1. No category

Nasjonalpark
magasinet
Årgang 3
Mars 2013
Frisk luft ...
Selected articles are
summarised in Engslish
inside the magazine.
Min favorittur .................... side 9, 18, 29 og 36
På jakt etter kulturarven vår .............. side 26-27
Spor av entusiasme .......................................side 30
Skarvetmitt
Velkommen til
Hol Nasjonalparkkommune og
Geilo Nasjonalparklandsby!
Foto: Bjørn Furuseth
Du sitter med
tredje utgave av
nasjonalparkmagasinet i hendene. Med det
kan vi si at magasinet har blitt en
tradisjon.
En
tradisjon der vi
deler kunnskap,
og informerer
om den vakre nasjonalparkkommunen Hol,
og nasjonalparklandsbyen Geilo.
Magasinet har blitt til som følge av den unike
statusen Geilo har som nasjonalparklandsby, og
Hol har som nasjonalparkkommune. Statusene
er svært viktig for Hol og Geilo. De hjelper oss
å se sammenhengene mellom kultur, natur og
opplevelser på den ene siden, og tilrettelegging
og stedsutvikling på den andre.
I løpet av 2013 vil vi ferdigstille landets
flotteste leirplass; Geilo sentrum. Fase 3 i
gatebruksplanen skal gjennomføres. Du fin-
Welcome to Hol
municipality and the
National Park Town
of Geilo!
ner oppdaterte tegninger på Hol kommunes
hjemmesider. Leirplassen vil bli sentrum for
aktivitet, arrangementer og rett og slett handel
i høyfjellet. Et sentrum en nasjonalparklandsby
verdig!
Vi starter evalueringen av landsbystatusen i
løpet av året. Det er ikke alt det er like lett å
ha oversikt over, eller å dokumentere. Vi setter
derfor stor pris på alle tilbakemeldinger som
kan bidra til å styrke evalueringen.
Vi kommer til å lykkes også i framtiden i Hol,
fordi næringene og kommunen samarbeider
tett. Vi er enige om at Nasjonalparklandsbyen
er viktig for framtidig satsing. Jeg er stolt over
å være ordfører i en kommune der forståelsen
for bruk og vern av våre naturområder står
sterkt. Kombinasjonen av tradisjonell bruk og
tilrettelagte opplevelser, gir oss alle muligheter
i framtiden.
This is the third edition of this magazine
- born from our unique status as National
Park town and municipality - so we can call
it a tradition where we share knowledge and
present information about this beautiful
area. It helps us see the connection between
culture, nature and activities on one side and
preparation and local development on the
other.
Den gode dagen!
En hyllest til Skarvet, av Kirsten Sverdsten
During 2013 we will complete Geilo Centre,
Norway’s grandest camping site: Geilo
centre. Phase 3 of the street-use plan will be
completed. Updated plans can be found on
Hol municipality’s website. The camping site
will be a centre of activities, events and shopping in the high mountains - a centre worthy
of a National Park Village.
Alt det naturen har å gje
vart brått borte for meg
bytta mot fortvilinga si verd.
Eg såg ikkje lenger det vakre.
Skoddeeimen låg tung for augo mine,
og uveret rasa i mitt indre.
I am proud to be mayor in a municipality
where an understanding of the use and
protection of our natural resources is
strong. The combination of traditional use
and prepared activities provides us with
opportunities for the future.
Regnet som fell var tårer,
dråpar frå det store hav.
Sakte gret eg smerta mi ut.
Tony Kjøl
Mayor of the Municipality of Hol
Tony Kjøl
Ordfører Hol kommune
Plutseleg, ein dag kunne eg sjå
skaparverket sin veldige storleik.
Alt det naturen har å gje.
Dei mektige fjella sto over meg.
Gav meg slik ro i mi sjel.
Eg kjende at: Gud er allmektig.
Stifinnerens hilsen
Stopp litt nå! Har du kokt kaffe og funnet
deg noe godt å bite i? Rigget deg til med godstolen ved vinduet, eller kanskje peisen? Eller
kanskje det er solveggen utenfor hytten som er
go’plassen i dag. Da er du klar. For det tredje
nasjonalparkmagasinet er, i likhet med de forrige, til for å nytes. Forhåpentligvis koser du
deg med ny kunnskap og gode opplevelser i
Hol nasjonalparkkommune.
Det har i hvert fall jeg gjort i skriveprosessen.
For en givende oppgave det har vært! Så utrolig
mange flotte opplevelser som ligger i Hol kommune! Og så mange flotte mennesker som nesten bare går og venter på å få dele, og vise frem
til deg og meg. Alt i fra hytteverter i fjellet, og
hjemvendte polfarere, til tannlegen i Hol. Jeg
håper du kan lære litt, kose deg veldig, og kanskje bli litt inspirert til noen nye, eller flere,
turer i, eller i nærheten av en av nasjonalparkene våre.
Hol nasjonalparkkommune har mye
historie, kultur, natur og etter hvert nå
også arkitektur å vise fram. Jeg håper du
hygger deg med noen få smakebiter presentert i nasjonalparkmagasinet 2013.
Dyra som lever i samspill.
Sjøl ein lemen gjorde meg glad.
Eg kjende: Guds kjærleik i alt som er skapt.
Denne dagen var eg fri som fuglen,
svevde høgt over alt det vonde.
Men så vart eg atter skoten ned.
Men dagen vil komme igjen og igjen
og gje meg styrke i alt det vonde.
For Skarvet mitt vil stå der i all æve.
Takk for turen!
Med vennlig hilsen
Trond F. Persen.
Stifinner
Årgang 3
Mars 2013
Nasjonalparkmagasinet er gitt ut av Hol Kommune, med finansiell støtte fra
Forvaltningsstyret for Hallingskarvet Nasjonalpark, Visit Geilo og bidragsytere fra
naringslivet i Ho kommune.
Ansvarlig redaktør: Leder av samfunnsutviklingsavdelingen, Liv Juchelka
Tekst/Bidragsytere: Stifinner Trond F. Persen, Speider Petter Braaten, Nasjonalparkambassadør Torleiv Ødegård, Nasjonalparkambassadør Mari F. Bjørnstad, Sjur Paulsen, Tom
Furuseth, Håvard Svidal, Ola Vaagan Slåtten, og Turistinformasjonen.
Tusen takk til alle bidragsytere.
Kontaktperson: Pål K. Medhus, turistsjef@hol.kommune.no
Opplag 20.000 stk
Fram- og baksidefoto: Bjørn Furuseth.
Design/layout: Kreator Kommunikasjon AS, 3580 Geilo - www.kreator.no
Trykk: Edda Trykk AS
Foto: Bjørn Furuseth
Nasjonalpark
magasinet
Frisk luft...
Blomane lyste på marka
med alle dei klåraste fargar.
Eg kjende at: Gud er god.
www.rallarvegen.com
www.rallarvegen.no
Selected articles are
summarised in Engslish
inside the magazine.
Min favorittur .................... side 9, 18, 29 og 36
2
På jakt etter kulturarven vår .............. side 26-27
Spor av entusiasme .......................................side 30
3
Interview with
the operators of
Tuva tourist cabin
Vaffellandskap
i særklasse
Aileen and Peter are preparing for opening
Tuva tourist cabin on 16 February for
the winter season. By 14 April, overnight
accommodation will again be possible.
There is parking at Kikut, Ustaoset and
Haugastøl for the trip in. The hosts mention
that they are also very accessible during the
summer season (28.06-08.09), and near
Geilo, when the road to them is passible
and coming here can be a lovely cycling or
even car trip.
Tuva cabin has been part of the Norwegian
Trekking Association (DNT)’s trail network
for 98 years, and proud of it. Aileen and
Peter are third generation hosts from the
same family.
Tekst: Stifinneren
De er midt I forberedelsene til åpningen
av Tuva turisthytte 1200 moh for
vintersesongen, når vertskapet Aileen
og Peter tar seg tid til å sette seg ned
med Nasjonalparkmagasinets utskremte
for ein svall. 16. februar åpner de først
for daggjester og så, etter hvert for overnatting fram til 14. april. «Det tar litt
tid å fyre opp både hus og vertskap.»
betror Aileen meg. Det med huset kan
være, men vertskapet ser da svært så
oppegående ut tenker jeg for meg selv.
«For mange er Tuva blitt en påsketradisjon, og
på vinteren kommer de aller fleste fra Ustaoset.
Det finnes parkeringsmuligheter om en vil gå
både fra Kikut, Ustaoset og for så vidt også fra
4
Haugastøl. I år har vi dessuten fått ny løype fra
Lægreid. I tillegg går det jo an å ta skiheisen
opp i Vestlia og så gå inn derfra.» Aileen og
Peter snakker ikke i munnen på hverandre, de
bare fullfører hverandres setninger. I tillegg
vil Peter gjerne minne om at de er svært så
tilgjengelig på sommerstid, beliggende nær
Geilo med jernbane og bussforbindelse og
med sommerbilvei helt inn. «Det er jo en flott
sykkeltur på sommeren og en flott biltur også
for den del!» kan de to fortelle. «Vidda har en
helt spesiell geologi og biologi som er interessant for mange, og det er laget klopper og
gangveger innover i fjellet på grunn av fuktige
somrer. Både for å spare faunaen og for å spare
beina til de som er ute og går.» så her er det
gode muligheter smiler Peter. Sommersesongen på Tuva varer fra 28. juni – 8. september.
Tuva turisthytte er en stolt hytte med 98 års
historie i DNT sitt løypenett, med Hardangervidda som nabo. Bare Krækkja er eldre i DNT
sitt system. Og her på Tuva er historien tatt
vare på med 3. generasjon vertskap i samme
familie.
60 % av trafikken står utlendinger for, forteller Peter, før Aileen skyter inn «Du forstår,
for utlendinger så er Hardangervidda «arktisk».
De kommer som oftest med godt utstyr for få
«Arktiske» opplevelser i nasjonalparken. «Men
så er det fine, at de trenger jo ikke å ha stor
oppakning for å oppleve nasjonalpark hos oss!»
Men påsken er nordmennenes uke!» De to
har naturlig nok mange gjester som kommer
igjen år etter år, både nordmenn og utlendinger
Det er viktig for driften, og hyggelig, for da
blir de to etter hvert litt kjent med gjestene.
Også på Tuva har de merket den stigende
trenden av yngre mennesker som ønsker å gå
på «bortoverski» som Aileen kaller det. Med
turistforeningens etablering av Barnas Turlag
ble det flere barnefamilier i fjellet, mener de
to ganske bestemt. Og gjennom årene så har
det blitt stadig flere som velger å gå på vidda
om vinteren. De fortsetter «Det er jo dessu-
Aileen og Peter har vært vertskap på Tuva
siden 1975, og hatt det som levebrød. Og erfaring er viktig. Med ca 2200 gjestedøgn i 2012
fordelt på 2 1/2 måned om sommeren og 1
1/2 måned om vinteren sier det seg selv at
det er et visst trøkk. «Det er som å slå på en
bryter» forteller Aileen. «Du kommer inn på
hytta og åpner for gjester og da er du mer eller
mindre på jobb til du stenger hytta igjen!» Og
jeg tror henne. Men erfaring rekker bare så
langt, så i påsken og på sommeren har Aileen
og Peter 4 hjelpere som kommer tilbake år
etter år for å jobbe på hytta. «Der har vi servering av mat, skjenkerett og vafler» Aileen sier
det som om det ikke er noe. Men jeg skvetter
nærmest i stolen. «Vafler! Hun sa det magiske
ordet. Tuva er jo verdensberømt, i hvert fall i
visse kretser, for vaflene sine!» «Har du kontroll
på vaflene dine?» spør jeg. «Altså, hvor mange
liter vaffelrøre, eller hvor mange vafler lager
du?» Aileen ler litt, og jeg får en følelse av at
hun har sittet og ventet på vaffelspørsmålene.
At jeg akkurat ble en smule forutsigbar. «Jeg
har prøvd å telle, men jeg kommer alltid ut av
det.» smiler hun, før hun fortsetter «La meg
si det sånn at en påske
stekte vi på 70-80 liter på
en dag! Da stekte vi på 8 vaffeljern
samtidig. Og da er det slik at noen
blir jo ikke helt som de skal, og de kan
betjeningen få, og de som ikke blir som
de skal i det hele tatt går til bikkjene.
Så det er et slags system i det og!» sier
hun og ler.
Foto: Bjørn Furuseth
ten glimrende forhold
for kiting her oppe, og vi
har stadig gjester som kommer
susende forbi med drage og tar seg
en vaffelstopp hos oss.»
Sist sommer ble det meldt mye dårlig
vær i fjellet og det er Peter ganske oppgitt over. «Yr meldte mye dårlig vær, og pressen
lagget oppslag av det. Mens på fjellet hos oss
var det ganske fint. Det resulterte i avbestillinger fra nordmenn, og flere som gikk glipp av
flotte opplevelser. Det er ikke bra!» sier Peter
som mener at folk ikke burde høre så mye på
media. – I hvert fall ikke når det kommer til vær.
«Men værmeldingen må man selvsagt lytte til
når man er i fjellet!»
60 percent of the guests are foreigners,
often expecting Arctic conditions. Easter is
the week for Norwegians. There are many
who return year after year, both Norwegian
and foreigners. DNT’s Children’s Trip Club
has increased the number of families, and
there is a trend among young people who
want to ‘ski across’ as Aileen calls it. Over
the years, increasingly more people choose
to ski on the high mountain plateau in
winter. Kiting conditions here are brilliant.
Aileen and Peter have been hosts at Tuva
since 1975; they have made their living here.
2200 guest days (in 2012) distributed over
2 months in the summer and 1 months
in the winter, makes cabin life full and lively.
During Easter and the summer, there are 4
helpers who return year after year. Food and
alcohol is then served, and of course waffles.
About their world-renowned waffles… they
have never been able to keep count of how
many during a season. Aileen mentions one
day during Easter when 70-80 litres of waffle
batter were made to keep 8 waffle irons
going, though.
Last summer, bad weather was predicted in
the mountains and the media took it up. But
this was not the case where they were. Peter
strongly recommends that the media not be
listened to, although once in the mountains,
listening to the weather reports was certainly
very important.
Celebrities? Aileen mentions asking Neil
Armstrong, while they were standing outside
Tuva, what it was like on the moon? His
response: “It’s just like here!”
«Har det vært noen celebriteter hos dere
da?» Jeg mener gjennom 98 år så må det jo
ha vært noen! «Første mann på månen! Neil
Armstrong!» kommer det kjapt fra Peter. «Og
vet du hva?» fortsetter Aileen. «Jeg spurte han
om hvordan det var på månen da vi stod utenfor Tuva. Da så han utover landskapet, og så sa
han; «It’s just like here!»
5
Arne Næss og
hytta Tvergastein
– Et rikt liv med enkle midler
Tekst: Stiftelesen Tvergastein v/ Sjur Paulsen
Arne Dekke Eide Næss (1912-2009) regnes
som en av Norges mest betydningsfulle filosofer. Han grunnla dypøkologien, var en pioner
og aktivist i norsk natur- og miljøvern, samt
en anerkjent fjellklatrer som blant annet ledet
førstebestigningen av Tirich Mir i 1950. Som
professor i filosofi (1939-1969) bidro han til
å utvikle filosofifaget generelt og examen
philosophicum spesielt. Gjennom utallige lærebøker har flere generasjoner norske studenter
blitt preget av hans ideer.
Næss var aktiv i fredsbevegelsen og ledet etter
krigen et forskningsprosjekt om demokrati og
øst–vest-konflikten. Han var sentral i utviklingen av moderne samfunnsforskning i Norge,
blant annet inspirert av Mahatma Gandhis ikkevoldskamp. Da Arne Næss fikk tildelt St. Olavs
Orden i 2005, s6o det i begrunnelsen at «han
gjennom heile sitt 92 år lange liv har arbeidd
for mennesket og naturen».
Hytta Tvergastein – «Hallingskarvet! Der hørte
jeg hjemme. Det sto helt klart for meg allerede
som 10-åring.» Moren hadde hytte på Ustaoset.
Som gutt elsket Næss å være i stupene langs
Hallingskarvet. Slik ble tanken om Tvergastein
født hos Arne Næss. Hytta ligger 1505 m.o.h i
et barskt klima og med en skjør fauna. Han
var spesielt glad i alle blomstene rundt hytta,
og påpekte alltid for de besøkende at de måtte
trå varsomt for å ta vare på det sårbare livet der.
Hytta ble bygget av Svein Vindegg fra Ustaoset,
og sto ferdig i 1937. Senere har det kommet
enkelte nye tilbygg. Og for å gi hytta ekstra
beskyttelse mot vinterstormene, ble steinveggen mot nordvest påbegynt allerede i 1946;
taket har likevel blåst av tre ganger!
Arne tilbrakte til sammen omlag 14 år på
Tvergastein, noe som er nøyaktig loggført. Han
var der oftest sammen med venner, kolleger og
familien, gjerne få av gangen for å få roen til å
arbeide. Næss beskrev livsstilen på Tvergastein
som et rikt liv med enkle midler, der to bøtter
med vann kunne få han til å føle seg uendelig
rik. Arbeidsøkter (lesing, skriving) ble vekslet
Henrik F. Rukke
personlige rekorder:
med praktiske gjøremål inne og ute, studier av
planter og blomster, lek og klatring. Han har
til sammen skrevet 12 av sine bøker på hytta.
Bevaring av Tvergastein –Etter Næss ønske,
ble stiftelsen Tvergastein – Arne Næss hytte
opprettet i 1997 som en privat stiftelse. Hytta
er ikke åpen for publikum. Stiftelsens formål
er «å bevare og vedlikeholde Tvergastein som
hytte og som et sted hvor det foregår forskning
og hvor livsbetingelsene er i overensstemmelse
med Arne Næss’ verdisyn.»
500m:
1000m:
1500m:
3000m:
Til tross for et solid ytre er hytten også ”skjør”
og ville raskt forfalle om den hadde blitt åpnet
for publikum, det er derfor nødvendig med
begrenset adkomst til hytta. Stiftelsen er oppmerksom på den økende trafikken til Tvergastein de senere år, og vil oppfordre til forsiktig
ferdsel for naturens og hyttas skyld. Stiftelsen
sørger for at Tvergastein ikke forfaller og at
virksomheten der fortsetter i Næss´ ånd, slik
han ønsket.
Henrik F. Rukke
Tekst: Stifinneren
Henrik Fagerli Rukke er i følge lokalavisa
per dags dato Nordens raskeste 16-åring,
på skøyter. På landsmesterskapet satte han
personlige rekorder så det suste, og ble med
det altså raskest, i norden. En skulle tro det
var nok til å få noen og enhver til å gå litt av
skaftet. Men på mitt spørsmål om det stemmer, om han faktisk er raskest? Svarer han,
helt rolig «Ja, jeg er vel det. Det er kult det…»
Akkurat så tilbakelent som en 16-åring kan
være. Men så innrømmer han også at fram til
akkurat nå er det den største bragden.
Rypespor ved Tvergastein. Hva ser du?
Foto: Bjørn Furuseth
6
37.85
1.15.34
1.55.65
4.08.36
På tampen av sesongen i Viking race i Heerenveen nå i slutten av mars skal han til å bryne
seg mot de aller beste i Europa. Og kanskje ikke
helt uventet for de med rundetider i notatboka,
så er det en Nederlendere som er den største
utfordreren. Men målet til Henrik er å komme
under 38’ på 500m., og det er i Heerenveen det
må skje før sesongen slutter. Gjør han det, da
er sjansene gode til å komme øverst på pallen!
Henrik gikk ungdoms-OL i Innsbruck i fjor, det
gikk sånn passe i følge ham selv. «Det ble 8. og
9. plass på to 500 metere, så det var greit nok.
Og resten ble sånn «bob-bob».» Under OL i
Sochi i 2014 må vi nok klare oss uten Henrik
Rukke på glattisen, men «Jeg har nå mål om
komme meg til OL i Sør-Korea i 2018. Da er
jeg 21 år.» Ingen ting å si på ambisjonene altså!
Henrik er Holing og tar gjerne noen treningsøkter oppover langs Hivjufossen sammen med
brødrene. Ellers kan han avsløre at det blir
«noen turer i energitrappa». Og nå, når han
er ferdig å prate med nasjonalparkmagasinets
utskremte blir det skitur på Holsåsen.
Men jeg må jo bare spørre! Når han er lillebroren til Christoffer Rukke som jo også har
litt å vise til i trikot og skøyter, er det noen
kniving? Hvordan er konkurranseforholdet til
broder’n? Men Henrik har kontroll på det og
han. « Tidene mine er nå ganske mye bedre
enn Christoffer sine var på samme
alder.» Henrik måler seg heller opp
mot klubbrekordene. «De endrer
seg etter hvert. Og der ligger jo
Håvard…» Så pass på! I dag er han
Nordens raskeste 15-åring, i SørKorea har han tenkt å bli verdens
raskeste 21-åring.
7
Min favorittur
– Skorpetind
Foto: Bjørn Furuseth
Dr. Holms Hotel
– for opplevelsens skyld
kvalitet og gode opplevelser
Dr. Holms Hotel er et av Scandinavias ledende og mest komplette resort hotell, med et varierende tilbud som bl.a. Shiseido Spa,
en stor velværeavdeling, bowling, flere spisesteder – både formelle og uformelle, samt hyggelige salonger. Vi er opptatt av å ta
vare på tradisjoner og legger stor vekt på omsorgsfull og personlig service.
Hotellet ligger praktfullt til i sentrum av nasjonalparklandsbyen Geilo, ved inngangen til Hardangervidda Nasjonalpark og Hallingskarvet Nasjonalpark, og er et bra utgangspunkt for flotte fjellturer og naturopplevelse for hele familien
– både sommer og vinter. Hotellets tilbud er mange og varierte – her skulle det være noe for enhver smak.
Etter en god dag i fjellet:
Flere spisesteder – valget er ditt:
Jubileum og selskapeligheter:
Nyt en tur i bassenget eller i et av boble-
: En klassisk hovedrestaurant med et
utmerket kjøkken
: Brasserie - a la carte restaurant som byr
på en spennende og variert meny, et
hyggelig spisested for alle
: En Diner, som bl.a. serverer gode
hamburgere, pizza og milkshake.
Spis på stedet, eller ta med hjem!
: Café Lobby – hvor du kan kose deg med
en god kaffe og kake eller en enkel
lunchrett
Mange velger Dr. Holms Hotel som ramme
badene - ute eller inne, gjerne etterfulgt av
en deilig spa-behandling i vår Shiseido Spa.
Avslutt med et velsmakende måltid i et av
våre spisesteder. En perfekt avslutning på
en flott dag!
når noe spesielt skal feires. Vår årelang og
varierte erfaring gir både gjester og vertskap en god følelse av trygghet og at de er i
gode hender.
Våre lokaler er mange og fleksible og egner
seg godt til alle typer selskapeligheter.
Tekst: Stifinneren
De første gangene jeg ringer på dagtid
er Anne opptatt med laust og fast innen
tenner.
Velkommen til gode opplevelser på Dr. Holms Hotel!
Du finner mer informasjon om aktiviteter og gode opplevelser på www.drholms.no
Dr. Holms AS
PBox 38, N-3581 Geilo
Tlf.: +47 32 09 57 00
E-mail: post@drholms.com
www.drholms.com
!" # " $%# & ' (&% ) (* '+ ,& +%- %.& ,/ 0+ $%&0 &, # 1/ 2& # '32 2 4+"
Endelig får jeg en avtale når Anne har vakt.
Men det forutsetter selvsagt at ikke noen får
vondt i tenna denne søndags ettermiddagen.
Heldigvis for meg, for alle med egne tenner, og
for tannlegen går det bra, i hvert fall så lenge
jeg er på telefonen med henne.
«Ja det var denne favoritt-turen da. Men jeg har
jo så mange! Det er jo så mange, mange turer
å ta av. Må det være merka?» «Må det være for
alle? Jeg går jo mest lange drag for meg sjøl
jeg da vet du!»
«Jeg kunne jo for eksempel ta den umerka
opp på Skorpetind (Skørpetind). Da mener jeg
Skorpetind på Skorpa, og ikke den Skorpetind
inne i Iungsdalen. Det finnes jo to.» Jeg hører
at Anne allerede er engasjert, at hun allerede
er på tur.
For å gå på Skørpetinden til Anne starter
du ved Tyrvla ved Strandavatn, inne mot
Sveingardsbotn. Der starter du ved broen og
følger du merkene mot Skorpebu. Så følger du
stien til toppen av Storefennløypi. Der går du
av stien og sikter deg inn mot Skorpetind. «Ja,
det er jo ein go’værstur da veit du! Det er ein
fantastisk flott utsikt der oppe, du ser heilt inn i
Jotunheimen om været er fint.» forteller Anne.
Jeg sitter i andre enden med telefonen mot øret,
og en penn som gjør så godt den kan, og får en
akutt følelse av at dette intervjuet ikke burde
vært tatt per telefon, men per fjellsko.
Etter utsikt og Kvikk-lunsj går du ned igjen
i skaret på motsatt side, ned til foten av
Skørpetind på østsida blir vel det. Så ut
dalen eller skaret så du kommer ned og har
Brattebakken på venstre hånd. Her i fra går du
opp til Skorpetindsvatn og følger flyane utover
til slepa mellom Raggsteindalen og Iungsdalen.
Du går på sørsida av flyelva. Og da er det bare å
gå utover, for da krysser du slepa. Og så følger
du slepa ned til RV 50 igjen. Anne forteller nok
sansynligvis like lett som hun går den turen,
og får det til å høres så greit ut! Men, en må
nok regne en 7-8 timer kan tannlegen fortelle.
Dette er med andre ord en tur for den erfarne!
Det er mye ur og stein opp på tinden, men
ellers er det godlent. Turen krever fint vær og
kunnskap om orientering. «Det er viktig altså!
Det er det jo ellers i fjellet og, men folk må
kunne orientere seg!» presiserer Anne.
Som en slags generell beskrivelse forteller hun;
«Det er en flott tur med lite folk og vill natur
opp på 1705 moh. Men det er nok ein tur eg
ville gått seinsommars eller på hausten i godt
vær.Dette er en tur jeg velger når det er knallvær. Og det er en go’tur som nok ikkje blir gått
vært år.»
«Nevnte jeg at det er viktig med orienteringskunnskaper og godt vær?» Skynter Anne
Holestøl seg når jeg takker for den hyggelige
samtalen. Strengt tatt kunne jeg nesten ha
takket for turen.
9
Foto: Bjørn Furuseth
Fulgte drømmen
Tekst: Stifinneren
Jeg viste det ikke før intervjuet begynte,
men Jenny og Roar har altså gjort det.
De har gjort det mange av oss snakker
om når vi farter land og strand rundt
i dette flotte landet vårt, og kikker ut
bilvinduet. De har fulgt drømmen og
begynt på nytt. Litt romantisk kan man
vel si at de lever drømmen ved Strandavatn i Hol, med utsikt til Hallingskarvet
og kjærlighet til fjellet. Men det viste jeg
altså ikke når vi begynte.
Men jeg er jo nysgjerrig på historien, vel
vitende om at området langs med Strandavatn
har en rik historie. : «Storestølen ble startet i
1958 av Gudrun Mørk som var en dame som
bodde i Hovet. Og hun ville drive kafe på stølen
sin. Det var liksom målet hennes i livet. Og de
kjøpte tomt og bygget seg opp kafe. Og hun
var vel der nesten til hun flyttet på Høgehaug»
forteller Roar. «Og vi kjøpte Storestølen av
banken i 2001, da hadde de tatt over styringen.
Da hadde det begynt å forfalle ganske mye,
dørene hadde stått oppe og geitene hadde vært
på soverommene.» Selv hadde Roar fra Drammen aldri kjørt riksvei 50 før han og Jenny fra
Lier kom hit på visning i stiv kuling og regnvær.
10
«Hvorfor skal folk komme til dere da? Hvorfor
skal folk komme til Storestølen? Hva er greia?»
Lurer jeg. Roar ler og løfter venstre hånden, og
vipper frem finger nummer en med høyre hånd
som for å vise at her er det nok å ta av! Og det
er det vist også! «Vi har en fjellstue der du blir
møtt på en personlig måte! Det tror jeg kanskje er det største fortrinnet vårt. Og så ligger
vi jo i verdens flotteste fjellområde ved Skarvet.
Og vi er ganske kunnskapsrike om området.
Vi kan hjelpe folk til å få en god opplevelse
både på Storestølen, og med Storestølen som
utgangspunkt. Og så har vi god mat, men det
sier vel alle som driver et sted!» Det er sikkert
riktig det, tenker jeg, men jeg har sjekket og
Jenny kan lage mat! Roar fortsetter; «Men jeg
tror kanskje vårt største fortrinn i forhold til at
alternativet er å bo på et rent hotel, og bo på
fjellstua. Så tror jeg det er at vi alltid er til stede
og yter en personlig service.» Og det kan Jenny
fortelle at merkes på tilbakemeldingene. «Det
blir jo hjemmekoselig kan du godt si, for det
er ikke så store fjellstua. Så, om kvelden når de
kommer inn og skal spise middag så må jo jeg
innrømme at jeg synes det er utrolig hyggelig,
og at jeg godt kunne tenke meg å vært på et sånt
sted selv som gjest. Det er såpass, synes jeg.»
For noen år siden ble Storestølen rammet av en
brann. Og ny overnattingsdel står nå ferdig og
byr på gode opplevelser forteller Roar «Per i dag
så er vårt fortrinn at vi har ny overnattingsdel,
med høyere standard, som fjellstue, så har
vi høyere standard på rommene enn det folk
forventer. Og da er det et veldig godt utgangspunkt for å få det hyggelig når folk får litt mer
enn det de forventet. Hadde rommene våre vært
en del av et høyfjellshotel, så hadde det kanskje
vært spørsmål om hvorfor det ikke var større
tv, og hvor telefonen var. Men på en fjellstue
så er de overrasket når det er tv på rommet og
den biten.»
Når det kommer til opplevelser i området er
det også mye å ta av, så mine mistanker stemte
godt. «I vintersesongen så kan du spenne på
deg skia på tunet, og så kan du gå rett ut. Du
kan gå rene fjellturer, der du går etter kart og
kompass, om du er av den typen. Du kan følge
kvistede løyper, det ligger på nettet til turistforenigen. Eller du kan gå tvers over vannet og være
inne på de preparerte løypene, hvis du ønsker
å gå i preparerte løyper. Du kan også velge å
kjøre bil, for eksempel til Myrland, og starte
direkte i preparerte løyper. Det er dessuten 10
minutter å kjøre bil til Hallingskarvet skisenter.
når veiene er åpne. Å kunne kjøre opp og så
starte oppe i fjellet. Nå er det sjelden vi er så
lenge på tur at vi kommer dit opp uten å kjøre
dit rett og slett.»
Og landskapet og omgivelsene byr på varierte
aktiviteter året rundt. Og Roar er tydelig glad,
og stolt av nærområdet sitt, «Nei, det er som jeg
sier at de fleste tingene er naturbaserte ting. Å
gå på tur, gå på ski, leie båt og fiske i vannet,
det er et veldig godt tilbud på sportsfiske i nærområdet. Og vi kjører folk over vannet sånn at
de kan komme rett i Ynglesdalen hvor det er et
flott turterreng og dessuten godt fiske. Gjennom fjellstyret leier vi ut noen garnkort oppe
på Volavatn, men det er kanskje litt mer for de
spesielt interesserte. Men vi har laget pakker
for dem og. Og når du kommer litt seinere på
høsten så har vi et par tre forskjellige jakttilbud.
Og så er det jo gode forhold for multetur og
tyttebærtur for eksempel. Vi kommer også til
å lage overnattingspakker rundt for eksempel
Lordemarsjen og Holsdagen og sånne ting.»
Service, pakking og vegledning får du helt tydelig på kjøpet på Storestølen, det handler om å
få gjestene til å trives. «Det er jo det som er
fint hvis de kommer og er en 3 – 4 dager. At da
kan vi lage et opplegg for dagene deres. Nå er
jeg på sommeren, men kanskje en tur ned til
fjordene, inn på stølen en dag. Vi kan kjøre opp
til Vargevatn så er du i det høyeste på fjellet og
kan gå turer innover der. -Nei, det så mye at det
er nesten håpløst og begynne et sted!» sukker
Jenny fornøyd. «Langs Strandavatn, på slutten
av 1800-tallet, så bodde det 60 vinterboende
familier som bodde langs vannet. Og de synes
jo tidlig på våren når vannet er ned-tappet. Der
ser du grunnmurene bortover.» forteller Roar,
og han vet hvor de er. Så kanskje du kan spørre
ham når du er på Storestølen neste gang.
«Hvor lang er sesongen deres da? Dere begynte
nå i februar med Storestøldagen sammen med
Barnas turlag Geilo, og så?» Det er jo noe å
finne på året rundt tydeligvis. «Ja, nå har vi
vintersesongen som varer fram til midten av
april, eller faktisk etter Skarverennet.» forklarer
Jenny, «Og så er det gjerne en del helgen etter.
Men så stilner det i mai, men det var vel da
vi kanskje burde ha noen kurs og litt av hvert.
Men da har vi noen konfirmasjoner og sånt noe,
men det er lite overnattinger egentlig.» Roar
fortsetter; «Vi har åpent alle den tid Jenny og jeg
bor der oppe. Sånn at i praksis så har vi åpent
i fra februar og ut november. Selv om det er litt
halv fart i perioder.»
Jenny og Roar peker på et videre aspekt ved
beliggenheten; «Største delen av tingene du
gjør i og rundt Storestølen er jo da naturbaserte
da. Selv om vi kan jo fortsatt kalle fjordene for
nærområde, hvis duk kommer og blir flere
dager. Kanskje ikke på en helgetur, men er du
en uke, kan det være et fornuftig valg å reise
til fjordene.» Jenny lokker med turer langs det
som er kåret til Norges mest romantiske tursti
«Aurlandsdalen er stor hos oss. Å starte den
hos oss, da tar du bussen ned til Østerbø, og så
gå Aurlandsdalen tilbake igjen til oss. Til badestamp og tre-retters middag. Om du kommer
fredagskvelden. Eller så kan du gå fra hytte til
hytte, vi kjører dere over Strandavatn og så går
du videre til Geiteryggen, videre til Østerbø og
Aurlandsdalen.»
«Dere har jo reist opp ditt fordi dere er glad i
å være i fjellet, og så sender dere folk ut hver
eneste dag, og må selv være igjen og ordne
til? Hvor er favoritt-turen til vertskapet? Hvor
tar dere turen når dere har anledning?» lurer
jeg «Ja, det å bli litt sånn i perioder.» kan Roar
bekrefte. Men det var jo kjærligheten til fjellet
som lokket dem opp hit. «Ynglesdalen er nok
favoritt målet. Den blir vi aldri lei av. Ellers så er
det Vargevatn, Katla eller opp i der, i en periode
Jenny, som også er kokk kan fortelle at de har
prøvd seg med noen julebord. Men med uforutsigbart vær, har det hendt at det har blitt dårlig
med gjester og grovt med reste-mat. Og været
er en utfordring innrømmer de to «Det er noen
utfordringer med den biten. Men det er klart
at det kan hende det går an å gjøre noe med
det og. Det er mange som har spurt hvorfor vi
ikke selger drittvær oppe hos oss? Kanskje det
går an?» undrer Roar. Og apropos været, jeg
lurer jo litt på hvordan det er å bo på Storestølen
året rundt. «Hvordan er det i januar når riksvei
50 er stengt på andre døgnet?» Men da koser
de seg inne, og hiver litt mer på ovnen. Det er
ikke noen sak virker det som! Og som Roar sier;
«Jammen, vi har da bare 11 kilometer til naboen
da!» Og så veldig ille kan det jo ikke være, for
som Jenny sier; «Vi lengter opp igjen vi når vi
har vært nedenfor noen dager! Selv om det har
hent at gjestene har måttet krabbe ut vinduene
fordi vi ikke har fått opp dører!» Og så avbryter
hun praktisk talt seg selv «Vi har et godt liv der
oppe synes jeg! Jeg har aldri angret en dag på at
jeg har flyttet oppover dit. Men jeg har kokt i alle
år så nå tenker jeg at den delen snart må gå over
til noen andre. Jeg vil være litt mere sammen
med gjestene og være litt mer vertinne.»
Jeg er glad i mat, og for meg er det et viktig
og sentralt spørsmål i samtale med et vertskap,
«Det klassiske spørsmålet; «Hva må jeg spise
på Storestølen før jeg går inn i fjellet?» Og
svaret kommer jaggu meg samstemt, i A-dur
og med etterklang;
«Rømmegrøt og
spekemat! Eller
raspeballer
og
fårekjøtt på søndager. Vi har en
søndagsbufet med
blant annet raspeballer. Vi har sagt
fra første dagen at
vi skal ha vanlig
norsk mat, men at
du skal være mett
når du går fra bordet på Storestølen!»
Storestølen
mountain lodge
Hosts Jenny from Lier and Roar from
Drammen left their jobs in the city and
followed their dream - Storstølen is the
result. Storstølen was started in 1958 by
Gudrun Mørk, who lived in Hovet. She
absolutely would operate a high mountain
farm café. The farm was bought, the café
built and she ran it until she left many years
later for a care facility. Jenny and Roar bought
it from the bank that managed it in 2001, and
refurbished it. The silver lining of a fire a few
years ago resulted in the accommodation
part of Storestølen being rebuilt, providing
guests with accommodation of a higher
standard than is usual for a mountain lodge.
They take most pride in always being present
to provide attentive hosting for their guests.
Located in the middle of the most wonderful
mountain terrain at Skarvet, they are enthusiastic dispersers of knowledge about and the
history of the area. Not to mention the food
is excellent.
In the midst of DNT’s network of trails, not
far from prepared trails and Hallingskarvet
ski centre. Badeland bathing facilities at
Herman are only 10 minutes away… an
advantage for families who stay longer.
The landscape and area offer all sorts of
outdoor activities year round. Wonderful trip
terrain for hiking, skiing, cycling and fishing.
Fishing with nets, and hunting are possible
as package deals. Service, packing and guidance are abundant here. The fjords are not
far for those who choose longer stays. Jenny
and Roar are constantly thinking of new ways
to make their guests happy.
“We have a good life here. I have never
regretted a day that we moved up here to the
mountains. But I’m thinking of turning the
cooking over to others and being more of a
hostess with the guests,” says a contented
Jenny.
What should you eat here before taking off
into the mountains? “Sour cream porridge
and cured meats, or raspeballer and lamb
on Sundays. We decided the first day that we
would have traditional Norwegian food, but
that people would be well fed before leaving
the table here at Storestølen.”
Foto: Bjørn Furuseth
«Vi fant vel ut at vi hadde lyst til å gjøre noe
annet resten av arbeidslivet vårt. Jeg jobbet i
Oslo sentrum, og Jenny jobbet i butikk i Asker,
og jeg var vel ikke sånn kjempefornøyd med å
sitte timesvis i bilkø frem og tilbake til Oslo hver
dag.» forteller Roar. Dessuten hadde jenny et
forhold til området fra barndommen «jeg hadde
vært mye oppe ved Strandavatn når jeg var liten,
for mor tjenestegjorde og jobbet inne i Raggsteindalen og Iungsdalen som ung, så hun har
jo vært mye her. Og vi var her som barn, men
det var det. Og så var det visning i oktober, den
mørkeste tiden! Men vi var jo så bergtatt begge
to. Jeg begynte å se for meg farger på rommene,
gardiner og alt det her med en gang!» Det høres
fantastisk ut kjenner jeg, «Men det var ingen av
dere som hadde noen erfaring med dette her fra
før?» Jenny og Roar fullfører hverandres setninger; «Nei. Og vi hadde jo egentlig sett for oss å
kanskje få tak i et hus hvor vi hadde muligheten
til å ha noen hytter til utleie. Og så kanskje et
par sauer, «katt og kanin», og…» Jeg synes jeg
har hørt det før; «Den romantiske drømmen?»
«Ja, og så ble det jo noe helt annet!» bemerker
Jenny. «Men det har vært trivelige år, bevares!»
Hallingskarvet Fjellbad er 10 minutter unna, og
det er veldig aktuelt når det er familier som er
der over flere dager. Og en dag med møkkavær
kan du vel bruke inne ved bassenget i stedet.»
11
News from
the fox farm
There has been a resurgence of foxes around
Hallingskarvet. A project started many
years ago but only recently got going with
the establishment of a breeding station at
Sætrefjellet in Oppdal.
Finse and Hallingskarvet National Park were
among the areas chosen for the attempts
that are being made to save Arctic fox as
a species here. 72 young foxes have been
released since January 2010 and the majority
have stayed in the area. The last 15 were
released north and east of Finse in January
this year.
Feeding stations
The Directorate for Nature Management is
tasked with supplementing the feeding of the
Arctic foxes. In all, 21 feeding stations have
been established. If you find such a station,
don’t disturb. Take along binoculars to watch
from a distance and perhaps you will see an
Arctic fox
Arctic fox are not as shy of people as the red
fox is. Just last month, one fox chewed up the
ropes holding a tent up and another chewed
up a rucksack that was left outside a tent.
The red fox is a competitor
Red fox are continuously encroaching in the
high mountains. An attempt has been made
to design the feeding stations such that only
Arctic fox can benefit from them. Red fox are
larger and as a species tend to squeeze out
Nytt fra revegården
Et av de dyrene som fortjener navnet som
ikon for nasjonalparken er på vei tilbake i
Hallingskarvet.
Et stort prosjekt som har flere delprosjekter
rundt i Norge ble startet for mange år siden,
men kom først ordentlig i gang i 2005 da avlstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal ble anlagt.
Finseområdet og Hallingskarvet nasjonalpark
ble valgt ut som et av flere områder der en nå
forsøker å redde fjellreven som art i høyfjellet.
Siden januar 2010 er det satt ut til sammen
72 valper i området. Det ser ut som om svært
mange av dem fortsatt holder seg i området,
selv om en del har utvandret. De siste 15 ble
satt ut nord og øst for Finse i januar i år.
Utvandring er helt naturlig og helt nødvendig.
De valpene som settes ut har et ønske om å
finne seg make og eget hi. De må derfor ut på
vandring. I området rundt Finse er det imidlertid mange gamle fjellrevhi som vi nå ser at
12
reven tar i bruk på nytt. Valpene som settes
ut er normalt født i slutten av mai og settes ut
påfølgende vinter i januar.
Foringsautomater:
Statens naturoppsyn har i oppgave å sørge for
støtteforing av fjellreven. Det er satt opp i alt 21
foringsautomater i fjellet. Dette er store sorte
plasttønner som er utrustet med viltkamera.
Foret består av tørrfor som normalt gis til hunder,
påkjørt vilt fra trafikken og jernbanen samt frysetørket vom i noen sammenhenger. Om du skulle
se en slik automat er det fint om du sørger for
minst mulig forstyrrelse. Ta heller frem kikkerten
og se om du kan være så heldig å se en fjellrev.
Fjellreven har en tendens til å oppsøke folk
og er ikke så sky som rødreven. Bare den
siste måneden har to skiturister hatt fjellrev
ved teltet om natten. Den ene gangen gnagde
den av bardunene så teltet holdt på å ramle
sammen. Den andre gangen var en tsjekkisk
skiturist som lå i telt. Om morgenen kom det
en fjellrev og bet i stykker sekken hans som lå
utenfor teltet.
Rødreven er en konkurrent.
Rødreven er et stadig mer vanlig innslag i høyfjellet. Vi har nå forsøkt å designe foringsautomatene slik at det kun er fjellreven som klarer
å komme seg inn i dem. På den måten forer
vi ikke opp rødreven, noe som ville være helt
feil i forhold til at fjellreven er mindre og viker
plassen for store rødrever.
Smågnagerbestanden er viktig.
Fjellreven ser ut til å være avhengig av at det er
brukbart med smågnagere. Det er hovedsakelig
mus og lemen som er god fjellrevmat. Det har
de siste årene vært lite av disse artene og det
gjør sitt til at fjellreven ikke får unger. De får i
utgangspunktet nok mat i foringsautomatene,
men det kan se ut som om det er instinktivt at
de ikke bærer frem unger dersom smågnagerbestanden er liten.
Det var bra med lemen i 2011 og da ble det
faktisk født over 100 kull med valper i Norge
som var et krònår for bestanden.
Hva som gjør at smågnagere slik som lemen
ikke har de vanlige 4- årsyklusene vet vi ikke
sikkert, men det er en trussel for økosystemet
som reven er en del av. Mange forskere mener
at klimaendringene er en viktig faktor i forbindelse med smågnagernes tilbakegang. Uten
smågnagere i fjellet er det flere arter som får
det tøft. Vi håper på at det snart er rikelig med
både lemen og mus i fjellet.
matene er ikke ønskelig. De vil da bli enda
mer vant til folk og føre til at de trekker ned
mot bebygde områder. Dette fører til økt fare
for påkjørsel av tog eller biler.
Observasjoner er viktig informasjon:
Dersom du skulle være
så heldig å se en fjellrev, enten den er hvit
eller blå er det veldig
nyttig og ikke minst
viktig for prosjektet at
du /dere sier ifra. Ta
gjerne bilde og send
inn. Alle de utsatte
fjellrevene har øremerker. Om du klarer
å lese fargekombinasjonen i ørene vil det
være til stor hjelp.
Å gi fjellreven mat
utenom foringsauto-
FAKTA:
Utrydningstruet i Norge og fredet i 1930. Prosjekt for
gjenetablering flere steder, der Finseområdet er et av dem.
Foto: Petter Braaten
Tekst og foto: Petter Braaten, SNO i Hallingskarvet
Rodents are important
Arctic fox seem to be dependent on a good
rodent (mice and lemmings) population.
The last few years there have been few of
these around, and it affects the breeding of
the Arctic fox. Feeding stations take care of
the fox population but apparently this is not
enough to spur breeding. What causes the
rodents not to have the usual 4-year cycle is
not known – climate issues are suspect. But
whatever it is, it is a threat to the eco-system
to which Arctic fox belong.
Observations are important information:
Should you be so lucky as to see an Arctic
fox, be it white or blue, it is important to the
project that you report this. Take pictures
and send them in. All released foxes have
coloured ear markers, and if you can record
these, it is even more helpful.
But don’t feed the foxes – they will become
even more used to people which means they
will migrate to populated areas. This in turn
increases the foxes’ risk of getting run over
by trains or vehicles.
ANSVARLIG FOR AVLSPROGRAMMET:
DN v/ Jan Paul Bolstad, epost: jan.paul.bolstad@dirnat.no
FAGLIG ANSVARLIG:
NINA v/Arild Landa, epost: arild.landa@nina.no
LOKALT OPPFØLGING FOR FINSE:
SNO v/Petter Braaten, epost: petter.braaten@dirnat.no
13
Foto: Terje Bjørnsen
I år, lørdag 24. august 2013 etableres nytt
turritt, og dette i spektakulær vestlands- og
høyfjellsnatur.
Foto:Marius Arnesen, rallarvegen.com
Bergen Cykkelklubb har suksess med sitt
Bergen-Voss arrangement som arrangeres 1.
lørdagen i juni årlig. Rittet samler ca. 5000
deltakere og alle melder seg på tidlig – det er rift
om plassene. Når markedet nå vokser har ideen
om å arrangere «neste steg», nemlig VOSSGEILO dukket opp. En ting er at det strekker
sesongen vesentlig for de (spesielt vestlendingene) som pleier å sykle lite eller kun terreng
etter sommerferien. I tillegg er traseen med
alt den vil inneholde som Hardangerfjorden,
Måbødalen, Hardanger vidda og Hallingskarvet
spektakulær og tiltrekkende – at det er Geilo
idrettslag og nasjonalparklandsbyen Geilo som
er vertskap for målgang er heller ikke negativt.
Her må alle være med, for her blir det liv og
røre!
Rallarvegen
Tekst: Nasjonalparkambassadør Mari Fjørtoft Bjørnstad
På Haugastøl 1000moh starter en sykkeltur du kan sette opp på
listen over ting du må oppleve i løpet av livet. Gjerne flere ganger.
Fra Haugastøl følger Rallarvegen jernbanen til Finse 1220 moh,
høyeste punkt er Fagernut på 1343 moh, før du bikker over og
nedover og mer eller mindre triller mot Flåm der den ender på
0 moh. Eller mindre, om du vil vasse, eller ta deg en velfortjent
og frisk dukkert. Da har du nemlig syklet 82 km til sammen!
Her opplever du villmark sammen med andre. Enten du legger
ut på turen alene eller i en gruppe. Her er det nemlig 25 000
syklister som legger ut på tur årlig!
Rallarvegen ligger altså der den ligger på grunn av Bergensbanen. Og Bergensbanen ble vedtatt bygget av Stortinget i 1894
og skulle altså koste et helt statsbudsjett i den tiden! Bergensbanen ble ferdig sammenkoblet ved Ustaoset i 1909. I 1974
ble den gjenåpnet som sykkelveg. «Rallar» var betegnelsen på
anleggsarbeiderne, ofte utenlandske, som bygde jernbanene i
Norge. Dette ga senere transportveien det populære tilnavnet
Rallarvegen.
VELKOMMEN TIL VÅR NASJONALPARKL ANDSBY
Sykkel, alpin og langrennsutleie
Bicycle, alpine and cross country for hire
Kontakt oss på mail eller tlf. for mer informasjon
Contact us for more information
Hele veien kan stort sykles fra begynnelsen av juli til slutten
av september.Folk flest bruker 2 dager å sykle hele veien.Hvis
man kun vil ha en lett dagstur kan man ta tog til Finse og sykle
enten tilbake til Haugastøl eller ned til Flåm. Anbefalt alder for
å sykle hele veien er 12 år eller mer. Det finnes sykkelutleie på
Haugastøl, Finse og i Flåm. Se www.rallarvegen.com for priser
.Eksempler på aktiviteter/severdigheter man bør få med seg når
man sykler Rallarvegen: Bretur på Hardangerjøkulen, Besøk på
Rallarmuseet, Vaffel på Fagernut Vokterbolig, Fjordsafari i Flåm,
Ølsmaking hos Ægir og selvfølgelig en tur på Flåmsbana!
Kontaktperson i Bergen CK er
nils@bergenck.no / 456 92 508
Geilo Idrettslag
Roger Espeli, Daglig leder
901 52 530
FUN FACTS:
www.sport1.no - geilo@sport1.no - 32 09 55 80
14
Her er mange gode argumenter og mye som
kan være med på å sikre suksess. 27. januar
2013 åpnet Bergen CK påmelding for BergenVoss og av de 4700 som har meldt seg på har
hele 900 allerede sagt at de skal være med på
Voss-Geilo. Offisiell og allmenn påmelding
for Voss-Geilo åpnet 1. mars og ambisjonen
er å samle 2000 ryttere den 24. august 2013.
Arrangørklubbene Bergen CK og Geilo IL har
delt ansvar for arrangementet.
LØYPEINFO:
Antall løyper .......... 4
Lengste løype ........ 2,3 km
Totale løyper.......... 6,9 km
Høydeforskjell ....... 385 m
Dagskort koster .... 225 kr
SYKKELUTLEIE:
Downhill
I Geilo Sommerpark er det flere spennende aktiviteter å prøve, men den
kanskje aller mest utfordrende er downhillsykling.
Tekst: Duane Buthcer
I downhillparken kan du velge mellom
fire forskjellige løyper som er inndelt etter
fargegraderingene du kjenner fra alpinløypene på vinteren. Den enkleste løypa er
grønn, og er en bred og fin grusvei som går
2,3 km nedover alpinanlegget.
de letteste løypene, så lenge den har gode
bremser,” sier Duane. Full beskyttelse,
som helhjelm, ryggplate og knebeskyttere
er inkludert i leien.
Sikkerhet er viktig, og det er påbudt for alle
syklister å bruke hjelm. ”Vi anbefaler alle å
starte rolig, ta pauser og bygge opp farten
gradvis i takt med din egen teknikk” sier
Selv om mange tenker ”ekstremsport” når
Duane. Alle sykkelløypene er skiltet med
de tenker på downhillsykling ,er det
navn, vanskelighetsgrad og lengde.
i utgangspunktet ikke så skumI tilegg er alle elementer på vei
melt. Av alle syklister som
ned merket, slik at det ikke
besøkte anlegget i fjor, var
blir noen ubehagelige
T
ca. 70 % nybegynnere.
overraskelser.
I
P
S:
Ta me
d dine
egne s
og et p
ki
ar han
”Vi får besøk av mange
Sommeren 2012 åpnet
sker o briller
prøve
m du
downh
ungdommer og famiden nyeste løypa skal
du gjø
i
rmesp ll. Da slippe
lier som vil prøve seg
Anakonda. Denne ble
r
rut i ø
bedre
på downhill. De alle
fort en favoritt blant
grep p yne og får
å styre
t.
fleste forteller om den
syklister grunnet sine
unike mestringsfølelsen
de får,” sier Duane Butcher
som er ansvarlig for downhillparken. Folk skjønner rett og
slett ikke at det kan være så
gøy å suse gjennom skogen
på en sykkel før de har prøvd
selv.
Antall DH sykkel ......... 20
Antall XC sykkel .......... 25
Dagsleie DH sykkel .... 750 kr
(inkl. heiskort og beskyttelse)
”De alle fleste som kommer
for å prøve downhillsykling
leier en ordentlig downhillsykkel. Men det går også fint
på en vanlig terrengsykkel i
mange doserte svinger,
bruer og hopp. Løypa er
i vanskelighetsgrad blå, og
passer til både vanlig terrengsykkel eller fulldempet downhillsykkel.
ngstemann ned løypa sommeren 2012 var
7 år, og ble ganske hekta på downhill. Og
det er det mange som blir!
”Den beste tiden for downhillsykling hos
oss er i september. Da er løypene som regel
tørre og sola skinner. Fargene og atmosfæren i skogen er helt unik på høsten”,
sier Duane.
15
Foto: Bjørn Furuseth
Derfor så er det vanskelig å finne den artisten
eller de artistene som understreker akkurat
dette her.» Så da må vel du og jeg smøre oss
med tålmodighet, tenker jeg.
«Har du noen drømmeartist, som du virkelig kunne tenkt deg på Leikskeid? Og tenker
at det hadde vært tøft!» «Noe som hadde vært
tøft! Buffy St. Marie! Fy farian, det hadde vært
kanon! Det hadde vært tøff artist og fått til! Men
det er mange, det er klart det er mange, mange.
Det er klart det er mange som hadde passet.
For eksempel med noen med lokal tilknytning
om det ble gjort på rette måten. Det er klart det
hadde vært artig!»
Inn i Iungsdalen
«Du snakket om andre ting som gjør Iungsdalen spesiell, jeg vet jo at du driver med utrolig
mye forskjellig der inne!» «Jo jo, og det er klart
at Iungsdalen innbyr jo akkurat til det.» svarer
kulturformidleren som om det er den største
selvfølge, mens jeg i mitt stille sinn tenker at
det kreves nå en mann også da. « Fordi du har
den storslagne naturen, de frodige dalene, med
de gode fiskeelvene og fiskevannene. Og så har
du kort vei på toppene med det karrige og det
ville landskapet. Og så driver vi støl, og så har vi
mange slags dyr som skaper et miljø og som er
til glede for gjestene, og som ender på matfatet,
som gjør at vi er 100% selvforsynt med melk,
kjøtt og fisk og melkeprodukter. Og det er jo
veldig spesielt i 2013. Vi gir gjester mulighet til
å være med på melking, foredling, viser de hvor
maten kommer i fra og hva vi gjør med råvarer
slik at det blir ferdige produkter. De får ta del i
hele greien, og de får smake. Og det er en stor
interesse, det er faktisk en opplevelse. Og på
den måten så mener jeg at vi er kjempeheldige
som har muligheten til å la folk være med å
ta del i det opprinnelige.» rakafisk-kongen er
tydelig engasjert, men vil helst bli omtalt som
rakafisk-produsent.
Tekst: Stifinneren
Jeg er på vei nedover rv7 for å intervjue
Geirmund Tormodsgard fra Iungsdalshytta. Og
i bilen på vei nedover dalen til Ål kulturhus går
jeg gjennom alle alternativene, Iungsdalen og
Geirmund er jo så mye! Hvor i all verden skal
jeg begynne? Det er simpelthen for få kilometer
til å få lagt en god angrepsstrategi. For eksempel så treffer jeg lærer Geirmund i gangene på
kulturhuset, omgitt av et vrimlende i et kaos av
vintersko, dunjakker, elever og kommentarer.
Før han setter seg ned i sofaen og er turisthyttevert Tormodsgard.
«Har du noen fremtidsvisjoner for Iungsdalen,
for Leikskeid, for Eivind, eller noe av alt det
andre du og Iungsdalen er? Hva er neste steg?»
Geirmund drar på det, og åpner den svarte dunjakka; «Det blir ikke mindre viktig tror jeg, å
spille videre på det vi driver med allerede. Det
blir ikke mindre viktig å ta vare på tradisjoner,
formidle kultur og servere lokal mat. Og du
spurte litt om dette med Leikskeid, og jeg sier
det at jeg skal finne den artisten som passer til
konseptet. Fordi at Leikskeid i Skarveheimen
heter dagen. Men så er det også «mat og kultur, i storslagen natur», og det er jo nettopp
det Iungsdalen er. Det er mat og kultur, og vi
er omringa av en storslagen natur. Konserten
skal være med på å understreke akkurat det. Og
derfor så; når jeg sier til deg at det er vanskelig
å finne den artisten som passer, så skal dette
være en opplevelse! Vi ønsker at dette skal være
en fjelldag, med de gode opplevelsene, og der
artisten er med på å understreke at: «YES!»
Men forresten, kommer jeg på; «Hva må jeg
oppleve som gjest på Iungsdalshytta? Hva
tenker du at jeg bør jeg ha med meg når jeg
kommer til deg om sommeren?» lurer jeg. «Du
må oppleve den lokale maten! Spesielt rømmegrauten! Og så må du ha såpass med ro at kan
bare sette deg rett ned og nye stillheten eller det
gamle miljøet med stølen og driften. Det må
du!» Det er rett før lærer Tormodsgard veiver
med pekefingeren, men jeg går akkurat klar.
Foto: Marius Rua
Men det er jo Leikskeid 17. august i 2013, og jeg
mener å ha lest et sted at de er i gang. «Så hvor
er dere i planleggingen?», prøver jeg meg. Men
Tormod biter ikke på, og svarer rolig; «Nå har
vi akkurat hatt et møte, og nå handler det om å
finne de artistene som passer til det vi ønsker å
være. Og det er en stor utfordring. Det er klart
det er ikke vanskelig å finne artist, men det
er vanskelig å finne en artist som passer i det
systemet. Og det eneste vi har bestemt det er at
det blir billettslipp midt i mars, så det må være
klart til da.» Geirmund tenker litt, ser utover
alle støvlene og dunjakkene; «Og det blir det,
men det er som sagt det å finne den artisten
som understreker det dette skal være.» Jeg kjenner at her må jeg ut med fiskesnøret «Har du
noen i kikkerten eller?» Geirmund drar på det,
ser hemmelighetsfull ut og svarer med et lurt
smil. Fiskelykken min har ikke endret seg i det
siste skjønner jeg… «Mm, joda det har vi…», og
enda lurere «Joda så det begynner å ta form å
lande… Det gjør det»
Som avrunding og takk for svallen tenker jeg
at jeg får spørre om det er noe som «du tenker
at det burde han jaggu ha spurt om?» Tormod
ser på klokka før han svarer «Nei, men du må
få med at for å drive en turisthytte så kreves det
et godt samarbeid med kjerringen. At begge
er innforstått. For meg er det at Tonje er både
med og forstår. Det er kjempeviktig! At en må
på en måte er to stykker for at dette her skal gå
og henge på greip altså.»
Foto: Marius Rua
16
På kontoret før vi reiste hadde vi en liten runde
på begrepet Leikskeid. Omgitt av diverse kulturelle og lokale hoder, men jammen kom
vi litt til kort. «Hva er Leikskeid egentlig
Geirmund?» Pedagog Geirmund hjelper så
gjerne til og forklarer; «Skeid har du hørt
om, som Hallingskeid? Det finnes mange
Hallingskeider, og ei skeid, det betyr ein møteplass. Fra gammelt av var det der det var møteplass for å handle, for å feste og for å ha det
moro. Mens Leikskeid det var et ord som var
brukt om en plass der folk møttes for å danse og
for å feste, og for å… Leikaring kan du kanskje
kalle det!» «Og derfor så passer Leikskeid bra.
Iungsdalen skal være en Leikskeid i moderne
tid. Det skal være en plass der folk møtes for
å ha det moro, for å danse, for å høre musikk.
Så det er egentlig Leikskeid og tanken med det
navnevalget.»
Foto: Marius Rua
Vel vitende om at alle intervju bør starte et sted,
tar jeg fatt i Leikskeid, «det har jeg lyst til å
snakke litt om, hva tenker du om det?» «Jo,
den er viktig den,» svarer Hytteverten. Og så,
mer som om han har lest tankene mine på vei
nedover «men, Iungsdalen er jo spesiell eller
unik på mange måter. Leikskeid er jo en del
av det. Men Iungsdalen gjennom vinteren, vel,
vel da er det jo vinterkledd og med den flotte
naturen så er det jo som så mange andre plas-
ser her i dalen. Men om sommeren så har vi jo
så utrolig mye mer å tilby, som er unikt, som
handler om kultur og miljø, og mat, og lokalt,
som er så mye mer.» «Men selvsagt, Leikskeid
er jo kjempespennende, og er jo et samarbeid
med Kulturhuset på Ål. Og som på en måte
er et utrolig flott samarbeid. Der kulturhuset
bidrar med sin kompetanse, og vi stiller med
vår kompetanse. Noe som gjør at vi får til et
bra konsept.»
«Sesongen varer fra 1. mars til 20. april, og så
er det 27/28 juni til 20 september. Og så er det
jo klart at Iungsdalen er et fantastisk dagsturmål! Fra Geilo er det en god time og kjøre til
Toviken, så kan du velge om du vil ta båt eller
gå de tre kilometerne inn til Iungsdalen. Og
så kan du ta del i det miljøet som blir i et vegløst lite samfunn. Før du tar båten eller går ut
igjen. Så det er jo et kjempe-dagstur-mål, og
det er etter hvert mange som tar turen, enten
så sykler de eller kjører bil til Toviken, og går
inn og rett og slett tar Iungsdalen som dagsturmål.» Men de lokale lurer jeg på, ser han de?
«Ja, en god del. Både lokale og hyttefolk som
kommer på dagstur.Og så ser jeg det at sykkelturismen øker ganske bra, og kajakkpadling.
Vi har kajakker og båter til utleie, og så er det
mange som kommer selv med egne farkoster.
Iungsdalen er jo utrolig barne- og familievennlig. Og det er jo med dette her som vi ønsker å
vise fram. Oppleve den levende stølen, oppleve
fiske, oppleve hestene, geitekillingene, oppleve
grisen, hønene, kyrene, alt av dyr. Tre uker om
sommeren så har vi stølsturer for familier der
fjøsstell er jobben, og være med der. Kjempepopulære turer gjennom turistforeningen. Det
er Barnas turlag og turleder og full pakke. Så
det er flott!»
Naturleg, reint og ekte
17
Min favorittur
– Hallingskarvet på langs på ski
Favourite trip: Håvard Svidal
Across Hallingskarvet
on skis
The National Park’s Queen and the town’s
protective mother. To stand on Skarvet and
look out over the whole world is a breath
of fresh air for thought and gives existence
content. To be on the plateau and look out
over home, where each summit and mound
of earth has its own story, makes you feel that
you belong.
Why?
Foto: Erling Brusletto
Hallingskarvet is a unique, long mountain
plateau, and makes up the core of the
National Park. It offers wonderful opportunities for trips of all sorts, year round. Skarvet
gives a wonderful airy, peaceful experience of
standing on the top of southern Norway in
good weather, and time to be, to enjoy and
to observe.
viktig med grundige forberedelser. I tillegg til
vanlig høyfjellsutrustning, må man ha med
utstyr til å kunne ivareta seg selv over tid, som
ly og varme. Blir været skikkelig ruskete, vil det
bli vanskelige forhold for redningsmannskapet
slik at en eventuell redning vil bli en bonus.
Det er også viktig å gjøre seg godt kjent med
retrettmuligheter, slik som hvor ruter går ned
og hvordan man kan komme seg ned fra fjellet,
for de er det ikke mange av. Man beveger seg
på et platå med flere hundre meters loddrette
vegger og da ønsker man nedfarten så behagelig som mulig.
stige opp på platået med soloppgangen over
Hardangervidda som turvenn. De første 5-600
høydemetrene gjør du unna i løpet av den første
milen. Straks du er oppe på platået, fortoner
landskapet med ett seg flatere. Framfor deg har
du nå duvende landskap så langt øyet kan se, i
varierende bredde fra bare noen hundre meter
opp til flere kilometer. Utsikten er upåklagelig.
Så vil du gradvis nærme deg turens midtpunkt,
turens høyeste punkt Folarskarsnuten. Deretter
møter du turens ”crux”, nedstigningen i selve
Folarskaret ved Lordehytta. Her bør du være
spesielt oppmerksom på skredproblematikk.
Adkomst og turbeskrivelse
Kommer du ikke ned på ski, er tau en god løsning. Fra Folarskaret må du igjen vinne noen
høydemeter og være nøye med at du holder deg
på riktig side av ”kvelviene”. Turen fortsetter til
Skarvsenden. Her ligger gjerne snøen til ute i
juni og er du riktig heldig er det fine fonner
som kan følges på ski helt inn mot Geilohovda.
Denne turen anbefales gjennomført på våren,
fortrinnsvis fra slutten av april til midten av
juni, avhengig av snøforhold. Spesielt viktig er
at det er at det er værmeldingen som bestemmer om det er muligheter for avreise, ikke du!
Det må ligge en stabil høytrykksrygg over hele
sør Norge for at turen i det hele tatt skal vurderes. Husk at i ett område som dette, som ligger i
ett værskille, er varselet kun ett varsel. Været er
som det er -forhold deg til det! Det er også fint
å gå langs foten Skarvet, og ikke noe nederlag,
kun en fornuftig endring.
Ta nattoget til Finse. Da begynner turen i de
tidlige morgentimer og du vil få gleden av å
FAKTA OM
HALLINGSKARVET
• Vanskelighetsgrad: Høy.
• Nyttig tips: Hallingskarvet byr
ikke på mange vannhull. Ta derfor
med godt å drikke.
• Høyde: 1933 moh.
• Lengde: Ca. 60 Km
• Folarskarsnuten er det høyeste
fjellet i buskerud, det høyeste
fjellet sør for jotunheimen.
• Flakavatnet i vest 1453 moh er
norges høyest beliggende innsjø.
• Skarvet kommer av ordet skarv,
som betyr nakent fjell.
Til sist får du testet trøtte bein i telemarksving
ned skiløypa, og derfra er veien kort tilbake
til Geilo Stasjon. Ett alternativ kan også være
å sette en bil på Prestholtseter om veien er
åpen, og du vil spare noen kilometer. Estimert
ankomst Geilo avhengig av føre og tempo er
mellom kl. 16.00 og 20.00.
What is important for the trip
Thorough study of the area and preparations.
A guide who knows the area well. Experience,
knowledge and common sense. Maps. High
mountain equipment. Contingency planning
and the equipment to take care of contingencies.
Apropos hest
FACTS:
• Degree of difficulty: High
Tekst: Håvard Svidal
Nasjonalparkens dronning og bygdas beskyttende mor.
Å stå på Skarvet og se utover ”hele verden” gir
tankene frisk luft å puste i, ideer takhøyde og
eksistens et innhold. Det å være på platået og
se utover heimen sin, der hver topp og tue har
sin egen historie gir en følelse av å høre til.
Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv.
Første gang jeg gikk denne skituren var jeg
16 år. I løpet av videregående utviklet jeg en
begeistring for lengere skiturer. Oppveksten
min på Geilo formet meg, ga meg en grunnleggende lyst til å være ute, til å utforske naturen
og oppleve nye steder. Gjennom Alf Waaler,
en god venn av familien ble jeg introdusert
for denne turen. Da hadde vi allerede tilbrakt
mange fine stunder sammen i fjellet, både med
jakt og fiske.
18
• Useful tips: Hallingskarvet doesn’t have many
water holes – bring plenty to drink.
Hvorfor skal folk gå denne turen
• Length: Approx. 60 km
Hallingskarvet er ett unikt og langstrakt fjellplatå, som utgjør kjernen i nasjonalparken.
Her er fantastiske tur muligheter hele året og
med tilgjengelighet fra alle himmelretninger
riktignok med forskjellig vanskelighets grader.
Skarvet er ett naturlig turmål, og det gir en herlig og luftig opplevelse av å stå på toppen av
sør Norge i godt vær og ha tid til å være, nyte
og å observere.
Hva er lurt å ha med
Det er først og fremst viktig med grundige
forberedelser, det er like viktig på denne
turen, som lengre turer som for eksempel
Grønnlandsisen, vil jeg påstå.
Det er en lang og krevende tur og ha gjerne
med en kjentmann om mulig. Husk at fjellvettreglene gjelder fortsatt og er like aktuelle i dag
som den gang på 60-tallet da de ble skrevet.
Fjell og turerfaring, sammen med kunnskap
og gode forberedelser er fortsatt den viktigste
bagasjen man har med seg i tursekken. Det
kan ikke erstattes med moderne utstyr, som er
å regne som en bekvemmelighetsbonus.
Sunn fornuft er fortsatt den viktigste egenskapen.
Målet må alltid være å komme hjem like hel
• Height: 1933 masl
Tekst: Landsbyskalden
• Folarskarsnuten is the highest mountain in
Buskerud, the highest mountain south of
Jotunheimen.
– Ein skulle tru det er mange som kunne tenke seg
å ankomme restauranten med hesteskyss! Rett og
slett anstendig og trivelig på samme tid.
• Flakavatnet in the west at 1453 masl is
Norway’s highest situated mountain lake.
• Skarvet comes from the word skarv, which
means naked mountain.
som da man dro, og det må alltid stå foran
delmålet om å gjennomføre turen perfekt fra
A til B.
Som polfarer Børge Ousland sa til meg før jeg
og to andre reiste til Antarktis for å representere Norge i ett Britisk arrangert kappløp til
Sydpolen 100 år etter Amundsen:
The plan is nothing, planning is everything.
Det er avgjørende å ha gjort ett godt
kartstudie med rutevalg
Været i dette området endrer seg nemlig fort,
det kan gå fra ”sikt over store deler av Sør
Norge” til ”knapt nok hånden foran deg” på
bare få minutter. Når vi har et område som
er såpass værutsatt som Hallingskarvet, er det
Foto: Bjørn Furuseth
Alf hadde på det tidspunktet gått turen en
40-50 ganger, og er i så måte å regne som
turens moderne fader. Akkurat som han også
var med fra første stund i etableringen av
velkjente Skarverennet. Det er få mennesker
som har tilbakelagt flere mil på beina enn
denne mannen, og de fleste av dem i dette og
omkringliggende områder. Altså er han er en
kjentmann av ypperste klasse.
Det er ein av dei mest avfotograferte karene
på Geilo som sier dette. Han med barten.
HesteAsle. Kirkevollen. Asle Kirkevoll. Denne
mannen har mange navn. For Nasjonalparklandsbyen er Asle et bilde på vertskap og
omsorg. Omsorg for både dyr og mennesker.
Vertskap året rundt. Ja, for det er virkelig ei
heilårsbedrift han Asle eig og driv. Kanefart,
rideturer og kjøring på alle mulige oppdrag.
Asle er opptatt av hest. Asle kan hest. Ikkje så
rart kanskje, siden han som 3-åring galopperte
opp jordet på hjemgården. Og som 5 åring kjørte
han fra gården sin i Vestlia og over til Geilo stasjon for å hente mjølkespanna der. Han var da
så liten at han måtte få hjelpe til å få spannene
opp på lasset. Men å kjøre hest, det hadde Asle
fullstendig kontroll på allerede da.
– Ein roleg tur i vinterskog er reine terapien, påstår
Asle. Og fjellet er en enda større opplevelse i lag
med et stort hestefølge. Når man sitter å snakker
med Asle Kirkevoll om dette, så blir man overbevist.
Asle har nå i det siste blant annet begynt å høgge
ved., og drive fram dette med hest. Litt tilbake
til røttene. Og det er dette mangfoldet som fasinerer Asle. At man den ene dagen på jobb står
i ulvepels og skal skysse bruden til kyrkja, og
den neste dagen er i skogen med verneutstyr og
gode venner. Og det hender jo også at Asle tar
på seg Hallingbunaden når han er på oppdrag.
Holsdagen er en slik dag.
Hvorfor hest, spør vi.
–Hesten er ærlig! Hesten er intelligent. Steller du
godt med hesten så steller hesten godt med deg. Det
å være inntil hest gir meg ein god atmosfære. Det å
lese hestens språk og lytte til hva den sier, er spennende og utrulig interessant. Virkelig fasinerende.
Jeg lærer noe om hest hver eneste uke.
På det meste hadde Asle 86 hester på Geilo Hestesenter. Turene er uttallige og historiene er det
mange av. Så om du vil køyre standsmessig til
restauranten eller kjenne litt på roen, så har du
nå et nytt alternativ. Det er berre til å spørre etter
Asle. HesteAsle.
www.geilohest.no
19
20 spørsmål
1.
2.
3.
4.
5.
Hva heter jernbanen som går gjennom Hallingdal?
Og den store vidda som ligger vest for oss?
Det store fjellet i nærheten, hva heter det?
Bak Geilohovda ligger en ”dal” med mange hytter og støler, hva heter stedet vi tenker på?
Hva heter ”lia” opp mot Kikut?
(For å finne svar, kan det være lurt å gå inn på kommunens nettsider, www.hol.kommune.no)
Pr. 1.1.2011 4.453 innbyggere
Inneholder 3 ambolter
Ca. halvparten
På Geilo, i Kyrkjevegen 19
2008
5
I tillegg til Geilo har vi Jondal, Vingelen,
Lom og Storslett
11. Hovet, Hol, Ustaoset, Haugastøl, Skurdalen og
Dagali
12. I Holet
13. 8
14. 1 i Hovet, 2 i Hol, 2 på Geilo, 1 i Skurdalen, 1 i
Dagali, og så har vi «fjellkirken» på Ustaoset
15. Bruhaugen
16. Geilobrua lå her i tidligere tider
17. Gauteplass’n var på besøk i Oslo, der ble han
tatt med til Kikut. Dette navnet syntes han
passet så godt at han også gav sine områder
navnet Kikut
18. Navn på hytte i Folarskaret
19. Bygd av Lars Lein for lord Garvagh
20. Ja, lorden bygde flere hytter, både i Hol og i
Aurland
1.
2.
3.
4.
5.
Bergensbanen
Hardangervidda
Hallingskarvet
Havsdalen
Egentlig Vestlia, noen sier også Geilolia
Fjellnøkleblom / Primula scandinavica
fin
fauna
5 lette
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Finn
Hol kommune har status som nasjonalparkkommune. Hva skal til for å oppnå slik status?
Hvor stor del av Hol kommunes areal er vernet?
Mesteparten av kommunens areal ligger høgere enn 900 moh, hvor mye?
Hvor mange mennesker bor det i Hol kommune?
Hvordan ser kommunevåpenet ut?
Geilo er det største tettstedet i Hol kommune, hvor mange av kommunens innbyggere bor her?
Hvor ligger kommunens ”servicetorg”?
Når ble Geilo utpekt som nasjonalparklandsby?
Hvor mange tettsteder i Norge kan smykke seg med denne eksklusive tittelen?
Hva heter de?
Hvilke andre tettsteder finner du i Hol kommune?
Hvor ligger kommuneadministrasjonen?
Hvor mange kirker fins i Hol kommune?
Hvor ligger de?
Hva heter stedet der den nye Kulturkyrkja ligger?
Hva tror du dette navnet kommer av?
Hvordan fikk Kikut navnet sitt?
Hva er ”Lordehytta”?
Hvorfor heter den det, tror du?
Fins det flere ”lordehytter”?
Svar på Quiz
1. Statusen tildeles kommuner som har enten minst
30 % av arealet vernet som nasjonalpark, en
nasjonalpark innenfor kommunegrensene eller
minst 300 km2 av arealet vernet som nasjonalpark
2. Rundt 6oo km2 av Hol kommunes areal er
vernet, derav rundt 400 km2 som nasjonalpark
3. 91 %
Søterot / Gentiana purpurea
Quiz
Greplyng / Loiseleuria procumbens
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
SPARING GIR MULIGHETER..
Ny bil, egen bolig, utdannelse eller ekstra pensjon? Alt dette kan bli en realitet hvis du
sparer penger.
Hvilken sparemåte du bør velge avhenger av når du har bruk for pengene, hvilken risiko du
er villig til å ta, og hva du er mest komfortabel med.
Ta kontakt med oss, så hjelper vi med å finne den beste løsningen for deg!
Blindurt / Silene wahlbergella
20
Moselyng / Cassiope hypnoides
DE ALLER FLESTE I
HOL NASJONALPARKKOMMUNE
FÅR STRØM FRA OSS!
Begrep og forkortelser
Tekst: Landsbyskalden
MD – Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet har hovedansvaret for å
ivareta helheten i regjeringens miljø- og klimapolitikk. Departementet ledes av Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra SV.
DN – Direktoratet for Naturforvaltning
Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende
og utøvende statlig etat, underlagt Miljøverndepartementet. De arbeider for å bevare og styrke
naturmangfoldet og å legge til rette for friluftsliv.
En viktig oppgave for DN er å kombinere vern og
bærekraftig bruk av naturen.
SNO - Statens Naturoppsyn
VELG EN RIMELIG
STRØMAVTALE
DU OGSÅ!
Fra kr 36,50
i måneden.
Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens
operative feltorgan. SNO fører tilsyn med naturtilstanden og at bestemmelsene i miljølovgivningen
blir overholdt. Veiledning og informasjon er en
viktig del av dette arbeidet. Samtidig utfører SNO
registrering, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Tilsynsoppgaven er todelt
og retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden
og tilsyn med menneskets atferd i naturen. Speideren vår, Petter Braaten, er ansatt i SNO lokalisert på Geilo.
NINA
- Norsk institutt for Naturforskning
NINA er et nasjonalt og internasjonalt
kompetansesenter innen naturforskning. Deres
kompetanse utøves gjennom forskning, overvåking og konsekvensutredninger. Det overordnede målet er at NINA skal være en livskraftig
kunnskapsbedrift og en aktiv samfunnsaktør.
NINAs primære aktivitet er å drive anvendt forskning. Stikkord for forskningen er kvalitet og
relevans, sam-arbeid med andre institusjoner,
tverrfaglighet og øko-systemtilnærming. Offentlig
forvaltning, næringsliv og industri samt Norges
forskningsråd og EU er blant NINAs oppdragsgivere og finansieringskilder. NINA er ansvarlig
for avlsprosjektet for fjellrev med støtte fra DN.
Forvaltningsstyret
Send sms KRAFT
til 06220 nå!
USTEKVEIKJA
ENERGI ER
SERTIFISERT SOM:
www.ustekveikja.no
I 2011 ble det valgt et interkommunalt
nasjonalparkstyre /verneområdestyre med opp-
Nasjonalparkforvalter
En trivelig kar i fra Østerdalens dype skoger med
navn Trond Erik Buttingsrud har fått tittelen
nasjonalparkforvalter. Han er ansatt hos fylkesmannen i Buskerud, har kontorplass på reisleivssenteret på Geilo og fungerer som sekretær for
nasjonalparkstyret. Forvaltningsoppgavene går i
hovedsak ut på å behandle søknader om dispensasjon fra verneforskriftene og eventuelle klager,
følge opp brudd på vernereglene, vurdere og planlegge skjøtselstiltak og sørge for informasjon og
merking av verneområdene. I tillegg kommer mer
målrettet arbeid med tilrettelegging og næringsutvikling i nasjonalparken innenfor rammene av
verneformålet.
Nasjonalparkkommune
96 av kommunene i Norge har deler av sitt areal
vernet som nasjonalpark. 33 av disse har til nå søkt
og fått tildelt status som nasjonalparkkommune.
Kriteriene er å ha minimum 30 % eller 300 km2
av kommunens areal vernet som nasjonalpark
eller hele nasjonalparker innen kommunen. Evt.
at kommunen har nasjonalparkareal og deltar i
et interkommunalt samarbeid angående nasjonalparkinformasjon/tilrettelegging/reiseliv med
andre kommuner med nasjonalparkareal, eller at
kommunen har et autorisert nasjonalparksenter.
Nasjonalparklandsby
Konseptet nasjonalparklandsby utvikles nå på fem
steder i landet; Storslett, Vingelen, Lom, Jondal
og Geilo. En nasjonalparklandsby skal være en
naturlig innfallsport til nasjonalparken, skal gi
informasjon om å ferdes i nasjonalparken, tilby
grunnleggende servicefunksjoner og ha en tydelig
og gjennomført miljøprofil som gjenspeiles i
landsbyens utvikling.
Verdiskapingsprogrammet for naturarven
Programmet Naturarven som verdiskaper skal
vise hvordan vi kan utvikle naturopplevelser i
samspill mellom næringsaktører innen reiseliv, lokalsamfunn, forvaltningsmyndigheter og
kunnskapsinstitusjoner. Programmet er et samarbeid mellom MD og KRD og DN har ansvaret
for programmet, som skal vare ut 2013. Nasjonalparklandsbyene er et av 15 prosjekt som er med i
dette programmet.
www.md.dep.no, www.dirnat.no
www.naturoppsyn.no, www.nina.no
Geilo
Foto: Bjørn Furuseth
Vi som bor i Hol Nasjonalparkkommune
har fått et nasjonalt ansvar, ved
å ta vare på Hallingskarvet og
Hardangervidda. Nasjonalparker
blir opprettet for å ta vare på store
naturområder – fra hav til fjell. For
oss, for kommende generasjoner og for
naturens egen skyld. Nasjonalparkene
har sine kjøreregler vi skal forholde oss
til. Det er helt sikkert noen begreper du
har stusset litt på, eller forkortinger du
ikke helt har kontroll på:
The National
Park Villages
gave å forvalte Hallingskarvet nasjonalpark og
Finse biotopvernområde. Styret skal sørge for en
helhetlig samla forvaltning av verneområda på
tvers av administrative grenser innenfor rammen
av naturmangfoldloven og verneforskrifta.
Styret består av følgende personer: Noralv
Distad – Aurland kommune, Erik Kaupang –
Hol kommune, Torbjørg Austrud - Ulvik herad,
Kjell Ålien - Buskerud fylkeskommune, Mona
Hellesnes - Hordaland fylkeskommune, Eva
Hage Solstad - Sogn og Fjordane fylkeskommune.
At the top of Hallingdal, under Hallingskarvet, with Hardangervidda to the west is Geilo.
Outdoor life in these surroundings is essential for visitors to and inhabitants of Geilo
all year round. Hunting and fishing, miles
of hiking and cross-country trails, alpine
skiing and a myriad of outdoor activities are
available in and around Geilo. High summits,
deep valleys, coulorful flora, windy mountain
plateaus, and hospitable mountain accommodation.
Jondal
Jondal, the municipality’s centre, joins glaciers,
mountains, waterfalls and the fjord together
in aesthetics, crafts and industry. Architecture
is characterised by swiss challets. Folgefonn
Summer Ski Centre is 20 km and 1200 masl
from the centre. Jondal is the only municipality
around Folgefonna glacier park with a road
right up to the edge of the Folgefonn glacier.
Jondal also prides its local gastronomy.
Storslett
Norway’s northermost national park town,
gateway to Reisa national park, is found at the
mouth of the Reise river which has a living
river-boat culture. A multicultural history
including Sámi, Kven and Norwegian cultural
traditions predominates here. Architecture
and the lack of significant cultural monuments are largely due to the scorched earth
tactics of WWII with the exception of Havnes,
a listed and still-fully-active traditional trade
centre. Rich gastronomic traditions are
maintained and developed by local producers
and restaurants. Agriculture and fishing are
primary industries, and hunting, good access
to raw materials of high quality and douji,
as crafts are known in Sami, are important.
Multicultural traditions and design are refined
into new and exciting products and services.
Lom
Lom is the gateway to Jotunheimen, Breheimen and Reinheimen national parks.
Fossbergom is situated under Lomseggen, the
river Bøvre runs white and wild outside Prestfossen and divides the village centre in two.
90% of the municipality is glaciers and
mountains and 60% of this is protected with
Galdhøpiggen and Glittertind as recognised
landmarks. Lom is also reknown for its
cuisine and culinary arts. Family-friendly and
more rigourous marked trails start from Lom
and go as far in as Storivilen at 2064 masl.
Vingelen
in Tolga municipality is the natural gateway
to Forollhogna national park and its reindeer.
Pre- 1900 architecture is well-preserved
and lies in a typical mountain farm cultural
landscape. Guided tours of the area, trout
fishing, and overnight accommodation can
be found several places in the village or the
mountains.
Vingelen is a lively local community with
faith in the future. Alongside a very active,
innovative agricultural environment, industry
consists of small companies and Materialbanken, a specialty wood supplier to cultural
renovation projects etc.
23
0
1.5 km
6.0 km
Målestokk 1:150000
Kartgrunnlag Statens kartverk
Hva vil du oppleve?
Her er et lite knippe turfavoritter fra
Ordføreren i Hol kommune, i tilknytning
til Hallingskarvet Nasjonalpark.
Vargevatnet
Kjyrkjedøri
Foto: Bjørn Furuseth
Raggsteindalen
Foto: Bjørn Furuseth
Foto: Bjørn Furuseth
Åkerstølen
Foto: Bjørn Furuseth
Budalen
Foto: Bjørn Furuseth
Urunberget
Foto: Bjørn Furuseth
Turtips
http://www.hallingskarvet.com
www.finse1222.no/finse-i-spotmap.html
www.hallingskarvet.com
www.skarvetrimmen.no
www.ut.no
www.geilo.no
Eimeskaret
Foto: Anne Øvrejorde
Prestholtseter
Foto: Bjørn Furuseth
Hol historielag fikk i sin tid penger av fylkesmannen for å kartlegge mer kulturminner
rundt Hallingskarvet, i forbindelse med
opprettelsen av Hallingskarvet nasjonalpark.
Kulturminnevern er en del av verneformålet.
Undertegnede fikk jobben med å kartlegge
og vurdere kulturminner, og rapportere til
nasjonalparkforvalteren.
Lars Endrestøl ved flott fangstanlegg i Rossdalen, på grensa mellom Hol og Aurland
Steinring i Vierbotn v/Geiteryggtunnelen i Hol
Ola Vaagan Slåtten utfordres til å skrive om
Jakten på kulturminner
rundt Hallingskarvet
Er vi på sporet av et reinstrekk over Holsbygda i hine hårde dager
– ja et ulvetrekk også? Er vi også på sporet av ei kyrkje i fjellet ved
Strandavatnet – og var det Olav Den Hellige som rastet ved Olavssteinen og
Olavskilda ovafor Myrland? Og ser vi restene etter et massefangstanlegg for
villrein i Vierbotn ved FV50? Dette sier en ny kulturminnerapport noe om.
Tekst og Foto: Ola Vaagan Slåtten, Hol pensjonat, Natur- og kultursenter
Blant mange interessante funn vi gjorde var
gropene i vestre del av Holsbygda – området
nord for nasjonalparken – som etter sagnet i
større eller mindre grad sammenfaller med
villrein- og ulvetrekk tilbake i tid, med funn
helt ned til området ved idrettsbanen i Hol.
Undertegnede tror muligens vi ser konturene
av en storstilt villreinfangst ved sesongtrekk
over Holsbygda. Kanskje for 1000 år sida, eller
rett etter Svartedauden?
Kanskje er vi også eller heller på sporet av relativt omfattende trekull-/jernproduksjon vest i
Holsbygda? Denne type kulturminner er jo
kommunen spesielt kjent for allerede. Et klipp
fra Hol kommune sine internettsider forteller dette: ”I 1946 var
det blitt registrert 87 jernvinneplasser og 810 kullgroper mellom
Geilo og Ustaoset! I dag er det
derimot ikke registrert så mange
kullgroper.”
Vierbotn er rik på kulturminner. Nord for vegen
ligger ei av de runde tuftene som kanskje er
samiske. Sør for vegen er det mange steinmurer, noen likner gjerder, noen likner tufter
og andre stolpefester. Hva har bruken vært?
Spor etter fangst av villrein, eller gjerder og
”Olavskilda” og ”St. Olavssteinen”
i Sudndalen er svært spennende
lokaliteter som vi nå har fått fram
i lyset. Har Olav den hellige rastet
der? Og finnes det en kilde med
hellig vann? Og er vi på sporet av
ei kyrkje inne ved Strandavatn/
Strandafjorden en plass?
Ustedalen er kjent for mange
kulturminner, bør det nå bli
en Natur- og kulturpark? Og
steder som garden Dokken og
Hol gamle kyrkje kan og bør de
brukes mer? Historia om Lordene
er i ferd med å spres ytterligere
Arne Haugen ved fangstgrav i Djupedalen i Hol
– og turistbedrifter i området
Ustaoset/Haugastøl har mye de
læger brukt av fjellbønder, driftekarer eller
kan fortelle om unike fjellgarder og en ikke
ubetydelig reinsfangst langt tilbake i tid.
tamreinsgjetere? Eller litt av alt?
En tanke i arbeidet har vært å peke på kulturminner som kan bidra til å gjøre overnattingsbedrifter rundt Hallingskarvet mer interessante.
Det vil ventelig også tjene fjellguider og andre.
Enda viktigere er kulturminner som en del av
arven vår.
Mange kulturminner er funnet og beskrevet
i dette arbeidet, og mye er registrert fra før,
likevel er det nok flere kulturminner å finne.
Erling Bjørkheim nevnte at det i ett område
i Dagali/Uvdal finnes langt over 100 fangstgroper etter hverandre – et sted kalt Dyregravshallin. Slik sett er det i mange områder rundt
Hallingskarvet tilsynelatende få registreringer
av denne type, i rapporten kommer nye konkrete opplysninger om dyregraver rundt sjølve
Hallingskarvet, noe som indikerer at det er
26
mange fangstminner å finne der ennå. Det kan
være at Hardangervidda og fjella mot Aurland
var mer sentrale områder mht fangst, tilbake
i tid. Dog skal det som sagt bemerkes at dette
prosjektet avdekker et stort antall groper nede
i Holsbygda, og en del av det er nok dyregraver.
Også langs et mulig villreintrekk ned og ev. opp
langs Hivjuåne til/fra oset ved Sudndalsfjorden,
kan vi kanskje se etter fangsgroper. Og i Hovet
er det groper – kanskje også fangstgroper –
nede i bygda. Var det mer fangst ned mot og
nede i bygdene her enn vi har vært klar over?
Dyregravene og ledegjerdene vi kartfestet
i Rossdalen på fylkesgrensa mot Aurland i
sommer, er flotte og sårbare kulturminner:
Ledegjerder faller ett over ende om vi skumper
borti dem.
Prosjektet har også sett på sårbarhet og tilgjengelighet i forhold til kulturminner i
regionen det her er snakk om. Kort oppsummert: Rallarmuseet på Finse virker å være
i dårlig stand og det samme gjelder vaktarbustaden Fagernut. Fangstgroper med ledegjerder vil være sårbare ved økt ferdsel helt inntil,
og Tvergasteinshytta er nok en barriere for villreintrekk rundt Hallingskarvet. Tilgjengelighet
er også et poeng når det gjelder hvilke kulturminner en kan gjøre mer kjent.
kommune eier den flotte gamle garden, som
kan være interessant å se i sammenheng med
Nygard.
Lordehytta i Folarskardet og andre Lordehytter
i Hol/Aurland: en kan tenke seg at en knytter
Aurland inn mot Hallingskarvet området, ved
at det også finnes Lordehytter i Aurland, ut mot
Storskavlen (Flatnosi).
Ustedalen – ”Natur- og kulturpark” – gamle
vikinggraver, nye kirker etc. … og reinsdyrfangst i Såballia Kanskje dette bør bli en
lokal Natur- og kulturpark etter for eksempel
Aurlands modell
Garden Dokken ved Hallingskarvet hotell
må være egnet som kulturminne å vise fram.
Kanskje sammen med Gudbrandsgard, like
ved.
Strønde, stølsgrenda langs Strandavatn. Her er
mange kulturminner synlige, særlig når vannstanden er lav. En kunne tenke for eksempel
seg et opplegg der det informeres
på Storestølen og eventuelt arrangeres turer/befaringer. Langegard
er ett aktuelt område, særlig ved
lav vannstand.
Bergensbanen fra Finse til
Sandå/Høgheller er fredet.
Finse, Rallarvegen, Rallarmuséet
er interessante steder. Eller hva
med Sandå stikningsbu, som er
den eldste bygningen fra 1896
langs selve Bergensbanen? En
har også Fagernut vaktarbustad,
hvor det er servering og info
om Bergensbanen sommerstid.
Denne bygningen er som ovennevnte Sandå, fredet. Mange er
interessert i filmen Star Wars,
innspilt på Finse. Kjell Magne
Tangen har guidet entusiaster i
terrenget der. Her er nok et større
potensial, er vi enige om. Filmentusiaster vil kunne ha glede av
å besøke Star Wars-stedet Finse.
Karistøltjødna og Karistøltangen, her er det
registrert dyregraver og andre kulturminner
som kanskje kan være interessant å informere om for turistbedriftene på Haugastøl og
Ustaoset. PÅ samme måte finnes det mange
dyregraver også ved Hovdestølen på Ustaoset.
Forslag til kulturminner å gjøre mer kjent:
Dyregraven ovenfor Perstølen v/Skaranden
er vel kjent. Denne dyregraven besøkes av
Skarveskola mfl. En kan tenke seg at en lager
en mobil-app eller lignende som gir ytterligere
informasjon når en ser den i terrenget. Eller
en velger å gjøre dette heller på en dyregrav i
Ustaoset/Haugastøl-området, der dyretrekkene
i enda større grad ligger nede.
Nygard ved Haugastøl – Norges høgstliggende gard i drift, for noen tiår siden. Garden
Fjellberg ligger der Rallarvegen starter, også den
på Haugastøl. Steinhuset der er etter sigende
(nettsida ”Geilo i bilder”) fra 1700-tallet. Hol
Hol gamle kyrkje – er gjerne Hols mest tilgjengelige kulturminne ved siden av Ustedalsfjorden rundt. Og ville gjerne kunne ta imot
mer besøk og kanskje bare ha godt av det?
27
.FEMFNBW
KULINARISKE STEDER
www.dekulinariske.no
VELKOMMEN TIL
Min favorittur
NASJONALPARKHOTELLET
– Lengjedalen
Bardøla Høyfjellshotell!
Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo, midt blant de gode
høyfjellsopplevelsene i og rundt nasjonalparkene. Hos oss får du god
hjemmelaget mat, hyggelig atmosfære samt mange spennende aktiviteter
for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement for deg
som gjest. Bo i komfortable rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket
i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter i Bardølaskogen.
MATHUSET Bardøla
Bardøla bruker mye ressurser på å lage god,
hjemmelaget mat. Vi ønsker å ivareta norsk
– og særlig lokal kokekunst, samtidig som vi lar
oss inspirere av fremmede matkulturer.
Bardølas egenimporterte viner er hovedsaklig
biodynamiske eller økologiske. De er håndplukket
for å harmonere best mulig med kjøkkenet.
Ferske råvarer – ofte fra lokale leverandører
– fokus på kvalitet og flinke medarbeidere
er blant hovedingrediensene for en vellykket
matopplevelse på MATHUSET Bardøla.
Du bestemmer – vi tilrettelegger
Skal du arrangere kurs og konferanse
– kanskje skal familien eller vennegjengen
markere en helt spesiell begivenhet?
På Bardøla er det du som bestemmer hvordan
du vil ha det. Vi er her for å hjelpe deg med
planlegging og tilrettelegging av oppholdet.
Godt for kropp og sjel
XXXLSFBUPSOPrr'PUP5FSKF#K‘SOTFO.BSJVT3VB%FTUJOBTKPO(FJMP
Føler du behov for å slappe av og få ny energi?
SylviasVelvære tilbyr bl.a aroma- og klassisk massasje. En
avslappende stund og en oppkvikker for kropp og sjel.
Geilo Fotklinikk gir deg blant annet deilig fotmassasje
og veiledning i avlastning og tilpassing av riktig fottøy.
TVJUFSrEFNJTVJUFSrEPCCFMUSPN
FOLFMUSPNrU‘NNFSIZUUFSr'FSJFMFJMJHIFU
4W‘NNFCBTTFOHr#BETUVFSPHUSJNSPNr5FOOJTCBOFS
4L‘ZUFCBOFr)BMMJOHUVOFUr#BSOFBLUJWJUFUFS
)FOUFNBUr4PàBT$BGÊ#BSr#BSPDLFO#BS
Bardøla Høyfjellshotell as Bardølavegen 33, NO-3580 Geilo
Telefon: +47 32 09 41 00 Faks: +47 32 09 41 01 post@bardola.no www.bardola.no
Tekst og foto: Tom Furuseth
Det å skulle velge én favoritt-tur i Hol nasjonalparkkommune blir som for et barn og bare
velge ett godteri fra kioskhyllene. Ikke desto
mindre er Lengjedalen er fullverdig alternativ
til en herlig dagstur. I tillegg er dalen ideell
som utgangspunkt for de som ønsker større
utfordringer videre til Finse, Raggsteindalen
osv.
Hvorfor: Variert, spennende og vakker høyfjellsnatur som i stor grad er uberørt for tekniske
inngrep.
Adkomst: Et alternativ er å sykle den ca. 8
km lange delen av Rallarvegen fra Haugastøl
til elva Grytåni krysser Bergensbanen øst for
Gråskallen. Herfra fortsetter turen til fots i ca.
7 km via fin sti på østsiden av vassdraget, helt
inn til Lengjedalen og nederste delen av Lengjedalsvatnet. Stien har med sine 300 høgdemeter
en jevn og moderat stigning.
Landskap: Sykkeletappen fra Haugastøl går
i stein- og blokkrikt landskap med spredt
bjørkeskog som etter hvert overtas av lyngog blåbærheier. Litt opp i høyden, langs
Grytånivassdraget, dominerer grasheier og
snøleiesamfunn – ofte med svært frodige innslag. Spesielt Hallingskarvet, men også en del
andre markante, høyalpine fjellformasjoner er
framtredende kulisser i landskapet.
Kulturminner: Unn deg tid til å beundre jernbanebrua over Grytåni; en av mange bevaringsverdige byggverk i stein fra Bergensbanens
barndom. Oppover mot Lengjedalen finnes
flere kulturminner som endatil kan knyttes
til steinalderen. Dyregraver er heller ikke noe
uvanlig syn i disse traktene, legg bl.a. merke til
flott steinmurt grav like ved stien – knapt halvveis til Lengjedalsvatnet. En kilometer lenger
inn ligger Lengjedalslegeret idyllisk til ovenfor
stien. Legeret ble brukt av driftekarer som særlig på 1800-tallet livnærte seg som fehandlere.
Fauna: Heipiplerke og steinskvett er vanlige
innslag hele veien inn til Lengjedalen. Legg
ellers merke til deltaet i Grytåni, nedenfor
Lengjedalslegeret. Her ses ofte vadefugler
som bl.a. grønnstilk, strandsnipe og fjæreplytt.
Langs strendene i Lengjedalsvatnet kan vi finne
sandloen, og krabber vi litt opp i høyden – inntil
snøfonnene – flyr gjerne snøspurven rundt,
ustanselig på jakt etter insekt. Det er heller ikke
uvanlig å se rovfugler som tårnfalk, dvergfalk
og kongeørn. Spesielt på ettersommeren kan
det også finnes innslag av villrein i området,
men den er vanskelig å observere. Ta med
kikkert!
Flora: Langs de lavereliggende og fuktige
partiene er det slående mye av den fargerike
planten turt. For øvrig finnes det en variert
flora hele veien inn til Lengjedalen, men for
de mest interesserte kan en avstikker opp i høyden – der lokalitetene er solrike og berggrunn
kalkrik og løs – resultere i funn av de vakreste
«smykkene» av fjellblomstene våre.
29
er løypenett en avgjørende del av det målet»
mener Berg-Tafjord.
«På sommerproduktet har vi også en jobb og
gjøre» presiserer Berg-Tafjord. De vil prioritere
de viktigste stiene i hvert av de 9 områdene
og rydde og skilte de i henhold til norsk skiltstandard. Her finnes det også muligheter for
tilskudd utenfor Hol kommune mener hun.
«Her gjelder det og se muligheter, for eksempel
innenfor folkehelse».
Tekst: Stifinneren Foto: Privat
utgjør omtrent 140 000,-. Det er et kjempeflott
bidrag det!
Else Karin Berg-Tafjord er prosjektleder for sti
og løyper I Hol kommune. Det betyr at hun har
ansvar for ca. 345 km stier, da har vi ikke tatt
med de ca. 160 km som DNT har ansvaret for.
Det var stiene, og så har hun ansvar for 550 km
med vinterløyper, av disse ligger om lag 160 km
i Geilo-området og blir preparert daglig.
«Entusiasme» er et viktig stikkord for Else
Karin. Hun mangler det i hvert fall ikke. Og
nå vil hun at denne skal finne fram til næring,
fastboende og hytteeiere i kommunen. «For det
er nemlig cash som gjelder!» understreker hun.
«Men hva er det som skjer da?» undrer jeg.
«Er det noe på gang, eller er alt gått i stå og det
handler kun om penger du ikke har?» BergTafjord smiler «Neida, det skjer mye bra som
folk må få vite om! I Havsdalen, Geilolia og på
Geilojordet kommer det store informasjonstavler, vi har forbedret skiltingen, i fjor var vi
en ny runde på Kikut – Torsranden. Og vi setter
i gang forprosjekt for Budalsdammen for å
kunne knytte Budalen sammen med Havsdalen
både med skiløyper og sykkelsti. Men da må
alle være med å bidra, så er målet at vi skal få
dette til innen et par år.» Hun drømmer også
om muligheten til å få kulturbiten inn i sti og
løypenettet, for eksempel ved hjelp av kart.
«Kanskje folk kan lære noen underveis og!»
Positiv er prosjektlederen i aller høyeste grad,
og engasjementet smitter i hvert fall over
bordet. Hun fortsetter; «Det er jo viktig å
snakke om kvalitetsproduktet Ustedalsfjorden
rundt, som jo er mye brukt!» Der mener hun
at det hadde det vært spennende å fått opp
en teller og virkelig fått vite hvor mange som
faktisk bruker den løypa. «Det er jo slik at
kommunen har bestemt at vi skal være en av
Norges ledene reiselivsdestinasjoner, og da
Nå er hun ikke helt alene. Hun har også med
seg utmarksteknikker Svein Eriksen i kommunen. Og så er det en lokal entreprenør
som lager løypene på Geilo. «Det er nemlig
slik at det er ni løypeområder i vår kommune.
Og etter at Geilo løyper ble avviklet er Geilo
i særskilt stilling. Og selv om Hol kommune
støtter løypenettet på Geilo så har Geilo «utfordringer på inntjeningspotensialet»» forklarer
prosjektlederen så diplomatisk hun bare kan.
«Jeg ser på dette som en felles utfordring for
næringen og kommunen. Ja, alle som bor eller
er på Geilo. Det er jo slik at alle på et eller annet
vis lever direkte eller indirekte av at Geilo har
et bra løypenett som folk ønsker å komme til
Geilo for å oppleve.
Men så er Berg-Tafjord kjapt frampå og understreker at det er flere som er flinke til å bidra.
«Ta Havsdalen velforening for eksempel», sier
hun; «de gir 750,- per medlem hvert år som
de har bakt inn i medlemskontingenten. Det
30
Kommunen har ansvar for det Berg-Tafjord
kaller nærmiljøstiene, og her er det et lite etterslep fra tidligere år i følge prosjektlederen. Og så
er hun rett over på engasjement igjen «kanskje
det finnes en pensjonistgjeng som kunne tenke
seg å rydde, vedlikeholde eller adoptere en sti!
Eller kanskje det kan innlemmes i skolen. Skoleungdom kunne for eksempel ha som prosjekt
å rydde og bli kjent med en sti og kulturminnene i et område!» Og da har jaggu jeg fått det,
jeg og; «eller kanskje en skoleklasse eller et
turlag?» «Ja ikke sant! Men det er ikke bare å
sleppe laus heller. Det finnes retningslinjer for
hvordan det skal være i kommunen. Men det
er kjempeflott hvis noen vil bidra!»
Hun har selvsagt noen favoritter i sti og løypenettet. «Det er for eksempel utrolig flott å ta
skiheisen opp Hallingskarvet skisenter og så gå
langsetter skarvet for så å avslutte turen med
afterskitur på Dr. Holms.»
Hvordan ser så fremtiden ut for Prosjektleder
sti og løyper? «Dette her er et kommunalt
2-årig prosjekt, som går ut 2014. Målet da er
at det hele skal være selvgående. –Det skal bli
spennende å se fortsettelsen.» Hvordan ser så
fremtiden ut for Prosjektleder sti og løyper?
«Dette her er et kommunalt 2-årig prosjekt,
som går ut 2014. Målet da er at det hele skal
være selvgående. –Det skal bli spennende å se
fortsettelsen.»
Nå kan du bidra lettere og
kjappere enn noen gang.
Send sms med ditt
løypeområde til 2490.
Områder som er en del av ordningen er:
SUDNDALEN / HOVET /
HOLSÅSEN / USTAOSET / GEILO
SKURDALEN / DAGALI
Du bidrar med 300,- pr sms.
Foto: Anders K. Medhus
Spor av entusiasme
Geilo Skipatrulje
– hva gjør de egentlig, egentlig?
Skipatruljen på jobb. Gode samtaler er både forebyggende og hyggelig
Tekst: Stifinneren
Når jeg møter Knut Erik Fosskaug på fridagen
hans er det første jeg legger merke til en liten
svart antenne som stikker opp av brystlomma
i jakka hans og dytter han mot haken. «Har du
samband med?» spør jeg. «Jeg trodde du hadde
fri i dag.» «å denna, nja det er en uvane. Jeg liker
å følge litt med da.» svarer herr Geilo Skipatruljer
mens han synker ned i en stol. Antennen stikker
fortsatt opp av jakkelommen, den bare flytter seg
litt lengre oppover og dytter han mot kinnet i stedet. Knut Erik Fosskaug prater uanfektet videre.
Så for å begynne med herr Fosskaug; «Hvor lenge
har du holdt på med dette her?» Mannen ser lurt
på meg over kanten på brilleglassene, «huff, det
er alt for lenge, he he…» «Jeg begynte i skianlegg
på Geilo for 39 år siden, og skulle bare jobbe 2
sesonger.» I løpet av denne tiden ble han engasjert i sikring og skadebehandling. På denne tida
måtte de ansatte i heisene ta skadene når noen
kom og sa i fra. Og det var ikke alle som var like
begeistret for det når det var vridde bein og stakk
ut beinpiper her og der kan Knut Erik fortelle. Da
ble de opplært av gammelt ambulansepersonell
som var lært opp av distriktslege Valen. I 1977-78
ble skipatruljen etablert. Fosskaug pendlet på den
tiden fra jobben i Oslo for å holde på jobben og
dyrke interessen for ski og skadebahandling. «Det
var Valhovd og Nagelgård som stod i spissen og
sørget for innkvartering til kurs. De engasjerte
seg med bakgrunn i behovet hos gjestene.» «Det
var på den tiden interessen våknet» Siden har
både fastboende og turister på Geilo, så vel som
andre skisteder fått glede og nytte av Fosskaug sin
interesse for faget og hans kompetanse.
Og det er ikke vanskelig å høre at denne mannen er engasjert. «Men hva med skipatruljen i
dag, hva gjør dere egentlig, egentlig? «En skipatruljedag er for det første aldri helt lik. Det
viktigste for skipatruljen, primæroppgaven er
forebyggende arbeid. Det har blitt viktigere med
årene. –Aktiv sikring i anleggene, polstring av
for eksempel snøkanoner og lysmaster. Sikkerhetsnett der hvor det er potensiell fare for at
folk kjører ut på farlige plasser.» Fosskaug tar
en pause, før han tilføyer; «Det finnes ikke lover
som sier noe om sikring, men Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap fører et slags
tilsyn.» Han oppsummerer primæroppgavene i
tre punkt; forebygging, Å være der for gjestens
skyld, og å ha en redningsberedskap
Fosskaug forteller videre at det er alltid en vaktleder på jobb som vet hvem som gjør hva ved
skader og ulykker, og registrerer skade. «Hos oss
sitter ingen på kontor, kontoret er med ut i løypa»
Vaktleder har samband og loggfører i løypen.» Og
så samarbeider Skipatruljen godt med primærhelsetjenesten lokalt og med AMK. De har et godt
etablert samarbeid med luftambulansen som jo
også kan lande i nærheten av pasienten. Fosskaug
presiserer; «Skipatruljens skal yte utvidet 1. hjelp
og frakte pasienten til vei eller landingsplass.»
For skipatruljen er egen sikkerhet alltid nummer
en. Man skal jo hjelpe pasienter, ikke skape flere
situasjoner. I skipatruljen på Geilo i dag jobber
det både norske, svenske og dansker. Og mye
takket være langsiktig og strategisk planlegging
og takket være Geilo skiheiser har de i dag bra
med utstyr for å utføre jobben sin. Skipatruljens
primære arbeidsområde er skianleggene, men de
er behjelpelig med utstyr om røde kors skulle ha
behov for det og det er tilgjengelig.
Geilo skipatrulje har base med utstyr på
Geilotoppen under Peppes Pizza, og så har
de skadestuer hvor de kan ta i mot pasienter i
Geiloheisen og i Geilolia. I tillegg har de pulker
på toppene på begge sider.
«Har du noen skadestatistikk?» prøver jeg meg.
Litt sugen på noen saftige statistikker, som kan
sette det hele litt på plass. «Åh, Det er et sånn
typisk journalist-spørsmål!» får jeg kjapt til svar.
« –La oss heller si det sånn at sjansen for å skade
seg i skianlegg i Norge i dag er svært liten. Noen
tall utover det har jeg ikke noe særlig lyst til å
gi deg. Slike tall må stå i en sammenheng skal
de gi noen mening. Skriver du et tall så er det
noen som sier « så mange!» Og så er det andre
igjen som sier « er det ikke mer» om de samme
tallene, og så er det ingen som kjenner bakgrunnen for tallene. Svaret må stå i forhold til noe,
noen parametre.» Så da får statistikk være det det
er, statistikk. Og så får vi kanskje heller forholde
oss til det skipatruljene gjør nemlig å sørge for
at sjansen for å skade seg i norske skiheiser i dag
er svært så liten, om en bruker hue. Hvis jeg har
skjønt det rett.
Men jeg fortsetter likevel å leke revolverjournalist;
«Hvilke utfordringer vil du si at Geilo skipatrulje
står ovenfor?» «Det er utfordrene å få brukere
til å følge skivettregler for å forebygge. Man
kan på en måte si at de fleste skader i dag er
«selvforskyldte». Det er uhell som ikke skyldes
heisens eller anleggenes beskaffenhet. Men heller
lite selvinnsikt og dårlige vurderinger, gjerne i
forbindelse med off-piste kjøring.»
«Det er relativt liten skredproblematikk her på
Geilo, men det er et sted i Havsdalsområdet som
i gitte situasjoner kan være farlig nok. Der gikk
det skred i julen, og likevel så gikk folk i området!
På tross av alle advarsler både lokalt og nasjonalt. Om noen blir tatt der er det sannsynligvis
folk som ikke er forberedt på skred og går uten
sendere og mottakere.» Og som for å understreke
alvoret for oss som heldigvis ikke har erfaringen,
tilføyer han «Og da går tida fort altså!» Selv har
skipatruljen noe utstyr til bruk under øvelser og
skred. Men det hjelper lite om de som blir tatt er
«vanlige skikjørere» uten skredutstyr. «Det kan
nok muligens være at folk føler seg trygge til å
strekke grensene litt lengre. –Skipatruljen er jo
her»
Nå retter Knut Erik seg opp i stolen, antennen
detter ned i hakeposisjon og han tenker litt. «Når
det gjelder Skogskjøring og barn vil jeg gjerne
være svært tydelig. Hvor tydelig kan jeg si dette
uten å virke krass? For dette er viktig; Barn som
driver med skogskjøring er først og fremst et
foreldreansvar! Foreldrene til små barn må
være klar over at det ikke bare er å dumpe barna
i skiheisen, og så gå tur selv!» Knut Erik rister
på hodet mens han forsetter; «Det har hendt at
foreldre har vært på tur utenfor dekning eller
hatt mobilen på lydløs når de minste har hatt
behov for foreldrene. Det må uansett være mulig
å kontakte foreldrene! Putt gjerne en lapp med
navn og tlf.nr. i lommen på barnet. Det er ikke
alltid like lett å huske telefonnummer når en har
vondt og kanskje er redd.»
«Og så må du få med!» skynder Knut Erik seg i
det jeg slår igjen notatblokka. «Det er i bunn og
grunnen opp til skiløperen selv. Man må bruke
anbefalt sikkerhetsutstyr. Hjelm for alle, både
voksne og barn. Og ryggplater spesielt for barn
og ungdom. Husk på farten.
Så der har du det; sikkerhetsutstyr på alle, og lapp
i lommen på poden!
31
Foto: Anders K. Medhus
«Mange assosierer sentrum med
det såkalla hølet, og det er det
viktig at du får med, at hølet, det
er et privat anliggende.» Men
Kaupang vil likevel fremheve
at det er et behov for parkering
i sentrum. Det er jo alltid en
utfordring, og der finnes det jo
en mulighet mener prosjektlederen. «Hølet er ikke en del av
gatebruksplanen, men er en del
av det likevel.»
Geilo sentrum
– en oppdatering på oppgradering
Teskst: Stifinneren
Erik Kaupang heter mannen som er prosjektleder for gatebruksplan Geilo sentrum og en
mann som burde vite mye om hva som har
skjedd, hva som skjer framover, og hvor langt
framover egentlig framover er. Derfor ba
Nasjonalparkmagasinet om å få ta en svall på
Reiselivsenteret på Geilo slik at flere kunne få
vite hvor spaden skulle stå.
Og det viste seg snart at vi hadde rette mannen.
«Dette er spennende arbeid ser du!» For 6-7 år
siden så man et behov for å oppgradere Geilo
sentrum. En prosess som på mange måter satte
fart etter at Geilo ble nasjonalparklandsby. O g
det er her Kaupang kommer inn. «Geilo har jo
unike muligheter vet du. Med alpinbakkene,
toget og de fantastiske langrennsforholda. Du
må til mellom-Europa for å finne makan! Det
meiner no eg. Det er et kompakt sentrum med
korte avstander til ski, fjell og fasiliteter.»
I følge planen er det også et mål å få skiløypene
til å gå helt inn i sentrum. «Det er er gjort en
del oppjusteringer i gaten og vi har fått til en
gågate» forteller Kaupang fornøyd. Han fortsetter; «og så holder de jo i disse dager på med
bygging av de såkalte bygg A og bygg B som
blant annet inneholder toaletter. Disse byggene
skal stå ferdig til Skarverennet.
Når det gjelder trappen opp til stasjonsområdet,
så er det et stort samarbeidsprosjekt som foreløpig er lagt på vent.» Erik trekker pusten og
lar blyanten min finne roen igjen før han fortsetter; «nå ønsker alle instanser å ta i et tak for
å bedre de trafikale forholdene på stasjonen.
Blant annet med en bru over spora og muligheter for langtidsparkering på nordsida, som
også knytter skiløypene tettere sammen med
32
sentrum og stasjonen. Jernbanen ønsker også
et tredje spor, for for eksempel å kunne parkere
togsett her på natten.» Kaupang understreker
at dette er uavhengig av stasjonens «fremtid».
«Men,» fortsetter han «det er jo et signal om
at jernbanen ønsker å satse!» I stedet for stor
bru for å knytte sammen leirplassen og stasjonsområdet ser det nå ut til at en trapp opp
skråningen vil bli det mest aktuelle og kostnadseffektive. «Denne trappa ligger som opsjon
i anbud 2 som har med veien og amfiet å gjøre»
presiserer Kaupang. Det er med andre ord ikke
det første som dukker opp. Men det kommer
nok!
slik med tanke på føret og klima
her på Geilo.» «Men vi har merket
oss kritikken og er selvsagt lydhøre til innspill. Så får vi se til
våren, hvordan det ser ut da, og
innhente vurderinger etter et år.»
«Det går jo for eksempel an å tenke seg at det
kan bli Skarverennskonsert i sentrum neste år,
det hadde vært artig!» tenker prosjektlederen
seg. Nå i nærmeste fremtid kan vi se fram
til at det blir gjort litt «finnish i gågata» for å
sitere prosjektleder Kaupang. Bygg A og B skal
som nevnt stå ferdig til Skarverennet. Amfi skal
gjøres ferdig til snøen kommer tilbake. Og ikke
minst arbeidet med Geilo Stasjon, blant annet
med parkering nord for sporene som er der
i dag er planlagt å starte på i 2014. Så her er
det mye og glede seg over, både for fastboende,
hyttefolk og andre gjester! «Ja, nå får en jo håpe
da, at næringen og kommunen kan begynne å
høste fruktene etter noen vanskelige somrer
med byggearbeid».
«Og så skal det jo bli et flott søppelsystem!»
forteller Erik fornøyd, før han løfter pekefingen
«jeg skal ikke se en eneste søppelcontainer her
«Men hva med dekket her ute da?» skyter jeg
på Leirpassen når vi er ferdig! Vi skal ha en
inn. «Det har jo blitt kritisert for å ha for grove
Molokk-løsning med nedgravde tanker og sekspor. Blir det svære slipemaskiner å se her ute
ker som blir heist opp og tømt. Dette systemet
til våren?» Prosjektlederen retter seg opp litt og
sammen med designet og nøye utplukka
møbler, leikeplass og
designelementer fra
Cubus hentet mellom anna fra naturen og skiheisene,
gjør at det hele ser
bra ut når det etter
hvert begynner å
bli ferdig. «Alt skal
passe inn ser du!»
Og det er åpenbart
Oppdaterte skisser fra Cubus Arkitekter. Funksjonelle bygg på hver side i amfiet.
Det skal anlegges plen i etasjene oppover på hver side.
at dette er tenkt å
være en tumleplass
for alle. Blant annet
bygges det rekkverk med tanke på «railing»,
rensker stemmen «det er jo slik at vi og hører
-at det skal være mulig altså. «Og når bygg A
denne kritikken. Sporene i steinen er innener ferdig med teknisk rom for styring av lys og
for de kravene som er til det som blir kalt for
så videre, da kommer det også lys i bakken.»
universell utforming. Og det ble valgt å være
Geilo Centre
– an update
on the upgrade
Erik Kaupang is project manager for the
street plan for Geilo centre. National Park
magazine asked him to give us an update.
6-7 years ago the need to upgrade the centre
was felt, and in many ways this was boosted
once Geilo was declared a national park
town. Geilo has the unique opportunity that
a compact centre gives, with short distances
to skiing, the mountains and facilities. One
objective of the plan was to arrange for
ski trails through the centre. A pedestrian
street has also been achieved. These days,
buildings with among other things have
public toilets, are being completed for the
Skarverennet skiing competition.
Geilo sentrum sett fra øst
With respect to the Geilo station area, steps,
bridges and a parking to the north of the
tracks and other things to better accessibility
to the station are in mind, and a cooperative
plan is currently on hold but will probably
start in 2014.
Hol kommune ønsker nå å skape
et aktivt og attraktivt sentrum
som er en del av den totale opplevelsen for de som kommer hit.
For eksempel i forbindelse med
sykkelrittet Voss – Geilo som
går av stabelen for første gang i
sommer. «Jeg er også optimist i
forhold til framtidas samferdsel.
At det gjør Geilo mer tilgjengelig.» Avslutter prosjektleder Erik
Kaupang.
A new refuse system and design public
furniture, play grounds and design elements
from Cubus, fencing is being built with a
thought to ‘railing’, outdoor lighting will
make a good comprehensive impression
once we begin to complete the work. In the
near future, the pedestrian street will be
polished a bit, and Amfi will be completed for
next year’s Skarverennet.
Oversiktsbilde Geilo sentrum, ferdigstillt medio oktober 2013
Coop Prix støtter hyttekos!
Til en varm og velsmakende Risotto
– Gan Gallo risottoris
– Aromasopp
– Bacon
Pasta Papardelle fra Garofalo
– Salma laks
– Jordskokk
– Rød Chilli
VELKOMMEN TIL OSS!
Åpningstider:
Mandag - fredag: 08 - 21
Lørdag: 09 - 19
Søndag: 12 - 18
Bitomat salat Alighieri
– Pesto San Genovese
– Balsamico Serego Alighieri
Lave priser. Alltid.
33
Foto: Anders K. Medhus
Forklaringen
på Forvaltningen
På bildet ser vi leder for nasjonalparkstyret Erik Kaupang (t.v. ), og nasjonalparkforvalter Trond Erik Buttingsrud (t.h.), som er sekretær for styret.
Tekst: Stifinneren
Siden 2011 har vi hatt det som kalles lokal
forvaltning i landets nasjonalparker. Før 2011
var Fylkesmannen i Bukserud forvaltningsmyndighet for nasjonalparkene i fylket. Dette
er nå delegert til et lokalt styre. Styret består
av 6 politikere. Dette er en representant fra
hvert av fylkestingene i Buskerud, Hordaland
og Sogn og Fjordane, og en fra hver av kommunene Hol, Ulvik, Aurland. Dette styret er
nå forvaltningsmyndigheten, og er satt til å
forvalte de nasjonale verneverdiene i Hallingskarvet nasjonalpark. Leder for styret er Erik
Kaupang, og Trond Erik Buttingsrud er ansatt
som sekretær for styret.
De nasjonale føringene for Hallingskarvet
Nasjonalpark ligger i Verneforskriften og
Forvaltningsplanen for nasjonalparken. Disse
dokumentene er førende for de politiske
vedtak som blir gjort av styret. For de som
har interesser i nasjonalparken kan det være
greit å kjenne til innholdet i dokumentene.
Man kan også gå inn i dokumentene om man
har konkrete spørsmål man lurer på. Verneforskriften og forvaltningsplanen ligger ute
på styret sin hjemmeside www.nasjonalparkstyret.no/hallingskarvet Buttingsrud kan også
kontaktes for spørsmål rundt forvaltningen.
På styret sin hjemmeside kan man finne
innkallinger og saksframlegg til møter i styret,
og møteprotokoller. Hjemmesiden inneholder
også informasjon om styret sitt arbeid utover
de politiske sakene.
Hovedtyngden av arbeidsoppgaver for
34
forvaltningsmyndigheten er behandling av
dispensasjoner fra verneforskriften. Dette
være seg søknader om motorferdsel, større
organiserte turer eller andre tiltak som er søknadspliktig etter verneforskriften. Som ett ledd
i å sikre verneverdiene jobber styret med informasjon og tilrettelegge for friluftsliv. Mye av
dette arbeidet skjer på utsiden av nasjonalparkgrensen, og vi har da et samarbeid med private
aktører eksempelvis fra Finse, i Budalen eller
ved Prestholt.
Forvaltningen jobber tett med Statens
naturoppsyn (SNO). Lokalt er SNO representert ved Petter Braaten. Arbeidsoppgavene til
SNO i Hallingskarvet nasjonalpark er å drive
tilsyn, kontroll, registrering og veiledning. I tillegg står SNO for gjennomføring av ulike tiltak
innenfor nasjonalparken, eksempel på dette er
stiprosjektet ved Prestholt og arbeidsoppgaver
knyttet til Avlsprogrammet for fjellrev.
Nasjonalparkforvalter Trond Erik Buttingsrud
svarer på alle spørsmål om forvaltning, det
vil si: Innhold/tolkninger av verneforskriften,
forvaltningsplanen, hva som må søkes om og
ikke. Han ønsker å være tidlig inne i prosjekter som kan påvirke verneverdiene innenfor
Hallingskarvet nasjonalpark.
Statens naturoppsyns stedlige representant,
Petter Braaten er kontaktperson når det
gjelder: lovbrudd, og han svarer på spørsmål
om de generelle lover (motorferdselloven, friluftsloven etc.), villrein, fjellrev, ferdsel og turtips. I tillegg til ølbrygging, lutefisk, bilmerker
og slanking tilføyer nasjonalparkforvalteren
spøkefullt.
The Administration
explained
The administration of Norway’s national parks has been local since 2011.
Administrative authority now resides in
a local board consisting of 6 politicians.
There is one representative from each of the
county councils of Buskerud, Hordaland and
Sogn og Fjordane and one from each of the
municipalities of Hol, Ulvik and Aurland. This
board is responsible for the administration
of the conservation values of Hallingskarvet
national park. The chair of the board is Erik
Kaupang, and Trond Erik Buttingsrud is
employed as secretary to the board.
Guidelines for Hallingskarvet national park
are found in the Regulations concerning
conservation and the administrative plan
for Hallingskarvet National Park. These
documents are the guidelines for policy
decisions that are made by the board.
Documents on specific matters and the
guidelines mentioned above can be found on
the board’s website: www.nasjonalparkstyret.
no, as well as other administrative documents and meeting minutes. Buttingsrud can
also be contacted for questions regarding
administration. Most of the board’s work has
to do with dispensations from the Regulations concerning conservation.
National Park manager Trond Erik Buttingsrud answers all questions on management,
i.e. content and interpretation of the Regulations for conservation, the administration
plan, what must be applied for and where
applications are unnecessary.
The administration works closely with Directorate for Nature Management (SNO) and
its local representative Petter Braaten, who is
also the contact person for violations of the
law and he willingly answers
questions in general on the law.
Kari Uglem, tidligere NM-mester både på ski og 800 meter har sittet to måneder i direktørstolen på Dr. Holms.
Sprek hotell-direktør
i Timrehaugveien
Tekst og foto: Odd G. Nordengen, Hyttenyhetene.no
Tidlig på 90-tallet sto hun øverst på seierspallen
som norsk mester både i langrenn og på 800
meter i friidrett. Vinnerinstinktet har hun
fortsatt. Det kommer godt med i jobben som
ny direktør ved ærverdige Dr. Holms på Geilo.
Kari Uglem (42) smiler bredt da vi spør om hun
fortsatt er i god form.
–Ja, sier hun. -Men selvsagt ikke på det nivået
jeg en gang var.
-Ryktene vil ha det til at du går fra leiligheten
på Ustaoset til jobben på Geilo - på ski?
-Ikke hver dag selvsagt. Men når det passer
seg slik, så gjør jeg det. Mosjon gir overskudd,
forhåpentligvis til å gjøre en bedre jobb.
Sliter
Og den nye direktøren kan trenge alt det
overskuddet skiløpingen kan gi henne. Det
er nemlig ingen stor hemmelighet at mange
høyfjellshoteller lenge har slitt med tall på den
berømte bunnlinjen som de gjerne skulle sett
annerledes. Les: Bedre.
Årsakene til utviklingen er mange og til
dels sammensatte. Flyplass- og byhotellene
soper med seg det meste av kurs- og
konferansemarkedet, og vi har ikke minst fått
et reisemønster som har endret seg kraftig.
Det er ikke uvanlig at mange av oss reiser på
storbyweekend ute i Europa flere ganger i året.
På toppen har vi hatt en finanskrise som har
rammet både næringslivet og hvermansen.
Ta vare på – fornye
-Det er ikke på noen måte krise, men vi har
mange utfordringer foran oss. Det gjelder både
på kort og lang sikt.
Sier Kari Uglem. Vi møter henne foran peisen
i en av de mange vakre salongene i hotellets 2.
etasje en sen ettermiddag midt i vinterferien.
På tross av jobbstart før klokken syv denne
morgenen, og et dagsprogram som kan ta
pusten fra de fleste, er hun rolig og avslappet.
-Se deg rundt, sier hun. –Her er historie i tak
og vegger som er over 100 år gammel. Hotellet
ble åpnet samtidig med Bergensbanen i 1909.
Dette og mye, mye annet må vi selvsagt bruke
– for alt hva det er verdt!
Hvem er vi?
Og dermed er vi ved kjernen i noe av det den
nye direktøren brenner for; tradisjon og historie
kombinert med det moderne 2013. Hun vil
bevare og hun vil fornye, vel vitende om den
moderne overnattingsgjesten ønsker et størst
mulig mangfold.
-Det er vi definitivt i stand til å imøtekomme,
understreker hun. -Ikke Dr. Holms alene, men
hele Geilo- og Holsamfunnet i samlet flokk.
Hele Hallingdal, for den saks skyld, med den
fantastiske kulturhistorien denne delen av
landet har.
Lyttet
Og Kari har lyttet og lært intenst de to månedene
som har gått siden Frydenbøgruppen i Bergen,
som Dr. Holms nye eiere, ba henne om å ta
over sjefsstolen i Timrehaugveien 2. Hun har
sparret meninger og muligheter med ordfører,
turistsjef, kulturbærere, næringsdrivende,
hyttefolk, ansatte ved hotellet, folk i bygdene,
og en rekke andre for å skaffe seg et bilde av
det samfunnet Dr. Holms er en del av.
-Og hva har du funnet ut, så langt?
-At vi blant annet må gjøre noe med identiteten;
det som på fint heter konseptualisering. På godt
norsk: Vi må tydeliggjøre det vi står for. Vi må
framstå med en klarhet som gjør at de som
vil besøke oss, ikke er det minste i tvil om hva
de får. Det gjelder også Geilo som destinasjon.
Allsidig
Kari Uglem er ingen førstereis i det arbeidet
hun nå har tatt fatt på. Etter idrettskarrien som
varte til hun var 27 år, hadde hun i mange år
verv innenfor idretten, både lokalt i Trøndelag
hvor hun vokst opp og i Skiforbundet sentralt. ‘
Idrettshøyskoleutdanning og samfunnsfag
ga henne etter hvert jobber innenfor hotell,
flyselskapet KLM og Hurtigruten..
Til Geilo kommer hun fra jobben som salgsog markedsdirektør i nettopp Hurtigruten. Her
besto hverdagen ikke minst i å tydeliggjøre
produktet Norge, kysten, natur og tradisjoner.
Slik sett er jobben på Dr. Holms en videreføring
av det å bevare og utvikle.
-Hva er Dr. Holms styrke?
-Sjelen. Og det lokalsamfunnet hotellet ligger
i. Derfor gleder jeg meg stort til fortsettelsen.
35
God Johnny!
I Havsdalen på Geilo holder Johnny Hermansen snøscooter og hytteservice til. Et allsidig
firma som er driver med god service for hyttefolket i området. Med Johnny i spissen som
brenner for service, Geilo og Hallingskarvet nasjonalpark.
Tekst: Stifinneren
Men, hva skjer når snøen er borte og
snøscooteren er parkert? Hva driver Johnny
Hermanssen med da? «Da er det vedlikehold
av hyttene og torvtak og hogging av skog og
takrenner og småoppdrag vaktmester»
Og hvor mange hytter har du sånn ca? «Vanskelig
å si. Men vi har vel en ca 150 faste som vi har
tilgang på. Pluss en del til. Noen gjør litt selv,
det varierer litt. Men det er ganske mange som
ringer. Om alt mulig småtteri. Ved og klipping av
plen, fordi det dessverre er altfor lite beitedyr, så
nå gror det igjen.» Jeg får en følelse av at Johnny
begynner litt beskjedent. «Ja, og takrenner som
må renses og torvtak. For noen år siden så var
det så mye sau, så da ble det holdt rent rundt
hyttene, men det er noen som ikke vil klippe
for det skal ikke være plen på fjellet og så går det
6-8 år og plutselig var det bjørk på heile plenen
og når vi da klippet ble det stående igjen sånne
pigger som var så tjukke som fingeren, så du
kunne ikke gå med annet enn grove fjellsko. Så
det må klippes en gang i året. Og så er det det
med lufting av ventiler i muren, for hvis du lar
det vokse langt gress oppetter muren som står
og stenger for ventilene og som holder fuktighet
på panelen, så råtner bunnsvillene til slutt. Så
om man ikke vil klippe hele plenen, så anbefaler
jeg i hvert fall å klippe gresset rundt muren sånn
at det kommer luft i ventiler og at det funker.
Så det er alt mulig sånn småtteri. Det hender
at jeg monterer kjøkkeninnredninger.» Johnny
viser meg kontormøblementet i Havsdalen
som tydelig avslører at han kan mer enn å kjøre
scooter.
Johnny driver firmaet alene, bortsett fra;
«Jeg har med meg 1 person hver sommer.,
så som regel er det oss to og så hender det
at jeg får ekstra hjelp dersom det røyner på.
Større oppdrag får jeg andre til å ta. For sånne
småoppdrag på 1 dag eller 2, det blir mye styr
om hytteeigeren skal få andre firma til å ta det.
Det er mye bedre at jeg tar det som kjenner
hytta. Da kan dei ringe og berre «kan du ta og
ordne den døra» og så går det av seg selv. Så
slipper de å være tilstede og vise.»
Men hva kan folk be deg om Johnny? «Dei
spør jo om alt mulig. Det meste egentlig. Dei
spør om alt. Glemmer de en ting, så har jeg
måtte kjøre til Hankø og levere, og bikkja har
kanskje stukket av, akkurat når de skal reise.
Folk glemmer igjen ting, det er jo visse ting
som ikke passer seg å sende med post eller
andre ting. En hadde glemt igjen noe som han
bare måtte ha når han skulle på jakt i utlandet.
Og det var ikke mulig å få sendt den hagla
forsvarlig med toget, så da kjørte jeg den til
Oslo. Så var det en som glemte flybillettene, og
han rakk ikke opp igjen. Så da måtte jeg ut å
hente de, og så møtte jeg ham på halvveien, så
han rakk jo flyet med et nødskrik. Du vet aldri!
Det er ikke bare scooter-transport om vinteren?
«Nei, det blir ledig tid om vinteren hvis ikke
jeg driver med andre ting. Så det blir sånne
småoppdrag og småreperasjoner da og. Og
dette er jo et gammelt område, så mange hytter
her er fra før de nye byggeforskriftene, så de
tåler ikke alle verden med snø! Så det er mye
snømåking av tak! Og så er det noen som har
lagt på disse her stålplatene da, der snøen sklir
av. Det er masse snø på taket, og så skal de være
der i påsken og, en del synes det er greit om
det er nede før de kommer. Enten det er for
mye snø eller ikke. Og så er det jo å frese opp
solplasser og terassen utenfor hytta. Og så er
det jo mye ved da!»
Hva skjer på hyttene på høsten da? «Det har en
tendens til å bli litt sånn småkav utpå høsten!
Det er jo væravhengig med maling og beising.
Og torvtak og er det en del klipping av. Så etter
at klimaet som har blitt varmere, det må det jo
ha blitt! Og så vanvittig lite beitedyr det er, så
gror det til noe enormt! Så jeg har drevet mye
med det. Og folk ser jo ikke noe lengre! På hytta
for 20 år siden hadde de kjempeutsikt, og nå
ser de ingenting!»
Ustedalsfjorden rundt
Tekst: Øystein Markegård. Foto: Marius Rua
Jeg Øystein Markegård er snart 15 år og har
syklet rundt Ustedalsfjorden fra jeg var veldig
liten. Dette er en tur som passer for alle og i
alt slags vær. Når jeg var liten stoppet vi mange
steder under veis, her er det mye å oppleve. Det
er flott å starte turen ved Geilojordet , her er det
greit å parkere for de som har bil.
Folk i alle aldre benytter seg av den tilrettelagte
Ustedalsfjorden Rundt.
36
- Følger du Ustedalsfjorden langs nordsiden er
det flott å ta en liten tur ned på badestranda. På
en fin dag er det fint å vasse litt eller bare sitte
på moloen og la beina dingle ned i vannet.
- Etter en flat lett sykkeltur videre langs fjorden
kommer en til Fekjo kulturminnepark. Her
syntes jeg det var gøy å bevege på kunsten for
å lage lyder. Det bør alle prøve. Her er det også
flere flatmarkgraver fra Vikingetida.
- Nå kommer vi inn på en grusvei for bil langs
jorder og små gårder hvor vi svinger av ned mot
elva. Her krysser vi over Tuftebrua, som er en
kopi av ei tidligere bru som stod på samme
sted. Jeg har alltid lurt på om det bor et troll
under den brua.
- Videre opp bakken er vi nådd det høyeste
punktet på turen. Her får vi en flott oversikt
over hele runden og med den nye Geilo
kulturkyrkje i enden på fjorden.
- Fra utsiktspunktet er det full fart ned noen
morsomme bakker. I bunn av bakkene er det
en stor flott benk, hvor jeg som liten ofte kosa
Så du har blitt en slags kulturlandskapsforvalter?
«Ja det har blitt en del hugging. Det er mange
som vil ha rydda opp i det. Og hvis du skal ta
det ordentlig, og ikke bare flathugger det, så
blir det litt arbeid. Jeg prøver egentlig å ta noe
av det etter påske, det er det beste, på skaren,
da hugger jeg oppå skaren for da ødelegger jeg
ikke de småbuskene som kommer i bånn. Og
så da er det så lett å dra sammen alt sammen!
Du sparer rett og slett mye tid på det. Og om
sommeren når snøen er gått er det lett å gå bort
å kappe av den der stubben som står igjen uten
å skade småvegetasjonen.»
Det er lett å høre at du har holdt på med dette
her en stund! Hvor stort «revir» har du egentlig?
«Det er Havsdalen, Kikut, Budalen, og så er jeg
noe borte i Ustedalen. Det er noen som har
leid hytte eller hatt hytte i Havsdalen før som
har havnet på Kikut eller andre steder. Og så
har jeg noen få nede i sentrum.» Men scootertransport, det er her? «Ja her, og Budalen.»
Men man må jo begynne å lure i møte
med folk som driver så sammensatt; hva er
hovedgeskjeften Johnny? «Vel, scooteren er
nøkkelen til kundekontakten. Sånn totalt så er
det den vaktmester-biten mot hyttene som det
er mest av. Men scooteren er det som skaper
kundekontakten.» For kundeforhold er viktig
her? «Ja det går jo over tid det! Jeg kjenner jo
mange av de godt. Hadde vi hatt mye firmahytter,
så kunne jeg hatt flere ansatte. Men veldig mange
er private hytter, så det blir personlige verdier. De
har arvet en hytte kanskje etter besteforeldre,
for oppe i Havsdalsområdet er det mye gamle
hytter helt i fra 1930-tallet! Detter har jo gått i
generasjoner og de glemmer igjen ting og det
ene med det andre. Og når du skal inn i hyttene
så liker de å vite hvem som er inne. Det er ikke et
firma med 5 personer, og hvem skal inn? En skal
kanskje inn og hente smykker som er gjenglemt
og skal rote nede i skuffer og inne i skap, da liker
de å vite hvem som er inne.»
At Johnny kjenner hyttene og de som eier
dem, skal jeg snart få et godt eksempel på i
det telefonen, som for øvrig er ladet med
1500 hytteiere, hytteeierbarn, hytteiervenner,
hyttekompiser
og
samarbeidspartnere,
ringer. Det er en bergensfrue i andre enden;
«Hei Johnny!» Johnny hilser, og skryter av
det fine været hun har fått i ferien. Men
fruen har et problem; det knitrer og blinker
i panelovnene i annekset på hytten når hun
skrudde opp varmen! Nå har hun skrudd av
alt og lurer på hva hun skal gjøre. «Ja, du har
sånne gulvtermostater du!» forklarer Johnny
før han gir fruen en ordentlig innføring i
hvordan de fungerer og hva problemet kan
være. Så minner han fruen på hvem det var
som bygget annekset, og hvilken elektriker det
sannsynligvis var. «Men,» sier Johnny, «der er
nok garantien gått ut, så du skal få et nummer
av meg. Men prøv å restarte først med å slå av
sikringen.» Så godt kjenner Johnny hyttene og
kundene sine.
Han kan også fortelle om oppringning midt
på natten med eksplosjonsvarsel i en hytte,
nå viste det seg å være overtrykksventilen på
på Sykkel
meg med grillmat og niste-pakke.
- Opp og ned noen små bakker og der står
trollet. Dette er nok for mange høydepunktet
på turen. En klatretur opp på fanget til trollet
er bare å anbefale.
Etter en pause på fanget til Trollet er det en
flat etappe tilbake til Geilojordet, hvor en hele
sommeren kan få kjøpt noe å bite i.
Slik går det an å ta turen, men jeg har også
benyttet den som treningstur og den største
opplevelsen av dem alle var nok sist høst
når jeg valgte å være med på Geilo 24. De
voksne hadde mulighet til å sykle så mange
runder de orket fra Geilohallen og rundt
Ustedalsfjorden og tilbake til Geilohallen
varmtvannstanken, og kanskje ikke så farlig
likevel. Eller han assisterer besteforeldre
med å få på plass juletrefoten på hytten før
de invaderes av barn med barnebarn, -Johnny
stiller opp. Eller han som hadde arvet hytten
og ikke hadde vann. Den kvelden lærte han om
bryteren under sikringsskapet som far hadde
til varmekablene på rørene. Johnny, han visste
det han!
Etter at vi egentlig har sagt takk for nå tar
Johnny meg med en tur opp på Havsdalshovda.
Det er noe jeg bare må se! Der oppe, langt unna
hyttene, ca 50 meter fra toppheisen har Johnny
et helt eventyrlig panorama over Hallingskarvet
med dertil liggende herligheter, liggende klar
for meg. «Se på dette!» sier Johnny og viser
med hånden, «dette utkikkspunktet skulle jo
ha vært skiltet. Et slikt blått skilt med kamera
på borte med heisen. Tenk for en opplevelse for
gjestene, og reklame det hadde vært for Geilo
det hadde vært! Det koster nesten ingenting,
men du verden!»
Se Johnnys bilder på: www.johnny.no
Cycling around
Ustedalsfjord
(14 km) så mange ganger de orket. Jeg som
syklet i ungdomsklassen og fikk lov til å sykle
12 timer. Etter 9 timer og 13 runder var det nok
for min del, og det holdt til seier. De første
8 rundene fikk jeg god hjelp av min gamle
langrennstrener, Kari Rommen og påfyll av mat
og drikke ved Hol Ungdomsskole hver runde
av mine foreldre. De siste fem rundene ble
tøffere uten drahjelp.
Det er mange flotte steder å sykle her i
nasjonalparkkommunen og jeg varierer mye,
men det blir nok minst en tur i uka rundt
Ustedalsfjorden.
I, Øystein Markegård am almost 15, and I
have biked around Ustedalsfjord since I was
quite small. It’s a trip suitable for everyone
and in all types of weather. When I was little,
we stopped a lot along the way because there
is a lot to see. It’s great to begin the trip at
Geilojordet, because there is parking for
those who have cars.
Along the north side, there is a beach, and
then there’s Fekjo Cultural Monuments
Park and where you should be sure to make
the art sing. After that are the Viking grave
mounds and then Tufte bridge, which is a
copy of the one that stood there forever - its
Troll country. Up the hill and there’s a view
of the entire trip with the new Geilo culture
church at the end of the fjord. Full speed
down some fun hills, and there’s a place
to rest and grill food if you want. Up and
down some small hills and then there’s the
Troll - I highly recommend climbing on the
Troll. After that there’s a flat part back to
Geilojordet where you can buy something to
eat all summer.
37
Ustaoset ligger virkelig oppunder Hallingskarvet...
«Vatn! Den sterkaste drykken som finns. Den dreg både kvenn og sag»
Blåklokke i oktober
Villreinens rike. Noen kommer og noen går.
Snøkrystall. Tett på en unik formasjon.
Høstløv forteller at noe er på gang og noe er forbi.
En helt spesiell kveld ved Gretteberg Kafe
Hyttemåne. I Hol kommune har vi over 5.500 hytter. Men, vi har bare èn måne.
Den nyeste barnehagen i Hol kommune tar form
Noko av det som skjer i
Hol nasjonalparkkommune i løpet av året …
FEBRUAR 2013
Lordemarsjen 10. august 2013 Dette bilde skal som
nummer 3 i rekken på 4 totalt.
17. feb.
Aking i full fart på Bardølajordet
med Barnas turlag Geilo. www.dotf.no
20.-24.
feb.
Epic Snowboardcamp
www.epicevents.no
22.-24.
feb
Standupfestival
på Highland Lodge
23. feb
Session Minipipe, Havsdalen
18.-21.
juli
DAGALIDAGAN med Dagali River Festival
Foruten Dagali River Festival; Fjelltur,
Dagalimarken, Sandvolleyballturnering, fest
på Dølhall og friluftsgudstjeneste på Dagali
museum
21. juli
Dagali museum
Museumsdag med gudstjeneste
23. juli
Sommerkveld i Hol gamle kyrkje
Kl 20. Voksne kr 150 (200), barn 6-16 år kr
50, inkl kaffe og kaker på kirkebakken etter
konserten
30. juli
Sommerkveld i Hol gamle kyrkje
Musikkteaterforestillingen ROSA i anledning
100 års jubileet for kvinnelig røsterett.
Fellesarrangement Hol historelag og Hol
menighetsråd
MARS 2013
2. mars
Tacky Inv. Roadgap, Geilo sentrum
7.-9.
mars
World Cup Telemark
– Geilo IL Geiloløypa/Olaløypa
10. mars Pilking på Ustedalsfjorden
med Barnas Turlag Geilo www.dotf.no
11. og 13. Kåseri om reindriftene i Nordfjella
av Kjell Bitustøyl, medforfatter av boka
mars
Reinen på Hardangervidda.
Vika kl 19. Arr. Hol Historielag
Geilo Sport er en unik
sportsbutikk midt i Geilo sentrum
Geilo Sport ble etablert i 1924 og
er en av Norges største og eldste
sportsbutikker med egen stor
Sportsmoteavdeling full av kjente
merkevarer for barn, ungdom,
dame og herre.
Butikken består av 2 bygg med en salgsflate på
over 1000m2. Vi har stått for Kvalitet - Kunnskap
- Utvalg i generasjoner.
EN INSTITUSJON
Geilo Sport er en institusjon på fjellet hvor
kunden og et bredt varesortiment står i fokus.
Her vil du oppleve varer som du ikke finner i alle
andre «standard» sportsbutikker.
Spark-VM
17. mars
Familieskitur til Bruslettstølen
med Barnas Turlag Geilo. www.dotf.no
21. mars
Planleggingsmøte turer høst 2013
med Barnas Turlag Geilo www.dotf.no
23. mars
Epic X Vinterfestival Geilo
31. mars
Geilo Skifestival Langrenn – Geilo Skiarena
22.-24.
mars
Dansegalla på Highland Lodge
APRIL 2013
I butikken møter du butikkmedarbeidere med
stor faglig kompetanse og lang erfaring fra alt
som har med ski, sykkel, friluft og fiske å gjøre. Du
får gode råd om turer, fiskeplasser og riktig utstyr.
Vi har er bredt utvalg av ski, sykkel, sport,
friluftsliv, fiske, sko, teknisk bekledning,
sportsmote og et stort utvalg av smaåverer
- ja alt hva du trenger til en flott opplevelse i
fjellet sommer som vinter. Start turen med en
opplevelse på Geilo Sport!
1. april
Klubbmesterskap
Snowboard og Alpin – Geilolia Skisenter
9. april
Den siste tømmerfløter i Norge
Martin Myhr fotel. Vika kl 19.
Arr. Hol Historielag
14. april
Vinterens langskitur
Ustaoset – Geilo med Barnas Turlag Geilo
www.dotf.no
14. april
Oldboys NM Snowboard, Havsdalen
14. april
Klubbmesterskap – Freestyle
Geilolia Skisenter
20. april
Skarverennet
Folkefest både i og utenfor langrennsløypene! www.skarverennet.no
30. april
Oldboys NM Snowboard, Havsdalen
MAI 2013
KORT
MEDLEMSKORT
MEDLEMSKORT
100001
r.FEMFNTLPSUTPNHJSEFHÇSTCPOVTQÇBMMF
PSEJOŽSFQSJTFS
r.ÇOFEMJHFTQFTJBMUJMCVEUJMNFEMFNNFS
r(SBUJTUFTUBWEFNPVUTUZSTPNFSJCVUJLL
r'FMMFTBLUJWJUFUFSPHGBHMJHFNFEMFNTLWFMEFS
r4QFTJBMQSJTQÇQSFQQBWTLJPH
WFEMJLFIPMETKFLLBWTZLLFM
r.FEMFNTLBQJUFBN(FJMP4QPSU{T
BLUJWJUFUTQSPHSBN
r(PEFSÇEPHUJQTPNBMUTPNUSFOHFTGPS
r'MPUUFPQQMFWFMTFSJòFMMFUCÇEFTPNNFS
TPNWJOUFS
2. mai
Sander Sanderson – kven var han?
Torgny og Eva Almhjell fortel om sine
ettterrøkingar. Kl 20. Arr. Hol Historielag
4.-5. mai
Vårskitur med overnatting Krækkja
med Barnas Turlag Geilo
Norsk Matglede
AUGUST 2013
3. aug.
3.-11.aug. Nasjonalparkdagene
Nasjonalparkdagene byr på fagdager, utstyrslære, matlagingskurs, organiserte turer,
konkurranser, møteplasser, underholdning
og ekte Nasjonalparklandsbystemning
12.-15.
aug.
Reiplykkja
Fire dagers leir i Hallingskarvet nasjonalpark
for ungdom mellom 12-16 år.
Mer info på www.hovestott.no
8. aug.
Dokken i Sudndalen, slåttedag (værforbehold)
10. aug.
Lordemarsjen
Turen går fra Raggsteindalen, over Folarskaret til Haugastøl. Flott turmarsj på 25 km i et
majestetisk terreng. Høydepunktet for turen
er Lordehytta, 1620 meter over havet
17.-18.
aug.
GEILOTUNDAGENE
Aktiviteter, musikk, kafè og basar på
Geilojordet. Auksjon på lørdag.
Gudstjeneste på Geilojordet søndag
24. aug.
Sykkelritt Voss - Geilo
Geilo sentrum / Geilohallen
August
Tur til Geiterygghytta og til kulturminnene
i nærleiken.
Jan Eira fortel. Dugurd på hytta.
Arr. Hol historielag
SEPTEMBER 2013
29. sept.
Skarverittet
Sykkelritt med start fra Hol gamle kyrkje og
mål i Geilo sentrum / Geilohallen. Konkurranseklassen sykler en løype på 55 km og
trimklassen 45 km. Sykkelritt rundt Ustedalsfjorden for barna. www.skarverittet.no
Sept.
Vandring i Fekjoområdet
med arkeolog som førar. Arr. Hol historielag
JUNI 2013
8.-9. juni Barnas Turlag Geilo
Avsluttning på sesongen med Telttur.
www.dotf.no
29. juni
2. juli
9. Juli
Nasjonalparkmesterskapet i Rakfisk.
22. - 24. november 2013
OKTOBER 2013
4.-6.
oktober
Norsk Matglede Geilo
Geilo sentrum forvandles til en arena for
matopplevelser denne lørdagen i oktober.
Hovedfokus er på småskalaprodusenter og
økologiske matvarer.
12.
oktober
Oktoberfest på Ustedalen Hotel
For mer informasjon www.geilo.no
Dagali Museum
Åpning av fotoutstillingen «Dagalisuiten»
v/fotograf Mette Tronvoll
JULI 2013
Sommerkveld i Hol gamle kyrkje
Kl 20. Voksne kr 150 (200), barn 6-16 år kr
50, inkl kaffe og kaker på kirkebakken etter
konserten
Sommerkveld i Hol gamle kyrkje
Kl 20. Voksne kr 150 (200), barn 6-16 år kr
50, inkl kaffe og kaker på kirkebakken etter
konserten
13. Juli
Dokken i Sudndalen, åpen dag
16. juli
Sommerkveld i Hol gamle kyrkje
Kl 20. Voksne kr 150 (200), barn 6-16 år kr
50, inkl kaffe og kaker på kirkebakken etter
konserten
Holsdagen
Tradisjonelt bondebryllup med vielse i Hol
gamle kyrkje. Brudeferd langs Holsfjorden til
Hol Bygdemuseum. Program med bl.a. folkemusikk og dans på museumsplassen
NOVEMBER 2013
15.-17.
nov.
Fjellmatfestivalen, Dagalifjell
Torsetlia inviterer til den 9. fjellmatfestivalen
på Dagalifjell.
Mer info på www.fjellmatfestivalen.no
22.-24.
nov.
Nasjonalparkmesterskap i rakafisk, Geilo
22.-24.
nov.
SESONGÅPNING
Avhengig av snøforhold,
kan heisene åpne før denne dato.
For utfyllende info www.geilo.no eller www.hol.kommune.no
Har du et arrangement du vil publisere? Send epost til: arrangement@hol.kommune.no
Medlemskort telefon 32 09 55 55
Følg oss
på Facebook
Geilo Sport´s kort gir deg og din familie årsbonus på alle kjøp, samt månedlig medlemstilbud.
Fri adgang til test av vårt demoutstyr,felles artiviteter og faglige medlemskvelder.
Card.no
www.geilosport.no
41
Geilo bak Trollbu
Tekst: Stifinneren. Foto: Se & Hør-fondet
!"#"$%&'(%)"*+,#%-./0%
I nasjonalparkkommunen Hol, med kontor i Hol og på Geilo, finner du Hol Sparebank. Som lokalbank har vi dype røtter og sterke forbindelser i lokalmiljøet. Alle beslutninger tas nær kunden, basert på god lokalkunnskap og kjennskap til kundene. Hol Sparebank er også en viktig medspiller for den lokale idretten og kulturlivet, og gjennom sponsormidler og gaver fra vårt gavefond støtter vi små og store prosjekter, gode formål, lag og foreninger. Vi tar kundene på alvor, og er opptatt av å lytte til hva du har på hjertet. Vi vil gjerne høre hva du er opptatt av og hvordan vi kan bli en enda bedre bank for deg. Vår ambisjon er at vi skal være hjelpsomme, personlige, aktive og trygge. Vi er her for å gi deg gode svar og løsninger, uansett om det dreier seg om sparing, lån, forsikring, nettbank, kort eller andre banktjenester. !
"#$%&''#(!)*$!+&$!,-./#0.(%!1!!
2*(!-#/3&($*4#!$&%.$0.(%5!
For andre år på rad arrangeres det aktivitetsdag på Kikut første helgen i påsken til inntekt
for Trollbu. Foregangsmannen bak Geilo bak
Trollbu er Geilo-mannen Bjørn Næss. «Ideen
kom etter at en avis skrev en artikkel om «krefthytta» Trollbu, som omhandlet problemer med
økonomi angående drift». Dette mente Bjørn
at Geilo burde kunne gjøre noe med. Bjørn
forteller; «Her kunne vi skape Goodwill for
oss selv og ikke minst hjelpe mennesker i en
fortvilet situasjon i livet.»
Gruppa bak Geilo bak Trollbu har i disse dager
jevnlige møter, og jobber intenst med å få satt
sammen en rikholdig dag for lokale og tilreisende. «Programmet er ikke helt ferdig ennå,
men vm i snowracer er klart at det blir, spektakulært snøscooter show, flott underholdning,
servering hvor inntektene går til inntekt for
Trollbu, og det jobbes også med å få opp stands
fra lokalt næringsliv, sponsorer og lignende.» Vi
kan også nevne at gruppa jobber med særdeles
flotte premier på Kikut 23. mars. Det har blant
annet blitt snakket om en bil som premie for
en heisatur på snowracer! Det jobbes også med
å få kjendiser på besøk denne dagen, og Bjørn
kan allerede nå ønske velkommen til noen «Mia
Gundersen og Andrine Flemmen kommer jo,
pluss noen ubekreftede som vil være med å
kaste glans.» forteller Bjørn Næss entusiastisk,
og lar oss skjønne at flere navn er på vei.
«Men Bjørn, hva med alle de som ønsker å
bidra med så store summer at det er upraktisk
å putte de i bøsser på Kikut palmelørdag? Eller
gjerne vil gi til en så god sak, men ikke kan
møte opp, hva kan de gjøre?» «Alle som ønsker
er hjertelig velkommen til å bidra på konto nr.
2333.34.34776, konto navn «Geilo bak Trollbu»
avslutter Bjørn Næss.
”Se og Hør-fondet til barn med kreft”
Høsten 2008 ble Trollbu på Geilo åpnet av nå
avdøde prinsesse Ragnhild. Den 380 kvadratmeter store hytta ble reist ved hjelp av en enorm
giverglede, og er tilgjengelig for kreftsyke barn
og deres familier. På Trollbu er alt tilrettelagt på
best mulig måte. Hytta har syv soverom og fem
bad, en koselig peisestue, en loftsstue, samt et
romslig kjøkken. Det er også et stort aktivitetsrom med flatskjerm, TV-spill, kinosal og masse
leker. Prinsesse Ragnhilds ektemann Erling
Lorentzen overtok etter hennes død vervet som
Trollbus beskytter.
«Trollbu er som et eventyr» og hytteboka er
full av fantastisk flotte, og rørende hilsener.
Ekstra hyggelig er det å se at hele bygda står
bak Trollbu. I forbindelse med et arrangement
på Kikut på Geilo i fjor, der OL-mesterne Finn
Christian Jagge og Hans Petter Buraas deltok
sammen med alpinisten Bjarne Solbakken, ble
det gitt varer og tjenester for mer enn 200 000
kroner, og det ble samlet inn 70 000 kroner
til Trollbu!
-«Vi ønsker å rette en stor takk til næringslivet
og lokalbefolkningen på Geilo. Uten all den
flotte støtten og det fantastiske engasjementet,
hadde ikke dette vært mulig!»sier styreleder i
”Se og Hør-fondet til barn med kreft”, Erling
Skaget.
Under årets arrangement på Kikut, lørdag 23.
mars, kan Bjørn Næss og den flotte gjengen i
”Geilo bak Trollbu” friste med en splitter ny
BMW i 1.-premie i VM i snowracer, der alle
kan delta. «Det er bare helt fantastisk. Her blir
det påskeshow og masse underholdning. Og
en heldiggris kan altså kjøre hjem med ny bil!»
sier Erling Skaget.
Da Trollbu ble bygget i 2008, bidro Veidekke,
YIT, VVS Bademiljø Gol og flere andre med
arbeid for flere millioner kroner, uten å ta betalt.
De siste årene har også Marias Veslehaug på
Geilo lagt ned en stor innsats for Trollbu, og
han fortjener stor heder.
Trollbu eies av ”Se og Hør-fondet til barn med
kreft”, og driftes av Barnekreftforeningen.
Beste hilsen Erling Skaget, Styreleder,
”Se og Hør-fondet til barn med kreft”, tlf.
22912222/91114935
Barnekreftforeningen har sendt oss
følgende uttalelse:
Trollbu er først og
fremst beregnet på
familier med barn
som er under kreftbehandling, eller som
er ferdigbehandlet i
løpet av de siste seks
månedene. Familier
som har mistet sitt
barn eller har barn
med senskader etter
kreftbehandling blir
også prioritert i forhold til utleie. Siden
åpningen har i alt
nærmere 200 familier benyttet seg av tilbudet.
Barnekreftforeningen har driftet hytteutleien
siden starten og tilbakemeldingene vi får fra
barna og familiene er strålende. Her er det
supert å være!
Et dypdykk i hytteboka viser hvor utrolig flott
det er for familiene å få et lite pusterom på
Trollbu. Her er god plass og tumleplass for barn
i alle aldre - og med vakre Hallingdal utenfor
døren - kan man vel neppe ønske seg et bedre
sted å være.
Det sier seg selv at en så stor hytte med så stort
belegg koster å drifte. Vi synes derfor at det
engasjementet som vises ifm arrangementet
på Geilo er helt strålende. Her kan man bidra
på mange måter for å støtte opp om de familiene som rammes av kreft og som nyter godt av
muligheten for å benytte seg av Trollbu.
Tusen takk for hjelpen!
Noen hilsener
hentet fra hytteboken:
• Vi har kost oss masse både store
og små, og har nytt ferien uten
sykehus og blodprøver. Tusen takk
til alle som har gjort dette mulig. Vi
sender varme tanker til dere alle.
• Vi har sovet veldig godt i deilige
senger, og følt oss som prinser og
prinsesser (Marielle, 11 år)
• WOW! Sa vi alle i kor, mens vi
sprang fra rom til rom. For et herlig
palass vi var kommer til!
• Ein koseleg og fin opplevelse hadde
me med barnebarn og familie etter
eit tungt år.
• Takk for et fantastisk opphold i
slottet på Geilo!
43
Hyttenyhetene.no
Det begynte på ei hytte i Skurdalen.
Han ville finne ut hva som skjedde på
Geilo, men internett ga få svar. Dermed
kom ideen til nettstedet og nyhetsbrevet
«Hyttenyhetene.no»
-Dette er ikke mange år siden, men likevel
mange nok til at Turistinformasjonen på Geilo
ønsket god jul midt på sommeren, og hotellenes
hjemmesider var i en slik forfatning at de egentlig ikke burde vært lagt ut. Den beste informasjonen fikk folk gjennom oppslagstavlen i
gangen på Tunet varehus…
Foto: William Gilbu
Skarverittet
Det forteller Odd Gunnar Nordengen, redaktør
av Hyttenyhetene.no. Nå er situasjonen
heldigvis en helt annen. De fleste aktørene har
både gode og informative nettsider. I tillegg
har det kommet nye sosiale medier, ikke minst
Facebook.
– DIN naturlige sesongavslutning
Bindeledd
Tekst: Stifinneren. Foto: Kevin Eikrehagen, Skarverittet.
”Målet er å kunne skape ett ritt, der alle kan få
avslutte sykkelsesongen i praktfulle omgivelser,
med familie, venner, kollegaer eller hyttenaboer,” sier Kevin Eikrehagen, pressesjef i
Skarverittet.
”Vi har fem forskjellige løyper, som passer alt
fra de minste barna, der mor eller far er med
og dytter de minste rundt en løype på 500m,
til lange utfordrende løyper med mye sti og
bakkeklatring for de aller råeste. Alle kan få
være med!” fortsetter han.
Skarverittet er lagt opp til å vise frem store
deler av nasjonalparkkommunen Hol. Rittet
sløyfer seg derfor gjennom flotte naturpartier i
kommunen, der utsiktspunkt både mot Skarvet
og nedover Hallingdal har vært viktige å få vist
frem. Skarverittet skal være en opplevelse.
”Akkurat opplevelsesbiten er noe vi spisser
oss på i år. Mosjonistene, venninnegjengen,
kollegaene, ja stort sett de som ikke har så dårlig
tid, skal få ett mer spesialtilpasset opplegg nå.
Vi har lagt opp en plan om å skilte opp viktige
severdigheter gjennom løypa, der du kan ta en
”Vi jobber også hardt med andre planer. Ønsker
ikke å si så mye rundt det, men kan vel love at
det for mosjonistene sin del, blir servert noe
annet enn lunka vann og banan på hvertfall
èn matstasjon. Vi ønsker å vise frem mer av
Hallingdal!”
Selv om hovedfokuset for Skarverittet er mosjonistene, ønsker de også å legge godt til rette for
alle som ønsker å konkurrere på tid. Vi har både
en 55 km løype der du må oppom Kikut èn gang,
og en 85 km løype der du både må oppom Kikut
to ganger, men også over fjellet fra Skurdalen
til Geilo. Det blir hele 3 toppturer!
”Den løypa fikk utrolig mye skryt i fjor, og
er i år både avslutningsrittet i Norgescupen
og løypa for Norgesmesterskapet i Terreng
Maraton. Å bli tildelt NM er en av de største
tillitserklæringene man kan få fra Norges Cykleforbund, og det er takket være de engasjerte og
dyktige bidragsyterne i kommunen vår at vi har
nådd så langt allerede. Hol kommune, er en
dugnadskommune, og det vi setter oss som mål,
det oppnår vi i fellesskap,” avslutter Eikrehagen.
• Skarverittet gjenoppsto med
ny løype i 2011.
Med sine 5 500 hytter er Hol en de største hytteog reiselivskommunene i hele landet. Reiseliv
og turisme legger igjen ufattelige en milliard
kroner – hvert eneste år!
Med de mange tusen som hver eneste uke
leser Hyttenyhetene.no, er nettstedet også blitt
en viktig kanal sett med kommersielle øyne.
–Hotellene, næringslivet og andre med tjenester
rettet mot hyttefolket, ser at de treffer en stor
og kjøpesterk målgruppe.
Redaktøren trekker også fram Hol kommunes
klare målsetting, om i langt større grad enn
tidligere å trekke hytteeierne inn på de arenaer
hvor det tas beslutninger som angår dem. Det
gjelder alt fra sti- og løypenett til hvordan en vil
at Hol skal utvikle seg.
–Kommunen ser på hyttefolket som en stor og
viktig ressurs, hvilket betyr at vi som nettsted
får en enda sterkere rolle i årene som kommer,
sier Nordengen.
I snart to år har Hyttenyhetene.no vært på nettet. -Vi er en
uavhengig kanal mellom hyttefolk og lokalsamfunnet, sier
redaktør Odd Gunnar Nordengen.
• En naturlig sesongavslutning for
sykkelfrelste, slik Skarverennet er
for skifrelste.
• For alle, både unge og godt voksne.
Familier, kollegaer, venninegjenger,
mosjonister og ryttere.
• Fem løyper: 500m, 12km, 45km,
55km og 85km.
• Start i Hol, målgang på Geilo
(For 500m og 12km er både start
og mål på Geilo).
GEILO
Norges største Rimi
Dobbelt så stort utvalg
og like billig som konkurrentene
Varm mat – Ostedisk ­ Salatbar
Butikkstekte brød og bakervarer
• Har ett ønske om å vise
Hol kommune, samt ha ett
«opplevelsesinnhold».
• www.skarverittet.no
ÅPNINGSTIDER:
Mandag – fredag ..... 7­23
Lørdag .......................... 8­21
Søndag ......................... 9­21
44
En milliard
Foto: William Gilbu
I de vakreste farger nasjonalparken kan vise,
går Skarverittet av stabelen den 21. september
i år. Skarverittet har lagt seg opp med samme
profil som den mer kjente navnesøsteren
Skarverennet, nemlig som sesongavslutter.
pust i bakken, mens du leser litt om stedet.
Det er jo så mange flotte steder man passerer!”
forteller en entuasiastisk Eikrehagen mens han
lister opp steder som Hol gamle kyrkje, Hol
stasjon, Trollet ved Ustedalsfjorden, Tuftebrui
og Fekjo og mange mange flere.
Dette forhindrer likevel ikke at interessen for
Hyttenyheten.no har endret seg. Snarere tvert
imot. –Vi får nye lesere hver eneste dag. Det er
helt tydelig at vi har funnet en nisje, et behov
for en link mellom hytte- og fritidsboligeierne
og lokalsamfunnet Hol.
Og det er nettopp det som er grunntanken
med nettstedet. Det skal være et bindeledd for
informasjon. Den skal flyte fritt begge veier,
uten noen form for slagside, understreker
Nordengen. –Uavhengighet er viktig.
–Vi tar ikke parti; vi skal formidle det som skjer
i kommunen. Viktig er det også at nettstedet
skal være gratis for leserne.
Følg oss på facebook
www.facebook.com/rimigeilo
r7&*
r7"//0("7-‹1
r50.5&(3"7*/(
r5*-1644*/(
r-"/(3&//4-‹:1&3
r4/‹#3‹:5*/(
Tekst: Stifinneren Foto: Fotograf Terje Bjørnsen
Sjølvaste
turistsjefen
S o m
10 åring
arrangerte
han arrangement på jordet heime, sammen
med
bestekompisen. Og siden den dagen har Pål
likt å stå i midten. Og ofte så går snakketøyet
samtidig som han er i midten. Nå har han tatt
fatt på et nytt kapittel i livet. Som turistsjef i
en av Norges største reiselivskommuner ligger
det an til at han får mange nye muligheter til
å stå i midten.
Eller hvordan er det egentlig en Turistsjef anno
2013 jobber?
– Min viktigste oppgave er å få folk til å fungere
sammen. Reiselivet er for meg summen av alle
andre næringer. Landbruk, industri, transport,
handel & hygge, overnattingsteder, aktivitetsbedrifter, idrettslag og frivillige organisasjoner.
Alle er med på å skape de opplevelsene publikummet vårt kommer hit for å oppleve.
Så hvordan er det reiselivet i Hol Nasjonalparkkommune kan bli bedre?
– Ved å synliggjøre det vi har å by på. Ved å
tilby pakker, konsepter som er mulig å kjøpe
og ved å stå frem i de ulike markedene med
en klar og tydelig identitet. Konkurrentene er
mange. Men, som helårlig reisemål er det få i
Norge som har det Hol kommune har å tilby.
Det å synliggjøre og pakke kommer raskere i
stand ved at alle står sammen og gjør ting i lag.
Samhandling og enighet om at vi går i samme
retning er ting som er vesentlig å jobbe mye
med for å bedre reiselivet i kommunen vår. Det
er derfor gledelig å oppleve at det er mange som
vil mye, og at det samtidig er mange tiltak som
nå gjøres. Nå er det tid for handling.
Hvordan merker reiselivet at turistsjefen er i
gang i jobben?
– Jeg håper mange i reiselivet opplever at det
46
er mange muligheter til å møtes og mange
muligheter til å engasjere seg. Noe av det jeg
har startet med er å oppgradere møteplasser og
intensivere jakten på de gode samhandlingene.
Reiselivsutvikling er i bunn og grunn kun èn
ting: samhandling. Samhandling mellom
folk, bransjer, ulike næringer og ikke minst
samspillet mellom kultur- og naturarv. At vi i
Hol har et uttalt ansvar for å være vertskap for
tilrettelagte opplevelser med vekt på kultur- og
naturarv, betyr at vi må gi gass og finne måter
å gjøre ting sammen på.
Så hva kan besøkende forvente seg av et besøk i
Hol nasjonalparkkommune i framtida?
– Helt siden de første lordene kom fra England
midt på 1800-tallet så har folk her i kommunen
vært opptatt tå og avhengige tå å være vertskap
i alle mulige former. I over 150 år har menn
og kvinner ønsket alle typer gjester hjertelig
velkommen til frisk luft og store opplevelser.
Å være gjest i Hol nasjonalparkkommune skal
være berikende, omsorgsfullt, hyggelig og trygt.
Og du skal kunne føle at opplevelsene er tilrettelagt på en slik måte at det ikke forringer eller
ødelegger det som er her fra før. Jeg ønsker at
publikum skal oppleve levende småsamfunn og
bærekraftige omgivelser på alle mulige måter.
Hva ønsker du deg av
reiselivsnæringen da?
– Samhandling og respekt for
hverandre. Hol kommune har noe
av landets beste sammensetning
av ulike produsenter og levende
vertskap. Jeg ønsker at eiere av
bedriftene engasjerer seg like mye
som de som jobber her en sesong
eller 5. Jeg håper at reiselivsnæringen nå griper de mulighetene
som legges til rette for at reiselivsnæringen skal bli mer forutsigbar
og lønnsom. Videre håper jeg at
spesielt landbruket i Hol får et
tydelig plass i reiselivsutviklingen
i Hol. Da blir det enda bedre å
VISJON:
«Nasjonalparklandsbyene og Nasjonalparkkommunene skal være det beste vertskap for
tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv»
være gjest her og betalingsvilligheten vil øke.
Og så må alle unne hverandre litt suksess. Da
blir alle litt rikere, på mange ulike vis.
Hvor viktig er det egentlig at man har 2
Nasjonalparker her i Hol?
– Dette er først og fremst et kvalitetsstempel.
Det forteller at vi har noe av en så høy verdi, at
Kongen ar bestemt at det skal tas ekstra godt
vare på. Både Hallingskarvet og Hardangervidda er viktig i en nasjonal, ja til og med i en
internasjonal sammenheng. Nordmenn på ferie
blir stadig mer og mer klar over hvilke verdier
og kvaliteter som er i disse områdene som er
Nasjonalparker o Norge. Og at vi har 2 av disse
er viktig. Viktig for oss som bor her og viktig
for de som kommer på besøk hit. Så er det opp
til oss å bruke de fordeler og muligheter som
ligger i dette, ved å være kreative, konstruktive
og kvalitetsbevisste i vår samfunnsutvikling
og reiselivsutvikling. Våre nasjonalparker gir
oss muligheter som det ikke er noen andre
som har. OG at de er så tilgjengelige som de
er, spiller spesielt stor rolle i de internasjonale
markedene. Men det er opp til oss hvor viktig
dette kommer til å bli. Nasjonalparkene selv vil
ikke gjøre jobben for oss. Vi må gjøre jobben
selv. Sammen og i samspill med den kultur- og
naturarv som vi har et ansvar for å ta vare på.
Posten skal fram...
Bildet er tatt ved Liabrue i vakre Skurdalen
... rent farvann