Planbeskrivelse med konsekvensutredning
Oppdragsgiver Ester Sand Dokument type Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato 2015-09-03 Planid 0536052 SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Planbeskrivelse med konsekvensutredning Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Planid Ref. Rambøll 00 2015-09-03 Line Bjørnstad Grønlie Eva Vefald Bergsodden Eva Vefald Bergsodden Planbeskrivelse med konsekvensutredning 0536052 1 av 43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 av 43 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 2. 2.1 3. 3.1 3.2 3.2.1 3.2.2 3.3 3.3.1 3.3.2 3.4 4. 4.1 4.2 4.2.1 4.2.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 5. 5.1 5.2 5.3 5.3.1 5.3.2 5.3.3 5.4 5.5 5.5.1 5.5.2 Rambøll Innledning Bakgrunn Tiltaket Beskrivelse av ressursen Tiltakshaver Lokalisering Grunneier Dagens situasjon Planprogrammet Sammendrag og kommentarer av mottatte innspill Overordna føringer Nasjonale mål og retningslinjer Eksisterende planer og tillatelser Forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune 2014-2026 Reguleringsplan for Skøien Massetak Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftskonsesjon med driftsplan Forholdet til lovverket Beskrivelse av planforslaget Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer 0-alternativet Hovedalternativet Planens avgrensning Areal og volum Tidsplan for gjennomføring Arealbruk Prinsipp for uttak av masser Utslipp Konsekvensutredning Konsekvensutredning – formål og behandling Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Metode Vurderinger av verdi Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Alternativ 0 – grunnlag for sammenlikning Miljø Landskap Kulturminner – kulturmiljø 4 4 4 4 5 5 5 6 7 7 10 10 10 10 11 11 11 11 11 13 13 13 13 13 13 14 14 14 15 15 16 16 16 16 16 17 17 18 19 19 23 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5.3 5.5.4 5.5.5 5.5.6 5.5.7 5.6 5.6.1 5.6.2 5.6.3 5.6.4 5.6.5 5.6.6 6. 7. 8. 9. Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Støv Støy Avrenning Landbruk Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Transport og trafikk Barn og unges interesser Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko og sårbarhet Tiltak for å redusere konsekvensene av tiltaket Sammenstilling og anbefaling Konklusjon 3 av 43 25 27 28 30 32 34 34 35 37 38 39 41 42 42 42 43 FIGURLISTE Figur Figur Figur Figur Figur Figur Figur Figur Figur Figur 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Figur Figur Figur Figur Figur 11 12 13 14 15 Bergrunnskart ........................................................................ 4 Kart som viser tiltakets lokalisering........................................... 5 Ortofoto som viser dagens arealbruk......................................... 6 Utsnitt fra forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune ...10 Gjeldende reguleringsplan for Skøien massetak .........................11 3D-visualisering av avsluttet og revegetert uttak fra fv.245 ........13 Planens avgrensning ..............................................................14 Skala for vurdering av verdi. ...................................................17 Skala for vurdering av omfang. ...............................................17 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av ..... verdi og omfang. (Fra SVV sin V712). ......................................18 3D-bilde fra fv. 245 – fremtidig uttak .......................................21 3D-bilde fra fv. 245 – ferdig revegetert uttak ............................21 Ortofoto med markering av automatisk fredet kullgrop ...............23 Kart fra Naturbase som viser plassering av veikstarr ..................25 Bonitetskart ..........................................................................32 VEDLEGG Vedlegg 1 varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Skøien massetak og Mottatte innspill Vedlegg 2 Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning Vedlegg 3 Kulturminnerapport fra Oppland Fylkeskommune Vedlegg 4 Støyberegninger Vedlegg 5 ROS-analyse Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Grunneier Ester Sand ønsker å regulere en utvidelse av Skøien massetak for å sikre fortsatt utnyttelse av et eksisterende uttak. Uttaket er en viktig leverandør av byggeråstoff til lokalmarkedet. 4 av 43 Planarbeidet er varslet i brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter 22.08.2014. Forslag til planprogram ble lagt ut på offentlig ettersyn samtidig med at det ble varslet oppstart av planarbeidet. Høringsperioden var fra 25.08.2014 til 10.10.2014. Planmaterialet er utarbeidet med utgangspunkt i planprogram vedtatt av kommunestyret i Søndre Land kommune 16.02.2015. Rambøll Norge AS har utarbeidet detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Skøien massetak i Søndre Land kommune. Planområdet dekker et areal på 201,4 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 70 daa og rommer et uttaksvolum på ca. 1.400.000 faste m3. 1.3 Beskrivelse av ressursen Dominerende bergart i området er gneis. Kvaliteten er god og massene benyttes i hovedsak til skogsbilveger, tomter og vegbygging. Figur 1 Rambøll Bergrunnskart Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 av 43 1.4 Tiltakshaver Tiltakshaver for uttak av masser er Odnes maskin AS. 1.5 Lokalisering Skøien Massetak ligger i nordenden av Randsfjorden, i Søndre Land kommune ca 800 meter fra kommunegrensa til Nordre Land. Planområdet ligger på gnr/bnr 24/1. Figur 2 1.6 Rambøll Kart som viser tiltakets lokalisering Grunneier Eier av gnr/bnr 24/1 er Ester Sand. Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1.7 Dagens situasjon Det er i dag uttak av masser i området. Øvrig areal innenfor plangrensen er i hovedsak skogkledd eller hogstflater. Figur 3 Rambøll Ortofoto som viser dagens arealbruk 6 av 43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2. 7 av 43 PLANPROGRAMMET Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i Søndre Land kommune 16.02.2015. Planprogrammet angir hvilke utredninger som er nødvendige for å få et godt og tilstrekkelig belyst beslutningsgrunnlag. Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: • • • • • • Vedlegg 1: 2.1 Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Direktoratet for mineralforvaltning Statens vegvesen Eidsiva vannkraft Forsvarsbygg Varsel om oppstart for Skøien Massetak og mottatte innspill på planprogram Sammendrag og kommentarer av mottatte innspill OPPLAND FYLKESKOMMUNE Sammendrag Regionalenheten 1. FK mener at det er positivt at planprogrammet legger opp til å utrede landskapsvirkning og beregne støy som en del av konsekvensutredningen. 2. De forventer at konsekvenser av tiltaket blir grundig vurdert og beskrevet i planmaterialet og at nødvendige avbøtende tiltak med hensyn på støy og støvflukt avsettes i plankartet og tas inn i bestemmelsene for å sikre at dette er på plass før utvidelsen av massetaket påbegynnes. 3. FK bemerker at det er uheldig at gjeldende reguleringsplan ikke er fulgt ved at massetaket har blitt utvidet mot nord i vernesonen og at vernesonen mot sørøst har blitt avskoget når det er forbud mot flatehogst av disse områdene. 4. FK forventer at hensynet til naboer og landskapsvirkningen gis tilstrekkelig vekt i planmaterialet og at det gjennom bestemmelsene settes gode rammer for utvidelsen av uttaket. 5. FK forventer at utfylt planskjema ligger ved saken når planforslaget sendes regionale myndigheter ved offentlig ettersyn og at PlanId påføres alle dokumenter. 6. FK anbefaler at reguleringsplanforslaget med SOSI-fil og PDF-fil oversendes kartverket for kontroll. Kulturarvenheten 7. De viser til brev av 22-09-2014 angående budsjett for kulturminneregistreringer. Kommentarer 1. Ok 2. Det er utarbeidet en støyberegning, konsekvensene for støy og støv er utredet i kap. 5.5 og det er lagt inn avbøtende tiltak i reguleringsbestemmelsene. 3. Tas til etterretning. 4. Dette er gjort og dokumentert gjennom 3D-modellen, bestemmelsene gir gode rammer for utvidelsen. 5. Ok 6. Ok. 7. Budsjettet ble bekreftet innen gitt frist, og området ble befart 08.10.2014. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8 av 43 FYLKESMANNEN I OPPLAND Sammendrag 1. FM er tilfreds med at det nå startes en planprosess i tråd med gjeldende lovverk som innbefatter planprogram. FM mener planprogrammet gjør godt rede for mål for planarbeidet, organisering av planprosessen og opplegg for medvirkning og at det beskriver de tema som skal belyses på en oversiktlig måte. 2. FM gjør oppmerksom på at rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging er erstattet av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 26. september 2014. De ber om at dette innarbeides i det videre planarbeidet. 3. FM viser til temaveileder – Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. 4. FM forventer at det tas landskapshensyn ved utforming av uttaksområdet, og er tilfreds med at nær- og fjernvirkning av planlagt uttaksområde beskrives og dokumenteres i form av foto, terrengprofiler, 3D-modell o.l. De påpeker at skjerming av uttaksområdet bør vektlegges gjennom bevaring av eksisterende vegetasjon. De anbefaler at skjermingsbeltet reguleres til vegetasjonsskjerm (SOSI-kode 3060). 5. FM gjør oppmerksom på at naturmangfoldsloven prinsipper i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og at vurderingen skal framgå av beslutningen. De ber om at vurderinger innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til eventuelle naturverdier. FM er ikke kjent med at det er registrert arter eller naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold i planområdet. 6. FM forutsetter at planbeskrivelsen inneholder et arealregnskap som viser avgang av skogbruksarealer, fordelt på ulike markslag og bonitetsklasser. 7. FM forventer at det utarbeides en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner for planlagt massetak, og at evt. støytiltak innarbeides i planen. FM forventer at T1442 benyttes for å vurdere boliger i nærheten av uttaksområdet. 8. FM minner om at kommunen kan skjerpe kravene i forurensningsforskriftens kap. 30 i reguleringsbestemmelsene, men har ikke anledning til å tillate lempeligere krav. 9. FM er tilfreds med at det skal utarbeides en analyse for risiko og sårbarhet. De anbefaler at det tas utgangspunkt i kommunens overordna ROS-analyse samt sjekkliste for ROS på planoppland.no 10. FM påpeker at det er avgjørende at det gjøres en grundig vurdering og planlegging av avslutning og istandsetting av området etter uttak. De anbefaler at beskrivelse og krav til istandsetting innarbeides som et eget punkt i planprogrammets kap. 11 (utredningsbehov). 11. FM ber om at SOSI-fil og PDF-fil oversendes Statens kartverk. Kommentarer 1. Ok 2. Dette ble endret i planprogrammet og er tatt med videre i planarbeidet. 3. Planarbeidet er utført med kjennskap til temaveilederen. 4. Det er regulert inn skjermingsbelte rundt hele uttaket. 5. Naturmangfoldslovens prinsipper er lagt til grunn for planarbeidet. 6. Det er innarbeidet et arealregnskap i kap. 5.5.7. 7. Det er utarbeidet støyberegninger som er kommentert i kap. 5.5 og vedlagt i vedlegg 4 8. Ok 9. Det er utarbeidet en ROS-analyse som ligger vedlagt. 10. Dette er beskrevet og utredet gjennom tema landskap og dokumenteres i 3D-modellen. 11. Ok DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING Sammendrag 1. DMF påpeker at forslag til planprogram synes å fange opp de mest aktuelle problemstillingene for denne type tiltak. De savner noe mer informasjon om ressursen, men ser at dette kommer i konsekvensutredningen. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 av 43 2. DMF anbefaler at det ikke settes en nedre kotehøyde for uttaket i reguleringsplanen. Planer for drift, avslutning og istandsetting er forhold som fastsettes i driftsplanen. 3. DMF viser til at det står nevnt i planprogrammet at driftsplanen skal revideres hvert femte år, de anbefaler at dette ikke tallfestes siden kart og snitt skal ajourføres når DMF finner det nødvendig. 4. DMF viser til det som står i planprogrammet om at det er krav om driftskonsesjon for uttaket. 5. DMF ber om at SOSI-fil av planforslaget blir gjort tilgjengelig når planforslaget sendes på høring. Kommentarer 1. Det er lagt inn mer informasjon om ressursen i konsekvensutredningen 2. Det er ikke satt en nedre kotehøyde for uttaket i reguleringsbestemmelsene. 3. Setningen ble tatt ut av planprogrammets kap. 13 4. Driftskonsesjonssøknaden ble sendt inn til behandling før 1.1.2015, driftsplan sendes på høring samtidig med reguleringsplanforslaget. 5. Ok STATENS VEGVESEN Sammendrag 1. SVV opplyser at Fv. 33 har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på 4248 biler og en fartsgrense forbi området på 80km/t. 2. SVV krever at planbeskrivelsen gir en beskrivelse av trafikkforhold og forventet bruk av avkjørselen (mengde og type kjøretøy). 3. SVV forutsetter at avkjørselen utformes i tråd med kravene i håndbok N100 (tidl. 017), og at det reguleres en tilstrekkelig frisiktsone for avkjørselen med tilhørende bestemmelser. 4. Fv. 33 har en generell og regulert byggegrense på 50meter fra midtlinje veg. De forutsetter at denne blir videreført. Kommentarer 1. Ok 2. Dette vil bli gjort i konsekvensutredningen. 3. Avkjørselen er regulert lik som i reguleringsplanen for fylkesvegen. 4. Ok EIDSIVA VANNKRAFT Sammendrag Utløpstunnelen fra Dokka kraftverk ligger på det nærmeste ca. 400 meter nord-øst for den planlagte ytterbegrensningen for uttaket og ca. 60 meter lavere enn planlagt såle i bruddet og Eidsiva har derfor ingen betenkeligheter eller innvendinger til prosjektet. FORSVARSBYGG Sammendrag Forsvarsbygg kan ikke se at planen vil ha konsekvenser for Forsvarets eiendom, virksomhet eller arealbruksinteresser og har derfor ingen merknader. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3. OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. • Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T – 1442/2012) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. • Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» 3.2 Eksisterende planer og tillatelser 3.2.1 Forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune 2014-2026 Planområdet ligger inne i forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune 2014 - 2026 som område for råstoffutvinning og område med gjeldende reguleringsplan. Det er krav om reguleringsplan før uttaket kan utvides. Figur 4 Rambøll 10 av 43 Utsnitt fra forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3.2.2 11 av 43 Reguleringsplan for Skøien Massetak Gjeldende reguleringsplan for Skøien Massetak ble vedtatt 23.09.2004. Figur 5 Gjeldende reguleringsplan for Skøien massetak 3.3 Plankrav 3.3.1 Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene. 3.3.2 Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon. 3.4 Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord– og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan– og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 12 av 43 Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven § 11. Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 § 7 og §§ 8-12. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til § 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 13 av 43 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Det er behov for masser i regionen. Skøien massetak er et godt alternativ for utnyttelse av ressursen. Kvaliteten på massene er bra. Det er allerede uttak av masser i området, slik at en ikke behøver å gå inn i uberørte naturområder. Det anses som hensiktsmessig å fortsette uttak av masser i tilknytning til et allerede etablert uttak framfor å måtte etablere nye uttak i inngrepsfrie områder. Området ligger strategisk til med nær tilknytning til Fv.33. Området er viktig for det lokale og regionale markedet nå og i årene fremover. 4.2 Alternativer 4.2.1 0-alternativet 0-alternativet innebærer at de tiltak som er i henhold til gjeldende planer og godkjente søknader vil bli gjennomført. Uttaket ferdigstilles i henhold til gjeldende reguleringsplan og istandsettes. 4.2.2 Hovedalternativet Det valgte alternativet, hovedalternativet, ligger til grunn for utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. Uttaket utvides mot nordvest. Permanente bruddvegger skal istandsettes og revegeteres. Figur 6 4.3 Rambøll 3D-visualisering av avsluttet og revegetert uttak fra fv.245 Planens avgrensning Reguleringsplanen avgrenses med et skjermingsbelte rundt hele uttaket, og mot Fv. 33 i sør. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Figur 7 14 av 43 Planens avgrensning 4.4 Areal og volum Planområdet dekker et areal på 201,4 daa. Eksisterende uttaksområde dekker et areal på ca. 30 daa og det som nå foreslås regulert til steinbrudd/masseuttak dekker et areal på 69,9 daa. Regulert uttak rommer et uttaksvolum på ca. 1.400.000 faste m3. 4.5 Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca 20.000 faste m3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket strekke seg fram til ca. år 2085. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 4.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 201,4 daa og fordeler seg som vist i tabell. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Tabell 1 15 av 43 Arealbruk AREALBRUK Arealbruksformål Areal/daa Steinbrudd og masseuttak Kjøreveg Annen veggrunn – grøntareal Vern av kulturmiljø eller kulturminne Vegetasjonsskjerm 69,9 5,9 8,0 5,5 112,1 4.7 Prinsipp for uttak av masser Steinmassene i det utvidede uttaksområdet er tenkt tatt ut med «ostehøvelprinsippet» der en starter på toppen og tar lag for lag nedover, ned til et nedre uttaksnivå på ca kote 181. 4.8 Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.5.5 og 5.6 ”Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak”. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 16 av 43 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning – formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 19.desember 2014. Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplan for Skøien massetak hører inn under de planer som i henhold til forskriftens § 2 pkt d) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger: «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål». 5.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: • Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala – liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. • Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ – middels negativt – lite/intet - middels positivt – stort positivt. • Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figur 10. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). 5.3.1 Vurderinger av verdi Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Hensikten med en verdivurdering er å skille mellom verdifulle og mindre verdifulle delområder. I verdivurderingene er det verdiene i 0-alternativet som legges til grunn. Verdivurderingene for hvert delområde angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil på en linjal som vist i figur 8 Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 17 av 43 under. Linjalen er sammenfallende med x-aksen i konsekvensvifta i figur 10. Skalaen er glidende og pilen skal flyttes oppover eller nedover for å nyansere verdivurderingen. Figur 8 5.3.2 Skala for vurdering av verdi. Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Vurderingen skal vises på en figur der omfanget markeres med en pil på en linjal, se figur 9. Det kan være behov for å nyansere omfangsvurderingene ytterligere. Dette kan gjøres ved at pilen flyttes til høyre eller venstre innen en kategori. Linjalen er sammenfallende med y-aksen i konsekvensvifta i figur 10. Figur 9 5.3.3 Skala for vurdering av omfang. Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med omfang (effekt). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0-alternativet. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Figur 10 5.4 18 av 43 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin V712). Alternativ 0 – grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. 0-alternativet her er uttak av masser i henhold til gjeldende reguleringsplan, uttaket istandsettes deretter, etterbruken av uttaket er skogbruk. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5 5.5.1 19 av 43 Miljø Landskap Eksisterende situasjon Planområdet ligger på øst-siden av Randsfjorden og er en del av dalrommet i øvre del av Randsfjorden. Terrenget heller i hovedsak mot sørvest og har flere bratte skrenter. Landskapet er i dag påvirket av eksisterende masseuttak. Selve planområdet består av eksisterende uttak og blandingsskog bestående av i hovedsak furu, bjørk og gran. Med landskapets verdi menes den verdien som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Tabell 2 Verdivurdering av planområdet Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet ** *** **** X ***** Begrunnelse Området er dekket av blandingsskog bestående av i hovedsak furu, bjørk og gran. X Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet. Helhet og sammenheng X Området utgjør en del av landskapet som omkranser Randsfjorden. Brudd og kontrast X Landskapet er i utgangspunktet lite kontrastfylt. Eksisterende masseuttak skaper imidlertid brudd og kontrast i landskapet. Tilstand og hevd X Eksisterende fjelltak utgjør et stort inngrep i landskapet og reduserer landskapets verdi. Inntrykkstyrke X Dette er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. Lesbarhet Tilhørighet og identitet X X Landskapet her er relativt ensartet og lett å lese. Området er delvis privatisert gjennom næringsvirksomheten som drives der. Dette gjør at allmennheten føler mindre tilhørighet til landskapet innenfor planområdet. Delområdets verdi: Middels til liten verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng. Landskapets verdi er redusert gjennom inngrepet knyttet til eksisterende masseuttak. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Tabell 3 20 av 43 Fra ” Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen” Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord – og skogkartlegging (NIJOS) Høy verdi Middels verdi Lav verdi Helhet Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Mangfold Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjons-dekke og kulturhistorisk innhold Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav estetisk verdi. Middels variasjon og mangfold i naturmiljø, terrengform osv. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg Intensitet, særpreg Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels til liten verdi. Effekt av hovedalternativet Effekten av foreslått tiltak er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Tabell 4 Gradering av påvirkning på landskapet Svært stor negativ påvirkning Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Tiltaket vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Liten negativ påvirkning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Positiv påvirkning Tiltaket vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Hovedalternativet vil medføre en utvidelse av eksisterende inngrep i området. Men for området i nordvest vil bakveggen bli lavere enn ved dagens uttak. Dette fordi en kolle skal tas helt ned. I dag er høyden på veggen ca. 52 meter mens den vil bli ca. 44 meter høy ved avslutta uttak. Permanente palltrinn revegeteres slik at bakveggen blir grønn. Vurdert opp mot verdivurderingen av planområdet, vil tiltaket ha middels negativ påvirkning. Definisjonen på «middels negativ påvirkning» er at tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Figur 11 3D-bilde fra fv. 245 – fremtidig uttak Figur 12 3D-bilde fra fv. 245 – ferdig revegetert uttak 21 av 43 Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil, som i hovedalternativet, medføre uttak av masser i henhold til gjeldende reguleringsplan samt istandsetting uttaket. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir beplantet. 0-alternativet vil ha middels positiv konsekvens. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 22 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knyttet til landskapsmessige konsekvenser er fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne og tiltaket blir mindre eksponert i fjernvirkning. Vedlegg 2: Rambøll Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5.2 23 av 43 Kulturminner – kulturmiljø Eksisterende situasjon Det er tidligere registrert en automatisk fredet kullgrop innenfor plangrensa. Utvidet uttak vil ikke komme i berøring med dette kulturminnet. Oppland fylkeskommune har vært på befaring i området i forbindelse med varsel om oppstart av utvidelsen. De har ikke funnet automatisk fredete kulturminner i området. Figur 13 Ortofoto med markering av automatisk fredet kullgrop Effekt av hovedalternativet Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner. Effekt av 0-alternativet 0-alternativert får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Vedlegg 3: Rambøll Kulturminnerapport fra Oppland fylkeskommune 24 av 43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5.3 25 av 43 Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Østsida av Randsfjorden er registret som beiteområde for elg og rådyr. Rødlistearten veikstarr er registret nordvest for planområdet. Veikstarr er registrert som nær truet. Området der denne er registrert vil ikke bli berørt av uttaket, området ligger ca 150 meter utenfor uttaksgrensen for uttaket og ca 100 meter utenfor plangrensa. Figur 14 Kart fra Naturbase som viser plassering av veikstarr Effekt av hovedalternativet Området der veikstarr er registrert vil ikke bli berørt av uttaket. Det ligger ca 150 meter utenfor uttaksgrensen for uttaket og ca 100 meter utenfor plangrensa. Planene vil derfor ikke gi noen konsekvenser for veikstarr. Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, men ferdselsområdet vil på sikt bli noe redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. Effekt av 0-alternativet Effekten av 0-alternativet vil være at det vil være noe større arealbeslag enn dagens situasjon, men mindre enn ved hovedalternativet. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 26 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 § 7 og §§ 8-12. Det vurderes ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak knyttet til tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 27 av 43 Støv 5.5.4 Eksisterende situasjon Eksiterende uttak i planområdet medfører noe støv. Dette dempes i dag med vanning. I tillegg knuses det mest mulig vinterstid for å begrense støvflukt fra uttaket. Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støvproblemer. Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støv fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støv. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 28 av 43 Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap30 §§ 30-4, 30-5 og 30-9. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften § 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. I og med at det er mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal det gjennomføres støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 30-5 i forurensningsforskriften overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. 5.5.5 Støy Eksisterende situasjon Eksisterende uttak genererer støy. Eksisterende vegtrafikk bidrar også i det totale støybildet. Effekt av hovedalternativet Det er utarbeidet en støyberegning for tiltaket som ligger vedlagt. Den viser at fortsatt virksomhet i uttaket ikke vil gi økte støyproblemer i forhold til dagens situasjon, men at støyen fra uttaket vil bli bedret etter hvert som uttaket går dypere og dermed blir bedre skjermet. Støyberegningen er basert på dagens drift i området som er tenkt videreført fremover i tid og viser at 4 boliger har krav på lokal støyskjerming av uteplass. Dette gjelder Gamlevegen 163, 174, 180 og 182. Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støy. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 29 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket. Disse viser at det er overskridelser for 4 boliger. Mulige avbøtende tiltak er: 1. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder 2. Støydempende tiltak på selve støykilden/maskinene De to andre tiltakene, støyvoller og reduserte driftstider, som presenteres i støyrapporten, vil ikke gi tilstrekkelig effekt. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og krever at boligene innenfor gul sone skal tilbys skjerming ved uteplass. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Vedlegg 3: Rambøll Støyberegninger Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5.6 30 av 43 Avrenning Eksisterende situasjon Det er et eksisterende uttak i området. Tiltaket har ikke ført til synlige forurensningsproblemer, men det er ikke gjennomført målinger som kan bekrefte dette. Det er etablert en fangdam innenfor eksisterende uttaksområde i sørvest. Denne fanger opp evt. forurenset vann, for sedimentering av finstoff. Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil være fra overflateavrenning fra masseuttaket og vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv eller avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det meste av dette fanges opp av fangdammen inne i uttaket. Skøien massetak berører ikke direkte åpne vassdrag. Avstanden ned til Randsfjorden er på det nærmeste ca 350 meter fra plangrensa. Mellom planområdet og fjorden er det dyrka mark, boligtomter og skogsområder i tillegg til ny og gammel Fv. 33. Det vil derfor ikke bli direkte avrenning fra uttaket til Randsfjorden. Effekt av 0-alternativet Etter at eksisterende uttak er avsluttet og bunnflata revegetert vil det ikke bli avrenning fra uttaket. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Rambøll 31 av 43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5.7 32 av 43 Landbruk Eksisterende situasjon Det er skogbruksdrift innenfor planområdet, skogen har middels og høy bonitet. Området er ikke registrert som dyrkbar jord Figur 15 Bonitetskart Effekt av hovedalternativet Området for skogbruk vil bli noe mindre, men en del av området er likevel for bratt til å drive normal skogbruk. Det er ikke områder med dyrkbar mark innenfor planområdet. Arealene innenfor planområdet vil bli omdisponert som vist i tabell 5, fordelt på bonitet. Tabell 5 Arealregnskap, landbruk Arealformål Steinbrudd og masseuttak Vegetasjonsskjerm Vern av kulturmiljø eller kulturminne Effekt av 0-alternativet Høy bonitet daa 25,9 84,7 5,0 Middels bonitet daa 17,1 21,9 0,5 Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene. Rambøll Åpen jorddekt fastmark daa 26,9 5,2 - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. Rambøll 33 av 43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.6 34 av 43 Samfunn Friluftsliv og rekreasjon 5.6.1 Eksisterende situasjon Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Områdene høyere opp benyttes som turområder i noen grad. Effekt av hovedalternativet Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for friluftsliv og rekreasjon. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 35 av 43 Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. 5.6.2 Transport og trafikk Eksisterende situasjon Gjennomsnittlig årlig uttak fra Skøien massetak er 20.000 faste m3. Dersom det tas utgangspunkt i 20.000 m3 masse hvert år, vil transporten av disse generere 1.800 tunge kjøretøy pr år, med et samlet antall turer fram og tilbake på 3.600 pr år. Fordelt på 365 dager gir dette en årsdøgntrafikk på ca 10 biler pr dag. Fordelt på 200 virkedøgn vil gjennomsnittstrafikken ligge på ca 18 biler pr dag. Krysset som betjener trafikk mellom uttaket og Fv 33 er i forbindelse med utbyggingen av Fv.33 opparbeidet i henhold til gjeldende regelverk. Denne reguleringsplanen regulerer avkjørselen likt som i reguleringsplan for fylkesvegen. Effekt av hovedalternativet Forutsatt at markedet holder seg omtrent som i dag vil det bli liten eller ingen endring i trafikken til og fra uttaket sammenliknet med dagens situasjon. Effekt av 0-alternativet Trafikken til og fra uttaket vil forbli omtrent som i dag frem til uttaket avvikles. En avvikling av Skøien massetak vil føre til at masser må hentes fra uttak lengre unna mottakeren. Det vil føre til større total trafikkbelastning, lengre transport, med tilhørende belastning på vegnettet og trafikantene og beboerne langs vegen, økte kostnader for kundene og økt CO2 -utslipp. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. Rambøll 36 av 43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 37 av 43 Barn og unges interesser 5.6.3 Eksisterende situasjon Planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Ut over tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Sysselsetting 5.6.4 Eksisterende situasjon Dagens uttak sysselsetter to personer på heltid. Effekt av hovedalternativet En utvidelse av uttaket vil sikre eksisterende arbeidsplasser i fremtiden. Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det etter ca 5 år være ingen sysselsatte i Skøien massetak Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Rambøll 38 av 43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.6.5 39 av 43 Behovet for masse Eksisterende situasjon Det er stor etterspørsel etter masse i området, og behovet for masse forventes å være stabilt eller økende. Massene benyttes i hovedsak til skogsbilveger, tomter og vegbygging. Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet sørger for at Søndre Land kommune og markedet for øvrig, også i fremtiden, har tilgang til en viktig ressurs av god kvalitet. Dette er et nødvendig produkt til all byggevirksomhet og til bygging og vedlikehold av all infrastruktur. Det er meget viktig å sørge for tilgang på ressursen i nærheten av markedet. Lengre transport gir økt miljøbelastning og større transportkostnader som igjen gir et dyrere produkt. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet betyr at det blir slutt på å utnytte en viktig og nødvendig ressurs i et område hvor det allerede er et etablert uttak. Samfunnets behov for ressursen er relativt konstant, og det betyr at det må åpnes nytt uttak i et ikke berørt område, eller at ressursen må fraktes over lengre strekninger med de økonomiske og miljømessige konsekvenser det medfører. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Rambøll 40 av 43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 41 av 43 Samfunnssikkerhet og beredskap 5.6.6 Eksisterende situasjon Det er uttak av masser i planområdet i dag. Effekt av hovedalternativet Fortsatt aktivitet i uttaket vil være omtrent som i dag. Det vil ikke bli økt aktivitet i området. Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det etter ca 5 år bli ingen aktivitet i området. Frem til da vil aktiviteten være som i dag. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er utarbeidet en enkel ROS-analyse som ligger vedlagt. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6. 42 av 43 RISIKO OG SÅRBARHET Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått, og det er utarbeidet en enkel ROS-analyse. Vedlegg 4: 7. ROS-analyse TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET Avbøtende tiltak er beskrevet under kap. 5. De avbøtende tiltak som er foreslått vurderes til å være tilfredsstillende til, i nødvendig grad, å forhindre eller redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn. 8. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING 0-alternativet -- Hovedalternativet -- Kulturminner og kulturmiljø Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold 0 0 0 0 Støv Støy - --- Avrenning Landbruk 0 0 0 - Friluftsliv og rekreasjon Transport og trafikk 0 - - Barn og unges interesser Sysselsetting 0 --- 0 ++++ Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap --0 ++++ 0 Landskap Positive konsekvenser Planen har positive effekter for tilgang på en viktig ressurs, for sysselsetting, for forvaltning av ressursen, for verdiskapning, for økonomi knyttet til skatteinngang og til et produkt som ikke blir dyrere av lange transportavstander, for trafikkbelastningen på vegnettet og for miljøregnskapet. Negative konsekvenser Planen har først og fremst negative konsekvenser for landskapet og for utslipp av støv og støy til omgivelsene. Sammenstilling av konsekvensene Tiltakets positive konsekvenser anses for å være større enn tiltakets negative konsekvenser. De positive effektene tiltaket vil gi for samfunnet må vektlegges. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9. 43 av 43 KONKLUSJON En samlet vurdering av planforslaget er avhengig av vekting av forskjellige interesser mot hverandre. Selv om det er negative konsekvenser av tiltaket, vil de positive effektene tiltaket vil ha for både lokalmiljøet og regionen måtte tillegges stor vekt. Tiltakshaver anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Tiltakshaver mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempene, og at tiltaket dermed bør gjennomføres. Rambøll Planbeskrivelse med konsekvensutredning VEDLEGG 1 VARSEL OM OPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR SKØIEN MASSETAK OG MOTTATTE INNSPILL 1-1 Til sektormyndigheter og berørte pafter KUNNGJøRING OM VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID OG UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN FOR SKøIEN MASSETAK I SøNDRE LAND KOMMUNE I medhold av $ 12-B i Plan- og bygningsloven, kunngjøres herved at det skal igangsettes reguleringsarbeide for utarbeidelse av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for Skøien massetak i Søndre Land kommune. Planområdet ligger på gårds- og bruksnr, 24l1. Området ligger inne i kommuneplanens arealdel som område for råstoffutvin- Dato 2014-08-22 nrng. Rambøll Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av eksisterende masseuttak. Planområdet dekker et areal på ZtO,S daa. Masseuttaket vil inneholde et volum pã ca 2 mill faste m3. Det vil gjennom planarbeidet bli gjort en utredning av tiltakets konsekvenser for omgivelsene. Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER r +47 61 27 05 00 www.ramboll.no Vår ref. LBG Det skal utarbeides driftsplan i henhold til mineralloven. Driftsplanen skal godkjennes av Di rektoratet for mi neralforvaltni ng. Driftsplanen danner grunnlaget for driften av uttaket og for tilsyn med driften. Driftsplanen skal revideres min hveft 5 år, eller ved behov. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger av 26.06.2OO9 92f : "Reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1". <<Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet ove¡flate blir berøft eller samlet uttak omfatter mer enn 2 mittioner m3 masse, samt torvskjæring pâ et omrâde pâ mer en 1.500 dekar>>. For planer etter plan- og bygningsloven skal forslagsstiller utarbeide et forslag Forslaget til planprogram er utarbeidet i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger og sendes, samtidig med varsel om oppstart, ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til til planprogram. offentlig ettersyn. Innkomne uttalelser vil bli vurdert og tatt med i det videre planarbeidet Ansvarlig myndighet, Søndre Land kommune, fastsetter det endelige & Râmbøll Norge AS 7/2 Arkiv ref.: U:U131003\7-PROD\U-Landskap\DoK\Varsl¡ng av oppstartvarslìngsbrev-Skøien.docx NO 915 251 293 MVA RAMB LL planprogrammet. Planprogrammet ligger ute på Søndre Land kommunes sin hjemmeside www. sondre-land. kommune. no Mindre endringer av plangrensa kan gjøres i løpet av planprosessen uten at dette fører til at planen må varsles på nytt. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Rambøll Norge AS ved Line B. Grønlie tlf. 48 27 69 49 line.gronlie@ramboll.no Eventuelle merknader eller innspill som kan ha betydning for planarbeidet bes rettet skriftlig til line.gronlie@ramboll.no. Eller til Rambøll Norge AS Løkkegata 9,26L5 Lillehammer. Høringsperioden settes fra 25-08-2014 Det vil bli ny anledning t¡l 10-1O-2O14. til å uttale seg når forslag til reguleringsplan blir lagt ut til offentlig ettersyn. Vedlegg 1: Vedlegg 2: Kart med planens avgrensning Forslag til planprogram Med vennlig hilsen f-, n. B úrosn[ì c---.- Line B. Grønlie Arealplanlegger M +47 482t6949 line.gronlie@ramboll. no 2/2 Arkiv ref.: U:U131003\7-PROD\U-Landskap\DOK\Varsl¡ng av oPpstartvarslingsbrev-Skø¡en.docx Fv3 3 Varslingskart Plangrense 1:5000 A4 From: To: Subject: Date: Bjørn Nilsen on behalf of Firmapost Lillehammer Line Bjørnstad Grønlie VS: Uttalelse fra Oppland fylkeskommune til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn for Skøien massetak i Søndre Land kommune 9. oktober 2014 07:05:42 Hei Line Skal denne til deg? Med vennlig hilsen Bjørn Nilsen D +47 932 41 574 M +47 950 64 090 bjorn.nilsen@ramboll.no ________________________________________ Rambøll Løkkegt. 9 N-2615 LILLEHAMMER www.ramboll.no Fra: Rigmor.Myhre@oppland.org [mailto:Rigmor.Myhre@oppland.org] Sendt: 8. oktober 2014 14:52 Til: Firmapost Lillehammer Kopi: fmoppost@fylkesmannen.no; firmapost-ost@vegvesen.no; Henriette.Aasen@oppland.org Emne: Uttalelse fra Oppland fylkeskommune til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn for Skøien massetak i Søndre Land kommune Vår referanse: 201406251 Vi viser til epost den 22.8.2014 med varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Skøien massetak. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av dagens massetak med et volum på ca 2 millioner m3. Arealet der det i dag har blitt tatt ut masse er regulert i reguleringsplan for Skøyen, vedtatt i 2004. Utvidelsen av massetaket er foreslått avsatt til formål råstoffområde i området R5 i forslag til kommuneplanens arealdel som nå er i prosess. Siden ny arealdel til kommuneplanen for Søndre Land ikke er vedtatt er utvidelsen ikke i tråd med overordnet plan og faller dermed inn under krav om utredning etter KU- forskriften. Uttaket er også så stort at KU utløses av vedlegg til forskriften for tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Merknad fra regionalenheten v/ Rigmor Myhre Det er positivt at det i planprogrammet legges opp til å utrede landskapsvirkning og beregne støy som del av konsekvensutredningen. Vi forventer for øvrig at alle konsekvenser av tiltaket blir grundig vurdert og beskrevet i planmaterialet, og at nødvendige avbøtende tiltak med hensyn på støy og støvflukt avsettes i plankart og tas inn i bestemmelsene for å sikre at dette er på plass før utvidelsen av massetaket påbegynnes. Vi vil for øvrig bemerke at det er uheldig at gjeldende reguleringsplan ikke er fulgt ved at massetaket har blitt utvidet mot nord inn i vernesonen, samt at vernesone mot sørøst har blitt avskoget når det i bestemmelsene til gjeldende plan er et forbud mot flatehogst av disse områdene. Vi forventer at hensynet til naboer og landskapsvirkningen gis tilstrekkelig vekt i planmaterialet og at man gjennom bestemmelsene setter gode rammer for utvidelsen av massetaket. I Oppland har vi utarbeidet et «Planskjema», som gir en opplisting av viktige momenter som skal vurderes i et planarbeid. Planskjemaet kan lastes ned fra www.planoppland.no. Vi forventer at utfylt planskjema ligger ved saken når planforslaget sendes regionale myndigheter ved offentlig ettersyn, og at planens PlanId blir påført alle dokumenter i saken. Vi anbefaler at reguleringsforslaget med SOSI-fil og pdf-fil oversendes til kartverket, slik at kommunen sikrer seg at planforslaget oppfyller gjeldende SOSI-standard og nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Det vises til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kontrollen bør skje før vedtak og gjerne før høring slik at eventuelle feil og mangler er rettet opp før plankartet vedtas. Ved utlegging til offentlig ettersyn ber vi om at SOSI-fila sendes Statens kartverk (planHamar@kartverket.no) slik at kartet kan legges inn i en høringsbase i InnlandsGis, som er vårt nye saksbehandlingsverktøy ved planbehandling. Merknad fra kulturarvenheten v/ Henriette Aasen Vi viser til vårt brev av 22.09.2014. Det er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i utvidet planområde, og vi vil forsøke å foreta de nødvendige kulturminneregistreringene før vinteren. Planen ikke kan vedtas før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart, jf. lov om kulturminner §§ 8 og 9. med vennlig hilsen Rigmor Myhre Rådgiver Regionalenheten, plan og miljø Oppland fylkeskommune postboks 988, 2626 Lillehammer Tlf direkte 61 28 92 29 / Sentralbord 61 28 90 00. Epost: rigmor.myhre@oppland.org www.oppland.no 20'tt, Fylkesmannen i Oppland Rambøll Løkkegata 9 261.5 LILLEHAMMER Deres referanse Vår referanse Saksbeha ndler Dato 2L.7O.20t4 201.7/ 17 87 -1.3 42]-.4 GGA Sissel Tørud, tlf. 61266153 Søndre Land kommune - reguleringsplan for Skøien massetak oppstart og hør¡ng av planprogram - varsel om til brev av 22. august 201-4 med varsel om oppstart av reguleringsplan og hpring av planprogram for Skøien massetak. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av eksisterende massetak. Vi viser Skøien Massetak ligger inordenden av Randsfjorden, ca.800 meterfra kommunegrensa til Nordre Land. Planområdet omfatter et areal på 21-0 daa, mens området som foreslås regulert til masseuttak dekker et areal på ca. 70 daa. Masseuttaket vil inneholde et volum på ca. 2 mill. faste m3. Forholdet til overordnet plan Planområdet omfatter i gjeldene kommuneplan eksisterende reguleringsplan for massetaket samt LNF-område. Utvidelsen av massetaket er foreslått avsatt tilformål råstoffområde i området R5 i forslag til kommuneplanens arealdel som nå er i prosess. Gjeldende reguleringsplan for SkØien massetak ble godkjent i 2004. I 2008 ble det oppdaget at tidligere driver har tatt ut masse í strid med reguleringsplanen. Det ble i ettertid gjennomført oppstart av endring av reguleringsplan. Fylkesmannen ga uttalelse til planforslaget i brev av 31. mars 2OLL, der vi bl.a. etterlyste en vurdering av hvorvidt utvidelsen av massetaket utløser krav om konsekvensutredning, jf . forskrift om konsekvensutredning. Oppland fylkeskomme fremmet i brev av 4. april 2011 innsigelse til planforslaget. Fylkesmannen er tilfreds med at det nå startes en planprosess i tråd med gjeldende lovverk, som innbefatter planprogram. Forslag til planprogram gJør godt rede for mål for planarbeidet, organisering av planprosessen og opplegg for medvirkning. Planprogrammet beskriver på en oversiktlig måte de temaene som skal belyses i planprosessen. at Rikspolitiske retningslinjer for somordno oreal- og tronsportplonlegging ble erstattet av Stotlige plonretningslinjer for somordnet bolig-, oreol- og tronsportplonlegging fra 26. september 2074.Vi ber om at dette innarbeides i det videre planarbeidet. Vi $ør oppmerksom pâ Samspill mellom plan- og bygningsloven, mineralloven og forurensingsforskriften Mineraluttak er regulert både etter mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven lnformasjon om samspillet mellom de ulike lover finnes i Temaveileder - Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. I hovedtrekk skal landskapshensyn, Besøksadresse: Statens hus, Storgata I70,2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987,2626 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 6726 61 67 E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland -,lt^ 24 arealbruk, terrengforming og etterbruk ivaretas og fastsettes gjennom reguleringsplanen. Hensyn til sikker drift, ressursutnyttelse og krav til sikring og fjerning av installasjoner fastsettes i driftsplan i .rt --r-.,-t roilr)vdr ..^l ilrtru ^t:-^--ll-.--rvililEtdiluveil. F-.-ruf uf eilsf ilf rË,5rofsKnllen5 Kap. 5u reguterer oen oagllge 0flft I anlggget sammen med driftsplanen etter mineralloven. Landskap Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom bevisst planlegging og arealpolitikk jf. St.meld. nr. 26 (2006 - 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtitstand Landskapshensyn er også vektlagt gjennom Norges ratifisering av Den europeiske landskapskonvensjonen. Fylkesmannen forventer at det tas landskapshensyn ved utforming av uttaksområdet, og er tilfreds med at nær- og fjernvirkning av planlagt uttaksområde beskrives og dokumenteres i form av foto, terrengprofiler, 3D-modell o.l. Skjerming av uttaksområdet bør vektlegges gjennom bevaring av eksisterende vegetasjon. Vi anbefaler at skjermingsbeltet reguleres til vegetasjonsskjerm (SOSI-kode 3060). Naturmangfold Fylkesmannen gjør oppmerksom på at naturmangfoldlovens prinsipper i SS S-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og at vurderingen skal framgå av beslutningen. Vi ber om at vurderinger etter nml SS 8-12 innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til ev. naturverdier. Vi er ikke kjent med at det er registrert arter eller naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold i planområdet. Jordvern Planområdet består, foruten eksisterende uttak, av skog og hogstfelt. Skogen er av middels og høg bonitet og er ikke dyrkbar. Planprogrammet viser til at skogområdet vil bli mindre og at dette vil framgå av konsekvensutredningen. Fylkesmannen forutsetter at planbeskrivelsen inneholder et arealregnskap som viser avgang av skogbruksarealer, fordelt på ulike markslag og bonitetsklasser. Støv, støy og avrenning Fylkesmannen forventer at det utarbeides en stØyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner for planlagt massetak, og at ev. behov for støytiltak innarbeides i planen. Fylkesmannen forventer at stØyforholdene for boliger i nærheten av uttaksområdet blir vurdert i henhold til anbefalte grenseverdier, jf . Retningslinje for behandling qv støy iarealplonleggingen (T-1442). Fylkesmannen er tilfreds med presiseringen i planprogrammet om at krav og grenser for utslipp av støv, støy og utslipp til vann skal vurderes etter forurensningsforskriften kap. 30. Vi minner om at kommunen kan skjerpe kravene i reguleringsbestemmelsene, men har ikke anledning til å tillate lempeligere krav enn de som er stilt i forskriften. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen er tilfreds med at det skal utarbeides en analyse for risiko og sårbarhet. I henhold til krav om risiko- og sårbarhetsanalyse i pbl 5 4-3 ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planen vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbygging som massetak. Vi anbefaler å ta utgangspunkt i kommunens overordna ROS-analyse samt sjekkliste for ROS-analyse som finnes tilgjengelig på www.planoppland.no temaside om samfunnssikkerhet. Avsl utning og istandsetting Et massetak av denne størrelsen er et omfattende terrenginngrep. Det er avgjØrende at det i planprosessen også BjØres en grundig vurdering og planlegging av avslutning og istandsetting av området etter endt uttak. Det er planlagt at området skal settes i stand til landbruksformål skogbruk - etter endt - uttak. 2 I planprogrammets kap 7 Beskrivelse av tiltaket, er det spesifisert at en detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. Det presiseres også at krav til istandsetting skal innarbeides i reguleringsplanen. Fylkesmannen mener at denne intensjonen ikke er tilstrekkelig fulgt opp i beskrivelsen av utredningsbehov i planprogrammet. Vi anbefaler at beskrivelse og krav til istandsetting innarbeides som et eget punkt i planprogrammet kapittel om utredningsbehov (kap 1L). Oversendelse av SOSI-fil Ved oversendelse av planforslag til offentlig ettersyn ber Fylkesmannen om at ett eksemplar av SOSIfil og pdf-fil sendes til Statens kartverk pr e-post; planHamar@statkart.no. Statens kartverk Hamar vil lagre den digitale arealplanen i en egen regional høringsdatabase som de statlige og regionale høringsinstansene skal benytte i sin saksbehandling. Dette vil forenkle saksbehandlingen og gi raskere og bedre høringsuttalelser til kommunene. De filene som oversendes må være identiske med det plankartet som legges ut til offentlig ettersyn. Statens kartverk vil utfØre en teknisk kontroll av planen og melde ev. rettingsbehov tilbake til kommunen. lu*. l"$ \ n ille Valla Runa Bø fagdirektør Kopitil: Søndre Land kommune Oppland fylkeskommune Statens vegvesen Region Øst Hovsbakken 1Postboks 988 Postboks 1010 2860 Hov 2626 Lillehammer Lillehammer 2605 201t, -09- 2 7 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Rambøll Norge AS Løkkegata 9 2615 LILLEHAMMER Dato: Vår ref: Deres ref: 26.O9.20t4 L410t237-2 LBG Varsel om oppstart av reguler¡ngsplanarbeid og offentlig ettersyn av planprogrãm for SkØien massetak i Søndre land kommune Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)viser til ovennevnte sak, datert 22. august201.4. Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7¿141 Trondheim TELEFON +47739040sO E-PO5T mail@dirmin.no WEB www.dirmin.no Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av eksisterende masseuttak. Området som foreslås regulert til masseuttak dekker et areal på ca. 70 daa. GrRO 7694 05.05883 SWIFT DNBANOKK tBAN NO5376940505883 oRG.NR. NO 97 4 760 282 MV A SVATBARDKONTOR TEI-EFON +47 79 02 t2 92 Våre innspill: - Det foreslåtte planprogrammet synes å fange opp de mest aktuelle problemstillingene for denne type tiltak. Noe informasjon om ressursen mangler, men dette vil bli tatt opp i konsekvensutredningen. - Vi anbefaler at det ikke settes en nedre kotehøyde for uttaket i reguleringsplanen, da dette kan være begrensende for driften av uttaket. Planer for drift, avslutning og istandsetting er forhold som fastsettes i driftsplanen ut fra hensyn til sikker drift og ressu rsutnyttelse. - I planprogrammet står det nevnt at driftsplanen skal revideres minimum hvert femte år. I konsesjonen stilles det vilkår om at driften skal f6lge en driftsplan godkjent av DMF. AjourfØrte kart og snitt over uttaksområdet skal sendes inn når DMF finner det nØdvendig. Dersom det er behov for å avvike den godkjente driftsplanen må dette meldes inn til DMF god tid på forhånd. Vianbefaler at det ikke tallfestes hvor ofte driftsplanen skal revideres. Som nevnt i planprogrammet er det krav om driftskonsesjon, Det planlagte tiltaket kommer inn under 5 3 i mineralloven og er konsesjonspliktig etter 5 43 i nevnte lov. Det er driver på området som er ansvarlig for å søke om driftskonsesjon og drift kan ikke settes i gang før driftskonsesjon, godkjent driftsplan og eventuell økonomisk sikkerhet er på plass, jf. 5 51 i mineralloven. Driftsplanen skal sørge for et bergfaglig forsvarlig uttak som blant annet ivaretar hensiktsmessig drift, n6dvendige sikringstiltak og opprydding etter endt drift. Vi vil benytte anledningen til å informere om at vi ser på våre rutiner for saksbehandling. For å effektivisere saksbehandlingen har vi behov for å få tilgang til SOSIfilene for planforslaget. Ví ber derfor om at SOSI-filer av planforslaget blir gjort tilgjengelig når planforslaget sendes på høring. 'd$ 1C Avslutningsvis vilvi opplyse om'at Klima- og miljøverndepartementet har gitt ut en temaveileder om mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven Veilederen er utarbeidet i samråd med DMF og finnes på vår hjemmeside www.dirmin.no, DMF har ingen flere innspill til oppstartsvarselet, men vil kunne komme med innspill når konsekvensutredningen og endelig planforslag kommer på høring. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår p å www.dirmin.no Vennlig hilsen Marte Kristoffersen Anders Lund seksjonsleder overingeniPr Dokumentet er elektronisk s¡gnert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Saksbehandler: Anders Lund 2 20ur -09- 2 2 Statens vegvesen Rambø11 v/Line Bjørnstad Grønlie Løl<kegata9 2615 LTLLEHAMMER Behandlende enhet: Saksbehand ler/innvalgsnr: Vår referanse: Region øst Yngve Granum Stang - +4761 13721 I 201 l/039308-004 Uttalelse Vår dato: Deres referanse: til varsel om oppstart av reguleringsplanarbe¡d I 8.09.2014 og planprogram for Skøien massetak Vi viser til varsel om oppstart av reguleringsplanlegging og vedlagt planprogram for Skøien massetak. Formålet med reguleringen er ifølge varsel om oppstart å legge til rette for utvidelse av eksisterende massetak. Planområdet Området ligger pâ grr.24, bnr. 1 i Søndre Land kommune. I kommuneplanens arealdel ligger området inne som LNF område. I forslag til kommuneplanens arealdel er området avsatt til råstoffirtvinning. Deler av området er regulert til massetak i reguleringsplan av 23.09.2004. Forslag til nytt planområde overlapper med gjeldende reguleringsplan for Rv. 33 Odnes Sollien. Denne planen ble vedtatt 09.02.2004. Adkomst Fv. 33 har en årsdøgntraf,rkk (ÄOf) pà a2a8 biler og en fartsgrense forbi området på 80km/t. Eksisterende massetak har direkte avkjørsel ut på fv. 33.Ifølge planbeskrivelsen skal denne avkjørselen benyttes. Planbeskrivelsen må gi en beskrivelse av trafikkforhold og forventet bruk av avkjørselen (mengde og type kjøretøy). Statens vegvesen forutsetter videre at avkjørselen utformes i tråd med kravene i håndbok Nl00 (tidligere 017). Det må reguleres inn en tilstrekkelig frisiktsone for avkjørselen i plankartet med tilhørende bestemmelser. Statens vegvesen Telefon: 02030 Telefaks: 61 25 74 80 Region øst f Postad resse Postboks 1 irmapost-ost@vegvesen. no Kontoradresse Fakturaad resse Storgt. 1 2 2815 G)øVIK Statens vegvesen Landsdekkende reqnskap 01 0 2605 Lillehammer Org.nr:971032081 981 5 Vadsø Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52 2 Bysgegrense Fv. 33 har en genereli byggegrense på 50 meter fra midtlinje veg. Dette er også reguiert byggegrense i reguleringsplan for strekningen Odnes-Sollien. Vi forutsetter at denne byggegrensen blir videreført. Statens vegvesen har utover dette ingen merknader eller innspill til varsel om Plan og trafikk, Oppland Med Lars Eide seksjonssjef L,<'(- Granum Stang Kopi: Søndre Land kommune, Hovsbakken 1, 2860 Hov. Oppland fylkeskommune, postboks 98 8, 2626 Llllehammer Fylkesmannen i Oppland, postboks 987 ,2626 Lillehammer oppstart. Eidsiva Vannkraft AS Org.nr. 887 396 752 Tlf. 06262 vannkraft@eidsivaenergi.no Pb 1098, 2605 Lillehammer Rambøll AS Att. Line Bjørnstad Grønlie Løkkegata 9 2615 LILLEHAMMER Deres ref.: Saksbehandler: Torstein Tjelde Vår ref.: Sak : 200300028 Doknr: 208 Dato: 25.11.2014 Arkiv-071 Ang. Skøien massetak - Søndre Land kommune. Uttalelse til planforslag Viser til planer for utvidelse av Skøien massetak i Søndre Land kommune og til diverse korrespondanse med hensyn til lokalisering av utløpstunnelen fra Dokka kraftverk relativt til massetaket. Utløpstunnelen ligger på det nærmeste ca 400 m nord-øst for den planlagte ytterbegrensningen for dagbruddet. Tunnelen ligger dessuten ca 60 m lavere enn planlagt såle i bruddet. Med denne avstanden til tunnelen ser vi ingen betenkeligheter i prosjektet og har ingen innvendinger mot den planlagte utvidelsen. Med hilsen Eidsiva Vannkraft AS Torstein Tjelde Seksjonsleder Bygg og Vassdrag / VTA 1 av 1 Vår dato Vår referanse 03.09.2014 2014/2890-2/315 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Silje Østerås 22.08.2014 Til Rambøll Norge AS Lillehammer Løkkegata 9 2615 LILLEHAMMER Reguleringsplan for Skøien massetak i Søndre Land kommune uttalelse Viser til mottatte dokumentasjon vedrørende regulering av Skøien massetak, gnr. 24 bnr. 1 i Søndre Land kommune. Forsvarsbygg uttaler seg i denne type saker med det utgangspunkt å skulle ivareta forsvarssektorens arealbruksinteresser. Vi kan ikke se at planen vil ha konsekvenser for Forsvarets eiendom, virksomhet eller arealbruksinteresser, og har derfor ingen merknader. Jarle Hansen Leder utleieservice Forsvarsbygg utleie markedsområde østlandet Silje Østerås Arealplanlegger Forsvarsbygg utleie markedsområde østlandet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Fakturasenteret Postboks 4394 2308 Hamar 815 70 400 post@forsvarsbygg.no 975 950 662 Telefaks Internett Bankkonto 23 09 78 03 www.forsvarsbygg.no 4714 10 00280 Planbeskrivelse med konsekvensutredning VEDLEGG 2 BILDER FRA 3D SOM VISER TILTAKET I FJERNVIRKNING OG NÆRVIRKNING 0-2 SKØIEN MASSETAK BILDER FRA 3D-MODELL 2015-05-08 Oversikt bilder 05 04 03 01 02 01 Fra fv.33 i øst 02 Fra nærmeste nabo 03 Fra kryss fv.245 04 Fra Gamlevegen 170 05 Fra avkjørsel ved fv.33 Fra fv.33 i øst med eksisterende situasjon Fra fv.33 i øst med fremtidig uttak Fra fv.33 i øst revegetert uttak 02 Fra nærmeste nabo med eksisterende skog/vegetasjon 02 Fra nærmeste nabo med fremtidig uttak 03 Fra kryss fv.245 Eksisterende situasjon 03 Fra kryss fv.245 Fremtidig uttak 03 Fra kryss fv.245 Revegetert uttak 04 Fra Gamlevegen 170 Eksisterende situasjon 04 Fra Gamlevegen 170 Fremtidig uttak 04 Fra Gamlevegen 170 Fremtidig uttak uten skog 04 Fra Gamlevegen 170 Revegetert uttak 05 Fra avkjørsel til uttaket Eksisterende situasjon 05 Fra avkjørsel til uttaket Fremtidig uttak 05 Fra avkjørsel til uttaket Revegetert uttak Planbeskrivelse med konsekvensutredning VEDLEGG 3 KULTURMINNERAPPORT FRA OPPLAND FYLKESKOMMUNE 0-3 Kulturarvenheten Rambøll, Lillehammer Løkkegata 9 2615 LILLEHAMMER Vår ref.: Deres ref.: 201406251-11 Lillehammer, 5. mars 2015 Reguleringsplan for Skøien massetak, Søndre Land - oversending av rapport fra kulturminneregistrering Kulturminneregistrering av planområdet for utvidelse av Skøien massetak ble gjennomført 8.10.2015. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner eller verneverdige kulturminner i området det er varslet oppstart av planarbeid for, jf vedlagte befaringsrapport datert 9.2.2015. Med hilsen Kjell Marius Mathisen Fylkeskonservator Henriette Aasen konservator/arkeolog Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Ester Sand, Gamlevegen 180, 2879 ODNES;Søndre Land kommune, Rådhuset, Hovsbakken 1, 2860 HOV, 0 Vedlegg Befaringsrapport i forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Skøien massetak, gjelder gnr/bnr 24/1, Søndre Land Postadresse Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Org. nr: 961382335 Besøksadresse Kirkegaten 76, Lillehammer Bankkonto: 2000 09 50018 E-post: postmottak@oppland.org Saksbehandler: Henriette Aasen Telefon: 61289376 E-post: henriette.aasen@oppland.org Kulturarvenheten GNR/BNR. 24/1 GÅRDS-/BRUKSNAVN KOMMUNE-/FYLKESNR. 0536 FYLKE Oppland EIER/BRUKER, ADR KOMMUNE Søndre Land FORNMINNE-/SEFRAKNR. GJELDER Befaringsrapport i forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Skøien massetak, gjelder gnr/bnr 24/1, Søndre Land FLYFOTO KARTREF./UTM INNBER./RAPPORT/REG. VED Anna McLoughlin VÅR REF.: 201406251-10 DATO 9. februar 2015 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag ................................................................................................................................... 2 2. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 2 3. Område............................................................................................................................................ 2 4. Metode ............................................................................................................................................ 3 5. Registreringen ................................................................................................................................. 3 6. Resultater av den arkeologiske registreringen................................................................................ 3 Kartvedlegg.............................................................................................................................................. 4 Postadresse Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Org. nr: 961382335 Besøksadresse Kirkegaten 76, Lillehammer Bankkonto: 2000 09 50018 E-post: postmottak@oppland.org Saksbehandler: Henriette Aasen Telefon: 61289376 E-post: henriette.aasen@oppland.org 1. Sammendrag Oppland Fylkeskommune v/kulturarvenheten gjennomførte 8.oktober 2014 en arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan for Skøien massetak. Det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner i forbindelse med overflatebefaringen. 2. Bakgrunn I forbindelse med reguleringsplan for Skøien massetak i Søndre Land kommune ble det gjennomført arkeologiske undersøkelse i planområdet for å avklare forholdet til automatiske fredete kulturminner, jf. Kulturminnelovens § 9. Bilde 1: Oversiktsbilde av planområdet helt i øst, med grustaket i bakgrunnen. Sett mot sørvest. [Foto: Anna McLoughlin] 3. Område Planområdet ligger langs bergskråningen i nordvest kanten av Skøien masseuttak, ved fv33 ca. 3km sørøst for Dokka, i Søndre Land kommune. Terrenget er meget kupert, bratt sørvestvendt skråning og vegetasjonen bestod hovedsakelig av tett granskog. Det finnes ingen bebyggelse eller tiltak innenfor planområdet annet enn en traktorvei som krysser noen meter innenfor planområdet i nord. Det er ikke registrert noen automatisk fredet kulturminner innenfor planområdet, men ca.400m øst for planområdet er det en kullgrop (id.88206), og ca.600m nordøst er det et fangstanlegg (id.68676) bestående av fire fangstgroper. Det er dermed potensial for funn av utmarkskulturminner innenfor planområdet. 4. Metode Området ble overflateregistrert, det vil si at det blir gått systematisk i terrenget for å lokalisere eventuelle kulturminner som er synlige på markoverflaten. Metoden gjør at man kan finne kulturminner som for eksempel kullgroper, slagghauger, gravhauger, røyser, kullmiler, fangstgroper og lignende, som ofte synes som fysiske inngrep i terrenget. Bilde 2: Planområdet i vest. Sett mot sør. [Foto: Anna McLoughlin] 5. Registreringen Registreringen ble gjennomført 8. oktober 2014 av feltleder og rapportansvarlig Anna McLoughlin. Det regnet veldig mye i løpet av befaringen, men det var ingen hindring i å gjennomføre befaringen. 6. Resultater av den arkeologiske registreringen Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner eller bevaringsverdige kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Anna McLoughlin Kartvedlegg Planbeskrivelse med konsekvensutredning VEDLEGG 4 STØYBEREGNINGER 0-4 Oppdragsgiver Ester Sand Rapporttype Støyutredning 2015-08-27 SKØIEN MASSETAK STØYUTREDNING 2-(29) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1131003U Oppdragsnavn: Regulering (Skøien massetak) Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001-02 Skøien Massetak Støyutredning Revisjon 00 01 02 Dato 2015-03-27 2015-05-11 2015-08-27 Utarbeidet av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Vegard Wøllo Kontrollert av Beate Myrstad Beate Myrstad Beate Myrstad Godkjent av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Vegard Wøllo Beskrivelse Støyutredning Nye forutsetninger for driftssituasjoner Avsnitt om lokale skjermingstiltak Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 01 2015-05-11 Nye forutsetninger for driftsituasjoner, oppdatering av resultater. 02 2015-08-27 Lagt til avsnitt om lokale skjermingstiltak og støysonekart i 2 m høyde (6.4 og 7.7). Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Rambøll STØYUTREDNING 3 (29) INNHOLD 1. SAMMENDRAG ......................................................................... 5 2. INNLEDNING ........................................................................... 5 3. DEFINISJONER ........................................................................ 6 4. 4.1 4.1.1 4.1.2 4.2 MYNDIGHETSKRAV.................................................................. 7 T-1442 ..................................................................................... 7 Generelt ................................................................................... 7 Kriterier for soneinndeling ........................................................... 7 Forurensningsforskriften ............................................................. 8 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG.................................... 10 Driftstider og støykilder .............................................................10 Kartgrunnlag og terrengmodell ...................................................10 Beregningsmetode og inngangsparametere ..................................11 Impulslyder ..............................................................................12 6. 6.1 6.1.1 6.1.2 6.2 6.2.1 6.3 6.3.1 6.4 RESULTATER ......................................................................... 14 Støysonekart og fasadenivåer, mandag-fredag .............................14 Døgnekvivalent nivå (Lden) .........................................................15 Nivå kveld (Levening) ...................................................................17 Støysonekart og fasadenivåer, lørdag ..........................................19 Døgnekvivalent nivå (Lden) .........................................................19 Støysonekart og fasadenivåer, fremtidig situasjon.........................21 Mandag-fredag, døgnekvivalent nivå (Lden) ...................................21 Støysonekart og fasadenivåer med 2 m beregningshøyde ..............23 7. 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 VURDERING .......................................................................... 25 Usikkerhet ...............................................................................25 Generelt ..................................................................................25 Støy fra drift mandag-fredag ......................................................25 Støy fra drift lørdag ...................................................................26 Støy fra drift med fremtidig utvidet uttaksområde .........................26 Mulige avbøtende tiltak for drift og driftsområde ...........................26 Lokale skjermingstiltak ..............................................................27 8. 8.1 8.2 APPENDIKS A ........................................................................ 28 Miljø ........................................................................................28 Støy – en kort innføring .............................................................28 FIGUROVERSIKT Figur 1 Situasjonskart .............................................................................. 5 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder...................... 7 Figur 3: Forslag til utvidet uttaksområde ...................................................11 Figur 4: Støysonekart Lden for drift mandag-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. ............................15 Figur 5: Fasadenivåer Lden for drift man-fre. Grenseverdier iht. forurensningsforskriften kap. 30. Nedre grenseverdi er Lden 50 dB. ...............16 Rambøll 4-(29) STØYUTREDNING Figur 6: Støysonekart Levening for drift man-fre. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Levening ≥ 45 dB og rød sone Levening ≥ 55 dB. ................................17 Figur 7: Fasadenivåer Levening for drift man-fre. Grenseverdier iht. forurensningsforskriften kap. 30. Nedre grenseverdi er Lden 45 dB. ...............18 Figur 8: Støysonekart Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 45 dB og rød sone Lden ≥ 55 dB. ........................................19 Figur 9: Fasadenivåer Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. forurensningsforskriften kap. 30. Nedre grenseverdi er Lden 45 dB. ...............20 Figur 10: Støysonekart Lden for drift mandag-fredag, fremtidig situasjon. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. ..21 Figur 11: Fasadenivåer Lden for drift mandag-fredag, fremtidig situasjon. Grenseverdier iht. forurensningsforskriften kap. 30. Nedre grenseverdi er Lden 50 dB..........................................................................................22 Figur 12: Gamlevegen 163, 165 og 167: Støysonekart og fasadenivåer L den for lørdag, nåværende drift. Beregningshøyder 2 m over terreng. ................23 Figur 13: Gamlevegen 174: Støysonekart og fasadenivåer Le for drift mandag-fredag, nåværende situasjon. Beregningshøyder 2 m over terreng. ..24 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten ....................................................... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i dB, frittfeltsverdier. .. 8 Tabell 3: Forurensningsforskriften kap 30 - Grenseverdier for støy ................ 9 Tabell 4 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget .............................................................................10 Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget ...................................12 Tabell 6: Relevante grenseverdier man-fre, fra tabell 2 og 3 (fra T-1442 og forurensningsforskriften). ........................................................................14 Tabell 7: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 og 3 (fra T-1442 og forurensningsforskriften). ........................................................................19 Tabell 8 Endring i lydnivå og opplevd effekt. ..............................................28 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart Lden-nivå for drift mandag-fredag. Beregningshøyde 4 m over terreng. Vedlegg 2: Fasadenivåer Lden-nivå for drift mandag-fredag. Vedlegg 3: Støysonekart Le-nivå for drift mandag-fredag. Beregningshøyde 4 m over terreng. Vedlegg 4: Fasadenivåer Le-nivå for drift mandag-fredag. Vedlegg 5: Støysonekart Lden-nivå for drift lørdag. Beregningshøyde 4 m over terreng. Vedlegg 6: Fasadenivåer Lden-nivå for drift lørdag. Vedlegg 7: Støysonekart Lden-nivå for drift mandag-fredag – utvidet uttaksområde. Beregningshøyde 4 m over terreng. Vedlegg 8: Fasadenivåer Lden-nivå for drift mandag-fredag – utvidet uttaksområde. Vedlegg 9: Støysonekart og fasadenivåer Lden-nivå for drift lørdag for Gamlevegen 163, 165, 167. Beregningshøyde 2 m over terreng. Vedlegg 10: Støysonekart og fasadenivåer LE-nivå for drift man-fre for Gamlevegen 174. Beregningshøyde 2 m over terreng. Rambøll STØYUTREDNING 1. 5 (29) SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler forhold knyttet til støy for Skøien massetak i Søndre Land kommune. Beregninger i henhold til grenseverdier i T-1442 og forurensningsforskriften kap. 30. Følgende er behandlet i rapporten: Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger Vurderinger av beregningsgrunnlag og grenseverdier Beregninger for hele området av aktivitet i ukedager: Lden, Le Beregninger for hele området av aktivitet på lørdager: Lden Videre kommentarer angående støysituasjonen Generelle avbøtende tiltak for støy fra industrivirksomhet Vurdering av lokale avbøtende tiltak for støyutsatte støyfølsomme bygninger i nærområdet 2. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag fra Ester Sand gjort en støyutredning av industrivirksomhet i tilknytning til masseuttak og oppfylling for Skøien massetak. Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet i beregningsparameterne. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442/2012, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» og forurensningsforskriften kapittel 30, «Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel». Figur 1 Situasjonskart Rambøll 6-(29) 3. STØYUTREDNING DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Lden A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Le (Levening) A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra 19-23. Lp,Aeq,T Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L5AF (LAFmax) A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien ”highly impulsive sound” som skal telles med. Rambøll Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. STØYUTREDNING 7 (29) 4. MYNDIGHETSKRAV 4.1 T-1442 4.1.1 Generelt I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442). Retningslinjen har sin veileder ”Veileder til støyretningslinjen” (M128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK Plan- og bygningsloven FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER ER TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse RETNINGSLINJE NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 4.1.2 Kriterier for soneinndeling T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Rambøll 8-(29) STØYUTREDNING Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i dB, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Støykilde Vei Rød sone Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs støynivå lørdager og støynivå i støynivå lørdager og støynivå i søndager/ nattperioden søndager/ nattperioden helligdager kl. 23 - 07 helligdager kl. 23 - 07 Lden 55 dB L5AF 70 dB Uten impulslyd: Øvrig industri Lden 65 dB L5AF 85 dB Uten Uten impulslyd: Lden 55 dB lørdag: Lden 50 dB Levening 50 dB søndag: Lden 45 dB Med Med impulslyd: impulslyd: Lnight 45 dB LAF,max 60 dB Uten impulslyd: Lden 65 dB lørdag: Lden 60 dB Levening 60 dB søndag: Lden 55 dB Med Med impulslyd: impulslyd: lørdag: Lden 45 dB impulslyd: lørdag: Lden 55 dB Lden 50 dB søndag: Lden 40 dB Lden 60 dB søndag: Lden 50 dB Levening 45 dB Lnight 55 dB LAF,max 80 dB Levening 55 dB L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen». 4.2 Forurensningsforskriften Et massetaks bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger og fritidsboliger skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade. Vi regner massetak som industri med impulslyder. Grenseverdiene i tabellen nedenfor skal dermed tilfredsstilles med en skjerping på 5 dB (ekvivalent, kontinuerlig støynivå som frittfeltsverdier målt eller beregnet ved nærmeste boligbebyggelse). Rambøll STØYUTREDNING 9 (29) Tabell 3: Forurensningsforskriften kap 30 - Grenseverdier for støy Manda-fredag 55 Lden Kveld mandagfredag 50 Levening Lørdag 50 Lden Søn- Natt (kl.23- Natt (kl. 23- /helligdager 07) 07) 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 dB og 10 dB ekstra tillegg for henholdsvis kveld (19-23) og natt (23-07). LAFmax er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er ikke omfattet av grensene. Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i § 30-7 (jf. § 30-8 Støy fra sprengninger). Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl. 0700-1600. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. Rambøll 10-(29) STØYUTREDNING 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Driftstider og støykilder Tabell 4 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget Kildetype Effektnivå Lw Driftstid, mandagfredag Driftstid, lørdag Utnyttelsesgrad Grovknuser 120 dBA Kl. 07-19 - 80 % Finknuser 120 dBA Kl. 07-19 Kl. 08-13 80 % Sorteringsverk 105 dBA Kl. 07-19 - 80 % Borerigg 118 dBA Kl. 07-22 - 80 % Lastemaskin 113 dBA Kl. 07-19 Kl. 08-13 50 % Gravemaskin: - pigging 122 dBA Kl. 07-19 - 80 % Lydeffektnivåer er basert på data fra «M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke finnes. Selv om vedtatte forutsetninger i den eksisterende reguleringsplanen tillater drift mellom kl. 0722, er det for de fleste maskinene lagt til grunn en drift mellom kl. 07-19 da dette er arbeidstider oppgitt av driver av massetaket. Utnyttelsesgraden til de ulike støykildene er satt lavere enn 100 %, da dette ikke anses som en realistisk driftsituasjon. Utnyttelsesgrad for lastemaskin er satt til 50 %, da det antas at den ikke går kontinuerlig i hele driftstiden. Driver av massetaket har oppgitt at det kun er 3 mulige driftsituasjoner i massetaket mandafredag, og disse er listet opp under: Borerigg og lastemaskin Grovknuser, gravemaskin og lastemaskin Finknuser, sorteringsverk og lastemaskin Driftstider og utnyttelsesgrader følger tabell 4. Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden. Støynivå fra anleggsmaskiner i dette tilfelle vil være dimensjonerende over støy fra gjennomkjøring av lastebiler og dette er dermed ikke tatt med i beregningene. 5.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Våre beregninger er både gjort for nåværende terreng og et fremtidig terreng med et utvidet uttaksområde. Figur 3 viser et forslag til utvidet uttaksområde som er benyttet i støyberegningene. Rambøll STØYUTREDNING 11 (29) Figur 3: Forslag til utvidet uttaksområde 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 5. Rambøll 12-(29) STØYUTREDNING Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Refleksjoner, punktberegninger 3. ordens Markabsorpsjon Generelt: 1 (”myk” mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer 1 dB Søkeavstand 1000 m Beregningshøyde, støysonekart 4m Oppløsning, støysonekart 10 x 10 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. Knusere og sorteringsverk er modellert som punktkilder 4 m over bakken. Gravemaskiner (med pigging) og borerigg er lagt inn som punktkilder 2 m over bakken, mens hjullastere og gravemaskiner (med annen aktivitet) er lagt inn som arealkilder 2 m over bakken. 5.4 Impulslyder For industri med impulslyd gjelder strengere grenseverdier når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Ved vurderingen av om impulslydhendelser opptrer hyppigere enn 10 ganger pr time, skal det i utgangspunktet bare regnes med impulser av typen ”highly impulsive sound” eller sterkere jfr. definisjon av impulslyd i ISO 1996-1:20031: Sterk impulslydkilde («highly impulsive sound») er enhver kilde med sterkt impulsiv karakteristikk og høy grad av forstyrrelse. I følge M-1281 kan typen impulser som skal regnes med være: Slag ved containerhåndtering Ryggevarslere Pigghammer Pele- og spuntslager Andre skarpe slag som bufferstøt, hammerslag, fliskutter som håndterer grovt virke, metall eller grovt trevirke som slippes mot hardt underlag ved lossing, og tilsvarende. 1 Rambøll M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014 STØYUTREDNING 13 (29) Videre står det i retningslinjen T-1442 at eksempler på slike impulser er: Skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Fra dette konkluderes det med at aktiviteten tilknyttet Skøien massetak gir støy med impulslyder som beskrevet over, der det anslås at det forekommer flere enn 10 slike impulslydhendelser i timen. Grenseverdiene i forurensningsforskriften/T-1442 blir da skjerpet med 5 dB. Rambøll 14-(29) 6. STØYUTREDNING RESULTATER Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert. Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Støysonekartene er inndelt i gul og rød støysone iht. grenseverdiene i T-1442. Grenseverdiene i forurensningsforskriften tilsvarer grenseverdiene for gule soner, og gjelder for de mest støyutsatte fasadene for de støyfølsomme bygningene. Dette er vist i figurene med fasadenivåer. 6.1 Støysonekart og fasadenivåer, mandag-fredag På bakgrunn av maskinparken og driftstider i tabell 5, vil relevante grenseverdier for området for aktivitet mandag-fredag være: Tabell 6: Relevante grenseverdier man-fre, fra tabell 2 og 3 (fra T-1442 og forurensningsforskriften). Parameter Gul sone (grenseverdi i Rød sone forurensningsforskriften) Lden (kl. 00-24) – med impulslyd 50 dB 60 dB Levening (kl. 19-23) – med impulslyd 45 dB 55 dB I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i henhold til denne tabellen. Følgende driftsituasjon er lagt til grunn i beregningene for mandag-fredag: Grovknuser, gravemaskin og hjullaster Dette er fordi det er denne situasjonen/kombinasjonen av maskiner som vil generere mest støy og dermed er verste situasjon jf. T-1442/forurensningsforskriften. Rambøll STØYUTREDNING 15 (29) 6.1.1 Døgnekvivalent nivå (Lden) Figur 4: Støysonekart Lden for drift mandag-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. Figur 4 viser støysonekart iht. T-1442 for døgnekvivalent nivå Lden for aktivitet i massetaket mandag-fredag. Boliger i nærheten av massetaket ligger i gul sone. Ingen støyfølsomme bygninger vil ligge i rød støysone. Det er for denne situasjonen (Lden) de største overskridelsene forekommer. Rambøll 16-(29) STØYUTREDNING Figur 5: Fasadenivåer Lden for drift man-fre. Grenseverdier iht. forurensningsforskriften kap. 30. Nedre grenseverdi er Lden 50 dB. Figuren over viser Lden-nivå for boliger der det er overskridelser av grenseverdien. Dette viser at ca. 6 boliger har fasadenivåer over Lden 50 dB, der overskridelsene er mellom 1-5 dB. Rambøll STØYUTREDNING 17 (29) 6.1.2 Nivå kveld (Levening) Det er i beregningen av støynivå kveld (kl. 19-23) kun benyttet boreriggen som støykilde, da det er oppgitt at det kun er denne maskinen som er aktiv i dette tidsrommet. Figur 6: Støysonekart Levening for drift man-fre. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Levening ≥ 45 dB og rød sone Levening ≥ 55 dB. Figur 6 viser støysonekart iht. T-1442 for Levening for aktivitet i massetaket mandag-fredag. Noen boliger i nærheten av massetaket ligger i gul sone. Ingen støyfølsomme bygninger vil ligge i rød støysone. Rambøll 18-(29) STØYUTREDNING Figur 7: Fasadenivåer Levening for drift man-fre. Grenseverdier iht. forurensningsforskriften kap. 30. Nedre grenseverdi er Lden 45 dB. Figuren over viser Levening-nivå for boliger der det er overskridelser av grenseverdien. Dette viser at ca. 5 boliger har fasadenivåer over Levening 45 dB, der overskridelsene er mellom 1-7 dB. Rambøll STØYUTREDNING 6.2 19 (29) Støysonekart og fasadenivåer, lørdag På bakgrunn av maskinpark og driftstider i tabell 5, vil relevante grenseverdier for drift på lørdager være: Tabell 7: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 og 3 (fra T-1442 og forurensningsforskriften). Parameter Gul sone (grenseverdi i Rød sone forurensningsforskriften) Lden (kl. 00-24) – med impulslyd 45 dB 55 dB Følgende driftsituasjonen er lagt til grunn for beregninger for lørdager, da det er oppgitt at det kun er disse maskinene som da er i drift: Finknuser og lastemaskin 6.2.1 Døgnekvivalent nivå (Lden) Figur 8: Støysonekart Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 45 dB og rød sone Lden ≥ 55 dB. Figuren over viser støysonekart iht. T-1442 for Lden for aktivitet i massetaket lørdag. Noen boliger i nærheten av massetaket ligger i gul sone også her. Ingen vil ligge i rød støysone. Rambøll 20-(29) STØYUTREDNING Figur 9: Fasadenivåer Lden for drift lørdag. Grenseverdier iht. forurensningsforskriften kap. 30. Nedre grenseverdi er Lden 45 dB. Figuren over viser Lden-nivå for mest støyutsatte fasade for boliger der det er overskridelser av grenseverdien. Dette viser at ca. 8 boliger har fasadenivåer over Lden 45 dB, der overskridelsene er mellom 1-6 dB. Rambøll STØYUTREDNING 6.3 21 (29) Støysonekart og fasadenivåer, fremtidig situasjon Grenseverdiene for den fremtidige situasjonen med et utvidet uttaksområde er her kun vist for Lden drift mandag-fredag, da dette er grenseverdien som får størst overskridelser. Gjeldende grenseverdier er de samme som i avsnitt 6.1. Driftsituasjonen som er lagt til grunn i denne beregningen er tilsvarende som for nåværende situasjon: Grovknuser, gravemaskin og hjullaster 6.3.1 Mandag-fredag, døgnekvivalent nivå (Lden) Figur 10: Støysonekart Lden for drift mandag-fredag, fremtidig situasjon. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden ≥ 50 dB og rød sone Lden ≥ 60 dB. Figuren 10 viser støysonekart iht. T-1442 for Lden for aktivitet i massetaket mandag-fredag for fremtidig utvidet uttaksområde. Dette viser at støyutbredelsen fra det utvidete området er noe mindre enn for dagens situasjon vist i figur 4. Noen boliger i nærheten av massetaket ligger i gul sone også her. Ingen vil ligge i rød støysone. Rambøll 22-(29) STØYUTREDNING Figur 11: Fasadenivåer Lden for drift mandag-fredag, fremtidig situasjon. Grenseverdier iht. forurensningsforskriften kap. 30. Nedre grenseverdi er Lden 50 dB. Figuren over viser Lden-nivå for mest støyutsatte fasade for boliger der det er overskridelser av grenseverdien. Dette viser at ca. 8 boliger har fasadenivåer over Lden 50 dB, der overskridelsene er mellom 0-6 dB. For boligene skjermet av bruddkanter er det en forbedring på 1-3 dB fra nåværende uttakssituasjon vist i figur 5. Rambøll STØYUTREDNING 6.4 23 (29) Støysonekart og fasadenivåer med 2 m beregningshøyde Støysonekartene og fasadenivåene i dette avsnittet er beregnet i 2 m høyde over terrenget, noe som beskriver støynivået på uteoppholdsarealer på bakkenivå. Det er her grenseverdiene i T1442 som er gjeldende. Fasadenivåene er beregnet uten refleksjoner fra egen fasade, som gjør at de representerer støynivået på uteoppholdsarealer i nærheten av de aktuelle fasadene. Det er her kun inkludert støysonekart for støyfølsomme bygninger som eventuelt vil ha behov for skjerming av uteoppholdsarealer, der kun verste driftsituasjon er presentert. Dette medfører drift lørdag Lden for Gamlevegen 163, 165 og 167, og Le for drift i ukedager for Gamlevegen 174. Det er her sett bort fra Gamlevegen 180 og 182 da disse eies av oppdragsgiver. Figur 12: Gamlevegen 163, 165 og 167: Støysonekart og fasadenivåer Lden for lørdag, nåværende drift. Beregningshøyder 2 m over terreng. Rambøll 24-(29) STØYUTREDNING Figur 13: Gamlevegen 174: Støysonekart og fasadenivåer Le for drift mandag-fredag, nåværende situasjon. Beregningshøyder 2 m over terreng. I figur 12 og 13 er de fire støyutsatte boligene vist. På baksiden av bygningene, som vender bort fra massetaket, har de fire bygningene områder som oppfyller grenseverdi på uteoppholdsplass i T-1442. Rambøll STØYUTREDNING 7. VURDERING 7.1 Usikkerhet 25 (29) Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: Plassering av maskinparken (støyutbredelsen er i stor grad avhengig av plassering av støykilder) Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger 7.2 Generelt Alle beregninger er utført for driftsituasjonene/driftstidene oppgitt av arbeidsgiver listet opp i avsnitt 5.1, og det forutsettes da at andre driftssituasjoner/driftstider ikke forekommer. Dette er en begrensning av driften i forhold til hva det står i reguleringsbestemmelsene (som er ubegrenset drift mellom 07-22). Ved andre driftsituasjoner (kombinasjoner av maskiner) vil støybelastningen i området kunne bli større. Det er i denne rapporten benyttet grenseverdier i T-1442 for «øvrig industri» for tilfellet med impulslyder, slik at grenseverdiene blir skjerpet med 5 dB. Dette begrunnes med at aktivitet med maskinene i dette området genererer lyder som både T-1442 og tilhørende veileder M-128 karakteriseres som impulslyder, som ble beskrevet i detalj i avsnitt 5.4 i denne rapporten. Våre beregninger er gjort for dagens terreng som gir mindre skjerming fra bruddkanter enn for et fremtidig utvidet uttaksområde. De ekvivalente støynivåene er beregnet som døgnmiddelverdier på grunn av stor variasjon i driftsmønster, og beregningene er dermed utført for verste døgn der alle maskiner/støykilder brukes samtidig. Det er oppgitt at flere av maskinene kun brukes mellom 70-300 timer i året, så situasjonen med drift som beregnet i denne rapporten vil sjeldent forekomme. Riksveg 33 ligger mellom massetaket og de nærmeste boligene. Denne veien har en ÅDT på 4500 kjøretøy, så noen av boligene som ligger nærmest veien vil kunne ligge i gul støysone fra denne støykilden (Lden ≥ 55 dB, iht. T-1442). I slike områder hvor gul eller rød sone fra flere støykilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Retningslinjen T-1442 kapittel 3.2.3 sier at dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 dB strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 2. Dette er for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalte nivåer. 7.3 Støy fra drift mandag-fredag Drift i hverdager vil gi overskridelser av de relevante grenseverdiene Lden og Le i forurensningsforskriften og T-1442 med driften som vist i tabell 5 lagt til grunn. Flere nærliggende boliger vil ligge i gul støysone (iht. T-1442/forurensningsforskriften), og ca. 6 av boligene vil ha fasadenivåer ved mest støyutsatte fasade som overskrider grenseverdien. Alle Rambøll 26-(29) STØYUTREDNING overskridelsene vil her maksimalt ligge 7 dB over grenseverdiene, som tilsvarer gul støysone iht. T-1442. 7.4 Støy fra drift lørdag Drift på lørdager vil gi overskridelser av Lden i forurensningsforskriften/T-1442 med driften i tabell 5 lagt til grunn. I dette tilfellet vil også flere av de nærliggende boligene ligge i gul støysone (iht. T-1442), og ca. 6 boliger vil ha overskridelser av grenseverdien i forurensningsforskriften ved mest støyutsatte fasade. Også her vil disse overskridelsene tilsvare gul støysone iht. T-1442 (maksimalt 6 dB overskridelser). 7.5 Støy fra drift med fremtidig utvidet uttaksområde Drift i et utvidet uttaksområde vil kunne gi lavere støynivåer. Det er i denne rapporten gjort beregninger for et forslag til utvidet uttaksområde som vist i figur 3. Utformingen av dette uttaksområdet med høye bruddkanter gjør at det blir reduksjon av støynivåer for noen av de nærliggende boligene (generelt er det i dette tilfellet en reduksjon på 1-4 dB for boliger som skjermes av høye bruddkanter). Et forslag kan være at området kan graves ut slik at enda mer av området skjermes med høyere bruddkanter, noe som vil medføre en ytterligere reduksjon av støynivå. Maskiner – og da spesielt knusere – bør plasseres slik at de skjermes mest mulig av terrenget og de bør også plasseres lengst mulig unna nærliggende bebyggelse. 7.6 Mulige avbøtende tiltak for drift og driftsområde Massetak må generelt legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra støyømfintlige formål. Område for mer permanent drift bør reguleres, slik at det fastsettes endelige grenser for bruddets utstrekning og tilstrekkelig sikringssone mellom endelig bruddkant og eksisterende, framtidig bebyggelse. Generelt er mulige avbøtende tiltak for støy fra slik virksomhet: 1. Skjerming ved hjelp av støyskjermer/voller rundt de aktuelle industriområdene 2. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder 3. Redusere driftstider 4. Gjøre tiltak på selve støykildene/maskinene – bygge inn de faste installasjonene som f.eks. knuseverkene, og borutstyr kan være av støysvak type (hydraulisk) og eventuelt med senkebor. Ved bordrift utsatte steder, kan det eventuelt brukes flyttbare skjermer for å begrense støyen. Skjerming rundt områdene (punkt 1) vil ikke være et effektivt tiltak med mindre bruddkanter/støyvoller er over 4 m høye. Dette er på grunn av hvordan terrenget i området er utformet, og at flere av støykildene er plassert ca. 4 m over terrenget. Tiltak som da vil være mest hensiktsmessige vil da være ulike kombinasjoner av punkt 2-4. Det bemerkes også at jo mer masse som graves ut jo mer vil terrenget skjerme for støyen, som nevnt i avsnittet over. Rambøll STØYUTREDNING 7.7 27 (29) Lokale skjermingstiltak Aktuelle avbøtende tiltak for nærliggende støyfølsom bebyggelse vil være skjerming av uteoppholdsarealer der dette er nødvendig. Det er utført beregninger av støysonekart for alle støyutsatte boliger i nærområdet med beregningshøyden 2 m over terrenget for å kartlegge støynivået på uteoppholdsarealer på bakkenivå. Dette resulterte i at det kun var 4 boliger som, avhengig av hvor uteoppholdsarealer er plassert, vil kunne ha behov for skjermingstiltak for å hindre overskridelser av grenseverdiene. Det må gjøres en videre kartlegging av hvor disse uteoppholdsarealene er. Generelt vil det for alle de 4 boligene ikke være nødvendig med skjermingstiltak dersom uteoppholdsareal befinner seg sør/vest for boligene. Dersom det skal vurderes skjermingstiltak bør det også tas hensyn til støy fra nærliggende veier, for å sikre at eventuelle støyskjermer vil få god effekt fra alle støykilder i området. Det antas at grenseverdiene for innendørs støynivå fra utendørs lydkilder er overholdt med normale fasadekonstruksjoner, da støynivåene på fasadene er begrensende i forhold til grenseverdiene innendørs. Rambøll 28-(29) STØYUTREDNING 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy – en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 dB. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 8. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 8 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 dB Lite merkbar 2-3 dB Merkbar 4-5 dB Godt merkbar 5-6 dB Vesentlig 8-10 dB Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 Rambøll http://www.klif.no/no/Tema/Stoy/ STØYUTREDNING 29 (29) VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG. BEREGNINGSHØYDE 4 M OVER TERRENG. VEDLEGG 2: FASADENIVÅER LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG. VEDLEGG 3: STØYSONEKART LE-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG. BEREGNINGSHØYDE 4 M OVER TERRENG. VEDLEGG 4: FASADENIVÅER LE-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG. VEDLEGG 5: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG. BEREGNINGSHØYDE 4 M OVER TERRENG. VEDLEGG 6: FASADENIVÅER LDEN-NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG. VEDLEGG 7: STØYSONEKART LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG – UTVIDET UTTAKSOMRÅDE. BEREGNINGSHØYDE 4 M OVER TERRENG. VEDLEGG 8: FASADENIVÅER LDEN-NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-FREDAG – UTVIDET UTTAKSOMRÅDE. VEDLEGG 9: STØYSONEKART OG FASADENIVÅER LDEN-NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG FOR GAMLEVEGEN 163, 165, 167. BEREGNINGSHØYDE 2 M OVER TERRENG. VEDLEGG 10: STØYSONEKART OG FASADENIVÅER LE-NIVÅ FOR DRIFT MAN-FRE FOR GAMLEVEGEN 174. BEREGNINGSHØYDE 2 M OVER TERRENG. Ramboll Støysonekart Lden, man-fre - Skøien massetak Vedlegg 1 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 11.05.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Nåværende massetak Vann Knuseverk, borerigg osv. Hjullaster Støynivå Lden dB(A): 50 <= 60 <= Skala 1:5000 0 20 40 80 120 160 m < 60 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Fasadenivåer Lden, man-fre - Skøien massetak Vedlegg 2 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 11.05.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet fasadenivåer: Lden Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Nåværende massetak Vann Knuseverk, borerigg osv. Hjullaster 53 Støynivå Lden dB(A): 50 <= 60 <= < 60 54 54 55 50 52 Skala 1:5000 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Støysonekart Le, man-fre - Skøien massetak Vedlegg 3 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 11.05.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Le Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Nåværende massetak Vann Knuseverk, borerigg osv. Hjullaster Støynivå Le dB(A): 45 <= 55 <= Skala 1:5000 0 20 40 80 120 160 m < 55 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Fasadenivåer Le, man-fre - Skøien massetak Vedlegg 4 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 11.05.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet fasadenivåer: Le Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Nåværende massetak Vann Knuseverk, borerigg osv. Hjullaster 50 Støynivå Le dB(A): 45 <= 55 <= < 55 46 52 50 46 Skala 1:5000 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Støysonekart Lden, lørdag - Skøien massetak Vedlegg 5 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 11.05.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Nåværende massetak Vann Knuseverk, borerigg osv. Hjullaster Støynivå Lden dB(A): 45 <= 55 <= Skala 1:5000 0 20 40 80 120 160 m < 55 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Fasadenivåer Lden, lørdag - Skøien massetak Vedlegg 6 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 11.05.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet fasadenivåer: Lden Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Nåværende massetak Vann Knuseverk, borerigg osv. Hjullaster 48 50 Støynivå Lden dB(A): 45 <= 55 <= < 55 49 51 48 46 48 47 Skala 1:5000 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Støysonekart Lden, man-fre - Prognosesituasjon - Skøien massetak Vedlegg 7 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 11.05.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Eksisterende massetak Vann Knuseverk, borerigg osv. Hjullaster Støynivå Lden dB(A): 50 <= 60 <= Skala 1:5000 0 20 40 80 120 160 m < 60 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Fasadenivåer Lden, man-fre - Prognosesituasjon - Skøien massetak Vedlegg 8 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 11.05.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet fasadenivåer: Lden Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Eksisterende massetak Vann Knuseverk, borerigg osv. Hjullaster 53 56 51 Støynivå Lden dB(A): 50 <= 60 <= < 60 53 50 52 51 50 Skala 1:5000 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Støysonekart og fasadenivåer Lden, Lørdag - Gamlevegen 163, 165 og 167 - Skøien massetak Vedlegg 9 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 27.08.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refl. sonekart: 1 Antall refl. punktberegninger: 3 Beregningshøyder: 2 m Oppløsning støysonekart: 2 m x 2 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 49 Tegn og symboler 165 Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Eksisterende støyskjerm 34 34 31 48 33 48 167 Støynivå Lden dB(A): 45 <= 55 <= < 55 31 32 39 43 47 36 163 31 31 Skala 1:550 0 2,5 5 10 15 20 m 161 32 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Støysonekart Le, man-fre - Gamlevegen 174 - Skøien massetak Vedlegg 10 Oppdragsnummer: 1131003 Dato: 27.08.2015 Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO 9613-2 Enhet: Lden Antall refl. sonekart: 1 Antall refl. punktberegninger: 3 Beregningshøyder: 2 m Oppløsning støysonekart: 2 m x 2 m Grenseverdi: Øvrig industri Med impulslyd (T-1442) og forurensningsforskriften kap. 30 Tegn og symboler 52 Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei 174 48 Støynivå Le dB(A): 51 45 <= 55 <= < 55 39 47 35 Skala 1:400 0 1,5 3 6 9 12 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00 Planbeskrivelse med konsekvensutredning VEDLEGG 5 ROS-ANALYSE 0-5 Dokument type Risiko og sårbarhetsanalyse Dato 2015-09-03 SKØIEN MASSETAK ROS-ANALYSE SKØIEN MASSETAK ROS-ANALYSE Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse 00 2015/09/03 Line Bjørnstad Grønlie Eva Vefald Bergsodden ROS-analyse Rambøll Løkkegata 9 N-2615 Lillehammer T +47 61 27 05 00 www.ramboll.no ROS-ANALYSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.2.1 2.2.2 2.2.3 3. 3.1 3.2 Innledning Hensikt Metode Evaluering av risiko Beskrivelse av planområdet Analyse av risiko Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Analyse av risiko Fare 22 og 23 Støv og støy Fare 27, 28, 29, 31 Trafikkulykker Fare 51 Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Konklusjon Risikomatrise Risikoreduserende tiltak 1 1 1 1 2 3 3 4 4 4 4 5 5 5 1. INNLEDNING 1.1 Hensikt Hensikten med denne ROS-analysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable eller ikke. Plan- og bygningslovens § 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: ”Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 126. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap”. 1.2 Metode Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er systematisk kartlegging av farer basert på en metode innsamling av data. Foreliggende ROS-analyse er i hovedsak basert på en kvalitativ risikovurdering som er bygget på innhenting og innsamling av ulike data, samt lokalkunnskap. Forliggende ROS-analysen tar blant annet også utgangspunkt i flere ulike sjekklister som er fremlagt som eksempler av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen gjennomføres som en grovanalyse i følende trinn: • Evaluering av risiko • Identifikasjon av farer og uønskede hendelser • Analyse av uønskede hendelser, herunder endring av risiko som følge av planen 1.3 Evaluering av risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Denne ROS- analysen har vurdert sannsynlighet og konsekvens etter rangeringen vist under. Vurdering av sannsynlighet for en uønsket hendelse/fare er delt inn i: 4. Meget sannsynlig/periodevis, lengre varighet - skjer månedlig/forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder 3. Sannsynlig/flere enkelttilfeller - skjer årlig/kjenner til tilfeller med kortere varighet 2. Mindre sannsynlig/kjenner tilfeller - kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10- års periode 1. Lite sannsynlig/ingen tilfeller - Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser/farer er delt inn i: 1. Ubetydelig/ufarlig: Ingen person eller miljøskader/enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Alvorlig/farlig (behandlingskrevende) person eller miljøskader og kritiske situasjoner. 4. Svært alvorlig/katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadde; langvarige miljøskader. Akseptkriterier Følgende akseptkriterier er lagt til grunn ved utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalysen: • Tiltaket skal ikke påføre omgivelsene en vesentlig økt risiko • Bruken av planområdet skal ikke være farligere, eller medføre en høyere risiko enn bruken av omkringliggende områder. Risikomatrise I risikomatrisen under er risiko gitt som summen av kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig • • • 1.4 Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, risikoreduserende tiltak kan vurderes Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger i Søndre Land kommune, i nordenden av Randsfjorden, ca 800 meter fra kommunegrensa til Nordre Land. Planen omfatter deler av eiendommene; Gnr 24 bnr 1. Grunneier er Ester Sand. Planområdet dekker et areal på 201,4 daa. Eksisterende arealbruk er masseuttak og skog. Planlagt arealbruk er i utvidet masseuttak og skjermingsbelte. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. 2. ANALYSE AV RISIKO 2.1 Identifikasjon av farer og uønskede hendelser For å avdekke hendelser er det benyttet en omfattende sjekkliste. Hendelser som er aktuelle før eller etter godkjent plan avmerkes i tabellen under, og disse er håndtert videre under pkt. 2.2. Forhold Tilstede Sanns. Kons. Ras/ skred/ flom/ grunnforhold/ vannstandheving 1 Løsmasseras/ skred Nei 2 Steinras/ steinsprang Nei 3 Snøskred/ isras Nei 4 Flomras Nei 5 Elveflom Nei 6 Tidevannsflom Nei 7 Radongass Nei 8 Skade ved forventet vannstandheving Nei Vær/ vind 9 Spesielt vindutsatt, ekstrem vind Nei 10 Spesielt nedbørutsatt, ekstrem nedbør Nei Natur og kulturområder, medfører planen skade på 11 Sårbar flora/ rødlistearter Nei 12 Sårbar fauna/ fisk/ rødlistearter Nei 13 Verneområder Nei 14 Vassdragsområder Nei 15 Fornminner Nei 16 Kulturminner Nei Forurensning/ miljø/ storulykker 17 Forurenset grunn Nei 18 Akuttutslipp til sjø/ vassdrag Nei 19 Akuttutslipp til grunn Nei 20 Avrenning fra fyllplasser etc. Nei 21 Ulykker fra industri med storulykkepotensiale Nei 22 Støv og støy fra industri Ja 3 2 23 Støv og støy fra trafikk Ja 3 2 24 Stråling fra høyspent Nei 25 Andre kilder for uønsket stråling Nei Transport, er det fare for: 26 Ulykke med farlig gods Nei 27 Trafikkulykker, påkjørsel av myke trafikanter Ja 1 3 28 Trafikkulykker, møteulykker Ja 1 2 29 Trafikkulykker, utforkjøring Nei 30 Trafikkulykker, andre Nei 31 Trafikkulykke, anleggstrafikk Ja 1 2 32 Trafikkulykke i tunnel/ bilbrann i tunnel Nei 33 Skipskollisjon Nei 34 Grunnstøting med skip Nei Lek/ fritid Risiko Forhold Tilstede 35 Ulykke under lek/ fritid Nei 36 Drukningsulykke Nei Sanns. Kons. 2 3 Risiko Sårbarhet, påvirker planen forhold omkring 37 Havn, kaianlegg Nei 38 Sykehus/-hjem, kirke Nei 39 Brann/ politi/ sivilforsvar Nei 40 Kraftforsyning Nei 41 Vannforsyning Nei 42 Forsvarsområde Nei 43 Tilfluktsrom Nei 44 Område for idrett/ lek Nei 45 Park, rekreasjonsområder Nei 46 Diverse 47 Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/ terrormål Nei 48 Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Påvirkes planområdet av regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand, dambrudd med mer Nei Nei 51 Påvirkes planområdet av naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. 52 Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring Nei 49 50 2.2 Nei Ja Analyse av risiko I dette kapittelet beskrives de farer/ sårbarheter som er identifisert, og hvordan farer/ sårbarhet eventuelt endres som følge av planen. 2.2.1 Fare 22 og 23 Støv og støy Det vil forekomme støy og støv fra uttaket. Støv fra Skøien massetak dempes ved vanning. Det er gjort støyberegninger som viser at 6 boliger ligger innenfor gul sone. Det hjemles i reguleringsbestemmelsene at disse boligene skal få tilbud om lokal støyskjerming av uteplass. Driftstidene styres også gjennom reguleringsbestemmelsene. 2.2.2 Fare 27, 28, 29, 31 Trafikkulykker Trafikkulykker kan forkomme på offentlig veg. 2.2.3 Fare 51 Gruver, åpne sjakter, steintipper etc I og etter driftsperioden vil det være bruddkanter ned mot uttaket og steintipper innenfor uttaket. Området skal sikres med gjerde. 3. KONKLUSJON 3.1 Risikomatrise Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 22, 23 1. Lite sannsynlig 28, 31 51 27 Risikomatrisen over viser en sammenstilling av resultatene fra den vedlagte sjekklisten. Som det fremgår av matrisen over, er det 3 uønskede hendelser som havner i grønne felt og 3 hendelser i gule felt. Ingen av hendelsene ligger i røde felt. 3.2 Risikoreduserende tiltak Risikoreduserende tiltak er vanning, tilbud om lokal støyskjerming av uteplass for boliger innenfor gul sone, regulerte driftstider og sikring av bruddkanter med gjerde. Disse er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. De aktuelle hendelser er omtalt, og tiltak vurdert, under kap. 2.2 Analyse av risiko.
© Copyright 2024