv. Granskogen er her nokså ensaldret og i større
partier i oppløsningsfase, men det er god foryngelse i glenner. Død ved forekommer både som
læger, gadd og høystubber. Mest av gran, men også noe av andre representerte treslag. Ferske
til midlere nedbrytningsstadier dominerer, men godt nedbrutte stokker finnes også. Av andre
spesielle nøkkelelementer kan hul svartor nevnes. Mot nord blir skogen mer småvokst og
dødvedmengden avtar, men her finnes kanskje den eldste skogen i form av småvokste
«sturere» av gran.
Død ved forekommer også vanlig i lisidene, men med mindre tetthet enn i sumpskogen. Mest
finnes i de bratte nedre del av lisidene. Også her dominer gran som død ved, men stedvis også
en del osp, samt noe bøk og lønn. Alle nedbrytningsstadier er representert av gran, mer
dominans av ferske læger for de andre treslagene.
Det er registrert flere rødlistearter og signalarter tilknyttet gammel skog og død ved på
lokalitetene, spesielt tilknyttet død ved av gran. Potensialet for flere krevende
gammelskogsarter er stort. Også i forhold til insekter er kombinasjonen død ved og sumpskog
i lavlandet interessant og kan gi grunnlag for et rikt mangfold med sjeldne arter. De rike
blandingsskogene og den rike edellauvskogen kan også huse flere krevende og rødlistede
markboende sopp, spesielt tilknyttet eik og bøk.
Verneforslaget fanger opp betydelige vernekvaliteter, først og fremst i form av rik
blandingsskog, gammel velutviklet sumpskog og rik edelløvskog. Velutviklede
gammelskogsareal i lavlandet med mye død ved, og da spesielt sumpskog, er svært sjeldent
forekommende både i regional og nasjonal målestokk. Det er flere rødlistede naturtyper
representert og disse dekker betydelige deler av arealet. Området skårer høyt på flere
skogstrukturparametre, artsmangfold, variasjon og rikhet. Stor dekningsgrad av
kjerneområder (over 70 %) trekker verdien på området som helhet opp.
Dette gjør at området er vurdert til nasjonalt verneverdig (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et særlig variert gammelskogsområde i lavlandet
med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets
naturlige økologiske prosesser.
Området består bl.a. av et sjeldent stort og velutviklet sumpskogsområde, rik edelløvskog og
rik blandingsskog. Området har også sjelden stor tetthet av død ved, spesielt av gran. Det er
flere sjeldne og trua naturtyper og arter i området.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle disse. Dette gjelder også sumpskogens hydrologiske forhold.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Det går en kraftlinje gjennom området øst for sumpskogen. Det går et par bekker gjennom
sumpskogen, trolig er hele eller deler av disse tidligere opparbeidede grøfter.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneier, Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune,
samt til Naturvernforbundet i Larvik, Naturvernforbundet i Vestfold, NOF avd. Vestfold,
Larvik og Omegns JFL, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Larvik og Omegns
Turistforening, Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen- Region
sør, Tønsberg soppforening,Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Arbeidsog sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene,
Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges
vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og
Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund,
Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk
Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk
Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og
paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv,
Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk
institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt
Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i
Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU
Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Netcom TeliaSonera Norge
AS, Norsk Industri, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Skagerak energi.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslaget og tar det til etterretning.
Larvik og Omegns Turistforening viser til at de ikke har løyper som ligger innenfor det
foreslåtte verneområdet.
WWF Norge støtter vern av det tilbudte området, men påpeker at det i Biofokus-rapporten
vises til at det finnes vernekvaliteter på tilgrensende naboeiendom i sør. Lunde skog er et
lite område og WWF mener at det vil styrkes betraktelig med det tilliggende området.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) gjør oppmerksom på at det foreslåtte området
ligger ca. 800 meter nord for en larvikittforekomst, og at den er gitt verdien «nasjonalt viktig»
av Norges geologiske undersøkelse (NGU). I ressurskartet for Larviks kommunedelplan er
området like vest for planområdet gitt kategorien «Deler av forekomst kan være viktig». Det
er imidlertid ikke planer om å ekspandere dagens brudd i denne retningen i et 30-40 års
perspektiv. DMF kan ikke se at det foreslåtte verneområdet kommer i direkte konflikt med
kjente steinressurser. Det er likevel viktig at dette vurderes videre, og at man ikke legger
vernebestemmelser som er til hinder for videre utnyttelse av forekomstene.
Språkrådet ved Stedsnavntjenesten har kommet med to uttalelser i saken, da foreslått navn på
området ble byttet fra Lunde under kunngjøringen til Lynne under høringen.
Etter endring av navn til Lynne viser Språkrådet til at saken har vært hos dem til vurdering
tidligere, da med skrivemåten Lunde. Rådet hadde ingen merknader til skrivemåten Lunde, men
ettersom det foreslåtte verneområdet ligger syd for begge Lundegårdene, ble det vist til
Søndre Lunde eller Sørlunde som alternative navn på verneområdet.
Fylkesmannen endret navneforslaget til Lynne etter grunneiers ønske i høringen og Språkrådet
har uttalt seg også til dette: «Skrivemåten Lynne er i tråd med uttaleopplysningene i vårt
arkiv (/lyn 'na/ i herredsregisteret og bustadnavnarkivet, og /ly'nne, la'nne/ i Norske
Gaardsnavne), men ikke i tråd med navnets opphav, som er dativformen av ordet lund 'liten
skog'. Lunde er også eneste skrivemåte av navnet i Sentralt stedsnavnsregister (SSR)».
Språkrådet anbefaler derfor at Fylkesmannen går tilbake til navnet Lunde, da skrivemåten
Lynne vil tilsløre navnets opphav, jf. stedsnavnsloven (kommentarer til lovteksten, § 1 første
ledd): «Den skriftforma namna får, skal ikkje skyggje for meiningsinnhaldet, og i dei fleste tilfella
er stadnamna samansette av vanlege ord sjølv om uttalen varierer».
Forsvarsbygg viser til at forslaget inneholder en generell unntaksbestemmelse for militær
operativ virksomhet, som anses tilfredsstillende. De anser at også luftoperativ virksomhet dekkes
av denne bestemmelsen.
Forsvarsbyggs utgangspunkt i saken er at området ikke har særskilte arealbruksinteresser for
Forsvaret, og at områder dekket av skog uansett ikke gir mulighet for landing med helikopter.
Forskriften nedlegger dermed et forbud mot en virksomhet som ikke kan regnes som en
trussel mot verneformålet, men som likevel kan gi en administrativ konsekvens for
Forsvaret ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Forsvarsbygg mener
derfor at det bør være tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra forbudet i verneforskriften.
Hensikten er ikke å skaffe Forsvaret generell landingstillatelse, men snarere å tilpasse
verneforskriften til de forhold som området reelt sett skal skjermes for, samt unngå
uhensiktsmessige flykart.
Forsvarsbygg anmoder på bakgrunn av dette at det i verneforskriften tas inn følgende nytt
underpunkt i § 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene: Ferdselsbestemmelsene i § 5
annet ledd er ikke til hinder for: x) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Kartverket viser til at utkast til vernekart ikke er utarbeidet iht. Miljødirektoratets
produktspesifikasjon, og forutsetter at det endelige vernekartet utarbeides i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nettstedet
http://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Produktspesifikasjonen er
godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket.
Kartverket viser også til at Språkrådet, ved Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene,
har uttalt seg til endring av skrivemåten av det foreslåtte naturreservatet, og gir sin tilslutning
til Stedsnavntjenestens anbefaling om at skrivemåten Lunde naturreservat beholdes.
Kartverket minner dessuten om at vernemyndigheten skal melde inn navnet på naturreservatet til
Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR).
Landbruksdirektoratet har ingen merknader til forslaget, men viser til at det etter lov om
motorferdsel i utmark og vassdrag er tillatt med motorferdsel i forbindelse med nødvendig
person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av
høringsdokumentene og kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
Det vises til at det foreslåtte verneområdet krysses av eller ligger like ved kraftlinje. NVE
noterer at flere paragrafer og underpunkter i forslaget til forskrift om vern stadfester
muligheter for nødvendig ferdsel og tiltak i forbindelse med kraftledninger. NVE forutsetter
at eventuelle konsekvenser vedrørende nettet vurderes av Statnett og Skagerak energi, som
også er høringsinstanser.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) har uttalt seg både til kunngjøringen og
høringen og viser til at det enkelte ganger innføres strengere ferdselsrestriksjoner enn
friluftsloven § 2 ved vern etter naturmangfoldloven. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør
bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette.
I forhold til § 5 b stiller NOTS spørsmål til om det er nødvendig med en så streng måte å
formulere en ferdselsrestriksjon på, som i praksis tilsvarer det samme som friluftsloven § 2.
NOTS ønsker at vern av skog også fører til at eksisterende stier og gamle ferdselsveier blir
kartlagt og således bidrar til kulturminnevern. Deres oppfatning er at dette også ønskes oppfylt
gjennom vernet av områdene. Formuleringen «eksisterende traktorvei inntegnet på
vernekartet» i § 4 f/5b, forutsetter at området er grundig kartlagt for stier.
NOTS forslår videre at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med
annen ikke- motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring etc.) - altså at det kan sykles på
«tilfrosset, snødekt mark».
Fylkesmannens vurderinger og tilråding:
Utvidelse av området
Grunneier av området sør for tilbudt område er forespurt om interesse for frivillig vern, men
har ikke hatt ønske om dette.
Steinressurser
Vi tar DMFs merknad om at det ikke er registrert steinressurser innenfor området til
etterretning. Vi kan ikke se at verneforslaget er til hinder for utnyttelse av den kjente
steinressursen DMF viser til.
Vi vil påpeke at verken DMF eller grunneier kan påregne mulighet til å ta ut
steinressurser innenfor reservatgrensen i ettertid, da det kun er helt spesielle og
tungtveiende samfunnsnyttige tiltak som kan gå på tvers av vernet. Eventuell åpning for tiltak i
strid med verneformålet tilligger Miljødirektoratet å vurdere.
Navnesak
Fylkesmannen hadde en telefonsamtale med Språkrådet der det ble vist til at offentlige
instanser er bundet til skrivemåten i sentralt stedsnavnsregister, som her er Lunde. For å
kunne bruke navnet Lynne er det behov for å reise formell navnesak. Det ble videre opplyst at
det er forslag til endring av stedsnavnsloven med første behandling i midten av juni, der en
av de foreslåtte endringer er at grunneier selv kan velge skrivemåten på stedsnavn.
Fylkesmannen har uavhengig av en eventuell lovendring sendt saken over til Kartverket,
slik at det opprettes formell navnesak på navnet Lynne.
Dersom navnesaken ikke er avgjort innen et vernevedtak, anbefaler Fylkesmannen at
Miljødirektoratet bruker navnet Lunde som reservatnavn og endrer navnet til Lynne i forskriften i
etterkant, dersom navnebruken skulle være i tråd med Kartverkets vedtak.
Endring av verneforskrift
Forsvarsbygg ber om at det gjøres en endring i de generelle ferdselsbestemmelsene under §
6, slik at bestemmelsene ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy.
I og med at dette er en endring som vil kunne legge føringer for flere naturreservat, overlater vi
til Miljødirektoratet å vurdere dette.
Utforming av vernekart
Kartverket forutsetter at kartet utformes og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon.
Vernekartet er i etterkant av høringen endret og utarbeidet etter malen fra Miljødirektoratet.
Om forslag til vernekart ikke er etter en slik standard eller oppsett som Miljødirektoratet
ønsker, ber vi om en tilbakemelding på det.
Fylkesmannen tar merknaden om at vernemyndighet må melde inn navnet på reservatet til
Kartverket til orientering, og legger til grunn at Miljødirektoratet er ansvarlig for dette.
Friluftsloven
Vi kan ikke se at bestemmelsene i verneforskriften stiller strengere krav til ferdsel enn
friluftsloven § 2. Det er etter bestemmelsene åpnet opp for sykling på traktorvei/slepe markert
i forslaget til vernekart. Det innebærer også mulighet for sykling på samme vei vinterstid.
Det er ikke eksisterende stier i området som egner seg til sykling, slik NOTS etterspør.
NOTS har vist til at det ligger en sti på Dunås, men den ligger utenfor forslag til vernegrense.
Bestemmelsen § 5 b gir fersdelsrestriksjon i terrenget og er en standardbestemmelse for
reservater. Vår vurdering er derfor at det ikke er behov for å endre forskriftens krav.
Andre uttalelser
Jernbaneverkets, Landbruksdirektoratets, Larvik- og omegns turistforenings og NVEs
uttalelser tas til etterretning.
Annet
Fylkesmannen ser at det kun er tatt med ett gårds- og bruksnummer i forslaget til forskrift under
høringen, mens grensene for forslaget til reservat omfatter tre bruksnummer. Dette er rettet opp i
forslaget til verneforskrift vedlagt tilrådningen.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med forskrift som under høringen,
bortsett fra liten endring av areal og tilføyelse av to bruksnummer, og med små endringer i
vernekartet.
Miljødirektoratets tilråding:
I etterkant av fylkesmannens tilråding, har Miljødirektoratet fått beskjed om at grunneier har
trukket forslaget om annet navn på området. Navnesaken vil derfor bli trukket, og
Miljødirektoratet tilrår at området vernes under navnet Lunde naturreservat.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Lynne (Lunde) som
naturreservat.
TELEMARK FYLKE:
Tilrådingen omfatter 10 områder i Telemark fylke. Områdene har ikke vært på felles høring.
Når det gjelder forslaget om utvidelse av Skrim og Sauheradfjella naturreservat, dreier dette
seg om en mindre utvidelse i Skien kommune. Det foreslås ikke ny verneforskrift for
reservatet, men at det kun gjøres en grenseendring for å innlemme de arealene som er tilbudt
for frivillig vern inn i naturreservatet.
Sjøl om områdene ikke har vært på felles høring, så er det noen høringsuttalelser som i
innhold er nokså likelydende for flere av områdene. For å unngå mange gjentakelser, gjengis
disse med Fylkesmannens vurdering her.
Lokal høring
Telemark Orienteringskrets uttaler følgende: «Vi synes at etablering av verneplan for skog
kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten
inngrep. Telemark Orienteringskrets har imidlertid noen kommentarer til de bestemmelsene
som gjelder generelt for naturreservater.
Basert på de generelle regler for Naturreservater har Telemark Orienteringskrets og
tilhørende klubber følgende kommentarer til de generelle retningslinjene for Naturreservater,
se Vedlegg 1.
I forbindelse med verdens største orienteringsarrangement, "5-Dagars i Sverige" 2014 i
Skåne med ca. 20 tusen deltagere hver dag ble det gjort en studier av terrengene før og etter
løpene, som viser at denne ferdselen har vært positiv for vegetasjonen i alle terrengene, se
Vedlegg 2, denne utredningen blir send separat, da den er av generell karakter.
Derfor bør det inkluderes et nytt punkt under "Generelle unntak fra vernebestemmelsene" ved
etablering av Naturreservater:
j)”Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering.” med
nødvendige tidsbegrensninger for ferdsel i områder med reproduksjon (bl.a. klekking og
kalving).»
Vedlegg 1 i uttalelsen fra Telemark orienteringskrets er kommentarer til de eksisterende
generelle regler for etableringer av naturreservater, og vi siterer:
«Telemark Orienteringskrets med tilhørende klubber har følgende kommentarer til:
(§ 3) Vernebestemmelser: "I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene
angitt i verneformålet". Dette er vi fullstendig enige i;
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
d) ”Bruk av naturreservatet til teltleire, idrettsarrangement eller andre større arrangement er
forbudt”.
Å generalisere idrettsarrangementer er mangel på kunnskap om orienteringsløp / turorientering.
Turorientering er basert på parkering av kjøretøy med familie og/eller venner på tillatte
plasser (utenfor naturvernområdet) og deretter gå på tur for å finne Tur-O-postene ved hjelp
av kart og kompass.
Orienteringskonkurranser krever:
Plass til parkering av arrangørens, deltakernes og tilskuernes biler.
Plass til arena (Målområde med samlingsplass for arrangør, utøvere og tilskuere).
Plass til avvikling av start for deltakerne i konkurransen.
Disse arrangement/funksjoner for orienteringsløp krever tillatelser fra grunneier(e).
Disse arealene vil aldri befinne seg innenfor et naturreservat, hvis det ikke er gitt særskilt
tillatelse.
Poster som orienteringsløperne skal passere gjennom konkurransen haretter friluftsloven ikke
behov for grunneiers tillatelse til å plasseres ute i terrenget. Tilsvarende er det også for Turorienteringsposter (kontrollpunkter) som er plassert i terrenget slik at turgåere vet at de er på
riktig sted.
Denne ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) gjør mindre inngrep i naturen enn transport
av tyngre jaktbytter, som ofte er tillatt.
Ferdselen mellom kontrollpunktene er ikke merket i naturen og deltakerne må selv finne
hvordan de skal finne frem. Flere undersøkelser har vist at orienteringsløp ikke setter varige
spor etter seg i naturen, året etter kan ingen se det har vært orienteringsløp i terrenget. I
Sverige er disse undersøkelsene gjort på bakgrunn av store arrangementer med opptil 20.000
deltakere. I Norge har vi på langt nær ikke så store arrangementer, de aller største på 3000
til 4000 deltakere, normalt i Telemark er opp til 300 deltakere, hvert 4. år Sørlandsgaloppen
med ca 1000 deltakere.
Fra Telemark Orienteringskrets synes termen ”idrettsarrangement” under pkt. 4 å være en
for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en
orienteringskonkurranse eller for turorientering. Orienteringsposter blir generelt ikke
plassert i områder med dårlig fremkommelighet.
Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, ca. 30.000 kr/km2.
På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av
orienteringskart.
(§ 4) Generelle unntak fra vernebestemmelsene:
Vernebestemmelsene er ikke til hinder for:
Forslag, her burde som nytt tilleggs underpunkt vært tatt inn:
j)
”Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering.”
med nødvendige tidsbegrensninger for ferdsel i områder med reproduksjon (bl.a. klekking og
kalving
(§ 7) Unntak det kan gi tillatelse til:
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i § 3 nr. d) - "(Bruk av reservatet
til teltleire, idrettsarrangement mv)”.
Dette kravet i (§ 7) underpunkt 1. synes å være en altfor omfattende prosedyre for å få
tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i forbindelse med en
orienteringskonkurranse eller Tur-Orientering.
Vedlegg 2 i uttalelsen fra orienteringskretsen er en rapport etter feltundersøkelser av effekten
av orienteringsløp på ulike substrater (sand og skogsmark) i Skåne i Sverige. Rapporten
konkluderer med at orienteringsløp kan øke det biologiske mangfoldet i skog.
Sentral høring
Landbruksdirektoratet uttaler mellom annet at: «Landbruksdirektoratet bemerker at det i
vernebestemmelsene ikke er åpnet for eventuelle nødvendige oppgraderinger av eksisterende
skogsbilvei, traktorveier eller traktorsleper. Det er i verneforskriften åpnet at
forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til hogst av etablerte plantefelt, og
vi ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for nødvendige oppgraderinger av eksisterende
skogsbilvei, traktorveier eller traktorsleper i forskriften, dersom det er nødvendig for å drive
skogarealet. ….
Landbruksdirektoratet peker på at naturreservater skal inneholde slike verdier som
naturmangfoldloven § 37 legger til grunn for vern.
Utarbeidelse av forvaltningsplan: Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslag til
verneforskrift er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til
hogst av etablerte plantefelt og nødvendig motorferdsel i den forbindelse, samt
vegetasjonsrydding og skjøtsel av gamle setervoller. I høringsnotatet er verken de etablerte
plantefeltene eller setervollene nærmere beskrevet. Vi peker derfor på nytten av at
forvaltningsmyndigheten utarbeider en forvaltningsplan for verneområdet, der etablerte
setervollene, plantefeltene og utkjørings-traséer er avmerket i kart, og retningslinjer for
vegetasjonsrydding og skjøtsel av de gamle setervollene, ev. skogsdrift og forvaltning av
verneområdet gis. Vi ber Fylkesmannen om å vurdere å utarbeide en forvaltningsplan, slik at
vegetasjonsrydding og skjøtsel av de gamle setervollene og ev. drift av skogarealene enklere
kan gjennomføres, samtidig som verne-verdiene ivaretas.»
Direktoratet for mineralforvaltning DMF uttaler at: «Mineralressurser kan inndeles i fem
ulike grupper:
- Industrimineraler som for eksempel kalkstein, olivin, kvarts, grafitt og dolomitt
- Naturstein som for eksempel larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein
- Byggeråstoffer som for eksempel leire, sand, grus, pukk og offshorestein
- Metalliske malmer som for eksempel jern, nikkel, titan og molybden
- Energi mineraler som for eksempel stein kull, uran og thorium
Mineralressurser er ikke-fornybare naturressurser og en langsiktig forvaltning av disse
ressursene er derfor viktig. Dersom ressursene bygges ned eller båndlegges på en annen
måte, er de i mangetilfeller utilgjengelig i overskuelig framtid. Mineralressurser
representerer store verdier. Utvinning av denne type ressurser gir grunnlag for annet
næringsliv. Mens byggeråstoffer som sand og grus er nødvendige i etableringen av ny
infrastruktur og er viktige innsatsfaktorer for vekst og utvikling, har for eksempel
industrimineraler industriell anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper og
danner utgangspunktet som råstoff for en rekke verdikjeder.
DMF er i denne sammenhengen opptatt av at mineralressurser som har eller kan haverdi ved
uttak og utnyttelse, blir hensyntatt i verneprosessen. Vern kan i tillegg til å båndlegge
mineralressurser innenfor selve verneområdet også medføre arealrestriksjoner utenfor
verneområdet, og på denne måten legge begrensninger eller føringer for uttak av
mineralressurser utenfor verneområdet. Graden av restriksjoner i områdene rundt
verneområdet vil avhenge av både hva slags verdier som ligger til grunn for vernet og hva
slags mineralressurser som kan være aktuelle å ta ut. Hvordan mineralressurser driftsmessig
tas ut, topografi m. m kan også være av betydning for graden av konflikter mellom
verneområdeinteressene og mulighetene for utnyttelse av mineralressurser.
I følge kartdatabasene fra Norges geologiske undersøkelse(NGU), er det registrert flere
småforekomster av basemetaller utenfor verneområdet. Dette er rike kobberforekomster med
endel gull og sølv. Den viktigste av de NGU har registrert, Hovin, bare ligger få km fra det
foreslåtte verneområdet. Hovin- forekomsten er klassifisert som ”Could be significant” etter
gammel klassifikasjon (ny klassifikasjon er planlagt men ennå ikke gjennomført). Den er
beskrevet som en kobbermineralisert amfibolittgang i kvartsittsoner 20m bred og minst 2km
lang.
Basert på det geologiske kartet og de magnetiske anomaliene (geofysiske Helikoptermålinger
fra 2014), er det ikke unaturlig å tro at det er fortsettelsen av denne gangen eller tilsvarende
ganger som strekker seg fra Sandviki til Gransherad og videre nordover opp forbi Hovin. De
magnetiske anomaliene vil trolig bli en del av Hovin kobberprospekt og/eller provins, men det
er nødvendig med nærmere undersøkelser på stedet for å fastslå om denne antakelsen
stemmer.
De mineraliseringens som til nå er funnet er sannsynligvis for små til å være økonomisk
drivverdig. DMF vil likevel påpeke at verneområdet ligger innenfor et område som kan ha
betydning for framtidig ressursutnyttelse. Det vil derfor være viktig at det i verneplanens
bestemmelser åpnes for at det kan gjennomføres nærmere kartlegging og vurdering av den
geofysiske anomalien. Til dette kreves normalt ikke maskiner eller lignende, men dersom det
er et område med stor overdekning kan røsking være nødvendig. Røsking er å fjerne
overdekket i enkelte områder for å komme til berggrunnen, og da må det benyttes
gravemaskin»
Kartverket uttaler blant annet: «Datasettet for naturvernområder, herunder forslag til
verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og
bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2.Det offentlige kartgrunnlaget skal
danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Forslag om
verneområder er et eget datasett i det offentlige kartgrunnlaget. Se også liste over godkjente
datasett på https://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Kartverket
forutsetter derfor at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nevnte nettsted. Produktspesifikasjonen
er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket.
Videre forutsetter vi at vernemyndigheten melder inn navnet Bratterudskogen naturreservat
for registrering i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) ved Kartverket, postboks 600, 3507
Hønefoss eller på e-post -post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai
1990 nr. 11 § 12.»
Norsk organisasjon for terrengsykling, NOTS, uttaler følgende:
«NOTS mener at friluftsloven § 2 gir tilstrekkelig regulering av ferdsel med sykkel i de
foreslåtte områdene og ber om at sykkelrestriksjonene tas ut av forskriftene. Ut over dette er
NOTS positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk.
Kort om NOTS
Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) ønsker å sikre en positiv utvikling av
terrengsykkelaktiviteter gjennom holdningskampanjer, dugnadsarbeid og stivedlikehold,
politisk arbeid, kompetansepunkt for forvaltningsmyndigheter og fremming av god
ferdselskultur. NOTS erfarer at stier og løyper i utmark er en viktig forutsetning for mange
menneskers fysiske aktivitet og avkobling fra en stressende hverdag. Sykling trekker barn og
unge ut, ofte som en uorganisert aktivitet.
Friluftsloven § 2
Det innføres noen ganger strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven § 2 i verneområder:
§ 2 begrenser ferdsel med tråsykkel til eksisterende stier såfremt den er skånsom og
hensynsfull. NOTS mener at avvik fra friluftslovens hovedprinsipp bare bør skje der det er
reelle og tungtveiende og vernehensyn som tilsier dette. Over tregrensen kan det være greit å
begrense sykling til stier.
Urimelige motsetningsforhold om ferdsel i forskriftene
Det står i innledende kommentarer at det må gjøres en vurdering av om sykling skal tillates
på eksisterende veier og stier. Uten videre begrunnelse bestemmer forskriftene allikevel
følgende:
5b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt.
6a) [..] § 5 er ikke til hinder for [..] uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy [..]
NOTS tolker det som diskriminerende at det ikke vil bli lov å sykle på eksisterende stier, når
man kan kjøre beltekjøretøy hvor som helst etter jakt som typisk foregår en årstid med våt og
sårbar skogbunn!»
Kartverket sier at: «Datasett for forslag til verneområde inngår frå 1. januar 2015 i det
offentlege kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel
2. Det offentlege kartgrunnlaget er kunnskapsgrunnlaget for vedtak etter plan- og
bygningslova i kommunane. Se også liste over godkjente datasett på
https://dok.geonorge.no/datasett. Kartverket går ut frå at kartet over verneområdet vert
utarbeide og presentert i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på
nemnte nettsted. Produktspesifikasjonen er godkjent av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, etter innstilling frå Kartverket.
Vi foresett at vernemynden melder inn namnet xx naturreservat til Kartverket for registrering
i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) ved Kartverket, postboks 600, 3507 Hønefoss eller på epost - post@kartverket.no, jf. lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 § 12.»
Forsvarsbygg uttaler at «Forslagene inneholder en generell unntaksbestemmelse for militær
operativ virksomhet, noe vi anser som tilfredsstillende. Vi anser også luftoperativ virksomhet
å dekkes av denne bestemmelsen. Det må derimot påpekes at det i de andre samtidige
forslagene om naturreservater i Telemark (Trillingtjennane, Minnesjø og Bratterudskogen)
også er gitt en unntaksbestemmelse for start og landing med militære luftfartøy.
Vårt utgangspunkt her er at områdene som er dekket av skog uansett ikke gir mulighet for
landing med helikopter. Forskriftene gir dermed et forbud for en virksomhet som ikke kan
anses å være en trussel for verneformålet, men som likevel kan gi en administrativ konsekvens
for Forsvaret ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Risikoen for at et av
Forsvarets helikoptre skal foreta landing innenfor en del av det definerte verneområdet som
ikke er tresatt, må anses å være svært lav, og bør i seg selv kunne avskrives som trussel for
verneformålet. Det bør derfor være tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra forbudet i
verneforskriften. Hensikten er ikke å skaffe Forsvaret generell landingstillatelse, men snarere
for å tilpasse verneforskriften til de forhold som den reelt sett skal skjerme området for, og for
å unngå uhensiktsmessige flykart. Derfor kan en unntaksbestemmelse for militær virksomhet
også når det gjelder avgang og landing med luftfartøy være hensiktsmessig.»
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til
bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak
for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale
myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å
bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke
Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriftene - til
mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med
arrangementer i turlagssammenheng mv.
Hogst av etablerte plantefelt er en standard bestemmelse vi er pålagt å ha med i forskriftene,
og eventuell bruk av denne bestemmelsen er å regne som skjøtsel. Vi kan opplyse at denne så
langt ikke er brukt i noen verneområder i Telemark.
Det er riktig som Landbruksdirektoratet påpeker at en del av arealene er hogstpåvirket og
likevel tatt med i det foreslåtte verneområdet. Naturmangfoldloven åpner for at en også kan ta
med slike arealer for å få til en hensiktsmessig arrondering av reservatet. Fylkesmannen
oppfatter det slik at en må se hele området under ett når en vurderer om det har verneverdier
store nok til å tilrå opprettelse av naturreservat. Det er særskilt viktig å få til store
sammenhengende reservater, og på lang sikt vil verneverdiene øke. Dette er en praksis som er
fulgt i en rekke reservater i forbindelse med frivillig vern.
Det påpekes også nytten av å utarbeide forvaltningsplan, blant annet der etablerte setervoller,
plantefeltene og utkjørings-traséer er avmerket i kart, og at det gis retningslinjer for
vegetasjonsrydding og skjøtsel av de gamle setervollene, ev. skogsdrift og forvaltning av
verneområdet. Utarbeidelse av forvaltningsplan er ressurskrevende og Fylkesmannen mener
de aktuelle skjøtselstiltakene i dette området ikke er av et slikt omfang at det er nødvendig
med utarbeidelse av plan.
Det er ønskelig at de gamle setervollene holdes i hevd. Vi tenker oss at det blir gitt en flerårig
dispensasjon for vegetasjonsrydding og skjøtsel på aktuelle setervoller etter bestemmelsen i
§ 7 g. En slik dispensasjon kan da for eksempel ha et vedlegg med kart i egnet målestokk der
avgrensingen på de områdene som grunneier kan skjøtte er innntegnet.
Direktoratet for mineralforvaltning ønsker at det i forskriftene skal innføres en bestemmelse
som åpner for røsking, det vil si graving med gravemaskin for å blottlegge berggrunnen der
det er større mengder løsmasser som hindrer besiktigelse og eventuelt prøvetaking ved leting
etter mineralressurser. Siden dette er et forslag om en helt ny bestemmelse i verneforskriften
ber vi Miljødirektoratet som overordnet organ om å ta nærmere stilling til dette.
Til uttalelsen fra Kartverket kan vi opplyse at vernekarta vil bli produsert sentralt og i tråd
med gjeldende regelverk. Når det gjelder rapportering til SSR så vi tilrå at Miljødirektoratet
undersøker om dette kan gjøres av Klima- og miljødepartementet samtidig med at
vernevedtaket blir tinglyst.
Når det gjelder uttalelsen fra Norsk organisasjon for terrengsykling, NOTS, så sier
Fylkesmannen seg enig i at Friluftslovens bestemmelser bør kunne legges til grunn i denne
verneplanen. Vi har derfor tatt ut forbudet mot sykling i forslaget til verneforskrifter. Dette vil
også være i tråd med ordlyden i de nyeste vedtatte verneforskriftene (desember 2014).
Sykling utenfor stier/veg vil ut fra Friluftsloven fortsatt ikke være tillatt.
Forsvarsbygg påpeker at vi ikke har gitt unntak for militære luftfartøy. Fylkesmannen har
vurdert dette nærmere og vil foreslå at Landing og start med Forsvarets luftfartøy kommer
inn som et generelt unntak, og blir ført opp som eit nytt punkt § 6 d) i forskriften.
Omtale av de enkelte områdene:
43. Bratterudskogen naturreservat, Tinn kommune, Telemark fylke
Totalareal 5.733 daa, hvorav 5.005 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Undersøkt areal ligger sør for Bratterud i Hovin, langs Tinnsjøens østside lengst sør i Tinn
kommune. Avgrenset område omfatter i hovedsak lange bratte vestvendte lisider, stedvis
oppbrutt av små bekkedaler ned lisiden, lengst sør også halvdelen av Rauas markerte
bekkekløft ned i Tinnsjøen. Deler av eiendommen utgjøres av et flatere terreng midt på
eiendommen, der Nordre og Søndre Bratterudstulen og Nordre og Søndre Bratterudtjem ligger.
Berggrunnen er metasandstein og skifer. Av løsmasser finnes det tynne lag med
morenemateriale og forvitringsmateriale.
De vestvendte lisidene av Tinnsjøen har et svært gunstig klima, med flere varmekrevende arter
som sjelden finnes så langt inn i landet.
Vegetasjonen i området veksler mellom fattige og rike typer. Fattige utforminger av
blåbærskog, småbregneskog og bærlyngskog er mest vanlig i øvre deler av lisidene og på
knauser lenger ned. Furudominert barblandingsskog er mest vanlig på fattige arealer i
lisidene. Langs skrenter, hyller og små dalfører dominerer gjerne rik lågurtmark. På friske
lågurtarealer dominerer gjerne gran med stort løvinnslag. Vanligst er osp, rogn, bjørk og
spisslønn, stedvis også alm, lind, hassel og barlind. I feltsjiktet finnes krevende arter som
breiflangre, blåveis, myske, vårerteknapp, tysbast, trollbær, kranskonvall, skogsvingel og
taggbregne. På tørrere lågurtmark dominerer gjerne furu med varierende innslag av gran,
osp, spisslønn og bjørk. Her er det gjerne innslag av arter som blåveis, nattfiol, skogfiol,
markjordbær, breiflangre, kransmynte og flekkgrisøre. Langs friske rasmarkslier i nord står
også en del gråor, selje og hegg i lisiden. Små arealer med fattig sumpskog finnes også.
Skogen er tidligere hardt påvirket av både hogst og beite og er generelt strukturfattig og med få
rødlistede arter knyttet til død ved og gamle trær. Ungskog og hogstflater inngår også i partier.
Området har nokså stort dekke av rike vegetasjonstyper med flere regionalt sjeldne base- og
varmekrevende arter. Barlind (VU) er f. eks. på sin innergrense i Telemark her. På partier
med rik lågurtbarskog er det også tidligere påvist markboende sopp som indikerer
potensiale for rødlistede arter av slik sopp.
Bratterud utgjør et stort og godt arrondert skogområde for høydelaget og fanger opp
betydelige arealer med eldre lavlandsbarskog ispedd mye borealt løv og dels edelløvtrær.
Området som helhet har stor treslagsvariasjon og nokså stor vegetasjonsvariasjon. Positivt er
nokså stor andel rik lågurtbarskog, begge de rødlistede naturtypene lågurt-furuskog (NT) og
lågurt-grankalkskog (VU) er representert.
Oppfylling av mangler ved skogvernet.
Området vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et al.
2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst på:
- lavlandsskog (sørboreal sone)
- rike skogtyper (rike blandingsskoger, lågurtskog).
Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst:
- bekkekløft
- rik lågurtskog
- boreal løvskog (ospeskog)
Området er vurdert til regionalt verneverdig (**), på grensen til nasjonal verdi.
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for
biologisk mangfold på grunn av forekomst av eldre lavlandsbarskog med mye boreal løvskog
og dels edelløvtrær.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av rik lågurtbarskog
som lågurt-furuskog og lågurt-grankalkskog, samt forekomst av barlind på sin innergrense i
Telemark.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Det går en større kraftledning gjennom området.
Det er bygd skogsbilveg inn nordfra (Bratterudvegen). Den stopper om lag midt på
eiendommen, rett sør for Nordre Bratterudtjønn. Videre går en traktorveg helt ned til plassen
Sandvika ved Tinnsjøen. Det går dessuten en skogsbilveg et lite stykke inn i sørøstre del av
eiendommen i Oredalen (Oredalsvegen). Det går også traktorveg inn fra Dåruddalen. Denne
vegen deler seg i tre inne på eiendommen. I tillegg til ovennevnte traktorveger er det flere
enkle driftsveger etter tidligere skogsdrifter på eiendommen. Deler av vegene er også bygget
i forbindelse med oppsetting av kraftledningen som går gjennom området. Det er fortsatt
behov for disse vegene til vedlikehold av kraftanlegg og til transport av felt storvilt. Vegene
er inntegna på vernekartet.
Bratterudvegen og Oredalsvegen er organisert som egne veglag der grunneier er part.
Det står en bygning på Nordre Bratterudstølen og to bygninger på Søndre Bratterudstølen.
Bygningene i Sandvika nede ved Tinnsjøen er holdt utenfor det foreslåtte verna området
sammen med et nærmere avtalt areal for uttak av ved etter behov.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneier, Tinn kommune og Telemark
fylkeskommune, og til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner:
Bratterudvegen SA, Hovin skogeigarlag, Tinn lokallag av Norsk bonde- og småbrukarlag,
Tinn Bondelag, Tinn JFF, Vegforeningen av Oredalsveien, Notodden Lufthavn AS, Forum for
natur og friluftsliv Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk
Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens vegvesen Region sør, Telemark
Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark
Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark Turistforening og Tinn Energi AS.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Statens
landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk,
Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning,
Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB
hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet,
Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk
Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund,
Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk
museum NMH, Norsk organisasjon for Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk
Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening,
Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges
Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap,
Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets
naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for
naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have og
Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokal høring
Statens vegvesen Region sør har ingen merknader.
NJFF Telemark uttaler: «Så langt vi kan se ivaretar verneforskriften for Bratterudskogen
naturreservat NJFF Telemark sine interesser, og vi har derfor ingen innvendinger til
verneforslaget.»
Tinn Bondelag uttaler: «Tinn bondelag stiller seg bak tilrådinga fra Tinn Kommune, slik den
er referert i høringsdokumentet. Et redusert vernealternativ vil balansere skogvern og hensyn
til lokal og nasjonal verdiskapning på en god måte.»
Vegforeningen av Oredalsveien uttaler blant annet at «I utgangspunktet har vi som
nabogrunneiere til eiendommen Gnr 140/1 ingen merknader til selve vernespørsmålet.
Det som for oss er sentralt og viktig, er mulige konsekvenser vernestatus vil kunne få i forhold
til framtidig drift og vedlikehold av Oredalsvegen.
Oredalsvegen er en privat skogsbilveg. Total lengde er ca 5. km og går fra FV 37 ved Hegna
og fram til østgrensa av Bratterud skog i Oredalen. Dette betyr at denne vegen også er
adkomstvei for Bratterud skog i sør og øst.
I eget vedlegg er det gitt mer utfyllende informasjon om denne vegen. Det framgår bl.a. at det
her inngår to ulike vegstrekningeer – veg 1 g vei 2. Jordskifteretten har fordelt eierandeler og
ansvar for framtidig drift vedlikehold av oredalesvegen i samsvar med normalvedtekter for
Skogsvegforeninger.
For Bratterud Skog er det fastsatt en andel for vedlikehold/drift på parsell 1 med 11% på
parsell 1. Tilsvarende for parsell 2 er 24%.
Vegforeningen legger til grunn, at selv om Bratterudeiendommen helt eller delvis vil få status
som skogreservat, så vil Gnr 140 Bnr 1 Bratterud skog fortsatt ha en eierandel og ansvar for
framtidig veivedlikehold i samsvar med jordskofterettens kjennelse.»
Sentral høring
Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget Bratterudskogen naturreservat.
Norges vassdrags- og energidirektorat NVE uttaler at «Norges vassdrags – og
energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet. Vi kan ikke
se at det foreslåtte naturreservatet eller foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. Vi ser at områdekonsesjonær Tinn Energi
AS samt Statnett SF også er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett
dermed kan bli vurdert.»
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større
endringer og tilføyelser er vist i kursiv.
Lokal høring
Tinn Bondelag opplyser at en støtter uttalelsen fra Tinn kommune til meldingen om oppstart
av verneplan. Denne uttalelsen ble kommentert i høringsdokumentet, og Tinn kommune har
ikke uttalt seg i høringsfasen. Uttalelsen fra Tinn kommune tok særlig opp økonomiske
spørsmål knyttet til vegforeningene og kom med en sterk anbefaling om å avvise tilbudet fra
grunneier om frivillig vern på større deler av skogarealet fordi dette omfattet skogbruksmessig
drivverdig skog og en del yngre produksjonsskog.
Når det gjelder de økonomiske forholda uttalelsen tok opp, ble dette etter avtale med
Miljødirektoratet henvist til statens skogsakkyndige som rette vedkommende.
Når det gjelder anbefalingen om å avvise tilbudet om vern på større deler av arealet, er ikke
Fylkesmannen enig i denne vurderingen. Frivillig vern av skog er en prioritert oppgave og for
å få til store og vel arronderte områder er det av og til nødvendig å verne yngre
produksjonsskog. Kjerneområdene må bindes sammen med arealer som i dag ikke har høye
naturverdier, men som på lengre sikt kan få det. Høye boniteter og rike vegetasjonstyper er
underrepresentert i eksisterende verneområder. Dette området har fått sterk regional
verneverdi, og selv om deler av arealene er påvirket av tidligere skogsdrifter og inneholder
yngre produksjonsskog, så vil hele området på lengre sikt få økt verneverdi. Vern av skog skal
i dag baseres på frivillig vern, og Fylkesmannen må derfor forholde seg til de tilbudene vi får.
Hvis områdene har tilstrekkelig verneverdi og dekker aktuelle og viktig mangler ved
skogvernet, så er skogvern på lik linje med skogbruk noe samfunnet ønsker vi skal
gjennomføre.
Vegforeningen av Oredalsveien sine synspunkter gjelder grunneiers forpliktelser i forhold til
andeler i vegforeningen. Også i meldingsfasen har vegforeningen påpekt dette. Deres uttalelse
til meldingen ble etter avtale med Miljødirektoratet oversendt statens skogsakkyndige Dag
Heintz som rette vedkommende. Selv om dette ikke direkte har noe med vernesaken å gjøre,
så er det ønskelig at det ikke gjenstår uavklarte spørsmål omkring forholdene til
vegforeningene når vernet skal gjennomføres. Fylkesmannen ber derfor om at
Miljødirektoratet i samråd med skogsakkyndige avklarer disse forholdene i den grad det er
nødvendig.
Fylkemannens tilråding:
Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og
avgrensing som i høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bratterudskogen
som naturreservat.
44. Minnesjø naturreservat, Nome kommune, Telemark fylke
Totalareal 2.293 daa, hvorav 1.566 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Det foreslåtte naturreservatet ligger ved Langen i Landsmarka, sør i Nome kommune.
Området omfatter areal på begge sider av Minnesjø, med en smal landtunge i øst mellom
Langen og Minnesjø, øyer og holmer rundt sjøen, samt en bratt liside på 250 høydemeter
mot grensen til Drangedal i vest. Områdene omkring Minnesjø er opprevet med stup, bratt
terreng og mange små sprekkedaler. Berggrunnen består i hovedsak av gneis og granitt,
løsmassene av tynt forvitringsmateriale og stedvis noe morenemateriale.
Verneforslaget er sjeldent stort for høydelaget og har en god landskapsmessig
arrondering. Området fanger opp landskapet rundt Minnesjøvassdraget på en helhetlig
måte, med hele lisidegradienter, stort høydespenn og hele kollelandskap
Typisk for området er raske skiftinger mellom helt fattig skog på koller og knauser og
rike "lommer" i skrenter og sprekkedaler. Fattige utforminger av blåbærfuruskog med
innslag av borealt løv og gran er mest dominerende arealmessig. Stedvis også overganger mot
fattig blåbæreikeskog. I lisider med blokkmark og finere løsmasser, langs mindre
sprekkedaler og i bratte skrenter dominerer gjerne lågurtmark med stor treslagsvariasjon.
Typisk er barskog med mye osp og varierende innslag av edelløvtrær som lind, alm,
spisslønn, eik og hassel, stedvis også med barlind. Karplanter er bl.a. blåveis, myske,
skogsvingel, trollbær, liljekonvall, tannrot, nattfiol, vårerteknapp og taggbregne. I partier
finnes også mer rene granplantasjer på lågurtmark med dårlig utviklet feltsjikt etter tidligere
hogster. Langs dalbunner og søkk dominerer gran, gjerne i form av fattig blåbærmark med
overganger mot fattig sumpskog. Svartor og noe ask går også inn i slike miljøer.
Verneforslaget fanger opp betydelige vernekvaliteter, først og fremst i form av strukturrike
blandingsskoger, dødvedrik sumpskog og gammel fattig edelløvskog. Det er påvist en rekke
rødlistearter tilknyttet kjerneområdene i verneforslaget, spesielt tilknyttet død ved av gran,
osp og eik. Potensialet for flere krevende arter regnes som stort. Stor treslagsvariasjon og
stor variasjon i både fuktighet og rikhet er også fanget opp. Utenfor kjerneområdene er
skogen i partier preget av unge løvsuksesjoner eller plantet gran på rik lågurtmark, disse
arealene regnes som velegnede restaureringsarealer.
Det er flere rødlistede naturtyper representert, bl.a. lågurt-eikeskog (NT), lågurt-furuskog (NT)
og lågurt-grankalkskog (VU). Sumpskog er rødlistet som NT som del av typen flommyr,
myrkant og myrskogsmark.
Området vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et al.
2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst på lavlandsskog
(boreonemoral sone) og rike skogtyper (rike blandingsskoger, lågurtskog).
Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst rik edelløvskog (eikeblandingsskog,
lågurt eikeskog), lågurtgranskog og boreal løvskog (ospeskog).
Området er vurdert til nasjonalt verneverdig (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for
biologisk mangfold på grunn av forekomst av rike blandingsskoger, sumpskog med mye død
ved og gammel fattig edelløvskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av
forekomst av sjeldne naturtyper som lågurt-eikeskog, lågurt-furuskog og lågurt-grankalkskog
og mange sjeldne og trua arter av sopp og lav knyttet til død ved av gran, osp og eik.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Det finnes en gammel traktorvei sør i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneier, Nome kommune og Telemark
fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesse-organisasjoner: Holla Bonde- og Småbrukarlag, Lunde
og Flåbygd Bondelag, Holla og Lunde JFF, Landsmarka JFF, Midt Telemark Energi, Nome
skogeierlag, Skagerak Energi AS, Skien Lufthavn Geiteryggen, Forum for natur og friluftsliv
Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening
Telemark, NVE Region Sør, Statens vegvesen Region sør, Telemark Bonde– og
småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark
Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til:
Arbeids- og sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene,
Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS,
Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF,
Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og
Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for
Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk
Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk
Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for
naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer
og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi,
NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsparter
Statens vegvesen, Region sør har ingen merknader til verneforslaget.
NJFF Telemark uttaler: «Så langt vi kan se ivaretar verneforskriften for Minnesjø
naturreservat NJFF Telemark sine interesser, og vi har derfor ingen innvendinger til
verneforslaget.»
Utviklingsutvalget i Nome kommune har fattet følgende vedtak i møte 19.05.2015:
«1. Nome kommune er positiv til opprettelsen av Minnesjø naturreservat innenfor de
foreslåtte vernegrensene.
2. Nome kommune er positiv til verneforskriftens forslag til bestemmelser.»
Sentrale høringsparter
Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene viser til sin uttalelse i
meldingsfasen og har ingen ytterligere merknader. Språkrådet hadde heller ikke merknader i
meldingsfasen.
WWF-Norge støtter opprettelsen av naturreservatet.
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, uttaler følgende:
«Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av
høringsdokumentet. Det foreslåtte naturreservatet grenser mot Langen, som er magasin for
nedenforliggende kraftverk i vassdraget (kraftverkene Vrangfoss, Eidsfoss, Aall-Ulefoss og
Ulefoss). Langen har et magasinvolum på 11 mill. m3 og en reguleringshøyde på 4 meter, og
reguleres etter kraftverkenes behov. Vi antar at dette er kjent både av Fylkesmannen og
grunneier, og at dette ikke har konsekvenser for naturvernområdet eller vice versa. Vi kan
heller ikke se at dette er omtalt i høringsbrevet med tillegg. For øvrig har kraftverkseierne
utvilsomt detaljert oversikt, og kan eventuelt vurdere dette nærmere.
Vi nevner også at det foreligger konsesjonssøknad for Tyri kraftverk, som skal utnytte et fall
fra Tyrivatn som ligger rett nedenfor Langen. I søknaden står det blant følgende om Langen:
«Magasinet vil fortsatt bli manøvrert med tanke på nedenforliggende kraftverk, men også
tilpasset kjøringen av Tyri for å minimalisere flomtapet». Vi antar at dette ikke vil være
vesentlig forskjellig fra dagens situasjon.
Med forbehold som nevnt over kan vi ikke se at det foreslåtte naturreservatet eller foreslått
Verneforskrift er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
Vi ser at områdekonsesjonær Midt-Telemark Energi AS samt Statnett SF også er
høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.»
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere.
Når det gjelder uttalelsen fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, så mener
fylkesmannen at vernegrensa mot Langen må defineres ved høyeste regulerte vannstand
HRV. Dette vil ligge innenfor grenselinja på dagens kart, så det er etter fylkesmannens
vurdering ikke nødvendig å justere grensa.
Fylkemannens tilråding:
Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og
avgrensing som i høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Minnesjø som
naturreservat.
45. Eikelifjellet naturreservat, Skien og Nome kommuner, Telemark fylke
Totalareal 1.567 daa, hvorav 1.409 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Eikelifjell ligger i grensetraktene mellom Nome og Skien kommuner, øst for Sannervannet i
Nome og nordvest for Kilevann i Skien.
Området omfatter de markerte kollepartiene i Vasslausfjellet og Eikelifjellet, samt tilhørende
lisider og den mellomliggende Plankedalen. Høyeste punktet i Vasslausfjellet ligger på 418 m o.h.
og i Eikelifjellet på 341 m o.h. Kollepartiene er relativt flate på toppen, med en del
sprekkedannelser. Helningsgradienten på lisidene er middels bratt til bratt. Det er avgrensa ti
kjerneområder innenfor verneforslaget.
Berggrunnen i området består av granitt og granittisk gneis. Noe løsmasser finnes i de bratte
lisidene og i sprekkedalene.
Mesteparten av området ligger i boreonemoral sone, men noen høyereliggende og nordvendte
deler ligger i sørboreal sone. Lokaliteten ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2), på
grensa til svakt oseanisk (O1).
Området har stor variasjon i treslag og i feltrapporten er det nevnt 15 forskjellige arter. Toppområdene er dominert av skrinn til middels produktiv furuskog som er relativt gammel, men uten
særlig produksjon av dødved.
Ut mot kantene av topp-platåene inngår stedvis en del eik, spesielt i sørvendte områder. Særlig i
kjerneområdene 2 og 3 på Vasslausfjellet og kjerneområde 6 på Eikelifjellet finnes spredt gamle
og grove eiketrær, noen også hule. Det er lite dødved av eik i områdene 1 og 2, mens det i område
6 finnes dødved i alle nedbrytingsstadier.
Rikere edellauvskog dominert av lind, hassel, spisslønn og til dels ask og alm finnes særlig i den
østvendte bratte lia ned frå Vasslausfjellet til Plankedalen (kjerneområde 5) og i de bratte sør- og
østvendte liene ned fra Eikelifjellet (kjerneområde 6). Ellers vokser det rikere edellauvskog i
mindre sprekkedaler med gunstig lokalklima (kjerneområdene 1, 3 og 8). Mest dødved av disse
treslaga finnes i område 6, men også spredt i de andre lokalitetene.
I områder med eik og spisslønn er det ofte innslag av barlind og einer. Vest for Vasslausfjellet i
kjerneområde 2 finnes partier av gammel barlind med dbh opptil 50 cm.
En del eldre dødvedrik skog av gran og osp finnes i mer skyggefulle partier med løsmassedekke i
de fleste kjerneområdene. Det er relativ dårlig kontinuitet i dødved av gran. Osp inngår også i
andre skogtyper og opptrer flere steder i nær rene suksesjoner. Rogn, selje og bjørk inngår i
mange av kjerneområdene, også med en del dødved.
Svartor vokser spredt på sumpjord i kjerneområdene 4, 6 og 8. I kjerneområde 4 er det innslag av
relativt mange gamle, døde og døende svartor.
Feltsjiktet er også svært variert i verneområdet, med fattige arter på kollene til mer kravfulle arter
som blåveis, svarterterknapp, sanikel, skogfaks, krattfiol, skogsvingel, taggbregne, myske og
trollbær m.fl. i edellauvskogen.
Mesteparten av området er i større eller mindre grad påvirka av tidligere tiders plukk- eller
gjennomhogster, men stedvis høy bonitet gjør at det likevel til dels er mye dødt trevirke og
innslag av grove trær. Kjerneområdene 3 og 8 er likevel prega av at det er tatt ut en del gran i
tidligere hogster, i område 3 også uttak av eik. I Plankedalen, inntil grensa til kjerneområde 5, er
det også nyere hogstinngrep.
Blant de kriteriene som særlig trekker opp verneverdien i området er mengden dødved og alle
former for variasjon. Størrelse, arrondering og et rikt artsmangfold bidrar også til at området får
en høy samla verdi.
I alt er det påvist 20 rødlistearter i kjerneområdene, der vedboende sopp utgjør den største gruppa
med 14 påviste rødlistearter. Lavfloraen er midels rik, og det er registrert to rødlistearter. I tillegg
er det gjort funn av skoddelav på svartor (kjerneområde 4). Forekomster av skoddelav på
svatorsumpskog er svært sjelden i landsdelen, her arten i første rekke vokser på bergvegger i
bekkekløfter i indre strøk på Østlandet. Videre har området en rekke karplanter knytta til
varmekjære edellauvskoger og sørberg. Lokaliteten har også et stort potensiale for funn av
markboende sopp i de rike utformingene av skog med eik, lind og hassel.
Seks av kjerneområdene oppnår nasjonal verneverdi (***), tre oppnår regional verdi (**) og ett er
satt til lokal verdi (*). Samla sett vurderes det verneverdige området til å ha nasjonal verneverdi
(***). Området vil bidra til å dekke følgende mangler i skogvernet, hvor de tre første punkta
representerer mangler på nasjonalt nivå og de tre siste på regionalt nivå:
1. Lavlandsskog
2. Rike skogtyper (rik blandingsskog, rik edellauvskog, rik sumpskog)
3. Naturlig dynamikk
4. Edellauvskog (alm-lindeskog)
5. Lågurteikeskog
6. Boreal lauvskog
Området er vurdert til å ha nasjonal verdi (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for
biologisk mangfold på grunn av mye død ved og stor variasjon i treslags- og
vegetasjonssammensetning, fra gammel barskog til boreal løvskog, lågurteikeskog og
edelløvskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av mange
trua arter av vedboende sopp og for øvrig en rekke sjeldne og trua arter av karplanter, moser
og lav.
Planstatus:
Arealene er avsatt til LNF-område i kommuneplanenes arealdeler.
Inngrepstatus:
Det er ingen tekniske inngrep i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sammen med to andre områder i Telemark fylke sendt på lokal høring til
grunneierne, Nome og Skien kommuner, til Telemark fylkeskommune, samt til følgende
berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale
interesseorganisasjoner:Gjerpen og Solum Bondelag, Holla Bondelag, Holla Bonde- og
Småbrukarlag, Holla og Lunde JFF, Melum Idrettslag, Midt Telemark Energi, Nome
skogeierlag, Skagerak Energi AS, Skien Lufthavn Geiteryggen, Solum skogeierlag, Forum for
natur og friluftsliv Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk
Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark
Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark
Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes
sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og
Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning,
Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS,
Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF,
Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og
Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for
Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk
Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk
Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for
naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer
og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi -
NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Sentrale høringsparter
Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene viser til sin uttalelse i
meldingsfasen og har ingen ytterligere merknader.
Norges vassdrags- og energidirektorat uttaler følgende:
«Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av
dokumentene. Vi kan ikke se at de foreslåtte naturreservatene eller forvaltingen av disse
(forslag til verneforskrifter er inkludert i høringsnotatet) er i konflikt med vassdragsinteresser
eller kjente energiressurser. De foreslåtte arealene avviker noe fra det som ble oppgitt i
oppstartsmeldingen, uten at dette har noe å si for vår vurdering av forslagene. Vi ser at
områdekonsesjonærene Skagerak Energi AS og Midt –Telemark Energi samt Statnett SF også
er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.»
Direktoratet for mineralforvaltning, DMF, uttaler følgende: «I følge kart fra Norges
geologiske undersøkelse (NGU) er det per i dag ikke registrert mineralske ressurser av
nasjonal eller regional verdi i området. Vi har derfor ingen merknader til verneplaner for
Burmannsfjell, Eikelifjell og Trolldalsfjell.»
Lokale høringsparter
Statens vegvesen, Region Sør har ingen merknader til verneforslagene.
Telemark Orienteringskrets uttaler at Skien OK og IL Skade ikke har orienteringskart som
dekker områdene.
Melum Idrettslag uttaler om Burmannsfjellet NR og Eikelifjellet NR:
«Det er disse reservater som berører merkede stier som vedlikeholdes av Melum Idrettslag. I
tillegg har vi i idrettslaget vurdert framtidig o-kart i området Burmannsfjell eller Tveitfjellet
som vi har kalt området. På Vasslausfjellet har vi snakket om å lage en gapahuk.
Men det som eksisterer i dag er i planlagt verneområde Eikelifjell naturreservat er merket sti
over selve toppen av Vasslausfjell. Sti kommer inn i verneområdet nordvest for toppen og går
sydover og ut av verneområdet nordvest for Lundstulen. Det er for øvrig en avstikkende sti til
et flyhavari i kanten av verneområdet mot Lundstulen. Her er det bestemt i samarbeid med
grunneier å montere en minneplate.»
Grenland landbrukskontor uttaler bl.a. følgende: «Alle områdene er i gjeldende kommuneplan
avsatt til LNFR-områder. Arealstatus er uendret i forslag til ny revidert arealdel i
kommuneplanen (forventes vedtatt i april 2015). Landbruks-kontoret kjenner ikke til tekniske
inngrep, bygninger eller installasjoner i de aktuelle områdene, foruten en traktorvei som går
inn i verneområdet Eikelifjell fra Torgersrød.
Det ble utarbeidet skog- og miljøplaner for skogeiere i Skien kommune i 2011-2012. I den
prosessen ble det gjort miljøregistreringer på eiendommene som er omfattet av
verneforslaget. Det ble registrert flere viktige nøkkelbiotoper i alle 3 områdene, men
Eikelifjell har spesiell stor tetthet og utbredelse av nøkkelbiotoper. Dette samsvarer også med
vurderingen som er gjort i verneprosessen hvor Eikelifjell er vurdert å ha nasjonal
verneverdi.
Ut i fra en vurdering av verneområdenes beliggenhet, eiendomsstruktur, terrengforhold og
infrastruktur er vår oppfatning at verneforslaget ikke er til hinder for å drive ordinær
skogsdrift og uttransport av tømmer fra omkringliggende eiendommer som ikke er med i
verneplanen.
Landbrukskontoret mener det er fornuftig å gi generelt unntak fra vernebestemmelsene for
merking, rydding og vedlikehold av eksisterende tursti over Vasslausfjell (Eikelifjell
naturreservat). For øvrig ingen merknader til verneforskriftene.»
Nome kommune uttaler følgende gjennom vedtak i kommunestyret 23.04.2015:
«1.Nome kommune er positiv til opprettelsen av Eikelifjell naturreservat innenfor de
foreslåtte vernegrensene.
2.Nome kommune er positiv til verneforskriftens bestemmelser, men ber samtidig om at § 7
Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser, pkt c Hogst av etablert plantefelt spesifiseres mht.
når en søknad om hogst må fremsettes og dermed hvor langt fram i tid man kan påberope seg
rett til å søke om hogsttillatelse innenfor vernet areal.»
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større
endringer og tilføyelser er vist i kursiv.
Når det gjelder uttalelsen fra Kartverket, vil vi bemerke at Språkrådet i meldingsfasen uttalte
at de tilrådde skrivemåten Trolldalsfjellet, men at de kunne akseptere Trolldalsfjell dersom
dette stemmer med lokal uttale. Tilsvarende gjaldt for Burmannsfjellet/Burmannsfjell. Når det
gjaldt Eikelifjell/Eikelifjellet ble det bemerket at begge formene var brukt av FM, at
Språkrådet bare hadde registrert skrivemåten Eikelifjellet, men til gjengjeld uttalen ei’klifjell.
Siden Språkrådet ikke har hatt nye merknader i høringen, oppfatter vi det i utgangspunktet
slik at vi har aksept for å bruke navnene i ubestemt form. Fylkesmannen har valgt å følge
tilrådningene om å bruke bestemt form, og har endret navnene til hhv. Burmannsfjellet NR,
Eikelifjellet NR og Trolldalsfjellet NR.
Når det gjelder uttalelsen fra Landbruksdirektoratet, var det en ren glipp at det ikke var gjort
unntak for beiting i Trolldalsfjellet naturreservat. Dette er rettet opp i verneforskriften.
Når det gjelder uttalelsen fra Melum Idrettslag, så er den omtalte stien i Burmannsfjellet
naturreservat nå lagt inn på vernekartet. I Burmannsfjellet naturreservat er det i
verneforskriften tatt inn et punkt om at bestemmelsene ikke er til hinder for «merking, rydding
og vedlikehold av sti inntegna på vernekartet.» I Eikelifjellet naturreservat er «sti» rettet til
«stier» i den tilsvarende bestemmelsen i verneforskriften. Ønsker man senere å lage en
gapahuk i Eikelifjellet naturreservat må det søkes om dispensasjon for dette.
Når det gjelder uttalelsen fra Nome kommune mhp mulighet for søknad om hogst av etablerte
plantefelt etter § 7c, vil vi bemerke at dette er en standardbestemmelse vi er pålagt å ha med.
Bestemmelsen har så langt aldri vært brukt i Telemark. Dersom det skulle bli søkt om dette vil
Fylkesmannen gjøre en skjønnsmessig vurdering av om hogst fremdeles er aktuelt, og vi
mener derfor at det ikke vil være nødvendig å legge opp til noen nærmere spesifisering i
forkant. Jf. også vår kommentar til uttalelsen fra Landbruksdirektoratet under Generelle
merknader til forskriftene.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som
nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Eikelifjellet som
naturreservat.
46. Burmannsfjellet naturreservat, Skien kommune, Telemark fylke
Totalareal 1.043 daa, hvorav 922 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Burmannsfjellet ligger nordvest for Kilevann i Skien kommune, 17 km vest for Skien sentrum.
Fjellområdet er avgrensa av en grusvei i nord og øst, av Reiarsvann i vest, og av Øvre Trytetjern
med vassdrag og myrområder i sør. Det foreslåtte verneområdet er et høydedrag, delt opp av
smådaler som går ut i flere retninger. Mot nordvest og øst strekker vernegrensa seg noe ned i
lisidene, mot vest følger vernegrensa stort sett høydedraget, og mot sør omfatter den vassdraget og
myrområdene øst for Øvre Trytetjern.
Berggrunnen består hovedsakelig av granittisk og granodiorittisk gneis. I nordvest er det også
båndgneis med innslag av kvartsitt. Generelt er dette basefattige bergarter, men gir her flekkvis
opphav til et relativt mineralrikt/ baserikt jordsmonn. Løsmassene består i hovedsak av tynne
morenelag, med stedvis bart fjell på høydene og myrtorv på flate partier i forsenkinger.
Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone, i vegetasjonsseksjon svakt oseanisk (O1)
Området er dominert av relativ fattig barskog, med bærlyngskog med furu på fjellryggene og
blåbær-granskog i lisidene. Forekomster av småbregneskog og lågurtskog opptrer stedvis på
rikere jordsmonn i lisidene, med et relativt stort innslag av lauvtrær. De fleste norske treslag er
representert, med osp og eik som de dominerende lauvtreslaga. Det er stedvis mye barlind på
disse rikere områdene, og noe alm, ask og lind. Noen steder er det tendenser til lågurt-eikeskog,
med et sparsomt busksjikt av hassel og et feltsjikt av blåveis, teiebær, fingerstarr, sanikel og
skogsvingel. I bunnen av dalførene forkommer noe myr og sumpskog av fattig-intermediær type.
Store arealer dekkes av gammelskog. Furuskogen er generelt ensjikta, men den er likevel ofte
gammel og med innslag av stående og liggende død ved. Granskogen er til dels påvirka av
tidligere hogster og er generelt en- eller tosjikta. I en del lisider er granskogen imidlertid flersjikta
og har preg av naturskog, med glenner og relativt mye død ved. Rådende aldersklasse for
skogbestanden er ca 100-120 år, med øvre alder for gran på ca 150 år. De eldste eiketrærne er
trolig ca 200 år, med stammediameter på 80 cm dbh. I kjerneområdene er det kontinuitet i død
ved, spesielt av gran med lægre i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier, samt en del
dødvedelementer av osp.
Området er til dels avgrenset mot yngre skog og hogstflater, men i flere av dalførene og liene på
østsida, i nord og nord-vest, er relativt store skogbrukspåvirka arealer fra nyere tid inkludert i
verneforslaget. Spesielt i dalførene er skogen påvirka av nyere hogster og her ligger det
hogstflater og ungskog som kiler inn i området.
Verneinteressene er særlig knytta til relativt store arealer med naturskog av gran, og til rik
lågurtskog med mye barlind og forskjellige edellauvtrær. Både i kjerneområdene og ellers i
området er det gjort funn av vedboende sopp knytta både til bartrær og lauvtrær. Til sammen er
det dokumentert 15 arter av rødlista sopp- og lavarter i kjerneområdene, og det er gjort funn av
flere krevende arter av gras og urter i lågurtskogen.
Området vil bidra til å dekke følgende mangler i skogvernet:
1. Skog i boreonemoral og sørboreal sone
2. Rik boreonemoral skog (lågurtskog med innslag av osp og edellauvtrær)
3. Viktige forekomster og konsentrasjoner av rødlistearter
Området er vurdert til å ha regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å verne et relativt stort skogsområde i boreonemoral sone med
viktige nasjonale og regionale verdier. Området er særlig verdifullt for arter knytta til
kontinuitetsskog med død ved, særlig for arter som lever på gran, men også for arter knytta til
gammel, grov eik, og lokaliteten har derfor stor verdi for biologisk mangfold.
Det er dokumentert mange sjeldne og rødlista arter i lokaliteten, og det er sannsynligvis et stort
potensiale for funn av flere sjeldne arter i nøkkelbiotopene.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Det er ingen tekniske inngrep i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sammen med to andre områder i Telemark fylke sendt på lokal høring til
grunneierne, Nome og Skien kommuner, til Telemark fylkeskommune, samt til følgende
berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale
interesseorganisasjoner: Gjerpen og Solum Bondelag, Holla Bondelag, Holla Bonde- og
Småbrukarlag, Holla og Lunde JFF, Melum Idrettslag, Midt Telemark Energi, Nome
skogeierlag, Skagerak Energi AS, Skien Lufthavn Geiteryggen, Solum skogeierlag, Forum for
natur og friluftsliv Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk
Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark
Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark
Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes
sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og
Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning,
Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS,
Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF,
Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og
Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for
Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk
Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk
Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for
naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer
og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Sentrale høringsparter
Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene viser til sin uttalelse i
meldingsfasen og har ingen ytterligere merknader.
Kartverket anbefaler at bestemt entallsform brukes som skrivemåte på naturreservatene;
Trolldalsfjellet, Burmannsfjellet og Eikelifjellet. De viser til tilrådningen fra Språkrådet,
Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene av 12. februar 2014. Avvik fra tilrådningen
må i tilfelle begrunnes ut fra innholdet i tilrådningen fra Språkrådet.
Landbruksdirektoratet bemerker at det ikke er gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene
for beiting i Trolldalsfjellet naturreservat, selv om det er gjort unntak for utsetting av
saltsteiner og nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe.
De ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for beiting i forskriften, dersom det er ønskelig
med beite i området.
Norges vassdrags- og energidirektorat uttaler følgende:
«Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av
dokumentene. Vi kan ikke se at de foreslåtte naturreservatene eller forvaltingen av disse
(forslag til verneforskrifter er inkludert i høringsnotatet) er i konflikt med vassdragsinteresser
eller kjente energiressurser. De foreslåtte arealene avviker noe fra det som ble oppgitt i
oppstartsmeldingen, uten at dette har noe å si for vår vurdering av forslagene. Vi ser at
områdekonsesjonærene Skagerak Energi AS og Midt –Telemark Energi samt Statnett SF også
er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.»
Direktoratet for mineralforvaltning, DMF, uttaler følgende:
«I følge kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det per i dag ikke registrert
ressurser av nasjonal eller regional verdi i området. Vi har derfor ingen merknader til
verneplaner for Burmannsfjell, Eikelifjell og Trolldalsfjell.»
Lokale høringsparter
Statens vegvesen, Region Sør har ingen merknader til verneforslagene.
Telemark Orienteringskrets uttaler at Skien OK og IL Skade ikke har orienteringskart som
dekker områdene.
Melum Idrettslag uttaler om Burmannsfjellet og Eikelifjellet:
«Det er disse reservater som berører merkede stier som vedlikeholdes av Melum Idrettslag. I
tillegg har vi i idrettslaget vurdert framtidig o-kart i området Burmannsfjell eller Tveitfjellet
som vi har kalt området. På Vasslausfjellet har vi snakket om å lage en gapahuk.
I området Burmannsfjell naturreservat er det en merket sti som berører verneområdet helt i
søndre del, sydøst for Øvre trytetjern. Denne stien går til Grasdalen og Sandseterfjell.
Disse stiene ble merket med blåfarge i slutten av 80 åra av Melum Idrettslag. Vi har
vedlikehold av stiene som regel en gang om våren. Enkelte stideler har i tillegg stolper med
veivisere.
Vi regner med at denne virksomheten kan fortsette som før selv om det etableres
naturreservater.»
Grenland landbrukskontor uttaler bl.a. følgende: «Alle områdene er i gjeldende kommuneplan
avsatt til LNFR-områder. Arealstatus er uendret i forslag til ny revidert arealdel i
kommuneplanen (forventes vedtatt i april 2015). Landbrukskontoret kjenner ikke til tekniske
inngrep, bygninger eller installasjoner i de aktuelle områdene, foruten en traktorvei som går
inn i verneområdet Eikelifjell fra Torgersrød.»
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større
endringer og tilføyelser er vist i kursiv.
Når det gjelder uttalelsen fra Kartverket, vil vi bemerke at Språkrådet i meldingsfasen uttalte
at de tilrådde skrivemåten Trolldalsfjellet, men at de kunne akseptere Trolldalsfjell dersom
dette stemmer med lokal uttale. Tilsvarende gjaldt for Burmannsfjellet/Burmannsfjell. Når det
gjaldt Eikelifjell/Eikelifjellet ble det bemerket at begge formene var brukt av FM, at
Språkrådet bare hadde registrert skrivemåten Eikelifjellet, men til gjengjeld uttalen ei’klifjell.
Siden Språkrådet ikke har hatt nye merknader i høringen, oppfatter vi det i utgangspunktet
slik at vi har aksept for å bruke navnene i ubestemt form. Vi har likevel valgt å følge
tilrådningene om å bruke bestemt form, og har endret navnene til hhv. Burmannsfjellet NR,
Eikelifjellet NR og Trolldalsfjellet NR.
Når det gjelder uttalelsen fra Melum Idrettslag, så er den omtalte stien i Burmannsfjellet
naturreservat nå lagt inn på vernekartet. I Burmannsfjellet naturreservat er det i
verneforskriften tatt inn et punkt om at bestemmelsene ikke er til hinder for «merking,
rydding og vedlikehold av sti inntegna på vernekartet.»
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som
nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Burmannsfjellet som
naturreservat.
47. Trolldalsfjellet naturreservat, Skien kommune, Telemark fylke
Totalareal 454 daa, hvorav 411 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Trolldalsfjellet ligger i grenseområdet mellom Skien og Nome kommuner, nordvest for Kilevann
og Burmannsfjell. Hele det tilbudte verneområdet ligger i Skien kommune og omfatter
kollepartiet i Trolldalsfjell, samt noe lavereliggende, småkupert areal nord for Trolldalsfjell. I
nordvest grenser lokaliteten til Nome kommune. Høyeste punktet i Trolldalsfjell ligger på 358 m
o.h. Det er avgrensa tre kjerneområder innenfor verneforslaget.
Grunnlendte partier dominerer på toppen av kollene, mens sprekkedalene mellom kollene er
rikere og frodigere. Trolldalsfjellet er relativt bratt både på nord- og sørsiden, og her finnes en del
bergvegger.
Berggrunnen i området er stort sett fattig, og består hovedsakelig av granitt og granittisk gneis.
Det er generelt lite løsmasser i lokaliteten, men noe skredmateriale finnes under skrenter og i
sprekkedalene.
Området ligger i overgangen mellom sørboreal (50 %) og boreonemoral (50 %) vegetasjonssone,
vegetasjonsseksjon svakt oseanisk (O1).
Kollepartiet preges av fattig vegetasjon med dominans av knausskog og blåbærskog. Furu og gran
dominerer tresjiktet, med innslag av noe eik og osp.
Vegetasjon og treslag endres markant i sprekkedaler, skrenter og andre steder der finkorna
skredmateriale har hopa seg opp. Her inngår ask, alm, hassel, spisslønn og barlind, ofte i blanding
med gran og osp. Osp er oftest det dominerende treslaget i overgangen mellom fattige og rike
arealer, mens edellauvtrærne dominerer på de aller rikeste partiene. Feltvegetasjonen på de mest
gunstige stedene består av krevende arter som blåveis, myske, vårerterknapp og krattfiol.
I den bratte lisida nordvest for Trolldalsfjell (kjerneområde 1), finnes boreonemoral
blandingsskog med dominans av gran og osp, og med noe innslag av spisslønn, hassel, ask og
alm. Det er et rikt feltsjikt i dalbunnen, med bl.a. blåveis og krattfiol.
Gran og osp dominerer også i blandingsskogen i den 300-400 meter lange sprekkedalen rett øst
for Trolldalsfjells høyeste punkt (kjerneområde 2). Ellers er det innslag av noe bjørk i hele denne
lokaliteten, mens det helt i sør er innslag av spisslønn, hassel og ask. De store mengdene av osp
har trolig grodd opp etter hogst eller vindfelling for 50-70 år siden, og mye død ved av dette
treslaget er sannsynligvis et resultat av sjøltynning og sammenbrudd i ospesuksesjonene, og er
ikke nødvendigvis et tegn på at skogen er gammel.
Den bratte sørvestvendte skrenten sør for Trolldalsfjell (kjerneområde 3) har et stort innslag av
eik, særlig i øvre halvdel av lia. Her er det grunnlendt mark, og eiketrærne er derfor ikke særlig
grovvokste trass i at de er relativt gamle. Lenger oppe i lia vokser mest furu, mens det i de nedre,
mer rike områdene er større innslag av spisslønn, hassel, ask og gran.
Historisk var det stor hogstpåvirkninga i Trolldalsfjell, men det har vært liten hogst i området de
siste 70-100 åra. Dette betyr at skogen aldri har vært snauhogd, og den er derfor stort sett godt
sjikta med relativ god aldersspredning. Imidlertid er det få gamle trær i verneområdet, men det
finnes noen eldre furu- og eiketrær på de tørre kollene. Ospe- og granskogen er noe yngre, men
også disse skogtypene har et urørt preg. Siden hogstpåvirkninga tidligere var sterk, er det meste av
død ved i området relativt nydanna.
Det er yngre skog og hogstflater på alle sider av det foreslåtte verneområdet. Hogstinngrep som er
ca. 20-30 år gamle finnes også så vidt innenfor avgrensinga, både helt vest i området og i dalen
som ligger rett øst for Trolldalsfjells høyeste punkt.
Det verneverdige området i Trolldalsfjell er et godt arrondert område med en enhetlig
landskapsform, og det utgjør et av mange relativt urørte kollepartier i nedre del av Telemark.
Verneinteressene er særlig knytta til rik blandingsskog i lavlandet og gammel fattig edellauvskog.
Det er særlig knytta store naturverdier til kjerneområde 1 og området er gitt nasjonal/ regional
verneverdi (***/**). Trass i at lokaliteten er sterkt påvirka av tidligere tiders hogstinngrep,
framstår den i dag som relativt urørt og intakt. Sjøl om andelen av gamle trær og kontinuiteten av
død ved er relativt lav, er det påvist fem sjeldne og trua vedboende sopparter i lokaliteten.
Huldregras er også dokumentert, samt bladmosen grønsko.
Kjerneområde 2 er en produktiv og til dels rik lokalitet med mye død ved. På grunn av at skogen
ikke er særlig gammel, og død ved for det meste er nydanna, har området fått lokal verneverdi (*).
Det ble påvist en rødlistearta vedboende soppart og flere signalarter i lokaliteten, og det er trolig
potensiale for funn av flere sjeldne og rødlista arter i området.
Kjerneområde 3 har fått regional verneverdi (**). Den bratte, sørvendt lisida har god variasjon i
treslag og vegetasjon. Kontinuitet av død ved er trolig relativt lav. Det er registrert to rødlista
vedboende sopparter i lokaliteten, som trolig har et stort potensiale for funn av flere arter knytta til
død ved og til gammel og rik barkstruktur.
Samla sett vurderes det verneverdige området til å ha regional verneverdi (**). Området vil bidra
til å dekke følgende mangler i skogvernet:
1. Lavlandsskog (boreonemoral og sørboreal sone)
2. Boreal løvblandingsskog
Formålet med naturreservatet er å verne et relativt godt arrondert område som utgjør et av de
mange urørte kollepartier i nedre del av Telemark. Området har viktige regionale naturverdier
knytta til rik blandingsskog i lavlandet og gammel fattig edellauvskog, og har derfor stor verdi for
biologisk mangfold.
Det er dokumentert sjeldne og rødlista arter i lokaliteten, og det er sannsynligvis et stort potensiale
for funn av flere sjeldne arter i nøkkelbiotopene.
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for
biologisk mangfold på grunn av forekomst av boreal løvblandingsskog (ospeskog) og
edelløvskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av en rekke
sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet til død ved av osp og gran, og forekomst av
barlind.
Planstatus:
Arealene er avsatt til LNF-område i kommuneplanenes arealdeler.
Inngrepstatus:
Det går en skogsbilvei sørøst for det foreslåtte verneområdet. Herfra fører en traktorvei inn i dalen
som ligger rett øst for toppen av Trolldalsfjell. Traktorveien går nesten inn til vernegrensa, men
det er ingen tekniske inngrep innafor verneområdet.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Nome og Skien kommuner, til
Telemark fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige
etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Gjerpen og Solum Bondelag,
Holla Bondelag, Holla Bonde- og Småbrukarlag, Holla og Lunde JFF, Melum Idrettslag, Midt
Telemark Energi, Nome skogeierlag, Skagerak Energi AS, Skien Lufthavn Geiteryggen,
Solum skogeierlag, Forum for natur og friluftsliv Telemark, Naturvernforbundet i Telemark,
NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen
Region Sør, Telemark Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske
forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes
sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og
Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning,
Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS,
Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF,
Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og
Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for
Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk
Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk
Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for
naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer
og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Sentrale høringsparter
Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene viser til sin uttalelse i
meldingsfasen og har ingen ytterligere merknader.
Kartverket anbefaler at bestemt entallsform brukes som skrivemåte på naturreservatene;
Trolldalsfjellet, Burmannsfjellet og Eikelifjellet. Vi viser her til tilrådningen fra Språkrådet,
Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene av 12. februar 2014. Avvik fra tilrådningen
må i tilfelle begrunnes ut fra innholdet i tilrådningen fra Språkrådet.
Landbruksdirektoratet bemerker at det ikke er gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene
for beiting i Trolldalsfjellet naturreservat, selv om det er gjort unntak for utsetting av
saltsteiner og nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe.
De ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for beiting i forskriften, dersom det er ønskelig
med beite i området.
Norges vassdrags- og energidirektorat uttaler følgende:
«Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av
dokumentene. Vi kan ikke se at de foreslåtte naturreservatene eller forvaltingen av disse
(forslag til verneforskrifter er inkludert i høringsnotatet) er i konflikt med vassdragsinteresser
eller kjente energiressurser. De foreslåtte arealene avviker noe fra det som ble oppgitt i
oppstartsmeldingen, uten at dette har noe å si for vår vurdering av forslagene. Vi ser at
områdekonsesjonærene Skagerak Energi AS og Midt –Telemark Energi samt Statnett SF også
er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.»
Direktoratet for mineralforvaltning, DMF, uttaler følgende:
«I følge kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det per i dag ikke registrert
mineralske ressurser av nasjonal eller regional verdi i området. Vi har derfor ingen merknader
til verneplaner for Burmannsfjell, Eikelifjell og Trolldalsfjell.»
Lokale høringsparter
Statens vegvesen, Region Sør har ingen merknader til verneforslagene.
Telemark Orienteringskrets uttaler at Skien OK og IL Skade ikke har orienteringskart som
dekker områdene.
Grenland landbrukskontor uttaler bl.a. følgende: «Alle områdene er i gjeldende kommuneplan
avsatt til LNFR-områder. Arealstatus er uendret i forslag til ny revidert arealdel i
kommuneplanen. Landbrukskontoret kjenner ikke til tekniske inngrep, bygninger eller
installasjoner i de aktuelle områdene, foruten en traktorvei som går inn i verneområdet
Eikelifjell fra Torgersrød.
Det ble utarbeidet skog- og miljøplaner for skogeiere i Skien kommune i 2011-2012. I den
prosessen ble det gjort miljøregistreringer på eiendommene som er omfattet av
verneforslaget. Det ble registrert flere viktige nøkkelbiotoper i alle 3 områdene, men
Eikelifjell har spesiell stor tetthet og utbredelse av nøkkelbiotoper. Dette samsvarer også med
vurderingen som er gjort i verneprosessen hvor Eikelifjell er vurdert å ha nasjonal
verneverdi.
Ut i fra en vurdering av verneområdenes beliggenhet, eiendomsstruktur, terrengforhold og
infrastruktur er vår oppfatning at verneforslaget ikke er til hinder for å drive ordinær
skogsdrift og uttransport av tømmer fra omkringliggende eiendommer som ikke er med i
verneplanen.
Landbrukskontoret mener det er fornuftig å gi generelt unntak fra vernebestemmelsene for
merking, rydding og vedlikehold av eksisterende tursti over Vasslausfjell (Eikelifjell
naturreservat). For øvrig ingen merknader til verneforskriftene.»
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til
bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak
for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale
myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å
bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke
Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriftene - til
mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med
arrangementer i turlagssammenheng mv.
Når det gjelder uttalelsen fra Landbruksdirektoratet angående forslaget om forvaltningsplan
mhp eventuelt uttak av plantefelt og utkjøringstraseer, så vil dette kunne gjennomføres som et
skjøtselstiltak uten foregående forvaltningsplan dersom det skulle bli aktuelt. Vi ønsker derfor
ikke å foreslå å lage forvaltningsplaner for områdene, med tanke på den ressursbruken det vil
medføre. Vi kan ellers bemerke at dette er en standard bestemmelse som vi er pålagt å ha
med. Bestemmelsen har så langt aldri vært brukt i Telemark.
Når det gjelder uttalelsen fra Norsk organisasjon for terrengsykling, NOTS, så sier
Fylkesmannen seg enig i at Friluftslovens bestemmelser bør kunne legges til grunn i denne
verneplanen. Vi har derfor tatt ut forbudet mot sykling i forslaget til verneforskrifter. Dette vil
også være i tråd med ordlyden i de nyeste vedtatte verneforskriftene (desember 2014).
Sykling utenfor stier/veg vil ut fra Friluftsloven fortsatt ikke være tillatt.
Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større
endringer og tilføyelser er vist i kursiv.
Når det gjelder uttalelsen fra Kartverket, vil vi bemerke at Språkrådet i meldingsfasen uttalte
at de tilrådde skrivemåten Trolldalsfjellet, men at de kunne akseptere Trolldalsfjell dersom
dette stemmer med lokal uttale. Tilsvarende gjaldt for Burmannsfjellet/Burmannsfjell. Når det
gjaldt Eikelifjell/Eikelifjellet ble det bemerket at begge formene var brukt av FM, at
Språkrådet bare hadde registrert skrivemåten Eikelifjellet, men til gjengjeld uttalen ei’klifjell.
Siden Språkrådet ikke har hatt nye merknader i høringen, oppfatter vi det i utgangspunktet
slik at vi har aksept for å bruke navnene i ubestemt form. Vi har likevel valgt å følge
tilrådningene om å bruke bestemt form, og har endret navnene til hhv. Burmannsfjellet NR,
Eikelifjellet NR og Trolldalsfjellet NR.
De endelige vernekartene vil bli produsert sentralt og i tråd med gjeldende regelverk. Når det
gjelder rapportering til SSR så foreslår Fylkesmannen at Miljødirektoratet undersøker om
dette kan gjøres av Klima- og miljødepartementet samtidig som det foretas tinglysning av
vernevedtaket.
Når det gjelder uttalelsen fra Telemark orienteringskrets, så tar Fylkesmannen til etterretning
at det ikke foreligger noe orienteringskart for de foreslåtte naturreservatene.
Når det gjelder uttalelsen fra Landbruksdirektoratet, var det en ren glipp fra vår side at det
ikke var gjort unntak for beiting i Trolldalsfjellet naturreservat. Dette er rettet opp i verneforskriften.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som
nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Trolldalsfjellet som
naturreservat.
48. Utvidelse av Skrim og Sauheradfjella naturreservat, Kongsberg, Notodden,
Sauherad, Skien og Kongsberg kommuner, Buskerud og Telemark fylker
Nytt verneareal 418 daa, hvorav 334 daa produktiv skog. Nytt totalareal 123.769 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Utvidelsen omfatter tre mindre områder som alle ligger inn til den østlige grensa til tidligere
Sondalsfjell naturreservat, som nå er en del av Skrim og Sauheradfjella naturreservat, og de
utgjør en naturlig utvidelse av reservatet øverst i lia i vest for dalføret fra Besstultjern til
Finnvollvatnet. Svarttjernknatten, som ligger vest for Finnvollvannet, er det nordligste av
utvidelsesområdene. Like sør for dette området ligger Astrikollen/Leagranåsen
utvidelsesområde. Det sørligste utvidelsesområdet ligger vest for Besstultjern/Besstulelva,
og omfatter Liahovdet, Krogmyrknatten og Høglikollen.
Utvidelsesområdene består av bratte lisider mot øst og sørøst. Svarttjernknatten har stor
topografisk variasjon, og omfatter også et nordvendt dalsøkk og flere koller med bratte
sider og et par mindre kløfter. Berggrunnen i områdene består av larvikitt. Kvartærgeologisk
består områdene av usammenhengende eller tynt dekke av morenemateriale, og i
Høglikollen er det også små områder med forvitringsmateriale. I Svarttjernknatten er det
bart fjell på de høyest liggende områdene.
Utvidelsesområdene ligger i mellomboreal vegetasjonssone, med sørboreale trekk i
Høgliåsen.
Svarttjernknatten
Området har en bratt, østvendt granli ned mot Finnvollvannet, med stedvis svært grov
skog (diameter i brysthøyde hos gran opp til 80 cm), og med mange gamle trær og mye gadd
og læger. Sentralt i området er det et fuktig dalsøkk med rike vegetasjonstyper. Den
dominerende naturtypen i området er urskog/gammelskog av gran. Blåbærskog,
småbregneskog, storbregneskog, høgstaudeskog og gran-bjørkesumpskog er de viktigste
vegetasjonstypene.
Krogmyrknatten
Området er ei berghylle på stupet ned mot Besstultjern, med en smal rand av gammel granskog.
Granskogen er relativt grovvokst (opp til ca. 60 cm diameter i brysthøyde), og har
begynnende naturskogpreg. Det er lite død ved i området, unntatt i en kløft der det er flere
grove granlæger. Urskog/gammelskog av gran er den dominerende naturtypen. De viktigste
vegetasjonstypene er blåbærskog, småbregneskog og høgstaudeskog.
Høglikollen
Den bratte, lauvkledte lisida i Høglikollen er dominert av edellauvtrær i sør, mens boreale
lauvtrær er vanlig langs hele lisida. Trolig er dette en gammel styvningshage som har grodd
igjen, og som i dag framstår som en svært rik liside i mellomboreal vegetasjonssone med
mange gamle edellauvtrær. Noen av trærne har relativ grov stamme, men langt de fleste er
ikke spesielt grovvokste, trass i at bark- og kronestruktur vitner om høy alder. Mange
av edellauvtrærne har sterkt mosekledde stammer og rike lavsamfunn. Den dominerende
naturtypen i området er gammel edellauvskog. De viktigste vegetasjonstypene er
lågurtgranskog og alm-lindeskog.
Sett i sammenheng med tidligere Sondalsfjell naturreservat, nå Skrim og
Sauheradfjella naturreservat, er alle områdene interessante utvidelsesarealer.
Svarttjernknatten har regional verneverdi, mens Krogmyrknatten bare har lokal
verneverdi. Kjerneområdet i Høgliåsen har regional verneverdi. Utvidelsesområdet med
Astrikollen og Leagranåsen inneholder ingen kjente nøkkelbiotoper, men
arronderingsmessig utgjør dette området, sammen med de to andre foreslåtte områdene, en
naturlig utvidelse av eksisterende naturreservat.
Svarttjernknatten har svært grovvokst gran med høyt innslag av naturelementer knytta til
biologisk verdifull gammelskog. Krogmyrknatten har også naturelementer knytta til
gammel granskog. Høglikollen har verneverdi på grunn av høytliggende edellauvskog,
med innslag av svært gamle trær. Svarttjernknatten inneholder høgstaudeskog og
Høglikollen alm-lindeskog, som begge er trua vegetasjonstyper. Det er dokumentert fem
signalarter av sopp og lav i Høglikollen og to rødlista sopparter i Svarttjernknatten.
Utvidelsesområdene vurderes å være av lokal verneverdi (*), men arealene skal inngå i
eksisterende reservat med nasjonal verneverdi (***).
Utvidelsesområdene bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet:
 Forekomst av naturskog med konsentrasjon av rødlistearter innenfor det
boreale taigaelement.
 Edellauvskog er et viktig element.
 Forekomst av boreale lauvskoger.
 Forekomst av trua vegetasjonstyper (høgstaudeskog, alm-lindeskog).
Forekomsten av nøkkelelementer i Svarttjernknatten og Høglikollen knytta til
urskog/naturskog av gran og edellauvtrær tilsier høy verdi av biologisk mangfold.
Totalt sett innehar utvidelsesområdene naturkvaliteter som er fullt på høyde med
naturkvalitetene i tilsvarende områder innenfor eksisterende naturreservat.
Arronderingsmessig utgjør områdene en naturlig del av dagens reservat, og bør derfor
inngå som en del av dette.
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende skogområde der
store deler er urørte eller tilnærmet urørte, som økosystem med alt naturlig plante- og
dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området har gode forekomster av død ved og er levested
for en rekke sårbare og hensynskrevende arter. Området har særskilt vitenskapelig og
pedagogisk verdi på grunn av sin størrelse.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Det er ingen tekniske inngrep i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sammen med tre andre områder i Telemark fylke sendt på høring til berørte
grunneiere, Skien kommune og Telemark fylkeskommune, samt til Gjerpen skogeierlag,
Gjerpen IF, Grenland lokallag av Norsk Bonde- og småbrukerlag, Skien jff, Telemark jff,
Midt-Telemark Energi, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF i Telemark, Norsk Ornitologisk
forening i Telemark, NVE Region Sør, Skagerak Energi AS, Skien Lufthavn Geiteryggen,
Statens Vegvesen Region Sør, Telemark Bonde- og småbrukarlag, Telemark Bondelag,
Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og
Telemark Turistforening, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk
institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Statens landbruksforvaltning,
Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for
Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for
mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon,
Jernbaneverket, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat,
Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bondeog Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskaplige
universitet, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening,
Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk
Zoologisk Forening, WWF Norge, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes
Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund,
NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening,
SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet og Ringve botaniske
have.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Dette utvidelsesforslaget var på høring sammen med tre andre områder i Skien kommune som
var tilbudt for frivillig vern fra Løvenskiold-Fossum AS.
De tre andre områdene ble vernet gjennom kgl. res. 12.12.2014, mens vernevedtak for denne
utvidelsen ble utsatt på grunn av uklarhet om utvidelsen også måtte medføre at det ble vedtatt
ny verneforskrift for området. Eksisterende vern er vedtatt i medhold av naturvernloven av
1970, og skulle det lages ny verneforskrift måtte denne vedtas i mehold av
naturmangfoldloven av 2009, noe som ville medføre flere endringer i forskriften.
Miljødirektoratet har konkludert med at en slik mindre utvidelse av et stort naturreservat kan
skje som en grenseendring, og at det derfor ikke er nødvendig å gjøre endringer i
verneforskriften annet enn at arealtallet for vernet må endres.
De høringsuttalelsene som kom inn gjennom høringen av de aktuelle områdene på
Løvenskiold-Fossums grunn, var stort sett kommentarer til verneforskriftene. Det var ingen
motforestillinger mot avgrensningen av de aktuelle områdene.
Grenland landbrukskontor var den eneste høringsparten som konkret hadde synspunkter på
utvidelsesforslaget, de opplyste at utvidelsen ikke er i konflikt med gjeldende arealplanstatus
(LNFR) for området. Det foreligger heller ikke arealplaner under arbeid som kommer i
konflikt med det planlagte reservatet. Det bemerkes imidlertid at utvidelsen grenser inntil
regulert område for en rørgate mellom Åslivann og Godal, ref. reguleringsplan for Fjellet og
Åmot kraftverk (plannr.904)
GL opplyser videre at utvidelse av naturreservatet, så langt en kan se, ikke vil være til hinder
for skogsdrift eller annen næringsutøvelse knytta til utmarksressurser på arealer som ikke
omfattes av vern.
GL påpeker at utvidelsen med gjeldende forskrift etter kommunens vurdering ikke vil være til
hinder for allmennhetens rett til fri ferdsel i utmark og utøvelse av friluftsliv, så lenge dette
skjer på en skånsom og hensynsfull måte. Kommunen mener det er viktig at det gis mulighet
for dispensasjon til merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat, med fredningsforskrift og
avgrensning som i høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til utvidelse av naturreservatet.
Miljødirektoratet viser til fylkesmannens tilråding og tilrår grenseendring av Skrim og
Sauheradfjella naturreservat.
49. Omnflug naturreservat, Notodden kommune, Telemark fylke
Totalareal 13.818 daa, hvorav 12.291 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger nord og øst for fylkesveg 364 på strekninga mellom Helleberggrenda og Hovin i
Tinn. Området utgjør deler av søndre del av Blefjellmassivet. Området grenser inn til Tinn
kommune i nordvest.
Området består i hovedsak av følgende to landskapselementer:
- Kupert fjellplatå med fjellskog, større vatn og noe fjell.
- Bratte sør- og sørvestvendte lier under Pusupflæun, Geitevednuten, Omnflug, Stegafjellet
og Flætebakknuten i sør.
Som resten av Blefjell-massivet består berggrunnen i området i hovedsak av hard, fattig, lys
kvartsitt. De søndre berghamrene danner grovt sett sørgrensa for kvartsitt-formasjonen. Langs en
forkastningslinje under berghamrene nederst i liene kommer det trolig inn noen rikere
bergarter, noe som gir seg til kjenne ved de rike vegetasjonstypene på rasmarkene under
Omnflug.
Fjellskogen i området befinner seg i nordboreal vegetasjonssone, mens fram-liene er i
mellomboreal sone med sørboreale trekk i varme, sørvendte bergsider.
De bratte, sør- og sørvestvendte framliene under Pusupflæun, Geitevednuten, Omnflug og
Stegafjellet består i betydelig grad av rikere barskog og blandingsskog. Godt voksterlig
bærlyngfuruskog finnes helt øst og helt vest i tilbudsområdet, og grovvokst blåbærgranskog er
stedvis vanlig i liene.
I Tømmerlian er det eldre furuskog med en del gran og boreal lauvskog i østre halvdel av
området, med lågurtfuruskog/ kalkfuruskog nederst i lia og bærlyngfuruskog øverst.
Lågurtfuruskogen opptrer flekkvis på små berghyller, i skar og på steinrik mark der det er tilsig
av grunnvatn. Død furu finnes spredt, mest i de rike skrentene nederst i lia, her er det også
en del storvokst furu og grove furulæger. Vestre del har mer preg av lågurtgranskog nederst
i lia, og gammel granskog med innslag av osp og furu dominerer i bekkedalen nordvest i
området. På de mest produktive arealene begynner granskogen å gå i oppløsning, med mye fersk
til middels nedbrutt læger. Innslaget av grov, gammel osp er betydelig i partiene med lågurt-
og bærlyngfuruskog i østre del av Tømmerlian, og det er også lommer med osp i begynnende
sammenbrudd i granskogen vest i området.
De rike framliene har ulik grad av hogstpåvirkning. Skogen i Omnflug bærer preg av tidligere
kulturpåvirkning og få av trærne er gamle. Derimot er lia øverst under Geitevednuten ikke
påvirka av hogst i nyere tid, mens granskogen lenger ned i lia, vest i Tømmerlian, er nokså
ensaldra og bærer preg av tidligere hogster. Spredt i granskogen her finnes flere gamle, grove
furugadd og furulæger, som trolig er rester etter tidligere furudominans, og som gikk tapt da
grana vokste inn i området etter hogst av furu. Videre er liene under Pusupflæun lite
hogstpåvirka, men nedre del av Surtetjønn (kjerneområde 3) grenser til et større, tidligere
flatehogd område.
Verneinteressene er i hovedsak knytta til de sør-vestvendte framliene med rik og variert
vegetasjon, bl.a. til alm-hasselskogen i Omnflug. Videre har framliene relativt mye
grovvokst barskog, med stedvis gammel skog og mye læger. Grovvokst blåbærgranskog med
konsentrasjoner av trær over 150 år er registrert flere steder. I Tømmerlian finnes gammel,
grov skog med læger både av furu, gran og osp, og på platået langs Hestebekkdalen under
Pusupflæun finnes det furu på over 200 år, med spredte forekomster av furugadd og
furulæger.
Det er registrert til sammen 15 vedboende rødlista sopparter knytta til læger av furu, gran og osp i
Tømmerlian og Omnflug, med bl.a. funn av hengekjuke på furulæger i Tømmerlian.
Det er ikke så store naturverdier knytta til fjellskogen som til framliene, men det er registrert flere
forekomster av svartsonekjuke på grove hardvedlæger av gran, og ellers er det gjort ett funn
av soppen duftskinn i lokaliteten vest for Nørstevatn.
Alm-hasselskogen og de rike lågurtgranskogene/ lågurtfuruskogene har også et potensiale for
sjeldne og rødlista jordboende sopparter. Det er registrert få lavarter knytta til gammelskog,
men dette er ikke fullstendig undersøkt.
Lokaliteten bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet:
- Gammel, grovvokst furuskog med læger
- Sørboreale-mellomboreale, relativt rike/ høyproduktive skogtyper
Alm-hasselskog
- Lågurtfuruskog/ kalkfuruskog
Samla sett vurderes området til å ha regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å verne et stort, sammenhengende område som har store
variasjoner i vegetasjon, fra rikere sørboreal bar- og blandingsskog med innslag av almhasselskog i framliene i sør, inn til fjellskogbeltet i nord. Området har store naturverdier
og mange økosystemer og arter knytta både til furu, gran og osp, og har derfor stor verdi
for biologisk mangfold. De største naturverdiene er knytta til gammel, grovvokst
sørboreal-mellomboreal furuskog med læger. Dette er blant de mest verdifulle skogtypene for
biologisk mangfold innenfor Notodden kommune.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNE-område i kommuneplanens arealdel.
De nordre delene av arealet er randområder for villrein i Blefjell. Villrein her bruker skogområder
i deler av året.
Inngrepstatus:
Det går tre enkle traktorveger inn i foreslått verneområde. Det gjelder en gammel, delvis
gjengrodd driftsveg nederst i vestre del av Tømmerlian, forlengelse av driftsveg fra Berglia
over Harvedalen og opp mot Tjønnrusttjønn og en driftsveg inn i nedre del av gnr./bnr. 129/1.
En gammel hesteslepe fra Fjølåbekkdalen langs Grisebekk til Pusupstaulen, er markert som
sti.
Det er avmerka tre båtplasser/båtopplag i Breidvatn, to av disse ligger inne i foreslått reservat, en
båtplass/båtopplag og ett båthus i Norstulvatnet, to båtplasser/båtopplag i Store
Harvedalsvatnet, en båtplass/båtopplag i Vesle Harvedalsvatnet og en båtplass/båtopplag i
Stabekktjørna.
Det drives utstrakt fiskekultivering i området, blant annet gjennomføres kalking etter plan og
det er oppført i alt sju fiskesperrer som skal hindre uønsket gyting.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneiere og rettighetshavere, Notodden kommune,
og til Telemark fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale
statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Gransherad Bondelag,
Gransherad skogeierlag, Heddal og Lisleherad skogeierlag, Hjartdal og Notodden
småbrukarlag, Nordstul Hytteforening, Notodden jeger- og fiskeforening, Notodden turlag,
Notodden Energi Nett AS, Notodden Lufthavn AS, Forum for natur og friluftsliv Telemark,
Kongsberg og Omegn turistforening, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk
Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark
Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark
Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til:
Arbeids- og sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene,
Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS,
Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF,
Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag,
NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund,
Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for Terrengsykling
NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening,
WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes
Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund,
NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening,
SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk
institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage,
Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU,
Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokal høring
Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell – Reinsjøfjell har ut fra
villreinhensyn ingen innvendinger til verneplan for skog i Omnflug naturreservat – Notodden
kommune. Villreinnemnda ber om å få informasjon om den videre behandlingen av saken.
Statens vegvesen, Region Sør har ingen merknader til verneforslaget.
Telemark Orienteringskrets uttaler at Notodden O-lag har orienteringskart som berører
området i øst.
NJFF Telemark uttaler at så langt en kan se ivaretar verneforskriftene for Omnflug
naturreservat NJFF Telemark sine interesser, og de har derfor ingen innvendinger til
verneforslaget.
Grunneierne Arild Tokle, Hølje Kr. Jore, Hølje Kjell Kaasa, Jon Olav Brunvatne og Nigard
Helleberg sameie har følgende innspill til verneforskriftene:
«Verneforskriften bør tydelig anvise hvordan skader på skog skal håndteres innenfor
verneområdet for å hindre at slike skader får betydning for tilgrensende skog eller andre
samfunnsinteresser utenfor verneområdet. Det er f. eks uklart hvordan en skogbrann innenfor
verneområdet skal håndteres? I følge § 6 skal ferdselsbestemmelsene i § 5 ikke være til hinder
tiltak i forhold til brannvern. Det er imidlertid uklart om det i forbindelse med skogbrannvern
også kan ryddes branngater, eller tennes motild/vernebrenning i skogen innenfor
vemeområdet? Dersom en skogbrann ikke begrenses innenfor verneområdet kan brannen bli
uhåndterlig stor og true tilgrensende skog og samfunnsinteresser (jamfør skogbrannen i
Sverige i august 2014). Likeledes kan stormfelt skog innenfor verneområdet gi oppblomstring
av skadeinsekter/skadegjørere som kan påvirke tilgrensende skog dersom det ikke blir ryddet
opp. Verneforskriften bør tydelig anvise hvordan slike forhold skal håndteres, eventuelt
presisere det under § 8 "Generelle dispensasjonsbestemmelser".
Verneområdet drener et betydelig nedbørsfelt gjennom Nordstulvassdraget og ned Esperåa.
Det er en levedyktig bestand av bever i vassdraget og en beverdemning innenfor
verneområdet kan føre til at bekker og elver tar nye løp slik at f. eks setervoll og bebyggelse
på Nordstul kan trues. Det har de senere år også gått jordras av betydelig størrelse innenfor
verneområdet som har potensial til å endre eksisterende vannløp for elver og bekker. I den
grad slike forhold innenfor verneområdet truer eksisterende bygninger og installasjoner, bør
det kunne gis dispensasjon til å lede vannet tilbake til opprinnelige vannløp.
Nordstulvassdraget er tidligere regulert med en tømmerfløtningsdam ved utløpet av
Sønstevatn. Fra Esperåa ble tømmer fløtet helt ned til Follsjø og videre ned
Telemarkskanalen. Reguleringshøyden kan anslås til mellom 0,5 og 1 meter og dette
reguleringsbeltet påvirker dagens vegetasjon rundt Nørdstevatn, Nordstulvatnet og
Sønstevatn. NVE har nylig gitt konsesjon til kraftanlegg i Esperåa. Dersom vesentlige
samfunnsinteresser, som behov for fornybar energi eller kulturminnevern, skulle gjøre det
aktuelt å demme opp Nordstulvassdraget til samme reguleringshøyde som under
tømmerfløtingen, ville dette trolig ikke påvirke verneverdiene vesentlig siden området allerede
er reguleringspåvirket. Dette hadde vi gjerne sett at ble presisert under § 7 i forskriften.»
Kongsberg og Omegns Turistforening, KOT støtter uttalelsen fra Naturvernforbundet i
Kongsberg.
Naturvernforbundet i Kongsberg uttaler at: «Blefjell-området har svært store natur-og
friluftsverdier. Både fjellene og omkringliggende områder benyttes av store
befolkningsgrupper på Østlandet. Området er svært mye benyttet av frilufts- og
naturinteresserte i Kongsberg.
Det er derfor veldig positivt at man nå etablerer et verneområde i skogsterrenget. Vi vil også
gi anerkjennelse til grunneierne som har foreslått området fredet som ledd i et frivillig vern.
Hovedadkomsten til Bletoppen og DNT sitt rutenett mot Hardangervidda med de to hyttene
Sigridsbu/Eriksbu er fra parkeringsplassen ved Nordstul. Denne adkomsten benyttes mye
både av turister på tur mot hyttene og av dagsturister.
Akkurat denne stiforbindelsen er den mest benyttede til Blefjell.
Stien går fra parkeringsplassen opp til Nordstulvatnet og deretter gjennom svært idyllisk
fjellskog av gran fram til Nordstulseter og videre opp i fjellet.
Trærne i denne fjellskogen er svært gamle, og med meget spesiell utforming. Skogsområdet
her må helt klart kunne karakteriseres som «Eventyrskog». Trærne gir livsgrunnlag for en
rekke arter knyttet til svært gammelt virke.
Verneplanens forslag til grenser vinkler imidlertid slik at denne viktige korridoren mellom
utløpselva fra Nordstulvatnet/Sønstevatn og fram til Nordstulsetrene faller utenom
verneområdet.
Dette er helt klart en svakhet ved planen da man her som nevnt har svært stor konsentrasjon
av ferdsel inn mot fjellet. For barnefamilier og eldre er det mange som kun går inn til vannet
og så benytter områdene langs vannet og videre inn mot Nordstulsetrene.
Naturvernforbundet i Kongsberg vil derfor understreke betydningen av at denne korridoren
blir en del av verneplanen».
Naturvernforbundet i Kongsberg har på denne bakgrunnen foreslått at hele Nordstulområdet
med Sønstevatn skal inngå i verneområdet og i tillegg en utvidelse av reservatet videre
østover inn på en ny eiendom, slik at verneplanen også omfatter stikorridoren fra man krysser
elva som renner ut av Nordstulvatnet/Sønstevatn og fram til Nordstulsetrene. Eventuelt så
mener Naturvernforbundet i Kongsberg at et mindre område rundt bygningene på Nordstul
kan holdes utenfor reservatet. Det er lagt ved kartutsnitt som viser de foreslåtte
avgrensningene.
Sentral høring
Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslaget.
Kartverket uttaler følgende: «Navnet Omnflug er godkjent som navn, og det samme er
skrivemåten. Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Omnflug
naturreservat til kartverket for registrering i Sentralt stedsnavneregister (SSR). Vi viser til lov
om stadnamn av 18. mai 1190 nr.11»
Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til
skrivemåten av navneforslaget Omnflug naturreservat, men uttaler videre at: «Ettersom
fjellformasjonen Omnflug ligger i utkanten av reservatområdet, kunne Fylkesmannen vurdere
om det er andre navn i området som ville være mer dekkende.
Vi minner fylkesmannen om at alle nye reservatnavn skal meldes inn til Sentralt
stedsnavnregister/Kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-postpost@kartverket.no, jf. § 12 i
stedsnavnloven Melding skal også sendes til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskriften til
stedsnavnloven.»
WWF uttaler at: «WWF støtter verneforslaget, men vil gjerne påpeke at jf.
registreringsrapporten er avgrensningen suboptimal flere steder i framliene (liene i
fremkant). Særlig burde mer av de varme furuskogen under Berglinuten og ned mot Berglia
vært inkludert. Kanskje dette er mulig å få med senere?»
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, uttaler at de ikke kan se at det foreslåtte
naturreservat inkludert utkast til verneforskrifter har konsekvenser for vassdrag eller kjente
energiressurser.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større
endringer og tilføyelser er vist i kursiv.
Villreinnemnda ber om å få informasjon om den videre behandlingen av saken. Vi kan
opplyse at vi vil sende orientering om vår tilrådning til Miljødirektoratet til alle som har avgitt
uttalelse i saken.
Grunneierne A.Tokle, H. Kr. Jore, H. K. Kaasa, J. O. Brunvatne og Nigard Helleberg sameie
mener verneforskriften bør tydeliggjøre hvordan skader på skog skal håndteres innenfor
verneområdet for å hindre at slike skader får betydning for tilgrensende skog eller andre
samfunnsinteresser. Spesielt peker de på skogbrann og oppblomstring av skadeinsekter eller
andre skadegjørere.
På grunn av faren for at brann skal komme ut av kontroll og spre seg til arealer utenfor
verneområdene er det i dag ikke aktuelt å la skogbrann utvikle seg fritt innenfor de
skogreservatene vi har her i Telemark. Jf. § 6 første ledd i verneforskriften. Ved skogbrann vil
brannsjefen ha ansvaret for å slukke brannen på vanlig måte. Det blir da opp til brannvernet å
benytte de tiltak som til enhver tid er nødvendige for å begrense og slukke skogbrannen. Vi
mener da at det ikke trengs noen ytterligere hjemmel i verneforskrifta for eventuelt å rydde
branngate eller tenne motild.
Når det gjelder stormfelt skog så mener vi at den skal ligge. Stormfellinger er en naturlig del
av de mekanismer som regulerer skog og som fører til at det biologiske mangfoldet øker, og
det gjelder også arter som er predatorer og parasitter på potensielle skadegjørende arter. Det er
etter vår vurdering liten fare for at insekter eller andre organismer skal blomstre opp i
reservatet og spre seg til omkringliggende skog som skadegjørere.
Grunneierne opplyser at verneområdet vil drenere et betydelig nedbørfelt gjennom Nordstulvassdraget og Esperåa. Det er levedyktig bestand av bever i området, og det kan være en viss
fare for at beverdemninger kan føre til erosjon eller at elver tar ny løp som truer bebyggelse
og setervoller. Jordras har forekommet i området.
Vi er enige i at hvis det er fare for at beverdemninger eller jordras medfører at bekker og elver
tar nye løp som kan føre til skade på eksisterende bygninger eller installasjoner, så bør vi ha
en hjemmel for å gi dispensasjon for tiltak som kan avverge slike skader. Vi foreslår derfor en
ny bestemmelse i § 7. Tiltak for å avverge skader på eksisterende bygninger og
installasjoner. I tillegg bør det være en åpning for om nødvendig bruk av motorferdsel til
slike tiltak.
Skulle det være nødvendig å rive beverdam, så må kommunen i tillegg gi slik tillatelse med
hjemmel i viltloven.
Grunneierne tar også opp spørsmålet om hjemmel i verneforskriften til eventuell regulering av
Nordstulvassdraget. Det en tenker på er en mindre reglering av vannene på opptil 1 m i
samsvar med tidligere oppdemming på den tid det var fløtning i vassdraget. Grunneierne
opplyser at påvirkningen av vegetasjonen i den tidligere fløtningssonen fortsatt er synlig i
vatna. En mindre del av Nordstulvatnet og hele Sønstevatn med gammel fløtningsdam ligger
utenfor det området som er tilbudt og som vi har foreslått å verne som naturreservat i
høringsdokumentet. Vannet renner ned ut Esperåa, der NVE nå nylig har gitt konsesjon til
bygging av kraftanlegg.
For å holde muligheten åpen for en gjenopptagelse av gammel fløtningsregulering av
Sønstevatn, Nordstulvatnet og Nørdstevatn gjennom restaurering av fløtningsdammen ved
utløpet av Sønstevatn, så vil Fylkesmannen tilrå at disse tre vannene utgår fra verneområdet
og at vernegrensa settes langs vannene etter høg reguleringssone som vil variere i de ulike
vatna fra ca. 0,5 til 1 meter over dagens vannstand. Dette vil ikke ha betydning for
verneverdiene i det framtidige skogreservatet.
KOT og Naturvernforbundet i Kongsberg har foreslått en utvidelse av området rundt
Nordstul, men dette er ikke aktuelt da vi baserer avgrensinga av verneområdet på det
grunneierne tilbyr av areal.
Når det gjelder uttalelsen fra Kartverket og Språkrådet, vil vi påpeke at navnet Omnflug er
valgt etter ønske fra grunneierne i området.
De endelige vernekartene vil bli produsert sentralt og i tråd med gjeldende regelverk. Når det
gjelder rapportering til SSR så foreslår fylkesmannen at Miljødirektoratet undersøker om dette
kan gjøres av Klima – og miljødepartementet samtidig med at det foretas tinglysning av
vernevedtaket.
Når det gjelder uttalelsen fra Telemark Orienteringskrets, så tar Fylkesmannen til etterretning
at det foreligger orienteringskart for de østlige delene av det foreslåtte naturreservatet.
Fylkesmannen er innstilt på å gi flerårige tillatelser til begrenset bruk av området der det
foreligger orienteringskart i dag. Det må imidlertid søkes om dispensasjon etter § 7 e i
verneforskriften, jf. også omtalen under de generelle merknadene til forskriftene.
WWF kommenterer at arronderingen av verneområdet ikke er optimal og peker spesielt på
arealer under Berglinuten. Fylkesmannen er enig i dette, men siden vi ikke har fått tilbud om
vern på disse områdene, så kan vi ikke gjøre noe med det.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som
foreslått ovenfor og for øvrig med verneforskrift og avgrensing slik som i høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Omnflug som
naturreservat.
50. Utvidelse av Trillingtjennane naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke
Nytt verneareal 322 daa, hvorav 241 daa produktiv skog. Nytt totalareal 796 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger rett øst for Henneseidgrenda. I nord grenser det til Trillingtjennane
naturreservat, rett sør for området ligger Henneseidfiellet naturreservat.
Berggrunnen er fattig granittisk gneis, med litt rikere innslag i oppsprekkingssonen mot
forkastningslinjen mellom Henneseidvatnet og Toke. Området ligger i noen grad i
"regnskyggen" av høyereliggende områder av Sørlandsheiene - Vest-Telemark, og har derfor et
noe tørrere, mer kontinentalt klima enn typisk for Vest-Telemark. Innenfor lokaliteten er det store
mikroklimatiske variasjoner fra tørre, eksponerte sørvestslutninger til fuktigere, små
sprekkedaler.
Området består av flere åsrygger dominert av furuskog, delvis noe mer voksterlig
bærlyngfuruskog og delvis skrinnere, mer småvokst røsslyngfuruskog. I dalene mellom åsene
er det i hovedsak blåbærgranskog og noe fattig sumpgranskog, dessuten en større
takrørdominert fattigmyr.
Den sørvestvendte lia mot Lauvbudalen skiller seg ut med mye innslag av eik, delvis bærlyngeikfuruskog og delvis reinere blåbæreikeskog. Fragment av lågurteikeskog forekommer på
rasvifte.
De større og mer lavereliggende sørvest -vendte, steinete brattliene mot Henneseid har lite
eikeinnslag, men er preget av yngre osp(-selje) suksesjoner, og stedvis av bjørkesuksesjoner.
Det er mest fattig blåbærmark, men innslag av svak lågurtmark. Der det kommer ut små,
tverrgående sprekkedaler - delvis bekkedaler - er det innslag av rikere lindeskog på steinete
mark/blokkmark, stedvis i rik utforming med blåveis og en del hassel.
Furuskogen i området er i hovedsak eldre, men med lite svært gamle trær, gadd og læger. Den
eldste skogen ser ut til å opptre i Helleråsen i nord, der det er en del eldre, grovvokst
bærlyngfuruskog. Det midtre åspartiet, mellom Lauvbudalen og Klingermyrdalen, er noe
mer påvirket, men også her er det en del eldre furu, samt innslag av furulæger og enkelte
gadd, dessuten en del smådimensjonerte ospelæger, samt spredt med gammel, stående osp.
Den sørvestvendte lia mot Lauvbudalen har mye grov, gammel eik, bl.a. minst tre meget
grove (over 60 cm diameter) som trolig er hule, og det er også observert enkelte eikelæger.
De grandominerte dalene har vært hogd ut i forbindelse med drifter på ca. 1960-/70-tallet (flere
gamle driftsveier vitner om dette). Det er således lite eldre granskog igjen. De sørvestvendte liene nederst er preget av yngre ospesuksesjoner etter hogstene på 1960-/70-tallet,
dessuten enkelte lindeforekomster med liknende hogstpåvirkning.
Den foreslåtte utvidelsen har enkelte forekomster av gammel, grovvokst eikeskog og fragmenter
av rikere lindeskog med høy verneverdi, forekomster som også bidrar til inndekking av
vernemangler i boreo-nemorale områder. Forekomstene er imidlertid små, lite velutviklet i
regional målestokk og med trolig et moderat potensial for sjeldne/rødlistede arter.
Furuskogen, som dekker store arealer, har også en viss verneverdi, særlig noe mer grovvokst
bærlyngtype på noe bedre bonitet, med innslag av dødved, mens gran og blandingskog i
forsenkninger i stor grad har vært hogd ut for 40-50 år siden og har mindre verneverdi.
Områdets funksjon som suppleringsområde/utvidelsesareal av Trillingtjennane naturreservat
er et viktig argument for vern. Området styrker nettverket av verneområder i
Henneseidområdet (der også Skultrevassåsen naturreservat, Asgjerdstigsfjell naturreservat og
Høydalsfjellet naturreservat er større, nasjonalt viktige verneområder). Tilsammen utgjør dette
et nasjonalt-internasjonalt unikt kompleks av verneområder, med særlig betydning for
gammel/rik eikeskog.
Samlet sett vurderes området å være av regional verneverdi (**), med vekt på viktig funksjon
som utvidelsesareal av Trillingtjennane naturreservat, og "korridor" mot Henneseidfjellet
naturreservat.
Begrunnelsen for utvidelsesforslaget er å ta vare på et område som har funksjon som
suppleringsområde/utvidelsesareal av Trillingtjennane naturreservat og styrker nettverket av
nasjonalt viktige verneområder i Henneseidområdet.
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk
mangfold på grunn av forekomst av lite påvirka blandingsskog med gammel eik og mye død
ved.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av lindeskog og mange
sjeldne og trua arter av sopp knyttet til død ved. Det er en målsetting å beholde vemeverdiene i
mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Ingen teksniske inngrep i utvidelsesområdet.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Drangedal kommune og til Telemark
fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Drangedal skogeierlag, Drangedal og
Tørdal Bondelag, Drangedal JFF, Gautefall Turlag, Drangedal everk, Skien Lufthavn
Geiteryggen, Forum for natur og friluftsliv Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF
Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens vegvesen Region
sør, Telemark Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening,
Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til:
Arbeids- og sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene,
Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS,
Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF,
Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og
Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for
Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk
Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon,
Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk
Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for
naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer
og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi,
NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokal høring
Statens vegvesen, Region sør har ingen merknader til verneforslaget.
NJFF Telemark uttaler: «Så langt vi kan se ivaretar verneforskriften for Trillingtjennane
naturreservat NJFF Telemark sine interesser, og vi har derfor ingen innvendinger til
verneforslaget.»
Sentral høring
Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene viser til sin uttalelse i
meldingsfasen og har ingen ytterligere merknader. I meldingsfasen uttalte Språkrådet at de
ikke hadde merknader til at navnet Trillingtjennane ble beholdt for det utvidede
verneområdet.
WWF-Norge støtter utvidelsen av naturreservatet.
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, uttaler følgende: «Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet. Vi kan ikke
se at den foreslåtte utvidelsen av naturreservatet eller foreslått verneforskrift er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
Vi ser at områdekonsesjonær Drangedal Everk KF samt Statnett SF også er høringsinstanser,
slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.»
Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Trillingtjennane naturreservat
for registrering i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) ved Kartverket, postboks 600, 3507
Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no. De viser her til lov om stadnamn av 18. mai
1990 nr. 11 § 12.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Det vises til de generelle kommentarene ovenfor. Det var ingen høringsuttalelser som tok opp
problemstillinger knyttet til dette konkrete området.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med fredningsforskrift og
avgrensing som i høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Trillingtjennane
naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 02.09.2005 nr. 996 om vern av Trillingtjennane naturreservat,
Drangedal kommune, Telemark.
51. Brårfjell naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark fylke
Totalareal 591 daa, hvorav 495 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger i Kleivgrend i Fyresdal kommune, omlag 9 kilometer nordvest for Fyresdal
sentrum. Arealet ligger i den østvendte lisida av Nautefjell - Brårfjell, rett nordvest for
Bondalsvatn. Området er avgrenset i nedre del av ungskog og traktorvegen Ækrevegen fra
Lykkejordet til Ækrune. Øvre avgrensing følger av praktiske grunner eiendomsgrensa over
Brårfjødd.
Lisida er bratt og steinrik, men det er mer finkorna løsmasser i mindre felt. Deler av området er
mer aktiv og åpen rasmark. Øverst er det snaufjell. Berggrunnen er gneis og granitt.
Kjerneområdet er konsentrert til de øvre delene av rasmarka rett i underkant av fjellveggene
opp mot Brårfjell. Verneforslaget omfatter noe mer areal som tar med flere
nøkkelbiotoper, i hovudsak i form av liggende død ved, gamle trær, rik bakke og bergvegger.
Naturtypen er rik edellauvskog i form av alm-lindeskog. Vegetasjonstypen er i all hovedsak
dominert av alm-lindeskog, men i nedre deler er det overganger til lågurtskog.
Av interessante arter kan nemnes lavene bleikdoggnål (NT) og almelav (NT), soppen
begerfingersopp (LC), karplantene alm (NT), ask (NT) og mosen grønnsko (LC) (rødliste
2010). Elles inneholder området en rik karplanteflora med innslag av mellom annet myske,
blåveis, korsved, kantkonvall, trollbær, firblad, kranskonvall, lakrismjelt, tysbast, krattfiol og
taggbregne.
Tresjiktet er variert med dominans av bjørk i store deler av lokaliteten. Det er stort innslag av
gran i nedre deler av området, mens hassel er det dominerende treslaget på deler av området i
sentrale og øvre deler av lokaliteten, sammen med enkelte gamle almetrær. Ellers er det noe
innslag av selje, rogn, furu, osp og ask.
Det er lite hogstspor i de øvre delene av området, og hogstpåvirkningen er først og fremst synlig
i form av relativt få gamle trær (med unntak av alm) og lite død ved. Bjørk utgjør storparten av
den døde veden i området. Trolig har og lauvskogen og edellauvskogen blitt utnytta i tidligere
tider. De gamle almetrærne ligger oftest rundt 40 cm i diameter i brysthøyde, men enkelte
trær er opp mot 60 cm. I nedre deler av lokaliteten er hogstpåverkningen tydelig i form av et
økende innslag av stubber og at granplantefelt kommer inn i nedre kanten av området.
Totalt fire arter på rødlista er påvist: karplantene ask (NT) og alm (NT), samt lavene bleikdoggnål
(NT) og almelav (NT).
Oppfylling av mangler ved skogvernet:
- Rik boreo-nemoral skog (alm-lindeskog og lågurtskog)
- Viktige funn av rødlistearter
Trua skogtyper:
- Alm-lindeskog (LR-hensynskrevende)
Samla sett er området vurdert til å ha regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å ta vare på et skogområde som har særlig verdi for biologisk
mangfold på grunn av forekomst av rik edellauvskog og en rik flora.
Området har særlig naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomster av sjeldne skogtyper
som alm-lindeskog og lågurtskog og mange sjeldne og trua arter av karplanter, mose, sopp og
lav. Det er en målsetting å holde på verneverdiene i mest muglig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
Planstatus:
Arealet er merka som LNF-område i kommuneplanen sin arealdel.
Inngrepstatus:
Det går en traktorveg inn i området fra Æktune til Fjellstøyl og opp på Brårfjødd.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierre, Fyresdal kommune og Telemark
fylkeskommune, og til følgende brukarorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner:Forum for Natur og Friluftsliv Telemark,
Fyresdal Bondelag, Fyresdal Jakt og Fiskarlag, Fyresdal skogeiegarlag, Naturvernforbundet i
Telemark, NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens
vegvesen Region sør, Telemark Bonde- og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark
Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark
Turistforening og Vest-Telemark kraftlag.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Statens
landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk,
Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning,
Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB
hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet,
Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges
Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges
Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk
Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for Terrengsykling NOTS, Norsk
Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den
Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur
og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for
skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve
botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsparter
Statens vegvesen Region sør har ingen merknader.
Halvor Graver og Arild Johre skriv at «Underskrivne er eigarar av naboeigedomane til
Bondal Nordre, gnr. 62/4, som nå skal delvis vernast. Halvor Graver er eigar av Graver, gnr.
60/1 og Arild Johre er eigar av Aaslandsjordet, gnr. 60/3. Felles for begge eigedomane er at
vi har vår tilkomstveg til hytter og støylar gjennom det aktuelle området som nå skal bli
naturreservat. Denne tilkomstvegen har blitt bruka av våre eigedomar i lange tider, truleg i
hundrevis av år, i samband med støylsdrift og slått på Aslandsheia.
Etter dagens forhold så er støylsdrifta nedlagt, men støylane består. Halvor Graver har 2
støylar, 2 uthus og 2 båthus som treng årleg vedlikehald. Arild Johre har 1 støyl med uthus.
Vi har kvart år behov for å køyre gjennom det aktuelle området med snøskuter i samband med
transport av materialar, proviant og ved. Traseen vi nyttar er etter den eldgamle heievegen
frå Aslandsgrend, som er den einaste farbare vegen til denne delen av Aslandsheia. Det er
ingen alternative trasear. Vegen vi brukar kryssar Mjaalands eigedom, gnr. 62/4 i ein
strekning på anslagsvis 400 meter. Begge våre eigedomar har snøskuterløyve frå Fyresdal
kommune, jamfør her vedlagt dokumentasjon og kart. All motorisert transport foregår
vinterstid, på snødekt mark, og gjer ingen skade på naturen.
På bakgrunn av ovanforståande dokumentasjon og orientering tillet vi oss herved å søke om
dispensasjon for nødvendig bruk av snøskuter over Brårfjell naturreservat til og frå våre
støylar, i samband med nødvendig transport. Dette i samsvar med forskriftenes paragraf
4-7.»
NJFF Telemark uttaler at «Så langt vi kan se ivaretar fremlegget til verneforskrifter for
Brårfjell og Krålen naturreservater NJFF Telemark sine interesser, og vi har derfor ingen
innvendinger til verneforslaget.»
Sentrale høringsparter
Språkrådet, stadnamnetjenesta for Austlandet og Agderfylka, uttaler at «Når det gjeld namnet
Brårfjell, har vi bedt Kartverket om å reise formell namnesak på dette naturnamnet.
Fylkesmannen må vente til det er gjort vedtak om skrivemåten av naturnamnet før det blir
nytta som namn på verneområde.»
WWF uttaler at de støtter forslaget om opprettelse av naturreservatet.
Landbruksdirektoratet seier mellom annet at en ser at det ikke er gjort generelle unntak fra
verneforskriften til utsetting av saltsteiner. Direktoratet ber om at Fylkesmannen vurderer å
åpne for dette i verneforskriften, dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.
Norges vassdrags- og energidirektorat NVE sier at «Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet.
I NVEs GIS-kartlegging av potensial for småkraftverk for omtrent 10år siden ble det
lokalisert et potensial gjennom utbygging av et fall fra Bøysebekken på ca.kote 820 (litt
nedenfor Høydalsløken) og nesten ned til Bondalsvatn. Installasjonen var satt til ca.550 kW
og midlere årsproduksjon til 2,3 GWh. En realisering med inntak som i kartleggingen vil
berøre det foreslåtte Brårfjell naturreservat. Se også NVE Atlas. Men dette er vel og merke et
prosjekt som er basert på en enkel kartstudie. Vi kjenner ikke til om det er reell interesse for
en utbygging. Grunneier som nå er involvert i frivillig skogvern ville trolig vært interessent,
og det er derfor lite trolig at det her kan bli en interessekonflikt.
Når vi anser at GIS-prosjektet i Brårfjell området som lite sannsynlig kan vi ikke se at de
foreslåtte naturreservatene eller foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med
vassdragsinteresser eller reelle energiressurser.
Vi ser at områdekonsesjonær Vest-Telemark Kraftlag AS samt Statnett SF også er
høringsinstanser slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.»
Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn namnene Brårfjell naturreservat og
Krålen naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) ved
Kartverket, postboks 600, 3507 Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no, jf. lov om
stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 § 12.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Halvor Graver og Arild Johre har fra gammelt av ferdselsveg gjennom deler av det foreslåtte
naturreservatet til sine eiendommer og fritidshus lenger inne på heia. All transport av
materialer, proviant og ved blir nå gjort vinterstid ved bruk av snøskuter. Transporten følger i
hovudsak den gamle heivegen fra Åslandsgrend. Traseen de bruker vil krysse naturreservatet
på ein strekning av 400 m, og storparten går langs eksisterende traktorveg. De ber om å få
generelt unntak for å bruke denne gamle traseen fremdeles.
Fylkesmannen har vurdert saken og finner grunnlag for å gi generelt unntak for transport med
snøskuter vinterstid langs denne gamle traseen slik det er gjort fram til i dag. Det vil likevel
fremdeles være kommunen som gir tillatelse etter lov om motorferdsel, men det trengs da
ikke noen ekstra dispensasjon fra verneforskriften. Fylkesmannen foreslår derfor følgende
nytt punkt § 6 pkt. e) Naudsynt transport med snøskuter for gnr./bnr. 60/1 og 60/3 etter
traktorveg og gamal ferdselsveg.
Språkrådet uttaler at en ikke kan godkjenne verken Brårfjødd (meldingsfasen) eller Brårfjell
(høringsfasen) før dette er vurdert av Kartveket gjennom namnesak. De opplyser å ha bedt
Kartverket om å reise namnesak, og uttaler vidare at Fylkesmannen ikke må bruke noken av
disse namna før dette er vurdert i namnesaka.
Kartverket har i sin uttalelse ikke nemnt noe om slik namnesak, så det kan tyde på at en har
godkjent namnet Brårfjell.
Fylkesmannen ber likevel Miljødirektoratet om å avklare namnespørsmålet slik at planlagt
vernevedtak kan gjennomføres mot slutten av året.
Landbruksdirektoratet har bedt Fylkesmannen å vurdere å ta inn regel som åpnar for utsetting
av saltsteiner for husdyr, dersom beiting skulle bli aktuelt i området. Fylkesmannen har ikke
noe mot at det blir anledning til utsetting av saltstein verken for husdyr eller vilt, og tilrår
derfor til at det kommer inn et nytt punkt i § 4 pkt. i) Utsetting av saltsteinar i forskriften.
Det bør vel også som vanlig være åpning til å bruke motorferdsel til slik utsetting. § 7 h blir
derfor et nytt punkt i samsvar med dette.
Landbruksdirektoratet peker også på at det i verneforskriften ikke er regler for oppgradering
av skogsvegen som går i området, og sidan det er anledning til å søke om hogst av plantefelt
og bruk av motorferdsel til dette, så bør en vurdere å ta inn dette.
Det er normalt ikke anledning til oppgradering av vegklasse på skogsveger i verneområder,
men det blir gitt tillatelse til vanlig vedlikehold av traktorvegen slik at denne kan holdes ved
like etter samme standard som den har ved vernetidspunktet. Dette er det gitt hjemmel for i §
4 e, og fylkesmannen ser det derfor ikke som aktuelt å ta inn et nytt punkt om oppgradering av
veger i forskriften.
NVE opplyser om at det er vannkraftressurser i Bøysebekken som blir berørt av den
avgrensingen som er vist på høringskartet. Selv om det i dag ikke er økonomisk lønnsomt å
bygge ut, kan det bli det i framtida. Fylkesmannen har tatt dette opp med grunneier og blitt
enig om en justering av vernegrensen slik at hele Bøysebekken blir liggende på utsiden av det
foreslåtte verkeområdet. Det vil redusere arealet med om lag 10 daa, men berører ikke kjente
verneverdier.
Fylkemannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at Brårfjell blir verna som naturreservat med de endringene som er omtalt
ovenfor.
Miljødirektoratets tilråding:
Når det gjelder namn, viser Miljødirektoratet til omtale av dette i de generelle kommentarene,
og tilrår at namn på verneområdet blir Brårfjell naturreservat. Dersom namnesaken gir et
annet utfall, vil Miljødirektoratet i etterkant av vernet foreta namneendring i tråd med
namnesaken.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Brårfjell som
naturreservat.
52. Krålen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark fylke
Totalareal 708 daa, hvorav 569 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger helt nord i Fyresdal kommune på grensa til Tokke kommune, omlag 18
kilometer nord for Fyresdal sentrum, i den østvendte lisida av Skipsfjødd, nordvest for
Skredvatnet. Verneforslaget er avgrensa av Bjønndalen i nord. Bergrunnen er i hovedsak gneis,
og løsmassene er for det meste tynn morene. Innimellom finnes bratte skrenter med
bergvegger og bart fjell.
Naturtypen er for det meste gammel barskog. Vegetasjonstypene er dominert av blåbærskog og
røsslyng-blokkebærfuruskog. I øvre deler er det også felt med grasdominert fattigskog og fattig
fastmattemyr. Det er og en del bergsprekker, bergvegg og snaufjell, men det utgjør ikke store
areal.
Av interessante arter kan nemnes to funn av den svært krevende og vedbuende soppen
lappkjuke som står oppført som sterkt trua (EN) på den norske rødlista (2010). Dette var til
den tid det vestligste funnet som er registrert av denne arten. Næmeste funn er på
Brokefjell, omlag 20 kilometer lenger øst i Kviteseid kommune. I tillegg ble rødlisteartene
rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT) og signalarten granrustkjuke funnet i området. Tresjiktet er
dominert av gran, men rene furubestand finnes og i området. Bjørk vokser det litt av, mens
rogn, selje og osp er sparsomt representert.
Granskogen er i det meste av området hovudsakelig i sen optimalfase til tidlig aldersfase.
Sjiktningen varierer en del i området, med best sjiktning i de øvre delene. Her er skogen
glissen og med god aldersspredning. De eldste trærne mangler likevel og det er sparsomt med
død ved. Dimensjonene på grana ligg ofte rundt 20-30 cm i diameter, men i bakkant i vest
er trærne noe grovere og opp mot 40-50 cm i diameter. Lenger nede i lia er skogen noe
yngre, men gamle trær finnes spredt. Både gran og furu danner bestand og sjiktninga er
ensjikta til svakt sjikta. Dimensjonene på trærne er mye det samme som i de øvre delene av
området. Hogstspor finnes av og til, men området er fritt for nyere inngrep.
Oppfylling av mangler ved skogvernet: - Viktig område for trua arter
Samla sett er området vurdert til å ha regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å ta vare på et skogområde som har særlig verdi for biologisk
mangfold på grunn av førekomst av gammel barskog med død ved og rik bakkevegetasjon.
Området har særlig naturvitenskaplig verdi på grunn av førekomst av den sjeldne og trua arten
lappkjuke og andre sjeldne og truga arter av vedbueende sopp. Det er en målsetting å holde på
verneverdiene i mest muglig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Inngrepstatus:
Området er avgrenset mot nord av en kraftlinje, men det er ingen tekniske inngrep i selve
området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Fyresdal kommune og Telemark
fylkeskommune, og til følgende brukerorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner:Forum for Natur og Friluftsliv Telemark,
Fyresdal Bondelag, Fyresdal Jakt og Fiskarlag, Fyresdal skogeiegarlag, Naturvernforbundet i
Telemark, NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens
vegvesen Region sør, Telemark Bonde- og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark
Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark
Turistforening og Vest-Telemark kraftlag.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Statens
landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk,
Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning,
Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB
hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet,
Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges
Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges
Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk
Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for Terrengsykling NOTS, Norsk
Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den
Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur
og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for
skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve
botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Lokale høringsparter
Statens vegvesen Region sør har ingen merknader.
NJFF Telemark uttaler at «Så langt vi kan se ivaretar fremlegget til verneforskrifter for
Brårfjell og Krålen naturreservater NJFF Telemark sine interesser, og vi har derfor ingen
innvendinger til verneforslaget.»
Sentrale høringsparter
Språkrådet, stadnamnetjenesta for Austlandet og Agderfylka (brev av 27.03.2015), har ingen
merknader til dette området.
WWF uttaler at de støtter forslaget om opprettelse av naturreservatet.
Landbruksdirektoratet seier mellom annet at en ser at det ikke er gjort generelle unntak fra
verneforskriften til utsetting av saltsteiner. Direktoratet ber om at Fylkesmannen vurderer å
åpne for dette i verneforskriften, dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.
Norges vassdrags- og energidirektorat NVE har ingen merknader til dette området.
Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn namnene Brårfjell naturreservat og
Krålen naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) ved
Kartverket, postboks 600, 3507 Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no, jf. lov om
stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 § 12.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Landbruksdirektoratet har bedt Fylkesmannen å vurdere å ta inn regel som åpner for utsetting
av saltsteiner for husdyr, dersom beiting skulle bli aktuelt i området. Fylkesmannen har ikke
noe mot at det blir anledning til utsetting av saltstein verken for husdyr eller vilt, og tilrår
derfor til at det kommer inn et nytt punkt i § 4 pkt. i ) Utsetting av saltsteinar i forskriften.
Det bør vel også som vanlig være åpning til å bruke motorferdsel til slik utsetting. § 7 h blir
derfor et nytt punkt i samsvar med dette.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at Krålen blir vernet som naturreservat med de endringene som er omtalt
ovenfor.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Krålen som
naturreservat.
AUST-AGDER FYLKE:
Tilrådingen omfatter 8 områder i Aust-Agder fylke. Det er gjennomført separat høring for alle
områdene med unntak av Eikelidalen og Stuvåna i Åmli kommune, som var på felles høring.
Omtale av de enkelte områdene:
53. Ljosådalen naturreservat, Valle kommune, Aust-Agder fylke
Totalareal 37.903 daa, hvorav 18.100 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Sammen med Hisdalen naturreservat utgjør det verneverdige arealet for Ljosådalen et stort og
velarrondert landskap med fjell, myr, vassdrag og høyereliggende gammelskog.
Storparten av Ljosådalen består av gammelskog, det vil si naturlig forynget skog som i liten
grad har vært gjenstand for hogst eller andre inngrep på mange tiår. Enkelte større
hogstinngrep er likevel gjort i ny tid.
Fra gammelt av er skogressursene utnyttet i hele dalføret. Utnyttelsesgraden varierer noe, men
generelt har hogstintensiteten vært forholdsvis høy (for et såpass høytliggende og langstrakt
dalføre uten fast bosetting). Man kan neppe hevde at det finnes urskogsnære parti, men i noen
avgrensete områder nær barskoggrensen er det lokalt ganske høy tetthet av virkelig gammel
furu (over 250 år). Flere av disse er ganske sikkert opp mot 400 og 500 år. På tross av dårlige
vekstforhold er noen av de eldste opp mot 80-120 cm dbh. Slike overstandere finnes spredt
også ned mot dalbunnen, men er så godt som fraværende i lavereliggende strøk lengst øst i
området (i dalsidene som vender ned mot Otra og Hisåni, samt ved Oddetjørni).
Dødvedelementer i samme aldersklasse forekommer sjeldnere, men hist og her i mye av
området. Virkelig grove og gamle furulæger er sjeldne, og disse er nesten alle blitt liggende
igjen etter felling og kvisting fra en omfattende uthogstperiode langt tilbake i tid.
I dalsidene som vender mot Hisåni er det ganske store areal med forholdsvis tynnstammet,
småvokst og glissen furuskog hvor bestandsalderen er relativt lav (sen optimalfase til tidlig
aldersfase og ca 80-120 år). For resten av området er furuskogen mer naturskogspreget med
bedre aldersspredning og litt høyere snittalder. Typisk ligger bestandsalderen på ca 120--160
år. Skrint naturgrunnlag, lav tilvekst og dårlig foryngelse gjør likevel at mye av furuskogen
innover dalføret ser forholdsvis ung ut (tynnstammet og spisse kroner), og har heller ikke
økologisk funksjon som gammelskog. Selv om skogalderen trolig er den samme lenger øst og
på lavere høydenivå (f.eks. omkring Oddetjørni), så gjør bedre vekstforhold at skogen er
tettere, mer storvokst og har bedre utviklet naturskogsstruktur med høyere tetthet av
gammelskogselementer i form av store trær og død ved. Denne skogen har også langt bedre
restaureringspotensial med tanke på funksjon for kontinuitetskrevende arter tilknyttet furu,
selv om forekomsten av tydelig gamle læger er lavere enn i den glisne fjellskogen. Om man
betrakter hele undersøkelsesområdet under ett så finnes dødvedelementer av furu fordelt på
nesten alle alders-, dimensjons-, og råteklasser. Elementene ligger imidlertid så spredt at den
funksjonelle kontinuiteten i død ved nok likevel svak.
Gran har trolig en betydelig kortere historie enn andre treslag i området. Likevel har
grandominerte parti ofte ganske velutviklet naturskogstruktur med rimelig god
aldersspredning opp til ca. 120-150 år, og også langt innover dalføret finnes spredt gran på
samme alder eller muligens inntil 200 år. Dødvedelementer av gran opptrer spredt, men
dødvedkontinuiteten er overalt svak, noe som altså trolig primært skyldes sein
innvandringshistorie, og ikke hogst.
Løvskogen i området varierer også i struktur og alder. Best utviklet naturskogsstruktur har de
noenlunde (høy)produktive løvblandingsskogene tilknyttet sør - og østhellinger på nordsiden
av Ljosåni. Spredningen i alder og dimensjoner er forholdsvis god, og dødvedelementer
inngår ofte ganske frekvent. Likevel er det en påfallende mangel på grøvre gadd og læger med
tydelig høy alder, og dødvedkontinuiteten er overalt tolket å være mindre god (svak til
moderat). Dette gjelder alle løvtreslag, men er tydeligst for osp. Osp er utbredt i området, og
har forholdsvis kort omløpstid, likevel er det bare mindre felt hvor dødvedkontinuitet er tolket
å være rimelig god for dette treslaget. På rolige strekninger langs Ljosåni (spesielt fra Voilane
og østover et stykke) står det tett, ung og tynnstammet krattskog (bjørk, einer, noe hegg m.fl.)
grunnet høy beveraktivitet.
Artsmangfoldet er moderat høyt innen de undersøkte gruppene karplanter, lav og vedboende
sopp, og med innslag av både truete og nær truete arter, hvorav noen er regionalt sjeldne.
Området scorer middels høyt på mange av vurderingsparametrene. Full score er gitt til
parameterne topografisk variasjon og arrondering ettersom den samlete terrengvariasjonen
innenfor avgrensingen er stor, og fordi nesten hele dalføret er inkludert. Arronderingen ville
imidlertid vært bedre om mer av gammelskogen i ytre del av dalføret ble inkludert, og dette
ville også bidratt til vesentlig økning i areal produktiv skog.
Ljosådalen vurderes som et egnet skogvernområde som kan gi verdifulle bidrag for vern av
både eldre, noenlunde produktiv furuskog, ospedominert skog, halvrik bjørkeskog, og i noen
grad også eldre granskog, for indre Agder. I samlet verdivurdering teller også områdets
størrelse og relativt gode arrondering positivt inn. Særlig begrensende for samlet verdi er at
skogressursene i hele området er relativt intensivt utnyttet fra gammelt av slik at både
dødvedmengden og dødvedkontinuiteten er liten/svak på mindre skala (spesielt for furu). Kun
når hele arealet ses under ett kan dødvedkontinuiteten tolkes som moderat god. At mye av
arealet ligger såpass høyt virker negativt inn i vurderingen, ettersom utviklingspotensialet
m.h.t. gammelskogsarter dermed er litt dårlig. Dessuten er det få andre spesielle
naturkvaliteter knyttet til disse høytliggende områdene.
På dette grunnlag vurderes verneforslaget for Ljosådalen som regionalt verneverdig (**).
Området utmerker seg med å være et stort og velarrondert dalføre med en ganske stor andel
produktiv gammelskog. Nesten alle skogtyper som finnes på dette høydelaget i regionen
opptrer i dalføret. Store areal innover dalføret består av glissen og lavproduktiv bjørkfuruskog som er oppstykket av myr mens det i bratte dalsider og i ur står løvskog. Den
produktive gammelskogen har lokalt høy tetthet av virkelig gammel furu (250-500 år) og
artsmangfoldet er moderat høyt innen gruppene med karplanter, lav og vedboende sopp. Både
innslag av truete og nær truete arter er registrert og noen er regionalt sjeldne.
Verneforslaget oppfyller følgende prioriterte mangler i regionen ved dagens skogvern:
- Skog med urskogspreg/naturlig skogdynamikk
- Rike skogtyper (lågurtskog)
Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å ta vare på et stort og velavgrensa skog- og heiområde som
lokalt inneholder høy tetthet av gammal furu og å sikre et svært viktig kalvingsområde for
villrein i Setesdal Vesthei. Naturreservatet inneholder nesten alle skogtyper som representerer
indre deler av Aust-Agder og gammal ospeskog og gamle, grove furutrær er særlig viktige for
å ta vare på artsmangfoldet knyttet til naturreservatet.
Planstatus:
Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde
(LNF-område).
Inngrepstatus:
Det går en kraftlinje gjennom området, og det er inntakspunkt for vannkraftverk lenger ned i
dalen. Det går en DNT-sti gjennom området med bl.a. bru over Ljosåni.
En skogsbilvei går inn i området fra øst langs Ljosåni. Det er flere støyler/fritidshus i omådet
og rester etter en gammel gård.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Valle kommune og Aust-Agder
fylkeskommune, samt til Valle Jeger- og fiskeforening, Vest-Oveinang Sankelag, Valle og
Bykle skogeigarlag, NVE region Sør, NIVA Region Sør, NJFF Aust-Agder, Norges Bondelag
Agderkontoret, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk forening
Sørlandsavdelingen, AVINOR AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Luftfartstilsynet, Natur og
Ungdom, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske
Undersøkelser, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund,
Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for
skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk
Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, SABIMA, Statens Kartverk, Statkraft SF,
Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF,WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Statens vegvesen, Jernbaneverket, Agder energi og Språkrådet har ingen merknader til
høringsforslaget.
I forbindelse med forbudet hva gjelder motorferdsel kommenterer Forsvarsbygg at de anser
unntaket som angår militær operativ virksomhet som tilfredsstillende. Forsvarsbygg regner
med at unntaket for militær operativ virksomhet også gjelder verneforskriftens § 5 pkt. 4 som
angår forbud mot lavtflyging i perioden f.o.m. 25. april – 31. mai (kalvingstid for villreinen).
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) kommenterer et område som ligger helt øst som
heter Raudkleivhylen, også omtalt som Bordals-tippen. Området er satt til råstoffutvinning i
kommuneplanens arealdel. Arealformålet er ivaretatt i reguleringsplan for strømnettet i
området, og verneforslaget berører dette arealet. DMF mener eksisterende foretak som
Bordals-tippen må hensyntas i verneprosessen, og at vernegrensen blir satt til formålsgrensen
for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.
Det er ikke registrert andre mineralressurser i planområdet og det foreligger ingen
bergrettigheter.
DMF mener også at verneforskriften bør åpne for:
- Tillatelse til å ta ut prøver for geologiske undersøkelser med håndholdt hammer, og
refererer til minerallovens §§ 8 og 9.
- Ferdsel i forbindelse med kartlegging og tilsyn av evt. tidligere og nåværende
mineraluttak, jf. mineralloven § 13.
- Tiltak i forbindelse med sikring av mineraluttak og evt. gamle gruveåpninger og
forurensing fra evt. tidligere gruveaktivitet.
Kartverket opplyser om at datasettet for naturvernområder inngår fra 1. januar 2015 i det
offentlige kartgrunnlag (DOK), jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften
kapittel 2. Dette forutsetter at vernekartet utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Videre må verneområdet sitt navn meldes inn til
Kartverket, jf. lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 § 12.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) sitt utgangspunkt er at Stortinget gjennom
friluftsloven § 2 har foretatt en interesseavveining som bør respekteres. Avvik fra
friluftslovens hovedregel bør derfor bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende
vernehensyn tilsier det. NOTS informerer også om at sykling er med tiden blitt en aktivitet
som utøves til alle årstider, og foreslår at det lages en formulering som likestiller sykling
vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring osv.), altså at det kan
sykles på «tilfrosset snødekt mark».
Plan- og naturseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune er positive til at det inngås avtaler om
frivillig vern av skog i Aust-Agder, og mener det er svært viktige skogsbiotoper som vernes
mot hogst og at et viktig kalvingsområde for villrein ivaretas.
NVE påpeker at det foreslåtte verneområdet har bekkeinntaket til tilløpstunnelen til Brokke
kraftverk. I den forbindelse mener NVE at det generelle unntaket for vedlikehold av
bekkeinntak, veg og kraftlinjer er gitt § pkt. 12 og 13 i forslaget til verneforskrift, slik at det
bør være mulig å få til tilfredsstillende praktiske løsninger.
I forbindelse med kraftlinjer påpeker NVE at områdekonsesjonær Agder Energi Nett AS ikke
var oppført som adressat i høringsbrevet til tross for at de var adressat i oppstartmeldingen.
Norges jeger- og fiskerforbund i Aust-Agder ønsker vernet velkommen, men har følgende
merknader:
- Det bør være samme krav til kjøretøy for uttransport av skadd bufe og for skutt
hjortevilt.
- I § 5 bør det for pkt. 3 og 4 vurderes faglig om perioden er for kort med tanke på at
villreinen får den nødvendige roen under kalving.
Norges Orienteringsforbund og Aust-Agder Orienteringskrets (AAOK) støtter på et generelt
grunnlag vern av sårbare og viktige naturområder med tanke på å ivareta det økologiske
mangfoldet i Norge, og ser positivt på frivillig vern av Ljosådalen naturreservat. Norges
Orienteringsforbund og AAOK har imidlertid følgende kommentarer til de bestemmelsene
som gjelder generelt for naturreservater: «Vårt hovedanliggende er at orientering tillates i
verneområdet. AAOK ber derfor om at verneforskriftens bestemmelser nevner at
orienteringsløp i området er tillatt, slik at det ikke hersker noen tvil om dette. Slik
verneforskriften er utarbeidet er det uklart om orienteringsløp sorteres under vanlig ferdsel
eller om det sorterer under idrettsarrangementer. AAOK synes termen idrettsarrangement
under §3 punkt 4 er en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom
kontrollpunktene (postene) i et orienteringsløp eller i forbindelse med turorientering.
Samlingsplass vil uansett plasseres utenfor det vernede området eller i tilknytning til
opparbeidet vei i området».
AAOK mener også muligheten for å søke dispensasjon, jf. § 7 punkt 1, er en altfor omfattende
prosedyre for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i
forbindelse med et orienteringsløp eller turorientering.
Otra Kraft (OK) og Otteraaens Brugseierforening(OB) har følgende merknader til
høringsforslaget:
1. Uttalelsen må ses i sammenheng med tidligere innspill i første høringsrunde, jf. brev
fra Otra Kraft datert 26.03.2015.
2. Adresseliste er mangelfull og må utvidest slik:
Otra Kraft, 4748 Rysstad
Otteraaens Brugseierforening c/o Otra Kraft, 4748 Rysstad
3. I medhold av konsesjon kgl. res. 15.09.1961 blir følgende vassdragsanlegg
/interesser som berørt av vernet av Ljosådalen:
- Bekkeinntak Hiså
- Tipp Bordalen
- Tverrslag Bordalen
- Tilkomstvei (skogsbilveg kl. 3) Moen-tipp/tverrslag Bordalen
4. Grensejustering: I følge kartet dat. mai 2015 Miljødirektoratet, vil Otra Kraft sitt
bekkeinntak Hiså (søndre halvpart) blir liggende innenfor vernegrensa dersom denne
blir stående uendra.
OK/OB ber derfor om at vernegrensa flyttes slik at bekkeinntak Hiså faller utenfor
yttergrensa til naturreservatet og slik at vernebestemmelsene ikke påvirker drift og
vedlikehold av bekkeinntaket.
Samme problemstilling gjør seg gjeldende for tverrslag og tipp Bordalen i dalbotnen
ved Otra samt deler av skogsbilvegen fram til dette området. Vi ber styresmaktene ta
hensyn til dette ved endelig grensefastsetting og endrer grenser slik at tipp, tverrslag
og veg Bordalen faller utenom naturreservatet og ikke har virkning for drift og
vedlikehold for disse anleggene.
5. OK/OB påpeker at rettigheter av enhver art som er erverva i medhold av konsesjon
15.09.1961 og overskjønn Brokke kraftverk dat.O8.12.1966 ikke må rokkes med som
følge av Ljosådalen naturreservat.
6. OK/OB skal kunne drifte og vedlikeholde og evt. oppgradere anlegg/konstruksjoner
som er bygd i medhold av kong.res 15.09.1961 og overskjønn 08.12.1966 uten
restriksjoner selv om det aktuelle skogsområdet får status som naturreservat.
7. OK/OB skal fremdeles kunne bruke tipp Bordalen som massetak.
Torill Tveiten Lien er sameier i gnr./bnr. 21/4 og informerer om at hun har rettigheter knyttet
til uttak av tømmer fra Gjesløy, et område som grenser til Ljosådalen naturreservat. Hun viser
til Jordskiftesak nr. 21/1963 i Aust-Agder jordksiftesokn, Dale-Løyland i Valle kommune.
Leif Røysland er eier av 21/3 og sameier i gnr./bnr. 21/4. Leif informerer om at han har
rettigheter knyttet til bruk av vei og kabelbanefeste i forbindelse med uttak av tømmer. I
likhet med Torill Tveiten Lien viser Leif Røysland til Jordskiftesak nr. 21/1963 i Aust-Agder
jordksiftesokn, Dale-Løyland i Valle kommune.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Forsvarsbygg
Unntaket for militær operativ virksomhet gjelder også for verneforskriftens § 5 pkt. 4 som
angår forbud mot lavtflyging i perioden f.o.m. 25. april – 31. mai (kalvingstid for villreinen).
Direktoratet for mineralforvaltning
Fylkesmannen er enig med DMF sin kommentar til høringsforslaget i forbindelse med
masseuttaket og har endret vernegrensen til å gå i formålsgrensen for råstoffutvinning, jf.
kommuneplanens arealdel og nytt vernekart. Naturreservatet er nå redusert i areal med ca. 100
daa.
Fylkesmannen har forståelse for at Direktoratet ønsker å ivareta potensielle muligheter for
utvinning av mineralske ressurser i området. Vi er imidlertid av den oppfatning at så lenge det
ikke foreligger konkrete funn som er planlagt utnyttet, eller konkrete anlegg man ønsker å
ivareta eller vedlikeholde på vernetidspunktet, så gir § 8 Generelle
dispensasjonsbestemmelser tilfredsstillende mulighet for behandling av potensielle,
fremtidige saker innenfor interessefeltet, herunder behov for ferdsel. Vi tilrår derfor
verneforskriften uten spesifikke tillegg eller endringer knyttet til mineralske ressurser.
Kartverket
Fylkesmannen tar innspillet til etterretning i verneprosessen.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS)
I verneforskriften § 5 pkt. 2 står det at bruk av sykkel utenom eksisterende veier og stier er
forbudt.
Til tross for dette forbudet og retningslinjen om at all ferdsel skal skje varsomt med hensyn til
vegetasjon, dyreliv og kulturminner, er det altså ikke begrensninger for bruk av sykkel på
eksisterende stier. Dette gjelder også vinterstid på snødekt mark. Vi ønsker ikke å åpne opp
for fri bruk av sykkel i reservatet på snødekt mark fordi Ljosådalen også er et viktig beite og
kalvingsområde for villrein. Unødig stress spesielt i kalvingsperioden er ikke ønskelig.
Dette med bruk av «fatbike» også på snø reiser en ny problemstilling som ikke
Fylkesmannens miljøvernavdeling vil ta endelig stilling til. Spørsmålet må løftes høyere i
miljøforvaltningen og Miljødirektoratet må vurdere om de kan på nåværende tidspunkt ta et
standpunkt i forhold til å likestille sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel.
Aust-Agder Fylkeskommune
Innspillet fra Plan- og naturseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune tas til orientering og
kommenteres ikke videre.
NVE
Innspillet fra NVE tas til etterretning, og Fylkesmannen vil bare kort kommentere at det har
innkommet høringsinnspill fra områdekonsesjonær Agder Energi Nett AS til tross for at de
ikke stod som adressat i høringsbrevet. Agder Energi Nett AS hadde for øvrig ingen
merknader til verneforslaget ettersom de ikke hadde anlegg eller installasjoner i området.
NJFF Aust-Agder
Fylkesmannen kan forstå at NJFF Aust-Agder ønsker at det skal være mulig å hente ut
jaktutbytte av elg og hjort uten spesifikke restriksjoner på bruken av type kjøretøy.
Fylkesmannen mener det imidlertid er vesentlig at eventuell uttransportering av jaktutbytte
kun skjer med lett beltekjøretøy for å minimere varige skader på barmark. Fylkesmannens
erfaring tilsier at NJFF gjerne vil benytte ATV til at hente ut felt hjortevilt. Etter behandling
av klagesak datert 19. november 2013 om bruk av beltegående ATV i Sjunkhatten
nasjonalpark er det bestemt at beltegående ATV må anses som «lett beltekjøretøy som ikke
setter varige spor i terrenget». NJFF har derfor mulighet til at bruke beltegående ATV,
dersom det er ønskelig. Fylkesmannen opprettholder ordlyden i verneforskriftens
§ 6-2, slik at varige skader på barmark holdes til et minimum.
Aust-Agder Orienteringskrets (AAOK)
Det generelle forbudet mot arrangering av idrettsarrangement, jf. verneforskriften § 3-4, er en
generell retningslinje som forvaltningsmyndigheten har lagt seg på for å verne om
verneverdiene i alle verneområder som opprettes som naturreservatet. Som AAOK selv
kommenterer er det mulighet å søke om dispensasjon til gjennomføring av idrettsarrangement,
jf. verneforskriften § 7-1. Forvaltningsmyndigheten ønsker å ha kontroll på aktiviteten i
verneområdet for å best mulig ivareta verneverdiene, og kommer til å la forskriftens ordlyd
forbli uforandret.
Otra Kraft
Fylkesmannen merker seg at uttalelsen må ses i sammenheng med tidligere innspill i første
høringsrunde, jf. brev fra Otra Kraft datert 26.03.2015. I dette brevet listes opp flere punkt
som evt. kan være i konflikt med etablering av naturreservatet. Det vises til kgl. res.
15.09.1961 i forbindelse med interesser knyttet til vassdragsanlegg og jordskiftesak nr.
21/1963 Aust-Agder jordskiftesokn, Dale-Løyland i forbindelse med rettigheter til å ta ut
tømmer. Til dette vil Fylkesmannen informere om at vernet av deler av Ljosådalen som
naturreservat ikke vil endre på servitutter eller rettigheter som ligger som en heftelse på de
aktuelle gnr./bnr.
Fylkesmannen vil imidlertid involveres i forbindelse med utførelsen av tiltak slik at vi kan
finne en skånsom løsning for å ivareta verneverdiene.
Vernet skal ikke være til hinder for å utføre nødvendig arbeid knyttet til drift og vedlikehold
av bekkeinntak, og vi ser derfor ikke behovet for å justere ytterliggere på grensen.
Når det gjelder tipp, tverrslag og veg til massetaket Bordalen/Raudkleivhylen er dette også
kommentert av Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Fylkesmannen tar synspunktet fra
Otra Kraft og DMF til etterretning og har endret grensen til reservatet slik at Bordalstippen
med tilførselsvei blir liggende utenfor reservatet. Naturreservatet er nå redusert i areal med ca.
100 daa.
Torill Tveiten Lien og Leif Røysland
Ettersom innspillet fra Torill Tveiten Lien angår samme rettigheter som Leif Røysland
påpeker kommenterer Fylkesmannen innspillene samlet.
Vern av deler av Ljosådalen som naturreservat vil ikke endre på servitutter som veirett,
kabelbanefester og evt. etablering av traktorveg i forbindelse med uttak av tømmer i sameie
gnr./bnr. 21/1,4. Fylkesmannen vil likevel gjøre oppmerksom på at dersom det blir aktuelt å ta
ut tømmer i Gjesløy-området må forvaltningsmyndighet være involvert for å finne en
skånsom løsning i forbindelse med festing av kabelbane og/eller fremføring av traktorvei.
Dette for å skåne verneverdiene mest mulig.
Fylkesmannens tilrådning
Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med en liten grenseendring helt øst i
verneområdet. Samtidig gjør vi oppmerksom på endringsforskriften vedrørende nye grenser i
Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Fylkesmannen anser Ljosådalen som
egnet navn på reservatet.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ljosådalen som
naturreservat.
Samtidig endres forskrift 28. april 2000 nr. 409 om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane
landskapsvernområde, Bykle, Valle og Bygland kommunar, Aust-Agder, Åseral, Hægebostad,
Kvinesdal og Sirdal kommunar, Vest-Agder og Forsand kommune, Rogaland
Endringen medfører at landskapsvernområdet får redusert sitt areal med ca. 21,2 km2.
54. Rislåknuten naturreservat, Birkenes kommune, Aust-Agder fylke
Totalareal 1.388 daa, hvorav 818 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger i brattskråningen ned mot Tovdalselva/Sennumstadfjorden og består av en stor
konsentrasjon av edelløvskog.
Påvirkning fra gammelt av er tydelig i rasmarks-edelløvskogene, hvor kraftige sokler (flere
treslag) er spor etter lauving/kylling/styving. Hogstpåvirkningen må forventes å ha vært høy
historisk. Et nyere hogstinngrep i sørvestre hjørne av området er forsøkt holdt utenom
avgrensningen. Det er også spor etter nyere avvirkning i nedre kant av kjerneområde 5, en
eldre traktorvei som går gjennom hogstflata ved veien fortsetter på skrå opp lia. Ut fra denne
veien er det utført en del hogster på eik for noen ti-år siden. Arealet er ikke tilplantet og består
i dag av yngre løvskog som er i ferd med å «vokse sammen» med omkringliggende eldre
skogbestand.
Det meste av arealet har slått i mange år uten skogbruksmessig skjøtsel. Få trær har foreløpig
nådd svære dimensjoner. Store edelløvtrær forekommer spredt, det samme gjelder boreale
løvtrær (både osp og selje, dessuten en grov rogn oppunder knuten).
Kraftig gran i bekkedalen helt i sør må også nevnes. Hele området har spredt med død ved,
gjerne en blanding av gran drept av tørkestress og mindre løvtrær (osp, eik, bjørk). Det er høy
tetthet av dødt trevirke bare i små partier – bl.a. med lind, osp, bjørk og gran.
De to store kjerneområdene med rik edelløvskog har potensial som biologiske «hot spots».
Her er rik bakkevegetasjon med kravfulle karplanter. Treslagssammensetningen er svært
variert, bl. a. med mye lind. Stedvis er det også mange strukturer som indikerer et rikt
biologisk mangfold; hule lindesokler, (noen få) grove eiker og stedvis ganske mye dødt
trevirke. Dette legger grunnlaget for rikt og variert biologisk mangfold. Imidlertid er
dokumentasjonen foreløpig ganske sparsom. Det største potensialet for kravfulle og sjeldne
arter ligger sannsynligvis blant markboende sopp og insekter – to artsgrupper som ikke er
godt undersøkt ennå. Beliggenheten (varm, vestvendt liside under store bergskrenter) er ideell
for utklekking av mange insektarter. Blant sopp og lav er det registret svært få kravfulle arter,
kun et lite utvalg av de mest alminnelige signalartene. Lungeneversamfunn er tilsynelatende
nesten fraværende.
Åpne rasmarker er vanlige og karakteristiske for flere delområder, Rislåknuten inneholder
godt utviklede og sammenhengende edelløvskoger. Rik edelløvskog (alm-lindeskog, særlig av
rasmarkstypen) er vanlig, men dekker ikke hele lia. I øvre halvdel av lia kommer også urterik
edelløv- og blandingsskog inn som et viktig rikelement. For øvrig finnes ganske mye
blåbæreikeskog. En rekke elementer som er viktig for biologisk mangfold er registrert, men
ikke i store mengder. Rislåknutens vestlier er et viktig kjerneområde for lindeskog innenfor
kommunen. Rislåknuten vurderes som et verdifullt skogområde og verneverdien plasseres seg
som regional (**).
Området utgjør et stort område med sammenhengende forekomster av godt utviklede og
sammenhengende edelløvskoger og åpne rasmarker. Rik edelløvskog (alm-lindeskog særlig
rasmarkstypen) er vanlig men dekker ikke hele lia. Rislåknutens vestlier er et viktig
kjerneområde for lindeskog innenfor kommunen. Reservatet har betydning for biologisk
mangfold i edelløvskoger og rasmarker. Området er godt arrondert og spenner over en lang
høydegradient (300 høydemeter) – fra dalbunnen opp til fattighei. Betraktet som
sammenhengende edelløvskogområde, og med høy andel intermediære og rike typer må
størrelsen betraktes som ganske god.
Verneforslaget oppfyller følgende prioriterte mangler ved dagens skogvern:
- rik edellauvskog i Sør-Norge (Agder).
Formålet med naturreservatet er å bevare en sjeldent stor og velutformet konsentrasjon av rik
edelløvskog med kjerneverdier knyttet til vestvendte rasmarker med alm-lindeskog.
Området har som et regionalt kjerneområde for velutviklet lindeskog særskilt betydning for
sjeldne og trua arter knyttet til skogtypen.
Planstatus:
Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde
(LNF-område).
Inngrepstatus:
Det går sti inn i området. Ved Knutetjenn er en ubebygd tomt holdt utenfor verneområdet.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Birkenes kommune og Aust-agder
fylkeskommune, samt til Lillesand og Birkenes Jeger- og fiskeforening, Birkenes skogeigarlag,
Birkenes historielag, NVE region Sør, NIVA Region Sør, NJFF Aust-Agder, Norges Bondelag
Agderkontoret, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk forening
Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk forening avdeling Aust-Agder, Aust-Agder sopp- og
nyttevekstforening, Norsk entomologisk forening Agderlaget, Agder botaniske forening,
Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder naturmuseum og botaniske hage, Aust-Agder
turistforening, Agder historielag, Statens vegvesen Region Sør, Agder energi, Forum for Natur
og Friluftsliv (FNF) Agder, Midt Agder Friluftsråd, Friluftsrådet Sør, Arbeids- og
sosialdepartementet, AVINOR AS, Institutt for biovitenskap Universitetet i Oslo, Den Norske
Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet
for naturvitenskap og teknologi NTNU, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening,
Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund,
Havforskningsinstituttet, Jernbaneverket, Industri Energi, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon,
Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag,
Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser,
Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges
Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdragsog energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning,
Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk
Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk
Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi,
NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens
landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for
Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet
i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage,
Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge,WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Norges jeger- og fiskerforbund i Aust-Agder (Lillesand og Birkenes JFF) ser positivt på
frivillig vern, men forutsetter at jakt og fiske kan utøves på normalt vis etter vernet. De
forventer også tillatelse til å ta ut felt hjortevilt med egnet redskap og lage bål av virke som
ligger på bakken.
Videre kunne de tenke seg å forandre ordlyden i § 6 punkt 3 om lett beltekjøretøy til egnet
kjøretøy som ikke setter spor.
Landbruksdirektoratet bemerker at det ikke er gjort generelle unntak i verneforskriften for
utsetting av saltsteiner og at en ikke kan søke om tillatelse til oppsetting av gjerder, samt
vedlikeholde disse.
Norges Geologiske undersøkelser bemerker at det er registrert et lokalt viktig grustak utenfor
området som ønskes vernet. Bergarten Herrefossgranitt dekker store deler av Birkenes og
Grimstad men potensialet innenfor området forslått vernet er ikke undersøkt.
Innspill fra Stig Einar Rislå angående tomt inne i området som er foreslått vernet. Eierne av
tomten er ikke blitt kontaktet i forbindelse med prosessen om vern. Grunneiere ønsker å bli
involvert i det videre arbeidet med verneforslaget. Tomten er på 1 daa og ligger ved
Knutetjønn. Det går en sti opp til tomten gjennom området og grunneiere ønsker at denne
opprettholdes for tilgang til tomten.
Kartverket vil bemerke at navnet Rislåknuten naturreservat må meldes til nasjonale register
for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk (SSR), når vernevedtakene er gjort. Utover dette
har de ingen merknader til vernet.
Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget Rislåknuten naturreservat.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen har følgende kommentarer til høringskommentarene:
Norges jeger- og fiskerforbund i Aust-Agder (Lillesand og Birkenes JFF): Fylkesmannen har
vurdert at det ikke er til skade for kommende naturreservat at tørre kvist fra bakken brukes til
bålbrenning, i tillegg er det åpnet for at en kan lage bål etter samsvar med gjeldende lovverk
med medbrakt ved. I forhold til endring av ordlyden fra lett beltekjøretøy til egnet kjøretøy for
å ta ut felt hjortevilt, har vi fått signaler fra Miljødirektoratet at det ofte er snakk om å endre
kjøretøy til ATV. Etter avgjørelse av klagesak av 19.11.2013 i Sjunkhatten nasjonalpark om
bruk av beltegående ATV har Klima- og miljødepartementet bestemt at beltegående ATV må
anses som et lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Dersom det er bruk av
beltegående ATV som NJFF ønsker i denne saken er dette mulig. Fylkesmannen har ikke
anledning til at endre ordlyden til egnet kjøretøy, da dette er lite konkret.
Landbruksdepartementet: Fylkesmannen har vurdert at oppsetting av gjerder etter søknad og
utsetting av saltstein ikke vil skade kommende naturreservat og har på det det grunnlag åpnet
for dette i verneforskriften, jf. § 4. punkt 5 og § 7. punkt 3.
Stig Rislå: Fylkesmannen og AT-skog har vært i dialog med grunneiere for omtalte tomt i
løpet av høringsperioden og en har funnet at den beste løsningen er at omtalte tomt ved
Knutetjønn på en daa tas ut av reservatet og merkes i vernekartet. Fylkesmannen har lagt inn
stien som S. Rislå omtaler og åpnet i verneforskriften for at denne kan opprettholdes som sti
til tomten, jf verneforskrift § 4 punkt 7.
Fylkesmannens tilrådning:
Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med en mindre grenseendring ved
Knutetjønn, og anser Rislåknuten som et egnet navn på reservatet
Endring av §§ 4 og 7 i forslag til verneforskrift etter høring
Landbruksdirektoratet har kommet med innspill om endring av verneforskriften slik det etter
søknad kan gis tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beite, samt
nødvendig motorferdsel i den forbindelse. I tillegg ønsker de unntak for oppsetting av
saltsteiner innen verneområdet. Fylkesmannen er vurdert at dette ikke forringer vernet og tatt
det med inn i verneforskriften §§ 4 og 7.
NJFF Lillesand og Birkenes har kommet med innspill om endring av verneforskriften slik at
det er mulig at lage bål av virke som ligger på bakken, samt endre ordlyden om lett
beltekjøretøy til egent kjøretøy. Fylkesmannen har vurdert at fyring av bål med tørre kvist fra
bakken og medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk, ikke vil forringe vernet og har tatt
det med inn i verneforskriften § 4.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rislåknuten som
naturreservat.
55. Langbergsheia og Langfallknuten naturreservat, Birkenes og Froland kommuner,
Aust-Agder fylke
Totalareal 3.307 daa, hvorav 1.823 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området utgjør et brokete og naturmessig variert område med viktige naturkvaliteter knyttet
til flere skogtyper. Omfattende hogst som er foretatt i nyere tid danner lange kiler og armer
inn i området og gjør arrondering av området noe vanskelig. Nesten hele området er preget av
fattige vegetasjonstyper. De naturtypelokaliteter som ble registrert under kartlegging av
biologisk mangfold i Langebergheia-Mannfallnuten var det relativt store naturverdier knyttet
til hhv. eikeblandingskog, gammel furuskog og større forekomster av barlind. Flest funn av
rødlistearter er det gjort innen gruppen vedboende sopp, men også funn av regionalt sjeldne
og krevende arter av jordboende sopp og lav ble registrert.
Gran opptrer naturlig og stedegent i området, men det er også plantet inn noe gran, og mange
steder er den i kraftig ekspansjon på bekostning av mer lys- og varmekrevende treslag.
Eikeskogsbestandene bærer tydelig preg av gjentatte hogstinngrep opp gjennom historien.
Forholdsvis mye eik er tatt ut fra de mest produktive partiene så sent som for 40-50 år siden.
Tross tidligere gjennomhogster finnes det spredte biologisk gamle eiketrær (ca. 150-300 år),
og det er tilstrekkelig mange til at deres biologiske rolle som kontinuitetselement ikke er
utspilt.
Furuskogene har en noe varierende snittalder avhengig av tidligere påvirkningsgrad, men
typisk er den dominerende aldersklassen 80-140 år. Området utmerker seg positivt ved
forholdsvis høyt innslag av biologisk gammel furu (200- 400(-500) årige trær).
Dødvedelementer opptrer som ellers i landskapet bare ganske sparsomt, og dødvedkontinuiteten er generelt lav for alle treslag. Innenfor kjerneområdene er det likevel lokalt
forhøyede verdier av død ved av eik og osp. På Langbergsheia er det stedvis en del stående
død furu grunnet skogbrann for noen få år siden.
Flere relativt krevende gammelskogarter er påvist, flest tilknyttet eik, men i noen grad også
tilknyttet furu, osp og barlind. På grunn av stort sett fattige vegetasjonstyper og mye
grunnlendt og marginal skogsmark, er potensialet for krevende markboende arter lavt. Likevel
er det gjort funn av regionalt sjeldne og krevende mykorrhiza-sopp i lågurt-preget eikeskog.
Karplantefloraen er generelt artsfattig og triviell, men tilknyttet lågurt-preget eikeskog opptrer
små mengder breiflangre og skogsvingel. Området utmerker seg med en stor forekomst av
barlind. Lavfloraen er mer spesiell med innslag av enkelte krevende epifyttiske arter på eik.
Spesielt nevneverdig er funn av Caloplaca lucifuga, Bacidia biatorina, breinål (Calicium
adspersum) og rustdoggnål (Sclerophora coniophaea). Lobarion-arter opptrer kun spredt, og
fremst på eldre eik og osp.
Av vedboende sopp er det gjort funn av noen moderat kontinuitetskrevende arter på eik som
oksetungesopp, ruteskorpe, eikenarreskål, eikeildkjuke og Lentaria byssiseda. Phlebia
georgica er funnet på gammel barlind, mens det på furu kun er gjort funn av de svake
signalartene furustokkjuke og blodkjuke. Trolig også potensial for moderat krevende arter på
død ved av osp, selv om ingen slike er påvist. Mangfoldet av krevende furuvedspesialister kan
også være høyere enn det som foreløpig er kjent.
Av jordboende sopp er de to sjeldne sørlandssoppene myk brunpigg og grønn fåresopp funnet.
Den litt krevende lodnesølvpigg er også funnet et par steder.
Langbergsheia-Mannfallknuten utgjør et brokete og naturmessig variert område med viktige
naturkvaliteter knyttet til flere skogtyper. Områdets største naturverdier er knyttet til flekkene
med eikeblandingsskog (spesielt hvor det er innslag av både biologisk gammel eik og
lågurtpreget rasmarkseikeskog), den relativt store forekomsten av (til dels gammel) barlind,
og til det relativt høye innslaget av biologisk gamle furutrær (200-500 år).
Området scorer ganske høyt på treslagsfordeling og gamle bartrær (furu) og edelløvtrær
(eik), men ganske lavt (gjennomsnittlig) på de fleste andre parametre. Også parameteren
«arter» er vurdert moderat høyt på grunn av enkeltfunn av flere regionalt sjeldne og krevende
arter. I samlet vurdering er det lagt positiv vekt på at det inngår relativt mange viktige
naturtypelokaliteter, og at området lokalt har en uvanlig høy konsentrasjon av biologisk
gammel furu, eik og barlind. Svak dødvedkontinuitet, litt dårlig arrondering, svakt potensial
for mange flere krevende arter enn de påviste, og det til dels betydelige behovet for
restaurering og skjøtsel setter klare begrensinger i verdivurderingen. Etter denne avveiningen
anses området regionalt verneverdig (**).
Området vil kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen: 1) lavlandsskog
(boreonemoral sone), og kanskje (i liten grad) 2) viktig funksjonsområde for RL-arter. Av
prioriterte skogtyper vil området kunne bidra på vernebehov for: 1) boreal løvblandingsskog
(ospeskog); 2) edelløvskog (gammel eikeblandingsskog) (Framstad et al. 2002, 2003, 2010.)
Området har flere regionalt viktige skogtyper. Gammal eikeblandingsskog med høgt innslag
av gamle eiketrær, gammal furuskog og større forekomster av barlind og osp.
Området omfatter relativt store naturverdier knyttet til hhv. eikeblandingsskog, gammel
furuskog og større forekomster av barlind. Flere relativt krevende gammelskogsarter er påvist,
flest tilknyttet eik, men i noen grad også tilknyttet furu, osp og barlind. Flest funn av
rødlistearter er det gjort innen gruppen vedboende sopp, men det er også gjort funn av
regionalt sjeldne og krevende arter av jordboende sopp og lav.
Verneforslaget oppfyller følgende prioriterte mangler i regionen ved dagens skogvern:
- Lavlandsskog (boreonemoral sone)
- Edelløvsskog (gammel eikeblandingsskog)
- Boreal løvblandingsskog (ospeskog)
Formålet med naturreservatet er å bevare et naturmessig variert område med flere regionalt
viktige skogtyper. Gammel eikeblandingsskog med høyt innslag av gamle eiketrær, gammel
furuskog og større forekomster av barlind og osp.
Planstatus:
Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde
(LNF-område).
Inngrepstatus:
Deler av området er betydelig berørt av ekspanderende gran, og et eventuelt vern bør følges
opp med planmessig tynning eller bekjempelse av gran i visse områder.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Stor-Elvdal kommune og Hedmark
fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA – Skogeierområde Midt-Østerdal, Stor-Elvdal
bondelag, Stor-Elvdal bonde- og småbrukerlag, Stor-Elvdal jeger- og fiskerforening, Eidsiva
Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark
Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv
Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat –
Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark,
Statens vegvesen – Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund,
Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, Stedsnavntjenesten for Østlandet og
Agderfylkene Språkrådet, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges
Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdragsog energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og
Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges
Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den
Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges
Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges
handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening,
Sabima, Skogforsk Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Statens vegvesen, WWF-Norge, Jernbaneverket og NVE hadde ingen merknader til
høringsforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har sjekket NGU sine databaser for området og har
pr. i dag ikke funnet registrerte mineralske forekomster eller tildelte bergrettigheter. I DMF
sitt eget register over gamle gruveåpninger, deponier, velter og andre landskapsendringer fra
mineraluttak har vi ikke opplysninger om tidligere gruveaktivitet.
Forskriftet bør åpne opp for ferdsel i forbindelse med leting etter mineralske forekomster, jf. §
8 i mineralloven. Dette gjelder konkret overflyging med sensorutstyr i forbindelse med
nasjonale registreringsprogram, og prøvetaking med håndholdt hammer.
Forsvarsbygg hadde i løpet av fjoråret en dialog med Miljødirektoratet angående presisering
av unntak fra ferdselsforbudet for luftmilitær operativ virksomhet. Dette unntaket er reflektert
i de siste skogvernsaker i blant annet Telemark, Sør- og Nord-Trøndelag fylker.
Forsvarsbygg anmoder derfor om at det i verneforskriften for Langebergheia-Mannfallnuten
naturreservat tas inn følgende nytt underpunkt i §6:
§6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
x) Landing og start med Forsvarets luftfartøy
Kartverket påpeker at Språkrådet i brev 18. mai 2015 har meddelt Fylkesmannen at det er
reist navnesak på navnet Langebergheia-Mannfallnuten naturreservat. Lov om stadnamn av
18. mai 1990 nr. 11 § 1 fastslår at når staten skal fastsette stedsnavn eller skrivemåten av dem
skal nevnte lov følges. Kartverket har igangsatt arbeidet med behandling av saken.
Kartverket minner Fylkesmannen om at han må vente til Kartverket har gjort vedtak om
skrivemåten på navnet på naturreservatet før navnet tas i bruk. Kartverket anmoder derfor om
at Fylkesmannen avventer oversendelsen av saken til Miljødirektoratet til etter Kartverkets
vedtak i navnesaken.
Videre forutsetter vi at vernemyndigheten melder inn det fullstendige navnet på
naturreservatet til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) ved
Kartverket etter at vernet er vedtatt i Statsråd. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai
1990 nr. 11 § 12. Når det gjelder vernekartet vises til at datasettet for naturvernområder og
forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og
bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal
danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) sitt utgangspunkt er at Stortinget gjennom
friluftsloven § 2 har foretatt en interesseavveining som bør respekteres. Avvik fra
friluftslovens hovedregel bør derfor bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende
vernehensyn tilsier det.
NOTS informerer også om at sykling er med tiden blitt en aktivitet som utøves til alle årstider,
og foreslår at det lages en formulering som likestiller sykling vinterstid med annen ikkemotorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring osv.), altså at det kan sykles på «tilfrosset snødekt
mark».
Aust-Agder fylkeskommune kommenterer på ordlyden i verneforskriften. Det er et generelt
forbud mot bålbrenning i § 3, mens det i § 4 åpnes opp for bålbrenning med tørrkvist eller ved
man selv bærer med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldende lovverk.
Fylkeskommunen oppfatter disse to paragrafene som litt forvirrende, og kan kanskje
omskrives til at det ikke er tillatt å hugge ved til bålbrenning, dersom det er dette som er
hensikten med forbudet.
NVE har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentene og kan ikke se at det
foreslåtte naturreservatet eller foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med vassdragsinteresse
eller kjente energiressurser.
NJFF-Aust-Agder støtter frivillig vern av skogområder. Området vil sikre leveområder for vilt
i framtida. NJFF-Aust-Agder forventer at verneforskriften åpner for både jakt og fiske.
Norges Orienteringsforbund og Aust-Agder Orienteringskrets (AAOK) støtter på et generelt
grunnlag vern av sårbare og viktige naturområder med tanke på å ivareta det økologiske
mangfoldet i Norge, og ser positivt på frivillig vern av naturreservatet.
Norges Orienteringsforbund og AAOK har imidlertid følgende kommentarer til de
bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater. «Vårt hovedanliggende er at
orientering tillates i verneområdet. AAOK ber derfor om at verneforskriftens bestemmelser
nevner at orienteringsløp i området er tillatt, slik at det ikke hersker noen tvil om dette. Slik
verneforskriften er utarbeidet er det uklart om orienteringsløp sorteres under vanlig ferdsel
eller om det sorterer under idrettsarrangementer. AAOK synes termen idrettsarrangement
under § 3 punkt 4 er en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom
kontrollpunktene (postene) i et orienteringsløp eller i forbindelse med turorientering.
Samlingsplass vil uansett plasseres utenfor det vernede området eller i tilknytning til
opparbeidet vei i området».
AAOK mener også muligheten for å søke dispensasjon, jf. § 7 punkt 1, er en altfor omfattende
prosedyre for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i
forbindelse med et orienteringsløp eller turorientering.
Grunnet usikkerhet rundt uttale og skriveform av naturnavn har Språkrådet bedt Kartverket
om å reise navnesak på disse to naturnavnene. Fylkesmannen må vente til det er gjort vedtak
om skrivemåten av disse før de tas i bruk som navn på naturreservatet. Når det gjelder
sammensetningsmåten vil vi i samsvar med vanlig praksis tilrå å droppe tankestreken og
heller kalle området «Langeberg(s)heia og Mannfall(k)nuten naturreservat».
Norges jeger- og fiskerforbund i Aust-Agder har en innvending til verneforskriftens § 6. De
ønsker samme ordlyd for uttransport av syke og skadde bufe som for uttransport av felt
hjortevilt. De mener det bør stilles samme krav til transportmiddel, ettersom de ikke ser den
store forskjellen i hva som transporteres. Derimot ønsker de ikke meldeplikt for uttransport av
felt hjortevilt.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Direktoratet for mineralforvaltning
Fylkesmannen har forståelse for at Direktoratet ønsker å ivareta potensielle muligheter for
utvinning av mineralske ressurser i området. Vi er imidlertid av den oppfatning at så lenge det
ikke foreligger konkrete funn som er planlagt utnyttet, eller konkrete anlegg man ønsker å
ivareta eller vedlikeholde på vernetidspunktet, så gir § 8 Generelle
dispensasjonsbestemmelser tilfredsstillende mulighet for behandling av potensielle,
fremtidige saker innenfor interessefeltet, herunder behov for ferdsel. Vi tilrår derfor
verneforskriften uten spesifikke tillegg eller endringer knyttet til mineralske ressurser.
Forsvarsbygg
Fylkesmannen regner med at momentet som Forsvarbygg ønsker tillegges i verneforskriften §
6 er avklart med Miljødirektoratet, og vi har derfor endret verneforskriften etter Forsvarsbygg
sitt innspill.
Kartverket
Fylkesmannen har i dialog med Kartverket fått forespeilet at et vedtak i navnesaken kan være
klart tidlig i september 2015, og avventer endelig navnsetting på naturreservatet inntil videre.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS)
I verneforskriften § 5 pkt. 3 står det at bruk av sykkel utenom eksisterende veier og stier er
forbudt.
Til tross for dette forbudet og retningslinjen om at all ferdsel skal skje varsomt med hensyn til
vegetasjon, dyreliv og kulturminner, er det altså ikke begrensninger for bruk av sykkel på
eksisterende stier. Dette gjelder også vinterstid på snødekt mark. Dette med bruk av «fatbike»
også på snø reiser en ny problemstilling som Fylkesmannens mener må løftes høyere i
miljøforvaltningen. Det vil si at Miljødirektoratet må ta et standpunkt i forhold til å likestille
sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel.
Aust-Agder fylkeskommune
Fylkesmannen har tatt innspillet til etterretning og rettet opp i verneforskiften §§ 3 og 4
vedrørende bålbrenning.
NVE
Innspillet er tatt til etterretning.
NJFF-Aust-Agder
Verneforskriften åpner for både jakt og fiske, jf. § 4-2.
Aust-Agder orienteringskrets (AAOT)
Det generelle forbudet mot arrangering av idrettsarrangement, jf. verneforskriften § 3-4, er en
generell retningslinje som forvaltningsmyndigheten har lagt seg på for å verne om
verneverdiene i alle verneområder som opprettes som naturreservatet. Som AAOK selv
kommenterer er det mulighet å søke om dispensasjon til gjennomføring av idrettsarrangement,
jf. verneforskriften § 7-1.
Forvaltningsmyndigheten ønsker å ha kontroll på aktiviteten i verneområdet for å best mulig
kunne ivareta verneverdiene, og kommer til å la forskriftens ordlyd forbli uforandret.
Språkrådet
Fylkesmannen avventer endelig fastsettelse av naturreservatets navn inntil Kartverket har
fattet vedtak i navnesaken og orienterer herved Miljødirektoratet om situasjonen.
Fylkesmannen støtter imidlertid Språkrådet sitt navneforslag.
Fylkesmannens tilrådning
Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med avgrensning som i
høringsforslaget, og anser Langebergsheia og Mannfallknuten som et egnet navn på
reservatet. Endelig fastsetting av navn er avhengig av Kartverket sitt vedtak i navnesaken.
Miljødirektoratets tilråding:
Når det gjelder namn, viser Miljødirektoratet til omtale av dette i de generelle kommentarene,
og tilrår at namn på verneområdet blir Langebergsheia og Mannfallsknuten naturreservat.
Dersom namnesaken gir et annet utfall, vil Miljødirektoratet i etterkant av vernet foreta
namneendring i tråd med namnesaken.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Langebergsheia og
Mannfallknuten som naturreservat.
56. Eikåsen naturreservat, Tvedestrand kommune, Aust-Agder fylke
Totalareal 309 daa, hvorav 297 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Verneforslaget anses rimelig godt arrondert i forhold til gjenstående gammelskog og
prioriterte naturtyper i dette området (men kjerneområde 4 burde vært inkludert).
Arronderingen i forhold til terrengformer og landskap er mindre god. Mulighetene for
utvidelse er små med mindre man velger å inkludere relativt store areal med uthogd og
tilplantet skogsmark med lav restaureringsverdi. Dette tilrådes ikke så lenge dette ikke
samtidig medfører inntak av betydelig større areal med gammelskog av høy naturverdi.
Verneforslaget består i stor grad av gammelskog med få inngrep av nyere dato. Dette i
kontrast til omkringliggende areal som i stor grad består av hogstflater, ungskog og
granplantefelt. Mindre areal med hogd skogmark og granplantefelt er likevel inkludert av
arronderingsmessige årsaker.
Gammelskogen varierer i struktur og sjiktning pga ulik historisk påvirkningsgrad,
produktivitet og treslagssammensetning. Biologisk gammel eik (store dimensjoner, grov
barkstruktur, hulheter i stamme mm.) er begrenset til små areal innenfor kjerneområdene,
helst på grunnlendt mark nær toppen av kollene hvor trærne står mer glissent og er mer
krokete og kortvokste. Flertallet eiketrær er forholdsvis slanke (sjelden over 30 cm dbh) og
alderen er moderat. Både mengden og kontinuiteten i død ved av eik er generelt lav.
Forøvrig er skogen svakt til moderat flersjiktet og fleraldret, og ganske typisk for eldre skog i
regionen. Den eldste granskogen forekommer innenfor kjerneområde 1 hvor det lokalt inngår
en del død ved av gran, og det finnes stående gran på opp mot 50 cm dbh og trolig 130-150 år.
Også innenfor kjerneområde 3 er det forholdsvis voksen granskog, og der i blanding med
ganske storvokst osp (30-50 cm dbh). I dette området inngår spredte dødvedelement av først
og fremst osp, mens dødvedkontinuiteten er svak til moderat. Knausfuruskogen er preget av
en furugenerasjon på 80-130 år, enkelte opp mot +150 år. Trærne er generelt kortvokste og
ganske krokete.
Verneforslaget representerer et lite, men relativt variert utsnitt av skognaturen i regionen.
En stor andel av verneforslaget er avgrenset som prioriterte naturtyper, og kan på denne
bakgrunn betraktes som et slags spesialområde. Områdets største naturverdier er knyttet til rik
lågurt-eikeskog og forholdsvis gamle eiketrær.
Området scorer middels høyt på mange parametre, men forholdsvis lavt på dødvedkontinuitet
og størrelse. I samlet verdivurdering er det lagt sterk positiv vekt på kjerneområdenes høye
arealdekning av verneforslaget, og deres relativt høye naturverdi. Det er imidlertid kun små
areal som har helt spesielle og sjeldne kvaliteter med både rik vegetasjon og skoglige
kontinuitetselement. Områdets samlete areal er også lite. Liten størrelse og litt ugunstig
arrondering begrenser utviklingspotensialet, og det er nok heller ikke å forvente at mangfoldet
av krevende kryptogamer (sopp og lav) er så mye høyere enn det som til nå er kjent.
Området vil kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen:
1) lavlandsskog (boreonemoral sone), og kanskje (i liten grad)
2) viktig funksjonsområde for RL-arter.
Av prioriterte skogtyper vil området kunne bidra på vernebehov for:
1) edelløvskog (lågurteikeskog og gammel eikeblandingsskog).
Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik og variert løv- og blandingsskog.
Naturreservatet inneholder både lågurteikeskog, gammel eikeblandingsskog og boreonemoral
blandingsskog. Området har betydning for biologisk mangfold, særskilt i form av flere
krevende gammelskogsarter tilknyttet eik og osp.
Planstatus:
Området er i kommuneplanens arealdel avsatt som Landbruks- Natur- og Friluftsområde
(LNF-område).
Inngrepstatus:
Noen mindre hogstflater er inkludert i verneområdet av arronderingsmessige årsaker.
Verneforslaget er ellers berørt av en relativt bred driftsvei som går gjennom området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til berørte grunneiere, Åmli kommune og Aust-Agder
fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale og statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: NVE region Sør, NIVA
Sørlandsavdelingen, NJFF Aust-Agder, Aust-Agder bondelag, Aust-Agder Bonde- og
Småbrukarlag, Norsk Zoologisk forening Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk forening
avdeling Aust-Agder, Agder Soppforening, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder
naturmuseum og Botanisk Hage, Aust-Agder turistforening, Agder Historielag, Statens
vegvesen Region Sør og Agder energi.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til følgende etater og organisasjoner:
Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Stedsnavntjenesten for Østlandet og
Agderfylkene, Universitetet i Oslo, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges vassdrags- og
energidirektorat, Statkraft AS, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit,
Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges
Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk
Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske
Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges
Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, SABIMA, Skogforsk,
Norsk institutt for naturforskning, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og
Vitenskapsmuseet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Statens Vegvesen Region sør, Språkrådet og Jernbaneverket hadde ingen merknader til
høringsforslaget.
Landbruksdirektoratet bemerker at det ikke er gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene
til utsetting av saltsteiner. Videre bemerker vi at det i de spesifiserte
dispensasjonsbestemmelsene ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi
tillatelse til oppsetting av gjerder, samt vedlikehold av disse, i forbindelse med beiting, eller
nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Vi ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for slike
tiltak i forskriften, dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.
Landbruksdirektoratet har ellers ingen merknader til forslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) kommenterer prinsipielt og mener at manglende
kunnskap om områdets mineralressurser gjør det vanskelig å si noe om de næringsmessige
konsekvensene av verneforslaget. Etter deres syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det
trengs tilstrekkelig kunnskap for et godt beslutningsgrunnlag, og at det i visse tilfeller også
kan bety at ny kunnskap må fremskaffes. De mener derfor at fylkesmannen må innhente
grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.
Norges jeger- og fiskerforbund i Aust-Agder har en innvending til verneforskriftens § 6. De
ønsker samme ordlyd for uttransport av syke og skadde bufe som for uttransport av felt
hjortevilt. De mener det bør stilles samme krav til transportmiddel, ettersom de ikke ser den
store forskjellen i hva som transporteres. Derimot ønsker de ikke meldeplikt for uttransport av
felt hjortevilt.
Statens kartverk vil bemerke at stedsnavnet Eikåsen i Tvedestrand kommune, ikke er
registrert i Sentralt stedsnavnsregister (SSR). Kartverket forutsetter at forholdet til
stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Landbruksdirektoratet
Fylkesmannen har vurdert ønsket om åpning for utsetting av gjerder etter søknad og
nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen har satt inn i verneforskriften
§ 7 at det etter søknad er mulig å sette opp gjerder og lagt til et unntak i § 6 for eventuell
motorferdsel i den forbindelse.
Verneforskriften tillater beiting og utsetting av saltstein anses som en naturlig del av
beitevirksomhet i utmark. Saltstein medfører ofte økt slitasje i området hvor steinen blir
plassert, men Fylkesmannen kan ikke se at utsetting av saltstein vil være i konflikt med
verneformålet. Fylkesmannen ser imidlertid ikke behov for å fastsette utsetting av saltstein
som et eget unntak i verneforskriften, men ser for seg at uttransportering av saltstein kan skje
med motorisert kjøretøy til traktorvei slutter mellom Eivindsåsen og Øygardsåsen eller der
veien slutter i nordenden av Røyvann. All motorisert ferdsel må imidlertid skje etter til enhver
tid gjeldende lovverk. Videre transportering av saltstein inn i verneområdet må skje til fots.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF)
Fylkesmannen har forståelse for at Direktoratet ønsker å ivareta potensielle muligheter for
utvinning av mineralske ressurser i området. Vi er imidlertid av den oppfatning at så lenge det
ikke foreligger konkrete funn som er planlagt utnyttet, eller konkrete anlegg man ønsker å
ivareta eller vedlikeholde på vernetidspunktet, så gir § 8 Generelle
dispensasjonsbestemmelser tilfredsstillende mulighet for behandling av potensielle,
fremtidige saker innenfor interessefeltet, herunder behov for ferdsel. Vi tilrår derfor
verneforskriften uten spesifikke tillegg eller endringer knyttet til mineralske ressurser.
NJFF Aust-Agder
Fylkesmannen kan forstå at NJFF Aust-Agder ønsker at det skal være mulig å hente ut
jaktutbytte av elg og hjort uten spesifikke restriksjoner på bruken av type kjøretøy.
Fylkesmannen mener det imidlertid er vesentlig at eventuell uttransportering av jaktutbytte
kun skjer med lett beltekjøretøy for å minimere varige skader på barmark. Fylkesmannens
erfaring tilsier at NJFF ofte gjerne vil bruke ATV til at hente ut felt hjortevilt. Etter
behandling av klagesak datert 19. november 2013 om bruk av beltegående ATV i Sjunkhatten
nasjonalpark er det bestemt at beltegående ATV må anses som «lett beltekjøretøy som ikke
setter varige spor i terrenget». NJFF har derfor mulighet til at bruke beltegående ATV,
dersom det er ønskelig. Fylkesmannen opprettholder ordlyden i verneforskriftens
§ 6-3, slik at varige skader på barmark holdes til et minimum.
Statens kartverk
Fylkesmannen kan forstå kartverket sin uttalelse, men ønsker å begrunne valget av navn.
Sentralt i det tilbudte verneforslaget ligger Eikåsen. I forbindelse med naturfaglige
registreringer ble kjerneområdet som omfatter Eikåsen vurdert til å ha de største biologiske
verdiene i området. Ettersom det foreslåtte verneområdet i liten grad innbefatter liene ned mot
Røyvann ble det mer naturlig å velge et navn knyttet opp mot arealene med de viktigste
verdiene.
Fylkesmannens tilrådning:
Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med avgrensning som i
høringsforslaget, og anser Eikåsen som et egnet navn på reservatet.
Endring av §§ 4 og 7 i forslag til verneforskrift etter høring
Statens landbruksforvaltning har kommet med innspill om endring av verneforskriften slik det
etter søknad kan gis tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beite,
samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse. I tillegg ønsker de unntak for oppsetting av
saltsteiner innen verneområdet. Fylkesmannen er vurdert at dette ikke forringer vernet og tatt
det med inn i verneforskriften §§ 4 og 7.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Eikåsen som
naturreservat.
57. Urdvatn og Kallingshei naturreservat (utvidelse av Urdvatn naturreservat), Åmli
kommune, Aust-Agder fylke
Nytt verneareal 16.684 daa, hvorav 12.680 daa produktiv skog. Nytt totalareal 25.871 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Utvidelsesforslaget ligger på Kallingsheia mellom Gjøvdal og Tovdal.
Lavproduktiv "heiskog" med spredt tresetting av furu, gran og bjørk dekker store arealer.
Røsslyngblokkebærskog og knausskog er viktige vegetasjonstyper i slike lavproduktive
arealer. Større bestand med blåbærgranskog, stedvis med høyt ospeinnslag, finnes også. I
Øyvatnområdet finnes sammenhengende lier med mer høytliggende "fjellgranskog". Områder
med rik vegetasjon og edelløvtrær finnes, men spiller en arealmessig liten rolle.
Sporene etter tidligere tiders hogstpåvirkning er synlige over alt. Betydelig areal med
produktiv blåbærgranskog er i sen optimalfase og oppløsningsfase og begynner å nå en
tilstand med mange døde og døende trær og "glennedynamikk". I de høyereliggende delene,
særlig ved Øyvatn, finnes noen arealer med gammel, lavproduktiv fjellgranskog med mange
(svært) gamle grantrær og bedre utviklet naturskogspreg enn resten av området. Generelt er
forekomsten av svært gamle grantrær liten. Økologisk gammel furuskog er ennå sjeldnere, og
dødt trevirke av furu er lite representert. Tydelig svært gamle furutrær finnes nesten
utelukkende på impediment. Ospeskogen i området har formodentlig vært forynget sammen
med/i forkant av det nye granbestandet etter hogstinngrep. Flere steder er ospa begynt å nå
sammenbrudd med ganske mye død ved.
Det er ikke dokumentert mange rødlistearter i området, i hovedsak et knippe vedboende sopp i
kategorien "nær truet" knyttet til gran, eik og osp.
Urdvatn-utvidelsen ligger i et veiløst og utilgjengelig område, og er i så måte mer
villmarkspreget enn mange av de andre verneverdige skogområdene som er registrert i Åmli.
De viktigste verneverdiene i Urdvatn-området er knyttet til forhold som representerer
villmarkspreg (størrelse, arrondering, urørthet). Kriterier som representerer økologisk
kontinuitet og rikhet skårer lavere. Arealet oppfyller i liten grad de generelle
anbefalingene/kriteriene påpekt i evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002,
2003), mens noen regionale kriterier (særlig boreal naturskog, boreal løvskog) oppfylles.
Naturverdiene er fullt på høyde med andre nærliggende vernekandidater som er gitt regional
verdi (**). På denne bakgrunn vurderes verneverdien som regionalt viktig (**).
Formålet med naturreservatet er å ta vare på et godt avgrensa, stort, sammenhengende og
topografisk variert barskogområde med naturskogspreg som er representativt for regionen.
Området har eldre bestand av gran og furu med innslag av særlig rik lauv- og blandingsskog
og flekker med edellauvskog som har særlig verdi for biologisk mangold.
Planstatus:
Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt som Landbruks- Natur- og Friluftsområde
(LNF-område).
Inngrepstatus:
Det går to skutertraseer inn i området samt noe stier. Det står en hytte innenfor
utvidelsesarealene samt en annen hytte som er innenfor området men som er holdt utenfor
vernet.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Åmli kommune og Aust-Agder
fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale og statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: NIVA Sørlandsavdelingen, NJFF AustAgder, Aust-Agder bondelag, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk
forening Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk forening avdeling Aust-Agder, Agder
Soppforening, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder naturmuseum og Botanisk Hage,
Aust-Agder turistforening, Agder Historielag, Statens vegvesen region Sør og Agder energi.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til følgende etater og organisasjoner:
Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Luftfartstilsynet, Natur og
Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges
Geologiske Undersøkelser, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk
Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk
Forening, Naturhistorisk museum, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk
institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening,
Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening,
Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF,
Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet, Statskog SF, Universitetets naturhistoriske
museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Jernbaneverket, NVE hadde ingen spesielle merknader til høringsforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) kommenterer prinsipielt og mener at manglende
kunnskap om områdets mineralressurser gjør det vanskelig å si noe om de næringsmessige
konsekvensene av verneforslaget. Etter deres syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det
trengs tilstrekkelig kunnskap for et godt beslutningsgrunnlag, og at det i visse tilfeller også
kan bety at ny kunnskap må fremskaffes. De mener derfor at fylkesmannen må innhente
grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.
DMF retter samtidig en forespørsel til Miljødirektoratet for å få endra praksis i vernesaker,
med mål om at kunnskap om mineralske ressurser skal innhentes før vi får saker til høring.
Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten av navnet Urdvatn naturreservat, men de
mener at Urdvatn ikke er et dekkende navn på verneområdet etter utvidelsen. De foreslår
følgende alternativ; Kallingsheia naturreservat eller Urdvatn og Kallingsheia naturreservat.
Norges jeger- og fiskerforbund i Aust-Agder har en innvending til verneforskriftens § 6. De
ønsker samme ordlyd for uttransport av syke og skadde bufe som for uttransport av felt
hjortevilt. De mener det bør stilles samme krav til transportmiddel, ettersom de ikke ser den
store forskjellen i hva som transporteres. Derimot ønsker de ikke meldeplikt for uttransport av
felt hjortevilt.
Kartverket opplyser om at datasettet for naturvernområder inngår fra 1. januar 2015 i det
offentlige kartgrunnlag (DOK), jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften
kapittel 2. Dette forutsetter at vernekartet utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produksspesifikasjon.
Videre må verneområdet sitt navn meldes inn til Kartverket, jf. lov om stadnamn av 18. mai
1990 nr. 11 § 12.
Landbruksdirektoratet har merket seg at det ikke er gjort generelle unntak fra vernereglene til
utsetting av saltstein. De kommenterer også at de spesifiserte dispensasjonsreglene ikke åpner
opp for verken oppsetting av gjerder, samt vedlikehold av dem eller nødvendig motorferdsel i
forbindelse med slikt arbeid.
Direktoratet mener at verneforskriften er uklar og upresis i forbindelse med hva som menes
med vedlikehold setervollen ved Mjåvasstøyl, og ber Fylkesmannen se nærmere på dette.
Fylkesmannen må vurdere å utarbeide forvaltningsplan for naturreservatet.
Åmli kommune kommenterer at utvidelsen av Urdvatn har medført at skogsmark tilrettelagt
for tidsmessig skogsdrift er innlemmet i reservatet. Kommunen har moderne storskala
foredlingsindustri og mener det tar seg dårlig ut for lokal forvaltningsorgan å tilrå vern av
skog uten mål og mening. Kommunen mener videre at skogvern ikke bidrar til lokal
verdiskapning og andre ringvirkninger som kommunen kan dra nytte av og vedtok i
planutvalget den 20.10.2014 at skogområdet Hagen og deler av området ved Ospegrøvane
ikke bør bli med i utvidelsen av Urdvatn naturreservat.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF)
Fylkesmannen mener DMF setter lys på et prinsipielt spørsmål til selve verneprosessen som
føres i forbindelse med «frivillig vern». Vi mener dette spørsmålet må avklares høyere i
miljøforvaltningen og videresender derfor DMF sin forespørsel om dialog med
Miljødirektoratet i forbindelse med evt. prosessendringer.
Språkrådet
Fylkesmannen er enig i at Urdvatn NR ikke er dekkende navn ettersom den store utvidelsen
dekker et stort heiområdet som går under navnet «Kallingshei». Fylkesmannen foreslår i
tilrådningen at verneområdet får navnet «Urdvatn og Kallingshei naturreservat».
NJFF-Aust-Agder
Fylkesmannen kan forstå at NJFF Aust-Agder ønsker at det skal være mulig å hente ut
jaktutbytte av elg og hjort uten spesifikke restriksjoner på bruken av type kjøretøy.
Fylkesmannen mener det imidlertid er vesentlig at eventuell uttransportering av jaktutbytte
kun skjer med lett beltekjøretøy for å minimere varige skader på barmark. Fylkesmannens
erfaring tilsier at NJFF ofte gjerne vil bruke ATV til at hente ut felt hjortevilt. Etter
behandling av klagesak datert 19. november 2013 om bruk av beltegående ATV i Sjunkhatten
nasjonalpark er det bestemt at beltegående ATV må anses som «lett beltekjøretøy som ikke
setter varige spor i terrenget». NJFF har derfor mulighet til at bruke beltegående ATV,
dersom det er ønskelig. Fylkesmannen opprettholder ordlyden i verneforskriftens
§ 6-3, slik at varige skader på barmark holdes til et minimum.
Landbruksdirektoratet
I verneforskriften § 4 e åpnes det opp for utsetting av saltstein i naturreservatet.
Fylkesmannen har vurdert ønsket om åpning for utsetting av gjerder etter søknad og
nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen har satt inn i verneforskriften
§ 7 at det etter søknad er mulig å sette opp gjerder og lagt til et unntak i § 6 vedrørende
motorferdsel i den forbindelse.
Fylkesmannen mener at det foreløpig ikke er behov for spesifisering av hva som ligger i ordet
«vedlikehold» av setervollen ved Mjåvasstøyl. Dersom forvaltningstyresmakta erfarer at det
gjentatte ganger oppstår utfordringer knyttet til utførelse av vedlikehold på Mjåvasstøyl eller
andre forhold i naturreservatet vil vi vurdere å lage skjøtselsplan for Mjåvasstøyl, endring av
verneforskriften eller utarbeidelse av en mer omfattende forvaltningsplan for hele
naturreservatet.
Åmli kommune
Gjennom forhandlinger med grunneier har det området kommunen omtaler som «Hagen» blitt
utelatt fra naturreservatet, jf. vernekartet. Det er imidlertid ikke gjort noen endringer hva
gjelder området ved «Ospegrøvane», og området videreføres i utvidelsen av Urdvatn
naturreservat.
Fylkesmannens tilrådning:
Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med avgrensning som i
høringsforslaget, og anser Urdvatn og Kallingshei som et egnet navn på det samlede
naturreservatet som omfatter både Urdvatn og Kallingshei.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Urdvatn
naturreservat gjennom vern av Urdvatn og Kallingshei som naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 21.12.2007 nr. 1633 om vern av Urdvatn naturreservat, Åmli
kommune, Aust-Agder.
58. Berlifjell naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder fylke
Totalareal 1.186 daa, hvorav 901 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området omfatter ett helt åsparti (Berlifjell). Arealet dekker et stort spenn i
vertikalgradienten, selv om avgrensningen ikke følger liene helt ned rundt hele åsen. Dette
skyldes i stor grad at det tilbudte arealet oftest følger grensa mot mer hogstpåvirket skog.
Liene ned fra Berlifjell er ofte bratte, og terrenget flater så ut før det faller videre.
Grensa for gammel, verneverdig skog ligger ofte i bunn av brattliene. Tatt i betraktning av en
forholdsvis stor del av arealet består av lavtliggende og relativt produktive skogtyper må
størrelsen på området karakteriseres som meget bra.
Berlifjell har en skogtilstand som legger grunnlaget for et rikt biologisk mangfold. Selv om
eik er et treslag på tilbakegang i deler av området, har ennå de gamle eikene en viktig
biologisk funksjon. De groveste eikene har utviklet stabil sprekkebark med betingelser for
kravfulle skorpelav. Rødlisteartene rustdoggnål (NT) og breinål (VU) ble funnet på et par trær
hver, mens almelav (NT) er en del vanligere (også på stammen av spisslønn). Signalarten
almelundelav ble funnet på flere gamle eiker. Det er sannsynlig at grundigere undersøkelser
vil avdekke flere kravfulle skorpelav knyttet til gamle edelløvtrær, særlig eik. Rike
forekomster av blomsterstry (VU) ble dokumentert i tørr og lysåpen eikeskog, i et område
med stor dekning av lyse hengelaver på eik. I kontrast til dette ble det ikke funnet rike
forekomster av bladlaver i lobarionsamfunnet. Gode signalarter som for eksempel sølvnever
ble ikke observert. Flere rødlistede sopparter knyttet til død og døende eik finnes i området,
med ruteskorpe (NT) som den mest hyppige.
Ruteskorpe ble funnet mest frekvent på barkløse, grove læger. Potensialet for å finne flere
rødlistearter knyttet til eik er stort, både blant vedboende sopp og blant skorpelav. Det største
potensialet ligger imidlertid trolig blant insekter. Berlifjell inneholder grove eiker spredt
utover et større område, og en god av disse er hule. Flere av de hule eikene står eksponert i
varme, tørre skrenter og bør kunne egne seg som levested for et mange kravfulle insektarter.
Gran- og ospeliene er rike på dødt trevirke, og tilbyr gode betingelser for et rikt biologisk
mangfold, også en rekke spesialister. Aust-Agders første funn av sibirkjuke (VU) og det andre
og tredje av rosenkjuke (NT) (det første er fra 1930-tallet) dokumenterer viktige kvaliteter
knyttet til dødt trevirke av gran. Også svartsonekjuke (NT) er sjelden så langt sørvest i landet.
Innslaget av indikatorarter som er mer vidt utbredte i regionen er også bra, bl.a. flere funn av
granrustkjuke og råtevedmosen grønnsko (VU). På osp ble kun en håndfull av de mest
forventede indikator-/rødlisteartene funnet, men også her er potensialet for funn av flere arter
godt – særlig ettersom oppløsningsfasen får løpe videre og skoginteriøret foredles med tilfang
av gammelskogsstrukturer som per i dag er sjeldne - særlig grove ospelæger og sterkt
nedbrutte læger.
De halvtørre lavurtskogene i vest, med hundrevis av granlæger og for øvrig mange viktige
strukturer forventes også å kunne tilby gode betingelser for mange insektarter.
Oppløsningsfasen karakteriseres ved stor biomasse av vanlige råtevedsopper (bl.a.
rødrandkjuke), som er levested for en rekke sjeldne og trua insektarter.
Berlifjell er et stort, relativt lavtliggende gammelskogsområdet. God arrondering og størrelse
er kriterier som skiller området fra mange andre gammelskogsområder i regionen og gjør
Berlifjell særlig egnet for vern. Det er nok eik som er ”kontinuitetsbæreren” i området.
Tilbakegangen av eik til fordel for gran er et generelt trekk for regionen, og er f.eks.
dokumentert både i det nærliggende skogvernområdet Urdvatn og i verneområdene i Gjerstad
statskog. I Berlifjell finnes små områder med tørr eikeskog som ikke vil invaderes av gran,
men i de store vestvendte lisidene er eika på tilbakegang. Dette er negativt, men prosessen er
neppe reverserbar uten tunge tiltak.
Gran/blandingsskogen i området har utviklet så høye naturverdier at det heller ikke er
ønskelig å forsøke skjøtselstiltak. Forhåpentligvis vil den kommende klimakstilstanden ha en
glennedynamikk som tillater noe foryngelse av eik, slik at en kontinuitet i eikekjemper er
mulig å bevare på lokalitetsnivå. Eikekjemper er et element som i særklasse er viktig for
bevaring av biologisk mangfold, og det er viktig å etablere et nettverk av verneområder som
inneholder denne kvaliteten. I så måte plasserer Berlifjell seg sentralt i en region hvor det
allerede finnes flere reservater med forekomst av kjempeeiker.
Antall og areal av kjerneområder er høyt i Berlifjell, og spenner over mange vegetasjons- og
naturtyper. Den store konsentrasjonen av verdifulle naturområder er viktig for verneverdien.
Større arealer med rik edelløvskog og/eller høyproduktive skogbestand mangler imidlertid.
Det er dokumentert en rekke kravfulle og sjeldne arter i Berlifjell. Selv om “toppområdene”
av mer kontinentale gran- og blandingsskoger generelt nok har større diversitet av mange
kravfulle og sjeldne arter knytta til gran og osp, er flere interessante noteringer gjort i
Berlifjell. Området kan ha viktige forekomster av sjeldne og trua insekter, men dette er ikke
undersøkt. Noen truete vegetasjonstyper er dokumentert, men disse dekker ikke betydelige
arealer.
Med hensyn på mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003) bidrar Berlifjell på flere
punkter. Av generelle mangler er “gjenværende, forholdsvis intakte lavereliggende områder
av skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal sone” det viktigste bidraget. Av regionale
anbefalinger og prioriteringer (Øst-Norge, nemoral og boreonemoral sone), yter området
viktige bidrag i form av edelløvskog (eikeblandingsskog), boreal lauvskog og lavurtgranskog.
Mangeloppfyllelse er en viktig egenskap ved området.
Den forholdsvis store forekomsten med gammel, sammenhengende produktiv blandingsskog i
oppløsningsfase er et viktig trekk, som også gjør Berlifjell komplementær i forhold til de
nærmeste skogreservatene. Slike skogtyper finnes for øvrig i regionen stort sett som langt mer
fragmenterte enheter. Berlifjell inneholder den best dokumenterte forekomsten av gammel
boreonemoral blandingsskog i denne delen av Aust-Agder, og representerer en forlengelse av
"Drangedalselementet”.
Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).
Området utmerker seg med variert gammelskogsområde, med blåbærskog med gran i
lesidene, furuskog i toppartiene og små arealer med rik edelløvsskog og lavurtskoger.
Området har særskilt betydning for biologisk mangfold i form av mange store, gamle
eiketrær, mye død ved av ulik kvalitet og forekomster av en rekke trua arter knyttet til både
bar- og løvskog. Av særlig interesse er innholdet av truet og sjelden edelløvskog med
kjempeeiker, rik boreal løvskog og rik barskog. Foreløpig er rødlistearter knyttet til både gran,
osp og eik og til organismegruppene sopp, lav og moser dokumentert.
Verneforslaget oppfyller følgende prioriterte mangler i regionen ved dagens skogvern:
- Edelløvsskog (eikeblandingsskog)
- Boreal lauvskog
- Lavurtgranskog
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og velarrondert, lavereliggende
gammelskogsområde i boreonemoral sone med stor variasjon i skogtyper.
Naturreservatet inneholder truet og sjelden edelløvskog med eik, rik boreal løvskog og rik
barskog. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold i form av mange store, gamle
eiketrær, mye død ved av ulik kvalitet og forekomster av en rekke trua arter knyttet til både
bar- og løvskog.
Planstatus:
Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt som Landbruks- Natur- og Friluftsområde
(LNF-område).
Inngrepstatus:
Det går en traktorvei inn i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til berørte grunneiere, Åmli kommune og Aust-Agder
fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale og statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: NIVA Sørlandsavdelingen, NJFF AustAgder, Aust-Agder bondelag, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk
forening Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk forening avdeling Aust-Agder, Agder
Soppforening, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder naturmuseum og Botanisk Hage,
Aust-Agder turistforening, Agder Historielag, Statens vegvesen region Sør og Agder energi.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til følgende etater og organisasjoner:
Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Luftfartstilsynet, Natur og
Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges
Geologiske Undersøkelser, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk
Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk
Forening, Naturhistorisk museum, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk
institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening,
Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening,
Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF,
Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet, Statskog SF, Universitetets naturhistoriske
museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
WWF-Norge, Språkrådet, Jernbaneverket, FNF Agder og NVE hadde ingen merknader til
høringsforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) kommenterer prinsipielt og mener at manglende
kunnskap om områdets mineralressurser gjør det vanskelig å si noe om de næringsmessige
konsekvensene av verneforslaget. Etter deres syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det
trengs tilstrekkelig kunnskap for et godt beslutningsgrunnlag, og at det i visse tilfeller også
kan bety at ny kunnskap må fremskaffes. De mener derfor at fylkesmannen må innhente
grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.
Landbruksdirektoratet bemerker at i forslag til forskrift ser det ut til å mangle et punkt d) i § 3
som det henvises til i § 7. Når det gjelder vernebestemmelsene påpeker Landbruksdirektoratet
at det ikke åpnes for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting og
vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel som følge av
dette. De ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for slike tiltak i verneforskriften, dersom det
er nødvendig for å opprettholde beite i området.
De bemerker videre at det ikke er åpnet for eventuelle nødvendige oppgraderinger av
eksisterende traktorveier, selv om det er gjort generelle unntak for at disse traktorveien kan
brukes til skogsdrift. De kan heller ikke se at det er åpnet for skogsdrift i naturreservatet.
Norges jeger- og fiskerforbund i Aust-Agder har en innvending til verneforskriftens § 6. De
ønsker samme ordlyd for uttransport av syke og skadde bufe som for uttransport av felt
hjortevilt. De mener det bør stilles samme krav til transportmiddel, ettersom de ikke ser den
store forskjellen i hva som transporteres. Derimot ønsker de ikke meldeplikt for uttransport av
felt hjortevilt.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Direktoratet for mineralforvaltning
Fylkesmannen har forståelse for at Direktoratet ønsker å ivareta potensielle muligheter for
utvinning av mineralske ressurser i området. Vi er imidlertid av den oppfatning at så lenge det
ikke foreligger konkrete funn som er planlagt utnyttet, eller konkrete anlegg man ønsker å
ivareta eller vedlikeholde på vernetidspunktet, så gir § 8 Generelle
dispensasjonsbestemmelser tilfredsstillende mulighet for behandling av potensielle,
fremtidige saker innenfor interessefeltet, herunder behov for ferdsel. Vi tilrår derfor
verneforskriften uten spesifikke tillegg eller endringer knyttet til mineralske ressurser.
Landbruksdirektoratet
Fylkesmannen har vurdert ønsket om åpning for utsetting av gjerder etter søknad og
nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen har satt inn i verneforskriften
§ 7 at det etter søknad er mulig å sette opp gjerder og lagt til et unntak i § 6 for eventuell
motorferdsel i den forbindelse. I tillegg tar vi Landbruksdirektoratets merknad om
forskriftsfeil til etterretning
Det stemmer at det ikke er åpnet for skogdrift i naturreservatet, og etter merknad fra
Landbruksdirektoratet fjerner Fylkesmannen unntaket for bruk av traktorvei til skogsdrift.
Fylkesmannen mener at nødvendig vedlikehold av traktorveier dekkes av unntaket i § 4
syvende punkt, og at oppgraderinger betyr en økning i bruk og omfang som ikke kan unntas
vernebestemmelsene.
NJFF Aust-Agder
Fylkesmannen kan forstå at NJFF Aust-Agder ønsker at det skal være mulig å hente ut
jaktutbytte av elg og hjort uten spesifikke restriksjoner på bruken av type kjøretøy.
Fylkesmannen mener det imidlertid er vesentlig at eventuell uttransportering av jaktutbytte
kun skjer med lett beltekjøretøy for å minimere varige skader på barmark. Fylkesmannens
erfaring tilsier at NJFF ofte gjerne vil bruke ATV til at hente ut felt hjortevilt. Etter
behandling av klagesak om bruk av beltegående ATV i Sjunkhatten nasjonalpark er det
bestemt at beltegående ATV må anses som «lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i
terrenget». NJFF har derfor mulighet til at bruke beltegående ATV, dersom det er ønskelig.
Fylkesmannen opprettholder ordlyden i verneforskriftens § 6-3, slik at varige skader på
barmark holdes til et minimum.
Fylkesmannens tilrådning:
Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med avgrensning som i
høringsforslaget, og anser Berlifjell som et egnet navn på reservatet.
Endring av §§ 3 og 7 i forslag til verneforskrift etter høring
Statens landbruksforvaltning kom med innspill om endring av verneforskriften slik det etter
søknad kan gis tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beite, samt
nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Fylkesmannen har vurdert at dette ikke forringer
vernet og tatt det med inn i verneforskriften §§ 6 og 7.
Fylkesmannen har i tillegg etter merknad om manglende punkt d) i paragraf 3 rettet
henvisningen i § 7.1 fra § 3 d) til § 3.4.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Berlifjell som
naturreservat.
59. Eikelidalen naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder fylke
Totalareal 1.950 daa, hvorav 1.544 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Under kartlegging av biologisk mangfold i Eikelidalen ble det dokumentert et antall
interessante og rødlistede arter i spesielt et av kjerneområde. Artene er knyttet til død ved og
gamle trær av eik, osp og gran. Området er godt arrondert og mellom kjerneområdene er det
åpen furuskog uten nyere inngrep og intakt fattig myr. Eikelidalen representere er område
med eikedominert skog.
Verneforslaget og kjerneområdene er godt arrondert og splittes bare opp av intakt
fattig/intermediær myr. Bortsett fra i kjerneområdet Eikelidalen er hogstpåvirkningen generelt
betydelig selv om det er lengre tid siden inngrep, mangler død ved elementer mer eller mindre
over større områder. I deler av området finnes eldre bestander av furu, eik, gran og osp. Et
stort antall eldre eik og godt med død ved i kjerneområde Eikelidalen vektlegges tungt.
Det er dokumentert et antall interessante og rødlistede arter i kjerneområdet Eikelidalen, og
potensialet for artsmangfold ventes å øke raskt de neste tiårene. Utenfor kjerneområdene vil
det ta lengre tid før potensialet blir nevneverdig for mer krevende arter. Artsmangfoldet er
knyttet til død ved og gamle trær av eik, osp og gran, da det stort sett er fattige
vegetasjonstyper her. Det forventes at grundigere kartlegging av insektfauna og vedlevende
sopp i Eikelidalen vil avdekke flere spennende arter.
Området har variasjon i skogtyper og topografi som øker områdets totale potensial for
artsmangfold. Denne variasjonen vil ha større betydning etterhvert som mer av området
restaureres.
Området utmerker seg med kupert topografi og variasjon i skogtyper fra åpen furuskog til
vekselsvis sterkt eikedominert- og ospedominert skog. Det er dokumentert et antall
interessante og rødlistede arter og områdets potensial for artsmangfold ventes å øke raskt de
neste tiårene. Artsmangfoldet er spesielt knyttet til død ved og gamle trær av eik, osp og gran.
Verneforslaget oppfyller følgende prioriterte mangler i regionen ved dagens skogvern:
- Edelløvsskog (eikedominert og ospedominert samt gammel blandingsløvskog)
Området er vurdert til å ha regional verneverdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare en sjeldent velutformet konsentrasjon av gammel
fattig eikeskog med kjerneverdier knyttet til hule trær, død ved og godt med grove læger.
Området har som et regionalt kjerneområde særskilt betydning for sjeldne og trua arter knyttet
til skogtypen.
Planstatus:
Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNFområde).
Inngrepstatus:
Det er ingen ferske inngrep innenfor verneforslaget.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Åmli kommune og Aust-Agder
fylkeskommune, samt til Statens forhandler, Åmli Jeger- og fiskeforening, Åmli skogeigarlag,
Åmli og Gjøvdal Sankelag, AVINOR AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket
Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund,
Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund,
Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og
energidirektorat, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt
for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for
Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit,
Norskog, SABIMA, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for
Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, WWF – Norge, NVE region Sør, NIVA region Sør,
NJFF Aust-Agder, Norges Bondelag Agderkontoret, Aust-Agder Bonde og Småbrukarlag,
Norsk Zoologisk forening Sørlandsavdelingen.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Statens vegvesen, Jernbaneverket, Språkrådet og NJFF hadde ingen merknader til
høringsforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) opplyser om at de har sjekket Norges geologiske
undersøkelse (NGU) sine databaser for området. «Pr. i dag er det ikke registrert mineralske
forekomster eller tildelt Bergrettigheter i området. I vårt eget register over gamle
gruveåpninger, deponier, velter og andre landskapsendringer fra mineraluttak har vi ikke
opplysninger om tidligere gruveaktivitet. Dette registret er ikke fullstendig».
DMF foreslår at verneforskriften bør åpne opp for:
- Ferdsel i forbindelse med leting etter mineralske forekomster, jf. §8 i mineralloven.
Deriblant uttak av mineralprøver med håndholdt hammer og overflygning med fly/helikopterbåren sensor.
- Ferdsel i forbindelse med kartlegging og tilsyn av eventuelle tidligere og nåværende
mineraluttak, jf. § 13 i mineralloven.
- Tiltak i forbindelse med sikring av eventuelle gamle gruveåpninger og forurensing
fra eventuell tidligere gruveaktivitet.
Direktoratet har ellers ingen kommentarer til forslaget til vern.
Kartverket opplyser om at datasettet for naturvernområder inngår fra 1. januar 2015 i det
offentlige kartgrunnlag (DOK), jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften
kapittel 2. Dette forutsetter at vernekartet utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Videre må verneområdet sitt navn meldes inn til Kartverket, jf. lov om stadnamn av 18. mai
1990 nr. 11 § 12.
Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet
eller foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med vassdragsinteresse eller kjente
energiressurser.
NVE opplyser også om at Statnett SF er høringsinstans men at områdekonsesjonær Agder
Energi Nett AS ikke er oppført som adressat i høringsbrevet. Imidlertid er Agder Energi
adressat i e-posten med oversendelse av dokumentene. Agder Energi var også adressat i
høringsbrevet om oppstart av vernearbeidet. Om det mot formodning kan være konflikter
vedrørende overføringsnett regner de derfor med at dette blir behandlet av sentral og/eller
regional instans.
WWF – Norge uttrykker sin støtte til vern av Eikelidalen.
Plan- og naturseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune er på et generelt grunnlag positive til
frivillig vern av skog i Aust-Agder. Det er svært verdifullt at viktige skogsbiotoper blir vernet
mot hogst og andre typer påvirkninger.
Fylkeskommunen kommenterer videre på ordlyden i forskriften: «I verneforskriften § 3
Vernebestemmelser står det at bålbrenning ar forbudt, mens det i § 4 Generelle unntak fra
vernebestemmelsen, står at ”Brenning av bål med tørrkvist eller ved ein ber med seg inn i
reservatet, i samsvar med gjeldande lovverk”. De anser disse to paragrafene som litt
forvirrende, og kan kanskje omskrives til at det ikke er tillatt å hugge ved til bålbrenning,
dersom det er dette som er hensikten med forbudet.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) kommenterer at det noen ganger innføres
strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven § 2 ved vern etter naturmangfoldloven. NOTS
sitt utgangspunkt er at Stortinget gjennom friluftsloven § 2 har foretatt en interesseavveining
som bør respekteres.
Forslaget til verneforskrift er ikke til hinder for skiaktiviteter. NOTS registrerer at
utstyrsutviklingen, eksempelvis "fatbike", for sykler nå gjør det stadig mer aktuelt med
sykling også vinterstid. De foreslår at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk
vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc. ) – altså at det kan
sykles på "tilfrosset snødekt mark".
Norges Orienteringsforbund og Aust-Agder Orienteringskrets (AAOK) støtter på et generelt
grunnlag vern av sårbare og viktige naturområder med tanke på å ivareta det økologiske
mangfoldet i Norge og ser positivt på vern av Eikelidalen naturreservat.
Norges Orienteringsforbund og AAOK har imidlertid følgende kommentarer til de
bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater. AAOK sitt hovedanliggende er at
orientering tillates i verneområdet. AAOK ber derfor om at verneforskriftens bestemmelser
nevner at orienteringsløp i området er tillatt, slik at det ikke hersker noen tvil om dette. Slik
verneforskriften er utarbeidet er det uklart om orienteringsløp sorteres under vanlig ferdsel
eller om det sorteres under idrettsarrangementer. AAOK synes termen idrettsarrangement
under § 3 punkt 4 er en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom
kontrollpunktene (postene) i et orienteringsløp eller i forbindelse med turorientering.
Samlingsplass vil uansett plasseres utenfor det vernede området eller i tilknytning til
opparbeidet vei i området.
AAOK mener også muligheten for å søke dispensasjon, jf. § 7 punkt 1, er en altfor omfattende
prosedyre for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i
forbindelse med et orienteringsløp eller turorientering.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Direktoratet for mineralforvaltning
Fylkesmannen har forståelse for at Direktoratet ønsker å ivareta potensielle muligheter for
utvinning av mineralske ressurser i området. Vi er imidlertid av den oppfatning at så lenge det
ikke foreligger konkrete funn som er planlagt utnyttet, eller konkrete anlegg man ønsker å
ivareta eller vedlikeholde på vernetidspunktet, så gir § 8 Generelle
dispensasjonsbestemmelser tilfredsstillende mulighet for behandling av potensielle,
fremtidige saker innenfor interessefeltet, herunder behov for ferdsel. Vi tilrår derfor
verneforskriften uten spesifikke tillegg eller endringer knyttet til mineralske ressurser.
NVE
Til tross for noe rot i adresselisten har både Statnett SF og områdekonsesjonær Agder Energi
Nett AS fått anledning til å komme med innspill til høringsforslaget. Det er ikke kommet
høringsinnspill fra verken Statnett SF eller områdekonsesjonær Agder Energi Nett AS i
høringsperioden.
Aust-Agder fylkeskommune
Fylkesmannen har tatt innspillet til etterretning og rettet opp i Eikelidalen sin verneforskift §§
3 og 4 vedrørende bålbrenning.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS)
I verneforskriften § 5 pkt. 3 står det at bruk av sykkel utenom eksisterende veier og stier er
forbudt. Til tross for dette forbudet og retningslinjen om at all ferdsel skal skje varsomt med
hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner, er det altså ikke begrensninger for bruk av
sykkel på eksisterende stier. Dette gjelder også vinterstid på snødekt mark.
Dette med bruk av «fatbike» også på snø reiser en ny problemstilling som Fylkesmannens
miljøvernavdeling mener må løftes høyere i miljøforvaltningen og ber Miljødirektoratet om å
ta et standpunkt i forhold til å likestille sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert
ferdsel.
Aust-Agder Orienteringskrets (AAOK)
Det generelle forbudet mot arrangering av idrettsarrangement, jf. verneforskriften § 3-4, er en
generell retningslinje som forvaltningsmyndigheten har lagt seg på for å verne om
verneverdiene i alle verneområder som opprettes som naturreservatet. Som AAOK selv
kommenterer er det mulighet å søke om dispensasjon til gjennomføring av idrettsarrangement,
jf. verneforskriften § 7-1.
Forvaltningsmyndigheten ønsker å ha kontroll på aktiviteten i verneområdet for å ivareta
verneverdiene mest hensiktsmessig. Fylkesmannen kommer derfor til å tilrå vernet av
Eikelidalen uten endringer i verneforskriftens § 3-4.
Fylkesmannens tilråding:
Endring i verneforskiften §§ 3 og 4 vedrørende bålbrenning, jf. høringsinnspill fra AustAgder fylkeskommune.
Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med avgrensning som i
høringsforslaget, og anser Eikelidalen som et egnet navn på reservatet.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Eikelidalen som
naturreservat.
60. Stuvåna naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder fylke
Totalareal 490 daa, hvorav 445 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Fylkesmannen ble kontaktet av Norges Skogeierforbund med forespørsel om snarlig befaring av et
skogområde i Åmli hvor grunneier vurderte frivillig vern som et aktuelt alternativ til planlagt hogst.
Området består grovt sett av en nordøstvendt li som grenser mot en liten elv (Stuvåna) som har utløp i
Nidelva via Sigridneskilen. Lia er ujevn, og inneholder 3 markerte daler/kløfter med fuktige sig og
bekker. Torjusknatten i sørøst faller bratt ned mot Stuvåna, mens Meåsen i nordvest har mye slakere fall
ned mot Stuvåna. Lia er gjennomgående skogkledt, avbrutt av enkelte felt med åpen myr i de
høyereliggende områdene mot sør (Revemyr og Sigridnesmyr). Skogen er i all hovedsak hogstklasse V,
med unntak av siget ned fra Sigridnesmyr i vest, hvor det er et felt med yngre skog. Furu er dominerende
treslag, stedvis ispedd en del gran i et varierende undersjikt. Gran dominerer i noen mindre felt i fuktigere
og mer skjermede deler av lokaliteten. Bjørk og velvoksen osp finnes spredt, særlig i østre deler
v/Torjusknatten. Einer forekommer vanlig. Bærlyngfuruskog ser ut til å være vanligste vegetasjonstype,
med stedvis overgang til blåbærgranskog.
Skogen fremstår som en storstammet, velvoksen barskog i begynnende sammenbrudd, med jevn
forekomst av død ved, spesielt stående. Dimensjonene er gjennomgående middels, men med en god del
grovere trær, og flere furuer med dbh>40-50 cm. Bestandet rundt Meåsen har størst forekomst av grove
furuer. En del læger av ulik dimensjon, treslag og nedbrytningsstadier forekommer. Det er flere store,
fuktige bergvegger innenfor området. Det ble ikke registrert rødlistearter eller andre relevante signalarter
på befaringen, men det kan være potensiale for slike.
Skogtilstanden bærer preg av at det ikke har vært gjennomført noe systematisk skogpleie på lokaliteten de
siste 60-70 årene. En slik skogtilstand er uvanlig for produktiv, relativt lett tilgjengelig barskog i
lavereliggende områder i Åmli. Lokaliteten inneholder en gradient fra skrinnere furuskog på toppen av
Torjusknatten, til fuktigere og mer produktiv skog langs Stuvåna. Eldre, produktiv barskog i
lavereliggende områder som denne lokaliteten representerer er generelt sett hardt avvirket i regionen, og
er en klar mangel i skogvernet i Aust-Agder. Tilsvarende skogtyper i verneområder kan finnes på
Solbergheia i sør, og Rubbelifjell, Berlifjell og Urdvatn naturreservater mot nord. Området vil kunne være
et godt supplement til disse områdene. Lokaliteten kan tenkes å kunne fungere som en «stepstone» for
arter som er tilknyttet denne habitattypen i en regional landskapssammenheng.
Lavereliggende, eldre, produktiv barskog er generelt sett en mangelvare i skogvernet i Aust-Agder,
spesielt grovere furu og gran på middels og høy bonitet. Lokaliteten strekker seg over en gradient fra lavmiddels bonitet på toppene i sør, til middels bonitet mot Stuvåna. Skogen er nord-øst vendt som gir
skyggefullt, fuktig klima. Flere av bestandene er i begynnende sammenbrudd, og innehar per i dag en god
ansamling med nøkkelelementer knyttet til bl.a. grove trær, liggende og stående død ved og fuktige
bergvegger.
Et vern av det foreslåtte området vil sikre arealer med sjeldne verneverdier knyttet til
lavereliggende, eldre, produktiv barskog som generelt sett er en mangelvare i skogvernet i
Aust-Agder. Dette gjelder spesielt grovere furu og gran på middels og høy bonitet.
Verneforslaget oppfyller følgende prioriterte mangler i regionen ved dagens skogvern:
- lavereliggende, eldre, produktiv barskog
Formålet med naturreservatet er å bevare en område med lavereliggende, eldre, produktiv
barskog med grove dimensjoner av furu og gran på middels- og høy bonitet.
Planstatus:
Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde
(LNF-område).
Inngrepstatus:
Det er ikke tekniske inngrep i området.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Åmli kommune og Aust-Agder
fylkeskommune, samt til Statens forhandler, Åmli Jeger- og fiskeforening, Åmli skogeigarlag,
Åmli og Gjøvdal Sankelag, AVINOR AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket
Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund,
Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund,
Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og
energidirektorat, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt
for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for
Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit,
Norskog, SABIMA, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for
Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, WWF – Norge, NVE region Sør, NIVA region Sør,
NJFF Aust-Agder, Norges Bondelag Agderkontoret, Aust-Agder Bonde og Småbrukarlag,
Norsk Zoologisk forening Sørlandsavdelingen.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Statens vegvesen, Jernbaneverket, Språkrådet og NJFF Aust-Agder hadde ingen merknader til
høringsforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) opplyser om at de har sjekket Norges geologiske
undersøkelse (NGU) sine databaser for området. Pr. i dag er det ikke registrert mineralske
forekomster eller tildelt bergrettigheter i området.
I vårt eget register over gamle gruveåpninger, deponier, velter og andre landskapsendringer
fra mineraluttak har vi ikke opplysninger om tidligere gruveaktivitet. Dette registret er ikke
fullstendig.
DMF foreslår at verneforskriften bør åpne opp for:
- Ferdsel i forbindelse med leting etter mineralske forekomster, jf. § 8 i mineralloven.
Deriblant uttak av mineralprøver med håndholdt hammer og overflygning med fly/helikopterbårensensor.
Kartverket opplyser om at datasettet for naturvernområder inngår fra 1. januar 2015 i det
offentlige kartgrunnlag (DOK), jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften
kapittel 2. Dette forutsetter at vernekartet utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Videre må verneområdet sitt navn meldes inn til Kartverket, jf. lov om stadnamn av 18. mai
1990 nr. 11 § 12.
Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet
eller foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med vassdragsinteresse eller kjente
energiressurser.
NVE opplyser også om at Statnett SF er høringsinstans men at områdekonsesjonær Agder
Energi Nett AS ikke er oppført som adressat i høringsbrevet. Imidlertid er Agder Energi
adressat i e-posten med oversendelse av dokumentene. Agder Energi var også adressat i
høringsbrevet om oppstart av vernearbeidet. Om det mot formodning kan være konflikter
vedrørende overføringsnett regner de derfor med at dette blir behandlet av sentral og/eller
regional instans.
WWF – Norge uttrykker sin støtte til vern av Stuvåna under forutsetning av at resultatene fra
den biologiske kartleggingen i 2015 tilsier verdier som kvalifiserer til vern som naturreservat.
Plan- og naturseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune er på et generelt grunnlag positive til
frivillig vern av skog i Aust-Agder. Det er svært verdifullt at viktige skogsbiotoper blir vernet
mot hogst og andre typer påvirkninger.
Fylkeskommunen kommenterer videre på ordlyden i forskriften;
I § 1 Formål i verneforskriften for Stuvåna naturreservat står det at formålet er å bevare en
sjeldent velutformet konsentrasjon av gammel fattig eikeskog. Dette stemmer ikke med
områdebeskrivelsen hvor Fylkesmannen har skrevet at skogen domineres av furu, stedvis
ispedd en del gran og spredt bjørk og osp. Vi ber dere se på dette slik at formålet med vernet
blir korrekt i forhold til skogstypen.
I verneforskriften § 3 Vernebestemmelser står det at bålbrenning ar forbudt, mens det i § 4
Generelle unntak fra vernebestemmelsen, står at ”Brenning av bål med tørrkvist eller ved ein
ber med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldande lovverk”. Vi anser disse to paragrafene
som litt forvirrende, og kan kanskje omskrives til at det ikke er tillatt å hugge ved til
bålbrenning, dersom det er dette som er hensikten med forbudet.
Åmli kommune mener at brukerkonfliktene mellom vern og lokal verdiskaping basert på et
bærekraftig skogbruk for foreslått verneområde ved Stuvåna er så store at vernet må
skrinlegges.
I Åmli er det tidligere avstått så store areal til verneformål at det må stilles ekstra strenge krav
til ytterligere vern i form av grundig og omfattende miljødokumentasjon, spesielt vern av
område som er tilrettelagt for et framtidsretta og tidsmessig skogbruk.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) kommenterer at det noen ganger innføres
strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven § 2 ved vern etter naturmangfoldloven. NOTS
sitt utgangspunkt er at Stortinget gjennom friluftsloven § 2 har foretatt en interesseavveining
som bør respekteres.
Forslaget til verneforskrift er ikke til hinder for skiaktiviteter. NOTS registrerer at
utstyrsutviklingen, eksempelvis "fatbike", for sykler nå gjør det stadig mer aktuelt med
sykling også vinterstid. De foreslår at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk
vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc.) – altså at det kan
sykles på "tilfrosset snødekt mark".
Norges Orienteringsforbund og Aust-Agder Orienteringskrets (AAOK) støtter på et generelt
grunnlag vern av sårbare og viktige naturområder med tanke på å ivareta det økologiske
mangfoldet i Norge og ser positivt på vern av Stuvåna naturreservat.
Norges Orienteringsforbund og AAOK har imidlertid følgende kommentarer til de
bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater. AAOK sitt hovedanliggende er at
orientering tillates i verneområdet. AAOK ber derfor om at verneforskriftens bestemmelser
nevner at orienteringsløp i området er tillatt, slik at det ikke hersker noen tvil om dette. Slik
verneforskriften er utarbeidet er det uklart om orienteringsløp sorteres under vanlig ferdsel
eller om det sorteres under idrettsarrangementer. AAOK synes termen idrettsarrangement
under § 3 punkt 4 er en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom
kontrollpunktene (postene) i et orienteringsløp eller i forbindelse med turorientering.
Samlingsplass vil uansett plasseres utenfor det vernede området eller i tilknytning til
opparbeidet vei i området.
AAOK mener også muligheten for å søke dispensasjon, jf. § 7 punkt 1, er en altfor omfattende
prosedyre for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i
forbindelse med et orienteringsløp eller turorientering.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Direktoratet for mineralforvaltning
Fylkesmannen har forståelse for at Direktoratet ønsker å ivareta potensielle muligheter for
utvinning av mineralske ressurser i området. Vi er imidlertid av den oppfatning at så lenge det
ikke foreligger konkrete funn som er planlagt utnyttet, eller konkrete anlegg man ønsker å
ivareta eller vedlikeholde på vernetidspunktet, så gir § 8 Generelle
dispensasjonsbestemmelser tilfredsstillende mulighet for behandling av potensielle,
fremtidige saker innenfor interessefeltet, her-under behov for ferdsel. Vi tilrår derfor
verneforskriften uten spesifikke tillegg eller endringer knyttet til mineralske ressurser.
NVE
Til tross for noe rot i adresselisten har både Statnett SF og områdekonsesjonær Agder Energi
Nett AS fått anledning til å komme med innspill til høringsforslaget. Det er ikke kommet
høringsinnspill fra verken Statnett SF eller områdekonsesjonær Agder Energi Nett AS i
høringsperioden.
Aust-Agder fylkeskommune
Fylkesmannen har tatt innspillet til etterretning og rettet opp i Stuvåna sin verneforskift § 1
vedrørende verneformålet og §§ 3 og 4 vedrørende bålbrenning.
Åmli kommune
Det er forståelig at kommunen påpeker brukerkonflikten mellom vern og lokal verdiskapning
ettersom området ligger lagelig til i forhold til uttak av tømmer. Prosessen med vern av
Stuvåna har vært noe annerledes fra den tradisjonelle fremgangsmåten, men ettersom området
vernes gjennom ordningen for «frivillig vern av skog» er det grunneier selv som tar
beslutningen om hele eller deler av eiendommen skal vernes.
I januar 2015 ble det gjennomført en foreløpig vurdering av områdets naturverdier og det ble
bestemt at Fylkesmannen skulle gå videre med verneprosessen. Resultatene fra sommerens
naturfaglige registreringer vil foreligge i høst, og da må Miljødirektoratet ta et endelig
standpunkt i forhold til om vernet av Stuvåna skal tilrådes Klima- og Miljødepartementet.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS)
I verneforskriften § 5 pkt. 3 står det at bruk av sykkel utenom eksisterende veier og stier er
forbudt. Til tross for dette forbudet og retningslinjen om at all ferdsel skal skje varsomt med
hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner, er det altså ikke begrensninger for bruk av
sykkel på eksisterende stier. Dette gjelder også vinterstid på snødekt mark.
Dette med bruk av «fatbike» også på snø reiser en ny problemstilling som ikke
Fylkesmannens miljøvernavdeling mener må løftes høyere i miljøforvaltningen og
Miljødirektoratet må vurdere sitt standpunkt i forhold til å likestille sykkelbruk vinterstid med
annen ikke-motorisert ferdsel.
Aust-Agder Orienteringskrets (AAOK)
Det generelle forbudet mot arrangering av idrettsarrangement, jf. verneforskriften § 3-4, er en
generell retningslinje som forvaltningsmyndigheten har lagt seg på for å verne om
verneverdiene i alle verneområder som opprettes som naturreservatet. Som AAOK selv
kommenterer er det mulighet å søke om dispensasjon til gjennomføring av idrettsarrangement,
jf. verneforskriften § 7-1. Forvaltningsmyndigheten ønsker å ha kontroll på aktiviteten i
verneområdet for å ivareta verneverdiene mest hensiktsmessig. Fylkesmannen kommer derfor
til å tilrå vernet av Stuvåna uten endring i verneforskriften ordlyd.
Fylkesmannens tilrådning:
Verneforskrift:
Endring i § 1 vedrørende verneformålet og §§3 og 4 vedrørende bålbrenning, jf.
høringsinnspill fra Aust-Agder fylkeskommune.
Ved Grønste ligger ei gammel bu/fløtebu som ikke var med i høringsforslaget. Denne bua er
med i ny versjon av vernekartet. Denne endringen har medført endring i verneforskriften § 4:
-nytt punkt tillagt vedrørende vedlikehold av eksisterende bygninger som er i bruk på
vernetidspunktet.
Avgrensning:
- Etter forhandlinger med grunneier tilrås vernegrensen som gikk midt i Stuvåna flyttet til
overgangen mellom land og vann på vestsiden av åna. Verneområdet reduseres da med om lag
12 daa, fra ca. 502 daa til 490 daa.
Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med noe endret avgrensning enn i
høringsforslaget, og anser Stuvåna som et egnet navn på reservatet.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Stuvåna som
naturreservat.
VEST-AGDER FYLKE:
Denne tilrådingen omfatter 3 områder i Vest-Agder fylke som var sendt på felles høring.
Høringen omfattet også et annet område som ikke blir tilrådd i denne omgang.
Når det gjelder generelle kommentarer til høringsforslaget samt Fylkesmannens vurdering av
disse, gjengis disse samlet for alle områdene for å unngå mange gjentakelser.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Vennesla kommune, Lindesnes
kommune, Audnedal kommune, Kvinesdal kommune, Flekkefjord kommune og Vest-Agder
fylkeskommune, samt til Agder-Telemark Skogeierforening, Agder Botaniske forening,
Agder Energi, Agder Historielag, Agder Naturmuseum og botaniske hage, Agder
soppforening, Audnedal historielag, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo,
Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard, DNT Sør, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknolog, Flekkefjord
Historielag, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv Agder, Friluftsrådenes
Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes
sentralforbund, Kvinesdal historielag, Lindesnes Historielag, Luftfartstilsynet, Marnar
jordskifterett, Miljødirektoratet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Vest-Agder, NHO
Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser,
Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olym. og paraolym., Norges Jeger- og
Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet,
Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges
Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk
Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk friluftsliv, Norsk institutt for
naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk
Ornitologisk Forening, Norsk ornitologisk Forening Lista lokallag, Norsk Sau og Geit, Norsk
Zoologisk Forening, Norsk Zoologisk forening Sørlandsavd., Norskog, NSB hovedadm.,
NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA,
Skogkonsult, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statens naturoppsyn seksjon
kyst sør, Statens skogsakkyndige, Statens Vegvesen Region Sør, Statkraft SF, Statnett SF,
Statskog SF, Stedsnavntjenestene for Østlandet og Agderfylkene Språkrådet, Universitetet i
Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage,
Vegdirektoratet, Vennesla Historielag, Verdens Naturfond, Vest-Agder bonde- og
småbrukarlag, Vest-Agder Jeger og Fiskeforening, Vest-Agder sopp og nyttevektsforening og
Villreinrådet i Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det kom inn 17 høringsuttalelser fra 14 instanser til de fire områdene.
Jernbaneverket hadde ikke merknader til verneforslagene.
WWF-Norge støtter alle fire verneforslag. Avgrensning av områdene ser bra ut, og det ser ut
som de naturfaglige anbefalinger er blitt fulgt.
Språkrådet har ingen merknader til navnevalg. Alle nye naturreservatnavn skal meldes til
Sentralt stedsnavnregister og Stedsnavnstjenesten.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bemerker at noen av arealene og
høydeangivelsene ikke ser ut til å stemme.
Norges Miljøvernforbund påpeker at det er viktig å ivareta eldre skog både av hensyn til
biologisk mangfold og å ivareta uberørt natur som friluftsområde. Miljøvernforbundet setter
pris på og støtter verneplanene for naturreservatene slik som de foreligger.
Norsk Friluftsliv mener det er viktig å verne skog, ikke bare av hensyn til naturmangfoldet,
men også av hensyn til opplevelseskvaliteter for friluftslivet. De støtter derfor forslaget om
vern av de fire områdene i Vest-Agder, men er imidlertid mot enhver innskrenkning i
allemannsretten som ikke er faglig begrunnet av hensyn til verneverdiene.
Norsk Friluftsliv kan likevel se at det i noen spesielle tilfeller kan være behov for å regulere
ferdselen av hensyn til sårbare naturtyper og/eller arter. Det er imidlertid svært viktig at
reguleringen ikke legger unødvendige og ikke begrunnede restriksjoner på det enkle og
naturvennlige friluftslivet. Det er også viktig å vurdere om nødvendige restriksjoner må gjelde
hele året, eller kun i perioder med høy belastning eller sårbarheten er stor. Opplevelse av
verneverdige naturkvaliteter styrker friluftslivsopplevelsen, naturvernforståelsen og
folkehelsen. Det må derfor vurderes om og hvordan man aktivt kan legge til rette for
opplevelse av verneverdiene, uten at det går på bekostning av verneverdiene.
Norsk Friluftsliv mener derfor det må gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt
verneområde i forhold til verneverdiene og om det er behov for restriksjoner i
allemannsretten. Dette gjelder blant annet:
- Bålbrenning
- Ferdsel, opphold, telting og mindre type leirer
- Pedagogiske aktiviteter i undervisningssammenheng
- Turorientering og orienteringsløp
- Skiløyper
- Terrengløp
- Andre typer arrangementer
- M.m.
I forslagene til verneforskrifter for de enkelte områdene er det ikke, slik vi oppfatter det, gjort
en individuell vurdering for hvert område for disse punktene, men tatt utgangspunkt i
forskriftsmalen fra Miljødirektoratet og gjort noen generelle vurderinger for alle områdene.
Norsk Friluftsliv mener derfor det må gjøres en slik individuell vurdering av hvert område.
Direktoratet for mineralforvaltning uttaler at de «kan ikkje sjå at det er registrerte
førekomstar i sjølve området, men det er registrert ein kobber-mineralisering like i nærleiken.
I vårt eige register over gamle gruver, deponi og andre landskapsendringar frå mineraluttak
har vi ikkje opplysningar om gruveaktivitet. Dette registeret er ikkje fullstendig. Vi anbefaler
at verneforskrifta bør tillate uttak av prøver til geologiske undersøkingar med handhalde
hammar(håndstykke). Vi refererer her til minerallovens§§8 og9. Dette vil gi moglegheit for å
kartlegge berggrunnen på ein fagleg god måte. Ferdsel i forbindelse med kartlegging og
tilsyn av eventuelle tidlegare og nåverande mineraluttak, jf. § 13 i mineralloven. Tiltak i
forbindelse med sikring av mineraluttak og eventuelle gamle gruveopningar og forureining
frå eventuell tidlegare gruveaktivitet».
Landbruksdirektoratet påpeker at det ikke er gitt generelle unntak fra vernebestemmelsene til
beiting, utsetting av salt-steiner, eller oppføring/vedlikehold av gjerder i verneforskriftene,
men det er gjort et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene til nødvendig motorferdsel i
forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. De ber Fylkesmannen om å åpne for
beite, utsetting av saltsteiner og oppføring/vedlikehold av gjerder i verneforskriftene, dersom
det er ønskelig å ha, eller opprettholde, beite i områdene.
Statens vegvesen uttaler at sykkelrute 3 går på den gamle jernbanelinja langs med foreslått
verneområde. De forutsetter at det fortsatt vil være mulig å opprettholde drift og vedlikehold
av sykkelruta, også ved bruk av motoriserte maskiner.
Kartverket uttaler: «Kartframstillingen: Datasettet for naturvernområder og forslag til
verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og
bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal
danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Se også liste over
godkjente datasett på https://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Vi
kan ikke se at kartene er utarbeidet etter Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket
forutsetter derfor at kartene over verneområdene utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nevnte nettsted. Produktspesifikasjonen
er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket.
Navnene på Naturreservatene: Kartverket har ansvar for Sentralt stadnamnregister (SSR).
Registeret er Norges offisielle register over stedsnavn. Offentlige instanser har plikt til å følge
skrivemåten i SSR. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 § 9. Regler om
fastsetting av skrivemåten er gitt i stadnamnlova §§ 5 til 7. Vi har ikke merknader til de tre av
navnene, men er i tvil om skrivemåten på Hægbostad. Kartverket mener det er en del taler for
Hægebostad vil være riktig skrivemåte. Kartverket er ikke kjent med om Språkrådet ved
Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene har avgitt uttalelse til forslagene ennå. Vi
forutsetter at Fylkesmannen følger opp uttalelsen fra Stedsnavnstjenesten etter høringen.
Kartverket Kristiansand kan eventuelt kontaktes. Videre forutsetter vi at vernemyndigheten
melder inn de endelige og fullstendige navnene på naturreservatene til Kartverket for
registrering i Sentralt stadnamnregister.»
Vest-Agder fylkeskommune mener vern av nevnte naturreservat er positivt og har ingen
ytterligere merknader.
Forum for natur og friluftsliv Agder: I vernebestemmelsen for 3 av områdene er det foreslått
et forbud mot å brenne bål (§ 3e). Vi ber om at dette endres til at bål er tillatt dersom en
samler små tørrkvist eller benytter seg av medbrakt ved.
Fylkesmannens vurdering og tilråding til generelle merknader:
NVE bemerker at noen av arealene og høydeangivelsene ikke ser ut til å stemme. Dette er nå
rettet opp i foreliggende områdebeskrivelse.
Norsk Friluftsliv mener det er viktig å verne skog, ikke bare av hensyn til naturmangfoldet,
men også av hensyn til opplevelseskvaliteter for friluftslivet. De støtter derfor forslaget om
vern, men er mot enhver innskrenkning i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet av
hensyn til verneverdiene. I forslagene til verneforskrifter må det gjøres en individuell
vurdering for hvert område for disse punktene, og ikke tas utgangspunkt i forskriftsmalen fra
Miljødirektoratet og gjort noen generelle vurderinger for alle områdene.
Fylkesmannen vil bemerke at naturreservat er den strengeste formen for områdevern, og
begrensingene som legges på bruken av områdene ansees som viktige for å ta vare på
verneverdiene. Fylkesmannen ønsker å føre en restriktiv linje i forbindelse med bålbrenning
for å unngå skogbranner, derfor åpnes det ikke for bålbrenning med mindre det har vært
bålbrenning i området tidligere, for eksempel i forbindelse med jakt. Dersom det planlegges
større arrangementer er det viktig at arrangør søker dispensasjon slik at vernemyndigheten
kan gjøre en individuell vurdering. Fylkesmannen anser det enkle friluftsliv som godt
ivaretatt, og at enkeltpersoner og mindre grupper har få begrensinger som gjør at
opplevelsesverdiene forringes i områdene. Der det har kommet merknader fra grunneiere eller
lokale lag og foreninger med tanke på bruk av områdene, er det så langt mulig forsøkt å ta
hensyn til dette.
Direktoratet for mineralforvaltning anbefaler at verneforskriften tillater uttak av prøver til
geologiske undersøkingar med handhalde hammar (håndstykke). Videre at ferdsel i
forbindelse med kartlegging og tilsyn av eventuelle tidlegere og nåværende mineraluttak, jf. §
13 i mineralloven tillates, og at det åpnes for tiltak i forbindelse med sikring av mineraluttak
og eventuelle gamle gruveåpninger og forurensning fra eventuell tidligere gruveaktivitet.
Fylkesmannens informerer om at det kan gis dispensasjon til vitenskapelige og
samfunnsnyttige undersøkelser gjennom § 48 i naturmangfoldloven. Det er ikke ønskelig å
åpne opp for et generelt unntak for mineralprøvetakning i naturreservater.
Landbruksdirektoratet ber Fylkesmannen åpne for beite, utsetting av saltsteiner og
oppføring/vedlikehold av gjerder i verneforskriftene, dersom det er ønskelig å ha, eller
opprettholde, beite i områdene. Fylkesmannen tar dette til etterretning, og tilrår at
verneforskriftene utvides med et generelt unntak for utsetting av saltstein, samt beiting etter
søknad.
Statens vegvesen forutsetter at det fortsatt vil være mulig å opprettholde drift og vedlikehold
av sykkelruta, også ved bruk av motoriserte maskiner.
Fylkesmannens opplyser at sykkelruten/veien ikke er lagt inn i verneområdet, og at vern ikke
er til hinder for ferdsel på og vedlikehold av veien som går langs reservatet.
Kartverket forutsetter at kartene over verneområdene utarbeides og presenteres i samsvar med
Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Fylkesmannen vil sende Miljødirektoratet et nytt
oversiktskart så snart det er utarbeidet. Ellers viser fylkesmannen til Språkrådets innspill om
at navnevalget er riktig, og at alle relevante etater vil bli varslet når vernevedtaket foreligger.
Forum for natur og friluftsliv Agder ber om at det tillates å brenne bål dersom en samler små
tørrkvist eller benytter seg av medbrakt ved. Fylkesmannens tilrår å endre verneforskriften på
dette punktet etter ønske fra grunneier, FNF Agder og Norsk friluftsliv.
Omtale av de enkelte områdene:
61. Hægbostad naturreservat, Lindesnes kommune, Vest-Agder fylke
Totalareal 266 daa, hvorav 264 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Avgrensningen omfatter en del av den lange lisida øst for Audnedalen, og er en relativt bratt
vestvendt dalside, og går fra slettelandskapet i bunn av dalen og helt opp til det flater ut, og
inkluderer et par knauser på toppen. Det går et par rygger og bekkedaler nedover lia, hvilket
gjør at topografi og eksponering blir noe variert. Mot vest er området avgrenset mot dyrket
mark. Oppe på åspartiet i øst overgår edelløvskogen i fattig furudominert hei. I sør stopper
avgrensningen tvert i lia, mens edelløvskogen fortsetter videre mot sør helt til rasmarkene sør
for Svartufsa.
Berggrunnen består hovedsakelig av båndgneis, stedvis migmatittisk, amfibolitt og
biotittgneis i bånding med lys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt-biotittgneis og tynne
lag av kvartsitt. Helt i nord og i øst overtar felt med granittiske gneiser. Løsmassene utgjøres
av et tynt morenedekke, og spesielt oppover mot heia partier med humusdekke direkte på
berget. Nakne fjellknauser forekommer, og i bratte partier er det også partier med rasmark.
Skogen er i hoveddelen av lia i begynnende aldersfase, med innslag av forholdsvis grove trær,
lind (grøvste trær 35-40 cm diameter), lønn (30 cm), ask (opp til 50 cm), osp (50-60 cm) og
eik (50-60 cm). Død ved finnes spredt, og lokalt mer rikelig, mest lite nedbrutt. En del grov
død ved av osp i ulike nedbrytningsstadier finnes. I de øvre fattigere delene er skogen mer
åpen og heipreget, med stort innslag av einer. Her er både eik og furu av middels alder og
generelt ikke veldig grove, men grøvre trær finnes spredt. En traktorvei går i bakkant i øst, og
herfra er det tid til annen gjort en del hogsttiltak. Nyere hogster er tatt opp i kantene av
området, men i liten grad innen avgrensingen.
Det er avgrenset et stort kjerneområde med rik edelløvskog. Dette dekker mye av
verneforslaget, utenom de fattige heipregede områdene på toppen. Kjerneområdet fortsetter
også ut av verneforslaget mot sør.
Verneforslaget består av sammenhengende eldre skog, som gir et forholdsvis urørt inntrykk. I
de brattere delene er det sjiktet skog med relativt godt utviklede naturskogselementer med
store trær og død ved. Ordentlig grove trær samt grov død ved i sene nedbrytningsstadier er
imidlertid svært sparsomt forekommende. Området går fra rik skog i nedre deler og til fattig
skog mot toppen, og har stor variasjon i treslag. Rik bakkevegetasjon og variert skog gir et
relativt rikt artsmangfold, men likevel med forholdsvis få signal- og rødlistearter.
Når det gjelder prioriterte mangler ved skogvernet i Norge oppfyller Hægbostad både
generelle anbefalinger (gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i
boreonemoral sone, gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som
edellauvskog, og regionale anbefalinger (edellauvskog).
Verneforslaget vurderes samlet sett som regionalt verneverdig (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med sammenhengende eldre
edelløvsskog, med store trær og godt utviklede naturskogselementer med store trær og død
ved. Området har rik bakkevegetasjon og stort artsmangfold.
Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av
området som naturreservat.
Planstatus:
I gjeldende kommuneplan er området som foreslås vernet avsatt til landbruks-, natur- og
friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.
Inngrepstatus:
Det er ingen kjente tekniske inngrep i området.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Høringsuttalelsene er oppsummert i den generelle delen. Ingen andre høringsuttalselser som
går direkte på dette området.
Fylkesmannens tilråding:
Det er foretatt noen endringer i verneforskriften på bakgrunn av innspill i høringen. Et unntak
er gjort for utsetting av saltstein i forbindelse med eventuell bruk av verneområdet til beite.
Det er også åpnet opp for bålbrenning med medbrakt ved, da dette har vært vanlig under jakt i
området tidligere. Verneverdiene anses ikke være truet av denne aktiviteten i dette området.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Hægbostad som
naturreservat.
62. Kile naturreservat, Vennesla kommune, Vest-Agder fylke
Totalareal 179 daa, hvorav 170 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger i den nordvestvendte lisiden på østsiden av Kilefjordens sørligste del.
Området er ca. 0,8 km langt på det lengste og 0,4 km bredt. Topografisk er området ganske
variert med et noe slakere «platå» oppe på Lynghei (295 moh.) og en brattere nordvestvendt
liside med varierende helning fra slakere partier til bratter partier og små bergvegger ned mot
Kilefjorden (167 moh.). Berggrunnen består av øyegneis, granitt og foliert granitt.
Løsemassedekket består av morene i ulik tykkelse, men generelt ganske tynt dekke med
stedvis fjell i dagen. Området ligger i boreonemoral sone i klart oseanisk seksjon.
Ospene er ofte gamle og det finnes en del grove ospelæger, oftest i middels eller tidlige
nedbrytningsstadier. Furutrærne er eldre, men sjeldent gamle, og nesten alle er i omtrent
samme alder. Dette gjør at skogen vurderes som første generasjon med lav kontinuitet av død
ved. Lokaliteten har sannsynligvis vært beitet og mye mindre tresatt tidligere. Stedsnavn som
Lynghei og Vardehei vitner også om en historisk mer heipreget vegetasjon. I det rike
kjerneområdet er de fleste trærne yngre til middelaldrende, men en del gamle trær av særlig
gran, osp, bjørk, selje og barlind forekommer. Det finnes også enkelte gamle lind, eik og furu.
Lindene har ofte grove gamle sokler. Det finnes en del død ved inne kjerneområdet, særlig av
osp, men også noe av furu, selje, bjørk, hassel, rogn, eik og lind. En del av de levende eikene
har død ved i form av døde partier og mindre hulrom i stammene. Død ved forekommer i alle
dimensjoner opp til temmelig grove stammer og finnes først og fremst i tidlige til middels
nedbrytningsstadier. Spredte gamle stubber av eik indikerer at det tidligere har vært tatt ut
virke av skogen. Dette sammen med det faktum at de fleste trærne er unge til middelaldrende
gjør at dødvedkontinuiteten vurderes som lav.
Området er uten tyngre tekniske inngrep. Furutrærne i øvre del er eldre men sjeldent gamle og
nesten alle er omtrent samme alder. Dette gjør at skogen vurderes som første generasjonsskog
og lokaliteten har sannsynligvis vært beitet og mye mindre tresatt tidligere. I
løvblandingsskogen finnes det stubber som indikerer tidligere uttak. Verneforslaget
representerer en til dels svært rik blandingsskog i lavlandet, noe som er en sjelden naturtype i
regionen. Det er registrert en del rødlistede arter i området, men potensialet for funn av flere
vurderes som stort på grunn av den store treslagsvariasjon og rike markforhold som gir gode
leveforhold for mange ulike arter, særlig av marklevende sopp og insekt. Verneforslagets
største naturverdier knytter seg spesielt seg til de rike partiene med den store
treslagsvariasjonen, men også til forekomsten av osp og barlind.
Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik blandingsskog representativt for
indre deler av Vest-Agder, med områdets flora, fauna og naturlige økologiske prosesser. Kile
har mye barlind og gammel osp av grov dimensjon.
Planstatus:
I gjeldende kommuneplan er området som foreslås vernet avsatt til landbruks-, natur- og
friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.
Inngrepstatus:
Det er ingen kjente tekniske inngrep i området.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Høringsuttalelsene er oppsummert i den generelle delen. Ingen andre høringsuttalselser som
går direkte på dette området.
Fylkesmannens tilråding:
Det er foretatt noen endringer i verneforskriften på bakgrunn av innspill i høringen. Et unntak
er gjort for utsetting av saltstein i forbindelse med eventuell bruk av verneområdet til beite.
Det er også åpnet opp for bålbrenning med medbrakt ved, da dette har vært vanlig under jakt i
området tidligere. Verneverdiene anses ikke å være truet av aktiviteten i dette området.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kile som
naturreservat.
63. Utvidelse av Geislafoss naturreservat, Audnedal kommune, Vest-Agder fylke
Nytt verneareal 45 daa, hvorav 45 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.100 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Geislafoss naturreservat ligger 4-5 km nord for Vigmostad i Audnedal kommune.
Verneområdet består av tre separate teiger der den største ligger vest for Audna
(Kåsen/Veståsmyr), mens de to andre ligger på østsiden av elva (Gislefoss nord og sør).
Utvidelsesarealene ligger på østsiden av den nordre teigen.
Geislafoss naturreservat vurderes samlet sett som nasjonalt verneverdig (***).
Utvidelse av naturreservatet med de tilbudte arealene er vernemessig interessant på grunn av
stort innslag stående død ved av furu og mindre områder med rikere utforming. Dette området
innehar også et mindre parti med alm-lindeskog. Området er interessant i en
naturvitenskapelig og pedagogisk sammenheng fordi grana her er i naturlig spredning. Over
tid vil en kunne få innsikt i hva som skjer når grana vandrer vestover og møter edelløvskog.
Det antas også at området er av stor verdi for fuglelivet og særlig ulike arter spetter på grunn
av den høye andelen stående død furuved.
Det nordlige området på Gislefoss øst for elva er vernemessig interessant på grunn av stort
innslag stående død ved av furu og mindre områder med rikere utforming. Dette området
innehar også et mindre parti med alm-lindeskog. Området er interessant i en
naturvitenskapelig og pedagogisk sammenheng fordi grana her er i naturlig spredning. Over
tid vil en kunne få innsikt i hva som skjer når grana vandrer vestover og møter edelløvskog.
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde dominert av edelløvskog på den ene
siden av Audna og et skogområde nær vestgrensen for sammenhengende granskog på østsiden
av Audna, med alt naturlig plante- og dyreliv. Området har stor økologisk variasjon og
inneholder naturtyper som rik edelløvskog med alm-lindeskog-utforming, or-heggskog med
svartor-utforming og gammel barskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi, både på
grunn av de artsrike utformingene vest for elva og ved sammenstillingen av natur uten gran
vest for elva og natur med stedegen gran øst for elva, i et område hvor grana er i naturlig
vandring. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem.
Utvidelsen av naturreservatet vil styrke vernekvalitetene i området.
Planstatus:
I gjeldende kommuneplan for Audnedal er området som foreslås vernet avsatt til landbruks-,
natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.
Inngrepstatus:
Det er ikke tekniske inngrep i utvidelsesarealet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Høringsuttalelsene er oppsummert i den generelle delen. Ingen andre høringsuttalselser som
går direkte på dette området.
Fylkesmannens tilråding:
Det tilrås ikke endringer i eksisterende verneforskrift.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til utvidelse av naturreservatet.
Miljødirektoratet viser til fylkesmannens tilråding og tilrår grenseendring av Geislafoss
naturreservat.
HORDALAND FYLKE:
Tilrådingen omfatter et område i Hordaland fylke.
64. Skarvatun naturreservat, Kvinnherad kommune, Hordaland fylke
Totalareal 1.932 daa, hvorav 1.746 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Skarvatun er et gårdsbruk mellom Hatlestranda og Ølve i Kvinnherad kommune i
Sunnhordaland, og det området som er aktuelt for vern, ligger i de skogkledde fjordliene nord
og sør for gårdsbrukene. Fjordliene heller mot sørøst, men det er også områder som heller mot
sørvest. En litt større bekk renner ned fra Storedammen mellom Sætrahaugen og
Fuglabergåsen, ellers er det bare snakk om småsig.
Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone, i oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen,
som for en stor del består av glimmerskifer og grønnstein, er for en stor del ganske kalkrik, og
mange kalkkrevende arter er ganske utbredt i området.
De skogkledde delene av fjordliene er dominert av edellauvskog, med innslag av plantefelt av
gran. Lengre opp i lia er det furuskog som dominerer. Edellauvskogene har stort sett
lågurtvegetasjon, mens furuskogen er noe mer skiftende med både lågurt-, blåbærlyng- og
småbregnevegetasjon. Det er også et par områder med myrskog (sumpskog), et med
varmekjær kildelauvskog som lokalt er ganske velutviklet og et med fattigere myrvegetasjon.
I furuskogen på Fuglabergåsen er det også innslag av myr, men da hovedsakelig av fattig
karakter. Innenfor området ligger også noen naturbeitemarker med varierende hevdstatus og
fuktgrad; frisk eng, fattigeng og innslag av tørrbakker. Langs nedre del av fjordlia er det noen
rike strandberg med lågurt- og engvegetasjon. Det er innslag av en del bergveggmiljø i den
bratte fjordlia, dels fattige, men også noen med tydelig intermediær til litt kalkkrevende
vegetasjon.
Kontinuitet av dødt trevirke av furu er dårlig i furuskogene, men særlig oppe på
Fuglabergåsen er det parti med uvanlig storvokst og gammel furu til å ligge i låglandet. Det er
samlet sett mye intakt, eldre naturskog av furu innenfor området. Området bærer preg av å
være relativt lite påvirka og intakt (spesielt i lauvskogene). Det er samtidig ganske rikt, og det
er funnet en god del kalkkrevende arter, samt noen svært sjeldne arter.
Det har tidligere vært avgrenset et større område med edellauvskog i forbindelse med
kartlegging av verneverdige områder med barlind og kristtorn og ved kommunal
naturtypekartlegging. Dette området er framleis vurdert å være et viktig kjerneområde og
omfatter en rik og svært variert del av fjordlia. Det er avgrensa ytterligere 21 kjerneområder;
2 sumpskoger, 1 kalkfuruskog, 1 naturlig fisketomt tjern, 7 edellauvskoger, 6 store gamle tre,
3 naturbeitemarker og 1 rikt strandberg. Av rødlistearter av trær er ask (NT), alm (NT) og
barlind (VU) registrert. Ved registreringene i 2010 ble ytterligere sju rødlistearter påvist;
gulflekksmyger (NT), Degelia cyanoloma (VU), hodeskoddelav (VU), skoghøymol (CR),
stortrollurt (VU) og storsalamander (VU). I tillegg ble liten ramsløkflue (EN) funnet flere
steder ved Skarvatun. Potensialet for å finne flere rødlistearter er absolutt til stede, trulig også
for høgt rødlista arter.
I forhold til mangelanalysen for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger
verneforslaget opp flere svært viktige mangler.
Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).
Formålet med naturreservatet er å ta vare på truet, sjelden og sårbar natur, i et av de mest
produktive og varierte skogområdene i låglandet i Hordaland.
Naturreservatet er særpreget i form av stor variasjon av naturtyper og rik berggrunn, herunder
naturtyper som rik edellauvskog, rik sumpskog, kalkfuruskog, hule eiketrær og rike
strandberg. Flere av de største furutrærne er svært gamle, blant de eldste i fylket.
Nasjonalt trua arter innenfor organismegruppene amfibier, karplanter, lav og insekt er
registrert. Det er også gode forekomster av kristtorn og barlind, der mange av trærne er av
svært store dimensjoner. Området har stor naturvitenskapelig verdi.
Artene og deres livsmiljø skal få utvikle seg mest mulig naturlig. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og utvikle de videre.
Planstatus:
Området er LNF-område i kommuneplanen.
Inngrepstatus:
Det er noen gamle landbruksveier som går inn i området, trolig på grunn av skogdrift og
granplantefelt. Noen av disse kan også være gamle seterveier og veien til ei sag som sto ved
Bjørgane. Det er mange plantefelt med gran i området, men de fleste er ikke store eller gamle.
Det er en del spredning av gran fra plantefeltene. Det er også en del furuskog i området som
er noe hogstpåvirket. Det er rike kulturspor i området som viser spor etter mennesker fra de
fleste tidsaldre fra steinalderen og fram til i dag.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Kvinnherad kommune og Hordaland
fylkeskommune, samt til Vestskog BA, Kvinnherad kommune, NVE- Norges vassdrags- og
energidirektorat, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Viken
Skog BA, Hordaland fylkeskommune, Kvinnherad energi AS, Naturvernforbundet Hordaland,
Norsk zoologisk foreining, Norges jeger- og fiskerforbund, Samarbeidsrådet for biologisk
mangfold (SABIMA ), Hordaland Bonde og småbrukarlag, Ølve / Hatlestrand Bondelag,
Hordaland Bondelag, Norsk Botanisk Forening Vestlandsavdelinga, NJFF Hordaland, Bergen
og Hordaland Turlag, WWF-Norge, Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS),
Den Norske Turistforening, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kommunal- og regionaldepartementet,
Kommunenes sentralforbund, Kystdirektoratet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges
Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges
Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk
Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri,
Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit og Landbruksdirektoratet.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Landbruksdirektoratet har ingen merknader til verneforskriften. Når det gjelder utkast til
forvaltningsplan kommenterer de at prinsippa i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal benyttes ved
utarbeiding av forvaltningsplaner, og det skal komme fram i planen hvordan det er tatt hensyn
til disse prinsippene, og hvordan de er vektlagt. Videre skriver direktoratet at «Vi kun kan sjå
at det kjem fram av planen korleis §§ 9-12 er tatt omsyn til og vektlagt». Utover det har
Landbruksdirektoratet ingen merknader til forvaltningsplanen.
Anders Teigen
Kart: Teigen kommenterer at det kan se ut som om ikke hele naustområdet er trukket ut av
vernet slik en var enige om. Teigen kommenterer også at på kartet for verneområdet er en
knekk i vernegrensa i nord mot naboeiendommen som ikke samsvarer med grense tegna av
jordskifteretten og ellers merka i terrenget.
Terrengsykling: Teigen driv jordbruk på Skarvatun og mener at nyttekjøring for
eiendommene må ha fortrinnsrett framfor sykling i reservatet. Dette må særlig gjelde når en
skal se på hvor mye ferdsel/aktivitet området tåler. Videre mener han at «dersom nokon skal
sykle på vegar i verneområdet, så må dei koma dit med sykkel frå offentleg veg». Han mener
videre at organisert sykling kan komme i konflikt med bufe på beite. Han foreslår at sykling
blir konsentrert til veger i sørlige deler av verneområdet.
Veger: Han understreker at dersom verneforvaltingen skal bruke traktorvegene til transport av
gran under skjøtselstiltak, må vegene settes i samme stand som før slik bruk.
Norsk Organisasjon for terrengsykling (NOTS) har ingen informasjon om at området er mye
brukt av deres medlemmer. NOTS ønsker at restriksjoner mot ferdsel med sykkel på stier blir
tatt ut av forskriften og at ferdselen heller blir avgrensa på stier som er kartlagt og
karakterisert som sårbare i forvaltningsplanen, i tråd med tidligere Direktoratet for
naturforvalting sine anbefalinger om «adaptivt vern».
Forskriften åpner bare for sykling på traktorveger. NOTS lurer på om stier har blitt kartlagt og
om det er vurdert hvor sårbare stiene er for slitasje under verneplanarbeidet. Videre skriver
NOTS at «i forvaltingsplanen side 9 står det at det «Som elles i andre naturreservat» ikkje er
lov å ferdast med sykkel på stiar. Denne påstanden må man sjå nærare på om medfører
riktighet».
Med bakgrunn i utviklinga av sykling også på vinterstid med «fatbike», foreslår NOTS at
sykling blir likestilt med annen ikke-motorisert ferdsel (skigåing, truger, hundekjøring mv),
og at det derfor blir åpna for sykling på snødekt mark.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har lest gjennom forslag til verneforskrift og har
ingen merknader til den. Videre skriver NVE at det ikke er kjente energiressurser i området.
WWF – Norge støtter vern av Skarvatun.
Hordaland Fylkeskommune skriver at det er betydelige kulturminneverdier på Skarvatun som
representerer et stort tidsdyp, noe også Fylkesmannen viser til i oppstartsmeldingen.
Både på innmark og i utmark er det mange og varierte kulturminner, spesielt fra nyere tid,
som viser til bruken av området og de ressursene en har hatt tilgang til. En kan spesielt nemne
de betydelige damanleggene som forsynte sager og kverner med vatn, de mange hellebrudda,
tufter etter to husmannsplasser og ellers til en rekke andre tufter etter bygninger knyttet til
gårdsdrift og ressursutnytting i utmark. Videre er det steingarder, rydningsrøyser og gamle
vegfar. I tillegg er det registrert en heller med spor etter busetting fra steinbrukende tid i
Støda. Det er også registrert flere rester etter gravrøyser.
I tillegg til et rikt naturmiljø er det også et rikt kulturmiljø på Skarvatun. Fylkeskommunen vil
derfor oppmode om at de vegfar og stier som er å finne i utmarka i dag også kan
opprettholdes i framtida på mest mulig skånsom måte, slik at det blir anledning til å drive
nødvendig skjøtsel på de kulturminnene som er i utmarka.
Norsk Ornitologisk Foreining Hordaland (NOF) støtter arbeidet med frivillig vern på
Skarvatun. NOF ønsker at menneskelige aktiviteter blir holdt på et minimum i hekketida i
reservatet.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Når det gjelder uttalelsen fra Landbruksdirektoratet, påpeker Fylkesmannen at dette er et
foreløpig utkast av forvaltningsplanen og er derfor ikke endelig. Vernet vil sikra
naturmangfoldet i området og støtter således intensjonen med naturmangfoldloven.
Naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget omkring arter og naturtyper er et
gjennomgående tema i planen og vern av området vil styrke disse verdiene.
Når det gjelder kommentaren fra Anders Teigen om avgrensning, er det slik at bare arealer
som grunneierne har tilbudt for frivillig vern skal inkluderes i verneområdet. Kartet er lagd ut
fra de digitale eiendomsgrensene, men det kan likevel være mindre feil i kartgrunnlaget. Etter
vernevedtaket skal vernegrensa gjennomgås/markeres i terrenget. Da vil også digitale feil i
kartet rettes opp.
Anders Teigen har også kommentarer til terrengsykling i området. Fylkesmannen påpeker at
organisert ferdsel/terrengsykling ikke vil være lov uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten
(jf verneforskriften § 3 d). I naturreservatet vil det også bare være tillatt å sykle på
traktorveger, og disse skal kartfestes i forvaltningsplan og på informasjonsskilt. Likevel har
ikke grunneier anledning til å nekte ferdsel eller uorganisert sykling på privat veg dersom den
ikke er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for grunneier. Fylkesmannen har etter at
grunneier har gitt denne uttalelsen, drøftet temaet med grunneier og blitt enig om at tema
beiting og ferdsel/sykling skal balanseres og tydeliggjøres i forvaltningsplanen.
Anders Teigen understreker at dersom forvaltningen skal bruke traktorvegene til transport av
gran under skjøtselstiltak, må vegene settes i samme stand som før slik bruk.
Fylkesmannen presiserer at vegene skal tilbakeføres i samme stand som de hadde før
skjøtselstiltaket.
Fylkesmannen påpeker til uttalelsen fra NOTS at de er godt kjent med begrepet «adaptiv
vern», men en tilpasset og balansert verneforvaltning skal alltid ta utgangspunkt i
naturkvalitetene og formålet med vernet. På Skarvatun er det registrert store og sårbare
naturkvaliteter. Skogen er også under suksesjon og etter hvert vil også områder utenfor de
økologiske kjerneområdene få større økologisk verdi, og således bli enda mer sårbare.
Fylkesmannen er i sluttfasen med å kartlegge traktorveger og stier i samarbeid med
grunneierne på Skarvatun. De ønsker å kartfeste og synliggjøre stier/traktorveger i
forvaltningsplanen og på informasjonsskilt i verneområdet. Erfaringene fra registreringen så
langt er at det er få stier i bruk i området og at disse ikke egner seg for sykling. På grunn av de
viktige naturforekomstene og de mange sårbare naturtypene i området, ønsker Fylkesmannen
at sykling blir avgrenset til traktorveger slik som forslaget til verneforskrift legger opp til.
Fylkesmannen mener NOTS må ha misforstått avsnittet på side 9 i forvaltningsplanen. Den
sier at det ikke er lov å bruke sykkel mv utenom veger. I høve fatbike ønsker ikke
Fylkesmannen å signalisere eller legge spesielt til rette for syklende i naturreservatet, men
ønsker i hovedsak å konsentrere ferdselen til traktorvegene.
Fylkesmannen presiserer at det ikke er registrert kraftlinjer i det aktuelle området og
fylkesmannen kjenner ikke til planar om nye liner. Kvinnherad Energi AS er også høringspart
i verneforslaget.
Når det gjelder de mange kulturminnene i området, arbeider fylkesmannen i samarbeid med
grunneierne med å kartfeste traktorveger og stier i området. Disse kan opprettholdes på nivå
som på vernetidspunktet. Videre åpner § 7 c for istandsetting, vedlikehold og nødvendig
skjøtsel av kulturminner etter søknad.
Når det gjelder uttalelsen fra Norsk Ornitologisk Foreining Hordaland om at de ønsker at
menneskelig aktivitet blir holdt på et minimum i hekketida i reservatet, presiserer
fylkesmannen at det ikke vil være avgrensinger i ferdsel til fots i reservatet, heller ikke
utenfor traktorveger og stier. Men fylkesmannen har tro på at tilrettelegging og merking av
turstier vil kanalisere ferdselen slik at fugler og dyr får mest mulig ro i yngletida.
Fylkesmannens tilråding:
Reservatet er avgrenset i samarbeid med grunneierne og grunneierne sin representant gjennom
skogeierlaget Vestskog BA. Grensen er også tilpassa resultatet fra kartleggingen av biologisk
mangfold, og ut fra generelle betraktninger rundt det å ta vare på naturmangfoldet i området. I
hovedsak er vernegrensen trukket opp etter eiendomsgrensen for utmarka på Skarvatun.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn i saksbehendlinga ved
oppretting av verneområder, jf naturmangfoldloven § 7.
Den naturen vi ser i dag på Skarvatun er et resultat av den lite intensive skogsdrifta og
skånsomme bruken av utmarka som har foregått i lang tid. Store deler av skogen er på høg
bonitet og det finnes neppe så gammel barskog over så store areal andre steder i fylket.
Skogtilstanden er god. Skog på høg bonitet i låglandet er generelt underrepresentert i
skogvernet i Norge, og er derfor høgt prioritert i vernesammenheng.
Kunnskapsgrunnlaget jf naturmangfoldloven § 8 er godt og avgrensing av verneområdet er
også tilpasset naturforekomstene. Å verna området som naturreservat vil sikra artsmangfoldet
i området på lengre sikt. Fylkesmannen vurderer det som sannsynlig at vernet vil føre til en
positiv utvikling av naturtyper og arter som har tilhold i området jf forvaltningsmål for arter
og naturtyper i naturmangfoldloven § 4 og § 5. Føre var prinsippet får liten betydning
ettersom kunnskapsgrunnlaget om vernet og effekten på naturverdiene er godt. I nær framtid
etter vernet ønsker fylkesmannen at det skal gjennomføres skjøtselstiltak for å fjerne
fremmede treslag i området. Dette vil være tiltak hvor det vil bli lagt stor vekt på
miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder slik at virkningene på naturkvaliteter i reservatet
blir så små som råd jf naturmangfoldloven § 12.
Fylkesmannen tilrår opprettelse av naturreservat på Skarvatun etter naturmangfoldloven § 37
med vekt på punkt a og c. Verneprosessen har vært preget av god og konstruktiv dialog
mellom partene. Fylkesmannen tilrår at naturreservatet blir opprettet med verneforskrift og
vernekart som vedlagt.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Skarvatun som
naturreservat.
SOGN OG FJORDANE FYLKE:
Tilrådingen omfatter to områder i Sogn og Fjordane fylke. De ene er en utvidelse av
Drægismorki naturreservat ved at Yttrismorki legges til det etablerte reservatet. Yttrismorki
ble tilbudt samtidig med Drægnismorki, men på grunn av uklare eiendomsforhold, måtte det
gjennomføres jordskiftesak for å avklare eierforholdene.
65. Drægnismorki – Yttrismorki naturreservat (utvidelse av Drægnismorki
naturreservat), Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke
Nytt verneareal 3.969 daa, hvorav 2.368 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 5.742 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger på vestsiden av sørlige del av Fortunsdalen, ca. 3 km øst for Skjolden innerst i
Lustrafjorden. I nord grenser området til Mørkridsdalen landskapsvernområde. Det består av
en bratt liside fra litt ovenfor dalbunnen i Fortunsdalen til snaufjellet. Til å være ei liside er
den topografiske variasjonen generelt stor, med opplendte partier, bekker, slakere skråninger
og lune ”gryter”. Deler av lia er stupbratt med rasmark, skrenter og bergvegger. Ovenfor ei
hylle i øvre del ligger et noe slakere platå. Flere bekker skjærer gjennom lia, mest markert er
bekkedalen sør for Lønningane som til dels har kløftepreg. Berggrunnen består hovedsakelig
av fyllitt, tildels også granittisk øyegneis. Området har til dels god dekning av løsmasser, som
sammen med den næringsrike fyllitten gir opphav til rik flora.
Området er ganske stort med hovedsakelig sørøstlig eksposisjon som spenner over en vid
høydegradient fra lavereliggende lier ned mot Fortundalen til opp på snaufjellet. Området
framviser uvanlig stor variasjon i skogtyper og økologiske gradienter (fuktighet, rikhet,
vegetasjonstyper), noe som sammen med stor tetthet og variasjon av viktige elementer og
strukturer gir opphav til et rikt og variert mangfold innen mange artsgrupper.
Kontrastene er store, med velutviklet og gammel skog av så forskjellige typer som tørr og
fattig furuskog, vekselfuktig kalkfuruskog, humid blåbærfuruskog, rasmarkskog og rik gråoralmeskog.
Skogen er storvokst og til dels uvanlig virkesrik. Store deler er i varierende grad
hogstpåvirket, men det finnes også en del arealer med tydelig lav påvirkning.
Påvirkningsgraden avtar oppover. Øvre deler av liene har furuskog med svært store
dimensjoner og til dels mye død ved, der mindre partier med urskogspreg også inngår.
Det finnes også mye gammel furuskog med høyt innslag av løvtrær der store verdier er knyttet
til osp. I nord er det større arealer rik, gammel almeskog med store verdier. Nedre deler av
liene er tydelig hogstpåvirket. Disse partiene har særlig stor verdi for kalkkrevende arter av
karplanter og spesielt for markboende sopp. Den kulturpåvirkete marka (tørrbakker, enger og
gråorskog) omkring Yttri tilfører ytterligere et verdifullt element i form av kulturlandskap
med betydelige biologiske verdier.
Totalt sett framstår området som uvanlig verdifullt og med store kvaliteter knyttet til mange
forskjellige elementer over det meste av det avgrensete arealet (gammelskog med mye dødved
i øvre og midtre deler av liene, gamle ospeskogspartier, kalkskog i nedre deler av liene,
kalkrike enger/tørrbakker omkring Yttri gård, gammel og rik almeskog i nord, flere truete
vegetasjonstyper). Samtidig som området har helt spesielle og særegne kvaliteter som svært få
andre områder kan oppvise, er det også et typisk utsnitt av bratte fjordlier i indre Sogn.
Totalt er det registrert 23 rødlistearter i området (1 direkte truet, 2 sårbare, 9 sjeldne, 10
hensynskrevende og 1 bør overvåkes). I tillegg kommer 4 arter som bedømmes som svært
aktuelle kandidater ved neste rødlisterevisjon.
Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).
Formålet med naturreservatet er å ta vare på et område som har særlig verdi for det biologiske
og kvartær-geologiske mangfoldet i form av spesielle naturtyper, artsforekomster og
landformer i mest mulig naturlig tilstand.
Dette er et stort og variert furuskogområde på fyllittgrunn med en spesiell hydrologi knyttet til
etteristids-forkastninger og store steinurer, tett og storvokst furuskog og edellauvskog, og høg
biologisk produktivitet. Området er rikt på grove, gamle trær, både av furu, alm og osp, og har
et spekter av kalkfuruskog fra tørre til rike typer.
Planstatus:
LNF-område i Luster kommune sin kommuneplan.
Inngrepstatus:
Det største inngrepet i området er en 300 kV kraftlinje gjennom området, og som starter i
Fortun. Stølen Lønningane ligger sentralt i Yttrismorki. Det er flere turstier dit, en av dem er
merket pr. i dag, og det er en turpost på stølen. Det er beitedyr (sau) på stølen, og to
bygninger/sel. Det er lange steingjerder og murer etter gamle stølshus. En grunnmur er etter et
sel som brann ned for noen år siden. Nederst i området, ved Marki, går en gammel traktorveg
om lag 80 meter inn i det foreslåtte naturreservatet. Det er plantet en del gran i det området de fleste langt nede.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Luster kommune og Sogn og Fjordane
Fylkeskommune, samt til Luster Bondelag, Luster Bonde- og Småbrukarlag, Fortun
grunneigarlag, Fortun bygdelag, Fortun sauesankelag, Luster jakt- og fiskelag,
Luster Turlag, Statens naturoppsyn Breheimen ,Breheimen nasjonalparkstyre, Sogn og Fjordane
Politidistrikt, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges Jegerog Fiskerforbund NJFF Sogn og Fjordane, Norges vassdrags- og energiverk region vest, Sogn og
Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag,
Sogn og Fjordane Skogselskap, Sogn og Fjordane Turlag, Forum for natur og friluftsliv Sogn og
Fjordane, Sogn og Fjordane avd. NOF, Visit Sognefjorden, Norges jeger- og fiskerforbund,
Technogarden (nødnett), NOTS, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statnett, Avinor, Direktoratet for
mineralforvaltning, Universitetsmuseet i Bergen, Den Norske Turistforening DNT, Det Norske
Skogselskap, Fortidsminneforeningen, Luftfartstilsynet, Norges geologiske undersøkelse (NGU),
Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk institutt for Naturforsking NINA, Norsk
Hydro, Norsk ornitologisk forening (NOF), Norsk Skogbruksforening NORSKOG, Riksantikvaren,
SABIMA, Universitetet i Bergen Geologisk institutt, Verdens Naturfond (WWF Norge).
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Luster kommune tilrår at forslaget om vern av naturreservatet blir vedtatt slik foreslått.
Grenser
Jakob Flaten har etter utsending av høringsforslaget kommet med tilbud om å utvide
naturreservatet på sin eiendom, i alt ca. 135 da. Forslaget om å utvide med dette området ble
sendt på avgrensa høring (grunneierne og de som hadde kommet med uttalelse til
høringsforslaget av 05.05.2015). Dette sområdet ligger lågt over havet, og supplerer det
foreslåtte verneområdet på en god måte.
Statnett skriver at deres 300 kV ledning går gjennom området. Den ble bygd i 1970 og er
forventa å ha ei levetid på 20-30 år fra nå. Den må da erstattes av nye master, ny linje og med
ei spenning på 420 kV. Klausuleringsbeltet vil bli på 40 meter mot 38 meter i dag. Av hensyn
til forsyningssikkerheten vil det trolig bli nødvendig å bygge ny ledning ved siden av dagens
ledning før denne blir revet. Statnett opplyser at det ikke er tatt stilling til hvilken side av
eksisterende ledning ny ledning vil bli bygd. Avstanden vil trolig bli 50-60 meter mellom
senterlinjene på ny og gammel ledning. Statnett ser det som uheldig at det blir planlagt et
verneområde der det går en kraftledning. Dei ønsker primært at det blir en korridor langs
ledningen som ikke blir omfattet av vernet. For Statnett er det viktig at nye verneområder ikke
skaper unødvendige problem for drift og utvikling av sentralnettet. Dersom dette ikke blir tatt
til følge vil Statnett at verneforskrifta blir endret.
Verneforskrift
Statnett kommer med følgende forslag endring i verneforskriften som angår kraftlinja de har i
området, dersom grenseendringen de foreslår ikke blir tatt til følge:
Forslaget til verneforskrift § 4.10 får følgende ordlyd:
"Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for:
10. Fornying/utskifting av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av
linetverrsnitt.
Det skal i særskild grad takast omsyn til verneføremålet i planlegginga og bygginga
av ein eventuell ny leidning."
Statnett skriver at deres (motor-)ferdsel er avgrensa, men det er viktig at rammene for drift og
vedlikehold er tjenlige. For motorferdsel ønsker Statnett at verneforskriften blir endra slik:
Forslaget til verneforskrifta § 6.4 får følgende ordlyd:
" Ferdselsreglane er ikkje til hinder for:
3. Naudsynt motorferdsle i samband med drift, vedlikehald, og akutte utfall på
eksisterande energi- og kraftanlegg."
Norsk organisasjon for terrengsykling, (NOTS), ønsker at det skal være tillatt med
terrengsykling i naturreservatet. De påpeker at det er ulogisk at det er åpning for bruk av hest i
forvaltningsplanen på utvalgte stier, mens terrengsykling er forbudt. De mener at
terrengsykling ikke sliter mer på terrenget og vegetasjonen enn fotturer og riding. Særlig
stiene til Ruskesete, Liasete eller Breisete må ha vært gamle seterveger, og disse er aktuelle
for sykling. De ønsker også at det kan sykles på frosset mark. NOTS skriver at de ikke har
informasjon om at området er mye brukt av deres medlemmer.
Jan Petter Nyløy (gnr/bnr 8/3) tok på befaringen 4.08.2015 opp flere problemstillinger som
gjelder utøving av landbruk i naturreservatet. Rydding av stølsvollen på Lønningane er preget
av gjengroing og må kunne ryddes. Her må det også kunne settes opp samlekve for sanking av
sau. Stiene må kunne vedlikeholdes inkludert rydding; det gjelder m.a. de ulike stiene fra Yttri
opp til Lønningane og stien mellom Lønningane og Ospesete. Nyløy vil tilbakeføre et viktig
beiteområde preget av gjengroing som grenser til naturreservatet. Området har førsteprioritet
for å få til mer og bedre beite ved å kunne fjerne/beite ned orekratt, og dette må gjøres
gjennom inngjerding å øke beitepresset. Her går det gamle gjerdet noen steder inne i
naturreservatet, men det må likevel kunne settes opp. Et annet aktuelt beiteområde som på litt
sikt vil bli viktig er et beiteområde inne i forslaget til naturreservat. Også her må det da settes
opp et gjerde for å øke beitepresset.
Namn
Kari Johanna Yttri skriver at hun «vonar de kjem til å nytta dei etablerte namni: Yttrismorki
og Drægnismorki. I slike tilfelle er det svært viktig at ein så langt råd er nyttar dei namni som
har vore på stadene frå gamalt. Sidan eg er fødd på Yttri og har hatt mykje samtalar med dei
som no er borte, vonar eg at resultatet vert slik eg har skrive. Dersom de endrar namni, kan
de risikera at personar frå resten av landet som les namni på kartet, kjem til å uttala dei feil.
Me som kan namni frå barnsbein av, vil uansett nytta dei gamle namni med rett uttale. Det er
svært viktig at genitivs-s er med i namni. Dersom de tek han bort, har de endra namnet til
noko heilt anna.»
Johannes Drægni skriver at «som grunneigar og oppvaksen på hovudgardsbruket 14/1 på
Drægni kjenner eg meg derimot ikkje fortruleg med den føreslegne skrivemåten. Historisk sett
har båe formene «Drægni» og «Dregni» vore brukt om garden og som etternamn, men etter
det eg veit finst der ingen som bruker skrivemåten «Dregni» i dag. Søkjer ein i SSB
namnedatabase får ein som resultat at «færre enn fire eller ingen» har etternamn Dregni,
medan det er 72 personer har Drægni som etternamn. Eg meiner såleis at det er på høg tid at
det faktisk vert gjennomførd ei namnesak slik at det offisielle namnet på garden som alle
«Drægnisar» stammar frå stemmer med korleis det vert brukt og skrive i dag. Å bruke
argumentet om at ei namnesak kan ta lang tid tykkjer eg er noko urimeleg all tid
verneprosessen alt har pågått i over 10 år. Det må også påpeikast at naturreservatet både
vert oppretta og utvida etter private initiativ på Drægni og Yttri, og eg tykkjer difor at ein skal
bruke eit namn som grunneigarane føler er naturleg og kan identifisere seg med.
Når det gjeld skrivemåten for Yttri så meiner eg at dette er same sak. Bruker ein SSB sin
namnedatabase får ein at «færre enn fire, eller ingen» har Ytri som etternamn medan 125
personar har Yttri som etternamn.»
Jan Yttri skriver at Ytrismorki «med ein ”t” er heller unaturleg å skriva. I hundrevis av år
har familiar knytte til garden Yttri (fleire bruksnummer) alle skrive namnet med ”tt”. Om ein
i desse dagar ”googlar” litt om namnet Yttri, vil ein finna tusenvis av treff», og Jan Yttri
mener å ha sett et sted at ca. l35 personer har dette etternamnet og en person med Ytri. Ikke
alle disse stammer fra gården Yttri i Fortun, men en finner garantert ingen med namnet ”Ytri”
fra Fortun.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Grenser
Jakob Flaten har etter utsending av høringsforslaget kommet med tilbud om å utvide
naturreservatet på sin eiendom, i alt ca. 135 da. Fylkesmannen går inn for å inkludere dette
området i naturreservatet siden skogen har naturverdier som kvalifiserer for vern som
naturreservat. Det er ikke kommet innvendinger mot å inkludere området i naturreservatet.
Statnett ser det som uheldig at det blir planlagt et verneområde der det går en kraftledning. De
ønsker primært at det blir en korridor langs ledningen som ikke blir omfattet av vernet. For
Statnett er det viktig at nye verneområder ikke skaper unødvendige problem for drift og
utvikling av sentralnettet. Dersom dette ikke blir tatt til følge vil Statnett at verneforskriften
blir endra. Fylkesmannen mener det er viktig at området ikke blir delt i to verneområder. Det
innebærer at det bør gjøres nødvendige endringer i verneforskriften slik at Statnett vet at de
kan få til nødvendig drift av 300 kV-linja gjennom området, og at de får gjennomføre
oppgradering til 420 kV med utskifting av linja når det er behov for dette om 20-30 år.
Fylkesmannen tilrår derfor at Statnett sine behov blir dekt gjennom endringer i
verneforskriften, og omtale med framtidig behov for areal for ny kraftledning blir omtalt i
foredraget til kgl. res. og i forvaltningsplanen.
Fylkesmannen går inn for å holde på grensene i forslaget til naturreservat, med tillegg av
tilbudet fra gnr/bnr 14/5.
Verneforskrift
Kraftlinjer
Fylkesmannen mener det er viktig at Statnett får gode og klare rammer slik at de kan få til
nødvendig drift av 300 kV-linja gjennom området, og at det ikke er tvil om at de får
gjennomføre oppgradering til 420 kV med utskifting av linja når det er behov for dette om 2030 år. Fylkesmannen foreslår likevel om at det må søkes om dette etter verneforskriften på
linje med at det må søkes om utskifting av kraftlinja etter annet lovverk. Dette er i tråd med
standardreglene som er utformet av Miljøverndepartementet og som Olje- og
energidepartementet er enig i. I foredraget til kgl.res. må tiltaket med utskifting av kraftlinja
(master og leidninger) omtales som et tiltak som skal behandles etter § 7.2 under unntak det
kan gis tillatelse til. Det må videre omtales særskilt i foredraget til kgl. res. at utskifting av
300 kV kraftlinja med oppgradering til 420 kV i området skal kunne gjøres når Statnett mener
at tida er inne for det. Det bør også omtales hvordan Statnett pr. i dag tenker dette skal skje
med bygging av ny linje mens det gamle står, avstand m.m. bør også omtales. Tiltaket må
også omtales i en framtidig forvaltningsplan. Fylkesmannen mener det er positivt at Statnett
foreslår at det skal i særlig grad tas hensyn til verneformålet i planlegginga og bygginga av en
eventuell ny ledning bør tas inn i § 7.2.
Fylkesmannen tilrår ikke forskriftsendringen som Statnett ønsker om at også motorferdsel for
drift og vedlikehold (i tillegg til ved akutt utfall) skal være unntatt for søknad (§ 6.4), siden
dette er ei standardformulering for naturreservat. Fylkesmannen ber likevel Miljødirektoratet
vurdere Statnett sitt forslag i lys av at de opplyser at de har lite motorferdsel i området. Det
bør rapporteres i ettertid om motorferdsel etter § 6.4. Fylkesmannen mener det må kunne gis
flerårige tillatelser etter § 7.10, noe som også må inngå i en forvaltningsplan.
Fylkesmannen foreslår derfor ikke endringer av verneforskriften på de punktene Statnett tar
opp, men går inn for å holde på standardreglene som er utforma av Miljøverndepartementet
og som Olje- og energidepartementet er enig i.
Terrengsykling
Fylkesmannen vil påpeke at det etter friluftsloven er tillatt med sykling på stier, og ikke i
terrenget, heller ikkje på frosset mark. Det er mange eksempel i fylket at syklister ikke holder
seg på stier i friluftsloven sin forstand, og at det har oppstått terrengslitasje både i terrenget og
på stier som følge av sykling, feks. ved at ulike hjortetråkk og andre mer eller mindre
utydelige tråkk blir tatt i bruk av terrengsyklister. Etter hvert blir disse lite tydelige (hjorte-)
tråkka, som ikke er å regne som stier som det er lov å sykle på etter friluftsloven, utvidet til
tydelige sykkelspor. En slik utvikling er lite ønskelig, spesielt i et naturreservat. Vern som
naturreservat er et strengt vern der behovet for å ta vare på naturverdiene står særlig sterkt,
med noe hensyn til - ikke minst ved frivillig vern - tradisjonell og eksisterende bruk. For å
holde slitasjen nede, vil Fylkesmannen frarå at det blir åpna for sykling i naturreservatet, også
på stier og på frosset mark.
Jan Petter Nyløy (gnr/bnr 8/3) tok på befaringen 4.08.2015 opp flere problemstillinger som
gjelder utøving av landbruk i naturreservatet. Rydding av stølsvollen på Lønningane er preget
av gjengroing og må kunne ryddes. Her må det også kunne settes opp samlekve for sanking av
sau. Nyløy har et sterkt ønske og en plan for å sette opp selet som brann ned for noen år siden.
Stiene må kunne vedlikeholdes inkludert rydding; det gjelder m.a. de ulike stiene fra Yttri opp
til Lønningane og stien mellom Lønningane og Ospesete. Nyløy vil tilbakeføre et viktig
beiteområde preget av gjengroing som grenser til naturreservatet (i nedkant). Området har
førsteprioritet for å få til mer og bedre beite ved å kunne fjerne/beite ned orekratt, og dette må
gjøres gjennom inngjerding for å øke beitepresset. Her går det gamle gjerdet noen steder inne
i naturreservatet, men det må likevel kunne settes opp. Et annet aktuelt beiteområde som på
litt sikt vil bli viktig, er et beiteområde inne i forslaget til naturreservat. Her har det tidlegere
vært beitemark, og også her må det kunne settes opp et gjerde for å øke beitepresset.
Fylkesmannen mener at dette er tiltak som ikke kommer i konflikt med verneformålet og
verneforskriften slik de er formulert: det gjelder rydding av stølsvollen på Lønningane,
samlekve, oppføring av nytt sel på stølsvollen og rydding av stier. Eier kan regne med å få
tillatelse til å føre opp nytt gjerde til erstatning for det forfalne gjerdet rundt beiteområdet som
ligger utenfor verneområdet og som stort sett følger forslaget til grense for naturreservatet.
Når det gjelder beiteområdet som ligger innenfor naturreservatet, er det åpning i
verneforskriften for å kunne gi tillatelse til dette ved at det gis tillatelse til oppføring av gjerde
og samleanlegg for beite. Siden tiltak i dette området ligger noen år fram i tid, bør
avgrensingen avklares i en forvaltningsplan for området.
På grunnlag av høringen og befaringer, tilrår fylkesmannen at det gjøres følgende endringer i
forslaget til verneforskrift:
 Området inneholder store steinurer med mange uvanlig store steiner (opptil
30mx30mx20 m), og det er mange gamle bre-avsetninger som preger landformene.
(Kvartær-)geologi, de uvanlig store steinurene og landformer må derfor inn i
verneformålet.
 Rydding av eksisterende stier må være tillatt på linje med merking og vedlikehold.
 Det er noen merka stier der det også er turposter. Turposter bør derfor nevnes i §4,8
(reglene i § 3 er ikke til hinder for).
 Steinmurene rundt stølene (både Ruskesete og Lønningane) er mange og lange. De bør
omtales spesielt både i § 4.12 (vedlikehold av kulturminner og setrer som kan gjøres







uten tillatelse) og i § 7.5 (det kan gis tillatelse til istandsetting av bygninger,
vatningsveiter og andre kulturminner i samråd med kulturminnemyndigheten),
Det er flere grantrær (de største er plantet), kanskje nærmere 100 i alt, og flere er store
og frør seg. Gran høyrer ikke heime naturlig i området. Det bør derfor komme inn et
nytt punkt om at ringbarking og felling av gran kan gjøres uten videre (under
«Reglene i § 3 er ikke til hinder for:»). Det bør derfor komme et nytt, § 4.14 om dette.
Stølene ligger i et så bratt terreng at det er klart mest tjenlig å bruke helikopter og ikke
snøskuter (beltekjøretøy) for å frakte utstyr og material til setrene i området (§ 7.10, 4.
strekpunkt), og må derfor også gjelder luftfartøy.
Luftfartøy må også kunne brukes for transport at saltslikkestein (§ 7.12).
§ 7.14 om å kunne gi tillatelse til nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i
§§ 7.11 og 7.12 må også gjelde § 7.13 (gjenoppføring av bygninger, anlegg eller
innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade).
Verneforskriften bør inneholde et nytt punkt (§ 7.16) om at det kan gis tillatelse til å
fjerne felt gran i samsvar med forvaltningsplan. Det gjelder både motorkjøretøy og
helikopter, i samsvar med forvaltningsplan.
Fra Marki ved Yttri går en gammel traktorveg om lag 80 meter inn i naturreservatet.
Grunneierne ønsker å kunne bruke denne i jord- og skogbruksnæring, og
fylkesmannen går inn for det kan gis tillatelse til dette (§ 7.17).
Verneforskriften bør inneholde et nytt punkt om at det kan gis tillatelse til merking av
nye stier og oppsetting av nye turposter i samsvar med forvaltningsplan (§ 7.18).
Namn
Fylkesmannen merker seg at grunneierne uten unntak ønsker namnet Drægnismorki Yttrismorki naturreservat. Regjeringa kom i 2015 med et forslag til endringer i stadnamnloven
slik at grunneiere får rett til å fastsette skrivemåte på egen eiendom. Forslaget er en aksept for
at en grunneier kjenner sterk identitet til en særlig skrivemåte av namnet på gårdsbruket han
bur på. Det er ikke kommet forslag om andre namn på naturreservatet. På bakgrunn av det
som er nemnt over, tilrår Fylkesmannen at namnet blir Drægnismorki – Yttrismorki
naturreservat.
Forvaltningsplan
Fylkesmannen mener det bør utarbeides en forvaltningsplan for Drægnismorki – Yttrismorki
så snart som mulig etter vedtak om oppretting av naturreservatet. At flere punkt i
verneforskriften viser til forvaltningsplan, gjør dette særlig viktig.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet vurderer at standardbestemmelsen åpner for ar det kan gis dispensasjon for
fornying og oppgradering av kraftlinjer. Det trengs derfor ikke tatt inn en egen
dispensasjonshjemmel for dette. Direktoratet viser for øvrig til kgl. res. 12.12.2014, der
Klima- og miljødepartementet omtalte forholdet til kraftlinjer i verneområder.
Miljødirektoratet vurderer på samme måte at det ikke skal gjøres unntak fra
standardbestemmelsene som det er oppnådd enighet om når det gjelder søknad om
motorferdsel for drift og vedlikehold av kraftlinjer.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Drægnismorki
naturreservat under navnet Drægnismorki - Yttrismorki naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 05.03.2010 nr. 350 om vern av Drægnismorki naturreservat,
Luster kommune, Sogn og Fjordane.
66. Fimreiteåsen naturreservat, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke
Totalareal 7.999 daa, hvorav 7.060 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Det foreslåtte verneområdet ligger på Fimreiteåsen i Sogndal, og omfatter areal både oppe på
platået og lisidene ned til fjorden.
Et område oppe på platået ble registrert som del av barskogplanen for Vest-Norge i 1990, der
det fikk relativt høg vernevurdering ut i fra gammel barskog som ikke hadde vært hogd på
lang tid. Forekomst av 7 spettearter gjør området spesielt på Vestlandet, og flere østlige arter
av ugler bidrar til det samme. Både for fuglene og for mange uvanlige og rødlista sopp-arter
som er påvist i området er ospebestand og andre lauvtre-forekomster en nøkkelfaktor. Flere
rødlistearter ble funnet etter som en undersøkte mer av de bratte lisidene mot fjorden. På
gunstige plasser er det også edellauvskogvegetasjon og annen varmekjær skog med
rødflangre, skogfaks og skogsvingel. Av de mest eksklusive planteartene er huldreblom, mens
maurløve trolig er det mest sjeldne insektet som er funnet i området.
Formålet med naturreservatet er å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde fra fjord
til fjellskog og som er av særlig verdi for biologisk mangfold, og som inneholder sjeldne og
trua arter. Målet er å ta vare på dette i mest mulig urørt tilstand, med hele spekteret av
naturtyper som finnes der, og som er av stor verdi for mange grupper av planter, sopp og dyr,
og som referanseområde for naturskog i naturlig foryngingsdynamikk. Av særlige kvaliteter
er både gammal furuskog og det store omfanget av boreal lauvskog, ikke minst med grove
ospetre, og stort artsmangfold både av hakkespetter og regionalt uvanlige fuglearter knyttet til
gammelskog, i tillegg til forekomst av edellauvskog, og mange sjeldsynte arter av sopp og lav
knyttet til ulike treslag og livsmiljø.
Planstatus:
Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde
(LNF-område).
Inngrepstatus:
En 300 kV-linje krysser området, og med mastefeste for et langt fjordspenn er dette et stort
teknisk inngrep. Mens verneforslaget er trukket utenfor skogsbilvegen på åsen, går det flere
traktorveger i det foreslåtte verneområdet, og en traktorveg er under bygging. Stølen
Dueskard ligger like utenfor området. Det ligger også en hytte på Hovden, i den c-forma
enklaven som ikke inngår i verneforslaget. Litt innplanta gran finnes i verneforslaget.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Sogndal kommune og Sogn og Fjordane
Fylkeskommune, samt til Sogn og Fjordane Politidistrikt, Høgskulen i Sogn og Fjordane,
Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges Jeger- og Fiskerforbund NJFF Sogn og
Fjordane, Norges vassdrags- og energiverk region vest, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og
Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Sogn og Fjordane
Skogselskap, Sogndal Bondelag, Sogn og Fjordane Turlag, Sogndal Turlag, Sogn og Fjordane
o-krins, Forum for natur og friluftsliv Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane avd. NOF, Visit
Sognefjorden, Norges jeger- og fiskerforbund, Technogarden (nødnett), Norsk Organisasjon
for Terrengsykling NOTS, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statnett, Sognekraft, Avinor,
Direktoratet for mineralforvaltning, Universitetsmuseet i Bergen, Den Norske Turistforening
DNT, Det Norske Skogselskap, Fortidsminneforeningen, Luftfartstilsynet, Norges geologiske
undersøkelse (NGU), Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk institutt for
Naturforsking NINA, Norsk ornitologisk forening (NOF), Norsk Skogbruksforening
NORSKOG, Riksantikvaren, SABIMA, Universitetet i Bergen Geologisk institutt, Verdens
Naturfond (WWF Norge).
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Sogndal kommune uttaler at de «ønskjer at mest mogleg av områda med påviste naturverdiar
kjem med i naturreservatet, og vonar at interessene til grunneigarane vert ivaretekne.
Kommunen legg til grunn at Fylkesmannen vurderer merknadene frå statleg og frivillige
organ og tek omsyn til dei i den endelege utforminga av forskrift. Kommunen har lagt vekt på
nyskapande friluftsliv, m.a. terrengsykling, i kommuneplanen, og ser dette friluftslivet som ein
attraksjonsfaktor både for reiseliv og tilflytting. Kommunen reiser spørsmål ved forbodet mot
sykling på stiar, etter som dette er tillate etter friluftslova, og meiner det ikkje er grunn til å
setje eit forbod til ulempe for den eine brukargruppa. Det er neppe mykje bruk av området til
terrengsykling i dag, slik at totalbelastinga frå sykling er lita, og ein bør difor ikkje forby
dette.»
Aud Karin Stadheim (eier av 85/1,2) søkte og fikk tillatelse av kommunen i 2008 til å bygge
veg til Hovden, og fikk vegrett gjennom utskifting av utmarka i jordskifteretten. Vegen er nå
under bygging, og Stadheim har avtalt med Statnett at de kan bruke vegen til vedlikehold av
fjordspennet. Det står igjen ca 100 m av den nesten 4 km lange vegen, i tillegg til litt
opprydding etter sprenging, og litt grøfting. Hun ønsker å sluttføre vegen, noe hun ikke får
gjort om området blir verna. Hun har både skog og hytte på Hovden, og har derfor stort behov
for vegen, slik at hun neppe vil verne alt i den teigen.
Nils Evald Loftesnes (eier av 85/9) miner Dueskardvegen må haldes utenfor verneområdet.
Vegen er i dag traktorveg, men det er aktuelt å oppruste til skogsbilveg dersom det blir åpna
for å bygje hytter på di utskilte tomtene på Dueskard. I jordskiftesaken ble det laget kart og
vedtekter for vegen, som er lagt ved uttalelsen. Dersom vegen blir oppgradert til skogsbilveg,
må traseen endres noen steder. Vedtektene i jordskiftesaken åpner for dette: «Utanfor
stølsvollen får vegeigarane rett til å legge om vegen dersom det er turvande for å oppnå ein
teneleg standard. Vegen kan opparbeidast til den standarden vegeigarane ønskjer.
Standarden på vegen vert fastsett av eigarane ved fleirtalsvedtak». Ut fra dette er det
unaturlig å ha vegen med i verneområdet, og det bør holdes av et areal som er tilstrekkelig for
eventuell oppgradering til skogsbilveg. Han ønsker derfor ikke vern av arealet rundt
Dueskardvegen.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til at skog blir vernet mot maskinelt
skogbruk og ønsker at urørt natur kan oppleves både til fots og på tråsykkel, og ber derfor om
at forskriften blir endret. NOTS arbeider generelt for å fremme terrengsykling, og god
ferdselskultur i utmark, gjennom holdningskampanjer, dugnadsarbeid, stivedlikehold og
politisk arbeid, og kan bidra med god kompetanse om stier og naturslitasje relatert til sykling.
NOTS mener at restriksjoner ut over friluftsloven § 2 bare bør skje når reelle, faktabaserte, og
tungtveiende vernehensyn tilsier dette, og at det bør ligge en solid utredning til grunn før det
blir lagt restriksjoner ut over dette. NOTS minner om at bruk av tråsykkel bare er lovlig på sti,
og at ferdsel med sykkel har avgrenset skadeomfang så lenge det ikje er snakk om
idrettsarrangement. International Mountain Bicycling Association (IMBA) har gjort flere
studier som viser at naturslitasjen som følge av sykling kan sammenlignes med ferdsel til fots.
Stier og løyper i utmark er viktige for fysisk aktivitet og avstressing, særlig i bynære områder.
Sykling trekker barn og unge ut, og gir flere tilgang til naturen. Sykling har blitt en aktivitet
som blir utøvd til alle årstider.
Førekomster av rødlistearter er ikke grunnlag for å hindre terrengsykling dersom de bare finns
på tre og stubber. Det er også inkonsekvent når verneforskriften sier at ridning, trass generelt
forbud, er tillatt på enkelte stier. Hest har større marktrykk enn sykkel, og gir mer synlig
naturslitasje. Forskriften tillater også bruk av beltekjøretøy i terrenget for å frakte vilt i en
årstid som ofte er kjennetegnet av våt og dermed sårbar skogbunn, med utgangspunkt i at
naturen «leger seg selv». Restriksjonene på sykling bør derfor tas ut av verneforskriften, men
ferdselen kan heller avgrenses på stier som er kartlagt og karakterisert som sårbare i
forvaltningsplanen, i tråd med direktoratet sine tilrådinger om «adaptivt vern».
NOTS ønsker at skogvern også fører til at eksisterende stier og gamle ferdselsveger blir
kartlagt og således kan bidra til kulturminnevern. Gjengroing av stier er ofte et større problem
enn bruk da gammelt kulturlandskap forsvinner. At folk får sykle på stier i utmark bidrar til at
gamle stier blir holdt åpne, og siden syklister har større rekkevidde enn gående, blir større
deler av stinettet holdt i hevd. Gamle ferdselsveger går ofte i traseer som tåler bruk av
tråsykkel.
Verneforskriften hindrer ikke skiaktiviteter. Utstyrsutviklingen gjør det stadig mer aktuelt
med sykling også om vinteren. NOTS foreslår derfor at verneforskriften likestiller sykkelbruk
om vinteren med annen ikke-motorisert vinterferdsel (truger, hundekjøring m.m.), altså at det
kan sykles på «tilfrossen, snødekt mark».
Statnett har ansvar for drift og utvikling av det sentrale norske kraftledningsnettet
(sentralnettet). Statnett sin 300 kV-ledning mellom Sogndal og Hove vil gå gjennom
verneområdet på en strekning på ca 1,5 km, og i høgt luftspenn over 1 km til. Eksisterende
ledning har en forventet levetid på 20 år fra i dag, og må da erstattes av nye master, nye linjer
og nytt fjordspenn. Av hensyn til forsyningssikkerheten blir det sannsynligvis nødvendig å
bygge ny ledning ferdig ved siden av den nåværende før den nåværende blir revet.
Til forskriften vil Statnett presisere at sikker kraftforsyning, og det løpande drifts- og
vedlikeholdsansvaret Statnett har, innebærer at feil som blir avdekt må utbedres uten unødig
opphold. Behov for motorferdsel gjelder derfor ikke bare ved akutte utfall, men ved alt fra
driftstilsyn til planlagt vedlikehold og akutt utfall. Det er muglig § 4.10 også omfatter ferdsel,
men siden det i § 6 er knyttet spesielle dispensasjonsregler for ferdsel, mener vi det med
fordel kan presiseres at også nødvendig transport i forbindelse med planlagt drift og
vedlikehold er tillatt. Statnett ber derfor om at forskriften blir endret til følgende:
" Ferdselsreglane i § 5, 2. ledd er ikkje til hinder for:
3. Naudsynt motorferdsle i samband med drift, vedlikehald, og akutte utfall på
eksisterande energi- og kraftanlegg."
Motorferdsel til disse oppgavene er svært avgrenset, og Statnett ønsker ikke å kjøre i
verneområdet mer enn nødvendig. De mener derfor ikke det er nødvendig å sende melding til
forvaltingsmyndigheten i ettertid. Fylkesmannen legger til grunn at naturreservatet ikke skal
hindre den framtidige fornyingen av kraftledningen, og som på grunn av fjordspennet vil
kreve et breiere klausuleringsareal enn normalt. Samtidig blir det tatt forbehold i § 4.11 om at
vernereglene ikke er til hinder for «Oppgradering/fornying av kraftleidningar for heving av
spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i
høve til verneføremålet." Statnett konstaterer at Fylkesmannen ikke har tatt til følge ønsket
deres om at det blir satt av areal til den nye linja, i det Fylkesmannen har lagt til grunn at det
heller bør gjøres en revisjon av vernegrensen når tida kommer, og en ser hva som trengs ut fra
forutsetningene som da gjelder. Statnett har forståelse for at det kan være vanskelig å ta
stilling til tiltak som er så langt fram, men den foreslåtte teksten er ikke omfattende nok til å
omfatte bygging av ny kraftledning til erstatning for den gamle. Nåværende ledning vil bli
revet når det blir aktuelt å heve spenning/tverrsnitt. Statnett foreslår derfor at «fornying» blir
erstattet med «fornying/utskifting».
Statnett er skeptisk til om retten deres til å opprettholde gammel ledning gjennom området
står i fare for å bortfalle dersom det oppstår dissens om en framtidig ny ledning vil kunne gi
vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. De ønsker derfor følgende
formulering:
"Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for:
11. Fornying/utskifting av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av
linetverrsnitt. Det skal i særskild grad takast omsyn til verneføremålet i planlegginga og
bygginga av ein eventuell ny leidning."
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen skriver:
«Tilhøve til gjeldande vegar og vegrettar
Frivillig vern inneber at den endelege grensetrekkinga og verneforskrifta vert godkjent av dei
som har eigar- eller bruksrettar på dei aktuelle stadene og teigane. Synspunkta frå dei to
grunneigarane vil difor syne direkte att i resultatet, ved at dei areala som det ikkje er semje
om vert trekte ut. Dette treng difor ikkje særskilt drøfting av Fylkesmannen. Vegar er også
inngrep som ein i utgangspunktet ikkje ønskjer i skogreservat.
Avtalen med Aud Karin Stadheim byggjer på at grunneigar kan ferdigstille traktorvegen i
vegklasse 7, og at grunneigar har rett til bruk og vedlikehald av denne traktorvegen, og då rett
til naudsynt motorferdsel i samband med jord- og skogbruksnæring.
For sentrale styresmakter, og for høyringspartar som er opptekne av skogvern, kan det like
fullt vere verdt å tenkje over at det faktisk er bygd så mykje veg i området, også etter at dei
store verneverdiane var kjende. Skogane på Vestlandet er interessante, også internasjonalt, på
grunn av faktorar som stor klimatisk og topografisk spennvidd, gjennomgåande høg biologisk
produksjonsevne, og ikkje minst fråvær av naturleg gran. Skal ein sikre dette på lang sikt
trengst eit nettverk av store, samanhengande referanseområde i ulike klima-seksjonar. I Sogn
og Fjordane har ein i liten grad lukkast med dette, sjølv om frivillig vern har vore ein suksess i
andre landsdelar. Det er uheldig at nasjonalt verdifulle skogområde vert oppstykkja av
inngrep medan ein ventar på verneprosessen. Det er såleis nærliggjande å reise spørsmål om
det sentralt burde ha vore utforma reglar som var tilstrekkjeleg klare til at ein unngjekk å både
tillate og gje økonomisk støtte til skogsvegar i eit område som er registrert som så
verneverdig, og der ein ventar på ein frivilligvern-prosess.
Terrengsykling
Fylkesmannen ser positivt på sykling, som idrett og friluftsliv elles, og er samd i at
terrengsykling kan bidra til å få fleire ut i skog og mark, med alt det positive som er å seie om
fysisk aktivitet og sunn livsstil. Det er derimot ei mistyding at alle former for friluftsliv skal
vere jamstelte i eit naturreservat. Naturreservat, med unntak av dei som er retta mot å ta vare
på kulturavhengige kvalitetar, er meinte å vere eksklusive, og først og fremst tene som
referanseområde for urørt natur, til skilnad frå landskapet elles der ein driv eit stort spekter av
både næringsutnytting og annan bruk. Å gjere «fotavtrykket» frå menneskeleg ferdsle i
naturreservatet så lite som mogleg, kan i så måte vere like viktig som å late vere å fjerne tre
eller andre plantar og dyr.
Dersom ein vatnar ut reglane for naturreservata ved å tillate stadig fleire bruksmåtar, risikerer
ein å misse det som er spesielt for reservata, og som gjer at dei kan fungere som
referanseområde. Det vert difor feil å leggje til grunn at alt som ikkje påviseleg gjer skade bør
tillatast i eit naturreservat. Det ville vere å snu føre-var-prinsippet på hovudet. Spesielt for nye
aktivitetar, slik terrengsykling trass alt er, bør ein vere varsam inntil ein har fått lengre tid til å
sjå korleis dei verkar utanom verna område.
Det vi så langt har sett i andre område, er at terrengsyklistar lagar nye stiar ved å sykle på nye
stader, og at dette faktisk også kan vere til skade for vegetasjon og t.d. rovfuglreir. Sidan stiar
av natur er dårleg definerte, og typisk vert til gjennom bruk, vil det vere svært vanskeleg å
handheve eit krav om at sykling berre skal skje på stiar. Det er også illusorisk å tenkje seg at
forvaltingsstyresmakta til ei kvar tid skal ha full kunnskap om alt som er av sårbare
førekomstar i verneområda. Varsemd med å opne for nye ferdselsformer er ein naudsynt førevar-strategi for å bøte på denne mangelen.
Vi verdset at NOTS har eit kritisk blikk på andre aktivitetar som kan setje spor i
naturreservatet, og som forskriftsframlegget på ulike måtar opnar for. M.a. gjeld det bruk av
lett beltegåande køyretøy til uttransport av elg og hjort, noko som – avhengig av tid og stad –
venteleg kan setje noko spor. Normal jakt på store hjortedyr er likevel viktig i mange område
for å halde stammen nede, i fråvær av naturleg predasjon frå rovdyr, og då er spørsmålet kva
alternativ som finst. For transport av materiell til stølar m.m. kan hest i nokre tilfelle vere eit
godt alternativ til motorferdsle. Unntaket for bruk av hest på eksisterande stiar føreset i alle
høve at bruken er drøfta og avklara i ein forvaltingsplan, og må ikkje tolkast som fritt fram for
riding på stiar. Noko tilsvarande argument for å peike ut sykkelstiar i naturreservatet er det
vanskeleg å sjå.
Det er grunn til å understreke at medan det er eit mål å få fleire folk ut i friluft – til fots og på
sykkel og på andre måtar – er det ikkje noko mål å få fleire ut i alle naturreservat. Tvert om er
det fleire av dei meir sårbare eller slitasjesvake reservata som har i meste laget med ferdsel
allereie i dag. Å kanalisere ferdsla slik at dei som først og fremst er ute etter fysisk aktivitet i
friluft ikkje treng belaste sårbar natur, kan difor verte viktig i framtida. På Fimreiteåsen er det
allereie i dag eit omfattande system av vegar, som ein kan sykle på, og vi er samde i at
sykkelforbodet ikkje skal gjelde «sykling på traktorvegar». Det same gjeld skogsbilvegen på
Fimreiteåsen, men denne går utanom vernegrensa og vert difor ikkje nemnd i forskrifta. Vi
meiner difor det ikkje er rett å opne for sykling utanom eksisterande vegar på Fimreiteåsen.
Kraftlina – vedlikehald og utskifting
Fråsegna frå Statnett kan delast i to hovudspørsmål: 1) Korleis sikre at reservatet ikkje skal
vanskeleggjere eller seinke tilsyn og reparasjonar – planlagde eller etter straumbrot – på den
eksisterande lina, og 2) Korleis sikre at reservatet ikkje skal hindre den framtidige
utskiftinga/flyttinga av heile lina, som er tenkt om rundt 20 år.
Til det første spørsmålet, dvs. det jamne tilsynet og vedlikehaldet, oppfattar Fylkesmannen
formuleringane i høyringsframlegget som ein gjennomtenkt standard som er teke i bruk i
nyare verneområde, og som skal fange opp det Statnett og andre nettselskap treng. Eit viktig
skilje går mellom aktivitetar som er føreseielege og planlagde, og som difor kan formaliserast
gjennom fleirårige løyve, og tiltak som må gjerast straks, der det ikkje er tid til formalitetar.
At ein aktivitet er naudsynt, inneber ikkje utan vidare at han bør takast inn under dei direkte
unntaka, eller ikkje treng rapportering. I mange tilfelle kan oppdrag utførast på ulike måtar,
med ulike miljøbelastning. Naturmangfaldlova § 12 om «miljøforsvarlege teknikker og
driftsmetodar» føreset at aktuelle alternativ vert vurderte, noko som ikkje minst er viktig i
naturreservat. Vurdering av økosystemtilnærming og samla belastning (naturmangfaldlova §
10) føreset at forvaltingsstyresmakta har kunnskap om omfang og karakter av motorferdsel i
eit verneområde, for m.a. å kunne sjå belastinga frå ulike brukargrupper opp mot kvarandre.
At ein aktivitet skaper lite motorferdsel er difor ikkje argument mot at omfanget av aktiviteten
vert rapportert. Reglane i forskriftsframlegget inneber at køyring i samband med straumbrot
vert rapporterte i etterkant av den einskilde hendinga, medan køyring i samband med drift- og
ettersyn bør fangast opp i fleirårig løyve som omtalt ovanfor, og der rapportering for den
samla aktiviteten skjer periodisk, t.d. ved årsslutt. Fylkesmannen ser difor ikkje trong for å
endre på formuleringane, og ser det også som ein føremon med likearta reglar i alle likearta
verneområde med kraftliner. Vi oppmodar derimot Miljødirektoratet om å vurdere spørsmålet,
ut frå røynslene som direktoratet har frå eit stort tal verneområde. Eit overordna mål må vere å
oppnå den ønskte kontrollen og kunnskapsinnhentinga utan unødig papirarbeid. Kor ofte det
er trong for motorferdsel i samband med ei kraftline (fleire gonger i året, eller mange år
mellom kvar gong) kan vere eitt moment. Dette kan også ha mykje å seie for utforminga av
løyve frå Fylkesmannen, utan at ein med det treng ulike forskriftsreglar for kvart
verneområde.
Til den framtidige utskiftinga av kraftlina vil ikkje Fylkesmannen tilrå at det vert teke ut
areal av verneframlegget no. Tiltaket ligg så pass langt fram i tid at fleire premissar kan endre
seg i mellomtida. Det gjeld både tekniske krav, tryggingsavstandar m.m., og kunnskap om
spesielle artsførekomstar eller anna som krev særskilde omsyn. På dette grunnlaget ser vi det
ikkje som ønskjeleg å endre på dei grensene som grunneigarane og staten har vorte samde om.
Utskiftinga av kraftlina bør såleis i staden løysast i form av ei revisjon av grensa og/eller
verneforskrifta når tida kjem, når ein ser kva inngrep som røynleg trengst, og kva alternativ
som då finst.
Det er vonleg ingen dissens om at oppføring av ei ny høgspentline attmed den gamle som skal
fjernast «vil kunne gje vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet» i eit
skogreservat. Dette taler for å opprette reservatet under uttrykkjeleg føresetnad at
grense/forskrift skal reviderast når tida for fornying av lina kjem. Ved å nedfelle dette i
kgl.res., vil ein kunne stå friare i å velje dei beste løysingane for miljøet og samfunnet (jf.
naturmangfaldlova § 12).
Å handsame den framtidige lina som dispensasjonssak etter heimelen i verneforskrifta § 7 nr.
2 («Oppgradering/fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under § 4 nr. 11») er også ei
løysing, og som ikkje krev forskriftsendring. Det er likevel diskutabelt om eit så stort inngrep
som bygging av ei ny, parallell 300 kV-line er kurant å dispensere for etter den heimelen. Det
vil kunne gje uheldige presedensverknader i andre reservat. Eit viktig moment i denne saka er
også at fjordspennet krev eit større og breiare inngrep enn det høgspentlina i seg sjølv gjer.
For så store inngrep i naturreservat bør det alltid vurderast alternativ, både i og utanfor det
verna området, og dette må også vere ein del av konsesjonssaka etter energilova. Dette kan
tale for at verneforskrifta bør få ein særskilt tilpassa unntaksheimel under § 7, og som kan
heite t.d. «Bygging av ny, parallell høgspentline og fjordspenn i samband med utskifting av
eksisterande 300 kV-line, dersom dette er miljømessig og samfunnsøkonomisk beste løysing.
Det skal i særskild grad takast omsyn til verneføremålet i planlegginga og bygginga av ein
eventuell ny leidning."
Fylkesmannen meiner det er viktig at Statnett både får gode og klare rammer for den løpande
drifta av 300 kV-linja gjennom området, og at det ikkje er tvil om at dei får gjennomføre
naudsynt utskifting av lina når dette trengst om ca 20 år. Det er samstundes viktig, når tida
kjem, at saka vert søknads- og konsesjonshandsama på ein måte som stettar krava i
naturmangfaldlova §§ 8-12, og som står i høve til storleiken på inngrepet. Fylkesmannen
overlèt til Miljødirektoratet å ta stilling til kva som er beste måten å nedfelle dette i
verneforskrifta. Høvet til fornying av høgspentlina må i alle høve vere ein uttrykkjeleg
premiss i føredraget til kgl.res., der det kan og bør knytast til nærare føresetnader om korleis
arbeidet bør skje eller krav som bør stillast til den framtidige prosessen, t.d. når det gjeld
føreundersøkingar og alternativ-vurderingar.
Fylkesmannens tilråding:
Grenser
Fylkesmannen tilrår at alt areal som det er inngått avtalar om med grunneigarane vert med i
Fimreiteåsen naturreservat.
Verneforskrift
Fylkesmannen tilrår verneforskrifta slik ho er vedlagt.»
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet vurderer at standardbestemmelsen åpner for ar det kan gis dispensasjon for
fornying og oppgradering av kraftlinjer. Det trengs derfor ikke tatt inn en egen
dispensasjonshjemmel for dette. Direktoratet viser for øvrig til kgl. res. 12.12.2014, der
Klima- og miljødepartementet omtalte forholdet til kraftlinjer i verneområder.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette
endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform
og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Fimreiteåsen som
naturreservat.
Klima- og miljødepartementet tilrår:
1. Forskrifter om vern for 63 skogområder i fylkene Troms, NordTrøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold,
Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland og
Sogn og Fjordane fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1 63).
2. Forskrift 17.12.2004 nr. 1691 om vern av Blåfjella-Skjækerfjella/LåarteSkæhkere nasjonalpark, Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne,
Nord-Trøndelag,
forskrift 19. desember 2008 nr. 1448 om vern av Skrim og Sauheradfjella
naturreservat i Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner,
Buskerud og Telemark,
forskrift 14. februar 2014 nr. 168 om vern av Geislafoss naturreservat,
Audnedal kommune, Vest-Agder,
forskrift 28.04.2000 nr. 409 om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane
landskapsvernområde, Bykle, Valle og Bygland kommunar, Aust-Agder,
Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar, Vest-Agder og
Forsand kommune, Rogaland og
forskrift 28.06.1985 nr. 1358 om vern av Vassfaret og Vidalen
landskapsvernområde, Sør-Aurdal kommune, Oppland og Flå, Nes og
Ringerike kommuner, Buskerud endres i samsvar med vedlagte forslag
(vedlegg 64 - 68).