Bergenseren 2 - Bergen kommune
Smart eldreomsorg 4 14 Folkefest i byen 10 Fornyer Bergen Fjell blir fjordbunn 16 BERGENSEREN INNBYGGERMAGASIN FR A BERGEN KOMMUNE NUMMER 2 JUNI 2016 HØYT OG LAVT I SOMMER-BERGEN Side 9-12 JUNI 2016 BERGENSEREN JUNI 2016 FOTO: A N D R E W M.S . B U LLE R PORTALEN Bergenseren er et informasjonsmagasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har. Bergenseren kommer ut 4 ganger i året. EVA HILLE ANSVARLIG REDAKTØR INFORMASJONSDIREKTØR eva.hille@ bergen.kommune.no K ATARINA LUNDE REDAK TØR EVA HILLE INFORMASJONSDIREKTØR BERGEN KOMMUNE ■■ Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til brennbart materiale, også fra undersiden. Fra 0 til minst 100 ■■ I båt, fortøy i god avstand til andre båter, slik at det er mulig å slippe ut om en brann skulle oppstå. Småpudden åpner 14. juni ■■ Det er generelt forbud mot å gjøre opp bål i og i nærheten av skogområder mellom 15. april og 15. september. Småpudden blir åpnet for gående og syklende tirsdag 14. juni. Mer informasjon om åpningen blir lagt ut på W bergen.kommune.no marius.solberganfinsen@ bergen.kommune.no Flere tips fra Bergen brannvesen finner du på W bergen.kommune.no/brannvesen Følg kommunen på Instagram Slik fjerner du ugress Bergen kommune er på Instagram! Her ønsker vi primært å informere og treffe barn og unge. Følg oss for nyheter og aktivitetstips. W instagram. com/bergen_kommune ■■ Eddikessens (35 %) blandet med vann (en del eddik og to deler vann) vil raskt ta knekken på ugresset. Eddik 7 % kan også benyttes, men da ufortynnet. Et annet alternativ er å helle kokende vann direkte på ugresset. ■■ Ugressmiddel på gressplen vil gi skjemmende brune flekker på plenen. Her er luking for hånd eller bruk av for eksempel en løvetannstikker eller løvetannklo den beste metoden. Her får du legehjelp i sommer KRISTIN HAUGE KLEMSDAL kristin.klemsdal@ bergen.kommune.no F OTO: M ARIUS SOLBERG ANF IN SEN ANDREW M.S. BULLER andrew.buller@ bergen.kommune.no ENDRE HOVL AND endre.hovland@ bergen.kommune.no Skal du bygge noe? W bergen.kommune.no Bli vertsfamilie for en flyktning Kontakt Bergen legevakt dersom du trenger øyeblikkelig hjelp utenom din fastleges åpningstid. Legevaktstasjonene i bydelene er også åpne som vanlig i sommer. Alle fastleger er med i en kollegaring, der legene vikarierer for hverandre i feriene så langt det er praktisk mulig. Kapasiteten vil imidlertid være redusert, særlig i juli. Innbyggere med kroniske sykdommer anbefales å fornye reseptene sine før fastlegen reiser på ferie. Fastlegenes ferieoversikt legges ut før fellesferien på W bergen.kommune.no Rundt 100 høringsuttalelser er gjennomgått, og byrådet har lagt frem sitt forslag til skolebruksplan 2016-2030. Skolebruksplanen er kommunens viktigste dokument for planlegging av utforming av skolebygg og framtidig skolestruktur. Den behandles i bystyret 15. juni. Se forslagene for din bydel og les mer på W bergen.kommune.no/skolebruksplan Har du en ledig hybel eller leilighet og ønsker å være en støttespiller for en flyktning som skal skape seg et nytt liv i Bergen? Kommunen skal i tiden fremover ta imot og bosette flere enslige mindreårige flyktninger. Fra høsten avtrenger vi vertsfamilier til flyktningene som er mellom 16 og 18 år gamle. Les mer på W F OTO : SCANSTOCK I 2015 ble byggereglene justert, slik at du kan gjøre flere mindre byggetiltak uten å søke kommunen. Men husk at tiltak likevel må være i tråd med planer for området, avstand til nabo med mer. Vi har laget en veileder til hva du må sjekke for å finne ut om du må søke om tillatelse. Søk «bygge uten byggesøknad» på ■■ Bruk av eddik og vann er både billig og miljøvennlig. Bergen kommune anbefaler offentlige aktører, næringsliv og private husholdninger om å begrense ulike former for plantegift og andre former for giftsprøyting så mye som mulig. Plan for skolebygg behandles i juni SEKSJON INFORMASJON FOTO: K RISTIN SØRDAL FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ MARIUS SOLBERG ANFINSEN Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. ■■ Sørg alltid for å kontrollere at gassutstyr i båt, campingvogn og bobil er montert slik at det ikke skades eller løsner. ■■ På camping, gjør deg kjent med sikkerhetsreglene, ikke plasser deg for tett inntil naboen og sjekk hvor brannslokkingsutstyret befinner seg. ann-kristin.loodtz@ bergen.kommune.no LAY- OUT Alf Gundersen AS TRYKK Schibstedt Trykk Bergen AS OPPLAG 123 000 DISTRIBUSJON Posten ■■ Husk røykvarsler og slokkeutstyr både på hytten, i båten, bobilen, campingvognen og teltet. ■■ For mye alkohol og grilling hører ikke sammen. ANN- KRISTIN LOODTZ Redaksjonen avsluttet 20. mai. Neste nummer kommer i august. Følg brannvesenets råd for brannsikkerhet når du griller, er på båttur, på camping eller koser deg hjemme i hagen. Her er brannvesenets beste sommertips: ■■ Hold grillen under oppsyn når den er varm. katarina.lunde@ bergen.kommune.no info.avd@bergen.kommune.no Tlf. 05556 3 Ha en branntrygg sommer FOTO: B E RGE N B RA NNV E S E N BERGENSEREN BERGENSEREN FOTO: MORTE N WA NV IK De fleste notisene på denne siden er hentet fra www.bergen.kommune.no Her finner du daglig siste nytt fra kommunen og aktuell informasjon om kommunens tjenester. Du kan også abonnere på nyhetene ved å gå inn på www.bergen.kommune.no/aktuelt FOTO: MARIU S SOLBERG AN FINSEN 2 bergen.kommune.no/ inkludering-av-flyktninger Etter at den forrige Bergenseren kom ut i vinter, fikk jeg e-post fra en irritert leser. Hun stilte spørsmål til hvorfor jeg i den faste spalten min hadde skrevet: «Er du mellom 0 og 80 år og ønsker å gjøre noe nytt…?». Dette mente damen var en nedvurdering av dem over 80, og lurte på om jeg mente at mennesker over 80 år helst skulle forsvinne... Jeg har for lenge siden bedt damen om unnskyldning for min tankeløshet, men spørsmålet hennes har jeg tatt med meg videre. Vi lever stadig lenger og mange av oss vil oppleve å bli minst hundre år. Vi vil helst klare oss selv, så lenge vi har helse og muligheter til det. I vårens utgave av Bergenseren kan du lese hvordan Bergen kommune tester ut ny velferdsteknologi for at vi skal kunne ta vare på oss selv lenger. Du kan lese om Berta Gogstad på 90 år som etter en ryggprolaps nå er tilbake i eget hjem. Hun trente seg tilbake gjennom hverdagsrehabilitering. Dersom flere kan klare seg bedre på egen hånd, blir det mer omsorg og hjelp igjen til dem som likevel trenger det. Gammel og ung går nå sommeren i møte. I Bergenseren kan du forberede deg på sommerens store folkefest; Hansadagene. Du kan sjekke ut hvordan badestrendene og vannkvaliteten blir stadig bedre i byen vår, og følge med på det mangfoldige tilbudet til sommeraktiviteter for liten og stor. Vi blir inviterte til å si vår mening om friluftsliv og byplanlegging. Her ønsker kommunen å høre fra alle bergenserne, fra 0 til minst 100. Vi ønsker deg god lesning og en glad sommer! 4 JUNI 2016 BERGENSEREN JUNI 2016 Tryggere med teknologi BERGENSEREN 5 5 til sjefen FOTO: A NDRE W M.S . B ULLE R PÅ HJEMMEBESØK: Sykepleier Arild Løvik har vært med å tilpasse teknologien til bruker Elisa Marie Tvedts behov. Komfyrvakt er ett av hjelpemidlene hun har fått installert. TRYGGHETSPAKKE: Elisa Marie Tvedt har fått trygget boligen sin med ulike typer sensorer. Bildene viser sengesensor, bevegelsessensor, komfyrvakt og trygghetsalarm. FOTO: HÅ VA RD HOLME Alette Hilton Knudsen, Ny teknologi inntar de kommunale helsetjenestene for fullt. Elisa Marie Tvedt (89) har fått mer trygghet hjemme med sensorteknologi. leder for programmet Smart omsorg. T E K S T: E N D R E H O V L A N D T E K S T: K R I S T I N H A U G E K L E M S D A L 1. Hva er Smart omsorg? FOTO: KATARINA LUNDE – Smart omsorg er Bergen kommunes nye storsatsing på å modernisere og utvikle helse- og omsorgstjenestene. Vi skal gi innbyggere bedre tjenester og vil særlig satse på tjenester som forebygger eller gir hjelp til selvhjelp. Samtidig skal vi sikre at ansatte får en bedre og mer effektiv arbeidshverdag. I årene fremover blir det flere eldre, og vi får knapphet på hender til å hjelpe. Når ressursene blir begrenset, må vi tenke nytt, sier Inger H. Larsen, spesialrådgiver i Byrådsavdeling for helse og omsorg. Hun leder Bergen kommunes program for velferdsteknologi, og ser at teknologi blir viktig for å utvikle og effektivisere tjenestene innen helse og omsorg. – De aller fleste eldre ønsker et selvstendig liv i egen bolig så lenge som mulig. Bruk av teknologi kan gi trygghet i hverdagen, og bidra til å utsette behovet for helsehjelp, sier Larsen. Blir passet godt på Trygghetspakke er en av satsingene innen velferdsteknologi. Pakken består av ulike typer sensorer som kan gi varslinger knyttet til fall, bevegelse, brann, styring av belysning og medisineringsstøtte. Elisa Marie Tvedt er blant rundt 50 brukere som hittil har tatt i bruk trygghetspakken. 89-åringen klarer seg alene i egen bolig, hun gjør innkjøp selv og lager mat hver dag. Men beina fungerer ikke lenger så bra, og hun er avhengig av rullator og trappeheis. De siste månedene har Tvedt fått trygget boligen sin med flere typer sensorer. I sengen registrerer en sensor fravær av trykk; om hun står opp om natten og blir for lenge borte, utløses en alarm. En sensor i stuen varsler om det ikke registreres bevegelse i rommet innen et angitt tidsrom. Hun har også fått ekstra røykvarslere som er knyttet opp mot trygghetsalarmen. 2. Hvorfor innfører kommunen dette programmet? Tvedt er svært takknemlig for hjelpen hun har fått. – Det er fantastisk hvordan kommunen stiller opp. Jeg har aldri følt meg utrygg, men nå føler jeg meg veldig trygg, sier hun. Velferdsteam Pilotprosjektet med trygghetspakker startet først i Årstad bydel, og ble deretter utvidet til Fana og Ytrebygda. Elisa Marie Tvedt fikk vite om tilbudet da hennes gamle trygghetsalarm skulle byttes ut med en ny, digital alarm. Sykepleier Arild Løvik i hjemmesykepleien i Årstad kom på hjemmebesøk og informerte samtidig om mulighetene med den nye teknologien. – Vi benytter et kartleggingsskjema der vi går gjennom en rekke spørsmål knyttet til helse, funksjonsnivå og bolig. For å kunne gi riktig hjelp, må vi kjenne – Når ressursene blir begrenset, må vi tenke nytt Spesialrådgiver Inger H. Larsen, helse og omsorg godt til den enkelte sine behov og tilpasse teknologien til det. Trygghetspakken består av flere typer sensorer, og ikke alt er nyttig for alle, sier Løvik. Sammen med tre andre utgjør Løvik et velferdsteam som vurderer brukere som kan være aktuelle mottakere av de nye, teknologiske tjenestene. Foruten sykepleier, består teamet av ergoterapeut, fysioterapeut og en saksbehandler fra forvaltningen. Servicemedarbeidere fra Kommunal hjelpemiddelservice har også en viktig rolle i satsingen på trygghetspakker. – De har blitt kjent med teknologien og installerer de ulike løsningene hjemme hos brukeren. I oppstarten har det vært litt prøving og feiling, og vi har hatt mye kontakt med dem, sier Løvik. Store muligheter Elisabeth Solberg ved Byrådsavdeling for helse og omsorg er prosjektleder for trygghet og mestringsteknologi i Bergen kommune, og ansvarlig for trygghetspakkene. Hun forteller at de har brukt mye tid på å utvikle kartleggingsverktøyet som velferdsteamet benytter. – I dette arbeidet har vi samarbeidet med SINTEF, og vi har også fått innspill fra Bergen brannvesen på det som går på brannforebygging, forteller hun. Solberg har stor tro på sensorteknologi, ikke minst fordi den kan brukes av mange målgrupper. – Personer med demens eller andre former for kognitiv svikt vil ofte ha problemer med å bruke trygghetsalarm, fordi man selv aktivt må løse ut alarmen. Med sensorer – I Bergen vil antall eldre over 80 år mer enn dobles innen 2040. Den norske velferdsmodellen må omstilles for å bli bærekraftig i fremtiden, og byrådet har derfor innført en fireårig satsing på Smart omsorg. Programmet skal bidra til å omstille tjenestene til et bærekraftig nivå og samtidig sikre at innbyggerne får gode tjenester også i fremtiden. 3. Hva består jobben din i? kan man få varsling ved både bevegelse og fravær av bevegelse, for eksempel om noen forlater et rom eller en bolig. Dette kan blant annet være nyttig for personer med demens, sier Solberg. Nybrottsarbeid Innføring av ny teknologi i de kommunale tjenestene er et nybrottsarbeid som tar tid. I 2014 startet Bergen kommune arbeidet med å få på plass en ny digital plattform. Nå er neste fase godt i gang; utviklingen av selve tjenestene. – Vi opplever at teknologien utfordrer organisasjonen vår og måten vi jobber på. For eksempel: Hvis en alarm utløses hos en bruker - hvem skal håndtere henvendelsen og følge opp videre? Vi kan ikke ta i bruk teknologi uten at organisasjonen rigges for å håndtere det. Dessuten krever teknologi kompetanse - hvilke løsninger kan fungere, og hvem som kan ha nytte av disse? Og hvilken kompetanse trenger våre ansatte? For tiden er vi i en prosess der vi jobber vi med å finne ut av disse tingene, sier Inger H. Larsen. – I dag er det hjemmesykepleien og Bergen legevakt som får varsel fra sensorer og alarmer. Men skal vi bygge ut tilbudet med velferdsteknologi, kreves det at vi bygger opp en tjeneste som håndterer alle varsler. Vi ønsker å utvikle dagens alarmmottak til et fremtidsrettet responssenter, som kan motta og håndtere fremtidige teknologier. Dette vil vi jobbe med de nærmeste to til tre årene. Det er også aktuelt å involvere pårørende mer. I noen tilfeller kan varsel gå direkte til dem, sier Elisabeth Solberg. Trygghetspakkene skal utvides til alle bydeler etter sommeren. Erfaringene fra dette danner grunnlag for veien videre. Men en ting er sikkert: Teknologi er fremtiden – også i kommunen. VIL DU VITE MER? W bergen.kommune.no/smartomsorg – Vi er et programkontor som skal bestå av seks personer med tverrfaglig bakgrunn innenfor helsefag, IKT, tjenestedesign og areal. Det er totalt 27 prosjekter i porteføljen så langt. Noen av disse ble startet opp i 2015, og vi jobber nå med å forberede mange nye satsinger. 4. Hvilke satsingsområder har dere i Smart omsorg? Vi har fem hovedsatsinger: Vi skal legge til rette for at flere kan bo lenger hjemme. Vi skal sikre at kommunen gir riktig innsats for barn og unge til riktig tid. Vi skal digitalisere helse og omsorg. Vi skal modernisere tildelingen av pleie- og omsorgstjenester og vi skal modernisere tjenestene som gis til utviklingshemmede. 5. Hvordan vil innbyggere merke denne satsingen? – Forhåpentligvis vil de merke at de får bedre tjenester og at tjenestene er tilpasset deres behov. For eksempel vet vi at de fleste innbyggere ønsker å klare seg lengst mulig i eget hjem, og gjennom Smart omsorg vil vi tilrettelegge bedre for å hjelpe innbyggerne til selvstendige liv. Særlig blir satsingen på velferdsteknologi et viktig supplement til kommunens øvrige tjenester. 6 JUNI 2016 BERGENSEREN JUNI 2016 PROSJEKTLEDER: Anita Brekke Røed ser frem til at prosjektet utvides. Ryggprolapsen forhindret 90 år gamle Berta fra å opprettholde sin aktive hverdag. Nå har teamet bak hverdagsrehabilitering hjulpet henne tilbake. Hverdagsrehabilitering til din bydel TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN Trygghet og mestring Hjemmetrener Trine Paasche forteller hvordan hun jobbet for å gjøre Berta trygg på veien mot målet sitt. – I starten begynte vi med å lære Over sommeren skal tilbudet være på plass i alle bydeler i Bergen. Rapporter fra prøveperioden viser at ukentlige besøk fra hjemmesykepleien ble kraftig redusert med hverdagsrehabilitering. TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN Antall besøk per bruker ble redusert med 4,4 per uke. Antallet timer hjemmesykepleien bruker per uke på en pasient gikk ned med 2,3 i de aktuelle områdene. - Vi så i prosjektperioden at flere deltagere ønsket mindre hjelp fra hjemmesykepleien etter deltagelse fordi de klarte mange av hverdagsaktivitetene selv. Noen sluttet helt med hjelpen. Det var kjekt å være vitne til at brukere fikk tilbake nøkkelen sin fra hjemmesykepleien fordi de mestret sin egen hverdag igjen, sier leder for pilotprosjektet, Anita Brekke Røed. - En vinn-vinn-situasjon Mindre behov for hjemmesykepleie sparer penger. – Vi ser det som en vinn-vinn-situasjon. Brukerne får en mer selvstendig hverdag, noe som utsetter hjelpebehovet. Når noen trenger mindre hjelp, frigjøres ressurser til andre. Hverdagsrehabilitering er bygget opp i team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrener. Det tverrfaglige samarbeidet med en fast gruppe og hyppige statusmøter trekkes frem som et nøkkelaspekt for suksessen. Tilbudet er tidsavgrenset til daglige hjemmebesøk i fire uker, totalt 20 besøk. Det passer for deg som opplever at hverdagen begynner å bli utfordrende, ofte grunnet et nylig funksjonsfall. All trening foregår med samme hjemmetrener, og det trenes på hverdagslige gjøremål som selv er bestemt av brukeren. – Jeg kan helt klart bo hjemme lenger på grunn av denne hjelpen Berta Gogstad (90) Har hjulpet mer enn 100 GPS-lokalisering av demente Digitale nøkler Sykkeltrening på kjente stier n Mobil omsorg er et viktig verktøy som nå innføres i hjemmesykepleien. Den bærbare journalløsningen skal øke pasientsikkerheten, gi de ansatte en mer effektiv arbeidshverdag og mer fleksibel samhandling. Arbeidet kan utføres på de fleste mobile enheter. n En løsning for demente som sender signaler til pårørende og ansatte om hvor brukeren befinner seg, prøves ut i Bergen kommune. Utprøvingen inkluderer både personer som bor hjemme og på sykehjem. n Bergen kommune skal prøve ut en digital nøkkelløsning. Spesialprogrammerte mobiltelefoner brukes til å åpne brukerens dør, og vil erstatte den gamle ordningen med kopi av brukerens egen nøkkel. Løsningen stiller strenge krav til sikkerhet, det skal dokumenteres hvem som har vært hos brukeren, og når. Løsningen prøves ut i et avgrenset område i hjemmesykepleien i 2016. n Bergen var den første kommunen som satset på treningssykler for eldre på sykehjem. Treningssyklene har programmer tilpasset ulike sykdommer, den registrerer tilbakelagt distanse og den har ikke minst fire ulike filmer som spilles på storskjerm mens brukeren sykler. Disse er spilt inn i Bergen slik at brukerne gjenopplever kjente områder når de er på trimtur. FO TO : MA RI US SO LB ER G AN FIN SE N Mobil omsorg LU ND E Tverrfaglig samarbeid Den tidligere sykepleieren var ikke skeptisk til å slippe teamet inn, og de gikk straks i gang. Fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier i det tverrfaglige teamet kartla og vurderte Berta sin situasjon. Basert på hva det var viktig for Berta å klare igjen, ble det utarbeidet en plan for 90 år og på treningsleir – Hvilke mål satt du deg, Berta? – Mitt mål var å komme meg ut – jeg ville ferdes alene uten hjelp. Jeg ville ta bussen selv, gå på butikken, dra til seniorsenteret på Nesttun, gå på kino, teater og liknende. Jeg var redd for å gjøre dette i starten etter Kolstihagen og hadde jeg ikke fått hjelpen hjemme, hadde det ikke vært så greit. Trine lærte meg gode måter å nå målene på. Det var intense uker med trening hver dag, men det var veldig fint, sier hun. – En real treningsleir? – Ja, det ble det. Jeg fikk en virkelig god trygghet og mestringsfølelse. Samtidig tror jeg det var viktig å få inn noen ukjente utenfra. Da slipper du å hefte familien og det er enklere å nå målene. En annen nøkkel er at det er samme person som kommer hver dag, til en fast tid og over en lang periode, sier hun. metoder for å få på støttestrømpene med dårlig rygg. Deretter gikk vi sammen noe av veien til butikken. Så møttes vi først på butikken. Da hadde hun gjort hele jobben med påkledning, gått trappene ned fra leiligheten og veien til butikken på egenhånd. Til slutt tok hun bussen til byen med rullator. For hver trening flyttet vi grensene, sier Paasche. At det er svært viktig å komme inn tidlig, er Berta og Trine skjønt enige om. – Vi ser at den gode effekten av et rehabiliteringsopphold, slik Berta hadde på Kolstihagen, mister mye av sin verdi ganske fort dersom man blir sittende i ro etter at man kommer hjem. Det er bare å komme raskt i gang etter hjemkomst, sier hjemmetreneren. Nå som treningen er over, har Berta klart alle målene sine. Hun har fortsatt med hjemmeøvelsene teamet har gitt henne, og hun kan gjøre som hun vil i hverdagen. – Jeg kan helt klart bo hjemme lenger på grunn av denne hjelpen. Det er jeg sikker på, sier den spreke 90-åringen. FO TO : KATA RI NA D hvordan hun skulle nå målene. Fem dager i uken, til faste tider og i fire uker, kom Trine Paasche til Landås for å veilede henne. Veien mot målene ble tett fulgt opp av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. – Dette gir oss en total plan på flere nivåer, og det er nyttig at alle vet hva de andre i teamet har gjort, sier hjemmetreneren. 7 SOLSKINNSTUR: Rullatoren er en fast følgesvenn, men for Berta Gogstad er det ingen sak å showe for fotografen etter hjelpen fra hjemmetrener Trine Paasche og teamet bak hverdagsrehabilitering. - Nå mestrer jeg hverdagen igjen ermed kan Berta Gogstad fortsatt bo hjemme alene, gå på kino med barnebarnet og styre livet som hun selv vil. – Etter prolapsen kunne jeg ikke engang stå, sier Berta fra godstolen i sin koselige leilighet på Landås. Problemet har hun hatt i mange år, og hun har også vært operert for det tidligere. Smertene kom imidlertid tilbake for fullt. Hun ble satt på smertestillende medisiner og fikk plass på rehabilitering ved Kolstihagen sykehjem i fem uker. Der skulle hun trene seg opp igjen og gradvis trappe ned på medisinene. – Det fungerte godt, heldigvis. Eller som mitt barnebarn sier «nå må du ikke bli morfinist», ler den livsglade damen. – Men etter fem uker med mennesker rundt deg, matservering og oppfølging til trening er det vanskelig å følge det opp om man kommer hjem igjen helt alene. Man er redd for at noe skal skje og man kjenner ikke hverdagen etter skaden. Det er lett for å sette seg ned, være inaktiv og se på TV – da tror jeg man fort kan bli deprimert. Så da jeg fikk en telefon med tilbud om hverdagsrehabilitering, tenkte jeg med en gang «ja, det vil jeg». BERGENSEREN Første deltager fikk hjelp av teamet 13. april 2015. Siden den gang har en fysioterapeut, en ergoterapeut, en sykepleier, fire hjemmetrenere, en saksbehandler og en prosjektleder jobbet med dette på fulltid. 102 brukere har fått hjelp. Over sommeren vil totalt tre team være i sving. – Resultatene viser at deltagerne i gjennomsnitt bedret sin fysiske funksjon, reduserte sin fallbekymring og opplevde at de utførte bedre de oppgavene de hadde satt seg som mål å klare, sier Brekke Røed. Astrid Egeland blir leder for kommunens nye avdeling for hverdagsrehabilitering og får ansvaret for å utvide tjenesten til alle bydelene. 8 JUNI 2016 BERGENSEREN JUNI 2016 BERGENSEREN 9 Van(n)vittig godt Det er ikke bare regnet som gjør Bergen til vannets by. Vi får nemlig stadig flere gode badeplasser – og stadig bedre badevann. T E K S T: A N N - K R I S T I N L O O D T Z FOTO: MA RIUS S OLB E RG A NFINS E N Designer nye tjenester Ingunn Halland er ansatt som tjenestedesigner i prosjektet Smart omsorg. Hun skal forme fremtidens helsetjenester til barn og unge - sammen med brukerne. TEKST OG FOTO: ANDREW M.S. BULLER HIMMELSK: Et av sommerens første stup på Kyrkjetangen. Bedre bruk av ressurser Målet med prosjektet som har tittelen “Riktig tid og riktig innsats for barn og unge” er at flere barn og unge skal få hjelp gjennom forebyggende tiltak i helsestasjonene. Samtidig styrkes kommunens helsestasjoner med inntil 29 nye årsverk i år. Dette kan føre til at færre vil ha behov for barnevernstjenester. Alette Hilton Knudsen forteller at dette også kan frigjøre ressurser innen barnevernet. – Vi har en noe høyere andel – Funnene vil barn som får hjelp i institusjon i Bergen kommune enn i andre byer som vi sammenligner oss med. Funnene Ingunn Halland gjør, vil hvordan helsepåvirke hvordan helsestasjonene og barnevernstjenesten jobber i stasjonene og fremtiden. En viktig del av Smart barnevernet Omsorg-programmet er at vi skal jobber. tenke nytt og involvere brukerne så tidlig som mulig. Alette Hilton Knudsen, Suksess i Oslo På Oslo universitetssykehus fikk man i 2012 redusert ventetiden ved utredning til brystkreft med 90 prosent etter at man gjennomførte et innovasjonsprosjekt innen tjenestedesign. Prosessen starter med å intervjue brukere og helsepersonell. Tjenestedesigneren observerer og går igjennom rutiner, ansvarsfordeling og kommunikasjon. Behov og utfordringer blir kartlagt. påvirke prosjektleder BADEBLUES I SOLNEDGANG: Gjeddevannet er en liten perle for nærmiljøet i Fyllingsdalen. LO OD TZ Ansatt tjenestedesigner Som en del av dette arbeidet, har Bergen kommune ansatt en tjenestedesigner. Ingunn Halland skal lede arbeidet hvor hun sammen med ansatte og brukere gjennomgår dagens tjenestetilbud og kommer med forslag til løsninger for hvor, hvordan og når fremtidens tjenester skal ytes. – Tjenestedesign har som mål å skape gode løsninger både for brukere og for de ansatte. I designprosessen tar vi brukere med helt fra start, slik at vi kan få innsikt i deres faktiske behov og ønsker for hvordan tjenesten skal ytes. Vi utvikler tjenester sammen med brukeren, ikke bare for dem, forteller Halland. TJENESTEDESIGNER: Ingunn Halland (til høyre) er i gang med å kartlegge krav og behov for framtidens tjenester. Her i samtale med helsesøster Sigrid Daae Mæland ved Solheimsviken helsestasjon. KR IST IN FO TO : AN N- – I tjenestene kan det være sterke tradisjoner og rutiner for hvordan ting blir gjort, og hvis man stiller spørsmål til dette, graver litt og snur opp-ned på ting, så ser man gjerne nye muligheter, sier Halland. Prosjektet med barn og unge i Bergen kommune startet i januar i år. – Vi har valgt å fokusere på tidlig innsats og forebygging. Nå snakker vi med brukere og familier som får særlig oppfølging av helsesøstre, helsestasjoner, psykolog eller innen psykisk helse. Og vi snakker med familier som får oppfølging av barnevernet uten at barnet har blitt plassert på institusjon. Vi skal identifisere behovene tidlig og kunne gi tidlig hjelp. FO TO : GU NN EK LU ND BR EIS NE S K ommunen jobber nå med å utvikle tjenestene for barn og unge. Ved å flytte fokuset fra behandling til forebygging og tidlig innsats, håper man å fange opp og hjelpe barn og unge i risikosonen før en sak går til barnevernet. For å få dette til, må man tenke nytt. – Tjenestedesign er et av kjernefeltene som legges til grunn for den jobben vi gjør i hele Smart omsorg. Vi ønsker å se nærmere på flyt mellom tjenester, samarbeid mellom ulike aktører og måten ting er organisert på, forteller prosjektleder, Alette Hilton Knudsen. – Vi starter med barn og unge fordi dette er et felt som kommunen ønsker å satse mer på, sier prosjektlederen. BUNNTVANG: Hver uke, sommeren igjennom, reiser det faktisk en person rundt og tar en vannprøve i en fjærestein nær deg. V armt eller kaldt i vannet, lite svaberg eller bred strand, bynært eller landlig, ferskvann eller saltvann? Uansett hva du foretrekker, har Bergen en badeplass for deg. Hver uke hele sommeren igjennom måler Vann- og avløpsetaten (VA) vannkvalitet og temperatur på totalt 20 badeplasser i Bergen. Dette er offentlig tilrettelagte badeplasser, som kjennetegnes ved at de er av en viss størrelse, har toaletter, god tilkomst med parkering, universell utforming og er tilrettelagt slik at det er trygt for barn å være der. I finværsperioder utvides prøvetakingen til å omfatte ferskvannet Tennebekktjørna i Nipedalen. Flere ganger i sesongen sjekkes også badeplassene ved Storavatnet i Krohnegården, Haukelandsvatnet i Arna og Munkebottsvatnet på byfjellene. - Bedre og bedre Om VA finner avvik på badevannskvaliteten, blir det satt inn tiltak på den aktuelle plassen. Også Etat for helsetjenester blir koblet inn, som da foretar den helsemessige vurderingen av badeplassen. Men dette hører til sjeldenhetene, opplyser kvalitetsleder for vannkvalitet Anne Cornell. – Vi klassifiserer vannkvaliteten som godt egnet, mindre egnet og ikke egnet, henholdsvis med fargene grønn, gul og rød. Ser vi på statistikken for badevannskvaliteten fra 1994 til i dag, ser vi at Bergen har god vannkvalitet og at det blir bare bedre og bedre, konstaterer hun. Antallet badeplasser som VA følger med på vannkvaliteten hver uke, har også blitt flere. I 1994 var det 14, i år blir det 20. Gamlehaugen og Nordnes Nytt i år er at Gamlehaugen vil bli oppgradert med toaletter og få status som offentlig tilrettelagt badeplass. Når dette arbeidet er ferdig, vil VA også ta denne inn i de ukentlige målingene. En nykommer i fjor var Ballastbryggen på Nordnes, en perle for bynære utflukter. Den har ikke status som offentlig tilrettelagt, så som med Sydnes sjøbad, blir badevannskvaliteten her sjekket noen ganger i løpet av sesongen. Bedre avløpsrensing De siste årene har Vann- og avløpsetaten investert store summer i å oppgradere byens fire store hovedrenseanlegg. Dermed oppfyller avløpshåndteringen nye internasjonale rensekrav, og byen har blitt bedre rustet til å møte befolkningsvekst og klimaforandringer. Årlig fornyer VA også flere kilometer av selve avløpsnettet, blant annet ved å separere avløpsvann og overvann bedre. Resultatet er bedre vannmiljø både for mennesker og dyre- og planteliv i sjøkanten rundt Bergen. – Spesielt i bunnsedimentene utenfor renseanlegg ser vi at det blir bedre når vi oppgraderer. Her vil vi fortsette med undersøkelser i årene som kommer for å se hvor fort det bedrer seg, forteller Cornell. Badevann på kartet Kart over byens badeplasser, temperaturer og vannkvalitet i alle bydeler, samt informasjon om tilkomst, transport og fasiliteter ved den enkelte badeplassen finner du på W Drift og renhold Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) vedlikeholder de offentlig tilrettelagte badeplassene, mens Grønn etat har vedlikehold på en del av de mindre badeplassene. W bof.no W bergen.kommune.no/gronn Alltid varmt i vannet Nordnes sjøbad holder åpent til 11. september i år. Bassenget holder 23-25 grader. Bade inne? Sommerens åpningstider for ADO, Slåtthaug, Stemmemyren og Åstveit svømmehaller finner du på W FOTO: GUNN EKLUND BREISNES FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN FOTO: BERGEN OG OMLAND FRILUFTSRÅD FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN BYNÆRT: Sandviken sjøbad. FRISKT: Ballastbryggen på Nordnes. BARNEVENNLIG: Grønevika på Arboretet. BLÅTT FLAGG: Helleneset. bergen.kommune.no/badevann bergen.kommune.no/idrett FOTO: BERGEN OG OMLAND FRILUFTSRÅD LANDLIG: Holmen i Haukelandsvatnet i Arna. 10 JUNI 2016 BERGENSEREN JUNI 2016 FOLKEFEST: Tall Ships Races 2014 var den forrige store folkefesten i Bergen. Nå står Hansadagene for tur. T H E 3 6 L O N A A T I N R E I N T T H T I C S E A H A N S D A Y 19 27 Ha Råd ns hu a A set rtw ork s 13 8 9 21 15 Festplassen 7 BO 23 T dag en Para de ro MA 18 22 ute 3 t Fish Maerke Stag Pa ra de ED RK 6 ro ut e S EN ND org 16 2 5 10 ningen Torgallmene Stag Fe r 7 4 MA E RK 20 HA e nc T tra KE En AR M A NS NUES: OTHER VEanksgaten 4A, S12 , Spareb orks HANSEartW enningen 12 T, Vågsallm 9 KRAF orks HANSEartW , ry’s church 10 St. Ma nningen 15 Dreggsallme n 197B Strandgate , ken kir 11 Ny l, n Cathedra 12 Berge lassen 1 Domkirkep n , Vågsbunne Korskirken 8 Ferr y 1 Co Hanseatic n et, Brygge Bryggestred ningen Vågsallmen 6 T A NS : C STAGES ACCOUSTIrner, Bryggen 5 24 25 ingskaien RKET, Festn HANSA MA enningen lm gal Tor 2 Stage, rket, Stage 3 Fish Ma Stage 4 SALT, 1 VÅ GE N e Pa ra d SALT Stage ry E HA ntra NS nc A e M AR ro ut e En tra nc e KE T Br yg g 14 en 26 13 n 14 Brygge HA Museum, Hanseatic 15 The n 1A Finnegårde aten 50 Øv tuene, reg 16 Schøts 17 SALT , Hall Ruins 18 Town en allmenning Nikolaikirke t tar e s bo rad la Pa nte Bo rhuset, edet 5 Østre Skostr dgaten 81 nebar, Stran Wi a on 20 Alt llmenningen logen, Vågsa 21 Kunst d, ens marke 22 Bond en allmenning Nikolaikirke get 2 Tor , ne age 23 Torgd gen Vå er, krantz Tow 24 Rosen gen nshallen, Vå 25 Haako ns Museum gge Bry 26 Artworks nsa Ha t, use 27 Rådh atu 19 Litter Stage Taxi Bank/ATM machine Toilets . juni skal 2 1 .9 ! n je t ig nå skjer de dagene. a g s o n t, a is H s le n na r side , internasjo e d Det er 20 å r kunne lukte fo il p v a k u d ts r g e o v re liv, Bergen væ en syde av y b il v r e g re da I løpet av fi n. øre historie N A L U N D E h g o e k a RI sm G K A TA ALCK O Va kt b od en åt To l lb A N SA : YOUTH H ngen er Denne gje et r programm fo ig rl ansva e n sdelegate for ungdom dagene. sa n a un d e r H 9. juni Torsdag t for barne er det duke i n o m re e Torsdagen , åpningss e d ra s a re sp e g g et arran og åpnin På Bymuse r. e rt e se ig n og ko m de vikt eminaret o -Norge Jektefartss ellom Nord m e n e n o sj la re handels en. tenes Berg og Hansea n 0. juni Fredag 1 edet åpner. Her vil g du kan Hansamark seg, o presentere og alle byene kultur, mat e d iter av bå b u ke d a n sm ka få ten morgenkvis drikke. Fra nkurrere i ko e n ye b fra se kokker ef». Det blir ch i «Hanse st n ku e kk om tysk i ko raturhuset e itt . L å p r dager-quiz semina er og Hansa kt le ia d ke nors n se konkurran ene Kulinarisk fra Hansaby er k k o k le el n o kkekunst Se profesj kurrere i ko n o k » ef ch i «Hanse nser som iske ingredie med hanseat l. tørrfisk og ø K U N N AR FO TO : G H O LM ST AD ET kter Høydepun met fra program llinger s Kunstutsti anseArtwork t gjennom H re rd o m tf lo u el li B dm g i samarbei 2– en utstillin leriene «S1 al g g o e n u m m o o k AFT-r m Bergen ed» og «KR st k er i v g o galleri egge ligger erk» som b v d ån h en st n n in u for k unstnere ergen. 17 k e hjertet av B seatiske byen an h e er fra d de se n re eg b alle disiplin det arbeid innen vil vise sitt . al p ro u en E formatet av AL C LE SC H R IL BE R FO TO : TO NN ES VI ND SE FO TO : EI SCH 70 ed mer enn samarked m an h rt o st t E n erket Hansa-nettv n byer fra er e parad n Fargerik fiskehjell sk ti an n Gig ini opera - Quer n Tørrfisk en åg unt over V gn n Sykkelst fra lokale o g in n ld o h er d n er n Gratis u a flere scen de aktører fr n besøken . ye, mye mer n … og m ture Past is Fu LLEN: FISKEHJE l du gskaien vi På Festnin lant b m hjellen so finne Fiske r en fo a n re a være . annet skal p rr fisko era storslått tø ERLE TORIL B du Dette kan til glede deg 11 26 11 d e m i l B s n e r e m m o s på t s e f e k l o f e r sto T E K S T: Information BERGENSEREN ltur s arena. Amatørku atørkulturen am er e en tører fra Hansadag rter med ak se n o et, k li b Det vil en, Fisketorg allmenning rg o T en å åg p V e byen e rundt , byrommen Fiskehjellen irken og k ia ken, Mar ir k rs o K i g o Nykirken. ed Museer an du bli m k museum k is at u d se m an o H På nne ut nsking og fi på slektsgra e Bymuseet åd B . iske aner dørene har hanseat useum åpner eter m k is at se og Han ge aktivit m med man for publiku også bli med an re. Du k o st r g o å sm for aktiviteter fo g og delta i n ri d an v y b e. o på ne n r. For å nev barnefamilie 1. juni Lørdag 1 braker det virkelig løs n n Lørdage illinger og orest rter, teaterf er med konse nerprosjekt st n on av ku på s rk o W presentasj r HanseArt e d n u e r n e fra bye t. I tillegg g rådhuse o 2 en. 1 g S a , d ft Kra og Torg ns marked ig kl rå p det Bonde flers en blir det I Mariakirk ejakt. tt a sk g o e gudstjenest 2. juni Søndag 1 en kan du oppleve enne dag kopera D en tørrfis ldent som erasangere noe så sje n o sj elle op fe ro p gsv a g avslutnin framført Få med de . til n n lle ie je a h i Fiske estningsk m går fra F s e so tt n lu e d vs a ra pa t hele ningen. De m et Torgallmen r Vågen so ve o t n tu ls e kk festen e sy lk t e med store fo t den neste o m le e k h e p e m S fra 017. ykkel-VM 2 i Bergen; S å et p programm 016.no/no 2 sa n a h n W premier ilde, vinn -b a s n a urranse Ta H gram-konk ta s In r å ver v å re kåres h Bli med p Nye vinne r. ie m re p tte og vinn flo festivalen. dag under 16 #hansa20 JUNI 2016 BERGENSEREN G US SO LB ER FO TO : MA RI 12 AN FIN SE N Ha en aktiv sommer Fra svømming i AdO arena til padling på fjellet. Her er noe av det du kan finne på i Bergen. JUNI 2016 BERGENSEREN 13 Her skal det løpes i 30 000 timer W damsgardsdagene.no Husk også Hansadagene 9.-12. juni. Les mer på side 10-11 og på W hansa2016.no Kreativitet og moro Det arrangeres også en rekke kurs for barn i sommer. Påmelding via W deltager.no/bk Hos Fana og Ytrebygda kulturkontor kan barna melde seg på sirkusskole (uke 26), hobbyverksted (uke 25), teaterskole (uke 25) eller latterkick/ klovneskole (uke 26). Bergenhus og Årstad kulturkontor arrangerer gatekunstkurs (uke 24), analogt fotokurs (uke 25) og hip hopkurs (uke 25). Arna og Åsane kulturkontor arrangerer kurs i scenefekting og fysisk teater (uke 25), digital modellering (uke 25), hiphop og jazzdans (uke 25), skulptur- og installasjonskurs (uke 25). Sommer i Bergen Vest arrangerer aktiviteter for barn og unge i Fyllingsdalen og Laksevåg bydel. Her kan du bli med på filmworkshop (uke 25), fotoworkshop (uke 25), skatekurs (uke 25), grafittikurs (uke 26), hip hop-kurs (uke 26), t-skjortetrykk (uke 27) eller båttur (13 juli). I tillegg arrangeres Trial sommerkurs (uke 32). Les mer på kulturkontorenes egne sider på W bergen.kommune.no Naturopplevelser I all slags sommervær er byfjellene et flott og spektakulært sted å legge turen. Turtips og oppdatert aktivitetsoversikt på W bergen.kommune.no 18. juni-14. august kan du møte opp ved Skomakerdiket for kanopadling hver dag klokken 11-15. Tilbudet er gratis. Kanoer kan ikke forhåndsbestilles. Det blir også kanoutlån på Tennebekktjørna hver fredag, lørdag og søndag i uke 27-32. Sikre deg en overnatting med byens beste utsikt i Tubakuba på Fløyen. Book plass i Aktiv by på Bergen kommunes nettsider. Barn og unge med spesielle behov Villmarksleir (uke 25, 26 og 27, 2.-7. trinn) på Lønningstrand er et tilpasset friluftslivtilbud for barn som trenger ekstra oppfølging. Deltakerne vil bli ledsaget av aktivitetsledere og få være med på kanopadling, bueskyting og andre varierte idretts- og friluftsaktiviteter. Turbocamp (uke 25, 2.-10. trinn) er en aktivitetsleir med varierte idretts- og friluftsaktiviteter for barn og ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse. Treningskick (uke 31, 10-20 år) er en tilrettelagt aktivitetsleir for ungdom med utviklingshemming. Bli med på kickboksing, zumba, sirkeltrening, dansing, turer m.m. Les mer om aktivitetene og påmelding på W bergen.kommune.no/idrett FOTO : MA RIUS S OLB E RG A NFINS E N Damsgårdsdagene er en kulturfestival for hele familien og arrangeres i år 3.-5. juni. Les hele programmet på dagaktiviteter og overnatting. Leirbasen er Søreide ungdomshus. Påmelding til hermannsolheim93@gmail.com AdO arena har åpent hver dag i hele skoleferien fra klokken 10-18. Aktiv sommer for barn Aktiv sommer for ungdom Fysak allaktivitetshus arrangerer BMX Camp (uke 25, 7.-10. trinn) og Skatekamp (uke 26, 4.-10. trinn). I uke 33 er det en skateguide til stede som kan gi veiledning, tips og triks til alle. På Youth adrenalin kick (uke 26 og 32, 8.-10. trinn) får man prøve seg på utradisjonelle aktiviteter. Fysak har sommeråpent 4.-31. juli fra klokken 1219 alle dager. Ellers vanlige åpningstider. I Vikinghallen kan du bli med på crossfit (uke 25, 5.-10. trinn), eller teste ulike sportsaktiviteter og dans i Fun dance med sport (uke 25, 5.-10. trinn). Sportsutflukt (uke 27, 5.-8. trinn) er et dagtilbud med utflukter hver dag. Les mer og påmelding på W bergen.kommune.no/idrett SommerViten (uke 25 og 26, 7.-10. trinn) arrangeres i samarbeid mellom VilVite og Bergen kommune. Velkommen til kurs med mye gøy å gjøre og lære fra naturvitenskapens verden! 550 kroner. Påmelding på W vilvite.no Sommerleir med MOBY-stiftelsen (uke 26 og 27, 7.-10. trinn). Bli med på telttur, vannsport, bading, fisking, paintball og rafting på Voss. Både Bli med på sportsleir med svømming, ballspill og lek (uke 25, 26 og 27, 2.-4. trinn) i Stemmemyren idrettshall, Slåtthaughallen, Åstveit-hallen, Sandslihallen, Fyllingsdalen Idrettshall og Landåshallen. Prøv også villmarksleir (uke 25, 26 og 27, 2.-5. trinn) på Lønningsstrand. På Bydelsleiren (uke 26, 5-7 trinn) får barna drive med lek, turn, svømming, tur og ballspill. Møt opp ved Slåtthaughallen, Åstveithallen, sentrum/ Festplassen eller ved Laksevåghallen. Fun sport (uke 25 og 27, 2.-4. trinn) i Vikinghallen og Vadmyra aktivitetsleir (uke 32, 2.-5. trinn) er allsidige aktivitetstilbud der barn får leke, turne, svømme, gå tur eller spille ballspill. Camp AdO (uke 32, 4.-7. trinn) er et aktivitetstilbud for svømme- og badeglade barn. Her er det mye bassengaktivitet, i tillegg til lek og ballspill. Les mer og påmelding på W bergen.kommune.no/idrett SE VIDEO: Bli med høyt og lavt på kommunens sommerleirer. Det er mulig at noen av leirene er fulltegnet etter at Bergenseren gikk i trykken. En flunkende ny kunstgressmatte står klar i Fjellsdalen. I sommer skal fire andre kunstgressbaner i Bergen bli nye. Alle skal sikre fysisk aktivitet for små og store i mangfoldige timer de kommende årene. TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN M idlene kommer fra Kunstgressfondet. Fondet ble opprettet i 2014 og forenkler planleggingen av baner i mange år fremover. – Idrettsservice kan skifte dekke med midler fra ordinære bevillinger eller gaver fra private givere, men det å gi penger til Bergen kommune er ganske komplisert. En pengegave til kunstgressbaner fra en privat giver måtte tidligere godkjennes i bystyret. Det tok lang tid. Politikerne har imidlertid godkjent at gaver til Kunstgressfondet kan gå direkte til oss. Dermed kan vi planlegge langsiktig, uten å gå via bystyret, sier idrettssjef Terje Reistad. Hard kamp om pengene Styringsgruppen til fondet har tre medlemmer: idrettssjef i Bergen kommune, Terje Reistad, leder for Hordaland fotballkrets, Knut Berge, og Tore Thorsen (oppnevnt av Trond Mohn, den store private giveren til fondet). Sammen velger de tre hvilke baner som innstilles til idrettsbyråd Pål Hafstad Thorsen for godkjenning. – Hvordan vurderer dere slitte baner opp mot hverandre? – Klubbene kommer til fondet med ønske om ny bane. Vi ser på banen, og utfører en rekke målinger. Vi måler hvor godt en ball ruller, hvor god demping banen har, ujevnheter og mengden granulater. Hvor gammel den er og hvilke krav som stilles til banen ut fra divisjonen til hjemmelaget er også viktig. Totalvurderingen gir en prioriteringsliste, sier Reistad. Tåler syv ganger mer aktivitet enn naturgress Nærmeste nabo til banen vi møtes på er Fjellsdalen skole. Banen fylles av ivrige skoleelever i hvert eneste friminutt, noe som fører til raskere slitasje. – Slitasje av kunstgress er en suksesshistorie, sier idrettssjefen. – Det betyr at banen har produsert enormt mye fysisk aktivitet. Vedlikeholdsbehovet blir naturlig nok stort, men når behovet for utskifting skyldes stor bruk, kan vi ikke klage. Om det skyldes feil på produkter eller dårlig vedlikehold har vi et problem. Godt vedlikehold er essensielt for å få en bane til å holde lenge. Og husk at en kunstgressbane tåler syv ganger så mye aktivitet som naturgress. Vedlikehold av kunstgress er vel anvendte penger, sier han. – Hvor lenge holder en bane? – Det avhenger av bruksmengden, men vi forsøker å ikke bytte før en kunstgressbane er ti år. Årsaken er at vi kan få en million kroner i spillemidler fra departementet når en bane er fylt ti år. – Hva koster et baneskifte? – Det kan fort koste fire millioner kroner. Er den over ti år gammel kan vi trekke fra en million i tippemidler, og bruke en million mindre fra Kunstgressfondet. I tillegg får vi igjen momskompensasjonen. Totalt ender vi på et veldig mye lavere uttak fra fondet per bane, men da må vi få hver bane til å leve i ti år. Fyldig fond Ved nyttår var det 7 millioner kroner fra Trond Mohn og 7,5 millioner fra Bergen kommune i fondet. I 2016 har kommunen tilført nye 5 fondsmillioner over budsjettet. Totalt er fondet nå på snaut 20 millioner kroner. Idrettssjefen forteller at det er 10 baner i Bergen som i dag følges ekstra nøye. Totalt regner Idrettsservice at det finnes rundt 60 baner som går inn under fondet. Med stort og smått er det nærmere 100 kunstgressbaner i kommunen. Kunstgress og miljøet Det har vært diskutert om produktet som brukes i kunstgressdekket kan være miljøskadelig. Dette er de små svarte kulene, granulat, som er oppmalte bildekk. – For å adressere dette har byrådet bestemt at DETTE GJØRES I 2016 ■■ Fjellsdalen, Møhlenpris (både stor og liten bane) Stavollen og Mathopen får alle nytt dekke i sommer, finansiert gjennom Kunstgressfondet. ■■ Espeland og Rolland får helt nye baner. Arbeidet med nye Stemmemyren starter. det skal brukes termoplast i nye baner (ikke gamle kunstgressbaner som skifter dekke, red. anm.). Dette er grønne kuler helt fri for et mulig miljøskadelig element. Det er veldig mye dyrere og gir ofte en merkostnad per nye bane på 500.000 kroner, men vi gjør det likevel, sier idrettssjefen. – Noen mener også at det forsvinner opp til 200 tonn granulat hvert år, men vi tilfører 20-30 tonn årlig. Det kan ikke forsvinne mer enn vi tilfører, da ville banene være i en horribel stand. Mye koster vi sammen og leverer til deponi selv gjennom vedlikehold. Men det er klart at noe forsvinner under skoene, i klær og med vær og vind. Faren for at store mengder forsvinner til vassdrag er dog minimal. Det har vært et problem to steder. Den ene har vi lagt med termoplast og på den andre banen har vi gjort tiltak for å forhindre avrenning til vassdrag, sier idrettssjefen. Bystyret fattet i mai vedtak om at alle nye kunstgressbaner i Bergen skal lages med miljøvennlig granulat. Granulater av gamle bildekk skal ikke brukes som innfyll. Slik blir Stemmemyren Stemmemyren får et solid løft i 2016. Den gamle grusbanen får kunstgress, og det bygges nytt arrangementsbygg med garderober, samt tak over tribunen. Det blir totalt fire kunstgressbaner på Stemmemyren. Arbeidet starter i slutten av august/tidlig september. Garderobeanlegg skal stå ferdig tidlig i juni 2017, mens kunstgressbanen ferdigstilles i løpet av 2017. n ILLUSTRASJON : MARI ANNE VIN JUM FOTO: K ATA RINA LUNDE Markeder og festivaler Søndag 5. juni klokken 11-17 er det Parkdag i Nygårdsparken med musikk fra scenen, underholdning, enkel kafé og en rekke aktiviteter for barn. FO TO : KA TA RI NA LU ND E T E K S T: A N D R E W M . S . B U L L E R 14 JUNI 2016 BERGENSEREN JUNI 2016 15 FOTO: CHRIS TINE HV IDS TE N FOTO: H Å VA R D H OLME Fjell, grønne lunger, smale stier og skjulte perler. Grønn etat trenger din hjelp til å kartlegge og verdisette friluftslivsområder i Bergen kommune. BERGENSEREN T E K S T: K ATA R I N A L U N D E W bergen.kommune.no/gronn-etat T E K S T: K ATA R I N A L U N D E Dette er spørsmål som tas opp når kommuneplanens arealdel (KPA) nå rulleres. Planen gir rammer for framtidig arealbruk og består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Gå- og sykkelbyen Viktige føringer for arealdelen er blant annet «Gåbyen» og «Kompakt by». Visjonen om Gåbyen innebærer at det å gå skal være den vanligste transportformen. Med Kompakt by sikter en til et tettbygd og mangfoldig bysentrum, der man i bydelssentre og lokalsentre får dekket hverdagens behov for offentlige tilbud, service og sosiale møtesteder i gangavstand fra boligen. KARTLEGGER: Prosjektmedarbeider Gunvar Mikkelsen i Grønn etat bruker nettbrett til å loggføre områder. Her er han i Laksevåg bydel. AL FO TO : MA RI US HAR DU SPØRSMÅL OM PROSJEKTET? KONTAKT: Prosjektleder Anders Søyland, e-post anders.soyland@bergen.kommune.no Prosjektmedarbeider Gunvar Mikkelsen, e-post gunvar.mikkelsen@bergen.kommune.no SO LB ER G FO TO: GUNVAR MIKKEL SEN PÅ TUR I BYFJELLENE: Byfjellene i Bergen er perfekt for rekreasjon og friluftsliv. Nå skal alle friluftslivsområder i kommunen registreres i en ny kartlegging. Sendes på høring i år I løpet av våren har Byrådsavdeling for byutvikling invitert til fire innspillsmøter til KPA med temaene bolig, transport, næring og blågrønne strukturer. I tillegg løftes noen tema opp som prinsippsaker for bystyret, disse skal gi føringer for utarbeidelsen av et planforslag. I henhold til fremdriftsplanen vil byrådet legge frem et høringsforslag i slutten av 2016. Bystyret skal vedta planen i juni 2017. BR AN D SD Gi ditt innspill Grønn etats kartlegging er nå lagt ut på høring for publikum på Grønn etats nettsider, og nå ønsker arbeidsgruppen, med representanter fra både kommunen og Bergen Turlag, innspill fra bergenserne. Er det noen plasser som mangler i kartleggingen? Bør utstrekningen av noen områder endres? Har områdene fått riktig verdi? – Innspillene kan føre til at vi justerer kartet vi har utformet, sier Søyland og oppfordrer bergenserne til å engasjere seg. Høringsfristen er satt til 1. juli 2016. Kartet over registrerte friluftslivsområder og tilbakemeldingsskjema finner du på Bergen kommunes nettsider på Hvor mange boliger skal bygges, hvordan gjøre uterommene bedre, hvor skal man plassere næringsvirksomhet og hvordan følge opp målene om gå- og sykkelbyen? Føringer for arealdelen Planprogrammet for kommuneplanen ble vedtatt i november 2014. I 2015 ble det utarbeidet en samfunnsdel og en rekke utredninger i tråd med planprogrammet. «Kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030» er kommunens overordnede plan og gir føringer for blant annet arealdelen. Visjonen er en aktiv og attraktiv by, og samfunnsdelen peker på totalt ni hovedmål. FO TO : JA N R O BE RT Første storkommune ut Alle bydelene i Bergen skal kartlegges. Over 500 enkeltområder er registrert. – Vi ønsker å legge til rette for at publikum i større grad skal bli klar over friluftslivsområdene i nærmiljøene, sier Mikkelsen. Områdene vurderes ut ifra kriterier som bruksfrekvens, egnethet, opplevelseskvaliteter og tilgjengelighet. Hvert område skal verdisettes som enten svært viktig, viktig, registrert eller ikke klassifisert friluftslivsområde. Metoden for verdisetting er basert på en veileder fra Miljødirektoratet. – Det er et nasjonalt mål at flest mulig av landets kommuner skal ha kartlagt og verdisatt sine friluftsområder innen 2018. Bergen er blant de første av storbyene som har igangsatt en slik kartlegging, forteller Søyland. Si din mening om friluftslivet Planlegger Bergen for fremtiden FOTO: KATARI NA LUN DE D et er tidlig vår like vest for Alvøen. Solen har akkurat tittet frem fra skydekket etter en lengre periode med gråvær i Bergen. En smal sti krongler seg frem i skogsområdet over sjølinjen. To fuglehunder kommer løpende med eier i hælene. Prosjektmedarbeider Gunvar Mikkelsen i Grønn etat registrerer at området er i bruk. Han tar opp et fotoapparat og knipser noen bilder, før han aktiverer GPS-en på et medbrakt nettbrett og logger stien. Siden sommeren 2015 har Grønn etat jobbet med å kartlegge og verdisette alle områder som brukes til rekreasjon og friluftsliv i Bergen kommune. Formålet er å bedre kunnskapen om hvilke friluftslivsområder som benyttes og hvordan disse brukes. Kartleggingen er med å danne grunnlaget for arealplanlegging og virksomhetsarbeid for friluftsliv, og vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for en ny kommuneplan. – Dette er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet, sier prosjektleder Anders Søyland i Grønn etat. Fylkeskommunen har tidligere gjennomført en regional kartlegging for hele Hordaland, men den nye kartleggingen er mer detaljert. – Byfjellene og de store utfartsområdene vet vi mye om, men så finnes det mindre områder som hundremeterskoger og nærtur-områder som vi mangler en del informasjon om. Vi har blant annet sett i dette arbeidet at det er mange stier som ikke er registrert i kart, sier Søyland. AN FI NS EN NYE SKILT PÅ BYFJELLENE: Grønn etat er i gang med ny og forbedret skilting på byfjellene. Først ut er Landåsfjellet og Ulriken, før Fløyen og Borgaskaret mot Åsane står for tur. AKTIVE UTENDØRS: Hver bydel har sine områder for friluftsliv – hva er dine favoritter? Her er deltakerne på fjorårets sommerleir på strutsegården i Fyllingsdalen, på rebusløp i skogen. GRØNN LUNGE: Om lag 500 enkeltområder er registrert i kartleggingen. Er noen steder glemt? Se kartet på kommunens nettsider og meld fra om du ser noen mangler. Gi innspill Du kan fremdeles komme med innspill til arbeidet med å rullere KPA. Merk innspillet ditt med saksnummer 201418880 og send til postmottak.planavdelingen@bergen. kommune.no. Mottatte innspill besvares ikke direkte, men vil bli referert og kommentert av fagetaten og tatt med i saksbehandlingen videre til politisk behandling. Du kan følge behandlingen i de politiske utvalgene her: www.bergen.kommune. no/bksak. LES MER: W bergen.kommune.no/aktuelt/tema/ kommuneplanens-arealdel-2016 16 JUNI 2016 BERGENSEREN JUNI 2016 Sykler du? n Sykkelbyen Bergen har lagt ut forslag til fine sykkelløyper i Bergen. Du finner dem også merket på kartet på nettsiden deres. Fine løyper er for eksempel langs Svartediket innover i Isdalen, den nedlagte Vossebanetraseen fra Gamlehaugen til Nesttun, samt rundtur i Fyllingsdalen rundt Ortuvannet og Lynghaugtjernet. W sykkelbyenbergen.no I høst starter den omfattende oppryddingen av forurenset sjøbunn i Byfjorden. Først ut er Puddefjorden. TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ SE VIDEO: Tony Kolås ved Den grønne sykkel viser deg hvordan du gjør sykkelen klar for Bergens gater. Skal utbedre Kollevåg friluftsområde S Finkornet fjellmasse Bergen kommune mottar tunellboremasser fra Jernbaneverket etter hvert som steinknusemaskinen Ulrikke spiser seg vei gjennom Ulriken. – Denne type steinmasser er spesielt godt egnet, fordi den dekker sjøbunnen godt og har en finkornet substans som gjør at liv etablerer seg på nytt. Vi vil få ny tang og tare og dyreliv, med andre ord en helt ny, ren sjøbunn, forklarer Vikse. Steinmassene blir nå oppbevart i Arna steinknuseverk. Deres vei til bunnen i Puddefjorden vil gå på lasteplan til Steinestø kai, videre i båt til Puddefjorden, og så i rør ned til bunnen av fjorden. Tildekkingslaget skal være 40 centimeter dypt, som da isolerer forurensningen i den gamle sjøbunnen. At denne metoden virker, har man allerede sett under byggingen av Småpudden. Her ble det dekket til rundt brofundamentene, og prøver i etterkant viser så godt som ingen spor av miljøgifter. Vågen og Store Lungegårdsvann Etter Puddefjorden skal sjøbunnen ryddes i både Vågen og Store Lungegårdsvann. – Bergen kommune samarbeider med Bybanekontoret om utfyllingene som skal skje i Store Lungegårdsvann. Arbeidet i Vågen ligger lenger frem. Her er det utfordringer både på grunn av stor havneaktivitet, samt marin arkeologi som skal vernes, opplyser Vikse. For Vågen vil opprydningstiltakene bli utviklet i samråd med Riksantikvaren. Kostholdsråd Forurensningen i sjøbunnen i Bergen havn kommer først og fremst fra tidligere industriutslipp og fra miljøgifter fra for eksempel veitrafikk, gammel maling og andre fasadematerialer. Miljøgiftene på havbunnen er fettløselige. Det vil si at de løser seg i fett, og lite i vann. Mattilsynet advarer derfor mot visse typer sjømat fra Byfjorden som ål, brunmat i krabbe og dypvannsfisk som brosme og lange. Gravide og ammende bør heller ikke spise torsk og annen mager fisk som er fisket i Byfjorden. Overvåker vannmiljøet Opprydding av sjøbunn er planlagt flere steder i Norge som en del av et nasjonalt program der Miljødirektoratet har prioritert 17 områder. Bergen havn er en del av dette programmet og mottar statlig tilskudd til gjennomføring av oppryddingsarbeidet. Målet for Bergen er at tiltak i Byfjorden skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden. Bergen kommune er opptatt av å forhindre spredning av forurensning og vil overvåke vannmiljøet i anleggsfasen. Etter oppryddingen vil kommunen overvåke sjøbunnen over tid – for å sikre et best mulig vannmiljø i vannkanten rundt byen. FO TO: GRY ST ENERSEN n I 1982 ble Kollevågen, der Bergen kommune lagret avfall over en periode på 45 år, tildekket og tilrettelagt som friluftsområde. Nå skal Bergen kommune utbedre området på ny – tre steder i den eksisterende tildekkingen under vann, samt i områdene på land og i strandsonen. Arbeidene blir gjennomført vinteren 2016-2017. I anleggsperioden vil friluftsområdet være stengt for ferdsel, men det kan brukes som normalt i badesesongen 2016. Prosjektet i Kollevåg organiseres i samarbeid med prosjektet Renere Havn Bergen. W bergen.kommune.no/gronn jøbunnen i indre deler av Byfjorden er svært forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller. Vannkvaliteten er generelt god, men miljøgifter som ligger på sjøbunnen, sprer seg i næringskjeden til planteliv, bunndyr og fisk. Vågen, Puddefjorden og Store Lungegårdsvann må derfor ryddes for å redusere spredningen av miljøgifter fra havbunnen. Tiltakene i Puddefjorden starter i høst, og målet er å bli ferdig tidlig i 2018. – Vi kommer til å dekke havbunnen med rene steinmasser ned til 20 meters dyp. Det er nemlig i de grunneste områdene spredningen av miljøgiftene er størst, fordi bølgekraft og aktivitet i havnen virvler opp bunnen, forteller Per Vikse ved Klimaseksjonen, prosjektleder for Renere havn Bergen. Før tildekkingen blir sjøbunnen ryddet for gammelt skrot. – Noen steder må vi også mudre, det vil si å ta vekk en del masser for å sikre dyp nok seilingsled for skip, forklarer Vikse. 17 FOTO: K ATA R IN A LU N D E Lager ny og ren sjøbunn i Puddefjorden FORNYER FJORDEN: Havbunnen skal tildekkes ned til 20 meters dyp, og arbeidet starter innerst i Puddefjorden, her ved båthavnen og statuen av Arne Mæland. I bakgrunnen skimtes Småpudden – gang og sykkelbroen som åpner i juni. BERGENSEREN RYDDING AV PUDDEFJORDEN ■■ Området som skal ryddes, strekker seg fra Kirkebukten og Dikkedokken i Vest til Solheimsviken i øst, og dekker totalt 440.000 m² fra 0-20 meters dyp ■■ Sjøbunnen dekkes med rene sand- og steinmasser fra Nye Ulrikstunnel. Med gjennomsnittlig 40 cm tykkelse på tildekkingen vil det gå med rundt 280.000 tonn med masser. ■■ Der det er mye båttrafikk og sterk strøm, er det behov for tyngre materiale i tillegg – for eksempel større stein, som vil hindre erosjon og masseforflytning på den nye sjøbunnen. VIL DU VITE MER: W bergen.kommune.no/renerehavn TIL BUNNS: Tunellboremassene skal senkes skånsomt ned på havbunnen gjennom et rør. Her fra arbeidet med å tildekke rundt brofundamentene til Småpudden, utført av Sjøentreprenøren/NCC. Spørsmål og svar om sprøyterom Til høsten åpner Bergens første sprøyterom i Strax-huset på Laksevåg. Vi har snakket med ruskoordinator Henriette Blattmann om tilbudet. T E K S T O G F O T O : K ATA R I N A L U N D E Hva er din rolle i arbeidet med sprøyterom? – Jeg er ansatt som ruskoordinator ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, og min stilling er knyttet opp til Handlingsplan mot åpne russcener. Jeg er også med i arbeidsgruppen som jobber med etableringen av sprøyterom . Hva er et sprøyterom? – Sprøyterom er et offentlig drevet lokale hvor heroinmisbrukere kan ta med seg illegalt tilegnet heroin for injisering, under tilsyn av kvalifisert personale og med rent brukerutstyr. Tilbudet er regulert av en egen sprøyteromslov og -forskrift, som også regulerer hvordan sprøyterommet skal innrettes. Hvorfor ønsker kommunen sprøyterom? – I tråd med handlingsplan for rusfeltet, ønsker man differensierte og desentraliserte tilbud for rusavhengige. Et sprøyterom er et viktig tiltak for skadereduksjon, trygghet og verdighet for rusavhengige. I stedet for å injisere på gaten, i en tilfeldig undergang, trappeoppgang eller i sitt eget hjem, vil injeksjonsbrukere nå få tilbud om et sprøyterom innenfor et gitt tidsrom. Det har aldri vært et overdosedødsfall i sprøyterom. Hvorfor blir det lagt til Strax-huset? – Strax-huset har cirka 1600 unike brukere. Der har man allerede et etablert lavterskeltilbud til de mest vanskeligstilte rusmiddelavhengige, og det gir mening å plassere sprøyterommet der mange av brukerne allerede er. Det er viktig å ha to tanker i hodet på en gang. Sprøyterom er et skadereduserende tilbud, men vi må også tenke rehabilitering. Vil det gjøres tiltak i området det etableres? – Ja. Vi har en operativ gruppe som møtes hver 14. dag, hvor ulike tjenester og aktører er representert, og får rapport om russituasjonen i Bergen by. Per dags dato er det Strax-huset og Damsgård vi bruker det meste av tiden vår på. – Politiet har en egen innsatsgruppe som er daglig til stede ved Strax-huset. ALF har lavterskel arbeidstrening hvor de rydder området for brukerutstyr og boss tre ganger i uken. Vegvesenet eier gangveien. – Vi har også en nærmiljøgruppe hvor aktører og naboer i området er invitert inn. Her kan man ta opp aktuelle spørsmål og forslag til tiltak. På det første møtet i april ble følgende strakstiltak presentert: Bemanningen ved Straxhuset skal styrkes med fem årsverk, det settes inn vektertjenester i området og det settes opp en bosscontainer i nærheten av gangtunnelen. 18 JUNI 2016 BERGENSEREN JUNI 2016 Politikk på 1-2-3 DET POLITISKE SYSTEMET I BERGEN BYR ÅDET Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret. Ved å lese denne siden, får du med deg det aller viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. W bergen.kommune.no/politikk BYST YRET Bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett. Siden forrige utgave av Bergenseren har bypolitikerne fattet endelig vedtak i blant annet disse sakene: FOTO: HÅ VA RD HOLME HELSE OG OMSORG Det skal utarbeides en helhetlig reguleringsplan for å utvikle rådhuskvartalet. Byrådet har også vedtatt sikring av rådhuskvartalet. Tiltakene fører til at informasjonssenteret i rådhuset flyttes til Kaigaten 4. BYMILJØ Bystyret har vedtatt revidert beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen, der tidsdifferensierte bompenger er et av tiltakene. Nye strakstiltak er også vedtatt, som beredskapstakster i bompengeringen og gratis kollektivtransport på dager med varslet høy luftforurensning. I år og neste år skal kommunen gjennomføre sykkeltiltak i enveiskjørte gater slik at det blir trygt å sykle mot kjøreretning. Byrådet vil opprette en byarkitekt-etat for å styrke koblingen mellom arkitektur, kunst og klima. , Byrådet har besluttet å avvikle brukervalg for hjemmesykepleie. Forslag til ny forskrift og retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger er sendt på høring. Kommunen har overtatt driften av Odinsvei bosenter og Søreide sykehjem. , Og bystyret sier ja til bygging av to nye boligblokker i Nesvegen/Knappen i Åsane, bolig og butikk i Erleveien 20, nybygg på nedre Åstveit, nye leiligheter i Skuteviksveien 30 og økt utnyttelse av Nyhavn vest med boliger, kontor, havn og småbåtanlegg. F OTO: ANN -KRI STI N LOO DT Z Bystyret anbefaler at Bergen kommune bruker barnetråkk i større planarbeid. Det betyr at man tar hensyn til barn og unges interesser i planleggingen ved å dokumentere barns lek i aktuelle områder. Bergen kommune skal samarbeide med Os, Fusa, Osterøy og Samnanger kommuner om barnevernvakt. Bystyret har behandlet flere årsrapporter. Status for barnevernet viser at de fikk færre meldinger og at færre barn trengte tiltak i 2015. Status for tjenester til utviklingshemmede viser at det har kommet flere dagsenterplasser, kommunen gir mer avlastning, men at det fortsatt er mange som ønsker bolig. MARI US SOLBERG ANF IN SEN Det blir bybane over Bryggen; det har bystyret bestemt. Det vil bli utlyst en arkitekt- og designkonkurranse for helhetlig utforming av området Torget– Vetrlidsalmenning–Finnegårdsgaten– Bryggen. Bystyret slutter seg til forslag om en helhetlig brannsikringsplan for tett trehusbebyggelse i Bergen. Bystyret har vedtatt plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019. K U LT U R O G I D R E T T Bystyret har vedtatt å slå sammen filmfondene Fuzz as og Filmkraft Fond as, fordi antall regionale fond som mottar statstilskudd, skal halveres fra 2015 til 2016. Byrådet har startet arbeidet med å utrede en fremtidig byarena i Bergen. Nygårdstangen, Nymarksområdet, Status for samhandling med sykehus viser at Bergen kommune tar imot pasienter raskere enn før, men det er risiko for at noen skrives ut for tidlig og at informasjon mellom kommune og sykehus ikke er god nok. Bystyret har bedt om en gjennomgang av dette. Byrådet har prioritert søknader om tilskudd fra Bufdir til tiltak mot barnefattigdom i Bergen. BARNEHAGE OG SKOLE Samtlige barnehager i Bergen kommune har nå fått undersøkt den bygningstekniske tilstanden. I april behandlet bystyret de 22 siste rapportene. – Jeg er utdannet jordskiftekandidat fra Ås. Etter å ha jobbet som prosjektleder i Jernbaneverket og på Bybanen, ble jeg for fire år siden hentet inn til dette prosjektet av Trafikketaten. – Det er at du ser helt konkret at du skaper noe. At ting vokser opp, at det blir bygget og at det er samfunnsnyttig og noe folk ønsker seg. Både Bybanen og denne broen er noe folk blir glade for at kommer på plass. Er det noe med jobben du ville ha forandret på? – Jeg ville gjerne hatt flere damer i denne bransjen. Det synes jeg hadde vært veldig kjekt. Vi er veldig i mindretall i anleggsbransjen, så flere kvinnelige kolleger er noe jeg hadde satt pris på. VIL DU JOBBE I KOMMUNEN? W bergen.kommune.no/jobb Til et statlig forslag om å innføre en svømmeprøve på 4. trinn, uttaler bystyret at Bergen kommune mener det er best for eleven å vise delferdigheter over tid. Det er innført tegnspråktolking av bystyremøtene på kommunens web-TV, som en prøveordning på to år. Byrådet har fastsatt satser for leie av areal til uteservering i og utenfor sentrum i 2016. Bergen kommune har fått ny beredskapsplan. Planen er virksomhetsovergripende og gjelder for alle enhetene i kommunen. Folkefest på 50-tallet T E K S T: K A T A R I N A L U N D E F O T O G R A F U K J E N T / B E R G E N B YA R K I V Landssangerstevnet i Bergen i 1956 var det første landsdekkende etter krigen. Stevnet hadde sin offisielle åpning på Festplassen 20. mai og varte i tre dager med festkonserter i «Sangerhallen» på nedre Nygård, kirkekonserter og en egen barnekonsert. Det ble i tillegg arrangert oppmarsj fra Festningskaien, over Bryggen og til Festplassen (bildet). LØS OG VINN 1 2 3 Hva heter lederen for prosjektet «Smart omsorg»? Når i sommer arrangeres Hansadagene i Bergen? Hvor stort er området som nå skal ryddes i Puddefjorden? Norges Landssangerforbund som arrangerte stevnet ble dannet i 1921 gjennom sammenslåing av flere mannsangerforbund. Kvinner ble ikke inkludert i forbundet før lenge etter 2. verdenskrig. Norges Landssangerforbund gikk i 1985 inn i Norges Korforbund. Vi trekker ut én hovedvinner som får to gavekort, mens to andre vinnere får ett gavekort på én film fra Bergen Kino. VINNERE FRA NR 1 • 2016: Kristin Esperås, Ulset Ritha Fyllingen, Fyllingsdalen Johnny Magne Holmen, Olsvik Kontakt byombudet@bergen.kommune.no Telefon: 55 56 64 04 – Ja, det tror jeg. Det er allerede mange som spør om å få komme over. Beboere på Damsgårdssiden minner meg på at jeg må si at «broen går fra Damsgårdssiden og til byen». Det er den veien broen går. Dette er en del av områdeløftet for Damsgård. Jeg tror at broen er et godt bidrag til den nye energien rundt Damsgårdssundet. Det er valgt utbyggingskonsept for Eidsvåg skole. Det gamle hovedbygget fra 1952 beholdes, mens øvrige bygg erstattes med nybygg. ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Tror du det blir populært å gå og sykle over Småpudden? Skolenes opptaksområder er justert. Byrådet har vedtatt bydelsvise endringer og tiltak for skoleåret 2016/2017. VIL DU VITE MER OM DISSE OG ANDRE SAKER? SE UNDER BYRÅD/BYSTYRE OG «BEHANDLEDE SAKER» PÅ bergen.kommune.no/politikk Hva slags bakgrunn har du og hvordan får du man en slik jobb? Hva er det beste med jobben? Bystyret har vedtatt plan for barnehage i et tidligere skolebygg i Arna. Videre at kommunen kjøper skole- og barnehagetomter i Ulset vest for 65 millioner kroner. T E K S T: K ATA R I N A L U N D E W – Det var kjempegøy å se da broen åpnet seg for første gang. Det er et skikkelig godt minne. At ting virket, men også selve monteringen og da stålet kom på plass. Et annet godt minne er da vi sto på bunnen av Puddefjorden. Vi hadde laget en tørr byggegrop på minus 10 meter, og vi kunne la folk jobbe på bunnen av Puddefjorden. Det var et stort øyeblikk. Hva består jobben i? – Jeg er den øverste lederen på anleggene. Min jobb er å styre framdrift og økonomi, og kontrakter med entreprenørene og de som prosjekterer. Jeg trekker i trådene slik at alle jobber i riktig retning. Her blir vi ferdig til riktig tid. Vi er klare til åpning av Småpudden 14. juni. BYOMBUDET HJELPER DEG Hva er ditt beste jobbminne fra dette prosjektet? NAVN: Gry B. Stenersen ALDER: 55 STILLING: Prosjektleder, etat for utbyggingsavtaler AKTUELL MED: Prosjektleder for Småpudden som åpner 14. juni 19 FOTO: MA RIUS S OLB E RG A NFINS E N Byrådet har startet planarbeid for godsterminalen på Nygårdstangen. Hensikten er å sikre nok kapasitet til å håndtere en økende godsmengde frem til et nytt logistikknutepunkt er etablert. Overordnet mål er å legge til rette for at mer gods overføres fra vei til sjø og bane. Oppgradering av Nygårdstangen skal gi grunnlag for å frigi terminalområdet på Mindemyren til å etablere bybane mot Fyllingsdalen. Utredningen skal også vurdere en mulig bystrand. Bystyret har godkjent kommunal garanti for lån til ny ridesti og -hall for Epona Rideklubb. JOBBEN MIN TEKST OG FOTO: ANDREW M.S. BULLER Ny plan for godsterminalen på Nygårdstangen Mindemyren og Slettebakken er aktuelle lokaliseringer. Småpuddesjefen BERGENSEREN SEND S VA R E N E T I L : bergenseren@bergen. kommune.no eller: Bergen kommune, Seksjon informasjon, Bergen Rådhus, postboks 7700, 5020 Bergen Merk sendingen «Løs & Vinn». Husk å oppgi navn og postadresse. Vinnerne annonseres i neste utgave av Bergenseren. BENEDICTE GRAM KNUTSEN HOS BYOMBUDET Nærskoleprinsippet Opplæringsloven regulerer rettigheter og plikter i grunnskolen. Grunnskoleelevers rett til å få gå på nærskolen er hjemlet i Opplæringsloven § 8-1, 1. ledd. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider. Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også objektive forhold som topografi og farlig skolevei. Det er en utfordring for nærskoleprinsippet at en individuell rettighet skal oppfylles, i utgangspunktet uavhengig av kommunens økonomi. Opplæringsloven gir kommunen hjemmel til å fastsette forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner til. En grunnleggende forutsetning er imidlertid at nærskoleprinsippet også skal ivaretas når kommunen fastsetter skolekretsene. Kommunens forskrift om skolekretsgrenser er ment å sikre forutberegnelighet og likebehandling for innbyggerne. Uansett hva som regnes som nærskolen i henhold til loven, kan elever etter opplæringsloven § 8-1, 2. ledd søke om å få gå på en annen skole enn den eleven sokner til. Et vedtak om å gå på en annen skole enn nærskolen er underlagt «kommunens frie skjønn». Fylkesmannens adgang til å overprøve denne type vedtak er derfor begrenset. Kontaktinformasjon SENT RA LBOR D B ER G EN KO M M UNE 05556 HUSK KOMMUNETORGET Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver lørdag. Informerer om åpne politiske møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du finner også viktige meldinger og oppfordringer til befolkningen. D U M ØTER OSS PÅ F A C E B O O K facebook.com/bergenkommune I N S T A G R A M instagram.com/bergen_kommune C H A T bergen.kommune.no T W I T T E R twitter.com/bergenkommune W bergen.kommune.no Kundesentre Helse og omsorg Sosialtjenesten IN F ORMASJONSSE NTERET I BERG EN RÅDHUS , 1 . E T G . Tlf. 05556 / 55 56 61 71 – Faks 53 03 16 40 - Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen E info.avd@bergen.kommune.no NÅR LIV OG HELSE S T Å R I FA R E N AV A R N A SOSIA LT J EN ESTE Øyrane Torg, Ådnavegen 63 Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen Tlf. 55 56 26 00 Ring 113 Åpent kl. 07.45–20.00 (mandag – torsdag), fredag kl. 07.45–15.00. Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.). Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. Internett for publikum. B E R G E N L E G E VA K T Bergen helsehus, Solheimsgaten 9 S E RVICESENTERET TRAFI KKETATEN Neumannsgate 1, tlf. 55 56 88 50. Åpent 07.30–14.30 | Telefontid kl. 07.45–15.00 Døgnåpent – akutte henvendelser Tlf. 116 117 Tlf. 55 56 87 60 E L E KTRONISK SPØ RRETJENESTE Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag–torsdag kl. 08.00–19.00. Fredag kl. 08.00–15.00. B Y OMBUDET Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Tlf. 55 56 64 04 E byombudet@bergen.kommune.no BY G GESAK Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer. Allehelgensgt. 5 Tlf. 55 56 63 10 KEM NERE N Tlf. 53 03 08 00 Nonnesetergaten 4 E kemneren@bergen.kommune.no BO LI G ETAT E N Domkirkegaten 6A Tlf. 55 56 65 76 VANN O G AV L Ø P Kundesenteret Fjøsangerveien 68 Tlf. 55 56 60 00 Kommunens nødnumre VA KTSENTRALEN Vaktsentralen er åpen hele døgnet for melding av feil på vann, vei og kloakk. Tlf. 55 56 78 15 NØ D– O G B R A N N S E N T R A L Felles for 30 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Ring 110 Forvaltningsenhetene i bydelene Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m. S O NE NORD Arna, Bergenhus, Åsane Tlf. 55 56 70 70 SO NE VEST Fyllingsdalen, Laksevåg Tlf. 55 56 54 40 SONE SØR Fana, Ytrebygda, Årstad Tlf. 55 56 51 90 For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren, tlf. 53 03 08 00. For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt forvaltningsenheten i din bydel. F ORVALTNINGSENHET FO R PSYKI SK HELSE Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Kalfarveien 20. Tlf 55 56 84 70. Kulturkontor A RN A OG ÅSANE K ULTURKONTOR Åsane senter 40 Tlf. 55 56 71 15 FANA O G Y T R E B Y G D A KULTURKO N TO R Østre Nesttunvegen 18 Tlf. 55 56 11 06 B E R GENHUS OG ÅRSTAD K ULTURKONTOR Neumannsgt. 1 (3. etasje) Tlf. 55 56 92 10 FYLLI NG S D A L E N O G LAKSEVÅG K U LT U R K O N TO R Johan Berentsens vei 4 (2. etasje i Jørsbygget) Tlf. 55 56 96 00 Se mer enn 1 200 aktivitetstilbud i frivillig regi: W bergen.kommune.no/frivillig N AV B ER GEN H U S S OSIA LTJ EN ESTE Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen Tlf. 55 56 95 00 L E G E VA K T I B Y D E L E N E Fana legevakt, kommunehuset på Nesttun Tlf. 55 56 13 00 N AV FA N A S OSIA LTJ EN ESTE Østre Nesttunvegen 8, Pb. 3, 5852 Bergen Tlf. 55 56 13 21 Loddefjord legevakt, Vestkanten Tlf. 55 51 33 70 N AV FYLLIN GSD A LEN SOSIA LTJ EN ESTE Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen Tlf. 55 56 54 60 Åsane legevakt, Åsane senter Tlf. 55 56 70 00 Legevaktstasjonene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene. Åpningstider for alle er mandag–fredag kl. 16.00–22.00, lørdag, søndag, helligdager kl. 12.00–18.00. Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege. BERGEN BIDRAR Koordinerer frivillig innsats til flyktninger. Tlf. 55 56 75 70 E bergen.bidrar@bergen.kommune.no KRISESENTERET FOR BERGEN OG OMEGN Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte kvinner, menn og barn. Tlf. 55 31 50 50 R Å D G I V N I N G S K O N TO R FOR HØRSELSHEMMEDE OG DØVBLINDE Tlf. 55 56 94 75 / 480 73 824 E radgivning.horsel@bergen.kommune.no HJELPEMIDDELHUSET Korttidsutleie av hjelpemidler. Tlf. 53 03 48 80 Barnevernet Barneverntjenesten har kontorer i hver bydel. Kontaktinfo på W bergen.kommune.no Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf. 116 111 B A R N E V E R N VA K T E N Hverdager kl. 08.00–02.00 Helg kl. 17.00–02.00 Tlf. 55 36 11 80 Evt. via politi 55 55 63 00 U T E K O N TA K T E N S R Å D G I V N I N G S T J E N E S T E FOR BARN OG UNGE Tlf. 55 56 86 00/51 Strømgaten 10 Mandag–Onsdag: Kl. 12.00–14.00 Torsdag: Kl.16.00–18.00 Fredag: Kl. 12.00–14.00 N AV LA K SEVÅ G SOSIA LTJ EN ESTE Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2 Pb. 123, 5881 Bergen Tlf. 55 56 98 44 N AV YTR EB YGD A SOSIA LTJ EN ESTE Aurdalslia 10 Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen Tlf. 55 56 17 00 N AV Å R STA D S OSIA LTJ EN ESTE Solheimsgaten 13 Pb. 7715, 5020 Bergen Tlf. 55 56 50 50 N AV Å SA N E S OSIA LTJ EN ESTE Åsane Senter 19 5116 Ulset, Bergen Tlf. 55 56 70 50 N AV K ON TA K TSEN TER Fellesnummer for ti fylker, inklusiv Hordaland: Tlf. 55 55 33 33 N AV K ON TA K TSEN TER , PEN SJ ON Tlf. 55 55 33 34 Idrett B YR Å D SAVD ELIN G FOR K U LTU R , N ÆR IN G, ID R ETT OG K IR K E Tlf. 55 56 62 23 ID R ETTSSERVIC E Tlf. 55 56 24 80 FYSA K A LLA K TIVITETSH U S Tlf. 53 03 96 90 W fysakbergen.no
© Copyright 2024