Du kan lesa sakspapir til møtet her.
Radøy kommune Innkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: Møtestad: Møtetid: 30.08.2016 Kommunestyresalen 09:00 Saksliste: Saksnr 064/2016 065/2016 066/2016 067/2016 068/2016 069/2016 070/2016 071/2016 072/2016 073/2016 074/2016 075/2016 Tittel Framlegg til Kommunal planstrategi Radøy kommune 2016 - 2020 - gjennomgang og mandat til utlegging Budsjettregulering september 2016 Etablering av nytt selskap for hamnesamarbeid i bergensregionen og avvikling av dagens Bergen og Omland havnevesen (BOH) Forlengig av sal- og skjenkeløyve 2016-2020 Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke Delegering av mynde til å forhandla løn Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar Tilbakebetaling av oppteke startlån 2016 Forslag til endring av konsesjonslova, jordlova og lov om odelsretten og odelslova Kloakksanering Manger - nytt reinseanlegg Nye garderobar Manger skule Meldingar og referatsaker Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf 56 34 90 00. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 22. august 2016 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær Radøy kommune Saksframlegg Saknr 064/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Rolf Raknes 16/230 16/10429 Framlegg til Kommunal planstrategi Radøy kommune 2016 - 2020 gjennomgang og mandat til utlegging Saksopplysingar: Bakgrunn Kravet til kommunal planstrategi er nedfelt i plan- og bygningslova §10-1. I planstrategien skal kommunestyret som eit minimum ta stilling til om kommuneplanen skal reviderast i valperioden, eller om den skal vidareførast utan endringar. Planstrategien bør også omfatta drøfting av kommunen sine strategiske val knytt til samfunnsutvikling. Dette omfattar mellom anna langsiktig arealbruk, miljøutfordringar, verksemda i sektorane og ei vurdering av kommunen sin trong for planar i perioden. Planstrategiarbeidet bør innehalde ei vurdering av utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står overfor, både som samfunn og organisasjon, i dei komande åra. Denne vurderinga skal danne grunnlag for at kommunen i planstrategien kan ta stilling til kva planar som må reviderast og utarbeidast for å oppnå ønskt utvikling. Vurdering I prosessen fram til framlegg til planstrategi er det arbeidd med å finna kva planar Radøy kommune treng for å møta utfordringane i perioden. Alle kommunen sine overordna planar, innan alle sektorar, inngår i planstrategien. Det er lagt vekt på utarbeiding av eit oversiktleg og tenleg planverk. Gjeldande planoversikt frå Planstrategi for Radøy kommune 2012 vart sendt på høyring til alle sektorar i kommunen i vår for å få innspel til ei oppdatert liste både over eksisterande planar og trong for nye planar. Det er halde ulike møte i prosessen, mellom anna med helsesektor og eldreråd, planforum med alle sektorar og arbeidsmøte med kommunestyret. Det er no utarbeidd eit utkast til framlegg til planstrategi for perioden 2016-2020. Ny planstrategi skal etter plan- og bygningslova § 10-1 vedtakast innan eit år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Rådmannen ynskjer å leggje planstrategien fram for kommunestyret til godkjenning i møte 27.10.16. Før handsaming i kommunestyret skal framlegget sendast på høyring til statlege og regionale styresmaktar og nabokommunar, og leggjast ut til offentleg ettersyn i minst 30 dagar. Konklusjon Med grunnlag i framlagt utkast til planstrategi for 2016-2020, samt diskusjon i formannskapsmøte 30.08.16 , ber rådmannen om mandat til å ferdigstille dokumentet og leggje Planstrategi for Radøy kommune 2016-2020 ut til offentleg ettersyn. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet i Radøy gjev rådmannen mandat til å ferdigstille dokumentet i samsvar med drøftingar i møtet og leggje Planstrategi for Radøy kommune 2016-2020 ut til offentleg ettersyn. Vedlegg: Ver1_Framlegg_Planstrategi 2016_2020 Planstrategi For perioden 2016 til 2020 Radøy kommune Plan Føremålet med kommunal planstrategi Føremålet er å klargjere kva planoppgåver kommunen bør starte opp eller vidareføre for å leggje til rette for ei ønskt utvikling i kommunen. Gjennom vedteken kommunal planstrategi skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen heilt eller delvis skal reviderast. Kommunal planstrategi erstattar det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som låg i tidlegare plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien er og eit egna verkty for å vurdera kommunen sitt plansystem, planressursar og samla behov for planar i kommunestyreperioden knytt til kommunedelplanar, tema- og sektor(fag)planar. Planstrategien sit eit stekt fokus på at planlegginga skal være styrt av behov og ikkje gjerast meir omfattande enn naudsynt. Den kommunale planstrategien er eit hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare kva planoppgåver kommunen skal prioritera i valperioden. Et viktig mål er å styrkje den politiske styringa av kva planoppgåver som skal prioriterast. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gje ei betre og meir systematisk vurdering av kommunen sitt behov for planlegging. Kommunal planstrategi skal utarbeidast og vedtakast innan eitt år etter at kommunestyret er konstituert. Fylkestinga skal i løpet av den same perioden vedta ein regional planstrategi som skal avklara dei regionale planbehova. Dette opnar for betre samhandling om planoppgåver, og i tillegg ei betre oppfølging av vedtekne planar, som går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommunal planstrategi er ein viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal arealplanlegging og tenesteyting. 2 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Kommunen sitt noverande plansystem Kommuneplan - Samfunnsdel/tekstdel Samfunnsdelen er vedteken i 2011 og gjeld for perioden fram til og med 2023. Radøy kommune har vald ut fire ulike perspektiv som går igjen innanfor alle tenesteområde. Desse perspektiva er: - Lokalsamfunn - Brukarar - Ressursar - Organisasjon Overordna er det tenkt at ein skal byggje opp under eksisterande infrastruktur og at ein skal ta omsyn til landskapet. Radøy kommune skal ha ei berekraftig utvikling og samfunnet skal organiserast slik at det byggjer opp under tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle. Folkehelsearbeidet og førebyggingsperspektivet er viktig i all kommunal planlegging. Kommunal samordning og tverretatleg arbeid innanfor dette arbeidet skal prioriterast. Ei målsetjng er at bygdene skal styrkast med mindre bustadfelt, klyngjetun eller opning for spreidd utbygging. Hovudtema i samfunnsdelen er: Naturgrunnlag, busetnad og folketal Miljø Næringsutvikling Tenester innan helse og omsorg Oppvekst og læring Kultur Kyrkja Kommunalteknisk utbygging og drift Beredskap Brann- og redningstenesta Kommuneplan, kommunedelplanar, arealdelplanar, sektorplanar og andre kommunale planar 3 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Kommuneplan - Arealdelen I samsvar med planstrategi 2012-16 vart det starta delrevisjon av kommuneplanen sin arealdel 12.09.2013. Det vart utarbeidd planprogram som har vore på offentleg høyring og ettersyn i perioden 18.12.2014 til 19.01.2015. Endeleg vedteke planprogram er registrert i planregisteret 29.01.2015. Det vidare arbeid med planforslag har ikkje fått prioritet og det er difor ikkje lagt fram for ettersyn og vidare handsaming. Det opprinnelege mål var å ha eit planforslag vedteke lagt ut til offentleg høyring og ettersyn i januar 2016. Grunna at delrevisjonsprosessen har stoppa opp er vurderingane som vart gjort i planstrategi 2012-16 framleis gjeldande. Aktuelle tema i samband med delrevisjon er mellom anna strandsone og analyse av funksjonell strandsone. justering av byggegrense mot sjø og vassdrag, vurdering av LNF og LNF spreiddt eksisterande, bruken av sjøområda, plankrav, kulturminnevern, kommunedelplanar og småbåthamner/anlegg. Kommuneplanen sin arealdel vart vedteke i 2011 og gjeld til 2023 om den ikkje vert endra. Planen består av plankart , planskildring og føresegner. Plankartet gjev kva arealbruken skal vera i kummunen. Største delen er LNF (landbruk,natur og friluft) Planskildringa seier noko om arbeidet med planen og korleis planen skal forståast. Planføresegnene er «lovtekst» , føresegner som ofte er knytt til arealbruken i kartet. Under visast gjeldande plankart inkludert kommunedelplanar for Manger og Radøy sør. 4 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Oversikt plansystem Planhierarkiet: Kommunen har - kommuneplan - samfunns/arealdel - kommunedelplanar areal og tema - temaplanar - reguleringsplanar - økonomiplan og budsjett - forskrifter og rettleiingar I tillegg har alle einingar i kommunen interne planar, tiltakskort, kvalitetssystem og rutinar. Det er og utført mange rapportar i kommunen sin regi. Helse Oppvekst Beredskap Teknisk Kultur Landbruk Økonomi Samfunnshelse Oppvekst 0-18 Sivilt beredskap/katastrofe Overordna Arealplanar Idrett og friluftsliv Landbruk Økonomi/ Handling Lov om kommunale helse- og omsorgs tenester Barnehage Atomberedskap Regulerings planar Bibliotek Skogbruk Budsjett Psykiatri Skule Informasjonstryggleik Trafikksikring Kultur SMIL Gebyr Barnevern ROS Veg, Vatn, Avlaup Kulturminne Rus Smittevern Klima og energi Bustadsosialt Avfall Smittevern Adressering Folkehelse Kart og geodata Samhandling Kommunale bygg vedlikehald Her oversikt for ulike fagområde som treng planar på ulike nivå i planhierarkiet. 5 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Erfaring og utfordringar med gjeldande kommuneplan Administrasjon: Gjeldande kommuneplan er frå 2011 og gjeld til 2023 om den ikkje vert endra. Det vart på grunnlag av førre planstrategi starta arbeid med delrevisjon av kommuneplanen i 2013. Revisjonen skulle omhandle tema strandsone, havområda og føresegner mellom anna knytt til LNF og LNF spreidd. Desse tema er framleis uløyste då prosessen med revisjon har stoppa opp. Det er framleis ein svakheit i planen at det vert mange dispensasjonar i høve til tiltak i LNF område. Og då særleg i høve til frådelte bustad/fritidseigedomar i LNF som det er bygg på. Byggjesak og plan har framleis utfordringar i høve til plankrav og strandsoneforvaltning. Føresegnene er framleis upresise i høve til kvar ein kan drive med havbruk i kommunen. Politisk: Følast ofte som eit administrativt verkty. Det er kompliserte samanhengar i planverket som ikkje alltid er så lett å få politisk eigarskap til. Det er trong for å gjera planane meir forståeleg og tydeleg. Det er viktig å få medverknad i planprosess og på utforming av planar, innanfor rammene lovane gjev. Det er ynskje om eit plansystem som sikrar meir like tilhøve for alle innbyggjarar. Viktige Utfordringar: Revidera overordna planar slik at dei vert meir presise og forutsigbare. Unngå «unødige» dispensasjonar. Utarbeide tydelege og forståelege planar. Sikra medverknad frå befolkning, politikarar og administrasjon i utarbeiding av planar. Gje opplæring i planar og plansystem og rammene dei inngår i. Etablera lokalt planforum. 6 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Overordna føringar som er viktige for kommunen sitt behov for planlegging Nasjonale forventningar til kommunal planlegging: GODE OG EFFEKTIVE PLANPROSESSER Enklare regelverk og betre samarbeid Målretta planlegging Auka bruk av IKT i planlegginga BÆREKRAFTIG AREAL- OG SAMFUNNSUTVIKLING Eit klimavenleg og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Fremtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse ATTRAKTIVE OG KLIMAVENLEGE BY- OG TETTSTADOMRÅDE Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel 7 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Regionale føringar og planar (Regional planstrategi) Regionale planar er eit sentralt verkemiddel for å tilpasse, og utfordre statleg politikk. Planane blir bindande for regionale aktørar og gir klare føringar for kommunane. Målet er å skape gode rammer for vidare utvikling. Den regionale planstrategien fokuserar på følgjande temaområde: Høg sysselsetjing Eit inkluderande samfunn Klima- og miljøvenleg utvikling Samarbeid i ein sterk vestlandsregion Gjeldande regonale planar: Regional plan for attraktive senter i Hordaland– senterstruktur, tenester og handel, 2014 Regional plan for folkehelse – Fleire gode leveår for alle 2014–2025, 2014 Regional kulturplan for Hordaland 2015–2025 Klimaplan for Hordaland 2014–2030, Regional klima- og energiplan Regional næringsplan 2013–2017, 2013 Regional transportplan Hordaland 2013–2024, 2012 Regional plan for museum 2011–2015, 2011 Regional plan for vassregion Hordaland 2015 Fylkesplan for Hordaland 2005–2008, 2005 Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland 2001 Fylkesdelplan for kulturminne 1999-2010 1999 Fylkesdelplan for små kraftverk 2009/2013 Hamneplan for Hordaland 2004-2013 1999 Regionale planar under arbeid: Regional areal- og transportplan Bergensområdet 2016 Regional plan for kompetanse og arbeidskraft 2017 Regional transportplan 2018–2029 2017 Regional plan for godshamn i Bergensområdet (utsett) Interkommunalt plansamarbeid: Nordhordland og Gulen Interkommunale renovasjonsselskap (NGIR) Oljevernutvalet Varslingssystem Vassverkssamarbeid Legevaktsamarbeid Regional helse og omsorgsplan Fagspesialisering bibliotek Bergen og Omland friluftsråd Nordhordland Industriservice AS AUFERA Regionrådet Nordhordland Digitalt Nordhordland Reiselivslag? Nordhordland Revisjon IKS Nordhordland Utviklingsselskap IKS Interkommunalt Arkiv i Hordaland (IKAH) Bergen og omland hamnevesen. BRB Business Region Bergen 8 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Utviklingstrekk og utfordringar Samfunn - Utviklingstrekk Frå Hordaland i tal nr 1. 2015 finn ein at tyngdepunktet i befolkningsveksten har forskyvd seg norover i fylket. Nabokommunen Meland har størst vekst av alle, medan Radøy har nedgang. Det er stor tilflytting til kommunane omkring Bergen , men Radøy har ikkje greidd å ta del i den utviklinga, noko som visast gjennom negativ tilflytting. (netto utflytting). Eldrebølga slo for fullt inn i regionen kring 2010-2011 og den utviklinga held fram. Det er grunn til å vente at Radøy også vil få ein nedgang i tal personar som kan forsørgje kvar pensjonist. Mange regionar her vest har nedgang i bustadbygging medan, Nordhordland hadde ein auke i 2014 på 23% (ca 250 bustader) . Radøy har ein auke i busette i tettbygde strok (2,5 % i perioden 2005-15) Fylkesprognosen for Hordaland 2016 viser stort behov for einebustader fram mot 2040. Samstundes er det yskjeleg med auka fortetting med meir konsentrerte bustadformer. Framskrivinga viser at behovet er størst for bustader til einslege og par utan born. For denne gruppa ligg eit stort fortettingspotensiale. Fylkesprognosen reknar med ei auke i tal hushald i Radøy frå 2077 i 2014 til 2676 i 2040. Det tilsvarer ein vekst på 599 hushald i perioden. Arbeidsplassdekninga er relativt låg i kommunen (61-74%), det fører til mykje pendling inn til Bergen. Kommunen har stor grad av offentlege arbeidsplassar, noko som kan bidra til einsidig næringsstruktur. Samstundes er mykje av den private næringa sterkt konkurranseutsett. Det er aukande arbeidsløyse og då særleg for menn. (80% menn frå 2015-16). Dette er knytt til industriarbeid, bygg og anlegg og ingeniørar. Auka ledigheit for dei med høgare utdanning. Det er låge tal for lovbrot i kommunen samanlikna med nabokommunane. Klimaet har vorte varmare og våtare, det er venta havnivåstigning med oftare tilfelle av stormflo. Det er endra drift i jordbruket og det fører igjen til at landskapet endrar seg. Mange mindre landbruksområde gror att. Omlag ein tredel av strandsona i Hordaland er utbygd. Kommunen har eit relativt lågt tap av verneverdige kulturminner. Utarbeiding av kulturmineplan vil kunne bidra til å avgrense slikt tap ytterlegare. Det er god tilgong på friluftsområde og godt tilrettelagt for friluftsaktivitet i kommunen. Viktige Utfordringar: Befolkningsvekst Eldreomsorg Bustadbygging og fortetting Næringsutvikling Klimaendringar Kultur og landskapsvern 9 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Kommunal tenesteyting og forvaltning - Utviklingstrekk Administrasjon, servicetorg og økonomikontor. Sentralt på Manger ligg kommunehuset der desse tenestene heldt til. Det auka fokus på forenkling, modernisering og digitalisering av desse tenestene. Teknisk teneste og forvaltning Veg, vatn og avlaup er viktige tenester. Nye hovudplanar er nesten ferdige og vil vera retningsgjevande for kommuneplanen sin arealdel. Forvaltning av kommunal eigedom er viktig. Det er jamn tilgang på byggjesaker og delingssaker/oppmålingssaker. Mange av desse treng dispensasjonshandsaming. Noko som igjen gjev tildels sterkt press på ressursar. Plan Det er omlag 6-10 private reguleringsplanar under arbeid. Samstundes har kommunen fleire store revisjonar og planprosjekt i gang. Med denne høge aktiviteten er det utfordrande å halde kontinuitet i planlegginga, og då særleg kommunen sin eigen overordna planlegging. Barnehagar. Kommunen har eit godt utbygd barnehagetilbod Skule Kommunen har fire barneskulekrinsar, Manger, Sæbø, Hordabø og Austebygd Sentralt på Manger ligg felles ungdomskule. Musikk og kulturskulen har undervisning i tre krinsar. Helse og omsorg Det vert fleire eldre i samfunnet, noko som gjev auka behov for helsetenester. Det er auka fokus på folkehelsearbeid for heile livsløpet. Familiekontor Barne og familietensta leverer til dømes tenester innan barnevern, PPT. Kyrkje Det er tre offentlege kyrkjer i kommunen, Manger, Sæbø og Hordabø. I tillegg kjem Emigrantkyrkja på Sletta, som er ein del av Vestnorsk utvandringssenter. Kultur og fritid Det er eit rikt kulturliv i kommunen. Kulturskulen, lag og organisasjonar driv mange tilbod. Radøyhallen og områda omkring er eit sentralt tilbod på Manger. Samstundes er det fleire fine anlegg i bygdene omkring i kommunen. Beredskap Det er utarbeid analysar for Risiko Og Sårbarheit for Radøysamfunnet. Resultat av desse gjev viktig informasjon til planar for krisehandtering. Viktige Utfordringar: Auke i etterspurnad av kulturtilbod og fritidstilbod. Talet på eldre aukar og tenestetilbod innan helse og omsorg vert meir etterspørd. Befolkningsauke gjev meir behov for kommunale tenester. Likeverdig tilgang til helse-, omsorgs- og velferdstenester. Ha tilstrekkeleg med personale som har brei og høg kompetanse. Modernisering og digitalisering av tenester og forvaltning. Oppretthalde god kvalitet og auke kapasitet på tenester innan vatn, avlaup. 10 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Befolkningsutvikling og samansetning - Utviklingstrekk Ved årsskiftet 2015 var folketalet i Hordaland 511 357, ein auke på 6 111 innbyggjarar frå fjoråret. Samstundes gjekk folketalet ned i Radøy, Vaksdal, Kvam og Odda, der Vaksdal fekk den største prosentvise nedgangen på 1,1 %. Radøy sin folkevekst i 2014 var fordelt mellom nettoflytting og fødselsoverskot på denne måten fædselsoverskot på 29 , netto innanlandsk flytting -63, netto innvandring 9. Noko som gav ei negativ folketilvekst på -25. Radøy har i 2015 5014 innbyggjarar. Fram mot 2025 reknar ein med at talet veks til 5321 Det vil seie omlag 300 innbyggjarar. Andelen kvinner per 100 menn er jamt omkring 90 i aldersgruppa frå 20 til 40. Gjennomsnittsalderen har auka litt frå 39,9 til 40,2 år. Andelen eldre aukar, men forsørgingsbøra vil avta sakte fram mot 2036 i følgje fylkeskommunen sine framskrivingar. Viktige Utfordringar: Innvandring. Auke i andelen eldre. Betre infrastruktur. Styrkje nærsentra. 11 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Levekår og folkehelse - Utviklingstrekk Folkehelselov § 1 i lova lyder: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge tilrette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Fokus på folkehelse Det er auka fokus på korleis samfunnsplanlegginga kan fremje helse og trivsel i befolkninga. Dette gjeld mellom anna førebygging av psykisk og somatisk sjukdom. Samstundes skal det arbeidast for ei jamn fordeling av faktorar som påverker helsa. Viktige Utfordringar: Demografi Omgjevnader Oppvekst Sentrumsnære friluftsområde Universell utforming Kulturtilbod for alle Auke bruken av eksisterande fasislitetar Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorer Folkehelsearbeid Samarbeid med frivillig sektor Vaksne og eldre 12 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Næringsliv og sysselsetting - Utviklingstrekk TAL ARBEIDSPLASSAR SEKTOR: Statleg forvaltning 2010 80 2011 71 2012 58 2013 46 2014 53 Fylkeskommunal forvaltning 24 24 25 28 30 Kommunal forvaltning 519 567 549 560 512 Privat sektor og offentlege føretak 964 916 945 963 941 Primærnæringane 104 95 103 113 114 Oljeutvinning og bergverk 0 0 0 0 0 Industri 287 283 306 288 257 Elektrisitet og VAR 3 3 3 4 4 Bygg og anlegg 133 138 139 131 134 Varehandel, motorvognreparasjon 132 131 117 130 117 Transport og lagring 84 71 86 67 73 Overnatting og servering 4 4 5 6 3 Informasjon og kommunikasjon 20 9 10 9 8 Finansiering og forskning 5 5 7 4 4 Teknisk tenesteyting, eigedomdrift 32 27 34 64 41 Forretningsmessig tenesteyting 53 55 59 63 96 Offentleg adm, forsvar, forskning 66 65 67 78 79 Undervisning 141 155 146 148 135 Helse og Sosial 468 489 449 445 419 Personleg tenesteyting 41 36 36 38 41 TAL ARBEIDSPLASSAR NÆRING: Viktige Utfordringar: Lokalisering og utvikling av næringsareal i samarbeid med industri og anna verksemd. Betre infrastruktur fremjar næringsutvikling Styrkje den regionale arbeidsmarknaden Tilretteleggje for næringsutvikling innan til dømes kultur, natur og reiseliv 13 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Bustadbygging - Utviklingstrekk Som i resten av Hordaland er kommunen prega av ein høg del einebustader. Som diagrammet visar er likevel Radøy midt på lista med ein andel einebustader mellom 80-90 %. I og omkring kommunesenteret på Manger er det i auka grad byggd ut bygg med to til fleire bueiningar. Slik utbygging bidreg til auka fortetting i kommunesenteret. Viktige Utfordringar: Det er trong for omlag 600 nye hushald/bueiningar fram mot 2040 Kvar skal desse byggast? Fortetting og eller spreidd utbygging? Kva hustyper skal ein satse på framover? 14 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Miljø og klima - Utviklingstrekk Kommunen har utarbeidd Energi og klimaplan i 2009. Denne gjeld for perioden 2009-2013. Fokus på miljøpåverknad og energibruk er stadig relevant. Klimaendringane gjev meir nedbør, oftare ekstremvind og stormflo. Krava til energieffektiv bygging er skjerpa dei siste åra, slik at det nok er klima og miljø som er mest aktuelt no. Den langsiktige visjonen i planen er at kommunen skal vera karbonnøytral i 2050. Hovudmål fram mot 2020 er å redusera klimagassutslepp med 30% i høve til utsleppet i 1991. Og innan planperioden skal reduksjonen vera 15%. Her er hovudstrategiane: -Redusere veksten i energiforbruket og ta i bruk lokale naturressursar og areal. -Omlegging av eksisterande energikjelder til meir fornybare og alternative energisystem. -Auka effektiviteten i eksisterande energiforsyning og energibruk. -Vidareføre avfallsgjenvinninga med sortering av matavfall, plast, papir og restavfall. -Stimulere til bruk av klimavennlege motorar og auka bruk av klimavennleg drivstoff regionalt. -Interkommunal samarbeid knytt til kollektive løysingar og rutestruktur. -Nytte regionrådet i Nordhordland og Nordhordaland Industrilag i utviklinga av samarbeidet mellom kommune og næringsliv. -Vidareføra hovudstrategien i kommuneplanen med fortetting, tettstadsutvikling, grendeutvikling og utbygging langs etablert infrastruktur. Viktige Utfordringar: Evaluering av klima og energitiltak Rullering av plan Klimaendringane går raskare Kollektivtilbodet 15 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Transport og infrastruktur - Utviklingstrekk Hordaland viser kraftig vekst i talet på Elbilar. Talet på bussreiser per innbyggar i Hordaland har i perioden frå 2005 -2014 variert frå 79 til 86 per år. Vegutbygging i regionen dreg ut i tid. Største delen av varetransport går på veg. Viktige Utfordringar: Planlegging av nye vegtrasear som til dømes Sambandet Vest. NH pakken Regional kommunikasjon og ny kommunestruktur Utnytting av eksisterande infrastruktur. Auka fokus på gang og sykkelvegar og kort avstand til tenester. 16 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Langsiktig arealbruk - Utviklingstrekk Det er auka fokus på landskap og vern av dette. Kystlandskapet har høg eigenverdi og til dømes områda langs med den indre farleia har høg vernestatus. Det er sett av areal for framtidig næringsversemd. Det er regulert areal til nye vegtrasear (NH-pakken) Det er sterkt vern av landbruksjord, naturområde og friområde gjennom areal avsett til LNF. Arealbruken er og omtala i eksisterande samfunnsdel på denne måten: Landbruket har lagt premissane for store deler av arealforvaltninga i Radøy kommune. Deler av kommunen må oppfattast som område der det er press på landbruksareala. Det er aukande etterspurnad etter regulerte bustadområde, i tillegg til spreidd busetjing i LNF-områda. Ein har vidare eit sterkt og aukande press på dei nære strandareala i hovudsak knytt til bygging av fritidsbustader og naust. Viktige Utfordringar: Sikre areal for vidare utvikling av eksisterande bygdesentra Planlegge for fortetting i område som er eigna til det. Sikra viktige naturområder i nærleiken av sentra og gjera dei tilgjengelege. 17 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Vurdering av trong for planlegging Vurderinga av kva og kor omfattande planlegginga skal vera må sjåast i samanheng med framstillinga i figuren ovanfor. Er det god nok samanheng mellom dei ulike nivåa i planhierarkiet? Er den overordna kommuneplanen framleis aktuell nok til å kunne styre dei underliggande planane? Er det turvande utdjuping av dei overordna planane? Er det trong for revisjon/nye kommunedelplanar ? Er det «hol» i plansystemet på fagnivå? Er det viktige sektorplanar som manglar eller som treng revisjon ? Er handlingsdelen med økonomiplan godt nok kopla til dei «styrande» planane ? 18 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Plansystemet i rullerande planlegging Der skal det vera klar arbeidsdeling mellom kommuneplan, fag- og temaplanar og økonomiplan/handlingsdel. Det skal leggjast vekt på effektive planprosessar. Det skal leggjast vekt på korte plandokument som er tydeleg på prioriteringane. Det skal leggjast vekt på medverknad som er tilpassa plannivå og dei vedtak kommunestyret skal gjere. KOMMUNEPLAN: Overordna styring KOMMUNEDELPLANAR: Meir detaljering av overordna styring. TEMA/DETALJPLANAR: Sektor styring HANDLING/ØKONOMI: Økonomisk styring/ tiltakstyring. 19 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Vurdering av kommuneplan Samfunnsdelen I og med vedtak om kommunesamanslåing (Radøy, Meland, Lindås) kan det vera trong for justering av mål og strategiar (Tiltak/Handling). Referansar til overordna planar og forventningar bør justerast i dokumentet. Det er likevel ikkje trong for større revisjon eller full rullering. Plankartet Det er vedteke og starta opp revisjon av kommuneplanen sin arealdel. Gjennom å utføre analyse av funksjonell strandsone skal byggjegrense mot sjø og vassdrag fastsettjast. Det vurderast at dette framleis er naudsynt. Samstundes er det trong for å gjera ny avgrensing av LNF der spreiddt utbygging skal vera tillete. Kommundelplanane «Radøy sør» og «Manger» treng syast i saman med eksisterande kommuneplan slik at kommuneplankartet dekkjer heile kommunen. Det er trong for ein gjennomgang av kvar det skal vera plankrav. Det er noko uklar plansituasjon for bruken av strand og havområda. Det er difor trong for å gjennomgå arealbruken for strand og sjø på nytt i revisjon. Planskildringa Skildringa er ei viktig utdjuping og hjelp til å forstå arealbruken i plankartet. Det er viktig at denne vert revidert i samband med dei endringar som vert gjort i kartet. Mellom anna vil det vera trong for å endra omtale av funksjonell strandsone og byggegrenser. I den grad det vert endringar i høve til LNF og LNF spreidd, må dette og omtalast i planskildringa. Skildringa bør oppdaterast slik at den stemmer med gjeldande nasjonale forventningar til kommunal planlegging og oppdaterte ragionale planar Føresegnene Føresegnene bør «vaskast» i høve til heimelsreferansar i PBL. Her kan det vera endringar. Liste over gjeldande reguleringsplanar må reviderast. Det bør vurderast om alle reguleringsplanar har god nok standard etter dagens krav. Dei to kommundelplanane «Radøy sør» og «Manger» skal leggast inn i kommuneplanen og i samband med det må føresegnene avklarast. Det er grunn til å tru at det er gjeldande kommuneplan sine føresegner som vert lagt til grunn her. 20 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Vurdering av kommunedelplanar Plan Heimel Vedtak Utførande Vurdering KDPL for Radøy sør PBL§ 11-1. 2009 Teknisk FV Skal inn i ny kommuneplan jfr. rullering KDPL for Manger PBL§ 11-1. 2007 Teknisk FV Skal inn i ny kommuneplan jfr. rullering KDPL for trafikksikring PBL§ 11-1. 2015 Teknisk DR KDPL hovudplan for vassforsyning PBL§ 11-1. 2016 Teknisk DR KDPL hovudplan for avlaup PBL§ 11-1. 2016 Teknisk DR KDPL Klima og energi PBL§ 11-1. 2010 Kommunal Treng revisjon sjef for DR og FV KDPL for idrett, friluftsliv og nærmiljø Grunnlag PBL §11-1 2016 Kultur Årleg rullering av handlingsdel Elles ikkje behov for revisjon KDPL for Radøy bibliotek FBL PBL §11-1 2015 Biblioteksjef Rullerast 2018 KDPL for Helse og Omsorg HOL FOL PBL Kommunal NY sjef Helse KDPL for BØ PBL Teknisk FV KDPL geodataplan for Nordhordland og Gulen PBL § 11-1. Teknisk FV Under arbeid 21 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Vurdering av detalj og temaplanar Plan Heimel Vedtak Utførande Vurdering Beredskapsleiar Ikkje starta Katastrofeplan Beredskapsleiar ? Informasjonstryggleiksplan IKTNH BEREDSKAP Sivilt beredskap - beredskapsplan SBL § 15 Tiltaksplan ROS SBL § 15 2012 Beredskapsleiar Revisjon 2016 Smittevernplan SVL§§ 7-1 og 7-2. ? Kommunelege Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste. ROS analyse kommuneplan - Risiko og sårbarheit SBL § 14 PBL §11-4 2011 Beredskapsleiar Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kom.delplanar og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. ROS analyse i arealplan Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Pbl § 4-3 Teknisk FV Krav ved ny arealplan Plan for Atomberedskap og strålevern HBL Beredskapsleiar Revisjon 2017 Beredskapsplan mot forureining Forureiningslov IUA ? DIHVA ? 2011 Komm.sjef oppvekst Treng revisjon Kommunal barnehageplan 2012 Komm.sjef oppvekst ? Lokal rammeplan for barnehage 2009 Komm.sjef oppvekst Må reviderast i 2017 2012 Beredskapsplan vassforsyning OPPVEKST Plan for oppfølging etter opplæringslova OPL §13-10 Årsplan for den pedagogiske verksemda BHL § 2 Komm.sjef oppvekst Årleg Tilstandsrapport for grunnskulen OLL §13-10 Komm.sjef oppvekst Årleg rapport om tilstand (handlar om førre skuleår) Komm.sjef oppvekst Treng revisjon i 2018 Utviklingsplan for grunnskulen 2014 22 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Plan Heimel La linèa, ein tverretatleg oppvekstplan Vedtak Utførande Vurdering 2011 Rådmann ? Kompetanseutviklingsplan Del av plan for heile kommunen? HELSE Bustadsosial handlingsplan HBL Psykiatri og rus, barn og unge 2011 Komm.sjef helse Treng revisjon 2008 Leiar barne- ? og familietenesta Ruspolitisk handlingsplan ALL § 1-7 (d) 2011 Komm.sjef helse Oppstart rullering 2013 Folkehelseplan FHL ? Faggruppe for folkehelse ? Regional helse og omsorgsplan (interkommunal) HOL ? Komm.sjef helse ? Komm.sjef helse NY? Kompetanseutviklings-plan Demensplan NY Habilitering og rehabiliteringsplan NY Plan for Omsorgsteknologi NY Plan for oppgåveoverføring innanfor samhandlingsreforma NY Plan for forebyggjande arbeid og tidleg intervensjon i høve til barn og unge NY KULTUR Fellesplan for Nordhordlands biblioteka 20062010 Biblioteksjef Under rullering Kulturplan 2011 Kultur og Servicetorg Bær rullerast i 2017 Kultur og Servicetorg Under arbeid Plan for kulturminne Målbruksplan 2012 Kultur og Servicetorg 23 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Plan Heimel Vedtak Utførande Lokal plan for den kulturelle skulesekken St.mld nr8 2016 Kultur og Oppvekst Vurdering LANDBRUK Landbruk og primærnæringane Spesielle miljøtiltak SMIL – tiltaksstrategi landbruket Landbrukssjef ? 2008 Landbrukssjef ? ØKONOMI Økonomiplan KOL § 44 2016 Økonomisjef Årleg revisjon Årsbusdsjett KOL § 45 2016 Økonomisjef Årleg revisjon Gebyrregulativ PBL § 33‐1 2012 Treng revisjon TEKNISK Kommunedelplan- geodataplan for Nordhordland og Gulen PBL § 11-1. Teknisk FV Vedlikehaldsplan kommunale bygg Teknisk DR ? Reguleringsplanar Teknisk FV To pågåande områdereguleringsplanar Områderegulering Manger sentrum Teknisk FV NY Teknisk FV Kontinuerlig revisjon NGIR ? BraPLAN - planregister Avfallsplan PBL 24 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Prioritering av planoppgåver Kommuneplan Revisjon av kommuneplanen sitt arealplankart Revisjon av kommuneplanen sine føresegner Revisjon av kommuneplanen sin skildring Enkel revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel Kommunedelplanar Fullføre kommunedelplan for Bø Planane for Radøy sør og Manger skal inn i revidert kommuneplan. Utarbeide kommunedelplan for Helse og Omsorg Revisjon av plan for trafikksikring Revisjon av plan for Klima og Energi Rullering av plan for Radøy bibliotek og fellesplan for Nordhordlandsbiblioteka Reguleringsplanar Områdereguleringsplan for Haukeland Søndre Områdereguleringsplan for Austmarka sør Områdereguleringsplan for Manger sentrum Temaplanar Fullføre Plan for kulturminne Revidera plan for Atomberedskap Revidera tiltaksplan ROS Revidera plan for oppfølging etter opplæringslova Revidera lokal rammeplan for barnehage Revidera utviklingsplan for grunnskulen Fullføre Bustadsosial handlingsplan Revidera kulturplan Fullføre plan for kulturminne Temaplanar H/S Gebyrregulativ 25 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 Framdriftsplan Plannamn 2016 2017 Revisjon av kommuneplanen sitt arealplankart X X Revisjon av kommuneplanen sine føresegner X X Revisjon av kommuneplanen sin skildring 2018 2019 2020 X Enkel revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel X Fullføre kommunedelplan for Bø X X Planane for Radøy sør og Manger skal inn i revidert kommuneplan. X X X Starte kommunedelplan for Helse og Omsorg X Revisjon av plan for trafikksikring X X Revisjon av plan for Klima og Energi X X Rullering av plan for Radøy bibliotek og fellesplan for Nordhordlandsbiblioteka X Områdereguleringsplan for Haukeland Søndre X X Områdereguleringsplan for Austmarka sør X X Fullføre Plan for kulturminne X X Revidera plan for Atomberedskap X Revidera tiltaksplan ROS X Revidera plan for oppfølging etter opplæringslova X Revidera lokal rammeplan for barnehage X Revidera utviklingsplan for grunnskulen X Fullføre Bustadsosial handlingsplan X Revidera kulturplan X X Fullføre plan for kulturminne X X Temaplanar H/S X X X X Gebyrregulativ X X X X X X Områderegulering Manger sentrum 26 Kommuna l pl anst r ateg i 2016 - 2020 VER 1 , framlegg til Planstrategi for Radøy kommune 2016 - 2020 19.08.2016 Radøy kommune Saksframlegg Saknr 065/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 15/1065 16/10576 Budsjettregulering september 2016 Saksopplysingar: Rådmannen legg med dette fram sak om regulering av budsjett for 2016, men vil samstundes varsla at det vil koma ytterlegare ei regulering i løpet av 2016. Skatteinngangen i 2016 har vore svak for Radøy sin del, og budsjettert skatteinngang må no tilpassast faktisk inngang. Pr 31.7.2016 er skatteinngangen om lag kr 826.000 svakare enn på same tid i fjor, ein svikt på 1,2%. På landsplan er det på same tidspunkt ein vekst i skatteinngangen 7,6% for kommunane. For juli månad isolert var skatteinngangen for Radøy 3,3% svakare enn i fjor, medan landet samla sett hadde ein auke på 5,4%. I budsjettet for 2016 var det lagt til grunn ein skattevekst på 7,4%, i samsvar med KS sin inntektsmodell. Rådmannen legg no til grunn at den samla skatteinngangen vert om lag kr 10,871 mill svakare enn budsjettert. Redusert skatteinngang fører til auka inntekstutjamning med om lag 10,792 mill. Netto «tap» som følgje av svak skatteinngang vert såleis berre ca kr 79.000. Ein prognose for renteinntekter og rentekostnader syner trong for nokre mindre justeringar. Renteinntekter av startlån vert om lag kr 56.000 lågare enn budsjett. Renteinntekter av bankinnskot vert derimot noko høgare enn føresett, om lag kr 250.000. Dette skuldast først og fremst eit forsiktig anslag i opprinneleg budsjett. Kommunalbanken har varsla ein auke på 0,15% i lånerenta frå 22.8.2016. Årsaka er at pengemarknadsrenta har gått noko opp i den seinare tid. Estimert verknad på rentekostnaden for 2016 vert kr 75.000. I samband med revidert nasjonalbudsjett i mai, fekk Radøy kommune tildelt kr 722.000 i tiltaksmidlar, som skal nyttast til kommunale vedlikehaldsprosjekt. Midlane skal nyttast til kjøp av tenester frå eksterne, og kan ikkje nyttast til tiltak utført av kommunalt tilsette. Tilsvarande midlar vert løyvde til teknisk drift og forvaltning, og skal nyttast til tiltak som elles ikkje hadde vorte sett i verk i 2016. Rådmannen får fullmakt til å justera budsjettet i samsvar med kvar midlane faktisk vert nytta. I juli vart det etablert asylmottak på Radøy, og som vertskommune for asylmottak, får Radøy kommune vertskommunetilskot. Dette tilskotet skal dekka dei gjennomsnittlege kostnadene knytt til det å ha eit mottak, ut frå storleiken på mottaket. Tilskotet skal setja kommunane i stand til å tilpassa tenesteapparatet i tråd med oppgåvene som skal løysast. Røynsle frå andre kommunar med asylmottak, er at kostnadene ved å ha mottak er like høge som tilskotet. I den grad det i periodar er færre asylsøkjarar enn talet på plassar i mottaket, kan kostnadene vera lågare enn tilskotet. For 2016 vert tilskotet kr 882.000, rekna ut frå eit basistilskot på om lag kr 608.000 pr år, og eit tilskot pr plass på kr 9.335,- pr år. Mogelege ekstra tilskot til særlege grupper kjem utanom denne summen. Heile tilskotet vert inntektsført som frie inntekter i skjema 1A. Det er førebels vanskeleg å vurdera nøyaktig kva ekstra kostnader Radøy kommune vil få som følgje av asylmottaket. Rådmannen rår difor til at helse og omsorg får løyvd 60% av pårekna kostnader, oppvekst får 30% og drift og forvaltning 10%. Radøy kommune har fått ekstra statstilskot til barnevernet sidan 2012. Fylkesmannen i Hordaland har kontrollert tilskotet for 2015, og funne at Radøy kommune har fått for mykje tilskot i 2015. Dette vert trekt tilbake i 2016, og vi vil såleis få om lag kr 40.000 mindre i statstilskot i 2016 enn budsjettert. Budsjettet må difor justerast ned tilsvarande. Kommunestyret har løyvd midlar til Kulturdagane 2016. Midlane er løyvd til Drift og forvaltning, men det har også kome litt kostnader på Radøy musikk- og kulturskule, som ligg under oppvekst. Rådmannen ber om at kr 5.000 vert flytta frå Drift og forvaltning til Oppvekst. Dette gir følgjande forenkla skjema 1A og 1B Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Budsjett 2016 vert regulering i samsvar med følgjande forenkla skjema 1A og 1B: Radøy kommune Saksframlegg Saknr 066/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: 15/148 16/10552 Etablering av nytt selskap for hamnesamarbeid i bergensregionen og avvikling av dagens Bergen og Omland havnevesen (BOH) Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunestyret i dei elleve medlemskommunane i BOH har gjort prinspippvedtak om at BOH skal løysast opp under visse føresetnadar. Det er utarbeidd ein intensjonsavtale for eit nytt hamneselskap, som etter planen skal vera operativt frå 1. januar 2017. På eit ordførarmøte 17.06.2016 vart «Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Hamnevesen og etablering av nytt regionalt hamnesamarbeid» signert av samtlege ordførarar. Dei mest sentrale punkta i Intensjonsavtalen og vedtektene er: · · · · · Oppretta eit nytt hamneselskap i form av eit aksjeselskap. Samtlege av dagens samarbeidskommunar vert eigarar med ulik eigardel, men der Bergen kommune og omlandskommunane eig 50 % kvar av aksjane i selskapet. Formålet med selskapet er å ivareta/samordna hamneoppgåver i eigarkommunane sitt hamnefarvatn, i dette ligg å arbeida for å utvikla hamnene i regionen som attraktive hamner i regional, nasjonal og internasjonal samanheng. Ved selskapsetableringa vil det verta skote inn aksjekapital på MNOK 5 frå Bergen kommune og til saman MNOK 5 frå omlandskommunane. Selskapet vil bli tilført verdiar frå hamnekapitalen i Bergen kommune med MNOK 540. Ein monaleg del av hamnekapitalen vil bli tilordna det nye selskapet i form av anleggsmidlar som hamnerelaterte driftsmidlar og særeigne hamneeigedomar-/innretningar frå dagens BOH. I denne saka er det lagt det opp til at kommunestyra delegerer til formannskapet å handtera alle forhold knytt til avvikling av dagens BOH og etablering av eit nytt hamneselskap. Når det nye selskapet er stifta, vert det lagt opp til at styret saman med den daglege leiinga, vert ansvarlege for det vidare arbeidet med å få gjennomført dei formelle og praktiske oppgåvene tilknytta reetableringa av hamneverksemda i det nye selskapet. Det er lagt stor vekt på å få til ein samarbeidsmodell for det nye hamnesamarbeidet som alle samarbeidskommunane venteleg kan slutta seg til. For den nedsette arbeidsgruppa har det vore viktig å finna gode samarbeidsløysingar på tvers av kommunegrensene innanfor områda der dette er naturleg og til det beste for innbyggarane, næringslivet og samfunnslivet elles. Det vert stilt forventingar til at eit effektivt og velfungerande hamneselskap vil styrka regionen si vidare utvikling og attraktivitet både når det gjeld busetnad, næringsliv og nyetableringar. Selskapsvedtekter for det nye hamneselskapet I tillegg til intensjonsavtalen er det blitt utarbeidd forslag til vedtekter for det nye selskapet, jf. Vedlegg. Desse vedtektene er kortare og enklare enn dagens vedtekter i BOH, sidan aksjelova har omfattande reglar som avklarar dei fleste forhold av verd, også forholdet mellom selskapsorgana. Formålsparagrafen i selskapsvedtektene er også inntatt i intensjonsavtalen i sin heilskap, jf. nærmare kommentarar i pkt. 4 – selskapet sitt formål. Fordeling av eigarskap og innskoten aksjekapital: Det nye hamneselskapet har 50 prosent A-aksjar og 50 prosent B-aksjar. Omlandskommunane skal ha hand om A-aksjane og Bergen kommune skal eiga B-aksjane. Intensjonsavtalen legg opp til at både Bergen kommune og omlandskommunane skal ha fire styremedlemer, og at Bergen kommune også kan velja kven som skal vera styreleiar. Den nedsette arbeidsgruppa har lagt følgjande vekting til grunn ved utrekninga av omlandskommunane sin innbyrdes eigardel av A-aksjane i selskapet: - 1/3 vekting etter felles basis - 1/3 vekting knytt til folketal pr. mai 2016 - 1/3 vekting knytt til anløpsavgifter i 2012-2015 Kommune Lindås Fjell Øygarden Askøy Os Meland Radøy Sund Austrheim Fedje Sum % andel anannandelamnandelandelandel 16 11 8 5 5 1 1 1 1 1 50 Det nye hamneselskapet vil få ein aksjekapital på i alt 10 millionar kroner, fordelt på like stor sum på Bergen kommune og omlandskommunane. Radøy kommune har ein prosent av omlandskommunane sine 50 andelar og må dermed inn med ein aksjekapital på 50.000 kroner. Innløysing og oppløysing I § 9 i selskapsvedtektene vert det slått fast dei einskilde aksjeeigarane sin rett til å gå ut av selskapet, og korleis aksjeposten til ein eigarkommune som evt. vel å tre ut av selskapet skal handterast, jf. også siste avsnitt under pkt. 5 - Aksjekapital og aksjeklasser. Merk at den einskilde eigarkommune, ved ei eventuell oppløysing av selskapet, har rett til å kjøpa kaianlegg og annan fast infrastruktur som ligg i eigen kommune, men til marknadspris. Denne føresegna har parallellar til dagens vedtekter i BOH, nemleg § 15 Oppløsning. Tilsette I fleire ordførarmøte har det vore peikt på at det er viktig å ha stor merksemd knytt til å ta vare på dei tilsette på ein trygg og god måte ved restruktureringa av hamnesamarbeidet i BOH. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Radøy kommune godkjenner «Intensjonsavtalen av Bergen og Omland Havnevesen og etablering av nytt regionalt hamnesamarbeid – datert 17.06.2016. 2. Formannskapet får fullmakt til å stifta det nye hamneselskapet saman med dei øvrige samarbeidskommunane. 3. Formannskapet får fullmakt til å avvikla BOH når eit nytt selskap for den framtidige hamneverksemda er etablert i samsvar med pkt 2. 4. Radøy kommune skyt inn aksjekapital kr 50.000 i det nye hamneselskapet. Kjøp av aksjane skal førast i investeringsrekneskapen, og verdien vert ført i balansen som anleggsmidlar. Finansiering ved bruk av disposisjonsfond kr 50.000,-. Vedtekter for Havneselskapet AS (org. nr. …) (Stiftet [dato], sist endret [dato]) §1 Firmanavn Selskapets firmanavn er Havneselskapet AS. §2 Forretningskommune Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen kommune. §3 Selskapets virksomhet Selskapet skal ivareta og samordne havneoppgaver i eierkommunenes havnefarvann. Selskapet skal arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Selskapet skal fremme sjøveis transport av personer og gods som en effektiv, miljøvennlig og fremtidsrettet kommunikasjonsform, og legge til rette for effektiv samhandling med andre transportformer. Havneanlegg og arealer skal disponeres og utvikles med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. Selskapet skal videre kunne engasjere seg i alle andre former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for det næringsliv havnene skal betjene og dermed også for selskapet. Selskapet skal arbeide for sikkerhet på sjøen og trygge farleder. Selskapet skal etablere et eget datterselskap som innen rammen av havne- og farvannsloven skal forestå forvaltningsoppgaver på vegne av eierkommunene i samsvar med delegasjon av myndighet fra den enkelte kommune. Selskapet kan etablere egne selskaper eller delta som medeier i selskaper når dette ligger innenfor selskapets vedtektsfestede virksomhet. Herunder kan selskapet også delta som medeier i selskaper og/eller som direkte medeier i kaianlegg og tilknyttet infrastruktur sammen med andre offentlige og/eller private aktører. §4 Aksjekapital og aksjer Selskapets aksjekapital er NOK 10 000 000 fordelt på 10 000 aksjer, hver pålydende NOK 1 000. §5 Vilkår for eierskap Det er bare kommuner som kan eie aksjer i selskapet. §6 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder alene eller av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan tildele prokura. §7 Stemmerett og aksjeklasser Hver aksje har én stemme på generalforsamlingen, med mindre annet følger av aksjeloven eller vedtektene. Det er to aksjeklasser i selskapet, Aksjeklasse A og Aksjeklasse B. Aksjeklasse A har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse A har også rett til å velge møteleder på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har også rett til å velge hvem som skal være styreleder. §8 Omsetningsbegrensninger. Nye aksjeeiere Aksjer kan overdras til andre kommuner til kostpris. Erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapets styre. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Kravet om styresamtykke gjelder ikke økt eierskap som følge av at kommuner slås sammen. Det er ikke forkjøpsrett til aksjene i selskapet. Ved tilslutning fra et flertall av deltakerne i begge aksjeklasser, samt tilslutning fra 2/3 av aksjekapitalen, kan det vedtas rettet emisjon mot nye deltakerkommuner. Ny deltaker tegner aksjer i Aksjeklasse A. Tegningskursen settes til aksjenes pålydende. Utvidelse av aksjekapitalen endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. §9 Innløsning og oppløsning Enhver deltaker har rett til å tre ut av selskapet med 6 måneders skriftlig varsel. Uttreden foretas ved at selskapet innløser uttredende deltakers aksjer. Innløsningssummen skal tilsvare eiers kostpris for aksjene i selskapet. Innløsning endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. Selskapet kan oppløses ved tilslutning fra samtlige stemmer i én av selskapets aksjeklasser. Ved oppløsning fordeles netto verdi av selskapets eiendeler forholdsmessig ut fra innskutt egenkapital fra den enkelte deltakerkommune. Ved oppløsning har den enkelte deltaker rett til å kjøpe kaianlegg og annen fast infrastruktur som ligger i deltakers kommune. Kjøpet foretas til markedspris. Radøy kommune Saksframlegg Saknr 067/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Monika Soltveit Gabrielli 16/1266 16/9300 Forlengig av sal- og skjenkeløyve 2016-2020 Saksopplysingar: Alle sals- og skjenkeløyve for alkohol går ut 30. september i år. Løyve i perioden 30.juni til 30.september 2016 er gitt med heimel i alkohollova § 1-6, 7. ledd. Tidlegare har lovverket krevd at kvart løyve skal vurderast på nytt etter ny søknadsrunde i kvar kommunestyreperiode. Ei lovendring (alkohollova § 1-6, 3.ledd) frå 1. januar 2016 seier at det nye kommunestyret no kan vedta at løyve gjevne av det gamle kommunestyret kan vidareførast utan at sals- og skjenkestadane må søkja på nytt. Radøy kommunestyre gjorde følgjande vedtak i sak 008/2016: Sals- og skjenkestadane i Radøy får tilbod om å forlenga sals- og skjenkeløyve utan søknadsprosess. Føremålet med lovendringa er å redusera meirarbeid og byråkrati. Kravet lova set til kommunestyret er å ha ein gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen før løyva vert vidareførte. Det er lagt fram forslag til forskrift om sal, skjenking og opningstider til dette møtet. Det forlenga løyvet gjeld for fire nye år, og så er det opp til det nye kommunestyret om dei vil forlenga løyvene eller ha ny søknadsrunde. Kravet vil også då vera ein gjennomgang av alkoholpolitikken av det same kommunestyret som vidarefører løyva (alkohollova § 1-6, 4.ledd). Formålsparagrafen i alkohollova seier at lova har som føremål å avgrense dei samfunnsmessige og individuelle skadane som følgje av alkoholbruk. Lova siktar mot å avgrensa alkoholforbruket. Eit løyvevedtak er ei skjønnsmessig avgjerd. Det kan bl.a. leggast vekt på tal sals- og skjenkestader, staden sin karakter, plassering, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske omsyn, omsynet til nærmiljøet, og om søkjar er eigna til å ha løyve. Det er likevel ein del formelle krav til handsaminga. Kommunen har ikkje høve til å knyte andre vilkår til løyvet enn det som følgjer direkte av loverket. I medhald til § 1-7 i alkohollova er det bede om uttale frå politiet, sosialmynde og skatte- og avgiftstyresmaktene. Uttale frå skattestyresmaktene inneheldt nokre merknader, men ikkje kommentarar som påverkar om ein er skikka til å forvalta sals- og skjenkeløyvet. Politiet har ingen merknader til nokon av løyvehavarane og NAV Radøy har ikkje kome med uttale pr. 29. juli 2016. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I medhald av alkohollova §§ 1-4b, 1-6, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 forlenger kommunestyret skjenkeløyva som vart gjevne i førre kommunestyreperiode. Vilkår og spesifikasjonar er gjevne her: Bøvågen øl og vinstue (org.nr. 994548948): 1. Skjenkeløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk. 2. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020. 3. Skjenkeløyvet gjeld i bygg på gnr. 24 , bnr. 295 for innandørs lokale på omlag 150m2, og for uteservering på terrasse (omlag 85 m2) i tilknyting til nemnde lokale. 4. Som skjenkestyrar vert godkjent Øystein Rikstad med Jostein Rikstad og Svein Rikstad som stedfortredarar. 5. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 6. Skjenketider gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 7. Tilsette kan ikkje konsumera og/eller vera påverka av rusmidlar i arbeidstida. 8. Nødvendige offentlege godkjenningar for å driva servering- og skjenkestaden skal til ei kvar tid føreliggja. Radøystova (org. nr. 983984649): Skjenkeløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020. Løyvet gjeld for selskapslokale på ca. 130 m2 og for uteareal på ca. 120 m2. Løyvet gjeld for slutta selskap, der matservering er ein del av programmet. Som skjenkestyrar vert godkjent Janne Pletten med Arve Gjellesvik som stedfortredar. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 7. Skjenketider gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 8. Tilsette kan ikkje konsumera og/eller vera påverka av rusmidlar i arbeidstida. 9. Nødvendige offentlege godkjenningar for å driva servering- og skjenkestaden skal til ei kvar tid føreliggja. 1. 2. 3. 4. 5. 6. Kvalheim Fritidssenter AS (org. nr. 05056318064) 1. Skjenkeløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk. 2. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020. 3. Skjenkeløyvet gjeld for innandørs lokale på 160 m2, og for uteservering på terrasse (140 m2). 4. Som skjenkestyrar vert godkjent Anne-Sophie Lindahl med Pawel Targonski som stedfortredar. 5. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 6. Skjenketider gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 7. Tilsette kan ikkje konsumera og/eller vera påverka av rusmidlar i arbeidstida. 8. Nødvendige offentlege godkjenningar for å driva servering- og skjenkestaden skal til ei kvar tid føreliggja. I medhald av alkohollova §§ 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1 2. ledd og 3-7 forlenger kommunestyret salsløyva som vart gjevne i førre kommunestyreperiode. Vilkår og spesifikasjonar er gjevne her: Coop Hordaland (org. nr. 982594421) Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020. Løyvet gjeld på utsalstaden Coop Ekstra, Manger. Styrar for løyvet er Bjarne A. Larsen med Kjersti Kartveit som stedfortredar. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet. 1. 2. 3. 4. 5. Bunnpris Austmarka AS (org. nr. 915159508) Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020. Løyvet gjeld på utsalstaden Bunnpris Austmarka AS. Styrar for løyvet er Christian Næss med May Sissel Hospdal som stedfortredar. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet. 1. 2. 3. 4. 5. Tore Nesse AS/Rema 1000 (org. nr. 980017206) Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020. Løyvet gjeld på utsalstaden Rema 1000, Manger. Styrar for løyvet er Tore Lie Nesse med Evy Borge som stedfortredar. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet. 1. 2. 3. 4. 5. Bøvågen Mat AS (org. nr. 985297908) Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020. Løyvet gjeld på utsalstaden Bøvågen Mat AS. Styrar for løyvet er Frode Myking med Kari Valdersnes Marøy som stedfortredar. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet. 1. 2. 3. 4. 5. Sletta Handel As (org. nr. 960412192) Salsløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk med høgst 4.7 volumprosent alkohol. Skjenkeløyvet gjeld frå 1.10.2016 til 30.06 2020. Løyvet gjeld på utsalstaden Sletta handel As. Styrar for løyvet er Vibece Pletten Aasgard med Claus Pletten som stedfortredar. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 6. Salstida gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 7. Verksemda må til ei kvar tid vera godkjent av mattilsynet og branntilsynet. 1. 2. 3. 4. 5. Radøy kommune Saksframlegg Saknr 068/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Monika Soltveit Gabrielli 16/224 16/9294 Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke Saksopplysingar: Saka er utsett frå kommunestyremøtet 15. juni i år, og skal handsamas på nytt av formannskap og kommunestyre. Årsaka til utsetjinga er uavklara spørsmål knytt til konsekvensar for uteservering. Rådmannen har gjort ei ny vurdering av saka, og for å sikra at gjeldande praksis og interesser vert ivareteke vert punkt 3.c i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke endra slik at dette punktet no er: Skjenking utandørs følgjer som hovudregel den generelle skjenketida. Dersom tilhøva på staden tilseier det, vil skjenketida for uteservering kunna innskrenkast. Dette vil vera i tråd med følgjande tidlegare vedtak: KS-038/05 Vedtak: Kvalheim Fritidsenter AS får høve til å nytta same skjenketider utandørs som innandørs frå 1. juli 2005. KS-006/11 VEDTAK: Skjenketida for uteservering vert dei same som skjenketida innandørs i ein prøveperiode fram til 30.06.2012. Formannskapet får fullmakt til å gjera dette til ei permanent ordning dersom ikkje erfaringar i prøveperioden tilseier noko anna. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vert vedteke slik den ligg føre. Vedlegg: Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke Saksdokument frå formannskap og kommunestyret juni Skjenketider i Radøy kommune mellombels Søknad om utvida skjenketid på terasse - Kvalheim Fritidsenter AS Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke 1. Bevillingsperiode Det er ikkje naudsynt å søkje om fornying av innvilga sals- og skjenkeløyve i Radøy kommune, jf. alkohollova § 1-6, 3. ledd. 2. Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk (gruppe 1 - høgst 4,7 volumprosent) a. Sal og utlevering kan skje frå kl. 08.00 til kl. 20.00 på kvardagar. b. Dagar før søn- og helgedagar unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal og utlevering skje frå kl. 08.00 til kl. 18.00. c. Sal og utlevering påske-, pinse- og nyttårsaftan kan skje mellom kl. 08.00 og 16.00. d. Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk skal ikkje skje på søn- og helgedagar, 1. og 17. mai vedteke ved lov, jf. alkohollova § 3-7 tredje ledd. e. Det er ikkje tillate med sal og utlevering av alkoholhaldige drikkevarer på julafta. 3. Alminnelege skjenkevedtekter a. Skjenketida for øl og vin (under 22 volumprosent) er frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar og lørdagar og på kvardagar før helgedagar er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00. b. Skjenketida for brennevin (mellom 22 og 60 volumprosent) er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar og lørdagar og kvardagar før helgedagar er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00. c. Skjenking utandørs følgjer som hovudregel den generelle skjenketida. Dersom tilhøva på staden tilseier det, vil skjenketida for uteservering kunna innskrenkast. d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00 til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med opningstid til maks. kl. 02.30. 4. Opningstider Opningstid er ein halv time lengre enn skjenketida. 5. Konsum av skjenkt alkohol Konsum av skjenkt alkoholhaldig drikk må opphøyra seinast 30 minuttar etter utløp av skjenketida. Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 053/2016 Formannskapet i Radøy PS 01.06.2016 031/2016 Kommunestyret i Radøy PS 15.06.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Monika Soltveit Gabrielli 16/224 16/6930 Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke Saksopplysingar: Bakgrunn Alkoholpolitiske retningsliner vart sist vedteke i Ruspolitisk handligsplan sak 23/11. I kommunestyremøtet 3. mars 2016 vart det i sak 008/2016 gjort vedtak om at sals- og skjenkestadane i Radøy får tilbod om å forlenga sals- og skjenkeløyve utan søknadsprosess. I saksutgreiinga frå møtet stod det at: «Det er frå 1.1.2016 gjort endringar i alkohollova som seier at ein kan vika unna frå hovudregelen (alkohollova § 1-7, tredje ledd), dersom vilkår er oppfylt. Vilkåret er at noverande kommunestyre må ha vedteke alkoholpolitiske retningsliner (alkohollova §1-7, fjerde ledd). Retningslinjene vil bli lagt fram for kommunestyret i juni». På bakgrunn av dette må alkoholpolitiske retningsliner bli vedtekne før ein kan gjera endeleg vedtak om forlenging av skjenkeløyve for kvar einskild sals- og skjenkestad. Forslag til retningsliner vert lagt fram i forskrifts form. Punkta i framlegg til forskrift er identiske med vedtak frå kommunestyret 29. juni 2004 og retningslinjene i Ruspolitisk handlingsplan, med tre endringar: Punkt 1 om bevillingsperiode i tråd med vedtak i kommunestyret 3. mars 2016. Punkt 2c er lagt inn som eit tillegg fordi dette ikkje stod eksplisitt i planen frå før. Det er praktisert opningstid til kl. 16.00 på desse dagane, og dette vert no fastsett i retningslinene. Punkt 2d: Her er delar av setninga teke vekk fordi alkohollova § 3-7 tredje ledd er endra på tilsvarande måte. Følgjande er teke vekk: «(…) og på røystedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkerøysting vedteke ved lov, jf. alkohollova § 3-7 tredje ledd». Rådmannen legg fram forslag om retningsliner som ei forskrift, med heimel i følgjande lovparagrafar: LOV-1989-06-02-27-§3-7, LOV-1989-06-02-27-§4-4, LOV-1997-06-13-55-§15 Prosesskrav ved fastsetting av forskrift Prosesskrava følgjer av forvaltningslova kapittel VII. Krav til utgreiing, førehandsvarsling og uttalerett følgjer av forvaltningslova § 37: «Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.» Vidare følgjer det krav til kunngjering etter forvaltningslova § 38c. Når det ligg føre vedtak i kommunestyret må vedtaket kunngjerast i lokalavis og på eiga heimeside, eventuelt også i Norsk Lovtidende. Kunngjeringa må minimum innehalda kort omtale av forskrifta med opplysningar om kvar forskrifta er å finna, jf. forvaltningslova § 38(2). Forskrifta vart i formannskapssak 036/2016 vedteke lagt ut til offentleg ettersyn med frist den 9. mai 2016. Kunngjering i avisa Strilen, på nettsidene til Radøy kommune og på kommunen si facebookside. Det kom ikkje inn forslag eller merknadar til forskrifta. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vert vedteke slik den ligg føre. Formannskapet i Radøy - 053/2016 FS - handsaming: Else Marie Skartveit Dale (KrF) meiner det må forplikta å vera barne- og ungdomskommune, og ho ønskjer å gje ei handsrekking til dei unge som slit med alkohol i heimen og som kvir seg til jul. Skartveit Dale kom med følgjande framlegg: I punkt 2c vert "jule-" stroken frå opplistinga. Ho sette fram følgjande tilleggsframlegg som punkt 2e i forskrifta: Det er ikkje tillate med sal og utlevering av alkoholhaldige drikkevarer på julafta. Kenneth Murberg (H) retta fokus mot ein mogleg samanheng mellom ruskjøring på dagtid og tidleg opningstid for sal av alkoholhaldige drikkevarer i butikkane. Alkohollova opnar for at det på kvardagane kan seljast alkohol i butikkane mellom kl. 08.00-18.00 på kvardagar. Murberg ønskjer ei vurdering frå lensmannen i Nordhordland om det er nokon med alkoholproblem som kjøper alkohol tidleg, og at desse kan tenkjast å kjøra i ruspåvirka tilstand og skapa utrygge situasjonar for t.d. skuleborn på veg heim. Han reiste spørsmål om det kan vera ein tanke å innskrenka salstida om morgonen til t.d. kl. 09.00. Formannskapet ba ordføraren følgja opp denne problemstillinga overfor lensmannen i Nordhordland. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak, med Else Marie Skartveit Dale (KrF) sitt framlegg sett fram i møtet. FS - vedtak: Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vert vedteke slik den ligg føre, med følgjande endring: I punkt 2c vert "jule-" stroken frå opplistinga. Det er ikkje tillate med sal og utlevering av alkoholhaldige drikkevarer på julafta. Kommunestyret i Radøy - 031/2016 KS - handsaming: Else Marie Skartveit Dale (KrF) meiner det gir ein viktig signaleffekt å gjera vedtak om ikkje å selja eller levera ut alkoholhaldige varer på julafta. Ho meiner også det forpliktar Radøy som barne- og ungdomskommune å stå på dei svakaste si side. Frode Hervik (H) ser ingen ruspolitiske omsyn i å stoppa omsetnaden på julafta, og Lena Bø Nilsen (Frp) fryktar at eit slikt vedtak faktisk kan føra til meir hamstring og skapa større problem i heimane. David Pletten Aasgard (KrF) sette fram følgjande framlegg: Opningstida for alkoholsal i butikk vert sett til kl. 10.00. Henning Haugland (H) viste til situasjonen for puben på Bø, som praktiserer skjenketid på terassen fram til kl. 02.00, som for resten av lokalet. I forskrifta er alkoholservering for uteservering sett til kl. 23.00. Haugland kom med følgjande framlegg: Skjenketida på terrassen vert den same som resten av publokalet til kl. 02.00. Det vart ei drøfting rundt servering på terassen på puben på Bø, og det vart vist til at dette ”uteområdet” tidlegare er vedteke som ein del av det samla arealet for puben. Leif Taule (Sp) meiner det tidlegare er gjort vedtak om skjenketider som ikkje er fanga opp i framlegg til ny forskrift. Thomas Rikstad (H) konkluderte med at det er ein del usikre moment i saka. Rikstad sette difor fram følgjande framlegg: Saka vert utsett. Kommunestyret vedtok samrøystes utsetjingsframlegget frå Thomas Rikstad (H). KS - vedtak: Saka vert utsett. Vedlegg: Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke RADØY KOMMUNE Sakspapir Styre, utval, komite m.m. Kommunestyret Formannskapet SAKSGANG Møtedato 17.02.2011 03.02.2011 Avgjerslemynde: Kommunestyret Sakshandsamar: Leif Taule Saksnr 006/11 015/11 Arkiv: K2-U63 Objekt: Saksansv. LTA LTA Arkivsaknr 11/61 SKJENKETIDER I RADØY KOMMUNE Dokumentliste/vedlegg: Nr T Dok. dato Avsendar/Mottakar 1 I 26.01.2011 Bøvågen øl og vinstue AS Tittel Søknad om utvida skjenketider for utandørs skjenking Saksutgreiing: Radøy kommunestyre handsama i møte 29.06.2004, sak 046/04, sak om skjenketider i Radøy kommune, og det vart gjort slikt vedtak: ”Radøy kommune innfører frå 1. juli 2004 følgjande retningslinjer for skjenketider: a. Skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar og lørdagar og på kvardagar før helgedagar er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00. b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar og lørdagar og kvardagar før helgedagar er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00. c. For uteservering, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00 til kl. 23.00. For uteserveringar som har løyve til skjenking av brennevin, er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 23.00 d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00 til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med opningstid til maks. kl. 02.30:” Radøy kommune har mottatt søknad frå Bøvågen øl og vinstue om å få utvida skjenketidene utandørs på terrassen. Med gjeldande vedtak for skjenketider i Radøy, må uteserveringa stengjast kl. 23.00. Dette inneber store utfordringar for verksemda m.a. med ekstra vakthald og forklaringsproblem overfor kundane, og dei ynskjer difor at det er same skjenketider både ute og inne. Dei peikar på at terrassen er bygt med sikte med havutsikt, og oppført med støyhemmande rekkverk, tjukkare veggar og vindauge for å ta omsyn til omgjevnadane (naboar) noko som verksemda brukte ein god del pengar på for at uteservering skulle vera eit tilbod til kundane. Verksemda peikar også på at det er god avstand til naboar og meiner at støynivået er minimalt sjølv på dagar med gode besøkstal. Saka er sendt politiet og NAV til uttale. Uttale frå politiet følgjer vedlagt. Rådmannen har forståing for problemstillingane som vert tatt opp i søknaden frå Bøvågen øl og vinstue, og ser det slik at ein bør prøva ut ei ordning med same skjenketider både inne og ute. Med dei skjenkeløyve som er tildelt pr. i dag, ser ikkje rådmannen dei store utfordringane med ei slik endring i skjenketidene – men det kan gjerne vera ei prøveordning ut noverande løyveperiode dvs. fram til 30.06.2012. Ein vil då få erfaring med nye utandørs skjenketider ein periode og saka kan såleis vurderast på ny ved tildeling av nye løyve for ny løyveperiode. I tillegg til problemstillinga kring utandørs skjenketider, ser rådmannen trong for ei presisering i pkt. 2 og 3 slik at ”store” utedagar i jule- og påskehelga, samt 1. og 17. mai kjem med på lik linje med fredagar og lørdagar. Det viser seg at verksemdene ofte søkjer om utvida skjenketid for enkelthøve for ein del av desse dagane. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune innfører følgjande retningslinjer for skjenketider: a. Skjenketida for øl og vin er frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00. b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00. c. Skjenketida for uteservering vert dei same som skjenketida innandørs i ein prøveperiode fram til 30.06.2012. Formannskapet får fullmakt til å gjera dette til ei permanent ordning dersom ikkje erfaringar i prøveperioden tilseier noko anna. d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00 til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med opningstid til maks. kl. 02.30. 03.02.2011 FORMANNSKAPET Grethe Lunde (KrF) gjorde framlegg om at det ikkje vert gjort endringar i pkt. c, dvs. at ein held på noverande reglar for utandørs skjenking. Formannskapet rådde samrøystes kommunestyret til å vedta pkt. a, b og d i rådmannen sitt framlegg til vedtak. Pkt. c vart tilrådd med 6 mot 1 røyst (KrF) FS-015/11 VEDTAK: Radøy kommune innfører følgjande retningslinjer for skjenketider: a. Skjenketida for øl og vin er frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00. b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00. c. Skjenketida for uteservering vert dei same som skjenketida innandørs i ein prøveperiode fram til 30.06.2012. Formannskapet får fullmakt til å gjera dette til ei permanent ordning dersom ikkje erfaringar i prøveperioden tilseier noko anna. d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00 til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med opningstid til maks. kl. 02.30. 17.02.2011 K OMMUNESTYRET Grethe Lunde (KrF) gjorde framlegg om at det ikkje vert gjort endringar i gjeldande retningslinjer for skjenketider i Radøy kommune. Kommunestyret vedtok formannskapstilrådinga med 21 mot 4 røyster (2KrF, Skjelvik og Borgund) KS-006/11 VEDTAK: Radøy kommune innfører følgjande retningslinjer for skjenketider: a. Skjenketida for øl og vin er frå kl. 08.00 til kl. 01.00 – med unnatak av søn- og helgedagar då skjenketida er frå kl. 12.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for øl og vin frå kl. 08.00 til kl. 02.00. b. Skjenketida for brennevin er frå kl. 13.00 til kl. 24.00. På fredagar, lørdagar, kvardagar før helgedagar og offentlege høgtidsdagar, samt for 1. og 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 1. og 17. mai, er skjenketida for brennevin frå kl. 13.00 til kl. 01.00. c. Skjenketida for uteservering vert dei same som skjenketida innandørs i ein prøveperiode fram til 30.06.2012. Formannskapet får fullmakt til å gjera dette til ei permanent ordning dersom ikkje erfaringar i prøveperioden tilseier noko anna. d. For stader som har skjenkeløyve til slutta selskap, er skjenketida for øl og vin frå kl. 09.00 til maks. kl. 02.00. For brennevin er skjenketida frå kl. 13.00 til maks. kl. 02.00 med opningstid til maks. kl. 02.30. RADØY KOMMUNE Sakspapir Styre, utval, komite m.m. Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Formannskapet Kommunestyret SAKSGANG Møtedato 07.03.2005 31.03.2005 27.04.2005 16.06.2005 30.06.2005 Avgjerslemynde: Kommunestyret Sakshandsamar: Leif Taule Saksnr 040/05 019/05 063/05 102/05 038/05 Arkiv: K2-U63 Objekt: Saksansv. LTA LTA LTA LTA LTA Arkivsaknr 2005000026 SØKNAD OM UTVIDA SKJENKETID PÅ TERRASSE - KVALHEIM FRITIDSENTER AS Dokumentliste: Nr T Dok. dato Avsendar/Mottakar 12 I 23.05.2005 Kvalheim Fritidsenter AS 13 U 15 I 24.05.2005 Lensmannen i Radøy; Sosialtenesta i Radøy 27.05.2005 Lensmannen i Radøy Tittel Søknad om permanent utvida skjenketid på terrasse Søknad om utvida skjenketid på terrasse Vedr søknad om utvida skjenketid Vedlegg i saka: (Dok. 12) Saksutgreiing: Kvalheim Fritid AS søkjer om permanent utviding av skjenketid på terrasse. Dette med bakgrunn i erfaring som er gjort sidan dei opna serverings-/skjenkestaden i mai månad. Grunngjevinga kjem fram av vedlagte skriv (dok. 12). Lensmannen har ikkje merknader til søknaden. Vurdering Rådmannen har ikkje særlege merknader til grunngjevingane frå søkjar og ser på desse som relevante. Skjenkelokala m/terrasse for søkjar ligg klart til rette for at det bør kunne vera same skjenketider inne som ute, og terrassen er godt skjerma og ligg elles godt skjerma i forhold til omgjevnadene. Rådmannen vil difor rår til at skjenketidene vert dei same både inne og utandørs for denne skjenkestaden. Vi viser elles til at Lindås kommune for tida også drøftar skjenketidene utandørs der ein vurderer desse opp mot reglane som gjeld i Bergen kommune. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kvalheim Fritidsenter AS får høve til å nytta same skjenketider utandørs som innandørs frå 1. juli 2005. 16.06.2005 FORMANNSKAPET Formannskapet rådde med 6 mot 1 røyst (KrF) kommunestyret til å vedta rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS-102/05 VEDTAK: Kvalheim Fritidsenter AS får høve til å nytta same skjenketider utandørs som innandørs frå 1. juli 2005. 30.06.2005 KOMMUNESTYRET Kommunestyret vedtok formannskapstilrådinga med 22 mot 3 røyster. (KrF og Skjelvik) KS-038/05 VEDTAK: Kvalheim Fritidsenter AS får høve til å nytta same skjenketider utandørs som innandørs frå 1. juli 2005. Radøy kommune Saksframlegg Saknr 069/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 16/1443 16/10535 Delegering av mynde til å forhandla løn Saksopplysingar: Bakgrunn Løn for rådmann og kommunalsjefane vert justert ved lokal lønsforhandling. I Reglement for formannskap pkt. 3.6 er formannskapet eller oppnemnt utval av medlemmar tingingsutval for lønsforhandlingar gjeldande rådmann. Etter endring av administrativ organisering til kommunalsjefstruktur har praksis vore at ordførar og to medlemmar av formannskapet i tillegg til å forhandla løn til rådmannen, også har forhandla løn for kommunalsjefane. Formannskapet har tidlegare drøfta saka og kome til at det er formålstenleg at det er rådmannen som gjennomfører lønsforhandling også når det gjeld kommunalsjefane, i tillegg til alle andre arbeidstakarar i Radøy kommune. Nytt politisk reglement vil bli vedteken i haust, men for å tilrettelega og gjennomføra prosessen er det viktig med ei rask avklaring av ansvarsforholda for lønsoppgjeret 2016. Vurdering Rådmannen er leiar for den administrative organisasjonen i Radøy kommune og er den som fastset løn og har lønsforhandlingar med samtlege, med unntak av kommunalsjefnåvået. Det er rådmannen som er overordna kommunalsjefane og har kunnskap om oppgåver, arbeidsutføring og samanlikningsgrunnlag til bruk i lønsfastsettinga. Eit argument har vore at kommunalsjefane er tett på rådmannen, men dette gjeld også andre i organisasjonen og det er ikkje erfart at dette har vore noko utfordrande i prosessen eller utslagsgivande for resultatet. Rådmannen kan ikkje sjå at at det er særleg tungtvegande grunnar til at løn for kommunalsjefane bør forhandlast av det politiske nivå. Rådmannen er einig i vurderinga som tidlegare er gjort av politisk nivå og dei signal som er gitt i saka. Konklusjon Mandat for rådmannen til å forhandla løn med kommunalsjefane bør avklarast slik at dette gjeld for frå og med årets lønsoppgjer. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet gjer rådmannen mynde til å forhandla løn med kommunalsjefane gjeldande frå inneverande års oppgjer. Radøy kommune Saksframlegg Saknr 070/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 16/991 16/10459 Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy kommune fordeler kvart år kulturmidlar til lag og organisasjonar og ulike kulturtiltak i kommunen. Retningslinene som ligg til grunn for desse tildelingane vart vedtatt i formannskapet 15. juni 2000 (sak 55/00) og er på mange måtar utdaterte no. Rådmannen har laga utkast til nye retningsliner, i tråd med Kulturplan for Radøy kommune 2011-2020. Formannskapet vedtok i møte 1. juni 2016 å leggja utkast til nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar ut på høyring med frist 15. august. Det kom inn fem innspel til utkastet. Nedanfor vert desse gått gjennom og kommentert. Om dei nye retningslinene vert vedteke slik dei ligg føre, må det også gjerast ei fordeling i dei midlane som vart sett av i budsjettet for 2016 til driftsmidlar til lag og organisasjonar mellom tilskotstype 1 «driftsmidlar» og tilskotstype 2 «tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og anlegg» (ny). Denne omfordelinga bør gjerast i samband med at nye retningsliner for kulturmidlar vert vedtatt, slik at fordelinga er klar til søknadsrunden i haust. Vurdering For utgreiing om dei viktigaste endringane i høve til dei noverande retningslinene, sjå saksframlegget til møte i formannskapet 1. juni 2016 (vedlagt), der utkast til retningsliner vart lagt ut på høyring. Høyringsinnspel til utkastet: 1. Eldrerådet Forslag til retningslinjer er i stor grad i tråd med eldrerådet sine ønskjer. Rådet har hatt ei drøfting kring tilskotsendringa til RUFY. Det faste tilskotet til RUFY på 10 000,- er teke vekk i forslaget, og laget må då søkja på lik linje med andre lag. Det vil sei at tilskotet ikkje skal dekkja meir enn 50% av driftsutgiftene. Dermed vil dette tilbodet få heilt andre økonomiske rammer, noko ein ser på som uheldig fordi dette er ei gruppe som har få fritidsaktivitetar utanom dette tilbodet og ein ser faren for at tilbodet vil falla vekk. Eldrerådet ønskjer at tilskot til RUFY på kroner 10 000 vert vidareført. Subisidiert ønskjer eldrerådet at kommunen overtar driftsutgiftene til lokalet. Rådmannen sin kommentar: Rådmannen meiner det er svært viktig at personar med nedsett funksjonsevne har eit allsidig og godt aktivitetstilbod. Aktivitetar som femnar om menneske med nedsett funksjonsevne er difor eit av dei område som er sagt skal prioriterast ved tildeling av kulturmidlar. Det er i tillegg sagt at tal på medlemer busett i Radøy kommune, aktivitetsnivå og driftsutgifter- og intekter skal vektleggjast, og at medlemskontigent skal telja positivt når det gjeld tildeling av driftsmidlar. Rufy er ein etablert fritidsklubb med eit nokså høgt aktivitetsnivå, og eitt av få faste aktivitetstilbod for menneske med nedsett funksjonsevne i kommunen. I 2015 hadde Rufy heile 37 medlemsmøte og i tillegg ein tur og ei juleavslutning. Eit slikt aktivitetsnivå viser sjølvsagt att i rekneskapen, og i fjor ser me at Rufy hadde driftsutgifter på vel 22 000 kroner. Då er ikkje utgiftene til innkjøp av mat tatt med. Med dei nye retningslinene kan Rufy såleis få meir enn 10 000 kroner i kulturmidlar, dersom aktivitetsnivået vert halde oppe. Forslaget om å gje Rufy eit fast tilskot på kr 10 000 kan såleis slå negativt ut laget samanlikna med forslaget i dei nye retningslinene for kulturmidlar. Ved å setja av 10 000 kroner fast til eit lag kan ein risikera at eit lag får fast tilskot jamvel om aktivitetsnivået og driftsutgiftene fell til eit minimum, og at høgare aktivitetsnivå ikkje gjev utteljing på storleiken på tilskotet. Rådmannen meiner dette er uheldig. I noverande retningsliner for kulturmidlar frå 2000 var det sett av 10 000 kroner til lag for funksjonshemma. Denne summen har stått fast sidan då, medan summen som vert fordelt mellom dei andre laga har auka monaleg. Dette viser også korleis ein fast sum i retningslinene kan slå negativt for laget. Om Rufy held oppe aktivitetsnivået og synleggjer alle utgiftene i rekneskapen, vil dei nye retningslinene kunna gje Rufy meir kulturmidlar enn det dei får i dag. Rådmannen innstiller difor på at det ikkje vert sett av ein fast sum til fritidsklubben Rufy. 2. Radøy idrettslag Radøy idrettslag ser positivt på at retningslinene vert gått gjennom og rydda i. Norges Idrettsforbund vedtok på Idrettstinget i juni 2015 mellom anna at rapporterings- og søknadsfristar for idrettslaga skulle samlast. Frist for avvikling av årsmøte i idrettslaga vart sett til 31.mars, og fristen for rapportering av medlemsopplysningar (idrettsregistreringa) vart sett til 30.april.Med utgangspunkt i dette vil Radøy idrettslag gjera framlegg om at fristen for søknad om driftsmidlar til Radøy kommune vert sett til 30.april. Rådmannen sin kommentar: Rådmannen kan ikkje sjå at det er problematisk at søknadsfristen vert forskyve frå 15. mars til 30. april. På informasjonsmøtet for lag og organisasjonar var det fleire lag som ynskte å få kulturmidlane utbetalt i første halvdel av året. Også med søknadsfrist 30. april vil laga få utbetalt midlar før sommaren. 3. Radøy idrettsråd Radøy idrettsråd har tilsvarande tilbakemelding som Radøy idrettslag, og ynskjer at fristen for å søkja kulturmidlar vert sett til 30. april. Rådmannen sin kommentar: Sjå under Radøy idrettslag. 4. Kyrhovden velforening Ingen forslag til endringar 5. Radøy musikkråd Musikkrådet meiner det er positivt at det kjem nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar, og stiller seg derfor bak dei forslag til endringar som er foreslått. Musikkrådet ser at foredelingen mellom idrett og musikk er uendra. Me kunne tenkt oss ein fordelingsnøkkel der forskjellen vert utjevna. Ellers er det positivt at inntil 10% av tilskot til andre lag og organisasjonar no kan gjerast tilgjengelig for lag innan idrett eller musikk dersom det skulle være aktuelt. Rådmannen sin kommentar: Fordelingsnøkkelen der idrett får 45 % og song og musikk får 35 % har stått fast sidan 2000. Bakgrunnen for at idretten vert tilgodesett med meir enn song og musikk er at talet på medlemmer er langt høgare og aktivitetetsnivået samla sett er høgare. Av dei laga som søkte og fekk kulturmidlar i Radøy kommune i 2014 var det 949 medlemer i idrettslaga (744 born og 205 vaksne) og innan song og musikk 206 medlemer (143 born og 63 vaksne). Manger musikklag er ikkje tatt med i dette talet, då dei får midlar utanfor den potten som vert fordelt mellom laga. Rådmannen er klar over at utgiftsnivået særleg til korpsa er høgt, og særleg om ein ser det i samanheng med tal på medlemer. Rådmannen meiner likevel det er rett at idretten får ein større andel enn song og musikk då forskjellen i tal på medlemer er så stor. Fordeling av midlar mellom dei ulike tilskotstypane i 2016 I forslaget til nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar som ligg føre, er det lagt inn fleire nye tilskotstypar. Dei fleste av desse er foreslått i verksett frå 2017. Om dei nye retningslinene vert vedteke slik dei ligg føre må det difor gjerast ei omfordeling i dei midlane som vart sett av i budsjettet for 2016 til kulturmidlar mellom tilskotstype 1 «driftsmidlar» og tilskotstype 2 «tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg» (ny). Tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg er tenkt til mindre tilskot til investeringar i eigne kulturbygg og -anlegg og kjøp av utstyr og materiell til eigne kulturbygg og -anlegg. Ved å gjera det på denne måten kan ein støtta opp om dei laga som ynskjer å vidareutvikla bygga dei forvaltar og gje meir midlar når det trengs, i staden for å fordela det flatt utover som driftsmidlar. Rådmannen er usikker på korleis denne endringa i retningsliner for kulturmidlar vil slå ut på søknadsmengden, og om fleire lag vil søkja om midlar til mindre investeringar. For å ikkje tappa driftsmidlar frå dei andre laga, foreslår rådmannen difor å setja av ein sum som om lag tilsvarar det som vart fordelt til grendalag og andre som forvaltar grendahus og liknande i fordelinga av kulturmidlar for 2015. Rådmannen foreslår difor at dei 375 000 kroner som var sett av i budsjettet til driftsmidlar til lag og organisasjonar i 2016 vert fordelt slik: 1. 360 000 kroner til driftsmidlar (tilskotstype 1) 2. 15 000 kroner til tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg (tilskotstype 2). Konklusjon Rådmannen tar innspelet frå Radøy idrettslag og Radøy idrettsråd til følgje, og endrar utkast til retningsliner for kulturmidlar i tråd med dette. Rådmannen foreslår at dei 375 000 kroner som var sett av til driftsmidlar til lag og organisasjonar i 2016 vert fordelt slik: 360 000 kroner til driftsmidlar (tilskotstype 1) og 15 000 kroner til tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg (tilskotstype 2). Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Utkast til retningsliner for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune vert vedtatt slik det ligg føre. Løyvinga på 375 000 kroner til driftsmidlar til lag og organisasjonar i budsjettet for 2016 vert omfordelt slik: 360 000 kroner til driftsmidlar til lag og organisasjonar og 15 000 til tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg. Vedlegg: Retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune_ny versjon – etter høyring Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar - saksframlegg til møte 1. juni 2016 Uttale frå Radøy idrettslag Uttale frå Radøy idrettsråd Uttale frå Kyrhovden vel Uttale frå Radøy musikkråd Uttale frå Radøy eldreråd Noverande retningsliner kulturmidlar Referat frå møte med lag og organisasjonar 9. februar Utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune 1. Kulturmidlar Kulturmidlar er midlar Radøy kommune set av i kommunebudsjettet kvart år til utvikling av kulturfeltet i kommunen. Rammene vert fastsett i årsbudsjettet og vil variera frå år til år. 2. Kven kan få tilskot? Kommunale kulturmidlar kan gjevast til lag, foreiningar og organisasjonar som har sitt virke i Radøy kommune. Regionale organisasjonar og fylkesorganisasjonar kan få tilskot dersom midlane vert øyremerkt verksemd i Radøy kommune, og det ikkje finst lag i kommunen som ivaretar denne aktiviteten. Det er då ein føresetnad at organisasjonen har medlemer som er busette i Radøy kommune. Har ei foreining/organisasjon i kommunen sjølvstendige under-/særgrupper, vert det berre gitt tilskot etter søknad frå hovudlag. Alle søknader som gjeld undergrupper må koordinerast i éin søknad. I tillegg til lag og organisasjonar, kan det gjevast støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå. Følgjande kan ikkje få støtte: - Støtteforeiningar Politiske parti Organisasjonar som har som viktig del av verksemda å samla inn midlar til andre føremål Organisasjonar som primært ivaretar medlemane sine yrkes- og økonomiske interesser Pasientorganisasjonar Organisasjonar som ikkje er opne for alle i målgruppa Kommersielle føretak Kommunale, fylkeskommunale eller statlege institusjonar/anlegg 3. Typar tilskot a) Driftsmidlar til lag og organisasjonar Tilskotet skal dekkja driftsutgifter til lag og organisasjonar som administrasjon, leige av lokale, instruktørutgifter og andre løpande utgifter. Det vert ikkje gjeve driftstilskot til lag som har som einaste formål å drifta lagshus. Det vert gjeve driftstilskot til lag innfor kategoriane: 1 a. Idrett (minst 45 %) b. Song og musikk (minst 35 %) c. Andre kulturaktivitetar (10-20 %) Inntil 10 % kan takast frå kategori c ) Andre kulturaktivitetar dersom det kjem inn færre søknader enn normalt i denne kategorien eller det av andre grunnar er openbart at lag innan idrett eller musikk får mindre enn rimeleg i høve til kriteria i punkt 5. Før tilskotet vert utbetalt er det krav om det skal liggja føre: - Revidert rekneskap for føregåande år Vedtatt årsmelding for føregåande år Driftstilskot frå Radøy kommune skal ikkje utgjera meir enn 50 % av laget sine totale utgifter. Rekneskapet frå føregåande år vert lagt til grunn. Tilskotet fell bort om krava til søknaden ikkje er oppfylt innan utgangen av søknadsåret. Søknadsfrist for driftsmidlar frå Radøy kommune er 30. april. b) Tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og -anlegg Det kan gjevast tilskot til: - Investeringar i eigne kulturbygg og -anlegg Kjøp av utstyr og materiell til eigne kulturbygg og -anlegg Søknaden skal innehalda: - Oversikt over organisasjonen sin aktivitet Grunngjeving for investeringar/kjøp av utstyr Revidert rekneskap for siste år Budsjett og finansieringsplan for tiltaket Midlane vert utbetalt etter fullført investering. Om ikkje anna er avtalt fell tilskotet bort om tiltaket ikkje er realisert i løpet av søknadsåret. Søknadsfrist er 30. april. Om det er midlar att, vert desse lyst ut med søknadsfrist 15. september. c) Aktivitets- og prosjekttilskot 2 Tilskot kan gjevast til opne kulturarrangement og -prosjekt, og til innkjøp av utstyr. Arrangement og prosjekt som er nyskapande, vert prioriterte. Tilskotet er behovsprøvd og kan gjevast som: - Underskotsgaranti Direkte tilskot Søknaden skal innehalda: - Skildring av tiltaket/prosjektet Budsjett for tiltaket Finaniseringsplan Tilskotet vert utbetalt etter at tiltaket er gjennomført. Om ikkje anna er avtalt, fell tilskotet bort om tiltaket ikkje vert realisert innan seks månader. Søknadsfrist heile året. d) Leiaropplæring Det kan gjevast støtte til lag og organisasjonar til å dekka utgifter til relevante kurs for leiarar, styremedlemer, trenarar og instruktørar i laget. Med relevante kurs meiner ein at kurset skal skal ha tilbakeføringsverdi til laget. For kurs som vert arrangerte utanfor kommunen, kan det gjevast støtte til maks tre personar frå kvart lag eller organisasjon. Søknaden skal innehalda - Skildring av kurset og kva tilbakeføringsverdi kurset har - Budsjett for tiltaket Tilskot vert utbetalt til laget mot dokumentert betalt kursavgift og kort rapport frå kurset. Søknadsfrist heile året (frå 2017). e) Tilskot til idrettsanlegg Det vert gjeve tilskot til idrettsanlegg i kommunen som er eigd av lag og organisasjonar. Tilskotet vert fordelt utan føregåande søknad etter fastsett fordelingsnøkkel. Det vert utarbeidd eigne retningsliner for fordeling av tilskot til idrettsanlegg. f ) Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå 3 Radøy kommune kan i heilt særskilde tilfelle gi støtte til utøvarar som er heimehøyrande i kommunen, anten einskildpersonar eller grupper, på elitenivå nasjonalt og internasjonalt innan idrett eller musikk. Støtte kan også gjevast som stipend til unge, lovande einskildutøvarar etter oppnådde resultat primært på nasjonalt og internasjonalt juniornivå. Søknadsfrist heile året. 4. Krav til søknader I tillegg til krava til dokumentasjon som er nemnde under kvar einskild søknadsordning, gjeld følgjande krav til alle søknadsordningane: a) Alle søknader skal leverast på gjeldande skjema. Om ein søkjer på fleire av ordningane, skal det fremjast separate søknader. b) Søknadsfristar må haldast for at søknaden skal verta vurdert. 5. Vurderingskriterium Søknadene i tilskotstype a ) – d ) vert vurderte ut frå følgjande kriterium: a) Aktivitetar for born og unge vert prioriterte. Ein person vert rekna med i gruppa born og unge til og med det året han/ho fyller 20 år. I tillegg skal aktivitetar som femnar om menneske med nedsett funksjonsevne og tiltak som fremjar integrering prioriterast. b) Føringar i gjeldane kommunalt planverk vert lagt til grunn. c) Nasjonale føringar/retningsliner vert vektlagt i vurderinga. For tilskotstype a ) driftstilskot vert i tillegg følgjande kriterium lag til grunn: a) Tal på medlemer busette i Radøy kommune. Born og unge vert vekta høgare enn vaksne medlemer. b) Aktivitetsnivå (planlagde og gjennomførte aktivitetar). c) Driftsutgifter og -inntekter. Det vert vektlagt positivt at laget har kontingent for medlemer. Alle som mottar kulturmidlar i Radøy kommune må akseptera ordninga med ledsagarbevis. 6. Sakshandsaming Kunngjering 4 Alle tilskotsordningar skal gjerast kjend på kommunen sine nettsider, på sosiale medium og i lokalaviser minst fire veker før søknadsfristen. Det skal gjerast kjend kor mykje som er til fordeling. Handsaming: Kommunestyret vedtar rammene for kulturmidlar kvart år i budsjettet. - - Tilskotstype a ): Rådmannen har fullmakt til å fordela midlar innanfor vedtatte rammer og ovannemde retningsliner Tilskotstype b ), c ) og d ) : Rådmannen har fullmakt til å tildela midlar innanfor vedtatte rammer og ovannemnde retningsliner innanfor tilskotstypane. Søknader som overstig 10 000 kroner skal formannskapet ha til handsaming med innstilling frå rådmannen. Rådmannen har fullmakt til å avslå søknader som ikkje fell inn under vilkåra i retningslinene. Tilskotstype e ): Formannskapet gjer endeleg vedtak for etter innstilling frå rådmannen og uttale frå idrettsrådet. Tilskotstype f ) Rådmannen fullmakt til å tildela midlar innanfor vedtatte rammer og ovannemnde retningsliner. Søknader som overstig 10 000 kroner eller støtte som skal gjevast over fleire år, skal formannskapet ha til handsaming med innstilling frå rådmannen. Rådmannen har fullmakt til å avslå søknader som ikkje fell inn under vilkåra i retningslinene. Alle aktuelle søknader skal sendast på høyring til idrettsrådet, musikkrådet og ungdomsrådet når søknadsfristen er ute eller så snart søknaden er motteken. Tilsagnsbrev vert sendt til søkjar så snart vedtaket er gjort. I tilsagnsbrevet vert kriteria for utbetaling spesifisert. Det skal opplysast om høve til å klaga. 7. Utbetaling Driftsmidlar vert utbetalt så snart vedtaket er gjort og krava til søknaden er oppfylt. Tilskot i kategoriane a ) – d ) vert utbetalt når tiltaket/aktiviteten er sluttført. Tilskot i kategori e ) og f ) vert utbetalt så snart vedtaket er gjort. 5 Radøy kommune Saksframlegg Saknr 054/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 01.06.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 16/991 16/6821 Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy kommune fordeler kvart år kulturmidlar til lag og organisasjonar og ulike kulturtiltak i kommunen. Retningslinene som ligg til grunn for desse tildelingane vart vedtatt i formannskapet 15. juni 2000 (sak 55/00) og er på mange måtar utdaterte no. Rådmannen har laga utkast til nye retningsliner, i tråd med Kulturplan for Radøy kommune 2011-2020. Denne saka gjeld å leggja utkast til retningsliner for kulturmidlar på høyring. Vurdering Dei nye retningslinene for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune tar utgangspunkt i eksisterande retningsliner, etablert praksis, føringar i kulturplan for Radøy kommune og tilbakemeldingar frå lag og organisasjonar i kommunen. Det er gjort ein del viktige endringar for å gjera dei nye retningslinenene meir føremålstenlege, og ikkje minst for å ha betre grunnlag for å vurdera søknadene. Dei nye retningslinene seier ikkje noko om storleiken på kulturmidlane i budsjettet, men føreset ei omfordeling av avsette midlar mellom nokon av postane. I det følgjande vert dei viktigaste endringane gjort greie for: Kven kan få støtte? Dei nye retningslinene er tydelegare på kven som kan få og kven som ikkje kan få kulturmidlar frå Radøy kommune. Noverande retningsliner seier at lag og organisasjonar i kommunen og regionale lag med medlemer/aktivitet i kommunen kan få kulturmidlar (driftsmidlar), men seier ingenting om kven som kan få tilskot frå dei andre postane. Det er heller ikkje sett nokon avgrensingar når det gjeld kva for lag som kan få støtte. I dei nye retningslinene er dette stramma inn for alle tilskotstypane. No er det lag og organisasjonar i kommunen som skal kunna få kulturmidlar, medan regionale lag og fylkesorganisasjonar berre skal få tilskot dersom midlane vert øyremerkte aktivitet i Radøy kommune og det ikkje finst lokallag i kommunen som ivaretar denne verksemda. Retningslinene listar også opp kven som ikkje kan søkja kulturmidlar i kommunen, noko som medfører ei innstramming og tydeleggjering på kven som kan søkja kulturmidlar. Typar tilskot 1. Driftsmidlar til lag og organisasjonar Utkast til nye retningsliner har endra kategoriar i høve til tidlegare. Det som tidlegare vart kalla «Kulturmidlar til lag og organisasjonar» heiter no «Driftsmidlar til lag og organisasjonar». Denne namneendringar er gjort for å unngå samanblanding med dei andre tilskotstypane. Som tidlegare opererer ein under driftsmidlar med ein fordelingsnøkkel mellom kategoriane idrett, musikk og andre innanfor driftsmidlane. Utkastet til retingsliner foreslår at idrett skal ha 45 % og musikk 35 % av midlane, som tidlegare. Dette er ei fordeling rådmannen meiner er rettvis, med tanke på at Manger musikklag får eit årleg tilskot på kr 50 000 utanom desse midlane og dermed ikkje får av potten for musikk. Noverande retningsliner set av 20 % til andre lag og organisasjonar. I det nye forslaget er dette endra til 10-20 % og at inntil 10 % av desse midlane kan fordelast på musikk eller idrett dersom det kjem færre søknader eller det av andre grunnar er openbart at lag innan idrett eller musikk får mindre enn rimeleg i høve til tildeilingskriteria. Dette er gjort fordi me dei siste åra sett at talet på søkjarar i kategorien «andre» har variert mykje, og at lag med liten aktivitet ved nokre tildelingar har fått langt betre utteljing enn laga innanfor musikk og idrett. Punktet om at 10 000 kroner skal setjast av til lag for funksjonshemma er fjerna. Bakgrunnen for dette er at rådmannen meiner at tilskotsbeløpet bør gjenspegla medlemstal, aktivitetsnivå og utgiftsnivå. I vurderingskritera er det sagt at aktivitetar som femnar om menneske med nedsett funksjonsevne skal prioriterast. Dei nye retningslinene seier at driftsmidlar frå Radøy kommune ikkje skal utgjera meir enn 50 % av laget sine totale utgifter. Rådmannen meiner det er rimeleg at lag og organisasjonar skaffar inntekter også frå andre stader enn kommunale tilskot. Tidegare har kommunen gjeve driftsmidlar også til grendalag som har som (omtrent) einaste formål å ta vare på grendahus. Desse har hamna i kategorien «andre» saman med t.d. Marås 4H og Radøy sogelag. Desse grendalaga har normalt lite kulturaktivitetar, bortsett frå utleige av bygget og tilskipingar for å samla inn midlar til bygget, og ingen medlemer. Det er dermed vanskeleg å samanlikna grendalaga med dei andre laga i gruppa. I utkastet til retningsliner for kulturmidlar legg ein opp til at driftsmidlane meir skal vera aktivtetsbaserte, og lag som har som hovudformål å drifta hus skal ikkje kunna få midlar frå driftsmidlane. Grendalag o.l. kan likevel søkja støtte frå driftsmidlane dersom dei har ein del kulturaktivitetar i laget. 2. Tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og –anlegg I utkast til nye retningsliner er det oppretta ein ny tilskotsordning som er kalla «tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og –anlegg». Frå denne potten kan ein gi mindre tilskot til Investeringar i eigne kulturbygg og –anlegg og kjøp av utstyr og materiell til eigne kulturbygg og –anlegg. Ved å gjera det på denne måten kan ein støtta opp om dei laga som ynskjer å vidareutvikla bygga dei forvaltar og gje meir midlar når det trengs, i staden for å fordela det flatt utover som driftsmidlar. 3. Aktivitets- og prosjekttilskot Dei tre ordningane «tilskot til barne- og ungdomsarbeid», «underskotsgarantiar» og «kulturstyret sine tiltak» er slått saman til éi ordning som er kalla «Aktivitets- og prosjekttilskot». Dette tilskotet skal kunna gjevast både som direkte tilskot og som underskotsgaranti. Retningslinene seier at ein skal prioritera arrangement og prosjekt som er nyskapande. 4. Leiaropplæring Det har ikkje vore lyst ut midlar til «Leiaropplæring» på fleire år. Denne ordninga er tatt inn att i dei nye retningslinene, etter oppfordring frå idrettsrådet og fleire lag og organisasjonar. I retningslinene er det lagt opp til at denne tilskotsordninga kjem på plass frå 2017. 5. Tilskot til idrettsanlegg «Tilskot til idrettsanlegg» er også tatt inn i retningsliner for kulturmidlar, men eigne retningsliner bør utarbeidast. 6. Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå Siste tilskotstype som er tatt med er «Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå». Dette er ein tilskotstype som ikkje er nemnd i noverande retningsliner for kulturmidlar. Ordninga er tenkt å femna om den faste årlege støtta som per i dag vert gjeve til Manger musikklag og til Tommy Urhaug, og eventuelt framtidige utøvarar på elitenivå. I tråd med kulturplanen er det tatt inn at støtte kan også gjevast som stipend til unge, lovande einskildutøvarar etter oppnådde resultat primært på nasjonalt og internasjonalt juniornivå. Kulturprisen, idrettsprisen og kulturminnefondet er ikkje tatt med i retningslinene for kulturmidlar. Kulturprisen og kulturminnefondet har eigne retningsliner. Det bør utarbeidast eigne retningsliner for idrettsprisen. Vurderingskriterium Felles for alle tilskotstypane er at born og unge skal prioriterast, og også aktivitetar som femnar om menneske med nedsett funksjonsevne. I dei nye retningslinene er det også tatt med at tiltak som fremjar integrering skal prioriterast. For driftsmidlar vert også medlemstal, aktivitetsnivå og driftsinntekter og –utgifter lagt til grunn. Sakshandsaming Det er ikkje gjort endringar i delegasjonen for eksisterande ordningar, bortsett frå at rådmannen no kan dela ut tilskot inntil kroner 10 000 mot 5000 kroner tidlegare. Musikkrådet og idrettsrådet skal, som tidlegare, ha alle søknader som vedkjem deira område til uttale. Dei nye retningslinene seier at også ungdomsrådet skal ha aktuelle søknader til uttale, i tråd med retningslinene for ungdomsrådet. Konklusjon Dei nye retningslinene skal gjeva eit betre grunnlag for fordeling av kulturmidlar i Radøy kommune. Retningslinene bør leggjast ut på høyring før dei vert vedtatt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet legg utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune ut på høyring med høyringsfrist 1. august. Formannskapet i Radøy - 054/2016 FS - handsaming: Rådgjevar kultur, Bente K. Hervik, svara på spørsmål om dei nye retningslinene for tildeling av kulturmidlar. Dei nye retningslinene har større fokus enn før på aktivisertbaserte kriterie for tildeling. Else Marie Skartveit Dale (KrF) var litt bekymra over at tilskotspotten til "andre lag" kunne verta i minste laget. Ho sette fram eit forslag om å oppretta 20 prosent av tilskotspotten til denne gruppa lag, men trekte framlegget. På grunn av sommarferien som står for døra, meiner Jostein Borlaug det er fornuftig å gje lenger høyringsfrist. Han sette fram følgjande endringsframlegg: Høyringsfristen vert sett til 15. august. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak, med Jostein Borlaug sitt framlegg sett fram i møtet. FS - vedtak: Formannskapet legg utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune ut på høyring med høyringsfrist 15. august. Vedlegg: Utkast til nye retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune Noverande retningsliner kulturmidlar Referat frå møte med lag og organisasjonar 9. februar Radøy kommune Radøyvegen 1690 5936 Manger Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 16/991-16/7576 Namtvedt 15.august 2016 NYE RETNINGSLINEN FOR TILDELING AV KULTURMIDLAR – HØYRING Radøy idrettslag syner til skriv av 06.06.2016 med framlegg til nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar. Styret i Radøy idrettslag ser positivt på at retningslinene er gjennomgått og rydda i, og me har ikkje særlege merknader utover fylgjande: Søknadsfrist for driftsmidlar er sett til 15.mars, og her er det krav om revidert rekneskap og vedtatt årsmelding frå føregåande år. Norges Idrettsforbund vedtok på Idrettstinget i juni 2015 mellom anna at rapporterings- og søknadsfristar for idrettslaga skulle samlast. Frist for avvikling av årsmøte i idrettslaga vart sett til 31.mars, og fristen for rapportering av medlemsopplysningar (idrettsregistreringa) vart sett til 30.april. Med utgangspunkt i dette vil Radøy idrettslag gjera framlegg om at fristen for søknad om driftsmidlar til Radøy kommune vert sett til 30.april. Vyrdsamt For Radøy idrettslag Olav Steinar Namtvedt styreleiar Radøy kommune Radøyvegen 1690 5936 Manger 5936 Manger 15.08.2016 NYE RETNINGSLINER FOR TILDELING AV KULTURMIDLAR – HØYRING Radøy idrettsråd handsama saka på styremøte 15.08.2016 og gav fyljande uttale: Sak 4: Radøy kommune: Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar – Høyring Radøy kommune har utarbeidd framlegg til nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar, med høyringsfrist 15.08.2016. Radøy idrettsråd har gått gjennom framlegget og har fylgjande merknad: Punkt 3, a) Søknadsfrist for driftsmidlar er sett til 15.mars og her er det krav om revidert rekneskap og vedtatt årsmelding frå føregåande år. Norges Idrettsforbund vedtok på Idrettstinget i juni 2015 mellom anna at rapporterings- og søknadsfristar for idrettslaga skulle samlast. Frist for avvikling av årsmøte i idrettslaga vart sett til 31.mars, og fristen for rapportering av medlemsopplysningar (idrettsregistreringa) vart sett til 30.april. Med utgangspunkt i dette vil Radøy idrettsråd gjera framlegg om at fristen for søknad om driftsmidlar til Radøy kommune vert sett til 30.april. Vyrdsamt For Radøy idrettsråd Olav Steinar Namtvedt skrivar Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Rut Alise Kongevold 15. august 2016 22:28 Bente Kopperdal Hervik Ingvild Pletten Storheim; mag-syl@online.no; kmangersnes@gmail.com SV: 16/7576 Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar på høyring Hei Bente. Styret i Kyrhovden velforeining har lest gjennom dei nye retningslinene, og har ingen kommentarer til, eller forslag til endringer av det forelagte utkastet. Ha ein fin kveld Mvh Rut A Kongevold Frå: Bente Kopperdal Hervik Sendt: 6. juni 2016 09:12 Til: Rut Alise Kongevold Emne: 16/7576 Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar på høyring Sjå vedlagte saksdokument Fra: Sendt: Til: Emne: Steinar Brevik <steinarbrevik@gmail.com> 17. august 2016 14:45 Bente Kopperdal Hervik Nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar, 054/2016 Hei, Bente! Musikkrådet ser det som positivt at det no kjem nye retningsliner for tildeling av kulturmidlar (driftsmidlar), og stiller seg derfor bak dei forslag til endringar som er foreslått. Musikkrådet ser at foredelingen mellom idrett og musikk er uendra. Me kunne tenkt oss ein fordelingsnøkkel der forskjellen vert utjevna. Ellers er det positivt at inntil 10% av tilskot til andre lag og organisasjonar no kan gjerast tilgjengelig for lag innan idrett eller musikk dersom det skulle være aktuelt. Venleg helsing Steinar Brevik Leiar Radøy Musikkråd Radøy kommune Saksframlegg Saknr 013/2016 Utval Type Dato Radøy eldreråd PS 20.06.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 16/991 16/7781 Høyring - Retningsliner for kulturmidlar Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy kommune fordeler kvart år kulturmidlar til lag og organisasjonar og ulike kulturtiltak i kommunen. Retningslinene som ligg til grunn for desse tildelingane vart vedtatt i formannskapet 15. juni 2000 (sak 55/00) og er på mange måtar utdaterte no. Rådmannen har laga utkast til nye retningsliner, i tråd med Kulturplan for Radøy kommune 2011-2020. Denne saka gjeld å leggja utkast til retningsliner for kulturmidlar på høyring. Vurdering Dei nye retningslinene for tildeling av kulturmidlar i Radøy kommune tar utgangspunkt i eksisterande retningsliner, etablert praksis, føringar i kulturplan for Radøy kommune og tilbakemeldingar frå lag og organisasjonar i kommunen. Det er gjort ein del viktige endringar for å gjera dei nye retningslinenene meir føremålstenlege, og ikkje minst for å ha betre grunnlag for å vurdera søknadene. Dei nye retningslinene seier ikkje noko om storleiken på kulturmidlane i budsjettet, men føreset ei omfordeling av avsette midlar mellom nokon av postane. I det følgjande vert dei viktigaste endringane gjort greie for: Kven kan få støtte? Dei nye retningslinene er tydelegare på kven som kan få og kven som ikkje kan få kulturmidlar frå Radøy kommune. Noverande retningsliner seier at lag og organisasjonar i kommunen og regionale lag med medlemer/aktivitet i kommunen kan få kulturmidlar (driftsmidlar), men seier ingenting om kven som kan få tilskot frå dei andre postane. Det er heller ikkje sett nokon avgrensingar når det gjeld kva for lag som kan få støtte. I dei nye retningslinene er dette stramma inn for alle tilskotstypane. No er det lag og organisasjonar i kommunen som skal kunna få kulturmidlar, medan regionale lag og fylkesorganisasjonar berre skal få tilskot dersom midlane vert øyremerkte aktivitet i Radøy kommune og det ikkje finst lokallag i kommunen som ivaretar denne verksemda. Retningslinene listar også opp kven som ikkje kan søkja kulturmidlar i kommunen, noko som medfører ei innstramming og tydeleggjering på kven som kan søkja kulturmidlar. Typar tilskot Driftsmidlar til lag og organisasjonar Utkast til nye retningsliner har endra kategoriar i høve til tidlegare. Det som tidlegare vart kalla «Kulturmidlar til lag og organisasjonar» heiter no «Driftsmidlar til lag og organisasjonar». Denne namneendringar er gjort for å unngå samanblanding med dei andre tilskotstypane. Som tidlegare opererer ein under driftsmidlar med ein fordelingsnøkkel mellom kategoriane idrett, musikk og andre innanfor driftsmidlane. Utkastet til retingsliner foreslår at idrett skal ha 45 % og musikk 35 % av midlane, som tidlegare. Dette er ei fordeling rådmannen meiner er rettvis, med tanke på at Manger musikklag får eit årleg tilskot på kr 50 000 utanom desse midlane og dermed ikkje får av potten for musikk. Noverande retningsliner set av 20 % til andre lag og organisasjonar. I det nye forslaget er dette endra til 10-20 % og at inntil 10 % av desse midlane kan fordelast på musikk eller idrett dersom det kjem færre søknader eller det av andre grunnar er openbart at lag innan idrett eller musikk får mindre enn rimeleg i høve til tildeilingskriteria. Dette er gjort fordi me dei siste åra sett at talet på søkjarar i kategorien «andre» har variert mykje, og at lag med liten aktivitet ved nokre tildelingar har fått langt betre utteljing enn laga innanfor musikk og idrett. Punktet om at 10 000 kroner skal setjast av til lag for funksjonshemma er fjerna. Bakgrunnen for dette er at rådmannen meiner at tilskotsbeløpet bør gjenspegla medlemstal, aktivitetsnivå og utgiftsnivå. I vurderingskritera er det sagt at aktivitetar som femnar om menneske med nedsett funksjonsevne skal prioriterast. Dei nye retningslinene seier at driftsmidlar frå Radøy kommune ikkje skal utgjera meir enn 50 % av laget sine totale utgifter. Rådmannen meiner det er rimeleg at lag og organisasjonar skaffar inntekter også frå andre stader enn kommunale tilskot. Tidegare har kommunen gjeve driftsmidlar også til grendalag som har som (omtrent) einaste formål å ta vare på grendahus. Desse har hamna i kategorien «andre» saman med t.d. Marås 4H og Radøy sogelag. Desse grendalaga har normalt lite kulturaktivitetar, bortsett frå utleige av bygget og tilskipingar for å samla inn midlar til bygget, og ingen medlemer. Det er dermed vanskeleg å samanlikna grendalaga med dei andre laga i gruppa. I utkastet til retningsliner for kulturmidlar legg ein opp til at driftsmidlane meir skal vera aktivtetsbaserte, og lag som har som hovudformål å drifta hus skal ikkje kunna få midlar frå driftsmidlane. Grendalag o.l. kan likevel søkja støtte frå driftsmidlane dersom dei har ein del kulturaktivitetar i laget. Tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og –anlegg I utkast til nye retningsliner er det oppretta ein ny tilskotsordning som er kalla «tilskot til mindre investeringar i kulturbygg og –anlegg». Frå denne potten kan ein gi mindre tilskot til Investeringar i eigne kulturbygg og –anlegg og kjøp av utstyr og materiell til eigne kulturbygg og –anlegg. Ved å gjera det på denne måten kan ein støtta opp om dei laga som ynskjer å vidareutvikla bygga dei forvaltar og gje meir midlar når det trengs, i staden for å fordela det flatt utover som driftsmidlar. Aktivitets- og prosjekttilskot Dei tre ordningane «tilskot til barne- og ungdomsarbeid», «underskotsgarantiar» og «kulturstyret sine tiltak» er slått saman til éi ordning som er kalla «Aktivitets- og prosjekttilskot». Dette tilskotet skal kunna gjevast både som direkte tilskot og som underskotsgaranti. Retningslinene seier at ein skal prioritera arrangement og prosjekt som er nyskapande. Leiaropplæring Det har ikkje vore lyst ut midlar til «Leiaropplæring» på fleire år. Denne ordninga er tatt inn att i dei nye retningslinene, etter oppfordring frå idrettsrådet og fleire lag og organisasjonar. I retningslinene er det lagt opp til at denne tilskotsordninga kjem på plass frå 2017. Tilskot til idrettsanlegg «Tilskot til idrettsanlegg» er også tatt inn i retningsliner for kulturmidlar, men eigne retningsliner bør utarbeidast. Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå Siste tilskotstype som er tatt med er «Støtte til utøvarar på nasjonalt og internasjonalt nivå». Dette er ein tilskotstype som ikkje er nemnd i noverande retningsliner for kulturmidlar. Ordninga er tenkt å femna om den faste årlege støtta som per i dag vert gjeve til Manger musikklag og til Tommy Urhaug, og eventuelt framtidige utøvarar på elitenivå. I tråd med kulturplanen er det tatt inn at støtte kan også gjevast som stipend til unge, lovande einskildutøvarar etter oppnådde resultat primært på nasjonalt og internasjonalt juniornivå. Kulturprisen, idrettsprisen og kulturminnefondet er ikkje tatt med i retningslinene for kulturmidlar. Kulturprisen og kulturminnefondet har eigne retningsliner. Det bør utarbeidast eigne retningsliner for idrettsprisen. Vurderingskriterium Felles for alle tilskotstypane er at born og unge skal prioriterast, og også aktivitetar som femnar om menneske med nedsett funksjonsevne. I dei nye retningslinene er det også tatt med at tiltak som fremjar integrering skal prioriterast. For driftsmidlar vert også medlemstal, aktivitetsnivå og driftsinntekter og –utgifter lagt til grunn. Sakshandsaming Det er ikkje gjort endringar i delegasjonen for eksisterande ordningar, bortsett frå at rådmannen no kan dela ut tilskot inntil kroner 10 000 mot 5000 kroner tidlegare. Musikkrådet og idrettsrådet skal, som tidlegare, ha alle søknader som vedkjem deira område til uttale. Dei nye retningslinene seier at også ungdomsrådet skal ha aktuelle søknader til uttale, i tråd med retningslinene for ungdomsrådet. Konklusjon Dei nye retningslinene skal gjeva eit betre grunnlag for fordeling av kulturmidlar i Radøy kommune. Retningslinene bør leggjast ut på høyring før dei vert vedtatt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet legg utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune ut på høyring med høyringsfrist 1. august. Formannskapet i Radøy - 054/2016 FS - handsaming: Rådgjevar kultur, Bente K. Hervik, svara på spørsmål om dei nye retningslinene for tildeling av kulturmidlar. Dei nye retningslinene har større fokus enn før på aktivisertbaserte kriterie for tildeling. Else Marie Skartveit Dale (KrF) var litt bekymra over at tilskotspotten til "andre lag" kunne verta i minste laget. Ho sette fram eit forslag om å oppretta 20 prosent av tilskotspotten til denne gruppa lag, men trekte framlegget. På grunn av sommarferien som står for døra, meiner Jostein Borlaug det er fornuftig å gje lenger høyringsfrist. Han sette fram følgjande endringsframlegg: Høyringsfristen vert sett til 15. august. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak, med Jostein Borlaug sitt framlegg sett fram i møtet. FS - vedtak: Formannskapet legg utkast til retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune ut på høyring med høyringsfrist 15. august. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Eldrådet kjem med følgjande uttale til retningslinjer for kulturmidlar: Radøy eldreråd - 013/2016 ELD - handsaming: Forslag til retningslinjer er i stor grad i tråd med eldrerådet sine ønskjer. Rådet hadde ei drøfting kring tilskotsendringa til RUFY. Det faste tilskotet til RUFY på 10 000,- er teke vekk i forslaget, og laget må då søkja på lik linje med andre lag. Det vil sei at tilskotet ikkje skal dekkja meir enn 50% av driftsutgiftene. Dermed vil dette tilbodet få heilt andre økonomiske rammer, noko ein ser på som uheldig fordi dette er ei gruppe som har få fritidsaktivitetar utanom dette tilbodet og ein ser faren for at tilbodet vil falla vekk. Oddbjørg Dragøy sette fram følgjande forslag:Eldrerådet ønskjer at tilskot til RUFY på 10 000,- vert vidareført. Subisidiert ønskjer eldrerådet at kommunen overtar driftsutgiftene til lokalet. Forslaget vart einstemmig vedteke. ELD - vedtak: Eldrådet kjem med følgjande uttale til retningslinjer for kulturmidlar: Eldrerådet ønskjer at tilskot til RUFY på 10 000,- vert vidareført. Subisidiert ønskjer eldrerådet at kommunen overtar driftsutgiftene til lokalet. Vedlegg: Utkast til nye retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune Noverande retningsliner kulturmidlar Referat frå møte med lag og organisasjonar 9. februar Radøy kommune Kultur- og sørvistorget Manger grunneigarlag Referanser: Dykkar: Vår: 15/116 - 15/1912 Saksbehandlar: Bente Kopperdal Hervik bente.kopperdal.hervik@radoy.kommune.no Dato: 17.02.2015 Referat frå møte med lag og organisasjonar 9. februar Kring 25 lag var representerte på møtet. Frå administrasjonen stilte leiar for kultur- og sørvistorget Lin Tove Thomassen, rådgjevar kultur Bente K. Kervik og ungdomskoordinator Katarina Birkeland. 1. Registrering av lag og organisasjonar på nettsidene og bruk av kulturkalenderen Kommunen oppmodar lag og organisasjonar om å registrera laget på nettsidene og bruka kulturkalendaren. Dei laga som er registrerte, kan publisera arrangement til kulturkalenderen utan førehandsgodkjenning. Brukar alle kalenderen kan me unngå kollisjonar av større arrangement. Brukarrettleiing ligg ved. 2. Friluftslivets år Det er politisk og administrative ønskje om at Frilustslivets år skal vere satsingsområde for kommunen i 2015. Det er etabelert ei arbeidsgruppe med Bente Hervik, Kjartan Medaas og Gro Håland, og ei referansegruppe beståande av frå idrettsrådet, eldrerådet, ungdomsrådet, råd for menneske med nedsett funksjonsevne og Barnas turlag Gruppa skal: Gjennomføra tiltak som synleggjer Radøy som friluftskommune Bidra til aktivitet og auka deltaking i friluftsliv med særleg vekt på born, unge og barnefamliar. støtta opp om og initiera varige tiltak som gjer Radøy til ein endå betre kommune å driva friluftsliv i Løfta fram kulturminne som opplevingsverdi Planar: Skilting og tilrettelegging av turstiar i samarbeid med lag og organisasjonar. Sommarcamp for born og ungdommar Turar med lokale guidar Turar i regi av Barnas turlag Pilgrimsvandring Padletur Radøy på langs Rotur Radøy rundt Kulturminneturar Skageneset Post postmottak@radoy.kommune.no Radøyvegen 1690, 5936 Manger Kontakt Telefon +47 56 34 90 00 Telefaks +47 56 34 90 01 www.radoy.kommune.no Konto 3636 07 00776 Org.nr. 954 748 634 Turvegprosjekt Marknadsføring av turar i ut.no, på nettsider og evt turkort Finn fram-dagen Fokus på friluftsliv i skular og barnehagar Midlar til skilting Det vart gjort eit politisk vedtak på å setje av midlar til turstiar. Det er laga retningslinjer til bruk av investeringsmidlar. Desse ligg ved brevet. Midlar til turveg Poltikarane vedtok å setje av 1 million som skal nyttast til å laga turveg i 2014. Helst ei universelt utforma med veglys. Det er eit ønske om å laga ei løype etter Brekkeløypemodellen i Knarvik. Ulike alternativer heldt på å bli skisserte. Kom gjerne med innspel. Skageneset Bergen og omland friluftsråd si satsing i Skageneset. BOF satsar stort i Skageneset. Dei ønskjer å etablere ei venneforeining og inviterer interesserte til å vere med. Innspel frå salen i samband med friluftslivets år: Når folk ferdast i naturen er det viktig å ta omsyn til hekketid og yngletid. Pass på slik at reir/hi, egg ikkje vert forstyrra. Haster det med å sende inn tiltak/arrangement til friluftslivets år? Det hastar ikkje, marknadsføringa vil skje undervegs. Turar med lokale guider. Det hadde vore fint å fått ei liste med turar og tema, slik at folk kan spele inn forslag til nye ruter, tilby guiding og samtidig sjå kva som vert ivareteke. 3. Kulturmidlar Radøy kommune skal laga nye retningslinjer for tildeling av kulturmidlar og ønska innspel frå dei frammøtte til ulike punkt. Desse spørsmåla vart diskutert i grupper: Kva bør vera målet med kulturmidlane? Er det særskilde grupper som bør prioriterast? Kva bør vektleggjast i vurderinga? Bør det liggja til grunn ein fast fordelingsnøkkel i samband med driftsmidlar? Kva fristar bør me ha? Midlar sett av til diverse i 2015: Idrettsbaner: 300 000 Kulturmidlar (driftstilskot): 375 000 Tilskot barn og unge: 30 000 Tilskot diverse: 30 000 Manger musikklag: 50 000 Kort tilbakemelding frå laga etter gruppearbeidet: Overordna: Side 2 15/116 - 6 Idrettsrådet opplever at det er lite pengar sett av til kultur og eit viktig spørsmål er korleis vi kan få auka budsjettet. Tidlegare år låg det inne midlar til leiaropplæring. Denne posten vart fjerna frå budsjettet i 2007. Det var eit ønske frå fleire om å få tilbake desse midlane i budsjettet. Uavhengig av type lag burde kommune brukt midlar til fellesopplæring av styrer og utvikling av leiarar. Halleiga i Radøyhallen fører til at laga betaler meir i leige enn dei får i kulturmidlar. Det må vere mogleg å gje gratis tilgang til Radøyhallen for eigne lag når alle dei andre offentlege bygga er gratis for laga. Kva bør vera målet med kulturmidlane? Tilskotet skal generere aktivitet. Det bør leggast fram ein aktivitetsplan og vi bør kunna sjå at pengane gror. Midlane må vera ei økonomisk oppmuntring og styrka opp under mangfaldet. Det må vera tydeleg kva kommunen ønskjer å få ut av pengane og dei skal koma innbyggjarane til gode. Dei som søkjer må visa i søknaden kvifor deira søknad bør prioriterast. Er det særskilte grupper som bør prioriterast? Barn og unge bør prioriterast. Barn og unge i forhold til aktivitet. Nye lag og organisasjonar bør prioriterast i oppstartsfase. Grendalag bør ha ei ordning utanom driftsmidlar. Vi må ikkje ekskludere tilbod. Spesielle kulturinstitusjonar må også ivaretakast. Dei som skapar aktivitet. Det er gitt statlege føringar, desse har born og unge som satsingsområde og det bør difor prioriterast. Kva bør vektleggjast i vurderinga? Aktivitetsnivå i laget. Årsplan bør tydeleggjere kva som har vore av aktivitetar og gjerne planar for neste år. Budsjett, og gjerne ei begrensing på at kulturmidlar skal dekke maks 50 % av utgiftene. Medlemstal. Det skal ikkje løna seg å driva dyre aktivitetar når det gjeld tildeling av midlar. Bør det liggja til grunn ein fast fordelingsnøkkel i samband med driftsmidlar? Fordelingsnøkkel i dag er 45 % idrett, 35 % musikk, lag for funksjonshemma får 10 000 og diverse lag får resteande sum. Det kom forslag om å: Fordele like mykje til idrett som til musikk. Fjerne fordelingsnøkkel og gje ut frå aktivitet, budsjett og medlemstal. Ha same nøkkel som i dag. Justere undervegs. Ha ein fordelingsnøkkel som ligg til grunn, men sjå på søknadene og lage fordelingsnøkkel ut frå innkomande søknader. Kva fristar bør me ha? Når frist er 1. september kjem gjerne utbetalinga i seinaste laget. Gjerne 1. mars. Fristen bør vere absolutt. Det skal vere unødvendig å purre på laga om å søke etter fristen. Side 3 15/116 - 6 Det var ingen spesielle ønskjer om å samle søknader om tilskot til andre aktiviteter/arrangement til ein bestemt dato. Det som var lettast å handtere for administrasjonen. 4. Informasjon frå ungdomskoordinatoren Katarina Birkeland Ungdomsråd Det skal veljast nytt ungdomsråd til hausten. Lag og organisasjonar vert invitert til å melda inn forslag til kandidatar for aldersgruppa 16-19 år. Kandidatar som er i ungdomskulealder vert valt i klassane. Katarina håper at laga sjekkar ut aktuelle kandidatar og sender inn forslag til ho. Ungdomsrådet har midlar som lag og organisasjonar kan søkje på Radøy kommune fekk 250 000 i premie då dei vart kåra til årets barne-og ungdomskommune. Ungdomsrådet fordelte midlane i møtet i januar og har beslutta å setje av 100 000 i tilskot som lag og organisasjonar kan søkje på. For meir informasjon og søknadsskjema, sjå http://goo.gl/867MSR Frist for å søkje er 20. mars Ref. Lin Tove Thomassen Med helsing Bente Kopperdal Hervik rådgjevar kultur Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Vedlegg: Retningsliner for bruk av investeringsmidlar til turstiar brukarrettleiing lag og organisasjonar Mottakarar: Manger grunneigarlag Manger Helselag Manger Idrettslag Manger indremisjon Manger In-Puls - Manger Bedehus Manger kvinne og familielag Manger Musikklag Manger Old Star Brass v/Vigdis Villanger Bjørg Tveiten Skiftesvik Odd Helge Hagen Hellandsvegen 269 Elna Bauge Mangersnesvegen 56 Nils-Arne Træland 5936 MANGER 5931 5936 5936 5936 MANGER MANGER MANGER MANGER 5931 5937 MANGER BØVÅGEN Side 4 15/116 - 6 Mottakarar: Manger Skulemusikklag Manger Ungdomslag Marøy grendalag v/Snorre Marøy Marås 4H Postboks 50 Jan Tore Hvidsten Bjørg Konglevoll Lunde Lervikvegen 30 Marås Grendalag v/Terje Halland Menigheten Filadelfia Manger Mental Helse Radøy/Austrheim Wenche Frantzen Naturvernforbundet i Nordhordland v/Jan Nordø Nedre Storheim/Kalnes Bygdelag Grethe Storheim Nordanger Gardsmuseum Johannes Birkeland Nordanger Grendahus Nedre Soltveit 56 Nordanger Indremisjon Hogne Straume Nordhordland Husflidslag v/Arild Postboks 42 Hagenes Nordhordland Jakt og Fiske v/Oddmund Solbakken Nordhordland lag av hørselhemmedes landsforbund v/Rune Eikeland Nordhordland seilforening Nordhordland Turlag Vibeke Døsvik Haukeland Olsvoll Bedehus Else Marie Dale Pinsemenigheten Betel Olav Martinsen Radøy Bondelag Bjørnar Floen Radøy brass Radøy damekor Radøy Hestesportklubb v/Kari Toskavegen 492 Kvammen Radøy Idrettslag Olav Steinar Namtvedt Radøy Idrettsråd Bjørn Ove Myking Radøy Kunst Senter Roger Gjerstad Radøy lag for funksjonshemma Marlen R. Rikstad Radøy Lag LHL Berit Kvalvik Radøy Motorsamling Guttorm Storheim Radøy musikkråd Radøy mållag Radøy Old Boys Radøy Pensjonistlag Arne Villanger Radøy Revmatikarlag Berly Hella Radøy Sauesalslag Kåre Hole Radøy Skyttarlag v/Kornelius Radøyvegen 1737 Manger 5931 5931 5937 5938 MANGER MANGER BØVÅGEN SÆBØVÅGEN 5936 MANGER 5936 5943 MANGER AUSTRHEIM 5938 5939 SÆBØVÅGEN SLETTA 5939 5939 5936 SLETTA SLETTA MANGER 5903 ISDALSTØ 5918 FREKHAUG 5938 5939 5939 SÆBØVÅGEN SLETTA SLETTA 5936 MANGER 5939 SLETTA 5937 5937 5936 5936 5938 BØVÅGEN BØVÅGEN MANGER MANGER SÆBØVÅGEN 5937 5936 5938 5936 BØVÅGEN MANGER SÆBØVÅGEN MANGER Side 5 15/116 - 6 Mottakarar: Radøy Sogelag v/Einar Borgund Radøy sportsskyttarlag v/Kornelius Manger Radøy Symjeklubb Radøy sør grunneigarlag Radøy/ Manger Fotballklubb Rikstad Bedehus Risnes Grendalag Risnes grunneigarlag Rockeverkstaden Radøy ungdomsskule Rufy - Fritidsgruppa Seilfaldet velforening Sletta Bygdelag Songlaget Alvidt/Manger Storhaugstova v/Mariann Lie Drivenes Strileknekten B.L Sæbø Barnekor Sæbø Skulemusikklag Sæbø Ungdomslag Sætre Grendalag Tjorehagen Vestnorsk utvandringssenter Vetås Bygdelag v/Arvid Storheim Vågenes Bedehus "Soar" Bergen og omegn modellbilklubb Betel Søndagskule Dale grendahus Halland, Sævdal og Lauvåsen vel v/Monica Grindheim Hella bedehus Hordabø barnekantori Hordabø Idrettslag v/Frode Myking Hordabø Mini- og barnekantori Hordabø skulemusikklag Hordabø ungdomslag Keipane Kystlag Knappen båtlag Kolstad krinslag Kristen Idrettskontakt -KRIK Kyrhovden velforening Einar Borgund Radøyvegen 1737 5936 5936 MANGER MANGER Arne Askeland Jolaug Hellesund Tore Villanger 5931 5937 5937 MANGER BØVÅGEN BØVÅGEN Bjørn H Bendiksen 5936 MANGER Gro Borgund 5936 MANGER Kåre Stang Rigmor Korneliussen Toska 5939 5914 SLETTA ISDALSTØ 5936 MANGER Rune Tjore Heidi Marås/Irmelin Hordvik 5938 5938 SÆBØVÅGEN SÆBØVÅGEN 5938 5938 5936 SÆBØVÅGEN SÆBØVÅGEN MANGER 5938 5936 SÆBØVÅGEN MANGER 5939 SLETTA Sævdalsvegen 4 5936 MANGER Steinar Vågenes Sølvi Kvalheim Mjøs Radøyvegen 2975 Sølvi Helen Kvalheim Mjøs 5936 5937 MANGER BØVÅGEN 5937 5937 BØVÅGEN BØVÅGEN Øystein Marås Gerd Helen Bøe Kåre Vågenes Stig Reitan Arvid Valdersnes Heidi Soltvedt Side 6 15/116 - 6 Mottakarar: Manger Bygdelag Odd Matre 5936 MANGER Side 7 15/116 - 6 Radøy kommune Saksframlegg Saknr 071/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 15/2288 16/10151 Tilbakebetaling av oppteke startlån 2016 Saksopplysingar: Bakgrunn I budsjettet for 2016 vart det vedteke at Radøy kommune skulle ta opp lån i Husbanken til vidare utlån med kr 3.000.000,-. Lånet vart utbetalt frå Husbanken i april 2016. I løpet av 2016 har uvanleg mange startlån vorte ekstraordinært innfridde. Pr utgangen av juli er det såleis innfridd lån for kr 3,3 mill. I tillegg vart det overført ca 2 mill frå 2015 til vidare utlån i 2016. Dette gir at det er «disponibelt» ca 7,3 mill til utbetaling av startlån i 2016. Etterspurnaden etter startlån har vore litt svakare i 2016 enn i 2015. I 2015 vart det totalt handsama 20 søknader. Så langt i 2016 har det vorte handsama elleve søknader. To av desse var innsendt i 2015, men vart av ulike årsaker først ferdig handsama i 2016. Det er gitt tilsegn om tre nye startlån i 2016, og det er samla utbetalt kr 1 mill. Ein søknad er under handsaming, medan dei resterande sju har fått avslag. Av desse er fire utanfor målgruppa, dvs søkjarane vert ikkje rekna som varig vanskelegstilte økonomisk. Tre søknader er innafor målgruppa, men har søkt om fullfinansiering ved startlån, noko Radøy kommune ikkje gir. Det er ikkje råd å meina noko om kor mange søknader det kjem resten av året. Husbanken har etablert ei ordning for å søkja startlån på nett, og dei siste to søknadene har kome via Husbanken si nettside. Utan å nytta årets lånemidlar frå Husbanken, kan vi låna ut ytterlegare 4,3 mill til startlån i 2016, dvs om lag 10 tilsegner. Til samanlikning vart det i 2014 gitt 12 tilsegner om startlån og i 2015 seks tilsegner. Samla sett vurderer rådmannen det slik at vi har langt meir midlar tilgjengeleg enn det som trengst i 2016. Rådmannen ønskjer difor å betala attende lånet teke opp i Husbanken i 2016, kr 3.000.000. Tilbakebetaling vert gjort 3.10.2016. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Oppteke lån i Husbanken til vidare utlån i 2016, kr 3.000.000 vert betalt attende til Husbanken 3.10.2016. Radøy kommune Saksframlegg Saknr 072/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Kjartan Nyhammer 14/2929 16/10607 Forslag til endring av konsesjonslova, jordlova og lov om odelsretten og odelslova Saksopplysingar: Bakgrunn I vår fremja regjeringa endringar i konsesjonslova for Stortinget, deriblant oppheving av priskontrollen. Stortinget vedtok å senda lovforslaget tilbake til regjeringa. Samstundes sende Stortinget med ei bestilling på ei rekke endringar i konsesjonslova, odelslova og jordlova som dei ville ha utgreidd og få opp som ny sak i Stortinget. Det var som følgjande: 1. Avgrensing i beløpsgrense og arealgrense for praktisering av priskontroll fastsetjast i eiga forskrift? 2. Heva arealgrensa for konsesjonsplikt og odlingsjord frå 25 til 35 dekar full- og overflatedyrka jord. 3. Oppheving av priskontroll på skogen, både på reine skogeigedomar men også der skogen er i kombinasjon med jordbrukasareal. 4. Korleis kan produktive jord- og skogbruksareal overdragast som tilleggsjord til naboeigedomar utan at det skal vera naudsynt med samtykke til deling eller konsesjon. Endringsforslaga frå landbruks- og matdepartementet ligg no føre i eit fyldig høyringsnotat på 92 sider. Parallelt med dette har Landbruks-og matdepartementet gjeve Landbruksdirektoraret i oppdrag å utgreia effekten av bruk av leigejord og om det bør vera større samsvar mellom eigar og brukar, samt utgreia praktiseringa og effekten av driveplikta. Bestillinga er besvart i rapporten «Leiejord – avgjørende for økt norsk matproduksjon». Som ei oppfølging av konklusjonen i rapporten foreslår departementet 5. endringar i reglane om driveplikt etter jordlova. I same høyringsnotat vert det framja 6. enkelte endringar i jordlova sine bestemmelsar om deling av landbrukseigedom. Nærare omtale av kvart endringpunkt med ei vurdering ved rådmannen : 1. Avgrensing i beløps- og arealgrense for praktisering av priskontroll fastsetjast i eiga forskrift. «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av om avgrensningen av beløpsgrenser og arealgrenser for praktisering av priskontroll bør fastsettes i en forskrift, og ber i tilfelle regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en slik forskriftshjemmel i konsesjonsloven» Departementet foreslår i tråd med Stortinget sitt ynskje ein heimel for forskrift i konsesjonslova slik at beløpsgrensa vert fastsett i forskrift og ikkje i rundskriv. Departementet meiner derimot at arealgrenser bør lovfestast. Rådmannen si vurdering : Nye rundskriv vert produsert i tråd med nye politiske vindar i regjeringa der det vert lagt føringar for korleis lovverket skal tolkast. Rundskriva er ikkje forankra hjå fleirtalet i Stortinget og har ikkje vore ute på høyring. Det har me sett fleire døme på i gjeldande stortingsperiode, t.d kan nemnast rundskrivet frå departementet rundt prisfastsetting, der dei oppfordra til å sjå vekk frå priskontrollen. Å endra lova og forskrifter krev grundigare prosessar der fleire høyringsinstansar vert involvert. Rådmannen støttar departementet sitt forslag. 2. Heva arealgrensa for konsesjonsplikt og odlingsjord frå 25 til 35 dekar full- og overflatedyrka jord. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig lovendring om å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eigedom og lovbestemt boplikt til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Stortinget bed regjeringen komme tilbake til Stortinget med at arealgrensen endres tilsvarende for odlingsjord etter odelsloven §2» Departementet foreslår i tråd med Stortingets ynskje å heva arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eigedom og lovbestemt buplikt frå 25 til 35 dekar fullfyrka og overflatedyrka jord. Tilsvarande for odlingsjord. Rådmannen si vurdering: Radøy kommune har ein del bebygde landbrukseigedomar i intervallet 25 – 35 dekar full- og overflatedyrka jord og som såleis vert friteke frå buplikt og odelsrett. Storparten av desse eigedomane har meir enn 100 dekar totalareal og vil såleis framleis vera hefta med konsesjonsplikt. I dag er konsesjonspliktige eigedomar med kjøpesum over 3,5 mill kr underlagt priskontroll. Forslaget vil medføra at nokre ytterst få landbrukseigedomar på Radøy vert friteke frå konsesjonsplikta. Derimot vert ein god del landbrukseigedomar no friteke frå buplikta og odelsretten. Ser ein stort på det så er ikkje Radøy ein fråflyttingstruga kommune. Folketalet er stabilt. Konsesjonssaker som har kome inn til både Radøy, Austrheim og Lindås i det siste har vore bruk med under 25 dekar fulldyrka- og overflatedyrka jord, og såleis utan buplikt, men søkjarane har kjøpt for å nytta eigedomen til bustadføremål og driva landbruk. Dei vanskelege bupliktsakene har vore overdragingar innan familen og der den nye generasjon ikkje ynskjer å busetta seg på eller ved garden, men dei ynskjer å behalda eigedomen i familien. Her er det nok nokre som no kan gjennomføre eigedomsoverdraginga på ein enklare måte, både med tanke på buplikta, men også for dei som ynskjer å unngå uavklarte odelstvistar. Ein stor andel av jordbruksarealet i Radøy og resten av Nordhordland er leigejord. For å sikra ei berekraftig drift på areala over tid er det ynskjeleg at den som driv i større grad også eig. Bupliktkravet kan vere ein motivasjon for å fremja dette. Folk som ikkje ynskjer å busetja seg på eigedomen deler ifrå eit romsleg tun og sel resten som tilleggsjord til nabobruk. For å sikra seg at landbrukseigedomar i minst mogeleg grad vert nytta til fritidsbustad og for å oppretthalda busetnaden i fråflyttingstruga grender /kommunar tilrår Radøy at arealgrensa ikkje vert heva frå 25 til 35 dekar. Det å ha mange mørklagte tun i bygda i vinterhalvåret gjer noko med eit bygdemiljø ! 3. Oppheving av priskontroll på skog Departementet foreslår å oppretthalde priskontroll på skog på eigedomar med både jordbruksareal og skog då det i praksis vil vere uråd å halde delar av eigedomen utanfor priskontrollen. Dette gjeld både bebygde og ubebygde eigedomar. På reine skogeigedomar, både bebygde og ubebygd, vert priskontrollen fjerna. Rådmannen si vurdering: I dag er det priskontroll på skog i følgjande tilfeller · · · Ubebygd skogeigedom Bebygd eigedom med meir enn 500 dekar skog* Bebygd eigedom med meir enn 25 dekar full- og overflatedyrka mark og skog * *Unntak ved kjøpesum under kr 3 500 000,- Formålet med endringa er å auka omsetnaden av skogareal slik at det vert færre, større og meir rasjonelle eigedomar hjå aktive skogeigara som ynskjer å driva eit aktivit skogbruk. Dei store samanhengande og produktive skogareala i landet ligg på Austlandet og delar av Sørlandet. Truleg vil forslaget ha liten betydning for skogbruket på Vestlandet. Her på Vestlandet må det gjerast eit haldnings- og informasjonsarbeid for å auka grunneigarane si interesse for skogbruket. Granplanting på ueigna stader må ta ein del av skulda for dette. Rådmannen støttar forslaget. 4. Korleis kan produktive jord- og skogbruksareal overdragast som tilleggsjord til naboeigedomar utan at det skal vera naudsynt med samtykke til deling etter jordlova eller konsesjon. Stortingets formål med dette punktet er å stimulere til sal av tilleggsjord og –skog, og gjere det enklere for den som ynskjer å kjøpe tilleggsjord eller –skog. Departementet foreslår forenklingane/unntaksregelen i tråd med Stortinget sitt ynskje, men foreslår nokre krav til kjøpar, seljar og eigedomane deira : · · · Kjøpar må oppfylla driveplikta på eigedomen sin og ha ein eigedom med meir enn 5 dekar eigd jordbruksareal og/eller 25 dekar produktiv skog. Kjøpar må ha drive den aktuelle eigedomen i minst 5 år og ha skriftleg kontrakt på det. Seljar må selja heile eigedomen eller vert sitjaande igjen med tunet med bygningsmassen der. Maks 5 dekar. Består eigedomen av to tun gjeld unntaksregelen berre det eine tunet. Departementet foreslår å ta unntaksreglane inn i både jordlova (deling) og konsesjonslova. Rådmannen si vurdering : Færre og større landbrukseigedomar er ein styrke for dei som har yrket sitt i landbruket. Å eiga jorda framfor å leige gjev forutsigbarheit. Utfordringa er i mange tilfeller å skaffa kapital til å kjøpa. Forslaget til departementet er ei forenkling av byråkratiet rundt prosessen med kjøp av tilleggsjord samstundes som det legg begrensingar på omfanget av areal som seljar kan behalda viss ein ynskjer å forenkla saksbehandlinga. Rådmannen støttar forslaget. 5. Endringar i reglane om driveplikt etter jordlova. Det er driveplikt på alt jordbruksareal, enten ved å drive arealet sjølv eller ved bortleige som tilleggsjord til bruk i drift jfr lordloven §8. Leigeavtale skal vere skriftleg og ha 10 års varighet. Avtale skal godkjennast av kommunen som skal sjå til at ein oppnår ei driftsmessig god løysing. Dersom eigar av ein landbrukseigedom ikkje overheld driveplikta si har kommunen sanksjonsmuligheter – pålegg om bortleige eller tilplanting med skog eller at det skal gjerast tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Dersom pålegg ikkje vert etterkome kan kommunen gjere avtale om bortleige av heile eller delar av arealet på inntil 10 år. Det er ikkje lett å handheva driveplikta. Kva som skal til for at arealet er i drift er ei subjektiv oppfatning med ei brei gråsone. Vêrtilhøva, grøftetilstand, artssamansetning og dyretal er variablar som påverkar utsjåande på eng og beite. Departementet har merka seg at det vert inngått få leigeavtaler og at handheving av driveplikta er ei vanskeleg og ressurskrevjande sak for kommunane. Departementet foreslår følgjande endringar: · · · · Oppheva kravet om 10 års varighet på leigeavtale Oppheva kravet om bortleigd jord vert nytta som tilleggsjord Oppheva kravet om driftsmessig god løysing Begrensa sanksjonmuligheit til tvangsgebyr Rådmannen si vurdering : Det er rett at det er mange som ikkje har 10-årige avtalar, slik som lova tilseier. I mange tilfeller er det fordi ingen av partane ynskjer å binda seg for 10 år. Fleire avtalar hadde heilt sikkert vorte inngått viss kommunen hadde sett av ressursar til ei oppfølging / kontroll rundt dette. Kvaliteten på arealet hadde truleg vore betre viss leigetakar hadde langsiktig skriftleg avtale. Då er det økonomisk forsvarleg å investera i fornying av grøfter og eventuelt gjerder. Dette er normalt eit krav frå utleigar dersom slikt må gjerast og det er som oftast ynskjeleg frå eigar si side at eigedomen vert drive på ein god måte. Innovasjon Norge (IN) stiller krav om 10-årige leigeavtalar på leigejorda når aktive bønder ynskjer å byggja ny eller større driftsbygning og søkjer tilskot hjå IN. Det har vore eit problem å få dette til i mange saker i dag, trass kommunane sin muligheit å pålegga utleigar 10 års skriftleg avtale. Det kan oppstå ei forskyving av «maktbalanse» viss kravet til utleigar vert fjerna medan leigetakar er avhengig av avtalar for å få naudsynte tilskot frå IN. Kommunane har heilt klart eit stort forbetringspotensiale i å handheva kravet om 10-årige leigeavtalar, men trass det meiner Radøy kommune at kravet om 10 års leigeavtale bør bestå som krav ved bortleige. Dei øvrige foreslåtte endringar har ein ingen merknad til. Det at leigetakar ikkje har anna jordbruksjord kan vera ei god løysing for at interesserte folk utan gard kan koma inn i næringa. Enkelte endringar i jordlova sine bestemmelsar om deling av landbrukseigedom. Departementet foreslår å fjerna kravet til jordlovsbehandling ved frådeling av tomtar under 2 dekar forutsett at tomten skal nyttast til : · · Bustad, fritidseigedom eller naust Ikkje består av Rådmannen si vurdering : jordbruksareal og er ubebygd Forslaget vil forenkla sakshandsaminga i ein del saker og det vil gå kortare tid frå søknad til endeleg svar. Dersom lovendringa vert gjennomført er det samstundes viktig at dette med driftsmessige ulemper vert tatt med i vurderinga etter plan- og bygningslova. Ein fare her er at sakshandsamar ikkje har innsikt i landbruk og evnar og setja seg inn i dei eventuelle langsiktige konsekvensar ei deling kan påføra gardsdrifta. Søknader om deling som ikkje let seg realisera vil i mange tilfeller verta avslått allereie ved jordlovshandsaming og relativt lågt sakshandsamingsgebyr. Vert forslaget innført vil storparten av søknadane gå rett til dispensasjonsbehandling med dertil høgt sakshandsamingsgebyr. Her kan bli mange «konstruktive» tomtegrenser for å unngå å dyrka jord og dermed jordlovsbehandling. Radøy kommune ser både fordeler og ulemper med forslaget, men vel å rå i frå forslaget. Konklusjon : 1. Rådmannen støttar at avgrensing i beløpsgrense knytt til priskontroll vert fastsett i eiga forskrift og at arealgrense for priskontroll vert teke inn i konsesjonslova. 2. Rådmannen frårår å heva arealgrensa for konsesjonskrav, odelsrett og buplikt frå 25 til 35 dekar full- og overflatedyrka jord. 3. Rådmannen støttar forslaget om oppheving av kravet om priskontroll på reine skogeigedomar og å oppretthalda kravet på eigedomar med skog og meir jordbruksareal enn konsesjonsgrensa (25/35 dekar full- eller overflatedyrka jord). 4. Rådmannen støttar departementet sitt forslag til forenklingar knytt til overdraging av eigedom/areal som tilleggsjord til naboeigedom. 5. Rådmannen støttar departementet sine forslag til endring i driveplikta, forutan å fjerna kravet om 10 års leigeavtale for å oppfylla driveplikta ved bortleige. 6. Rådmannen frårår departementet sitt forslag om endringar knytt til deling av landbrukseigedom etter jordlova. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune syner til Landbruks- og matdepartementet sitt høyringsnotat «Forslag til endring av lov om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonsloven) mv., lov om jord (jordlova) og lov om odelsretten og åsetesretten (odelslova) dagsett 27.juni 2016, og har følgjande uttale: Radøy kommune: · · · støttar at avgrensing i beløpsgrense knytt til priskontroll vert fastsett i eige forskrift og at arealgrense for priskontroll vert teke inn i konsesjonslova. frårår å heva arealgrensa for konsesjonskrav, odelsrett og buplikt frå 25 til 35 dekar full- og overflatedyrka jord. støttar forslaget om oppheving av kravet om priskontroll på reine skogeigedomar og å oppretthalda kravet på eigedomar med skog og meir jordbruksareal enn konsesjonsgrensa (25/35 dekar full- eller overflatedyrka jord). · · · støttar departementet sitt forslag til forenklingar knytta til overdraging av eigedom/areal som tilleggsjord til naboeigedom. støttar departementet sine forslag til endring i driveplikta, forutan å fjerna kravet om 10 års leigeavtale for å oppfylla driveplikta ved bortleige. frårår departementet sitt forslag om endringar knytt til deling av landbrukseigedom etter jordlova. Vedlegg: Høyring konsesjonslova - jordlova - odelslova Høring - Forslag til lov om endring av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven), lov om jord (jordloven), lov om odels- og åseterett (odelsloven) m.v Høring | Dato: 27.06.2016 | Landbruks- og matdepartementet Stortinget behandlet 16. februar 2016 Innst. 153 L (2015-2016) fra Næringskomiteen som gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L (2013-2014) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Stortinget vedtok å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Status: På høring Høringsfrist: 26.09.2016 • Høringsbrev Vår ref.: 16/570 Stortinget behandlet 16. februar 2016 Innst. 153 L (2015-2016) fra Næringskomiteen som gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L (2013-2014) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Stortinget vedtok å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Stortinget ber i sine vedtak bl.a. om følgende: o Vedtak nr. 483: Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. o Vedtak nr. 485: Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av om avgrensningen av beløpsgrenser og arealgrenser for praktisering av priskontroll bør fastsettes i en forskrift, og ber i tilfelle regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en slik forskriftshjemmel i konsesjonsloven. o Vedtak nr. 486: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig lovendring om å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. o Vedtak nr. 487: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at arealgrensen endres tilsvarende for odlingsjord etter odelsloven § 2. o Vedtak nr. 488: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan priskontrollen på rene skogeiendommer kan oppheves. o Vedtak nr. 489: Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan produktive jord- og skogbruksarealer på en eiendom kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke samtykke til deling eller konsesjon. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik endring. o Vedtak nr. 490: Stortinget ber regjeringen utrede regler som gjør at skogen på kombinerte jord- og skogbrukseiendommer kan unntas fra priskontroll, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endrede regler. Landbruks- og matdepartementets oppfølging av anmodningene går fram av vedlagte høringsnotat hvor departementet foreslår endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Anmodningene reiser flere spørsmål knyttet til avgrensninger som også er behandlet i notatet. Anmodningene er behandlet i kapittel 2, 3 og 4. Departementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede effekten av bruk av leiejord og om det bør være større samsvar mellom eier og bruker, samt utrede praktiseringen og effekten av driveplikten. Arbeidsgruppen har i rapporten Leiejord – avgjørende for økt norsk matproduksjon, Rapport nr. 27/2015 foreslått flere endringer i lovgivningen. I vedlagte høringsnotat foreslår departementet som en oppfølging av dette arbeidet endringer i reglene om driveplikt etter jordloven. For å bidra til forenkling av regelverket, redusere byråkratiet og gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom foreslår Landbruks- og matdepartementet også enkelte endringer i jordlovens bestemmelse om deling av landbrukseiendom. Departementet foreslår dessuten noen endringer som gjelder tilbakebetaling av tilskudd. Forslagene er behandlet i kapittel 5, 6 og 7. Disse forslagene behandles i samme høringsprosess som anmodningsvedtakene i Stortinget fordi de retter seg mot de samme høringsinstansene, og til dels også gjelder de samme lovbestemmelsene som omfattes av Stortingsflertallets forslag til endringer. Forslagene sendes med dette på høring, se vedlagte høringsnotat. Notatet er også tilgjengelig på departementets hjemmesider. https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/id2501880/ Vi ber om at høringsuttalelser sendes departementet elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/id2501880/ innen mandag 26. september 2016. Høringsnotatet inneholder mange forslag på ulike områder og det er knyttet forskjellige vilkår til flere av forslagene. For å legge til rette for at departementet enkelt skal kunne oppsummere høringsuttalelsene, ber vi om at eventuelle uttalelser følger den systematikken som er valgt i høringsnotatet. Med hilsen Pål Vidar Sollie (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Grette avdelingsdirektør Radøy kommune Saksframlegg Saksnr: 073/2016 Utval: Formannskapet i Radøy Kommunestyret i Radøy Sakshandsamar: Arkivnr.: Teknisk drift 15/1846 Dato 30.08.2016 Dokumentnr.: Tore Rikstad 16/9768 Kloakksanering Manger - nytt reinseanlegg Saksopplysningar: Det vert vist til vedtak i sak 079/2015 i formannskapet, der rådmannen blir beden om å vurdera andre og mindre omfattande alternativ til kloakksanering for Manger. Med bakgrunn i vedtaket har administrasjonen gjennom ei arbeidsgruppa saman med Asplan Viak AS som rådgjevar, fått utarbeidd eit notat/rapport om forslag til reinseløysingar og alternative plasseringar for nytt avløpsreinseanlegg for Manger. I tillegg til Asplan Viak AS har arbeidsgruppa bestått av Einar Færø og Tore Rikstad frå Teknisk drift, og John Bauge, som også er leiar i den kommunale byggjenemnda. Med utgangspunkt i å samla 3 kommunale og fleire private slamavskiljarar i eit nytt felles reinseanlegg, har arbeidsgruppa vurdert både ulike reinseløysingar og alternative plasseringar, fordelar og ulemper, og kostnadene ved dei ulike løysingane. Alternative plasseringar for nytt reinseanlegg: Ved Pollen: I Huldredalen - der eksisterande reinseanlegg ligg i dag. Ettersom tomten er kommunalt eigd er det også tidlegare planlagt nytt reinseanlegg her, men det er liten plass til ei utviding, særleg om ein reinseløysing med slamavskiljar. Ved Skitkaia: Det er tidlegare vurdert å plassera reinseanlegget mellom to eksisterande naust. Dette er ikkje lenger aktuelt, men det kan vera mogleg med ei plassering inn mot fjellveggen kor tomt er avsett til offentleg bygning, men privat eigd. Ved Mangersvåg kai: Etter samtale med grunneigar er det no dukka opp eit alternativ med å plassera reinseanlegget inn mot eksisterande industribygg (tidlegare fryselager til Manger Fiskemat) der det i dag står eit tilbygg. Eigedommen er privat eigd. Ved Mangersnesvegen: Her ligg det i dag ein kommunal slamavskiljar og ved ei utviding/utsprenging på denne lokaliteten vil det vera mogleg å få etablert eit nytt anlegg. Eigedommen er privat eigd. Alternative reinseprosessar: Tradisjonell slamavskiljar og mekanisk silanlegg er vurdert som aktuelle reinseprosessar og er samanlikna både teknisk og økonomisk. Med bakgrunn i SSB si framskriving av vekst i folketalet på 20 prosent innan 2040, har ein no vurdert og tatt utgangspunkt i ei dimensjonering på 1500 pe mot tidlegare 2500 pe. Ein tradisjonell slamavskiljar med 3 kammer vil få eit våtvolum på ca. 800 m3 og ei grunnflate på ca. 200 m2. Forventa reinseeffekt tilfredsstiller dagens forskriftskrav. Ved belastning utover 1500 pe kan tømmefrekvensen aukast frå 1 til 2 gonger pr. år. Driftkostnader utover tømming er minimal. Byggjer ein eit mekanisk silanlegg i 2 etasjar vil ein få ei grunnflate på ca. 60 m2. Forventa reinseeffekt tilfredsstiller reinsekrava med god margin og kan enkelt utvidast for belastning utover 1500 pe. Kostnader: Basert på ei dimensjonering på 1500 pe og erfaringstal på prisar på tilsvarande anlegg har ein oppsummert kostnadene for dei ulike alternativa: Plassering Pollen Slamavskiljar Kr. 9.600.000 Silanlegg Kr. 13.100.000 Sanering Manger Kr. 2.100.000 Skitkaia Kr. 9.200.000 Kr. 12.700.000 Kr. 2.100.000 Mangersvåg kai Kr. 7.900.000 Kr. 11.400.000 Kr. 2.100.000 Mangersnesvegen Kr. 8.200.000 Kr. 11.400.000 Kr. 2.100.000 Grunnavståing Kommunalt eigd Kr. 0 Privat grunneigar Ca. Kr. 200.000 Privat grunneigar Ca. kr. 2.000.000 sjå nedanfor Privat grunneigar Ca. kr. 200.000 Samanliknar ein prisane med tidlegare utarbeidde prosjekt og innhenting av tilbodsprisar for mekanisk silanlegg plassert ved Pollen på kr. 19.000.000, der m.a. ein større sum for uforutsette kostnader og kostnader med sanering av Mangersvågen var med, er anlegget no dimensjonert ned frå 2.500 pe til 1500 pe. Dei nye prisane er basert på erfaringstal og nøyaktig pris vil ein ikkje få før gjennom ein tilbodsrunde. Vurdering Arbeidsgruppa har i rapporten konkludert med at ei plassering ved Mangersvåg kai og Mangersnesvegen peikar seg ut som beste lokalitet. Begge lokalitar er privat eigd og kostnadene med grunnavståing er ikkje avklart. Dersom alternativet ved Mangersvåg kai (ved tidlegare fryselager til Manger Fiskemat) blir velt, har grunneigar kome med innspel om at kommunen då må kjøpa heile bygget og deler av kaien, med prisantyding ca. kr. 2.000.000. Byggjenemnda har hatt saka til drøfting i møte 09.06.2016 og fatta følgjande vedtak: «Byggjenemnda tilrår lokalisering ved Mangersvåg kai eller ved Mangersnesvegen i tråd med rapporten frå Asplan Viak AS. Byggenemnda meiner at eit silanlegg er ei meir tenleg og framtidsretta løysing, særleg med omsyn til ei eventuell utviding og framtidig oppgradering av anlegget. Byggenemnda meiner at prosjektet med tilrådd plassering og tilrådd reinseløysing bør innarbeidast i pågåande arbeid med revidering av Hovudplan for avløp». Konklusjon Plassering ved Mangersnesvegen framstår som beste alternativ både med omsyn til plassering og kostnad. Som det går fram av rapporten er det både fordelar og ulemper uansett kva reinseløysing ein vel. Ein slamavskiljar vil vera det billegaste alternativet både når det gjeld byggekostnader og driftskostnader. På den annen side framstår silanlegg som ei meir framtidsretta løysing med omsyn til reinsegrad og kontroll med kvalitet på reinsa avløp, og rådmannen meiner at dette bør leggast avgjerande til grunn for valet av reinsemetode. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Nytt renseanlegg for Manger vert plassert ved Mangersnesvegen og vert bygd som trykksilanlegg. Finansiering av renseanlegget vert å koma tilbake til i budsjett for 2017. Vedlagte saksdokument: Forslag til avløpsrensalegg for Manger 64004 19.08.2016 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Radøy kommune 536775-01 – Revisjon av kommunale hovudplanar for vatn og avløp 24.04.2016 Tom Christian Monstad FORSLAG TIL AVLØPSRENSALEGG FOR MANGER INNHOLD Innledning ...................................................................................................................... 2 Alternative lokaliteter for plassering av nytt renseanlegg ................................................ 2 2.1 Ved Pollen (Huldredalen) ........................................................................................ 2 2.2 Ved Skitkaia ............................................................................................................ 3 2.3 Ved Mangersvåg kai................................................................................................ 5 2.4 Ved Mangersnesvegen ........................................................................................... 6 Nødvendig utbyggingstiltak ved de alternative lokalitetene. ............................................ 7 3.1 Høydeplassering og kapasitetsforhold for utslipp .................................................... 7 3.2 Utbygging ved Pollen .............................................................................................. 8 3.3 Utbygging ved Skitkaia ............................................................................................ 8 3.4 Utbygging ved Mangersvåg kai ............................................................................... 8 3.5 Utbygging ved Mangersnesvegen ........................................................................... 8 Anleggstype ..................................................................................................................14 4.1 Alternative renseprosesser .....................................................................................14 4.2 Alt. 1 slamavskiller .................................................................................................14 4.3 Alt. 2: Silanlegg ......................................................................................................16 Kostnader ......................................................................................................................18 5.1 Renseanlegg ..........................................................................................................18 5.2 Utbyggingstiltak ......................................................................................................20 Slamavskiller eller silanlegg ..........................................................................................22 6.1 Generelt .................................................................................................................22 6.2 Vurdert på de fire lokalitetene.................................................................................23 Vurdering og anbefaling ................................................................................................24 Vedlegg – krav til prøvetaking .......................................................................................25 NOTAT Side 2 av 25 INNLEDNING I forbindelse med arbeid med Kommunedelplan for vann og avløp er Asplan Viak bedt om å se på alternativene for nytt renseanlegg for Manger. Utgangspunktet er følgende: Ved Manger er det 3 kommunale slamavskillere og flere private septiktanker. Det er ønskelig med en samling av avløpet i et felles renseanlegg, samt at foretas en opprydding av private utslipp i området. Forurensingsforskriften setter krav til rensegrad. For å tilfredsstille kravene kan Radøy kommune enten bygge et mekanisk silanlegg eller en slamavskiller. Det vises i denne sammenheng til notatet «Manger – krav til rensing av kommunalt avløpsvann» (Asplan Viak 2014-10-06) Maksimalt antall pe tilknyttet et nytt anlegg settes til 1200 pe. ALTERNATIVE LOKALITETER FOR PLASSERING AV NYTT RENSEANLEGG 2.1 Ved Pollen (Huldredalen) Dette er eksisterende lokalitet for en kommunal slamavskiller på 140 m3. Tomten 45/171 er kommunalt eid, men det er liten plass for utvidelse der dagens anlegg ligger. Figur 1 Lokalitet for eks. slamavskiller Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 3 av 25 2.2 Ved Skitkaia Ved denne lokaliteten er det tidligere vurdert bygging av et renseanlegg plassert mellom de to eksisterende nøstene. Pga av plassmangel vurderes dette ikke lengre som aktuelt, men det kan være en mulighet for plassering inn mot fjellskråningen, som antydet på figuren under. Lokaliteten er avsatt i til offentlig bygning i «Kommunedelplan for Manger 20072009». Eiendommen 45/5 er privat eid. Figur 2 Mulig lokalitet ved Skitkaia Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 4 av 25 Bilde 1 Fr lokalitet ved Skitkaia Bilde 2 Terreng bak lokalitet ved Skitkaia Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 5 av 25 Bilde 3 Tidligere vurdert plassering mellom eksisterende nøst ved Skitkaia 2.3 Ved Mangersvåg kai Ved Mangersvåg kai har det etter samtaler med grunneier dukket opp et alternativ med å plassere et anlegg inn mot eksisterende industribygg der det i dag står et tilbygg. Eiendommen 44/77 er privat eid. Figur 3 Mulig lokalitet på Mangersvågkai Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 6 av 25 Bilde 4 Mulig lokalitet ved Mangersvåg kai 2.4 Ved Mangersnesvegen Ved Mangersnesvegen ligger der en eksisterende kommunal slamavskiller. På denne lokaliteten vil det være mulig å etablere et nytt anlegg. Der vil være god adkomst til denne lokaliteten. Det må sprenges bort en del fjell for å kunne plasseres ny renseenhet. Eiendommen 44/4 er privat eid. Bilde 5 Lokalitet ved eksisterende slamavskiller i Mangersnesvegen (Bilde fra Google Maps) Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 7 av 25 Figur 4 Mulig lokalitet ved Mangersnesvegen NØDVENDIG UTBYGGINGSTILTAK VED DE ALTERNATIVE LOKALITETENE. 3.1 Høydeplassering og kapasitetsforhold for utslipp Det er forventet havnivåstigning i årene som kommer. Dersom et renseanlegg skal kunne slippe ut renset avløpsvann ved selvfall må man derfor ta dette med i betraktningen. Høyeste registrerte vannstand ved Manger er kote 2.41. Det er forventet en havnivå stigning som gjør at man ikke bør plassere et nytt anlegg lavere enn kote 3. De nevnte lokalitetene har terrenghøyde ca: Ved Pollen: Ved Skitkaia: Mangersvågkaia: Ved Mangersnesvegen: 5 moh 2 moh 3 moh 5-6 moh En utslippsledning (DN250 PE100 SDR17) til dybde 50 m og med kapasitet 18 l/s vil gi følgende minimumsnivå for utslippshøyde: Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 8 av 25 Lokalitet Lengde utslippsledning (m) Nivå utslippshøyde (moh) Ved Pollen 800 5.6 Ved Skitkaia 585 5.3 Mangersvågkaia 330 4.9 Mangersnesvegen 455 5.1 Som man ser av tabellen må man ved alle lokalitetene plassere nytt renseanlegg med utslipp høyere enn dagens terrengnivå, bortsett fra ved Mangersnesvegen. I etterfølgende oversikt er det listet opp hovedelement i en utbygging ved de alternative lokalitetene, uavhengig av rensemetode: 3.2 Utbygging ved Pollen Se Figur 5 3.3 Ny pumpestasjon for å lede avløpsvannet fra Nesvatnet og Seglfallet til Pollen. Legges over land ved utløpet fra Mangerspollen/Skitkaia. Ny selvfallsledning fra Seglfallet til ny pumpestasjon, lengde ca 225 m Ny pumpeledning til renseanlegget, lengde ca 500 m Ny utslippsledning, lengde ca 800 m. Overløp til Mangerspollen, omløp til utslippsledningen. Utbygging ved Skitkaia Se Figur 6 3.4 Ny pumpestasjon for å lede avløpsvannet opp i renseanlegg. Ny selvfallsledning fra Seglfallet og Nesvatnet til ny pumpestasjon, total lengde ca 475 m Eks utslippsledning fra Pollen legges om til ny pumpestasjon. Ny utslippsledning, lengde ca 585 m. Overløp til Mangersvågen, omløp til utslippsledningen. Utbygging ved Mangersvåg kai Se Figur 7. Ny pumpestasjon for å lede avløpsvannet fra Nesvatnet, Seglfallet og Pollen til RA. Ny selvfallsledning fra Seglfallet til ny pumpestasjon, lengde ca 225 m Ny pumpeledning til renseanlegget, lengde ca 50 m Eks utslippsledning fra Pollen skjøtes og tilknyttes ny pst Utslippsledning til eks utslippsledning fra Nesvatnet kan benyttes, lengde ca 50 m. Overløp til Mangersvågen, omløp til utslippsledningen. Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 9 av 25 3.5 Utbygging ved Mangersnesvegen Se Figur 8 Ny pumpestasjon for å lede avløpsvannet fra Nesvatnet, Seglfallet og Pollen til RA. Ny selvfallsledning fra Seglfallet til ny pumpestasjon, lengde ca 225 m Ny pumpeledning til renseanlegget, lengde ca 120 m Eks utslippsledning fra Pollen skjøtes og tilknyttes ny pst Ny utslippsledning tilbake til Mangersvåg kai, eks utslippsledning fra Nesvatnet kan benyttes?), lengde ca 130 m. Overløp til Mangersvågen, omløp til utslippsledningen. Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 10 av 25 Figur 5 Utbygging med ny RA ved Pollen Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 11 av 25 Figur 6 Tiltak ved RA ved Skitkaia Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 12 av 25 Figur 7 Utbygging med ny RA ved Mangersvåg kai Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 13 av 25 Figur 8 Utbygging med ny RA ved Mangersnesvegen Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 14 av 25 ANLEGGSTYPE 4.1 Alternative renseprosesser Slamavskiller (alt 1) og silanlegg (alt 2) er vurdert som aktuelle renseprosesser og sammenlignet teknisk og økonomisk. 4.2 Alt. 1 slamavskiller 4.2.1 Dimensjonering Dimensjonering av slamavskillere er regulert av SFTs veileder TA-515 fra 1977. I tillegg til anvisninger i TA-515, anvendes følgende tilleggskrav basert på praktiske undersøkelser av slamflukt, jfr. NORVAR-rapporter nr. 33/1994 og nr. 70/1996: Gjennomstrømningshastighet i den del av tverrsnittet som ikke er avsatt til flyteslamlag og slamlager bør ikke overstige 0,4 cm/s ved maksimal tilført avløpsmengde (Qmaksdim) Maksimalt tilført avløpsmengde (Qmaksdim) bør ikke gi kortere oppholdstid enn 3 – 4 timer. Markert slamflukt er observert ved oppholdstid 2 timer. Tilleggskravene innebærer en volummessig oppdimensjonering i tilfeller med dårlig ledningsnett (fellesledninger) som medfører høy hydraulisk belastning i forhold til pebelastningen. 4.2.2 Rammebetingelser for anleggsutforming Vi har lagt til grunn følgende rammebetingelser for alternativet med en slamavskiller: Slamavskilleren bygges i plasstøpt betong av hensyn til størrelse, geometri, nivåforhold og plassering. Det bør inkluderes et lite overbygg med opplegg for luktfjerning (ozonering, kullfilter), samt kummer for prøvetaking oppstrøms og nedstrøms. Slamavskilleren bør ha et nødoverløp. Utslippsledningen fra slamavskilleren skal i utgangspunktet baseres på gravitasjon dersom høydeforholdene tilsier dette. Tømmefrekvens: 1 gang per år ved belastning opp til 1.200 pe. Tømming med bil med avvanningsutstyr. 4.2.3 Dimensjonering slamavskiller Dimensjonering ihht. TA-515 og tilleggskrav gir tank med følgende dimensjoner for selve slamtankene: Tabell 1 Størrelse slamavskiller Våtvolum (m3) 1. kammer 2. kammer 3. kammer Sum 345 Radøy kommune 45 45 435 Vanndyp (m) Brutto volum (m3) Utvendige mål L x B x H (m) 3,0 665 20,6 x 8,1 x 4,0 Asplan Viak AS NOTAT Side 15 av 25 Bruttovolum inkluderer fri klaring 0,45 m mellom vannflate og UK dekke samt volum av selve betongkonstruksjonen. 4.2.4 Forventa renseeffekt Det foreligger lite dokumentasjon av renseeffekten for store, konvensjonelle slamavskillere. Resultater for mindre anlegg tilsier at et godt utformet og drevet anlegg vil tilfredsstille rensekravet angitt i forskrift. Det er tvilsomt om anleggstypen vil kunne tilfredsstille strengere rensekrav, for eksempel primærrensing. 4.2.5 Illustrasjon av anleggstypen Eksempel på anleggstypen er vist på figurene under. Figur 9 Prinsipp utforming av plasstøpt slamavskiller Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 16 av 25 Bilde 6 Eksempel på plasstøpt slamavskiller Figur 10 Prinsipp - snitt / høyder slamavskiller 4.3 Alt. 2: Silanlegg 4.3.1 Renseprinsipp Et skråstilt, kontinuerlig silbånd holder tilbake partikler i avløpsvannet og bringer silgodset opp til toppen av båndet. Derfra faller silgodset ned i en hydraulisk presse eller skrue for avvanning og transport via transportrør til oppsamlingsenheten, ofte en kontainer. Avløpsvannet passerer gjennom silduken og føres ut gjennom utslippsrøret på baksiden av duken. Aktuelle typer vil bla være fra de norske produsentene Salsnes Filter eller Sobye Miljøfilter. For å holde silduken ren benytter Salsnes luft- og vannspyling mens Sobye benytter børste og vannspyling. Begge sil-konseptene er innkapslet for å unngå luktproblemer og kloakksøl. Silene har integrert avvanningsutstyr for slam, slik at slam leveres direkte til kontainer med tørrstoffinnhold på 20-25%. Kontainer kjøres bort med bil og tømmes ca hver 14. dag. Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 17 av 25 Figur 11 Eksempel kompakt renseenhet med sil, fortykker og avvvanning 4.3.2 Anleggsutforming Følgende utforming legges til grunn: Avløp blir pumpet til innløpet og gjennom sil. Pumpe- og silkapasitet ca 18 l/s avhengig av type og leverandør. Silmaskiner plassert på nivå over kontainere for å redusere slamtransport. Erfaring har vist at utstyr for slamtransport ofte representerer flaskehalser i prosessen og har høye vedlikeholdskostnader. Det avsettes plass til 2 silmaskiner, hver med kapasitet ca 18 l/s. For sammenligning med slamavskiller legges 1 silmaskin til grunn. Renset avløpsvann graviteres ut fra anlegget. Anlegget automatiseres og driftsovervåkes. Bygg i 2 etasjer med grunnflate ca 60 m2 og personaldel med garderobe og driftsrom, uten inndeling i rein og skitten sone. Eksempel på anleggsutforming er vist på neste side. 4.3.3 Forventa renseeffekt Anleggstypen tilfredsstiller normalt rensekrava angitt i kap. 1 med god margin. Anlegg kan enkelt utvides for økt belastning ut over 1.200 pe. Primærrensprosjektet TA-2088 viser at anleggstypen med god utforming og drift også kan tilfredsstille primærrensekravet. Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 18 av 25 Bilde 7 Eksempel silanlegg over 2 etasjer. Renseenhet i 2. etg, kontainer i 1. etg. KOSTNADER 5.1 Renseanlegg 5.1.1 Investering Investeringskostnader er beregnet for komplett anlegg inkludert lokal tilknytning til eks. ledninger. Beregnede entreprisekostnader er tillagt 10 % uforutsett og 12% til planlegging, byggeledelse, administrasjon etc. Priser er basert på erfaringspriser for tilsvarende anlegg utført på Vestlandet. For huskostnad er det benyttet Byggfakta kostnader for 1. kvartal 2016. Følgende kostnader er ikke tatt med: Strømframføring/anleggstilskudd Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 19 av 25 KOSTNADER Slamavskiller 435 m3 Anlegg Enhet Mengde Grunnarbeid Betongarbeid Ledninger og kummer RS RS RS S um Diverse Tilrigging Anbudssum Prisstigning før byggestart Prisstigning i byggetida Uforutsett E ntre prise kostna d Honorar,adm.,gebyrer o.l. Budsje ttkostna d e ks mva KOSTNADER 1.0 1.0 1.0 Pris 521 850 1 666 700 154 000 3 Kostnad kr 521 850 1 666 700 154 000 2 342 550 117 128 187 404 2 647 082 5% 8% 10% 264 708 2 911 790 349 415 3 300 000 12% Silanlegg Anlegg Enhet Mengde Grunnarbeid Ledninger og kummer Maskin_el_autom Bygg S um Diverse Tilrigging Anbudssum Prisstigning før byggestart Prisstigning i byggetida Uforutsett E ntre prise kostna d Honorar,adm.,gebyrer o.l. Budsje ttkostna d e ks mva RS RS RS RS 1.0 1.0 1.0 1.0 137 660 70 500 2 500 000 2 640 000 4 5% 8% 10% 12% Pris Kostnad kr 137 660 70 500 2 500 000 2 640 000 5 348 160 267 408 427 853 6 043 421 604 342 6 647 763 797 732 7 500 000 5.1.2 Driftskostnader og årskostnader Driftskostnader for en slamavskiller vil være knyttet til slamtømming og prøvetaking. Tilsyn er minimalt. Driftskostnader for et silanlegg vil være knyttet til strøm, tilsyn, prøvetaking, materiell og slamkostnader. Sistnevnte vil være lavere enn for en slamavskiller, men med strøm og tilsynskostnader kan man regner at driftskostnadene for et silanlegg er ca 60-80% større enn for en slamavskiller. Med forskjell i kapitalkostnader vil årskostnadene for et silanlegg bli omtrent det doble av en slamavskiller. Om man må tømme slamavskilleren to ganger i året reduseres forskjellen. Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 20 av 25 5.2 Utbyggingstiltak Basert på tiltakene nevnt i kap 3 er det regnet grove kostnader for utbygging. Der er på dette stadiet ikke regnet på enten slamavskiller eller silanlegg. Til det blir det for mange varianter. En oppsummering er vist i tabellene under. KOSTNADER Lokalitet ved Pollen Anlegg Enhet Mengde Grunnarbeid_tomt Pumpestasjon Ledningsanlegg S um Diverse Tilrigging Anbudssum Prisstigning før byggestart Prisstigning i byggetida Uforutsett E ntre prise kostna d Honorar,adm.,gebyrer o.l. Budsje ttkostna d e ks mva KOSTNADER RS RS RS 3 Kostnad kr 1 274 500 1 500 000 1 807 500 4 582 000 229 100 366 560 5 177 660 10% 517 766 5 695 426 683 451 6 400 000 12% Lokalitet ved Skitkaia Enhet Mengde Grunnarbeid_tomt Pumpestasjon Ledningsanlegg Radøy kommune 1 274 500 1 500 000 1 807 500 5% 8% Anlegg S um Diverse Tilrigging Anbudssum Prisstigning før byggestart Prisstigning i byggetida Uforutsett E ntre prise kostna d Honorar,adm.,gebyrer o.l. Budsje ttkostna d e ks mva 1.0 1.0 1.0 Pris RS RS RS 1.0 1.0 1.0 692 250 1 500 000 1 449 500 3 5% 8% 10% 12% Pris Kostnad kr 692 250 1 500 000 1 449 500 3 641 750 182 088 291 340 4 115 178 411 518 4 526 695 543 203 5 100 000 Asplan Viak AS NOTAT Side 21 av 25 KOSTNADER Lokalitet ved Mangersvågkai Anlegg Enhet Mengde Grunnarbeid_tomt Pumpestasjon Ledningsanlegg S um Diverse Tilrigging Anbudssum Prisstigning før byggestart Prisstigning i byggetida Uforutsett E ntre prise kostna d Honorar,adm.,gebyrer o.l. Budsje ttkostna d e ks mva KOSTNADER RS RS RS 753 000 1 500 000 499 500 3 Kostnad kr 753 000 1 500 000 499 500 2 752 500 137 625 220 200 3 110 325 5% 8% 10% 311 033 3 421 358 410 563 3 900 000 12% Lokalitet ved Mangersnesvegen Anlegg Enhet Mengde Grunnarbeid_tomt Pumpestasjon Ledningsanlegg S um Diverse Tilrigging Anbudssum Prisstigning før byggestart Prisstigning i byggetida Uforutsett E ntre prise kostna d Honorar,adm.,gebyrer o.l. Budsje ttkostna d e ks mva 1.0 1.0 1.0 Pris RS RS RS 1.0 1.0 1.0 Pris 1 224 500 1 500 000 638 500 3 5% 8% 10% 12% Kostnad kr 1 224 500 1 500 000 638 500 3 363 000 168 150 269 040 3 800 190 380 019 4 180 209 501 625 4 700 000 Lokalitet ved Mangersvåg kai framkommer som det billigste alternativet. Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 22 av 25 SLAMAVSKILLER ELLER SILANLEGG 6.1 Generelt I oversikten nedenfor har vi satt opp de viktigste egenskapene med tanke på en sammenligning av slamavskiller og silanlegg. Egenskap mv Slamavskiller Silanlegg Tilfredsstillelse av gjeldende rensekrav Korrekt utformet og drevet anlegg vil tilfredsstille gjeldende krav. Korrekt utformet og drevet anlegg vil tilfredsstille gjeldende krav. Mulighet for bedre rensing Anlegget vil neppe kunne oppgraderes til primærrensing. Potensiale for primærrensing uten større ombygging. Mulighet for økt kapasitet Ikke aktuelt å bygge linje 2 ved de alternative plasseringer. Kan øke kapasiteten betydelig (pe) dersom reduksjon av fremmedvann. Anlegg kan uten større ombygging oppgraderes til økt kapasitet, minst 2.500 pe. Strømforbruk Lavt Høyt Behov for tilsyn og vedlikehold. Lavt Høyt Slamhåndtering Tømming 1 ganger per år med mobil avvanning. Anlegget genererer lite vei-transport. Lukt Normalt ikke luktproblemer knyttet til slamavskillere som tømmes årlig eller oftere. Eget luktfjerningsanlegg bør likevel installeres. Ved tømming vil det være betydelig lukt ved anlegget. Kontinuerlig slamuttak til container som borttransporteres hver 14. dag. Anlegget genererer regelmessig veitransport. Eget luktfjerningsanlegg for prosessluft. Ikke lukt fra containere dersom de ikke tømmes for sjelden. Plassering, bygg/arkitektur Plasseres i hovedsak ned under bakken. Eventuell overstikkende del kan bygges inn bak mur/tilfylling. Overbygg med eventuelt luktfjerningsutstyr bør inkluderes. Prosessbygg 2 etg., grunnflate ca 60 m2. Bygg tilpasses maritimt miljø. Må ha adkomst for kontainerbil. Må ha parkerings og snuplass i nærheten for lastebil med henger for slamavvanning Prøvetaking, dokumentasjon av rensegrad Vanskelig, både pga oppholdstid og installasjon av målere og prøvetakingsutstyr. Kurant. Kostnader lave høye Framtidsrettet løsning Levetid avhengig av miljø og bestandighet. Bygget riktig bør det kunne forventes lang levetid > 30 år Levetid avhengig av miljø og bestandighet, samt vedlikehold. Bygget riktig bør det kunne forventes levetid > 30 år. Et silanlegg vil framstå som en mer «moderne» løsning. Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 23 av 25 6.2 Vurdert på de fire lokalitetene Lokalitet Ved Pollen Felles for begge alternativ: Generelt en dårlig lokalitet pga behov for lange overføringsledninger (pumpeledning til anlegget, utslippsledning) Overløpsledning til Mangerspollen er en dårlig løsning. Lite plass for nybygging eller ombygging. Slamavskiller Pluss Vil kunne plasseres over sjønivå Allerede eksisterende lokalitet, mindre motstand hos naboer? Kommunalt eid tomt Minus Ingen plass for tømmebil Nært til boliger, luktulemper ved tømming Kostnader knyttet til utsprenging av tomt, større enn ved silanlegg Silanlegg Pluss Allerede eksisterende lokalitet, mindre motstand hos naboer? Kommunalt eid tomt Minus Ingen plass for å snu kontainerbil Vanskelig drift av eks anlegg i en byggeperiode. Ved Skitkaia Felles for begge alternativ: Usikkert omgang av kostnader til sprenging og sikring av dårlig fjell. Behov for kortere ledningsstrekk for utslippsledning og overløp. Pluss Plass for tømmebil Ingen boliger veldig nært Avsatt areal i Kommunedelplan Minus Det må gjøres tiltak for at tank plassert over sjønivå ser ok ut. Pluss Kan arkitektonisk tilpasses eksis naust miljø. God plass for tømmebil Avsatt areal i Kommunedelplan Minus Eksisterende anlegg kan benyttes i byggeperioden. Ved Mangersvågkaia Felles for begge alternativ: Beste plassering for tilkobling av VA-ledninger. Diskret plassering Det må nok fjernes noe fjell for å kunne plassere et anlegg her. Eksisterende anlegg kan benyttes i byggeperioden. Ved Mangersnesvegen Felles for begge alternativ: Tomt må sprenges ut. Deler av eksisterende ledningsnett kan benyttes. Pluss Plass for tømmebil Ingen boliger veldig nært Minus Det må gjøres tiltak for at tank plassert over sjønivå ser ok ut. Kostnader knyttet til utsprenging av tomt, større enn ved silanlegg Krever grunnavtale Byggtekniske restriksjoner ved å bygge inn mot eks industribygg? Pluss Plass for tømmebil Ingen boliger veldig nært Allerede en slamavskiller plassert der Minus Kostnader knyttet til utsprenging av tomt, større enn ved silanlegg Krever grunnavtale Radøy kommune Pluss Kan arkitektonisk tilpasses eks naust miljø. God plass for tømmebil Minus Krever grunnavtale Byggtekniske restriksjoner ved å bygge inn mot eks industribygg? Pluss God plass for tømmebil Minus Kostnader knyttet til utsprenging av tomt Krever grunnavtale Asplan Viak AS NOTAT Side 24 av 25 VURDERING OG ANBEFALING Begge rensealternativene tilfredsstiller gjeldende rensekrav dersom anleggene er korrekt utformet, dimensjonert og driftet. En slamavskiller får betydelig større kapasitet dersom den tømmes to ganger i året. Forskjellen i driftskostnader utlignes da, men tilsvarende utlignes også silanleggets fortrinn med enkel installasjon av økt kapasitet. Et silanlegg kan bygges i 2 etasjer der renseenheten er plassert i 2 etg (som vist på Bilde 7). Dette kan gi selvfall ut av anlegget. Nødvendig areal for bygg blir mindre enn for en slamavskiller. En slamavskiller vil ha lukt- og støyulemper ved tømming. Tømming av tank i aktuell størrelse vil pågå i 2 – 3 dager. Tømming bør foregå vinterstid da ulempene med lukt er betydelig større i sommerhalvåret. Eksisterende lokalitet ved Pollen anbefales ikke for framtidig anlegg. En slamavskiller vil være det klart billigste alternativet for et anlegg i den størrelse som det her er snakk om. En stor fordel med en slamavskiller er at den krever lite eller ingen driftsinnsats fra kommunens driftspersonell. Tømming utføres av innleid firma. Lokalitet ved Mangersvåg kai og Mangersnesvegen peker seg ut som beste lokalitet. En pumpestasjon må da bygges ved kaiområdet. Forutsatt at lukt og støy ved tømming av slamtank kan aksepteres, anbefales slamavskiller av kostnadsmessige hensyn. Radøy kommune Asplan Viak AS NOTAT Side 25 av 25 VEDLEGG – KRAV TIL PRØVETAKING Krav til prøvetaking er gitt i Kapittel 13 i Forurensingsforskriften §13-12 og §13-3: Miljødirektoratets kommentarer til forskriftens kapittel 13 kan leses her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Regelverk/Forskrifter/Forskrift-om-begrensning-avforurensning-forurensningsforskriften/Kommentarer-til-forurensningsforskriftens-Kapittel-13Krav-til-utslipp-av-kommunalt-avlopsvann-fra-mindre-tettbebyggelser/ Radøy kommune Asplan Viak AS Radøy kommune Saksframlegg Saknr 074/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tore Rikstad 16/768 16/9837 Nye garderobar Manger skule Saksopplysingar: I tråd med budsjettvedtak for 2016 vart det sett ned ei plangruppe for nye garderobar og oppussing av gymsal på Manger skule med administrativ og politisk deltaking. Plangruppa har bestått av ordførar Jon Askeland og Christel Villanger Håland frå politisk nivå, og kommunalsjef Jo Tømmerbakke, rektor Inger Morken Ellingsen og prosjektleiar Tore Rikstad frå administrasjonen. Det er sett av kr. 2.500.000 i investeringsbudsjettet for 2016. Bakgrunnen for vedtatte budsjettramme er ei rehabilitering og oppussing av eksisterande garderobeanlegg og gymsal. Prosjektgruppa kom fram til at det bør byggast nytt garderobeanlegg tilpassa dagens behov. Dette har vore etterspurt både frå elevane, lærarane og foreldre. I tillegg vart det konkludert med å byggja lagerrom for skulekorpset som også er etterspurt av denne brukargruppa. Plangruppa sine konklusjonar har danna grunnlag for tilbodskonkurransen. Tilbodskonkurransen er gjennomført i tråd med regelverket for offentlege anskaffelsar og vart utlyst 12.05.2016 med tilbodsfrist 27.06.2016. Innan fristen kom det inn 2 tilbod, begge kvalifiserte til å delta i konkurransen. Det er ført protokoll etter opninga. Tilbodsprisar: Nr. Tilbydar Sum inkl mva 1 Reknes Byggjevarer LL Kr. 6.835.702,2 Åsane Byggmesterforretning AS Kr. 3.500.000,Tilboda er levert med med etterspurt dokumentasjon. Ev merknader/atterhald Sjå tilbodsbrev Det mest fordelaktige tilbodet er levert av Åsane Byggmesterforretning AS. Det er sendt skriv til entreprenørane om melding om tildeling og med opplysning om klagefrist. Ei utviding av gymsalen ved å fjerna scene og sceneveggar viser seg langt meir krevjande enn det ein i utgangspunktet hadde tenkt, ettersom scena er oppbygd av underliggjande betong og sceneveggen er bygd i armert betong som støtte/avstiving for ytterveggane. Kostnader med å fjerna dette er omfattande og entreprenør har tatt atterhald om dette. Dersom arbeida skal utførast vert dette på timebasis og det er i kostnadsoppstillinga grovt estimert ein pris på kr. 300.000,- for dette. I høve til komplett gjennomføring av prosjektet må det setjast av ein sum for uføresette kostnader (ikkje med i tilbodet). Prosjektkostnader : Pristilbod entreprenør, korrigert : Uføresett: Sum : Kr. 3.812.500,- inkl mva Kr. 1.000.000,- inkl mva Kr. 4.812.500,- inkl mva Vedtatte budsjettramme 2016: Kr. 2.500.000,- inkl mva Vidare framdrift i prosjektet krev ei politisk godkjenning og ei utvida kostnadsramme til kr. 4.812.500,- inkl mva. Legg ein til grunn at kommunen kan inngå kontrakt og starta arbeida innanfor vedtatte budsjettramme i 2016 på kr. 2.500.000,- kan ferdigstilling av prosjektet skje innanfor ei budsjettløyving på kr. 2.312.500,- i 2017. Vurdering: Rådmannen legg til grunn at prosjektet kan starta i 2016 og ferdigstillast i 2017. Det vert lagt opp til at arbeid utført i 2016 tilsvarar budsjettramma på kr.2.500.000,- og at resterande ramme kr. 2.312.500,- gjeld arbeid som vert utført i 2017. Dette vert å koma tilbake til i samband med budsjettvedtaket for 2017. Rådmannen rår til at kommunen kallar Åsane Byggmesterforretning AS inn til kontraktsmøte med sikte på kontrakt straks klagefrist for avgjerda om tildelinga er utgått, og at saka deretter vert oversendt den kommunale byggjenemnda. Rådmannen rår også til at byggjenemnda vert utvida med rektor for Manger skule, Inger Morken Ellingsen. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune vel å setja i gang arbeida med bygging av nye garderobar i samsvar med utarbeidd prosjekt. Totalkostnad på prosjektet vert godkjent til kr. 4.812.500,- inkl mva. Prosjektet kan starta i 2016 og ferdigstillast i 2017. Arbeid utført i 2016 tilsvarer budsjettramma i 2016 på kr. 2.500.000,- og at resterande arbeid med kostnadsramme på kr. 2.312.500,- skal utførast i 2017. Løyving for arbeidet neste år vert å koma tilbake til i samband med budsjettvedtaket for 2017. Administrasjonen kallar Åsane Byggmesterforretning AS inn til kontraktsmøte med sikte på kontrakt straks klagefrist for avgjerda om tildelinga er utgått. Saka vert oversendt den kommunale byggjenemnda. Medlemane i byggjenemnda vert utvida med rektor Inger Morken Ellingsen. Det vert elles føresett at byggjenemnda knyter til seg fagkompetanse når dette viser seg å vera naudsynt. Radøy kommune Saksframlegg Saknr 075/2016 Utval Type Dato Formannskapet i Radøy PS 30.08.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 16/1374 16/9911 Meldingar og referatsaker Saksopplysingar: Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. Business Region Bergen – referat frå møte om vidareføring av tenestene b. Business Region Bergen – organisering av tenestene i BRB – rev. 22.juni c. Business Region Bergen – PP-presentasjon – vidareføring av prioriterte tenester d. UDI Regionkontor Vest - nyheitsbrev juli 2016 e. Regionrådet – protokoll møte 10. juni 2016 f. Regionalt vegkart for industriutvikling – Omstillingsalliansen – HOG Energi, presentasjon regionrådet g. Sambandet Vest – protokoll frå generalforsamling 21.juni 2016 h. Utgreiing av fylkesmannen sin framtidige struktur – førebels rapport i. Brannsamarbeid i bergensregionen – prosjektinfo j. Vallova – endringar gjeldande frå 1.juli 2016 k. Status for VA-sektoren – orientering i møte' l. Arbeidet med økonomiplan 2017-2020 – orientering i møte m Andre orienteringar v/rådmannen Rådmannen sitt framlegg til vedtak Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Vedlegg: BRB - referat møte 26.06.16 BRB - notat om vidareføring av tenestene- revidert 22.06.2016 BRB - eigarmøte 24.06.16 Nyheitsbrev UDI RKV juli 2016 Regionrådet - Protokoll 10. juni 2016 Regionalt vegkart for industriutvikling RRN - regionrådet Sambandet Vest - protokoll frå generalforsamling 2016 Utgreiing av fylkesmannens framtidige struktur Prosjektinfo_brannsamarbeid i bergensregionen_utgave 2 Vallova - endringar_frå_1_juli_2016 REGIONALAVDELINGA Seksjon for næring- og lokalsamf utvikl - REG AVD Notat Dato: 27.06.2016 Arkivsak: 2016/5254-16 Saksbehandlar: josfare Til: Jostein Farestveit Frå: Fylkesdirektør for Regional utvikling Møte med kommunane i Hordaland om vidareføring av tenestene i Business Region Bergen Møtt: Julie Andersland, Bergen kommune Harm Christian Tolden, Bergen kommune Elin Sjødin Drange, Bergen kommune Jarle Skeidsvoll, Osterøy kommune Roy Asle Tungland, Fedje kommune Eirik Haga, Vaksdal Marianne Sandahl Bjorøy, Fjell kommune Kari-Anne Landro, Sund kommune Nils Kåre Skoge, Sund kommune Kåre Martin Kleppe, Tysnes kommune Anved Johan Tveit, Eidfjord kommune (for Hardanger) Tom Kristian Thorsen, Modalen kommune Morten Storebø, Austevoll kommune Børge Haugetun, Øygarden kommune Terje Raunsgård, Fusa kommune Rune Heradstveit, Region Nordhordland Jon Askeland, Radøy kommune Per Lerøy, Austrheim kommune Terje Mathiassen, Askøy kommune Tore Dale, Askøy kommune Bård Sandal, Hordaland fylkeskommune Ingrid Birkelund, Hordaland fylkeskommune Jostein Farestveit, Hordaland fylkeskommune Dagsorden - Bakgrunn for arbeidet Utarbeidingsprosessen Framlegg til vidareføring - organisering - finansieringsmodell Nye kommunar inn i samarbeidet Framdriftsplan vidare Side 2/3 Innleiingsvis vart bakgrunn for arbeidet og utarbeidingsprosessen presentert(sjå vedlagt presentasjon). Framlegg til vidareføring Notatet som presenterer løysingane for vidareføring av tenestene er utarbeidd av ei sameint arbeidsgruppe beståande av: Paul Jostein Manger, Os kommune Elin Drange, Bergen kommune Ole Hope, Business Region Bergen Rune Heradstveit Region Nordhordland Tore Dale, Askøy kommune Kåre Martin Kleppe, Tysnes kommune Børge Haugetun, Øygarden kommune/Nils Kåre Skoge, Sund kommune Jostein Eitrheim, Hardangerrådet Hordaland fylkeskommune har hatt sekretariatsansvaret. Følgjande oppgåver er skissert vidareført frå BRB: - Etablerersenteret - Vidareføring av SNP - Delegasjonsreiser - Invest in Region Bergen - Sparringspartnar for kommunane Kommunane ser positivt på denne spissinga av oppgåveporteføljen frå BRB, noko som vart understreka i møtet. BRB har arbeidd breitt med næringsutvikling, medan ein no tar sikte på å arbeide smalare, då særskilt med Etablerersenteret og «Invest in Region Bergen». Økonomimodellen i notatet vart lagt fram, og skisserer eit bidrag på kr 7 pr innbyggar. Kr 3 til Etablerersenteret og kr 4 til «Invest in Region Bergen». Dette gjev eit romsleg budsjett noko som skaper fleksibilitet om til dømes ikkje alle kommunane ønskjer å vere med i samarbeidet, eller om eigarane ønskjer å endre oppgåvene. Alle kommunane stiller seg positive til å nytte dei eventuelle kr 4 mill som står igjen i BRB til investeringar eller bufferkonto ved uforutsette eller endra utgifter. Grunna komande endringar i både kommunestruktur og mogleg regionreform vil det vere viktig å utforme avtaletekst, og avtalelengde, på ein måte som sikrar at oppgåvene vert ivareteke ved desse strukturendringane. «Invest in Region Bergen» Overføring av kompetanse og tilsette frå BRB på «Invest in Region Bergen» må gjerast innanfor dei rammene som fylkeskommunen kan tilby. Dette er det forståing for, men fylkeskommunen er sterkt oppmoda om å vere så fleksibel som mogleg for å sikre kompetansen. Dersom dette ikkje lar seg gjere må eigarane og/eller avviklingsstyret freiste å finne ein anna modell for å vidareføre denne oppgåva. Nye kommunar inn i samarbeidet og vidare framdrift: Hordaland fylkeskommune vil invitere kommunane til å bidra i ei samla pakke om oppgåvene. Det vil ikkje vere aktuelt at kommunar «plukkar» dei oppgåvene dei ønskjer å vere med på. Ein tar sikte på å ha nye kommunar inne i samarbeidet frå og med 1. januar 2017. Fylkeskommunen vil møte i Hardangerrådet og Samarbeidsrådet for Sunnhordland, for å informere og å invitere inn dei kommunane som i dag ikkje er med i BRB. Side 3/3 Styringsgruppe Regionrådsleiarmøtet må revurderast som styringsgruppe om denne ikkje er representativ nok. Fylkeskommunen vil i samråd med kommunane legge fram ei skisse til styringsgruppe som sikrar representasjon frå alle kommunane. I tillegg bør 1-2 ordførarmøte i året ha desse oppgåvene som tema. Vedlegg 1 Presentasjon 26.06.2016 2 Notat om organisering og finansiering -vidareføring av oppgåver i BRB REGIONALAVDELINGA Seksjon for næring- og lokalsamf utvikl - REG AVD Notat Dato: 05.06.2016 Arkivsak: 2016/5254-4 Saksbehandlar: josfare Til: Eigarane i Business Region Bergen Frå: Fylkesdirektør for Regional utvikling i Hordaland Revidert 22. juni, 2016, Organisering av tenestene i Business Region Bergen Følgjande notat skisserer framlegg til vidare organisering av dei tenestene i Business Region Bergen som eigarane har peika på er viktig å løyse i fellesskap. Framlegget er utarbeidd av ei representativ arbeidsgruppa som eigarane i BRB sette ned etter møtet 26. mai. Føresetnadar for organiseringa: Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune ønskjer ikkje å etablere eit IKS. Det er ønskjeleg at dei to oppgåvene Etablerersenteret og Invest in Region Bergen vert organisert på ein måte som sikrar ei armlengds avstand frå ein offentleg aktør. Organiseringa skal ikkje verte dyrare for kommunane enn det som er tilfellet i dag. Etablerersenteret Etablerersenteret har i dag to tilsette (1.7) årsverk, som arbeider med kurs og rettleiing for etablerarar i regionen. Oppgåva vert no lagt til Fylkeskommunen men merkevara «Etablerersenteret» skal utviklast vidare, og vil ha eit eige kostnads- og finansieringsbudsjett. Etablerersenteret skal ha ei eige styringsgruppe som representerer eigarane, og det er hensiktsmessig å nytte eit eksisterande forum. Regionrådsleiarmøtet er eit godt utgangspunkt som styringsgruppe og kan eventuelt supplerast om nødvendig. Denne består i dag mellom anna av daglege leiarar i Regionråda i tillegg til nokre næringssjefar. Etablerersenteret skal arbeide utadretta i fylket og samarbeide tett med dei eksisterande aktørane i kommunane / regionane, som t.d. Regionråd, næringshagar, inkubatorar og liknande. Etablerersenteret vil kunne nytte administrative ressursar frå fylket og vil inngå i innsatsgruppa for innovasjon og entreprenørskap på Næringsseksjonen. Organiseringa vil òg sikre ei meir heilskapleg utvikling av etablerertenestene i Hordaland ved å kople Kom-an.no-satsinga til fylket og Etablerersenteret tettare saman. Kommuneadvokaten i Bergen kommune anbefaler verksemdsoverdraging av Etablerersenteret til Hordaland fylkeskommune, i tråd med Arbeidsmiljølova kapittel 16. Konklusjon: Etablerersenteret med 1.7 årsverk (2 tilsette) vert overført til Hordaland fylkeskommune. Side 2/5 Oppfølging av SNP Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2015-2020 er vedteke i alle eigarkommunane saman med tiltaksplanen for 2015-2016. Tiltaksplanen til SNP har ansvarleggjort aktørar for dei ulike prosjekta. Arbeidsgruppa rår til at ein tilsett i fylkeskommunen får ansvar for å følge opp desse aktørane, for å sikre at prosjekta vert gjennomført som planlagd. Oppgåvene som i dag Business Region Bergen har ansvar for må få ein ny ansvarleg aktør. Dette inneber også oppdatering av tiltaksplanen i første halvdel av 2017. Konklusjon: Hordaland fylkeskommune følger opp aktørane som er ansvarleggjort for dei vedtekne tiltaka. Delegasjonsreiser Oppgåva omhandlar delegasjonsreiser til store viktige møteplassar som til dømes OTC i Houston og Seafood Expo Brussel. Nettverksorganisasjonar og næringsklynger som Hordaland fylkeskommune har partnarskapsavtalar med får no ansvaret for slike delegasjonsreiser. Det må utarbeidast ein mal for korleis dette oppdraget skal løysast slik at det ikkje er uklare forventingar til oppdraget for aktørane. I utgangspunktet ser ein ikkje for seg at samarbeidsaktørane treng tilleggsmidlar for å utføre denne oppgåva. Andre organisasjonar kan gjevast ansvar til eventuelle delegasjonsreiser innan tema der ein ikkje har ein dekkande samarbeidspartnar. Konklusjon: Nettverksorganisasjonar og næringsklynger får ansvar for å arrangere delegasjonsreiser, og det vert utarbeidd klare forventningar til oppdraget. Invest in Region Bergen Denne oppgåva har utvikla seg det siste året og det er trong for å tydeleggjere omfang og aktivitetar i enno større grad enn det som er tilfellet no. Aktivitetar knytt til marknadsføring, innsal av regionen, betjening av innkomande henvendingar, kontinuerleg oppdatering av næringsarealguiden og nettsidene til «Invest in Region Bergen» peikar seg ut som dei tydelegaste. Oppgåva inneber å vere kommunane sin representant i møte med investeringsinteressentar, og dei som arbeider med dette må slik ha god oversikt over ulike eksisterande planar knytt til næringsutvikling i fylket og kommunane. Om lag to årsverk, fordelt på fire tilsette har arbeidd med desse oppgåvene fram til i dag. For å vidareføre denne oppgåva framover er det ønskjeleg å rekruttere denne kompetansen. Arbeidsgruppa har drøfta ulike ansvarsstader for oppgåvene, men det er ei tilsvarande ordning som med Etablerersenteret som peikar seg ut som den mest hensiktsmessige: Oppgåvene vert lagt til Hordaland fylkeskommune, men det er tydeleg at det er merkevara «Region Bergen» som skal fremjast. «Region Bergen» vil representere heile fylket (dei Side 3/5 kommunane som er med og betaler), men det er semje om å nytte «Bergen» i merkenamnet for regionen, då dette har eit godt renommé i utlandet. Oppgåvene vert etablert som eit «næringsutviklingsprogram» i Hordaland fylkeskommune, med eige kostnads- og finansieringsbudsjett, og ei eige styringsgruppe som representerer eigarkommunane. Arbeidsgruppa finn Regionrådsleiarmøtet som ei god og representativ styringsgruppe også for «Invest in Region Bergen». Om nødvendig kan denne utvidast. Arbeidsgruppa ønskjer ein smidig overgang for å sikre kompetansen til dei relevante personane i BRB. Med det utgangspunktet vil fylkeskommunen arbeide for å få overført den nødvendige kompetansen for å sikre ei god vidareføring av «Invest in Region Bergen». Konklusjon: «Invest in Region Bergen» vert etablert som eit næringsutviklingsprogram i Hordaland fylkeskommune med Regionrådsleiarmøtet som styringsgruppe. Ein vil søke å finne fleksible løysingar for å ivareta kompetansen til dei tilsette som arbeider med dette i BRB. «Sparringspartnar» til kommunane Fleire av kommunane peika på at det er viktig for deira eigne næringssjefar / næringsutviklarar å ha tett dialog med ein organisasjon som er større enn kommunen sjølv. Fylkeskommunen kan legge til rette for møteplassar og læringsarenaer mellom næringssjefar og rådgjevarar i kommunane. Vidare kan det etablerast hospiteringsordningar for nytilsette næringssjefar/næringsrådgjevarar i kommunane hos Hordaland fylkeskommune. Slik kan desse òg tidleg verte kopla på Etablerersenteret og Invest in Bergen, i tillegg til næring- og samfunnsutviklingsarbeidet i fylkeskommunen elles. Konklusjon: Fylkeskommunen og kommunane samarbeider om dette for å finne gode løysingar. Økonomi Dei gjevne oppgåvene i dette dokumentet kan løysast med ein finansieringsmodell der kommunane bidrar med 7 kroner per innbyggar. Fylkeskommunen bidrar med tilsvarande kronebeløp for alle innbyggarane i Hordaland. Dette gjev ei rimelegare løysing for kommunane enn det som har vore tilfellet føregåande år, gjeve at alle kommunane i Hordaland ønskjer å vere med på denne organiseringa. Hordaland tar òg på seg større administrative oppgåver med denne modellen, i tillegg til arbeidsgjevaransvaret for dei tilsette. Det er semje i arbeidsgruppa om å legge opp til eit romsleg budsjett, då det ved seinare høve er vanskeleg å justere opp kronesummen per innbyggar om det skulle verte trong for det. Det er mogleg at det vil stå igjen om lag kr 4 millionar i Business Region Bergen. Desse midlane vert sett på fond og nyttast til investeringar som styringsgruppa anbefaler for dei to prosjekta «Etablerersenteret» og «Invest in Region Bergen». Her følgjer kostnads og finansieringsframlegg for dei gjevne oppgåvene: Side 4/5 Vidareføring av etablerersenteret og Invest in Region Bergen Utgangspunkt finansiering: lik nøkkel Hordaland fylkeskommune og medlemskommunar (multiplisert med 500 000 innbyggjarar). Etablerersenteret Utgiftsposter 1,7 stillingar m/sosiale kostnader Andre kostnader knytt til drift Utviklingsoppgåver SUM Finansiering Hordaland fylkeskommune Medlemskommunar SUM Kostnader 1 600 000 900 000 500 000 3 000 000 Kr pr innbyggjar 3,0 3,0 SUM 1 500 000 1 500 000 3 000 000 Invest in Bergen Utgiftsposter Kostnader Kolonne1 2 stillingar m/sosiale kostnader 2 300 000 Andre kostnader knytt til personell 100 000 Prosjektkostnader (reise, kursverksemd, systemutvikling) 1 000 000 SUM 3 400 000 Oppfølging SNP ut perioden Invest in Bergen og SNP Finansiering Hordaland fylkeskommune Medlemskommunar 500 000 3 900 000 Kr pr innbyggjar 4,0 4,0 SUM Dersom det fortsatt er 4 mill igjen i BRB etter avvikling, vert dette sett på fond og nyttast etter tilråding frå styringsgruppa. SUM 2 000 000 2 000 000 4 000 000 Side 5/5 MERKNAD: Bergen kommune ved næringssjef, har i epost til Fylkeskommunen bedt om at midlane som står igjen i Business Region Bergen vert nytta til finansiering av drift- og utviklingsoppgåvene som er presentert i denne modellen. Det vil i så fall medføre eit noko lågare kronebeløp per innbyggar dei første åra. Nytt møte med eigarane i BRB Det vil verte kalla inn til ekstraordinær generalforsamling i Business Region Bergen AS den 24. juni, gjeve vedtak i Bystyre 15. juni og Fylkesutvalet 14. juni. Hordaland fylkeskommune vil same dag invitere inn kommunane i fylket for å presentere organiserings- og finansieringsmodellen som er lagt fram i dette notatet. Bård Sandal Fylkesdirektør for regional utvikling Mette Nora Sætre Næringssjef Brevet er signert elektronisk og har difor ikkje underskrift. Vidareføring av prioriterte tenester i Business Region Bergen 24. Juni 2016 Dagsorden •Bakgrunn for arbeidet •Utarbeidingsprosessen •Framlegg til vidareføring Organisering finansieringsmodell •Nye kommunar inn i samarbeidet •Framdriftsplan vidare 22.08.2016 2 Bakgrunn • BRB etablert i 2007 som eit felles næringsutviklingsselskap for 22 kommunar i Bergensregionen. • Byrådsleiar i Bergen kommune inviterte 27.april eigarane til møte for å informere om at Byrådet ynskjer å avvikle kjøp av tenester frå selskapet med verknad frå 01.01.2017, og at det blir fremma sak til Bystyret med det som konklusjon. I møtet bad kommunane HFK ta ansvar for vidare prosess knytt til ivaretaking av prioriterte oppgåver i samarbeid med kommunane. • HFK inviterte til eigarmøte 26.mai, der eigarane sette ned ei arbeidsgruppe, med gitt mandat. Invitasjon til alle kommunane. • 24.juni; ekstraordinær Genersalforsamling BRB, Sak 5: oppløsing og avvikling av selskapet. 22.08.2016 3 Bakgrunn • Bergen Bystyre 15.juni: vedtak om avvikling av kjøp av tenester frå BRB frå 01.01.2017. • Fylkestinget vedtak 16.juni: Hordaland fylkeskommune seier opp avtalen med Business Region Bergen AS med verknad 01.01.2017. Fylkestinget gjev fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle med dei andre eigarane i Business Region Bergen AS om vidareføring og fordeling av oppgåver samt organisering og finansiering av desse. • 13.juni: HFK sender på vegne av arbeidsgruppe ut til eigarkommunane og dei andre kommunane i Hordaland skisse til framtidig organisering og finansiering. 22.08.2016 4 Bakgrunn • 24.juni: ekstraordinær Generalforsamling BRB, Sak 5: oppløsing og avvikling av selskapet. • 24.juni: Eigarmøte, der og alle kommunar i Hordaland vert invitert. 22.08.2016 5 Utarbeidingsprosessen Arbeidsgruppe nedsett møtet med eigarane i BRB, 26. mai: • Paul Jostein Manger, Os kommune • Elin Drange, Bergen kommune • Ole Hope, Business Region Bergen • Rune Heradstveit Region Nordhordland • Tore Dale, Askøy kommune • Kåre Martin Kleppe, Tysnes kommune • Voss kommune, Hans Erik Ringkjøb • Børge Haugetun, Øygarden kommune/Nils Kåre Skoge, Sund kommune • Jostein Eitrheim, Hardangerrådet • Hordaland fylkeskommune leiar gruppa og er sekretariat for arbeidet. 22.08.2016 6 Mandatet til arbeidsgruppa 1. Arbeidsgruppa skisserer framtidig organisering og fordeling av oppgåver som i dag ligg hjå BRB. 2. Val av oppgåver og organisering må vere realiserbar både med tanke på økonomi og tidsbruk. 3. Forslag på finansieringsløysing av oppgåvene, gjennom eit spleiselag som gjev alle kommunane lågare kostnader. 4. Gruppa skal vurdere det geografiske nedslagsfeltet for ein ny struktur. 5. Arbeidet skal vere ferdigstilt innan fredag 10. juni. 22.08.2016 7 Tett møteverksemd i arbeidsgruppa • 31. mai • 3. juni • 7. juni • 2. juni: Miniarbeidsgruppe som drøfta og skisserte ulike organisasjonsmodellar • Beståande av: Paul Jostein Manger, Elin Drange, Rune Heradstveit, Hordaland fylkeskommune • Arbeidsgruppa oversendte endeleg framlegg til organisering og finansiering til kommunane 13. juni. 22.08.2016 8 Framlegg til organisering Oppgåver: •Etablerersenteret •Oppfølging av SNP •Delegasjonsreiser •Invest in Region Bergen •«Sparringspartnar» for kommunane 22.08.2016 9 Etablerersenteret •Verksemdsoverdraging til fylkeskommunen •Regional styringsgruppe – Regionrådsleiarmøta •Merkevara «Etablerersenteret» skal utviklast vidare •Samspel med fylkeskommunen sitt arbeid med kom-an.no •Tett samarbeid med eksisterande aktørar (næringshagar, inkubatorar, regionråd mm) •Fylkeskommunen hjelper med administrative ressursar 22.08.2016 10 Oppfølging av SNP •Tiltaksplanen til SNP har ansvarleggjort aktørar for dei ulike prosjekta. •Ein tilsett i fylkeskommunen får ansvar for å følgje opp prosjekta så dei vert gjennomført som planlagd. •Tiltaka BRB har ansvar for, får ny ansvarleg aktør, inkludert rullering av tiltaksplanen våren 2017. 22.08.2016 11 Delegasjonsreiser •Nettverksorganisasjoner og klynger med støtte frå HFK/BK får ansvaret •Utarbeide klare forventingar for korleis oppgåva skal løysast •Andre aktørar kan nyttast ved behov 22.08.2016 12 Invest in Region Bergen •Oppgåvene vert etablert som eit «næringsutviklingsprogram» i Hordaland fylkeskommune •Eiga styringsgruppe – Regionrådsleiarmøtet •Eige kostnads- og finansieringsbudsjett •Merkevara «Region Bergen» fremjast, men famnar heile fylket •Trong for å tydeleggjere omfang og aktivitetar •Ein vil søke å finne fleksible løysingar for å ivareta kompetansen til dei tilsette som arbeider med dette i BRB. 22.08.2016 13 Sparringspartnar til kommunane •Møteplassar for næringssjefar •Hospitering i Fylkeskommunen for nytilsette næringssjefar/rådgjevarar? =>Sikrar nytilsette tidleg kopling til Etablerersenteret og Invest in Region Bergen. 22.08.2016 14 Økonomi - Etablerersenteret 22.08.2016 15 ØKONOMI – Invest in Region Bergen *Bakgrunn for lønskostnader er informasjon frå BRB. Det er ein føresetnad for Hordaland fylkeskommune at vi får til ei harmonisering med lønsnivået elles i fylkeskommunen. Dette kan medføre eit lågare kronebeløp på finansieringssida. 22.08.2016 16 ØKONOMI - OPPSUMMERING Dersom det fortsatt er 4 mill igjen i BRB etter avvikling, vert dette sett på fond og nyttast etter tilråding frå styringsgruppa. 22.08.2016 17 Alle kommunane i Hordaland vert invitert inn i samarbeidet •Semje om at alle kommunar skal inviterast inn i samarbeidet •Fylkeskommunen vil invitere seg til Hardangerrådet og Samarbeidsrådet for Sunnhordland •Ny kommunar inn frå 1. januar 2017 22.08.2016 18 Vidare framdrift • Kjapt, smidig, og snarleg 22.08.2016 19 Nyheitsbrev juli 2016 Ankomstsituasjonen 1.678 personar søkte asyl i Noreg dei seks første månadene av 2016. Dei fleste kom frå Syria (269) og Afghanistan (239). Til samanlikning søkte 4.619 asyl i Noreg dei seks første månadene av 2015. Prognosane for asylankomstar i 2016 er nyleg sett ned frå 25.000 til 10.750, med eit mogeleg spenn frå 4000 til 25.000. tilsagt. Totalt 1.129 EM-plassar i landet skal avviklast. I region vest er mottaka Vadheim EM og Sogndal EM i Sogn og Fjordane, samt Lund EM i Rogaland under avvikling, medan Skei EM i Sogn og Fjordane skal ned til 30 bebuarar. Sju mottak i region vest får frivilligkoordinatorar UDI vedtok i juni å avvikla alle opsjons- og tilleggsavtalar, og flyttingar av asylsøkjarar mellom ulike mottak pågår for fullt. Det har vore svært mange flyttingar den siste månaden, og UDI Regionkontor Vest takkar samarbeidspartnarar for godt samarbeid i prosessen. Totalt skal 660 mottaksplassar avviklast i region vest innan første september 2016. UDI har tidlegare informert om at ein vil starta opp eit prøveprosjekt med frivilligkoordinatorar i mottak. I region vest fekk vi fordela totalt fire årsverk, og etter ein søknadsprosess er tildelinga klar. Voss mottak får midlar til ei 50 prosentstilling, det same gjer Ullensvang og Sola mottak. Mottaka i Time og Klepp får ei 50 prosentstilling på deling, medan Høyanger og Stavanger får ei 100 prosentstilling kvar. Oppstart blir 1. september, og prosjektet varar ut året. EM-mottak avviklast UDI får bistand frå Bufetat UDI avlyste i slutten av mai anbodskonkurransen om drifta av 600 nye mottaksplassar for einslege mindreårige (EM), sidan det kjem langt færre asylsøkjarar til Noreg enn prognosane har Justisdepartementet skreiv i desember 2015 eit brev til Barne- og likestillingsdepartementet med oppmoding om bistand til UDI i samband med den store auken i asylankomstar i fjor haust. Behovet Mange flyttingar gjennomført Les meir på Skrive av udi.no/mottak UDI Regionkontor Vest er ikkje lenger akutt, men likevel skal UDI få «låna» stillingar frå Bufetat. Samarbeidet vil leggja vekt på forbetring av samarbeidsrutinar, å auka den gjensidige kunnskapen og styrka samarbeidet mellom dei to etatane. Tar ekstra omsyn til jenter Av alle einslege mindreårige som søkjer asyl i Noreg, er berre fire prosent jenter. Fleire av jentene har følt mangel på sosial tilhøyrsle i mottak, og det har vore vanskeleg å leggja til rette for fritidsaktivitetar og tilbod elles som er spesielt tilpassa jenter. Dette ønskjer UDI å gjera noko med, og har nyleg bestemt å samla einslege mindreårige jenter i større grad enn tidlegare. Dette skal gjerast på utvalde mottak og avdelingar, der det også skal bu gutar. I region vest er Skei EM og Hå EM vald ut blant mottaka som skal ha både jente- og guteplassar. To tilbod om akuttinnkvartering i vest UDI lyste i juni ut nye regionvise anbodskonkurransar for å skaffa inntil 18.000 nye akuttinnkvarteringsplassar på landsbasis. Dette er plassar som ikkje skal nyttast no, men inngå i den totale beredskapen dersom det skulle koma ekstraordinært mange asylsøkjarar. I region vest fekk vi inn to anbod fordelt på tre kommunar innan fristen 26. juli. Dei tre kommunane det gjeld er Haugesund, Randaberg og Vindafjord. Arbeidet med konkurransen vil pågå dei nærmaste vekene, og eventuell tildeling av kontrakt er planlagd i midten av august. Har inngått intensjonsavtalar med frivillige organisasjonar UDI har inngått intensjonsavtalar med ei rekkje nasjonale frivillige og humanitære organisasjonar. Hensikta er at bebuarane i mottak kan få brukt sine eigne evner og personlege ressursar gjennom frivillige aktivitetar. Intensjonsavtalar er inngått med Norges Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Caritas, Norsk Folkehjelp, Norges Friidrettsforbund og Norske Kvinners Sanitetsforening. Døme på frivillige tiltak kan vera turgrupper, barneaktivitetar, språktrening, matlagingsgrupper, arbeidstrening og karriererettleiing. - Målet med avtalane er å auka aktivitetstilbodet i mottaka for å fremja integrering og toleranse, samt å stimulera til samhandling mellom asylsøkjarar og lokalsamfunn. Vi ser fram til eit godt samarbeid med organisasjonane til beste for bebuarane, seier Christine Wilberg, avdelingsdirektør i Region- og mottaksavdelinga . UDI er også i dialog med andre organisasjonar som det kan vera aktuelt å inngå intensjonsavtalar med ved behov. Ny søknadsfrist for midlar til aktivitetar for born i mottak. UDI lyste i januar ut 60 millionar kroner til aktivitetar for born i asylmottak. 9,2 millionar av desse gjenstår etter førre runde, og ny søknadsfrist for alle som ønskjer å søkja om desse midlane er 18. august. Vi oppmodar frivillige organisasjonar og ikkjekommersielle aktørar til å søkja. Driftsoperatørar kan få tilskot dersom det ikkje kjem inn andre kvalifiserte søknadar. Les meir om ordninga her. Nye mottak starta opp i juli Det har vore oppstart av tre nye mottak i region vest i juli: Sola, Høyland og Radøytunet mottak. Dei har fått mange bebuarar allereie og er alle i god gjenge. Ønskjer du ikkje å få fleire nyheitsbrev frå UDI Regionkontor Vest? Har du ris, ros eller andre innspel? Send ein mail til frfj@udi.no. Les meir på Skrive av udi.no/mottak UDI Regionkontor Vest Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Møte: Tid: Stad: Til stades: Ordførar: Rådmenn: NUI: Andre: Forfall: 5-2016 Fredag 10. juni kl. 09:00 - 11:00 Fjord Slottet, Fotlandsvåg, Osterøy Karstein Totland (sak 38-40, 43), Jon Askeland, Hallvard Oppedal, Øyvind Oddekalv, Stian Herøy, Per Lerøy, Leif Hosøy Sleire (fungerande varaordførar Lindås kommune) Jarle Landås, Øivind Olsnes, Ingvild Hjelmtveit, Reidun Halland, Vidar Bråthen, Jostein Førre, Svein Helge Hofslundsengen (sak 38-40, 43) Rune Heradstveit HOG Energi: Nelson Rojas (sak 41/16) Tom Kristian Thorsen, Jarle Skeidsvoll, Nina Bognøy, Jan Olav Osen, Ørjan Raknes Forthun Sak 38/16 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Sak 39/16 Godkjenning, protokoll møte 4-2016 Møteprotokoll frå møte 4-2016 vart godkjent utan merknadar. Sak 40/16 Uttale til Hordaland fylkeskommune sin skulebruksplan 2016-2030 Oppdatert forslag til uttale til Hordaland fylkeskommune sin skulebruksplan 2016-2030 vart lagt fram før møtet. Regionrådet synest det var ein særs god og grundig uttale. Enkelte kommunar vil koma med eigne uttalar. Vedtak: Regionrådet slutta seg til uttalen slik den var lagt fram til møtet og ber administrasjonen senda den til Hordaland fylkeskommune. Sak 41/16 Presentasjon av søknad om omstilling i regionane (vedlegg) Nelson Rojas, HOG Energi presenterte arbeidet med «Omstillingsalliansen – eit vegkart for industriutvikling». Arbeidet byggjer på rapporten frå HOG Energi om Leverandørindustrien i Hordaland, status og framtid for SMB. Rojas viste til at verdiskapinga i Petroleumsnæringa har hatt ein reduksjon på 143 mrd. frå 2014 til 2015, og at dette åleine tilsvarar det same som t.d. elforsyning, akvakultur, fiske, jordbruk, reiseliv og hotell samla står for. Spørsmålet er korleis me skal handtera desse utfordringane strategisk i kommunane og regionane? Det er utvilsamt behov for eit nytt industrielt fokus i næringspolitikken. «Omstillingsalliansen – eit vegkart for industriutvikling» er eit forsøk på dette, og er ein samarbeidsallianse beståande av HOG Energi og Regionråda i Hordaland. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net Alliansen skal utføra prosjektet «Regionalt veikart for industriutvikling» og prosjektet skal utførast i tett samarbeid med verksemder frå regionene, næringsutviklingsaktørar, forskingsaktørar og Hordaland fylkeskommune. Vår visjon er «Saman for framtidig regionalt konkurransekraft». Alliansen ynskjer å laga eit regionalt vegkart for industriutvikling herunder ein dynamisk tiltaksplan med ein felles industriell agenda og eit reiskap som skal styrkja regionane kvar for seg - og i fellesskap. Vegkartet skal og nyttast som strategisk innspel til regjeringa si komande industrimelding. Målsetjingar: Skaffa innsikt og relevant kunnskap som kan koma til nytte for etablering av lokalretta industripolitikk og ein strategisk tilnærming til lokal omstilling Stimulera samspel og sikra samarbeid mellom regionane og ein løpande strukturert dialog om lokal industriell verdiskaping Sikra handling og ein systematisk felles industripolitisk satsing med konkrete og relevante tiltak Gjennomføringa av prosjektet er strukturert i arbeidspakkar; AP0: Prosjektleiing AP1: Framtidas konkurransefortrinn for regionen AP2: Beste praksis innan omstilling av regioner AP3: Samarbeid som konkurransefortrinn AP4: Vegkartet (tiltaksplan) Tidshorisonten er eitt år og budsjettet er kr. 1,8 mill. fordelt på støtte frå omstillingsutvalet på Sør- og Vestlandet (søknad vert sendt) og i eigeninnsats. Prosjektet skal levera strategiprosess, 3 samlingar, 2 notater, ein spørjeundersøking som dekker alle kommunane, ein tiltaksplan (vegkartet), vidareføring av partnarskapet for oppfølging av vegkartet. Prosjektet skal nytta seg av deling av beste praksis innan omstilling av regionar. Vedtak: Regionrådet tok orienteringa til etterretning og signaliserte at dette ønskte dei vera med på. Dette er viktig og framtidsretta. Sak 42/16 Status for arbeidet med «Vegen vidare etter BRB» Dagleg leiar gjorde kort greie for status i arbeidet i arbeidsgruppa som er nedsett av eigarane av BRB og som innan 10. juni skulle koma med forslag til framtidig organisering av arbeidsoppgåvene innan Etarblerersenteret og Invest in Region Bergen. Forslag vil koma ut til eigarane over helga, og det vil bli kalla inn til eigarmøte fredag 24. juni. Vedtak: Regionrådet tok orienteringa til etterretning. Sak 43/16 Oppnemning av styremedlem til Nordhordlandspakken AS og observatørar til styret Det er generalforsamling i Nordhordlandspakken 24. juni, og det skal oppnemnast nytt styre. Hordaland fylkeskommune har oppnemnt to kandidatar og Bergen kommune ein. Det er NUI som er regionen sin aksjonær i Nordhordlandspakken AS og NUI må derfor ha klar to kandidatar til generalforsamlinga. Dagleg leiar gjorde greie for den kartlegginga som er gjort og for aktuelle kandidatar. Deretter drøfting. Vedtak: Regionrådet tok orienteringa til etterretning. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net Sak 44/16 Status frå utvala og frå ulike styrings- og arbeidsgrupper Utval for nærings- og samfunnsutvikling Hallvard Oppedal informerte frå utvalet. Utvalet har hatt møte hos PSW, dette var veldig nyttig, og utvalet legg opp til å ha fleire av sine møte ute hos verksemder. Utvalet har hatt fokus på mandat og planar framover samt skulebruksplanen. Utvalet vil no jobba med den Interkommunale nærings- og samfunnsplanen. Utval for kultur, omdømme og kunnskapsutvikling Øyvind Oddekalv informerte kort frå utvalet. Fokus har vore på skulebruksplanen. Utvalet vil framover jobba med Interkommunalt anleggs- og idrettsplan samt folkehelse og planlegg møte med Nordhordland kursregion. Utval for helse og omsorg Stian Herøy informerte frå utvalet. I siste møte var bl.a. helsehuset tema. Utvalet er elles bekymra for situasjonen hos KK, og det at utskriving skjer veldig kort tid etter fødselen. Dette utfordrar helsetenesta i kommunane og ein ser at ein ikkje har eit godt nok system for dette. Andre Per Lerøy har vore i møte i kompetanseutvalet. Ein er svært bekymra for situasjonen med lite læreplassar. Han oppmoda alle om å gjera noko for dette. Sak 45/16 Meldingar og eventuelt Vidar Bråthen sluttar no som rådmann i Fedje etter 36 år. Torsdag den 9. juni om kvelden vart dette markert med eit festmåltid på Fjord Slottet i Fotlandsvåg. Regionrådet takka han av for mange gode bidrag – og for eit langt og godt samarbeid i regionen i alle desse åra! Knarvik, 16. juni 2016 Karstein Totland Leiar Regionrådet Nordhordland Vedlegg: Sak 41/16 Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Presentasjon av søknad om omstilling i regionane. HOG Energi Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net BERGENSALLIANSEN Omstillingsalliansen Regionalt veikart for industriutvikling Verdiskaping i ulike næringer Kilde: SSB 2016 Kollsnes og Sture Ågotnes Bergen Sterke miljøer Mongstad Hanøytangen Eldøyane ...Hvordan skal vi håndtere disse utfordringene strategisk i kommunene og regionene? Behov for nytt industrielt fokus i næringspolitikken! Prosjektskisse: Omstillingsalliansen Regionalt veikart for industriutvikling Hva er omstillingsalliansen? • En sammarbeidsallianse bestående av regionrådene i Sunnhordland, Nordhordland, Region Vest, Hardanger og Bergen • Alliansen skal utføre prosjektet «Regionalt veikart for industriutvikling» • Prosjektet skal i utføres i tett samarbeid med bedrifter fra regionene, næringsutviklingsaktører, forskningsaktører og og Hordaland fylke • Vår visjon «Sammen for fremtidig regionalt konkurransekraft» Regionalt veikart for industriutvikling • Dynamisk tiltaksplan med en felles industriell agenda og et redskap som skal styrke regionene hver for seg og i felleskap • Skal også benyttes som strategisk innspill til regjeringens kommende industrimelding Målsetninger • Skaffe innsikt – Fremskaffe relevant kunnskap som kan komme til nytte for etablering av lokalrettet industripolitikk og en strategisk tilnærming til lokal omstilling • Stimulere samspill – Sikre samarbeid mellom regionenene og en løpende strukturert dialog om lokal idustriell verdiskaping • Sikre handling – Sikre en systematisk felles industripolitisk satsing med konkrete og relevante tiltak Organisering Omstillingsalliansen Arbeidsgruppe Prosjektleder Samarbeidspartnere Leverandører Arbeidspakker • Gjennomføringen av prosjektet er strukturert i arbeidspakker (AP): – – – – – AP0: Prosjektledelse AP1: Fremtidens konkurransefortrinn for regionen AP2: Bestpraksis innen omstilling av regioner AP3: Samarbeid som konkurransefortrinn AP4: Veikartet (tiltaktsplan) • Tidshorisont 1 år • Budsjettramme 1,8 m Leveranse Prosjektet har følgende leveranser: • Strategiprosess • 3 samlinger • 2 notater • 1 spørreundersøkelse som dekker alle kommunene • 1 Tiltaksplan (veikartet) • Videreføring partnerskapet for oppfølging av veikartet Bestpraksis innen omstilling av regioner • Deling av bestpraksis innen omstilling av regioner – Fra våre regioner – Internasjonale eksempler • Kompetansefokus – Smart spesialisering • Internasjonale disruptive trender • Industri diversifisering • Leveranse: – 1 samling – 1 notat Samarbeid som konkurransefortrinn • Denne arbeidspakken setter fokus på å dele innsikt om ulike former for samarbeid som kan legge grunnlag for utvikling • Leveranse: – 1 samling – 1 notat Fremtidens konkurransefortrinn for regionen • Hvordan utvikler vi: – En regional kompetasemiks som er fremtidsrettet, etterspurt og konkurransedyktig? – Framtidens industri med basis i eksisterende industri, ny industri og nye grønne muligheter? • Hvilke kompetanseområder er regionene hver for seg og i felleskap er sterke på? • Hvilke tiltak bør aktørene igangsette for å utnytte regionens potensial? • Leveranse: – Spørreundersøkelse – 1 samling Hvorfor samarbeide regionalt? • Felles utfordringer = Felles muligheter = Felles framtid • Ta det næringspolitiske ansvaret for å skape et nytt industrielt framtid • Utnytte regionenes styrker og løfte hverandre • Ta grep om industriutviklingen – Handlingsorienterte politikere – Konkret industrirettet næringspolitisk agenda Sambandet Vest AS, Org. nr. 996199373 Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø. www.sambandetvest.no PROTOKOLL Til stede: Øyvind Oddekalv (ordfører i Meland kommune), Astrid Aarhus Byrknes (ordfører i Lindås kommune), Jon Askeland (ordfører i Radøy kommune), Per Lerøy (ordfører i Austrheim kommune), John Bauge (styreleder, Radøy kommune), Kathrine Vollevik Knudsen (nestleder, Askøy kommune), Randi Dreyer (Kommuneadvokat, Askøy kommune) Ellen C.A. Albrectsen (styremedlem, BKK), Sølvi Karlsen (regnskap), Sindre Lillebø (Statens Vegvesen), Per Inge Olsen (økonomisjef Meland kommune), Ivar Ådlandsvik (daglig leder) Forfall: Referent: Ivar Ådlandsvik Gjelder: Generalforsamling i Sambandet Vest AS Møtetid: 21.06.2016, kl. 1200 Møteleder: Sak nr 1 John Bauge Møtested: Sak: Alvær Hotell Neste møte tid/sted: Dagsorden Åpning av Generalforsamlingen. Styreleder John bauge ønsket velkommen til Generalforsamlingen i Sambandet Vest AS 2 Valg av møteleder. Vedtak: John Bauge velges som møteleder. 3 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. 4 Valg av representant til å undertegne protokollen sammen med møtelederen. Vedtak: Astrid Aarhus Byrknes og Jon Askeland ble valgt til å undertegne protokollen fra generalforsamlingen. Ivar Ådlandsvik ble valgt som referent. 5 Godkjenning av årsregnskap og årsberetning, herunder utdeling av utbytte. Vedtak: Årsregnskap og årsberetning for 2015 godkjennes. Merknad: Bør konseptanalysen føres som en verdi i balansen? Ansvarlig Sambandet Vest AS, Org. nr. 996199373 Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø. www.sambandetvest.no 6 Fastsettelse av honorar til styret Vedtak: Styreleder godtgjøres med kr. 24.000,- + kr. 2.500,- pr møte Styrets nestleder godgjøres med kr. 12.000,- + kr. 2.500,- pr møte. Styrets medlemmer / varamedlemmer skal godtgjøres med kr. 2.500,- pr. møte. 7 Fastsettelse av honorar til revisor Revisor godtgjøres etter faktura for revisor for regnskapsåret 2015 8 Valg Vedtak: Leder: Kathrine Vollevik Knudsen, Askøy kommune (2år) Vara: Nina Jarlind Nestleder: Trond Petter Abrahamsen, Wimoh Invest AS (….) – Vara: Ingolf Johansen Styremedlem: Tore Steine, Askøy kommune (1år) Vara: Nina Fauskanger Styremedlem: May Eva Sandvik, Lindås kommune (1år) – Vara: Nina Bognøy Styremedlem: Sigmund Larsen, Meland kommune (1år) – Vara: Ragnar Bratland Styremedlem: Ellen C A Albrechtsen, BKK (….) – Vara:……….. 9 Styremedlem: Kenneth Taule Murberg, Radøy kommune (2år) Vara: Jon Askeland Forhøyelse av selskapets aksjekapital ved konvertering av fordring Vedtak: De tilstedeværende representantene for aksjonærene i generalforsamlingen kan ikke binde den enkelte aksjonær å innbetale forhøyelse av selskapets aksjekapital før dette er besluttet i aksjonærenes styrede organer. For enkelte aksjonærer vil dette ikke kunne besluttes før ultimo september 2016. Da generalforsamlingens vedtak om forhøyelse av selskapets aksjekapital må være gjennomført innen 3 måneder må det gjennomføres ekstraordinær generalforsamling i Sambandet Vest AS, ultimo juni 2016. Selskapets aksjonærer gir ordfører i Askøy Terje Mathiassen fullmakt til å gjennomføre ekstraordinær generalforsamling. Sambandet Vest AS, Org. nr. 996199373 Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø. www.sambandetvest.no 10 Endring av selskapets vedtekter i anledning kapitalforhøyelsen. Vedtak: Forslaget til vedtektsendring tas opp i ekstraordinær generalforsamling ultimo juni 2016 11 Endring av selskapets adresse Vedtak: §2 Selskapets forretningskontor er Askøy kommune. 12 Endring av selskapets formål / virksomhet Vedtak: Selskapets formål er å medvirke til næringsutvikling gjennom å knytte sammen Sotra/Øygarden – Askøy – Nordhordland med ny infrastruktur, til en større sammenhengende bo – og arbeidsmarkedsregion med effektive og forutsigbare kommunikasjoner. Dette vil kunne gi tilgang til nye næringsområder og vil kunne skape nye kommunikasjonsmønstre og utnytting av nye areal til bosetting og næring. Sambandet Vest AS vil medvirke til å redusere sårbarheten i det regionale hovedvegnettet i Bergensregionen og medvirke til styrket transportberedskap. Det skal legges vekt på å utvikle infrastruktur som er bærekraftig og som ivaretar et helhetlig miljøperspektiv med særlig fokus på miljømessig avlastning av transportbehovet gjennom Bergen. Selskapet skal jobbe aktivt med utredninger og planer som er nødvendige for lokale, regionale, og nasjonale vedtak i denne sammenheng. Selskapet har ikke økonomiske erverv som formål. Det er ikke anledning for eierne å ta utbytte. Ved oppløsning av selskapet skal verdier utover innskutt aksjekapital gå til tiltak som fremmer formålet i første ledd. 13 Endring av selskapets vedtekter vedr. forkjøpsretten. Vedtak: §10 Ved overdragelse av aksjer har de andre aksjonærene ikke forkjøpsrett. 14 Redegjørelse for aksjeeieres innskuddsmuligheter i selskapet. Det ble redegjort for de muligheter som ligger for å kunne tilføre selskapet driftskapital. Vedtak: Styret arbeider videre med denne saken. ____________________________________ Astrid Aarhus Byrknes _______________________________ Jon Askeland ______________________________ John Bauge Se liste Deres ref Vår ref Dato 14/7756-51 08.07.2016 Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur - utsendelse av foreløpig rapport på bred innspillsrunde Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sender med dette på en bred innspillsrunde en foreløpig rapport fra prosjektgruppen i Statsforvaltningsavdelingen som utreder fremtidig struktur for fylkesmannen. Den foreløpige rapporten inneholder ikke konkrete anbefalinger og er ikke behandlet politisk i KMD. Mandatet for utredningen har vært å utrede ulike modeller for fylkesmannen struktur, avgrenset til geografisk inndeling av embetene. Siden utredningen foregår parallelt med kommune- og regionreformene, drøftes modellene blant annet i lys av ulike scenarier for kommune- og regionstruktur. Den foreløpige rapporten vil bli videre bearbeidet i høst, blant annet i lys av innkomne innspill og resultatene i de parallelle prosessene så langt. Utredningen skal foreligge før årsskiftet. 1. Bakgrunn Regjeringen besluttet høsten 2014 at KMD skulle gjennomføre en utredning av fremtidig struktur og størrelse for fylkesmannen. Målsettingen med arbeidet er at utredningen skal gi departementet et godt grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig inndeling av embetene gitt de oppgaver og roller fylkesmannen skal ivareta i forvaltningen nå og i tiden fremover. En prosjektgruppe bestående av representanter for KMD og et eksternt analysemiljø (NIVI Analyse) har stått for arbeidet med utredningen. KMD har i tillegg oppnevnt en referansegruppe bestående av fylkesmannens oppdragsdepartementer og representanter fra embetsledelsen hos fylkesmannen til å følge arbeidet. Postadresse Postboks 8004 Dep NO-N-0030 OSLO postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg. 59 http://www.kmd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858 Statsforvaltningsavdelingen Saksbehandler Synnøve K. Bøen Bakgrunnen for å igangsette utredningen var at kommunereformen og en endret kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner åpner for å vurdere fylkesmannsembetets geografiske inndeling. Kommunene er fylkesmannens viktigste brukere og samarbeidspartnere og det er et viktig mål at stat og kommune skal fungere best mulig sammen. Også andre reformprosesser og utviklingstrekk i forvaltningen har aktualisert behovet for en vurdering av inndelingen av fylkesmannen. Det skal gjennomføres en regionreform der målet er om lag ti nye folkevalgte regioner med en sterkere samfunnsutviklerrolle og nye oppgaver. Betydelige endringer i inndelingen av en rekke regionale statsetater i løpet av de siste 15-20 år har også medført endrede rammebetingelser for fylkesmannens samhandling og samarbeid med disse etatene. 2. Utredningens hovedinnhold og anbefalinger Utredningen består av fire hoveddeler. Først gjennomføres det en prinsipiell vurdering av spesifikke inndelingsbehov knyttet til fylkesmannens roller og oppgavetyper. Deretter følger en gjennomgang og analyse av dagens embeter mht. geografiske forhold, ressursbruk og kompetanse. Så gis det en drøfting av aktuelle reformprosesser og betydningen av disse for inndelingen av fylkesmannen. I siste del av utredningen skisseres og drøftes tre hovedmodeller for framtidig inndeling av embetene. De tre hovedmodellene utgjør ikke konkrete inndelingsforslag, men representerer mulige hovedløsninger med ulike egenskaper for å møte eksisterende og framtidige utfordringer og behov. Antall embeter i hver hovedmodell angis innenfor et intervall. Sentralt for drøftingen av egenskaper og konsekvenser av de tre modellene er å vurdere hvordan den enkelte modell sikrer at fylkesmannens rolle og hovedfunksjoner kan ivaretas på best mulig måte. Følgende modeller drøftes: Konsolideringsmodell som innebærer mindre endringer av dagens struktur (14-17) Regionmodell som innebærer et antall mellomstore embeter (8-13) Landsdelsmodell som innebærer et antall store embeter på landsdelsnivå (4-7) KMD vil understreke at de tabellene som er angitt i rapportens kapittel 6 ikke er konkrete forslag til inndelinger, men kun eksempler på ulike alternativer som illustrerer forskjellige karakteristika ved modellene. I den samlede vurderingen av modellene legges det vekt på at fremtidig struktur for fylkesmannen skal være fremtidsrettet og ha bærekraft i møte med nye og endrede oppgaver. Den skal også være robust sett i relasjon til en endret kommunestruktur i et langsiktig perspektiv. På den bakgrunn mener prosjektgruppen at regionmodellen er den av modellene som best forener de viktigste hensyn som en inndeling av fylkesmannen skal ivareta. Den legger strukturelle forutsetninger for økt faglig bærekraft, funksjonalitet, stordriftsfordeler, samordning i regional stat og harmonisering med fremtidig regionalt folkevalgt nivå. Modellen kan også representere en robust løsning for de endringer i kommunestrukturen som kan komme på både kort og lenger sikt. Side 2 KMD ber om at mottakerne av den foreløpige rapporten særlig vurderer de tre hovedmodellene som skisseres i rapporten og modellenes egenskaper sett fra egen synsvinkel. KMD ber også om tilbakemelding på eventuelle feil eller mangler i rapporten. Departementene kan vurdere om det er andre underliggende virksomheter enn de som står på mottakerlisten som bør gis anledning til å komme med innspill til den foreløpige rapporten. Det vises til vedlagte foreløpige rapport og et fyldig sammendrag for en mer grundig redegjørelse av prinsipper for inndeling, modeller og begrunnelser for modellvalg samt vurderinger av konsekvenser og egenskaper. 3. Frist for innspill Departementet ber om at eventuelle merknader og innspill til den foreløpige rapporten sendes elektronisk til: postmottak@kmd.dep.no innen 14. oktober 2016. Merknader kan også sendes til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Spørsmål om utredningen kan rettes til prosjektgruppen ved spesialrådgiver Øivind Christoffersen på e-post: Oivind.Christoffersen@kmd.dep.no eller seniorrådgiver Synnøve Bøen på e-post: Synnove-Karin.Boen@kmd.dep.no. Med vennlig hilsen Med hilsen Svein Berbu (e.f.) avdelingsdirektør Synnøve K. Bøen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3 Departementene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Statens sivilrettsforvaltning Miljødirektoratet Landbruksdirektoratet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Utdanningsdirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet Riksantikvaren Arbeidstilsynet Senter for IKT i utdanningen Statped Fylkesmannsembetene Sysselmannen på Svalbard Kommunene Fylkeskommunene Sametinget KS Virke SPEKTER NHO LO - stat Akademikerne YS - stat Unio Den norske legeforening Econa Fagforbundet Fellesorganisasjonen Forskerforbundet Naturviterne Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon Norges Juristforbund Norsk lektorlag Norsk Sykepleierforbund Parat Samfunnsviterne Samfunnsøkonomene Tekna Utdanningsforbundet Side 4 Akademikerforbundet NTL Fellesforbundet Norsk institutt for naturforskning Norges naturvernforbund SABIMA Norges jeger og fiskerforbund Norsk friluftsliv Verdens naturfond Natur og ungdom Miljøstiftelsen Bellona Norges Skogeierforbund Bondelaget Norsk bonde- og småbrukarlag Norskog Statskog SF Treforedlingsindustriens bransjeforening Treindustrien Maskinentreprenørenes Forbund Norsk Allmenningsforbund Norges Fjellstyresamband Det norske Skogselskap Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) Universitets- og høgskolerådet Norsk Montessoriforbund Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Steinerskoleforbundet Voksenopplæringsforbundet Private barnehages Landsforbund Kristne Friskolers Forbund Elevorganisasjonen Side 5 Prosjektinfo UTGAVE 2 BRANNSAMARBEID I BERGENSREGIONEN 18. JUNI 2016 PROSESSEN I ARBEIDSGRUPPENE Arbeidsgruppe 1: Styring og vedtekter Gruppen har som oppgave å vurdere hensiktsmessig organisering av, og utarbeide vedtekter for, samarbeid mellom selvstendige brannvesen i regionen. I det innledende arbeidet har arbeidsgruppen sett hen til IUA Bergen region sine vedtekter. Arbeidsgruppen har også innhentet informasjon fra andre brann- og redningssamarbeid og 110-sentraler. I løpet av sommeren 2016 vil arbeidsgruppen utarbeide forslag til vedtekter og prinsipper for sammensetning av styrende organer for et eventuelt samarbeid, samt hvilke oppgaver som bør legges til sekretariatet. Arbeidsgruppe 2: Brann- og redningsberedskap og nødmeldingstjenesten Gruppen har laget en oversikt over hvilke krav og føringer samfunnet gir til fagområdet brann- og redningsberedskap inkludert nødmeldingstjenesten og akutt forurensning. Det er utført en kartlegging av eksisterende brann- og redningsberedskap inkludert en drøfting av fordeler og ulemper med de enkelte løsningene. Det har også innbefattet en beskrivelse av nødvendig primærberedskap. Gruppen har også i oppgave å vurdere spesialtjenester som kan ligge i en eller flere kommuner, og hvilke kriterier som bør stilles til vertskommuner/brannstasjoner og skissere hvordan samvirke mellom primærberedskap og spesialtjenester kan fungere. En annen viktig oppgave for gruppen er å redegjøre for hvilken rolle 110-sentralen bør ha i et eventuelt fremtidig samarbeid i regionen, herunder prinsipper for håndtering av hendelser som involverer større ressurser fra flere kommuner/brannvesen. Arbeidsgruppe 3: Brannforebyggende arbeid Denne gruppen har også definert lover, forskrifter, stortingsmeldinger og offentlige utredninger som gir føringer til fagområdet brannforebyggende arbeid. De har kartlagt hvordan brannforebyggende arbeid praktiseres i ulike kommuner og drøftet fordeler og ulemper. Gruppen har i oppgave å vurdere hvilke fagområder som krever spesialkompetanse, og som SAMLING FOR PILOTPROSJEKT PÅ PANORAMA HOTELL Torsdag 14. april ble det gjennomført en samling for pilotprosjektet på Panorama hotell i Sund kommune. Her deltok styringsgruppen i prosjekt Brannsamarbeid i bergensregionen, statsråd Gjermund Hagesæter fra Justis- og beredskapsdepartementet, direktør for brann- og redningsavdelingen i DSB Anne Rygh Pedersen, fylkesmannen Lars Sponheim, ordførerne i Bergensalliansen og andre sentrale aktører. På samlingen foretok deltakerne en gjennomgang og diskusjon av status og prosess i pilotprosjektet. På bildet: Leder for styringsgruppen og ordfører i Os kommune, Terje Søviknes PROSESSEN I ARBEIDSGRUPPENE / FORSKNING OG EVALUERING kan ligge til en eller flere kommuner, hvilke kriterier som bør stilles til vertskommuner/ brannstasjoner, samt skissere hvordan et samspill mellom generelt brannforebyggende arbeid og spesialtjenester kan fungere. Gruppen har også fått i oppgave å skissere prinsipper for kvalitetsnorm i det brannforebyggende arbeidet, og komme med forslag til hvordan man kan benytte informasjonstjenester i det brannforebyggende arbeidet. Prinsipper og behov for nettverk innen brannforebyggende oppgaver knyttet til særskilt tilsyn, feiing og tilsyn i boliger og informasjons- og brannvernkampanjer er en oppgave som gruppen skal vurdere. Arbeidsgruppe 4: Kommunal beredskap Gruppen har definert gjeldende lover, forskrifter og andre relevante krav og føringer som gjelder for fagområdet kommunal beredskap. Arbeidsgruppens deltakere representerer kommuner av ulik størrelse, noe som har gjenspeilet seg i diskusjonene rundt de ulike brann- og redningstjenestenes rolle inn mot det kommunale beredskapsarbeidet. De ulike tilnærmingene har blitt drøftet og videre brukt for å finne fellesområder for et eventuelt samarbeid på tvers av kommunene. Gruppen har videre hatt i oppgave å skissere fagområder utover brann og redning, hvor brann- og redningstjenestene kan bidra til den kommunale beredskapen. Arbeidsgruppe 5: Kompetanse og treningsfasiliteter Gruppen har tatt utgangspunkt i hvilke lov- og forskriftskrav som finnes på kompetanseområdet for brann- og redningspersonell, samt kravene til treningsfasiliteter, miljøhensyn og fremtidige samfunnskrav til brann- og redningstjenesten. Gruppen har også inkludert en diskusjon knyttet til ny fagskoleutdanning for brannog redningspersonell. Det er videre kartlagt hvilke treningsfasiliteter som finnes i dag, og hvilke behov og utfordringer brannvesenet i regionen har i forhold til øvelser og kompetanse. Gruppen har i oppgave å gjøre en vurdering av hvilke typer øvelser som krever særskilte treningsfasiliteter og hvilke områder som kan være egnet. Gruppen har også i oppgave å kartlegge hvilke andre brukere som kan ha nytte av et eventuelt felles øvelses- og treningssenter. Arbeidsgruppe 6: Materiell og anskaffelser Gruppen har i oppgave å vurdere mulige løsninger for et eventuelt samarbeid innen fagområdet innkjøp blant brannvesen i regionen. Gruppen har basert sitt arbeid både på de erfaringer som er samlet hos gruppens deltakere, og også på informasjon fra eksterne bidragsytere. Blant annet har gruppen innhentet uttalelser som belyser muligheter for offentlig samarbeid innenfor det eksisterende anskaffelsesregelverket og det nye som er på vei. FØLGEFORSKNING OG EVALUERING AV PROSJEKTET NTNU Samfunnsforskning er engasjert for å drive følgeforskning og evaluering av prosjektet Brannsamarbeid i bergensregionen. Oppdraget består i å kartlegge og evaluere hvordan pilotprosjektet oppfyller føringene fra Justisog beredskapsdepartementet, presentere funn og erfaringer knyttet til både prosessen og relatert til statens rolle i brannreformen. Metodikken vil i stor grad basere seg på intervjuer med nøkkelinformanter, gruppeintervjuer og observasjon, samt dokumentstudier av møtereferater, plandokumenter og høringsnotater. PROSJEKTINFO 3 Prosjektinfo 3 vil bli sendt ut når sluttrapporten er ferdigstilt. Her vil hovedlinjene i rapporten bli presentert, inkludert anbefalingene fra prosjektet. Endringer i valgloven Nyhet | Dato: 17.06.2016 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet Stortinget har vedtatt innføring av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen som et frivillig tilbud til alle landets kommuner. Dette er én av flere endringer i valgloven som ble vedtatt i Stortinget 13. juni 2016. I statsråd 17. juni 2016 ble endringene i valgloven sanksjonert og iverksatt. Alle kommuner som ønsker det kan nå vedta å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen fra og med stortingsvalget i 2017. Vedtakene trer i kraft 1. juli 2016. - Formålet er en mer effektiv valgavvikling både for velgere og valgfunksjonærer. Bruk av elektronisk avkryssing i manntall vil forhåpentligvis også redusere antallet feilavkryssinger i manntallet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Todagersvalg Kommunestyret kan selv vedta at det kan holdes valg på søndag før valgdagen i kommunen. Et slikt forslag kan ikke lenger vedtas av et mindretall i kommunestyret. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Endret frist for godkjenning av forhåndsstemmer Fristen for godkjenning av mottatte forhåndsstemmer flyttes fra valgdagen kl. 21 til tirsdag etter valgdagen kl. 17. Fristen for å søke seg inn i manntallet flyttes tilsvarende. - Det er svært viktig at alle forhåndsstemmer som blir avlagt innenfor lovens frister blir tatt med i valgoppgjøret. Endringen av fristen sikrer at flest mulig forhåndsstemmer kommer frem i tide, sier Jan Tore Sanner. Presisering av regler for fritak fra kommunestyre- og fylkestingsvalg Reglene i valgloven som gjelder retten til å kreve fritak fra å bli ført opp som kandidat på valglister ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er presisert og forenklet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
© Copyright 2024