sjekkposten 3-2010_web.pdf
Sjekk posten NR 3 - 2010 Den fremtidige veteranen Side 6 TSJAD: Flagget ned Side 10 NVIO: Landsmøte 2010 Side 18 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO :innhold: e g i d i t m e r f n e D n e n a r e t ve Redaktør Side 6-7 Sjekk posten NR 3 - 2010 Aktuelt Leder ........................................................................................................4 Aktuelt hjemme: Kompensasjonsordningen ...........................................5 Aktuelt hjemme: Hjemkomstparade for MINURCAT ................................5 Portrett: Den fremtidige veteranen.......................................................6-7 Aktuelt ute: Vannsuksess i Tsjad ..........................................................8-9 Aktuelt ute: Flagget ned i Tsjad ..........................................................10-11 Portrett: Feltlegens veg heim .............................................................12-15 Aktuelt hjemme: Landsmøtet 2010 .......................................................18-19 Portrett: Fast, fritt og kjærlig .............................................................20-21 FVS-spalten ............................................................................................22 GS har ordet ...........................................................................................23 Lokalforeningene Aktuelt hjemme: Webseminar ...............................................................24 OSLO: Frigjørings- og Veterandagen 8. mai .....................................25-26 RANA: Jubileumsfesten...........................................................................27 MOSJØEN OG OMEGN: 8. mai - Frigjøringsdag og veterandag..............28 MOSJØEN OG OMEGN: Mosjøen krigsminnesamling ............................29 HAVØYSUND: 8. mai – både frigjøringsdag og veterandag ...................30 RINGERIKE: Ringerike markerer 8. mai...................................................31 FOLLO:Fossum bro 8. mai ...............................................................................31 Kontakt med leserne Det skandinaviske korps ........................................................................32 Vår omsorg .............................................................................................33 Nye bøker..........................................................................................34-36 Medlemsservice................................................................................37-39 2 kbjerkli@nvio.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no En ny utenlandsoperasjon har terminert. Denne gangen er det FN operasjonen i Tsjad, der Norge har deltatt med et brønnborer team og sanitetssykehus. 27. mai var det medaljeparade på Akershus festning. På sidene 5, 8, og 10 kan du lese om dette. Dette nummeret er viet portretter. Tre spennende personer kan du bli kjent med. Først Løytnant Janne Ekeli, en reflektert og fargerik ung kvinnelig soldat som snart drar til Afghanistan, og således er en fremtidig veteran. Hun kan dere stifte bekjentskap med på side 6, og vi håper på å følge henne underveis og etter endt kontingent. Den fremtidige veteranen Side 6 TSJAD: Flagget ned Side 10 NVIO: Landsmøte 2010 Side 18 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO Nr. 3-2010 ISSN: 1503-3309 Ansvarlig utgiver: NVIO Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: 23 09 35 54 e-post: kbjerkli@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr 4-2010) kommer ut i august med deadline 6. august Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Ansvarlig for produksjon og annonser: Høegh as Mediainformasjon: Opplag: 9.500 Lay Out: Høegh as Annonsesalg: Per Ellef Amble, tlf: 990 08 009, e-post: per-eamb@online.no Trykk: Norby Grafisk as Vidar Lehmann, som leserne kjenner fra før som forfatteren av diktboka Den blå bunker, og som deltaker i arbeidsgruppen for Gulf War Illness (GWI), er aktuell med ny bok. På s. 12 kan du bli nærmere kjent med denne erfarne feltlegen og professor ved Haukeland Universitetssjukehus, som har vært med på så mye. Siste intervju er med den engasjerte sjef Forsvarets veteransenter (FVS) oberstløytnant John Petter Bachke. Bachke brenner for Bæreia og for ivaretakelse av veteraner . Vi introduserer en ny spalte i denne forbindelse – FVS spalten med informasjon om/fra FVS og Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) ved behov. Landsmøtet 2010 gikk i år av stabelen i Alta, og oppsummeringen derifra kan du lese om på s.18, og i dette nummerets Leder side 4. og GS har ordet side 23. Kort etter Landsmøtet møtte en entusiastisk gjeng lokale webredaktører til Webseminar på Bæreia. Mer om dette på s.24. Tradisjonen tro har våre lokalforeninger rundt om kring i landet markert 8. mai på en verdig måte. Se lokalforeningsdelen av bladet. Sommeren står for døren, etter en lang og kald vinter og kjølig vår. Uansett hvilket Vær og temperaturer vi vil få, håper jeg det blir en fin sommer for oss alle. God sommer! Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på www.kameratstotte.no eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon: 800 48 500 3 :aktuelt: hjemme “ kommende periode skal NVIO ha rekruttering som et hovedsatsingsområde med vekt mot unge veteraner. Leder Forskriften om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner trådte i kraft 1. januar i år. oholsen@bluezone.no Takk for tilliten NVIOs landsmøte er avviklet med meget god stemning, konstruktive debatter og meget god deltakelse – tatt askeskyen i betraktning. Først vil jeg takke NVIO avd Alta og omegn ved leder Sigurd Pedersen som teknisk arrangør for et meget godt tilrettelagt landsmøte. Deretter vil jeg takke politisk rådgiver Kathrine Raadim som orienterte om status veteransaker og viste stor interesse for det veteran – og pårørendearbeid som NVIO utfører. Tilslutt vil jeg takke alle delegatene og sekretariatet som var med på å gjøre dette landsmøte til en stor suksess. Et enstemmig landsmøte slo fast langsiktige og overordnede mål frem til 2015. Jeg vil her utdype de viktigste og komme med noen personlige kommentarer. Veteranrettigheter NVIO skal fortsatt arbeide for at alle veteraner får den anerkjennelse de fortjener for den tjenesten de har utført og den støtten de fortjener fra samfunnet. Oppfølging av arbeidet med Regjeringens handlingsplan skal vektlegges sammen med arbeidet for å ivareta personer med fysiske skader som ikke er dekket under dagens ordning. Kameratstøtte. NVIO vil fortsette å arbeide med å utvikle vårt kameratstøttearbeid, med fokus på det lokale kameratstøttearbeid, inkludert veterankompanier, samt pårørende og familiearbeid. Kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader skjedent mål, 25% økning av medlemsmassen i kommende 2-års periode. Forbundsstyret vil snarest etablere et eget utvalg med rekruttering som oppgave. Men i denne prosessen er det særdeles viktig at vi beholder alle som i dag er medlem. Her må Forbundsstyret, utvalget, sekretariatet og lokalforeningene samarbeide meget tett. Informasjon Etter min mening har NVIO et stort forbedringspotensial når det gjelder informasjon om veteranarbeid til norske politikere, det norske samfunn og til veteraner generelt. Viktig informasjonsformidling går i dag gjennom Sjekkposten, NVIO’s hjemmeside og alt for lite gjennom presse, radio og tv. Dette må vi snarest gjøre noe med, og da er det viktig at vi tenker nytt, fremtidsrettet og at vi er proaktive. Vi må på banen på en helt annen måte enn det vi har vært frem til nå. Det er ikke nok at en eller to deltar aktivt, flere ledd i forbundet må delta. Til slutt vil jeg takke avgått visepresident Jon Birger Berntsen (2 år), forbundsstyremedlem Olav Tofte Larsen (5 år) og vararepresentant Johnny Brenna (2 år) for vel utført tillitsverv. Jeg ønsker ny visepresident Svein Dyrvik, nytt styre og vararepresentanter velkommen og ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid til beste for alle veteraner fra internasjonale operasjon og pårørende. Forskriften skal gi en kompensasjon på inntil 35 G (for tiden kr 2 550 835) til veteraner som har blitt varig helt eller delvis arbeidsuføre på grunn av psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner fra 1978 og til utløpet av 2009. Det er nå gått 6 måneder siden kompensasjonsordningen trådte i kraft, og NVIO ønske å komme i kontakt med veteraner som søker eller har søkt Statens Pensjonskasse etter denne kompensasjonsord- ningen, for å kartlegge erfaringene med ordningen så lang. Dette for å se om ordningen fungerer som tilsiktet. Alt fra tilgjengelig informasjon om ordningen og søkeprosessen, erfaringer fra selve søkeprosessen, behandlingstid, og evt. ferdig avgjørelse, er interessant. Ta kontakt med NVIOs sekretariat. Vi kan nåes på: E-post: post@nvio.no Telefon: 23 09 35 49 Telefaks: 23 09 37 77 Besøksadresse: Bygning 22, 2 etasje, på Akershus festning Postadresse: NVIO Postboks 1635, Vika 0119 Oslo De som ønsker å søke om kompensasjon etter denne forskriften må henvende seg til Statens pensjonskasse og opplyse at de ønsker å søke, og be om informasjon om den videre fremgangsmåten. Forskriften er lagt ut på Lovdata og på Forsvardepartementets hjemmesider under erstatnings- og forsikringsordninger www.regjeringen.no/nb/dep/fd.html Hjemkomstparade for MINURCAT "Det er en stolt forsvarsminister som hilser dere i dag. Jeg er stolt av dere, og den innsatsen dere har gjort". Slik innledet forsvarsminister Grete Faremo sin tale på hjemkomstparaden for det norske feltsykehuset og brønnboreenheten i Tsjad på Akershus festning den 27. mai. Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Bernt Ivar Ferdinand Brovold var mønstringsherre, og sammen med forsvarsministeren delte han ut Forsvarets operasjonsmedalje Tsjad til veteranene fra MINURCAT. God sommer til dere alle! Styrking av rekrutteringsarbeid. I kommende periode skal NVIO ha rekruttering som et hovedsatsingsområde med vekt mot unge veteraner. Vi har satt oss et be- 4 5 e g i d i t m e r f n De n e n a r e t ve Hun er en av mange unge som første gang drar ut i de internasjonale militære operasjonene for å utgjøre en forskjell og være til for andre. Når hun kommer hjem så er hun en masse erfaringer rikere. Og klokere. Og sist men ikke minst, hun er veteran. AV RogeR HelmeRS - RogeR@HelmeRS.no Foto: olA tomteR - ReKlAme@eASt.no KRYPTOOFFISER FRA ØSTFOLD Utenfor kjemper solen om å trenge gjennom skylaget som ligger over en tidlig vår. Den rødhårete jenta, som opprinnelig er fra Kjøkøya i Østfold, sitter foran meg i en sofa i Luftforsvarets befalsmesse på flystasjonen på Bardufoss. Med et rykende pappkrus kaffe. Det er lørdag og brunsjen er inntatt. En liten velfortjent pause i oppsetningen. Løytnant Janne Ekeli (27) skal være såkalt kryptooffiser i det nasjonale støtteelementet (NSE) i Afghanistan. Med utreise i begynnelsen av juli. Men først skal hun trenes på oppdraget. Og avdelingen skal bygges. Når jeg spør om hun kan forklare hva en kryptooffiser er for utenforstående, svarer hun: Enkelt forklart er det en som sørger for 6 sambandssikkerhet slik at vi unngår å bli avlyttet, svarer hun kontant. For Janne har nemlig den samme jobben på Ørlandet hovedflystasjon og er således godt forberedt på denne delen av jobben. PLIKT SOM VERDENSBORGER Hvorfor reiser du til Afghanistan? Det er flere grunner til det, svarer hun ettertenksomt. Jeg har lyst til å hjelpe landet slik at det kan bygges opp igjen. Og håper at tilstedeværelsen min kan utgjøre en forskjell. Når jeg har sett bilder og filmer derfra så ser jeg fattigdom og elendighet. Og folk smiler sjelden. Kan jeg gjøre noe med det?, tenker jeg. Hun rynker pannen og leter tilsynelatende etter flere grunner for å dra: -Og så synes jeg at det er min plikt som verdensborger. Hun har uten tvil funnet en ny god grunn til å dra til en av de mest krigsherjede land i verden. Mamma synes jeg er gærn som drar dit, fortsetter hun og smiler. -Hun kan ikke skjønne at jeg vil reise dit og risikere å bli skutt. Men Janne har en bestemt følelse av at det er vanskelig å få de som ikke har vært oppi det og kjent det på kroppen, til å forstå. Men jeg tror at det handler om uvitenhet. Kanskje vi kan gjøre noe med inntrykket av landet? Janne er uten tvil glad i moren sin, selv om mødre som oftest har problemer med å innse barnas handlinger og valg. LAGER MUSIKK -Verdenssituasjonen er ikke bare bra. Det finnes mange mennesker rundt omkring som ikke har det så greit. Løytnanten fra den lille øya i Østfold er også en lidenskapelig kunstner. Hun lager nemlig musikk. Og synger. En av produksjonene heter ”Desert”. Hun forteller bakgrunnen: -Jeg så en dokumentar om amerikanske soldater som ble sendt til Irak. Og når de kom tilbake så fikk de en dårlig oppfølging. Rett og slett behandlet elendig. Familier gikk i oppløsning. Det gjorde sterkt inntrykk på meg og ble til denne sangen. DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE Tror du det blir farlig i Afghanistan? -Jeg tenker jo mye på det, sier hun. Det kan jo være farlig på veiene utenfor leirene, selv om jeg er der minimalt i forhold til andre. Hun tenker. -Men jeg er villig til å ta risikoen og være der mange har vært før meg. Jeg vet at jeg stiller Janne de vanskeligste spørsmålene. Har du tenkt noen tanker rundt det å gripe til våpen dersom du må? -Ja, sier hun og nøler. –Det der er sannelig ikke lett, men jeg mener at må man, så må man. Og dersom jeg skulle miste en kollega, ja det er ernt å tenke på. Hvordan føler du deg mentalt forberedt? -Jeg synes at forberedelsene er gode. Forsvaret setter fokus på stresshåndtering slik at vi få i gang diskusjonene rundt dette før vi drar. Og jeg forventer god oppfølging både underveis og etterpå. Dersom noe skjer håper jeg at vi blir tatt godt vare på. -Har du noen tanker allerede nå om hvorvidt du drar flere ganger dit?, Jeg spør i et forsøk på å røyke ut noen slike tanker hos en påtroppende veteran. -Nei, det er nok for tidlig å si noe om det nå. Men jeg tenker jo på om jeg skal ta en kontingent til rett etter denne. Det må jeg jo snart svare på uansett, sier hun. Men hun har tenkt en del på den dagen det er slutt. Når fellesskapet brytes opp. -Blir rart når alle er spredd, sier hun tankefullt. –Jeg tror det blir vanskelig å snakke med utenforstående om det jeg har vært med på. Å få noe særlig respons. Derfor skal det bli godt å komme sammen med gjengen fra støtteelementet igjen etter hvert. Og mimre. ”COGITO ERGO SUM” Vet du at du snart er veteran? Hun trekker på det. -Vet du, det visste jeg ikke før du sa det nå. Jeg har alltid tenkt på det å være veteran for de som er 70 – 80 år som deltok i de siste verdenskrigene. Janne griper dagen, sier hun. Hun tenker mye ser det ut til. Er du et tenkende menneske? Jeg tenker, ergo er jeg, smiler Janne. Intervjuet er slutt. Jenta med det røde flagrende håret forsvinner inn i bygningsmassene på flystasjonen. På vei til samtrening med en gjeng hun synes er helt fantastisk. Og som hun senere drar til Afghanistan sammen med. Det er helt klart at hun gleder seg. Solen vant og lyser opp den skitne snøen. Et godt tegn, tenker jeg og smaker på ordene til den franske filosofen. Cogito ergo sum. Et klokt resonnement. Atter en gang er en påtroppende veteran på vei ut i utenlandsoperasjonene. Og livet blir aldri det samme igjen. Jeg ønsker henne stille lykke til med oppdraget og etter hvert velkommen hjem. Hvordan det går med Janne i Afghanistan får du lese her i Sjekkposten til høsten. DESERT Av Janne Ekeli Musikalsk arrangement: Robin Johansen (Late Night Productions) Greatness walked your freedom land Pride was your desert, strenght your sand Pyramids were made by you Rule the world is what you do Past came by to knock on your door Winter came with smell of war Revenge promised through the snow God sent you were the lost ones go Roots forgotten, new ones made Life for life, that's how you trade Smell of spring won't reach your mind And all you left, you left behind Sceletons of houses rise Every victory has its price Shadows in the sand you chase Seems like curses with no face Nightmares on the brightest day Dreams with only shades of grey Knowing time and space has left you Sky is grey, which used to be blue Roots forgotten, new ones made Life for life, that's how you trade Smell of spring won't reach your mind And all you left, you left behind Har du lyst til å høre Jannes musikk, gå inn her: http://www.reverbnation.com/janneekeli http://www.uhort.no/artist/JanneEkeli/ 7 :aktuelt: ute :aktuelt: ute Vannsuksess i Tsjad TSJAD: Når den norske brønnboreenheten nå har forlatt Tsjad har de boret nok vann til å dekke behovet til over 200 000 mennesker i det fattige landet. AV FenRIK guStAV lotHe og KApteIn mARIt Rye RAmbeRg, pReSSeoFFISeR noRSKe StyRKeR I tSjAd Vann er en forutsetning for alt liv på jorden. Uten vann kan ikke mennesker overleve. Tsjad regnes for å være et av de tørrere stedene på jorda, og for menneskene som bor der er vann mer verdt enn gull. Etter konflikten i Darfur regionen i Sudan er østre Tsjad blitt oversvømt av flyktninger, flyktninger som tærer på en allerede begrenset vannressurs. Denne situasjonen gjør at vann blir grunnlag for konflikt i et av verdens fattigste land. EN UTFORDRENDE JOBB Da den norske brønnboreenheten ankom Tsjad visste de lite om jobben som lå foran dem. FN ønsket en norsk brønnboreenhet som kunne bore brønner til de forskjellige FN leiren slik at FN kunne bli selvforsynt med vann. Som oftest hadde disse leirene svært dårlig tilgang på vann og var avhengig av å kjøpe vann fra lokale sultaner og andre kilder. – Her er det veldig tørt, så vi hadde i utgangspunktet veldig lave forhåpninger om å finne vann her, sier brønnborer PerMartin Bjerke. For å finne vann har Forsvaret leid inn ekstern hjelp gjennom et team med hydrogeologer som kan lese grunnforholdene og finne vann selv i verdens tørreste områder. 8 Men om hydrogeologene skulle finne vann i bakken er det ikke sikkert at de norske brønnborerne sånn uten videre kan bore. – For alt arbeidet vi har gjort her nede har vi hatt to viktige prinsipper som vi har jobbet ut i fra. For det første har vi sørget for å unngå å bore i de vannkildene som de lokale allerede har hatt tilgang på. For det andre så har vi bare boret der man kan påvise en bærekraftig vannkilde som vil vare i mange år fremover. Det er viktig å ikke bidra til den allerede pågående vannkonflikten her nede, presiserer kaptein Bjørn Aarre, sjef for de norske brønnborerne. DEN LANGE TUREN TIL IRIBA Gjennom en lang kontingent har brønnborerne tilbakelagt mangfoldige kilometer på veien. Det har krevd erfarne lastebilsjåfører å frakte det tunge boreutstyret fra leir til leir. En av disse langturene fikk brønnborerne da de skulle til Iriba som ligger øst i landet, ikke langt fra grensen mot Sudan. 28 mil på dårlige sand- og grusveier hvor lastebilene måtte snirkle seg av gårde, ofte ikke fortere enn syv kilometer i timen. Iriba er den største leiren FN har i sektor nord. Innenfor et relativt kort avstandsområde finnes flere flyktningleirer som til sammen huser mellom 70- og 80 000 flyktninger og internt fordrevne. Iriba leiren driftes av omtrent 250 mongolske soldater som sørger for sikkerheten i området. Gjennom det tørre området løper det en wadi (sandelv). Hvis grunnforholdene er riktige kan grunnellet demme opp små vannmagasin nede i sandelven. De lokale tsjaderne klarer relativt lett å grave i den porøse sanden og finne dette vannet, men skulle FN tatt vannet herfra ville de relativt fort ha brukt opp det lille vannet de lokale tsjaderne selv kan finne. For å unngå dette var brønnborerne nødt til å lete seg gjennom komplekse grunnforhold med leire og porøst ell. Gjennom en 4 måneder lang innsats klarte borerne å finne 2 store vannkilder på 116 meters dyp. Disse brønnene er virkelig unike for den tørre regionen og kan til sammen gi en utrolige 250 000 liter med vann hver dag i over 50 år. TUREN GÅR TIL BAHAI Etter fire lange måneder i Iriba satte brønnborerne kursen videre mot Bahai, nord for Iriba. De var nødt til å kjøre to turer fordi veien opp var for dårlig til at lastebilene kunne komme seg fram fullastet og med tilhenger. – Når du nærmer deg Bahai skjønner du at du har nådd utkanten av Sahara. Hele området ser mest ut som en stor sandkasse, sier kaptein Marius Alm, nestkommanderende i den norske brønnboreenheten. FN-leiren i Bahai er en liten leir bestående av bare 92 soldater fra den nepalske bataljonen. De nepalske soldatene i Bahai har ikke hatt tilgang på vann fra noen egen brønn, men har vært nødt til å kjøpe alt vannet sitt fra en lokal sultan. – Vannet nepeleserne brukte til å dusje seg i var så brunt at du stort sett var mer skitten etter en dusj enn før, forklarer kaptein Alm. Etter en uke med leting og analysering av data trodde hydrogeologene at de endelig hadde funnet et leirelag under bakken som fører vann. De norske brønnborerne startet boringen og da borestrengen traff 200 meter startet vannet å flomme opp. – Det er ingen steder hvor vi har jobbet som har vært så øde som Bahai, men da vi startet testpumpingen av brønnen dukket det plutselig opp lokale som kom for å fylle vann. Til slutt hadde vi vel 40 kvinner og barn som sto der dag ut og dag inn for å fylle vann i kannene sine, forteller Alm. SISTE STOPPESTED, FARCHANA Etter ni måneder nærmer det seg nå slutten for den norske brønnboreenhetens oppdrag i Tsjad. Den siste brønnen de skal bore ligger ved en landsby som heter Farchana. Farchana ligger relativt nærme grensen mot Sudan og huser en flyktningleir med over 20 000 flyktninger. Landskapet her står i sterk kontrast til det øde ørkenlandskapet oppe i Bahai. Langs den sandfylte wadien vokser det flere mangotrær og bakken viser tydelig spor etter dyrkning fra regntiden. De ghanesiske soldatene som er stasjonert i området har hatt noe tilgang på vann gjennom to brønner inne i FN-leiren, men i den ene av brønnene har pumpen sluttet å virke. Brønnborerne hadde to strategier i Farchana. For det første ønsket de å bore en ny brønn i et lovende område bare 400 meter utenfor leiren, og for det andre ville de prøve å få reparert den ødelagte brønnen. ARVEN ETTER BRØNNBORERNE Når brønnborerne nå har pakket sammen og satt kursen hjem mot Norge etterlater de seg et betydelig fotavtrykk på bakken i Tsjad. Fordelt på de til sammen 14 produksjonsbrønnene som brønnborerne VARMT: Det er tungt fysisk arbeid i rundt 50 varmegrader når brønnborerne borer etter vann i ørkenlandet Tsjad. Foto: Fenrik Gustav Lothe/ Forsvaret. har boret har de funnet over 2000 kubikk med vann, noe som tilsvarer god tilgang på vann for over 200 000 mennesker eller nok til eksistensminimum for 2 millioner flyktninger. Disse bærekraftige brønnene vil kunne fungere som en sikker vannkilde i over 50 år. – Jeg er veldig fornøyd med alt vi har fått til her nede. Spesielt med tanke på brønnene vi etterlater oss i nordområdene hor vannmangelen og behovet har vært størst, sier Bjørn Aarre. Men brønnene er ikke det eneste de norske brønnboreren etterlater seg. – All forskningen som hydrogeologene har utført vil bli ferdigstilt og gjort tilgjengelig for allmennheten. Som et skattekart som viser veien til en av verdens mest dyrebare naturressurser. 9 :aktuelt: ute Flagget ned i Tsjad Abechè: Flagget til det norske FN-bidraget i Tsjad fires ned for siste gang. Oppdraget i ørkenlandet i Afrika er over for de norske soldatene. KApteIn mARIt Rye RAmbeRg, pReSSeoFFISeR noRSKe StyRKeR I tSjAd Foto: FenRIK guStAV lotHe Dørene til det norske feltsykehuset (NDH) stenges lørdag 15. mai 2010 (red). Vannboretenheten har boret sitt siste hull, og de fleste av de norske soldatene reiser nå fortløpende hjem. Siden sykehuset ble erklært operativt i juni i or har det gjennomført 5900 konsultasjoner, hvorav to tredjedeler har vært militære/ sivile FN personell, den siste tredjedelen har vært lokale tsjadere. I tilegg har det norske feltsykehuset gjennomført 319 kirurgiske inngrep, hvorav 299 er på lokale tsjadere, i løpet av det året det har vært operativt. – Heldigvis har vi i løpet av oppdraget i Tsjad hatt få alvorlige skader på Minurcat personell. Den ledige kapasiteten har vi derfor brukt til å støtte det lokale sykehuset i Abeche, som er underbemannet for å håndtere alle de helsemessige behovene de er ment å dekke, forklarer fungerende sjef for det norske feltsykehuset oberstløytnant Are Langaard Jensen. SISTE GANG: Det norske og det serbiske flagget fires ned for siste gang i Camp Nordlys i Tsjad. Foto: Fenrik Gustav Lothe 10 SAMARBEID I FELT Samarbeidet med det lokale sykehuset i Abechè har blandt annet bestått av at norske leger og sykepleiere regelmessig har gjennomført konsultasjoner ved det lokale sykehuset i tett samarbeid med lokale leger. – Samarbeidet med lokalsykehuset i Abeche har bidratt til at vårt personell har lært å behandle skader vi normalt ikke ville sett i Norge, samtidig som våre leger og sykepleiere har kunnet gi av sin kunnskap til personalet på lokalsykehuset, forteller oberstløytnant Jensen. – Vi har hatt stor gjensidig nytte av denne erfaringsutvekslingen. I tillegg har det gitt personellet i NDH en mulighet til å hjelpe en befolkning som trenger all den medisinske hjelpen de kan få - det er mer enn nok lidelse for alle som vil hjelpe blant befolkningen i Abeche, sier han. p/> Langsiktig bidrag Det arbeidet de norske styrkene har gjort for FN i Tsjad har blitt godt lagt merke til også av FNs øverste ledelse. – For å skape fred trenger man det elementære, slik som vann og et fungerende helsevesen. Ved å bore brønner i Tsjad og samarbeide med det lokale sykehuset i Abechè, har Norge lagt igjen langsiktige bidrag som er positive for regionen, sa sjefen for Minurcat, Youseff Mahmoud ved en tidligere anledning. Men det er ikke bare FN og Tsjad som har dratt nytte av norges bidrag i Afrika. – Forsvaret har igjen levert et bidrag til FN som vi alle kan være stolte av og vi som nasjon har på nytt lært FN bedre å kjenne. Vi står igjen bedre rustet til å bidra i samarbeid med andre nasjoner under FN flagg, forklarer sjef for de norske styrkene oberst Helge Lolland. GIR HÅP Tsjad er et land som sliter med mange utfordringer. Landet er rikt på naturressurser, men mangler et samfunnsystem for å sikre eget folk en plass i utnyttelsen av disse. - Det er et håp at vi som bidragsyter i FN har hjulpet noen til en bedre hverdag slik at de igjen kan bidra til å støtte egen utvikling i landet. Rent vann og helsevesen NORSK FELTSYKEHUS: Samarbeidet mellom det norske feltsykehuset og det lokale sykehuset i Abechè har vært til nytte for alle parter. Foto: Kaptein Marit Rye Ramberg tar vi ofte for gitt. Norge har i Tsjad sammen med Serbia bidratt til at flere har fått en bedre helsehverdag og at de for langt tid fremover kan få tilgang til rent drikkevann, en ressurs man ikke trodde fantes i særlig grad, forteller oberst Lolland. Nå venter medaljeparade 27. mai på Akershus Festning for de norske FNsoldatene. Det blir en verdig markering for å markere slutten på et viktig bidrag i FN. Oberst Lolland avslutter med et kjent sitat: “When in the end, the day came on which I was going away, I learned the strange learnings that things can happen which we ourselves cannot possibly imagine, either beforehand, or at the time when they are taking place, or afterwards when we look back on them.” –Out of Africa 1937, Karen Blixen. :fakta: Feltsykehus for FN Fra og med midten av mai 2009 har det norske Forsvaret drevet FNs feltsykehus i byen Abéché i det østlige Tsjad. Sykehuset er en del av FN-operasjonen MINURCAT (FNs operasjon i Den Sentral Afrikanske Republikk og Tsjad), som har som formål å bidra til sikkerhet for flyktninger, hjelpetrengende og humanitære hjelpearbeidere. Den humanitære situasjonen i området er akutt, og ifølge FN er det nærmere 1,2 millioner som trenger hjelp. Mange av disse er flyktninger fra konflikten i Darfur i Sudan. Feltsykehuset har vært et nøkkelbidrag i FN-operasjonen og har muliggjort andre typer bidrag for andre nasjoner. 11 :portrett Feltlegens veg heim Vidar Lehmann (72) fekk torturofra i Libanon i fanget og hamna midt i giftpølen etter Golfkrigen. I boka «Blå beret, raud jord» tek han oss med i krigssonene - og på vegen heim. teKSt bjøRn ASlenoRd, bt Foto: jAn m. lIllebø, bt DEN RØYNDE FELTLEGEN sine refleksjonar og reaksjonar er høgaktuelle og relevante, med tanke på dei norske soldatane som deltek i krigen i Afghanistan i dag. - Dei som har kone og barn, som er usikre og redde - ikkje veit kor hardt krigen slår. Du kjem ikkje heim som før, dei møter ein annan i døra. HAN VAR 28 ÅR første gongen han drog ut, til seks månaders FN-teneste på Gazastripa i 1966. Det var starten på til saman tre år ute - i seks ulike FN-oppdrag - over ein tidsperiode på over tretti år. - Det var omsynslaust å reise frå ungane og kone som var gravid med nummer tre, seier den pensjonerte overlegen og professoren ved Haukeland Universitetssjukehus i dag. Eventyrlyst, rastløyse, god løn og idealisme dreiv prestesonen ut i felten. Dei dramatiske nærbileta og skjebnane er mange. Lidande menneske, frå tortur-ofra i Khiam til rømlingar frå Sebrenica-massakren i eks-Jugoslavia, fekk han tett på livet. - Eg har ikkje anger, ein kan ikkje endre det som er gjort. FN-åra var lærerike, meiningsfylte òg. Men hadde eg visst det eg veit i dag, hadde eg ikkje reist ut den gongen i 1978, seier 72-åringen. PALESTINSKE STYRKAR gjekk til åtak på Israel frå Sør-Libanon. Israel ville erne dei med militærmakt. FN oppretta 12 UNIFIL. Lehmann drog frå kone og tenåring. - Det var full krig. Dei som sat heime fekk meldingar om berre elende på nyheitene. Eg fekk ikkje kontakta dei på lang tid. Det var ei stor påkjenning for dei heime, seier Lehmann. Vondt blei det for han òg. Sommaren 1978. Legen er heime i senga si i trygge Bergen no. Men heilt heimkomen etter tenesta i Sør-Libanon er han likevel ikkje. Han vaknar hyppig om nettene, famlar etter der han pleidde ha pistolen ved senga. Han kjempar med å finne seg til rette i rolla si, både heime og i jobben på sjukehuset. Ergrar seg over at folk klagar på småting, og kjenner seg åleine og utanfor. Det er tøffe opplevingar som fer gjennom han. Som episoden med den unge franske soldaten han måtte ta imot. Hardt råka av mitraljøseprosjektil kom det frå han under den blå hjelmen: «Kjem eg til å døy?». Ja, 19 år gamle Christian Marie frå Marseille miste livet. Han fekk FNmedaljen sin etter berre tre veker, etter at han døydde. Og så var det utrykkingane etter personellminer som small og slo beinet av midt på leggen, pepra alt i nærleiken med splintar, småstein og jord. Barn som gjette sauer på markene blei råka. Eller dei nepalske FN-soldatane som skulle rydde ei stilling israelarar motvillig hadde overlate til FN: «Som avskilshelsing hadde soldatane stukke ein handgranat inn mellom sandsekkene med splinten ute. Då nepalarane løfta sekken, spratt granaten ut og gjekk av. Den eine soldaten hadde rive opp pulsåra midt på leggen, og der testiklar og penis hadde vore, var det berre att ei blodig kake. Det var så vrient å få stoppa blodet at eg under evakueringa måtte klemma att lårarterien med fingrane.» Så den norske soldaten som døydde: «Etter ein dag med sol, sterk varme og bading, kortspel og rikeleg med vodka høyrdest eit revolverskot frå eit av telta. Eg, som nett var komen attende frå Kaukaba, rykte ut og fann ein død norsk soldat med innskotmerke rett over naserota og bakhovudet knust. Våpenbrørne hadde leikt russisk rulett. Han som skaut, hadde teke med sin «Saturday night special»revolver frå Norge... det var mi oppgåve å følgje han heim». «Sjølv var eg sterkt prega av alt eg hadde vore gjennom, og hadde bruk for interesserte og tolmodige tilhøyrarar,» skriv Lehmann om første tida heime etter Libanon-oppdraget i 1978. - I starten høyrer alle på deg, så går dei etter kvart lei av å høyre på deg. AKKURAT IDET HAN er i ferd med å kome seg til hektene og vil leggje ting bak seg, skjer det som triggar triste bilete: Ein sundag morgon i februar 1979 sit han heime i Bergen og høyrer meldinga om eit norsk helikopter som hadde styrta i SørLibanon. Fire omkom. Piloten Per Frode Eriksen flaug han mykje med, og så var der ein lege om bord, Egil Kjeldås, som han hadde vore med å rekruttere som sin etterfølgjar. - Eg visste med ein gong nøyaktig kven som var døde, seier Lehmann. - Eg sa til Kjeldås at helikopterturane var risikable, og at han måtte tenkje seg godt om før han reiste, fortel han. Skuldkjensle blir avløyst av raseri, raseri av sorg. Internasjonalt kjem eit ras av hendingar som filleristar kjenslene hans. I Afghanistan brakar det laus. Iran og Irak krigar. Israel invaderer Libanon - igjen. Falklandskrigen bryt ut. «Kva slike prosessar gjer med sjelefreden til ein person som enno har krigshelvetet frå Midtausten dirrande i hovudet, er vanskeleg å skjøna for andre.» Det var posttraumatisk stress han sleit med. Ei liding som rammar mange menneske som vert eksponerte for traumatiske opplevingar, katastrofar, ikkje minst dei som har vore i krigssoner. Det tok legen tre-fire år å erkjenne at det var eit typisk tilfelle som plaga han. Heldigvis av den lettare sorten. «Sterke inntrykk frå væpna konfliktar kan slå ulikt. Nokre blir adrenalinjunkies og søkjer attende til slagmarkene for å få nye kicks. Andre får vondt i magen berre dei høyrer flerringa frå nære helikopterrotorar. Eg merka litt av begge deler». Helsepersonell er fortrulege med å sjå skader, ulykker, sjukdom. Men: - Det helsepersonell vert frustrert over, er å sjå så mykje menneskeskapt øydelegging. Det som òg fell mange tungt for hjartet, er kjensla av ikkje å ha kontroll. Du er i eit miljø der du er hjelpelaus i situasjonar og hendingar du vanlegvis kan gjere noko med. MIDTAUSTEN 1990-91. Tolv år sidan førre utanlandsoppdrag. Han får innvilga permisjon frå overlegestillinga ved sjukehuset og frå bystyrevervet for Ap i Bergen. Barna er vaksne. Vidar Lehmann er klar for å ikle seg den blå bereten igjen. No ventar NORBATT i Sør-Libanon - og etter kvart ein ny krigssone etter Saddam Husseins invasjon i Kuwait. «... halvvegs nede i grøfta drog den seksti år gamle drusaren Abu Amin sitt siste sukk. Den venstre armen og halve skuldra var skoten av med eit 12 millimeter fleirbruksprosjektil, avfyrt på tretti meters hald frå tårnet på stridsvogna ... den noko yngre sjåføren Jamil låg på rygg på den blodFORTS NESTE SIDE 13 :portrett FORTS. FRA FORRIGE SIDE dynka asfalten, med halve under andletet og sida av halsen bortrive ... det heile var ei misforståing... dei enno varme tomhylsene frå Raufoss Ammunisjonsfabrik låg i vegkanten.» Flammar og røyk frå tallause oljebrannar. Restar av krig. Tomme hjelmar, spor etter drepne, utbrende køyretøy. Vidar Lehmann har landa i intermessoet i Kuwait april 1991. Etter operasjon «Desert Storm» mot Saddam og styrkane hans, er han vorten leiar for ei skandinavisk sanitets-, vakt- og transporteining, UN Security Unit. Grensene mellom Kuwait og Irak skal voktast. Det skal setjast inn ei observatørstyrke i Irak, UNIKOM. Her, i giftcocktailen og minemarerittet etter Golfkrigen, etablerte og ein liten norsk sanitetstropp seg med feltsjukehus i Umm Qasr ved Irak-grensa. Koalisjonsstyrkane hadde fore nådelaust fram då dei pepra Saddams styrkar. «Hovudvegen nordover frå Kuwait by fekk rett etter namnet e Highway of Death. Ei høgd på vegen vart omdøypt Ambush Hill. Her vart vi møtt av eit utruleg syn. Under den djupgråe himmelen låg ei 14 samanfiltra masse av eit hundretal militære og sivile køyretøy ... både synet og svilukta likna mest av alt dommedagsdraumane som barndommen sine bedehuspredikantar hadde mana fram. Ved den allierte teppebombinga miste fleire tusen militære og sivile livet her ...» USA OG NATO fyrte av ammunisjon med utarma uran, så det låg igjen eit kvitt støv på dei sundsprengde køyretøya. 700.000 granatar, fleire hundre tonn, blei brukt. Bruk av utarma uran er omstridd. Misdanningar hos irakiske barn og kreft, både hjå sivile og allierte soldatar, er av nokre ekspertar kopla til eksponering for uranskya etter slik ammunisjonsbruk. Lehmann skriv: «Uranskya heng i lufta, spreier seg utover og bryr seg lite om kven som seinare pustar henne inn. Inne i kroppen vil utarma uran bli liggjande og kan i teorien gje frå seg skadeleg stråling ...» - Det manglar framleis tilstrekkeleg grunnforsking rundt seinverknadene. Det er langt frå semje om dette, påpeikar Lehmann. Golfkrigen har ry som ein av dei giftigaste i historia. «... dette var ikkje ein spesiell sunn stad å vere, men det som Kuwait-rømlingane hadde møtt, måtte ha vore eit helvete ...» Legen meiner verdspressa svikta, som ikkje fortalde om den «grenselaust brutale masseslaktinga av både soldatar og sivile». FELTLEGEN HADDE OPPLEVD mykje, men noko av det verste stod att. Etter Irak-oppdraget bar det rett tilbake til Ebl es Saqi i Libanon seinsommaren 1991. På FN sitt legekontor dukkar Salma Salama frå Blat opp. Ho fortel om grufulle opplevingar. Tortur. Krigsbrotsverk. Ikkje langt frå Ebl s Saqi ligg byen El Khiam. Her vert det drive eit fengsel av Israel si sørlibanesiske etterretning- og sikkerheitsteneste, omtala som GSS. Det sit tre hundre fangar. Motstandarar av okkupasjonen. Gislar. Kristne og muslimar. Menn og kvinner og unge. Fengsla i årevis, utan lov og dom. Eit tital er pint eller slegne i hel. El Khiam er ein konsentrasjonsleir, skildrar Lehmann. Ein som nett er komen ut av fengselet kjem til han: «Då han vart handfaren ved undersøkinga, var han brått livredd, dreiv av sveitte og vart enda stivare i kroppen ... begge skuldrene gjorde vondt i kvile, og både dei, hoftene og ryggen var ekstra smertefulle når han rørte seg ... det han hadde vore gjennom, kunne få ein stein til å gråta». Den norske legen tek opp det han ser og høyrer med nestkommanderande for FNstyrken, men han tek ikkje affære. Det ville gjere det vanskelegare for UNIFIL, hevdar FN-toppen. Ein fange som slepp ut, gir Lehmann ei liste med namn på dei unge han kjenner i torturfengselet. Nordmannen skriv av namna, syr lista inn i lærranda på den blå bereten og smuglar ho gjennom Ben Gurion-flyplassen. Eit to timar langt avhøyr stoggar han ikkje. I Oslo leverer han lista til Amnesty International. Fleire av fangane slepp seinare fri etter ei fangeutlevering. Lehmann skriv også rapport om det han har sett og høyrt til den dåverande norske forsvarsminsteren, Johan Jørgen Holst. I eit intervju med Dagbladet seier Lehmann at fleira av dei verst stilte torturofra treng medisinsk hjelp og at han vil forhøyre seg om Norge kan hjelpe. Han vender seg til UDI, men får nei. Dåverande statssekretær Jan Egeland vert kopla inn, det blir gitt løyve til å ta imot ein einaste fange. «Måten norske myndigheiter handsama denne saka på, tente ikkje Fridtjof Nansen sitt heimland mykje til ære.» Jakta på torturistane og mordarane i Khiam-fengselet går føre seg framleis. - Eg lova å gjere kva eg kan for at dei ansvarlege skal bli stilt til veggs. «Kontrastane mellom eit trygt heimeliv og dramatisk uteliv riv enno i sjela.» KRIGEN KOM RETT INN i julestemninga heime hjå Vidar Lehmann og familien i 2008. Våpenkvila var broten, både av Hamas-styrde Gaza og Israel. Krig hadde brote laus. Minna frå hans eigne krigsopplevingar dukka opp endå ein gong. Han henta fram dagboknotat, brev og eit råmanus han hadde lagt til side. Det skulle bli bok. No ville han dele inntrykka med andre. Han likar ikkje å brette ut sjela si. Forlagssjefen i Spartacus måtte overtale han til å vere personleg i boka. Lehmann ser at det har relevans og kan hjelpe andre. - Eg fekk telefon frå ein gammal offiser etter diktboka eg skreiv. Han sa det gjekk bra då han var aktiv og i teneste. Men når alt var stille og han hadde tid til å tenkje, heldt han på å gå i oppløysing, med tanke på kvar alle kulene gjekk ... det hjelpte å lese dikta, sa han. Det er grundig avdekkja i media at mange veteranar slit med seinskadar. - Eg er av dei som har klart meg, vore i arbeid og ikkje hatt trong for psykolog, seier Lehmann. Fleire og fleire historier om veteranar som føler eit systematisk svik og svikt i oppfølging frå myndigheitene i åra etter tenesta, har kome ut. Sjølv om dei fleste klarar seg, slik Lehmann har gjort, gjeld det langt frå alle av dei 100.000 norske deltakarane i internasjonale fredsoperasjonar. - Men i dag blir det gjort meir for soldatane enn i mi tid. Tidlegare forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fortener respekt for den jobben ho har gjort, ho har ærleg prøvd å hjelpe. «Kan det henda at veteranane for ofte og urettvist er blitt oppfatta som ein stereotypi av livs-stils- og nerveproblem og difor ikkje kan takast på alvor? I tunge stunder har eg og tenkt at fleirtalet av politikarane i dag risikerer å gjera same feilen som forgjengarane deira gjorde overfor veteranane frå den andre verdskrigen.» - Eg er ingen pasifist. Men eg veit kva krig gjer med folk. Det er ei anna sak. Det er eg i tvil om lettbeinte politikarar forstår. Eg skulle ønskje at det blant regjerings- og stortingsrepresentantar sat folk med røynsle frå slagmarka. - Kva håpar du kjem ut av boka? - Sterkare avsky mot krig, og at fleire engasjerer seg i førebygging, fredsarbeid og nedrusting. Det er viktigare enn nokon gong. Vi har ikkje råd til å la vere. «Det har òg svidd seg inn nokre vonde minne, som åra ikkje har kunne leggja gløymsle over, og som melder seg vel så ofte som i yngre år.» VIDAR LEHMANN ER HEIME NO, sjølv om han stundom opplever å vakne om natta, somme gonger med mareritt. - På eit eller anna tidspunkt må ein leggje ting bak seg, nyorientere seg og sjå framover, seier han. - Så har eg i alle fall bøkene etter meg. 15 Det går mot vår og sommer Praktisk vakuum matboks på tur og til grilling. Mariner kjøtt på 1 time, holder mat friskere lenger. Caps, sort Logo i front Kr 222,- Kr 100,Drikkeflaske Kr 85,- Se våre aktuelle og nye produkter! Bomulls t-skjorte med NVIO logo på armen samt tekst VETERAN på brystet NB Hvit t-skjorte leveres uten flagg på armen. Fleecejakke, dame. Ordet Veteran skrevet i front Solbriller, orange farge Kr 350,- Kr 200,- Fleecejakke, herre. Kr 350,Silkeslips m/logo Kr 299,- Kr 125,Farger: Hvit, mørk blå, oliven, skogkamu., ørkenkamu. Småskadepakke Nyhet! Andre farger: HERREMODELL DAMEMODELL Kr 125,- Andre farger: Belte Ryggsekk med trykk NVIO og Veteran CE GJELDER FLEE LL: OG SHOFTSHEke Ønsker du ik stet bry «Veteran» på logo vil NVIOs t komme i stede Kr 299,- Kr 275,- Headnecker, 4 farger Kr 80,Pølsegaffel Kr 149,Vindjakke, sort NYE farger, oliven og sand Kjølebag, farge: Turkis Finnes også i lime, sort og rød. Kr 350,Shoftshell jakke (Tulsa), herre og dame Kr 607,- Andre farger: Andre farger: Kjøleryggsekk, farge: lime Finnes også i turkis, sort og rød. Kr 195,- Kr 250,- www.nvio.no På finner du vår komplette utvalg av produkter, og du kan bestille direkte i vår nettbutikk der. Alternativt ta kontakt på post@nvio.no, eller ring oss på tlf: 2309 3549, så sender vi vår profilartikkel brosjyre og bestillingsskjema. Termokrus m/logo Kr 125,- :aktuelt: ute :aktuelt: hjemme Bildetekster: 1) Hederstegn til joikeren Marit Øverli Hætta, her flankert av presidenten og æresmedlem Erling Hoem. 2) Lavvomiddag med foredrag var et hyggelig innslag 1 2 3 4 3) Hederstegn til avtroppende visepresident og styremedlem Berntsen og Tofte Larsen 4) Hederstegn til Erik Myroldhaug FVA og flere medlemmer. Landsmøtet 2010 i Alta Ny Visepresident Det nye forbundsstyret Det var første gang landsmøtet gjennomførtes i Finnmark, Norges nordligste fylke og kanskje også et av Norges fineste fylke hva angår natur. Alta viset seg også fra sin beste side da landsmøte delegater fra hele landet trosset askeskyer fra Island og ankom Alta fredag 23. april for å delta på landsmøtet 2010. Strålende solskinn, glitrende snø på fjellene rundt og vårlige gater gav rene påskestemningen. AV KRIStIn bjeRKlI Forbundsstyret for perioden 2008-2010 hadde ankommet alt torsdag 22. april for å holde et siste forbundsstyremøte fredag 23. april før Landsmøtet, og i tillegg noen av delegatene. For disse arrangerte NVIO avd. Alta og omegn middag i det fri – nydelig bålgrillet ørret ble servert i lavvo (takk til Knut Malin og Randi Johansen), med et foredrag av Kurt Johansen om senkingen av det tyske slagskipet Tirpitz og tyskernes okkupasjon i Alta under 2. verdenskrig. En flott kveld i nydelig natur, med god mat og drikke, og interessant foredrag. President Odd Helge Olsen åpnet landsmøtet og ga ordet til ordfører Geir Ove Bakken, som ønsket landsmøtet vel- 18 kommen til Alta. Politisk Rådgiver i Forsvarsdepartementet (FD), Cathrine Raadim, holdt innlednings foredraget, og orienterte om status veteransaker, og viste stor interesse for det veteran – og pårørendearbeid som NVIO utfører. Landsmøtet merket seg med stor tilfredshet at politisk rådgiver Cathrine Raadim, signaliserte i sitt foredrag at FD tar sikte på å sikre støtte til videreføring av lavterskeltilbudet Kameratstøtte.no fram mot 2012. Det var et stramt program for Landsmøtet, som dirigentene Tor Munkelien, NVIO avd. Hadeland og Harald Mikael Markussen, NVIO avd. Oslo styrte med humor og hard hånd. Foruten å behandle ordinære landsmøtesaker, velge nytt styre og mål for neste periode (se leder s. 4, og GS har ordet s. 23 for nærmere presentasjon av målene), diskuterte landsmøtet Forbundets fremtidige organisasjonsstruktur. Landsmøtet i 2008 påla forbundsstyret å etablere en arbeidsgruppe som skulle utrede minst to organisasjonsmodeller, i tillegg til den eksisterende, og legge forslagene med konsekvensvurdering og anbefaling frem for neste LM 2010. Arbeidsgruppens sluttrapport ble sendt forbundsstyret i desember, som besluttet at innstillingen skulle sendes lokalforeningene til høring med frist 1 mars 2010. 11 foreninger ga sine kommentarer. Organisasjonsutvalgets innstilling ble presentert medlemmene i Sjekkposten nr. 6-2009. I sin behandling av saken fant styret at de økonomiske konsekvensene av forslagene ikke var tilstrekkelig drøftet, og det synes åpenbart at særlig alternativ B vil medføre kostnader til distriktsorganisasjonens aktiviteter. Disse må være klarlagt før løsningen evt. velges. Videre hadde arbeidsgruppen ikke valgt å vurdere en organisasjonsmodell med færre, geografisk større lokalforeninger med lokale klubber. Forbundsstyret mener at en slik modell bør utredes nærmere før en beslutning om forbundets fremtidige organisasjon blir truffet. Forbundsstyrets forslag til landsmøtet var derfor: Arbeidsgruppens innstilling vedlegges protokollen. Forbundsstyret pålegges å arbeide videre med å utrede mulige organisasjonsformer på den måten styret finner best. Vedtaks forslaget: NVIOs organisasjon endres ikke – ble enstemmig vedtatt. Landsmøtet sender alltid en hilsen til vår høye beskytter, H.M. Kong Harald V, ved oppstart av landsmøtet. En hilsen tilbake fra Kong Harald V, kom underveis i landsmøtet og ble lest opp. Under valg av nytt forbundsstyre kom et litt overraskende og interessant benkeforslag på ny president kandidat; Generalløytnant luftforsvaret (pensjonert) omas Colin Archer, men ved valget ble Odd Helge Olsen (NVIO avd. Kristiansand) gjenvalgt med 52 mot 24 stemmer som President i Forbundet. Til Forbundsstyret for perioden 20102012 ble ellers følgende personer valgt inn: Visepresident Svein dyrvik, NVIO avd. Trøndelag Styremedlem Heidi j. brudal, NVIO avd. Ringerike og omegn Styremedlem Anne-Kari Andreassen, NVIO avd. Sunnmøre Styremedlem Kjetil Valrygg, NVIO avd. Mosjøen og omegn Styremedlem ola van der eynden, NVIO avd. Midt Finnmark Styremedlem Amund Flesvik, NVIO avd. Hadeland 1. Varamedlem Kjell brosten, NVIO avd. Rogaland 2. Varamedlem Frank Freding, NVIO avd. Bodø og omegn 3. Varamedlem Sigurd jentoft pedersen, NVIO avd. Alta og omegn 4. Varamedlem per morten bjørnstad, NVIO avd. Drammen og omegn 5. Varamedlem dag Handal, NVIO avd. Bergen og omland Underholdningsinnslaget under Landsmøtets festmiddag var joikeren Marit Øverli Hætta og hennes gitarist, som fremførte sjelfull joik for delegatene. Den store overraskelsen var en egen nylaget joik – ”Fredssoldatenes joik” – som var tilegnet alle veteraner. Denne joiken får NVIO og lokalforeningene fritt spille internt innad i organisasjonen, men selvfølgelig ikke videreformidles eksternt. NVIOs hedersteg ble denne kvelden tildelt joikeren Marit Øverli Hætta, avgående styremedlemmer Jon Birger Berntsen og Olav Tofte Larsen, Anja Dahl, Osvald Ludviksen, Sjef Forsvarets Veteransenter Erik Myroldhaug, Helge Norderhus og Jon Aabakken. På landsmøtets siste dag informerte Heidi Brudal om den nystartede kampanjen "Støtt våre soldater", Geir Stamnes om arbeidsgruppen som kartlegger "Gulf krig Syndromet", samt informasjon fra Vigar Aabrek om den kommende jubileumsboken til NVIO. Så var et vellykket landsmøte kommet til veis ende. Svein Dyrvik (58) er NVIOs nye visepresident etter landsmøte i Alta 2010. For dem som ikke kjenner Svein ( og det kan ikke være mange ), så er han trønder og jobber til daglig i posten. Som veteran har Svein tjenestegjort i UNIFIL/ Norbat kont 1,18,19, og 21 og i alle tre kontingentene i Somalia. Svein har vært medlem av forbundet siden 1982 og medlem av UNIFIL Club mens den eksisterte. I Trøndelag veteranforening har Svein vært kasserer og leder fra 1994 og valgt frem til 2012. Svein har drevet med kameratstøttearbeid mer eller mindre fra 1990. Svein har tidligere også vært medlem i valgkomiteen, og fra 2006 vært medlem i forbundsstyret. Svein ble på landsmøte i Alta med akklamasjon valgt som visepresident. Nvio har nå en visepresident med bred internasjonal bakgrunn samt stor organisatorisk erfaring. Der andre driver med sport, idrett eller politikk driver Svein med veteranarbeid. NVIO ønsker Svein hjertelig velkommen som visepresident og ser fortsatt fram til et nært og konstruktivt samarbeid til beste for NVIOs veteranarbeid. 19 :portrett: De er faste i kjernen og frie i det perifere. Og så utøver de kjærlighet i alt. De er Forsvaret største enkeltsatsing på veteraner de siste årene. Fast, fritt og kjærlig teKSt: RogeR HelmeRS RogeR@HelmeRS.no I skogene utenfor Kongsvinger. Langt fra byen. Langt fra høye boligblokker og støyende veier. Og ikke minst langt fra stridens larm. Etter noen kilometer langs det som kan betraktes som skogsveier, forbi et stort tjern, svinger vi inn på et tun. Omkranset av blåmalte lave bygninger står et lite klokketårn ved siden av en minnestein. Vi er på en plass som kalles Bæreia. Som huser Forsvarets veteransenter. Sjekkposten har en avtale med sjefen. Og på veien inn i korridoren hvor administrasjonen hører vi ham. For oberstløytnant John Petter Bachke (51) snakker høyt. Og tydelig. Han legger etter hvert på telefonrøret og inviterer oss inn. Den utflyttede trønderen, som på lik linje med mange av sine kolleger, har levd et nomadeliv rundt i landet, har tatt med seg to vesentlige ting fra hjemplassen Trondheim når han dro i Forsvaret i 1978. Det ene er trønderbarten. Det andre er dialekten som han filtrerer alt han sier mellom, og som beviser at Nils Arne Eggen ikke nødvendigvis er langt ute i språkslektsperiferien. Antar vi. Det er ikke mye tvil når det gjelder Bachke. Han er sterk og klar. Og han er veteran. Noe som han selv mener kommer godt med når han skal drive veteransenteret. -Jeg tror at det kan komme godt med i arbeidet å gjøre det bedre for veteraner, svarer han når vi spør om hvilken fordel veteranstatusen hans har. Bachke brenner for dette, som i stor grad 20 har vært hans prosjekt etter at Forsvaret i 2008 kjøpte og åpnet veteransenteret, som inntil da hadde vært et krigsinvalidehjem siden 1959. Hva er primærjobben din som sjef? Jeg overlater mye av driften her oppe til nestkommanderende. Han jobber inn og ned, jeg jobber opp og ut. Selv må jeg reise rundt på en rekke møter og sørge for å forankre veteransenteret i forskjellige miljøer. I det hele tatt pleie det viktige kontaktnettet, sier han. Bachke beskyldes for å være ekstremt opptatt av kommunikasjon, ifølge ham selv. –Det er innfallsvinkelen som er viktig for å få til mye, avhengig av å ha gode dialoger med gode samarbeidspartnerne. At vi får brakt veteransenteret videre og at det blir et kjent begrep hos så mange som mulig. - Og så er vi på Facebook. Antallet medlemmer har snart passert 1000. Han er opptatt av så mange som mulig ser de gode mulighetene, som for eksempel gjensynstreff for de som har kommet hjem fra Norges militære operasjoner i utlandet. -Og så er det viktig at de som er i kretsen rundt veteranene kjenner til dette også, fortsetter han. –Det er ikke alltid slik at veteranene selv ser behovet og da kan de nærmeste ta et initiativ mot oss. For på veteransenteret er det tilbud til veteraner og deres omgivelser. Både før og etter utenlandsoppholdet. -Her kan man for eksempel komme og tilbringe en helg sammen med familie, sier Bachke engasjert. Og Forsvaret dekker deler av oppholdet, da etter avtale med oss. I tillegg brukes det mye som konferansesenter av Forsvarets avdelinger. Det er fortsatt en rekke veteraner og krigsseilere, eller enkenes deres, fra annen verdenskrig som fortsatt besøker stedet og bor her i perioder. Og med veteraner fra de pågående konflikter via Balkan og Libanon, så gir det et vanvittig spenn på kundegruppen. Og det oppstår en helt unik kontakt mellom flere generasjoner: -Her treffes dem på en annen måte. Mange unge oppdager at de har mye til felles med de eldre veteranene. Og de eldste synes det er stort utbytte å snakke med de yngre, forteller Bachke. Et sterkt skjebnefellesskap, tenker vi. Og under disse besøkene så har også enker og enkemenn funnet hverandre. Og nye forhold har kommet til, forteller oberstløytnanten som er sikker på at veteraner fra annen verdenskrig vil besøke stedet i mange år fremover. Det er sagt at dere er strenge? -Vi er kritisert på to ting, det første er streng alkoholpolitikk. Men vi må forholde oss til alkohol som det gjøres i resten av samfunnet, med skjenkebevillinger og det hele. Videre så skal ikke Forsvarets Veteransenter være et sted hvor for eksempel alkoholikere pleier behovet for alkohol. Rus er et dårlig alternativ for mange. Og det andre er? -Det andre er at 4 av oss er militære og således går i uniform. Men nå er det engang slik at dette senteret er en militær avdeling og representerer Forsvaret. Og dermed viser at Forsvaret tar tak og er til det beste for veteranene. Det er en viktig del av den totale anerkjennelsen. Veteransenteret går med døgndrift og stenges kun i perioder gjennom året. Og stedet er godt besøkt, med 7 000 gjestedøgn i 2009. Og prognosen for i år er ennå høyere. -Det er til og med oppe i julen, fortelle Bachke som hadde med seg moren sin, kona Grethe og sønnen Fredrik på siste juletilstelning. -Da var det faktisk 30 gjester her. Det var en annerledes med en veldig koselig jul, forteller han. 20 ansatte i ledelse, administrasjon, kjøkken og renhold må til for å holde senteret i gang. -Ja, jeg vil gjerne fremheve de som jobber her, sier John Petter Bachke med tydelig stolthet i stemmen. Jeg er så imponert over den innsatsen de legger i dette. Ikke bare at de jobber her, men de trives også sammen med gjestene. Og suksessen er helt klart at de føler at de gjør noe for medmennesker og at det de gjør for dem utgjør en forskjell. Hva ligger bak filosofien i det dere kaller ”innhold i opphold”? -Det skal være slik at om du er en veteran med behov for rekreasjon, eller at du har behov for å gjennomføre et seminar, så skal Veteransenteret ha gitt deg noe. Alt fra ro, til gode rammer og et velfunksjonerende konferansested. Eller rett og slett hjelp til trening, uansett hvor du befinner deg i dette landskapet. Treningsmulighetene er mange. Du har skog og mark, eller svømmebasseng og styrkerom. Kommer folk tilbake hit? -Ja, svarer han kontant. Folk er veldig fornøyd og mange kommer tilbake. Har du vært her en gang så blir du litt frelst, tror jeg. Et opphold som gir deg lyst til å komme igjen. Og senke skuldrene. ”Fasthet i kjernen, frihet i det perifere, kjærlighet i alt” er mottoet deres. Bachke forklarer: -I dette så ligger det at gjestene skal ha en sikkerhet i forhold til produktet, det skal være klarhet, gode planer, tydelige produkter slik at de ansatte vet hva de skal levere. Frihet i det perifere betyr at gjester og ansatte skal få være med å videreutvikle senteret. Og det skal være enkelt å være her. Kjærlighet i alt betyr at vi ansatte ønsker så godt vi kan å legge hjertet og sjelen i alt det vi gjør. Jeg har lånt en sykkel av velferdsoffiseren Tom Svarva, og er på vei ned den lille bakken mot Bæreiavannet. Det er helt stille. Snøen ligger fortsatt på mange steder. Ikke en krusning på vannet. Ved bredden ligger det noen båter. Jeg sykler forbi en bom, innover langs skogsveier, inn i landskap med gran, furu og små koller. Etter hvert kommer jeg ut i det nasjonalromantiske bondelandet mot Kongsvinger. Jeg skjønner godt hvorfor dette har vært et viktig sted for mange av de som har vært ute i konflikt og krig for nasjonen. Jeg føler meg både fast i kjernen og fri i det perifere her jeg sykler. Og jaggu meg fornemmer jeg ikke kjærligheten fra landskapet rundt meg. På nettsiden www.veteraner.no finner du alt som er verdt å vite om Forsvarets Veteransenter (FVS), hvilke kriterier som ligger til grunn for opphold og hvilke tilbud som finnes. Du kan også følge FVS på Facebook ved å søke dem opp. 21 FVS spalten Gjensynstreff De fleste som har deltatt i internasjonal tjeneste har etter hvert et ønske om, og kanskje også et behov for, å treffe andre man har vært ute sammen med for å dele sine opplevelser, det være seg både hyggelige og kanskje mindre hyggelige opplevelser. Forsvaret mener det er viktig at det gjennomføres organiserte gjensynstreff for enheter som har tjenestegjort i utlandet. Disse treffene har til hensikt å være arenaer for både anerkjennelse og refleksjon. Videre ønsker Forsvaret å nytte slikte treff til å informere om rettigheter og pågående saker om og for veteraner. Forsvarets veteransenter (FVS) har som en av sine oppgaver å tilrettelegge for gjennomføring av gjensynstreff. Pr i dag er det ennå ikke etablert et fastlagt system for gjennomføring av gjensynstreff så det er opp til hver enkelt avdeling og/ eller enkeltpersoner å ta initiativ til gjensynstreff. prosedyre for gjennomføring av gjensynstreff: • Avdeling eller person tar kontakt med FVS og ber øm støtte til å gjennomføre gjensynstreff. Følgende opplysninger må fremskaffes fra den/ de som anmoder om støtte: • Sted for tjenestegjøring • Kontingent navn/ nr • Tidspunkt for tjenestegjøring • Navn på sjefer og andre fra kontingenten • Avtale om mulig tidspunkt for gjennomføring avtales med FVS • FVS mottar de nødvendige opplysninger fra den/ de som anmoder om gjensynstreff og fremsender dette til Vernepliktsverket (VPV) • VPV samler aktuelle data og returnerer dette til FVS • Program for gjensynstreff utarbeides i samarbeid mellom den/ de som anmoder 22 om treff og FVS • FVS sender ut invitasjoner • Den/ de som har anmodet om treff mottar påmeldinger • Den/ de som har anmodet om treff administrerer påmeldingene og holder FVS oppdatert om antall • FVS fasiliterer gjensynstreffet For noen kan det kanskje virke som om denne prosedyren virker litt komplisert, men i praksis er det FVS i samarbeid med VPV som gjør det meste av jobben. Den/ de som anmoder om treff administrerer kun selve påmeldingsdelen. For de som ønsker å gjennomføre gjensynstreff er det viktig å være klar over at pågangen fra alle typer gjester ved FVS er ganske stor så man bør være ute i god tid med sine bestillinger. Om man har spesielle ønsker når det gjelder tidspunkt anbefales det å ligge opp til ca 6 mnd i forkant med bookingen. Vær i tillegg klar over at det arbeidet som må gjøres for å komme frem til ajoure og komplette adresselister kan ta tid, så når det anmodes om gjensynstreff må man også ta dette i betraktning. Jo mer presise opplysninger den/ de som anmoder om treff har, jo lettere blir det videre arbeidet og jo kortere tid tar det. Om det er ønskelig at det er spesielle ressurser tilstede, for eksempel psykolog, prest etc må den/ de som anmoder om gjensynstreff være tidlig ute med slike behov. Alle som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner kan ta kontakt med FVS for å få gjennomført gjensynstreff, enten du har tilhørt en avdeling eller du har vært ute som observatør eller stabspersonell. Mange vil sikkert spørre om hvilke utgifter det er forbundet med å gjennomføre gjensynstreff ved FVS. Dette er veldig enkelt: Normal forpleining og opphold dekkes av Forsvaret. Refusjon av legitimerte reiseutgifter utover kr 1000,- kan etter søknad innvilges av Forsvaret. FVS har offentlig skjenkebevilling med alle rettigheter, med meget behagelige priser. Utgifter til alkohol dekkes ikke av Forsvaret. Særlig innenfor områdene kameratstøtte, organisasjon og organisasjonsutvikling, informasjon og økonomi bør det være mulig å finne frem til effektive og gjennomførbare, lokale tiltak. “ Ved gjennomføring av gjensynstreff er det en rekke muligheter for aktiviteter ved FVS. Aktiviteter som ønskes avtales normalt ved bestilling. Fakta: • FVS ligger ca 7 km sør Kongsvinger sentrum • 20 ansatte; 4 militær og 16 sivile • Ca 7000 gjestedøgn i 2009 • Helpensjonspris pr døgn pr pers: 320,• Måltider: frokost, lunsj, 2 retters middag, kaffe og kaker • Konferanserom til 50 pers (med FisBasis og Internett) • 3 grupperom med plass til 10 pers i hvert (ett pr i dag med FisBasis og Internett) • Trenings studio, med apparater for utholdenhet og styrke, solarium, massasje- stol • Muligheter for skyting med luftgevær (også innendørs med elektronisk visning av treff ) og bue • Rikholdig og oppdatert bibliotek • Film og spill rom (1000w Blue Ray Surround, Play Station 3, Internett, 63” LCD skjerm) • Trådløst nett på deler av senteret • Flere TV områder • Terrengsykler • Rikholdig depot med tur utrustning Åpningstider: Åpent 24 timer i døgnet det meste av året I påsken, 4 uker i juli samt de 2 første ukene i desember holder FVS stengt Kontaktinformasjon: Adresse: Bæreia vegen 588, 2208 Kongsvinger Telefon: 62 82 01 00 E- mail: baereia@ventelo.net Internett: www.veteraner.no Facebook: Forsvarets veteransenter Alle veteraner ønskes velkommen til Forsvarets veteransenter, til et opphold hvor vi skal gjøre det vi kan for at du som gjest opplever noe som er bedre enn forventet. G.S har ordet vfalck@nvio.no Et vellykket landsmøte Når dette leses er det allerede to måneder siden vi gjennomførte et meget vellykket landsmøte i Alta. På vegne av sekretariatet vil jeg benytte denne anledningen til å takke Alta og omegn for utmerket støtte både under forberedelsene og gjennomføringen av møtet. Et landsmøte er et stort og krevende arrangement, og uten helhjertet innsats fra lokalforeningen på stedet, ville det vært svært vanskelig å få alt til å klaffe. Ved siden av å velge et nytt forbundsstyre, var trolig det viktigste som ble gjort på landsmøtet å fastsette målene for forbundets arbeid de kommende årene. Nytt av året er det at landsmøtet både har fastsatt mål, og at det er gitt klare prioriteter innenfor hvert målområde. Det er mitt håp at virksomhetsmålene og landsmøtets prioriteringer ikke bare skal styre forbundsstyrets og sekretariatets arbeid, men at hver enkelt lokalforening vil gå gjennom målene og legge en plan for hva de kan gjøre lokalt eller i samarbeid med naboforeninger, for å bidra til å nå forbundets mål i perioden. Særlig innenfor områdene kameratstøtte, organisasjon og organisasjonsutvikling, informasjon og økonomi bør det være mulig å finne frem til effektive og gjennomførbare, lokale tiltak. Viktige satsingsområder for lokalforeningene kan være utvikling av det lokale kameratstøtte- og pårørendearbeidet, rekruttering av yngre veteraner, lokalt informasjonsarbeide og å finne frem til alternative inntektskilder, både ved å utnytte Grasrotandelen og om mulig på andre måter. Stiftelsen veteranhjelp har nå eksistert i to og et halvt år, og har bevist sin berettigelse ved å gi økonomisk førstehjelp til veteraner i akutte pengeproblemer. I løpet av 2008 og 2009 var det 21 utbetalinger på i alt kr 106 000. Hittil i år har det vært 16 utbetalinger på i alt kr 117 000! I tillegg til den opprinnelige kapitalen, har stiftelsen siden starten mottatt kr 89 500 i frivillige gaver. Dette betyr at dersom det ikke kommer inn penger, vil det snart ikke være disponible midler i igjen. Jeg oppfordrer derfor både lokalforeninger og enkeltmedlemmer til å "gi så det svir", enten det er enkeltgaver, kjøp av "Rapport fra en blå bunker", utlodning under medlemsmøter, kronerulling eller noe annet. Bidrag mottas med takk på konto nr 7058.31.07302, gjerne merket "Gave". God sommer! STILLING LEDIG: Vikariat som kontor-/informasjonsmedarbeider Søkeren må være selvstendig, samarbeidsvillig, fleksibel, villig til å ta i et tak under hektiske arbeidsperioder og ha relevant utdanning og arbeidserfaring, og ha gode engelskkunnskaper skriftlig og muntlig. Kjennskap til eller erfaring fra deltagelse i internasjonale, militære operasjoner er ønskelig. Noe reisevirksomhet og helgearbeid må påregnes. Lønn kr 328 000 - 355 000. For nærmere opplysninger om arbeidsoppgaver mm, se fullstendig utlysning på www.nvio.no . Søknad med kopier av attester og vitnemål sendes pr e-post til post@nvio.no, evt pr brev til NVIO, postboks 1635 Vika, 0119 Oslo, innen 1.august 2010. 23 :lokalforeningene :aktuelt: hjemme Webseminar på Forsvarets veteransenter Bæreia Fra webseminaret, Stian Johansen fra Østlandsnett. Fredag 7. mai var ti lokale webansvarlige fra hele landet samlet på Forsvarets veteransenter (FVS) Bæreia til webseminar. Vi skulle gjerne ha sett at flere lokalforeninger, som ennå ikke har fått publisert sine sider, hadde kommet på webseminaret. satt i verk og fremtidige planer for å ivareta veteranene på en god måte, for de av deltakerne som ankom kvelden i før. Etter presentasjonen ble det sosialt samvær med livlig prat ut over kvelden WEBSEMINARET. Det var Stian Johansen fra Østlandsnett som loset en engasjert gjeng med lokale webansvarlige gjennom alle funksjonene, og mulighetene i administrasjonsmodulen til NVIOs lokalforeningshjemmesider. Deretter stod ”tips om hvordan skrive for web”, og billedbruk på programmet – med gjennomgang av den splitter nye fotomodulen til lokalforeningshjemmesidene. En lenge etterlengtet funksjon – så i tiden fremover vil nok flere lokalforeninger publisere en rekke av sine bilder. Det var satt av god tid til praktisk arbeid, og til diskusjon, tips og erfaringsutveksling mellom de lokale webansvarlige for ulike måter å bygge opp lokalforeningshjemmesidene på. Flere fant dette både nyttig og inspirerende. Avslutningsvis fikk deltakerne en gjennomgang av mulighetene i lederforum, slik at de kan bistå sine lokalforeningsledere i bruken av lederforumet. Flere må få sine lokalforeningshjemmesider ferdige til publisering. Det er nå 6 måneder siden tilgangen ble overlevert, og dermed på tide at de resterende lokalforeninger med egne webansvarlige får gjort ferdig sine sider til publisering. Kanskje har flere webansvarlige behov for opplæring, men at dette ikke passet denne gangen. Disse ber vi om at snarest melder seg til sekretariatet, slik at vi kan vurdere behovet for å sette opp et nytt webseminar. AV KRIStIn bjeRKlI Flere av deltakerne ankom kvelden før, enten fordi de kom langveis fra, eller rett og slett fordi de ønsket å bruke anledningen til å bli kjent med andre veteraner. Sjef Forvsvarets veteransenter (FVS), Oberstløytnant John P Bachke, holdt en engasjert orientering om Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) og Forsvarets Veteransenter (FVS), om de tiltak som er 24 Frigjørings- og Veterandagen 8. mai For ca 12-15 år siden fikk vi en forespørsel fra Samarbeidsrådet for krigsveteraner om vi kunne overta planleggingen og gjennomføringen av bekransningene 8 mai. For 8-10 år siden overtok John Monn som seremonimester og vi har siden da "utviklet" seremonien til å omfatte alle de allierte lands ambassadører, og også den tyske, japanske og italienske ambassadør, alle utenlandske militærattasjéer i Norge, militær musikk, barnekor, sekkepiper, feltprest og tale for dagen. joHnny gRøtHe og joHn monn Oblt John Petter Bachke holdt et foredrag om Forsvarets Veteransenter Bæreia I år var det, i anledning 70-års markeringen for kampene i Narvik, Frankrikets ambassadør HE Mdm Brigitte Collet, som holdt talen for dagen. I tillegg møter det frem mange krigsveteraner, pårørende, FN- og NATOveteraner, og publikum forøvrig. Det legges 14 store kranser og ca 150 roser i minnelunden, inkludert på den ukjente norske soldats grav. RETTERSTEDET Markeringen av Frigjørings- og Veterandagen startet på Retterstedet på Akershus festning. Det var Kai Ekanger som holdt talen for dagen. Han tok utgangspunkt i at selv om markeringen av minnet om de som mistet livet i sin innsats for freden blir holdt her hvor de som ble ofre for en dødsdom ble henrettet, er det også andre som ofret sitt liv som skal minnes nettopp her og på denne dagen. Forsvarssjefen, general Harald Sunde, sa i sin tale at det etter at krigen sluttet i 1945 fortsatt er kvinner og menn som må ofre livet i sin innsats for freden. Norske veteraner kjemper for fredens sak i fremmede land. De er på farefulle oppdrag, og noen kommer ut for farer som krever deres liv. Også disse skal vi minnes på dette sted på en dag som denne. Generalen la ned krans ved minnesmerket. AKERSHUS SLOTTSKIRKE Det ble holdt kirkeparade i Akershus slottskirke. Gudstjenesten ble holdt av garnisonsprest, major Tor Simen Olberg. Major John Monn medvirket som kirketjener og leste Nordahl Griegs dikt “De beste”. Mannskaper fra veterankompaniet Aggerhusische Garnisons Compagnie No II var tilstede, og kompaniet stilte med flagg- og fanevakter. Presten nevnte i sin preken at på denne dagen skal vi ikke bare minnes de som ofret alt, men vi skal også la våre tanker gå til dagens veteraner. Norske kvinner og menn står i disse dager og stunder på vakt for freden. Noen ganger må de gå ut i strid med livet som innsats. MINNELUNDEN Dagens tale i Minnelunden på Akershus festning ble holdt av Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin FORTS NESTE SIDE 25 :lokalforeningene :lokalforeningene Frigjørings- og Veterandagen forts. fra forrige side NVIO Rana og jubileumsfesten Lund. Hun minnet om at tankene på en dag som denne over tid vil variere med skifte i generasjonene. Over tid er veteransaken løftet ut av det dødvanne den lenge befant seg i, å forsvare den og gi den gode livsvilkår er idag en realitet, den er nå gitt anerkjennelse. Det ble lagt ned blomster og kranser på de fire minnesmerkene i Minnelunden, og overflyging av tre jagerfly fra Luftforsvaret avsluttet seremonien i Minnelunden. ÆRESLUNDEN, VESTRE GRAVLUND Den tradisjonelle markeringen i Æreslunden, Vestre gravlund, ble som vanlig ledet av major John Monn. Den britiske og den kanadiske ambassadøren avduket minnesteinen for de sjømenn, soldater og flyvere fra Storbritannia og Commonwealth som ofret livet for fredens sak i Norge. Av disse er 102 gravlagt på den britiske krigskirkegården på Vestre gravlund. Tidligere år har alle deltakere etter seremonien i Æreslunden forflyttet seg til britenes minnesmerke ved deres graver og gjennomført en ny kransleggingsseremoni der. Men med dagens avduking av britenes minnestein legger foreningen til rette for at det for fremtiden gjennomføres en felles minnemarkering og kransenedlegging på Æreslunden for alle aktuelle allierte nasjoners falne i Norge. Dagens tale ble holdt av den franske ambassadøren, Brigitte Collet. Hun minnet om at det i år er 70 år siden franske, britiske, polske og norske styrker forsvarte Narvik, et navn som fortsatt gir sterke minner i Frankrike. Denne hendelsen var en sterk kime til den motstand som reiste seg i Frankrike mot naziveldet. I dag er dette heldigvis snudd på hodet slik at tyskere og franskmenn samarbeider for fredens sak, og de to land som tidligere var fiender i tre store kriger, samarbeider i dag som solide demokratier og gode naboer i et forent Europa. De musikalske innslagene ble besørget av Heimevernets HV-02s orkester, en skotsk sekkepipeblåser, og Skøyen skolekor sang. Den britiske pastor og den norske garnisonspresten medvirket også. Kranser ble lagt ned på de allierte minnesmerker, allierte krigsgraver og Den ukjente norske soldats grav av personell fra ambassadene assistert av landenes militærattachéer samt av andre representanter fra de forskjellige land og Norge, og den tyske ambassadør la ned krans på Den ukjente norske soldats grav. Seremonien ble gjennomført på en verdig og høytidelig måte. ANDRE SEREMONIER Det ble også holdt minnemarkeringer med bekransning ved bautaen for Tysklandsbrigadene på Akershus festning og ved Sjøfartsmuseet på Bygdøynes over Marinens og Handelsflåtens falne. Lokale webansvarlige søkes Noen lokalforeninger har av ulike årsaker ikke så langt lykkes med å få tak i noen som kan tenke seg å være lokal webansvarlig. NVIOs administrasjonsmodul er enkel å bruke, og krever ingen spesielle datakunnskaper. Vi har en enkel og lett forståelig bruksanvisning, og opplæring vil bli gitt til den som kan tenke seg en slik oppgave. Å være lokal webansvarlig er heller ikke arbeidskrevende. 26 Vi søker lokale webansvarlige til følgende lokalforeninger: NVIO avd. Asker og Bærum NVIO avd. Aust-Agder NVIO avd. Bodø og omegn NVIO avd. Gudbrandsdalen NVIO avd. Harstad NVIO avd. Havøysund NVIO avd. Kvalsund NVIO avd. Midt-Finnmark NVIO avd. Nedre Romerike NVIO avd. Namdal NVIO avd. Nordmøre NVIO avd. Oppdal NVIO avd. Svalbard NVIO avd. Søre-Sunnmøre NVIO avd. Sør-Varanger NVIO avd. Tana og omegn NVIO avd. Øvre Romerike Interesserte medlemmer eller pårørende bes ta kontakt med sekretariatet i NVIO på post@nvio.no. Husk å oppgi hvilken lokalforening det gjelder. Har du spørsmål om oppgaven som webansvarlig kan du ringe tlf: 2309 3554. Det tradisjonelle klassebildet Et tredvetalls veteraner med ”pårørende”hadde funnet veien til Bakeribygget og foreningens 20 års jubileumsfest den 28.mai 2010. AV olAV toFte lARSSen Hedersgjest var general og tidligere president i forbundet – Martin Vadset. Vadset var president og foreningens ”fødselshjelper”. Våpendrageren og tidligere generalsekretær Erling Hoem kunne dessverre ikke komme pga andre forpliktelser. Vadset kom litt tidlig på dagen fredag og det ble tid til en tur med innlagt lunsj på foreningshytten i Umbukta. Selve festen startet med fotoseanse og litt byvandring på Moholmen. Moholmen er den delen av Mo hvor den opprinnelige bebyggelsen er beholdt og holdt godt i hevd. Ansatte ved Kirkebakken barnehage var samme kveld ute på ”blåtur” og tilfeldighetene ville det slik at de var på samme sted til samme tid som oss. Re- sultatet ble en uforglemmelig og improvisert konsert i det fri ytterst på Moholmen. Aldri har vel sangen ”Nordlandsnetter” passet bedre. Foruten hedersgjesten Martin Vadset hadde også ordfører Geir Waage takket ja til invitasjonen og forbundsstyret var representert ved Kjetil Valrygg, for øvrig fra nabobygda Mosjøen. Valrygg ble mektig populær, særlig etter overlevering av en sjekk på kr. 10.000,Store deler av kvelden ble et langt etegilde med det beste landsdelen har å by på av matvarer. Vi har til og med egen vin: Polarsirkelvin. Den passer til måltider som strekker seg over timer… Mye skulle det snakkes om og talerlisten ble deretter. Toastmaster mistet etter hvert oversikten og kontrollen. Kjartan Tømmeraas fikk forbundets hederstegn i bronse bl.a. på grunnlag av sin innsats på kjøkkenet under våre arrangementer. Det serveres ikke pizza. Vi hadde litt ungdommelig kultur med gitarspill og sang av ei ung jente fra Hemnes – Stine Frydenlund. Midt oppe i Melodi Grand Prix var det en befrielse å få oppleve ei naturlig norsk jente. Slik forløp kvelden. Resten kan dere gjette dere til selv. ”Siste gjesten fulgte vi til porten” står det i et eller annet Ibsen drama. Det ble en fenomenal aften. Gode ord fra ordfører Geir Waage 27 :lokalforeningene :lokalforeningene Mosjøen krigsminnesamling 8. mai Frigjøringsdag og veterandag Forholdsvis anonymt lokalisert på HV-14s område på Skjervengan leir i Mosjøen ligger Mosjøen krigsminnesamling. Rolf Gunnar Aanes har gjennom vel 10 år klart å få en imponerende samling av uniformer, våpen og utstyr fra den lokale motstandskampen mot den tyske hærmakten under 2. verdenskrig. På Frigjøringsdagen 8. mai la leder i NVIO avd. Mosjøen og omegn, Roy Brubakk, ned krans på minnebautaen over de falne ved Dolstad kirke. Dagen er også markert som Veterandagen i Norge. Brubakk holdt tale for dagen. AV tRond eRIK Vollen tRond eRIK Vollen Kjære alle sammen! I dag er det 65 år siden vi fikk tilbake vår frihet etter 5 år med nazi-styre. På en dag som denne er det viktig å minne om at vi alle har et ansvar for at lærdommene fra krigsgenerasjonen blir ført videre. Ingen enkeltmenneske eller familier i Norge unngikk å bli merket av krigen og den frykt, lidelse og undertrykkelse den brakte med seg, men noen sto opp og ble mer merket enn andre. Vi har mye å takke disse og andre helter i motstandsbevegelsen på land, sjø og i luften. 28 Det norske folk står fortsatt i gjeld til dem som var villige til å ofre sine liv i kamper mot okkupasjonen, nazismen og for vår frihet. Stortinget har bestemt at 8. mai også skal være Norges Veterandag. Som veteran, leder av avd. NVIO Mosjøen og omegn og deltager i UNIFIL er jeg svært stolt av det jeg har vært med på. Å gjøre hverdagen bedre for dem som ikke har det så godt som vi har det i Norge. Etter 2. verdenskrig har Norge deltatt med mer enn 100 000 kvinner og menn ute i internasjonale operasjoner. De største operasjonene har vært Tysklandsbrigaden, Gaza, Kongo, Libanon, Balkan, Somalia og nå i Afghanistan. NVIO er i ferd med, sammen med en del andre organisasjoner, å få til en landsomfattende kampanje som tar sikte på å hedre tidligere og nåværende soldater for den innsats de har gjort for verdens- samfunnet og nasjonen Norge. Mottoet er ”STØTT VÅRE SOLDATER”. Vi skal ikke ta stilling til hvor Norge skal delta. Dette gjør politikerne, men de som sendes ut skal føle at hele det norske folk står bak og støtter dem. Norges deltakelse i 2. verdenskrig og vår deltakelse i internasjonale operasjoner har kostet. Mange liv er gått tapt, andre har kommet hjem med skader. Vi skal i dag minnes disse. Det er en ære for meg å få lov til å legge ned en krans på denne minnebauta hvor alle disse minnes med 1 minutts stillhet. Etter bekransningen inviterte veteranforeningen sine medlemmer til kaffe og kake på Milano. Programmet ble avsluttet med et besøk til Mosjøen Krigsminne Samling på Skjervengan, hvor Rolf Gunnar Aanes iført Kompani Linge-uniform tok veteranene med på en rundtur i den imponerende samlingen. Flere lokale helter og etterkommere har donert bort sine våpen og utstyr til samlingen, som også inneholder mye tysk utstyr, uniformer og likeså utstyr fra Nasjonal Samling. Det er også en god del fotografier fra distriktet i løpet av krigstiden. I enkelte tilfeller har Aanes vært nødt for å kjøpe utstyr for å få uniformer eller utstyr komplett. NVIO avd. Mosjøen og omegn inviterte sine medlemmer til et besøk i samlingen etter seremonien på Frigjørings- og Veterandagen 8. mai. De fleste av medlemmene hadde ikke vært innom samlingen tidligere. Alle ble imponerte over størrelsen av samlingen og likeså av måten alt var utstilt på. For anledningen stilte Aanes i Kompani Linge-uniform under rundturen med veteranene. Samlingen ligger på HV-14s område på Skjervengan leir i andre etasje i en lagerbygning med utvendig trapp. Adkomst for funksjonshemmede er sterkt begrenset, men Aanes håper han kan få til en avtale med Vefsn kommune slik at samlingen får bedre lokaler og med lettere adkomst. Åpningstider og nærmere informasjon finner du på www.mosjoen-krigsminnesamling.com 29 :lokalforeningene :lokalforeningene 8. mai – både frigjøringsdag og veterandag Ringerike markerer 8. mai At tyskerne kapitulerte 8. mai 1945 har for alle nordmenn blitt minnet som frigjøringsdagen. I de 65 årene som har gått siden, har mange minnemarkeringer blitt avholdt rundt om i landet. Noen mener det er for at vi ikke skal glemme, mens noen mener at vi for alltid skal vite hva som skjedde i krigsårene 1940 – 1945. teKSt/Foto: beRntH R. SjuRSen At Finnmark brant, og folk ble evakuert er for oss som ikke var født den gang nesten uforståelig. I dag blir vi servert krigsbilder gjennom media, fra land som ligger langt unna trygge Norge. Vi føler oss trygge, og tror gjerne at slikt aldri kan hende oss igjen. Bak disse bildene, bak dette kuleregnet – langt fra Norge, befinner det seg nordmenn. FN-styrkene har ”alltid” vært der ute i verden, og mange nordmenn har fått føle krigen på kroppen, lenge etter 1945. I dag, når disse kommer hjem fra tjeneste i står NVIO, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, klare for å trå støttende til for både veteraner og deres pårørende. NVIO avd. Havøysund, her representert med Kjell Vidar Simonsen (f.v), Edmund Mikkelsen Sr., Svein Henry Isaksen og Gunnar Jacobsen. NVIO har i dag 55 lokalforeninger og nærmer 7300 medlemmer. For disse er 8. mai blitt både frigjøringsdag og deres egen veterandag. Lørdag ble dagen markert i Havøysund. Det ble lagt ned blomster på minnebautaen som ble ”Reist av befolkningen til minne om tvangsevakueringen og brenningen av Måsøy kommune…”. FN-veteran, Gunnar Jacobsen – som for øvrig har flere perioder bak seg i tjeneste i Libanon, holdt en appell, som berørte lokale hendelser, til en lydhør forsamling. Alt som kunne brennes i Havøysund ble brent, og det som ikke brant ble sprengt, sagt med en innlevelse som gjorde at man nesten kunne se for seg bygda som et krigsområde likt de vi ser i media. I Rolvsøysundet ble flere båter offer for miner, blant andre fiskebåten Stanley og hurtigruteskipet Richard With, hvor 109 mennesker omkom. Det er slike fortellinger som bidrar til at vi, som er av en annen generasjon, kan kjenne på hvor godt vi har det i trygge Norge. Under seremonien bidro musikanter fra Havøysund skolekorps med ”Ja, vi elsker” og ”Kongesangen”. 8. mai er krysset av på kalenderen i Havøysund, og med minnebautaen på plass utenfor kirken er dette det 3. året at FNveteranene i NVIO avd. Havøysund markerer dagen på denne måte. Kulturtjenesten ved kultursjef Jan Berg og Norske Veteraner fra Internasjonale Operasjoner (NVIO) avdeling Ringerike og Omegn markerte frigjøringsdagen i Nordre Park. Kultursjefen gratulerte veteranene med dagen og hilste de frammøtte velkommen til markeringen. Taler for dagen var leder for NVIO Ringerike Heidi Brudal. I talen vektla hun at vi ikke må glemme krigen. Det er mange som opplevde krigs- årene, og mange har sine fortellinger å dele med andre. ”Sannheten er krigens første offer..” I dette la hun blant annet at ikke hele sannheten kommer fram. Etter at historien er skrevet, kommer mange ukjente helter fram, helter som ikke fikk sin anerkjennelse. Videre minnet hun oss om vår lokale krigshistorie fram til 17. april da Ringerike kom under tysk kontroll og okkupasjon. 8.mai er en nasjonal festdag. Men dagen er også Veteranenes Dag. Denne dagen hedres veteraner fra vår egen frigjøringskamp, men også de som i vår samtid gjør tjeneste for fred, frihet og sikkerhet. Framfor minnebautaen i Nordre Park stod to æresvakter. Et norsk flagg og et FNflagg. Dette kunne symbolisere vår nasjonale frihetskamp som har vært, og FNsymbolet viser at kampen for fred og frihet ikke er slutt. Nye veteraner fyller rekkene. Fra bautaen kunne vi se et 40-talls frammøtte. Svært mange veteraner. Publikums gjennomsnittsalder var godt og vel 65+. Eldregenerasjonen, som var der, de kunne minnes. Den yngre generasjonen, som ikke var der, skulle påminnes. Så bak æresvaktene, navnene på steinen. Navnene til de veteranene som ikke opplevde 8.mai. Fossum bro 8. mai AV ulF mAgnuSSen Gunnar Jacobsen fortalte om krigsårene i Måsøy kommune. 30 Havøysund skolekorps 8. mai ble som tidligere år markert ved Fossum bro. Tidligere feltprest, nå Sogneprest i Trøgstad, holdt 8. mai talen i år og la ned blomster. I sin tale knyttet han opp veteranerne, og snakket spesielt om den psykiske siden etter endt tjeneste. Etter markeringen på Fossum bro, samlet der 48 stk. til bespisning på Folkets Hus., der vi så filmen om Felttoget i Norge i 1940. 31 :kontakt: med leserne :kontakt: med leserne Det Skandinaviske Korps Den tidligere marineinfanterist Clint Eastwood har lagd film om frigjøringshelten Nelson Mandela. Til sommeren kan vi glede oss, selv om Norge ikke er med, til å følge VM i fotball fra Sør-Afrika. Ikke så godt kjent er at frivillige fra Norden deltok med heltmodig innsats i Boerkrigen for over 100 år siden. Kanskje kan det inspirere til ytterliggere nordisk samarbeid i internasjonale operasjoner? Ved utbruddet av boerkrigen var det ikke mange regjeringer som ønsket å gi offentlig støtte til boernes sak. Nederland var ikke lenger en stormakt. Det hjalp ikke at den unge dronning Wilhelmina personlig skal ha vært svært begeistret for president Kruger og de nederlandske ætlinger. Boernes utsendinger på turne til Europa i den hensikt å vinne støtte kom tomhendt hjem. Dette til tross for stor sympati fra opinion og media. Til syvende og sist ble utenlandsk engasjement begrenset til frivillige og naturaliserte borgere. En rekke dansker, svensker, finner og nordmenn møttes i Pretoria den 23. september 1899 og igjen den 4. oktober for å drøfte sine planer om å etablere en egen avdeling. Mange gruvearbeidere, hvalfangere og sjømenn meldte seg. Noen var eventyrere som hadde kommet til Syd-Afrika for å grave etter diamanter og gull. Det Skandinaviske korps besto av drøyt 100 ryttere. De fikk utlevert oksevogner 32 med trekkdyr, proviant, våpen og ammunisjon. En norsk lege og tre kvinnelige sykepleiere sluttet seg til avdelingen. Den 16. oktober forlot korpset Pretoria med jernbanen. De hadde bare hatt noen få dagers eksersis. De fleste hadde verken skutt eller ridd før, og etter militære begreper var de en meget lite brukbar avdeling. MELDTE SEG FRIVILLIG I slutten av oktober ankom det Skandinaviske Korps Mafeking. Her sluttet de seg til den beleirende boerhær. Her ble de i om lag tre uker. Treningen var ypperlig. De var nesten daglig i kamp og fikk et godt omdømme. Rundt Mafeking hadde den engelske kommandant, general BadenPowell, utplassert en rekke skjulte dynamittminer for å sprenge angriperne i luften. Boerne var meget redde for dette uvante våpen, hvis funksjonsmåte de ikke forsto. Når minene skulle uskaddeliggjøres måtte det skandinavere til. Skjult av nattemørket krøp de frem, fant minenes plassering, skar av ledningene og koplet til sine egne elektriske batterier og lot dem så gå av dagen etter. Britene fryktet skandinavene. Korpset fikk sin ilddåp ved Magersfontein. Britenes plan var å rykke frem nordover langs jernbanen for å befri Kimberley. Tapene var store sammenlignet med boernes. Boernes mobilitet gjorde det mulig å drive oppholdende strid. De påførte fiendens styrker store tap med minimale egne tap for så å foreta en rask tilbaketrekning. Etter flere trefninger tok britene hvil og omgrupperte. De mistet momentum og ga boerne tid til å forbrede forsvarstillinger ved Magersfontein. Magersfontains særpregede kjennetegn er selve Magersfontein høyden som reiser seg 55 meter over høysletten. Den utgjorde et viktig strategisk posisjon på veien nordover til Kimberley. Britenes angrep ble fastsatt til den 11. desember. Natten var mørk og med tung nedbør. Boerne ventet i sine skyttergraver. Også de må ha hatt en strevsom natt i det kraftige regnet. De hadde ikke store muligheter til å bevege seg for å holde varmen og må ha vært våte og stivfrosne før de kunne åpne ild. Slaget begynte ved middagstider med en vedholdende artilleri ild, og beskyttet av denne foretok britene en strategisk manøver som førte et par engelske angrepsspisser mot boernes flanke. I dette område lå det frivillige Skandinaviske Korps. Boernes stilling var meget farlig. Boernes tropper hadde front i en annen retning og det trengtes tid til omgruppering og til å kjøre kanonene opp i nye stillinger. Skandinavene tilbød seg å holde området, mens disse manøvrene ble utført. Boer generalen skal ha samtykket selv om han skal ha funnet avdelingen svært liten for oppgaven. STOPPET ANGREPET Da det begynte å lysne kom angrepet. Det var soldater fra to engelske regimenter som rykket frem, avdeling etter avdeling, men hver bølge ble mottatt av sikre skudd fra skandinavene og hver gang ble angriperne drevet tilbake. Da kom et tredje engelsk regiment i ilmarsj til unnsetning, og med en overmakt av tretti mann mot en gikk de på nytt til angrep. Og det ble straks tynnere i skandinavenes rekke. Mennene falt den ene etter den andre, og da de tre valgte befalingsmenn sank om, ble kommandoen overtatt av Einar Olsen fra Mandal. Endelig ble det gitt ordre om at alle som kunne måtte redde seg, men da var de bare åtte mann som greide å berge seg tilbake til boernes linjer. Kampen hadde vart i tre timer. Boerne hadde fått omgruppert sine tropper samt fått forsterkninger. Boerne vant en stor seier ved Magersfontein takket være skandinavenes tapre innsats. Da de åtte kom tilbake til boernes linjer tok boer general Cronje dem i hånden, og med tårer i øynene skal han ha takket dem for deres heltemodige innsats. Og da de sårede skandinaver ble brakt inn til britenes linjer skal det ha blitt presentert gevær. Heltedåden ved Magersfontein vakte beundring både i Sør-Afrika og hjemme i Norden. Etter slaget ved Magersfontein løftet alltid boergeneral Cronje hatten når han hørte det Skandinaviske Korps bli nevnt! Det Skandinaviske Korps overlevde ikke boerkrigen. De overlevne ble sendt til Bloemfontein der korpset ble reorganisert og forsterket med 80 frivillige fra de fire hjemland. Etter ytterligere tap var korpset en del av general Cronje’s hær som ble tvunget i fangenskap etter slaget ved Paardeberg i 1900. Av Rasmus Falck Vår omsorg for Norges gamle og unge krigsveteraner Jeg har lenge ment at VG normalt har en utmerket lederartikkel på side to og en tilsvarende hovedartikkel på lørdager på side to og tre. Lørdag den 15. mai var begge viet våre krigsveteraner. I lederartikkelen skrives det om krigsveteranen Heidi Brudal. Hun ble alvorlig såret i Kosovo, og er i dag ufør. Vi har ikke gitt henne den oppfølging hun har krav på. I samme lederartikkel ble statsminister Jens Stoltenberg kritisert for ikke å vise tilstrekkelig interesse og omsorg for våre kjempende styrker i Afghanistan. Denne beskyldningen gjorde statsministeren grundig til skamme ved å feire selveste 17. mai sammen med dem der ute. Også under dette oppdraget viste statsministeren utmerket lederskap. Politisk redaktør Hanne Skartveit fulgte opp på side to (”Skartveit på en lørdag”) med en glimrende artikkel om våre gamle ungdommelige krigsveteraner, der representert ved Inge Steensland fra Marinen, Ingvald Wahl fra Handelsflåten, Wilhelm Mohr fra Flyvåpenet og Joachim Rønneberg og Gunnar Sønsteby fra Spesialstyrkene og Hæren. Og det er mange flere av samme slag rundt omkring i det ganske land. De var i ten- eller tidlig i tyve-årene da de meldte seg til krigstjeneste for Norge. Under det veterantreffet Hanne Skartveit beskriver i VG, advarte Joachim Rønneberg mot at det skapes avstand mellom folk og forsvar, og han slo fast den gamle sannhet om at forsvarsarbeid er fredsarbeid. I dag kjemper norske styrker heroisk i Af- ghanistan for Norge sammen med våre allierte. De skal stabilisere landet og gjøre Norge tryggere ved å erne mulighetene for at Afghanistan igjen skal kunne bli en base for internasjonal terrorisme. Flere av våre har falt i kamp. Mange har blitt såret. Når soldatene kommer hjem er de våre helter og veteraner på samme måte som Steensland, Wahl, Mohr, Rønneberg og Sønsteby er det. Hvem føler i dag ansvar for å gi vår krigsveteran Heidi Brudal den oppfølging hun trenger? Det er en selvfølge at vi opprettholder den høyest mulige standard på Forsvarets veteransenter Bæreia. Dertil bør vi snarest fokusere på Konvoybyen i Risør som det forlyder at lokale myndigheter ønsker å tilrive seg for generelle formål (en av dem som da ville vri seg i graven er Erik Bye). Hva ville være bedre enn at vi fører Konvoybyen videre ved å benytte den kapasiteten som etter hvert frigjøres for de av våre yngre krigsveteraner som måtte trenge den. Norge har god råd til det! La oss aldri glemme hvordan vi behandlet våre krigsseilere etter den annen verdenskrig. La oss bringe neste generasjon i en slik situasjon at den kan føle stolthet over hvordan vi tok vare på våre krigsveteraner. Bæreia er viktig i denne sammenheng. Hva med Konvoybyen? Steinar R. Paulsen 33 :kontakt: nye bøker AKSJONEN Av Rune Nøstvik Gyldendal Norsk Forlag AS 2010 Innbundet 308 sider ISBN 978-82-0539548-0 Forfatteren, Rune Nøstvik (f 1966) er tidligre NRK-journalist, FN-soldat og patruljefører i Sør-Libanon, nå informasjonssjef i NHO. Aksjonen er hans første bok, en samtidsthriller preget av forfatterens egne opplevelser som norsk FNsoldat i UNIFIL. Det er således en av våre egne som denne gangen trår til. Det gjør han så hårene reiser seg på leserens hode etter hvert som plottet utfolder seg,- fra Midt-Østen til Oslo og til New York med en historie som i seg selv er såpas usannsynlig at den godt kunne være sann, i hvert fall deler av den.. Handlingen tar utgangspunkt i en norsk FN-patruljes opplevelser i området Chebaa i Libanon en septemberdag i 1991 men så skifter handlingen hurtig fra MidtØsten til Norge hvor tre amerikanske sikkerhetsfolk en maidag i 2010 blir funnet drept på en skogsbilvei i Gardermo-området. Politiet står i utgangspunktet uten spor, men så oppretter politiets sikkerhetstjeneste et kriseteam, og midt opp i det hele blandet så både CIA og Mossad seg, offisielt for å bistå, men kanskje like mye for å forvirre. Sentralt i handlingen står den tidligere FN-soldaten or Lydersen, patruljeføreren for Chebaa-patruljen nesten ti år tidligere, som overraskende blir utsatt for et mislykket drapsforsøk i sin leilighet på Majorstua.. Lydersen overlever, forsvinner og varsler Aksjonen, et hemmelig, tidligere militært nettverk som sporer opp ettersøkte krigs-forbrytere.Så går det over stokk og stein, med ofte overraskende konstellasjoner og løsninger. Boken er som en kinesisk eske, blokker og grupperinger innen det som opprinnelig er egne grupperinger, med infiltrasjoner av personer som ikke er hva de gir seg ut for, og hvor det også er vanskelig å øyne motivene med mindre man som forfatteren sikter i dybden. Det er høk over 34 :kontakt: nye bøker høk, og Nøstvik skriver godt. Trusler, drap og utpressinger settes inn i økonomiske og politiske rammer, som godt kunne være sanne, men det er altså en roman hvor også FN organisasjonen spiller en rolle, i hvert fall som skalkeskjul for en gruppe idealister som i det stille arbeider med og løser de problemer som verdensorganisasjonen er avskåret fra rett og slett fordi ikke alle medlemsland er interessert i at alle saker løses. Boken er lettlest, i hovedsak fordi den er godt redigert og tilsvarende vanskelig å legge fra seg før siste blad er vendt, alle mysterier løst og alle krigsforbrytere funnet;- meget bra. Men, kunne handlingen virkelig ha skjedd slik som forfatteren beskriver den? Det er ikke godt *.å si, men så kan man som denne anmelder bare tenke sitt. Boken er god den, som underholdning;- anbefales på det beste! Lars Reiermark OPERASJON JUDGEMENT Angrepet på "Black Watch" -Kilbotn 4.mai 1945 Av Harald Isachsen Full-illustrert - farger og sort/hvitt. Innbundet, pris kr 299, heftet kr 250.Totalt 100 sider m/fotos, kart og skisser ISBN 978-82-998024-2-0 Vågsord Krigshistorie ved krigshistorisk forfatter Harald Isachsen som har spesialisert seg på nord-norsk lokalhistorie, og som tidligere har gjort seg fordelaktig bemerket ved utgivelsen av boken om "Adolf Kanonene" ved Harstad, har utgitt en interessant bok om det britiske flyangrepet på "Black Watch" i Kilbotn så sent som 4.mai 1945, på et tidspunkt da krigen praktisk talt var over. Fra forfatterens hånd har det blitt en hendig og delikat 100 siders trykksak med et fantastisk billedmateriell på halvglanset papir med en veldokumentert beretning om begivenheter som i dag ligger mer enn 65 år tilbake i tid. Det har blitt en meget omhyggelig, beskrevet og veldokumentet bok om en tragisk hendelse på slutten av en lang og grusom krig; spørsmålet er om angrepet i det hele tatt var nødvendig. Forfatteren mener ja. "Operation Judgement" ,er som forfatteren selv skriver, et lite omtalt kapitel i norsk krigshistorie. Han peker selv på årsaken og det er nok riktig; -krigen i Europa var stort sett over, og bare dager etter angrepet og før ofrene var kommet i jorden, brøt freden løs. Det var heller ingen nordmenn involvert i selve angrepet som i sin helhet ble utført av Royal Navy Fleet Air Arm og som i antall fly var en av de største allierte offensiver mot mål i Nord-Norge og krigens siste angrep på tyske mål i luftkrigen over Europa i WW II (Tirpitz jakten og russernes bombing av Kirkenes var nok mer omfattende). Forfatteren selv gir uttrykk for at han har lagt stort vekt på å beskrive og forklare krigsutviklingen i Nord-Norge, spesielt i forhold til tyskernes sjømilitære operasjoner i Finnmark mot Murmansk konvoyene og mot russiske støttepunkter på Kola. Den egentlige endring av situasjonen i Nord kom som følge av den separatfred som Finland inngikk med Sovjet Unionen i 1944, noe som igjen førte til full tysk tilbaketrekning på Litzafronten og etableringen av Lyngen-linjen. De tyske marinebaser i Nord ble etter dette liggende foran forsvarslinjen og måtte flyttes lenger sørover, noe som i sin tur førte til opprettelsen av "Ubootstutzpunkt Kilbotn" med det norskeide (Fred Olsen & Co)rekvirerte tidligere passasjerskipet "Black Watch" og "Admiral Carl Herring" som forlegnings- og forsyningsskip. Etter senkingen av "Tirpitz" ved Tromsø, ble basen i Kilbotn ved Harstad ytterligere forsterket med luftvernskrysseren "etis" (Ex KNM Harald Haarfagre"). I tillegg var det anlagt luftvernbatterier på land og selve orden var sperret av ubåtnett supplert med vaktog patruljebåter. Det var denne basen som var målet for britenes angrep med både hangarskipbaserte jagerfly (Grumman FM-2 Wildcat) og torpedofly (Grumman TBM-3 Avenger) som tok av fra skip i havet ca 100 vest for Skogsøya i Vesterålen den 4.mai 1945. Forfatteren gir en detaljert gjennomgang av hvordan etterretningen virket, hva britene visste og ikke visste, hvorledes an- grepet ble planlagt og hvilke skip og fly som inngikk i angrepsstyrken med vekt på å fremstille det som skjedde, ikke bare på tysk og britisk side, men også ved skildre hvordan bygdefolket opplevde angrepet. Dokumentasjonen som forfatteren fremlegger etter funn både i Storbritania, USA og i Tyskland er utrolig detaljrik og troverdig. Spesielt interessant er hva de gjenlevende sannhetsvitner kan berette. Mest interessant i den forbindelse er nok opplysninger forfatteren fikk i intervju 29.oktober 2008 med den da 92-årige tidligere kaptlt. Hans Gunther Lange som i 1945 var sjef for ubåten U-711 som også ble senket i angrepet. Hvor mange som mistet livet i angrepet er ikke endelig fastlagt og vil nok heller aldri bli det; det samme gjelder antall sårede. Antall døde og sårede må imidlertid ha vært betydelig (150).På alliert side gikk to britiske fly tapt;- besetningen er gravlagt henholdsvis på Sørvik kirkegård ved Harstad og på Narvik Krigskirkegård, Narvik. Tyske krigsgraver finnes ifølge forfatteren på hhv Narvik Krigskirkegård og på Botn Krigskirkegård i Rognan, til sammen 6.Av alle som omkom i Kilbotn er disse de eneste som fikk en kjent grav på land I sum er det et solid stykke historisk dokumentasjon som Harald Isachsen her fremlegger. På et punkt er denne anmelder imidlertid uenig med forfatteren der han i forordet forsøker å sette angrepet mot Kilbotn inn i et større historisk perspektiv med vekt på nødvendigheten av å ødelegge den tyske U-båt basen så sent som 4. Mai 1945. For alle praktiske hensyn var krigen i Europa da over, og det var ikke lenger de samme behov for allierte konvoyer til Murmansk. Riktignok var det ennå 72 timer til våpentilstand også i Norge, men på det tidspunkt operasjonen ble iverksatt (1/5) var Hitler alt død. (Nyheten om førerens død ble annonsert på radio samme dag kl 2200.),og russerne stod da alt i Berlin. Hitlers etterfølger, storadmiral Dønitz hadde allerede 2.mai gikk admiral Frideburg ordre om å oppsøke Montgomery og tilby overgivelse og sendte over radio ordre til at alle tyske ubåter om at de umiddelbart skulle innstille alle angrep på allierte fartøyer. Denne meldingen bekrefter Lange i intervju med forfatteren at han også fikk før han tok U711 fra Harstad til Kilbotn 4.mai,samme dag som alle tyske styrker i Norvest -Tyskland, Danmark og Holland overga seg betingelsesløst til Mongomery ved Timmelohberg. Storadmiralens ordre om ikke å angripe allierte fartøyer var også kjent av britisk etterretning, som allerede fra 1943 leste de tyske u-båt koder via Ultra systemet, og denne anmelder kan derfor vanskelig forstå nødvendigheten av å angripe Kilbotn 4.mai. Til sammenligning, i Europa forøvrig var det siste store allierte luftangrepet bombingen av Bremen 22.april, og den 24.april kunne e Airborn Army (US 82.Airborn/XVIII Airborn Corps) meddele Eisenhower at ytterligere operasjoner( mot Berlin) ikke lenger var nødvendig. I tillegg vet vi fra Milorgs forhandliger med tyskere 5.mai at den tyske Kriegsmarine i Norge ikke var problemet, selv om general Bøhme på Lillehammer nølte med å besvare general Eisenhowers telegrafiske tilbud om å kapitulere direkte til SHAEF.Som det står i Olav Njølstad store biografi om Jens Chr. Hauge (side 243) "Bøhme gjorde ikke bruk av den åpningen Eisenhower hadde gitt ham, men det ville uansett ikke ha kunnet fremskynde kapitulasjonen noe særlig. Ved tretiden samme natt hadde nemlig storadmiral Dønitz gått med på at hans begrensede kapitulasjonserklæring av 4.mai som gjaldt tyske styrker i Nord-Tyskland, Holland og Danmark, ble gjort gjeldende for alle frontavsnitt og alle tyske tropper, inklusive dem på norsk jord, fra og med klokken 0001 norsk tid natt til 9.mai" Ordren ble kringkastet over Radio Flensburg samme dag mens de britiske fly som hadde angrepet Kilbotn var på vei hjem vel ombord på de hangarskip som deltok, og britene var fullt orientert, også om at Dønitz hadde avsatt Terboven og at det ikke ville komme til kamper i Norge hvis alt gikk etter planen. Det var nå meget om å gjøre å unngå enhver form for provokasjoner i det tyskokkuperte Norge. Ifølge denne anmelders oppfatning var angrepet på Kibotn den 4.mai fullstendig unødvendig ,-og så kan man saktens diskutere om angrepet var et utslag av dårlig eller manglende etterretning eller et ønske om "å ta igjen " før det var for sent. Men uansett, boken dekker en tidligere hvit plett, -takk til forfatteren for boken; anbefales. Lars Reiermark BLÅ BERET, RAUD JORD - FELTLEGE I FN-TENESTE Av Vidar Lehmann Spartacus forlag 2010, ISBN 9788242005402, 160 s, innb kr 299,00 Norge har bidratt med styrker og enkeltpersoner til ulike fredsoperasjoner i mange land gjennom mer enn 60 år, og det er mange veteraner som både har mange kontingenter ute, og som har tjenestegjort i flere ulike misjoner. Det er imidlertid ikke mange som har tjenestegjort i så mange operasjoner over så lang tid som Vidar Lehmann. Fra 1966 til 1995, en periode på nesten 30 år, deltok han som lege i en rekke operasjoner i Midt-Østen og på Balkan, med en samlet tjeneste på nesten 3 år. Nå, nesten 15 år etter siste gang han var ute, var tiden moden til å dele personlige inntrykk og erfaringer fra mange og ulike FN-oppdrag. Vidar Lehmann begynte sin karriere som ”feltlege i FN-teneste” i United Nations Emergency Force (UNEF) i Gaza i 1966, og han avsluttet sin feltlegekarriere som sanitetssjef for FNs fredsbevarende styrke i det tidligere Jugoslavia (UNPROFOR/UNPF) i 1995. Han kom til Libanon i forbindelse med etableringen av det norske feltsykehuset i United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) og var med de første, dramatiske månedene sommeren 1978. Knappe 12 år senere var han tilbake i Libanon, denne gang som bataljonslege i NORBATT. Mens han var der ble han sendt til Kuwait i forbindelse med etableringen av FNstyrken der etter frigjøringen av Kuwait. Etter en kort tur tilbake til UNIFIL og en FORTS NESTE SIDE 35 :kontakt: nye bøker :medlemsservice snartur hjem, var han tilbake i Irak som medlem av FNs inspeksjonsgruppe på jakt etter Iraks masseødeleggelsesvåpen. I boken fremstår Vidar Lehmann slik en fredsbevarer skal være: upartisk, men med klare meninger både om realitetene, og ofte galskapen bak konfliktene, og en klar forståelse for kulturforskjellene mellom fredsbevarere fra ulike deler av verden og lokalbefolkningen. Han skriver meget godt, og gir med få ord et levende bilde av de politiske rammene rundt de operasjonene han har deltatt i, samtidig som han beskriver de menneskene han har møtt med følsomhet, medmenneskelighet, respekt og humor, noen ganger av det svarte slaget. Gjennom nøkterne, korthugne setninger gir han et nøkternt, av og til brutalt, bilde av den virkeligheten han som feltlege har arbeidet i, uten at det på noe tidspunkt smaker av arroganse eller kjekkaseri. Han beskriver hvordan det er å reise ut, og de utfordringene som møter de som kommer hjem, enten det er på et par dagers permisjon, eller etter endt oppdrag. Et privat besøk i Sør-Libanon i 2007 gir mulighet for refleksjon, ikke minst over den ukuelige optimismen blant de som bor i en del av verden der fred og sikkerhet fortsatt ligger i en uoverskuelig fremtid. I et eget kapittel om makt, avmakt og motmakt reflekterer han over de utfordringene FN står overfor, de begrensningene militær makt har i arbeidet for en tryggere verden, og hvordan enkelte land direkte eller indirekte involvert i internahar en dobbelt agenda (minst) for sin tilsjonale operasjoner gjennom det siste halve stedeværelse i konfliktområder. I et etterårhundre. skrift om helseproblemer etter deltagelse i Vidar Falck internasjonale operasjoner, skriver han innsiktsfullt om PTSD Soldater med psykiske belastningsskader og det som nå er kjent som golfkrigssykI denne boken forteller dommen. Vedlegget veteraner med psykiske med hans rapport fra belastningsskader sin 1991 om fanger i historie. Mange snakker for Khiam-fengselet bidrar første gang ut om sitt nye med verdifull innsikt liv, livet etter at det smalt. om en virkelighet som Også dette har hatt sin trolig er lite kjent for pris. Enkelte klarte ikke å fullføre sin beretning. de fleste. Andre har snakket Vidar Lehmann har i timer og dager om skrevet en meget sine opplevelser, og om personlig bok, som kampen de fører – mot nettopp derfor gir en de psykiske sårene, og verdifull innsikt i hva mot det offentlige. det vil si å være en Manglende anerkjennelse og forståelse fredsbevarer, samtidig fra myndighetene som boken er et oppleves som en verdifullt bidrag til tilleggsbelastning. bedre forståelse av en viktig periode i vår nære fortid. Lehmann Bestilles i din nærmeste bokhandel eller www.kolofon.com har gjort det litt lettere "å finna sanningane". Per Jevne - Trond Haug Boken anbefales på det Såret soldat - Psykiske skader, fredens pris ISBN 978-82-300-0667-2 varmeste, og bør leses Heftet, 288 sider langt utenfor kretsen www.kolofon.com Kr. 278,-. av de som har vært Klipp ut og send inn. T Jeg bestiller herved boka om ADOLFKANONENE Sett kryss for ønsket bok T Jeg bestiller herved boka om BLACK WATCH Kr 150,- k Kr 299,- k + porto/om 36 Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider www.nvio.no. VETERANER Forsvarets Veteran administrasjon/Forsvarets veteransenter www.mil.no/veteraner Roger Helmers: www.yonder.no, myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Kameratstøtte.no: www.kameratstotte.no Dovrefjell alliansen: www.dovrefjellalliansen.com World Veterans Federation: www.wvf-fmac.org Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: http://www.nlm.nih.gov/medlin eplus/veteransandmilitaryfamily health.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: www.regjeringen.no/nb/dep/fd. html?id=380 Forsvarsnett: www.mil.no Befalets Fellesorganisasjon: http://www.bfo.no/ Norges Offiserforbund www.milnytt.no Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): www.kol.no Norsk Tjenestemannslag NTL: www.ntl.no Personellforbundet: www.pefo.no Forsvarets Forum: www.fofo.no FN-sambandet: www.fn.no Folk og Forsvar: www.folkogforsvar.no Milforum www.milforum.net Norske reserveoffiserers forbund www.nrof.no PSYKISK HELSEORGANISASJONER www.kameratstotte.no Mental Helse www.mentalhelse.no www.sidetmedord.no Modum Bad www.modum-bad.no Senter for Krisepsykologi: www.krisepsyk.no HELSE Doktor Online www.doktoronline.no Norsk Pasientskadeerstatning www.npe.no Fritt sykehusvalg www.frittsykehusvalg.no RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere www.aa.no NaNorge www.nanorge.org ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten hjelper deg www.advokatenhjelperdeg.no Hjelpetelefoner Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850 Navn: Na vn: Mental Helses hjelpetelefon 810 30 030 Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96 Adresse: Kirkens SOS 815 33 300 Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321 Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: 800 30 445 Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940 Kupongen sendes til: Vågsfjord Krigshistorie Gullhauggata 25, 9406 Harstad Forbundstyret i NVIO 2008/2010 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen@bluezone.no Visepresident Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no Styremedlem Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: 413 04 524 Tlf: 70 13 82 92 Fax: 70 10 57 03 andreassen@portalen.no Styremedlem Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 Kontor Banak Mil tlf: 0590 2521 oeynden@bluezone.no Styremedlem Amund Flesvik Skoleberget 51 2742 Grua Mob: 979 59 951 elsa.flesvik@hadeland-energi.net 1. Varamedlem Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 post@rogaland.nvio.no 2. Varamedlem Frank Freding Langstranda 5 8003 Bodø Mob: 473 57 304 ffreding@hotmail.com 3. Varamedlem Sigurd Jentoft Pedersen Aronnesvn 70 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com 4. VaramedlemPer Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Tlf: 32 87 41 71 Mobil 470 43 200 permortenbjornstad@gmail.com 5. Varamedlem Dag Handal Hammerslandsgr 17 5251 Søreidgrend Tlf: 55 22 15 34 Mob: 920 87 301 dhandal@rocketmail.com Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene For tiden under ny fordeling Kameratstøttetelefonen: 800 48 500 Les mer på: www.adolfkanonen.com www.adolfkanonen.com - For spørsmål, send mail: hisach@online.no + porto/om Nyttige lenker Hærens styrkers senter for pårørende: 800 89 520 Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eyden og Frank Freding Region 2: Nordland Olav Tofte-Larssen Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik og Jon Hildrum Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder fylkene, Vestfold Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Odd J. Bentsen, Johnny Brenna Region 6: Resten av landet Jon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal 37 :medlemsservice :medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B 1363 Høvik Mobil:90 94 69 83 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Paul Harald Smines Mobil: 90073002 Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Telefon:32 87 41 71, Mobil: 47 04 32 00 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Yngve B. Larsen Skage, 7266 Kverna, Telefon: 72446891 Mobil: 99098943 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no 38 NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 o-hartveit@hotmail.com NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, Mobil: 90821766 Telefon: (a): 75710522 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Roald Høgberget Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss Tlf: 61193734, Mobil: 91127395 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås, Mobil: 91161417, Telefon: 61241075, Fax: 61 24 04 36 post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.gud brandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61326370, Mobil: 92459912 E-post: munkelie@online.no NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no NVIO avd. Hammerfest Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: 90608919 jacobsen@barentsnett.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mobil: 99 74 75 39 post@harstad.nvio.no www.harstad.nvio.no NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61262801, M: 47900454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Stein Løvdok Postboks 492, 3605 Kongsberg, Telefon:: 32766326, Mobil: 99720777 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Ragnar Olsen Sogndalsveien 255, 4645 Nodeland, Telefon:: 412 77 139 post@kristiansand.nvio.no, www.kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Peder B Pedersen Sandmovn. 15, 9620 Kvalsund, Telefon: 78 41 52 87, Mobil: 99 26 92 77 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Telefon: 78 46 31 33, Mobil: 48 18 50 79 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Postboks 14, 8651 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, lars.petter.skaanes@ntebb.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien 16 2019 Skedsmokorset Mobil: 45 47 47 21 post@nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Postboks 84, 6501 Kristiansund M.: 91842158 Telefon: priv.: 71 51 24 56 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: 93 21 36 96 Telefon: 76 96 07 83 hallgeir.ramstad@nfk.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Svein Inge Øiamo Postboks 149, 7340 Oppdal, Telefon: 90 52 05 51 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 48, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadr.: «Veterankompaniet» Bygn. 58, Akershus festning Telefon: 992 08 739, post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana Mobil: 97 57 01 47 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J. Brudal Postboks 96, 3502 Hønefoss, Mobil.: 94 30 11 88 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21, 4023 Stavanger M 911 73305, Telefon: 51 52 44 97 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund Troseteveien 4 C, 8200 Fauske Mobil: 90 87 79 72 post@salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord, Tlf: 33474729, Mobil: 99793383, Fax: 33472758 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18 Mobil: 99 71 86 21 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Jan Arild Lie PB. 0153 9171 Longyearbyen Mobil: 94132607 E.post: haifisk@hotmail.com NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Peioe1@hotmail.com Telefon: 91 36 74 72 NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Postboks 70, 9916 Hesseng Telefon: 78999469, Mobil: 99094967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:41 25 03 93 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 eulleberg@mil.no NVIO avd. Tromsø Leder: Dag Rydmark Leirstrandveien 797 9106 Straumsbukt. M.: 934 96774 drydmark@online.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: 61347827, Mobil: 91361870 post@valdres.nvio.no, www.valdres.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik, Mobil: 90 28 30 81 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: 76134206 NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: 56 51 79 62, Mobil: 47 37 20 14 post@voss.nvio.no, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Leder: Roar Maasø Tyvikveien 7 8900 Brønnøysund Mobil: 95 84 74 59 roar.maaso@monet.no post@sor-helgeland.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Leder: Ove Magne Myrvang Mølnhushaugen 22 8800 Sandnessjøen Mobil: 95825071 post@ytre-helgeland.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: 69196321 Mobil: 91609746 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert:11.06.2010 Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Kontor: Bygning 22, Akershus Festning post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.n0 Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 Sekretariatet: Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: 23 09 35 48 Mobil: 91 30 75 54 e-post: vfalck@nvio.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: 23 09 35 54 Mobil: 91 57 85 73 e-post: kbjerkli@nvio.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: 23 09 32 49 Mobil: 91 17 63 51 e-post: kostboll@nvio.no Forbundskontor: Berit Magnussen Tlf.: 23 09 35 49 e-post: bemagnussen@nvio.no Jan Steen Telefon: 23 09 38 40 e-post: jsteen@nvio.no Rådgivere: Bjørn Næss Telefon: 23 09 36 10 Mobil: 90 87 08 85 e-post: bnaess@nvio.no Geir Stamnes Mobil: 99 72 13 24 e-post: gstamnes@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO 39 Returadresse: NVIO, Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Program for EUROTREFF 2010 Justissektorens Kurs og Øvingssenter, Stavern Fredag 10. september Kl. 0900 – 120: Registrering/Innkvartering Kl. 1300: Historisk omvisning i leiren Kl. 1500: Båttur Kl. 1900: Grillaften Kl. 1200: Parademarsj i Larvik Kl. 1300: Mottakelse hos ordfører i Larvik Kl. 1500: Retur med buss til Stavern Kl. 1530 – 1900: Tid til egen disposisjon Kl. 1900 - Festmiddag med dans Lørdag 11. september Kl. 0730 – 0900: Frokost Kl. 1000: Minnegudstjeneste Stavern kirke Kl. 1100: Avreise med buss til Larvik Søndag 12. september Kl. 0800 - Frokost Kl. 0800 – 1200: Utsjekk/avreise Fasilitetene i leiren er førsteklasses med toalett og bad på alle rom. Deltakeravgiften dekker innkvartering og alt på det offisielle programmet. Pris pr person: Enkeltrom kr. 2.100,-, Dobbeltrom kr. 1.800,- Påmeldingsfrist er 1. august 2010. Kontaktpersoner for påmelding: Johnny Brenna, tlf: 902 83 081, e-post: leder@vet-intops.no Knut Erik Jørgensen, tlf:988 97 971, e-post: knut@vet-intops.no Påmeldingsskjema og annen informasjon om EUROTREFF 2010 finner dere på på vår hjemmeside www.vet-intops.no Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp» En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelp. Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende som trenger økonomisk støtte. Betaling skjer til kontonr. 7058.31.07302
© Copyright 2025