1. No category

Tidsskrift for figurteater
2 / 2012
ÅND I HANSKE
Flying start for
skuespillerstudentene
HiNT-avgangsforestilling på verdensturné
Figurtreffet Puppets in the Spring
Blodig dukketeater
Årgang 30
1
2 / 2012
ÅND I HANSKE
UNIMAs leder:
Hvem er jeg – hvem er vi?
s. 3
Presentasjon av nytt
UNIMA-styre
s. 12
Redaktørens leder:
Spirer
s. 4
La meg få presentere…
Paper Lady
s. 11
Puppet Junior
s. 26
Notiser og småstoff
s. 34
Mona Wiig:
Eventyrlig avgangsforestilling
s. 14
Ånd i hanske
Blodig dukketeater
s. 28
Innkalling til
medlemsmøte
s. 30
Marit Jerstad:
Arjuna dukketeater 40 år
s. 20
Figurtreffet Puppets
in the Spring
ISSN 0800-2479
Redaksjon:
Ansvarlig redaktør
Hedda Fredly
heddaplix@hotmail.com
+47 976 66 361
Redaksjonsmedlemmer:
Anne Stray
anne@annesdukketeater.no
Viktorija Rudyte
viktorijarudyte@hotmail.com
Anmeldelse
Mona Wiig
m.wiig@c2i.net
Glimt fra Puppets in
the Spring
s. 6
Maria Suh:
Figurtreffet sett med
danske øyne
s. 8
Anne Stray:
Tyrihans-prisen til
Mona Wiig
s.10
Utgiver:
UNIMA-Norge,
forening for figurteater.
Årsabbonement kr 250,–
Løssalgspris kr 70,–
Duda Paiva-forestilling
på turné med Riksteateret
s. 24
Bankkonto
1607 55 74294
Lars Erik Lyngstad:
Levende dukkers Is
s. 32
Foto forside:
Fra HiNT-forestillingen
Forget Me Not
(Foto: Carolina Malbran)
Foto bakside:
Fra Arjuna Dukketeaters
Risen som ikke hadde hjerte
Trykk
2
Prinfo Unique
E
Hvem er jeg – hvem er vi?
Rogaland teater, Figurteateret i Nordland (hvor jeg også var sjef i ett år),
og Den Nationale Scene i Bergen. Jeg
har også undervist mye, vært nestleder
i UNIMA Norge de siste to årene – og
nå syns jeg det holder om meg.
Over til det viktigste spørsmålet:
To spørsmål føltes påtrengende da jeg
nylig ble valgt til styreleder i UNIMA
Norge for de neste to årene:
For det første tenkte jeg at medlemmene ville ha svar på hvem jeg – som
altså skal styre UNIMA Norge fremover – er.
Og for det andre, og mye viktigere:
Hvem er vi – altså hvem eller hva er
UNIMA Norge – egentlig?
Vi tar det letteste først:
Hvem er jeg?
Jeg er britisk statsborger, bosatt i Norge
de siste 40 årene, teaterinstruktør, utdannet i London, kom tilbake til Norge
i 1984, startet Teaterverkstedet på Torshov – et teater, kurssenter, teaterskole
og kafe – som jeg drev i elleve år, til 1995.
I 1992 ble jeg engasjert av Bærum kommune til å drive Teater X-prosjektet, et
skuespillerutdanningsprosjekt som ble
til en teatergruppe.
Samtidig drev jeg mitt eget produksjonsselskap, Kenneth Dean Productions (KdP). KdP produserte blant annet
Gjøglernes Aladdin, en forestilling som
«blandet» mennesker og figurer, og som
ble spilt over 500 ganger over hele
landet, med én sesong på ABC teateret
i Oslo og én på Den Nationale Scene
i Bergen.
I de senere år har jeg, parallelt med å
drive gruppen min, vært frilans instruktør for blant andre Dukkenikkerne,
Riksteateret, Oslo Nye Dukketeater,
Hvem eller hva er UNIMA Norge?
UNIMA Norge er en forening som skal
« … arbeide for å fremme interessen for,
og utbredelsen av, figurteater i Norge.»
UNIMA Norge er også en del av det
internasjonale UNIMA (Union Internationale de la Marionette):
« … en ikke-statlig organisasjon tilknyttet
UNESCO, som inkluderer folk fra hele
verden og bidrar til utviklingen av teater med dukker som kunst, og gjennom
denne kunstart arbeider for fred og internasjonal forståelse, uavhengig av rase,
politiske og religiøse overbevisninger eller
kulturelle forskjeller.»
Dette høres veldig flott ut, men det slår
meg at UNIMA Norge er, først og fremst,
en medlemsorganisasjon. Det vil si at vi
er en organisasjon som er til for å ivareta
interessene til medlemmene den består av.
Men hva er det egentlig medlemmene
er interessert i?
Etter siste årsmøte (som for tiden er
den eneste gangen UNIMA-medlemmer
møtes offisielt) var det et medlem som sa
til meg: «Det eneste som skjer på disse
årsmøtene, er at man sitter og plukker
gjennom budsjetter og årsmeldinger og
justerer noen ord og flytter på noen tall
fra den ene kolonnen til en annen. Jeg
skjønner ikke hva jeg har her å gjøre.»
Og det måtte jeg gi ham mye rett i.
Jeg vet at styret tidligere har bestemt
at tidskriftet Ånd i hanske, festivalen
Fri Figur og UNIMAs nettside er de
UNIMAs leder
viktigste satsingsområdene for foreningen. Og jeg er langt på vei enig i det.
Men er det dette medlemmene syns er
det viktigste? Og er det andre ting som
savnes?
Jeg vet at noen har ønsket seg ytterligere treffmuligheter – flere medlemsmøter, for eksempel.
Noen har etterlyst at UNIMA tilbyr
kompetansehevende tiltak – kurs, seminarer og liknende.
Vi er en liten organisasjon, med begrensede midler og ressurser. Skal nye
tiltak komme i tillegg til, eller i stedet
for, UNIMAs hovedsatsinger av i dag?
For å treffes og for å diskutere disse
spørsmålene, inviterer det nye styret
alle medlemmene i UNIMA Norge til
et ekstra ordinært medlemsmøte 11. september på Trikkestallen på Torshov. På
programmet står kunstneriske innslag,
diskusjoner, bevertning, teaterforestilling og sosial omgang – kanskje med
noen nachspiel, hva vet jeg?
Jeg oppfordrer herved alle medlemmer, støttmedlemmer, æresmedlemmer
og andre interesserte å sette av onsdag
den 11. september for et hyggelig, inspirerende og, ikke minst, fremadrettet
Minitreff, hvor du kan være med på å
påvirke UNIMA Norges vei fremover.
Med vennlig hilsen
Kenneth Dean (Leder) (Ny)
3
Spirer
Hedda Fredly
Ansvarlig redaktør
4
«Vårens vakreste figurteater-eventyr»
kan man kanskje kalle det. I denne
utgaven av Ånd i hanske presenterer
vi et lite utdrag av hva som skjedde på
figurtreffet Puppets in the Spring i Oslo.
Over to dager i mai møttes over 200
figurteaterkunstnere og -entusiaster for
å diskutere forholdene for figurteater i
Norge, oppdatere seg på hva som skjer,
knytte kontakter, og reflektere over
spørsmål om figurteater som bransje,
håndverk og kunstform.
Treffet hadde form av en mønstring,
der deltakerne også kunne lufte aktuelle temaer rundt sin figurteaterhverdag:
Hvordan finne din «stil» og «stemme»?
Hva er vilkårene for profesjonelt figurteater i dag? Hva er utfordringene? Hvordan overgå utfordringene og utvikle nye
ideer?
Treffet kom til som et samarbeid mellom Riksteatret, Oslo Nye Teater, Figurteatret i Nordland og UNIMA Norge.
Flere av deltakerne kommenterte at dette samarbeidet var etterlengtet. Kanskje
derfor var stemningen vennligsinnet, og
diskusjonene var framtidsrettede og bar
preg av pragmatisme.
Likevel var mange av debattene opphetede! «Vi må ikke glemme at det også
produseres masse glimrende figurteater
i Norge! Vi må ikke bare se ut, men også
samarbeide innenlands!» var et av utsagnene fra salen underveis.
Vi som lager Ånd i hanske håper å
gjenspeile dette, i hvert nummer. Også
denne utgaven av tidsskriftet viser at
det skjer mye spennende på figurteaterfronten i Norge; fra samarbeidet mellom skuespillerstudiet ved Høgskolen
Leder – Redakt øren
i Nord-Trøndelag og det legendariske
kompaniet til franske Philippe Gernty
– som har resulert i forestillingen Forget
me not som nå drar ut på verdensturne,
til presentasjonen av nok en jubilerende
norsk figurteatertrupp: eventyrformidlerne i Arjuna dukketeater feiret i år sitt
40-årsjubileum med forestillingen Prinsessen som gikk til jordens hjerte.
På Puppets in the Springs program
sto også plenumdiskusjon om festivaler
for figurteater: Trenger vi dem? Hva er
funksjonen deres? Hvor bør de ligge?
Hvordan organisere dem? – Eller bør
man se etter andre former for møteplasser, andre måter å distribuere dukketeater på?
Denne debatten ønsker UNIMA
Norge å holde levende, og inviterer til
et «minitreff»/medlemsmøte i Oslo 12.
september. Målet med møtet er å komme
i dialog med UNIMAs medlemmer for å
drøfte og lufte medlemmenes forventninger og ønsker til foreningen. «Bruk
oss!» er mantraet.
Av diverse årsaker har denne utgaven
av Ånd i hanske blitt sterkt forsinket.
Årets siste to numre vil dermed bli trykket i ett, tykt dobbeltnummer, og komme
ut i desember. Kontakt oss gjerne om
du har tips til hva det bør inneholde,
eller om du ønsker å skrive for oss. Til da:
Ha en spennende og inspirerende høst!
DET VÅRES?
Aktører fra feltet møttes for å lufte håp og utfordringer for norsk figurteater på figurtreffet Puppets in the Spring i Oslo i mai. Forestillingen Radio Exit Live (av Ulrike Quade
Company, Nederland, i samarbeid med Figurteatret i Nordland) utgangspunkt for opp5
hetet debatt på treffet.
Glimt fra
Puppets in the Spring
Figurtreffet Puppets in the Spring ble avholdt i Oslo 14. og 15. mai, og samlet
200 engasjerte figurteaterfolk fra inn- og utland til kunstdebatt, nettverksbygging,
festivalplanlegging og prosjektpresentasjoner. Figurtreffet kom til som et samarbeid
mellom Riksteatret, Oslo Nye Teater, Figurteatret i Nordland og UNIMA Norge.
Ånd i hanske presenterer her små utsnitt av det som skjedde og ble ytret, og kommer
i seinere utgaver av bladet til å følge opp nye samarbeid og debatter fra figurtreffet.
«Vi savner cutting edge
teater – forestillinger og
kunst som pusher oss
videre!»
Duda Paiva presenterte sin kommende forestilling i samarbeid
med Riksteatret, Man Beast.
«We need to loose
our cleverness»
«Kanskje vi i Norge er for
velfødde og komfortable?
Kanskje det er derfor kunsten
ikke blir spennende nok?»
«We couldn’t have had
a better start than this,
to discuss the difficulties,
the challenges – and
the possibilities!»
6
Hvorfor festival? Paneldiskusjon. Kenneth Dean (UNIMA Norge) i midten.
«Art should not
need to be explained,
it should explain
itself!»
Fra forestillingen Radio Exit Live (Ulrike Quade Company, Nederland/Figurteatret
i Nordland).
Preben Faye-Schjøll (FiN Scene, Stamsund) var en
av programkoordinatorene og ordstyrerne.
«Man trenger et trygt sted
å eksperimentere – folk som
tror på og backer opp mens
man prøver og feiler»
«Vi må ikke glemme at
det også produseres masse
glimrende figurteater i Norge!
Vi må ikke bare se ut, men
også samarbeide innenlands!»
«One need a strong artistic
will – both in the director’s
and the ensemble’s hearts
– to make people work
together»
«There is a theatrical
language that everybody
can understand, and we
need to search for that
in every production»
7
Hvad venter I på?
Lederne av Copenhagen Puppet Festival var engasjerte
deltakere på figurtreffet Puppets in the Spring, og har store
forhåpninger for norsk figurteater.
Som mange af de deltagende ved figurtræffet vil vide, er vi ikke så gode til at
gå rundt om den varme grød, og derfor
går vi direkte til vores refleksioner og
konklusioner, som kom under og efter
de to spændende dage i Trikkestallen.
Nye samarbejder og netværk
Maria Suh og Barnaby Stig Swann Pedersen
Ledere af Copenhagen Puppet Festival,
Kulturanstalten, Danmark
«Det er netop ved at
dele sine idéer med andre,
at man får mulighed for
at opnå et højere niveau,
udvikle sig og være
nyskabende»
Det var helt fantastisk at se mængden
af interesserede deltagere på træffet og
mangfoldigheden blandt disse. Som vi
også fik sagt på træffet, var vi noget misundelige over, at etablerede teatre som
Oslo Nye Teater og Riksteatret også er
interesseret i at være med til at udvikle
dukketeaterscenen i Norge, og det i samarbejde med de garvede folk fra Figurteatret i Nordland, UNIMA Norge samt
nye og gamle dukketeaterentusiaster.
Energien var god, og alle delte ud
af deres projekter og idéer, hvilket var
skønt at se og opleve. Det er jo netop
ved at dele sine idéer med andre, at
man får mulighed for at opnå et højere
niveau, udvikle sig og være nyskabende.
På træffet blev der lagt et godt grundlag
for netop det, og vi håber, at der er blevet skabt nye møder, som vi i løbet af
de kommende år får mulighed for at se
resultaterne af.
Formaliseret samarbejde?
Træffet var udformet som en vidensudveksling, hvor forskellige vinkler på
dukketeater blev præsenteret og kommenteret. Det var utrolig berigende at
høre om, hvad folk går og laver, men
8
der kom (så vidt vi ved) ingen konkrete
resultater ud af det.
Vi synes det kunne have været spændende at udforske, hvad der ville ske i et
mere formaliseret samarbejde mellem
Oslo Nye Teater, Riksteatret, Figurteatret i Nordland og UNIMA Norge
omkring for eksempel en festival.
Vi har en bred erfaring fra flere sammenhænge i forhold til netop det at
arrangere festivaler. I forhold til dukketeater følgende: Puppet Junior der
er vores udendørs dukketeaterfestival
for børn i København. Her er det i dag
fire kulturhuse som sammen organiserer
festivalen. De fire samarbejdspartnere
står lige hvad angår organisationens
hierarki, og er helt enige om festivalens
formål og mål, hvor mange ressourcer
hvert sted stiller til rådighed og hvilke
opgaver hvem tager sig af.
Det betyder, at festivalforberedelsen
kræver mindre overordnet koordinering,
og hvert enkelt kulturhus får væsentlig
mere festival end hvis de stod som enearrangør.
Hvad angår vores dukketeaterfestival
for voksne, Copenhagen Puppet Festival,
som finder sted inden- og udendørs,
står vi forsat som hovedarrangør, men
forsøger at få samme model som Puppet
Junior. Her har vi hidtil oplevet, at det
er svært at få et ligeværdigt samarbejde
i stand, hvor alle arbejdsopgaver bliver
fordelt og løst ligeligt. Alle er sådan set
enige om nødvendigheden af denne
festival og dens overordnede mål, men vi
DRUKKENBOLT PÅ FESTIVAL: Blind Summit Theatres Low Life Cabaret var en av mange forestillinger som gjestet Copenhagen Puppet Festival i 2011. Her med karakteren
Bud the Action Plumber. (Foto: Blind Summit Theatre)
må erkende, at den bedste samarbejdspartner vi har haft indtil nu, ikke har siddet i Danmark, men i Stamsund. Nemlig
Figurteatret i Nordland.
Erfaringen er, at for at få et succesfuldt samarbejde (i vores tilfælde omkring en festival) skal man havde dedikerede mennesker bag, der alle ønsker
at bidrage med det de har.
Det er selvfølgelig dejligt at havde
store og veletablerede kulturorganisationer med på plakaten, men hvis de
kun er af navn og ikke af gavn, så kan
for eksempel den mindre lokalforening
være et bedre valg af samarbejdspartner.
Selv hvis det overordnede ønske er,
at højne kvaliteten og forbedre vilkårene for udviklingen af dukketeater i for
eksempel Norge og Skandinavien.
Festival?
Som festivalarrangører havde vi naturligt nok disse øjne med os, og synes at
den kommende festival i Oslo lyder
spændende og lovende. Desværre var
festivalen bare en lille del af programmet på træffet, og vi havde måske efterfølgende flere spørgsmål end svar …
Vi var blevet inviteret for at deltage i paneldiskussionen: »Why Festivals?«. Forud for selve diskussionen havde vi skrevet vores konklusion på Copenhagen
Puppet Festivals facebookprofil, til dem
der ikke havde mulighed for at deltage.
Vi håber, at den kan danne udgangspunkt for rammerne omkring den kommende festival:
»There always has to be an aim with
any festival which transcends the
actual event itself. Never make a festival just for the sake of making the
festival. There HAS to be a bigger
goal, something you want to develop, something you want to achieve,
and where your festival is the means
for reaching that very goal. If you
lose track of this or if your festival
reaches a size or position where
maintaining that status becomes
your main aim then find a new focus
and continue reinventing yourself
for each festival that passes. If you
can’t do this then our best advice is
simply to close down and celebrate
what you have achieved«.
Efter vi postede oplægget fremførte
Giert Werring (Agder Teater og tidligere festivalchef for Den Internationale
Figurteaterfestival i Kristiansand) de
samme pointer, da han opsummerede
på sine 20 års erfaringer som festivalarrangør. Giert tilbød ved samme lejlighed
at byde ind i forhold til at få etableret
en dukketeaterfestival i Oslo.
I sidder altså allerede med et væsentligt bedre bagland i Oslo end vi endnu
har formået at opbygge i København.
Og bemærk at festivalen i Oslo vel og
mærke blot er en mulighed, som I stadig
går og overvejer. Vi er ikke som sagt
ikke gode til at gå rundt om den varme
grød, og sidder nu i København og tænker: »Hvad venter I egentlig på? Kan
I så se at komme ud af start hullerne.«
For vi ser kun én vej og når den er blevet
en realitet vil misundelsen her i København bestemt ikke aftage.
Vi ønsker jer oprigtigt al mulig held og
lykke med jeres fremtidige arbejde.
Håber at se jer alle i København til
Puppet Junior, som finder sted her til
sommer den 23. – 27. august. Se mere på
www.puppetfestival.dk
9
Tyrihansprisen til
«Mor figurteater»
– Jeg håper på en ny vår for norsk figurteater.
Mona Wiig, den glade mottakeren av Tyrihansprisen
2012, har ingen planer om å hvile på laubærene.
Tyrihansprisen «Vil du være
med så heng på», ofte bare
kalt Tyrihansprisen, er en
norsk ærespris som UNIMA
Norge – forening for figurteater, deler ut annet hvert
år til personer, grupper og
institusjoner som har gjort
en betydelig innsats for den
norske figurteaterkunsten.
Prisen ble etablert i 1997 av
miljøets mangeårige frontfigur Birgit Strøm.
Tidligere prisvinnere
1997: Tatjana Zaitzow,
figurteaterkunstner
1999: Barthold Halle,
instruktør
2001: Riksteateret
2003: Lisbeth Narud,
scenograf og dukkedesigner
2005: Anne Helgesen,
figurteaterkunstner
2007: Agder Teater
2009: Bjørg Mykle
10
Juryens begrunnelse for å tildele årets
Tyrinanspris til Mona Wiig ble lest opp
av jurymedlem Anne Stray under figurtreffet Puppet in the Springs festmiddag
på Teaterkjelleren, Oslo Nye Teater, og
lyder som følger:
Tyrihansprisen går i år til en nestor innen
figurteatret i Norge. På 70-tallet hentet
hun ekspertise fra sine studieopphold
ved Tandaricia-teatret i Bucuresti, og
fra kunstakademiet Damu i Praha, hit
til Norge.
Hun startet og ledet Riksteatrets
Dukketeater i 1976, med egen elevskole.
Der var hun både instruktør, scenograf
og dukkemaker. Hun har vært leder av
UNIMA Norge, og hatt en rekke verv
for UNIMA internasjonalt.
Hun er og har i alle år vært opptatt av
å styrke figurteatret i Norge som en egen
kunstform, og kjempet for å få til en
profesjonsinstitusjon for dukkespillere.
Hun fikk opprettet Figurteaterutdanningen i Fredrikstad; en stor bragd. Som
kom, vant, og dessverre forsvant. I disse
dager skriver hun på sin doktoravhandling; en erfaringsbasert avhandling hvor
hun undersøker samhandlingen mellom
skuespiller og objekter – alias teaterdukker. I avhandlingen ser hun på utviklingen fra dukketeater til teater med
dukker, både i praksisfeltet og innen
skuespillerutdanningen i Tsjekkia.
Hun har vært og er en stor inspirator
og pådriver, ja som en mor har hun vært,
for en rekke profesjonelle dukkespillere
og dukkemakere her til lands.
Det er en enstemmig jury som står bak
avgjørelsen. Juryen har bestått av Bjørg
Mykle, Jaap den Herzog og Anne Stray.
Med andre ord: Tyrihansprisen for 2012
går, med de hjerteligste gratulasjoner og
med stor takk til … Mona Wiig!
LOKOMOTIV: Årets Tyrihanspris gikk
til figurteater-nestor og redaksjonsmedlem i Ånd i hanske, Mona Wiig.
La meg få presentere …
Paper Lady
Skuespiller/dukkespiller:
Camilla Tostrup
Utdannet:
Mest innen dans og musikk. Ble grepet
av figurteaterets magi som medvirkende
i Karel Hlavatys Måne over Gjøglarvogna på det Norske Teatret 1969/70.
Har siden vært hekta.
Hvordan beveger Paper Lady seg, hva
liker hun å gjøre?
Hun har både skarpe kanter og myke
folder, kan både beskytte(s) og rive(s)
i stykker. Kan både samarbeide og gå
egne veier, og skifter form og tempo helt
plutselig. Hun liker å være i den irrasjonelle, litt farlige leken.
Hvilken verden tilhører Paper Lady?
Har jobbet med:
Teater og figurteater i inn- og utland,
særlig med Musidra, som jeg var med på
å starte i 1971.
Hun tar oss med ut fra vår vanlige
dimensjon og viser oss hemmelige rom
i en slags utvidet menneskelighet. De to
delene av figuren – Paper og Lady – er
gjensidig avhengige av hverandre.
Jobber nå med:
Navn:
Paper Lady
Musidra og andre konstellasjoner som
frilans skuespiller/dukkespiller, regissør og dramatiker. Planlegger nordisk
jubileumsfestival for Musidra 18. og 19.
august i år.
Født:
I Rovaniemi, høsten 2010
Hvordan ble Paper Lady skapt?
Er:
Allsidig, uforutsigbar
og litt schizofren
Har:
Stort behov av begge sine
deler for å kunne fungere
Lapland Puppets (se www.laplandpuppets.
net) arrangerte workshop i Rovaniemi
med Rene Baker. Jeg hadde på forhånd
bestemt meg for å utforske papir som
materiale. En rull gråpapir møtte meg
ved ankomst. Ved å la papirrullen utfolde
seg og fotografere og filme underveis
åpnet det seg en helt ny verden av både
poesi og grufullhet.
La meg få presentere …
Har hun reist mye?
Ja – og mer skal det bli – hun er omtrent
nonverbal og tåler internasjonalt publikum. Sist hun viste seg var som intro til
et stort evenement for næringsliv, kultur
og turisme i Dalsland Center, Sverige.
Der gjorde hun stor lykke!
Har dere felles interesser?
Vi er jo ett så å si, og vi har det til felles
at vi blir mykere av å bli skrukkete … Og
vi står godt til oss selv: Papir, hud og hår.
11
Nye fyrvoktere i UNIMA
Det nye styret i UNIMA Norge ble valgt på landsmøtet på
Trikkestallen Oslo Nye Teater 13. mai, og skal lede medlemsorganisasjonen fram til 2014.
Kenneth Dean
(styreleder)
Ragni Halle
Lise Hovik
Utdanning: Lysdesigner-utdannelse fra
Nationaltheatret i Oslo, så fire år på
ymse skoler i London, samt et universitetskurs i regi – i samme fantastiske by.
Utdanning: Ph.d-stipendiat
Stilling/arbeidssted/arbeidsområde:
Frilans instruktør, dramatiker, og leder
for Kenneth Dean Productions – driver
i tillegg mye med kurs og undervisning
på høyskoler og universiteter.
Brenner for: Det teatrale, ekte, inspirerende teater – uavhengig av om det
er crossover, cutting edge, performance
eller non-dance; bare det er bra!
Utdanning: Hospitering hos forskjellige
dukkespillere/-makere i inn- og utland
samt Figurstudiet ved HiO.
Stilling/arbeidssted/arbeidsområde:
Frilans dukkespiller i oppstartsfasen,
jobber for tiden på Riksteateret og med
Kattas Figurteater Ensemble.
Brenner for: I teatersammenheng
– at det som produseres har en samfunnsnyttig verdi, at kunsten først
og fremst er til for publikum, ikke
for kunstneren.
12
Stilling/arbeidssted/arbeidsområde:
Høgskolelektor Dronning Mauds
Minne Høgskole for førskolelærerutdanning og kunstnerisk leder i
Teater Fot.
Brenner for: Teater for de minste, og
figurteatrets fantastiske muligheter.
Tatjana Zaitzow
Marianne Edvardsen
Anne Stray
Utdanning: Diplomarkitekt NTNU
Yrkeserfaring: Arkitekt, danser,
scenograf, dukkemaker, dramatiker,
produsent og kunstnerisk ansvarlig
for Petrusjka Teater.
Brenner for: At figurteater skal
bli et respektert, seriøst og vel ansett
teaterfag i norsk teater, at faget
blir belyst via inspirerende og rikt
illus-trerte artikler i ÅiH og via årlige
figurteaterfestivaler på et høyt nivå.
OG: At det opprettes et fantastisk
FIGURTEATERHUS enten i
Trondheim eller i Oslo (I Trondheim
har man planer men ikke penger …
sier de).
Jeg heter Marianne Edvardsen og er
utdannet dukkespiller ved Riksteaterets
treårige elevskole for dukkespillere.
Jeg arbeidet på Riksteateret til 1996 og
siden det har jeg vært ansatt ved Oslo
Nye Teater. Jeg mener helt oppriktig at
jeg har verdens beste jobb.
Utdanning: Riksteatrets treårige
elevskole for dukkespillere. Ettårig
studium i teaterpedagogikk fra
Kunsthøgskolen (KiHO). For tiden
masterstudent ved HiOA, hvor jeg
skriver om teaterdukkens potensiale
i forhold til førskolebarn.
Nesten hver dag året rundt, bortsett
fra sommerferien, spiller vi figurteaterforestillinger på Trikkestallen, og jeg
er med i de fleste av dem.
Yrkeserfaring: Ansatt ved Riksteatret
i over 20 år. Startet i 2000 Annes dukketeater i Frognerparken, hvor jeg spiller
forestillinger året rundt. Jeg har også
jobbet med dans (buhto), tv, film, radio,
alle former for teater.
Underviser ved estetiske fag ved
HiOA. Tar også regijobber og holder
ulike kurs innen figurteater.
Jeg brenner selvfølgelig for kunstformen vi er så inderlig opptatt av!
Brenner for: Teaterdukken og alle dens
muligheter. Figurteater som kunstform.
13
Inntar verden med
avgangsforestillingen
Avgansklassen til skuespillerutdanninga ved HiNT får en flying
start på karrieren, når de nå drar på verdensturné sammen med
det legendariske kompaniet til Philippe Gernty.
Mona Wiig – teaterviter
og forsker (PhD) ved UiO.
Redaksjonsmedlem
i Ånd i hanske
Forestillingen Forget me not
ble spilt på Inderøy Kulturhus
den 2. og 3. juni. Den har
blitt til gjennom et samarbeid
mellom Skuespillerutdanningen ved Høgskolen i Nord-
Det var trampeklapp og stående applaus
etter første forestilling av Forget me not
på Inderøy kulturhus lørdag 2. juni. På
Høgskolen i Nord-Trøndelags (HiNTs)
hjemmeside kan vi lese høystemte uttalelser fra Ørjan Hattrem, kunstnerisk
leder for skuespillerutdanningen:
«Det aller mest fantastiske er at studentene våre ikke lenger er studenter etter forestillingene i Paris i juni,
men ansatt i Gentys kompani. De får
en pangstart på sin yrkeskarriere.»
Studentene fra årets avgangsklasse skal
spille forestillingen i to–tre år framover
og reise på verdensturné med kompaniet.
Trøndelag (HiNT) og Compagnie Philippe Genty, Frankrike.
Premieren fant sted i Nevers
den 22. mai hvor de spilte
for to utsolgte hus. Forget me
not er klassens avgangsforestilling, og de to presentasjonene på Inderøy Kulturhus
er de eneste i Norge i år. Blant
de mange som var møtt fram
var Philippe Genty sammen
med sin kone Mary Underwood. Genty har hatt ansvaret
for regien av forestillingen i
samarbeid med koreograf
Underwood.
14
Nyutdannet skuespiller
Ånd i hanske fikk en kort samtale med
Maja Bekken etter forestilling. Hun er
en av de ti studentene som medvirker
i forestillingen, og er med sine 22 år den
yngste i studentkullet. Etter tre måneders innstudering og premiere i Frankrike, er det en stor glede å vende tilbake
med en ferdig forestilling, sier hun.
– På Inderøy spiller vi for et «hjemlig»
publikum, sier Maja og formelig stråler
av entusiasme.
Hun kommer fra Otta og begynte på
videregående på Vinstra hvor hun valgte
danselinjen. Senere flyttet hun over til
dramalinjen på Inderøy. Mens hun var
elev ved dramalinjen, fikk hun høre
om teaterutdanningen på HiNT og tok
kontakt med høgskolen. Hun ble begeistret for arbeidene studentene gjorde og
søkte om opptak våren 2009.
Det første året på videregående fikk
hun danseerfaring. Ved HiNT, hvor
bachelorgraden både omfatter teaterproduksjon og skuespillerfag, får studentene undervisning i akrobatikk, bevegelseslære, dansetrening, improvisasjon,
med mer. Hver morgen har studentene
fysisk trening og arbeider med å åpne
opp for egne impulser.1 Kveldene er
satt av til å gjøre egne prosjekter som
vanligvis strekker seg over en uke. Disse
prosjektene blir framført og diskutert.
På mitt spørsmål om skolen har
innfridd de forventningene hun hadde,
svarer hun uforbeholdent ja.
– Genty og Underwood har sagt at
skuespillerutdanningen ved HiNT skaper selvstendige kunstneriske individer
av skuespillerstudentene, forteller Maja
stolt.
Genty spesielle teaterunivers
Samarbeidet mellom HiNT og Gentys
kompani begynte allerede i 2009. Et
tidligere kull studenter hadde fem ukers
POETISK UNIVERS: Phillippe Genty bruker drømmer
som inspirasjon. Med forestillingen Forget me not
ønsker han at publikum skal vekkes og overraskes.
(Foto: Carolina Malbran)
15
ALTER EGO: I en scene i Forget me not spiller skuespillerene med mannekeng-utgaver av seg selv. (Foto: Carolina Malbran)
16
UTEN FASIT: – Vi har lært oss å lytte,
forteller Maja Bekken, den yngste av
teaterstudentene som fikk være med på
praksisoppholdet hos Phillippe Genty.
(Foto: Merete Haseth)
«Philippe Genty
mener at materialet er
i stand til å dominere
skuespilleren»
workshop i Nevers hvor teatret har fast
tilholdssted.
– Det skjer så mye ved teatret, dørene
er åpne for alle som er interesserte, forteller Maja.
Kompaniet er særlig oppmerksomme
overfor ungdom. I Nevers har 75 prosent
av alle ungdommer teaterkort. Det gjør
terskelen inn i teatret lavere og inngangen til teatret rimeligere. Maja er tydelig imponert over det hun har opplevd
under sitt studieopphold.
Møtet med Genty og hans kompani
har vært et lykkelig sammentreff for
Maja. I framtiden vil hun gjerne arbeide
videre med den type teater som Genty
produserer og representerer.
– Gentys teaterunivers er et abstrakt,
visuelt og poetisk univers. Han vil vekk
fra ordene, som han mener kan binde
publikum til tid og sted. Genty bruker
drømmer som inspirasjon, og i forestillingen Forget me not bygger han på en
drøm hans kone hadde da hun var ung,
forteller hun.
– Publikum skal vekkes og overraskes.
Gjennom de visuelle bildene vil han åpne
opp for sterke følelser hos publikum. Entreer og sortier i forestillingene er flytende
– lik våre assosiasjoner og drømmer.
Genty samarbeider alltid med en
komponist, musikken er viktig både for
arbeidsprosessen og for forestillingen.
I 1992 lagde Genty forestillingen Ne
m’oublie pas («Ikke glem meg»), hvor
han blant annet brukte dukker i menneskestørrelser (mannekenger) sammen
med skuespillere og store mengder av
silkestoff. Disse sceniske virkemidlene
brukes også i denne forestillingen.
Genty tror på materialets iboende
kraft – en form for animisme – hvor
materialet også er i stand til å dominere
skuespilleren. Det er ikke helt enkelt
å trenge inn i dette teateruniverset av
visuelle kreasjoner, transformasjoner og
metamorfoser.
Arbeidsmetode og prosess
Genty og Underwood er opptatt av at
studentene skal bruke seg selv. De legger
vekt på det visuelle og fysiske uttrykket,
og de arbeider mye med improvisasjon.
Studentene får oppgaver som de skal
improvisere over. Som eksempel bruker
Maja en scene i forestillingen hvor skuespillerne spiller med mannekenger (sitt
alter ego) og stoler. Denne oppgaven
gikk de rett på og improviserte rundt.
– Hvordan forholder skuespillerne seg
til sitt alter ego, og vise versa? Hvilken
funksjon har stolene i forestillingen og
hvilke konfrontasjoner oppstår mellom
disse elementene?
– Det er beinhard jobbing og teknikk,
sier Maja.
– Improvisasjonene blir fanget opp
gjennom kameralinsen, og derfra blir
øyeblikk/fragmenter/situasjoner valgt ut
og arbeidet videre med, det vil si, de
blir gjenstand for nye improvisasjoner.
Regissøren og koreografen samarbeider
alltid med en assistent som har ansvar
for filming av arbeidsprosessen.
I dette arbeidet inngår også komponisten som lager musikk som brukes
under improvisasjon og prøver.
– Vi studenter har lært oss å lytte,
det har vært en utfordring. Vi skal lytte
til materialet, til lyden den skaper, til
materialets bevegelser, til vekten av det,
å kunne spille med materialet. Slik løfter
vi stykket litt dag for dag, forteller Maja.
Hun beretter også om minnene skuespillerne må vekke tillive. Når dukkene
dør, må de hente fram et minne om en
de selv har sett dø. Det er ikke viktig
om det er en katt eller bestemor, men
minnet må være reelt. Genty vil unngå
at spillet blir teknisk. Skuespillerne må
arbeide med alle scenekomponentene,
skape scenisk liv i tekstilmaterialet, gi
mannekengene scenisk liv.
Skuespillerne er selv aktører, sangere,
dansere i en poetisk, magisk og ofte surrealistisk scenisk verden. Elegant humor
er nok et kjennetegn for Gentys forestillinger.
Et krevende teknisk apparat
Det er et enormt teknisk apparat som
kompaniet har til rådighet. Arbeidet
med de ti mannekengene begynte for
ett år siden. Hver kroppsdel ble målt
på studentene for å kunne gjenskape en
mannekeng identisk med skuespilleren.
Til sammen ti syersker har arbeidet
med dukkene, i tillegg til alle kostymer
og andre sceniske virkemidler som produseres.
Teaterstudentene har hatt tre måneders
prøvetid. Vanligvis tar oppsetningene
til Genty mye lengre tid å produsere.
Forrige produksjon tok ett år. Arbeidsdagen har vart fra 08 til 18, men for Maja
har ikke dagene vært lange. Fra HiNT er
de vant til å arbeide fra 08 til 16, og deretter med egne prosjekter på kveldene.
17
Rause og varme
– Det har vært helt fantastisk å bo i
Nevers og jobbe med Philippe Genty og
hans faste koreograf Underwood. De er
så hyggelige å samarbeide med, de har
godt humør og mye humor seg imellom.
Hver dag spiser hele kompaniet lunsj
sammen og maten tilberedes av teatrets
franske kokk. Den gode atmosfæren
skaper også et godt samhold mellom oss
studentene, sier Maja.
Tiden vår er ute. Maja Bekken skal
spise pizza med teatertruppen på den
lokale pizzeriaen på Inderøy. Eventyret
fortsetter for de ferske skuespillerne
fra HiNT. Fra oktober til mars skal de
turnere i Frankrike. De planlegger turné
i Norge neste vår og skal deretter videre
ut i verden med forestillingen. Basen
deres skal etter hvert være i Paris.
– Jeg kunne ikke ha ønsket meg mer,
sier en smilende Maja.
1
«Utdanningen gir studentene
mulighet til å aktivt utforske
et stort antall teaterformer
gjennom kreativt arbeid. Det
legges vekt på teatret som
kollektiv kunstart der skuespillerne har en skapende
funksjon. Gjennom arbeidet
utvikler studentene visninger
og forestillinger. Undervisningen legges opp slik at
arbeidet med ulike emner
er integrert i hverandre.»
www.hint.no/teater
18
19
40 år med eventyrformidling
og aha-opplevelser
Praktiske problemer kan skape nyvinninger og uforutsett dramatikk
kan gi mer liv på scenen. I 40 år har Arjuna dukketeater gjort folkeeventyr
og myter levende i Kommandantboligen på Hovedøya i Oslofjorden.
Marit Jerstad
Leder og instruktør for
Arjuna dukketeater
I 1970 var vi en gruppe mennesker som
hadde studiegrupper i eventyr og myter.
Etter hvert vokste det frem en interesse
for å videreformidle til barn den rikdom
og innsikt som dette materialet hadde.
Entusiastisk bestemte vi oss for at
dukketeater var den beste måten å formidle stoffet på. Ingen av oss kunne noe
om dukker, bare Marit Jerstad hadde
teaterutdannelse, og fikk dermed fungere som gruppens instruktør.
På 1970-tallet skulle alt være sosialrealisme, så tommelen var stort sett
vendt ned for eventyr. Vi gjorde dermed
som kjerringa mot strømmen og satte
i gang med det vi syntes var viktig, nemlig å spille eventyr for barn. Vi fikk tak
i noen bøker om dukkelaging, bestemte
oss for det helt ukompliserte og lagde et
par forestillinger med enkle hånddukker
som vi spilte for slekt og venner. Etter hvert ble vi modigere og bygget en
reisescene, så vi kunne reise rundt med
storsatsingen Gullfuglen.
Et sted å være
I 1972 fikk vi anledning til å bruke Kommandantboligen på Hovedøya som vår
faste scene. Vi flyttet ut og startet vår
første sesong der, med Gullfuglen på
reisescenen. Da vi senere, i 1974, bygget
20
vår store scene i Kommandantboligen,
oppsto et visuelt problem. Scenerommet
strakte seg over 2 meter i dybden fra
scenerampen, slik at når dukkespilleren
som holdt dukken over hodet beveget
seg bakover i scenen, forsvant dukken
gradvis ut av syne for publikum – som
så opp fra den andre siden av scenerampen. Vi måtte da gjøre som de gamle
grekerne og gå på «koturner», det vil si
at vi bygget opp 20 cm høye platåsko.
De lange dukkespillerne måtte bøye
knærne ved scenekanten og de korte
måtte bruke koturnene.
Dette fungerte bra helt til 1996, da vi
spilte Prinsessen i Berget det Blå. Dukkespilleren som spilte Løytnanten datt
så lang hun var da hun gikk av scenen.
Det gikk bra med henne, men dukkens
nese ble revet av. En åndsnærværende
medspiller som ikke var i spill, grep dukken og styrtet ut på vårt tekniske rom,
plastret nesen på igjen og løytnanten/
dukkespilleren kunne litt fortumlet seile
inn på scenen da stikkordet kom, uten at
publikum merket noe. Lærerikt!
Det viste seg også at hånddukkene
vi tradisjonelt anvendte ble for små, vi
mistet kontakten med publikum. Dermed forlenget vi pekefingeren opp til
hodet dukken med et rør, likeså med
OM MOT OG HJERTEBLOD: Prinsessen som gikk til jordens hjerte er Arjunas jubileumsforestilling.
NORRØNT: I forestillingen Sivs hår prøver Loke å vinne et veddemål over dvergen Brokk. Gudene Frøy, Odin og Tor som skal dømme. (Foto: Trygve Panhoff)
21
dukker og scene. Vi valgte historien om
Sivs hår, og i 1988 åpnet vi scenen, lot
æse-gudene, som var over to meter høye,
trille inn på hjul. Loke ble spilt av en
skuespiller med maske.
Selv om publikum uttrykte stor begeistring for Sivs hår, viste det seg at
denne forestillingen passet best for større
barn, så vi vendte tilbake til våre eventyrforestillinger.
Kurs
Karel Hlavaty ga oss et meget kjærkommet kurs i bruk av stangdukker
og generell dukkelaging i begynnelsen
av 1980-årene. Noen av oss var med på
kurs med kinesiske dukkespillere, og
den islandske scenografen Messiana gav
oss interessante ideer om bruk av farger
i forhold til grunnfølelsen i hver scene.
Kunstneren Inger Sitter hjalp oss også
med scenografien til to forestillinger.
Dramatikk
I PROSESSEN: I forestillingen Askepott eksperimenterte Arjuna med en hybrid mellom hånd- og stangdukker.
hendene. Denne «hybride» dukketypen
spilte vi med i to produksjoner, sist gang
i Askepott. Men vi innså at vi måtte ta
spranget og gå over til stangdukker. Det
krevde en helt annen teknikk som vi
øvde mye på. I 1977 hadde vi premiere
på vår første stangdukke-produksjon,
Tornerose.
Inspirasjon
Vi pleide alltid å lese alle versjonene vi
kom over i forbindelse med det aktuelle
eventyret vi hadde valgt å sette opp. Da
valget falt på Tornerose, hadde vi blant
annet funnet P.L.Travers’ (forfatteren av
Mary Poppins) bok The Sleeping Beauty.
22
Hun beskrev for oss flere ukjente versjoner av Tornerose-eventyret.
Vi valgte en av dem og brukte gamle
persiske miniatyrer som utgangspunkt
for scenografien og dukkenes kostymer.
Vi inviterte P.L.Travers til vår forestilling, og følte oss beæret da hun uttrykte
at hun likte forestillinga, hun bare påpekte noen detaljer hun var uenig i.
Travers ble hele dagen og samtalte med
oss, delte sin dype innsikt i eventyrenes
indre betydning og påpekte hvor viktig
det var å formidle dette til barn.
Vi i Arjuna hadde også i flere år hatt
en studiegruppe i norrøn mytologi, og
har ønsket å utforske dette både med
I 1975 skulle vi dra på vår første turne
med Askepott, og første stopp var Gjøvik.
Vi hadde lastet reisescene, lyskastere,
dukker og alt vi trengte på fergen. Da
den kom inn mot Vippetangen, stod
røyken tilværs; den ene kornsiloen hadde
eksplodert! Ingen var skadet, heller ikke
noen av bilene våre. Vi lastet opp og dro
av gårde. Da vi begynte å sette opp reisescenen, oppdaget vi at bakteppene til alle
scenene lå igjen på brygga. Nå måtte vi
spille med en slik intensitet og innlevelse
at publikum ikke savnet noe. Vi erfarte
at det sentrale i en teateropplevelse er
dukkespilleren/dukken og publikum, og
de fulgte ivrig med på Askepotts historie
og klappet begeistret da det var over. Det
hører med til historien at kulissene ble ettersendt og hentet ved to-tiden om natten
på Vinstra stasjon slik at vår turné kunne
fortsette oppover Gudbrandsdalen. Vi
var alle en erfaring rikere.
Turneer
Vi turnerte én gang i England med Tornerose, og spilte i Frognerparken og på
Deichman i 1970-årene. I 1980-årene dro
vi med Rapunsel til England og deler av
denne forestillingen ble brukt av NRK
i barnetv-serien Portveien 2. Vår forestilling Risen som ikke hadde noe hjerte på
seg fra 1990 ble filmet i sin helhet utendørs, med én scene i vår kjeller i Kommandantboligen. Denne innspillingen
ble brukt i prinsesse Märtha Louises
FØLELSESLADET: Fra Prinsessen som gikk til
jordens hjerte.
eventyrserie i NRK i 2002. Ellers har
vi spilt på Lindøya i Oslofjorden i 2008,
2009 og 2010. Vi har hatt tre dukkeutstillinger, henholdsvis på kulturhuset
i Asker, Teatermuseet i Oslo og Norsk
Folkemuseum.
Det har vært generasjoner av publikum.
En bestemor fortalte sist sommer at hun
først hadde vært hos oss med sin datter og
nå med sitt barnebarn. Vi har begeistrede
skoleklasser, hvor stillheten senker seg
over forsamlingen når det er påkrevet.
Eller de advarer høylytt Askeladden når
trollet kommer. Når lille Kwai titter ned
fra månen, bøyer barna seg for å titte
ned de også.
Årets forestilling
BATTLE OF GIANTS: Scene fra Sivs hår.
«Det sentrale i teateropplevelsen er dukkene,
dukkespilleren og
publikum»
Jubileumsforestillingen i år er Regine
Normanns Prinsessen som gikk til jordens hjerte, en forestilling som ligger
vårt eget hjerte nær. Forrige gang
spilte vi den med stangdukker og lukket scene. Til jubileet ønsket vi å lage
en helt ny forestilling, med premiere 13. mai på den åpne scenen vår. Vi
ville denne gangen fokusere på et av
de eldste motivene i vår kulturhistorie
– å søke legedom mot døden. Gilgamesj
henter en urt fra evighetens land, men
mister den på hjemveien. Vår heltinne
plukker blomstene ved jordens hjerte
og bringer dem tilbake til sin lidende
far, kongen. Hun er villig til å dra ut i
det ukjente og våge alt for å hjelpe sin
far. Det er en forestilling hvor det er en
jente som er heltinnen, noe vi synes er
viktig. Forestillingen vil bli spilt til også
neste år.
forteller og dukkespiller. Til årets jubileumsforestilling Prinsessen som gikk til
jordens hjerte deltok også Siri Engh som
dukkespiller.
Støtte og hjelp til teateret
Ingen av oss mottar lønn, og slik støtter
vi Arjuna Dukketeater indirekte. For å
dekke våre utgifter til strøm og scene,
lysutstyr og dukker, solgte vi til å begynne med i flere år juletrær. En av oss
hadde arvet en stor robåt som vi rodde
inn til brygga med om vinteren, av og til
mellom isflak, fordi det var så få ferger.
En gang før jul trengte vi å få laget stativer til å lene juletrærne mot, og to av
våre menn dro ut til Kommandantboligen for å lage dem. De fikk stativene om
bord i robåten med bena opp, hele båten
så ut som et pinnsvin. De begynte å ro,
men kom ikke langt før havnepolitiet
rykket ut i full fart, bråstoppet og satte
lyskasterne på denne underlige farkosten – men de fikk lov til å ro videre!
Men uten støtte fra Oslo kommune,
som siden tidlig i 1970-årene har hjulpet
oss i vår virksomhet, ville det ikke vært
mulig å formidle undereventyr som føde
for barns indre vekst i alle disse årene.
Ikke bare barna, men også vi i Arjuna
Dukketeater, har vokst, og barnas begeistring gleder oss.
Forestillingene
Nå spiller vi to forestillinger hver søndag
i mai og juni og av og til i august måned.
Ved siden av har vi en skoleuke hvor vi
spiller to forestillinger om dagen for barnehager og småskolebarn i Oslo. I flere
år møtte vår «munk» Trygve Panhoff
skolebarna på brygga og ga først en omvisning ved klosterruinene, før alle vandret over sletta til Kommandantboligen.
Siden 2006 har vi åpnet scenen, det
vil si at vi har tatt ned sceneveggen som
vi brukte til stangdukke-forestillingene.
Vi bygget ut en forscene og benyttet
en ny dukketype som styres ihodet
med et håndtak. Dukkene er nå større
og dukkespilleren synlig. Siden 2006
har Inger Hafsten og Trygve Panhoff
vært de faste spillerne og Knut Harris
23
Duda Paiva-forestilling
på turné med Riksteateret
Den internasjonalt berømte figurkunstneren Duda Paiva samarbeider for tiden med Riksteatret og Agder Teater, og skal turnere
hele landet med den groteske crossover-forestillinga Man Beast.
Hva skjer når skulpturene i museet
våkner? I Man Beast blir statuene levende, og eldgamle myter begynner å
påvirke vår verden. Når danserne gir liv
til skulpturene, begynner de å fortelle
sine historier. Man Beast utfordrer vår
oppfatning av skjønnhet og det stygge,
av virkelighet og fantasi. «Velkommen
til en mytisk natt på museet!», hilser
Riksteatret.
DudaPaiva Company er et nederlandsk kompani som vinner publikumspriser over hele verden. Kompaniets
brasilianske grunnlegger og koreograf,
Duda Paiva, lager humoristiske crossoverforestillinger med dans og figurer i
en original form for visuelt danseteater.
Du så ham kanskje på NRK under åpningsforestillingen til Kilden Teater- og
Konserthus?
For tiden har kompaniet åtte produksjoner som er på turné verden over. Det
er en stor begivenhet at Duda Paiva med
Man Beast nå lager forestilling i Norge,
i følge Riksteatret. Se videoklipp på
www.dudapaiva.com. 20.–22. september
kan du i tillegg til Man Beast få med deg
Bastard! på Dansens Hus. Bastard! er
Duda Paivas mesterlige soloforestilling,
hvor kun han selv og en mengde fantastiske figurer opptrer på scenen.
24
Man Beast
Verdenspremiere på
Dansens Hus i Oslo
20. september (spilles
også 21. september.
Turnepremiere i Tromsø
26. september.
Spilles i Kilden Teaterog Konserthus på
Sørlandet etter turné.
Det blir også et gjestespill av Duda Paiva sin
kritikerroste soloforestilling Bastard! på Dansens
Hus 22. september.
På scenen:
Vilde Halle Ekeland,
Anette Martinsen og
Iztok Lužar
Koreografi, design
og konsept: Duda Paiva
Dramaturg: Jaka Ivanc
Komponist og lyddesign:
Erikk McKenzie
Lysdesign:
Kai Roger Havn
Videodesign:
Wilco Alkema og
Mark Verhoef
Dukkemakere:
Kari Noreger, Jim Barnard
og Joze Lasic
Riksteatret i samarbeid
med Agder Teater/Kilden
Teater- og Konserthus,
Lutkovno Gledališče
Ljubljana og DudaPaiva
Company/Laswerk.
DANS MED HISTORIEN: I Man Beast våkner museets skulpturer
til liv, og deres eldgamle historie siver inn i vår verden.
(foto: Jo Michael)
25
Dukketeaterfestival for
børn i alle aldre
Puppet Junior vil bevæge, chokere, involvere og underholde gennem
en kunstform, der er ved at opnå solid forankring i Danmark.
Barnaby Pedersen
Leder av Copenhagen
Puppet Festival og
Puppet Junior
Det fulde program
er offentliggjort på:
www.puppetfestival.dk
Puppet Junior er arrangeret af: Kultur Vesterbro,
Amagerbro Kultur, Børnekulturhuset Sokkelundlille
og 2200 kultur.
Festivalen er indtil videre
støttet af: Nordea-fonden,
BG Fonden, Københavns
For 4. gang er en række københavnske
kulturinsti-tutioner gået sammen om at
arrangere en gratis, udendørs dukketeaterfestival for børn. Den 23.–27. august
indtager dukkerne atter København, når
Puppet Junior skyller ind over Vesterbro,
Bispebjerg, Amager og Nørrebro.
Her vil børn i alle aldre – også forældre, få rig mulighed for at fordybe sig
i sjove workshops og se spektakulært
dukketeater. Til Puppet Junior vil man
blandt andet kunne opleve en forestilling spillet i et kjoleskørt; når den bedårende dukke Babusjka trækkes op, dirigerer hun et helt kompagni af dukker,
der optræder på den scenen, hun har
gemt under sin store kjole. Eller hvad
med Prins Ottfriedts store drage, der
spyr ild, når den vækkes – det er blot
to af de nyskabende acts, man kan glæde
sig til under Puppet Junior 2012.
Kommunes Scenekunstudvalg, Københavns
Der er ingen bånd, der binder mig
Kommunes Udviklings-
Puppet Junior præsenterer en udendørs
turnerende markedsdag, som finder sted
i fire bydele i København. Målet med
markedsdagen er at skabe liv i byens
rum og bringe professionelt dukketeater
ud til en bredere befolknings-gruppe.
Ved at bringe dukketeatret ud i byens
rum er det i al beskedenhed arrangørernes ambition at nå en målgruppe, der
pulje, Statens Huskunstnerordning.
26
slet ikke ser dukketeater til dagligt. Markedsdagene byder på en række danske
og internationale kvalitetsforestillinger
og dukkeworkshops, hvor alle interesserede, frit, gratis og uden tilmelding,
kan lade sig suge ind og ud af de mange
spændende aktiviteter. Det kræver blot,
at man medbringer en sund portion nysgerrighed.
Vidste du
– at Puppet Junior er børneudgaven
af Copenhagen Puppet Festival, der
henvender sig til voksne?
– at du kan melde dig som frivillig
til at lave Puppet Jr. 2012?
– at »Cirkusvognen« i år er en del
af Puppet Jr. og kører hele
august måned?
– at dansk dukketeater for børn nyder
stor anerkendelse i udlandet?
PYRO: Forestillinga The Dragon – The Secret World of His Lordship Ottfriedt Leneptune vises på årets Puppet Junior-festival.
GRYNT: Tøff hovedfigur i forestillinga The truthful tale of the three little pigs. (Foto: Kai Büchner)
27
Blodig dukketeater
– Jeg håper dette kan bli et etterlengtet gjennombrudd for norsk
splatterdukketeater med korps, sier Knut Nærum. Han har skrevet manus
til Levende Dukkers jubileumsforestilling IS som hadde premiere på
Asker kulturhus i april.
ARKTISK GRØSS: Når en gruppe norske forskere drar for å finne levningene etter Roald Amundsens siste ekspedisjon,
er ikke likene så døde som ventet …
28
Knut Nærum
(f.1961) er en norsk komiker,
forfatter, tegneseritegner og
TV-underholder, mest kjent
som fast paneldeltaker i NRKs
humoristiske TV-program
«Nytt på nytt». Nærum har gitt
uten rekke romaner og barnebøker, og har også skrevet
dramatikk for teater.
Knut Alfsen
Knut Nærum
Knut Alfsen
Erlend Skumsvoll
har Riksteaterets treårig
elevskole i dukketeater, regissør og dukkemaker ved bl.a
Riksteateret, Rikskonsertene,
NRK og TV2. Knut har vært
teatersjef ved Figurteateret
i Nordland, kulturhusleder
ved Nøtterøy Kulturhus og
prosjektleder for «Teaterbyen
Ålesund». Han sitter i eksekutivkomiteen i den internasjonale dukketeaterforeningen
UNIMA og er nestleder i Norsk
Skuespilllerforbund. I 1987
startet han og Agnes Schou
– Det skjer så sjeldent at man blir bedt om
å skrive splatterdukketeater for korps, at
når man får anledning, svarer man ja, sier
Knut Nærum.
Han ble utfordret av regissør Knut
Alfsen i friteateret Levende Dukker til
å skrive en litt spesiell forestilling – et
dukketeater som kanskje burde hatt attenårsgrense.
den frie gruppen Levende
Dukker, der han er daglig
Drama i isen
leder.
Handlingen utspiller seg i Arktis. En
gruppe norske eventyrere og forskere
drar ut for å finne levningene etter Roald Amundsens siste ekspedisjon. Langt
inne i isødet finner de det de leter etter,
men der finnes det også et samvittighetsløst vesen som angriper dem en etter en,
dreper dem på blodigste vis og bare etterlater slintrer. De levende må forsvare
seg både mot naturen, mot de døde og
mot hverandre.
– Forestillingen skulle egentlig hatt
premiere fjor, i Amundsen-året 2011. Da
var det 100 år siden erobringen av Sydpolen, og da tenkte jeg at det kunne være
på sin plass å bruke et polartema. Forestillingen har en overtydelig undertekst,
og det jeg håper å formidle, er at menneskeheten må stanse polsmeltingen.
Det er ikke i noens interesse at døde
polfarere tiner fram, forteller Nærum.
Erlend Skumsvoll
(f.1969) er utdannet ved
Musikkonservatoriet i Trondheim der han studerte jazz,
piano og komposisjon. Han er
norsk jazzmusiker, komponist,
arrangør og dirigent. Som
komponist har han skrevet
en rekke verk for solointstrumenter, kammer ensembler
og symfoniorkester i tillegg
til flere verker for Forsvarets
musikkorps – og nå musikken
til IS.
Kongelige Norske
Marines Musikkorps
Kulturbærer i Sjøforsvaret
siden 1820.
Kongelige Norske Marines
Musikkorps er ett av fem
norske militærkorps. Korpset
Utfordrende format
er et unikt og populært
Regissør Knut Alfsen er daglig leder i Levende Dukker, og har lang erfaring som
regissør, skuespiller og dukkemaker. Han
har blant annet jobbet med Riksteateret,
Rikskonsertene, Figurteateret i Nordland, NRK og TV2, men har likevel aldri
før vært med på å sette opp et stykke for
figurteater og militærorkester.
– Det er ikke en helt vanlig sjanger, og
orkester, og med sine 29
musikere spiller de både i innog utland. Til sine konserter
samarbeider orkesteret med
kjente solister, og har de siste
årene gjort store fremskritt
kunstnerisk og etablert seg
som et ledende blåseensemble i Norge.
i mine mørke stunder har jeg tenkt at
grunnen kanskje kan være at det egentlig er en ganske dårlig idé, sier han.
Nå er han likevel overbevist om at
publikum vil få en god opplevelse av å se
forestillingen.
– Vi har hatt noen utfordringer, for
militærorkesteret og figurteateret jobber vanligvis i veldig ulike formater.
Figurteater fremføres som regel av få
skuespillere på en liten scene, mens orkesteret har 30 musikere og instrumenter på scenen. Vi er vant til å jobbe med
fininnstilte lyskastere i et mørkt rom,
mens musikerne av avhengige av lys for
å kunne gjøre en god jobb. Løsningen
har blitt at vi lager et spillerom midt på
scenen med orkesteret sittende rundt,
forteller han.
Variert musikk
Musikerne som sitter plassert rundt scenen bidrar både med musikk og lydeffekter. Det er Erlend Skomsvoll som har
komponert musikken, og han har vært
nødt til å ta i bruk hele sitt musikalske
spekter i denne jobben.
– Det har vært nødvendig å benytte
seg av ulike stilarter for å underbygge
fortellingen, og musikken har referanser
til både filmmusikk, populærmusikk, klassisk musikk og marsjer. I tillegg har det
vært interessant å jobbe med utformingen av ulike lyder. Lyden av både vind
og sjø, spadetak, snøscootere, ringetoner
og helikoptre blir spilt av musikerne
i Kongelige Norske Marines Musikkorps,
forteller han.
Nå håper han at publikum vil få en interessant og spennende opplevelse i teateret.
– Elementene spiller så tett på hverandre, og det blir forhåpentligvis litt
skummelt også, sier han.
29
Nytt figurtreff i Oslo
UNIMA Norge innkaller til ekstraordinært inspirasjons-,
diskusjons- og medlemsmøte onsdag 12. september.
UNIMA Norge avholder et ekstraordinært Medlemsmøte/«Minitreff» på Trikkestallen på Torshov i Oslo, onsdag 12.
september 2012.
Målet med møtet er å komme i dialog
med våre medlemmer – både enkeltmedlemmer, grupper og institusjoner – for å
drøfte og lufte medlemmenes forventninger og ønsker til foreningen med det
nye styret.
Aktuelle temaer
– Hva ønsker du av ditt medlemsskap i UNIMA Norge?
– Er det viktig å fortsette og avholde
en UNIMA-festival (i samme
tradisjon som Fri Figur-festivalen)?
– Er det viktig med et fagtidsskrift
(Ånd i Hanske)? Hvordan bør
det være/hvilke funskjoner bør
det fylle?
– Hvilke andre ting burde UNIMA
drive med (tatt i betraktning at vi
er en liten organisasjon uten noen
ansatte og med et lite budsjett)?
– Er det ønskelig med flere slike
treffpunkter/medlemsmøter
– eventuelt i forbindelse med kurs,
workshops, foredrag, seminarer, etc?
– Hvordan takler vår lille forening
distriktsproblematikken i vårt
langstrakte land?
30
– Hvordan kan medlemmene bidra
til et bedre og sterkere UNIMA
Norge? Er det noe dugnadsånd i
organisasjonen – og hvis ikke,
hvorfor ikke?
For utenbysmedlemmer vil det være
mulig å søke om reisestøtte til dette viktige møtet! For deg som ikke kan møte
personlig, blir vi takknemlige om du kan
svare på spørsmålene over og sende dem
til post@unima.no eller UNIMA Norge,
Hovinveien 1, 0567 Oslo.
I forbindelse med Minitreffet vil vi overvære forestillingen Den Stygge Andungen
på Oslo Nye Teater, det blir kunstneriske
overaskelsesinnslag som utgangspunkt
for debatt, samt mulighet for sosialt samvær i etterkant av treffet.
Velkommen til alle medlemmer med har
noe på hjertet og som ønsker å påvirke
UNIMAs arbeid fremover!
Med vennlig hilsen
Kenneth Dean, styreleder
– på vegne av styret
i UNIMA Norge.
TIL INSPIRASJON: I forbindelse med Minitreffet vil det bli mulig å overvære Oslo Nyes nye figurforestilling Den stygge andungen. Her Marianne Edvardsen
og Hans Rønningen. (Foto: Marianne Soknes Øiamo)
31
Uspennende splatter
Lars Erik Lyngstad
Teaterlærer for ungdom,
student ved Drama- og
Teaterkommunikasjon,
HiOA, jobber i NRK Super.
IS
Av: Levende Dukker
Skrevet av: Knut Nærum
Regissert av: Knut Alfsen
Komponist og dirigent:
Erlend Skomsvoll
Scenograf og dukker:
Agnes Schou
Dukkekonsulent og
spesialeffekter:
Chris Pririe
Musikk: Kongelig Norske
Marines Musikkorps
Dukkespillere: Jarl Flaaten
Bjørk, Jan-Egil Engnes, Ivar
I 2009 ble Sjur Høgberg (programsjef
i Kongelig Norske Marines Musikkorps)
og Knut Alfsen (daglig leder i Levende
dukker) enige om at de skulle lage en
forestilling som skulle knuse fordommene ungdom har mot dukketeater og
musikkorps. De ringte derfor til Knut
Nærum, som takket ja til å skrive splatter-dukketeater for korps. Han valgte å
skrive om norske zombier i Arktis.
Spillplassen er markert som et hvitt
kvadrat på fire ganger fire meter, med et
transparent lerret bak. Dukkeførerne og
musikkorpset omringer spillplassen på
tre kanter.
En gruppe eventyrere og forskere er
i Arktis for å finne levningene etter
Roald Amundsens siste ekspedisjon.
Langt inne i isødet ligger det de leter
etter, skjult i isen siden 1928. Men der
finnes også et samvittighetsløst og sultent vesen som angriperekspedisjonen
deltager for deltager, dreper dem på blodigste vis og bare etterlater slintrer. De
levende må forsvare seg, mot naturen,
mot de døde, mot hverandre. Det blir en
kamp på liv og død, hvor intet middel er
for brutalt for å holde seg i live …
år med Levende Dukker»
Slik lyder programbladets tekst, som
skaper forventninger om spennende og
nyskapende splatter-dukketeater. Starten
på forestillinga innfrir alle disse forventingene. Et sørgeorkester kommer inn fra
siden, og med en dirigent iført maske bak
lerretet, introduseres en gigantisk Nansen. Nansen holder en høytidelig tale for
sin kollega Roald Amundsen, før han blir
avbrutt av en hysterisk, blodig og armløs
ekspedisjonsdeltager.
Etter den høytidelige og eksplosive
starten, klarer ikke forestillingen holde
32
Anmeldelse
Fure Aam og Oda Aunan.
For øvrig medvirker:
Marinemusikken, menn
i aulaen, en måkeflokk og
en stemme fra Longyearbyen Redningssentral
Fast samarbeidspartner
med: Teater Ibsen
Anmeldelsen ble skrevet
etter urpremieren på
figurteaterfestivalen «25
på spenningen. Med et manus som blir
veldig tekstbasert, og problemer både
med det tekniske og spillmessige, ser
man at stykket kan utvikle seg mye.
Musikken er fantastisk, der moderne
låter tas i bruk som basis. Men i settingen med orkesteret og denne fine salen,
blir kontrasten for stor til dukkespillet
og de sceniske løsningene, som dessverre er for platte. Overgangene mellom
scene- og dukkeskift hales ofte for langt
ut. Jeg undres flere ganger på om det er
nødvendig å bruke så mange forskjellige
størrelser på dukkene, da dette er årsaken til flere av disse lange overgangene.
Det blir også litt for mange fruktbare tilfeldigheter i manus. Selv om en
«splatter» ikke nødvendigvis er den sjangeren der man følger alle logiske lover,
kunne det godt ha vært undersøkt om noe
av det dramaturgiske kunne blitt gjort
annerledes.
Det er derimot artig å se at de prøver
å ta sjangeren helt ut – med lemmer som
blir revet av og øyne som blir nappet av
zombie-måker. Med noe luking i manus
og videre arbeid med de tekniske løsningene, tror jeg dette kan bli en spennende
ungdomsforestilling.
– Etter en fantastisk start, klarer ikke IS å holde på spenningen, skriver anmelder Lars Erik Lyngstad.
Anmeldelse
33
Best Play-prisen til Hunger
GLADE PRISVINNERE I KINA: Per Arne Løset og Gisle Hass fra TinkerTing.
Forestillingen Hunger ble tildelt prisen for beste forestilling på UNIMA
Congress and World Puppetry Festival
i Chengdu, Kina. Hunger er produsert
i Stamsund i 2009 av Pickled Image
(GB), TinkerTing og Figurteateret i
Nordland.
teater deltok i festivalen. Disse var
Hunger og Baby Universe, sistnevnte
produsert i 2010 i Stamsund, av Wakka
Wakka (USA) og Figurteateret i Nordland. UNIMA-verdenskongressen avholdes hvert fjerde år i form av en World
Puppetry Festival.
Den 21. internasjonale UNIMA-festivalen fant sted i Chengdu 27. mai til
3. juni, og presenterte 60 ulike teatergrupper fra hele verden. To produksjoner ved Figurteateret i Nordland
Ånd i hanske kommer tilbake med en
fyldig rapport fra verdenskongressen i
neste nummer.
Innsending av artikler til
Ånd i hanske
Abonner på
Ånd i hanske
Ånd i hanske er takknemlig for
ideer og artikler, sendt på e-post
til heddaplix@hotmail.com
UNIMA Norges tidsskrift
Ånd i Hanske utgis 4 ganger i året.
Tidsskriftet inneholder fagartikler
om figurteaterkunsten generelt, nytt
fra figurteaterverdenen nasjonalt
og internasjonalt, anmeldelser,
debattinnlegg og andre innspill.
Angående lengde på artikler utgjør
normalt 500 ord + bilde én side i
tidsskriftet. Anmeldelser bør ikke gå
over 300 ord, andre artikler bør helst
ha en maksimallengde på 1500 ord.
Legg ved portrettfoto av deg selv.
Send gjerne flere bilder/illustrasjoner
til teksten i høyoppløselig versjon
(helst over 240 dpi).
Abonnement koster 250 kr pr år.
Se mer på www.unima.no
Om de nordiske figurteatertidsskriftene:
www.unima.nu
Oppsett
– Kort tittel
– Navn på skribent, og kort, punktvis
info om stilling, arbeidssted,
utdanning, etc
– Kort og poengtert ingress – maks
tre setninger
– Del opp teksten i avsnitt.
Et avsnitt bør helst ikke være mer
enn 100 ord. Presenter bare ett
poeng i hvert avsnitt
– Sett gjerne inn interessevekkende
mellomtitler underveis i teksten
– Lengre sitater kursiveres og markeres
med innrykk og linjeskift før og etter
– Navn på verk (boktitler,
teaterstykker etc) kursiveres
– Eventuelle referanser kan gis
i parenteser i teksten, fullstendige
litteraturreferanser skal settes
i litteraturlisten mot slutten av
teksten (begrens bruken av noter)
– Skriv bildetekster til hvert bilde
du sender med. Sett først et stikkord
i blokkbokstaver, deretter info om hva
som skjer/navn (hvis kjent) på dem
som er på bildet. Til slutt skriver du
navn på fotograf i parentes
– Rene faktaopplysninger (bakgrunn,
årstall, mengde, etc) kan gjerne
trekkes ut av teksten og settes
punktvis i en «faktaboks»
– Unngå understrekninger og
blokkbokstaver; bruk kursiv dersom
du vil utheve noe
– Unngå helst forkortelser, men hvis
de brukes, forklar dem i parentes
første gang de nevnes
Teksten skal være korrekturlest før
innsending. Takk for hjelpen!
Bli medlem av
UNIMA
UNIMA er en internasjonal
organisasjon for alle med interesse
for figurteaterkunsten. I formålsparagrafen til UNIMA står det:
«Organisasjonen har som formål å
bruke denne kunstformen til å fremme
fred og gjensidig forståelse mellom folk,
på tvers av rasemessige, politiske,
religiøse og kulturelle grenser».
Som medlem i UMINA blir du del
av et internasjonalt nettverk med
figurteaterkunsten som interessefelt.
Inkludert i medlemsavgiften er
abonnement på tidsskriftet Ånd
i Hanske med 4 nummer i året.
Det får du tilsendt i posten.
Ta kontakt på post@unima.no.
Medlemskontingent
Enkeltmedlemmer kr. 350,–
Grupper kr. 450,–
Institusjoner: 650,–
UNIMA Norge – Forening for figurteater
er en interesseorganisasjon som har som
mål å fremme figurteater på alle nivåer,
fortrinnsvis innen kunst, pedagogikk
og terapi. Foreningen ønsker å være et
møtested, fysisk og virtuelt, hvor ideer
kan utveksles og aktiviteter iverksettes.
Medlemskap i foreningen er åpent for
amatører og profesjonelle.
Foreningen ble stiftet i 1974 under
navnet Norsk dukketeaterforening.
I 1997 ble navnet endret til det
nåværende.
UNIMA Norge – Forening for
figurteater er det nasjonale senteret
av verdensorganisasjonen UNIMA
(Union Internationale de la Marionette)
som ble stiftet i 1929 i Praha.
Som frivillig organisasjon er UNIMA
assosiert medlem av UNESCO.
Styret i UNIMA Norge
Leder:
Kenneth Dean
Nestleder:
Marianne Edvardsen
Styremedlemmer:
Marianne Edvardsen
Anne Stray
Lise Hovik
Ragni Halle
Vara:
Tatjana Zaitzow
Thomas Hildebrand
UNIMA-Norge
Hovinveien 1
0576 Oslo
T 22 67 73 56 / 22 67 11 39
Epost: post@unima.no
Hjemmeside: www.unima.no
B – blad
Returadresse
UNIMA Norge/Forening for Figurteater
Hovinveien 1
0675 Oslo, Norway
36