1. No category

VÅR 65 ÅR ETTER.
HEFTE FOR
VOSSARUSSEN 1950.
VOSS OFF. LANDSGYMNAS 1950
I lista nedanfor har eg streka over namna til dei som har sagt at dei ikkje vil koma,
men dei er velkomne likevel. Lengst til høgre i skjemaet står det pluss på dei som
har sagt at dei vil koma, minus på dei som har sagt at dei ikkje vil koma, og ? på
dei som eg ikkje har fått kontakt med.
Liste over russ frå Voss Landsgymnas i 1950 ved samkoma 9. mai 2015 i Oslo
Fornavn
Olav
Etternavn
Aalrust
Aaslaug
Asheim
Sverre
Alsos
Ingebjørg Belsaas (Nestås)
Nils
Bergo
Ingerid
Berntsen
Mari Framnes
Bjørge
Bjørn
Dølven
Arne
Eide
Gudrun
Eiken
Sverre
Eimstad
Per
Engene
Harald
Fjøsne
Eli
Gjerde
Olaf
Gunntveit
Ingeborg Årsteinsen
Halderaker
Olav
Helgeland
Lidvor Ryste
Heltne
Sverre
Hove
Gerd
Høylo
Marie
Johannesen
Jorunn
Kristiansen
Einar
Kyvik
Bjørg
Liland
Bodil
Lund
Kristian Matthiessen
Bjørn Vidar
Mehus
Ivar
Mo
Andreas
Myklebust
Valborg
Nå
Adresse
Hallvardsgate 19
Postnr.
2315
Poststed
Hamar
Hvansveien 142
Strandveien 18
Karolineveien 15
Rongsbakken 25
Engveien 7
Bråtveit
Korpeliveien 18
Jotunveien 52
Gudridflaten 38
Berjåsen 14
Valenvegen 208
Ånnerudhagen 28B
Hardangervegen 6
Eftåsåsen 44
Nordpynt 21
Austre Steinsvikåsen 23
Kårstadsvegen 13
Dyrlökkveien 4
C. Sundts gate 52
Tyttebærveien 54
Lunsikka 3E
Holevegen 3
Hardangervegen 7
Meierivegen 15B
Nordåsvegen 134
Lyder Sagens gt. 5A
Sørli Terasse 36
Skjøllend gt. 5C
3514
Hønefoss
8300
Svolvær
7021
Trondheim
5700
Voss
1400
Ski
5780
Kinsarvik
3928
Porsgrunn
1412
Sofiemyr
5210
Os
3440
Røyken
3800
Bø i Telemark
1383
Asker
5700
Voss
0687
Oslo
5420 Rubbestadneset
5251
Søreidsgrend
6100
Volda
1448
Drøbak
5004
Bergen
9514
Alta
1739
Borgenhaugen
5417
Stord
5700
Voss
7500
Stjørdal
5235
Rådal
0358
Oslo
1473
Skårer
6600
Sundalssøra
5776
Nå
#304, 8956 - 156 street, Edmonton, Ab. T5R5Z6
Kristian
Nyhus
Kari Hildegrunn
Opedal
Wildenveibakken 10
0766
Oslo
Solrun Opheim (Gurvin)
Kjærlighetsstien 29
3112
Tønsberg
Gunhild
Rime
Strandgate 30
2821
Gjøvik
Ingrid
Schjelderup
Lensmannstunet 33/602 4027
Stavanger
Nils
Seim
Holbergsgt. 16
4306
Sandnes
Gunnvor Bøyum
Sekse
5632
Omastrand
Sigurd
Selheim
Nattlandsfjellet 17
5098
Bergen
Solveig
Stein
Shady Spring Road Castro Valley, 94546 California
Elfrid Refsdal
Søvold
Eikekroken 7
2020
Sjesmokorset
Konrad
Spilde
Vesla Stølen (Breien)
Artur Tømmerbakke
Per
Tveit
Svein
Underdal
Helga
Utne
Borghild
Viko
Vasshilderen Burettslag
Holbergsvei 9
Juskestredet 4
Vormvikbakke 58
Gransnaret 3
Sentrumsvegen 36
5363
1412
6633
4876
2080
3340
3550
Ågotnes
Sofiemyr
Gjemnes
Grimstad
Eidsvold
Åmot
Gol
Telefon
62525260
Email
32132289
76072557/99579874
72559603
56511052
64876372
53661365
35510326/95066892
66809651
56306222/48040821
31282200/94375829
35951244
90881852
56511309
95194630
97724158
55131262/91144627
70078825
99257434
55900758
78430092
69164566/47660361
53412607/90597308
97776678/56510227
74824664/90174242
55131786/53367339
22692536/47369581
67901726
71691757
53662179/97642103
aaslaugasheim@gmail.com
sverre.alsos@lofotkraft.net
22141233
53019394/90961089
61171814/97041727
51541030
51661799
56554755
55280384
001-1510 8860 189
63576790
56337214/99364893
66809275
46622730
37044036/90986507
63964042/95992139
32784481/91697169
32074846/56391859
+
bjorn.dolven@sf-nett.no
prengene@online.no
shfjosne@gmail.com
agunnt@online.no
olhelgel@online.no
hov-s@online.no
bl31@live.no
bodil.lund@getmail.no
+
+
?
+
+
+
+
+
+
?
++
+
+
++
-
knyhus@shaw.ca
kariopd@msn.com
solrun@theriver.no
gun-rime@online.no
ingridschjelderup@getmail.no
krisstein@att.net
+
+
+
+
+
+
+
k-spilde@online.no
?
+
+
per.tveit@uia.no
+
sveika@live.no
+
Julehefte frå 1990 kan de finna delt opp i tre delar på desse nettadressene. Vonar at mange av dykk kan få fatt i
desse filene.
http://home.uia.no/pert/data/_uploaded/file/Jul%2040%20%C3%A5r%20etter%20Julehefte%20for%20Vossarusse
n%201950%20Del%201.pdf
http://home.uia.no/pert/data/_uploaded/file/Jul%2040%20%C3%A5r%20etter%20Julehefte%20for%20Vossarusse
n%201950%20Del%202.pdf
http://home.uia.no/pert/data/_uploaded/file/Jul%2040%20%C3%A5r%20etter%20Julehefte%20for%20Vossarusse
n%201950%20Del%203.pdf
-
Kjære Russekammeratar,
Eg ser fram til å møta om lag 25 av dykk 9. mai i år. Liste over russ 1950 er
vedlagt, men den er ikkje heilt oppdatert. For at me skulle vita om kvarandre var
det fint om alle kunne skriva eit brev om kva som har hent oss dei siste 25 åra.
Send innlegga til meg. Dei som ikkje skreiv noko for tjuefem år sidan kan skriva
om alt som har hent dei etter russetida. Skriv også om du ikkje kjem.
Dette er mitt bidrag: Då eg var 67 år gjekk eg av med god pensjon frå Danmark og
Norge. Ei snill kone har lete meg reisa rundt og halda foredrag om nettverkbogar i
50 land.
Nettverkbogar er om den brutypen som eg fann på då eg helt på med
avgangsprosjektet på NTH. Til no er det bygd mellom 100 og 200 nettverkbogar i
over 25 land. Dei er slanke og brukar lite stål.
Den lengste netverkbogen i verda vart opna av President Putin i 2014. Den går
over Ob i Sibir. Spennvidda er 380m. Ingeniørane som konstruerte brua sende
meg ein takkemail fordi dei hadde fått ideen frå eit foredrag eg helt i Moskva i
2007.
I Norge vil me ha 10 nettverkbogar, når alle dei som er planlagde er bygde.
Nettverkbogen over Brandangersundet er den slankaste bogebrua i verda,
dersom ein definerer slankheita som spennvidda delt på samla tverrsnittshögd av
boge og brubane.
Brandanger Bru i Gulen för rekkverket vart montert. Spennvidde 220 m.
Så litt om det heimlege. I 1990 gifte eg meg med Solveig Mydske. Ho er 8 år yngre
enn eg. Ho har vore med på reiser til Sverige, Danmark, England, Tyskland,
Portugal, Spania, Romania, Russland, Hellas, Tyrkia, India, USA, Egypt og Kina. Ho
er eit av dei beste menneska eg kjenner.
Det er eit hell at eg har hatt god helse fram til den andre hofteoperasjonen
omkring 2013. Sidan har eg ofte gått med krykker. No held eg på med ein
operasjon for grå stær. Seinare skal eg truleg operera den andre hofta.
Så litt om born og barneborn. Dotter mi, Helena, underviser kjemi og religion på
eit gymnas i Nørresundby. Son hennar har teke jobb på eit kjøpesenter og flytter
til eit leigt husvære ved nyttår. Han tenkjer på å verta folkeskulelærar. Dotter
hennar byrjar på gymnaset i år.
John, eldste son min, er sjef for eit headhuntingfirma. Hans eldste son er snart
ferdig med ei utdaning i ei blanding av økonomi og administrasjon på
universitetet i Aalborg. Dei to andre borna hans går enno på folkeskulen.
David, yngste son min, er avdelingsleiar i ei avdeling med 130 tilsette i
Teknologisk Institutt i Danmark. Avdelinga driv med oppvarming, klima og miljö.
Eldste dotter hans går på bygg på Danmarks Tekniske Höjskole. For å finansiera
studiet er ho rettleiar for ei gruppe amerikanske studentar og hjelper til ved
övingar i matematikk.
Yngste dotter hans har friår mellom studenteksamen og universitetet. Ho står i
butikk, men skal seinare til Mexico, Costa Rica og Berlin. Ho planlegg å bli
eksportingeniør. Davids son har byrja på gymnaset etter eit friår med dykking og
anna sport.
I 2004 fekk eg kongens fortenestemedalje. Den har Ingerid (Molstadkvern)
Berentsen fått for mange år sidan. Eg fekk medaljen for mitt arbeid med
nettverkbogar, og for mitt arbeid som leiar for datalina ved Høgskulen i Agder.
Året etter hadde kona mi og eg ein fin tur til slottet for å takke for medaljen.
Eg er heldig som har ein arbeidsplass på universitetet her i Grimstad. Eg er der
nesten kvar dag. Laurdag og sundag prøver eg å koma heim klokka 12.00.
Her arbeider eg med Russetreffet, slekt, sjølvbiografi og nettverkbogar. Mi
heimeside er: http://home.uia.no/pert
Hjarteleg helsing og på gjensyn,
Per Tveit
Frå Olav Aalrust
Hamar 28.12.2014
Kjære russekamerater,
Per har truet med «represalier», dersom jeg ikke skriver full livsberetning denne
gangen, så da så -.
Militærtjeneste på Kjeller flyfabrikk med praksis for NTH. Det siste ga ikke
mersmak. Undervisning fristet.
Realfagstudier på Blindern med matematikk, fysisk geografi og fysikk hovedfag.
Pedagogisk seminar. I alt 7 år.
Humaniorastudier på Blindern 30-40 år senere i litteraturvitenskap, kunsthistorie
og teaterhistorie. Fellesprosjekt med kona mi, som også er realist. Disse fagene
innebar at en måtte tenke på helt andre måter enn i realfag.
Lærerutdanning ved Elverum og Hamar lærer (høg)skoler i 39 år.
Geografi i noen år med vekt på ekskursjoner om geologi og landskapsformer.
Matematikk i flere tiår med stor vekt på oppbygging av et
matematikklaboratorium, og på matematikkmetodikk med hovedvekt på
konkretisering.
Tre barn mellom 40 og 50 år, bibliotekar, landskapsarkitekt, og sønnen som er
billedkunstner har bodd i utlandet, mest i Berlin, i 10-15 år. Neste generasjon er 4
skolegutter.
Fjellvandring fra hytte til hytte var en stor interesse i mange år forsterket av
bakgrunn i geografi.
De tre humanistiske fagene har vært til daglig glede de siste 25 år. Ved reiser i
utlandet har de store kunstmuseene vært av interesse.
Jeg er ikke på data og solgte bilen for 20 år siden.
Grytidlig aprilmorgen, kjølig, skareføre i Åsen, orrfuglen som buldrer i kjerr og
lyng. Det kan gå an.
Brystsvømming i Mjøsa med hodet godt over vannet er heller ikke å forakte. Ellers
liker jeg godt å sykle.
Når en trekker fra noe for alder, er helsa ganske bra.
Gudrun Eiken
Os. 21.01-2015
Gudridflaten 38, 5210 OS
Kjære skulekameratar – anno 1950.
Det går litt i surr for meg om kva som har hendt før og etter år 2000. Noko har vel med alder og
minne å gjera, så det glir nok litt over i kvarandre.
Fram til 1994 var eg lærar/logoped ved Osheim behandlingsheim for barn med åtferdsvanskar.
Mest hadde eg med lese/skrivevanskar å gjera. Ein periode var eg litt på sjukeheim og hjelpte
afasipasientar med taleproblem.
Mannen min, Kåre, er også lærar. Han har jobba i ulike skuleslag og har utdanning i historie og
engelsk. Vi gifta oss i Bergen nyttårsaftan 1954. Vi to har budd her i Os sidan 1956 og har hatt
ein kjekk einebustad her. Vi fekk tre born. Eldste jenta er no 58 år, er sjukepleiar og var 14 år
lærar i vidaregåande i Ålesund. No arbeider ho på sjukeheim. Dei som har henne er heldige – eit
prakteksemplar spør du mora. Ho og mannen har 3 vaksne soner som alle er sivilingeniørar frå
NTNU.
Nestemann i flokken er gut, no 52 år. Han er biolog med doktorgrad i medisinsk genetikk – noko
mora ikkje kan forklara så godt. Han har 3 born. Ei jente på 29 år – utdanning frå BI, gut på 24 år
– mekanikar/automasjon. Yngstejenta snart 17 år og på vidaregåande.
Så kjem vi til yngstejenta Tone, so vi mista for 10 år sidan. Den sorga og smerten kan ikkje
uttrykkjast med ord. Det var kreft og ho vart berre 38 år og døydde frå sine 3 born: dotter på 19
år og gutane på 13 og 5 ½. Tone var ei levande og flott jente, så dette er ikkje lett å ta i mot.
Etter 50 år i eige hus i Stølsvegen 8 let vi Iselin og sambuar overta hus og hage. Det vart litt for
mykje for oss to «gamle» å vedlikehalde hus og slå plenen. Dei to unge synest dei var heldige.
Hytteeigedomen gjekk til sonen vår. Han har bygd på til hus. Såleis har vi gitt frå oss det meste
av vårt «jordiske gods» og delt likt på våre tre born.
Vi to har på en måte starta på nytt. Dermed kjøpte vi oss ei heilt ny og moderne leilegheit. Kåre
kallar det «vår private gamleheim» - også dette husværet er her i Os. Kåre plagast med ledd i
hofter og skulder, men han køyrer bil og likar svært godt å gå på biblioteket. Han les mykje,
men plagast med hørsla. Sjølv må eg trøyste meg med lydbøker. Synet er skralt og eg gav frå
meg sertifikat då eg var 82 år.
Året 2013 vart for meg ei negativ forandring. Eg vart akutt innlagt på hjerteavdeling på
Haukeland Sjukehus både i påsken og pinsen og fleire gonger seinare.
Først var det dette med flimmer, men verst var dette med stor lekkasje frå hjarteklaffen. Her
måtte gjerast noko for å berga liv. Ein ny behandlingsmåte Mitraclip – behandling ved
hjerteintervensjon kom meg til hjelp. Full narkose sjølvsagt. Det var godt å begynna å kjenne
seg betre. I dag greier eg og mannen oss utan ekstra hjelp. Kontrollen frå Haukeland var svært
positiv, men sjølvsagt er der ein del tablettar.
Familien er blitt stor. Føler meg som Abraham som talde stjerner. Vi har 9 barneborn frå 14 år
til 35 år. I tillegg har vi 5 oldebarn frå ¾ til 6 år. Av barneborn er det 6 gutar og 3 jenter. Av
oldeborn er det 2 jenter og 3 gutar. Og så er dei så pene!!
Vi er komme langt i livet. Haldis Moren Vesaas sitt dikt «Å vere i livet» synes eg seier det så fint.
Hjarteleg helsing,
Gudrun Eiken
Gunhild Rime
27.01.2015
1990-2015
Jeg svinger hatten for Per som tenkte tanken – russetreff etter 65 år – og som setter i gang. De
10-årlige treff har vært svært vellykket, men nå haster det. Selv om det har vært liten kontakt
utenom disse treffene for mitt vedkommende har jeg medelevene i hjertet mitt. 4 år i
ungdomstiden setter spor. På tidligere treff har det slått meg hvor gjenkjennelige de flest er –
personligheten er ganske det samme.
Per vil vite hva som hva som har hendt oss de siste årene og hvem vi er i dag. Mye har hendt og
det er vanskelig å vite hva en skal ta med her.
Min mann fikk diagnosen Parkinson i 1990 og tunge sykdomsår lå foran ham. Selvfølgelig preget
det hele familien. Jeg er glad jeg kunne ta vare på ham hjemme - de siste årene med god hjelp
av hjemmesykepleien. Jeg husker en lege spurte meg en gang hva jeg syntes var vanskeligst i
denne situasjonen. Det slo meg da at det er å gjøre tilværelsen levende og innholdsrik for
pasienten var viktig og vanskelig. En stor oppgave er rett og slett å ta vare på hans verdighet.
Det er så mye tankeløshet blant oss.
Døden er en del av livet heter det, og så mange blir borte rundt oss – familie og venner. Vondt
er det. Så er det at man tar i bruk sine resurser og muligheter i den grad man har overskudd.
Jeg har 2 stesønner, 7 barnebarn (1 er død), og 10 oldebarn. Alle bor et stykke unna, så jeg ser
de ikke alt for ofte, men god kontakt har vi. Utrolig spennende og hyggelig er det å følge dem.
De skikker seg vel og er aktive med sine interesser. Jeg kan godt legge til at de er morsomme og
strålende. Veien blir til mens du går, er tittelen på en Finne-bok – så også for de – ja for oss
gamle og. Vi er ikke i mål enda vi heller.
I snart 50 år har jeg vært aktiv i den stedlige Røde Kors Besøkstjeneste. Man engasjerer seg i
dette arbeidet for å gjøre noe for andre, men jeg er absolutt klar over at man høster mer enn
man sår. Jeg har også kunnet være med å utvikle denne tjenesten i fylket. Det blir en livsstil, og
jeg er enda engasjert i dette.
Rebekkalogen i byen har i over 50 år betydd mye for meg. I disse dager holder jeg på å skrive
historikken fra disse 50 årene.
Først som 82-åring ble jeg syk og kom på sykehus. Jeg får vel ta med det og. Hjerteinfarkt var
det første. Noen måneder senere oppdaget man kreft. Jeg var heldig og det kunne opereres.
Det var ingen spredning, og jeg slapp etterbehandling. Jeg lever som før, og tenker lite på det.
Jeg har flyttet i leilighet og trives med det. Det er en sentral terasseleilighet med garasje i
kjelleren. Jeg steller mitt hus, kjører bil enda, og reiser i inn- og utland.
Min lille hytte i Hallingfjellet blir flittig brukt. Trygt kan jeg si at jeg tar hver dag som en gave og
en mulighet.
Frå Ingrid Madland Schjelderup
Så har vi som har overlevd passert 80-års milepælen.
Eg feira den på Voss. Det blei ei rik oppleving med 11 gamle barndomsvener frå Voss, alle mine
4 systre med ektemenn, 5 gode vener frå Stavanger og sist, men ikkje minst gleda over å få dela
denne rikdomen med dei tre sønene min, to svigerdøtre og 6 flotte barneborn.
Kan anbefala Ferdahemen med det fine utsynet mot vatnet og Gråsida og innover mot Vangen
og kyrkja. Fekk dei til å låsa opp kyrkja laurdag føremiddag der eg fekk visa dei alle dei kjære
minna frå barndomen min: Fira ned dåpsengelen, opna luka i golvet til gravkrypta, gå troppa i
murveggen opp til tårnet framom orgelbelgen de Ola kyrkjetenar trakka opp den svære
skinnbelgen før kvar gudsteneste og der far gøymde unna radioen under krigen for å ha kontakt
med London.
Resten av Vossaradioane sto stabla på golvromet over kyrkjeskipet.
Oppe i tårnet opna vi alle gluggane ut mot bygda, og eg fortalde om då eg var med og kimte
med dei store klokkene 8. mai 1945. - Den eldste av sønene mine, Dag Rane er utdana lækjar og har gjeve livet sitt til å arbeida
mellom dei fattigaste i Albania . Driv med misjon og humanitært arbeid og har vore der i snart
20 år.
Nr. 2 Per, er arkitekt og pedagog. Han har m.a. ansvaret for restaureriga av domkyrkja her og
har halv stilling som dosent på universitetet. 3 born.
Nr.3 Ståle har mediautdaning og er tilsett som kommunikasjonsrådgjevar i Stavanger
kommune. 3 born. Den eldste, Ingri, er den eldste av barneborna, er gift, har 1 1/2 år att av
psykologistudiet i Bergen.
Ingen oldebarn enno.
Eg har det veldig godt på tross av ei losna hofte (etter 4 hofteoperasjonar), ryggskade etter
kollisjon og astma.
Mitt kjæraste minne frå i sumar er at eg greidde å kara meg opp til varden på Skåndalshorga
med utsyn over Grønlivatnet, alle fjella eg er så glad i , og utsikt ned i Hardangerfjorden på
andre sida. Parkerte ved Stuaset og hadde senga mi i bilen, god stasjonsvogn.
Eg takkar for kvar dagen og kjenner meg i slekt med Tor Jonsson som skreiv:
Kven skal eg takka for det eg fekk sjå
sola gå under og berga bli blå?
Kven skal eg takka for all denne æra
i dette å gå her og vera og vera
Kven skal eg takka for det eg fekk li
så gleda fekk grunn å røte seg
Han spør
Kven er du, gjevar?
Kvi teier du still?
-Du namnlause gjevar, eg får ikkje fred, før eg kan takke for alt som laut skje –
Eg veit kven eg skal takka!
Ingrid Madland Schjelderup