Juristkontakt 3
W W NR W 3 . – J 2014 U R I 48. S T K O N T A K T . N ÅRGANG Påtroppende sivilombudsmann Skal fornye ombudsrollen Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet Usunt karakterjag // Rettskommentatorene O ASA HK * Reklamebyrå 0314 / DNBE0714 Akademiker kortet – et produkt fra DNB Bank Ta med Akademikerkortet på ferie Trygg betaling både hjemme og i utlandet! Visste du at Akademikerkortet har en rekke fordeler som gjør det spesielt godt egnet på reiser og ferie? Gratis SMS-varsel og rentefri betalingsutsettelse er bare to av grunnene til å ta med dette kortet på neste reise. Akademikerkortet – alltid trygt på reisen Mange fordeler i ett og samme kort Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken renter eller administrasjonsgebyr. • • • • 2,8 % sparerente fra første krone Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak, heller ikke krav om fast sparebeløp. Søk med BankID og få svar med en gang Gå inn på akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om noen dager. Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,- • • • Kombinert medlemskort og kredittkort. Ingen årsavgift. Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Gratis SMS-varsel som viser uttaksbeløp i lokal valuta og norske kroner. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende når min. 50 % av reisekostnadene betales med kortet. Gebyrfri nettbank med enkel og trygg pålogging med din BankID. www. akademikerkortet.no • Kundeservice 815 22 040 Innhold 6 Aage Thor Falkanger 12 Siden sist 14 Karakterfokus 16 Rettskommentatorene 20 Patentbyråer 22 Kvoteflyktninger 26 Cabaret Intime 29 Kunnskapsarbeidere 30 Nord-Østerdal tingrett 32 Arbeidslivet 36 Karriereråd 38 Juss-Buss kommenterer 39 Bokanmeldelse 40 Fagartikkel 41 Doktorgrader 42 Curt A. Lier mener 43 Meninger 49 Stilling ledig 58 Nytt om navn 6 Sivilombudsmannen Aage Thor Falkanger tiltrer snart som ny sivilombudsmann. 14 Karakterjag 16 Kommentator 22 Flyktninger 26 Revy Studentleder vil bremse usunt karakterjag. Eirin Eikefjord kommenterer jus i Bergens Tidende. Dominic M. O'Fahey klarerer kvoteflyktninger. Oslostudentene har laget revyer siden 1949. Å være utreder i lagmannsrettene burde være en attraktiv stilling for yngre jurister, særlig dersom antall utredere økes slik at det blir et større utredermiljø Vibeke Løvold, side 43 Bok + eBok Stig Berge Lars Eirik Gåseide Røsås Avtaler med aksjeeiere mv. – aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8 i praksis Kr 380,– Kr 355,– Børge Busvold Bok + eBok Bok + eBok Avtaler med aksjeeiere mv. – aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8 i praksis Aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8 bestemmer at visse avtaler som et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap inngår med sine aksjeeiere, nærstående til aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse, må godkjennes av generalforsamlingen. Bestemmelsen stiller også særskilte krav til selskapets saksbehandling mv. 5. UTGAVE Skattefri omdanning Advokatene Stig Berge og Lars Eirik Gåseide Røsås i advokatfirmaet Thommessen har skrevet denne nyttige veiledningen for praktikere som i konkrete saker skal ta stilling til om § 3-8 gjelder, hva det innebærer at bestemmelsen gjelder og hva som vil være konsekvensene av at den ikke blir fulgt. Begge forfatterne arbeider i det daglige med blant annet selskapsrettslige problemstillinger og transaksjoner. Berge har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling, Røsås har arbeidet hos Regjeringsadvokaten. EGENKAPITAL TRANSAKSJONER Boken henvender seg til praktiserende revisorer, advokater, regnskapsansvarlige, aksjeeiere, styremedlemmer og daglig ledere i aksjeselskap/allmennaksjeselskap. Enhver med interesse for emnet kan ha nytte av denne boken. ur Avtaler med aksjeeiere mv. er en kombinert trykt utgave og eBok. Bruk bokens eKode og få tilgang til eAvtaler med aksjeeiere (pdf) på www.revisorforeningen.no. Denne 2. utgaven er oppdatert pr. april 2014. Endringer etter utgivelsen kan bli oppdatert i eBoken. Logg inn for å se eventuell endringsoversikt. ISBN: 978-82-7082-341-3 y(7II2H0*SMNOLN( 5. UTGAVE 2. utgave Egenkapitaltransaksjoner Avtaler med aksjeeiere mv. Skattefri omdanning En oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, skatte- og selskapsrettslig. Revisors erklæringer er omtalt. Femte utgave ventes april 2014. Aksjelovenes § 3-8 og den praktiske anvendelsen av reglene behandles i veiledningen av Stig Berge og Lars Eirik Gåseide Røsås, advokater i Advokatfirmaet Thommessen. Annen utgave ventes april 2014. Boken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved skattefri omdanning og belyser skattemyndighetenes praksis. Oktober 2013. – regnskap og skatt Bok + eBok En praktisk håndbok Bokens tredje utgave er oppdatert i henhold til Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader pr. november 2007. Metodikken for å fastsette forutsetningene er oppdatert i henhold til NRS(V) Veiledning Pensjonsforutsetninger pr. januar 2008. Det er regnet på et nytt eksempel, og både beregningen fra aktuar og noten er oppdatert med de to likestilte tilnærmingsmetodene for å regne arbeidsgiveravgift. Det endrede regelverket for kollektive livrenteavtaler er innarbeidet. Oppdateringen er utarbeidet av statsautorisert revisor Sissel Krossøy (PricewaterhouseCoopers), aktuar Gunn Albertsen (Storebrand Pensjonstjenester) samt advokatene Peter Hammerich og Klaus Henrik Wiese-Hansen (BA-HR). Pensjonsordninger – regnskap og skatt er et samarbeidsprosjekt mellom Den norske Revisorforening og Den Norske Aktuarforening. STYRETS lovgivningen Pensjonsordninger – regnskap og skatt Kr 360,– En praktisk håndbok En praktisk håndbok aksje Kr 295,– Pensjonsordninger Bok + eBok eBoken er oppdatert pr. 1. januar 2014 Pensjonsordninger – regnskap og skatt Kr 360,– arbeid og ansvar 11. utgave Aksjelovgivningen Styrets arbeid og ansvar Pensjonsordninger – regnskap og skatt Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Ellevte trykte utgave er ajourført med lovendringer pr. 1. juli 2013. Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. November 2013. Boken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig behandling av disse. Fjerde utgave, august 2013. Bok + eBok eBoken er oppdatert pr. 1. februar 2014 BYGG OG ANLEGG – regnskap, skatt og avgift 3. utgave Kr 325,– Bok + eBok Bookkeeping Legislation NORWEGIAN Kr 380,– Company Legislation Accounting Act NORWEGIAN Bokføringsloven NORWEGIAN ge m n. ske, Sere Kr 480,– Avtaler med aksjeeiere mv. ag Bestill og se flere bøker på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. EGENKAPITALTRANSAKSJONER og bøker og tidsskrifter fra NORWEGIAN VAT Act Bokføringsloven Bygg og anlegg – regnskap, skatt og avgift Engelske oversettelser av norske lover En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Åttende utgave, november 2013. «Prosjektregnskap i bygge- og anleggsvirksomhet» og «Avgiftsplikt ved oppføring av bygg i egen regi» innleder samlingen av regler i bokføring, regnskap, skatt og avgift spesifikke for bygge- og anleggsbransjen. Tredje utgave, februar 2014. Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 550,– Bok + eBok Aksjelovene (Company Legislation) kr 550,– Bok + eBok, eBoken er oppdatert pr. 1. januar 2014 Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 420,– Bok + eBok Regnskapsloven (Accounting Act) kr 420,– Bok + eBok JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Fra Fliflet til Falkanger Journalist Henrik Pryser Libell I Annonsesjef Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen D Teknisk produksjon: 07 Media – 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 25. april 2014. Redaksjonen avsluttet 25. mars 2014. Tips redaksjonen omg@jus.no mob. 48 24 83 52 For annonser dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av juni tar høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger permisjon fra sitt embete for å bli Norges nye sivilombudsmann – den femte i rekken. Han tar over etter Arne Fliflet, som har vært ombudsmann i 24 år. Falkanger sier i intervjuet lenger bak i denne utgaven at han gleder seg til å ta fatt på jobben – og de reformene som er nødvendig for at institusjonen skal fylle sin rolle i tiden fremover. Avgående sivilombudsmann Arne Fliflet varslet allerede i fjor høst i Juristkontakt at det ville komme endringer i måten å jobbe på, og ifølge Falkanger har Fliflet delt både erfaringer og synspunkter på hva som bør gjøres i fremtiden. For det norske samfunnet er blitt mer komplekst, med blant annet glidende overganger mellom forvaltning og privat virksomhet. I tillegg har det kommet inn et internasjonalt perspektiv og menneskerettighetene har blitt en stadig større del av rettskildebildet, peker Falkanger på. Utgiver: en påtroppende ombudsmannen sier han ikke skal være en første linjedebattant og at man ikke vil se ham i media samme dag som en sak eksploderer i avisene. «Jeg vil først uttale meg etter å ha foretatt en skikkelig utredning», sier han. Falkanger erkjenner at den strategien kan være et dilemma, når man samtidig sier at den viktige institusjonen må bli mer kjent blant folk. «Ombudsmannen må derfor gjøre et raskt og grundig arbeid, så får vi håpe mediene vil være interessert når Sivilombudsmannen kommer med en uttalelse noen dager senere», sier han. Når det gjelder forholdet til journalister, sier han at hans ambisjon er å «tilrettelegge for at journalistene gjør et godt arbeid». A kkurat det synes ikke presseorganisasjonene hans nåværende arbeids plass bidrar til ved å åpne for at søkere til dommerembeter i Høyesterett kan be om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten. Blant annet har Redaktørforeningen vært svært kritisk. Og når Falkanger starter hos Sivil ombuds mannen blir det enda en plass som skal fylles i Høyesterett. I høst var det ingen søkere til en annen utlyst stilling i domstolen, og når det nå åpnes for at søkere kan be om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, er det fordi advokater sies å ikke søke hvis søknaden deres blir kjent blant kolleger og klienter. Påtroppende sivilombudsmann sier at han synes hemmeligholdet er «et vanskelig spørsmål, der valget for tiden egentlig står mellom to onder» og at det er en «klar fordel at det er offentlighet rundt alle søkere». H øyesterett utlyser i disse dager to ledige dommerembeter med søknadsfrist 23 april, der søkere kan be om å ikke stå å den offentlige søker listen, så da får vi se om det kommer flere søkere denne gang. Forsvarerne av hemmelige søkerlister argumenterer med at noe måtte gjøres i den situa sjonen man er i med manglende søkere. Men dersom praksis med søkere unntatt offentlighet setter seg, vil offentligheten tape muligheten til å være med å påvirke i forkant, og vil som regel heller ikke kunne vurdere søkere som ikke nådde opp. Og som Falkanger sier: Dette er stillinger med betydelig samfunnsinnflytelse. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Vil synliggjøre Sivilombudsmannen Når han ikke kunne leve av ishockeyen måtte han finne på noe annet. Det ble juss. Nå er han snart på banen som borgernes fremste vaktbikkje. Møt Norges nye sivilombudsmann, høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger. Tekst: Silje Borchgrevink Fjeldstad Foto: Thomas Haugersveen – Vent! En høy mann i frakk løper forbi Juristkontakts utsendte etter en eldre kvinne i mørkebrun kåpe oppover Rosenkrantz gate i Oslo sentrum. Han tar henne igjen i løpet av få sekunder. Noen få nysgjerrige snur seg etter mannen. Kanskje jobber de som journalister eller advokater på et av de mange kontorene som omkranser området ved tinghuset. Kanskje drar et knippe kjensel på Norges nye sivilombudsmann som springer etter kvinnen i regnet. – Du mistet denne, sier han uten særlige spor av å være andpusten og legger noe i hånden hennes. En én-kroning. Kvinnen blir litt forbauset, men smiler og takker før hun fortsetter videre. Rett skal være rett. Aage Thor Falkanger skal kanskje få mange takknemlige smil fra forskjellige borgere i tiden fremover. – Jeg bruker bare det ene navnet da; Aage, forteller han en time tidligere, idet han plasserer den lange kroppen i en sofa i Bibliotekbaren på Bristol. Som sønn av den kjente professoren Thor Falkanger er det lett å tenke at Aages vei var staket ut tidlig. Likevel var det aldri opplagt at han skulle drive med juss. – I lang tid visste jeg knapt nok hva juss var. Jeg skjønte det var noe som surret rundt i hjemmet, men jeg hadde ikke noe egentlig begrep om hva det var. Jeg spilte ishockey i eliteserien på Frisk Asker fra jeg var 16 til jeg var 18, og etter det gikk jeg på befalsskolen. Det var nok da jeg bestemte meg, forteller han. – Inntil da skulle jeg jo bli ishockeyspiller, smiler han. Etter at Aage Thor Falkanger først bestemte seg for jussen gikk det slag i slag. På CV-en står advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, professor ved universitet i Tromsø for å nevne noe. I 2010 ble han utnevnt som høyesterettsdommer i en alder av 44 år. 8 Fra 15 juni har han permisjon for å være i Norges femte sivilombudsmann. – Jeg gleder meg til å begynne, men jeg var i tvil om jeg skulle ta vervet fordi jeg trives så godt i Høyesterett, forteller han. Etter at den første forespørselen kom brukte Falkanger mye tid på å veie spørsmålet frem og tilbake. Ombudsmannen skal ikke være en førstelinjedebattant Hemmelige søkere Det endelige tilbudet fra stortingspresidenten kom da han var ute på kjøretur i starten av februar. – Jeg stanset bilen, tok telefonen og svarte ja med en gang, forteller han. – Jeg gleder meg til å jobbe sammen med mine nye medarbeidere og å gjøre de reformene som er nødvendig for at institusjonen skal fylle sin rolle i tiden fremover, sier Falkanger og legger til; – Den nåværende sivilombudsmannen, Arne Fliflet, har gjennom 24 år styrt skuta og gjennomført en rekke viktige reformer. Men det er alltid slik at ting kan forandres, og et lederskifte vil være en passende anledning. Også når jeg slutter, vil det være behov for reformer, sier han og tar en slurk mineralvann. – Fliflet har på en raus måte latt meg ta del i hans erfaringer, og dessuten meddelt noen synspunkter på hva som bør gjøres i fremtiden. Det setter jeg stor pris på, sier han. Stemmen er tydelig, og bærer gjennom summingen fra andre stemmer inne på Bristol. Noen hundre meter lenger bort ligger Høyesterett, der en stol blir ledig når Falkanger tar permisjon fra sitt embete. I høst var det ingen søkere til en annen utlyst stilling, og både Justisdepartementet og Advokatforeningen har åpnet for hemmelige søkerlister. I mars ble to stillinger lyst ut, og ifølge Aftenposten vil slike søkere nå for første gang kunne be om at navnet deres sladdes fra søkerlisten. – Dette er et vanskelig spørsmål, der valget for tiden egentlig står mellom to onder. Det er tale om stillinger med betydelig samfunnsinnflytelse og det er derfor en klar fordel at det er offentlighet rundt alle søkere, sier Falkanger og understreker at offentlighet sikrer kontroll av beslutningsprosessen. – Det er samtidig særdeles viktig at dommerne til Høyesterett rekrutteres blant de beste og fra ulike grupper jurister – herunder advokater. Det er mye som tyder på at en del advokater vegrer seg for å søke fordi en søknad sender et signal om at man melder seg ut, ikke bare overfor klienter, men også i forhold til sine kolleger, sier han. – For ting- og lagmannsretten har man derfor allerede i betydelig grad gitt søkere anledning til å holde sine navn unntatt fra offentlighet. Dette skaper en konkurransevridning i forhold til Høyesterett – og vi ser da også at det er langt flere advokater som søker seg til ting- og lagmannsrett enn til Høyesterett. Med den foreslåtte ordningen blir det en likestilling av alle domstolene, forteller han. – Likevel er det er klart at det ideelt sett burde vært full offentlighet, sier han men påpeker at det alltid vil være offentlig hvem som faktisk får stillingen. – Offentligheten taper imidlertid muligheten til å være med å påvirke valget i forkant, men det er det liten tradisjon for her i landet, sier han. – I tillegg kan offentligheten miste muligheten til å vurdere om en anonym søker som ikke nådde opp, burde ha fått stillingen isteden. En anonym søker som mener seg forbigått, kan selvfølgelig selv reise debatten ved å offentliggjøre sitt navn i ettertid. Men hvis han ikke gjør det, vil offentlighetens muligheter være begrenset, forteller han. Internasjonale rettskilder Da Falkanger selv flyttet fra Tromsø i 2010, for å begynne som dommer i Juristkontakt 3 • 2014 Høyesterett som 44-åring, fikk han mange kommentarer om at han var for ung. – Det er ingen fordel i seg selv å være såpass ung. Men det er en fordel for miljøet at det er en blanding, sier han og legger albuen på armlenet på den røde sofaen. Rommet er fylt av dype skinnstoler og en og annen grønn palmebusk. Interiøret på Bristol ser ut som det ikke har forandret seg på femti år. Det har samfunnet på utsiden av baren. Det blir viktig for Falkanger i hans nye rolle som sivilombudsmann. – Forvaltningen i seg selv forandrer seg. Bildet vi kjenner der Regjeringen med de underliggende departement utøver tradisjonell forvaltningsvirksomhet med fullmakt fra Stortinget er i en viss endring, sier han. – Samfunnet er blitt mer komplekst, med blant annet glidende overganger mellom forvaltning og privat virksomhet. I tillegg har det kommet inn et internasjonalt perspektiv. Ombudsmannens oppgave er jo å hindre urett mot borgerne. I dette ligger også krenkelser av menneskerettigheter, forteller han. – Menneskerettighetene har blitt en stadig større del av rettskildebildet og dermed også ombudsmannens rolle, opplyser han og legger til; – Det går ikke lenger et klart skille mellom norsk og internasjonal rett. Hvorvidt en borger har lidt urett, vil i økende grad bero på de internasjonale rettskildene. Falkanger på Stortinget i februar i år, da han ble innstilt til vervet som sivilombudsmann. Her sammen med medlemmer av Stortingets presidentskap. F.v. Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Aage Thor Falkanger og Marit Nybakk (A). (Foto: Stortinget) 17 mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll. I flere kretser diskuteres det tidvis heftig om menneskerettighetene i større grad bør inn i konstitusjonen. Falkanger ønsker ikke å gå ut med et klart standpunkt, men forteller at han selvfølgelig har tenk på spørs målet. – Gjennom menneskerettsloven er jo en rekke viktige konvensjoner gjort til norsk rett, og det fremgår av loven at konvensjonene skal gis forrang hvis de skulle stå i strid med andre lover. Dette praktiseres lojalt av domstolene. Teoretisk sett kan menneskerettsloven settes til side ved ny lov, lex posterior, men praktisk sett er dette i dag utenkelig, mener han. – Det ligger i midlertid en viktig symbolverdi i å løfte menneskerettighetene inn i Grunnloven. Dessuten kan man selvfølgelig ikke se bort fra at Stortinget en gang i fremtiden – under helt andre omstendigheter enn vi har i dag – vil utfordre menneskerettighetene. Den foreslåtte reformen vil kunne virke som et vern mot en slik utvikling, forteller han. – Dette vernet kunne imidlertid ha vært oppnådd ved å inkorporere menneskerettighetskonvensjoner – hele eller deler – direkte inn i Grunnloven. Jeg er redd for at konsekvensene av den foreslåtte modell med egne men- Advisor Communisafe Sikker digital dokumentutveksling telefon: 33 48 43 00 e-post: advisor@advisor.no · www.advisor.no Juristkontakt 3 • 2014 9 – Hva tenker du om å forholde deg til journalister i større grad? – Jeg vil ha som ambisjon å tilrettelegge for at journalistene gjør et godt arbeid, svarer han etter en liten tenkepause. Tidligere har det nok ikke stormet rundt Falkangers person i mediene, men en del «skriverier» har det vært. Først da han ble høyesterettsdommer samtidig som han arbeidet med en bok om Høyesteretts historie. Flere mente han var inhabil til å rette et kritisk blikk på historien til sin egen arbeidsplass. Han fant det da riktig å trekke seg fra prosjektet. I 2010 ble Falkanger utnevnt til dommer i Høyesterett, samtidig med Kristin Normann. Her hilser de på daværende justisminister Knut Storberget. (Foto: Regjeringen) neskerettsregler kan være vanskelige å overskue. Den kan dessuten medføre at domstolene må gå opp en rekke rettslige grenseganger uten at man dermed oppnår så mye, forklarer han. Må bli mer kjent Falkanger snakker tydelig og klart. Snart skal han på oppdrag for Stortinget skape klarhet rundt ombudets rolle. Mye har forandret seg siden 1962 da Sivilombudsmannen ble etablert. – Samfunnet har endret seg. Nå er det flere aktører som driver en kontroll av forvaltningen: Klageorganer og ordninger plassert i forvaltningen, pressen og uavhengige organisasjoner som fører en løpende kontroll, opplyser han. – Jeg vil bidra til å skille Sivilombudsmannen fra den type kontroll. Ombudsmannen skal ikke være en førstelinjedebattant, men skal utføre etterfølgende juridisk kontroll på grunnlag av tung faglighet, forteller Falkanger som tar over etter Arne Fliflet som har vært sivilombudsmann i 24 år. – Ombudsmannsordningen er innrettet slik at den er helt avhengig av 10 tillit. Hvis man på noe tidspunkt slutter å ha det for øyet så vil institusjonen sakke akterut. Som ny ombudsmann er det helt selvsagt at jeg må vurdere hva som må gjøres med tanke på fremtiden, sier han. Å prioritere synlighet vil innebære at Falkanger må prioritere tid i pressen. – Likevel vil man ikke se meg i media samme dag som en eller annen sak eksploderer i avisene. Jeg vil først uttale meg etter å ha foretatt en skikkelig utredning, forsikrer han. Falkanger understreker at intensjonen ikke bare vil være å gjøre Sivilombudsmannen mer kjent i akademia og lignende, men for den typiske bruker som er mer eller mindre intetanende om ombudsmannens eksistens. – Det kan være et dilemma. Institusjonen må bli mer kjent i mediene, og likevel kan vi som nevnt ikke være først ute i avisene når noe skjer. Men vi skal ikke ligge så langt etter heller. Ombudsmannen må derfor gjøre et raskt og grundig arbeid, så får vi håpe mediene vil være interessert når Sivilombudsmannen kommer med en uttalelse noen dager senere. 22. juli-kommisjonen Et forhold han aldri har kommentert, gjaldt det mange mener var blant vår tids viktigste rapporter. På direkte spørsmål om han den gangen ble spurt om å lede 22-juli kommisjonen, svarer han kort: – Jeg ble spurt og jeg svarte ja. – Hva skjedde? – Noen partier mente at det prinsipielt var uheldig at en høyesterettsdommer skulle lede kommisjonen. De mente blant annet at vedkommende kunne bli inhabil til senere å behandle straffesaken mot den aktuelle gjerningspersonen, dersom den ble anket til Høyesterett, svarer Falkanger. – Det er selvsagt helt opp til politikerne å velge hvem de vil ha som leder for en slik kommisjon, sier han. Mandag 13. august 2012 la kommisjonen, ledet av Alexandra Bech Gjørv, frem rapporten som redegjorde for terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli 2011. Rapporten dannet grunnlag for flere debatter blant politikerne, satte dagsorden i pressen og høstet mye ros for dens grundighet. – Jeg er ikke skuffet for ikke å ha fått vervet. Det viste seg jo at det var et godt valg det som ble gjort, sier han. Utenfor vinduet vaskes gatene i Oslo av kaldt regn. Den eldste sønnen på 20 omgir seg med snø i de franske Alpene der han står på ski, og den yngste på 18 år bor i Tromsø. Han skal snart Juristkontakt 3 • 2014 på musikkhøyskole. Det er foreløpig lite som tyder på at de vil følge i farens fotspor når det kommer til yrkesvalg. – Du har en ganske imponerende CV. Har du opplevd mye misunnelse i ditt liv? – Nei aldri. Jeg har ikke opplevd å bli misunt i forbindelse med jobb, forsikrer han. – I forbindelse med vervet som sivilombudsmann har jeg bare fått hyggelige tilbakemeldinger – også blant mine kolleger i Høyesterett. Noe av det flotte med Høyesterett er at det ikke er noen albuer ute og går. Det er ingenting å konkurrere om der, alle har kommet dit de ønsker å være, sier han. Erfaring som sersjant Falkanger forteller at det stedet han har opplevd den tøffeste konkurransen i sitt liv var aspirantuken på befalsskolen. I sin stilling som sersjant fikk han viktig ledererfaring. – Det klassiske bildet av en sersjant som bare kjefter, er ikke dekkende. Det var en god lederutdannelse. Videre fikk jeg noe ledererfaring på universitetet. I tillegg vet jeg at det er dyktige kontorsjefer hos Sivilombuds mannen så jeg tror jeg får god støtte, forteller han. Som Juristkontakt tidligere har omtalt, viste en arbeidsmiljøundersøkelse fra 2013 blant Sivilombuds mannens 45 ansatte, hvor 33 er jurister, at de ansatte savnet klarere signaler og en fornyet fortolkning av ombudsrollen. Hele 72 prosent svarte at de var helt eller delvis uenig i at ledelsen gir tydelige og forutsigbare signaler. Falkanger har ikke lest undersøkelsen og kjenner ikke til hvordan forholdene er hos Sivilombudsmannen. – Hvordan er du som leder? – Jeg vil prøve å være forutsigbar og lyttende. Jeg vil søke å gjennomføre en konsekvent praksis, og sende konsekvente signaler, sier han. På spørsmål om de ansatte «stoler på ledelsens evne til å ivareta virksomhetens fremtid» svarte nesten 48 prosent at de var helt eller delvis uenig. 50 prosent var i tillegg helt eller delvis uenig i at «de ansatte fritt kan utrykke sine meninger og følelser». Falkanger sier på generelt grunnlag at meningsmangfold er en viktig del av arbeidet. – Folk skal kunne komme med sine meninger til meg. Jeg er avhengig av det for å kunne ha noen å sparre med, sier han. En annen sparringspartner som har vært viktig for Aage Thor, er hans far, Thor Falkanger. Professoren Thor og høyesterettsdommeren Aage diskuterer mye fag og flere saker, men aldri før dommen har falt i Høyesterett. – Han går på kontoret seks dager i uken, og har en veldig interesse for jus. Han leser mange av de dommene som kommer fra Høyesterett, også utenfor sitt fagfelt. Hvis vi en sjelden gang gjør en skrivefeil, kan man være sikker på at han fanger det opp. – Hva har han lært deg? – Å skrive godt og enkelt norsk. Han er vel bevandret i fremmedord, men bruker dem nesten aldri, sier han. Ute på gaten igjen samler regnet seg mellom brosteinene der Rosenkrantz gate møter Hambros plass foran tinghuset. Kvinnen i den brune kåpen har rundet hjørnet. Det er meldt om sol de kommende dagene, og snart kommer våren igjen til hovedstaden. 15 juni setter Falkanger seg i sjefsstolen der han skal lede kontrollen av forvaltningen i enkeltsaker, svare media og gjøre institusjonen mer synlig. Som kanskje vil få kvinner og menn med eller uten brune kåper til å smile takknemlig i tiden fremover. Aage Thor Falkanger (49) • Juridisk embetseksamen i 1991 • Advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten fra 1991 til 1992 • Stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø fra 1995 til 1999. Ble dr. juris i 1999 • Var lagdommer i Hålogaland lagmannsrett fra 1999 til 2007, og professor i jus ved Universitetet i Tromsø fra 2007 til 2010 • Falkanger har vært utnevnt som konstituert høyesterettsdommer i Høyesterett to ganger, i 2007 og 2008 • Han ble utnevnt til høyesterettsdommer 12. februar 2010 • Sivilombudsmann fra 15 juni 2014 TIL SALGS Tidsskrift for rettsvitenskap fra 1888 til 2012, innbundet, selges. Bøkene selges samlet. Bud sendes til DNB Juridisk v/Anne Valle, e-post: anne.valle@dnb.no Jusstudenter til Gatejuristen på Lillehammer Gatejuristen er nå i gang med gratis oppsøkende rettshjelp på Lillehammer – med jus studenter som frivillige. Lillehammer er den tiende byen der folk som har eller har hatt et rusproblem får bistand fra Gatejuristen. Rettshjelp tiltaket har lenge lagt til rette for frivillighet blant jurister og advokater – med snart 150 frivillige på landsbasis. På Lillehammer er det derimot jusstudenter fra Høgskolen på Lillehammer som i stor grad står for klientkontakt og saksbehandling. Mange studenter søkte seg til prosjektet og nå er seks frivillige på plass, opplyser Tamar Thorud, prosjektleder for Gatejuristens virksomhet i innlandet. – Vi har opplevd stor interesse fra jusstudentene og har gjennomført en grundig rekrutteringsprosess, der seks studenter er valgt ut til prosjektet. Våre nye frivillige er både faglig flinke og veldig motiverte for oppgavene, sier Thorud. Studentenes første møte med rettshjelp var en opplæringsdag, der jurister Jusstudenter fra Høgskolen på Lillehammer driver rettshjelp gjennom Gatejuristen. F.v. Irene Hagen, Kaia Maartmann, Victoria Drange, Marielle Hagengen, Katrine Håtuft og Sveinung Aas. fra Gatejuristen ga en innføring. Der deltok også Harald Thoresen, advokat og førsteamanuensis ved seksjon for rettsvitenskap ved Høgskolen på Lillehammer. Advokater med – Thoresen er involvert i Gatejuristens prosjekt og snakket til studentene om egen erfaring med praktisk juridisk arbeid. Også en annen aktør i det lokale juridiske miljøet stiller opp for prosjektet: Det Lillehammer-baserte advokatfirmaet Thallaug bidrar med tre advokater som møter studentene i forbindelse med saksgjennomganger. Her legger vi – Det er et stort udekket rettshjelps behov i regionen, sier prosjektleder Tamar Thorud. opp til en lærerik dialog mellom studenter og advokater, sier Thorud. Han forteller om strenge kvalitetskrav til rettshjelpen som gis og at studentene derfor får tett oppfølging. – Det innebærer blant annet at studentene får en fremdriftsplan for sine saker, oppfølging underveis og konkrete tilbakemeldinger på all skriftlig korrespondanse. En jurist fra Gatejuristen er også alltid tilstede i klientmøter. Gatejuristen tok inn syv saker allerede ved det første saksmottaket i begynnelsen av mars. – Det vitner om et stort udekket rettshjelpsbehov i regionen. Vi må være der klientene er for at hjelpen skal nå ut. Takket være vår nye studentmodell når rettshjelpen ut til stadig flere av samfunnets mest sårbare, sier Tamar Thorud. Økende lønnsgap mellom stat og kommuner Juristforbundets siste lønnsundersøkelsen blant jurister viser at lønnsgapet mellom statlig og kommunal sektor øker. – Hovedårsaken til dette antas å være at lønn forhandles lokalt i kommunal sektor, mens det meste skjer sentralt i staten. Juristforbundet jobber for at lønnsdannelsen skal skje lokalt ut i den enkelte virksomhet også i staten slik at jurister og andre akademikerne skal få lønn som fortjent, sier juristforbundet president, Curt A. Lier. 12 Juristkontakt 3 • 2014 Bedriftsfastsatte aldersgrenser for fall? Det spørsmålet stiller Steffen Gulbrandsen – vinner av Juristforbundets mastergradsstipend. – Ny pensjonsreform er gjennomført, og myndighetenes mål er å få flere til å stå i arbeid lenger. Dessuten er folk friskere og lever stadig lenger, noe som ytterligere belyser det aktuelle spørsmålet om det i dag er grunnlag for å hevde at bedriftsfastsatte aldersgrenser står for fall, sier Steffen Gulbrandsen, student ved Universitetet i Oslo. I mars presenterte han masteroppgaven «Aldersdiskriminering og aldersgrenser i arbeidslivet – Bedrifts fastsatte aldersgrensers lovlighet, vilkår og hensiktsmessighet» for Juristfor bundet i anledning av at han er vinner av Juristforbundets mastergradsstipend. – Stipendet viser at Juristforbundet tar den såkalte eldrebølgen på alvor og retter fokuset mot aldersdiskriminering og lave aldersgrenser i arbeidslivet. Arbeidsdepartementet har varslet at de skal legge frem en utredning om aldersgrensene i arbeidslivet og adgangen til å ha egne bedriftsfastsatte aldersgrenser i løpet av 2014. Temaet er derfor svært aktuelt, sier Gulbrandsen. Aldersdiskriminering Temaet i masteroppgaven omhandler aldersdiskriminering og aldersgrenser for opphør av arbeidsforhold generelt, og ensidig bedriftsfastsatte aldersgrenser spesielt. Fremstillingen tar utgangspunkt i forbudet mot aldersdiskriminering samt unntakene fra forbudet etter arbeidsmiljøloven og EUs Rådsdirektiv 2000/78/ EF. Problemstillingene er hvorvidt ensidig bedriftsfastsatte aldersgrenser fastsatt etter arbeidsmiljøloven § 15-13a på denne bakgrunn er lovlige, eventuelt på Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden «Kurset i oljejus var fulltegnet og bekrefter at den stadig økende oljevirksomhet på norsk sokkel innebærer en rekke arbeidsoppgaver av juridisk art. Disse vil neppe bli færre i årene som kommer.» (Femti deltakere og lang venteliste) Juristkontakt for 30 år siden – Bakteppet er diskusjonene om de forskjellige øvre aldersgrensene i arbeidslivet etter innføringen av forbudet mot aldersdiskriminering i 2004, sier Steffen Gulbrandsen. «Advokatforeningens formann, høyesterettsadvokat Jan Villum, går inn for at tittelen høyesterettsadvokat sløyfes også for dem som i dag har rett til å bruke den.» (Kontroversielt tema blant advokater) Juristkontakt for 20 år siden hvilke vilkår, samt om de er hensiktsmessige for fremtiden. – Bakteppet er diskusjonene om de forskjellige øvre aldersgrensene i arbeidslivet etter innføringen av forbudet mot aldersdiskriminering i 2004. Spørsmålet er om det fortsatt kan og bør tillates unntak fra hovedregelen om 70-års aldersgrense i arbeidsmiljøloven, ved at bedrifter ensidig kan fastsette enda lavere aldersgrenser. – To mulig motstridende høyesterettsdommer, Gjensidige-dommen og Helikopterpilot-dommen, er sentrale i en helhetsvurdering i forhold til gjeldende norsk og EU-rettslig regelverk. Her i Norge regner man med at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, med de mulighetene og utfordringene denne eldrebølgen innebærer, sier Gulbrandsen «Det får ikke hjelpe at plassen var altfor snau og at mye etter hvert var blitt temmelig forfallent, men stemningen i lagmannsrettens rettssal 23 under behandlingen av alvorlige, store jurysaker, lar seg ikke uten videre gjenskape i moderne haller.» (Førstelagmann Agnes Nygaard Haug minnes det gamle tinghuset under åpningen av nytt tinghus i Oslo) Juristkontakt for 10 år siden «I Norge har vi enorme mengder informasjon samlet i biobanker. Verdifull informasjon om flere generasjoner er samlet.» (Den nye biobankloven etterlater mange spørsmål og en rekke juridiske oppgaver) 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 3 • 2014 13 Ønsker debatt om årsaker til usunt karakterfokus Flere studenter peker på et negativt karakterpress på jussen. – Det bekymrer oss at dette er et tilbakevendende problem som ikke ser ut til å løse seg selv, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet-Student. (Foto: Jonas Bjørkli) – Gang på gang påvises det usunn og negativ konkurranse på jusstudiet. Noe må gjøres, sier studentleder Vegard R. Lauvdahl. Han mener en viktig årsak til usunt karakterfokus er et feil bilde av arbeids markedet. Av Ole-Martin Gangnes 14 – Vi ønsker en mer realistisk fremstilling av arbeidsmarkedet og økt deltagelse på fakultetene fra hele bredden i arbeidsmarkedet, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av JuristforbundetStudent. Hvert år gjennomfører Jurist forbundet, i samarbeid med de tre juridiske fakultetene, en undersøkelse blant uteksaminerte kandidater. Undersøkelsen favner bredt, men det er funn som angår studiemiljø og karakterpress som bekymrer Lauvdahl. – År etter år ser vi at kandidatene påpeker at studiemiljøet ikke er så godt som det burde være. Flere peker på et svært hardt og negativt karakterpress på jussen. Det bekymrer oss i studentseksjonen at dette er et tilbakevendende problem som ikke ser ut til å løse seg selv, sier Lauvdahl. Også i kandidatundersøkelsen for 2014 fremkommer misnøye med studiemiljøet på jussen. I undersøkelsen blir kandidatene spurt om hvordan de opplevde konkurransen mellom stu- Juristkontakt 3 • 2014 dentene. Her oppgir så mange som halvparten at de opplever en negativ konkurranse. Svarene fra undersøkelsene de tre foregående årene ligger på samme høye nivå. I undersøkelsen fra 2013 ble kandidatene også spurt om hvordan et negativt karakterpress artet seg. En av kandidatene svarte at «fokuset på karakterer gikk utover studiegleden og skapte mange unødige bekymringer». En annen opplevde at «man ble litt skeptisk til andre og egoistisk selv». Det pekes også på «advokatkontorfokus» og mange mener at påvirkning fra de store advokatkontorene fører til økt karakterpress. – Dette er førstehåndskunnskap fra studentenes egne rekker som vi må ta svært alvorlig, sier Lauvdahl. – Det store og ofte negative karakterpresset på jussen har versert som et problem i mange år. Det er sunt med positiv konkurranse hvor man gjør hverandre bedre og det vil alltid være en konkurranse mellom studenter om de beste jobbene. Problemet oppstår når konkurransen blir negativ, fører til usunne holdninger og direkte rivalisering mellom studenter som forsurer et allerede presset studiemiljø, sier han. Uriktig bilde Juristforbundet-Student mener det er sammenheng mellom det negative karakterpresset og bildet av arbeidsmarkedet som presenteres for studentene gjennom arbeidsplassers rekrutteringsarbeid på fakultetene. – Den jevne jusstudent får i dag arbeidsmarkedet presenter gjennom arbeidslivsdager med de største advokatfirmaene, traineeopphold hos de samme firmaer, skriveplasser hos firmaene, sponsoravtaler og reklamebannere. Det offentlige er bare representert ved prestisjekontorene som Høyesterett, Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten. Når det bare er slike aktører som utgjør det samlede bilde av arbeidsmarkedet for jusstudenter, gir det et skjevt og forvrengt bilde av arbeidsmarkedet, sier Lauvdahl. – Det leder studentene til å tro at det er et snitt på A som gjelder om du overhodet skal klare å få deg jobb. Dermed øker presset og fokuset på karakterene og dette er med på å bidra til en økt negativ konkurranse. – Det at noen aktører er aktive og dyktige i sitt rekrutteringsarbeid skaper ikke problemet, heller ikke at noen aktører stiller høye krav til kvalitet. Det er alle de aktørene som ikke er synlige som skaper problemet. Det er heller ikke slik at det bare er private aktører som bidrar til skjevheten. Lederen av JuristforbundetStudent sier han ser to hovedutfordringer: At det er for lite kontroll på aktørene i rekrutteringsarbeidet og synligheten deres på fakultetene – og at det er manglende synlighet fra bredden i arbeidsmarkedet i rekrutteringsarbeidet på fakultetene. – Fakultetene burde sette klarere rammer Det er studentene selv, gjennom studentforeningene, som har kontrollen over arbeidslivsdag og sponsor avtaler med aktørene i arbeidsmarkedet. «rammelovgivning» fra fakultetene som studentorganisasjonene arbeider innenfor, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet-Student. – Vi er positive og en forkjemper for at det fortsatt skal være studentorganisasjonene som står for dette arbeidet og som får inntektene fra dette. Samtidig burde fakultetene sette klarere rammer for hvordan og hva studentene blir presentert. Man kan se for seg en løsning hvor fakultetene engasjerer seg mer i studentens kontakt med arbeidsmarkedet. En mulighet er en – Slik det er i dag er det ofte den som betaler mest som er mest synlig for studentene. En slik filosofi er dømt til å gi et uriktig bilde av arbeidsmarkedet. Han etterlyser arbeidsplasser som departementer, kommuner, direktorater, NAV osv. – Det er svært viktig at jusstudentene blir kjent med den enorme bred- Juristkontakt 3 • 2014 Den som betaler mest som er mest synlig den i arbeidsoppgaver for jurister som finnes. Hvorfor tilbys det ikke flere tranieeopphold i det offentlige? Hvorfor bidrar ikke offentlige aktører med faglige bidrag til jusstudentene? Hva om Oslo kommune eller NAV holdt en manuduksjon i forvaltningsrett og samtidig fortalte om mulighetene for jobb hos dem? Men det er ikke bare det offentlige som mangler på fakultetene. – De fleste advokater sitter ikke på Aker Brygge, men jobber i små eller mellomstore advokatkontor. Hvorfor deltar ikke disse med en advokat eller advokatfullmektig på arbeidslivsdagene? Det samme gjelder jurister i det private næringsliv og ikke minst organisasjonslivet i Norge som sysselsetter en rekke jurister, sier Lauvdahl. 15 De som kommenterer De har sterke meninger om jus og flere dager i retten enn mange advokater. Juristkontakt har snakket med rettsog juskommentatorene Inge D. Hanssen i Aftenposten og Eirin Eikefjord i Bergens Tidende. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen har som journalist jobbet 45 år med krim- og rettssaker. Siden NOKAS-saken i 2005 har han vært avisens første rettskommentator og for tiden Norges eneste med en slik tittel. – Vi i Aftenposten er de første som rendyrker rollen, men mange aviser har jo kommentatorer ved store rettssaker, sier han, og presiserer at spalten hans pendler mellom kommentarer, kommenterende referat og bakgrunnsopplysning. – Er det en større interesse for rettssaker enn før? – Nei, det har alltid vært stor interesse. Det er heller journalistikken og papiravisene som har forandret seg. Hendelsesnyhetene kommer i dag ut på nett, og mange rettssaker dekkes minutt for minutt. Dagen etter er alle nyheter fra rettssalen for lengst publisert. Papiravisene må derfor i større grad rendyrke bakgrunnsstoff, kommentarer, analyse og egne nyhetssaker, sier Hanssen. Arbeidsdagen hans starter som regel når rettsdagen starter, og skal i Juristkontakt 3 • 2014 utgangspunktet være over innen 18.00 – det er deadline. Men det er ikke bare enkeltsakene Hanssen kommenterer. Han ser også etter lange linjer; hvordan Høyesterett endrer sin praksis og hvordan ulike saksfelt endres. De siste årene har han blant annet merket seg flere sedelighetssaker og et økende antall partnerdrap. – Men økningen trenger ikke leses som at det skjer en faktisk økning i sakene. Det kan også bety at flere enn før iretteføres. Domstolenes åpenhet kan bidra til at flere lovbrudd iretteføres. Når pressen dekker sakene og forteller om overgripere som blir dømt, tør også flere ofre å stå frem, sier Hanssen og vil generelt gi en «blomst til dommerne» for å ha åpnet opp domstolene over tid. Prinsipielle debatter En slik åpenhet var utenkelig da den 20-årige Inge D. Hanssen ble sendt avgårde for lokalavisen Dagbladet Sørlandet til tingretten i Kristiansand. – Den gang ble du som journalist sporenstreks kastet ut, sier han, og sikter til både sedelighet og mange andre saker. – Når det nå er mer åpnet opp legger det ansvar på oss journalister også, for at vi behandler stoffet med respekt, blant annet med tanke på navnebruk og identifisering, sier Hanssen. – Hvordan velger du sakene du skal følge? – Jeg forsøker å skaffe meg en god oversikt over hvilke saker som er interessante. Jeg ønsker ofte å ta opp prinsipielle debatter gjennom enkeltsaker, sier han. Hanssen observerer for eksempel effekten av Høyesterett arbeid. Blant annet så han at landets øverstes rettsinstans sakket farten på straffeskjerping etter at Stortinget i 2010, som Hanssen uttrykker det, «ville skjerpe straffene over natten». – Den gang var gjennomsnittstraffen for drap ni år. Nå er den kommet opp i tolv år, som var politikernes oppfatning at den burde være. Høyesterett sørget for at ikke skjedde over natten, men i stedet over tid. Den erfarne kommentatoren sier også at han har observert at sammensettingen av Høyesterett fra dom til dom påvirker utfallet, ikke minst i forvaringssaker. – Er det avstand mellom hvordan juristene og leserne dine tenker rundt straff? – Til en viss grad, ja. Det er nok et misforhold mellom hva aktørene i retten opplever som streng straff og hva folk ofte opplever som streng straff. Mye av det jeg gjør som kommentator er å forklare hvorfor utfallet blir som det blir og hvordan det blir slik, sier Hanssen. Samtidig observerer Hanssen at en god del frikjennelser fra juryer tilsidesettes av dommerne. – Jeg har inntrykk av at det er langt flere frikjennende enn fellende kjennelser som settes til side. Har vi først en juryordning, kan man diskutere om det er en god ting at deres kjennelser tilsidesettes. – Du har fulgt rettssaker over hele landet – opplever du forskjeller domstolene imellom? – Det var nok større forskjeller før. I gamle dager var det en del dommere 17 – Dessverre er det ikke tradisjon blant norske jurister å gå til journalistikken. Det ville vært en fordel for journalistikken om det var det, sier Eirin Eikefjord i Bergens Tidende, som selv er jurist. som så seg selv som småkonger. Det var mindre forhold før. I 1974 kjente man som journalist til nesten hver eneste dommer i byretten. I dag er det vel over hundre ansatte i tingretten i Oslo. Olav Hestenes sa dessuten i sin tid «Skal du begå et drap, så begå det for Guds skyld ikke i Agder». Der var straffene strengest, og de var mildest i Nord-Norge. Men i dag er det ikke slik. – Får du mange reaksjoner fra leserne? – Det ene øyeblikket er jeg verdens klokeste i det neste er jeg den største idioten på jord. Under Øygard-saken fikk jeg blant annet en mail som avsluttet med følgende «Dessuten ser du ut som en forfyllet uteligger». I den andre enden har du saklig begrunnede protester fra forsvarsadvokater som mener jeg går noen av rettssakens parter for langt etter i sømmene. 18 Jurist i Bergen Eirin Eikefjord er jurist og kommentator i Bergens Tidende. Hun begynte som journalist mens hun studerte jus. Kommentaravdelingen i Bergens Tidende består av fem kommentatorer og politisk redaktør. – Vi skriver om alle felt, men hver kommentator har spesielt ansvar for noen saker. For meg som har bakgrunn i jus, blir det særlig justisfelt og rettsdekning. Eikefjord var ferdig jurist i 2008, men begynte i avis allerede på andre studieår da hun skrev for studentavisen Studvest, og senere for Bergens Tidende. – Det er altfor få jurister i norsk presse. Dessverre er det ikke tradisjon blant norske jurister å gå til journalistikken. Det ville vært en fordel for journalistikken om det var det. Flere jurister i pressen ville nok hindret en del av de misforståelsene som går igjen i dekningen av rettssaker og rettsspørsmål og ført til at flere justissaker ble satt på dagsorden, sier hun og kaller det litt av sin «misjon å drive folkeopplysning». – Spesielt ser jeg naturligvis etter viktige og prinsipielle saker, som kvotedommen fra Høyesterett. Saken er interessant fordi den både handler om en ideologisk viktig skillelinje i norsk politikk og om hvordan en grunnlovsregel som per definisjon skal skape forutsigbarhet i praksis blir tolket slik at den ikke gjør det. Store justispolitiske debatter i hennes kommentatortid har vært 22. juli-rettssaken og diskusjonene denne skapte om forvaring, rettspsykiatri, terror og beredskap. – Ofte er det enkeltsaker som kaster lys over viktige fenomener. Ingen Juristkontakt 3 • 2014 var for eksempel spesielt opptatt av tung psykiatri før 22. juli-saken. Til da hadde alle slags utvalgsrapporter havnet i en skuff i Justisdepartementet. Nylig har Eikefjord skrevet om en prinsipiell sak som handler om hvorvidt foreldre har rett til erstatning for barn født med Downs syndrom etter at det har skjedd en feil med en fostervannsprøve. Hun og andre medier har også fulgt saken om prøveløslatelse av Kjell Alrich Schumann fra NOKASranet. Straff – Er folk flest mer ivrig etter strenge straffer enn juristene selv? – Begrepet folk flest er et «monsterbegrep» som blir brukt som en buffer for å øke straffene. Man antar at folk er helt hodeløse og alltid vil ha strenger straffer, men ofte er det ikke slik i virkeligheten. Folk er ikke én entydig størrelse. Justispolitikk er komplisert – og det tror jeg lesernes holdning er også. – Det mangler vel ofte stort folkelig engasjement i justisdebatten? – Fokus på enkeltsaker, som vi har i pressen, er helt nødvendig for å engasjere flere enn politikerne. Det kan kanskje lyde populistisk, men vi trenger enkeltsakene. – Jo mer spesifikk jeg blir på det rent juridiske, jo mindre blir sakene lest, men desto flere professorer kommenterer. Akademikere, forskere og fagfolk må ofte legge bånd på seg, men en kommentator har som oppgave å være tydelig. Jobben vår er også å formidle saker på en tilgjengelig måte. – Også i en rettssak, ved at at du er mer fri enn aktørene? – Det er klart, for eksempel til å kommentere hvilke bevis som bør og kommer til å tillegges mest vekt. Jeg Fokus på enkeltsaker, som vi har i pressen, er helt nødvendig har ingen bindinger til parter eller prosess. Som kommentator står jeg helt fritt, sier hun og trekker frem Breiviks tilregnelighet som et eksempel; – Aktoratet var bundet av lovverket slik det er i dag og måtte be retten anse Breivik som strafferettslig utilregnelig. Som kommentator kan man skjære gjennom og heller si at regelverket er mangelfullt, hvis man mener det. – Vi lever i et velfungerende samfunn, men maktkritikk – og lovkritikk – er likevel viktig. Den eneste binding jeg har som kommentator, er at jeg er nøye med at fakta er korrekt, sier Eikefjord. Nøtteskallserien Serien består av korte og enkle introduksjonsbøker som retter seg mot studenter og profesjonsutøvere. Følg med på www.gyldendal.no/juridisk for nye titler. Juristkontakt 3 • 2014 19 Kamp om patentkundene Patentbyråer og advokatbransjen konkurrerer om kunder etter at Norge meldte seg inn i den europeiske patentorganisasjonen. Av Henrik Pryser Libell At Norges største patentbyrå, Zacco Norway, i år etablerer seg med nytt kontor i Stavanger, i tillegg til kontorer i Oslo, Ålesund og Sarpsborg, er ikke bare et tegn på at selskapet er i vekst, men at noe er i forandring i patentbransjen etter at Norge og Norden ble med i den europeiske patentorganisasjonen EPO i 2008. Det får konsekvenser for juristene på flere måter. – En kan kanskje si at patentbyråene går advokatkontorene mer etter i næringen, og visa versa. Vi driver tradisjonelt med porteføljehåndtering, men det har også advokatkontorene begynt med på varemerkesiden, sier Thor Mosaker, leder for patentkonsulentselskapet Zacco Norway AS til Juristkontakt. Thor Mosaker er selv jurist og tidligere advokat. Zacco het tidligere Bryns patentkontor, oppkalt etter mannen som regnes «patentlovens far”; Alfred Bryn. Etter en fusjon er Zacco Norway AS en del av Zacco gruppen, som er et av Europas største IP-konsern. Zacco Norway forvalter 20 blant annet kjente norske patentporteføljer som Stokke og Rottefella. – Porteføljehåndtering vil si at vi passer på og fornyer og oppdaterer blant annet patenter, varemerkerettigheter og søker nye jevnlig. Samtidig har vi innrettet oss med flere advokater og kan gå i retten. Derfor er skillene i en viss grad i ferd med å bli utvisket, men en avgjørende forskjell er at vi har patentingeniører som skriver patentsøknader, det har ikke advokatkontorene, utdyper Mosaker. Etter Norges inntreden i EPO i 2008, som Juristkontakt tidligere har omtalt, trenger ikke lenger amerikanske og asiatiske selskaper å sende søknader om patent til hvert land i Europa. Det holder med å sende én søknad til EPOs kontor i München – og så behandles patentsøknaden der før den sendes til validering i de enkelte land man søker for. – Fordi patenter har en behandlingstid på tre-fire år, har man ikke helt merket effekten av 2008 før for et par år siden, sier Mosaker. Men nå kommer den. Øker i Norge – Norske patentbyråer har begynt å merke konkurransen fra blant annet engelske og svenske byråer. Blant annet har Marks & Clerk, et av Europas aller største patentbyråer, økt sin virksomhet i Norge, sier han. Derav det nye fokuset på norske kunder – også de som til nå har vært i advokatkontorenes fold. Et annet resultat av medlemskapet i den europeiske patentorganisasjonen er ifølge Zacco-sjefen at det norske næringslivet vil få stadig flere utenlandske rettigheter å forholde seg til. – Det og behovet for å beskytte egen teknologi i et globalisert marked, har medført at behovet for rådgivning innenfor det immaterielle rettsområdet er økende i Norge. IP-konsulentbyråer tilbyr også rådgivning innenfor et bredere felt innenfor immaterialretten enn tidligere. Det betyr også at de er i ferd med å tre delvis inn på advokatkontorenes domene, bekrefter Mosaker. Det får også følger for antall juriststillinger i selve patentbyråene. Juristkontakt 3 • 2014 – Vi ser etter jurister med kompetanse og interesse for immaterialrett, herunder patentrett, varemerkerett, designrett samt opphavsrett og markedsføringsrett. De siste årene har vi hentet inn advokater fra større advokatkontorer som ønsker å spesialiserer seg på disse feltene. Zacco har i dag 65 ansatte i Norge, og i tillegg til patentbyrået har gruppen skilt ut en egen enhet som opererer som et advokatkontor. – De siste årene har vi hatt en god vekst i det norske markedet. Å beskytte teknologi og varemerker blir stadig mer viktig etterhvert som verden blir global og man kan ha konkurrenter på andre siden av jordkloden. Dette er et minefelt for norske kunnskapsbedrifter, sier han. Mosaker tror patentbyråene har en fordel overfor advokatene fordi de er inne «hele tiden». – Advokater som arbeider med annen type jus blir ofte koblet inn når avtaler skal skrives eller en konflikt har oppstått. I vår bransje vil det i de fleste tilfeller være for sent. Det er viktig å være tidlig ute med å sikre rettigheter før teknologi og varemerker settes i markedet. Mosaker viser til et eksempel fra sin egen tid som bedriftsadvokat i Telenor, der et selskap skulle lansere et nytt produkt under et nytt navn. – Men ingen i selskapet, eller reklamebyrået som hadde ansvar for dette, hadde sjekket om det var knyttet rettigheter til navnet da advokaten ble koblet inn en uke før lansering. Det viste seg at navnet var eid av en bank som nektet å selge rettighetene. Resultatet var at klienten måtte kaste reklamemateriell for titusener, utsette lanseringen og endre navnet for å unngå dyre rettssaker i etterkant, sier Mosaker. Kopiering Det blir viktigere å sikre seg, påpeker han. – Når teknologien først er gjort allment tilgjengelig kan hvem som Juristkontakt 3 • 2014 – Behovet for rådgivning innenfor det immaterielle rettsområdet er økende, sier Thor Mosaker i Zacco Norway. Bedriftene som opplever dette unngår ofte å snakke med medier eller myndigheter om det helst kopiere den, og da er det for sent. Det er det altfor mange som ikke vet, sier han. – Hvis en fagmann kjenner til nok til at han kan fremstille teknologien, er den å anse som kjent. Det er viktig at norske bedrifter har gode rutiner på å hemmeligholde knowhow, slik at ikke teknologien blir kjent før patent er søkt, sier han. Han viser blant annet til et norsk selskap som hadde gjort en oppfinnelse som kunne brukes innen bilindustrien. På en reise til USA demonstrerte de teknologien for investorer i store amerikanske bilfirmaer, men investorene nektet å underskrive taushetsforpliktelser. – Representantene fra det norske selskapet syntes det var ille å ha reist hele veien forgjeves, viste teknologien – og hørte ingenting fra selskapene. Kort etter var teknologien kopiert og satt i produksjon - og det norske selskapet satt på sidelinjen, sier Mosaker. I en annen sak hadde en forsker skrevet en doktoravhandling på en nyvinning for Hydro, som Hydro ønsket å søke patent på. Doktoroppgaven hadde imidlertid blitt gjort tilgjengelig på et bibliotek. Fordi doktoroppgaven var gjort tilgjengelig for allmenheten, fikk Hydro ikke registrert patentet. Dette selv om det kunne dokumenteres at ingen faktisk hadde lest doktoroppgaven, forteller Mosaker. Han tror det er store mørketall hva gjelder piratkopiering og andre rettighetsinngrep i Norge. – Bedriftene som opplever dette unngår ofte å snakke med medier eller myndigheter om det. Det går utover omdømmet. I stedet søker de å sikre seg bedre i fremtiden. Det er få rettssaker og dommer på feltet foreløpig. Det meste blir ordnet på bakrommet, ikke i retten, sier Mosaker; – Antall konflikter kommer imidlertid til å øke i fremtiden etter hvert som næringslivet blir mer og mer globalt, konkurransen blir hardere og det blir flere og flere rettigheter å forholde seg til for norske næringsdrivende. 21 Klarerer flyktninger fra Syria Dominic M. O’Fahey klarerer kvoteflyktninger fra FN til Norge. I år får han ekstra mye å gjøre på grunn av kvoten på tusen flyktninger fra Syria. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 22 Juristkontakt 3 • 2014 Dominic M. O’Fahey er jurist og seniorrådgiver ved enhet for overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) i Utlendingsdirektoratet (UDI). Sammen med et team på tretten andre er med på å avgjøre søknadene til de hvert år rundt 1200 flyktningene som Stortinget har vedtatt at Norge skal ta i mot. Det innebærer at avdelingen har til behandling sakene til de tusen syriske kvoteflyktningene Norge skal å ta imot i 2014, et løfte som øker årets kvote til 1620. I tillegg til de 1000 fra Syria, er 200 utsatte afghanske kvinner fra Iran og 150-200 kongolesere fra Uganda omfattet av årets kvote, ifølge UDI. De første 300 har allerede fått opphold - syriske kvoteflyktninger fra Libanon. – Mange vil komme til Norge i løpet av sommeren, sier avdelingsdirektør Hanne Jendal i UDI i en pressemelding. Før vedtaket om syriske flyktninger i Libanon, har O’Fahey og hans enhet drevet saksbehandlingen. O’Fahey er blant dem som har vært i Beirut, der man har intervjuet flyktninger som FN har fremmet for såkalt gjenbosetting i Norge. – Hvordan fungerer denne prosessen? – FNs høykommissær for flyktninger presenter sakene til oss, med alle familienes flyktningehistorie. Vi intervjuet 69 saker/ 332 personer i Libanon. Vi har på forhånd prescreenet alle sakene og har for dette uttaket ekstra fokus på sikkerhet. – Hva fokuserer man på intervjuene? – Å vurdere om det foreligger et faktisk beskyttelsesbehov og samtidig ingen forhold som kan medføre at personen blir ekskludert fra retten til flyktningstatus. For eksempel dersom personen har gjort seg skyldig i ekskluderbare forhold som forbrytelser mot menneskeheten eller andre kriminelle handlinger. Identitet – Vi har hovedfokus på identitet. Det er viktig å etablere at flyktningene er de de sier de er, og at oppgitt familiekonstellasjon er korrekt, sier han. Juristkontakt 3 • 2014 Til dette har UDI flere virkemidler. I noen tilfeller utfører man DNA prøver, og ofte er det mulig å sjekke om historier stemmer ut fra det man vet om konflikten og situasjonen fra ulike kilder. – Vi bruker aktivt Landinfoavdelingen, som leverer kunnskap til både UDI, UNE og UD i lignende spørsmål. Når det gjelder enkelte land, foreligger det ikke ID- dokumenter som kan underbygge søkerens oppgitte identitet. – Syria er i større grad et ”dokumentsamfunn” enn for eksempel Somalia og Afghanistan. Men jo lenger krigen pågår, desto lavere blir notoriteteten, sikkerheten, i dokumentene. De senere årene har Norge hatt en praksis med at 60 prosent av dem som blir gjenbosatt skal være kvinner. I tilfellet med Syria, har UDI bedt om at utsatte kvinner og barnefamilier vil bli prioritert, men har ikke stilt et krav om at 60 prosent må være kvinner. Man har bedt UNHCR om at de presenterer saker som gjenspeiler sammensetningen av flyktningene fra Syria i alder, utdanningsnivå og arbeidserfaring, opplyser UDI. Det er også rom for å ta imot enslige mindreårige flyktninger. Samtidig, sier UDI i en pressemelding, ønsker ikke Norge å ta imot personer som har vært stridende i konflikten i Syria eller er kriminelle. Heller ikke familier hvor et voksent familiemedlem er igjen som stridende i Syria. På grunn av den pågående konflikten har UDI samarbeidet nært med politiet, både Kripos, PST og Politiets Utlendingsenhet. -en fremtid uten dyremishandling Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det mest; i industrielt landbruk, pelsdyroppdrett og dyreforsøk. Vi kombinerer vitenskapelig arbeid med politisk påvirkning og juridiske virkemidler. Dokumentasjon og dialog med myndigheter og næringsliv gir håndfaste resultater. Vi har blant annet påvirket store næringslivsaktører til å ta dyreetiske hensyn, og oppnådd strengere dyrevelferdslov. Testamentariske gaver Dyrevernalliansen er fritatt for arveavgift. Alle testamentariske gaver går derfor direkte til dyrevernsaken. Gaver gir skattefradrag Gaver til Dyrevernalliansen gir skattefradrag. Forutsetningen er at gaven er på mellom 500 og 16.800 kroner, og at personnummer eller organisasjonsnummer oppgis. Intervjuer I UDI-enheten er det tretten andre profesjonsgrupper. – Hva faller på juristene? – Vi får alle de de juridiske oppgavene som oppstår. Det kan for eksempel være tolkning av utlendingsloven og andre spørsmål, klargjøring av forskriften rundt hvem som kanfremme saker for norske myndigheter og å avgjøre hvem som har rett på innsyn i dokumenter, sier O’Fahey. Dyrevernalliansen Brenneriveien 7, 0182 Oslo www.dyrevern.no post@dyrevern.no Tlf.: 22 20 16 50 Org. nr: 983 482 392 Bankgiro: 0537 34 87378 23 Jobben hans er hovedsaklig en kontorjobb, men uttaket av kvoteflyktninger medfører som regel to til fire reiser årlig til landene hvor flyktningene er. I fjor var han i Iran, for å intervjue afghanske flyktninger, og i Sudan, for å intervjue eritreiske flyktninger. – UDI arbeider med saksbehandlingen og logistikken med å få flyktningene hit. Det gjøres i samarbeid med IOM, International Organisation of Migration. Når de kommer til Norge er det politiet på det enkelte bosted som overtar ansvaret for å registrere flyktningen som ankommet, og det er dem vi sender vedtakene til når det nærmer seg ankomst. Det er den enkelte flyktningetjenesten i kommunene som har ansvaret for å bosette og følge opp flyktningene etter der har ankommet. O’Fahey har også jobbet på UNHCRs side av bordet. I et år var han sekondert som norsk jurist til å jobbe ved FN-organisasjonens Nairobi-kontor. Før det jobbet han to år i UDIs asylavdeling, i området for Midtøsten, der han jobbet med Gaza og Vestbredden og delvis også Syria. Juristen var ikke helt ukjent med Midtøsten da han gikk til UDI - han skrev sin masteroppgave om arverett i henhold til Sharia, med utgangspunkt i Sudansk rettsanvendelse. Sikkerhetshensyn – Konflikten i Syria er komplisert. Er det en frykt for at noen av dem som utgir seg for flyktninger kan være terrorister? – Sikkerhet er i alle fall i høysetet hos oss og vi gjør det vi kan for å ivareta sikkerhetshensynet. Vi samarbeider også tett med politiet. – Hva ligger bak oppholdstillatelsene til kvoteflyktninger fra Syria? – Man må oppfylle vilkårene for flyktningstatus i henhold til norsk lov jf. utlendingsloven § 28, fordi man har et individuelt behov for beskyttelse, for eksempel fordi du er forfulgt av politiske årsaker. I andre tilfeller er det slik at den generelle sikkerhetssituasjonen er så usikker og farlig at man ikke kan returnere og heller ikke bosette deg i andre deler av landet. – Er det vanskelig å gi avslag? – Det er en profesjonell vurdering. Vi tar utgangspunkt i behovet for beskyttelse. Når vi sier nei, betyr det samtidig at en annen familie med et beskyttelsesbehov vil få plass i kvoten. – Tror du de flyktningene vi nå tar inn ønsker å returnere? – Det er for tidlig å si. Jeg tror alle flyktninger har et håp om å returnere til sitt hjemland. Men de som nå kommer fra Syria har nok i stor grad innsett at det ikke blir en snarlig løsning, ettersom konflikten har eskalert i stedet for å nærme seg en løsning. For mange er det en tøff overgang. Syria var et stabilt land før krigen brøt ut, ikke en typisk anarkistisk statsløs tilstand. Så for mange av dem vi intervjuer er overgangen blitt utrolig brå. Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no 24 Juristkontakt 3 • 2014 NORGES JURISTFORBUNDS PRIS FOR RETTSSIKKERHET OG LIKHET FOR LOVEN HVEM FORTJENER RETTSSIKKERHETSPRISEN 2014? Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og demokratiet. Juristforbundet deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: • Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. • Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. • Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. Prisen er et stipend på kr 50 000,-. Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansen 17. september 2014. Juryen for Rettssikkerhetsprisen består av: • Hege Brækhus, professor dr. juris ved Det juridiske fakultet i Tromsø • Hanne Sophie Greve, lagmann i Gulating lagmannsrett • Pål W. Lorentzen, advokat, repr. for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg • Knut Storberget, stortingsrepresentant, tidl. justisminister • Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund Forslag på kandidater sendes til: Juristforbundet – Rettssikkerhetsprisen 2014, Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt til jl@jus.no. Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse. Øvrige kriterier og mer informasjon på www.juristforbundet.no. Frist for nominering er 10. april 2014. Cabaret Intime Jusserevyen Helt siden 1949 har jusstudentene i Oslo arrangert revy med sang og internhumor, juridiske ordspill, professorparioder og sketsjer om lesesallivet. Juristkontakt var med bak kulissene på «Cabaret Intime». Av Henrik Pryser Libell «En-to-tre – Cabaret!» Skuespillerne i jusstudentrevyen «Cabaret Intime» tar selvsikkert sine dansetrinn og synger av full hals på en improvisert scene laget av pulter og stoler i seminarrom 370 på Domus Nova i Oslo. Musikken strømmer ut fra en liten enkel høyttaler koblet til en iPhone. Hverken det tekniske utstyret eller det trange lokalet kan kalles overdådig når studentene øver til sin årlige cabaret. I år, som i fjor, er forestillingen i «eksil» fra sitt egentlig hjem på gamle gymsal i professorboligen ved Det juridiske fakultet. Chateau Neuf huset revyen i år, da den gikk av stabelen 22- 27. februar. Skuespillerne står selv bak både sketsjene og sangene de fremfører. Sketsjer skrives faktisk helt opp til premieredagen. – I fjor ble den siste sketsjen, «Torskefar», prøvd ut på generalpremieren. Det ble likevel en av de mer 26 populære sketsjene, forteller kunstnerisk sjef Nikoline Meyer Johansen til Juristkontakt. I år var «Sauemafiaen» og «Erna Solberg mot Siv Jensen» blant titlene. Temaer som ofte går igjen i cabaretene er professorer, lesesalene og karakterpresset. – Ordspill er et kjent innslag. De fleste spiller på gamle juridiske uttrykk, forteller Magnus Forsberg, som er en skikkelig Cabaret Intime-veteran. Forsberg har vært skuespiller i to revyer og sittet i arrangementskomiteen i ytterligere to. I dag er han ferdigutdannet og jobber i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, men han fungerer fortsatt som uformell rådgiver for nye cabareter. – Det som gjør det gøy å være med i Cabaret Intime er det sosiale. Men holder på med ett stort prosjekt sammen. Man er felles om det over lang tid, og det er rett og slett gøy, sier han. Det skaper dessuten nettverk. Mange vennskap og bekjentskaper har blitt til gjennom cabaretene, som i år ble satt opp for 65te gang. Lang tradisjon Den første forestillingen ble avholdt i 1949. Det var da en ekte cabaret, holdt i intime lokaler i Uranienborgveien, «med bevertning og rutede duker», som Forsberg beskriver det. Blant navn som har deltatt i revyen opp gjennom årene er blant annet Rune Gokstad, Espen Eckbo, Ellen Holager Andenæs, Knut Kaasen, Nils Thommesen og Niels Kiær, forteller årets revysjef Nicholas Giverholt. Henrik Berg Larsen er instruktør for ensemblet av syv skuespillere og syv musikere. Ikke sjeldent har utøverne i revyen bakgrunn Chorus Mixtus, Oslo-fakultetets juridiske kor. – I år er bandet for første gang tilført saksofon og trompet, forteller revysjef Nicholas Giverholt. 2014-revyen er hans fjerde, etter å ha vært medhjelper, undersjef og sponsorsjef de foregående. Motiva sjonen er det sosiale. – Ikke minst premiereballet, legger han til. Den store festen etter premieren er en tradisjon innført på slutten 80-tallet av daværende primus motor Niels Kiær, i dag advokat i Rime. Festen krever ballkjole og smoking. For den harde kjerne av utøvere og arrangører blir Cabaret Intime periodevis en livsstil. Og da kan det fort gå utover lesingen. Eller som professor Knut Kaasen skal ha uttrykt det: «En B i et cabaret-år er egentlig en A». – Jeg tror ikke jeg kan skryte på meg sitatet, men synspunktet sitatet uttrykker er jo ikke så dumt når det knyttes til nettopp dem som er med på det mest intensive, sier Kaasen, som selv er revyveteran fra Blindern studenthjem. En annen måte å uttrykke det på, er som Hanna Benin Brataas, Kelly Solve Young, Urd Sira, Malene Nylander, Carsten Smith Elgesem og Magnus Nylander sang i åpningsnummeret i år: «Ble det ikke noe på deg i går, så prøv igjen neste år». Juristkontakt 3 • 2014 Årets Cabaret Intime het «Lex, Drugs & Rock n' Roll» og ble spilt på Chateau Neuf i Oslo i februar. Cabaret Intime 1 2 3 4 1 Instruktør Henrik Berg Larsen (midten) hadde årets cabaretregi. Her under øving på Domus Nova i Oslo. 2 Kelly Young (t.v.), Magnus Nylander og Carsten Smith Elgesem er på knærne for Malene Nylander. 3 Malene Nylander og Magnus Nylander har det moro mens de øver på å lage moro. 4 Cabaretveteran Magnus Forsberg (t.v.) og cabaretsjef Nicholas Giverholt i en pause under øving. (Foto: Thomas Haugersveen) – Jeg husker tittelsangen «Usch Usch» – Jeg husker særlig tittel sangen, som jeg kan teksten på den dag i dag, humrer advokat Ellen Holager Andenæs, som deltok i Cabaret Intimes oppsetning i 1967. Advokat Ellen Holager Andenæs var med i Cabaret Intimes Usch-Uschrevy i 1967 – Cabaret Intime var veldig moro å være med på, og særlig kult var det at det ble oppført i gamle Aulakjelleren. 28 Lavt under taket og servering ved små bord! – Jeg husker særlig tittelsangen «Usch Usch» som jeg kan teksten på den dag i dag. Utrolig bra nummer. Og så var det jo sparkepikenummeret «VM-vertinnene» med Mie Nissen, Ingse Stabell og meg selv som jeg vil påstå var en braksuksess – ikke minst da vi gjentok nummeret ca. 25 år senere, og hvor Mie var byttet ut med Mette Rød Heyerdahl. – Du spør om det har hatt noen betydning for jussen. Det er vel drøyt å påstå, men hvem bryr seg om det?, sier Andenæs. Nils H. Thommessen, som i dag er advokat og Managing Partner i Wiersholm, var Cabaret Intime-leder i 1987. – Jeg var med i en gjeng som re-etablerte Cabaret Intime – CI. Vi tok CI fra å være en organisasjon som oppstod hvert annet år når man skulle arrangere revy, til å bli en kontinuerlig kulturorganisasjon på juridisk fakultet. CI skulle fungere som et sosialt nett , som sikret at alle som har lyst til å engasjere seg å være med. Det kulturelle aspektet med revy og konserter var viktig, men det sosiale aspektet var like viktig, sier han. Juristkontakt 3 • 2014 Krevende å lede kunnskapsarbeidere Ledelsesteorier har antatt at kunnskapsarbeidere, som jurister, er best ledet ved “å ikke ledes”. Forsker Alexander Madsen Sandvik sier den antakelsen er feil. Det er mange skalaforskjeller. Det samme skillet ser man også blant ingeniører og andre profesjoner, sier Sandvik, som er opptatt av å få frem at høy formell utdanning ikke er det samme som høy kunnskapsgrad. Transformasjon Av Henrik Pryser Libell Kunnskapsarbeidere er ikke som andre arbeidere. Det er det underliggende premisset for forskningen til stipendiat Alexander Madsen Sandvik, som nylig avla sin doktorgrad ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Sandvik sier det ikke finnes mye forskning på denne gruppen arbeidere i Norge, ikke minst fordi den tradisjonelle litteraturen om ledelse handler om rutiner og formalisering fra industrialiseringen. – Når det gjelder ledelse av kunnskapsarbeidere har man i litteraturen antatt at de kan operere selvstendig. De ansatte som jobbet på grunnlag av kompetanse ble, satt på spissen, sett på som bedriftenes “primadonnaer”. De jobbet selvstendig - og ingen kunne si noe om hvordan de skulle jobbe. – Denne gruppen ansatte hadde produksjonsverktøyet så og si i hodet - hodet var verktøyet deres - og de var ofte sett på som uerstattelige. Men etterhvert som flere og flere har slike jobber, og etter at Norge har fått over en million mennesker med høyere utdanning, er interessen for hvordan de skal ledes blitt større. Ideen om at de overhodet ikke bør ledes står litt for fall, sier forskeren. Juristkontakt 3 • 2014 – Etter hvert som flere og flere har slike jobber er interessen for hvordan de skal ledes blitt større, sier stipendiat Alexander Madsen Sandvik. De må ofte være aktive og selv gå foran som gode eksempler på det de sier eller mener – Er alle jurister kunnskapsarbeidere ? – Nei, men mange er det. Det kommer an på om du jobber selvstendig og kreativt og bruker det du kan fra før til å komme med løsninger, eller om du har mer rutinepreget arbeid. Sandviks doktogradsforskning tyder på at kunnskapsarbeidere ledes best med såkalt “transformasjonsledelse”. – En transformerende leder er en som kan formidle visjoner og fremtidsmål til de ansatte, og som prøver å få folk til å gå utover egne mål og gå for felles mål. De må ofte være aktive og selv gå foran som gode eksempler på det de sier eller mener, sier han. – Kunnskapsarbeidere scorer høyere og er mer produktive som ansatte i selskaper der de rapporterer at de har en transformerende leder, en leder som evner å sette felles mål for virksomheten og ikke bare for den enkelte, sier Sandvik. Han never lederen Tom Georg Olsen i it-firmaet Miles i Bergen som et eksempel på en god transformasjonsleder. Miles som bedrift har blant annet vunnet pris som en av Norges Beste Arbeidsplasser i 2012. Sandvik minner om at det viktig for Norge og norske virksomheter å bli god på ledelsen av kunnskapsarbeidere. – Vi har en stadig større del av de ansatte som har høy utdanning eller høy kompetanse i næringslivet og økonomien vår avhenger av kunnskapsbaserte produktive ansatte. Det er også viktig fordi vi ikke kan leve av masseproduksjon, men må leve av kunnskapsproduksjon. 29 Lykkelig samboerskap på Tynset Sorenskriver Tom L. Urdahl er storfornøyd med at NordØsterdal tingrett har blitt samboer med Nord-Østerdal jordskifterett i nye lokaler på Tynset. Nå er det endelig slutt på at bevegelseshemmede måtte bæres opp trappa til rettssalen i andre etasje. Av Jon Iver Grue I mangel av en heis var det nemlig situasjonen mens tingretten var i sorenskrivergården på Tynset. Sorenskriveren var skamfull – Jeg skammet meg over de gamle lokalene. De var totalt uegnet som rettslokaler. Det mente også Domstoladministrasjonen, sier Urdahl. Èn ting var mangelen på tilgjengelighet for rullestolbrukere. I sorenskrivergården manglet det både møterom og advokatrom. Tingrettslokalene var kort sagt utdaterte. – Når det var familiesaker basert på forhandlinger med flere parter, måtte vi låne lokaler av Tynset kommune. Etter å ha åpnet rettsmøtet i rådhuset var dommerne nødt til å sitte der for å være tilgjengelig til en hver tid. Nå kan vi gjøre noe annet mens det er møter. Det er en stor forskjell, sier Urdahl. 30 Sorenskriver Tom L. Urdahl (t.h.), konsulent Aud Høistad ved Nord-Østerdal tingrett og leder Magnar Often for Nord-Østerdal jordskifterett, ser mange fordeler med samlokalisering i nye lokaler. Hverdagen har i det hele tatt blitt mye lettere for sorenskriveren og hans stab på fem ansatte. Planene om samlokalisering så dagens lys i 2010, mens flytteprosessen til nye lokaler i Holmenbygget startet i månedsskiftet november/desember i fjor. Her disponerer tingretten og jordskifteretten nesten 800 kvadratmeter med lokaler. De nye felles lokalene har heis, to rettssaler, to møterom, advokatrom og egne romslige cellekontor for saksbehandlerne som kan brukes til mindre møter. – Vi har også fått en indre sone, slik at vi har kontroll med hvem som slipper inn. Det har nemlig vært situasjoner hvor det hadde vært greit med stengsel som sikrer de ansatte. Jeg synes vi har fått veldig gode rammer rundt oss til å gjøre jobben, og ser lyst og optimistisk på denne konstruksjonen, smiler Urdahl. Større faglig miljø Daglig leder Magnar Often for NordØsterdal jordskifterett deler sorenskriverens oppfatning om at samloka- Juristkontakt 3 • 2014 lisering absolutt kan anbefales for andre domstoler som har muligheten for det. – Vi tenker oss å være en form for pilotprosjekt for å se hvor langt dette er gjennomførbart. For det første blir det et større miljø. For det andre har sammenslåingen med tingretten tilført oss mere kompetanse, særlig på hvordan en skal lede en rettssak innenfor det som er primærområdet i nedslagsfeltet vårt og andre spørsmål som dukker opp i forbindelse med rettssaker. Ikke minst har vi fått et juridisk miljø hvor vi kan diskutere faglige ting. Forhåpentligvis har vi også blitt mer robust, fordi vi kan overlappe hverandre på saksbehandlersiden ved sykdom og ferieavviklinger, sier han. Tingretten og jordskifteretten på Tynset betjener i dag nøyaktig det samme området, fra Os kommune i nord, til Stor-Elvdal og Engerdal lengst sør og øst. Urdahl har stor tro på at det å være sammen med andre yrkesgrupper gir perspektiv fra et annet ståsted. – Jordskifteretten har stor kunnskap om distriktet som vi kan nytte interesse av. Å få litt andre tanker fra et annet ståsted er en stor fordel, slik at en ikke bare holder på med sitt eget fag, erkjenner han. Urdahl og Often roser Tynset kommune for samarbeidet med å finne alternative lokaler for samlokali- seringen. Sammen med Domstoladministrasjonen ble begge instanser invitert med i en prosess der kommunen kom opp med 8-10 mulige lokaler. Til slutt falt valget på Holmenbygget som ligger i gangavstand til togstasjonen og har tilstrekkelig med parkeringsplasser. Det gamle skolebygget var eid av Hedmark fylkeskommune, da Domstoladministrasjonen tegnet leiekontrakt på ti år i fjor vår. Siden er bygget kjøpt av Tynset kommune, og i mellomtiden var sorenskriveren og lederen for jordskifteretten på befaring til Kviteseid, som høsten 2008 samlokaliserte Vest-Telemark tingrett og Øvre Telemark jordskifterett som de to første domstolene i landet. Nord-Østerdal tingrett er blant de minste tingrettene i landet, og er på linje med flere andre tingretter utsatt for trusselen om nedleggelse. Signalene fra styret i Domstoladministrasjonen om å redusere antall tingretter i Norge fra dagens 66, til et langt mindre antall, står stadig ved lag. Samtidig tilhører Domstolene i Nord-Østerdal et område med store geografiske avstander, noe det også må tas hensyn til. Utvidete grenser Nå jobber sorenskriveren for å utvide tingretten til å omfatte Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag, i tillegg til deler av Gudbrandsdalen. Fra disse områdene er det mange som i dag benytter seg av tingretten på Tynset til såkalte notarialforretninger og vielser. Ifølge Urdahl har de egentlig ikke mannskap til å gjøre så mange slike tjenester. Utvidelse av domstolens geografiske grenser er også en veldig viktig sak for jordskifteretten og hele regionen. – Tingretten har 18 mil til Trondheim og 19 mil til Elverum, mens jordskifteretten har 19 mil til Trondheim og 23 mil til Hamar. Hvis det skal bli endringer er det naturlig å justere grensene for å knytte geografien tettere til Tynset, mener Often. I siste instans er det Stortinget som tar avgjørelsen, men Urdahl regner det som sikkert at det vil komme strukturendringer. – Det er vi som vet hvor skoen trykker og har plikt til å kaste fram andre ideer. Spiren til ideen om Domstolene i Fjellregionen er sådd i det politiske og administrative miljøet i kommunen, og vi har hatt diskusjoner med våre naboer om utvidelse både nordover og vestover. Det må da være bra å ha alternativer for de som skal ta avgjørelsen, sier sorenskriver Tom L. Urdahl. – Bedre arbeidsforhold Advokat Jens Morten Nesseth synes han har fått helt andre arbeidsforhold med de nye rettslokalene på Tynset. Nesseth har vært allmennpraktiserende advokat på Tynset i 23 år. Som prosessfullmektig, forsvarer og bostyrer i forskjellige typer saker, har han flere ganger opplevd tilgjengeligheten Juristkontakt 3 • 2014 til rettssalen som svært begrenset for bevegelseshemmede. – Med nye lokaler har atkomsten til rettsmøter blitt mye bedre. I tillegg er det bedre teknisk utstyr og mye bedre luft. Nå kan vi ha særmøter med klienter før og etter rettsmøter, noe det ikke var anledning til i de gamle lokalene i sorenskrivergården. Det å ha moderne lokaler og teknisk utstyr har veldig mye å si for tilliten til det rettssøkende publikum. Jeg synes det er veldig hyggelig at det har blitt slik som det er nå. Jens Morten Nesseth synes han har fått mye bedre arbeidsforhold. 31 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Yrkesskadeforsikringen – dekker den julebordet? Mette-Sofie Kjølsrød, advokatfullmektig Rikke C. Ringsrød, forhandlingsleder Arbeidsgiver er pliktig etter loven til å tegne en yrkesskade forsikring for deg. Men så er du på kick-off eller julebord. Har du da gått i en forsikringsfelle? Arbeidsgiver plikter å tegne forsikring til dekning av yrkesskade og yrkessykdommer, jf Yrkesskadeforsikringsloven (lov av 16. juni 1989 nr. 65). Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Staten er unntatt fra forsikringsplikten. Det samme kan gjelde kommuner og fylkeskommuner, men det betyr ikke at de ansatte står uten tilsvarende forsikringsdekning. Jf fellesbestemmelsenes § 24 og § 11 i henholdsvis Hovedtariffavtalen i Staten og Hovedtariffavtalen i KS. Krav om erstatning fra denne gruppen ansatte fremmes direkte overfor arbeidsgiveren. I arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden jf. § 10. Hva som regnes som skade/sykdom er nærmere avgrenset i lovens § 11. Det såkalte bedriftsvilkåret, «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», skal fastsettes på samme måte som i Folketrygdlovens § 13-6 (lov av 28. feb. 1997 nr. 19) jf Ot.prp. nr. 44 (1988-89) s. 89 Det store, og noe upresise, utgangspunktet er at arbeidstakeren er forsikret når han er i arbeid, dvs. at f.eks. private gjøremål faller utenom selv om de utføres i arbeidstiden på arbeidsstedet. Videre forutsettes det at skaden har oppstått på arbeidsstedet. Arbeidsstedet er som hovedregel det stedet der arbeidet er bestemt å skulle utføres. For arbeidstakere med ambullerende arbeidssted, vil arbeidsstedet være der arbeidet rent faktisk utføres. Reise til og fra arbeidsstedet vil som hovedregel ikke bli dekket av forsikringen. Det siste vilkåret, i arbeidstiden, er definert 32 som perioden mellom arbeidstidens begynnelse og arbeidstidens slutt. I praksis betyr dette som hovedregel fra den ansatte kommer på jobb, selv om dette eventuelt er før arbeidstidens begynnelse. Sosiale arrangementer i tilknytning til arbeidet Det har vært hevdet at den såkalte interesseteorien danner utgangspunktet. Det vil si at all aktivitet som foregår i arbeidsgivers interesse er dekket. Denne teorien modifiseres imidlertid bl.a. ved Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2004 s. 487. Blant kriteriene som drøftes er blant annet formålet med arrangementet (f.eks. om det er fremtidsrettet og ment å skulle styrke samhold og arbeidsmiljø), om det foreligger faglige innslag og om deltagelsen er frivillig. Det avgjørende kriterium i ftrl. § 13-6 er hvor nær tilknytning det er mellom skadesituasjonen og skadelidtes ordinære arbeidssituasjon. Fritidsaktiviteter kan omfattes dersom det er en direkte eller tilstrekkelig nær sammenheng mellom oppgavene og aktivitetene. En selger som ble skadet under en båttur i etterkant av et salgsmøte, fikk i Hålogaland lagmannsrett (LH-2009-192629) medhold i at skaden var å anse som en yrkesskade. Selv om båtturen ikke lå innenfor de pålagte arbeidsoppgavene, antas et slikt arrangement, hvor det bygges kunderelasjoner, å ligge nært opp til en selgers ordinære oppgaver. Tilknytningsvilkåret er også drøftet i flere avgjørelser fra Trygderetten, f.eks. TRR-20122107 og TRR-2010-1333. Noen aktiviteter er av en slik karakter at de faller utenfor definisjonen, selv om bedriftsvilkåret og tilknytningskriteriene isolert sett er oppfylt, jf TRR-2012-1325. Juristkontakt 3 • 2014 Råd og bistand fra Juristforbundet Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte Juristforbundets advokater. Oppsummering Vi har ikke til hensikt å definere klare grenser for når bedriftsvilkåret er oppfylt eller når aktiviteten som har forårsaket en skade, kan sies å ha tilstrekkelig nærhet til den ordinære arbeidssituasjonen. Temaet er valgt fordi vi den senere tiden har mottatt flere henvendelser fra medlemmer som på ulikt vis har blitt berørt av disse problemstillingene. Kontakt Sentralbord: 40 00 24 25 E-post: advokat@juristforbundet.no Utviklingen i arbeidssituasjonen og arbeidsgivers forventninger til ansattes deltagelse og innsats på ulike arrangement i regi av arbeidet, øker behovet for at både ansatte og arbeidsgiver har fokus på hva som omfattes av yrkesskadeforsikringen. Staten som attraktiv arbeidsgiver – rapport fra arbeidsgruppe Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene ble i mellomoppgjøret 2013 enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe. Den ble gitt følgende mandat: «Arbeidsmarkedet er i stadig utvikling og endring, og konkurransen om arbeidskraften vil øke. Staten som arbeidsgiver er avhengig av å konkurrere om kvalifisert arbeidskraft for at departementene og de statlige virksomhetene skal kunne nå overordnede politiske målsettinger. Utvikling av de ansattes kompetanse er også en forutsetning for å levere gode tjenestetilbud til borgerne og til å oppnå en effektiv drift. Staten som arbeidsgiver kan i dag tilby de ansatte interessante arbeidsoppgaver, sterke faglige miljøer og velordnede arbeidsforhold. Medarbeider Juristkontakt 3 • 2014 undersøkelsen 2013 viser at staten scorer høyt på både jobbinnhold og mangfold, mens vi ser noen utfordringer på andre områder. Dette er et godt grunnlag for å arbeide ytterligere med statens omdømme. Det etableres en partssammensatt arbeidsgruppe som skal: - skissere hvilke utfordringer og tiltak som er nødvendig for å tiltrekke seg så vel nyutdannede som erfarne arbeidstakere - Fremme forslag til tiltak for å beholde medarbeidere, herunder kompetansetiltak og arbeidsmiljø Arbeidsgruppens rapport skal foreligge innen 1. mars» Akademikerne har vært representert ved Roger Matberg (Naturviterne). Det statlige tariffområdet Pr. 01.10.2013 omfattet det statlige tariffområdet 150 300 ansatte. En høy og stadig økende andel av de ansatte har høyere akademisk utdanning. Antall virksomheter i staten utgjør 350. Disse varierer i størrelse fra 3-4 ansatte (Arbeidsretten, Riksmekler) til store, landsomfattende virksomheter (Forsvaret, NAV, Politi- og lens- mannsetaten, universitet- og høgskolesektoren). Det statlige tariffområdet er kjennetegnet ved et lønnssystem som er felles for alle ansatte, systematisert med lønnstabeller, stillingskoder innplassert i rammer/spenn. Hoveddelen av lønnsutviklingen skjer gjennom sentrale forhandlinger, men det er også mulighet for lokal lønnsutvikling. Arbeidsvilkårene innebærer også velferds- og kompensasjonsordninger, pensjon, seniorpolitiske tiltak mv. Arbeidsgruppen har kartlagt aktuelle rapporter, og særlig danner rapporten «Utfordringer med å rekruttere, beholde og utvikle arbeidskraft i det statlige tariffområdet» fra 2009 et viktig grunnlag. Det samme gjør medarbeiderundersøkelsen i staten fra 2012. Hva er en attraktiv arbeidsgiver? Å være en attraktiv arbeidsgiver handler om god ledelse, velorganisert arbeid og styring, kompetanseutvikling, jobbinnhold som gir den enkelte mening og utfordringer innen mestringsområdet, lønns- og arbeidsvilkår som oppleves gode og rettferdige, 33 Arbeidslivet samt et arbeidsmiljø som gir fysisk og psykososial trygghet. Virksomheter som aktivt jobber med disse faktorene, oppnår ofte også godt omdømme. De ulike sektorene og virksomhetene i staten arbeider under ulike forutsetninger og rammevilkår. Felles for alle er å bruke ressursene på best mulig måte. Arbeidet som utføres i ulike statlige virksomheter varierer sterkt, men felles for statlige medarbeidere er at de oppfatter sitt arbeid som samfunnsnyttig. Jobbinnholdet er statens sterkeste kort, og bør profileres bedre. Strategisk kompetanseutvikling og utviklingssamtaler med medarbeiderne er et viktig element. Strategisk kompetanseutvikling er en av faktorene som kommer dårlig ut i medarbeiderundersøkelsen. Aktiv oppfølging av strategisk kompetanseutvikling i virksomhetene, mener arbeidsgruppen er en sentral faktor i arbeidet med å styrke attraktiviteten som arbeidsgiver. Statlige virksomheter må organisere arbeidet og oppgavefordeling bedre, noe som vil bidra til styrket jobbengasjement og gjennomføringsevne. Det er viktig at lederskap utvikles for å sikre oppslutning og eierskap til mål og prioriteringer. Staten må øke bruken av digitale verktøy for læring, arbeids- og kunnskapsdeling. Staten må tilby lønns- og arbeidsvilkår som gjør den i stand til å konkurrere om arbeidskraft. Lønns- og arbeidsvilkår er forhandlingsgjenstand mellom partene, og ikke en del av arbeidsgruppens mandat. Arbeidsgruppen mener det er viktig å ha en generell og gjennomtenkt livsfasepolitikk, og ikke bare særlige ordninger for eksempelvis eldre og barnefamilier. De lokale partene må i samarbeid utvikle ordninger som gir løsninger for individuelle behov i den konkrete livssituasjon, så langt det er mulig i forhold til virksomhetens mål og funksjon. 34 Personalpolitikken skal legge til rette for at arbeidsstyrken gjenspeiler mangfold mht. kjønn, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv. Statens skal rekruttere velkvalifiserte medarbeidere, og da bør staten lete bredt. Synliggjøring av mangfold vil bidra til at større grupper i befolkningene vil «kjenne seg igjen» i staten, noe som igjen vil være et positivt bidrag til statens omdømme. Arbeidsgruppens vurderinger om statens omdømme Statens omdømme som arbeidsgiver er viktig for hvor attraktiv staten som sektor og den enkelte virksomhet fremstår. Det å kommunisere en virksomhets attraktivitet, krever en strukturert tilnærming. Elementer som god ledelse, kompetanseutvikling, gode lønns- og arbeidsbetingelser, godt arbeidsmiljø og jobbinnhold er viktige elementer for at medarbeiderne skal trives på jobb, utvikle seg, føle seg sett og verdsatt. Slik vil medarbeiderne være gode ambassadører og «framsnakke» egen arbeidsplass. Omdømmebygging må være forankret i strategi og ledelse, og budskapet må rettes mot den målgruppen man ønsker å nå. Budskapet må differensieres til målgruppe, og skreddersøm er nødvendig for å få budskapet frem til målgruppen. I utgangspunktet hadde gruppen fokus på staten som arbeidsgiver under ett, men fordi statlige virksomheter er så forskjellige i størrelse, ansvar, oppgaver og oppbygging foreslås det ikke tiltak for staten på overordnet nivå. Arbeidsgruppen understreker derfor at omdømmebygging i hovedsak må skje med utgangspunkt i de enkelte virksomhetene, og at virksomhetene må ha et kontinuerlig fokus på å utvikle seg som en attraktiv arbeidsgiver. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr. 4 250,eks. mva. og frakt AS Trøa, 6493 Lyngstad Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 E-post: ernastorvik@gmail.com Web: www.pallansom.no Juristkontakt 3 • 2014 40. NORDISKE JURISTMØTE Oslo 21. - 22. august 2014 DELTAKERSTIPEND FOR YNGRE DELTAKERE De nordiske juristmøter ble stiftet i 1872 i København. Bakgrunnen for initiativet var ideen om meningsbrytninger mellom nordiske dommere, rettsforskere, forvaltningsjurister, advokater og påtalejurister. Møtene går på omgang og holdes hvert tredje år i en av de nordiske hovedstedene. Språket er skandinavisk. Deltakerantallet har på de senere møtene vært 1000-1200. Emnene som behandles, spenner over hele jusen for å diskutere – som det heter i vedtektene – «rätts- och lagstiftningsfrågor som äro av vikt för de nordiska rikena». Hvert av de nordiske land har et eget lokalstyre. Lokalstyret står ansvarlig for gjennomføringen av møtet i sitt land hvert 15. år. Overnatting: Inntil tre netter, samlet NOK 3.000 Det norske lokalstyret for De nordiske juristmøter lyser med dette ut stipender til deltakelse på det 40. nordiske juristmøte i Oslo 20.-22 august 2014. Det faglige programmet tar til torsdag 21. august. Invitasjon med program for møtet finnes på juristmøtets hjemmeside www.nordiskjurist.org. Søknader må være innkommet senest 16. april 2014. Stipend kan søkes av norske deltakere som er født i 1979 eller senere. Det vil dekke deltakeravgiften på møtet (2500 kr) og bankettavgift (500 kr). I tillegg vil det dekke rimelige reise- og oppholdsutgifter for deltakere fra utenfor Osloregionen. Disse kostnadene dekkes etterskuddsvis i henhold til innlevert dokumentasjon for pådratte kostander, innenfor følgende tak: Reisekostnader: Inntil NOK 1.000 fra Sør-Norge (utenfor Oslo-regionen), inntil NOK 1.500 fra Nord-Norge Søknad om stipend kan sendes til sekretæren for det norske lokalstyret for De nordiske juristmøter Herman Bruserud (herman.bruserud@jus.uio.no) eller per post Herman Bruserud, Institutt for privatrett, Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Søknaden skal oppgi navn, fødselsår, arbeidsgiver, kontaktinformasjon og bankkontonummer. Avgjørelse om tildeling vil bli meddelt i slutten av april, før påmeldingsfristen til Det nordiske juristmøtet løper ut 9. mai 2014. Ved avgjørelsen vil det – innenfor de tilgjengelige økonomiske rammene – blant annet bli lagt vekt på å sikre geografisk og kjønnsmessig balanse. Utbetaling vil skje ved fritak for deltaker- og bankettavgift ved påmelding. Dekning av utgifter til hotell og reise skjer til bankkonto mot innsending av dokumentasjon for utgiftene til sekretæren. Karriereråd Karriereplanlegging – er det mulig? Hva er egentlig karriere? Rundt 40 år i arbeidslivet er verdt litt refleksjon og planlegging. Av Inger-Christine Lindstrøm, karriererådgiver for Juristforbundet Det latinske ordet «carrera» betyr konkurranse, men først og fremst er karrieren den individu elle utviklingen i arb eidslivet – oppover, i faglig dybde eller større bredde. Vi har lett for å sammenligne oss med andre, men i bunn og grunn er det personlig utvikling det er snakk om. Det som er viktig for Peder Ås eller Marte Kirkerud, er ikke nødvendigvis det du ønsker deg. Legg en plan Handler det om å jobbe mest mulig? Om å ha de beste karakterene? Litt flaks? Spisse albuer? De rette kontaktene? Heldigvis ikke bare det, selv om massiv innsats, dyktighet og nettverk ofte er viktige faktorer for å komme dit en vil. Det vil alltid være begrensninger som følge av hvor du bor, hvor mange som ønsker seg akkurat den samme stillingen som deg, og om kompetansen din matcher forventningene til den som skal ansette. Har du et bevisst forhold til hvor mye innsats du er villig til å legge inn for å nå et spesifikt yrkesmål? Utholdenhet, tålmodighet, vilje og åpenhet for flere alternativer 36 kan være viktige faktorer. Det finnes sjelden bare ett svar på spørsmålet om hva som er en riktig vei å gå for akkurat deg. Er målet ditt å bli best innenfor et definert område? Eller savner du mer meningsfylt arbeid eller faglig fordypning? Bruk gode samtalepartnere og legg en plan for veien videre. Si ja til oppgaver du kanskje ikke helt vet om du vil mestre. Ha tillit til at den som spør deg, tror du kan. Aksepter at stillstand og motgang kan være en del av erfaringene du må ta med deg. Hva vil du? Så si det, da! Mange arbeidstakere opplever at de ikke blir sett av lederen sin i tilstrekkelig grad. Om kompetansen og ambisjonene dine ikke blir lagt merke til, så reduserer det naturligvis muligheten for at du oppnår det du ønsker. Men mennesker er ikke tankelesere, ikke ledere heller. Ønsker du deg noe, så si det! Avstem gjensidige forventninger og sett ord på dine egne ønsker og mål. Og om du ikke har den ideelle lederen for tiden, så sørg i alle fall for å lede deg selv på en god måte. Ta deg tid De fleste tenker allerede en del på karrieren. Hva kjenner du at du lykkes ekstra godt med? Hvilke gode tilbakemeldinger får du? Hvor er du om fem år? Noter, les noe som gir deg påfyll og finn deg en inspirerende samtalepartner som også er interessert i «prosjekt yrkesplanlegging». Vær positivt nysgjerrig når du møter nye mennesker. Hva er deres historie og erfaringer? Erkjenn at du må ut av komfortsonen når du planlegger karrieren din. Vær forberedt på at du må utfordre deg selv både personlig og faglig. Det er ofte når det kjennes litt ubehagelig at du er i ferd med å gjøre noe du vil vokse på. • Vær bevisst dine styrker faglig og personlig. Hvordan kan du styrke disse ytterligere? • Ha en plan for faglig opp datering og videreutvikling. • Ha en oppdatert profil på LinkedIn og Juslink. • Et godt nettverk er verdifullt. Hvordan kan du hjelpe andre videre? • Del egen kompetanse med andre. • Skriv ned tanker rundt egen jobbsituasjon og ønsker du har på kort og lengre sikt. • Sett mål basert på hva som er viktig for deg. Styr trangen til å sammenligne deg med andre. • Ta initiativ. Grip mulig hetene når de kommer! • Det finnes alltid gode alternativer. Hindringer kan få deg til å se andre muligheter. • Husk at innsatsen din i jobben her og nå er viktig for mulighetene dine videre. • Finn ut hva du trenger for å beholde motivasjonen i hverdagen. Juristkontakt 3 • 2014 JuristForum Faglig påfyll og nettverk der du bor Juristforbundet presenterer også i 2014 en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Flere arrangementer kommer. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg. 23. januar 30. januar 27. februar 13. mars 26. mars 1. april 7. april 9. april 24. april September 2014 Januar 2015 Bergen Jon Wessel-Aas Bodø Jon Wessel-Aas Bergen Tonje Brenna Bodø Henrik Syse Sandefjord Roar Thun Wægger Oslo Jon Elster m.fl. Tromsø Tonje Brenna Harstad Henrik Syse Molde Jon Wessel-Aas Oslo Jan Tore Sanner m.fl. Bergen Jon Barstad Praktisk mediehåndtering Tonje Brenna er politisk rådgiver i Juristforbundet. Hun har vært politisk rådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, rådgiver ved Statsministeres kontor og generalsekretær i AUF. Hun vil snakke om bl.a. innsalg til media, språk, medieutfordringer – og gi eksempler. Økonomiforståelse Jon H. Barstad er utdannet siv. øk./ MBA og har erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styrearbeid og økonomistyring. Han skal bl.a. lære deg å analysere et regnskap, økonomiske/finansielle begreper, suksessfaktorer i ulike virksomheter, risiko og usikkerhet. Jus og sosiale medier Forhandlingsteknikk Jus og sosiale medier Jus og sosiale medier Hvordan bygge institusjoner? Ny kommunereform? Mediehåndtering Mediehåndtering Økonomiforståelse Hva er yrkesetikk? Hva er yrkesetikk? Jus og sosiale medier Advokat og forfatter Jon WesselAas foredrar: Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Hva er yrkesetikk? Om hva slags definisjonsmakt, og annen makt, jurister faktisk har i samfunnet vårt, og hvordan jurister trenger å forholde seg etisk til denne makten. Etikken er hoved poenget her – behovet for å forholde seg bevisst til etikken, kombinert med en god og trygg rolleforståelse. Mer informasjon om JuristForum på www.juristforbundet.no Juss-Buss kommenterer NAVs veiledningsplikt – med fare for rettstap? J uss-Buss kommer stadig i kontakt med mennesker som er frustrerte over veiledningen de har fått fra NAV. Et av formålene med NAVs veiledningsplikt er at veiledningen skal ivareta og dekke rettshjelpsbehovet til brukerne i møtet med NAV. Vi erfarer i midlertid at dette formålet i liten grad oppfylles. Forvaltningens veiledningsplikt er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og er helt avgjørende for at borgerne skal være klare over sin rettstilstand. Omfanget av, og kvaliteten på forvaltningens veiledning har derfor stor velferdsmessig betydning for den enkelte. Etter forvaltningslovens (fvl.) § 11 har alle forvaltningsorganer en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten gjelder overfor «parter» og «andre interesserte». Den gjør seg gjeldende uavhengig av om man har en sak inne hos forvaltningsorganet man henvender seg til. Det er behovene og forutsetningene hos den som ønsker veiledning, som skal avgjøre rekkevidden av forvaltningens veiledningsplikt i det konkrete tilfellet. Under behandlingen av en forvaltningssak har en part krav på å bli veiledet i gjeldende rett og praksis på det aktuelle saksområdet. Forvaltningen skal også peke på omstendigheter som kan få betydning for utfallet i saken. Den som henvender seg til et forvaltningsorgan og spør om sine rettigheter og plikter i et konkret tilfelle, men uten å ha en sak inne, har derfor krav på tilsvarende veiledning. Juss-Buss erfarer imidlertid at mange opplever møtet med NAV som tidkrevende, forvirrende og demotiverende. Etter forvaltningsforskriften av 15. desember 2006 (forvaltningslovforskriften) § 3 «bør» et forvaltningsorgan 38 bistå til å fylle ut søknadskjemaer når det synes å være «behov» for slik hjelp. Bestemmelsen er svært skjønnsmessig utformet. Ordlyden innebærer at en saksbehandler ikke har noen plikt til å bistå ved utfylling av et søknadsskjema. Hvorvidt en person får hjelp til å fylle ut en søknad avhenger dermed av den enkelte saksbehandlers godvilje. Juss-Buss mener dette er uakseptabelt. I dag kan de fleste søknadsskjemaene til NAV utfylles og leveres elektronisk. En slik digitalisering av søknadsprosessen er effektivt, men gjør det vanskeligere for NAV å kartlegge veiledningsbehovet. Det er åpenbart at NAV ikke kan foreta en konkret vurdering av behovet for veiledning til en som søker elektronisk hjemmefra, slik forvaltningslovforskriften § 3 og fvl. § 11 (1) foreskriver. En digitalisering av søknadsprosessen kan dermed innebære at NAV langt på vei fraskriver seg veiledningsplikten sin. Etter å ha søkt om en ytelse, er det flere av våre klienter som opplever å møte forskjellige saksbehandlere hver gang de henvender seg til NAV. De får motstridende informasjon, opplever veiledningen som mangelfull og må ofte legge frem saken sin på nytt. Mange har i tillegg ikke tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne gjøre seg forstått eller til å forstå informasjonen de får fra NAV. Man får som hovedregel ikke fri rettshjelp etter rettshjelploven (rhjl.) i saker som faller inn under NAVs veiledningsplikt. Begrunnelsen bak dette er at rettshjelp skal ha en subsidiær karakter, og så lenge forvaltningen har veiledningsplikt anses behovet for rettshjelp ivaretatt. I trygdesaker får man først fritt rettsråd ved klage over vedtak etter folketrygdloven, jfr. rhjl. § 11 (2) nr.7. Konsekvensen av at våre klienter ikke får fri rettshjelp i saker hvor NAV har veiledningsplikt, sammenholdt med at NAVs veiledning ofte er mangelfull, er at våre klienter har et udekket rettshjelpbehov og risikerer å lide rettstap. For mange kan et slikt udekket rettshjelpbehov få alvorlige konsekvenser. Juss-Buss erfarer at de som nektes sosialstønaden de har krav på etter lov om sosiale tjenester i NAV § 18 faller utenfor samfunnet og sliter med å sikre seg og sine økonomisk trygghet. Vi ser at det ofte går ut over barna når foreldrene ikke får innvilget, eller ikke får innvilget nok, sosialstønad. NAVs praktisering av veiledningsplikten er uholdbar. Vi etterlyser føringer på minimumsinnholdet i veiledningsplikten. Slike føringer vil bidra til lik behandling av alle som henvender seg til NAV. NAV har fortsatt en lang vei å gå for å sikre at brukerne deres ikke føler seg som kasteballer i et uoversiktlig og lite brukervennlig system. Susanne Stirø, Juss-Buss Juristkontakt 3 • 2014 Bokanmeldelse Sentralt verk Utdanningsrettslige emner – Henning Jakhelln og Trond Welstad (red.), er et sentralt verk for alle som er i kontakt med skolen og en brobygger mellom jus og pedagogikk. Anmeldt av Mona Olivier Henning Jakhelln og Trond Welstad (red.): Utdanningsrettslige emner (Cappelen Damm Akademisk forlag 2012) Det er mer enn 400 lover og regler sier noe om hvordan skolehverdagen skal være for barn i den norske skolen. I dette komplekse rettsområde tar boken for seg en rekke av de sentrale rettsregler som regulerer skolehverdagen. Samlet sett gir artikkelsamlingen både et overblikk over, og en grundig behandling, av elevenes og skolenes rettigheter og plikter, både i og utenfor skolen. Boken anbefales på det varmeste! Ved å samle disse artiklene mellom to permer har Jakhelln og Welstad gitt alle som har behov for å skaffe seg en rask oversikt over regelverket eller foreta et dypdykk i enkelte problemstillinger enkel tilgang til dette. Boka legger grunnlaget for utdanningsrett som et eget fagområde. Med sine 750 sider er det et omfattende verk, men nettopp fordi det er en artikkelsamling trenger man ikke lese hele boken under ett for å skaffe seg kunnskaper over ønsket tema. Den detaljerte innholdsfortegnelsen, sammenholdt med stikkordregisteret, gjør Juristkontakt 3 • 2014 at man som leser lett finner frem til ønsket artikkel. Ikke minst gjør dette at boken og dens innhold blir lett tilgjengelig også for ikke-jurister. Dessuten er boken tilgjengelig som e-bok, noe som bidrar til å øke tilgjengeligheten til dette rettsområdet. Mitt inntrykk er at stadig flere foreldre tar kontakt med advokat for å sikre sitt barns rettigheter i forbindelse med skolegangen. Det være seg for eksempel i forbindelse med spesialundervisning, mobbing og rett til å gå på nærmeste skole. Her er boken en viktig kilde for advokater som bistår i slike saker. Av samme grunn bør enhver rektor ha tilgang til denne boken. Særlig artikkelen om skoleledere som rettsanvendere er interessant i denne sammenheng. Jeg tenker ikke at man skal rettsliggjøre forholdet mellom skole og elev/foresatt, men at det er viktig for begge parter å være bevisst det forhold at skolen ved rektor i enkelte sammenhenger utøver offentlig myndighet. I slike tilfeller er det ytterligere rettsregler som regulerer forholdet mellom skole og elev/foresatt. Eksempelvis er Osloskolens innskjerping av permisjonsadgangen et slikt forhold hvor rektor må ha et bevisst forhold til forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Dette gjelder for øvrig ikke minst når skolen håndterer de vanskelige mobbesakene. Boken et også et nyttig oppslagsverk for alle foreldre med barn i skolen. I løpet av skolegangen vil de aller fleste havne i situasjoner hvor det vil være behov for å skaffe seg ytterligere informasjon om rettigheter og plikter i forholdet mellom elev og skole. Det være seg retten til spesialundervisning, erstatningsansvar, karaktersetting, mobbing mv. Dette er sentrale spørsmål for mange, og hvor det er vanskelig å skaffe seg god kunnskap om de rettslige spørsmål. Her dekker boken utvilsomt et meget stort behov i praksis. Nettopp fordi de færreste foreldre vil ha behov for å lese boken fra perm til perm, er det svært nyttig å kunne ha denne tilgangen til de relevante artikler når situasjonen dukker opp. Også andre som jobber med barn og unge vil ha stor nytte av boken, det være seg psykologer, medarbeidere i barnevernet osv., og det er en styrke ved boken at den er lagt opp slik at det ikke er nødvendig med juridiske kunnskaper for å gjøre seg kjent med de rettslige spørsmål den behandler. 39 Fagartikkel BYOD med bismak Mange ansatte bruker egen mobiltelefon og datamaskin på jobb. Kan arbeidsgiver få innsyn i pc og mobil som den ansatte eier selv? Må internasjonale konsern håndtere innsyn spesielt? Av advokat/partner Eva Jarbekk, Føyen Advokatfirma DA Når en arbeidsgiver mistenker at en ansatt har utlevert konkurransesensitiv informasjon til konkurrenter oppstår ubehagelige og van(Foto: CF-Wesenberg/ skelige situasjoner kolonihaven.no) med potensielt store økonomiske konsekvenser eller det mange er like redde for – fare for omdømmetap. I mange tilfeller har arbeidsgiver lovlig tilgang til innhold på e-post, mobiltelefoner, ipader og datamaskiner, men dette gjelder ikke når ansatte bruker privat datautstyr i arbeidssammenheng. Da kan arbeidsgiver stå overfor store utfordringer fordi man ikke lovlig kan gjennomføre innsyn for å finne ut hvem som skader bedriften. Undersøkelser av denne type oppleves som inngripende, men juridisk sett er de enkle å gjennomføre på en korrekt måte. Det er blant annet viktig å varsle om at innsyn skal finne sted slik at den ansatte kan være tilstede, men det er ikke et absolutt krav. Innsyn kan også skje uten at den 40 ansatte varsles, men da må man være trygg på at det er nødvendig. Hvis man gjennomfører innsyn uten varsling, så skal varsling gjennomføres i ettertid. Da kan det ofte bli en frisk diskusjon med den ansattes advokat om hva som var nødvendig. Hvis prosessen ikke var lovlig risikerer man at beviset ikke tillates brukt i en rettssak. Norske dommere vil i noen tilfeller legge vekt på et bevis som er kommet til på ulovlig vis, men dette er ganske annerledes i utlandet der ulovlige bevis ofte må ses helt bort fra. Med globalisering og store internasjonale konsern, er det ikke lenger uvanlig at det kan være aktuelt å reise sak mot ansatte i utlandet, men med bevis som er sikret i Norge. Vi har i økende grad erfaring for at grenseoverskridende granskinger derfor må utføres med en enda større grad av juridisk nøyaktighet enn hva man kan tillate seg ifht norsk rettsapparat. Man skal ha etterrettelighet og sporbarhet om selve innsynsprosessen. Det anbefales at partene blir enige om relevante søkeord. Ikke alt dette er enkelt, men ganske ofte møter vi et annet forhold som kompliserer innsynet mye mer. Reglene om innsynsrett for arbeidsgiver gjelder bare når det er arbeidsgiver som eier utstyret. De gjelder ikke når den ansatte selv eier sin telefon eller datamaskin. Arbeidstakere som selv eier det tekniske utstyret, kan nekte arbeidsgiver å få innsyn. Dette er ofte en ubehagelig overraskelse for arbeidsgivere. Trenden er fremdeles at man tillater at arbeidstakere brukes sitt private datautstyr til å jobbe med. Før var BYOD – Bring Your Own Device – et frem- medord, nå er det blitt dagligdags. Fremdeles pågår det en teknisk diskusjon om utfordringene BYOD har for oppdateringer, kompatibilitet og annet. Men det er forbausende liten oppmerksomhet om de juridiske konsekvensene. Det er blitt slik at svært mye av kommunikasjonen mellom mennesker er sporbar i ettertid. Dette har åpenbare fordeler når bevis skal sikres. Når man leter etter slike elektroniske bevis er det viktig at man tar hensyn til personvernet til den enkelte; både av hensyn til den som utsettes for en gjennomgang, men også av hensyn til arbeidsgiveren som ellers kan tenkes å få problemer med å bruke bevisene. Like viktig er det at virksomhetene får mulighet til å beskytte seg og til å foreta undersøkelser når det er nødvendig. For fullstendighetens skyld må her nevnes at det er mulig å gjennomføre innsyn på private utstyr, men da må man bruke spesielle regler om bevissikring i tvisteloven og man må gå via domstolene. Det tar det ofte lang tid og det blir vesentlig mye dyrere enn et innsyn som kan gjennomføres etter personopplysningsloven. En annen mulighet er å anmelde forholdet og la politiet foreta bevissikring, men i praksis er det ofte usikkert om politiet har de nødvendige ressurser. Hvis det er viktig å kunne identifisere og stanse en lekkasje raskt, så bør man ikke tillate BYOD i bedriften. I det minste bør man ha tenkt gjennom hvilke roller som man må kunne gjennomføre innsyn hos. Juristkontakt 3 • 2014 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Anders Løvlie Rettslige faktabegreper Jurister snakker i ulike sammenhenger om fakta. Avhandlingen klargjør innholdet i rettslige faktabegreper og sammenhengen mellom dem. Herunder tematiseres et av rettsvitenskapens grunnbegreper: skillet mellom ‘jus’ og ‘faktum’. Fremstillingen i avhandlingen er primært beskrivende. Begrepenes nærmere innhold klargjøres og påvises ut fra formuleringer og forutsetninger i tekster, og kan sies å være indusert fra disse ut fra en analytisk og empirisk tilnærming. Teksten er imidlertid også normativ i den forstand at den søker å påvirke leserens oppfatning av hva som bør forbindes eller assosieres med de ulike rettslige faktabegrepene ut fra visse tolkningsforutsetninger, herunder oppfatninger om hvordan verden er å forstå. I alt påvises fire rettslige faktabegreper (1-4). Avhandlingen innledes imidlertid med en drøftelse av et underliggende og mer allment faktabegrep. Under dette begrepet faller tre fenomenkategorier: ytre fenomener som steiner og skog, indre fenomener som bevissthet og hensikt, og institusjonelle fenomener som penger og ekteskap. Ad 1: Det rettslig funksjonelle faktabegrepet, som ofte betegnet rettsfakta, omhandler fenomener som rettsreglene regulerer og knytter virkninger til. Det funksjonelle faktabegrepet sier imidlertid ikke noe om Juristkontakt 3 • 2014 Anders Løvlie (Foto: UiO) karakteren av de fenomenene rettsreglene virker på, altså om de er ytre, indre eller institusjonelle. Ad 2: Det rettslig metodiske faktabegrepet omhandler hvordan dommere går frem eller bør gå frem når de tar stilling til holdbarheten av påstander om fenomener det knyttes rettsvirkninger til. Det nærmere innholdet i det rettslig metodiske faktabegrepet beror på om påstanden omhandler et ytre, indre eller institusjonelt fenomen. Ad 3: Det rettslig formelle faktabegrepet omhandler påstander som bygger på et grunnlag som innfrir visse formelle krav, og som av den grunn kan legges til grunn som «faktum». For eksempel skal det som hovedregel være kontradiksjon knyttet til bevisførselen og kravene til bevis må være oppfylt. Ad 4: Det rettslig materielle faktabegrepet omhandler rettsregler med betingelsesledd som knytter rettsvirkninger til hvorvidt fenomener er å anse som faktiske eller ikke. Det redegjøres særskilt for tre slike regelsett. Henholdsvis den strafferettslige reguleringen av villfarelser, Høyesteretts kompetanse i straffesaker og straffansvar for ærekrenkelser. Regelsettene er valgt fordi de hver for seg knytter rettsvirkninger til de ovennevnte faktabegrepene, henholdsvis det rettslig funksjonelle-, det rettslig metodiskeog rettslig formelle-, og det allmenne faktabegrepet. I tillegg til en inngående klargjøring av de ovennevnte regelsett, og andre sentrale rettsregler som beviskrav, utredningskrav og prinsippet om fri bevisvurdering, er en hovedkonklusjon i avhandlingen at forståelse av det rettslige faktabegrepet er en grunnleggende forutsetning for forståelse av juss. Cand. Jur Anders Løvlie forsvarte sin avhandling Rettslige faktabegreper for graden Ph.d. 27. januar 2014. Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 14. mai Annonsefrist 2. mai Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 eller på e-post: dhamme@online.no 41 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president Når David møter Goliat D et er en grunnleggende målsetting i et moderne, fritt og rettferdig samfunn at loven skal være lik for alle. Vi er ikke like eller handler likt, men loven skal likevel behandle oss likt. Dessverre er denne målsettingen på langt nær oppfylt i dagens Norge. En ting er at vi nok fortsatt behandles forskjellig avhengig av kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. Noe annet er den store forskjellen på det enkelte menneskes mulighet til å forstå og benytte seg av lover, til å navigere i jungelen av regler og hevde sin rett. I et samfunn gjennomsyret av rettigheter og plikter, der det offentlig har ansvar for den enkeltes ve og vel, kan det lett oppstå skjevheter og forskjeller – skjevheter og forskjeller som forsterker seg om det ikke settes inn mottiltak. Et slikt mottiltak er ordningen med fri rettshjelp. S å tidlig som i 1893 fikk noen fremsynte, kloke hoder den gode ideen å opprette et kontor for «marginaliserte og ubemidlede personer» som trengte litt ekstra hjelp og støtte i juridiske spørsmål. I 1924 åpnet Kontoret for fri rettshjelp dørene i Oslo for aller første gang, og siden den gang har stat og kommune, i fellesskap og på skift, driftet dette kontoret og flere andre. I Oslo har tilbudet vært spesielt viktig, ettersom Oslo har den høyeste konsentrasjonen av fattige i landet vårt. O slo kommune ved Byrådet vil fra 2013 ikke lenger bidra i spleiselaget sammen med staten. I 2012 bevilget Oslo kommune 2,2 millioner kroner og staten 6 millioner kroner til kontoret. Samme år ble 5000 saker behandlet ved kontoret, samtidig som 500 klienter ble avvist på grunn av kapasitetsmangel. Det er trist at kommunen ikke ser at de har et medansvar for rettssikkerheten til svakere stilte grupper i hovedstaden. Kontoret for fri rettshjelp løser ikke fattigdomsproblemtikken alene, men er et lavterskeltilbud som bidrar til å avhjelpe noen av de utfordringer fattigdom medfører. D erfor mener Juristforbundet at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 bør prioritere er videre drift av slike rettshjelpskontorer. 42 J uss-Buss, Gatejuristen, JURK og flere andre ideelle og frivillige organisasjoner gjør hver eneste dag en enormt viktig innsats for de som trenger det aller mest, og pågangen til disse tilbudene er enorm. Det er derfor et paradoks at kommunen nå vil legge ned sitt eget tilbud. H vorfor er dette paradoksalt? Jo, fordi det veldig ofte er stat eller kommune som er motpart i de sakene som Fri rettshjelp bistår i. Ofte dreier det seg om den lille manns kamp mot det store og sterke systemet, David mot Goliat, den sterke mot den svake. I verdens rikeste land, med gode velferdsordninger og et samfunn som skal være lovregulert til alles beste, er det minste vi kan gjøre å opprettholde velfungerende tilbud som avhjelper sosiale skjevheter. Det koster så lite, men betyr så mye for så mange. Jeg vet ikke hva David tenkte da han forsto han skulle kjempe mot Golilat, men det skulle ikke forundre meg om han kunne ha tenkt seg juridisk bistand. E nkeltpersoner som opplever å stå alene i kampen mot staten, kan ikke basere seg på vinne med slynge. Uten juridisk bistand er deres mulighet til å vinne frem i det hele tatt ikke stor. Dette gjelder særlig samfunnets svakeste. De trenger Kontoret for fri rettshjelp, og tilbudet må derfor opprettholdes! Juristkontakt 3 • 2014 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Domstolene Hvor er ungdommen i lagmannsrettene? Av lagdommer Vibeke Løvold I Juristkontakt 2/14 går lagdommer Mats Stensrud inn for økt bruk av utredere i lagmannsrettene. Dette er et godt forslag som bør tas med når man skal se på organiseringen av lagmannsrettene i fremtiden. Høyesterett har 20 utredere. Advokatkontorer har advokatfullmektiger. Tingrettene har dommerfullmektiger. Departementer og direktorater har førstekonsulenter. Lagmannsrettene må være blant de eneste juristarbeidsplasser i Norge hvor det ikke er ansatt «juniorjurister» – med unntak for de to utrederne i Borgarting og de to i Gulating. Arbeidet som lagdommer er svært variert – noe de fleste dommere setter stor pris på. Men det er kanskje i overkant variert? Den ene uken kan man administrere en jurysak med flere tiltalte, uken etter jobber man med ankesilinger og søker på Lovdata etter sammenlignbar rettspraksis for straffutmålingen. Lovdatasøk var noe jeg kan huske jeg drev med som studentvikar på advokatkontorer i studietiden. Juristkontakt 3 • 2014 Me ni ng er Å være utreder burde være en attraktiv stilling for yngre jurister Den gang var jeg fornøyd med en lønn på 150 kroner timen for innsatsen. 20 år senere kan man gjøre samme type arbeid for statlig millionlønn. Er det fornuftig disponering av statens lønnressurser å la alle juridiske oppgaver i lagmannsrettene utføres av personer med lagdommerkompetanse? Å være utreder i lagmannsrettene burde være en attraktiv stilling for yngre jurister, særlig dersom antall utredere økes slik at det blir et større utredermiljø. Man kan tenke seg mange oppgaver for utrederne: forberede saker om ankesiling, skrive partenes anførsler og sakens bakgrunn i sivile dommer og kjennelser, skrive utkast til kjennelser i enklere saker. Med et større antall utredere kunne det vært mulig for dommere å også delegere utredning av enkelte juridiske spørsmål under saksforberedelsen eller i forbindelse med domsskrivning. På andre juristarbeidsplasser klarer seniorjuristene fint å avgjøre hvilke | Fa g | De ba tt Domstolen e Fornyelse av lagmann sretten Av Mats Sten srud, lagd ommer Ærede Jus tisminister jobber jeg , i en latma nnsrett? Domstoladm inistrasjo nen (DA) lover stadig å eff ektivisere oss. Justisdepar tementet har evaluer teloven: Sid t tvisen 2010 har saksbehand lingstiden i lagmann srettene vær gende. «Sto t stir arbeidsbyr de og at det ikke i tide er mulig å samle rett vesentlige en er begrunnels er for at dom mer avsies for sent.» Departemen varsler rege tet lendringer som skal bid til en mer ra effektiv saks flyt. Det skal bli kortere ankeforhan dlinger i sivi saker, men le departemen tet erkjenn at målet om er 30% tidsbes parelse «antakelig er satt noe for høyt». I Innst. 6 S om budsjet for 2014 utta tet ler justisko miteen uni sont: «Balans e i straffes akskjeden avgjørende er av betydning for en god effektiv just og ispolitikk», og «ny tekn logi forenkle or og effektiv kunne skri iserer drif av landets ve dom frem ten domstoler». til rettens bemerkninge Lover og tekn r. ing». Det er ologi skal mange saks Dommerne fart på dom få forhold å skal registre seg inn i. merne. Bør sette enh re ver bevege vi høre min dre på adv lse i saksbeh okatene? Ikke Vi fikk tvis syst andlingseme teloven i janu t. I lagmann lese og ten så mye? Og 2008. Det ar ke sretten er utvide bru assi skal sten vi legges mer ken av DA blitt ter, protok maler? saksforbered s vekt på ollførere og betjenter else rett og rettsme sfor hverand kling. Ting og tyve re. DA men vi sparer på r tar tid. Da er at DA styrer den måten. Hanne Sop lagmann og Jeg pleier at jeg er en hie Greve å si dommerne strømlinjeformer kostbar sekr kom hjem EMD i etær for staten. fra Strasbourg Dommere , uttrykte bekymring og funksjo hun for Toi nær rett nsta er er blitt saksbehand ssikkerheten ns-reformen dommerne lere. Ett av ved at i stra fesa ffår ker DA stad trådte i kraf gi funksjo s mål er å ig mindre den enkelte nærene mer t 1. august tid til Tid lige sak. 199 inte re Statistikken 5. oppgaver. var straffej ressante landets lagd De driver ussen beg viser at til kjærem ommere juss «light» renset maler «ett ål over feng i første halv med 2013 skre er fullmak slinger og feting. De v avrunde år t». Vi dom strafskal kontrol siste tok førs t 2,5 sivile mere mer hver. lere og kor telagmanne domog tilkalte Imens rop rigere. DA uttalt at fun n dommere er DA på dommere har seg av. Nå ksjonærer flere vi mer enn og mer bru i visse sake ker avanserte halvparten grammer. r bør dataproav kapasit vår på stra Hvo r skal eten ffesaker, ikke dette ende? Byråkraten minst på «sile i DA – 52 noen var skje dom kanmerfullmek tiger en gang i Juris tkon oppgaver som egner seg til å delegeres til fullmektiger eller førstekonsulenter. Det vil nok også lagdommere klare. Antall saker i domstolene har nær sammenheng med folketallet. Ifølge befolkningsfremskrivningene kan folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke til inntil 1,5 millioner innen 2030. Det er åpenbart at det som følge av dette vil bli en vesentlig økning av antall saker både i tingrettene og lagmannsrettene. Vi bør spørre oss om det er andre måter å møte denne veksten på enn bare å øke antall dommere. 43 takt 2 • 2014 Meninger | Fag | Debatt Barnas Rettigheter Presiseringer og imøtegåelser til tingrettsdommer Saker som omhandler barn er så spesielle at det ikke er en fordel med generalistdommere A v advokat Thea W. Totland Tingrettsdommer Mariann A. Svensen plukker fra hverandre intervjuet av meg i Juristkontakt 1/14 og glemmer nettopp det; at dette var et lett intervju der jeg snakket løst og fast om stiftelsen Barnas Rettigheter og om beveggrunnen for å starte rettighetsarbeidet som stiftelsen driver med. I et intervju som dette vil alltid nyanser utebli fordi formen ikke tillater detaljerte utlegninger og forbehold. Jeg har derfor behov for å gjøre noen presiseringer og imøtegåelser til dommer Svensens innlegg. Jeg kan for eksempel her og nå avkrefte at jeg mener at barnas mening alltid er sammenfallende med «barnets beste». Imidlertid mener jeg at barnet er «ekspert» på hvordan det selv har det og at retten og den sakkyndige alt for ofte «overhører» barnet. Jeg tviler ikke på at tingrettsdommer Svensen gjør det meste riktig og at hun har en forbilledlig tilnærming til barnets rettigheter slik det går frem av hennes innlegg i Juristkontakt. Selvfølgelig er det mange dyktige og samvittighetsfulle dommere som viser god prosessledelse og som fatter beslutninger som fremstår som solide og vel funderte – enten man er enig i dommens resultat – eller ikke. 44 – Jeg mener at barnet er «ekspert» på hvordan det selv har det og at retten og den sakkyndige altfor ofte «overhører» barnet, skriver advokat Thea W. Totland. Mitt hjertesukk gjelder alle de andre dommerne som bagatelliserer barnas beretninger om vold og seksuelle overgrep. Jeg kjenner til alt for mange saker der barn har blitt «dømt» til å bo hos den barnet forteller utsetter det for vold eller seksuelle overgrep. Jeg kjenner til alt for mange saker der store barns meninger om bosted og samvær ikke blir hørt av de som bestemmer; dommerne og sakkyndige. Dommer Svensen er muligens ikke kjent med at dette temaet har vært gjenstand for forskning og at et forskningsarbeid utført av Kristin Skjørten beskrevet i Ot.prp. nr.103 (2004-2005) viste at retten i liten grad la vekt på om barnet hadde vært utsatt for vold eller vært vitne til vold. Retten la til grunn at seksuelle overgrep hadde skjedd i 1 av 10 barnefordelingssaker der det var påstand om seksuelle overgrep. Internasjonale undersøkelser viser at falske påstander om seksuelle overgrep forekommer i 2-8 % av sakene. I norsk rett legges til grunn at 90 % av anklagene som ender i retten er falske. I mitt hode indikerer det at norske dommere kanskje ikke så flinke til å høre på barna som de selv tror. Dette er bakgrunnen for at jeg uttalte i intervjuet at barn som regel snakker sant. Uttalelsen var ikke ment som et forsøk på å skape en myte, men er basert på forskning i USA, Canada og Australia. Siden det var et intervju trodde jeg ikke det var nødvendig å oppgi kilder. Jeg ante jo heller ikke på dette tidspunktet at utsagnet skulle avstedkomme en slik mistenksomhet om hva som var» hensikten med retorikken». Når det gjelder dommeravhør av barn skulle de siste ukers mediedekning illustrere at dommer Svensen muligens ikke er helt oppdatert når hun skriver at «erfaringsmessig faller slike avhør på plass i løpet av 3-4 uker». Unicef Norge undersøkte nylig hvor lang ventetid det er på Barnehusene. Funnene ble publisert i Aftenposten 21. februar d.å og viser at ingen av barnehusene overholder 14-dagersfristen i sedelighetssaker. Ventetiden i Stavanger er ikke 3-4 uker som Svensen mener å vite, men i gjennomsnitt 59 dager i voldssaker og 72 dager i sedelighetssaker. Juristkontakt 3 • 2014 Meninger | Fag | Debatt Årsakene til den lange ventetiden er flere. Det fremstår som arrogant å avfeie mine forslag som lite gjennomtenkt samtidig som hun selv (nokså unyansert) hevder at det er bedre for barnet å vente på en god avhører. Her er vi altså ikke enige. Det lå ikke i mitt forslag at vi skulle ha dårlige avhørere og at barnet skulle avhøres ut i fra en «det er bedre med en dårlig avhører raskt enn å vente lenge på en god avhører» teori. Svensens argumentasjon er forenklet. Selvfølgelig må de som skal avhøre barn ha den nødvendige kompetansen. Min oppfatning er imidlertid at også andre enn politifolk kan ha kompetanse til å avhøre barn. Kanskje går det an å gjennomføre gode avhør av barn på en måte som er mindre ressurskrevende enn det vi har i dag. Jeg tror vi må prøve å tenke noen nye tanker for å løse problemet vi står overfor med barn som må vente alt for lenge før de får snakke om det de har opplevd eller bevitnet. Slik jeg ser det fremstår Svensens argumenter om at det er belastende for barnet å komme på flere avhør som gammeldags. Mange barn åpner seg ikke i det første avhøret. De prøver seg frem og sjekker ut om den voksne er til å stole på. Det er unaturlig for de fleste barn å betro seg til en voksen om ydmykende, pinlige, vonde og skremmende opplevelser ved første treff. Dersom barnet treffer avhøreren flere ganger kan dette skape en trygghet for barnet som gjør at det åpner seg. For de fleste, både voksne og barn, er et avhør i seg selv en belastning, men den er kortvarig i forhold til den langvarige belastningen av ikke å få fortalt hva som har skjedd. En henleggelse av en straffesak om vold eller overgrep mot barn leder som kjent ofte til en sivil sak der fast bosted og samvær er tema. En henleggelse i politisaken blir brukt for det den er verdt og kan lede til at barnet må bo hos eller ha samvær med en forelder som forgriper seg seksuelt på Juristkontakt 3 • 2014 barnet eller utsetter det for vold. Vi er dermed helt enige om at det er viktig at avhøret har god kvalitet. I Sæverudutvalgets rapport (publisert i oktober 2012) om «avhør av særlig sårbare personer i straffesaker», konkluderes det i forhold til spørsmålet om flere avhør av barn på side 23 følgende: ”Flere avhør av det samme barnet kan altså, når det er nødvendig, være både det mest hensynsfulle overfor barnet, og avgjørende for å få opplyst saken i tilfredsstillende grad. Dette betinger imidlertid at avhørene gjennomføres av kompetente avhørere, og etter anbefalte metoder, tett i tid og av den samme avhøreren». Psykologi er ingen eksakt vitenskap. Det én psykolog mener er klinkende klart kan en annen psykolog mene er det reneste vås. Jeg ønsker meg derfor en mer nyansert tilnærming fra rettens side når det gjelder det psykologfaglige. Det at dommer Svensen «har sett eksempler på at den sakkyndiges erklæring mer eller mindre er satt til side» bekrefter mitt poeng; det er rent unntaksvis at dommeren ikke legger vekt på rapporten. En masteroppgave fra UIO i 2009 fant at i mindre enn 10% av sakene så retten helt bort fra psykolograpporten. Det innebærer at retten i mer enn 90% av sakene helt eller delvis følger den sakkyndiges anbefalinger. Jeg tror dessverre ikke dette høye tallet kan tilskrives at dommeren selv uansett hadde kommet til det samme resultatet, slik det kan synes at dommer Svensen mener. For oss advokater innebærer dette at når vi får tilsendt den sakkyndiges rapport en ukes tid før hovedforhandlingen vet vi hva som blir resultatet av tvisten, selv om ingen vitner eller øvrige bevis på dette tidspunktet er gjennomgått i retten. Ja, jeg synes dette er problematisk og antakelig i strid med EMK art 6. Når saken ankes til lagmannsretten og man får oppnevnt den samme sakkyndige som «nissen på lasset» mener jeg at det er et rettssikkerhetsproblem. Man skal altså føre saken for nye dommere mens psykologen som er premissleverandør og som retten hører på i over 90% av sakene følger med. Dommer Svensen velger å beskriver denne problemstillingen som unyansert og mangelfullt fundert. Personlig synes jeg det er merkelig at en dommer ikke makter å se det prinsipielle i problemstillingen, men kun avfeier den som håpløs og ikke verdt å bruke tid på. Dette er hersketeknikk i beste stil. Norske dommere er generalister og fryktelig stolte av det. De mener at de gjør en flott jobb som dommere fordi de ikke er spesialister. I det store og hele kan jeg slutte meg til at det kan være en fordel å kunne litt om alt. Imidlertid mener jeg at saker som omhandler barn er så spesielle at det ikke er en fordel med generalistdommere. Jeg vet det er en brannfakkel, men slik jeg ser det har generalistdommeren i barnesaker abdisert når han/ hun lener seg så tungt på den sakkyndige som mange gjør. Når det gjelder fylkesnemndenes behandling av saker får barneverntjenesten medhold i 80% av sakene. Jeg synes det er problematisk at mange av de sakkyndige som er medlemmer av nemnda har et «avhengighetsforhold» til barneverntjenesten. Med det mener jeg at det er uheldig at en sakkyndig den ene dagen har sakkyndigoppdrag betalt av barnevernet, mens han/hun den neste dagen er medlem i nemnda. Eller at det sakkyndige medlemmet lever av å selge tiltak til barneverntjenesten den ene dagen, mens man sitter i nemnda den neste. Antakelig føler den sakkyndige seg helt habil, men bindingen er uansett uheldig etter mitt syn. I barnevernet er det mange ildsjeler, men også en del maktmennesker. Dommer Svensen har sikkert fått med seg NRK Brennpunkts dekning av barneverntjenestenes ulike behandling av 45 Meninger | Fag | Debatt fosterbarn og fosterforeldre, samt tiltak i barnevernet de siste ukene. Det er en del å gripe tak i, også i barnevernet. Barneverntjenesten har som formål å beskytte barn og handle etter barnets beste. Men allikevel skjer ikke det bestandig. Det er lov (og nødvendig) at man er litt systemkritisk av og til, enten systemet er barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen. Jeg vil avslutte med å si at det ofte er en grunn til at en foreldrekonflikt blir dyptgripende og langvarige. De aller fleste foreldre som skiller lag klarer alene eller med litt hjelp å finne gode løsninger for barna sine. Av de sakene som ender i retten forlikes også en viss andel. De som gjenstår er ofte ikke forlikbare. Man kan ikke forlike en sak der det er personlighetsforstyrrelser, vold eller seksuelle overgrep involvert. Det er ofte disse sakene som til slutt ender med dom i retten. Å fremheve at det er konflikten som er skadelig for barn i disse sakene er feil og en alvorlig avsporing. Det er psykisk/fysisk/seksuell vold som er skadelig for barnet. Å mane foreldre som opplever at barnet lider slik overlast til å avslutte konflikten og forsones med overgriperen er et svik mot barna. Barn har krav på å bli beskyttet mot vold og overgrep og i mange saker er det bare en av foreldrene som er villig til å gjøre dette. Barnevernet ser ofte en annen vei, og det gjør dessverre den sakkyndige og retten også, selv om dette er et ukjent fenomen for dom- Offentlige anskaffelser Kommentar til artikkel om offentlige anskaffelser mer Svensen og hennes nærmeste kollegaer i Stavanger tingrett. BARNAS vil føre prinsipielle saker til Strasbourg, men som dommer Svensen sikkert er kjent med, innebærer ikke en klage på Norge til Menneskerettighetsdomstolen at barnet blir involvert i noen konflikt. Det er jo kun de prinsipielle spørsmålene som behandles. Hvis man tar en sak til Strasbourg er det for å få en avgjørelse på om staten Norge har handlet i overensstemmelse med sine forpliktelser og ikke for å få en konkret avgjørelse i en barnefordelingssak. Jeg er derfor nokså trygg på at belastningen for norske barn blir til å holde ut om vi klager noen prinsipielle saker til EMD. Det er vanskelig å se at EU-domstolens avgjørelse medfører en korrigering av norsk rettstilstand A v Helge Røstum, advokat Regjeringsadvokaten Adgangen til å forhandle om tilbud som inneholder vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget og/eller vesentlige forbehold mot kontraktsvilkårene – en kommentar til artikkelen «EU-domstolen korrigerer norsk rettstilstand» i Juristkontakt 2/14. I Juristkontakt nr. 2 – 2014, har advokat Jostein Ramse skrevet en fagartikkel hvor han hevder at EU-domstolens prejudisielle avgjørelse i sak C-561/12 innebærer en korrigering av det som har vært lagt til grunn i norsk anskaffel- 46 sesrett om oppdragsgivers adgang til å forhandle om tilbud som inneholder vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget og/ eller vesentlige forbehold mot kontraktsvilkårene. Ramse hevder at avgjørelsen fører til «[E]n ny hverdag for leverandører og oppdragsgivere. Oppdragsgivere må ikke på noen måte starte en prosess som kan sees på som en forhandling vedrørende et tilbud hvor det foreligger vesentlige avvik og/ eller forbehold. Oppdragsgivere må trolig avvise samtlige tilbud som inneholder vesentlige forbehold og/eller avvik på tilbudstidspunktet.» Jeg er uenig i Ramses syn på hva som kan utledes av den prejudisielle avgjørelsen fra EU-domstolen. Etter mitt syn er det heller ingen motstrid mellom den aktuelle avgjørelsen og norsk anskaffelsesrett. Som nevnt i advokat Ramses artikkel gjelder det et forhandlingsforbud ved bruk av åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Ved disse konkurranseformene plikter oppdragsgiver å avvise tilbud som inneholder vesentlige avvik fra kravene i konkurransegrunnlaget eller som inneholder vesentlige forbehold mot kontraktsvilkårene, jf. FOA §§ 11-11 / 20-13. Ved en konkurranse med forhandling1 er derimot situasjonen snudd på hodet; oppdragsgiver skal forhandle med de kvalifiserte tilbyderne, jf. FOA § 11-8. I norsk rett har det vært antatt at forhandlingsadgangen også omfatter tilbud med vesentlige avvik og/ eller vesentlige Juristkontakt 3 • 2014 Meninger | Fag | Debatt forbehold, hvor oppdragsgiver etter de andre konkurranseformene plikter å avvise tilbudene på tilbudstidspunktet, jf. f.eks. Thue, Buan og Røed Brun («Lov og forskrift om offentlige anskaffelser», 2013) s. 341-342. Dette synet på forhandlingsadgangen gjenfinner man også i dansk rett og i en rekke utenlandske kilder.2 Det spørsmålet EU-domstolen fikk seg forelagt i sak C-561/12 var imidlertid ikke om det var adgang til å forhandle om et tilbud som inneholdt vesentlige avvik fra de krav som var stilt til tilbudet i konkurransegrunnlaget. Spørsmålet var om artikkel 30 (2)3 i direktiv 2004/18/EU (anskaffelsesdirektivet) åpnet for at oppdragsgivere kunne forhandle med tilbydere som hadde inngitt tilbud som avvek fra krav i konkurransegrunnlaget som oppdragsgiver hadde opplyst skulle være absolutte / ufravikelige. Dette kom EU-domstolen at det ikke var adgang til. Domstolen uttalte at det å åpne for forhandle om tilbud som stred mot absolutte krav, ville være i strid med regelverkets prinsipper om forutsigbarhet og gjennomsiktighet i anbudsprosessen, samt prinsippet om likebehandling av tilbyderne.4 EU-domstolen uttalte i tråd med dette at dersom det var adgang til å gå i forhandlinger med tilbydere, hvis tilbud stred mot absolutte/ ufravikelige krav i konkurransegrunnlaget, ville slike krav fra oppdragsgivers side fremstå som meningsløse eller misvisende. Poenget er at når oppdragsgiver i konkurransegrunnlaget angir at et krav skal være absolutt / ufravikelig, skapes det en klar forventning om at kravet utgjør en ytre rettslig ramme for forhandlingsadgangen, som tilbyderne må forholde seg til ved inngivelse av tilbud. EU-domstolens syn på adgangen til å forhandle om tilbud som strider mot absolutte krav er, i motsetning til hva Ramse legger til grunn i sin artikkel, på linje med det som tidligere har vært lagt til grunn som gjeldende rett, jf. f.eks. Steinicke og Groesmeyers kommentar til direktivet (2008) s. 831. Førsteinstansretten bygde også Juristkontakt 3 • 2014 på det samme prinsipielle syn om forhandlingsadgangen i en avgjørelse så langt tilbake som i 2002, jf. dens sak T-40/01 (Scan Office). At det ikke er adgang til å forhandle om tilbud som strider mot det som etter en tolkning må forstås som absolutte krav i konkurransegrunnlaget har også vært den rådende oppfatning i norsk rett. Det kan her vises til veilederen til anskaffelsesregelverket, utgitt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, (nå Kommunal og moderniseringsdepartementet) dennes punkt 14.5.3. Her skriver departementet følgende om hva man kan forhandle om ved konkurranse med forhandling:5 «Det er adgang til å forhandle om endringer eller suppleringer av alle sider ved tilbudene, for eksempel pris, tekniske spesifikasjoner, kontraktsvilkår med mer. Forhandlingene skal relatere seg til konkurransegrunnlaget og tilbudet. Formålet med forhandlingene er å tilpasse tilbudene til de kravene som er stilt i konkurransegrunnlaget, og da særlig tildelingskriteriene. Det kan ikke forhandles om absolutte vilkår oppdragsgiver har oppstilt i konkurransegrunnlaget, ettersom det vil være i strid med kravene til forutberegnelighet og likebehandling.» (min understrekning) Tilsvarende rettsoppfatning fremgår også av sentral juridisk teori, jf. f. eks. Thue, Buan og Røed Bruns kommentar til loven og forskriften («Lov og forskrift om offentlige anskaffelser», 2013) s. 347. Følgelig mener jeg det er uriktig at den prejudisielle avgjørelsen i sak C-561/12 korrigerer norsk rettstilstand, slik Ramse hevder i sin artikkel. Den rettsoppfatning domstolen bygger på er tvert imot helt i tråd med det som tidligere har vært den rådende oppfatning, også i norsk rett. Jeg presiserer i den forbindelse at det ikke er rettslig grunnlag for å likestille situasjonen med tilbud som inneholder vesentlige avvik fra kravene i konkurransegrunnlaget med situasjonen hvor tilbudet strider mot krav til tilbudet som etter en tolkning må forstås som absolutte, slik Ramse forutsetter. Fagartikkel Offentlige anskaffelser: EU-domstolen korrigerer norsk rettstilstand En avgjørelse fra 5.12.2013 fra EU-domstolen klargjør regelverket om offentlige anskaffelser på en måte som viser at mange offentlige anskaffelser kan ha skjedd og muligens skjer i strid med regelverket. Av advokat Jostein Ramse, Føyen Advokatfirma DA Når det offentlige foretar IT-anskaffelser skjer det ofte etter prosedyren «konkurranse med forhandling». Etter de reglene skal da et tilbud med vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget og/ eller vesentlige forbehold til kontraktsvilkårene avvises. I mange tilbudsprosesser leverer tilbyder inn tilbud med forbehold til både konkurransegrunnlag og kontraktsvilkår som oppdragsgiver ser som vesentlige forbehold og/eller avvik. Vurderingen er ofte riktig fordi praksis aksepterer at det skal svært lite til før noe defineres som vesentlig. Det er gått så langt at regelverket, i alle fall når det gjelder kontraktsvilkår, forstås som om ordet «vesentlig» ikke var med i bestemmelsene. I lys av dette har det utviklet seg en praksis hvor oppdragsgiver starter diskusjoner/ forhandlinger med tilbyder for å avklare hva slags forbehold og/eller avvik som skal sees på som vesentlige og hvilke som tilbyder må frafalle for å være med i konkurransen. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har støttet praksisen. I avgjørelse 2012/47 skriver KOFA: «Ettersom innklagede skulle ha forhandlet med klager på bakgrunn av Juristkontakt 2 • 2014 tilbudet klager leverte 6. desember 2011, og latt klager rette feilen i tilbudet, har innklagede også brutt forskriften § 11-11 (1) bokstav e ved å avvise klagers tilbud fra konkurransen.» Feilen var at det forelå vesentlige avvik i forhold til konkurransegrunnlaget. I EU-domstolens avgjørelse C-561/12 heter det imidlertid: «In the light of the foregoing considerations, the answer to the first question is that Article 30(2) of Directive 2004/18 does not allow the contracting authority to negotiate with tenderers tenders that do not comply with the mandatory requirements laid down in the technical specifications of the contract.” Dette setter KOFAs avgjørelse til side fordi KOFA i avgjørelsen ga uttrykk for at forhandlinger skal gjennomføres ved vesentlige avvik. EU-domstolen krever imidlertid at oppdragsgiver må ta stilling til avvisningsspørsmålet før forhandlinger starter og setter stopper for praksisen med at forhandlingene påbegynnes før oppdragsgiver tar standpunkt til om tilbudet skal avvises eller ikke. De spørsmål som muligens fortsatt gjenstår er om: • tilbyder på selvstendig grunnlag kan rette sitt tilbud etter tilbudsfristen slik at det likevel ikke inneholder vesentlige avvik eller forbehold når forhandlingene starter, • forbudet mot forhandlinger bare må forstås som forhandlinger om selve tilbudet, slik at oppdragsgiver fortsatt kan ha kontakt og gjennomføre diskusjoner og avklaringer om selve avvisningsspørsmålet, og om • oppdragsgiver kan ta kontakt med tilbyder hvis kontakten begrenses til utelukkende å angi hvilke forbehold og/eller avvik som er vesentlige og således gi tilbyder mulighet til å frafalle forbehold og avvik før forhandlinger starter. Mye taler for at det heller ikke vil være adgang til noen av disse alternativene etter EU-domstolens avgjørelse. Uansett fører EU-domstolens avgjørelse til en ny hverdag for leverandører og oppdragsgivere. Oppdragsgivere må ikke på noen måte starte en prosess som kan sees på som en forhandling vedrørende et tilbud hvor det foreligger vesentlige avvik og/eller forbehold. Oppdragsgivere må trolig avvise samtlige tilbud som inneholder vesentlige forbehold og/eller avvik på tilbudstidspunktet. Oppdragsgivere må derfor være oppmerksom på at terskelen for at leverandører leverer inn tilbud kan bli høyere, slik at oppdragsgivere vil få færre tilbydere å velge mellom. Dette skyldes den lave terskelen som gjelder for hva som skal sees på som vesentlig og at risikoen for bli avvist blir større for leverandøren dersom det tas forbehold som leverandøren ser seg nødt til å ta. For mange prosjekter, og spesielt der for hvor det kan være få relevante leverandører, kan det derfor bli enda viktigere at oppdragsgiver prøver å skape en fleksibilitet i tilbudsforespørselen slik at man unngår at leverandører avstår fra å gi tilbud fordi vedkommende må ta vesentlige forbehold mv. Oppdragsgiver må også vurdere de kontraktsvilkår som sendes ut slik at de blir akseptable for leverandører som det er en fordel for oppdragsgiver at blir med i konkurransen. Overtredelse av regelverket for offentlige anskaffelser kan innebære et erstatningsansvar som i utgangspunktet foreldes etter foreldelseslovens regler. I så måte kan det jo stilles spørsmål ved om EU-domstolen åpner for erstatningssaker i allerede avgjorte tilbudsprosesser. I tillegg må det nok i mange pågående prosesser foretas en vurdering av om man har opptrådt i samsvar med EU-domstolens avgjørelse og hva som evt. må bli konsekvensen hvis man ikke har gjort det. 45 Etter mitt syn er det derfor fortsatt adgang til, slik også KOFA har bygget på i sak 2012/47, å forhandle om tilbud som inneholder vesentlige avvik og / eller vesentlige forbehold.6 Følgelig er det vanskelig å se at EU-domstolens avgjørelse medfører en korrigering av norsk rettstilstand, og «[E]n ny hverdag for leverandører og oppdragsgivere», slik det hevdes i artikkelen Ved anskaffelser under EØS-terskelverdier er konkurranse med forhandling én av flere tillatte konkurranseformer. Ved anskaffelser over EØSterskelverdier er det kun i unntakstilfeller tillatt med konkurranse med forhandling, jf. FOA del III §§ 14-3 til 14-4. Jeg legger til grunn at forhandlingsadgangen er den samme etter §§ 14-3 til 14-4 som ved forhandling etter FOA del II § 11-8 2 Se f.eks. Arrowsmith (The law of public and utilities procurement, 2005) s. 598-599 og klagenævnet for utbud, avgjørelse av 4. november 2003 (Bombardier) 3 Jf. FOA § 14-3 4 Se lov om offentlige anskaffelser § 5, hvor disse prinsippene er gjennomført i norsk rett 5 Det aktuelle avsnittet knytter seg ikke direkte til regelen i FOA § 14-3, men er uttalt generelt om konkurranseformen konkurranse med forhandling. Det har imidlertid ingen materiell betydning, da rammene for forhandlingsadgangen vil være den samme. 6 Det nevnes for ordens skyld at dersom man ikke etter forhandlingene får ryddet av veien vesentlige forbehold / vesentlige avvik, så skal tilbudet i utgangspunktet avvises. Det er imidlertid en plikt som inntrer på et senere stadium av konkurransen, og er ikke av betydning for spørsmålet her. 1 47 Meninger | Fag | Debatt Torgersensaken Fem punkter A v Jørgen Agder Nils Erik Lie har valgt å imøtegå mitt innlegg i Juristkontakt 1/14 ved å konsentrere seg om fem punkter vi er uenige om. Ikke noe av det Lie anfører bør stå uimotsagt. 1. Vitnet i Torggata. I motsetning til hva Lie synes å tro, har jeg aldri hevdet at Johanne Olsens observasjon av Torgersen i Torggata drapsnatten kan regnes som helt sikker. Alle rettsinstanser har imidlertid ansett Olsens forklaring som en viktig del av beviskjeden mot Torgersen. Jeg er enig med Lie i at et vitnes egen overbevisning om hva han/hun har sett ofte ikke er verdt så mye. Denne vitnepsykologiske innvendingen treffer imidlertid ikke så godt når vitneforklaringen gjelder noe så enkelt som å ha sett en bekjent i en bygate. Er vitnet her helt sikker i sin sak, er det ikke særlig sannsynlig at vitnet faktisk så en annen person. 2. Lyder i trappen. Det er riktig at Torgersens mor og søster hevdet at de hadde hørt lyden av høye hæler i trappen drapsnatten, men disse påståtte lydene er overhodet ikke egnet til å underbygge at Torgersen var sammen med noen «Gerd» denne natten. I de første avhørene beskrev mor og søster bare hæl-lydene som noe de kanskje hadde hørt. Det var først i senere avhør, da de vel hadde skjønt hvor viktig «Gerd»-alibiet var for Torgersen, at de ble stadig sikrere på at de hadde hørt disse lydene. For øvrig kjenner jeg ikke til at Torgersens egne forklaringer inneholdt noe om at «Gerd» hadde høye hæler. 3. Tannbittprøve. Lie er tilsynelatende av den oppfatning at det ikke er noe som helst påfallende ved at Torgersen i over fire måneder nektet å avgi tannprøve. Da han til slutt avgav prøven, hadde forhørsretten gjentatte ganger gitt beskjed om at hans manglende samarbeidsvilje ville bli brukt mot ham. Det er vanskelig å se at Torgersen på dette tidspunktet hadde et reelt valg. 4. Barnåler. Lie tar feil når han hevder at de sakkyndige i 1958 hevdet at barnålene på Torgersen måtte stamme fra kjelleren der liket lå. Tvert imot uttrykte Professor Elias Mork at det ikke var dekning for en så vidtgående slutning. Mork mente likevel at det var meget sannsynlig at barnålene kom fra kjelleren. I et brev av 23.11.1999 til påtalemyndigheten karakteriserte fire skogforskere Morks konklusjon som rimelig. 5. Hår i avføringen. I 1958 ble avføringen funnet på Torgersens sko og avføringen funnet på åstedet grundig undersøkt og sammenlignet. Det synes åpenbart at man den gang kom til at de små hårene som ble funnet i avføringen fra Torgersens sko ikke utelukket at denne avføringen kunne ha samme opphav som avføringen på åstedet. Både Høyesterett i 2001 og Gjenopp tagelseskommisjonen i 2006 og 2010 har slått seg til ro med dette. Lie mener derimot at den konklusjonen man trakk på grunnlag av direkte observasjon i 1958 må vike for de spekulasjonene han gjør seg omkring hårene i dag. Han om det. Hvem er billigst i landet her? Strømprisen endrer seg fra time til time og det er så å si umulig å alltid ha den billigste strømavtalen – men løsningen er enkel: Som medlem i Juristforbundet kan du få TOPP 5-GARANTI! Enkelt å bestille - gratis å bytte! Les mer og bestill TOPP 5-GARANTI på norgesenergi.no/juristforbundet 48 Juristkontakt 3 • 2014 Jobbmarkedet Jobbmarkedet forhele helejus-Norge jus-Norge ––for Dufinner finnerogså ogsåJobbmarkedet Jobbmarkedetmed medstillingsutlysninger: stillingsutlysninger: Du Juristforbundet.no.Annonsene Annonsenepubliseres publiseresfortløpende. fortløpende. ••Juristforbundet.no. • Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag. • Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag. Juristkontakt.no.Annonsene Annonsenepubliseres publiseresfortløpende. fortløpende. ••Juristkontakt.no. Her bestiller bestiller du du stillingsannonsen stillingsannonsen Her Annonsesjef Dagfrid DagfridHammersvik Hammersvik||MediaFokus MediaFokusAS, AS,Postboks Postboks85, 85,1541 1541Vestby Vestby Annonsesjef E-post: dhamme@online.no dhamme@online.no||Tlf: Tlf:64 6495 9529 2911 11| |Mobil: Mobil:93 9306 0651 5180 80 E-post: Jobbmarkedet Jobbmarkedet forhele helejus-Norge jus-Norge ––for NORGES HØYESTERETT To ledige dommerembeter Det blir ledig to dommerembeter i Norges Høyesterett. Høyesterett er landets øverste domstol. Hovedoppgaven er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser. Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo. Ukependlere vil få dekket reiser mellom hjemsted og arbeidssted etter nærmere regler. Annonse Annonse Høyesterett blir ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen 19 dommerembeter foruten direktør, 23 øvrige juriststillinger og 22 saksbehandlerstillinger. Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden kr. 1.617.027,-. Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd. Søkere vil kunne be om at man unntas fra den offentlige søkerlisten etter reglene i offentleglova § 25 annet ledd. Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett kan rettes til justitiarius Tore Schei, til dommerne Toril Øie og Knut Kallerud eller til direktør Gunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00. Spørsmål vedrørende søknadsprosessen kan rettes til Innstillingsrådet for dommere ved sorenskriver Yngve Svendsen, tlf. 38 17 63 50 eller Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00. Tiltredelse etter nærmere avtale. Søknaden med CV, vitnemål og attester sendes elektronisk via www.jobbnorge.no (ID 100786). Søknadsfristen er onsdag 23. april 2014. Jobbnorge.no Dommerarbeidet i Høyesterett stiller høye krav til faglig dyktighet og til personlig egnethet. Det brede sakstilfanget, avgjørelsenes vidtrekkende betydning og et sterkt dommerkollegium gjør arbeidet variert, inspirerende og faglig utfordrende. Høyesteretts utadrettede og internasjonale virksomhet og en god studiepermisjonsordning legger til rette for faglig videreutvikling og erfaringsutveksling. Søkere må ha juridisk embetseksamen, være høyt faglig kvalifiserte og norske statsborgere. Generell informasjon til søkerne finnes på Innstillingsrådets hjemmeside, via link på www.domstol.no. Det vil bli innhentet politiattest for de kandidater som blir innstilt. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge VEFSN KOMMUNE Rådgivere/seniorrådgivere - et steg foran til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) S OM Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og Postboks 560 - 8651 Mosjøen - Tlf. 75 10 10 00 - Faks 75 10 10 01 feil som måtte være gjort mot post@vefsn.kommune.no - www.vefsn.kommune.no borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige Vefsn kommune har 13 500 innbyggere hvorav ca. 10 000 bor i Mosjøen. Byen er et trivelig service- og industrisenter på Helgeland med gode kommunikasjoner myndigheter bedre, styrke tilliten skoler. Kommunen gjennom flyplass, jernbane og E6. Stedet og kommunen generelt har et variert arbeidsmarked og et bredt utdanningstilbud innenfor til videregående forvaltningen og bidra til at har for øvrig et omfattende og spennende kulturtilbud, og byr ellers på ulike fritids- og rekreasjonsmuligheter i storslagen og variert natur. Vefsn kommune søker hele offentlig forvaltning respekterer tiden å drive utviklings- og forbedringsarbeid. Den samlede virksomheten har ca. 1 000 årsverk og er organisert med 19 selvstendige driftsenheter. Kommunen er og sikrer menneskerettighetene. veldrevet med vekt på positiv samhandling mellom politisk og administrativt nivå. Vår visjon er: Et steg foran som administrativt betyr å være modig i utvikling med Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en verdisettene: Humør, Ansvarlighet, Nysgjerrighet og Engasjement Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer Se også som erfagstab frihetsberøvet blir utsatt foransatte, torturkommuneadvokat, og annen grusom, umenneskelig eller Vår advokat skal slutte, Juridisk i Vefsn kommune har tre advokat og eiendomskonsulent. og vi søker en ny advokat, www.sivilombudsmannen.no. nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. Advokat/juridisk rådgiver nedverdigende behandling ellerStillingen straff. Avdelingen skal foreta besøk eventuelt jurist til den ledige stillingen. er organisatorisk plassertregelmessige i rådmannens stab med til kommuneadvokaten som nærmeste overordnede. Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) i forbindelse med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Formålet protokollen er • Ansettelse i kommunen skjer på de vilkår som tilmed enhver tid går frem • Kursing av kommunalt ansatte innen ulike lovområder å forebygge tortur og annen skal bl.a. til å utvikle metoder og rutiner, planlegge oglover, gjennomav gjeldende reglement og tariffavtaler •Saksbehandlerne For advokat: føre rettssaker for bidra kommunen grusom, umenneskelig eller Kvalifisertei etterkant arbeidstakere med fortrinnsrett etter hovedtariffavtalens føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide•rapporter nedverdigende behandling og Ønskede kvalifikasjoner: arbeidsmiljølovens bestemmelser, vil kunne gå foran eksterne søkere eller straff gjennom regelmessige av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. • Kvalifiserte søkere uansett alder, funksjonsnedsettelse eller kulturell besøk fra et uavhengig organ • Master i rettsvitenskap/advokatbevilling bakgrunn oppfordres til å søke våre ledige stillinger til steder hvor mennesker er kasjonskrav: •Kvalifi God faglig kompetanse, gjerne med erfaring fra offentlig sektor, men frihetsberøvet. • Bekreftede kopier avi vitnemål og attester bringes med Besøksordningen til et eventuelt nyutdannede til åfra søke • også høyere relevantoppfordres utdanning universitet eller høyskole, enten juridikum/master er nærmere beskrevet i intervju • God skriftlig og muntlig fremstillingsevne rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og • Søkerlister blir offentliggjort • Selvstendig, meneller med evne til og interesse for å arbeide i samfunnsfag barnevernsfag Prop. 159 L (2012–2013). f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er Lønnsvilkår: Arbeidsog ansvarsområde: ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene • Lønn etter avtale som • Juridisk rådgivning til kommunens ledelse og driftsenheter foretas er av juridisk art, tas det sikteavpå at en eller to og av de som ansettes skal være •skal Kvalitetssikring / saksbehandling / utredning problemstillinger For stillingen: jurister. Avdelingen vilrådmannen også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. enkeltsaker på vegne av • Ved tilsetting i enkelte stillinger må det legges fram tilfredsstillende tverrfaglig team • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer er helse-som og politiattest (gjelder hovedsakelig stillinger innen helse og • Evne til å arbeide parallelt med mange saker spredt over ulike berøvet friheten oppvekst) rettsområder Kontaktpersoner: • Inga Karoline Bjerke, tlf. 75 10 10 00 eller e-post: Karoline.Bjerke@vefsn.kommune.no • erfaring • Nicolai Heilemann, tlf. 75 10 10 00, eller e-post: Vi tilbyr: fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger Nicolai.Heilemann@vefsn.kommune.no og/eller arbeid med sårbare grupper • En spennende og hektisk arbeidshverdag gode engelskkunnskaper •• Et trivelig og inkluderende arbeidsmiljø Søknadsfrist: 1. mai 2014 • Kommunal bolig i inntil 3 år Personlige egenskaper: • Flyttegodtgjørelse etter kommunens regulativ • Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner Ombudsmannen tilbyr: • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) ww w . v e fgode s n lånemuligheter .kommune.no • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer og gunstig pensjonsordning • IA-avtale Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum t – magasinet for hele jus-Norge Juristkontak Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Dommerfullmektig Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Neste utgave av Juristkontakt kommer 14. mai Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, Ved Aust-Telemark tingrett blir det ledig stilling som bes du opplyse om grunnen til det. dommerfullmektig med tiltredelse 01.08.2014. Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har Fullstendig utlysning ogskriftlig kontaktinformasjon på:Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, mulighet til dette kan søknad sendes www.jobbnorge.no 0101 Oslo. Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 Søknadsfrist: 29. september 2013. Søknadsfrist 22.april 2014 Jobbnorge.no Annonsefrist 2. mai eller på e-post: dhamme@online.no frantz.no • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne • Personlig egnethet vil bli vektlagt •Aktuelle Det vil blikandidater gjennomførtbør intervju i tillegg ha: •• Referanser måtilsynsvirksomhet oppgis i søknaden erfaring fra Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling Den høyere påtalemyndighet for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) S OM Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg fem faste statsadvokater og tre kontoransatte. Embetskretsen omfatter Vestfold og Telemark politidistrikt og dekker Vestfold og Telemark fylker. Kontoret ligger i Skien. Sivilombudsmannen har som å undersøke klager på Fast embete somoppgave statsadvokat offentlig forvaltning om urett og ved Rogaland statsadvokatembeter feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig et nytt fast embete som også arbeide for å gjøre offentlige statsadvokat fra 1. september 2014. myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og harforvaltning i tillegg 6 statsadvokatoffentlig respekterer stillinger og 4 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Rogaland politidisog sikrer menneskerettighetene. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffe trikt og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og dekker Rogaland Vi søker tre idyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en saksbehandlingen politidistriktene. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom fylke samt deler av Hordaland og Vest-Agder fylker. Rogaland Ombudsmannen har istatsadvokadag ca. sin fagledelse av politiet og egenved straffesaksbehandling bidra til å redusere nyopprettet avdeling ombudsmannens kontor. tembeter har særskilt ansvar for saker med til kontinentalsokke50tilknyting medarbeidere, og har kriminaliteten i Norge. len og Norges økonomiske sone. Kontoret ligger imidt Stavanger. kontorer i Oslo sentrum. Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer Se også Det administrative ansvaret for Den høyere påtalemyndighet tilligger riksadvo som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, www.sivilombudsmannen.no. katen, og her avgjøres også spørsmål om tiltale i de alvorligste straffesakene fra umenneskelig eller To faste embeter som statsadvokat Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet (unntatt Økokrim) er i 2014 på ca. 163 millioner kroner. helenedverdigende landet. behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til ved Agder statsadvokatembeter Sivilombudsmannen er utpekt f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, som nasjonal forebyggende rapportere årlig til Stortinget underkomité for forebygging er Ved(SPT). Agder Det statsadvokatembeter er det ledig to faste embeter som stats behandle klagesaker, aktorere straffesakerog fortil alleFNs rettsinstanser – inkludert mekanisme (NFM) i forbindelse fra ca. 1. august 2014. Norges Høyesterett – og utøve fagledelse overfor politiet. ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mangeadvokat av vurderingene som med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være Arbeidet i vår etat er meningsfullt, krevende, selvstendig og med et viktig samfunns Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 4(OPCAT). statsadvokattorturkonvensjon jurister. viltilogså tilintegritet seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. oppdrag. DetAvdelingen stilles høye krav fagligknytte dyktighet, og samarbeidsevner. stillinger og 3,4 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Agder politidis- Formålet med protokollen er trikt og dekker Aust- og Vest-Agder fylker. Kontoret ligger Kristiansand. å forebygge torturi og annen Saksbehandlerne skal bl.a.som bidrastatsadvokat til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomFast embete grusom, umenneskelig eller føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant nedverdigende behandling For alle stillingene gjelder: ved Riksadvokatembetet ellermaster straff gjennom regelmessige av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. Søkere må ha juridisk embetseksamen eller i rettsvitenskap, og det besøk fra et uavhengig organ stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. Riksadvokaten leder påtalemyndigheten i Norge. Han har sin egen stab som til steder hvor mennesker Kvalifi kasjonskrav: Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, og deter bes består av assisterende riksadvokat, syv førstestatsadvokater, tre statsadvokafrihetsberøvet. Besøksordningen høyere relevantog utdanning fra universitet eller høyskole, enten opplyst juridikum/master i om søker behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på ter, •administrasjonssjef seks saksbehandlere/kontortilsatte. Embetet har er nærmere beskrevet i offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. kontorlokaler i Oslo sentrum. rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helseog sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og samfunnsfag eller barnevernsfag Prop. 159 L (2012–2013). Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammenEtt nytt fast embete som statsadvokat er ledig fra 1. november 2014. • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer ersamsvarer med befolkningen ellers i samfunnet hva gjelder satt sliksom at den Arbeidsoppgavene består blant annet i å vurdere tiltalespørsmålet i de mest berøvet friheten kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn alvorlige straffesaker, og man må påregne å bli oppnevnt som aktor i saker oppfordres til å søke. Den som ansettes må være norsk statsborger og kunne god muntlig og skriftlig fremstillingsevne som• meget behandles av Norges Høyesterett. sikkerhetsklareres. Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: Konstitusjon som statsadvokat Stillingene lønnes i dag fra ltr. 80–84 i statens regulativ, og konstitusjoner • erfaring fraved tilsynsvirksomhet Oslo statsadvokatembeter som statsadvokat lønnes fra ltr. 78. For særlig kvalifiserte søkere kan det • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger være aktuelt å tilby høyere lønn. Det trekkes pensjonsinnskudd. Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som statsadvoog/eller arbeid med sårbare grupper kat •i gode ca ett år, og med snarlig tiltredelse. engelskkunnskaper Spørsmål om stillingen ved Riksadvokatembetet kan rettes til riksadvokat 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Tor-Aksel Busch eller assisterende riksadvokat Knut-Erik Sæther, telefon Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder og er Personlige egenskaper: 22 47 78 50. Søknad sendes til Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep, organisert i fire avdelinger som hver ledes av en førstestatsadvokat/avde• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner 0030 Oslo, eller på e-post til postmottak@riksadvokaten.no. Spørsmål om lingsleder. Embetskretsen omfatter Asker og Bærum, Follo, Nordre konstitusjonen ved Oslo statsadvokatembeter kan rettes til førstestatadvoBuskerud, Søndre Buskerud, Romerike, Østfold og Oslo politidistrikt og Ombudsmannen tilbyr: katene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. dekker Buskerud Østfold fylker. Kontoret ligger i Oslo. • et Oslo, godtAkershus, arbeidsmiljø medoghøy faglig standard Søknaden sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030 Oslo eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no. Spørsmål om stillin• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid Fast embete som statsadvokat ved Hedmark og Oppland kan rettes til førstestatsadvokat Arne • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. gen 57-66 (rådgiver) Dymbe på telefon 62 53 42 40. Søknader skal sendes til Hedmark og ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) Oppland statsadvokatembeter, Hamar tinghus, 2326 Hamar eller på e-post medlemskap i Statens pensjonskasse,ersom innebærer gode lånemuligheter til post.hop@statsadvokatene.no . Spørsmål om stillingen(e) ved Vestfold Ved• Hedmark og Oppland statsadvokatembeter det ledig ett nytt fast og Telemark statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Arnfinn embete statsadvokat fra 1. august 2014. ogsom gunstig pensjonsordning Hval på telefon 35 58 88 58. Søknader sendes Vestfold og Telemark • IA-avtale statsadvokatembeter, Postboks 313, 3701 Skien, eller på e-post til Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg tre faste stats post.vt@statsadvokatene.no. Spørsmål om stillingen ved Rogaland advokatembeter og 3,5 kontorstillinger. Embetskretsen Arne omfatter Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann FliflHedmark, et, kontorsjef Eivind Sveum stats advokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Harald L. Grønlien Vestoppland og Gudbrandsdalen politidistriktSolveig og dekkerAntila fylkene Brattegard eller administrasjonssjef påHedmark telefon 22 82 85 00. på telefon 51 59 91 60. Søknader skal sendes til Rogaland statsog Oppland og kontoret ligger på Hamar. advokatembeter, Postboks 180, 4001 Stavanger eller på e-post til Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. post.rogaland@statsadvokatene.no. Spørsmål om stillingene ved Agder Fast embete som statsadvokat ved statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Erik Erland Holmen Hvis Vestfold du ønskerog å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, Telemark statsadvokatembeter på telefon 38 09 90 20. Søknad sendes til Agder statsadvokatembeter, bes du opplyse om grunnen til det. Serviceboks 504 Lund, 4605 Kristiansand eller på e-post til Ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter er det ledig ett nytt fast post.agder@statsadvokatene.no Elektronisk søknadfra foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har embete som statsadvokat 1. oktober 2014. Ved eventuelt internt opprykk kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, kanmulighet det bli ledigtilendette konstitusjon som statsadvokat til 30. september 2016. Søknadsfrist er 16. april 2014. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Rådgivere/seniorrådgivere S OM Oslo kommune Kommuneadvokaten til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur Jurist (14/1239) ADVOKAT/ ved frihetsberøvelse (NFM) Virksomheten vann, avløp og renovasjon ADVOKATFULLMEKTIG Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en Ombudsmannen har i dag ca. To års engasjement. nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. 50 medarbeidere, og har advokatkontor. Vi har i dag 25 stillinger, herav 21 stillinger kontorer midt i Oslo sentrum. for advokater/advokatfullmektiger og 4,6 Den nyopprettede NFM-avdelingen skalkontorstillinger. være en pådriver for å forebygge at personer Ålesund kommune skal ansette ny jurist Se også Kontoret har et høyt faglig samt hyggelig og uformelt som er frihetsberøvet blirnivå utsatt for et tortur og annen grusom, umenneskelig eller www.sivilombudsmannen.no. i VAR-virksomheten (VAR: Vann, avløp, renovasjon). miljø. Vi holder tilbehandling sentralt beliggende vedAvdelingen Rådhuset på nedverdigende eller straff. skal foreta regelmessige besøk til Sivilombudsmannen er utpekt Ff.eks. ridtjoffengsler, Nansenspolitiarrester, plass 5. psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og som nasjonal forebyggende Stillingen er en 2-årig engasjementstilling. rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er mekanisme (NFM) i forbindelse Viønskelig har ledig faste stillinger at 1-2 medarbeiderne harsom ulikadvokat/advokatfull fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som med gjennomføringen av Arbeidsoppgaver til vurdering av tilleggsprotokollen til FNs mektig. Tiltredelse etter avtale. skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være vil være knyttet torturkonvensjon (OPCAT). klausulering av drikkevannskilden, forvaltning av regeljurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. Formålet med protokollen er verk, saker knyttet til forurensingsloven med forskrifter, For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode å forebygge tortur og annen Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomsamt bistand i andre saker innenfor VAR-fagene. grusom, umenneskelig eller eksamensresultater. Det legges også vekt på relevant føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant nedverdigende behandling praksis, evne til å arbeide selvstendig og personlig egnethet. gjennom regelmessige av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. I tillegg er det ønskelig, meneller ikkestraff påkrevd, at søkerne Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige besøk fra et uavhengig organ har erfaring innen de fagområdene er beskrevet. Arbeidsoppgavene til stedersom hvor mennesker er Kvalifikasjonskrav:er juridisk og samfunnsmessig interesBesøksordningen Juristen vil også samarbeid med kommunesante og spenner over de flestefra rettsområder både enten juridikum/master • høyere relevant utdanning universitetinnenfor eller høyskole, i jobbe i nærtfrihetsberøvet. er nærmere beskrevet i privatrett og offentlig Oppgavene jevnt fordelt mel- f.eks. innenadvokatkontoret. rettsvitenskap ellerrett. annen relevanterhøyere utdanning, helse- og sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og lomsamfunnsfag prosedyre i domstolene og intern rådgivning. Kontoret eller barnevernsfag Prop. 159 L (2012–2013). er• erfaring et av landets mest varierte sivilrettslige advokatkontor. fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er Kvalifikasjonskrav: Kontorets er Oslo kommunes sentraladminisberøvet«hovedklient» friheten Juridisk embetseksamen. Videre vil det bli lagt vekt trasjon, virksomheter samt bystyrets organer. • megetetater god og muntlig og skriftlig fremstillingsevne på selvstendighet, gode samarbeidsevner og erfaring fra rådgivningsarbeid og/eller prosedyre. Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: Pensjonsordning. Fleksitid. Lønn etter avtale. • erfaring fra tilsynsvirksomhet Elektronisk søknad sendes via: www.ledigestillinger.oslo. Lønn etter avtale. • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger kommune.no og/eller arbeid med sårbare grupper Det gjøres oppmerksom på at søkers navn normalt vil bli • gode engelskkunnskaper Søknadsfrist 25. april 2014 offentliggjort i forenklet søkerliste. Søker kan be om unnKontaktpersoner: Personlige egenskaper: tatt offentlighet, men da må dette begrunnes skriftlig, jf Hanne Harlem, tlf: 995til41 953 strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner • Engasjement, evne å jobbe §25 i offentleglova. Kan ikke kommunen imøtekomme Ola Rømo, tlf: 906 47 241 ønsket, vil søker bli varslet før søkerliste ferdigstilles. Ombudsmannen tilbyr: • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, • oversiktlige med sommertid fleksitid For nærmere opplysninger, kontakt virksomhetsleder og våre ansattearbeidsbetingelser skal gjenspeile byens befolkning. Vi og oppfor • lønn regulativ og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) Sigrun Jahren, tlf. 70 16 27 22/415 58 854 eller komdrer alleetter somStatens er kvalifiserte til etter å søkekvalifi jobbkasjoner hos oss uansett eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) muneadvokat Olav Aarø, tlf. 70 16 20 03/908 63 044. alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion • medlemskap i Statens pensjonskasse, somvekt innebærer gode lånemuligheter eller etnisk bakgrunn. Oslo kommune legger på å tilret og gunstig pensjonsordning Søknadsfrist: 22. april 2014. telegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det. • IA-avtale Vi serSveum helst at søknaden sendes elektronisk, ViNærm. gjør oppmerksom påved at søkere kan føres oppArne på offentlig opplysninger sivilombudsmann Fliflet, kontorsjef Eivind søkerliste selv omadministrasjonssjef søkeren har bedt omSolveig anonymitet, se 00. annonse på www.alesund.kommune.no under Brattegard eller Antilamen på telefon 22 82 85 dette vil du i så tilfelle få varsel om. «Ledige stillinger». Du finner også søknadsskjemaet på Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. https://e-skjema.no/alesund/. Ev. papirsøknader sendes Ålesund kommune, Postboks 1521, 6025 Ålesund. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har skal ikke sendes inn papirkopier av vitnemål mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, Det postboks 3 Sentrum, og attester sammen med skriftlig søknad, disse skal 0101 Oslo. framvises i et evt. intervju. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. På vei oPP? Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Se også www.sivilombudsmannen.no. Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som skal foretas er av juridisk art, tasen det sikte på at en eller av de som ansettes skal være Thommessen søker motivert og todyktig advokatfullmektig jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. vi tar deg med videre Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) i forbindelse med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff gjennom regelmessige besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013). med interesse for immaterialrett. Vi ser først og fremst etter deg som Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomharbesøk ett tiltilsteder to års erfaring med varemerkeograpporter markedsrett, føre der personer er frihetsberøvet, og utarbeide i etterkant men av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. nyutdannede kan også søke. Kvalifikasjonskrav: • Søknadsfrist høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i 22. april. rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, samfunnsfag eller barnevernsfag • Les erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er mer på www.thommessen.no berøvet friheten • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: 25.03.2014 08:30:27 Gjennom den • erfaring fra tilsynsvirksomhet selvstendige • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger stillingen og ADMINISTRASJONEN og/eller arbeid med sårbare grupper den høye • gode engelskkunnskaper faglige kvaliteten er Personlige egenskaper: domstolene Ved Sandefjord tingrett det ledig en stilling dommer-og godesamfunnets • Engasjement, evne tilblir å jobbe strukturert og som selvstendig, samarbeidsevner fullmektig med tiltredelse ca 25.august 2014. fremste konfliktOmbudsmannen tilbyr: løsnings• Embetesomlagdommer organer. • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard Sandefjord tingrett har for tiden en sorenskriver, to tingretts vedFrostatinglagmannsrett • oversiktlige sommertid og flog eksitid dommere og enarbeidsbetingelser dommerfullmektig.med Vi har full fagkrets • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) • Ett,eventuelttoembeter den som blir tilsatt kan regne med allsidig praksis. Gode somtingrettsdommer eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) datakunnskaper og stor arbeidskapasitet er ønskelig. vedFollotingrett • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter og gunstig Ansettelse skjerpensjonsordning på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet. Fullstendig utlysing, med blant annet • IA-avtale kontaktinformasjon på: Stillingsannonse Juristkontakt halvside liggende nr 3-2014.indd 1 DOMSTOL Dommerfullmektig Stillingene besatt så snart som Søknad med ønskes CV og bekreftede kopier avmulig. attester sendes sandefjord.tingrett@domstol.no eller Sandefjord tingrett, Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, postboks 73, 3201om Sandefjord, innen bes du opplyse grunnen til det.23.april 2014. www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Søknadsfrist:23.april2014 Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Nærmere opplysninger ved ved sivilombudsmann dommerfullmektigArne Anders Nærm. opplysninger FliflOrerød et, kontorsjef Eivind Sveum eller sorenskriver Knut Rønning tlf 33 Solveig 20 66 00. Brattegard eller administrasjonssjef Antila på telefon 22 82 85 00. Jobbnorge.no Ledige dommerembeter Jobbmarkedet – for hele jus-Norge • Aftenposten søndag 6. april 2014 • JobbNorge/NAV x 1 – Fullstendig tekst (101254) S OM Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Nemndsleder/jurist fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Halden kommune Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Fylkesnemndene er statlige domstollignende forvaltningsorganer. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Fylkesnemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene, som igjen er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kontorsted for Sentralenheten er Oslo. Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på Ledige stillinger offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Fylkesnemndenes oppdrag er å fatte betryggende vedtak om nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, for å trygge barns oppvekstvilkår og fremme sosial trygghet i respekt for individ og samfunn, basert på uavhengighet, solid faglighet og rettssikkerhet. Byggesaksbehandlere, jurist, ingeniør, arkitekt Det lyses fagpersoner ut to faste 100% stillinger. Vi søker tre dyktige (primært toKontorsted rådgivere er ogDrammen. én seniorrådgiver) til e.l. en 2 x 100% Ombudsmannen har i dag ca. Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand. Fylkesnemndene for barnvern og sosiale saker i Buskerud og Vestfold nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. 50 medarbeidere, og har jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt Jobbnorge.no kontorer midt sentrum. Fullstendig utlysningstekst ogi Oslo informasjon ha relevant arbeidserfaring.skal Detvære vil blien lagt vekt på erfaring fra Den nyopprettede NFM-avdelingen pådriver for å forebygge at personer Se også domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for søke stillingen, finner som er frihetsberøvet blir utsattmå forfremlegges. tortur og annen grusom, umenneskelig ellerom hvordan du kan www.sivilombudsmannen.no. stillingen. Politiattest nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til du på Halden kommunes hjemmeside Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til: Sivilombudsmannen er utpekt f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner Daglig leder Ingrid Sollid, tlf: 32 21 12 07. og barnevernsinstitusjoner, og som nasjonal forebyggende rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er mekanisme (NFM) i forbindelse For fullstendig stillingsutlysning, se www.jobbnorge.no www.halden.kommune.no ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som med gjennomføringen av (Jobbnorge-ID 101254). –være «Ledige stillinger». tilleggsprotokollen til FNs skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal Elektronisk søknad sendes innen 4. mai 2014 torturkonvensjon (OPCAT). jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. via www.jobbnorge.no Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen For mer informasjon; Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til seå www.regjeringen.no/BLD utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant nedverdigende behandling 3 x 107av - modul / 4,5 En moduler eller straff gjennom regelmessige slike 23b besøk. del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. 06.03.FFBOSS_Nemndsleder.pdf besøk fra et uavhengig organ Gjennom den til steder hvor mennesker er Kvalifi kasjonskrav: Best.: Karoline Berg-Eriksen selvstendige frihetsberøvet. Besøksordningen • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i ADMINISTRASJONEN Prod.: Therese er nærmere beskrevet i stillingen rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og og den høye samfunnsfag eller barnevernsfag Ved Utrykningspolitiets hovedkontor i Stavern er det for Prop. 159 L (2012–2013). faglige • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer somtiltredelse er snarlig ledig stilling som kvaliteten er berøvet friheten domstolene • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Ledige dommerembeter samfunnets fremste Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: konflikt• erfaring fra tilsynsvirksomhet Embetesomsorenskriver løsnings• erfaring fra og•interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger organer. med vedNord-Østerdaltingrett og/eller arbeid sårbare grupper Vi søker en jurist med god og relevant påtalekompetanse som Domstolene • gode engelskkunnskaper kan styrke oss, og bidra til ivaretakelse av kompetansen på • Embetesomlagdommer bidrar til trafikkrettens område, herunder bidra til å utøve UPs nasjo vedGulatinglagmannsrett Personlige vern av den egenskaper: nale ansvar som ressurs og veileder opp mot påtalemyndig • Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner enkeltes • Toembetersomlagdommer heten i politiet. rettigheter. Ombudsmannen tilbyr: vedAgderlagmannsrett • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard Stillingen er normert som politiadvokat 2 (sko 1543) i lønns• Etembeteogenkonstitusjon • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid trinn 66-69. Spørsmål om stillingen kan rettes til UP-sjef somlagdommerved • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) Runar Karlsen på tlf 992 89 072 eller Tov Svalastog på Hålogalandlagmannsrett eller ltr. 67-75(seniorrådgiver) tlf 906 86 961. • medlemskap i•Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter Embetesomtingrettsdommer og gunstig pensjonsordning Søknadsfrist 10.april 2014 vedKristiansandtingrett • IA-avtale Søknad og CV registreres på www.politijobb.no hvor også Fullstendig utlysing, med blantArne annetFliflet, kontorsjef Eivind Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Sveum fullstendig utlysningstekst er kunngjort. Søknader som ikke på:Solveig www.jobbnorge.no Brattegard ellerkontaktinformasjon administrasjonssjef Antila på telefon 22 82 85 00. er registrert der, vil ikke bli vurdert. og www.domstol.no/innstillingsradet Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. www.politi.no/up www.facebook.com/utrykningspolitiet Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyseSøknadsfrist:23.april2014 om grunnen til det. DOMSTOL Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Jobbnorge.no POLITIADVOKAT 2 www.juristkongress.no Årets største faglige Arena for jurister KUN DE BESTE. I PLENUM. PÅ JURISTKONGRESS. Sunniva Gylver Anne-Kari Bratten jusprofessor fra USA teolog fra Menighetsfakultetet administrerende direktør i Spekter Internasjonalt foredrag. Tema: Alternativ konfliktløsning. Peter er ekspert på mekling og forhandlinger Motivasjonsforedrag. Tema: Få livet til å gå i hop? Sunniva er en entusiastisk formidler med livserfaring Arbeidslivsforedraget. Tema: Det moderne arbeidsliv. Anne-Kari utfordrer oss som fagforening. Politisk. ? Overvåkning – korrupsjon – åpenhet. Den som kommer får se! Surprise! PÅMELDINGEN STARTER MEDIO JUNI 20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm www.sandnes-media.no Peter Robinson Kurs for tillitsvalgte Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger Kurstittel:Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten Kurstittel:Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten Fra: Til: Sted: Fra: Til: Sted: Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor Onsdag 27. august 2014 kl. 10.00 Fredag 29. august 2014 kl. 14.00 Thon Hotell Vettre, Asker Kursnummer: Påmeldingsfrist: 2014656 16. juni 2014 Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor Onsdag 10. september 2014 kl. 10.00 Fredag 12. september kl. 14.00 Thon Hotell Vettre, Asker Kursnummer: Påmeldingsfrist: 2014657 16. juni 2014 Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring for tillitsvalgte. Det er beregnet på de tillitsvalgte som skal delta i lokale forhandlinger. Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring for tillitsvalgte. Det er beregnet på de tillitsvalgte som skal delta i lokale forhandlinger. Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i egen virksomhet. Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i egen virksomhet. Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten. Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennomgang av: • Lønnssystemet i staten • Aktuelt regelverk • Forhandlingssystemet i staten • Forberedelse til og gjennomføring av lokale forhandlinger Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten. Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennomgang av: • Lønnssystemet i staten • Aktuelt regelverk • Forhandlingssystemet i staten • Forberedelse til og gjennomføring av lokale forhandlinger Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 915 55 268 Forhandlingsteknikk Kurstittel: Målgruppe: Fra: Til: Sted: Kurs i generell forhandlingsteknikk Tillitsvalgte i alle sektorer Onsdag 24.september 2014 kl. 10.00 Torsdag 25. september 2014 kl. 14.00 Thon Hotel Vettre, Asker Kursnummer:2014658 Påmeldingsfrist: 16. juni 2014 Et videregående kurs for tillitsvalgte i alle sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe forhandlingserfaring på forhånd. Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og utvikle disse videre. Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger og lengre praktiske øvelser. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteoretiske temaer og praktisk forhandlingsteknikk. Det legges opp til mye bruk av simuleringsøvelser der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer forhandlinger. Kurset er generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typer forhandlinger. Temaer for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i arbeidslivet. Vi forsøker å skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Kommende kurs for tillitsvalgte Det er viktig for Juristforbundet å ha dyktige, kompetente tillitsvalgte på arbeidsplassene. Vi tilbyr kurs til nye tillitsvalgte som har behov for grunnopplæring, og vi har et bredt kurstilbud for mer erfarne tillitsvalgte. Kursene er også en arena for nettverksbygging. Tillitsvalgtes rolle I – kursnummer 2014654 24.- 25. april, Quality Hotel 33, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Tillitsvalgtes rolle II – kursnummer 2014664 24.-25. april, Quality Hotel 33, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Hovedavtalen i staten – kursnummer 2014655 8.-9. mai, Holmen Fjordhotell, Nesbru Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor 5 plasser avsatt til ledere Hovedavtalen og hovedtariffavtalen i KS-området – kursnummer 2014701 22.-23.mai, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i kommunal sektor (KS-området) HTA og lokale forhandlinger i staten – kursnummer 2014656 27.-29. august, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor HTA og lokale forhandlinger i staten – Kursnummer 2014657 10.-12. september, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Forhandlingsteknikk – kursnummer 2014658 24.-25. september, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer II – kursnummer 2014659 16.-17. oktober, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd – kursnummer 2014660 6.-7. november, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Juristkongressen «grønt spor» – kursnummer 2014661 Påmelding starter i juni 19.-21. november, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2014662 4.-5. desember, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Konflikthåndtering – kursnummer 2014663 1.-2. desember, Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer KURS Nytt om navn Ansettelser og utnevnelser Aakre Blaasvær, Nina, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Velund & Co Aarø, Magnus, advokat, Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz da Amit, Dishanie, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Munir & Shah AS Angelsen, Thor Arne, universitetslektor, Universitetet i Nordland Aurdal, Geir Waage, forhandlingssjef, Hovedorganisasjonen Virke Bjørk, Sven, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Bouras, Farid, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Bragstad, Silje Maria, advokat, Advokatfirmaet Ræder DA Breibøl, Camilla Schøyen, partner, Bull & Co Advokatfirma AS Bye, Christian, advokat, Advokatfirmaet Haavind AS Bøthun, Liv Marit, seksjonsleder, Oslo kommune – Vann- og avløpsetaten Dagsvik, Anne Vonli, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Danielsen, Niels Johan, advokat, Santander Consumer Bank AS Enger, Tom Alexander, avdelingsdirektør, Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) Feed, Kristin, juridisk rådgiver, Gatejuristen Oslo Frølich-Braathen, Christine, Oslo kommune – Brann- og redningsetaten Følstad, Heidi, seniorskattejurist, Skatt Sør – Sandefjord Gaeta, Caterina Håland, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Gamlem, Stein-Ivar M., advokatfullmektig, Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS Garmel, Espen, rådgiver, Statens helsetilsyn Grimstad, Karsten, stipendiat, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Grønnæss, Pål, konsernadvokat, OBOS Gundersen, Jan-Åge Sneve, rådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hafid, Khuncha, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Indreiten Haugan, Mathias, advokatfullmektig, Kredinor Hauge, Anders, advokat, LOs juridiske avdeling Haugland, Anders, juridisk direktør, Statens helsetilsyn Haugseth, Åsmund, skattejurist, Skattedirektoratet – Oslo Heffermehl, Andreas, advokat, Bærum kommune – Kommuneadvokaten Hoff, Bengt Haadem, advokat, Advokat Haadem Hoff Holst-Olsen, Martin A, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Hammervoll & Co DA Huser-Hestetun, Mari, juridisk seniorrådgiver, Sjøfartsdirektoratet Avd. Skipsregistrene Isaksen, Emma, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Berngaard Sandbek AS Jøsendal, Linn Cathrine, legal counsel, Subsea 7 Norway AS Kielland, Kyrre Width, advokat/partner, Advokatfirmaet Ræder DA Knutsen-Berge, Kristine, politiadvokat, Hordaland politidistrikt Kongsgaard, Erik Magnus, politiadvokat, Asker og Bærum politidistrikt Krakeli, Sandra Grøtta, politifullmektig, Nordmøre og Romsdal politidistrikt Kvamsås, Helge Flø, førstekonsulent, Klima- og miljødepartementet Lagesen, Kristoffer Magnus Punsvik, jurist/ byggesaksbehandler, Hadsel kommune Lassen-Urdahl, Thale, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Lindgren, Liv-Torill Hellevang, innkjøpsrådg, Bergen kommune – Etat for eiendom Løvås, Line, juridisk rådgiver, Stjørdal kommune 58 Melvær, Erling, politiadvokat, Sogn og Fjordane politidistrikt Millidahl, Linn Iren, rådgiver, NAV Forvaltning Oslo Monsen, Helge Mathias, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma AS Myhre, Jofrid Trandem, avdelingsdirektør, Skatt Øst, Sentralskattekontoret for storbedrifter Mørch, Therese, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS Nestavoll, Silje, jurist, Bergen kommune – Innkjøpsseksjonen Nordberg, Pernille, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Ræder DA Oftebro, Ole André, partner, Advokatfirmaet Ræder DA Olsen, Mona Beate, advokat, NITO – Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon Olvik, Karoline, rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Pilgaard, Marianne Støkken, advokat, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Ree, Erik Faye, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Salomon Johansen AS Salvesen, Sverre Magnus Bergslid, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS Schütz, Eirik, kommuneadvokat, Lindås kommune Skiaker, Børre, generalsekretær, Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA) Skyrud Danielsen, Kristian, Universitetet I Oslo, Det juridiske fakultet Slettmyr, Morten, seniorrådgiver, Statens helsepersonellnemnd Smedsrud, Stig-Andre, seniorrådgiver, HELFO – Helseøkonomiforvaltningen, hovedkontoret Stilloff, Elise, advokat, Advokatfirma Dahl og Ibsen AS Strømsheim, Sondre, Høgskolen i Buskerud Svanemyr, Steinar, avdelingsdirektør, Landbruksog matdepartementet Svensli, Tove, avdelingsleder, Arbeidstilsynet Indre Østland, tilsynskontor Drammen Varberg, Ane, advokat, Ernst & Young AS Wisløff, Andrea, advokat, Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS Østern, Maren, dommerfullmektig, Oslo tingrett Eva I.E. Jarbekk, ny partner hos Føyen Eva Jarbekk er anerkjent advokat innen personvern. Hun er også leder av Personvernnemnda, som behandler klager på saker fra Datatilsynet. Hun har vært ekstern advokat for Spesialenheten for politisaker frem til hun begynte i Føyen, og har ledet og deltatt i flere store granskinger og kontraktsrevisjoner. Hun har en spesialutdannelse innen forhandling og mekling. Nye medlemmer i Juristforbundet Englund, Johan, seniorrådgiver, Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Folkvord, Elise, juridisk sjef, Bate Boligbyggelag Frostad, Alexander, advokat, Advokatfirmaet Grette DA Gjelstad, Charlotte Holmedal, advokatfullmektig, Brækhus Dege Advokatfirma DA Gundersen, Fride Alvilde Stensrud, advokatfullmektig, Bull & Co Advokatfirma AS Halum, Helene Hem, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Holmen, Ole-Alexander, byggesaksbehandler, Kongsberg kommune Husby, Mari, førstekonsulent, Kontoret for voldsoffererstatning Kjenner, Alexander Poverud, advokatfullmektig, Advokatfirma Austlid og Nissen-Lie AS Rønningen, Henrik Semb, advokat, Kvale Advokatfirma DA Skogsbakken, Erik Alsvik, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Grette DA Varde, Alejandra, senior consultant, Aker Engineering & Technology AS Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Aarsnes, Katarina, Universitetet i Bergen, Adde, Jørgen Wist, Universitetet i Oslo, Albrechtsen, Malin, Universitetet i Oslo Amundsen, Elisabeth Krauss, Universitetet i Oslo Andersson, Nina Håkonsbakken, Universitetet i Oslo Andresen, John Sebastian Hestnes, Universitetet i Oslo Ansari, Ali Ahmed Samim, Høgskolen i Buskerud Bakka, Sofie Bratt, Universitetet i Bergen Barstad, Marie Askjem, Universitetet i Oslo Beck, Nora, Universitetet i Oslo Berntzen, Håvard, Universitetet i Oslo Blich, Cathrine, Universitetet i Bergen Bruaas, Nina, Universitetet i Bergen Bruland, Mari Mile, Universitetet i Oslo Cowan, Henry Anders, Universitetet i Oslo Dashty, Ramen, Høgskolen i Buskerud Drønen Madsen, Martha, Universitetet i Bergen Faye, Anne, Universitetet i Oslo Flaatten, Eline Klekken, Universitetet i Oslo Frigård, Eirin, Universitetet i Bergen Ghanavatian, Sara, Universitetet i Oslo Gjethammer, Vilde Martine Hansen, Universitetet i Bergen Hagtvedt, Tale, Universitetet i Oslo Hartmann-Lørscher, Linn-Thea Marie, Universitetet i Oslo Jensen, Trine Skjelstad, Universitetet i Oslo Johannessen, Martin H., Universitetet i Oslo Johansen, Espen Almåsbak, Universitetet i Oslo Johansen, Nikoline Meyer, Universitetet i Oslo Kari, Wist Flyen, Universitetet i Bergen Killengreen, Lars, Universitetet i Oslo Killengreen, Thea, Universitetet i Bergen Kittelsrud, Anders, Universitetet i Oslo Kopsova, Maria, Universitetet i Bergen Krogh Fornes, Celine, Universitetet i Bergen Launes, Vegard, Universitetet i Bergen Leversen, Lise, Universitetet i Bergen Lie, Mathilde Nerland, Universitetet i Oslo Lie, Runar Hilleren, Universitetet i Oslo Mann, Jaspreet Kaur, Universitetet i Oslo Molberg, Anna, Universitetet i Oslo Oldernes, Marthe, Universitetet i Oslo Ommang-Engen, Kristen, Universitetet i Oslo Parveen, Naila, Universitetet i Oslo Pettersen, Terese Berge, Universitetet i Bergen Riazati, Sahar, Universitetet i Oslo Rimstad, Tiril Elise, Universitetet i Oslo Rivera, Daniella, Universitetet i Oslo Ruen, Nikolai Alexander Norgaard, Universitetet i Oslo Rødevand, Sondre Nilsen, Universitetet i Oslo Samith, Benedikte, Universitetet i Oslo Sandnes, Tellef Magnus, Universitetet i Bergen Skaiå, Lene, Universitetet i Agder Skraastad, Ingvild Walle, Universitetet i Oslo Sperre, Maria de Michelis, Universitetet i Oslo Sælør, Ida Collett, Universitetet i Oslo Tertnes, Elise Dale, Universitetet i Bergen Thi Ho, Lemy, Universitetet i Oslo Toms, Haakon, Universitetet i Bergen Tveter, Thea Dugstad, Universitetet i Bergen Tønnessen, Ida, Universitetet i Oslo Waage, Ingrid Isabel Morales, Universitetet i Oslo Wikstrøm, Viktor Albert, Universitetet i Oslo Øyen, Sunniva Jacobsen, Universitetet i Oslo Juristkontakt 3 • 2014 Hovedstyret President: Curt Andre Lier cl@jus.no Visepresident: Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com Styremedlemmer valgt av representantskapet: Trine Standal trine.standal@domstol.no Christian Zimmermann christian@psykologforeningen.no Susanne Eliassen (møtende varamedlem) susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.no Styremedlemmer valgt av seksjonene: Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.no Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat) dfun@udi.no Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank. gronas@trondheim.kommune.no Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) havard.holm@domstol.no Vegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student) vegard.lauvdahl@gmail.com Ansattes representant (observatør): Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no Generalsekretær Magne Skram Hegerberg msh@jus.no Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 40 00 24 25 www.juristforbundet.no Advokatkontoret Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no eller til advokat@juristforbundet.no. Medlemsfordeler Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800. For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08. Pensjonsrådgivning Har du spørsmål om pensjon? Som et prøveprosjekt ønsker Juristforbundet å tilby individuell rådgivning til sine medlemmer. Rådgivningen skjer i samarbeid med konsulentselskapet Actecan. Send en e-post til pensjon@juristforbundet.no. Hva bør du tjene? Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener de som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling? Hva kan du forvente hvis du bytter jobb – innenfor eller utenfor den sektoren? Sjekk lønnskalkulatoren på juristforbundet.no (innlogging). Arrangementer Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontakt informasjon på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. TA SATS MED JUS! DET ÅRLIGE KURSET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER INNFØRING I KOLLEKTIV ARBEIDSRETT GRUNNLEGGENDE SELSKAPSRETT DRAFTING AND NEGOTIATION INTERNATIONAL CONTRACTS IN ENGLISH Tirsdag 6. – onsdag 7. mai 2014, SANDEFJORD Torsdag 8. – fredag 9. mai 2014, OSLO Tirsdag 6. mai 2014, OSLO Torsdag 8. – fredag 9. mai 2014, OSLO Oversikt over vårens kurs finner du på www.JUS.no Våre medlemmer er Norges Juristforbund og Advokatforeningen Juristenes Utdanningssenter (JUS) tilbyr et bredt utvalg av kurs for juridisk kompetanseheving. Kursene som tilbys er kvalitetssikret gjennom fagutvalg innenfor det enkelte fagfelt, og sikrer at du til enhver tid er oppdatert på alt som rører seg på dine fagområder.
© Copyright 2024