Norsk firkløver med frisk suksess i Sverige:
Næringsliv Norsk firkløver med frisk suksess i Sverige: “Leger” over grensen En gründer, en nanoprofessor, en toppleder og en legepresident. Møt fire norske kvinner som har gjort karriere i det svenske helsevesenet og les om deres vei til toppen, hvilke utfordringer de mener helsesektoren i Skandinavia står overfor, ulikhetene landene imellom og hva vi har å lære av hverandre. Tonje Kufaas Tellefsen tonje.tellefsen@kapital.no 80 Kapital 22/2015 Kapital 22/2015 81 Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix O ver flere tiår har svenske leger og sykepleiere i tusentall inntatt det norske arbeidsmarkedet. Marit Vaagen, Maria Strømme, Liselott Kilaas og Heidi Stensmyren har gått mot strømmen og opparbeidet seg lederstillinger hos söta bror. Som henholdsvis gründer av et helserådgivningsselskap, professor i nanoteknologi, administrerende direktør i Aleris og president i den svenske legeforeningen har de vidt forskjellig ståsted. Felles for dem alle er at de besitter høyt respekterte stillinger innen svensk helsevesen (se egne saker), og til tross for til dels ulike meninger om mangt er de også samstemte om mye. Som for eksempel at det faktisk er endel som skiller oss nordmenn fra svenskene, at helsevesenet i de to landene fungerer forskjellig og ikke minst at vi har mye å lære av hverandre både hva gjelder fastlegeordning, fritt behandlingsvalg og forskning. Ordning og reda Absolutt størst enighet råder det blant de fire kvinnene om hvor ulike 82 Kapital 22/2015 nordmenn og svensker er når detgjelder til det å ta beslutninger. Ifølge firkløveret er man i Sverige svært opptatt av at alle skal være samstemte før man gjennomfører en endring, mens det i Norge er mer slik at veien blir til mens man går. Dette får selvsagt innvirkning på hvordan helsevesenet er organisert i de ulike landene, mener de fire. Som Marit Vaagen, gründer og konsernsjef i Sirona Health Services, oppsummerer det: – Jeg tror definitivt at vi på endel områder får mer helse for hver skattekrone her enn i Norge. Heidi Stensmyren, legepresident i Sverige – For meg er Sverige ordning og reda, diplomati og lange beslutningsprosesser. Norge er mindre hierarkisk. Der skyter man mer fra hoften, og man prøver og feiler mer. Dette har ført til at helsevesenet styres svært forskjellig i de to landene, og jeg tror vi med fordel kunne dratt mye mer veksel på hverandres erfaringer og kompetanse. Blant annet mener gründeren at Norge har en bedre modell for primærhelsetjenesten, inklusive finansieringsmodellen og fastlegemodellen, samt bedre modell for legevaktordningen og for håndteringen av politikken i regionene. – På den annen side har Sverige kommet lenger når det gjelder fritt behandlingsvalg og bruk av medisinske kvalitetsregistre. Der har Norge mye å gå på, sier hun. Konsensusdrevet Også anestesispesialist og president i Sveriges Läkarförbund, Heidi Stensmyren, mener Norge og Sverige kan bli flinkere til å kikke i hverandres retning fra tid til annen. – Svensker er absolutt veldig konsensusdrevet, mens nordmenn er raskere både når det gjelder å komme i gang og å gjennomføre. Og så justerer de heller underveis. Sånn sett mener jeg Norge er bedre på å foreta strukturendringer. I tillegg har man kommet Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix lengre i Norge når det gjelder nasjonale kompetansesentre. I Sverige sier man ofte at helsevesenet er local business. Resultatet er at pasienter med samme behov behandles ulikt i Stockholm og Göteborg, og det er jo langt fra rimelig. Det sies at det er mye byråkrati i norsk helsevesen. Stensmyren mener at det kan stemme, men at Sverige er verre på endel områder. – Ja. Uten å ha regnet på det så tror jeg nok det, sier hun. Dog mener legepresidenten at Norge har mye å lære av Sverige også. Blant annet når det gjelder effektivitet. – Absolutt! Jeg tror definitivt at vi på endel områder får mer helse for hver skattekrone her enn i Norge. Men som alltid er det ikke enten eller. Vi har ulike systemer som lønner seg på forskjellige måter. På spørsmål om Sverige således er storebror også når det gjelder helse, blir hun imidlertid svar skyldig. – Det var et vanskelig spørsmål. Helsevesenet er jo så omfattende. Jeg tror jeg får si det slik at Sverige absolutt ligger i forkant på enkelte ting, men at det finnes andre felt hvor Norge er best. – Sverige og Danmark er mer fremgangsrike forskningsnasjoner enn Norge. Jeg tror bevilgningssystemet er litt av årsaken til det. Maria Strømme, professor i nanoteknologi Hestehoder foran Blant annet har Sverige vært tidlig ute med mange reformer i årenes løp, og Norge har ofte etterapet svenskene. Den siste svenske helseeksporten til Norge er fastlegeordningen, og den må kunne sies å være en større suksess i Norge enn i Sverige, ifølge Stensmyren. – Vi sier ofte at vårdvalet, som vi kaller det i Sverige, har blitt en kasteball grunnet politiske og ideologiske årsaker. Helseaktørene har behov for faste og langsiktige spilleregler, og det får de ikke når reglene endres hver gang det er maktskifte. Nei, der har nordmennene vært mye flinkere enn oss, sier hun. Når det gjelder fritt behandlingsvalg er det imidlertid svenskene som leder, mener administrerende direktør Liselott Kilaas i Aleris. – Det ble innført i Sverige for en tid tilbake på en måte som har vært en stor suksess, sier hun. Spesielt synes Kilaas svenskene ligger hestehoder foran når det gjelder eldreomsorgen. – I mange kommuner i Sverige får eldre velge fritt hvor de vil bo, og der synes jeg Norge og Danmark bør følge etter. Med den til dels stramme kommuneøkonomien man finner i Norge i dag, synes jeg man bør invitere oss private til å bygge og drifte nye sentre og la sjekken følge de gamle, sier hun. Aleris opererer både i Sverige, Norge og Danmark. Kilaas mener man er flinke til å dra veksler på hverandre innad i selskapet. – Ja, absolutt. I vår konsernledelse er det en god miks av svensker, nordmenn og dansker. Vi møtes fast en gang i måneden, men det foregår mye samarbeid på tvers av landene utover dette også. Og det tror jeg er viktig. Vi har så mye å lære av hverandre. Spesielt når det gjelder innovasjon, sier hun. Manglende prioritering Og med det samme vi er inne på temaet nyskapning: Her er svensk omtale av Norge og norske forhold ganske entydig. Svenskene forstår ikke vår manglende prioritering av medisinsk forskning, og tallrike er de utredninger som konstaterer at Sverige bevilger mange ganger mer pr. innbygger enn Norge til medisinsk forskning. En av dem som har et godt overblikk over hvordan finansieringssystemene ser ut i Skandinavia, og som irriterer seg grønn over måten forsk-ningsmidler blir tildelt på i Norge, er Maria Strømme, professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet og yngste prisvinner av den svenske Kongens fortjenestemedalje i gull noensinne. – Det er spennende å sammenligne, og jeg ser klare forskjeller. Norge skiller seg mest ut og må gjøre ting annerledes for å bli verdensledende, sier hun. Blant annet mener Strømme at det norske tildelingssystemet, hvor hvert departement leverer en pengesekk med hver sine ønskemål til ett enkelt forskningsråd, er problematisk. – De ulike departementenes prioriteringer spriker altfor mye. Sverige og Danmark er mer fremgangsrike forskningsnasjoner enn Norge. Jeg tror bevilgningssystemet er litt av årsaken til det. Ulike regler I tillegg peker Strømme på at patentrettighetene er svært ulike i Norge og Sverige. – I Sverige eier innovatøren oppfinnelsene sine helt privat. I Norge er det universitetene som eier patentene. Faktisk har ikke svenske universiteter lov til å ha deleierskap i patenter. Og det til tross for at oppfinnelsen er forsket frem nettopp ved universitetet under arbeidstiden som faktisk er betalt av universitetet selv, sier hun. Ifølge professoren finnes det fordeler og ulemper ved begge ordningene, men selv er Strømme ikke i tvil om at hun liker den svenske modellen best. – Jeg mener incitamentet for forskerne blir større når de har eierskap til patentet. Det er fryktelig krevende å forske, og da er det bra at det kommer innovatøren til gode når man kan vise til resultater, sier hun. Til tross for at vi har havnet i bakleksen har Norge likevel gode muligheter til å bli stor innen forskning, ifølge Strømme. – Forskning koster, og er det noe Norge har, så er det penger, sier hun. Kapital 22/2015 83 Næringsliv Professor i nanoteknologi Maria Strømme: Skal skape revolusjon Foto: Aftonbladet / IBL Bildbyr Mange forskere mener at de kan redde verden med oppfinnelsene sine. For Maria Strømme kan drømmen bli virkelighet. – Det er bare et spørsmål om tid før kreft ikke lenger er et problem, sier hun. I en alder av 34 ble hun Sveriges yngste professor, og for tre år siden mottok hun Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid med å gjøre nanoforskning tilgjengelig for allmennheten. I tillegg er hun utnevnt til æresborger i Uppsala, hvor hun både bor og jobber, og hun har blitt tildelt utmerkelsen Fremtidens forskningsleder av Stiftelsen för strategisk forskning. Som om ikke det var nok har hun også etablert til sammen fire selskaper, utviklet intet mindre enn 30 patenter, publisert drøyt 200 vitenskapelige artikler og kapret en rekke styreverv i ulike forskningsråd både nasjonalt og internasjonalt. – Jeg har et liv der jobb, trening, fritid og familie flyter i ett og jeg har 84 Kapital 22/2015 ikke tid til bullshit. Det blir mye jobb, men jeg bruker å si at jeg har det mye morsommere når jeg jobber enn når jeg har det morsomt. Arbeidet er hobbyen min, og det er livet mitt, sier Maria Strømme. Heder og ære Hun er født i Svolvær, men flyttet til Sverige allerede i 1989. Som avskjedsgave til sin videregående skole leverte Strømme inn Norges beste avgangsprøve i matematikk og fysikk, og planen videre var egentlig å studere ved NTH. Men så møtte hun kjærligheten og flyttet til Uppsala. I dag er denne svensken for lengst preskribert, som hun selv uttrykker det, men adressen beholdt hun. Først ble Strømme sivil- ingeniør i teknisk fysikk, deretter tok hun en doktorgrad i faste stoffers fysikk. Så fant hun sin nye mann, som hun etter hvert har fått tre barn med. Siden har det gått slag i slag, og i dag leder Strømme en forskergruppe på i alt 30 personer som de siste årene har hatt en rekke forskningsgjennombrudd. Blant Strømmes oppfinnelser er et miljøvennlig batteri laget ved hjelp av salt og alger, nye antibakterielle overflater for implantater som erstatter skadde kroppsdeler samt nanopartikkelbasert diagnostikk. Og på bakgrunn av dette har hun altså mottatt en hel rekke utmerkelser. – Det blir tungt rundt halsen med alle medaljene, ler Strømme, før hun skynder seg å legge til at hun selvsagt Kurerer kreft For de uinnvidde er det kanskje på tide å forklare at nano betyr dverg, og at nanoteknologi innebærer at man setter sammen bittesmå atomer og molekyler på nye vis. På denne måten skaper man helt nye stoffer og materialer med nye og ukjente egenskaper, noe Strømme og flere med henne bestemt mener kan endre den verden vi lever i. – Jeg er helt overbevist om at nanomedisin har potensial til å revolusjonere helsevesenet på en måte som vi i dag ikke kan forstå, hevder professoren. Blant annet skal vi visstnok i nær fremtid kunne diagnostisere hele helsen vår, sjekke vårt eget immunforsvar og ta genetiske tester selv. I tillegg er man, ifølge Strømme, i ferd med å teste ut et biomateriale som på sikt vil kunne gjøre det mulig for lamme å begynne å gå igjen. Men aller nærmest i løypen ligger helbredelse av kreft, tror hun. – Sier jeg at det tar ti år så tar det sikkert femten, men at nanomedisin på sikt kan kurere kreft er jeg skråsikker på, sier Strømme. Eksempelvis mener hun at man om få år kan bruke nanoskall av gull til å fjerne svulster uten bruk av medisin eller kirurgiske inngrep og med minimale bivirkninger ved at medisin kan sprøytes inn i bittesmå nanosvamper som utstyres med et protein som knytter seg til de syke cellene. Ikke minst er brystkreft og prostatakreft godt egnet til denne typen behandling. – Er det ikke fantastisk? Det er ikke rart man blir hektet, sier hun med et smil. Hjemmediagnostisering En annen av nanomedisinens store fremtidsoppgaver blir å tolke pasientenes biologiske signaler før sykdommen oppstår, mener Strømme. – Dagens verktøy innen diagnostikk er dyre, kompliserte og basert på optisk avlesing i laboratorier. Snart vil det komme en nanoversjon som både er billig, enkel og laget for hjemmebruk, forteller hun. – Vil det si at jeg om kort tid kan Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix setter stor pris på all heder og ære. Men først og fremst fordi det skaper oppmerksomhet rundt det hun driver med. – Hvis jeg kan bidra til at folk får opp øynene for hva vi kan få til med nanoteknologi, så er det en seier i seg selv, sier hun. diagnostisere meg selv hjemme i stuen? – Ja, faktisk. Om få år vil det finnes billige lab-on-a-chip-tester, som gjør det mulig for pasienter å se resultatene av prøvene sine på små diagnosebrikker uten at prøven må via sykehuset. Kan du i det hele tatt forestille deg hva det innebærer? spør hun. Engasjert som Strømme jo er, venter hun ikke på svar. – For eksempel vil du kunne teste deg selv for både halsbetennelse, influensa, soppinfeksjoner og malaria hjemme i sengen, men du vil også kunne sjekke om du ligger i risikogruppen for å få forskjellige aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og diabetes. Med det kan vi alle enkelt få mer makt over eget liv. Om du vet at du har sjanse for å utvikle en eller annen sykdom, så vil du jo gjerne gjøre alt du kan for å forebygge. Du vil ha medisin, og den må være preventiv! Finansielle muskler Ifølge Strømme åpner nanoteknologien for nye arbeidsmetoder som kan frigjøre ressurser og reformere hele helsevesenet. Faktisk går professoren så langt som til å si at nanoteknologi kommer til å revolusjonere verden, på samme måte som datateknologien har gjort. Dog gjør ikke de skandinaviske landene nok for å være med på eventy- Jeg er helt overbevist om at nanomedisin har potensial til å revolusjonere helsevesenet. ret, mener hun. – En ting jeg brenner skikkelig for er at nanotekbedrifter skal få muligheter til å vokse seg store i Norge og Sverige. Slik det er i dag blir de som er skikkelig flinke kjøpt opp av utenlandske bedrifter, og med det forsvinner all den forskningen som vi har satset masse skattepenger på, til utlandet. Regelen er liksom uten unntak at hvis noe er bra, så blir det borte. Strømme mener at de nordiske landene burde samarbeide om å gå inn med langsiktig kapital med tanke på å bygge opp industri på dette området. – Jeg maser om dette til alle som vil høre, og samtlige er jo enige om at noe må gjøres. Mange aktører har til og med klappet meg på skulderen og sagt at her vil de hjelpe til, men med en gang jeg skal ha dem til å åpne lommeboken så forsvinner de. Det jeg drømmer om er et slags nanofond. Norge har jo finansielle muskler. Og det er nå det gjelder! Kapital 22/2015 85 Næringsliv Legepresident Heidi Stensmyren: Går all in Foto:JANERIK HENRIKSSON / TT Med Heidi Stensmyren på topp har den svenske legeforeningen fått en norsk sjef som ikke lar seg pille på nesen. – Jeg er fascinert av poker. Har du gode kort på hånden, må du satse stort nok. Det handler om å kalkulere risiko og å våge, sier anestesilegen, som ikke helt har skjønt seg på den norske arbeidsmentaliteten. D en Den svenske legeforeningen organiserer nærmere 50.000 leger, og involverer seg i svensk helsepolitikk som langt mer enn bare en fagforening. Som øverste leder i organisasjonen har anestesispesialist Heidi Stensmyren således nok å holde fingrene i. Det er hun dog vant med. Helt siden hun flyttet til Sverige rundt årtusenskiftet har hun til enhver tid hatt hendene fulle, og etter hvert har hun blitt ekspert på å stokke kortene riktig. Hun liker action og skal gjerne følge med på alt som skjer. – For meg er jobben viktig. Den er en stor del av meg og ikke noe jeg driver med bare mellom klokken åtte og fire. Uten foreldrene mine som 86 Kapital 22/2015 fantastisk støtte hadde jeg aldri kunne hatt den karrieren jeg har hatt. Vi har også slitt ut noen barnepiker opp gjennom årene, for å si det slik. Det må til om du skal klare å være på banen hele tiden, sier hun. Mange baller Så er da også en av Stensmyrens personlige fanesaker mer fleksible løsninger for småbarnsforeldre som jobber mye. – Lange barselpermisjoner er bra, men det passer ikke for alle. Det går faktisk an å være en god mor og et godt forbilde for barna dine og samtidig gjøre karriere, sier hun. Selv har hun klart å finne en god balanse, mener hun selv. Drammen- seren er utdannet lege i Tyskland, og etter knappe seks års studier reiste hun hjem igjen for å gjøre turnus i Skien og Sandefjord. Der møtte hun hovedgrunnen til at hun i dag snakker flytende svensk, og sammen flyttet de to til Sverige. Siden har tobarnsmoren store deler av tiden jobbet som anestesilege i tillegg til å inneha tunge politiske verv, først i Sveriges Yngre Läkares Förening og deretter i Sveriges läkarforbund. Som norsk kvinne bosatt i utlandet følte hun at hun måtte jobbe hardt for å skaffe seg en posisjon i arbeidsmarkedet. – Den ønsket jeg ikke å gi slipp på bare fordi jeg fikk barn, sier hun. Morkent regelverk Det er lett å merke at likestilling engasjerer, men det er langt fra det eneste temaet som opptar legepresidenten. Blant annet har inngrodde forestillinger fått Stensmyren til å opponere. – Du har vært aktiv i helsepolitikken i mange år. Hva vil du si er dine største seiere så langt? – Det må være at vi har reddet granskningen av spesialistutdannelsen som var nær ved å legges ned. Det kjempet vi hardt for. Ellers er jeg også stolt av at vi har skaffet legene faste stillinger, sier hun. Beskyttet av et morkent regelverk hadde legene tidligere en svak posisjon, ettersom klinikkene kunne ha assistentlegene på tidsbegrensede stillinger. Argumentet var at det måtte finnes plass til nye leger under spesialistutdannelse. – I dag har nesten alle assistentleger i Sverige fast jobb, og det har ikke blitt færre utdanningsstillinger eller mindre undervisning og forskning av den grunn. Det er jeg stolt av. Jämlik hälsa Legeforeningen har identifisert forskjellsbehandling og ulik tilgang på helsetjenester som to av helsevesenets største utfordringer. Arbeidet med det man i Sverige kaller for jämlik hälsa i befolkningen har blitt en viktig sak for Stensmyren. – Helsen påvirkes både av sosioøkonomiske forutsetninger, tilgang på forebyggende hjelp og helsetjenester. Så hvordan skal vi sikre et likeverdig tilbud i både sentrale og regionale områder? Det finnes det ikke noe enkelt svar på, men vi må jobbe med både tilgjengelighet og forebyggende innsatser. Også finansieringen av helsevesenet er noe man må ta tak i, mener Stensmyren. – Vi har endel tøffe prioriteringer og kapasitetsbrister, og disse vil ikke forsvinne. Tvert imot vil de sannsynligvis øke fremover. Den demografiske utviklingen med flere eldre og relativt sett færre i arbeidsfør alder innebærer at vi behøver bærekraftige finansieringsmodeller, sier hun. Flere spesialister I tillegg engasjerer Stensmyren seg sterkt for bedre kompetanseheving. Med det mener hun at man må ha rett helsepersonell med rett kompetanse i tilstrekkelig omfang, samt at kompetansen stadig må utvikles. – Legene må være oppdaterte på nye og bedre behandlingsmetoder. Der må det legges bedre til rette, sier hun. – Enkelte hevder at mangel på stillinger er blant de viktigste flaskehalsene for et bedre sykehus- og helsevesen i Skandinavia. Er du enig i det? – Ja, på sett og vis. Totalt sett så har vi nok leger, men vi trenger flere spesialister innen visse fagområder som for eksempel allmennmedisin, psykiatri, patologi og innen bedriftshelsetjenesten. I tillegg burde man skape egne løsninger med incitamenter for å få leger til å flytte til eller etablere seg i områder med dårlig legedekning, sier hun. – Vil du si at myndighetene her har forsømt ansvaret sitt? – Nja. Det er opp til Landstingene å dimensjonere spesialiststillingene, så det er der ansvaret ligger. Jeg mener de ikke har klart å dimensjonere rett, og til tross for at situasjonen har vært slik i årtier, har ikke Landstingene klart å endre på dette. Ut på tur Som ung, frittalende kvinne fra Norge har Stensmyren utfordret svensk helsevesen, og den svenske legepresidenten har flere ganger fått høre at hun Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix Ingen husmor I fjor sto hun frem i Dagens Næringsliv og fortalte at hun var tilbake på jobb bare to dager etter at yngstedatteren ble født og at hun flere ganger har måttet følge barnas skoleforestillinger via mobiltelefonen. Det er ifølge legepresidenten sånt som provoserer enkelte, men Stensmyren ønsker ikke å unnskylde seg. Da hun ble gravid var hun akkurat valgt til første visepresident i den svenske legeforeningen og følte således at karrieren sto på spill. – Det går ikke an å bli valgt til et verv på ett år og så være borte hele året, sier hun. I fjor rykket Stensmyren opp et trinn i organisasjonen og ble president. Det hadde ikke skjedd om hun hadde tatt ut full fødselspermisjon, mener hun. – Jeg er mamma, men ønsker ikke å reduseres til bare å være det. Siden både mannen min og jeg alltid har hatt krevende stillinger, har vi vært avhengige av hjelp hele veien. Et par ekstra hender er gode å ha når du jobber mye. I mange andre land er det vanlig å kjøpe seg dette. Jeg tror Skandinavia hadde hatt mye å tjene på å gjøre det enklere og billigere for folk å betale for litt ekstra hjelp, sier hun. Jeg jobbet en kort periode i Norge, og da kunne jeg ikke for mitt bare liv forstå hvor det var blitt av alle om ettermiddagen. har vært for ung. – Det er jo et problem som løser seg med årene. Og dette med å føle at man ikke har ordenlig gjennomslagskraft tror jeg gjelder for de fleste uavhengig av kjønn og alder. Sverige er veldig konsensusdrevet, i tillegg til at helsevesenet er så stort og komplekst. Jo større skute, desto mer kreves det for å snu den, sier hun. Stensmyren mener det er forskjeller å spore mellom nordmenn og svensker, og spesielt har hun bitt seg merke ved at det er lengre arbeisdager i hennes nye hjemland. – Jeg jobbet en kort periode i Norge, og da kunne jeg ikke for mitt bare liv forstå hvor det var blitt av alle om ettermiddagen. Jeg løp rundt i gangene, men kunne ikke finne noen, ler hun og legger til: – Nordmenn er kanskje mer effektive når de er på jobb og har kortere lunsj, men svensker tilbringer helt klart mer tid på arbeidsplassen. Kapital 22/2015 87 Næringsliv Administrerende direktør Marit Vaagen i Sirona Health Services: Fighter fra A til Å foto:NTB Scanpix/Håkon Mosvold Larsen Hun sa opp toppjobben i McKinsey for å starte for seg selv. I dag driver Marit Vaagen et suksessrikt rådgivingsselskap som kan spare helsevesenet for milliarder av kroner. – Jeg er en type som setter meg nye mål med en gang jeg har oppnådd noe og har kjempet hardt for å nå resultatene mine, sier gründeren. H un har både Handelshøyskolen i Bergen, ett år på anerkjente HEC i Paris, mastergrad fra prestisjetunge Harvard University i USA og 14 år som McKinsey-konsulent i Oslo, Stockholm, Paris, Zürich, Washington DC og New York på CVen. I en alder av 33 ble hun valgt til partner i konsulentgiganten som første kvinne i Norge, og etter å ha startet opp selskapets satsing mot helsesektoren i Skandinavia ble hun valgt inn i den europeiske ledergruppen innen helse. I tillegg har hun de to siste årene sittet i styret til nå kriserammede Telenor. 88 Kapital 22/2015 – Jeg har ikke har fått noe gratis. Alt er resultat av beinhard jobbing, sier Marit Vaagen. Spennende konsept Beinhard jobbing var også grunnen til at hun i 2008, etter 14 år i selskapet, valgte å si opp jobben i McKinsey for å etablere seg på egen hånd. – På det tidspunktet hadde jeg fått to barn, og det lot seg vanskelig forene med den rollen jeg hadde i selskapet. Samtidig hadde jeg kommet over et veldig spennende forretningskonsept som jeg ville sette ut i livet, forteller Vaagen. Ideen fikk hun da hun som konsulent i McKinsey skulle holde et foredrag for amerikanske selskaper som kom over fra USA for å se på det svenske helsevesenet. Hun gjorde litt research i forkant, og fant ut at endel av bedriftene holdt på med et interessant konsept som ikke fantes i Skandinavia. – Amerikanerne kaller det Disease Management, og det er en stor bransje i USA, forteller Vaagen. Kort fortalt går det ut på å identifisere risikogrupper som har stor sannsynlighet for å utvikle kroniske syk- Kan spare milliarder Vaagen tente umiddelbart på ideen, og i 2010 tok hun konseptet til Sverige, hvor hun hadde flyttet med sin svenske mann og to døtre. Selskapet, som ble hetende Sirona Health Services, har siden hjulpet både kommuner, landsting og myndigheter med såkalt integrert helsestyring. Første hele driftsår, som var i 2011, omsatte selskapet for 18 millioner svenske kroner og satt igjen med seks millioner på bunnlinjen. I fjor endte omsetningen på drøye 23 millioner, mens resultatet ble fire millioner. – Det har kostet meg mye, men resultatet er absolutt verdt alt slitet og vel så det, sier gründeren. Og da sikter hun ikke bare til egen vinning. Også svenske myndigheter tjener stort på Vaagens pågangsmot. – Alle oppdrag vi påtar oss skaper minst ti prosent forbedring, og de fleste enda mer, i form av færre tapte liv, bedre livskvalitet og bedre medisinske resultater uten høyere kostnader, sier hun. – Og hvor store besparelser i kroner mener du Sirona kan bidra til de kommende årene? – Helt klart milliarder, mener Vaagen. – Men da må helsevesenet frigjøre seg fra sin gamle rolle og ikke stirre seg blind på sykdommer og effektive sykehus, men i stedet utnytte de mest effektive behandlingsmetodene, holde befolkningen frisk og betale for det. For mange sykehus Basert på store datamengder har Sirona utviklet avanserte algoritmer som gjør at man kan forutse sannsynligheten for at en pasient kommer til å bli syk i fremtiden. Steg én er en analyse der man sammenligner en populasjon for eksempel innenfor et fylke, og så disaggregerer datamengden. Avansert prediktiv modellering er grunnlaget for analysen. Deretter beregner man helseavkastningen om man investerer i preventive løsninger for den gitte risikogruppen. – Hele helsevesenet er bygget opp rundt at man skal vente til at folk blir syke og så hjelpe dem. Det må snus. Vi må flytte fokuset til å hjelpe folk til ikke å bli syke, sier Vaagen. – Finnes det poster i helsebudsjettene vi bør kutte i, og på hvilke områder bør myndighetene i så fall omprioritere? – For det første har vi for mange sykehus, og for det andre bør vi samle flere behandlinger på færre steder. Til sist mener jeg det er for lite fokus på å utnytte dyrt medisinskteknisk utstyr i fullt ut produktiv drift. Det er for mange røntgenapparater som står uutnyttede største tiden av døgnet, sier hun. I tillegg er det stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, mener Vaagen. – Som følge av at hele sektoren består av små lokale geografiske monopoler er det lange køer noen steder steder og ledig kapasitet andre plasser. Dette er en utfordring både i Sverige og i Norge. Mer privatisering Et annet tema som opptar Vaagen er privatisering. Sirona-lederen mener det er både riktig og viktig at private helseaktører nå kommer på banen for å løse fremtidens helseutfordringer. – Det er helt avgjørende, men finansieringen bør være offentlig også i fremtiden for å sikre likeverdige tjenester basert på behov, sier hun. – Innen hvilke områder ser du for deg en utvikling av det private helsetilbudet i fremtiden? – Samtlige, bortsett fra den mest høyspesialiserte, sier hun og legger til: – Gjennom å arbeide sammen på konkrete løsninger og gi rom for at alle kan bidra med det de er unikt gode på, tror jeg vi kan få til et godt partnerskap. Kristiske røster skal ha det til at private helseaktører skremmer folk til overbehandling. Det er ikke Vaagen enig i. – Ja, det har skjedd i USA, men vi har ikke en amerikansk modell, og det skal vi heller ikke ha. Vi skal bygge videre på og forbedre de løsningene vi allerede har. Jeg mener tvert imot at mangfold og fritt behandlingsvalg skaper mer fokus på pasientenes behov. Det gir også lavere kostnad, om det gjennomføres rett. Og ikke minst mer innovasjon. Kommer vår vei Og med det samme vi snakker om innovasjon: Der mener Sirona-gründeren at vi har mye å gå på. – Det bør absolutt settes av mer midler til forskning og utvikling, sier hun. foto:NTB Scanpix/Håkon Mosvold Larsen dommer som er svært kostnadskrevende å behandle, og deretter tidlig sette inn preventive tiltak. – Målet er å redusere utgiftene i helsevesenet og samtidig øke pasientenes livskvalitet ved aktivt å veilede personer som befinner seg i risikogruppen om måter de kan selv kan påvirke og redusere sykdomsforløpet på, sier Vaagen. Alle oppdrag vi påtar oss skaper minst ti prosent forbedring, og de fleste enda mer. – Endel ser på kostnader til innovasjon som utgifter og ikke som ledd i et utviklingsløp som kan redde flere liv. Hvordan skal vi få et system i helsevesenet der penger til innovasjon betraktes som investering og ikke en utgift? – Vi burde sette av ti prosent av budsjettet til testing og innføring av innovasjoner, der det burde være et krav at den offentlige enheten som får pengene skal samarbeide med en eller flere innovasjonsorienterte organisasjoner, som for eksempel Sirona, og der innføringen testes systematisk og der alle resultater publiseres, mener Vaagen. Deretter kommer hun med en klar oppfordring: – Innovasjon Norge kan arrangere dette, sier hun. – Apropos Norge: Når kommer Sirona hit? – Allerede neste år, røper Vaagen, og avslører videre at hun allerede har smugstartet med noen få oppdrag. – Blant annet har vi arbeidet med Helsedirektoratet når det gjelder evaluering og forslag til videreutvikling av kvalitetsbasert finansiering for sykehusene. Det var en hard anbudskonkurranse. Og vi vant. Det har vært både moro og veldig inspirerende. Kapital 22/2015 89 Næringsliv Administrerende direktør i Aleris, Liselott Kilaas: Alltid pålogget foto: Håkon Mosvold/NTB Scanpix Som sjef for helsegiganten Aleris har Liselott Kilaas ansvaret for 7,5 milliarder kroner i omsetning og 10.000 ansatte. – Har du først sagt ja til å være toppleder, må du tåle å være tilgjengelig hele tiden. iPaden er min beste venn, sier hun. L iselott Kilaas er en dame med mye innflytelse og lite fritid. I Norge er hun kanskje best kjent som mangeårig styregrossist og for å inneha vervet som medlem av hovedstyret i Norges Bank, men den driftige 56-åringen er også rutinert bedriftsleder. De siste årene har hun vært i Aleris, først som sjef for virksomheten i Norge, deretter Norge og Danmark og til slutt som øverste leder for hele konsernet. Seks år på rad har Kilaas vært å finne på Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner, og i år ble hun dessuten kåret til den mektigste kvinnen innen den private helsesektoren i Sverige av avisen Dagens Samhälle. 90 Kapital 22/2015 Tidligere hadde hun base i Norge. I dag bor toppsjefen i Stockholm i ukedagene, mens helgene stort sett tilbringes i Oslo eller på besøk hos barna, som studerer i utlandet. – Det er et hektisk liv, men det er sånn jeg liker å ha det. Å svare på epost er noe av det siste jeg gjør før jeg legger meg og noe av det første jeg gjør når jeg står opp. Jeg logger aldri av, sier hun. Dog ser hun viktigheten av til enhver tid å prioritere. – Jeg har blitt ganske god på raskt å sortere hva som må gjøres øyeblikkelig og hva som fint kan vente til mandag morgen. Hadde jeg ikke gjort det, ville nok jobben spist meg opp fullstendig, erkjenner topplederen. Griper mulighetene Erfaringsbasen er både stor og bred, men å finne en rød tråd i CVen hennes er ikke like lett. Kilaas har hovedfag i matematikk, master fra prestisjetunge IMD i Sveits, og hun har gått fra oljebransjen via konsulentbransjen til telekombransjen før hun altså endte opp i helsesektoren. I tillegg har hun hatt tunge styreverv i blant annet Telenor, Polaris Media og nå sist Norges Bank. – Du har en ganske springende CV? – Ja, det kan du godt si. Livet går i faser, og innimellom er det på tide med sceneskifter, sier hun. Karrieren startet i PA Consulting Group. Der arbeidet Kilaas først med olje og gass, men etter hvert ble hun mer og mer rettet mot norsk konkurranseutsatt industri og deretter telekommunikasjonsbransjen. Det førte henne til Zenitel, hvor hun ble i ti år. – Etter å ha reist jorden rundt og fylt opp lommeboken med diverse gullkort følte jeg at det var på tide å tilbringe mer tid sammen med mann og barn. Så da jeg fikk tilbud om å jobbe som sjef for Aleris i Norge, rakk jeg raskt opp hånden og takket ja, forteller hun. Da hun for to år siden ble spurt om å overta ledelsen for hele konsernet, var Kilaas heller ikke vanskelig å be. – Jeg har alltid vært opptatt av å gripe de mulighetene jeg har fått, og dette var en anledning jeg ikke ville la gå fra meg. Vi holdt familieråd, og da jeg fikk full backing hjemmefra, var ikke valget så veldig vanskelig, forteller hun. Økt betalingsvilje Dog innrømmer Kilaas at det er en utfordring ikke å ha bred erfaring innen den sektoren man jobber i. Å ha en dyktig ledergruppe rundt seg har derfor vært avgjørende, mener toppsjefen. – Vi kompletterer hverandre, og det tror jeg er en vinnerformel, sier hun. Selv om hun ikke har helsefaglig bakgrunn, er Kilaas imidlertid ikke redd for å uttale seg offentlig om helseog omsorgsspørsmål. Spesielt synes hun privatiseringsdebatten er interessant, og anser helst seg selv og Aleris som samarbeidspartner – og ikke konkurrent – til offentlige tilbud. – Mange skal ha konflikten mellom offentlige og private aktører til å være større enn den i realiteten er, sier Kilaas. – Det hevdes fra flere hold at private aktører ønsker å overta hele helsevesenet. Dette mener dere er en myte? – Ja, definitivt. Helse og omsorg er og skal være et offentlig ansvar. Ingen ønsker amerikanske tilstander, og det gjør heller ikke vi. Den private andelen av helse- og omsorgstilbudet i Skandinavia er liten. Private kan bidra til å styrke og supplere det offentlige systemet, samt bidra med innovasjon innen ønsker også å gå inn og bidra til spesialistutdannelse av leger og helsepersonell. Her er begrensningen snarere hva det offentlige tillater oss å være med på, sier hun. –Tenker du at offentlige helsevesenet har mye å lære av det private? – Ja, absolutt. Et eksempel er hvordan vi benytter ressursene slik at legene bruker tiden sin mest mulig på å være lege, mens støttepersonell gjør administrative oppgaver. Hvis en lege hos oss trenger mer hjelp og en sekretær til, så får vedkommende det. Å bruke ressursene riktig blir veldig viktig fremover med økt knapphet på personell i helse og omsorg. – Hva med dere? Aleris kan vel kanskje plukke opp et eller fra det offentlige også? – Selvsagt. Det offentlige har spisskompetanse på områder vi ikke skal inn på, de utdanner personell og de sitter på verdifull kunnskap. Vi ønsker generelt mer kunnskapsdeling med det offentlige rundt forskning og utvikling. I dag deler vi for lite, sier hun. foto: Håkon Mosvold/NTB Scanpix Mange skal ha konflikten mellom offentlige og private aktører til å være større enn den i realiteten er. tjenesteyting. Tilbakemeldinger vi får går på at folk flest er glade for valgmuligheten de får ved at det finnes private alternativer. – Så dere merker en økt betalingsvilje i privatmarkedet? – Absolutt. Akkurat hvor mye varierer litt fra segment til segment, men generelt ser vi at lange køer i det offentlige får folk til å ønske å åpne lommeboken. Mye å lære Kritiske røster hevder at private aktører bare tar konfekten, det vil si de enkle inngrepene, mens tunge og langvarige tilfeller havner i det offentlige. Det er Kilaas sterkt uenig i. – Vi tar masse tunge tilfeller, vi. Blant annet er vi med i pakkeforløp for kreft på oppdrag for det offentlige og investeringstung diagnostikk som PET/CT. I tillegg har vi et forskningsfond på ti millioner svenske kroner og bidrar til forskning og opplæring. Vi Plass til alle Og med det samme vi snakker om innovasjon. Det er noe Kilaas tror blir sentralt fremover. – Dagens bruk av ressurser til helse og omsorg er ikke bærekraftig når man ser på de økende behovene fremover. At det blir knapphet på personell i helse og omsorg er spesielt tydelig. Sintef-tall har tidligere vist at om vi i fremtiden bruker sykehusene på samme måte som i dag, må helsevesenet ansette annenhver ungdom. Man kan ikke bare øke og øke budsjettene til helse og omsorg. Man må jobbe smartere og mer effektivt gjennom innovasjon. Der er private et viktig bidrag, mener hun. Kilaas venter stor vekst fremover, og ser store muligheter når det gjeler utviklingen av det private tilbudet i helsevesenet. – I Aleris er vi opptatt av å levere tjenester til hele verdikjeden, fra allmennlege til ulike spesialist- og sykehustjenester, og å gjøre den mer optimal gjennom glidende overganger, også med hensyn til sykehjem. Vi er nødt til å tenke nytt, og med få private aktører tror jeg det vil være plass til oss alle! Kapital 22/2015 91
© Copyright 2024