Paragrafjungel til besvær – Del V
Paragrafjungel til besvær – Del V Side 60 NOR-FISHING2014 INTERNASJONAL FISKERIUTSTILLING 19-22 AUGUST • TRONDHEIM ! t i s s i m t Don’ ringen! æ n ri e k s fi r fo s s la p te ø m Internasjonal ringer. te a d p p o g o r te e h y n te is Få de s gstakere in tn lu s e b g o re e ll ti ts u e Innovativ fra mer enn 50 land. nferanser. o k g o g ra d re fo te n a s s Intere Kontakt oss i dag! www.nor-fishing.no Klostergata 90, NO-7030 Trondheim, Tlf +47 73 56 86 40, mailbox@nor-fishing.no North Atlantic Seafood Forum 2014 Bergen, Norway March 4-6 DAY TWO PARETO NASF GLOBAL CORPORATE WHITEFISH SEAFOOD SUMMIT FINANCE SEMINAR 09:00 - 14:00 March 6th NASF PELAGIC INDUSTRY SUMMIT 09:00 - 14:00 09:00 - 14:00 Austevoll Seafood Trident Seafoods Bakkafrost Kontali Grieg Seafood Nergård Cermaq Ocean Trawlers MultiExport Foods American Seafoods Norway Royal Salmon, Sea Harvest Marine Harvest Regal Springs Lerøy Seafood Salmar Baltic Coast Group NASF SUSTAINABILITY AND COMMUNICATIONS SEMINAR 09:00 - 22:00 Killybegs Fishermen’s Organization Norway Seafood Council Austevoll/Egersund, EFARO FAO World Bank MSC IFFO Sea Harvest US National Fisheries Institute Ocean Trawlers EWOS EWOS Danish Pelagic Producers Org. Espersen Lisner Association Frosta BioMar Vietnam pangasius exporter Rabo Bank FAO Others Marine Harvest Catana and Pickenpack Global Aquaculture DNV GL IMARES Royal Greenland Birds Eye Iglo For more information go to www.nor-seafood.com Get insights into vital developments forming the future of the industry 19:30. Networking Dinner for sustainability seminar delegates The world’s largest seafood business conference Sponsors MainMain Sponsors TM TM on with Organisers Organisers In cooperation In cooperation withwith nor-seafood.com "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 5 • innhold • 14 Hevet glass for klippfisken I Brasil spiser folk mer klippfisk, men den norske markedsandelen synker. Det bekymrer oss lite. Når landingene av sei i Norge svikter med 35 prosent, har vi i alle fall ikke mer klippfisk å tilby hovedmarkedet. 29 Enklere med generasjonsskifte Endringer i aksjeloven og fjerningen av arveavgiften har gjort det enklere å gjennomføre generasjonsskifter i fiskeflåten. Men deltakerloven er fortsatt en hemsko. 51 32 Til topps i FHL Det ble selvfølgelig Geir Ove Ystmark — akkurat som vi foreslo. Nå er han vel på plass som ny administrerende i FHL og uten behov for opplæring. Ystmark vet hva han skal gjøre — og hva han snakker om. Kongshaug Krabbe I fjor tok Kongshaug Krabbe på Smøla i mot ca. 280 tonn taskekrabbe. Det har Tommy Dyrnes og resten av familien tenkt å doble i løpet av de neste fem årene. 57 Tveterås-utvalget i siget I 2014 kommer vi til å høre mye om utvalget som ledes av Ragnar Tveterås, og som skal komme med forslag om hvordan sjømatindustrien kan styrke lønnsomheten. De første dryppene kommer til påske. 85 Investerer i fortiden Rundfrys har vært tidens løsen i havflåten de siste 10 årene. Men nå tror Oli Samro at det snur. Både fraktkostnader og lønninger har gjort det til en farlig strategi å lempe på land filetmaskinene, mener han. 89 60 25 prosent kutt Vi er omsider i mål. I den femte og siste artikkelen i serien om regelverket i norsk fiskeoppdrett, anbefaler vi å skjære vekk nesten 25 prosent av den paragrafjungelen som styrer næringen. Det kunne sikkert vært mer. Pelagisk samling i Ålesund Fokus på markedsadgang og mye is i magen i kvoteforhandlingene med Island og Færøyene, er rådet fra pelagisk sektor. 99 Krav om økte kvotetak Om myndighetene ønsker å stoppe flyttestrømmen fra kysdistriktene nytter det i alle fall ikke å legge hindringer i veien for næringsutvikling, fastslår Harald Østensjø. 109 Gift og honning Hans Morten Sundnes tar tak i to forskningsnyheter. Den ene dreier seg om bier. Den andre omhandler villfisk som spiser fiskefôr. På en måte henger de litt sammen. 125 112 2013 et kanonår — for oppdrett Nå er det laksen som teller. I fjor sto den for nesten 70 prosent av norsk sjømateksport. Og prisene var fantastiske. Lakseoppdretterne hadde 15,5 milliarder i pluss. 6 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 70 prosent til EU og Russland Erik Hempel analyserer sjømateksporten i 2013. Han liker dårlig at vi er så avhengige av EU og Russland. Det betyr at norsk sjømatnæring er alt for sårbar. 139 Soberg vrs. Erlandsen I Duellen møter Marit Solberg journalist Dag Erlandsen. Hvordan det gikk kan du som vanlig lese helt bakerst i bladet. ”MÅNEDENS GULLFISK” Gullfisken denne gangen går til to dager i januar og hovedmannen bak. What the hell! Sjømatdagene og NSLdirektør Svein Reppe fortjener en gullfisk nå. Det er 20 år siden forløperen til konferansen på Hell startet. Årets konferanse var «Best Sjømatdager ever», og en vesentlig grunn til dette er den stødige hånden Reppe har hatt på rattet de siste fem årene. Det startet altså som Laksedagene, men arrangørene har klart å endre, ikke bare navnet, men konseptet og programmet slik at dette virkelig blir et samlingspunkt for sjømatnæringene — og en scene for å sende ut nye signaler enten man er minister eller konsernsjef. I år satt vi ringside både mens Even Søfteland fortalte at han var stolt over å bli betegnet som kriminell person i havbruksnæringen og mens statsråd Elisabeth Aspaker lovet vekst og like vilkår i fremtidige konsesjonsrunder overfor de nærmere 400 fremmøtte. Lokaliseringen er ikke endret. Hell i Trøndelag ligger kanskje ikke særlig høyt på listen over sentrale plasser i verden. Men for norsk sjømatnæring kan det knapt finnes noe bedre punkt, enten vi snakker fly, tog, bil eller buss. Til bussen er det 300 meter, til togstasjonen 400 og til flyplassen 500. Hotellet der konferansen finner sted ligger midt mellom nordlendingene og søringene. Og det skjer ikke noe som er viktigere i sjømatnæringen disse dagene i slutten av januar. Det er få unnskyldninger for ikke å være på plass. Ambisjonene til Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er å lage en konferanse som tjener næringen, ikke en de selv tjener på. Direktør Svein Reppe og styreleder Per Mjelva & co. noterer gjerne et lite overskudd, men det er ikke nedfelt noe sted at Sjømatdagene skal gå med overskudd, og det økonomiske resultatet kan svinge. Både direktør og styreleder sørger som regel for at man fikser både program, arrangement og økonomi. Reppe er dessuten en som kan sjømat; han tok steget til topps i NSL fra stillingen som fagsjef etter over 30 års erfaring innen fiskeri, foredling, oppdrett og eksport. Nå har han og resten av staben lagt Sjømatdagene bak seg for i år. Ut på sommeren starter dugnaden opp igjen. Om et snaut år inviteres til et nytt og variert program. Det er like sikkert som toget til Hell. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri LAYOUT Torbjørn Rasmussen ANNONSER Cand. oecon. Thorvald Tande Sr. ABONNEMENT /SALG Alyson Steinsrud JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf. 70 05 20 32 E-mail: hans.morten.sundnes@tussa.com ANNONSER Kristin A. Tande SEKRETÆR Helene Tande Håland ANNONSER og BÅTOMTALER Kåre Høyland Tlf. 92 22 54 58 E-mail: hoyland5@hotmail.com orsk fiskerinæri Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr. 1.985,- Trykk: Merkur Trykk AS 344 paragrafer styrer norsk fiskeoppdrett. Vi foreslår å kutte med nesten 25 prosent. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1- 2014 7 INVESTERER DU ØKONOMISK RIKTIG FOR FREMTIDEN? Se robotlinjen på YouTube Robotcelle for ilegg i eske/plastkasse Tapemaskin for esker Vertikalpakker Flexpicker Røntgen Palleteringsløsninger Dyptrekker VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE RESULTATER FOR VÅRE KUNDER. Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden. PRODUKTOMRÅDER * Fabrikkplanlegging * Produktkontroll * Ovner og spesialovner * Palletering * Dosering “ER DU KLAR OVER DEN GUNSTIGE SERVICEAVTALEN TIL DYNATEC?” Elektromekaniker Bent * Kjøl og frys * Ileggere * Pakking * Robotløsninger * Transportløsninger * Vaskemaskiner * Eget verksted * Service og reservedeler * Bruktmaskiner DYNATEC AS tlf +47 69 83 80 10 e-mail: DYNATEC@ DYNATEC.no • www.DYNATEC.no • leder • Look to Iceland DE SISTE FEM ÅRENE har det vært torskefest i NordøstAtlanteren. Norge har festet mer enn noen andre. I 2008 ble det landet 296.000 tonn torsk i Norge, regnet i rund vekt. I fjor var kvantumet nesten fordoblet til 555.000 tonn. For en redaktør som har fulgt de norske torskefiskeriene gjennom den ene Redaktør Thorvald Tande jr. bølgedalen etter den andre, er det nesten ikke til å tro. Fra 2009 til 2013 ble det i gjennomsnitt landet 415.000 tonn torsk pr. år i Norge. Sammenlignet med 2008 snakker vi altså om et totalt «ekstrakvantum» i denne perioden på 600.000 tonn. Hva har vi så brukt all denne fisken til? Har den bidratt til å skape mange nye arbeidsplasser, liv og røre i utsatte fiskeridis sent, skyldes det at produksjonen av saltfisk og saltfilet av torsk trikter og bedre lønnsomhet i torskeindustrien? Vi er redd svaret faktisk har gått ned siden 2008, på tross av den sterke økningen er nei, nei og nei. Under Sjømatdagene på Hell i januar hevi landet kvantum. Den rene saltfiskindustrien er faktisk i ferd det tidligere produksjonsdirektør Johannes Palsson i Norway med å forvitre. Det produseres nesten ikke saltfilet, og i fjor ble Seafoods, i dag sjef for den store danske fiskemelfabrikken FF bare vel 12 prosent Skagen, at hele det av torsken eksportert enorme ekstrakvantuIsland som saltet. På fem år met av torsk er sendt er denne andelen mer ubearbeidet ut av enn halvert. landet. Palsson er fra Island og vant til å se stort på det. Fullt så ille som han vil ha det KONKLUSJONEN til, er det altså ikke. ER ENKEL, og Men et godt stykke på Norge kommer vel heller vei har han dessverre ikke som noen stor rett. overraskelse. Norge I 2008 gikk 37 har bare i beskjeden prosent av torskegrad klart å utnytte kvantumet i Norge den økte råstofftiltil produksjon av gangen til å styrke klippfisk, 25 prosent produksjonen av til saltfisk, 18 probearbeidede torskesent til fersk og fryst Figur 1: Landingsmønsteret for torsk på Island og i Norge, 2007-2012. produkter. I laksenæfilet og 8 prosent til ringen blir det gjerne tørrfisk. Resten, altså ca. 12 prosent, ble sendt ubearbeidet ut av landet, i første rekke sagt at det er i perioder med økt produksjon og fallende priser at bearbeidingsindustrien må gripe sjansen. Det har ikke torskeinsom fersk og fryst hodekappet og sløyd torsk. Med forbehold dustrien klart. De siste fem årene er råstoffprisen nesten halvert om at de offisielle omregningsfaktorene stemmer, hvilket slett — fra kr. 15,55 i snitt pr. kilo i 2008 til kr. 8,18 i fjor. Like fullt ikke er sikkert, har «ekstrakvantumet» på 600.000 tonn siden fremstår Norge i dag som en mer utpreget råvareleverandør av 2008 vært anvendt omtrent slik: 36 prosent har gått til produktorsk enn noen gang. sjon av klippfisk, 8 prosent til tørrfisk og 8 prosent til fersk og Hva skyldes det? fryst filet. Andelen til filet har altså blitt halvert. Hele 55 prosent Kunne vi gitt svaret i en kort lederartikkel, ville problemet vært har blitt sendt ubearbeidet ut av landet — 33 prosent som fryst løst for lengst. Høyt kostnadsnivå, fiskesalslagslova, deltakerog 22 prosent som fersk vare. Når summen blir over 100 pro- "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 9 loven, knallhard konkurranse fra lavkostland og en generelt utarmet industri uten økonomiske muskler verken til å drive produkteller markedsutvikling, er noen av forklaringene. På Hell trakk Johannes Pallson frem et forhold som vi tror forklarer mye; det ekstremt sesongpregede landingsmønsteret av torsk i Norge. Pallson la frem statistikk som viser at hvitfiskindustrien på Island faktisk tjener penger. I 2012 hadde den en resultatgrad før skatt på imponerende 11,8 prosent, mot minus 0,6 prosent i Norge. Han la også frem en meget interessant figur som viser forskjellene i landingsmønsteret av torsk i de to landene. Se figur 1. Mens dette er ganske jevnt gjennom året på Island, kommer nesten halvparten av all torsken fra norske fiskere på land i månedene februar, mars og april — altså i løpet av tre hektiske måneder. Dette har to åpenbare konsekvenser — som begge bidrar til å slå beina vekk under bearbeidingsindustrien: For det første at man ikke er i stand til å betjene kundene jevnt over hele året, for det andre at enorme landinger på kort tid gjør det utrolig krevende å opprettholde topp kvalitet. Fortsatt er det slik at fiskeriavisene har rosende oppslag om båter som leverer rekord fangster på en kjøl. Det bør de slutte med! Mye må gjøres annerledes i den måten hvitfisknæringen drives på. Det viktigste myndighetene kan gjøre er å legge forholdene bedre til rette for et landingsmønster som ligner på det islandske. Vi har lenge ment at dette først og fremst er en oppgave som fiskerne og industrien må løse. Etter hvert er vi kommet til at dette neppe lar seg gjøre. En fugl i hånden er og blir bedre enn to på taket. Fiskerne velger den sikreste løsningen. De fisker når fisken er der, og tar ikke sjansen på forvaltningsmessige krumspring som kan gjøre at det blir for sent å vente til høsten. Hvordan landingsmønsteret kan endres, vet vi ikke. Men noe må vi prøve, og da er det nærliggende å flyttet fiskeråret, slik at det starter 1. september. Til nå har svaret fra myndighetene vært at dette ikke lar seg gjøre på grunn av russerne. Men vi har ikke prøvd, og før vi gjør det får vi aldri noe svar. Et annet mulig forvaltningsgrep er å tillate overføring av torskekvoter mellom årene. Da vet i alle fall fiskerne at de får en ny sjanse om høstfisket svikter. Et tredje grep er å la industrien få styringsrett over kvoter. Det siste selvfølgelig kontroversielt, men på sikt kanskje det som må til for å oppnå samme økonomiske resultater i hvitfiskindustrien som på Island. Der har de i det minste bevist at det går an! VOLVO PENTA INBOARD DIESEL D13 MH SALG - SERVICE - DELER SALG - SERVICE - DELER 294–441 kW (400–600 hp) crankshaft power acc. to ISO 3046, rating 1–2 Strongest in the Class Vi leverer Marine Fremdriftsmotorer Marine Aggregater Vi møtes på Stand U812 Din sentrale Volvo Penta leverandør på Vestlandet Tlf. 55 98 70 70 – Fax: 55 98 70 80 – 5251 Søreidgrend E-mail: gunnar.sortland@bjordal-madsen.no Vi leverer The engine features the latest design of mid position twin entry waste gate turbo with pulse charging. Higher turbo pressure at low rpm will secure excellent acceleration. The optimize miller inlet valve timing ensures high torque at low rpm and low emissions due to lower pressure and temp in the cylinders. With the new injectors with variable needle opening pressure noise is further reduced. All this technical features results in a very strong and smooth running engine with world-class performance, combined with low emissions and low fuel consumption. Marine Fremdriftsmotorer Marine Aggregater World-class performance State-of-the-art engine technology featuring the world’s most efficient charge air cooler, high pressure unit injector system, in combination with twin entry turbo charger and miller timing, all of which ensure high power, low fuel consumption, and outstanding torque over the whole speed range with virtually no sign of smoke. All controlled by the Volvo EMS electronic management system. The low end torque beats any competitor which will allow the operator to handle the vessel very safe with a lot of power available. The new D13 engine has lower fuel consumption then it’s predecessor which further reduces the life cycle cost for the owner. Tlf. 55 98 70 70 – Fax: 55 98 70 80 – 5251 Søreidgrend E-mail: gunnar.sortland@bjordal-madsen.no Fully classed, fully emission Durability and high quality The D13 MH has the same robust basic architecture as all other heavy duty platforms, D9, D11and D16. The in-line six concept with robust block design, rear-end transmission, ladder frame and a one-piece cylinder head with overhead camshaft and 4-valve technology contributes to excellent operating economy, high reliability and long-term durability. The D13 MH is built in the world’s most highly automated diesel engine factory line with robotic machining and computer controlled audit checks, which ensures the highest quality level through out Powerful control system EVC-D, a new generation of the proven Electronic Vessel Control offers the best helmsman experience available! 10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 The new ergonomically designed controls engage smoothly and allow for maneuvering with fingertip precision in any situation. For non classed applications the type approved EVC-D control system will give gear and speed control of the vessel. For fully classed vessels the Volvo Penta MCC system offers flexibility in selection of alarm panels and control levers from other sources and possibility to integrate with various bridge control systems. Din sentrale Volvo Penta leverandør på Vestlandet approved The engine is fully classifiable to meet all major classification requirements. The engine meets the latest of EU IWW, CCNR, IMO and EPA emission legislation requirements. Trouble free service Scheduled maintenance and preventive repairs will keep you from unnecessary and expensive downtime. For each genset application Volvo Penta dealers can offer extensive life cycle cost analysis including fuel and maintenance cost. Qualified Volvo Penta dealers stand by for service and support in more than 100 countries all over the world. A complete set of documentation will be delivered with the set according to Volvo’s high quality publication standard. The optional extended coverage (CXC) will give protection for one or two additional years. • nf's blå • De første 100 Den blåblå-regjeringen har nylig feiret sine første 100 dager. Opposisjonen hevder at det nesten ikke har skjedd noe som helst, og at det lille som har skjedd, har tatt Norge i feil retning. Skatteletter til de rikeste finansiert av oljefondet, les neste generasjons pensjonspenger, gjør bare at forskjellene øker. Intet nytt fra vestfronten, med andre ord. Erna og Siv er selvfølgelig strålende fornøyde. De mener regjeringen har kommet godt i gang med å fornye Norge. Fra alle hold får vi høre at 100 dager er kort tid. Ja, det er riktig. Men nf’s blå sliter likevel med å skjønne hvorfor alt må ta så lang tid, f.eks. i fiskeripolitikken. Vi har faktisk liten forståelse for at den nye fiskeripolitiske ledelsen nå Siv og Erna gliste fra øre til øre da de i januar skulle oppsummere regjeringens første 100 dager. Alle antydninger om at det går sent med å fornye Norge, prellet av. må avvente langdryge utredningsprosesser før noe skjer. Alvorlig talt; Høyre og FrP har hatt 8 lange år på å planlegge hva de skal gjøre den dagen de omsider kommer i regjering. Da burde man forvente at de kunne gyve løs med en gang. Men, men! Kanskje er det bare nf’s blå som ikke skjønner at det å være i posisjon er noe ganske annet enn å være i opposisjon. Foran valget var det nesten ikke måte på hva de ulike partiene garanterte at de skulle gjøre dersom de kom i regjering. Siv Jensen garanterte f.eks. at det var helt uaktuelt for FrP å sitte i en regjering som ikke vil konsekvensutrede olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Så mye for den garantien! Nå gjør ikke Skreddersøm av smarte løsninger for oppdrettsnæringen SeaSide AS, 6201 Stranda www.stansas.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 11 • nf's blå • at FrP forsvinner ut til høyre og at Venstre og KrF kommer inn fra den andre siden. FrP-ledelsen stort annet enn å beklage at partiet ikke har flertall på Stortinget, og at man faktisk ikke kan få gjort noe annet enn det stortingsflertallet vil. Om det er slik verden fungerer, hvorfor i alle dager kom Siv med garantier! Aprops FrP. Misnøyen er i ferd med å bre seg i partiet, akkurat slik SV opplevde i 2006 da fint lite skjedde av alt det partiet hadde lovet og garantert før valget. Vi utelukker derfor ikke at regjeringen sprekket i forbindelse med budsjettforhandlingene i høst, 10 millioner pr. stykk I løpet av året skal det selges 45 grønne oppdrettskonsesjo- ner. 15 skal selges på auksjon, 30 til 10 millioner kroner pr. stykk. Regjeringen har bestemt at 40 prosent av salgssummen skal gå til de berørte kommunene, og i Nærings- og fiskeridepartementet antar man at kommunenes andel blir 180 millioner kroner. Da har man altså lagt inn 10 millioner kroner i gjennomsnitts- pris også for de konsesjonene som blir solgt på auksjon. Slik kommer det selvfølgelig ikke til å gå. nf’s blå ser ikke bort fra at snittprisen på de 15 konsesjonene som skal auksjoneres, ender på nærmere 50 millioner kroner. I så fall vil kommunene sitte igjen med 420 millioner kroner til sammen. Disse skal deles De har hatt 8 lange år på å forberede seg. Da skulle man kanskje tro at de visste hva de skulle, og at de gikk løs på oppgaven med dødsforakt. For egen del synes nf’s blå at det går litt tregt. (Foto: Regjeringen) ® Habasit LINK, transportbåndsløsningen som effektiviserer, fungerer og briljerer - År etter år! Den fungerer hos deg også. ® Habasit LINK - Den nyskapende og maksimalt fleksible totalløsningen Habasit - Verdensledende innen transportbånd, tilbyr komplette, høyeffektive løsninger som effektiviserer produksjonen over alt der man håndterer gods! Hvis du stiller store krav til funksjonalitet, hygiene og økonomi – kontakt Habasit så får du vite hvor enkelt det kan fungere hos deg også! Habasit Norge AS Pb. 526 Økern 0512 Oslo Tlf: +47 815 58 458, Faks: +47 22 64 09 11 info@habasit.se www.habasit.no 12 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Habasit – Solutions in motion Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1 likt. Vi tipper derfor at mange rådmenn vil følge ekstra godt med når konvoluttene med bud blir åpnet. Vi snakker jo i beste fall om nærmere 10 millioner kroner i tilskudd pr. kommune pr. konsesjon. Det monner i stramme kystkommune-budsjetter. Statens andel kan bli så mye som 600-650 millioner. Og det monner i statskassen. Det vil i alle fall ikke dempe interessen for å selge flere konsesjoner i årene som kommer. Tåpelig SV-forslag Apropos oppdrettskonsesjoner. I kjølvannet av den skandaløse Volstad-dommen, som fastslo at regjeringen i 2007 kunne gi ordningen med tidsbegrensede strukturkvoter i havflåten tilbakevirkende kraft, har enkelte tatt til ordet for at også oppdrettskonsesjoner bør ha tidsbegrensning. En av dem er SVs tidligere næringspolitiske talsmann, Alf Holmelid, som heldigvis forsvant ut av Stortinget sist høst. Til «FiskeribladetFiskaren» sa han følgende i desember: «Evige laksekonsesjoner er en «juridisk nøtt» som krever en grundig juridisk gjennomgang. Da kan vi finne ut hvilket politisk handlingsrom vi har. Og vi kan finne ut hvordan og i hvilken grad lakseselskapene kan komme med krav om kompensasjon. Poenget mitt er at det er fellesskapet som skal eie rettighetene, men at de kan tildeles private for drift i tidsbegrensede perioder.» nf’s blå skal være forsiktig med å uttale seg om jussen. Men i utgangspunktet vil vi tro at staten kan gjøre slike konsesjoner tidsbegrensede, men at man i så fall må betale en klekkelig erstatning. Vårt poeng er at dette vil være usedvanlig idiotisk. Om staten er misfornøyd med den økonomiske avkastningen til fellesskapet som følge av oppdrettsvirksomhet, bør man innføre en ressursrente på denne virksomheten, altså en ekstra skatt. Det dummeste man kan gjøre rent økonomisk må jo være med jevne mellomrom å skifte ut alle som har lært seg å drive oppdrett, med slike som ikke har noen erfaring på området. Målsettingen må være å drive fiskeoppdrett så rasjonelt og lønnsomt som mulig, og deretter fordele overskuddet på en best mulig måte. Leveres med ultralyd sveiser ® - Sveiser uten varme - Kun 0,8 sek. pr. stropp - Godkjent for IP 56 krav Våre kunder er våre beste referanser: ‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner) ‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin) ‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner) ‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin) TA KONTAKT I DAG Alf Homelid ble ikke gjenvalgt på ”Tinget”. Og det er helt i orden. SVs fiskeripolitikk har vi lite til overs for. Smart er den i alle fall ikke. (Foto: SV) Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 13 • nf's blå • Svakt rettsvern Norge er et rikt land på felles naturressurser. De fleste er begrenset og må følgelig utnyttes på en bærekraftig og forsvarlig måte. For å maksimere den samfunnsøkonomiske avkastningen er det viktig at ressursene utnyttes mest mulig effektivt. Det nytter altså ikke å slippe alle til. Om vi holder oss til sjømatnæringen er både fiskeoppdrett og fiske konsesjonsbelagt. Det er ikke plass til alle. De heldige som får myndighetenes tillatelse til å utnytte fisken i havet og kystarealer til oppdrett, må finne seg i å bli mer regulert enn andre. I utgangspunktet er det egentlig ingen grenser for hva myndighetene kan kreve. De som er uenige, kan jo bare la være å søke konsesjon. Problemene oppstår når myndighetene endrer spillereglene underveis. Fiskere og oppdrettere som gjør store investeringer ut fra regelverket som gjelder når de får konsesjon, må ha et rettsvern mot senere endrin- ger. I ytterste konsekvens kan jo slike endringer føre til at videre drift blir umulig. Volstad-dommen viser hvor svakt dette rettsvernet faktisk er. Selv om dommen strengt tatt bare gjelder Volstad AS, sier den mye om hvilket spillerom politikerne har til å endre regelverket for konsesjonsbelagt næringsvirksomhet, og på toppen gi endringene tilbakevirkende kraft. Om nf’s blå skulle komme med et råd til næringens organisasjoner i etterkant av Volstad-dommen, må det være å bestille juridiske betenkninger om hvor grensene går for hva myndighetene kan endre og innføre av regler og rammebetingelser — hva de kan gjøre uten å betale erstatning, og hva de må betale for. Hevet glass for klippfisken De siste par årene har det kommet mange bekymringsmeldinger om klippfiskeksporten til Brasil. Sjømatrådets utsending i Rio konstaterer at den norske markedsandelen er på vei ned, og frykter at den I fjor eksporterte Norge 97.000 tonn klippfisk til en verdi av 3,1 milliarder kroner. 26.000 tonn gikk til Brasil. Det var nesten 8.000 tonn mindre enn i 2010, og den norske markedsandelen i verdens største klippfiskmarked er følgelig fallende. Men nf’s blå er overhode ikke bekymret. Her fra et brasiliansk supermarked. Den som får eksklusiv rett til å utnytte felles naturressurser må pent finne seg i at myndighetene stiller krav. Men et sted må det gå noen grenser, og de bør kanskje Norges Fiskarlag og FHL prøve å tegne på papiret. Volstad-dommen skremmer oss. (Foto: Jan Erik Wessel) 14 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 vil stupe ytterligere i årene som kommer. Noe må gjøres, og det fort, mener han. nf’s blå har gjentatte ganger påpekt at norsk sjømatnæring ikke lever av markedsandeler. Vi har — oss bekjent — aldri kastet en fisk. Vi tar de kvotene vi har, og selger all den fisken vi produserer. Hvor stor markedsandel dette gir til slutt i de ulike markedene, kan vi gjøre lite med. Vi har ikke mer fisk å selge enn den vi tar på land. Så må vi selvfølgelig jobbe knallhardt for å ta vare på kvaliteten og produsere de varene markedene vil ha. Bare på den måten oppnår vi best mulig pris på de sjømatproduktene vi eksporterer. Og så må vi forsøke å plassere produktene i de markedene hvor konsumentene har evne og vilje til å betale best for dem. Altså; om norske markedsandeler stuper i land som betaler dårlig, er det en fordel. Da har vi sannsynligvis klart å selge fisken til land der forbrukerne betaler mer. Hva er så situasjonen i Brasil? For det første at brasilianerne gjerne vil ha mer klippfisk. De senere årene har forbruket økt. Det er strålende nyheter for alle. Den beste garantien for at Norge fortsatt Våre forhandlere i Norge: • nf's blå • kan produsere klippfisk, er at innbyggerne i Brasil vil ha den. Imidlertid har importen fra Norge gått noe ned de siste fire årene, fra 33.500 tonn i 2010 til 25.700 tonn i fjor. Det fremgår av figur 1, og er ikke fullt så bra. Men at klippfiskeksporten til Brasil går opp og ned, er ingen nyhet. Det har skjedd mange ganger før. Hele nedgangen siden 2010 skyldes dessuten svikt i eksporten av sei. Eksporten av klippfisk torsk har vært veldig stabil på litt under 10.000 tonn pr. år. Den lille tabellen under omhandler eksporten av klippfisk til Brasil de siste 10 årene. Tallene i den første kolonnen viser hvor stor prosentandel av den totale klippfiskeksporten fra Norge som har gått til dette landet. Den andre kolonnen viser det samme 16 for klippfisk av torsk, og den tredje for klippfisk av sei. TotaltTorsk Sei 2013: 26,5% 22,2% 28,3% 2012: 29,5% 20,8% 36,1% 2011 : 33,4% 23,4% 39,8% 2010: 34,5% 23,7% 39,9% 2009: 32,2% 20,3% 37,3% 2008: 35,6% 23,7% 42,3% 2007: 34,9% 23,7% 40,7% 2006: 35,8% 23,3% 45,2% 2005: 31,3% 17,4% 42,5% 2004: 33,5% 17,0% 46,7% Det er særlig to ting vi merker oss. For det første at eksportandelen til Brasil var veldig stabil fra 2004 til 2011. Så falt den brått. Det andre er at nesten hele fallet skyldes klippfisk av sei. Så sent som i 2008 gikk over 42 prosent av klippfisk-seien i Norge til Brasil. I fjor var denne andelen bare 28,3 prosent. Fra 2010 til 2013 falt eksporten av sei til Brasil med 5.600 tonn. Eksporten til andre markeder økte med nesten nøyaktig samme kvantum. Totalt har nemlig eksporten av klippfisk "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Brasilianerne spiser stadig mer klippfisk. Den norske fisken selges ofte hel og uemballert. I fremtiden må vi regne med at den må emballeres og selges i stykker. sei fra Norge vært utrolig stabil de siste fire årene. I 2010 eksporterte vi 45.929 tonn, i fjor 45.143 tonn. Svikten til Brasil har altså blitt kompensert av økt salg til andre markeder. Da tre landene som økte sin import mest fra 2010 til 2013 var følgende regnet i tonn: Kongo.............. : + 2.570 tonn Angola............. : + 2.200 tonn Zaire................ : + 1.230 tonn Dessverre er det slik at snittprisen på klippfisk-sei til Brasil er 2-3 kroner høyere enn på sei til disse tre lande- Figur 1: Klippfiskeksporten til Brasil i tonn, 2004-2013. ne. Å «flytte» klippfisk av sei fra Brasil til Afrika er altså på papiret uheldig. Men så enkelt er det selvsagt ikke. Seien til Brasil er jevnt over større og av en annen kvalitet enn den vi sender til Afrika, og følgelig også bedre betalt. Det er slett ikke gitt at det er dårligere lønnsomhet for industrien å selge klippfisk sei til Kongo for 26 kroner enn å selge den til Brasil for 28 kroner. Vi snakker om to ulike produkter. Og så er det et annet og meget viktig poeng. I 2010 landet norske fiskere 228.000 tonn sei. I fjor bare 148.000 tonn. Vi snakker om et fall på hele 80.000 tonn, eller 35 prosent. Da skulle det bare mangel om ikke også eksporten av sei til Brasil gikk ned. Og det gjorde den, men «bare» med 30 prosent! Nåvel. Man må gjerne bekymre seg over at den norske markedsandelen for klippfisk av sei i Brasil går ned. Det er også en del utviklingstrekk i dette markedet som passer oss dårlig, og som næringen må tilpasse seg. Men alvorlig talt; når vi ikke har mer fisk å selge, så har vi det ikke. nf’s blå velger å se positivt på det; på tross av 35 prosent svikt i tilførslene av sei fra 2010 til 2013 har bransjen klart å selge akkurat like mye klippfisk av sei. Det er kort og godt en bragd. Vi hever glasset for norsk klippfiskindustri! Fiskerinæringens superkjendiser Vi er kommet til årets høydepunkt; listen over de som i fjor figurerte flest ganger på forsiden til «FiskeribladetFiskaren». For egen del mener vi listen forteller litt om hvem som er best til å markere seg i nyhetsbildet, men det vil sikkert mange av de som ikke kommer med på listen bare fnyse av. Det å etterstrebe oppmerksomhet i pressen er noe ganske annet enn å få gjennomslag for de sakene man sloss for. Her lar vi imidlertid denne diskusjonen ligge. I en tid da kjendishysteriet overgår det meste, må også nf’s blå kaste litt glans over de som stikker hodet mest frem. I dag gjør folk nesten hva det skal være for å havne i media, aller helst på forsiden av glorete kjendisblader eller som deltakere i tåpelige realityserier. De fleste får 15 minut- ter i rampelyset og forsvinner så i mørket. Dette gjelder heldigvis ikke i sjømatnæringen. Man skal være ganske forskrudd om et bilde på forsiden av «FiskeribladetFiskaren» er meningen med livet. De som havner der tilhører normalt lederskiktet i næringen, og kan ikke kalles kjendiser utenom i den lille plaskedammen som heter fiskeri og havbruk. Uansett er det spennende ved hvert årsskifte. Hvem var flest ganger på fiskeriavisenes forsider i året som gikk? nf’s blå har ført nøye statistikk, og har som vanlig svaret. Det fremgår av tabell 1. Som alltid toppes listen av Fiskeri- og kystministeren, denne gangen rettere sagt av hun som ikke lenger er det. Normalt har næringens fiskeripolitiske sjef ligget milevis foran alle andre. For to år siden måtte Lisbeth Berg-Hansen faktisk dele førsteplassen med fiskarlagsformann Reidar Nilsen, som forresten heller ikke er det lenger. I fjor tok hun den alene, og med Reidar på solid avstand. Erna Solberg knep tredjeplassen, og Kjell Inge ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANGE SJØMATNÆRINGENS KOMPETANSEPARTNER Sjekk vår blogg: www.fiskejuss.no WWW.STEENSTRUP.NO OSLO TØNSBERG BERGEN Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 1 ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ 13.03.2013 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 17 15:14:32 • nf's blå • Røkke den sure 4. plassen utenfor pallen. Nesten like verdt å merke seg som de som er på listen, er de som ikke er det. Vi konsta- terer som vanlig at verken styreleder Gunnar Domstein eller adm. direktør Geir Andreassen i FHL nådde opp. Det gjorde heller ikke generalsekretær Jan Skjervø i Norges Fiskarlag eller NSL-toppene Per Mjelva og Svein Reppe. Å lede noen av verdens største fiskerisel- Tabell 1: Norske fiskerikjendiser. Antall ganger nevnt på forsidene til «FiskeribladetFiskaren» i 2013. 1. Lisbeth Berg-Hansen, stortingsrep. (Ap) 2. Reidar Nilsen, formann i Norges Fiskarlag 3. Erna Solberg, statsminister (H) 4. Kjell Inge Røkke, finanskjendis 5. Rolf Domstein, adm. dir. Domstein ASA Frank Bakke-Jensen, stortingsrep. (H) Trond Giske, stortingsrep. (Ap) 8. Jens Stoltenberg, stortingsrep. (Ap) Solveig Strand, fiskebåtreder Elisabeth Aspaker, fiskeriminister Raymond Johansen, Arbeiderpartiet Totalt : 21 : 11 : 6 : 5 : 4 : 4 : 4 : 3 : 3 : 3 : 3 Tabell 2: Organisasjoner med flest leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren» i 2013. Totalt 1. Norges Kystfiskarlag : 21 2. Fiskeri- og kystdepartementet : 17 3. Partiet Rødt : 15 4. Kystpartiet : 13 5. FHL : 10 6. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen: 9 7. Fiskarlaget Nord : 8 Nofima : 8 9. Miljøpartiet de Grønne : 6 Hasvik Fiskarlag : 6 11. Norges Naturvernforbund : 5 Nordland Fylkes Fiskarlag : 5 Natur og Ungdom : 5 14. Norges Fiskarlag : 4 Miljøvernforbundet : 4 Tabell 3: Privatpersoner med flest leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren» i 2013. Sjømatnæringens superkjendiser de siste 10 årene. Øverst fra venstre og parvis nedover: Helga Pedersen og Svein Ludvigsen, Reidar Nilsen og Kjell Inge Røkke, Lisbeth Berg-Hansen og Audun Maråk, Anders Pedersen og Inge Halstensen. 18 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 1. Irene Lange Nordahl (Ap-politiker) 2. Torbjørn Trondsen (professor) 3. Arne Jensen (synser) Arne Luther (pensjonist) Ingalill Olsen (Ap-politiker) 6. Roar Dahl jr. (villaksentusiast) Jarl Hellesvik (synser) Frank Bakke-Jensen (Høyre-politiker) 9. Finn Nilsen (fiskerikandidat) 10. Steinar Bastesen (synser) Steinar Eliassen (fisketilvirker) Bjørnar Nicolaisen (fiskevarsler) Steinar Friis (synser) 14. Ole Haugen (ordfører) Geir Hønneland (forsker) Olav Holst-Dyrnes (adm. direktør) Finn H. Eriksen (fiskeeksportør) Knut Arne Høyvik (synser) Einar Ebbesen (fiskeelsker) Totalt : 14 : 9 : 7 : 7 : 7 : 6 : 6 : 6 : 5 : 4 : 4 : 4 : 4 : 3 : 3 : 3 : 3 : 3 : 3 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 19 • nf's blå • SP-politiker med skrivekløe Vi forlater ikke «FiskeribladetFiskaren» med det samme. Først i gang med å telle, tar vi like gjerne en tur innom avisens brev- og debattspalte for å sjekke hvem i kongeriket som har størst skrivekløe. Vi røper først at det er ganske mange. 4-5 leserbrev og debattinnlegg i hvert nummer Som statsråd havner man selvsagt ofte i medias søkelys. At fis keriministeren topper listen over personer omtalt flest ganger på forsidene til «FiskeribladetFiskaren» kommer altså ikke som noen overraskelse. (Foto: Therese Tande) 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Sp vil muligens ta hele landet i bruk. Velgerne ønsker på sin side ikke å bruke Irene Lange Nordahl. På tross av iherdig markedsføring av seg selv i «FiskeribladetFiskaren» forsvant hun ut av Stortinget i fjor høst. (Foto: Sp) er slett ikke uvanlig. Men antall avsendere er mer begrenset. Det er de samme som går igjen, uke etter uke, måned etter måned. I tabell 2 på side 18 har vi laget listen over hvilke organisasjoner som har fått flest meningsytringer på trykk i 2013. Den toppes i år som i fjor suverent av Norges Kystfiskarlag, som i snitt har nesten to innlegg pr. måned. Så følger Fiskeridepartementet — som stadig må rykke ut, foran partiet Rødt, Kystpartiet og FHL. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen har også mange skrivekåte talspersoner. Vi merker oss videre at flere av miljøvernorganisasjonene holder en usedvanlig lav profil. Månedens morsomme skaper er heller ingen garanti for å bli nevnt på forsiden til «FiskeribladetFiskaren». Verken Alf-Helge Aarskog, Arne Møgster eller Gustav Witzøe nådde opp på listen. Tidligere glimret politikerne normalt med sitt fravær. Slik er det ikke lenger. Foruten statsminister Erna, kapret i fjor både Frank Bakke-Jensen, Trond Giske og Jens Stoltenberg plass på listen. Det gjorde også vår nye fiskeriminister, Elisabeth Aspaker. Hun kommer nok vesentlig sterkere tilbake i år. Som en generell betraktning kan vi konstatere at «FiskeribladetFiskaren» er blitt mye mer tilbakeholden med å presentere folk på sine forsider. I 2013 var det kun 11 personer som figurerte tre eller flere ganger på forsiden til Norges ledende fiskeriavis. Tabell 1 på side 18 viser kjendisene i 2013. Noen er gjengangere, andre har av ulike årsaker vært i fokus akkurat i året som gikk. Om vi løfter blikket ørlite, og ser på hvem som har vært de største kjendisene de siste 10 årene, ser vinnerlisten slik ut — om man da velger å bruke ordet «vinner» om de som hyppigst preger avisenes forsider. 1. Helga Pedersen........... : 216 2. Svein Ludvigsen........... : 181 3. Reidar Nilsen................ : 164 4. Kjell Inge Røkke........... : 143 5. Lisbeth Berg-Hansen... : 101 6. Audun Maråk................ : 66 7. Anders Pedersen......... : 56 8. Inge Halstensen........... : 46 Aller først konstaterer vi de to eks-ministrenes suverene posisjon. Så følger fiskarlagsformann Reidar Nilsen og Kjell Inge-Røkke i en klasse for seg, før resten av feltet kommer halsende langt bak — med Lisbeth Berg-Hansen i spissen. Fiskarlagssystemet har tre av sine talsmenn inne blant de åtte på topp. Fiskeindustrien og oppdrettsnæringen ingen. Det sier en god del om fokuset til «FiskeribladetFiskaren». Verken Kjell Inge Røkke eller Anders Pedersen kan jo sies å være talsmenn for industri og oppdrett. De er ganske spesielle forretningsmenn. Greenpeace hadde kun to leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren» gjennom hele 2013, Bellona tre. Kanskje har de funnet ut at verden ikke lar seg forandre av inserater i fiskeriavisene. Som i fjor har vi også laget en liste over de mest aktive privatpersonene med leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren» i 2013. Se tabell 3. Denne toppes suverent av Senterpartipolitiker Irene Lange Nordahl, som kjempet tappert for å beholde sin plass på Stortinget. Det klarte hun ikke på tross av iherdig markedsføring i «FiskeribladetFiskaren». Sannsynligvis var det politikken som ikke holdt mål — altså innholdet i det hun skrev. Fisk- og havbrukskalender Søn 9. feb Søn 9.-11. feb Ons 12.-13. feb FEBRUAR 2014 Aquaculture America, Seattle i USA. Se: kyst.no Fish International, fiskerimesse i Bremen i Tyskland. Se: intrafish.no Årsmøte Midtnorsk Havbrukslag. Rica Nidelven i Trondheim. Se: fhl.no Ons 12.-13. feb Tariffkonferanse på Radisson BLU Hotel på Gardermoen. Se: fhl.no Ons 12.-13. feb Sats Marint! Scandic Bergen City. Se: sjomat.no Ons Styremøte i Fiskebåt på Hotel Bristol i Oslo. Se: fiskebåt.no Tors 13.-14. feb Fiskebåt årsmøte på Hotel Bristol i Oslo. Se: fiskebåt.no Man 24.-26. feb World Ocean Summit 2014. Ritz-Carlton i San Franciscoi USA. Se: economist.com 12. feb Man 3.-4. mars MARS 2014 Nasjonal Rensefiskkonferane på Gardermoen. Se: fhl.no Tirs 4.-6. mars North Atlantic Seafood Forum Conference i Bergen. Se: nor-seafood.com Fre Skipper Expo. International i Galway i Irland. Se: skipperexpo.net Norskhavskonferansen på Rica Hell Hotel. Se: norskehavskonferansen.no Seafood Expo. North America i Boston Convention Center. Se: seafoodexpo.com Tors 7.-8. mars 13. mars Søn 16.-18. mars Tors 2 7.-30. mars Skreifestivalen 2014 i Rørvik. Se: skreifestivalen.no Man 31.-2. april Programkonferansen HAVBRUK 2014, Radisson BLU i Tromsø. Se: kyst.no APRIL 2014 Ons. 2.-3. april FHL generalforsamling og årskonferanse i Trondheim. Se: fhl.no Ons 9.-11. april Offshore Mariculture Conference 2014 i Naples i Italia. Se: offshoremariculture.com Tors 24.-25 april Pelagisk Forening årsmøte i Bergen. Se: pelagisk.net Ons. SUROFI årsmøte i Ålesund. Se: fiskebat.no 30. april Man 6.-8. mai MAI 2014 ESE 2014 – European Seafood Expo i Brüssel i Belgia. Se: euroseafood.com Norges Sildesalgslag årsmøte i Alta. Se: fiskebat.no Ons 21.-22. mai Norges Råfisklag årsmøte i Tromsø. Se: rafisklaget.no Ons Cermaq Årlige Bærekraftseminar på Litteraturhuset i Oslo. Se: cermaq.com ISFNF 2014 i Cairns i Australia. Se: isfnf2014.org Ons 14.-15. mai 21. mai Søn 25.-30. mai JUNI 2014 Lør 3.-4. juni Midt-Norsk Fiskerikonferanse i Kristiansund N. Se: rafisklaget.no Man 5.-7. juni Future Fish Eurasia i Izmir i Tyrkia. Se: future-fish.com Lør 7.-11. juni World Aquaculture 2014 i Adelaide i Australia. Se: was.org Man 16.-18. juni Aquavision i Stavanger. Se: intrafish.no Man 23.-27. juni Future Oceans. Imber OSC 2014 i Bergen. Se: imber.info Søn 3.-7. Aug Tirs 19.-22. aug AUGUST 2014 ICBF 2014. Edinburgh Conference Centre i Edinburgh. Se: aquacomgroup.com Nor-Fishing 2014 i Trondheim. Se: nor-fishing.no Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 21 • Brev fra leserne • I forrige nummer av bladet kommenterte Erik Hempel en Nofima-rapport om forskningsbehov i Afrika. Nofima mener denne kommentaren gir et feilaktig bilde både av rapporten og av hvilke forskningsaktiviteter som blir anbefalt. To av de forskerne som har vært involvert i prosjektet har bedt om spalteplass for følgende tilsvar: REGELMESSIG SERVICE VIL HOLDE DEG I GANG Beskytt investeringen din og unngå en uventet stopp ved å alltid bruke en autorisert Volvo Penta-forhandler til service og originale Volvo Penta-deler. Med planlagt vedlikehold og forebyggende reparasjoner vil du oppnå kostnadseffektiv ytelse og sikkerhet på sjøen. STAY AHEAD – kontakt din lokale Volvo Pentaforhandler for planlagt vedlikehold i dag. Authorized Volvo Penta Dealers for Marine Professionals Arendal Paulsen Mek Sveis og motorverksted +47 91 63 33 90 Bergen Bjordal og Madsen A/S +47 55 98 70 70 Bergsfjord De Wilde Slipp Og Mek AS + 47 78 45 9 1 23 Bokn Nordvegen Marine Service AS + 47 97 79 71 50 Båtsfjord Barents Skipsservis +47 78 98 43 00 Bømlo Bømlo Skipsservice AS +47 53 00 15 00 Fredrikstad Ragnar Ringstad A/S +47 69 31 40 99 Harstad Harstad Mek Verksted +47 77 01 88 00 Havøysund AS Havøysund Patentslipp +47 78 42 48 80 Longyearbyen Ingeniør G Paulsen +47 79 02 32 00 Mandal Diesel service +47 38 26 87 77 Mo i Rana Helgeland Plast AS +47 75 14 37 71 Neverdal Semek AS + 47 75 75 33 00 Oslo La-Sa Båt og Motor AS +47 24 12 68 80 Rørvik Rørvik Marina A/S +47 74 36 05 20 Sistranda Fosen Verkstaedservice A/S + 47 72 44 63 18 Stavanger Anlegg og Marine Service +47 51 63 75 00 Svolvær O. Marhaug Slip & Mek. Verk AS +47 76 06 69 00 Tromsø Maritim Slip & Motor AS +47 77 66 21 90 Trondheim Selfa Artic AS + 47 46 97 33 00 Ålesund J. Weiberg Gulliksen AS +47 70 11 85 40 www.volvopenta.com 22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Nofima-forskerne Morten Heide (t.v.) og Finn-Arne Egeness er ikke fornøyde med den omtalen Erik Hempel ga av et Afrika-prosjekt i forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring». (Foto: Nofima) Herr redaktør: Afrika neste? Av Finn-Arne Egeness og Morten Heide i Nofima På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har Nofima skrevet rapporten «Plan for markedsrettet FoU-arbeid i Afrika». I «Norsk Fiskerinæring» nummer 11/122013 side 109-111 har Erik Hempel kommentert dette arbeidet. Nofima ønsker å poengtere følgende i forbindelse med hans innlegg. Nofima ble invitert av FHF til å lage en FoU-plan for Afrika. Det forteller at arbeidet er forankret i norsk fiskeri- og havbruks næring. Bakgrunnen for prosjektet er den økende eksporten av sjømat til Afrika, samt den økonomiske veksten på kontinentet, som en forventer vil bidra til enda større import av sjømat. Hvis norsk sjømatnæring skal vokse og være med på denne veksten, trenges det mer kunnskap om relevante markeder i Afrika. Et annet poeng er at Afrika allerede har en viktig funksjon fordi flere afrikanske markeder kan ta unna betydelige volum fisk og sjømat når prisene blir lave nok. Selv om eksporten til disse markedene synker sterkt når tilbudet blir mindre og prisene stiger, er de svært viktige fordi de gir avsetning i perioder med stort tilbudsoverskudd, uten av norske bedrifter behøver å legge ned store ressurser i salgs- og markedsarbeid. I rapporten betegnes disse markedene som «trekkspillmarkeder». Det forteller at Afrika allerede er viktig for fiskeri- og havbruksnæringen, og man forventer at kontinentet kan bli enda viktigere fremover. Markedsprosjekter i Nigeria og Egypt I forbindelse med prosjektet ble det opprettet en styringsgruppe bestående av representanter fra konvensjonell industri, pelagisk sektor og lakseindustrien. I tillegg var Norges sjømatråd og FHF med som observatører. Slik sikret vi at prosjektet ble nærings forankret og koordinert med Norges sjømatråds aktiviteter. Nofima fikk i tillegg tilgang på relevant statistikk og annen data fra Sjømatrådet, slik at vi kunne bygge videre på eksisterende kunnskap. Eksportørenes midler ble dermed ikke sløst bort ved dobbeltarbeid, men man evnet å hente ut betydelige synergieffekter. Hempel synes ikke det er underlig at Nofima nevner seg selv i rapporten blant forskningsmiljøer som jobber med — eller har erfaring med — problemstillinger og tema som er direkte relevante for markedsrettede forskningsprosjekter i Afrika. Vår gjennomgang viser at et svært begrenset antall norske forskningsmiljøer (institutter og universiteter) har erfaring med eller jobber med slike problemstillinger. Nofima har hatt flere markedsrelaterte prosjekter i Afrika, blant annet i Nigeria og Egypt siste årene, altså i de to største markedene for norsk sjømat i Afrika. Prosjekter som blant annet har vært finansiert av FHF. Hadde vi ikke nevnt Nofima i denne sammenhengen, hadde vi ikke utført oppdraget fra FHF, siden vi skulle kartlegge relevante FoU-miljøer. I tillegg til Nofima arbeider Universitetet i Tromsø og Handelshøyskolen i Tromsø med et prosjekt i Nigeria i samarbeid med University of British Colombia. Dette er finansiert av både FHF, Norges sjømatråd, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag og Nordea. Laks og klippfisk Hempel bruker rettmessig mye plass på distribusjonssiden. Dette temaet er ikke nevnt i egne avsnitt eller kapitler i rapporten «Plan for markedsrettet FoU-arbeid i Afrika». Men under punktet om Nigeria skriver vi blant annet: «Man har lite kunnskap om hvordan distribusjonsstrukturen på tørrfisk i Nigeria har utviklet seg de siste årene. Det har vært stor vekst i antall supermarkeder og pakkede matvarer i Nigeria. Det er usikkert hvordan dette har eller kan påvirke handelen med tørrfisk.» Med bakgrunn i blant annet dette forprosjektet, er det etablert to nye prosjekter finansiert av FHF som skal se nærmere på problemstillinger knyttet til «Laks til Sør-Afrika» og «Klippfisk i Angola». Her er endringer i distribusjonsleddet og hvordan disse påvirker mulighetene og utfordringene for norsk sjømat en vesentlig del av prosjektene. Siden disse kanalene er i rask vekst i Afrika, er de som Hempel beskriver, en naturlig del av et markedsprosjekt for sjømat i Afrika. Foreløpige funn i Angola viser f.eks. at en rekke nye sjømatprodukter har kommet inn i markedet som følge av større distribusjon og salg i moderne supermarked. Det åpner store muligheter for norsk fiskeri- og sjømatnæring. I fjor eksporterte vi fisk for ca. 1,4 milliarder kroner til Afrika. De tre viktigste markedene var Nigeria (370 mill. kr), Egypt (221 mill. kr) og Angola (163 mill. kr). Av eksporten til Angola utgjorde klippfisk 109 millioner kroner. Om noe av denne fisken havnet akkurat på dette markedet, er tvilsomt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 23 Øystein Sandøy Samling i bånn DE FØRSTE DAGENE AV det nye året bruker å være en slags «samling i bånn»-periode for de fleste. Man puster ut etter en hektisk jule- og nyttårsfeiring, strammer inn livremmen ett hakk eller to, og gjør seg klar til hverdagen. Julepynten er omsider stuet vekk, og man prøver å holde liv i ett og annet nyttårsforsett, som f.eks. å trimme vekk noen kilo fet julemat. Som fisker er jeg selvsagt tilhenger av det, og anbefaler fisk i alle varianter til middag. Det er vinn-vinn! Fisk er godt, det er slankende, man får Omega 3 i lange baner, døde hjerneceller våkner til live, formen stiger og fiskerne jubler. Unntatt Eivind Volstad, som allerede har fått servert datostemplet fiskesuppe, kokt på tilbakevirkende (fiske)kraft. Vi fiskere ønsker selvsagt godt vær og flatt hav. Alt blir så mye enklere da. Fiskeriet blir bedre, og arbeidet lettere. Skulle vi i vår galskap finne på å oppsøke uvær, er to steder å anbefale. Ingen av dem er typiske fiskefelt, i hvert fall ikke for havgående fiskefartøyer. Begge ligger inne i noen fjordarmer. Det ene er Kobbsteinneset i Bogen, langt inne i Ofoten. Her bor en 90 år gammel fisker ved navn Arne Pedersen. Han fører et fargerikt språk, har et avslappet forhold til slike nymotens greier som flytevester og i hvert fall påbudet om å bruke dem. De er i hans øyne beregnet på unger som ikke er båtvante, og ikke garvede fiskere. I hans verden skal man rett og slett ikke bære seg slik ad at man får bruk for flytevest. Historien om de to eldre fiskerne som kullseilte er representativ i så måte. De klamret seg fast til båthvelvet, og den ene ropte om hjelp. «Hold kjeft», sa den andre. «Tenk om noen hører oss!» Hvorom allting er: Midt i halingen av noen flyndregarn Arne Pedersen er en stabukk. Det må man få lov til å være når man har passert 90. Men det overordnede spørsmålet forsvant i all viraken om den forbannede fiskeren i Ofoten, skriver Øystein Sandøy: Hva i all verden gjorde Kystvaktskipet «Fram» langt inne i en fjordarm? dukket øvrigheten opp, i form av kystvaktskipet KV «Farm». Hendelsesforløpet videre kjenner vi, men i støyen av bannskap og en fillebot på 500 kroner forsvant det overordnede spørsmålet: Hva i alle dager hadde KV «Farm» lengst inne i Ofoten å gjøre? Hva slags prioritering er dette i en tid med trange budsjetter, og etter egne utsagn manglende tilstedeværelse i våre kyst- og havområder? Det minner Gud hjelpe meg om scenen i Olsenbanden, der politibetjent Hermansen finner det viktigere å skrive ut en parkerings bot mens gullstatuetten han skulle holde vakt over blir knabbet av Egon, Benny og Kjell. Jeg har i alminnelighet stor sans for Kystvakten, og erkjenner til fulle behovet for Gråpus’ tilstedeværelse og myndighet i våre havområder. Men dette blir spurv og kanoner. Selvsagt burde Arne Pedersen brukt flytevest, og bannet litt mindre. Men denne saken har ingen ting i en rettssal å gjøre. En advarsel burde gjøre nytten når man først hadde forvillet seg inn i en fjordarm der fiskeriaktivitetene neppe er til fare for fiskeressursene våre. DET ANDRE STEDET DER bølgene har gått høye er innen mitt eget fylke. Nærmere bestemt innerst i Sognefjorden; i Lærdal. Ikke til vanns, men til lands. En famøs telefonsamtale skal visstnok ha funnet sted mellom Liv Signe Navarsete og Bård Vegar Solhjell, begge eks. statsråder. Skal vi være riktig ondskapsfulle, kan vi si at prisen for denne samtalen ble 400 millioner blanke kroner. Nå tror jeg riktignok at Navarsete bare gjorde Solhjell oppmerksom på at Lærdal kommunestyre hadde vedtatt en trase i tunnel for å spare dyrket mark, men pressen lot seg ikke be to ganger. Navarsete fikk brottsjøene midt i fleisen, noe som foreløpig har resultert i et kommende ekstraordinært landsmøte, der mye "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 25 Her feirer de rød-grønne regjeringens syv-års dag i 2012. Men det var den gang! I dag har i alle fall Liv Signe Navarsete fint lite å feire. Alt tyder på at hennes dager som partileder i Sen terpartiet snart er over. (Foto: Ap) tyder på at øksen vil bli svingt over ledelsen i Senterpartiet. Det kommer neppe som noen overraskelse når jeg tilkjennegir min manglende begeistring for Senterpartiet, og personene i 26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 ledelsen. Men det bunner mye i at jeg ikke kjenner partiet igjen. Fra å være et parti med solide røtter i borgerlig jord, synes det nå som om halve partiet har plassert seg et sted mellom Arbeiderpartiet og SV, mens den andre halvparten haler for livet i motsatt retning. Resultatet blir noe ubestemmelig midt i mellom. Hestene rir i alle retninger med rytterne i desperat spagat mellom dem, og den som da står lagligst til for hugg er partilederen. Nå tør jeg riktignok ikke å ytre meg alt for kritisk om Liv Signe Na varsete. Jeg var så uheldig å gjøre det i et innlegg på Facebook for en tid siden, og nærmere kjetterbålet har jeg aldri vært. Senterpartiet har ofte spilt en sentral rolle i fiskeripolitikken, med ministre som Oddmund Myklebust, Einar Moxnes, Trygve Olsen, Eivind Reiten, Peter Angelsen og Lars Peder Brekk i spissen. I tillegg har partiet hatt ressursper- soner som Magnus Stangeland og Johannes Nakken under sitt tak. De kjente fiskerinæringen ut og inn, og få har vel satt et slikt stempel på den i nyere tid enn nettopp Johannes Nakken, til tross for at han ikke hadde noe politisk verv. Hans eminente ledelse av det nå nærmest helgenkårede «Ressursfordelingsutvalget» i 2001, står som en bauta i fiskeriene og vil aldri bli glemt. Skulle jeg gi Senterpartiet et råd om hvordan de skal finne tilbake til røttene og gjenvinne tapte velgere, må det være samling i bånn med et «ny giv»-utvalg ledet av Johannes Nakken. DET FÅR VÆRE NOK MED politiske sleivspark. La meg heller konsentrere meg om de store og gledelige tingene. I disse dager blir den nye ringnotsnurperen M/S «Fiskebas» overlevert Madsenrederiet i Florø. Riktignok et halvt år forsinket, men det gjør sikkert gleden over endelig å få overta nybygget desto større. Fiskerimiljøet i mitt hjemfylke gleder seg sammen med Madsen-familien. Det er mange år siden fylket ble velsignet med et nybygget ringnotfartøy. «Fiskebas» blir en prektig båt som garantert blir å finne blant de fremste innenfor norske fiske- rier. Der har Madsen-familien god tradisjon for å være. Jeg anbefaler på det varmeste boken «Rindenes og Fiskebas — 60 års fiskerihistorie». Her kan vi lese om brødreflokken som startet med tilnærmet to tomme hender, og som i 1956 fikk bygget M/S «Rindenes» ved Søviknes Verft. Den var opprinnelig bygget for notog linefiske, og driften foregikk over hele Nord-Atlanteren. Båten ble blant annet en legendarisk håbrannsfisker ved New Foundland, og ennå går det gjetord om turen hjem senhøstes med en søkklastet båt i full orkan. «Rindenes» ble senere bygget om til ringnotsnurper, og i 1966 slo rederiet til med M/S «Fiskebas», også den bygget ved Søviknes. Båtene var ikke blant de største, men Madsen-karene hadde en fantastisk nese for å finne fisk og få maksimalt betalt for Øystein Sandøy er skipper og medeier i linebåten M/S "Sjøvær". Han er bosatt ved Måløy. Nye «Fiskebas» er nettopp overlevert. Her er den utgaven av båten som nå skal erstattes ute på loddefeltet (til venstre) sammen med «Herøyfjord» og «H. Østervold». (Foto: Rune Kvamme) Senterpartiet har hatt seks fiskeriministre. Her er de samlet på ett brett. Øverst til venstre og med sola: Oddmund Myklebust (1965-68), Einar Moxnes (1968-71), Trygve Olsen (1972-73), Eivind Reiten (1985-86), Peter Angelsen (1997-00) og Lars Peder Brekk (2000). den. De innså at med begrenset lastekapasitet og trange kvoter gjennom hele 70- og 80-tallet, så var nøkkelen å få levert mest mulig til konsum. Rederiet kom seg velberget gjennom disse årene, som slett ikke var problemfrie for den pelagiske flåten, og nye «Fiskebas» er den fjerde i rekken med samme navn. Dagens senior i rederiet er «far sjøl», Magne Madsen. Han har nå «steget i berget» som vi sier på våre kanter, og overlatt driften til etterkommerne Geir-Magne, Siv, Ole-Morten og Kåre. Dermed er alt i gode og trygge hender, og jeg sender mine venner i Florø de aller, aller beste ønsker, og ber dem se bort fra overskriften. Nye «Fiskebas» er på ingen måte en samling i bånn. Det er tvert i mot å entre et nytt trinn på en stige som familien i generasjoner har bygget og reist, og der fundamentet er tradisjon, dyktighet og fremsyn. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 27 O K TAN B ER G EN QUALITY FOR THE WORLD As a globally integrated pelagic fishery and seafood specialist, Austevoll Seafood ASA (AUSS) operates through subsidiaries and associated companies, fishing vessels with licensed quotas in three of the world’s most important fishery countries - Norway, Chile and Peru. Committed to providing quality products to our customers, AUSS employs sophisticated fishing technology and responsible fishing strategies that harvest ocean resources without compromising the sustainability of such. Through our activities in fishing fleet, fishmeal and oil plants, canning plants, frozen fish plants, salmon farming and sales, AUSS’s integrated operation ensures a high level of freshness is maintained in our products - from fishing waters to finished products. Over the last decade, AUSS has acquired a significant number of companies of a complementary nature to its existing business areas. Our success lies in the integration of these businesses and creating synergies and value-added businesses through cooperations across all our business areas. www.auss.no AUSTEVOLL SEAFOOD ASA - Alfabygget N-5392 Storebø Norway - Tel: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 www.auss.no Lov og rett Enklere med generasjonsskifte Fiske og fangst er i større grad enn andre næringer knyttet til kultur, tradisjoner og familiære bånd, og derved forventninger om at noen i den nye generasjonen skal overta og føre videre virksomheten. Verdiene i disse virksomhetene, særlig knyttet til deltakeradgang og kvoter, har økt betydelig, og dette har gjort det stadig mer krevende å balansere hensynet til en familiær rettferdig fordeling av verdiene opp mot behovet for forsvarlige finansielle byrder for de som skal videreføre virksomheten. Deltakerlovens krav om at majoritetseierskap skal reserveres for aktive fiskere, og belastningene knyttet til arveavgiften, har gjort at disse utfordringene er blitt stadig mer krevende. Fjerning av arveavgiften, sammen med en rekke endringer i aksjeloven som gir større adgang til å disponere over selskapskapita len, gir nå familier romsligere rammer for å løse de økonomiske utfordringene knyttet til slike generasjonsskifter. Deltakerloven er ikke endret, men etter min vurdering har forvaltningen et «ubrukt rom» i de gjeldende bestemmelser, som gjør at de gjennom praksis kan gi Det eneste sikre i livet er slutten. Den bør man derfor forberede seg på, f.eks. ved å planlegge generasjonsskiftet. Fjerningen av arveavgiften og endringer i aksjeloven gjør dette enklere, også i sjømatnæringen. Men deltakerloven er fortsatt en utfordring for mange fiskebåteiere. sine bidrag til at generasjonsskifter ikke ender i et eksternt salg, men i en god familiær veksling. Jeg skal i denne artikkelen gi en nærmere beskrivelse av disse nye mulighe tene. Lovendringene I statsbudsjettet for 2014 er arveavgiften som kjent fjernet, i tråd med den nye regjeringens politiske plattform. Dette har blant annet som konsekvens at man fjerner likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter i familiebedrifter, herunder i fiskerinær ingen. De nye reglene gjelder for arvinger hvor arvelater dør etter 31.12 2013, og for gavemottakere om gaven gis etter samme tidspunkt. I praksis betyr dette at den eldre generasjonen eiere i et rederi kan overføre aksjer eller selskapsandeler til sine barn, helt eller delvis i form av gave, og uten avgift. Som tidligere kan også Ole-Martin Lund Andreassen er partner ved Steenstrup Stordranges kontor i Tromsø, og hører blant landets mest erfarne fiskeriadvokater. Han har særlig arbeidet med saker knyttet til kjøp/ salg og strukturering av fartøy/ rederivirksomhet, samt spørsmål knyttet til fiskerirettigheter og fiskeriforvaltning. Han har juridisk doktorgrad. Med kontorer i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo er Steenstrup Stordrange til å bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Selskapet er fast advokat for Norske sjømatbedrifters landsforening, og publiserer bloggen Fiskejuss.no. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 29 Lukkingen av fiskeriene og struktureringen av flåten har skapt enorme verdier. Fullstrukturerte havfiskebåter er i dag verdt hundrevis av millioner kroner bare i kvoterettigheter. Og nye fartøyer koster fort 2-300 millioner kroner. De verdiene som skal skifte eiere ved generasjonsskifter i flåten er altså blitt svimlende. Her fra dåpen av flaggskipet i lineflåten — MS «Frøyanes». søsken overføre aksjer seg imellom som gaver, uten avgifts- eller skattebelastning. Gaveoverføring kan imidlertid innebære økte skattebelastninger ved fremtidige salg, et forhold partene må ta med i vurderingen. De fleste rederier av noe størrelse er organisert som aksjesels kaper. For disse ble det ved en lovrevisjon i juni 2013 foretatt en rekke endringer i «kapitalreglene», som gir eierne større adgang til å 30 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 disponere over selskapskapitalen. Disse utvidede rammene får også praktisk betydning for de som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte. Endringene knytter seg stikk- ordsmessig til fjerning av reglene om overkursfond, forenklinger knyttet til utbytte, adgang for selskapet til å finansiere eiernes aksjekjøp i selskapet selv og selskapets overtakelse av egne aksjer. Fel- lesnevneren her er at den delen av egenkapitalen som eierne kan disponere utvides, og at selskapet kan brukes som en aktør til å gi utbytte og lån eller stå som kjøper av aksjer. Selskapet kan derved gi aktive bidrag til finansieringen, og sørge for at man oppnår den ønskede eierfordelingen. Fra tidligere har loven også regler om «lån på særlige vilkår», som f.eks. gir «ikke aktive» barn mulighet til å konver- aktivitetskravet skal oppfylles i tiden etter generasjonsskiftet. Ikke alle generasjonsskifter passer inn i denne standardløsnin gen. Der familiekonstellasjonene er mer kompliserte enn bare foreldre og barn, eksempelvis dersom et rederi er drevet av flere søsken og hvor bare enkelte av barna ønsker å videreføre virksomheten, kan det være behov for å gjøre forskyvninger i eiersammensetningen mellom som eiere, og de som skal tilgodeses med andre verdier. Den største gjenværende utfordringen er derfor knyttet til deltakerlovens krav om aktivt majoritetseierskap. Hovedregelen som åpner for tidsavgrenset dispensasjon gir i mange tilfeller rom for gode løsninger. I andre situasjoner er det nødvendig med løsninger av mer varig karakter. I tillegg foreligger det tidvis situasjoner der slike eierskifter omfatter tere sin selskapsandel til lån med en forrentning som følger avkastningen i selskapet. Egenkapitalstillingen i selskapet og skattemessige forhold, får betydning for hvilke muligheter det er smart å anvende i de enkelte tilfellene. de ulike familiegrenene. I slike tilfeller passer ikke de standardiserte reglene for generasjonsskifter like godt. Det finnes imidlertid en generell dispensasjonsbestemmelse i deltakerlovens paragraf 6, tredje ledd, hvor det fremgår at det i særlige tilfeller, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak kan gjøres unntak fra kravet om tidligere aktivitet i fiske eller fangst. Bestemmelsen har bare unntaksvis blitt benyttet, eksempelvis for å gi ervervstillatelse til gjenlevende ektefelle i uskiftet bo før hjemmelen i deltakerlovens paragraf 7 annet ledd, tredje punktum, som hjemler denne mulighe ten spesielt, ble innført. Det er et tankekors at dispensasjoner fra deltakerloven har gitt store fiskeressurser til eiere som ikke fyller lovens hovedregel, mens den ikke anvendes overfor kystrederier med solid eiermessig forankring i lokalsamfunnet, skriver Ole-Martin Lund Andreassen. Her Nergård-eide «J Bergvoll». Deltakerloven Når det gjelder deltakerlovens krav til ervervstillatelse, har lovgiver gitt særlige bestemmelser for generasjonsskifte. Av deltakerlovens paragraf 7 annet ledd, annet punktum, følger at det kan gis tidsbegrenset ervervstillatelse ved overføring av fartøy som ledd i generasjonsskifter til fordel for livsarvinger. Denne bestemmelsen regulerer den normale situasjonen der ett eller flere barn ønsker å videreføre foreldrenes fiskerivirksomhet. At det er innført en kan-bestemmelse betyr i praksis at personer som ønsker å gjennomføre et slikt generasjonsskifte må legge frem en plan for fiskerimyndighetene for hvordan Nye muligheter Endringene i aksjeloven og lettelsene i arveavgiften gir åpenbart større muligheter til å forene hensynene til de familiemedlemmene som skal videreføre rederivirksomheten både eierendringer mellom generasjoner og mellom familiegrener. Der disse eierendringene understøtter deltakerlovens formål, må forvaltningen i større grad kunne ta i bruk den alminnelige dispensasjonsadgangen. Det er et paradoks at dispensasjonsbestemmelsen har gitt grunnlag for å tildele store deler av våre nasjonale fiskeressurser til selskaper som driver torsketrål med eiere som ikke fyller lovens hovedregel. Den er ikke anvendt ovenfor kystrederier med solid eiermessig tilknytning til lokalsamfunn, der de sågar utgjør nøkkelbedrifter og der generasjonsskifte kan lede til eksternt salg til nye eiere. Det er å håpe at dette endres. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 31 Geir Ove Ystmark 32 Alvorlig talt! Hvor hjernedød er det mulig å bli. Kristin Halvorsen vil forsvare Råfiskloven til sin død, mener det er greit at bare aktive fiskere skal eie fiskebåter, at ostetollen var en genistrek, at vi produserer alt for mye oppdrettslaks og at formueskatten heller bør økes enn reduseres. Kort sagt kun det motsatte av omtrent alt det FHL’s medlemmer sloss for. Takk og pris hadde SV-eren Halvorsen vett nok til å takke nei. Men for all del. Rykter skal man vokte seg vel for å tro på. Kanskje gjør vi Mercuri Urval urett. Vi håper nesten det. Hovedpersonen selv er klar på at han ikke kjenner søkerliste, og at han er godt fornøyd med at styret har gjennomført en grundig prosess. Uansett. Som leserne skjønner er månedens intervjuobjekt Geir Ove Ystmark, som 1. januar i år rykket til topps i FHL. Han liker å snakke, så dette er langt. Etter 12 år i FHL-systemet vet han heldigvis hva han snakker om, i alle fall så lenge samtalen dreier seg om "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 sjømat og næringspolitikk. Og det skal den. Men først litt om han som nå skal fronte næringens viktigste fiskeriorganisasjon. GEIR OVE YSTMARK BLE FØDT 26. november 1971, to dager etter at Storbritannia og Rhodesia undertegnet en fredsavtale og to dager før Jordans statminister ble skutt i Kairo. Vi må anta at disse to relativt perifere verdenshendelser gikk familien Ystmark hus forbi. Begge foreldrene kom fra Malm i Nord-Trøndelag, vel tre mil nordvest for Steinkjer, og ble skilt da månedens intervjuobjekt var 6 år. Faren var lærer og medlem av AKP-ml. Unge Geir Ove var rødpioner, og ble ofte båret rundt på pappas arm i demonstrasjonstog. Etter skilsmissen fikk faren en lærerstilling ved Hammerfest videregående skole, mens Geir Ove og de to brødrene flyttet med mamma hjem til Malm. Synet ble halvert da han var 10. Han spikket på en pinne da kniven glapp og forsvant rett inn i øyet. månedens intervju GEIR OVE YSTMARK ER BLIND på høyre øye og stemmer venstre. Vi tviler på om det har noen sammenheng. Selv tror heller ikke månedens intervjuobjekt at verden blir mer venstrevridd av den grunn, men helt sikker kan man jo aldri være. Det Geir Ove Ystmark derimot var helt sikker på da Geir Andreassen bestemte seg for å skifte jobb, var at han ville overta som adm. direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Geir Ove har nemlig aldri gjemt seg unna. Å lede Norges viktigste fiskeriorganisasjon var en utfordring han definitivt kunne tenke seg. For 30 år siden hadde han fått jobben uten dikkedarer. I dag fungerer ikke verden like enkelt. Gunnar Domstein og resten av styret i FHL engasjerte selskapet Mercuri Urval for å finne den beste kandidaten. Det kunne de etter vår mening ha spart seg. For det første ble det svindyrt. For det andre har vi hørt rykter om at Mercuri Urval kontaktet Kristin Halvorsen om å overta som FHL-sjef. Mange komplikasjoner med grå stær og betennelser førte til en rekke operasjoner og et helt år på sykehus. Til slutt var det ingen vei utenom å fjerne Månedens intervjuobjekt er gift med Trude Mortensen fra Liland i Evenes kommune, der familien bor i dag. Ekteparet har to jenter på 14 og 11 år, og en ferieleilighet på Kreta som de prøver å bruke 3-4 ganger om året. Geir Ove har jobbet i FHL-systemet siden 2001. Nå skal han lede organisasjonen. (Foto: FHL/Siv Dolmen) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 33 En liten og stabil maskin for rundkutt HODEKAPPER TIL HVITFISK 34 BAADER IS 033 l Kosteffektiv l Høyt utbytte l Arbeids og rengjøringsvennlig l Plassvennlig og enkel Hovedkontor i Ålesund BAADER NORGE AS Vasstrandv. 71 Boks 8019 6022 Ålesund Tlf.: 70 16 98 20 Fax: 70 16 98 21 E-post: baader@baader.no www.baader.com "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Et uhell med en kniv da han var 10 år har skapt mye bry for månedens intervjuobjekt. Opp gjennom årene har det blitt mange operasjoner. Her etter et sykehusbesøk i 2006. (Foto: Thv jr.) det høyre øyet. Siden har han vært dårlig til å spille tennis. — Etter Handel og kontor ved videregående i Steinkjer — jeg var ikke akkurat noe skolelys — var planen å studere jus ved Universitetet i Trondheim. Uheldigvis visste jeg ikke at søknadsfristen var tre dager tidligere enn ved alle andre universiteter i Norge, og min søknaden ble forkastet. I stedet dro jeg til Tromsø. Men i og med at karakterene ikke var gode nok for jus, valgte jeg sosiologi og senere hovedfag i samfunnsplanlegging og statsvitenskap, forteller Ystmark. Etter seks års studier og eksamen som cand. polit i 1997 fikk han jobb som sekretær i Norsk Studentunion ved Universitetet i Tromsø. Året etter flyttet han til Harstad for å overta som fiskerirettleder for kommunene Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Ibestad, Skånland og Gratangen. — Det var ganske tilfeldig. I studietiden delte jeg hybel med en gjeng fiskerifagstudenter, som ofte diskuterte fiskeripolitikk om kveldene. Jeg ble interessert, og valgte faktisk å skrive hovedoppgave om de distriktsmessige konsekvensene av strukturendrin gene i fiskeoppdrett. Ikke ukjente Ottar Brox var veileder. Da jeg fikk nyss om den ledige stillingen som fiskerirettleder i Sør-Troms, søkte jeg jobben. Jeg hadde også tilbud om å bli informasjonssjef i Norsk Studentunion eller førstekonsulent ved fakultet for språk ved Universitetet i Tromsø. Jeg valgte jobben med dårligst lønn. Det ble to artige og veldig lærerike år som fiskerirettleder. Da Bjarkøy i 1999 opprettet en ny stilling som næringskonsulent, søkte og fikk jeg jobben. Samme sommer ble jeg også gift, og kort etter flyttet vi til Bjarkøy, en liten øykommune med ca. 680 innbyggere. Flyttelasset var knapt på plass, før jeg ble overtalt til å stå først på Bjarkøylista, en tverrpolitiske liste ved kommunevalget i september. Valget gikk strålende, og i oktober overtok jeg som ordfører. Da var jeg 28 år gammel og den tredje yngste ordføreren i Troms gjennom historien. Stillingen som næringskonsulent ble slått sammen med ordførerjobben, og min første oppgave ble å blåse nytt liv i konkurs-rammede Bjarkøy Fiskeindustri. Jeg jobbet også med å få fastlandsforbindelse til kommunen, en sak som nå — 15 år senere — omsider ser ut til å gå i orden, forteller Ystmark, og fortsetter: — I 2001 fikk jeg tilbud om å overta som regionsjef for Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) i Nord-Norge, med kontor i Tromsø. Samtidig var kona på jakt etter ny jobb. Enden på visa ble at jeg søkte fritak som ordfører, og familien flyttet til Tromsø. Siden har jeg jobbet i FHL-systemet — først for NFF, og siden 2006 i ulike stillinger i FHL, blant annet som direktør for industri og eksport og som næringspolitisk direktør. De siste 2-3 årene har jeg vært direktør for bransjegruppe industri. ren 1985 var det hard konkurranse om ungdommen i Malm. Politisk arbeid var artig, og det tok ikke lang tid før jeg ble valg som nestleder for Unge Venstre i Nord-Trøndelag under ikke ukjente Trine Skei Grande. Da hun ga seg, rykket jeg opp som leder. I Tromsø hadde jeg bestemt meg for å konsentrere meg om studiene, men ble raskt innvalgt som leder av studentstyret på fakultetet og deretter som medlem av fakultetstyret. Se- MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT ER SOM alt nevnt Venstre-mann. Han er genuint politisk interessert — noen vil kalle han et «politisk dyr», og han har snart 30 år på baken som Venstre-medlem. — Det startet i Malm midt på 80-tallet der AUF kunne lokke med dans, jenter og moro i helgene. Det kom som en stor overraskelse da bestemor fortalte at AUF var ungdomspartiet til Arbeiderpartiet. Det ønsket ikke jeg å være med på. Kort etter var Malm Unge Venstre en realitet og noen uker senere også et ungdomslag for Senterpartiet. Vå- FHL har ikke for vane å bytte ledere i utide. Geir Andreassen var sjef i 15 år. Hvor lenge Geir Ove Ystmark holder ut, er vanskelig å si. Selv regner han i alle fall med å være adm. direktør også om fem år. Her fra årsmøtet i Tromsø i 2012. I år skal det av holdes i Trondheim 2. og 3. april. (Foto: Therese Tande) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 35 Jeg liker aller best å treffe folk, diskutere fiskeripolitikk og prøve å vinne frem med FHLs synspunkter, sier Geir Ove Ystmark. Her i samtale med Høyres Frank Bakke-Jensen under Brüssel-messa i 2012. Allerede da trodde mange at Frank ville bli Norges neste fiskeriminister. Slik skulle det ikke gå. (Foto: FHL) nere kom jeg med i styret for Studentskipnaden og i Universitetsstyret. En periode var jeg også leder av Tromsø Venstre. Det ble med andre ord mye politikk. Rundt årtusenskiftet ble jeg innvalgt i sentralstyret i Venstre. Der satt jeg i fem år. Ved stortingsvalget i 2005 var jeg Venstres førstekandidat i Troms, og en kort periode i løpet av valgkvelden var jeg faktisk inne på Stortinget med et utjevningsmandat. Ved midnatt var jeg ute igjen. Da jeg ble direktør i FHL industri og eksport ga jeg meg som aktiv politiker. Det var mest ryddig i forhold til jobben i FHL. Siden 2006 har jeg nøyd meg med å betale kontingent. — Hvorfor Venstre? — Jeg er utpreget liberal, både i næringspolitikken og i de fleste andre sammenhenger. Her står jeg deler av Høyre nært. Men jeg er medlem av Humanetisk Forbund, Vi kjenner ingen i sjømatnæringen som har vært flere ganger på Oslo Lufthavn Gardermoen enn månedens intervjuobjekt. På årsbasis flyr han en distanse som minst tilsvarer tre ganger rundt ekvator — og det bare i Norge. (Foto: Thv jr.) 36 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 noe som både skiller meg fra KrF og store deler av Høyre. Venstre har følgelig alltid vært mitt parti. Når det er sagt er jeg opptatt av at FHL skal være partipolitisk uavhengig. Vi skal jobbe tett på politikere fra alle hold, og jeg har mange gode venner i partiene. — Hva vil du si om den jobben Geir Andreassen gjorde som leder i FHL? — Geir var ikke den som stakk hodet mest frem, men vil bli husket som en meget dyktig organisasjonsbygger. Han skal ha mye av æren for den sterke posisjonen FHL har i dag. Nå har vi også et solid økonomisk fundament, noe Geir fikk på plass. Så var han en dyktig leder som viste medarbeiderene stor tillit og gjerne delegerte ansvar. På den måten styrket han engasjementet i FHL-fellesskapet. — Hvorfor ville du overta? — For det første fordi jeg fikk mange oppfordringer om å gjøre det, både fra medlemmer og kolleger. Dernest er jeg glad i FHL, kjenner næringen godt og mener at jeg kan gjøre en god jobb. — Hva tror du var de viktigste årsakene til at du fikk jobben? — At jeg kjenner sjømatnæringen og FHL. Det krever innsikt å være FHL-direktør. Gjennom mange år har jeg vist stort engasjement og vilje til å investere mye av meg selv i organisasjonen. Forhåpentligvis har jeg også oppnådd endel gode resultater. Mitt politiske engasjement og det nettverket jeg har skaffet meg, talte nok til min fordel da beslutningen ble tatt. — Hva ser du selv som dine sterkeste sider om FHL-sjef? — At jeg er utadrettet og synlig i den fiskeripolitiske debatten. Jeg kjenner som nevnt næringen og kystsamfunnene godt, og trives med politisk arbeid — gjerne med mange baller i luften samtidig. — Og svakhetene? Geir Ove Ystmark oppriktig talt — Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? — Tja? Kanskje at jeg er omtenksom, pratsom og litt for opptatt av jobben. — Hva er din beste egenskap? — At jeg kan ha fokus på mange ting samtidig. — Og din dårligste? — Det må du spørre andre om. — Hva gjør deg skikkelig sint? — Det blir jeg sjelden. Men av og til blir jeg så engasjert at folk tror jeg er forbannet. — Hva gjør deg glad? — Å være sammen med familien. Kan jeg i tillegg lage en god middag blir jeg i svært godt humør, særlig om det er med norsk sjømat innkjøpt på et supermarked på Kreta. Der har vi skaffet oss en liten ferieleilighet, hvor vi trives aldeles utmerket. — Hva liker du å gjøre i fritiden? — Å gå på fjellet, lage mat og feriere på Kreta. Det er ikke mye som slår en iskald Mythos-øl på en varm badestrand, gjerne med en god bok. Og så driver jeg litt slektsforskning. Som alle andre har jeg mange prominente forfedre. Går vi bare langt nok tilbake i tid er vi jo i slekt alle sammen. — Favorittrett? — Alle typer sjømat. For å nevne noen gode eksempler: Skinnstekt torsk med rødbetpure og rødvinsaus med løk, laks med avokadokrem, matjessild og pepperstekt kongekrabbe. — Hva er ditt største ønske for fremtiden? — Jeg burde svare fred på jorden eller noe lignende. Men siden dette skal på trykk i et fiskeritidsskrift er svaret sterke kystsamfunn med levedyktige bedrifter. — Hvilken bok leste du sist? — «1814 - Miraklenes år» av Karsten Alnæs. Jeg leser mye, og gjerne bøker om historie eller politiske memoarer. — Favorittmusikk? — Jeg er ingen musikknerd. Det blir stort sett P3 på full guffe i bilen. Vi snakker altså om listepop. — Hva ser du helst på TV? — Nyheter og debatter. Jeg elsker god krigsfilmer, gjerne fra 1. eller 2. verdenskrig. «Redd menig Ryan» er en flott film. Det samme er tyske «Broen». Den handler om tyske skoleungdommer som får beskjed om å forsvare en bro. De er dømt til å bli drept, og blir det også. — Velg deg et annet yrke? — Forfatter. I alle fall noe kreativt. — Hva mener du om fiskeripressen? — Den er stort sett bra, men blir av og til lite visjonær. Jeg savner industriell tenkning 5 til 10 år frem i tid. «Dag til dag»-dekningen av det som skjer er jevnt over god. Media generelt er alt for lite opptatt av fisk og havbruk. Og når den er det, blir næringen nesten alltid fremstilt som gammeldags og konfliktfylt. Det er ikke mye industrielt og moderne over det bildet media tegner, noe vi må ta det meste av skylden for selv. Om journalister har en feil forståelse av næringen, skyldes det at næringens aktører og organisasjoner gjør for dårlig jobb. — Hvem var ditt ungdoms ideal? — Nelson Mandela. — Har du et livsmotto? — Carpe diem. — Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke? — Mange. Det blir feil å nevne enkeltpersoner. — Har du vaner du ikke kan klare deg foruten? — En pils på stranda på Kreta. — Hva liker du minst å gjøre? — Det er fryktelig trist å sitte alene på et hotellrom om kvelden. Det blir litt for mange slike kvelder. — Hva får du mest kjeft for på hjemmebane? — At jeg er mentalt fraværende når jeg er hjemme. Jeg må berømme familien for stor tålmodighet. — Hva gjør du om 5 år? — Da er jeg fortsatt adm. direktør i FHL. — Og om 10? — Så langt har jeg ikke tenkt. — Hva kunne du gå i demonstrasjonstog imot? — Jeg tror ikke på det virkemiddelet. Folkevalgte i Norge er lett å få i tale, flinke til å lytte og er ikke så ille som mange vil ha det til. — Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort? — Gjennomført FHLs politikk og gjort meg selv overflødig. — Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort? — Takket pent nei. Som FHL-sjef har jeg ikke lov til å investere i næringen eller kjøpe aksjer i fiskeriselskaper. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 37 Heller ikke i direktør-skiktet er det mye gjennomtrekk. Her ledelsen i FHL etter årsmøtet i Oslo 13. april 2007. Fra venstre månedens intervjuobjekt, hans forgjenger Geir Andreassen, Aina Vallan, Trond Davidsen, Henrik Stenwig og styreleder Ole-Eirik Lerøy. Andreassen og Lerøy er ute. De øvrige er fortsatt ansatt i FHL. (Foto: Thv jr.) — Jeg er ingen utpreget administrator. Derfor blir det en utfordring å bygge team. Jeg må jobbe med å delegere og fremstå som en dyktig personalpolitisk leder. — Hva er lederfilosofien? — De ansatte i FHL har stor kompetanse. Vi har jurist, biologer, veterinærer, ingeniører og samfunnsvitere i staben. Alle kan mer enn meg på sine spesialområder. Min oppgave blir primært å være veileder og samtalepartner — ikke detaljstyre, samt stake ut strategien for hvordan FHL skal utvikle seg og fremme medlemmenes interesser. — Hva slags saker liker du best å jobbe med, og hva er ikke like artig? — Det følger av det jeg alt har sagt. Jeg trives godt på arenaer hvor jeg møter folk. Næringspolitisk arbeid er spennende. Aller best liker jeg å drøfte strategier og arbeidsmetoder for hvordan FHL skal vinne frem med sine saker. Jeg liker minst rutinemessig kontorarbeid. DEN NYE FHL-SJEFEN ER en reisende. Opp gjennom årene har vi møtt mange som flyr mye. Norsk fisk blir tross alt solgt til over 150 ulike land. Vi skal ikke påstå at månedens intervjuobjekt er den som flyr mest, men av organisasjonsbyråkratene er vi temmelig sikre på at han topper listen. 11 måneder i året reiser han hver uke minst to ganger tur/retur Oslo/Nord-Norge og minst en gang tur/retur Oslo/ Vestlandet. Hvor mange timer han befinner seg i et fly, orker han ikke en gang å tenke på. Men han reiser så mye at FHL har investert i et årskort med SAS til 200.000 kroner. Med det kan han fly så mye han vil i Norge. Månedens intervjuobjekt har landet på samtlige av landets flyplasser utenom Sandane, Rygge og Røros lufthavn. På årsbasis flyr han ca. 140.000 km, en strekning som tilsvarer tre og en halv gang rundt Ekvator. Og det er bare i Norge. — Nå blir det nok litt mindre reising. Jeg er i ferd med å skaffe med en liten leilighet i Oslo, men vil fortsatt pendle hjem til Liland i helgene. Dit flyttet vi for noen år siden. Et flott sted, med kort vei til Evenes flyplass, fine oppvekstvilkår for barna og strålende natur. — Hvordan kommer vi konkret til å merke at FHL har fått ny sjef? — Målet er å bli mer utadvendt og synlig, både i fiskerimedia og samfunnsdebatten. Faglig og i måte å jobbe på internt, har jeg ingen intensjoner om å gjøre ting så mye annerledes enn min forgjenger. — Har du en kort programerklæring om hva FHL skal oppnå under ditt lederskap? — Det måtte i så fall være å få til en bedre organisatorisk samling av kystinteressene i Norge. Hvordan, ønsker jeg ikke å utdype her. Men jeg er overbevist om at vi må samarbeide bedre dersom sjømatnæringen skal få den politiske og samfunnsmes- sige oppmerksomheten den fortjener — og trenger. FHL HAR ET ÅRLIG BUDSJETT på rundt 50 millioner kroner. 40 av dem er medlemskontingent, resten primært prosjektinntekter. Ialt har FHL 23 ansatte, fordelt på fem kontorer i Oslo, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø. Seks jobber ved hovedkontoret i Oslo. — FHL har 481 medlemsbedrifter som til sammen står for ca. 10.000 årsverk, forteller Ystmark. — De representerer hele bredden i næringen, og står for over 80 prosent av den totale omsetningsverdien. Noen få bedrifter er også medlemmer i NSL, men denne overlappingen blir stadig mindre. — Har FHL nok ressurser til å gjøre den jobben medlemmene forventer? — 50 millioner er mye penger. FHL har faktisk det femte største budsjettet av de "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 39 21 landsforeningene i NHO. Jeg er overbevist om at vi kan gjøre en god jobb, og levere et bredt spekter av tjenester for den summen, og går altså ikke til jobben med et ønske eller krav om mer penger. Samtidig er det selvfølgelig en sammenheng mellom ressurser og ytelser. FHL har mange viktige arbeidsoppgaver, ikke minst med kommunikasjon og informasjon. Antall informasjonsmedarbeidere i sjømatnæringen er veldig begrenset. Jeg vil tippe at enkelte kraftselskaper har like mange som sjømatselskapene til sammen. FHL har med andre ord fått vide fullmakter til å representere bransjen. Det er en stor tillitserklæring, men også ressurskrevende. Vi skal forholde oss til en rekke organisasjoner — både salgslagene som vi drøfter priser med, NGO-ene og alle de andre næringsorganisasjoner som vi samar beider og konkurrerer med. Vi skal forholde oss til myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og jobbe mot EU-kommisjonen og andre internasjonale organer med handelspolitikk og regelverk. Vi skal også pleie næringens forhold til politiske organer og folkevalgte på alle nivå. Kort sagt; FHL skal gjøre mye for 50 millioner. — Hva vil du trekke frem som de fem sterkeste sidene ved FHL? — Aller først at medlemmene har tillit til organisasjonen og gir styre og administrasjon vide fullmakter og stor innflytelse på vegne av dem selv. Dernest at FHL alltid har vært dyktig til å forankre sine standpunkter hos medlemmene. Det krever mye indivi duell kontakt, både direkte med hver enkelt og gjennom faggrupper og utvalg. Som tredje punkt vil jeg si at FHL har høy faglig og politisk troverdighet hos myndighetene. Videre har vi aktive tillitsvalgte og fleksible ansatte som jobber godt sammen som team. Kompetansenivået er høyt. Nesten alle våre ansatte har høyere utdannelse. Mye tyder på at vi fremover vil få behov for mer biologisk og veterinærfaglig kompetanse, og mindre handelspolitisk og tariffær kompetanse. Vi er den desidert største organisasjonen på landsiden, og representerer hele vedikjeden i havbruk. FHL er definitivt den viktigste bransjeorganisasjonen i sjømatæringen. Da jeg begynte i FHL sto villfisknæringen for ca. 2/3-deler av eksportverdien. I dag er dette snudd på hodet. Havbruk står for 70 prosent. For kystens verdier Telefon: 77 66 01 00 www.rafisklaget.no 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 FHL har et budsjett i 2014 på knapt 50 millioner kroner, og er dermed femte størst av de 21 landsforeningen i NHO. Til sammenligning har Norges Fiskarlag et budsjett på 27,5 millioner. I tillegg kommer fylkesfiskarlagene og Fiskebåt. Her Næringslivets Hus på Majorstua i Oslo, der NHO har hovedkontor. FHL holder til i sjette etasje. (Foto: Thv jr.) — Vi må bli flinkere til å spisse våre synspunkter, sier Geir Ove Ystmark. I høringssvaret om nytt MTB-regime overlater FHL til Fiskeriministeren å bestemme. Ikke akkurat et spisset budskap, spør noen oss. Her er Geir Ove på kontoret i Næringslivets Hus. Nærmeste nabo i sjette etasje er NHO Mat og Landbruk. (Foto: NHO/Siv Dolmen) Denne dreiningen har åpenbart forsterket vår innflytelse. — Er myndighetene enig i din vurdering? — Det tror jeg. Det har vært et etterslep, og Norges Fiskarlag har jo historien på sin side. Men i dag føler jeg at både myndigheter og politikere vet hvilken posisjon FHL har i næringen. — På hvilke tre områder må dere først og fremst bli bedre? — Bred forankring i medlemsmassen er som nevnt en styrke. Men det kan også være en svakhet. Mange sloss om politikernes oppmerksomhet, og det er en fordel å være tydelig. Vi må bli flinkere til å spisse våre budskap, kort sagt til å skjære igjennom intern uenighet. Denne balansegangen er krevende, men nødvendig. Så kan vi alltid bli mer synlig. Den største utfordringen er å løfte sjømatnæringen ut av fagmedia som «FiskeribladetFiskaren», «Kyst og Fjord» og «Norsk Fiskerinæring» og over i nasjonale og riksdekkende media. Sjømatnæringen blir stemoderlig behandlet i samfunnsdebatten. Det bør bli like naturlig for NRK og debattredaktørene i VG og Dagbladet å kontakte FHL som Norges Bondelag og Norsk Industri når viktige — Vi er blitt dyktigere til å samordne de miljømessige tiltakene i FHL. Miljøfondet er kanskje det beste eksempelet. Gjennom dette fondet tilbyr vi 500 kroner pr. rømt laks som blir fisket, og mye penger til andre gode tiltak for å begrense de negative effektene av rømming, sier Ystmark. Fondet ble etablert i 2011 og skulle vare i tre år. Nå har FHL besluttet å videreføre ordningen også i 2014. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 41 Handelspolitisk arbeid er utrolig krevende og tar mye tid. Det er også et område som skaper sterke følelser og konflikter. FHLs grunnholdning er at frihandel gavner norske interesser best. Alle er ikke enige i det. Her arge protestanter under WTO-møtet på Bali i desember 2013. næringspolitiske saker står på dagsorden. Som et tredje og siste punkt vil jeg si at FHL må bli dyktigere til å velge alliansepartnere. Her ønsker jeg som alt nevnt ikke å være konkret. Dette er strategiske spørsmål jeg ønsker å ta opp internt. Men at sjømatnæringen bør bli flinkere til å snakke med en stemme, er i alle fall innlysende. 42 — Hva vil du trekke frem som FHLs viktigste «seire» de siste 2-3 årene? — Jeg kunne nevnt mange saker. Men for ikke å bruke for mye plass, vil jeg starte med å hevde at vi har klart å plassere FHL på det politiske kartet, selv om vi altså kan bli enda bedre. Videre har vi lykkes med å koordinere en del viktige arbeidsoppgaver, ikke "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 minst kampen mot lakselus og rømming. Miljøfondet er en særdeles fornuftig investering for næringen. Jeg mener også at vi omsider har fått forståelse for betydningen av lønnsomhet i alle ledd, ikke minst i industrien. Regjeringserklæringen til de blåblå bærer tydelig preg av det. Politikerne ser ikke lenger for seg bildet av en fattig fisker med lua i hånden på væreierens dørstokk. Den myten har vi tatt knekken på. Vi har også fått gehør for at viktige lover og regler i villfisknæringen må gjennomgås med nye øyne. Det var tabu før, men er på plass i regjeringserklæringen til Høyre og FrP. Av helt ferske og konkrete seire vil jeg nevne at Hardangerforskriften ikke blir videreført, at EU’s regelverk nå likebehandler norsk klippfisknæring med konkurrentene gjennom opphevelsen av forbudet mot bruk av bis-, tri- og polyfosfat i fullsaltet fisk og at vi har klart å beholde dagens permitteringsregler i fiskeindustrien. Særlig det siste var en avgjørende seier. — Du nevnte ikke ostetollen? — Den kommer jeg tilbake til! VI SPURTE DEN NYE FHLsjefen om hvilke saker som sto øverst på jobb-agendaen i 2013. Han behøvde ikke å tenke seg om. — Markedsadgang og markedsutfordringer, internasjonale konflikter om pelagisk ressursfordeling, stortingsvalget 2013, forslaget om å endre permitteringsreglene for fiskeindustrien, som forøvrig ville vært en katastrofe for mange bedrifter, spørsmålet om rullerende MTB, lusehåndtering og rømming av laks, for å nevne noen av de viktigste. Markedsadgang til Russland og Kina er en stadig hodepine, og vi jobber hardt for å skape politisk forståelse for de offensive handelsinteressene sjømatnæringen har. Ostetollen var et skritt tilbake, påført oss av Bondelaget, NNN og NHO Mat og landbruk. Sistnevnte gikk faktisk inn for å reversere det som har vært NHOs grunntanke i mange år, nemlig frihandel. Handelspolitisk arbeid er vanskelig og krevende. Det er også noe som ikke synes så godt utad, og som ikke alltid gir FHL den anerkjennelsen vi fortjener. Fjorårets stortingsvalg tok mye tid. Vi jobbet aktivt for å påvirke både partienes valgprogrammer og regje- ringserklæringen. Den siste er prisverdig tydelig på vekst og utvikling i havbruksnæringen, og åpner som nevnt for en gjennomgang av lovverket. Jeg kjenner igjen mange av våre argumenter. MTB-regelverket har vært en vanskelig sak. Medlemmene har ulike interesser. Noen vil beholde dagens ordning med fast MTB, andre vil ha mer fleksibilitet. Vi klarte dessverre ikke å komme frem til et konkret vedtak, og i den høringsuttalelsen vi til slutt sendte departementet overlater vi til fiskeriministeren å velge. — Hvilke saker vil prege arbeidet i 2014? — Mye av de samme som i fjor. Markedsdgang, kvotekamp mot Island og Færøyene, ostetoll, lakselus og rømming, MTB-systemet og lovverket i villfisknæringen. De to viktigste stikkordene for vårt arbeid er kort sagt handelspolitikk og biologi. Vi vil bruke mye tid på å legge til rette for videre vekst i oppdrettsnærin gen, hvilket i praksis betyr å finne løsninger på næringens handelspolitiske og miljømessige utfordringer. Det er et FHL organiserer 98 rene industribedrifter og 51 tradere, 17 bedrifter innen marin ingrediensindustri, 287 havbruksbedrifter samt 14 fiskefôr- og 9 fiskemelselskaper. Vedtektene krever at medlemsbedrifter må melde seg inn med alle juridiske enheter. En god del medlemmer mener at FHL har for mye fokus på oppdrettslaksen. Det kan den nye sjefen langt på vei forstå. kontinuerlig arbeid overfor en næring som alltid vil ha biologiske utfordringer. Tveterås-utvalget kommer med flere delinnstillinger i løpet av 2014, og de ønsker vi å påvirke. FHL etterlyser et enklere og mer rettferdig re- gelverk. Verken fiskesalslagslova eller deltakerloven er skrevet i stein, og jeg forventer at Tveterås-utvalget vi fremme forslag om endringer av begge lovene. — Havbruk har aldri tjent mer penger enn i år. Hvorfor må man på død og liv øke produksjonen? Kan vi ikke være fornøyd med å produsere litt over 1 million tonn laks i året? — Et godt spørsmål. Svaret er vel helt enkelt at bedriftene ønsker å utvikle seg. Om dagens skyhøye prisnivå er spesielt gunstig på sikt, kan også diskuteres. Skal vi lykkes med sjømatnæringens ambisiøse målsettinger frem mot 2050, og som politikerne slutter helhjertet opp om, må vi legge til rette for videre vekst. Dette dreier seg jo i aller høyeste grad om å sikre velferds- — Vi er gjerne med på å støtte melkeprodusentene og norsk landbruk. Men FHL kan ikke akseptere at slik støtte skjer på bekostning av andre næringer. Ostetollen er derfor et helt feil tiltak, mener Geir Ove Ystmark. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 43 med å styrke sjømatnæringens omdømme, løfte den inn på toppolitikernes dagsorden og normalisere de næringspolitiske rammebetingelsene. Samtidig strides vi internt om en del saker, f.eks. MTBsystemet, utbudsområdene for pelagisk fisk og trålernes leveringsforpliktelser, for å nevne en sak fra hver sektor. — FHL og NSL bør fusjonere. Vi mener nesten alltid det samme og har stort sett samme type medlemmer. Vår dør står åpen, sier månedens intervjuobjekt. Her fra premieutdelingen under fjorårets NM i røkt og gravet laks, et arrangement NSL står bak. (Foto: Therese Tande) samfunnet den dagen oljen og gassen tar slutt. Globalt er det et stort behov for fisk og sjømat. Verdens befolkning bare øker og øker, og det hører selvfølgelig også med. — Hva skjer med ostetollen? — Inntil videre har Venstre satt foten med. Men Pål Farstad, som forøvrig er en dyktig politiker, sier at partiet kan diskutere å avvikle tollen i sammenheng med andre virkemidler overfor landbruket. Saken er altså ikke helt låst, slik man kan få inntrykk av i media. Jeg tror denne tollen er borte om 2-3 år. FHL aksep terer og er enig i at landbruket skal ha levelige vilkår, men det kan ikke skje på bekostning av andre næringer. — Er ikke ostetollen bare en symboldebatt? EU har jo ikke reagert med mottiltak — Ikke forløpig, nei. Men når Norge utnytter sitt handlingsrom på denne måten må vi regne med at andre land også vil gjøre det. Det er for 44 tidlig å si noe om hvilke konsekvenser denne tollen vil få. Vi skal heller ikke glemme at den berører handelen med langt flere land enn de som inngår i EU. Norge eksporterer sjømat til mange områder som har sterke landbruksinteresser. — Mange FHL-medlemmer mener det blir for mye fokus på laks og for lite på villfisk. Er det slik verden er blitt? — Den er i alle fall blitt slik i 2014. Jeg vil selvfølgelig ha fokus på alle deler av næringen. Samtidig kommer vi ikke utenom at laksen står for nesten 70 prosent av den totale eksportverdien av sjømat fra Norge, og for over 65 prosent av kontingentinntektene til FHL. Det preger vårt arbeid. Vi vil alltid være mer opptatt av laks enn taskekrabbe, for å si det slik. — I organisasjoner vil bedrifter som bidrar mest økonomisk også har størst innflytelse. Er det slik i FHL også? "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 — Naturligvis. Antall stemmer avhenger av hvor mye en medlemsbedrift betaler i kontingent. Men jeg gjentar gjerne at nettopp bredden i medlemsmassen er noe av FHLs styrke. Det erkjenner også de store aktørene, som ofte jenker seg for å finne kompromisser. Så er det heller ikke slik at interessekonfliktene nødvendigvis løper mellom store og små. De kan også gå på tvers av bedriftenes størrelse. — Er det mange interne konflikter? — I det store bildet og i forhold til alt det vi sloss for sammen, er svaret nei. Vi står skulder ved skulder i arbeidet Geir Ove Ystmark har vært EU-tilhenger siden starten på 2000-tallet. I 2004 og 2005 var han utleid fra FHL som generalsekretær for «Kysten inn i EU». Da de rød-grønne overtok makten høsten 2005 og norsk EUmedlemsskap ble en ikke-sak, gikk han tilbake til FHL. FLERE FORSØK PÅ Å SLÅ sammen FHL og NSL har mislykkes. FHL har presset på, NSL har hittil sagt nei. Geir Ove Ystmark er ikke i tvil om at de to organisasjonene bør gå sammen. — For det første fordi vi har nesten samme type medlemmer. NSL har sin styrke på hjemmemarkedet, og organiserer mange grossister og fiskehandlere. Vi er sterkest på oppdrett, industri og eksport. I de aller fleste sakene har FHL og NSL felles standpunkter. De gangene vi er uenige, prøver som oftest NSL å spisse motsetningene mellom liten og stor. Vår dør har alltid stått åpen. — Det skulle bare mangle. I realiteten innebærer jo den åpne døra at NSL-bedriftene kan melde seg inn i FHL, og at NSL oppløses. — Poenget er uansett at NSL-bedriftene vil få betydelig innflytelse i FHL, og at vi samlet står sterkere. Hva organisasjonen til slutt heter er ikke avgjørende eller viktig. — Hva forhindrer fusjonen? — At mange NSL-bedrifter ikke ønsker å bli med i NHO. Og fortsatt er det et spenningsforhold mellom små og store sjømatbedrifter. Det har vel også noe med saken å gjøre at FHL har litt høyere kontingent enn NSL. Administrasjonen i NSL er heller ikke spesielt positiv til fusjon, og da blir det vanskelig. Men før eller senere kommer den. — Hvilken posisjon har Fiskekjøpernes Forening? — Den er ikke representert i nasjonale prosesser, og sjelden eller aldri aktiv i arbeidsgrupper og høringsrunder. Foreningen deltar ikke i prisdrøftelser, er aldri på Stortinget under høringer eller i møter med departement, direktorat og ulike tilsyn. Foreningen er bare synlig i brevspaltene i fiskeriavisene, og som regel i protest mot en eller annen utvikling på vegne av noen få nord-norske torsketilvirkere. Foreningen er kort sagt ikke av stor betydning. — Enkelte vil lage en organisasjon for hele næringen, altså slå sammen Fiskarlaget og FHL. Hva mener du? — En slik fusjon er avgjørende om villfisknæringen skal utvikle seg positivt på sikt. Havbruksnæringen har klart å samle seg organisatorisk. Det er en av årsakene til at villfisken har sakket akterut. FHL representerer hele verdikjeden i oppdrett, og kan flytte fokus fra interne konflikter og — Jeg forventer et fortsatt tett og konstruktivt samarbeid med Norges Fiskarlag også etter at Kjell Ingebrigtsen (t.h.) har overtatt som formann, sier månedens intervjuobjekt. Her har den nyvalgte fiskarlagsformannen besøk av statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet. (Foto: Norges Fiskarlag) konsentrere seg fullt og helt om viktige utfordringer for hele bransjen. I villfisknæringen bidrar organiseringen til å «fyre opp» om interessemotset ningene. Alle bør skjønne at det er dumt. Jeg forventer in- gen umiddelbar endring, men en organisatorisk samling vil tvinge seg frem over tid. I øyeblikket står fiskesalslagslova og deltakerloven i veien. Når disse lovene blir modernisert og fiskeindustrien kan investere like fritt i flåteleddet som motsatt, vil vertikal integrering etter hvert gjøre det unaturlig med konkurrerende organisasjoner. Økonomisk integrasjon og organisatorisk samling hører sammen. — Vil denne prosessen starte med at Fiskebåt og FHL slår seg sammen? — Aner ikke. Men dette vil før eller senere gå seg til på en naturlig måte. Jeg sender altså ingen invitasjon til Fiskebåt om NHO-medlemsskap. — Er det naturlig å samle selgere og kjøpere under samme tak? — Det avhenger av hvor man ønsker å ha fokus. Om «krigen» over kaikanten er det viktigste, skal vi fortsette som før. Om målsettingen er å utvikle en lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig sjømatnæring, bør helt andre saker stå i fokus. Jeg under streker igjen at jo tettere det kommersielle samarbeidet kan bli mellom flåte og industri, jo lettere vil det være å slå seg sammen organisatorisk. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 45 FHL er opptatt av hele verdikjeden, og har følgelig også synspunkter om hvordan fiskeflåten kan gjøres mest mulig kostnadseffektiv. Strukturpolitikk er altså ikke noe vi bare overlater til Norges Fiskarlag og Fiskebåt, understreker Ystmark. DET HAR SKJEDD FLERE viktige endringer i toppledelsen i norske sjømatorganisasjoner den siste tiden. I Råfisklaget har Jonny Caspersen blitt ny styreleder. Norges Fiskarlaget har også fått ny toppmann i Kjell Ingebrigtsen. Vi spurte Ystmark om hvilke ønsker han har til den nye fiskarlags-formannen: — Jeg håper Kjell vil bli en sterk og tydelig talsmann for kysten og sjømatnæringen. Fiskarlaget bør være like opptatt som FHL av å løfte sjømatsektoren inn i den nasjonale debatten. Her har vi et felles ansvar. Jeg tar det for gitt at han vil videreføre det tette samarbeidet med FHL. Vi har felles interesser av rent hav, topp kvalitet i alle ledd og levedyktige kystsamfunn. Utfordringene er å ble enige om hvordan vi skal håndtere fiskesalslagslova, deltakerloven og fremtidig strukturering på sjø og land. I mine øyne er det en forutsetning å løse disse konfliktene for å nå de viktige og felles målsettingene FHL og Fiskarlaget har satt seg. Jeg sier ikke at det blir enkelt, men jeg er overbevist om at det er mulig. Og sjansen for å lykkes er best om disse viktige drøftelsene føres av fagorganisasjonene. Det forundrer meg at fiskesalgslagene er så sentrale aktører i den næringspolitiske debatten, og enda mer at statsråder inviter er salgslagene for å diskutere lovverket. — Du nevnte strukturering. Bør strukturkvoter igjen bli uten tidsbegrensning? — Den problemstillingen interesserer meg lite. Om rederne har kvotene i 25 år eller for evig tid, spiller i praksis liten rolle. Avtalen med myndighetene er jo at struk- FHL er politisk nøytral. Vi forholder oss til den enhver tid sittende regjering, sier FHLsjefen, og vil ikke svare på om FHL-ledelsen jublet da Erna tok knekken på Jens. 46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 turkvotene skal falle tilbake til den flåtegruppen de kommer fra, og da blir levetiden uten særlig betydning. — Apropos flåten; bør dagens strukturtak heves eller fjernes? — De bør i alle fall heves. Å fjerne takene i 2014 vil skape revolusjon. Men de kan med fordel tas bort over tid. — Så FHL vil ikke overlate til Fiskarlaget å mene noe om strukturpolitikken i flåteleddet? — Selvfølgelig ikke. Det er viktig for industrien med en effektiv og lønnsom flåte som kan fornye seg. Alle bør være opptatt av å skape en lønnsom verdikjede. VÅR PÅSTAND ER AT FHL i mange år har hatt et litt kjølig forhold til Fiskeri- og kystdepartementet. Geir Ove Ystmark er ikke ubetinget enig. — FHL har samarbeidet godt med Fiskeri- og kystdepartementet i mange år. Enkelte perioder har det riktignok fungert bedre enn i andre, men å kalle det kjølig er feil. Så skal det sies at Fiskeri- og kystdepartementet først og fremst er til for å håndheve et lov- og regelverk tilpasset flåteleddet. At industrien har en litt avmålt holdning til departe- mentets legitimitet, bør derfor ikke forundre noen. — Er Fiskeridepartementet en museumsvokter? — Det vil jeg ikke si. Det skjer jo endringer i fiskeripolitikken også, om enn ikke i det tempoet FHL ønsker — og heller ikke alltid i riktig retning. Departementet er bygd opp rundt fiskesalslagslova og deltakerloven, samt et stort antall særreguleringer. Det å fjerne reguleringer innebærer på mange måter å gjøre seg selv overflødig, hvilket ikke er lett. — Er det fornuftig med et Nærings- og fiskeridepartement? — Vi ønsket primært et Nærings- og sjømatdepartement. Den løsningen som kom, var en god nummer to. Om den ikke fungerer, bør det være en enkel sak å endre. «Matbegrepet» bør ikke bare tilhøre landbruket. — Kommer vi til å ha en egen fiskeriminister også i stortingsperioden 2021-25? — Noe annet vil forundre meg. Lykkes næringen med sine ambisjoner i årene som kommer, vil det være like politisk utenkelig å fjerne sjømatministeren som olje- og energiministeren. — Var det jubel i FHL da de blåblå vant valget? — Det spørsmålet vet du at jeg ikke vil svare på. FHL Geir Ove Ystmark har vært medlem av Venstre i 30 år. Men den aktive politiker-karrieren la han på hylla i 2005. Han var ikke til stede da Venstre hadde årsmøtet i fjor (bildet), og har heller ikke offentlige synspunkter på om partiet nå bør bli en del av den nye regjeringen. (Foto: Venstre) er politisk nøytral, og forholder seg til enhver tid til den sittende regjeringen. Men jeg røper ingen hemmelighet om jeg sier at vi er godt fornøyd med den nye regjeringserklæringen. Vi fikk mer gjennomslag denne gangen enn i 2005 og 2001. Det skiftet som skjedde i fjor høst åpner en del låste dører. Men det kunne like gjerne ha skjedd med en ren Arbeiderparti-regjering. — Forventer du at dagens regjering har større forståelse for de utfordringer og rammebetingelser sjømatnæringen trenger, enn den som måtte takke for seg? — Både og. For det første; uansett regjering er det kamper som må vinnes. I alle politiske partier er det de med brennende hjerter for sjømatnæringen, og de uten. Derfor er det naivt å tro at vi får det akkurat som vi vil de neste fire årene. Hvor mye kommer f.eks. regjeringen til å satse på infrastruktur langs kysten? Hva skal veie mest når samferdselsbudsjettene blir vedtatt; antall tonn laks eller antall reisende på T-banen i Oslo? Her ser jeg for meg tøffe tak. På den annen side er regjeringen veldig tydelig på at næringslivet trenger rammebetingelser som gir lønnsomhet. Viljen til reformer og lovendringer i fiskerisek toren er også til stede. Det er positivt. — Skulle du ønske at Venstre og KrF var en del av regjeringen? — Ingen kommentar. Det positive med mindretallsregjeringer er at det flytter beslutninger ut av lukkede rom, og åpner for påvirkning fra organisasjoner som FHL. Det negative er mindre stabilitet og mer brå endringer. Flertallsregjeringer gir generelt mer forutsigbarhet. — Mye tyder på at Venstre, og særlig Pål Farstad, kan få stor innflytelse på fiskeripolitikken de neste fire årene. Hva er fordelene og ulempene ved dette? — FHL karakteriserer ikke stortingsrepresentanter. Vi har et godt forhold til alle. Det jeg kan si om Farstad, er at han har et varmt hjerte og et stort engasjement for kysten. Han har jobbet i Norges Fiskarlag og kan næringen godt. Vi har hatt flere møter, og traff hverandre senest like før jul. Farstad gjorde en betydelig innsats for å reversere forslaget om nye permitterings regler. Jeg håper han vil vise like stor forståelse for våre krav om endringer av fiskesalslagslova og deltakerloven, og at både han og Venstre vil vurdere rådene fra Tveteråsutvalget når de kommer. MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT HAR jobbet mange år som FHLs næringspolitiske frontfigur. Om noen skulle gi den nye fiskeriministeren råd om tiltak som bør iverksettes for å styrke lønnsomheten og konkurransekraften til FHLs medlemsbedrifter, må det være Geir Ove Ystmark. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 47 Den nye FHL-sjefen har blitt en rutinert prisforhandler, og har i flere år vært leder av FHLs forhandlingsdelegasjon. Her i Tromsø i 2013 i prisdrøftelser med Råfisklaget. (Foto: Råfisklaget) Den utfordringen tok han på strak arm. — Fiskeriministeren må føre en politikk som gir årlig og bærekraftig vekst i oppdrett, og på den måten utløse næringens potensial. Hun må gi aktørene klare og tydelige kjøreregler, bidra til å øke folks forståelse for næringens betydning for kysten og Norge, og forenkle regelverket. I dag tar det alt for lang tid å få godkjent søknader om nye lokaliteter, eller for den saks skyld å etablere nye smoltanlegg. Overfor villfisknæringen må hun først og fremst etablere rammevilkår som kan gi lønnsomhet i industrien. Dernest forventer jeg at hun ser på dagens lovverk med nytt blikk, og at hun følger opp Tveteråsutvalgets innstilling når den kommer. Videre må hun bidra til å løse makrellkonflikten med Island og Færøyene, og få på plass en rettferdig kvotefordeling. Til slutt må hun gjennomgå arbeidsmarkedspolitikken. Sjømatnæringen har sterke sesongtopper og et skyhøyt lønnsnivå. Det krever et fleksibelt regelverk. Folk må få lov til å jobbe når de ønsker og når behovet er der. — Hva om du skulle plusse på med noen generelle råd til den fiskeripolitiske ledelsen? 48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 — Det må være å promotere næringen i alle sammenhenger, hvilket et godt råd til alle som er opptatt av næringens ve og vel. — Hvordan vil du forklare at norsk fiskeindustri har så lave marginer, og mye lavere enn flåteleddet? — Noe dreier seg om politikk. Vi har et omsetningssystem som skal beskytte selv de minst effektive båtene, hvilket tvinger salgslagene til å tyne maksimalt ut av industrien. Men fiskesalslagslova alene forklarer ikke den skjeve lønnsomhetsfordelingen. Mye av profitten vil uansett gå til flåteleddet som ressursrente. Å utnytte gratis naturressurser er ekstremt lønnsomt. Dessuten vil industrien fortsatt møte sterke aktører i markedet. Til syvende og sist dreier fiskeindustri seg om å drive rasjonelt, ha fokus på kostnadene og være et lite hakk bedre enn konkurrentene. Problemet gjennom hele etterkrigstiden er at industrien har manglet kapital til teknologi-, produkt- og markedsutvikling. Det rammer hele villfisknæringen. — Skjønner ikke fiskerne at de sager over den grenen de selv sitter på ved å tyne industrien? — Åpenbart ikke. Og det må vi få både fiskerne og politikerne til å forstå. — Hva med markedsadgangen? — Den er rimelig grei for sjømatprodukter av hvitfisk, særlig til hovedmarkedene i EU. Pelagisk sektor har større utfordringer, både i forhold til EU, og nå også i forhold til Russland. Det er altså mange faktorer som spiller inn. Men uten lov- og systemendringer vil norsk fiskeindustri aldri bli lønnsom. — Bør fiskeindustribedrifter fritt kunne eie fiskebåter? — Selvfølgelig. — Bør alle kunne gjøre det? — Om deltakerloven først blir liberalisert, er det unaturlig at det bare skal omfatte fiskeindustribedrifter. Svaret er ja. — Bør industrien kunne disponere fiskekvoter? — I det lange løp, ja. Men før vi eventuelt skiller fartøy og kvoter må vi foreta en grundig gjennomgang av hele regelverket for å finne løsninger alle parter kan akseptere og leve med. Vi er uansett imot særbehandling av enkeltbedrifter på dette området. Dersom det blir fritt frem å investere i alle deler av villfisknæringen, tror jeg det meste av investeringene vil skje oppstrøms — altså at redere kjøper industribedrifter, og ikke omvendt. Når dette ikke skjer i særlig omfang i dag, skyldes det jo nettopp et reguleringssystem som gjør det lite lønnsomt å drive fiskeindustri. Hvem ønsker å kjøpe bedrifter som knapt tjener penger? — Bør båter som leverer ferskt råstoff i Norge få ekstra kvoter? — Om det strides medlemsbedriftene i FHL. Næringsliberalisten i meg sier at markedet bør bestemme. Men på dette området har vi ingen styrevedtak. Derimot går vi inn for tiltak som kan stimulere til levendelagring av fisk, f.eks. med ekstra kvoter til fangstbasert oppdrett. — Det har foregått en sterk strukturering av norsk sjømatnæring både på sjø og land. Er dette en prosess du håper vil fortsette? — Jeg liker å forholde meg til realiteter. Strukturprosessene har pågått i over 50 år, og stopper ikke. Poenget er at vi må lære oss å spiller på lag med disse prosessene og på en måte som gir det beste re- sultatet. Det betyr at FHL skal favne alle, uansett størrelse. Næringen har alltid bestått av små og store aktører, skjønt de som er små i dag hadde vært store for 20 år siden. — Bør eierbegrensningene i oppdrett fjernes helt? — I utgangspunktet burde det holde at havbruksnæringen blir regulert ut fra konkurransemessige regler, slik andre næringer blir. De oppmykningene som nå er gjennomført peker i riktig retning, og FHL har akseptert at det stilles krav til virksomheter som har en særlig stor andel av produksjonsvolumet. — Vi nærmer oss slutten. Hva kan gjøres bedre i Norges sjømatråd? — Departementet gjennomfører nå en evaluering av Sjømatrådet, så svaret får — Tiden er ennå ikke moden for å frigjøre fiskekvoter fra fartøyer. Men før eller senere er dette en løsning vi må vurdere, sier Ystmark. Han er ikke fjern for at industribedrifter etter hvert kan disponere kvoter. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 49 — Vi trenger noen som kan skape entusiasme for norsk sjømat i markedet, og den jobben løser Norges sjømatråd på en utmerket måte, mener månedens intervjuobjekt. Her tar kommunikasjonsdirektør Christian Chramer i Sjømatrådet skikkelig av under SeaFood Master Conference på Bloom Hotel i Brüssel i april 2012. (Foto: Norges Sjømatråd) vente. Umiddelbart ser jeg ingen store svakheter. Men vi må se nærmere på finansieringen, som er alt for tett knyttet opp til lakseprisen. Når lakseprisen stiger kraftig, gjør inntektene til Sjømatrådet det samme. Det skaper store svingninger, hvilket ikke er bra. Vi bør gjøre oss opp en 50 mening om hvor mye penger som skal brukes på felles markedsføring, og etablere et øvre tak som tilsvarer denne summen. For å sikre Sjømatrådets legitimitet i næringen er det viktig at det de ulike sektorene betaler inn over tid stort sett tilsvarer det de får ut igjen. Utfordringene er også litt ulike "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 i de ulike sektorene. I lakse sektoren og pelagisk sektor har vi fått noen selskaper som er svært store, og som har bygd opp egne salgskontorer ute. Det kan rokke ved arbeidsdelingen fremover. — Hva vil du si om Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond? — FHF har utviklet seg positivt, satser nå på større programmer og overlater til næringen selv å styre pengebruken. Jeg tror fondet bør legge enda mer vekt på bedriftsrettede ordninger. Alle forskningsprosjekter må nødvendigvis ikke være felles. Dette har med fondets legitimitet å gjøre. I pelagisk sektor har vi en dominerende aktør, som står for nesten 60 prosent av bransjens innbetalinger til FHF. Denne aktøren er selvsagt skeptisk til å finansiere over halvparten av konkurrentenes forskningsprosjekter. Enkeltbedrifter må i større grad kunne kjøre «lukkede» prosjekter med FHF-støtte. Forøvrig har FHF samme finansieringsmodell som Sjømatrådet. Fondets inntekter utgjør en fast prosentandel av eksportverdien. Det må vi se nærmere på. — Helt til slutt, Ystmark; tror du oppriktig talt at sjømatnæringen kan levere en årlig omsetning innen 2050 på rundt 500 milliarder kroner, slik enkelte hevder? — Ja, men det blir ikke lett og det krever politisk vilje. Vi må tørre å satse på havbruk, avregulering og industrialisering. Det har vi både menneskene og ressursene til å gjøre. Kongshaug Krabbe er den eneste krabbeprodusenten på Smøla og i Møre og Romsdal. I år feirer familieselskapet 20-års jubileum. Om alt går som det skal vil bedriften ta imot vel 300 tonn krabber i 2014. Fra venstre Toril, Edith, Tommy og Thorstein Dyrnes. Foran tredje-generasjon Brage. Navnet Kongshaug Krabbe er forresten hentet fra en liten haug på gårdsbruket til familien. Den heter Kongsvoll. (Foto: svigerdatter Tone) For stor til å være liten, for liten til å være stor! Kongshaug Krabbe er den eneste krabbeprodusenten i Møre og Romsdal. I år feirer bedriften 20-års jubileum. — Vi har tjent penger hvert år, men overskuddene kunne gjerne ha vært større. Krabbebransjen er tøff, og stiller store krav til effektiv drift, sier Tommy Dyrnes. Han er en av fem familiemedlemmer som jobber i et selskap som er litt for stort til å være lite, og litt for lite til å være stort. Målsettingen er å bli større. I 2013 ble det landet ca. 5.500 tonn taskekrabbe i Norge til en førstehåndsverdi av 53 millioner kroner. Snittprisen til fisker var kr. 9,56 pr. kilo. Det var ca. 500 tonn og 6 millioner kroner mer enn året før. Prisen gikk altså opp med nesten 20 øre pr. kilo regnet i løpende kroner. Holder vi oss til Råfisklagets distrikt ble det landet 3.520 tonn fra i alt 210 båter. I snitt landet hver båt bare 17 tonn. Men det var store variasjoner. De beste båtene passerte 90 tonn i løpet av året. Da snakker vi om en fangstverdi på over 800.000 kroner, som absolutt kan sies å være et brukbart økonomisk resultat for vel et halvt års drift. Krabbefisket i Norge er nemlig svært sesongpreget. 75 prosent av kvantumet kommer på land i perioden august til november, med september og oktober som toppmåneder. Figur 1 på side ?? viser landingene av taskekrabber i tonn og snittprisene pr. kilo på førstehånd i 2013-kroner fra 2000 til 2013. Som vi ser nådde fangsten en topp i 2007 med over 8.500 tonn. Prisene til fisker har stort sett variert mellom 8,50 og 9,50 kroner pr. kilo, om vi regnet i faste kroner. Det laveste nivået var i årene 2008, 2009 og 2010. Det aller meste av taskekrabbene i Norge går til produksjon av fylte krabbeskall. Maks 10-15 prosent av krabbene selges hele. Bransjen domineres av en stor produsent, nemlig HitraMat AS på Hitra. I fjor sto dette selskapet for nesten 65 prosent av råstoffmottaket, og omsatte "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 51 Figur 1: Totalfangst av taskekrabber i Norge i tonn og snittpris pr. kilo i faste 2013-kroner, 2000-2013. for litt over 100 millioner kroner. De øvrige produsentene fra nord til sør er Fosenskalldyr AS i Vallersund i Sør-Trøndelag, HitraMat AS og Seashell AS på Hitra, Kongshaug Krabbe AS på Smøla, Sigurd Løkeland AS på Atløy sør for Florø og Havn Produkter AS på Fitjar, samt Åkra Sjømat AS og Rennesøy Krabbe AS i Rogaland. Til sammen omsatte disse bedriftene i 2012 for ca. 225 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på ca. 10 millioner. Ikke akkurat så mye å skryte av. I fjor tipper vi at omsetningen nærmet seg 250 millioner. For ordens skyld; alt er ikke krabber. Flere av bedriftene omsetter også fisk, skjell og andre skalldyr. I tillegg Tommy Dyrnes (36) er utdannet kiropraktor, og driver fortsatt en liten praksis på Smøla. Men i dag tar Kongshaug Krabbe 90 prosent av tiden. Han har hovedansvar for budsjett og regnskap, nye kunder, samt utvikling og vedlikehold av maskinparken. (Foto: Kongshaug Krabbe) Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter Vi leverer filet og H&G på eksport- og innenlandsmarkedet fra fabrikktråleren Andenesfisk I. www.nor-seafoods.com / www.andenesfisk.no 52 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Frem til 2003 drev familien Dyrnes både med melkekyr og krabber. I dag er det krabbene som gjelder. Thorstein jobber mest med innkjøp, Edith har personalansvaret, Toril selger og Tone tar seg av regnskapet. I toppsesongen må alle delta i produksjonen. Anlegget på Hestøya sto ferdig i 2003. (Foto: Kongshaug Krabbe) til krabbeprodusentene er det et 20-talls rene mottaksanlegg, som stort sett forsyner HitraMat med råstoff. Utpreget familiebedrift Dette får være nok om norsk krabbenæring totalt sett. I resten av artikkelen skal det handle om en av de små aktørene, nemlig Kongshaug Krabbe på Hestøya på Smøla, 3 mil nord for Kristiansund og lengst nord i Møre og Romsdal. Smøla, som har ca. 2.200 innbyggere, består av en stor øy og nesten fem tusen små. Det er ikke uten grunn at kommunen har nesten 1/3-del av fylkets totale kystlinje. Kongshaug Krabbe er en utpreget familiebedrift. Her jobber far Thorstein og mor Edith Dyrnes, de to barna Tommy og Toril, samt svigerdatter Tone. Selskapet er organisert som enkeltmannsforetak, og eierne liker ikke å snakke så mye om økonomien. Men omsetningen de siste årene har ligget i underkant av 10 millioner kroner, og Tommy Dyrnes forteller at selskapet har tjent penger hvert eneste år siden starten i 1994. I år kan altså Kongshaug Krabbe feire jubileum. Egentlig går historien enda lenger tilbake; til tidlig på 80-tallet. Thorstein og Edith leide en bondegård og drev melkeproduksjon. I ungdommen hadde begge jobbet på fabrikker som foredlet krabbe og reker, og i noen år drev de håndrensing av krabber på gården. I 1986 kjøpte de egen gård, og da ble det slutt med krabbene. Men i 1994 bestemte familien seg for å satse på nytt; først hjemme på gården, og så fra 1996 i et lite produksjonsanlegg på Vikan. Snorre Technology leverte produksjonsutstyr for 3-400.000 kroner, og råstoffmottaket økte raskt fra 20-30 til over 100 tonn på årsbasis. Dermed ble det behov for større plass, og etter et kort mellomspill i en gammel lineegnesentral på Veidholmen, flyttet Kongshaug Krabbe til Hestøya helt øst på Smøla. Her ble det bygget ny fabrikk i 2003. — Krabber er ferskvare, og det er viktig med kort avstand til markedet. Hestøya ligger like ved fergeleiet på Smøla, og ved å flytte fra Veidholmen sparte vi nesten en time transporttid, for teller Tommy Dyrnes, og fortsetter: — Frem til 2007 økte råstoffmottaket til nesten 400 tonn på årsbasis. Så fikk vi et par-tre år med nedgang, mest på grunn av finanskrisen, før det igjen tok seg opp i 2012 og 2013. I fjor tok vi i mot ca. 280 tonn krabber fra 15 faste båter, hvorav 50 tonn i første halvår og 50 tonn i hver av månedene september, oktober og november. Vi er den eneste som kjøper krabber på Smøla, og tar også i mot fra distriktene rundt. I 2013 solgte vi ca. 20 tonn hele krabber, ca. 40 tonn krabbeklør og vel 100 tonn krabber i skall. I antall tok vi i mot over 500.000 krabber og solgte ca. 200.000 fylte krabbeskall. Alt går i eget navn, og 90 prosent omsettes i Norge. På det meste har vi hatt 32 personer på lønningslisten. Ved å effektivisere driften har vi klart å kutte ned til 11 sesongarbeidere, foruten oss fem i familien som jobber mer eller mindre heltid. Vi har syv deltidsansatte fra Polen og fire fra Filippinene. De siste kommer om sommeren og har seks måneders arbeidstillatelse. I alt ble det utført rundt 10 årsverk i 2013. På det meste er det 15-16 personer som jobber i produksjonen. Men krabbefisket er svært sesongpreget, og det preger også produksjonen. I toppsesongen i september og oktober tar Kongshaug Krabbe unna ca. 3 tonn krabber om dagen. (Foto: Tommy Dyrnes) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 53 Kvalitet og leveringsdyktighet © Fulvio Bonavia Det aller meste av taskekrabbene som fiskes i Norge går til produksjon av fylte krabbeskall. Det gjelder også for Kongshaug Krabbe. I fjor produserte selskapet over 200.000 krabbeskall. (Foto: Thv jr.) Fra 2006 til 2011 drev Kongshaug Krabbe også mottak og produksjon av kamskjell. Det ble ingen suksess. Tommy Dyrnes forklarer: — Vinninga gikk opp i spinninga. Bare kostnadene med å kontrollere skjellene beløp seg til 60-70.000 kroner på årsbasis, og da holdt det ikke med noen få hundre tusen i kamskjell-omsetning. De siste 2 årene har vi bare drevet med krabber. — Hva er målsettingen for 2014? — Aller først å tjene penger. Vi håper å øke råstoffmottaket med 10 prosent, og satser på å eksportere noe mer enn i fjor, primært til Sverige. Produktmiksen blir nok mye den samme. Alt i alt er vi optimistiske med tanke på året som nå kommer. Vi har god kapasitet og kan ta unna 6 tonn pr. dag om vi øker bemanningen. — Hva ser du som de største utfordringene på 2-3 års sikt, og hvordan har dere tenkt å møte disse? — Først og fremst å automatisere driften mer. Vi kan fortsatt forenkle produksjonen. På sikt håper jeg vi kan få en maskin med infrarød gjennomlysning av krabbene. I dag må vi sortere manuelt. Det gir bedre kvalitet, men er tidkrevende. Videre sliter vi med høye lønnskostnader 54 121519-11 Fiskebelte 140x100.indd 1 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 20.11.12 10.33 og et tyngende skatte- og avgiftsnivå, skjønt det er jo et generelt problem for alle som driver næringsvirksomhet i Norge. Heldigvis har vi mange dyktige medarbeidere som kan den jobben de skal gjøre. Og så er det alltid en utfordring å skaffe nok råstoff. — Krabbeindustrien består av noen få små bedrifter og en kjempe. Hvordan er det å leve i skyggen av giganten HitraMat? — Det går overraskende bra. Vi snur på femøringen, og kan løpe litt mellom føttene på vår store nabo i nord. Våre fortrinn er kvalitet og leveringsdyktighet til de kundene vi har. Taskekrabbe er et komplisert produkt med kort holdbarhet og lang prosess fra mottak til ferdig vare. Da er det en styrke ikke å være for stor. Vi selger både til grossister og direkte til dagligvarebutikker over hele landet. 1 krone prisøkning Den største utfordringen for krabbenæringen i Norge er markedet. Bestanden av taskekrabbe er i god forfatning. — Likevel er det krevende å motivere fiskerne til å satse på dette fisket. Det har vi forsøkt å gjøre noe med ved å øke krabbeprisen med vel 1 krone de siste to årene. At torskeprisen har falt kraftig er trist for fiskerne, men har samtidig gjort det lettere å rekruttere krabbefiskere. Jeg forventer derfor en moderat økning i fangstkvantumet i 2014. Målsettingen på noe sikt er å øke vårt mottak til 6-700 tonn på årsbasis. Det bør skje gradvis, slik at vi har full kontroll, understreker Dyrnes. — Hvor mange tonn kan de beste fiskerne ta i løpet av et år? — Med 8-900 teiner er det mulig å passere 100 tonn. Men da er man avhengig av et effektivt «bakkemannskap» på land. Helt alene skal det godt gjøres å fiske mer enn 60-70 tonn, selv om man starter i juni og fisker intensivt helt frem til jul. I 2013 fikk fiskerne 9 kroner pr. kilo. Tidligere betalte vi nesten 12 kroner for konsumkrabben og 6-7 for produksjonskrabben. De siste årene har det vært samfengt pris for alle krabber med et visst gjennomsnittlig matinnhold. — Hva koster det å utruste for krabbefiske? — Det kommer an på hvor mange Salg og markedsføring er viktig, og noe hele familien Dyrnes er med på og opptatt av. Her gjør Thorstein (t.v.) og Glenn Haugerud sitt beste for å friste kunder med ferske krabber fra Smøla under Smølabonan i Kristiansund i 2012. Sistnevnte har i mange år vært en god støttespiller for selskapet. teiner man skal ha. Hver teine koster ca. 400 kroner, og nykommere må nok regne med minst 100.000 kroner for å komme skikkelig i gang. Kongshaug Krabbe har vært med på å finansiere noen av de fiskerne som leverer til oss. — Hva har man av driftsutgifter? — Foruten båt og bruk påløper utgifter til agn. I snitt vil jeg tro at det går med nesten et halvt kilo agn pr. kilo krabbe, i første rekke sei og torsk. De beste krabbefiskerne må regne med minst 200.000 kroner til agn dersom agnet skal kjøpes til full pris. Men mange kabbefiskere får nok fôret billigere eller fisker deler av agnet selv. Oser mistillit Vi spurte Tommy Dyrnes om å gi Fiskeriministeren fem gode råd om hvordan hun "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 55 Dyktige krabbefiskere kan klare over 100 tonn i løpet av en sesong. Men de færreste tar noe særlig mer enn 60-70 tonn. Snittet pr. båt i Nord-Norge i 2013 var bare 17 tonn. Her Kolbjørn Edvardsen og sønnen Lasse. (Foto: Dag Erlandsen) kan styrke lønnsomheten og konkurransekraften til krabbenæringen i Norge. — Det har jeg tenkt en del på. Aller først vil jeg be Elisabeth Aspaker vise tillit til næringen. De aller fleste aktørene er ærlige og vil bra. Likevel har Fiskeridirektoratet etablert en tipstelefon, og som utøver blir man hele tiden oppfordret til angiveri. Det første vi finner på Mattilsynets hjemmeside er f.eks. en varslerknapp. Det oser altså mistillit, noe jeg liker veldig dårlig. Dernest må vi gjøre det lønnsomt for folk å arbeide. I dag kan man tjene like mye ved å sitte på rumpa hjemme som ved å gå på jobb. Jeg etterlyser en politikk som stimulerer ståpåvilje og ekstra innsats. Det må være mulig å slanke hele det byråkratiet som betaler ut støtte. Det tredje rådet, som også er av mer generell karakter, er at regjeringen må satse på utkant-Norge. Infrastruktur er viktig, og ikke minst skoler. I dag må ungdommene på Smøla helt til Kristiansund for å ta videregående. Da er det vanskelig å få dem tilbake etter utdannelsen. Det legges ned alt for mange skoler i distriktene, og de unge forsvinner. Så må næringslivet få bedre avskrivningsregler. Dagens satser er for lave. Og helt til slutt vil jeg oppfordre Fiskeriministeren til å bruke mer penger på forskning. — Og hva om du skulle gi råd til ordføreren i Smøla om hvordan kommunen kan legge forholdene bedre til rette for lokalt næringsliv? — Da vil jeg instendig be om at han satser mer på primærnæringene. De senere årene har mange kommuner, også Smøla, vært lite målrettet i næringslivs- politikken. Det satses for bredt, og gjerne på nye næringer som f.eks. turisme. Turister er sikkert bra, men i Smøla savner jeg mer fokus på fiskeri og landbruk. Jeg vil også be politikerne i kommunen om å sette næring etter tæring. De bruker mer penger enn de har, og Smøla er i ferd med å bli en av kommunene i Norge med størst gjeld pr. innbygger. Det reduserer handlefriheten. — Krabbefisket utvides nordover. På hvilke måter kan det bidra til å styrke krabbenæringen? — Alt som er med på å utvide næringen er positivt. Økt aktivitet nordpå vil forhåpentligvis gjøre at det offentlige bidrar mer. Det vil også gjør det mer interessant for Norges sjømatråd å satse på krabber. Hittil har Kongshaug Krabbe kun kjøpt krabber fra Midt-Norge. Økte landinger nordpå kan helt klart bidra til å styrke vårt råstoffgrunnlag. — Hvilke tanker gjør du deg om fremtiden til Kongshaug Krabbe? — I løpet av de neste fem årene bør vi doble råstoffmottaket. I dag har bedriften en veldig krevende størrelse. Så må vi selvsagt sørge for å ha gode medarbeidere, og tjene penger. Alt i alt ser jeg veldig positivt på fremtiden. Folk er opptatt av å spise sundt, og det er i aller høyeste grad taskekrabbe. Den er mager og inneholder mange viktige mineraler og vitaminer, avslutter Tommy Dyrnes. Tobias 28 Admiral Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver! Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens behov. Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men mulighet for god fart. Lengde: Bredde: Dypgående: 850 cm 320 cm 110 cm Motor: 220-400 hk Fart: 27 knop m/340hk Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim tlf 56169079 fax 56169303 www.tobias.no 56 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Denne gjengen kommer vi til å høre mye fra i løpet av det neste året. Sjømatindustriutvalget har fått nærmest frie tøyler til å gjennomgå norsk sjømatnæring, og komme med forslag om næringspolitiske rammebetingelser og lovendringer som kan styrke lønnsomheten i industrileddet. Fra venstre Arne Karlsen, Edel Elvevoll, Frode Steen, Grethe Fossli, Marit Aursand, Ragnar Tveterås, Jonny Berfjord, oppdragsgiver Elisabeth Aspaker og Trygve Myrvang. (Foto: FKD) Sjømatindustriutvalget i siget Sjømatindustriutvalget, ledet av Ragnar Tveterås, skal hjelpe oss med å bli eller forbli verdens fremste sjømatnasjon. Utvalget vil også ta debatten om det å være best i markedet kan vaie sammen med andre høye faner som arbeidsplasser langs kysten og trygging av bosetting. Tveterås & co. er i tenketanken. De første dryppene om verdiskaping, produktivitet og konkurranseevne i sektoren kommer før påske. Munnen til Ragnar Tveterås er lukket med seks segl. Men gjennom høyre munnvik gir lederen for Sjømatindustriutvalget likevel et innblikk i hva de ti utvalgsmedlemmene holder på med. Selve utvalget ble oppnevnt av tidligere fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i mars 2013 og kan ses som en oppfølger til stortingsmeldingen «Verdens fremste sjømatnasjon». Etter ti måneder er man ennå i samlefasen. Da vi kontaktet utvalgslederen for en oppdatering, fikk vi først en skriftlig sammenfatning der det blant annet står følgende: «Siden utvalget startet sitt arbeid har vi hatt inne aktører fra verdikjedene for laks, pelagisk og hvitfisk. Dette har i all hovedsak vært representanter for private selskap, og utvalget har lyttet nøye. Aktørene har gitt utvalget mye verdifull kunnskap, og har bidratt til utformingen av de anbud som utvalget vil sende ut i disse dager til forskningsmiljøer for å få belyst viktige spørsmål.» Første gløtt 3. april Utsending av anbud til FoUmiljøene, der man jobber intenst med å svare på disse, er altså det som skjer nettopp nå. Tveterås bekrefter at timannslaget innhenter eksterne råd og FoU i stort omfang. — Vi kjørte først høringer, som har vært viktige for spesifisering av de utredningene vi bestiller i disse dager. — Hvor stor frihet har dere? Aina Olaisen og Arne Møgster var ikke til stede da bildet over ble tatt. De er også med i Sjømatindustriutvalget, eller Tveteråsutvalget etter lederen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 57 — Den vanskelige utviklingen i hvitfisksektoren det siste året gjør at Tveterås-utvalget vil ta ekstra tak i denne delen av næringen, sier Ragnar Tveterås. Siden 2011 har prisen på Lofotrundfisk falt med 20 prosent. Men eksportkvantumet på 3.844 tonn i 2013 nådde nesten 2010-nivå. Kanskje snur det nå? (Foto: Jan Erik Wessel) — Vi mener å ha fått stor frihet fra begge statsråder, både Lisbeth Berg-Hansen og Elisabeth Aspaker, svarer professor Tveterås, som de siste tre årene har ledet Senter for innovasjonsforskning ved Universitetet i Stavanger. Resten av laget består av forskningssjef Marit Aursand, daglig leder Jonny Berfjord, dekan/professor Edel Elvevoll, avdelingsleder Grethe Fossli, adm. direktør Arne Karlsen, adm. direktør Trygve Myrvang, adm. direktør Arne Møgster, bedriftsutvikler Aino Olaisen og professor Frode Steen. Institusjonene og selskapene de ulike medlemmene ellers jobber for, ble ikke oppgitt da utvalget ble presentert. De er i prinsippet valgt ut i kraft av sin kompetanse og innsikt, ikke som representant for bestemte interesser. Likevel er det ingen tvil om at de også har sine ståsteder i næringen og at det vil reflekteres i diskusjonene. Disse er i gang, såpass kan bekreftes. — Hvor er dere i løypa? — Vi har ikke konkludert om noe ennå. Utredningene vi får og utvalgets analyser og diskusjoner på basis av disse og høringene blir viktige. — Når kan vi vente konkrete svar? 58 — Vi skal ha en presentasjon på FHLs generalforsamling 3. april, men jeg er usikker på hva vi har å komme med. Videre er Nor-Fishing i midten av august en milepæl, svarer økonomiprofessoren og utvalgslederen. Blåblå backing Ifølge den opprinnelige annonseringen fra departementet skal utvalget organiseres som en norsk offentlig utredning og avgi innstilling innen utgangen av 2014. Siden den gang har kongeriket både fått ny regjering og nytt departement. — Får regjeringsskiftet betydning for arbeidet i utvalget? — Vi opplever i alle fall enda større oppmerksomhet og forventninger etter regjeringsskiftet, svarer Tveterås, noe som også bekreftes i det siste pressenotatet: «Den nye Fiskeriministeren har gitt uttrykk for at utvalget skal snu alle steiner, og helst to ganger. Hun har også sagt at hun vil følge prosessen rundt utvalgets arbeid, og har forventninger om at utvalget skal komme med innspill før den endelige NOU-rapporten leveres i desember.» "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Fremst for enhver pris? Da Sjømatindustriutvalget ble presentert, ble samtidig sjømatindustrien definert. Definisjonen lyder slik: «Den delen av verdikjeden som begynner når råstoffet kommer på kaikanten, opp fra merd og frem til videreforedler eller sluttforbruker, i Norge eller utlandet.» Under det første møtet, som skjedde etter regjeringsskiftet, poengterte fiskeriminister Aspaker at det nye utvalget også sto fritt til å se kjeden under ett, med andre ord å se på problemstillinger både før og etter industrileddet. — Hvilke problemstillinger kan det bli snakk om? — Industriens produktivitet og konkurranseevne er avhengig av koordinering med og effektivitet i oppstrømsledd, det vil si oppdrett og fiskeri. Det er flere forhold her vi vil gå inn på. — Verdiskaping ser ut til å være et nøkkelord. Blir det målestokken? — Verdiskaping måler industriens bidrag til BNP, og er absolutt sentralt. Begrep som konkurranseevne og produktivitet er også viktige, og de påvirker selvsagt evnen til å øke verdiskapingen. — Har det skjedd noe de siste månedene som får innvirkning på arbeidet? — Utfordringer knyttet til hygiene og mattrygghet ble mer synlige i høst, og de økonomiske problemene i hvitfisksektoren fører til at utvalget må ta ekstra tak i denne sektoren, svarer Tveterås. Han og resten av utvalget har også blitt enige om hva de kan si om industrien innen de tre hovedsektorene i norsk fiskeri næring. — Verdikjedene for laks, pelagisk fisk og hvitfisk har ulike utfordringer, delvis skapt av ulike rammevilkår. For utvalget er det viktig at vi både tar tak i de felles utfordringene og rammevilkårene disse verdikjedene har, men også at vi går inn og foreslår endringer i de spesifikke rammevilkårene til hver av disse verdikjedene, sier Tveterås. Han antyder også hva som trolig er den mest fremtredende spenningen i utvalgsarbeidet, som jo har utgangspunkt i en stortingsmelding med navnet «Verdens fremste sjømatnasjon»: — Slik idretten har en spenning mellom det å dyrke frem de beste og å satse på bredden, kan det ligge spenninger i målsettingen om å være best i verden på sjømat og det å skape sysselsetting og ringvirkninger i ulike lokalsamfunn langs kysten. Dette har i liten grad blitt problematisert, men det tror jeg det vil bli nå, avslutter Ragnar Tveterås. Og vi smører oss med tålmodighet — i alle fall frem til 3. april. Paragrafjungel Vi er kommet til den femte og siste artikkelen i serien om lov- og regelverket i norsk oppdrettsnæring. Det er også den vanskeligste. Å ramse opp hundrevis av lover og forskrifter, slik vi gjorde i den første artikkelen, er både forstemmende og forskrekkende. Det er neppe mange andre næringer i Norge — om noen — som må forholde seg til flere paragrafer og forordninger enn norsk lakseoppdrett. Den «øvelsen» endte opp med 14 tettskrevne A-4 sider med i alt 344 konkrete paragrafer og påbud som kun gjelder drift av oppdrettsanlegg. Men dette tok bare tid og krevde mye research. Komplisert var det ikke. I den andre artikkelen konsentrerte vi oss om Mattilsynets viktige rolle som tilsynsmyndighet, og i den tredje Fiskeridirektoratets. I alt må norsk fiskeoppdrett forholde seg til 7 ulike tilsynsmyndigheter, som årlig foretar rundt 5.000 fysiske inspeksjoner i næringen. I den fjerde artikkelen så vi nærmere på hva inspektørene fra Mattilsynet og Fiskeridirektoratet slår ned på av feil og mangler. Vi gjennomgikk over 500 tilsynsrapporter. Heller ikke det vanskelig, men ganske tidkrevende. I denne siste artikkelen skal vi komme med råd om hvordan det omfattende lovog regelverket kan forenkles. Spør hvilken næringsutøver du vil i Norge, og samtlige kommer til å beklage seg over alle lover og forordninger som styrer hverdagen. Vi lever i et gjennomregulert samfunn, noe som i aller høyeste grad også preger næringslivet. Det er nesten ingen grenser for hva som må rapporteres til myndighetene. Fiskeoppdrett er en av de næringene som må journalføre og rapportere mest, og forholde seg til det mest omfattende og komplekse regelverket. Om noen har grunn til å foreslå endringer og forbedringer må det altså være norske fiskeoppdrettere. 60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 til besvær — Del V Det er mange gode grunner til å etterstrebe et regelverk som oppdretterne kan forholde seg til på en grei måte. To av de viktigste er at det er enkelt å forstå og at det føles rettferdig. Hvis ikke er det lett å gjøre som denne illustrasjonen viser — å tøye lovparagrafene så langt som mulig. Da er veien «over streken» ofte kort. paragrafjungel...... "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 61 Ingen er mer opptatt av at fisken har det bra enn oppdretterne selv. Men det inntrykket får man ikke alltid ved å lese lov- og regelverket. Mange regler og påbud må nesten oppfattes som om næringen ikke vet sitt eget beste, og at myndighetene ønsker å detaljstyre næringen i «sitt bilde». 25 prosent reduksjon «Alla vill till himmelen, men ingen vil dö», synger Timbuktu. Det er litt slik i oppdrettsnæringen også. Alle mener regelverket er for stort og komplisert, men de færreste har konkrete forslag om hvordan man kan gjøre det enklere og bedre. I alle fall forslag de vil ha på trykk. Vår drøm med artikkelserien «Paragrafjungel til besvær» var til slutt å kunne presentere en lang liste med regler som bør fjernes eller endres. Det har vi bare delvis lyktes med. Vi startet med en liste på 344 konkrete regler. Den foreslår vi å redusere til 268. I tillegg har vi en del forslag om endringer. Med smått og stort snakker vi om nesten 25 prosent reduksjon. Vi er overbevist om at det er enda mer å gå på. I innledningen til denne artikkelserien skrev vi følgende: «Vi våger å hevde at paragrafjungelen i oppdrettsnæringen etter hvert er blitt så tett og ugjennomsiktelig at de færreste — om noen — har 62 den fulle oversikten, og langt mindre er i stand til å vurdere totaleffekten på næringens konkurransekraft og utvik lingsmuligheter. Det er — bokstavelig talt — lett å gå seg vill. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Når det er sagt, la oss understreke at det norske regelverket på mange måter er en konkurransefordel. Forbrukerne rundt om i verden ønsker at fiskeoppdrett skal skje på en forsvarlig og bærekraftig måte, og med stor vekt på dyrevelferd. De er også opptatt av at fisken er sunn. Å ha en troverdig forvaltning — som den norske — er derfor et godt salgsargument i mange markeder. Samtidig er vi overbevist om at det må være mulig å gjøre regelverket enklere, mer forutsigbart og mindre ressurskrevende å etterleve.» Umiddelbart etter at denne artikkelen sto på trykk i september, sendte vi listen med de 344 paragrafene og påbudene til en rekke oppdrettsselskaper. Vi sendte den også til næringens organisas joner. Utfordringen var enkel. Vi ba om svar på følgende fire spørsmål: 1) Er dagens regelverk for stort, for komplisert og for kostbart å etterleve, eller er det noe næringen bare må avfinne seg med? 2) Stilles det for store krav til dokumentasjon og rapportering? Hva kan eventuelt gjøres for å redusere omfanget av innrapporteringer til myndighetene? 3) Er du fornøyd med det tilsynet som føres med næringen? Hvordan kan det eventuelt forbedres/effektiviseres? 4) Er det noe som helst konkret du mener bør endres i regelverket? Responsen var ikke overveldende, for å si det slik. Et selskap nøyde seg med følgende svar: «Det blir helt umulig å være paragrafjungel...... tabloid på dette. Vi jobber kontinuerlig gjennom blant annet FHL med å forbedre og utvikle regelverket, og gir innspill på dette gjennom arbeidsgrupper i FHL og høringsprosesser. Vi mener regelverket i mange tilfeller kan forenkles, hvilket ikke nødvendigvis betyr å gjøre det mindre strengt, og at det må kunne tilpasses en næring som er i endring. Vi ønsker et kompetent tilsyn med evne til å samordne sine aktiviteter, og med tilstrekkelig kapasitet til å sikre lik behan dling av alle aktører. Ellers har vi ingen kommentarer.» Et annet selskap kom med følgende korte tilbakemelding: «Vi ønsker ikke å uttale oss kritisk offentlig, da vi erfarer at det kan være litt utfordrende i neste runde.» Med unntak av svaret fra FHL, som vi skal komme tilbake til, fikk vi nesten ingen svar med helt konkrete forslag om å stryke eller endre noen av de 344 reglene som styrer norsk fiskeoppdrett. Det er sikkert flere årsaker til dette. Den mest åpenbare er at man i en ellers travel hverdag rett og slett ikke har tid til å svare skikkelig på slike henvendelser. Dette er jo dessuten spørsmål bransjeorganisasjonene skal ta seg av. Dertil kommer — noe mange lett glemmer eller velger å se bort i fra, at mye av det som for utenforstående og ved første øyekast kan fortone seg som alldeles håpløse regler, faktisk har rasjonelle og fornuftige forklaringer. Det aller, aller meste av lov- og regelverket er kommet fordi det er behov for spilleregler, og svært ofte fordi næringslivet selv har bedt om det. Et typisk — og meget aktuelt eksempel, er debat- ten som nå raser om fast eller rullerende MTB. Om noen tror det siste vil redusere behovet for regelverk og tilsyn, tar de feil. Vi tror altså at den labre responsen først og fremst skyldes at det ikke er så veldig mye konkret å slå ned på. Ofte er det også slik at den ene regelen henger nøye sammen med den andre. Å fjerne eller endre på et område, kan få uante konsekvenser på et annet. Så hører det nok også med en viss følelse av maktesløshet. Det er ingen vits i å protestere. Byråkratene sitter med bukten og begge ender, og det lønner seg sjelden å stikke hodet frem. Helt til slutt er det også vår oppfatning at de færreste har full oversikt over lov- og regelverket. Da kan det lønne seg å være litt forsiktig med konkret kritikk. For stort og komplisert Hvis vi skal oppsummere svarene på de fire spørsmålene, må det bli omtrent slik: 1) Regelverk er for stort, alt for komplisert og alt for kostbart å etterleve, særlig for små aktører. Enkelte regler er vanskelige å forstå og mye kan forenkles. Det er også en del direkte tullete regler, som for lengst er utgått på dato. Når det er sagt, virker et strengt regelverk som et konkurransefortrinn i markedene. Ingen er tjent med fritt frem, aller minst næringen selv. Som en stor og viktig næring må vi finne oss i et relevant og strengt regelverk. Såpass ærlige bør vi dessuten være, at deler av regelverket er kommet på næringens eget initiativ eller som følge av egne handlinger. Av mer konkrete innspill tar vi med følgende hjertesukk: «I 2006 leverte vår bedrift 26 rapporter på Altinn. I 2012 var antallet økt til 439. Mange har konkrete meninger om hvordan jobben skal utføres i anleggene, og ikke bare hva som skal være målbare resultater. Det er en rekke delmålsettinger som slår hverandre i hjel. La meg ta et eksempel: I 2013 ble det gjennomført en tilsynskampanje i settefiskanlegg for å bidra til at det blir destruert minst mulig fisk. I og for seg et meget godt mål, men ikke om det medfører at det blir satt ut smolt som er mindre levedyktig i havet fordi smoltanleggene vegrer seg for å ta ut svak fisk. Man må se på helheten, og ikke bare på de enkelte delene av produksjonen.» For mye rapportering 2) Ja! Det stilles for store krav til journalføring og rapporter ing. Dette må forenkles. Hva i all verden skal myndighetene med all den informasjonen de ber om? Logikken er uklar og nytteverdien beskjeden. Omfanget burde dessuten kunne reduseres ved bedre samkjøring av rapportene. Slik vi oppfatter tilbakemeldingene fra næringen er det her kritikken er sterkest og mest samstemt. Så mange konkrete forslag til endringer har vi ikke fått. Men her er en av dem: «Skulle ønske en byråkrat fra Fiskeridirektoratet eller Mattilsynet kunne besøke oss en måned og følge med på alt vi må gjøre av rapporteringer. Nyansatte hos oss overveldes av mengden. I dag har jeg allerede sendt inn 5 rapporter på Altinn og 3 rapporter direkte til Mattilsynet. Med andre ord en helt vanlig dag på jobben.» En oppdretter skriver: «Det blir brukt mye tid på rapportering. Lusetall, behandling av lus og utsett av leppefisk skal rapporteres hver eneste uke. Biomasserapportene skal sendes hver måned. Dette er en ganske omfattende prosess, særlig for selska- Kravene om journalføring og rapportering er svært omfattende. Det er nesten ingen grenser for hva næringen er pålagt å føre statistikk over. Vi tviler sterkt på at all denne informasjonen faktisk blir brukt av myndighetene, og er overbeviste om at mye av den ikke på noen måte bidrar til å gjøre forvaltningen av næringen bedre. Her fra et Marine Harvestanlegg. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 63 64 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 paragrafjungel...... Regelverket pålegger oppdrettsanlegg å ha skriftlige prosedyrer og beredskapsplaner for alle arbeidsoperasjoner som medfører risiko for rømming. Den som påstår at næringen tar for lempfeldig på dette problemet har kort sagt overhode ikke peiling. per som ikke har interregionalt biomassetak.» En annen formulerer seg slik: «Vi teller lakselus hver eneste uke og mange fisk hver gang. Det i seg selv bidrar ikke til å redusere antallet lus. Er det virkelig nødvendig å bedøve 60-240 fisk hver uke for å ha oversikt over nivået, eller kunne det vært nok med hyppige tellinger i høstukene når lusa virkelig vokser? Og burde ikke antall fisk som telles knyttes opp mot antall fisk i lokaliteten, og ikke antall enheter i anlegget?». oppdretter skriver følgende: «Tilsynsarbeidet er preget av veldig lite tillit. Vi rapporterer hele tiden, men det er stadige kontroller for å sjekke om tallene er riktige. Det hele er svært preget av mistenkeliggjøring.» En annen savner mer samordnet praksis: «Det er veldig ulik praksis for hvordan de forskjellige tilsynsmyndighetene opptrer. Det er greit å ha besøk, men det er litt typisk at «alle kommer på en gang». Videre opplever vi at inspektørene har mer fokus på detaljer enn før. De går veldig dypt inn i instrukser og dokumentasjon og påpeker ofte tullete ting. Etter min mening har enkelte tilsynsmyndigheter feil fokus. Det gjelder spesielt fylkesmannens miljøvernavdeling.» Det er ingen tvil om at inspeksjoner er tidkrevende og koster penger, ikke minst for oppdretterne. En oppdretter skriver: «Når Fiskeridirek- toratet rekvirerer Kystvakta som transportør må det koste samfunnet dyrt.» Det er ikke vanskelig å si seg enig i den betraktningen. Forholdet mellom nytte og kostnader er i det hele tatt noe som opptar næringen. Et selskap sier det slik: «Det er ofte grunn til å spørre om tilsynsmyndighetene har vurdert forholdet mellom kostnader og nytte når man pålegger oppdrettere å foreta undersøkelser på eget anlegg, f.eks. når det foreligger mistanke om rømming i et område. Videre er det uklare og ufullstendige regler om hvordan kontroll og tilsyn skal utføres, og om grensen mellom tilsyn/kontroll på den ene siden og etterforskning/sanksjonsfastsettelse på den andre. Det finnes heller ingen klare kjøreregler for hvilke former og metoder som kan benyttes ved avhør av ansatte når tilsynsmyndigheten selv etterforsker mulige regelbrudd, i motsetning til det som gjelder når politiet etterforsker.» Til slutt, og for å vise spennet i tilbakemeldinger, kan vi tilføye følgende konsise melding fra en oppdretter i Nord-Trøndelag: «I vårt distrikt er vi MEGET fornøyd med det tilsynet som Preg av mistillit 3) Hva gjelder måten tilsynet utføres på, er det ulike oppfat ninger. Enkelte oppdrettere har lite å utsette, andre er mer kritiske. To stikkord går igjen; følelsen av mangel på tillit og dårlig koordinering mellom de ulike tilsynsmyndighetene. En Kampen mot lakselusa er vanskelig, tidkrevende og svært kostbar. Alle er enige om at den er viktig, men mange oppdrettere mener likevel at regelverket på dette området kan gjøres enklere og mer målrettet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 65 Rømmingstallene har heldigvis gått ned de senere årene. Det er bra. Men kanskje burde myndighetene bli litt flinkere til å vurdere forholdet mellom kostnader og nytte når man kommer med ulike pålegg for å hindre og begrense skader ved rømming. Det er i alle fall en av de tilbakemeldingene vi har fått fra næringen. gjennomføres av Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Fylkeskommunen.» Detaljstyre etter «sitt bilde» Så til spørsmålet om hva som konkret bør strykes, endres eller forbedres i regelverket. Som allerede nevnt har vi fått relativt få tilbakemeldinger, 66 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 paragrafjungel...... En av de reglene man med fordel kan fjerne, er at settefisk av laks ikke skal ha en individvekt over 250 gram. Dersom det lønner seg å ta fisken opp fra noen ynkelige gram til 1 kilo på land, bør regelverket åpne for det. som kort oppsummert inneholder følgende forslag: Antall lus som skal telles bør være tilpasset antall fisk i anlegget og ikke antall enheter, frysforskriften for Hardangerfjorden, maksgrensen for settefisk på 250 gram og reglene for maks 4/6 lokaliteter pr. konsesjon bør fjernes og alle oppdrettere bør tillates interregionalt biomassetak, ikke bare de som driver videreforedling. Det mest omfattende og grundige svaret kommer fra FHL. Det skal vi konsentrere oss om i resten av denne artikkelen. Innledningsvis konstaterer FHL at dagens regelverk er fragmentert og delvis overlappende. Mye av bakgrunnen er antakeligvis at det tar utgangspunkt i hele 5 ulike lover: akvakulturloven, matloven, dyrevelferdsloven, havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. Disse er underlagt forskjellige etater, og regelverksutformingen skjer fragmentert og uten tilstrekkelig koordinering. Dertil kommer selvfølgelig alle de regler som er hjemlet i andre lover, og der koordineringen er enda svakere. Regelverket er blitt til «bit for bit» over tid etter hvert som nye regler og forskrifter har blitt ansett for nødvendige. Det forklarer også dagens uoversiktlige bilde. Ifølge FHL er det ingen tvil om at regelverket er unødvendig detaljert. Mange av forskriftene kan med fordel flyttes over til «merknader til forskrifter», «retningslinjer» eller «best practise». Opplagtheter kan med fordel fjernes. Slik dagens lovverk er utformet, kan det virke som om myndighetene vet best hvordan man skal drive oppdrett i praksis, og at de ønsker å detaljstyre næringen i «sitt bilde». Måten regelverket er utformet på gjør at bransjens aktører mister tiltro til forvaltningen. Dette har også noe med operasjonaliseringen av regelverket å gjøre. «Noen» burde snarest sette seg sammen for å modernisere og effektivisere lovverket, ikke minst for å koordinere bedre. Dette siste gjelder også tilsynet. På tross av åpenbare svakheter mener FHL at det er vanskelig å argumentere for at mye skal helt vekk. Selv om det tar plass, skal vi helt til slutt gjenta listen med de 344 regelpunktene som norske fiskeoppdrettere har å forholde seg til. Her fremkommer FHL’s kommentarer i blå skrift og våre egne i gul. Vi anbefaler alle som er opptatt av bransjens ve og vel å lese de neste sidene. Om noen har kommentarer eller forslag til endringer skal vi med glede formidle disse videre. Hva som uansett synes klart etter vår artikkelserie, er at mye kan og bør gjøres for å fore nkle og effektivisere lov- og regelverket i oppdrettsnæringen. I fem lange artikler har vi satt fokus på regelverket og tilsynet i norsk fiskeoppdrett. Mye er bra og kan beholdes. Men hovedkonklusjonen er likevel grei: Mange regler kan forenkles og fjernes og tilsynet kan gjøres mer enhetlig og koordinert. I så fall går næringen en enda lysere fremtid i møte. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 67 Regulering av oppdrett i Norge 1) Ingen kan drive laksoppdrett uten å være registrert som innehaver av en lakseoppdretts-tillatelse i akvakulturregisteret. Tillatelse gis av Fiskeri- og kystdepartementet. 2) Tillatelse til lakseoppdrett kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, vedtatte vernetiltak om forvaltning av naturens mangfold eller vedtatte vernetiltak om vern av kulturminner. 3) Utleie av lakseoppdretts-tillatelse er ikke tillatt. 4) Lakseoppdrett skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. 5) Den som driver lakseoppdrett har plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak. FHL: Punktene 6-9 detaljstyrer utøvers plikter. Hvis dette skal sies, bør også pliktene til myndighetene fastsettes. Besøk av myndigheter krever avsettelse av tid og personell og vil i de fleste tilfeller medføre at rutiner og arbeidsoppgaver må legges om. ”Norsk Fiskerinæring”: Ikke vanskelig å si seg enig. Det bør være klare regler for varsling, oppførsel, og fremgangsmåte når tilsynsmyndighetene kommer. 6) Enhver som driver lakseoppdrett plikter å gi opplysninger, dokumenter, prøvemateriale eller annet materiale som er nødvendig for at tildelings-og tilsynsmyndigheter skal kunne utføre sine oppgaver. til 14 bør fjernes. Norsk konkurranselovgivning bør også gjelde i oppdrettsnæringen. Dessuten må selvsagt markedsutviklingen bestemme bearbeidingsgraden. Disse punktene er typiske eksempler på hvordan norsk næringsliv ikke bør reguleres. 9) Det er ikke tillatt å kontrollere 15 prosent eller mer av den totale produksjonskapasiteten for oppdrett av laks i Norge uten tillatelse. Med kontroll menes direkte eller indirekte eierskap til mer enn halvparten av eierinteressene, eller at det på annen måte oppnås tilsvarende kontroll, i foretak som har tillatelse til kommersielt oppdrett av matfisk av laks i sjø. 10) Ved kontroll med eller erverv som medfører kontroll med fra 15 til 20 prosent av produksjonskapasiteten, skal foretaket ha en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på 25 prosent, gjennomsnittlig FoU-innsats på 30 millioner kroner og i gjennomsnitt tilby minst 20 lærling- eller traineeplasser i en norsk kystkommune. 11) Ved kontroll med eller erverv som medfører kontroll med fra 20 til 25 prosent av produksjonskapasiteten skal foretaket ha en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på 30 prosent, ha en gjennomsnittlig FoU-innsats på 50 millioner kroner og i gjennomsnitt tilby minst 30 lærling- eller traineeplasser i en norsk kystkommune. 12) Ved kontroll med eller erverv som fører til kontroll med fra 25 til 30 prosent av produksjonskapasiteten, skal foretaket ha en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på 35 prosent, ha en gjennomsnittlig FoU-innsats på 70 millioner kroner og i gjennomsnitt tilby minst 50 lærling- eller traineeplasser i en norsk kystkommune. 13) Ved kontroll med eller erverv som fører til kontroll med fra 30 til 35 prosent av produksjonskapasiteten, skal foretaket ha en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på 38 prosent, ha en gjennomsnittlig FoU-innsats på 80 millioner kroner og i gjennomsnitt tilby minst 60 lærling- eller traineeplasser i en norsk kystkommune. 14) Ved kontroll med eller erverv som fører til kontroll med fra 35 til 40 prosent av produksjonskapasiteten, skal foretaket ha en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på 40 prosent, ha en gjennomsnittlig FoU-innsats på 100 millioner kroner og i gjennomsnitt tilby minst 70 lærling- eller traineeplasser i en norsk kystkommune. FHL: Er punkt 15 egentlig bare en papirbestemmelse? Hvis landbase eller fôrflåte er et aktivitetssenter, er hele punktet unødvendig. Dessuten; Hvordan følges denne regelen opp i praksis? ”Norsk Fiskerinæring”: Helt enig. 15) For å sikre spredning av hav- bruksaktivitet i norske kystdistrikt, skal foretak som kontrollerer 15 prosent eller mer av produksjonskapasiteten i Norge ha minst ett aktivitetssenter i hver av Fiskeridirektoratets regioner foretaket har havbruksvirksomhet. 16) Det er ikke tillatt å kontrollere mer enn 50 prosent av den samlede produksjonskapasiteten innenfor en av Fiskeridirektoratets regioner. FHL: Kravene som fremkommmer i punktene 17 og 18 er ikke spesielt forskjellige fra opplysningsplikten og rapporteringsplikten til en generell innehaver. Mye av dette kan med fordel tas ut, eventuelt legges inn i en generell rapporterings- og opplysningsplikt. ”Norsk Fiskerinæring”: Disse punktene faller naturlig bort dersom punktene 9 til 14 fjernes. 17) Den som skal erverve kontroll med mer enn 15 prosent av produksjonskapasiteten i Norge, skal gi følgende opplysninger til myndighetene: a) Tillatelsesinnehaver. b) Fordeling av eierandel etter eierstrukturendringen. c) Driftsleders kvalifikasjoner innen akvakultur. d) Informasjon om erververen, herunder beskrivelsen av erververens virksomhet, antall ansatte, årsregnskap, årsberetning og firmaattest. e) Begrunnelsen for og inten- 7) Enhver som driver lakseoppdrett plikter å gi tilsynsmyndigheter adgang til områder, innretninger og utstyr slik at myndighetene kan utføre sine oppgaver. 8) Enhver som driver lakseoppdrett skal stille nødvendige lokaler, utstyr, materiell, organismer og arbeidshjelp til disposisjon for utøvelse av tilsyn og ellers yte bistand for gjennomføring av tilsynsarbeidet. FHL: På den ene siden ønsker man dette, på den andre siden er man underlagt EUs regelverk og spilleregler. Hvor reelle er egentlig punktene 9 til 14 hvis de utfordres? ”Norsk Fiskerinæring”: Punktene 9 68 Denne figuren gir mye av forklaringen på at regelverket er omfattende. Det skal jo dekke alt fra stamfisk til slakting, foredling og salg. Men regelverket kan likevel gjøres enklere enn i dag. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 paragrafjungel...... sjonen med ervervet, herunder investeringsplaner. f) Informasjon om det foretak det er ervervet eierandeler i, herunder beskrivelse av virksomheten, antall ansatte, årsregnskap, årsberetning og firmaattest. g) Ervervets betydning for fremtidig sysselsetting og aktivitet i norske kystdistrikt. 18) Den som kontrollerer mer enn 15 prosent av den samlede norske produksjonskapasiteten for oppdrett av laks, skal årlig rapportere om oppfyllelse og planer for videre oppfølging av vilkårene for slikt eierskap. Rapporten skal forelegges departementet seks måneder etter regnskapsårets slutt. Av rapporten skal følgende opplysninger fremgå: a) Antall akvakulturtillatelser foretaket kontrollerer helt eller delvis. b) Gjennomsnittlig og siste regnskapsårs bearbeidingsgrad. c) Gjennomsnittlig og siste regnskapsårs FoU-innsats. d) Antall lærling- eller traineeplasser i foretaket som er tilbudt og besatt siste regnskapsår og i gjennomsnitt. e) Utviklingen i foretakets sysselsetting siste år og i gjennomsnitt for ervervsperioden. Foretaket skal ha tilgjengelig et register over antall tillatelser og produksjonskapasitet, samt eierinteresser i datterselskap eller på annen måte tilknyttede foretak med tillatelse til oppdrett av matfisk av laks i sjø. FHL: Første setning i punkt 19 er opplagt! Punktene 20 til 22 er også selvfølgeligheter som kunne vært sammenslått, eller lagt inn i retningslinjer og merknader. 19) En lokalitet kan ikke benyttes til matfiskoppdrett av laks uten at lokaliteten er klarert. Lokaliteter kan klareres dersom det er miljømessig forsvarlig, det er foretatt en avveining av arealinteresser og det er gitt tillatelser som kreves i henhold til Lov om matproduksjon og mattrygghet, Lov om vern mot forurensning og avfall, Lov om havner og farvann og Lov om vassdrag og grunnvann. 20) Klarering av lokalitet for stamfisk skal ikke gis dersom det er annen akvalkultur på lokaliteten. 21) Klarering av lokalitet for produksjon av settefisk skal ikke gis til sjøvannslokalitet eller merdbasert ferskvannslokalitet. 22) Klarering av landlokalitet skal ikke gis dersom søker ikke har sannsynliggjort at virksomheten har tilgang til tilstrekkelig mengder vann av en kvalitet som sikrer fisken gode levevilkår, herunder tilstrekkelig vanngjennomstrømning. FHL: Punktene 23 til 29 kunne vært kortet ned, tabellarisk oppsatt, puttet inn i vedlegg eller lignende. 23) For behandling av søknad etter lov om akvakultur, skal søker betale gebyr til statskassen på kr. 12 000,-. 24) Gebyr for søknader må være innbetalt til statskassen før søknad tas under behandling. Dokumentasjon for at gebyret er betalt, skal vedlegges søknaden. Søknader som det ikke er betalt gebyr for, anses som ikke fullstendig og vil bli returnert. Tildeling av visnings- og undervisningsanlegg gis bare for 10 år av gangen. Her et motiv fra Norsk Havbrukssenter, som ligger på Toft rett utenfor Brønnøysund. Senteret tar hele året imot et stort antall turister og andre besøkende, og skreddersyr gjerne egne opplegg for skoleklasser, barnehager, bedrifter og andre grupper. 25) For hver lokalitet til produksjon av matfisk, stamfisk eller matfisk til forsøks-, forsknings-, undervisnings- og visningsformål, samt slaktemerd hvor klarert biomasse er lik eller større enn 65 tonn, skal det betales en årlig avgift på kr 14.000,- for tilsyn og kontroll. 30) Enhver som deltar i lakseoppdrett skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. 26) For lokalitet til fiskepark skal innehaver av tillatelsen betale en årlig avgift på kr 1.000,- for tilsyn og kontroll. 31) Vare- og tjenesteprodusenter til lakseoppdrett skal utføre sine oppdrag og tjenester på en miljømessig forsvarlig måte. 27) For hver lokalitet til produksjon av matfisk av laks hvor klarert biomasse er fra og med 1.561 til og med 3.119 tonn, i Troms og Finnmark fra og med 1.801 til og med 3.599 tonn, betales en tilleggsavgift på kr 9.000,-. For hver lokalitet til produksjon av matfisk av laks hvor klarert biomasse er lik eller større enn 3.120 tonn, i Troms og Finnmark lik eller større enn 3.600 tonn, betales en tilleggsavgift på kr 16.000. 32) Innretninger og utstyr som nyttes til lakseoppdrett skal være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet. 28) Innehaver av tillatelse til akvakultur av stamfisk av laks betaler en tilleggsavgift på kr. 16.000,- for tilsyn og kontroll per stamfisktillatelse. Unntatt fra plikten til avgift er lokaliteter til matfisk, stamfisk eller matfisk til forsøks-, forsknings- og undervisningsformål i ferskvann og lokaliteter til manntallstillatelse. 29) Avgift for tilsyn og kontroll skal beregnes pr. 15. september hvert år og være innbetalt innen 1. november hvert år, og gjelde for hele angjeldende år. ”Norsk Fiskerinæring”: Punktene 30 til 32 er helt unødvendige. De er dessuten totalt intetsigende. Kompetansekrav fremgår av andre regler. 33) En standard tillatelse til lakseoppdrett av matfisk i sjøvann er avgrenset til en biomasse på inntil 780 tonn. I Troms og Finnmark er maksimalt tillatt biomasse 900 tonn. 34) Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og matfisk av laks skal ikke overstige 25 kg pr. kubikkmeter. Ved beregning av fisketettheten i merd skal volumet fisken har mulighet til å bevege seg i mellom hovedtelne og bunntelne legges til grunn. 35) Maksimalt tillatt biomasse i fiskepark kan ikke overstige 2 tonn. FHL: Punkt 36 skaper uklarheter. Lokalitetsklarering etter vedtak om tildeling vil med dagens regelverk ofte ta mer enn ett år. 36) Dersom det ikke foreligger særlige forhold skal Fiskeridirektoratet trekke tilbake en lakseoppdretts-tillatelse dersom virksomheten ikke er etablert innen ett år etter vedtak om tildeling. 37) Tildeling av tillatelse for matfiskoppdrett av laks til fiskeparker for rekreasjon og fritidstilbud for publikum gis midlertidig for inntil 5 år av gangen. 38) Tildeling av tillatelse for matfiskoppdrett av laks til særlige formål som visning og undervisning gis midlertidig for inntil 10 år av gangen. 39) Tildeling av tillatelse for matfiskoppdrett av laks til særlige formål som forskning og stamfiskproduksjon gis midlertidig for inntil 15 år av gangen. 40) Tillatelse for oppbevaring av oppdrettslaks i slaktemerd kan kun gis til godkjent slakteri for oppbevaring av slakteklar fisk. Oppbevaringen må skje i umiddelbar nærhet til angjeldende slakteri. ”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 41 til 44 bør ut. Dessuten; hvoran skal egentlig punkt 42 og 43 tolkes? 41) Det kan knyttes maksimalt fire lokaliteter til en lakseoppdrettstillatelse. 42) Er to eller flere tillatelser klarert for samme lokalitet, kan samtlige av disse være klarert for maksimalt seks lokaliteter. 43) Er to eller flere tillatelser klarert for samme lokalitet, og innehaver av lakseoppdrettstillatelsene eller innehavere innen samme konsern er innvilget inter-regionalt biomassetak, kan samtlige av disse være klarert for maksimalt 8 lokaliteter. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 69 Merking og belysning av flytende oppdrettsanlegg er underlagt et omfattende og svært presist regelverk. Visste du f.eks. at lysvidden skal være 3 nautiske mil, at fargen skal være gul og karakteren Oc Y 2s? Det gjorde ikke vi. 44) Det kan knyttes maksimalt to lokaliteter til en lakseoppdrettstillatelse for visning og maksimalt en lokalitet til slaktemerd og fiskepark. 45) Ved samlokalisering av tillatelser til lakseoppdrett skal det sendes melding til fylkeskommunen. 46) Søknad om klarering av lokalitet skal minst inneholde opplysning om strømmålinger på lokaliteten og kartdokumentasjon som angitt i NS-9410 eller tilsvarende internasjonal standard, samt resultatene fra en miljøundersøkelse i form av en enkel trendovervåking av bunnforholdene på lokaliteten gjort i henhold til NS-9410 eller annen internasjonal standard. Miljøundersøkelsen skal gjøres av et kompetent organ. FHL: Sidene reglene 47 til 62 ble innført er kunnskapsgrunnlaget betydelig utvidet. Det er derfor på tide med en grundig gjennomgang av behovet for disse reglene. ”Norsk Fiskerinæring”: Helt enig. 47) Det er ikke tillatt å etablere nye akvakulturanlegg innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag for: a) Produksjon av matfisk og stamfisk av laks, med unntak av kultiveringsanlegg eller genbank for vill anadrom laksefisk b) Virksomhet med forsøks-, forsknings- og undervisningsformål. 48) Eksisterende virksomheter innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag kan gis tillatelser til etablering av nye lakseoppdrettsanlegg dersom dette er nødvendig for å gjennomføre fullstendig årsklasseskille eller brakklegging. Slike anlegg må etableres minst 30 km fra nasjonale laksevassdrag. 49) Det er ikke tillatt å flytte oppdrettsanlegg for laks innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag nærmere nasjonale laksevassdrag. 50) Det er ikke tillatt å øke produksjonskapasiteten på allerede etablerte lokaliteter innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, eller overføre kapasitet fra akvakulturtillatelser eller felles 70 biomassetak utenfra og inn i en nasjonal laksefjord. 51) Det er ikke tillatt å etablere nye slakterier eller tilvirkingsanlegg for anadrom fisk innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. 52) Det er ikke tillatt å flytte allerede etablerte slakterier for laks innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. 53) Oppdrettsanlegg for laks i sjø skal lokaliseres minst 5 km fra nasjonalt laksevassdrag. 54) Brukte oppdrettsnøter fra lakseoppdretts-anlegg innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag skal transporteres i tett beholder, og avrenningsvann fra noten skal samles opp på notvaskeriet og behandles. Nøter fra akvakulturanlegg fra nasjonale laksefjorder skal holdes atskilt fra nøter med opprinnelse fra akvakulturanlegg utenfor sonen. 55) Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra lakseoppdrettsanlegg innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag med mistanke om, eller påvist listeført sykdom, skal alt avløpsvann samles opp, filtreres og desinfiseres før utslipp. 56) Det er ikke tillatt å flytte sjøsatt fisk ut av, inn til eller mellom akvakulturanlegg innenfor nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. 57) Det er forbudt å ta inn levende laks fra akvakulturanlegg utenfor nasjonale laksefjorder eller "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 nasjonale laksevassdrag, som er underlagt restriksjoner som følge av mistanke om eller påvisning av listeført sykdom, til slakterier innenfor nasjonale laksefjorder og nasjonale vassdrag. 58) Det er ikke tillatt å slepe slaktemerder med laks innenfor eller over grensene for en nasjonal laksefjord. 59) Det er ikke tillatt med etablering av nye eller utvidelse av slaktemerder ved eksisterende slakterier innenfor en nasjonal laksefjord eller nasjonalt laksevassdrag. 60) Dersom eksisterende klekkerier og settefiskanlegg for laksefisk, samt landbaserte matfisk- og settefiskanlegg for marine arter ikke kan oppfylle Mattilsynets krav, skal avløpet plasseres med utslippspunkt minst 5 km fra nasjonalt laksevassdrag. 61) Nye klekkerier og settefiskanlegg for laksefisk, samt landbaserte matfisk- og settefiskanlegg for marine arter, skal ha avløp som er plassert med utslippspunktet minst 5 km fra nasjonalt laksevassdrag. 62) Det kan ikke gis klarering for nye lokaliteter eller utvidelse av lokaliteter for matfiskoppdrett av laks i Hardangerfjorden. 63) Flytende lakseoppdrettsanlegg i sjø skal merkes på en slik måte at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende. Anleggets ytterpunkter skal merkes med IALA-spesialmerke, som i dagslys skal kunne observeres på en avstand av 2 nautiske mil. Spesialmerket skal ha en radarreflektor med et radartverrsnitt på minst 7,5 m2 i X-båndet og 0,5 m2 i S-båndet. 64) Avstanden mellom ytterpunkter som er merket skal være 150 meter eller mindre. ”Norsk Fiskerinæring”: Gadd vite hvordan tilsynsmyndighetene kontrollerer punkt e i følgende regel. Kan fjernes. 65) IALA-spesialmerke på flytende lakseoppdretts-anlegg i sjø skal gi et lyssignal med følgende egenskaper: a) Farge: Gul b) Karakter: Oc Y 2s c) Periode: 2 sekunder med 1,25 sekund lys / 0,75 sekund mørke (arbeidssyklus 62,5 prosent) d) Lysvidde: 3 nautiske mil e) Tilgjengelighet: 99,8 prosent beregnet over en kontinuerlig periode på 3 år. 66) Lyssignal skal være synkronisert og skal kunne dokumenteres i henhold til IALA-anbefalinger og veiledninger. 67) Bøyer som brukes til forankring eller fortøyning av et lakseoppdretts-anlegg skal ha gul farge. 68) Et lakseoppdretts-anlegg kan bli indirekte belyst som arbeidsbelysning eller for å gi sjøfarende et sekundærlys fra dette. Indirekte belysning bør gi et midlere luminansnivå på akvakulturanlegget på 2 cd/m2 ved lyse omgivelser og 1 cd/m2 ved mørke omgivelser. 69) Når et lakseanlegg er indirekte paragrafjungel...... belyst bør dets lokalitetsnummer og navnet på den eller de som innehar tillatelse på lokaliteten belyses særskilt. ”Norsk Fiskerinæring”: Regler om merking er nødvendige. Men punkt 70 kan med fordel fjernes. 70) Indirekte belysning eller annet lys på et lakseanlegg skal ikke blende sjøfarende. 71) Et akvakulturanlegg kan bli merket ved hjelp av radarsvarer (racon). Radarsvareren skal operere i frekvensbåndene 2 900–3 100 MHz og 9 300–9 500 MHz.1 og sende signal som anvist av Kystverket. Etablering av radarsvarer (racon) krever særskilt tillatelse fra Kystverket. 72) Et akvakulturanlegg kan bli merket ved hjelp av AIS (Automatic Identification System) navigasjonsinnretning. AIS navigasjonsinnretning skal være satt opp med meldingstype og innhold for dette formål som anvist av Kystverket. Etablering av AIS navigasjonsinnretning krever særskilt tillatelse fra Kystverket. Det krever også radiolisens samt kallesignal/identitet utstedt av Telenor Maritim Radio 73) Ved opphør av drift på lokalitet, enten ved flytting, nedlegging eller på annen måte, skal merkingen opprettholdes så lenge det ikke er ryddet fullstendig opp. FHL: Er punkt 74 en sammenblanding av to forhold. Siste del hører vel mer hjemme i avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakere? ”Norsk Fiskerinæring”: Det er vanskelig å tenke seg hvordan man kan innføre og utøve internkontroll uten å involvere arbeidstakerne. Dessuten bør dette overlates til selskapene selv. Stryk etter komma i punkt 74. 74) Den som er ansvarlig for lakseoppdrett plikter å sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten, og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne. 75) Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve akvakulturlovgivningen. Internkontroll innebærer at virksomheten skal: a) Sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelige. b) Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper og ferdigheter i virksomhetens internkontroll. c) Fastsette mål for internkontrollarbeidet. d) Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt i virksomheten. e) Kartlegge farer og problemer, og på denne bakgrunn vurdere risiko og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. f) Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav til virksomheten. g) Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. 76) Før et flytende lakseoppdrettsanlegg kan utplasseres på en lokalitet skal det gjennomføres en lokalitetsundersøkelse som oppfyller krav fastsatt i NS-9415:2009. Ved arealutvidelser må eksisterende lokalitetsundersøkelse oppdateres. 77) Lokalitetsundersøkelser og oppdateringer skal foretas av inspeksjonsorgan som er akkredidert til å foreta slike undersøkelser. Lokalitetsundersøkelse skal dokumenteres skriftlig i en rapport i samsvar med krav fastsatt i NS-9415:2009. Rapporten skal være tilgjengelig på anlegget undersøkelsen gjelder for eller på anleggets tilhørende landbase. ”Norsk Fiskerinæring”: Punktene 78 til 92 inneholder en rekke krav til utstyr, komponenter og fortøyning av oppdrettsanlegg. Reglene er relativt omfattende og svært spesifiserte, men må alt i alt sies å være fornuftige. 78) Hovedkomponenter, konstruksjonsdeler til fortøyning og ekstrautstyr som faller inn under NS-9415:2009, skal oppfylle krav fastsatt i standarden dersom de er anskaffet fra leverandør etter 1. januar 2012. 79) Not, flytekrage og flåte skal være produktspesifisert av akkreditert sertifiseringsorgan og i samsvar med krav fastsatt i NS9415:2009. 80) Konstruksjonsdeler som inngår i fortøyning og kan ha betydning for rømmingsfaren, skal være produktspesifisert av akkreditert sertifiseringsorgan og i samsvar med krav fastsatt i NS-9415:2009. Dette gjelder kun for konstruksjonsdeler som er levert nye fra leverandør og tatt i bruk etter 1. januar 2013. 81) Akkreditert produktsertifiseringsorgan skal i eget produktser- tifiseringsbevis dokumentere at produktsertifiserte komponenter samsvarer med krav fastsatt i NS-9415:2009. Dokumentet skal inneholde følgende opplysninger: a) Sertifiseringsorganets navn, logo, adresse, akkrediteringsnummer og underskrift. b) Produkttype og eventuelt produktnavn. c) Et unikt nummer for produktsertifiseringsdokumentet. d) Dato for produktsertifiseringen. e) Omfanget av produktsertifiseringen. f) Hvilken standard produktet er sertifisert etter. g) Pålitelighetsklasse og kriterier for gyldighet av produktsertifiseringen. h) Navn og adresse til leverandøren av det spesifiserte produktet. i) Akkrediteringsmerket til Norsk Akkreditering eller annet godkjent akkrediteringsorgan. lakseoppdretts-anlegget som skal plasseres på lokaliteten. 82) Flytekrage som er levert fra leverandør før 1. oktober 2004, og som ikke er produktsertifisert, skal ha hovedkomponentbevis for å kunne brukes til lakseoppdrett etter 1. juli 2013. 88) Fortøyning til flytende akvakulturanlegg skal legges ut, og til enhver tid være i samsvar med krav oppstilt i fortøyningsanalysen. Avvik fra fortøyningsanalysen må dokumenteres og påføres fortøyningsrapporten. Ved vesentlige avvik må det gjøres en ny fortøyningsanalyse. Det må gjøres en ny fortøyningsanalyse ved endringer av anlegget som har betydning for lastene som overføres fra anlegg til fortøyning. 83) Flåte, produsert og levert før 1.oktober 2004, og som ikke har produktsertifikat, skal ha hovedkomponentbevis for å kunne brukes til lakseoppdrett etter 1. juli 2013. 84) Hovedkomponentbevis skal bare utstedes dersom: a) Det foreligger en brukerhåndbok for hovedkomponenten som oppfyller kravene fastsatt i NS9415:2009. b) Det verifiseres at hovedkomponenten er i forsvarlig teknisk stand. c) Det er fastsatt hvilke miljølaster hovedkomponenten tåler. d) Det gjennom analyser dokumenteres at hovedkomponenten tilfredsstiller funksjonskravene i NS-9415:2009 ved relevante miljøforhold. 85) Før fortøyning av flytende lakseoppdretts-anlegg legges ut skal det foretas en fortøyningsanalyse i samsvar med krav fastsatt i NS-9415:2009 av et inspeksjonsorgan kreditert til å foreta slike analyser. 86) Fortøyningsanalyse kan ikke foretas før det foreligger en lokalitetsanalyse. Fortøyningsanalysen skal: a) Inneholde en vurdering som viser at fortøyningen samsvarer med krav fastsatt i NS-9415:2009. b) Bygge på resultatene fra lokalitetsundersøkelsen. c) Ta hensyn til det flytende 87) Fortøyningsanalysen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal inneholde følgende opplysninger og være tilgjengelig på anlegget analysen gjelder for, eller på anleggets tilhørende landbase: a) Hvilken lokalitet analysen gjelder. b) Resultatet av analysen og de krav som oppstilles til fortøyningen. c) En beskrivelse av hele fortøyningssystemet i henhold til NS-9415:2009. d) En skisse eller et kart av hele fortøyningen hvor alle hovedkomponenter i anlegget er tegnet inn. e) Gi en beskrivelse av hvilke type utstyr og konfigurasjon analysen gjelder for. f) Pålitelighetsklasse. 89) Fortøyning som legges ut etter 1. januar 2013 skal senest to måneder etter utlegg inspiseres ved hjelp av undervannskamera, fjernstyrt miniubåt eller tilsvarende teknologi. 90) Leverandør av sertifiserte produkter skal sammen med produktet levere brukerhåndbok som tilfredsstiller krav fastsatt i NS-9415:2009. Leverandør av ekstrautstyr skal sammen med produktet levere brukerhåndbok som minimum inneholder beskrivelse av montering, drift og vedlikehold. Brukerhåndboken skal være tilgjengelig på det anlegget produktet eller ekstrautstyret brukes på, eller på anleggets tilhørende landbase. 91) Alle flytende lakseoppdrettsanlegg skal ha anleggssertifikat utstedt av inspeksjonsorgan akkreditert for å utstede anleggssertifikat. Anleggssertifikatet utstedes for ett flytende akvakulturanlegg på én lokalitet. Flytende lakseoppdretts-anlegg som ikke har anleggssertifikat kan ikke brukes til akvakultur etter dette tidspunkt. Anleggssertifikatet er gyldig i fem år fra utstedelsesdato. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 71 92) Anleggssertifikatet kan ikke utstedes før det er foretatt en fysisk inspeksjon av det flytende anlegget som sertifikatet gjelder for. Ved gjennomgangen skal det verifiseres at: a) Hovedkomponentene og ekstrautstyret er i forsvarlig teknisk stand. b) Hovedkomponentene passer sammen, og er montert i henhold til brukerhåndbøkene. c) Ekstrautstyr er montert forsvarlig og i samsvar med brukerhåndbøker. d) De aktuelle hovedkomponentene tåler miljølastene på lokaliteten. FHL: Til punktene 93 og 94 kan man spørre om det er innehaver som bør være ansvarlig i første omgang eller leverandør? Innehaver bør være ansvarlig for løpende vedlikehold, mens leverandøren bør være ansvarlig for å levere riktig produkt satt sammen i henhold til regelverket. Som bileier forventer man at leverandøren av bilen er ansvarlig for at hovedkomponentene er montert riktig og i forsvarlig stand. Som bileier er man ansvarlig for løpende vedlikehold. 93) Innehaver av tillatelse for lakseoppdrett skal påse at hoved- komponenter, konstruksjonsdeler og ekstrautstyr som inngår i det flytende akvakulturanlegget til enhver tid er montert riktig sammen og tilpasset hverandre i samsvar med krav oppstilt i NS-9415:2009, brukerhåndbøker og anleggssertifikat. 94) Innehaver av tillatelse for oppdrett av laks skal påse at det flytende akvakulturanlegget til enhver tid er i forsvarlig teknisk stand. Hovedkomponenter, konstruksjonsdeler til fortøyning, ekstrautstyr og andre produktsertifiserte komponenter skal brukes og vedlikeholdes i samsvar med krav oppstilt i brukerhåndbok og NS-9415:2009. 95) Dersom innehaver av lakseoppdretts-tillatelse har, eller burde ha, kjennskap til avvik ved produkter eller tjenester som kan føre til rømming av fisk, plikter vedkommende uten ugrunnet opphold å iverksette egnet tiltak for å hindre eller begrense rømming. Innehaveren skal melde fra om avviket til Fiskeridirektoratet og til leverandøren av produktet eller tjenesten. 96) Ettersyn og reparasjon av not skal foretas av serviceverksted som er sertifisert av et akkredi- tert produktsertifiseringsorgan i henhold til krav i NS-9415:2009. Sertifiseringen skal dokumenteres i et eget sertifiseringsdokument for serviceverkstedet. FHL: Har man tillatelse til oppdrett med navngitte arter er andre setning i punkt 97 unødvendig. Man vil jo aldri få tillatelse til oppdrett av arter som ikke finnes naturlig i området. 97) Driften av lakseoppdrett skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området. Driften skal også være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig. FHL: Kvalifikasjonskravene gjentas flere steder i regelverket. Myndighetene hjemler krav og ordninger uten at man er interessert i hvordan disse ”treffer”. Fra forvaltningens side bør det være automatikk i at slike ordninger evalueres etter en viss tid, og at tilpasninger skjer i henhold til hvilke erfaringer som høstes. ”Norsk Fiskerinæring”: Myndighetene stiller en rekke krav til hvordan fiskeoppdrett skal driftes. Det er måten man driver på som er avgjørende, ikke hvilken kompetanse man har. Da kan man selvfølgelig spørre om det er behov for egne krav om kompetanse. Alt i alt konkluderer vi med at slike krav er greit, men mener som FHL at de må evalueres med jevne mellomrom. Punktene 98 til 100 kan altså stå. 98) Enhver som deltar i fiskeoppdrett av laks skal ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner for slik aktivitet. Ansvarlig for den daglige driften skal ha akvakulturutdanning tilsvarende videregående kurs II-nivå (VK II), fagbrev i akvakultur eller minst to års praksis som ansvarlig for den daglige driften ved et akvakulturanlegg, og i tillegg inneha nødvendig kunnskap for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk. 99) Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse. Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov. 100) Nødvendig kompetanse i Når vi leser regelverket for fiskeoppdrett sitter vi ofte med følelsen av at grenseverdier mer eller mindre blir fastsatt ved at myndighetene tenker på et tall. Det gjelder f.eks. regelen om at det ikke skal være mer enn 200.000 fisk i en oppdrettsmerd. Kan man statistisk bevise at det vil rømme mindre fisk om grensen er 300.000? Vi tror ikke det. 72 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 paragrafjungel...... henhold til punktene over skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen, som skal være godkjent av Mattilsynet, skal gjentas hvert femte år. 101) Virksomheter som driver oppdrett av laks skal til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan. Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr. 102) Beredskapsplanen skal gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning. 103) Beredskapsplanen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder forholdsregler ved sleping av merder og håndtering av fisk og merder under lasting og lossing. 104) Installasjoner for oppdrett av laks skal være merket med lokalitetsnummer og navnet på den eller de som innehar tillatelse på lokaliteten. Merkingen skal være i form av skilt som skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst. Ved samlokalisering skal hver produksjonsenhet være merket med navnet på den som eier akvakultur-dyrene i produksjonsenheten. ”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 105 kan fjernes. Se punktene 63-72. 105) Flytende installasjon skal til enhver tid fortøyes og merkes i henhold til krav gitt i eller i medhold av lov om havner og farvann m.v. FHL: Mye av det samme som sies i punkt 106 finner vi igjen i punktene 180 til 187. ”Norsk Fiskerinæring”: Det er overhode ingen tvil om at regelverket kan samordnes bedre. Vi finner de samme reglene i forskjellige lover og forskrifter. En samordning vil ikke redusere antall krav som stilles, men vil gjøre regelverket enklere og mer oversiktelig. Det har både myndigheter og næringsutøvere glede av. atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes. 106) På anlegg som driver oppdrett av laks skal det foreligge en driftsjournal som skal oppbevares i minst 4 år. Denne skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) Akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted. b) Dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen. c) Resultater av gjennomførte helsekontroller, antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger. 111) Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner etterses. 107) Nødvendig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter skal foretas regelmessig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre, ikke sprer smitte. Brukte nøter, gjenstander, utstyr etc. skal rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før de flyttes til et annet akvakulturanlegg. Produksjonsenheter skal om nødvendig dekkes til for å sikre mot smitte. 108) Det skal gjennomføres systematiske tiltak som hindrer spredning av smitte med rogn og melke. Nybefruktet rogn av laksefisk skal desinfiseres før den legges inn til inkubering. 109) Den ansvarlige for den daglige driften av et lakseoppdrett skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i anlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. FHL: Mye i regelverket er relativt opplagt. Første setning i punkt 110 er et godt eksempel. ”Norsk Fiskerinæring”: Helt enig. For egen del vil vi si at også punkt 111 og 112 tilhører denne kategorien. Ingen er mer interessert i at anlegg holdes i orden og står seg mot uvær enn oppdretterne selv. 110) Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer laksen minst mulig. Ved unormal 112) Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres. Alarm på akvakulturanlegg skal kontrolleres etter behov, og minst én gang per uke. 113) Det skal gjennomføres risikobasert helsekontroll med oppdrettslaks for å forebygge og behandle sykdom og skade. FHL: Punkt 114 ligner veldig på punkt 120. De to punktene bør samordnes. 114) Ved forøket dødelighet, unntatt når dødeligheten åpenbart ikke er forårsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom i en eller flere produksjonsenheter, skal helsekontroll gjennomføres uten unødig opphold for å avklare årsaksforhold. 115) Ved vedvarende forøket dødelighet skal ny helsekontroll gjennomføres innen 14 dager, med mindre årsaksforhold er entydig og avklart. 116) Når det er tatt inn laks i et anlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før laksen tas ut av anlegget. skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3. 120) Ved forøket dødelighet i et anlegg, unntatt når dødeligheten åpenbart ikke er forårsaket av sykdom, eller annen grunn til mistanke om smittsom eller ikkesmittsom sykdom, skal helsesituasjonen i hele lakseanlegget vurderes. Det skal tas ut prøver og foretas undersøkelser for å fastslå årsaken. 121) Ved bruk av legemidler og kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå at midlene slipper ut i det omkringliggende miljø. 122) Dersom laksen tilføres legemidler som medfører plikt til å holde den tilbake, skal dette varsles ved skilt som skal stå sammen med skilt med lokalitetsnummer. Skiltet skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst. Varslingsplikten gjelder fra påbegynt behandling og til tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes er utløpt. FHL: Punktene 123 til 125 er nye eksempler på relativt opplagte forhold. Man kan også undres på om det er tilsvarende bestemmelser i egne paragrafer for andre næringer, f.eks ”Det er forbudt å oppbevare forbudte stoffer på jordbrukseiendommer”? ”Norsk Fiskerinæring”: Punktene 123 til 125 kan strykes. 123) Det er ikke tillatt å oppbevare forbudte stoffer på oppdrettsanlegg for laks. 117) Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved: a) Uavklart forøket dødelighet. b) Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. c) Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. 124) Det er ikke tillatt å importere, holde eller omsette laks som har fått tilført forbudte stoffer eller som har fått ulovlig behandling. 118) Helsekontrollen skal utføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Etter tillatelse fra Mattilsynet kan det benyttes annet personell med tilsvarende kompetanse. 126) Den som er ansvarlig for oppdrettsanlegg til laks, skal føre tilsyn over dato for og art av behandlinger med veterinærpreparater som er foretatt på fisken. Reseptene utskrevet for behandling skal oppbevares som dokumentasjon i fem år. 119) Ved hver helsekontroll skal driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde laks eller laks med unormal atferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det 125) Den som er ansvarlig for oppdrettsanlegg til laks skal sørge for nødvendige tiltak for å sikre at fisken ikke blir tilført forbudte stoffer. 127) Dersom det foreligger mistanke om forekomst av restmengder av forbudte stoffer, forurensende stoffer eller restmengder av veterinærpreparater over fastsatte grenseverdier, skal "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 73 laksen holdes tilbake i oppdrettsanlegget inntil undersøkelse er foretatt og resultatene av kontrollen foreligger. 128) Dersom det påvises ulovlig behandling, får laksen ikke forlate oppdrettsanlegget med mindre dette skjer under offentlig tilsyn. 129) Dersom det etter prøve-taking av et statistisk sett representativt utvalg fisk påvises tilfelle av ulovlig behandling, skal fisk som er funnet å være positiv, straks slaktes, enten på stedet eller i henhold til offentlig veterinærattest ved utpekt slakteri eller destruksjonsanlegg. Fisken skal deretter destrueres. 130) Laks skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Det skal sikres at denne fisken er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Laks som har dødd under transport til anlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av anlegget. 131) Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet. Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4. FHL: 132 er eksempel på detaljregulering som med fordel kunne vært ”best practice”, ”retningslinjer” etc ”Norsk Fiskerinæring” Stryk 132. 132) Anlegg for oppdrett av laks skal til enhver tid være ryddige. Installasjoner kan kun oppbevares på en lokalitet i den grad det skjer som ledd i driften. FHL: Punkt 133 er generelt dekket av punkt 4. ”Norsk Fiskerinæring”: Et klart behov for samordning. 133) Ved permanent opphør av driften på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør. ”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 134 og 135 kan med fordel fjernes. Inneholder bare selvfølgeligheter og uklare adverb. 134) Installasjoner og produk- 74 sjonsenheter for oppdrett av laks skal: a) Være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig atferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul. b) Ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken. c) Medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging. d) Være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene. e) Være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer. f) Være tilrettelagt for godt renhold. g) Være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene. 135) Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer. 136) Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlige før de tas i bruk. Dersom driften er avhengig av strøm eller oksygentilførsel for å ivareta fiskenes behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang på nok strøm og tilgang på nødaggregat og eventuelt nødoksygen med nødvendig kapasitet. 137) Tekniske innretninger og utstyr som utløser krav om nødaggregat eller nødoksygen skal ha alarmsystem som varsler ved strømbrudd eller svikt i oksygentilførsel. 138) Landbaserte akvakulturanlegg skal ha alarmsystem som varsler ved strømbrudd, lavt oksygennivå, lav vannmengde og annen systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig. 139) Oppdrettslaks skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår uansett alder, utviklingstrinn, vekt, og fysiologiske og atferdsmessig behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. 140) Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 En del av de forskriftene som gjelder for fôring fremstiller nærmest oppdretterne som idioter. Les f.eks. reglene 147, 148 og 149. Rene selvfølgeligheter som ikke har noe i et offentlig regelverk å gjøre. Få dem bort! unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes. 141) Mengden metabolske avfallsstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser. FHL: Med respekt å melde kan vel mye av det som står under punktene 139 til 162 betraktes som ”bare mange ord”. Innholdet er så opplagt og i enhver drivers interesse at regelverkshjemlingen må oppfattes som ”barnevaktmentalitet” eller manglende forståelse/ tillitt. ”Norsk Fiskerinæring”: Kunne ikke sagt det bedre selv. Fjern alle punktene. 142) Installasjoner i sjø skal plasseres, utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer god gjennomstrømning av rent vann. Basert på risikovurderinger skal det foretas målinger av oksygenmetning, temperatur og salinitet. 143) Innløps- og avløpssystem i landbaserte lakseanlegg skal utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømning. Anleggene skal ha et reservesystem som ved svikt kan sikre fiskens grunnleggende fysiologiske behov med hensyn til oksygen og metabolitter. 144) Det skal foretas systematiske målinger av vannkvalitets- parametrene O2 , pH, salinitet og temperatur. Kravet om måling av salinitet gjelder ikke når vannet utelukkende er fra en ferskvannskilde. Måling av pH gjelder ikke når vannet utelukkende er fra sjøen. 145) Det skal ikke brukes tester som påfører laksen vesentlige påkjenninger. Fisk skal ikke eksponeres for vann med høyere salinitet enn 35 promille. 146) Laksen skal være av en slik størrelse og i en slik kondisjon at den etter utsetting skal kunne overleve over tid i saltvann uten redusert velferd, og tilstrekkelig smoltifisering skal dokumenteres gjennom egnede tester. Ved utsett av nullårssmolt av laks i sjøvann ved fallende sjøtemperaturer, skal temperaturen på utsettingslokaliteten være 7 °C eller høyere. 147) Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og atferdsmessige behov. 148) Oppdrettslaks skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring. 149) Laksen skal ikke fôres når fôringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten fôring skal være så kort som mulig. 150) Laksen skal holdes i et miljø som gir god velferd og beskytter best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et anlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger. 151) Laksen skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta dens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse. 152) Laksen skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisken ikke blir påført skade eller unødige paragrafjungel...... 163) Oppdrettslaks skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode. fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet dersom det er kjennskap til at laks rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger, uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller installasjoner. 164) Laksen skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres. 172) Det skal straks foretas gjenfangst av laks som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til sjøområdet inntil 500 meter fra anlegget og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten. 165) Det er ikke tillatt å avlive store mengder fisk i oppdrettsanlegg for laks. Mattilsynet kan gi tillatelse til slik avliving dersom dette er nødvendig ut fra tungtveiende fiskehelse- eller fiskevelferdshensyn. FHL: Se punkt 98, som har et forholdsvis likt innhold. ”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 166 fjernes. påkjenninger. Fisken skal i minst mulig grad tas ut av vannet. 153) Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås. 154) Under håndtering skal laksen ha forsvarlig vannkvalitet. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved sjøtemperaturer lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd. 155) Oppdrettslaksen skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og fisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes. 156) Oksygennivået i transporttanker skal holdes på et forsvarlig nivå, karbondioksidnivået skal holdes lavt, og store endringer i vanntemperatur og pH skal unngås. 157) Laks som dør under intern flytting skal tas ut underveis og senest ved overføring til ny produksjonsenhet. 158) Det er forbudt å gjøre inngrep og fjerne kroppsdeler på levende laks. Denne bestemmel- sen er ikke til hinder for merking som ikke påfører laksen atferdsmessige begrensninger, skade eller unødige påkjenninger, eller at veterinær eller fiskehelsebiolog gjør inngrep av fiskehelsemessige grunner. 159) Oppdrettslaks skal ikke gis noen former for kjemiske desinfeksjonsmidler, legemidler eller tilsetningsstoffer som kan påvirke fiskens fysiologiske funksjoner, herunder salt, eller behandles med hormoner, dersom dette kan ha negativ innvirkning på fiskevelferden. Bruk av substanser og hormoner nevnt i første punktum er tillatt dersom dette er nødvendig av fiskehelsemessige grunner. 160) Legemidler skal ikke brukes som rutinemessig kompensasjon for mangelfullt driftsopplegg eller for å skjule tegn på dårlig velferd 161) Oppdrettslaks som skal benyttes til offentlig framvisning eller demonstrasjoner, skal ikke utsettes for skade eller unødige påkjenninger. 162) Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Dette kravet gjelder i tillegg til forordning nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det. 166) Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at laks rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses. 167) Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak. 168) Landbasert lakseoppdrett skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring. FHL: Punkt 169 er nok et eksempel på detaljstyring, og som sikkert av mange er forholdsvis opplagt. ”Norsk Fiskerinæring”: Kan strykes. 169) Maskevidden i notposene skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe igjennom notposen. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften. ”Norsk Fiskerinæring”: 170 vekk!!! 170) Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen. 171) Det skal straks meldes fra på 173) Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning. 174) Både oppstart og avslutning av gjenfangstfiske må meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling. 175) Det foreligger plikt til å ta imot egen fisk som lovlig blir fisket av andre i et område definert av Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling. 176) Det skal til enhver tid foreligge en driftsplan for lakseoppdrett i sjøvann. Ved samdrift skal det foreligge en felles driftsplan. Av driftsplanen skal det for de to neste kalenderårene minimum framgå: a) Hvilke lokaliteter det planlegges å sette ut fisk på, tidspunktet for utsett og antall fisk. For lokaliteter, der flere akvakulturtillatelser er tilknyttet, skal det fremgå hvilke tillatelser utsettet gjelder for. b) Tidsrom for brakklegging og eventuell flytting av fisk til andre lokaliteter. c) Hvilke lokaliteter som eventuelt ikke planlegges brukt. 177) Lokaliteter i sjøvann med matfisk og stamfisk skal tømmes og brakklegges i minimum 2 måneder etter hver produksjonssyklus. Mattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av et område, dersom hensynet til fiskehelse tilsier det. 178) Drift og brakklegging skal skje på en slik måte at samtlige lokaliteter i et område blir mest "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 75 mulig effektivt utnyttet for å oppnå økt verdiskapning. 179) Driftsplan for matfisk og stamfisk av laks for de neste to kalenderår, skal før 1. oktober sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor for godkjenning. FHL: Karvene til journalføring og rapportering, slik de fremgår av punktene 180 til 187, bør gjennomgås og evalueres. Hvor mye av dette brukes aktivt i forvaltningen og hva er egentlig nødvendig for å kunne gjennomføre en ansvarlig forvaltning? Hvorfor skal f.eks. volum i merdene rapporteres månedlig? Hva bruker forvaltningen dette til? ”Norsk Fiskerinæring”: Vi er tilbøyelige til å hevde at det er etablert et journal- og rapporteringstyranni overfor norsk fiskeoppdrett. Vi er i alle fall overbeviste om at mye av det som journalføres og rapporteres aldri blir brukt. Driftsjournaler er bra, og noe oppdretterne helt sikkert har behov for. Mye av det som står opplistet i punktene 180 til 187 er fornuftig. Men poenget med å lovpålegge føring av informasjon må være at den kan bidra til en bedre forvaltning av næringen. Vi har oppriktig talt vanskelig for å skjønne at journalføring av fôrtype (pkt. 183 d) eller volum i merd (pkt.182 d) betyr noe som helst for myndighetenes evne til å styre næringen på en fornuftig måte. Her er det, som FHL skriver, behov for en grundig gjennomgang av hva som egentlig behøves. 180) Driftsjournalen skal på lokalitetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) Nummer på produksjonsenhet knyttet til akvakulturtillatelsens nummer og innehaver av tillatelsen. b) Tidspunkt for brakklegging. c) Rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall rømte fisk, deres gjennomsnittsvekt, helsestatus og at rømmingen er meldt Fiskeridirektoratets regionkontor og tidspunktet for dette. d) Fangster tatt under gjenfangstaksjoner: antall fisk, størrelsesfordeling og samlet vekt. e) Kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode. f) Legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde, forbruksperiode og tilbakeholdelsestid. g) Levering av dødfisk: kvantum levert, leveringstidspunkt og mottaker. h) Resultater etter foretatte miljøundersøkelser: kart (1:5000), det topografiske bunnkartet, lokalitets- 76 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 kartet der prøvetakingsstedene er avmerket og skjema for oppsummering av undersøkelsen. i) Gjennomførte kontroller av not. j) Gjennomførte kontroller av bunnredskap for overvåkingsfiske, herunder antall innfangede akvakulturdyr, ville fisk og krepsdyr, størrelsesfordeling og samlet vekt. 181) Ved samdrift skal det føres felles driftsjournal. Ved samdrift skal driftsjournalen opplyse om hvilke innehavere av akvakulturtillatelse som driver i samdrift, hvilke tillatelser som er omfattet og hvilken ideell andel av fisken som knytter seg til de ulike tillatelsene. 182) Driftsjournalen skal på produksjonsenhetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) Utsett av laks: dato, antall fisk, årsklasse og opprinnelse. b) Utslaktingskvantum og sted for slakting: slakteri, dato, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand. c) Uttak av levende laks: dato, antall og kvantum. Ved flytting av fisk skal det journalføres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til. d) Volum i merden. e) Fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer. f) Relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak. g) Angrep av predatorer, alger eller maneter og eventuelt gjennomførte tiltak. 183) Følgende opplysninger skal journalføres daglig på produksjonsenhetsnivå: a) Beholdning av antall laks og årsklasse. b) Biomasse og grunnlaget for beregningen av biomasse, tilvekst og tetthet. c) Tap: dødelighet og annen årsak til tap, antall fisk og kvantum. d) Fôrforbruk i kilo og fôrtype. 184) Driftsjournalen for stamfisk skal på lokalitetsnivå i tillegg minst inneholde opplysninger om biologisk avstamming. For lokaliteter på land skal driftsjournalen i tillegg minst inneholde opplysning om: a) Antall rognkorn produsert. b) Leveranse av rogn internt og eksternt: dato for leveranse, navn på mottaker og antall rognkorn. Opplysningene skal inndeles etter hver årsklasse og om fisken er satt ut vår eller høst. Ved samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er den samme, skal det fremgå av paragrafjungel...... driftsjournalen hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til. 185) Fra laksoppdrett i sjøvann med fisk skal det månedlig rapporteres til Fiskeridirektoratet om tidspunktet for brakklegging av lokaliteten. I tillegg skal det for hver produksjonsenhet som er i drift rapporteres om følgende opplysninger: a) Nummer på produksjonsenhet knyttet til innehaver av tillatelse. b) Utsett av laks: antall fisk og årsklasse. c) Beholdning av fisk: antall individer og årsklasse. d) Biomasse. e) Utslaktingskvantum: antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand. f) Uttak av levende fisk: antall og kvantum, ved flytting av fisk skal det rapporteres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til. g) Tap: dødelighet og annen årsak til tap, antall fisk og kvantum. h) Fôrforbruk i kilo og fôrtype. i) Volum i merden. Videre skal det for stamfisk av laks i sjøvann fremgå av den månedlige rapporten om fisken er satt ut vår eller høst. Ved samlokalisering skal det fremgå av den månedlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til. Dette gjelder selv om innehaveren av de ulike tillatelsene er den samme. Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger i henhold til første og andre ledd settes til den 7. i påfølgende måned. 186) Fra lakseoppdrett på land eller i ferskvann, skal det meldes fra til Fiskeridirektoratets regionkontor når: a) Et akvakulturanlegg tas i bruk. b) Et akvakulturanlegg er tømt. c) Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av antall laks og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar. Ved samdrift skal det sendes inn felles rapport og melding. 187) Fra anlegg med stamfisk av laks på land skal det 15. juli hvert år rapporteres for perioden 1. juni til 31. mai til Fiskeridirektoratet følgende opplysninger på lokalitetsnivå for hver årsklasse: a) Antall fisk strøket, herunder antall hunner og antall hanner. b) Tap: antall fisk og årsak. c) Antall rognkorn: produsert, levert og eventuell restbeholdning. Opplysningene skal inndeles etter hver årsklasse og om fisken er satt ut vår eller høst. I tillegg skal det på tillatelsesnivå redegjøres årlig for biologisk avstamming og opprinnelse, avlsmål, avlsmetode og seleksjonsintensitet. Ved samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er den samme, skal det fremgå av den årlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til. 188) Laks som har levd i sjøvann kan ikke strykes uten at fisken fra og med tidspunktet for sjøsetting har inngått i en tillatelse til akvakultur av stamfisk. FHL: Punkt 189 har faretruende lik ordlyd som punkt 34. ”Norsk Fiskerinæring”: Fjernes. 189) Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og matfisk av laks skal ikke overstige 25 kg/m3 . Ved beregning av fisketettheten i merd skal volumet fiskene har mulighet til å bevege seg i mellom hovedtelne og bunntelne, legges til grunn. ”Norsk Fiskerinæring”: Da regel 190 kom ble det tenkt på et tall. Bør fjernes. 190) Antall laks pr. produksjonsenhet i sjø skal ikke overstige 200 000. 191) Innehavere av tillatelse for oppdrett av laks innen samme konsern kan etter søknad til Fiskeridirektoratets regionkontor innvilges et felles biomassetak. Felles biomassetak omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser av samme type og samme art tilhørende søkerne innenfor en av Fiskeridirektoratets regioner. Innehavere med felles biomassetak er solidarisk ansvarlige for overskridelse av det felles biomassetaket. Det er adgang til å melde seg ut av et felles biomassetak i løpet av et kalenderår. Utmeldt innehaver kan ikke søke seg inn i et nytt eller eksisterende felles biomassetak i løpet av det samme kalenderåret. ”Norsk Fiskerinæring”: Siste setning i pkt. 192 bør strykes. 192) Innehaver av tillatelse for oppdrett av laks eller innehavere innen samme konsern, som enten selv eller gjennom avtale med en ekstern aktør videreforedler en høy andel av den fisk som innehaveren selv har oppdrettet, kan innvilges et interregionalt biomassetak. Videreforedlingen må skje i et kystdistrikt i Norge. 193) Biomassetaket omfatter tillatt biomasse tilhørende søker innenfor to av Fiskeridirektoratets regioner som grenser til hverandre. Det skal innen utgangen av februar hvert år dokumenteres at vilkårene var oppfylt i det forutgående kalenderåret. 194) For at foretak som er pålagt utslakting på grunn av sykdom skal kunne opprettholde produksjonen, kan Fiskeridirektoratet innvilge et midlertidig interregionalt biomassetak. Det kan bare innvilges midlertidig interregionalt biomassetak når søkeren dokumenterer at innvilgelsen sikrer råstofftilgang til videreforedling. Det interregionale biomassetaket opphører senest når produksjonen er gjenopprettet i regionen der pålagt utslakting har funnet sted. Fiskeridirektoratet fastsetter omfang, varighet og nærmere vilkår for biomassetaket i enkeltvedtak. 195) Samdrift tillates kun for produksjon av matfisk av samme art og av samme type tillatelse. Det er ikke tillatt med samdrift og samlokalisering på samme lokalitet. 196) Samdrift skal meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor senest en kalendermåned før iverksettelse. Meldingen skal inneholde opplysninger om: a) Hvilke lokaliteter, hvilke tillatelser og hvilke innehavere som er omfattet av samdriften. b) Hvilken ideell andel av fisken som knytter seg til de ulike tillatelsene. ”Norsk Fiskerinæring”: Hvis det er forsvarlig med inntil 3 måneder mellom to helsekontroller, hvorfor kan man ikke nøye seg med 4 rutinemessige kontroller pr. år med maks 3 måneder mellom hver? Det vil spare penger. Punkt 197 bør derfor endres. 197) Stamfisk i lakseanlegg med mindre enn 50 stamfisk, skal ha minst 6 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 3 måneder mellom hver helsekontroll. ”Norsk Fiskerinæring”: Hvis det er forsvarlig med inntil 8 uker mellom to helsekontroller, hvorfor kan man ikke nøye seg med 7 rutinemessige kontroller pr. år med maks 8 uker mellom hver? Det vil spare penger. Punkt 198 bør endres. 198) Stamfisk i lakseanlegg med mer enn 50 stamfisk, skal ha minst 12 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 8 uker mellom hver helsekontroll. ”Norsk Fiskerinæring”: Hvis det er forsvarlig med inntil 4 måneder mellom to helsekontroller, hvorfor kan man ikke nøye seg med 3 rutinemessige kontroller pr. år med maks 4 måneder mellom hver? Det vil spare penger. Punkt 199 bør endres. 199) Matfisk i lakseanlegg med mer enn 3.000 og mindre enn 50.000 matfisk, skal ha minst 4 rutinemessige helsekontroller pr. år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 4 måneder mellom hver helsekontroll. ”Norsk Fiskerinæring”: Samme som til punkt 197. Også punkt 200 bør endres. 200) Matfisk i lakseanlegg med mer enn 50.000 matfisk, skal ha minst 6 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 3 måneder mellom hver helsekontroll. 201) Siste 9 måneder før stryking eller annen form for reproduksjon, skal all stamfisk som dør eller har unormal atferd, og som ikke klart er forårsaket av tekniske uhell eller andre ikke sykdomsrelaterte årsaker, obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Ved stryking av laks, villfanget laks og villfisk for innlegging av rogn i levende genbank, skal: a) Samtlige hunnfisk obduseres etter stryking. b) Samtlige hannfisk obduseres etter at de er benyttet siste gang. c) Relevante undersøkelser gjennomføres. 202) Minst 30 matfisk av laks i ferskvann skal undersøkes for Gyrodactylus salaris pr. år. FHL: Hvis dette ikke hadde vært lovhjemlet, er det ikke godt å si hva avls-selskapene ville funnet på. Punkt 203 kan strykes. 203) I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem frisk og robust fisk. Det skal legges vekt på domestisering av fisken. ”Norsk Fisklrinæring”: Det samme gjelder punkt 204, 205, 206 og 208.Stryk! Dette er detaljreguleringer som fremstiller næringsutøverne som idioter. Samtlige punkter er dessuten dekket av generelle krav til dyrevelferd. 204) Naturlige eller kunstige befruktningsprosedyrer som forårsaker, eller som med sannsynlighet vil forårsake, skade eller unødige påkjenninger skal ikke brukes. 205) Antall ganger den samme fisken håndteres i forbindelse med undersøkelse i forkant av stryking og under stryking skal begrenses mest mulig for å unngå skade og unødige påkjenninger. Dersom levende fisk skal strykes eller undersøkes i forkant av stryking, skal bedøvelse eller beroligende midler brukes i den utstrekning "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 77 det er nødvendig for den arten det gjelder. I de tilfeller komprimert luft brukes for å lette strykingen skal fisken være bedøvd. 206) Dersom gonadene skal fjernes fra fisk, skal fisken avlives før disse fjernes. 207) Oppdrettslaks kan oppbevares maksimalt 6 døgn i slaktemerd. Syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det. 208) Oppdrettslaks skal ikke plasseres i slaktemerd med miljøforhold som er særlig belastende for fisken, herunder temperaturer som overskrider fiskens toleransegrense. ”Norsk Fiskerinæring”: Til punkt 209: Hvorfor 3 ulike anlegg, og ikke 2 eller 4? 209) Oppdrettslaks fra ulike akvakulturanlegg skal ikke oppbevares i samme slaktemerd. Når en slaktemerd er fylt opp med fisk, skal den tømmes før det fylles på med ny fisk fra det samme eller et annet akvakulturanlegg. Det kan maksimalt være fisk fra tre ulike akvakulturanlegg samtidig i slakteriets slaktemerder. formålet er å vinne erfaring med variert utprøving av driftsformer, produksjonsmetoder og teknikker som kan gi fordeler med hensyn til miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Den som får dispensasjon skal rapportere årlig til Fiskeridirektoratet slik direktoratet fastsetter. Dispensasjon kan gis for inntil 15 år. ”Norsk Fiskerinæring”: Til punkt 213: Hvorfor 1 million? Hvorfor ikke 500.000 eller 1,5 millioner? Igjen sitter vi med følelsen av at myndighetene har tenkt på et tall. 213) Dersom det produseres mer enn 1.000.000 settefisk pr år, skal ulike generasjoner av settefisk holdes i smittemessig atskilte enheter. Antall settefisk pr. smittemessig atskilt enhet skal ikke overstige 2.500.000 stk. Antallsbegrensningene gjelder ikke rogn og yngel. 214) Driftsjournalen til settefiskanlegg for laks skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) Mottak, levering og beholdning av fisk og rogn: antall mottatt, opprinnelse, antall levert, mottaker og beholdning. b) Rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall rømte individer, størrelse, helsestatus og at rømmingen er meldt Fiskeridirektoratets regionkontor og tidspunktet for dette. 210) Opplining av nøter skal i størst mulig grad begrenses i tid, og skal kun forekomme når fisk pumpes eller håves inn på slakteriet. Oksygennivået i vannet skal overvåkes både i opplinet not eller under trenging i kar på land. ”Norsk Fiskerinæring”: Til punkt 211: Hvorfor 250 gram? Foreslår at grensen settes til 1 kilo. Da kan punkt 212 strykes. 211) Settefisk av laks skal ikke ha en individvekt som overstiger 250 gram. 212) Fiskeridirektoratet kan etter søknad fra innehaver av settefisktillatelse dispensere fra denne vektgrensen og tillate en individvekt opp til 1000 gram når I henhold til regelverket skal alle landbaserte oppdrettsanlegg ha alarmsystemer som varsler ved strømbrudd og lavt oksygennivå i karene. Det er vel god grunn til å anta at slike systemer ville vært montert uavhengig av regelverket. Her et fint flyfoto av settefiskanlegget til Bremnes Seashore i Gjerang. 78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 c) Kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode. d) Legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode. e) Fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer. f) Relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak. g) Behandling og levering av død fisk: behandlingsmåte, mengde, leveringstidspunkt og mottaker. 215) Settefiskanlegg skal daglig journalføre opplysninger om antall fisk, vekt, tilvekst, tetthet, dødelighet samt fôrforbruk i kilo og fôrtype på produksjonsenhetsnivå. FHL: Punkt 216 krever innrapportering av månedlige tall for antall fisk, snittvekt og dødlighet på karnivå. Vi skulle likt å vite hva forvaltningen brukte disse tallene til og hvilken betydning de har for ansvarlig forvaltning. ”Norsk Fiskerinæring”: Enig. 216) Fra lakseoppdretts-anlegg med settefisk skal det månedlig rapporteres til Mattilsynet om følgende opplysninger for hver produksjonsenhet som er i drift med startfôringsyngel eller eldre fisk: antall fisk, snittvekt og dødelighet. Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger er den 7. i påfølgende måned. 217) Fra lakseoppdretts-anlegg med kultiveringsfisk skal det meldes fra til det lokale Mattilsynet når anlegget tas i bruk og når det er tømt for fisk. Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar. ”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 218 er en selvfølge. Kan fjernes. 218) Vanninntak til settefisk og kultiveringsfisk skal være sikret mot inntak av villfisk. 219) Vanninntak fra ferskvann til settefisk og kultiveringsfisk skal behandles og kontrolleres i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet dersom det er oppgang av anadrom fisk i vannkilden, annen akvakulturrelatert virksomhet i vannkilden, eller avløp fra slik virksomhet til vannkilden. 220) Avløp fra settefisk skal gå direkte til sjø. Mattilsynet kan tillate avløp til ferskvann og sette nødvendige vilkår for slik tillatelse. paragrafjungel...... 221) Dersom stamfisk eller villfanget fisk tas inn i anlegg for settefisk eller kultiveringsfisk, skal fisk som tas inn holdes i avdeling smittemessig atskilt fra settefisk eller kultiveringsfisk. Avdeling som skal benyttes til stamfisk eller villfanget fisk, skal rengjøres og desinfiseres før fisken tas inn og før den igjen tas i bruk til settefisk eller kultiveringsfisk. ”Norsk Fiskerinæring”: Hvis det er forsvarlig med inntil 8 uker mellom to helsekontroller, hvorfor kan man ikke nøye seg med 7 rutinemessige kontroller pr. år med maks 8 uker mellom hver? Det vil spare penger. Punkt 222 bør endres. 222) Settefisk av anadrom fisk som skal settes ut i flere vassdrag, skal ha minst 12 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 8 uker mellom hver helsekontroll. 223) Kultiveringsfisk av ferskvannsfisk som skal settes ut i flere vassdrag, og kultiveringsfisk som overvintres og skal settes ut i ett vassdrag, skal ha minst 4 rutinemessige helsekontroller per år. 228) All vaksinasjon av laks skal skje på en mest mulig skånsom måte. Det skal føres nøye kontroll med at vaksineringsmetoden utføres korrekt. Dersom feil oppdages, skal feilen straks rettes. 229) Ved stikkvaksinering av laks skal forhold som fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, og vanntemperaturer vektlegges når vaksinasjonstidspunkt velges. Fisk skal ikke vaksineres under smoltifisering. All settefisk av laks skal som minimum vaksineres mot furunkulose, vibriose og kaldtvannsvibriose. 230) Transportenhet som benyttes til transport av levende oppdrettslaks skal være godkjent av Mattilsynet. Plastposer som benyttes til transport av mindre mengder fisk er ikke omfattet av krav om godkjenning. Godkjenning er gyldig i høyst fem år fra utstedelsesdatoen. 224) Kultiveringsfisk som ikke overvintres og skal settes ut i ett vassdrag, skal ha minst 2 rutinemessige helsekontroller før utsett. 231) Overflatene i transportenheten for oppdrettslaks skal være glatte, lette å rengjøre og desinfisere. Transportutstyret skal være uten lommer, sprekker, skarpe vinkler m.m. som i vesentlig grad vanskeliggjør effektiv rengjøring og desinfeksjon. Volum på tank, kar, brønn (resirkuleringssystem) skal være kjent. 225) Ved hver helsekontroll av settefisk, og kultiveringsfisk av anadrom fisk som skal settes ut i flere vassdrag, skal et representativt utvalg av minst 30 nylig døde fisk eller svimere obduseres, og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Dersom det ikke finnes 30 døde fisk eller svimere skal all dødfisk og alle svimere obduseres. 232) Tørroppstilte pumper, muffer og skjøter skal konstrueres slik at de er tette og ikke suger inn luft som kan generere et totalgassproblem i transportvannet ved kjøring på lukket system (resirkulering). Transportutstyret skal ikke avgi stoffer som er helseskadelige for fisk eller som på annen måte påfører fisken skade eller unødige påkjenninger. 226) Siste helsekontroll før levende settefisk og kultiveringsfisk tas ut av akvakulturanlegget skal gjennomføres tidligst 3 uker før levering. 233) Alle områder på transportenheten skal være mulig å inspisere på en tilfredsstillende måte. Ristplater, deksler, hengsler og lignende skal være lett demonterbare slik at inspeksjon lar seg gjennomføre. 227) I settefiskanlegg med laks skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris per år. Når settefisk og kultiveringsfisk av laks skal settes ut i akvakulturanlegg hvor saliniteten på 0,5 meters dyp er under 25 promille på utsettingstidspunktet, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris i løpet av de tre siste månedene før utsett. FHL: Punkt 228 og 229 er ytterligere eksempler på meget generelle bestemmelser som vil bli betraktet som opplagte. ”Norsk Fiskerinæring”: Stryk punkt 228. 234) For hvert transportoppdrag med levende oppdrettslaks skal følgende opplysninger journalføres: a) Mengde akvakulturdyr transportert (antall, art og størrelse eller vekt). b) Sykdom, skader på akvakulturdyr og dødelighet. Ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis. c) Reiserute, inkludert akvakulturanlegg og slakterier som besøkes. d) Tid og sted for eventuelt vannskifte og lukking og åpning av ventiler. e) Eventuelt forbruk av oksygen. f) Vanntemperatur og andre vannkvalitetsparametere som overvåkes. g) Tidspunkt, mengde rengjørings- og desinfeksjonsmiddel og metode for gjennomført rengjøring og desinfeksjon av transportenheten. Journalen skal være tilgjengelig for lastens leverandør og mottaker samt for tilsynsmyndighet. Journal for tidligere turer skal oppbevares tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fem år etter at den er utskrevet. 235) Ved transport av levende oppdrettslaks skal Mattilsynet varsles umiddelbart ved: a) Uavklart forøket dødelighet. b) Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. c) Andre forhold som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder sykdom, skade eller svikt. av stress og sykdom og hvordan fisken reagerer på stresspåvirkninger eller i forbindelse med sykdom. c) Forhold som er av betydning ved håndtering av fisk og som påvirker deres velferd. d) Vannkvalitet, herunder vannkvalitetsparametere, overvåking av disse og tiltak for å opprettholde en god vannkvalitet (både i åpent og lukket system). e) Betydningen av kjøremønster (både sjø og land) for velferden til fiskene. FHL: Punktene 239 til 255 inneholder veldig mye selvfølgeligheter og generelle vendinger. Mange av punktene kunne med fordel vært implementert som retningslinjer eller lignende. 239) Transporten skal gjennomføres på en skånsom måte som er tilpasset fiskens art, alder, utviklingsstadium, kondisjon, sultetid og vanntemperatur. 236) Tranport av levende oppdrettslaks skal være smittehygienisk og fiskevelferdsmessig forsvarlig. Det skal foreligge en beredskapsplan for å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal gi oversikt over smittehygieniske og fiskevelferdsmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å forhindre og eventuelt håndtere akutte hendelser og massedød, herunder håndtering av døde akvakulturdyr, avliving av akvakulturdyr og varsling av hendelser til mottaker og Mattilsynet. 240) Transporten skal gjennomføres uten unødige forsinkelser. Transporttiden og tetthet skal være tilpasset forhold som kan ha betydning for fiskens velferd. Ved lengre transporter skal det legges særlig vekt på vannkvalitet, vanntemperatur og tetthet. Ved transport i lukket system må forsvarlige nivåer av CO2 og O2 vies spesiell oppmerksomhet. 237) Transportør, sjåfør/skipper og annen med ansvar for levende transport av oppdrettslaks skal ha nødvendig kunnskap om transportformen og om laksens atferdsmessige og fysiologiske behov. Det skal sikres at det er tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til å ivareta fiskens velferd til enhver tid. 242) Vannkvaliteten skal overvåkes. Innholdet av karbondioksid og totalammonium nitrogen i transportvannet skal holdes lavt. Ved transporter som varer i mer enn 2 timer skal det foretas systematisk måling av O2 , pH, salinitet og temperatur og utarbeides prosedyrer for tiltak ved fare for uheldige nivåer. Måling av pH kan erstattes med måling av CO2. Transport av mindre mengder fisk i plastposer er unntatt fra kravet om systematiske målinger. I nærmere definerte tilfeller skal det tas ut vannprøver for analysering med hensyn på CO2 og totalammonium nitrogen. Egnede flasker for prøvetaking skal forefinnes på transportmiddelet. FHL: Punkt 238 bør endres. Her kreves at all opplæring må skje ”i regi av næringen selv”. Det sentrale må være at opplæringen er god og relevant, ikke hvem som gir den. 238) Nødvendig kompetanse skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring i regi av næringen. Opplæringen skal inneholde følgende elementer og skal gjentas hvert femte år: a) Aktuelle krav som er nedfelt i transportforordningen og denne forskriften. b) Artens fysiologi, naturlige behov og atferd og en forståelse 241) Oppdrettslaksen skal sikres god vannkvalitet og tilstrekkelig vannmengde tilpasset art, alder, utviklingstrinn, kondisjon m.m. 243) Transportmidlet skal ha egnet utstyr for oksygentilsetting ved behov. Brønnbåter skal ha regulerbare ventiler for å sikre tilstrekkelig vanngjennomstrømning. 244) Ved lasting av laks på lukket "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 79 system skal det være mulig å fraskille brukt oppdrettsvann og fisk. 245) Ved transport av levende oppdrettslaks med lukket system skal manøvrer som medfører plutselig hevning av pH i et transportvann med høye akkumulerte nivå av totalammonium nitrogen unngås. 246) Laksens velferdsforhold skal kontrolleres regelmessig og vedlikeholdes på en egnet måte. Ved transport i brønnbåt skal tilsyn med fisken også skje ved bruk av kamera. 247) Håndtering, herunder trenging, pumping eller trykksetting, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo. Lasting og lossing skal skje mest mulig uten opphold. Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås. 248) Fisk skal ikke håndteres unødig, og trenging skal gjennomføres uten skade eller unødig påkjenning på fisken og begrenses i omfang og tid. Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. 249) Dersom det ikke benyttes engangsemballasje skal transportenhet rengjøres og desinfiseres a) Før hver enkelt transport av levende oppdrettslaks. b) Etter at transporter er gjennomført fra ett akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr til slakteri eller tilvirkningsanlegg, og før man begynner på tilsvarende transporter fra et annet akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr. c) Etter at slaktefisk er losset ved slakteri hvor det oppbevares fisk i ventemerd fra andre akvakulturanlegg. d) Etter at slaktefisk er losset ved slakteri hvor det samtidig losses fisk fra andre akvakulturanlegg. e) Etter gjennomført transport av akvakulturdyr fra akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, som er pålagt restriksjoner som følge av listeført smittsom sykdom. 250) Ved landtransporter av akvakulturdyr skal transportmiddelet være konstruert på en slik måte at det ikke skjer vannlekkasjer under transporten. Vannskifting ved landtransport skal skje på en vannskiftestasjon som er godkjent av Mattilsynet. 80 251) Transport av yngel til settefiskanlegg skal foregå uten vannutskifting. 252) Transport av settefisk til matfisk- og stamfiskanlegg og transport av slaktefisk kan foregå med kontinuerlig vannutskifting. Transporten skal likevel foregå uten vannutskifting når transporten passerer så nær akvakulturanlegg, eller utslipp av avløp fra slakteri eller tilvirkningsanlegg, at det er fare for at smitte spres til akvakulturdyrene som transporteres eller til akvakulturdyr som passeres under transporten. Vannutskiftingen skal stanses i størst mulig avstand fra akvakulturanlegg, slakteri og tilvirkningsanlegg som passeres. 253) Døde oppdrettslaks skal ikke lagres på transportenheten mellom ulike transportoppdrag. 254) Oppdrettslaks som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal leveres til mottakeranlegget. Ved massedød skal døde akvakulturdyr leveres direkte til godkjent anlegg for mottak og behandling av animalske biprodukter. 255) Hvis ikke transporten av levende oppdrettslaks foregår med brønnbåt i lukket system, skal båten gå med lukkede ventiler der avstanden til land eller oppdrettsanlegg er mindre enn 3 km. Denne regelen gjelder for Nord-Trøndelag. ”Norsk Fiskerinæring”: Mye kunne vært skrevet om luseforskriftene, her gjengitt sum punktene 256 til 269. En hovedinnvending fra mange er at det må telles for mange fisk og for ofte i de periodene av året da lusa ikke er noe problem, og at det må rapporteres mye mer enn nødvendig. Forøvrig tror vi det er fornuftig og lønnsomt med et relativt strengt regelverk for å bekjempe lakselus. 256) Oppdrettsanlegg for laks skal ha en plan for effektiv kontroll og bekjempelse av lakselus. Planen skal være samordnet med andre akvakulturanlegg innenfor et nærmere bestemt geografisk område. Omfanget på det geografiske området skal bestemmes ut fra hydrografiske forhold og plasseringen av akvakulturanlegg, slik at området er egnet for å få til en effektiv kontroll og bekjempelse. 257) Sjøtemperaturen på tre meters dyp skal måles minst hver uke. Antallet lakselus skal telles minst hver 7. dag ved tempera- "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Reglene 270 til 280 omhandler helse, miljø og sikkerhet i oppdrettsanlegg. Et av kravene er f.eks. at det alltid skal ligge båt eller redningsflåte ved flytende fôrflåter når det er folk ombord. Alenearbeid bør helst unngås. Hvorvidt karen på dette bildet synder mot denne regelen, er vanskelig å si. turer lik eller over 4 °C, og minst hver 14. dag ved temperaturer under 4 °C. Stamfisk er unntatt fra krav om telling ved temperaturer under 4 °C. uker, dersom tiltaksgrensen i femte ledd er oversteget. 258) Kravene til telling gjelder ikke dersom all fisken i akvakulturanlegget skal slaktes ut innen 14 dager etter at telling skulle vært gjennomført. 262) Samordnet behandling skal gjennomføres slik at effekten inntrer innenfor en periode på maksimalt tre uker innenfor de områder som er bestemt i henhold til § 4, og på det tidspunkt som gir lavest mulig smittepress på utvandrende vill laksesmolt. 259) I Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker skal akvakulturanleggene i tidsrommet fra og med 5. mars til og med 10. april hvert år gjennomføre samordnet vårbehandling i løpet av en periode på maksimalt tre uker, dersom tiltaksgrensen i femte ledd er oversteget. 263) Behandlingen skal gjennomføres i hele akvakulturanlegget dersom det påvises 0,1 lakselus eller flere av bevegelige stadier og voksen hunnlus i gjennomsnitt per fisk i tidsrommet for den samordnede behandlingen. Akvakulturanlegg som har gjennomført behandling gjennom fôret på korrekt måte, er unntatt fra dette kravet. 260) I Nord-Trøndelag og Nordland fylker skal akvakulturanleggene i tidsrommet fra og med 26. mars til og med 1. mai hvert år gjennomføre samordnet vårbehandling i løpet av en periode på maksimalt tre uker, dersom tiltaksgrensen i femte ledd er oversteget. 264) Det skal til enhver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget. Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider denne grensen, herunder om nødvendig utslakting av fisk. 261) I Troms og Finnmark fylker skal akvakulturanleggene i tidsrommet fra og med 26. april til og med 1. juni hvert år gjennomføre samordnet vårbehandling i løpet av en periode på maksimalt tre 265) Ved bruk av legemiddel i behandling mot lakselus skal behandlingen gjennomføres med et legemiddel som forventes å ha god effekt basert på relevante følsomhetsundersøkelser. Behandlingen skal gjennomføres i paragrafjungel...... alle produksjonsenhetene i akvakulturanlegget, med mindre det kan dokumenteres at behandling av alle produksjonsenhetene er åpenbart unødvendig. 266) Badebehandling skal gjennomføres i lukket behandlingsenhet med mindre legemidlet er godkjent for annen form for behandling. Oral behandling skal ikke gjennomføres ved sviktende appetitt. 267) Behandlingseffekten skal evalueres etter hver gjennomført behandling med legemiddel. Ved mangelfull effekt av gjennomført behandling skal årsaksforhold umiddelbart utredes, og følsomhet for legemiddel skal undersøkes spesifikt. Slik evaluering, utredning og undersøkelse skal gjennomføres av autorisert dyrehelsepersonell. 268) Det skal iverksettes tiltak for å bekjempe resistente lakseluspopulasjoner, herunder om nødvendig utslakting av fisk og forlenget brakklegging. 269) For hver uke skal følgende opplysninger rapporteres til Mattilsynet senest i løpet av tirsdag i nærmeste påfølgende uke. Rapportering skjer i henhold til fastsatt skjema og skal angi: a) Sjøtemperatur. b) Behandling mot lakselus. c) Hvilke virkestoff og mengde virkestoff som er benyttet ved behandling mot lakselus. d) Resultater av følsomhetsundersøkelser. e) Mistanke om resistens. f) Antallet lakselus av voksen hunnlus, bevegelige og fastsittende stadier. g) Art og totalt antall rensefisk som er satt ut i akvakulturanlegget siden siste brakklegging. FHL: Punktene 270 til 280 omfatter HMS-regelverket i næringen. Dette bør kunne detaljreguleres gjennom annet enn forskrifter. 270) Et oppdrettsanlegg skal være innrettet slik at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Tekniske innretninger skal være undersøkt, vurdert og dokumentert i forhold til arbeidsmiljøhensyn. 271) Det skal alltid ligge båt eller eventuelt redningsflåte ved flytende fôrflåte når det er folk ombord. Dersom noen over-natter ombord, skal fôrflåten ha et alarmsystem som varsler ved vanninntrengning eller havari. 272) Relevante sikrings-innret- ninger skal monteres for å hindre fall og utforkjøring i sjøen. Dette innbefatter som et minimum rekkverk, sklisikring av alle gangbaner, kjørebaner og arbeidsplattformer, fotlist og lignende samt langsgående sikringskanter på samtlige kjørebaner. Innerkanten av gangbanen skal ha en fotlist på mellom 3 cm og 8 cm. Ytterkanten av gangbanen bør være utstyrt med tilsvarende fotlist. Alle kjørebaner skal ha en påmontert sikringskant langs sidene. Disse skal være 30 cm høy. Siden langs notposen skal være utstyrt med et rekkverk bestående av hånd- og knelist, montert henholdsvis 1,0 m og 0,5 m over dekket. Tau skal ikke benyttes som materiale til håndlist. 273) Relevante sikkerhetsinnretninger/hjelpemidler skal finnes for å sikre at personer som har falt i sjøen, kan berge seg på land eller om bord i det flytende oppdrettsanlegget. Som et minimum skal det finnes en lett tilgjengelig redningsvest om sommeren samt flytedrakt om vinteren. På gangbaner og lignende hvor en ikke kan rekke opp til kanten fra sjønivået, skal det monteres en leider eller tilsvarende atkomst. Den skal rekke minst 50 cm ned i sjøen. Avstanden mellom slike redningsleidere skal ikke være mer enn 20 m, eventuelt én leider per merd i det flytende oppdrettsanlegget. Gangbaner og arbeidsplattformer som flyter mer enn 50 cm over sjøen, bør utstyres med livtau, montert i bukter langs yttersiden av flytekragene. 274) Livbøye med line og redningshake skal plasseres på det flytende oppdrettsanleggets ytterside og på landgangen. Avstanden mellom hver livbøye skal ikke være over 50 m. 275) Det skal sikres at det flytende oppdrettsanlegget er ergonomisk godt tilrettelagt, blant annet ved en utforming som sikrer hensiktsmessige arbeidsstillinger, samt at det er tilstrekkelig bredde på gangbaner og lignende. Bredden på gangbaner skal være på minst 90 cm, og rundt merder skal de ha en bredde på minst 60 cm. 276) Alle steder der det er relevant, skal det flytende oppdrettsanlegget være utstyrt med en hensiktsmessig og god belysning. Arbeidsplasser skal ha en belysning med en lysstyrke på minst 20 lux, landgang, laste-/losseplasser og lignende skal ha en belysning med en lysstyrke på minst 100 lux. 277) Prosedyrer og sikringstiltak ved alenearbeid skal foreligge. Alenearbeid på flytende oppdrettsanlegg bør unngås. Om alenearbeid likevel forekommer, må det alltid være avtale med annen person om regelmessig kontakt, og beredskap dersom uhell skulle inntreffe. Om vinteren skal flytedrakt benyttes. Om sommeren skal som et minimum redningsvest benyttes. I tillegg til redningsvest og flytedrakt skal alarmsystem være tilgjengelig. Det skal være utarbeidet skriftlig instruks om alenearbeid, dersom slikt foregår. 278) Alle flytende oppdrettsanlegg skal være utstyrt med førstehjelpsutstyr. 279) Ved arbeid på kaianlegg og annet havnearbeid som foregår på et område i umiddelbar tilknytning til det flytende oppdrettsanlegget, slik som arbeid med lasting, lossing, fortøyning og lignende, skal det stilles krav om utstyr på kaianlegget, som leider, fortøyningsfester, kaifrontlist og belysning. Videre redningsutstyr som bøye med livline, redningshake og redningsleidere, førstehjelpsutstyr og brannslokkingsutstyr. 280) Enhver flåte skal ha oppslått sikkerhetsplan i minst A4-format ombord. En kopi av sikkerhetsplan skal plasseres i værtett sylindrisk beholder på dertil egnet sted. Tegningen skal angi plassering for og antall brannalarmgivere, bryter for stenging av brennstofftilførsel, nødstoppbrytere for brenn-stoffpumper og eventuelle maskinromsvifter, nødstopp-bryter for ventilasjon av innredning, sensorer for røyk- og varmedeteksjon, lenseutstyr, nivåalarm, separate lense- og spylesystemer, pulver, vann- og CO2-apparat, brannøks, livbøyer, redningsvester, nødlys, første-hjelpsutstyr og stenging av ventilasjonsspjeld. FHL: Punktene 281 til 289 gjelder miljø, og knytter seg for en stor del til den tillatelsen som er gitt av fylkesmannen. Mye av det som fremkommer her er av en slik karakter at man kan spørre hvorfor det er pålagt gjennom regelverket. Se f.eks. punkt 284 d. Hvordan skal en oppdretter kunne vite hvordan egen virksomhet vil binde fremtidig offentlig planlegging? 281) Den som skal drive oppdrett av laks må ha tillatelse fra forurensningsmyndighet, og må forholde seg til de regler som er gitt om f.eks.: a) Hvilke forurensninger som skal være tillatt, eller at forurensning helt eller til bestemte tider skal være forbudt. b) Grenseverdier for forekomster av visse stoffer, støy, rystelse, lys og annen stråling i miljøet, og hva som skal gjøres dersom grenseverdien overskrides. c) Hvordan faste og midlertidige anlegg skal være innrettet, og hvordan en virksomhet skal drives for å motvirke forurensning. d) Kvalitetskrav til utstyr til vern mot forurensning, og at slikt utstyr ikke må omsettes uten å være godkjent av forurensningsmyndigheten. 282) Driftspersonell i virksomhet som kan medføre forurensning skal ha bestemte kvalifikasjoner. 283) Den som planlegger oppdrett av laks som kan medføre store forurensninger på et nytt sted, eller en vesentlig utbygging av ny karakter på sted for eksisterende virksomhet, skal på et tidlig trinn under planleggingen gi melding til forurensningsmyndigheten. 284) Forurensningsmyndigheten kan fastsette at den som planlegger oppdrett av laks skal foreta en konsekvensanalyse for å klarlegge virkningene forurensningen vil få. Konsekvensanalysen skal vanligvis inneholde en utredning om: a) Hvilke forurensninger virksomheten vil medføre ved vanlig drift og ved praktisk tenkelige former for uhell, samt sannsynligheten for slike uhell. b) Hvilke virkninger forurensningen kan få på kort og lang sikt. Om nødvendig skal det foretas undersøkelser av naturforholdene der forurensningen vil gjøre seg gjeldende. Det skal særskilt klarlegges hvordan forurensningen vil påvirke menneskenes bruk av miljøet og hvem som særlig får ulemper av forurensningen. c) Alternative lokaliseringer, produksjonsprosesser, rensetiltak og måter for å gjenvinne avfall på som har vært vurdert og nærmere begrunnelse for de løsninger søkeren har valgt. d) Hvordan virksomheten blir innpasset i oversiktsplan og reguleringsplan for området, eventuelt hvordan den vil binde fremtidig planlegging. 285) Ingen som driver oppdrett av laks må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. 286) Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal nærmeste politimyndighet straks varsles. 287) Den som driver oppdrett av laks skal sørge for en nødvendig "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 81 beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. 288) Oppstår det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra oppdrettsanlegg for laks, skal den ansvarlige iverksette tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper. 289) Det er forbudt å slippe ut miljøskadelige kjemikalier i forbindelse med rengjøring, vask eller impregnering av hele eller deler av oppdrettsnøter. Lakseslakterier og tilvirkningsanlegg 290) Etablering, drift, utvidelse, flytting og endring av drift ved lakseslakteri og tilvirkningsanlegg for laks skal godkjennes av Mattilsynet. 291) Lakseslakteri og tilvirkingsanlegg skal: a) Lokaliseres slik at nødvendige smitteforebyggende hensyn til nærliggende akvakulturanlegg og viltlevende bestander av akvatiske dyr blir ivaretatt. b) Bygges slik at krav til behandling av avløpsvann og biprodukter kan oppfylles. c) Ha drenering av avløpsvann til eget avløpssystem, om nødvendig skal drenering også omfatte avløpsvann fra losseplass og andre arealer som eksponeres for biprodukter. d) Ha lager for biprodukter som er plassert atskilt fra produksjonslokalene, og med nødvendig kapasitet for mellomlagring. e) Ha tekniske innretninger og utstyr som er egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. f) Ha et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og fiskevelferdsmessig forsvarlig drift, inkludert krav til journalføring, kan etterleves. 292) Oppdrettslaks som er levert til slaktemerd, skal gå direkte til slakting ved tilhørende slakteri. FHL: Det er et omfattende regelverk for avliving og effektivitetskrav til avlivingsmetode. Punkt 293 kan følgelig strykes. 293) Det skal ikke avlives flere laks per tidsenhet enn det som er forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd. Tilsynsmyndigheten kan fastsette øvre grense for slaktehastigheten. 294) Oppdrettet laks skal før opptak ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm. 295) Driften av lakseslakterier og tilvirkningsanlegg for laks skal være smittehygienisk forsvarlig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre ikke sprer smitte. Det skal opprettholdes et skille mellom biprodukter og avløpsvann. Alt avløpsvann skal behandles i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet. 296) Oppdrettslaks skal ikke føres levende ut fra slakteri og tilvirkningsanlegg, med mindre de er beregnet for direkte konsum. 297) Mottak av oppdrettslaks inn til, og uttak fra slakteri- eller tilvirkningsanlegg skal journalføres. Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved: a) Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. b) Teknisk svikt eller andre forhold som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken. 298) Ansvarlig for slakteriet skal ha nødvendig kunnskap om fiskevelferd og skal sikre at det er tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til å ivareta fiskenes velferd til enhver tid. Nødvendig kompetanse skal sikres gjennom et teoretisk og praktisk opplæringsprogram og skal kunne dokumenteres. Ansvarlig for slakteriet har ansvar for at det etableres slike opplæringsprogram for det aktuelle personell. 299) Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til slakting av oppdrettslaks, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. 300) Nye slaktemetoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og funnet forsvarlige før de tas i bruk. 301) Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr i slakterier skal straks utbedres. 302) Dersom slakteridriften er 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 avhengig av strøm for å ivareta fiskevelferden, skal det være tilgang på nok strøm, sikkerhet i strømforsyningen og/eller tilgang på nærliggende aggregat eller nødoksygen med nødvendig kapasitet. FHL: Punktene 303 til 314 inneholder så mange selvfølgeligheter og generelle utsagn at man mister respekten for at det er inntatt i lov- eller forskriftsform. Man mister kort og godt troen på regelverket. ”Norsk Fiskerinæring”: Punktene 303 til 314 kan med fordel strykes, med unntak av punkt 307. 303) Laksen skal håndteres på en skånsom måte og føres gjennom anlegget frem til avliving uten unødig opphold. 304) Sedering skal utføres på forsvarlig måte, og fisken skal sikres forsvarlig vannkvalitet under trenging og sedering. 305) Levende kjøling skal utføres uten for raske temperaturendringer eller for lav temperatur. CO2 kan tilsettes under forutsetting av at god fiskevelferd kan dokumenteres gjennom hele prosessen. 306) Laksen skal bedøves før eller samtidig med avliving og være bedøvd til døden inntrer. Bedøving skal skje ved egnet metode som ikke påfører fisken vesentlig stress eller smerte. Om nødvendig skal fisken sederes eller immobiliseres på forsvarlig måte før bedøving. 307) Det er forbudt å bedøve laks ved hjelp av gass, herunder CO2, eller annet som blokkerer oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med lignende virkning. 308) Laksen skal avlives umiddelbart etter bedøving, og det skal sikres at den er død før videre behandling. Fisken skal dø som følge av blodtap fra hjernen. Annen avlivingsmetode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den er forsvarlig. 309) Oppdrettslaks skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak. Ubløgget laks skal ikke omsettes til humant konsum. Mattilsynet kan gi fritak for bløgging av oppdrettslaks som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst. 310) Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet. paragrafjungel...... særlig bekjempe skadedyr. d) Har utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å sikre at foredling og lagring av næringsmidler skjer ved hensiktsmessig temperatur, og er konstruert slik at temperaturen kan overvåkes og, når det er nødvendig, registreres. 324) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal det finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres. Hensynet til fiskevelferd kommer tungt inn i regelverket for slakting av fisk. Det gjelder særlig ved bedøving og avlivning. Dette må skje så skånsomt som mulig, og med minst mulig risiko for at fisken lider. Når Mattilsynets inspektører kommer på besøk bruker de alltid mye tid på å sjekke rutiner og fremgangsmåter ved bedøving og slakting. Dessverre er det for mye slurv på dette området, først og fremst på grunn av tidspress. 311) Laks som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget. 312) Fisk som skal bløgges skal sløyes snarest mulig etter utblødning, slik at kvaliteten ikke forringes. 313) Sløyingen skal gjennomføres slik at laksens kvalitet ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære. 314) Dersom laksen hodekappes, skal dette skje med et rent snitt som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer kvaliteten. 315) Oppdrettet laksefisk er unntatt fra kravet om sløying forutsatt at det foretas en prøvesløying av et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken ikke har indre kvalitetsfeil. 316) Oppdrettslaks skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum. Fisk med slike feil, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum. 317) Ved innenlands transport av laks med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands». 318) Emballasjen til oppdrettslaks skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold. 319) Oppdrettslaks og produkter av oppdrettslaks til humant konsum skal merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler. Her skal fremkomme opplysninger om produksjonsmetode, slaktedato og opprinnelsesland. Merkeplikten gjelder uavhengig av om laksen omsettes ferdigpakket eller ikke ferdigpakket. 320) Fersk oppdrettslaks skal ved omsetning være merket med slaktedato. 321) Oppdrettslaks skal mer- kes med det landet hvor fisken gjennomgikk det siste utviklingsstadiet. FHL: Det aller meste av det som står i punktene 322 til 342 bør forkortes og forenkles kraftig, eventuelt tas ut av regelverket og listes opp som retningslinjer for ”best practice”. 322) Lokaler der det drives produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal holdes rene og i god stand. 323) Planløsningen, utformingen, oppføringen, plasseringen og størrelsen på lokaler som brukes til produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks, skal være slik at: a) Det er mulig å vedlikeholde, rengjøre og/eller desinfisere lokalene på en egnet måte, og å unngå eller redusere forurensning fra luft mest mulig, og det skal være plass nok til at alt arbeidet kan foregå på en hygienisk måte. b) De beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til næringsmidlene og dannelse av kondens eller uønsket mugg på overflatene. c) Det er mulig å holde en god næringsmiddelhygiene, herunder beskytte mot forurensning og 325) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal det finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet på vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene. Det skal, når det er nødvendig, være særskilte innretninger for vask av næringsmidlene. 326) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal det finnes egnet og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Luftstrøm fra forurensede til rene områder skal unngås. Ventilasjonssystemene skal være konstruert slik at filtre og andre deler som krever rengjøring eller utskifting, er lett tilgjengelige. 327) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal sanitæranlegg ha egnet naturlig eller mekanisk ventilasjon. 328) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal det finnes egnet naturlig og/eller kunstig belysning. 329) Avløpssystemene i lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal være egnet til formålet. De skal være utformet og konstruert slik at risikoen for forurensning unngås. Der avløpskanalene er helt eller delvis åpne, skal de være utformet slik at ikke spillvann renner fra et forurenset område mot eller inn til et rent område, særlig et område der det er sannsynlig at næringsmidler som kan utgjøre en høy risiko for sluttforbrukeren håndteres. 330) Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal ikke lagres i lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 83 331) I lokaler der det tilberedes, behandles eller foredles oppdrettslaks, skal utformingen og planløsningen være slik at det er mulighet for god hygienepraksis for næringsmidler, herunder beskyttelse mot forurensning mellom og under arbeidsoperasjonene. Det omfatter særlig følgende: a) Gulvflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. Gulvene skal når det er hensiktsmessig, ha egnet avløp. b) Veggflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, og at overflaten er glatt opp til en høyde som er hensiktsmessig ut fra det arbeidet som utføres, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. c) Himlinger (eller der det ikke er himlinger, takets innvendige overflate) og installasjoner i takhøyde, skal være konstruert og utformet slik at det hindrer ansamling av skitt og begrenser dannelse av kondens, uønsket mugg og avgivelse av partikler. d) Vinduer og andre åpninger skal være konstruert slik at ansamling av skitt unngås. De som kan åpnes ut mot omgivelsene, skal når det er nødvendig, være utstyrt med insektnett, som lett må kunne fjernes og rengjøres. Dersom åpning av vinduene kan medføre forurensning, må vinduene holdes lukket og ikke være mulig å åpne mens produksjon pågår. e) Dører skal være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte og ikke-absorberende overflater, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende 84 myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. f) Overflater (herunder overflater på utstyr) i områder der næringsmidler håndteres, og særlig de overflatene som kommer i kontakt med næringsmidler, skal holdes i god stand, være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte, vaskbare og korrosjonsbestandige materialer som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. 332) Alle gjenstander, anlegg og utstyr som næringsmidler av oppdrettslaks kommer i kontakt med, skal: a) Rengjøres grundig og, når det er nødvendig, desinfiseres. Rengjøring og desinfisering skal finne sted tilstrekkelig ofte for å unngå enhver risiko for forurensning. b) Være slik konstruert, være av slike materialer og holdes i så god stand at risikoen for forurensning reduseres mest mulig. c) Med unntak av engangsbeholdere og engangsemballasje, være slik konstruert, være av slike materialer og holdes i så god stand at de kan holdes rene og når det er nødvendig, desinfiseres. d) Være installert slik at utstyret og omgivelsene kan rengjøres på egnet måte. 333) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall så raskt som mulig fjernes for å unngå at de hoper seg opp. 334) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall plasseres i beholdere som kan lukkes, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre typer beholdere eller andre systemer for å fjerne avfall som benyttes, egner seg like godt. Disse beholderne skal ha en "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 hensiktsmessig konstruksjon, holdes i god stand, være lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere. 335) Det skal være egnede muligheter til å lagre og disponere næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall i lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks. De stedene der avfall lagres, skal være utformet og brukes på en slik måte at de kan holdes rene, og, når det er nødvendig, frie for dyr og skadedyr. 336) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal alt avfall fjernes på en hygienisk og miljøvennlig måte i samsvar med gjeldende EØSregelverk, og skal ikke utgjøre en direkte eller indirekte kilde til forurensning. 337) Alle personer som arbeider i lokaler som behandler næringsmidler av oppdrettslaks, skal tilstrebe en høy grad av personlig renslighet og bruke klær som er hensiktsmessige og rene, og når det er nødvendig, bruke vernetøy. 338) Personer som lider av eller er bærere av en sykdom som kan overføres gjennom næringsmidler, eller som f.eks. har infiserte sår, hudinfeksjoner eller andre sår eller diaré, skal ikke under noen omstendighet håndtere næringsmidler av oppdrettslaks eller gis adgang til et sted der slike håndteres, dersom det er fare for direkte eller indirekte forurensning. 339) Prosessavløpsvann skal før det slippes ut i sjøen passere et renseanlegg. Mindre anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 3 mm eller mindre. Store anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 1 mm eller mindre. 340) Store anlegg som bruker råstoff med over 7 prosent fett skal ha fettavskiller. Fettavskilleren skal som et minimum være dimensjonert for en effektiv oppholdstid på 15 minutter og overflatebelastning på maksimum 10 m3 /m2 pr. time. 341) Utslippsledningen for prosessavløpsvannet skal enten knyttes til offentlig avløpsnett eller legges til sjø med god vannutskiftning. Utslippspunktet skal til enhver tid ligge under vannoverflaten. 342) Utslippsledning fra store anlegg skal ha et utslippspunkt som ligger minst 10 meter under vannoverflaten regnet ved laveste vannstand. Det må installeres målekum eller lignende på utslippsledningen slik at det kan utføres reelle utslippsmålinger. Utslippsledningen skal være godt forankret og avmerket på kart. 343) Virksomheten som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende: a) Mengde råstoff mottatt ved anlegget. b) Produsert mengde. c) Vannforbruk. d) Fiskeavfall/biprodukter (mengde, sammensetning, håndtering og levering). e) Kjemikalieforbruk og type. f) Silgods, avskummet fett i fettutskiller og lignende (kvantum og disponering). g) Resultater av prøvetaking. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten. 344) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning . Når det er fare for forurensning i strid med loven, skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Investerer i fortiden! Bilder som dette er vi etter hvert blitt godt kjent med i Norge. Tusenvis av flittige og billige kinesiske hender fileterer norsk hvitfisk for retur til Europa og salg i EU. Men nå tror Oli Samro at denne virksomheten går mot slutten. Ikke er hendene så billige som før, og i Kina øker etterspørselen etter sjømat. Det kan få konsekvenser for redere som i dag satser på hodekappet, ombordfryst fisk. Den norske trålerflåten er i ferd med å fornyes. Det går ikke mange dagene mellom flotte bilder og store overskrifter i norske fiskeriaviser og -tidsskrifter om nye trålere som døpes og sjøsettes. Omtalene sprudler av optimisme. Det er suksesshistorier som beskrives. Takk og pris! Lenge var det jo motsatt. Dystre historier om gamle fartøyer, manglende lønnsomhet og depresjoner i flåteleddet preget media. Men slik er det altså ikke lenger. Nå sloss rederne om å fortelle hvilken fantastisk tro de har på næringen. Hovedvisjonen er produksjon av hodekappet og sjøfrosset torsk og hyse. Det gjelder ikke bare de som bygger nytt. Også de som moderniserer eldre trålere og linebåter satser i dag på innfrysning av hel fisk. Det samme skjer på Island og Færøyene. På Island er det nå bare ett fartøy igjen som kan produsere fryst filet på havet. Tendensen er akkurat som i Norge. Alle tror på rundtfryst fisk. Selvfølgelig er det fint at rederne har vilje og stå-på-mot, at det finnes risikovillige investorer, at rederiene er i stand til å forrente sine investeringer og at bankene tror på dem. Men det betyr ikke at det er smart at alle tenker likt og gjør det samme. Jeg tror i alle fall ikke det! Jeg frykter at mange fiskebåtredere nå investerer i fortiden — i det som har vært! De satser på at fartøy som kan levere ombordfryst rundfisk til Øst-Europa og Asia, og særlig til Kina, fortsatt vil være de mest lønnsomme i årene som kommer. Vi snakker om fisk som blir sendt i containere med frakteskip, jernbane og lastebiler jorden rundt til ukjente destinasjoner i «langtbortistan». Her blir fisken tint, produsert til tradisjonell filet og pakket på samme måte som filetindustrien i Norge alltid har gjort det. Deretter blir fisken fryst på nytt, og transportert tilbake til Europa samme veien som den kom. Torsken og hysa har altså reist kloden rundt før den havner i frysediskene i EU, men nå med produksjonsland «China» trykket på etiketten. Eksporten av rundfryst fisk fra Nordøst-atlanteren til Kina og Øst-Europa startet rundt årtusenskiftet. Det var særlig fisk fra norske og russiske frysetrålere som ble sendt bortover. Eksporten økte raskt, og filetfabrikkene i Norge, Island, Færøyene, Danmark og England måtte stenge dørene omtrent like raskt som de åpnet i nye fabrikker i Asia og Øst-Europa. På 1970-tallet var det flere hundre filetfabrikker i Nord-Europa. Avskallingen startet alt på 1980-tallet og har skutt kraftig fart de siste 10-15 årene. I dag er det bare noen håndfulle fabrikker igjen. Kina bestemmer De senere årene er rundt halvparten av hvitfiskfileten som konsumeres i Europa produsert i Kina. Kina leverer med "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 85 En gang var det over 20 fabrikkskip i Norge. I dag er det nesten ingen igjen. Den stolte norske fabrikkskipflåten er borte. De som bygger nye båter satser på rundfrysing. Her nye «Havbryn», som ble overlevert fra det tyrkiske verftet Tersan i fjor. Til venstre skroget til nye «Volstad». Begge båtene var fabrikkskip. Nå er de det ikke lenger. andre ord like mye fryst filet til dette enorme markedet som resten av verden til sammen. Markedsandelen for torsk er over 75 prosent, for hyse og sei ca. 50 prosent og for Alaska pollock ca. 35 prosent. Går vi mer enn ti år tilbake var det nesten ingen transport av fisk mellom Europa og Kina. Snakk om at verden forandrer seg. I det siste har kinesiske aktører investert tungt i europeiske fabrikker, og kontrollerer i dag en av de største Strand Rederi Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 frysetrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden. www.strand-rederi.no 86 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 ferdigvareprodusentene av hvitfisk i Europa. Jeg tar altså ikke for hardt i om jeg påstår at Kina faktisk dominerer det europeiske hvitfisk-markedet. Det meste av den fisken Kina leverer til Europa er fanget i Nordøst-Atlanteren og har vært fraktet halve kloden rundt for å bli produsert og halve kloden tilbake for å bli solgt. At trålrederne rundt Nordøst-Atlanteren satser på helfryst fisk, er en nøktern markedstilpasning. Det er kineserne som har makten og det er de som bestemmer! Produsentene rundt Nordøst-Atlanteren er marginale aktører i markedet. Jeg skal ikke gi meg til å analysere fordelene og ulempene ved å satse på helfryst fisk. Men det kan ikke være tvil om at norske redere vurderer fordelene som større enn ulempene. Det må også bankene gjøre, som meget velvillig støtter den omstruktureringen som foregår. Jeg tillater meg likevel å vifte med en advarende finger. For hva kommer til å skje i markedet? Jo, det er enkelt. Etterspørselen etter rundfryst fisk vil neppe øke like mye som tilbudet. Og da går prisen ned — hvis teorien passer. Vanskeligere er det ikke. Eksplosjon i lønnsnivå Et annet moment hører også med. Å produsere i Kina er nemlig ikke det samme som det var. Siden 2011 har flere kinesiske ledere uttalt seg kritiske til fremtiden. De hevder at flere alarmer har begynt å kime. En av dem henviser til de nærmest eksplosivt økende lønningene i Kina. Kinesiske eksperter frykter at lønnskostnadene vil øke med 120 prosent frem til 2016. Det betyr i så fall at konkurranseevnen går tapt. Allerede i «Seafood International» i februar 2011 kunne vi lese følgende uttalelse fra en kinesisk økonom: «Instead of just complaining about rapidly rising labor costs and appreciating Chinese currancy, exporters are seeking closer to home. Exports are becoming less competitive with the potential appreciation of the Chinese yuan and China’s rising labor costs.» Videre uttalte han: «Chinese seafood producers see their future growth will come from the China market. The Chinese have more and more money and there’s nothing they like better than to eat seafood. The Chinese seafood market has grown quite a bit in the last 10 years. But nothing like it’s going to grow in the next 10 years. You ain’t seen nothing yet!» De kinesiske sjømatprodusentene må med andre ord flytte fokus fra eksport til hjemmemarkedet. Det vil bli slutt på returtransporten av europeisk hvitfisk. I lengden vil heller ikke Kina klare konkurransen fra land som Vietnam, Laos, Kambodsja og India. Kina er ikke lenger et lavkost-land. Det er i ferd med å bli et stort marked for dyr fisk som torsk og laks! Russland har tradisjonelt eksportert nesten 100 prosent av sin torsk og hyse. Men det er også historie. Nå spiser russerne mer og mer selv. Hjemmekonsumet har økt fra noen få titalls tonn til godt over 100.000. Russland er heller ikke lenger et billig produksjonsland. Det er blitt et attraktivt marked for sluttprodukter. One way traffic Produksjonen i Kina skjøt fart på grunn av to viktige forhold. For det første at arbeidskraften var billig, for det andre at logistikk-kostnadene var ekstremt lave. Begge deler er historie. For noen år siden var det mulig å transportere en container med fisk fra Nord-Europa til Kina for under 200 amerikanske dollar pr. tonn. Frakten frem Kina har hatt eventyrlig økonomisk vekst. Myndighetene i det enorme landet er ikke lenger så opptatt av økonomisk ideologi som de en gang var. En raskt økende levestandard bidrar til å øke etterspørselen også etter dyre fiskearter som torsk og laks. og tilbake var med andre ord bare 4-5 kroner pr. råstoffkilo. Men det var i en periode med stor overkapasitet i frakteflåten. Tilbudet var langt større enn etter- spørselen etter frakt. Mærsk og de andre store container-aktørene reduserte følgelig kapasiteten betydelig. Felles for disse selskapene var at transportvirksomheten For noen år siden kostet det 200 dollar pr. tonn å sende rundfyst hvitfisk fra Europa til Kina. Frem og tilbake betalte kineserne bare 4-5 kroner pr. råstoffkilo. Det ga store underskudd for transportørene, og de har økt fraktkostnadene kraftig. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 87 På 1970-tallet var det over 100 filetprodusenter av hvitfisk i Norge. I dag er det bare 2 aktører igjen som satser for fullt — Norway Seafoods og Båtsfjordbruket. En av de aktørene som holdt ut lengst var Domstein i Måløy (bildet). Men til slutt måtte også Domstein kaste inn hanskene. gikk med store tap. I dag koster det mellom 25 og 50 prosent mer å transportere fisk frem og tilbake til Kina enn det gjorde for 10 år siden. Alt taler etter min mening for at dette blir en «one way traffic». I fremtiden kommer kineserne til å spise fisken selv! Skummel strategi At russiske trålere og rederier som China Fisheries Group og Ocean Trawlers helfryser fangsten er logisk. De har fangstlisenser og tette kontakter til produsentene i Kina. Like ulogisk og skummelt er det at norske, islandske og færøyske aktører velger samme strategi. Konkurransefordelen ligger jo nettopp i mulighe ten for å differensiere seg fra russiske og kinesiske rederier! I lengden er de dømt til å tape mot aktører som har langt billigere fartøy og mye lavere lønnskostnader enn dem selv. Tilbudet av hodekappet torsk vokser voldsomt. For det første er kvotene rekordstore, og forventes å være det i de kommende årene. Det er den biologiske faktoren. For det andre; når alle satser på det samme, kommer selvfølgelig tilbudet av rundfryst fisk til å vokse enda mer enn kvotene. 88 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Hva skjer med etterspørselen? Jo, det er kun produsentene som kan etterspørre rundfryst fisk. Og de holder altså til i Asia og Øst-Europa. De blir færre og færre, men også større og mer mektige. I Norge og de andre Nordøst-atlantiske fiskerinasjonene er de fleste store produsen- tene borte. Det som måtte dukke opp av nisjeprodusenter vil bare etterspørre en bitte liten andel av den rundfryste fisken. Alt tyder på at etterspørselen fra norske produsenter vil bli begrenset, og langt mindre enn tilbudet. Det sentrale spørsmålet er følgelig om etterspørselen fra Kina kan holde tritt med det økende tilbudet. Det er vanskelig å tenke seg. Med landets svekkede konkurranseevne og dagens relativt dyre transport er det tvilsomt om etterspørselen fra Kina kan skape balanse. Den eneste redningen måtte i så fall være at økonomien i Kina fortsatt vokser eksplosivt, og at flere og flere kinesere velger å spise mer torsk. At kineserne importerer hodekappet torsk og hyse fra Nordøst-Atlanteren og spiser den selv, kan altså bli redningen. Men etter min mening tyder alt på et «buyers market» for hodekappet og rundfryst torsk og hyse de neste årene. Pelagisk samling i Ålesund Av 32 ja/nei-spørsmål hadde panelet unisont svar på 8 av dem. Alle var f.eks. enige om at Norge ikke ensidig ville ha økt sine kvoter som Island og Færøyene, dersom rollene hadde vært omvendt. Men de så ikke veldig overbevisende ut da de svarte. For egen del mener vi svaret er ja på dette spørsmålet. (Foto: Kristin Tande) Fokus på markedsadgang og en mer offensiv posisjon i kampen om norske kvoteandeler. Det er de to viktigste arbeidsoppgavene fiskeriminister Elisabeth Aspaker bør konsentrere seg om i tiden som kommer. FHL etterlyser en mer fleksibel fiskesalslagslov, mens mange redere vil endre deltakerloven for å gjøre generasjonsskifter enklere. I begynnelsen av desember avholdt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sin årlige pelagiske samling. Den fant sted på Rica Parken Hotel i Ålesund, og trakk ca. 130 deltakere. Mange interessante tema sto på dagsorden. Her skal vi konsentrere oss om den avsluttende paneldebatten, der vår redaktør, som var ordstyrer, tok for seg flere aktuelle problemstillinger. Panelet besto at styreleder Gunnar Domstein i FHL, styreleder Tore Roaldsnes i Fiskebåt, divisjonsdirektør Magnar Pedersen i Nofima, fiskebåtreder Per Magne Eggesbø i Eros AS og daglig leder Egil Magne Haugstad i Egersund Fisk AS. På de neste siden har vi gjengitt paneldeltakernes svar på en rekke ja/neispørsmål om aktuelle pelagiske tema. På flere av spørsmålene ba de pent om å få nyansere svarene, men det fikk de ikke. Dette anbefaler vi leserne å ha i bakhodet når de studerer svarene. Det er mye interessant å hente ut av dem. I tillegg ble panelet bedt om å besvare følgende tre spørsmål: Spørsmål 1: Hva bør Norge nå gjøre for å få en slutt på makrell- og sildestriden? Spørsmål 2: Ser vi de siste 8-10 årene under ett har ringnotflåten tjent veldig gode penger, mens den pelagiske konsumindustrien såvidt har gått i pluss. Hva er de viktigste årsakene til denne skjevdelingen i lønnsomheten? Spørsmål 3: Hvilke endringer i de næringspolitiske rammebetingelsene for pelagisk sektor bør den nye regjeringen først gjennomføre? Her følger svarene. Spørsmål 1 Gunnar Domstein: I en overgangsfase må vi bruke den store makrellbestanden til å gi større kvoter til Island og Færøyene. Parallelt med dette må vi jobbe frem en ny og bindende avtale mellom partene. Den må minst gjelde i fem år. Jeg forventer at den nye fiskeriministeren er minst like standhaftig som forgjen geren. Magnar Pedersen: Fiskeriministeren bør videreføre den strategien Norge har ført til nå. Norske myndigheter må være klare og tydelige overfor de andre partene, og bruke tid på å oppnå forsvarlige løsninger for Norge. Det finnes ingen lette svar på dette spørsmålet. Tore Roaldsnes: Ettersom det ikke er vilje i EU til å innføre effektive sanksjoner mot Færøyene og Island, må Norge nå innta en mer offensiv posisjon. Vi bør øke TAC-en på makrell, og gi klar melding til Færøyene og Island om at vi akter å fiske vår rettmessige andel. Det betyr høyere kvoter, som i første rekke EU og Norge kan utnytte. Dernest vil det gi redusert makrellbestand og mindre utbredelse, noe som i første rekke vil ramme Island. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 89 Hele panelet, med unntak av Egil Magne Haugstad, mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker nå bør heve taket for antall basistonn i ringnotflåten. Vårt tips er at det også vil skje, kanskje allerede i 2014. Her et fint bilde av «Herøyhav» på feltet. Båten hører hjemme i Fosnavåg, og er fullstrukturert med 650 basistonn. Dette betyr selvsagt ikke at vi skal fiske ned bestanden, men få en mer normal størrelse på den. I dag er det for mye makrell i havet. Det gir lavere snittstørrelse på fisken og kan dessuten ha negative følger for rekrutteringen til andre kommersielt viktige bestander. Per Magne Eggesbø: Jeg er enig med Roaldsnes. Norge må øke sin makrellkvote, noe som vil presse Island og Færøyene til forhandlingsbordet. Det er på tide med offensiv handling. Egil Magne Haugstad: Det viktigste er å ha is i magen. Vi må for all del ikke begynne å nøle, men stå fast på den strategien vi har fulgt til nå. Spørsmål 2 Gunnar Domstein: Hovedårsaken til den store lønnsomhetsforskjellen i pelagisk sektor er overkapasiteten i landindustrien. Skjevdelingen henger også sammen med det stivbente omsetningssystemet i næringen, som hindrer verdikjedetenkning. Konsekvensen av disse forholdene er lav lønnsomhet i produksjonsleddet, noe som i neste omgang svekker www.fiskebat.no Røysegata 15 • Postboks 67 • 6001 Ålesund e-post: fiskebat@fiskebat.no • telefon 70 10 14 60 90 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 mulighetene for produktutvikling og annet viktig utviklingsarbeid, og som over tid også vil slå tilbake på fiskerne. Magnar Pedersen: Forskjellen i lønnsomhet skyldes aller mest at ringnotflåten høster av ressursrenten. Det gir helt naturlig en meravkastning ut over det som kan anses normalt. Dernest er flåten bra strukturert, mens industrien sliter med overkapasitet. For det tredje vil jeg påstå at fiskerne gjennom Norges Sildesalgslag og de salgsvilkårene som fastsettes, er svært dyktige til å utnytte den knallharde konkurransen på kjøpersiden. Tore Roaldsnes: Det kan jeg svare kort på: Det er alltid optimisten som setter prisen. Per Magne Eggesbø: Det ligger en grunnrente i å høste av en naturres- surs. Så lenge det ikke innføres skatt på grunnrenten vil flåten alltid være mer lønnsom enn industrien. Egil Magne Haugstad: De viktigste årsakene til skjevdelingen er følgende: 1) Fiskernes monopolmakt gjennom fiskesalslagslova og deltakerloven. Når den ene parten kan diktere minstepriser og betalingsbetingelser, sier det seg selv at sluttresultatet må bli galt. 2) At fiskerne fritt kan etablere pelagiske konsumanlegg på land, mens bare aktive eiere kan ha fiskebåter. 3) Vertikal integrasjon mellom flåteledd og industri er i utgangspunktet forbudt, unntatt når flåteleddet er eier. Historien viser at flåten ikke har hatt evne til å drifte landanlegg. Silfas er skrekkeksempelet. Spørsmål 3 ke sektor — er nå til drøfting og utredning i et eget utvalg nedsatt av regjeringen. Nofima er sekretariat for utvalget, og derfor er det ikke naturlig at jeg svarer på dette spørsmålet. Tore Roaldsnes: Jeg forventer økt fokus på lønnsomhet i alle ledd. Videre tar jeg det for gitt at den nye regjeringen vil videreføre arbeidet for bedre markedsadgang, og jobbe langsiktig og konstruktivt for å sikre Norge rettferdige andeler av ressurser vi deler med andre nasjoner. Per Magne Eggesbø: Det jeg først og fremst forventer av den nye fiskeriministeren er at hun lar markedet avgjøre hvordan fisken skal brukes og bearbeides. Hun bør overlate til aktørene selv å bestemme i hvilken form den skal landes. Dernest håper jeg hun vil øke kvotetakene og på den måten legge til rette for videre strukturering på flåtesiden. Jeg ønsker også at hun myker opp deltakerloven. Den er i ferd med å bli et problem ikke bare i havflåten, men for alle rederier som står foran et generasjonsskifte. Egil Magne Haugstad: Det aller første grepet Elisabeth Aspaker må ta, er å gi meklingsnemnda siste ord i prisdrøftelsene mellom fiskere og kjøpere. Fiskernes monopol må vekk. Videre må hun kreve at våre konkurrenter innfører samme ressurs-kontrollregime som Norge. Dernest må hun fjerne pålagte skatter som omsetningsavgiften til salgslagene og forskningsavgiften til FHF. Hun må i det minste sikre at betaler får full styringsrett over disse pengene. Subsidiært må avgiften til FHF legges på førstehånd. Til slutt må hun åpne for ordninger som tillater vertikal integrering mellom sjø og land. Bare på den måten kan vi få nødvendig fokus på hele verdikjeden. Gunnar Domstein: Jeg vil nevne tre forhold. For det første må fiskeriministeren øke innsatsen til ressursforvaltning og forskning på økobalanserte høstningsmodeller. For der andre må fiskesalslagslova gjøres mer fleksibel. Jeg etterlyser avtalefrihet mellom partene og mekling også om andre salgsbetingelser enn prisene. Til slutt forventer jeg full innsats fra regjeringen for å sikre norsk sjømat best mulig markedsadgang. Magnar Pedersen: Rammebetingelsene for sjømatindustrien — herunder pelagisDen eneste som svarte nei på spørsmålet om norske fiskere opptrådte illojalt da de i fjor leverte pelagisk fisk til Færøyene og Island, var ikke overraskende styreleder Tore Roaldsnes i Fiskebåt. (Foto: Kristin Tande) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 91 Pelagisk debatt Sild- og makrellstriden DOMSTEIN HAUGSTAD PEDERSEN ROALDSNES EGGESBØ Spørsmål 1: Har norske myndigheter alt i alt gjort en god jobb de siste årene for å sikre Norge en rettmessig andel av kvotene på makrell og nvg-sild? Ja Ja Ja Ja Ja Spørsmål 2: Forventer du at den blåblå regjeringen vil jobbe på noen vesentlig annen måte enn den rødgrønne for å forsvare norske kvoteinteresser? Nei Nei Nei Nei Nei Spørsmål 3: Norge har forhandlet seg frem til en kvoteandel på nvg-sild på 61 prosent. Er det en rettferdig andel etter de kriteriene som gjelder for fordelingen av vandrende bestander? Nei Ja Ja Nei Nei Spørsmål 4: Norge har en kvoteandel for makrell på ca. 28 prosent. Er den retteferdig? Nei Ja Ja Nei Nei Nei Ja Nei Ja Ja Spørsmål 6: Dersom svaret var ja på forrige spørsmål: Bør Norge bli flinkere til å velge denne strategien? * Nei * Ja Ja Spørsmål 7: Har du noen som helst forståelse for den fremgangsmåten Færøyene og Island har valgt for å sikre seg økte kvoteanddeler på sild og makrell? Nei Nei Nei Nei Ja Spørsmål 8: Gjør Island og Færøyene noe juridisk ulovlig, f.eks. i forhold til internasjonal havrett, når de fastsetter egne kvoter på sild og makrell? Nei Ja Vet ikke Neppe Nei Spørsmål 9: Med hånden på hjertet; om situasjonen hadde vært den motsatte, og Norge hadde ment at utbredelsen av sildog makrellbestandene hadde utviklet seg til fordel for oss: Hadde vi oppført oss på samme måte som Island og Færøyene? Nei Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei * Nei Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja Nei Ja Spørsmål 5: Viser erfaringene både fra torskesektoren og pelagisk sektor at det lønner seg å fastsette nasjonale kvoter etter eget ønske, og «fiske seg til» økte kvoteandeler? Spørsmål 10: Mange begynner å helle til den oppfatningen at Norge har valgt feil strategi, og at vi er i ferd med å fremstå som en taper i det pelagiske kvotespillet. Er vi i ferd med å bli det — altså en taper? Spørsmål 11: Færøyene har nå bygget opp sin egen pelagiske konsumindustri. Har det vært en tabbe å nekte landinger av makrell fra Færøyene? Spørsmål 12: Norske båter har levert pelagisk fisk til Færøyene og Island i en periode da norske landanlegg var med på å boikotte landinger fra færøiske og islandske fiskere. Har de opptrådt illjojalt? 92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Pelagisk debatt Strukturutviklingen på sjø og land DOMSTEIN HAUGSTAD PEDERSEN ROALDSNES EGGESBØ Spørsmål 1: Har den sterke struktureringen i pelagisk flåte bidratt til å øke lønnsomhet i flåteleddet? Ja Ja Ja Ja Ja Spørsmål 2: Har strukturprosessen i flåteleddet vært til fordel for pelagisk sektor totalt sett? Ja Nei Ja Ja Ja Spørsmål 3: Vil struktureringen i flåteleddet fortsette? Ja Ja Ja Ja Ja Spørsmål 4: Bør den blåblå regjeringen nå heve taket for antall basistonn i ringnot? Ja Nei Ja Ja Ja Spørsmål 5: Har struktureringen i pelagisk konsumindustri de siste 8-10 årene ført til økt lønnsomhet for industrien? Ja Nei Ja Ja Nei Spørsmål 6: Har struktureringen i industrien vært til fordel for pelagisk sektor totalt sett? Ja Ja Ja Ja Nei Spørsmål 7: Har struktureringen i pelagisk sektor på noen måte forskjøvet maktbalansen mellom sjø og land? Ja Ja Nei Ja Ja Spørsmål 8: Vil struktureringen av pelagisk konsumindustri fortsette i årene som kommer? Ja Ja Ja Ja Ja Spørsmål 9: Sammenslutningen av Norway Pelagic og Egersund Fisk vil i 2014 ha 15 pelagiske konsumanlegg som står for ca. 60 prosent av de totale innkjøpene av pelagisk fisk til konsum. Vil det være en fordel for bransjen totalt sett at enda flere selskaper blir en del av denne nye storkonstellasjonen? Vet ikke Ja Nei Nei Nei Ja Ja Ja Nei Ja Spørsmål 11: Hittil i år står rundfryst makrell for 96 prosent av den totale eksportverdien av makrell. Er det grunn til å tro at det vil forholde seg slik i overskuelig fremtid? Ja Nei Nei Nei Ja Spørsmål 12: De siste to årene har eksporten av sildefilet — fersk, fryst eller saltet — stått for 46-47 prosent av den totale ekpsortverdien av sild. Tror du denne andelen vil øke til 60 prosent eller mer i løpet av de neste 10 årene? Ja Ja Ja Ja Nei Spørsmål 10: Er det grunn til å regne med at det vil vokse frem en ny stor aktør i pelagisk konsumindustri i løpet av de neste 3-5 årene som vil stå for over 20 prosent av produksjonen? "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 93 Pelagisk debatt DOMSTEIN HAUGSTAD PEDERSEN ROALDSNES EGGESBØ Spørsmål 1: Aller først; var det en godide å lage et felles Fiskeri- og næringsdepartement? Ja Ja Ja Ja Ja Spørsmål 2: Forventer du at den blåblå regjeringen vil ha større forståelse enn den rødgrønne for de utfordringene pelagisk konsumindustri står overfor? Ja Ja Ja Nei Ja Spørsmål 3: Forventer du at den nye regjeringen vil sørge for bedre markedsadgang for norsk fisk ved å lempe på importrestriksjonene for landbruksprodukter. Ja Nei Ja Nei Ja Spørsmål 4: Forventer du at fiskeriministeren vil øke maksgrensen for antall basistonn i ringnotflåten i løpet av 2014? Nei Nei Nei Ja Ja Spørsmål 5: Bør fiskeriministeren gjenninnføre ordningen med tidsubegrensede strukturkvoter i havflåten i løpet av 2014 eller 2015? Nei Nei * Ja Nei Spørsmål 6: Bør fiskeriministeren innføre en ordning med tvungen mekling i prisforhandlingene mellom salgslag og kjøpere, og der meklingsmannen har siste ord? Ja Ja Ja Nei Nei Spørsmål 7: I følge den nye fiskesalslagslova skal salgslagene fastsette minstepriser som gir en «rimelig fordeling av inntektene fra markedene mellom produsent og fisker». Har det vært en rimelig fordeling de siste 10 årene? Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Spørsmål 8: I dag kan fiskere fritt etablere og eie pelagiske konsumanlegg. Bør den nye fiskeriministeren åpne for at konsumanlegg kan eie pelagiske fiskebåter? Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør! KjØLAUKSjON LAGERAUKSjON FORHÅNDSKONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASjON 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 www.surofi.no Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal Hva kan vi forvente av den nye rejeringen? "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 95 Norges fiskeri- og kysthistorie blir fiskerinæringens og fiskeri historikernes markering av 200-årsjubileet for Grunnloven. I forrige nummer gikk vi tilbake til start og bind I, representert ved tørrfiskhandel i vikingtiden. Her blir det innblikk i leve vilkårene under 1800-tallets sildefiske og i norske fiskevær på 1700-tallet. Trange kår i fiskeværene Perioden 1720 til 1880 representerer en tid som var fundamentalt annerledes enn dagens virkelighet med datastyrt fiskeleting, dusj ombord, tam laks og palleteringsroboter. Samtidig var det da grunnlaget ble lagt for det moderne eksportsalget. I høst snakket vi med redaktør for bind II, Atle Døssland og medforfatter Arnljot Løseth om dette. Sammen med Åsa Elstad har de to Volda-historikerne forfattet dette bindet, som er ferdigskre- vet. Vi har sakset et avsnitt om levevilkår og arbeidsforhold i denne perioden. Det er skrevet av Elstad, og handler blant annet om hvordan de store sildeinnsigene på 1800-tallet påvirket folketall og -forflyt- ning. Det var altså slett ikke bare silda som beveget seg: Sild og «sædelighet» «Det blei ofte «trongt om saligheita» der sildearbeidarar og fiskarar skulle innlosjerast. Oppsynslege Nicolaysen meinte ein praktiserte same metode som på «den almindelig antagne rumbesparende Maade at nedlegge Sild paa» på «levende aandende Mennesker». Kort sagt budde dei som sild i tønne. Dei større saltarane tilbaud ofte salteriarbeidarane fritt hus mot plikt til å arbeide for dei så snart der var sild som skulle verkast. Det blei etablert oppsyn i dei største sildeværa både under vårsildfisket og storsildfisket, og oppsynet hadde ansvar for ro og orden på land og kunne gripe inn om det vart De sanitære forholdene var ofte hårreisende der fiskere og sildesaltere skulle innlosjeres. Folk bodde bokstavelig talt som sild i tønner. Dette bildet er fra 1920-tallet. Fortsatt var det langt igjen til dagens bostandard i fiskeværene, men så ille som på 1700- og 1800-tallet var det selvfølgelig ikke. 96 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 bråk. I fleire sildevær og sildefjordar var lensmenn og doktorar uroa over at alkoholkonsumet auka og «sædeligheten» minka når så mange lause og ledige folk var samla på same stad. Sildeværa trakk også til seg alle som ønska å gjere forretning. Under storsildfisket på Helgeland i 1871 blei det for eksempel registrert både øl- og vinhandlarar, kafevertar, «artistar», urhandlarar og andre handelsmenn.» Slik skildrer Elstad livet i sildeværene i kapittelet som har overskriften «Her er et liv og en færdsel som var man i en af Europas store havne» Sårbare fiskevær Bindredaktør Atle Døssland skriver også om levevilkårene i fiskeværene, men går lenger tilbake i tid, noe lenger nord, og da blir det også mer torsk enn sild. Forfatteren stiller seg kritisk til om kunnskap om levekårene egentlig gir kunnskap om tilstanden i fisket: «Kan vi til ei kvar tid bruke situasjonen i dei mange reindyrka fiskeværa langs kysten som barometer på tilstanden innan dei eksportretta fiska? Nokre situasjonsglimt ved utgangspunktet av Den store nordiske krigen 1709-1720 tyder på meir kompliserte samanhengar. I fiskeværet Grip på Nordmøre var det ti til tolv fastbuande fiskarar med huslydar då krigen starta. Det fortalde i alle fall Sophia Heiberg våren 1722. Ho var den fattige enka etter kapellanen i Kvernberg prestegjeld, Nicolai Tøstrup. Han hadde utført prestetenesta på Grip. Men dei fleste fiskarane hadde blitt utkommanderte som båtsmenn i den dansk-norske marinen. Av dei attverande tok havet nokre kvart år. Sistpå var kyrkjelyden der berre på nokre og tjue personar: enker, gamle krøplingar og barn. Det var desse utfattige menneska som skulle greie ut kapellanløna. I staden vart det oftast slik at hjelpa måtte gå den andre vegen — naar nøden tvang. Liknande elendige tilstandar var det etter krigen også på fiskeværa kring Smøla i det same futedømet, særleg Brattværet og Odden. Også her var det ei kapellanenke som alt i 1714 klaga over tapte inntekter: «Allmuen i Brattvær og Veien fiskevær nu er ganske forarmede formedelst fiskeriets årlige avtagelse, så den gemene mand nesten ere betlere, og de der handel brukte i like måte derover forarmet.» Mykje av dette vart også stadfesta av matrikkelkommisjonen som hadde synfaringar i 1722. Litt lengre sør kunne også romsdalsfuten melde at det før hadde vore seks værmenn i Ona fiskevær, men no var det berre to tilbake, og dei var svært fattige. Det var mange slike fiskevær med fast heilårs busetjing frå Romsdalskysten til Nord-Trøndelag. Klart flest heilårs fiskevær var det likevel i nordlege delar av Nord-Noreg frå Vesterålen til Varanger. I det fiskeværsprega Andøy hadde det vore høge dødstal i åra 1715-19. I dei tidlege etterkrigsåra 1723-25 var der framleis fleire døde enn fødde. Dei same åra hopa skatterestansane seg opp, og dette samanfallet er neppe tilfeldig. Ut frå levevilkåra kan det meste av den såkalla «norske» busetjinga — til forskjell frå den samiske — i Finnmark denne tida kallast fiskevær. Talet på slike busetjarar, eller «rettighetsmenn» som dei vart kalla i futens lister, hadde auka kraftig på slutten av 1600-talet og halde Sårbar økonomi og bosetting er ord som ofte går igjen i historiebøkene for å beskrive forholdene i norske fiskevær på 1700- og 1800-tallet. Mot slutten av 1700-tallet døde det nesten konstant flere enn det ble født i værene. Mange omkom på havet, og epedemier herjet. Her et motiv fra Lofoten malt av Adelsteen Normann på 1800-tallet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 97 seg bra oppe like til 1715, men frå då bikka det kraftig nedetter. Handelsforvaltar Albert Smit i Vadsø hevda i 1715 at folk i området var i ferd med å krepere av svolt. Årsaka til dette er at styresmaktene nett dette året brått innførte frihandel, og at Bergens-kjøpmennene dermed ikkje lenger hadde særleg ansvar for å få fram forsyningar. Andre samtidige observatørar såg derimot langt lysare på forsyningssituasjonen. Fisket i Finnmark synest derimot å ha vore bra like til 1720, elles var Finnmark friteke for utskrivingar både til hær og flåte. Fødde færre enn det døydde Dette er ikkje einaste gongen vi høyrer om dramatiske omveltingar i fiskeværa. «Sårbar økonomi», «sårbar bosetning» og «sjansespill» er då også omgrep som er blitt knytt til desse samfunna. Det utrygge ved å vere så einsidig avhengig av fjernhandel har vore særleg framheva. I skildringane ovanfor er det likevel uklart om det var sjukdom, harde utskrivingar til flåten, skattebør, dårleg forsyning eller dårleg fiske som var mest avgjerande. Kanskje var det også ulikt landsdelane Etter den store nordiske krigen fra 1709 til 1720 sto det svært dårlig til i mange fiskevær. På Ona i Romsdal var det bare to værmenn igjen, og begge var svært fattige. I dag er det ca. 30 fastboende på øya med det karakteristiske fyret, som ble bygd i 1867. Rett etter 2. verdenskrig var det bortimot 370 fastboende på Ona. imellom. Utførsla av fisk hadde slett ikkje stoppa opp under krigen. Frå den meir kjelderike tida mot slutten av 1700-talet veit vi til dømes at det i fiskeværa, liksom i byane, nærast konstant døydde fleire enn det vart fødde. Først og fremst var SJØMAT! dei utovervende og tettbygde småsamfunna ramma av epidemiar, men mange omkom også på havet. Ein stopp i den elles nokså omfattande tilflyttinga kunne altså i seg sjølv vere god nok årsak til at folketalet i fiskeværa minka.» Utdanning for deg som vil jobbe på verdensmarkedet integrert mastergrad i fiskehelse/ akvamedisin - bachelor og master i fiskeri- og havbruksvitenskap bachelor i bioteknologi/master i marin bioteknologi Foto: rudicaeyers.com - BFE/UiT 98 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 uit.no I Norge diskuterer vi om antall basistonn i ringnot skal øke fra 650 til 800 eller kanskje 900 tonn. På Færøyene og Island er strukturprosessen kommet mye lenger. Mens norske havfiskefartøy i beste fall fisker for 70-80 millioner på årsbasis, har de beste båtene på Færøyene tre ganger så mye i fangstinntekt. Ringnotsnurperen «Norborg» toppet listen i 2012 med 230 millioner. Strukturering av fiskeflåten Opp gjennom årene kan jeg ikke komme på noen fiskeriminister som ikke har sagt at økt lønnsomhet i fiskeflåten er deres primære mål. Samtidig understreker de hvor viktig det er å opprettholde en differensiert, desentralisert og fiskereid fiskeflåte. Med desentralisert menes at man skal opprettholde og helst styrke bosettingen og næringsgrunnlaget langs den lange norskekysten. På denne bakgrunnen har derfor fiskeflåten i Nord-Norge hatt beskyttelse og særfordeler. Jeg tenker for det meste på avkortningsre glene som gjør det relativt kostbart å flytte skip og kvoter fra nord til sør. I denne sammenhengen strekker Nord-Norge seg fra Trøndelagsfylkene til grensen mot Russland. Siden 1970-tallet har skiftende fiskerimisin første strukturkvoteordning 1. januar nistre prøvd å legge forholdene til rette 2004. Den omfattet båter mellom 11 og for best mulig lønnsomhet i fiskeflåten 28 meter. Strukturkvoteordningene for gjennom strukturtiltak. Man har tillatt kyst- og havfiskeflåten ble i løpet av 2004 fiskebåter å slå sine kvoter sammen. Den og 2005 gjort tidsuavhengige av fiskerikvoteløse båten og kystminister «I 2014 sliter forstatt fiskerinæskal i prinsippet Svein Ludvigsen, ringen med at politikerne bruker men reversert kondemneres, mens den gjenvæ- fiskeflåten som et viktig verktøy av etterfølgeren rende har fått økt Helga Pedersen i i distrikts- og bosettingspolitiksitt driftsgrunnlag. 2007 med tilbaken. Det er nå sterkt å håpe at Myndighetenes kevirkende kraft. dagens regjering vil vurdere målsettinger er Vi kjenner alle til fiskeflåten som ordinær nærings- rabalderet i etterklare: 1) Å sikre attraktive virksomhet.» tid, og den langarbeidsplasser. varige rettssaken 2) Å øke lønnsomheten og fornyingsmellom Eivind Volstad og staten. Volstad evnen i fiskeflåten. hevdet at det var i strid med Grunnloven 3) Å redusere overkapasiteten i flåten. å gi loven tilbakevirkende kraft. Høyes4) Å redusere den negative miljøeffekten terett fant imidlertid, med knappest mulig fra fiske. flertall, at regjeringen måtte ha såpass 5) Å redusere fordelingskonfliktene handlingsrom for å kunne gjennomføre mellom ulike fartøygrupper. sin politikk. Den aller første enhetskvoteordningen I skrivende stund vites ikke om Volstad kom i 1990, og omfattet torsketrålflåten. anker til Den europeiske menneskeI 1994 kom enhetskvotene for ringnot, rettsdomstolen i Strasbourg. Fiskebåt og i 2002 for pelagisk trål. Kystflåten fikk mener at dommen i Høyesterett medfører "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 99 Fiskebåt har generalforsamling 13. og 14. februar, som vanlig i Oslo. Da skal representantskapet avgjøre om Fiskebåt skal be fiskeriminister Elisabeth Aspaker om 800 eller 900 basistonn i kvotetak. Her fra årsmøtet i 2013. (Foto: Thv jr.) usikkerhet for flåten, og gir en uavklart rettsposisjon for fiskernes rettigheter. Næringen er derfor i denne viktige prinsipielle saken innstilt på å støtte Volstad-rederiet både administrativt og økonomisk i en eventuell videre rettsprosess. Fra 850 til 1.300 tonn Inntil videre er næringen henvist til å anvende strukturkvoteordningene slik de er. Ringnot- og pelagisk trålerflåte har i løpet av 2012 og 2013 kjørt en intern prosess i Fiskebåt om strukturkvoteordningen bør endres. Alle medlemmer og medlemslag har hatt saken til vurdering og behandling. Medlemslagenes avstemninger viser at ringnotgruppen ønsker å øke taket for hvor mange basistonn man kan samle på en kjøl. I dag er det 650 tonn. Antall basistonn er som kjent utgangspunktet for beregningen av fartøykvotene for de fleste arter. Vedtakene i medlemslagene spriker noe, fra 850 til hele 1.300 tonn. Forhåpentligvis vil styret i Fiskebåt anbefale noe midt i mellom overfor årsmøtet medio februar 2014. Der skal saken avgjøres. Men det er ikke bare antall basistonn man har vurdert å endre. Også avkortingen, spesielt i strukturkvotesalg fra Nord-Norge til Sør-Norge, ønsker enkelte å fjerne. Det samme gjelder kravet om å kondemnere de fartøyene som selger sine kvoter. Dette er ofte båter i god stand, som kan selges og bidra til finansieringen av nye fartøy. Diskusjonen i de forskjellige fartøy- 100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 gruppene om hvor høyt kvotetakene skal settes, vil dukke opp med jevnlige mellomrom også i fremtiden. Derfor kan et alternativ til å øke basistaket være å endre reglene for eierskapsbegrensning. I ringnot er dagens regel at ingen rederier eller personer kan disponere mer enn 5 prosent av totalt antall basistonn i denne fartøygruppen. I så fall kunne man f.eks. tillate et rederi med flere båter å fiske alle sine kvoter på en båt. Derved kunne de øvrige båtene selges. Dette ville være både miljøvennlig, rasjonelt og lønnsomt, men gitt færre fiskere og kanskje dårligere fleksibilitet i driften. Å øke prosentsatsen for hvor mye et rederi kan disponere av den totale basistonnasjen fra 5 til 10 prosent for ringnot, er trolig lite spiselig både for politikerne og de fleste fiskebåtrederne, men hvem vet? Så dynamiske, kreative og løsningsorienterte som fiskerne er, kan man aldri være sikker på noe. Vertikal strukturering For pelagisk trål er eierskapsbegrensningen 10 prosent. Denne fartøygruppen har heller ingen avkortning ved kjøp og salg av kvoter. Det foreligger nå et vedtak i Fiskebåt oversendt Nærings- og fiskeridepartementet i oktober 2013, hvor det bes om at basiskvotetaket økes fra 630 til 1.000 tonn i de pelagiske fiskeriene etter makrell, nordsjøsild, norsk vårgytende sild og lodde. Videre ber Fiskebåt om at den konsesjonskapasiteten som danner grunnlag for kvotene i industritrålfisket etter øyepål, kolmule og tobis økes fra 1.000 til 1.500 tonn. Det har vært et kvantesprang i denne fartøygruppen med hensyn til å øke basistonnasjen. I 2002, da pelagisk trål fikk enhetskvoter for første gang, var kvotetaket 210 tonn. Man håper nå at Nærings- og fiskerideparte mentet vil få saken ut på høring tidlig i 2014. Et annet alternativ, som Lisbeth Berg-Hansen brakte på banen i 2010, er sammenslåinger og strukturering på tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom fartøygruppene — altså vertikal strukturering. Hun signaliserte at det kunne være aktuelt å erstatte dagens konsesjonsgrupper med en ny havfiskekonsesjon, og tillate hver enkelt fartøyeier å utvide sitt driftsgrunnlag med nye fiskeslag. I havfiskeflåten er det uvanlig at fartøyer har kvoterettigheter både i pelagisk sektor og hvitfisksektoren. Unntaket er pelagiske trålere og nordsjøtrålere, som i tillegg til pelagiske rettigheter også har rettigheter i fisket etter sei. Enkelte ringnotbåter har det samme. Regelverket stenger i liten grad for slike kombinasjoner, og det er først og fremst historiske, praktiske og økonomiske forhold som har hindret en utvikling mot et bredere kvotegrunnlag på de enkelte fartøyene. I kystflåten er det derimot vanlig at fartøyene har rettigheter både i pelagisk sektor og hvitfisk. Samregulering mellom pelagisk trål og ringnot synes å være en nokså åpenbar mulighet. Driftsmønsteret er jo ganske likt. Kun praktiske tillempninger med tanke på kvotefordelingen ligger egentlig i veien for dette, men det er nok likevel et stykke å gå før en slik samregulering kan finne sted. Jeg vil også nevne at det i dag er tilnærmet full redskapsfleksibilitet mellom ringnot og trål. «Kjøttvekta» vipper feil vei Når den ene fartøygruppen etter den andre kommer med krav om økte kvotetak, er det litt vanskelig å forstå hvorfor ikke myndighetene gjør som næringen ber om. Men det er her politikken kommer inn. I 2014 sliter fortsatt fiskerinæringen med at politikerne bruker fiskeflåten som viktig verktøy i distrikts-, næringsutvik lings- og bosettingspolitikken. «Lys i husan», sa Helga Pedersen. Det er å håpe at dagens regjering med Høyre og Fremskrittspartiet vil vurdere fiskeflåten som en ordinær næringsvirksomhet, men sannelig om jeg vet. Utspillet fra fiskeriminister Elisabeth Aspaker i forbindelse med reguleringen av makrellfisket for 2014, hvor hun presterte å gi 5.000 tonn til fiskerne i Nord-Norge før hun fordelte resten av kvoten i henhold til vedtatt ressursfordeling, skremte mange. Heldigvis ser det ut til at denne beslutningen glir over i historien som en glipp. Det er svært viktig for fiskebåtrederiene å ha forutsigbarhet når de investerer. Dette gjelder ikke bare Pelagiske trålere har bedt om en økning i kvotetaket fra 630 til 1.000 basistonn. Forhåpentligvis kommer spørsmålet ut på høring i løpet av våren. Her «Traal» fra Skudeneshavn, som er på det nærmeste fullstrukturert. I år kan båten fiske ca. 735 tonn lodde, nesten 1.600 tonn sild og 400 tonn sei. I tillegg kommer makrellkvoten, som ennå ikke er fastsatt. (Foto: Rune Kvammen) i forhold til kvotene, selv om de er viktige nok, men på alle områder. Noe av utfordringen med strukturering, er at antall fiskere og båter stadig går nedover. Båtene er blitt utrolig effektive, miljøvennlige og rasjonelle. Baksiden er at «kjøttvekta» i næringen vipper feil vei. Fiskerne representerer ikke lenger så mange stemmer. Jeg håper likevel at Høyre og FrP ikke glemmer at fiskerne langs kysten var med på å vinne valget. Det er ingen tvil om at disse partiene har svært mange tilhengere i fiskerinæringen, nettopp fordi de har signalisert at fiskeriene er ordinær næringsvirksomhet og ikke er spesielt verktøy for en edel, men akk så feilslått distriktspolitikk hvor helt andre hensyn enn utviklingen av fiskeriene skal ivaretas. Utenom Nord-Norge, men etter hvert også der, konkurrerer fiskeflåten med offshorenæringen om mannskap. Kravene til komfort, fritid og ikke minst lønn i fiskeflåten blir lik dem man har i offshorenæringen. Derfor må rederne ha store og moderne båter, samt god lønn å tilby. Også kystfiskerne merker i høy grad denne konkurransen. Heldigvis er det flere og flere fiskere som vender tilbake til fiskeryrket fra offshorenæringen. Det er «von i hangande snøre». Jeg tror ikke politikerne skal være så redde for at folk vil flytte fra kysten. Det er her verdiskapingen og de mest interessante arbeidsplassene i Norge er. Det kan godt hende at enkelte steder blir avfolket. Folk flytter tross alt mer og mer sammen i tettbygde strøk. Det har de alltid gjort, til tross for alle velmente distriktsvirkemidler. Lærdommen må være at man ikke bygger kystsamfunn ved å sette opp hindringer for næringsutvikling. Det har vi nok av eksempler på. Flyttestrømmen fra de ytterste «nøkne øer» til mer urbane strøk har pågått i mer enn 50 år, og lar seg ikke stoppe. Et godt eksempel er fiskeværet Nordre Bjørnsund, som ble fraflyttet på tampen av 1960-tallet. Om noen tror denne sentraliseringen kan begrenses ved å legge hindringer i veien for lønnsom næringsvirksomhet, tar de feil, mener Harald Østensjø. Det mener vi også. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 101 Et naturlig valg! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet • Aquaculture • Biologi • • • • • • • • • • • • • • • • Bioteknologi Dyr Eiendom Fornybar energi Landbruk Landskap Lærer realfag Mat og helse Miljø Skogfag Teknologi, sivilingeniør Urban design Utvikling Veterinærmedisin Økologi Økonomi, siviløkonom nmbu.no 102 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Kvalifiser deg for de betydningsfulle jobbene i nord - og i hele verden? Ta maritim fagskole, nautiske utdanning i Nordkapp Vi har offentlig godkjent tilbud til deg med fagbrev og/ eller relevant praksis fra sjøen. Passer like godt for kvinner som for menn. Deler av undervisningen vil foregå på skolens brosimulator. 2- årig nautisk linje som fører til klasse D4/D1 Søknadsfrist 15. april 2014 Les mer og søk om opptak på våre nettsider. Mer informasjon kontakt avdelingsleder for maritim utdanning Sturla Nilsen tlf. 416 59 592. Søknaden kan sendes inn på: www.vigo.no Finn fylk mark esko mm une frantz.no Fremtidens mest etterspurte utdanninger med studier innen: I 2013 flyttet North Atlantic Seafood Forum til Bergen. Det ble meget vellykket, ifølge konferansegeneral Jørgen Lund. I år følger man suksessmalen fra i fjor, og arrangementet finner sted fra tirsdag 4. til torsdag 6. mars. Det starter som vanlig med MareLifes «Day Zero» 4. mars, mens selve hovedkonferansen foregår 5. og 6. mars. (Foto: NASF) Polen og Mæland til NASF 2014 Godt plassert i Bergen det blå, helt bestemt i mars og beredt til å ta imot et kompani med innledere og en bataljon av delegater fra 45 land, er det fristende å si «same procedure as last year» for North Atlantic Seafood Forum. Så blir 2014 likevel noe nytt. Fjorårets Bergens-byråd Monica Mæland er blitt næringsminister og vil åpne. Polen kommer til å sette sitt preg på både NASF og Bergen, med den største delegasjonen av alle og eget polsk program. Før innspurten til North Atlantic Seafood Conference 2014 snakker NASF-direktør og bergenser Jørgen Lund med sedvanlig engasjement, men med ekstra skarring om fjorårets konferanse. Flyttingen av NASF fra Oslo til Bergen klaffet. — Det ble en kjempesuksess! Det finnes ikke en mer rikholdig marin klynge enn Bergen. At flyttingen skjedde på initiativ fra næringen selv, ga et ekstra engasjement. Samtidig involverte Bergen by seg sterkt og positivt, ikke minst gjennom ordfører Trude Drevland og tidligere byrådsleder Monica Mæland, som i dag er Norges næringsminister, sier Lund. Selv om byen er Bergen og konferansen blir et utstillingsvindu for Norge, understreker han at NASF er en global aktør. I fjor tok man imot 650 delegater fra 400 selskap i 44 land. Topptung samling I 2013 kartla man samtidig for første gang stillingene til deltagerne. Da fikk man Jørgen Lund har vært sjef for North Atlantic Seafood Forum siden starten i 2006. De syv første konferansene foregikk på Lillestrøm eller i Oslo. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 103 Siden forrige NASF har Monica Mæland avansert fra å være byrådsleder i Bergen til næringsminister. Hun skal åpne årets konferanse. Her med sin ministerkollega, fiskeriminister Elisabeth Aspaker på slep. (Foto: NHD) næringen gjør at vi er større og viktigere innenfor sjømat enn innenfor olje, sier den tidligere Statoil-medarbeideren. Spent på næringsminister Mæland dokumentert svart på hvitt at vårkonferansen i Bergen er en topplederkonferanse. Over 20 prosent av deltagerne var CEO, mens over 50 prosent satt i toppledelsen i selskapene. — Det gjør det naturlig med et sterkt fokus på beslutningstagere. North Atlantic Seafood Forum har nettopp jobbet med å sette søkelys på strategiske problemstillinger av langsiktig karakter og med det bistå ledere på høyt nivå i å treffe gode beslutninger. Der føler vi at vi har lyktes, sier Lund, som har vært i spissen for NASF fra starten. — Har dere også ambisjoner om å dra sjømatnæringen i en bestemt retning? — Nei, vi har ingen egen Framtiden ligger i havet! Møre og Romsdal, Norges største marine fylke –her er det utallige muligheter! Vi sørger for at våre bedrifter og båter blir tilført fagkompetanse på høyt nivå. Nytt for skoleåret 2013/14: VG2 Akvakultur, Fræna Nytt for skoleåret 2015/16: VG2 Akvakultur, Ålesund Ta kontakt med oss på post@fiskok.no / 70 10 27 90 www.fiskok.no 104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 agenda, men tilrettelegger for at næringen kommer til oss og setter dagsorden. Mye av jobben vår i forkant av konferansen er å fange utviklingstrekk som kan ha betydning for næringen på sikt. Dette kommer til syne i seminarene. — Hva blir det søkelys på i år? — Et viktig tema på årets konferanse blir ekspansjon i laksenæringen. Vi skal ha en egen debatt rundt dette ledet av Karl Almås i SINTEF. Matvaresikkerhet står også sentralt i år. Vi har FAO som samarbeidspartner, og her dreier det seg om tung, global næringspolitikk. Samtidig blir sjømatens viktige rolle i verdens matvarehandel stadig mer tydelig. Det trades for mer enn 150 milliarder dollar i året. Et av våre bidrag er nettopp å markere denne næringen som suksessfull og verdensomspennende business. Sammen med Kina er Norge verdens største sjømateksportør. Denne eksporten og den totale kompetansen i og rundt Tallet og titlene på innledere og talere er alene nok til å gi lett bakoversveis. Vi spør om det er noen av disse Lund vil fremheve. — Vi er veldig begeistret over at Monica Mæland holder åpningen. Ikke bare fordi hun kommer fra Bergen, men fordi vi for første gang får et innlegg av Norges næringsminister på konferansen. Internasjonal handel med varer er et hett tema, og jeg regner med at dette blir noe av det Mæland skal snakke om. — Du nevner at mange topper i store selskaper skal delta. Flere store kjøpere av norsk sjømat kommer også, samt aksjeanalytikere og investorer. På den annen side har det ikke vært så flust av dem som får fisken opp av havet og ut i handelen: fiskere, redere, oppdrettere, tilvirkere og ledere i litt mindre norske bedrifter? — Det har vært et tankekors for oss i flere år. Vi har prøvd å bringe markedet til Norge og har lyktes med det. Over femti prosent av deltakerne er fra utlandet, og alle de store importørene og retailerne er til stede. Dessverre kan det se ut til at de små og fleste av de mellomstore norske aktørene ikke har sett denne forretningsmuligheten. Det er selvfølgelig mye konferanser i næringen, men vi bringer inn en helt annen dynamikk i delegatmassen. Det er kanskje verdens største arrangement innen dette området, svarer Lund, som samtidig er godt fornøyd med tilbudene de har utviklet til de langveisfarende. — Vi var de første som fikk til et eget retail-seminar på en internasjonal sjømatkonferanse. Også i år kommer verdens største detaljhandlere, med Sainsbury’s på topp. Det initiativet vil skape mye tettere interaksjon mellom norske produsenter og eksportører og de toneangivende kjøperne. Polsk deltagelse i Bergen Fullstendig nytt av året blir en markert polsk satsning. NASFs mann i Polen, Tomasz Kulikowski, forbereder en svært omfattende «gruppereise» nordover, egen polsk storstand og betydelig møtevirksomhet. Om man summerer de 20 største selskapene i polsk fiskeindustri har de en samlet omsetning på ca. 16 milliarder kroner. Kulikowski har invitert over 100 selskaper, fått klarsignal fra tre av de aller største og en håndfull andre. Han satser på at 15-20 selskaper vil være til stede i delegasjonen. Slik forklarer han hvorfor de gjør dette: — Polsk foredlingsindustri må internasjonalisere seg i større grad. I mange år har man produsert for store dagligvaregrupperinger som Aldi, og i mindre grad hatt behov for å markedsføre seg Konferanseprogrammet kan ta pusten for noen og enhver. Det er utrolig mye interessant å velge mellom. Som i fjor, da blant andre Svein Mollekleiv og Marine Harvest-sjef Alf-Helge Aarskog (til høyre) var foredragsholdere, kommer det også i år et stort kobbel med fremtredende næringslivsledere for å bidra med sine kunnskaper. (Foto: Thv jr.) selv. Men tidene skifter. På det viktige tyske markedet ser etterspørselen ut til å være dekket, og jeg tror det er viktig at polske selskap søker partnere i mange land. På samme måte har industrien øynene åpne for nye råstoffleverandører, og noen av de polske deltagerne er også interessert i kapitalmarkedet. NASF blir sett på som en mulighet til å skaffe både kunder, råstoffle verandører og kapital for investeringer, svarer Kulikowski før han skynder seg å legge til: — Vi vil jo også kommunisere! Polsk industri har reist en rekke «state of the art» foredlingsanlegg. Vi står ikke bare for billig arbeidskraft, selv om billige og effektive hender selvfølgelig er viktig. Vi har svært moderne produksjonsanlegg, og dette vil vi at folk skal vite. Derfor blir det også eksklusive møter med viktige norske aktører i regi av Innovasjon Norge, og det vil bli en egen polsk paviljong på konferanseområdet for å vise potensialet vi representerer, svarer den polske delegasjonslederen. Da vi snakket med ham var han fremdeles spent på hvor mange polske selskap som til slutt ville slutte opp om initiativet. Det er også Jørgen Lund. — Dersom dette lykkes, vil vi vurdere å følge opp med andre europeiske land i årene som kommer, sier direktøren i North Atlantic Seafood Forum. Brüssel noe annet Selv om programmet er spekket med foredrag har man også tid til å pleie gamle forretningsforbindelser og knytte nye. — Det er noe av det som skiller NASF og matmessen i Brüssel, sier Jørgen Lund. (Foto: NASF) Ellers blir konferansen og oppbygningen absolutt til å kjenne igjen. — Strukturen har satt seg. Vi kjører ti seminarer — vi snakker jo egentlig ikke om en næring, men om fem, som ikke har så mye med hveran- "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 105 dre å gjøre. Vi fortsetter også med MareLifes arrangement, Marine Innovation Day, på «Day Zero» 4. mars. Dette er en innovasjonsplattform innen biomarin sektor, men passer veldig godt inn i vår mosaikk, svarer konferansegeneralen. Også kombinasjonen av nærings- og finanskonferanse blir det holdt fast på. Finanshuset og NASF-sponsoren Pareto kjører et eget finans- og investorseminar som en del av North Atlantic Seafood Forum. — Her kommer toppene i et titalls ledende børsnoterte selskaper, og disse trekker igjen inn et hundretalls investorer. Med utviklingen i markedet det siste året er jo sjømatnæringen en mer spennende sektor å investere i enn noen gang. I denne settingen er det koblingen mellom næring og kapitalmarked som er viktig, sier Lund. Den niende NASF foregår fra 4. til 6. mars. Neste storhendelse blir Brüssel-messen i begynnelsen av mai. Lund ser ikke den som konkurrent. 106 NASF har et godt samarbeid med Nor-Fishing og Aqua Nor. Under fjorårets konferanse hadde endog NorFishing egen stand for å promotere messen i 2014. Fra venstre Kari Steinsbø, Erik Hempel og Trondheim Spektrum-sjef Ola Eriksen. (Foto: Kristin Tande) — Vi er ikke en messe, men først og fremst en møteplass og konferanse. I Brüssel er man for å drive kommersiell "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 handel, stå på stand og ha møter; det er ganske hektisk. Folk sier til meg at NASF er valget dersom man virkelig vil treffe folk. Her har man tid til det. Messen i Brüssel og NASF i Bergen blir derfor to helt ulike arenaer. Vin og sjøkreps Det er lite som overgår ferske sjøkreps sier kjøkkensjefen Raymond Mikkelsen på Hotell Terminus i Bergen. Her er hans måte å tilberede dem på: Ta 15-20 fine sjøkreps og skill halen fra hodet og klør. Del halene på langs fra «innsiden» med en solid kjøkkenkniv. Pirk ut den brune tarmen med en spiss kniv. Man kan rense kjøttet forsiktig i kaldt vann etterpå hvis behov. Legg halene på kjøl under plastfolie. Først lager du marinaden til halene: Klør og hode svies i varm panne. Tilsett 2 ss tomatpure og frisk estragon. Ha på 1/2 kg godt smør og kok til det nærmest er svidd i bunn. Sil av «kraften» og avkjøl, men behold restene av hodene og klørne. Tilsett 4 eggeplommer til den avkjølte kraften, salt, pepper og eventuelt mer estragon til smøret. Så lager du suppen: Behold restene av skall og klør i pannen. Tilsett 6 dl vann og 3 dl fløte. Kok i ca. 1 time. Sil deretter av og smak til med salt, pepper og ferskpresset sitron. Til slutt griller man halene: Pisk opp smøret og smør dette på sjøkrepshalene. Gratiner halene i 6-7 minutter på 180 grader i ovnen med innsiden opp. Grillet sjøkreps «Grillet» sjøkreps smaker utrolig godt. Kjøttet er sødmefullt og delikat med fine, rene smaker. Til dette kreves en flott hvitvin med delikat aroma. Vi foreslår følgende viner: 1) Legras Blanc de Blanc Brut, Champagne fra Frankrike. Drue 100 prosent Chardonnay. Importør AS Youlikeit AS, #3390301 (BU). Kroner 335,(89 poeng). Mens en Champagne laget på mye røde druer blir kraftig, briljerer en Blanc de Blanc med finesse. Konsentrert, frisk, ren, mineral og kjølig sitrus. Elegant struktur og typisk for BdB. Fast munn med god fylde og eleganse med sitrus. Lang balansert og frisk ettersmak. Dette var en svært flott kombinasjon. De salte og søte elementer i sjøkrepsen matcher champagnen perfekt. Det delikate kjøttet passer til vinens finesse. Frisk og balansert avslutning. 2) Barbera Piemonte Selezione Luca Roagna BIB 2012. Importør Autentico AS #5987006 (k4). Kroner 400,-. 3 liter. (85 poeng) Sjøkreps og rødvin høres ikke godt ut, men Luca Roagnas Barbera BiB har en smal, frisk og kjølig frukt som faktisk går mot det relativt sødmefulle kjøttet. Et originalt men bruk- bart budsjettalternativ. Dette er en strålende BiB. Kjernepreget duft som minner om druesteiner. Slank mørk rød frukt. Munnen helt lik med god fruktighet og fast og frisk avgang. Innslag av tørt, italiensk krydder. Ren og forfriskende. Brukbar lengde i finish. Sjøkrepssuppe Skalldyrsuppen smaker av salt sjø og sødmefullt kjøtt "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 107 med litt nøtter (brunet smør) i ettersmaken. Tørr og lett bitter ettersmak jo mer du bruner smøret. Mye sjø også her, men kraftigere og ikke så delikat som det rene kjøttet. Suppen er mindre sødmefull enn kjøttet og litt mer rustikt. Musserende smaker fortsatt godt her, men man klarer ikke få like mye glede av finessen i en Blanc de Blanc. En litt rundere og fyldigere vin matcher saltet bedre. En enklere musserende som «Cremant de Bourgogne» passer flott. Sødmen balanseres og smakene kompletteres på en flott måte. Vi foreslår to viner også her: 1) Cremant de Bourgogne L Bocquet Brut Burgund, Frankrike #334401. Importør Eurowine AS. Pris kroner 125,- (K2) (82 poeng). 108 Tiltalende preg av eple, sitrus og urter, hint av kjeks. Smak: Saftig, livlig og litt undermoden, preg av eple, sitrus og urter, hint av mineraler. Frisk, fast nese, ganske fyldig duft, litt røk. Tørr i munnen, enkel, men fast og fyldig smak. 2) Chablisien Fourchaum 2008, Chablisien Chablis, Frankrike. Importør Better Wines AS. #45699(BU). Pris kroner 230,- (89 poeng). Flott og noe utviklet chablis. Aroma med fint preg av eple, blomst og nøtt over hint av fat og mineraler. Smaken er saftig og litt utviklet, preg av eple, smør og nøtt, fint innslag av mineraler. Kjølig stil og typisk for 2008. Mineral, sjøpreget, krepsdyr, modne epler og kalk. Slank, men flott konsentrasjon, lang ettersmak, moden, kompleks og elegant. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Månedens vin: Baudry Chinon 2010, Loire i Frankrike . Drue Cabernet Franc. #97397 Pris kroner 179,- (89 poeng) 2010 var et flott vinår i Frankrike, og ga elegante og stramme viner som likevel har solid fruktkonsentrasjon og imponerende balanse. Mange av 2010-vinene, selv i enklere kvaliteter, er ennå for unge, og det kan være lurt å kjøpe inn noen flasker som fremdeles er tilgjengelig på polet. Cabernet Franc er Loire’s store drue. Denne druen gir slanke og friske «Bordeaux»-lignende viner som parisere elsker å drikke avkjølt i sommermånedene. Baudry leverer her en perfekt modnet CF. Dette er hans «standard-vin» og er følgelig ikke en «stor» vin. Men den er helt perfekt gjennom sin balanse, kjølige CF struktur og flotte fruktkjerne. Drikker særs godt i dag og over de neste årene. Er man interessert i å teste rød Loire, er dette verdt å prøve. Men man må være rask med bestillingen. PS: Det er fortsatt en del andre 2010 røde Loire på polet. De vi har prøvd, var alle veldig bra! Hans Morten Sundnes Gift og honning I STARTEN AV 2014 brakte forskningen oss to nyheter som hver på sitt vis er litt pussige og hver på sitt vis gledelige. Den første dreier seg om en art som ytterst sjelden får plass i dette organet; bier. Utgangspunktet er selvfølgelig den såkalte biedøden. Siden 2006 har birøktere, bønder, forskere og miljøengasjerte mennesker i mange posisjoner bekymret seg over en nesten verdensomgripende massedød av bier. Birøkteren kommer til kuben om morgen, og det er ingen voksne bier å se. Bekymringen har strukket seg til spørsmål om menneskeheten vil overleve uten bier. Forklaringene har omfattet stråling fra mobiltelefoner, angrep fra mars, sprøytemidler, sopp, asfalt og dårlig birøkt. Den andre nyheten kunne vi lese i Havforskningsinstituttets «Risikovurdering for norsk fiskeoppdrett 2013». Der ble man servert en overveldende cocktail av lusepåslag, rømningstall, genetisk påvirkning, utslipp av fosfor og temperaturfølsomheten til steril fisk. Til forbauselse kunne vi også lese at sei og torsk som vokser opp nær lakseoppdrettsanlegg på enkelte områder kan komme heldig ut i forhold til fjerne slektninger. Vi snakker altså om gift av dioksintypen, målt i lever. «Man fant at sei som beitet under anlegget hadde lavere nivå av disse miljøgiftene enn fisken fra referanselokaliteten», lyder kortversjonen. Det får man kalle andre boller — eller forskningsresultat mot strømmen. I 2012 hadde man altså fanget torsk og sei fra hver sin oppdrettslokalitet i Masfjorden i Hordaland, og fra referanseområder som ikke var i nærheten av oppdrettsmerder. Holder vi oss til seien, hadde referansefisken over fire ganger så høyt innhold av både DDT og polyklorerte bifenyler som Kan menneskeheten overleve uten bier? Et merkelig spørsmål kanhende, men definitivt aktuelt de senere årene. Her tar Hans Morten Sundnes for seg to forskningsnyheter — den ene om ringflekket tobakksvirus, den andre om uventede virkninger av planteoljer i laksefôr. seien ved oppdrettsanlegget. Med unntak av ett stoff var nivåene betydelig høyere i fisken som var lengst unna anlegget. Forskerne nevner forskjell i leverstørrelse og alder som faktorer å regne med, men uten at disse er store nok til å forklare de betydelige forskjellene. Konklusjonen er at innslaget av planteoljer i laksefôret har slått ut. Laksen — og seien og torsken — får «renere» mat enn resten av fisken i havet. Det er oppsiktsvekkende. Og på sitt vis positivt, i det minste for oppdretterne. SKILLET MELLOM TAMME OG ville individer er ikke fremmed for bieverdenen. Tam-biene dominerer bieverdenen og virker inn på livet på land i en slik grad at følgene av lakseoppdrett blir småtteri. Særlig gjelder dette den europeiske honningbien. Arten finnes ikke lenger vill i Europa, men opptrer i store tettheter i forbindelse med kommersiell birøkt både i Europa, Afrika og Amerika. Nå finnes det noen flere honningbiearter i verden, og innen hele bie-gjengen regner man med ca. 20.000 arter totalt. I Norge er det identifisert 334 biearter, hvorav 98 regnes som truet. Og selv om vi er adskillige millioner unna utryddelse, har altså tallet på honningbier gått ned i det siste. Dette er blitt fremsatt som den største trusselen mot menneskeheten. I 2007 fant man et virus i Israel som de siste årene har vært den heteste kandidaten til å være syndebukk. I desember innførte EU forbud mot tre plantevernmidler som også har vært i søkelyset. Men i år har vi altså fått offentliggjort en bedre forklaring. Et annet virus med skummel fortid innen tobakk. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 109 Mange fiskere mener laksefôret ødelegger villfisken. Nå har Havforskningsinstituttet funnet ut at villfisk som spiser laksefôr har lavere innhold av miljøgifter enn fisk som ikke gjør det. Den fulle forklaringen på «seimysteriet» i Masfjorden må det nok også brukes litt tid på. Men ingen har trukket selve funnene i tvil. De snur ikke opp ned på verden, men kan bidra til å nyansere bildet av laksen som den styggeste ulven i norsk undervannsnatur. Vi har jo sett mange oppslag om oppgitte seifiskere som har fått sei de mener er ubrukelig på grunn av oppdrettsanlegg i området. Det er heller ikke lenge siden Norges Fiskarlag gikk hardt ut med krav om forbud mot flubenzuroner til avlusing, og retningslinjer for prøvetaking ved funn av død krabbe, reke eller andre arter i områder der slik avlusing drives. «Det er kystflåten som må ta regningen for at vi har en oppdrettsnæring», sa fiskeren Sammy Olsen til «FiskeribladetFiskaren» i forbindelse med dette oppslaget. De nye funnene gjør at de mer fantasifulle blant oss kan tenke seg at fisk fra merdområdene kan ha markedsfortrinn. DEN STØRSTE SYNDEREN i bieverdenen ser ut til å være det muteringsglade tobakk-ringflekkviruset. Som altså har begynt med An extensive transport system in the North Atlantic Connecting Europe, Norway, NW Russia USA, Canada and Newfoundland www.eimskip.no 110 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 tobakk, som vi jo vet kan være farlig, hoppet videre til soyaplanten for deretter å ha smittet biene via pollenet. Utviklingen kan sammenlignes med det som skjedde da menneskene fikk influensa fra griser og kylling. Dette rangerer kanskje ikke aller øverst blant tidenes gladnyheter, men det er positivt at man virkelig nærmer seg et svar på gåten. Ekspertene mener det skal næringen har gjort seg avhengig av bienes flittige innsats. De mange honningbiene i verden er ikke ansatt for å produsere honning, men for å pollinere og øke grøden på åkrene. Man har beregnet verdien av bienes bidrag til verdens landbruksproduksjon til 153 milliarder dollar pr. år (2009). Plantene som den nye havbruksnæringen baserer seg på, nyter absolutt godt løsning på biedøden — og på sikt mer og billigere rapsolje. Det andre dokumenterer på en uventet måte at laksenæringen tar i bruk nytt fôr som gir mindre av dioksin & co. i fisken. Og at dette faktisk også kan gjelde fisken rundt anleggene. To ganger hurra. Så slipper vi ikke unna at også disse meldingene har to sider. Den briljante amerikanske komi- Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997. Bienes bidrag til verdens planteproduksjon utgjør visstnok 153 milliarder dollar på årsbasis. Det gjelder også planter havbruksnæringen har nytte av, f.eks. solsikker. Altså; uten bier, mindre tilgang på fiskefôr. være mulig å gjøre noen grep når man har slik viten. Mange eksperter — kanskje de fleste — står likevel fast ved at biedøden skyldes en kombinasjon av ulike omstendigheter. Både tobakksvirus og Israel-virus er da med i bildet, men det er også bruk av sprøytemidler, fremvekst av ekstrem monokultur, lite plass til ville blomsterplanter og menneskelige inngrep i områder som biene har trivdes i før. Det kan være et element av at det store, effektive og rendyrkede ikke er så storslått og effektivt i det lange løp. Hva har så seilever, laksefôr og bievirus med hverandre å gjøre? Vel, for det første er det faktisk blitt slik at også den norske oppdretts- av dette; det er ikke helt tilfeldig at smitten kom via soya. Bestøvingen har aller størst betydning for kaffe, kakao, nøtter og frukt, men deretter kommer gruppen vi kan kalle fôrplantene. Oljevekster som raps, solsikke og soya får et utbyttetap på 16 prosent dersom tam-biene svikter. Da må også fiskefôrnæringen regne på nytt. Ellers er det likevel nyhetens karakter som forener disse to meldingene fra høyt oppe og dypt nede. De dreide seg begge om bekymringsverdig utvikling i naturen; død og gift. Funnene var hver på sin måte overraskende. Og så kan vi si de var positive. Det ene kan gi oss svaret og dermed kanskje også et betydelig bidrag til en keren Louis CK uttalte en gang at absolutt alt er et tve-egget sverd: «Selv et enegget sverd er et tveegget sverd!» Følgelig bør vi kanskje også vente litt med å ta fullt del i bieforskernes faglige begeistring over å ha funnet bienes svar på fugleinfluensa. Og når det gjelder Masfjorden: Giftnivåer er ikke lystelig lesing uansett. For mange blir dette mest en påminning om at stoffene finnes i havet. Samtidig blir det en ny, om enn annerledes dokumentasjon på at oppdrettsanleg gene påvirker livet utenfor. Men det blir også en indikasjon på at også oppdrettsnæringens effekt på miljøet kan ha flere sider — og at ikke alle disse trenger å ha skygge til fornavn. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 111 2013 år'reit? Samlet sett ble 2013 et kanonår for fiskeri- og havbruksnæringen. Problemet var bare at alle kanonene gikk av i oppdrett. Holder vi laksen utenom var fjoråret fint lite å skryte av. Det skal vi komme tilbake til. På Oslo Børs er det laksen som teller. Når lakseprisen stiger med 40 prosent, vet investorene knapt hvilket bein de skal stå på. I løpet av 2013 økte børsverdien av de fem norske lakseselskapene med nesten 20 milliarder kroner, eller med 43 prosent. Det var mer enn dobbelt så mye som totalindeksen. Mange tjente gode penger på å investere i laks i året som gikk. Det er bra. Forklaringen er enkel. Selv om produksjonen og eksportkvantumet av oppdrettslaks gikk noe ned, økte eksportverdien med over 10 milliarder kroner. Prisene var altså fantastiske. Plusser vi på med ørreten, ble det eksportert oppdrettsfisk fra Norge for over 42 milliarder kroner i 2013. Det utgjorde 70 prosent av den totale eksportverdien. Villfisken er i ferd med å bli en parantes. Alle medaljer har en bakside. I sjømatnæringen i 2013 heter baksiden villfisk. Selv om torskekvantumet økte med smått utrolige 110.000 tonn, måtte fiskerne notere en samlet inntektssvikt på over 1,7 milliarder kroner. Vi snakker om en lommebok som ble kuttet med over 12 prosent. Som alltid 112 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 var det store forskjeller mellom flåtegruppene — og fra fartøy til fartøy. Men hovedkonklusjonen gir seg selv; for fiskerne ble 2013 klart dårligere enn året før. Fiskeindustrien tjener generelt for lite penger. Slik har det vært i alle år, og 2013 ble definitivt intet unntak. Så enkelt kan vi i grunnen oppsummere den historien. I pelagisk sektor merket man svært godt nedgangen i kvotene på sild og i torskesektoren var marginene fortsatt minimale. Så noterte vi 42 konkurser i fiskeri- og havbruksnæringen i året som gikk. Det var 7 flere enn året før. Nesten halvparten var i havbruk, og bekrefter at oppdrett av torsk og skjell ikke på noen måte kan sammenlignes med oppdrett av laks. Rett nok har antall konkurser vært mye høyere før, men det er jo en mager trøst for de som ble rammet i 2013. Lysten til å etablere nye selskaper i fiskerisektoren gikk noe ned i året som nå er historie. I alt noterte vi 90 nyetableringer, en nedgang på 7 fra året før. Men nå kan vi selvsagt ikke bruke antall nye selskaper som et mål på interessen for å drive med fisk og havbruk. Både fiske og oppdrett er jo strengt adgangsregulert, og terskelen for å starte fiskeproduksjon blir stadig høyere. Går vi 10-15 år tilbake i tid var det ikke uvanlig med over 200 nyetableringer pr. år. Som alltid etter et årsskifte har vi samlet tall om året som ligger bak. Fangster og fangstverdi, fiskevareeksporten, konkurser og nyetableringer i fiskeindustri og handel fremgår av tabellene 1 til 6. De tar pulsen på året 2013. Fangstkvantumet finner vi i tabell 1. Utenlandske landinger er ikke medregnet. I tillegg til det som er oppgitt i denne tabellen, ble det i 2013 landet 126.000 tonn torsk og torskeartet fisk fra utenlandske fiskere i Norge, til en verdi av 834 millioner kroner. Videre tok vi imot 132.000 tonn pelagisk fisk til en verdi av 898 millioner. Alt i alt ble det landet 268.000 tonn fisk, sild o.l. fra utenlandske fiskere til en førstehåndsverdi på litt over 1,8 milliarder kroner. Det var 20.000 tonn og nesten 500 millioner kroner mindre enn året før. Totalt omsatte dermed fiskesalgslagene for 14,3 milliarder kroner i 2013 — 2,2 milliarder mindre enn året før — en svikt på ca. 13 prosent. For hver krone omsatt gjennom lagene tilfalt 13 øre utenlandske fiskere; 1 øre mindre enn i 2012. Norske fiskere leverte på sin side 305.000 tonn fisk, skalldyr og krill i utenlandske havner og til utenlandske kjøpefartøy til en verdi av 520 millioner kroner, i all hovedsak kolmule (109.000 tonn), lodde (18.000 tonn), sild (29.000 tonn) og antarktisk krill (140.000 tonn). Krillen ble betalt med en snittpris på 51 øre pr. kilo, nøyaktig det samme som i 2012. Inkludert utenlandske landinger og fratrukket det vi leverte direkte i utlandet, ble landanleggene i Norge tilført litt over 2 millioner tonn fisk og sild i 2013, til en samlet førstehåndsverdi på nesten 13,8 milliarder kroner. I tillegg kom noe over 1,2 millioner tonn oppdrettsfisk til en førstehåndsverdi (rund, bløgget ved merd) på knapt 38,5 milliarder. 22 prosent prisfall på torsken Holder vi oss til torsken ble 2013 et dårligere år enn 2012. Rett nok økte kvantumet med over 110.000 tonn — til 470.000 tonn. Men snittprisen til fisker gikk ned med 2,38 kroner pr. kilo, eller med over 22 prosent. Det betyr at førstehåndsverdien bare økte med 86 millioner kroner, dvs. med 2,2 prosent. Mange fiskere måtte med andre ord jobbe mye mer for lommerusk. Tar vi med de økte driftskostnadene, er det ingen tvil om at torskefisket i 2013 var mindre lønnsomt enn i 2012. I året som gikk tok norske fiskere på land torsk for nesten 3,9 milliarder kroner. I 2014 ligger det endelig an Tabell 1: Fangstkvantum i tusen tonn, rund vekt. Eks. tang og tare. Tallene inkluderer ikke landinger fra utenlandske fiskere, men inkluderer norske landinger i utlandet. Solgt slaktekvantum for laks og ørret er oppgitt i rund bløgget vekt. Tallene for 2013 er foreløpige. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Oppdrettslaks : 630 744 738 863 944 1.006 1.183 1.144 Oppdrettsørret : 6377857456547474 Oppdrettstorsk : 11111821211510 6 Oppdrett totalt : 704 832 841 9581.0211.0751.2691.224 Torsk : 221218215244283340358470 Reker : 3937312722241914 Sum torskesektor *: 721 722723731882926905972 Sum sildesektor : 1.5361.6711.7131.8061.7971.3701.2351.109 Sum totalt : 2.9613.2253.2773.4953.7003.3713.4093.305 * Inkluderer skalldyr, skjell og biprodukter, samt krill. Tabell 2: Førstehåndsverdien i millioner kroner. Eks. tang og tare. Tallene for 2013 er foreløpige, og inkluderer ikke direktelandinger fra utenlandske fiskere. Norske fiskeres landinger i utlandet er medregnet. Førstehåndsverdien for oppdrettslaksen er beregnet ut fra prisene for rund bløgget fisk ved merd. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Oppdrettssektoren :17.59217.51017.44822.44530.60025.30025.700 38.300 Torskesektoren :7.5177.7667.3186.5677.5138.7258.464 7.661 Sildesektoren :4.1644.2834.8414.7445.8357.1555.738 4.799 Sum totalt :29.27329.55929.60733.75643.81341.18039.606 50.760 Kilopris laks, rund bløgget fisk ved merd i 2013: kr. 31,50 Kilopris ørret, rund bløgget fisk ved merd i 2013 : kr. 28,38 Tabell 3: Prisutviklingen på førstehånd for oppdrettslaks, torsk, sei og reker, rund vekt. Omfatter ikke utenlandske landinger. Kroner pr. kilo 2007-2013. Tallene for 2013 er foreløpige. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 %-vis endr. 2012–13 Oppdr.laks :20,8220,6423,3830,4023,8020,3031,50 + 55,2% Torsk :16,9616,4011,5910,4811,6410,74 8,36 – 22,2% Sei :5,615,575,977,037,847,696,35– 17,4% Reker :17,7619,1320,2823,4224,4427,2032,67 + 20,1% Tabell 4: Fiskevareeksporten i millioner kroner. Tallene for 2013 er foreløpige, og bygger på oppgaver fra Norges sjømatråd. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Fersk fisk : 16.163 20.117 25.927 24.771 25.538 34.856 Fryst fisk : 5.433 6.282 7.204 8.854 7.541 8.292 Fersk filét : 2.128 3.309 4.262 3.478 3.396 4.319 Fryst filét : 2.160 2.962 3.617 3.717 3.415 3.441 Sild, alle varianter: 3.7754.0353.6644.2484.1873.100 Klippfisk : 3.118 3.067 3.553 3.773 3.460 3.090 Mel og olje : 977 888 1.024 725 782 871 Saltfisk : 1.443 900 932 1.034 823 774 Tørrfisk : 659 651 644 645 582 570 Reker og skalldyr : 1.112 896 811 908 828 479 Andre fiskevarer : 1.765 1.585 1.980 1.231 1.557 1.254 Sum totalt : 38.73344.69253.61853.38452.10961.046 * Gruppen «Andre fiskevarer» omfatter blant annet lever og rogn, fiskeavfall, medisintran, industritran og andre fett og oljer, samt en stor mengde tilberedte fiskeprodukter som ikke dekkes av de øvrige kategoriene. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 113 til en prisøkning på torsk, men det får vi komme tilbake til om ett år. Etter flere år med prisøkning på seien, kom omslaget i 2012. Snittprisen falt med 30 øre pr. kilo, eller med 3,8 prosent. I fjor fortsatte den å falle, denne gang med 1,34 kroner pr. kilo, eller med hele 17,4 prosent. Ingen grunn til å juble for seifis kerne. Prisen på reker har steget hvert år siden 2006, og endte i fjor på 32,67 kroner. Det var 20 prosent høyere enn i 2012. Men høye priser er mager trøst når kvantumet stuper. I fjor opplevde vi en ny markert dropp i rekekvantumet, fra 19.000 til litt under 14.000 tonn. Vi må veldig mange år tilbake for å finne et tils varende dårlig rekefiske. Holder vi oppdrettsfisken utenom viser tabell 2 en skuffende reduksjon i førstehåndsverdien fra 2012 til 2013 på over 1,7 milliarder kroner, eller hele 12,5 prosent. I alt fikk norske fiskere utbetalt ca. 13,5 milliarder kroner i 2013, inklusiv det de leverte i utlandet. Førstehåndsverdien gikk ned både i torskesektoren og sildesektoren, dvs. med henholdsvis 9,5 og 16,4 prosent. Det er ingen tvil om at driftsmarginene i flåteleddet ble svekket 114 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 i 2013, og særlig i pelagisk sektor. Kort sagt; fjoråret ble en nedtur for de som fisker. Siden 2011 har norske fiskere opplevd en inntektssvikt på 22 prosent. Det er dramatisk! Om noe lignende hadde rammet andre yrkesgrupper, hadde det blitt virkelig ramaskrik. Norske fiskere må lære seg å leve med slike voldsomme svingninger. 15,5 milliarder i pluss! 2013 ble et strålende rekordår i norsk lakseoppdrett om vi regner i verdi. Produksjonen av laks gikk derimot ned med 39.000 tonn, eller med 3,3 prosent. Da året var omme hadde vi slaktet 1.144.000 tonn laks, regnet i rund, bløgget vekt. Produksjonen av ørret holdt seg stabil. Både i 2012 og 2013 produserte vi 74.000 tonn i rund, bløgget vekt. Plusser vi på andre arter — med oppdrettstorsken i spissen — nådde bransjen ca. 1.225.000 tonn. Laksen er — og har alltid vært — totalt dominerende. I 2013 sto den for over 93 prosent av totalen. I 2012 falt eksportprisen på fersk laks Førstehåndsverdien til norske fiskere falt med 1,7 milliarder kroner fra 2012 til 2013. Størst nedgang var det i pelagisk sektor, der fangstverdien falt med nesten 1 milliard kroner. I torskesektoren falt verdien med 800 millioner. Inntektssvikten rammet alle — liten som stor, i sør og i nord. (Foto: Jan Erik Wessel) med 13,4 prosent. I fjor økte den fra 27,62 kroner pr. kilo til 39,73 kroner, dvs. med utrolige 43,8 prosent. Det er nesten så vi må klype oss i armen. Kontali Analyse anslår at fortjenestemarginen pr. kilo rund laks levert slakteri var et sted mellom 12,50 og 13,00 kroner pr. kilo. Marginen for ørret var 10,00-10,50 kroner pr. kilo. I så fall ga det et samlet overskudd i produksjonen av laks og ørret på ca. 15,5 milliarder kroner. Totalt kan vi anslå den samlede førstehåndsverdien i oppdrettssektoren til 38,5 milliarder, en økning på ca. 13 milliarder fra året før. Vi snakker om ganske nøyaktig 50 prosent opp. Slå den! Mange er spente på utviklingen i oppdrettsnæringen i 2014. Produksjonen i Norge forventes å øke noe. Kontali har en prognose for 2014 på 1.220.000 tonn laks, en økning på 6,7 prosent, og en liten nedgang for ørreten fra 74.000 til 72.000 tonn. Prisutsiktene er lyse. Men det er ofte når alt ser som lysest ut at det er viktig å være på vakt. Nå tror ikke vi at 2014 blir et problem, men vær sikker; før eller senere kommer rekylen. Biomassen av laks i merdene ved inngangen til året var 695.000 tonn, knapt 6.000 tonn mer enn ved årsskiftet 2012/2013. Biomassen av ørret var 40.300 tonn, 2.700 tonn mindre enn året før. Forward-prisene til Fish Pool ASA viser et stabilt nivå gjennom første halvdel av 2013 på rundt 43 kroner pr. kilo for fersk norsk oppdrettslaks i størrelsen 3-6 kilo levert Oslo. Fra juli til desember forventes prisen å falle til 36-37 kroner pr. kilo. For 2014 under ett forventer Fish Pool en laksepris på ca. 40 kroner og for 2015 ca. 35 kroner. Om dette slår til går norske oppdrettere to veldig gode år i møte. Suveren rekord Mange fryktet at finanskrisen, som slo inn for fullt andre halvår 2008, ville ramme norsk sjømateksport hardt. Slik gikk det ikke. På tross av den økonomiske krisen som herjet i Europa, økte ekportverdien kraftig både i 2009 og 2010, med henholdsvis 15,3 og 20,0 prosent. Men så kom et par år med svak motgang. I 2013 var vi igjen tilbake på rett spor. Eksportverdien økte med 8 milliarder kroner fra året før, eller med 17,2 prosent, og knuste alle tidligere rekorder. Da året var omme kunne Norges sjømatråd rapportere om en samlet eksportverdi på ganske nøyaktig 61 milliarder kroner. Og det på tross av at eksportvolumet falt fra 2,5 til 2,3 millioner tonn. Hele verdiøkningen kan tilskrives oppdrettslaksen. Som nevnt er det alltid en bakside av medaljen. Holder vi oss til sjømateksporten av villfisk, falt eksportverdien fra ca. 20,6 milliarder kroner i 2012 til 18,7 milliarder i 2013. Mens oppdretterne kunne bade i champange nyttårsaften, måtte representantene for villfisknæringen nøye seg med cola light. Det er ikke uten grunn at vi fokuserer på laksen. Den fantastiske utviklingen i sjømateksporten de siste 20 årene må for en stor del tilskrives veksten i norsk havbruk. I 2013 sto oppdrettsfisken for ca. 70 prosent av den totale eksportverdien. Året før var andelen 61 prosent. Norge som sjømatnasjon blir mer og mer avhengig av oppdrettsfisken. Tabellen på neste side viser eksportverdien fordelt på fiskeslag siden 2010: Tabell 5: Nyetableringer i fiskeindustri og fiskeoppdrett i 2013 Nr. Dato Firma 1. 3/1 Haadem Fisk AS 2. « Sunfisk 3. 5/1 Ottar Statle AS 4. « Dalen Fiskemat AS 5. « Fisk og Frisk AS 6. « Møgster Leppefisk AS 7. 15/1 Lofotsnacks AS 8. 17/1 EH Salmon AS 9. 23/1 Arctic Aqua AS 10. 24/1 Best Fisk AS 11. 28/1 Emanuelsen Kjøtt og Fisk AS 12. 29/1 Arctic Caviar Com. Norway AS 13. « Nor-Mar Salmon AS 14. « Tennebø”s Fish Import 15. 31/1 Polaralge AS 16. 2/2 Eidsvik Fiskeri AS 17. « Fiskeruta AS 18. 9/2 Sulefisk AS 19. 12/2 Reiervikfisk SA 20. 14/2 Arctic Seafood Industries AS 21. 19/2 K Strømmen Lakseoppdrett AS 22. 25/2Marine Harvest Fish Feed AS 23. « Aker Bioassist AS 24. 2/3 Fiskeekspressen 25. 6/3 Møre Settefisk AS 26. 18/3 Frost Seafood AS 27. « Bencofish Marketing 28. 20/3Global Egersund AS 29. 3/4 Ecoshrimp AS 30. 4/4Monifa Fisk 31. 8/4 Steinfjorden Sjømat AS 32. « Fiskehuset & Co 33. 11/4Mikkels Fisk og Fristelser AS 34. 18/4 Sperrefish AS 35. 24/4 Hydra Havfiske AS 36. 3/5 Senjafisk AS 37. 7/5 Fiskebilen Andreas Friemann 38. 8/5 Nettfisk AS 39. 14/5 Utimate Fish Lagesen 40. 15/5 Firda Settefisk Arnafjord AS 41. 22/5 Point Fish AS 42. 28/5 Arctic Harvest AS 43. 6/6 Dyping og Omegn Fiskemottak 44. 20/6 Dammhaugen Fisk & Røkeri 45. 21/6 Fiskebua Mo i Rana AS 46. 22/6 Stavanger Fish & Chips 47. 27/6 Varanger Seafood AS 48. « Norfisk AS 49. 29/6 Hargo AS 50. 15/7 Lysefjorden Skjell og Kråkeboller AS 51. 17/7 Tanghøst AS 52. 24/7 Pirofisk AS 53. 25/7 Fosen Skjell AS 54. 27/7 JK Seafish AS 55. 30/7 Northern Seas Export AS 56. 1/8 Sand Fisk 57. 8/8 Salangfisk AS 58. 13/8 Fiskefangst AS 59. 23/8Midsund Miljølaks AS 60. 4/9 Ødemark Fisk og Skalldyr AS 61. 7/9Miljølaks AS 62. « Sea Fresh Norway AS 63. 17/9Gadus Norway AS 64. 1/10 Fersk Fisk Bilen AS 65. 2/10 Helenes Fjordfisk AS 66. 4/10Marine Producers Norge AS 67. 5/10 Fjord Kings AS 68. « AKS Salmon AS 69. 22/10Mainstream Holding AS 70. 26/10 Sea Stallion Enzymes AS 71. 28/10Rønvik Sjømat 72. « Oceansilver AS 73. « Austevoll Seaweed Farm AS 74. 4/11 Sea Lord AS Adresse Virksomhet 2920 Leira Fiskeproduksjon 1954 Setskog Fiskehandel 8370 Leknes Fiskeproduksjon 6005 Ålesund Fiskematprod. 6421Molde Fiskeproduksjon 5387 MøksterFiske av leppefisk 8310 Kabelvåg Fiskeproduksjon 5392 Storebø Fiskehandel 8146Reipå Fiskeoppdrett 2312 Ottestad Fiskehandel 9910 Bjørnevatn Fiskeproduksjon 8283 Leinesfjord Fiskeproduksjon 6900 Florø Fiskeoppdrett 5267 Espeland Fiskehandel 8140 Inndyr Algeproduksjon 5443 Bømlo Fiskerivirksomhet 3033 Drammen Fiskebil 6924 Hardbakke Fiskeoppdrett 9030 Sjursnes Fiskemottak 0256 Oslo Fiskehandel 6734Rugsund Fiskeoppdrett 5035 Bergen Fôrproduksjon 0250 Oslo Krillforedling 6002 Ålesund Fiskehandel 6487 Harøy Settefiskanlegg 6973 Sande Fiskehandel 1274 Oslo Fiskehandel 6003 Ålesund Fiskeproduksjon 5099 BergenRekeproduksjon 1256 Oslo Fiskehandel 8360 Bøstad Fiskeproduksjon 6700Måløy Fiskeproduksjon 3484 Holmsbu Fiskebutikk 6007 Ålesund Fiskerivirksomhet 7900 Rørvik Fiskerivirksomhet 9310 Sørreisa Fiskehandel 5593 Skånevik Fiskebil 2092 Minnesund Fiskehandel 9015 Kvaløya Fiskehandel 5970 Byrknesøy Settefiskanlegg 0166 Oslo Fiskehandel 8372Gravdal Snegler og skjell 8288 Bogøy Fiskemottak 6440 Elnesvågen Fiskeproduksjon 8624Mo i Rana Fiskebutikk 4008 Stavanger Fiskebutikk 9950 Vardø Fiskehandel 9016 Tromsø Fiskehandel 5397 Bekkjarvik Fiskerivirksomhet 4017 Stavanger Fiskeproduksjon 6509 Kristiansund Tarehøsting 6030 Langevåg Fiskebil 1394 Nesbru Skjelldyrking 6940 Eikefjord Fiskehandel 6090 Fosnavåg Fiskeproduksjon 9990 Båtsfjord Fiskeproduksjon 9350 Sjøvegan Settefiskanlegg 6700Måløy Fiskehandel 6475Midsund Fiskeoppdrett 1823 Knapstad Fiskebutikk 9310 Sørreisa Fiskeoppdrett 5974 Fedje Fiskehandel 6040 Vigra Fiskehandel 4352 Klepp Fiskebil 0657 Oslo Fiskehandel 5003 Bergen Fiskeoppdrett 9950 Vardø Fiskehandel 9514 Alta Fiskehandel 0191 Oslo Fiskeoppdrett 9015 Tromsø Bioteknologi 8005 Bodø Fiskehandel 6007 ÅlesundMarine lipider 5384 Torangsvåg Tareproduksjon 6003 Ålesund Fiskehandel "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 115 Eksporten av fisk fordelt på fiskeslag. Mill. kroner. 2010 2011 2012 2013 Laks :31.285 29.183 29.563 39.806 Torsk : 5.689 6.129 5.597 5.805 Sild : 3.664 4.248 4.187 3.100 Makrell: 2.972 3.591 3.006 2.879 Ørret : 1.609 1.412 1.793 2.373 Sei : 2.094 2.164 1.791 1.669 Hyse : 1.339 1.540 1.456 1.305 Reker : 492 603 565 174 Laks og torsk har de senere årene stått for rundt 2/3-deler av den samlede fiskevareeksporten fra Norge. I fjor sto disse fiskeslagene for 75 prosent. Laksen alene sto for 65,2 prosent, en oppgang fra 56,7 prosent i 2012. Foreløpige tall viser at eksportverdien i 2013 havnet på 61.046 millioner kroner, opp fra 52.109 millioner i 2012. Verdiøkningen utgjorde 17,2 prosent. I snitt, for alle fiskeslag og produktgrupper, økte eksportprisen i 2013 med nesten 6 kroner, eller med 28,4 prosent. Nettoeksporten, etter at vi justerer for importen av fisk, økte med 9,2 milliarder kroner, dvs. fra 44,1 til 53,3 milliarder, eller med 21 prosent. I 2012 eksporterte fastlands-Norge tradisjonelle varer for 360 milliarder kroner. Av dette sto sjømatnæringen for 14,3 prosent. I 2013 endte eksporten fra fastlands-Norge på 365 milliarder kroner. Sjømatens andel var 16,7 prosent, altså 2,5 prosent mer enn året før. Det er ingen tvil om at sjømaten er blitt en veldig viktig valutaskaper for Norge de siste årene. Mange mener at fiskerinæringen er alt for avhengig av EU-markedet, og det er kanskje riktig. Samtidig har dette vært vanskelig å unngå når EU stadig utvider. I 2004 ble EU utvidet med Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. I 2007 kom også Bulgaria og Romania med. I 2013 sto EU for 59,1 prosent av eksportverdien av fisk og sjømat fra Norge. Etter flere år med fallende andel til EU, snudde det i fjor. Tallene under viser eksportverdien av fisk og sjømat til EU som andel av den totale eksportverdien fra fastlands-Norge: 2002: 53,9 prosent 2003: 56,4 prosent 2004: 60,7 prosent 2005: 59,3 prosent 2006: 63,7 prosent 2007: 62,6 prosent 2008: 59,4 prosent 2009: 59,0 prosent 2010: 57,7 prosent 2011: 57,5 prosent 2012: 56,9 prosent 2013: 59,1 prosent Det beste fra havet – sjøfrossen filét FROSSET DIREKTE OMBORD I ”KARELIA II” www.sjovik.no 116 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Det er verd å merke seg at fiskerinæringen er mindre avhengig av EU-markedet enn øvrig norsk landbasert vareeksport. Holder vi sjømaten utenom, sto EU for tett på 63 prosent av vareeksporten fra Norge i året som gikk. Om fiskerisektoren har et problem, er det desto større for andre eksportnæringer. Tabellen under viser eksporten i millioner kroner fordelt på de 10 viktigste markedene. Japan var vårt viktigste enkeltmarked i flere år, deretter Danmark. I 2005 klatret Russland til topps, før Frankrike overtok førsteplassen i 2006. I 2011 tok Russland tilbake førsteplassen, og har siden holdt på den. Eksporten av fisk i 2011, 2012 og 2013 fordelt på de 10 viktigste markedene, rangert etter 2013. Alle tall i millioner kroner. 2011 2012 2013 1. Russland : 5.1725.9556.577 2. Frankrike: 5.0994.8805.899 3. Polen : 3.5203.8545.723 4. Danmark: 3.8093.4004.155 5. England: 2.5492.4032.746 6. Sverige : 2.3742.4442.533 7. Japan : 2.8692.1682.513 8. Kina : 2.5272.1832.494 9. Tyskland: 2.2812.1202.241 10. Nederland : 1.8941.6632.213 Størst prosentvis vekst av våre 10 viktigste markeder i 2013 hadde Polen med hele 48,5 prosent. Eksportverdien til Nederland økte med 33,1 prosent og til Frankrike med 20,9 prosent. Samtlige 10 land økte importen fra Norge. Eksporten til Kina, som falt med nesten 350 millioner i 2012, økte med omtrent det samme i 2013. I fjor eksporterte vi fisk for mer enn 1 milliard kroner til 17 land, for mer enn 100 millioner til 49 land og for mer enn 10 millioner til 74 land. De 10 viktigste markedene sto for 60,8 prosent av eksportverdien. Det var litt mer enn i 2011 (60,6%) og 2012 (60,1%). Vi håper ikke denne utviklingen fortsetter, og at norsk fiskevareeksport gjør seg mindre avhengig av de store markedene. Utviklingen i fiskevareeksporten de siste 10-15 årene må også sees i lys av den meget sterke importøkningen av fisk og fiskeprodukter til Norge, særlig av fiskemel og fiskeolje, russertorsk og EUmakrell. Mye blir nemlig reeksportert, og importen har således i mange år utgjort en stadig økende andel av eksportver dien. Det var ikke tilfellet i fjor, da importen av sjømat falt med ca. 350 millioner kroner. I 2013 importerte vi fisk og sjømat for ca. 7,7 milliarder. Danmark (34%), Island (14%) og Tyskland (11%) var de viktigste fiskeeksportørene til Norge, regnet i verdi. Tabellen under viser importverdien ved utgangen av november 2013 fordelt på de viktigste produktgruppene. Importen av fisk og fiskeprodukter i millioner kroner, totalt og fordelt på de viktigste produktgruppene. Tallene gjelder pr. november 2013. Totalt : 7.499 mill.kr. - fiskemel : 2.150 «« - fersk makrell : 553 «« - fryst, rund torsk : 104 «« - fiskeolje : 368 «« - rå, fryste reker : 125 «« - kokte skallreker, fryst : 233 «« - pillede reker i lake : 119 «« 90 nyetableringer Strukturprosessen i fiskeri- og havbruksnæringen de siste 10-15 årene har ført til en voldsom avskalling av bedrifter. Dette har vært en helt nødvendig prosess for å styrke lønnsomheten i næringen, men har samtidig gått ut over både sysselsetting og bosetting i mange fiskeriavhengige kommuner. Terskelen for å etablere seg har også blitt høyere. Det ser vi ikke minst av utviklingen i antall nyetableringer i bransjen. Nye aktører i flåteleddet er svært sjelden, tildelingen av oppdrettskonsesjoner styrer Nr. Dato Firma Adresse Virksomhet 75. 5/11 Buafisk AS 76. 12/11 Frøken Fisk AS 77. 15/11 Napp Sjømat AS 78. « Norwegian Lobster Farm Holding AS 80. 21/11 Arctic Fish Trade 81. 26/11 Nergård Pelagic AS 82. « Hitrafisk 83. 27/11 Nika Nor AS 84. 5/12 Vatn Fisk AS 85. 7/12Global Seafood AS 86. 11/12 Fiskematen Ballovarre 87. « Fisketorget i Oslo AS 88. 13/12 Eira Vilt og Fisk AS 89. 19/12 Arctic Supreme Seafood AS 90. 21/12Romar Akva AS 6443 7332 8382 4050 Tornes Løkken Verk Napp Sola Fiskebil Fiskebutikk Fiskeproduksjon Fiskehandel 7900Rørvik 9008 Tromsø 7310 Gjølme 9900 Kirkenes 7318 Agdenes 6003 Ålesund 9180 Skjervøy 0160 Oslo 3577 Hovet 9600 Hammerfest 8170 Engavåg Fiskehandel Fiskehandel Fiskebil Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskeproduksjon Havbruk Tabell 6: Konkurser i fiskeindustri og fiskeoppdrett i 2013 Nr. Dato Firma 1. 2/1 Finfish AS 2. 21/1 Barents Seafood AS 3. 24/1 Suldal Smolt AS 4. « Arnafjord Settefisk AS 5. « Møre Edelfisk AS 6. 30/1 Bergen Kyst og Vilt AS 7. 18/2 Prima Laks AS 8. 21/2 Poseidon Nord AS 9. 23/2 Christensen Partner AS 10. 1/3 Veidholmen Sjøprodukter AS 11. 1/3 Nordlandskjell AS 12. 5/3 Bennefish AS 13. 6/3 Fosnavaag Seafood AS 14. 12/3 Seløy Fisk AS 15. 19/3 Båtsvik Skjell AS 16. 19/3 Namdalskjell AS 17. 19/3 Årsethskjell AS 18. 21/3 Trønderskjell AS 19. 3/4Mæland Skjell AS 20. 16/4 Karmøy Skjell AS 21. 17/4 Fjord Mussel AS 22. 22/4 Bremar AS 23. 26/4 N-Food Stavanger AS 24. 3/5Rya Produkter AS 25. 15/5 Femund Fiskerlag AL 26. 26/6Marine Fresh AS 27. 27/6 Flatebakken Fisk og Skalldyr AS 28. 5/7 Termar Sea Farm AS 29. 16/7 Hellefisk AS 30. 25/7 Normar AS 31. 31/7 Nordsjø Skalldyr AS 32. 20/9 Lærdalsmat Sognefjorden 33. 30/9 Sjøblink Blokken AS 34. 3/10 Hitrafisken AS 35. 9/10 Norwegian King Crab AS 36. 16/10 Northern Sea AS 37. 22/10 West Trading Norway Ltd 38. 23/10 Enghav AS 39. 14/11 Sørlandsreker AS 40. 18/11Møre Seafood AS 41. 26/11 Leica Fiskeprodukter AS 42. 28/11 Skjervøy Sjømat AS Adresse 8400 Sortland 9990 Båtsfjord 4234 Jelsa 6893 Vik i Sogn 6450 Hjelset 5014 Bergen 8762 Sleneset 6003 Ålesund 6003 Ålesund 6570 Smøla 7980 Terråk 1165 Oslo 6090 Fosnavåg 8850 Herøy 7746 Hasvåg 7970 Kolvereid 7970 Kolvereid 7970 Kolvereid 5430 Bremnes 5546Røyksund 5585 Sandeid 6731 Davik 4050 Sola 9105 Kvaløya 2446 Elgå 6005 Ålesund 1369 Stabekk Virksomhet Fiskehandel Fiskematproduksjon Settefiskanlegg Settefiskanlegg Settefiskanlegg Fiskebutikk Fiskeforedling Fiskehandel Fiskehandel Fiskeproduksjon Skjelldyrking Fiskeoppdrett Fiskeproduksjon Fiskeproduksjon Skjelldyrking Skjelldyrking Skjelldyrking Skjelldyrking Skjelloppdrett Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiseproduksjon Fiskeproduksjon Fiskebutikk 8842 7970 6090 7817 6885 8400 7241 9990 6090 6814 2007 4625 6006 7273 9180 Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett Fiskehandel Fiskeoppdrett Fiskeproduksjon Fiskeoppdrett Fiskehandel Krabbemottak Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskehandel Brasøy Kolvereid Fosnavåg Salsnes Årdalstangen Sortland Ansnes Båtsfjord Fosnavåg Førde Kjeller Flekkerøy Ålesund Norddyrøy Skjervøy "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 117 rekrutteringen til havbruksnæringen og i fiskeindustrien er det også «mot normalt» å etablere nye virksomheter. Det som kommer er enten små nisjebedrifter eller selskaper som satser på marin ingrediensproduksjon. Heldigvis er fisk fortsatt populær spise. De siste årene er det kommet en god del nye bedrifter som satser på handel med sjømat. Det dreier seg om eksportbedrifter, rene grossister, fiskebutikker eller folk som startet salg av sjømat fra bil. Men uansett hvordan vi snur på det, er de med tiltakslyst og etableringstrang en gruppe på retur i fiskeri- og havbruksnæringen. Antall nyetableringer har nemlig gått kraftig ned i løpet av de siste 10 årene. I 2001 noterte vi hele 268 nye bedrifter, i 2004 181, i 2007 116 og i 2010 bare 69. Så har det gått litt opp igjen. I 2013 var antall nyetableringer 90. I tabell 5 har vi holdt oss til nyetableringer i fiskeindustri, fiskehandel og fiskeoppdrett. Etableringer av fiskebåtrederier eller dannelse av aksjeselskaper i fiskeflåten har vi fortsatt ikke med. Tabellen inneholder firma som driver fiskemottak, lakseslakting, fiskeproduksjon og -foredling, fiskeoppdrett, skjelldyrking og foredling av skjell, samt import, eksport, grossist- og detaljsalg av fisk og fiskeprodukter. Det er bedrifter som i følge sine formålsparagrafer skal drive kjøp, fiskemottak, produksjon, tilvirkning, fiskeindustri, fiskeoppdrett, skjelldyrking, videreforedling eller salg, megling, import og eksport av fisk og sjømat. Det ligger i sakens natur at firma som driver mottak og produksjon også driver kjøp og salg. Betegnelsen «fiskehandel» er derfor brukt om firma som kun driver megling, import, eksport og/eller innenlands omsetning. Forøvrig skulle bedriftstype fremgå greit av tabell 5. Folk med kjennskap til fiskerinæringen vil selvsagt oppdage — i år som før — at enkelte navn på listen er eksisterende firma i ny drakt. Dette er foretak som på en eller annen måte videreføres i nytt navn, f.eks. etter konkurs eller eierskifte. Det store flertallet av bedriftene i tabellen er likevel nye i navnet og gavnet. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at de angitte datoer ikke refererer seg til dato for stiftelse, men til når foretaket ble registrert i firmaregisteret i Brønnøysund. 42 konkurser i 2013 Etter flere år med relativt beskjedne konkurstall fra 1993 til 2001, kom omslaget www.norskfisk.no 118 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Kontali Analyse anslår fortjenesten på matfiskproduksjon av laks og ørret til nærmere 15,5 milliarder kroner i 2013. Laksen sto for det aller meste. Ikke rart den løftes jublende i været! i 2002 da 57 bedriftsledere i fiskeri- og havbruksnæringen måtte gå den tunge veien til skifteretten — enten frivillig eller presset av ilske kreditorer. I 2003 var tallet hele 104. Men så gikk det jevnt nedover. I 2004 noterte vi 81 konkurser, i 2005 61 konkurser, i 2006 37 og i 2007 «bare» 24. Så snudde det. I 2008 var det 41 konkurser i fiskeri- og hav bruksnæringen, i 2009 43 og i 2010 42. I 2011 ble antall konkurser nesten halvert fra året før. Men den positive utviklingen ble kortvarig. I 2012 noterte vi 35 konkurser og i fjor 42. Det fremgår av tabell 6. For å minne om hvor ille det har vært, nevner vi at i 1992 gikk hele 166 fiskeri- og oppdrettsbedrifter konkurs. Skjønt det er mager trøst for dem som gikk over ende i 2013. Det totale antallet konkurser og tvangsavviklinger i Norge falt fra 5.438 i 2011 til 4.741 i 2012. I fjor økte det igjen til 5.530, altså med 16,6 prosent. Det liker vi dårlig. smånytt fra sjømatnæringen Det meste har dreid seg om olje og gass i Hammerfest de senere årene. Men fortsatt er det de som er opptatt av fisk og fiskeri virksomhet. Rett før jul ble selskapet Arctic Supreme Seafood AS etablert i byen. Formålet er å drive produksjon og salg av sjømat. Vi ønsker lykke til. Finnmark Arctic Supreme Seafood AS er etablert i Hammerfest kommune, med adresse Myrveien 5, 9600 Hammerfest. Selskapet skal drive handel, produksjon og markedsføring av sjømat. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Jacob Vest, Myrveien 5, 9600 Hammerfest, er styreleder og Kåre Tormod Nilsen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 19/12-2013 Trio Fisk AS 9990 Båtsfjord i Båtsfjord kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Adversitus Seafood Limited, med adresse Blokkebærveien 37, 9514 Alta i Alta kommune og Barents Seafood AS, Havnegata 20, 9990 Båtsfjord. Brønnøysund desember 2013 Senja Canning AS 9388 Fjordgard i Lenvik kommune, er slettet etter fusjon med Nergård Senja AS, med adresse 9380 Gryllefjord i Torsken kommune. Brønnøysund 21/12-2013 Nordland Romar Akva AS er stiftet i Meløy kommune, med adresse Vall 32, 8170 Engavåg. Selskapet skal drive havbruk og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Liv-Erna Torrissen, Jentofts Gate 2, 8005 Bodø i Bodø kommune, er styreleder. Brønnøysund 21/12-2013 Niko-Fisk AS Sjøveien 20, 8407 Sortland i Sortland kommune, er meldt oppløst til Foretaksre- gisteret. Jorunn Venke Helen Nikolaisen, Sjøveien 20, 8407 Sortland, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 18/12-2013 Salten Skjell AS Sørstrupen 20, 8072 Bodø i Bodø kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Oddmund Sakariassen, Fjell, 8056 Saltstraumen, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 11/12-2013 Port Stockfish AS Bolstad Vei 15, 8430 Myre i Øksnes kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Myre Eiendom AS, med samme adresse. Brønnøysund 11/12-2013 Fisk & Skalldyr AS Burøyveien 11, 8012 Bodø i Bodø kommune, er slettet etter fusjon med Nyhol- Troms Fiskematen Ballovarre er etablert i Skjervøy kommune, med adresse Mellomveien 26, 9180 Skjervøy. Selskapet skal drive salg av fisk og fiskemat. Hans Tarald Ballovarre, Mellomveien 26, 9180 Skjervøy, er innehaver og daglig leder. Brønnøysund 11/12-2013 Fiskeinord Media Tomasjordnes 278, 9024 Tomasjord i Tromsø kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Ishavsrøye AS, 9180 Skjervøy i Skjervøy kommune. Brønnøysund desember 2013 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 119 men AS, med samme adresse. Brønnøysund 17/12-2013 Dønna Sjømat DA c/o Christina Vang Olsen, 8820 Dønna i Dønna kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Norsk Skalldyr AS, med adresse 7950 Abelvær i Nærøy kommune. Brønnøysund desember 2013 Sømna Fiskeoppdrett AS c/o Plast-sveis AS, 8920 Sømna i Sømna kommune, er slettet etter fusjon med Vik Fiskeoppdrett AS, med adresse c/o Fish Farm International AS, 8920 Sømna. Deretter er Sømna Fiskeoppdrett AS fusjonert inn i Skarven AS, med adresse Berg, 8920 Sømna. Brønnøysund 23-24/12-2013 Nord-Trøndelag Norske Skalldyr Fangst AS 7950 Abelvær i Nærøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 6/1-2014 Sør-Trøndelag Vatn Fisk AS er etablert i Agdenes kommune, med adresse 7318 Agdenes. Selskapet skal 120 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Scanbio Lysøysund AS (bildet) er slettet i Foretaksregisteret og fusjonert med Scanbio Bjugn AS. Men fabrikken er selvsagt ikke blitt borte. drive kjøp av fisk og andre havarter, foredling og videresalg av fisk og sjømat. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Øystein Vatn, Ekornvegen 9, 2340 Løten, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 5/12-2013 Scanbio K2 AS Stiklestadveien 1, 7041 Trondheim i Trondheim kommune, og Scanbio Lysøysund AS, 7168 Lysøysundet i Bjugn kommune, er begge slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Scanbio Bjugn AS, med adresse Botngård, 7160 Bjugn. Brønnøysund 9/12-2013 Hav Torsk Sales AS Utleirvegen 140, 7036 Trondheim i Trondheim kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Isfjord Norway AS, med samme adresse. Brønnøysund 5/12-2013 smånytt fra sjømatnæringen Atlantic Cod Juveniles AS Sandbakken, 7105 Stadsbygd i Rissa kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Atlantic Cod Farms AS, med adresse 8120 Nygårdsjøen i Gildeskål kommune. Brønnøysund 11/12-2013 Hitrafisken AS 7241 Ansnes i Hitra kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 23/12-2013 Møre og Romsdal Global Seafood AS er stiftet i Ålesund kommune, med adresse Keiser Wilhelms gate 24-26, 6003 Ålesund. Selskapet skal drive kjøp, salg og foredling av fisk og sjømat. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Jon Ketil Gjørtz, Bøgata 13 A, 6008 Ålesund, er styreleder. Dag Nikolai Ryste er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 7/12-2013 Tellesbø og Ranes Fiskelag DA 6650 Surnadal i Surnadal kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Brønnøysund 9/1-2014 Sula Seafood AS 6030 Langevåg i Sula kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Darina Fish AS, med adresse Sjøvik, 6410 Midsund i Midsund kommune. Brønnøysund desember 2013 Sperrefish AS 6057 Ellingsvåg i Ålesund kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Brødrene Sperre AS, med samme adresse. Brønnøysund 13/12-2013 Norsk Kveiteavl AS Henda, 6530 Averøy i Averøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Norsk Halibut AS, med samme adresse. Brønnøysund 13/12-2013 Halibut AS Henda, 6530 Averøy i Averøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Nordic Halibut AS, med samme adresse. Brønnøysund 13/12-2013 AS Lien Settefisk 6694 Foldfjorden i Aure kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 13/12-2013 Sogn og Fjordane Advokat Jon Ketil Gjørtz er styreleder i Global Seafood AS, som ble etablert i Ålesund 7. desember 2013. Selskapet skal drive kjøp, salg og foredling av fisk. Drevik International AS Storgata 4, 6002 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet å innfusjonere North Atlantic Resources AS, med samme adresse. Brønnøysund 23/12-2013 Vikingfish AS Volsdalsbakken 16, 6007 Ålesund i Ålesund kommune, har meldt oppløsning til Foretaksregisteret. Espen Simonsen, Volsdalsbakken 16, 6007 Ålesund, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 19/12-2013 Sogn Aqua Solutions AS er etablert i Høyanger kommune, med adresse Osland Brygge, 5962 Bjordal. Selskapet skal drive forskning og utvikling innen akvakultur, samt kjøp og salg av fisk og fiskevarer. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Jonny Atle Marøy, Mongsedalen 32, 5918 Frekhaug, er styreleder og Jan Arne Brekke er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 4/1-2014 Onshore Farming Solutions AS er stiftet i Vågsøy kommune, med adresse Gate 1, nr. 116, 6700 Måløy. Selskapet skal utvikle og drifte integrerte landbaserte akvakultursystemer og selge foredlede produkter fra disse anleggene. Selskapet skal også drive kjøp og salg av sjømat. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Jan Erik Holvik, 6713 Almenningen, er styreleder og Ivar Asgeir Strømmen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 6/1-2014 Vadheim Smoltoppdrett AS 6996 Vadheim i Høyanger kommune, har meldt omgjøring av beslutning om oppløsning. Brønnøysund 4/12-2013 Hatløy Fiskeoppdrett AS 6964 Korssund i Fjaler kommune, er slettet etter fusjon med Faktum Investering AS, med samme adresse. Brønnøysund 13/12-2013 Eco Farm AS Haukå, 6900 Florø i Flora kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 8/1-2014 Hordaland Gjenfangstfiske AS er etablert i Bergen kommune, med adresse Stølsvegen 3, 5260 Indre Arna. Selskapet skal drive gjenfangstfiske og biologisk prøvetaking av fisk, samt levenfangst av fisk med kilenot og sitjenot. Selskapet skal drive overvåking av rømming fra oppdrettsanlegg ved hjelp av garn, laksenot og elektronisk overvåking. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Asbjørn Borge, Stølsvegen 3, 5260 Indre Arna, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 7/12-2013 Rexstar Seafood AS c/o Sjøtroll AS, 5397 Bekkjarvik i Austevoll kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Sjøtroll AS, med samme adresse. Brønnøysund 11/12-2013 Norsk Kveite AS Fromeide, 5314 Kjerrgarden i Askøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Nordic Halibut AS, med adresse Henda, 6530 Averøy. Brønnøysund 13/12-2013 Intrafish Custom Publishing AS Bontelabo, 5003 Bergen i Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Intrafish Media AS, med samme adresse. Brønnøysund 17/12-2013 Hennco Laks AS Hernar, 5335 Hernar i Øygarden kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Erko 1 AS, med adresse Christian Michelsens gate 6B, 5012 Bergen i Bergen kommune. Brønnøysund 19/12-2013 Erko Ørret AS Christian Michelsens gate 6B, 5012 Bergen i Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Erko Seafood AS, med samme adresse. Brønnøysund 19/12-2013 Brandsund Fiskeforedling AS, 5397 Bekkjarvik i Austevoll kommune, er slet- "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 121 Fisketorget i Oslo AS ble stiftet i desember 2013. Foreløpig er torget bare streker på et papir. Men tanken er at det skal ligge rett ved hovedinngangen til Aker Brygge og se omtrent slik ut fra utsiden. tet i Foretaksregisteret etter fusjon med Sjøtroll Havbruk AS, med adresse c/o Sjøtroll AS, 5397 Bekkjarvik. Brønnøysund 11/12-2013 Osterfjord Sea Products AS Vestre Solheia 6, 5251 Søreidgrend i Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Fant Capital AS, med samme adresse. Brønnøysund 23/12-2013 Bergen Røkeri AS Liamyrane 10, 5132 Nyborg i Bergen kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Ngoc Lam Nguyen, Myrdalskogen 15, 5118 Ulset, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 4/1-2014 Ekso Villfisk DA Flatekval, 5728 Eidslandet i Vaksdal kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Selskapet drev oppfôring av brunørret. Brønnøysund 9/1-2014 Vest Marin Yngel ANS Haukanes, 5392 Storebø i Austevoll kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Brønnøysund 6/1-2014 Fiskebilen Hurtigruteterminalen Nøstegaten 30, 5010 Bergen i Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 8/1-2014 Vest-Agder Norsk Levende Skjell og Skalldyr DA Topdalsveien 188 A, 4658 Tveit i Kristiansand kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 5/12-2013 Vestfold Arctic Fish v/Vidar Eriksen dødsbo, Narverødveien 51 B, 3113 Tønsberg i Tønsberg kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 4/1-2014 Buskerud Eira Vilt og Fisk AS er etablert i Hol kommune, med adresse Døkklie 2, 3577 Hovet. Selskapet skal drive viltslakteri og foredling av fisk. Aksjekapitalen er 150.000 kroner. Jan Ragnvald Eira, Døkklie 2, 3577 Hovet, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 13/12-2013 Barentshavet Fisk AS Laftonveien 3, 3516 Hønefoss i Ringerike kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Rune Invest AS, med samme adresse. Brønnøysund 14/12-2013 Hedmark Octopus Sjømat AS Kappvegen 107, 2322 Ridabu i Hamar kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Knutstad & Holen AS, med adresse Grønnegata 24, 2317 Hamar. Brønnøysund 11/12-2013 Akershus Nordic Fish Oil AS Haugenveien 5, 1400 Ski i Ås kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 24/12-2013 Oslo Fisketorget i Oslo AS er stiftet i Oslo kommune, med adresse Rådhusbrygge 4, 0160 Oslo. Selskapet skal drive salg av produkter og tjenester, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Harald Kristoffersen, Måkeveien 52 B, 0139 Oslo, er styreleder. Brønnøysund 11/12-2013 Karmøy Seafood AS c/o Prestkampen AS, Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo i Oslo kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Jaren Heller AS, med adresse Odins gate 28, 0266 Oslo. Brønnøysund 11/12-2013 Denomega Nutritional Oils AS Nedre Skøyen vei 26, 0276 Oslo i Oslo kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Viking Askim AS, med samme adresse. Brønnøysund 19/12-2013 122 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 nye fartøyer fra norske verft av Kåre Høyland Ny «Fiskebas» Helt i slutten av januar kunne familierederiet Madsen i Florø hente hjem nybygget M/S «Fiskebas» fra Vaagland Båtbyggeri AS for dåp i Florø lørdag 1. februar. Båten ble vel et halvt år forsinket da skrogverftet i Polen ikke kunne levere i henhold til kontrakten. — Vi hadde håpet på ny båt til jul, men måtte vente til alt var klart, sier skipper og medreder Geir Madsen til «Norsk Fiskeri næring». — Det var viktigere å få en perfekt båt enn å få den til en bestemt dato. Det har vært lenge å vente, og jeg tror jeg snakker for hele mannskapet når jeg sier det skal bli godt å komme på sjøen igjen, sier Madsen, og fortsetter: — Først går turen til Island for å ta loddekvoten i et havområde hvor vi virkelig får testet nybygget. Så får tiden vise om det blir nordsjøsild eller storsild i nord som deretter kommer på programmet, sier Madsen. «Fiskebas» eies av åtte personer i Madsen-familien, med Heidi Madsen Bendiksen som største aksjonær med 20 prosent eierandel. Nybygget, som har kostet ca. 165 millioner kroner og har en basiskvote på 476 basistonn, vil bli en flott ansiktsløfting for flåten i Sogn og Fjordane. Rederiet solgte gamlebåten i oktober 2012 etter et historisk godt år på feltet. 2012-omsetningen var 55,7 millioner kroner, og ga et resultat før skatt på hele 35,5 millioner. I det store over skuddet lå også gevinsten ved salget av gamlebåten på 19,7 millioner kroner. Samme år klarte rederiet å halvere driftskostna dene sammenlignet med året før. Gamlebåten ble solgt uten konsesjoner til Austevoll, og er i dag en rendyrket nordsjøtråler med navnet «K.M. Østervoll». Etter at det ble åpnet for at to rederier kan samarbeide om å fiske kvotene på ett fartøy mens det ene rederiet bygger nytt, har «Inger Hildur» fisket alle kvotene til «Fiskebas». Det har vært en positiv erfaring for begge rederier. Nye «Fiskebas», som er en ren snurper, er bygget etter et nytt Rolls-Royce design tilpasset krav og ønsker fra de erfarne og aktive rederne i rederiet. Skroget er konstruert for å gå lettest mulig i sjøen ved en fart på 12-15 knop. Dermed vil drivstoff kostnadene kunne reduseres betraktelig, og fisket blir mer økonomisk og ikke minst miljøvennlig. For å få gunstig driftsøkonomi og miljøprofil er fartøyet arrangert med et hybrid fremdriftssystem, basert på det nye HSG-systemet til Rolls-Royce (Hybrid Shaft Generator). Det betyr at man kan operere både dieselelektrisk og dieselmekanisk, eller i en kombinasjon. Det er satset mye på å gjøre arbeidsdagen trivelig for mannskapet. Alle lugarer er enelugarer, og båten har svært gode fasiliteter som trimrom, kino og til og med badstue. Hos Vaagland Båtbyggeri er aktiviteten i den 45 manns store M/S «Fiskebas» Verft...................................... : Vaagland Båtbyggeri AS Lengde................................. : 64,20 meter Bredde.................................. : 14,00 meter Hovedmotor.......................... :Rolls-Royce AS Konsulenter.......................... :Rolls-Royce AS Gear/propell.......................... :Rolls-Royce AS Dekksmaskineri.................... :Rolls-Royce AS Elektronikk............................ : Elmarin AS Finansiering.......................... : Sparebanken Vest Forsikring.............................. :Havtrygd RSW-anlegg......................... : Aquaterm AS Notinnhaling......................... : Triplex AS Kraner................................... : Triplex AS Vacuum................................. : Cflow AS Madsen-familien måtte vente lenge, men nå er ventetiden over. I slutten av januar ble «Fiskebas» omsider overlevert rederiet i Florø, og innen dette kommer på trykk er den nye ringnotsnurperen godt i gang med loddefisket ved Island. (Foto: Geir Magne Madsen) arbeidsstokken på topp. Etter overleveringen av «Fiskebas» går verftet nå løs på en ombygging av laste- og fraktebåten «Svea land». Neste ordre er båt nummer tre til FSV Group. Dette er en større versjon av de to første spesialfartøyene for arbeidsoper asjoner over og under vann. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 123 GRATULERER MED MS FISKEBAS. HAV VI ER HER. Vi har levert og installert elektro og elektronikk om bord i «Fiskebas». Vi takker for oppdraget og ønsker rederi og mannskap lykke til! www.west-elektro.no 124 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 www.eggedosis.no Sparebanken Vest gratulerer reiarlag og mannskap med ny og feiande flott båt. Vi har stått for finansieringa. Takk for tilliten. Kina er en supermakt, både militært og økonomisk. Landet er også en av verdens største importører av sjømat. Men det har vi relativt liten glede av i Norge. Kinesiske myndigheter er ikke opptatt av å fø befolkningen med norsk fisk. De er mer opptatt av å irritere seg over tildelingen av Fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010. Norsk sjømateksport — av Erik Hempel I forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» gjorde redaktøren en analyse av sjømateksporten med fokus på oppdrettsfisk kontra villfanget fisk. Analysen var basert på historisk statistikk frem til og med 2012, og estimater for 2013 og 2014. Nå har vi fått eksportstatistikken, og kan bruke tilnærmet riktige tall for 2013. Her skal vi se nærmere på den geografiske fordelingen av sjømateksporten de siste 10 årene. Det første som slår oss, er at fordelingen på de ulike markedene er forbausende stabil, i hvert fall når det gjelder de største markedene. EU har ligget stabilt på rundt 60 prosent av norsk sjømateksport, og Russland på rundt 10 prosent. Det fremgår av tabell 1. Men noen små endringer kan vi dog skimte. Tradisjonelle markeder som f.eks. Danmark, Japan og Storbritannia har hatt en viss nedgang i andelen av norsk eksport, mens andre og nye markeder har økt sine andeler. Vi forventet at statistikken ville vise en sterkt voksende andel til Kina, men der ble vi skuffet. I 2004 tok Kina 3,1 prosent av norsk sjømateksport. Ti år senere var dette bare økt til 4,1 prosent. Dette fremkommer også av tabell 1. Faktisk er det slik, at av de største markedene er det kun fire land som har økt sin andel av norsk sjømateksport: Polen fra 3,4 prosent i 2004 til 9,4 prosent i 2013, Russland fra 9,0 til 10,8 prosent, Kina fra 3,1 til 4,1 prosent og Frankrike fra 8,6 til quo vadis? 9,7 prosent. Hovedinntrykket er at norsk sjømateksport holder seg til de gamle markedene, og at vi er alt for sårbare fordi vi i hovedsak støtter oss til et stor hovedmarked; EU. Gruppen «andre» markeder har heldigvis økt fra 23,9 til 29,9 prosent. Og hvem er så disse «andre»? I tabell 2 har vi sammenlignet eksporten i 2004 og 2013, og fått frem en interessant liste over de landene som har økt sine andeler mest. Tabellen viser at vi har hatt en betydelig økning i salget til tidligere øst-europeiske land, inkludert Russland. Dessuten ser vi at Asia har vokst frem som et viktigere marked i løpet av det første ti-året i det nye millenniet. Vi ser også gryende tendenser til økt eksport til noen afrikanske land, selv om Afrika-handelen har vært godt etablert lenge. Det som er nytt, er at vareutvalget som eksporteres til Afrika er bredere enn før. I Latin-Amerika ser vi derimot liten vekst. Riktignok er vi godt etablert med tradisjonelle produkter — les klippfisk og saltfisk — i markeder som Brasil, men ellers er det svært skuffende tall for Latin-Amerika. Vi sitter følgelig med følelsen av at Norge ikke er riktig med på utviklingen i verdens sjømatmarkeder. Eller er det en feil følelse? For å få et svar på dette spørsmålet har vi sett på hvordan Norge gjør det i de største markedene for sjømat, definert som de landene i verden som importerer mest. Vi har forsøkt å beregne norske markedsandeler i de ulike landene basert "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 125 Tabell 1: Norsk eksport av sjømat: prosentvis andel til ulike markeder. Land 2004200520062007200820092010201120122013 EU 60.6 59.3 64.2 62.7 59.7 59.0 57.5 57.8 57.5 59.1 Russland 9.011.78.99.9 10.1 10.29.79.711.4 10.8 Frankrike 8.69.4 10.8 10.2 10.4 10.59.89.69.49.7 Polen 3.44.65.15.06.37.0 7.76.67.49.4 Danmark 10.5 9.69.89.47.37.27.67.16.56.8 Storbritannia5.66.47.77.05.85.34.8 4.84.64.5 Sverige 5.24.94.84.54.44.54.24.44.7 4.1 Japan 9.28.25.34.75.6 4.64.65.44.24.1 Kina 3.13.53.02.82.93.74.44.74.24.1 Tyskland 5.14.13.73.33.44.23.94.34.13.7 Nederland 2.82.83.53.93.63.83.43.53.23.6 Spania 3.33.44.23.93.73.53.33.63.33.3 Portugal 6.05.25.16.15.33.63.54.23.73.1 Italia 4.33.74.03.63.4 3.12.72.52.52.9 Andre 23.922.424.325.5 27.828.839.1 29.630.829.9 TOTALT 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 Tabell 2: Norsk eksport av sjømat, rangert etter markeder som har vokst mest siden 2004. Eksport i tusen kroner. Land 2004 2013 Vekst i % 1. Tsjekkia 1.424 2. Vietnam 27.266 3. Egypt 15.774 4. Kasakhstan 16.021 5. Litauen 177.971 6. Indonesia 16.611 7. Kongo Brazzaville 21.100 8. Angola 25.169 9. Polen 948.537 10.Malaysia 18.247 11. Australia 34.803 12. Sør-Afrika 28.848 13. UAE 23.145 14. Thailand 116.702 15. Nigeria 82.220 16. Hviterussland 136.111 17. Hong Kong 176.621 18. Kongo Dem. Rep. 36.802 19. Singapore 89.155 20. Tyrkia 150.835 21. Latvia 170.039 22. Sør-Korea 198.285 23. Taiwan 160.755 24. Israel 148.839 25. Kina 867.579 26. Nederland 791.352 27.Russland 2.526.730 28. Canada 160.535 29. Frankrike 2.437.383 30. Spania 934.040 31. Dom. Rep. 103.113 32. Finland 581.378 33. USA 861.146 34.Romania 76.348 EU 17.075.672 TOTALT 28.188.110 126 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 321.012 975.941 221.374 177.268 1.645.712 128.200 158.145 163.323 5.723.095 102.720 188.819 155.423 123.651 557.955 369.648 611.247 741.394 148.654 349.686 587.474 581.316 635.937 501.229 463.418 2.494.001 2.213.330 6.576.905 398.941 5.898.574 2.014.076 219.098 1.234.245 1.742.640 153.494 36.071.983 61.046.223 22.443 3.479 1.303 1.006 825 672 650 549 503 463 443 439 434 378 350 349 320 304 292 290 242 221 212 211 188 180 160 149 142 116 113 112 102 101 111 117 på FAOs importstatistikk og norsk eksportstatistikk. Sammenligningen er ikke helt riktig, men gir en god indikasjon på hvordan Norge ligger an på de viktigste markedene. Se tabell 3. I enkelte markeder har vi en solid markedsandel, som f.eks. i Polen og Russland. Men i de virkelig store markedene USA, Japan og Spania er den norske markedsandelen ganske beskjeden. Handelsavtaler Norge er «annerledes-landet» eller «utenfor-landet», noe «Norsk Fiskerinæring»s fargerike skribent i Provence ofte understreker. Vi er ikke med i de store handelsblokkene. Den lille EFTA-blokken vi er medlem av, består av relativt ubetydelige handelsnasjoner som Sveits, Island og Liechtenstein. Den samlede norske sjømateksporten til disse landene beløp seg i 2013 til 324 millioner kroner, eller under 0,4 prosent av den totale sjømateksporten vår. Som «utenfor-land» er det viktig at vi gjennom et nettverk av avtaler får adgang til markedene rundt om i verden. Ett av argumentene for å nedlegge Fiskeri- og kystdepartementet, eller rettere sagt slå det sammen med Næringsdepartementet, var at man da kunne få en bedre kobling mellom fiskeri og handel, ikke minst i forhold til Norges handelsavtaler med andre nasjoner og grupper av nasjoner. Det er åpenbart at dette er av stor betydning for vår viktigste fastlandsnæring, og det er en smertelig sannhet at vi gjennom årene har støtt på store problemer på dette feltet, ikke minst i forhold til EU og USA. Norge forhandler handelsavtaler både bilateralt, multilateralt og multi-bi-lateralt. Vår viktigste handelsavtale er EØS-avtalen, som regulerer vårt forhold til EU. Men vi forhandler også avtaler gjennom EFTA. I midten av januar kunne vi lese at EFTA er inne i en travel periode med forhandlinger om nye frihandelsavtaler. Dette er avtaler som etter Nærings- og fiskeridepartementets utsagn Fiskemel og pellets er de desidert viktigste importproduktene av sjømat til Norge. Men det importeres også mye reker. Pr. utgangen av november i fjor nesten 14.000 tonn til en samlet verdi av tett på 480 millioner kroner. Av dette sto pillede reker i lake for ca. 120 millioner. (Foto: Thv jr.) Ikke uventet står norsk sjømat for nesten halvparten av sjømatim porten til Polen. Mye er råvarer til landets foredlingsindustri, ikke minst oppdrettslaks. Her fra Morpols hovedanlegg. (Foto: HMS) skal åpne nye, store markeder for norsk sjømat. For øyeblikket ligger vi gjennom EFTA i forhandlinger med land som India, Gulfstatene, Sør-Korea, Vietnam, Tyrkia og diverse land i Sørøst-Asia, blant annet Thailand, Malaysia og Filippinene. Men hva med Kina? Helt siden Torbjørn Jagland presset Nobel-komiteen til å gi Fredsprisen til kineseren Liu Xiaobo i 2010 har Norge hatt et vedvarende handelsproblem med Kina. Vår nåværende utenriksminister, Børge Brende, skal ha gode kontakter i landet, og er visstnok respektert. Men det ser ut til å hjelpe lite. Kinesere er som elefanter: de glemmer sent. Tidligere har vi nydt godt av at Norge tidlig anerkjente Kina som en del av det inter nasjonale samfunnet. Men nå kommer vi nok til å lide under Jaglands selv-forherligelse i flere år fremover. Det er beklagelig, for Kina vil fortsette å utvikle seg som et av verdens fremste markeder for fisk, uten at Norge kan utnytte dette. Når vi snakker om utenrikshandel med fisk, tenker vi stort sett bare på eksport. Faktum er at vi med årene er blitt en ganske betydelig importør av fisk og sjømat. Pr. november i 2013 hadde vi importert 555.760 tonn til en verdi av 7,2 milliarder kroner! Innen året var slutt tipper vi importen passerte 7,7 milliarder. Ifølge FAO rangerer Norge som nr. 20 på listen over verdens største fiskeimportører. De fremste leverandørene var Danmark, Island og Tyskland. Verdens fremste sjømatnasjon? Lisbeth Berg-Hansen er ikke lenger fiskeri- og kystminister. Men hvor er det blitt av hennes kjepphest «Norge som verdens fremste sjømatnasjon»? Er visjonen lagt på is av den nye regjeringen? Vi har i det hele tatt hørt fint lite fra den nye fiskeripolitiske ledelsen de siste 3-4 månedene. Det spiller kanskje ingen rolle. Norsk sjømatnæring vil uansett leve sitt eget liv, som den har gjort i mange, mange hundre år. Vi tror sjømateksportørene vil fortsette i kjente spor, eksportere råvarer til foredlingsbedrifter i Europa og Asia og fortsette å utsette oss for sårbarhet ved å satse på de samme, få markedene. Det er gledelig at nye markeder kommer opp, men det er mer bekymringsfullt at vi fremdeles er avhengige av bare to markeder for 70 prosent av eksporten: EU og Russland. Vi har tidligere hatt problemer med EU, og vet at vi fort kan få det igjen. Russland har vi lært å kjenne de siste årene som en ganske hensynsløs handelspartner. Så noe må nok gjøres for å videreut vikle nye markeder for norsk sjømateksport. For øyeblikket er vi alt for sårbare! Tabell 3: Importen av sjømat i milliarder dollar, og Norges importandel i 2009. Land 2005 2006 2007 2008 2009 Norsk andel i 2009 1. Polen 0,70,91,01,31,2 44,4% 2.Russland 1,21,42,02,42,0 39,2% 3. Danmark 2,62,93,03,22,8 19,6% 4. Portugal 1,31,51,81,91,6 17,6% 5. Frankrike 4,65,15,45,95,6 14,4% 6. Sverige 1,62,02,52,82,6 13,3% 7. Nederland 2,12,32,62,92,8 10,6% 8. Tyskland 3,33,84,34,54,6 7,0% 9. Kina 4,04,24,65,35,1 5,5% 10. Italia 4,34,75,25,55,1 4,6% 11. Spania 5,66,47,07,15,9 4,6% 12. Hong Kong 1,92,12,22,42,6 3,2% 13. Belgia 1,71,92,12,32,0 3,0% 14. Thailand 1,51,61,82,42,0 2,8% 15.Japan 14,714,313,415,213,5 2,6% 16. Sør-Korea 2,42,83,13,02,7 2,5% 17. USA 12,9 14,2 14,6 15,1 14,0 2,2% 18. Canada 1,71,82,02,12,0 1,6% 19. Storbritannia 3,23,84,24,33,6 1,3% TOTALT 83,7 92,1 100,3 109,5 101,1 0,8% "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 127 Slam, mirakelvann og fosforfangst I arbeidet med denne utgaven av «Fisk og Forskning», gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før: Jeg ringte Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som forkortes NMBU. At jeg aldri har tatt den telefonen før, er for så vidt ikke så rart. Det var jo først ved årsskiftet 2013/14 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH), ble slått sammen til et nytt universitet. De som ennå snakker om Landbrukshøgskolen på Ås, må altså ta en bråoppdatering. I dag er statusen: 5.000 studenter, 1.700 ansatte og 64 studieprogram fordelt på Campus Adamstuen og Campus Ås. Gradvis vil så de tunge fagmiljøer innen miljøvitenskap og teknologi, samfunnsvi tenskap, veterinærmedisin og biovitenskap samlokaliseres en halvtimes kjøring sør for Oslo. Alt i 1887 bygget man for første gang et klekkeri og en liten fiskedam på Ås. Siden ble avlsforsøkene professor Harald Skjer vold gjorde med laks på 1960-tallet en av bærebjelkene i norsk fiskeoppdrett. I dag har man egne prosjekter på sporing av laks ved SNP-markører, studerer hvilke følger klimaendringe- 128 ne har på laksens kjønnsmodning, bruker kunnskap om fiskens genom for å avle mot infeksjonssykdommer og anvender krill i kjæledyrfôr. Sammenslåingen og flyttingen var lenge svært omstridt. I tillegg til at de Oslo-ansatte ikke ønsket å flytte ut på jordet, ble det blant annet fremholdt at det ikke var ønskelig at veterinærhøgskole-miljøet skulle få for tette bånd til landbruksutdanningen. Nå er den debatten fortid. Rollebevissthet og avstand er viktig. Likevel forventer vi at disse miljøene skal ha fruktbar glede av hverandre, og at vi skal ha nytte av dem. De blir slett ikke mindre viktige. At det kan ta litt tid, vitner mine forsøk på å ta kontakt via hjemmesiden om. Forskerne med sine nye epost-adresser er ennå ikke søkbare. Men det kommer nok. Nå får vi gratulere vårt nyeste universitet og vår yngste universitetsrektor Mari Sundli Tveit med det første store steget. Miljøet på Ås har også bidratt til denne månedens FoU-artikkel om hva vi gjør med oppdrettsfiskens etterlatenskaper — i første omgang avløpsvann og oppsamlet slam fra settefisk-produksjon. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Laksens etterlatenskaper er et mangehodet problem. De kan belaste miljøet. Kvitter man seg med dem, innebærer det også sløsing med ressurser. For settefisknæringen er kanskje pålegget om å ta vare på overskuddsmaterien det største problemet. Samtidig begynner løsningsforslagene å bli like mangetallige. Avløpsvann og slam kan både bli jord, energi, vann som planter kan vokse i og ny fôringrediens. Lykkes vi med løsningen, har vi nok en teknologi som kan ha interesse utenom oppdretts-Norge. Landbaserte settefiskanlegg er etter hvert underlagt krav om rensing av avløpsvannet fra produksjonen. I avløpsvannet finnes små og større partikler fra fôrrester og ufordøyd fôr, som må filtreres ut og tas vare på. Dette er hva man kaller slam. Det er vanlig å anta ca. 1,5 kg slam generert fra 1 kg utfôring, litt avhengig av andel tørrstoff i avløpsvannet. Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg AS på ytre Nordmøre er et slikt anlegg som etter hvert må gjøre tiltak for rensing. Til nå har den Smøla-baserte oppdrettsgrupperingen sluppet krav, men for utvidelsen som er på gang, må de møte kravene fra miljømyndighetene. — Vi må ha rensingen på plass i løpet av året. Men vi er godt forberedt og skal være i forkant. Vi ser på næringssaltene i avløpsvannet og på slammet som en verdikjede, sier daglig leder Svein Martinsen i Nekton AS. Nekton AS er en del av industriclusteret på Smøla, og utfører FoU- I dag går det aller meste av slammet til gjødsel i landbruket. Det kan også være en god kilde for produksjon av biogass. Fisk og Forskning Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg AS i Aunvågen på Smøla har familiene Eines og Holm som hovedaksjonærer. Anlegget ble stiftet i 1984 og omsetter for rundt 30 millioner kroner på årsbasis. Nå skal anlegget utvide, og da må man ha på plass et renseanlegg for avløpsvannet. Alle partikler fra fôrrester og ufordøyd fôr må filtreres ut. For hvert kilo man fôrer kan man sitte igjen med så mye som 1,5 kilo slam. aktiviteter og teknologiutvikling i samarbeid med sine søsterselskap. Smølen Handelskompani AS er holdingsselskapet bak Nekton og Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg, i tillegg til settefiskanlegget Sagafisk AS og matfiskselskapet Nekton Havbruk AS. Sistnevnte anlegg har en FoU konsesjon for produksjon av stor postsmolt i semi-lukkede anlegg, og er i dag i gang med å installere et slikt system på Smøla. Pålegget fra miljømyndighetene og foreløpig manglende teknologi og kunnskap, gjør at laksens etterlatenskaper blir et volumproblem for næringen. Uttalelsene fra Martinsen i Nekton viser at det eksisterer nullutslippsvisjon i næringen, og at det går an å se på lakseavføring som ressurs. Slamforskeren — Kravet om rensing av avløpsvann fra settefiskanlegg skyldes at utslipp av partikler, organisk stoff og næringssalter er et potensielt forurensningsproblem. Det vil selvfølgelig være meningsløst å slippe stoffene fra anleggene direkte ut i naturen igjen. Så er det samtidig en mulig ressurs som i anstendighetens navn bør nyttes, sier IRIS-forskeren Asbjørn Bergheim i Stavanger. Han begynte å studere utnyt- telsen av slam i fiskeoppdrett alt på slutten av 1990-tallet. — På 1990-tallet var det mye snakk om å bruke slammet til gjødsel i jordbruk. Det ble gjerne tilsatt kalk for stabilisering slik at vi også fikk et kalkingsprodukt. Fortsatt er det slik at størstedelen av oppsamlet slam blir anvendt i jordbruk. I nyere tid har vi sett at det kan være en god kilde til biogass, sier Bergheim og viser til et omfattende FoU-prosjekt der man vurderer ulike kilder for produksjon av biogass som drivstoff for bussene i Bergen. Så langt ser det imidlertid ut til at død fisk og avskjær ligger bedre an som kilde for biogass enn slam fra oppdrettsanleggene. — Oppdrettsnæringen utvikler seg mot lukkede anlegg, og dermed blir oppsamling av slam aktuelt. Slammet består både av fekalier og fôrspill. Volumet er stort, men metanutbyttet foreløpig noe usikkert. Død fisk, slo og avskjær er imidlertid svært gode råstoff for biogassproduksjon. Bare den døde fisken Hordafor samler inn i dag, representerer råstoff nok til produksjon av biogass for dobbelt så mange gassbusser som Skyss har i Bergen i dag. Får man dette til, vil man både spare oppdrettslokaliteten for utslipp og produsere ny energi, sier Bergheim. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 129 Asbjørn Bergheim er forsker ved IRIS, som står for International Research Institute of Stavanger. Det ble opprettet 1. januar 2006, og er en videreføring av Rogalandsforskning. IRIS har fire forskningsavdelinger, hvor faglig fokus er delt mellom naturvitenskap (petroleum, gass & energi, biomiljø) og samfunn. IRIS eies 50 prosent av Universitetet i Stavanger og 50 prosent av Stiftelsen Rogalandsforskning. — Biogass og gjødsel er mest hyppig nevnt som bruksområde for stoffene i avløpsvannet. Hva mener du har mest for seg? — I nærmeste fremtid vil nok fortsatt slam fra oppdrett bli mest anvendt som gjødsel i jordbruk, mens slam som kilde for biogass trolig vil få større anvendelse etter hvert. Anleggene er spredt langs kysten. Produserer man fem millioner smolt, kan det tas 130 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 ut 300-500 kubikkmeter med slam årlig som inneholder 10-20 prosent tørrstoff. Skal man flytte på dette blir det store transportkostnader. Får vi samlet slam fra virkelig store settefiskprodusenter eller endatil fra matfiskanlegg i lukkede systemer i sjø eller på land, vil det være mulig å bruke dette i et nærliggende biogassanlegg — eventuelt med drahjelp fra husdyrgjødsel i samme området. I dag er vel gjødsel til lokalt jordbruk og hagebruk mer aktuelt, mener Bergheim. Han er likevel inne på en vesentlig grunn til at avløpsvann og slam stadig blir mer aktuelt både som problem og ressurs: Settefiskanleggene produserer stadig større settefisk. Og noe av matfiskproduksjonen vil kunne flyttes over i lukkede anlegg. Bergheim poengterer at det er i matfiskproduksjonen vi har de store volumene også i denne sam- Fisk og Forskning og FoU-miljøer som har noe å bidra med når avløp og slam skal tas hånd om. — Vi inviterte de mest lovende av disse til Hell i mai 2013. De hadde utvilsomt mange spennende innspill. Samtidig er det ingen av løsningene som er fullt uttestet og kommersialisert, skjønt noen er ganske nære, sier Olafsen. Hun registrerer at mange aktører har gjort svært lite med denne problemstillingen, mens noen har gjort mye, som Åsen Settefisk AS og det nye, store resirkuleringsanlegget til Lerøy Midnor AS i Belsvik. Olafsen tror dette er fremtidsrettede satsinger. — Får man til løsninger for settefisk, er noen av disse også overførbare til lukkede anlegg for matfiskproduksjon. Det er vel rimelig stor sannsynlighet for at disse får lignende rensekrav, sier Olafsen i akvARENA. Global Enviro Medlemmer av næringsklyngen akvARENA på studietur i Danmark senhøsten 2012 for å studere resirkuleringsteknologier og slambehandling. I midten i første rekke Trude Olafsen. menhengen — og det største forbruket av fosfor, nitrogen og andre stoffer tilført i fôr. Her ser det så langt ut til at kombinasjonsbruk, der man f.eks. kombinerer fiskeoppdrett med tareproduksjon er den mest aktuelle angrepsvinkelen. akvARENA Teknologiutfordringer med å ta hånd om avløpsvann og fiskeslam er som skapt for den FoU- og innovasjonsfokuserte næringsklyngen akvARENA i Midt-Norge. Når vi tar kontakt, sender akvARENA-leder Trude Olafsen umiddelbart en lenke til seks nyere prosjekter og presentasjoner som akvARENA-prosjektet har vært involvert i. — Denne problemstillingen er også litt drevet frem av regelverket, og det er viktig å ha en god dialog med forvaltningen. Næringen ser at de uansett må finne gode løsninger, og at de må ha kunnskaper om avløpsvann og slambehandling. Konkurransen aktørene imellom står ikke om å bli best i slamhåndtering. Derfor har ganske mange bedrifter samlet seg om å finne løsninger i regi av akvARENA. Å jobbe frem slike fellesløsninger, er noe næringen egentlig er ganske god på, sier Olafsen. AkvARENA har i første runde prøvd å kartlegge leverandører En aktør som definitivt tilhører leverandørene på kartet til akvARENA, er Global Enviro AS. Det ganske unge teknologi- og FoU-selskapet har de siste årene markert seg aller mest med svært effektiv håndtering av matavfall: I løpet av 18 timer forvandles Siden 2007 har Global Enviro AS levert anlegg for behandling av våtorganisk avfall til hoteller og industri. Det første anlegget for akvakultur ble levert i 2009 til Fjord Gadus AS i Fiskå, et anlegg som fortsatt er i drift. Her pilotanlegget som ble levert til Rica Sunnfjord Hotel i Førde i 2007. Til venstre daværende daglig leder Audun Rossland i Global Enviro AS sammen med hotellsjef Odd Erik Gullaksen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 131 FiskeribladetFiska Specialists in containerized reefer transport to/from overseas destinations. Agent in Norway for GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: giske@giske.com Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: giske@giske.com Fisk og Forskning matavfallet fra et RICA-hotell eller Troll-stasjonen i Antarktis til en sekk tørt jordpulver som kan selges som gjødsel. Sju år etter oppstarten i 2002 hadde man en reaktor i drift hos settefiskanlegget Fjord Gadus AS. I 2010 ble en ny reaktor fra selskapet levert til Åsen Settefisk, og høsten 2012 ble det foretatt videre testing av reaktorbehandling av slam med fokus på av-vanning ved et Marine Harvest-anlegg. Den siste storordren er et slamanlegg til mønsteranlegget Lerøy Midnor, avdeling Belsvik. Stikkordene for slamløsningen til Global Enviro er krymping, hurtighet, eliminering av lukt, automatisering og et støvfritt, håndterbart og dyrkbart tørrstoff i den andre enden. Etter at det meste av vannet er fjernet, tar Global Enviros bioreaktor over jobben og foretar nedbryting ved hjelp av bakterier som trenger oksygen. — Vi har også muligheten til å loope, filtrere og sedimentere rejektvannet, sier salgssjef Tarjei Gullberg i Global Enviro. Pr. dato har man systemer i full drift hos flere kunder, og Gullberg ser store muligheter i dette markedet. — Behandling av slam med reaktorer er avhengig av mange faktorer for å lykkes, og læringskurven har vært bratt det siste året. Av-vanning og variasjoner i slamproduksjon fra kunde til kunde har vært svært utfordrende, men med hjelp av gode samarbeidspartnere og tålmodige kunder har brikkene nå begynt å falle på plass, sier han. For store rensekrav? Utfordringen med avløpsvann og utslippsforbud kan utvilsomt gripes i mange ender. akvARENA har selv tatt initiativ til en av dem. — Vi må stille spørsmålet om i hvilken grad det er nødvendig å rense. Hvor kan næringsstoffene best bidra til vekst og matvareproduksjon. Er det på land eller er det ved å føre dem tilbake til havet? Her synes det å være rom for faglig diskusjon og helhetlig tilnærming. Å transportere slam Trude Olafsen er seniorrådgiver ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS i Trondheim. Hun er også prosjektleder for akvARENA, en næringsklynge med utgangspunkt i Midt-Norge, med fokus på teknologiutvik ling for oppdrettsnæringen. Klyngen består av teknologiprodusent er, FoU-miljøer, havbruksselskaper, finansieringsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Totalt representerer akvARENAs medlemmer en årlig omsetning på over 6 milliarder kroner og 2.000 ansatte. og vann over store avstander er uansett lite gunstig klimamessig, viser studier som er foretatt av SINTEF. Det er Fylkesmannen som praktiserer regelverket, og denne praktiseringen varierer langs kysten. Vi tror rensing også har blitt pålagt i en del tilfeller der det ikke har vært nødvendig, sier Trude Olafsen i akvARENA. akvARENA-partnerne har følgelig også gått sammen om å finansiere et nytt prosjekt, ledet av Trond Rosten i SINTEF Fiskeri og havbruk AS, der man samler inn vannprøver og kjører tester på disse. Olafsen mener forholdene i sjøområdet som mottar utslippet, den såkalte resipienten, må veie tungt. — Der settefiskanlegg ligger i fjorder med høye terskler og lite utskifting av vann, kan det bli et lokalt forurensningsproblem. Hvis derimot utslippet er lagt ut i kyststrømmen eller i en fjord med god vannutskiftning, og som er faglig vurdert til å tåle mer organisk materiale, kan det tenkes at dette ikke er skadelig i det hele tatt, men har en positiv virkning på næringsnettet. Her er det nok ulike syn hos fylkesmennene på hva som er en sårbar resipient eller ikke. — Men da slipper man også ut en mulig ressurs? — På sikt vil det nok være naturlig å ta vare på avløpet, I dag går nesten 80 prosent av alt fosfor i verden til å produsere kunstgjødsel. Yara er med andre ord en av de største forbrukerne. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 133 Ved etableringen av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) samles to gamle og ærverdige institusjoner under samme hatt — Landbrukshøgskolen på Ås (bildet) og Norges Veterinærhøgskole. Innen 2019 skal alle aktiviteter være samlet på Ås. ikke minst på grunn av den fosformangelen vi sannsynligvis har i vente. Fosfor og nitrogen tas også opp av alger og skjell, som igjen kan høstes. Det er med andre ord ikke helt lett å si hva som er mest lønnsomt økologisk. Men det er ikke nødvendigvis fokuset til dagens settefiskprodusenter, som også skal tjene penger, svarer Olafsen. Hun regner med at de publiserer resul tatene av denne forskningen i første halvår i år. Fosforfangst For forsker Olav Fjeld Kraugerud på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er ikke poenget å bli kvitt avløpsvann og slam, men å fange fosfor. Anvendelig fosfor kan bli en svært knapp ressurs i verden i løpet av 40-50 år. I dag går omtrent 80 prosent av fosforet til å produsere kunstgjødsel, og det behovet forsvinner neppe. Også fisken trenger fosfor. 1,5 prosent av fiskefôret er fosfor, og i 2012 beregnet man at 9.400 tonn fosfor fra norsk akvakultur ble sluppet ut i vann. Det utgjorde halve fosforutslippet i Norge. — Arbeidet vårt på dette området er tredelt. Vi ønsker 134 å finne nye kilder til fosfor, å fange det som er løst og å bedre fordøyelsen av det som brukes i fôr, primært til fisk, sier Kraugerud. Han legger til at fisken i norske oppdrettsanlegg bare tar opp 30 prosent av fosforet i fôret. Det sier sitt om hvor mye som vil finnes i vann og eventuelt slam, men også om verdien av å øke dette prosenttallet. Her er tanken å få fosforet i fôret i en form som er mer tilgjengelig for fiskens fordøyelsessystem. Innfallsvinkelen for å få tak i fosforet som forsvinner i vannet, blir å fange det før annen rensing, altså før avløpsvannet blir slam. Kraugerud ønsker å kjøre avløps- eller sirkulasjonsvannet gjennom spesialfiltre som trolig vil være utstyrt med en velegnet absorbent — et materiale som suger til seg fosforet. — Dette er mulig. Den største utfordringen er å få konsentrasjonen høy nok slik at dette også blir økonomisk lønnsomt, sier forskeren, som nådde til topps i en forskningskonferanse med en del av dette prosjektet. Forsøkene gjøres i regi av NMBU-univer sitetet, men i dialog med næringen. Kongstanken er å kanalisere restfosforet tilbake til fiskefôrfabrikkene igjen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 — Et uorganisk materiale som fosfor kan gå rett tilbake i fôret igjen. Dette blir mer problematisk for organiske stoffer, sier Kraugerud. — Hva om man får samlet fosforet i slammet og finner en bruk av dette? Er ikke det en grei løsning? — Både og. Da kan det jo ikke nyttes i fôr igjen. Det som går i slammet, vil ikke lenger være i en uorganisk form som er lett fordøyelig. Det som er løst i vannet, vil være tilgjengelig. I andre vannrenseanlegg vil man gjerne tilsette mineraler som jern. Dermed får man ut jernfosfat der fosforet er veldig sterkt bundet, svarer Kraugerud på Senter for husdyrforsøk. Noe av styrken til senteret og til vårt nye universitet er kontaktflater både mot akvakultur og jordbruk. Aquaponics Aquaponics er et stykke unna å ha plass i det norske hverdagsvokabularet, men skal i prinsippet gjøre det mulig å oppnå en slags kinderegg-effekt. Skulle man være så heldig å ha hydroponics i ordforrådet, har man et litt bedre utgangspunkt for å forstå. Ordet kommer av hy- dro (vann) og ponos (arbeid), og betegner en metode der man dyrker planter uten jord, men ved hjelp av vann tilsatt de nødvendige næringsstoffene. Det kan faktisk gå utmerket enten det er basilikum, agurker, pærer eller alger man ønsker seg. Men det forutsetter selvfølgelig en gunstig miks av salter, og ikke minst nitrogen og fosfor. I et resirkulasjonsanlegg for produksjon av fisk gjør man langt på vei det motsatte. Næringsstoffer i større fraksjoner fjernes fra vannet og samles til slam som man kvitter seg med eller klarer å gjøre seg nytte av. Oppløste næringssalter eller nær ingsstoffer som henger på mindre partikler, vil passere filtrene og kan hope seg opp i sirkulasjonsvannet om ikke vannutskiftningen er høy nok. Aquaponics er planteproduserende hydroponics og fiskeproduserende resirkulasjonsanlegg kombinert i samme system. Planter vokser i resirkulasjonsvannet, nyttiggjør seg saltene og renser samtidig vannet. Systemene lever i symbiose. Rotsystemet til plantene kan også omdanne giftig ammonium til nitrat. Plantene trenger på sin side CO2 som fisken Fisk og Forskning produserer overskudd av. Hver for seg krever både hydroponics og resirkulering store investeringer og kompetent arbeidskraft. Kombinasjonsløsningen kan redusere både investeringene og driftskostnadene i tillegg til miljøfortrinnene samlokaliseringen gir. Teknologien er ennå i et tidlig stadium, og man har mest erfaring med robuste varmtvannsarter som tilapia. Men i 2012 publiserte en norsk forskergruppe med Helge Liltved fra NIVA i spissen en artikkel om muligheten for aquaponics i norsk akvakultur. «Dette kan bli et nytt teknologiområde vi kan hevde oss innenfor», mener de norske forskerne uten å ta Omtrent slik foregår det i praksis. Avfallsvann med fôrrester og ufordøyd fiskefôr brukes til å gjødsle plantene, som på sin side renser vannet slik at det kan brukes på nytt i oppdrettsanlegget. lett på utfordringen i å få dette til å fungere. I Norge er man i gang med et pilot-anlegg for gjennomført aquaponics-drift, men det er ikke norske fiskeoppdrettsaktører som står bak. Knut Helleland driver gartneriet på Bjoraa Gård på Evje i VestAgder; fra den kanten er det normalt tomater, agurker, salater og desslike som kommer. — For noen år siden søkte Hydroponics innebærer å dyrke planter uten å bruke jord, men ved hjelp av vann tilsatt nødvendige næringsstoffer. Her fra et slikt anlegg. Aquaponics kombinerer hydroponics og et fiskeproduserende resirkuleringsanlegg. Da kan man, bokstavelig talt, drive fiskeoppdrett midt ute på et jorde. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 135 Basilikum og salat går fint! — Hva med tradisjonell norsk akvakultur. Kan teknologiløsningen brukes der også? — Det er klart! Men kanskje ikke ekte aquaponics, der fisken og planten bruker det samme vannet. Dersom vannet holder 17 grader eller under, vil nok løsningen være at vannet går videre til planten via en varmeveksler og siden ut av systemet, svarer Knut Helleland. Svein Martinsen er daglig leder i Nekton AS på Smøla, som eies 75 prosent av Smøla Handelskompani AS og 25 prosent av Martinsen. vi om å ta opp småørret fra elva og la den vokse på seg. Nå har vi 150 kubikkmeter med vann i selve gartneriet. Fiskene lever i kar. Ekskrementene går til plantene som renser vannet som går tilbake. Dette er skikkelig aquaponics som gjør at man kan bruke det samme vannet om og om igjen, sier Helleland. Han legger til at de absolutt er i startfasen. Nå er det tanker om å dyrke tilapia, som passer bedre temperaturmessig. Med ørret som trives med temperaturer opp mot 16-17 grader, må man ha en mellomstasjon for at også plantene skal få trivselstemperatur. Til tross for utfordringene ser Helleland få grenser for mulighetene. — Dette dreier seg om å 136 produsere mat. Med aquaponics trenger man bare vann og fôr til fisken. Vi vil også prøve om det er mulig å føre gjødsel rett fra fiskekarene til jordbærplanter og bringebærbusker. Da kan man ha fiskeanlegg midt i åkeren. Det er mange slike muligheter, sier den allsidige gartneren, som selvfølgelig er bevisst på at det må bli riktig næringsmiks på fiskegjødselen. Underveis har han og partneren fått støtte fra både Innovasjon Norge, region-Forskningsrådet og Bioforsk. — Hva slags planter egner seg best for aquaponics? — I utgangspunktet små. Store planter krever mer næring for å kunne vokse. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 Full pakke på Smøla På Smøla er man åpne for det meste. — Vi prøver ut ulike ting, men hovedsporet nå er å bruke slam til bioenergi og biogass, og rejektvannet med næringssalter til aquaponics, sier Svein Martinsen i Nekton. Han har både Global Enviro AS, Storvik Aqua AS, Salsnes Filter AS, Biotek, NOFIMA, Møreforsking Molde og Bioforsk med på laget. I mål er man ikke, men Martinsen har bilde av det småskala biogassanlegget og kart som viser visjonen om integrert havbruk på Smøla. Kartplansjen viser at man har tenkt på det meste. Sentralt i bildet er landbaserte Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg AS — som er et av Norges første resirkuleringsanlegg. Utenfor ligger både lukkede sjøanlegg for postsmolt, lange transportrør hvor smolt pumpes direkte over i merden uten bruk av brønnbåt og tradisjonelle merder med ny notteknologi, og utenfor disse taredyrkingsanlegg der man gjør seg nytte av næringssalter fra sjø- og landanlegg. Fiskeslammet man samler opp, går til biogassanlegget på land, som sammen med ei vindmølle forsyner den øvrige aktiviteten med energi. Restvannet tenker man seg altså brukt som næringskilde for tareanlegg i sjøen eller i aquaponics-anlegg. Her kan flerfoldige sorter planter dyrkes med nitrat og fosfat fra avløp, CO2 som fisken slipper ut og som fjernes fra vannet i fiskekarene samt restvarme fra settefiskanlegget. Årlig gjennomsnittstemperatur er rundt 12 grader grunnet resirkulering. — I aquaponics-anlegg utenlands produserer man tre ganger så mye planter som fisk ut fra samme innsatsfaktorer, men dette forutsetter mye varme. Vi kan komme et langt stykke på vei ved å kompostere slammet sammen med flis. Det er vedtatt at sitkagranen på Smøla skal utryddes, så det blir kanskje bra tilgang på gratis flis fremover, sier Svein Martinsen i Nekton AS. Ambisjonen er helt klart at både innsatsen og avløpsvannet skal lønne seg. på tampen fra Provence To indre og vekk med dem Overskriften er en lett omskriving av et utsagn som Knut «Kup pern» Johannesen kom med da han var på sitt beste som skøyteløper og vant det meste. 2013 ble et rekordår for eksporten av norsk sjømat. Vi sendte fisk ut av landet for litt over 61 milliarder kroner. Det tilsvarte en vekst på 17 prosent fra året før. Ifølge tall fra Norges sjømatråd eksporterte vi laks og ørret for utrolige 42,2 milliarder kroner. Havbruksnæringen ser ut til å ha brukt Kuppern- metoden; «To indre og vekk med dem». Den tradisjonelle villfisknæringen halser nå nesten en runde bak havbruksnæringen, som i sin tid ble startet for at bønder og sjarkfiskere skulle ha noe ekstra å drive med. Siden vet vi hva som har skjedd. Laksenæringen er definitivt den største industrielle revolusjonen etter andre verdenskrig, ved siden av oljen. Nå er det vel ingen sensasjon at havbruksnæringen greier å øke produksjonen av fisk. Vekstpotensialet er stort, og det er bare tilgangen på fôr, areal og kapital som begrenser videre fremgang. Markedet svelger unna all den laksen vi kommer med, og det til rekordpriser. Det er nettopp på grunn av denne suksessen representanter for villfisknæringen nå må gå i seg selv og stille noen nødvendige, men kanskje ubehagelige spørsmål. For her er det noe som ikke stemmer. Gjennom mange år har vi blitt nærmest opplært til å tro at vill fisken er mest etterspurt i markedet. Det er ingen myte at torsken gjennom årenes løp har vært en vinner i de fleste fiskedisker. Slik er det definitivt ikke lenger. Vi har slått oss til ro med at dette skyldes den økonomiske krisen i Europa. Men det blir alt for enkelt når vi konstaterer at forbrukerne i de samme landene kjøper norsk oppdrettslaks til svært høye priser. Selvsagt er det lettere å hente fisk fra merder enn opp av havet. Havbruksnæringen har følgelig en vesentlig bedre logistikk enn den mer ustabile fangstnæringen. Noe av forklaringen ligger her, men neppe hele. Etter min mening er det en systemfeil i den tradisjonelle næringen. Feilen er den religiøse troen på at man kan regulere prisdannelsen i markedet gjennom hjemlige minste priser. Jeg har en stygg mistanke om at når minsteprisene er satt i Norge så finner markedet sitt referansepunkt og dynamikken uteblir. Resten blir en krig om å sikre seg marginer i hvert ledd av verdikjeden. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Systemet er utgått på dato. Det avgikk med døden sammen med planøkonomien og bortfallet av subsidier til villfisknæringen. Prisene på oppdrettsfisk danner seg fritt i markedet. Det har ført til store svingninger, og tidvis også lave priser. Men gevinsten man henter ut når det er sug i markedet, er så formidabel at nedturene mer enn kompenseres. Som om dette ikke er nok, klager representanter for villfisknæringen sin nød fordi villfisken blir dårlig markedsført. Det som i liten grad kommer frem er at den generiske markedsføringen gjennom Norsk sjømatråd bygger på selvkostprinsippet. Man skal få like mye ut som man betaler inn. I villfisknæringen krangler man om hvor mye man skal betale inn. Og slik går no dagan...... At villfisken så til de grader har havnet på defensiven i markedet bør føre til en skikkelig diskusjon om måten vi organiserer handelen med villfisk på. Det må kunne gå an å tenke alternativt — både om priser og markedsføring. Kvantumet av villfisk er nesten dobbelt så stort som av oppdrettsfisk. Likevel er eksport verdien under det halve. Problemet er at toppene i de monopolis tiske fiskesalgslagene ikke ønsker denne diskusjonen. Deres oppgave er åpenbart å sikre at alt er som det alltid har vært. Det er selvsagt det tryggeste, men peker ikke fremover. Dersom dagens utvikling fortsetter, vil den tradisjonelle næringen bli enda mer akterutseilt, og til slutt slå seg til ro med at det skal være slik. Derfor er det viktigere enn noen gang at man nå tenker offensivt for å gjenvinne balansen, slik at man kan hente fornuftige priser i markedet også for villfisken. Den er dessverre snart innhentet med en runde av oppdrettslaksen! "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 137 Annonseregister 138 Side Firma SideFirma SideFirma 10 Alsaker Fjordbruk AS 42Gundersen AS 11 Sea Side AS 52 Andenes Havfiske AS 16 Habasit Norge AS 108 Sinkaberg Hansen AS 108 Atlantic Seafish AS 48 Halstensen AS, K. 116 Sjøvik AS 28 Austevoll Seafood ASA 66 Hansen Dahl Fiskeri AS 76 Slakteriet AS 95 Austevoll vgs. 24 IMES AS 124 Sparebanken Vest 36 Baca Plastindustri AS 88 Sperre AS, Brødr. 82 Beha-Hedo Industrier AS 38Jangaard Export AS 10 Bjordal & Madsen AS 15Jotun AS 17 Steenstrup Stordrange 140 Bud og Hustad Forsikring 19Maritim Competanse AS 34 Baader Norge AS 64Melbu Systems AS 86 Strand Rederi AS 123 Cflow Fish Handling AS 120Meløy vgs avd. Inndyr 110 Strømsholm Fiskeindustri AS 10 Domstein ASA 94 SUROFI 120 Drevik International AS 50 Møre Codfish AS 56 Tobias Plastindustri AS 102 NMBU (skole) 66 Tranvåg AS, Sevrin 110 Eimship Norway AS 30 Nordea Bank Norge ASA 98 UiT Norges arktiske universitet 64 Ellingsen Seafood AS 102 Nordkapp maritime fagskole og vgs 95 Universitetet i Nordland 54 Firmenich Bjørge Biomarin AS 40 Norges Råfisklag 59 Vard Group ASA 90 Fiskebåt 12 Norsk Signode AS 106 Vgs-fellesside 104 FiskOK 136 Nor Stamp AS 22 Volvo Penta Norden 84 Fosen Gjenvinning AS 124 Vaagland Båtbyggeri AS 122 FrioNordica AS 119 Norway Royal Salmon ASA 26 Weiberg Gulliksen AS, J. 116Gildeskål Forskningsstasjon AS 130 Nybo Holding AS 124 West Elektro AS 132Giske AS 13 Pall Pack AS 8 Dynatec AS "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 3 Inaq AS 4MMC AS 5 North Atlantic Seafood Forum 19 Statoil Norge AS 2 Stiftelsen Nor-Fishing Solberg vrs. Erlandsen Denne gangen ble det jevnt. Noen vil muligens mene at quizmaster lot seg blende av ynde og kvinnelig sjarm, men det er ikke riktig. Av og til er det kun millimeter som skiller, og da må man nødvendigvis ta marginale avgjørelser. For å bli litt mer konkret; vi valgte å gi begge deltakere rett på spørsmål 4. Dag Erlandsen, tidligere journalist i «Fiskeribladet» og «FiskeribladetFiskaren», og i dag flittig skribent i avisen «Kyst og Fjord», var nærmest. Men Marit Solberg, som forøvrig er styreleder i Norges sjømatråd og burde visst bedre, var likevel nær nok. Så kan man diskutere om hun også var nær nok på spørsmål 10 til å innkassere et helt poeng, og om ikke hennes litt upresise svar på spørsmålene 4 og 10 sett samlet burde gitt et halvt poeng i trekk. Men det valgte vi altså ikke å gjøre. Erlandsen var også litt for langt unna på spørsmål 6 til å få et halvt poeng. Dermed endte det uavgjort. Da røyken la seg sto begge oppreist, og slik vil vi som kjent ikke ha det. I Duellen skal en ligge nede. Vi anbefaler Marine Harvest-topp Marit Solberg og fiskerijournalist Dag Erlandsen og følge nøye med i mediabildet de nærmeste ukene. Vi melder oss snart igjen med 10 ekle spørsmål. Da skal vi ha en avgjørelse! Spørsmål 1: Hvilken fisk heter «Thunnus Thynnus» på latin? Spørsmål 2: Hvor har AKVA group hovedkontor? Spørsmål 3: Hvem arrangerer konferansen «Sjømatdagene» på Hell? Spørsmål 4: I 2012 eksporterte Norge sjømat for 52,1 milliarder. Hva var eksportverdien i 2013? Spørsmål 5: Hvilken fiskeriorganisasjon kan feire 20-års jubileum i år? Spørsmål 6: Den færøiske snurperen «Nordborg» topper sannsynligvis listen over nordiske båter etter fangstverdi i 2013. Hvor mye omsatte «Nordborg» for i året som gikk? Spørsmål 7: Hvem er formann i Norges Fiskarlag? Spørsmål 8: Hva er «Ro Fjell» og «Dønnland» eksempler på? Spørsmål 9: I hvilket departement er Elisabeth Aspaker minister? Spørsmål 10: Hva er minste tillatte lengde (minstemål) på torsk fisket nord for 62 grader? Due l l en Marit Solberg Dag Erlandsen 1. Det er makrellstørje. 1 – 1 1.Makrellstørje. 2. Tipper i Oslo. 0 – 0 2. Er det i Bergen? 3.NSL. 1 – 1 3. Norske Sjømatbedrifters Landsforening. 4. 62 milliarder kroner.1 – 1 4. 61,3 milliarder. 5. Det er FHL. 1 – 1 5. FHL. 6. Det vet jeg ikke. 0 – 0 6. Tipper 400 millioner kroner. 7. Uff, pass igjen. 0 – 1 7. Kjell Ingebrigtsen. 8. Det er norske brønnbåter. 1 – 1 8. Brønnbåter. 9. Nærings- og fiskeridepartementet. 1 – 1 9. Nærings- og fiskeridepartementet. 10. Tror det er 40 cm.1 – 0 10. Her må jeg tippe; 32 cm? Sum 7 –7 Svar: 1. Makrellstørje. 2. På Bryne utenfor Stavanger. 3. Norske Sjømatbedrifters Landsforening. 4. 61,0 milliarder kroner. 5. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. 6. Ca. 230 millioner kroner. 7. Kjell Ingebrigtsen. 8. Brønnbåter. 9. Nærings- og fiskeridepartementet. 10. 44 cm. "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014 139 Returadresse: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244 - 2071 Råholt
© Copyright 2024