Mange syke Gulfveteraner i NorgeSIDE 10IDE 6
Sjekk posten NR 1 - 2012 Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE 10 IDE 6 En reflektert kriger Taler veteranenes sak SIDE 8 SIDE 12 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO Redaktør kbjerkli@nvio.no Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE 10 IDE 6 Aktuelt Leder ...................................................................................................4 Aktuelt hjemme: HV - en god plattform for tjeneste ute .............................5 Portrett: En reflektert kriger ...............................................................6-9 Aktuelt hjemme: Mange syke gulfveteraner hjemme .........................10-11 Portrett: Taler veteranenes sak. .........................................................12-13 Aktuelt hjemme: Ivaretakelse – fra ord til handling ..........................16-17 Tilbakeblikk: Balkans forbannelse............................................................18-20 Aktuelt hjemme: Medaljeseremoni for NCC, NSE og NAD ..........................21 Portrett: Ildsjelen Knut Willy...............................................................22-23 Aktuelt hjemme: Åpenhet om kompensasjon til veteraner ...........................24 Aktuelt hjemme: Hele sekretariatet under samme tak...................................24 Aktuelt hjemme: Vervekampanjen ................................................................25 Lokalforeningene SANDEFJORD OG NORDRE VESTFOLD: Rememberance Day ................26-27 HEDMARK: Sa ja til å samarbeide om Veterandagen ................................28 RINGERIKE: Jobber for lokalt veteranarrangement ...................................28 KVINNHERAD: Lokalforening 56.............................................................29 ØSTFOLD: Veteran Prosjekt i Bosnia .......................................................30-31 ØSTFOLD: Julemarkering.......................................................................31 Kontakt med leserne Hva er anerkjennelse? ...........................................................................32 Veteranene trengs i skolen!....................................................................33 Invitasjoner ....................................................................................34-35 Sjekk posten Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Nytt år og nye muligheter - slik fortoner det seg for sekretariatet i NVIO som etter et år preget av flytting og vanskelige arbeids-/ kontorforhold endelig kunne flytte sammen igjen i bygning 60 på Akershus festning med kontorplasser til alle. Så får det være at det fremdeles er mye som må pusses opp og legges til rette fremover før vi igjen blir 100% operative. NR 2 - 20112 Nr. 1-2012 ISSN: 1503-3309 På initiativ fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), påla forsvarsministeren Forsvarsdepartementet i 2009 å opprette en arbeidsgruppe for å gå gjennom det som foreligger av internasjonal forskning om gulfkrigslidelsen, og kartlegge hvilket omfang disse problemene har blant norske veteraner. Arbeidsgruppen begynte sitt arbeid i september 2009. Del 1 av arbeidsgruppens rapport, som tok for seg årsakene til gulfkrigslidelsen, ble lagt fram for Forsvarsdepartementet 24. mars 2011, og konkluderte med at gulfkrigslidelsen skyldes fysiske forandringer i hjernevevet som følge av eksponering for flere ytre faktorer av fysisk og/eller kjemisk natur. Utgiver: NVIO v/presidenten bygg 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo 24. januar 2012 ble del 2 av rapporten lagt frem for Forsvarsstaben. Den avdekker at det er påvist økt sykelighet blant et betydelig antall norske veteraner som tjenestegjorde i Gulfkrigen. Les mer om rapporten på s. 10. Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE 10 IDE 6 En reflektert kriger Taler veteranenes sak SIDE 8 SIDE 6 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Kristin Bjerkli Tlf.: 91578573 e-post: kbjerkli@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr 2-2012) kommer ut i april med deadline 28. mars. Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: 9.000 Lay Out: Styrk Trykk: Norby Grafisk as 2 Kameratstøtte.no Vi starter årets første nummer av Sjekkposten med flere interessante portretter. Det første portrettet er av veteran og yrkesoffiser Emil Johansen, forfatteren av boken Brødre i blodet. Boken som gir et innblikk i hva en kriger er, og som nådde den jevne nordmann . I portrettet viser han at en kriger har flere sider ved seg. Møt Emil Johansen, en meget reflektert ung mann, på s.6. Neste portrett er av tidligere leder av NVIO avd. Bergen og omland. ”Noen ganger var det en påkjenning å brette ut livet sitt i media, men jeg har innsett at det har vært viktig for mange. De har sagt at de føler seg normale i sine reaksjoner. Å høre det, opphevde på mange måter påkjenningen”. Dette sier Paul Smines, en skadet veteran som bruker sin egen historie for å hjelpe andre skadde veteraner. Møt Paul på s. 12. Siste mann ut er Knut Willy - et kjent og kjært navn i sekretariatet, og en ildsjel som bruker det meste av sin energi på å hjelpe andre. Les om han på s. 22. Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på Kameratstøtte.no eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon: 800 48 500 3 :aktuelt: hjemme Leder oholsen@bluezone.no «Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at SIOPS i nærmere tre år, med all tydelighet, ikke har forstått arbeidsgruppens mandat, drøftinger og konklusjoner basert på hele rapporten, Gulfkrigveteranenes særlige helseproblemer del 1 og 2. » HV - en god plattform for tjeneste ute På Værnes og Ørlandet er 80 soldater under hard trening. De skal i løpet av seks intensive måneder formes til neste kontingent av Force protection Coy. En tredjedel kommer fra Heimevernet. AV KAPTEIN RUNE HAARSTAD, HVST Tirsdag 24. januar 2012 ble Gulfkrigveteranenes særlige helseproblemer del 2 overlevert til Forsvarsstaben. Gulfkrigundersøkelsens del 1 ble overlevert Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet (FD) i mars 2011. Arbeidsgruppen -GWI - er nå ferdige med sine drøftinger og konklusjoner. Nærmere tre års arbeid er avsluttet. Basert på spørreundersøkelsen er det påvist en økt sykelighet hos et betydelig antall norske Gulfkrigveteraner. På oppdrag fra FD og etter innspill fra blant annet veteranorganisasjonen NVIO, oppnevnte Forsvarets sanitet (FSAN) i 2009 en arbeidsgruppe som bestod av Øyvind Rolstad, Geir O. Stamnes, Vidar Lehmann, Bjørn Angell Knudtzen og Jo Haldor Kvello. Dette var en arbeidsgruppe med en sterk medisinskfaglig kompetanse, samt mange års erfaring fra internasjonale operasjoner, inkludert Gulfkrigen i 1991 og UNICOM. 4 innad i arbeidsgruppen. Jeg mener dette er et forbilledlig arbeid, utført av veteraner for veteraner, og et type arbeid som aldri har vært utført tidligere i norsk veteran- og forsvarshistorie. Jeg ønsker å takke hvert enkelt medlem av arbeidsgruppen for vel utført arbeid- et arbeid som for alltid kommer til å være et eksempel på fremtidig medisinskfaglig arbeid. Dette arbeidet er også lagt merke til, og nevnt i det amerikanske senatets høring om Gulfkriglidelsen i november 2011. Det er i disse dager utarbeidet et høringsnotat i USA for perioden 2012 – 2016 for videre forskning på diagnostiske verktøy og behandling for syke Gulfkrigsveteraner. Dette kommer NVIO til å følge nøye, i samarbeid med den beste norske medisinskfaglige kompetanse. Arbeidsgruppen fikk et betydelig ekstraarbeid med å fremskaffe personellister som også omfattet tjenestegjørende avdelinger. I tillegg møtte de til tider stor motstand i visse fagmilitære miljøer, slik at arbeidet ble forsinket i mange måneder og muligens så lenge som over ett år. Jeg finner det merkelig at veteranforbundet SIOPS - skadde i internasjonale operasjoner - i sine oppsummeringer, sier blant annet at de “har gjennomgått rapporten og vurderer denne noe inkonsekvent.” I nærmere tre år har SIOPS hatt alle muligheter til å sette seg inn i arbeidsgruppens mandat. I tillegg har de hatt tilgang på informasjon om arbeidets fremdrift fra sin egen representant i arbeidsgruppen. At rapporten ble ferdigstilt, vitner om en stor utholdenhet og personlig integritet Jeg mener at i anstendighet burde SIOPS isteden takket arbeidsgruppen og sin egen representant, for den meget viktige innsatsen for skadde Gulfkrigveteraner. De fleste av arbeidsgruppens medlemmer har under hele arbeidets gang, arbeidet gratis og kun fått dekket reise og kost. De har brukt hundrevis av timer av egen fritid for å finne gode svar og løsninger på skadde Gulfkrigveteraner og deres pårørendes felles lidelser. Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at SIOPS i nærmere tre år, med all tydelighet, ikke har forstått arbeidsgruppens mandat, drøftinger og konklusjoner basert på hele rapporten, Gulfkrigveteranenes særlige helseproblemer del 1 og 2. SIOPS har med sin smålighet vist manglende interesse og kunnskapsløshet når de ikke har benyttet seg deres egen representants kompetanse og anbefalinger om Gulfkriglidelsen. Dette er blitt lagt merke til! Igjen, hjertelig takk til arbeidsgruppen! Odd Helge Olsen. President NVIO I seks måneder skal de ta seg av sikkerheten i den norske leiren i Maimanah. Det er luftforsvaret som setter opp styrken, som er hentet fra de fleste forsvarsgrener. Heimevernet stiller med en prosentandel på 32 til denne dugnaden. – Luftforsvaret bruker jo Heimevernets reglementer for objektsikrings, så vi er vant med å samarbeide med HV om sikringen av flystasjonene våre, sier sjefen for kompaniet, major Johan Åge Dagslott. GOD ERFARING MED HVS INNSATSSTYRKER Kompaniets hovedoppgave er å ivareta sikkerheten i den norske leiren i Maimanah. De skal ivareta perimetersikringen av leiren, men opererer også i nærområdet rundt leiren, samt vise tilstedeværelse og drive informasjonsinnhenting. En annen tung oppgave er eskortevirksomhet og funksjonen som hurtig utrykningsstyrke. – Det virker som innsatsstyrkene utnytter de 20 årlige treningsdagene meget godt. Jeg ser at mange av disse soldatene virkelig brenner for faget, og holder et overraskende godt kunnskapsnivå til å ikke være i daglig tjeneste, sier kompanisjefen, major Dagslott. Som en integrert del av Provincial Reconstruction Team (PRT) som skal kompaniet kunne virke i hele Faryabprovinsen, men det ”daglige arbeidet” blir å finne i sikringen av PRT-leiren. Major Dagslott forteller at soldatene fra HV har bred erfaring, både sivilt og militært, og en fin allsidighet som han som sjef setter pris på. – Mange har en imponerende liste med kunnskaper og kurs. En fordel med å REALISME: Kim Rognø er fenrik i stabstroppen til Innsatsstyrke Bjørn West. I Afghanistan vil han nå få en mer operativ rolle, her trener han på sanitet i kampsituasjoner (care under fire) er et av mange viktige momenter som må på plass før kompaniet er klart. rekruttere så mange fra spesielt to av innsatsstyrkene er at de kjenner hverandre, og har en felles kunnskapsplatform, utdyper kompanisjefen. SOLDAT OG SIVIL Heimevernet har lenge fungert som en styrkebrønn i forhold til oppdraget i Afghanistan og har tradisjonelt bidratt med spesialister og enkeltsoldater. Det nye nå er aktiv rekruttering fra innsatsstyrkene. Sersjant Anders Søreide har tilhørt Innsatsstyrke Bjørn West i fem år, og ser på tjenesten i innsatsstyrkene som en god mulighet til å fortsatt ha god kontakt med Forsvaret, samtidig med en sivil karriere og et sivilt liv. – De dagene jeg trener sammen med innsatstyrken gjør at jeg vedlikeholder de militære grunnkunnskapene, og kan dra ut på misjoner som dette, forteller sersjant Søreide. Joakim Haugen fra innsatsstyrke Rype håper han kan bringe erfaringene sine tilbake til Rype. – Bakgrunnen min i innsatsstyrkene har vært en god plattform for å dyktiggjøre meg til et slikt oppdrag som dette. Jeg har lenge tenkt på å ta en tur ut, men det var først nå det virkelig passet og denne muligheten dukket opp, forteller han. - Luftforsvaret bruker svært mye ressurser på å gi oss det vi trenger av trening, kursing og utstyr for å kunne løse oppdraget, poengterer kompanisjef Dagslott. – Men Luftforsvaret hadde ikke kunnet løst dette uten bidraget fra Heimevernet sin store styrkebrønn. :fakta: Force Protection Company (FP-COY) • FP-COY består av 80 soldater og offiserer • Sammensatt av personell fra Luftforsvaret, Heimevernet og Hæren • Spesialister innen vakt og sikring • Perimetersikring av leiren • Utrykningsstyrke • Eskorte og patruljering i området Maimanah by • Sikring av militære flybevegelser 5 :portrett Med boka Brødre i blodet ville Emil Johansen hedre guttene han er villig til å ofre sitt eget liv for. I prosessen ble han Norges kanskje mest kjente soldat- og gav selv den mest folkelige Skavlan-titter et innblikk i hva en kriger egentlig er. En reflektert kriger AV KATRINE SVILAND - Det er veldig mange veteraner som føler de mangler anerkjennelse for den jobben de har gjort, og som føler de møter lite forståelse for det de har vært med på. Jeg har begynt litt i andre enden på akkurat den problematikken, jeg mener vi må ta litt ansvar sjøl. Hvis ikke vi kan fortelle hva vi har gjort, forklare folk hva vi har vært med på, så har heller ikke noe grunnlag til å ha forståelse heller - og da kan de hvert fall ikke anerkjenne, sier Johansen. - Gjør vi det, vil folk kunne komme litt nærmere den jobben vi gjør - faktisk på vegne av dem. Jeg møter Emil Johansen på Sessvollmoen, grønn uniform, smilende. Utseendemessig ligger han nær stereotypien. En storvokst, veltrent og bredskuldret soldat. Men med det åpne blikket og den joviale fremtoningen er det lite annet ved han som kan minne om de mentale bildene folk kanskje har av en kriger. Men det er heller ingen voldsromantikk i beretningen om 6 soldatlivet i Afghanistan. - Altså, når jeg drar ut i sosiale lag i Trondheim, med sivile, så er ikke akkurat det første jeg sier at jeg er en kriger, det er jo et sosialt selvmord, sier han. - Men hvis jeg bruker mer enn fem minutter på å forklare ting, mister folk interessen. Og du får ikke fortalt denne historien her på fem minutter. Denne boka har gjort at til og med mine foreldre har blitt mer kjent med meg. For nå har de fått hele historien - hvert fall deler av historien. HVA ER EN KRIGER? Etter at boka nådde den allment interesserte leser, kom også interessen for foredrag av soldaten fra Telemark bataljon. - Når jeg holder foredrag får jeg litt lenger tid på å forklare hva vi legger i det å være kriger. Da bruker jeg en mer aggressiv teknikk; jeg kaller meg kriger fra starten av. For å la folk få smake litt på det, sier Emil. - Vi er jo menn som faktisk drar ut i krig for Norge. Det er vi som er kampsoldatene; det er vi som ligger i fremste linje, og som ofte betaler prisen. Og for oss så har det også litt med yrkesstolthet å gjøre, altså alt det vi står for- en del av en krigerkultur, der er det noen egenskaper vi verdsetter. Den historien der soldater urinerer på fiendelige drepte soldater, sånt er selvfølgelig helt uaktuelt. Det handler om å ha respekt for døde mennesker, og respekt for motstanderen, sier han. - Men det skal ikke være noen tvil om at når vi først møtes til kamp er det for å vinne. Og vi skal overleve. Og vi skal også være forberedte på å dø, om det er nødvendig. Og det er dèt det handler om å være kriger- for oss. Dette med å være villig til å ofre livet sitt i kamp er en fjern tanke for de fleste. Hvordan forklarer du mentaliteten som oppstår? - Da jeg gikk inn i Forsvaret i 2004, eller jeg startet jo egentlig i HV i 2000, da satt jeg jo ikke med en anelse om hva jeg kom til å gjøre fire år frem i tid. Da møtte jeg også opp til et forsvar der kriger- mentaliteten var ganske undertrykt; det handlet hele tiden om ikke å være aggressiv. Det var jo egentlig ganske greit. Man skulle ikke snakke høyt om kamplyst eller sånne ting, sier Emil. Men da Emil kom inn i kampavdelingen, møtte han en helt annen verden - der skulle de forberede seg til krig. - Da var det faktisk å ta frem de gamle lærebøkene fra 2. verdenskrig for å se hva de gjorde før. Vi måtte se den aggressiviteten, profesjonaliteten, offerviljen og de ferdighetene vi måtte ha for å overleve. Det var en ganske brutal hverdag. Så begynte vi å dyrke en avdelingsfølelse for å forberede oss. Det samholdet i seg selv blir faktisk nok til å være villig til å ofre alt for han ved siden av deg, sier Emil. Og det er ved denne delen av samtalen blikket hans blir konsentrert. Det er ikke noe lakonisk over svarene hans, men det er tydelig at selv bak en god forklaring ligger det en sterkere historie. - Det er veldig mange som lurer på om det er fælt å ta livet av noen, sier han. - Ja. Men det er èn ting å ta livet av noen, men det er også en annen ting - å gi liv. Å være villig til å ofre makkeren din; å være villig til å sende folk i døden om det er til større nytte for troppen din. Å være villig til å sende deg selv i døden, sier han - Og det er ting jeg ikke kunne drømme om å gjøre i 2004, men som realiteten og treningen i ettertid ikke bare har trent meg til å gjøre , men som jeg i kamp har jeg blitt tvunget til å gjøre. Og det er ganske vanskelig å forklare for folk flest. - DET Må BLI EN BREDERE DEBATT Interessen for boka fra den jevne nordmann kom som en stor overraskelse på Emil. - Det var over all forventning. Alle de målsetningene jeg satt meg ,for eksempel i forordet på boka, har jo gått i oppfyllelse. Og mer til. Jeg hadde jo håpet at boka kunne bli noe innenfor en interessegruppe. Jeg tenkte på eksmilitære, stadig tjeneste- gjørende og folk med kjennskap til forsvarsfolk. Men det har vist seg at det er et bredt spekter av publikum som har fattet interesse for historien. Det har heller ikke manglet på tilbakemeldinger fra leserne eller oppmerksomhet fra pressen. - Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger gjennom mail og på Facebook. De kommer fra vilt fremmede folk, fra alle religioner. Muslimer har skrevet til meg og sagt at de har satt pris på at jeg forteller fra min opplevelse der borte. De føler det har manglet noe i samfunnsdebatten. Og det er akkurat de innspillene jeg håper det vil komme mer av i fremtiden, sier Emil. Emil mener den offentlige debatten om Norges tilstedeværelse i Afghanistan må bli mer nyansert. - Det er faktisk demokratiet som bestemmer her. Jeg mener at vi må ta ansvar vi som har vært der, og få ut historiene. Selv FORTS NESTE SIDE 7 :portrett om vi ikke kan delta på samme måte siden vi jobber i Forsvaret, så kan vi i hvert fall fortelle hva som skjer. Hva mener du har manglet i den norske mediedebatten om den norske deltakelsen i Afghanistan? - Media er veldig sensasjonsprega når det gjelder fremstillinga av situasjonen i Afghanistan, det er alltid ytterpunktene som skal fram. Jeg mener det er veldig lite fokus på de gangene vi har lykkes, og også lite fokus på bakgrunnen for de gangene vi ikke lykkes, sier han. - Jeg har fortsatt ikke vært med på å tape et slag i Afghanistan. Men jeg har vært med på å tape operasjoner fordi rammebetingelsene ikke har vært nok til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre. Det er ofte et stort fokus på det med humanitær hjelp, og at man ikke skal blande det med militær hjelp, men skal man lykkes i Afghanistan må man ha militær eskorte for å få frem humanitær hjelp. Den komplekse situasjonen vises ikke i media. Emil mener kunnskapen om den reelle situasjonen i Afghanistan generelt er for liten hos de som er for styrkenes tilstedeværelse - og de som er imot. - Hvis du ser spesielt i de større byene i Afghanistan finner man en kjempeutvikling; ungdommer er på internettkafè, flere damer dropper sløret, handelen florerer - og jeg mener at jo mer folk setter seg inn i det, jo bedre og bredere debatt kan vi få her hjemme om vår tilstedeværelse der. At folk demonstrerer mot Norges tilstedeværelse i Afghanistan er jo helt ryddig og greit, det er jo deres demokratiske rett. Men det er viktig at slike demonstrasjoner ikke skal misbrukes til å hetse enkeltpersoner eller norske soldater generelt. Da har de misforstått litt, sier Emil. - Det er ikke jeg som bestemmer at jeg skal til Afghanistan- jeg blir faktisk sendt dit av Norge. - DE ER MER OPPTATT AV å HA DET BRA ENN å SLåSS Det er ingen tvil om at styrkene i Afghanistan har hatt store utfordringer. Hva synes du selv har vært de største? - Vi mangler kanskje en strategi på hvordan vi skal få løst forskjellige 8 :portrett problemer vi møter i feltet. Et eksempel er dette med humanitær hjelp. Å støtte afghanske sikkerhetsstyrker nok - ikke med kampkraft, men med å få styrt hva de foretar seg. Hjelp-til-selvhjelp, rett og slett, sier Emil. - I et norsk område i Faryab har vi kanskje rundt 100 mann som er utenfor leirporten og jobber på et område på størrelse med Hedmark fylke. Det sier seg selv at det er vanskelig å oppnå stabilitet med så få mennesker. Til sammenligning var Kosovo på samme størrelse, men hadde 160 000 mann fra forskjellige land tilstede for å stabilisere. Men Norge har ikke mange å sende. - På enkelte avdelinger er gjenbruksraten helt ekstrem. Flere av stormingeniørene fra ingeniørkompaniet på Rena har i snitt vært ute seks måneder i året siden 2005, sier han. - Vi er for få. Noen av de viktigste tingene dere har fått tiletter din mening? - Fremgangen i Meymaneh. Vi har tilført den byen en god del vestlig velferd som er nytt for dem. De har blitt mer opptatt av å ha det bra enn av å slåss. Jeg skulle ønske at den utviklingen kunne gått videre til landsbyene, men det er veldig vanskelig og ressurskrevende å få lagt om infrastrukturen. Men jeg tror med velferdstilbud kommer freden. Vann, elektrisitet, helsetjenester, og ikke minst skoler. Der de tingene mangler, er også opprørsaktiviteten stor, sier han. - Det store formålet til ISAF har jo vært å støtte afghanske myndigheter til å kunne ivareta sikkerheten sin selv. Det blir spennende å se om Afghanistan klarer det. Jeg håper det for deres del. Men jeg blir dessverre ikke overrasket om det går andre veien heller. KAN IKKE BLANDE LANGRENN OG KRIG Emil mener norske soldater har en annen tilnærming til problemer enn soldater fra andre land, men han er ydmyk i forhold til utenlandske styrker. - Man kan ikke akkurat blande langrenn og krig, med å tenke at det er typisk norsk å være god. Det blir arrogant overfor for eksempel amerikanere og briter, som nesten har vært kontinuerlig i krig siden - I et norsk område i Faryab har vi kanskje rundt 100 mann som er utenfor leirporten og jobber på et område på størrelse med Hedmark fylke 2.verdenskrig. De har egentlig lært oss alt vi kan. Men vi gjør jobben vår, og vi har lykkes med de oppdragene vi har fått. Han er overbevist om at Afghanistanerfaringen har vært verdifull for det norske forsvaret. - Vi har fått en reality check - og en utvikling for ledere og soldater, sier han. Hvordan ser sivilbefolkningen på dere? - Sivilbefolkningen er veldig pragmatiske egentlig. For sivilbefolkningen er vi nok en aktør i konflikten; det er oss og det er opprørere og Taliban. De lever bare i det, og prøver å ha nok mat til å overleve. IKKE SOM I LIBANON Mens Libanon-veteraner reiser på ferie til gamle trakter og blir tatt imot som helter av lokalbefolkningen, er det heller usannsynlig at Emil noen gang kan feriere i Afghanistan. Jeg er dessverre litt redd for at jeg ikke får oppleve at det blir fred i Afghanistan, sier han. -Forskjellen er også at FN-styrken i Libanon ikke var en part i konflikten, men fungerte som en buffer mellom partene og passet på at våpenhvilen ble overholdt. De tilførte også lokalsamfunnet mye ressurser. Ikke minst var Libanon et ganske utbygd land med tanke på infrastruktur, og generelt vestlig orientert, sier Emil. - Det blir aldri sånn i Afghanistan i min levetid. Man hører om Libanon-veteraner som har giftet seg med en libanesisk dame. Jeg har ikke engang sett på en afghansk dame, det er helt utenkelig for oss å for eksempel gå på en cafè. Så fort vi ruller ut av leirporten, så er det med ladde våpen klar til å gå i kamp. For da kan vi i realiteten bli angrepet når som helst. Det er to vidt forskjellige konflikter. Likevel tror han ikke Afghanistanveteraner skiller seg så mye ut fra eldre veteraner. - Det har jo vært veldig forskjellige oppdrag. Men som jeg skriver i boka - det å være i kamp og bli skutt på føles ikke noe annerledes i FN-uniform i Libanon enn det vi opplever i Afghanistan. Forskjellen er at vi deltar i en mer tradisjonell krig, mens for eksempel Libanon-veteranene deltok i et fredsoppdrag, sier han. - Likevel, vi har jo i snitt lenger fartstid enn de eldre veteranene, mer trening og lenger tid sammen før vi reiser ut og gjør jobben. Og det er den samme gjengen som reiser ut år etter år, så det er nok litt annerledes. Før var mange kanskje ute et år før de gikk over til det sivile igjen. Dagens soldater ser også bakover for å forhindre de skadene noen veteraner har pådratt seg tidligere. - Vi har lært veldig mye av Libanon og Bosnia, og studert hva som ble gjort der. Så har vi prøvd å utvikle oss videre fra det, for å ha en bedre forberedelse på de mentale påkjenningene man blir utsatt for, og ikke minst det å kunne lære deg å leve med dem i ettertid. Så jeg håper vi har kommet et steg videre enn fra Libanontiden. Det var jo ikke soldatenes feil, men vi har et helt annet system i dag, sier han. Når vi snakker om mentale påkjenninger; hvordan omstiller man seg fra kampmodus til å en time senere sitte og spise middag i leiren, for eksempel? - Vi pleide å spille musikk i kjøretøyet. Rolige ballader og sånt. Bare for å komme seg ned på bakken igjen. Har du vært i din første stridskontakt, kan man gå og være lys våken i to dager, fordi man er så på. Men også strid blir man vant til. Hva med mellomlandingen? Holder den som akklimatiseringsperiode, synes du? - Nå har jeg faktisk ikke opplevd mellomlanding, men det er viktig å akklimatisere seg, ja. Det er en syv-timers flytur hjem til et normalt liv. Og det tar en stund før man venner seg til hverdagen, spesielt hvis jeg får litt fri begynner jeg å savne guttene, sier Emil. - Vi er så vant med å være rundt hverandre at det blir rart. Vi var 30 gutter som bodde med fem centimeter fra hverandre i to måneder under en feltoperasjon. Sånt blir det et sterk bånd av. Emil mener det er viktig å sysselsette seg selv etter en operasjon - og holde kontakten med de man har vært ute med. - Vi har jo fordelen med at vi starter på jobb sammen igjen, så forbereder vi oss til en eventuell ny operasjon. Så det går litt i en sirkel. Jeg har vel ikke helt fått tid til å sette meg ned og tenke og gruble i det store ennå, sier han. Men at soldater må pensjonere seg i en alder av 35 er han sterkt uenig i. - Dessverre kan jeg ikke fortsette for alltid, da må jeg ta krigsskolen. Når jeg er 35 kommer jeg jo til å bli sparket ut av forsvaret. Jeg er veldig imot den ordningen der, sier han. - Jeg venter på at spesialistkorpset skal komme. Ikke minst er det jo livsviktig at vi beholder den kompetansen fra denne krigen her. Nå har vi fått krigserfaringen, og allerede nå mister vi folk som føler de må finne en sivil jobb for å ha fremtidig trygghet. Jeg håper det forandrer seg. Og det han frykter, sier han, er å miste samtalepartnerne. - Det kommer jo en dag når jeg må legge ned sverdet. Da blir jeg jo vanlige, sivile Emil på gata. Jeg må ut og finne en sivil jobb. Noe av det man frykter er å miste den trygge sjargongen. Men det er noe du bare må forberede deg på mentalt. Jeg tror det er lurt å ta det litt gradvis, ta en roligere stilling i forsvaret. For min egen del blir det å sette seg mål. Se fremover, sier han. For meg ble det å skrive denne boka en kjempeterapi, tiden etter ble det foredrag og jobb. Jeg har ikke tid til å gruble på noe. EN MEDALJE TIL KRIGSBRØDRENE For Emil har boka på mange måter blitt skrevet som en anerkjennelse av de han har tilbrakt mest tid med de siste årene. Og reaksjonene har vært utelukkende positive, sier han. Fra Forsvaret også? - Ja, det er som jeg skriver i boka; at dette er min medalje til de jeg jobber med. Jeg føler meg også ganske sikker på at flere av de som leser boka også vil oppleve den som akkurat det. Hva er en medalje? Ja, det kan være et tøystykke med messing på, men medaljen er egentlig at noen av de nærme deg verdsetter det du har gjort og det du har vært villig til å ofre. Og sånn sett føler jeg at boka har hatt den betydningen for dem også. 9 :aktuelt: hjemme: lidelsen ligger utenfor vårt mandat, men vi ser at sannsynligheten er stor for at flere er skadet, sier Stamnes. Selv om ikke undersøkelsen gir svar på årsaken til Gulfkrigslidelsen, kom det frem av rapporten av oljerøyk angis som den mest belastende ytre miljøpåkjenningen. Det er påvist sikker korrelasjon mellom GWIindikatorer og miljøfaktorene PSB, pesticider og oljerøyk, heter det i rapportens konklusjon. Videre står det at uførhet er lavere og sykelighet ikke signifikant forskjellig fra det en ser i en sammenlignbar normalbefolkning. Som stridsdyktige mannskaper med gjennomgått helseklarering rett før deployering ville det i utgangspunktet forventes at mannskapene hadde bedre gjennomsnittlig helse enn en sammenlignbar referansegruppe. Funnet er i samsvar med funn som omtales i flere Mange syke Gulfveteraner i Norge internasjonale rapporter. Interessant er det også at gruppen på 11 personer som hadde lang og krevende tjeneste i Gulfen angir høy forekomst av indikasjoner både på GWI, posttraumatisk stressyndrom (PTSD), opplevelse av dårlig helse og psykiske plager. Konklusjonene i rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant 491 veteraner. Disse ble fordelt etter mulige eksponering for de antatte risikofaktorer for å utvikle Gulfkrigsykdommen (GWI), og ble dermed delt inn to noenlunde like store grupper etter tjenestested, der en gruppe kunne ha blitt eksponert for antatte risikofaktorer mens den andre gruppen bare i liten eller ingen grad var eksponert. I tillegg var det en liten gruppe på 11 personer som hadde tjenestegjort i Gulfen i rundt ett år. Netto svarprosent på undersøkelsen var 59,3. En FV432 passerer forbi en brennende 9P133 Malyutka Det er påvist økt sykelighet blant et betydelig antall norske veteraner som tjenestegjorde i Gulfkrigen. Det avdekket andre del av forskningsrapporten om Gulfkrigslidelsen, som ble lagt frem for Forsvarsstaben den 24.januar. AV KATRINE SVILAND - Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) forventer at den politiske ledelsen oppfatter alvoret av funnene i denne rapporten og tar konsekvensene av noe som kan være den 10 mest alvorlige skandalen i nyere norsk militærhistorie, sier helserådgiver i NVIO, Geir O. Stamnes. - NVIO bistår gjerne videre i arbeidet i oppfølging av videre forskning og arbeidet med berørte veteraner. LANGVARIG ARBEID Stamnes har vært en del av arbeidsgruppen som ble nedsatt av Forsvaret i 2009 for å kartlegge internasjonal forskning på Gulfkrigslidelsen (Gulf War Illness). Oppdraget ble gitt etter at forsvarsministeren møtte NVIOs initiativ om å pålegge Forsvarsdepartementet å skaffe en oversikt over mulige miljøbetingede helseskader utløst av Gulfkrigen i 1991. Ifølge leder av arbeidsgruppen, major og overlege Bjørn Angell Knudzen, beskrives Gulfkrigslidelsen som en samling ulike symptomer som blant annet kan skyldes en kombinasjon av insektsdrepende kjemikalier, nervegasstabletter, og/eller lave konsentrasjoner av nervegass. Arbeidsgruppen la frem første del av rapporten for Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben i mars i fjor. Den slo fast at forskning fra USA og Storbritannia tyder på at det kan være en sammenheng mellom visse typer helseplager og tjeneste i Gulfkrigen på 90-tallet. Etter en omfattende spørreundersøkelse blant norske veteraner konkluderer nå arbeidsgruppen med at sykdomsbildet hos flere norske veteraner ikke er ulikt det man har sett i utlandet hos veteraner som har lidelsen. NVIO KREVER FULL OPPFØLGING NVIO forventer at veteraner som kan være berørt av Gulfkrigslidelsen får tilstrekkelig medisinsk oppfølging. NVIO forutsetter også at arbeidsgruppens anbefalinger om videre forskning blir fulgt, og at det blir gjort en utredning av personellet som var i denne tjenesten. - På bakgrunn av konklusjonen på denne rapporten vet vi at det ligger mye lidelse bak resultatet av Gulfkrigen i 1991, også på det personlige plan for soldatene og deres pårørende. Å konkludere med at flere norske soldater er rammet av Gulfkrigs11 :portrett Taler veteranenes sak Paul Smines bruker sin egen historie for å hjelpe skadde veteraner. - Noen ganger var det en påkjenning å brette ut livet sitt i media, men jeg har innsett at det har vært viktig for mange. De har sagt at de føler seg normale i sine reaksjoner. Å høre det, opphevet på mange måter påkjenningen, sier han. AV KATRING SVILAND - Men det å være en skadd veteran er ikke et begrep som definerer meg. Smines` historie er godt dokumentert, og for mange personifiserte han soldaten som ble skadd i tjeneste. Etter å ha fått diagnosen PTSD for over 10 år siden skjønte Smines at eventuell erstatning måtte komme gjennom en rettssak mot staten. Han bestemte seg for å fortelle om sine psykiske senskader for å påvirke myndighetene til å forandre lovverket. - På mange måter ble det starten på det som i dag er den nye veteranloven, sier Smines. Paul Smines USYNLIG SKADE - Mange ganger skulle jeg ønsket at jeg i stedet hadde fått en synlig skade. Når folk ser at du er oppegående og smiler, og gjerne er i arbeid, så skjønner de ikke at du av og til må si stopp til ting, at du noen ganger føler ubehag ved store forsamlinger eller at du blir fort sliten og har mye mareritt. En synlig skade er noe folk automatisk tar hensyn til, sier Smines. I dag har Smines lært seg å leve med skaden sin. - Jeg har også lært meg å bruke skaden min til å hjelpe andre. Jeg holder en del foredrag, jeg lærer folk til å takle sine problemer og jeg gir råd til folk som skal gjennom prosessen med å finne psykolog og advokat. Så jeg bruker min erfaring mye til å hjelpe andre. Det er også viktig at jeg har et parallelt liv , der jeg prøver å jobbe med ting som ikke er forsvarsrelaterte. Det er viktig at jeg ikke blir sittende fast i ,, Jeg har også lært meg å bruke skaden min til å hjelpe andre. gamle dager, men hele tiden utvikler meg som menneske, sier han. - På mange måter er jeg blitt nødt til å synliggjøre at jeg har en annen side; skaden var en del av livet mitt den gang, til dels er det det i dag. Men jeg er ikke i dag som jeg var for ti år siden, og derfor blir også mange overrasket når de treffer meg. De har et inntrykk fra media som ikke helt passer i dag. Smines mener at fremtidens veteraner kanskje enkeltvis er utsatt for tøffere situasjoner i dagens utenlandstjenester. - Men for de fleste har det nok ikke vært verre tjenester enn det for eksempel var på Balkan, Somalia eller i Gulfen. Jeg tror nok at det var samme stressnivå og utfordringer, sier han. - Fordelen til de som reiser ut i dag er bedre forberedt på det de skal gjøre. Dessuten har de et helt annet mandat enn det vi ofte hadde. I dag kan de gjennomføre planen sin med makt; det kunne ikke vi. Noen ganger ble vi da vitne til situasjoner der partene tok seg til rette og utførte ting mens vi måtte stå og se på helt passive, sier han.Som ambulansesjåfør i fronten mellom Kroatia og Serbia i 1992, ble Smines utsatt for en gisselsituasjon i Kraina-området. Smines utviklet PTSD etter tjenesten på Balkan. - Mandatet var, som kjent, veldig begrenset. I praksis ble vi stående å se på en etnisk rensning Europa ikke har sett maken til siden 2. Verdenskrig. FN har selv innrømt at operasjonen var mislykket, og personlig synes jeg det var rett at NATO tok over for å stoppe krigen i Kosovo. Jeg tror mange har en litt for stor tro på FN-styrker som fredsopprettende styrker, og ser ikke at de fleste styrkene som er, og har vært ute, er der for å ta vare på en eksisterende fred, men ikke har mandat til å gripe inn om en av sidene bryter fredsavtalen.Dette har vi sett flere eksempler på i Afrika og på Balkan, sier han. Selv har han syv kontingenter bak seg, fra Libanon, Balkan og Gulfkrigen. Etter flere kontingenter på relativt kort tid, ble det vanskelig å tilpasse seg livet hjemme. Ikke bare for han selv, men for de rundt ham. - Normalisering er et nøkkelord i arbeidet mitt med veteraner; det å synliggjøre at det er normalt å oppleve ting som problematiske etter tjenesten.Jeg tror vi kan forebygge mye ved å inkludere pårørende i vårt arbeid i lokalforeningene rundt om i landet, for om de ser at andre også opplever de samme problemene, så blir det ikke så fremmed og vanskelig å komme igjennom dem. Da kan vi kanskje forebygge og redusere den høye skilsmisseprosenten som det er i dag blant de som reiser i internasjonale operasjoner sier han. MER HUMOR Etter å ha drevet aktivt med veteranarbeid i flere år har Smines en klar formening om hvilke utfordringer en interesseorganisasjon for veteraner står overfor. Han har vært en engasjert tillitsvalgt i NVIO, og mener selv at det må mer humor og positivt engasjement inn i veteranarbeidet. - Nå kan NVIO være med å påvirke veteranpolitikken i fremtiden, og være en vakthund slik at myndighetene tar vare på de som blir skadet på en eller annen måte, enten fysisk eller psykisk. Det er gjerne der NVIO må vri seg mer mot å bli en interesseorganisasjon, i tillegg til et samlingssted for tidligere soldater. Vi må tørre å gi tydelig beskjed til myndighetene om de gjøre noe vi finner kritikkverdig, sier han. - Det er viktig at vi tar vare på det gode arbeidet til lokalforeningene; NVIO har et stort potensial for a være interessant for veteraner som ikke er blitt skadet i tjeneste. Dette bør jo utnyttes bedre. Dessuten bør NVIO bli en mer synlig aktør i media, slik at vi blir kjent blant veteraner og pårørende som enda ikke kjenner til det gode arbeidet vi gjør rundt om i lokalforeningene. Det er nok også på tide at litt yngre krefter får slippe til i NVIO, sier han. 13 Bøker til glede og nytte Husk å benytte deg av våre medlemstilbud på flotte prydbøker, diktsamlinger og annen aktuell litteratur. Bruk kupongen i bladet eller gå inn på vår hjemmeside www.nvio.no for å bestille i vår nettbutikk. Blå bunker Vidar Lehmann er veteran og tidl. overlege og professor ved Haukeland Universitetssykehus. Han har arbeidet i legetjenesten i 5 fredsbevarende operasjoner, som har etterlatt mange sterke inntrykk. Tankene og opplevelsene fra tjeneste i felt, men også en del andre flotte dikt, har han samlet i denne diktsamlingen. Diktsamling. Forfatter: Vidar Lehmann Libanon-boka Historie, religion, politikk, borgerkrig, FN-innsatsen - og ikke minst: turistlandet! Boken om Libanon gir en god oversikt over det sammensatte og kaotiske landet, på en lettlest måte. Forfatter: Erlend Larsen. ___ stk Irene Ulstein Soleim, Den første boken som forteller historien om de som bærer den største byrden når Norge sender soldater til internasjonale operasjoner. 70.000,nordmenn har tjenestegjort i krigsområder. Konene deres eller samboerne, mennene, barna, foreldrene - sitter igjen hjemme, uten mulighet til å ringe sine kjære og uten å vite hva de egentlig driver med. Her er fortellingen om frykten for at soldaten skal dø, om savnet, om å takle hverdagens små og store utfordringer på egen hånd, og å oppdage at utfordringene langt fra er over når soldaten vender hjem. Full tittel: Oppdrag hjemmefront - De norske soldatenes usynlige støtteapparat. Forfatter: Irene Ulstein Soleim. ___ stk Erlend Larsen, Kr 299,- Kr 200,AV PRISEN GÅR KR 150,- TIL STIFTELSEN VETERANHJELP Kr 160,INNTEKTEN FRA SALGET AV dENNE BoKA GÅR uAVKoRTET TIL STIFTELSEN VETERANHJELPEN. ___ stk Vidar Lehmann, Rapport frå ein Blå Bunker Oppdrag Hjemmefront Blå beret, raud jord Libanon ___ stk Vidar Lehman, oppdrag hjemmefront Navn: ............................................................................................................................ Postadresse: ............................................................................................................... Sted:.............................................................................................................................. Bestillingen sendes: NVIO, bygg 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo. Faks: 23 09 37 77 Det kan også sendes e-post bestilling til post@nvio.no Blå beret, raud jord I denne boken skildrer en av våre mest erfarne veteraner livet i felten, fra Bagdad via Gaza og Libanon til Sarajevo. Vidar Lehmann har vært lege og offiser i fredsbevarende FNstyrker i flere perioder siden 1960-årene. Leseren får et levende innblikk i både hverdag og dramatiske hendelser. Lehmann forteller f.eks. om hvordan det var å debriefe de nederlamdske FN-soldatene som ikke klarte å stanse massakeren ved Srebrenica - og om hvordan det var å jakte på kjernevåpen i ørkenen i Irak. Boka har egne kapitler om traumer og senskader som har rammet mange veteraner. Her blir og Khiam-rapporten offentliggjort for første gang. Men først av alt er denne boken et sterkt forsvar for de opprinnelige ideene om hva FN skal være. Kr 299,- Stiftelsen Veteranhjelpen, er en stiftelse som gjør det mulig å gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste pårørende som er kommet i en akutt økonomisk krise, og som trenger økonomisk hjelp. Registrert i Enhetsregisteret og i Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende Bestillingen sendes: NVIO, Bygning 60, Akershus festning, 0015 Oslo Ivaretakelse – fra ord til handling Alle fotos: JTAC-laget i OMLT 4 Det er skrevet mange og kloke ord om hvordan vi i Hæren og Forsvaret skal ta vare på våre veteraner, kolleger og hverandre. Ikke bare de stereotype Afghanistan-veteranene som har behov for ekstra støtte og hjelp når de kommer hjem fra krigen, men også om hvordan vi skal ta vare på hverandre i den daglige tjenesten hjemme i Norge. MAJOR ROY NORDFONN, S-1 ARTILLERIBATALJONEN Foreløpig har det vært vanskelig å se de konkrete resultatene av dette arbeidet. Familiekoordinatorene, veteransenteret på Bæreia, mellomlandingsprosjektet, medaljeseremonier og erkjennelse av erstatnings- og oppfølgingsansvar er kanskje de som er mest synlig i tillegg til “gjeninnføring” av Krigskorset. Artilleribataljonen i Brigade Nord er en av flere avdelinger som har hatt Familiekoordinator i flere år, men som samtidig har opplevd det vanskelig å omsette øremerkede midler til faktiske tiltak som treffer. Årsakene er flere, men 16 det er ikke tvil om at noe av grunnen er rigide og lite koordinerte regler både i Forsvaret og i Skatteetaten. Samtidig er det slik at ivaretakelse av familier og pårørende har fått langt større fokus enn å ta vare på den enkelte ansatte som har vært ute. Forward Air Controller (FAC) og Joint Terminal Attack Controller ( JTAC) er betegnelser på offiserer som er sertifiserte spesial-ildledere. Forenklet sagt er det disse offiserene som sammen med resten av sin patrulje bestemmer hvor den tunge ildstøtten i form av luftbårne bomber/raketter og artilleri- eller bombekastergranater skal treffe. Artilleriet har sendt slike offiserer i internasjonal tjeneste i krigs- og konfliktområder i mange år, og siden Norge startet deltakelsen i Afghanistan-krigen har flere titalls spesialildledere fra Artilleriet deltatt i tildels svært krevende operasjoner. Noen har opplevd meget sterke scener. Dette er nøye selekterte, ressurssterke og dyktige befalingsmenn som har løst sine oppdrag på en utmerket måte. Enkelte er tildelt utmerkelser og dekorasjoner fra andre nasjoner etter å ha støttet avdelinger fra disse landene i kritiske situasjoner. Artilleriet har en sterk tradisjon og avdelingskultur gjennom sin årlige feiring av artilleristers skytshelgen, St. Barbara. Fjerde desember hvert år møtes artillerister til både faglig og sosialt program, med tilhørende oppmerksomhet til de som har levert prestasjoner som fortjener oppmerksomhet. Artilleristenes valgspråk – Gjør rett, frykt ingen! – er et utmerket konsentrat av de holdninger, verdier, ferdigheter, egenskaper og krav som forventes av og stilles til offiserer. Artilleribataljonen ønsker å gjøre rett, og har derfor tatt et initiativ til å ta vare på våre. Gjennom handling og praksis. Vi kontaktet derfor alle befal som har deployert til Afghanistan som FAC/JTAC med/for artilleriet til en egen samling i forbindelse med årets feiring av St. Barbara. Fremmøte var satt til ettermiddag/kveld fredag andre desember, med uformell samling i Norges kanskje mest tradisjonsrike befalsmesse. Lørdag startet programmet med en omvising i Setermoen leir, som har gjennomgått enorme endringer siden år 2000. Deretter bød programmet blant annet på velkomst fra bataljonssjef, oberstløytnant Ole Kristian Karlsen, som også informerte om Artilleribataljonen og feltartilleriet i dag og nær fremtid. Orientering og diskusjon om fagtjenesten for FAC/JTAC og tilhørende materiell og utvikling hører naturlig hjemme i et slikt program, og her fikk de inviterte diskutere med sine egne, på sitt eget “stammespråk.” En generell diskusjon rundt fenomenet ivaretakelse fikk vi også gjort, i tillegg til god anledning til å snakke om hva den enkelte driver med og hvordan man har det. Lørdag kveld ble det offisielle programmet avsluttet med en enkel middag, hvor den enkelte fikk overrakt det nye kvalifikasjonsmerket som synliggjør statusen som FAC/JTAC. Deretter var det “fri strid” sammen med gamle og nye kolleger i messa. Søndagen var det satt av tid til individuelle samtaler og kontroll/oppdatering av rulleblad. P3 (personellsystemet) var dessverre utilgjengelig, så dette ble en kort post. Det gav desto bedre tid til å forberede seg selv og finstasen for årets feiring av St. Barbara samme kveld. De offiserene som hadde anledning til å møte gav alle uttrykk for at dette initiativet var meget velkomment, og at det opplevdes om svært bra. Vår oppfatning er at artilleriets feiring av St. Barbara er ivaretakelse i praksis. Her møtes artillerister fra alle nålevende generasjoner, og det er en utmerket arena for å møte gamle og nye kolleger, snakke samme språk, dele erfaringer, få faglige oppdateringer og rett og slett føle seg inkludert. Artilleribataljonen har derfor besluttet å gjenta dette neste år, og vil på nytt invitere til samling i sammenheng med feiringen av St. Barbara den fjerde desember. 17 :tilbakeblikk :tilbakeblikk Balkans forbannelse Norge har hatt soldater ute i internasjonale operasjoner jevnlig siden den første kontingenten i Tysklandsbrigaden i 1947. Totalt har ca 130.000 norske kvinner og menn deltatt i fredsbevarende operasjoner over hele kloden vår. Bidragene til de forskjellige operasjonene har variert i størrelse, med alt fra en til to personer til det største bidraget, Tysklandsbrigaden med sine i overkant av 50.000 deltakere. AV SVEIN BOLSTAD De internasjonale operasjonene har vært spredt utover hele jordkloden vår; det er kun to kontinenter vi ikke har vært på, Nord- og Sør-Amerika. Noen av disse operasjonene har fått bred pressedekning opp gjennom årene, mens andre har havnet litt i skyggen av de store operasjonene. Med denne artikkelen ønsker jeg å belyse noen aspekter ved konflikten på Balkan, og da spesielt i det tidligere Jugoslavia. I denne utgaven kommer en kort historisk fremstilling. Faktadelen baserer seg både på historiske kilder og historier fra lokale guider jeg har møtt under mine egne reiser til Sarajevo. Deretter vil artikkelen fortsette i neste nummer med et intervju med mannen bak dokumentarene Sporene til Sarajevo og Srebrenica- byen som kunne ofres, NRK-journalist Ola Flyum.. Dessuten kommer forhåpentligvis innspill fra tidligere forsvarsminister, utenriksminister og fredsmegler på Balkan, Thorvald Stoltenberg og historieprofessor og Balkan-ekspert Svein Mønnesland. Det kjente bildet av den interpol-ettersøkte forbryteren Arkan med en tigerunge i hånden. 18 HISTORISK BAKGRUNN Jugoslavia har en betydelig plass i europeisk historie. Vi starter vår historie i Sarajevo den 28.juni 1914; datoen har en spesiell betydning i det historiske bildet for regionen. I følge den ottomanske kalenderen er det datoen for serbernes nederlag for Osmanerne i Slaget ved Kosovosletten i 1389. Denne dagen ble den østerriksk- ungarske erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru myrdet i et attentat i Sarajevo. Attentatsmennene var av serbisk herkomst. Attentatet og drapet ble en av de utløsende faktorer til den 1.verdenskrig, da Østerrike-Ungarn brukte attentatet som et påskudd til å i iverksette en regionalt avgrenset krig mot Serbia. Krigen markerte også slutten på kongedømmet Østerrike-Ungarn og starten på kongedømmet Jugoslavia, som bestod av de områdene som vi i dag kjenner som Slovenia, Kroatia, Bosnia og Hercegovina, Serbia med Voivodina, Montenegro, Makedonia og Kosovo. I 1941 invaderte tyskerne Jugoslavia som del av planen for å angripe Russland. Tyskerne måtte sikre sin sørflanke før de invaderte Russland. Det ble et kort felttog; hovedstaden Beograd falt etter et tre dager langt luftbombardement, og tyskerne fikk kontroll over landet. I løpet av okkupasjonstiden kom de etniske og de politiske forskjellene i det gamle kongedømmet til overflaten. Det var to hovedgrupperinger som var toneangivende; kroatene og serberne ble stående på hver sin side. Den kroatiske, ultranasjonalistiske Ustasjabevegelsen sto på tyskernes side, og hadde et etnisk rent Kroatia som mål. På den andre siden stod tsjetnikene, en serbisk bevegelse som først kjempet mot tyskerne, men i løpet av krigen skiftet side. Det vokste også fram en tredje gruppering, Titos kommunistiske partisaner, som kjempet nådeløst mot tyskerne - og kom seirende ut. Slaget ved Neretva, udødeliggjort i filmen med samme navn, er et av de slagene i partisankrigen på Balkan. I dette slaget ved byen Jablanica i det sentrale Bosnia, unnslapp omkring 10.000 Titopartisaner en tysk omringing og en sikker tilintetgjørelse. Det ligger et stort museum i Jablanica som vitner om dette slaget. Det samme museet har også en oppdatert del om krigen i Bosnia på 90-tallet. I krigen mot partisanene brukte tyskerne blant annet 7. SS frivillige fjelljegerbataljon Prinz Eugen. Vi vet med sikkerhet at norske frontkjempere deltok i kamper med denne divisjonen på Balkan, kanskje et paradoks til de bidrag Norge yter under konflikten på Balkan i 1991-95. Vi kjenner ikke til at det var allierte agenter av norsk opprinnelse som opererte på Balkan. Titos partisaner, støttet av de allierte, gikk seirende ut av krigen , og republikken Jugoslavia med Josef Broz Tito som leder oppsto. JUGOSLAVIA UNDER OG ETTER TITO Jugoslavia ble, etter freden i 1945, en egen republikk ledet av partisanlederen Josep Broz Tito. Tito var født i Kroatia med kroatisk far og slovensk mor. Han ble fascinert av arbeiderbevegelsens grunnidealer og markerte seg som en radikaler i sine yngre år. Han ble medlem av det jugoslaviske kommunistpartiet i 1920, og hadde før den tid, blant annet, deltatt i demonstrasjonene i St. Petersburg i 1917, som ledet til kommunistenes maktovertagelse i Russland. Kommunistene var blant de første som drev organisert motstandskamp mot den tyske okkupasjonsmakten. Tito ble valgt til leder for den kommunistiske militærkomiteen i 1941; fra denne dagen til krigens slutt ledet han kampen mot okkupasjonsmakten, en kamp som ble kronet med seier og banet vei for Tito som republikken Jugoslavias ubestridte leder. Tito viste seg som en mester i politisk spill - og klarte å balansere mellom det kommunistiske øst og det demokratiske vest. Han klarte også å stabilisere et Jugoslavia som var preget av interne nasjonalistiske strømninger. Et av virkemidlene var å forflytte folkegrupper fra sine naturlige områder til andre områder for å skape et multietnisk samfunn, noe som viste seg å bli skjebnesvangert under konflikten som oppstod i Jugoslavia i 1990-91. Tito døde i Ljubljana i 1980. Det multietniske samfunnet han bygde opp og ledet med jernhånd i 25 år, gled etter hans død langsomt mot en konflikt. Det definitive nådestøtet kom i 1990, da Berlinmuren falt og det kommunistiske Øst-Europa raste sammen. Kort tid etter Titos død signaliserte Slovenia og Kroatia at de ønsket mer autonomt selvstyre, og det var tegn til maktkamp blant landets øverste ledere - og markante skikkelser som president Milosevic og Kroatias Franjo Tudman sto mot hverandre. Kommunistpartiets 14. kongress markerte slutten på Jugoslavia og kommunistpartiets styre da Slovenia og Kroatias delegasjon forlot kongressen i protest. KRIGEN Som første land brøt Slovenia ut av republikken Jugoslavia den 25.juni 1991, noe som resulterte i en 10 dagers lang krig som endte med at den føderale jugoslaviske hæren trakk seg ut av Slovenia i løpet av oktober 1991- og Slovenia oppstår som et eget land. I Kroatia var situasjonen annerledes; de serbiske folkegruppene i landet var imot prosessen mot et mer autonomt selvstyre, og støttet av den jugoslaviske hæren etablerte de den serbisk -kroatiske republikk som besto av området Øst-Slavonia og Krajina i Kroatia. I kampene som oppsto så vi for første gang råskapen som etter hvert sjokkerte en hel verden, og særlig europeerne, utfolde seg i denne konflikten. Ingen har glemt bildet fra Vokuvar på grensen mot Serbia i det som er Øst-Slavonia, bildene av militsFORTS NESTE SIDE 19 :aktuelt: hjemme Den falleferdige gamle OL arenaen i Sarajevo grupper som nådeløst rensker områdene ut ifra etnisk tilhørighet, den interpolettersøkte forbryteren Arkan med en tigerunge i hånden foran en istykkerskutt bygning, eller beskytningen av Dubrovnik, byen som står UNESCO verdensarvliste. Krigen i Kroatia skulle vare helt til 1995. I Bosnia var det trefninger mellom etniske grupper i løpet av høsten 1991 og våren 1992, før krigen for alvor brøt ut i juni 1992. I en folkeavstemming om uavhengighet våren 1992, som den jugoslaviske hæren, støttet av bosnisk-serbiske militsgrupper, gjorde alt de kunne for å hindre bosnisk-kroatere i å delta i, stemte 99 prosent for uavhengighet. Bosniske serbere boikottet valget. Krigen var nå et faktum, og den ble den blodigste av alle krigene på Balkan. Krigen var nådeløs; etnisk rensing, massevoldtekter, plyndring og massedrap ble nesten dagligdags. Vi fikk beleiringen av Sarajevo, bildene fra fangeleirene, bildene av den istykkerskutte OL-stadioen, bombarderingen av den gamle broen i Mostar, bildene av FN-personell lenket til ammunisjonsbunkere, før det hele kuliminerte med massedrapet på rundt 8000 muslimske gutter og menn i Srebrenica. BELEIRINGEN AV SARAJEVO Sarajevo var hovedstaden i den nye republikken Bosnia-Hercegovina. I løpet av noen dager etter uavhengighetserklæringen hadde bosnisk-serbiske styrker, med støtte av den jugoslaviske hæren og diverse militser, omringet Sarajevo og startet 20 denlengste beleiringen av en hovedstad i moderne krigshistorie - 43 måneder. Bosnia-serberne og deres allierte kontrollerte alle høydedragene og åsene rundt byen, og bombarderte byen døgnet rundt. Nasjonalforsamlingen ble skutt i filler og nasjonalbiblioteket og uvurderlige kulturskatter gikk tapt. Vi fikk Markale merkedsplass-massakren i 5.februar 1994 hvor 68 sivile bosniere ble drept og 200 skadd. I den andre Markale-massakren året etter med 37 drepte og 90 skadde. Beleiringen av Sarajevo opphørte 29. februar 1996, da var nærmere 10 000 mennesker drept eller meldt savnet, av disse 1500 barn. Byen betalte en høy pris for sin frihet. De av oss som var i Sarajevo husker hvordan det var å kjøre nedover Sniper Alley eller hvordan det var når flyplassen eller byen ble beskutt. Vi husker alle bildene av det unge paret liggende på bakken truffet av serbiske snikskyttere mens de prøver å strekke hendene mot hverandre for en siste kjærlig berøring. SARAJEVOTUNNELEN Man kan bare forestille seg hvilke påkjenninger byens befolkning var utsatt for. Det var kun èn mulighet for å få inn forsyninger - over flystripa på flyplassen som lå mellom bydelene Dobrinje og Butmir. Begge områdene var kontrollert av den bosniske hæren. FN overtok ansvaret for flyplassen i juli 1992 etter en avtale med bosnia-serberne, for å kunne fly inn humanitær hjelp til befolkningen. Bosnierne brukte flystripa om natten for å ta seg fra det ene området til det andre. FN nektet dem å bruke den, og de som ble tatt i området ble sendt tilbake. I tillegg ble nesten 800 bosniere drept av serbiske snikskyttere rundt flystripa Bosniernes løsning på forsyningsproblemet ble en tunnel under flyplassen. Våren 1993 begynte man å grave fra begge sider. Ferdigstilt var tunnelen var 800 meter lang, 1,50 meter høy og en meter bred. I utgangspunktet var den beregnet til militære formål, men ble etter hvert også brukt for sivile; alle som brukte tunnelen måtte bære ca. 50 kilo forsyninger hver. Etter hvert ble det lagt inn en liten skinnegang slik at man kunne bruke vogner til frakting. I tillegg kom det telefonkabel, en oljerørledning og en høyspentkabel. Bortimot 4000 mennesker passerte gjennom hvert døgn. Tunnelen er også kjent for transporten av Bosnias president Alija Izetbegovic når han skulle på møter utenfor Sarajevo. Tunnelen kom opp i huset til familien til familien Kolar på Butmir-siden. Her er det i dag et museum, hvor man kan se film om beleiringen av Sarajevo og gå ned i tunnelen. I dag har den rast sammen, men det er mulig å gå 30-40m innover i tunnelen og få dannet seg et godt inntrykk av hvordan det var å gå igjennom der - og tunnelmuseet kanabsolutt anbefales. Helt til slutt i denne artikkelen vil jeg bare ta med en liten kuriositet. I Sarajevo , i enden av gaten som går langs elvebredden ligger det en stålbro som er konstruert og bygget av konstruktør og ingeniør Eiffel før han bygde Eiffeltårnet i Paris. Medaljeseremoni for NCC, NSE og NAD Fredag 20. januar 2012 sto oberst Ingrid Gjerde foran sine menn og kvinner, som NCC og sjef for ca 350 hjemvendte mannskaper fra ble den norske kontingentledelsen (NCC 20), nasjonalt støtteelement (NSE 20) og helikopterenheten (Norwegian Aeromedical Detachement (NAD 5) i Afghanistan, og meldte styrken klar for hjemkomstparade. AV KRISTIN BJERKLI Forsvarsminister Espen Barth Eide, forsvarssjef Harald Sunde og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, leder av Utenriks- og Forsvarskomiteen Ine Marie Eriksen Søreide og sjef for Forsvarets veterantjeneste generalmajor Robert Mood deltok på hjemkomstparaden med medaljeseremoni. Det gjorde også NVIO. - Vi ønsker i dag tre norske enheter velkommen hjem til Norge: Nasjonal kontingentstab (NCC), Nasjonalt støtteelementet (NSE) og Norwegian Aereomedical Detachement (NAD). Selv om det er et noe forslitt bilde, tror jeg at jeg har de fleste med meg når jeg kaller dere tre livsviktige tannhjul i Norges militære innsats i Afghanistan. I tillegg har vi også med oss personell som har hatt den viktige jobben som veiledere og instruktører ved den afghanske hærens ingeniørskole i Mazae-e Sharif., sa forsvarsminister Espen Barth Eide i sin tale til soldatene. Forsvarsministren passet også på å takke soldatenes ektefeller, samboere, barn og foreldre som på ulike måter har båret belastningen ved å ha sin kjære langt hjemmefra. Husk du finner NVIO på Facebook og web 21 :portrett Gave til NVIO Ildsjelen Knut Willy Knut Willy Johnsen har etter hvert blitt et kjent og kjært navn i sekretariatet. Innimellom dukker det nemlig opp en gave i posten fra veteranen i Trondheim, og ikke sjelden ringer han NVIO for å slå av en prat. Veteranen har lang tradisjon med å hjelpe der han kan, og denne gangen har han donert en hel pall med boka Spionene i fare av Asbjørn Øksendal til forbundet. AV KATRINE SVILAND Boken kan bestilles fra sekretariatet (for kr. 22 100,-) og pengene skal gå uavkortet til Stiftelsen Veteranhjelp. Selv om Knut Willy bruker det meste av energien sin på å hjelpe andre, har han hatt en noe kronglete vei selv. Han tjenestegjorde i NORBATT 2, 3 og 5, og kom hjem med ideen om at jobben der nede var en utelukkende positiv opplevelse. Fem måneder etter hjemkomst kom imidlertid en psykisk knekk som resulterte i en psykose- og Knut Willy måtte legges inn til psykiatrisk observasjon. - Det var ikke sånn at jeg oppførte meg veldig annerledes da jeg var i psykose, dermed var det heller ikke så lett å skjønne hva det var. Jeg utviklet angst i tjenesten, men jeg forsto ikke hva det var, for jeg hadde jo aldri hatt det før. Jeg kunne stå og riste hardt på hodet til det gikk over, sier han. - Jeg kom hjem i 1980 og søkte meg inn på ingeniørskole, men da det var basert på selvstudium. Seks timers daglig selvstudium- så det klarte jeg ikke på den tiden. Engelsk og matte var jeg god i, og tok opp disse fagene senere. For Knut Willy har veien ut vært lang. Og han var den siste til å innse at noe var alvorlig galt. - Det var ingen lett vei tilbake til livet. Man er nødt til å gjøre de riktige valgene for å komme seg ut av det, sier han. Det var legen som fant ut at Knut Willy slet med psykiske senskader, mest fordi han snakket lite om det selv. - Han spurte om noe skjedde under FN-tjenesten i Libanon, men jeg ble egentlig bare provosert av spørsmålet. Jeg trodde jeg ble lurt da han sa jeg skulle søke yrkesskadeerstatning, og forsto ikke riktig hvordan jeg skulle søke på noe sånt selv. Jeg trodde han tulla. Først da jeg fikk bekreftet hvordan dette foregikk, av en nabo som også var lege, gikk jeg i gang med prosessen. I dag jobber Knut Willy som støttekontakt - et ganske naturlig valg for han, ifølge de som kjenner han godt. Det er helt naturlig for meg å gå inn i en hjelperolle egentlig, jeg har vært sånn siden jeg var veldig liten og var med faren min på reiser i Sør-Amerika i veldig ung alder. Jeg tok sommerferie i tre måneder og et par måneder til fri om sommeren da jeg var guttunge. Det gjorde jeg to ganger, og reiste med båten til faren min. Da jeg gikk i tredje klasse på barneskolen gav jeg bort alle sparepengene mine til noe fattiggutter i Sao Paulo. Det var ikke så populært hos faren min, sier han. - Men at nøden var stor hos fattige folk som bodde langt unna Norge, det så jeg tidlig, sier han. Derfor kjøpte han for eksempel 12 rullestoler til handikappede i Thailand. - Ja, ellers måtte de ha ventet i flere år, sier Knut Willy. Og listen over lignende episoder er lang. Forsvarets veteransenter har fått skøyter donert i gave fra veteranen. Og nå har altså NVIO fått en hel del bøker til utsalg. - Det er en del av historien, og jeg tror mange vil ha interesse av å lese de bøkene der. Det er noe Norge bør ta bedre vare på- historien vår. Jeg håper det blir en inntekt på dem, slik at Stiftelsen Veteranhjelpen kan bli større. Stiftelsen Veteranhjelp er viktig; det er ikke mange plasser å henvende seg for øyeblikkelig hjelp for veteraner som trenger det, sier Knut Willy. NVIO har fått 500 eksemplarer av boka Spionene i fare, skrevet av Asbjørn Øksendal. Bøkene selges nå videre til NVIOs medlemmer for kr. 100,-. Overskuddet fra salget går uavkortet til Stiftelsen Veteranhjelpen. Spionene i fare Jakten på "Tirpitz" og GESTAPOS opprulling av spionsenderne "Scorpion" på Trøndelag Teater og "Lerken" i Hasselvika 1942-1944. Fra mars måned 1942 senket den tyske marinen og det tyske luftvåpen ca. 20 allierte handelsfartøyer hver uke. I årets første ti måneder ble ca. 500 allierte skip senket. En god del av disse var norske. De gikk i konvoitrafikk fra England nordover Norskehavet til Murmansk. Mellom Finnmark og Svalbard ble de angrepet av tyske ubåter og bombefly stasjonert i Nord-Norge. Trondheimsfjorden var hovedbase for den tyske flåten i Norge. Fra Trondheim og nordover patruljerte de massive slag-skipene "Tirpitz" og "Scharnhorst" og krysserne "Lützow" og "Hipper". "Hele den sjømilitære verdenssituasjon ville bli forandret dersom "Tirpitz" ble satt ut av spill", skrev Churchill i 1942. Samtidig gav han ordre om at flere norske kommandosoldater måtte få spesialtrening som spioner med radiosendere og plasseres langs den nordnorske kysten. Ja, jeg bestiller ___ stk Spionene i fare av Asbjørn Øksendal Navn: ................................................................................................................. Postadresse: ...................................................................................................... Sted: .................................................................................................................. Bestillingen sendes: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo. Det kan også sendes e-post bestilling til post@nvio.no 23 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Åpenhet om kompensasjon til veteraner Klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning til veteraner vil publisere sine avgjørelser på Forsvarsdepartementets hjemmesider. AV KRISTIN BJERKLI Klagenemnda behandler klager over vedtak fattet av Statens pensjonskasse (SPK) etter forskrift om billighetserstatning og forskrift om særskilt kompensasjonsordning. Ved etablering av Klagenemnda ble det forutsatt at avgjørelsene skal gjøres offentlig tilgjengelig i anonymisert stand, slik at veteraner, advokater og andre interesserte kan få innsyn i, og kunnskap om Klagenemndas praktisering av regelverket. Åpenhet rundt Klagenemndas standpunkt og premisser vil og kunne være veiledende for hvordan regelverket skal tolkes og praktiseres. Klagenemndas startet sitt arbeid 15. desember i fjor, og klagenemdas vedtak i de første fem sakene er nå publisert i anonymisert form. Klagenemndas vedtak vil bli fortløpende publisert på denne siden etter hvert som klagesakene avgjøres: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/ut enlandsoperasjoner/forsvaretsveteraner/klagenemnda-for-kompensasjon-ogbillighe.html?id=670614 FOR STRENG PRAKSIS? Av de fem første klagesakene nemda har behandlet er det gjort avgjørelser i to viktige erstatningssaker, der begge sakene dreier seg om at SPK ikke har fulgt opp Forsvarsdepartementets tolkningsnotat fra høsten 2010 der det pålegges å legge større lempelighet til grunn ved behandling av erstatningssaker. Tolkningsdokumentet fra departementet sier: ”Da de fleste kravene under kompensasjonsordningen ligger langt tilbake i tid, skal beviskravet praktiseres lempeligere enn etter et krav under det alminnelig erstatningsmessig grunnlaget.” I den ene saken øker nemnda utbetalingen fra 60% til 80% noe som gir klageren en etterbetaling på 554.512.-. I tillegg tilkjennes saksomkostninger. I den andre saken har veteranen fått 80%, men klagenemnda vedtar full erstatning, og dermed etterbetaling opp til fullt erstatningsbeløp, i tillegg tilkjennes saksomkostninger. Nemndas avgjørelser viser at SPK ikke har praktisert reglene ved sin vurdering lempelig nok, og nemdas vedtak går i favør av de gjeldende skadde veteranene. Dette er signaler som bør medføre at SPK endrer sin praksis mer i tråd med departementets tolkningsnotat, slik at det blir mindre avkorting av erstatningene. Nemdas vedtak kan også tyde på at den praksis SPK har ført opp til i dag har medført at mange veteraner har fått avslag eller avkorting i sin erstatning fordi SPKs praksis har vært for streng. NVIO vil følge med på sakene og SPKs praksis fremover. Hele sekretariatet under samme tak I januar 2012 kunne endelig resten av sekretariatet i NVIO også flytte inn i bygning 60 på Akershus festning. 24 Vervekampanjen for 2011 er nå over, og ny kampanje for 2012 er satt i gang. Denne kan du lese om på baksiden av bladet. Nytt i årets kampanje er at det vil bli flere større hovedpremier som alle som verver vil bli med i trekningen av ved årets slutt. AV KRISTIN BJERKLI Dessverre er ikke alle detaljer klare rundt hovedpremiene ved deadline for dette nummeret, så vi vil komme tilbake med mer informasjon senere. Det er også nye og flere vervepremier for å ha vervet 3, 5, 7 og 10 nye medlemmer. NVIO gratulerer Nils H. Rørdal fra Husnes som vant trekningen av hovedpremien i vervekampanjen for 2011 - en båttur for to personer Oslo-Kiel. Niels H. Rørdal som er medlem i NVIO Bergen og omland, sier han aldri har vunnet noe tidligere, så han ble kjempeglad da vi ringte ham opp for å fortelle nyheten. Båtturen er med Color line: 2 døgn i utvendig lugar med show, god mat, spa og badeland. God tur Rørdal! NVIO termokopp og tursekk går til følgende for å ha vervet 7 eller flere medlemmer: Svein Belsvik , 16 vervinger Svein Dyrvik , 11 vervinger Roger Markussen , 11 vervinger Heidi Brudal, 7 vervinger NVIO drikkeflaske og mikrofiber håndkle går til følgende for å ha vervet 5-6 medlemmer: Jostein Gjermstad, 6 vervinger Einar Henriksen, 6 vervinger Vibeke Strand , 5 vervinger NVIOs flotte medlemsnål i «gull» eller NVIO caps går til følgende for å ha vervet 2-4 medlemmer: Frank Skofteland, 4 vervinger Eivind Eriksen Tømmerås, 4 vervinger Egil Dåsvatn, 3 vervinger Anders Erlandseter , 3 vervinger Thomas Fjell, 3 vervinger Rolf Harry Knudsen, 3 vervinger Ronny Pettersen, 3 vervinger Kjetil Valrygg, 3 vervinger Oddbjørn Wiggen, 3 vervinger Godt jobbet, vi gratulerer! Takk også til alle dere som vervet 1 nytt medlem til NVIO i 2011. TAKK Stiftelsen Veteranhjelpen takker for alle pengegavene lokalforeninger, organisasjoner, og veteraner har sendt stiftelsen i november og desember 2011. En spesiell takk rettes til Pernille Brosten ved den norske ambassade i Washington for overføring av ”innsamlede” midler i USA . Giverglede søkes til Stiftelsen Veteranhjelpen En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelpen. AV KRISTIN BJERKLI I den forbindelse minner vi om at NVIOs sekretariat nå har fått ny besøks- og postadresse, og har tatt i bruk et nytt sentralbordnummer. NVIOs nye besøks-/postadresse: Bygning 60, Akershus festning , 0015 Oslo Vårt nye telefonnummer: 94 01 22 00 Fremdeles krever de nye lokalene en god del oppussing, men tilretteleggingen til kontorformål er nesten på plass. I påvente av at oppussingen skal bli ferdig må Vervekampanjen 2011 fremdeles store deler av sekretariatet forbli pakket ned i flyttecontainer, og vi ber om forståelse for at det inntil videre ikke kan være alt vi kan være behjelpelige med i perioden frem til sekretariatet igjen er fullt operative i nye lokaler, med alt materiell på. Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende som trenger økonomisk støtte. Betaling skjer til kontonr. 7058.31.07302 25 :lokalforeningene :lokalforeningene Bekransning og kors ved Westminster Abby Rememberance Day – veterantur til London NVIO Sandefjord og Nordre Vestfold fikk ideen om veterantur til London for å ta del i markeringen av - Rememberance Day - den ellevte november; Britenes store minnedag som også markeres i Samveldelandene. AV ARILD EDVARD KJÆRÅS Dagen ble opprinnelig innstiftet av Kong Georg den 5., den 7. november 1919 - til minne om fredsslutningen for den første verdenskrig. Kunngjøring om- og invitasjon til en slik 26 tur, skjedde i våres, i Sjekkpostens nett- og papirutgave og på lokalforeningens egen hjemmeside. Til sammen 20 med ni fra Vestfold, ni fra Trøndelag og to fra Rogaland, deltok. Reiseleder var lokalforeningens styremedlem/redaktør av Veteranen, Arnstein Tranøy. Programmet var tilrettelagt i samarbeid med forsvarsattaché oberst Knut Hamre ved ambassaden i London. Innkvarteringen skjedde på Union Jack Club – som er grunnlagt og bygget for mer enn 100 år siden etter ide av en Røde Kors-sykepleier. Klubben gir overnatting til Hennes Majestet Dronningens menn og kvinner, er i følge sagnet ment å være et himmelsk sted for de som oppholder seg i hovedstaden. På mange måter svarte det også til det! Riktignok med innkvartering i enkeltrom, også for de med ledsager. Klubben bærer preg av fordums storhet med historisk sus. Dronningen besøkte stedet og velsignet den siste forandringen i 1976. TANKEVEKKENDE Oppholdet startet med solid fellesmiddag i klubben ankomstdagen. På torsdag 10. november var NVIO Sandefjord og Nordre Vestfolds leder og reiseleder, hhv. Anders Forreløkken og Arnstein Tranøy, til lunsj i Den norske ambassaden, sammen med andre gjester. London har flotte parker. Hyde Park er en mektig park og der befinner den Norske Steinen seg. Steinen ble i 1978 gitt av Den Norske Marinen og Den Norske Handelsflåten, som en takk til Det britiske folk for vennskap og hjelp under den annen verdenskrig. På fredag 11. november la det norske følget ned krans ved steinen, med fulle æresbevisninger og ett minutts stillhet, kl. 11 presis. Senere på dagen, besøkte vi North Weald Wing Air Field som var stedet hvor bl.a. norske 331 og 332 skvadronene holdt til fra 1941 til 1945. Litt spesielt og tankevekkende var det at en av ledsagerne i det norske følget, fant sin onkel Løytnant Kristian Nyerrød fra Re i Vestfold, avbildet og omtalt for sine mange flytokter. Kransenedleggelsen her skjedde ved museets kunnskapsrike bestyrer Peter Gardner. Senere ble det lunsj på det verdige bevertningsstedet Kings Head. SOE (Spesial Operation Excutive) var en britisk hemmelig militærenhet, opprettet 19. juli 1940, som hadde som mål å gjennomføre undergravningsvirksomhet og sabotasjeaksjoner. Et monument er reist ved Themsen til minne om tapre menn og kvinner som gjorde en heltemodig innsats. En av dem var løytnant Joachim Holmboe Rønneberg fra Ålesund, mest kjent som leder for Tungtvannsaksjonen. Han gjorde en stor innsats i SOE og har fått sin inngravering på monumentet og dekorasjonen Distinguished Service Order som først og fremt tildeles offiserer i Storbritannia og i Samvelde landene, men også noen norske; blant annet han. INNBYDENDE KOLDTBORD Den norske delegasjon stilte også her opp i sine «uniformer», med beret, grå bukser, blå blazer, slips og dekorasjoner. Nedleggelse av krans var det naturlig nok også her. Service of Remembrance – Sjømannskirken i London – Søndag 13. november 2011 kl. 11:00Rememberance Sunday er den store dagen. Nesten som vår 17. mai. Men også annerledes, med blant annet fri transport for alle. Vi ble hentet i de kjente London drosjene og ført til Sjømannskirken St. Olavs kirke, som ligger øst for Tower Bridge og like sør for Themsen, med adresse St. Olavs Square. Der var vi hedersgjester. Sjømannsprest I Westminster Torbjørn Holt ønsket velkommen og forrettet gudstjenesten sammen med sjef for feltprestkorpset i Norge, prost og brigader Alf Petter Bue Hageseter. Engelskmannen og RAF WW2 veteran Rolf Christophersen, dekorert krigsflyger på 90, leste teksten på klinkende klar norsk. Musikalske innslag, de kirkelige handlinger og «Ja vi elsker», med kransenedleggelse ved minnesmerket over krigens falne utenfor kirken, avsluttet programmet. Et særdeles innbydende koldtbord ønsket oss så velkommen i leserommet inne i kirken. Noen vektige ord i sin tale under lunsjen fra tidligere krigsveteran norske Helene Gregeiori på 88, boende i London, gjorde et dypt inntrykk. Resten av dagen gikk med til å se på folkelivet, besøk ved Whitehall, Westminster Abbey, hvor tusener æret de falne ved å sette ned kors, legge ned kranser og blomster. INNTRYKK ETTER EN SLIK TUR Oppholdet ble avsluttet med felles middag på klubben og alle forsto vi at en slik tur krever planlegging og koordinering av tidspunkter. Vi var meget fornøyde, da det meste gikk veldig bra. Innkvartering var utmerket med sentral beliggenhet ved Waterloo Station. Innslagene og markeringene var interessante og lærerike og en påminning om at frihet og demokrati kan være dyrekjøpt og fremfor alt at briter og nordmenn har nære bånd fordi vi sto sammen under siste verdenskrig. Våre to nasjoner har felles kultur og er opptatt av de samme verdiene. BØR GJENTAS I 2012 Det som kanskje var et savn, var deltakelse i den store paraden av veteraner til Genotaph monument som overværes av den britiske kongefamilien og den politiske ledelsen. Muligens kan det gjøres noe med dette og få til en slik deltakelse ved en senere anledning? Et initiativ om å delta i Rememberances markeringen, bør gjentas og planlegging er så smått i gang for 2012. Ikke minst er det verdifullt for oss veteraner og det skaper et fellesskap for de verdier vi tror på med en slik tur. En historisk oppfriskning og fremfor alt; London er en herlig by med et stort kulturelt tilbud og et blomstrende folkeliv. Ikke minst var det hyggelig å ha muligheten til å ha ledsager med. Takk til deltakere og ikke minst til reiseleder Arnstein Tranøy fra NVIO Sandefjord og Nordre Vestfold og alle andre som har bidratt til at turen ble så vellykket. 27 :lokalforeningene :lokalforeningene Sa ja til å samarbeide om Veterandagen NVIO avd. Ringerike og omegn: Jobber for lokalt veteranarrangement på Veterandagen Et samarbeid mellom fire kommuner om felles veteranarrangement/veteransamling 8.mai 2012 kan bli en realitet. AV HEIDI BRUDAL I GANG: Leder i NVIO Hedmark, Johs. Skogsrud, ordfører Erik Hanstad,NVIOs president Kjell Edvard Olsen, ny sjef for HV 05, Per Ivar Norman og president i NVIO, Odd Helge Olsen, har satt i gang samarbeid om Veterandagen. FOTO: MAY NORDSVEEN Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) inviterte onsdag elverumsordfører Erik Hanstad til et kommunalt samarbeid om Veterandagen 8. mai. AV MAY NORDSVEEN LOKALAVISA SØR-ØSTERDAL NVIO vil gjøre frigjøringsdagen 8. mai 2012 til en skikkelig veterandag for alle veteraner, som har deltatt i utenlandsoperasjoner fra Tysklandsbrigaden i 1947 fram til i dag. – Dette skal vi få til. Det er ikke noe som sprenger budsjettet, sier Hanstad etter at NVIOs president, Odd Helge Olsen, har fortalt om hensikten med Veterandagen og noe av det arbeidet organisasjonen hans gjør for soldatene i utenlandsoppdrag. Dagen før hadde Olsen vært på julelunsj på 28 Forsvarets veteransenter Bæreia, som blant annet tilbyr rekreasjonsopphold til veteraner i alle aldre. På DAGSORDENEN – Regjeringen har over tid satt veteransaken på dagsordenen. Veterandagen arrangert for første gang i år på frigjøringsdagen 8. mai, forteller Olsen. – Det blir en utfordring for kommunene sammen med veteranene å lage et opplegg som passer for dagen, sier han. Med Forsvaret, Heimevernet, AFAkontoret og forsvarsforeninger godt etablert her, er Elverum et naturlig sted å legge ekstra arbeid i markeringen av Veterandagen for å gi veteranene en spesiell oppmerksomhet. På møtet på ordfører Hanstads kontor overrakte Olsen Vigar Aabreks bok Fra sosial klubb til interesseorganisasjon om NVIOS omfattende historie. Onsdag 7. desember møttes ordførerne i Modum, Jevnaker og varaordfører i Ringerike, og leder og nestleder i NVIO avd. Ringerike og omegn for å diskutere et felles veteranarrangement/veteransamling 2012. Dette første møte var meget konstruktivt og svært positivt. En arbeidsgruppe ble nedsatt. Målet er å gjennomføre et felles veteranarrangement 8.mai 2012, på Veterandagen hvor veteraner fra internasjonale operasjoner tilbake til og med tysklandsbrigaden skal inviteres. Krigsveteranene skal også inviteres. Ordføreren i Hole kommune var forhindret fra å være tilstede, men telefonisk støttet han meget varmt overnevnt grove konsept. Arbeidsgruppen ledes foreløpig av Eivind Hansen Og Heidi Brudal. SAMARBEIDE Hanstad kommer til å samarbeide om Veterandagen med leder i NVIO avdeling Hedmark, Johs. Skogsrud, som tjenestegjorde i Gaza i 1962/63 og i tillegg har lang fartstid i Forsvaret. Veterandagen ble arrangert for første gang 8. mai i år etter at regjeringen bestemte at frigjøringsdagen også skal være veteranenes dag. Dagen er et av flere tiltak regjeringen gjør for å gi anerkjennelse for det veteranene har bidratt med i sin tjenestetid. åge Johansen mottar medalje for internasjonale operasjoner Lokalforening nr. 56 24 januar 2012 ble det holdt konstituerende årsmøte for NVIO avd. Kvinnherad, og lokalforening nr. 56 i NVIO er et faktum. AV KRISTIN BJERKLI Asle Sund er valgt til leder for den nye lokalforeningen, og følgende personer ble valgt inn i styret: nestleder Anne Tangen Rørdal, sekretær Geir DolonenMarthinussen, kasserer Jan Terje Saghaug, varamedlem Christian Nupen. Det nye styret er nå i full gang med å utarbeide virksomhetsplan og budsjett for den ferske lokalforeningen. Men to punkter i planen er alt på plass: Lokalforeningen har allerede reservert 2 plasser på Bæreia til Kameratstøttekurs 2-4 mars 2012. Nils H. Rørdal og Anne Tangen Rørdal vil representere NVIO avd. Kvinnherad på dette kurset. Styret har også takket ja til et 3 timers gratis organisasjonskurs på kveldstid, med rådgiver Bjørn Næss fra sekretariatet President Odd Helge Olsen var tilstede på det konstituerende årsmøtet og informerte om NVIO, og delte ut medalje for deltakelse i internasjonale operasjoner. Vi ønsker lokalforening nr. 56 velkommen i forbundet. Leder Asle Sund, nestleder Anne Tangen Rørdal, sekretær Geir dolonen-Marthinussen og president NVIO Odd Helge Olsen. 29 :lokalforeningene :lokalforeningene Veteranprosjekt i Bosnia 16 år etter krigens slutt Det finnes nærmere 5000 veteraner fra krigen i det “gamle Jugoslavia” som har sterke minner fra tjenesten i blant annet Bosnia. GEIR LARSEN, NVIO ØSTFOLD I oktober 2011 startet undertegnede sammen med Sarajevo veteran Åge Østereng en rundreise i Bosnia med Sarajevo og Modrica som mål. Vi satt kurs fra ferieperlen Dubrovnik og ankom Sarajevo etter ca. 4 timers kjøring i “kjent teig”. Et besøk i Sarajevo by 16 år etter krigen var en stor opplevelse, og virkelig verdt et besøk for både gamle og nye minner. Her ble det også tid til et veteranbesøk på Gamlebyen i Sarajvo. gammel teig under andre forhold. Det er da et mål og ønske om å kunne etablere noe tilsvarende på Balkan i nær framtid. Kontakt med veteraner på tvers av grenser og bakgrunn er en god ting. Vi har etter hvert opparbeidet et godt nettverk på Balkan som er klar til å bistå. Det er også gitt en orientering til FVT og NVIO sentralt. Veteranfokus med handlingsplan og veterantreff m.m. er meget gode tiltak. NVIO Østfold vurderer å gjennomføre en rek.tur i Bosnia våren 2012 som første steg på veien. Hvis noen ønsker opplysninger rundt dette, står vi til disposisjon. Malopolje,Mont Ingmann-fransk leier og skisenter før og etter krigen. Mont Ingman 16 ar etter Bosnia krigen. 30 Pa besøk hos amb. Vibeke Lilloe,Sarajevo. Mont Ingman som svært mange veteraner husker som en tøff convoyrute inn til Sarajevo by. Vi fikk også gleden av å møte Norges ambassadør Vibeke Lilloe På ambassaden i Sarajevo. Hun var positiv til alle aktiviteter som kunne medføre et samarbeid mellom veteraner fra de berørte land. Modrica stod også på kjøreplan,og her møtte vi direktør Pero Dugic fra Modrica oil. Han var også en sentral kontakt under krigen, og fortsatt svært gjestfri mot sine gamle norske venner. Han hadde også god kontakt med veteraner fra Bosnia og ikke minst Rp Srpska,og ville gjerne støtte et mulig veteransamarbeid med Modrica som et sentrum. Det fantes svært gode fasiliteter til samlinger, møter etc på stedet. Tuzla by står også på lista som aktuelt besøkssted, og det er planer om å lage et lite ukesprogram som veteranene kan følge ved besøk i området. Gjennom mange år har det vært gjennomført organiserte reiser og veteranprosjekt med fokus på Libanon med utmerket resultat. Det er utvilsomt en god opplevelse for våre veteraner å kunne se Den gjennoppbygde broen i Mostar. NVIO avdeling Østfold - Julemarkering I underkant av 30 medlemmer og pårørende i NVIO avdeling Østfold var samlet til julebord på ærverdige Fredriksten festning i Halden. I flotte og historisk korrekte lokaler i Kaserna, tidligere Forsvarets Forvaltningsskole, ble det servert tradisjonell julemat og god drikke. Beæret av besøk av President Odd-Helge Olsen, ble dette en sosial og hyggelig kveld for de fremmøtte. I sin hilsningstale oppsummerte president Odd Helge Olsen året 2011 som et spesielt år for NVIO. året startet med markering av forbundets 50 års jubileum, etter fulgt av NVIOs ledersamling der regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner, "I tjeneste for Norge", var et av hovedtemaene. Veterandagen 8. mai var noe nytt og stort for forbundet og veteranene, og ble satt stor pris på. 31 :kontakt: med leseren :kontakt: med leseren Hva er anerkjennelse? I arbeidet med å ivareta veteraner så snakkes det mye om anerkjennelse, både av oss og familiene våre. Men hva er anerkjennelse? Hva er det som virker anerkjennende på oss som soldater og veteraner, og våre omgivelser? OBERSTLØYTNANT, HÆRSTABEN å VæRE I OMGIVELSENE Familien er soldatenes naturlige omgivelser. 32 I USA etterspørres nå veteranenes ferdigheter, kunnskaper og erfaringer i skolen. I snart tyve år har Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeidet om programmet ”Troops to Teachers”. RASMUS FALCK AV ROGER HELMERS å BLI VALGT UT Mens diskusjoner rundt tildeling av krigskorset til våre soldater som hadde gjort en særdeles innsats i strid i Afghanistan pågikk for en stund tilbake, så var det en ung grenader fra Telemark Bataljon som trakk meg til side og sa: ”-Jeg blåser i disse medaljene. For meg så er den stor anerkjennelse og en stor ære å få lov å være med den avdelingen jeg var ute med. Å bli spurt. Å få være en del av brorskapet.” Han har rett. For ham betyr medaljene lite eller ingenting nå. Men etter alt å dømme kommer de til å bety mer for ham når han blir eldre. Man skal være klar over at det er mye anerkjennelse i å bli valgt. Av de syv gangene jeg har vært ute i Forsvarets internasjonale operasjoner, så var det kun den første gangen jeg søkte meg ut. De andre gangene ble jeg ringt etter. Og det har vært en stor ære for meg å bli valgt ut til de forskjellige oppdragene. I dag, etter noen år i skuffene mine så henger medaljene mine høyt. Likeledes såkalte ”Commanders Coin”, som jeg har fått fra store og små sjefer rundt i de internasjonale operasjonene. Som takk for innsatsen. En stor anerkjennelse, ved siden av det å få lov til å være med på dette. Veteranene trengs i skolen! å få ”commanders coin” er en klapp på skuldra for vel utført arbeid der og da. Men det ligger så mye mer i anerkjennelsen av den innsatsen veteranene og deres familier gjør. Hvordan anerkjennes de? Det finnes ingen samlet undersøkelse på det i dag, men jeg har snakket med mange av dem. Og ofte handler det om å få informasjon om det som skjer der ute. Spesielt hvis det smeller i form av et angrep eller en ulykke. Da øker presset på Forsvaret i forhold til informasjonsbehovet til familiene. Det å sørge for at alle får den informasjonen de trenger, er med å gi dem anerkjennelse i form av at de blir sett og dermed tatt hensyn til i slike sammenhenger. I tillegg inviterer Forsvaret til familiesamlinger og familiedager. I fremtiden skal det gjøres både før, under og etter operasjonene. å BLI SKADD Det ligger også voldsomt mye anerkjennelse i å få skikkelig behandling dersom man blir skadet. Det å få lik erstatning for lik skade bidrar til å føle seg som like mye verdt som andre medsoldater. Det kan ikke være et A- og et B-lag blant soldater. Derfor så kan ikke tiden skille mellom skadde. I fordums operasjoner gikk det hardt for seg til tider. Bosnia, Somalia, Irak, Libanon, for å nevne noen. Vi var til tider i kamp, vi var i lange perioder på slagfeltet. Det å få støtte gir soldatene tilbake verdigheten. Og dermed anerkjennelse. En liten historie til inspirasjon fra UK En av favorittene i den engelske versjon av "skal vi danse" høstens 2011 var amerikaneren Jose Rene Martinez. I følge pressen var han "hot favorite, big smile, joke-cracking personality, fancy footwork": In 2003 the 19 year old corporal looked in a mirror after being blown up in a Humvee in Iraq and wanted to die. His once handsome face disfigured with 40% burns. He went into depression. His wounds had to be washed daily because of microsand (hurts). He took 32 operations. Today he is a comedian and won a dancing programe on American television and did quite well in "Strictly Come Dancing"! Rasmus Falck Helt konkret arbeides det med å hjelpe kvalifiserte veteraner med å starte en ny karriere som lærere. Det er nettopp i barne- og ungdomsskolen at deres erfaringer trengs mest. Programmet bistår med å klargjøre ytterliggere utdanningsbehov og fastslår hvilke konkrete kurs vedkommende har behov for. Det nasjonale programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet, men er en del av Forsvarets aktivitet innen sivil utdanningsstøtte. Det gis finansiell støtte både til utdanning og bistand med å få fast ansettelse på en skole med behov for veteranenes spesielle kompetanse. Programmet bidrar også med nyttige råd og veiledning. Alle aktive soldater som er i ferd med å avslutte tjenesten og som kan vise til god oppførsel kan delta i programmet. Også aktive deltidssoldater med seks eller flere års tjeneste, som har pådratt seg en fysisk skade, som melder seg i løpet av fire år etter avsluttet tjeneste, eller som fortsatt er aktiv deltidssoldat med over seks års tjeneste kan delta. ØKONOMISK STØTTE Det stilles krav til sivil utdanning, som bachelor grad, eller tilsvarende. Den som tar sikte på et fremtidig virke på en yrkesskole må ha et års utdanning samt seks års arbeidserfaring innen et teknisk fag. Det gis økonomisk støtte til nødvendig videreutdanning med opp til 35.000 kr og en bonus på 70.000 kr for å undervise på en skole med såkalt stort behov. Veteranene må binde seg til å undervise i tre år. I delstaten Texas ble ordningen iverksatt i Fra det amerikanske programmet ”Troops for Teatchers” 1995. Siden den gang har man gitt råd til 21.000 veteraner og 2.000 veteraner er blitt ansatt som lærere. UTFØRT MIRAKLER Til veteraner som kunne tenke seg å delta stiller man noen spørsmål. Dersom du ikke har vært i et klasserom på noen år vet du ikke hva du involverer deg i. Før du satser tid og penger finne ut hvilken utfordring det er å være lærer. Besøk en klasse og se om dette er noe for deg. Dette kan du gjøre ved å være vikar eller bare følge en time som observatør. Veteraner har utført mirakler i USAs mest voldelige og trøblete bydelsskoler. Tidligere soldater kan være viktige rollemodeller og samtidig være i stand til å gjenskape disiplin og respekt. Våre egne veteraner burde også ha mye å bidra med i skolen! Gratulerer! Vi gratulerer NVIO avd. Kristiansand som runder 20 år som lokalforening den 17. februar 2012. 33 :kontakt: invitasjoner :kontakt: invitasjoner Påsketur 2012 Kampanjepris på vårt restlager: Leatherman før Kr 1.100,NVIO har leid ei stor hytte i Trysil i påsken fra 01- 08.04.2012. Det er gode tog og bussforbindelser dit. Hytten heter : Høyfjellstua , og har 32 sengeplasser. (Utleiefirmaet heter Skistar. www.skistar.com). KJØKKEN Enheten har oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, kjøleskap og fryser. SOVEROM Sengekombinasjon (K+K)+(K+K)+(KB)+(K+K)+(K)+(K+K+K)+ (K+K+D)+(K+D). Forklaring på sengekombinasjon: D = dobbeltseng, K = køyeseng, KB = køyeseng med bred underkøye BAD 2 bad, begge med dusj, WC og badstu. ANNET Stue: kabel-TV, peis. Øvrig: tilgang til internett(The Cloud). Avstander: I for- og ettersesong kan avstand til heis/bakke variere, grunnet snømengden, skiheis 200 meter, langrennsløyper 100 meter. VIKTIG Røyking ikke tillatt 34 Kr 550,Nå Forbundet betaler for leie av hytta, men det må påregnes en liten egenandel på kr. 500,- pr. familie. Det kan gis dispensasjon på egenandel. For de som skal melde seg på er kriteriene: pri 1: enslige med barn – dårlig økonomi pri 2: familie med barn – dårlig økonomi pri 3: enslige med barn – som har god økonomi, men av sosiale årsaker pri 4: familie med barn – som har god økonomi, men av sosiale årsaker pri 5: Andre Hvis noen skulle ha behov for å låne ski/alpin utstyr må det oppigs i søknaden. Den enkelte sender en enkel søknad snarets. Søknaden må inneholde fult navn på søkeren, antall personer, alder på barn, adresse, telf/mob nr, email, pri og ankomstdato. Kontakt person Vibeke Strand, mobil: 90 03 16 99 Mini Maglight Kr 250,- Kr 125,Nå Fiske i Altaelva I år som tidligere år arrangerer NVIO avd. Alta fiskedøgn i Altaelva. Fisket blir i år avholdt 15.-17. juni 2012 (fredag til søndag). NVIO avd. Alta tilbyr: • Fluesfiske i en av verdens beste lakseelver (kan også fiske med sluk) • Fluefiskekurs • Fiske fra elvebåt • Overnatting i lavvo • Sosial sammenkomst med gode venner NVIO avd. Alta står for overnatting, båt, fiskeutstyr, mat og transport for de som trenger det. Påmeldingsfrist 1. juni 2012. Det er bare 12 plasser tilgjengelig - så førstemann til mølla! For påmelding og mer informasjon kontakt: Sigurd Pedersen E-post: sijepe@gmail.com, eller telefon 99042240. Snøscootertur i Nordnæs, Sverige NVIO avd. Hamar og Omegn inviterer på nytt til Snøscootertur i Nordnæs, Sverige. Fra fredag 9. til søndag 11. mars 2012. Påmeldingsfristen er senest 1. mars, men det er kun 10 plasser, så første mann til mølla! Egenandel kr. 1.000,-. Ring Geir Nyhus for nærmere informasjon og påmelding på: Mob.: 92297412 eller ta kontakt med ham på e-post: geirnyh@online.no. Se også NVIO avd. Hamars side for mer informasjon og program for turen. Kampanjepris på : Mini maglight før kr. 225,nå kr. 125,Letherman før kr. 1.100,nå kr. 550,Pengene går til Stiftelsen Veteranhjelpen. 35 :medlemsservice :medlemsservice Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider Medlemsfordeler Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr. Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for oss å finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstige avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på www.nvio.no Brilleland Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO sine medlemmer følgende: Komplett brille: 10%, Solbrille: 10% Produkter fra Aksess & Daylight NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær hos Aksess & Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs nettbutikk. Justissektorens kursog øvingssenter Som medlem i NVIO får du medlemspriser på overnatting hos JKØ i Stavern. For bestilling/priser, se kontaktinformasjon på feriesenterets hjemmeside www.stavernjko.no eller ring +47 33 13 43 00 direkte til senteret for priser. Hurtigruten NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten og medlemmene vil etter hvert få spennende tilbud på reiser i 2011. Bestilling til: BI Reiser v/Bjørn Inge Nordland, tlf: 992 18 112 VETERANER arkivet.no Falstadsenteret. NVIO medlemmer får inngang til student/honnør pris. Nobels fredssenter NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels fredssenter. Barn under 16 år har gratis adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i billettluken! Sandefjord paintball Discover Travel Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 1000,- i rabatt per person. Oppgi at du er medlem i NVIO når du skal bestille din drømmeferie. Se www.discovertravel.no og www.sologbad.no .Kontakt tlf: 22 17 26 62. Lilleput reiser Reiser til skjulte, greske perler! April t.o.m. 11/6 og 13/8 – 8/10 10 % rabatt. Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres på telefon, og medlemsnummer må oppgis. Tlf 3221 3090, www.lilleput.no Siftelsen Arkivet Stiftelsen Arkivet gir alle NVIO`s medlemmer gratis omvisning (full pris kr. 60.-) i Gestapokjelleren samt tilgang til vårt bibliotek som har en av landets største samlinger av okkupasjonshistorie. Se stiftelsen- NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord Paintball. www.sandefjordpaintball.no E-mail: post@sandefjordpaintball.no Artic glass Andøya Medlemmer av NVIO får 30 % på håndlagede glassprodukter fra Arctic glass Andøya. www.arcticglass.no Som NVIO medlemmer over 60 år får en rekke fordeler dersom du ønsker å melde deg inn i SATS. Benytt deg av muligheten til å få en gratis prøvetime på ditt lokale SATS senter. Kupong for gratis prøvetime finner du nederst på siden. For mer informasjon om denne medlemsfordelen, priser, SATS sentere, hvordan melde deg inn, og info. til allerede SATS medlemmer - se www.nvio.no Vi hjelper deg igang! Kameratstøtte.no: www.kameratstotte.no Dovrefjell alliansen: www.dovrefjellalliansen.com World Veterans Federation: www.wvf-fmac.org Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: http://www.nlm.nih.gov/medli neplus/veteransandmilitaryfam ilyhealth.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: www.regjeringen.no/nb/dep/fd .html?id=380 Forsvarsnett: www.forsvaret.no Norges Offisersforbund: www.nof.no Seniortilbud SATS SATS på en sprekere hverdag Forsvarets Veterantjeneste/ Forsvarets Veteransenter www.forsvaret.no Roger Helmers: www.yonder.no, myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Få 33% rabatt! Gratis prøvetime á kr 200,- ved fremvisning av annonsen (gjelder i 2011 og kun 1 gang pr.person) z Du må være over 60 år og dokumentere gyldig medlemskap i NVIO z Muligheter for tre måneder udokumentert frys av medlemskapet Forsvarsnett: www.mil.no Befalets Fellesorganisasjon: http://www.bfo.no/ Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): www.kol.no Norsk Tjenestemannslag NTL: www.ntl.no Finn ditt nærmeste SATS-senter på www.sats.no 36 PSYKISK HELSEORGANISASJONER www.kameratstotte.no Mental Helse www.mentalhelse.no www.sidetmedord.no Modum Bad www.modum-bad.no Senter for Krisepsykologi: www.krisepsyk.no HELSE Doktor Online www.doktoronline.no Norsk Pasientskadeerstatning www.npe.no Fritt sykehusvalg www.frittsykehusvalg.no RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere www.aa.no NaNorge www.nanorge.org ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten: www.advokatenhjelperdeg.no Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: 800 48 500 Mental Helses hjelpetelefon 116123 Kirkens SOS 815 33 300 Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: 800 30 445 Trening du har glede av Forsvarets Forum: www.fofo.no FN-sambandet: www.fn.no Folk og Forsvar: www.folkogforsvar.no Milforum www.milforum.net Norske reserveoffiserers forbund www.nrof.no President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 oholsen@bluezone.no oholsen1@gmail.com Styremedlem Amund Flesvik Vestre Hurdalsvei 211 2032 Maura Mob: 979 59 951 amu-fles@online.no Visepresident Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no 1. Varamedlem Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 ksb@scantech.no Styremedlem Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 heidi.brudal@online.no 2. Varamedlem Frank Freding Langstranda 5 8003 Bodø Mob: 473 57 304 ffreding@hotmail.com Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: 97890665 Tlf: 70 13 82 92 Fax: 70 10 57 03 annekari.andreassen@gmail.com 3. Varamedlem Sigurd Jentoft Pedersen Aronnesvn 70 9514 Alta Mob: 990 42 240 sijepe@gmail.com Styremedlem Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 Kontor Banak Mil tlf: 0590 2521 oleynden@online.no 4. Varamedlem Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Tlf: 32 87 41 71 Mobil 470 43 200 permortenbjornstad@gmail.com 5. Varamedlem Dag Handal Hammerslandsgr 17 5251 Søreidgrend Tlf: 55 22 15 34 Mob: 920 87 301 dhandal@rocketmail.com Personellforbundet: z Tilbudet gjelder 12 mnd dagtidsmedlemskap på ett senter. Adm. gebyr på kr. 200,- tilkommer v/innmelding. Minste totale årspris fra 3376,- www.pefo.no Forbundstyret i NVIO 2010/2012 pårørende: 800 89 520 Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850 Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft Pedersen Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96 Region 2: Nordland Kjetil Valrygg, Frank Freding Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321 Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940 Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder, Vestfold, Telemark Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Dag Handal Region 6: Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Oppland, Hedmark Heidi J. Brudal, Amund Flesvik, Per Morten Bjørnstad. Hærens styrkers senter for 37 :medlemsservice :medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil 97479965 Privat 66783316 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, Mobil: 90821766 Telefon: (a): 75710522 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Odd Egil Berntsen Kronstad Hovedgård Kronstadveien 30 5053 Bergen Mobil: 41120555 Tlf: 55 20 32 72 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Telefon:32 87 41 71, Mobil: 47 04 32 00 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no 38 NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Roald Høgberget Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss Tlf: 61193734, Mobil: 91127395 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås, Mobil: 91161417, Telefon: 61241075, Fax: 61 24 04 36 post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.g udbrandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61326370, Mobil: 92459912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 91633656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no NVIO avd. Hammerfest Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: 90608919 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mobil: 99 74 75 39 post@harstad.nvio.no www.harstad.nvio.no NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61262801, M: 47900454 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 040 08 38 Mobil: 93 24 88 91 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 post@kvalsund.nvio.no, www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Lund Haugav 14 5460 Husnes Tlf: 95 27 91 44 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 55, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Telefon: 91748914, post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana Mobil: 97 57 01 47 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 98625360 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 97060084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: 98628541 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 22 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 41215939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18 Mobil: 99 71 86 21 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: 988 97 971 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 94132607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: 76134206 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: 91 36 74 72 post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78999469, Mobil: 99094967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:41 25 03 93 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: 91576335 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 95892509 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund PB. 75, 8201 Fauske. Mobil: 40 10 53 04 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 post@trondelag.nvio.no, www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: 93 21 36 96 Telefon: 76 96 07 83 post@ofoten.nvio.no www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: 33474729, Mobil: 99793383 Fax: 33472758 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: 61347827, Mobil: 91361870 post@valdres.nvio.no, www.valdres.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: 56 51 79 62, Mobil: 47 37 20 14 post@voss.nvio.no, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: 69196321 Mobil: 91609746 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert 11.02.2012 Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner SEKRETARIATET: NVIO, Bygg 60 Oslo Mil/Akershus 0015 Oslo Telefon 94 01 22 00 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.n0 Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 Generalsekretær: Tom Chr. Blix, Mobil: 92 02 25 65 tom.blix@nvio.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Mobil: 91 57 85 73 e-post: kbjerkli@nvio.no Informasjonsmedarbeider/ journalist: Katrine Sviland mobil: 93883600 e-post: katrine.sviland@nvio.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 91 17 63 51 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 47620698, e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 90031699, e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Bjørn Næss Mobil: 90 87 08 85 e-post: bnaess@nvio.no Geir Stamnes Mobil: 99 72 13 24 e-post: gstamnes@nvio.no Irene Ulstein Soleim mobil: 47 35 48 01, irene.soleim@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 39 Returadresse: NVIO, Bygg 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo Verv en veteran - vinn flotte premier NVIO er stadig det klart største veteranforbundet i Norge, med rundt 7000 medlemmer. Men vi vet det finnes mange veteraner der ute, og vi vil gjerne introdusere disse for kameratskapet- og for arbeidet NVIO gjør for veteraner. Men da trenger vi dere medlemmers hjelp! NVIO har rekruttering som et hovedsatsingsområde, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassen med 25 prosent. Vi oppfordrer derfor alle medlemmer til å verve nye veteraner i tiden fremover! I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flott hovedpremie som ved slutten av året vil bli trukket blant medlemmer som har vervet. Hovedpremiene er ikke helt klare ved deadline for dette nummeret. Vi kommer derfor tilbake til disse i nær fremtid. Og husk - vinnersjansen øker jo flere nye medlemmer du verver! Verver du 3 nye medlemmer i løpet av året får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller caps Verver du 5 nye medlemmer i løpet av året får du NVIO termokrus eller drikke belte fra Craft Verver du 7 nye medlemmer i løpet av året får du vår Rosendahl vann karaffel og 6 vannglass Verver du 10 nye medlemmer i løpet av året får du en stor og praktisk bag med hvit NVIO logo For innmelding bruk kupongen nedenfor, kupongen inne i NVIO brosjyren (vil du ha flere ta kontakt med sekretariatet) eller bruk innmeldingsfunksjonen på internett www.nvio.no. HUSK å påføre medlemsnummeret til den som verver. Bli medlem i NVIO Obs! Bruk blokkbokstaver! Fullt navn: ........................................................................................... Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap. Postnummer/sted: ............................................................................. Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap. Adresse: .............................................................................................. Fødselsdato: ....................................................................................... Telefon/mobil: .................................................................................... E-post: ................................................................................................. Tjenestegjorde i: ................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: .................................................................. Vervet av medlemsnummer: ............................................................. Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt. Du kan også melde deg inn via våre nettsider www.nvio.no Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo
© Copyright 2024