1. No category

Sensorskolering våren 2015
Norsk hovedmål og norsk sidemål
Onsdag 3. juni: Oslo, Drammen, Tromsø, Trondheim
Torsdag 4. juni: Bergen, Stavanger
Velkommen til sensorskolering!
Plan for dagen
10:00–11:00 Felles innledning for hovedmål og sidemål
Gjennomgang av oppgavene
11:00–12:00 Lesing av utdelte eksempelsvar
12:00–13:00 Lunsj
13:00–14:00 Drøfting i mindre grupper, hovedmål og sidemål
14:00–15:30 Oppsummering i to saler, hovedmål og sidemål
Hvorfor sensorskolering?
•
Målet er en rettferdig og pålitelig nasjonal sensur
•
Rettferdig vurdering krever tolkningsfellesskap
•
Tolkningsfellesskap krever dialog
Tolkingsfellesskap er målet, dialog er metoden.
Dere skal grunngi synspunkter, argumentere, og lytte.
Diskuter sentrale faglige spørsmål og utfordringer!
Formålet med eksamen: Eleven skal vise kompetansen i faget
§§ 3-25 / 4-18
• Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket.
• Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist
kompetansen sin i faget.
• Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for
kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen.
•
•
•
Som sensor er du elevens advokat.
Du skal se på ulike sider ved elevens kompetanse, jf. alle radene i
vurderingsskjemaet.
Ut fra dette skal du vurdere den samlete kompetansen.
4
Er dere enige om hva «norskfaglig kompetanse» er?
Læreplanen:
•
Formål med faget – sammenfatter hva fagkompetansen består i
•
Tre hovedområder som utfyller hverandre
• Muntlig kommunikasjon (blir prøvd til muntlig eksamen)
• Skriftlig kommunikasjon
• Språk, litteratur og kultur
•
Grunnleggende ferdigheter på fagets premisser og med progresjon
Eksamen:
-
Lesekompetanse: lese ulike tekster og sette tekstene inn i en faglig sammenheng
-
Skrivekompetanse: skrive ulike tekster
-
Vise anvendt kunnskap (språk, litteratur og kultur)
5
Validitet og reliabilitet
Validitet
•
at eksamen måler elevens fagkompetanse på en troverdig måte
•
eksamensoppgavene må være basert på læreplanen
Reliabilitet
•
at sensorene vurderer svarene på samme måte
•
forutsetter likeverdige forhold, og er avhengig av sensorenes
kompetanse og holdninger
Resultat fra fellessensuren de siste tre årene
Klagesensur NOR1211, 2014
Hvordan oppnå mest mulig reliabel vurdering?
Hva skal vurderes:
• Eksamenssvaret!
Hvordan vurdere:
• Se etter den kompetansen som
eleven faktisk viser.
• Bruk vurderingsskjemaet
• Sensor skal vurdere kandidatens
kompetanse slik den kommer til
uttrykk på eksamen.
• tolkningsfellesskap
9
Som sensor må du …
• kjenne til rammeverket for eksamen: forskrift til opplæringslova og
læreplanen
• bruke eksamensveiledningen 2015
• begrunne karakterene med utgangspunkt i kjennetegn på måloppnåelse
• være lojal mot tolkningsfellesskapet
Som sensor må du vite …
•
Hva som defineres som fusk til eksamen:
http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Fusk-og-plagiat-til-sentralt-gitt-eksamen/
•
Hvordan du håndterer mistanke om fusk, og litt om
konsekvensene av fusk
•
At plagiat ikke er fusk
•
At du som sensor – uansett – skal vurdere det kandidaten har
levert
Nytt 2015: Avgrenset tilgang til nettbaserte oppslagsverk
http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/#Hva-er-nyttved-arets-gjennomforing
«Skolene kan velge å la elevene benytte nettbaserte
forberedelsedeler, læringsressurser, oppslagsverk eller ordbøker
også under eksamen. Dette gjelder kun dersom skolene er i stand til
å isolere de aktuelle IP-adressene.»
Endringer i vurderingsskjemaet 2015
Tekstforståelse og skrivekompetanse i raden for «hovedinntrykk»
Kolonnene for karakter 2 og karakterene 5-6 er litt justert
Langsvar: Noen kjennetegn er felles for alle oppgavetyper
 Hensiktsmessig struktur og god sammenheng
 Relevante momenter/eksempler
OBS! Eget vurderingsskjema for elever med samisk som førstespråk!
•
Læreplanen for NOR1025 har mål som forutsetter en tospråklig norsksamisk kompetanse
•
Delvis samme oppgaver som norsk hovedmål.
•
En oppgave med tekstvedlegg er bytta ut
•
Vurderingsskjemaet er tilpassa til denne læreplanen
Hovedinntrykk
Karakter 2
Eksamenssvaret
er i noen grad et relevant
svar på kortsvarsoppgaven
Karakter 3 – 4
Eksamenssvaret
er et stort sett relevant svar
på kortsvarsoppgaven
er i noen grad et relevant
svar på langsvarsoppgaven
er et stort sett relevant svar er et utfyllende og relevant
på langsvarsoppgaven
svar på langsvarsoppgaven
viser noe forståelse og
bruk av de vedlagte
tekstene
viser at eleven forstår og
viser god forståelse og bruk
bruker de vedlagte tekstene av de vedlagte tekstene
er enkelt eller uklart
formulert
er stort sett godt formulert,
med hensiktsmessig
ordforråd
Karakter 5 – 6
Eksamenssvaret
er et presist og relevant svar
på kortsvarsoppgaven
er gjennomgående godt
formulert, med nyansert
ordforråd
Kortsvar
har en viss struktur og
sammenheng
har stort sett hensiktsmessig struktur og god
sammenheng
har hensiktsmessig
struktur og god
sammenheng
viser noe faglig kunnskap viser nokså god/god faglig viser meget god faglig
kunnskap
kunnskap
kommenterer eller
kommenterer eller
argumenterer på en enkel argumenterer på en klar
måte
måte
kommenterer eller
argumenterer på en presis
måte
peker på noen
karakteristiske trekk ved
tekster
gjør greie for karakteristiske trekk ved tekster
gjør godt greie for
karakteristiske trekk ved
tekster
har noe fagspråk
har formålstjenlig fagspråk har presist og
formålstjenlig fagspråk
Kortsvarsoppgavene våren 2015
Sidemål
 Anne Viken: «Farlege barneforteljingar: Kyssar du ein frosk, kan du ramle uti
vatn og drukne»
Denne bloggteksten er skriven som eit innlegg i ein debatt om kva som er god
barnelitteratur. Kva meiner du er formålet med innlegget? Gjer greie for nokre
av verkemidla forfattaren bruker i argumentasjonen.
Kommentar: Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk.
Hovedmål/Norsk for elever med samisk 1
 Utdrag fra Soga om Gisle Sursson
Skriv en informativ tekst der du forklarer hvorfor den vedlagte teksten er typisk
for sagalitteraturen. Bruk konkrete eksempler fra tekstvedlegget.
Kommentar: Du skal vise gjennom eksempler at du har kunnskap om form og
innhold i norrøn litteratur. Bruk relevant fagspråk.
Informative, argumenterende og resonnerende tekster
har en viss struktur og sammenheng
har stort sett hensiktsmessig
struktur og god sammenheng
har hensiktsmessig struktur og god
sammenheng
har med noen relevante
momenter og/eller eksempler
har relevante momenter og/eller
eksempler
har relevante momenter og/eller
eksempler, med god bredde
gjør greie for faglige emner på en
enkel måte
gjør greie for faglige emner på en
stort sett klar måte
gjør greie for faglige emner på en
presis måte
gjengir hovedsyn i noen grad
formulerer hovedsyn
formulerer hovedsyn presist
argumenterer på en delvis
overbevisende måte
argumenterer saklig, på en stort
sett overbevisende måte
argumenterer saklig, på en
overbevisende måte
har enkle resonnementer
har klare resonnementer, viser evne har klare resonnementer, viser evne
til å drøfte et emne oversiktlig
til å drøfte saklig og nyansert
har noen oppsummeringer eller
enkle konklusjoner
har oppsummeringer eller
konklusjoner
har poengterte oppsummeringer
eller konklusjoner
viser noe refleksjon
viser nokså god/god evne til
refleksjon
viser meget god evne til refleksjon
Norsk hovedmål, oppgave 1
 Arnulf Øverland: «Fri sprogutvikling»
Arnulf Øverland hadde en sentral posisjon i språkdebatten på midten av 1900tallet. Den vedlagte teksten er et innlegg i debatten om samnorsk.
Gjør greie for noen av synspunktene i teksten, og forklar kort den
språkhistoriske sammenhengen. Drøft deretter denne påstanden fra teksten:
«Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller
påskynde.»
Kommentar:
Oppgaven er todelt. Du skal vise at du forstår Øverlands tekst og har
kunnskaper om språkdebatten på hans tid. I den siste delen skal du vise at du
har kunnskaper om språkutvikling. Du kan trekke inn eksempler du kjenner til
fra både fortid og nåtid.
Norsk for elever med samisk 1, oppgåve 1
 Siri Broch Johansen: «Fornorskningsoffer»
 Cecilie Mosli: «Same, same but different»
De to vedlagte tekstene tar opp noen sider ved fornorskingspolitikken i de
samiske områdene og hvilke konsekvenser den har hatt. Skriv en
resonnerende tekst der du diskuterer konsekvensene av
fornorskingspolitikken.
Kommentar:
Du skal ta utgangspunkt i de to vedlagte tekstene, men du kan også trekke inn
andre problemstillinger som er knyttet til temaet. Du skal argumentere saklig,
og du kan selv velge hva du vil legge mest vekt på.
Norsk sidemål, oppgave 4
 Åsta Øvregard: «Når dialekt blir maktspråk»
Gjer greie for hovudsynet i teksten og kommenter nokre av synspunkta. Korleis
ser du på framtida for dialektane i Noreg?
Kommentar:
Du skal formulere hovudsynet på ein kort og presis måte. I svaret ditt skal du
vise evne til sjølvstendig refleksjon og sakleg argumentasjon. Du skal bruke
kunnskapen du har om språkdebatt, språkpolitikk og talemålsvariasjon.
Kreative tekster
har en viss struktur og sammenheng
har stort sett hensiktsmessig
struktur og god sammenheng
har hensiktsmessig struktur og god
sammenheng
har med noen relevante
momenter og/eller eksempler
har relevante momenter og/eller
eksempler
har relevante momenter og/eller
eksempler, med god bredde
viser at eleven har valgt noen
innfallsvinkler og språklige
virkemidler
viser noe kreativitet i valg av
innfallsvinkler og språklige
virkemidler
viser kreativitet i valg av innfallsvinkler og språklige virkemidler
reflekterer i noen grad
reflekterer, prøver ut tanker
reflekterer, prøver ut tanker på en
selvstendig måte
bruker noen enkle litterære
virkemidler i utformingen av
teksten
bruker litterære virkemidler i
utformingen av teksten
bruker litterære virkemidler på en
gjennomført måte
viser i noen grad til
viser til og bruker språklig/
språklig/kulturhistorisk kunnskap kulturhistorisk kunnskap dersom
dersom det er relevant
det er relevant
viser til og reflekterer over
språklig/kulturhistorisk kunnskap
dersom det er relevant
bruker vedlagte tekster på en
enkel måte
bruker vedlagte tekster på en
kreativ og selvstendig måte
bruker vedlagte tekster på en
selvstendig måte
Norsk hovedmål/Norsk for elever med samisk 1
 Tarjei Vesaas: «Kvart menneske er ei øy»
 John Donne: «Intet menneske er en øy»
Ta utgangspunkt i dei to tekstvedlegga, og skriv ein kreativ tekst der du
reflekterer over tematikken i tekstane. Lag overskrift sjølv.
Kommentar:
Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal kome tydeleg fram i
svaret ditt at du tek utgangspunkt i vedlegga. Du kan vise kreativitet gjennom
dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og gjennom bruken av språklege
verkemiddel.
Norsk sidemål
 Selma Lønning Aarø: Venstre hånd over høyre skulder
Den vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned,
og kvinnen han var sammen med, går sin vei.
Ta utgangspunkt i tekstvedlegget og skriv en kreativ tekst der du dikter videre
på hendelsen. Hva har hendt, og/eller hva kommer til å hende?
Kommentar:
Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram at du tar
utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan velge synsvinkel. Du kan vise
kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom
bruken av språklige virkemidler.
Analyser, tolkinger, sammenlikninger
har en viss struktur og sammenheng
har stort sett hensiktsmessig struktur og
god sammenheng
har hensiktsmessig struktur og god
sammenheng
har relevante momenter og/eller
eksempler
har relevante momenter og/eller eksempler,
med god bredde
bruker relevant fagspråk
gjør greie for noen virkemidler og viser i
noen grad hvordan de fungerer i teksten
bruker presist og relevant fagspråk
gjør greie for virkemidler og viser hvordan de
fungerer i teksten
peker på noen sider ved
argumentasjon/bruk av appellformer
gjør greie for hovedtrekk i argumentasjon/bruk av appellformer og funksjonen
de har
gjør presist greie for argumentasjon/ bruk
av appellformer og funksjonen de har
peker på noen sider ved tema/
budskap/hovedsynspunkt
gjør greie for tema/
budskap/hovedsynspunkt
gjør greie for tema/budskap/hovedsynspunkt på en selvstendig måte
reflekterer over tekster på en enkel
måte, har noen vurderinger
reflekterer over tekster på en faglig
relevant måte, har vurderinger og
grunngitte synspunkter
reflekterer over tekster på en selvstendig
måte, har vurderinger og grunngitte
synspunkter
sammenlikner noen sider ved tekster
sammenlikner tekster på en oversiktlig
måte
viser at eleven kan plassere tekster
kulturhistorisk, med noe forståelse for
sammenhengen
sammenlikner tekster på en oversiktlig og
god måte
viser at eleven kan plassere tekster
kulturhistorisk, med forståelse for
sammenhengen
har med noen relevante momenter
og/eller eksempler
bruker noe fagspråk
peker på noen virkemidler i tekster
viser en viss kjennskap til den
kulturhistoriske sammenhengen
Hovedmål: Tolking. Sidemål: Tolk og sammenlikn
 Erna Osland: «Mikke Mus», side 12–13
Tolk novella.
Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhald. Du skal gjere greie for verkemidla og
den funksjonen dei har, og grunngi dine eigne tankar om teksten. Bruk relevant
fagspråk.
 H.C. Andersen: «Den standhaftige tinnsoldat», side 9–11
 Jon Fosse: «Han der originalen», side 9
Tolk og sammenlign de to vedlagte tekstene.
Kommentar:
Du skal sammenligne både form og innhold i begge tekstene, men du behøver
ikke skrive like mye om hver tekst. Bruk relevant fagspråk.
Retorisk analyse – hovedmål/norsk for elever med samisk 1
 «Barnebrud», side 14–15
Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra
bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til
medlemmene av organisasjonen og var vedlegg i Dagbladet 20.09.2014.
Analyser utdraget. Bruk begreper fra retorikken. Vurder til slutt hvor godt du
mener kampanjen fungerer etter formålet.
Kommentar
Oppgaven er todelt. I den første delen skal du analysere både tekster og bilder
og samspillet mellom dem. I den andre delen skal du begrunne vurderingene
dine og bruke konkrete eksempler fra teksten.
Analyser og samanlikn - sidemål
 reklame for Peugeot, side 12
 reklame for Volvo, side 13
Analyser og samanlikn dei to samansette tekstane. Korleis synest du dei
fungerer som reklame for bilar?
Kommentar:
Oppgåva er todelt. I samanlikninga di skal du analysere både tekst og bilete og
samspelet mellom dei. Bruk relevant fagspråk. I den siste delen skal du vise at
du kan grunngi synspunkta dine.
Bruk karakterforskrifta til å oppsummere til slutt:
Samlet
vurdering
av kortsvar og
langsvar:
Samlet sett viser
elevsvaret
lav kompetanse i faget
Samlet sett viser elevsvaret
nokså god kompetanse i
faget
eller
god kompetanse i faget
Samlet sett viser elevsvaret
meget god kompetanse i
faget
eller
framifrå kompetanse i faget
Når du kommer til fellessensuren
Skriv ut listene dine på forhånd. Marker pluss og minus, og
grensetilfeller!
Bruk notatene dine!
Bruk tid når det dere trenger det!
Gi oss tilbakemelding på skjemaet. Det blir lest og brukt.
Diskuter eksempeltekstene
Formuler hva svaret viser at eleven får til, før du sier hva
som mangler.
Hvilken kompetanse viser svaret?
Hva er riktig karakter, og hvordan grunngir du den ved hjelp av
vurderingsskjemaet?
Vis diskresjon! Kopiene skal makuleres etter bruk. Blir ikke sendt ut
elektronisk.
Ha en fin dag