1. No category

2/2011
T idsskrift for figur teater
Ånd i Hanske
TEMA:
Figurteater i Norden
Årgang 29
Ånd i Hanske
3
Unimas leder
Dukketeater vs Figurteater
T EMA :
F I G U R T EAT ER
I N O RDEN
4
5
R e da k tø r - l e d e r
Hungersnød?
30
Knut Alfsen
Copenhagen Puppet
Festival + Masterclass +
Symposium
De nordiske UNIMAorganisasjonene
ANNET
41
Christina Peel
Om dukketeater på Miniøya
34
42
D e b att
Ida Hamre
Hygge og uhygge i
animationsteatret
debatt
Knut Alfsen
Ukrutt forgår ikke så lett!
25
37
Kenneth Dean
Få henda på de
nordiske penga!
Ida Tjalve
Festival på Bornholm
Karen Høie
Kulturproduksjoner og
Teatr Groteska
20
Tordis Ødbehr
Kattas nordiske dukkehjem
44
46
28
Anmeldelse
Heidi Kristiansen
Dickie Dick Dickens
Svein Gundersen
Ny videreutdanning
i Danmark
48
Anmeldelse
Jaap den Hertog
Be good to the Always
50
Not i s e r og
s m å s toff
TEMA:
Figurteater i Norden
3
Dukketeater vs Figurteater
Kenneth Dean
er nestleder i
UNIMA – Norge
For å presentere meg selv: Jeg er en instruktør som bruker forskjellige
teatrale virkemidler i mine forestillinger – veldig ofte figurer – for å
uttrykke forestillingenes innhold.
Etter hvert har jeg blitt mer og mer interessert i figurteaterets muligheter
for symbolsk og ikke-realistisk formidling, slik at jeg nå jobber oftere og
oftere med figurer i mine forestillinger.
Jeg må bare bekjenne at jeg, i min tid som leder for Figurteateret i
Nordland (den gang Nordland Dukketeaterverksted), stod i bresjen for
at begrepet «Dukketeater» skulle byttes ut med begrepet «Figurteater».
Jeg hadde full forståelse for at noe av magien bak begrepet
«Dukketeater» gikk tapt i overgangen, men også en sterk overbevisning
om at teater som benyttet seg av figurer i formidlingen, ikke bare skulle
rettes mot de som var opptatt av «dukker» (i publikums bevissthet
veldig ofte barn). Dukketeater var et begrep som låste oss, i de flestes
assosiasjoner, med teater som rettet seg mot barn.
Ånd i hanske
ISSN 0800-2479
Redaksjon
Ansvarlig redaktør
Hedda Fredly
heddaplix@hotmail.com
+47 976 66 361
Redaksjonsmedlemmer:
Lise Hovik
lise@dramaturgi.no
Viktorija Rudyte
viktorijarudyte@hotmail.com
Mona Wiig
m.wiig@c2i.net
Utgiver:
UNIMA-Norge,
forening for figurteater.
Årsabbonement kr 250,–
Løssalgspris kr 70,–
Bankkonto
1607 55 74294.
Foto forside fra forestillingen
Hunger av TinkerTing/Pickled
Image/Figurteatret i Nordland
(Foto: Charles Abbot)
Foto bakside fra
Wakka Wakkas forestilling
Altfor mange kaniner
For meg er figurteater en sterk teaterform som retter seg mot barn eller
voksne avhenging av stykkets innhold, ikke av stykkets form.
Figurteater kan være like aktuelt for voksne som for barn – og kan av og
til bidra til å frigjøre de voksnes fastlåste oppfatninger av virkeligheten,
slik at nye ideer får innpass.
For barn har nye ideer alltid innpass. De kan tilnærmes med alle former
for teater. Og det skal vi alle være lykkelige for. Men at «dukke»teater
til enhver tid identifiseres med «dukker», altså en barneleke – det må vi
komme bort fra!
På engelsk finnes to begreper:
«dolls» – som betyr dukker (til å leke med)
og «puppets» – som er et teatralt virkemiddel for såvel barn
som voksne.
På norsk søker vi nå å skille mellom «dukker», som barn leker med,
og «figurer», som brukes i kunstneriske uttrykk som kan gjelde voksne
såvel som barn.
Derfor heter UNIMAs toårige festival, som er en feiring av det ypperste
av norsk figurteaterkunst, Teaterfestivalen Fri Figur! Vi gleder oss til å
få se det beste av norsk figurteater i festivalen i 2012.
Trykk
Prinfo Unique
Form
Eller med a
U NIMA s l e d e r
Hungersnød?
4
Hedda Fredly
Ansvarlig redaktør
Framsidefotoet til denne utgaven av Ånd i hanske er fra Tinker Ting,
Pickled Image og Figurteateret i Nordlands forestilling Hunger.
I forestillinga, som er skapt etter inspirasjon av Knut Hamsuns roman
Sult, pålegger en forfatter pålegger seg selv et «sulteeksperiment»
som medisin mot skrivesperre.
En rask spørreundersøkelse til alle de nordiske UNIMA-styrene om forholdene for figurteater i deres respektive land (se sidene 5-19), avslører,
ikke overraskende, at de fleste operer med begrensede budsjetter. Det
ser likevel ikke ut til at dette «sulteksperimentet» hindrer kreativiteten
for mye. Det er svært aktive figurteatermiljøer i hele Norden.
Men – det er jo en kjent sak at figurteatret er et marginalisert felt i
forhold til andre kunstretninger og kunstfag. Det kan være mye å hente
på tverrnordiske samarbeidsprosjekter og erfaringsutvekslinger.
Alle de nordiske styrene ønsker seg flere møtepunkter som festivaler,
symposier og utdanninger, og alle er positive til utviklingen av et
fellesnordisk tidsskrift. Sistnevnte skal i alle fall undertegnede jobbe
videre for. Målet er at alle profesjonelle figurteaterfolk skal ha mulighet
til å forbedre sine ferdigheter, utvide sitt nettverk, og bli inspirert av
hverandres arbeid. Kanskje kan man undersøke mulighetene for et
spesielt «nordisk uttrykk». Men viktigst: Nordiske samarbeidsprosjekter
øker publikumspotensialet og ressursene til hvert enkelt prosjekt. Slik vil
engasjementet og oppmerksomheten rundt figurteater som kunstform
også øke.
I dette temanummeret presenterer vi en rekke eksempler på nordiske
treffpunkter, blant annet Copenhagen Puppet Festival, den nye videreutdanningen i Odsherred, Bornholms Dukketeaterfestival, Showcase
of Finnish puppetry, The International Barents Puppet Theatre Festival
(hvor det skal være et eget nordisk treff), med mer. Men det er altså
potensial for mange flere.
Internasjonalt legges det merke til den spennende utviklingen som skjer
i nordisk figurteater, rapporterer Knut Alfsen fra eksekutivkomiteen for
internasjonale UNIMA (side 43). La oss fortsette å jobbe sammen for å
styrke figurteatret i Norden! Det er ingen grunn til å la «sulteksperimentet» ta knekken på viljen.
l e d e r – r e da k tø r e n
5
TEMA:
Figurteater i Norden
I forbindelse med det nordiske
temanummeret har vi stilt de
samme spørsmålene til de
nordiske UNIMA-styrene om
forholdene for figur­teater i
deres respektive land.
Prisbelønt
forestilling:
Lillith er Astrid Kjær
Jensens midtvejs
forestilling (Vordiplom)
på 2. studieår af studiet
»Dukkerspillerkunst«
på Hochschule für
Schauspielkunst,
Ernst Busch, Berlin
(Foto: Michael Herbst)
7
UNIMA
Danmark
Kan du beskrive ditt lands
UNIMA-organisasjon?
UNIMA Danmark har
over 100 medlemmer.
Foreningen blev
grundlagt i 1983.
Kontingentet er p.t.:
500 kr. for teatre
og institutioner
300 kr. for enkeltmedlemmer – dog:
100 kr. for studerende.
Denne del af det
samlede budget bruges
primært til nationale
aktiviteter.
»Det ville være
ønskværdigt hvis
udveksling og
fagligt sammenspil mellem de
forskellige faggrupper kunne
etableres på
ligeværdige
vilkår.«
Statstilskud: 35.000,– kr.
Statstilskuddet må kun
bruges til internationale
teaterrelaterede aktiviteter.
Det er et meget begrænset
budget, og det betyder
også at antallet af støttemuligheder og tiltag er få.
Unima Danmark holder
til på Odsherred
Teaterskole, Sjælland.
www.unima.dk
Bestyrelsen
består af
Formand:
Hans Hartvich-Madsen
Leder af dukke og animationsafdelingen for Scenekunstens Udviklingscenter.
Medlem af UNIMAs
Professional Training
Commission and The
European Commission.
hans.hartvich.madsen@
gmail.com
Næstformand:
Morten Aagaard Borg
Kunstnerisk leder af
Teatergruppen Talent-1,
skuespiller og dukkefører.
morten@unima.dk
UNIMA rådsmedlem
for 2008–2012:
Martin Elung
Rektor for Scenekunstens Udviklingscenter,
Odsherred Teaterskole.
martin@otcenter.dk
UNIMA Rådsmedlem
2004–2012:
Ida Hamre
medlem af UNIMAs
Commission of research
and Commission of
education, environment
and therapie.
ida.hamre@mail.dk
www.fagforfatter.dk
UNIMA rådsmedlem
for 2008–2012:
Sif Jessen Hymøller
sifpif@hotmail.com
Blad redaktør:
Astrid Kjær Jensen
Dukkefører.
astridkjaer@hotmail.com
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
Kasserer, WEB Master:
Sune Aske Jørgensen
Senior Information
Analyst på Coloplast
(Civilingeniør elektro,
M.Sc.E.E).
saj@unima.dk
Bestyrelsesmedlem:
Anne Elisabeth
Østergaard
anneostergaard@forum.dk
Bestyrelsesmedlem:
Stine Pagh
stineqpagh@hotmail.com
Suppleant:
Jette Klit
Nationalmuseet.
jette.klit@natmus.dk
Suppeleant:
Barnaby Stig Swann
Pedersen
bpeder@kff.kk.dk
Hva er det viktigste
satsingsområdet for
UNIMA i ditt land?
I vore vedtægter står der
følgende:
UNIMA Danmarks formål
er at fremme dukke- og
animationsteater i videste
forstand. Dette opnås
således:
– ved at opfordre til
udveksling mellem dukkeog figurspillere fra alle
lande og verdensdele
8
gennem alle tilgængelige
kommunikationskanaler;
– ved at organisere kongresser, konferencer,
festivaler, udstillinger og
konkurrencer, eller ved
at yde støtte gennem
UNIMA Danmark;
– ved at bistå foreningens
medlemmer i at varetage
de demokratiske faglige,
økonomiske eller juridiske
interesser, der måtte have
forbindelse til udøvelsen
af deres fag, typisk gennem anbefalinger eller
forslag til de relevante
autoriteter;
– ved at opfordre til professionelle uddannelser;
– ved at udvide den
historiske, teoretiske og
videnskabelig forskning;
– ved at holde traditioner
i hævd, samt at opfordre
til fornyelse inden for
dukke- og animationskunsten;
– ved at foreslå dukkeog animationsteater
som et middel til etisk
og æstetisk læring og
dannelse;
– ved at samarbejde med
beslægtede internationale
organisationer.
Hvert år vedtages på
generalforsamlingen et
arbejdsprogram. Dette
er mere udførligt end det
ovenforstående udsnit
af vedtægterne.
Af væsentligste nyere
begivenheder bør nævnes
Downstairs Puppet
Cabaret, der bliver afholdt
i Købehavn og Århus
6 gange om året samt den
binære nye Copenhagen
Puppet Festival.
Hvordan vil du beskrive
statusen til figurteaterkunsten i ditt land?
Dukke- og animationsområdet er i Danmark inde i
en rivende udvikling. Mere
end 45 teatre lever i større
eller mindre grad af dukkeog animationsdisciplinerne,
ligesom disciplinerne hvert
år integreres i en række
små og store forestillinger
på institutionsteatrene. Der
er derfor behov for forløb
som kvalificerer professionelle scenekunstnere til
at arbejde med dukke- og
animationsområdet på videregående niveauer.
Finnes det etablerte
utdanningsmuligheter innen
figurteater i ditt land?
Der findes ingen grunduddannelse på nuværende tidspunkt. De eneste
grunduddannelser der har
eksisteret i Danmark er den
18 måneder lange Dukkemagergrunduddannelsen,
der eksisterede fra 1995–
2000 i Hanstholm og i
nogle år en to års dukke/
pædagog uddannelse ved
pædagogseminariet i
Thisted – begge i Thy.
På Scenekunstens
Udviklingscenter i
Odsherred startes fra
efteråret 2011 en deltids
2 års efteruddannelse i
dukke og animationsteater.
Hvordan er din organisasjons økonomiske
situasjon? Får dere støtte
fra noen instanser?
Som tidligere nævnt modtager UNIMA Danmark
35.000,– kr. i de sidste 12 år
årligt fra Statens Kunstråds
Scenekunstudvalg. Statens
Kunstråd er en del af det
Danske Kulturministerium.
Hva er forholdet mellom
amatører og profesjonelle
figurteaterkunstnere i ditt
land? Og mellom kunstnere
og pedagoger?
Et væsentligt nyt tiltag er
som før nævnt »Downstairs
Puppet Cabaret« i København, der lægger op til at
amatører og professionelle
– og dem i grænseområdet
– fremviser kortere eksperimenter med kunstarten for
hinanden. Denne udveksling
og diskussion har været en
stor succes og tiltrækker
også et stort publikum.
Set ud fra en bredere
synsvinkel forsøger UNIMA
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
Danmark at arrangere
kurser og aktiviteter for alle
de typer af faggrupper, der
er repræsenteret i samtlige
af UNIMAs internationale
kommissioner. Antallet af
denne type af aktiviteter for
diverse faggrupper er dog
afhængig af, om der er en
repræsentant i bestyrelsen
i Danmark for den omtalte
faggruppe.
På baggrund af de oven
for nævnte tiltag og aktiviteter og på grund af bestyrelsens brede fagmæssige
sammensætning er forholdet mellem de forskellige
faggrupper i foreningen i
konstant udvikling.
Det ville selvfølgelig være
ønskværdigt hvis udveksling
og fagligt sammenspil både
på uddannelsesniveau og
efteruddannelsesniveau
mellem de forskellige faggrupper kunne etableres på
ligeværdige vilkår. Dog vil
dette formodentlig aldrig
ske i forhold til scenekunsten, da der er tale om at
Kulturministeriet er et meget
lille ministerium i forhold til
de andre ministerier, og at
scenekunstens primære udtryk knytter sig til de svært
håndterlige begreber så
som »kunst« og »kunstneriske udtryk«. Begreber der
hele tiden er i indholdsmæssig udvikling på grund af en
9
konstant samfundsudvikling,
men også hele tiden forsøges omklaret og sat i bås af
det samme samfund.
På trods af dette er det
dog udelukkende scenekunsten, der i UNIMA Danmark
har modtaget årlig tilskud,
men vi forsøger at få ændret dette, da ville medfører
en stigning af aktiviteterne
inden for flere af de nævnte
fagområder.
Trenger det nordiske figurteatermiljøet flere faglige
møtepunkter? Hvordan
burde disse tilrettelegges?
Efter at krisen kom for et
par år siden har der på
Nordisk/Baltisk plan været
en meget stor tilbagegang i
antallet af fælles møder og
fælles aktiviteter. Dette er
meget beklageligt.
På Nordisk plan har vi dog
formået at holde sammen
bl.a. andet takket været
The Baltic Sea Puppet Theatre Festival. Det næste fælles nordiske møde vil blive
i slutningen af juni i Saint
Petersburg i forbindelse
med Kukart festivalen i Saint
Petersburg, der i år også
vil indeholde The Baltic Sea
Puppet Theatre Festival.
Det ville være ønskværdigt
hvis vi kunne få etableret
møder på andre niveauer
og i andre fagmæssige
sammenhæng.
Har dere noen tanker rundt
en eventuell oppstart av et
felles nordisk tidsskrift?
Vi ville med glæde deltage i
et fælles nordisk tidsskriftsprojekt, men må dog være
opmærksomme på det økonomiske aspekt. Vi er lige i
denne sæson gået over til
at udsende medlemsbladet
som et elektronisk tidsskrift. Dette er sket af flere
grunde, og en af dem har
været for at spare portoudgifter.
Der er dog mulighed for at
søge om støtte til udgivelse
af tidsskrifter, dette har indtil videre ikke været prøvet.
Vi venter i spænding på
yderligere informationer
om det fælles nye nordiske
UNIMA tidsskrift.
Dog er der her udelukkende
tale om et fælles nordisk/
baltisk formandsmøde.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
DA LILLE MADSENS
HUS BLÆSTE VÆK:
Jakob Martin Strids bog
bliver for første gang
til teater for de mindste
på Det lille Teater,
København.
(Foto Bjarne Stæhr)
10
UNIMA
FINLAND
“Ten years of
professional
education in
Finland can be
seen on the
stage today.
It is affecting
on the quantity
and quality.”
Into the public:
The director of JohnEleanor, Merja Pöyhönen,
was awarded by Kritiikin
Kannukset, which is a very
special acknowledgement
of the Finnish reviewers
given to young talents.
This award was quite
remarkable as it brought
puppet theatre to publicity.
(Photo: Milla Järvipetäjä)
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
11
Can you please
briefly describe your
organization's work?
UNIMA Finland celebrated
its 25th anniversary in 2009
while Finnish puppetry was
celebrating its 100th anniversary. The main events
were Finnish Puppetry
Showcases in Helsinki and
in Oulu and a large puppet
exhibition Invisible hand in
Theatre Museum in Helsinki.
Unima Finland was
founded February 11, 1984.
February 11 has proclaimed
the Day of Finnish Puppetry
and it is celebrated with
the Message for National
Puppetry Day, and also
Puppetry Award of the
Year is given. Actress Satu
Paavola was awarded this
year of her performance for
adults, 3D – Dirty, Difficult
and Dangerous.
There are approximately
180 members in Finland:
148 individual members,
7 student members,
15 honorary members and
10 theatres.
President of Unima
Finland is Ms. Teija
Muurinen, Puppeteer,
Puppet Theatre Centre
Buoy, Helsinki.
Board members:
Ms. Marja Susi,
Programme Manager,
Turku Arts Academy.
Performing Arts, Turku
Ms. Kati-Aurora Kuuskoski,
Puppeteer, Oulu
Mr. Riku Laakkonen,
Puppeteer/Director, Akaa
Mr. Timo Väntsi, Puppeteer
and Editor of Nukketeatterimagazine, Turku
Ms. Johanna Uusiranta,
secretary, Oulu
What is the most important
focus area for UNIMA in
your country? How would
you describe the state of
the art of puppet theater in
your country?
Unima Finland is promoting
the puppet theatre in many
ways. The biggest effort
lately has been to organize
a festival called the Showcase of Finnish puppetry
since 2007. The Showcase
in Helsinki in March 2011
was a great success.
There were performances,
a puppet exhibition, workshops and an international
seminar of Finnish puppetry.
During the weekend there
were five performances for
the youth and adults and
6 shows for children and
families. General interest
on puppetry as an artform
has been growing and
Finland's main newspaper
Helsingin Sanomat published two half-page articles
on puppetry.
HOX Company is based on
medieval records. Puppeteer Timo Väntsi wrote the
script in association with
researcher Tom Linkinen.
Current trend in puppetry
in Finland seemes to be
that many new groups have
been founded and puppeteers have also made their
local centres and coalitions
such as Puppet Theatre
Center Buoy in Helsinki,
Puppet Studio and TIP –
connection in Turku.
John Eleanor is a part of
European Culture Capital
Year 2011 programme in
Turku. Puppet theatre has a
strong role as a part of the
programme year 2011. In
Autumn 2011 Russian AKHE
group is going to make a
production Abduction of
Europe together with Turku
Arts Academy students and
TIP –connection. Also many
other groups from Turku
such as Sixfingers Theatre,
Teatteri Sudenenne and
Kuuma Ankanpoikanen
make own shows and
workshops as a part of
the Cultural Capital
programme.
During 2010–2011 some
successful plays for adults
that have gained a lot of
positive attention and wider
audience have been made:
3D – Dirty, Difficult and
Dangerous is a black
comedy of our demand for
instant pleasure. The prize
is higher than we can
imagine …
John-Eleanor, a play about
a cross-dresser who lived
in the middle ages in
London. The court records
reveal the story of John
Rykener, caught performing
a sexual act with another
man – in exchange for
money. The performance
by puppet theatre group
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
The director of John-Eleanor, Merja Pöyhönen, was
awarded by Kritiikin Kannukset, which is very special
acknowledgement of the
Finnish reviewers given to
young talents. This award
was quite remarkable as it
brought puppet theatre to
publicity.
Joutsenpoika Jykserge
(Swanboy Jykserge), was
12
awarded for the first prize
at Finnish-Ugrian Theatre
Festival in the Republic of
Mari-El in Russia in 2010.
The play was directed by
Oili Sadeoja, performed
by Anne Lihavainen and
Teija Muurinen from Puppet
Theatre Center Buoy.
Theatre Mukamas performed in Omsk, SouthWest Siberia, Russia, on
the international Puppet
Theatre festival “Visiting
Arlekin” 25.4.–3.5.2011.
The play was Hölmöläiset,
directed by Mansi Stycz
and awarded with the
Grand Prix prize.
Are there established
educational opportunities
within the puppet theater
in your country?
There is a four year university level Puppet theatre education in Arts Academy at
Turku University of Applied
Sciences. In Pieksämäki
Agricola Training center
students are prepared for
vocational examination in
puppetry pedagogue or
puppet constructing.
http://www.turkuamk.fi/
More than ten years of
professional education in
Finland can be seen on the
stage today. It is affecting
on the quantity and quality.
The themes of performances are modern and current
as well as the technical
and artistic realisation have
risen on a new level.
How is your organization's
financial situation?
Do you get support from
any agencies?
Unima Finland gets a grant
from the Cultural Ministry of Finland. Office of
UNIMA Finland is situated
in the City of Oulu, in the
Cultural Centre Valve.
Unima gets support for
the salary of the part-time
secretary from the Ministry
of Employment and the
Economy and from the
City of Oulu. Of course
the membership fees are
important, even though not
the biggest income.
What is the relationship
between amateur and
professional puppet theater
artists in your country?
– And between artists and
educators?
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
SWANBOY JYKSERGE:
Joutsenpoika Jykserge
(directed by Oili Sadeoja)
was awarded for the first
prize at Finnish-Ugrian
Theatre Festival in the
Republic of Mari-El in
Russia in 2010.
13
In this and forthcoming
years Unima Finland in going to pay more attention
to amateur puppeteers and
puppet theatres. Unima Finland has been concentrating on professional matters,
but now it's time to focus
on amateurs. Unima Finland
is planning to offer courses
for amateurs and the theme
of autumn issue of Nukketeatteri-magazine is puppet
theatre as a hobby.
Finland could also invite
visiting groups and performers from other countries to
invigorate the festival.
There are english and
non-spoken performances
awailable for visits abroad.
On the other hand, we have
swedish-speaking performers and groups in Finland,
which are natural choice to
visit Nordic festivals.
Several amateur groups
have directors, when
making their performance.
These groups apply grants
and support from local
authorities to hire a professional director and scriptwriter.
SWANBOY JYKSERGE
Does the Nordic puppet
theater environment need
more professional meeting
points? How should these
be adapted?
Finnish puppet theatres and
groups are willing to take
part in Nordic festivals and
happenings. Now that the
Showcase of Finnish puppetry have established it's
position in Finland, Unima
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
Til kamp!
Egill Skallagrímsson
i forestillingen Egil
Saga i Pocket Theatre.
Regissør: Þórhallur
Sigurðsson, skuespiller:
Hallveig Thorlacius,
dukker og scenografi:
Helga Arnalds
(Foto: Guðmundur
Ingólfsson)
15
UNIMA
Island
Kan du kort beskrive
ditt lands UNIMAorganisasjon?
Antall medlemmer: 18
UNIMA Island ble
dannet i 1976
Styremedlemmer:
Ordförande: Helga Arnalds
Sekreterare: Sigríður Sunna
Reynisdóttir
Kassör: María Björk
Steinarsdóttir
Suppleant: Bernd Ogrodnik
Suppleant: Eva Signý
Berger
«Det viktigste
satsings­området
er å kjempe for
økt status til og
kunnskap om
figurteater på
Island.»
Hva er det viktigste
satsingsområdet for
UNIMA i ditt land?
Det viktigste satsingsområdet for UNIMA Island er å
kjempe for økt status til og
kunnskap om figurteater på
Island. Til det formålet har
vi blant annet:
a) tatt initiativ til et samarbeid med Islands Kunstakademi og er for eksempel
i gang med å danne et
bibliotek med materiale om
figurteater.
b) oppdatert hjemmesiden
vår hver gang noe hender i
området
c) organisert regelmessige
figurteaterkvelder med foredrag og bildvisninger.
d) organiseret en nasjonal
festival hvert år i desember.
e) organisert en workshop/
masterclass med lærere fra
udlandet hvert år.
Hvordan vil du beskrive
statusen til figurteaterkunsten i ditt land?
Statusen beveger sig langsomt men sikkert oppover
Finnes det etablerte
utdanningsmuligheter innen
figurteater i ditt land?
Nei.
Hvordan er din organisasjons økonomiske
situasjon? Får dere støtte
fra noen instanser?
Vi har brukt medlemsavgiften til å finansiere
workshops og andre ting vi
organiserer, men vi har fått
støtte fra Kultur Ministret i
Island for å invitere lærere
til å gi workshop, støtte til
å lage hjemmsiden www.
unima.is og til å reise på
møter. Vi må søke støtte for
hvert prosjekt.
Hva er forholdet mellom
amatører og profesjonelle
figurteaterkunstnere i ditt
land? Og mellom kunstnere
og pedagoger?
Forholdet mellom amatører
og profesjonelle er positivt
og vi forsøker bevisst å ha
god kontakt via UNIMA.
Vi har både profesjonelle
kunstnere og amatører og
pedagoger i UNIMA, og
forsøker f.eks. å få bidrag
fra alle tre kategorier når
det gjelder foredrag på
figurteaterkveldene.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
Trenger det nordiske figurteatermiljøet flere faglige
møtepunkter? Hvordan
burde disse tilrettelegges?
Ja, absolutt. For eksempel
gjennom flere nordiske
samarbeidsprosjekter hvor
man søker støtte til å gjøre
produksjoner sammen. Slik
kan man studere nærmere
hva som binder nordisk
figurteater sammen. Og
gjennom å organisere flere
festivaler og workshops.
Har dere noen tanker rundt
en eventuell oppstart av et
felles nordisk tidsskrift?
Gjennom et felles nordisk
tidsskrift ville man kunne
følge med på hva som er
tendensen innenfor hvert
land (om det finnes noe
sånt), hvem det kunne være
interessant å invitere til
festivaler og workshops.
Vi ønsker oss korte innslag fra så mange som
mulig, både om hvordan
kunstnere og pedagoger
arbeider. Det ville være
spennende om de som reiser rundt skulle ta seg tid til
å beskrive sine inntrykk, slik
f.eks. Knut Alfsen gjorde på
sitt Moskvabesøk i et tidligere tidsskrift. Til slutt ville
det være godt om noen (for
eksempel i Norge) kunne
fikse språkproblemet og
lese over det som sendes
inn og redigere tekstene.
16
UNIMA
Norge
«Miljøene er så
små, og trenger
å utveksle med
og støtte hverandre»
STORSATSING
FOR BARN:
Lillemia er skrevet av
Toril Solvang og
produseres av Ferske
Scener i samarbeid
med Figurteatret i
Nordland. Forestillingen
er en av Norsk Kulturråds
største satsninger i 2011.
(Foto: Ingun Alette
Mæhlum)
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
17
Kan du kort beskrive
ditt lands UNIMAorganisasjon?
Foreningen ble stiftet i
1974 under navnet Norsk
dukketeaterforening.
I 1997 ble navnet endret til
det nåværende.
Styret i UNIMA Norge
Leder:
Svein Gundersen
Nestleder:
Kenneth Dean
Styremedlemmer:
Marianne Edvardsen
Lise Hovik
Christine Stoesen
Anne Stray
Kjell Moberg
Camilla Lilleengen
Hva er det viktigste
satsingsområdet for
UNIMA i ditt land?
UNIMA Norge har som
mål å fremme figurteater
på alle nivåer, fortrinnsvis
innen kunst, pedagogikk og
terapi. Foreningen ønsker
å være et møtested, fysisk
og virtuelt, hvor ideer kan
utveksles og aktiviteter
iverksettes. Medlemskap
i foreningen er åpent for
amatører og profesjonelle.
Finnes det etablerte
utdanningsmuligheter innen
figurteater i ditt land?
Per dags dato finnes et
halvårsstudium (30 studiepoeng) i figurteater ved
Høgskolen i Oslo. Studiet
kan tas som en frittstående
årsenhet eller som del av
en treårig bachelorgrad i
drama og teaterkommunikasjon (180 studiepoeng).
Har dere noen tanker rundt
en eventuell oppstart av et
felles nordisk tidsskrift?
Det er en god ide, fordi miljøene er så små, og trenger
å støtte og utveksle med
hverandre.
Hvordan er din organisasjons økonomiske
situasjon? Får dere støtte
fra noen instanser?
Foreningen mottar statstøtte til drift i størrelsesorden
kr. 450.000,– i året. Midler
ut over dette søkes av
bydelene, Norsk kulturråd,
Fritt ord, med mer. Dette
utgjør ca. kr. 400.000,–
som øremerkes Festivalen
Fri Figur.
Trenger det nordiske
figurteatermiljøet flere
faglige møtepunkter?
Hvordan burde disse
tilrettelegges?
Det hadde vært en styrke
for det lille figurteatermiljøet
om de nordiske landene
kunne ha et tett samarbeid
omkring både festivaler,
faglig utvikling og tidsskrift.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
18
UNIMA
SVERIGE
Kan du kort beskrive
ditt lands UNIMAorganisasjon?
Föreningen har 162 medlemmar – 130 enskilda och
32 kollektiva. Föreningen
erhåller ett statligt stöd om
50.000 svenska kr årligen.
»Det är vanligt
att kombinera
föreställningsutbud med
pedagogisk
verksamhet.«
Styrelsen består av
följande personer:
Helena Nilsson,
ordförande, rådsmedlem
Gustaf Kull, vice
ordförande, web redaktör,
rådsmedlemssuppleant
Amanda Klasa Fornhammar,
kassör
Hugo Catolino, sekreterare
Annette Cegrell-Sköld,
medlemssekreterare, ansv.
för pedagogiska frågor
Lisa Björkström,
internationell sekreterare,
rådsmedlem
Annika From Borg,
ordinarie ledamot
Mårten Hedman, suppleant
Ylva Sillén, suppleant
Åsa Viklund, suppleant
Inger Duberg, suppleant
Susanne Lind, suppleant
Hva er det viktigste
satsingsområdet for
UNIMA i ditt land?
Vi värnar om att sprida kunskap och information om
dockteatern. Det gör vi via
vår web-tidning, hemsida,
årsskrift, facebook-sida,
årsmöte och – när tid finns –
vid medlemsmöten, samtal,
seminarier.
Hvordan vil du beskrive
statusen til figurteaterkunsten i ditt land?
Dockteatern i Sverige mår
bra. Det finns ett flertal
tongivande, professionella grupper som spelar
dockteater av hög konstnärlig kvalitet, recenseras i
tidningar, väljs ut att delta
i teaterfestivaler, omskrivs
och omtalas.
Finnes det etablerte
utdanningsmuligheter innen
figurteater i ditt land?
Någon utbildning finns
inte för tillfället i Sverige.
Tidigare utexaminerades
sammanlagt 8 studenter ur
2 kullar efter 3 års utbildning
vid Dramatiska Institutets
Dockteaterlinje. Sedan den
lades ner av ekonomiska
skäl har det inte funnits
någon officiell utbildning.
UNIMA Sverige för samtal
med den nya högskola som
kommer att starta hösten
2011 (Dramatiska Institutet
och den statliga skådespelarutbildningen förs samman
till en högskola).Vi hoppas
på möjligheten att vid den
nya högskolan hålla dockteaterrelaterade masterclasses av olika slag.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
Hvordan er din organisasjons økonomiske
situasjon? Får dere støtte
fra noen instanser?
UNIMA Sverige erhöll för
2011 50.000 SEK i föreningsstöd från Statens Kulturråd. Bidraget har räknats
upp marginellt under senare
år. Vid UNIMAs internationella kongress har bidraget
räknats upp för att möjliggöra att de internationella
rådsmedlemmarna närvarar.
Hva er forholdet mellom
amatører og profesjonelle
figurteaterkunstnere i ditt
land? Og mellom kunstnere
og pedagoger?
Vi har ingen statistik över
det. UNIMA Sveriges medlemmar har en bred spridning bland professionella
dockteaterutövare, allmänt
intresserade, pedagoger,
arrangörer, amatörer, studerande o.s.v. Det är vanligt
att kombinera föreställningsutbud med pedagogisk verksamhet.
Trenger det nordiske figurteatermiljøet flere faglige
møtepunkter? Hvordan
burde disse tilrettelegges?
Alla möjligheter att mötas är
av godo. Vi skulle kunna gå
samman kring masterclasses, kurser, vidareutbildning.
Vi brukar redan nu ordna
19
nordiska möten mellan de
nordiska centrens styrelser
så snart vi har möjlighet till
det. Det är bra!
Har dere noen tanker rundt
en eventuell oppstart av et
felles nordisk tidsskrift?
De försök som hittills gjort
kring gemensam tidskrift har
varit bra på många vis, men
problematiskt p.g.a. ekonomi därför att Norge inte är
med i EU. Till detta hänvisar
de som varit engagerade i
detta samarbet tidigare. Att
det blivit »tungrott«.
Mønstring:
Fra Möt Dockorna!
en dramatiserad
dockteatervisning av
Marionetteatern,
Stockholms stadsteater.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
20
Kat tas nordiske
dukkehjem
Med skuespillere fra fire nordiske land, føres
Ibsen og hans dukkehjem inn på den nordiske scene
av Kattas Figurteater Ensemble. Teaterets leder
Anne Helgesen ønsker å sette nordisk samarbeid
på dagsordenen.
Den nordiske
familie:
Foran fra venstre
Tessa Lepisto
(barnepiken) og
Thea E. Skallevold
(Nora). Bak fra venstre
Pete Livingstone
(Doktor Rank, komponist/
musiker), Geir Robsrud
(Helmer), Åsa Linder
(Kristine Linde) og
Svend E. Kristensen
(sakfører Krogstad).
(Foto: Tordis Ødbehr)
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
21
Tordis Ødbehr
Journalist og fotograf
Skuespillere, mimere og en musiker fra Norge, Sverige, Danmark og
Finland står på scenen sammen når Kattas Figurteater Ensemble har sin
verdenspremiere på Et dukkehjem i Nøtterøy Kulturhus den 29. juni. De
samme land står også på spillelisten, før det hele avsluttes i Murmansk.
Men oppsetningen er mer internasjonal enn så: en av skuespillerne/
musikeren er opprinnelig skotsk, og kostymene er laget av en engelskmann, bosatt i Ungarn. Dessuten startet hele prosjektet med besøk av
en iransk teatergruppe hos Kattas i Tønsberg på nyåret.
Gjenoppfrisking av et nordisk samarbeide
– Hovedårsaken til at jeg ønsket å gjøre DUKKEHJEM til et nordisk
prosjekt, var at jeg gjennom mange nordiske UNIMA-arrangementer
har sett både slektskapet og mangfoldet i det nordiske figurteatermiljøet. Samtidig ser jeg hvordan det som tidligere var et tett og fruktbart
nordisk samarbeide innenfor vår scenekunstform, er i ferd med å falle
fra hverandre. Jeg er usikker på årsaken, sier Anne Helgesen.
– Kanskje det er lite nordiske kulturmidler? Kanskje vi heller satser på
fjernere og mer fremmedartede strøk for å kjenne oss globale?
Godt samarbeide
Dermed satte Anne Helgesen i gang med å sette Norden på dagsordenen. Thea E. Skallevold og Geir Robsrud er de norske aktørene, i
hovedrollene som Nora og Helmer. De kjenner hverandre fra tidligere,
fra Hamlet, fjorårets oppsetning i Katta-regi. Åsa Linder fra Sverige
kom med, likeså dansken Svend E. Kristensen. I København bor også
Pete Livingstone, mens Tessa Lepistö er hentet inn fra Finland.
I begynnelsen av mai måned møttes hele ensemblet for første gang
i Stockholm. Fra første dag var det tydelig at de nordiske land kunne
samarbeide, og samarbeide godt. (Dette er observasjonen jeg som en
«utenforstående fotograf» gjorde:)
Samarbeid i intense arbeidsøkter og samhold i spisepauser og fritid.
Etterhvert som arbeidet skred frem, var det tydelig hvordan de drev
hverandre frem utfra sine personlige erfaringer og sitt lands egenart.
– Det er veldig spennende at det er aktører fra så mange nasjoner
og språk med! Det at vi har så mange ulike oversettelser av Ibsens
tekst bidrar også til en nyansert forståelse. Dessuten at man ser flere
tolkningsmuligheter. Det er også selvfølgelig gøy at vi har så forskjellige erfaringer og uttrykk, sier Thea E. Skallevold.
– Vi er seks aktører fra fem forskjellige land, med vidt forskjellige
utdanninger og erfaringer. Klassisk tekst-teater, fysisk teater, mime,
buto-dans, figurteater og musikk. Her er det bare å suge ut kunnskap
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
22
På bølgelengde:
Barnepiken Tessa fikk
raskt god kontakt med
barna. Her benyttet hun
en liten fristund til å stifte
nærmere bekjentskap
med dem.
(Foto: Tordis Ødbehr)
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
23
«Vår lille marginale
scenekunstform ble
stor når vi handlet
på nordisk basis.»
fra sine medspillere og samarbeide for å skape en så spennende
teateropplevelse som mulig, supplerer Geir Robsrud.
– Her får vi til gangs gammel tekst i ny tidløs innpakning.
Stor innsats av alle
Kostymeprøver, leseprøver, utprøving av hvordan dukkene skulle føres,
og så: de aller første prøver på konkrete scener skjer i Stockholm. Her
møttes de på Orionteatern hvor Thea E. Skallevold var med på Kattaprosjektet på dagtid og i forestillingen på kveldstid.
– Det var fantastisk at vi fikk være her, skryter Anne Helgesen.
– Orionteatern byr på gjestfrihet, et levende teatermiljø og flott
tilrettelegging for de lokaliteter Katta-prosjektet krever.
Kattas leder:
Anne Helgesen står for
adapsjon, regi, konsept.
Her viser hun hvordan
dukken kan føres.
(Foto: Tordis Ødbehr)
Et snekkerlokale blir ryddet og tømt på en-to-tre foran de første
dukkeføringene. Skjønt, Tessa Lepistö har tyvstartet litt, funnet frem
den svære kofferten med «barna». I en liten pause observerer jeg
henne plutselig leiende på en liten jente. Allerede nå viser hun seg som
en dyktig og engasjert barnepike i familien.
Når arbeidet med dukkeføring tar til, er det Anne som fører an. Men
kommentarer fra de andre kommer, og spesielt er Tessa på plass med
kommentarer og råd.
Anne har god erfaring med figurteaterutdannelse i Turku/Åbo, Tessa
har også gått tre år på den skolen.
– Tessa har glidd godt inn i ensemblet og har med seg den type
dukkespillerfaglighet og systematikk som bare utdannelse og pedagogisk tenkning gir. Hun deler raust av sin kunnskap til oss andre, sier
Anne, mens Tessa på sin side uttrykker stor glede av å være med på
denne produksjonen.
– Det er en ære å arbeide sammen med så mange talentfulle kollegaer
og være en del av et nordisk samarbeide. Det er en utfordring, men
virkelig en frutal produksjon som viser hvor forskjellige og samtidig
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
24
«Det var tydelig
hvordan de drev
hverandre frem ut
fra sine personlige
erfaringer og sine
lands egenart.»
hvor like vi er i de nordiske landene. Forestillingen gjør ære på Ibsens
fantastiske og geniale stykke, sier Tessa.
Workshop med iransk teater
I januar gjestet den iranske teatergruppen Ghesse Theatre Group
Kattas Figurteater Ensemble med sin versjon av Et dukkehjem. Det ble
et spennende bekjentskap som gav mange impulser, og kanskje for oss
alle, helt annerledes enn alle andre oppsetninger vi har sett.
Thea, Geir, Åsa og Svend var på det tidspunkt allerede plukket ut til å
være med Katta-oppsetningen. Iran-besøket bød også på en workshop
i fellesskap.
Spilleplan for Dukkehjem
Nøtterly Kulturhus
i samarbeid med
Vestfold Festspillene
29. juni (premiere) og
30. juni kl. 19.30
Trikkestallen,
Oslo Nye Dukketeatret, Oslo
1. – 3. juli kl. 20.00
USF Verftet, Bergen
6. – 9. juli kl. 20.00
Stockholm Kulturfestival
på Teater Tre
18. – 20. august
Hippodromen, Folketeatret,
København, Danmark
23. – 26. august kl. 20.00
På Kattas fest i Papirhuset Teater
i Tønsberg, Norge
3. og 4. september kl. 20.00
The International Barents
Puppet Theatre Festival
12. – 16. september
IKatta-oppsetningen skal skuespillerne snakke sitt eget lands språk.
Skotske Pete riktignok på dansk som han behersker etter 15 år i
København. Så det blir Tessa med sin finsk som vil «skille seg» mest ut
på tre av de nordiske scenene, og i Murmansk vil publikum møte totalt
fremmed språk.
Men så langt i arbeidet med den nordiske Katta-produksjonen tror jeg
bestemt at det ikke vil hemme publikum i deres opplevelse av stykket,
slik det heller ikke gjorde når alt foregikk på farsi.
Som Thea sier det:
– Jeg synes det er veldig spennende å jobbe med Ibsens tekst, og
prøve å oversette hans nyanserte språk til visuelt teater der teksten
ikke lenger er hovedingrediensen.
Etter to uker i Stockholm og en ukes fri, fortsatte arbeidet i Tønsberg/
Nøtterøy. Her bor også alle skuespillerne samlet, hjemme hos Anne.
Anne – en ildsjel
Anne Helgesen er en ildsjel innen figurteater. Hun er leder for Kattas
som hun etablerte i 2004, har doktorgrad i teatervitenskap, underviser
i teatervitenskap ved universitet og høgskoler. Hun er også dramatiker
og forfatter og har utgitt flere barnebøker og faglitteratur. Og hun er
«internasjonal», – nå i nordisk sammenheng.
– Jeg er så heldig at jeg har fått delta i praktisk nordisk figurteatersamarbeid fordi jeg har vært redaktør i Ånd i hanske, og fordi vi en periode
utga fellesnordiske utgaver av de nasjonale UNIMA-tidskriftene, sier
hun.
Det nordiske dukketeatermiljøet ble hun kjent med allerede på midten
av 1980-tallet, like etter de store videreutdanningskursene i dukketeater
i Nordisk Kulturråds regi.
– Miljøet var fullt av selvtillit, og man utvekslet spillere, instruktører
og dukkemakere på tvers av landegrensene. Vår lille marginale
scenekunstform ble stor når vi handlet på nordisk basis. Ressursene
både menneskelig og økonomisk ble større, publikumspotensialet økte,
spillestedene flere, sier Helgesen.
– Jeg vil tilbake … nei, det er ikke sant. Jeg vil ta med meg de positive
erfaringene og utforske hva nordisk figurteatersamarbeide betyr i dag.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
25
Få henda på (de nordiske) penga
Ånd i hanske har undersøkt
mulighetene for å søke penger til
dine nordiske figurteaterprosjekter.
Kenneth Dean
Nestleder i UNIMA Norge,
leder organisasjonen KdP
Hovedinstansene man kan søke til er Nordisk
Kulturfond og Kulturkontakt Nord, som begge har
sine forskjellige formål og kriterier for støtte.
Størst pott har Nordisk Kulturfond
Fondet har som oppgave å støtte kultursamarbeid
mellom (vanligvis) minimum tre nordiske land, og
deler årlig ut omkring 29 millioner danske kroner.
Omtrent 80 prosent av prosjektene Fondet støtter
får opptill DKK 100.000,– . Det bevilges kun
unntaksvis til mer enn ett prosjekt.
Det finnes også to tilfeller der fondet kan bevilge
støtte til prosjekter som kun omfatter to nordiske
land/områder:
1. Der prosjektet har til hensikt å styrke samholdet
mellom det vestlige og østlige Norden. (Det vil si
mellom Island, Færøyene eller Grønland, på den
ene (vestlige) siden, og Danmark, Finland, Norge,
Sverige eller Åland på den andre (østlige) siden.)
og:
2. Der aktiviteten fremmer nye nordboeres
deltagelse i det nordiske kultursamarbeid.
Nordisk kulturfond støtter både profesjonelle og
amatører og man kan søke støtte til blant annet
produksjoner, turnéer, festivaler og forsknings- og
utdannelsesprosjekter.
Fondet yter støtte til «aktiviteter som preges
av kvalitet, fremsynthet og variasjon» – (hva nå
det betyr), og «hvor både tradisjonelle og nye
arbeidsformer kan utvikles». Og prosjektet kan
gjennomføres både i og utenfor Norden.
Hva er nordisk?
Et prosjekt er «nordisk» hvis minst tre nordiske
land (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige)
eller selvstyrende områder (Færøyene, Grønland,
Åland) medvirker. Det være seg som deltagere,
arrangører eller som tema. Dette er «bottom line»
for at fondet skal kunne bevilge støtte. Men –
Hvor mye kan du søke om?
Fondet bevilger som regel maks 85% av prosjektets totale omkostninger. På den annen side kan
de siste 15% utgjøres av «ideell arbeidstid» det
vil si ikke-betalt arbeid av prosjektets medlemmer,
bare dere viser dette i budsjettet.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
26
Kulturkontakt Nord
Litt mindre kjent enn Nordisk Kulturfond er Kulturkontakt Nord med sitt Kultur- og kunstprogram.
Det har i år (2011) en rammebudsjett på DKK 15
125 000. Programmet bevilger støtte til prosjekter
fra alle kultur- og kunstfelt og støtter både
profesjonelle kunstnerer og amatørkulturarbeidere. (Bland søknadene fra amatørkultursektoren
prioriteres prosjekter som gjennomføres i samarbeid med profesjonelle kunstnerer.) Kultur- og
kunstprogrammet har to deler, såkalte moduler.
Modul 1: Produksjonsrettet virksomhet.
Denne modulen er, som navnet tilsier, avsett for
kunstproduksjoner. Nøkkelordet her er innovasjon,
hvilket innebærer utvikling og testing av nye idéer,
konsept og prosesser.
Modul 2. Kompetanseutveksling.
Denne modulen er avsett for prosjekter som
satser på utveksling av informasjon og kompetanse blant aktørene innom kultur- og kunstfeltet.
Dette kan skje i form av f.eks. seminarier, kurs
eller workshops.
Kultur- og kunstprogrammets mål
Programmets formål er å fornye og vitalisere
det nordiske kunst- og kultursamarbeidet innom
Norden. Det skal også bidra til stimulere og støtte
interaksjon mellom Norden og resten av verden.
Kvalitet og nytenkning er vesentlige kriterier ved
utdelningen av støtte. Programmets overgripende
formål er utvikling. Begrepet utvikling betyr
nytolkning, nyskaping og fornyelse av metoder,
presentasjons- og samarbeidsformer. Det legges
stor vekt på formidling til publikum, men også
formidling mellom profesjonelle aktører og miljøer.
Fikk stöd från
Kulturkontakt
Nord:
Karen Kipphoffs
produktion Floating
Characters – en multimedia föreställning som
utforskar gränser mellan
visuell digitalmedia och
levande skådespeleri.
Produktionen kombinerar
urgammalt japansk figurteater med ultramoden
multimediateknologi
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
27
Temaer for perioden 2010–2012 er Kultur for barn
og unge, Kulturelt mangfold og Nordisk kulturarv,
men programmet har ingen kvoter og er åpen
også for prosjekter med andre temaer.
Alle prosjektene skal involvere deltagere fra minst
tre land. Men til motsetning fra Nordisk kulturfond
trenger bare to av landene være nordiske land/
selvstyrende områder.
Søknadsfrister
For Kulturkontakt Nord er det 2 frister i året, og
søknadene kan kun sendes når søknadsrunden er
åpen. Det er den i ca 1 måned. Åpningstiden for
den neste søknadsrunden er mellom 11.08.2011
og 08.09.2011
For Nordisk Kulturfond er fristene for søknader
under 100.000 som følger: 1. februar, 1. mars,
1. april, 1. september, 1. oktober. For søknader
over 100 000 DKK er det 2 søknadsfrister;
1. februar og 1. september.
Figurteateraspektet
Etter en samtale med kontaktpersonene innen
de to bevillingsinstansene, ble det klart at begge
instansene stiller seg offisielt klart velvillige til
figurteaterprosjekter per se, men at de ikke har
en uttalt holdning til figurteater som kunstform.
Så lenge man fyller kriteriene for prosjektene
forøvrig, er det bare å søke. Men mon om det blir
lenge til vi ser et Figurteaterets År, verken her i
Norge eller på det nordiske plan …
God søking!
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
28
Ny v ider e­u tdanning i dukke og animasjons­t eater
Odsherred Teaterskole i Danmark tilbyr
fra høsten av videreutdanning i dukkeog animasjonsteater. Samlingene blir
tre-fire helger i semesteret.
kompetencer kunne varetage højt kvalificerede
funktioner i virksomheder, institutioner mv. på
bachelorniveau».
En avsluttet diplomeksamen gir adgang til
masterutdannelser på universitetene.
Svein Gundersen
Styreleder i UNIMA Norge
og fagansvarlig ved
figurteater­studiet, HiO
Scenekunstens Udviklingscenter ved Odsherred
teaterskole i Danmark setter fra høsten i gang
en gratis deltids videreutdanning i dukke- og
animasjonsteater. Utdanningen går over to år, og
er basert på samlinger i helgene. Deltakerne vil få
dekket alle utgifter, også til overnatting og mat.
Reisen til og fra Odsherred teaterskole betaler
man selv.
Undervisningen koordineres av Hans HartvichMadsen og Anders Holst i samarbeid med de
førende europeiske skoler, Animation Workshop,
samt dukke-, animations- og andre scenekunstnere og teoretikere fra Danmark og hele verden.
Utdanningsforløpet som starter opp til høsten,
er et prøveprosjekt. Målet er å etablere et fast
utdanningstilbud, en «diplomuddannelse» i
dukke- og animasjonskunst.
Diplomstudiene er normeret til 1 års fuldtidsstudier, svarende til 60 ECTS-point. I følge
Undervisningsministeriets offisielle beskrivelse
av de danske diplomutdannelser «skal en
diplomuddannet gennem faglige og personlige
Odsherred teatercenter beskriver grunnlaget for
det nye utdanningstilbudet slik:
Den visuelle scenekunst, dukke- og animationsteaterområdet er inde i en rivende udvikling. En
række nye europæiske centre for dukketeater er
opstået omkring uddannelsesstederne i Frankrig, Tyskland, England og Polen. Dukkespillere
udklækket fra skoler som Ecole Nationale Supérieure des Arts de la Marionette i CharlevilleMézières og Ernst Busch i Berlin har været med
til at udvikle nye kunstneriske udtryk i gensidig
dialog med andre kunstarter. Mere end 45 teatre
i DK beskæftiger sig i større eller mindre grad
med dukke- og animationsdisciplinerne.
Jeg har selv hatt gleden av å være kursdeltaker
på Odsherred, og kan bare anbefale dette
fantastiske stedet, som Danmark velvillig åpner
for søkere også fra de andre nordiske landene.
Ved siden av å skaffe de beste danske og
internasjonale kapasiteter som undervisere, ligger
stedet i landlige omgivelser, nær den lille stasjonsbyen Nykøbing Sjælland og med Nykøbing
bugt i lokkende gangavstand. Se mer på www.
nyscenekunst.dk og www.kunstdiplom.dk.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
TIL INSPIRASJON:
Wakka Wakkas Solen er
kanskje fryktinngytende,
men Baby Universe
(hvor karakteren er hentet fra) er en av de mest
omtalte og suksessrike
nordiske forestillingene
fra siste år.
(Foto: Karin Skarby)
30
Populær m ø teplass
i Danmark
Copenhagen Puppet Festival har på kort tid utviklet
seg til å bli en viktig begivenhet i Nordisk figurteater.
Festivalen arrangeres hvert annet år, og fra 24. til 27.
mars 2011 ble den arrangert for tredje gang. Norsk
figurteater var sterkt representert både med forestillinger, seminarinnledere og menige festivaldeltakere.
Filming i skogen:
Danske William
med Hunden
(Foto: Karen Høie)
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
31
Festivalen henvender seg bare til et voksent publikum, og på publikumstilstrømningen er det helt tydelig at det er sterkt økende interesse
for figurteater for voksne i Danmark. Da vi kom for å se den norske
forestillingen Hunger, en co-produksjon mellom Tinkerting, britiske
Pickled Image og Figurteatret i Nordland, var det stor trengsel, og kø
langt ut på gaten.
Knut Alfsen
Daglig leder i
Levende dukker
Den andre norske forestillingen på festivalen var Baby Universe med
norsk – amerikanske Wakka Wakka. Denne forestillingen, som har
turnert i store deler av Norge med Riksteatret, er også produsert ved
Figurteateret i Nordland.
Av de danske forestillingene fikk jeg sett Say Cheese med gruppen
Graense-Loes, og H.C.´s ventesal med Teater Refleksjon. Selv om
disse forestillingene var veldig forskjellige hadde begge iscenesettelse
som et overordnet tema.
Say cheese handler om en ung kvinne som ønsker å bli rik og berømt
(helst uten å måtte gjøre masse tungt og kjedelig arbeid for å nå
målet). Scenografien er bygget opp som et modellteater (papirteater)
som er kraftig forstørret. På denne scenen setter den unge kvinnen
sitt liv i scene. Konge og dronning representerer mor og far, og føres
inn som flate pappfigurer. Sceneløsningene bygger mye på bruk av
videokamera og projeksjoner. Alt det tekniske styres av en tekniker
i gorilla kostyme. Etter hvert forstår publikum at selv om stykkets
hovedperson opplever seg selv som en frigjort kvinne, som helt bevisst
spiller på utseende og sex for å bli stjerne, er det den maskuline
urkraften (teknikeren) som har kontrollen når det kommer til stykket.
Ønsker klatrende
velkommen:
Fasaden til Kulturanstalten på Vesterbro, der
Copenhagen Puppet
Festival ble arrangert
(Foto: Karen Høie)
I Teater Refleksjons forestilling kjemper H.C. Andersen med sine
eventyrfigurer. De er sjalu på hverandre, og ønsker å ta styringen over
handlingen i eventyret om dem selv – som er i ferd med å ta form. H.C.
Andersen var også en man som bevisst bygget opp et bilde av seg
selv i publikums bevissthet, gjennom de eventyrskikkelsene han skaper.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
32
«Det var tydelig at
mange av de danske
kollegene ønsket å
unngå den ‘språkstriden’ vi har hatt
i Norge på figurteaterområdet.»
Samlebetegnelsen «Puppet Theatre»
Formmessig er den første forestillingen en figurteaterforestilling uten
dukker, mens eventyrfigurene i den andre fremstilles av tradisjonelle
dukker laget i skumgummi. En grunn til at festivalen har valgt å kalle
seg Copenhagen Puppet Festival på engelsk, er trolig at de derved
unngår den språkforvirringen som har oppstått i Skandinavia. På
engelsk brukes begrepet «Puppet theatre» om alle typer teater som
baserer seg på å gi liv til døde gjenstander. Det var tydelig at mange
de danske kollegene ønsket å unngå den «språkstriden» vi har hatt i
Norge på figurteaterområdet. Det som er viktig er at vi viser publikum
hva kunstformen vår kan inneholde – gjennom å lage gode forestillinger, hevdet arrangørene med tyngde.
Masterclass
Profesjonelle figurteaterfolk fra hele Skandinavia samlet i forkant
av festivalen seg i en Masterclass hvor målet var at deltakerne fikk
forbedret sine ferdigheter, utvidet sitt nettverk og bli inspirert av
hverandres arbeid – alt for å undersøke og teste mulighetene for et
spesielt skandinavisk uttrykk. Masterclassens mål var å legge til rette
for en ny utvikling av kunstneriske dukkespillere og animasjonsteater
basert på de nordiske deltakernes ulike forståelse av det kunstneriske
uttrykk og ulike tilnærminger til området.
Preben Faye-Schøll og
Geir Ove Andersen
fra Figurteatret i Nordland
var representert
på symposiet og på
Speedmeeting
(Foto: Karen Høie)
Symposiet
Lørdagen var det duket for et fagsymposium. Representanter for
UNIMA i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island redegjorde for
den aktuelle situasjonen i sine hjemland.
Helga Arnalds fortalte at UNIMA på Island var våknet til live etter
en ganske lang passiv periode. I Norge og Sverige har man mistet
inne kunstfaglige utdannelser i figurteater, en det er krefter i gang
for å etablere utdanninger i begge landene. I Finland opplever de at
Turku Scool of Art and Communication er avhengig av å ta opp store
studentkull hvert år for å ha økonomisk grunnlag for å opprettholde
utdannelsen. Dette resulterer i at det tas opp studenter som mangler
talent og motivasjon, og det fører også til at det blir veldig vanskelig
for de som har gjennomført utdanningen å fine seg relevant arbeid når
de er ferdige.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
33
I den delen av symposiet som handlet spesielt om utdannelse, fikk vi
grundig innføring i hvor forskjellig den profesjonelle treningen legges
opp i Tyskland, Polen og Storbritania. Marek Waskiel, som i tillegg til å
være teatersjef og leder for en utdannelseogså er president i UNIMAs
kommisjon for profesjonell utdanning, påpekte at utdanningen henger
nøye sammen med hvordan figurteatrene organiserer seg i de ulike
landene.
Filming i skogen:
Danske Rebecca er hest.
(Foto: Karen Høie)
Framtida
Symposiets siste del handlet om «hopes and dreams» – eller visjoner.
Martin Elung er rektor for scenekunstens Udviklingscenter i Odsherred. Her driver de en utstrakt kursvirksomhet og masterclasses i et
internasjonalt miljø, og har på den måten bidratt til å åpne for mange
nye spennende internasjonale impulser i Danmark.
Preben Faye Schjøll holdt et selvironisk og tilsynelatende forvirret
innlegg om veien videre for Figurteatret i Nordland, og høstet stor
applaus for dette.
I tillegg til det offisielle programmet hadde festivalen mange innlagte
uformelle pusterom hvor kolleger kunne møtes og knytte kontakter og
utveksle ideer. Festivalledelsen var gledelig overrasket over den store
tilstrømningen av deltakere både fra Danmark og internasjonalt. Det er
tydelig at det er et udekket behov for denne typen møteplasser.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
Hudløst teater:
Forestillingen Hunger
(av Figurteatret i Norland,
TinkerTing, Pickeld
Image) er sterk kost,
mener artikkelforfatter
Ida Hamre
(Foto: Joris Hol)
35
Hygge og uhygge i animat ions ­t eat ret
Det er vigtigt at få gjort op med myten
om puppet-teatret som noget nuttet
og ufarlig.
Ida Hamre
Ph.D. med afhandlingen
Animationsteater som kunstart
og som led i æstetisk udvikling
og opdragelse, forfatter til
bl.a. Marionet og Menneske,
animationsteater – billedteater.
À propos afholdelse af Copenhagen Puppet
Festival for voksne, og i forlængelse af
Anne Middelboe Christensens reportage og
karakteristik af dette teater som »Tidens uhyggeligste teater« (i den danske avis Information
29. marts, se http://www.information.dk/263880).
Sult og hudløshed
Det er uhyre relevant at få gjort op med myten
om puppet-teatret som noget nuttet og ufarligt
hvis indhold kun dur til lullende godnathistorier
for småbørn. Derfor er det godt at dette teater nu
for alvor er kommet til København og initiativet og
opbakningen omkring det må hilses velkommen.
For eksempel blev forestillingen Hunger
(Figurteatret i Norland, Norge) som er baseret
på Knut Hamsons roman Sult, et sønderrivende
tilløbsstykkke. Den raslende hovedperson med
det knoklede ansigt er i menneskestørrelse og
bliver ført af to muskuløse, skaldede mænd af
samme størrelse. De er synlige og deres ben og
animationsfigurens blandes momentvis sammen i
vilde, lattervækkende siddestillinger eller i skingre,
neurotiske dansetrin. Der sker med puls og
musikalitet i en skærende blanding af humor og
alvor. Der er bidende pauser hvor hovedpersonen
vrider sin forfatterhjerne for at få fat i det stof
som han kan overleve af. Men redaktionen afviser,
og i stedet for brød må forfatteren æde sit eget
manus. Det er stærk kost. Og sådan fortsætter
det: værelsets sparsomme ejendele befamles,
ædes, opkastes – på måder som kun vanskeligt
ville kunne ske i skuespillerteatret. Håbet om
hjælp fra en kvindelig kraft blæser i vinden. Som
fysisk figur bygges hun op mens tilskuerne ser på
det, men kroppen er uden ben og hendes hoved
forbliver hult.
Denne norske opsætning kommer til at handle om
den universelle sult – så det går til marv og ben.
Det er et hudløst teater.
Abstrakt og konkret
Animationsfiguren, marionetten, er med sine
bevægelser i rummet et billede på menneskets
bevægelse mellem det bundne og det ubundne.
På scenen ser figuren ud som om den lever, og
samtidig ved vi at den er et dødt materiale. Dens
særlige udtryksmulighed beror på dette paradoks.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
36
Og animationsteatret er et tvetydigt teater,
propfyldt med konkrete metaforer og metamorfoser. Som regel taler man om metaforer som
noget sprogligt, og vi ved at udtryk som »at
tabe hovedet«, »gå op i limningen« eller have
»små sko på« ikke skal tages bogstaveligt. Men
i animationsteatret er metaforerne fysiske. Nye
billedvirkninger opbygges og ændres, og kendte
sammenhængsforståelser sprænges. Abstrakte
ting bliver helt konkrete, og ofte overraskende.
En animationsfigur optræder ved hjælp af et
menneske – eller flere – og får desuden altid rollen
som et menneske. Den blir dermed et stærkt
symbol for menneske. Den er der også som en
fremmedgørelse, for den er udenfor os, ligner os
måske slet ikke – og dog …
I spillet veksler figuren konstant mellem det at
være objekt – instrument for spilleren – og et
subjekt der så at sige styrer spilleren. De to funktioner skifter konstant. Fænomenet er af den tyske
teaterforsker, Konstanza Kavrakova-Lorenz, blevet
karakteriseret som en »permanent verfremdung«.
Jeg vil tilføje at dette forhold synes at provokere
både spillerens og tilskuerens fantasi på en særlig
måde samt at ligestille dem, både i forhold til
marionetten og til forestillingens indhold. Her
synes at ligge et stort dialogisk potentiale.
Den franske psykolog, Annie Gilles, har kaldt
marionetten et dobbelt spejl, fordi den spejler
både tilskuerens og spillerens identifikationer
og projektioner. Den er således bærer af både
erindringer, oplevelser, drømme og fortrængninger – fra begge sider af rampen. Det kan være
oprivende, og er formodentlig en af årsagerne til
at animationsspil bruges med så stor virkning i
psykoterapien.
Sprog og utopi
Hunger-forestillingens succes byggede ikke
bare på en fascination af det underlige i fremtrædelsesformen. Mediet blev brugt særdeles
kvalificeret. Det vil blandt andet sige at figurerne
virkelig blev belivede. De er netop ikke rekvisitter,
men animationsfigurer, langt fra at være dukker.
På dansk kan vi jo ikke som på engelsk skelne
sprogligt mellem legedukker og teaterdukker.
Derfor synes begrebet animationsteater og –figur
da også at være mere præcist som betegnelse for
dets identitet. (Når Scenekunstens Udviklingscen-
ter i Odsherred til efteråret åbner en professionel
uddannelse vælges det sproglige kompromis:
Dukke- og Animationsteater.)
Teaterformen er i rivende udvikling. Avantgarden
er langt fra både det søde dukketeater og det
folkelige Mester Jakel- markedsteater. Der må
fortsat være en eller flere mennesker til at styre/
animere, men de optrædende kan være alt,
lige fra kaffekopper, biler i naturlig størrelse til
ildspåsættelser og Kodimagnyl. Ikke sært at fagsproget ændrer sig – som vi også ser det når der
opstår nye begreber som installation, nycirkus,
performance og landart – fordi nyskabelserne ikke
længere kan rummes i de oprindelige kunstformer
som skulptur, skuespil osv. Det præcise og
levende fagsprog må til, ikke bare for at stimulere
teoriudviklingen, men også for at tilgodese en
levende dialog med andre kunstarter.
»Animationsteater« betoner processen fremfor
de genstande, der animeres. Hvis der tilføres »liv«
og det sker i en kunstnerisk, teatral sammenhæng
understreges, at næsten alt kan »optræde«.
Animationen er omdrejningspunkt, og teaterformen sætter det forhold i relief, der er fælles for al
kunst, nemlig at værket skal leve som udtryk og
oplevelse, hvis det skal kunne bevæge os.
Animationsteatrets figurer, rum og fortællinger ligger langt fra det socialrealistiske. De må snarere
betegnes som utopiske (utopi i etymologisk
betydning – for det der »ikke har noget sted«).
I en animationsforestilling kan tyngdeloven og
de naturlige proportioner ophæves, fordi »de
agerende« er ting og materialer. Her kan der
vendes op og ned på hverdagens tankegang og
rumorientering på en måde der på én gang er
konkret og abstrakt. Teaterformen synes dermed
at betjene sig af sin egen form for fiktion og
appellerer til publikums fantasi på en måde som
overgår både det kompenserende og rekonstruerende.
Animationsteatret er paradoksets og utopiens
teater og det egner sig som laboratorium for
udvikling af en utopisk fantasi og en tænkning der
tager sit afsæt langt fra logikken.
Portrettfoto av Ida Hamre:
Bente Jæger/cameraworks.dk
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
37
Ø - fest ival for dukker
– og deres fø rere
Et af formålene for Bornholms Dukketeaterfestival,
er at skabe et tilbagevendende nordeuropæisk forum
for inspirationsudveksling, netværksdannelse og
udvikling af dukketeateret som kulturmedie.
En kæmpemarionet:
En del af Wild Theatre’s
teaterhave Fishing for
Shadows, Bornholms
Dukketeaterfestival 2009
(Foto: Alice Østerbøg)
Udenfor Danmark og Skandinavien er der ikke mange som kender til
Solskinsøen Bornholm og dens naturlige herligheder. På Bornholm er
dukke­teater ikke så udbredt udover hvad Danmarks Radio/TV i tidens
løb har transmitteret. Så hvad er mere nærliggende end at koble disse
to fænomener sammen og tilsætte et stænk international atmosfære
til – vupti – en international festival?
Øen ligger dejligt centralt, lige mellem øst og vest, syd og nord. Et
perfekt mødested for alle mulige forskellige udtryk for dukketeater,
animationsteater og figurteater.
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
38
Alice Østerbøg og
Ida Marie Tjalve (bilde)
Bornholms
Dukketeaterfestival
I 2003 og 2004 stod Kulturcentret Svanekegaarden for dukketeaterfestivaler i Østersøregionens tegn. I 2008 tog Bornholms Middelaldercenter tråden op i beskedent omfang. Under disse bogstaveligt talt
middelalderlige forhold arrangeredes en lidt større international festival
i 2009, hvor lavteknologien nærmest blev et »must«. Forestillinger
inden- og udenfor middelalderhuse uden elektricitet blev en interessant
udfordring.
Med Svanekegaardens og Bornholms Middelaldercenters sammenlagte erfaringer konkluderede de 2 institutioner, at der var interesse
for dukketeater både på øen og blandt de tilrejsende grupper. Bag
festivalen i 2011 står Svanekegaarden, kunsthåndværkercentret
Grønbechs Gård, Bornholms Middelaldercenter og turistcentret
Destination Bornholm.
Kom og vær med
Festivalen henvender sig til lokale og gæstende børn og deres forældre samt til dukketeaterkompagnier og dukketeaterfolk. De mange
forskelligartede forestillinger – alt fra den lavteknologiske hånddukkefortælling og til det stort teknisk opsatte skyggeteater – henvender
sig til forskellige aldersgrupper.
Mange af teaterforestillingerne er publikumsinddragende og kan også
bruges som oplæg til undervisning i scenografi, dramaturgi og teater.
Deltagelse på alle tangenter
Vision for Bornholms Dukketeaterfestival – International
dukketeaterfestival på Bornholm
3.–11. september 2011.
At styrke dukketeateret som
kulturmedie.
At dukketeaterfestivalen fortsat
breder sig og løbende inddrager flere
institutioner og aktører.
At skabe et solidt forum for gensidig
læring, inspirationsudveksling og
networking dukketeaterkompagnier
og dukketeaterfolk imellem.
At festivalen fortsat udvikler og
tilbyder workshops, foredrag,
udstillinger og filmforevisninger
for at styrke, inspirere og dygtiggøre dukketeaterkompagnier og
dukketeaterfolk.
At festivalen forankres og bliver en
af Nordeuropas mest eftertragtede
dukketeaterfestivaler for dukketeaterkompagnier, dukketeaterfolk og dukketeaterinteresserede i samarbejde
med Copenhagen Puppet Festival.
At udvikle og gennemføre en festival
med en lavteknologisk og miljøvenlig
indstilling. »Bornholm, Bright Green
Island«
Forestillingerne har med deres appel til fantasien og det medskabende
univers til formål at fremme børnenes egne kreative sans. desuden
skal de vække interessen for teatret som medie og lysten til selv at
udtrykke sig gennem deres egne skabte figurer. Derfor er der i høj grad
lagt vægt på mulighed for deltagelse i praktiske workshops , hvor børn
og voksne arbejder sammen på lige fod. Eksemplificerende foredrag
og diskussioner – f.eks. »work in progress« vil som tidligere være en
naturlig del af festivalen og ikke mindst inspirationsgivende for de
deltagende grupper.
Gensidig faglig inspiration
Det andet – men ikke mindst vigtige – formål med festivalen er, at
skabe et tilbagevendende nordeuropæisk forum for inspirationsudveksling, netværksdannelse og udvikling af dukketeateret som kulturmedie. Her er festivalens primære målgruppe dukketeaterkompagnier
og dukketeaterfolk, herunder forfattere, dukkemagere, dukkeførere,
instruktører, scenografer mv.
Kunsthåndværkertradition
Festivalen understøtter i særlig grad et fokus på det unikke og kreative
Bornholm, hvor kulturoplevelser er en forudsætning for at kunne
fastholde og tiltrække såvel borgere som besøgende til øen.
I forvejen er Bornholm internationalt kendt for sit unikke kunsthåndværk. Så det ville være os kært om Dukketeaterfestivalen på én
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
39
Prøv-selvdukketeater:
En del af Wild Theatre’s
teaterhave Fishing for
Shadosws, Bornholms
Dukketeaterfestival 2009
(Foto: Alice Østerbøg)
gang kunne tiltrække spændende kunstnere fra den ganske verden
og samtidig inspirere de stedlige kunstnere til at interessere sig for
dukketeatret og måske være med til at udvikle en lokal tradition.
Tovholder
Ønsket om at udvikle dukketeaterfestivalen og lade den vokse sig til
en tilbagevendende begivenhed på international basis, har gjort det
nødvendigt at have en tovholder, der bevæger sig rundt i alle cirkler.
Denne blev københavnerpigen Ida Tjalve, der startede sine første
forsøg med dukketeatret på Middelaldercentrets årlige Middelaldermarkeder i 2002. Den naturlige fortsættelse blev en uddannelse
på London School of Puppetry og arbejde på Little Angel Theatre i
London, hvor hendes netværk stadig udvider sig. Hun arbejder nå i
teaterkompagniet Theatrum Elasticum-
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
40
Det sker d. 3.–11. september 2011
Det hele sker i den første uge af september 2011, så sæt kryds
i kalenderen! Festivalen vil afvikle et utal af forestillinger, workshops og
foredrag spredt på forskellige lokaliteter overalt på øen, hvor afstanden aldrig overstiger 30 km (medmindre man selvfølgelig insisterer på
at køre fra Rønne til Svaneke hele vejen langs kysten).
Blandt de danske grupper kan nævnes gamle hæderkronede teatre
som Svalegangens Dukketeater og Riddersalen. Festivalen får dog
også besøg af det spændende Teater Kapok fra Samsø. Fra Norge
kommer Levende Dukker med den fine forestilling Baobab og Bushbaby. Staffan Björklunds Teater rejser fra Skåne med forestillingen Tre
på ett Strå baseret udelukkende på naturmaterialer. Black & White
Theatre/Mustan ja Valkoisen Teatteri kommer med en forestillingen
kaldet Hamstrene. Fra Estland kommer Heino Seljamaa med sit kuffertteater og forestillingen Tornerose.
Udover den nordiske dimension har vi kigget mod en anden og noget
større grøn ø – nemlig Storbritannien. Herfra kommer Indefinite Articles
med Claytime, Folded Feather med Suitcase Circus, Paper Cinema
med uddrag fra deres udgave af Odysseen, Smollypops Incredible
Freak Show og Noisy Oyster med Dangerous Dave!
Facebook
Dukketeaterfestivalen udarbejder et samlet program og en markedsføringsplan for festivalen og lancerer snart et website, hvor al info vil
være at finde.
På facebooksiden »Bornholms Dukketeaterfestival/Bornholm Puppet
Festival« kan man allerede holde den interesserede a jour med tiltag,
tilmeldte grupper, ideer osv, og alle er naturligvis velkomne til at yde
deres bidrag.
Kontakt
ida.tjalve@gmail.com
Mobil: 0045 513 66 641
Skype: ida.tjalve
Bornholms Dukketeaterfestival
c/o Svanekegaarden
Skippergade 6
3740 Svaneke, Danmark
Telefon: 0045 56 49 73 72
www.theatrumelasticum.dk
Tema
F i g u r te ate r i N o r d e n
Dukker blir
levende
på M ini ø ya
Barnefestivalen Miniøya har i år valgt
å vie en helt egen scene kun til dukke­
teater. Dukke­t eatret skal være en arena
hvor voksne og barn kan leke sammen
gjennom forestillinger, rollespill og
workshops.
Christina Peel
Kunsterisk ansvarlig Miniøya
41
På Miniøya, som går av stabelen i
Tøyenparken i Oslo siste helg i mai, møter
kvalitetsmusikk andre kunstuttrykk, som
teater, dans og film. Derfor har dukketeaterscenen en sentral plass. I samarbeid
med AV-OG-TIL, som arbeider for godt
alkovett i hverdagen, vil vi skape et spennende univers der dukker kommer til liv og
barna kan være med på å skape sin egen
forestilling, lage sin egen dukke og oppleve
dukketeaterets mystiske magi både foran
og bak scenen.
Wakka Wakka
Teatergruppa Wakka Wakka (US/NO) er
kjent for blant annet dukketeateroppsetninger som The Death of Little Ibsen og den
kritikerroste forestillingen Baby Universe
som ble spilt over hele verden etter premieren i New York. For dette ble det nærmest
genierklært av New York Times. På Miniøya
blir det verdenspremiere på forestillingen
Altfor mange kaniner. Dette blir en forestilling full av herlige kanindukker.
Baldrian og Musa
Dukketeaterlegenden Giert Werring tar
med seg Baldrian og Musa og viser hele
to forestillinger på Miniøya. I Dukketeatret
får vi se Passe Hatt og På tur. I Passe
Hatt møter vi figurene Baldrian og Musa
som bor sammen. Men passer det at en
mann og en mus bor sammen? I denne
oppsetningen handler det mye om å passe
eller ikke passe, og om hva vi gjør med
det. Med en hyperaktiv mus som samboer
kan det meste skje. I forestillingen På tur
skapes det en verden der det umulige blir
mulig – naturlovene oppheves og «… ingen
vet hvilken vei eplene faller». Fantasien er
drivkraft, og det hverdagslige blir fantastisk.
Workshop
I Dukketeatret vil det i tillegg være
workshop der barna kan være med og lage
sine egne dukker. De får hjelp av Wakka
Wakka til å utforme dukkene, får være
med på rollespill og til og med sette opp
sine egne ministykker for publikummet på
Miniøya.
Ukru t t for går
42
ikke så let t !
Figurteatret er utdøende i Norge,
hevdet teatersjef Catrine Telle ved
Oslo Nye. Dette fikk Knut Alfsen til å
reagere, og det ble en til dels opphetet
debatt på scenekunst.no. Her kan du
lese Alfsens innlegg.
Knut Alfsen
Dukkespiller i Levende Dukker
og medlem av eksekutivkomiteen i den internasjonale
foreningen for figurteater; UNIMA
har Agder Teater og Hordaland Teater
gjort satsinger på figurteater. Figurteatret
i Nordland feirer 20 år i august, og det
er en svært livskraftig institusjon som har
gjort seg sterkt bemerket internasjonalt
som nå er gjennom tenårene. I Ålesund har
Teatret Vårt nettopp etablert sin avdeling
«Barneteatret Vårt» som skal satse spesielt
på figurteater. Det som tidligere var Akademi for figurteater i Fredrikstad, heter nå
Akademi for Scenekunst, og har dessverre
sluttet å undervise i dukketeater. Imidlertid
er mange av akademiets tidligere studenter
i gang med spennende kunstnerskap basert på figurteater. Et eksempel på dette er
gruppen Katami fra Andøya. På høyskolen
i Oslo har de nylig etablert et årskurs i
figurteater.
I det frie feltet finnes en rekke grupper som
arbeider med figurteater, og disse har vist
seg å være spesielt livskraftige! Musidra
Teater feirer 40-års jubileum til høsten og
produserer fortsatt figurteaterforestillinger. Baldrian og Musa i Kristiansand har
holdt på nesten like lenge. Mange husker
Petrusjka Teater fra Trondheim med stor
glede, og Trondheimsgruppene Teater
Fusentast, Cirka Teater og Teater Visuell
har også gjort seg bemerket med forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet og stabil
produksjon over mange tiår. I Bergen driver
Dukkenikkerne i faste lokaler, og Kattas
Figurteaterensemble har faste lokaler i
Tønsberg og finansiering over statsbudsjettet. Kulturproduksjoner har gjennom år laget teater for barn, ungdom og voksne, alt
fra mindre forestillinger, til store utendørs
oppsettinger. Min egen gruppe Levende
Dukker feirer 25-års jubileum i 2012, og vi
har de siste årene turnert mye for Rikskonsertene. Den norsk-amerikanske gruppen
Wakka-Wakka har gjort seg sterkt bemerket
med figurteaterkunst på internasjonalt
toppnivå de senere årene.
Nå må vi slutte å gjøre oss mindre enn vi
er. Det er kjempefint at Riksteatret og Oslo
Nye Teater ønsker å gjøre en storsatsing
på figurteater, og jeg gleder meg veldig til
å se Dickie Dick Dickens som figurteater.
Imidlertid blir jeg frustrert når det hevdes at
norsk figurteater ligger for døden.
Saken er at figurteatret aldri har vært
spesielt synlig innenfor kunstinstitusjonen.
Men det er ikke det samme som at det
ikke finnes. Da jeg var dukketeaterstudent
på Riksteatret på 1970-tallet lærte jeg at
dukketeatret kom til Norge med Agnar
Mykle i 1948. Anne Helgesen har i sin
doktoravhandling påvist at dette er helt feil.
Figurteater er en del av norsk folkekultur,
og har røtter tilbake til før vikingtiden. Det
er bare ingen som har tatt seg bryet med
å skrive denne delen av kulturhistorien før
Anne startet sin forskning. Profesjonelle
dukkespillere turnerte i Norge i alle fall fra
1700-tallet, og da Bokken Lasson startet
Chat Noir, var skyggeteater et viktig
innslag.
Det stemmer ikke at figurteatermiljøet er
spredt. Vi er organisert i UNIMA-Norge
som er det nasjonale senteret av den
internasjonale foreningen for figurteater.
Foreningen utgir tidsskriftet «Ånd i hanske»
fire ganger i året, og dette er i dag landets
eldste teatertidsskrift. I tillegg arrangerer vi
festivalen «Fri figur» (i samarbeid med Oslo
Nye Teater, faktisk …) hvert annet år.
Catrine Telle er selv sjef for det teatret hvor
figurteatret først ble tatt inn i den institusjonelle varmen i Norge. Oslo Nye Teater
Dukketeatret fører sine tradisjoner tilbake
til Agnar Mykle. Riksteatrets Dukketeater
ble startet i 1975 (selv ble jeg tatt opp
som elev der i februar 1977). Siden dette
D e b att
Jeg sitter i eksekutivkomiteen for den internasjonale figurteaterforeningen UNIMA,
og registrerer der at man i utlandet har lagt
merke til den spennende utviklingen som
skjer i Nordisk figurteater.
43
Jeg kan altså ikke forstå annet enn at ryktet
om vår død er sterkt overdrevet!
Knut Alfsen til slutt:
Vi er enige om det viktigste: Figurteater
er en fantastisk scenekunstsjanger som
fortjener mye større oppmerksomhet - og
mye høyere aktivitetsnivå, enn den har i
dag. Da blir spørsmålet hvordan vi best kan
klare å oppnå dette.
Når vi nå gjør en ny satsing, synes jeg vi
skal vise våre forgjengere stor respekt.
Blant dem finnes store kunstnere som
Bokken Lasson, Agnar Mykle, Jane Mykle,
Bjørg Mykle, Arne Mykle, Julian Strøm, Birgit Strøm, Ragne Tangen, Kjersti Germeten,
Karel Hlvaty, Ole Bruun Rasmussen, Tatjana
Zaitzov, Vibeke Helgesen og mange flere.
Jeg er likevel enig med Catrine Telle at
det er viktig å få samlet kreftene – og ikke
minst å få gjenetablert en kunstutdanning
i figurteater. Det er et viktig initiativ som
nå tas av Riksteatret og Oslo Nye Teater.
Vi starter imidlertid ikke fra scratch: Det
er lange tradisjoner og mye ekspertise å
bygge videre på!
Det er mange høyt kvalifiserte, aktive
norske figurteaterkunstnerekunstnere
som kan fylle rollen som lærere til den nye
figurteaterutdanningen (som vi begge
ønsker oss). Det er ingen grunn til at neste
generasjon figurteaterkunstnere skal være
like historieløse som vi var da vi startet.
Kunstformen figurteater har noen særtrekk
som gjør at den ikke sklir inn ved en vanlig
teaterinstitusjon uten gnissninger. Dette
skriver Anne Helgesen en skarp analyse
av i sin doktoravhandling «Animasjonen –
figurteatrets velsignelse og forbannelse». I
min masteroppgave «Kulturell smeltedigel
– eller heksegryte: om profesjoner og profesjonalisering i teaterinstitusjonen» skriver
jeg et kapittel om figurteaterkunstnernes
profesjonaliseringsprosess i Norge. Slike
analyser er viktige for å forhindre at vi
gjentar gamle feilgrep.
Her er Catrine Telles svar:
Pussig nok vakte et innlegg jeg holdt på
pressekonferansen til Dickie Dick Dickens
så stor interesse at NTB laget et intervju
som er blitt trykket masse steder. Da jeg så
det tenkte jeg meg at det ville bli reaksjoner
på utrykket ligger for døden. Det var litt
bråkjekt formulert av meg, men jeg holder
fast ved at vi ihvertfall har pustebesvær,
at miljøet er spredt og at rekrutteringen
nesten er katastrofal. Muligheten for
utdannelse er liten og det er veldig synd
at skolen i Fredrikstad utviklet seg i en helt
annen retning. Vi trenger unge kreative
mennesker som kan snu opp ned på oss
og samtidig lære av de dukkespillerne som
har de tradisjonene og den ekspertisen du
skriver om. Jeg mener ikke å være historieløs. Vi har kontakt med de fleste av dem
du nevner og planlegger både samarbeide
og gjestespill. Men skal vi komme noen vei
og skape større interesse og evt. skaffe
penger til videre utvikling, så er det framtida det handler om, og den jeg snakker
om, uten å ønske å ignorere fortida. Siden
du sier at Figurteatret aldri har vært synlig
innenfor Kunstinstitusjonen da er det jaggu
på tide å å gjøre noe med det. For det er
en fantastisk teaterform.
Nok om fortiden og nåtiden; la oss brette
opp ermene og bygge framtiden sammen!
«Om figurteatret
aldri har vært
synlig innenfor
kunstinstitusjonen
er det jaggu på
tide å å gjøre noe
med det.»
D e b att
Kul t ur­­p r oduksjoner
sender for est illinger
t il Polen
Kulturproduksjoner er inne sitt andre
år av samarbeidsprosjektet med Teatr
Groteska, Polens største og eldste
figur- og maske­t eater.
Karen Høie
Kulturproduksjoner.
Skuespiller, manusforfatter,
førstelektor i drama
44
Samarbeidet mellom Groteska og
Kulturproduksjoner er støttet av Norway
Grants og EEA Grants. Som en del av dette
samarbeidsprosjektet sender norske Kulturproduksjoner i disse dager 3 forestillinger til
Krakow. Her en kort presentasjon av dem:
Glass i palass er en forestilling for de helt små, og var
Kulturproduksjoner sitt bidrag til Klangfuglprosjektet i 2003. Forestillingen hadde
nypremiere rett før jul 2010, med Henrik
Høie som Mannen i Månen, Hr. Mohn – og
med Ina Bye-Hansen i rollen som mor – og
som dukkefører for Pia, stykkets hoved­
person. Forestillingen har allerede vært
vist på Kulturtorget i Møre og Romsdal, og
skal på turne for barnehagene i Møre og
Romsdal til høsten.
Tekst: Karen Høie – Regi og scenografi:
Svein Gundersen. Kostymer: Ola Jevnaker.
Musikk: Bjørn Sverre Kristensen og Henrik
Høie. Lys: Trond Sørlundsengen og Svein
Gundersen.
glass i palass
Sampo Lappelill sto i mange år på repertoiret til Klomadu
teater. I mars 2011 hadde forestillingen
nypremiere på Hamar teater, nå i engelskspråklig utgave. Denne gangen er det
Trond Sørlundsengen og Henrik Høie vi
møter som fortellere og skuespillere i
den spennende og visuelle fabelen fra
nord. Teksten bygger på et samisk eventyr,
og er utarbeidet av Svein Gundersen, Nina
Englund og Karen Høie – og oversatt til
engelsk av Wendy ­Lathrop Meyer. Regi og
scenografi: Svein Gundersen. Kostymer:
Ola Jevnaker. Musikk: Henrik Høie. Lys:
Trond Sørlundsengen og Svein Gundersen.
Forestillingen får sin norske premiere til
høsten.
45
Into the Kingdom of Peer Gynt har nettopp hatt premiere på Hamar teater,
og ble tatt vel imot. Det er en nyoppsetting
av forestillingen Inn i Peer Gynts rike, som
tidligere har stått på Kulturproduksjoners
repertoir. Teksten er av Karen Høie,
og bygger på Peer Gynt-sagnene fra
Gudbrandsdalen. Hun har også oversatt
teksten til engelsk. Regi og scenografi:
Svein Gundersen. Musikk: Martine Lund
Hoel. Kostymer: Denise Bredvig. Lys: Svein
Gundersen og Trond Sørlundsengen. På
scenen: Karen Høie, Martine Lund Hoel,
Nils Jørgen Nygaard. Forestillingen er
invitert til flere internasjonale festivaler. Videre
Sampo Lappelill
Glass i palass skal på turne i Møre og
Romsdal til høsten. Into the Kingdom of
Peer Gynt skal delta på Bartenmsfestivalen
i Murmansk i september, og har fått forespørsler fra flere festivaler. Sampo Lappelill
får norsk premiere på Hamar teater til
høsten, og derfra skal den helt sikkert
videre ut i verden. Ellers skal vi turnere med
Svanene over Irland i Sogn og Fjordane til
høsten – også denne musikk/fortelling med
enkelt dukke- og skyggespill.
into the kingdom
of peer gynt
46
Trivelig gangster
på t urné
Dickie Dick Dickens
av Rolf og Alexandra Becker
Bearbeidet for figurteater
av Arvid Ones
Produsert av Oslo Nye Teater
i samarbeid med Riksteatret
Heidi Kristiansen
Teaterlærer ved Solbakken
Folkehøgskole og
teaterpedagogikkstudent
ved Kunsthøgskolen i Oslo
«Fortsett å gi teaterskapere, også unge
og ukjente som har
vært ute og ervervet
seg ny kunnskap og
nye arbeidsmetoder,
lekerom i samspill
med institusjonene!»
Med Dickie Dick Dickens samler Cathrine Telle
og Ellen Horn troppene for å skape ny grobunn
for figurteater i Norge. Uavhengig av nostalgisk
kjennskap til radioserien er resultatet glad
teaterlek for hele familien. Vil denne forestillingen
skape en ny interesse for figurteater i Norge?
Hovedsaklig er det Johannes Joners rutinerte
åpent henvendende spillestil som gir liv til denne
forestillingen. Så lett er det for Joner å få med
seg den glisne salen (ca 50 tilskuerne) på sang og
gisp, at en kan få en mistanke om at publikum har
vært med på notene før. Kanskje kjenner Central
Teatrets publikum den åpne fiksjonskontrakten fra
blant annet Mysteriet Myrna Vep og Sangen om
Musvik? Monica Hjelle føyer seg fint inn i formen,
og i rollen som ettergivende gangsterkjæreste.
Dickie Dick Dickens har høyt tempo i en teknisk
krevende form. Arvid Ones serverer spillopper
uten mål og mening fra ende til annen. Publikums
hovedfokus er ikke historiens spenningskurve,
men hvordan historien blir fortalt. Illusjoner
bygges opp og rives ned foran øynene på oss,
selve teaterleken er målet. Meta-kommentarene er
mange og tydelige, ironien og ordspillene er herlig
knakende tørre. Arvid Ones har med dette nysammensatte ensemblet klart å skape gode tilløp til
den lekne kollektive arbeidsformen figurteatrer
ofte krever. Det er et åpenlyst potensial i blandingen mellom figurteatets formspråk, Joners åpne
spillestil og gangsterparodiens tydelige skikkelser.
Med så gode intensjoner og en helmaks idé er
det trist at selve figurteaterer-delen fremstår som
noe tannløs. De mange dukkene rister heftig
med hodet for å vise at de snakker og forblir
sjablong- erstatninger for noe levende som ikke
er der. Unntaket er øyeblikk hvor dukkene Opa og
Bonzo bakspiller og lytter, her begynner dukkene
for noen sekunder å leve.
Parodien kunne vært skitnere, mer skummel. Det
lukter mer støv enn kruttrøyk av disse dukkene.
Forestillingen har sekvenser med kjente teknikker som skyggeteater, grønnsaksfortelling og
synlig kontentum. Elementene fungerer godt og
publikum koser seg med teaterleken. Teknikkene
utvider i liten grad forestillingens innhold og forblir
i stor grad triks for triksets skyld. I første akt er
dukkespillerne mer skjult i mørke, i andre akt ser
anmeldelser
47
vi ansiktene deres i større grad. Er dette et forsøk
på en myk introduksjon for de nye figurteaterpublikummerne?
I Kurt koker hodet inviterte Cathrine Telle Cirka
Teatrets enorme kapasitet inn på Central Teateret.
Takk for et fantastisk initiativ. Fortsett å gi
teaterskapere, også unge ukjente, som har vært
ute og ervervet seg kunnskap og arbeidsmetoder
lekerom i samspill med institusjonene.
Gode intensjoner:
Bra teaterlek, men
parodien kunne vært
skitnere, mener anmelder
Heidi Kristiansen om
Dickie Dick Dickens
på Oslo Nye.
anmeldelser
Du kan trygt ta med både bestemor og lillebror
inn i teatersalen når Dickie Dick Dickens legger ut
på norgesturne den 31/8. Denne underverdenes
overmann skremmer ikke vannet av noen, men
forhåpentligvis vil noen le så tårene spruter og
de fleste vil være enige om at det var en trivelig
kveld.
48
Vær snill med de
best andige
Be good to the always
av Human Works and
Rudi Skotheim Jensen Works.
Markedet for Scenekunst
i Sandefjord presenterte
i år – av en total på 28
forestillinger – hele 10
med figurteater som viktig
element. Her omtales et
sjarmerende, fornøyelig
og ungdommelig friskt prosjekt
med potensiale.
Jaap den Hertog
dukkespiller/produsent
m.m.m. i Teater Fusentast,
fastlege «på si'».
Jeg har satt meg i salen, og lest den mystiske
forestillings­omtalen av Be good to the always i
programmet, full av vakre og vanskelige ord på
engelsk.
En ung hyggelig tilskuer, åpenbart utlending, ber
meg gi videre postkort av Sandefjord som det
er klistret bilde av ham selv inni. Lattermildheten
brer seg i publikum, noen lave lyder som om en av
sceneteknikere har sin private radio på, forstyrrer, den unge utlendingen – og to ungdommer
til – kommer seg ut på scenen, som kun er et rom
i svart med en firkantet skjerm bak. Fin, overraskende, lovende start på forestillingen, som byr på
mange flere gode påfunn.
De tre aktørene – en danser, en akrobat og
en forteller/manipulator – er svært unge. Etter
noen korte danseopptrinn som ikke gir meg så
mye, blir det brakt inn et lite bord som den unge
utlendingen stuper kråke over, han slår stift og
imponerende saltoer over og rundt bordet. Et
videokamera på stativ settes i bordhøyde og
oppe på bordet plasseres Sandefjord i miniatyr,
laget av formleire i glorete farger. Minisandefjord
blir projisert på skjermen bak.
Den andre unge mannen – fra Argentina viser det
seg – forteller, på engelsk, en meget sjarmerende
beretning om den i Sør-Amerika herostratisk
berømte treneren til Diego Maradona, som – merkelig nok – kom fra, og returnerte til Sandefjord,
om hans leting etter trenerens enke og gleden
ved å treffes. En utsøkt liten fortelling.
Mens han forteller, gjøres byen ferdig. Han holder
i kameraet som han tidvis retter på sitt eget ansikt
og tidvis filmer bevegelsene i byen, hvor det med
små legodukker illustreres hvordan hans jakt på
enken artet seg. Man blir glad i ham og i den lille
byen og i historien. Selv om kameraføringen er i
det ustødigste laget, og virker noe tilfeldig.
Så blir det litt mer dans, noe sjonglering, og det
settes ut små plastsoldater i små grupper på
gulvet, belyst med LED-lommelykter. Flakkende
lysbevegelser og floff-floff-floff-lyder gir via kameraføringen inntrykk av filming fra stridshelikopter.
Fiffig gjort.
anmeldelser
49
Den hyggelige unge akrobaten sjonglerer med
noen små hus fra byen, nå i naken overkropp,
innsmurt med svarte Rambostriper. Modellbyen
knuses.
Idet jeg sitter her og skriver etter hukommelsen, er
jeg klar over at jeg ikke husker hendelsesforløpet
helt perfekt. Jeg sitter igjen med gode inntrykk
av mange artige overraskelser, hvor jeg skjønner
tanken bak denne idyllen av det indre liv i en
lekeby som plutselig blir knust av en invaderende
militærmakt. Lykken er kort og kan knuses når
som helst. Jeg kjedet meg ikke.
Grunnen til at «wow-faktoren» uteblir hos meg,
er vel den at den fortalte historien om treneren til
Maradona i seg selv er mye mer interessant enn
historien om idylliske Sandefjord som invaderes.
At invasjonen aldri berører eller skremmer.
Jeg skal huske akrobatens sprang og kroppsbeherskelse, enkelte bilder, den sjarmerende
fortellingen, de fiffige løsningene. Det er imponerende at laget bak forestillingen gjør så grundig
forarbeid og tilpasser forestillingen til hvert
spillested.
Forunderlig:
Be Good To The Always
er preget av mange
fiffige løsninger,
mener anmelder
Jaap den Hertog
anmeldelser
50
Ny bok: Dockteaterlust
Albrecht Roser er død
Fri figur søker produsent
Kristin Friis har gitt ut Dockteaterlust:
besjälade konservburkar och
andra idéer på AHA – Förlaget.
Slik beskriver forlaget boken:
«DOCKTEATERLUST är en inspirationsbok om hur man med enkla
medel, återvinningsmaterial och ett
öppet sinne kan göra dockteater
med och för barn».
Albrecht Roser døde 17. april 2011.
Teaterfestivalen Fri Figur er en nasjonal
festival, som arrangeres hvert annet år
av UNIMA Norge i samarbeid med
Oslo Nye Teater og Sagene bydel.
Neste festival går av stabelen i mai 2012.
Den kan blant annet bestilles
her http://www.smakprov.se/bok/
eller ved å sende en mail til
kristin@aha-teatern.se.
«Kristin Friis ny-utgivelse føyer seg
pent inn i rekken av lettleste og
inspirerende bøker i pedagogisk arbeid
for barn» sier Kari Fjeld Pettersen,
tidligere bibliotekar for UNIMA Norges
boksamling.
Prestisjepris til Wakka Wakka
Wakka Wakka ble 16. mai tildelt den
prestisjetunge Obie Award på en
utdeling i Webster Hall i Greenwich
Village, New York. Prisen de mottok var
en Obie Grant og inkluderte en sjekk
på 2500 dollar. Blant prisvinnerne var
Ethan Hawke og blant prisutdelerne
Alec Baldwin. Showet ble ledet av David
Hyde Pierce (kjent fra tv-serien Frasier).
Se bildene fra utdelingen her: http://
www.villagevoice.com/slideshow/
photos-from-our-obies-covershoot-33277695/2/
OBIE Award (etablert 1964 i New York
City) er en amerikansk teaterpris,
utdelt årlig av tidsskriftet The Village
Voice til artister tilknyttet teatrene på
Off-Broadway, og er et motstykke til
Tony Award (for Broadway-stykkene).
Roser har gjort en stor innsats som
marionettefører. Han ble først vist
offentlig oppmerksomhet i 1951 med
dukken Clown Gustaf. En annen av hans
karakterer, Bestemor, er ytre sjarmerende, men brutalt humoristisk i sine
observasjoner av alle deler av samfunnet
og urimeligheter i livet.
Roser har turnert over hele verden med
stor suksess. Han har gjennomført syv
turneer gjennom Asia og Australia og 17
turneer i Nord- og Sør-Amerika. Et stort
antall av hans turneer ble arrangert med
bistand fra det tyske kulturinstituttet.
I 1977 ble Roser invitert til å tilbringe ett
semester som gjesteartist ved University
of Connecticut, USA, av Institutt for
dukkespillere. I 1983 etablerte han
Figurentheaterschule Stuttgart, en skole
for dukkespillere ved konservatoriet for
Music and Dramatic Arts, hvor han var
professor og leder for avdelingen.
Roser arbeid ble beundret av master i
dukketeater Jim Henson, som laget en
film om Rosers arbeid
UNIMA Norge ønsker å ansette en
produsent i deltidsstilling fra høsten
2011, til diverse oppgaver i forbindelse
med avvikling av festivalen.
Interessert? Ta kontakt med leder
Svein Gundersen (svein.gundersen@
est.hio.no) eller nestleder Kenneth Dean
(kenneth@kdp.no) for mer info.
Påminnelse fra kontoret
Ved utsendelse av årsmøtepapirer
til UNIMA Norge-årsmøtet var det
også vedlagt giro for innbetaling av
kontingent. Enkeltpersoner kr 350,–.
Grupper kr 450,–. Institusjoner kr 650,–.
Kun abonnement på Ånd i hanske
kr 250,–
Når dere innbetaler kontingenten er
det fint om dere samtidig gir beskjed
til sekretariatet om eventuelt ny adresse
og e-post.
Med vennlig hilsen Ragnhild Sørvig,
sekretær for UNIMA Norge.
Innsending av artikler til
Ånd i hanske
Ånd i hanske er takknemlig for
ideer og artikler, sendt på e-post til
heddaplix@hotmail.com
Angående lengde på artikler utgjør
normalt 500 ord + bilde én side i
tidsskriftet. Anmeldelser bør ikke gå
over 300 ord, andre artikler bør helst
ha en maksimallengde på 1500 ord.
Legg ved portrettfoto av deg selv.
Send gjerne flere bilder/illustrasjoner
til teksten i høyoppløselig versjon
(helst over 240 dpi).
Abonner på Ånd i hanske
UNIMA Norges tidsskrift Ånd i Hanske
utgis 4 ganger i året. Tidsskriftet
inneholder fagartikler om figurteaterkunsten generelt, nytt fra figurteaterverdenen nasjonalt – og internasjonalt,
anmeldelser, debattinnlegg og andre
innspill.
Abonnement koster 250 kr pr år.
Se mer på www.unima.no
Om de nordiske figurteatertidsskriftene:
www.unima.nu
Oppsett
Temanummer 2011
– Kort tittel
– Navn på skribent, og kort,
punktvis info om stilling, arbeidssted,
utdanning, etc
– Kort og poengtert ingress – maks
tre setninger
– Del opp teksten i avsnitt. Et avsnitt
bør helst ikke være mer enn 100 ord.
Presenter bare ett poeng i hvert avsnitt
– Sett gjerne inn interessevekkende
mellomtitler underveis i teksten
– Lengre sitater kursiveres og markeres
med innrykk og linjeskift før og etter
– Navn på verk (boktitler, teaterstykker
etc) kursiveres
– Eventuelle referanser kan gis i
parenteser i teksten, fullstendige
litteraturreferanser skal settes i
litteraturlisten mot slutten av teksten
(begrens bruken av noter)
– Skriv bildetekster til hvert bilde du
sender med. Skriv først et stikkord i
blokkbokstaver, deretter info om hva
som skjer/navn (hvis kjent) på dem
som er på bildet. Til slutt skriver du
navn på fotograf i parentes
– Rene faktaopplysninger (bakgrunn,
årstall, mengde, etc) kan gjerne trekkes
ut av teksten og settes punktvis i en
«faktaboks»
– Unngå understrekninger og
blokkbokstaver; bruk kursiv dersom
du vil utheve noe
– Unngå helst forkortelser, men hvis
de brukes, forklar dem i parentes første
gang de nevnes
Vi ønsker å vie hvert nummer av
Ånd i hanske til bestemte emner, for å
kunne belyse temaene fra forskjellige
vinkler og skape bedre oversikt.
Teksten skal være korrekturlest før
innsending. Takk for hjelpen!
3/2011
Figurteater internasjonalt
I hvilke land står figurteater spesielt
sterkt? Kunstart på tvers av landegrenser
pga. den visuelle og nonverbale
kommunikasjonen. Etc.
Bli medlem av UNIMA
UNIMA er en internasjonal organisasjon
for alle med interesse for figurteaterkunsten. I formålsparagrafen til
UNIMA står det:
«Organisasjonen har som formål å
bruke denne kunstformen til å fremme
fred og gjensidig forståelse mellom
folk, på tvers av rasemessige, politiske,
religiøse og kulturelle grenser».
Du blir del av et internasjonalt nettverk
med figurteaterkunsten som interessefelt.
Inkludert i medlemsavgiften er abonnement på tidsskriftet Ånd i Hanske med
4 nummer i året. Det får du tilsendt i
posten. Ta kontakt på post@unima.no.
Medlemskontingent
Enkeltmedlemmer kr. 350,–
Grupper kr. 450,–
Institusjoner: 650,–
UNIMA Norge – Forening for figurteater
er en interesseorganisasjon som har som
mål å fremme figurteater på alle nivåer,
fortrinnsvis innen kunst, pedagogikk
og terapi. Foreningen ønsker å være et
møtested, fysisk og virtuelt, hvor ideer
kan utveksles og aktiviteter iverksettes.
Medlemskap i foreningen er åpent for
amatører og profesjonelle.
Foreningen ble stiftet i 1974 under
navnet Norsk dukketeaterforening.
I 1997 ble navnet endret til det
nåværende.
UNIMA Norge – Forening for
figurteater er det nasjonale senteret
av verdensorganisasjonen UNIMA
(Union Internationale de la Marionette)
som ble stiftet i 1929 i Praha.
Som frivillig organisasjon er UNIMA
assosiert medlem av UNESCO.
Styret i UNIMA Norge
Leder:
Svein Gundersen
Nestleder:
Kenneth Dean
Styremedlemmer:
Marianne Edvardsen
Lise Hovik
Camilla Lilleengen
Kjell Moberg
Christine Stoesen
Anne Stray
UNIMA-Norge
Hovinveien 1,
0576 Oslo
Tlf: 22 67 73 56/
22 67 11 39.
Epost: post@unima.no
Hjemmeside: www.unima.no
B - blad
Returadresse:
UNIMA Norge/
Forening for Figurteater
Hovinveien 1,
0675 Oslo, Norway