BEVEGELSE OG MESTRING I SISTE DEL AV LIVET Liv til dagene Landskonferanse i Stavanger 2016 Åste Narmo, Spesialfysioterapeut, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Hospice Sangen. Epost:aanw@lds.no FOTO: Erlend Berge, Vårt Land Palliativ fase Når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig og til pasienten dør. Standard for palliasjon, 2004 Rehabilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientene og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet.» Forskrift om hab. og rehab. (2011) Palliativ rehabilitering Målet for palliativ rehabilitering er å begrense konsekvensene av utviklingen av langtkommen sykdom. Dietz, JH, 1981 I vår sykehusavdeling jobbes det daglig med palliativ rehabilitering. Mestring «Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre.» (Vifladt og Hopen, 2004) Ulike diagnoser Ulik progresjon Ulike behov for symptomlindring og rehabilitering Alle har kronisk, uhelbredelig sykdom Pasientene kan være fra tidlig palliativ forløp til terminale. Sydtangen, B, 2012 Sterk motivasjon for bevegelse Bedre funksjonsnivå Stabilisere funksjonsnivå Lindre symptomer FOTO: Erlend Berge, Vårt Land Brukt med tillatelse Brukt med tillatelse Brukt med tillatelse Brukt med tillatelse FOTO: Erlend Berge, Vårt Land BEST MULIG LIVSKVALITET Selvhjulpenhet og best mulig fysisk funksjon Høy prioritet blant pasientene og studier viser at dette er en svært viktig faktor for livskvalitet for mange. I perioder kanskje bedre funksjonsnivået, andre perioder fokus på å begrense funksjonstap. FOTO: Erlend Berge, Vårt Land Fysisk aktivitet er viktigogså i siste del av livet Erfaring og forskning har gjort oss tryggere på at dette er viktig for pasientene. Erfaring og forskning har vist oss at dette er etisk riktig. Kaasa,S, 2006 Fortsatt mangel på kunnskap og ulikt fokus på fysisk aktivitet på slutten av livet. Ulikt fokus på palliasjon ved ulike helseintitusjoner, kommuner etc. Mye har skjedd gjennom 14 år, men palliativ rehabilitering er fortsatt ingen selvfølge. FOTO:Erlend Berge, Vårt Land Takk for oppmerksomheten Referanser Dietz, JH. (1981). Rehabilitation oncology. New York: John Wiley Frantzen, T.L, Huun, S.A, Baklien, L.E. (2009) Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase. Bergen Kompetansesenter for lindrende behandling Helseregion vest, Haukeland Universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Helboestad, J.L, Frantzen T.L. Fysioterapi. I: Kaasa, S. (red.) Palliasjon. Nordisk lærebok. (s. 631-40). Oslo: Gyldendal Akademisk 2007 Helsedirektoratet. (2013). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Lokalisert på https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonalt-handlingsprogram-med-retningslinjer-for palliasjon-ikreftomsorgen. Kaasa, S. (2007). Palliasjon. Nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Norsk forening for palliativ medisin, den Norske Lægeforening.(2004). Standard for palliasjon. Lokalisert på http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=53750&subid=0 Oldervoll, L.M., Loge, J.H., Paltiel, H., Asp, M.B., Vidvei U., Wiken, A.N., Hjermstad, M.J., Kaasa, S. (2006).The effect of a physical exercise program in palliative care:A phase II study. Journal of pain and symptom management, 31 (5), 421-430. Sydtangen,B, (2014). Å legge liv til dagene, (masteroppgave, Høgskolen i Buskerud og Vestfold) Vårt Land Åste Narmo
© Copyright 2024