Sildeforskerne er skikkelig ute å kjøre!
Sildeforskerne er skikkelig ute å kjøre! Side 53 AQUA NOR 2015 Havbruksnæringens viktigste møteplass! Følg stimen til TRONDHEIM 18. – 21. AUGUST aqua-nor.no Foto: Knut-Ivar Johansen/Stockshots.no EN LEDENDE BANK INNEN FISKERI OG HAVBRUK DNB følger utviklingen av norsk fiskerinæring på nært hold. Utfordringene er mange og spennende, og dyktige aktører holder høyt tempo. Har du gode ideer og gode prosjekter er du velkommen til å ta kontakt med DNB Foods & Seafood i Bergen, Oslo eller ett av våre finanssentre på kysten. Du kan møte oss på stand på LofotFishing i Kabelvåg 17-19 april 2015. Du er også velkommen til å kontakte oss på e-post: fisk@dnb.no dnb.no Hele Norge. Hele tiden. Ikke for å skryte, men ingen flyr mer i Norge enn Widerøe. Hvert 2. minutt letter eller lander Widerøe et sted i Norge. Vi har 450 daglige avganger til over 40 destinasjoner og gode forbindelser videre ut i Norge og til utlandet. ME H A MN Greit å vite neste gang du skal på reise, H O NNING S V Å G enten det er med jobben eller H A MME R F E S T H A S V IK du skal besøke noen. L A KS E L V A L TA wideroe.no T R O MS Ø BERLEVÅG B Å T S F JO R D VARDØ VADSØ KIRKENES S Ø R KJO S E N A ND E NE S S T O K M AR KNE S H A R S T A D / NA R V IK LEKNES RØS T SVOLVÆR NA R V IK BODØ MO I R A NA S AN D N E S S J ØE N MO S JØ E N BRØ NNØ Y S U ND RØRV I K N AM S O S T RO N D H E I M K RI S T I AN S U N D M O L DE ÅL E S UN D RØRO S Ø R ST A / V O L DA SA N DA N E FLO R Ø FØ R DE SOG N D AL B E R GE N OSLO HA UGE SU N D SKIEN ST A VA N GE R S AN D E F J O RD K RI S T I AN S AN D Hele Norge. Hele tiden. Møt oss på Lofot Fishing 17. - 19. april MS Tempo og MS Caprice Vi tilbyr også girbokser og propeller • • • • • • • 746 kW ved 1600 omd/min reduksjon = 11.43:1. 2PTO-298 kW ved 2013 omd/min propelldia. 2,78 m med reduksjoner opp til 14,3:1 ytelse 150 - 3500 kW propelldia. 0,6 - 4 m svein.tore@heimdalprop.com mob.: 924 52 155 SERVICEAVTALE Ta kontakt med: Tor-Inge på service tor@heimdalprop.com mob.: 920 94 360 Stein Arve på deler stein@heimdalprop.com mob.: 930 49 055 • innhold • 13 Helslakt III Fiskeriministerens informasjonsstab lar fiskeripressen sitte på gangen og gir «Dagens Næringsliv» eksklusiv tilgang på nyheter. Det er sannsynligvis ulovlig, og gjør henne i alle fall ikke mer populær i sjømatnæringen. 25 Eneveldig småkonge Det er blitt for enkelt å være eneveldig småkonge. Mattilsynet turer frem med meningsløse pålegg, mener Øystein Sandøy. 47 32 Størst av de store på havet Etter tre måneder i jobben hadde Havfisk ASA doblet børsverdien. Snakk om pangstart! Månedens intervjuobjekt er Webjørn Barstad, som nå er i ferd med å bli varm i stolen som konsernsjef i Norges desidert største fiskebåtrederi. Ga døde fisker evig liv Gjennom et langt liv i Fiskeridirektoratet ga kunstneren og teg nere Thorolv Rasmussen liv til de fleste fisker i norske farvann. Hovedverket var «Havet og våre fisker» i 1960. 57 Nytt på nett Siden 1998 har vi fått en flora av nettbaserte nyhetsmedier for sjømat. De konkurrerer knallhardt om å bli sett, og har ulike strategier. 70 Ingen «easy fix» Stå på som om Russland ikke eksisterer og ta høyde for mange år med kinesisk vrangvilje. Det er rådet fra NUPI-sjef Ulf Sverdrup til norske sjømateksportører. 77 53 Ute å kjøre Fiskerne ser nvg-sild over alt. ICES hevder at bestanden er i fritt fall. Gytetoktet i februar bidro bare til å øke usikkerheten. Nå innrømmer sildeforskerne i Bergen at de er skikkelig ute å kjøre. Salt jubilant Saltimport AS i Bergen feirer 100-års jubileum. Selskapet har ca. 15 prosent av det norske saltmarkedet, og selger hvert år ca. 40.000 tonn salt til fiskerinæringen. 81 Kongens fall Lenge var det ingen over og ingen ved siden. Men i dag har Norge falt ned fra den pelagiske tronen. Makrell-avtalen med EU i 2010 har kostet mer enn den smakte, konstaterer Oli Samro. 88 Klippfiskpioneren John Ramsay Jappe Ippe var kanskje først ute. Men det var skotten John Ramsay som virkelig fikk fart på klippfiskproduksjonen i Kristiansund og på Nordmøre. 105 100 Stokke satser så det svir Gustav Stokke AS har investert 75 millioner kroner i nytt anlegg på Ellingsøy. Brødr. Berg AS har doblet produksjonskapasiteten på Værøy, mens AQS AS i Flatanger bygger nye servicebåter på rekke og rad. Dette kan du lese mer om i spalten for nye investeringer. 6 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Resirkulert torskekompetanse Norsk torskeoppdrett ble en fiasko. Men mye av kompetansen har bidratt til å dra i gang oppdrett av mange andre martine arter. Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 113. Vi har som vanlig FoU-spalten og På tampen fra Provence, samt mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 130. Annonser er alltid interessant lektyre. ”MÅNEDENS GULLFISK” Mens andre får den norske fisken ut av landet, sørger månedens gullfisk for at norske og utenlandske storfisker tar veien til Bergen. Det begynte i Oslo, som utfordret Brüssel. Jørgen J. Lund og Norges Varemesse ville etablere en messe viet Nord-Atlantisk sjømat og betydelig nærmere råstoffet enn samlingen i Belgia. I februar 2006 åpnet man dørene for det første North Atlantic Seafood- arrangementet på Lillestrøm. Siden skulle både Norges Varemesse og Oslo forsvinne ut av bildet. Messen skulle bli konferansen North Atlantic Seafood Forum (NASF). Jørgen Lund har vært med hele veien, som viktigste pådriver og konferansegeneral. I år var det nummer ti. De første årene satset Norges Varemesse i alt ti millioner kroner uten å få klingende mynt igjen. I 2013 — det andre året i Bergen, gikk sjømatkonferansen med overskudd. Det gjorde den i 2014 også, og det samme vil ventelig skje i år. Stor fortjeneste er likevel mindre viktig enn å kunne kalle seg «The worlds largest seafood business conference». I år tok Jørgen og co. i mot vel 600 mennesker fra over 35 land og 300 selskaper. Den viktigste medspilleren i dag er meglerhuset Pareto, som både er største aksjonær i NASF med 60 prosent og som har gjort sitt eget finans- og sjømatseminar til en del av den store Bergenssammenkomsten. Det mer forskningsorienterte Marelifeseminaret var tidligere også en del av konferansemiksen. Marelife har ennå 20 prosent av aksjene. Men den vedvarende kraften heter altså Jørgen Jocum Lund — som også har sine 20 prosent. Mannen kan sikkert kalles en produktiv plageånd. Men dersom noen er i tvil om at Bergen i dag fortjener statusen som verdens fiskerihovedstad, er NASF prikken over i-en og utstillingsvinduet som rettferdiggjør karakteristikken. Årets konferanse sto på ingen måte tilbake for de foregående, og var altså den tiende i rekken. Det forteller om stayeregenskaper, gjennomføringsevne og en evne til å se den internasjonale sjømatnæringen og mulighetene i den. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. Mobil: 48100966 JOURNALIST Kommunikasjon/marked Therese M. Tande Mobil: 958 25 609 ANNONSER Kristin A. Tande Mobil: 91512506 Tlf. direkte: 63959097 SEKRETÆR Helene Tande Håland ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri Tlf. direkte 63959096 JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf. 70 05 20 32 E-mail: hans.morten.sundnes@tussa.com LAYOUTER Torbjørn Rasmussen Tlf. direkte 63959095 orsk fiskerinæri Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr. 1.985,- Alt tyder på at sildebestanden er skrevet for mye ned. Nå er forskerne i tenkeboksen. ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 7 Fiskehelseprodukter fra MSD Animal Health www.msd-animal-health.no • leder • Ren bingo MARS 2015 BLE EN SVÆRT begivenhetsrik måned for alle som er opptatt av norsk sjømatnæring. Det startet med 10-års jubileet til North Atlantic Seafood Forum i Bergen med vel 600 deltakere i salen. Siden 2006 har NASF utviklet seg til å bli sjømatnæringens største møteplass. Det fortsatte med resultatene fra gytetoktet på nvg-sild i februar, som fikk forskerne til å innse at de høyst sannsynlig har nedskrevet bestanden alt for mye. Som vi konstaterer på forsiden av dette bladet, er sildeforskerne i øyeblikket skikkelig ute å kjøre. Så kom først meldingen om at regjeringen vil åpne for fri etablering av landbasert oppdrett, og deretter den nye stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. Samtidig fikk vi vite at Marine Harvest ASA melder seg ut av FHL. Etter vår mening en uheldig beslutning, både for selskapet selv og for norsk sjømatnæring. Helt på tampen av mars vedtok årsmøtet i FHL å skifte navn til Sjømat Norge, og samtidig åpne for at også leverandørindustrien til næringen kan bli medlemmer. Om denne industrien, som i dag er organisert i Norsk Industri, hopper over til Sjømat Norge, vil det gi nyvalgt styreleder, Inger Marie Sperre, og administrasjonen med Geir Ove Ystmark i spissen enda større innflytelse og sjømatpolitisk makt. Samtidig vil det plassere Marine Harvest ensom igjen på utsiden av det store fellesskapet. Mye av dette kan du lese mer om i denne utgaven av bladet. Her skal vi se nærmere på den nye stortingsmeldingen om vekst i oppdrettsnæringen. At den politikken regjeringen foreslår vil skape mye frustrasjon langs kysten, har vi kommentert i nf’s blå. At den heller ikke vil gi den forutsigbarheten næringen etterspør og trenger, skal vi begrunne her. LA OSS I UTGANGSPUNKTET fastslå at norsk lakseoppdrett har hatt eventyrlig vekst de siste 35 årene. Produksjonen har økt fra ca. 4.000 tonn i 1980 til nesten 1,2 millioner tonn i dag. Ingen kan altså klage over veksttakten. Men mye vil alltid ha mer, og når sentrale forskningsmiljøer mener at det er mulig å firedoble lakseproduksjonen frem mot 2050, er selvsagt ikke næringens aktører vonde å be. Politikerne ønsker også vekst. Men det må skje på en bærekraftig og forutsigbar måte. I stortingsmeldingen foreslår regjeringen å inndele kysten i produksjonsområder, og at fremti- Redaktør Thorvald Tande jr. dig vekst skal styres av en miljøindikator for lakselus. På papiret virker opplegget både enkelt og forutsigbart. I hvert produksjonsområde beregner man lusepåslaget på villfisk. Dersom dette tilsier at minst 30 prosent av villfisken vil dø, lyser rød lampe. Da må produksjonen reduseres. Dersom lusepåslaget tilsier at mellom 10 og 30 prosent av villfisken dør, lyser gul lampe. Da vil det verken bli solgt nye konsesjoner eller mer MTB, altså frys av produksjonskapasiteten. Vekst, dvs. grønt lys, vil bare bli tillatt i produksjonsområder der mindre enn 10 prosent av villaksen antas å dø som følge av luseinfeksjoner. Vi skal ikke male fanden på veggen. Men som oppdrettere hadde vi vært svært skeptiske til dette opplegget. Usikkerheten er nemlig stor. Om 10-15 år har kanskje havforskerne gode metoder for å beregne hvordan biomassen av oppdrettslaks og utslipp av lakselus fra anleggene påvirker antall lus pr. villfisk. I dag er de ikke en gang i nærheten. Omregningsmodellen fra antall lus pr. gram villfisk til hvor mange prosent av villfiskbestanden som dør, er også svært usikker. Vi er følgelig fristet til å bruke karakteristikken «kvalifisert gjettverk» om luseindikatorene. Spør vi Havforskningsinstituttet om usikkerhetsmarginer, blir det helt stille. Likevel planlegger altså regjeringen fra 2017 å styre veksten i oppdrettsnæringen basert på slike indikatorer. Resultatet kan fort bli ren bingo om man får øke produksjonen eller ikke. En luseindikator på 11 prosent dødelighet i et produksjonsområde, kan i realiteten like gjerne være 9 som 13. Rene tilfeldigheter vil altså avgjøre om det blir tillatt for vekst eller ikke. Det kaller vi ikke forutsigbart. Luseindikatorene skal utregnes hvert år. Beslutningene om vekst eller ikke skal tas hvert annet år. Også det bidrar til å gjøre opplegget mindre forutsigbart. Dersom det lyser grønt, gult eller rødt to år på rad, er saken klar. Da blir det henholdsvis vekst, frys eller reduksjon. Ved alle andre fargekombinasjoner, blir det opp til myndighetene å vurdere hva som skal skje. Da kan faktorer som unormal utvikling i temperatur og salinitet få betyd- "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 9 ning for utfallet. I en helhetsvurdering kan det også bli naturlig å se hen til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg. Forutsigbarheten er altså bare til stede når samme lampe lyser to år på rad. DET ER ALLTID LETT Å KRITISERE. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker leter etter et opplegg som både er fleksibelt, forutsigbart og miljømessig forsvarlig. Å inndele oppdretts-Norge i produksjonsområder åpner i alle fall for mer fleksibilitet i forvaltningen. Da kan man tillate vekst i de delene av landet der næringen har kontroll over miljøutfordringene. I prinsippet tror vi også at bruk av miljøindikatorer er veien å gå. Men det forutsetter at indikatorene er til å stole på, og at de ikke skaper tilfeldige og konkurransevridende utslag mellom produksjonsområdene. Det enkleste og mest forutsigbare hadde selvsagt vært å bestemme at norsk oppdrettsnæring kan vokse med f.eks. 3 eller 5 prosent pr. år. Ferdig med det! Men oppdretterne må akseptere 10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 at en slik «endelig» løsning neppe er forenelig med kravet om miljømessig bærekraft. For all fremtid vil lakselus, rømming, medikamenter og resistensutvikling, forurensning og utslipp være med på bestemme veksttakten i næringen. Selv om tanken er god, tror vi det er for tidlig å introdusere en luseindikator som avgjørende for produksjonsveksten. Den er alt for usikker, og kan slå svært tilfeldig ut. Vi har en mistanke om at enkelte forskningsmiljøer har solgt seg litt for tidlig inn. Det blir jo gode inntekter for den som skal regne ut minst 10 luseindikatorer pr. år. Arbeidet med å utvikle en slik indikator må selvsagt fortsette med full styrke. Men de første prototypene må bare fungere som en del av den kunnskapsbasen som skal avgjøre veksttakten i norsk oppdrettsnæring. Og hvem vet; innen man har utviklet troverdige og operasjonelle luseindikatorer har forhåpentligvis oppdretterne løst problemet en gang for alle. I øyeblikket jobbes det intenst og over en bred og fantasifull skala for å bli kvitt lusa i anleggene. Vi er ikke et sekund i tvil om at noen snart finner «the final solution». • nf's blå • Dersom regjeringen får det som den vil, skal det heretter være røde, gule og grønne lys som gjelder i oppdrettsnæringen. Vi spår at det vil skape mye frustrasjon langs norskekysten. Trafikklys til besvær Som forventet ønsker regjeringen å innføre produksjonsområder i oppdrettsnæringen. Den videre veksten skal styres med «trafikklys» og en miljøindikator for antall lus. Produksjonsområder med lite lus vil ha grønt lys. Her vil regjeringen annet hvert år åpne for 6 prosent vekst i produksjonen. I områder med moderate luseplager vil trafikklyset være gult. Her må antallet lus re duseres før det blir aktuelt med vekst. Produksjonsområder med mye lus og rødt lys, må redusere slaktekvantumet. Her må oppdretterne «gi fra seg» MTB inntil lusenivået er akseptabelt. nf’s blå har ennå ikke rukket å lese meldingen, som sikkert inneholder mye interes- på veggen. Men her aner vi kimen til mye frustrasjon langs kysten og «mobbing» av oppdrettere som ikke klarer å holde lusenivået nede. Men det siste er kanskje nettopp hva myndighetene håper på. Helslakt I sant og fornuftig om hvordan vi kan utvikle norsk havbruk i tiårene som kommer. Umiddelbart ser vi noen utfordringer med det reguleringsregimet som foreslås. Det mest åpenbare er den kollektive tilnærmingen. Oppdrettere uten lus i sine anlegg vil oppfatte det som svært urettferdig å måtte redusere produksjonen på grunn av rødt lys, mens kolleger med lus opp mot grenseverdiene kan øke produksjonen fordi trafikklyset i deres produksjonsområder er grønt. Vi skal ikke male fanden Dommerfullmektig Therese Kongsvik feide FHL av banen. Begjæringen om midlertidig forføyning mot å tillate trommelsil ved landing av pelagisk fisk til produksjon av mel og olje, ble blankt avvist av Bergen tingrett. For uinnvidde lesere kan vi kort repetere at FHL og Norges Sildesalgslag har hatt en avtale gjennom ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 11 • nf's blå • mange år om at norske fiskere ikke kan levere råstoff til fabrikker med trommelsil, slik de har på Island og Færøyene. Denne avsilingsmetoden er nemlig vesentlig mer effektiv enn de båndsilene man bruker i Norge, hvilket gjør at kjøperne på Island og Færøyene mottar mer fisk og mindre vann enn sine norske konkurrenter. Dermed kan de også by mer for fangstene. Da Sildelaget i januar ikke ville fornye avtalen om forbud mot trommelsil, mente FHL at det innebar ulovlig forskjellsbehandling. Ifølge FHL har nemlig salgslagene plikt til å sørge for like konkurransevilkår mellom kjøperne av pelagisk fisk. FHL gikk til sak mot Sildelaget, og krevde at bruk av trommelsil fortsatt måtte være ulovlig inntil nye og konkurransenøytrale omsetningsregler kom på plass. Kjennelsen i Bergen tingrett var knusende. Rett nok var retten enig i at Sildelagets omsetningsregler må gjelde likt for alle. Men så lenge det er fritt frem å bruke trommelsil, også for norske fiskemelfabrikker, nytter det selvfølgelig ikke å beskylde Sildelaget for forskjellsbehandling. Dommerfullmektig Therese Kongsvik formulerte seg på følgende måte: «Slik retten ser det, er det ikke konkurransevridende å tillate trommelsil når norske kjøpere står fritt til å vurdere om de vil anskaffe og bruke slike siler». Det er vanskelig å si seg uenig. Therese Kongsvik gikk faktisk enda lenger. Hun skriver: «Selv om det skulle komme et norsk regelverk som innebærer at FHL’s medlemmer ikke kan bruke trommelsil, innebærer ikke Sildelagets regelverk noen ulikhet i konkurransevilkårene. Selv om et slikt forbud vil gjøre situasjonen for FHLs medlemsbedrifter mindre fordelaktige, foreligger det intet brudd på Sildelagets plikt til å legge til rette for like konkurransevilkår. At fiskerimyndighetene i Norge kan fastsette regelverk, er en risiko aktørene må leve med.» Med andre ord; så lenge Sildelagets regelverk gjelder likt for alle, kan ikke laget bære ansvar for at myndighetene i Norge etablerer særregler for norske pelagiske anlegg. FHL tapte med andre ord så det sang. Foruten egne saksomkostninger må Geir Ove Ystmark & Co. også dekke Sildelagets utgifter på vel 231.000 kroner. nf’s blå skal vokte seg vel for å gi juridiske råd. Men vi hadde ikke anket. Og mange advokater ville sagt «en håpløs og tullete sak fra FHL». Helslakt II Stridens kjerne. Trommelsil til venstre, som de bruker på Island og Færøyene. Båndsil til høyre, som er vanlig på de norske pelagiske anleggene. 12 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 Jørgen Lund har fått sin svært berettigede gullfisk. Gjennom 10 år har han bygget opp North Atlantic Seafood Forum i Bergen til å bli den største sjømatkonferansen i Norge — i år med vel 600 deltakere. Det mest imponerende med NASF er kanskje den store internasjonale deltakelsen. I alt talte vi tett på 250 utlendinger fra 35 forskjellige land. Alle var kommet til Norge for å snakke om sjømat, mange av dem sikkert i håp om å skaffe seg gode forretningsforbindelser. Alle de store norske sjømatselskapene var selvfølge- lig på plass. Og som vanlig var det langt mellom representantene for små og mellomstore norske selskaper. Så mange fiskebåtredere så vi heller ikke. Begge deler kan nf’s blå i og for seg forstå. NASF er i første rekke en arena for større aktører, og for alle som er opptatt av sjømattrender i de store markedene. Men det vi ikke er i stand til å forstå, og som gir oss lyst til å bruke ordet skandale, er at Nærings- og fiskeridepartementet ikke var i stand til å sende en eneste ledende representant til NASF. Her kommer det altså 250 sentrale utenlandske sjømataktører til Bergen, og så klarer verken Elisabeth Aspaker, Amund Drønen Ringdal, departementsråd Arne Røksund eller noen av ekspedisjonssjefene å ta turen til Bergen for å ønske dem velkommen. Kongefamilien reiser verden rundt for å kaste glans over norske bedrifter som satser ute. Uten sammenligning forøvrig; i Ber- For optimal kvalitet og utnyttelse av hver fisk! Helslakt III I et desperat forsøk på å skaffe seg mediadekning, helst landsdekkende — noe som dessverre ikke er så enkelt med politisk stoff fra Fiskeridepartementet, har informasjonssjef Ingrid Dåsnes og hennes stab utviklet en praksis hvor de gir enkeltmedia enerett til å komme med nyheter først. Slik 10-års jubileet til NASF ble markert ved at Jørgen Lund delte ut blå caps til alle deltakerne. Så tok vi bilder. Fiskerideparte mentets ledelse glimret med sitt fravær. (Foto: Therese Tande) særbehandling og muligheten til å slå alle konkurrenter, kan ofte være det «lille ekstra» som får NRK, TV2, «Bergens Tidende», «Adreasseavisen», VG, «Nordlys», «Aftenposten» og NTB til å bite på. Alt etter sak plukker nemlig Dåsnes ut hvem av disse mediene som skal få muligheten til å bringe en nyhet først. På en måte forstår vi Dåsnes. Frustrasjonen har nok ofte vært stor i Fiskeridepartementets informasjonsstab over at viktige saker ikke blir prioritert i riksmedia. Samtidig er det en betenkelig praksis. I offentlighetslovens paragraf 6, heter det nemlig: «Ved behandling av saker etter lova der det blir gitt tilgang til informasjon, er NY FILETERINGSMASKIN FOR HVITFISK gen hadde den fiskeripolitiske ledelsen en utmerket anledning til å gjøre det samme. Den sjansen benyttet den seg ikke av. nf’s blå gir karakteren helslakt. At verken Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Norges Råfisklag eller Norske Sjømatbedrifters Landsforening — alle store og viktige organisasjoner i sjømatnæringen, fant det bryet verdt å støtte opp om NASF ved å delta på konferansen, synes vi også er trist. BAADER 582 Fullelektronisk Enkel mating Måler hver fisk Hygienisk design Mange program Nullstiller for hver fisk Høy hastighet Hovedkontor i Ålesund BAADER NORGE AS Vasstrandv. 71 Boks 8019 Spjelkavik 6022 Ålesund Integrering i linje Åpen konstruksjon Eget vaskemodus Tlf.: 70 16 98 20 Fax: 70 16 98 21 E-post: baader@baader.no www.baader.com ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 13 • nf's blå • det ikkje høve til noko slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle, eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon.» Rett nok er det en åpning for at statlige virksomheter kan henvende seg til bestemte medier først, hvis det gjør at flest mulig i målgruppen får den informasjonen man ønsker å spre. Men alt tyder på at Elisabeth Aspaker og hennes informasjonsstab har gått lenger enn loven åpner for. At Ingrid Dåsnes ikke har «Norsk Fiskerinæring» på sin liste over medier som skal premieres med særbehandling, har vi ingen problemer med å forstå. Vårt blad er ikke et nyhetsmagasin. At «Dagens Næringsliv» og «Finansavisen» blir prioritert når saker har rikspolitisk interesse, kan vi også skjønne. Men når «FiskeribladetFiskaren» og IntraFish, to av de mest sentrale nyhetsformidlerne i sjømatnæringen, blir sperret ute for å sikre «Dagens Næringsliv» eksklusivitet, er departementet Redaktør Bent-Are Jensen er rasende over den måten IntraFish har blitt behandlet på av informasjonsstaben i Næringsog fiskeridepartementet. nf’s blå skjønner godt at han er forbannet. (Foto: Therese Tande) 14 Informasjonssjef Ingrid Dåsnes er aldri langt unna når fiskeriministeren møter pressen. Her fra presentasjonen av den nye stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. Journalist Thomas Vermes fra ABC Nyheter (med bakhodet til) kan i alle fall ikke klage over «servicen». Fra venstre avdelingsdirektør Martin Bryde, Elisabeth Aspaker, politisk rådgiver Ida Malthe-Sørenssen, kommunikasjonssjef Ingrid Dåsnes og ekspedisjonssjef Vidar Landmark. (Foto: Therese Tande) på ville veier. Det har vi, ifølge redaktørene Øystein Hage i «FiskerbladetFiskaren» og Bent-Are Jensen i IntraFish, flere eksempler på, både i for bindelse med fremleggelsen av to delrapporter til Tveteråsutvalgets innstilling og nå nylig under et bedriftsbesøk i Fredrikstad i tilknytning til den nye stortingsmeldingen om havbruk. I begge tilfeller måtte Intrafish og «FiskeribladetFiskaren» sitte på gangen, mens «Dagens Næringsliv» ble invitert inn i varmen. I det sistnevnte tilfellet fikk endog IntraFish beskjed om at pressen ikke var velkommen på det aktuelle møtet. Men det gjaldt altså ikke «Dagens Næringsliv». «Ren bløff», skriver Hage. I en medieverden med voldsom fokus på habilitet, får denne saken ekstra vondt smak når vi vet at Ingrid Dåsnes er gift med politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i «Dagens Næringsliv», forøvrig en avis som aldri lot noen anledning gå fra seg til å minne om at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen var medeier i oppdrettsselskapet SinkabergHansen AS. nf’s blå ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 har overhode ingen grunn til å hevde eller tro at ekteparet Dåsnes Alstadheim har «kokkilimonket» om hvem som skal få eksklusiv tilgang på nyheter fra Fiskeridepartementet. Men Dåsnes bør selvfølgelig aldri være den i departementet som bestemmer hvem som skal favoriseres med nyheter. Redaktørene Hage og Jensen skriver at Elisabeth Aspaker og hennes informasjonsstab har «sabotert det frie ord». Begge er «klin for banna», for å si det enkelt. Det har nf’s blå ingen problemer med å forstå. På mange måter må det jo føles som å bli dolket i ryggen av sine egne. Fiskeripressen er ikke stor, og som regel det eneste stedet fiskerimyndighetene kan henvende seg for å få ut informasjon. Å prioritere rikspressen på bekostning av IntraFish og «FiskeribladetFiskaren», blir i våre øyne som å sage av den grenen man selv sitter på. Og en ting er i alle fall sikkert; Elisabeth Aspaker skaffer seg ikke venner i fiskeripressen ved å drive på denne måten. Kort sagt; helslakt av fiskeriministerens informasjonsstrategi. Marine Harvest takker for seg De fleste interesseorganisasjoner i Norge er tuftet på tesen om at «tusen støvler tramper best i takt». I det store og hele vil det lønne seg for næringens utøvere å samordne sine interesser. Her har nf’s blå 35 års erfaring fra sjømatnæringen å forholde seg til, samt utvetydige utsagn fra samtlige fiskeriministre siden Eivind Bolle. Å snakke med en tunge gir større innflytelse og gjennomslagskraft i møtet med politikere og forvaltning. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har vokst frem som næringens mektigste interesseorganisasjon nettopp fordi man har klart å samle store deler av landindustrien og hele oppdrettsnær ingen under samme hatt. Når FHL uttaler seg blir det tatt med stort alvor. Politikere og forvaltningsapparat vet at det som kommer fra denne organisasjonen har vært grundig behandlet, og at det som hovedregel representerer medlemmenes synspunkter. Det betyr naturligvis ikke at alle medlemmene i FHL er enige i det organisasjonen forfekter. Også i FHL er det flertallet som bestemmer. Fredag 20. mars kom meldingen om at Marine Harvest ASA melder seg ut av FHL. Tidspunktet var neppe tilfeldig. Noen timer senere la Elisabeth Aspaker frem den nye stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. Begrunnelsen for utmeldelsen var todelt. For det første er Marine Harvest uenig med FHL om hvilke kriterier som skal legges til grunn for videre vekst. For det andre har man ulike oppfatninger om hvordan FHL som arbeidsgiverorganisasjon skal drives. Marine Harvest mener kort sagt at FHL er for mye opptatt av vekst og for lite opptatt av å løse miljøutfordringene, samt at organisasjonen bare bør uttale seg om saker det er full enighet om blant medlemmene. I Norge har vi heldigvis organisasjonsfrihet. Det er følgelig ingen plikt å være medlem i FHL, og nf’s blå respekterer selvsagt Marine Harvests beslutning. Om John Fredriksen, styreleder Ole-Eirik Lerøy og konsernsjef Alf-Helge Aarskog mener at selskapet er mer tjent med å være medlem i NHO-foreningen Norsk Industri enn i FHL, er det helt greit. For egen del beklager vi utmeldelsen, og synes den lukter litt av «dårlig taper». Marine Harvest har ikke fått det akkurat som selskapet vil, og melder deg derfor ut. De øvrige medlemmene i FHL vil sannsynligvis mene at Marine Harvest har hatt alt for stor Fredag morgen 13. mars kom mailen om at Marine Harvest ASA ville melde seg ut av FHL. Dermed forsvant 6,5 millioner kroner i medlemskontingent. Samtidig forsvant også sjansen for at noen i Marine Harvest heretter blir styreleder i Norges sjømatråd. Marit Solberg takker for seg i juni i år, med mindre søsteren vil noe annet. (Foto: Kristin Tande) innflytelse, så her er det stor uenighet mellom øynene som ser. nf’s blå tror det var en dum beslutning, både for oppdrettsnæringen totalt og for Marine Harvest. Blant oppdretterne har det de senere årene bygget seg opp betydelig irritasjon over den måten Marine Harvest opptrer på. Mange mener at selskapet oppfatter seg som større og viktigere enn resten av næringen, og at ledelsen setter likhetstegn mellom det som er bra for Marine Harvest og det som er bra for norsk oppdrettsnæring totalt sett. Slik er det nødvendigvis ikke. Med utmeldelsen av Marine Harvest kommer FHL til å sloss enda mer innbitt for at styret i Norges sjømatråd fortsatt skal velges etter innstilling fra organisajsonen. Uansett Marine Harvest ville at FHL bare skulle uttale seg i fiskeripoli tiske saker når det var konsensus blant medlemmene. En merkelig holdning. Hva skal man med interesseorganisasjoner om alle er enige? Her er sannsynligvis siste gang Alf-Helge Aarskog fikk slippe til på talerstolen i FHL, eller det som nå heter Sjømat Norge. (Foto: Thv jr.) betyr utmeldelsen at det er siste gang Marine Harvest får styreledervervet i Sjømatrådet. Både FHL og NSL vil nå jobbe knallhardt for at Marine Harvest ikke får representere næringen i viktige verv og funksjoner. Det er mulig Marine Harvest tror at medlemsskapet i Norsk Industri vil gi selskapet innflytelse. Vær sikker på at Geir Ove Ystmark og hans styre vil forlange at FHL fortsatt skal bestemme hva NHO skal mene i alle viktige sjømatpolitiske saker. Om vi skal komme med en liten påstand til slutt: Vi har vondt for å tro at Ole-Eirik Lerøy, tidligere styreleder i FHL og en kar vi alltid har oppfattet som god lagspiller, føler seg komfortabel med utmeldelsen. Det gjør nok derimot John Fredriksen, som alltid har likt å kjøre sitt eget løp. Så lenge Marine Harvest har kort vei til sjefen over alle sjefer, er det kanskje ikke noe problem å stå på utsiden av fellesskapet. Men det tar mest sannsynlig slutt i 2017. Da kommer en regjering som foretrekker kollektive løsninger og fellesskap, og som gjerne låner ører til alle som mener at Marine Harvest ikke på noen måter representerer interessene til norsk oppdrettsnæring. ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 15 • nf's blå • Stortinget bestemmer «All makt i denne sal» er kortversjonen av at Stortinget skal være det øverste maktorganet i Norge. Utsagnet stammer fra en tale Johan Sverdrup holdt 8. mars 1872 under statsrådssaken i Stortinget. Her sa den kjente Venstremannen blant annet: «I det øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.» Sverdrup tullet ikke. Han mente det bokstavelig. I snart 150 år har Stortinget kunnet gjøre omtrent som det vil. I praksis er det nesten ingen grenser for hva de folkevalgte kan vedta av lover og bestemmelser, så lenge det er flertall for det. Noen universelle unntak finnes sannsynligvis. Stortinget kan f.eks. neppe vedta en lov som pålegger alle nordlendinger å bli slaver. Men i det store og hele har Stortingsflertallet suveren rett til å bestemme hva som er til det beste for folk og land. Noen synes å leve i den villfarelsen at dette ikke gjelder fisken i havet. Jurist og professor Peter Ørebech ved Norges fiskerihøgskole er en av dem. Ørebech hevder at fisken i havet er en felles ressurs og at kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne. Det første er riktig. Det andre er bare tøv, og utgangspunktet for utrolig mye bortkastet og misvisende agitasjon og politisk arbeid. Peter Ørebech, ulike aksjonister og sikkert også mange fiskere og lokalpolitikere skulle sikkert ønske at det var slik; at kystbefolkningen hadde en lovgitt rett til å drive fiske. Det knytter seg jo både politiske og økonomiske interesser til en slik rett. Men holder vi urfolksproblematikken utenom, som definitivt ikke gjelder for kystbefolkningen som sådan, finnes det ingen nedarvede rettigheter til noe som helst som har med fiskeressursene å gjøre. Ingen eier fisken som svømmer i havet. Når den går i garnet eller på kroken er det fiskeren som eier den. Alt i mellom er det Stortinget som bestemmer — hvem som skal få fiske og hvor mye, hva de skal betale for det, hvor og når det skal skje og med hvilke båter og redskaper. Ingen — verken pensjonisten på Røros, fylkesagronomen i Steinkjer, kystfiskeren i Gjesvær eller Kjell Inge Røkke i Asker har mer rett eller større eierskap til fisken i havet enn noen andre. Alle er like prisgitt hva Stortinget måtte bestemme om hvem som kan drive yrkesmessig fiske. Noen lesere vil sikkert mene at vi bruker unødvendig mye plass på å gni inn dette budskapet. Det er godt mulig. Forklaringen er at folk som Peter Ørebech, Brynjar Østgård, som vi skal komme tilbake til, og en rekke taleføre personer i Norges Kystfiskar- «All makt i denne sal» er ikke tull. Stortingets myndighet til å vedta lover er nesten uten grenser. Det gjelder også om hvordan fisken i havet skal forvaltes. Det er Stortinget som bestemmer hvem som skal få drive fiske i Norge. Ingen andre. 16 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 lag og ulike aksjonsgrupper i Nord-Norge, fortsetter å hevde at fiskerimyndighetene underslår kystbefolkningens nedarvede rettigheter, og at fiskeripolitikken følgelig er i strid med norsk lov. På denne bakgrunnen kommer de med en rekke feilaktige påstander om at strukturpolitikken er et systematisk og ulovlig ran av kystbefolkningens rettigheter. Slik er det altså ikke! Brynjar Østgård er advokat. I et innlegg i «FiskeribladetFiskaren» 16. februar skriver han at staten kan regulere fisket ut fra miljømessige hensyn, men at det ikke er like opplagt at den står fritt til å regulere ut fra næringsmessige eller andre hensyn. Han skriver: «La oss gjøre et tankeeksperiment: Stortinget bestemmer ved et lovvedtak at alt torskefiske i norske farvann skal samles i en kvote. Denne kvoten skal være evigvarende, og den skal tildeles Hans Hansen, som tenker å selge den til Fisk AS, som så kjøpes opp at et engelsk investeringsfond, som i det alt vesentlige eies av en kinesisk investor. Norsk torskefiske er derved en saga blott, og vi står i fjæra og ser på utenlandske fartøyer som soper med seg det som er. De nordmenn som prøver å fiske, blir tiltalt, dømt og sendt i fengsel for tjuvfiske og miljøkriminalitet. Er dette lov? Kan Stortinget gjøre noe slikt, eller er Stortingets myndighet begrenset? Det kan ikke være særlig tvilsomt at noe slikt har Stortinget ikke adgang til å gjøre.» Eksempelet er morsomt. Ordbruken gjør det også veldig klart hvem Østgård er på parti med. «Utenlandske båter som soper med seg det som er», levner jo ingen tvil om hva han mener om utenlandsk eierskap. Men konklusjonen er riv ruskende gal. «All makt i denne sal» gjelder som sagt bokstavelig. Dersom Stortinget mener at den mest fornuftige måten å forvalte torskebestanden på, er å overlate utøvel- selskaper har altså evige rettigheter til fisken. Det eneste som gjelder evig er Stortingets rett til å forvalte den! En spade for en spade De som hevder at kystbefolkningen har nedarvede rettigheter til å drive fiske, tar feil. Så enkelt er det. Båten på dette flotte bildet heter i dag «Årøyfisk» og er hjemmehørende i Moskenes i Lofoten med merkenummer N-56-MS. sen av fisket til ett utenlandsk selskap, står det flertallet fritt til å vedta en slik lov. Østgårds skrekkeksempel viser nettopp hvor stor makt Stortinget har. Hvor realistisk en slik utvikling er, er en annen sak. Som Ørebech lever Østgård i den villfarelsen at kystbefolkningen har rett til å drive fiske. Han skriver: «Tildelingen av evigvarende kvoter innebærer at man gjør vold på de nedarvede rettighetene som ligger til fellesskapet. Kvoteomsetningen forsterker det uholdbare.» Peter Ørebech og Brynjar Østgård er sikkert ettertraktede foredragsholdere mange steder i Nord-Norge. De har et budskap kystbefolkningen liker å høre. Men det de sier holder ikke vann. Det er politikk og ikke jus, uansett hvor lenge og stabeisaktig de holder på sitt. Faktum er at staten kan skalte og valte med fiskeressursene akkurat som Stortinget måtte ønske. Det fremgår ikke minst av Høyesteretts dom i Voldstad-saken, der rettens flertall ikke fant noe ulovlig i at staten lurte Eivind Volstad trill rundt. I 2005 lovet Svein Ludvigsen at rederiets strukturkvoter skulle vare evig. I 2007 gliste Helga Pedersen «æda bæda», og gjorde dem tidsbegrenset igjen. Ikke nok med det; i dommen understreker Høyesterett statens betydelige handlefrihet. Usikkerheten som følger av dette må fiskerne bare lære seg å leve med, skriver Høyesterett. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg ønsker ikke å utfordre dommen. Staten kan fritt flytte kvoter mellom fartøygrupper og dele ut så mange nye kvoter som den bare måtte ønske. I ekstreme tilfeller kan omrokkering av kvoter muligens utløse erstatningsansvar, men i praksis er det lite som hindrer eller begrenser statens rett til å fordele fiskerettighetene som den vil. Og denne retten er selvfølgelig ikke begrenset til bare å gjelde av miljøhensyn, slik Østgård hevder. Stortingsflertallet bestemmer hvordan fisken i havet skal forvaltes til beste for landet i alle henseender, også økonomisk og sosialt. Det står Stortinget fritt å bestemme om fiskeressursene skal bidra til å opprettholde bosetting og sysselsetting langs kysten eller gi mest mu- lig penger i statskassa, f.eks. ved å innføre en «fiskeskatt». Ingen enkeltpersoner eller Så til en annen sak som også handler om forvaltningen av fisken i havet. Her har vi mer forståelse for de som hevder at fiskerimyndighetene kjører urent trav. En av dem er Hermann Klemet Hansen i aksjonsgruppa «Gjenreis Kystnorge». Han skriver følgende i et innlegg i avisen «Kyst og Fjord»: «I paragraf 9 i deltakerloven heter det: I henhold til denne paragrafen skal tillatelse til å gå ut på fiske bare gis til bestemt person eller selskap for et bestemt fartøy. Det vil således ikke være adgang til å overføre en tillatelse til en annen person eller selskap». Månedens morsomme ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 17 • nf's blå • Kort sagt; kjøp og salg av kvoterettigheter er ikke tillatt. Samtidig vet alle at det selges kvoter og kvoterettigheter over en lav sko, og til svimlende summer. Myndighetene «kamuflerer» denne handelen ved å hevde at selger først må tilbakeføre sine rettigheter til staten, som deretter deler dem ut igjen til kjøper. Strengt formelt skjer det altså ingen omsetning av kvoter. Kjøper kan til og med søke forhåndsgodkjenning hos myndighe tene, noe som automatisk blir innvilget om de formelle vilkårene for å drive fiske er i orden. Hermann Klemet Hansen er med i aksjonsgruppa «Gjenreis Kysten». På en måte har han rett. Samtidig har han feil. Etter vår mening har det utviklet seg en praksis på dette området i strid med deltakerloven. Det har skjedd fordi denne «handelen» er i statens interesse. Og ikke bare det; staten har vært en aktiv pådriver. For å unngå politisk støy, har man gjemt seg bak streng formaljus. Byråkratene i Nærings- og fiskeridepartementet kan tvilholde på sin versjon, og hevde at det aldeles ikke skjer noe kjøp og salg. Det må de gjerne fortsette med. Alle vi andre har øyne i hodet. Så kan man spørre om denne handelen er ulovlig eller i strid med Stortingets intensjoner og ønsker! Svaret er nei på begge. I en rettssak er vi ikke et sekund i tvil om at staten vil vinne frem. Rettsap- paratet i Norge har alltid vært servil overfor statsapparatet. Stortingsflertallet vet dessuten hva som skjer, og aksep terer det. Politikerne ønsker ordninger som gir lønnsomhet i flåteleddet, og har med stort flertall vedtatt de ordningene som åpner for kjøp og salg av kvoter. Folk som Hermann Klemet Hansen har altså rett, men samtidig feil. Det er naturligvis utrolig irriterende, men ingen ting han kan gjøre noe med bortsett fra å skrive harmdirrende leserinnlegg. Så kan vi selvfølgelig, og for å være ondskapsfull overfor skråsikre fiskeribyråkrater, spørre hvorfor staten hvert år deler ut enormt verdifulle kvoterettigheter uten å ta betalt for det? 100 basistonn i For den politiske ledelsen i Fiskeridepartementet er det aldri dumt å ha Vidar Landmark i nærheten. Han vet mye. Kanskje kan han også forklare våre lesere hvorfor det ikke er subsidiering å tildele verdifulle fiskerettigheter gratis. Det gjør jo myndighetene i realiteten hver gang det kjøpes og selges fiskebåter. (Foto: Therese Tande) ringnot er verdt 70 millioner kroner. Ved salg av en fullstrukturert ringnottråler tildeler følgelig staten kvoter verdt 450 millioner kroner uten å ta ett rødt øre i betaling. Er ikke det ulovlig subsidiering? Uansett mener vi at Stortinget bør gjøre noe med deltakerlovens paragraf 9, slik at vi heretter kan kalle en spade for en spade. GanDaLF scanvacc.com 18 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 Hans Morten Sundnes En for alle — alle uten en! Marine Harvest ASA var «kjerringa mot strømmen» i FHL, og terget på seg nesten alle. Hvorvidt selskapets overgang til Norsk Industri betyr at årsmøtet i Sjømat Norge vil reagere på denne måten hver gang viktige saker står på dagsorden, er en annen sak. Vi tror ikke det. Interessemotsetningene både i landindustrien og oppdrettsnæringen er der fortsatt. Men noe mer samhold blir det ganske sikkert. (Foto: HMS) MARSSOLA GLIMRER MED sitt nærvær. Bodø har gjort seg mer enn lekker for årsmøtet i Norges viktigste sjømatorganisasjon. Nytt kulturhus er på plass, snurperne paraderer inn mot sildoljefabrikken, en liten ærfuglkoloni boltrer seg utenfor kaia og først og fremst har man reist et rankt og blankt hotell til å huse FHL. FHL trenger plass. Erna er på vei. Ny havbruksmelding er lagt frem. SalMars Leif Inge Nordhammer får tilsnakk av security for ikke å ha navneskiltet på seg. FHL-styremedlem Elin Tveit Sveen kommer denne gangen sørfra etter å ha deltatt i skreifiske-VM. Sverre Søraa har forberedt spørsmål til statsministeren. Lisbeth BergHansen har forberedt en spørsmålsrekke til fiskeriministeren. 360 mennesker er i salen, og de har til enhver tid tilgang til megaskjermer der talere og presentasjoner vises i flere kameravinkler. Ellers scenevante, enn så lenge FHL-styreleder Gunnar Domstein, blir rett og slett satt ut når han skuer ut over folkehavet. Bodø er helt stille noen sekunder før den velkjente, klangfulle tenorrøsten igjen lyder, med et like velkjent budskap: «Fiskerinæringen trenger en tydelig stemme, og den stemmen skal være FHL.» Neste gang han ser ut over havet, vet han at det noen som mangler: Hvor er Marine Harvest? «ETTER HVA JEG HAR HØRT, er Marine Harvest i Chile», melder FHL-informasjonssjef Øyvind Haram, uten å tone ned det ironiske i at Marine Harvest-toppene er på vei til konkurrerende Chile mens den øvrige laksenæringen møter norske ministre, meldinger og fremtiden i Bodø. Det er jo på dette årsmøtet FHL skal bli Sjømat Norge, for å gjøre seg enda mer tydelig og samlende. Men det var altså fem dager før det samme årsmøtet, at Marine Harvest meldte seg ut. Bransjeorganisasjonen er for vekstkåt, for lite lusevarsom og for egenrådig i den forstand at organisasjonen agerer politisk uten å ha hele medlemsmassen i ryggen, sier Marine Harvest. I samme åndedrag tar man med seg de vel seks årlige millionene selskapet til nå har tilført FHL-økonomien over til søsterorganisasjonen Norsk Industri. Der kan de drikke pausekaffe med de "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 19 gjøre som de vil», var kortversjonen vi noterte fra fôrprodusenthold i baren etter middagen. «Nå er vel Sjømat Norge blitt småbrukarlaget», sier en spøkefull Trond Williksen i AKVA Group neste dag. Et megetsigende bilde. Under årsmøtet i Bodø takket Gunnar Domstein av etter syv år som styremedlem i FHL, de siste fire som styreleder. Samtidig skiftet organisasjonen navn til Sjømat Norge. Slik sett ble det altså dobbelt takk for oppmerksomheten. (Foto: HMS) virkelig store industriaktørene i Norge, samt med knippet av havbruksleverandører, som i hvert fall i skrivende stund også er medlem i Norsk Industri. Og hvor er så FHL-styremedlem Alf-Helge Aarskog på den vakre og viktige dagen i Bodø? — Han har meldt forfall, sier påtroppende styreleder Inger-Marie Sperre, som ikke hadde sett noen grunn til å spørre om grunnen til forfallet. Det er ingen tvil. Enten vi snakker om gode Møt oss på Lofot Fishing 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 gamle FHL eller enda bedre, nye Sjømat Norge, har landets største sjømatselskap forlatt skuta. Og skal vi være ærlige, var det flere som snakket om sola enn om John Fredriksen disse møtedagene. I forsøket på å snuse stemningen rundt hendelsen, konkluderte vi med at noen syntes det var trist, noen syntes det var greit og ingen satt i sjokk. Aarskog & co. hadde for lengst varslet at de faktisk vurderte utmelding. «De har en tendens til å ALLEREDE PÅ UTMELDINGSDAGEN 13. mars — merk datoen — hadde Gunnar Domstein markert at han stilte seg uforstående til alle punktene i farvel-erklæringen. Men han ville verken kritisere valget eller egge til strid mot utbryteren. Vi snakket med sentrale aktører som sirklet rundt ordet «usolidarisk», og poengterte at Marine Harvest hadde fellesskap og samarbeid å takke for at de er der de er i dag. Men verken styreleder Ole-Eirik Lerøy eller konsernsjef Alf-Helge Aarskog var der den dagen, og vi hadde bare konkurrenter og tidligere organisasjonsfeller å snakke med. SalMars Leif Inge Nordhammer har ingen synspunkter på utmeldingen, men ser ikke bort fra at den er et ledd i Marine Harvests arbeid med å «brande» seg selv. — De har jo vært opptatt av å markere en forskjell fra resten av næringen ved å bygge fôrfabrikk, satse på ASC-standarden og flere andre ting, kommenterer SalMarsjefen, som regner med at den nye situasjonen kan åpne for muligheten til en samling i midten. Cermaqs Jon Hindar var blant dem som reiste seg mens statsrådene var i lytteposi- Harvest-folk ut av FHL-systemet, men ser også muligheten for en oppside. — Det er jo selskaper som har holdt seg utenfor FHL på grunn av Marine Harvest, og som nå signaliserer at de kan tenke seg inn igjen, sier Sveen. Nye vedtekter og nytt navn bereder jo også grunnen for en god del nye medlemmer. Leverandørbedrif- ster vi blant annet kjenner fra Stolt Seafarm. Marine Harvest er den aller mest internasjonale aktøren, notert på New York-børsen, med hovedeier i London og Kypros og med en betydelig del av produksjonen i andre land, ikke minst Chile. Verden er lekegrinden, ikke Sjømat Norge. Er de så grønnere enn andre, og fortjener de hurrarop fra Oddekalv Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997. Elisabeth Aspaker var neppe fornøyd med FHL’s kommentarer til den nye stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. Men som man sår, så høster man. På flere viktige områder foreslår jo regjeringen omtrent det stikk motsatte av det FHL kom med av innspill. Til høyre nyvalgt styreleder i Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre. Hun ser heller ikke fornøyd ut. (Foto: HMS) sjon, og som priset verdien av samarbeidsevnen i næringen. I pausen etterpå sluttet han seg til dem som synes det er trist å miste storebroren ut av rekkene, men han tror slett ikke Marine Harvest forsvinner som en å samarbeide med. — Det er synd at de går ut, men Marine Harvest gjør det som er best for dem. I Cermaq er vi enda mer overbevist om at det rette er å forbli i fellesskapet, og at man på sikt er best tjent med å innrette seg etter flertallsavgjørelser i saker organisasjonen jobber med, mener Hindar, som har store forventninger til å få Cermaqs egen Geir Molvik inn i FHL-styret. Det er også de som ser positivt på at Marine Harvest ender utenfor. Det reduserer spenninger i styret. Adm. direktør i Nordlaks Produkter, Roger Mosand, hadde ikke så mye positivt å si i den anledning. Eller for å si det omtrent slik han sa det: «Da kunne de ha hoppet av før de hadde rukket å gjøre så mye ugagn.» Elin Tveit Sveen i Svanøy Havbruk og FHL-styret synes det er kjedelig å miste dyktige Marine tene kan nå få slippe helt inn i stua til nyskapingen Sjømat Norge. — Spørsmålet er på agendaen, bekrefter AKVA Groups Trond Willik sen, men signaliserer ingen planer om solobevegelser a la Marine Harvest. Under årsmøtets andre dag stilte avtroppende styreleder Gunnar Domstein seg fremdeles undrende til Marine Harvests beslutning, men optimistisk til å komme sterkere ut på sikt. SKAL VI OPPSUMMERE inntrykkene av det som har skjedd innen Marine Harvest-flyet lander i Chile eller ledelsen dukker opp på taler stoler andre steder, kan vi forsøke oss med følgende: Marine Harvest er størst og faktisk store nok til å klare seg utenfor fellesskapet med andre havbruksaktører. En god stund i hvert fall. Marine Harvest er noe for seg selv. De har en hovedaksjonær som er noe for seg selv, en styreleder som er det og utvilsomt også en adm. direktør. Nå er de i ferd med å lukke seg — et handlingsmøn- etter skiftet? Nei, mener de fleste i næringen, og viser til at Marine Harvest girer opp i Chile. Deremed har de muligheten til jevn gass i Norge. Redusert utbud fra norske anlegg er den beste måten å løfte prisen for Chile-fisken. Utmeldelsen av Sjømat Norge med tilhørende festtaler er ikke et grønt grep, men et grep for å sikre grønt omdømme og profilere seg som bedre enn de andre. Mener de andre. Samtidig skal man være litt forsiktig med å si at Marine Harvest ikke har en miljørettet og langsiktig agenda. — Målet vårt er ikke vekst, men profitt, sa Marine Harvest-styreleder, Ole Eirik Lerøy under NASF i Bergen. Det er uansett hovedtanken bak skiftet av NHO-hatt, og ingen er egentlig i tvil om at valget til Marine Harvest er rasjonelt i så måte. Ingen er heller i tvil om at det er litt surt for styret og ledelsen i Sjømat Norge. Men møtet og generalforsamlingen i Bodø gikk uventet glatt og stille for seg. Sjømat Norge ser ikke ut til å ha problemer med å tale med en stemme. Men det er ikke riktig stemmen til hele sjømat-Norge. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 21 • Brev fra leserne • Herr redaktør: Gunnar Sætersdal I en oppsummering om «50 på topp» i «Norsk Fiskerinæring» nr. 1 i år, har redaktøren et sleivspark om Gunnar Sætersdal. Det lyder slik: «For egen del var Gunnar Sætersdal uaktuell. Han var totalt uimottagelig for kritikk i en periode da havforskerne gjorde store feilvurderinger». Etter å ha jobbet tett med Gunnar Sætersdal både som statssekretær og spesielt i mine fem år som Fiskeridirektør (1973-78), er denne karakteristikken veldig urettferdig. Jeg må derfor be om spalteplass for å korrigere det feilaktige inntrykk som er skapt. Havforskningsinstituttet (HI) sto fremfor et generasjonsskifte på slutten av 60-tallet. Gunnar Rollefsen var på vei ut, det samme gjaldt ledende forskere som Finn Devold og Jens Eggvin. En ny generasjon var på vei inn, men det var ikke helt enkelt å peke ut den neste lederen blant disse. I ettertid ser vi at flere etter hvert utviklet betydelige lederegenskaper. Det var behov for en klar og sterk ledelse av HI. Da direktørstillingen ble utlyst i 1969, søkte ikke Gunnar Sætersdal, som da hadde en direktørjobb i FAO. Vi var imidlertid klar over at Sætersdal kunne være interessert, og uten å gå i detalj om det som skjedde i mellom tiden, søkte han ved andre gangs utlysning. Ansettelsen av Sætersdal var etter min vurdering et meget godt valg. Sætersdal tiltrådte sommeren 1970, og var faglig meget sterk. Dette var spesielt viktig på 1970-tallet, med nedfiskede sildebestander, ikke bare av norsk vårgytende sild, men også av Nordsjøsilda. Videre var det store utfordringer i Barentshavet både når det gjaldt torsk og lodde. Sætersdal stilte i fremste rekke i ressurs-debattene på 1970- og 80-tallet. På første halvdel av 1970-tallet startet HI og Fiskeridirektora tet arbeidet med å skaffe grunnlags-materiale for forhandlingene om deling av felles fiskebestander med Sovjet og EU, slik at Gunnar Sætersdal (1922-1997) var direktør ved Havforskningsinsti tuttet fra 1970 til 1985. Han var utdannet marinbiolog, og professor II ved Universitetet i Bergen fra 1977 til 1992. Under andre verdenskrig var han medlem av Kompani Linge. Dette bildet ble tatt i 1970. (Foto: Eirik Sundvor) Norge var best mulig forberedt da de økonomiske sonene ble opprettet i 1977. HIs bidrag var svært viktig i disse forhandlin gene, og Sætersdal sto helt sentralt i dette arbeidet. Jeg understreket Sætersdal faglige styrke. Administrasjon likte han ikke så godt, og han brukte vel kanskje ikke så mye tid på journalister. Når dette er sagt, husker jeg godt at Thorvald Tande sr. mange ganger stilte spørsmål om forskernes tilrådninger, spesielt om torsken. Mange av spørsmålene var utvilsomt relevante, og svarene kanskje ikke alltid like utfyllende. Men å gi Sætersdal skylden for «havforskernes feilvurderinger», er svært urettferdig. Da tror jeg man bør lete etter andre navn og andre tidsepoker. Sætersdal sluttet som direktør i 1985. Han brukte sine siste arbeidsår på å gjennomgå og bearbeide materialet som var innhentet fra fartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» i mange u-land. Det er vel få norske u-hjelps prosjekter som har vært så vellykket. mvh Knut Vartdal Ålesund mars 2015 I 1975 tok Gunnar Sætersdal initiativet til at Norad og FN sammen bygde FF «Dr. Fridtjof Nansen». Før han døde rakk han å gjøre ferdig en rapport for FAO om aktivitetene til dette forskningsskipet gjennom to tiår. 22 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 Fisk- og havbrukskalender APRIL 2015 Årsmøte i Rogaland Fiskesalgslag SA, Stavanger Se: rogfisk.no 14.-16. april 10. april Sjømat på Sørlandet-konferansen, Rosfjord Strandhotell, Lyndal Se: sjomat-sorlandet.no Årsmøte i Vest-Norges Fiskesalslag Se: vnf.no Lofotfishing 2015, Kabelvåg Se: lofotstand.no 16. april 17.-19. april 20. april Master Conference 2015, Hotel Bloom, Brüssel, Belgia Se: seafood.no 21. april Årsmøte i Norsk Industri (Maritim), Oslo Se: norskindustri.no 21.-22. april Tariffkonferansen 2015, Gardermoen Se: nhomatogdrikke.no / fhl.no 21.-23. april BRUSSELS EXPO, Brüssel, Belgia Se: seafoodexpo.com/global 23.-24. april Årsmøte i Fiskarlaget Vest, Haugesund Se: fiskarlaget.no Årsmøte i Skagerakfisk SA, Kristiansand Se: skagerakfisk.no Årsmøte i Pelagisk Forening, Bergen Se: pelagisk.net 24. april 29.-30. april MAI 2015 02. mai Årsmøte i FURUNO Forhandlerforening, Milano Se: furuno.no 04.-05. mai Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Trondheim Se: fiskarlaget.no 07.-08. mai Årsmøte og 70 årsjubileum i Sunnm. og Romsd.Fiskesalslag, Ålesund Se: surofi.no 07.-08. mai Årsmøte i Norges Sildesalgslag, Hotel Rica Ørnen, Bergen Se: sildelaget.no Årsmøte i Fiskernes Anforsyning SA, Tromsø Se: fiskernes-agnforsyning.no 20.-21. mai Årsmøte i Norges Råfisklag, Radisson Blu Hotel, Tromsø Se: rafisklaget.no Styremøte i FHL Se: fhl.no 08. mai 28. mai JUNI 2015 02.-03. juni Midt-Norsk Fiskerikonferanse 2015, Kristiansund Se: rafisklaget.no 03.-04. juni Seniortanken for havbruksnæringen, Bergen Se: seniortanken.no 08.-12. juni Makrellseminar i Tokyo, Japan og Busan, Sør-Korea Se: seafood.no 10.-11. juni Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge, Prinsen Hotel, Trondheim Se: fiskarlaget.no AUGUST 2015 Solstrandseminaret, Os Se: ewos.no 18.-21. aug 13. aug Aqua Nor 2015, Trondheim Se: aqua-nor.no 21.-22. aug Årsmøte og 100 årsjubileum i Møre og Romsdal Fiskarlag, Ålesund Se: fiskarlaget.no SEPTEMBER 2015 07.-08. sept Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Trondheim Se: fiskarlaget.no 17.-18. sept Årsmøte i Fiskarlaget Nord, Tromsø Se: fiskarlaget.no Styremøte i FHL Se: fhl.no 24. sept 24.-25. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, Bodø Se: fiskarlaget.no 24.-25. sept Generalforsamling i AIPCE, Bergen Se: aipce-cep.org OKTOBER 2015 07.-09. okt DanFish Internatinonal, Aalborg Se: danfish.com 19.-20. okt Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Trondheim Se: fiskarlaget.no Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 23 Perkins Perkins Driftssikkerhet samt rimelig pris på motor og reservedeler gjør Perkins til en god investering. Aggregatmotorer: - 415GM ............................ 10,5 kWe - 422GM ............................ 16,0 kWe - 422TGM .......................... 22,0 kWe - 44GM .............................. 38,0 kWe - 44TGM ............................ 51,0 kWe - 44TWGM ......................... 65,0 kWe - 6TG2AM .......................... 85,0 kWe 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Spør oss om Perkins - du vil ikke angre SANDNES Beta Marine AS tlf: 92 86 65 01 RØYKSUND Røksund Mek. Verksted tlf. 52 83 66 43 BERGEN Marine & Industrisalg AS tlf. 55 33 66 88 MÅLØY Johansen Slip & Mek Verksted AS tlf. 57 85 29 20 KRISTIANSUND Jemar Norpower AS tlf. 71 56 64 30 TRONDHEIM A/S Industri og Marine Diesel tlf. 73 51 10 05 RØRVIK Namdal Maritime AS tlf. 74 39 17 80 SANDNESSJØEN Jarle Jacobsen Slip og Mek Verksted A/S tlf. 75 04 72 23 mob.91316378 Fremtidsmotorer for yrkesbruk: M92 ........................................ 82 ahk M130C ................................ 127 ahk M185C .................................... 182 ahk M215C .................................... 202 ahk ® 2400 o/min 2600 o/min 2100 o/min 2500 o/min BODØ Kr. Eilertsen AS tlf. 75 50 40 00 LØDINGEN Lødingen Mekaniske AS tlf. 76 93 30 40 SVOLVÆR E Steffensen v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min v/1500 o/min Dieselservice AS tlf. 76 07 09 52 MYRE Finn Åge Klo tlf. 76 13 23 00 TROMSØ JH Motor Nord AS tlf. 77 61 05 10 HAMMERFEST Båt og Motor AS tlf. 78 40 77 50 Øystein Sandøy Stormen og gleden, de vandrer til hope Det har ikke vært mye fred for rumpa så langt i år. Mye dårlig vær har preget fiskeriene i Nordøst-Atlanteren. Og værgudene spør ikke hvor båt og mannskap kommer fra. Her er det en islandsk fiskebåt som får kjørt seg. NYLIG HJEMKOMMET FRA godt og vel en måneds garnfiske etter storsei i Nordsjøen og på Mørebankene, merker man at man ikke er 20 år lenger. En godt brukt skrott som nærmer seg faretruende 60 trenger noen dager på å komme seg i vater. Ikke det at vi har opplevd et brottfiske uten like. Det har gått mer på det jevne, med stort sett brukbare dager og et ukekvantum på mye rundt 60-70 tonn. I år kom vi oss også i EU-sonen, og selv om vi ikke fikk full uttelling tøyde «Loran», «Vonar», «Nesbakk», «Fiskenes» og «Fjellmøy» turene vestover såpass at de fikk med seg godt med fisk fra disse farvannene. Vi gikk hjemover litt før vi hadde tenkt. Det var meldt full storm, og vi ville kaste bruket i området Mebotnen/Svatongane før det brøt løs, samt å losse mens det raste fra seg. Og raste gjorde det! Det ble innledningen til en formidabel uværsperiode. Lavtrykkene kom på løpende bånd og det var knapt ro under rumpa en eneste dag. Værmeldingene på yr.no ble studert inngående, uten at det var særlig trøst å finne. En liten «heng» noen timer, så var det på’n igjen. Det blir travelt å arbeide på denne måten. Jeg vil tro at også resultatene hadde vært noen hakk bedre hvis vi hadde hatt en noe mer samarbeidsvillig Rasmus på vår side. Men slik er det. Vårherre har eneveldig makt over været, selv om jeg enkelte dager hadde en mistanke om at en viss Erik nede i kjelleren hadde stjålet tømmene. Felles skjebne er heldigvis felles trøst, og svoger Helge Norheim på «Vesterhav» rapporterer om elendige driftsforhold med snurrevaden etter torsk og hyse utenfor Vesterålen. Per William Lie på «Libas» er rimelig mørbanket etter turene på kolmula i internasjonalt farvann. MEN SÅ VAR DET LYSPUNKTENE, og de finnes. Seifisket er noe bedre enn i fjor, dårlig vær til tross. Både garnbåtene og trålerne opplever et fiske som har løftet seg betraktelig, og det gledeligste av alt: Prisene er gode! Garnseien har stort sett blitt omsatt til 16-17 kroner samfengt, og da ytrer vi ikke ett eneste klagende ord. Prisene falt litt utover i februar, men har siden klatret litt igjen. DET er sjelden kost midt i et sesongfiskeri. Vi takker og bukker, og lossingene har som vanlig gått på skinner hos Brødr. Sperre på Ellingsøya. De senere årene har vi hatt stort sett fast tilhold der, med forhåndsavtalt pris fra tur til tur. Det har fungert ypperlig. Kjartan Stokke gir selvsagt ikke ved dørene, men er ellers en særdeles trivelig og omgjengelig kar som vi kan snakke med på ordentlig vis. Litt godmodig kjekling blir det saktens innimellom, men vi kjenner hverandre godt og ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 25 Om noen hos Nils Sperre AS (bildet) skulle lese denne kommentaren, ta bare kontakt med Øystein Sandøy. Han ser ikke bort fra at fiskerne kan være med på et spleiselag for å få på plass en ny ismaskin på kaikanten. (Foto: Thv jr.) er fullt ut komfortable med å ha et noenlunde fasttømret forhold til en gitt kjøper. Kjartan forsyner stuertene våre med god klippfisk, og er selvsagt en mer enn velkommen gjest ved middagsbordet ombord. Et lite skår i gleden er det imidlertid. Inntil i vinter var det så såre enkelt å gjøre klar til ny tur. Vi kunne forhale noen meter fra Brødr. Sperre og over til Nils Sperre for å ta ombord ny is. Det kan vi ikke lenger. Det allestedsnærværende Mattilsynet fant i sin visdom ut at isanlegget til Nils Sperre ikke til fredsstilte dagens krav, hva de nå enn måtte være. En større opprustning til et solid pengebeløp måtte til, og det så ikke Nils Sperre seg syne med. Islevering er visstnok et slags nullsumspill; et sevicetilbud som i deres tilfelle har inngått i den totale pakken. Dermed må vi enten til Fosnavåg eller Måløy, og blir det sistnevnte er det en betydelig omvei. Jeg har forståelse for at Nils Sperre gjør som de gjør, men ser ikke bort fra at om flåten hadde fått en forespørsel om å være med på å sponse opprustningen av isanlegget, så ville man ikke vært fremmed for det. Iskvaliteten var ypperlig, og det var så velsignet enkelt å få ny is der og da ved samme kai. En betydelig del av de større båte- 26 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 ne satser nå for fullt på rundfrysing, men ennå er vi mange som iser seien. Spesielt de mindre båtene har knapt nok noe valg. Hvis Nils Sperre & Co leser dette, må de mer enn gjerne ta kontakt for en nærmere diskusjon om temaet. JEG HAR AV OG TIL LURT på om Mattilsynet noen gang reflekterer nærmere over hvilke sleder de legger i veien for god, lønnsom verdiskaping. Hvor mange oppegående bedrifter har de bidratt aktivt til å få lagt ned? Jeg forundres ikke over at mange bedriftsledere kommer i tvende tvil om hvorvidt det man driver med er bryet verdt, etter en strøm av pålegg fra nevnte etat som for edruelige mennesker fortoner seg nærmest meningsløse. I våre dager er lokalene til industrianleggene i «mint condition», og jeg skulle ønske at bedriftseierne med lov i hånd kunne sette nevene i siden med følgende tilsvar: «Kom med dokumentasjonen som sier at x antall personer har vært skadelidende på grunn av de forholdene du påpeker. Har ikke, må du vennligst pakke snippesken og forlate lokalet.» Det er kort og godt blitt litt for enkelt å være eneveldig småkonge innenfor sine uangripe lige paragrafer. FOR NOEN DAGER SIDEN inviterte Fiskebåt i Ålesund til et møte for line- og garnmedlemmene. Fremmøtet var bra, og det er alltid hyggelig å treffe gode kolleger ansikt til ansikt, utveksle erfaringer og røverhistorier og sitte sammen ved et lunsjbord. På agendaen sto blant annet eventuelle deltakerordninger i linefisket på Flemish Cap og ved Grønland, økonomien i det vi driver med og selvsagt strukturordningene i lys av Volstad-dommen. Hva gjelder det siste, må vi antakelig bare se i øynene at toget er gått for tidsuavgrensede kvoter, som for de fleste var den ideelle løsningen. Nå må vi koke i hop en plan B. En mulighet kan være å få gjennomslag for at grunnkvoten på det enkelte fartøy økes etter en faktor i takt med hvor mye man har strukturert. Skrekkscenarioet er selvsagt et rederi som stiller med nybygget båt, for så dagen etter å se kvotegrunnlaget redusert fra 5 til 1. Det heter seg at strukturkvotene skal falle tilbake til vedkommende fartøygruppe, men vi vet alle at dette er beheftet med stor politisk risiko. I verste fall våger ikke en kjeft å fornye driftsmiddelet sitt, og da sitter vi før eller senere med en flåte som er så foreldet at denne driftsformen dør ut av seg selv. Det vil nok enkelte kretser applaudere, men det kan umulig være ønskelig at en flåte som har vist seg levedyktig i gode og onde dager bukker under på grunn av smålig politisk tautrekking. DET BRINGER MEG INN PÅ temaet økonomi. Fjoråret ble langt bedre enn forventet, og 2015 tegner så langt bra. Men Kåre Furnes har rett når han sier at dagens gode priser først og fremst kan henges på knaggen merket «valuta». Det har lite og intet å gjøre med at verdensmarkedet plutselig har fått øynene opp for norsk linefanget råstoff, og springer beina av seg for å få fatt i fisken vår. Verdensøkonomien spiller på lag med oss for en gangs skyld, men vi vet at dette kan snu over natten. Det er dessverre slik at selv i alminnelig gode år, blir det ikke overvettes mye igjen på bunnlinjen i de enkelte rederiene. I hvert fall ikke så mye at man uanfektet kan gi seg i kast med prosjektering av nybygg. Når det gjelder linefisket på Flemish Cap, er det mye den gamle historien. En båt fikk full uttelling, og dermed hiver flere seg på. Et fiske og en kvote, som ville gitt et flott resultat for en eller to båter, måtte i år deles på fire. Det var «Loran», «Atlantic» og begge «Geir»-båtene. Dermed var det hele unnagjort på en god uke. Nå gjorde heldigvis alle båtene en god tur, men det var mye i kraft av at de avsluttet turen på andre felt. «Geir»-båtene gjorde seg ferdige ved Grønland, «Atlantic» på Færøyene og «Loran» med seigarn på Steinbota. Men det er lite ønskelig at man stuper av gårde før jul for å være i posisjon nyttårsaften, og så fisker alt hva remmer og tøy holder for å få et størst mulig stykke av en begrenset kake. Forringet kvalitet kan fort bli resultatet, og i verste fall blir det verken alt eller halvt for noen. For vår del er vi bare glade til at vi ikke har båt og kapasiteter nok til å hevde oss i dette rotteracet. Vi holder oss langt unna, men jeg håper at aktørene kommer frem til ordninger som sikrer dem som tar den lange turen over et stormpisket Øystein Sandøy er skipper og medeier i linebåten M/S "Sjøvær". Han er bosatt ved Måløy. Høyesterett har gitt klar beskjed; fiskerne må bare lære seg å leve med ustadige fiskeripolitikere. Staten kan i realiteten gjøre omtrent som den vil. I lys av Volstad-dommen konstaterer Øystein Sandøy at toget for tidsuavgrensede kvoter er gått. Atlanterhav vinterstid en mer enn solid lønn for strevet. Se så! Sorgen og gleden, de vandrer til hope. Til tross for litt malurt i enkelte beger og mange mørbankede skrotter, både håper og tror jeg at de aller, aller fleste kan runde av vinteren i fin stil og si som Ivar Medaas: Begge «Geir»-båtene gikk i år til Flemish Cap. «Loran» og «Atlantic» også. Alle fikk etter sigende en god tur, men for fremtiden må vi finne ordninger som sikrer at de som tar den lange turen over Atlanterhavet får skikkelig lønn for strevet, mener Sandøy. Her et fint bilde av «Geir II». «Forutan ost og smør, men fisk i nord og sør. No fekk dei peng i lomma, og var i godt humør.» ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 27 COASTAL HANDYMAG Autoline utstyr på båt med begrenset plass ombord Mer informasjon: www.mustadautoline.com Mustad Autoline AS Tlf: 70 10 75 80 mail@mustadautoline.com www.mustadautoline.com 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 r stand å v å p r roduk te Se nye p ishing! f t o f o L No 9 på Lov og rett Skal sjømatindustrien få eie fiskebåter? Om Tveterås-utvalgets forslag til oppmyking av deltakerloven. Hvem skal kunne eie fiskebåter? Om det strides ikke bare de lærde, men også næringens aktører på sjø og land. Er det kun aktive fiskere ombord og reder på land som kan eie, eller skal deltakerloven liberaliseres slik at også nøkkelpersonell på land kan regnes som aktive. Og hva med fiskeindustrien? Skal den kunne eie fiskebåter? Her et artig motiv av ringnotsnurperen ”Elisabeth” som speiler litt av problemstillingen; sjø eller land? (Foto: Rune Kvamme) I utredningen av sjømatindustriens rammevilkår (NOU 2014:16) foreslår et flertall i Tveterås-utvalget at deltakerlovens paragraf 6 bør endres slik at også fiskeindustribedrifter kan eie fartøy og fiskekvoter. Hovedregelen om majoritetseierskap til «aktive fiskere» skal riktignok videreføres, men flertallet vil foreta en markert utvidelse av rammen for dispensasjon. Det sentrale vilkåret for slik dispensasjon skal være at virksom heten har en «reell økonomisk forbindelse til norske kystsamfunn». Flertallet forutsetter videre at en slik endring ikke skal rokke ved det gjeldende «nasjonalitetskravet», herunder den felles forståelsen som uttrykkes i vedlegget til EØS avtalen. Utvalget er ikke helt tydelig på dette området, men det er nærliggende å forstå flertallet slik at sjømataktører som eier fiskebåter på dispensasjon, må oppfylle nasjonalitetskravet. Vi får tro på utvalget når det uttaler at opprettholdelse av nasjonalitetskravet må være avgjørende for innføringen av den foreslåtte dispensasjonsadgangen. Den omfattende utredningen som nå er igangsatt vil forhåpentligvis avklare hvorvidt det etablerte «juridiske forsvarsverket» mot utenlandsk majoritets-eierskap i norske fiskebåter kan opprettholdes. Med dette forslaget ønsker utvalget å skape en fleksibilitet i organiseringen av verdikjeden, herunder å åpne for vertikal inte grering og samhandling mellom fangst og foredling. Gjennom vil Ole-Martin Lund Andreassen er partner ved Steenstrup Stordranges kontor i Tromsø, og jobber mye med sjømatjuss. Med kontorer i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo kan Steenstrup Stordrange bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Selskapet er fast advokat for Norske Sjømatbedrifters Landsforening, og publiserer bloggen fiske-juss.no. ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 29 Fiskeriminister Elisabeth Aspaker liker mye av det Ragnar Tveterås og hans utvalg har kommet med. Men alt er ikke like opplagt. Artikkelforfatter Ole-Martin Lund Andreassen er en av dem som mener utvalget har vært litt for optimistisk. (Foto: Therese Tande) kåret om en økonomisk forbindelse mellom virksomheten og kystsam funnet, ønsker utvalget å sikre at verdiskapingen også kommer kystbefolkningen til gode. Debatten må selvsagt først og fremst dreie seg om hvorvidt en liberalisering av aktivitetskravet i deltakerloven vil gi de ønskede effektene. Men man må også vurdere om mulige ikke tilsiktede virkninger knyttet til eierkonsentrasjon og befolkningsutvikling lokalt er innenfor en samfunnsmessig forsvarlig ramme. Mitt bidrag i denne debatten er å se nærmere på utvalgets egen forutsetning om at verdiskapingen for kystsamfunnene kan sikres gjennom den foreslåtte endringen av loven. forbindelse» mellom den som gis dispensasjon til å eie fiskebåter og «kystsamfunnet». Så lenge de kommersielle behovene er sammenfallende med formålene med en slikt regelverk, settes ikke vilkår og regler under press. Utfordringen oppstår når re- gelverket innebærer kommersielle begrensninger for den som har fått dispensasjon. Satt på spissen betyr dette at forvaltningen må evne å fremtvinge en etterlevelse av de pliktene som følger tillatelsen, også når eierne ønsker å ofre kravet om samhandling med landanlegget for Overdrevet optimistisk Erfaringene i fiskerinæringen med slike dispensasjonsregler, forteller meg at utfordringene er langt mer krevende enn det utvalget legger til grunn. Konkret blir spørsmålet hvordan vi skal utforme og ikke minst praktisere et regelverk som forutsetter en «reell økonomisk 30 ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 Nyvalgt styreleder i Fiskebåt, Jonny Berfjord, i ivrig diskusjon med rederkolleger under årsmøtet i Oslo i midten av februar. Berfjord (nest til venstre) var medlem av Tveterås-utvalget, og hadde som primært standpunkt å beholde aktivitetskravet som det er i dag. (Foto: Therese Tande) å maksimere det økonomiske resultatet til fartøyet. Utvalget peker i sin innstilling på erfaringene med «disintegrasjon mellom industri og flåteledd», og illustrerer at dette er en svært krevende oppgave for forvaltningen. Våre erfaringer, blant annet knyttet til leveringsbetingelser og aktivitetskrav på landsiden for hvitfisktrålere, viser at forvaltningen Uansett hvordan deltakerloven måtte liberaliseres, legger Tveterås-utvalget til grunn av utlendinger fortsatt ikke skal kunne ha aksjemajoritet i norske fiskebåter. Nasjonal kontroll over naturressursene er en sentral målsetting. Her «Leinebjørn» på makrellen. (Foto: Rune Kvamme) settes under press fra flere hold. Aktørene utnytter det rom som ligger for ulike tolkninger til å fremme synspunkter og krav som utfordrer formålet. Sett fra et faglig juridisk ståsted, er utvalget overdrevet optimistisk når det forutsetter en felles og presis forståelse av skjønnspregede begreper som «reell økonomisk forbindelse» og «kystsamfunn». Det kan til og med oppstå ulike forståelser av hvem som er aktør i «sjømatindustrien», og slik sett kan søke om dispensa- Jeg ser for meg mange utfordringer knyttet til forståelsen av vilkårene, som ut fra driftskonsept og størrelse har gjort det umulig å oppfylle leveringsplikten i sin opprinnelige form, skyldes ikke dette at myndighetene har vært rettslig forpliktet. Men slike nybygg har ofte fremstått som kommersielt helt nødvendige, og dermed vært investeringer som forvaltningen har sett seg nødt til å akseptere. Slike enkelttilfeller vil vi også få dersom sjømatindustrien og om hvordan de skal etterleves. Her tenker jeg f.eks. på uklarheter som kan oppstå ved fragmentert eierskap til de ulike selskapene eller delene av verdikjeden, oppdeling i ulike virksomhetsområder eller opp- og nedskaleringer av disse. Forvaltningen viker ofte tilbake for å ta den rettslige risikoen som ligger i å opprettholde egen forståelse av regelverket. Når forvaltningen ikke evner å holde fast ved opprinnelig fastsatte vilkår i enkeltvedtak og forskrifter, skyldes ikke dette bare den juridiske argumentasjonen de blir møtt med. Ofte er hovedbegrunnelsen det enkle faktum, at det er svært vanskelig å pålegge en aktør å ta irrasjonelle kommersielle valg, eller sågar opprettholde ulønnsom virksomhet. Når departementet har godkjent nybygg av trålere, skal eie fartøy og kvoter. Disse vil gi som resultat at den «reelle økonomiske forbindelsen» utvalget forutsetter, utvannes eller til slutt opphører. Dersom forutsetningen om «reell økonomisk tilknytning til norske kystsamfunn» er en avgjørende forutsetning for utvalgets forslag om dispensasjon fra «aktivitetskravet», bør de rettslige og kommersielle utfordringene belyses grundig i forkant av regjeringens anbefalinger og oppfølginger av innstillingen. Hvis ikke er jeg redd for at vi vil få et regelverk som ikke kan innfri de formålene og forventningene det er tuftet på — tilsvarende den situasjonen vi i dag har med leveringsbetingelsene. Elisabeth Aspaker har selv fått erfare hvor vanskelig det er å avvikle slike ordninger. sjon. Det gjør det selvsagt enda mer krevende at utvalget forutsetter at dette skal være en objektivt utformet regel, uten innslag av skjønn. Mange utfordringer ”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015 31 BARSTAD FREDAG DEN TRETTENDE er en skummel dag. De fleste holder seg langt unna stiger og svarte katter, og er forberedt på det verste. Av og til går det ille. Men av og til går det slett ikke så verst. Fredag 13. mars 2015 var en slik dag. Ikke bare hadde datteren Ingvild bursdag. Da vi ringte utpå formiddagen hadde Høyesterett på Island nettopp avgjort at Havfisk ASA i 2008 var i sin fulle rett til å si opp en renteog valutaswapavtale med den islandske banken Glitnir hf. Dommen var endelig. 1-0 til Norge. Dermed kunne Havfisk tilbakeføre den regnskapsmessige avsetningen som var foretatt for å dekke et eventuelt tap i saken. Med et pennestrøk økte selskapets overskudd før skatt i 2014 med hele 195 millioner kroner, og egenkapitalen med 143 millioner. Det er ikke hver dag man opplever å bli 143 millioner kroner rikere. Ikke rart konsernsjef Webjørn Barstad var i strålende humør da vi ringte, og måtte avbryte intervjuet 32 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 underveis for å feire seieren med bløtkake sammen med de ansatte. Fredag 13. mars sto jubelen i taket i Løvenvoldgate 11 i Ålesund — og med god grunn. Tidligere i år skrev vi at historiens dom over Elisabeth Aspaker fort kan bli at hun var fiskeriminister for de gode tider, men ikke for de viktige og riktige nye veivalgene. Det er selvsagt alt for tidlig å komme med en spådom om Webjørn Barstad. Det er tross alt bare tre måneder siden han tiltrådte stillingen som toppsjef i Norges største fiskebåtrederi. Men vi kan allerede konstatere at han har fått en pangstart. Med dommen på Island kunne aksjonærene fryde seg, prisutviklingen på torsk og andre viktige fiskeslag har utviklet seg svært positivt så langt i år og det er nesten ingen skyer i horisonten. Webjørn Barstad har all grunn til klype seg i armen. Den første arbeidsdagen som konsernsjef, fredag 2. januar 2015, ble aksjene i Havfisk omsatt for rundt 15 kroner. Mandag 16. mars hadde månedens inter vju Webjørn Månedens intervjuobjekt ble født i juli 1965. Et stort jubileum begynner altså å nærme seg. Han er gift, har to barn på 16 og 18 år, og er så smått i ferd med å bli varm i kontorstolen som konsernsjef i Havfisk ASA i Ålesund. Noen mente han overtok på topp. De tok feil. I løpet av de tre månedene som er gått siden han tiltrådte jobben har børsverdien av selskapet nesten doblet seg. (Foto: Havfisk) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 33 ISMASKINER ZIEGRA ISMASKINER FRA 30 til 12 500 kg FERSKVANNS-IS, SJØVANNS-IS, SØRPE-IS ISEN SOM IKKE FRYSER SAMMEN Nordic Supply System AS 6260 SKODJE Tel: + 47 70 24 45 00 Mail: adm@nordicsupply.no www.nordicsupply.no ANKER & KJETTING En av verdens største aksjekursen steget til 30. Med Barstad som konsernsjef er altså børsverdien av Havfisk ASA nesten fordoblet — fra 1,3 til 2,5 milliarder kroner. Og dette kommer på toppen av en jevn og solid kursutvikling helt siden juni 2013, da aksjen ble omsatt for litt over 5 kroner. Det fremgår av figur 1. På under to år er altså børsverdien av Havfisk seks-doblet. Man skal ha solide nerver for å overta ledelsen av et slikt selskap. Vi skal ikke uttale oss bastant om nervesystemet og psyken til månedens intervjuobjekt. Men slik vi mener å kjenne Webjørn Barstad er han en rolig og svært jordnær kar, som aldri har bestrebet seg på å stikke hodet frem i rampelyset. Det var også en av årsakene til at han måtte tenke seg grundig om før han takket ja til å overta ledelsen av Havfisk ASA etter Olav Holst-Dyrnes. Som konsernsjef i et børsnotert selskap, og ikke minst som leder for et fiskebåtrederi med 10 stortrålere i Nord-Norge, blir det nødvendigvis mye medieoppmerksomhet. Av utseende er han en kloning av den danske skuespilleren Lars Mikkelsen, kjent fra en rekke TV-serier, og nå også som den russiske presiden- ten Viktor Petrov i «House of Cards». Det betyr at frisørmoren Åse har visse utfordringer med å få sønnens hårmanke til å bli heldekkende. Kona Ida er hotellsjef for Åse sykehotell, tilknyttet sykehuset i Ålesund. Webjørn Barstad bør ha alle muligheter til å lykkes i jobben. Han har lang erfaring fra næringen og solide kunnskaper om det omfattende og kompliserte lov- og regelverket Havfisk ASA må forholde seg til. Dertil har han gått en god skole som driftssjef i Strand Havfiske AS under kyndig veiledning av Ole Strand. Ikke minst betydningen av det siste er månedens intervjuobjekt nøye med å understreke. Kjell Inge Røkke er en krevende mann å jobbe for. Som hovedaksjonær i Havfisk ASA og med genuin interesse for alt som flyter på vann og driver fiske, tar vi det for gitt at Røkke følger utviklingen i Havfisk og Webjørn Barstads innsats med argusøyne. Så langt skulle vi tro at det bare har vært en fornøyelse. MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT BLE født i Ålesund 12. juli 1965. Noen uker tidligere hadde Rolling Stones holdt sin legendariske konsert i Messe- VI LEVERER TIL: Havbruk Offshore Verft Skip grossister av anker og kjetting, med ca. 10 000 tonn nye og brukte anker og kjettinger ved anlegg i Norge, Skottland, Nederland og Kina. 34 Tel: 56 32 68 50 E-mail: sales@sotra.net Fax: 56 32 68 60 Web: www.sotra.net "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Som konsernsjef i Havfisk ASA er man kontinuerlig i medias søkelys. Det fikk Olav Holst-Dyrnes fort erfare, og det vil også etterfølgeren. Her Holst-Dyrnes under fremleggelsen av en kvartalsrapport på Shippingklubben i Oslo. (Foto: Thv jr.) Vindenes, 5363 Ågotnes — Det er her slaget står, sier Webjørn Barstad. — Ombord i båtene. Derfor kommer jeg alltid til å være ekstremt opptatt av tekniske løsninger og driftsopplegg. I 2014 landet våre trålere ca. 83.000 tonn hvitfisk, regnet i rund vekt. Det utgjorde ganske nøyaktig 10 prosent av de samlede landingene av hvitfisk fra norske båter. (Foto: Havfisk) hallen på Skøyen, der alle på første benk reiste seg og gikk etter at oppvarmingsbandet «Pussycats» hadde gjort sitt. Noen uker etter kom Beatlesfilmen «Help». Ingen av delene tok selvsagt glansen av unge Webjørns ankomst. Faren Arne var ingeniør, moren Åse som nevnt frisør. Etter barneskole og videregående i Ålesund og ett år i Kongens klær på Setermoen, tok kan siviløkonomi-studiet ved Edinburgh Business School ved Hariot-Watt University i Skottland. Deretter tok han en master-grad i bankvirksomhet og finans ved samme universitet. — I desember 1990 var det ikke så enkelt å få jobb som nyutdannet finansøkonom. Bankvesenet i Norge lå jo med brukket rygg. Heldigvis hadde jeg en slektning som drev et lite røykeri i Ålesund, og L.S. Larsen Fiskeindustri ble mitt første møte med fiskerinæringen. I vel ett år drev jeg med produksjon og salg av fisk. Så fikk jeg høre at Norges Fiskarlag var på jakt etter en tariffsekretær. Jeg søkte jobben og fikk den. Dermed fulgte tre år i Båteierseksjonen i Trondheim, før Audun Maråk tok kontakt og lurte på om jeg ville jobbe i Fiskebåtredernes Forbund. Det ville jeg, og fra 1995 til 2011 var jeg først konsulent og deretter avdelingsleder i Fiskebåt. Det var 15 veldig interessante og lærerike år, med rikelig anledning til å ta egne initiativer. Jeg hadde ansvaret for tariffavtalene og etterhvert også for reguler ingene i hvitfisksektoren, den sør-norske rekeflåten, diverse internasjonale saker, miljømerking, marked og mer, forteller Barstad, og fortsetter: — Men alt har sin tid. Jeg nærmet meg en alder da jeg enten måtte søke nye utfordringer, eller bli værende i Fiskebåt. Da jeg vinteren 2011 fikk et tilbud om å overta som driftssjef i Strand Havfiske AS, var jeg moden for noe nytt. Etter mange år med organisasjonsarbeid var det fristende å engasjere seg mer i selve driften av fiskebåter, i dette tilfellet torsketråleren «Hav strand» og ringnotsnurperen «Strand Senior». Jobben i Strand Havfiske var midt i blinken. Jeg trivdes som fisken i vannet, fikk stor frihet i arbeidet av Janne Grethe Strand Aasnæs og hadde en fantastisk læremester i Ole Strand. — Så kom tilbudet om å overta som konsernsjef i Havfisk ASA? — Det er riktig. Jeg ble kontaktet av en «headhunter», og måtte gå et par runder med "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 35 Oppriktig talt Webjørn Barstad — Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? — At jeg er en likanes kar, men alt for opptatt. — Hva er din dårligste egenskap? — At jeg kan være for pliktoppfyllende. — Også på hjemmebane? — Min kone vil nok si at det gjelder mest på jobben. — Og din beste? — Egentlig det samme, og hovedgrunnen til at mine venner ser for lite til meg. Jeg er mye på jobben og har stor arbeids kapasitet. — Hva gjør deg skikkelig sint? — Urett mot barn. — Hva gjør deg glad? — At familien har det bra. En båttur på Borgundfjorden er heller ikke å forakte. — Hva liker du å gjøre i fritiden? — Båtliv og fiske. En god bok hører med. — Favorittrett? — Biff med soppstuing og bakte poteter. Fish & Chips står også høyt oppe på favorittlisten. — Hva er ditt største ønske for fremtiden? — Fortsatt trivsel hjemme og på jobb. — Hvilken bok leste du sist? — Jeg stanger meg gjennom den første boken i Michelet-triologien om krigs seilerne. En langsom bok som må krydres med litt lettlest krim. Den siste var «Hanegal» av Lars Ove Sæther. — Favorittmusikk? — 70- og 80-talls rock. Eric Clapton, Dire Straits og Pink Floyd for å nevne tre favoritter. — Hva ser du helst på TV? — 21-nyhetene på TV 2. — Velg deg et annet yrke? — Selvstendig næringsdrivende, f.eks. innen utnyttelse av restråstoffer fra sjømat. Å drive fiske med egen sjark høres også spennende ut. — Hva mener du om fiskeripressen? — Fiskeribladene er veldig bra, ikke minst det leserne nå holder i hendene. Fiskeri- avisene er litt for mye sensasjonspregede og redaksjonelt negative etter min smak. — Hvem var ditt ungdoms ideal? — Ingen spesiell. Men morfar var en veldig trivelig og rettskaffen mann. — Har du et livsmotto? 36 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 — «Alt går for arbeid». Den som bretter opp ermene kan ordne det meste. — Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke? — Ole Strand; en stor inspirator og klassisk «self-made» fiskebåtreder med pågangs- mot og ukuelig entusiasme. Han er kort og godt utrolig dyktig. For meg står Ole først i rekken av mange dyktige fiskebåtredere. — Har du vaner du ikke kan klare deg foruten? — To kopper kaffe og «Sunnmørsposten» til frokosten hjemme. — Hva liker du minst å gjøre? — Husarbeid. — Hva får du mest kjeft for på hjemme- bane? — Jeg har en snill kone. Hun kjefter ikke. Men hun kan nok bli litt irritert over det jeg liker minst å gjøre. — Hva gjør du om 5 år? — Det samme som i dag. — Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog imot? — Det har jeg aldri gjort, og det kommer nok heller ikke til å skje. — Hvis vi ga deg en dag som fiskeri minister med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort? — Bevilget penger til en kraftig satsing på ny produksjonsteknologi, først og fremst i industrien, men også i flåteleddet. Noe av utgangspunktet for denne satsingen må være bruk av fryst råstoff. Torskens sesongvandringer kan vi jo gjøre lite med. Og så ville jeg ha opphevet leverings- og aktivitetsplikten for trålråstoff. — Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort? — Kjøpt aksjer i Havfisk ASA for rubbel og bit! meg selv og familien før jeg takket ja. Jeg var ganske trygg på at jeg ville klare jobben, men ikke like sikker på om jeg ønsket å bli så profilert og «synlig». Havfisk har jo alltid vært et selskap assosiert med store overskrifter og mye medieoppmerksomhet. Men til slutt var egentlig valget enkelt. — Hvorfor ønsket du deg jobben som konsernsjef i Havfisk? — Fordi det er den mest spennende stillingen i den fangstbaserte delen av norsk sjømatnæring. Dessuten er jeg veldig interessert i tråldrift. — Hva anså du selv som dine sterkeste kvalifikasjoner? — Det har jeg vel allerede vært inne på. Jeg har en bred og svært relevant erfaringsbakgrunn for jobben. — Hva er din lederfilosofi? — Filosofi høres så pretensiøst ut. Jeg prøver å være inkluderende og tydelig. Jeg er lite opptatt av nivå og organisasjonshierarki, men det må aldri være tvil om hvem som har ansvar for hva. Videre ønsker jeg at folk skal gjøre det de er best til, og stiller krav til faglig kompetanse og sterk interesse for arbeidet i de forskjellige avdelingene i selskapet. — Hva liker du mest å jobbe med, og hva er ikke like artig? — Jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av det som skjer på båtene. Det har også med lederfilosofien å gjøre. Det er ombord slaget står, og det er her grunnlaget for suksess skapes. Derfor er tekniske løsninger og driftsopplegg så viktig. Administrativt rutinearbeid er nødvendig, men ikke det jeg trives best å jobbe med. — Hvor mange reisedager har du i året? — Litt vanskelig å si etter bare tre måneder i jobben, men jeg vil tippe 70-80. — Hva har du i lønn og frynsegoder? — Det står i årsberetnin- Figur 1: Aksjekursen i Havfisk ASA fra 2012 til 2015. gen; 1,6 millioner kroner i lønn og fri mobiltelefon og internettabonnement. Jeg har også en resultatavhengig bonusordning basert på en rekke økonomiske, operasjonelle og personlige målsetninger, som i teorien maksimalt kan utgjøre 50 prosent av årslønnen. — Samt 5 prosent av Glitnir-avsetningen? — He, he...! Nei dessverre. — Du begynner så smått å bli varm i stolen som konsernsjef. I hvilken grad preges arbeidsdagen av at selskapet er på børs? — Ikke mye. Det skjer først og fremst i forbindelse med presentasjonen av kvartalsrapportene. Ellers følger jeg selvfølgelig med på kursutviklingen, men ikke flere ganger om dagen. Havfisk har en krevende og profesjonell industriell eier og et styre som vil ha hyppigere rapporteringer enn Oslo Børs. HAVFISK ASA ER NORGES desidert største fiskebåtrederi, og har vært det lenge. I 2014 bikket omsetningen for første gang 1 milliard kroner. Se tabell 1. Selskapet eier og driver 10 hvitfisktrålere av ulik alder og teknisk standard — fem kombitrålere, fire frysetrålere og en ren ferskfisktråler. Båtene disponerer tett på 29,6 konsesjoner for torsk og 8 lisenser for reker. Videre eier selskapet fem filetanlegg i Båtsfjord, Kjøllefjord, Rypefjord, Melbu og Stamsund. Disse er utleid til Norway Seafoods AS. — I alt har konsernet 390 ansatte, hvorav 360 på sjøen. Hovedkontoret ligger i Ålesund, sier Webjørn Barstad. — I løpet av de siste par årene har vi fått tre nye trålere. Akkurat i øyeblikket har vi ingen konkrete planer om flere nybygg, men det kan selvsagt endre seg. I 2014 fisket vi 59.300 tonn hodekappet, sløyd fisk. Av dette var 55 prosent torsk, 18 prosent sei og 14 prosent hyse. Knapt 30 prosent av torsken ble levert fersk til Norway Seafoods AS, dvs. ca. 9.000 tonn. Resten ble i all hovedsak fryst ombord og solgt til Ståle Nilsen Seafood AS på Myre, Scanfish Norway AS i Hammerfest, Normarine AS og Brødr. Sperre AS i Ålesund, samt en rekke andre norske klippfiskprodusenter og eksportører. — Hvor mye ble solgt for videreforedling i lavkostland? — Litt over halvparten av det vi fisker blir eksportert for bearbeiding i utlandet, ikke bare i lavkostland i Asia, men også i EU. — Hvor mye skal dere fiske i 2015? — Omtrent det samme som i fjor. Vi regner med å lande ca. 10 prosent mindre torsk, og omtrent samme kvantum sei og hyse. Så er planen å fiske mer reker og forhåpentligvis også mer av andre arter. Så langt i år ligger vi godt an i forhold til budsjettet for sei og andre fiskeslag, noe under for torsk. — Hva er prisforskjellen på fersk og fryst fisk? Havfisk-aksjen har gått som en kule på børsen de siste par årene. «What goes up must come down», sang i sin tid det amerikanske rockebandet Blood, Sweat & Tears. Vi går uten videre ut fra at månedens intervjuobjekt vil gjøre sitt ytterste for å motbevise akkurat den tekstlinjen når det gjelder aksjekursen til Havfisk. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 37 — Fryst torsk oppnår mellom 2 og 4 kroner mer pr. kilo enn fersk. Alt det andre vi fisker blir fryst. Skulle vi solgt seien fersk hadde vi tapt 7-8 kroner pr. kilo, og minst 10 kroner pr. kilo for hysa. Et raskt regnestykke viser at Havfisk ASA hadde redusert førstehåndsverdien med ca. 250 millioner kroner i 2014 om trålerne hadde solgt alt fersk. Holder vi oss til torsken, er fortjenesten ved å fryse fisken ombord ca. 2,30 kroner pr. kilo, etter at vi har dekket de variable kostnadene. — Hva er selskapets største utfordring på kort og mellomlang sikt? — Aktivitetsplikten. Havfisk er pålagt å sørge for drift på fem filetanlegg. I øyeblikket har Norway Seafoods påtatt seg dette krevende ansvaret, men selskapet sliter med svak lønnsomhet. Vi prøver å bistå så godt vi kan, og jeg nøler ikke med å si at vår største utfordring er å få en industripart- ner på land som tjener penger. Om Norway Seafoods skulle kaste inn håndkleet, havner vi i en krevende situasjon. Dernest er det selvsagt en utfordring å utvikle den flåten vi sitter med. Holder vi de tre nye «Gadus»-trålerne utenom er snittalderen over 17 år. Det betyr at vi har en jobb å gjøre. — Hva vil du trekke frem som selskapets sterkeste sider? — Størrelsen. Havfisk kan tilby mange interessante arbeidsplasser og har en variert flåte som kan spille på flere strenger. Videre har vi dyktige folk på lønningslistene og svært sterke og kompetente eiere. De kan delta når toget går. — På hvilke områder må dere bli bedre? — Vi må bli enda flinkere til å utvikle kontinuerlig drift — til å holde båtene på havet. Det blir for mange stopp gjennom året. I snitt ligger nok likevel frysetrålerne og kombibåtene på noe over 300 driftsdøgn pr. år. Den ene ferskfisktråleren — «Stamsund» — har neppe mer enn 250 døgn i fiske. DE SENERE ÅRENE HAR Havfisk hatt en klar strategi. Webjørn Barstad bruker ikke lang tid på å oppsummere: — Fornying og økt fleksibilitet. «Gadus»-båtene hadde en samlet prislapp på ca. 780 millioner kroner, og var et stort økonomisk løft. Parallelt med implementeringen av ny-båtene har vi jobbet målrettet for å effektivisere driften. — Hva er strategien de neste 2-3 årene? — Ingen revolusjon, men evolusjon. Vi skal jobbe på bred front for å bli bedre i alt vi gjør, ikke minst i fisket etter andre arter enn torsk, sei og hyse, f.eks. uer, blåkveite og reker. Vi skal også fortsette med å fornye flåten. Vi trenger bedre og mer effektive båter. Og så skal vi bli flinkere til å Webjørn Barstad jobbet i 16 år i Fiskebåt. Her fra årsmøtet i Oslo i januar 2005. Til høyre hans senere arbeidsgiver, Janne Grethe Strand Aasnæs i Strand Havfiske AS. Til venstre med fjeset mot kamera, Knut Vartdal. (Foto: Thv jr.) 38 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 jobbe som et lag, vi på kontoret og de ombord. — I dag kan dere samle inntil 4 konsesjoner pr. båt. Hva vil det bety for strukturen i selskapet, gitt at dere fortsatt er underlagt leverings- og aktivitetsplikt? — Ikke mye. I første omgang vil vi bruke det nye kvotetaket til å optimalisere driften av de båtene vi har. Vi kommer sannsynligvis til å flytte sei- og hysekvotene fra ferskfisktråleren «Stamsund» over til frysetrålerne. Vi har ingen planer om å redusere antall fartøy i 2015, men det kan selvfølgelig bli aktuelt på et senere tidspunkt. — Hva om Havfisk hadde stått fritt til å strukturere flåten uten plikter eller kvotetak av noe slag; hvor mange båter hadde dere da driftet? — 7-8. Vi kunne nok klart oss med færre om vi bare skulle fiske torsk, men ikke om vi skal utnytte alle våre fiskerettigheter. I 2014 leverte Havfisk-trålerne ca. 9.000 tonn fersk torsk til Norway Seafoods. Med det oppfylte selskapet alle sine leveringsforpliktelser. Likevel utgjorde kvantumet bare ca. 17 prosent av de samlede landingene til rederiets 10 trålere. Her fra anlegget i Stamsund. (Foto: Aker Seafoods) — Kan du si noe om hvor mye dere bruker i bunkers gjennom ett år, og hvor mye disse kostnadene er redusert siden 2013? — I fjor brukte vi 30 millioner liter til drøyt 150 millioner kroner. Det sterke fallet i oljeprisen kom først i andre halvår 2014, og ga oss ikke all verden i besparelse. I år regner jeg med at vi må betale ca. 50 øre mindre pr. liter enn i fjor. I så fall reduserer vi bunkersutgiftene med ca. 15 millioner kroner, eller 10 prosent. — Hvor stor forskjell er det i vedlikeholdskostnadene på nye og gamle trålere? — Ikke så mye som mange kanskje tror. I ordinært vedlikehold er utgiftene omtrent de samme. Nye båter har mye mer avansert utstyr enn gamle. Det er altså mer som kan gå i stykker. I snitt snakker vi om 4-5 millioner kroner pr. båt pr. år. Ulempen med eldre båter er at vi risikerer å måtte skifte store og dyre komponenter som hovedmotor og kostbare vinsjer. Da blir regnestykket plutselig et helt annet. — Kan du kort oppsummere erfaringene med de tre «Gadus»-trålerne? — I trålflåten er det seifisket som skiller klinten fra hveten. Sei er en veldig var fisk, og vanskelig å fange. Her er «Gadus»-båtene utrolig effektive, med stillegående motorer, mye trekkraft og stor kapasitet. Alle nye båter har innkjøringsproblemer. Vi har hatt noe smårusk både med vinsjene, kranene og fabrikken. Men alt i alt er vi godt fornøyde. Det endelige svaret kommer først om noen måneder. Da skal vi foreta en grundig evaluering av «Gadus»-båtene. — Er det vanskelig å skaffe mannskap? — Ikke i det store og hele. Men av og til kan det være vanskelig å skaffe maskinister og kompetent dekksmann- skap, altså bøtekyndige fiskere. — Hvor kommer mannskapet fra? — Primært fra Finnmark, Nordland og Møre. Vel 85 prosent av de ansatte er norske, og av disse bor 75 prosent i Nord-Norge og ca. 20 prosent i Møre og Romsdal. I overkant av 10 prosent er fra Færøyene. Resten fordeler seg på andre skandinaviske og europeiske land. 6 prosent av mannskapet er jenter. — Hva var lotten pr. fisker i 2014? — Ca. 680.000 kroner. Mannskapet går skift; en tur på og en tur av. — Og skipperne? — Rundt 1,7 millioner kroner. Flere av skipperne tjener altså mer enn konsernsjefen, og det er dem vel fortjent. Jeg kan ikke gjøre deres jobb, de kan sikkert gjøre min! — Aksjeanalytikerne spår et knallår for Havfisk i 2015. Kolbjørn Giskeødegård i Nordea mener dere vil passere 1,1 milliard i omsetning og nå et driftsresultat på over 270 millioner kroner. De tre «Gadus»-båtene kostet til sammen ca. 780 millioner kroner, og fikk navn etter havets guder i norrøn, gresk og romersk mytol ogi. Neptun var havguden i den norrøne. Båten måler tett på 70 meter og har en bruttotonnasje på 3.443 tonn. Både Båtsfjord, Vardø og Lebesby kommune er så vidt inne på eiersiden. (Foto: Havfisk) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 39 Skaper slike spådommer prestasjonsangst? — Nei. Med dagens prisnivå forventer vi en noe høyere omsetning enn i fjor, og vi skal gjøre vårt ytterste for å holde kostnadene nede. Så får resultatet bli som det blir. — Aksjekursen har utviklet seg strålende siden Havfisk ble etablert i januar 2012. Børsverdien har «lagt på seg» fra 600 millioner til nesten 2,5 milliarder. Kan denne utviklingen fortsette? — Jeg vil ikke spå utviklingen i aksjekursen. Den jobben overlater jeg til analytikerne. Men kvoteutsiktene tilsier ikke økte fangster i årene som kommer, og på kostnadssiden er vi svært effektive. Den underliggende driften er allerede relativt god. Men skulle fiskeprisene øke, noe Havfisk ikke har muligheten til å styre, ligger alt til rette for økt inntjening. Det liker alle som handler med aksjer. — Havfisk har sine båter i Nord-Norge. Hvorfor flytter dere ikke hovedkontoret nordover? — Et godt spørsmål. Kanskje har det vært vurdert tidligere, men i dag er det uaktuelt. For tre år siden ble hovedkontoret flyttet fra Oslo til Ålesund. Her har vi landets mest komplette miljø for tråldrift. Sunnmøre er et meget attraktivt område å rekruttere kompetent arbeidskraft i, og følgelig gunstig som base for et selskap som vårt. Også sjefer har sjefer! Helt på toppen i Havfisk-hierarkiet sitter hovedaksjonær Kjell Inge Røkke. Nærmest Røkke sitter styreleder Frank Reite. Der har han sittet i noen år. Begge har all grunn til å glise over utviklingen i selskapet. Først på tredjeplass følger konsernsjefen. (Foto: Torbjørn Rasmussen) WEBJØRN BARSTAD HAR JOBBET MED FISK i snart 25 år — 16 av dem i Fiskebåt. Det er ikke mange som vet mer enn han om de næringspolitiske rammebetingelsene for å drive trålfiske i Norge. — I det store og hele har vi ikke så mye å klage over. Trålflåten har stabile kvoteandeler, gode strukturordninger og en bærekraftig og langsiktig ressursforvaltning. I forhold til øvrig næringsliv har nok fiskeflåten flere myndighetsinstanser å forholde seg til, hvilket kan være krevende. Sammenlignet med øvrig skipsfart har vi også tøffere rammebetingelser. Men generelt er forholdene lagt godt til rette for å tjene penger på tråldrift. — Kan du nevne eksempler på rammevilkår eller regler for hvitfisktrålere som bør endres eller fjernes? — Havfisk ønsker større kvotefleksibilitet. Slumpfiskordningen er bra, men vi skulle gjerne spesialisere båtene enda mer på det de er best til. I øyeblikket ligger det et forslag i Nærings- og fiskeridepartementet om å gjøre det enklere å flytte kvoter mellom — Vi må bli flinkere til å utnytte andre arter enn torsk, sei og hyse, som i 2014 sto for ca. 85 prosent av fangstkvantumet. Det betyr blant annet at vi må fiske mer uer, sier månedens intervjuobjekt. 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Havfisk ASA har hovedkontor i Løvenvoldgate 11 i Ålesund. Denne staselige bygningen midt i byen sto ferdig i 1922. Havfisk har kontorer i den delen av bygningen som ligger lengst bort på dette bildet, nesten vis a vis Parken Hotel. (Foto: HMS) båter, og jeg håper inderlig at Elisabeth Aspaker er lydhør. Videre savner jeg mer fleksibilitet i regelverket for bruk av sorteringsrist. Svært ofte er det smart å bruke rist, men det er også situasjoner hvor den ikke har noen fornuftig funksjon, eller tvert om virker negativt. Da bør vi slippe å bruke den. Til slutt kommer jeg ikke utenom leverings- og aktivitetsplikten. Å fjerne disse ordningene vil skape bedre dynamikk i næringen. — Hvilken standing føler du at trålflåten har i næringen? — Den er i alle fall bedre enn før, noe som har mye med strukturutviklingen å gjøre. Det er blitt færre aktører og følge- lig færre konflikter. Stabiliteten i ressursfordelingen har også bidratt til å styrke samarbeidsklimaet mellom kyst og hav. I dag blir trålerflåten akseptert som en nødvendig og viktig del av sjømatnæringen. Fortsatt er den uglesett i enkelte miljøer, men de blir mer og mer perifere. — Hva gjør Havfisk for å hindre nye beskyldninger om dumping og ulovligheter? — Mye. For det første har vi etablert «Havfisk-skolen», en fellesbetegnelse for årlige samlinger med mannskap og ansatte i konsernet. Her er selskapets etiske retningslinjer og nulltoleranse for dumping sentrale tema. Vi har innført arbeidskontrakter som innebærer oppsigelse på dagen dersom ansatte bryter regelverket. Videre har vi bygget fysiske sperrer ombord i båtene, såkalte «fiskefeller», for å hindre at det går fisk på sjøen. Alt i alt vi jeg påstå at vi har et stort fokus på det å drive lovlig. Vi har til og med opprettet et varslersystem på hjemmesiden som ansatte og mannskap kan bruke om de vil rapportere ulovligheter. Slike meldinger går ikke til meg eller andre i ledelsen, men direkte til en advokat som opptrer på vegne av selskapet som ekstern gransker for å få frem det som faktisk har skjedd. — Hva sier du til de som mener at trålfiske er lite mil- jøvennlig og en fangstform vi bør redusere mest mulig? — Uten trålere vil det bli landet mye mindre fisk i verden. Trål er det fangsredskapet som står for de største fangstene globalt. I Norge er trålerne helt avgjørende for å opprettholde landingene av fisk utover høsten og frem mot jul, og således en forutsetning for helårig drift. Så jobber vi hele tiden med å gjøre trålfiske mer miljøvennlig. I dag vil jeg påstå at det står seg godt mot mange andre redskapstyper. Energiforbruket pr. kilo har gått kraftig ned, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle fangstmetoder som er mer skånsomme overfor bunnmiljøet, herunder semipelagiske "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 41 tråler. Samtidig sier det seg selv at det krever mer energi å gå til Svalbard syv måneder i året for å fiske, enn å ligge midt i smørøyet i Lofoten i mars og april. Driftsbetingelsene for trålerflåten er ikke på langt nær så gode som for store deler av kystflåten. Det må vi ikke glemme når vi diskuterer trål kontra andre redskapstyper. — Hva sier du til dem som krever at trålkvotene må gis tilbake til kystflåten dersom trålerne ikke leverer til bearbeiding i Norge? — For det første at trålkvotene aldri har vært «tatt» fra kystflåten. Det er ikke noe som kan leveres tilbake. Trålerne fisker på rettigheter opparbeidet over mange tiår. Samtidig erkjenner Havfisk at vårt selskap har forpliktelser overfor mange kystsamfunn. Dette samfunnsansvaret har vi ingen planer om å løpe fra. Hittil har vi mer enn oppfylt alle leveringsforpliktelser, hvilket er grundig dokumentert. Mange tror vi har plikt til å levere fisken fersk. Det stemmer ikke. Av våre nesten 30 torskekonsesjoner, har bare en småtrålkonsesjon på 0,35 krav om at fisken skal være fersk. I realiteten leverer vi 30 ganger så mye fersk torsk som vi er forpliktet til. — På hvilke måter kan man effektivisere trålfisket? — Først og fremst gjennom videre strukturering. Antall hvitfisktrålere er redusert fra 120 til 36. Med dagens kvotetak er det fortsatt mulig å «ta ut» 10-12 fartøyer. På den teknologiske siden er jeg mer i tvil om hva vi kan gjøre. Det skjer en jevn «evolusjon» av trål som redskap og driftsform, men jeg ser ikke for meg kvantesprang. Trippeltrål er effektivt, men samtidig svært energikrevende. Det jobbes også med systemer for å pumpe fisken ombord fra trålposen. Flaskehalsen med siste års tilgjengelighet av torsk er først og fremst fabrikk-kapasiteten. Det viktigste grepet for å øke 42 — Våre båter fisker mye med dobbeltrål. Vi har ennå ikke brukt trippel-trål, forteller månedens intervjuobjekt. Det meste av fisken blir hodekappet og sløyd, og deretter fryst. «Gadus»-trålerne produserer mel av restråstoffene. De øvrige trålerne sliter med å finne lønnsom anvendelse av hoder og innmat, sier Webjørn Barstad. (Foto: Havfisk) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Deler av toppledelsen i Havfisk ASA. Fra venstre operasjonssjef Ronny Vågsholm, konsernsjefen selv, IR- og kommunikasjonsansvarlig Lene Bratseth og driftsdirektør Ari Theodor Josefsson, som også er daglig leder i Nordland Havfiske AS og Finnmark Havfiske AS. I glassmonteret en modell av «Gadus Njord». (Foto: HMS) effektiviteten vil derfor være å utvide fabrikkene. Men da må vi bygge større båter, noe som både koster mer penger og har konsekvenser for driftsutgiftene. Som med alt her i livet gjelder det å finne den rette balansen mellom mange ulike hensyn. TVETERÅS-UTVALGET HAR FORESLÅTT store endringer i fiskesalslagslova og deltakerloven. Vi spurte månedens intervjuobjekt om hvor viktige disse lovene er for Havfisk? — Fiskesalslagslova betyr lite. Vi er en kjent aktør i markedet, kan tilby store volum og oppfattes som en attraktiv tilbyder av fisk. Men loven er viktig når det gjelder sikkerheten for oppgjøret. Dessuten skaper auksjonene et fungerende marked hvor mange tilbydere og selgere møtes. Slik sett gjør salgslagene en god jobb også for Havfisk, og jeg ønsker å beholde loven som den er. Når det gjelder deltakerloven skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg. Havfisk har jo som de fleste vet dispensasjon til å eie trålere. I utgangspunktet deler jeg oppfatning med Fiskebåt, og tror det vil være fornuftig med en viss liberalisering av aktivitetskravet for å gjøre det enklere med generasjonsskifter. I dag må aktive fiskere eie minst 51 prosent. Et kompromiss kan være å redusere denne grensen til negativt flertall, altså 34 prosent. Deler av Tveterås-utvalget vil åpne for at fiskeindustribedrifter kan eie fiskebåter. Her er jeg på linje med Arne Møgster. Dersom man først fjerner aktivitetskravene, må det gjelde for alle. Da bør hvem som helst kunne eie fiskebåt, ikke bare aktive Dersom Norway Seafoods AS går konkurs eller blir avviklet, er Havfisk forpliktet til å opprettholde produksjonen på anleggene i Stamsund, Melbu, Båtsfjord, Rypefjord og Kjøllefjord. — Det vil bli en krevende situasjon, innrømmer Barstad. Her er han på bryggen i Bergen for å fortelle deltakerne på North Atlantic Seafood Forum om Havfisk ASA. (Foto: Therese Tande) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 43 fiskere og fiskeindustribedrifter. — Bør man slå sammen noen av fiskesalgslagene for å effektivisere driften? — Absolutt. Det bør holde med ett salgslag for hvitfisk og ett for pelagisk fisk. — Utvalget har også foreslått å fjerne leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten for trålråstoff. Hva mener du? — Et meget godt forslag. Det sier jeg både av egeninteresse og fordi jeg mener det er fornuftig for hele næringen. Havfisk erkjenner som sagt det ansvaret selskapet har for mange lokalsamfunn langs kysten, og aksepterer at det må etableres løsninger som alle kan leve med. Tveterås-utvalget har foreslått å nedsette en kommisjon for å finne ut hvordan dette skal gjøres i praksis, og ikke minst hvilke økonomiske konsekvenser en slik liberalisering bør få. Vi diskuterer gjerne vilkårene for å fjerne disse pliktene med en slik kommisjonen. Det er et åpenbart behov for å strukturere og markedstilpasse hvitfiskindustrien. Det har skjedd både med lakseindustrien, mel- og oljeindustrien, havfiskeflåten og deler av kystflåten, samt «Stamsund» er den eneste rene ferskfisktråleren til Havfisk. Den har leveringsforpliktelser til Øst-Finnmark, og står for en betydelig andel av leveransene til Norway Seafoods. Båten ble bygget i 1998 og måler bare 45 meter. Den kan i år fiske nesten 4.300 tonn torsk, ca. 1.500 tonn sei og knapt 1.100 tonn hyse. pelagisk industri. Alle disse sektorene har gjennomgått en kraftig strukturering i løpet av de siste 25 årene. Nå er tiden overmoden for en tilsvarende hestekur i hvitfiskindustrien. Det er et bedre alternativ enn den uendelige sultefôringen vi har hatt i årtier. — Nesten alle trålkonse- sjonene til Havfisk har i dag leveringsplikt, og langt de fleste er knyttet til anlegg med aktivitetsplikt. Man kan tenke seg ulike løsninger dersom disse pliktene blir fjernet — både avkorting av kvoter og økonomisk kompensasjon. Hva sier du? Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Havfisk ASA, 2011-2014. Alle tall i tusen kroner. 2011201220132014 Omsetning : 862 774 779 1.049 Driftsresultat : 154 134 106 169 Netto finans 1) : – 41 – 49 – 20991 Resultat før skatt : 113 85 – 103 260 Sum aktiva : 2.910 2.186 2.498 2.504 – immaterielle verdier 2) : 1.121 1.117 788 801 Bokført egenkapital : 836 866 714 876 1) Inkluderer 195 millioner kroner i tilbakeført avsetning knyttet til rettssaken mot Glitnir. 2) Pr. 31/12-2014 var verdien av konsesjoner og lisenser bokført til 801 millioner kroner. Regner vi 85 millioner kroner pr. torskekonsesjon utgjør dette 2,5 milliarder kroner. Det ligger altså store skjulte verdier i regnskapet. Reell egenkapital i dag er sannsynligvis et sted mellom 2,5 og 3 milliarder kroner. 44 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 — Avkorting av kvoter er ikke i mine tanker. Dette må vi løse på andre måter, f.eks. ved at trålrederiene kjøper seg fri fra leverings- og aktivitetsplikten på en måte som ivaretar hensynet til berørte lokalsamfunn og skaper grobunn for nye investeringer og vekst. Uansett tror jeg det er viktig at vi blir enige om vilkårene før Stortinget tar stilling til Tveterås-utvalgets forslag i 2016, med andre ord at kommisjonen kommer i arbeid i år, og avgir sin innstilling forut for den meldingen regjeringen skal legge frem. Jeg vil ikke gi meg inn på noen verdivurdering av trålere med og uten leverings- og aktivitetsplikt, og vet heller ikke om dette er den beste innfallsvinkelen. Målsettingen må være å finne gode og fremtidsrettede løsninger for de lokalsamfunnene og bedriftene som blir berørt, ikke å regne seg frem til et beløp som skal forsvinne ned i et fylkeskommunalt eller statlig sluk. — Regner du med at disse pliktene blir fjernet? — Ja, det gjør jeg. — Etter mange år som ansatt i Fiskebåt er jeg vel egentlig inhabil. Men når du først spør, vil jeg si at Fiskebåt gjør en fantastisk flott jobb, ikke bare for medlemmene, men for hele næringen, sier Barstad. På årsmøtet i februar i år ble han innvalgt i styret. Her som nummer tre fra høyre ved siden av den nyvalgte styrelederen Jonny Berfjord. (Foto: Therese Tande) DET PÅGÅR EN HEFTIG diskusjon om eksportavgiften til Norges sjømatråd. Mange ønsker å redusere avgiften. Dette temaet opptar også konsernsjefen i Havfisk. — Selv om eksportavgiften trekkes inn fra eksportør, er alle ledd i næringen med på å betale. Jeg mener avgiften bør reduseres. Vi lever i en avgiftstung verden, og overføringene til Sjømatrådet har rett og slett økt for mye. — Hvor fornøyd er du med den måten Fiskebåt jobber på? — Etter 15 år som ansatt i organisasjonen er jeg neppe den rette til å svare. Men når du først spør; Fiskebåt gjør en særdeles god jobb. Mye av arbeidet skjer utenfor næringens daglige drift og kommer hele sjømatnæringen til gode. Her tenker jeg ikke minst på kvoteforhandlinger med andre land, der Fiskebåt alltid bidrar på en konstruktiv og ryddig måte. Organisasjonen er også veldig på hugget vis a vis Fiskeridirektoratet og de løpende reguleringene av fisket. Ledelsen i Ålesund tar raskt initiativ dersom det er behov for justeringer og refordelinger. Videre har Fiskebåt vært en motor i strukturarbeidet. Kort sagt; uten Fiskebåt tviler jeg på at kvotefordelingen mellom de ulike gruppene hadde ligget fast, og at strukturutviklingen hadde vært så god. — Hva kan Fiskebåt gjøre bedre? — Dialogen med industrien, og kanskje også kommuni- kasjonen med andre deler av sjømatnæringen. Fiskebåt er litt for ensidig opptatt av fangstsiden. Du spurte nettopp om eksportavgiften. Jeg skulle ønske at Fiskebåt engasjerte seg enda mer for å redusere det direkte og indirekte avgiftsnivået i flåteleddet. Det er mye å ta fatt i. — Hva vil du si om innsatsen til Norges Fiskarlag? — Noe av det samme. Fiskarlaget har gjort en imponerende jobb for å få på plass en stabil ressursfordeling, noe hele næringen har tjent på. Dette har uten tvil tæret på samholdet i organisasjonen. Forøvrig synes jeg Fiskarlaget er fraværende i mange viktige saker. Service-arbeidet overfor medlemmene kunne også vært bedre. Jeg registrerer at Fiskarlaget mister mange medlemmer. Som medlem av Fiskebåt får vi informasjonsskriv nesten daglig. På dette viktige området har Fiskarlaget mye å lære. — I november skal «ressurspakken» opp til ny behandling på Landsmøtet i Fiskarlaget. Er det behov for å endre ressursfordelingen mellom fartøygruppene? — Nei! — Kommer det til å skje? — Nei. Bare stabilitet sikrer investeringsviljen i flåteleddet. Det tror jeg det store flertallet i alle flåtegrupper er enige om. — Stoler du på havforskerne? — Ja. De gjør sitt beste. De treffer ikke alltid, men hvem er feilfrie? "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 45 46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Han ga døde fisker evig liv Dette er nok den best kjente illustrasjonene til Thorolv Rasmussen i Norge. Her er det den pedagogiske tegneren som har svingt penselen, slik at elever og andre interesserte kan lære seg hvordan torsken ser ut både utenpå og inni. Denne plansjen har vi fått fra Langset barneskole i Eidsvoll. (Foto: Thv jr.) Kan en fisketegning være mer livaktig enn et fotografi? Fascinere mer enn fisken selv? Den både kunstneriske og pinlig nøyaktige Thorolv Rasmussen ved Norges Fiskeriundersøkelser fikk til begge deler. Og vel så viktig; tegningene fra ekspedisjonen han var med på i 1910, var så nøyaktige at de støttet opp under beskrivelsen av lite kjente arter og la grunnlaget for «videre forskning». Åpner vi skuffen til hans livsverk i dag, er skapningene fra dypet like levende. Førsteamanuensis Ingvar Byrkjedal ved Universitetet i Bergen har ledet oss inn i et trangt hjørne der han drar ut en bred skuff. Omgivelsene og møblementet i Thorolv Rasmussen var like nøye som noen vitenskapsmann. Mange av bildene vil i manges øyne samtidig møte forventningene man stiller til kunst. Kunne han ha fått enda mer ut av talentet sitt? (Foto: BT) universitetets realfagsbygg er unektelig ganske kjedelige. Det kan man ikke si om innholdet i skuffen. Jo Høyer ved Universitetsmuseet har sett originale Rasmussen-tegninger før, men slipper fra seg flere begeistringsutbrudd etter hvert som skattene i skuffene åpenbarer seg. Bak de brune, anonyme skuffefrontene fins hundrevis av finpenslede, fascinerende fisker som vekkes til live når dekkarkene fjernes. Den første er en forundret, oransje og langsnutet trom- "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 47 Spør oss ikke om navnet på disse fiskene. Det kan det jo hende at ikke engang Thorolv Rasmussen visste da han ga seg i kast med å tegne dem. Men flotte ble de, og uhyggelig naturtro. Rasmussen klarte nesten å skape liv på tegneblokka. 48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 petfisk (Macrorhamphosus scolopax) i naturtro størrelse. Den ser ut til å være i ferd med å svømme ut av arket. Neste tegning er en lysfisk: Cyclothone signata. Den spinkle dyphavsfisken har lysorganer langs sidene, og sannelig funkler det i lysprikkene på Rasmussens gamle illustrasjon også. — Sølvskimmeret i prikkene på bildet er faktisk ekstrahert fra fiskeskinn, forteller Byrkjedal, den som har best oversikt over hva som gjemmer seg under dekkarkene. Lysfiskfamilien er verdenshavenes mest individrike, så betydningen for livet i havet skal man ikke kimse av. Betydningen av gode fisketegninger for vitenskap og artsbestemmelse skal heller ikke undervurderes, selv i disse fotografitider. — En tegning er absolutt å foretrekke, i tillegg til foto selvfølgelig. Slike tegninger får på en mye bedre måte frem detaljer som kan være av betydning, understreker zoologen. Å tegne en torsk Det var dette den unge kunstneren Thorolv Rasmussen også skjønte etter at han kom hjem fra kunstutdanning i Berlin i 1909. Da hadde han også fått nyss om at de søkte en tegner til det forestående toktet med forskningsfartøyet «Michael Sars». Havforskerne Johan Hjort og Bjørn HellandHansen ba teknikeren sin om å teste den penselføre søkeren. De gikk på Fisketorget og skaffet en torsk som Rasmussen fikk i oppdrag å tegne. Resultatet var visstnok en riktig fin, lett impresjonistisk torsk som fanget torskens torskhet uten å gå i detalj. «De har laget en riktig pen torsk, men det er akkurat slik De ikke skal tegne en fisk for vitenskapelig bruk», var dommen. Historien kunne ha endt der, men Rasmussen brettet opp ermene, spisset blyanten, talte stråler i finnene og tok Denne lysfisken fra dypet av Atlanterhavet er fascinerende i seg selv, ikke minst på grunn av lysorganene den er utstyrt med. Like fascinerende er detaljnivået på Rasmussens tegning fra 1910-toktet — og hans gjengivelse av den vesle, sølvskimrende lyskilden. (Foto: HMS) i bruk lupe for å fange detaljene. 1. april 1910 kunne han gå ombord i «Michael Sars» for å tilbringe fire måneder med blant andre havforsk ningshøvdingene Johan Hjort og skotske John Murray, samt mange hundre raringer fra dypet. Det legendariske toktet var innom Irland, Plymouth, Gibraltar, Gran Canaria, Cape Bojador, Azorene, New- foundland og Glasgow før returen til Bergen. Ved 120 observasjonsposter hentet man opp materiale. Rasmussen studerte, lagde skisser og gjorde utkast før perfeksjonisten gjorde seg helt ferdig på fast grunn. Byrkjedal henter opp en dyphavsbreiflabb fra lenger nede i skuffen. Den lubne minibreiflabben har lite farger og sølv å funkle med, og fremstår nærmest som «fifty shades of black». Men Byrkjedal er begeistret, også for å kunne fortelle om dyphavsbreiflab bens sexliv: — Hannen vokser rett og slett sammen med hunnen, og blir til slutt en ren melkeleverandør som dør når hunnen gjør det. På de neste tegningene av havbrasme og Dentex maroccanus kommer Rasmussens fargemestring tydeligere frem. De presise blyantkonturene spiller på lag med finstilte akvarellstrøk i blått, rødt og blekgult. — Er illustrasjoner som disse kunst eller vitenskap? — Begge deler. I utgangspunktet er dette tekniske tegninger, men jeg opplever kunstneriske dimensjoner. Rasmussen har avduket mange spennende livsformer, og tanken på at han har sett hvordan de så ut i levende liv eller helt ferske for å tegne dette ned, gir meg en kunstopplevelse, sier Byrkjedal. — Vitenskapen forklarer, kunsten avslører, siterer Jo Høyer en engelsk journalist. Samtidig ser han som felles for kunst og vitenskap at de søker å oppdage noe nytt. Førsteamanuensis og zoolog Ingvar Byrkjedal har ansvaret for å gå gjennom og skaffe oversikt over Thorolv Rasmussens tegninger fra «Michael Sars»ekspedisjonen. Det står mye igjen, men Byrkjedal slutter aldri å la seg fascinere av bildene. (Foto: HMS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 49 Høyer var informasjonssjef ved Havforskningsinstituttet under den adskillig nyere, men like internasjonale Mar-Ecoekspedisjonen for noen år siden. Der var Ørnulf Opdahl ekspedisjonens kunstner. Tegning ikke utdatert Viktigheten av detaljene og betydningen for vitenskapen må uansett ikke undervurderes. Faktisk finnes det arter der tegningene til Rasmussen er det eneste tilgjengelige «eksemplaret». Presisjonen er så stor at forskerne kan basere seg på dem. Hvert skjell tegnes, hver finnestråle følges. Byrkjedal peker på munnpartiet til en «fotostativfisk», en underlig skapning som faktisk stiller seg opp på bunnen lik et kamera på et stativ. Kunstnerhånden har klart å markere tennene, men disse er så små at både kameraet og øynene til de voksne mennene i skuf- 50 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Torskefiskene slik vi kjenner dem. Det finnes sikkert noen som kjenner dem bare fra Rasmussens bilder. For andre har de vært et godt hjelpemiddel til å bestemme hva slags fisk de har foran seg. En god fisketegning forteller mer enn et bilde. (Foto: Therese Tande) ferommet sliter med å fange dem inn. Og selv i dag, med vår tids fotokultur og stadig bedre optikk, har fisketegnerne en rolle å spille. Byrkjedal trekker frem danske tegnere, dyktige australske og flinke thailendere. Han viser også frem noen ganske ferske bokillustrasjoner fra Island. Mange nye og påkostede oversiktsverk er fulle av like nye tegninger. De samme prinsippene følges, men alle har samtidig sin egen stil, og slett ingen har det samme lette, men presise pen selstrøket som Rasmussen. Da Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen i vårt årtusens første tiår gjennom- førte Mar-Eco-ekspedisjonen med «G.O. Sars», var malen forbløffende lik «Michael Sars»-ekspedisjonen hundre år tidligere. Denne gangen fulgte man den Midt-Atlantiske rygg, men både finansieringen utenfra, det norske lederskapet, det internasjonale forsker- teamet og de særlige båndene til Skottland var felles for toktet Johan Hjort ledet. Samtidig som den alltid sjøvendte Ålesunds-kunstneren Ørnulf Opdahl fulgte med på alt som ble halt opp fra dypet mellom Island og Azorene. Opdahl var selv forbløffet over hvor likt forskerne og kunstnerne tenkte og jobbet. — I likhet med Thorolv Rasmussen la Opdahl grunnlaget ombord og gjorde bildene ferdig på land, forteller Høyer. Opdahl fikk lov til å konsentrere seg om sitt inntrykk av det uvante dyphavsli vet; kanskje de inspirerte maleriene hans kan minne litt om den aller første torsken til Rasmussen? «Havet og våre fisker» Jo Høyer ved Universitetsmuseet i Bergen kjenner Rasmussen fra tiden som informasjonssjef i Havforskningsinstituttet og fra utstillingen etter «Mar-Eco»ekspedisjonen. Han har skrevet en utmerket artikkel om Thorolv Rasmussen i museets årbok for 2010. (Foto: HMS) Rasmussens intense arbeid under og etter «Michael Sars»-ekspedisjonen ble først med i den populære boken om moderne havforskning og den banebrytende ekspedisjonen «The Depth of the Oceans» fra 1912. Siden var de en enda mer sentral del av den viktige publikasjonen fra 1927 «Report on the scientific results of the «Michael Sars» North Atlantic Deep-sea Expedition 1910”, signert Sir John Murray og Dr. Johan Hjort. Der finnes både lysfisk, trompetfisk, havbrasme og en uvanlig inntagende murene. For nordmenn flest er nok Rasmussens bidrag til et annet viktig verk mer kjent. Det samme gjelder de fleste av artene. «Havet og våre fisker» fra 1960 må sies å være Rasmussens hovedverk, selv om havforskningsdirektør Gunnar Rollefsen var redaktør. Her presenterer den møysommelige illustratøren våre fisker, slik at vi kjenner dem igjen. Uttrykket er ganske annerledes enn de lette, fine kombinasjonene av blyant og akvarell fra 1910-ekspedisjonen. — Det er fremdeles akvarellteknikk, men mer bruk av dekkfarger. Og så har jo tiden vært begrenset. I 1910 tipper jeg at han så arbeidet som en del av et forskningsprosjekt, slik at resultatet ble så eksakt som mulig. I «Havet og våre fisker» har han laget illustrasjoner som er mer gjenkjennelige for folk flest — kanskje noe som ligner mer på den aller første torsken fra Fisketor get, sier Byrkjedal. I boken, med tilhørende plansjer, er en fin torsk selvsagt. Originalene En murene i all sin prakt. Thorolv Rasmussen hadde utvilsomt prektige modeller for sine illustrasjoner også! (Foto: HMS) til illustrasjonene i «Havet og våre fisker» befinner seg på Fiskerimuseet i Bergen. Billedkunstneren fra kunstskolen i Berlin skulle ha sitt virke i over 40 år ved Norges Fiskeriundersøkelser — forløperen til Havforskningsinstituttet. Ikke så få av disse årene jobbet han med å telle ringer på otolitter eller ørestein. Sikkert nyttig, men man kan jo diskutere om det var rett bruk av mannens kvalifikasjoner. Kongens fortjenestemedalje i gull i 1962 viser likevel at samtiden verdsatte innsatsen. Fiskene han observerte har fått evig liv og er vel verdt å ta i øyesyn noen generasjoner etter. Førsteamanuensis Byrkjedal bruker en del av sin arbeidsdag på å skaffe oversikt og systematisere produksjonen. Noen av bildene var også med på den internasjonale utstillingen etter MarEco-ekspedisjonen. Jo Høyer synes ikke dette er nok. — Vi må snart lage en skikkelig utstilling med Rasmussen-bilder! "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 51 52 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Fiskerne ser nvg-sild til «verdens ende», dvs. nesten like bokstavelig som på dette bildet. De fnyser av havforskernes bestandsanslag, og hevder hardnakket at kartet overhode ikke stemmer med terrenget. Lite tyder på at de blir bønnhørt med høyere kvoter i 2015. Men noe alvorlig er galt. Den erkjennelsen er i ferd med å få rotfeste også blant sildeforskerne. Høstens evaluering av bestandsanslag og årsklasseestimater vil forhåpentligvis bringe forskerne tilbake på rett spor. Nvg-silda i 2015: ?????????????? Havforskerne er ute å kjøre. Mye kan tyde på at de har nedskrevet sildebestanden mer enn nødvendig. Kanskje er også «føre var»-grensen satt for lavt. Gytetoktet i februar skapte bare mer usikkerhet, og resultatet ble dessuten misforstått. Til høsten skal forskerne snu all steiner. Måtte det dukke opp mye nvgsild! Hvis ikke kommer norske sildefiskere til å reagere kraftig. La oss innledningsvis gjøre det helt klart; norske havforskere gjør så godt de kan. De har ingen skjulte agendaer, ingen intensjoner om å straffe fiskerne med lave kvoter eller ønsker om å tilfredsstille ihuga miljøvernere. I det store og hele er norske havforskere blant de beste i verden. Ser de mindre fisk i havet enn fiskerne, er det ikke av ondskap eller vrangvilje, men fordi forskningsresultatene viser det. Samtidig er havforskere som folk flest. Ingen liker å måtte innrømme at de tar feil. Opp gjennom årene har det vært litt varierende evne — eller kanskje vilje — til å vedgå at verden under vann ikke er akkurat slik de har beregnet den. Spør noen oss vil vi påstå at denne menneskelige skavanken er blitt mindre fremtredende med årene. På 1970- og første del av 1980-tallet satt det svært langt inne å måtte innrømme feil. I dag er kulturen for selvransakelse vesentlig bedre. Gjentatte skivebom Havforskning er vanskelig. Det er ingen eksakt vitenskap som tillater to tykke streker under alle svar. Samtidig er det et forskningsfelt av stor økonomisk betydning. Feil resultater kan gi milliardtap både for fiskere og samfunn. Det kan også få stor betydning for hvordan verdifulle bestander skal fordeles mellom ulike land. En rask historisk gjennomgang forteller oss at det kan gå svært galt. Sildestammens sammenbrudd på 60-tallet hadde mange årsaker. En av dem var Finn Devolds teorier om at det knapt var mulig å fiske ut nvg-silda. Hva den teorien kostet næring og samfunn vil vi helst slippe å tenke på. På tampen av 1970-tallet ble Eivind Bolle tvunget til å skrote sin 5-års- "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 53 plan for fiskerinæringen da havforskerne i 1978 måtte rapportere om skivebom i beregningene av torskebestanden i Barentshavet. 10 år senere skjedde det samme igjen. Fra å love nesten gull og grønne skoger midt på 80-tallet, hvilket resulterte i en byggeboom uten sidestykke i trålerflåten, måtte forskerne slå full retrett i 1988. Det ble en djevelsk kostbar tabbe for mange, og sannsynligvis også unødvendig sett i ettertid. Ressurssituasjonen for torsk var ikke så ille i 1989 og 1990 som forskerne trodde. På 90-tallet var det kolmule-forskningen som sviktet. Forskerne sa det var umulig, fiskerne gjorde det likevel. År etter år ble det tatt på land enorme kvanta kolmule som ikke skulle være der, og tilsynelatende uten å påvirke totalbestanden i det hele tatt. De senere årene er det makrellforskningen som har skapt bølger. Fiskerne har sett makrell nesten over alt i Nordøstatlanteren uten at forskerne har justert opp sine bestandsanslag. Til slutt ble det åpenbart for alle at det var forskerne som hadde tabbet seg ut. Når kartet ikke stemmer med terrenget er det alltid kartet som er feil. Fortsatt er det vår oppfatning at makrellbestanden er underestimert. Det er også den gjengse holdningen blant norske fiskere. Forskerne har ofte sagt at det ikke er så farlig om de undervurderer en bestand. Den fisken som ikke blir fisket forsvinner ikke, og vil følgelig gi grunnlag for nye årsklasser og fremtidig fiske. Derfor er det mye verre å anbefale for høye enn for lave koter. Etter vår mening er det en sannhet med modifikasjoner. Om kolmu- lefiskerne hadde hørt på havforskerne på tampen av 1990-tallet, hadde de tapt milliarder. Dessuten er det jo en mager trøst for alle som går konkurs eller blir skviset ut av næringen på grunn av kvotekutt, at det er mulig å «ta igjen det tapte» på et senere tidspunkt dersom bestandsanslagene er feil. Er man først ute av næringen, er det sjelden noen vei tilbake. Fokus på usikkerheten I mange år fulgte «Norsk Fiskerinæring» havforskningen med lupe. Vi finleste de årlige ressursrapportene, hentet inn nødvendig bakgrunnsmateriale fra ICES og lagde omfattende «ressursregnskap er» for å vise hvordan bestandsanslag og årsklasseestimater ble endret fra år til år. Vi dokumenterte omfattende justeringer. I hvilken grad dette fikk betydning for de kvotene som ble fastsatt, er uvisst. I mange år var det jo slik at myndighetene tok sjansen på å strekke seg noe lenger enn det havforskerne anbefalte, nettopp på grunn av den usikkerheten som eksisterte, og som også fiskernes organisasjoner var flinke til å påpeke. Så kom «føre var»-prinsippet for fullt, og da forsvant mye av poenget med å dokumentere hvor ofte forskerne tok feil. Grunntesen i «føre var» er jo at økt usikkerhet skal føre til lavere, ikke høyere kvoter. Noen vil kanskje mene at «føre var»-prinsippet burde fått Mange trodde at formålet med gytetoktet i februar var å måle gytebestanden i tonn. De tok feil. Det eneste forskerne regnet seg frem til var en indeks som viser hvor mye sild man målte i 2015 i forhold til et tilsvarende gytetokt i 2008. Dessverre var kommunikasjonen i etterkant fra HI misvisende. Og så målte man selvfølgelig kondisjon og alder på silda. (Foto: HI) 54 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Gytetoket på nvg-sild i februar ble foretatt av snurperne «Inger Hildur», «Liegrunn» og «Nybo» (fra venstre), som her ligger ved kai før avreise. Toktet bidro til å gjøre sildeforskerne enda mer usikre. (Foto: HI) «Norsk Fiskerinæring» til å jobbe enda mer med å dokumentere feilmarginer og usikkerhet. Men vi mente — og mener fortsatt — at havforskerne generelt har en tendens til å underestimere bestander, og at dette har kostet næringen mye mer enn at kvoter er satt for høyt. I våre øyne ble det følgelig mindre interessant å påpeke den store usikkerheten. tonn. I løpet av seks år snakker vi om en inntektssvikt på ca. 80 prosent — en uhyre dramatisk utvikling som har sendt sjokkbølger inn i næringen. Nå er det sikkert fristende for enkelte å hevde at fiskerne har en egen evne til å se mye fisk hver gang kvoterådene faller. Men vi tror det vil være svært dumt å avfeie sildefiskernes stadig mer høylytte påstander om at forskernes beregninger av sildebestanden er feil, med denne begrunnelsen. Det gjør heller ikke de som har ansvaret for sildeforskningen i Bergen. Tvert om er det vårt inntrykk at de tar fiskernes observasjoner og påstander svært alvorlig. Situasjonen i øyeblikket er kort og godt at forskerne er svært frustrerte. De erkjenner at noe er galt; at den senere tids kraftige nedskrivning av bestanden trolig er feil, og at det er mer nvg-sild i havet enn det kvoterådet for 2015 tar utgangspunkt i. Ordbruken kan sikkert diskuteres, men på godt norsk innrømmer forskerne at de er «ute å kjøre». Alle steiner skal snus En av grunnene til dette, er det nylig avsluttede gytetoktet langs norskekysten. Ryktene ville først ha det til at bestanden på dette toktet ble målt til 8-10 millioner tonn. Senere, og etter en litt uheldig for- mulert pressemelding fra Havforskning sinstituttet, ble tallet justert ned til 6,2 millioner tonn. Ingen av delene er rett. Gytetoktet i februar målte ikke bestanden i tonn, men ga en indeks på 6,2 i forhold til en indeks på 7,2 ved et tilsvarende gytetokt i 2008. Det eneste vi kan konkludere med etter gytetoktet i februar, er altså at det indikerer en nedgang i gytebestanden fra 2008 til 2015 på 13-14 prosent. I 2008 ble gytebestanden beregnet til vel 7 millioner tonn. Om vi utelukkende legger gytetoktet i februar til grunn, er altså gytebestanden i dag ca. 6 millioner tonn — dvs. nesten dobbelt så stor som det offisielle tallet fra ICES. Men bestandsberegningene av nvgsild bygger på mye mer enn ett tilfeldig gytetokt langs norskekysten i februar 2015. Når forskerne samles i WG Wide i Spania i slutten av august for å vurdere bestanden og komme med kvoteråd for 2016, vil det først og fremst være resultatene fra larvetoktet like etter påske og det store hovedtoktet for nvg-sild i hele mai som «styrer showet». I hvilken grad gytetoktet i februar blir en del av faktagrunnlaget for nesten års kvoteanbefalinger er ikke en gang sikkert. Det blir først avgjort på WG Wide-møtet i august. Da har forskerne også all fangststatistikk for 2014 på bordet. WG Wide er ICESs arbeidsgruppe for nvg-sild, makrell, hestmakrell og kolmule. Hva som blir resultatet av møtet i august er vanskelig å spå. Det kan bli en liten oppjustering av kvoterådet i 2016 i forhold til inneværende år, men det kan også gå andre veien. Vi håper intenst på det første. Det andre vil få norske sildefiskere til å se rødt. Frustrerte sildefiskere I dag er det nvg-silda som skaper størst frustrasjon blant norske fiskere. Ifølge havforskerne har bestanden stupt de senere årene, fra et nivå på ca. 8 millioner tonn i 2009 til 3,5 millioner tonn i dag. I denne perioden har også forskerne foretatt store endringer av tidligere bestandsanslag. I 2010 beregnet de gyte bestanden av nvg-sild i 2009 til å være 13,2 millioner tonn. I dag mener de at den bare var ca. 8 millioner tonn. Bestanden er altså nedskrevet med ca. 40 prosent. Likevel fortsetter forskerne å snakke om usikkerhetsmarginer på rundt 20 prosent. Det er i våre øyne ganske merkelig. Nok om det. For fiskerne har selvfølgelig den kraftige reduksjonen av sildebestanden fått store konsekvenser. I 2009 hadde norske fiskere en kvote på hele 1 million tonn nvg-sild. I 2015 er den knapt 180.000 Toktet i februar var et samarbeid mellom forskerne og fiskerne. Her mange av deltakerne samlet til et møte underveis. Sittende nest til venstre fiskernes forsker-representant, Jens Christian Holst. (Foto: HI) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 55 I mai foregår det årlige økosystemtoktet i sildas utbredelsesområde. Resultatene fra dette toktet vil få stor betydning for WG Wides anbefaling om neste års kvote for nvg-sild. Den kommer i slutten av august. Dette bildet er fra toktet helt tilbake i 2006. Venter på sterk årsklasse Uansett hvor hardt vi i dag presser Aril Slotte og de andre sildeforskerne i Bergen, strekker de seg ikke lenger enn til å gjenta det som sto i pressemeldingen etter gytetoktet i februar: «Nedgangen i gytebestanden av norsk vårgytende sild er trolig noe mindre enn de offisielle tallene fra ICES viser.» Når de ikke vil si noe mer er det ikke av vrangvilje, men kort og godt fordi de ikke vet. Usikkerheten er som nevnt stor. Derfor skal det bli svært spennende å følge den benchmarking-prosessen på nvg-sild som skal foregå i WG Wide-regi utover høsten. Fra august i år til februar 2016 skal alle steiner snus; modeller og arbeidsmetoder analyseres, evalueres og revideres. Et svært interessant spørsmål er om forskerne vil gjøre noe med «føre var»grensen for gytebestanden på 5 millioner tonn. Denne ble fastsatt på et tidspunkt da forskerne trodde totalbestanden var over 13 millioner tonn. I dag mener de som alt nevnt at bestanden ikke var mer enn 7-8 millioner tonn, noe som kan gjøre det aktuelt også å redusere «føre var»grensen. En oppjustering av gytebestanden kombinert med en nedjustering av «føre var»-grensen, kan få stor betydning for kvoterådene i årene som kommer. Så lenge gytebestanden holder seg over «føre var» tillater jo dagens forvaltnings- I april starter det tradisjonelle larvetoktet langs norskekysten, som gir viktig informasjon om rekrutteringen av nvg-sild. Den har dessverre vært svak siden den sterke 2004-årsklassen. (Foto: HI) 56 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 regime et vesentlig høyere årlig uttak enn om gytebestanden faller under denne grensen. Det som uansett må til for å reversere den negative trenden i bestandsutviklin- gen og kvoterådene for nvg-sild er at det kommer nye sterke årsklasser inn i bestanden. Fortsatt utgjør 2004-årsklassen ryggraden i fisket, og denne vil før eller senere gå tom. Det blir ingen skikkelig oppjustering av sildekvoten før havforskerne registrerer en ny sterk årsklasse. Den kan komme når som helst. La oss krysse fingrene for at det skjer i 2015. Noen fiskere hevder at det svømmer minst 12-14 millioner tonn nvg-sild i havet. De bare fnyser at forskernes tall. Til det er kort å si at ingen i «sildestaben» ved Havforskningsinstituttet tror at sildebestanden er så stor. For egen del har vi ikke grunnlag for å tro noe som helst. Alt vi kan konstatere er at forskerne har tatt grundig feil om nvg-silda i mange år. Hva som tilsier at de plutselig har fått rett i dag, vet vi ikke. Det kan de kanskje svare på selv. Aril Slotte ledet gytetoktet i februar, og innrømmer at han er svært usikker på hvor mye sild som svømmer i havet. Mest trolig har han vært med på å nedskrive bestanden mer enn nødvendig. Noe mer vil han ikke si før i januar eller februar 2016. (Foto: Thv jr.) Nytt på nett Nettjournalister klare til dyst og nyhetsprint med bærbare remedier på første rad under North Atlantic Seafood Forum tidligere i vår. iLaks-sjef Aslak Berge nærmest. Lengst bort skimter vi redaktør Bent-Are Jensen i IntraFish. Skjer det noe virkelig spennende på podiet, kan tilskuerne i salen rekke å få det med seg på egen pc-skjerm også før kaffepausen. (Foto: Thv. jr.) Etter at IntraFish begynte å sende flimrende sjømatnyheter til buede dataskjermer i 1998, har vi fått en flora av nyhetsmedier for sjømatverdenen på nett. De konkurrerer alle om å bli sett og lest, og i stor grad om de samme annonsekundene. Strategien er likevel ulik. Noen lukker døren, andre holder den vidåpen. Noen holder seg på hjemlig grunn, andre er nesten like globaliserte som fisken de skriver om. Noen skriver bare om laks, andre mest om villfisk. Vi har gjort runden. Vi har benket oss foran åpningen av North Atlantic Seafood Conference på Bryggen i Bergen. Kvervas Helge Moen er der, FAOs Arni Mathisen likeså. Det samme er Alf Helge Aarskog, Bakkafrosts Regin Jacobsen og James Hill i Findus Group. Mest opplagt er tilstedeværelsen til grup- pen som har plassert seg like bak innlederne. De havblå nettjournalistene. Det er vanskelig å tenke seg en mer opplagt boltreplass for slike. Slippes det et oppkjøp eller en oppsiktsvekkende tanke fra talerstolen — eller et godt rykte i kaffepausen - er ingen raskere ute. Det skader selvfølgelig ikke at Bergen er hjemmebanen til flere betydelige sjømatrettede nyhetsnettsteder. iLaks utfordreren For iLaks-gründer Aslak Berge betyr NASF-konferansen samtidig noe helt spesielt. Det var under denne konferansen i 2013 at det nyeste seriøse nettstedet for laksenyheter ble lansert. Samtidig kan man si at den skriveføre siviløkonomen sluttet sirkelen. Berge gikk i sin tid fra IntraFish til aksjeanalytikerjobb hos First Securities, før han la denne epoken markert bak seg med en bråkete bok om meglerbransjen. Eget forlag kombinert med konsulentvirksomhet fylte arbeidsdagen da han i august 2012 hadde en prat med broren om nettnyheter, blogger og sånn. — At en fotballfrueblogg kan generere 275.000 brukere basert på innsatsen til en person, viser at det er mulig å oppnå betydelig trafikk og kommersiell inntjening med en liten stab, slår Berge fast. For ham er det ikke så lang vei mellom familiære samtaler og konkrete initiativ, og neste vår var altså det lakseorienterte nettstedet iLaks etablert. Staben er i dag på tre personer — to i redaksjonen og en i salg. Stoffområdet ligger i navnet: alt som er «i laks», inkludert innsatsfaktorer som fiskemel. Redaktør Berge tar også med andre fiskeslag. Ørret naturlig nok, men også hvitfisk i den grad det konkurrerer med laks "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 57 på sjømatmarkedet. Hans egen største konkurrent sitter litt lenger nede på rekken. — Vi har identifisert Intrafish som hovedkonkurrent. Jeg har jobbet der og kjenner systemet deres godt. Forskjellen på iLaks og IntraFish er måten vi finansierer virksomheten på. Intrafish har pressestøtte, men også betalt innhold. Vi har åpne sider uten betaling og er utelukkende annonsefinansiert. Vi ser på abonnement som en trafikkbegrensende faktor, og våre annonsører er klare på at de ønsker trafikk. Vi tror det er mulig å drive nettavis både uten subsidier og betalte abonnement, sier iLaks-lederen. Imidlertid valgte han å slutte seg til «Bergens Tidende» og næringsnettportalen Sysla. Det skal vi komme tilbake til. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at nettstedet Intrafish ikke har pressestøtte. Det har derimot «FiskeribladetFiskaren», noe som også kommer IntraFish-gruppen til gode. Nett og papir Redaktøren for og gründeren bak «Kyst og Fjord» er ikke i konferansesalen i Bergen, men i Kenya. Dermed har ukeavisen og nettavisen aktiviteter både i Lakselv, Harstad, I dag rekker du knapt å blunke før en nyhet i sjømatverdenen er spredt fra en talerstol i Bergen til alle verdenshjørner. Nettavisene gjør jobben. Her er det Ole-Eirik Lerøy som taler på NASF. (Foto: Thv jr.) Vesterålen, Praha og ØstAfrika. Det siste er riktignok svært midlertidig. Øystein Ingilæ er i Afrika for å få med seg hjem sitt nye adoptivbarn. Det hindrer han ikke i å følge med — og å være fornøyd med utviklingen. — Vi er godt fornøyde etter at vi startet opp nettavisen. Når det gjelder nettsatsingen, velger vi å fokusere på annonseinntekter i stedet for lukket tilgang og abonnement. Jeg ser ingen grunn til ikke å fortsette den policyen, svarer redaktøren, som vanligvis holder seg i finnmarkske Kjøllefjord. En vesentlig del av policyen til «Kyst og Fjord» er kombinasjonen papirbasert ukeavis og mer fortløpende nettavis. — Hva er styrken ved å kjøre både papir og nett? — At vi hele tiden er til stede der nyhetene skjer. Vi er et nyhetsmedium å regne med. Jeg registrerer at det har vært en del diskusjoner innen havbruksnettstedene om hvem som er størst. — Er det mulig å si hvordan nettavisen går isolert sett? — Vi har god annonseinngang. Jeg har ikke detaljene klare, men nettavisen går Øystein Ingilæ tenkte seg om et par ganger før han sa ja til å etablere «FiskeribladetFiskaren»utfordreren «Kyst og Fjord» — på papir og nett. Det har han ikke angret på, heller ikke måten nettnyhetene samkjøres med papirutgaven. (Foto: Kyst og Fjord) 58 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 i kraftig pluss. Vi har stor trafikk, mye annonser, solid gjennomslagskraft og bruker begrensede ressurser, svarer finnmarksredaktøren som leder en stab på seks personer totalt. Redaktøren ønsker ikke fri flyt mellom nett og papir. — Sakene i papiravisen er ti ganger så gode som de vi har på nettet. På nettet prioriterer vi saker der papirutgaven ville blitt slått av andre aviser. Vi legger ikke sakene i papiravisen ut på nett. Dette har leserne betalt for, og da skal vi ikke ha gratispassasjerer, konstaterer 46-åringen. Han er svært fornøyd med å toppe opplagsveksten på 17 prosent i 2013 med nye 19 prosent i 2014. Pressestøtten fra og med 2013 hører ganske sikkert også til plussfaktorene. I likhet med iLaks er «Kyst og Fjord» blant nykommerne i den nettbaserte nyhetsbransjen. Den viktigste forskjellen er målgruppen. «Kyst og Fjord» takker ikke nei til en god laksehistorie, men det er aller mest fiskere og folk langs kysten av Råfisklagets distrikt man skriver for. Dersom iLaks ble etablert for å yppe seg med Intrafish, var etableringen «Kyst og Fjord» slik den fremstår for leserne på nett. Leserne kan like gjerne kan være abonnentene til papiravisen med samme navn, eller andre som har lyst til å følge med på hva som skjer langs kysten og i fiskeriene i nord. (Foto: print scrn) IntraFish er en forlengelse av faksbaserte Havbruksrevyen. I dag kan de ulike nett-utgavene leses på kontor-pc’er, bærbare datamaskiner, nettbrett og mobiler verden rundt. (Foto: print scrn) av «Kyst og Fjord» i enda sterkere grad en reaksjon på «FiskeribladetFiskaren»s manglende nordområdesatsing. Hovedkonkurrenten er den samme i dag. — Det er helt naturlig å si at «FiskeribladetFiskaren» er hovedkonkurrent. Men på nettet er jo de lukket, mens vi er åpen, sier Ingilæ, som i starten heller ikke hadde så mye fokus på annonsesalg. — Etter hvert har vi innsett at vi må tenke økonomi også på nett. Det har gitt et kraftig oppsving, sier han. Nettutgavene til nordnorske aviser regner «Kyst og Fjord»-redaktøren ikke som konkurrent. — Nei, jeg er sjeleglad for at vi har de andre avisene. Det gir oss mange nyhetstips, melder Ingilæ fra Kenya. sen. Han står slett ikke tilbake for nettredaktørene over i fornøydhet. — Fjoråret var det beste året noen sinne. IntraFish Media hadde en omsetning på ca. 90 millioner kroner og en driftsmargin på 10 prosent. Det er jeg veldig fornøyd med i disse ulvetider, sier Korneliussen, som fyller 50 år i disse tider. — Vår suksess er i stor grad at vi evner å ta betalt for fikk selskap av engelskspråklige Seafarm Business Review — også på faks. Havbruksrevyens internettutgave, IntraFish, kom i 1998, ganske snart etterfulgt av den engelske utgaven. Ved begynnelsen av neste tiår fikk NHST Media Group eierkontrollen over både Intrafish og «FiskeribladetFiskaren», som publiserer både på papir og nett. Paraplyen heter IntraFish Media, ledet av Pål Kornelius- innholdet på nett. Det begynte vi med for femten år siden, som første i verden. Det er forutsetningen for at vi har klart å overleve og bygge opp selskapet. Jeg skjønner at det finnes mange andre forretningsmodeller, det være seg annonser eller andre løsninger. Men vi tror ikke på det. Vi tror man må ta betalt for kvalitetsjournalistikk, sier Pål Korneliussen. — Det stiller selvfølgelig Lang ferd mot pluss IntraFish er virkelig en av de norske nettpionerene, og skal vi helt tilbake til starten ender vi i en rødglødende faksmaskin i 1995/1996. Som i tilfellet «Kyst og Fjord» må vi først langt nord. Journalistene Knut Eirik Olsen fra Finnmark og Steve Hernes fra Trondheim var fascinert av oppdrett, og syntes ikke den ordinære fiskeripressen klarte å dekke den nye næringen. Navnet var Havbruksrevyen, som i 1997 Femtiårsjubilant og adm. direktør for IntraFish Media, Pål Korneliussen, har vært i gamet lenge og tar utfordringene fra nye nettsteder og den økte oppmerksomheten om sjømat i andre medier med rimelig stor ro. Her i en utgave som fortsatt hadde noen år igjen til det store jubileet. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 59 veldig store krav til innholdet, fortsetter den adm. direktøren i Intrafish Media. Der jobber det til sammen 82 personer — ca. 50 i IntraFish og ca. 30 i «FiskeribladetFiskaren». Det er en kjent sak at eierne har brukt både tid og penger, herunder mye pressestøtte, før man kunne oppnå et så godt år som i fjor. — Hvem regner dere som konkurrenter? — Det er mange, og de blir stadig flere. Vi ser at det kommer nye aktører på banen. Men det vi merker mest, er at de store medieaktørene i Norge begynner å interessere seg for fisk. Det gjelder f.eks. «Finansavisen», «Aftenposten», DN og de store regionalavisene. Og de blir flinkere på det. — Hva med de nye aktørene på nett? — Det er helt greit. Det er fri etableringsrett og fritt frem for alle. Samtidig ser vi at de nye på nett særlig prøver å leve av annonser, noe jeg ikke tror på. For oss har den nye konkurransesituasjonen gitt to effekter. Den ene er «Putineffekten». En felles fiende får de ansatte i Intrafish til å slutte rekkene. Nå har vi noen vi skal slå hver eneste dag. Den andre er «benchmarkeffekten». Da vi var alene, var det ikke så godt for kundene å vite om vi var gode eller ikke. Med nye konkurrenter har vårt tilbud blitt tydeligere. Ellers har vi jo hatt et bedre år enn noen sinne etter at iLaks kom på banen. Redaktør Gustav-Eirik Blaalid har gått i bresjen for å utvikle tilbud som både går i dybden og fanger nyhetene innen oppdrett av laksefisk i alle de viktigste områdene for slik produksjon i verden. (Foto: Thv jr.) Magasin og nett i ett «Norsk Fiskeoppdrett» var også tidlig ute med å etablere seg på nett. Den første nettutgaven av bladet, nf.online, kom alt i 1997. — Det var en interaktiv side med informasjon om oss selv. Så begynte vi med nyheter på Kyst.no i 2000. I 2003 kom vi for alvor i gang med nyheter på nett, sier redaktør GustavErik Blaalid, som er ansvarlig utgiver for både magasinet «Norsk Fiskeoppdrett» og nettstedet Kyst.no. Og mere til dersom vi tar med etableringer i utlandet. Alle stedene er laks i fokus, og i minst like sterk grad som i IntraFish og iLaks. — Vi dekker hele verdikjeden i lakseproduksjonen, alt fra forskning og klekkerier til ferdige produkter ute i markedet. Utstyrsproduksjon, ulike varer og tjenester og alt innen fiskehelse og teknologi hører også med. Når det gjelder villfisk, begrenses dette til arter som brukes i fôrindustrien. Det er mest aktuelt for redaksjonene våre i Latin-Amerika, sier Blaalid. Grupperingen omfatter altså blad og nettsted i Chile (Salmon Expert) og Skottland (Fishfarming Expert). Som iLaks og «Kyst og Fjord» er nyhetsnettstedene åpne. Unikt for Kyst.no er utgangspunktet i et magasin. I dag er det kanskje vel så riktig å si at Blaalid driver et medieforetak med ulike plattformer. Kyst.no lever av annonser og har glede av symbiosen med bladet «Norsk Fiskeoppdrett». Slik så nettsiden ut mandag 16. mars. (Foto: print scrn) 60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 — Men vi har bare en redaksjon, på samme måte som vi har en salgsavdeling, sier han, og ser konkurrenter mange steder. — Intrafish og iLaks er åpenbare konkurrenter. «FiskeribladetFiskaren» har stadig mindre oppdrettsstoff. «Kyst og Fjord» er litt i samme kategori som «FiskeribladetFiskaren», med mindre oppdrett. Samtidig er de på sett og vis inne på det samme markedet. På en måte er alle sjømatmedier i konkurranse med hverandre, poengterer utgiveren i Bergen. Av nyhetsrettede sjømatmedier på nett, har vi nå hilst på de viktigste: IntraFish, «FiskeribladetFiskaren», Kyst. no, «Kyst og Fjord» og iLaks. Det er litt fler. Terje Hatlems Fish.no i Fjaler legger ut et vidt spekter av fiskeri- og havbruksnyheter. Edmund Mongstads «Kystmagasinet» supplerer magasinet med nettnyheter fra hele fiskerinæringen. Sunnmørske Nett. no tilbyr abonnentene artikler om økonomi og næringsliv på Sunnmøre og i Nordfjord. Det blir litt fisk av slikt også. Vi har Aslak Berge jobbet i IntraFish før han prøvde seg som analytiker, ga ut ny bok, drev konsulentvirksomhet og dernest etablerte den kanskje mest direkte utfordreren til sin tidligere arbeidsgiver. likevel valgt å konsentrere oss om de fem som er nærmere omtalt innledningsvis. Gratis eller betalt? Summerer vi opp baserer tre av disse seg på annonser — Kyst.no, «Kyst og Fjord» og iLaks. Nettpublikasjonene i NHST har lukket porten og tar også betalt for innholdet. Det gjelder altså både IntraFish og «FiskerbladetFiskaren». Pål Korneliussen har allerede sagt litt om hvorfor betalt innhold er svaret. Han sier gjerne litt til. — Bortsett fra trykking og distribusjon er det like dyrt å drive journalistikk på nettet som annen journalistikk. Du sparer ikke så mye på å publisere på nett at du kan gi fra deg halve inntekten. Vi har langt over halvparten av inntektene våre fra betalt innhold, forteller Intrafish-sjefen. Man har nylig myknet noe opp slik at abonnenter på «FiskeribladetFiskaren» gis anledning til å dele saker med omverdenen. Det gjorde seg blant annet utslag etter saken der en los i det norske kystverket fortalte om hvordan russerne gjorde seg kjent med norskekysten. «FiskeribladetFiskaren»artikkelen var snart lest av 83.000. De tre andre nettavislederne har også rukket å argumentere for sitt valg; åpen løsning. Det tyngste argumentet heter klikk. tets egen teknologi til å måle aktiviteten på sidene. Til nå har måleenhetene vært sidevisning, besøkere og unike besøkende. Men terminologien er på gli. Unike besøkende er antall forskjellige datamaskiner som er innom nettstedet innenfor en gitt periode. Man kan diskutere hva dette egentlig måler, og om en betalende besøker skal veie det samme som en ikke-beta lende. Det er i hvert fall ingen tvil om at besøkstallet går ned i det prislappen kommer opp. Så har man ulike måleredskaper, som Google Analytics og Piwik. Vi har ikke satt oss fore å gjennomføre en egen undersøkelse av besøkstrafikken, men har snakket med redaktører og ledere om dette også. «Kyst og Fjord» bruker Piwik. — Sist måned hadde vi 30.000 unike brukere. Noen måneder er det mer. 80 prosent er gjengangere, slike som kommer tilbake — den faste leserskaren blir altså 24-25.0000. Så har vi vært oppe i 50.000 unike brukere, sier Øystein Ingilæ. Trafikken påvirkes helt klart av i hvilken grad de legger ut saker på Facebook. «Kyst og Fjord» ligger i tetsjiktet når vi teller trafikk. Skal vi tro Google Analyticstallene Aslak Berge henter opp, ligger iLaks på topp med 40-50.000 lesere pr. måned. Trolig har man fått god drahjelp fra Sysla-portalen etter at Schibsted gikk inn. Både iLaks- og «Kyst og Fjord»trafikken kan sies å ligge i en høyere liga enn Kyst.no, som igjen ligger foran betalingsstedene i IntraFish-gruppen. Pål Korneliussen synes i utgangspunktet slike trafikktall er litt mindre interessante — i hvert fall det å sammenligne sine publikasjoner med andres gratistilbud. Like før artikkelen gikk i trykken hadde han likevel fått i hende besøkstall for «FiskeribladetFiskaren» En klikkende målestokk For nettnyhetsleverandører gjelder ikke opplagstall. Derimot kan man bruke net- Pressebenken under Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2007. Allerede her var de bærbare pc’ene på plass. Noen skrev for publisering på nett, andre for papir. I dag har de fleste rene nyhetsjournalistene nyhetene ute samme dag. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 61 og viderebrakte disse: 65.000 unike brukere pr. måned. Dermed ser det ut til at «Fiskeri bladetFiskaren»s nettversjon er den aller mest besøkte i sjømat-Norge. Lag av ulikt slag Eierskap, organisering og tilknytning til gruppe eller andre publiseringsformer skiller også de blå nettnyhetsstedene. Her er det ulike modeller. «Kyst og Fjord» står i utgangspunktet helt alene, men samtidig er det nesten umulig å se nettnyhetene uavhengig av papiravisen. — Vi er en liten avis med begrensede ressurser uansett hvordan man vrir og vender på det. Nå bruker vi en del tid på nettavisen, men i sum utgjør denne arbeidsinnsatsen knapt ett årsverk, sier Ingilæ. iLaks var både alene og papiravisløs, men ved årsskiftet valgte Aslak Berge å si ja til å la Schibsted-eide «Bergens Tidende» bli hovedaksjonær, og 62 dermed knytte iLaks opp mot den nye Sysla-portalen. — Samtidig med at jeg startet iLaks, gikk «Bergens Tidende» i gang med en satsing på nisjemedier i forskjellige deler av næringslivet. De begynte å kartlegge markedet for fiskeripressen våren 2014, etter å ha kjøpt offshore.no og etablert sysla.no og Maritim. no. Berge sa nei i første runde. — Det var ingen selvfølge å si ja. Jeg eide dette hundre prosent og hadde i utgangspunktet svært langt perspektiv. Samtidig var det spennende; et vindu som åpnet seg. Skulle vi være med i Schibsted, måtte vi bli med i denne perioden; siden ville det være lukket. — Hva var plusset med å si ja? — Å komme med i en stor trafikkplattform med tilgang til kompetanse fra en moderne og i Norge fullstendig dominerende mediebedrift, som ligger i forkant av utviklingen på nettet. Andre store mediehus er papirbaserte, men driver også "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 IntraFish hører utvilsomt blant de internasjonale aktørene i sjømatpressen. Det siste tiåret har man kjøpt opp flere av de ledende engelskspråklige magasinene innen akvakultur, fiskeri og foredling. Alle på dette bildet tilhører IntraFish-familien. (Foto: Thv jr.) på nett. Schibsted driver med nettmedier, men også med papir, svarer Berge. Litt som i «Kyst og Fjord» har Kyst.no magasinet «Norsk Fiskeoppdrett» å spille på lag med. — Vi har en redaktør som velger hvilken plattform ting skal publiseres på. Redaksjonen består av fem årsverk til sammen, der noen jobber mest mot nett og noen mest mot blad. Om vi bruker rene kyst- artikler eller om det drypper litt fra bladet til Kyst.no, er opp til redaktøren. Blaalid eier «Norsk Fiskeoppdrett» hundre prosent, og oppdrettsmediehuset kan sies å stå alene. Samtidig har man altså klart å bygge sin egen internasjonale gruppering med døtre i Skottland og Chile. IntraFish inviterer Som en del av NHST Group er «FiskeribladetFiskaren» og IntraFish i familie med «Dagens Næringsliv», samt andre næringsnisjepublikasjoner som Tradewinds, Upstream og Europower. IntraFish. no har den engelskspråklige søsteren Intrafish.com, og ved oppkjøpet av magasinene «Seafood International», «Fish Farming International», «Fishing News International», «Fishing News» og «Seafood Processing», har IntraFish blitt en ruvende internasjonal aktør innen sjømatmedier. Dessuten driver man mer enn publisering. — Etter hvert som vi har holdt på, har også merkevaren vår fått verdi. Den har vi klart å ta ut på litt andre områder, forteller Korneliussen. Følgelig lager man nå en del events; kortere og lengre seminarer og lunsjer. — Særlig investorseminarene i London og New York om høsten og våren er blitt veldig populære. Der kan vi også ta betalt. Alle jakter jo på den neste inntektskilden. Det er egentlig bare en annen måte å levere innhold på. Om du hører det fra en talerstol eller leser det på skjermen, er det fremdeles innhold. — Dere produserer også rapporter man må betale for. — Det er også viktig for oss. Det er ikke noen voldsomt stor butikk, men det ruller og går med en trofast leserskare. Slik kan vi ta ut kunnskapene vi måtte ha og foredle dem. I tillegg er det viktig at journalister kan bruke noen uker på å fordype seg i et tema og få det ut til folk. I tillegg til at vi får utnyttet vår kunnskap, kan vi ta oss råd til at en mann setter seg inn i noe. Borte bra? Tilstedeværelse i utlandet er også en faktor som skiller nettnyhetsaktørene. «Kyst og Fjord» kommer i en litt spesiell posisjon ved at en av nøkkelpersonene i redaksjonen, Trond Antonsen, jobber fra Praha. Ellers henter selvfølgelig «Kyst og Fjord» stoffet sitt fra kaikanter og andre fora i Norge. IntraFish tilhører de internasjonale spillerne, med kontorer i USA, Chile, England, Tyskland, Sør-Afrika, Singapore og Chile. Korneliussen understreker at Norge er det desidert største enkeltmarkedet, men også for Intrafish.no-folket i Bergen og Bodø kan kontorene ute være gode å ha. — Det gjelder særlig når man har store saker som gjelder globalt, og der det kan ligge en verdi i å se disse fra andre ståsteder enn vårt. Dessuten gir det muligheten for at de kan ta over i USA når man går av vakt her hjemme, sier IntraFish-direktøren. «FiskeribladetFiskaren» har naturlig nok norske forhold og norske aktører i tankene, men også muligheten til å utnytte ressursene i systemet når det er aktuelt. iLaks på Leirvikneset er norsk og bergensk så det holder. Berge har ingen umiddelbare planer om å gjøre noe med det: — Verdien av å satse ute er begrenset. Det er ingen som har fått til nettavis i utlandet; skapt lønnsomhet over tid, sier han, og legger til: — Når det er sagt har vi vurdert og vurderer fortsatt å etablere oss i utlandet. Men vi vil aldri gå på akkord med det å tjene penger. Da må vi først vite at vi kan bli lønnsomme innen den mest lavthengende frukten i Norge: oppdrettsnæringen. Her er det betalingsvilje og stor interesse for nyheter. Skal du satse ute, kan du aldri bli veldig god Sola går ned bak peruvianske fiskebåter, mens nordmenn flest sover. Sjømatverdenen er stor. Aslak Berge mener man enten må ha et svært romslig reisebudsjett eller svært mange ansatte om man virkelig skal følge med på det som skjer globalt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 63 iLaks-siden er åpen, og strategien er å fortsette med det. Tilbudet ble etablert av Aslak Berge, som ikke har noen særlig tro på å ta betalt for å lese det han skriver. I dag har han mektige Schibsted i ryggen. Her nettsiden mandag 16. mars. (Foto: print scrn) Og her nettsiden til «FiskeribladetFiskaren» mandag 16. mars. Selv som abonnent på papiravisen, må man ha eget abonnement for å lese nettsidene. I det siste har redaktør Øistein Hage imidlertid åpnet for at abonnenter kan dele saker med andre. (Foto: print scrn) på alt. Det er mange medier, mange arter, mange språk og mange land. Skal man dekke fiskeri og oppdrett i Kina, Peru, Mexico, Skottland, Canada og Norge med en viss troverdighet, får man et formidabelt reisebudsjett eller veldig mange ansatte. Vi vil heller være en god lokalavis for den norske oppdrettsnæringen, i tillegg til at vi også blir lest ute gjennom Google translate, sier Berge. Blaalid er slett ikke enig med iLaks-gründeren på dette punktet. — Vi har jo nettopp utviklet oss ved å satse i utlandet. Der følger vi den lakseproduserende verdenen, med Chile og Norge som viktigst foran Canada og Skottland. Men vi er på en måte til stede i alle de fire landene. Og vi sender hint frem og tilbake over havene dersom det er nyheter som er interessante på den andre siden. Dette kommer vi til å gjøre mer av i fremtiden, sier Blaalid. «Norsk Fiskeoppdrett»-gruppen har nettopp etablert navnet Salmonview. kan bare registrere at vi har hatt jevn økning siden starten. Vi har ikke noen egen analyseavdeling som sjonglerer med tall. «Kyst og Fjord» har en enkel oppgave i livet; å holde fiskerinæringen oppdatert på det som skjer. Det tror jeg vi klarer. Ingen bildekaruseller, ditt og datt eller nakne damer på forsiden. Twitter og andre fancy ting er fremmedord for oss. Vi er fornøyde med en rask nettavis og en god papiravis, sier Øystein Ingilæ. I IntraFish-familien vil man i store trekk holde frem som man stevner; sikte på nye overskudd, med tro på at de får betalt for å ha vært i forkant. — Jeg er ikke blant dem som tror at avisene er døde, men de får ikke tilbake sin fordums glans. Det er ingen tvil om at leserne leser mer og mer fiskerinyheter online. Det kan vi se på kommentarfeltet, sier Korneliussen. Gustav-Erik Blaalid har spesielle forventninger til 2015: — Vi har mye spennende 64 — Det er en slags branding og en overbygning for all aktivitet i Norge, Chile og Skottland. Under denne paraplyen blir det mer nyhetsutveksling mellom produktområder og geografiske områder. Den tunge tilstedeværelsen i de sentrale lakseområdene er vi alene om. I Chile har vi en bedrift med sju ansatte. Der har vi gått med overskudd hele veien, men alt er reinvestert i nye ansatte og videre oppbygging. Hva nå? Felles for nettavisfolket er stor tro på egen strategi, og på at de er godt posisjonert i forhold til den utviklingen som stadig kommer. Foreløpig nøyer vi oss med 2015, året som startet med heftig debatt om Fiskeridirektoratets nye kystfiskeapp. Kan den være et signal om at fiskerne i større grad vil lete opp sin informasjon fra små og litt større skjermer? — Det kan jeg ikke si. Jeg "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 på gang. Økonomisk ligger vi i rute, men det er jo bare 2-3 måneder som er gått. Ellers skal vi lansere nye app’er, relansere webside og gjøre oss nytte av den digitale Salmonview-plattformen jeg nevnte. Appene kommer i vår, mens vi vil gjøre bladene tilgjengelig på lesebrett i løpet av året, sier Blaalid. Berge og iLaks er i en litt annen fase. — I 2015 venter vi først og fremst høy vekst. Ellers er vi i en fase der det kommersielle henter igjen trafikkveksten. Det slår selvfølgelig inn på kontantstrømmen og mulighetene for å gjøre strategiske vurderinger. Vi har mange muligheter og ønsker å vokse videre. Det finnes nok fiskearter og mange muligheter i så måte, uten at vi har konkludert på hvilken vei vi vil drive. — Tåler dere magre år. — Det vil jeg tro. Ingen tåler det bedre enn oss. Vi har de laveste kostnadene. Å drifte et moderne havfiskefartøy er ikke venstrehåndsarbeid. Vi snakker om avanserte bedrifter med flere titalls millioner kroner i omsetning og mange ansatte. Stadig flere rederier har egen administrasjon på land. Nøkkelpersonell her bør regnes som aktive fiskere i deltakerlovens forstand, mener Harald Østensjø. Avgjørende høst «Lys i husan» var betegnelsen på den fiskeripolitikken Helga Pedersen lanserte i 2005. Fiskeri- og kystpolitikken inneholdt en lang og from ønskeliste med tiltak som skulle bli til det beste for hele kysten. Det ble blant annet snakket om «rettferdig fordeling av fiskeressursene» og «variert eierstruktur». Særlig det siste skapte mye debatt — og gjør det fortsatt. Hvem skal eie fiskeflåten? Hva gjelder fiskeressursene, har den ene fiskeriministeren etter den andre forsikret av ressursfordelingen skal ligge fast. Likevel er enkelte fartøygrupper stadig frempå med krav om endringer. Den nåværende ressursfordelings-perioden utløper i år, og i høst skal derfor Landsmøtet i Norges Fiskarlag drøfte denne store og viktige saken på nytt. Landsstyret har lagt opp til en prosess som skal gi behandlet. For meg er kapittelet om deltagrunnlaget for disse drøftingene. Det er kerloven det viktigste. Flertallet i utvalget bestilt en utredning som skal ut på høring mener at videre-foredlingsbedrifter på i lokal- og fylkeslagene. Det er å håpe at land bør kunne eie fiskebåter, og derved denne rapporten ikke vil rokke ved den også kvoter. Da kan eksisterende ressurs«Personer som innehar nøkman styre fiskeriene fordelingen. Men jeg kelstillinger og har en eieran- på en måte som gir både leser og hører mer helkontinuerlig at enkelte ruster til del på mer enn 10 prosent i drift og bedre økoomkamp, om ikke rederiet, må kunne godkjennomi. Dette behøves totalt, så i hvert fall nes på linje med aktive fissikkert, men etter min om noen fiskeslag. kere. Som nøkkelstilling bør mening er det feil løsregnes økonomisjef, mannning å gjøre fiskerne til skapssjef, driftssjef, teknisk leilendinger. På mine sjef eller administrasjonssjef, netthinner dukker det opp gamle spøkelser i samt skipper og maskinist form av nessekonger, ombord.» Det er positivt at som skaltet og valtet Regjeringen har satt med fiskerne etter sjømatindustriens rammevilkår på sakseget forgodtbefinnende. At deltakerloven kartet. Tveterås-utvalgets rapport er med må moderniseres, er hevet over tvil. Men på å belyse både fremtidsutfordringene derfra til helt å fjerne grunnlaget for en og -mulighetene. Mange viktige tema er fiskereid flåte, er et drøyt stykke. Incenti- Gamle spøkelser "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 65 mehørende i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. De har et driftsmønster som er nokså likt ringnotflåtens. Mange regner nok derfor med at den pelagiske trålflåten og ringnotflåten snart blir slått sammen. Variert eierskap Helga Pedersen var veldig rask med å markere avstand til mye av det forgjengeren sto for i fiskeripolitikken. Det hun hadde å komme med i stedet var ikke mye å skryte av, mener Østensjø. Her fra overrekkelsen av nøklene til fiskeriministerens kontor i oktober 2005. (Foto: Dag Erlandsen) vet ved å eie driftsmidlene og kvotene er jo selve drivkraften for at vi i det hele tatt har fiskere. Man skaper sin egen fremtid, bygger eget livsverk og bidrar til å skape arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Derfor tror jeg industrien heller må gjøre som fiskerne, nemlig å strukturere. Løsningen er å slå sammen bedrifter for å gjøre dem mer robuste og effektive. Jeg tror alle forstår at vi ikke kan ha mottak og bedrifter spredt langs hele kysten bare for å ha «lys i husan». Den tiden er over. I et globalt marked må også sjømatnæringen tilpasse seg. Når forandringens vinder blåser, må vi bygge vindmøller. Å bygge leskur er kortsiktig. Ett vindkast kan være nok til å rive alt ned. Ressursfordelingen Dagens ressursfordeling har ligget fast i mange år. Fiskebåteiere og ansatte har investert og bygget sin fremtid på dette. Det er ro i rekkene. Derfor er det svært få som ønsker en ny og slitsom ressursfordelings-kamp. Det krever utrolig mye energi, tid og ressurser. Selv Helga Pedersen mente at fordelingen mellom hav- og kystfiskeflåten måtte ligge fast. Noen pelagiske fiskere i nord har brukt som argument for å endre makrellfordelingen, at makrellen nå står rett utenfor deres stuedører. Derfor bør de tildeles større andeler av kvotene. Jeg husker at 66 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 de pelagiske trålfiskerne i sør brukte nøyaktig samme argument foran ressursfordelings-kampen i 2001. De vant selvsagt ikke frem. Makrellen er en vandrende fisk på evig jakt etter føde, og man kan ikke endre kvotefordelingen etter hvor den til enhver tid måtte befinne seg. Hvis det er noen fartøygruppe som burde forlange omkamp om fordelingen av de pelagiske ressursene, må det være pelagisk trål. Begrunnelsen for Landsmøtets vedtak i 2001 om trålernes kvotean deler, var jo stort sett at denne flåtegruppen hadde et fritt og uregulert fiske på tobis, kolmule og øyepål. Nå er tobis- og kolmulefisket i høyeste grad regulert, mens øyepålfisket fremdeles kan karakteriseres som fritt. Samtidig ble det i 2001 gitt klar beskjed om at trålerne måtte strukturere for å øke lønnsomheten. Dette rådet har de fulgt i så stor grad at det i dag bare er 15 pelagiske trålere igjen. Da enhetskvoteordningen kom i 2002, var det 60 rene pelagiske trålere i sving. De 15 gjenværende trålerne er hjem- Om noen fortjener større kvoteandeler må det være den pelagiske trålflåten, som har strukturert mer enn noen andre for å sikre lønnsomheten. I dag er det bare 15 pelagiske trålere igjen. Her en av dem, MS «Bømmelbas» av Bømlo. Som ny, ung og relativt uerfaren statsråd med mange politiske valgløfter i kofferten, var det uunngåelig at Helga Pedersen ville markere et kraftig skille til forgjengeren, Høyre-statsråden Svein Ludvigsen. Hun trengte antagelig også å få et overblikk over «ståa» i fiskeri-Norge, uten at det toget Ludvigsen hadde satt i gang fikk rase uhemmet avsted. Ludvigsen fikk det nemlig veldig travelt med å presse gjennom en rekke saker før valget i 2005. I iveren og hasten unnlot han å ta Stortinget med på råd i mange av disse sakene, som dermed ble liggende åpne for angrep. Dette utnyttet Helga Pedersen. Resultatet ble full stopp i den sårt tiltrengte struktureringen av fiskeflåten. I tillegg ble «evige» strukturkvo- ter igjen tidsbegrenset. Et slag i ansiktet både for redere og finansinstitusjoner. I havfiskeflåten har strukturkvote-ordningene vært en ubetinget suksess i alle fartøygrupper. Riktignok har gjeldsbyrden økt for enkelte rederier. Men verken bankene eller eierne er bekymret. Markedsverdien av båt og rettigheter overstiger langt gjelden. I tillegg tjener rederiene penger og kan betjene sin gjeld. De mindre kystfiskebåtene, som gjerne er tilknyttet små mottak og samfunn langs kysten, betyr mye for spredt bosetting og næringsvirksomhet. Om de kan møte målene om lønnsomhet, er imidlertid tvilsomt. Og da vet vi hva som skjer; mottak og båter forsvinner. Å levere til noen få, mer sentralt beliggende anlegg, kan bli vanskelig å få til. Da forsvinner lønnsomheten opp i dieselrøyk. Svaret er med andre ord strukturering, om ikke eieren skal sitte igjen med gjeld til oppover pipa og risikere personlig konkurs. Etter min mening bør også den minste flåten kunne strukturere, og gjerne slås sammen med større fartøygrupper. Struktureringen i havfiskeflåten har også ført med seg en høyst nødvendig En av årsakene til at årsmøtene i Fiskebåt fortsatt er dominert av menn, er utvilsomt deltakerlovens krav om at aktive fiskere må eie minst 51 prosent av en fiskebåt. Her har vi samlet 6 av de 7 kvinnelige medlemmene av representantskapet i Fiskebåt under årsmøtet i Oslo i februar, samt Solveig Strand, som sitter i Landsstyret for Fiskebåt. Fra venstre Rita Christina Sævik, Janne Grethe Strand Aasnæs, nevnte Solveig, Astrid Dale, Audhild Hepsø, Marlen Østervold Haugland og Eva Toril Strand. (Foto: Therese Tande) utskifting og modernisering av fartøyene, som nå tilfredsstiller alle krav til effektivitet, komfort og miljøvennlig drift. Å bygge nye båter er kostbart. Mange gjør det først når driftsgrunnlag er styrket gjennom strukturering. Dette er en sideeffekt som betyr mye for leverandørene av varer og tjenester til fiskeflåten. Myk opp aktivitetskravet Struktureringen i havfiskeflåten har ført til at kvotene nå er samlet på færre hender. Utviklingen har også ført til at vi har fått rederiadministrasjoner på land. Fiskebåteierne har fått arvinger. Ofte er det trang om plassen ombord, slik at man blir å regne som aktive fisker. De øvrige arvingene kan gjerne arbeide i rederiet på land, og være vel så viktige som mannskapet ombord. Men de blir ikke godkjent som aktive. Dette er ofte en stor utfordring om man ønsker å beholde rederiet i familien, og for å tilfredsstille målsettingen om en fiskereid flåte. Å modernisere deltakerloven er derfor presserende og viktig. Jeg har følgende tanker: 1) Prinsippet om at aktive fiskere må eie minst 50 prosent av et fartøy, må stå fast. Det bør imidlertid gjøres en oppmykning av aktivitetskravet. Å administrere et fiskebåtrederi i dag er svært omfattende og komplisert. Det lar seg vanskelig kombinere med å delta aktivt ombord. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 67 Elisabeth Aspaker har sett lyset. Nå gjenstår bare å overbevise sjefen Erna om at det betyr å følge flertallet i Tveterås-utvalget. Den jobben blir neppe vanskelig. Til venstre statssekretær Amund Drønen Ringdal. Harald Østervold er en av mange tilknyttet flåteleddet som er sterkt imot forslaget om å la fiskeindustrien få eie fiskebåter. (Foto: Therese Tande) Derfor bør kravet om å inneha ledende stilling utvides til å omfatte flere funksjoner enn bare styreleder og daglig leder. Personer som innehar andre nøkkelstillinger og har en eierandel på mer enn 10 prosent i rederiet, må kunne godkjennes på linje med aktive fiskere. Som nøkkelstilling bør regnes økonomisjef, mannskapssjef, driftssjef, teknisk sjef eller administrasjonssjef, samt skipper og maskinist ombord. Administrerende reder og eier må ha sin hovedinntekt fra rederiet. 2) Kravet om relevant utdanning for å kunne drive et fiskebåtrederi, må omfatte annet enn formell utdannelse. En fiskebåtreder i dag må i realiteten kunne være jurist, økonom, fisker, notbøter, personalsjef, nautiker/maskinist og datakyndig for å kunne drive et fiskefartøy. Det er ikke alltid man har vitnemål på all denne kompetansen. Men den kan være der likevel i form av årelang erfaring. Det går rett og slett ikke an i dag å drive en fiskebåt uten å kunne beherske alt det som her er listet opp. Når en ektefelle har vært aktiv, må også den ikke-aktive ektefellen som overtar båten eller eierandelen, kunne regnes som aktiv. 3) Norske fiskere fremstår i dag som verdensledende innen sitt felt, ofte med stor evne til innovasjon. De er effektive jegere som høster bærekraftige ressurser på en miljøvennlig og rasjonell måte. Fiskerne bor ved kysten og i lokalmiljøer som ofte er den utløsende faktoren for å velge en fremtid på havet. Dette må ivaretas. 4) Fylkesbindingene i forbindelse med kjøp og salg av båter og kvoter bør oppheves. Dette gjelder også avkortningsreglene. Begrunnelsen for at disse ordningene ble etablert, gjelder ikke lenger. De er tvert i mot blitt en hemsko for den videre utviklingen av fiskeflåten både i nord og sør. The Innovator in Seafood Software Maritech Systems AS 68 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 ☏ +47 71 51 73 00 ✉ office@maritech.no www.maritech.no Bedøving av fisk ombord i fartøy SeaSide AS, 6200 Stranda 70 26 15 00 / post@stansas.no www.stansas.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 69 Ingen «easy fix» Russland var vårt største sjømatmarked. I dag er det vårt minste. Lenge var også drømmen å erobre det kinesiske markedet med norsk fisk. Nå er denne lagt på is, og vi aner ikke hva som må til for å smelte isen. Det er ingen snarlige løsninger i sikte; ingen «easy fix». Vi har snakket med NUPIsjef Ulf Sverdrup om den lite oppløftende markedssituasjonen i Russland og Kina. Ting tar tid. Den som håper på en snarlig løsning i Russland og Kina, vil bli skuffet. En normalisering av eksporten til vår store nabo i øst vil først skje når Ukraina-konflikten er løst på en måte Vesten kan akseptere. Det kan ta år. Samhandelen med Kina vil gå tregt så lenge kinesiske myndigheter er i tvil om Norge ønsker et godt forhold til landet. I dag vet ingen hva som skal til for å fjerne denne tvilen, bortsett fra å beklage at Liu Xiaobo fikk Nobelprisen. Det kan selvfølgelig ikke regjeringen gjøre! Vårt råd til norske sjømateksportører, etter å ha snakket med NUPI-direktør Ulf Sverdrup, er som følger: Stå på som om Russland ikke eksisterer, og vær forberedt på fortsatt vanskeligheter i forholdet til det kinesiske markedet. Begge deler kan heldigvis sjømatnæringen leve godt med. Ulf Sverdrup ble født i Kristiansund i 1968, forøvrig verdens vakreste by. Der drev familien i mange år byens beste bokhandel. Etter videregående studerte han økonomi og statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Så fulgte ett år Ulf Sverdrup har ledet Norsk Utenrikspolitisk Institutt, eller NUPI i dagligtale, siden 2012. Han er en av dem norske myndigheter lytter mest til i utenrikspolitiske saker. 70 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 i militæret, før han i 1995 fikk jobb ved Senter for Europastudier, tilknyttet Universitetet i Oslo. Samtidig tok han en doktorgrad. Fra 2008 til 2011 jobbet han ved BI som professor. I 2011 og 2012 ledet han sekretariatet for utvalget bak rapporten «Utenfor og innenfor — Norges avtaler med EU», en murstein av en NOU. 1. januar 2012 begynte han som direktør ved Norges Utenrikspolitiske Institutt, eller NUPI i dagligtale. Der er han fortsatt. NUPI ble etablert i 1959, og er vår viktigste institusjon for å jobbe med utenrikspolitikk og Norges forhold til omverdenen. NUPI har to formål; å forske på forhold som er viktige for norsk utenrikspolitikk, og å formidle kunnskaper om dette. 25 prosent av driften finansieres av Kunnskapsdepartementet, resten ved oppdragsforskning primært for Norges forskningsråd, men også for Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, EU og en del private selska- per. Budsjettet for 2015 er ca. 70 millioner kroner. Styreleder er Kate Hansen Bundt, og regiondirektør Alf Håkon Hoel i Havforskningsinstituttet er en av seks styremedlemmer. Norge og Polen hardest rammet I fjor innførte EU og USA en rekke sanksjoner mot Russland som følge av situasjonen i Ukraina, blant annet redusert bevegelsesfrihet for navngitte russere og begrenset tilgang på russiske pengeplasseringer i utlandet. Det ble også etablert ordninger for å hindre russiske selskaper finansiering, og for å stoppe teknol ogioverføring fra Vesten til Russland, særlig innen deep sea drilling og arktiske aktiviteter. Norge sluttet seg til disse sanksjonene. Ikke uventet svarte russerne med mottiltak ved å innføre importstopp på en rekke typer matvarer, blant annet epler og «De som støtter tildelingen av Nobelprisen til Liu Xiaobo holder seg i ro. De som er imot viser det ved stemmetegn. Det stemmes!» Det foregikk neppe på denne måten. Det var heller ikke nødvendig. Samtlige i denne salen ble nemlig rasende da Xiaobo fikk prisen i 2010. Siden har forholdet mellom Kina og Norge vært iskaldt, noe som også har satt sitt preg på sjømateksporten til dette gigan tmarkedet. Det er ingen snarlig løsning i sikte, tror NUPI-sjef Ulf Sverdrup. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 71 grønnsaker fra Polen, ost og vin fra Frankrike, svinekjøtt fra Danmark og sjømat fra Norge. — Polen og Norge er utvilsomt de to landene som ble hardest rammet, om vi regner i kroner og øre, innleder Ulf Sverdrup. — Fra å eksportere norsk sjømat til Russland for over 6 milliarder kroner i 2013, vil eksporten i år stoppe helt opp. I tillegg kommer usikkerheten rundt fremtidige investeringer i Russland, som selvfølgelig rammer alle. Men også på dette området blir Norge uforholdsmessig hardt straffet, ikke minst fordi vi har mange prosjekter med Russland i nordområdene. Sanksjonene mot Russland har utvilsomt lagt bånd på norske oljerelaterte investeringer. Norge har med andre ord påtatt seg store kostnader for å korrigere Russlands oppførsel og fremferd på Krim og i Ukraina. På toppen kommer en del indirekte konsekvenser. Sanksjonene har f.eks. svekket den russiske økonomien, NUPI eies av Kunnskapsdepartementet, og har ca. 70 ansatte. Instituttet holder til i denne bygningen midt i Oslo sentrum. For å komme til kontoret til Ulf Sverdrup må man ta heisen til sjette etasje, og bevege seg over «glassbroen» og inn i bygningen til høyre. (Foto: Thv jr.) og ført til tap på tidligere norske investeringer der borte. — Hvor hardt har den selvpålagte importstoppen av matvarer rammet Russland? håper selvfølgelig å kunne øke sin egen matvareproduksjon for å kompensere for bortfallet av vestlige varer, men det tar tid. I hvilken grad de er i stand til det, gjenstår å se. — For det første har tilgangen på disse varene blitt mindre. Det merker selvfølgelig russiske forbrukere. Dernest har prisene steget kraftig, noe som har skapt misnøye. Russerne 1915 100 år 2015 SALT OG SALTBLANDINGER TIL FISKERIBRANSJEN - Vi har produktene! Vi fører alle typer salt og saltblandinger som brukes til klippfisk, røkte produkter, rogn, etc., som Sjøsalt, Steinsalt, Blandingssalt, salt/sukker/krydder blanding. Ta kontakt for en prat om produkter, logistikk og priser. Vi har lagre over hele landet: Bergen, Trondheim, Drammen, Haugesund, Ålesund og Vannøy i Troms Saltimport AS, Sandviksveien 62, 5035 Bergen – Telefon 55 33 24 00 Mail: salt@salt.no – WEB: www.salt.no 72 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 — Norsk sjømatnæring har klart seg bra. Hvordan har matvareprodusentene i EU taklet situasjonen? — Det vet jeg ikke så mye om. De har funnet andre markeder. Men det har vært en viss diskusjon i EU om man skal kompensere for tap, uten at det har skjedd til nå. I Polen er folk patrioter og spiser mer epler for å hjelpe fruktprodusentene. Jeg vil anta at bøndene i de fleste EU-land følger utviklingen nøye, og sier klart fra om virkningene blir for tunge å bære. Den svake økonomiske utviklingen i Russland og rubelens dramatiske kursfall har selvfølgelig rammet alle som tradisjonelt selger varer til landet. Det er nok mange som ser frem til den dagen situasjonen normaliserer seg. Det er kanskje andre næringer enn matvarer som er mest rammet i EU. — I hvilken grad har importstoppen blitt omgått ved eksport via tredje-land? — Det vet jeg ikke så mye om. Holder vi oss til norsk sjømat har det vært en økning i eksporten til «randstater», men ikke mistenkelig. Det synes også som om det har vært en viss omrokering av laksehandelen. Færøyene og Chile har økt eksporten til Russland, mens Norge fyller de hullene som dermed oppstår i andre markeder. Kan ta år Hva skal så til for at importstoppen til Russland blir opphevet? NUPI-sjefen svare slik: — Det er det strengt tatt ingen som vet. Men det er god grunn til å anta at svaret henger mest sammen med de vestlige sanksjonene. Så lenge de består, er det neppe realistisk å tro at Russland ensidig vil oppheve sine tiltak. Vi kan selvfølgelig håpe at matmangel og indre press i Russland tvinger frem endringer, men det tror jeg lite på. Putin har stor støtte i befolkningen Russiske myndigheter håper at bortfallet av norsk sjømat vil stimulere til mer omsetning av russisk fisk. Tanken er nok også å øke importen av sjømat fra andre land, men det kraftige fallet i rubelkursen har ikke akkurat gjort det billigere å importere fisk. for sin politikk overfor Ukraina. Russere flest mener nok at inflasjonen og de økonomiske problemene skyldes Vesten, ikke Putin, svarer Sverdrup, og fortsetter: — Dermed blir altså spørsmålet hva som skal til for at EU og USA vil oppheve sine sanksjoner. Svaret er en mer fredelig og stabil situasjon i Ukraina og et tettere samarbeid og dialog mellom stormaktene om hvordan man kan løse problemet. — Må Russland levere tilbake Krim? — I utgangspunktet ble sanksjonene mot Russland innført på grunn av det som For ett år siden var det franske oster å få kjøpt i en rekke supermarkeder i Moskva. I dag er ostene borte. Importsanksjonene på matvarer har definitivt satt sine spor. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 73 skjedde på Krim, og etter hvert i østre deler av Ukraina. I øyeblikket er det en alminnelig oppfatning at det er vanskeligere å finne en løsning på Krim-situasjonen enn for Øst-Ukraina. Kanskje kan det være nok for å lette på eller fjerne sanksjonene at den territorielle integriteten til Ukraina blir sikret, at krigshandlingene slutter og at våpenforsyningene fra Russland til russiske separatister i Øst-Ukraina tar slutt. Men dette er rene spekulasjoner fra min side. — Situasjonen i ØstUkraina må altså bli løst før det vil gå norsk sjømat til Russland? — Ja, det tror jeg. Og denne løsningen må innebære at Ukraina får fred og territoriell integritet. Det er ikke gitt at dette skjer over natten. I øyeblikket er det en våpenhvile, men svært liten tillit mellom partene og ingen åpenbar lysning i horisonten. En annen sak er at samholdet i EU kan sprekke. Sanksjonene krever enstemmighet, og det er land som jobber for å fjerne dem, blant annet Ungarn og Kypros. Tiltakene mot Russland skal opp til ny behandling i EU til sommeren og deretter i september. Det kan tenkes en utvikling som gjør det vanskelig å holde EU sammen. Men mest sannsynlig vil EU stå skulder ved skulder med USA. Og så er det jo heller ikke gitt at Russland opphever sine mottiltak om EU lemper på eller fjerner sine sanksjoner. — Er det like sannsynlig at importforbudet for norsk sjømat i Russland vil vare i fem eller ti år til, som at det blir opphevet i løpet av 2015? — Det kan jeg rett og slett ikke svare på. Men jeg tror det er urealistisk at EU og USA vil oppheve sanksjonene før det amerikanske presidentvalget høsten 2016. Norge følger i prinsippet EU, og vil havne i en veldig vanskelig situasjon om EU ensidig opphever sine sanksjoner. Men det skjer neppe. — Kan det finnes løsninger som innebærer at Krim forblir russisk? — Ja, det tror jeg. Men det må være løsninger Ukraina kan akseptere, f.eks. en solid erstatning. Ukraina er jo et veldig fattig land. — Etter dette; hva er beste scenario for norsk sjømatnæring? — Det tør jeg rett og slett ikke svare på. Det meste kan skje. Dessuten; en sak er når sanksjonene og mottiltakene blir fjernet, noe annet i hvilken grad Norge klarer å vinne tilbake tapte markedsandeler. Sjømatnæringen må forberede seg på geopolitisk ustabilitet i en tid. Alle venter, men på hva? Russland er ikke sjømatnæringens eneste «problem». Alle vet hva som skjedde da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobelprisen i 2010. Myndighetene i Kina ble provosert, for å si det forsiktig. Hvor forbannet ble de egentlig? — Veldig, svarer NUPIsjefen kontant. — De innførte En løsning som gjør Krim russisk vil bli møtt med voldsomme protester av Tatar-muslimene. Her fra et Tatar-møte i Simeropol på Krim. I bakgrunnen store politistyrker. Befolkningen på Krim består av 58 prosent russere, 24 prosent ukrainere og 13 prosent tatarer. 90 prosent av den russisktalende delen av befolkningen er innvandrere fra Russland etter tatarenes deportasjon fra Krim i 1944. 74 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 ingen offisiell boikott, men plutselig ble det mye vanskeligere for norske selskaper å drive business der borte. Spør sjømateksportørene. De kan dette mye bedre enn meg. — Under Sjømatdagene på Hell sa du at kineserne venter på at Norge skal gjøre noe, og Norge på at kineserne skal gjøre noe? Hva er det alle venter på? — Kineserne etterlyser en oppriktig vilje fra norsk side til å løse situasjonen. Jeg tror de er i tvil om folk i Norge ønsker å ha et godt forhold til landet. — Erna Solberg kan da ikke beklage Nobelkomiteens valg? — Det tror jeg kineserne skjønner. Men på en eller annen måte ønsker kinesiske myndigheter et tydelig utspill fra norsk side som viser at både norske myndigheter og opinionen i Norge ønsker et godt forhold til Kina, og at de forstår situasjonen i landet. Hva dette konkret skal være, er ikke godt å si. Dette er altså en veldig vanskelig sak for Norge. — Hjalp det å «sparke» Jagland som leder av Nobelkomiteen? — Det vet bare kinesiske ledere. Men jeg tror ikke dette er avgjørende på noen måte. Når det er sagt tror jeg heller ikke forholdet til Kina var viktig for beslutningen om å bytte leder for komiteen. Men la meg svare slik; det gjorde neppe veien frem til en normalisering av forholdet mellom de to landene lenger. — Hva betyr Norge for Kina? — I alle fall mer enn folketallet skulle tilsi. Det bor jo ikke flere folk i Norge enn i drabantbyene til Shanghai. Som stor olje- og gassleverandør er Norge viktig for prisingen av disse produktene. Det opptar Kina. Vi har en stor og internasjonal maritim næring, og er en viktig produsent av sjømat. Det er de også klar over. Norge og Norden er interessante investeringsområder for Kina, og stadig mer populære turistmål. Samtidig er vi ikke veldig viktige. — Hadde reaksjonen på Nobelprisen vært den samme om Norge var med i EU? — Nei, det tror jeg ikke. Men også EU-land har ved anledninger fått merke Kinas vrede, f.eks. ved å ta i mot Dalai Lama. — Når vil forholdet til Kina normalisere seg? — Det kan ingen svare på. Vi må håpe på en gradvis utvikling i riktig retning. Og bare så det er sagt; sjømateksporten til Kina har ikke stoppet helt opp. Den har faktisk økt siden 2010. Da eksporterte vi sjømat til Kina for 2,3 milliarder kroner, i 2014 for 3,1 milliarder. De to første månedene i år derimot, falt eksporten med hele 20 prosent i forhold til i fjor. Dette varierer altså mye. Uansett er det vel grunn til å anta at eksportutviklingen hadde vært vesentlig sterkere uten det som skjedde i 2010. Ulf Sverdrup er en populær foredragsholder. Her på talerstolen under Sjømatdagene på Hell i januar i år. Han er i tvil om hva som skal til for å normalisere forholdet mellom Norge og Kina. TTIP i 2016? TTIP — Transatlantic Trade and Investment Partnership, er en stor frihandelsavtale mellom EU og USA, som også omfatter en rekke andre forhold, blant annet felles tekniske standarder. Norges handel til EU blir ikke direkte berørt av TTIP. — Gjennom TTIP kan nordamerikanske leverandører av sjømat få bedre markedsadgang til EU enn Norge. Tilsvarende kan EUs sjømatleverandører få bedre tilgang til USA enn sine norske konkurrenter. Norge kan ikke bli medlem av TTIP, men kan muligens bli tilsluttet avtalen — enten ved å «hoppe inn» i EU’s TTIP eller ved å lage en likelydende avtale direkte med USA. — Når er TTIP i mål? — Det er ikke godt å si. USA jobber med en tilsvarende frihandelsavtale med en del asiatiske land — TPTI, Som vanlig står og faller mye med USA. Ulf Sverdrup tviler på at de vestlige sanksjonene mot Russland blir opphevet så lenge Obama er president, dvs. frem til januar 2017. I øyeblikket er forholdet mellom Obama og Putin relativt anstrengt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 75 eller Trans Pasific Trade and Investment Parnteship. Denne avtalen vil ventelig være på plass i løpet av sommeren. Mitt tips er at TTIP er i mål i god tid før Obamas presidentperiode utløper i 2016. — Vil TTIP undergrave WTO? — Det er vanskelig å si. Avtalen er i alle fall en konsekvens av at man ikke klarer å komme videre med å regulere verdenshandelen i regi av WTO. Da må man utvikle regionale og bilaterale avtaler. Kanskje vil TTIP og TPTI gi WTO et «spark i ræva». Dersom TTIP fører til frihandel med fisk mellom USA og EU, vil behovet for tollfrihetfor norsk fisk i EU øke. I det store og hele tror jeg ikke TTIP vil få negative konsekvenser for norsk sjømatnæring. Det er ikke en avtale sjømateksportørene behøver å frykte, avs lutter Ulf Sverdrup. Alt som smaker av å stimulere den globale handelen har sine innbitte motstandere. Her er det tyske demonstranter som markerer sin holdning mot de pågående forhandlingene om frihandel mellom EU og USA, også kalt TTIP. Ta vare på biproduktenes verdi! Helm FS+ og Helm FS Light: Ensilering av biprodukter Helmstopp: Hindrer koking og stopper koking i ensilasje Maursyre 85% og 75%: Ensilering og desinfeksjon av blodvann/prosessvann Natriumhypokloritt: Desinfeksjon av blodvann/prosessvann Eddiksyre 60%-80%: Næringsmiddel og tekniske kvaliteter Vi holder kurs i ensilerings-metodikk samt HMS for din bedrift/samarbeidspartnere Ellers diverse kjemikalier: Se våre internett sider www.helmas.dk Vi tilbyr tanker med doble vegger samt loggesystemer til våre kunder Våre samarbeidspartnere: Tlf.: 77 71 11 70 Halfdan L. Solberg A/S www.hl-solberg.no Tlf: 55 39 44 00 Tlf: 77 71 11 70 Winghouse · Ørestads Boulevard 73 · DK-2300 København S · Danmark · www.helmas.dk HELM SKANDINAVIEN SALES OFFICE NORWAY · Torvgata 1 · NO-3770 Kragerø Kontakt COUNTRY MANAGER NORWAY · Jan Einar Johnsen · Tlf: +47-904 18 292 · j.johnsen@helmas.dk 76 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Salt jubilant Spansk salt på vei til norske veier eller norsk fisk. Det er neppe saltet som har fått et par tusen nordmenn til å flytte til Torrevieja på den spanske middelhavskysten, men det er plasseringen mellom sjøen og to store saltlaguner, kalt «salinas», som har skapt byen og dens historie. Årlig produseres 700.000 tonn Torrevieja-salt som sendes verden rundt. Norske Saltimport AS er på kundelisten, og daglig leder Bjørn Morten Myrtvedt har tatt dette bildet av ferdig fordampet salt, som er klar for eksport. (Foto: Myrtvedt) 100 år etter at Rolf Olsen og hans partnere startet saltimport for å forsyne fiskeriene, er Saltimport AS og daglig leder Bjørn Morten Myrtvedt klar for ny, salt vekst i volum og omsetning. Fiskesalting er fremdeles viktig. Veisalt veier tungt. Men også blandinger til laks og ørret som skal røykes — og fôrtilskudd til fiskeoppdrett — er aktuelt. I anledning jubileet dro vi til Bergen og prøvde å lete opp 100-åringen. Først kjører vi forbi og ut på kaia. Saltsekkene ved kaikanten og skiltet med Saltimport på døren til lagerbygningen gjør at vi nøler litt før vi kjører tilbake langs Sandviksveien og leter opp administrasjonsbygget. I nummer 62 tas vi imot av daglig leder Bjørn Morten Myrtvedt. Saltselskapet har både fått seg nye kontorlokaler og ny sjef i forkant av årets 100-års-jubileum. Glasskrukkene med ulike slag salt plassert på skjenken som deler det åpne lokalet, forteller hva man driver med. Styreleder Andreas Grimelund kan fortelle hvor man kommer fra. 61-åringen er direkte etterkommer etter grunnleggeren. Det startet i en tid da salt var et være eller ikke være for det meste av næringen. — Oldefaren min, Rolf Olsen, startet fiskeeksport med Harald Mowinckel i 1891. Så begynte han for seg selv med sildesalteri i 1911. I 1915 gikk en rekke sildesaltere på Vestlandet sammen og startet Saltimport, forteller Grimelund. Saltgründerne den gangen ville ta opp konkurransen med AS Norske Saltkompagni, som siden er blitt G. C.Rieber Salt. Slik sett er mye ved det samme. — Etter noen år kjøpte han ut de andre, forteller Grimelund. Strukturen i Rolf Olsen-gruppen var etablert flere år før han selv tok over etter faren i 1983. Rolf Olsen AS er eiendomsselskapet, som i tillegg til en rekke eiendommer i Bergen, eier Saltimport AS og eiendommene saltselskapet bruker der. Samtidig er Saltimport sitt eget konsern, med egne datterselskap og eiendommer andre steder i landet. Tunisia og Tyskland Hundre år etter oppstarten er Rieber fremdeles hovedkonkurrent og storebror. — Dersom vi regner alle typer salt, har Rieber ca. 50 prosent av markedet. Mesta har 30 prosent, og vi har som mål å vokse til 20 prosent. I fjor lå vi på ca. 15, sier Myrtvedt. Mestas rangering understreker at veisalt legger beslag på den største delen av saltvolumet i Norge. Saltimport er inne i alle markeder. Salt til fylkesveier, borettslag og alpinanlegg. Salt "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 77 Styreleder Andreas Grimelund (t.v.) og daglig leder Bjørn Morten Myrtvedt i Saltimport AS. Det var oldefaren til Grimelund, Rolf Olsen, som startet med saltimporten for 100 år siden og som la grunnlaget for både salt og eiendom i Rolf Olsen-gruppen. (Foto: HMS) veiene og anslagsvis 50.000 tonn til næringsmidler, offshore og andre formål. Sukker og salt til næringsmiddelproduksjon og offshore, ja endog som slikkesteiner til saltsugne husdyr. Likevel er salt til fisk fremdeles et av de aller viktigste markedene. — Hvert år selger vi ca. 40.000 tonn fiskerisalt. Men vi har som mål å vokse på alle områder. Det skal vi klare gjennom kundeoppfølging og god logistikk, er det enkle budskapet fra Myrtvedt. — Hva slags typer salt er i omløp? — I utgangspunktet snakker vi om to hovedtyper: Sjøsalt og steinsalt. Sjøsaltet, produsert gjennom fordampning, får vi fra spanske Torrevieja og Tunisia. Steinsalt eller bergsalt innfører vi fra dype gruver i Tyskland. Store deler av Europa ligger jo på et gammelt salthav, svarer 51-åringen, som kan fortelle at det er hele 240 kilometer med bilvei inni saltgruvene de handler fra. Etter at han ble ansatt for ett år siden, har han besøkt alle produsentene. — Og hva slags salt brukes til de ulike formålene? — Til fisk brukes både sjøsalt, steinsalt og blanding. Steinsalt gir noe raskere saltmodning og er også litt hvitere. Man får kritthvitt salt som legger seg på overflaten og noen markeder ønsker det, som klippfiskkundene i Karibia. Så er det vanlig med sjøsalt på klippfisk av sei, andre klippfiskprodukter og til lakesalting. Noen ganger blir det sjøsalt helt frem til siste omgang der man velger steinsalt, svarer saltmannen i Sandviken. Steinsalt koster litt mer enn sjøsalt, men alt salt til matproduksjon er renset og godkjent. Urenset sjøsalt er produktet som vanligvis brukes på veiene. Steinsalt er imid- 78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 lertid å foretrekke på veiene dersom det er veldig kaldt. I fiskerinæringen handles det både i bulk og i sekker. Totalt anslår Myrtvedt at det brukes ca. 110.000 tonn salt i sjømatnæringen, 300.000 tonn på Den ærverdige bygningen som nå huser Saltimport-administrasjonen er en del av det enda eldre reperbahn-området i Bergen. Det er gjort helmoderne inni, med store glassvegger som skiller kontorene. Hovedlageret i Bergen, er som vi har vært inne på, ikke langt unna. De viktigste lagrene for fiskerisalt ligger i Ålesund og på Vannøy utenfor Tromsø. Det siste er nettopp utvidet. Det er også lagre i Trondheim og Drammen. Saltimport har ambisjoner om å vokse i nord, også utenfor Norges grenser. — Det ser ut til å gå mer salt i år enn i fjor, spesielt veisalt på Vestlandet. I fjor var det mye snakk om ferskfisk. Nå fremstår saltfisk og klippfisk som stabilt og voksende markeder. Norsk torsk får en dose salt og er sannsynligvis snart også klar for tørking til klippfisk. Det meste av den norske saltfisken og klippfisken går sørover, men vi har gjennom alle tider vært avhengige av å hente saltet sørfra for å produsere den. Veisalt er et svært viktig markedsområde, og Myrtvedt innrømmer at han ikke er direkte lei seg når vinterværet er som på dette bildet, dvs. av en slik art norske bilister hater. I prinsippet kan veisaltet ha samme opphav som det man bruker til fisk, men salt til fisk og andre næringsmidler er renset og godkjent. — Men hvordan skal dere egentlig ta markedsandeler? Saltet er vel mye det samme, og logistikken mer eller mindre gitt ut fra hvor dere har lager? — Det avgjørende er leveringsdyktighet — at vi har salt når kundene trenger det. Og at kundene følges opp, svarer entusiastiske Myrtvedt. Den bergenske firlingfaren er utdannet marinbiolog, og de fleste av jobbene hans har vært mer relatert til sjømat enn denne. Han har undervist i fiskerifag på videregående, vært produktsjef i EWOS, og kom til Saltimport fra stillingen som produktutviklingssjef i Toro/Rieber & Søn. Å flytte til Oslo etter Orkla-oppkjøpet fristet ikke. Derfor ble det salt. — Det blir litt rart å gå fra fisk og næringsmidler til salt, men det dreier seg jo mye om næringsmidler og fisk her også. — Leverer dere salt til røyking av laks og ørret? — Ja, vi har en «Sasomix» med salt og sukker som brukes til røyking, rogn, kaviar og noen andre produkter. Sasomix er et spennende produkt som kundene også kan få spesialblandet etter behov, svarer Myrtvedt. Enda mer spent er den tidligere EWOS-mannen på en ny fiskefôrtilsetning de har fått verdensagentur på. — Det er snakk om en tilsetning til fiskefôr som skal forbedre både vekst og immunforsvar, samt forhåpentligvis redusere påslag av lakselus. Klarer vi bevise alt dette, blir det svære greier. Det er et tysk firma som står bak. Resultatene har vært gode i Tyskland, og nå skal vi prøve å få produktet inn i laksenæringen. I første omgang skal tilsetningen testes ut, forteller Saltimports leder. Selskapet er også involvert i arbeidet med å utvikle salterstatninger for å redusere saltinntaket i befolkningen. — Det dreier seg først og fremst om å erstatte natrium, sier han. Ellers er det få forskjeller på kvalitetene utenom den vesentlige på steinsalt og sjøsalt. Femten i sving Saltimport AS har i dag 15 ansatte i tillegg til en del innleide folk på anleggene. Omsetningen i 2014 var 73 millioner kroner. — I vårt offensive jubileumsår skal Saltimport i første omgang delta på Lofotfishing i mai med egen stand. I tillegg vil vi delta på flere andre messer og arrangementer der salt er involvert, forteller Myrtvedt. I sommer inviteres kundene til Bergen. Men først og fremst skal saltberget til bergensbedriften vokse enda litt til. Daglig leder Bjørn Morten Myrtvedt gir seg selv få anledninger til å glemme hva han og medarbeiderne driver med. Myrtvedt begynte for ett år siden, lokalene er enda nyere og alt signaliserer at 100-åringen i Sandviken satser. (Foto: HMS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 79 Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter Vi leverer filet og H&G på eksport- og innenlandsmarkedet fra fabrikktråleren Andenesfisk I. www.nor-seafoods.com / www.andenesfisk.no Fra lokalt til globalt Et omfattende transportsystem i Nord-Atlanteren Binder sammen Norge med Europa, NV Russland, USA, Canada og Newfoundland www.eimskip.no 80 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Det var med stolthet den japanske direktøren ramset opp navnene. Domstein, Sperre, Møgster, Hoddevik, Skaar, Halstensen og Teige kom som kuler ut av et geværløp. Alle kjente og aktede personer i norsk sjømatnæring gjennom generasjoner. Direktøren jeg møtte i Tokyo for noen år siden, minnet mest av alt om en stolt og lydig skolegutt som hadde reist seg for å ramse opp kongerekken — den pelagiske kongerekken! Importøren kjente ikke bare etternavnene, han kunne også fornavnene på barn og koner. Med lysende øyne kunne han fortelle om mange fine besøk på hytter i den norske fjellheimen. Norge har ikke bare styrt det fine og sofistikerte japanske marked, men har Kongens fall i generasjoner også dominert det internasjonale konsummarkedet for pelagisk fisk. Det var ingen over og ingen ved siden. Hollenderne var sterke på sjøfrosne varer og danskene kunne tilby en del videreforedlede produkter innenfor EUs tollmurer. Ellers var det bare skottene som kunne yte litt konkurranse. Men det var Norge som var kongen! Kongen og lilleputtene Norge har i flere tiår ligget alene i front. Med byggingen av de flotte fabrikkene til Skaarfish, Domstein, Global og Sperre på 1990-tallet havnet den norske pelagiske industrien i en klasse for seg. De nye fabrikkene hadde en produksjonskapasitet på svimlende 500 tonn eller mer pr. døgn. De brukte dessuten en innfrysningsteknologi — blåsefrysning — som ingen andre kunne matche. Ikke bare i størrelse, men også i kvalitet lå konsumindustrien i Norge i front. Og det gjaldt ikke bare innfrysningsanleggene. Også den norske serviceindustrien lå suverent på topp. Alle de andre landene rundt Nordatlanteren var lilleputter. På Færøyene var vi glade og stolte over å kunne levere fisk til disse høyteknologiske fabrikkene, som var i stand til å betale bedre pris enn alle andre. Og samarbeidet utviklet seg. De færøyske rederne og skipperne jobbet tett De norske konsumanleggene for pelagisk fisk var lenge i en klasse for seg. Det er de ikke lenger. De er heller ikke så godt tilpasset flåteleddet, mener Oli Samro. Han skriver at Norges rolle som pelagisk stormakt er over. Her et fint motiv fra konsumanlegget til Brødrene Sperre AS på Ellingsøy. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 81 Det er en tid for alt. Skikongen Bjørn Dæhlie «regjerte» på 90-tallet. Det samme gjorde den pelagiske konsumindustrien i Norge. Nå har begge «kongene» abdisert, konstaterer Oli Samro fra Færøyene. EU ble de store taperne. Og nedturen kommer bare til å fortsette. I løpet av få år vil Norges rolle og innflytelse i markedet bli enda mindre. Det er kun et spørsmål om tid før norske fartøyer vil levere en stor del av sine fangster i utlandet. Det vil gjøre fadesen i 2010 komplett. Det er helt urealistisk å tro at norske redere vil akseptere å lande fisk i Norge, når de kan oppnå betydelig bedre priser i andre land. Norge har ramlet ned av den pelagiske tronen. I dag er landet en ganske ordinær utbyder av pelagisk fisk fra nordøst-atlanteren, med verken større mengder eller bedre kvalitet enn noen andre. Norge har bare en markedsfordel, nemlig i Japan. Det skyldes utelukkende Norges sjømatråds store arbeid og markedsføringsinnsats. Den umulige oppgaven sammen med fabrikkene og innkjøperne i Norge, ikke minst om sesongopplegg og leveringsplaner. Skottene, shetlendingene og irene dro også over havet til Norge for å lande sin pelagiske fisk. Det gjorde danskene også. I mange år sto utenlandske landinger for en betydelig del av råstoffgrunnlaget for den pelagiske konsumindustrien i Norge. Familiene og fabrikkene på Vestlandet var bindeleddet mellom fisken i havet og de store markedene. Kongens fall I sport eksisterer begrepet «konge» og kongedisipliner, f.eks i langrenn og sykkel. Alle husker Bjørn Dæhlies kongetid i langrennsporet. Like stort som når en konge krones, like stort er det når en gammel konge blir utfordret av en ny. I de fleste tilfellene er det unge og sterke krefter som utfordrer og beseirer gamle og utslitte. Noen ganger skjer også tronskiftet helt udramatisk, ved at den gamle kongen frivillig overleverer tronen til sin etterfølger. Den pelagiske konsumindustrien i Norge har verken tapt tronen i strid eller overlevert den frivillig. Den har helt enkelt slått seg selv ned av tronen i ren dumskap. Det var ikke med vilje, og det var slett ikke noe Fiskebåt, fiskerimyndighetene eller forhandlingsdelegasjonen hadde forventet. Ved å inngå makrell-avtalen med EU i 2010 falt Norge ned av tronen. I dag er den pelagiske sektoren i Norge en helt alminnelig aktør, både i fangstleddet, produksjonsleddet, serviceleddet og i 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 markedet. Norge har mistet «the competitive edge». Gjennom avtalen med EU i 2010 klarte Norge å provosere Island og Færøyene til å klare seg selv. Siden har de to øysamfunnene bevist at de kan stå på egne ben. Heretter er det min spådom at britiske, irske og danske fiskere kommer til å lande en betydelig del av sine fangster på Færøyene. Og hvem vet; kanskje norske fiskere også! Manglende situasjonsforståelse Det er mange som har fått erfare at det er farlig å sitte for lenge på en trone. Da øker risikoen for at man mister evnen til å tenke realistisk. Kongen begynner å tro at han er større og sterkere enn han egentlig er. I 2010 var den norske arrogansen nesten grenseløs. De norske forhandlerne forventet at avtalen med EU skulle holde Færøyene, Island og Russland i sjakk. Tanken var at alle skulle følge de kommandoene som kom fra Oslo og Ålesund, slik de alltid hadde gjort. Den norske delegasjonen satt på tronen og overvurderte egne evner og styrker. I dag kan vi konstatere at Norge og Fiskerne vil levere der de får best betalt. Det viser ikke minst den pågående striden mellom FHL og Norges Sildesalgslag. Oli Samro spår at stadig mer av den pelagiske fisken i Norge vil bli landet i utlandet. Prosjektet «Norway Pelagic» hadde en målsetting om å bygge ned den pelagiske konsumindustrien i Norge. Redere og produsenter skulle jobbe sammen på frivillig basis for å redusere produks jonskapasiteten og øke lønnsomheten. De fleste var enige om målet. De fleste var også enige om at det ikke var egne fabrikker som skulle bort. Og betingelsen for å havne i «møllpose» var lukrative leieavtaler. Resultatet var nesten gitt på forhånd. Kapasitetsreduksjonen ble alt for liten og leiekostnadene alt for store for ubrukte anlegg. Nye eiere har overtatt Norway Pelagic. Men de utfordringene som førte til etableringen av selskapet er fremdeles like aktuelle. Og for fiskebåtrederne er situasjonen blitt verre. I dag kontrollerer Pelagia nesten 100 prosent av fiskemelindustrien og godt over halvparten av den pelagiske konsumindustrien. Det var i alle fall ikke målsettingen da Norway Pelagic ble etablert. Konkurransen om fisken er altså blitt betydelig mindre. «Eventyret» Norway Pelagic har vist at det er en nesten umulig oppgave å bygge ned kapasitet! «In the middle of nowhere» På land er situasjonen kritisk. Det er både overkapasitet og underkapasitet — en svært vanskelig situasjon å løse for Tanken bak etableringen av Norway Pelagic i 2007 var å redusere produksjonskapasiteten i den pelagiske konsumindustrien. Det viste seg vanskeligere en styreleder Sigurd Teige (t.h.) og adm. direktør Gunnar Domstein hadde trodd. (Foto: Thv jr.) selskapene, og ikke minst for bankene. Ingen trives «in the middle of nowhere». Siden «byggeboomen» på 1990-tallet har det skjedd svært lite fornying av den pelagiske konsumindustrien. Norge kan fortsatt produsere et sted mellom 15.000 og 20.000 tonn pr. dag. På årsbasis er altså kapasiteten tilnærmet uendelig. Men de pelagiske fiskeriene foregår i svært korte tidsintervaller, og fisken taper kvalitet i løpet av få timer. Dessuten er værforholdene ofte krevende. Det betyr at store volum må fanges, landes og pro duseres på kort tid. Denne logistikken fungerer dårlig. De norske fabrikkene har generelt for liten kapasitet til å kunne ta imot fullastede ringnotsnurpere. Det betyr at fartøyene må gå halvtomme til lands for ikke å sprenge mottakskapasiteten. Fabrikkene og flåten passer helt enkelt ikke sammen. Det holder ikke i lengden. I 2015 dominerer Pelagia. Selskapet kontrollerer hele den pelagiske verdikjeden og bestemmer det meste. Fiskebåtrederne er spilt av banen. De kan bare vinne makten tilbake ved å levere sine "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 83 fangster i utlandet eller ved å bygge egne pelagiske konsumanlegg og fiskemelfabrikker i Norge. Hva nå, Pelagia? Så er spørsmålet hva Pelagia har tenkt å gjøre? Uansett strategi kommer det ikke til å stå på finansieringen. Eierne av selskapet — Austevoll Seafood og Kverva, har den kapitalen som trengs. Jeg ser for meg to hovedalternativer: Den norske løsningen kan være å nedlegge 10-12 fabrikker, modernisere de øvrige og sitte igjen med fire-fem topp moderne anlegg. Det er også mulig å fortsette omtrent som i dag, beholde anlegg langs hele kysten, men satse på noen få kraftsentra. Uansett vil Pelagia prøve å øke sine marginer ved å holde råstoffprisene nede. Det forutsetter at de norske båtene ikke har anledning til å levere i utlandet. Den nordatlantiske løsningen kan bli kritisk for kyst-Norge. Den innebærer nemlig at Pelagia styrer mer av fisken til Shetland, der selskapet eier 50 prosent av Shetland Catch i Lerwick og har full kontroll. En slik løsning betyr økt fokus på Shetland og en nedprioritering av konsumanleggene i Norge. Det vil være en logisk og optimal løsning for Pelagia, men neppe særlig politisk ønskelig. Da blir det ikke mye igjen av Norge som pelagisk stormakt. Og bare så det er sagt; eierne av Pelagia AS er dyktige strateger og kan business. Mon tro om ikke masterplanen har fått tittelen «et integrert nordatlantisk matvarekonsern — fra båtripe til tallerken», hvor pelagisk konsumfisk, mel, olje, fiskefôr, oppdrett, produksjon og marked går opp i en høyere enhet. I dag er det denne karen, Egil Magne Haugstad, som styrer mye av det som skjer i pelagisk sektor i Norge. For ordens skyld; bildet er ikke tatt på kontoret til konsernsjefen i Pelagia, men på et kaikontor i Egersund. (Foto: Therese Tande) Gjennom eierskapet og kontrollen over Shetland Catch i Lerwick på Shetland, kan Pelagia styre mye råstoff ut av Norge. Det er neppe politisk ønskelig, men kan være den beste strategien for Pelagia, mener Oli Samro. Her skimter vi de hvite takene og de blå veggene til Shetland Catch omtrent midt på bildet. Et av Norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks Norway Royal Salmon ASA Telefon: +47 7392 4300 | E-post: nrs@salmon.no www.norwayroyalsalmon.com 84 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Messegeneral Arne W. Mørch har travle tider med å forberede årets utgave av LofotFishing. Messen arrangeres hvert andre år i Kabelvåg — dvs. samme år som det er Aqua-Nor i Trondheim. I år håper Mørch på minst like mange besøkende som i 2013, dvs. 3.600. (Foto: Dag Erlandsen) Større enn noen gang LofotFishing fortsetter å vokse. Årets utgave blir større enn noen gang. 17. april åpner portene inn til Kong Øysteins Hall i Kabelvåg. av Dag Erlandsen — Ifølge tilhengerne er vi billigere og mer effektive enn NorFishing. Utstillerne får altså mer igjen for pengene hos oss, reklamerer messegeneral Arne W. Mørch. Den velbrukte fotballhallen er blitt for liten, selv om arrangørene har flyttet messens emballasjelager til en container på utsiden av hallen og krympet kafeen til et minimum. Nå må Mørch si nei til etternølerne. — Vi har ikke mer å gå på, sier han, og håper kommunen gjør alvor av å utvide fotballhallen med en egen hall for turnerne. Da kan messen vokse videre i 2017. Færre «turister» Annet hvert år, på tampen av lofotsesongen, finner landets nest største fiskerimesse sted. Når siste skrei er levert, siste sjarkdekk spylt rent og siste oljeplagg stuet bort, er det klart for messebesøk, gjerne sammen med ektefelle og gode venner. Helgen er planlagt i god tid. LofotFishing er en fin måte å runde av årets viktigste sesong på; et sted hvor man både kan feire og planlegge nye investeringer. Først når messehelgen er over, kaster fiskerne tampene og vender hjem. — En vanlig tilbakemelding fra utstillerne, er at LofotFishing er mer effektiv enn NorFishing. Det kommer riktig nok langt færre mennesker hit enn til Trondheim, men de som kommer er her for å handle. Det er langt mellom «turistene» — de som kommer fordi de synes fiskeri er spennende, men som ofte kan stå i veien for de som har mer seriøse hensikter, sier Mørch. — Dessuten er dette et billigere alternativ, for både utstillere og gjester. Lavere messeavgifter, lavere reiseutgifter og ikke minst lavere hotellpriser, reklamerer han. Har vokst siden 1998 Ideen om en egen internasjonal fiskerimesse i Nord-Norge i de årene det «bare» er oppdrettsmesse i Trondheim, "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 85 Mange utstillere kommer igjen år etter år. Løvold er en av dem. Dette bildet ble tatt under messen i 2011. I midten av april er Løvold på plass igjen. (Foto: Elisabeth Yri) ble lansert i 1998. Allerede året etter ble det aller første LofotFishing arrangert, i og rundt folkehøyskolen i Kabelvåg. Suksessen var et faktum fra start. Det var bare ett problem; messeområdet var alt for lite. De måtte ha noe større. Og dette store fantes allerede; en nybygd fotballhall på 3.500 kvadratmeter, som raskt ble storstue for det nye arrangementet. Her var det mer enn nok plass, i hvert fall en stund. Men nå er det definitivt fullt. — En del utstillere har fått færre kvadratmeter enn de hadde ønsket. Og så vet vi av erfaring at det vil komme en del etternølere de siste dagene, som enten har glemt å melde seg på, eller som har sittet på gjerdet og telt på knappene om de skulle ta turen. Dem må vi dessverre si nei til denne gangen, sier Mørch. 60-åringen er eneste ansatte i arrangørselskapet, Lofotstand AS, som eies av næringslivet i Vågan. Foruten fiskerimessen — årets utgave er den niende i rekken — arrangerer Lofotstand også matmesse i Lofoten og profilerer lofotbedrifter på ulike messer og andre arrangementer rundt om i verden. Selskapet var også medarrangør da verdens sykkelelite invaderte Lofoten og Vesterålen under Lofotstand AS var medarrangør under den første utgaven av Arctic Race of Norway — forøvrig en stor suksess for Thor Hushovd. Han vant to av de fire etappene og også sammenlagt. 86 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 den aller første utgaven av Arctic Race of Norway i 2013. LofotFishing er uten tvil den største dugnadshelgen i Lofoten, og lag og foreninger tjener gode penger på å drive kafe, parkeringsselskap, messekontor og ellers fylle absolutt alle behov som måtte melde seg i løpet av messehelgen. Båter og seminar Kabelvåg har ikke landets største havn. Men havnen er stor nok til å få plass til en liten båtutstilling, i år som tidligere år. Tre helt nye sjarker har meldt sin ankomst, men båtbyggerne tar værforbehold. Dersom været blir godt og alle som har vært i kontakt med Mørch virkelig kommer, kan det fort bli 7-8 båter her nede. Kabelvåg har heller ikke verdens største konferanselokale, men tar likevel sikte på faglige seminarer på høyt nivå i idrettsla gets klubbhus rett ved siden av hallen. Etter suksessen med den store sikkerhetskonferansen for fiskere i Svolvær i fjor høst, kommer Sjøfartsdirektoratet tilbake for å snakke om sikkerhet i sjarkflåten. SINTEF har lagt årets «QualiFish»-day til det samme klubbhuset fredag, og lørdag arrangerer Fiskeri- og havbruksnær ingens forskningsfond miniseminar i Svolvær. Der skal det handle om teknologisk kvantesprang i sjarkflåten, med gjennomgang av de siste teknologiske nyvinningene og erfaringene med disse i denne flåtegruppen. — Det er ikke tvil om at årets LofotFishing vil ha noe for enhver smak, sier Mørch. Og det tror vi så gjerne. Velkommen til Verftsgata 33 8300 Svolvær Postboks 24 8301 Svolvær post@sagafisk.no www.sagafisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 87 Historiske Fiskerifolk De som gikk foran I fjor kåret vi de viktigste personene for sjømatnæringen siden 1945. Nå vil vi presentere ruvende og utslagsgivende skikkelser før dette. Dermed går vi helt tilbake til sagatiden. Denne gangen vil vi ikke rangere, men glede leserne med korte biografier. Navnene er plukket ut i samråd med historikere, som også vil hjelpe oss med artiklene. Nå er vi kommet til begynnelsen av det norske klippfiskeventyret. Man regner nederlandske Jappe Ippes som den første norske klippfiskeksportøren (fra 1691). Men denne virksomheten slo ikke rot, og vi har valgt den fremste av skottene som satte i gang med klippfisk på Fosna fra 1730-årene av. Hans spor ble varige. 88 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Klippfiskpioneren John Ramsay av Knut Bryn I rundt 275 år har klippfisk vært ett av de viktigste eksportproduktene fra norsk fiskerinæring. Grunnlaget for klippfiskindustrien ble lagt av skotten John Ramsay, som slo seg ned som kjøpmann i Kristiansund midt på 1730-tallet. Riktignok ble det produsert klippfisk på Nordmøre også 40 år tidligere, men det var først da Ramsay i 1737 kjøpte Grip fiskevær utenfor Kristiansund at det ble fart på sakene. John Ramsay ble født i 1701 og vokste opp noen få mil fra Aberdeen i nordøst-Skottland, i et miljø hvor fiskeriene spilte en stor rolle. Hvordan han startet sin egen yrkeskarriere, er lite kjent, men en usikker skotsk kilde forteller at han først drev tømmerhandel i Østersjøen. Han må ha sett at Norge bød på interessante muligheter. En medvirkende faktor kan ha vært at den dansk-norske kongen, for å stimulere den norske handelsvirksomheten, hadaav Nordmøre Museum, ble bygget av William Gordon i 1749. Den er et flott minne om denne produksjonskjeden. I løpet av få år ble Ramsay den mest betydelige kjøpmannen i Kristiansund. Nøyaktige oppgaver over produksjonen er ikke tilgjengelig, men det sier litt om størrelsen at han i august/september 1744 sendte regninger til storkjøpmannen Hans Horneman i Trondheim for 200 tonn klippfisk og 60 tonn tørrfisk. Dette var vel og merke regning for to skipslaster. Vi vet ikke hvor mange skip som lastet klippfisk i løpet av året. Det hører med til historien at Ramsay også drev handel med andre varer. Ved en vareopptelling fra 1749 ble dette registrert på hans lager: 300 tønner havremel, 270 tønner bygg, 150 tønner rug, 175 tønner malt, 250 tønner salt, 4.000 murstein, 2.000 takstein, 1.600 liter brennevin og dessuten varer som hamp, lin og tobakk. Det sier litt om Ramsays og Gordons forretningsdrift, at de som de eneste borgere utenfor Trondheim, deltok i et Dette bildet ble neppe malt på første halvdel av 1700-tallet, da John Ramsay var «klippfiskkonge» i Norge. Men vi tviler på om klippfiskproduksjonen foregikk så mye anderledes på 1800-tallet enn på 1700-tallet. Fisken ble lagt ut på svabergene til tørk, og det var mange sterke kvinnearmer i sving. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 89 Kristiansund, forøvrig Norges vakreste by, var hovedbase for John Ramsays klippfiskhandel. Han kom til byen på 1730-tallet, og slo seg raskt opp som den største produsenten og eksportøren av klippfisk fra Norge. Her et maleri av Kristiansund fra rundt år 1800. partnerskap med storborgerne i Trondheim om den såkalte tollforpaktningen nordafjells. Dette ga dem tilgang til nyttige likvider som kunne brukes til å finansiere fiskekjøp og produksjon i sesongen. Inntektene kom jo mye senere. Deltakelsen i tollforpaktningen ga dem nemlig mulighet til å låne penger av tollkassen i Kristiansund. To tønner gull Hvordan så borgerskapet i Kristiansund på John Ramsay? Suksess skaper ofte misunnelse og mistenksomhet. Slik var det nok også i Kristiansund. En gruppe kjøpmenn klaget Ramsays og Gordons forretningsdrift inn for Stiftamtmannen. Han satte da i gang undersøkelser om de to skottene. I rapporten heter det: «Av ærlige kjøpmenn, andre godtfolk og de av den menige allmue som er kom men mig for, har jeg bestandig hørt at Ramsay og Gordons fiskehandel er hans majestets undersåtter til en god og bety delig fordel». Skottene fikk altså et godt skussmål. Så tok da også de I 1737 kjøpte John Ramsay fiskeværet Grip, og det markerte starten på en rask ekspansjon av klippfiskproduksjonen på Nordmøre. Grip ligger 12 km nordvest for Kristiansund, og hadde fast bosetting fra 1100-tallet. Grip er trolig Nordmøres eldste tettsted. I 1974 ble øya og de 47 husene fraflyttet. Nå er Grip et populært ferie- og turistmål. 90 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 norske kjøpmennene i Kristiansund etter og gikk i større og større grad over til å produsere klippfisk selv. Helt fram til andre verdenskrig var Kristiansund klippfiskbyen fremfor noen — etter hvert basert på stor «import» av saltfisk fra hele norskekysten. I 1753 reiste John Ramsay tilbake til Skottland. I en kilde fra slutten av 1770-tallet heter det at han fikk med seg to tønner gull, og at han brukte formuen til å kjøpe et slott i Skottland. Det er lite trolig at gulltønnene skal oppfattes helt bokstavelig, men han kjøpte faktisk et slott. Det var Barra Castle som ligger i nærheten av stedet han vokste opp. Han brukte nok ikke hele formuen på dette kjøpet, for han investerte også en vesentlig sum i utbyggingen av det som i dag kalles Ramsay-fløyen. Noen år senere kjøpte han dessuten eiendommen Straloch, der han bygget et stort herskapshus. I skotske historiske kilder omtales han derfor ofte som John Ramsay of Barra and Straloch. John Ramsay var ugift i den tiden han bodde i Norge, og han stiftet heller ikke familie mens han bodde på Barra Castle. Etter å ha flyttet inn i Straloch House, i en alder av nærmere 70 år, sørget han endelig for å skaffe seg familie. Da giftet han seg med den bare 17 år gamle prestedatteren Isabella Sheperd. De fikk datteren Mary som ble født i 1769. Takket være henne finnes det mange etterkommere etter John Ramsay i Skottland. Vi har valgt John Ramsay som representant for den voldsomme fremveksten av klippfisknæringen i Norge. Men han som startet eventyret var Jappe Ippes, som vokste opp i Nederland. Alt i 1691 søkte han kongelig privilegium for å drive produksjon og handel med klippfisk. Det ble et kortvarig eventyr. I 1699 var Jappe Ippes en fallert mann. Ubesvarte spørsmål John Ramsay satte varige spor etter seg i norsk fiskerinæring, og det finnes mange beskrivelser av hans virksom- Den eldste delen av Miln-brygga i Kristiansund ble bygget i 1749 av John Ramsays samarbeidspartner William Gordon. I dag har Nordmøre museum klippfiskmuseum i bygningen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 91 het i Kristiansund. Detaljer om hans skotske bakgrunn og ikke minst om hans siste tiår i Skottland var ukjent inntil artikkelforfatteren tidlig på 2000-tallet fikk anledning til å studere en del nyttige skotske kilder. Det er likevel flere ubesvarte spørsmål om John Ramsay. Det mest interessante er det overraskende tempoet hans entreprenørvirksomhet hadde. Klippfiskproduksjon er vesentlig mer krevende enn produksjon av tørrfisk. Hadde Ramsay personlig erfaring med klippfiskproduksjon da han kom til Norge? Var oppstart av klippfiskproduksjon rett og slett planen med å reise til Norge eller var dette noe som han fikk ide om etter at han kom hit? Hvilken betydning hadde samarbeidet med I 1753 reiste John Ramsay tilbake til Skottland. Her kjøpte han først Barra Castle, og noen år senere eiendommen Straloch, der han lot bygge dette flotte herskapshuset. Det er mye vi ennå ikke vet om klippfiskpioneren Ramsay. Men for utviklingen av klippfisknæringen på Nordmøre og fremveksten av Kristiansund som by, er det vel knapt noen som har betydd mer. (Foto: Knut Bryn) Horneman i Trondheim? Det var en mann med betydelig virksomhet og et stort nettverk i inn- og utland. Han kjente ganske sikkert til klip pfiskproduktets muligheter, og han var tidligere eier nettopp av fiskeværet på Grip. Som nevnt tidligere, ble det produsert klippfisk på skotske strender da John Ramsay vokste opp. Vi vet blant annet at William Gordons far var involvert i dette. Men kildene tyder på at dette var produksjon i en relativt liten skala med de største byene i Skottland og muligens England som marked. Viktigere er det kanskje at Shetland var tidlig ute med klippfiskproduksjon for de store eksportmarkedene. Avstanden fra nordøstSkottland til Shetland er ikke stor. Kanskje kan det tenkes at John Ramsay gjennom familieforbindelser eller egen virksomhet hadde fått ideen og kunnskapen om klippfiskproduksjonen derfra? Dette vil muligens fremtidens forskning kunne svare på. Om forfatteren: Lille-Fosen vokste frem som ladested på 1600-tallet og fikk bystatus i 27. juni 1742 under navnet Christianssund. Klippfiskens betydning for byens utvikling var enorm, og i havna står denne flotte skulpturen, laget av Tore Gjørn Skjølsvik som en gave til byens 250-års jubileum i 1992. «Klippfiskkjerringa» er en hyllest til klippfiskarbeiderne som i over 300 år bidro til å gjøre Kristiansund til Norges klippfiskby. Nå har Ålesund overtatt denne posisjonen. (Foto: Thv jr.) 92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Knut Bryn (67) fra Oslo er utdannet kjemiingeniør, har arbeidet mye med miljøspørsmål og vært involvert i konfliktsaker mellom fiskeri og olje. Historieinteressen har vært dyrket på si. Da han bodde i Molde våknet særlig interessen for skottene som etablerte seg på Nordmøre på 1700-tallet. Dette skal det forskes mer på i pensjonisttiden. I løpet av våren 2015 avslutter Bryn et engasjement som generalsekretær i slektsgranskningsforeningen DIS. Fiskeoppdrett er ikke det vi forbinder først med De forente arabiske emirater. Og det med rette. I fjor ble det bare oppdrettet 788 tonn fisk i landet. Her deler av den fantastiske «skylinen» i Dubai, den største byen i Emiratene med nesten 2,5 millioner innbyggere Norske utstyrsprodusenter i Midt-Østen av Erik Hempel Norske produsenter av oppdrettsteknologi er svært aktive i utlandet. I forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» skrev vi om et fremstøt i det sørlige Afrika. Denne gangen kan vi rapportere om et annet fremstøt, denne gangen i Midt-Østen. Seks norske bedrifter deltok som utstillere på messen «Aqua Middle East» i Dubai i midten av mars. Utstillingen var en del av den større «Agra Middle East». Dagen før utstillingen åpnet arrangerte Innovasjon Norge en tur for de norske deltagerne til det statlige anlegget Sheik Khalifa Bin Zayed Marine Research Centre i Umm Al Quain ute ved kysten. Senteret består blant annet av et klekkeri som kan produsere 10 millioner settefisk pr. år. Denne fisken blir levert både til utsett i havet og oppdrettsanlegg. Senere i år vil man åpne del to av senteret, som dermed kan utvide virksomheten til forsøk med produksjon av matfisk. Senteret har kostet vel 165 millioner kroner, og er et håndfast uttrykk for hvilken vekt myndighetene i Emiratene legger på utviklingen av oppdrettsnæringen. Oppdrettsproduksjonen i den såkalte GCC-regionen (Gulf Cooperation Council) er langt fra imponerende. GCC omfatter Saudi Arabia, Kuwait, Bahrain, Qatar, de Forente Arabiske Emirater (UAE), Sultanatet Oman og republikken Yemen. Totalt regner man med at det blir produserte litt under 30.000 tonn oppdrettsfisk pr. år, hvorav Saudi Arabia står for det meste. Oppdrett i Emiratene I 2014 var produksjonen i de Forente Arabiske Emiratene bare 788 tonn, til tross for at man har arbeidet med utvikling av oppdrett i nærmere 30 år! Det går med andre ord ikke fort fremover. De siste 15 årene har ett privat firma drevet oppdrett i landet. I løpet av de aller siste årene har også flere aktører kommer til, og i øyeblikket er 10 selskaper registrert. De arbeider med fem arter. I Al Ain drives oppdrett av Nil-tilapia (oreochromis niloticus) i resirkuleringsanlegg. I Fujaira driver man oppdrett av seabream (sparus aurata) i flytende merder og med hjelp av et gresk selskap. I Abu Dhabi drives oppdrett av spansk stør (acipenser baerii) for produksjon av kaviar, samt en reke- "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 93 ikke lov å drive oppdrett som krever bruk av ferskvann. Det er heller ikke lov å drive i nærheten av mangroveskog, og man har ikke lov til å bruke fôr som inneholder annet enn fiskeprotein. Alt annet enn marine proteiner er altså forbudt. Myndighetene i Emiratene mener landet er attraktivt for investorer. Blant annet er det ingen inntektsskatt, det finnes et godt betalende marked for fisk og mulighetene for handel med nabolandene er gode. Men man innrømmer at investorer, både lokale og utenlandske, trenger mer informasjon om oppdrett for å forstå bedre hva de gir seg inn på. Samarbeid med Norge De forente arabiske emirater er en føderal republikk i Midt-Østen og består av syv stater. Landet ligger på østkysten av den arabiske halvøy, og grenser til Oman og Saudi Arabia. Det bor noe over 9 millioner mennesker i landet. Hovedstaden er Abu Dhabi. farm i jorddammer for oppdrett av hvite rekker (penaeus indicus). I Ras Al Khaimah foregår oppdrett av Mosambikk-tilapia (oreochromis mossambicus). Myndighetene planlegger også oppdrett av andre arter, som f.eks. grouper, tunfisk, østers, abalone og cobia. Allerede i 1999 fikk Emiratene den første lovgivningen for oppdrett av fisk. I øyeblikket er lovverket under revisjon, og man regner med at oppdateringen vil bli ferdig i løpet av 2015. Blant det som høyst sannsynlig blir endret, er varigheten av tildelte konsesjoner. I dag får man konsesjon for fem år, noe som kan forlenges med nye fem år. Investorene har påpekt at dette er alt for kort, og ministeriet antyder derfor at dette vil bli endret. For å få tildelt oppdrettskonsesjon i Emiratene må man enten være borger av landet, ha et selskap som er minst 51 prosent lokalt eid, være et fiskeri-kooperativ eller en vitenskapelig institusjon. Det er Markedet for fisk er betydelig i Emiratene, og landet er langt fra selvforsynt. Det totale fangstkvantumet ligger på ca. 75.000 tonn i året. Med ynkelige 788 tonn oppdrettsfisk i tillegg, er dette på ingen måte nok til å dekke etterspørselen, som er beregnet til ca. 210.000 tonn i året. Man regner med at det er behov for en årlig import på vel 135.000 tonn. Derfor er myndighetene, representert ved Ministry of Ola Eriksen og Kari Steinsbø i Stiftelsen Nor-Fishing er alltid på jakt etter utstillere og besøkende til de to messene i Trondheim. I mars dro de helt til Dubai for å reklamere for høstens Aqua Nor. (Foto: E. Hempel) Tabell 1: De forente arabiske emiraters fangst i tonn. 2003-2012. Kilde: FAO Arter Blekksprut og akkar Skalldyr Bunnfisk Diadrom fisk Annen marin fisk Pelagisk marin fisk Totalt: 94 2003200420052006200720082009201020112012 198190185268258284510518488480 437470512419479926907978923920 58.777 55.789 54.139 23.875 23.118 47.553 46.316 46.742 44.123 44.060 62 60 61 51 48 107 172 129 122 120 2.285 1.500 - 14.594 19.031 2.391 2.990 4.292 3.465 3.440 33.391 31.991 31.838 61.196 53.519 22.814 26.810 26.951 26.026 25.980 95.15090.00086.735 100.40396.45374.07577.70579.61075.14775.000 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Environment and Water, svært opptatt av å utvikle fiskeoppdrett. Man har satt seg som mål at oppdrett skal dekke 25 prosent av etterspørselen allerede i 2021. For to år siden tok ministeriet kontakt med Stiftelsen Nor-Fishing for å innlede et samarbeid med Norge. «Aqua Middle East» var det første håndfaste eksempelet på dette samarbeidet. Ola Eriksen og Kari Steinsbø fungerte som rådgivere for messearrangøren Informa i Dubai og for ministeriet, og Stiftelsen har i tillegg bistått ministeriet i Dubai med råd om konferansen «The Aqua Middle East Summit», som ble holdt parallelt med utstillingen. Educate us! Den to dager lange konferansen hadde flere norske foredragsholdere, og ble ledet av Erik Hempel fra Stiftelsen Nor-Fishing. Norsk oppdrettsteknologi sto sterkt i fokus. Blant foredragsholderne var representanter for AKVA Group, Nofima, Aqua Nor og Nærings- og fiskeridepartementet. Interessen for norsk oppdrettsteknologi var stor både blant konferansedeltagerne Myndighetene i Emiratene er svært opptatt av å utvikle fiskeoppdrett, og stilte med stor stand på messen «Aqua Middle East» i Dubai. Målsettingen er å passere en produksjon på 50.000 tonn i løpet av de neste seks årene. Da har man dårlig tid. Det meste av fisket på villfisk foregår i Persiabukta. (Foto: E. Hempel) Her de fem norske utstillerne på «Aqua Middle East» foruten Stiftelsen Nor-Fishing og Skrettings tyrkiske selskap. Alle bilder Erik Hempel. og besøkende på messen. De norske utstillerne forteller om meget godt besøk, og mange interesserte investorer hadde planer om å gå inn i fiskeoppdrett. Men mangelen på kunnskap var stor, og araberne sa rett ut: Educate us! Det bør derfor være en sentral oppgave for norske interesser å fortelle investorene i området om alle aspekter ved moderne oppdrett. Flere av de norske deltagerne mener at et tettere samarbeid mellom norske utstyrsbedrifter vil være nødvendig. Norske utstil lere inkluderte AKVAGruppen, Aqualine, Steinsvik, Mørenot og Vest Jet. I tillegg var Skretting representert ved sitt tyrkiske datterselskap. Blant utstillerne var også Stiftelsen Nor-Fishing, som presenterte «Aqua Nor 2015» for publikum. Stiftelsen har den siste tiden gått mer aktivt ut for å tiltrekke seg utenlandske besøkende i Trondheim, og prosjektleder Kari Steinsbø kan fortelle om stor interesse for Aqua Nor også i MidtØsten. — Det er ingen tvil om at interessen for oppdrett er stor her nede, og myndighetene viser vilje til å gjøre noe. Vi får håpe de finner veien til Trondheim, sier Steinsbø. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 95 Kortere vei fra fiskebank til minibank Oppgjøret disponibelt på konto enda raskere! Bestill Råfisklagkortet! rafisklaget.no | 77 66 01 00 Vinkjelleren Skal vi dømme etter salget av vinkjøleskap, er det mange som ønsker å ha egen vinsamling. Litt status gir det vel også. Hvorfor ellers velger man å oppbevare vin på kjøkkenet? Vin lagrer best i en mørk kjeller. Den store utfordringen er imidlertid å velge hvilke viner man ønsker å satse på! «Ekorn-effekten» kan fort ramme deg, noe som kan gi mange kjedelige flasker senere. Et godt råd er derfor å spørre seg hvilke modne viner du ønsker å drikke i fremtiden? Vi drikker mest unge og friske viner og de færreste har venner som har erfaring med 30 år gamle flasker. Det er ikke uvanlig at folk med store vinkjellere, inviterer erfarne vinsmakere for å hjelpe seg med å verdsette vinene man bestemmer seg for endelig å åpne. Begrenset produksjon og stigende etterspørsel etter toppvinene, som er de beste lagringskandidatene, presser prisene opp år for år. Du bør også kjøpe minst fire flasker av hver vin du lagrer. Ikke sjelden er det den siste flaksen som er «best». Skulle vi bygge opp en kjeller i dag, vil førstevalget være Champagne. 15-20 år gammel Champis er fantastisk til mat. Videre ville vi gjemt unna hvitviner fra Chablis og sentral Burgund. Når disse vokser av seg «valpefettet», blir de utrolig elegante og minerale. Noe av det beste vi vet, er moden hvit Hermitage, som er fantastisk til hummer. Men de trenger 20 år på baken minimum. Av røde franske, vil vi som nordmenn med god tilgang på rype og vilt, hatt noen flasker moden Cote Rotie og rød Hermitage, minimum 10 år gamle. Av annen rødvin vil vi velge noen flasker Burgunder, Rioja og Barolo. Dette er viner som modne faktisk minner litt om hverandre. Å ikke nevne Bordeaux og Brunello går jo ikke an, men her er prisene stive! Gamle, søte, hvite viner gir alltid en «wow!»-effekt, og her er utvalget relativt stort til «rimelige» priser. Her finner du noen tips til gode viner på polet akkurat nå, og også noen som kan lagres for fremtiden: Dom. Testut Chablis 2012, Chablis i Frankrike. Importør: Sommelier AS. Pris: Kr. 190,- (85 poeng). Vmp.nr: 1276801 Dette lukter Chablis! Mineralsk, sjøpreget nese. Tankene løper mot på østers. Elegant, balansert smak i mineralsk stil. Frisk finish og god lengde. Billaud-Simon Chablis 1. Cru Mont de Milieu VV 2012. Chablis i Frankrike. Drue: Chardonnay. Importør: Fondberg AS. Pris: Kr. 281,- (89 poeng). Vmp.nr: 4245601 Burgundersk nese. Hint av allehånde og hummerbisque. Fyldig smak med flott intensitet og tett mineral frukt. God lengde med god syrlighet. Drikker flott nå, men vil bli ennå mer mineralsk og utvikle mer modne dufter ved lagring! Dom.de la Solitude 2012. Bordeaux i Frankrike. Drue: 52 prosent Sauvignon Blanc og Semillon. Importør: Mostue Grape Selections. Pris: Kr. 255,- (89 poeng). Vmp.nr: 3073601 Hvit Bordeaux er sjelden, men vel verdt å prøve da dette er glimrende matviner. Strågul med grønne reflekser. Dufter ganske kraftig og fyldig av grønne blader, men også typisk med lanolin og stearin fra Semillon-druen. God munnfylde, oljet tekstur og viskøs, men også syrefrisk. En mektig, tørr hvitvin. Glimrende til sjømat nå, da den renser samtidig som den tilfører fylde. 5-6 år på «langs» og den vil passe perfekt til kyllingretter. Comtes d’Eguisheim 2005 Riesling. Alsac i Frankrike. Produsent: Leon Beyer. Importør: Vinarius AS. Pris: Kr. 345,- (92-93 poeng). Vmp.nr: 5621801 Beyer lager klassiske, tørre og matvennlige Alsaceviner. Dette er en stor årgang og minner om 1990-årgangen som etter 16-17 års lagring ble aldeles strålende. Ganske gul nese, rik og nesten fet duft, men balansert og frisk samtidig. Vinen er ennå hard og litt lukket, men med et betydelig potensial. Nå har den modne gule frukter og litt petrolium på nesen. Munn er fyldig, tørr og kraftig med god syre bak. Kan drikkes til kraftige retter av kylling eller sågar gåselever på grunn av fruktkonsentrasjonen. Med ytterligere lagring vil denne bli slankere og mer mineralsk og elegant til avanserte retter. Pietro di Campo Scongiuro Barolo 2009. Piemonte i Italia. Drue: Nebbiolo. Importør: Vinordia. Pris:. Kr 199,- (89 poeng). Vmp.nr 1208801 Løp og kjøp. Lys, lys rødvin som er typisk for viner laget på Nebbiolodruen. Lett og elegant nese, mose, skogbunn. Litt teaktig, men samtidig mørke dufter i retning morkler. Munn er kjølig og elegant med søtlig fruktkjerne, sopp og tørket løv. Som vanlig for Barolo er vinen litt røff i munnen. Deilig! 2010-årgangen er trolig på vei inn, og denne egner seg glimrende for 4-6 år i kjelleren. Nervi Gattinara 2010. Piemonte i Italia. Importør: Symposium Wines AS. Pris: Kr. 205,- (89 poeng). Vmp.nr: 9500801 2010 er et strålende år i Piemonte, og det finnes mange gode kjøp herfra på polet. Denne vinen kan godt lagres, "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 97 men drikker også bra allerede nå. Gattinara ligger ganske høyt og gir slanke og kjølige Nebbiolo-viner. Nesen er syrlig med skogbunnpreg og røde små frukter. Munn er kjølig og slank, men likevel med en sødmefylt fruktkjerne. Minner om en burgunder med litt røff tanninstruktur. Barbaresco 2010. Piemonte i Italia. Drue: Nebbiolo. Produsent: Del Barbaresco. Importør: Better Wines AS, #3190601 (K3). Pris: Kr. 250,(91 poeng). Dette er også en «løp og kjøp»vin. Og det haster, for dette er en favoritt blant mange vinkjennere! 10-15 år gammel blir dette kanon og til en rimelig penge! Nå er den litt hard og lukket, men fremviser en strålende struktur, renhet og friskhet fra toppåret 2010! Kan drikkes nå, men du går glipp av mye mer moro! Gevrey-Chambertin 2012. Burgund i Frankrike. Produsent: Joseph Drouhin. Importør: Vinetum AS. Pris: Kr. 299,- (91 poeng). Vmp.nr: 6226901 Dette er rett og slett en vinner! Elegant og stilig burgunder. Smaken er lett krydret med en fast og konsentrert kjerne av jordbær og kirsebær. Munn slank og elegant med «jucy» fruktkjerne. Flott balanse, med en syre som renser og gjør vinen frisk. Veldig bra! VEKSTMULIGHETER I HIRTSHALS FAKTA • Hirtshals er en del av EU • Hirtshals ligger tett på Norge • Fiskeauksjon alle hverdager kl. 07.00 • Hele 11 fiskeforedlingsbedrifter ligger i • • • • • • • fiskeriklyngen i Hirtshals Landinger mottas 24/7 Anløpes av fiskefartøyer, trailere og ferger Europavei E39 går gjennom Hirtshals Havn og kan bli din port til Europa Kvalifisert og fleksibel arbeidskraft Ledende forskningssenter for fiskeri på Nordsøen Forskerpark Konkurransedyktige priser Ledige arealer for fiskeindustri • Kontakt oss for å høre mer om dine muligheter på tlf. +45 96 56 50 00 Fiskeauksjon alle hverdager kl. 07.00 På Hirtshals Havn ligger en av Skandinavias største fiskeauksjoner. En stor gruppe fiskeoppkjøpere møter opp hver dag for å kjøpe fisk til europeiske fiskemarkeder og forbrukere. Fiskeoppkjøperne har naturligvis et fokus på fersk fisk – også fra Norge. Hirtshals Fiskeauksjon er derfor også å regne som Norges fiskeauksjon. 98 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Vakttelefon 815 333 43 Industriporter Windsor Door AS er et landsdekkende, norskeid selskap med fabrikk og Siden hovedkontor på Tysnes i Hordaland. Vi er 70 ansatte og har 12 salgskontorer i Norge. Produktene våre er leddheiseporter, automatikk, lastesystemer, 1961 hurtigporter, foldeporter, dukporter, rulleporter, porter og dører for kjøl- og fryserom. Windsor leverer produkter som er CE-merket og godkjent etter gjeldende krav. Vi gratulerer Gustav Stokke AS med nytt anlegg! Vi har levert: Fryseporter, kjøleporter, brannporter, leddporter og hurtigporter. Windsor Door AS Lerstadveien 540 Postboks 7625 Spjelkavik 6022 Ålesund Tlf: 917 86 415 Tlf: 917 86 440 E-post: aalesund@windsor.no Web: www.windsor.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 99 Investaetrninægreirngien sjøm av Therese Tande «Næringslivets økonomibarometer» har kommet med jevne mellomrom siden høsten 2002 og baserer seg på svar fra ca. 2.000 medlemsbedrifter i NHO. Undersøkelsen blir utført av TNS Gallup. Et av spørsmålene er hvordan bedriftene vurderer investeringsutsiktene for året som kommer. Svaralternativene er «bedring/ økning», «uendret» eller «forverring/ nedgang». Nylig ble tallene for 1. kvartal 2015 presentert. FHL er en del av NHO, og deler sine vel 500 medlemsbedrifter inn i FHL Havbruk og FHL Industri. På økonomibarometeret.no kan man sammenligne bransjeorganisasjonene med hverandre. Hele 47 prosent av medlemmene i FHL Havbruk forventer økte investeringer de neste 6-12 månedene. Til sammenligning regner bare 13 prosent av medlemmene i FHL Industri det samme for sine bedrifter. I månedens utgave av investeringsspalten løfter vi frem to pros jekter i tradisjonell fiskeindustri. Vi har også snakket med Ove Løfsnæs i servicebedriften AQS AS om interne endringsprosesser, rigging for vekst og hva som må til for å kunne sove godt om nettene. Alt i alt omtaler vi investeringsprosjekter for ca. 200 millioner kroner. Samtlige er gjort med tanke på fremtiden. — Vi selger nærmere 14.000 tonn klippfisk i året, sier Kjetil T. Aarseth. — 12.000 tonn er egenprodusert. Med en lagerkapasitet på Ellingsøy på 6.000 tonn frossenfisk og 1.500 tonn klippfisk, kan selskapet holde produksjonen stabil gjennom hele året. Egenproduksjonen foregår på Ellingsøy, i Bud og på Veidholmen. Rundt halvparten av totalproduksjonen foregår på Ellingsøy. (Foto: HMS) For fremtiden Klippfiskkonsernet Gustav Stokke AS har investert tungt på Ellingsøy. Daglig leder og fjerde generasjon Kjetil Tennfjord Aarseth kaller det en modningsprosess. — Prosjektet har levd sitt eget liv. Det ene har tatt det andre. Nå har vi investert 75 millioner kroner og har fått et flott anlegg for fremtiden. Vi opplever allerede mer rasjonell og effektiv drift, sier han. At prosjektet skulle bli ferdigstilt i toppåret 2014 for norsk klippfisknæring kunne ingen spå. Aldri tidligere har det vært produsert mer klippfisk enn i året som nå ligger bak oss; hele 100.000 tonn til en verdi av 3,7 milliarder kroner. Gustav Stokke AS skal ha sin del av æren. Det Møre-baserte konsernet pro- 100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 duserer frossenfisk, saltfisk og klippfisk ved anlegget på Ellingsøy, og i datterbedriftene AS Møre Codfish Comp. i Bud og Veidholmen Fisk AS på Veidholmen. Møre Codfish Comp. er i tillegg konsernets salgs- og eksportselskap. Årlig selger gruppen 13-14.000 tonn klippfisk, hvorav 12.000 er egenprodu- Investeringer i sjømatnæringen sert. Det gjør Gustav Stokke AS med datterbedrifter til den femte største klippfiskaktøren i Norge. Omsetningen i 2014 landet på ca. 570 millioner kroner, 160 millioner mer enn året før. Kjetil T. Aarseth er nøktern og understreker at det er store svingninger fra det ene året til det neste. Gustav Stokke AS har holdt til på Ellingsøy siden 1926, da Gustav Stokke, oldefaren til Kjetil T. Aarseth, etablerte virksomheten. Bearbeiding av klippfisk har vært hovedvirksomheten de siste 60 årene. 65 meter kai For å få plass til videre vekst måtte Gustav Stokke utvide. I 2012 sto ny dypvannskai på 65 meter ferdig, og noen måneder senere startet byggingen av det nye produksjonsanlegget. Prosjektet ble ledet av Jønsson Worren Entreprenør AS. — Nybygget på 4.300 kvadratmeter sto ferdig sommeren 2014 og ligger vegg i vegg med de gamle produksjonslokalene på ca. 6.000 kvadrat- Konsernet Gustav Stokke AS er en av de største aktørene innen produksjon og salg av klippfisk i Norge. Selskapet eies av Nils Helge Aarseth (40%) og barna Kjetil Tennfjord Aarseth (30%) og Susanne Tennfjord Aarseth (30%). Alle er aktive i bedriften. (Foto: HMS) meter. Til sammen disponerer vi med andre ord over 10.000 kvadratmeter. Selve klippfiskproduksjonen foregår fortsatt i den gamle delen, mens nybygget rommer fryselager, kjølelager og det nye hovedkontoret til Gustav Stokke og Møre Codfish Comp., for teller Kjetil T. Aarseth. Han overtok som daglig leder i Gustav Stokke AS etter faren Nils Helge Aarseth i 2006, bare 29 år gammel. — Vi har engasjert oss i prosjektet alle sammen. Far er styreleder i Gustav Stokke AS og daglig leder i Møre Codfish Comp., mens min søster Susanne Tennfjord Aarseth har ansvaret for eksportavdelingen, forteller Kjetil. Nils Helge er største eier med 40 prosent. Susanne og Kjetil eier 30 prosent hver. Stabil produksjon Gustav Stokke AS har åtte måneders erfaring med det nye anlegget. Kjetil T. Aarseth er veldig fornøyd: — Vi er blitt mer effektive og har bedre kontroll på klippfiskproduksjonen. I større grad enn tidligere kan vi holde en jevn produksjon gjennom hele året. På Ellingsøy produ- serer vi ca. 5.500 tonn klippfisk, altså litt under halvparten av det vi gjør totalt. Derfor var det avgjørende å utvide anlegget her. Det er jo foredling vi driver med, selv om dette ofte blir underkommunisert, sier han. — Vi er blitt mer ef fektive og har bedre kontroll på klippfisk produksjonen. Aarseth understreker at nybygget ikke innebærer endringer i måten klippfisken blir produsert på. — Men nå slipper vi å leie lagerplass andre steder, og sparer kostnader og Gustav Stokke AS disponerer et anlegg på ca. 10.300 kvadratmeter på Ellingsøy og 65-meter dypvannskai. Det nye industribygget til venstre måler 4.300 kvadratmeter og er oppført i betongelementer med et spesielt konsept for kjøl- og fryselager. Selve klippfiskproduksjonen foregår som før i produksjonsanlegget på 6.000 kvadratmeter til høyre. (Foto: HMS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 101 — I 2014 ble hovedkontoret til Gustav Stokke AS i Ålesund lagt ned. — Vi ønsket å samle administrasjonen på et sted, og har flyttet inn i splitter nye kontorlokaler på Ellingsøy. Det er en styrke å ha administrasjonen der produksjonen foregår, mener Kjetil T. Aarseth. utfordrende logistikk. Den nye, flotte kaia legger godt til rette for råstoffmottaket og en effektiv håndtering av lossingen, fortsetter han. På det nye lageret ligger flere tusen tonn frossenfisk klar for produksjon. Fryseri og kjøleanlegg er levert av Johnson Controls AS. Fryseriet har en lagerkapasitet på hele 6.000 tonn, mens vi kan ha 1.500 tonn klippfisk på kjølelageret. Det gir et betydelig spillerom både for produksjon og salg, utdyper Aarseth. 75 millioner godt brukt Familiekonsernet har ca. 75 ansatte på lønningslisten. Frem til 2014 lå hovedkontoret i Ålesund. — Vi ønsket å samle 102 hovedadministrasjonen på et sted. I 2014 flyttet vi inn i de nye kontorlokalene på Ellingsøy. Det er åpenbart en styrke å ha administrasjonen der produksjonen foregår. I alt er vi 7 ansatte på kontoret, forteller Kjetil T. Aarseth. Som sunnmøringer flest liker han ikke å snakke om penger, men noe får vi da vite: — Investeringene de siste par-tre årene har vært betydelige. I smått og stort — fra kai til nybygg — har vi investert ca. 75 millioner kroner. Det meste er egenkapital, resten lån i banken. Det koster å bygge i Norge, men vi er ikke i tvil om at disse investeringene vil lønne seg. Vi liker å ha noe å strekke oss etter, og har fått et anlegg for fremtiden. Nå kan vi ikke gjøre annet enn vårt beste sammen med mange dyktige ansatte, avslutter Kjetil Tennfjord Aarseth. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Elsk igjen! Brødrene Berg AS holder til på Værøy i Lofoten. I 2014 tok selskapet imot ca. 1.500 tonn hvitfisk. Den gikk til produksjon av ulike tørrfiskbaserte produkter. Bortimot 40 prosent av det som henges blir videreforedlet. Resten går til eksport, med Italia som det største markedet. Spesielt utmerker bedriften seg med produksjon av lutefisk. Produksjonen i 2014 var hele 400 tonn, dobbelt så mye som året før. Men så er også Værøy et paradis for lutefiskelskere. Av den årlige totalproduksjonen i Norge på nærmere 2.500 tonn, står bedriftene på øya for halvparten. Det skyldes blant annet viljen til å satse på nettopp dette nisjepro duktet. En av dem som nylig har satset litt ekstra er Brødrene Berg AS. Brødrene Berg AS ble etablert i 1980 av brødrene Jarle og Einar Berg. Faren, Johan Berg, hadde drevet som fisker siden 1938 med egen båt, og nå ønsket sønnene å utvide med fiskebruk på land. I 1982 kjøpte de dagens produksjonsanlegg, og fra 1992 var alle kjøpetillatelser på plass. I dag er Jarle Berg og hans to sønner Trond og Børre største aksjonærer. Gjennom fiskebåtrederiet Jarle Berg’s Sønner eier de 70 prosent av aksjene. Dette Investeringer i sjømatnæringen Brødrene Berg AS har holdt til i fabrikken til venstre siden 1982. I 2014 kunne selskapet utvide med 1.100 kvadratmeter i nybygget til høyre. Prislappen kom på ca. 15 millioner kroner. (Foto: Rolf Jarle Andreassen) allerede høsten 2014 sto bygget ferdig, skreddersydd for produksjon av lutefisk. I tillegg hadde vi behov for nye garder ober. Det fikk vi også plass til i nybygget. Totalt disponerer vi nå ca. 2.500 kvadratmeter, hvorav den nye delen utgjør 1.100, forteller Jakobsen. Bygget kostet vel 15 millioner kroner. Det aller meste ble finansiert av egenkapital, samt noe lån i banken. Værøybedriften benyttet seg også av SkatteFUNN-ordningen. — Hva med alt utstyret? — Det kommer på toppen. Vi kjøpte to splitter nye BAADER maskiner til hovedkappelinjen. Forøvrig hadde vi det meste fra før, så som filetlinje, flekkelinje, ferskfiskpakkelinje, sløyemaskiner og vakuummaskiner, forteller Jakobsen. Beste år noensinne Daglig leder Roger Jakobsen ser allerede ringvirkninger av investeringen. — For det første har vi nå For oss er det viktig å bygge videre på det vi allerede er gode på. godkjente lokaler godt rustet for fremtidens krav. Vi er også blitt mer effektive. I 2014-sesongen produserte vi ca. 400 tonn lutefisk. Det hadde ikke vært mulig i de gamle leielo- rederiet eier også snurperen og snurrevadbåten «Johan Berg». Arvingene etter Einar Berg eier de resterende 30 prosentene. Roger Jakobsen har stått for den daglige driften siden november 2002. Under hans ledelse har virksomheten utelukkende tatt imot hvitfisk. — Vi har drevet saltfisk- og tørrfiskproduksjon siden 1982. De siste årene har vi i tillegg leid ekstra lokaler for produksjon av nisjeprodukter. Men disse var egentlig uegnet for matproduksjon, og våren 2013 bestemte vi oss derfor for å bygge et helt anlegg. Vi engasjerte Overhalla Betongbygg AS rett etter påsken i 2013 og Brødrene Berg AS får ofte besøk av kunder og potensielle samarbeidspartnere. Også «Norsk Fiskerinæring» har fått omvisning. Her Roger Jakobsen med lutefisken i oktober 2012. Han har vært daglig leder i Brødrene Berg AS siden 2002. (Foto: Therese Tande) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 103 kalene, hvor vi på det meste produserte ca. 200 tonn pr. år, sier han. Fjorårets omsetning endte på knapt 43 millioner kroner. — Det har gått over all forventning! 2014 ble vårt beste år noen gang. Også resultatet ble ett av de beste. Jeg forventer et overskudd på 3-4 millioner kroner. Det har flere forklaringer. Først og fremst fikk vi gode priser på produktene. Men den økte produksjonskapasiteten bidro også positivt. — Hva er strategien fremover? — Vi skal fortsatt satse på produkter av tørrfisk. For oss er det viktig å bygge videre på det vi allerede er gode på. Dessuten blir jo tørrfisken stadig mer populær. For oss på Værøy er i alle fall markedet i oppsving, og vi skal etter beste evne tilpasse oss nye trender, avslutter Jakobsen. Det blir lange arbeidsdager i sesongene. I mars står alle ansatte «på hodet» for å klargjøre fisken til henging. Brødrene Berg AS produserer saltfisk og tørrfisk. Nærmere 40 prosent av tørrfisken går til videreforedling. I 2014 produserte bedriften 400 tonn lutefisk, en dobling fra året før. (Foto: Rolf Jarle Andreassen) På bølgen På grønn bakgrunn, tre sølvfargede bokstaver og en bølgetopp, seiler AQS AS frem som en av vinnerne i serviceindustrien til oppdrettsnæringen. Bare i 2015 får AQS levert prosjekter for over 100 millioner kroner. Finansieringen er på plass takket være egenkapital, samt god forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norge. Daglig leder Ove Løfsnæs kaller det et eventyr. AQS AS er i sterk vekst. Flatanger-bedriften leverer servicetjenester til oppdrettsbedrifter langs hele kysten, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. I 2014 mer enn doblet AQS omsetningen, og 2015 er ventet å bli enda bedre. Selskapet er en direkte videreføring av Namsos Dykkerselskap AS, som ble etablert i 1991. Her sørger «Eyr» for notvaskingen. (Foto: Ove Magne Ribsskog/AQS AS) 104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Eventyret startet i 1991. Dette året ble Namsos Dykkerselskap AS etablert av nordsjødykkeren Askild Moe. Det var Investeringer i sjømatnæringen et av de første selskapene til å levere servicetjenester til havbruksnæringen. Hovedaktiviteten var utleie av proffe arbeidsdykkere. — Før Askild Moe kom inn i næringen var det amatører som sto for arbeidet med nøtene. Moe kom fra oljebransjen og var mildt sagt sjokkert over mangelen på sikkerhet i oppdrettsbransjen. Dykkert jenester er fortsatt en viktig del av vår virksomhet, i tillegg til mye annet, innleder Ove Løfsnæs. I dag er han eneaksjonær i AQS AS, en direkte videreføring av Namsos Dykkerselskap AS. — I min verden har det alltid handlet om laks. Bjørøya Fiskeoppdrett AS ble etablert i 1982 med min mor som primus motor, og hele familien var involvert i driften. Far hadde mye erfaring fra laksefiske med kilenot, og det kom godt med i starten. Jeg var 19 år, min bror Per Anton året eldre. Foreldrene våre døde dess- Ove Løfsnæs overtok som daglig leder i 2011 og var rask med å starte en intern endringsprosess. Siden har selskapet fått navnet AQS AS og en ny, grønn profil. Løfsnæs eier selskapet 100 prosent. (Foto: Ove Magne Ribsskog/AQS AS) verre så alt for tidlig i 1987/88, og i dag eier vi halvparten hver av selskapet. Per Anton har vært daglig leder, mens jeg har hatt en mer distansert rolle. En periode var jeg blant annet konsulent i det som i dag er KPMG, samt i Superior Systems AS før det fusjonerte med Akva A/S og ble AKVA group ASA. En periode var jeg også styremedlem i Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF), mimrer Ove Løfsnæs. De første aksjene i Namsos Dykkerselskap AS ble anskaffet tidlig i 2001. — I begynnelsen var jeg ikke veldig involvert, men engasjementet økte etter hvert som jeg kjøpte meg opp i selskapet. 1. desember 2011 overtok jeg som daglig leder, og nøyaktig ett år senere også alle aksjene til investeringsfondet Midvest I AS, som eide 50 prosent av Namsos Dykkerselskap AS. Siden har jeg vært eneeier gjennom Fanøyskjæ- I 2015 investerer AQS AS 100 millioner kroner i ulike prosjekter. Det gir resultater. Selskapet tredobler kapasiteten på «avlusing» og dobler kapasiteten på alle øvrige tjenester innen fortøyning, not og flytekrager. (Foto: Ove Magne Ribsskog/AQS AS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 105 ret AS. I 2012 besluttet jeg å gå av som styreleder i Bjørøya Fiskeoppdrett AS. Nyskapt identitet Noe av det første Ove Løfsnæs gjorde som daglig leder i Namsos Dykkerselskap AS, var å starte en intern endringsprosess. — Vi manglet identitet. Navnet Namsos Dykkerselskap var langt og vanskelig, og selv om vi hadde levert Odin brukes nå i kampen mot lus og AGD langs hele kys ten. Siden har andre leverandører skaffet seg lignende fartøy. ny grønn profil, fikk AQS også utviklet bedriftskulturen. — Noe av det viktigste som kom ut av endringsprosessen, var en tydeligere definisjon av våre tjenester, nemlig «fortøyning», «not og flytekrager» og «avlusing». «Fortøyning» omfatter alt som har med fortøyning av merdanlegg å gjøre. Leveransene omfatter hele prosessen, fra lokalitetsundersøkelser til prosjektering, utlegging, kontroll og vedlikehold. «Not og flytekrager» dreier seg primært om å holde orden på utstyret. Høsten 2013 ble vi sertifisert som notverksted under vann. Det betyr at vi kan reparerer nøter på stedet. Notvasking, herunder inspeksjoner med dykkere og ROV-maskiner, hører også med. Med over 30 ulike tjenester til havbruk i over 20 år, var selskapet lite kjent for annet enn dykkertje nestene, forteller Løfsnæs. — Jeg startet derfor en omfattende profilendring av selskapet med støtte fra et reklamebyrå. Et av målene var å finne et bedre navn. Vi landet på AQS, der AQ står for aqua og S for service. Reklamebyrået laget en flott logo med grønn bunn og AQS i sølvskrift, ganske likt kommunevåpenet til Flatanger der vi holder til, sier Løfsnæs. Tre fagfelt Endringsprosesser tar tid og krever engasjement. I dag er Ove Løfsnæs sjeleglad for at han tok sjansen. Selskapet har fått bedre organisering av ressursene og sterkt fokus på fag, kvalitet og innovasjon. Alt selskapet gjør er tilpasset kravene i NYTEK-forskriften og NS 9415. Samtidig er kontaktflaten mot næringen blitt større. Foruten nytt navn og 106 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 års erfaring innen dykkerservice er dette en sentral del av virksomheten. AQS er fortsatt størst på dykkertjenester til oppdrettsnæringen, og har 20 fast ansatte arbeidsdykkere. Det høres kanskje ikke så mye ut, men dykkerbransjen er for det meste prosjektbasert og består av mange små enkeltmannsforetak, forteller Ove Løfsnæs. Til kamp mot lusa Det tredje fagfeltet, «avlusing», går på behandling av fisken i lukket presenning. Dette er et relativt nytt satsingsområde, men står allerede for ca. 40 prosent av aktivitetene i selskapet. — Vår behandlingsmetode er utviklet i samarbeid med Aquatic Consept Group AS på Lillehammer, der Elvin Bugge er hovedaksjonær. Metoden innebærer å bade fisken i hydrogenperoksid i lukket presenning. Dette skjer uten å flytte fisken fra merdene. Metoden krever kraftig utstyr, og i 2012 kjøpte vi en gammel supplybåt på 36 meter som vi bygde helt om. «Odin» ble oppkalt etter den mektigste og klokeste guden i norrøn mytologi og ble utstyrt med store kraner og seks containere med hydrogenperoksid. Den brukes nå i kampen mot lus og AGD langs hele kysten. Siden har andre leverandører skaffet seg lignende fartøy, men «Odin» var den første og største, forteller Løfsnæs. Investeringer i sjømatnæringen Nylig ble båten opprustet ved Moen Marin Service AS i Kolvereid, og fremstår i dag som en topp moderne servicebåt med brønnbåtstandard. Alt i alt har AQS AS brukt ca. 35 millioner kroner på båten. Ove Løfsnæs nøler ikke med å hevde at avlusningssystemet har vært en stor suksess. — I 2013 drev vi mye utviklingsarbeid, og først mot slutten av året kom «Odin» i ordinær drift. Siden har vi mer en doblet omsetningen, fra litt under 40 millioner kroner i 2013 til over 85 millioner kroner i 2014. I år forventer vi videre vekst. Men en ny dobling klarer vi nok neppe, sier Løfsnæs. Bunnlinjen er preget av det omfattende utviklingsarbeidet, men det bekymrer han ikke: Innen året er omme vil AQS ha 10 fartøyer i drift, hvorav åtte er heleide og bærer norrøne navn. «Odin» er en gammel supplybåt på 36 meter, som nylig ble opprustet ved Moen Marin Service AS i Kolvereid. Nybygget «Loke» på 24 meter kommer til sommeren, og til høsten ventes ytterligere to 15-meters katamaraner. (Foto: Ove Magne Ribsskog/AQS AS) — Dette er investeringer som vil betale seg over tid. Ved nyttår gikk vi inn på eiersiden i Haugland Shipping AS, og nå skal to av deres skip, MS «Urter» og MS «Fighter», benyttes til lus- og AGD-behandling. I 2015 tredobler vi kapasiteten på badebehandlingen, forteller Løfsnæs. Sover godt Det er ikke bare på avlusing AQS har vokst. Alt er lagt til rette for å øke den totale — Noe av det viktigste som kom ut av endringsprosessen var en tydelig definisjon av våre tjenester, sier Løfsnæs. AQS AS deler virksomheten i tre fagfelt; «fortøyning», «not- og flytekrager» og «avslusing». Sistnevnte er et relativt nytt satsingsområde og står for ca. 40 prosent av omsetningen. (Foto: Ove Magne Ribsskog/AQS AS) serviceaktiviteten. I løpet av sommeren settes nybygget «Loke» i drift, og til høsten kommer ytterligere to servicefartøyer. — Næringen har behov for servicetjenester. Vi ønsker å være en stor og seriøs aktør, og satser for fullt, sier Ove Løfsnæs. Han er ikke alene om det. Som vi alt har vært inne på i denne spalten, bygges det i 2015 over 50 servicefartøy for havbruk, og det bare ved norske verft. — Denne byggeboomen vil før eller senere bli en utfordring. Mye tyder på at det vil bli overkapasitet av servicefartøyer. Men vi har rigget for vekst gjennom flere år, og har en godt rustet organisasjon. Vi har også sikret oss et solid fotfeste i næringen, og jeg sover ikke dårlig om nettene, sier Ove Løfsnæs. Alt i alt vil AQS ha 10 fartøyer i drift innen året er omme. Åtte av dem er egne. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 107 AQS AS har over 30 års erfaring med dykkertjenester. Av dagens 51 ansatte er 20 arbeidsdykkere, deriblant Christer Dahle ombord i MS «Ravn». — Jeg blir aldri helt klok på dem som snakker om hvor udugelige unge arbeidstakere er. Min erfaring er det stikk motsatte, sier daglig leder i AQS, Ove Løfsnæs. (Foto: Ove Magne Ribsskog/AQS AS) Gullgutten — Alle de heleide båtene har norrøne navn. Det skal Askild Moe har æren for. I øyeblikket har vi «Æge», «Eyr», «Ravn», «Frigg» og «Odin». Til sommeren kommer nevnte «Loke», en ny generasjon servicebåt på 24 meter. Den kan ta svært tunge løft og mye utstyr, og kan dessuten behandle fisk ombord. «Loke» bygges ved Grovfjord Mek. Verksted AS ved Harstad, og blir den mest moderne servicebåten i sin klasse. Til høsten kommer ytterligere to båter, som ganske sikkert vil få norrøne navn. Begge er katamaraner på 15 meter. Den ene er designet av Moen Marin AS, bygges i Kina og skal tilby 108 vask og service av not- og flytekrager. Den andre skal påta seg fortøyningsoppdrag. Den bygges ved Folla Maritime Service AS i Flatanger. 500 søkere Ove Løfsnæs definerer AQS som en innovasjonsbedrift. Selskapet har 51 ansatte. Innen året er omme er tanken å øke til 70. AQS har fått over 500 jobbsøknader, og bruker i disse dager mye tid på å finne frem de beste. Mange har heldigvis forstått at sjømat er fremtiden. — Vi har kunder langs "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 hele kysten og er spesialister i spotmarkedet. Vi har nesten ingen lange kontrakter, og kan forholde oss til kundene «her og nå». Det betyr at vi alltid må gjøre vårt aller beste. Hvis ikke går ordreboken fort tom. Vi kan tilby tjenester fra Rogaland i sør til lengst nord i Finnmark. Om nødvendig bruker vi underleverandører. To tredjedeler av de ansatte kommer fra Trøndelag, og bare to er fra utlandet. Det skyldes først og fremst at arbeidsspråket er norsk. Selv om sjømatnæringen er internasjonal, snakkes det norsk på merdkanten. Og her er det viktig at alle forstår det som blir sagt. Eventyr slutter gjerne med at hovedpersonene levde lykkelig alle sine dager. Vi tar sjansen på å hevde at det også vil gjelde Ove Løfsnæs. Det artigste han vet med jobben er nemlig å ansette unge, dyktige folk: — Ungdommer tar nye utfordringer som ingen andre. Jeg blir aldri helt klok på de som snakker om hvor uduge lige unge arbeidstakere ofte er. Min erfaring er den stikk motsatte. Vi har ansatt mange 20-åringer, og hver gang med kjempesuksess. Når jeg leser John Michelets triologi «En sjøens helt» om krigsseilerne, slår det meg hvor lik tilnærming dagens unge har til arbeislivet. De er offensive, lite kravstore, kreative og har en utrolig innsatsvilje. De har først og fremst fokus på å få arbeidet unnagjort på en skikkelig måte, og utfordrer alle rundt seg til å gjøre det samme. Det er utrolig inspirerende for oss godt voksne med faste kaffevaner, avslutter Løfsnes. Torskeoppdrett skulle bli det nye havbrukseventyret. Flere milliarder offentlige og private kroner ble kjørt inn i ulike prosjekter. I 2008 så det ut til at satsingen var verd pengene. Men blodrøde tall, finanskrise og svikt i markedene gjorde gleden kortvarig. I 2010 kom kollapsen. En etter en av de rundt 80 små og store aktørene bukket under. Nesten 300 personer måtte finne noe annet å gjøre. Men kunnskapene kunne ingen ta fra dem. De blir vel brukt i dag. Resirkulert torskekompetanse av ThrereseTande I forsøket på å bygge opp torskeoppdrett i Norge ble mange mil liarder kroner kastet på bålet. Men noen ganger kan et bål gjøre stor nytte. I denne artikkelen skal vi gi alle som hevdet at torskeoppdrett var «liv laga» litt rett. For når sant skal sies har liv blitt laga siden torskeoppdrettets vekst og fall. Vi har snakket med Børge Søraas som jobbet med yngelproduksjon av torsk, og som i dag bistår ulike marine prosjekter verden over med resirkuleringsteknologi (RAS). Da oppdrett av torsk kollapset i Norge for 4-5 år siden var det under 30 aktører med en viss produksjon. Samlet ble det i 2011 produsert i underkant av 20.000 tonn oppdrettstorsk (rund vekt) til en førstehåndsverdi av ca. 270 millioner kroner. Bransjen sysselsatte ca. 250 personer. En av disse var Børge Søraas. Han var daglig leder i Atlantic Cod Juveniles AS i Stadsbygd i Sør-Trøndelag, et selskap som drev klekking, oppfôring og produksjon av 5-10 grams torskeyngel. — I 10 år drev jeg dette landbaserte yngelanlegget for torsk. De første fire-fem årene satset vi på utvikling av torskelarver, og opparbeidet mye ekspertise med SINTEF og NTNU som partnere. I 2008 produserte Atlantic Cod Juveniles nesten 5 millioner yngel. Da hadde vi også begynt å tjene penger, forteller Søraas. Det langsiktige målet var en årlig produksjon på 15 millioner småyngel. Men slik gikk det ikke. Tidlig i 2011 forsvant morselskapet Atlantic Cod Farms AS inn i Codfarmers ASA. Produksjonen i Stadsbygd ble innstilt, og Søraas med øvrige ansatte måtte gå. Da hadde selskapet drevet yngelproduksjon av torsk med Søraas som leder siden 2002, først som Fosen Aquasenter AS og fra 2007 som Atlantic Cod Juveniels AS. En æra var over. — Det meste av produksjonen ble omsatt internt i Atlantic Cod-gruppen. Men når morselskapet ikke tjente penger på matfisken var det lite vi kunne gjøre. Det som er sikkert, er at det var utrolig spennende å være med i denne pionertiden. Vi trodde treet skulle vokse til himmelen, og at veksten skulle skje veldig raskt. Så viste det seg å ta dobbelt så lang tid. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 109 Børge Søraas er biologiutdannet fra NTNU og har ledet yngelproduksjon av både laks og torsk. I dag reiser han verden rundt som operativ leder i RAS-leverandøren AquaOptima AS. Her til høyre sammen med oppdrettere i Sørøst-Asia. Da vi endelig hadde knekt yngelkoden var det få skyer i horisonten — sett fra Stadsbygda! Men ute i markedene møtte vi finanskrise og alt for lave priser på torsken. Men du verden så morsomt vi hadde det! sier Søraas og legger til: — Dessuten lærte vi ekstremt mye. Vi sitter fortsatt med kunnskap som mange har nytte av i dag. Torskekompetanse på reisefot I 2010 ble Børge Søraas involvert i et prosjekt som Havforskningsinstituttet gjennomførte for NORAD etter tsunamien i Thailand. Det ble ledet av Rolf Engelsen. Thailand trengte bistand til oppdrett www.norskfisk.no 110 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 av barramundi, også kalt «tropisk torsk», og Norge kunne tilby teknologi og kompetanse. — Da jeg kom med i prosjektet var merdanlegget allerede bygget og i drift etter norske protokoller. Mitt ansvar var å ferdigstille klekkeri- og yngelanlegget og gi nødvendig opplæring. Australsk barramundi har mange likhetstrekk med nordøst-atlantisk torsk både i utseende, levemåte og oppførsel. Vi forsøkte den norske og intensive måten å produsere yngelen på. Den eneste forskjellen var næringssammensetningen i levendefôret. Det slo til på første forsøk. Siden har yngelanlegget i Thailand produsert flere millioner barramundi, forteller Søraas, som har bistått i mange lignende prosjekter. I dag er han operativ ansvarlig i Trondheims-bedriften AquaOptima AS, som siden 1993 har levert resirkuleringsteknologi og såkalte RAS-anlegg. — Jeg ble ansatt i AquaOptima i 2011. Vi har en del kunder som er nye i næringen, og jeg er kundekontakt. Resirkuleringsteknologi krever nøye oppfølging, forteller Søraas. I dag er han engasjert i tre prosjekter — to i Asia, ett i Europa. I Portugal står AquaOptima bak verdens største ål-anlegg. Villfanget glassål skal fôres opp til porsjonsstørrelser på 700-800 gram, en delikatesse på det portugisiske og spanske markedet. Årlig produksjon er ventet å ligge på ca. 500 tonn. — I Sibir leder vi oppstarten av et RAS-anlegg som årlig skal produsere 100 millioner småyngel av laksefisken sik til utsett i sibirske elever og innsjøer. Det skal også produseres mellom 20.000 og 30.000 sibirske stør til kaviarproduksjon. Målet er å produsere 2 tonn russisk kaviar pr. år, forteller Søraas. Det tredje prosjektet er i Indonesia, helt øst i Papua. — Her bygger vi et klekkeri for oppdrett av barramundi. Vi står for RASanlegget, mens Aqualine AS leverer oppdrettsmerdene. I første fase blir RASanlegget dimensjonert for å produsere 2,5 millioner storyngel. I andre byggefase håper vi å doble produksjonen. Barramundi er en relativt ny oppdrettsart. Vi hjelper til med å industrialisere produksjonen. Det er særlig i dette prosjektet mine kunnskaper om torskeoppdrett kommer til nytte, forteller Børge Søraas. Barramundi er en abborfisk som kan bli 2 meter lang og veie opptil 60 kg. Verdensproduksjonen vokser fort og volumet har mer enn doblet seg siden 2006. I 2014 ble det produsert 80.000 tonn oppdretts-barramundi, ifølge FAO. Det er særlig i fremveksten av denne arten norsk torskekompetanse kommer til nytte. — I Sibir bygger vi et storstilt RAS-anlegg med plass til 100 millioner småyngel av sik og 20.000-30.0000 sibirsk stør. Siken skal settes ut i elver og innsjøer, støren skal benyttes til kaviarproduksjon, forteller Søraas. I 2015 er han involvert i tre prosjekter gjennom AquaOptima AS. Anlegget i Sibir (illustrasjonen) skal stå ferdig til høsten. Satsing på RAS I Norge blir det i dag oppdrettet et titalls marine arter utenom laks og ørret. Anleggene som tidligere ble brukt til torskeoppdrett, er flere steder fylt opp med leppefisk. Særlig oppdrett av rognkjeks er spådd en lys fremtid. Det er også mange andre spennende prosjekter på gang. Tunikater er et nytt satsingsom råde, dyrking av blåskjell er i fremgang, algeinteressen øker og kveiteoppdretterne kan vise til gode resultater. Av alle marine arter er det bare i produksjonen av oppdrettstorsk man forventer en nedgang, og det fra fjorårets beskjedne 3.000 tonn. Børge Søraas følger fortsatt godt med, men har ikke tro på en videre satsing på oppdrettstorsk på grunn av dagens markedssituasjon. — Derimot har jeg stor tro på bruk av RAS-teknologi til oppdrett. Resirkulering av vannet gir stabil vannkvalitet og oppblomstring av k-strateger, altså de gode bakteriene man ønsker å ha i systemet. K-strateger hindrer vekst av uønskede bakterier. Det er grundig dokumentert, og en av flere fordeler med resirkulering. I Norge har de fleste oppdrettere basiskunnskapene om hvordan RAS fungerer. Men det er behov for kompetanseutvikling, særlig i den sårbare oppstartsfasen av slike systemer. Mange i næringen vil ha stor glede av den informasjonen som kommer ut av forskningsprosjektet «Optimalisert postsmoltproduksjon» (OPP), der man blant annet tester bruk av resirkulering av vann i landbaserte anlegg, avslutter Børge Søraas. — Bioreaktoren er kjernen i et RAS-anlegg. Det er her vannet fisken har stått i blir renset slik at det kan brukes igjen. Partikler fjernes, ammoniakk og ammonium omdannes til nitrat og vannet «luftes» for 70 prosent CO2, forteller Børge Søraas. Illustrasjonen viser et typisk RAS-anlegg. Vannet som fisken oppdrettes i (opp til venstre) går i rør inn i bioreaktoren (til høyre) som renser vannet. Nytt, friskt vann går så tilbake til vanntankene der fisken står. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 111 120010/10.2014 Et uidentifisert fartøy er på vei mot plattformen Åtte–ti nautiske mil der framme kan alarmen alt ha gått... • 60minutterførenmuligkollisjonblirfartøyet forsøktkaltopp • 50minutterførgåralarmen • 33minutterførgårmanskapetistuplivbåtene • 7minutterførstengesproduksjonenoglivbåtene slippespåvannet Deterdettesomkanskjehvisikkevigreierå identifiseredittfartøy.Kanskjesynsduvioverreagerer, atviserfartøyerpåkollisjonskurs«overalt». Kurs mot sikkerhetssonen til en oljeinstallasjon? Ring Statoil Overvåking og Beredskap 60 minutter før: Telefon +47 55 14 32 78 eller feltkanalene. Heidrun Åsgard/Kristin 09 06 Mensedetfraenplattformsside: Etfartøyerpåvei.Duvetikkehvemdeer.Detkan væresykdompåbroen.Duernødttilågåutfraatdet eretfartøyuteavkontroll. Statfjord/Gullfaks/Heimdal 09 Visund/Snorre 10 Veslefrikk 10 Konsekvenseneavenkollisjonmellometfartøyogen oljeinstallasjonerrettogslettsåstoreatviikkekanta noensjanser.Ogdettartidåstengenedenplattform. Derforbegynnerberedskapstiltakenesåpasslengefør. Dersomduholderkursmotsikkerhetssonentilen plattformbervidegderforinformereStatoil OvervåkingogBeredskap60minutterførforåslippe unødvendigeberedskapstiltakognødssituasjoner. Osebergfeltet 10 Trollfeltet 10/68 Draugen/Njord 68 Grane 15 Viønskerikkeåskapeunødigeproblemerforarbeidet ditt.Nårvifårbeskjedkandufiskeifred,sålengedu holderdegklaravsikkerhetssonen.Ogikkeminstskal duslippestadigeoppkallingerpåkanal16. OljevirksomhetogfiskeerNorgesviktigstenæringer. Vihåpervikanhaengoddialog,slikatbeggenæringer kanfåbestmuligarbeidsvilkår. Sleipner/Glitne/Draupner 14 smånytt fra sjømatnæringen Finnmark Liholmen Produksjon AS er etablert i Båtsfjord kommune, med adresse Liholmen, 9990 Båtsfjord. Selskapet skal drive bearbeiding av biprodukter fra fisk og fiskeprodukter til ensilasje. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Ronald Svenning, Tønsvikvegen 415, 9022 Krokelvdalen, er enestyre og daglig leder. Brønnøysund 24/2-2015 Tiptop Seafood AS er stiftet i Porsanger kommune, med adresse Oterberg, 9710 Indre Billefjord. Selskapet skal drive kjøp og salg av sjømat fra fiskebil. Marius Johansen og Linda Andersen er deltakere i selskapet med 50 prosent hver. Brønnøysund 19/2-2015 Troms Johansen Fiskeprodukter AS er stiftet i Torsken kommune, med adresse 9381 Torsken. Selskapet skal drive fiske og salg av fiskeprodukter. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Ivar Oddbjørn Johansen, Langhågen 30, 9300 Tiptop Seafood AS er etablert i Indre Billefjord i Porsanger kommune. Det bor ca. 250 personer på stedet, som ligger 30 kilometer unna kommunesenteret Lakselv. Selskapet skal drive salg av fisk fra bil. Finnsnes, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 10/2-2015 Persen Fisk AS 9153 Rotsund i Nordreisa kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Ragnar Persen, Linkvegen 12 B, 9022 Krokelvdalen, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 23/2-2015 Lerøy Finnmark AS Strandvegen 106, 9006 Tromsø i Tromsø Hjelper kundene til suksess! Europas ledende smittelaboratorium for oppdrettsfisk! RESEARCH FACILITY VESO APOTEK VESO Vikan Fiskehelse • Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid • En nøytral samarbeidspartner • Konkurransedyktige priser www.veso.no • Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk • Bred fagkompetanse innen fiskehelse • Konkurransedyktige priser Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 113 kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Lerøy Aurora AS, med samme adresse. Brønnøysund 23/2-2015 SalMar Laksefjorden AS Sjøgata 39, 9300 Finnsnes i Lenvik kommune, har innfusjonert SalMar Nord AS, med adresse 9382 Stonglandseidet i Tranøy kommune. Samtidig meldes at SalMar Finnmark AS, 9392 Stonglandseidet i Tranøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med SalMar Nord AS. Også dette selskapet er altså nå en del av SalMar Laksefjorden AS. Brønnøysund 14/3-2015 Nordland Salmo Innovation AS er stiftet i Dønna kommune, med adresse Solfjellsjøen, 8820 Dønna. Selskapet skal utføre forsøk og utviklingsarbeid innen akvakultur for næringsliv, offentlige organer og andre, herunder medvirke til undervisning, opplæring, rådgivnings- og utredningsarbeid innen akvakultur. Selskapet skal videre drive oppdrett av laks og ørret. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bjørn-Inge Rikhardsen, 8820 Dønna, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 24/2-2015 Nusfjord Fisk AS skal drive kjøp, videreforedling og salg av fisk i Flakstad kommune, med forretningsadresse Nusfjord, 8380 Ramberg. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Roar Jacobsen, Vindingstadbakken 9 B, 2816 Gjøvik, er styreleder. Brønnøysund 20/2-2015 AS Sørensens Sønner 8159 Støtt i Meløy kommune, har besluttet å innfusjonere S Sørensen AS, med samme adresse. Brønnøysund 3/3-2015 Nusfjord Fisk AS er etablert i Nusfjord i Lofoten. Selskapet skal drive videreforedling og salg av fisk. Styreleder Roar Jacobsen er bosatt på Gjøvik. Svolvær Fiskeprodukter AS Vorsetøyveien 20, 8300 Svolvær i Vågan kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Jarle Jørgensen Fiskeutsalg, Thomaslenninga 3, 8906 Brønnøysund i Brønnøy kommune og Arctic Scallop AS, Heimsommarøy 57, 8430 Myre i Øksnes kommune. Brønnøysund februar 2015 Sør-Trøndelag Røros Fiskeoppdrett og Foredling AS er etablert i Røros kommune, med adresse Lergruvbakken 9, 7374 Røros. Selskapet skal drive landbasert oppdrett av innlandsfisk og foredling av denne. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Ole Jørgen Kjellmark, Lergruvbakken 9, 7374 Røros, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 25/2-2015 Hjertøskjell i Kjerringvåg & Co 7252 Dolmøy i Hitra kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Brønnøysund 19/2-2015 Møre og Romsdal Olympic Seafood II AS er etablert i Herøy kommune, med adresse Fosnavåg Brygge, Holmsildgata 12, 6090 Fosnavåg. Selskapet skal investere i og drifte fiskefartøy, samt drive eksport av fiskeprodukter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Stig Rune Remøy, Øvre Myklebust 20, 6092 Fosnavåg, er styrleder og Bjørnar Kleiven er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 23/2-2015 Rognkallen AS er stiftet i Aure kommune, med adresse Tømmervåg, 6590 Tustna. Selskapet skal NetKem Notimpregnering Notimpregneringer fra NetKem reduserer begroing, med blant annet riktig og kontrollert utlekking av de aktive bestanddelene. Netwax produktene er godt dokumenterte, og bidrar også til å lette rengjøring, hindre uttørring og beskytte mot UV-stråling på oppdrettsnøter. Netwax NI 3 Fortsatt på topp etter mer enn 25 år. Norges mest solgte notimpregnering. Netrex E4 Greenline Utviklet for “grønne” konsesjoner. Kan med fordel brukes til alle typer notposer. Netwax NI Gold Gir optimal beskyttelse mot groe 1985 - 2015 ~ 30 års erfaring med vannbasert notimpregnering Foto: Per Eide Studio 114 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no smånytt fra sjømatnæringen Fisketorget Roy Fimland c/o Roy Fimland, Totland, 5440 Mosterhamn i Bømlo kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 7/3-2015 Rogaland Veavågen Fisk DA er etablert i Karmøy kommune, med adresse Jovikvegen 76, 4276 Veavågen. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og skalldyr. Dag Magne Vedøy (25%), Magnus Bårdsen (25%) og Arne Bårdsen er deltakere (50%). Brønnøysund 26/2-2015 Ryfylkelaks DA Rygjabø Fiskerifaglige senter, 4160 Finnøy i Finnøy kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Brønnøysund 10/2-2015 Stig Remøy er styreleder i Olympic Seafood II AS, som skal drifte fiskefartøy og eksportere fiskeprodukter. Selskapet er stiftet i Fosnavåg i Herøy på Søre Sunnmøre. etablere, utvikle og drive kommersiell industriproduksjon og salg av rognkjeks. Aksjekapitalen er 30.000 kroner, og Ole Erling Sande, Toftestøvegen 73, 6092 Fosnavåg er styreleder. Karl Christian Baumann er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 13/2-2015 Wollanfisk AS Enenvegen 25, 6416 Molde i Molde kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Lepsøy Fiskeoppdrett BA, med adresse 6292 Kjerstad i Haram kommune og Den gule fiskebilen v/ Svein Gammelsæter, Ohrveien 165, 6524 Frei i Kristiansund kommune. Brønnøysund februar 2015 Vestfold Hvasser Reke og Fisk AS er etablert i Sandefjord kommune, med adresse Østerøyveien 180, 3237 Sandefjord. Selskapet skal drive fiskemottak, kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter, samt eventuelt drift av serveringssted. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Simen Johannessen, Østerøyveien 180, 3237 Sandefjord, er enestyre og daglig leder. Brønnøysund 23/2-2015 Oppland Mjøsfisk ANS Foss, 2849 Kapp i Østre Toten kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Brønnøysund 12/3-2015 Akershus Bra Fisk Daniel Olsen er etablert i Ski kommune, med adresse Rausjøveien 35, 1404 Siggerud. Selskapet skal drive salg av fisk. Daniel Olsen, Kjennveien 57, 1470 Lørenskog, er daglig leder og innehaver. Brønnøysund 12/2-2015 Oslo Monifa Fisk Hallagerbakken 58, 1256 Oslo i Oslo kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Maritime Trading AS, med adresse Sondrevegen 2 E, 0378 Oslo i Oslo kommune. Brønnøysund februar 2015 Hordaland Praktisk Fiskerikompetanse AS er stiftet i Bergen kommune, med adresse Medhaugen 6, 5174 Mathopen. Selskapet skal drive konsulent- og rådgivningstjeneste i grensesjiktet mellom fiskeriforvaltning, fiskeriforskning og praktisk fiskeri. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bjørnar Isaksen, Medhaugen 6, 5174 Mathopen, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 23/2-2015 Borgøy Torsk DA Lilleskog, 5567 Skjoldastraumen i Tysvær kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Brønnøysund 9/2-2015 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 115 Mat til verden Ervik Havfiske er aktive og førende på miljømerking av torske- og hysefisket i Barentshavet. Fiskeriet er sertifisert av MSC (Marine Stewardship Council), et av de ledende - om ikke det ledende miljømerket i verden. Selskapet er sertifisert i henhold til det svenske KRAV-merket for norsk torsk og hyse. De fleste fartøyer er godkjent etter dette regelverket. A til Å - www.atila.no • Foto: Olav Steimler Linefiske er en miljøvennlig fiskemetode. Metoden er selektiv i forhold til art og størrelse. Den skader i liten grad havbunnen og gir fangst av høy kvalitet med relativt lite forbruk av drivstoff. Ansvarlig fiske betyr at man fanger rett fisk, i rett alder, i best mulig tilstand og på en mest mulig effektiv måte. Det vil også si at man tar vare på sikkerheten til mannskapet og at målet er minst mulig skade på miljøet. Ervik Havfiske er blant verdens fremste og mest moderne i sin bransje. www.ervikhavfiske.no • post@ervikhavfiske.no • N-6750 Stadlandet • Norway • Tel: +47 5785 9400 116 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Adm. direktør Johan Kvalheim i MSD Animal Health Norge AS (t.h) og forskningsdirektør Petter Frost i samme selskap. Begge er strålende fornøyde med å kunne tilby en ny vaksine mot PD. (Foto: MSD Animal Health Norge) PD-vaksine fra Bergen Farmasiselskapet MSD Animal Health har fått godkjent en ny vaksine mot Pancreas Disease (PD), en av de dyreste sykdommene for lakseoppdretterne. Forskningsarbeidet har vært ledet fra Bergen. — Dette er et av de viktigste fremskrittene for laksenæringen de siste ti årene. Med denne vaksinen vil vi få bedre fiskevelferd og lakseoppdretterne får et lettere arbeid. Gode vaksiner er en hovedårsak til at bruken av antibiotika innen lakseoppdrett har stupt og er nå nærmest ikke eksisterende, sier Johan Kvalheim, adm. direktør for MSD Animal Health Norge AS. Den nye vaksinen erstatter dagens regime med to vaksiner, en mot fiskesykdommen PD og en mot fem andre kjente sykdommer. Lakseop pdretterne kan dermed klare seg med bare denne ene nye vaksinen og et stikk mot alle de vanligste laksesykdommene. Årevis med arbeid MSD Animal Healths forskningsavdeling i Bergen har ledet arbeidet med å utvikle den nye vaksinen kalt AQUAVAC PD7. — Jeg er glad for at vi nå har kommet i mål etter årevis med forskning, testing og kvalitetssikring. Teamet i Bergen har samarbeidet tett med en rekke fagmiljøer innenfor MSD Animal Health globalt. Dette er en stor dag både for oss og laksenæringen, sier Petter Frost, forskningsdirektør i MSD Animal Health Innovation AS. Når vaksiner mot alle de viktigste laksesykdommene kan tas med ett stikk, vil mange lakseoppdrettere kunne halvere arbeidsmeng den på vaksinering, samt på håndteringen og stresset av fisken. — Effektiv produksjon av sunn mat vil bli enda viktigere etter hvert som jordens befolk- ning øker. Gode vaksiner og utvikling av nye legemidler er MSD Animal Healths bidrag til denne viktige næringen, sier Johan Kvalheim. MSD Animal Health er et globalt ledende farmasiselskap med legemidler, vaksiner og tjenester for mennesker og dyr. Konsernet har kontor i mer enn 50 land og leverer produkter til over 150 land. Selskapet leverer blant annet vaksiner og lusemiddel, og bistår som faglig rådgiver for selskaper og fagpersonell. Selskapet er kjent under navnet Merck Animal Health i USA og Canada, og i resten av verden under MSD Animal Health. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 117 Den daglige kampen av ThereseTande Hygienegruppen Norge AS har spesialisert seg på renholdstjenester for næringsmiddelindustrien. Siden gruppen ble etablert i 2008 er det opprettet avdelingskontorer på Vestlandet, Østlandet og i Midt-Norge. Eget rådgivingsselskap er også på plass. På fem år er omsetningen firedoblet, og snart står fiskeindustrien i Nord-Norge for tur. Vi har møtt gründer og adm. direktør, Tor Helgesen. Det er få som har spesialisert seg på renhold i næringsmiddelindustrien. ISS er den største aktøren med landsomfattende aktiviteter. Så følger Hygienegruppen Norge AS, og deretter en rekke små og lokale firma. Hygienegruppen er alene om å tilby alle deler av hygienekonseptet. — Vi er en komplett leverandør av renhold, konsulenttjenester og rengjøringsut- styr, innleder Tor Helgesen. Han har vært med siden starten i 2001: — Det begynte som Industrivask Bergen AS, etablert av fem gründere. Vi drev utleie av renholdstjenester på deltid til næringsmiddelindustrien, og særlig fiskeindustrien i Bergens-området. I 2007 forsvant de øvrige fire gründerne ut, og en ny eiergruppe overtok med Petter Kallevåg og meg i spissen, fortsetter han. — Industrivask Bergen AS skiftet navn til Hygienegruppen Norge AS i 2008, og har i dag fem aksjonærer. Petter og jeg har 31 prosent eierandel hver. Foruten morselskapet Hygienegruppen Norge AS, består konsernet av Hygienegruppen Vest AS (97%), Hygieneconsult AS (70%) og Kokke & Serveringstjenester Bergen AS (60%), alle lokalisert i Bergen, samt Hygienegruppen Øst AS (100%) med kontor på Råholt i Akershus og Hygienegruppen Midt-norge AS (100%). Sistnevnte selskap ble startet i 2014 etter ønske fra flere aktører i Trøndelags-området. Driftslederen er på plass fra 1. mai, og nå gleder vi oss til å komme i gang for fullt, Adm. direktør Tor Helgesen har vært med siden starten og er sammen med Petter Kallevåg største aksjonær. — Vi har et godt rykte i store deler av næringsmiddelindustrien, sier han. Hygienegruppen Norge AS består av seks datterbedrifter med regionkon torer i Bergen, Trondheim og på Råholt i Akershus. Nå drømmer Helgesen om å kunne tilby selskapets tjenester til fiskeindustri på Helgelandskysten og kjøttbransjen i Stavanger-området. (Foto: Therese Tande) 118 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Hygienegruppen Norge AS ble etablert i 2009 som en direkte videreføring av Industrivask Bergen AS. I 2011 satset bedriften for alvor på større næringsmiddelindustri. I dag omsetter gruppen for gode 40 millioner kroner. 60 prosent av inntektene kommer fra utleie av egne renholdsarbeidere. (Foto: Hygienegruppen Norge AS) — Først og fremst har vi lykkes med å skape synergieffekter i gruppen. Samtidig har vi opparbeidet et godt rennome i store deler av næringsmiddelindustrien. Med fem store lakseslakterier og noen mindre kjøtt- og cateringselskaper på kundelisten, er vi nå den største hygieneaktøren på Nordvestlandet, forteller han. I 2014 fikk Hygienegruppen nye og moderne lokaler på Arna utenfor Bergen med en lagerkapasitet på 200 paller. Allerede etter noen måneder måtte denne dobles for å holde tritt med salget. — For å kunne levere til kundene på dagen, har vi flere lagre rundt om i landet. Vi tilbyr alt av forbruksmateriell og totalløsninger innen mekanisk renhold, miljøsikring, avfetting, smøremidler, sprayprodukter og absorbenter, for å nevne noe, forteller Helgesen. Bor på stedet Totalt har Hygienegruppen 70 ansatte, hvorav 12 jobber med administrasjon og rådgivningstjenester. — Vi har egne ansatte til å vaske, mens kundene stort sett holder utstyret som benyttes. Mye av dette er jo fastmontert. Så lenge det er drift utføres renholdet hver eneste dag hele året. Å vaske et lakseslakteri krever 3-4 årsverk. Vi leier ut renholdsarbeiderne, som ofte bor på det stedet de jobber, det være seg forteller Helgesen. I glasskulen ser han også for seg egne kontorer i Stavanger og Bodø. Doblet omsetning De første fire årene omsatte Hygienegruppen for rundt 10 millioner kroner på årsbasis. Men i 2011 begynte ting å skje. Dette året satset selskapet for alvor på større næringsmiddelindustri-bedrifter på Vestlandet. Allerede året etter var omsetningen mer enn doblet til litt over 25 millioner kroner. Siden har det bare gått en vei. 2014 endte med en omsetning på 42 millioner, og et overskudd før skatt på ca. 1,5 millioner. Renholdstjenestene sto for 60 prosent av omsetningen, men det er konsulentvirksomheten som gir den beste avkastningen. Tor Helgesen trekker frem flere faktorer bak suksessen: — Vi har egne lagre rundt om i Norge. Det er viktig å være leveringsdyktig hver eneste dag, sier Tor Helgesen. Lageret på Arnatveit utenfor Bergen var nytt i 2014 og har en kapasitet på 400 paller. Avdelingen leverer til aktører på hele Vestlandet og huser også hovedkontoret. (Foto: Hygienegruppen Norge AS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 119 på Slakteriet i Florø og Brekke eller på Hardanger Fiskeforedling i Strandebarm. Det som er litt spesielt, er at nesten ingen av våre renholdere slutter. De fleste har vært ansatt i mange år, til tross for at det er en tøff jobb med mye kvelds- og nattarbeid. Det er et fysisk veldig hardt arbeid, og man må takle kjemi og mørke vinterkvelder. Det forklarer at vi nesten bare har menn i arbeidsstokken. Alle er utenlandske. Språkutfordringene er løst gjennom et krav om å beherske engelsk, sier Helgesen, og fortsetter: — Kommunikasjon er alfa og omega for å sikre god HMS. På Vestlandet har vi stor sett bare polske arbeidere. På Østlandet, der vi har mange store kjøttbedrifter på kundelisten, har vi flest asiater, afrikanere og østeuropeere. Jeg vil påstå at vi har et svært godt arbeidsmiljø. De fleste i nøkkelstillingene er aktive eiere. Det sikrer at de blir værende i selskapet og yter litt ekstra. Generelt legger vi vekt på utdannelse, erfaring og kompetanse. 120 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 På kundelisten til Hygienegruppen finner vi Hardanger Fiskeforedling AS, Sjøtroll Havbruk AS avd. Rex Star, Sjøtroll Havbruk AS avd. Brandasund og Slakteriet Holding AS. Sistnevnte har to slakterier i Sogn og Fjordane — ett i Florø og ett på Brekke. Til høyre daglig største aksjonær, Ole Johan Eilertsen, ved produksjonslinjen i Florø. (Foto: Thv jr.) Ifølge Veterinærinstituttet er Listeria monocytogenes en «allestedsnærværende» bakterie som smitter via forurenset mat. — Listeria er en av de virkelig store utfordringene for næringsmiddelindustrien. Vi har et eget fagteam som jobber med problematikken, påpeker Helgesen. Slik ser den skumle bakterien ut i mikroskop. Alle i administrasjonen har en eller flere av disse tre kjerneverdiene, forteller han. Penger å spare Hygienegruppen er som alt nevnt en komplett leverandør av hygiene. Selskapet tilbyr først og fremst industrirenhold, nedvask og nullstilling. Om kunden trenger vaskeutstyr, kan Hygienegruppen skaffe det meste gjennom innkjøpsselskapet Hg Engros AS i Bergen. Kokke og Serveringstjenester Bergen AS gir innpass i cateringbransjen. — Det er særlig datterselskapet Hygieneconsult AS som har bidratt til de fine tallene på bunnlinjen de siste årene, forteller Helgesen. — Dette selskapet tilbyr en omfattende liste av ulike konsulenttjenester. Til Biomegas fôrfabrikk på Sotra har vi f.eks. levert hele renholdssystemet med faste planer og egenkon trollskjemaer. Det er viktig at alt innen hygiene kan dokumenteres. Vi tilbyr også kurs innen personlig hygiene og produks jonshygiene. Det bidrar til økt forståelse for hvorfor det er så viktig med renhold. Vi tilbyr også etterkontroll av renholdsjob ber, og prøver å finne løsninger som gjør renholdet så rimelig som mulig for kun- dene. Kort sagt hvordan man kan vaske mer effektivt til en billigere penge, sier Tor Helgesen. Til kamp mot bakteriene — Vår jobb er å få bukt med farlige bakterier, ikke minst listeria. Det er ikke vanskelig å holde disse bakteriene i sjakk, men ikke alltid så lett å finne ut hvorfor de kommer. Har man først fått listeria inn på anlegget, er den ekstremt krevende å bli kvitt. Vi går systematisk til verks sammen med kundene for å finne hvor den gjem- Hygieneconsult AS tilbyr ulike konsulenttjenester innen hygiene. Selskapet eies av daglig leder Agnethe Selvik (30%) og Hygienegruppen Norge AS (70%). Her går Selvik gjennom HACCP prinsippene for en kunde. (Foto: Hygienegruppen Norge AS) mer seg. Jeg skal være forsiktig med å påstå at vi alltid klarer å løse problemet, men som regel går det greit, understreker Helgesen. Han har vært på det meste som er av fagseminarer om temaet. — Problemet med listeria, som med alle andre bakterier, er at de oppstår før råvarene kommer inn i produksjonen. Vår erfaring er at alle anlegg er rammet, men at det er svært få som tør å snakke om det. Vår jobb er å sikre at produktene som går ut av slakterier og produksjonsanlegg er fri for disse farlige bakteriene, sier han. Hygienegruppen har et eget fagteam som jobber med listeria. I fiskeindustrien er typiske kilder bløgging, personell, sluk og renner, porøse materialer som plast og gummi, samt overgangen mellom disse og stål. — Nedkjøling og holdbarhetstid hindrer oppblomstring av bakteriekolonier i maten vi spiser. Men ofte er ikke det nok. Det skal f.eks. ikke forundre meg om den forkjølelsen jeg sliter med akkurat nå skyldes listeriose, altså en infeksjon med listeria-bakterien. Hos risikogrupper kan listeriose gi alvorlig sykdom, men som regel blir man ikke påvirket. Listeriabakterien har særlig fokus blant gravide. Selv små, ubemerkede infeksjoner kan skade fosteret. Den daglige kampen vi driver mot bakterier bidrar ikke bare til å sikre god hygiene i næringsmiddelindustrien, men også til å holde folk friske. Det er ikke uten grunn Hygienegruppen heter nettopp det den gjør. Hygiene kommer jo fra det greske ordet hygieia og betyr sunnhet, avslutter Tor Helgesen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 121 Høgskole på hugget I SIN TID SATT min far i Ottesen-komiteen, som beredte grunnen for desentralisert høyere utdanning i form av nye distriktshøyskoler. I utgangspunktet var tilbudet yrkesrettet, men etter hvert lignet mange av høyskolene mer og mer på universitetene de skulle supplere. De fleste hadde sine spesialiteter. Siden har distriktshøgskolene blitt reformert til statlige høyskoler og noen har rett og slett blitt universitet, som Universitetet i Nordland. Oppskriften har ofte vært den samme som for oppdrettsnæring, sykehus og kommuner: Dytt, skru, lokk, mas, press og slå sammen. Nå er vi i gang igjen: Samme dag som dette nummeret av «Norsk Fiskerinæring» går i trykken, presenteres ny stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren i Norge. Vi vet ennå ikke hva som kommer, men stikkordet er mer sammenslåing og flere fusjoner. Det er kjent at Høgskolen på Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund vil slå seg sammen med storebror NTNU i Trondheim og bli landets største universitet. Universitetet i Nordland slår seg sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag. 122 NMBU på Ås er allerede nyfusjonert, det samme er Universitetet i Tromsø — Norges arktiske universitet og Høgskolen i Finnmark. Har så dette noe å si for marin FoU og norsk fiskerinæring? Ja, i aller høyeste grad. Og det får også noe å si for de ulike forskningsinstituttene som gjerne er knyttet tett til høgskolene. Minuser kan være at institusjoner mister særpreg, frihet og nærhet til lokale aktører. Plussene kan være styrket rekruttering, økt profesjonalisering, internasjonalisering, samarbeid og oversikt. Trolig reduserer man også risikoen for at kruttet finnes opp samtidig på hvert nes av norskekysten. På mange måter går man i dag i motsatt retning av Ottesen-komiteen fra 1969. Skal vi tro talene som har vært holdt i forkant, ønsker man ikke å sentralisere utdanningssektoren. Kanskje er det også mulig å styrke regionene med de nye grepene. Forut setningen er uansett at de nye fusjonspartnerne faktisk klarer å samarbeide. Slik sett er det bra at dette skjer frivillig. Om noen år vet vi utfallet. Det måles blant annet på om universiteter og høyskoler i fremtiden kan bidra til marin FoU som tjener næringen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 Høgskolen i Ålesund ligger midt i det biomarine smørøyet på Nordvestlandet og prøver å holde farten til næringen rundt. Følgelig uteksamineres i vår det første kullet med studenter innen biomarin innovasjon. Når året er omme, slår høgskolen seg sammen med storebror NTNU i nord. I god tid før dette har ledelsen gjort nødvendige grep for at høyskolemiljøet i Ålesund skal bli et tyngdepunkt innen biomarine fag og restråstoff. En av satsingene er Grete Hansen Aas, som snart gir seg i kast med et nytt biomarint professorstipend. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Ålesund, Grete Hansen Aas, setter frem en skål med en inntørket sukkertarebit og heller litt vann på. Det som på kort tid skjer, demonstrerer litt av det man sysler med i høgskole- og forskningsmiljøet i Ålesund. Men det kan også visualisere den utviklingen Høgskolen og Aas for tiden er en del av. Vi begynner med den 51-årige førsteamanuensisen Grete Hansen Aas har en omfattende forskerkarriere bak seg i sjømatnæringen. Nå satser førsteamanuensisen på å skaffe seg et professorat innen det biomarine fagfeltet. (Foto: HMS) Fisk og Forskning Deler av Høgskolen i Ålesund til venstre og Ålesund Kunnskapspark til høyre. Nå blir Høgskolen snart en del av NTNU i Trondheim, og dermed også en bit av det som blir Norges største universitet. I Ålesund jobber man målrettet for at universitetsmiljøet skal bli et tyngdepunkt innen biomarine fag. (Foto: HMS) på kontoret i fjerde etasje i høgskolebygget utenfor Ålesund. Frem til 1. oktober 2014 jobbet hun i Møreforsking på andre siden av veien, men så fikk hun tilslag da hun søkte på den ledige ama nuensisstillingen ved avdeling for biologiske fag. Dermed fikk Aas blant annet muligheten til å bidra i utviklingen av den nye studieretningen «Biomarin innovasjon». I utgangspunktet spennende og krevende nok. Men det stoppet ikke der. Kort tid etter at ålesundsakademikeren hadde fått bøkene på plass i hyllene, oppfordret dekanen på avdelingen henne om å søke på en intern utlysning av et professorstipend med et litt nytt blikk på fagom rådet marint restråstoff. — Min bakgrunn er akvakultur, men ledelsen ønsket å gjøre en satsing mot den sterke næringsklyngen for marine ingredienser. I og med at jeg har jobbet mye med restråstoffer i alle deler av næringen, bestemte jeg meg for å søke, forteller Aas. Rødt og hvitt Etter å ha prøvd å notere alt hun har vært borti i karrieren, vil vi mene at Hansen Aas egentlig kan søke på alt som lukter eller har luktet fisk — og litt til. Bare det å komme fra Ålesund veier litt. Siden ble det et studieår i kjemi ved NTH i Trondheim, før hun tok en master innen akvakultur ved det som i dag heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Etter en periode som forskningsassistent på Nofima samme sted, vendte hun tilbake til Ålesund og solgte fiskefôr. I 1992 fikk hun et doktorgradsstipend knyttet til Nofima (Akvaforsk) på Sunndalsøra. Der kan vi si at hun så rødt i nesten sju år. — Jeg jobbet med astaxanthin, pigmentet som gjøre laksen rød. Blant annet kjørte jeg forsøk med astaxanthin på røye, ørret og laks, forteller 51-åringen, som hører til dem som vet hvorfor røya får en litt annen rødfarge enn laksen. Denne kunnskapen var likevel ikke den mest etterspurte da hun i 2000 begynte som forsker på Møreforsking. Da var den kritthvite oppdrettstorsken i skuddet. I vår publiseres faktisk resultatene av et av Aas’ torskeprosjekter, om kvalitet og holdbarhet til lever fra oppdrettstorsk. Disse viser blant annet at hermetisering av lever fra oppdrettstorsk kan gi et godt produkt. I mellomtiden har som kjent vinden i oppdrettstorskseilene avtatt i takt med økende fiskekvoter. — Når det gjelder anvendt forskning, kan næringer både oppstå og forsvinne. Så gjel- "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 123 Bruk av rensefisk er kanskje ikke fremtidens løsning for å bekjempe lakselus, men i dag er leppefiskene en svært viktig del av dette arbeidet. (Foto: Høgskolen i Ålesund) der det bare at kompetansen er der til neste gang det blir aktuelt, slår Aas fast. Etter at det ble stadig mindre oppdrettstorsk å forske på, jobbet hun først med saltfisk og klippfisk, siden med restråstoff fra pelagisk, mens hun de siste årene har brynt seg på restråstoff fra hvitfiskflåten, både trålere og lineflåten. — Samtidig har jeg hele tiden jobbet litt med akvakultur. Møreforsking og Høgskolen samarbeider med SalMar om oppdrett og bruk av rensefisk i merd, forteller hun. Avdelingen for biologiske fag har egen FoU-konsesjon for oppdrett av økologisk laks. La leppefisken leve! I et flerårig prosjekt med SalMar Organic, har målet rett og slett vært å finne ut hvordan leppefisken kan ha det bedre og overleve lenger, og dermed gjøre mer nytte for seg. — Det er ikke sikkert leppefisken hører med i fremtidens løsning for å bekjempe lakselus. Men i dag er den et 124 verktøy for biologisk avlusing uten miljøbelastning ut over at vi må bruke villfanget rensefisk mens vi venter på tilgang til oppdrettet fisk. Samtidig er det ganske stor dødelighet av rensefisk. Skal rensefisk brukes, må det uansett skje på en måte som gjør at den har det bra og jobber så effektivt som mulig, sier Aas. I 2013 og 2014 var hun med på forsøk med bergnebb og grønngylte på SalMars anlegg på Dryna i Midfjorden (2013) og i Setevika Nord i Julsundet ved Molde (2014). Her prøvde hun blant annet å finne svar på hvilken virkning det hadde for overlevelsen om rensefisken ble satt ut i et beskyttende tareskjul eller i en såkalt introduks jonsnot? Og spilte det noen rolle når leppefisken ble satt ut? Ved å merke fisken med Et av problemene med bruk av leppefisk er at den ofte søker til bunn i merdene, og følger med opp når det hentes ut dødfisk. Dødeligheten av leppefisk er i dag for stor. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 fargekoder var det mulig å tolke hvordan disse faktorene slo inn på dødeligheten. Under forsøkene i 2013 viste det seg at utsett av bergnebb i tareskjul de første seks ukene ga bedre overlevelse enn utsett ved merdkanten uten tareskjul. — Forskjellen ble imidlertid utjevnet i løpet av høsten, og til slutt var dødeligheten tilnærmet lik for batchene satt ut ved merdkant, forteller Aas. I de samme forsøkene erfarte hun at tilsynelatende levedyktige og skadefrie leppefisk fulgte med når dødfisken ble tatt opp med lift-up. Dette er et problem som oppstår dersom leppefisken søker mot bunnen av merda. — For å unngå at leppefisken søkte mot bunnen, forsøkte vi å ta i bruk to typer introduksjonsnøter med lukket Fisk og Forskning bunn da vi satte ut bergnebb og grønngylt i 2014, fortsetter Aas. Oppholdet i noten skulle bremse leppefisk som søkte direkte mot bunnen, slik at den i stedet søkte rolig ut gjennom fluktåpninger og inn i nærlig gende tareskjul. Det viste seg imidlertid at introduksjonsnoten innebar flere utfordringer, blant annet høy dødelighet. En slik introduksjonsnot må altså forbedres dersom den skal være til nytte. — Med tanke på overlevelse, hadde utsettingstidspunktet størst virkning. Fisk som ble satt ut tidlig, så ut til å klare seg bedre enn fisk som ble satt ut senere på høsten, forteller førsteamanuensisen, som vil legge frem resultatene av det treårige prosjektet på FHF sitt rensefiskmøte 29. april på Gardermoen. Det er også gjennomført et Ulike kvaliteter av fiskemel produsert av restråstoffer. Ombordprodusert mel lukter ikke så sterkt og har heller ikke så karakteristisk smak som fiskemel produsert på land. karforsøk som viser tydelig artsforskjeller når det kommer til fôringsatferd. Bergnebb dominerte over grønngylte når de ble tilbudt formulert fôr. SalMar Organics prosjekt er et samarbeid mellom Møreforsking Marin, Høgskolen i Ålesund og Havforskningsinstituttet, i tillegg til bedriftspart nerne, fiskere og Mørenot. Møreforskings Astrid K. Woll har vært prosjektleder. Også Grete Hansen Aas jobbet for Møreforsking mens forsøkene pågikk. Hennes nye arbeidsgiver har FoU-konsesjon for økologisk lakseoppdrett, og en stipendiat som arbeider med lakselus. Ved høgskolen klekkes det ikke bare ut studenter, men i en studentoppgave i vår faktisk også lakselus til bruk i nye forsøk. Det blir med andre ord mer akvakultur for Aas. Det ferskeste melet Trolig vil proteinrikt fiskemel fra hvitfisk utgjøre en større del i stipendperioden. — Hvitfisknæringen har ikke utnyttet alt restråstoffet. Samtidig har den et stort potensial og et utrolig ferskt råstoff. Ombordprodusert mel lukter ikke så sterkt og har heller ikke så karakteristisk smak som annet fiskemel, og samtidig har det flere gode egenskaper. Blant annet er det mer stabilt siden det ikke er så mye fett i det, forteller Aas i Ålesund. Før hun begynte i den nye jobben i høst, signerte hun en forskningsrapport om ombordproduksjon av fiskemel og fiskeolje i de nye trålerne til Strand-rederiet. Prosjektet var finansiert av Møre og Romsdal Fylke. Fylket ligger på andreplass når det gjelder totalt tilgjengelig volum av restråstoff (170.000 tonn), så vi får tro det er en investering for fremtiden. I 2013 ble ca. 11 prosent av restråstoffet i Norge brukt til humant konsum, så her er potensialet fremdeles svært stort. Strand-trålerne «Havstrand» og «Havbryn» produserer sløyd og hodekappet hvitfisk, og har følgelig muligheten til å lage mel og olje av hoder og innmat. Fiskehodene vil bidra med over halvparten av råstoffet i form av muskel og beinfraksjoner. Til sammen regner man med et produksjonskvantum på ca. 900 tonn mel pr. år. Melet er godkjent for human bruk. Videre regner man med at de to trålerne kan produsere minst 100 tonn fiskeolje på årsbasis. Potensialet i ombordprodusert fiskeolje fra avskjær og innmat er i liten grad undersøkt. I prosjektet Aas ledet, har man blant annet analysert melprøver for kjemisk innhold av protein, fett, mineral, vann og aminosyrer, i tillegg til funksjonelle egenskaper og bioaktivitet. I tillegg til å påvise høyt innhold av lovende proteinstoffer som aminosyren taurin, fikk man påvist indikasjoner på blodtrykksdempende bioaktivitet av prosessert mel. Aas & co. måtte samtidig vedgå at veien til humanmarkedet er kronglete. «Melet har potensial for bruk i næringsmidler og fôr til kjæledyr. Som fiskefôr er det ypperlig, men logistikken er en utfordring. Markedet etterspør dokumentasjon av helseeffekter. Smak og lukt er en begrensning i anvendelsen som ingrediens, mens funks "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 125 jonelle egenskaper tilsier at det kan benyttes. Oljen som produseres er lett omsettelig med høyt innhold av omega-3 fettsyrer», er den noe sammenpressede konklusjonen. — Dette hvitfiskprosjektet følges opp av flere andre i samme gate, forteller Aas. Hun minner om at også Vartdalgruppen skal bygge ny båt med muligheten for melfabrikk. Videre har Havfisk ASA installert melfabrikk i sine nye «Gadus»-trålere. — I de nye prosjektene er det særlig aktuelt å fortsette arbeidet med å karakterisere funksjonaliteten til melet ombord, sier Aas. Restråstoff på menyen I og med at Høgskolen er medeier i Møreforsking, er veggene mellom institusjonene relativt tynne. En videreføring av forskningsinnsatsen 126 i den nye jobben faller derfor naturlig. — Hva bli verdien av restråstoffet i fremtiden målt opp mot verdien av middagsfiletene? — En interessant spørsmål. På sikt tror jeg restråstoffene vil ha den største verdien. Jeg er blitt fortalt at islendingene allerede har oppnådd større verdiskaping av restråstoffet enn hovedproduktet. Men de er jo veldig gode på produktutvikling. Samtidig er det litt rart at vi skal plukke fisken fra hverandre og gjøre mat av noe og piller av noe. Jeg har mer tro på å tenke ernæring; at vi kan tilsette verdifulle stoffer i mat og øke proteininnholdet. Det er ikke nødvendigvis helsekost som er den beste anvendelsen av marint protein og fett, svarer Aas. Mens vi har snakket, har den knudrete tarestumpen svulmet opp. Den ser ut som om den kommer rett fra sjøen. Møreforsking går nå "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 i bresjen for å kartlegge hva vi vet om tørketeknologi for makroalger. Deretter er det snakk om å planlegge et pilottørkeanlegg for makroalger i fylket. Høgskolen i Ålesund er samarbeidspartner og Aas er veileder for Biomarin innovasjon-studentene Dag- Øyvind Sætre og Vidar Sperre Sunde, som skriver bacheloroppgave om bakteriell vekst etter skylling, tørking og rehydrering av tang og tare. Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøkte høgskolen tidligere i år, ble han servert noen biter av den tørkede varianten, men nøyde seg med å lukte på. Dette er et forprosjekt til det store Promac prosjektet som koordineres av Møreforsking. Tre doktorgrader Å rettlede sisteårs-studentene på Biomarin innovasjon er en utfordrende oppgave. Studentene har som regel fått plass «Havstrand» er en av de norske trålerne med fiskemelanlegg ombord. På årsbasis bør båten kunne produsere ca. 450 tonn fiskemel og minst 50 tonn fiskeolje. hos en av de omkringliggende bedriftene i den biomarine klyngen. De er absolutt etterspurt, samtidig som både studenter og veileder ofte må skrive under taushetserklæring. Ennå er vi bare så vidt i gang med å nevne det Grete Hansen Aas har befattet seg med før og vil jobbe med de nærmeste to-tre årene. Samarbeidet med Sandanger og Maritime Food Gjerdsvika om utvikling og dokumentasjon av fiskepålegg er det strengt tatt for tidlig å snakke om. Meningen er uansett at hun i løpet av en toårsperiode fra i høst skal ha bygd opp en kompetanse som gir grunnlag for å løfte førsteamanuensis stillingen til et professorat. Dette tilsier forskning på nivå med tre doktorgrader. Også Fisk og Forskning veiledningsarbeidet teller med, og hun skal etablere forskningsgruppe innen marine ingredienser. For å gjennomføre dette løpet, er samarbeidet alt etablert med NTNU i Trondheim og NMBU på Ås. Går alt som det skal, vil 51-åringen om et par års tid kunne tituleres professor innen det biomarine fagområdet. Hvis man ikke har kommet på et bedre navn innen den tid. Ny biomarin trio Men dette er på langt nær alt. Like før vi møtte Aas, hadde høgskolen lyst ut et professorat innen samme fagområde, og man tilsetter nå også en doktorgradsstipendiat innen dette feltet. — Tanken er at vi skal utgjøre et team, og spisse satsingen i stedet for å spre den utover. Så harmonerer denne satsingen også godt med aktiviteten til industrien i vår region, sier Aas. Det er høgskolens forskningsstrategiske råd som har bidratt til Linebåten «Frøyanes» driver hermetikkproduksjon ombord. Grete Hansen Aas har selvfølgelig vært involvert i dette prosjektet også. (Foto: Høgskolen i Ålesund) denne satsingen, men de nikker sikkert fornøyde på kontorene til den biomarine klyngen LEGASEA. LEGASEA er en klynge; et ARENA-prosjekt som favner et 20-talls bedrifter innen havgående fiskeflåte, landbasert foredlingsindustri, oppdrettsbedrifter, omega-3 produsenter og bedrifter som foredler marine proteiner — fra Sogn og Fjordane til Trøndelag. Dekan Tove Havnegjerde ved avdeling for biologiske fag bekrefter at LEGASEA og bedriftene der virket inn da rådet besluttet de siste satsingene. — Det var helt klart en medvirkende faktor. Vi har også videreutdanningskurs i marine lipider og marine ingredienser, som er direkte rettet mot LEGASEA. Lipid-kurset er i gang. Kurset i marine ingredienser starter våren 2016. Samtidig er den grunnleg gende tanken bak det nye professoratet og doktorgradstipendiatet å bygge opp robuste miljø. Stillingene harmonerer også med den økte søkningen vi registrerer til disse studiene, sier Havnegjerde. Det hører med til historien at man også hadde møter med bedriftene under utvikling av studiene. Denne våren uteksaminerer Høgskolen i Ålesund de første studentene på «Biomarin innovasjon». Vi skylder å nevne at avdelingen også omfatter Grete Hansen Aas samarbeider med Maritim Food og Sandanger i Gjerdsvika om utvikling og dokumentasjon av fiskepålegg. Her sjekker hun kvaliteten på lever sammen med Sandangers Wenche Bjørkeng (t.h.). (Foto: Hågskolen i Ålesund) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 127 utdanning til bioingeniør og bioteknologi. Første januar 2016 blir både disse linjene og resten av Høgskolen i Ålesund en del av det nye NTNU: Norges største universitet. Dette kan på den annen side gjøre Ålesund-regionen enda mer spennende for SINTEF Fiskeri og havbruk, som også er etablert i Ålesund. Endring er det eneste som er sikkert de nærmeste årene. Da er det også greit å ha ansatt en vordende professor som har rukket innom det meste som er av sektorer i næringen. Grete Hansen Aas til høyre sammen med dekan Tove Havnegjerde ved avdelingen for biologiske fag ved Høgskolen i Ålesund. Havnegjerde konstaterer at det er økt interesse for den nye studieretningen Biomarin innovasjon. (Foto: HMS) 128 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 på tampen fra Provence Gjenreis fornuften! Våren er ikke kommet til Provence. Selv om solen skinner, noterer jeg kun 13 grader på terassen. Det går nok noen uker før jeg kan oppholde meg utendørs i lengre perioder. I min ensomhet surfer jeg på nettet. Det er både en fordel og en ulempe at verden er blitt grenseløs. Via nettet kan man skaffe seg kunnskap om det man vil vite. Dessverre kommer man også over mye man helst ikke vil vite. La meg ta et eksempel. Hjemme i Norge er det organisasjoner for nesten alt; for folk med dysleksi til folk med utstående ører. Ikke noe land i verden har så mange organisasjoner i forhold til folketallet. Alle forventer å bli hørt og tatt hensyn til av myndighetene. En organisasjon som nylig ble stiftet er kystopprøret «Gjenreis Kystnorge». Et alt for langt navn i en kjapp medieverden, spør noen meg. Organisasjonen har sitt tyngdepunkt i Nord-Norge, nærmere bestemt i Tromsø. Den er knyttet opp mot et akademisk miljø ved universitetet i byen — et miljø som vil skru klokken tilbake. De vil styre sjømatnæringen inn i solnedgangen. Organisasjonen presenterer sitt formål på følgende måte: «Kystopprøret «Gjenreis Kystnorge» er en tverrpolitisk organisasjon som jobber for at fiske ressursene fortsatt skal tilhøre det norske folk i fellesskap.» Når man danner en organisasjon med dette navnet må man ha en oppfatning om at kyst-Norge ligger med brukket rygg og må gjenreises. Som jeg har skrevet mange ganger før, er lønnsomheten i den tradisjonelle sjømatnæringen for dårlig. Men resepten til «Gjenreis Kystnorge» vil i verste fall være dødsstøtet for hele kyst-Norge. Det eneste medlemmene maser om er at «folket» må gjenvinne kontrollen over fisken, og at fisken må tilhøre folket. Dette er selvsagt bare tomt tullprat. Folket i ordets rette forstand har ingen forutsetninger verken for å eie eller forvalte fisken i havet. Kvotene må eies av private aktører. Det er de eneste som er i stand til å få fisken opp av havet og ut i marke det til akseptable priser. Jeg har også fått med meg diskusjonen om hvorvidt kvotene skal eies til evig tid. Selvsagt må det være slik. Hvem vil drive næringsvirksomhet i dag, dersom grunnlaget for produksjonen skal leveres tilbake om noen år? Selvsagt ingen. Hva hadde Statoil sagt om selskapet fikk beskjed om å levere tilbake sine konsesjoner på sokkelen om 10-15 år? Glem det! Det kommer aldri til å skje. «Gjenreis Kystnorge» består av drømmere og romantikere som merkelig nok greier å innbille flere og flere at de har resepten på lønnsomhet og vekst langs kysten. Det har de definitivt ikke. Tvert om kunne initiativtakerne ha spart oss for mye irritasjon om de hadde unnlatt å danne organisasjonen. De hevder også at det er foregått et ran. Hvem som er ranet, finner jeg ikke ut av. At de misliker dagens fiskeripolitikk får så være. Men det er tross alt Stortinget som har velsignet det som har skjedd. Da er det en drøy påstand å hevde at Stortinget har ranet kystfolket systematisk over mange år. Dersom formålet til denne gjengen er å ta kvotene fra dem som eier dem i dag og gi dem tilbake til noe så diffust som «folket», først da kan vi snakke om et ran på høylys dag. Hva galt de som eier kvotene i dag har gjort, aner jeg heller ikke. Og jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det hadde sett ut i Finnmark uten Kjell Inge Røkke. Det er selvsagt lov å drømme om tider som var, men som aldri kommer tilbake. Jeg foreslår derfor en ny organisasjon: «Gjenreis fornuften». "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 129 Annonseregister 130 Side Firma Side Firma Side Firma 80 Andenes Havfiske AS 132 Marine Harvest ASA 69Sea Side AS 62 Aqualine AS 68 Maritech Norge AS 34 Sotra Marine Produkter AS 110 Breivik Mek. Verksted AS 10 Maritim Competence AS 112Statoil 13 Baader Norge AS 20 Melbu Systems AS 69 Båtsfjord Sentralfryselager AS 64Sørensen Consulting AS 46 Carisma Seafood AS 28 Mustad Autoline AS 46Tranvåg AS, Sevrin 114 Net Kem AS 24Universal Diesel AS 130 Domstein AS 46 Nordea Bank Norge ASA 99Uri & Sønn AS, Ø. 80Eimship Norway AS 34 Nordic Supply Systems AS 99 Valumin AS 116 Ervik Havfiske AS 96 Norges Råfisklag 120 Vangbo AS 52 Gundersen AS 11 Norsk Signode AS 52 Vedde AS 3 DNB 5 Heimdal Propulsion Norway AS 8 MSD Animal Health Norge AS 2Stiftelsen Nor-Fishing 84 Norway Royal Salmon ASA 113 VESO AS 76 Helm Skandinavien AS 50 Nova Sea AS 28 Weiberg Gulliksen AS, J. 98 Hirtshals Havn 108Overhalla Betongbygg AS 99 Jønsson Worren entreprenør AS 80Promens Aalesund AS 99 Windsor Door AS 89 Lofoten 72Saltimport AS 128 Ølve Industrier AS 115 Lorentzen Hydraulikk AS 18Scanvacc AS 69 Åkrehamn Trålbøteri AS "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 4 Widerøe Noen er «all-roundere» og har som jobb å følge med på det meste som skjer. Andre har sine spesialfelt, og følgelig ikke noe behov for å vite hvem som f.eks. velges til formenn i Nordland fylkes fiskarlag eller overtar som konsernsjefer i børsnoterte sjømatselskaper. Slik sett må vi si at FHL’s direktør for miljø og helse, Henrik Stenwig, virkelig la hodet på fatet da han sa ja til å møte NSL’s «kunnskaps-slugger» Svein Reppe i Duellen. Det måtte nesten gå galt. Og det gjorde det også. Men Stenwig skal ha all honnør for innsatsen. Han er utdannet veterinær fra Norges Veterinærhøgskole i Oslo, har jobbet 10 år i Landbruksdepartementet og kom til FHL i 2001. Nå er han også en erfaring rikere som utfordrer i Duellen. Quizmaster synes nok han burde visst hvem som står bak havmerdene til Ocean Farming, men ellers har han ingen ting å skjemmes over. Spørsmålene denne gangen var nok hakket vanskeligere enn normalt. Men Svein Reppe var som leserne alt har forstått aldri truet, og fikk ytterligere styrket sin selvtillit. Vi lover å stille med en sulten utfordrer i neste nummer, og minner om at ingen lever evig i Duellen. Heller ikke en adm. direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Følg med, følg med! Spørsmål 1: Hvilket år la den første norske selfangstskuta ut fra Hammerfest? Spørsmål 2: Hvor arrangeres festivalen «Vi i fiskerihovedstaden»? Spørsmål 3: Hva har fiskehandlerne Djukastein, Rørnes og Fjellskål til felles? Spørsmål 4: Samherji har kjøpt 22 prosent av et stort norsk fiskerikonsern. Hvilket? Spørsmål 5: Holbergfondene har etablert et nytt sjømatfond. Hva heter det? Spørsmål 6: I hvilken kommune blir det produsert mest klippfisk i Norge? Spørsmål 7: Hvem står bak selskapet Ocean Farming AS, som utvikler havmerder? Spørsmål 8: Hvor mange tonn krill fisket norske båter i 2014? Spørsmål 9: Hva gjør iLaks? Spørsmål 10: North Atlantic Seafood Forum feiret jubileum i 2015. Hvor mange år? Duellen Reppe vrs. Stenwig Svein Reppe Henrik Stenwig 1. Jeg tror det var på 1790-tallet. 1 – 2.Tipper Bergen? 0 – 3. De er i Fisketorget i Bergen. 1 – 4.Nergård-konsernet. 1 – 5. Holberg Triton.1 – 6.Satser på Ellingsøy. 0 – 7. SalMar ASA. 1 – 8. Aner ikke. 10.000 tonn! 0 – 9.En nettavis. 1 – 10. Det var et 10-års jubileum. 1 – Sum 7 1 1 0 0 0 1 0 0 1 1 1.Tipper det var rundt 1800. Sier 1803? 2. I Båtsfjord. 3. Det aner jeg ikke. 4. Må melde pass igjen. 5.Uff og uff. 6.Endelig! Det er i Ålesund. 7. Aner ikke. 8. For et spørsmål..... 9. Det er en nettavis for oppdrett. 10. 10-års jubileum –5 Svar: 1. I 1795. 2. I Båtsfjord. 3. De er alle fiskehandlere i Fisketorget i Bergen. 4. Nergård AS. 5. Holberg Triton. 6. I Ålesund. 7. SalMar ASA. 8. 174.000 tonn. 9. En nettavis for oppdrettsstoff. 10: 10-årsjubileum. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015 131 Returadresse: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244 - 2071 Råholt Et globalt selskap med sterk lokal forankring Vi møtes i Brüssel
© Copyright 2024