1. No category

W
W
W
.
J
U
R
I
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
O
JURIST
NR
9
–
2010
Innocence Network
åpen for norsk samarbeid
Siri S. Frigaard
med internasjonalt blikk
Barnevernet og
private saksbehandlere
44.
Å
ÅRGANG
RG
GANG
K O N T A K T
Hvem kan kalle seg
«juridisk rådgiver»?
Curt A. Lier
om sin nye jobb
Advokatforeningen
slakter glattcellebruk
Næringslivsleder Frode Preber Ettesvoll
Stiller opp som
mentor for studentene
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
6ARSLINGOMNYERETTSAVGJ’RELSER
OGENDRINGIREGELVERK
Gjør Lovdata til ditt personlige verktøy. Du blir mer
effektiv og er alltid oppdatert innenfor ditt fagområde.
Andre fordeler:
†
s$INEEGNEMERKNADERILOVERFORSKRIFTERRETTSAVGJ’RELSER
OGJURIDISKEARTIKLER
s5TVALGSLISTERMEDDOKUMENTERFORJURIDISKEUTDRAG
s'JENBRUKAVTIDLIGERES’K
s$ELINGAVKUNNSKAPOGERFARINGERMEDANDRE
IlRMAET
2EGISTRERDEGSOMPERSONLIGBRUKERI
,OVDATA/NLINEPÍ-INSIDE
www.lovdata.no
Postboks 2016 Vika, 0125 Oslo. Tlf: 23 11 83 00 Faks: 23 11 83 01 E-post:marked@lovdata.no
Innhold
5
Leder
6
Siri S. Frigaard
11
Stein Vale og PFU
12
Siden sist
14
Studentutveksling
17
Bruk av glattceller
6
18
Innocence Network
26
Mentorene
33
Bruk av juristtittel
34
Barnevernet og konsulenter
36
Politiet og studenter
37
Nobelbok på engelsk
38
Curt A. Lier
42
Arbeidslivet
44
Magne Skram Hegerberg mener
45
Fag / Meninger / Debatt
– Sverre Blandhol
– Georg Einar Bellesen
– Ragnhild Tønnesen Gilje
– Carl Bore
– Charlotte Bayegan
54
Stilling ledig
63
Nytt om navn
”
Siri S. Frigaard
Det Nasjonale Statsadvokatembetet
har verden som arena.
14
Utveksling
18
Innocence Network
26
Mentorene
38
Curt A. Lier
Rekordmange jusstudenter
tar et utenlandsopphold.
Jusprofessor Keith Findley maner
til bevisskepsis.
Martine Løvold er en av mange
mentorer som stiller opp for
studentene.
Lederen av Juristforbundet tilbake
på jobb i politiet.
Husk at i sakene med DNA-frifinnelser
har man opprinnelig ment at bevisene
for skyld var sterke
Professor Keith Findley i Innocence Network
Lederkonferansen 2011
På sporet av det gode lederskap
Norges Juristforbund inviterer til spennende
konferanse hvor utøvelse av ledelse står på dagsorden.
Sett av en halv dag for faglig påfyll, diskusjoner og
nettverksbygging med andre jurister i ulike lederroller
og fra ulike sektorer. Lederkonferansen vil bli fulgt opp
med ytterligere tilbud til ledere.
Tid:
Sted:
Onsdag 16. februar 2011 kl 13.00-17.00
(kaffe og registrering fra kl 12.30)
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
x Magne Skram Hegerberg, generalsekretær i Juristforbundet,
ønsker velkommen.
+RYHGLQQOHJJ
x Børge Brende, generalsekretær i Norges Røde Kors,
om lederollen i Norges Røde Kors og lederskapserfaringer
fra andre roller og posisjoner.
3DUDOOHOOHVHVMRQHU
x Bård Kuvaas, professor ved Handelshøyskolen BI, om evidensbasert
ledelse. Hva er det som beviselig «virker» i ledelse?
x Marianne Andreassen, direktør ved Statens Senter for
Økonomistyring, om viktige styringsmetoder for ledere i staten.
x Tarjei Thorkildsen, advokat i BA-HR, om arbeidsgivers styringsrett.
Hva kan en arbeidsgiver foreta seg innenfor styringsretten?
J
x Kåre Valebrokk, tidl. sjefredaktør i Dagens Næringsliv og TV2,
med et skråblikk på ledelse.
x Avslutning, fulgt av fingermat og sosialt samvær.
Gratis adgang. Begrenset antall plasser.
Påmelding innen 17. desember 2010 til aw@jus.no.
Vi ber deg oppgi navn, arbeidssted, valg av parallell sesjon
og om du har tid til en matbit på veien hjem.
NORGES JURISTFORBU N D
Det private barnevernet
E
n sak vi tidligere har skrevet om,
og som fikk oppmerksomhet, var
NAVs bruk av private saksbehandlere.
Dette ble av flere problematisert i et
rettssikkerhetsperspektiv. I denne
utgaven kan du lese en oppfølging av
samme temaet. Denne gang handler
det om barnevernet. Også her skjer
privat saksbehandling på samme
måte. Omfanget ser ut til å være stort.
Det ser man av en sak Klagenemnda
for Offentlige Anskaffelser (KOFA) har
behandlet angående Fredrikstad
kommune. Kommunen har kjøpt barnevernstjenester fra private selskap
for flere millioner uten å legge dette
ut på anbud, ifølge KOFA. Også i Oppegård kommune har man i de siste
årene brukt millioner av kroner på
private firmaer som leverer barnevernstjenester og saksbehandling.
I
en klagesak til Fylkesmannen i Oslo
og Akershus, peker advokat Grete
Larsen på det hun mener er rettssikkerhetsmessig betenkelig ved utstrakt
bruk av private selskaper til dette. «Ut
fra prinsipielle og rettssikkerhetsmessige grunner inngis også klage på
barneverntjenestens bruk av selvstendig næringsdrivende barnevernkonsulent til å utføre saksbehandling
og offentlig myndighetsutøvelse etter
barnevernloven, som også har vært
direkte involvert i vedtaksfatting»,
heter det i klagen. Fylkesmannen svarer at det ikke er noe forbud mot barnevernets praksis med private saks-
behandlere, men at «forutsetningen er
imidlertid at barnevernleder har det
fulle ansvar både formelt og reelt, og
at vedtak og beslutninger som innebærer utøvelse av offentlig myndighet fattes av lederen. Lederen er forpliktet til
aktivt å utføre sine lederfunksjoner
overfor den eksterne konsulenten»,
svares det.
M
en hva betyr det å aktivt utføre
lederfunksjoner? Og å ha også det
reelle ansvaret for saksbehandlingen?
Bruken av privatisert saksbehandling
bør åpne opp for interessante rettssikkerhetsmessige diskusjoner. Det er
selvfølgelig ikke slik at det automatisk
blir «god rettsikkerhet» når offentlig
ansatte saksbehandler og «dårlig
rettssikkerhet» når private selskaper
gjør det samme, men det er en del
prinsipielle ved dette. Det ville for
eksempel være ille hvis økonomiske
egeninteresser skulle bli drivende i
saksbehandlingen. Og er det greit at
private fremstår som offentlig tjenestemann? Det bør uansett bli full åpenhet om hvordan barnevernet organiserer arbeidet sitt. Leser man lokalavisene som har forsøkt å nøste opp i
dette, ser man at de ikke akkurat har
blitt møtt med åpne dører og velvilje.
Å
ret går mot slutten, og det er tiden
for oppsummeringer. Juristkontakt
har vært på en rekke spennende juristarbeidsplasser i 2010. Vi har fått vite at
sjefsjuristen i Norges Automobilfor-
bund er tidligere Formel1-kjører og
har konkurrert i europeisk motorsport.
At juristene i Røde Kors driver
nybrottsarbeid innenfor Røde Korsbevegelsen når det gjelder menneskerettighetsarbeid. At juristene i Norsk
pasientskadeerstatning behandler
over fire tusen saker i året. At juristene
i Vinmonopolet gjerne stiller opp på
utsalgene i julestria. At juristene i Trafikketaten i Oslo kommune jobber med
langt mer enn klager på parkeringsgebyrer. At juristene i Norsk Tipping er
sentrale når selskapet legger strategien for å beholde din del av spillmarkedet. At juristene ved Oslo universitetssykehus arbeider ved en av Norges
største landbaserte arbeidsplasser. At
juristene ved Ullersmo fengsel må
gjøre vanskelige vurderinger om sikkerhet og rømningsfare når det gjelder
permisjoner. For å nevne noe.
D
et er flott at så mange vil ta seg tid
til å fortelle om hva de arbeider
med – og at det er godt lesestoff for
andre jurister, ser vi av de positive
reaksjonene vi får. Jeg håper vi kan
fortsette med å presentere flere juristarbeidsplasser neste år.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
inge.martinsen@07.no
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Juristkontakt arbeider
etter redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 10. januar 2011.
Redaksjonen avsluttet
30. november 2010
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red
s.no
omg@ju
03 50 19
2
2
eller
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
.no
@online
m
dham e
1
1
9
2
5
tlf.: 64 9
Hverdagskriminelle er ikke hennes gebet
Verden som arena
6
Juristkontakt 9 • 2010
Det heter Det Nasjonale
Statsadvokatembetet, men
selv mener Siri S. Frigaard at
hele verden er hennes arena.
Jurisdiksjon har hun bare i
Norge, men etter hvert som
internasjonale konvensjoner
og avtaler brer om seg, kan
hun kanskje ha rett i påstanden. Selv har hun blant annet
vært engasjert av FN for å
etterforske overgrep i ØstTimor.
Tekst Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
Der ligger fjorden – og det er det beste en Vestlending kan skue, sier Siri S.
Frigaard på avslepent bergensk, og
peker inn i lave skybanker, mette av
regn.
Fra sin kommandopost i sjette etasje på Bryn i Oslo vil det selv på skyfrie høstdager umulig kunne være
mye vannspeil å se mellom høyhus og
åser, men er hun fornøyd skal ikke
fotografen og jeg helle malurt i
begeret.
Det nasjonale statsadvokatembetet ble opprettet 1. august 2005 i forbindelse med opprettelsen av Nye
Kripos. Nye Kripos var etablert av
daværende justisminister Einar
Dørum et halvt år tidligere for selv å
kunne etterforske og bekjempe organisert kriminalitet, overgrep mot barn
på internett og datakriminalitet.
Dessuten var det viktig å få et organ
som har ansvaret for internasjonale
forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og
krigsforbrytelser.
Eller som det står på de offisielle
hjemmesidene: Et av formålene med
opprettelsen av embetet var å sikre at
Norge ikke blir et fristed for personer
som kan mistenkes for å ha begått slike alvorlige forbrytelser i utlandet.
Eksklusiv kompetanse
– Hele ideen med Nye Kripos og Det
nasjonale statsadvokatembetet er at
vi skal kunne etterforske på tvers av
politidistriktene og samtidig kunne ha
et internasjonalt perspektiv på arbeidet. Det er altså ikke hverdagskriminaliteten som står i fokus hos oss, sier
Frigaard, men de store sakene som
kan være for ressurskrevende, og som
ikke naturlig hører hjemme i et
enkelt distrikt.
”
Når sakskomplekset
havner for domsstolen,
bruker våre statsadvokater
kanskje syv til ni uker
i retten på det enkelte
aktorat
Juristkontakt 9 • 2010
7
Hun viser i den forbindelse til den
såkalte Broken Lorry-saken, der 37
personer til sammen er dømt til
299,5 års fengsel. To av hovedmennene fikk 21 år, som er de strengeste
straffer noen hittil er pådømt i en
narkotikasak i Norge.
Den siste av delsakene har påtalemyndigheten anket, og Frigaard sier
hun har et berettiget håp om at den
samlede straffeutmålingen i denne
saken dermed vil komme på over 300
år.
– Men det er i krigsforbrytersaker
og forbrytelser mot menneskeheten
at embetet har eksklusiv kompetanse.
Dette er spesielle saker å etterforske
og iretteføre fordi man faktisk må
kjenne til kulturen, historien og samfunnsforholdene i det landet der forbrytelsen er begått, for å kunne gjøre
en ordentlig jobb under etterforskningen, sier Frigaard.
Hun viser til at en etterforskning,
med eventuell påfølgende titale, kan
bli helt feil hvis etterforsker og aktor
ikke har forståelse for, og begreper
om, hvilke normer og regler som gjelder innenfor den kulturen der den
mistenkte krigsforbrytelsen eller folkemordet har skjedd. Mye av tiden
for de fire statsadvokatene hun administrer går derfor med til å lese seg
opp om forholdene i de landene der
siktede kommer fra, i tillegg til å sette
seg inn i internasjonal strafferett, som
også er viktig å kunne.
I tillegg er to av statsadvokatene i
ferd med å avslutte aktoratet i Tingretten i en sak hvor en norsk-somalier står tiltalt for finansiering av terrorvirksomhet til fordel for
Al-Shabaab.
Etterforskningen av denne saken
er det Politiets Sikkerhetstjeneste
(PST) som er ansvarlig for. Det nasjonale statsadvokatembetet har nemlig
fra 2008 fått det overordnede påtaleansvaret for saker som blir etterforsket av Den sentrale enhet i PST.
– Å være påtalemaktens eksekutør
i PST-saker er kanskje ikke det mest
belastende ved stillingen, sånn kapasitetsmessig betraktet?
”
To saker fra PST
Frigaard selv er ikke like mye i retten
som de andre statsadvokatene ved
embetet. Tre dager etter at vi er på
besøk, skal ankesaken fra en norskbosnier opp for Høyesterett etter at
vedkommende er dømt både i Tingretten og Lagmannsretten for
krigsforbrytelser.
I den saken er det imidlertid Riksadvokaten selv som har valgt å ta rattet. I følge Frigaard fordi saken har
stor prinsipiell betydning siden det er
snakk om å gi loven tilbakevirkende
kraft.
8
Juristkontakt 9 • 2010
Det er et tett og
godt samarbeid mellom
mange land, og ofte er
både Europol, Interpol og
Eurojust inne i bildet
– Det har nå vært to saker siste år
som har krevd en hel del arbeid, svarer Frigaard og sikter til saken om terrorfinansiering i Somalia og sommerens føljetong med de tre siktede som
skal ha planlagt terrorhandlinger i
Norge.
– Og hvor mange saker har dere
hatt i forhold til organisert
kriminalitet?
– Det dreier seg om ni, ti avsluttede saker, men her er det snakk om
sakskomplekser med flere aktorater
og mange involverte i hvert kompleks, så antallet tiltalte er selvfølgelig
mye større. Skal man få gjort noe i
forhold til organisert kriminalitet, der
for eksempel narkotikasmugling og –
omsetning er en vesentlig del av lovbruddet, nytter det ikke bare å ta den
ene kuréren man kommer over. Det
er nødvendig at vi også får tak i bakmennene, så vel som mottakerne, sier
Frigaard.
Lang tid i retten
Hun vedgår at den høye oppklaringsprosenten til nye Kripos langt på vei
skyldes at organisasjonen selv kan velge hvilke saker den vil etterforske.
– Kripos har ikke etterforskningsressurser til å gå inn i alle saker de får
kjennskap til. Det er derfor helt nødvendig at det blir gjort strenge prioriteringer. En etterforskning kan gå
over to, tre år, og når sakskomplekset
havner for domsstolen, bruker våre
statsadvokater kanskje syv til ni uker i
retten på det enkelte aktorat. Da bør
vi selvfølgelig ha en mest mulig vanntett sak, sier Frigaard.
– Dere arbeider internasjonalt,
men det er vel ikke mange land som
utleverer egne borgere for straffeforfølgelse, eller som lar innbyggerne
sone på grunnlag av utenlandske
rettsavgjørelser?
– Utsagnet ditt er langt på vei riktig, men også her skjer det forandringer. I en sak som omhandlet organisert kriminalitet og narkotika, utleverte Nederland en nederlandsk
statsborger til rettsoppgjør i Norge.
Etter domfellelse blir mannen tilbakeført til Nederland for soning,
men da slik at straffeutmålingen blir
vurdert av nederlandsk rett, slik at
lengden på soningen blir etter nederlandske lovbestemmelser, forteller
Frigaard.
– I flere såkalte barnepornosaker
på internett har politiet i en rekke
land slått til samtidig for å sikre
beslag. Vi hører ikke om tilsvarende
razziaer når det gjelder organisert
kriminalitet?
– Men de skjer. Du får bare ikke
høre om dem. Det er et tett og godt
samarbeid mellom mange land, og ofte
er både Europol, Interpol og Eurojust
inne i bildet. Innenfor EU har man
dessuten en kontaktmannsgruppe der
man informerer hverandre om pågående etterforskning av mulige krigsforbrytere. Her er jeg med, riktignok som
observatør, men med den samme tilgangen til informasjonsutveksling som
de andre, sier hun.
”
Fordi en påstand om krigsforbrytelse eller forbrytelse mot menneskeheten som oftest omfatter svært mange ofre og vitner, er det, i følge Frigaard, viktig at etterforskningen
koordineres med andre europeiske
land.
– Vi arbeider gjerne med de samme hendelsene, og da kan vi for
eksempel avhøre vitner for hverandre.
Ofrene for krigsforbrytelser er ofte
svært traumatisert, så det er en stor
fordel for dem at de slipper å gjenta
forklaringen flere ganger.
Selv har Frigaard vært både på
Balkan og i Øst-Timor for å etterforske overgrep, på oppdrag fra henholdsvis den norske stat og FN.
Indonesia avviste FN
Første utenlandsoppdrag for Frigaard
var i Albania i 1999 på oppdrag fra
den norske stat, som ble bedt om å
bistå i etterforskningen av et drap på
en politiker. Det ble hevdet at både
landets statsminister og riksadvokat
stod bak drapet, men konklusjonen
var at så ikke var tilfellet. Fem personer ble imidlertid stilt for retten,
hvorav fire ble dømt.
Tre år seinere reiste hun til ØstTimor. Denne gang som anklager for
Det er ikke mulig
å skape fred uten justis
FN. Der ble det reist tiltale mot
omtrent 400 personer, deriblant både
timoresere og indonesiere, hvorav i
overkant av 80 ble dømt til fengselsstraffer. Alle disse var imidlertid østtimoresere som befant seg i Øst-Timor
og som må karakteriseres som «småfisk». 309 av de som ble tiltalt befinner
seg i Indonesia, blant annet den tidligere forsvarsministeren og general, samt
mange andre høytstående offiserer.
Sakene mot disse ble aldri pådømt
i rettsapparatet i Øst-Timor fordi
Indonesia nektet å samarbeide med
FN og utlevere dem til Øst-Timor for
å møte i retten der.
Indonesia hadde dessuten etter
avtale med FN etablert en egen domstol i Jakarta som skulle pådømme
dem som hadde begått forbrytelser
mot menneskeheten i Øst-Timor og
som befant seg i Indonesia. Av 19
anklager som endte med tiltale og
rettssak i Jakarta, ble 17 frifunnet. De
to som ble dømt var fra Øst-Timor,
og ble senere frifunnet i den indonesiske høyesterett.
Frigaard legger ikke skjul på at
hun er skuffet over at det internasjonale samfunnet sviktet ofrene for
Indonesias brutale styre av
Øst-Timor.
– Bakmennene slapp fri, og sånn
burde det ikke være, sier hun
lakonisk.
I tillegg til hennes egen erfaring
fra tidligere krigsområder, har også
flere av statsadvokatene ved kontoret
og etterforskere ved Kripos vært i
blant annet Rwanda i forbindelse
med etterforskning av mulige krigsforbrytere som skal ha søkt tilflukt i
Norge.
Prioriterte ikke Gaza
– Det er avgjørende at du forstår åstedet og situasjonen når du som aktor
står i retten, og dette er ikke noe du
bare kan sitte å lese deg til, selv om
også den delen er viktig.
– Hvorfor er straff så viktig? I SørAfrika hadde man den såkalte Sannhetskommisjonen som skulle slå fast
hva som skjedde, men ikke nødvendigvis utpeke skyldige. Forsoningen
der later til å ha gått lettere enn i
svært mange andre land.
– Det er ikke mulig å skape fred
uten justis. I Øst-Timor sa myndighe-
Juristkontakt 9 • 2010
9
tene at man ville se framover og ikke
bakover når de ikke ville presse på for
å få utlevert de tiltalte indonesierne.
Dette kan man forstå politisk, men
hvem er det som bestemmer at vi vil
se framover, folket eller de styrende?
At vi tok ut tiltale gjorde at vi om
ikke annet plasserte skyld, selv om det
aldri ble noen rettssak, og det ble vi
takket for av vanlige folk.
– Fra egen erfaring, og også ut fra
hva andre har fortalt, har ofrene det
mye vanskeligere med å komme videre i livet hvis gjerningsmennene går
fri. Dessuten er det større fare for at
folk tar justisen i egne hender. Enten
det er på Balkan, i Rwanda, ØstTimor eller i Norge for den saks skyld,
så er det grunnleggende for rettsfølelsen at de som utfører grove forbrytelser blir straffet. Behovet for tiltale og
straff blir naturligvis ikke mindre ved
at det dreier seg om krigsforbrytelser
eller forbrytelser mot menneskeheten,
sier Frigaard.
I fjor sommer anmeldte et knippe
norske forsvarsadvokater flere israelske politikere og militære ledere for
krigsforbrytelser i Gaza. Den saken
ble henlagt av Frigaard uten at det ble
innledet etterforskning. Hvorfor?
– I henhold til regelverket, slik vi
ser det, har vi en juridisk rett, men ikke
plikt til å etterforske krigsforbrytelser
begått i andre land, når ingen av de
impliserte har noen tilknytning til Norge. Vi vurderte det slik – ut fra den
informasjon vi innhentet – at mulighetene for å etterforske i Israel og Gaza
var minimale. Med ti etterforskere på
Kripos som arbeider med krigsforbrytelser, og med fire statsadvokater i tillegg til meg, så mente jeg at vi var nødt
til å prioritere annerledes. Etter at vi 1.
januar 2008 også overtok saker fra PST,
har vi i tillegg til alle de sakene som
etterforskes av Kripos, også det overordnede påtaleansvar for de sakene
som etterforskes der. Når det så ligger
godt i overkant av 100 saker som er
potensielle krigsforbrytelser eller folkemordsaker, og hvor de mistenkte
befinner seg i Norge, mener jeg det var
riktig å prioritere disse sakene, også
ettersom det kan være mulig å iretteføre noen av disse sakene i Norge.
– Så du avviser ikke advokatenes
rett til å anmelde de israelske
myndighetspersonene?
– Overhode ikke. I følge FN-rapporten av Richard Goldstone anbefales alle land som har undertegnet
Genevekonvensjonene om å starte
etterforskning av hendelsene i Gaza
for snart to år siden, sier Frigaard.
”
10
Juristkontakt 9 • 2010
I henhold til
regelverket, slik vi ser
det, har vi en juridisk
rett, men ikke plikt til å
etterforske krigsforbrytelser begått i andre
land, når ingen av de
impliserte har noen
tilknytning til Norge
Fritt fram for hackere
Inntil 7. mars 2008 hadde ikke Norge
konkrete straffebestemmelser som
rammet internasjonale krigsforbrytelser spesielt. Man kunne altså ikke bli
dømt for overgrep som folkemord,
forbrytelse mot menneskeheten eller
krigsforbrytelser, bare etter de mer
generelle bestemmelsene som for
eksempel drap under særskilt skjerpende omstendigheter. Det helt spesielle med loven, var at den ble gitt tilbakevirkende kraft, noe Høyesterett
nå altså vurderer om er i strid med
Grunnloven.
– I en høringsuttalelse sist sommer
kritiserte du politiets manglende
koordinering av arbeidet med å etterforske datakriminalitet, og skrev at
hackere kan bryte seg inn i private og
offentlige nettverk uten risiko for å bli
etterforsket. Dette skapte vel begeistring i etaten?
– Dette bygger på en gammel
inspeksjonsrapport, og jeg har forståelse for at etterforskning av datakriminalitet er komplekst, særlig fordi mye
av kriminaliteten foregår fra andre
land. Jeg oppfatter imidlertid at politiet tar dette på alvor, og at situasjonen er blitt bedre.
– Er ikke dette uansett en ganske
håpløs kamp?
– Jeg synes ikke man skal gi opp
selv om det kan virke slik. Det har og
vært et problem at lovverket ikke har
greid å følge opp den rivende utviklingen vi har sett på datasiden, men vi
har etter hvert fått flere internasjonale
konvensjoner, og vi utvikler et stadig
tettere samarbeid med utlandet på
flere områder, for eksempel gjennom
International Association of Prosecutors, sier Frigaard.
Tilhører påtalemakten
Siri Strøm-Erichsen Frigaard (svigerinne av helseministeren) ble jurist
forholdsvis seint. Da hadde hun først
siktet seg inn på en karriere i Utenriksdepartementet, og arbeidet blant
annet i den norske delegasjonene til
OECD i Paris, og seinere ved den norske ambassaden i Rabat for en kortere
periode. Så ble det ektemann, barn og
fransk mellomfag, før hun i en alder
av 40 år kunne titulere seg cand. jur.
fra Universitetet i Oslo.
Med unntak av ett år som juridisk
rådgiver ved Likestillingsombudet rett
etter embetseksamen, har Frigaard
hoppet og danset på påtalemaktens
banehalvdel. Oslo-politiet, Kripos og
Statsadvokatembetet i Oslo har alle
hatt Frigaard på lønningslista. Slik sett
har det vært en rød tråd gjennom hennes virke som jurist.
Med ektemann og to sønner og sju
barnebarn, også de bosatt i Oslo, innrømmer hun at også fritiden er aktiv.
Om vinteren er det fjellet som gjelder,
mens sommerne gjerne tilbringes ved
Vestlandets fjorder. Dessuten spiller
hun tennis. Og det er kanskje ingen
dårlig motvekt til folkemord og
krigsforbrytelser.
S
A
A
Har skre
vet bok
Ikke brudd på god presseskikk
Statsadvokat mot
Aftenposten i PFU
– Denne høsten er det flere
eksempler på at Aftenposten
i sin dekning av Treholtsaken ikke gir tidligere ansatte i POT/PST en saklig og
redelig omtale, mener statsadvokat Stein Vale. Men
Aftenposten ble ikke felt for
brudd på god presseskikk i
klage fra Vale.
Av Ole-Martin Gangnes
I en lederartikkel i Aftenposten fra
september, fikk statsadvokat Stein
Vale gjennomgå for boken han har
skrevet om Treholtsaken – ”Teppefall
i Treholtsaken”. På lederplass skriver
avisen blant annet at:
”Boken Teppefall i Treholt-saken
er dessuten så full av feil og misforståelser at vi er sterkt i tvil om hva den
tidligere overvåkingsmannen Vale har
forstått av saken.”
Stein Vale reagerte, og klaget
Aftenposten inn for Pressens Faglige
Utvalg (PFU). I klagen skriver han at
Aftenposten ikke på noe tidspunkt
har påpekt hvilke ”feil og misforståelser” hans bok skulle innholde.
Aftenposten avviser klagen, og
skriver blant annet at ”som det fremgår av vårt første tilsvar, mener Aftenpostens politiske redaktør at Vale
umulig kan kjenne hele historien, og
at hans taushetsplikt gjør at han ikke
kan bruke alt han vet. Dette alene er
grunn nok til på lederplass å stille
spørsmål ved hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av
saken. Aftenposten må kunne karakterisere boken uten å være forpliktet
til å åpne opp for en detaljert debatt
om enkeltfeil i den ett år gamle
boken.”
Profilert person
Pressens Faglige Utvalg behandlet
klagen 23. november. I sin avgjørelse
skriver utvalget blant annet:
”I det foreliggende tilfellet har
utvalget vanskelig for å akseptere avisens anførsel om at påstanden om at
klagerens bok er «full av feil og misforståelser» er en ren meningsytring. Når
det er sagt, er utvalget likevel av den
mening at klageren må akseptere formuleringen i lederartikkelen. Det legges vekt på at klageren er en profilert
person som selv har stått fram i debatten knyttet til Treholt-saken ved å skrive og utgi en bok om saken. Videre
vektlegges det at klageren allerede
påfølgende dag ble intervjuet om at
han trekker seg fra granskningen på
grunn av den påklagede lederartikkelen, samt at avisen også publiserte hans
tilsvar. Utvalget mener imidlertid
Aftenposten med fordel kunne ha gitt
en begrunnelse for hvorfor det på
lederplass ble hevdet at klagerens bok
var full av feil og misforståelser, og
samtidig gjort det klart at dette var
avisens egen mening.”
om Treh
Statsad
med sp vokat
ionhisto
rie
Det er ikk
e vanlig
at statsa
kater skr
dvoiver bøk
er om sak
selv har
er de
vært invo
lvert i –
flere har
og
reagert
på at sta
advokat
tsStein Val
e er ute
sin bok
med
om Tre
hol
t-saken
– Noen
.
mente viss
t at ytri
friheten
ngsikke ska
l gjelde
statsadvo
for en
kat, sier
Vale.
Av Ole-Mar
tin Gangne
s
oltsaken
taushets
plikt. Jeg
hadd
noen befa
tning med e for øvrig ikke
arbeidet
Treholtsa
i PST mel
ken da jeg
lom 199
– Hvorfor
har du skre 9 og 2002.
– Jeg fikk
vet boken?
i oppgave
Treholts
å skrive
siste gjen
tilsvaret
opptake
til
og forstod
lsesbegjæ
ette
ring,
samlet frem rpå at det burd
e skrives
stilling av
en
nen Arn
historien
e Treholt
om spio
- skrevet
den dom
av andre
felte
enn
vet to bøke selv. Treholt har
jo selv skre
r og hold
århundre
t liv i sake
. Dette er
n i et kvar
den vikt
i Norge
igste hend t
under den
elsen
kald
villet skriv
e hele histo e krigen og jeg
har
rien, sier
Vale.
Avg
”Byråsjef
Treholt,
De er arre
for spio
– Dette
nasje
stert
er den vikti
nen». Med til fordel for Sovj siktet
gste
Norge und
etuniopolitiins
raderin
er den kald hendelsen i
pektør Ørn
ord til Treh
g
villet skri
e krigen
ulf Toftes
olt ved
– Er det
ve hele
og jeg har
arrestasj
lufthavn
noe som
historien
vokat Stei
onen på
Fornebu
overrask
arbeidet
, sier stat
Oslo
n Vale –
20. janu
et deg und
ner stats
med bok
sadsom har
å ha skre
ar 1984
advokat
er
en?
fått kriti
begy
vet boke
– Det må
Stei
nfall i Treh
n Vales
kk for
n. (Foto:
være i hvil
bok «Tep
oltsaken»
og hans
Fredrik
ken grad
pe.
støttesp
Arff)
Stein Vale
Treholt
illere
i myter
jobbet våre er statsadvokat
og konspira har klart å hold
– Før bok
e liv
i Oslo, og
n 2008
sjonsteo
til for ekse
en
med
tens tilsv
rier, knyt
ble utgi
mpel pen
påtalem
negative
ar til Arn
tet
tt var det
me med
gebevise
yndighe
bemerkn
e Treholts
noen
te gjenopp
teoriene
t. Det sam
inge
og
r
tred
kom
på kron
om
takelsesb
dommen
je og sismentarp
ikkplass
også vært
egjæring
. Selv ikke forfalskning av
lass. Noe
hatt en
. Han har
nestsjef
n ser ut
rapporte
den krim
ryggmar
i Politiets
til å ha
neste. Bok
n fra Sver
inaltekni
ksreflek
var nega
sikkerhe
s som sa
en han er
ske
ige, som
falskning
tivt. Enk
tstjeat dette
viste at
høsten,
ute med
steorien
elte men
ytringsfri
forkom
denne
ikke hold
te visst
nok. Alt
heten ikke
t vann, var
seskomm mer etter at Gjen
blir tilba
som jobb
skulle gjeld at
isjonen
kevist, men
man at
er som stats
i desembe opptakele for en
man klar
de at Treh
likevel ser
beredt på
advokat.
r i fjor avgj
er å driv
olt-saken
virkning
at
Jeg var fore opinions
orVale sier
ikke skul
gjennom
ke allerede noen kom til å
påle gjenåpne
han har
med
overrask
være skep
ia. Det har
villet gi
i utgangsp
stilling av
s.
et meg litt.
tisen samlet
interessa
nok
unktet.
norgeshi
om med
Jeg skriv
nt å regi
Men det
fremstoriens
spionsak
ias behandl
er da også
strere at
er
ja da forh
største
.
litt
da boken
ing av sake
og hvordan
oldt grin
kom,
n i boken
Allerede
media fort
ebiterne
Vale til
mikrofo
før boken
seg taus
Juristkon
kan bli et
negative
nstativ for
e, sier
ble utgi
takt.
rent
reaksjon
– Hva sa
tt, var det
domfelte
– Når blir
er på Vale
dine koll
den var
.
heten da
hele dom
eger i påta
s
skrevet
de hørte
men nedg
– Det er
av en pers bok – og at
lemynd
grunn fra
at du skre
kun seks
rade
igsaken?
on med
påtalem
rt?
offentlig
bakv bok om
yndighe
år etter
gjort i dag. sider som ikke
ten og PST
at Arne
er
– Jeg valg
Min pers
mening
Treholt
.
25
te
det forts
er
onli
å
at
fortelle
ble arre
tet til svær
att sterk
om bok
stert, er
derfra som det bare er noen ge
t få. Det
e men
Enten det
setninge
bør være
er min pers prosjekfremstilli
er fra Treh inger om saken.
r
de som
gradert.
ng som
eller fra
har gitt
olts støt
Men det
jeg har skre onlige
den. Det
informa
de som
tespiller
er
elt kan godt
vet på friti
er nok litt
er enig i
sjon som
e
gjenopp
a
domstole
eventukater skriv
uvanlig
takelsesk
sikkert sam en avgradering.
at statsadvo
nes og
er om sake
ommisjon
konklus
Det er ikke
arbeiden
i. Taushet
r en har
ens
jon.
nester er
de uten
splikten
vært bort
landske
villig til
vår gjør
e
ikke kan
tjedet. Jeg
vil det.
at vi vanl
skrive om
tvile
igvis
r
på at de
kriminals
dette tilfe
aker, men
– Mener
llet har
jeg ikke
du at Treh
i
vært hind
er saken
24
mer et resu olt var unik, eller
ret av
Juris tkon
den kald
ltat av fron
takt 8
e krigen?
• 2009
ter under
Juristko
ntakt in
tervjuet
Vale om
i fjor Ste
boken h
iin
an har s
krevet.
Etter en samlet vurdering finner
utvalget at Aftenposten ikke har brutt
god presseskikk, konkluderer utvalget
bestående av Kirsti Nielsen, Line
Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum og Georg
Apenes.
– Ikke saklig og redelig
– Selv om jeg ikke fikk medhold i at
Aftenposten opptrådte i strid med
god presseskikk, er det i hvert fall
positivt at PFU kritiserer Aftenposten
for ikke å ha gitt en begrunnelse for
hvorfor lederskribenten mente boken
var «full av feil og misforståelser». Jeg
ba om en slik begrunnelse, og når den
aldri kom, kan det bare tolkes som en
erkjennelse fra avisens side av at det
ikke var dekning for påstanden i
lederartikkelen, sier Vale til
Juristkontakt.
– Denne høsten er det for øvrig
flere eksempler på at Aftenposten i
sin dekning av Treholt-saken ikke gir
tidligere ansatte i POT/PST en saklig
og redelig omtale dersom de har et
syn på saken som avviker fra Aftenpostens oppfatning eller fra opplysningene fra de anonyme kildene som
har ytret seg om bevisene i saken, sier
Vale.
9 , 2 9 ( 5 6 ( 7 7 ( 5 - 8 5 , ' , 6 . ( ' 2 . 8 0 ( 1 7 ( 5 ) 2 5 - 8 6 7 , 6 ' ( 3$ 5 7 ( 0 ( 1 7 ( 7 2 9 ( 5
$'92.$7.2 172 5( 55( 7 7 6 , 16 7$16 ( 52 * 32 / , 7 , ', 6 7 5, . 7 29 ( 5+ ( / (/ $1'( 7
7OI(SRVWWUDQVODWLRQV#DPHVWRFRPZZZDPHVWRQR
Juristkontakt 9 • 2010
11
Siden sist
Juristforbundets
svenskehjelp
Politijurister på dugnad
”Justispolitisk dugnad» var betegnelsen Politijuristene i Juristforbundet brukte da Politijuristenes leder Jan Olav
Frantsvold (bildet), under foreningens tillitsmannskonferanse og landsmøte i slutten av
november, hadde invitert politidirektør Ingelin Killengreen,
justisministerens statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) og Knut Kallerud fra Riksadvokaten
for å snakke om endringer i kriminalitetsbekjempelse.
Bemanningssituasjonen i politiet var et
av temaene, og Lønseth opplyste at man fra
departementets side var oppmerksom på
at behovet for mer bemanning ikke bare
handlet om polititjenestemenn, men også
om påtalejurister. Men det er ikke lagt opp
til flere juriststillinger neste år. Lønseth ville heller ikke love noe for 2012, men sa at
man jobbet med spørsmålet.
Politidirektør Ingelin Killengreen sa på
sin side at hun ikke var interessert i øremerkede «juriststillinger» eller andre stillinger, men at driftsmidlene må være store nok til at politimestrene kan prioritere
selv og få til den bemanningen som trengs.
– Vi trenger penger til drift og ikke
stillinger, sa hun.
Når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, sa Killengreen at Norge kommer
til å oppleve økt internasjonal kriminalitet, noe som vil være en betydelig endring
i forhold til tidligere.
– Både kriminalitet og kriminelle er mobile. Det er blant annet konsekvenser av
nedbygging av grenser og et åpent Europa.
Dessuten gir også Norge som et flerkulturelt samfunn mer mobilitet og også nye typer kriminalitet. Det er betydelige endringer
over kort tid, sa hun, og så for seg at politiet
kommer til å trenge mer spesialkompetanse
og flere med akademisk bakgrunn.
Menn med lange arbeidsuker topper advokatkåring
De beste advokatene jobber i snitt
50-timers uker, og tjente til gjengjeld
11,6 millioner. Det skriver Dagens Næringsliv om resultatet av advokatkåring
«Best Lawyers» i 2009.
Kun én kvinne kom på listetoppen. Partner Siri Teigum i Thommesen blir regnet som landets beste på konkurranserett. Thommesen, Bahr og
Wiersholm er selskapene som får flest titler, med tre advokater hver på toppene. Fra
Thommesene blir partner Anders
Arnkværn, kåret til best i fusjoner og oppkjøp, og partner Kim Dobrowen, som best
på kapitalmarkeder og selskapsrett. Alle
hadde i 2009 en inntekt på cirka 13 millioner
kroner.
Finn Bjørnstad, partner i Wikborg Rein,
tok premien for finans, mens en annen Wikborg Rein-partner, Trond Eilertsen, tok premien for shipping. Erik Keiserud ble best på
voldgift og megling, Jens Brede i Kvale & Co
den beste olje- og gassadvokaten.
Fra Wiersholm fikk tre partnere listetoppkåringer: John Gulbrandsen i opphavsrett, Magnus Hellesylt i prosedyre og Erik
Ramm på bank. Årets beste energiadvokat
12
Juristkontakt 9 • 2010
var Christian Fredrik Michelet, partner i
Arntzen de Besche, mens partner i Schjødt Nils Henrik Pettersson ble årets
beste advokat på bygg og anlegg.
Tre partnere i Bahr tok titlene i skatt, eiendom og arbeidsrett, med henholdsvis Jan
Jansen, Stig Bech og Tarje Torkildsen. Anders Arnkværn på 42 år var kåringens yngste.
SAS sitt oppkjøp av Braathen, Rockneshavariet, Statoil i Snøhvitutbyggingen, forsøket på å stenge TVNorge og delprivatiseringen av Statoil var blant de mest
utfordrende sakene noen av advokatene
trakk frem i intervjuer med avisen.
Da den svenske
jusstudenten fikk
problemer med
arbeidsgiver under sommerjobb
på et hotell i Norge, hjalp Juristforbundet henne
med å løse saken.
Det forteller advokatfullmektig Birgitte Marie Formo i Juristforbundets
bistandsavdeling.
Juristforbundet tilbyr arbeidsrettslig
bistand til sine studentmedlemmer, og takket være en avtale mellom de nordiske juristorganisasjonene gjelder medlemstilbud
for jurister på jobb i hverandres naboland.
Den svenske studenten havnet i en konflikt om overtidsbetaling – hotellet mente
hun ikke hadde rett til slik betaling fordi de
definerte jobben som en særlig ledende stilling. Arbeidsgiver mente hun ikke var omfattet av overtidskapittelet i arbeidsmiljøloven.
– Vi var ikke enig i dette og pekte på
hvorfor. Saken endte med at vi kom til enighet, forteller Formo.
– Vi har en del saker fra studenter og
ser at de ofte ikke kjenner til arbeidstidsbestemmelsene. Mange kvier seg selvfølgelig
for å gå inn i en konflikt. Det er også mangel
på kontrakt i flere tilfeller.
Se også Formos artikkel «Er du ansatt
i ledende eller særlig uavhengig stilling?»
på side 42
All makt i denne rettssal
Best Lawyers er en advokatkåring som
startet i USA for 25 år siden. Den baserer
seg på spørreskjemaer advokatene selv fyller ut om kolleger og konkurrenter, men
ikke seg selv. Andre kåringer er blant annet
Chambers & Partners, PLC Which Lawyers
og Legal 500.
– Vi ser at slike kåringer er blitt viktigere og viktigere. Før var det personlige kontakter, men nå er det første du gjør når du
skal skaffe en advokat å sjekke ham, sier
Finn Bjørnstad i WikborgRein til DN.
– Domstolene har vunnet makt på bekostning av statene, skriver Christoffer C. Eriksen fra Wikborg Rein i nyeste utgave av Internasjonal Politikk, et tidsskrift som utgies
av NUPI.
Eriksen analyserer rettsliggjøringen av
internasjonal politikk de senere år og trekker frem at de institusjoner som tolker
rettsregler får makt på bekostning av statene, og at dømmende og utøvende makt
styrker seg på bekostning av lovgiverorganene.
Juristmangel og kommunesammenslåing
Juristforbundets debattserie Juristforum
arrangerte nylig debatt om «konsekvenser
av mangel på juridisk kompetanse i kommunene». Leder av Juristforbundet – Kommune, Susanne Eliassen (bildet) fastslo at
to av tre kommuner ikke har egen jurist og
at store deler av regelverket forvaltes av
andre enn jurister. Tallene kommer fram i
en undersøkelse foretatt av Juristforbundet
Lærte kommunikasjon
– som mener rettsikkerheten er i fare.
Ap-politiker Håkon Haugli (bildet), som
selv er jurist, sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget og deltok i debatten. Han mener kommunesammenslåinger er veien å gå dersom kommunene
skal sikre seg tilstrekkelig kompetanse i
fremtiden.
– Det er bare to veier å gå: Enten mer
forpliktende samarbeid mellom kommuner
eller sammenslåing. Jeg går selv inn for det
siste. Dagens samarbeidsformer, med en
enorm mosaikk av interkommunal selskaper, er problematisk. Det er dårlig lokaldemokratisk forankret og det er lite kontroll.
Svaret er heller kommunesammenslåinger, sier han.
Populært
foredrag i Bergen
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”Bank- og forsikringsgruppene har nå avholdt
2 lunchmøter for sine medlemmer i Oslo. Man
møtes over smørbrød og kaffe i restaurant
Qvarten hvor et egnet lokale stilles til disposisjon. Prisen for serveringen har vært kr. 10,-.”
(Juristene skal bli bedre kjent og få drøftet faglige
problemer)
Juristkontakt for 30 år siden
”Det må gå an å lage bladet både bokstavlig og
i overført betydning mer farverikt. Tenk om
dere kunne gjøre bladet såpass attraktivt at
ektefellen kunne ha interesse av å se på det og
ikke bare bære støvet fra postkassen og inn.»
(”Vi er ikke bare interessert i juridiske spesialspørsmål og fagforeningsnytt», skriver Juristkontakt-leser)
Juristkontakt for 20 år siden
Da tillitsvalgte i jurister var på kurs i «kommunikasjon og påvirkning» i oktober stod
bevissthet om kommunikasjon i rollen som
tillitsvalgt på programmet. Dette ble belyst
ved oppgaver og diskusjoner ved antropolog Long Litt Woon, Long Olsen og advokatfullmektig Roar Thun Wægger fra Juristforbundet. Andre temaer var påvirkning,
konflikthåndtering og hersketeknikk, forteller Juristforbundet.
Juristforbundets kvinnenettverk Justitias
Døtre hadde i oktober samling i Urdihuset i
Bergen, med foredraget «raushetens økonomi» av Irene Nygårdsvik. – Hun viste oss
at tradisjonell økonomisk tenkning har alvorlige og store beskrankninger – og ga oss
innsikt og innblikk i andre måter å forstå
økonomi på, andre måter å forstå det nyttige
på, forteller Beate Helle i kvinnenettverket. –
Tenk hvis vi kan få til en årlig høstkveld på
Urdihuset for alle jurister, det er noe å vurdere, sier en begeistret Beate Helle.
”Fare nærmer vi oss når det er tale om registrering av egenskaper hos enkeltpersoner: Genetiske mønster eller fingeravtrykk. – Da vil Staten
sitte med et identifikasjonssystem som omfatter
alle borgere og som vil være på linje med de
tatoverte nummer som fangene i Auschwitz ble
utstyrt med.»
(Professor Knut S. Selmer advarer)
Juristkontakt for 10 år siden
”På spørsmål om forsvareren var overbevist
om at en uskyldig klient var blitt dømt i løpet av
de siste 10 årene, var det 50 advokater, eller
40 pst. av dem som utfylte skjemaet, som
svarte ja. De fleste hadde hatt én slik sak, noen
hadde hatt flere og to hadde hatt over 16 slike
saker i løpet av de siste 10 årene.”
(Anders Bratholm og Ulf Stridbeck har foretatt en
undersøkelse om mulige uriktige straffellesler)
Juristenes Utdanningssenter ønsker alle medlemmer
av Juristforbundet en god jul og et godt nytt år.
JUS ønsker velkommen til en ny
spennende kurssesong i 2011.
www.juskurs.no
Juristkontakt 9 • 2010
13
e
g
n
a
m
d
r
o
Rek
g
n
i
l
s
k
e
v
t
u
å
p
r
a
dr
Av jusstudentene som ble
uteksaminert ved Universitetet
i Bergen i 2010, hadde hele
35 % utenlandsopphold i graden
sin. Det er langt over den
nasjonale målsettingen som er
satt. – Det kan komme
spennende alternativer som
gjør at enda flere velger et år
i utlandet, sier dekan Asbjørn
Strandbakken.
j
Av Emil Lorch-Falch
j
14
Juristkontakt 9 • 2010
g
Jussen beveger seg i større og større
grad ut over landegrensene, og studentene følger etter. I følge Database for
statistikk om høyere utdanning (DBH)
var det i underkant av 130 studenter
som i 2009 dro på utveksling fra Det
juridiske fakultet i Bergen.
Mye tyder på at antallet utvekslingsstudenter fra Det juridiske fakultet i Bergen vil være tilsvarende for
inneværende år. Dermed drar nå
omtrent en tredjedel av jusstudentene fra Bergen på utveksling i løpet av
utdanningen sin.
– Vi er godt fornøyd med å få
sendt ut hver tredje student til utlandet. Den virkelighet som møter jusstudentene ute i arbeidslivet er preget
av internasjonale relasjoner, enten de
jobber i forvaltningen, domstolene
eller det private. Hele samfunnet er
preget av internasjonalisering og globalisering. Da er det viktig at vi har
en utdanning som ikke er statisk
knyttet opp mot nasjonale forhold,
sier Asbjørn Strandbakken, dekan ved
Det juridiske fakultet i Bergen.
De fleste studentene velger å dra
til engelsktalende land, særlig USA,
Storbritannia og Australia. Men også
Tyskland og Frankrike er forholdsvis
populære studiemål.
Ved Det juridiske fakultet i Oslo
var det, i følge DBH, 94 studenter som
valgte utveksling i 2009. Også her er
det ventet at tallene blir noenlunde
like for inneværende år. Ved Universi-
tetet i Tromsø har det de to siste årene
vært en økning i antall studenter som
reiste til utlandet. Mens tallet har ligget stabilt på seks siden 2005, økte det
til 12 i 2008, og 18 utreisende studenter i 2009, i følge DBH.
”
Vi ser på avtaler
som i større grad retter
seg mot arbeidslivet.
Dessuten har vi planer
om å få i stand avtaler
østover, blant annet
Russland
Over nasjonal målsetting
Av jusstudentene som ble uteksaminert ved Universitetet i Bergen i
2010, hadde hele 35 % utenlandsopphold i graden sin. Den høye prosentandelen ligger langt over den nasjonale målsettingen som er satt, hvor det
ønskes at 20 % av studentene som tar
høyere utdanning har et utenlandsopphold i løpet av endt studium.
Dekan Strandbakken mener den
høye prosentandelen er positiv, og
fakultetet jobber kontinuerlig med å
tilrettelegge for mer utveksling.
– Antallet studenter som drar på
utveksling skal ikke bli mindre enn
det vi har i dag. Vi har mange ideer
for tilrettelegging av studiet i utlandet. Det kan komme spennende alternativer som gjør at enda flere velger
et år ute. Blant annet ser vi på avtaler
som i større grad retter seg mot
arbeidslivet. Dessuten har vi planer
om å få i stand avtaler østover, blant
annet Russland, sier han.
Allerede i dag har fakultetet i Bergen over 100 utvekslingsavtaler med
andre fakulteter, og hvorvidt det skal
opprettes flere avtaler er det studentene som er med på å bestemme.
– Utvekslingstilbudet vårt er rimelig greit utbygd, men vi ser alltid på
hvordan vi kan bli bedre. Studentenes
ønsker blir avgjørende i så måte. Dette er styrt av etterspørsel. Så lenge det
er aktivitet på de ulike avtalene våre,
blir de opprettholdt, sier
Strandbakken.
Markant økning
Fakultetet har de siste åtte årene kunnet vise til en oppadstigende kurve i
forbindelse med utveksling. Mens det
i 2003 kun var 20 studenter som valgte å ta utveksling, har antallet steget
jevnt fram til i dag, hvor altså i overkant av 120 studenter velger ett år,
eller deler av året, ute.
Strandbakken tror den markante
økningen skyldes prioriteringer fra
fakultetet sin side.
– Vi har prioritert dette høyt, ved
å bruke betydelige ressurser i forhold
Juristkontakt 9 • 2010
15
til tilrettelegging. Dessuten søker vi å
finne attraktive steder å inngå bilaterale avtaler og spesialavtaler til våre
studenter, sier Strandbakken.
Han peker også på viktigheten av
å ha et godt internasjonalt nettverk,
og å følge opp studentene som sendes
ut.
De siste tre årene har det blitt
arrangert Internasjonal dag, hvor juridiske fakulteter fra hele verden får
promotere seg. Utvekslingskoordinator Ingrid Tøsdal trekker fram dette
arrangementet som en viktig brikke i
å få sendt studentene ut.
– Internasjonal dag er et forholdsvis nytt tiltak, som vi har fått gode tilbakemeldinger på fra fakultetene som
promoterer seg, men også fra studentene som får anledning til å få førstehåndsinformasjon. Dette gjør at studentene tar mer kvalifiserte valg om
hvor de vil reise. Jo bedre og mer
informasjon studentene får, jo lettere
er det å reise på utveksling, sier hun.
A
Må bli flinkere til å ta imot
Det er ikke bare en økning i antall
studenter som reiser ut. Det kommer
nemlig stadig flere studenter fra
utlandet, som ønsker å studere ved
Det juridiske fakultet i Bergen.
Strandbakken mener det er en vel
så viktig oppgave å ta imot utenlandsstudenter. Og på dette punktet mener
han fakultetet har et større
forbedringspotensial.
– En viktig oppgave for fakultetene er å ta imot studenter som kommer utenifra. Og her er vi ikke fornøyd med den servicen vi yter i dag.
Internasjonalisering her hjemme er
også viktig, og vi må i større grad få
en effekt ut av studentene som kommer til Norge, blant annet ved at studentene her hjemme kan lære av de
som kommer hit. Derfor vurderer vi
om vi skal arrangere internasjonale
seminarer, med interessante akademiske diskusjoner. Det hadde også
vært en fordel å fått både norske og
utenlandske studenter med på de
spesialfagene vi tilbyr, sier han.
16
Juristkontakt 9 • 2010
De siste tre årene har det blitt arrangert Internasjonal dag, hvor juridiske
fakulteter fra hele verden får promotere seg, forteller utvekslingskoordinator
Ingrid Tøsdal ved UiB.
– Antallet studenter som drar på utveksling skal ikke bli mindre enn det vi har i
dag. Vi har mange ideer for tilrettelegging av studiet i utlandet, sier dekan
Asbjørn Strandbakken ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Advokater krever radikal
endring i bruk av glattceller
Det var nærmere 52 000 innsettelser i politiarrest i fjor.
Men mer enn 90 prosent av
alle frihetsberøvelser blir
aldri prøvet av retten.
”
Som et strakstiltak
mener vi derfor at
glattcellene ved
landets politiarrester
bør ominnredes
Av Ole-Martin Gangnes
Mindre enn 10 prosent av dem som
innsettes i politiarresten fremstilles
for retten, ifølge tall Advokatforeningen har innhentet i forbindelse med
sin årstale om politiarrest og varetekt.
– I dag sitter alt for mange mennesker altfor lenge under forhold som
er unødvendig hensynsløse. Det store
paradokset er at dette i tillegg skjer på
et tidspunkt da disse menneskene
ikke er dømt. Dagens omfattende
bruk av glattceller rammer både skyldige og uskyldige og er en skamplett
på den norske rettsstaten, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen i en pressemelding.
Spesielt alvorlig mener Advokatforeningen det er når barn havner i
politiarrest og på glattcelle. Tall foreningen har innhentet, viser at det var
2056 innsettelser av barn i politiarrest
i 2009.
49 av barna var under 15 år.
Under fire prosent av barna blir senere varetektsfengslet og også for barna
er det slik at kun en liten del av de
som settes i arrest blir kontrollert av
domstolen.
Sitter for lenge
Etter regelverket er det en grense ved
maksimalt to døgn på glattcelle. Kriminalomsorgen registrerer brudd på
denne regelen, men bare for dem som
senere settes i fengsel og kommer inn
helt til åtte døgn over fristen – det vil
si totalt ti dager på glattcelle.
– Må stanses
– De strippede cellene som i dag brukes for alle som blir pågrepet av politiet, bør kun brukes for dem de egentlig er ment for, nemlig sterkt berusede
og utagerende personer, krever
Merete Smith i Advokatforeningen.
under deres ansvar. I fjor satt nesten
halvparten av disse lenger i politiarrest en regelverket tillater, ifølge
Advokatforeningen.
Advokatene peker også på at dette
ikke gir et fullstendig bilde av bruddene. Også blant dem som løslates
uten å bli satt i fengsel forekommer
det slike brudd. Tall Advokatforeningen har innhentet fra Oslo Politidistrikt, viser at det i fjor var til sammen
1322 «oversitterdøgn» i Oslo og at
tallet allerede i september i år var
nesten like høyt som i fjor.
De lengste oppholdene i politiarresten i Oslo så langt i år, strekker seg
– Dagens bruk av glattceller må stanses. De strippede cellene som i dag
brukes for alle som blir pågrepet av
politiet, bør kun brukes for dem de
egentlig er ment for, nemlig sterkt
berusede og utagerende personer.
Som et strakstiltak mener vi derfor at
glattcellene ved landets politiarrester
bør ominnredes. Målet må i imidlertid være å bygge ut den ordinære
fengselskapasiteten. Personer som er
pågrepet for straffbare forhold, bør
settes i varetektsfengsler, ikke i politiarrest, sier Merete Smith.
Advokatforeningen ber i tillegg
om en lovendring for å korte ned
tiden politiet kan holde en pågrepet i
arrest uten fremstilling for dommer. I
dag er fristen tre døgn, Advokatforeningen krever at fristen kortes ned til
to døgn.
Det kreves også tiltak som sikrer
at antallet barn i politiarrest
reduseres.
– Det må etableres alternative tiltak i hvert enkelt politidistrikt, slik at
barn og ungdom som pågripes slipper
å gå veien om glattceller.
Juristkontakt 9 • 2010
17
Leder av Innocence Network på norgesbesøk
Maner til å lære av
DNA-frikjennelser
Jusprofessor Keith Findley er
leder av Innocence Network og
driver et Innocence Project ved
University of Wisconsin.
De siste årene har vist at strafferettsystemet gjør feil – uskyldige
har blitt dømt. I USA har DNA-testing i ettertid vist dette tydelig.
– Vi må være skeptiske til alle bevis, husk at i sakene med DNAfrifinnelser har man opprinnelig ment at bevisene for skyld var
sterke, sier den amerikanske jusprofessoren Keith Findley. Takket
være Innocence Project har flere uskyldig dømte blitt satt fri.
Av Ole-Martin Gangnes
18
Juristkontakt 9 • 2010
–
– Før vi fikk alle frifinnelsene i sakene
med DNA-testing var de fleste amerikanske jurister sikre på at vi hadde et
meget godt strafferettssystem. Men
sakene viser at denne nærmest absolutte tilliten var feil. Men det kan
godt være at systemet i Norge er mye
bedre – det vet jeg ikke, sier jusprofessor Keith Findley.
I november var Findley i Norge for
å holde foredrag ved Det Norske
Videnskapsakademi om rettssikkerhet.
Han besøkte også Universitet i Oslo
for å se om det er interesse for å starte
opp et Innocence Project i Norge.
Selv er han leder for Innocence
Network, sammenslutningen av flere
forskjellige Innocence Project – mange av dem tilknyttet amerikanske universiteter. Det er slike prosjekter i
femti stater i USA, samt i Canada,
Australia og Storbritannia.
Det var advokatene Barry Scheck
og Peter Neufeld som startet det første Innocence Procect i New York i
1991. De jobbet da kun med saker
der man kunne teste DNA spor. Etter
hvert ble det startet opp liknende
prosjekter også andre steder.
Keith Findley etablerte prosjektet
ved University of Wisconsin i 1998,
som det femte. Jusstudenter jobber
med å etterforske og undersøke om
uskyldig straffedømte egentlig er
uskyldige basert på nye bevis. Findley
underviser og rettleder studentene
som arbeider ved prosjektet.
I likhet med flere andre prosjekter
begrenser de seg ikke til kun saker der
det foreligger DNA-bevis. Enkelte
prosjekter tar faktisk kun saker der
det ikke foreligger DNA materiale.
– De fleste saker har ikke DNA.
Saker der det ikke foreligger DNA er
imidlertid veldig etterforskningsintensive, men vi finner en rekke feil i
disse sakene også, sier Findley til
Juristkontakt.
i USA ved DNA-tester i ettertid. Til
sammen har det blitt sonet 3000 feildømte år i fengselet. 18 av de frikjente
var dødsdømt. Rett person bak ugjerningene ble funnet i 107 saker. Bare i
fjor ble det frikjent 27 personer.
– Prosjektene har vært en suksess.
Dette dreier seg om svært alvorlige
saker, som drap og voldtekt, sier
Findley.
Gjennom årene har nettverket
lært mye om hvilke feil som gjøres i
strafferettssystemet. Ikke minst om
tunnelsyn, noe som ifølge Findley kan
ramme alle.
”
Tunnelsyn
Men i mange av sakene har frifinnelser
kommet som et resultat av DNA teknologien. Det har vært 261 frifinnelser
Det kan godt være
at systemet i Norge er mye
bedre – det vet jeg ikke
– Alle momenter i saken filtreres
gjennom tunnellsynet og beviser som
peker i en annen retning blir ignorert.
Det var feil øyenvitneobservasjoner i 79 prosent av sakene som er
endt med frikjennelse. Falske tilståelser i 15 til 24 prosent av sakene. Feil
ved kriminalteknikken bidrar i 60
prosent av sakene. I 18 prosent av
sakene var dommen basert på falske
forklaringer fra en medinnsatt.
– Vi må lære fra DNA-sakene. De
fleste saker er ikke basert på DNAbevis. Lærdommen er at vi må være
skeptiske til bevis. I alle sakene har
man opprinnelig ment at bevisene for
skyld var sterke. Øyenvitnefeil er det
mye av. Kriminalteknikken svikter og
det gjøres dårlig politiarbeid ved
avhør. Vi ser at det har blitt gjort feil
hos politiet, påtalemyndigheten og
dårlig arbeid fra forsvarere. Noe av
det kan henge sammen med juristers
frykt for annen vitenskap.
– Hva er løsningen?
– Det trengs blant annet kunnskap
om både falske tilståelser og feil
øyenvitneforklaringer. Vi kommer
med forslag til hvordan man kan forbedre dette. Om hvordan domstoler
tillater øyevitneforklaringer og hvordan politiet kan arbeide for å unngå
falske tilståelser. Det handler om
kunnskap om mentale prosesser og
hvordan man kan bli manipulert.
Etterforskere må trenes.
– Det må være mest mulig transparens underveis i etterforskningen
og alt må dokumenteres skikkelig.
Ved for eksempel videoopptak osv.
Dette arbeidet beskytter jo politiet og
påtalemyndighet også. Det hjelper
domstolene og det kan bli færre diskusjoner. Kriminalteknisk arbeid må
ha objektivitet og nøytralitet. Det har
kommet nye prosedyrer for vitnekonfrontasjoner og utpeking av mistenkte
på fotografier.
– I hvor mange saker kan det være
feil person som er dømt?
– Det kan vi ikke vite, men vi har
noen indikasjoner. Én undersøkelse
har vist at det kan være feil i helt opp
til 6 prosent av straffesakene; det kom
fram da guvernøren i Virginia beordret undersøkelse av et tilfeldig
utvalg av voldtektssaker. Andre studier viser en mulig feilfrekvens på 3,3
til 5 prosent.
I Wisconsin har det blitt vedtatt
en lov som skal sikre straffedømte
rett til å få utført en DNA-test dersom en slik test hadde hatt potensial
til å komme positivt ut for den dømte
under rettssaken. Dette har ført til
flere frifinnelser og igjen åpnet opp
for bevissthet om blant annet
vitnepsykologi.
Jusstudenter
Alle de forskjellige prosjektene har
ulike modeller. Det kan være samarbeid mellom private aktører og juridiske fakulteter der man arbeider på
et eget senter eller opplegg utenfor
fakulteter der advokater arbeider gratis. Noen prosjekter er offentlig drevne mens andre er helt selvstendige.
Finansieringen skjer også på flere ulike måter – penger kommer fra universiteter, private donasjoner, fra staten, fra fengsler osv. Etter hvert som
antallet prosjekter har økt, kom beho-
Juristkontakt 9 • 2010
19
vet for å ha et felles nettverk som en
koordinator av felles interesser – Innocence Network. Dessuten arrangeres
det en stor felles konferanse hvert år.
Neste år foregår konferansen i Cincinnati i april.
I en del av prosjektene arbeider
man tverrfaglig. Journalister og journaliststudenter arbeider for eksempel
sammen med advokater og jusstudenter. Universitetene som har slike
såkalte «clinical programs» arbeider
etter «lerning by doing». Studentene
får både erfaring og studiepoeng
underveis.
– Jusstudentene som deltar får
være med på alt. De får også, under
veiledning, gå i retten. Det hele er
svært populært blant studentene. Og
det er effektiv læring, forteller
Findley.
– Hvordan etterforsker dere?
– Vi forsøker å spore opp vitner og
skaffer oss tilgang til åpne registre og
dokumenter fra politiet. De siste ti
årene har det i USA blitt et pålegg
om å oppbevare biologisk materiell,
men i gamle saker der det mer tilfeldig hva som finnes. Men vi forsøker å
spore det opp flere steder.
– Hvordan velger dere saker?
– Prosjektene mottar tusener av
henvendelser hvert år, men kan bare
noen av sakene. Vi opererer med en
del kriterier for hva som til for at vi
tar saken. For det første må personen
selv hevde sin uskyld. Deretter sjekker vi om personen har tilgang til
annen juridisk bistand og hjelp. Noen
av sakene sender vi videre til advokatkontorer. Deretter ser vi på mulighetene for å finne nye bevis og momenter i saken. Hvis vi finner at vi kan
sette i gang, finner vi fram til alle
dokumenter i saken, snakker med vitner og forsøker å finne biologiske spor
fra saken.
– Hvilken rolle har dere i forhold
til den dømte? Er det som et advokat
– klient forhold?
– Ikke helt, men vi har samme
etikk som advokater. Vi går ikke videre med en sak dersom vi finner bevis
for skyld. Vi kan da ikke representere
personen lenger og stopper all etterforskning. Vi opplyser ikke påtalemyndigheten om funnet i så fall, men
ofte kan jo påtalemyndigheten selv
være med i prosessen.
”
Våre egne personlige
oppfatninger om skyld kan
være problematiske
– Hvordan reagerer ofre og ofres
pårørende på arbeidet?
– Det kan variere, men de er i alle
fall opptatt av at den rette gjerningspersonen blir tatt.
– Men når rett gjerningsperson
ikke blir tatt – hvor sikker er dere på
at den «dere frikjenner» likevel ikke er
gjerningspersonen?
– Våre egne personlige oppfatninger om skyld kan være problematiske.
Vi kan ta feil både en ene og den
andre veien. Derfor må vi se på fakta.
Når vi snakker om skyld og uskyld og
hva som er sannheten i saken, så dreier det seg jo om bevisene holder.
Hvor skal grensen gå? Og hva sier jussen om det? Men man skal være klar
over at i de sakene vi har fått tatt opp
igjen i USA er bevisbyrden om uskyld
høyere enn ved den originale behandlingen av saken og det holder ikke
med kun tvil om skyld.
Rapport peker på problemer
i kriminalteknikk
I fjor publiserte det amerikansk vitenskapsakademiet
National Research Council, som er en del av National
Academy of Sciences (NAS), en oppsiktsvekkende rapport
utarbeidet etter et mandat fra den amerikanske
kongressen. Rapporten peker på store problemer
med uvitenskapelig kriminalteknikk.
20
Juristkontakt 9 • 2010
Kriminaltekniske «bevis», som har
fått dømt tusener av mennesker i
USA, er ofte resultat av slurvete og
tvilsom vitenskaplig praksis, skriver
NAS i rapporten og det etterlyses
både en oppgradering og standardisering på området. Kongressen bevilget
1,5 millioner dollar til prosjektet, som
gikk over to år.
Rapporten har vakt oppsikt fordi
det er et fagtungt akademi som står
bak. NAS ble etablert i 1863 og
består av 2100 medlemmer hvorav
200 er Nobelprisvinnere. En av akademiets viktigste oppgaver er å gi råd
til amerikanske myndigheter om
vitenskap og forskning.
– Med unntak av DNA-analyse, er
det ingen av dagens kriminaltekniske
metoder som gjennom rigorøse forsøk
har vist høy grad av sikkerhet for at
de kan bevise en sammenheng mellom beviset og et spesielt individ eller
kilde, heter det i rapporten.
at det trengs mer kunnskap om alle
metoder utenom DNA-analyse, selv
om det er variasjoner innen feltene.
Man må finne ut mer om hvor sikre
metodene egentlig er. Også f. eks. fingeravtrykk. Og at sakkyndiguttalelser
i retten må funderes mer vitenskapelig, eventuelle usikkerhetsmomenter
må erkjennes. Utrykk og terminologi
fra sakkyndige må standardiseres mer.
Feilkilder
Kriminaltekniske bevis brukes nettopp ofte for å konkludere med at en
kan «matche» et bevis til en bestemt
person – enten det er et våpen eller
en annen kilde.
– Kriminalteknikk som ikke dreier
seg om DNA spiller fortsatt en viktig
rolle, men trenger grunnleggende
forskning for å vurdere premisset for
metoden, finne ut hvilke begrensninger som ligger i metoden og hvor
omfattende feilkildene er.
Men samtidig anbefales det ikke å
legge de gamle metodene bort.
– Selv metoder som er for upresise
til å identifisere en bestemt person
kan gi verdifull informasjon og bidra
til å snevre inn søket etter mistenkte.
– Fordi juridiske vurderinger alene
ikke kan løse svakhetene innen kriminalteknikk, er det et stort behov for at
det kriminaltekniske miljøet forbedres, sier dommer Harry T. Edwards
til New York Times. Edwards har deltatt i utvalget bak rapporten.
I rapporten heter det blant annet
”
Man må huske på
at det sjelden er den
vitenskapelige undersøkelsen alene som
avgjør en sak
Norske forhold
Etter at Juristkontakt omtalte rapporten i fjor, skrev Terje Kjeldsen, kvalitetssjef ved kriminalteknisk avdeling i
Kripos, en kronikk i Juristkontakt om
norske forhold på feltet.
”I Norge har det ikke vært gjennomført tilsvarende undersøkelser
som direkte har fokusert på kvaliteten
på de kriminaltekniske tjenester. Justisdepartementet og Politidirektoratet
har imidlertid flere ganger utredet
eksisterende ordning bl.a. med hensyn på organisering, uavhengighet og
habilitet, senest i 2004 (Backe-Hansen utvalget) og i 2006 (Hareide
utvalget). Begge utvalgene anbefalte
tiltak som langt på vei samsvarer med
NASs konklusjoner. Foreløpig har
ikke disse anbefalingene blitt realisert», skriver han.
Kjeldsen skriver at forholdene i
Norge innen kriminalteknikk og forensisk vitenskap er forskjellige fra
dem vi kjenner fra USA og at «vi har
domstoler med høy grad av integritet
som synes å kunne vurdere realiteten
i bevisene, og sondre mellom reell og
hypotetisk tvil.”
”Dette er selvfølgelig ingen garanti
for at alt som gjøres i Norge nødvendigvis er perfekt. Vi må aldri miste
fokus på at kvaliteten på bevisene må
være høy, og at alt vi foretar oss må
være gjenstand for kontinuerlig
forbedring.»
”Det er imidlertid viktig å skille
mellom vitenskapelig basert forskning
og en praktisk tilnærming til tenkte
problemstillinger. Grunnforskning,
statistikk og sannsynlighetsvurderinger er viktig for en enkeltstående
bevisgjenstand, men man må huske
på at det sjelden er den vitenskapelige
undersøkelsen alene som avgjør en
sak. En tiltale og eventuell dom bygger ofte på en totalvurdering av en
rekke forhold hvorav de tekniske
bevis utgjør et større eller mindre
bidrag», skriver han.
ADVOKAT- og DOMMERKAPPER
for damer og herrer.
Omgående fra lager.
Pris fra kr. 4.750,- inkl. mva og frakt (fra 01.10.2010).
Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 ™ Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo
E-post: edvinsas@hotmail.com
Juristkontakt 9 • 2010
21
Frifunnet ble selv advokat
Christopher Ochoa omfavner moren
etter frifinnelsen i en domstol i Austin
i Texas i 2001. Han hadde da feilaktig
sonet 12 år for voldtekt og drap på en
ung kvinne. (Foto: AP / Scanpix)
Christopher Ochoa er blant
dem som ble frifunnet ved
hjelp av Innocent Project og
Keith Findley. Senere utdannet Ochoa seg til jurist.
”
I 1988 ble Christopher Ochoa arrestert for voldtekt og drap. Det skulle
senere vise seg at han ikke hadde noe
med saken å gjøre, men Ochoa forteller at politiet tvang han til å tilstå
– med trusler om at han risikerte
dødsstraff ellers. I bytte mot tilståelsen fikk han en livstidsdom.
Flere år senere hevdet en annen
person, som også satt i fengsel, at det
var han som hadde begått forbrytel-
22
Juristkontakt 9 • 2010
Etter å ha vært
fengslet i 12 år, ble Ochoa
frifunnet og løslatt.
Deretter bestemte han seg
for å studere jus.
sen. Påtalemyndigheten i Texas
begynte å se på saken igjen, samtidig
som Ochoa kontaktet Wisconsin Innocence Project, ledet av blant annet
Keith Findley. Jusstudenter begynte å
arbeide med saken hans.
Det fantes biologisk materiale
som var blitt tatt vare på av laboratoriet som gjorde de opprinnelige teste-
ne i 1989. Ved hjelp av nye testmetoder klarte man å ekskludere både
Ochoa og hans meddømte kamerat
Richard Danziger.
I 2001, etter å ha vært fengslet i
12 år, ble begge frifunnet og løslatt.
Deretter bestemte Ochoa seg for
å studere jus. Han ble med advokatene sine til Wisconsin og begynte på
studiet – noe han fullførte og ble
jurist.
– Jeg ønsker ikke å bære på noe
sinne. Jeg hadde aldri kommet så
langt, fått en jussutdannelse, hvis jeg
bare skulle vært sint, sa han til nyhetskanalen CBS da han mottok eksamenspapirene sine.
– Interessant for Norge
Professor Ståle Eskeland ved Universitetet i Oslo håper på å kunne etablere et slikt prosjekt i Norge en gang
i framtiden.
– Dette er interessant også i Norge, sier han.
Og nettverket tar gjerne opp prosjekter i flere land.
– Ved et universitet har man personressurser blant studenter, men
man trenger noe grunnleggende
finansiering til etterforskning, sier
Keith Findley.
Keith Findley hadde møte med blant
annet Ståle Eskeland da han var ved
Universitet i Oslo.
Juristforbundets pensjonisttreff
11. januar 2011
Pensjonistmedlemmene i Norges Juristforbund inviteres til treff tirsdag 11. januar 2011 kl 14.00
i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo.
Det serveres snitter, kake og kaffe i kantinen i første etasje.
Dersom noen av dere har lyst til å bidra med noe underholdning, vennligst gi oss beskjed!
Påmelding til Solveig D. Kongsvik på telefon 22 03 50 09 eller e-post: sdk@jus.no,
alternativt til Anne Wold 22 03 50 17 senest 5. januar 2011. Begrenset antall plasser.
Sekretariatet ønsker alle hjertelig velkommen!
Juristkontakt 9 • 2010
23
Kurs for tillitsvalgte
Forhandlingsteknikk
Endringsprosesser
Kurstittel:
Kurstittel:
Spesialkurs i forhandlingsteknikk
Endringsprosesser i offentlig sektor
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor
Fra: Torsdag 3. februar 2011 kl. 10.00
Til:
Fredag 4. februar 2011 kl. 15.00
Sted: Thon Hotell Vettre, Asker
Fra: Torsdag 10. februar 2011 kl. 10.00
Til:
Fredag 11. februar 2011 kl. 14.00
Sted: Quality Spa og Resort, Son
Kursnummer:
Kursnummer:
2010655
Hensikten med kurset er å utvide deltakernes
teoretiske og strategiske forståelse av
forhandlingsprosessen. Samtidig legges det vekt på
at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og
utvikle disse videre.
Vi ønsker å skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må også
regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige
kurs for tillitsvalgte.
Kurset vil veksle mellom kortere deler med teori og lengre
praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av rollespill
der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer forhandlinger. Teoridelen vil fokusere på aktuelle forhandlingsteoretiske
temaer og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset fokuserer på
forhandlingsteknikk generelt. Temaer for øvelsene vil likevel
være hentet fra situasjoner i arbeidslivet.
Kursdeltakerne vil få oversendt en case-beskrivelse noen
dager før kurset starter, og det forutsettes at man setter seg
inn i denne. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe forhandlingserfaring.
2011657
Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i
offentlig forvaltning og mer konkret på de
tillitsvalgtes rolle i endringsprosesser.
Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer og
tillitsvalgte blir omfattet av interne endringer i egen virksomhet, eller endringsprosesser som gjelder større deler av forvaltningen. Kravet om større effektivitet og større avkastning
på midler som investeres i offentlig virksomhet kommuniseres tydelig.
Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale
endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser lokalt vil
stille den tillitsvalgte overfor store utfordringer. Hvordan skal
medlemmenes interesser ivaretas, hvilke redskap ligger i lovog avtaleverket og hvilke mål skal man ha for arbeidet?
Kurset er primært tilpasset statlig sektor, men interesserte
fra kommunal sektor og Spekter-Helse kan også delta.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes
etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 17. desember 2010.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes
etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 17. desember 2010.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte).
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09,
e-post: sdk@jus.no
NORGES JURISTFORBU N D
5
4
3
Kurskalender
våren 2011
Spesialkurs i forhandlingsteknikk
3.-4. februar, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
2
Endringsprosesser i offentlig sektor
10.-11. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært tilpasset statlig sektor, men også tillitsvalgte fra kommunal sektor og Spekter-Helse kan delta
Arbeidsrettslige temaer I
24.-25. mars, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
1
Tillitsvalgtes rolle
5. april, Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
ELEKTRONISK REGISTRERING AV FØRETAK
Hovedavtalen i staten
6.-7. april, Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Vel raskaste
veg
Sommerkonferansen
7.-8. juni, Farris Bad, Larvik
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Registrer føretak i Altinn.
Då får du raskt ei stadfesting på SMS.
Spar tid, pengar og miljø.
www.brreg.no/elektronisk
Frode Preber Ettesvoll, administrerende
direktør More Software Solutions AS.
– Dette er en måte å «gi noe tilbake» etter
studiet. Det kan bidra til å spre og øke
interessen for de temaene jeg er spesielt
opptatt av innenfor jussen.
26
Juristkontakt 9 • 2010
Mentorene
En rekke jurister stiller opp
som mentorer for jusstudenter. Dette er en måte å «gi
noe tilbake» etter studiet, sier
de. – Dersom det hadde eksistert et tilsvarende tilbud da jeg
selv studerte, ville jeg antagelig ha benyttet meg av det, sier
administrerende direktør
Frode Preber Ettesvoll.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Foto: Thomas Haugersveen
En mentorordning for jusstudenter
ved fakultetet i Oslo, i regi av Juristforbundet, ble i høst utvidet da et
avsluttet pilotprosjekt er bestemt
videreført.
– Målene for mentorordningen å synliggjøre at mulighetene i yrkeslivet er
svært varierte både i offentlig og privat
sektor, å legge til rette for nettverksbygging samt å bidra til å gjøre overgangen
mellom studiesituasjon og yrkeslivet
enklere, sier rådgiver for prosjektet, Karen
Oppegaard Haavik i Juristforbundet.
En av mentorene er Frode Preber
Ettesvoll, administrerende direktør
i More Software Solutions AS. Tidligere har han jobbet som advokatfullmektig i flere små advokatfirmaer, før
han var med å starte More.
– Dersom det hadde eksistert et
tilsvarende tilbud da jeg selv studerte,
ville jeg antagelig ha benyttet meg av
det. Dette er også en måte å «gi noe
tilbake» etter studiet. Det kan bidra
til å spre og øke interessen for de
temaene jeg er spesielt opptatt av
innenfor jussen, sier han.
Faglig er Ettesvoll opptatt av forholdet mellom juss, teknologi og
semantikk.
– Det er i dag en stor utfordring i å
oversette rettsregler til et språk maskiner kan forstå. Jeg deltar derfor aktivt i
arbeid med utarbeidelse av åpne standarder, som muliggjør enkel kommunikasjon mellom ulike IT- systemer, og
mellom menneske og maskin.
– Det kan bidra til nyttig innsikt i
hvordan nye generasjoner jurister
tenker, sier han.
– Juristutdanningen gir mange
karrieremuligheter. Gjennom ordningen har studentene mulighet til å etablere kontakt med en erfaren jurist
eller advokat. Mentorene i programmet er fra ulike sektorer og bransjer,
og gjenspeiler noen av de karriereveiene juristyrket har å by på, sier Karen
Oppegaard Haavik.
Mentorene har bakgrunn fra både privat og offentlig sektor.
Martine Løvold arbeider som
seniorrådgiver i Miljøverndepartementet. Der har hun vært i ellever år.
På fritiden jobber hun som breinstruktør og kursleder. Hun er opptatt
av erfaringsoverføring og riktig bruk
av nettverk.
– Jeg savnet en mentorordning da
jeg selv studerte, og synes det er
givende å bidra overfor studentene.
Jeg har vært mentor tidligere, og har
jobbet som prosjektleder for et mentorprogram i en frivillig organisasjon.
Jeg synes det er spennende å sette
meg inn i hvordan studenter tenker
og hva de lurer på. Det er godt å føle
at man kan bidra med egne erfaringer
og opplevelser knyttet til karriere og
yrkesvalg.
– Fordelene med å være mentor er
at man blir mer bevisst på egen karriere, valg man har tatt i yrkeslivet og
privat, samt hvordan jeg har brukt og
bruker nettverk. Det er nyttig å
utveksle og overføre erfaringer rundt
dette til en student, sier hun.
Erik Warberg arbeider som General Counsel & Compliance Officer i
Thales Norway AS. Tidligere har han
vært i Oslo kommunes etat for eiendom og utbygging, Forsvarets overkommando og Forsvarets
forskningsinstitutt.
– Temaer jeg er spesielt opptatt av
er tilretteleggelse for godt samarbeid i
prosjekter, samfunnsansvar og internasjonalt samarbeid samt rammevilkår for industri.
Han stiller som mentor fordi han
selv savnet en slik mulighet som student
– Fordelene for en selv med å være
mentor er nettverksbygging og bedre
innsikt i dagens utfordringer for studenter. Og håpet er å kunne gi nyttige
råd til studenten.
Annicken Iversen, advokat/ forhandler
i Byggenæringens Landsforening, har
vært mentor for en student i ett år.
– Ved hennes spørsmål måtte jeg
utfordre meg selv både på mine veivvalg og hvordan jeg best mulig skulle
kunne støtte og utfordre henne ved å
stille de riktige spørsmålene. Og ikke
minst var det gøy å bli kjent med
henne og hennes synspunkter.
Tidligere har hun vært politiinspektør og arbeidet i Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak.
– Jeg er opptatt av nettverksbygging. Være en god støttespiller både for
familie, venner, kollegaer og mine nettverkskontakter, herunder min mentee.
Juristkontakt 9 • 2010
27
Erik Warberg, General Counsel & Compliance
Officer i Thales Norway AS. – Jeg stiller som
mentor fordi jeg selv savnet en slik mulighet
som student.
Martine Løvold, seniorrådgiver
i Miljøverndepartementet.
– Jeg synes det er spennende
å sette meg inn i hvordan
studenter tenker og hva de
lurer på.
– Hvorfor stiller du som mentor?
– Det er både gøy, utfordrende og
tilfredsstillende å benytte min kunnskap, og mine kontakter til å hjelpe
andre i å nå sine mål.
Eirin Simonsen er advokat og partner
i advokatfirmaet Storløkken AS. Tidligere har hun vært advokat i et lite og
et mellomstort advokatfirma. Også
hun stiller som mentor.
– Jeg er opptatt av å vise andre jurister at advokatyrket er veldig spennende
og variert. Jeg tror det er mulig å skape
sin egen arbeidsplass og at man kan ha
en god karriere uten å nødvendigvis
28
Juristkontakt 9 • 2010
være partner i et av de største fire-fem
advokatfirmaene i Oslo.
– Det er viktig å vise de unge at
«lykken» innenfor juristverdenen ikke
trenger å være at man er en A-kandidat eller utreder i Høyesterett. Det er
veldig mange andre spennende jobber, både for de aller beste og for alle
de andre som det tross alt er flest av.
Jeg håper at jeg bidrar med bevisstgjøring for menteen min, slik at han
får et bedre grunnlag for å planlegge
sin karriere og å gjøre egne valg han
kanskje ellers ikke hadde tatt.
Hun sier det er inspirerende å
være mentor.
– Jeg får komme tett på et annet
menneske jeg ellers ikke ville bli kjent
med. Jeg får på denne måten kunnskap om hva den neste generasjonen
jurister er opptatt av. Jeg får også
tydeliggjort min egen kompetanse og
kan være til inspirasjon for andre.
Simonsen har vært mentor også
tidligere og deltok i pilotprosjektet
som gikk forrige år.
– Jeg håper og tror at også dette
året blir inspirerende og interessant,
men likevel må man huske på at
ethvert mentor-menteeforhold er
unikt, slik at relasjonen og utbyttet
for den enkelte kan bli forskjellig selv
Anders Schrøder Amundsen, politiadvokat
i Oslo politidistrikt. – Noe av poenget er å få
studenten til selv å finne ut hva man ønsker
å bruke livet til.
Annicken Iversen, advokat/ forhandler
i Byggenæringens Landsforening.
– Ved studentens spørsmål måtte jeg
utfordre meg selv på mine veivvalg.
om man bruker samme oppskrift. Det
er nettopp dette som gjør det å være
mentor så spennende, så min forventning er at jeg uansett skal lære noe
mer ved et nytt år som mentor.
Evy Ann Hagen er advokatfullmektig
i Finansklagenemnda, avdeling for
bank, finans og verdipapir. Hun har
tidligere arbeidserfaring fra DnB
NOR, Realkreditt, Kredittforeningen
for Varehandelen og Næringskreditt /
BNBank.
Hun stiller som mentor for å kunne bidra med sin erfaring.
– Dessuten egenutvikling ved dialog
med en student. Jeg har gode erfaringer
som mentor fra tidligere. Som mentor
blir man kjent med nye mennesker –
spesielt mentee’en. Utfordringen det er
å kunne gi gode råd og bidra til at
mentee’en kommer nærmere sine mål.
Jeg utvikles selv. Jeg forventer å bli godt
kjent med mentee’en, og at vi sammen
etablerer en åpen, tillitsfylt dialog med
gode diskusjoner
Anders Schrøder Amundsen er
politiadvokat i Oslo politidistrikt.
Tidligere har han vært politijurist i
Salten og Asker og Bærum politidistrikter, samt hatt salgs- og lederjobb i
Telenor
– Jeg er opptatt av hvordan man
kan lære av andre bransjer. Vi kan
ikke gå på kompromiss med våre verdier. Derfor er jeg spesielt opptatt av
å anvende såkalt «best practice» fra
andre bransjer og tilrettelegge bruken
i den bransjen man er i. Man kan fort
få «tunnelsyn» når man jobber lenge
et sted, og da kan det være virkningsfullt å rekruttere medarbeidere fra
andre bransjer som gjør ting
annerledes.
– Å være mentor gjør at jeg har
en mulighet til å være sparringspartner for en oppegående og interessant
person, som kan mye juss, men kan-
Juristkontakt 9 • 2010
29
Per Bernhard Wright, advokatfullmektig
Codex Advokat Oslo AS. – Som mentor
må jeg reflektere over ulike problemstillinger knyttet arbeidslivet.
Eirin Simonsen, advokat og partner i advokatfirmaet
Storløkken AS. – Jeg er opptatt av å vise andre jurister
at advokatyrket er veldig spennende og variert.
skje ikke like mye om arbeidslivet.
Dersom jeg kan bidra til å gjøre overgangen fra studiet til arbeidslivet litt
enklere, er det verd det. Samtidig
synes jeg at jeg får mye igjen i den
forstand at jeg får innsikt i hvordan
studenter tenker. Dessuten er det som
regel inspirerende å omgås mennesker som er i en annen situasjon enn
seg selv.
– Dette er en fin trening i å sette
andre i sentrum. Målet mitt er å bli
flinkere på å lytte, og flinkere på å la
andre finne ut av ting selv. Det er altfor lett å bli engasjert, og dermed
30
Juristkontakt 9 • 2010
komme med råd. Men jeg tror at noe
av poenget er å få studenten til selv å
finne ut hva man ønsker å bruke livet
til, og deretter forsøke etter beste
evne å veilede, sier han.
Ena Aarseth Barder er dommerfullmektig i Oslo tingrett. Tidligere har
hun arbeidet som advokatfullmektig
ved Wikborg Reins Oslo- og Singaporekontor og har for tiden i permisjon
derfra.
Hun er spesielt opptatt av minoritetsjurister, kulturelt mangfold og
internasjonalt fokus.
– De siste årene har det blitt mer
populært blant nordmenn med minoritetsbakgrunn og annengenerasjonsinnvandrere å studere jus. Juriststanden er konservativ og mange jurister
får sin første jobb gjennom kontakter,
og jeg er opptatt av hvordan arbeidsmarkedet og arbeidslivet tar imot de
som har minoritetsbakgrunn. Nettverk er ekstra viktig for dem.
– Jeg er også opptatt av at det er
viktig å ha et internasjonalt fokus, alle
jurister burde prøve å studere eller
arbeide i utlandet. Fellesnevneren her
er kulturelt mangfold og forståelse for
Mari Nordmo, rådgiver
Forsvarsdepartementet.
– Det kan være en stor
avstand til arbeidslivet
når man er student.
andre kulturer, som jeg tror bare blir viktigere
fremover, også for jurister.
– Hvorfor stiller du som mentor?
– Jeg synes mentorordningen er et veldig bra tiltak av Juristforbundet, som jeg ønsker å støtte. Jeg
gleder meg til å bli kjent med min mentee og de
andre deltagerne. Jeg håper å kunne være til nytte
for min mentee. Forhåpentligvis gir det å være mentor nye impulser som blant annet leder til refleksjoner omkring egen arbeidssituasjon og yrkesvalg.
Eli Frøystadvåg Aubert, fagleder for byggesaker i Røyken kommune, er opptatt av kommunikasjon og stiller som mentor fordi hun håper å
bidra med kompetanse. Tidligere har hun jobbet
i Postverket, Manpower, vært rådgiver og leder i
plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og prosjektleder for Schous kulturbryggeri.
– Det gir en nyttig og økt bevissthet rundt
egen erfaring. Og begge kan få noe positivt ut av
ordningen.
Per Bernhard Wright er advokatfullmektig
ved Codex Advokat Oslo AS. Tidligere har han
arbeidet Oslo likningskontor og Skatt øst. Faglig
er han opptatt av skatt og selskapsrett.
– Jeg stiller som mentor for å bidra med tanker, synspunkter og faktiske opplysninger til en
student som skal gjøre noen viktige valg, fordi de
er i ferd med å avslutte studiet og skal ut i
arbeidslivet. Jeg vil støtte opp om et flott tiltak.
– Som mentor må jeg reflektere over og ha
synspunkter på ulike problemstillinger knyttet
arbeidslivet. Jeg får et innblikk i dagens studenters hverdag. Den erfaringen jeg har kan kanskje
komme til nytte for andre. Jeg forventer spennende møter hvor begge parter kan bidra til
refleksjon og latter.
Interessert i å spare penger?
Som medlem i Norges Juristforbund får du:
• Rabatt på boliglån, billån og forbrukslån
• Meget gunstig gruppelivsforsikring
• Skadeforsikringer til gunstig medlemspris
Ring oss på telefon 04700
Ta kontakt via www.juristforbundet.no
Eller kom innom et DnB NOR-kontor.
Juristkontakt 9 • 2010
31
Evy Ann Hagen, advokatfullmektig i
Finansklagenemnda. – Utfordringen
er å kunne gi gode råd og bidra til at
menteen kommer nærmere sine mål.
Elin Ødegård er juridisk rådgiver ved
Akershus universitetssykehus. Hun
har tidligere arbeidserfaring som
advokatfullmektig/advokat.
– Mentorordningen er en flott ordning jeg skulle ønske jeg selv hadde tilgang til da jeg studerte. Fordelene
med å være mentor er å treffer jurister
fra andre typer stillinger og noen gode
foredragskvelder. Kontakt med jusstudenter for å høre hva dagens studenter
er opptatt av. Det er spennende å treffe en jusstudent og forhåpentligvis
oppleve at jeg kan bidra i forhold til
det studenten ønsker å diskutere eller
få støtte og råd til.
Per Arne Tandberg er advokat
Advokatforum. Tidligere har han drevet eget firma, vært advokat i Legalis
32
Juristkontakt 9 • 2010
Per Arne Tandberg, advokat
Advokatforum. – Jeg ser det som
en ny og interessant erfaring.
AS, Steenstrup Stordrange, HSH og
Direktoratet for Arbeidstilsynet.
– Jeg er opptatt av å løse saker
som har en betydning for klient også
ideelt sett. Jeg stiller som mentor fordi jeg ble forespurt og ser det som en
ny og interessant erfaring. Fordelene
er nye bekjentskaper og
erfaringsutveksling.
– Hvilke forventing har du til det
å være mentor?
– Kunne være til nytte, bruke av
min erfaring
Mari Nordmo er rådgiver Forsvarsdepartementet. Tidligere har
hun vært praktikant i FN i New York
og på den norske delegasjonen til
Europarådet i Strasbourg under
studiene.
Hun er opptatt av internasjonal
humanitærrett og
menneskerettigheter.
– Jeg stiller som mentor fordi jeg
har sansen for tilbudet og ville gjerne
benyttet meg av det selv dersom det
hadde fantes når jeg studerte. Det kan
være en stor avstand til arbeidslivet
når man er student, og det er mange
som har mange formeninger og «råd»
blant studentene som en mentor kanskje kunne bidratt til å kvalifisere/
avlive.
– Fordelene med å være mentor er
kontaktflate mot yngre jurister, «gi
noe tilbake», møte nye mennesker
som er opptatt av det samme som en
selv og utvide nettverket.
Reagerer på bruk av juristtittel
I Oslo kommune ønsker man
å bruke tittelen «juridisk
rådgiver» på medarbeidere
som ikke er jurister og viser
i en årsrapport til egne «husadvokater» – der flere som
presenteres ikke er jurister.
Juristforbundet reagerer på
tittelbruken.
”
Av Ole-Martin Gangnes
At det har vært diskusjoner om tittelbruken, kommer fram i et styrevedtak
i Oslo kommunes juristforening (Okj),
en del av Norges Juristforbund.
”Virksomhet i Oslo kommune
benytter «juridisk rådgiver» på ansatte
uten juridisk embetseksamen/mastergrad i rettsvitenskap. Styret mener
med følgende begrunnelse at dette er
uakseptabelt: Bruk av tittelen «juridisk rådgiver» skaper en berettiget
forventning hos mottager om at vedkommende som benytter tittelen er
utdannet jurist.
Okj er av den oppfatning at tittelen
«juridisk rådgiver» og betegnelsen
«jurist» kun kan benyttes eksklusivt av
arbeidstakere som kan dokumentere at
de er cand. jur eller innehar mastergrad
i rettsvitenskap», skriver foreningen
– Det å ha juridisk kompetanse er
ikke det samme som å være jurist
eller advokat, sier utredningssjef Gry
Hellberg Munthe i Juristforbundet.
Men ifølge Oslo kommunes juristforening er det ikke alle av dem som
presenteres i rapportens omtale av
«husadvokatene» som er utdannet
jurister.
Foreningen reagerer på inntrykket
som gis i årsrapporten.
I følge årsrapporten har kommunerevisjonen tidligere pekt på ulike
typer mangler ved flere ledd i anskaffelsesprosessene, men i rapporten
skriver man at det nå er en positiv
endring og at det er liten tvil om at
dette skyldes økt kapasitet og
kompetanse.
Fungere som advokatfirma
Virksomheten som har villet benytte
betegnelsen «juridisk rådgiver», er
foretaket Omsorgsbygg i kommunen.
Omsorgsbygg skal eie, forvalte og
utvikle kommunale formålsbygg.
I foretakets årsrapport for 2009
presenteres det som karakteriseres
som «husadvokatene».
”Juridisk enhet skal på mange
måter fungere som foretakets eget
advokatfirma», heter det i rapporten.
– Skal være jurist
Juristforbundets utredningssjef Gry
Hellberg Munthe sier på generelt
grunnlag om tittelbruk:
– Det å ha juridisk kompetanse er
ikke det samme som å være jurist
eller advokat. Når du går til en lege
vil du bli behandlet av en lege, en som
har fullført medisinstudiet, ikke en
som er under opplæring eller har tilegnet seg kunnskap på egenhånd.
En juridisk rådgiver
skal være jurist
Hun støtter uttalelsen fra Oslo kommunes juristforening om bruk av tittelen «juridisk rådgiver».
– Det ligger ingen garanti for faglige kvalifikasjoner i et prefiks til en tittel – en juridisk rådgiver skal være
jurist.
– Rettskildebildet er kompliser og
sammensatt, ikke minst på grunn av
en stadig økende lovregulering av
samfunnet og en økt grad av internasjonalisering. Virksomhetens faglige
prestasjoner er arbeidsgivers ansvar,
jeg ville bli overrasket dersom virksomheter tar sjansen på å markedsføre noen uten juridisk embetseksamen
som faglig kvalifisert til å gi juridisk
veiledning.
ADVOKATPRAKSIS
Advokatfellesskapet Centrum
AS har ledig advokatpraksis,
i fine og nye lokaler sentralt i
Tromsø sentrum. Overtakelse
av praksisen egner seg for jurister med advokatbevilling som
ønsker å etablere seg i Tromsø.
Ta kontakt med advokat
Ida P. Munch-Ellingsen
tlf 924 57 274, ida@afc.no.
www.afc.no firmapost@afc.no
telefon 77 60 82 00
Juristkontakt 9 • 2010
33
Private bak vedtak i barnevernet
Det er slett ikke alltid en
offentlig tjenestemann som
står bak saksbehandling i det
offentlige. Juristkontakt har
tidligere skrevet om NAVs
bruk av private saksbehandlere. Det samme systemet er
vanlig i barnevernet. Saksbehandlere i enkeltmannsforetak undertegner vedtakene på kommunalt brevpapir.
Av Ole-Martin Gangnes
Da Juristkontakt i fjor omtalte NAVs
«privatiserte saksbehandling», mente
Juristforbundet at dette reiste rettssikkerhetsmessige spørsmål.
– Lovebestemte rettigheter skal
ikke håndheves av private virksomheter, uttalte Juristforbundets utredningssjef Gry Hellberg Munthe den
gang og spurte hvem som i realiteten
da hadde ansvaret.
Og daværende arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen
sa til Dagbladet at:
– Det er ikke aktuelt å sette ut
saksforberedelser til eksterne firmaer,
og viste til at han var opptatt av rettssikkerheten i forbindelse med dette.
Nå viser saker fra kommune-Norge at systemet med private saksbehandlere er svært utbredt også i barnevernet – et område der behovet for
rettssikkerhet er tydelig, slik det alltid
er når forvaltningen kan gripe så
direkte inn i menneskers liv.
Advokat Grete Larsen i Advokatforum har på vegne av en klient brukt
nettopp rettssikkerhet i forbindelse
med privat saksbehandling som et
argument i en klage til Fylkesmannen i
Oslo og Akershus i en barnevernssak.
– Ut fra prinsipielle og rettssikkerhetsmessige grunner inngis også klage på
barneverntjenestens bruk av selvstendig
næringsdrivende barnevernkonsulent til
å utføre saksbehandling og offentlig
myndighetsutøvelse etter barnevernloven, som også har vært direkte involvert
i vedtaksfatting, heter det i klagen.
– Det må antas at den privat engasjerte saksbehandler (..) har hatt til-
gang til taushetsbelagte personopplysninger og har foretatt avgjørelser
som er av stor betydning for den
enkeltes lovbestemte rettigheter i
henhold til barnevernloven, jf også
EMK art 8 og FNs Barnekonvensjon
art 9 om retten til og respekten for et
familieliv, skriver Larsen videre.
Stort omfang
Omfanget av privat saksbehandling i
barnevernet i kommune-Norge – og
manglende kontroll med bruken –
vises i en sak fra Fredrikstad kommune.
I høst fikk Fredrikstad kommune
en bot på over seks millioner kroner
for brudd på anbudsreglene fra Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser,
KOFA. Både barnevernet og kommunens tilbud til funksjonshemmede
hadde kjøpt tjenester fra private selskaper for over 48 millioner kroner
uten å legge dette ut på anbud.
KOFA går så langt som å kalle
anbudslovbruddene «et bevisst valg»
fra kommunens side, skriver Fredrikstad Blad.
Også i Oppegård kommune har
man i de siste årene brukt millioner
av kroner på private firmaer som
Barnevernskompetanse AS utfører oppdrag i en rekke kommuner og representerer
t
d
dett offentlige
ff tli i d
de aktuelle
kt ll sakene.
k
34
Juristkontakt 9 • 2010
«Private
P i t saksbehandlere»
k b h dl
undertegner
d t
vedtak.
dt k O
Oppegård
å d er blant kommunene som har satt ut saksbehandling.
Underleverandører
Over hundre kommuner har kjøpt
konsulenttjenester – som saksbehandling – fra Barnevernskompetanse AS i
de ti årene de har eksistert, ifølge fagbladet Fontene.
Ifølge Fontene er rundt 30 personer fast tilnyttet selskapet, men ikke
som ansatte. De er underleverandører.
I tillegg kommer ti mer frittstående
konsulenter. Lengst ut i kjeden
befinner kommunene seg – som får
regningene fra selskapet.
Vedtaksbrev Juristkontakt har fått
tilgang til, viser hvordan private aktører innleid av barnevernet fremstår
for mottaker av brevet som en offentlig en tjenestemann.
Og når private aktører inngår
avtaler med det offentlige, går det
klart fram av kontrakten at den private konsulenten skal være barnevernets representant i de aktuelle sakene.
Kilder Juristkontakt har snakket
med, som har hatt med barnevernet å
gjøre fra utsiden, er svært overrasket
over at det er personer som driver
egne firmaer bak vedtaket – de trodde
saksbehandleren var ansatt i det
offentlige.
I forbindelse med praksisen i NAV,
redegjorde Arbeids- og velferdsdirektør
Tor Saglie på et møte med de ansatte.
– NAV skal eie prosessene, outsourcing av saksbehandling skal ikke
forekomme, het det i Akademikernes
oppsummering Saglies orientering.
Men dette gjaldt altså NAV.
Når det gjelder barnevernet, svarer
Fylkesmannen i Oslo og Akershus som
svar på advokat Grete Larsens klage at
det ikke er noe forbud mot barnevernets
praksis med private saksbehandlere.
– Forutsetningen er imidlertid at
barnevernleder har det fulle ansvar
både formelt og reelt, og at vedtak og
beslutninger som innebærer utøvelse
av offentlig myndighet fattes av lederen. Lederen er forpliktet til aktivt å
utføre sine lederfunksjoner overfor
den eksterne konsulenten, skriver
blant annet Fylkesmannen i sitt svar
Klagen fra Larsen gjaldt for øvrig en
sak fra Oppegård kommune, samme
kommune som 26. november sendte ut
pressemeldingen om mulig dobbeltføring av arbeidstid og kjøretid.
privatiserer saksbehandling
– Under anbudskrav
I flere fylker har NAV brukt private firmaer til
saksbehandling. – Vi har nå en gjennomgang av
aktuelle saker for å undersøke om private firma
har vært involvert i vedtaksfatting, sier assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt.
Han vil ikke opplyse om kontrakten NAV har gjort
med private eller hvilken tilknytning de har hatt.
– Dette er en avtale i forretningsforhold som er
unntatt offentlighet, sier han.
Konsulenter i private selskap
behandlet sakene. De skal også
ha fattet vedtak. NAV varsler en
gjennomgang.
Av Ole-Martin Gangnes
I flere fylker har Arbeids- og velferdsetaten (NAV) brukt private firmaer til
saksbehandling.
– I det krevende arbeidet med restansenedbygging i NAV, har noen fylker tatt
grep i form av å knytte til seg eksterne
ressurser for å avhjelpe situasjonen,
bekrefter assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt overfor
Juristkontakt.
Ifølge Åsholt gjelder det fylkene
Rogaland, Hedmark, Akershus og NordTrøndelag.
14
Kilder i NAV som Juristkontakt har
snakket med, opplyser at de private også
har fattet vedtak i saker de har behandlet.
– Et privat firma kan ikke gjøre vedtak
på vegne av NAV. Vi har nå en gjennomgang av aktuelle saker for å undersøke om
private firma har vært involvert i vedtaksfatting, sier Åsholt til Juristkontakt.
– Hvis sakene ikke har vært håndtert
på en tilfredsstillende måte, vil vi vurdere
hvordan dette skal følges opp. Vi har presisert overfor alle NAVs fylkeskontorer at
eksterne ikke kan fatte vedtak.
Unntatt offentlighet
Omstilling i NAV førte til at etaten brukte milliarder på konsulenter i fjor.
Åsholt ønsker ikke å si noe om hvor
mye NAV bruker på privat
saksbehandling.
– Det er det enkelte fylke som har
inngått avtalene. Vi har ikke en samlet
oversikt over kostnadene, sier han.
Et av fylkene som har brukt en privat
aktør til å behandle saker, er Rogaland.
Det private konsulentselskapet Sosialfaglig kompetansetjeneste (SOFAK) ble
brukt til å behandle uføresaker.
– NAV Rogaland inngikk avtale med
SOFAK om behandling av et begrenset
antall saker. Samarbeidet ble avsluttet
etter 70 saker, sier Åsholt.
Han vil ikke opplyse om kontrakten
NAV har gjort med SOFAK om dette,
eller hvor mye de fikk betalt for
saksbehandlingen.
– Dette er en avtale i forretningsforhold som er unntatt offentlighet, sier han.
– Hvilken formell tilknytning har personene i SOFAK med NAV - er de midlertidig leid inn eller noe annet?
– Når det gjelder den formelle tilknytningen, må vi igjen vise til at avtalen er
unntatt offentlighet. Firmaet sender
faktura.
– Har oppdragene SOFAK utfører vært
ute på anbud?
– Regler for anskaffelser gjelder også
på dette området. Så langt vi kjenner til,
er kostnadene i de enkelte fylkene et godt
stykke under det som utløser krav om
anbud, sier Åsholt.
Hans Gunnar Glomseth i SOFAK
opplyser til Juristkontakt at han ikke
ønsker å kommentere selskapets forhold
til NAV.
– Jeg anser disse spørsmålene å angå
forhold mellom NAV som oppdragsgiver
og vårt foretak. Jeg henviser derfor til
NAV, sier han.
Hans Gunnar Glomseth har ifølge
SOFAKs hjemmeside den kommunale
sosialtjenesten og NAV som
spesialområde.
«Hans Gunnar har hatt det faglige
ansvaret for en rekke prosjekter i arbeidsog velferdssektoren over hele landet»,
heter det i firmaets presentasjon.
Glomseth er sosionom med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Han
har en cand.polit grad med hovedfag i
sosialt arbeid og har arbeidet i mottaksog tiltaksfunksjoner i sosialtjenesten. Han
har også vært sosialfaglig leder. Fra 1994
til 1997 arbeidet han i trygdeetaten, med
et særlig ansvar for oppfølging av sykmeldte, arbeidsgivere og helsevesenet.
Barnevernspedagog Erik Aune er også tilknyttet SOFAK
NAV skal ha brukt SOFAK rundt
omkring i landet, til både opplæring av
saksbehandlere og altså til ren saksbehandling. Ifølge firmaets egne hjemmeside, arrangerer SOFAK blant annet utviklingsprogram for ansatte i NAVkontorene.
alle våre tiltak til hver enkelt kundes
behov”.
De ansattes organisasjoner skal ha
reagert sterkt på bruken av private saksbehandlere, både i et rettssikkerhetsperspektiv og ved at de mener ressursene
heller burde brukes til å ansette saksbehandlere i NAV.
Kilder i NAV forteller også at den
som skal drive saksbehandling må ha tilgang til NAVs datasystem Infotrygd. Dette er en database med en mengde
personopplysninger.
– Hvis eksterne skal ha tilgang til dette må de i så fall ha inngått en databe-
”
Vi har nå en
gjennomgang av
aktuelle saker
handlingsavtale og undertegnet taushetsplikt, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet.
Assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt medgir at man må
se nærmere på bruken av konsulenter til
ren saksbehandling.
– Det arbeides nå med et skriv til
NAVs fylkeskontorer der regelverket
rundt bruk av eksterne klargjøres ytterligere. På denne måten vil vi sikre at alle er
godt kjent med hvilke regler som gjelder
ved bruk av eksterne firma. Dette skrivet
vil være ferdig om kort tid, sier han.
▲
leverer barnevernstjenester. Ifølge
lokalavisen Østlandets Blad ble det
eksempelvis utbetalt 96 000 kroner
en måned til en privat barnevernskonsulent for saksbehandlingsoppdrag. Kommunen har ifølge ØB utbetalt nærmere 600.000 til en privat
konsulent i 2009. Ifølge skattelistene
hadde konsulenten er årslønn på 1
million kroner i 2009.
I flere år har Oppegård kommune
benyttet det private Oslo-firmaet
Barnevernskompetanse AS til å utføre
ordinær saksbehandling, ifølge avisen.
Det samme firmaet var inne også i
Fredrikstad kommune, og tar oppdrag
med blant annet saksbehandling over
hele Østlandsområdet.
26. november sendte forøvrig
Oppegård kommune ut en melding
på kommunens nettside der de varslet
om mulig feilfakturering fra firmaet
Barnevernskompetanse AS.
Kommunen har sammenliknet timelister med timelister fra en annen
kommune, Asker, som bruker samme
firma og funnet «posteringer som ikke
synes å korrespondere».
”Dette gjelder posteringer i forhold til oppgitt arbeidstid og kjøretid», heter det i pressemeldingen.
Det skal ifølge Oppegård kommunes eget nettsted være ført arbeidstimer
og kjøretid i begge kommuner samtidig.
TLF
Uttalt seg om underforbruk
Hans Gunnar Glomseth har tidligere
uttalt seg om det offentliges bruk av
trygd i forbindelse med SOFAKs prosjekt
”Rett ytelse”. Han uttalte til Kommunal
Rapport i 2001 at det var et omfattende
underforbruk av trygdeytelser.
SOFAK driver ifølge sin egen hjemmeside med veiledning og ”skreddersyr
Juristkontakt 7 • 2009
Juristkontakt 7 • 2009
15
Juristkontakt skrev i fjor om NAVs bruk
av private saksbehandlere. Systemet er
også svært vanlig i barnevernet.
Juristkontakt 9 • 2010
35
Politiet fenger
studentene
I en undersøkelse utført av
Universum tidligere i år, kom
det fram at politiet topper
ønskelisten over jusstudentenes fremtidige arbeidsplass. Nylig møtte representanter fra politi- og påtalemyndigheten jusstudenter i
Bergen for å prate om jobbmuligheter og deres arbeidshverdag. De ble møtt av et
fullsatt auditorium.
Av Emil Lorch-Falch
At en jobb i politiet blir ansett som
attraktivt blant studentene, ble ytterligere manifestert da studentene i
Juristforbundet (NJ-stud) arrangerte
foredrag om arbeids- og karrieremuligheter innen politi- og påtalemyndighetene på Det juridiske fakultet i
Bergen i november.
Rundt 350 studenter møtte opp
for å høre førstestatsadvokat Walter
Wangberg og politiadvokatene Jan
Olav Frantsvold og Vegar Munthe
Ommedal fortelle om jobbmulighetene og arbeidshverdagen i politiet.
– Vi ønsker ikke å straffe flest
mulig, strengest mulig. Vi har den
samme interesse som domstolene,
nemlig å få et best mulig resultat i
hver enkelt sak. Vi ser ikke på tiltalte
som en fiende. Jeg går alltid bort og
hilser på tiltalte før saken starter, sa
Ommedal.
Noe av poenget med foredraget
var ifølge påtalejuristene å avmytifisere rollen påtalemyndigheten har.
36
Juristkontakt 9 • 2010
j
Førstestatsadvokat Walter Wangberg (t.h.) og politiadvokatene Jan Olav
Frantsvold og Vegar Munthe Ommedal (t.v.) fortalte om jobbmulighetene
og arbeidshverdagen i politiet.
”
Vi må nok bli mer
offensive, slik som de
private arbeidsgiverne
– Mange studenter tror nok på en
del myter rundt det å jobbe i politiet.
Blant annet at det kreves svært gode
karakterer for å jobbe i politiet. Men
sannheten er at man må ha andre
egenskaper enn karakterer. Man må
ha et svært bevisst forhold til mennesker, sier Frantsvold til
Juristkontakt.
Stor interesse
Men i foredraget ble det også påpekt
hvilket ansvar som hviler på
påtalemyndighetene.
– Man har et betydelig straffeansvar ved å jobbe i påtalemyndighetene. Se Treholt-saken, så skjønner dere
hva det handler om. Det er en spennende og krevende jobb, sa Wangberg.
Flere av studentene som møtte
opp viste stor interesse, og benyttet
anledningen til å stille spørsmål for å
finne mer ut av hvordan det er å jobbe i påtalemyndighetene.
En av dem var fjerdeårsstudent
Anne Melangen Havn. Hun satt pris
på den informasjonen som ble gitt.
– Jeg kunne godt tenkt meg en
jobb i politiet, og nå fikk jeg vite litt
mer om hvordan en arbeidsdag der er.
Dessuten var det kjekt å høre hva førstestatsadvokaten kunne fortelle om
veien videre, sier hun.
Foredragsholderne på sin side, ble
positivt overrasket over oppslutningen rundt arrangementet.
– Jeg ble oppriktig imponert over
at så mange tok seg tid og hadde
mulighet til å få med seg fordraget.
Nytteverdien er stor. Da jeg var student hadde vi ikke denne type muligheter. Vi må nok bli mer offensive,
slik som de private arbeidsgiverne,
sier Frantsvold.
W
Fredspriskritikk
i engelsk utgave
Fredrik S. Heffermehls
juridiske argumentasjon mot
den norske Nobelkomiteens
fredsprisutdelinger – og
hvordan Nobels testamente
tolkes – er nå ute i engelsk
utgave. – En konsekvens av
at den norske boken ble
ignorert av de ansvarlige for
prisen, sier han.
”
Av Ole-Martin Gangnes
For to år siden kom juristen og fredsaktivisten Fredrik S. Heffermehl med
boken «Nobels vilje». Nå er hans juridiske tolkning av Nobel-testamentets
innhold gjort tilgjengelig for et større
publikum. «The Nobel Peace Prize.
What Nobel Really Wanted», er tittelen på boken norske Heffermehl er
ute med på amerikansk forlag. Når
den nye boken er utgitt på engelsk er
det ifølge Heffermehl en konsekvens
av at den norske boken ble ignorert av
de ansvarlige for prisen. Den nye
boken kaller han en «case study av
norsk politikk og dens håndtering av
Nobels fredspris».
– Den nye boken diskuterer hvordan våre parlamentarikere forholder
seg til lover og regler og hva tildelingene av Nobels «fredspris» – etter testamentet skulle det være en «pris for
fredsforkjempere» – kan si oss om
norsk demokrati i praksis. Når PRbyråenes metoder blir gangbare i
Den norske boken
ble ignorert av de
ansvarlige for prisen
politikken og diskusjonen ikke lenger
søker sannhet, når ordene blir redskap
for maktmisbruk, da har vi ikke mye
demokrati tilbake, fremholder Heffermehl i boka.
Han mener Nobel ved å opprette
prisen tok stilling til et grunnleggende
veivalg i forholdet mellom verdens
nasjoner.
– Enten å bygge fred gjennom folkerett, sterke globale institusjoner og
nedrustning – eller satse på gjensidig
frykt og militære maktspill. Nobel ville at hans pris skulle bidra til å legge
grunnlaget for en global forbrødring i
en nedrustet verden hvor rettens
makt skulle erstatte maktens rett, sier
han.
Heffermehl fremholder at komiteen ved å ignorere Nobel gjør seg skyldig i ulovlig bruk av betrodde midler.
– Stortinget fortsatte likevel å bruke prisen for det motsatte av den
fredspolitikken den etter Nobels hensikt med testamentet skulle fremme.
Bindende lovregler
Heffermehl kritiserer at Nobelkomiteen ble sittende og ikke valgte en ny
modell som kunne sikre det han kaller «fredskompetente medlemmer» til
komiteen. Nobelkomiteen fortsatte å
utdele priser som ifølge Heffermehl
er lovstridige.
– Boken bringer også overraskende
funn av stor viktighet for å forstå hva
Nobel ville med testamentet, materiale som ytterligere understreker at
prisen skulle støtte fredsbevegelsen
og dens arbeid for internasjonal rettsorden og global nedrustning. Nobel
må ha tenkt seg en komité av folk
med kompetanse i den formen for
fredsarbeid prisen skulle støtte, sier
Heffermehl.
– Men så nærmet landet seg 1905
– og førti år senere var en storkrig
over og kampen for en nyordning av
verden med minsket plass for militarisme hadde stadig mindre støtte i
Stortinget.
Ifølge Heffermehl fikk prisen
endret innhold, historien om prisens
tilblivelse ble omskrevet og Nobel ble
glemt, «mens komiteen i klare vendinger ga uttrykk for at den laget sin
egen pris».
– Under dekke av hemmeligholdet
rundt komiteen har det utviklet seg
en uakseptabel arroganse i forhold til
Alfred Nobel og hans testament og et
lettvint forhold til bindende lovregler
både om testamentsfortolkning og
forvaltning av betrodde legatmidler,
sier han.
Juristkontakt 9 • 2010
37
A
38
Juristkontakt 9 • 2010
Lederen av Juristforbundet
Tilbake til krevende
oppgaver i politiet
Juristforbundets leder Curt A. Lier arbeider som
seksjonssjef ved Oslo politidistrikt. Her må han i
disse dager gjennomføre en knallhard spareprosess. En krevende jobb skal kombineres med
å lede Juristforbundets hovedstyre.
Av Ole-Martin Gangnes / Foto: Thomas Haugersveen
Juristkontakt 9 • 2010
39
”
Etter å ha vært frikjøpt som tillitsvalgt på heltid i noen år, som leder av
Politijuristene, er Curt A. Lier tilbake
på jobb full tid i politiet - som seksjonssjef ved Oslo politidistrikt, leder
av Arrest- og påtaleseksjonen.
I mars ble han leder for hele forbundet, og dette kombineres med den
vanlige jobben, slik det har vært for
alle lederne av forbundets hovedstyre.
Juristkontakt møter Lier på kontoret i politihuset på Grønland i Oslo
– og Lier er korrekt antrukket i
nypresset politiuniform.
– Jeg innførte uniformspåbud for
ledere på ny etter at det har vært bort
en stund, sier han.
Det er rundt 300 ansatt i seksjonen han leder – over 120 av dem er
jurister. Han sitter nå i ledergruppen
ved politidistriktet og er på arbeidsgiversiden. Politijuristene, som han tidligere ledet, er i mange sammenhenger ”motparten”.
– Det er en krevende overgang og
jeg kan jo møte meg selv i døra. Som
leder må jeg forholde meg til realitetene. Budsjetter må holdes. Fagforeninger har gode forslag, men de er
gjerne kostbare. Jeg har imidlertid et
godt samarbeid med fagforeningene
selv om jeg ikke alltid klarer å bli enig
med dem i alt.
Arbeidsgiverrollen på jobb kan
være krevende også som leder av
arbeidstakerorganisasjonen
Juristforbundet.
– Det krever stor rolleforståelse og
bevissthet, men jeg mener jeg klarer å
balansere det bra.
Når Lier snakker om å holde budsjettene, referer han til at Oslo-politiet er inne i en tøff økonomisk tid. Det
skal kuttes.
– Det var krevende å skulle starte
med å gå rett inn i en innstramningsprosess. En prosess som får konsekvenser for alle mine ansatte. Også
juristene.
Seksjonen skal ned til 279 personer – noe som medfører en reduksjon
på 17 prosent på et år, bare i
juristkapasitet.
40
Juristkontakt 9 • 2010
Det var krevende
å skulle starte
med å gå rett inn i en
innstramningsprosess
Dette i et politidistrikt som har 22
prosent av straffesakene i Norge.
– Dette stiller store krav til oss. Vi
kan hevde at vi i likhet med mange
andre i politiet er underdimensjonert
i forhold til oppgavene. Dette innebærer at det er krevende å levere tilfredsstillende. Vi henlegger allerede i
overkant med saker på grunn av kapasitetsproblemer – det er for lite folk.
Det er ikke en enkel situasjon og
juristene sliter. Vi er imidlertid ikke
alene om disse utfordringene. Både
etterforsking, ordenstjenesten og
arrestforvarerne mine opplever situasjonen på samme måte, sier han.
Tar lenger tid
Sparemål skal nås ved ved naturlig
avgang.
– Arbeidsmengden stiger i takt
med restansene. Etterforskningsmengden og juristenes arbeidsmengde likeså. Jeg legger ikke skjul på at
dette er krevende.
– Du har vært borte fra det daglige
arbeidet i politiet i over fem år. Hva
har forandret seg på den tiden?
– Det er i alle fall mange nye
ansikter. Men først og fremst er kravene som stilles enda tøffere enn før. Og
alt tar lenger tid. Kvalitet er selvfølgelig viktig, og det krever ressurser og
flere mennesker. Rettssaker tar lenger
tid enn de gjorde tidligere. Avhør tar
lenger tid enn før. Avhør som før kunne være på tre sider er nå kanskje på
elleve, tolv sider. Kontorstøtten er
også svekket. Det er dessuten kjent at
IT-systemene våre er forhistoriske. Vi
har ikke gode nok styringssystemer.
– Men ifølge justisministeren satses det mer enn noen gang?
– Det sies at ”det sprøytes penger
inn” og vi blir fortalt at det satses på
politiet, men vi opplever det ikke helt
slik. Det har kommet mer penger,
men det har også blitt mer å bruke
dem på. Driftsrammene er for små i
forhold til de forventninger samfunnet har til oss.
– Har kriminalitetsbildet forandret
seg siden sist?
– Det er fortsatt mye vinningskriminalitet, men måten den utføres på
har endret seg noe. Statistikken viser
riktignok en lett synkende tendens,
men samtidig er det fortsatt alt for
mye som går rett til henleggelse.
– Det har blitt et sterkere fokus
på politiarbeid, ikke minst i forbindelse med gjenopptakelse av gamle
saker?
– Det er viktig at politiet kikkes i
kortene, ikke minst der hvor man
mener svakheter i etterforskingen har
medført feilaktige domfellelser. Men
jeg synes mange gjør seg svært sterke
oppfattninger om enkeltsaker på sviktende grunnlag. Journalister og andre
har ofte agendaer og oppfattninger
om uskyld det fra et objektivt ståsted
er vanskelig å finne grunnlag for.
– Personfokuseringen, også på
politijurister, er vel vanligere enn før?
– Absolutt, men vi er ikke alene
om å være utsatt for dette. Media blir
stadig mer detaljfokusert og opptatt
av å henge ut enkeltpersoner. Det
som imidlertid er spesielt for oss, er at
vi har stor grad av personlig beslutningsmyndighet. Dette medfører fra
tid til annen at enkeltjurister blir
utlevert med påstand om at de har
gjort feil, med liten mulighet til å ta
til motmæle, p.g.a. taushetsplikten.
Dette var nok ikke så vanlig tidligere.
– Hva kan du si om kvaliteten på
politiarbeid som gjøres i dag?
– Kvaliteten på politiarbeidet blir
bare høyere og høyere. Det er igjen
en utfordring fordi kvalitet koster og
tar tid. Forholdet mellom jurister og
tjenestemenn er også mye bedre, selv
om jeg må si at tonen mellom fagforeningene er mer skjerpet. Politiets
Fellesforbund ønsker jo fortsatt å
splitte politi og påtalemyndighet, noe
j
j
j
jeg mener vil være en feil vei å gå.
Integrert påtalemyndighet er en utrolig styrke, ikke minst for nettopp å
levere høy kvalitet.
Privat og offentlig
Det var i mars Lier ble valgt som
leder av Juristforbundet og tok over
etter Kari Østerud. Noe av det første
som ble satt i gang var etablering av et
organisasjonsutvalg som skal vurdere
fremtidens Juristforbund.
– Utvalget er godt i gang og bestillingen de har fått er ambisiøs. Hvis
jeg skal oppsummere den korteperioden jeg har vært leder, vil jeg si at vi
har et hovedstyre som fungerer godt
sammen.
I forbindelse med debatten rundt
Datalagringsdirektivet (DLD) ble det
store diskusjoner i hovedstyret om
hva som skulle være Juristforbundet
syn. Det endte med at flere høringssvar ble sendt, med helt forskjellige
syn på saken. De ulike seksjonene var
ikke enige.
– Vi skal tørre å markere oss i også
vanskelige saker. Vi behøver ikke alltid enes om ett eneste standpunkt. I
slike tilfeller er det greit å gjøre slik vi
her valgte, nettopp å synliggjøre hva
de ulike medlemsgruppene mente. Vi
fikk brynt oss på spilleregler i den
saken og det er nyttig.
– Er det interessespenninger mellom sektorene i Juristforbundet, for
eksempel mellom offentlig og privat?
– Det er noe man alltid må ha øye
for i en sektorovergripende organisasjon, men mangfoldet er styrken vår.
Vi rekrutterer fra alle sektorer og skal
ha med alle. Derfor er vi delt inn i
egne seksjoner. Jeg har for eksempel
min kunnskap og erfaring fra politiet.
Leder av NJ-Privat arbeider dyktig og
entusiastisk på vegne av den sektoren
osv. Jeg tror dette samspillet fungerer
veldig bra. Og det er viktig at det spilles inn saker fra alle deler av jussmiljøet og alle sektorer.
Juristforbundet fikk ny generalsekretær nesten samtidig med at Lier
ble leder.
– Magne Skram Hegerberg har
brakt med seg veldig mye kompetanse inn i organisasjonen og samarbeidet mellom oss er glimrende. Vi har
samme syn på grenseoppganger og
samarbeider optimalt.
– Hva har gjort deg stolt som leder
av Juristforbundet denne perioden?
– Få ting har gjort meg så stolt
som engasjementet vi hadde for
Flyktninghjelpen i høst. Også er
Rettssikkerhetsprisen viktig. Og
Juristdagen. Alt handler om rettssikkerhet og viser fram juristene og
kompetansen vår på en flott måte.
Men alt i livet hans handler ikke
om juss og organisasjonsarbeid.
– Jeg prioriterer tid med familie
og barnebarn, det er viktig for meg.
”
Vi rekrutterer fra
alle sektorer og skal ha
med alle
Også er han en ivrig
tegneserieleser.
– Jeg samler på tegneserier - alt
mulig forskjellig, fra Pondus til Sandman. Men jeg leser ikke bare tegneserier, sier Lier – han leser også mye historie, og er nesten forpliktet til å lese
alt av broren, kriminalforfatteren
Stein Morten Lier.
– Jeg leser med glede alt av Stein
Morten, som jeg syntes er en glimrende forfatter. Jeg har vært litt engasjert
som konsulent for bøkene og er veldig stolt av ham. Dessuten er han min
personlige trener, smiler han.
Med en bror som er opptatt av
politiarbeid og kriminalpolitikk og
politiveteranen Leif A. Lier som far,
forteller han at familieselskaper hos
Lier ”er morsomme”.
– Det handler mye om kriminalpolitikk og kan bli friske diskusjoner.
Og liv i leiren kan det bli på andre
måter også - hjemme har han ikke
mindre enn fire katter og to hunder.
Juristkontakt 9 • 2010
41
Arbeidslivet
Juristforbundets eksperter gir deg råd.
Er du ansatt i ledende
eller særlig uavhengig stilling?
Arbeidstakere i ledende eller
særlig uavhengig stilling
omfattes ikke av arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven.
Arbeidstakerne skal i slike
stillinger sikres tilsvarende
kompenserende hvile eller,
der det ikke er mulig, annet
passende vern.
re som innehar klare lederfunksjoner.
Som eksempel kan nevnes disponenter, avdelingssjefer, kontorsjefer, overingeniører og andre som har et større
ansvar eller som i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser, og som
selv må vurdere og avgjøre behovet
for egen arbeidsinnsats. Det avgjørende for om en arbeidstaker går inn
under unntaket, må være den faktiske
stilling og funksjon vedkommende
har i virksomheten.
Hovedregelen er
at enhver arbeidstaker er omfattet
av reglene i
arbeidsmiljølovens kapittel 10
om arbeidstid.
For arbeidstakere
i ledende eller
særlig uavhengig stilling følger det
imidlertid av arbeidsmiljølovens §
10-2 første og annet ledd at arbeidstidskapittelet ikke kommer til anvendelse. Arbeidstakere i slike stillinger
innehar en type arbeid som krever
stor fleksibilitet og hvor det er uhensiktsmessig at arbeidstidsreglene og
tidsregistrering får anvendelse. Dette
gir en mer fleksibel arbeidsdag hvor
det forutsettes en viss arbeidsinnsats
utover den alminnelige arbeidstid
som i de fleste tilfeller kompenseres
med høyere lønn.
Unntaket i aml § 10-12 annet ledd,
omfatter i følge forarbeidene arbeidstakere som ikke er ledere, men som
likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette er «arbeidstakere
som selv prioriterer sine oppgaver. De
bestemmer hva de skal gjøre, hva som
skal deligeres til andre, når arbeidet
skal gjøres og hvordan arbeidet skal
utføres».
For å falle inn under bestemmelsen er det ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren kan kontrollere sin egen
arbeidstid og eller ha fleksibel
arbeidstid. En særlig uavhengig stilling innebærer også en «tydelig og
åpenbar selvstendighet eller uavhengighet i hvordan og til hvilken tid
arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres». Direktoratet for arbeidstilsynet har uttalt at særlig uavhengige stillinger oftest innebærer myndighet til å pålegge andre å utføre
bestemte oppgaver og personalansvar.
En rekke dommer har slått fast at det
er stillingens reelle innhold som er av
betydning, og ikke tittel eller
stillingsbetegnelse.
Arbeidstakere i ledende stillinger er
etter aml § 10-12 første ledd unntatt
arbeidstidsbestemmelsene. Unntaket
tar for det første sikte på arbeidstake-
Juristforbundet får ofte henvendelser
fra medlemmer som har en stiling
definert som ledende eller særlig uavhengig men hvor stillingen ikke sam-
Av Birgitte Marie Formo,
advokatfullmektig
42
Juristkontakt 9 • 2010
svarer med lovens krav til selvstendighet. Eksempler på dette er at arbeidstakeren ikke selv får anledning til å
kontrollere arbeidstiden, bestemme
når arbeidet skal utføres, ingen anledning til å deligere oppgaver og innehar mindre eller ingen leder- eller
personalansvar. Konsekvensen i disse
tilfellene er at arbeidstakerne jobber
langt utover alminnelig arbeidstid
uten å få merarbeidet kompensert
med høyere lønn eller rett til overtidsgodtgjørelse. I noen tilfeller har vi
sett klare «slavekontrakter» hvor
arbeidsgiver utnytter arbeidstakeren
ved å vise til at den enkelte stillingen
er unntatt arbeidstidskapittelet og
overtidsgodtgjørelse. I slike tilfeller vil
vi i Juristforbundet bistå
medlemmene.
Arbeidsgiver plikter etter loven å ha
et forsvarlig arbeidsmiljø jf §§ 4-1
første og andre ledd. Arbeidsmiljøloven § 10-2 første, tredje og fjerde
ledd gjelder også for arbeidstakere
som er omfattet av unntaksbestemmelsene. Kravet om at arbeidstidsordninger ikke skal utsette arbeidstakere
for uheldige fysiske og psykiske
belastninger gjelder således uavhengig
av hva slags type stilling arbeidstakeren har. For arbeidstakere i ledende
eller særlig uavhengig stilling kan
arbeidstiden være uforsvarlig som følge av for lange arbeidsdager og for
omfattende porteføljer. Arbeidsmedisinsk kunnskap om menneskers
behov for regelmessig søvn, hvile og
sosial kontakt er bakgrunnen for
arbeidsmiljølovens grenser for
arbeidstid, overtid og arbeidsfri.
Uheldige virkninger og konsekvenser
for arbeidstaker ved mye arbeid over
lang tid kan blant annet øke risiko for
feilhandlinger på jobb, liten eller
j
ingen sosialkontakt, utfordringer ved
familie- og omsorgsforpliktelser, trafikkrisikoen etter arbeidstid, depresjoner, magesår, risiko for hjerte- og
karsykdommer samt hjerteinfarkt.
Arbeidstakere som er i en særlig presset arbeidshverdag bør evaluere med
jevne mellomrom om arbeidssituasjonen er håndterbar over tid. Det skal
likevel sies at mange håndterer og
foretrekker en mer fleksibel og til
tider mer stressende arbeidshverdag
enn andre og dette ikke behøver gi
negative utslag som nevnt.
Juristforbundet bisto nylig i en sak for
et medlem som var ansatt i ledende
stilling. Klagen vi fremsatte for
arbeidsgiver og som ble vurdert av
NHO(arbeidsgiverorganisasjon) ble
begrunnet med at den aktuelle stillingen ikke oppfylte de elementer forarbeidene til loven, rettspraksis og
arbeidstilsynet bygger på i vurderin-
gen om en arbeidstaker anses for å
inneha en ledende eller særlig uavhengig stilling. Klagen ble tatt tilfølge
og medlemmet fikk rett til overtidsgodtgjørelse for timer utover alminnelig arbeidstid.
Juristforbundet oppfordrer sine medlemmer til å være bevisst om sine rettigheter samt egne begrensinger når man
innehar eller skal inngå arbeidsavtale i
ledende eller særlig uavhengig stilling.
Arbeids- og livsnavigasjon
Med prosjektet «Arbeids- og
livskvalitet» ønsker Norges
Juristforbund å fokusere på
hvilke grep som kan tas for å
sikre bredde og mangfold på
juristarbeidsplasser, og for å
gjøre det mulig for jurister å
balansere et interessant
yrkesliv med andre verdier i
livet. Dette kan styrke både
kvaliteten på bedriftens tjenester og produkter, og livskvaliteten til den enkelte
jurist.
Av Roar T. Wægger,
advokatfullmektig
Det er få yrker som befatter seg så
direkte med forskjellige sider ved
samfunnet og med ulike mennesker
som juristyrket.
Juristforbundet
mener derfor det
er viktig at juristarbeidsplassene
også gjenspeiler
samfunnet. Vi ser
at det er omtrent
like mange kvinner som menn som
utdanner seg til jurister, men i yrkeslivet er arbeidsmarkedet delt både
etter kjønn og etter hvor juristen er i
livsløpet. Enkelt sagt søker flere kvinner karriere innenfor det offentlige,
mens flere menn søker til det private
og advokatfirmaene. Det er få jurister
med annen kulturell bakgrunn, samtidig som samhandelen er internasjonal. Det viser seg ofte vanskelig å
balansere omsorgsansvar eller andre
verdier i privatlivet med en karriere i
et advokatfirma, mens andre ikke finner belønningen eller utfordringene
store nok innenfor det offentlige.
Mål
Norges Juristforbund ser for seg at
kvaliteten både på arbeidet og i privatlivet kan styrkes ved å ta hensiktsmessige grep for å sikre større bredde
og mangfoldighet innenfor de ulike
juristyrkene. Dette vil samtlige aktører profittere på: Kunden av private
juridiske tjenester vil få bedre kvalitet
/ brukeren av det offentlige vil få riktigere og raskere beslutninger; det private firmaet kan få bedre inntjening
og mindre turnover / den offentlige
arbeidsplassen mer kvalifiserte
arbeidstagere og mer effektivitet; den
enkelte jurist kan få bedre forhold i
arbeids- og privatlivet.
Verktøykassa
Norges Juristforbund er derfor i gang
med et forprosjekt for å finne innhold
til en verktøykasse med virkemidler
og grep som vi vil tilby interesserte
samarbeidspartnere i et påfølgende
hovedprosjekt.
I forprosjektet vil vi gjennom
bedriftsbesøk og møtevirksomhet i
Norge og Norden finne eksempler på
virkemidler fra bedrifter og arbeidsplasser som kan fremme målene. Det
kan for eksempel være gode personalpolitiske virkemidler eller insitamenter som ivaretar «work-life-balance»,
eller som sikrer en mangfoldig rekruttering. Vi vil hente inn dokumentasjon og erfaringer fra ulike arbeidsplasser og firmaer. Vi har knyttet kontakt med Universitetet på Ås, avd.
økonomi og ressursforvaltning, hvor
en student lager masteroppgave om
empowerment / work-life-balance,
basert på dybdeintervjuer med jurister i ulike yrker med ulik erfaring og
bakgrunn. Med dette håper vi å identifisere og synliggjøre hovedproblemstillinger, med tilhørende verktøy for
å løse dem.
Deretter ønsker vi å prøve ut og
videreutvikle innholdet verktøykassa
som pilotprosjekt i samarbeid noen
virksomheter, både innenfor privat og
offentlig sektor.
Juristkontakt 9 • 2010
43
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
J
Nøkkelen til det optimale (arbeids)liv
L
ivet er kort. Og vi skal rekke over mye. Videre tilbringer
vi store deler av livet på jobben. Vi er hele mennesker, og
dårlig kvalitet i arbeidslivet og/eller i privatlivet gir lav
livskvalitet og fører ofte til ulike typer stress, utbrenthet,
sykdommer og i verste fall langtidssykemelding og uførhet.
E
r det mulig å kombinere et godt privatliv og en krevende
karriere? Er det mulig å designe et arbeidsliv hvor du
både skaper de beste resultater for bedriften din og har
nødvendig fleksibilitet ift å ivareta privatlivet ditt? Er det
mulig å skape en kultur hvor både arbeidsgiver/ledelsen får
tilfredsstilt sine behov (størst mulig overskudd, best mulig
resultater) og arbeidstaker får uttelling for sine (fleksibilitet,
arbeidsglede, optimale rammer for gode prestasjoner)?
D
et finnes en rekke undersøkelser av hva som skaper godt
arbeidsmiljø og gode prestasjoner. European Employee
Index 2010 som omfatter 25000 medarbeidere i 23 land,
herav 5100 fra Norge konkluderer ikke overraskende med at
det avgjørende er arbeidsglede, arbeidsinnhold/meningsfylt
jobb & gode ledere. Arbeidsgleden skapes primært av det
daglige arbeidet – de daglige arbeidsoppgaver og innholdet i
jobben. Og: Det som skaper arbeidsglede for medarbeiderne
er også det samme som arbeidsgiverne etterspør – nemlig
løsning av arbeidsoppgaver. Ikke overraskende er det
jobbinnholdet og at jobben er meningsfull som betyr mest –
uansett jobb.
M
edarbeidere som er meget utilfreds med sin leder vil
med meget stor sannsynlighet (opp til 60 %) finne en
annen jobb. Langt verre er det hvis ansatte er utilfredse med
arbeidsoppgavene: Da stiger sannsynligheten for at de finner
en annen jobb til nesten 100 %.
N
økkelen til å skape en meningsfylt jobb er innflytelse på
eget arbeid. I tillegg til å gi ansatte innflytelse handler
det om å sette arbeidet inn i en sammenheng som gir mening.
Videre handler det om å gi konstruktive tilbakemeldinger på
utført arbeid, og ha en åpen dialog om hvordan
medarbeiderens innsats kan forbedres. Det stiller store krav
til nærmeste leder. Det er liten tvil om at ledere har en
krevende og utfordrende rolle. Som leder har man samtidig
en svært stor effekt på medarbeidernes prestasjoner og
arbeidsglede, og dermed virksomhetens resultater.
I
følge Great Place to Work® Institute viser en rekke
uavhengige studier at arbeidsplasser fra Fortunes liste over
de 100 beste arbeidsplasser i Amerika oppnår bedre
økonomiske resultater enn deres likemenn. Når en
arbeidsplass investerer i sine ansatte, investerer den i
arbeidsplassens suksess. USAs Arbeidsdepartement har
44
Juristkontakt 9 • 2010
foretatt en omfattende undersøkelse av mer enn 100 studier,
som undersøkte sammenhengen mellom måten å behandle
medarbeiderne på og forbedrede resultater på bunnlinjen, og
de konkluderer bl.a. med at det er en positiv sammenheng
mellom utdannelse, motivasjon og delegering av ansvar samt
produktivitetsforbedringer, medarbeidertilfredshet og
økonomisk prestasjon. Og effekten av å behandle
medarbeidere godt blir større over lengre tid (tre år+), hvilket
viser, at «best practices» er nødt til å være en integrert del av
arbeidsplassen for å kunne gi resultater.
I
flg. Great Place to Work Institute viser omfattende
resultater fra 20 års analysearbeid at tillit mellom ledelse og
medarbeidere er det som primært karakteriserer de aller
beste arbeidsplassene og at definisjon av en god arbeidsplass
er – et sted hvor medarbeidere «har tillit til de mennesker de
arbeider for, er stolte av det de gjør og føler fellesskap med
deres kolleger»
J
R
k
J
J
uristforbundet tar konsekvensen av dette, og satser i 2011
offensivt og målrettet på medlemstilbud til ledere,
gjennom fagkonferanse, fagmøter og mulighet for personlig
utvikling og sparring gjennom coach eller mentor. Parallelt
bygger vi opp kompetanse på god HR-/personalpolitikk blant
annet gjennom prosjektet «Arbeids- og livsnavigasjon» hvor vi
innhenter best practice og utvikler verktøy og metoder som
sikrer nettopp det optimale arbeidsliv og arbeidsmiljø –
preget av tillit, stolthet og fellesskap.
D
et er mulig å få et interessant yrkesliv og en god karriere
i balanse med andre livsverdier – og styrket total
livskvalitet. Juristforbundet skal være en kompetent og
attraktiv rådgiver for både arbeidstakere, tillitsvalgte og
arbeidsgivere. Vår policy, våre råd og verktøy skal være gode
for arbeidsgiverne/lederne (størst mulig
overskudd, best mulig resultater) og
arbeidstakerne (fleksibilitet,
arbeidsglede) – alt i alt optimale
rammer for gode prestasjoner.
Til slutt: Vi i sekretariatet skal
selvsagt være rollemodeller
på dette området også – kort
sagt leve som vi lærer og ta
egen medisin.
Magne Skram Hegerberg
v
m
f
k
k
m
m
T
r
b
l
p
m
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
Replikk
Hindringer for forlik
kan ramme også den gode advokat
Mening
er | Fa
g | Deb
att
Her fin
ne
Juristko r du både de
juridisk
ntakt op
e fagar
du har
pfordre
tiklene
en
r
og menin
Juristko mening å ytr alle lesere til
gsytr
e. Bå
å de
ntakt tar
forbeho de små og sto lta. Enten du inger / deba
tt om jus
ld om at
øn
re
Innlegg
, politikk
svært lan temaer er int sker å dele en
sendes
og samf
eres
fagar
ge innleg
med eunn.
g må for sante. Send gje tikkel med
post til
andre ell
kortes.
omg@jus
rne me
er
d et fot
.no
o av de
g selv.
Av Postdoktor, dr. juris Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, Universitetet
tet i Oslo
Meklin
g
Brynjar Østgård har i siste
Juristkontakt et interessant
tilsvar til mitt innlegg om
hvorfor mekling ikke brukes
oftere.
Østgård synes å mene at hans observasjoner og erfaring som dommer og
advokat gjennom et langt liv er en
sikrere kilde til kunnskap om dette
spørsmålet, enn psykologisk, økonomisk og annen samfunnsvitenskapelig
forskning, som var mitt grunnlag.
Med mer enn åtte års virke i advokat- og dommerrollen skal jeg være
den siste til å underkjenne betydningen av profesjonell erfaring og ekspertkunnskap. Men er det noe vi kan lære
av den psykologiske forskningen på
mennesket som bedømmer og informasjonsbehandler, så er det at vitneobservasjoner og erfaringer ikke alltid er
en sikker kilde til objektiv kunnskap.
Tidligere trodde en samlet legestand at
årelating var en effektiv kur mot en
rekke sykdommer. Dette bygget de
blant annet på sin egen og kollegers
langvarige erfaring. I dag kan vitenskapen fortelle oss at årelating ikke virker,
men at en århundrelang praksis, utført
av datidens samvittighetsfulle profesjonsutøvere, bygget på en myte.
Hvorfo
”
s ikke
kk til S
Forskningen på
bedømmelser og
beslutninger er lite kjent
blant norske jurister
Vitenskapen spiller fortsatt en viktig
rolle i å kritisere forestillinger vi alle
tar for gitt.
Østgård burde derfor være noe
mer ydmyk med hensyn til hvilken
betydning han tillegger sin personlige
erfaring for spørsmålet om hvordan
advokater og andre jurister tenker og
handler. Østgård synes også å mene at
i den grad advokater gir dårlige råd i
spørsmålet om valget mellom forlik
og rettssak, så skyldes det noen få råtne egg – enkeltindivider som har «lite
å gjøre» eller ikke tilhører «den seriøse
del» av bransjen. Hans poeng er at
advokater stort sett arbeider for fornuftige løsninger, og at der forliksløsning er mulig, blir det også som regel
resultatet.
Jeg tror også at norske advokater
stort sett jobber for gode løsninger og
genuint ønsker å gjøre en god innsats
for sine klienter. Men det forskningen
på bedømmelser og beslutninger forteller oss, er at hovedproblemet nep-
r bruke
– Repli
Av Bryn
meklin
verre B
jar Østgå
g ofter
landhol
rd advo
kat (H),
e?
Oslo/Tr
omsø
I Juristk
ontakt
nr. 7/20
10 høre
r
vi igjen
kjente
Tvistelø
sning
toner om
Hvorfor
brukes
advoikke mek
ling ofte
kater.
re?
gang er
Denne
det Sver
re
som av
Blandh
legger
ol
advoka
visitt, m
te
ne
en
ed innb
akte på
der om
stanat advo
katene
mest på
tenker
egen in
ntjening
mindre
og
på klie
ntens in
ser, og
teresat derf
or er de
saker so
t færre
m løse
s ved m
enn de
ekling
t ellers
ville ha
Jeg vet
blitt.
ikke hv
a slags
kater Bl
advoandhol
Det var
om
han ov
gås – hv
i forrig
erhode
e utgav
is
mekling
e postd
omgås
. – Reali
oktor Sv
eller hv
noen –
tetene
erre Bl
ilke ad
er ikke
andhol
vokate
slik Blan
ved UiO
ellers
De
t er selvsa
r han
dhol he
skrev om
kjenne
vder, re
gt
mu
bruk av
r
til uten
lig at ha
til. Mye
plisere
på at ha
landske
r Brynjar
n kjenn
tyder
ad
n ikke
er
ut fra at
Østgård
vokater
del av vå
kjenne
, men jeg
hans art
noen i
r
r
ikkel er
yrkesgru
går
til
norske
det hele
etter ma
myntet
forhold,
ppe. M
ta
itt
på
nge år so
herund
tt, ette
alle ha
advoka
er norsk
m domm inntrykk
kat, er
rsom
ter.
ns refe
at advo
e
er og ad
ranser
kater arb
Realitet
vokelen er
nuftige
i
ar
en
eid
tike er ikk
løsninge
er for for
utenland
hevder.
e slik Bl
r. Der for
og forlik
Jeg kan
ske.
andhol
handlin
er en go
selvsagt
at de
ge
Av postdok
kater fakturer
gjerne
tid, og
de økonom ut fra medgått
derfor
til (den
i retning iske insentivene
juridiske
av arbeidsk
går
prosesse
løsning)
skaper
r fremfor
revende
problem
. Begge
om det
raske løsninge
deler
er. Parters
se av hva
offisielle
Disse og
bedømm
som er
etiske imperat r. Selv
å fremme
mange
rettferd
elnomgåe
klienten
andre hindring
(som det
ig
ivet er
nde en
det dermed
s interess
sterk slagsideviser gjenikke er
av dem
er
er, ligger
i selve
mulighe
me inn
selv.
arberegn
i favør
billigere
regimet
t til å kompå her)
tjener derfor Tanken på rettferd
, og
ingen en
for honorgjør at
lykkes
favør av
parter
betydeli
de på partenefører ofte til
ofte til
ighet
i forhand
hverand
mindre
g
retterga
linger selv kan misle være
re snarere å dra partene
skang fremfor slagside i
mot i beste s relasjon, som
i begge
der det
fra
sammen
enn å bringe
forlik.
parters
tvert i
vilfall kan
å komme
under et
Men selv
mekling
beste interess
bli bedre
frem til
beregnin
felles ideal. dem
sprosess
der partene
etter
nettopp
et
e
gen
.
en
handlin
Noe som
viktig,
her mekling forlik. Det er
er i reelle
er det mye av den juridiske Med
ikke bare
ger,
kan være
som et
forkomme
for de som
int strever ansikt til ansikt,
på samme
løsning
eksemp
svar:
I Norge
konflikt
el er
og genufor
for å finne
tent tredjepaMekling gir en r inn
varierer
viser gjerne måte. Parter
ning, kan
være foreldreblitt parter i
frem til
andelen
komperettsme
i
tiltro til
rt mulighe
det
saker som
partene
kles sterkt
med felles kraft av å
at en dommeen forbløffende
Alle forhand oppstå vanskeli en løsarbeidsk
t til å assistere
i forhand
domstol
mellom
samsvar
barn eller
olleger
gheter.
linger
lingene
måte at
er,
de
med deres r vil dømme
som
dilemm
sammen
på en slik
de
les mest, men selv der det ulike
optimis
a mellom innebærer et
syn. Urealist i
, men også skal fortsette
ne skjær kan styre unna
me og selvtjen
er det fortsatt
rettsme
og det
beståen
isk
og overvinsom ellers
dedel av
kning av
å fordele det å skape verdier
de kundere for bedrifter
ende
bare en
– Kontrak
Meklere
rettferd
sakene
i
så mye
disse til
fjerlasjoner.
n kan for fører til forlis.
Hvorfor
tens tvisteløs
som
ighet bidrar oppfatmåten.
som mulig
hindre
seg selv.
bør designe
er
For utenrett løses på denne
bringe
det
forhand
mekling
Dilemm
slik til å
av
første bidra
ningssys
partene
løse tvister
de rette
lingsløsn
nes ingen
s ut fra
en god
likstilbu
aet
slig mekling
overfor
persone
til
på? Det
det som
inger. Et
lingsbor
måte å
den erkjenn tem
d må være
pålitelig
et vanskeli stiller
det gjelder
per av faktorer
ne til forhand å
finer særlig
der står
det, dersom
mitt inntrykk
kunne
statistik
svært godt forelse at
g valg når
vil
to grupfluepapi
tyder på
matche
som
For å skape utveksling av
én som
for å
er at denne k, men
r dersom fungere som
det
at problem det er tegn som
formen
alternat
informa
særlig trer har pekt seg
et
verdier
står, skriver
konflikt
Det er
ikke er
mekling
iv i retten parten tror er
sjon:
ene
ut,
utveksle
menlikn
frem
er
ligger
kanskje
først
særlig
dens
sdet behov
(1).
fatter som
når vi sameller det
Sverre
her.
opper mekling
sann og
utbredt
lite meklere
re med
Blandho
for å
den oppfullstend
moralsk
sjon om
i Norge
ger, og
med forhand
advokat
l.
som er
én som
ig
fortjent
interess
I en nyere
enes insentivn kan gjøhar partene
saksøkt
særlig er
lin. For den
er og prioriteinformaSamtidi
mekling
– og
mark (Roepst undersøkelse
er, men
re et tap
relevant
(og deres
g kan
i forhold
ringer.
sjoner som
møtt til
for
i et eventuevil måtte aksepte
advokat
holde tilbake én part dra
til retterga
orff & Kyvsgaafra Danmekling
Mekling
kan trekkes
2005),
mennes
ng.
, kan meklere er) først
først litt
er for det
kom
dessto
eller manipufordel av å
kets iboende lt forlik – vil
rd,
av dem.
masjon,
metode
mer med
mer om
første en
saker som det frem at bare
også lede
n gjøre
Men
for på den
lere inforfor
motvilje
hvorfor
så bra.
informa
lingen.
god
var potensie
til
5 % av
re del av
de hindring å overvinne en
måten
mekling
sjonsutv
I særmøte
lingssak
ken) fremfor å søke det usikre mot tap
å ta en
kaka selv.
rekke av
er
lle rettsme
er som
r kan meklere ekskutere
er endte
størdeler kan
for en løsning
(rettssaJakten
ofte kan
det sikre
partene
kmed rettsme
For en
saksøkte
på
n disogså
s reelle
(forliket
Hvorfo
av rettskre
preferan
av konflikt stå i veien
blir derfor
tøffe taktikke friste parten egne forforhand
). Den
r er meklin
ser i fortrolig interesser og
tsene (Vestrekling.
rett) ble
i retterga
gjennom
linger.
lett en
Rapport
relevant
r, som trusler til å bruke
det
ng. Endelig
risikosø
het. Sann
utsagn
til at forhand Det er mange
Landser fra parter g så bra?
informa
hvis saker oppgitt at 80
bud fra
for å
og
og sinte
vil et forliksti ker
grunner
mekling
sjon kan
med parten
linger kan
% av parter
den
som har
skulle være
eller sleipe få den andre
ge. Noen
viser gjennom
i samråd
lmekling
deltatt
være
som suspekt andre parten
til å gi
bringes
hindring
triks, som
fredshet
parten
i
, ikke ønsket egnet for rettsetter,
lett
over til
makter
relle: Konflikt
er er rent vanskelimed
med metode gående stor
manglen
den andre
ling. Dette
ble fremsat og dårlig, bare fremstå
eller
å delta
struktutilninger
de fullnår meklere mindre fare
n og med
i mekfordi
nådd enighet,reforhandling
til at partene en har for eksemp
som blir
for misbruk
tisk hadde til tross for at
som kalles t av vedkommende det
n også
de
etter oppoppnåd
Knoffs
de som
preferan
,
ikke lenger
for å
kjenner
el ført
meklet,
reaktiv
ytterlige
d. I Richardløssammen
(2001)
(det
fakser og interess
dennes
godt fornøyd
mange
også der
devalue
snakker
re. Problempresse sitronen
. Uten
evalueri
ske prøveor
meklere
advokat
var meget
kommu
ng av den
deler er
er. Dermed
som kjent
. Spriket
et med
n hjelpe
er har ikke ring). Hvor
ranser og
nikasjon
dningen
feranse
at den
norbegge
mellom
vanskeli
kom
kan
partene
handlin
med
med
er
andre
adferd
sittet
det frem
det
tenker
grunn og
g å finne
å styre
gene inn
i konparten
med hensyn prefeav tvisteløs
og diskuter klienten før
og opptrer
at et stort rettsmekling
forutvikle
felles
kanskje
parter som
i den reelle
lingsson
en rettssak
til valg
løsninge
eller reagerer
på samme
problem
flertall
en, eller
som lenge ningsform er et
hadde
forhand
være villig t hva klienten
r. Et annet
av de
kan
måte,
komme
var godt
deltatt
løsnings
med sinne
må
paradok
har plaget
til
overfor
rette persone være at det
i mekling
frem til
fornøyd
mulighe
s
få en telefon å forlike saken, ha for å
og full
det
ikke er
Spørsm
forskern
nye
e
ter som
lingen
– av strategis
ne som
stopp
de
ålet er
e.
lig opptred som oppleve
for så å
sammen
som mindre og opplevde
fra den
snakker
også for
av stor
prosessf
mekke grunner partene selv
, hvis de
andre partens
en. Resultat s som urimerettssak
betydni
hadde
stressen
de som
ullmekt
handlin
først snakker.
eller de
– kanskje
. Ja,
vansker
ng
de
arbeider
ig med
tvister
nettopp
gene strander et blir at forpersone
for å
løst saken selv parter som enn en
(advoka
med
Gjenno
Den
dette beløp. et tilbud om
ne som
fantes mulighe
til saken
ter og andre) andres
m evaluere finne frem til.
– selv der
sin i mekling
ikke fikk
minst for
kjenner
ringer du
hos en
nøyd med
meklere
det
nde teknikke
best
mennes
til klienten Glad og fornøyd
og ikke
saksøkt
, var ofte
begge parter ter for en
eksemp
n også
behandl
ker og
som selv
te, i det
bedrift
el gjerne
forr kan
realitets
tiårs evaluere
virksom
ville kunne løsning som
ten når
ingsmåt
har for
du allerede for meddele
havner
også
med.
et forlik,
orienter
heter
det
en. Flere
i konflikt
detskal det
arkivere
sett seg
som kanskje mest å tape
gir et tilsvarennde forsknin
saken deres gjelder hvor glimrene par. I følgende
handle
tjent
saken som er i ferd med
på
bærer en
å
nyere forsknin om noen
etter noen
egentlig
forlikt,
de konsiste g fra USA
de
innrømm implisitt innedig bilde:
svar som
meklere
da klienten
er, og endelig
sekunde
Som om
prosessk
else av
nt og
g har
n spille
Mekling
spørsmå
Vent litt,
rs taushet
feil. Hvis
ostnade
ikke dette
en viktig
kan
nomisk
er en effektiv,entyå motvirk
let, og de gitt på dette
hva vet
ne heller
res parter
belastet
svarer:
var nok,
og vennlig
funksjon
e tendens
praktisk
de som
–
ikke blir
vedkom
økosom
ekspone
tvister
luering.
måte å
ikke vi
e implika
en til reaktiv for
mendes
rekke skylapp forhandler
alt lagt
på. Å
behandl
vet?
Hvorda
budsjett
til rette
devae
n? Én
re, er mange løse saken går
meklere
er og skjevhetogså for en
, er
for en sterk
de selv
for å velge
n på behendi måte er at
ofte
54
ganger
tenker
er i måten
preferan
rettssak
Juristkon
partens
(men ikke raskepå –
g vis fremset
samlebe
Involver
se
fremfor
forslag
takt 7
alltid)
tegnelse det vi med en
ing av en
• 2010
forlik.
ter
andre parten som sitt eget.
Parter som
kan kalle
ke hindring
nødvend
advokat
Har den
psykolo
tillit til
gjør ikke
igvis saken
inngår
er. Når
positiv
meklere
giskontrakter
rettsligg
en konflikt
oppfatn
noe bedre.
jort,
ing av denne, n og en
ner effekten
Advobør bruke
bli opptatt vil partene (naturlier
r
forsvintid og omhu
mer
av hva
som dugg e av reaktiv devalue
g nok)
hva en
som er
for solen
på kontra
domme
rettferd
ring
mer fra
r ville kunne
ig og
ktens
ham eller når forslaget
bestem
komkomme
henne.
melse
tor Sverre
Blandho
Til tross
for meklin
tets iboend
gsinstitute gode
egensk
og store
aper
popula
ritet blant
som faktisk
dem
har vært
det, er
igjenno
meklin
m
g – både
og utenre
rettslig
ttslig –
fortsatt
tivt lite
relabrukt i
praksis.
l, Institutt
for Privatre
tt, Univers
itetet i
Oslo
”
r om
tvisteløsning
Men mekling
er ikke
metode
n kan hjelpe bra bare fordi
hindring
til å overvinn
er for forhand
lingsløsn e
inger,
Juristkon
36
Jur ist
kon tak
t 8 • 201
0
t blant
ikke be
norske
nekte
enkelte
advoka
som ha
ter er
r så lite
foretrek
å gjøre
ker
at de
for en for en kostbar pr
os
handlin
ess i ste
det
gsløsnin
imidlert
g.
id ikke
Dette er
tilfellet
for den
seriøse
pe li
ligger i aktørenes
k
mangell påå gode
d
intensjoner og personlig moral, men i
strukturelle og psykologiske faktorer
som gjør at selv den beste kan gjøre
feil.
Udekket kunnskapsbehov
Slike faktorer kan hindre partene i å
komme frem til gode forliksløsninger.
Disse hindringene, som jeg helt kortfattet ga noen eksempler på i mitt
innlegg, har vært gjenstand for omfattende internasjonal forskning, og
effektene som er påvist er replikert i
tallrike studier.
Juristkontakt 9 • 2010
45
takt 7
• 2010
d løsnin
r
oppnåe
g, og syn
lig,
es
resultate blir dette oftest
t.
også
Det er
ma
linger, som nge variante
r av for
aldri for
hand«meklin
g», «retts maliseres som
mekling
de. De
» eller lig
løses på
nenforskjell
mindre
ige mer
formalise
ell
er
rte måter
, for ek
sem-
55
Meninger | Fag | Debatt
Felles for mange av hindringene er
at de påvirker både lek og lærd, og
derfor kan ramme også den som forsøker å gjøre sitt beste. Selv dyktige
advokater kan ikke uten videre være
sikre på at de er fri for påvirkning fra
psykologiske skjevheter. Det er derfor
ikke bare de som har lite å gjøre eller
ikke er seriøse som kan ha godt av å
lære seg mer om de psykologiske og
strukturelle faktorene som kan påvirke dem i deres yrkesutøvelse. Det
gjelder alle advokater.
Forskningen på bedømmelser og
beslutninger er lite kjent blant norske
jurister. Det synes å være på tide at
norske jurister lærer mer om disse
grunnleggende prosessene, som i
betydelig grad kan påvirke hvordan
jurister utøver sine oppgaver. Dette
kan blant annet gjøres ved å gi en innføring i rett og psykologi allerede
under jusstudiet. Østgårds innlegg
vitner om at det finnes et stort og
udekket kunnskapsbehov om dette
viktige feltet selv blant våre fremste
jurister.
Personvern
NAV og trafikkdata
Av advokat Georg Einar Bellesen
”Tillit er bra, men kontroll er
bedre» – sa Lenin. Forstår vi
hvorfor?
”Gitt den store oppmerksomheten og
den store debatten som har vært,
knyttet til personvernshensynene og
datalagring, så har vi funnet grunn til
å be NAV i dag om å ikke anvende
denne hjemmelen for innhenting av
informasjon på mobil- og trafikkdata», sier statssekretær Gina Lund (Ap)
i Arbeidsdepartementet.
Dette er et sitat den 23/11.2010
som en av myndighetenes reaksjoner
på en ca. 2 år gammel hjemmel i Folketrygdoven som gir adgang til for
NAV å kreve direktetilgang til både
abonnentopplysninger og trafikkdata
hos tele- og datakommunikasjonsleverandører – en hjemmel man helt
tilfeldig «oppdaget» fordi et «ikkeautoristert» lokalt NAV-kontor bad
om å få slike opplysninger. Post- og
teletilsynet reagerte på den manglende autorisasjonen, da henvendelsen
kom dit med spørsmål om det var
nødvendig med tilsynets samtykke, –
noe som for øvrig politiet må innhen-
46
Juristkontakt 9 • 2010
te dersom det ønskes innsyn i trafikkdata, jfr.
Straffeprosessloven § 118. NAV
opplyser for øvrig at der ikke er innhentet trafikkdata. Dette stemmer vel
ikke helt med uttalelsen ovenfor, som
angir at stoppordren også gjelder dette, – jfr. de porøse grensene mellom
de to typer data; abonnentdata selv
opplyser svært meget om bruken.
Da saken ble offentlig kjent, kom
reaksjonen gjengitt i innledningen, –
og dermed er saken (heldigvis!) blitt
et politisk spørsmål. Hjemmelen skal
presiseres, barberes og ansvarsfragås,
forklares og kommenteres, men ikke
et ord om at den skal fjernes, – ennå.
Hvorfor ikke bare fjerne den? Det
opplyses at hjemmelen er blitt brukt
14-15 ganger de siste to år, og da er
der jo svært lite bruk for den? Ellers er
der ikke gitt opplysninger om i hvilke
saker den er brukt, i hvilket omfang
osv., – er det av hensyn til «taushetsplikten» i disse enkeltsakene?
Ikke klar over?
Det interessante er ikke dette sistnevnte, men det systemtekniske i at
lovgiver i dag mener
ikke å ha vært klar over hjemmelen for
slik utleveringsadgang, selv ikke saksordføreren for lovsaken i sin tid mener
å ha vært klar over den, – siden den var
«skjult» i en såkalt «teknisk tilpasning»
av det lovverket som da var til behandling. M.a.o. det er når alvorlige saker
kommer på agendaen og «stor oppmerksomhet» og «stor debatt» oppstår,
at lovgiver skjerper sin egen oppmerksomhet om det han driver med, og at
lovanvenderen gjør det samme! Er det
virkelig sant? Ja, dessverre.
Selvsagt må NAV ha en kontrolladgang, slik at ingen får for mye, –
men heller ikke for lite.
Kontrollen i vår sammenheng her
er imidlertid ikke etablert for de som
får for lite, men overfor den som
«snyter» på systemet, og som regelrett
begår bedragerske handlinger, og bry-
”
Meninger | Fag | Debatt
”
Det er når alvorlige
saker kommer på
agendaen og «stor
oppmerksomhet» og
«stor debatt» oppstår,
at lovgiver skjerper
sin egen oppmerksomhet
om det han driver med
ter tilliten i systemet. I vanlige tilfelle
blir bedrageri etterforsket av politiet,
men ikke i NAV. Der gjør man det
selv! – gjennom sitt eget kontrollorgan. Er slikt betryggende?
Det ytterlig interessante er videre
at slike antatt straffbare forhold
utgjør bare 14-15 saker på 2 år, egentlig et «bagatell”-antall i forhold til den
samlede mengde trygde- og stønadssaker i vårt samfunn. Men, de er kanskje selvsagt alvorlige nok i seg selv.
Likevel er – og har – NAV vært
utstyrt med en almen-hjemmel til
kontroll av all tele- og datakommunikasjon hos oss samtlige trygde- og
stønadsmottakere, også undertegnede,
som pensjonist, en som henter sin
inntekt gjennom folketrygden, – dette
er en virkelig iøyenfallende uforholdsmessighet. Jeg må si rett ut: Jeg
finner meg ikke i dette! Det burde
heller ikke alle de andre ytelsesmottakerne gjennom NAV gjøre. Gjør en
passende henvendelse til NAV om
dette ved neste anledning!
Bør droppes
Enn ytterligere interessant er saken
sett i lys av lovforslagsdebatten om
mulig implementering av Datalagringsdirektivet. Er trygde- eller stø-
nadssaken alvorlig nok, og trygdebedrageriet andrar til så stor alvorlighet
at 5-6 års-strafferammen blir aktuell,
er jo saken klar – mer enn tre års
fengsel, som etter endringsforslaget i
Strprl. § 110 skal være nok for anvendelse av ekomloven § 2-9, – direkte
utlevering hos tele- og dataoperatøren. Det ser ut som om NAV-hjemmelen for utlevering har foregrepet
denne implementeringen, som egentlig omhandler terrorbeskyttelse.
Heller ikke her er der forholdsmessighet, og etter min mening bør
derfor begge deler droppes, – både
implementeringen av Datalagringsdirektivet og NAV-hjemmelen bør oppheves i sin helhet, ikke bare presiseres
og barberes, men fjernes helt, og la
kun politiet v/Økokrim få etterforske
disse sakene – med de hjemlene til
dette som allerede finnes.
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Kontonummer 7032.05.11168
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
servicetorget@kreftforeningen.no
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
Juristkontakt 9 • 2010
47
Meninger | Fag | Debatt
Reindriftsforvaltning
Tilsier offentlige interesser
at mennesker skal tvinges til
å begå selvtekt?
Av Ragnhild Tønnesen Gilje, student 4. avd. jur.fak, Univ. i Tromsø
Det har den siste tiden vært
flere medieoppslag der
ledere for et reinbeitedistrikt
i Øst-Finnmark fortviler over
distriktets rettsstilling.
Saken er at en annen gruppe av reindriftsutøvere urettmessig lar sin flokk
beite på hennes distrikts beiteområder, med det resultatet at hennes distrikt påføres et økonomisk tap.
Distriktslederen har bedt både
reindriftsforvaltningen og politiet om
hjelp til å få drevet ut naboflokken,
men responsen har vært lik null. Hun
ser derfor ingen annen utvei enn å ta
saken i egne hender, altså begå
selvtekt.
Kompetansen for å beslutte
tvangsutdrivelse ligger hos reindriftsforvaltningen, jfr. Reindriftsloven(2)§
75, siste punktum. Reindriftsforvaltningen begrunner unnlatelsen av å
gjøre noe, med at offentlige interesser
ikke er truet.
Problemstillingen at en gruppe av
reindriftsutøvere flytter inn på en
annen gruppe sitt beiteområde, er
ikke spesiell for vedkommende distrikt i Øst-Finnmark. Dette er en
generell problemstilling som gjelder
reindrifta i hele Finnmark.
Jeg vil derfor se på om reindriftsforvaltningens praksis er i samsvar
med en forsvarlig lovtolking, samt hva
konsekvensen må bli dersom reindriftsforvaltningens lovtolking ikke er
korrekt.
48
Juristkontakt 9 • 2010
Hjemmelen for tvangsutdrivelse står i
reindriftsloven § 75 og lyder slik:
”Drives virksomhet i strid med
bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne lov eller vedtak gjort i medhold av denne lov, skal(3) reindriftsstyret eller områdestyret, når offentlige interesser(4) tilsier det, gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige
forholdet til opphør, (…). Reindriftsstyret eller områdestyret kan delegere
sin myndighet etter paragrafen her til
henholdsvis reindriftssjefen eller
reindriftsagronomen».
Paragrafen inneholder således to
vilkår for å pålegge for eksempel
tvangsutdrivelse: For det første må
det foreligge brudd på en bestemmelse gitt i eller i medhold av reindriftsloven. For det andre må offentlige
interesser tilsi at det er nødvendig at
reindriftsforvaltningen, som er en del
av den statlige forvaltningen og
underlagt landbruks- og matdepartementet, griper inn og bringer det
ulovlige forholdet til opphør. «Skal»
viser at dersom begge vilkårene er til
stede, har reindriftsforvaltningen ikke
bare en rett, men også en plikt til å
gripe inn.
Å la egen flokk beite på en annens
beiteområde, med det resultatet at
denne påføres et økonomisk tap, vil
være i strid med reindriftsloven § 4. I
følge reindriftsloven § 4 har den
samiske befolkningen på grunnlag av
alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor blant annet Finnmark.
Beiterettighetene er ikke kollektive,
men knyttet til de områdene hver
enkelt reindriftsutøvers konsesjon fra
gammelt av har blitt utøvd. Hvor kjernen i den enkelte konsesjons beiteområde ligger, er det ikke mye tvil om.
Å la egen flokk beite på en annens
beiteområde, med det resultatet at
denne påføres et økonomisk tap, er
også i strid med reindriftsloven § 27.
Bestemmelsen er en lovfesting av god
reindriftsskikk. I følge § 27 skal en
reineier under utøvelse av sin reindrift ta hensyn til andre reineiere og
ikke utnytte beitene på en slik måte
at de forringes for andre reineiere.
Reineieren må heller ikke hindre
andre i deres rettmessige utøvelse av
reindrift.
Spørsmålet blir hva som er en
«offentlig interesse».
Ifølge reindriftslovens forarbeider(5) er det klare utgangspunktet at
dersom det foreligger et offentligrettslig vedtak om f.eks. reintall, foreligger det en offentlig interesse i at vedtaket etterleves.
I følge reindriftslovens formålsparagraf skal loven legge til rette for en
økologisk, økonomisk og kulturelt
bærekraftig reindrift. Skal reindrifta
være økologisk bærekraftig, er det en
forutsetning at det ikke beiter flere
dyr i et område enn det beitene i
området tåler.
I reindriftsloven § 60 har lovgiver
gitt departementet fullmakt til å fastsette øvre reintall, til tross for at loven
ellers legger opp til internt selvstyre.
Dette viser at offentlige interesser tilsier at reintallet holdes på et økologisk bærekraftig nivå.
Hva skal til for at reintallet holdes
på et økologisk bærekraftig nivå?
Her kommer beiterettighetene
ervervet ved hevd og alderstids bruk,
og god reindriftsskikk inn. De nedarvede beiterettighetene regulerer jo
nettopp hvilken driftsgruppe som har
rett til å la flokken beite i hvilket
område. De nedarvede beiterettighetene fastsetter således rammene for
hvor mange dyr det er økologisk forsvarlig for den enkelte driftsgruppe å
”
Meninger | Fag | Debatt
”
Små driftsgrupper
blir overkjørt av de med
store flokker
ha. God reindriftsskikk tilsier at man
ikke lar flokken beite på en annens
beiteområde.
Forutsigbarhet er her et stikkord.
Og det er her problemet ligger.
Forutsigbarhet finnes ikke.
Siden reindriftsloven av 1978 innførte begrepet «tradisjonelle fellesbeiter», har beitefordelingen, særlig i
Indre Finnmark, utviklet seg til en
alles kamp mot alle. For å kunne kontrollere mest mulig areal må en ha
mest mulig dyr. Små driftsgrupper
som prøver å holde et økologisk
bærekraftig reintall, blir overkjørt av
de med store flokker. De store driftsgruppene er vinnerne.
Vet man at de nedarvede beiterettighetene blir respektert, og at reglene
om god reindriftsskikk blir overholdt,
trenger man ikke være redd for å
redusere flokken til det antallet dyr
som er økologisk forsvarlig å ha på
det beiteområdet man har til
disposisjon.
Offentlige interesser tilsier derfor
at de nedarvede beiterettighetene
respekteres, og at reglene om god
reindriftsskikk overholdes.
Det er større sannsynlighet for at
de nedarvede beiterettighetene
respekteres, og god reindriftsskikk
overholdes, dersom brudd blir
sanksjonert.
Slik reindriftsforvaltningen tolker
reindriftsloven av 2007, ser det ut
som distriktet må avtale sanksjoner,
dersom slike skal finnes. Type sanksjon kan for eksempel være dagbøter.
Flytter driftsgruppe A inn på
driftsgruppe B sitt beiteområde – slik
som i saken fra Øst-Finnmark – er det
således distriktsstyret som må sette i
gang inndrivelse av dagbøtene. Nekter driftsgruppe A å betale – noe som
ikke er upraktisk – er distriktsstyret
tvunget til å gå gjennom hele inndrivelsesprosessen som er foreskrevet i
inkassoloven og
tvangsfullbyrdelsesloven.
Dette innebærer dom i forliksrådet eller i en ordinær domstol. Altså
legger reindriftsforvaltningens praksis
en ekstra belastning på
domstolsapparatet.
En inndrivelsesprosess er videre
tidkrevende. Og driftsgruppe B har
behov for å få ut driftsgruppe A NÅ.
For hver dag som går med en ekstra
flokk i området, forringes beitene.
Dårligere beiter fører til at dyrene
blir magrere og dermed får en tøffere
og mere slitsom flytting, noe som
igjen går ut over årsproduksjonen.
Utdrivelsesmåten reindriftsforvaltningens praksis foreskriver for
driftsgruppe B, er derfor midlertidig
forføyning. Likevel viser rettspraksis
at domstolene i dag er tilbakeholdne
med å iverksette midlertidig forføyning ved beitekonflikter. Begrunnelsen er at så lenge grensene for den
enkelte driftsgruppe sitt beiteområde
ikke er endelig fastlagt, kan ikke domstolen være sikker på om det foreligger en sikringsgrunn jfr. tvisteloven §
34-1.
For å få ut driftsgruppe A, må driftsgruppe B derfor gå til ordinært søks-
mål med krav om fastsettelsesdom
med påfølgende fullbyrdelsesdom. Å
gå til rettssak innebærer også bruk av
domstolsapparatet.
Tvistelovens regler om rettsmegling, forliksrådsbehandling og småkravsprosess viser at det er i det
offentliges interesse å minske belastningen på domstolsapparatet.
Å gå til rettssak er både dyrt, tidkrevende og ressurskrevende. Det er
stor sannsynlighet for at driftsgruppe
B enten ikke har økonomi, tid eller
ressurser til å gå til rettssak. Like fullt
er det svært viktig for driftsgruppe B
og få ut driftsgruppe A. Hva gjør
driftsgruppe B da?
Jo, da tar driftsgruppe B saken i
egne hender og utøver selvtekt. Dette
finnes det flere eksempler på.
Selvtekt er lovfestet som straffrihetsgrunn i straffeloven 2005 § 19.
Like fullt heter det i straffelovens forarbeider(6) «departementet er enig
med Straffelovkommisjonen i at selvtekt, i allefall som en hovedregel, bør
være forbudt». Begrunnelsen er at i et
velordnet samfunn bør den som får
sin rett krenket, henvises til domstoler og namsmyndigheter, og ikke til
egenmektig å ta seg til rette.
Gjeldene rett etter straffeloven av
1902 er at selvtekt normalt ikke kan
medføre straffrihet. Skal selvtekt
Juristkontakt 9 • 2010
49
Meninger | Fag | Debatt
medføre straffrihet, må det foreligge
særlig tungtveiende grunner(7). Den
offentlige interessen i et velordnet
samfunn uten privat rettshåndhevelse, førte til at stortinget i straffeloven
av 2005 innskrenket den allerede
snevre adgangen til lovlig selvtekt.
Straffelovkommisjonens opprinnelige
forslag til ordlydens første punktum
var:
”En handling som ellers ville være
straffbar, er lovlig når den som har
retten, handler for å gjenopprette en
ulovlig endret tilstand, og det ikke er
rimelig å kreve at den som har retten
venter på myndighetenes bistand…»
I den vedtatte ordlyden til straffeloven § 19 heter det at handlingen er
lovlig når den som har retten, handler
for å gjenopprette en ulovlig endret
tilstand, og det «ville være urimelig» å
måtte vente på myndighetenes
bistand. Nyansen er ikke stor, men
leder etter en naturlig, språklig forståelse til en noe snevrere adgang til å
begå selvtekt(8).
Når er det så urimelig å måtte
vente på myndighetenes bistand?
”
I følge forarbeidene kan det være urimelig å måtte vente på myndighetene
dersom krenkeren har opptrådt klart
klanderverdig, og det er behov for å
handle raskt(9). Forarbeidene bruker
som eksempel at A treffer på B som
har stjålet As sykkel. Dersom A ikke
skulle kunne ta sykkelen tilbake med
makt, vil det ofte være lite håp om at
hun noen gang ser sykkelen igjen.
Å la egne dyr forsyne seg av naboens fôr, er klart klanderverdig og
straffbart etter straffeloven § 396. For
hver dag en fremmed reinflokk beiter
i området, blir beitegrunnlaget for
rettighetshaverens dyr dårligere. I slike situasjoner er det derfor behov for
å handle raskt, men ikke så raskt som
på timen. Det spørs derfor om bruk
av selvtekt for å få ut en inntrengende
reinflokk kan bedømmes som lovlig.
Etter straffeloven 2005 § 19 annet
punktum kan makt mot en person
bare brukes når rettskrenkelsen er
50
Juristkontakt 9 • 2010
Politiet, som var i
julemodus, syntes det
var for langt, og møtte
ikke opp
åpenbar, og må ikke gå lenger enn
forsvarlig.
Er det praktisk mulig for rettighetshaveren drive ut den fremmede
flokken uten å komme i slosskamp
med inntrenger-gruppen? Det er ikke
praktisk mulig.
Som illustrasjon kan jeg nevne et
tilfelle fra et par år tilbake. Rettighetshaveren hadde gang på gang ringt
politiet og reindriftsforvaltningen og
bedt om hjelp, men disse uteble. Når
rettighetshaveren og hans arbeidskolleger prøvde å drive den fremmede
flokken ut, kom medlemmer av inntrenger-gruppen og drev flokken sin
lenger inn. Prøvde han å gjøre en av
inntrengernes snøskutere ubrukelig,
kom en annen fra inntrenger-gruppen
med en ny snøskuter.
På julaften tilspisset situasjonen seg,
og rettighetshaveren ringte politiet på
nytt. Rettighetshaveren befant seg da
flere mil fra nærmeste riksvei, og enda
flere mil fra vakthavende politistasjon.
Politiet, som var i julemodus, syntes det
var for langt, og møtte ikke opp.
I fortvilelse tok da rettighetshaveren saken i egne hender og skjøt en av
ledertypene i inntrenger-gruppen. Det
hjalp, og inntrenger-gruppen trakk seg
tilbake. Da først kom politiet. Den
beskutte havnet på sykehus, men var
ikke livstruende skadd. Rettighetshaveren ble derimot dømt til fengsel for
legemsbeskadigelse. Verken nødverge
eller lovlig selvtekt ble funnet anvendelig som straffrihetsgrunn.
Selvtekt er uansett i all hovedsak
ikke lenger en del av vårt rettssystem.
Forutsetningen for straffelovgivingen
er at voldshandlinger er uønsket i
samfunnet vårt. Offentlige interesser
tilsier derfor at bruk av både selvtekt
og vold skal forebygges.
Eksempelet viser at den reindriftsutøveren som får en fremmed reinflokk inn på sitt beiteområde, i praksis
står uten rettigheter. Er han lovlydig
og venter på myndighetenes bistand,
blir beiterettighetene hans krenket
med den følgen at han påføres et økonomisk tap. Prøver han å ivareta egne
rettigheter, risikerer han straff.
Dersom reindriftsforvaltningen
griper inn i slike saker, og pålegger
tvangsutdrivelse, vil dette trygge
arbeidssituasjonen og fremme rettssikkerheten til reindriftsutøverne.
Offentlige interesser tilsier at rettssikkerheten til innbyggerne blir
ivaretatt.
Oppsummering
Blir de nedarvede beiterettighetene
respektert, og reglene om god reindriftsskikk overholdt, bidrar dette til
forutsigbarhet i næringen, som igjen
gjør det driftsmessig forsvarlig å redusere reintallet, og dermed fremmer
lovens formål om en økologisk bærekraftig reindrift.
Et effektivt sanksjonssystem
bidrar til at de nedarvede beiterettighetene respekteres, og til at god reindriftssikk overholdes.
At områdestyret eller reindriftsagronomen plikter å iverksette sanksjoner dersom en driftsgruppe lar
egen flokk beite på en annens beiteområde, er videre prosessbesparende,
det ivaretar rettssikkerheten til reindriftsutøverne, i tillegg til at det
forebygger selvtekt og voldshandlinger.
Konklusjonen blir at offentlige
interesser tilsier at reindriftsforvaltningen iverksetter tvangsutdrivelse
dersom en driftsgruppe lar egen flokk
beite på en annens beiteområde.
Reindriftsforvaltningens lovtolking er
ikke korrekt.
Erstatning
Konsekvensen av at reindriftsforvaltningen forsømmer plikten til å bringe
et ulovlig forhold til opphør, med det
resultatet at en driftsgruppe påføres
R
M
Meninger | Fag | Debatt
et økonomisk tap, må være at staten
blir erstatningsansvarlig.
Grunnlaget vil være arbeidsgiveransvar jfr. skadeerstatningsloven §
2-1. Etter § 2-1 første ledd svarer
arbeidsgiver for skade som voldes forsettelig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan for
eksempel være staten, jfr. § 2-1 annet
ledd. Reindriftsforvaltningen er en del
av statsapparatet. Med arbeidstaker
menes enhver som gjør arbeid i
arbeidsgivers tjeneste, jfr. § 2-1 tredje
ledd. Når reindriftssjefen eller reindriftsagronomen beslutter å unnlate
tvangsutdrivelse, er beslutningen en
del av reindriftssjefens eller reindriftsagronomens utføring av arbeid for
staten.
At reindriftsforvaltningen tolker
loven ukorrekt, er nok ikke forsettelig, men må kunne karakteriseres som
uaktsomt.
Ved vurderingen av om det foreligger arbeidsgiveransvar, skal det videre
tas hensyn til om de krav skadelidte
med rimelighet kan stille til virksomheten, er tilsidesatt, jfr. § 2-1 første
ledd. Resultatet av å ikke pålegge
tvangsutdrivelse har jeg gjort rede for
ovenfor. Enhver innbygger i Norge må
i dag med rimelighet kunne stille krav
til staten om en viss beskyttelse og en
viss rettssikkerhet på arbeidsplassen.
Når en statstjenestemann ved sin unnlatelse tvinger mennesker til å begå
selvtekt for å beskytte arbeidsplassen
sin, kan ikke jeg skjønne annet enn at
de krav for eksempel distriktslederen
fra Øst-Finnmark med rimelighet kan
stille til staten, er tilsidesatt.
1) Ávvir nr. 207, 210, 211
2) Lov 15. juni 2007 nr. 40
3) Min utheving
4) Min utheving
5) Ot.prp.nr.25 (2006-2007) s.72
6) Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 210
7) Straffelovkommisjonens delutredning V s. 101
8) Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 211
9) Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 211
Rettsmekling
Mer aktive dommere
Av advokat Carl Bore, DALAN advokatfirma DA
I Juristkontakt nr 7/2010
spør postdoktor Sverre
Blandhol hvorfor rettsmekling ikke brukes oftere,
og han redegjør vidt i sin
artikkel for hvor effektivt
rettsmekling kan være som
arena for konfliktløsning. I
Juristkontakt nr 8/2010 antyder advokat Brynjar Østgård
at Blandhol henger ut advokater som grådige og at dette
ifølge Blandhol
skulle være
grunn til at
rettsmekling
ikke brukes
oftere.
”
De fleste i vår
bransje opptrer seriøst
og slik en kan forvente
Undertegnede slutter seg til Østgårds
standpunkt om at de fleste i vår bransje opptrer seriøst og slik en kan forvente i denne sammenheng, da svært
mange saker blir forlikt uformelt, f.
eks. gjennom forhandlinger på e-post
og over telefon. At rettsmekling kanskje ikke brukes så ofte som man
skulle kunne ønske, er dermed ikke
ensbetydende med at en hel bransje
agerer prosessdrivende og ”meler sin
egen kake” til skade for egne klienter.
Basert på egne erfaringer vil jeg dessuten fremsette følgende teori som
delforklaring for hvorfor rettsmekling
ikke brukes oftere: På grunn av dommerens tilvante arbeidsform oppnås
ikke hensikten med rettsmekling.
Dette har vært situasjonen i de fleste
rettsmeklinger jeg har deltatt i.
Tvisteparter som forholder seg
rasjonelt til egen prosessrisiko, har i
prinsippet ikke behov for rettsmekling. Det ligger i så fall til rette for at
partene forliker saken på egenhånd.
Grunnen til at en del saker ikke
forlikes privat, er kanskje først og
fremst at en eller flere parter har urealistisk høye forventninger til domsresultatet i egen sak. Det er også særlig denne typen saker som vil være
aktuelle for rettsmekling. Det er dermed en viktig del av rettsmeklerens
funksjon å gi partene relativt tydelige
signaler om prosessrisiko og realistisk
utfall i en eventuell dom, eventuelt
også hva som er et akseptabelt resultat hensett til rimelighet. Min erfaring
er at dommeren oftest nesten ikke,
Juristkontakt 9 • 2010
51
Meninger | Fag | Debatt
eller ikke i det hele tatt, gir partene
indikasjoner i denne retning. Under
en rettsmekling uttalte en dommer
sågar at dommeren ikke kunne gi
noen signaler om resultat ”uten å
være helt sikker”. I så fall innebærer
rettsmekling ikke stort mer enn at
domstolen tilbyr et møterom hvor
partene møtes og rettsmekler blir
postkasse for tilbud sendt frem og til-
bake mellom de respektive parters
separate møterom. Hensett også til at
en rettsmekling forutsetter forberedelser fra prosessfullmektigen samt at
det gjerne går med en full rettsdag,
altså at en del omkostninger pådras,
vil partene fremfor rettsmekling kanskje heller gjøre forliksforsøk utformelt på egenhånd. Kolleger jeg har
snakket med har noe tilsvarende erfa-
ringer. Jeg vil også presisere at jeg har
opplevd dette flere steder i landet.
Det foranstående er som sagt bare
en hypotese og noen tanker som
domstolene kanskje kan ta opp til
vurdering. Jeg ønsker mer aktive
dommere, men om mine erfaringer er
representative for rettsmekling generelt, kan jeg ikke si noe om.
Følgende formulering om Torgersen-saken var falt ut av
Fredrik S. Heffermehls artikkel i Juristkontakt 8/2010, s. 38,
«Den tynnslitte tilliten»:
”Saken henger ikke lenger på de tre tekniske bevisene,
de er verdiløse. Som halmstrå for likevel å slippe å
oppheve dommen fra 1958 vil Kommisjonen ha det
til at juryen ikke la særlig vekt på skråsikre sakkyndige
som på rekke og rad sa at Torgersen hadde bitt i et
bryst og vært på åstedet.Det er en åpenbart uriktig og
utroverdig forutsetning, Kommisjonen har latt den
uriktige dommen overleve enda en runde ved å uttale
seg i klar strid med den grundige dokumentasjon som
den hadde fått fremlagt for seg om hvor klart de sakkyndige uttalte seg overfor juryen i 1958.”
Menneskerettigheter
Grunnlovens beskyttelse av menneskerettighetene
Av Charlotte Bayegan, juridisk rådgiver i folkerettseksjonen i Røde Kors og frivillig i Gatejuristen
I Aftenpostens kronikk søndag
29. august 2010 viser Frode
Elgesem, advokat og medlem
av Advokatforeningens menneskerettsutvalg, til hvilke
hensyn de nye grunnlovsbestemmelsene om menneskerettigheter bør ivareta. Den
52
Juristkontakt 9 • 2010
17. mai 2014 feirer Grunnloven 200 år og det er i den forbindelse oppnevnt et menneskerettighetsutvalg for å
utrede og fremme forslag om
nye grunnlovsbestemmelser,
for å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
”De nye grunnlovsbestemmelsene må
ikke være så generelle og vage at de
lett kan omgås, men heller slike som i
praksis bidrar til å sikre mot krenkelser av menneskerettighetene» skriver
Elgesem, «samtidig bør Grunnloven
etter revisjonen reflektere et moderne
syn på menneskerettsbeskyttelsen.»
Meninger | Fag | Debatt
menneskerettighetene er i ferd med å
ta. Skepsisen har til dels vært begrunnet med at menneskerettighetsbegrepet er i ferd med å bli utvannet, og at
det har mistet mye av sitt juridiske
preg og bærer mer preg av politikk.
Det er i så fall ikke så rart. I arbeidet med menneskerettigheter er det
vanskelig å finne uttalelser fra det
offentlige om innholdet av de ulike
rettighetene. Selv ved direkte henvendelser til ansvarlig departement,
vises en tilbakeholdenhet om hvilket
innhold den enkelte menneskerettighet har og hvilke tolkninger departementet legger til grunn. Sentrale
menneskerettigheter som retten til
helse, retten til utdanning og retten til
en tilfredsstillende levestandard som
følger av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) og av Barnekonvensjonen av 1989 er myndighetene
tilbakeholdne med å uttale seg om.
Derimot hører vi om menneskerettigheter i ulike politiske debatter uten at
det juridiske innholdet presiseres
eller trekkes frem.
”
– Norge er i dag ledende på verdensbasis hva gjelder menneskerettighetene. Til tross for dette krenker Norge
menneskerettighetene til daglig, skriver Charlotte Bayegan.
Menneskerettigheter
– juss eller politikk?
Elgesem er inne på noe viktig når han
sier at våre nye grunnlovsbestemmelser om menneskerettigheter i praksis,
bør bidra til å sikre mot krenkelser av
menneskerettighetene. Det kan imidlertid bli en utfordring både i den
offentlige forvaltning og i det private
næringsliv å overholde en slik grunnlovsbestemmelse, når Norge i dag har
ratifisert mange ulike konvensjoner
med et spekter av menneskerettigheter med til dels uklart innhold. Norges frimodighet hva gjelder ratifiseringen av disse konvensjonene kan
muligens forklares i presumsjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at norsk
rett formodes/presumeres å være i
overensstemmelse med folkeretten,
og at norsk rett så langt som mulig
skal tolkes på en slik måte at det ikke
oppstår motstrid mellom norsk rett
og folkeretten. Vi ser imidlertid av
utviklingen i Den europeiske menneskerettsdomstols praksis, at menneskerettighetene kan gis et annet innhold enn det medlemsstatene så for
seg ved utarbeidelsen/ratifiseringen
av konvensjonene. Regjeringsadvokaten har i ulike sammenhenger uttrykt
skepsis i forhold til den utvikling
Likhetstanken
Menneskerettighetene skal først og
fremst beskytte enkeltindividet mot
overgrep fra staten. Det vil si enkeltindividet skal beskyttes av den stat
hvor vedkommende rent faktisk
befinner seg. Hva som defineres som
overgrep er avhengig av mange ulike
faktorer, blant annet rettstilstanden i
det aktuelle landet, rettstradisjon, den
økonomiske situasjon, kultur og øvrige samfunnsforhold. Menneskerettighetene og dets innhold varierer derfor
i betydelig grad avhengig av det landet de virker i.
Menneskerettighetene har likevel
en fellesnevner, og det er at staten
skal behandle alle borgerne likt. Staten skal ikke gjøre forskjell hva gjelder menneskerettighetene. Den pågående diskusjonen om personer uten
oppholdstillatelse er beskyttet av
menneskerettighetene, er et særtilfelle i så forstand, og kan vanskelig fore-
Vi hører om
menneskerettigheter
i ulike politiske debatter
uten at det juridiske innholdet
presiseres eller
trekkes frem
nes med grunntanken om at alle mennesker er født frie og like i verdighet
og rettigheter i henhold til Verdenserklæringen om menneskerettigheter av
1948. Likhetstanken er det som nettopp gjør menneskerettighetene spesielle og unike. Tanken om at staten
skal behandle alle borgerne likt uavhengig av rase, hudfarge, kjønn, språk,
religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonale eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for
øvrig ligger til grunn for alle menneskerettighetene, jf. ØSK art. 2 nr.2.
Dersom de nye grunnlovsbestemmelsene skal få innvirkning på enkeltindividers rettssikkerhet ved å sikre
oppfyllelse av menneskerettighetene,
så bør man se nærmere på hvilke
grupper i samfunnet som er mest
utsatt for krenkelser.
En gruppe som i dag har svak rettssikkerhet er de som mottar økonomisk
sosialhjelp for å få dekket det mest livsnødvendige. Bestemmelsen om økonomisk sosialhjelp var tidligere inntatt i
sosialtjenesteloven av 1999 § 5-1, men
ble flyttet over til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
av 2009 nr. 131 § 18. Dette er en
bestemmelse som tidligere har vært
omtalt som «samfunnets siste sikkerhetsnett», fordi den skal ivareta de
mest grunnleggende behov som mat,
klær og bolig for personer som selv
ikke klarer å sikre dette. I lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er det ingen henvisninger til
menneskerettigheter eller til konvensjoner Norge har ratifisert og implementert gjennom Menneskerettsloven
Juristkontakt 9 • 2010
53
Meninger | Fag | Debatt
av 1999. Dette til tross for at retten til
mat, varme klær og bolig anses å være
grunnleggende menneskerettigheter
som enhver har krav på. Personer som
mottar økonomisk sosialhjelp er
beskyttet av ØSK og barn som vokser
opp i familier som mottar slik stønad,
er beskyttet av barnekonvensjonen. Til
tross for at disse gruppene nyter
beskyttelse under konvensjonene, får
dette ingen praktisk betydning. Sosialkontorer og Fylkesmenn som forvalter
sosiallovgivningen, legger ikke til grunn
konvensjoner om menneskerettigheter
som relevante rettskildefaktorer, ved
tolkningen av denne lovgivningen.
De nye
grunnlovsbestemmelsene
Grunnlovens § 110 C pålegger staten
å respektere og sikre menneskerettighetene. Ut fra denne bestemmelsen
kan det virke som om menneskerettighetene er noe «annet» enn de øvrige grunnlovsbestemmelsene. Men ser
vi nærmere på grunnloven, så ser vi at
den gjenspeiler mange av våre menneskerettigheter i dag. Det vil vel ikke
”
være helt feil å si at Grunnloven på
mange måter hviler på
menneskerettighetene.
Ved utarbeidelsen av de nye
grunnlovsbestemmelsene bør man
holde fast ved likhetstanken. Grunnloven bør sikre at alle mennesker som
befinner seg i Norge behandles likt
hva gjelder grunnleggende menneskerettigheter. De grunnleggende menneskerettighetene kan kort oppsummeres som retten til mat, klær, varme,
«tak over hodet» og helsehjelp. Disse
rettighetene er igjen en forutsetning
for å kunne leve og ligger derfor til
grunn for retten for enhver til livet,
som er selve hjørnesteinen for alle
menneskerettighetene, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjonen
av 1950 art. 2 (EMK).
Som Frode Elgesem påpeker bør
våre nye grunnlovsbestemmelser
«reflektere et moderne syn på menneskerettsbeskyttelsen.» Jeg er enig i
det, men hva vil det egentlig si?
Norge er i dag ledende på verdensbasis hva gjelder menneskerettighetene. Til tross for dette krenker
Til tross for at
disse gruppene nyter
beskyttelse under konvensjonene, får dette ingen
praktisk betydning
54
Juristkontakt 9 • 2010
Norge menneskerettighetene til daglig, vanligvis ikke på grunn av at lovgivningen er i strid med menneskerettighetene, men fordi praksis er i strid
med lovgivningen. Disse krenkelsene
kan i et internasjonalt perspektiv virke mindre alvorlige. Det betyr imidlertid ikke at menneskerettighetskrenkelsene i Norge ikke er alvorlige.
Våre nye grunnlovsbestemmelser bør
reflektere likhetstanken om at vi alle
er likeverdige og har en rett til livet.
Staten må behandle borgerne likt hva
gjelder grunnleggende menneskerettigheter som mat, klær, helsehjelp og
«tak over hodet». Våre nye grunnlovsbestemmelser bør ivareta og beskytte
den viktigste menneskerettigheten vi
har, nemlig retten for enhver til livet.
Artikkelen står også på trykk i det siste
nummeret av Kritisk Juss. Charlotte
Bayegan er juridisk rådgiver i folkerettseksjonen i Røde Kors og frivillig i
Gatejuristen. De synspunkter som kommer frem i artikkelen er forfatterens
egne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for
Røde Kors sine holdninger på området.
Dommerfullmektig
Sarpsborg tingrett har ledig dommerfullmektigstilling for
tiltredelse 21. februar 2011.
Embetet er en kollegial domstol med sorenskriver, 3 tingrettsdommere, 1 dommerfullmektig, 1 administrasjonssjef og 8
saksbehandlere. Full fagkrets.
Den som blir tilsatt kan regne med allsidig praksis.
Tilsettingen skjer på vanlige vilkår.
Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere.
Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriver
Thor Linde eller administrasjonssjef Anne-Lise N. Holøs,
telefon 69 02 42 00.
Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes innen
13. desember 2010 til Sarpsborg tingrett, Postboks 327,
1702 Sarpsborg.
Vi søker
Advokat/advokatfullmektig
Advokatfirmaet Wexels DA består av 6 advokater og
3 kontormedarbeidere. Vi holder til i sjøbodene på
Langbryggene i Skien. Vi bistår private, næringslivet
og det offentlige innen de fleste rettsområder.
Vi har behov for 1-2 nye advokater/advokatfullmektiger,
fortrinnsvis med noe erfaring, men også nyutdannede
jurister med gode faglige kvalifikasjoner oppfordres til
å søke.
Vi arbeider i et hyggelig, uformelt og faglig inspirerende
miljø.
Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, arbeidskapasitet
og serviceinnstilling.
Påtalemyndigheten
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige
ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets
særorganer. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å
redusere kriminaliteten i Norge.
Hordaland
statsadvokatembeter
– statsadvokat
Ved Hordaland statsadvokatembeter er det ledig for
snarlig tiltredelse ett fast embete som statsadvokat. Det
stilles høye krav til juridisk kompetanse, integritet og
samarbeidsevner. Søkerne må ha tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden og det bes opplyst om
begge målformer beherskes. Det gjøres oppmerksom på
at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at
man kan be om politiattest.
Hordaland statsadvokatembeter består av en førstestatsadvokat, 7 statsadvokater og 4,5 kontoransatte.
Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og
selvstendig. Utførelse av aktorater er en viktig del av
oppgaven. Prosedyre for Høyesterett kan påregnes.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst
mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med
befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Stillingen lønnes i trinn 67-96 i statens lønnsregulativ
(for tiden kr 538 900 – kr 1 066 400 brutto pr år). Det
trekkes pensjonsinnskudd.
Søknad med CV sendes
innen 7. januar 2011.
Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokat
Walter Wangberg på telefon 55 54 80 00. Søknad sendes på e-post til post.hordaland@statsadvokatene.no
eller til Hordaland statsadvokatembeter, postboks 263
Sentrum, 5804 Bergen innen 15. desember d.å.
Langbryggene 5B
Postboks 3084
Handelstorget
N-3707 Skien
Telefon +47 35 90 58 90
Faks +47 35 90 58 99
Mobil +47 91 19 32 36
Medlem av Advokatforeningen.
HØYESTERETT
Utreder
Det er ledig to vikariater som utreder i Høyesteretts juridiske
utredningsenhet. Vikariatene er på ett år, med mulighet for
senere ansettelse i åremål på seks år.
Gode språkkunnskaper er en fordel. Også nyutdannede jurister
kan søke. Praksis som utreder i mer enn to år godkjennes som
praksis til advokatbevilling.
Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.
Høyesterett består av 20 dommere, med justitiarius som
domstolens leder. Høyesteretts administrasjon ledes av en
direktør. Juridisk utredningsenhet består av 17 jurister
medregnet utredningsleder og nestleder.
Stillingene er lønnsplassert fra lønnstrinn 50 til lønnstrinn
75 (rådgiver/seniorrådgiver) avhengig av kvalifikasjoner.
Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten.
Juridisk utredningsenhet har som hovedoppgave å forberede
alle typer saker for Høyesteretts ankeutvalg, men har også
andre arbeidsoppgaver, både for justitiarius, dommerne og
direktøren. Arbeidet i utredningsenheten byr på varierte
og spennende utfordringer for dyktige jurister.
I henhold til offentlighetsloven kan opplysninger om søkeren
bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli
oppført på offentlig søkerliste.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til
utredningsleder Børre W. Lyngstad eller
fungerende nestleder Birthe Aspehaug Buset
i telefon 22 03 59 00.
Jobbnorge.no
Det vil bli lagt stor vekt på meget gode juridiske kvalifikasjoner,
herunder eksamensresultater, på evne til å kunne forene
grundighet og effektivitet, og på evne til samarbeid.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile
befolkningssammensetningen generelt – både når det gjelder
kjønn og kulturelt mangfold.
Søknadsfrist er 14. desember 2010. Søknaden skal sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
Advokat/advokatfullmektig
Advokatfirmaet Riisa & Co er et mellomstort advokatfirma
med kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi arbeider
hovedsakelig med erstatningsrett, forsikringsrett, fast
eiendom og prosedyre, herunder prosessoppdrag for staten
i utlendingssaker og trygdesaker. En mindre del av porteføljen består av oppdrag for private klienter innenfor andre
rettsområder.
Til vårt Oslokontor søker vi etter en yngre advokat/ advokatfullmektig med interesse for våre fagfelter. Nyutdannede
jurister med gode faglige kvalifikasjoner oppfordres til å
søke.
Vi arbeider i et hyggelig, uformelt og faglig inspirerende miljø.
Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, arbeidskapasitet
og serviceinnstilling.
å
0'.-1&0*#"'%#,14Ĕ021.#,,#,"#12'**',%1-+
*#"#0$-00'+',*2#),'1)4"#*',%G4"#*',%#, #12Đ0
4$#+1#)1(-,#0I+#"-+)0',%9;B,122#G
4"#*',%1*#"#0#,0..-02#0#0"'0#)2#2'*1(#$#,$-00'.-1I-%4'*1-+
#,"#*4*#"#*1#,'40#20'.-1U0-**#'.-*'2'#2-%1+$3,,#2I-%
'"02'*Đ324')*#-%0#*'1#0#1202#%'#0$-0&#*#0'.-1-%4"#*',L
%#,1.#1'#*2G-+*#"#040'+',*2#),'1)4"#*',%4'*"3&"#2
$%*'%#-%"+','1202'4#,140$-0"0'$2#,44"#*',%#,I'2'**#%%
$-04#,2#1"3Đ4Ĕ0#1#,20*'#)12#0,0#*1(-,1 7%%',%G
22#0*'%#0#-..*71,',%#0-+12'**',%#,#$',,#0"3.Đ555G.-*'2'(,-3,"#00'.-1#**#0555G,4G,-3,"#0Z
',,#*#"'%#(- #0[G
Ŏ),"1$0'12B:GB9G99G
G
Søknad med CV sendes innen 23. desember 2010.
Spørsmål kan rettes til Jørgen Svartebekk eller Ståle Haugsvær.
Advokatfirmaet Riisa & Co.
Bygdøy allé 23, Postboks 3119 Elisenberg, 0207 Oslo
Telefon 22 12 15 70. Telefax 22 12 15 99
E-post: riisa.mail@riisa.no
www.riisa.no
07,1**##,>I-12 -)1@9>;#.IBB;<1*-oo
#*#$-,J…<?:;:B@BBBoo555G.-*'2'G,-o)0'.-1oo
14
Kjeden består nå av et kollegium på totalt
jurister
med virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik,
Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal. Ytterligere kontor
er under etablering og vi mottar kontinuerlig søknader
fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige
Jurister / rettshjelpere / advokater
Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som
franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet,
etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og
IKT-ferdigheter.
Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og
fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.
:ECIJEB
7:C?D?IJH7I@ED;D
Ledige dommerembeter
š
š
š
š
š
;cX[j[iecbW]cWddc[Z WlZ[b_d]ib[Z[hWdilWh"[cX[j[
iecbW]cWddkj[dWlZ[b_d]i#
b[Z[hWdilWhe]jj[[cX[j[h iecbW]Zecc[h[l[Z
8eh]Whj_d]bW]cWddih[jj
;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[h
l[ZIªh#JhªdZ[bW]j_d]h[jj
Je[cX[j[hiecj_d]h[jjiZecc[h
l[ZIjWlWd][hj_d]h[jj
;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[h
l[Z7ia[he]8©hkcj_d]h[jj
Aedij_jki`ediecj_d]h[jji# Zecc[hl[Z:hWcc[dj_d]h[jj
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
mmm$`eXXdeh][$de
og mmm$Zecijeb$de%_ddij_bb_d]ihWZ[j
Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.
Jobbnorge.no
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene bidrar
til vern av den
enkeltes rettigheter.
Et viktig mål for
domstolene er
å skape tillit i
befolkningen
ved forsvarlig,
upartisk og
effektiv dømmende
virksomhet.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:
RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.
IªadWZi\h_ij0',$Z[i[cX[h(&'&
For ytterligere informasjon kontakt daglig leder
Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800
fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til
Dommerfullmektig
jes@rettogrimelig.no.
Nedre Romerike
tingrett
VI HAR FÅTT NY NETTSIDE, SE: www.rettogrimelig.no
Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800
post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no
Bergen tingrett er landets største fullfaglige domstol
i førsteinstans med totalt 70 medarbeidere, hvorav
21 dommere og 8 dommerfullmektiger.
Dommerfullmektig
Ved Bergen tingrett er det ledig en stilling
som dommerfullmektig med tiltredelse fra
1. februar 2011. Ansettelsesvilkår og lønn
etter gjeldende dommerfullmektigavtale.
Begynnerlønn for dommerfullmektiger er
lønnstrinn 49. Dette tilsvarer kr 390 600
brutto per år. Fra dette trekkes 2% til
Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingene ved
sorenskriver Bernt Bahr eller administrasjonssjef Heidi Bruvoll, tlf. 64 84 29 00.
Vi viser også til www.domstol.no/nero
Søknadsfrist: 13. desember 2010
Søknadsfrist: 16. desember 2010
Søknad sendes elektronisk
via www.jobbnorge.no (Id.nr. 70784)
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysing, med kontaktinformasjon
og elektronisk søknadsskjema finnes på:
www.jobbnorge.no
Tingretten har full fagkrets, fire dommerfullmektiger og åtte embetsdommere.
Dommerfullmektigene tilbys utfordrende
oppgaver i et godt arbeidsmiljø. Tingretten
etterspør kandidater med minimum et par
års erfaring med praktisk juridisk arbeid,
godt humør og evne til tidvis å arbeide
under tidspress.
Tingretten har lokaler i Lillestrøm, kun
11 minutters togreise fra Oslo S. Tilsetting
skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil
bli innhentet.
Jobbnorge.no
Bergen
tingrett
Nedre Romerike tingrett er blant landets
største domstoler
med til sammen 29
medarbeidere fordelt
på 12 dommere/
dommerfullmektiger
og 17 administrative
stillinger.
Det er ledig 1-2 stillinger som dommerfullmektig ved Nedre Romerike tingrett.
Dommerarbeidet stiller
strenge krav til faglig
dyktighet, personlig
egnethet og bred
yrkes- og livserfaring.
Ledige dommerembeter
š
š
š
š
š
š
š
Je[cX[j[hiecj_d]h[jjiZecc[hl[Z8[h][dj_d]h[jj
;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z7ia[he]8©hkcj_d]h[jj
;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z:hWcc[dj_d]h[jj
;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z<ebbej_d]h[jj
;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z=`ªl_aj_d]h[jj
;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z>Wk]WbWdZj_d]h[jj
;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[ZAh_ij_WdiWdZj_d]h[jj
š Aedij_jki`ediecj_d]h[jjiZecc[hl[ZDehZ^ehZbWdZj_d]h[jj
š Aedij_jki`ediecieh[diah_l[hl[ZD[Zh[Hec[h_a[j_d]h[jj
Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på:
mmm$`eXXdeh][$de og mmm$Zecijeb$de%_ddij_bb_d]ihWZ[j
IªadWZi\h_ij0+$`WdkWh(&''
Dommerfullmektig
Dommarfullmektig
Romsdal tingrett har ledig stilling som dommerfullmektig fra 15.februar 2011 eller etter avtale.
Ved Haugaland tingrett vert det ledig 2 stillingar som
dommarfullmektig.
Embetet har kontor i Molde, og har full fagkrets med tre
embetsdommere og en dommerfullmektig.
Embetet har full fagkrins og har sorenskrivar,
5 tingrettsdommarer og 3 dommarfullmektigar.
Tilsettingsvilkår skjer etter dommerfullmektigavtalen.
Politiattest kan bli innhentet.
Tilsettinga i den eine stillinga vert frå 01.04.2011 og i
den andre stillinga frå 01.08.2011. Tilsettinga skjer på
vanlege vilkår og etter nærare avtale.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til
Romsdal tingrett på telefon 71 25 82 21.
Den som vert tilsett må samtykkje i at politiattest kan
hentas inn.
Embetet kan hjelpe til med å skaffe bolig.
Søknad sendes innen 17.desember 2010 til:
Romsdal tingrett
Fylkeshuset
6404 Molde.
Nærare opplysningar om stillinga kan ein få på telefon
52 70 14 00.
Søknadsfrist: 05.01.2011.
Søknad sendes Haugaland tingrettPostboks 385, 5501
Haugesund.
Jobbnorge.no
Gjennom den selvstendige stillingen og
den høye faglige
kvaliteten er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer. Domstolene
bidrar til vern av den
enkeltes rettigheter.
Et viktig mål for
domstolene er å
skape tillit i
befolkningen ved
forsvarlig, upartisk
og effektiv dømmende
virksomhet.
Dommerfullmektig
Ved Namdal tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig i ett år fra 1. januar 2011, med mulighet til forlengelse. Tiltredelse kan skje etter nærmere avtale.
Tingretten er en fullfaglig domstol. Den har tre dømmende
årsverk.
Rettskretsen omfatter et stort område i Nord-Trøndelag og
strekker seg fra kysten til svenskegrensen. Det er en fordel om
søkerne disponerer bil.
Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.
Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kst. sorenskriver Lisa Elin Bech eller kst. tingrettsdommer Knut Aleksander
Rabl.
Søknad sendes snarest og innen 22. desember 2010 til
Namdal tingrett, Postboks 25, 7801 Namsos
Dommerfullmektig
Ved Senja tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig
med tiltredelse etter nærmere avtale.
Senja tingrett har 2 embetsdommere og 2 dommerfullmektiger. Den
som blir tilsatt kan regne med meget allsidig praksis. Domstolen har
kontor på Finnsnes. Det er ca 30 minutter til Bardufoss, med direktefly til Oslo, og vel 1 time med hurtigbåt til Tromsø. Vi mener domsdistriktet har ett av landets fineste områder for natur- og friluftsliv.
Tilsetting skjer på vanlig vilkår for dommerfullmektiger. Politiattest vil bli krevd.
For nærmere opplysninger om stillingen kontakt kst.sorenskriver
Frank Kjetil Olsen eller dfm. Audun Rydmark på tlf 77 87 01 70.
Søknadsfrist er 10. januar 2011.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes
Senja.tingrett@domstol.no eller Senja tingrett,
postboks 203, 9305 Finnsnes.
LO er den ledende arbeidstakerorganisasjon i Norge. De 21 fagforbundene i LO har 867 000 medlemmer. LOs
administrasjon holder til i Oslo Kongressenter Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. I tillegg har vi distriktskontor i
hvert fylke. Til sammen er vi 265 ansatte, som har et hyggelig, til tider hektisk miljø på arbeidsplassen. LO er en
IA-bedrift.
LANDSORGANISASJONEN I NORGE
SØKER
ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG
Ved LOs juridiske avdeling er det ledig fast stilling som advokat/advokatfullmektig.
Avdelingen har i dag 18 advokater i Oslo, og 2 advokater knyttet til juridisk regionskontor i Midt-Norge.
Arbeidet er selvstendig, krevende og interessant. Arbeidsområdet er først og fremst rådgivning og prosedyre innenfor
feltene stillingsvern, yrkesskade og kollektiv arbeidsrett. EU/EØS-rett blir også stadig mer sentralt. Det vil være noen
oppgaver på andre rettsfelter, samt utredningsarbeid.
LOs arbeidsstyrke skal i mest mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å
oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer
med nedsatt funksjonsevne.
Nærmere opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår kan fås ved henvendelse til
avdelingsleder Bjørn Kolby, tlf 23 06 16 30 eller nestleder Håkon Angell, tlf. 23 06 16 99.
Søknadsfrist : 15.12.10
Søknad med attester og CV sendes:
LANDSORGANISASJONEN I NORGE
helga.skau@lo.no
Merkes: ”Søknad – advokat Juridisk avdeling, Oslo”
Juridisk kyndig rettsmedlem
og attføringskyndig rettsmedlem
(to stillinger)
Rådgiver/Seniorrådgiver (jurist)
Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som avgjør tvister
mellom privatpersoner og forvaltningen m.fl. i saker som gjelder
trygde- eller pensjonsspørsmål.
Trygderetten har om lag 65 årsverk og er delt inn i fire fagavdelinger
og en administrasjonsavdeling. Fagavdelingene har 12-15
medarbeidere; juridiske avdelingsledere, juridisk-, medisinsk- og
attføringskyndige rettsmedlemmer, rettsfullmektiger og kontorfunksjonærer.
Arbeidsområdet til rettsmedlemmene går fram av lov om anke til
Trygderetten av 16. desember 1966.
Juridisk kyndige rettsmedlemmer er dels administrator og dels
meddommer ved rettens behandling av ankesaker.
Attføringskyndige rettsmedlemmer gir uttalelse i ankesaker og er
meddommer ved rettens behandling av sakene.
For embetet som juridisk kyndig rettsmedlem kreves juridisk
embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap og relevant
praksis, for eksempel fra advokatvirksomhet, rettsvesen, forsikring
eller forvaltning. Erfaring fra arbeid med trygd og/eller personskadeerstatning vil bli tillagt vekt.
For embetet som attføringskyndig rettsmedlem kreves samfunnsvitenskapelig, psykologisk eller annen relevant embetseksamen, ev.
annen relevant utdanning på universitets-/høgskolenivå, og relevant
praksis. Erfaring fra trygdefaglig eller attføringsfaglig arbeid og
innsikt i arbeidsmarkedet vil bli tillagt vekt.
For begge stillingene vektlegges evne til tverrfaglig samarbeid.
Embetene er hovedstillinger og lønnes i lønnstrinn 82 i statens
regulativ, som p.t. tilsvarer kr 765.600 pr. år. Fra lønnes trekkes 2%
innskudd i Statens pensjonskasse.
Trygderetten er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet
(IA-virksomhet).
Nærmere opplysninger ved Trygderettens leder Jon Evang (fung.)
eller attføringskyndig rettsmedlem Liv Dalen i telefon 23 15 95 50.
Søknader med kopi av vitnemål og attester sendes
innen 4. januar 2011 til Trygderetten, Postboks 8022 Dep,
0030 Oslo, eller pr. e-post til trygderetten@trygderetten.no.
til sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd
Statens helsepersonellnemnd behandler klager fra helsepersonell over vedtak fattet av bl.a. Statens helsetilsyn og
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Nemnda er
også apotekklagenemnd etter visse vedtak fattet i medhold
av apotekloven. Sekretariatets hovedoppgave er å forberede
og utrede klagesaker for nemnda. Sekretariatet bistår også
Regjeringsadvokaten ved forberedelse av saker til
behandling i domstolene. Kontoret består for tiden av en
direktør, tre saksbehandlere og en kontorfunksjonær.
Nemnda deler kontorbygg med Trygderetten og
Klagenemnda for behandling i utlandet.
Vi søker etter en dyktig og engasjert jurist med interesse for
helserett og forvaltningsrett. Det er ønskelig med erfaring
fra offentlig forvaltning.
For seniorrådgiverstilling kreves det erfaring fra
selvstendig arbeid med klagesaksbehandling og bred
erfaring med arbeid innen forvaltningsrett. Vi legger stor
vekt på skriftlig og muntlig fremstillingsevne, selvstendighet
og gode samarbeidsevner. Stillingen innebærer interessante
oppgaver i et lite, men hyggelig arbeidsmiljø. Vi har fleksibel
arbeidstid og pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse.
Søknader med vitnemål og attester merket
”Stilling - helsepersonellnemnda” sendes Statens
helsepersonellnemnd ved postmottak@shpn.no eller
pr. post, postboks 8022 Dep 0030 Oslo.
Det tas forbehold om Stortingets godkjenning av
statsbudsjettet for 2011.
Lønnsspenn 433 400 - 491 100
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til
direktør Øyvind Bernatek, telefon 24 10 13 10.
Søknadsfrist: 12. desember.
www.shpn.no
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillingsannonse i Juristkontakt!
Tlf.: 64 95 29 11 eller dhamme@online.no
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående domstollignende organ som administrativt er
underlagt den nyopprettede Sentralenheten for fylkesnemndene. Fylkesnemndene avgjør saker etter barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Over 90 %
av sakene som behandles er saker etter barnevernloven.
Det er på landsbasis 12 fylkesnemnder som er inndelt i
fire regioner, Region øst, Region Oslo og Akershus,
Region vest og Region nord. Hver region ledes av en
regionsleder. Fylkesnemndene har 48 fast ansatte fylkesnemndsledere, og 36 fast ansatte administrasjonsansatte.
Fylkesnemndene i Region Nord har følgende stillinger ledige:
Fylkesnemnda i Nordland, kontorsted Bodø
8WOHQGLQJVQHPQGD81(HUHWXDYKHQJLJIRUYDOWQLQJVRUJDQVRPEHKDQGOHU
NODJHURYHUYHGWDNIUD8WOHQGLQJVGLUHNWRUDWHW8',81(KDUFD
PHGDUEHLGHUHRJWULYHOLJHORNDOHUL2VOR&LW\E\JJHW2UJDQLVDVMRQHQKDU
MXULGLVNHRJDGPLQLVWUDWLYHVHNVMRQHUVDPWFDQHPQGOHGHUHRJ
RSSQHYQWHQHPQGPHGOHPPHU81(HUDGPLQLVWUDWLYWXQGHUODJW-XVWLVRJ
SROLWLGHSDUWHPHQWHW
$9'(/,1*6',5(.7‘5²
233+2/'6$9'(/,1*(1
8WIRUGUHQGHOHGHUMREELVSHQQHQGHIDJPLOM¡
$YGHOLQJVGLUHNW¡UHQYLOLQQJnLHWHQJDVMHUWOHGHUIHOOHVVNDSPHGRYHU
RUGQHWIDJOLJRJDGPLQLVWUDWLYDQVYDUIRURSSKROGVDYGHOLQJHQL81(
9LV¡NHUHQMXULVWVRPEHKHUVNHUXWOHQGLQJVIHOWHWRJVRPEnGHHUWU\JJ
RJHUIDUHQLOHGHUUROOHQ*RGHVDPDUEHLGVHYQHURJHYQHWLOnWHQNH
KHOKHWVWUXNWXURJUHVXOWDWYLOY UHDYJM¡UHQGHIRUnWULYHVRJO\NNHVL
MREEHQ
6WLOOLQJHQUDSSRUWHUHUGLUHNWHWLOGLUHNW¡UDVVLVWHUHQGHGLUHNW¡U
6¡NQDGVIULVWGHVHPEHU
/HVPHURPVWLOOLQJHQSnZZZXQHQR
Fylkesnemndsleder – engasjement i seks måneder
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav
til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og
muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under
press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene
til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den
statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for
tiden A-82. Fra lønnen blir det trukket innskudd til
Statens pensjonskasse.
Tiltredelse så snart som mulig.
Nærmere opplysninger om stillingen gis ved regionsleder
Eva Sjaastad, tlf: 73 19 94 33 eller daglig leder Arnstein
Antonsen, tlf: 75 54 78 02
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder
Nordland» sendes Barne-, og likestillings- og
inkluderingsdepartementet innen 16.12.2010,
se www.bld.dep.no.
Dommerfullmektig
Med forbehold om budsjettmessig inndekning blir det
ledig et ett-årig engasjement som dommerfullmektig
ved Tønsberg tingrett med tiltredelse 1. april 2011.
Embetet har full fagkrets med sorenskriver, 4 tingrettsdommere, 3 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og
9 ½ saksbehandlerstillinger. Dommerfullmektigene gis
anledning til å arbeide med alle saksområder innenfor
gjeldende retningslinjer.
Politiattest vil bli innhentet for aktuelle kandidater.
Ønskes ytterligere opplysninger kan det tas kontakt
over telefon 33 30 70 80 med administrasjonssjef
John Sandvik.
Søknad bilagt bekreftede attestkopier (returneres ikke)
sendes Tønsberg tingrett, postboks 2013, 3103 Tønsberg,
innen 7. januar 2011.
$GYRNDWILUPDHW%MHUNDQ6WDY$16L7URQGKHLPPHGDGYRNDWHUHUHWDYODQGHWVHOGVWHDGYRNDWILUPDHU
9nUHNOLHQWHUHULKRYHGVDNWU¡QGHUVNQ ULQJVOLYRJRIIHQWOLJVHNWRU,WLOOHJJKDUILUPDHWHQEHW\GHOLJ
RSSGUDJVPHQJGHLQQHQIRUEREHKDQGOLQJ)LUPDHWHUWLOVOXWWHWGHWODQGVGHNNHQGHDGYRNDWVDPDUEHLGHW
$GYRFDWLD
$GYRNDWRJDGYRNDWIXOOPHNWLJ
9LV¡NHUIRUVQDUOLJWLOWUHGHOVHDGYRNDWRJDGYRNDWIXOOPHNWLJPHGLQWHUHVVHIRUIRUUHWQLQJVMXVRJHOOHU
IRUYDOWQLQJVUHWWVDPWEREHKDQGOLQJ%nGHDGYRNDWHUPHGSUDNVLVIUDGHQHYQWHRPUnGHUVDPWQ\XWGDQQHGH
NDQGLGDWHUHUYHONRPPHQWLOnV¡NH
6¡NQDGVIULVWGHVHPEHU
+HQYHQGHOVHURPVWLOOLQJHQHUHWWHVWLODGYRNDW/HLI%MHUNDQHOOHUDGYRNDW2OD2OGUHQWOI
6¡NQDG&9VHQGHV
$GYRNDWILUPDHW%MHUNDQ6WDY$16
)MRUGJW7URQGKHLP
ILUPDSRVW#EMHUNDQVWDYQR
Som følge av stadig økende oppdragsmengde søker vi
2-3 advokater/advokatfullmektiger
Advokatfirmaet Lund & Co
er et spesialistfirma med
fokus på prosedyre, særlig innen energi-, miljøog naturressursrett med
tilhørende rettsområder;
offentlig rett, fast eiendom, selskaps- og skatterett. Firmaets partnere
har alle møterett for
Høyesterett og er av internasjonale ratingbyråer
vurdert som ledende på
sine områder.
Vi holder til i moderne lokaler i Akersgaten 30 i Oslo, midt mellom Stortinget og Høyesterett. Advokatfirmaet Lund & Co har i
dag 21 medarbeidere, hvorav 16 jurister.
Også årets kandidater kan søke. Vi er ute etter søkere med god juridikum og med særlig interesse for våre rettsområder. Som
ansatt i et mellomstort firma vil du være med å påvirke din egen arbeidsdag og firmaets utvikling, og vi lover deg en spennende hverdag med prosedyre, juridisk rådgivning og foredragsvirksomhet.
Søknadsfrist 31. desember 2010
www.lundogco.no
Kontakt:
Ulf Larsen, 99 11 99 05
Skriftlig søknad:
Advokatfirmaet Lund & Co DA, Akersgt 30, Postboks 1148, Sentrum 0104 Oslo, eller på e-post til ul@lundogco.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
30.12.1925, Ole A Wister,
fengselsdirektør
07.01.1926, Davis Johansen, fylkesmann
09.01.1926, Bjørn Blakstad, ambassadør
14.01.1926, Halvdan G. Harkjerr,
sorenskriver
28.01.1926, Johan Chr. Hjorth,
tingrettsdommer
80 år
25.01.1931, Ellen S Haugen,
trygderettsdommer
75 år
22.01.1936, Ivar Drevland, lagdommer
70 år
29.12.1940, Per Otto Falch, byråsjef
06.01.1941, Olav Lund Drager,
kontorsjef, Skatt Sør – Skien
26.01.1941, Kari Aarseth, skattejurist,
Skatt Øst – Oslo
60 år
16.12.1950, Per Håkon Høisveen,
ekspedisjonssjef, Olje- og
energidepartementet
18.12.1950, Torbjørn Ribe, direktør,
Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap
19.12.1950, Geir-Erik Oseberg, advokat,
Advokat Geir-Erik Oseberg
25.12.1950, Eirik Jensen, advokat, Kluge
Advokatfirma DA
25.12.1950, Arne Engesæth, advokat,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
27.12.1950, Harald Hetland, advokat,
Advokatene Hetland og Endresen
27.12.1950, Jon Ørstad Nestavoll,
avdelingssjef, Skatt Øst –
Lillehammer
31.12.1950, Bent Liisberg,
førsteamanuensis, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
02.01.1951, Arvid Isaksen, politiinspektør
08.01.1951, Wenche Fliflet Gjelsten,
avdleder/tingrettsdommer, Oslo
tingrett
08.01.1951, Asbjørn Thomassen,
advokatfullmektig, ConocoPhillips
Norge
12.01.1951, Leif Oscar Olsen, advokat,
Advokatfirma Tofte da
18.01.1951, Erling Bernt Breivik,
direktør, Norsk Pasientskadeerstatning
19.01.1951, Odd Arild Drevland, advokat,
Advokatfellesskapet Drevland
19.01.1951, Hans Edvard Roll,
sorenskriver, Vesterålen tingrett
23.01.1951, Leif Arne Storvik, advokat,
Codex Advokat Oslo AS
23.01.1951, Jarle Vinje, rådgiver,
Forbrukerrådet i Oslo
26.01.1951, Steinar Moritz Andersen,
politiadvokat, Hordaland politidistrikt
28.01.1951, Kjell Gisholt, advokat,
Advokatene Thorkildsen, Gisholt,
Sætre, Sem & Revhaug
28.01.1951, Christine Hjortland,
avdelingsdirektør, Kommunal- og
regionaldepartementet
29.01.1951, Bjørnar Kyrre Leistad,
sorenskriver, Alta tingrett
30.01.1951, Fredrik Arthur,
seniorrådgiver,
Utenriksdepartementet
31.01.1951, Arne Solberg,
tingrettsdommer, Bergen tingrett
50 år
19.12.1960, Unni Sandbukt, nestleder/
dommer, Nord-Troms tingrett
27.12.1960, Geir Johan Nilsen, advokat,
Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS
27.12.1960, Finn Christian Brevig,
partner, FC Brevig Conculting
28.12.1960, Brit-Mari Tveit,
tingrettsdommer, Bergen tingrett
29.12.1960, Hege Kristin Rønning, cand.
jur.
30.12.1960, Anne-Lise Farstad, leder,
Barnehuset Kristiansand
30.12.1960, Nina Emilie Braathen
Hjortdal, advokat, Advokatfirmaet
Eggen & Co ANS
31.12.1960, Bjørnar Eirik Stokkan,
lagdommer, Hålogaland
lagmannsrett
02.01.1961, Erik Førde, statsadvokat,
Oslo statsadvokatembeter
03.01.1961, Håkon Weierholt,
underdirektør, Skatt Sør – Arendal
05.01.1961, Knut Dypvik, advokat, Vogt &
Wiig Advokatfirma AS
05.01.1961, Inge-Olaf Herfindal, rådgiver,
NAV Hordaland
05.01.1961, Heidi Beate Sørensen,
seniorrådgiver, Fylkesmannen i
Nordland
07.01.1961, Stig Sjong, lagdommer,
Gulating lagmannsrett
07.01.1961, Gunleik Smedstad,
høgskolelektor, Politihøgskolen
08.01.1961, Trond Larsen, advokat,
Advokatfirmaet Schjødt DA
09.01.1961, Inger Mo,
fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda
for sosiale saker i Telemark
13.01.1961, Lotte Pernille Loftsgaard,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
14.01.1961, Kirsten Margrethe Mauland,
personalsjef, Flekkefjord kommune
15.01.1961, Erik Erland Holmen,
statsadvokat, Agder
statsadvokatembeter
16.01.1961, Lucie Christensen Berge,
administrasjonssjef, Helse Fonna Hf,
Haugesund
16.01.1961, Dagfinn Tynes, rådgiver,
Helse Midt-Norge – Sunnmøre HF
17.01.1961, Hilde Kjær, underdirektør,
Skatt Sør – Risør
18.01.1961, Marianne Lund Steen,
advokat, Gjensidige Forsikring ASA
21.01.1961, Hilde Skagestad,
seniorrådgiver, Helsedirektoratet
22.01.1961, Elisabeth Cecilie Jansen,
spesialrådgiver, Oslo kommune –
Byrådsavdeling for eldre og sosiale
tjenes
22.01.1961, Anne Fossan,
administrasjonssjef, Drammen
tingrett
24.01.1961, Bente-Marie Nørgård,
advokat, Nørgård og Co Advokatfirma
AS
24.01.1961, Jan Erik Sandlie, ass.
regiondirektør, Kriminalomsorgen
Region Øst
28.01.1961, Anders Haugestad, lagdommer, Hålogaland lagmannsrett
28.01.1961, Sylvi Tennøe, seniorrådgiver/
advokat, Norsk
Pasientskadeerstatning
30.01.1961, Ingebjørg Harto, advokat,
Næringslivets Hovedorganisasjon
NHO
30.01.1961, Harald B. Knudtzon,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Thorsberg
Ansettelser & utnevnelser
Aigner, Karine Lutnæs, rådgiver,
Patentstyret
Alsvik, Dag Josef Foss,
advokatfullmektig, Vierdal
Advokatfirma AS
Anfinsen, Fredrik, advokatfullmektig,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
Baukhol, Hilde Heide, rådgiver, NAV
Klageinstans Midt-Norge
Bergem, Terje, advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
Boehlke, Therese Lohne, advokat,
Advokatfirma Unneland & Co.
Brodersen, Inge Kristian,
advokatfullmektig, Føyen
Advokatfirma DA
Caspari, Bernhard Andreas, rådmann,
Kongsvinger kommune
Ek, Vibeke, advokatfullmektig, H.r.
advokat Gunnar Nerdrum
Eliassen, Stine Marie, skattejurist,
Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
Juristkontakt 9 • 2010
63
Eriksen, Christoffer C., postdoc,
Universitetet i Oslo, Det juridiske
fakultet
Evenseth, Maria, politiadvokat, SørTrøndelag politidistrikt
Farbrot, Sven, advokat, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Finne, Halvor Haneborg,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Fleischer, Carl Philip Funder, advokat,
Advokatfirmaet Staff AS
Furuhovde, Tone, politiadvokat, Oslo
politidistrikt
Gangnæs, Peter Berdal, advokat,
Telenor ASA
Gerner-Mathisen, Henrik, advokat, Kvale
Advokatfirma da
Gjennestad, Jo, advokat, Tryg Forsikring
Godø, Erlend Løyning, førstekonsulent,
Fylkesmannen i Hordaland
Hamnes, Tom, politiadvokat, Nordmøre
og Romsdal politidistrikt – Molde
Hamrell, Marie Louise, rådgiver,
Reindriftsforvaltningen VestFinnmark
Hansen, Heidi, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Storrvik
Haukaas, Ørjan Salvesen, advokat,
SIMONSEN Advokatfirma DA
Hellesnes, Birgit, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet CLP DA
Hjelde, Christoffer, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Holter, Elisabeth Jøta,
dommerfullmektig, Øst-Finnmark
tingrett
Hovland, Karl Olav, spesialrådgiver, Oslo
kommune – Byrådsavdeling for eldre
og sosiale tjenester
Hårdnes, Anne Mette, advokat,
Leieboerforeningen i Oslo
Jadar, Fredrik, kst tingrettsdommer,
Drammen tingrett
Jakola-Fjeld, Silje, advokat,
Helseforetakenes Innkjøpsservice AS
Jensen, Inger Andreassen, advokat,
Kluge Advokatfirma DA
Jepsen, Kristian, seniorrådgiver,
Mattilsynet – Hovedkontoret
Jerkø, Markus, stipendiat, Universitetet i
Oslo, Institutt for Privatrett
Johansen, Tine Lekven, advokat, Fana
Sparebank
Jørgensen, Jesper Johns, advokat,
Nordea Bank Norge ASA
Karlson, Cecilie Ingjerd, seniorrådgiver,
Kommunal- og
regionaldepartementet
Kløven, Anders, seniorskattejurist,
Skattedirektoratet
Krogh, Eric Augustin, advokat,
Advokatfirmaet Owe Halvorsen & Co
AS
Kvernenes, Angjerd, politiadvokat,
Rogaland politidistrikt
Kværnø, Elin, juridisk rådgiver, Tekna –
64
Juristkontakt 9 • 2010
Teknisk-naturvitenskapelig forening
Lindhartsen, Kristian, senioradvokat,
Kyllingstad Kleveland Advokatfirma
DA
Lindset, Marit, forhandlingssjef, Helse
Sør-Øst – Sykehuset i Vestfold HF
Luhr, Mina, Fylkesmannen i Nordland
Lund, Kjersti, lagdommer, Eidsivating
lagmannsrett
Lønneid, Sven Ivar, advokat, Aditro AS
Mathiesen, Mikkel Damsleth, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
Mauritzen, Karen Våland,
advokatfullmektig, ProJure
Advokatfirma DA
Mjøs, Ellen Eikeseth, advokat, Advokat
Ellen Eikeseth Mjøs
Modell, Hege, advokat, Jernbaneverket
Nygaard, Monica Thon, nemndleder,
Utlendingsnemnda
Osnes, Asgeir, rådgiver,
Utlendingsnemnda
Overå, Magnus M., juridisk rådgiver,
Direktoratet for Arbeidstilsynet,
Trondheim
Pedersen, Rune Olav, jur direktør,
Petroleum Geo-Services ASA
Porsmo, Inga, dommerfullmektig, AustAgder tingrett
Rasmussen, Isabelle Stødle,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Smedsvig Heitmann DA
Ravnestad, Stig, advokat, Bergen
kommune – Kommuneadvokaten
Rekkedal, Karen Anne, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Rognes, Hilke, eiendomssjef, R.
Kjeldsberg AS
Røkenes, Carine, advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
Schelander, Jarle, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Harboe & Co AS
Schiøll, Trygve Johan, advokat, Skanska
Norge AS
Solheim, Ragnhild Høyvik,
dommerfullmektig, Jæren tingrett
Sollie, Mona, fagkonsulent, Tryg
Forsikring
Standberg, André, advokat,
Advokatfirmaet Hodneland & Co. DA
Strøm, Charlotte Demeer,
seksjonsleder, Norges Rederiforbund
Sundby, Mette-Julie, advokat,
Advokatfirmaet Elden DA
Svartveit, Tone Aaland, rådgiver,
Fylkesmannen i Østfold
Søndersrød, Vebjørn, advokat,
Advokatfirmaet Ræder DA
Søreide, Christel L., dommerfullmektig,
Asker og Bærum tingrett
Torgersbråten, Ståle, seniorrådgiver,
IEK Garanti-instituttet for
eksportkreditt
Værnes, Tina Marielle, rådgiver,
Direktoratet for Arbeidstilsynet,
Trondheim
Wefald, Line, dommerfullmektig, Gjøvik
tingrett
Werring, Espen Alexander, partner,
Advokatfirmaet Haavind AS
Waage, Cecilie Christine, advokat, KCO
Advokatene
Waaler, Kathrine Mathilde Brekkland,
rådgiver, NAV Tromsø
Ødegaard, Arnstein, jur direktør, NBT
AS
Øhlschlägel, Trine, Advokat, Ernst &
Young AS
Øvestad, Thomas Tveiterås, advokat,
Kluge Advokatfirma DA
Nye medlemmer av Juristforbundet
Akerhaugen, Birgitte, rådgiver, Statens
vegvesen Region Øst
Arnesen, Karoline Eide, juridisk
rådgiver, Kriminalomsorgen Ila
fengsel, forvarings- og
sikringsanstalt
Balchen, Eirik Glad, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Stallemo
Danielsen, Linn Therese, skattejurist,
Skattedirektoratet
Gjerstad, Per Harald, advokat, Fri
Rettshjelp
Houssaini, Hicham El, førstekonsulent,
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Mardazadnav, Alexander Behrang,
førstekonsulent, NAV Tiltak Akershus
Norberg, Anette Stegegjerdet,
politifullmektig, Sogn og Fjordane
politidistrikt – Sogn
Olsen, Sjur Hille, head of legal, Gillespie
Capital Markets AS
Rypdal, Knut, jurist, Helse Bergen HF,
Haukeland universitetssykehus
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Askeland, Kristine, Universitetet i
Bergen
Auganes, Lone Camilla, Universitetet i
Oslo
Bakke, Sondre, Høgskolen i
Lillehammer
Boon, Afi, Høgskolen i Lillehammer
Bruland, Lise Ovidia, Universitetet i
Bergen
Bråten, Stine Pernille, Universitetet i
Bergen
Buzatu, Katarina Lægreid, Universitetet
i Bergen
Dybwad, Celine, Høgskolen i
Lillehammer
Egeland, Vegard, Universitetet i Bergen
Eiesland, Tonje, Universitetet i Bergen
Five, Anniken, Universitetet i Oslo
Flagstad, Espen, Høgskolen i
Lillehammer
Folkvord, Sunniva Parelius,
Universitetet i Bergen
J
J
J
Furuhovde, Mats, Høgskolen i
Lillehammer
Geitz, Thea Cornelia, Høgskolen i
Lillehammer
Gjerver, Lovise, Høgskolen i
Lillehammer
Goflebakke, Hilde, Høgskolen i
Lillehammer
Gulbrandsen, Amelie, Høgskolen i
Lillehammer
Hallan, Tonje, Universitetet i Bergen
Halvorsen, Ingrid Margrethe,
Universitetet i Bergen
Hamre, Hilde, Høgskolen i Lillehammer
Hansen, Caroline Stalder, Høgskolen i
Lillehammer
Hansen, Nathalie Gullager, Høgskolen i
Lillehammer
Haug, Linn, Universitetet i Oslo
Haugland, Ingvild, Høgskolen i
Lillehammer
Hegg, Marianne, Høgskolen i
Lillehammer
Heiberg, Thale Schaanning, Høgskolen i
Lillehammer
Helleren, Johnny, Høgskolen i
Lillehammer
Henriksen, Martha Sperre, Høgskolen i
Lillehammer
Hermansen, Nina Nordhus, Universitetet
i Tromsø
Hindenes, Ida Marie T., Høgskolen i
Lillehammer
Ho, Kristin, Høgskolen i Lillehammer
Hofvind, Cecilia Wiik, Universitetet i
Bergen
Husby, Even, Universitetet i Oslo
Hynne, Caroline, Høgskolen i
Lillehammer
Iversen, Alexander F., Høgskolen i
Lillehammer
Iversen, Anette, Høgskolen i
Lillehammer
Jensen, Siri, Universitetet i Bergen
Johannessen, Sondre, Høgskolen i
Lillehammer
Johansen, Anders K., Høgskolen i
Lillehammer
Joranger, Miriam B.D., Høgskolen i
Lillehammer
Jordan-Nilsen, Håkon Jørgen Svare,
Høgskolen i Lillehammer
Jørgensen, Tuva Løbach, Universitetet i
Bergen
Kindem, Johanne Koksvik, Høgskolen i
Lillehammer
Knapskog, Siri, Universitetet i Bergen
Konsvik, Reidun Sæl, Universitetet i
Bergen
Kosary Aanstad, Helena Cassandra,
Høgskolen i Lillehammer
Kristensen, Merete, Universitetet i Oslo
Kristoffersen, Eirik Grude, Høgskolen i
Lillehammer
Lilleenget, Linda S., Universitetet i Oslo
Lindtner, Cecilie, Universitetet i Oslo
Lunke, Martin, Høgskolen i Lillehammer
Markvardsen, Joakim Harald,
Høgskolen i Lillehammer
Merekoll, Harald, Høgskolen i
Lillehammer
Moen, Simen Reinem, Høgskolen i
Lillehammer
Molund, Suzanne, Universitetet i Bergen
Mønnich, Vibecke, Høgskolen i
Lillehammer
Naustdal, Hanne, Høgskolen i
Lillehammer
Nybakk, Patrick, Høgskolen i
Lillehammer
Nyborg, Geir-Arne, Universitetet i
Bergen
Nygaard, Anne, Universitetet i Oslo
Nøvik, Ingrid, Universitetet i Bergen
Olsen, Brede B., Høgskolen i
Lillehammer
Olsen, Merete, Universitetet i Oslo
Ottesen, Olav Hovda, Universitetet i Oslo
Palm, Christine, Universitetet i Oslo
Parker, Rebecca Bjaalid, Universitetet i
Bergen
Rebeyrol, Andrea, Høgskolen i
Lillehammer
Reinsborg, Fredrik, Universitetet i
Bergen
Rostad, Ruth, Høgskolen i Lillehammer
Røysland, Beate Katrin Selstad,
Universitetet i Bergen
Sagen, Andreas Garmann, Universitetet i
Oslo
Senneseth, Christian H., Universitetet i
Bergen
Skarbø, Christine, Høgskolen i
Lillehammer
Solheim, Andrea Cecilie, Universitetet i
Bergen
Staum, Kristine Margit, Høgskolen i
Lillehammer
Steffenssen, Christina, Universitetet i
Bergen
Stensvåg, Marit Lund, Universitetet i
Oslo
Svarstad, Ingrid, Universitetet i Bergen
Sveen, Arnt, Høgskolen i Lillehammer
Sveen, Mari, Høgskolen i Lillehammer
Sørensen, Amie, Universitetet i Tromsø
Tandberg, Anja, Høgskolen i
Lillehammer
Terland, Heidi, Høgskolen i Lillehammer
Tollehaug, Inger Anita, Høgskolen i
Lillehammer
Tvedt, Julie Røkkum, Høgskolen i
Lillehammer
Tvedt, Lorentz Sveen, Universitetet i
Bergen
Tverran, Jenny Lunde, Høgskolen i
Lillehammer
Utabazi, Ejansony, Universitetet i
Tromsø
Voldsund, Marie Frøystad, Universitetet
i Bergen
Wagenberg, Marchus Yoshua Wulff,
Universitetet i Tromsø
Walseth, Ørjan, Universitetet i Tromsø
Aadnevik, Sigbjørn Fredrik, Høgskolen i
Lillehammer
Aanstad, Marius, Høgskolen i
Lillehammer
Aardal, Jonas, Høgskolen i Lillehammer
Aas, Karoline Helene, Universitetet i
Oslo
Aasen, Christine, Universitetet i Bergen
Juristkontakt 9 • 2010
65
Norges Juristforbund
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Håvard Holm (NJ-D/Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Jon Ole Whist
Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.)
Medlemstilbud fra Ju
Juristenes Utdanningssenter
Tillitsvalgtopplæring
t
Nordisk samarbeid
Oktoberseminaret
Kvinnenettverket
ningssenter
Årskonferansen
d
Temakvelder
Faglig
JuristForum
utvikling
Sekretariatet
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no
Spesialrådgiver
Fellesskap
Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no
Forhandlings- og bistandsavdelingen
Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no
Nina Bergsted (advokatfullmektig) nb@jus.no
Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) bmf@jus.no
Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no
Roar T. Wægger (advokatfullmektig) rtw@jus.no
Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen
Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.no
Bendik Flomstad (organisasjonskonsulent/statistikk) bf@samfunnsviterne.no
Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.no
Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) teh@jus.no
Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no
Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no
Tone Wille Tolfsby (kommunikasjonsmedarbeider – engasjement) twt@jus.no
Administrasjonsavdelingen
Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.no
Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no
Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no
Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no
Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no
Tove N.Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no
Anne Wold (sekretær) aw@jus.no
Juristkontakt/juristkontakt.no
Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no
Jorunn Hellum (IKT-medarbeider) jch@jus.no
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no
Camilla Pelerud Tunsvoll (kontormedarbeider) postrom@jus.no
66
Juristkontakt 9 • 2010
Politikk
og påvirkning
Høringer
Juristdagen
marbeid
Studentvilkår
Politisk påvirkning
Rettssikkerhetsprisen
ter
Akademikersamarbeid
Medieog samfunnskontakt
unnskontakt
Norges Juristforbund
er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen
for norske jurister og advokater.
Forbundet har over 16 000 medlemmer.
Mer på www.juristforbundet.no!
ra Juristforbundet
Kalenderen
• 9. desember 2010: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo.
Arbeidsrettslig
bistand
Gener
Lønn og arbeidsvilkår
L
Dyktige tillitsvalgte
Veiledning Tillits
på nett
Lønnsstatistikk
Elektron
Rådgivning
M
Yrkesetikk
• 3.-4. februar 2011: Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte,
Asker.
• 10.-11. februar 2011: Kurs i endringsprosesser, Son.
• 16. februar 2011: Lederkonferansen 2011, Oslo.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Arbeidsliv
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til medlemsarkiv@jus.no eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på
juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro
eller giroblankett.
Fellesskap
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Medlemsfordeler
Jur
Bank
Strøm
Vital
Leiebil
Nor
Overnatting
T
Juristkontakt
Næringsforsikring
Livs- og skadeforsikring
Juristkontakt 9 • 2010
67
B-PostAbonnement
Ettersendes ikke ved varig
adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om
den nye adressen.
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
JURISTKONTAKT ØNSKER ALLE LESERE
OG ANNONSØRER EN RIKTIG GOD JUL
OG ET GODT NYTT ÅR!