Omverdenrapport 2016 - Landbruksdirektoratet
Omverdenrapport 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 5 / 2017 15.2.2017 Landbruksdirektoratet Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: 15. februar 2017 Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere: Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 5/2017 Forsidefoto: Colourbox.com Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 1 Landbruksdirektoratet 2 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Forord Landbruksdirektoratets Omverdenrapport 2016 beskriver de viktigste trekkene ved de internasjonale rammene som norsk landbruk og matindustri opererer innenfor. I rapporten redegjør vi først for noen av prosessene som påvirker den globale produksjonen av, og etterspørselen etter landbruksvarer, både på kort og lang sikt. I løpet av 2016 har særlig Brexit og valget av Trump som president i USA rystet internasjonale markeder, mens underliggende trender som økonomisk utvikling, befolkningsvekst og klimaendringer også spiller inn. Videre gir vi status for de viktigste handelsavtalene som påvirker norsk landbruk og matindustri. I kapittel 3, som er hoveddelen av rapporten, beskriver vi utviklingen i internasjonale markeder for sentrale norske landbruksvarer. Deretter går vi gjennom Norges handel med landbruksvarer i året som gikk. Hvert kapittel innleder med hovedtrekk, merket i grønn boks. Rapporten har derfor ikke et eget sammendrag innledningsvis. Omverdenrapporten er en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til Landbruks- og matdepartementet i forkant av jordbruksforhandlingene, men er utformet for også å kunne gi en oversikt over omverdenen til norsk landbruk og matindustri for andre interesserte. Landbruksdirektoratets "Markedsrapport 2016 – Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer" (rapport nr. 9/2017) beskriver markedsutviklingen i Norge, og ser i tillegg på utviklingen i norsk dagligvarehandel. Andre publikasjoner fra Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statistisk sentralbyrå (SSB) m.fl. gir nærmere omtaler av utviklingen i norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Vi viser også til www.landbruksdirektoratet.no for mer informasjon og tallmateriale om norsk landbruk, pris- og markedsutvikling for landbruksvarer og internasjonal handel. Oslo, 15. februar 2017 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 3 Landbruksdirektoratet Innholdsfortegnelse Forord......................................................................................................................................................3 Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................4 Ordliste ....................................................................................................................................................6 1 Verdensøkonomi og landbruksmarkeder ........................................................................................8 2016 preget av politiske omveltninger ..........................................................................................8 Etterspørselsveksten etter landbruksvarer vil avta ........................................................................9 Lavere vekst i produksjon og handel...........................................................................................10 Lave, men stigende, matvarepriser ..............................................................................................11 2 Handelsavtaler .................................................................................................................................17 WTO............................................................................................................................................17 Norges handelsavtaler utenom WTO ..........................................................................................18 Trump skaper usikkerhet om handelsavtaler ...............................................................................19 EFTA skal forhandle med Mercosur ...........................................................................................20 3 Internasjonale markeder for landbruksråvarer ...........................................................................24 Global produksjon og handel ......................................................................................................24 Korn og oljefrø – lavere produksjon, men mer handel................................................................26 Melk – økt melkeproduksjon i 2015, bedre balanse i markedet i 2016 .......................................33 Kjøtt.............................................................................................................................................42 Egg ..............................................................................................................................................53 Poteter, grønnsaker, frukt og bær ................................................................................................57 4 Norsk import og eksport av landbruksvarer ................................................................................64 Importen av landbruksvarer økte med 5 prosent i 2016 ..............................................................64 Norsk eksport av landbruksvarer økte med 8 prosent fra 2015 ...................................................71 Høy grad av selvforsyning for meieriprodukter, kjøtt og egg .....................................................74 4 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Mindre grensehandel i 2016 ........................................................................................................77 Vedlegg ..................................................................................................................................................78 1 - Norges landbruksrelaterte handelsavtaler.....................................................................................78 2 - Kvoter for import av landbruksvarer til Norge.............................................................................79 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 5 Landbruksdirektoratet Ordliste Artikkel 19 i EØS-avtalen Landbruksvarer er unntatt fra EØS-avtalen, men i tråd med artikkel 19 skal avtalepartene fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Siste avtale under artikkel 19 er fra 2010. BNP Bruttonasjonalprodukt. Verdien av et lands produksjon, vanligvis i et år. Brexit Fra British og exit. Betegner Storbritannias folkeavstemning 23. juni 2016 om å melde seg ut av EU. EFTA European Free Trade Association (Det europeiske frihandelsforbundet). Består av Island, Liechenstein, Norge og Sveits. FAO Food and Agriculture Organization of the United Nations. FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Farm Bill Politisk vedtak som definerer USAs landbrukspolitikk. Gjeldende Farm Bill (Agricultural Act of 2014) gjelder til og med 2017. GSP General System of Preferences. GSP-land er utviklingsland som får eksportere varer til Norge til en lavere tollsats enn normal tollsats. De minst utviklede landene (MUL-landene) nyter full tollfrihet, og omtales som nulltoll-land. GMO Genmodifiserte organismer IGC International Grains Council (Det internasjonale kornrådet). Mellomstatlig organisasjon som fremmer samarbeid om og åpenhet i handelen med korn, stabile kornmarkeder og matsikkerhet. IMF International Monetary Fund (Det internasjonale valutafondet). Global organisasjon som fremmer internasjonalt pengesamarbeid, finansiell stabilitet, internasjonal handel, sysselsetting, økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Mercosur Mercado Común del Sur (Det søramerikanske fellesmarkedet). Består av Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela. Bolivia er i tiltredelsesprosess. NAFTA North Atlantic Free Trade Agreement. Frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Trådte i kraft i 2005. 6 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi OECD Organisation for Economic Co-operation and Development (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Mellomstatlig organisasjon som fremmer økonomisk vekst og samarbeid. OECD-FAO OECD og FAO gir sammen hvert år ut rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook. RÅK-varer Bearbeidede landbruksvarer (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv.). Denne typen varer er omfattet av en ordning med råvarepriskompensasjon (RÅK), der prisforskjellene på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet blir kompensert. Slik skal næringsmiddelindustrien i Norge kunne produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer og samtidig være konkurransedyktig med utlandet. RÅK-ordningen er forankret i EØSavtalens protokoll 3. SPS Sanitary and phytosanitary measures. Internasjonale standarder for mattrygghet, plante- og dyrehelse som gjelder ved internasjonal handel. SSB Statistisk sentralbyrå TTIP Transatlantic Trade Investment Partnership. Handels- og investeringsavtale mellom USA og EU. TTP Trans-Pacific Partnership. Frihandelsavtale mellom 12 land: USA, Canada, Chile, Mexico, Peru, Brunei, Malaysia, Japan, Singapore, Vietnam, Australia og New Zealand. Utenlands bearbeiding Produkt laget helt eller delvis med norske råvarer i utlandet, og importert til betingelser hvor man kun betaler toll på utenlandske råvarer som inngår i produksjonen. WTO World Trade Organization (Verdens handelsorganisasjon). Global organisasjon som regulerer handel mellom stater, etablert i 1995. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 7 Landbruksdirektoratet 1 Verdensøkonomi og landbruksmarkeder Siden finanskrisen har verdensmarkedet vært preget av lav økonomisk vekst, lave investeringer og nedgang i internasjonal handel. Verdensøkonomien viser nå tegn til fremgang, men det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Usikkerheten er blant annet knyttet til Storbritannias utmelding av EU og valget av Donald Trump som president i USA. Sammenlignet med det siste tiåret, er både befolkningsantallet og velstanden forventet å øke mindre det neste tiåret. Med bakgrunn i dette forventer OECD-FAO at også etterspørselsveksten etter landbruksvarer vil avta. I likhet med etterspørselen forventer OECD-FAO at også veksten i produksjonen av landbruksvarer vil bli lavere de neste ti årene. Dette forklares med fallende matvarepriser, velfylte lagre, og forventninger om lavere økonomisk vekst og lavere etterspørselsvekst. I tillegg vil det være utfordringer knyttet til tilgang på areal, klima- og miljøkrav, samt politikkendringer. Også internasjonal handel med landbruksvarer er forventet å øke mindre de neste ti årene enn de foregående. OECD-FAO regner med at økt etterspørsel fram mot 2025 vil dekkes av økt produksjon, i all hovedsak gjennom produktivitetsforbedringer. De internasjonale prisene på landbruksvarer, justert for inflasjon, vil derfor ligge relativt uendret i perioden. I dette kapittelet omtaler vi noen av de viktigste prosessene og faktorene som påvirker produksjonen av, etterspørselen etter og handelen med landbruksvarer. Internasjonale landbruksmarkeder er viktige for norsk landbruk og matindustri, først og fremst gjennom Norges handel med landbruksvarer. Vi har hentet informasjon fra flere kilder, men den årlige rapporten til OECD-FAO1 om utsiktene i landbrukssektoren er hovedgrunnlaget for beskrivelsene av utviklingen i landbruket i verden og i ulike regioner. 2016 preget av politiske omveltninger Siden finanskrisen i 2007 har verdensmarkedet vært preget av lav økonomisk vekst, lave investeringer og svakere vekst i internasjonal handel. Dette har vært med på å dempe den veksten i levestandard man så før finanskrisen fant sted. OECD anslår at verdens BNP økte med rundt 3 prosent i 2016, betydelig lavere enn trendveksten før finanskrisen2. Verdensøkonomien viser nå tegn til svak fremgang. Selv om veksten i Kina fortsatt er lavere enn tidligere, er det først og fremst utviklingslandene som vil stå for den største økningen fremover. I tillegg ser det ut til at både Brasil og Russland er på vei ut av resesjonen, noe som også vil trekke veksten oppover. Samtidig er det stor usikkerhet i verdensøkonomien. 2016 var et år preget av politiske omveltninger. Storbritannia besluttet å melde seg ut av EU, og Donald Trump ble valgt til president i USA. Dette har ______ 1 De to organisasjonene OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) gir sammen hvert år ut rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook. I denne rapporten viser vi til OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025 (http://www.agri-outlook.org/) 2 8 OECD Economic Outlook, volume 2016, issue 2 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet påvirket markedene i året som har gått, og ført til større usikkerhet for fremtiden. Noe av usikkerheten er knyttet til risiko for økt proteksjonisme og motstand mot globalisering, noe som blant annet kan føre til mindre interesse for internasjonale handelsavtaler. Eksempelvis besluttet Trump kun få dager etter han ble innsatt som president å trekke USA ut av forhandlingene om frihandelsavtalene med 12 land i området rundt Stillehavet, det såkalte Trans-Pacific Partnership (TPP)3. I tillegg ønsker han å reforhandle NAFTA-avtalen4 med Mexico og Canada. Trump har også stilt seg skeptisk til TTIPforhandlingene5 mellom USA og EU, uten at en vet hva som blir resultatet på sikt. Kapittel 2.3 omtaler dette nærmere. Ifølge OECD vil økt proteksjonisme kunne føre til mindre internasjonal handel, økte råvarepriser, og dempe den økonomiske utviklingen i mange land. Etterspørselsveksten etter landbruksvarer vil avta OECD-FAO forventer en lavere vekst i etterspørselen etter landbruksvarer i årene frem mot 2025. De viktigste driverne bak etterspørsel etter landbruksvarer er befolkningsvekst, velstandsutvikling, urbanisering og endrede forbruksvaner. Ifølge OECD-FAO er verdens befolkning anslått til 8,1 mrd. i 2025, opp fra 7,4 mrd. i 2016. 95 prosent av denne økningen vil finne sted i utviklingsland. Dette tilsvarer en nedgang i befolkningsveksten på rundt 1 prosent årlig frem mot 2025. Det er svært ulikt hvor mye etterspørselen vil øke i de ulike regionene. Generelt har land med høy inntekt en lav inntektselastisitet knyttet til etterspørsel etter landbruksvarer. Dette innebærer at en høyere inntekt for forbrukerne ikke vil ha en vesentlig innvirkning på etterspørselen etter landbruksvarer6. For lav- og mellominntektsland vil en inntektsøkning ha større betydning for etterspørselen etter landbruksvarer. Samtidig vil en høy prosentvis inntektsøkning i land med relativt lave inntekter ikke gi veldig store endringer i den absolutte inntekten, og dermed ha relativt lav innvirkning på den globale etterspørselen etter landbruksvarer. Det er i utviklingsland vi vil se størst prosentvis økning i inntekt per innbygger. Samtidig forventer OECD-FAO en svakere økonomisk vekst i flere av de store fremvoksende økonomiene, for eksempel i Kina. Dette vil dempe veksten i etterspørselen etter landbruksvarer fram mot 2025. 1.2.1 Størst økning i etterspørselen fra Asia I følge OECD-FAO vil de industrialiserte landene stå for det største matforbruket også i 2025, men forskjellen mellom industriland og utviklingsland vil være betydelig mindre enn i dag. I sin statistikk differensierer OECD-FAO mellom afrikanske land sør for Sahara utenom Sør-Afrika (SSA), og andre utviklingsland. I perioden fram mot 2025 vil etterspørselsveksten etter de fleste matvarer i SSA målt i ______ 3 TTP (Trans Pacific Partnership) er en frihandelsavtale mellom 12 land: USA, Canada, Chile, Mexico, Peru, Brunei, Malaysia, Japan, Singapore, Vietnam, Australia og New Zealand. 4 NAFTA (North Atlantic Free Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Trådte i kraft i 2005. 5 TTIP (Transatlantic Trade Investment Partneship) er en handels- og investeringsavtale mellom USA og EU. 6 USDA, https://www.ers.usda.gov/topics/international-markets-trade/macroeconomics-agriculture/ Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 9 Landbruksdirektoratet prosent være betydelig høyere enn for resten av verden. En årsak til den høye veksten er det lave gjennomsnittlige forbruket i dag, og selv med kraftig vekst vil forbruket fortsatt være rundt 20 prosent lavere enn for andre utviklingsland. Samtidig er det også i dette området den største befolkningsveksten vil finne sted, estimert til 33,6 prosent frem mot 2025. Til sammenligning er tilsvarende vekst for andre utviklingsland på rundt 10,5 prosent. I kategorien andre utviklingsland finner vi både de landene med størst befolkning og de mest fremvoksende økonomiene. Etterspørselen i disse landene er forventet å øke for alle landbruksvarer, men spesielt for sukker og vegetabilske oljer. OECD-FAO anslår at den forventede økte etterspørselen etter landbruksvarer i all hovedsak vil dekkes gjennom produktivitetsforbedringer, i tillegg til noen mindre endringer i landbruksareal og i antall dyr. For landbruksvarer knyttet til avlinger, vil 80 prosent av de forventede økte produksjonsøkningene komme som resultat av forbedringer og effektivisering. 20 prosent vil komme som resultat av økt arealbruk. Lavere vekst i produksjon og handel I løpet av det siste tiåret økte produksjonen av landbruksvarer på verdensbasis med omkring 2,5 prosent årlig. I likhet med etterspørselen, er produksjonsveksten av landbruksvarer ventet å bli lavere de neste ti årene enn i de foregående. Dette forklares i stor grad med fallende matvarepriser, velfylte lagre, og forventninger om lavere økonomisk vekst og lavere etterspørselsvekst. I tillegg vil det være utfordringer knyttet til tilgang på areal, klima- og miljøkrav, samt politikkendringer. OECD-FAO estimerer nå en årlig produksjonsvekst på 1,5 prosent frem til 2025. I dag er det Sørøst-Asia som produserer mest landbruksvarer. I perioden frem mot 2025 forventer OECD-FAO at landbruksproduksjonen vil øke med nesten 20 prosent i denne regionen. Kjøtt vil stå for størsteparten av økningen, omkring 40 prosent, mens kornsektoren og fiskeprodukter vil står for mest av det øvrige. Også internasjonal handel med landbruksvarer er forventet å øke mindre de neste ti årene. OECD-FAO anslår en gjennomsnittlig årlig nedgang på rundt 1,8 prosent i perioden 2016 til 2025. Dette gjelder spesielt innenfor kornsektoren og melkesektoren. 6 Årlig prosentvekst 5 4 3 Årsaken til nedgangen er sammensatt. Forventninger om mindre økonomisk vekst i fremvoksende land, som Kina, vil dempe etterspørselen. Videre er det tendenser til mer proteksjonistisk politisk utvikling i flere land, med fokus på selvforsyning og importvern. 2 1 0 2006-2015 2016-2025 Figur 1: Årlig gjennomsnittlig vekst i internasjonal handel, målt i kvantum Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025 10 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Ifølge OECD-FAO vil nedgangen i internasjonal handel ikke medføre betydelige endringer i hvor stor andel av produksjonen som blir solgt på verdensmarkedet. Landbruksdirektoratet Lave, men stigende, matvarepriser FAOs matvareprisindeks7 måler månedlige endringer i de internasjonale prisene for en utvalgt gruppe av matvarer (korn, vegetabilsk olje, melkeprodukter, kjøtt og sukker) vektet med gjennomsnittlig eksportandel for de ulike gruppene. Figur 2 viser utviklingen i matvareprisindeksen de siste 50 250 årene, både i nominelle (faktiske) priser og i realpriser, altså justert for prisvekst (deflatert). Indeks 200 2002-2004 = 100 Den viser at matvareprisene nådde en topp i 2011, og deretter falt. 150 I 2016 endte prisindeksen på 161,5 poeng, en nedgang på rundt 1,5 prosent fra året før. Tilsvarende nedgang målt i reelle kroner var 3 prosent. Dette var det femte året på rad med samlet nedgang i matvareprisene. Ved inngangen til 2017 ligger prisindeksen an til å øke med om lag 7,7 prosent fra 2016. 100 50 0 Nominell pris Realpris Figur 2: Utvikling i FAOs matprisindeks, nominelle og realpriser. 1961–2017 Realprisindeksen er deflatert med Verdensbankens Manufactures Unit Value Index. Kilde: FAO Food Price Index8 Ifølge FAO skyldes nedgangen i prisen de siste årene en betydelige tilbudsvekst i markedet, svakere etterspørselsvekst som følge av lavere økonomisk vekst, lavere oljepriser og en fortsatt oppbygging av lager. Figur 3 viser utviklingen i prisindeksen samlet og for kjøtt, meieri og korn, som er viktige varer for norsk landbruk. Indeksen består i tillegg av sukker og vegetabilske oljer, men disse er ikke vist her. Prisutviklingen for de ulike matvaregruppene omtales nærmere i kapittel 3. ______ 7 http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/ 8 http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/ Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 11 Landbruksdirektoratet 300 280 Indeks 2002-2004=100 260 240 220 200 180 160 140 120 100 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 1 3 5 7 9 11 2011 2012 2013 Total matprisindeks 2014 Kjøtt Meieri 2015 2016 Korn Figur 3: FAOs matprisindeks, totalt og for kjøttvarer, meieriprodukter og korn. Per måned, 2011–2016 Kilde: FAO Food Price Index Produksjonen av landbruksvarer er tradisjonelt svært væravhengig, noe som kan gi store prisvariasjoner. I tillegg vil også tilgang på areal, produktivitet, og økonomiske støtteordninger kunne ha betydning for den prisen bonden får for sine avlinger. Landbrukssektoren er også en energiintensiv sektor, og prisene på landbruksvarer har tradisjonelt variert i takt med oljeprisen, se Figur 5. På etterspørselssiden er som nevnt befolkningsvekst og velstandsutvikling de viktigste faktorene. Flere markeder preges også av proteksjonisme i form av subsidier til nasjonale produsenter, skjerming av det nasjonale markedet mot import eller eksportbegrensninger. 1 USD (2010) 0,5 0 -0,5 -1 -1,5 Figur 4: Gjennomsnittlige årlige prisendringer 2016–2025, faste USD (2010) Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025 12 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 I perioden frem mot 2025 anslår OECD-FAO at de internasjonale prisene på landbruksvarer, justert for inflasjon, vil ligge relativt flatt og ikke avvike betydelig fra dagens nivåer. Det vil imidlertid være relative forskjeller i utviklingene innen de ulike varegruppene, som vist i Figur 4. Kornprisen, sett under ett og justert for inflasjon, vil gå noe ned. Også prisen på kjøtt vil gå ned i perioden. Sistnevnte blir forklart med svakere etterspørselsvekst samt økende industrialisering i bransjen. Prisøkningen for melkeprodukter forklares med stigende etterspørsel etter melkepulver, spesielt i Asia og Afrika. Landbruksdirektoratet 1.4.1 Oljeprisen påvirker matvareprisene Etter flere år med vedvarende høy oljepris falt den kraftig siste halvdel av 2014, og fortsatte å falle i 2015. Høye oljepriser hadde over lengre tid gitt insentiver for økte investeringer i oljeindustrien. I USA gav dette seg utslag i en betydelig produksjon av skiferolje, og overskuddet av olje i markedet trakk prisen ned. Historisk har oljekartellet OPEC9 bidratt til å opprettholde oljeprisen ved å redusere sin produksjon dersom det blir overskudd i markedet. Høsten 2014 besluttet OPEC derimot ikke å redusere sin produksjon trass i fallende oljepris og en relativ lav etterspørsel. Samlet bidro dette til betydelig overskudd av olje på verdensmarkedet, store lagre av olje og en fortsatt fallende oljepris utover i 2015. Norge er en stor eksportør av olje, og fallet i oljeprisen reduserte statens inntekter betydelig. Sammen med økt arbeidsledighet og en svekket norsk krone, spesielt mot dollar og euro, bidro dette til økt usikkerhet rundt den norske økonomien. Etter bunnivået i oljeprisen i fjor vinter har den nå tatt seg opp igjen. OECD-FAO forventer at prisen på olje vil øke med i gjennomsnitt 8,3 prosent per år frem mot 2025. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til utviklingen i oljeprisen fremover, spesielt for tilbudssiden. I november 2016 ble OPEClandene enige om å innføre begrensninger for oljeproduksjonen. Avtalen indikerer at produksjonslandene er villige til å samarbeide, og kan bidra til å stabilisere og opprettholde prisene fremover. Samtidig vil skiferoljeproduksjonen i USA også kunne ta seg opp igjen dersom oljeprisen blir høy nok, noe som kan trekke oljeprisen i motsatt retning. I tillegg til å påvirke et lands økonomi direkte, er olje en viktig innsatsfaktor i landbruket. Ettersom landbrukssektoren er en energiintensiv sektor, vil endringer i oljeprisen påvirke matvareprisene. Historisk utvikling kan tyde på at dette er tilfelle. Figur 5 viser utviklingen i oljepris og matvarepris siden 2000. ______ 9 Organization of Petroleum Exporting Countries: Algerie, Angola, Saudi Arabia, De forente Arabiske Emirater, Ecuador, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Venezuela Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 13 Landbruksdirektoratet Figur 5: Utvikling i oljepris, USD per fat, og FAOs matprisindeks, per måned 2000–2016. Kilder: Oljepris, spotpris Brent blend: Thomson Reuters 10FAOS matprisindeks: FAO 2016, Food Price Index En lavere oljepris gir lavere kostnader til drivstoff, både til maskinbruk og transport, og til kunstgjødsel i landbruket. Dette reduserer produksjonskostnadene. Samtidig vil også andre faktorer virke inn på matvareprisen, noe som kan svekke det direkte forholdet mellom oljepriser og matvarepriser. Dette kan være værforhold, politiske føringer som avgifter og subsidier, økonomisk vekst og valutakurser. En endring i oljeprisen kan ha betydelig innvirkning på de ulike landenes økonomiske situasjon11. For en netto importør av olje vil en lavere oljepris bety mindre kostnader knyttet til energiforbruk. Dette kan på sin side trekke opp et lands økonomiske vekst, og dermed også levestandard og etterspørsel etter landbruksvarer. For en netto eksportør av olje vil en lavere oljepris bety lavere inntekter, og på sikt svekke landets økonomiske utvikling. Produksjon av biodrivstoff utgjør i dag en betydelig andel av landbruksproduksjonen. En høy oljepris gjør at alternative energikilder som biodrivstoff blir mer konkurransedyktige på pris, noe som trekker etterspørselen opp, og dermed også prisen på råvarene. Råvarer til første generasjons biodrivstoff har også tradisjonelt blitt produsert på bekostning av areal som kan benyttes til andre landbruksvarer, noe som periodisk har økt prisen også for disse varene. 1.4.2 Svak norsk krone gir dyr import I løpet av 2016 har norsk økonomi vist tegn til forbedring. Den svake kronekursen har bedret situasjonen for store deler av norsk konkurranseutsatt industri, og lave renter har støttet opp under innenlands etterspørsel. OECD forventer stigende økonomisk vekst i Norge i årene fremover, støttet ______ 10US 11 14 Energy Information Administration (EIA), Europe Brent Spot Price, Månedlig FOB Food Price Watch, World Bank Group, 98251. Year 9, Issue 19, June 2015 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet av et høyere privat konsum, en svak norsk krone og en forventning om at oljeinvesteringene vil ta seg opp igjen. Den norske kronen svekket seg betraktelig etter oljeprisfallet i 2014. Figur 6 viser utviklingen i norske kroner mot euro, dollar, pund, danske og svenske kroner siden 2006. Etter nedgangen i kronekursen i 2015 flatet kronekursen noe ut i 2016, og ved årsslutt var den norske kronen noe sterkere mot samtlige nevnte valutaer enn på samme tid året før. 14 140 13 120 12 Nok 10 80 9 Nok 100 11 60 8 7 40 6 20 5 4 2006 0 2007 2008 2009 2010 NOK/EUR NOK/USD NOK/SEK (høyre akse) 2011 2012 2013 2014 2015 NOK/GBP NOK/100 DKK (høyre akse) 2016 Figur 6: Utvikling i kursen i utvalgte valutaer mot norske kroner fra 2006 til 2016. Kilde: Norges Bank Beslutningen om utmelding fra EU, kjent som Brexit, svekket det britiske pundet sommeren 2016. Ved utgangen av 2016 var den norske kronen om lag 8 prosent sterkere mot pund enn ved samme tid i fjor. Hvordan pundet utvikler seg videre vil påvirkes av hvordan Storbritannia forholder seg til Brexit fremover, hvor raskt en utmelding fra EU vil komme og hvordan dette vil blir gjennomført. Tabell 1 viser den prosentvise endringen i kursen for de valutaene som presenteres i Figur 6 mot norske kroner. Tabell 1: Endringen i utvalgte valutakurser mot norske kroner, i prosent Euro Dollar Svenske kroner (SEK) Danske kroner (DKK) Pund 2015-2016 3,8 4 2,6 3,9 -7,9 2014-2016 11,2 33,3 6,9 11,4 9,7 2013-2016 19 42,9 8,8 19,2 23,7 Kilde: Norges Bank Selv om den norske kronen de siste måneden ikke har vist tegn til å svekke seg ytterligere, er kronen fortsatt svakere enn sammenlignet med årene før 2014. En svekket krone gjør det dyrere å kjøpe varer i utenlandsk valuta, og prisene på importerte varer blir dermed høyere. Samtidig blir varer som er Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 15 Landbruksdirektoratet priset i norske kroner billigere å kjøpe på verdensmarkedet. Dermed øker konkurransekraften for norske varer både på hjemmemarkedet og ute. For varer hvor Landbruksdirektoratet setter ned tollsatsen, vil ikke en endring i kronekursen ha stor betydning for prisnivået i Norge. Dersom de internasjonale prisene er høyere enn norske, vil en svekkelse i kronekursen bli kompensert ved at tollsatsen blir lavere. For varer uten toll, eller hvor tollen ikke administreres, vil en svekket krone bety at innkjøpskostnadene for importerte varer øker. Verdien av landbruksvareimporten har økt jevnt de siste årene. I 2016 importerte Norge landbruksvarer for mer enn 62 mrd. kroner, 4,9 prosent mer enn året før. Samtidig er mengden importerte varer tilnærmet uendret. Landbruksdirektoratet har beregnet hvor stor andel av verdiøkningen som kommer fra endringer i valutakursen. Norges Banks årskurser dekker ikke valutaene til alle land Norge importerer fra, kun rundt 86,6 prosent, men gir en indikasjon på betydningen av valutakursendringene. I Tabell 2 er endringen i kronekursen mot hver valuta multiplisert med andelen import fra den aktuelle regionen importen kommer fra. Disse er summert til slutt. Tabell 2: Endring i valutakurs fra 2015 til 2016 vektet med andel av importverdi fra 2016, i prosent Opprinnelse Eurosonen Sverige Brasil Danmark Storbritannia USA Kina Andre land med oppgitt valutakurs1 Totalsum Andel av samlet importverdi 2016 39,1 9,4 6,4 8,9 4,2 3,1 2,4 13,0 86,6 Endring i valutakurs 2015–2016 3,8 2,6 -1,2 3,9 -7,9 4,0 -1,6 6,9 Endring i valutakurs * andel av importverdi 1,5 0,2 -0,1 0,4 -0,3 0,1 0,0 -0,2 1,5 1 Andre land som Norges Bank oppgir valutakurser for. Den øvrige 13,4 prosent andelen av norsk importverdi kommer fra land som Norges Bank ikke publiserer valutakurser for. Importverdien økte med om lag 4,9 prosent fra 2015 til 2016. Beregningene i tabellen viser at bare omtrent 1,5 prosentpoeng av denne økningen forklares med valutakursendringene. Tilsvarende for årene 2014 til 2015 var 6 prosentpoeng, av en samlet importøkning på 11,3 prosent. Etter fallet i kronekursen i 2015 holdt kronekursen seg mer stabil i 2016. Endringen i valutakursen hadde derfor mindre innvirkning på importverdien i 2016 enn året før. Kapittel 4 omtaler vår handel med landbruksvarer nærmere. 16 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet 2 Handelsavtaler Verdens handelsorganisasjon (WTO) regulerer handel mellom stater, og dekker også landbruk. Fordi det har vist seg vanskelig å komme til enighet om en stor og omfattende avtale, har en de senere årene konsentrert seg om avtaler på enkeltområder. På den neste ministerkonferansen i Buenos Aires i desember 2017, ser det ut til at internstøtte og matvarelagring blir viktige tema. Norge har også en rekke handelsavtaler utenom WTO. I 2016 fortsatte forhandlingene med EU om en ny såkalt Artikkel 19-avtale om handelsbetingelsene for landbruksvarer. Over 87 prosent av vår handel med landbruksvarer er med land vi enten har, eller forhandler om, frihandelsavtale med. Valget av Donalt Trump som ny president i USA har skapt usikkerhet blant annet rundt fremtiden til handelsavtalene TTP i Stillehavsområdet og TTIP med EU. Dette er ikke avtaler hvor Norge er med og forhandler, men spesielt TTIP kan få betydning for Norge. EFTA, hvor Norge er medlem, og det søramerikanske fellesmarkedet Mercosur drøfter mulige forhandlinger om en frihandelsavtale. Mercosur-landene, hvor Brasil og Argentina er de klart største, er store produsenter og eksportører av landbruksvarer, bl. a. soya, kjøtt og korn. WTO Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en global organisasjon som er viktig i reguleringen av handel mellom stater. Siden juli 2016 er det 164 medlemsland i WTO. Norge har vært medlem siden etableringen av GATT12, forløperen til WTO, i 1948 og WTO i 1995. Avtaleverket i WTO gir medlemmene rettigheter og plikter. Dette sikrer forutsigbarhet og beskyttelse mot urimelig forskjellsbehandling, men gir også plikter i form av tak på f.eks. handelsvridende støtte og tollsatser. WTO har og en tvisteløsningsavtale. Denne gir regler og prosedyrer for konsultasjoner og løsning av tvister mellom medlemmer av WTO om deres rettigheter og forpliktelser. Landbruksavtalen er en del av WTO-avtalen. Den gir en definisjon på hva som er landbruksvarer i WTO-sammenheng. Den definerer hvilke maksimale tollsatser Norge kan ha på de forskjellige landbruksvarene, og den definerer importkvoter på noen landbruksvarer. Avtalen gir rettigheter til, og samtidig begrensninger på, hvor mye vi kan støtte landbruket (såkalt internstøtte). I Nairobi i desember 2015 vedtok ministerrådet i WTO at eksportstøtte skulle avvikles. I 2001 startet Doha-forhandlingene i WTO. Disse er ikke formelt over, men i realiteten har en gitt opp å komme frem til et samlet resultat på alle områder. Nå konsentrerer man seg om mindre omfattende emner, heller enn store omfattende avtaler. Vedtaket fra Nairobi om å avvikle eksportstøtte er et eksempel på det. På landbruksområdet ser det ut til at den neste ministerkonferansen, som finner sted i Buenos Aires i desember i 2017, kommer til å fokusere mest på internstøtte og en varig løsning for offentlig matvarelagring. Internstøttediskusjonen, et område der både USA og Kina har sterke interesser, vil ______ 12 General Agreement on Tariffs and Trade Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 17 Landbruksdirektoratet kunne påvirkes av diskusjoner i USA knyttet til ny landbruksavtale (Farm Bill13). Diskusjonen i WTO handler mest om det skal settes et samlet tak for handelsvridende landbruksstøtte for hvert medlemsland. Offentlig matvarelagring står øverst på agendaen til mange utviklingsland, der en midlertidig fredsklausul14 mot søksmål i WTO skal avløses av en varig løsning etter 2017. Spørsmålet er om utviklingsland skal ha rett til å gå ut over sine forpliktelser for prisstøtte i WTO dersom formålet er offentlig matvarelagring. Norges handelsavtaler utenom WTO EU og Norge har gjennom EØS-avtalens artikkel 19 forpliktet seg til en jevnlig gjennomgang av handelsbetingelsene for landbruksvarer for å undersøke mulighetene for en gjensidig fordelaktig liberalisering. Høsten 2015 begynte EU og Norge formelt forhandlinger om ny såkalt artikkel 19avtale, og forhandlingene fortsatte gjennom 2016. Hvis forhandlingene munner ut i en avtale, vil dette være den tredje artikkel 19-avtalen siden EØS-avtalen kom i 1995. Totalt sett har Norge sammen med de andre EFTA-statene i dag 27 avtaler som omfatter 38 land, i tillegg til avtalene med EU, EFTA, Færøyene og Grønland. Norge forhandler i dag gjennom EFTA blant annet med Ecuador, India, Indonesia, Malaysia, Vietnam, og bilateralt med Kina. Det forventes at de fremforhandlede avtalene med Filippinene, Georgia og Guatemala kan tre i kraft i løpet av 2017. Handelen med de landene Norge har avtale med, eller har startet opp forhandlinger med, utgjør over 87 prosent av Norges handel med landbruksvarer. ______ 13 Agricultural Act of 2014 14 Fredsklausul: Man har avtalt at man avstår fra å gå til sak dersom et land går ut over sine forpliktelser. 18 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 3: Norges viktigste handelspartnere, rangert etter import- og eksportverdi, 2016 Rangering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Viktigste opprinnelsesland Sverige Danmark Tyskland Nederland Brasil Spania Frankrike Italia Storbritannia Belgia USA Peru Russland Kina Polen Island Canada Sveits Chile Portugal Importverdi i mill.kr. 5809 5531 4828 4437 3966 3563 3406 3185 2623 1997 1940 1713 1677 1487 1373 1371 748 720 647 573 Litauen Sør-Afrika India Marokko Tyrkia Thailand Kenya Latvia Colombia Finland Med avtale 556 528 512 475 460 450 447 443 385 372 I prosess Viktigste bestemmelsesland Sverige Danmark USA Storbritannia Tyskland Finland Nederland Italia Japan Færøyene Canada Tyrkia Russland Hellas Sør-Korea Island Frankrike Kina Australia Sveits De Forente Arabiske Emirater Spania Polen Belgia Tsjekkia Vietnam Thailand Hongkong, Kina Litauen Romania Eksportverdi i mill.kr. 1857 1453 1353 695 670 496 356 298 266 246 217 213 197 176 165 161 126 119 104 99 93 92 69 54 49 37 36 28 21 21 Uten avtale Trump skaper usikkerhet om handelsavtaler USA er en av de største produsentene og eksportørene av landbruksvarer, og både landets landbrukspolitikk og handelspolitikk har dermed betydning for internasjonal handel med landbruksvarer. I november 2016 ble Donald Trump valgt som president i USA. Det er foreløpig usikkert hvordan dette vil forme den amerikanske handelspolitikken på sikt, men Trump har gjennom valgkampen gitt klare signaler i proteksjonistisk retning. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 19 Landbruksdirektoratet Kort tid etter at Trump ble innsatt som president, besluttet USA å trekke seg ut av forhandlingene i frihandelsavtalen TTP. Avtalen var ferdigforhandlet og underskrevet i februar 2016, men var ennå ikke ratifisert av de ulike medlemslandene. Videre ønsker USA nå å reforhandle NAFTA-avtalen USA har med Canada og Mexico. Formålet med avtalen er å eliminere handelsbarrierer mellom de tre landene. Det er fortsatt usikkert hva USA vil gjøre med den planlagte frihandelsavtalen med EU, TTIP. Avtalen har vært under forhandling siden 2013 og er ennå ikke ferdig utarbeidet. Hvor stor betydning en slik avtale vil ha for Norge, vil avhenge av hvordan avtalen faktisk blir, og hvorvidt Norge blir en del av denne15. USA vedtar normalt landbrukspolitikk for fem år av gangen. Gjeldende Farm Bill ble vedtatt i 2014 og gjelder for perioden 2014–2018. De viktigste endringene fra foregående Farm Bill var omgjøring av støtte på grunnlag av areal og historisk avlingsstørrelse til subsidierte forsikringsordninger. Arbeidet med neste Farm Bill, som er planlagt å komme i 2018, har nå startet, med første høring planlagt i februar 2017. EFTA skal forhandle med Mercosur Det europeiske frihandelsforbundet EFTA, hvor Norge er medlem, har drøftinger med det søramerikanske fellesmarkedet Mercosur om mulig oppstart av forhandlinger om en frihandelsavtale. Eventuelle forhandlinger kan tidligst komme i gang sommeren 2017. En avtale vil dekke mange flere sektorer enn landbruk, men Mercosur-landene er store både produsenter og eksportører av landbruksvarer. En avtale vil derfor kunne få betydning for Norges handel med landbruksvarer og for norsk landbruk. Mercosur og EU er allerede i gang med å forhandle om en frihandelsavtale, men i EU har det vært stor motstand mot forhandlingene fra landbrukshold. Det er særlig liberalisering av handelen med storfekjøtt, kylling og etanol en er bekymret for, noe som kan begrense EUs villighet til å åpne opp disse markedene overfor Mercosur. Både den argentinske og den brasilianske presidenten har på sin side nylig tatt til orde for å få fortgang i forhandlingene mellom de to handelsblokkene.16 ______ 15 Nærings- og fiskeridepartementet; Konsekvenser for Norge av et handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA. (https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/nfd/ttip_konsekvenser_for_norge.pdf). NUPI; TTIP and Norway: Impact and trade policy options (http://www.nupi.no/en/Publications/CRIStin-Pub/TTIP-and-Norway-Impact-and-tradepolicy-options) 16 20 Agra Facts, 7-17 og 11-17 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet 2.4.1 Hva er Mercosur? Fellesmarkedet Mercosur ble etablert i 1991 av Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Organisasjonens hovedformål er handelssamarbeid både mellom medlemmene og med andre land. I 2006 ble Venezuela innlemmet i forbundet, og Bolivia anses fra 2015 som i prosess med å tiltre som medlem. Dermed dekker Mercosur det meste av det geografiske Sør-Amerika, jf. kartet, og rundt 76 prosent av regionens BNP17. De fem medlemslandene har til sammen nærmere 285 mill. innbyggere. medlemsland i prosess assosiert stat ikke medlem Mercosur har også knyttet til seg de fleste andre land i regionen. Chile, Colombia, Ecuador, Guyana, Peru og Surinam har status som assosierte stater, som blant annet innebærer frihandlesavtaler med Mercosur. Disse landene har møte- og talerett på møter om temaer av felles interesse. Figur 7: Kart over medlemslandene i Mercosur, medlemmer i prosess og assosierte stater. Den politiske styringen av Mercosur skjer gjennom Rådet for fellesmarkedet (Consejo del Mercado Común), hvor medlemslandenes utenriks- og finansministre sitter. Rådets vedtak er bindende for medlemslandene. Mercosurs utøvende organ, også når det gjelder forhandlinger om frihandelsavtaler, er Gruppen for fellesmarkedet (Grupo Mercado Común), som hovedsakelig består av representanter fra medlemslandenes regjeringsapparat. 2.4.2 Landbruk og handel i Mercosur Landene i Mercosur både produserer og eksporterer store mengder landbruksvarer. Det er vanskelig å sammenstille produksjonstall for de ulike sektorene og landene. Eksporten de senere årene illustrerer likevel både produksjonen av og fremtidig eksportpotensial for landbruksvarer i regionen. Råvarer som soyabønner og korn dominerer eksporten, men regionen eksporterer også mer bearbeidede landbruksvarer18. De to store landene Brasil og Argentina står for rundt 90 prosent av Mercosurs samlede eksport av landbruksvarer målt i verdi, jf. Figur 8. Dette tilsvarer henholdsvis nærmere 79 og 35 mrd. USD. ______ 17 Bruttonasjonalprodukt. Samlet BNP for Mercosur-landene er for 2017 beregnet til 2 950 mrd. USD. Kilde: Det internasjonale valutafondet (IMF), 2017 18 Estimert til ca. 20 prosent, jf. https://publications.iadb.org/bitstream/handle/11319/7008/El_comercio_agropecuario_MERCOSUR.pdf Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 21 Landbruksdirektoratet Uruguay og Paraguay har en samlet landbrukseksport på henholdsvis 6,6 og 5,4 mrd. USD, mens Venezuela eksporterer for under 66 mill. USD. Figuren viser de største varegruppene i Mercosurs eksport, og fordelingen per land. Brasil 62,6 % 50 000 Uruguay 5,3 % Mill. USD Paraguay 4,3 % 60 000 Venezuela 0,1 % Argentina 27,7 % 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Total eksport: 126 mrd. USD Brasil Argentina Uruguay Paraguay Figur 8: Mercosurs eksport av landbruksvarer fordelt på land, mill. USD Kilde: UN Comtrade, siste tilgjengelige tall (2015 for Argentina, Brasil og Paraguay, 2014 for Uruguay, 2013 for Venezuela). Eksporttallene inkluderer handel mellom Mercosurs medlemsland, anslagsvis rundt 10 prosent 19. Figuren viser kun tall for Mercosurs fullverdige medlemmer. Mercosur-landene eksporterte i 2015 soyabønner (kap. 12 i tolltariffen) og soyamel (kap. 23 i tolltariffen) for henholdsvis 29 og 18 mrd. USD, tilsvarende 75 og 49 mill. tonn. Den totale kjøtteksporten (kap. 2 og 16 i tolltariffen) var på nærmere 19 mrd. USD, eller 7,4 mill. tonn. Av dette var rundt 4,2 mill. tonn fjørfekjøtt og 1,7 mill. tonn storfekjøtt. Brasil er verdensledende i eksporten av storfekjøtt, og er også blant de største eksportørene av svine- og fjørfekjøtt, jf. kapittel 3.4. Korneksporten (kap. 10 i tolltariffen), hvor mais utgjør over 70 prosent, hadde en verdi på om lag 12 mrd. USD, tilsvarende 62 mill. tonn. Mercosur eksporterer også betydelige mengder meierivarer (jf. kapittel 3.3), frukt og grønnsaker. Selv om Brasil dominerer eksporten totalt, varierer det hvor stor andel av Mercosurs eksport landet står for. Rundt 77 prosent av kjøtteksporten og 72 prosent av soyabønneeksporten er fra Brasil. Argentina er derimot største eksportør av soyamel, fordi landet prosesserer en større andel av sin soyabønneproduksjon innenlands. Argentinas eksport av hvete, mais og soya er ventet å øke fremover etter at landet kuttet eksportskattene for disse produktene i desember 2015. Brasil og Argentina er også nevnt i kapittel 3.2 om korn. ______ 19 22 https://publications.iadb.org/bitstream/handle/11319/7008/El_comercio_agropecuario_MERCOSUR.pdf Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet 2.4.3 Norge importerer fra Mercosur Norge importerer allerede landbruksvarer fra Mercosur for omtrent 5,62 mrd. kroner20. Mye av dette er varer som kaffe og tropiske frukter som vi ikke produserer i Norge, og som importeres tollfritt. De største varegruppene er likevel soyabønner og soyamel, som er proteinråvarer som både fiskefôr- og kraftfôrindustrien er avhengige av. Over 90 prosent av vår landbruksvareimport fra Mercosur kommer fra Brasil. Oversikten over viser at landene i Mercosur er verdensledende både produsenter og eksportører av flere landbruksvarer som også er viktige produksjoner i Norge, slik som kjøtt og korn. Prisnivået i Mercosur er også betydelig lavere enn i Norge, og den store eksporten fra Mercosur illustrerer at de er konkurransedyktige på verdensmarkedet for mange varer. For at Mercosur-landene skal få adgang til europeiske og norske markeder, er imidlertid standarder for mattrygghet (såkalte SPS21-tiltak) viktige, og dette kan bli viktig i forhandlingene om frihandelsavtaler. En handelsavtale mellom EFTA og Mercosur kan få betydning for Norges handel med landbruksvarer. En avtale mellom EU og Mercosur kan også påvirke Norge indirekte. Stor andel GMO i Mercosur-landene Per i dag er ingen genmodifiserte organismer (GMO) tillatt å importere til eller produsere i Norge. GMO er mye brukt i produksjonen av soyabønner og mais, og andelen av disse varene som er GMO er økende både i verden og i Mercosur-statene. Både soya og mais er viktige eksportartikler for Mercosurlandene. Ifølge det internasjonale kornrådet (IGC) er andelen GMO i Brasils og Argentinas maisproduksjon henholdsvis 85 og 95 prosent. Av soyaproduksjonen er 100 prosent GMO i Argentina, mot 95 prosent i Brasil. En viktig årsak til at norsk import kommer fra Brasil, er garantien for GMO-frihet. ______ 20 SSB, tall for 2015 21 Sanitary and phytosanitary measures Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 23 Landbruksdirektoratet 3 Internasjonale markeder for landbruksråvarer Sammenlignet med forrige periode, har produksjonen på verdensbasis økt for de fleste sektorene vi følger. Den prosentvise økningen var størst for mais og epler, mens produksjonen av kjøtt holdt seg ganske stabil. Det varierer hvor stor andel av de ulike landbruksproduksjonene som handles internasjonalt. Sektoren med høyest andel eksport er korn, etterfulgt av kjøtt og epler. Egg og friske grønnsaker omsettes i liten grad på det internasjonale markedet. Kapitlene 3.2 til 3.6 omtaler sektorene korn, melk, kjøtt, egg, poteter, grønnsaker, frukt og bær nærmere. Global produksjon og handel Tabell 4 gir en samlet oversikt over verdens produksjon av noen av de viktigste landbruksvarene, og andelen av produksjonen som handles internasjonalt. Tabellen er basert på siste tilgjengelige tall for de enkelte sektorene. Tabellen viser ikke total produksjon av landbruksvarer i verden, men gir et bilde av omfanget av produksjon i mengde og handel innenfor de mest sentrale sektorene. Målt i mengde er korn den klart største landbruksproduksjonen, etterfulgt av melk. Tabellen viser at produksjonen har økt for nesten alle sektorer sammenlignet med forrige periode, og mais peker seg ut som varen med størst vekst i absolutt mengde. Økningen var på 8 prosent. Epleproduksjonen økte med 5 prosent. Produksjonen av friske grønnsaker har også økt i mengde, med 35 mill. tonn, tilsvarende rundt 3 prosent. Den samlede kornproduksjonen økte også kraftig fra foregående år, men i prosent var den på bare 4 prosent. Produksjonen av melk økte med 2 prosent, og egg med 3 prosent. Kjøtt hadde en svak økning på knappe 0,2 prosent. Hvor stor andel av produksjonen som handles internasjonalt varierer mye både mellom sektorer og innenfor hver sektor. Hvor lagringsdyktig en vare er og den geografiske konsentrasjonen av produksjonen, er blant det som påvirker i hvor stor grad det handles med landbruksvarer. Størrelsen på produksjonen, etterspørselstrender og priser er andre viktige faktorer. Av varene i Tabell 4 er hvete den varen det handles klart mest med som andel av produksjonen – hele 22 prosent – mens andelen for korn totalt er 15 prosent. Varene som i minst grad eksporteres er friske grønnsaker og egg. Andelen av produksjonen som handles internasjonalt kan svinge litt fra år til år, men holder seg i store trekk ganske stabil. I de følgende kapitlene beskriver vi utviklingen i de ulike markedene den siste tiden, både produksjon, handel og priser. 24 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 4: Verdens produksjon av de viktigste jordbruksvarene, og andel som handles internasjonalt, siste tilgjengelige tall Korn Melk Kjøtt totalt hvete mais ris totalt storfe fjørfe svin lam Egg Poteter/grønnsaker/ poteter frukt/bær friske grønnsaker epler Total produksjon Endring siste (mill. tonn) år (mill. tonn) 2 576 +99 752 +16 967 +73 474 +10 799 +14 320 +0,6 68 +0,2 116 +1,0 117 -0,7 14 +0,1 70 +2 382 +6,9 1 169 85 +35 +3,8 Andel som handles internasjonalt 15 % 22 % 13 % 9% 9% 10 % 13 % 11 % 7% 6% 3% 3% Tilsvarende andel året før 15 % 22 % 14 % 8% 9% 9% 13 % 11 % 6% 9% 3% 3% 2% 10 % 1% 11 % Korn: Inkluderer alt korn og ris, og er prognoser for kornåret 2016–2017. Kilde: IGC Melk: Foreløpige tall for 2015. (Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025) Egg: Produksjon i 2014 og eksport i 2013. Andel handel er sum eksport av egg og eggprodukter i prosent av total produksjon i 2013. Kilde: FAO Kjøtt: Prognose for produksjon og handel i 2016 (Kilde:FAO) Poteter, friske grønnsaker, frukt og bær: Produksjon i 2014 (FAO), eksport i 2014 (UN Comtrade) Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 25 Landbruksdirektoratet Korn og oljefrø – lavere produksjon, men mer handel Verdens samlede kornproduksjon gikk litt ned i 2015–2016, til 2 005 mill. tonn. Det var særlig maisproduksjonen som falt fra året før. Etter flere gode kornår er likevel kornlagrene velfylte. Kornåret 2016–2017 er ventet å gi ny produksjonsrekord, med 90 mill. tonn mer korn enn i 2015– 2016. Produksjonen av soyabønner øker år for år, og er ventet å bli nesten 335 mill. tonn. 377 mill. tonn korn ble handlet på det internasjonale markedet i 2015–2016, og andelen eksport av total produksjon nådde dermed ny rekord på 17 prosent. Hvete er det kornslaget det handles mest med, både i mengde og andel av produksjonen. Eksporten av korn og soyabønner er konsentrert til en håndfull land. Internasjonale priser på hvete gikk jevnt over ned gjennom 2016, takket være god produksjon og store lagre. Maisprisene gikk derimot samlet sett opp, etter et kraftig prishopp før sommeren. Prissvingninger internasjonalt påvirker likevel norske importører i liten grad, fordi ordningen med nedsatt toll absorberer de fleste endringer i både priser og valutakurs. 3.2.1 Verdens kornproduksjon gikk litt ned i 2015–2016 2 200 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % Sluttlager Produksjon i mill. tonn Verdens samlede produksjon av korn var på nærmere 2 005 mill. tonn i 2015–2016. Dette var litt lavere enn de to foregående årene, som Figur 9 viser, men utgjorde likevel en økning på 26 prosent sammenlignet med ti år tidligere. Ifølge prognosene fra det internasjonale kornrådet (IGC) per januar 2017, kommer global kornproduksjon til å øke med 4 prosent til 2 095 mill. tonn i 2016–2017. Av dette utgjør mais rundt halvparten, og hvete 36 prosent. 5% 0% Mais Hvete Bygg Annet korn Sluttlager som andel av forbruk Figur 9: Utviklingen i total kornproduksjon i verden og sluttlager som andel av forbruk 22 Kilde: IGC *Estimat **Prognose ______ 22 Sluttlager er differansen mellom tilgang på korn og forbruk et kornår. Sluttlager som andel av forbruk er sluttlager delt på forbruk i gjeldende kornår. 26 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Flere gode kornår på rad har bidratt til å bygge opp kornlagrene verden over. Etterspørselen etter korn har også økt, særlig til fôr, men mindre enn produksjonsveksten. Som figuren viser var totale kornlager som andel av forbruket på hele 25 prosent, som er ny rekord. Store lagre kan bidra til å dempe svingninger i både produksjon og priser. Det er likevel ikke slik at alt korn på lager er tilgjengelig på verdensmarkedet, og det er vanskelig å si hvordan ulike land med kornlager vil reagere for eksempel ved et voldsomt fall i produksjonen eller prisøkning. Flere av de største produsentene av både hvete og korn totalt eksporterer lite eller ingenting av sin avling. Kornproduksjonen er dessuten konsentrert om få land – verdens fem største kornprodusenter, som vist i Tabell 5, står for hele 65 prosent av den globale produksjonen. Tabell 5: De fem største produsentene av alt korn og hvete, endring siste år og andel av global produksjon, 2015–2016. Tall i 1 000 tonn og prosent Totalt korn* Andel av Endring global siste år produksjon Land Hvete Produksjon Andel av (1 000 Endring global tonn)** siste år produksjon Land Produksjon (1 000 tonn)** 1 USA 424 -2 % 22 % EU 160 2% 19 % 2 Kina 364 4% 17 % Kina 130 3% 17 % 3 EU 311 -5 % 14 % India 87 -10 % 11 % 4 India 125 -10 % 6 % Russland 61 3% 10 % 99 -1 % 5 % USA 56 2% 8% 2 005 -2 % 736 1% 5 Russland Verden Verden Kilde: IGC *Totalt korn ekskl. ris og oljefrø **Produksjon basert på produksjonsår for det enkelte kornslag og produksjonsland Hvete Som tabellen viser, var den globale produksjonen av hvete i 2015–2016 på 736 mill. tonn. Dette var 6 tonn mer enn året før, og hele 135 tonn eller 23 prosent høyere enn ti år tidligere. Mange av de store produsentlandene økte sin produksjon fra 2014–2015, mens India, Canada og Argentina produserte til sammen 14 mill. tonn mindre. For 2016–2017 forventer IGC en total produksjon på nesten 752 mill. tonn, og det blir dermed det fjerde året på rad med rekordstore avlinger. EU er samlet sett den største produsenten med 144 mill. tonn, men prognosen viser likevel 10 prosent lavere tall enn 2015–2016. EU sleit høsten 2016 med tørke og dårlig vær, som gikk hardt ut over både mengden og kvaliteten på kornet. Mais Mais utgjør om lag halvparten av verdens kornproduksjon, og det var særlig lavere maisavlinger som trakk ned den totale kornproduksjonen i 2015–2016. Sammenlignet med 2014–2015 ble det produsert 5 prosent mindre mais, totalt 970 mill. tonn. USA står for over 35 prosent av den globale produksjonen, og nedgangen på verdensbasis skyldtes lavere avlinger både der og i Brasil, EU og Ukraina. USA og Brasil er også store soyaprodusenter, og én av grunnene til den lavere maisproduksjonen i 2015–2016 var at flere bønder heller satset på soya. I EU, og dets største maisprodusent Frankrike, var det heller dårlige værforhold som forårsaket nedgangen. Maisproduksjonen er ventet å øke igjen i 2016–2017, til ny rekord på nesten 1 045 mill. tonn, ifølge IGC. Det er først og fremst takket være store avlinger i USA som allerede er høstet, men det er også Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 27 Landbruksdirektoratet ventet kraftig økning i Brasil. Argentina har også økt sin maisproduksjon betydelig de siste årene. Maisen på den sørlige halvkule høstes inn mellom februar og mai. Soyabønner Fordi soyabønner ikke er en kornart i tradisjonell forstand, er det ikke regnet med i produksjonstallene presentert ovenfor. Soya produseres likevel ofte på de samme arealene som korn, særlig mais, og markedet for soya henger tett sammen med kornmarkedene for øvrig. Soyabønner er verdens mest produserte oljefrø, og bearbeides blant annet til olje og mel som brukes til mat, biodrivstoff og dyrefôr. Total produksjon i 2015–2016 var over 315 mill. tonn, en økning på 34 prosent på ti år. USA står for om lag 35 prosent av den globale produksjonen, men Brasil har også økt kraftig de senere årene. I 2016–2017 er den globale soyaproduksjonen ifølge IGC ventet å øke med 6 prosent til nesten 335 mill. tonn, hvorav 117 mill. tonn i USA og 103 mill. tonn i Brasil. Tredje største produsent er Argentina, hvor produksjonen i 2016–2017 er ventet å bli på 53 mill. tonn. Disse tre landene står dermed for 82 prosent av verdens samlede produksjon, og gjør at soyaproduksjonen er konsentrert på langt færre land enn annen kornproduksjon. 3.2.2 Korneksporten vokste i 2015–2016 Korn er blant de landbruksvarene det handles mest med internasjonalt, både målt i mengde og andel av total produksjon. I 2015–2016 ble 344 mill. tonn korn handlet på tvers av landegrensene, 7 prosent mer enn året før. Fordi produksjonen av korn gikk litt ned det samme året, førte det til at kornhandelen som andel av produksjonen nådde sitt hittil høyeste nivå på 17 prosent. Handelsveksten har vært mulig takket være store kornlagre etter flere gode kornår hos mange av de store produsentlandene. Hvete er den kornvaren som handles mest på tvers av landegrenser, og på verdensbasis eksporteres rundt 22 prosent av hveten ut av produksjonslandet. Til sammenligning handles 14 prosent av verdens maisproduksjon over landegrensene, tilsvarende 136 mill. tonn i 2015–2016. Soyabønner, som ikke er medregnet i den totale kornhandelen, blir i enda større grad handlet internasjonalt. Hele 42 prosent av produksjonen, eller 134 mill. tonn, ble i 2015–2016 eksportert. Ifølge IGC vil den samlede handelen med korn falle litt i 2016–2017, til 340 mill. tonn, men det er ventet mer handel med hvete og kun en liten nedgang for mais. Eksporten av soyabønner har økt med nesten 50 prosent de siste fem årene, og forventes å fortsatt øke, til 137 mill. tonn. 28 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet 350 20 % 18 % 16 % 250 14 % 200 12 % 10 % 150 8% 100 6% Eksportandel Eksport i mill. tonn 300 4% 50 2% - 0% Mais Hvete Bygg Annet korn Eksport som andel av produksjon Figur 10: Utviklingen i global kornhandel fordelt på kornslag og handel som andel av produksjon av korn Kilde: IGC *Estimat **Prognose Tabell 6 viser hvilke fem land som var de største eksportørene av henholdsvis korn totalt og hvete i 2015–2016. Selv om de største eksportørene ofte er de samme fra år til år, varierer eksporten per land ofte mer enn produksjonen. For eksempel passerte Argentina både Russland og Canada som fjerde største korneksportør i 2015–2016, blant annet fordi eksportskattene på korn ble fjernet eller kraftig redusert etter presidentskiftet desember 2015. Tabell 6: De fem største eksportørene av alt korn og hvete, eksportandel av landets produksjon og landets andel av global eksport 2015–2016. Tall i 1 000 tonn og prosent Land Totalt korn* Eksportandel Eksport av (1000 tonn) produksjon Andel av global eksport Land Hvete Eksportandel Eksport av (1000 tonn) produksjon Andel av global eksport 1 USA 79 19 % 23 % EU 36 22 % 22 % 2 EU 52 17 % 15 % Russland 25 42 % 15 % 3 Ukraina 39 64 % 11 % Canada 22 78 % 13 % 4 Argentina 35 59 % 10 % USA 21 38 % 13 % 5 Russland 35 35 % 10 % Ukraina 17 64 % 11 % 344 17 % Verden 164 22 % Verden Kilde: IGC *Totalt korn ekskl. ris og oljefrø Eksport er basert på handelsår (går fra juni til juli), mens produksjon er basert på produksjonsår for det enkelte kornslag og produksjonsland Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 29 Landbruksdirektoratet Mens importen av korn er spredt ut over et stort antall land over hele verden, er eksporten svært konsentrert. Som tabellen viser, er eksporten av hvete klart dominert av EU. I 2015–2016 økte både Russland og Ukraina sin eksport, mens USA har reduserte sin ganske kraftig de siste to årene. De fem største maiseksportørene sto i 2015–2016 for 80 prosent av eksporten, mens tilsvarende andel for hvete var 74 prosent. Mais er den kornvaren som handles nest mest etter hvete, og 136 mill. tonn ble flyttet over landegrensene i 2015–2016. USA og Argentina var de største eksportørene, etterfulgt av Ukraina og Brasil. USA og Brasil er de klart største soyaeksportørene, og står alene for 83 prosent av den globale eksporten. Ukraina og Argentina er de landene som eksporterer høyest andel av sin samlede kornproduksjon, i tillegg til Canada for hvete. 3.2.3 Hveteprisene ble lavere i 2016 Det er stor variasjon i kvaliteten på mathveten som handles på verdensmarkedet, og hva importørene etterspør varierer også stort. Ifølge amerikanske hvetebønders bransjeorganisasjon US Wheat, kommer det meste av hvete med høyt proteininnhold (13 prosent og oppover) fra bare seks land: Australia, Canada, Kasakhstan, Russland, Ukraina og USA. Mesteparten av hveten som importeres til Norge kommer imidlertid fra EU. Internasjonale kornpriser har i store trekk gått ned de siste fire årene, fra en historisk topp høsten 2012. Da var det særlig mais- og soyaprisene som var høye, mens hveteprisen på det tidspunktet lå litt lavere enn under finanskrisene i både 2011 og 2008. Flere gode produksjonsår og store kornlagre har trukket prisene ned, også hjulpet av fallet i oljeprisen (jf. kapittel 1.4.1). Som Figur 11 viser, gikk verdensmarkedsprisene på mathvete målt i amerikanske dollar (figuren til venstre) ganske kraftig ned i 2014 og 2015, mens de flatet litt ut i 2016. Sammenlignet med de siste årene var det mindre svingninger i hveteprisene gjennom året, til tross for en liten oppgang i juni. Prisindeksen på hvete fra det internasjonale kornrådet, IGC, lå ved inngangen til 2017 24 prosent lavere enn ett år tidligere. Prisutviklingen målt i norske kroner, i figuren til høyre, viser langt lavere prisfall de siste årene. Den kraftige svekkelsen av den norske krona fra 2014 førte til at prisnedgangen på verdensmarkedet ikke ble så sterk i Norge. I løpet av 2016 styrket imidlertid krona seg litt mot flere valutaer, men prisene gikk likevel mer opp målt i norske kroner enn i dollar. 30 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet USD/tonn NOK/tonn 400 3 000 350 2 500 300 2 000 250 200 1 500 150 Amerikansk mathvete 50 Norsk mathvete Europeisk mathvete Amerikansk mathvete Mathvete fra Svartehavet 1 000 Europeisk mathvete 100 500 Mathvete fra Svartehavet januar 2017 september 2016 mai 2016 januar 2016 september 2015 mai 2015 januar 2015 mai 2014 september 2014 januar 2014 september 2013 mai 2013 januar 2013 januar 2017 september 2016 mai 2016 januar 2016 september 2015 mai 2015 januar 2015 september 2014 mai 2014 januar 2014 september 2013 mai 2013 januar 2013 - Figur 11: Prisutviklingen på hvete 2013–2016, utvikling vist i USD/tonn og NOK/tonn Kilder: IGC og Norske Felleskjøp Internasjonale priser: FOB (Free On Board). Amerikansk mathvete: Hard Red Winter Gulf fra USA. Europeisk mathvete: Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk grade 1. Mathvete fra Svartehavet: Black Sea Wheat Grade 4. Norske priser: Noteringspriser per uke, korrigert for prisnedskrivingstilskudd og håndteringskostnader. Siden den kraftige prisnedgangen i juli 2013, som Figur 12 viser, har verdensmarkedsprisene på mais variert, men ikke falt like mye som på hvete. IGCs prisindeks på mais gikk samlet sett opp 8 prosent gjennom 2016. På forsommeren 2016 førte bekymringer for været og de kommende avlingene til at prisene på både mais og soyabønner føyk i været, og dette påvirket kornmarkedet for øvrig. Siden har prisene på disse varene gått ned, men lagt seg på et høyere nivå enn før oppgangen. USD/tonn NOK/tonn 400 3 000 350 2 500 300 2 000 250 200 1 500 150 1 000 Amerikansk mais Europeisk mais januar 2017 september 2016 mai 2016 januar 2016 september 2015 mai 2015 januar 2015 mai 2014 september 2014 januar 2014 januar 2017 september 2016 mai 2016 januar 2016 mai 2015 september 2015 januar 2015 september 2014 mai 2014 januar 2014 september 2013 mai 2013 januar 2013 september 2013 - 0 mai 2013 50 Norsk bygg Amerikansk mais Europeisk mais 500 januar 2013 100 Figur 12: Prisutviklingen på mais og norsk bygg 2013–2016, utvikling vist i USD/tonn og NOK/tonn. Kilder: IGC og Norske Felleskjøp Amerikansk mais: FOB Mexicogulfen. Europeisk mais: Sluttkurs per uke til frontkontrakter på den franske børsen Euronext. Norske priser: Noteringspriser per uke, korrigert for prisnedskrivingstilskudd og håndteringskostnader. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 31 Landbruksdirektoratet 3.2.4 Hvordan påvirker verdensmarkedet Norge? Det norske importsystemet for korn bidrar til å dempe betydningen av prisvariasjonene på verdensmarkedet. Det er fordi mel- og kraftfôrprodusentene kan importere korn til en nedsatt tollsats innenfor egne kvoter for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Landbruksdirektoratet fastsetter tollsatsen ut fra differansen mellom norsk prisnivå og verdensmarkedsprisen, og dette skal i prinsippet nøytralisere prissvingningene omtalt i forrige kapittel. Tollsatsene settes imidlertid for tre måneder av gangen, og svingninger i både priser og valutakurs gjennom denne perioden kan derfor være enten gunstig eller ugunstig for importørene. Landbruksdirektoratet fastsetter størrelsen på kvotene ut fra tilgangen på norsk korn og råvarebehovet til henholdsvis matmel- og kraftfôrmøllene. Direktoratets Markedsrapport 2016 beskriver importen innenfor kvote nærmere. Kraftfôrindustrien kan også importere en rekke andre råvarer til kraftfôr uten kvotebegrensning, men til nedsatt toll som Landbruksdirektoratet fastsetter hver måned. Dette gjelder for eksempel soya- og rapsmel. 32 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Melk – økt melkeproduksjon i 2015, bedre balanse i markedet i 2016 Verdens melkeproduksjon økte med 14 mill. tonn, til 799 mill. tonn i 2015, viser siste tall fra OECDFAO Agricultural Outlook. EU, New Zealand, USA og Australia er dominerende eksportører på verdensmarkedet. Økt produksjon og redusert etterspørsel skapte ubalanse i de internasjonale markedene for meieriprodukter i 2015 og inn i 2016. Kina og Russland importerte mindre, mens de store eksportørlandene økte sin produksjon. Produksjonen blant de store eksportørene ble justert ned i 2016, og etterspørselen i Kina tok seg noe opp. Prisene på meieriprodukter økte i siste halvdel av 2016. 3.3.1 Produksjonen av melk økte i 2015 Melkeproduksjonen økte i 2015. Foreløpige tall fra OECD og FAO viser at produksjonen av melk i 2015 var 799 mill. tonn. Det var en økning på 2 prosent, tilsvarende 14 mill. tonn, fra 2014. Siden 2002 har produksjonen økt med 196 mill. tonn. 900 800 700 Millioner tonn 600 500 400 300 200 100 0 Figur 13: Utvikling i verdens produksjon av melk (2015 er foreløpige tall). Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025 EU, India og USA var de største produsentene av melk i 2015, jf. Tabell 7. India var den største melkeprodusenten når man ser på enkeltland, men eksporterte og importerte relativt beskjedne mengder. De største eksportørene av meieriprodukter var EU og New Zealand. USA og Australia var nummer tre og fire på listen over eksportører. De landene som importerte mest var Kina, Algerie og Mexico. Russland, som var nest største importør i 2014, halverte importen i 2015. Dette er sannsynligvis et resultat av at Russland innførte forbud mot å importere blant annet meieriprodukter fra EU, USA, Australia, Canada og Norge. Kinas import har også blitt kraftig redusert i 2015, fra 9,7 mill. tonn i 2014, men Kina er fremdeles verdens største importør av meieriprodukter. 8,9 prosent av verdens melkeproduksjon i 2015 gikk til eksport av meieriprodukter. Dette anslaget er litt ned fra 9,1 prosent i 2014. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 33 Landbruksdirektoratet Tabell 7: Produksjonen av melk, og import og eksport av meieriprodukter (ekskl. smør) i 2015 omregnet til mengde melk Produksjon Land EU 28 India USA Kina Brasil Russland New Zealand Tyrkia Mexico Ukraina Andre land Verden Mill. tonn 162,9 146,0 94,5 43,4 30,5 29,7 22,3 20,1 11,7 11,5 226,5 799,1 Import Land Kina Mexico Algerie Japan Indonesia Russland USA Egypt Korea Nigeria Andre land Verden Mill. tonn 6,9 4,0 4,0 3,1 2,3 2,2 2,1 1,6 1,4 1,1 36,7 65,3 Eksport Land New Zealand EU 28 USA Australia Argentina Uruguay Egypt Sveits Iran Tyrkia Andre land Verden Mill. tonn 20,2 18,5 9,3 4,3 2,1 1,2 1,1 0,8 0,5 0,5 12,8 71,3 % av prod. 91 % 11 % 10 % 42 % 19 % 57 % 19 % 19 % 7% 2% 6% 8,9 % Kilde: Landbruksdirektoratets beregninger basert på OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025 New Zealand, Uruguay, Australia og Argentina eksporterer store andeler av det som produseres. EU, India og USA er også store produsenter, men der konsumeres store deler av produksjonen i eget land, og eksportandelen sammenlignet med total melkeproduksjon er derfor ikke like høy som for de andre store produsentene. I Tabell 8 viser vi de 13 landene med størst melkeproduksjon. I tabellen fremgår også produksjonen deres av meieriprodukter med tilhørende eksportandel. India er det enkeltlandet med størst melkeproduksjon, mens kun summen for alle EU-landene er større. USA er det nest største enkeltlandet. Til sammen står EU, India og USA for halvparten av verdens melkeproduksjon. India skiller seg fra EU og USA ved at det ikke har så stor produksjon av bearbeidede produkter (ost og pulverprodukter), og ved at størsteparten av melken som produseres går inn i produksjonen av ferske meieriprodukter. I EU er ost det største meieriproduktet. Forutsetter man at det går ca. 10 liter melk med i produksjonen av én kg ost, så ser vi at om lag to tredeler av EUs melkeproduksjon går til ysting. Også i USA er ost en stor produksjon. Med samme forutsetning som for EU, ser vi at halvparten av den amerikanske melken går til ysting. I USA går også relativt større andeler av skummetmelkpulverog helmelkpulverproduksjonen til eksport. New Zealand, som er verdens største eksportør av meieriprodukter, har høye andeler av eksport for både smør, ost, skummetmelk- og helmelkpulver. 34 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 8: Produksjon av melk totalt og av ulike meieriprodukter, samt eksportandel, i et utvalg land i 2015, alle tall i 1 000 tonn Land EU 28 India USA Kina Brasil Russland New Zealand Tyrkia Mexico Ukraina Argentina Australia Canada Verden Total Smør melke- Ferske Eksport Prod. prod. prod.1 -andel 162 932 46 572 2 336 7,5 % 145 953 96 204 3 832 0,2 % 94 483 23 862 826 2,1 % 43 355 42 120 95 2,7 % 30 523 15 719 86 2,7 % 29 699 16 698 309 1,0 % 22 336 456 597 80,0 % 20 085 14 552 206 0,2 % 11 692 5 480 15 41,4 % 11 470 8 086 110 10,0 % 11 188 1 931 59 17,0 % 10 033 2 557 119 36,7 % 9 152 3 044 87 0,0 % 799 063 415 541 10 515 8,7 % Ost SMP2 HMP3 Eksport EksportEksportProd. Prod. Prod. -andel andel andel 10 105 7,5 % 1 511 44,7 % 756 51,0 % 4,1 220 7,0 % 5 60,0 % 5 299 5,9 % 1 011 54,0 % 50 40,0 % 259 0,2 % 0 0 752 0,3 % 154 0,1 % 564 5,3 % 507 7,7 % 65 1,2 % 49 2,0 % 337 90,0 % 528 85,0 % 1 376 99,0 % 196 22,1 % 13 26,1 % 3 49,3 % 178 0,3 % 35 1,4 % 281 3,8 % 160 6,0 % 110 28,2 % 12 16,0 % 633 9,6 % 42 61,7 % 264 49,4 % 344 46,1 % 234 79,7 % 99 70,0 % 393 2,8 % 94 15,3 % 10 5,6 % 22 636 10,9 % 4 414 50,1 % 4 003 62,0 % Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–202523 1Ferske produkter er produkter som har relativt kort holdbarhet sammenlignet med smør, ost og pulverprodukter, f.eks vanlig fersk drikkemelk. 2SMP: Skummetmelkpulver 3HMP: Helmelkpulver Figur 14 viser at de store eksportørene av meieriprodukter befinner seg i Oseania, Nord- og SørAmerika og Vest-Europa, mens det i Afrika, Øst-Europa, Midtøsten og Asia importeres mer meieriprodukter enn det eksporteres. Tallene viser eksport av ferdig vare. Siden OECD-FAO ikke har data for alle land, er ikke tallene i figuren fullstendige, og gir kun en illustrasjon av handelen med meieriprodukter. ______ 23http://stats.oecd. org/Index.aspx?datasetcode=HIGH_AGLINK_2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 35 Landbruksdirektoratet Figur 14: Kvantum av importert og eksportert skummetmelkpulver, helmelkpulver, smør, ost, kasein og mysepulver i 2015, alle tall i 1 000 tonn Kilde: Landbruksdirektoratets beregninger basert på OECD-FAOs foreløpige tall for import og eksport av meieriprodukter 3.3.2 Lavere produksjon i de store eksportlandene, unntatt USA Lavere produksjon i andre halvår 2016 i EU I januar til november 2016 økte produksjonen av melk i EU med 0,7 prosent24 sammenlignet med samme periode i 2015. I første del av 2016 var det en relativt stor vekst i melkeproduksjonen i EU, men fra juni til november 2016 viser månedstallene at produksjonen var lavere enn for samme tid i 2015. I november var produksjonen i EU nesten 4 prosent25 lavere enn året før. Det var i Tyskland, Frankrike og Storbritannia reduksjonen var størst. I desember og frem til midten av 2017 er det ventet at produksjonen vil være lavere enn hva den var i 201626. Produksjon og forbruk øker i USA I USA var produksjonen av melk 96,4 mill. tonn i 201627. Dette er opp 1,9 prosent fra 2015, og i motsetning til i EU er det forventet en økning i produksjonen i 2017. Forbruket av meieriprodukter innenlands i USA har økt, og mye av den økningen vi ser i melkeproduksjonen vil ikke bli eksportert. I løpet av 2016 sank også den amerikanske eksporten av meieriprodukter, spesielt ost. Det andre store eksportproduktet, skummetmelkpulver, viste samme eksportmengde som året før. Den amerikanske ______ 24 https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/market-observatory/milk/pdf/eu-raw-milk-deliveries_en.pdf 25 http://www.milkprices.nl/Reviews/eng201612.pdf 26 http://www.clal.it/downloads/outlook/OutlookDec2016en.pdf 27 https://quickstats.nass.usda.gov/results/53BA2F98-B089-3885-A213-10147D42FD23?pivot=short_desc 36 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet eksporten har lidd under at kursen på amerikanske dollar har styrket seg mot euroen, og dermed gjort varene dyrere på verdensmarkedet Redusert melkeproduksjon i New Zealand New Zealand har økt produksjonen av melk over en rekke år. Fra produksjonssesongen 2007–2008 til 2014–2015 økte melkeproduksjonen fra 15,2 mill. tonn til 21,9 mill. tonn28. I sesongen 2015–2016 var produksjonen 21,6 mill. tonn, 1,6 prosent mindre enn sesongen før. Produksjonssesongen i New Zealand går fra juni til mai. Tall for inneværende sesong viser nedgang i produksjonen for perioden juni til november på 3 prosent sammenlignet med forrige sesong. Fall i produksjonen i Australia I Australia går produksjonssesongen fra juli til juni. I inneværende sesong har melkeproduksjonen ligget betydelig under volumene fra forrige sesong. Per desember 2016 var produksjonen så langt i sesongen 8,5 prosent lavere enn på samme tid i 2015. 3.3.3 Kina importerer igjen, fortsatt importforbud i Russland Kina er verdens største importør av meieriprodukter, og er av spesiell interesse når vi ser på internasjonal handel og priser på meieriprodukter. Fra 2014 til 2015 ble Landbruksdirektoratets estimat for den kinesiske importen redusert fra 9,7 mill. tonn til 6,9 mill. tonn, jf. Tabell 7. I perioden jan.–nov. 2016 økte den kinesiske importen av meieriprodukter sammenlignet med samme periode året før. Den kinesiske importen av smørolje, ost og helmelkpulver økte, mens importen av skummetmelkpulver gikk ned29. I det internasjonale markedet for meieriprodukter er små forskyvninger i balansen mellom tilbud og etterspørsel nok til at det merkes med endringer i prisene. Russland er også en stor importør av meieriprodukter, jf. Tabell 7. I estimatet for Russlands import av meieriprodukter for 2014 anslo vi importen til 4,9 mill. tonn melk. Det tilsvarende tallet for 2015 er 2,2 mill. tonn melk. I august 2014 innførte Russland forbud mot å importere blant annet meieriprodukter fra EU, USA, Canada, Australia og Norge. Etter dette ser vi at importen av meieriprodukter til Russland har gått kraftig ned. Det har spesielt rammet eksporten fra EU til Russland. Tall fra Milk Market Observatory30 viser at i perioden januar til oktober 2016 har importen av meieriprodukter i Russland økt noe, men det er likevel godt under mengdene fra 2013. 3.3.4 Økt forskjell mellom norsk og internasjonal pris til bonde I Figur 15 er norsk målpris på melk sammenlignet med en beregnet gjennomsnittlig pris til produsent for melk levert i EU, amerikansk pris til produsent for melk, pris til produsent fra new zealandske Fonterra og pris til produsent fra det største sveitsiske meieriselskapet Emmi AG, omregnet til norske kroner. Norsk målpris på melk er i jordbruksavtaleåret 2016–2017 kr 5,38 per liter. Tine har de siste årene ligget på målpris som gjennomsnitt for jordbruksavtaleåret (fra 1. juli til 30. juni) ved salg av melk videre til bearbeiding i norsk meieriindustri. ______ 28 http://ec.europa.eu/agriculture/milk-market-observatory/pdf/world-raw-milk-production-us-nz-au_en.pdf 29 https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/market-observatory/milk/pdf/dashboard-dairy_en.pdf 30 https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/market-observatory/milk/pdf/dashboard-dairy_en.pdf Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 37 Landbruksdirektoratet 5,5 5,0 4,5 Kr/liter 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Norsk målpris EU New Zealand USA Emmi A.G., Sveits Figur 15: Utviklingen i melkepris til produsent internasjonalt, og norsk målpris, 2007– 2016 Kilde: www.milkprices.nl, http://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/market-observatory/milk/pdf/eu-historicalprice-series_en.xls, Landbruksdirektoratet Prisene fra EU, New Zealand, USA og Sveits er oppgitt i euro per kg og er omregnet til kroner per liter ved hjelp av valutakurser fra Norges Bank. Prisene på verdensmarkedet svinger mer enn i Norge. Internasjonalt nådde prisene for meieriprodukter en bunn i mai 2016. På prisen til produsent i EU kan vi se at dette inntraff et par måneder senere. I juli 2016 var den gjennomsnittlige melkeprisen til bonde i EU 25,67 euro/100 kg (kr 2,33 per liter). Dette var den laveste prisen siden forsommeren 2009. Differansen til norsk målpris i juli 2016 var da kr 3,05 per liter. Situasjonen med lav melkepris fulgte en periode med høy produksjon som skapte en ubalanse i markedet. I de siste månedene av 2016 økte prisene på meieriprodukter, og melkeprisen i EU var i desember 2016 32,15 eurocent per kg, som var 5,4 prosent høyere enn i desember 2015. Gjennom siste del av 2013 og første del av 2014 var det høye priser på meieriprodukter internasjonalt, og dette gjenspeilte seg i høyere pris til melkeprodusent både i EU og New Zealand. I USA var det og oppgang i melkeprisen i 2013, men fra 2014 gikk ikke den amerikanske prisen ned igjen i samme grad som i EU og New Zealand. Prisene fortsatte å gå ned gjennom 2015 og frem til våren 2016. I samme periode svekket den norske kronen seg mot euro og dollar, og dette dempet økningen i differansen mellom den norske målprisen og internasjonale priser til melkeprodusent. I Figur 16 viser vi utviklingen i gjennomsnittlig differanse per kalenderår mellom norsk målpris for melk og den gjennomsnittlige prisen til produsent i EU. Den viser at differansen har økt fra kr 1,29 per liter i 2004 til kr 2,77 per liter i 2016. 38 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 3,50 35,00 3,00 30,00 2,50 25,00 2,00 20,00 1,50 15,00 1,00 10,00 kr/liter euro/100 kg kr/liter Landbruksdirektoratet euro/100 kg Figur 16: Utviklingen i gjennomsnittlig differanse per kalenderår mellom norsk målpris for melk og gjennomsnittlig melkepris til produsent i EU, vist i norske kroner og euro 3.3.5 Prisene på meieriprodukter økte mot slutten av 2016 FAOs31 prisindeks for meierivarer viste oppgang gjennom 2016. Prisindeksen viser utviklingen i prisene på meieriprodukter som handles internasjonalt. Fra et relativt lavt nivå i januar 2016, hvor indeksen viste 145 poeng, gikk den videre ned til 127 poeng i april, som var det laveste siden april 2009. Men i resten av året steg indeksen og endte på 193 i desember 2016. I januar 2017 var den uendret fra desember. Prisene var høye i 2013 og i begynnelsen av 2014, og viste en topp i februar 2014 på 275,4 poeng. Fra denne toppen til april 2016 gikk indeksen ned med 148, det vil si at indeksen ble mer enn halvert, jf. Figur 3. Fra mai til desember steg indeksen, og samlet for 2016 ble den 154, ned fra 160 i 2015. De lave prisene var et resultat av høy produksjon i 2015, kombinert med lav etterspørsel internasjonalt i starten av 2016. Som vist i Figur 17, hadde skummetmelkpulver (SMP), helmelkpulver (HMP) og smør en sterk prisøkning fram til rundt årsskiftet 2013–2014, og siden har prisene falt. Prisfallet var mer dempet i 2015, noe som delvis skyldes at den norske kronen svekket seg mot euro. Fra våren 2016 økte prisene igjen. For smør og helmelkpulver var prisøkningen betydelig. Skummetmelkpulver økte mindre i pris fordi EU hadde, og har fremdeles, store kvanta på intervensjonslager. EU kjøpte opp skummetmelkpulver for å støtte prisen i markedet (intervensjon). Uten dette tiltaket kunne prisen blitt lavere enn den ble. Når skummetmelkpulveret fra intervensjonslagrene selges ut i markedet igjen, dempes prisøkningen. ______ 31 FAO: http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/. Indeks: gjennomsnitt for perioden 2002–2004 = 100 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 39 Landbruksdirektoratet Skummetmelkpulver 40 35 35 30 30 NOK/kg 40 25 20 25 20 15 10 10 2014 2015 tysk amerikansk norsk 2016 1 13 25 37 49 9 21 33 45 5 17 29 41 53 12 24 36 48 15 2013 20 17 2013 nederlandsk new zealandsk Smør 50 Helmelkpulver 45 1 13 25 37 49 9 21 33 45 5 17 29 41 53 12 24 36 48 NOK/kg 45 2015 2016 tysk nederlandsk new zealandsk norsk 20 17 Ost 70 45 2014 60 40 50 25 40 30 20 20 15 10 2013 2014 2015 2016 tysk nederlandsk new zealandsk norsk 20 17 1 13 25 37 49 9 21 33 45 5 17 29 41 53 12 24 36 48 NOK/kg 30 1 13 25 37 49 9 21 33 45 5 17 29 41 53 12 24 36 48 NOK/kg 35 2013 norsk ost tysk gouda EU gouda 2014 2015 2016 20 17 EU cheddar råmelks emment. emmenthaler Figur 17: Utvikling i pris på meieriprodukter på engrosnivå, fra 2013 til uke 2 2017 Kilder: Süddeutsche Butter- und Käse Börse, www.milchwirtschaft.de, www.globaldairytrade.info, www.zuivelnl.org, USDA og Landbruksdirektoratet Om prisene: Norsk pris er den som Landbruksdirektoratet anvender ved fastsettelse av satsene for prisnedskriving og eksportstøtte innenfor RÅK-ordningen. Prisene på ost varierer mindre enn prisene på melkepulver og smør. De "generiske ostene" 32 hadde på samme måte som pulver og smør en økning i prisen gjennom 2013 og en nedgang i 2014, men prisendringene var relativt mindre enn for pulver og smør. Mot slutten av 2013 var prisene steget til samme rekordhøye nivå som i 2007–2008, for så å falle frem mot våren 2016. Andre ostetyper enn de generiske ostene, slik som emmenthaler og råmelks-emmenthaler, ligger hele tiden på et høyere ______ 32 Generiske oster er en samlebetegnelse på hvite harde oster som er relativt like, f.eks. cheddar, gouda og edamer, og som omsettes i store kvanta internasjonalt. 40 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet prisnivå, og hadde også sterk prisvekst fram til årsskiftet 2013–2014. Prisnedgangen har ikke vært like sterk for disse som for de «generiske ostene». 3.3.6 Relevant for norsk marked gjennom import av ost, yoghurt og RÅK-varer På verdensbasis omsettes 9 prosent av melken som produseres internasjonalt. I Norge er import og eksport av meierivarer generelt relativt begrenset, med unntak av ost, hvor vi har vesentlig eksport og import, og yoghurt hvor importen er merkbar for de norske aktørene på yoghurtmarkedet. Importen av ost var 11 405 tonn i 2016. Det gir den importerte osten en markedsandel i 2016 på 11,4 prosent, opp fra 10,9 i 2015. De importerte ostene kom i all hovedsak fra EU, og er knyttet opp til importkvotene som utgjorde 64 prosent (7 315 tonn) av osteimporten i 2016. I 2015 utgjorde importkvotene 68 prosent av importen. Ordinær import står for resten. Det er også noe import av ost under ordningen utenlands bearbeiding33, som utgjør 2,4 prosent av markedet. Det norske tollvernet har tradisjonelt sett gitt beskyttelse, og har skjermet norske melkeprodusenter og meierier fra internasjonal konkurranse. I Norge har prisene vært forutsigbare og stabile, og stort sett har det kun vært endringer i priser som følge av endring i målprisen på melk. Den mest sensitive delen av det norske markedet for meieriprodukter er den som omfattes av protokoll 3 til EØS-avtalen. Denne omfatter smaksatte yoghurter og mange varer hvor meieriprodukter inngår som ingredienser (RÅK-varer). Gjennom denne avtalen har meieriingrediensene et lavere tollvern enn meieriprodukter som importeres som ”rene” meieriprodukt. Meierisektoren og matindustri som bruker ingredienser fra melkeproduksjonen merker konkurransen ved at utenlandske produsenter av bearbeidede produkter har lavere råvarepris enn de norske produsentene har. Norske myndigheter følger prisutviklingen og utligner råvareprisforskjeller gjennom prisnedskrivningstilskudd til norske råvarer. Hvis det norske produktet utkonkurreres av importerte produkter på råvarepris, vil avtaket av norsk melk kunne gå ned. Et typisk produkt er pizza som inneholder ost. ______ 33 Det vil si at osten er laget helt eller delvis med norske råvarer i utlandet og importert til betingelser hvor man kun betaler toll på utenlandske råvarer som inngår i produksjonen. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 41 Landbruksdirektoratet Kjøtt Hovedtrekk Prognoser fra FAO viser at verdens kjøttproduksjon endret seg lite i 2016. Sterk nedgang i produksjonen av svine- og fjørfekjøtt i Kina begrenset den globale produksjonsveksten. Verdenshandelen med kjøtt økte med vel 4 prosent fra året før, drevet av sterk vekst i handelen med svin og fjørfe. Storfe – små endringer i produksjon og handel Den globale produksjonen er nokså stabil. Produksjonen så ut til å øke med 0,3 prosent i 2016, til 67,8 tonn. Handelen med storfekjøtt gikk og marginalt opp. Vel 13 prosent av den produserte mengden storfekjøtt handles på verdensmarkedet. Svin – sterk handelsvekst og marginalt mindre produksjon En sterk nedgang i svinekjøttproduksjonen i Kina bidro til at den globale produksjonen av svinekjøtt stagnerte i 2016. Produksjonen endte på om lag 116,5 mill. tonn. Økt importbehov fra Kina drev opp den internasjonale handelen med svinekjøtt, som ser ut til å ha økt med over 10 prosent. Fjørfe – svak produksjonsøkning og mer handel De fleste store produsentlandene økte sin produksjon av fjørfekjøtt i 2016, men produksjonsnedgang i Kina sørget for at den globale veksten ble begrenset til om lag 1 prosent. Verdenshandelen med fjørfekjøtt tok seg opp i 2016, og økte med vel 4 prosent. Sau/lam – svak oppgang i produksjonen, mindre handel Den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt ser ut til å ha økt med 0,6 prosent, til 14,1 mill. tonn, i 2016. Lite saue- og lammekjøtt tilgjengelig for eksport i Australia og New Zealand la en demper på verdenshandelen, som gikk ned med 2,8 prosent. Noe mindre import av kjøtt i 2016 Norges import av kjøtt og kjøttvarer gikk ned med 6 prosent, til 28 700 tonn, i 2016. Mindre import av lamme- og storfekjøtt trakk ned den samlede importen. Verdien av den norske kjøttimporten gikk ned med 2 prosent fra året før. 3.4.1 Stagnert kjøttproduksjon – vekst i handelen Etter noen år med markert produksjonsøkning for spesielt fjørfekjøtt, så veksten i den globale kjøttproduksjonen ut til å bremse opp i 2016. Sterk nedgang i produksjonen av svine- og fjørfekjøtt i Kina og storfekjøtt i Australia trakk ned den samlede globale produksjonsveksten. Prognoser fra FAO viser at verdens produksjon av kjøtt økte med 600 000 tonn, til 319,8 mill. tonn, jf. Tabell 9. FAO anslår at produksjonen i verden utenom Kina og Australia økte med 1,4 prosent. Verdensmarkedsprisene har gått kraftig ned siden toppen i 2014, og lå på et relativt lavt nivå ved inngangen til 2016. FAOs prisindeks for kjøtt viser at verdensmarkedsprisene på fjørfe-, småfe- og svinekjøtt økte markant fra april til august, mens de internasjonale prisene på storfekjøtt hadde en 42 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet roligere utvikling. I desember 2016 lå FAOs prisindeks for kjøtt vel 7 prosent høyere enn et år tidligere, men som gjennomsnitt for året lå indeksen 7 prosent under gjennomsnittsverdien for 201534. Etter å ha gått ned i 2015, økte verdenshandelen med kjøtt i 2016. FAOs prognose fra oktober 2016 viser at om lag 31 mill. tonn kjøtt krysset landegrensene, jf. Tabell 4. Dette var om lag 10 prosent av den samlede kjøttproduksjonen, og en økning på vel 4 prosent fra året før35. Sterk etterspørsel fra spesielt Kina drev handelsveksten, mens Brasil og EU var blant dem som økte eksporten. Tabell 9: Verdens produksjon av kjøtt fordelt på dyreslag, i 2005 og siste fem år. Mill. tonn Storfe Fjørfe Svin Lam Totalt3 2005 64,5 82,9 103,7 12,9 269,3 2012 67,0 105,4 112,4 13,7 304,2 2013 68,0 108,6 115,0 13,9 311,3 20151 67,6 114,8 117,2 14,0 319,2 2014 68,0 111,0 116,9 13,9 315,4 20162 67,8 115,8 116,5 14,1 319,8 Endring siste år, % +0,3 +0,9 -0,6 +0,7 +0,2 Kilde: FAO Food Outlook 1Estimat fra oktober 2016 2Prognose fra oktober 2016 3Totalt produksjonstall inkluderer alle kjøttslag De siste ti årene har produksjonen av fjørfekjøtt økt sterkest på verdensbasis, mens den grovfôrbaserte, arealkrevende produksjonen av storfe- og småfekjøtt har stagnert. Den samlede globale produksjonen av kjøtt har økt med nær 20 prosent det siste tiåret, men vekstraten ser ut til å bli noe lavere i årene som kommer. OECD og FAO anslår at verdens kjøttproduksjon vil øke med 16 prosent i perioden 2016–2025, sammenlignet med gjennomsnittproduksjonen for årene 2013–201536. Mer intensiv bruk av protein i fôr ser ut til å bli den viktigste driveren i produksjonsveksten, som i hovedsak vil finne sted i utviklingsland. 3.4.2 Små endringer i produksjon og handel med storfekjøtt Verdens produksjon av storfekjøtt har de siste årene ligget nokså stabilt på om lag 68 mill. tonn, jf. Tabell 10. Den siste prognosen fra FAO antyder at produksjonen økte marginalt i 2016, etter å ha gått svakt ned i året før36. I tiårsperioden 2007–2016 økte utviklingsland sin samlede produksjon av storfekjøtt, mens industrilandenes samlede produksjon gikk ned37. I USA økte produksjonen av storfekjøtt for andre år på rad, etter å ha gått betydelig ned i 2014. Høyere slaktevekter og flere dyr til slakt ser ut til å ha resultert i en produksjonsvekst på vel 5 prosent.37 I EU økte produksjonen med ca. 2,6 prosent. Den viktigste årsaken til veksten var at det ble ______ 34 FAO Food Price Index. http://www.fao.org/worldfoodsituation/foodpricesindex/en/ 35 FAO Food Outlook. Oktober 2016. http://www.fao.org/3/a-i6198e.pdf 36 OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025 37 USDA. Livestock and Poultry. World Markets and Trade. Oktober 2016. https://apps.fas.usda.gov/psdonline/circulars/livestock_poultry.pdf Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 43 Landbruksdirektoratet slaktet flere melkekyr spesielt i første halvår, som følge av overskudd og lave priser i melkemarkedet.38 Sterk produktivitetsvekst og stor internasjonal etterspørsel førte til at produksjonen i Paraguay økte betydelig. Høyere slaktevekter bidro til en viss produksjonsøkning i Mexico, mens stabile priser og økte investeringer i storfesektoren ser ut til å ha gitt en marginal produksjonsøkning i Kina. 39 Mens produksjonen i USA og EU økte, sank storfekjøttproduksjonen i Australia med hele 15 prosent i 2016. Tre år med tørke og stor nedslakting av dyr har redusert landets bestand av storfe betydelig, og det er lite dyr tilgjengelig for slakt. Samtidig ga gunstige nedbørsforhold bedre beite i en del områder av landet i 2016, og inspirerte produsentene til å opprettholde bestanden ved å holde slaktingen nede. Storfebestanden i New Zealand er også sterkt redusert. Høye internasjonale storfepriser og lave melkepriser førte til stor slakting av både kjøttfe og melkekyr i 2015, og med liten kalvebestand gikk produksjonen ned med nær 6 prosent i 2016.40 Lav lønnsomhet og lite investeringer i storfesektoren bidro til at produksjonen i Russland gikk ned med vel 3 prosent, mens produksjonen i Brasil og Argentina gikk ned i takt med at produsentene bygde opp storfebestanden. Tørke i starten av året ga mindre produksjon i Chile, Colombia og Ecuador. Tabell 10: De største produsent-, eksport- og importlandene av storfekjøtt i 2015, 1 000 tonn** Produksjon Land/område Eksport Import Mengde Land Mengde Land Mengde Brasil 2 099 USA 2 106 1 USA 10 342 2 Brasil 9 206 Australia 1 962 Russland 826 3 EU 7 857 India 1 721 Vietnam 823 4 Kina 6 989 USA 1 027 Japan 740 5 Australia 2 727 Canada 747 Kina 557 6 Argentina 2 720 New Zealand 609 Egypt 474 7 India 2 674 Mexico 432 Sør-Korea 358 Totalt verden** 67 553 Totalt verden** 9 124 Totalt verden** 8 828 Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025. *Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter **Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016 Internasjonale priser på storfekjøtt gikk sterkt ned i 2015 etter å ha nådd en topp i 2014. Med begrenset global produksjonsvekst og oppbygging av storfebestanden i store produsentland økte verdensmarkedsprisene i løpet av 2016. Imidlertid bidro sterk nasjonal produksjonsvekst og redusert importbehov i USA til å dempe prisøkningen på verdensmarkedet. Storfeprisene som inngår i FAOs ______ 38 EU-kommisjonen. Short Term Outlook for EU arable crops, diary and meat markets. Oktober 2016. https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/markets-and-prices/short-term-outlook/pdf/2016-10_en.pdf 39 FAO Food Outlook. Oktober 2016 40 http://stats.oecd.org/Index.aspx?datasetcode=HIGH_AGLINK_2016 44 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet prisindeks for kjøtt økte med 4,3 prosent i perioden april–september.41 I EU hadde storfeprisene en nedadgående tendens i første halvår 2016 som følge av at det ble slaktet flere kyr. FAO anslår at verdenshandelen med storfekjøtt, i likhet med produksjonen, lå nokså stabil i 2016. Trolig krysset om lag 9,15 mill. tonn storfekjøtt landegrensene, jf. Tabell 4. Dette utgjorde vel 13 prosent av produksjonen. Mens etterspørselen fra USA gikk ned, økte importbehovet i bl.a. Kina, Korea, Vietnam og Egypt. Eksporten fra Australia, New Zealand og Sør-Afrika sank i 2016, men nedgangen fra disse eksportlandene ble motvirket av økt eksport fra bl.a. Brasil, Canada og EU.42 10 000 70 60 50 NOK/kg USD/tonn 8 000 6 000 4 000 40 30 20 2 000 10 0 - Norsk pris Australia eksport til USA Tyskland markedspris Brasil engrospris Norsk pris Australia eksport til USA Tyskland markedspris Brasil engrospris Figur 18: Utviklingen i internasjonale priser på storfekjøtt 2011–2016 (USD/tonn og NOK/ kg) Kilder: Mintec, EU-kommisjonen og Landbruksdirektoratet. Norsk pris: planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfekjøtt. Brasil: Engrospris på forpart av okse, Sao Paulo, Brasil. Tyskland markedspris; pris på ung okse inn til slakteri, EU-kommisjonens noterte markedspriser for ung okse klasse O. Australia eksport til USA: Eksportpris på fryst storfeknoke fra Australia til USA, selgers kostnad og risiko fra kai (free alongside ship, FAS). Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid. 3.4.3 Stor vekst i handelen med svinekjøtt – nedgang i produksjonen Etter å ha økt med om lag 12 prosent i årene 2005–2014, ser verdens produksjon av svinekjøtt ut til å ha stagnert de siste to årene. FAO anslår at den globale produksjonen av svinekjøtt gikk marginalt ned i 2016, og endte på om lag 116,5 mill. tonn, jf. Tabell 11. Betydelig vekst i mange store produsentland var ikke tilstrekkelig til å motvirke en nedgang på om lag 2,5 prosent i svinekjøttproduksjonen i Kina, som alene står for nær halvparten av den globale produksjonen av svinekjøtt jf. Tabell 11. Liten lønnsomhet i produksjonen og innføring av nytt ______ 41 FAO Food Outlook. Oktober 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 45 Landbruksdirektoratet miljøregelverk har fått kinesiske produsenter til å redusere purkebestanden, noe som har lagt en demper på landets svinekjøttproduksjon de siste to årene.42 Svinesektoren i Japan og Filippinene var på frammarsj i 2016, etter å ha slitt med lave dyretall de siste to årene som følge av utbruddet av smittsom diaré (PED-virus) i 2014. I Vietnam fortsatte den stabile veksten som har preget landets svinekjøttproduksjon de siste årene. I USA har produksjonen av svinekjøtt tatt seg kraftig opp de to siste årene etter utbruddet av PED i 2014, og ser ut til å ha nådd et rekordnivå, etter en vekst på rundt 2 prosent i 2016. Sterk internasjonal etterspørsel muliggjorde også betydelig vekst i svinekjøttproduksjonen i Brasil og Canada. I EU ser produksjonen av svinekjøtt ut til å ha økt svakt i 2016. Stor etterspørsel fra Kina førte til at slaktingene gikk betydelig opp i første halvår, men produksjonen i andre halvår gikk ned som følge av at purkebestanden og tilgangen på grisunger til produksjonen er redusert etter et par år med overskudd, lave priser og svak økonomi i sektoren. Tabell 11: De største produsent-, eksport-, og importlandene av svinekjøtt i 2015, 1 000 tonn* Produksjon Land/område Eksport Mengde Land Import Mengde Land Mengde 1 Kina 54 870 USA 2 257 Japan 2 EU 23 440 EU 2 085 Kina 916 3 USA 10 956 Canada 1 408 USA 675 4 Brasil 3 480 Brasil 515 Mexico 658 5 Vietnam 3 354 Kina 295 Sør-Korea 605 6 Russland 3 085 Chile 170 Australia 297 7 Canada 2 114 Thailand 161 Russland 282 Totalt verden** 117 223 Totalt verden** 7 241 Totalt verden** 1 129 7 052 Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025 *Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter *Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016 Den globale handelen med svinekjøtt fikk en real oppsving i 2016, drevet av det sterke importbehovet i Kina. FAO anslår at mengden svinekjøtt som krysset landegrensene økte med nær 11 prosent, til 8 mill. tonn, jf. Tabell 4. Eksporten fra EU økte mest, men Brasil og Canada bidro også med mer svinekjøtt til verdensmarkedet. I takt med økende etterspørsel på verdensmarkedet, gikk internasjonale priser på svinekjøtt opp gjennom 2016. Begrenset tilgang på svinekjøtt i EU utover i året førte til at prisene på svinekjøtt som inngår i FAOs prisindeks for kjøtt økte betydelig i perioden april–september. Med stor eksport til Kina ble mye svinekjøtt tatt ut av det europeiske markedet, og prisene i EU styrket seg. Ved utgangen av 2016 var den gjennomsnittlige EU-prisen på svinekjøtt klasse E43 om lag 30 eurocent høyere per kg ______ 42 FAO Food Outlook. Oktober 2016 43Refererer til kvalitetsklasse E for slakt klassifisert etter EUROP-skalaen. Klasse E er en av de dominerende kvalitetsklassene for svinekjøtt i EU. 46 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet enn et år tidligere. Prisene i EU er nå på nivå med gjennomsnittet for femårsperioden 2011–2015.44 6 000 35 5 000 30 25 4 000 NOK/kg USD/tonn 20 3 000 2 000 15 10 1 000 5 0 0 Norsk målpris USA FOB Norsk målpris USA FOB Brasil FOB Dansk produsentpris Brasil FOB Dansk produsentpris Figur 19: Utviklingen i internasjonale priser på svinekjøtt 2011–2016 (USD/ tonn og NOK/kg) Kilde: Mintec, Landbruksdirektoratet Norsk pris: målpris for svinekjøtt. Brasil FOB: pris på gris uten fraktkostnader (free on board) Sao Paulo, Brasil. Dansk produsentpris: pris til produsent på svineslakt. USA FOB-pris: pris på fersk/kjølt ytrefilet av svin uten fraktkostnader (free on board), Nebraska, USA. Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid. 3.4.4 Beskjeden produksjonsøkning og mer handel med fjørfekjøtt Fjørfekjøtt har drevet veksten i verdens kjøttproduksjonen de siste årene. Med lave produksjonskostnader, lite arealbehov og kort produksjonssyklus har fjørfesektoren kunnet respondere raskt på den økende globale etterspørselen etter kjøtt. I 2016 flatet veksten litt ut, og FAO anslår at den globale produksjonen av fjørfekjøtt økte med om lag 1 prosent, til 115,8 mill. tonn, jf. Tabell 12.45 I likhet med i 2015, økte produksjonen av fjørfekjøtt i de fleste store produsentlandene i 2016. Gunstige fôrpriser og stor global etterspørsel la grunnlaget for produksjonsvekst i bl.a. USA, Brasil, EU, Mexico og Argentina. Til tross for lave priser på kylling i EU ved inngangen til året, økte produksjonen i regionen med 6 prosent i første halvår, før veksten dempet seg og endte på om lag 4 prosent for året. Den globale produksjonsveksten ble motvirket av at produksjonen i Kina gikk ned med 5 prosent, som følge av laber etterspørsel. ______ 44 Agra Europe. Upbeat end to year for EU pigmeat prices. https://www.agra-net.com/agra/agra-europe/meatlivestock/pigmeat/upbeat-end-to-year-for-eu-pigmeat-prices-536852.htm 45 FAO Food Outlook. Oktober 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 47 Landbruksdirektoratet Tabell 12: De seks største produsent-, eksport- og importlandene av fjørfekjøtt i 2015, 1 000 tonn* Produksjon Land/område USA Kina EU Brasil Russland Mexico India Total verden** 1 2 3 4 5 6 7 Mengde 20 532 18 180 13 605 13 523 4 133 2 970 2 545 114 818 Eksport Land Brasil USA EU Thailand Kina Tyrkia Argentina Total verden** Mengde 4 229 3 111 1 397 889 422 364 222 12 213 Import Land Saudi-Arabia Mexico EU Vietnam Japan Sør-Afrika Kina Total verden** Mengde 924 832 828 803 482 452 408 12 153 Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025 *Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter **Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016 Verdenshandelen med fjørfekjøtt tok seg opp i 2016, etter noen år der fugleinfluensa i USA, Russlands importrestriksjoner og økt innenlands produksjon i mange store markeder la en demper på den internasjonale etterspørselen. Med økt innenlands etterspørsel etter rimelig kjøtt økte importbehovet i bl.a. Sør-Afrika, Japan, Saudi-Arabia og Irak. Den økende etterspørselen på verdensmarkedet ble i stor grad dekt gjennom økt eksport fra Brasil, men også eksporten fra USA, EU og Thailand gikk opp. 46 USA ser ut til å ha økt sin eksport med vel 3 prosent, til tross for at flere land opprettholdt sine restriksjoner på import av fjørfekjøtt fra USA etter utbruddet av fugleinfluensa i 201547. Internasjonale fjørfepriser lå på et lavt nivå ved inngangen til 2016. Den store internasjonale etterspørselen etter fjørfekjøtt bidro imidlertid til at verdensmarkedsprisene som inngår i FAOs prisindeks økte med 14,2 prosent fra inngangen til året og fram til september. I EU har to år med sterk produksjonsvekst i bidratt til at prisen på kyllingkjøtt har sunket. Den gjennomsnittlige årsprisen for regionen gikk betydelig ned i både 2015 og 2016. ______ 46 FAO Food Outlook. Oktober 2016 47 USDA. Livestock and Poultry. World Markets and Trade. Oktober 2016. https://apps.fas.usda.gov/psdonline/circulars/livestock_poultry.pdf 48 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 6 000 35 5 000 30 25 4 000 NOK/kg USD/tonn Landbruksdirektoratet 3 000 2 000 20 15 10 1 000 5 0 0 Norsk engrospris USA eksportpris Dansk engrospris Brasil eksportpris Norsk engrospris USA eksportpris Dansk engrospris Brasil eksportpris Figur 20: Utvikling i internasjonale priser på kyllingkjøtt 2011–2016 (USD/tonn og NOK/kg) Kilde: Datagain, Landbruksdirektoratet Prisene gjelder for hel kylling. Norsk pris: referansepris for kylling. Eksportpriser fra USA og Brasil er oppgitt uten fraktkostnader (FOB-priser). Prisene fra Brasil gjelder frossen vare. 3.4.5 Svak produksjonsvekst og mindre handel med sau og lam Sau og lam er en liten husdyrproduksjon globalt sett, og utgjør om lag 4 prosent av verdens samlede kjøttproduksjon. Prognoser fra FAO antyder at den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt gikk opp med om lag 100 000 tonn i 2016, tilsvarende en økning på 0,7 prosent jf. Tabell 13.48 ______ 48 FAO Food Outlook. Oktober 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 49 Landbruksdirektoratet Tabell 13: De største produsent-, eksport- og importlandene av saue- og lammekjøtt i 2015, 1 000 tonn* Produksjon Land/område Eksport Mengde Import Land Mengde Land Mengde 1 Kina 4 400 Australia 512 Kina 250 2 3 EU India 926 735 New Zealand EU 471 57 Saudi-Arabia EU 212 190 4 Australia 714 Sudan 42 USA 93 5 Sudan 519 India 25 Malaysia 28 6 New Zealand 487 USA 19 Sør-Afrika 23 7 Nigeria 482 Iran 18 Japan 22 Totalt verden** 14 045 Totalt verden** 964 Totalt verden** 948 Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook 2016–2025 *Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter **Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016 Utviklingsland står for rundt 80 prosent av den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt, jf. Tabell 13. Gunstige beiteforhold muliggjorde en viss produksjonsøkning i flere av de store produsentlandene i 2016. Kina var blant landene som økte sin produksjon. Etter en periode med lave dyretall og liten produksjon, har økt dyrebestand lagt grunnlaget for produksjonsvekst i EU de siste to årene. I Australia og New Zealand, som har verdens største eksportrettede produksjon av saue- og lammekjøtt, har flere år med tørke og dårlige beiteforhold ført til at bestanden av sau og lam er sterkt redusert. Påfølgende gjenoppbygging av dyrebestanden begrenset produksjonen i de to landene i 2016. Med mindre sau og lam tilgjengelig for eksport fra Australia og New Zealand, sank verdenshandelen med saue- og lammekjøtt i 2016. Mens eksporten fra Australia trolig gikk ned med nær 2 prosent, kan eksporten fra New Zealand ha sunket med 5 prosent. Kina reduserte sin import av saue- og lammekjøtt som følge av at det var mindre saue- og lammekjøtt tilgjengelig på verdensmarkedet.49 ______ 49 50 FAO Food Outlook 2015 http://www.fao.org/3/a-I5003E.pdf Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet 80 12 000 70 60 8 000 NOK/kg USD/tonn 10 000 6 000 50 40 30 20 4 000 10 0 2 000 Norsk pris UK engros New Zealand eksportpris Norsk pris UK engros New Zealand eksportpris Figur 21: Utviklingen i internasjonale priser på lammekjøtt 2011–2016 (USD/tonn og NOK/kg) Kilde: UN Comtrade, Mintec, Landbruksdirektoratet Norsk pris: planlagt gjennomsnittlig engrospris (målpris t.o.m. 1. juli 2013). New Zealand eksportpris: gjennomsnittlig eksportpris på fryste hele/halve skrotter fra New Zealand til alle eksportmarkeder. UK engros: gjennomsnittlig engrospris hele/halve slakt, UK. Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid. Internasjonale priser på lammekjøtt har de siste to årene gått ned sammenlignet med det høye prisnivået i 2014. Prisutviklingen for saue- og lammekjøtt er vist i Figur 21. Prisene på lammekjøtt som inngår i FAOs prisindeks for kjøtt økte i perioder av 2016 som følge av begrensede tilførsler fra Oseania. I EU lå gjennomsnittprisene på lam i 2016 under gjennomsnittprisen for årene 2011–2015.50 3.4.6 Internasjonale prissvingninger og valuta påvirker i liten grad det norske markedet Norge importerte i overkant av 28 700 tonn kjøtt og kjøttvarer i 2016, en nedgang på 6 prosent fra rekordåret 201551. Med stort overskudd av lammekjøtt i det norske markedet gikk importen av lammekjøtt ned, og vi importerte også noe mindre storfe- og svinekjøtt enn året før. Norge er i stor grad selvforsynt med kjøtt, og deltar i begrenset grad i verdenshandelen med kjøtt. Unntaket er storfekjøtt, der om lag 20 prosent av det årlige norske forbruket dekkes av import. Norge kan årlig importere kjøtt fra to- og firbeinte dyr innenfor kvoter med lav eller ingen toll, samt tollfritt innenfor tak for tollfri import fra enkelte land som Norge har gitt en definert markedsadgang. Med stort importbehov er importkvotene for storfekjøtt normalt godt utnyttet. Interessen for å importere fjørfekjøtt er generelt liten, blant annet fordi Norge har en gunstig sykdomsstatus i fjørfesektoren ______ 50 EU-kommisjonen. Short Term Outlook for EU arable crops, diary and meat markets. Oktober 2016. https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/markets-and-prices/short-term-outlook/pdf/2016-10_en.pdf 51 Tallet inkluderer både ubearbeidet kjøtt, slakteavfall og bearbeidede kjøttvarer under tolltariffens kapittel 16, samt import innenfor ordningen utenlands bearbeiding (UB). Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 51 Landbruksdirektoratet sammenlignet med andre land. Stor norsk produksjon bidrar også til at importen av svinekjøtt er begrenset. I de tilfeller der summen av norsk produksjon og import innenfor kvoter og andre ordninger ikke kan dekke etterspørselen, settes tollen ned ved såkalte generelle tollnedsettelser.52 Mens importmengden gikk ned med 6 prosent i 2016, sank verdien av kjøttvareimporten med bare 2 prosent. Dette innebærer at den gjennomsnittlige importprisen for kjøtt var høyere i 2016 enn året før. En økt gjennomsnittlig importpris kan skyldes at verdensmarkedsprisene på enkelte av kjøttvarene vi importerer var høyere enn i 2015, men også at det skjedde en vridning i importen mot dyrere kjøttvarer. For eksempel utgjorde biffer og fileter en større andel av storfeimporten i 2016 enn året før, og bidro til at den gjennomsnittlige importverdien på storfekjøtt gikk opp. En stor del av den norske importen av kjøtt er storfe, svinekjøtt og bearbeidet kjøtt fra EU. Som det går frem av avsnitt 1.4.1, kan en svak norsk krone ha utliknet eventuell prisnedgang på de aktuelle importvarene i 2016, slik at importprisen målt i kroner kan ha blitt høyere enn prisutviklingen på importvarene målt i euro skulle tilsi. Et høyt norsk prisnivå og importvernet for kjøtt bidrar imidlertid til at prisene på det norske markedet i liten grad påvirkes av slike valutaendringer og prissvingninger på verdensmarkedet. Under generelle tollnedsettelser for eksempelvis storfe, blir tollen satt til et nivå der importpris pluss tollsats tilsvarer norsk pris. Handelsstatistikken omfatter ikke grensehandel. Kjøtt kjøpt av privatpersoner i for eksempel Sverige kommer derfor i tillegg til det vi omtaler her. Se for øvrig avsnitt 4.4 om grensehandel. ______ 52 52 Les mer om markeds- og importutviklingen for norsk kjøtt i Landbruksdirektoratets Markedsrapport 2016. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Egg I 2014 økte verdens eggproduksjon med 2 prosent sammenlignet med 201353. Egg er et produkt som i hovedsak produseres for innenlands konsum, og det er kun ca. 3 prosent av verdensproduksjonen som blir solgt på det internasjonale markedet. Kina er den største eggprodusenten, og står for 36 prosent av den totale eggproduksjonen i verden. Det var fugleinfluensautbrudd over hele Europa i 2016, i både villfugler og kommersiell hold. Prisene i EU var relativt stabile i 2016. 3.5.1 EU er nest største eggprodusent i verden Eggproduksjonen i verden har økt jevnt siden 1961, med mellom 30 og 40 prosent hvert tiår. Økningen fra 2004 til 2014 var på 26 prosent. Kina står for 36 prosent av eggproduksjonen i verden, og over 60 prosent av eggproduksjonen i Asia. Kina har vært den største eggprodusenten i verden siden 1984. Se Figur 23 for detaljert fordeling av skalleggproduksjonen i verden i 2014. For en mer utfyllende beskrivelse av utviklingen av skalleggproduksjonen i verden fra 1961, se fjorårets versjon av denne rapporten, Omverdenrapporten 2015. I 2014 økte produksjonen av skallegg på verdensbasis med 2 prosent sammenlignet med 2013. Australia er eneste kontinentet der skalleggproduksjonen gikk ned i 2014. Sør-Amerika hadde den største økningen på 4,1 prosent, fulgt av Nord-Amerika. Produksjonen i Asia økte med 1,9 prosent mens den i Afrika og Europa økte med 1,5 prosent. SørAmerika 7% Australia 6% NordAmerika 9% Afrika 4% Asia 58 % Europa 16 % Figur 22: Fordeling av skalleggproduksjonen i verden per kontinent i 2014, millioner tonn Kilde: FAO STAT På topp ti-lista over verdens største skalleggprodusenter er det land fra de fleste kontinentene, med unntak av Australia og Afrika. EU produserte 7 mill. tonn egg i 2014, 1,8 prosent mer enn i 201354. EU er dermed den nest største eggprodusenten i verden etter Kina. De største eggprodusentene i EU er Frankrike, Spania, Tyskland, Nederland, Italia og Storbritannia. Se Tabell 14 for detaljert oversikt. ______ 53 Data for eggproduksjon og –handel på verdensbasis er kun tilgjengelig til 2013. 54 I Omverdenrapporten 2015 skrev vi at det i EU ble produsert over 7 mill. tonn i 2013. Tallene fra kilden vår, FAOSTAT, er siden korrigert til 6,8 mill. tonn. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 53 Landbruksdirektoratet Tabell 14: Verdens største skalleggprodusenter, eksportører og importører etter mengde, tall i tonn. Produksjonstall for 2014, handelstall for 2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Produksjon Land Mengde Kina 24 598 000 USA 5 973 968 India 3 965 474 Mexico 2 567 199 Japan 2 501 921 Russland 2 313 500 Brasil 2 240 551 Indonesia 1 428 947 Ukraina 1 119 800 Tyrkia 1 071 587 69 790 757 Verden Eksport Land Mengde Nederland 470 149 Tyrkia 281 370 Polen 213 561 USA 144 795 Tyskland 121 655 Malaysia 91 903 Kina 87 946 Belgia 67 729 Spania 59 006 Hviterussland 44 823 1 975 520 Verden Import Land Tyskland Irak Nederland Hong Kong Italia Singapore Mexico Russland Belgia Forente arabiske emirater Verden Mengde 370 979 294 299 210 441 105 776 92 156 77 699 69 966 61 975 52 743 51 205 1 926 626 Kilde: FAO STAT 3.5.2 Lite internasjonal handel med egg Egg er et produkt som først og fremst produseres for innenlands konsum, og det er derfor lite internasjonal handel med egg. Kun ca. 3 prosent av verdensproduksjonen blir solgt på det internasjonale markedet, men det er store variasjoner mellom land og hvor høy andel av produksjonen som blir eksportert. Nederland er verdens største eksportør av skallegg, jf. Tabell 14, og også det landet som eksporterer størst andel av egen produksjon. Skallegg og flytende egg er ferskvare med kort holdbarhet, mens tørket egg kan lagres over lengre tid og fraktes over lengre avstander. Likevel foregår størstedelen av handelen som regel mellom naboland, eller land på samme kontinent. 3.5.3 Norge har lite behov for import av egg Norge produserer salmonellafrie egg55 i mengder som er tilstrekkelig for å dekke eget forbruk. Det er derfor lite behov for å importere egg, og faren for salmonellasmitte gjør importen av ferske egg fra de fleste land lite aktuelt. Det er likevel behov for noe import av skallegg i perioder for å supplere norsk produksjon av eggprodukter. Importbehovet var høyere i 2011–2012 på grunn av omstrukturering av eggsektoren som følge av regelverksendring. Det som importeres av skallegg tas inn gjennom den tollfrie kvoten fra EU (på 290 tonn) eller WTOkvoten med redusert toll (på 1 295 tonn). Det varierer med markedsbalansen i hvilken grad disse blir utnyttet. I motsetning til 2015, da mesteparten av skalleggimporten kom fra Polen, importerte Norge i 2016 mest fra Danmark og minimale mengder fra Sverige, Estland, Tyskland og noen andre europeisk land. ______ 55 54 Det er kun Sverige, Danmark, Finland og Norge som produserer salmonellafrie egg i Europa. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Det foregår også noe utenlands bearbeiding av eggprodukter i Danmark og Sverige. For øvrig er det liten import av eggprodukter. Mesteparten av importen av bearbeidede/konserverte eggprodukter var gjeninnførsel av varer etter bearbeiding. Situasjonen for det norske markedet omtales nærmere i Markedsrapporten 2016. 3.5.4 Stabile priser i EU Prisene i EU var relativt stabile, med unntak av hos større produsenter. Det er ikke uvanlig at prisene er lavere på sommeren og høyere rundt jul. I land som eksporter mye, slik som Nederland og Polen, er det vanlig at prisene har litt større svingninger. Den laveste prisen i 2016 var i Nederland i mai og den høyeste var i desember. I Polen var høyeste pris i desember, mens den laveste prisen ble nådd i juli. 210 110 60 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Euro / 100 kg 160 2014 Sverige Danmark 2015 Finland 2016 Polen EU gjennomsnitt Nederland Figur 23: Prisutvikling på ferske skallegg i EU i perioden 2014–2016, i euro per 100 kg Kilde: European Commission 3.5.5 Fugleinfluensautbrudd i Europa Det var fugleinfluensautbrudd over hele Europa i 2016, og dette fortsetter i 2017. Utbruddet kom på høsten med trekkfugler som spredte smitten over store arealer. Per 11. januar 2017 var det 17 land i Europa som hadde meldt om tilfeller av fugleinfluensa, enten i ville fugler, på gårder eller i dyrehager. Ungarn har meldt flest tilfeller – over 200 tilfeller innen første uka i januar56. Det er også oppdaget fugleinfluensa på fjørfegårder. Dersom smitten sprer seg ytterligere, kan dette ha konsekvenser for fjørfebransjen og verdensmarkedet. Per 28. november 2016 var totalt 190 000 ender slaktet i Nederland som følge av fjørfeinfluensa. I Sverige ble fugleinfluensa oppdaget på en gård i Morarp i Sør-Sverige. Opprinnelig ble 37 000 høner slaktet, men myndighetene bestemte i etterkant at ______ 56 World Poultry - AI H5N8 spreads rapidly throughout Europe Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 55 Landbruksdirektoratet 200 000 verpehøner skulle slaktes, for å begrense risikoen57. Andeindustrien i Frankrike er den som er mest berørt og det er der det ble gjennomført flest massedestruksjoner – over 800 000 ender og andunger. EU prøver å holde situasjonen under kontroll gjennom streng implementering av hygienetiltak på gårder, innendørshold, overvåking, prøvetaking og destruksjoner av besetninger. ______ 57 56 World Poultry - Mass avian influenza bird cullings in Europe Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Poteter, grønnsaker, frukt og bær I verdenssammenheng produseres det store mengder poteter, grønnsaker, frukt og bær. I de enkelte regionene er det et stort utvalg av lokaltilpasset produksjon av grønnsaker som ikke passerer landegrensene. Ifølge FAO blir det produsert 1 169 mill. tonn friske grønnsaker til konsum, og kun 3,2 prosent går til eksport. Verdens produksjon av poteter ligger på 382 mill. tonn årlig. Europeiske land er av de største eksportørene, noe de har vært over tid. Epler blir i større grad enn andre varer solgt ut av produsentlandene, men Italia er i en særstilling når det gjelder høy andel eksport av produksjonen. 3.6.1 Poteter – størst eksport fra europeiske land Den største produksjonen av poteter i verden foregår utenfor Europa, og det er de samme fem landene som sto for den største produksjonen i 2014 som i 2013. De fem største produsentlandene i EU i 2014 er også de samme som i 2013. Alle de ti største produsentlandene økte sin produksjon fra 2013 til 2014, med unntak av Kina, som hadde en liten reduksjon. Total økning i produksjon fra 2013 til 2014 var på nærmere 2 prosent. Produksjonen av poteter fra land utenfor Europa går i stor grad til selvforsyning, mens EUs produsentland tradisjonelt produserer mye også for eksportmarkedet. I tillegg er det flere av de store eksportlandene som også importerer betydelige mengder poteter. Tabell 15: De fem største produsentlandene av poteter i verden og i EU etter kvantum i 2013 og 2014. Tonn Topp 5 verden Land Produksjon 2013 Produksjon 2014 Endring (%) 1 Kina, fastland 95 941 504 95 515 000 -0,45 2 India 45 343 600 46 395 000 2,27 3 Russland 30 199 126 31 501 354 4,13 4 Ukraina 22 258 600 23 693 350 6,06 5 USA 19 715 480 20 056 500 1,70 1 Tyskland 9 669 700 11 607 300 16,69 2 Frankrike 6 953 300 8 085 184 14,00 3 Polen 7 290 427 7 689 180 5,19 4 Nederland 6 576 860 7 100 258 7,37 5 Storbritannia 5 685 000 5 911 000 3,82 374 817 257 381 682 143 1,80 Topp 5 EU Verden total Kilde: FAOSTAT Kildene for offisiell statistikk på produksjon og eksport/import er fragmenterte. Tall for produksjon er hentet fra FAO, mens handelsstatistikk er hentet fra UN Comtrade, FNs offisielle statistikk for rapportering av import og eksport. Import- og eksporttallene viser at det i stor grad er europeiske land som står for den største handelen, jf. Tabell 16. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 57 Landbruksdirektoratet Tabell 16: De fem største importørlandene og eksportørlandene av poteter i verden og i EU etter kvantum i 2014 og 2015, sortert etter kvantum i 2015. Tonn Topp 5 verden Land Import Land Eksport 1 Nederland 2014 1 674 903 2015 1 738 180 Frankrike 2014 1 901 724 2015 1 979 032 2 Belgia 1 587 261 1 563 066 Nederland 2 090 290 1 867 160 3 Spania 623 505 671 071 Tyskland 1 653 808 1 714 567 4 Italia 627 308 663 423 Belgia 1 040 420 899 867 5 Russland 689 726 549 244 Egypt 684 693 600 991 Topp 5 EU 1 Nederland 1 674 903 1 738 180 Frankrike 1 901 724 1 979 032 2 Belgia 1 587 261 1 563 066 Nederland 2 090 290 1 867 160 3 Spania 623 505 671 071 Tyskland 1 653 808 1 714 567 4 Italia 627 308 663 423 Belgia 1 040 420 899 867 5 Tyskland 605 903 524 825 Storbritannia 281 797 299 413 11 776 284 11 277 210 Verden total 11 466 114 11 425 633 Kilde: UN Comtrade Av de fem landene på verdensbasis som eksporterer mest poteter, er fire land europeiske. I perioden fra 2014 til 2015 gikk Frankrike igjen forbi Nederland. Det er ellers de samme fire landene som har etablert seg øverst på listen over eksportert kvantum i både 2013, 2014 og 2015. Blant de største eksportlandene finner man også de viktigste importørene av poteter, blant annet Belgia og Nederland. Egypt er en stor eksportør av poteter, mens Russland er en stor importør, til tross for sin store produksjon i verdenssammenheng. 3.6.2 Friske grønnsaker – stor produksjon og lite handel Produksjonen av friske grønnsaker (ikke bearbeidede) er tilpasset det enkelte land og kontinent. På verdensbasis blir det, ifølge FAO, produsert nær 1 169 mill. tonn friske grønnsaker. jf. Tabell 17. Tallmaterialet brukt i denne rapporten samsvarer ikke med tallene brukt i vår rapport for i fjor, da det i 2015 kun ble sett på et utvalg av grønnsaker. I år har vi tatt utgangspunkt i total produksjon og totale import- og eksporttall av friske grønnsaker. 58 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 17: De fem største produsentlandene av friske grønnsaker i verden og EU etter kvantum i 2013 og 2014. 1 000 tonn Topp 5 verden Land Produksjon 2013 Produksjon 2014 Endring (%) 1 Kina, fastland 580 704 596 110 2,58 2 India 120 992 126 579 4,41 3 USA 35 091 36 599 4,12 4 Tyrkia 28 256 28 186 -0,25 5 Iran 20 981 21 456 2,21 1 Spania 12 886 14 173 9,08 2 Italia 13 548 13 867 2,30 3 Polen 5 234 5 867 10,79 4 Frankrike 5 336 5 232 -1,99 5 Nederland 4 809 4 938 2,61 1 134 265 1 169 445 3,01 Topp 5 EU Verden total Kilde: FAOSTAT Den største produksjonen står store land som Kina, India og USA for. Kina er den desidert største produsenten av friske grønnsaker, med om lag halvparten av totalproduksjonen i verden. Det var en økning i produksjonen fra 2013 til 2014 på 3 prosent på verdensbasis. India og USA var de landene som økte sin produksjon mest, mens Tyrkia hadde en liten reduksjon sammenliknet med 2013. Den største eksporten fordeler seg på flere kontinenter, og inkluderer flere viktige jordbruksland i EU, jf. Tabell 18. Mexico topper listen over landene i verden med størst eksport, og gikk, sammen med Kina, forbi Nederland i 2015. Nederland og Spania er de to europeiske landene som har den største eksporten, og den er mer enn fire ganger så stor som Frankrike, som innehar tredjeplassen. Tatt i betraktning størrelsen på landene i Europa og mengden med jordbruksareal, er det interessant at Belgia er inne på listen over de fem landene i EU som eksporterer mest friske grønnsaker. Import av friske grønnsaker domineres av den vestlige verden, det vil si rike land i Nord-Europa og USA og Russland. Nederland, Frankrike og Belgia er inne på topp fem-listen både når det gjelder import og eksport i EU. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 59 Landbruksdirektoratet Tabell 18: De fem største importørlandene og eksportørlandene av friske grønnsaker i verden og i EU etter kvantum i 2014 og 2015, sortert etter kvantum i 2015. 1 000 tonn Topp 5 verden Land Import 2014 Land 2015 Eksport 2014 2015 1 USA 5 858 5 983 Mexico 4 994 5 198 2 Tyskland 3 205 3 323 Kina 4 907 5 155 3 Storbritannia 2 179 2 256 Nederland 5 443 5 074 4 Frankrike 1 875 1 871 Spania 4 769 4 919 5 Russland 2 430 1 842 USA 2 078 1 985 1 Tyskland 3 205 3 323 Nederland 5 443 5 074 2 Storbritannia 2 179 2 256 Spania 4 769 4 919 3 Frankrike 1 875 1 871 Frankrike 1 019 1 068 4 Nederland 1 454 1 240 Belgia 834 855 5 Belgia 1 074 1 075 Italia 822 816 37 215 38 023 Topp 5 EU Verden total 35 768 36 433 Kilde: UN Comtrade 3.6.3 Epler – Italia selger en stor andel av produksjonen Det var en betydelig økning i verdens produksjon av epler fra 2013 til 2014, en oppgang på 4,5 prosent til nesten 85 mill. tonn, jf. Tabell 19. Fastlands-Kina sto for nesten halvparten av kvantumet. USA etterfulgte Kina, men med kun en åttendedel av kinesernes produksjon. Blant de fem største produsentene i verden i 2014 finner vi Polen på tredjeplass, med i overkant av 3 mill. tonn. India seilte inn på 4. plass i verden i 2014, og presset dermed Italia ut av listen blant de fem største produsentlandene. Tyrkia ble forbigått av både Polen og India i 2014, og havnet på en femte plass. Tabell 19: De fem største produsentlandene av epler i verden og i EU etter kvantum i 2013 og 2014. Tonn Topp 5 verden Land Produksjon 2013 Produksjon 2014 Endring (%) 39 682 616 40 923 200 3,03 2 USA 4 731 694 5 185 078 8,74 3 Polen 3 085 074 3 195 299 3,45 4 India 1 915 000 2 497 680 23,33 5 Tyrkia 3 128 450 2 480 444 -26,12 1 Polen 3 085 074 3 195 299 3,45 2 Italia 2 216 963 2 473 608 10,38 3 Frankrike 1 737 482 1 531 625 -13,44 4 Tyskland 803 784 1 115 900 27,97 5 Ungarn 591 870 779 850 24,10 80 822 521 84 630 275 4,50 1 Kina, fastland Topp 5 EU Verden total Kilde: FAOSTAT 60 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Italia er det landet i verden som eksporterte mest epler i 2015, og rykket med det forbi Polen. Det samme gjorde USA, med en større eksport i 2015 enn i 2014. Nederland og Frankrike er de eneste to landene som er blant topp fem EU-land på både import- og eksportstatistikken. Frankrike har en betydelig større eksport av epler enn det som blir importert, mens det for Nederlands del er om lag like store mengder import og eksport. Russland og Hviterussland er store importører av epler, og Hviterussland hadde en stor økning i sin import fra 2014 til 2015. Tabell 20: De fem største importørlandene og eksportørlandene av epler i verden etter kvantum i 2014 og 2015, sortert etter kvantum i 2015. Tonn Topp 5 verden Land 1 Russland Import Land 2014 2015 1 049 872 880 311 Italia Eksport 2014 2015 974 847 1 143 838 2 Hviterussland 414 655 731 082 USA 888 632 988 539 3 Tyskland 637 833 682 804 Polen 1 026 593 845 105 4 Egypt 110 318 434 449 Kina 865 048 833 356 427 640 Frankrike 695 865 634 084 5 Litauen 15 227 Topp 5 EU 1 Tyskland 637 833 682 804 Italia 974 847 1 143 838 2 Storbritannia 446 026 426 356 Polen 1 026 593 845 105 3 Nederland 358 498 238 886 Frankrike 695 865 634 084 4 Spania 247 167 232 268 Belgia 174 322 236 584 5 Frankrike 153702 186 886 Nederland 236 874 202 529 11 776 284 11 277 210 Verden total 11 466 114 11 425 633 Kilde: UN Comtrade 3.6.4 Norge og verden Omsetningen av poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge øker, og i store deler av året er ikke landet selvforsynt. En stor andel av omsetningen i norske dagligvarebutikker er importvarer. For sesongvarer som for eksempel salat, er Norge avhengig av import gjennom hele vinteren, mens vi kan ha høy grad av selvforsyning på lagringsvarer som gulrot. I tillegg er det en rekke varer som vi ikke produserer i Norge på grunn av klimatiske forhold. Import til Norge av friske poteter, grønnsaker og frukt basert på kvantum for årene 2015 og 2016 er listet i tabellen under. Kun de ti viktigste opphavslandene er rangert, og mer enn halvparten av disse befinner seg i Europa. Utvalget av land Norge handler med har vært ganske stabilt over tid, men hvilke land vi kjøper poteter, grønnsaker og frukt fra varierer betydelig mellom ulike vekstkulturer. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 61 Landbruksdirektoratet Tabell 21: Import til Norge av friske poteter, grønnsaker og frukt i 2015 og 2016, topp ti land. Tonn Topp 10 Opprinnelsesland 1 Spania Sum 2015 Opprinnelsesland 2016 148 090 Spania 149 664 2 Italia 51 712 Italia 49 726 3 Costa Rica 49 912 Nederland 44 150 4 Nederland 48 433 Costa Rica 38 819 5 Ecuador 31 789 Ecuador 32 041 6 Sør-Afrika 19 939 Danmark 23 264 7 Frankrike 18 938 Sør-Afrika 20 002 8 Danmark 16 582 Frankrike 17 141 9 Chile 13 583 Israel 16 682 10 Belgia 13 430 Belgia 15 227 Andre land 113 330 Andre land 134 315 Alle land 525 739 Alle land 541 031 Kilde: Landbruksdirektoratet Norge har bilaterale landbrukskvoter med EU, som omfatter både eksport og import. Gjennom eksportkvotene har Norge tollfri markedsadgang til EU. Importkvotene er i stor grad utnyttet, mens eksportkvotene i liten grad blir benyttet. 3.6.5 Økning i importen av grønnsaker I 2016 økte det totale importkvantumet av poteter, grønnsaker, frukt og bær sammenlignet med året før. Mens importen av nypoteter holdt seg forholdsvis stabil fra 2015 til 2016, var det en økning i importen av poteter totalt. Samtidig viser importverdien at importen er dyrere enn tidligere. Den totale importverdien for poteter i 2016 var på 318 mill. kroner. Importen av friske grønnsaker øker for hvert år, og fra 2015 til 2016 var det en økning på om lag 2 200 tonn. Det ble i 2016 importert 127 836 tonn friske grønnsaker til en verdi av 2,44 mrd. kroner. Hoveddelen av importen til Norge kommer fra europeiske land, men det blir også importert betydelige kvanta fra land utenfor Europa. 62 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 22: Importutvikling for utvalgte produkter, 2014–2016. Tonn og mill. kroner Poteter Herav nypoteter Grønnsaker, friske Herav tomat Herav gulrot Frukt og bær, friske og tørket Herav epler Herav jordbær Herav blåbær 2014 55 939 6 506 124 264 25 102 6 167 Tonn 2015 48 621 7 850 125 675 24 870 6 034 2016 59 756 7 873 127 836 25 003 8 308 2014 235 34 2 042 479 42 Verdi 2015 230 42 2 315 521 52 2016 318 50 2 439 518 64 352 736 351 444 353 439 4 472 4 998 5 353 49 756 10 797 4 319 50 022 10 571 3 776 47 411 10 359 4 024 471 380 298 501 428 296 514 476 369 Kilde: SSB, kap. 07.01–07.09 og kap. 08.03–08.10 Norge importerte over 350 000 tonn frukt og bær i 2016, og importen har holdt seg stabil de siste tre årene. Avlingssvikten for norske epler i 2015 ga et økt importbehov samme år. Dette ble redusert i 2016, og importen endte lavere enn i 2014. Vi kjøpte epler fra utlandet for 514 mill. kroner i 2016. En kort norsk jordbærsesong gir importbehov gjennom det meste av året. Importen av jordbær har holdt seg stabil de siste årene. I 2016 økte imidlertid importverdien nok et år, mens kvantumet gikk ned. Dermed betalte vi mer for jordbærene. Importkvantumet av blåbær gikk opp fra 2015 til 2016, og vi betalte mer for blåbærene i 2016 enn i 2015. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 63 Landbruksdirektoratet 4 Norsk import og eksport av landbruksvarer I 2016 ble det importert 4,9 mill. tonn landbruksvarer verdt 62 mrd. kroner. Målt i mengde var importen tilnærmet uendret fra året før, mens verdien økte med nesten 5 prosent. Importen av soyabønner og soyaprodukter fra Brasil utgjør fortsatt en stor andel av importen, men importverdien herfra gikk ned med 23 prosent i 2016. I 2016 eksporterte Norge 992 000 tonn landbruksvarer til en verdi av 10 mrd. kroner. Verdien av importen til Norge var mer enn seks ganger så høy som eksportverdien i 2016. Selvforsyningsgraden målt på energibasis var i 2016 på 48,6 prosent. Vi er mest selvforsynt med meieriprodukter, kjøtt og egg. Den beregnede verdien av grensehandelen økte år for år frem til 2015, men gikk ned med anslagsvis 8 prosent i 2016. En viktig forklaring kan være at den svenske krona har styrket seg mot den norske, og dermed gjort det mindre lønnsomt å importere fra Sverige. Importen av landbruksvarer økte med 5 prosent i 2016 I 2016 ble det importert landbruksvarer for mer enn 62 mrd. kroner. Dette var en økning fra året før på rundt 5 prosent. Målt i mengde var importen på 4,9 mill. tonn, tilnærmet uendret fra året før. Landbruksdirektoratet har beregnet at rundt 1,5 prosentpoeng av verdiøkningen på 5 prosent kan tilskrives valutakursendringer det siste året, se kapittel 1.4. 64 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet 6 70 62,0 4,9 5 60 Mill. tonn Mrd. kroner 50 4 40 3 30 2 1,0 20 10,0 1 10 0 0 Import Eksport Import Eksport Figur 24: Utviklingen i import og eksport av landbruksvarer, nominelle kroner og kvantum, 1999–2016 Kilde: SSB 4.1.1 Importerer mest varer som ikke produseres i Norge Norsk import av landbruksvarer består for det meste av produkter som ikke produseres i Norge. De største varegruppene som importeres er soyabønner og soyaprodukter til kraftfôr og fiskefôr, andre råvarer til fiskefôrproduksjon, tropiske frukter, bær, vin, snus og kaffe. Hele landbruksvareimporten vises i Tabell 23. Av landbruksvarer som også produseres i Norge, er de største importgruppene poteter, grønnsaker, frukt og bær under kapitlene 7 og 8 i tolltariffen. En del av disse varene er sesongprodukter hvor man må importere utenfor norsk sesong, eller hvor norsk produksjon ikke dekker hele det norske markedet. Importen av produkter på kapittel 7 og 8 økte med nesten 540 mill. kroner fra året før, til 9,7 mrd. kroner i 2016. Importen av brød, kaker, kjeks og annet bakverk er en av de varegruppene det importeres mest av til Norge, som også produseres her. Importverdien av disse varene endte på mer enn 2,8 mrd. kroner i 2016, hvorav nesten 34 prosent kom fra Sverige. En annen viktig importvare som produseres i Norge er hvete. Importen av hvete har gått noe ned de siste årene, blant annet som følge av gode hveteavlinger. I 2016 ble det importert rundt 321 000 tonn hvete. Til sammenligning lå importen i 2013 på mer enn 494 000 tonn, 35 prosent høyere enn i 2016. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 65 Landbruksdirektoratet Tabell 23: Import av landbruksvarer fordelt på kapitler. De viktigste posisjonene er framhevet under kapitlene. Import i mill. kroner, 2014–2016 og endring siste år Tolltariffens kapittel 01 Levende dyr 02 Kjøtt 04 Melk og meieriprodukter, egg og honning 05 Animalske produkter ellers 06 Levende planter 07 Poteter og grønnsaker 08 Frukt, bær og nøtter 09 Kaffe, te og krydder 09.01 Kaffe 10 Korn 10.01 Hvete 11 Mel 11.09 Hvetegluten 12 Oljeholdige frø og frukter 12.01 Soyabønner, også knuste. 15 Animalske og vegetabilske oljer 15.04 Fett og oljer av fisk 15.14 Raps- og rybsolje 16 Kjøttprodukter 17 Sukker og sukkervarer 18 Kakao og sjokolade 18.06 Sjokolade 19 Kornprodukter, bakverk 19.05 Brød, kaker og kjeks 20 Frukt og grønnsaksprodukter 20.09 Saft 21 Tilberedte næringsmidler 21.06 Andre tilberedte næringsmidler 22 Drikkevarer 22.02 Mineralvann tilsatt sukker 22.04 Vin 22.08 Brennevin og likør Reststoffer/avfall fra næringsmiddelind.; tilberedt 23 dyrefôr 23.01 Mel og pelleter av kjøtt og fisk 23.09 Tilberedte dyrefôr 24 Tobakk 35 Proteiner; modifisert stivelse osv Andre landbruksvarer1 Totalt 2014 168 1 161 963 360 1 844 2 748 5 308 1 577 1 294 1 458 959 1 704 1 384 2 032 1 463 5 398 2 255 2 315 250 1 454 1 600 1 300 3 927 2 510 1 949 637 5 316 4 013 5 476 1 046 2 894 950 2015 172 1 479 1 060 386 1 958 3 058 6 116 1 966 1 640 1 196 708 2 127 1 781 2 224 1 584 6 563 3 199 2 400 267 1 576 1 801 1 401 4 342 2 730 2 107 659 5 949 4 521 5 855 1 149 3 109 959 2016 Endring siste år 175 2% 1 438 -3 % 1 140 8% 417 8% 2 041 4% 3 424 12 % 6 288 3% 1 924 -2 % 1 585 -3 % 999 -16 % 596 -16 % 2 370 11 % 2 024 14 % 2 231 0% 1 603 1% 7 411 13 % 3 286 3% 3 043 27 % 280 5% 1 652 5% 1 852 3% 1 440 3% 4 494 3% 2 807 3% 2 162 3% 671 2% 5 368 -10 % 3 861 -15 % 6 305 8% 1 301 13 % 3 267 5% 872 -9 % 6 003 6 209 6 703 8% 2 517 1 889 2 146 138 169 53 149 2 399 2 101 2 389 135 212 59 144 2 617 2 172 3 001 147 226 62 047 9% 3% 26 % 9% 7% 5% Kilde: SSB 1 Import under kapitlene 13. Skjellakk og gummi osv., 14. Vegetabilske flettematerialer, 29. Sorbitol, 33. Flyktige vegetabilske oljer, 38. Stivelse og sorbitol, 41. Rå huder og skinn, 43. Pelsskinn og varer derav, 50. Silke, 51. Ull, dyrehår og garn, 52. Bomull og 53. Andre vegetabilske tekstilfibre. Generelle tollnedsettelser på storfe bidro til kraftig økning i importen av kjøtt i 2015. Importen gikk noe ned i 2016 grunnet økt innenlandsk produksjon av sau, gris og storfe. Av de største landbruksvarekapitlene i tolltariffen er det importverdien av tobakk som har hatt høyest prosentvis økning. Samtidig har importen målt i mengde gått noe ned. Høyere pris og noe svakere valutakurs forklarer verdioppgangen. Også raps og rybsolje, under kapittel 15 for animalske og 66 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet vegetabilske oljer, har hatt en prosentvis kraftig vekst. Importen økte med over 600 mill. kroner, eller 27 prosent, fra året før. Også målt i mengde har importen av denne varegruppen økt, med en import 16 prosent høyere enn i 2015. Landbruksdirektoratet anslår at av den samlede importen på 7,4 mrd. kroner av varegruppen animalske og vegetabilske oljer, utgjør import av råvarer til fiskefôr nesten 5,2 mrd. kroner. Anslagsvis ble det til sammen importert omkring 1,6 mill. tonn råvarer til fiskefôr i 2016, verdt 13,9 mrd. kroner. 4.1.2 Økt potetimport Tabell 24 viser tall for import av produkter som er viktige i norsk produksjon og såkalte basisvarer. Her er basisvarer definert som varer som ikke går inn under protokoll 3 i EØS avtalen. Målt i mengde var den samlede importen av disse basisvarene tilnærmet uendret fra året før. Målt i verdi økte denne importen med 6,6 prosent. Spesielt økte importen av potet grunnet lave avlinger høsten 2015. Også importen av frukt, bær, grønnsaker og ost økte. Det ble importert noe mindre kjøtt og korn i 2016 enn året før. Importen av bearbeidede landbruksprodukter var også tilnærmet uendret i 2016 sammenlignet med året før. Samtidig økte importverdien av bearbeidede varer fra EU med om lag 8 prosent i 2016. Tabell 24: Import i 2016 fordelt på sentrale varegrupper, samt endringer fra 2015 til 2016. 1 000 tonn og mill. kroner Basisvarer, totalt1 Herav, kjøtt Ost Potet Grønnsaker2 Frukt og bær3 Mengde i 1 000 tonn Endring fra 2016 2015 3 927 1,0 % 30 -6,1 % 11 6,2 % 60 22,9 % 128 1,7 % 353 0,6 % Verdi i mill. kroner Endring fra 2016 2015 42 850 6,6 % 1 714 -1,6 % 774 8,6 % 318 38,6 % 2 439 5,3 % 5 353 7,1 % Korn 411 -15,3 % 999 -16,4 % Bearbeidede varer (prot. 3) 966 0,4 % 19 196 1,3 % 501 5,4 % 13 933 8,1 % - herav handel med EU Kilde: SSB 1Basisvarer er varer som ikke faller under protokoll 3 i EØS-avtalen. Dette er i hovedsak ubearbeidede varer eller mindre bearbeidede varer. 2Import under posisjonene 07.02–07.09 3Import under posisjonene 08.03–08.10 4.1.3 EU er vår viktigste handelspartner I 2016 ble det importert varer fra EU verdt mer enn 40 mrd. kroner, mer enn dobbelt så mye som for 10 år siden. Dette tilsvarte omkring 65 prosent av samlet norsk import av landbruksvarer i 2016. Sverige og Danmark er de to landene Norge importerte mest fra, med en samlet importverdi på 11,3 mrd. kroner. Importen fra Sverige, målt i verdi, har økt de siste årene. Dette skyldes blant annet økt verdi på importen av tobakksvarer, den største importvaren fra Sverige. Den nest største varegruppen som ble Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 67 Landbruksdirektoratet importert fra Sverige var kornprodukter, brød og annet bakverk. Importverdien av denne varegruppen var på nesten 1,3 mrd. kroner i 2016. Av importen fra Danmark er de største varegruppene reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr og animalske og vegetabilske oljer under henholdsvis kapittel 15 og 23 i tolltariffen. Disse to gruppene utgjorde til sammen 2,2, mrd. kroner i 2016. Landbruksdirektoratet har anslått at omkring tre fjerdedeler av denne importen er råvarer til fiskefôr. Danmark er også det landet vi importerer mest sukker fra, omkring 98 500 tonn i 2016. Andre viktige importvarer er ost og kornprodukter, brød og annet bakverk. Tabell 25 viser en oversikt over de ti landene Norge importerte mest fra i 2016 målt i verdi, sammenlignet med tidligere år. Til sammen stod disse landene for 63 prosent av importverdien i 2016. Tabell 25: De ti landene Norge importerte mest landbruksvarer fra i 2016, i mill. kroner Import fra Sverige Danmark Tyskland Nederland Brasil Spania Frankrike Italia Storbritannia Belgia Øvrige land 2005 2 312 2 843 1 596 2 114 1 378 1 486 1 464 1 179 1 139 798 7 259 Importverdi i mill. kroner 2014 2015 5 230 5 537 4 805 5 083 3 677 4 192 3 846 4 208 4 623 5 149 2 862 3 303 2 839 3 119 2 690 3 048 2 294 2 375 1 635 1 635 18 649 21 494 2016 Endring fra 2015 5 809 5% 5 531 9% 4 828 15 % 4 437 5% 3 966 -23 % 3 563 8% 3 406 9% 3 185 4% 2 623 10 % 1 997 22 % 22 702 6% Kilde: SSB Blant de ti landene Norge importerte mest landbruksvarer fra, var det kun Brasil som ikke var EUmedlem. Importverdien fra Brasil falt med 23 prosent fra året før, og endte på nesten 4 mrd. kroner. Varegruppene tilberedte næringsmidler og oljeholdige frø og frukter, herunder soyabønner, dominerte importen fra Brasil. Til sammen utgjorde disse nærmere 3 mrd. kroner i 2016, en nedgang fra året før på 800 mill. kroner. Norge importerte også kaffe fra Brasil til en verdi av nærmere 433 mill. kroner i 2016. I verdi var importen av kaffe 8 prosent lavere enn i 2015, mens målt i mengde økte denne med 2 prosent. Verdensmarkedsprisen på kaffe gikk noe opp i 2016 etter en nedgang året før, noe som isolert skulle indikert en høyere importverdi i 2016. Men samtidig ble den brasilianske valutaen Real betydelig svekket i 2016, noe som gjorde det billigere for Norge å importere kaffe derfra og dermed trakk ned importverdien uten å trekke ned importmengden. 68 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet 4.1.4 80 prosent importeres tollfritt I 2016 ble 81 prosent av landbruksvarene importert tollfritt, jf. Figur 25. Dette tilsvarte for 2016 en import til en verdi av 52,6 mrd. kroner, mens 12,5 mrd. kroner ble importert til en tollsats. Til sammenligning var det i 2015 importert 46,7 mrd. kroner tollfritt og 12,1 mrd. kroner til en tollsats58. 9,4 % 9,8 % Importen av landbruksvarer til Norge skjer hovedsakelig til ordinær toll som angitt i tolltariffen. Det er også en stor del import til nedsatt toll som følge av handelsavtaler med andre land og ordninger for tollnedsettelse som Landbruksdirektoratet administrerer. 80,8 % toll < 2 kr/kg toll >= 2 kr/kg tollfri Figur 25: Andel av landbruksvarer i 2016 som importeres tollfritt, med toll lavere enn 2 kr/kg og med toll lik eller høyere enn 2 kr/kg. Kilde: Landbruksdirektoratet 8 Importverdi (mrd. kroner) 7 6 5 toll >= 2 kr/kg toll < 2 kr/kg tollfri 4 3 2 1 - Tolltariffens kapittel Figur 26: Importverdi av landbruksvarer, fordelt på kapitler, i mrd. kroner Kilde: Landbruksdirektoratet ______ 58 Importtallene er basert på ufiltrert statistikk som vil avvike noe fra de offisielle SSB-tallene. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 69 Landbruksdirektoratet 4.1.5 Import av fôrråvarer og tropiske produkter fra utviklingsland Importen av landbruksvarer har vært jevnt stigende de siste tiårene. Det er først og fremst varer fra EU som står for det meste av økningen, men også fra andre regioner har importen vært stigende, se Figur 27. Importen fra land med tollfritak, såkalte nulltoll-land59, har også steget de siste ti årene, og utgjorde 983 mill. kroner i 2016. Dette tilsvarte omtrent 1,6 prosent av samlet norsk import av landbruksvarer. Figur 27: Import av landbruksvarer fordelt på landgrupper, 2000–2016 Kilde: SSB Etter EU importerer vi mest landbruksvarer fra de utviklingslandene som ikke betegnes som nulltollland. Brasil forblir det utviklingslandet vi importerer mest fra på grunn av den store importen av soyabønner og fôrråvarer. Importen fra Peru er også i stor grad fôrråvarer. Norge importerte landbruksvarer fra disse to landene verdt 5,7 mrd. kroner i 2016. Kina er nummer tre på listen over de landene vi importerer mest fra av utviklingslandene, med en import på nesten 1,5 mrd. kroner i 2016. Importen fra utviklingslandene består for det meste av råvarer til fiskefôr og kraftfôr, samt eksotiske landbruksvarer som vi ikke dyrker i Norge. Av importgruppene som er presentert i Tabell 26, er import av varer på posisjonene 21.06, 15.04, 23.01 og 23.03 hovedsakelig råvarer til fôr. Landbruksdirektoratet har anslått at nesten en tredjedel av fiskefôret Norge importerte i 2016 kom fra utviklingsland. ______ 59 De minst utviklede landene (MUL-landene) nyter full tollfrihet for alle varer, i henhold til General System of Preferences (GSP) 70 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 26: Import av de største varegruppene fra utviklingsland i 2016, rangert etter importverdi per tollposisjon Tollposisjon 2106 1504 0901 2301 1201 0804 0803 2303 0603 0806 Beskrivelse Tilberedte næringsmidler Fett og oljer av fisk Kaffe Mel og pelleter av kjøtt, fisk osv. Soyabønner Dadler, fikener, ananas osv. Bananer Reststoffer fra stivelsesfremstilling o.l. Snittblomster Druer Øvrige varer 2016 Verdi Kvantum Mill. kroner 1 000 tonn 2 154 303 1 388 69 1 079 36 967 67 958 254 602 23 587 84 568 88 457 7 437 16 5 276 402 Endring siste år Verdi Kvantum -28 % -17 % -6 % -13 % -7 % -1 % 48 % 48 % -19 % -21 % 18 % 3% -11 % -1 % 73 % 59 % 3% -3 % 10 % 2% 36 % 30 % Kilde: SSB Tabell 27: Import fra utviklingsland i 2010 og 2014–2016, fordelt på de ti opprinnelseslandene vi importerer mest fra, mill. kroner Import fra Brasil Peru Kina Chile Sør-Afrika India Marokko Tyrkia Thailand Kenya Øvrige land Totalt U-land 2010 3 013 1 227 459 338 174 394 238 2 116 7 958 Importverdi i mill. kroner 2014 2015 4 623 5 149 1 933 1 762 1 221 1 571 629 688 410 435 280 451 292 295 317 442 386 453 357 416 3 244 3 788 13 693 15 451 2016 3 966 1 713 1 487 647 528 512 475 460 450 447 3 787 14 473 Endring fra 2015 -23 % -3 % -5 % -6 % 21 % 13 % 61 % 4% -1 % 7% 0% -6 % Kilde: SSB På listen over de ti største utviklingslandene Norge importerte fra i 2016 var det kun Kenya som var nulltoll-land. Importen herfra har steget betydelig de siste årene, og endte i 2016 på 447 mill. kroner. Det er spesielt roser Norge har importert mye av fra Kenya. I 2016 ble det importert 4 406 tonn roser derfra. Til sammenligning var tilsvarende import i 2010 på 1 841 tonn. En annen viktig vare fra Kenya er kaffe. I 2016 importerte Norge kaffe til en verdi av 72 mill. kroner derfra. Norsk eksport av landbruksvarer økte med 8 prosent fra 2015 I 2016 ble det eksportert landbruksvarer fra Norge verdt 10 mrd. kroner. De siste 20 årene har importen av landbruksvarer økt mye raskere enn eksporten, jf. Figur 24, og verdien av importen til Norge i 2016 var mer enn seks ganger så høy som eksportverdien. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 71 Landbruksdirektoratet Størstedelen av norsk eksport går til EU. I 2016 ble det eksportert landbruksvarer dit verdt 6,5 mrd. kroner, tilsvarende 65 prosent av eksporten. Litt over 5 prosent av eksporten gikk til utviklingsland. Av enkeltland er det Sverige Norge eksporterer mest til. Eksporten dit var på nesten 1,9 mrd. kroner i 2016, en økning på 8 prosent fra 2015. Mer enn en tredjedel av denne eksporten kommer inn under varegruppen for reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr (kap. 23). Det eksporteres også betydelige mengder oljer til Sverige – nesten 12 prosent av eksporten er soyaolje. Andre store eksportartikler er tilberedte næringsmidler, leskedrikker og sjokolade. Etter flere år med økt eksport til Danmark, gikk verdien i 2016 ned med 10 prosent fra året før. Størstedelen av nedgangen forklares med mindre eksport av varer innenfor den største varegruppen, reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr (kap. 23). I tillegg gikk eksportverdien også ned for pelsskinn (kap. 43) og animalske og vegetabilske oljer (kap. 15). Tabell 28: De ti landene Norge eksporterte mest landbruksvarer til i 2016, i mill. kroner Eksport til Sverige Danmark USA Storbritannia Tyskland Finland Nederland Italia Japan Færøyane Øvrige land 2005 1 192 709 560 273 243 401 85 85 81 50 76 Eksportverdi i mill. kroner 2014 2015 1 467 1 716 1 199 1 620 972 1 119 543 629 461 544 570 564 313 329 235 293 459 352 271 148 1 738 1 910 2016 Endring siste år 1 857 8% 1 453 -10 % 1 353 21 % 695 11 % 670 23 % 496 -12 % 356 8% 298 2% 266 -25 % 246 66 % 2 306 21 % Kilde: SSB Utenfor Norden var det USA Norge eksporterte aller mest til i 2016. Ost er den viktigste eksportvaren vi har til det amerikanske markedet. I 2016 ble det eksportert over 6 600 tonn ost dit, til en verdi av 385 mill. kroner. Tilberedte næringsmidler klassifisert under posisjon 21.06 var den nest største varegruppen til USA i 2016, med en eksportverdi på 327 mill. kroner. 4.2.1 Dyrefôr og oljer av fisk viktigste eksportvarer Reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr (kap. 23) utgjorde den største posten på eksportsiden målt i verdi. Kapittel 15, med blant annet soyaolje og fiskeolje på posisjon 15.04 var nest størst, se Tabell 29: 72 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Tabell 29: Eksport av landbruksvarer fordelt på kapitler. De viktigste posisjonene er framhevet under kapitlene. Eksport 2014 – 2016 og endringer siste år. Mill. kroner 01 02 04 05 06 07 08 09 10 11 12 15 Levende dyr Kjøtt Melk og meieriprodukter, egg og honning Animalske produkter ellers Levende planter Poteter og grønnsaker Frukt, bær og nøtter Kaffe, te og krydder Korn Mel Oljeholdige frø og frukter Animalske og vegetabilske oljer 1504 Fett og oljer fra fisk 16 Kjøttprodukter 17 Sukker og sukkervarer 18 Kakao og sjokolade 19 Kornprodukter, bakverk 20 Frukt og grønnsaksprodukter 21 Tilberedte næringsmidler 2106 Tilberedte næringsmidler, annet 22 Drikkevarer 23 Reststoffer/ avfall fra næringsmiddelind: tilberedt dyrefôr 2304 Oljekaker etter soyaoljeutvinning 2309 Tilberedte produkter til dyrefôr 35 Proteiner; modifisert stivelse osv. 41 Rå huder og skinn (unntatt pelsskinn) samt lær 43 Pelsskinn (også kunstig) og varer derav 51 Ull, fine eller grove dyrehår; garn og vevnader av tagl Andre landbruksprodukter1 Totalt 2014 57 223 690 279 13 8 56 47 5 29 19 1 443 888 44 74 254 249 75 1 268 1 182 622 1 763 604 688 144 263 534 52 15 8 228 2015 59 172 761 265 17 8 49 53 3 36 31 1 699 1 062 34 84 252 296 95 1 246 1 154 786 2 257 679 637 129 287 530 60 15 9 225 2016 66 186 773 292 20 23 71 71 4 54 45 1 810 1 095 39 71 273 317 122 1 488 1 388 983 2 456 746 873 72 244 446 53 19 9 997 Endring siste år 10 % 8% 2% 10 % 13 % 180 % 44 % 34 % 68 % 50 % 47 % 7% 3% 17 % -15 % 8% 7% 28 % 19 % 20 % 25 % 9% 10 % 37 % -45 % -15 % -16 % -12 % -14 % 8% Kilde: SSB 1 Eksport under kapitlene 13. Skjellakk og gummi osv., 14. Vegetabilske flettematerialer, 24. Tobakk, 29. Sorbitol, 33. Flyktige vegetabilske oljer, 38. Stivelse og sorbitol, 50. Silke, 52. Bomull og 53. Andre vegetabilske tekstilfibre. Målt i verdi har norsk eksport av landbruksvarer det siste tiåret økt med gjennomsnittlig 7 prosent hvert år. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 73 Landbruksdirektoratet 12,0 10,0 Mrd. kr 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2000 2002 2004 EU 2006 Andre u-land 2008 Andre i-land 2010 2012 2014 2016 Nulltoll-land Figur 28: Eksport av landbruksvarer fordelt på landgrupper, 2000–2015 Kilde: SSB Høy grad av selvforsyning for meieriprodukter, kjøtt og egg Selvforsyningsgraden gir et bilde på hvor mye av det vi spiser som er norskprodusert og hvor mye som implisitt blir importert. Vi baserer oss her på Helsedirektoratets definisjon av begrepet, se tekstboks. Foreløpige tall fra NIBIO60 viser at selvforsyningsgraden, eller norskandelen, målt på energibasis (TJ) var på 48,6 prosent i 2016. Dekningsgraden, som inkluderer eksport, var på 88,8 prosent. Begge beregningene inkluderer fisk. Ser man bort fra fisk (innen både norsk produksjon og handel) ble selvforsyningsgraden 48 prosent, og dekningsgraden 51,2 prosent. Figur 29 viser gjennomsnittet av disse i perioden 2014 til 2016. ______ 60 74 Norsk institutt for bioøkonomi Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Tallene blir vesentlig høyere dersom vi måler selvforsyningsgraden ut fra mengde (mill. kg). Da var selvforsyningsgraden 57,6 prosent, og 56,7 prosent eksklusiv fisk i 2016. Dekningsgraden var på hele 128,6 prosent inklusiv fisk, men 58,8 prosent dersom vi ikke regner med fisk. Dette avviket illustrerer hvor store mengder fisk Norge eksporterer. Norsk produksjon av meieriprodukter, kjøtt og egg dekker stort sett forbruket. For å dekke forbruket av korn som mel, poteter, grønnsaker og frukt, er vi i langt høyere grad avhengig av import. For de varegruppene hvor vi har stor norsk produksjon, bidrar tollvernet til å sikre avsetningen av de norske varene. Selvforsyningsgrad defineres som andelen norskproduserte matvarer på energibasis (TJ). Dvs. hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer som kommer fra norsk produksjon i en spesifikt angitt periode/år. Inkluderes eksporten får man dekningsgraden.1 Et lands selvforsyningsevne er evnen til å dekke matvarebehovet med norsk produksjon. Denne vil være større enn selvforsyningsgraden og dekningsgraden. I krisesituasjoner vil forbruket kunne legges om til større andel planteproduksjoner (dyrking legges om fra fôr til planteprodukter). Også importen av fôr og andre innsatsfaktorer påvirker selvforsyningsevnen. Videre vil man ved krisesituasjon kunne senke kvalitetskrav m.m.2 Selvforsyningen av poteter og korn som mel varierer en god del fra år til år, noe som viser at norskandelene er avhengige av de årlige 1Selvforsyningsgraden =(forbrukavlingene. Selvforsyningsgraden for begge disse kategoriene gikk nedover frem mot import)/forbruk*100 Dekningsgraden = (forbruk+ 2012, men har så tatt seg noe opp igjen. eksport-import)/forbruk*100 Samme utvikling gjelder for norskandelen av 2Helsedirektoratet (2015): Utvikling i norsk forbruket av grønnsaker. Som vist i Figur 30 har selvforsyningsgraden for ost også vist en kosthold. Matforsyningsstatistikk og svak nedgang i perioden 1999–2016, og endte forbruksundersøkelser. i 2016 opp på 87 prosent. Kjøtt viser også samme tendens som ost, men ikke like stor reduksjon. For yoghurt har selvforsyningsgraden gått fra nærmere 100 prosent i år 2000 til 84 prosent i dag. Norskandelen i fôret For å produsere animalske produkter (kjøtt, egg og melk) er Norge avhengig av import av fôrråvarer. NIBIO har beregnet andelen animalske produkter produsert i norsk jordbruk på norsk fôr. I 2015 viser anslagene en andel på 42 prosent. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra året før. Det norske kraftfôrmarkedet er nærmere omtalt i Landbruksdirektoratets Markedsrapport 2016. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 75 Landbruksdirektoratet Figur 29: Selvforsyningsgrad og dekningsgrad av sentrale landbruksvarer, målt på energibasis (TJ), gj.sn. av 2014–2016. Kilde: NIBIO. Grunnlag til Helsedirektoratets matforsyningsstatistikk. 2015 og 2016 er foreløpige tall. Figur 30: Endring i selvforsyningsgrad, målt på energibasis (TJ), totalt og for noen viktige varer, 1999–2016 Kilde: NIBIO. Grunnlag til Helsedirektoratets matforsyningsstatistikk. 2015 og 2016 er foreløpige tall. 76 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet Mindre grensehandel i 2016 Ifølge estimerte tall fra SSB, økte verdien av varene vi kjøper på dagsturer61 utenfor Norges grenser med 66 prosent fra 2004 til 2015. I 2016 snudde imidlertid utviklingen, jf. Figur 31. Fra 4. kvartal 2015 og til og med 3. kvartal 2016 ble verdien av grensehandelen redusert med 1,1 mill. kroner, noe som utgjør 8 prosent, sammenlignet med forrige firekvartalsperiode. 16 000 9 14 000 8 12 000 7 6 10 000 5 8 000 4 6 000 3 4 000 2 2 000 1 0 0 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. Antall dagsturer, mill. Mill. kr Antallet dagsturer gikk i samme periode ned med 7 prosent. Dette kan blant annet skyldes at den svenske krona styrket seg mot den norske gjennom året, noe som økte kostnadene ved å handle i Sverige. Over 90 prosent av grensehandelen foregår i Sverige, og i 2015 gikk om lag halvparten av alle dagsturer over grensa til Strömstad. antall dagsturer per år Figur 31: Kvartalsvis verdi av grensehandel og antall dagsturer per år, 1.kv. 2007-3. kv. 2016 Kilde: SSB. Tallene er basert på telefonintervjuer. De årlige tallene er sikrere enn de kvartalsvise tallene. Selv om valutakursen påvirker kostnaden ved å handle i Sverige, er mange næringsmidler fortsatt betydelig billigere i Sverige, hovedsakelig på grunn av tollsatser og avgifter på disse produktene i Norge. Forskjellen er størst på varer som alkohol, brus og meieriprodukter, i tillegg til tobakk. ______ 61 Tallene er basert på telefonintervjuer hvor et utvalg blir spurt om handel i forbindelse med dagsturer til utlandet. Verdien av handel på turer med overnatting er ikke inkludert i statistikken. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 77 Landbruksdirektoratet Vedlegg 1 - Norges landbruksrelaterte handelsavtaler Tabell 30: Norges landbruksrelaterte handelsavtaler og ikrafttredelsestidspunkt Handelsavtalepart/avtale Albania Bosnia-Hercegovina Canada Chile Colombia Costa Rica EU (artikkel 19 / protokoll 3) EFTA-konvensjonen Egypt EØS-avtalen Færøyene Grønland Guatemala Ikrafttredelsestidspunkt 1. august 2011 1. januar 2015 1. juli 2009 1. desember 2004 1. september 2014 19. august 2014 1. juli 2003 / 1. januar 2003 3. mai 1960 1. august 2007 1. januar 1994 1. juli 1993 1. mai 1985 forventet ikrafttredelse 2016 Gulfstatene (Tollunion bestående av De Arabiske Emirater, Bahrain, SaudiArabia, Oman, Qatar og Kuwait) Hong Kong Israel Jordan Libanon Makedonia Marokko Mexico Montenegro Palestina Panama Peru Serbia Singapore Sør-Korea Sørafrikansk tollunion (SACU) Tunisia Tyrkia Ukraina WTO 78 1. juli 2014 1. november 2012 1. januar 1993 1. september 2002 1. januar 2007 1. mai 2002 1. desember 1999 1. juli 2001 1. november 2012 1. juli 1999 19. august 2014 1. juli 2012 1. juli 2011 1. januar 2003 1. september 2006 1. mai 2008 1. august 2005 1. april 1992 1. juni 2012 1. januar 1995 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Landbruksdirektoratet 2 - Kvoter for import av landbruksvarer til Norge Tabell 31: Tollkvoter og kvoter for varer til utenlands bearbeiding, 2016 Varenummer Produkt (importområde i parentes, og evt begrenset periode for kvota) Kjøtt og egg 01.01.2100/.2902/.2908 Islandshest (Island) Kvote i tonn (om ikke annet er nevnt) 200 stk. 02.01, 02.02 Storfekjøtt (NA/BW) 500 kap. 2 og kap. 16 Kjøtt til messer (WTO) 35 02.01.1000/.2001/.2002/.2003/ .2004/ 02.02.1000/.2001/ .2002/.2003/.2004 Storfekjøtt (WTO) 02.01.1000/2001/2002/2003/2004/02.1000/ 2001/2002/2003/2004 1 084 Storfekjøtt (EU) 900 02.03.2101 Svinekjøtt (WTO) 1 381 02.03.1101/2101 02.04.1000/2100/2200/3000/4100/4200/43 00/5000 Svinekjøtt (EU) 600 Småfekjøtt (WTO) 206 Sauekjøtt (Island) 600 Lever av svin (EU) 350 Kjøtt av fjærfe (EU) 800 Hønsekjøtt (WTO) 221 Kalkunkjøtt (WTO) 221 Ender, gjess mm. (WTO) 221 Andebryst (EU) 100 Kjøtt av annet vilt (WTO) 250 Elgkjøtt (WTO) 100 Kjøtt av hjort (WTO) 200 Skinke av svin (EU) 400 02.04.1000/2100/3000 02.06.4100 02.07.1100/1200/2400/2500 02.07.1200 02.07.2500 02.07.4200 02.07.4401 02.03.1109/.1209/.1909/.2109/.2209/.2909 02.08.1000/.9030/.9094/ ex. 9099 02.08.9043/44/45 02.08.9046/47/48 02.10.1101 02.10.2000 Tørket storfekjøtt (EFTA) 04.07.1100/2100 Ex 04.07.9000 Hønseegg (EU) 10 290 04.07.2100 Hønseegg (WTO) 1 295 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 79 Landbruksdirektoratet Varenummer 16.01.0000 Produkt (importområde i parentes, og evt begrenset periode for kvota) Pølser (EU) Kvote i tonn (om ikke annet er nevnt) 400 16.01.0000 Pølser (EFTA) 10 Kalkunrull (WTO) 20 Herm. skinke (GSP) 150 Bacon crisp (EU) 350 Kjøttboller (EU) 200 Corned beef (GSP) 200 Smør (WTO) 575 16.02.3101 ex 16.02.4100 16.02.4910 16.02.5001 ex 16.02.5009 Meieri 04.05.1000 04.06 Ost (EU) 4 500 Ost (EU) 2 700 04.06 04.06 Ost (EFTA) 200 Blomster og planter 06.02.1021/.1024 ex 06.02.9043 06.02.9044 Stiklinger uten rot til bruk i gartnerier 2 mill. kroner Blomstrende potteplanter 8 mill. kroner 06.02.9031 Grønne potteplanter 4 mill. kroner 06.02.9091 Gress på rull 4 mill. kroner Frukt og grønt 07.01.9022 Ex. 07.01.9028 Poteter (EU), 1.4-14.5 2 500 Poteter (Egypt), 1.12-14.5 1 310 07.04.9013/9020 Hvitkål (WTO) 134 Rødkål (WTO) 134 Issalat (EU) 1.3-30.11 600 Issalat (EU) 1.3-30.05 400 07.04.9040 07.05.1112/1122 07.05.1112/1119 07.08.1000 Erter (Egypt) 60 07.12.9011 Tørkede poteter (EU) 300 08.08.1011 Epler (WTO), 1.5-30.11 8 000 Epler (EU), 1.5-31.7 2 000 08.08.1011 08.08.3020 Pærer (WTO), 11.8-30.11 80 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 250 Landbruksdirektoratet Varenummer 08.10.1023/1024 Produkt (importområde i parentes, og evt begrenset periode for kvota) Kvote i tonn (om ikke annet er nevnt) Jordbær (EU), 9.6-9.9 300 08.11.1000 Jordbær konserves (nasjonal) 1 700 Jordbær konserves (EU) 2 200 08.11.1000 08.11.2019/2091 Bringebær konserves (nasjonal) 750 08.11.2019/2091 Bringebær konserves (EU) 950 08.11.2019/2093 20.09.8020/8919 Solbær/-konsentrat 340 08.12.1000 Kirsebær (EU) 100 20.05.2091 Poteter, halvfabrikata til framstilling av snacks (EU) 20.05.4003/.4009 ex. 20.05.5901 Hermetiske erter, snittebønner og brekkbønner (GSP) 350 Ex. 20.05.9908 Hermetiske grønnsaksblandinger (GSP) 150 20.09.7900 Konsentrert eplesaft, til industriformål (EFTA) 400 20.09.7100/.7900 Eplesaft, også konsentrert, til industriformål (EU) Ex. 20.09.8999 Blåbærkonsentrat (EU) 3 000 3 300 200 Korn, kraftfôrråvarer, frø o.l. 10.01.1900 10.01.1900 Durumhvete til pastaproduksjon (EU) Durumhvete til pastaproduksjon (Canada og Ukraina) 5 000 Ex. 10.02.1000 Høstrug, til såformål (EU) 10.05.9010 Mais, til dyrefôr (EU) 10 000 11.03.1310 Maisgrits, til dyrefôr (EU) 10 000 10.01.1900/9900, 10.02.9000, 10.08.4000/5000/6000/9000 Matkorn 2015–2016 162 000 07.13.1001, 10.01.9900, 10.02.9000, 10.03.9000, 10.04.9000. 10.05.9010, 10.07.9010, 11.03.1310, 12.14.1000, 15.20.0010, 17.03.1010/9010, 23.02.1010/3000/4090, 23.03.2010 Kraftfôrråvarer 2015–2016 205 000 12.01.9010, 12.05.1010/9010 Oljefrø 2015–2016 12.09.2300 Svingelfrø (EU) 12.09.2300 Svingelfrø til plenformål (EU) 10 000 1 000 10 000 75 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 400 81 Landbruksdirektoratet Kvote i tonn (om ikke annet er nevnt) Varenummer Produkt (importområde i parentes, og evt begrenset periode for kvota) 12.09.2400 Engrappfrø (EU) 12.09.2400 Engrappfrø til plenformål (EU) 200 12.09.2500 Raigrasfrø (EU) 700 12.14.9091 Høy (EU) 12.14.9091 Høy (Andre land enn EU) 500 17.03.1010/9010 Melasse til dyrefôr (GSP) 40 000 50 35 000 Annet 04.09.0000 Honning (GSP) 192 05.11.9911 Blodpulver (EU) 350 Levende rein til slakt og kjøtt av rein, hele og halve skrotter, 1.10-30.6 200 Kvoter for utenlands bearbeiding (UB) 01.06.1910/02.08.9021 Kap. 02 UB kjøtt 1 08062 UB kjøtt 5 52063 UB meieri (ex kap 4) 3 12064 Kap. 16 (16.01, 16.02) Kap. 04 ______ 62 Over 3 år (2014, 2015 og 2016) 63 Over 3 år (2014, 2015 og 2016) 64 Over 3 år (2014, 2015 og 2016) 82 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 78 60 60 00 E-POST: postmottak@landbruksdirektoratet.no LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta www.landbruksdirektoratet.no
© Copyright 2024