juristkontakt-2015-3-pdf
W W NR W 3 . – J 2015 U R I 49. S T K O N T A K T . N ÅRGANG Klimaendringer utfordrer Jus i hardt vær Advokater som skriver krim // Dommere trues Rettssikkerheten i NAV // Avslått mikrofon i retten O HVEM ER BILLIGST I LANDET HER? Strømprisen endrer seg fra time til time og det er så å si umulig å alltid ha den billigste strømavtalen – men løsningen er enkel: Som medlem i Juristforbundet kan du få Topp 5-garanti! TOPP-5TI GARAN Enkelt å bestille – gratis å bytte! Les mer og bestill Topp 5-garanti på norgesenergi.no/juristforbundet Nytt forsikringstilbud fra 2015 Medlemmer i Juristforbundet får svært gunstige betingelser på forsikring gjennom Juristforbundet Forsikring. Forsikringskontoret gir deg svar på alt du lurer på, mulighet til å kjøpe forsikringer og hjelp til å si opp eksisterende forsikringer du har i andre selskaper. Forsikringsproduktene leveres av Storebrand. Juristforbundet Forsikring Telefon: 23 11 33 11 forsikring@juristforbundet.no www.juristforbundet.no/forsikring MEDLEMSFORDELER Innhold 6 6 Jus i hardt vær 16 Siden sist 18 Advokater skriver krim 21 Lærte opp journalister 22 Halloween-saken 25 Scandinavian Star 26 Monika-saken 28 Trusler mot dommere 32 Edvard T. Eide 35 Dyrevelferdsloven 36 Advokatlovutvalget 38 Jurister i NAV 40 Lydopptak i domstolen 46 Arbeidslivet 48 Fagartikkel 50 Juss-Buss kommenterer 51 Curt A. Lier mener 52 Meninger 59 Stilling ledig 66 Nytt om navn Hardt vær Flom, ras og ekstremvær utfordrer jussen, sier Steinar Taubøll. 22 Skremt av prosess 26 Etterlyser kompetanse 28 Trusler mot dommere 38 Rettssikkerhet i NAV Geir Ole Nilstads sønn ble drept i Halloween-saken. Han er skremt over rettsprosessen. Sverre Bromander i Politijuristene sier det er mye å lære av Monika-saken. Dommerforeningens leder, Ingjerd Thune, forlanger tiltak mot trusler. Leder av Juristforbundet i NAV mener antall små NAV-kontorer må ned. Trusler mot dommere må anses som et angrep på rettsstaten og det frie demokratiet Ingjerd Thune, side 29 Annonsér i Juristkontakt Gjennom Jobbmarkedet når du norske jurister i både privat og offentlig sektor. Du treffer forvaltningsjurister og næringslivsjurister, advokater og dommere, jusstudenter og alle andre typer jurister. Ved publisering på nett vil stillingsannonser eksponeres her: •www.juristforbundet.no An i pap nonse ir INKL utgaven UDE alltid RER nett ! •www.juristkontakt.no •nyhetsbrev til 20 082 medlemmer hver 14. dag Annonseformater Utgivelsesplan 2015 Nr 2/1 side 396 x 281 (Inkl. 3 mm utfallende) 1 spalte 52 x 226 1/6 s 52 x 111 2 spalter 108,5 x 226 1/4 s 108,5 x 111 1/1 s 201 x 281 (Inkl. 3 mm utfallende) 3 spalter 165 x 226 1/2 s 165 x 111 Materiellfrist (annonser) Utgivelse 1 9. januar 21. januar 2 13. februar 25. februar 3 20. mars 1. april 4 30. april 13. mai 5 5. juni 17. juni 6 14. august 26. august 7 18. september 30. september 8 23. oktober 4. november 9 27. november 9. desember ANNONSEANSVARLIG Per-Olav Leth – 07 Media Mobil: +47 918 16 012 e-post: perolav@07.no JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist Tore Letvik tl@jus.no Annonsesjef Per-Olav Leth perolav@07.no 07 Media Tlf.: +47 918 16 012 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media – 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 27. april 2015. Redaksjonen avsluttet 24. mars 2015. Tips redaksjonen omg@jus.no mob. 48 24 83 52 For annonser perolav@07.no tlf.: 91 81 60 12 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver: Kostbare naturkrefter Ø kt kunnskap om uvær, flom, ras og ekstremvær utfordrer og skjerper krav til arealbruk og planlegging. Hvem har ansvaret når ny kartlegging og kunnskap får konsekvenser, som for eksempel økonomisk tap for en utbygger? Vi har i denne utgaven tatt turen til Lom kommune i Oppland for å besøke ekteparet Kjell og Grete Madsen. Det er 800 meter fra eiendommen deres så å si rett opp til den vakre snøkledde fjelltoppen Lomseggen. Her har de gjennom sitt selskap Nissegården drevet med næringsutvikling basert på turisme – en aktivitetsgård med hytteutleie som skal trekke folk til den naturskjønne fjellkommunen i Gudbrandsdalen. B asert på tidligere byggetillatelser og godkjent reguleringsplan var de bare halvferdig med den næringsutviklingen de hadde planlagt å gjennomføre da planene for eiendommen måtte endres. For da det viste seg at området hadde høyere sannsynlighet for snøras enn regelverket tillater, ble det stans i ytter ligere byggetillatelse Madsen hadde basert hyttesatsningen og nærings utviklingen på. Ekteparet gikk til erstatningskrav mot kommunen. De vant fram i tingretten, men ikke i lagmanns retten. Nylig ble saken avgjort i Høyesterett, i Madsens disfavør. M adsen tapte saken, men en av høyestrettsdommerne dissenterte i avgjørelsen, og mente – uten å ta stilling til selve erstatningsspørsmålet – at kommunen ikke hadde oppfylt sine plikter etter plan- og bygningsloven. At det er vanskelig å vurdere hvor grensen ligger for ansvar mellom kommune og utbygger, viser både domstolsbehandlingen og intervjuer med jurister i denne utgaven. Steinar Taubøll ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet peker på at veksten av tilgjengelig informasjon, takket være ny teknikk og økonomisk evne, og et økt farepotensial på grunn av klima endringer, gir utfordringer. Men han mener dommen slår fast at grunneier ikke har krav på å få innvilget en søknad om utbygging, til tross for at søknaden er i tråd med plan, når ny kunnskap om fare foreligger på søknadstidspunktet. Og at man ikke får erstatning for tap som skyldes nyoppdagede farer i eksisterende bebyggelse, med mindre kommunen har utvist uaktsomhet ved godkjenningen. A dvokat Mia Ebeltoft i Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen, mener på sin side at Høyesterettsdommen ikke vil danne presedens i byggesaker og viser blant annet til at dommen omhandler en sak som ble behandlet av kommunen for en del år siden. Hun sier at kommuner nå bør vite at på grunn av klimaendringer har naturskadene økt og vil øke ytterligere i forhold til prognoser som NVE og forskning viser til. Naturskader blir stadig dyrere for forsikringsselskapene og i perioden 2010-2014 betalte forsikrings selskapene ut til sammen 10,66 milliarder kroner i erstatning for værrelaterte skader, ifølge tall fra Finans Norge. Skader som følge av ekstrem nedbør, flom, skred og storm er ventet å øke fremover på grunn av klimaendringer. K jell og Grete Madsen i Lom har opplevd det som trolig stadig flere utbyggere vil kunne oppleve av økende utfordringer knyttet til klimapåvirket natur og det ansvar plan- og bygningsloven krever for å undersøke fare som følge av naturforhold. – Avgjørelsen i Høyesterett viser etter min mening at ingen bør stole på den byggetillatelsen en kommune gir. Reguleringsplanen betalte jeg 200.000 kroner for å få utarbeidet, forteller Madsen i vår store tema-sak denne gang. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Trodde kommunen hadde ansvar for å undersøke rasfare Næringsutvikler saksøkte kommune – tapte i Høyesterett Klimaendringene skaper hodebry for kommuner, utbyggere og jurister og har nådd helt inn i landets øverste domstol. Ekteparet Kjell og Grete Madsen gikk til sak mot kommunen de bor i for å kreve erstatning etter at kommunen ga bygge tillatelse i et område som senere viste seg å ha høyere sannsynlighet for snøras enn regelverket tillater. Nå har de tapt i Høyesterett, i en prinsippsak som trekker linjer i ansvaret mellom kommunene og utbyggere i en stadig mer klimapåvirket hverdag. En av de fem høyesterettsdommerne dissenterte i avgjørelsen. Tekst og foto: Tore Letvik – Jeg trodde det var kommunen som hadde ansvar for å undersøke grundig faren for ras med tanke på å forhindre at det skjer utbygging i rasfarlige områder. Vi fikk byggetillatelse og vår private reguleringsplan ble godkjent. Det tok vi som et klarsignal for å kunne satse på den næringsutviklingen vi hadde planlagt å gjennomføre, sier Madsen til Juristkontakt. Han har opplevd det trolig stadig flere utbyggere vil kunne oppleve av økende utfordringer knyttet til klimapåvirket natur og det ansvar plan- og bygningslovens krever for å undersøke fare som følge av naturforhold. Vi er ved Skim-vannet i Lom kommune i Oppland. Over oss ruver den naturskjønne Lomseggen om lag 1200 meter over havet. Vi er på eiendommen til Kjell og Grete Madsen på Nordre Vike, om lag to kilometer utenfor Lom sentrum. Eiendommen ligger 400 meter over havet. Det er 800 meter fra eiendommen så å si rett opp til den snøkledte Lomseggen. Mellom gården og Lomseggen ligger Riksvei 15, som går mellom Gudbrandsdalen og Vestlandet. Det Jus i hardt vær var på denne eiendommen de to, og deres selskap Nissegården AS var i gang med en næringsutvikling basert på turisme. Ekteparet ville satse på turismen i bygda de bor i. De ville utvikle eiendommen til en aktivitetsgård med hytteutleie og stiftet to selskaper som senere har stått for næringsvirksomheten på eiendommen. Kjell Madsen utarbeidet og fikk godkjent en privat reguleringsplan for området i år 2000, hvor den nordvestre delen av eiendommen var avmerket som fareområde. – Der var det ikke aktuelt å bygge likevel. Der visste vi at det var rasfare. På andre deler av eiendommen var det imidlertid gitt en godkjenning som vi trodde ga oss rett til å videreutvikle næringsvirksomheten, sier Madsen som fra 1999 til 2006 fikk ti ulike byggetillatelser av kommunen. I 1999 godkjente kommunen bygging av driftsbygning, sauefjøs og resepsjon og i 2000 oppføring av servicebygg. Madsens private reguleringsplanforslag for eiendommen ble vedtatt i juni 2000. Etter dette tidspunkt ga kommunen tillatelse til bygging av løe/selskapslokale i 2000, 20 store hytter i 2001, 21 små hytter og tilbygg til bolighus i 2005 og stall i 2006. Alle bygningene, så nær som 11 av de små hyttene, er oppført. I 2002 fikk Madsen også tillatelse til å bygge 40 mindre campinghytter innenfor fareområdet nordvest på eiendommen. Han utnyttet imidlertid ikke tillatelsen, som senere bortfalt. Vant i tingretten Som ledd i arbeidet med ny kommuneplan, engasjerte Lom kommune Norges Geotekniske Institutt (NGI) til å vurdere rasfaren rundt kommunesenteret Fossbergom. NGIs rapporter fra februar 2009 og oktober 2010 konkluderte med at flere områder hadde en årlig nominell sannsynlighet for snøskred større enn 1/1000, det vil si hvor det i snitt kan forventes ett snøras per 1000-årsperiode. Dette er grensen etter forskrifter til plan- og 8 bygningsloven (TEK 97) for hvor det er tillatt å føre opp hus til beboelse. Undersøkelsen viste at hele Madsens eiendom lå i et område hvor skredfaren var minst 1/1000 og 15 av turisthyttene lå i et område med beregnet faregrad over 1/333. I april 2011 skrev Madsen til kommunen og søkte om tillatelse til videre utbygging av Nissegården AS i henhold til godkjent reguleringsplan. Nå fant imidlertid kommunen at søknaden ikke oppfylte kravene til dokumentasjon og den ble derfor ikke realitetsbehandlet. I kommunens svarbrev ble det likevel henvist til rasfaren på eiendommen og opplyst at kommunen hadde søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om støtte til sikringstiltak. NVE avslo søknaden om støtte til skredsikring. Nytten ved sikringstiltakene var etter NVEs vurdering ikke stor nok til å forsvare kostnadene. Det ble vist til at den beste måten å sikre liv og helse mot snøskred på ville være å sørge for at hyttene bare ble brukt sommerstid. – Vi var bare halvferdig med den næringsutviklingen vi hadde planlagt å gjennomføre basert på tidligere byggetillatelser og godkjent reguleringsplan, sier Madsen. Han gikk til sak mot kommunen og KLP Skadeforsikring AS med krav om fastsettelsesdom for erstatningsansvar som følge av at det var godkjent bygging i rasfarlig område. Og han vant fram i første instans. I mai 2013 avsa Nord-Gudbrandsdal tingrett en dom som konkluderte med at de saksøkte var erstatningsansvarlige overfor Madsen og Nissegården AS for de økonomiske tapet de hadde lidt som følge av at Lom kommune hadde tillatt oppføring av bygninger i rasfarlig område. I dommen het det at KLP Skadeforsikring AS sitt ansvar var begrenset til 9,95 millioner kroner. Tingretten fant at kommunen ikke hadde foretatt noen egentlig vurdering av rasfaren, og at kommunen derved hadde opptrådt uaktsomt. Den ble også dømt til å betale saksøkers saksomkostninger. – Vi følte at vi ble rettferdig behandlet, men det skulle ikke vare lenge, sier Madsen. Anket Lom kommune anket til Eidsivating lagmannsrett som kom til et helt motsatt resultat enn tingretten. Lagmannsretten fant at kommunen – vurdert ut fra kunnskapen om rasfare som kommunen hadde på dette tidspunktet – ikke hadde overtrådt alminnelige krav til god aktsomhet, og frifant kommunen og KLP Skadeforsikring AS. – Dette var for oss et helt uakseptabelt utfall og vi anket derfor til Høyesterett, sier Madsen. Saken ble funnet å være av så prinsipiell karakter at den ble sluppet inn for behandling i Høyesterett. Anken gjaldt rettsanvendelsen, bevisbedømmelsen og saksbehandlingen. Bare anken over bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen ble tillatt fremmet for Høyesterett. For Madsen gikk høyesterettsdommen i fullstendig gal retning.. – Avgjørelsen i Høyesterett viser etter min mening at ingen bør stole på den byggetillatelsen en kommune gir. Denne reguleringsplanen betalte jeg 200.000 kroner for å få utarbeidet. I vårt tilfelle viser Høyesteretts dom at reguleringsplanen ikke en gang er verdt papiret det er skrevet på. Jeg har mistet troen på rettssystemet, sier en tydelig skuffet Kjell Madsen til Juristkontakt. Madsen og hans prosessfullmektig, advokat Christian Wefling, prosederte på at kommunen hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved å godkjenne byggesøknadene og tillate oppføring av bygninger uten å foreta nærmere undersøkelser av rasfaren. «Kommunen er pålagt en streng undersøkelsesplikt for å forhindre at det skjer utbygging i rasfarlige områder. Denne plikten er ikke oppfylt. Kommunen skulle ha krevd Juristkontakt 3 • 2015 Ingen bør stole på den byggetillatelsen en kommune gir Ekteparet Kjell og Grete Madsen fikk ikke utviklet eiendommen som planlagt og gikk til sak mot kommunen. at Madsen dokumenterte at området var trygt», fremholdt Wefling i Høyesterett og viste til at topografien i området og jevnlige skred på den nordvestre delen av eiendommen medførte en skjerpet aktsomhetsplikt for kommunen. Madsens prosessfullmektig fremholdt at det forelå detaljerte retningslinjer fra sentrale myndigheter med en tallfestet norm for skredrisiko på 1/1000, og at kommunen ut fra en slik norm ikke kunne basere seg på egen kjennskap til rasfaren, at det forelå årsakssammenheng mellom kommunens uaktsomhet og Madsen og Nissegården AS’ tap, og at tapet kunne sees under ulike synsvinkler: som verditap på eiendommen, som kostnader ved sikring eller flytting av bygninger eller tap som følge av at videre utbygging av gården blir uaktuelt. – Akseptabel risiko Lom kommune og KLP Skadeforsikring prosederte i Høyesterett på at kommunen ikke hadde handlet uaktsomt, og at det ikke var noen lokal kunnskap om rasfare utenfor den nordvestre delen av eiendommen. «Den kommunale risiko- og sårbarhetsanalysen hadde konkludert med at det var akseptabel risiko i Juristkontakt 3 • 2015 området. Madsen hadde med sakkyndig bistand selv utarbeidet et privat reguleringsforslag og i den forbindelse krysset av for at rasfare var vurdert. Kommunen hadde ingen foranledning til å reise spørsmål ved rasfaren før faresonekartet fra NGI forelå», fremholdt advokat Tormod A. Sletten, som prosederte saken for Lom kommune og KLP Skadeforsikring AS. De viste også til at det fra de ankene partene ikke var påvist noe lidt økonomisk tap, at driften hadde gått med underskudd og at det ikke var påregnelig at det ville skje videre utbygging. «Det kan uansett ikke utledes noen rett til videre utbygging av en reguleringsplan. Det er ikke sannsynliggjort at eiendommens markedsverdi er redusert. Virksomheten kan fortsette som før, og ingen bygninger vil kunne kreves revet», fremholdt kommunens prosessfullmektig og nedla påstand om at anken ble forkastet. Høyesterett fant at kommunen ikke hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt da kommunen godkjente byggesøknadene fra Madsen. Da tillatelsene ble gitt, antok både kommunen og utbygger at det ikke var fare for snøskred på eiendommen. Seinere undersøkelser viste imidlertid at risikoen for ras i området var større enn det som er grensen etter regelverket. Ved avgjørelsen la Høyesterett blant annet vekt på at det ble tatt hensyn til kjent rasrisiko og at hverken kommunen eller byggherren – da tillatelsene ble gitt – hadde opplysninger om skred på det aktuelle området. Videre ble det lagt vekt på at det bare dreide seg om sommerhytter og hus som ikke var til beboelse, og at det generelt var liten rasfare i kommunen. Dommen bidrar til å fastlegge hvilke krav som med rimelighet kan stilles til en kommune ved behandlingen av byggesøknader i et område som seinere viser seg å være rasutsatt. En dommer dissenterte og mente at kommunen ikke hadde oppfylt sine plikter etter plan- og bygningsloven. Kjell og Grete Madsen forteller at de sitter igjen med en stor tomhet etter rettsavgjørelsen. – Vi har boplikt i huset vi bor i på eiendommen, og har liten tro på at det vil være mulig å selge nå som det er konstatert rasfare her. Vi har satset alt det vi har på å utvikle virksomheten. Nå har vi intet annet valg enn å bli boende og å drive med det vi har. Vi er enormt skuffet over hele prosessen, sier de to. 9 – Større profesjonalisering av risikovurderingen i byggesaker Dosent i juridiske fag, Steinar Taubøll ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) mener avgjørelsen i Høyesterett viser at både kommuner og utbyggere i større grad må bruke ekspertråd i byggesaker hvor naturforhold kan representere en fare. – Det legges opp til en større profesjonalisering av risikovurderingen, sier Taubøll som foreleser om klima tilpasningsansvar og naturfare for kommunepolitikere rundt om i landet. Tekst: Tore Letvik Foto: Thomas Haugersveen Jus i hardt vær Jus i hardt vær Taubøll mener Nissegård-saken gir et tydelig eksempel på møtet mellom tre utviklingstrender i vårt samfunn. – For det første veksten av tilgjengelig informasjon takket være ny teknikk og økonomisk evne. For det andre økt farepotensial av usikker størrelse på grunn av klimaendringer. For det tredje de økende forventningene om at det offentlige garanterer for sikkerhet i de fleste av livets forhold. Det er en åpenbar spenning i dette krysningsfeltet, sier Taubøll. Han mener økt kartleggingsevne og økt farepotensial sammen gir en voldsom vekst i opplevd fare. – Dette påkaller økende aktsomhet og forebygging. Full trygghet er umulig å oppnå i og med at samfunnets ressurser fortsatt er begrensede. Et klassisk eksempel på dette er ulykkene i veitrafikken som teoretisk kunne vært unngått. Veitrafikken illustrerer også hva som gjelder i mange sektorer; en ansvarsfordeling mellom brukerne og den offentlige infrastrukturen. Plan- og bygningsloven legger også opp til en slik ordning, og reglene om tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare bør leses i dette lyset. Lovens § 28-1 og den tidligere § 68 stiller strenge krav til det offentlige, men det er fortsatt ikke krav til allvitenhet eller objektivt ansvar, sier Taubøll. Han mener Nissegård-saken gjelder et erstatningskrav med en meget spesiell innfallsvinkel. – Utbyggeren fikk først godkjent sin private reguleringsplan. I de påfølgende årene fikk han i tråd med planen byggetillatelse til 44 bygninger som brukes i hans næringsvirksomhet. Et nytt farekart i 2010 viste at hele eiendommen til utbygger hadde så høy risiko at videre bygging ikke var lovlig. Altså et klassisk eksempel på nyoppdaget klimarelatert fare som gir handleplikt for myndighetene. Juridisk sett var det dermed umulig for utbygger å kreve videre utbygging eller erstatning for tapt byggemulighet. For å komme i posisjon til erstatning saksøker han heller kommunen for å ha gitt ham de 12 tillatelsene som opp til nå har vært utgangspunktet for næringsdriften, og som han har full mulighet til å bruke videre, sier Taubøll. Hvis det skulle betales full erstatning til alle som kom innenfor en nyoppdaget faresone ville det bli så dyrt at man nesten måtte slutte med kartlegging Prinsipiell Naturskadejuristen mener Høyesteretts dom er av stor prinsipiell interesse selv om den konkrete situasjonen er uvanlig. – Dette fordi dommen fokuserer rendyrket på hvilken grad av aktsomhet en kommune må ha når den vurderer naturfare i byggesaker. Og siden dommen er avsagt under dissens på dette punktet kan vi regne med at det foreligger et grensetilfelle. Dette gir dommen ytterligere verdi som målestokk for senere saker. Slik jeg leser Nissegård-dommen holder den fast på en normalt streng aktsomhetsnorm, i tråd med det meste av underrettspraksis. Kommunens vurdering blir sett i lys av hva som var normalt kunnskapsnivå på vedtakstiden. Nettopp her ligger også det økte kravet til profesjonalisering, fordi det er bygget opp mye ny ekspertise de siste årene, og den må brukes. Mange kommuner kan nok oppleve dette som en skjerping av aktsomhetsnormen. I denne saken. I etterpåklokskapens lys ser man at det var teoretisk mulig for begge parter å belyse saken enda bedre, men skulle man legge avgjørende vekt på dette ville man være over i et tilnærmet objektivt ansvar for kommunen, sier Taubøll. Han mener det er lett å forstå utbyggerens frustrasjon over tapte inntektsmuligheter. – Kommunens skifte av standpunkt mellom reguleringsplan og byggesøknadene ti år senere kan sikkert oppfattes som virrete, men er jo faktisk en konsekvens av økt bevisstgjøring. En bevisstgjøring man antagelig ville satt pris på hvis skredet en dag kom. Et interessant forhold ved saken er at en utbygger som selv krysset av på søknadsskjemaet for at sikkerheten var utredet, og funnet god nok, går til sak mot kommunen fordi kommunen ikke stilte større krav til hans utredning. Utbyggerens egenerklæring ble riktignok ikke tillagt avgjørende betydning i dommen, men forholdet er et eksempel på sprikende rolleforventninger i møte med risiko. Sammenlignet med veitrafikken kunne man spørre om hvilke farlige svinger myndighetene plikter å skilte, og hvilke bilførere forventes å oppdage selv. Ikke erstatning – Hva innebærer dommen for personer som ønsker å bygge ut eiendommer i områder som kan være rasutsatt? – Dommen slår fast at grunneier ikke har krav på å få innvilget en søknad om utbygging, til tross for at søknaden er i tråd med plan, når ny kunnskap om fare foreligger på søknadstidspunktet. Dette uten at utbygger får erstatning for sine tapte muligheter. Videre viser dommen at man ikke får erstatning for tap som skyldes nyoppdagede farer i eksisterende bebyggelse, med mindre kommunen har utvist uaktsomhet ved godkjenningen. Prinsippene gjelder ikke bare for snøras, men også fjellskred, leirskred, flom osv. Hvis det skulle betales full erstatning til alle som kom innenfor en nyoppdaget faresone ville det bli så dyrt at man nesten måtte slutte med kartlegging, noe som også er utenkelig. Et godt eksempel er skredog tsunamifaren ved Åknes som berører ti kommuner. – Må folk/firmaer forholde seg til kommunene på en annen måte enn tidligere? Juristkontakt 3 • 2015 – Nei, dommen holder etter min mening fast på de prinsippene som allerede er fulgt i de fleste underrettsdommer på dette feltet. Hovedansvaret for fareutredningen ligger hos den som vil bygge, men kommunen har et ansvar for å vurdere om de framlagte opplysningene er tuftet på et bra nok grunnlag. – Innebærer dommen at grunneiere og utbyggere nå får et større ansvar, og at de ikke kan stole på at en byggetillatelse gitt av kommunen – gir tilstrekkelig trygghet for at man kan investere penger i næringsvirksomhet eller husbygging? – Ansvarsfordelingen har ikke blitt endret. Dommen viser at kommunens ansvar for kvalitetssikring av utbyggers opplysninger er underlagt et normalt aktsomhetskrav. Det er viktig å se at denne saken i realiteten dreier seg om hele prosessen med reguleringsplan og byggetillatelser, og at det var endringene i farekunnskap som førte til at byggetillatelse senere ikke kunne gis i tråd med planen. Dette vil vi nok se mer av som følge av klimatilpasning.Tilbaketrekking av en gitt byggetillatelse er derimot lite aktuelt, med mindre man oppdager en ny fare før byggestart. Dommen sier imidlertid ikke noe om den situasjonen. De som har bygget på grunn som senere viser seg å ha dårlig sikkerhet vil, som Nissegården, kunne fortsette bruken. Og hvis det skjer en ulykke vil kommunen være erstatningsansvarlig bare hvis det ble utvist uaktsomhet på vedtakstidspunktet. Dette gjelder all eksisterende bebyggelse. For eksempel har flere hundre tusen personer på grunn av ny kartlegging oppdaget at de bor i områder som kan få problemer med kvikkleire. Bruksforbud kommer ikke før faren har blitt helt prekær, slik som det ventede raset fra Mannen i Romsdal, sier han. Små kommuner – Både kommuner og utbyggere må ta inn over seg at naturfarene i Norge øker som følge av klimaendringer og at man plikter å ta i bruk nye kartleggingsmeto- Juristkontakt 3 • 2015 Økt kartleggingsevne og økt farepotensial gir voldsom vekst i opplevd fare, sier Steinar Taubøll. der som har blitt tilgjengelige. Nasjonale myndigheter har en bevisstgjøringsoppgave når det gjelder lokal klimatilpasning. Universiteter og høgskoler har også en sentral rolle når det gjelder formidling av kunnskap. Jeg deltar selv i denne prosessen som redaktør av Kart og plans temanummer om klimatilpasning som kom ut 15.3. Der vil man blant annet finne to artikler som går rett på temaet i den aktuelle dommen. – Hva med et prinsipp om at den menige mann, som har mindre ressurser og forutsetninger for å ha, eller å skaffe seg, nødvendig kunnskap – kan ikke han/hun lenger kunne stole på de avgjørelser som fattes av en «profesjonell” part, som en kommune når det gis en byggetillatelse? – I saker mellom private og det offentlige kan man lett fristes til å anføre argumenter fra forbrukerlovgivningen, den lille mot den store. Kommunens hovedansvar preger også eldre rettspraksis om farevurdering i planer og byggetillatelser. Men bildet av den lille menige mann og den sterke allvitende kommunen er i de fleste tilfeller feil når det kommer til slike planer som denne dommen gjelder. I dag utarbeides nesten alle reguleringsplaner av private firmaer, og de fleste har solid kompetanse på det de gjør. Ofte vil det faktisk være den næringsdrivende som har mest kompetanse og utredningsressurser. Særlig tydelig blir dette i forhold til små kommuner. Denne dommen gjelder en næringsdrivende som i ettertid klager på at kommunen stolte på hans vurderinger. Slikt ser man ikke hver dag, mener Taubøll. 13 Jus i hardt vær Naturskader stadig dyrere for forsikringsselskapene Men fagsjef mener ny Høyesterettsdom ikke vil danne presedens i byggesaker I perioden 2010-2014 betalte forsikringsselskapene ut til sammen ut 10,66 milliarder kroner i erstatning for værrelaterte skader som naturskader, tilbakeslag og overvann i Norge. Mindretallets dissens Tekst: Tore Letvik Dette viser nye tall fra Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen her i landet. Oversikten viser at overvannskader og tilbakeslagskader, hvor vann eller kloakk utenifra strømmer inn i folks hus og kjellere, har økt dramatisk siste årene på grunn av ekstrem nedbør. Disse «værrelaterte» skadene utgjør nå 35 prosent av alle erstatninger knyttet til vannskader på bygninger i Norge. Advokat Mia Ebeltoft i Finans Norge advarer mot den dramatiske utviklingen i naturskader, og setter fingeren på hvilke konsekvenser det må få for kommunene. – Det er kommunens ansvar å sikre sine innbyggere mot slike farer, understreker Ebeltoft som er fagsjef i prosessområdet Skadeforsikring i Finans Norge. Etter å ha vurdert Høyesteretts avgjørelse i Nissegårdsaken konkluderer Ebeltoft med at dommen ikke har, eller bør ha særlig presedens i byggesaker. Hun peker på at dommen omhandler et sakskompleks som ble 14 Saksbehandler kan ikke kun «tikke av» skjematisk på bakgrunn av utredninger gjort av private byggherrer eller utbyggere, sier Mia Ebeltoft. behandlet av den aktuelle kommunen for en del år siden. – Generelt må sies at til denne dommen hører med at det har vært en stor kompetanseutvikling og fokus på dette temaet etter det tidspunktet disse byggetillatelsene ble gitt, og som Høyesterett baserer sine vurderinger på. Kommuner vet nå eller bør vite, at grunnet klimaendringene har naturskadene økt og vil øke ytterligere i forhold til alle prognoser som NVE og forskning viser til. Det vil medføre mer ekstremvær, (”villere og våtere) med ekstremnedbør over kort tid, og mer snø i høyereliggende strøk vil komme. Noe som innebærer økning av flom og ras, og oversvømmelser i byer, skriver Ebeltoft som svar på en forespørsel fra Juristkontakt. Hun peker på at paragraf 14 i dagens sivilbeskyttelseslov nå krever at kommunene utarbeider en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser med hensyn til naturfare. Og at plan og bygningsloven hjemler et krav om at det skal tas hensyn til klima, herunder klimatilpasning. – ROS-analyse og klimaendringer skal inn i overordnede planer, som kommunal- og arealplaner. Det skal igjen ha virkning for reguleringsplaner og enkeltvedtak i byggesaker. Myndighetene legger også vekt på at føre-var prinsippet legges til grunn i kommunenes klimatilpasningsarbeidet. På denne bakgrunn mener jeg denne dommen ikke har særlig stor betydning fremover for kommunenes ansvar, skriver Ebeltoft. I følge fagsjefen stadfester dommen samtidig at det legges stor vekt på «lokal kunnskap” både hos kommunen og byggherre. – Fra rettspraksis har det i dag derimot ingen betydning om kunnskapen ikke var gjort kjent i hele kommunen. Forskning viser at 7 av 10 naturskader kunne vært unngått, skriver Ebeltoft og viser til Vestlandsforsknings prosjekt AREALKLIM (Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima) som er et treårig forsknings og utviklingsprosjekt som har som formål å bidra til en reduksjon i naturskadehendelser gjennom bedre arealplanlegging. Ebelftoft peker også på at Høyesterettsdommen i Nissegårdsaken Juristkontakt 3 • 2015 er vurdert etter gamle plan- og bygningslovens paragraf 68. – Dagens § 28 – 1. 2. ledd er endret fra «kan” etter § 68 til «skal”-regel med hensyn til å nedlegge byggeforbud eller sette konkrete tiltak. – Konkret til dommen er å si at flertallet ikke tok stilling til hva slags betydning eller virkning det hadde at reguleringsplanen alene var utarbeidet av byggherre og ble godkjent av kommunen uten innvendinger, eller slik man kan oppfatte fakta fra dommen; uten at det da ble gjort en selvstendig nok vurdering fra kommunenes side, skriver Ebeltoft. – Mindretallet tar derimot opp temaet, og sier at når kommunen velger ikke å innhente en ekspert, men kun baserer seg på byggherres vurderinger, har de ved behandling av byggesøknadene ikke «i tilstrekkelig grad” tatt hensyn til faren under planarbeidet og at kommunen av samme grunn «ikke kunne regne med at A (byggherre) hadde foretatt ytterligere vurderinger eller undersøkelser». Selv om dette er en uttalelse fra mindretallet, peker den på noe vesentlig, nemlig at kommunen bør ha et mer skjerpet ansvar for å dokumentere at de har gjort en selvstendig vurdering eller etterprøving når en reguleringsplan er utarbeidet av byggherre selv. En slik selvstendig vurdering er et krav etter plan- og bygningsloven, understreker Finans Norges fagsjef. – Bedre tilgjengelig informasjon – Ifølge dommen hadde fylkesmannen «særskilt påpekt at rasfaren må utredes», og videre hadde NVE påbegynt kartlegging av rasutsatte områder men «ennå ikke kommet til Lom». Kommunen visste også at det tidligere var gått ras i tilliggende nære området for der byggetillatelse var gitt. Kommunen velger senere å innhente NGI som ekspert, som fastslår for høy rasfare. Dommerne er splittet i sitt syn på om kommunen har handlet erstatningsbetingende uaktsomt. Dette, i tillegg til at kommunene i dag både har bedre tilgjengelig informasjon og Juristkontakt 3 • 2015 Kommunen bør ha et mer skjerpet ansvar for å dokumentere at de har gjort en selvstendig vurdering eller etterprøving når en reguleringsplan er utarbeidet av byggherre selv dermed forventet kunnskap om naturfarer, samt at regelverket er skjerpet, gjør at jeg mener denne dommen ikke har, eller bør ha særlig stor presedens, skriver Ebeltoft i sin vurdering av høyesterettsavgjørelsen. I et innlegg i Kommunal Rapport har Ebeltoft også tidligere satt fingeren på betydningen av at kommunene må være føre var. – Skader som følge av ekstrem nedbør, flom, skred og storm er ventet å øke fremover på grunn av klimaendringene. Dette må kommunene nå ta på alvor. Forebygging vil være billigere for samfunnet enn erstatninger og lidelser. At klimaendringene vil påvirke både naturen og samfunnet burde ikke komme som noen overraskelse på kommunene, skriver Ebeltoft. Hun peker på at kommunene i sine areal- og reguleringsplaner, og i behandling av byggesaker, har en plikt til å sikre innbyggerne mot naturskader. – Teknisk etat opplever klimaendringene mest direkte gjennom underdimensjonerte rør, vann «på avveie», og oversvømmelser i hus og kjellere. Regresser fra forsikringsselskapene er med på å øke bevisstheten i kommunene og få fart på tiltakene. Kommunal planlegging og byggesaksbehandling må kobles sammen med de utfordringene klimaendringene skaper. Uavhengig av kompetanse har alle kommuner samme ansvar etter plan- og bygningsloven og sivilbeskyt- telsesloven. Kommunen plikter å tenke bærekraftig og forebygge risiko for skader, skriver Ebeltoft. Faresonekart – Både kommuneplan, og reguleringsplan for fremtidig grunnutnyttelse, bør ha planer om hvordan unngå farer som kan ramme liv og infrastruktur. Kommunen har en adgang og en plikt etter loven til å hindre utbygging når de burde ha forstått at slik utbygging kunne medføre skader. Ellers kan kommunen komme i erstatningsansvar hvis det går galt. Det betyr at saksbehandler ikke kun kan «tikke av” skjematisk på bakgrunn av utredninger gjort av private byggherrer eller utbyggere. Det holder heller ikke kun å opplyse tiltakshaver om faren, stole blindt på opplysninger fra søkeren eller å skrive seg ut av ansvaret gjennom en ansvarsfraskrivelse. Det burde nå være kjent vitenskap for kommunene at klimaendringer øker naturfarene. Det innebærer at faresonekart må revideres eller suppleres med ny viten, og at byggetillatelser etter eksisterende arealplaner ikke kan gis automatisk, skriver Ebeltoft. Hun mener forsikringsselskapene s arbeid med disse sakene har stor verdi. – Forsikringsselskapene lever av å estimere risiko for skade enten det gjelder personer eller materielle verdier. De bruker sine historiske skadedata til riktig prising. De sitter på en unik skadestatistikk om antall skader helt ned på lokalnivå, hvor skadene har skjedd, og hva de har kostet. I tillegg har forsikringsselskapene lang erfaring fra å møte mennesker som er rammet av skader. Denne informasjonen har verken kommuner eller nasjonale myndigheter. Gjennom et felles samarbeid med kommuner og nasjonale myndigheter kan vi styrke det nasjonale kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og gi kommunen bedre verktøy til å prioritere forebyggende tiltak. Og det vil øke den totale risikoforståelsen i samfunnet, skriver fagsjefen i Finans Norge. 15 Juristforbundet på FNs Kvinnekonferanse i New York Juristforbundets president Curt A. Lier fulgte den offisielle norske delegasjonen under FNs kvinnekonferanse i New York i mars. Susanne Eliassen fra forbundets hovedstyre deltok på andre fagarrange menter under konferansen, melder Juristforbundet. Tema for konferansen var å evaluere hvor man står tjue år etter Kvinnekonferansen i Beijing i 1995. – Det var en stor opplevelse å få være med på FNs kvinnekonferanse. Ikke minst var det flott å oppleve den viktige rollen Norge spiller for å oppnå reell likestilling mellom menn og kvinner, sier Curt A. Lier til forbundets nettsted. Susanne Eliassen forteller blant annet om dårlige rettigheter i arbeidslivet for kvinnelige immigranter og om møte med Iraks kvinneminister under konferansen. Se også Curt A. Liers kommentar på side 51. Søker flere jurister til styrket forbrukervern Når en forbruker havner i en konflikt etter et kjøp, kan Forbrukerrådet megle i saken. Det gjelder vel å merke om den hører inn under forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven håndverkertjenesteloven, eller angrerettloven. Andre områder har en klagenemnd, der Forbrukerrådet representerer forbrukerens interesser. Imidlertid faller en rekke saker utenom også disse, og er prisgitt et løp i rettssystemet med de omkostningene det medfører. Et nytt EU-direktiv vil imidlertid se til at en er sikret utenrettslig tvisteløsning, når Forbrukerrådet får ansvaret for å megle på alle områder der det ikke finnes en klagenemnd, forteller Forbrukerrådet. Tilbudet skal være tilgjengelig fra juli. Organisasjonen søker derfor etter ti nye jurister til sitt Tromsøkontor, der dette arbeidet bygges opp, opplyser Forbrukerrådet – Manglende rettsikkerhet til sentrale trygdeytelser Rettssikkerheten til enkelte søkere av NAVs arbeidslinjeytelser er ikke tilfreds stillende. Det kommer fram i Sivil ombudsmannens årsmelding for 2014. Sivilombudsmannen mottok drøyt 3000 klagesaker og skriftlige forespørsler i fjor. Det er flest klager på kommuner, NAV og fylkesmenn. En gjennomgang ved Sivilombudsmannen av saker om arbeidsavklaringspenger behandlet i Trygde retten, viser at brukeren etter dagens praksis kan havne i en situasjon der han eller hun får avslag på tiltak og på arbeidsavklaringspenger, uten å ha reell mulighet til å klage på noen av avslagene. – Vi mener at rettssikkerheten til enkelte søkere av NAVs ytelser knyttet til arbeidslinjen, særlig arbeidsavklarings penger (AAP), ikke er tilfredsstillende og vi stiller spørsmål ved om Stortinget under lovarbeidet ble gjort kjent med disse vesentlige rettssikkerhetsmessige konsekvensene av AAP-reformen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding. – Lite bevisst IP-behandling Partner og advokat Joakim Marstrander i Deloitte Advokat firma mener næringslivets hånd tering av IP(Intellectual Property) ikke er bra. Ifølge advokaten utgjør IP 80 prosent av verdien i norske virksomheter, skriver Hegnar.no. – IP er etter vår definisjon alt som virksomheten mener er unikt for sin bedrift, men som ikke kan føres opp som eiendel i balansen. IP er derfor mer enn patent, varemerker og andre registrerbare rettigheter, sier han til Hegnar.no. Han beklager det han mener er et næringsliv generelt lite bevisst på IP-forvaltning. – Når bedrifter selges, ser vi at det ofte er helt avgjørende for prisen hvorledes IP er forvaltet. En må derfor ha en bevisst tanke om hva IP-en er verdt, og hvordan det skal håndteres, sier advokaten. Ny straffelov i kraft fra 1. oktober Regjeringen har fremmet forslag om ikraftsetting av ny straffelov. Ny straffelov skal etter forslaget tre i kraft 1. oktober 2015. Den nye straffeloven er vedtatt av Stortinget i flere omganger, første del i 2005. Ikrafttredelsen av loven har blitt utsatt i påvente av nye IT-systemer i politiet 16 – det såkalte «Merverdiprogrammet». Regjeringen har nå besluttet at eksisterende IKT-løsninger i politiet skal tilpasses den nye loven. Mange tusen ansatte i politi- og påtalemyndighet, domstolene og andre aktører skal læres opp. Juristkontakt 3 • 2015 Sivilombudsmannen: – Manglende ytringsfrihet og møteoffentlighet Folkevalgte organer må i større grad ta inn over seg at hovedregel ved behandling av saker i møter er offentlighet. Arbeidsgivere må også godta ansattes ytringer, selv om de er uheldige eller ubehagelige, sier sivilombudsmannen i sin årsmelding for 2014. – Det er anledning til å ytre seg om egne oppfatninger, såfremt det ikke er taushetsbelagte opplysninger. Dette gjelder også ytringer som arbeids giveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelig, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I 2014 behandlet Sivilombudsmannen flere klager fra ansatte som har fått tjenstlig tilrettevisning eller ordenstraff etter kritiske ytringer om forhold ved arbeidsplassen. Sivilombudsmannen ser også at møter der offentlige saker behandles, lukkes for presse og publikum. – Selv om møtet gjennomføres i et av kommunens formelle organ, for eksempel administrasjonsavdelingen, betyr ikke det at møtet kan lukkes. Dette bestemmes blant annet ut fra om møtet er ledd i behandlingen av en sak. Folkevalgte organer må i større grad ta inn over seg at hovedregelen ved behandling av saker i møter er at det skal utvises møteoffentlighet, sier sivilombudsmannen i forbindelse med ombudets årsmelding. Lovforslag om nasjonalt ID-kort Et nytt lovforslag om nasjonalt ID-kort er sendt Stortinget. Loven vil gi norske statsborgere tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som legitimasjon, opplyser Justisdepartementet. Det nasjonale ID-kortet skal utstedes ved bruk av de nye systemene for pass og ID-kort som nå er under anskaffelse i Politidirektoratet. Kortet foreslås utstyrt med samme biometriske personopplysninger som passet, det vil si ansiktsfoto og fingeravtrykk, og vil kunne erstatte passet på reiser i EØS-området. Lovforslaget legger også til rette for å inkludere et elektronisk identitetsbevis i ordningen. Passkontorene vil etter planen kunne starte utstedelsen av nasjonale ID-kort fra 2017. Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden «I fem år har amanuensis Jon Bing arbeidet med et rettslig tekstsøkesystem som skal gjøre det mulig å lete frem tekster, forskrifter, lover og dommer ved hjelp av datamaskinen.» (Foreløpig har trygderetten kjørt inn 1505 av sine presedenser i en database, som det første forsøk av sitt slag her i landet) Juristkontakt for 30 år siden «Sløyfingen av tittelen høyesterettsadvokat er blitt en varm potet i advokatkretser. De som etter sløyfingen er blitt berettiget til å opptre for Høyesterett, er ikke alle like begeistret for bare å være advokater.» (Fører til disiplinærsaker om kreativ tittelbruk) Juristkontakt for 20 år siden «Det overrasker meg at kravet om juridisk embetseksamen nå foreslås å bli tatt ut av politiloven.» (Trond Prytz, leder av Politiembetsmennenes Landsforening) Juristkontakt for 10 år siden Etikk til milliarder Oljefondet gikk glipp av en betydelig utelukker en rekke selskaper som hadde meravkastning i 2014, skriver en samlet avkastning i 2014 på 27,7 Finansavisen. Det er Statens Pensjonsfond prosent, målt i kroner. Avkastningen til Utlands etikkråd som oppgir kriterier for Oljefondets aksjeportefølje var 24,6 hvordan Oljefondet skal investere, og prosent. Med en aksjeporteføljeverdi på disse rådene er basert på kriterier satt av 3.940 milliarder kroner (61 prosent av Finansdepartementet. Hvert år legges fondets verdi) ved årsslutt, utgjør denne disse frem for Stortinget som, ifølge differansen betydelige summer. Innenfor sekretariatsleder Eli Ane Lund i fondets mandat kan differansen ifølge bety 25 milliarder kroner. etikkrådet, har det siste ordet.09.55 DetSideFinansavisen 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 1 «Trygdeetaten i Oppland satser på bonusordninger for de ansatte for å nå målene Rikstrygdeverket setter.” (Pengene går i felles pott – og brukes til internseminar i London) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 3 • 2015 17 F.v. Chris Tvedt, Jens Lapidus, Viveca Steen og William Landay har alle arbeidet som advokater. Kriminelt advokatmøte Juristbakgrunn er perfekt for å skrive kriminalromaner, sier Chris Tvedt, Jens Lapidus, Viveca Steen og William Landay. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik De fire kriminalforfatteren møttes i mars under Krimfestivalen i Oslo. Alle har advokatbakgrunn – som forsvarsadvokater, statsadvokat og forretningsadvokat. Og alle mener yrkesbakgrunnen har vært en solid ballast å ta med inn i forfatterskapet. – Jeg er vant til å jobbe med tekst, språk og ikke minst mennesker. Det er et godt fundament for å skrive krim. Det handler om interesse for menneskelig adferd, sier svenske Jens Lapidus. Lapidus bor i Stockholm og arbeider som jurist ved et av landets ledende advokatfirmaer. Han er kjent for den såkalte Stockholm-noir trilogien, en hardbarket krimserie fra Stockholms underverden. Boka «Cash” er en av 2000-tallets mest solgte og omtalte bøker i Sverige. Mange år som forsvarsadvokat har gitt god bakgrunn for forfatterskapet og var en direkte inspirasjon til å skrive, forteller han. Juristkontakt 3 • 2015 – Som advokat blir du god på å vurdere den personen som sitter foran deg og hvordan du skal forholde deg til den personen – for eksempel et vitne i rettssalen. Det har hjulpet meg når jeg skriver personbeskrivelser, sier han. Også Chris Tvedt har en bakgrunn som forsvarsadvokat. Han praktiserte i flere år som advokat før han begynte å skrive krimbøker. Bergenseren debuterte med kriminalromanen «Rimelig tvil” i 2005 og har skrevet flere bøker med advokathelten Mikael Brenne som gjennomgangsfigur. Han har også skapt Kripos-etterforskeren Edvard Matre. I 2010 ble han hedret med Rivertonprisen. – Jeg har hatt en nysgjerrighet for kriminelle og den kriminelle verden, sier han om grunnen til at han begynte å skrive krim. Amerikanske William Landay forteller om det samme. Landay kommer fra Boston i USA og arbeidet i mange år som statsadvokat. Han er utdannet ved Yale University og Boston College Law School. Etter noen år ved høyesterett i Massachusetts, arbeidet han ved statsadvokatens kontor og fungerte som aktor i seks år. Skrivingen begynte i det små, men utviklet seg mer og mer. Til slutt bestemte han seg for å satse for fullt på forfatterskapet og han sluttet etterhvert ved statsadvokatens kontor. – Det handler om en fascinasjon for kriminalitet. Det setter i gang mange tanker om menneskelig adferd. Med min bakgrunn vet jeg mye om denne verdenen. Jeg arbeidet i mange år som statsadvokat. Det har vært en stor fordel under skrivingen og gir blant annet en selvsikkerhet når det gjelder det juridiske språket og beskrivelser av prosesser og miljøer, sier han. Etter at Landay sluttet som statsadvokat for å bli forfatter på heltid, fulgte noen tøffe år og flere strøjobber, før han fikk napp hos et forlag med manuskriptet til sin debutbok. Kriminalromanen «Den ubehagelige sannheten” kom ut i USA i 2003. Den ble godt mottatt og vant en pris for beste debutroman. Med sin tredje bok. «Til Jacobs forsvar», tok karrieren av og han er nå godt etablert som kriminalforfatter. Fra post til krim Godt etablert er også svenske Viveca Sten. Hun har vært jurist i blant annet det svenske postverket og SAS. I 2011 ga hun opp en lovende juristkarriere for å bli forfatter på heltid. Bøkene hennes skildrer livet på øya Sandhamn, ytterst i den svenske skjærgården. Romanserien «Mordene i Sandhamn» handler om kriminalinspektør Thomas Andreasson og Nora Linde, ansatt som jurist i en svensk bank. 19 – Jeg arbeidet som forretningsadvokat og har blant annet skrevet juridisk faglitteratur om outsourcing. Men jeg ønsket å skrive noe annet og kriminallitteratur virket interessant. Jeg ville unngå en trilogi om outsourcing. – Bøkene hadde blitt annerledes om jeg ikke hadde hatt bakgrunn som jurist. Den juridiske tankegangen har hjulpet. Det samme har disiplinen. Det er ikke alle forfattere som er strukturerte, holder deadline og svarer på alle mailer fra forlaget. Viveca Sten er overbevist om at bakgrunnen som jurist har vært til stor hjelp og påpeker at krimsjangeren handler om å finne en løsning på en sak og at bøkene ofte er logisk bygget opp. I vårt naboland har bøkene hennes solgt i mer enn to millioner eksemplarer. I Norge er TV-serien «Mordene på Sandhamn” godt kjent. Serien har blitt vist over flere sesonger på TV2 og det er bokserien som er grunnlaget for den kjente TV-serien. Bøkene er forøvrig gitt ut i 17 land. Under Krimfestivalen ble Chris Tvedt, Jens Lapidus, Viveca Steen og William Landay presentert sammen og intervjuet på scenen – med spørsmål om juristbakgrunn er spesielt egnet for en krimforfatter. – Ja, selvfølgelig. Det er nok den beste bakgrunnen, sier Jens Lapidus ironisk. Chris Tvedt nikker smilende. – Men den store forskjellen mellom kriminalbøker og virkelighetens verden, er at det det i virkeligheten ikke finnes noen god forklaring på ting eller hvorfor mennesker handler som de gjør. – I krimbøkene er for eksempel seriemordere svært intelligente manipulatorer, men i virkeligheten er de primitive og dumme, sier Viveca Sten. – Ja, det meste er primitivt, dumt og enkelt i den reelle kriminelle verden, sier Tvedt. Ikke dødsstraff William Landay husker en juristhverdag et stykke bortenfor bøkenes verden. 20 For spenningens skyld skulle jeg ønske at karakterer risikerte dødsstraff – I virkeligheten går jo sakene selvfølgelig mye saktere enn i en bok, med mye kjedelig papirarbeid. Den er dessuten ikke særlig lineær. I bøkenes verden finner man en løsning og en avslutning. Alle tråder nøstes opp. I en kriminalroman må det være en avslutning og et punktum. Slik er det ikke så ofte i virkeligheten. Og en annen ting: det er sjelden så mye åpen dramatikk i rettsalen. Det kan Chris Tvedt bekrefte fra norske rettssaler. – Her i landet har vi dessuten ikke dødsstraff, så det blir ikke like dramatisk som en amerikansk rettssal-thriller kan bli. For krimbøkenes skyld – for spenningens skyld – skulle jeg ønske at karakterer i bøkene mine risikerte dødsstraff, sier han med et lurt smil. William Landay har ikke forsvarerbakgrunn, men har sett sakene fra den andre siden. – Aktorrollen er ulik forsvarerrollen. Vi har ikke samme kontakt med de kriminelle, men mer med offer og politi. Men det som er felles er at man skal fortelle en historie om en dramatisk hendelse uten at man vet absolutt alt om hva som skjedde. – Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Forsvarerrollen handler også mye om å knytte en historie sammen, sier Chris Tvedt. – I virkeligheten vet man ikke om en person er skyldig eller ikke. Det handler om bevisene, konstaterer Jens Lapidus. Han peker på at Skandinavia er et sikkert område i verden med fallende kriminalitet. – Men det eneste som stiger er antallet kriminalbøker. Så den store interessen for sjangeren handler vel kanskje om fascinasjon for den kriminelle verden – betraktet på trygg avstand, sier Jens Lapidus. Forsvarsad vokatenes lykkelige lo gode i m dd i livet er ennesket. Uansett h å bare se d ugjerninge vor ond el et n er, uanse ler uforstå tt hvor over er, glemm elig veldende b er forsvars evismater advokaten menneske ialet aldri at kli som alle o enten han ss andre. D det verdt s er et et er selvsa å forsvare gt det som enhver so fortelle deg gjør m er tiltal hv t. Jeg kan meg at bab or mange ganger en ik ke advokat h yristeren ar antydet eller koneb grei fyr». S til ankeren «e elv de brau gentlig er tende leie og dokum en soldatene entmapper med gull-R i alligators ørlille, fo olex kinn holder rløsende fast på det fnugget kriminell av human te er fortsatt isme: en et mennes og dårlige hver ke, satt sa egenskaper m men av go , og fortje vår barmh de ner fortsatt jertighet. vår empat For po i og litifolk og påtalemyn strålende. dig Vi har den motsatte im het er ikke ting se flekken så pulsen. Vi e, ondskap er raske ti en, og den selv de b lå latente kri este menn minaliteten eskene. E hyggelige rfaringen i mannen i sier oss at nabohuse som helst den t er i stand . Presten til å gjøre kan være korrupt, d hva pedofil, p en kjærlig e ekteman olitimann en stygg h en nen og fare emmeligh n kan bære et. samme gr på unn som en Selvsagt tror vi dis se tingene forsvarer tr bare menn av or det han esker. gjør: alle er Fra «Til Ja cobs forsva r” av Willi am Landy Juristkontakt 3 • 2015 Lærte journalister om domstolene Ved årets største journalist konferanse, SKUP, lærte kommunikasjonsavdelingen ved Oslo tingrett norske journalister hva de har rett på i møte med rettsvesenet. Tekst og foto: Lovise Ingeborg Gangnes Helgen 20.-22. mars ble den årlige journalistkonferansen SKUP arrangert i Tønsberg. Konferansen har gravende journalistikk som tema og deler ut den prestisjetunge SKUP-prisen. Men det var ikke bare journalister som gjestet Tønsberg denne helgen. Kommunikasjonsenheten i Oslo tingrett, den eneste av sitt slag, var også på plass, for å lære norske journalister om skikk, bruk og rettigheter i rettsvesenet. – Generelt er det mange misforståelser rundt begreper. Flere er for eksempel ikke helt klar over forskjellene mellom en straffesak og en sivilsak, forteller Irene Ramm, leder av kommunikasjonsenheten ved Oslo tingrett. Markus Iestra, som sammen med Ramm utgjør kommunikasjonsavdelingen, nikker samtykkende. – Det er også ofte spørsmål om hvilke dokumenter man kan få innsyn i, sier han. Mange vitebegjærlige journalister rakk opp hånda under Ramm og Iestras «voksenopplæring” om rettsvesenet under konferansen. Hvilke dokumenter journalister kan få innsyn i, hvilke metoder man skal bruke og hvem man skal henvende seg til, var blant de mest stilte spørsmålene. I tillegg lurte flere av journalistene på hva de har lov til å gjøre av lydopptak og filming under rettsaker og rettsmøter. Juristkontakt 3 • 2015 Irene Ramm og Markus Iestra fra Oslo tingrett var på plass under den store journalistkonferansen Skup. De møtte en interessert forsamling og oppfordret pressen til å interessere seg mer for sivilsaker. Ramm og Iestra mener begge at det er viktig med en bevisstgjøring rundt pressens rettigheter. Særlig i sivilsaker mener de det er behov for mer kunnskap i pressen. – Vi er opptatt av at pressen skal kjenne til sine rettigheter rundt sivilsaker og skrive mer om det. De rettighetene er underbrukt, sier Ramm. Vil ha flere kommunikasjonsenheter Hun tror et større fokus på sivilsaker vil være til medienes fordel. – Pressen er ofte mer opptatt av straffesaker og de spektakulære sakene. Men i sivilsaker blir mange viktige samfunnsspørsmål behandlet og sakene involverer ofte store aktører, sier hun. Oslo tingrett er den eneste av tingrettene som har egen kommunikasjonsavdeling. Etter medietrykket i forbindelse med 22.juli-saken, ble den ytterligere styrket.Kommunikasjonssjef Ramm tror flere tingretter kunne hatt nytte av den samme ordningen. – Det er ikke samsvar med det fokus som pressen har på saker som involverer rettsvesen og domstol, og det lave antallet kommunikasjonsenheter. Jeg tror helt klart at flere tingretter burde hatt en slik avdeling, sier hun. Tospannet i Oslo tingrett jobber, i tillegg til å svare på henvendelser fra pressen, med å sende ut infobrev på mail til journalister. – Vi har nå over 400 brukere på vår infoliste på mail, så det er absolutt en interesse for dette, forteller Iestra. Pressen er ofte mer opptatt av straffesaker og de spektakulære sakene. Men i sivilsaker blir mange viktige samfunnsspørsmål behandlet og sakene involverer ofte store aktører 21 Hans sønn ble drept i Halloween-saken – Helsevesenets makt over rettsvesenet i slike saker skremmer meg Geir Ole Nilstad fulgte rettsaken i Drammen. 22 Juristkontakt 3 • 2015 Geir Ole Nilstad har opplevd en forelders verste mareritt. Å miste sitt barn i en brutal drapshandling. I sorgen over sin drepte sønn har han også vært vitne til rettsprosess og et etterspill som han beskriver med ett ord: Skremmende. Tekst og foto: Tore Letvik Tragediens dato var 30. oktober 2011. Kameratene Andreas Nilstad (21) og Marius Løken (24) var på fest i en leilighet i Oslo. Det var Halloween. De hadde gått til sengs da en bekjent av dem gikk til angrep med kniv. Han stakk i hjel Andreas Nilstad og påførte Marius Løken livstruende skader. Den da 22-år gamle gjerningsmannen hadde delt leilighet i Oslo med Marius Løken og en person til. 22-åringen skadet også seg selv med kniven og skrev Gud på vinduet i oppgangen i boligblokken på Bislett etter ugjerningen. Han ble underkastet flere judisielle observasjoner som hadde sprikende konklusjoner. Under hovedforhandlingen nedla aktor, statsadvokat Carl Graff Hartmann, påstand om 16 års fengsel da han anså at mannen måtte være å anse som strafferettslig tilregnelig, og at en eventuell psykose var utløst av at tiltalte hadde ruset seg på cannabis. Oslo tingrett fant imidlertid at drapsmannen hadde vært psykotisk på gjerningstidspunktet, at psykosen ikke var rusutløst og at han derfor var å anse som utilregnelig. Tingretten dømte ham til tvungent psykisk helsevern. Dommen falt 30. august 2013, og drapsmannen var overlatt til helsevesenet. Som Juristkontakt tidligere har satt fokus på, konkluderte behandlende lege med at mannen var frisk og ville slippe ham ut på permisjoner uten følge bare to måneder etter dommen. Påtalemyndigheten protesterte, men hadde ikke adgang til å overprøve helseforetakets avgjørelse om å gi drapsmannen slike permisjoner. Fortsatt tvungent psykisk helsevern Behandlingsansvarlig lege begjærte også opphør av dommen på tvungent psykisk helsevern. Noe påtalemyndigheten satte seg imot og fikk oppnevnt tre sakkyndige rettspsykiatere som hver for seg hadde samtaler med den nå 25 år gamle mannen. De konkluderte med at han fortsatt er til fare for samfunnet. Behandlende leges begjæring om opphør av dom på tvungent psykisk helsevern ble behandlet i Drammen tingrett 10.-12.-mars. Juristkontakt var tilstede da 25-åringen forklarte seg. Han fortalte at han forholdt seg nøytral til påstan- den om at han var frisk nok til å ikke lenger være under tvungent psykisk helsevern. – Jeg overlater denne avgjørelsen til fagfolkene, sa 25-åringen som fortalte at han ikke vil ut av behandling dersom han kan bli psykotisk igjen og utgjøre en fare for andre. Han fortalte også at han stadig har angst om nettene, og at han av og til tar medisiner, av og til ikke. 25-åringen fortalte også om situasjoner hvor han hadde vanskeligheter med å skille mellom virkelighet og fantasi. – Det kan være situasjoner hvor jeg er ute og kjører bil. Dersom det blir mørkt ute så kan jeg få en følelse av at det ikke eksisterer noe der ute i det svarte mørket, sa 25-åringen. Geir Ole Nilstad fulgte rettssaken i Drammen, slik han fulgte hovedforhandlingen i Oslo da 25-åringen ble dømt til tvungent psykisk helsevern i stedet for straff. I Drammen tingrett fikk Nilstad for første gang vite at 25-åringen helt siden 1. juli i fjor har oppholdt seg i frihet hjemme på sine foreldres gård på Geilo. Han har samtaler med psykolog fast en dag i uken, og har faste regler og rammer å forholde seg til på gården. Selv svarte han i retten at han ikke var sikker på om han ville være i stand til å varsle andre dersom han igjen var på vei til å bli psykotisk. Nilstad reagerte med forferdelse da han fikk vite at mannen som drepte hans sønn var ute i frihet, uten tilsyn, ADVOKAT- OG DOMMERKAPPER for damer og herrer – omgående fra lager Vi har flyttet! (se kontaktinfo nedenfor) Besøksadresse: Rådmann Halmrastsvei 4 SANDVIKA tlf. 67 55 94 04 – e-post: edvinsas@hotmail.com Juristkontakt 3 • 2015 23 Aktor, statsadvokat Carl Graff Hartmann, 25-åringens advokat Harald Stabell og en av de tre rettsoppnevnte sakkyndige psykiater Torgeir Husby (t.h) under retts saken i Drammen tingrett hvor Halloweendrapsmannens psykiater begjærte opphør av dommen mot ham på tvungent psykisk helsevern. Noe tingretten sa nei til. under ett år etter rettskraftig dom. Dette ga Nilstad også uttrykk for da han vitnet i Drammen tingrett. Etter å ha hørt både 25-åringen, Nilstad, behandlende leger, de tre sakkyndige og aktors prosedyre avsa tingretten dom, den 17. mars og avgjorde enstemmig at dommen på tvungent psykisk helsevern opprettholdes. Tingretten kom til at det er nærliggende fare for at mannen skal begå nye straffbare handlinger. Lettet Nilstad reagerte med lettelse over dommen. Han er imidlertid rystet over det han har erfart gjennom disse rettsprosessene. – Det er skremmende hvor stor makt helsevesenet har i forhold til rettsvesenet i saker hvor drapsmenn blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Uten å egentlig ha noe ansvar for eventuelle konsekvenser kan helsevesenet slippe det som mange mener er farlige personer ut i samfunnet på 24 permisjoner. Selv om «alle» mener at gjerningsmannen burde hatt en langvarig og grundig behandling, kan behandlende leger finne på å slippe ut vedkommende så tidlig. Det er skremmende både i forhold til samfunnsvernet og den enkeltes rettsoppfatning. Slikt skaper utrygghet, og gjør noen av oss redde, sier Nilstad som håper at helsevesenet sørger for sikre rammer rundt 25-åringen. – Etter mitt syn bør han nå få den oppfølging og behandling i pakt med dommen på tvungent psykisk helsevern som Oslo tingrett avsa 30. august 2013, sier Nilstad. Nilstad reagerer også på at det i offentligheten fremstilles som om hans sønn Andreas og drapsmannen var barndomsvenner. – Andreas har aldri snakket om ham noen gang under oppveksten, og det er helt feil som mediene skriver, at de var barndomsvenner. Gjernings mannen vokste opp på Geilo og Andreas i Hemsedal. Andreas ble først kjent med ham på våren og sommeren 2011, kort tid før drapet. Jeg føler et behov for å korrigere dette så ting blir riktig, sier Geir Ole Nilstad. Advokat Harald Stabell, som er 25-åringens forsvarer, har etter dommen i Drammen tingrett sagt at hans klient ikke vil anke. – Han har ingen innvendinger mot det resultatet retten har kommet til, sier Stabell. Stabell sier til Juristkontakt at hans klient håper på å få samme type permisjon som tidligere, hvor han ikke er på institusjon, men bor på gården hjemme hos sine foreldre. Det er imidlertid varslet at psykologen som har vært faglig ansvarlig, og som begjærte opphør av dommen på tvungent psykisk helsevern, slutter. - Han er derfor spent på om det vil bli endring i behandlingen. Legen som har den ukentlige kontakten med ham sa i retten at den nåværende situasjonen må fortsette, sier Harald Stabell. Juristkontakt 3 • 2015 Politisk sprint for å hindre foreldelse i Scandinavian Star-saken Vil politikerne rekke å oppheve reglene for foreldelse i mord brannsaker innen 7. april? W W NR W 8 . – J U R 2014 I 48. S T K O N T A K T . N O ÅRGANG Tekst: Tore Letvik I så fall kan den eller de som sto bak Norgeshistoriens verste mordbrann til sjøs, Scandinavian Star-saken, aldri føle seg trygge. I motsatt fall, hvis den politiske prosessen går for tregt, vil eventuelle ukjente brannstiftere gå fri, 25 år etter den grufulle skipsbrannen som krevde 159 menneskeliv. Da Juristkontakt gikk i trykken var det fortsatt ikke avklart om de ville lykkes i tide. Når du som leser av Juristkontakt sitter med magasinet i hendene vil du trolig ha svaret. Så knappe er tidsmarginene i kampen som pågår for å hindre at en ukjent gjerningsmann skal kunne slippe straff for den ufattelige ugjerningen. Juristkontakt har tidligere satt fokus på foreldelse som ett av de store dilemmaene i Scandinavian Star-saken. En stor politietterforskning pågår for å avklare om det kan være en eller flere ildspåsettere som unngikk etterforskernes søkelys etter mordbrannen 7. april 1990. En dansk lastebilsjåfør som selv omkom i brannen ble utpekt som gjerningsmann. Ett av spørsmålene etterforskerne stiller er hvorvidt brannene som oppsto etter at dansken var død, ble antent. Og, hvis ja – av hvem? Den 7. april er det 25 år siden mordbrannen. Foreldelsesfristen for mordbrann på 25 år ble ved et feiltak ikke endret da Stortinget for ett år siden vedtok å fjerne foreldelsesreglene for drap og enkelte andre alvorlige forbrytelse. Engasjerte politikere har derfor drevet et kappløp mot klokka de siste månedene for å få endret straffeloven slik at mordbrannen ikke vil bli foreldet. Politiet har Juristkontakt 3 • 2015 Scandinavian Star Mordbrannens siste gransking Høyesteretts nyere historie // Bondens advokat Tilregnelighetsutvalget // Sender studenter ut i verden Juristkontakt satte fokus på Scandinavian Star-saken og foreldelse i fjor høst. – Vi snakker om en av de største kriminal sakene i Norge, sa koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren den gang. hele tiden hatt 7. april som tidsfrist for å finne eventuelle spor som ville kunne føre fram til siktelse mot en eller flere personer. I følge avisen Verdens Gang, opplyste politiet siste uke i januar måned at de hadde avhørt 20 personer i saken. Fungerende seksjonssjef Børre Walderhaug ved finans- og miljøkrimseksjonen bekreftet at brannforløpet var undersøkt men ønsket overfor avisen ikke å si noe om konklusjonene eller hvordan forløpet var undersøkt nesten 25 år etter mordbrannen. Siste frist Det var i juni i fjor at Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold valgte å delvis gjenåpne brannetterforskningen. – Når 159 mennesker blir drept i en brann, er det grunnlag for å strekke seg langt for å skaffe flest mulig svar på hva som har skjedd. Det er mer å hente i dette temaet og det er mulig å bruke etterforskningsverktøyet, sa Sjøvold. Etterforskningen vil imidlertid ikke kunne føre til noen pågripelse eller straffeforfølgning hvis mordbrannparagrafens foreldelsesregler ikke endres. Uten en lovendring er 7. april siste frist for å sikte en eventuell gjerningsperson. Dersom loven endres, vil det være mye takket være senterpartipolitikerne Jenny Klinge og Heidi Greni. De var forslagsstiller for opphevelse av foreldrefristen i mordbrannsaker. Klinge er også medlem av Stortingets justis komite. Saken var ferdig behandlet i justiskomiteen 17. februar og skal gjennom Stortinget ogstatsråd før lovendringen kan tre i kraft. – Det hadde vært meningsløst om lovendringen kom rett etter at Scandinavian Starsaken foreldes, sier Klinge til VG og forteller at hun har forsikret seg om at saken skal behandles i Stortinget i tide etter følgende tidsskjema: 17.februar 2015: Justiskomiteen innstilte på at foreldelsesfristen i mordbrannsaker oppheves. 17. mars: – lovendringen behandles første gang i Stortinget. 24. mars: – lovendringen er gjenstand for annengangs behandling i Stortinget. 27. mars: Lovendringen sanksjoneres i statsråd. Det er siste statsråd før påske og det siste før saken foreldres. – Tettere på går det ikke å komme. Det finnes ikke noe tid å gå på, sier Jan Harsem i Støttegruppa for etterlatte og overlevende til VG. Mens politiet etterforsker for fullt, er det klart at Stortinget kommer til å oppnevne en granskingskommisjon, og at Martin Kolberg (Ap) blir saksordfører for den parlamentariske granskingen av Scandinavian Starsaken. 25 Leder av Politijuristene – At det ikke stilles krav om formalkompetanse bør bekymre Det sier leder for Politijuristene, Sverre Bromander, i kjølvannet av granskingene av Monika-saken. Tekst: Ole-Martin Gangnes 26 I forrige utgave av Juristkontakt intervjuet vi førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes i forbindelse med at han ledet arbeidsgruppen som gransket Monikasaken på vegne av Riksadvokaten. Soknes mener at påtalejurister bør sikre seg mer kompetanse og etterutdanning og sa: – Uansett hvordan man snur og vender på det, så er det påtalemyndigheten som initierer en etterforskning, og det er også påtalemyndigheten som, i hvert fall i navnet, er leder av etterforskningen. I større saker bør det også være i gavnet, sa Soknes og påpekte at juristen som skriver under påtaleavgjørelsen også må stå ansvarlig for det produktet som er skapt gjennom etterforskningen. – I større saker er dette et voldsomt ansvar og da må påtalejuristen også ha fått mulighet for å påvirke status for det han eller hun skal stå ansvarlig for, sa Soknes. Sverre Bromander, leder for Politijuristene, sier rapporten her tegner et urovekkende bilde. – På et generelt plan er dette noe av det mest urovekkende som fremkommer i rapporten. Samtidig er det noe Juristkontakt 3 • 2015 – Kunne skjedd hvor som helst Arbeidsgruppens gransking av etterforskningen viste at kvantitet ikke nødvendigvis borger for kvalitet, og Soknes sa i forrige utgave til Juristkontakt: – Å ha erfaring fra mange drapssaker med så å si samme modus er ikke nødvendigvis det samme som å ha god nok kompetanse. – Jeg kunne godt tenkt meg å hørt den påstanden utdypet. Jeg er enig i at erfaring fra mange saker ikke nødvendigvis er det samme som å ha kompetanse. Men det kan minst like gjerne Juristkontakt 3 • 2015 Varslerne Sverre Bromander minner om at saken er under etterforskning. – Selv om svært mye nå har kommet frem, er selve saken fortsatt under etterforskning, og varslersakene granskes fortsatt. Jeg må også innrømme at jeg av og til tenker på om han som nå er siktet i saken fortsatt betraktes som Monika-ette rfo Sjefsgranske rskningen slaktes r mener polit ijurister bør ta mer st yring i etterfo rskning av større sa ker NTB scanpix • Etterforskning en av Monika-s aken i Bergen på at påtalean er et eksempe svarlige juris l ter bør vurd kompetanse ere å sikre seg og kontroll unde bedre r etterforskning sier førstesta tsadvokat Bjørn av alvorlige saker, K. Soknes. • Monikas mor, Kristina Svig linskaja og bista Stig Nilsen (bild ndsadvokat et), har mått et kjempe for • Varsler var gjenopptagel avgjørende se. for at det ble drapsetterfors Tekst. Tore Letvik kning. Amundsen / være det. Kompetanse kan være både erfaringsbasert og studie- eller formalbasert. Jeg tror vi skal være svært forsiktige med å si at erfaring ikke betyr kompetanse – for det gjør det åpenbart. Ikke minst hvis vi måler det opp mot manglende erfaring, sier Sverre Bromander. Han forteller at Politijuristene nylig var på studietur til Danmark for å lære om hva de gjør der. – De ligger milevis foran hvilken plan og hvilket system for videreutvikling av kompetanse vi har i Norge. Vi har åpenbart et stort forbedringspotensial på å sette kompetanseutvikling i system. Hvis man tror kompetanse koster, prøv inkompetanse, sier han. – Hva bør man lære av Monikasaken? – Det er mye å lære av Monikasaken. Det er to grunnleggende forhold for å arbeide med kompliserte saker, og det er at det er tilstrekkelig kapasitet og tilstrekkelig kompetanse. De alvorligste sakene krever at etterforskningen har gode nok rammer. Saken viser også nødvendigheten av at det er takhøyde i politiet. Vi har derfor påpekt flere ganger i ettertid at vi må ha rutiner og et system som fanger opp saker som kan gå i feil retning. De aller fleste jeg snakker med mener at dette kunne ha skjedd hvor som helst, om betingelsene er til stede. Vi bør innføre evalueringsordninger og kanskje også systematisere det å være «djevelens advokat». Samtidig vil jeg ikke stille meg i rekken av bedrevitere og forståsegpåere som har ment mye om saken når de kun kjenner deler av den. Det er avgjørende at saken blir fullstendig belyst og alt kommer frem, sier Bromander. Foto: Paul S. vi i Politijuristene har påpekt i årevis. Norge har, som veldig mange andre demokratiske rettsstater, bygget opp vårt rettssystem med en påtalemyndighet skal lede etterforskningen og siden bringe den inn for og belyse den for domstolen. Og vi har en straffeprosesslov som beskriver hvordan det skal skje. Men så oppfatter mange det kun som en formalitet som ikke nødvendigvis bør ha noe reelt innhold, som førstestatsadvokat Soknes påpeker. Av og til må vi ta oss råd til å være prinsipielle, og da er det skremmende at det vises så liten respekt for vårt straffeprosessuelle system og det som er grunnleggende verdier i vår rettsstat, sier Bromander til Juristkontakt Han er enig i at det bør stilles krav til formalkompetanse i drapssaker. – Det er etter vår oppfatning generelt alt for lite rom for å videreutvikle seg som påtalejurist. Og det samme gjelder også etterforskerne. Jeg synes ikke vi skal underkjenne verdien av erfaring, snarere tvert imot. Men at det ikke stilles krav om formalkompetanse selv for det å arbeide med de groveste kriminalitetsområdene bør bekymre flere enn meg. Politijuristene har lenge ment at det er nødvendig at etter- og videreutdanning gjøres obligatorisk, og at vi får en plan for og et system for kompetanseheving. Det bør da også være et grunnlag for sertifiseringsordninger, både for etterforskere og for påtalemyndigheten, sier Bromander. Det var i forrige utgave av Juristkontakt vi omtalte Riksadvokatens gransking av Monika-saken. uskyldig inntil det motsatte er bevist. Jeg tror mange glemmer at denne saken fortsatt ikke kan betraktes som oppklart. Hvordan vil samfunnet håndtere det om saken skulle henlegges på ny, eller dersom det skulle avsies en frifinnende dom? – Hva vil du si om behandlingen av varslere etter denne saken? – Vi må alltid både være ydmyke overfor institusjonen varsling og de som velger å varsle, og vi må slå ring rundt og ta godt vare på både varslingsinstituttet og varslere. Det kan være en uhyre stor belastning å varsle. Vi må aldri glemme at det er mennesker og enkeltpersoner involvert her – og det gjelder for så vidt på begge sider. Vi er åpenbart mange som må gå igjennom rutinene for håndtering av varslere. Det hjelper heller ikke om systemet er bra nok, dersom det skapes tvil i det offentlige rom om behandlingen faktisk er god nok. Varslingsinstituttet er særdeles viktig å ivareta. Jeg kjenner denne saken ganske godt fra innsiden etter hvert, så jeg opplever det som mest ryddig av meg ikke å kommentere dette mer konkret og gå mer i dybden nå. Og som nevnt er det jo fortsatt en pågående gransking av de konkrete varslingene, sier Bromander. 27 – Samfunnet må ikke komme i en situasjon hvor de som dømmer må tenke over hvilke konsekvenser rettsavgjørelsene vil kunne få for dem personlig, sier Dommerforeningens leder Ingjerd Thune. Hun har selv blitt utsatt for trusler i forbindelse med arbeidet som dommer. Dommere trues på livet En kartlegging gjort av Domstoladministrasjonen (DA) viser at det siden 1. januar 2014 er registrert 23 trusler mot dommere og domstoler i Norge. Lederen for Ddommer foreningen Ingjerd Thune har selv blitt utsatt for trusler ved to anledninger. Hun understreker alvoret i at d ommere blir truet eller angrepet. Tekst og foto: Tore Letvik – Det er viktig at de som skal avsi dom i norske rettssaker kan gjøre dette på et uavhengig og fritt grunnlag. Samfunnet må ikke komme i en situasjon hvor de som dømmer må tenke over hvilke konsekvenser rettsavgjørelsene vil kunne få for dem personlig. Trusler mot dommere må anses som et angrep på rettsstaten og det frie demokratiet, sier Thune til Juristkontakt. Dommerforeningens leder, som også er sorenskriver i Gjøvik tingrett, ble truet av to forskjellige personer. – Forholdene ligger litt tilbake i tid. Juristkontakt 3 • 2015 Truslene ble fremsatt i forbindelse med en sak om førerkortbeslag og en sak om fengsling, sier Thune. I begge tilfeller ble gjerningsmennene dømt for truslene. I undersøkelsen fra DA går det fram at 19 av de 23 truslene mot dommere og domstoler som er registrert siden 1. januar 2014, ble rettet direkte mot dommerne. De øvrige fire var bombetrusler mot domstolene. Førstelagmann Sverre Nyhus ved Eidsivating lagmannsrett har fått et brev i posten med bilde av en gravstøtte med navnet sitt på. – En annen trussel gikk ut på at de ville tenne på huset til noen i familien. Det er klart slikt gjør inntrykk, sier Nyhus til Aftenposten. Dette er første gang Domstols administrasjonen har gjort en kartlegging over tid av trusler mot dommere. De fleste truslene kommer skriftlig, mens seks trusler er rettet ansikt til ansikt mot til dommerne. – Dommere må stadig oftere forholde seg til trusler og sikkerhetshendelser, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstolsadministrasjonen. Angrep på rettstaten En arbeidsgruppe nedsatt av DA kommer med forslag til konkrete tiltak i «Rapport fra arbeidsgruppe «alvorlige sikkerhetshendelser i domstolene” – oppfølging av Hamarsaken». I rapporten heter det: «Arbeidsgruppen understreker at uavhengige domstoler forutsetter at en dommers arbeid ikke påvirkes av frykt for å bli utsatt for voldelige handlinger eller andre angrep. Arbeidsgruppen peker på at ethvert angrep på en dommer for å skape en slik frykt er å anse som et angrep på rettsstaten. Det gjelder enten angrepet kommer under en pågående rettssak eller retter seg generelt mot domstolen. Brannstiftelsen i Hamar 22. juli 2013 er et eksempel på et alvorlig angrep på rettsstaten», skriver arbeidgruppen og henviser dermed til det hittil mest alvorlige anslaget mot en dommer her i landet. Sorenskriver på Hamar, Ola P. Svor, fikk først sms-trusler mot familien sommeren 2013. «Skal skade og henge deg og familien din i framtiden. Kjenner mange kriminelle», skrev trusselutøveren. Natt til 22. juli 2013, ikke lenge etter de fremsatte sms-truslene, ble familiens hus tent på. Det brant ned til grunnen. Sorenskriverens datter og en venninne av henne klarte å redde seg ut ved hjelp fra naboer som styrtet til da brannen var et faktum. Fortsatt er ingen dømt for brannstiftelsen. Politiet etterforsker saken, og mener det er en sammenheng mellom 29 Natt til 22. juli 2013 ble huset til sorenskriveren på Hamar tent på. Det brant ned til grunnen. Sorenskriverens datter og en venninne av henne klarte å redde seg ut ved hjelp fra naboer som styrtet til (Foto: Hedmark politidistrikt) ildspåsettelsen og sorenskriverens arbeid som dommer og domstolsleder. Sorenskriveren har vært nødt til å bo på hemmelig adresse. Brannen etterforskes av Oslo politidistrikt. Påtaleansvarlig, politiadvokat Anne Cathrine Aga, sier til Juristkontakt at en person har status som siktet i saken som følge av at det er benyttet tvangsmidler mot ham. I Fredrikstad tingrett i februar måned ble han domfelt for trusler mot Svor og andre ved Hedmarken tingrett. Mannen satt imidlertid i varetekt på tidspunktet for brannen og kan ikke selv ha tent på sorenskriverens hus. -Vi etterforsker saken bredt. Det er en alvorlig sak, med ukjent gjerningsmann, og vi snur alle stener. Det er 30 blitt tatt avhør av mer enn 80 personer som vitner i saken. Vi har avhørt både vitner på stedet og personer som av ulike årsaker har blitt interessante for politiet, herunder personen som har status som siktet, sier Aga. Sorenskriveren opplyser til Aften posten at han og familien fikk god oppfølging av politiet, men at de raskt erfarte at det manglet offentlige ansvarsforhold og regler som ivaretok familiens interesser i en slik krisesituasjon. Dette er en av årsakene til at Domstolsadministrasjonen nå foreslår flere tiltak. Lite forberedt – Myndighetene er lite forberedt på et så alvorlig angrep på en dommer, sier Urke til avisen. – Det er få eller ingen ordninger som på en god måte ivaretar de berørte og håndterer de konsekvenser en slik hendelse medfører, sier Urke. Truslene mot dommere er et så alvorlig problem att arbeidsgruppens forslag nå har havnet på justisminister Anders Anundsens bord. DA krever at Justisdepartementet tar håndfaste grep. Dersom JD ikke prioriterer å arbeide med forslagene fra arbeidsgruppen har DAs styre vedtatt å be direktøren om å sette i gang et arbeid for å utforme konkrete forslag til fullmakter og regelverksendringer, herunder utforming av detaljene i en ny erstatningsordning. Juristkontakt 3 • 2015 Dette er Domstoladministrasjonens forslag: • Det offentlige må ta utgiftene for de sikkerhetstiltak politiet beslutter for domstolen og domstolens ansatte.Domstolsadministrasjonen bør for slike tiltak ha rett til å pådra staten utgifter uavhengig av Domstolsadministrasjonens ordinære driftsbudsjett. • Domstolsadministrasjonens retningslinje «Menneske og sikkerhet» bør revideres blant annet slik at det tydelig fremgår at enhver trussel, skade- eller voldshandling, skal anmeldes. I tillegg bør Domstols administrasjonens ansvar for å bistå den enkelte domstol etter alvorlige sikkerhetshendelser nedfelles i retningslinjene. • Det bør etableres en egen erstatningsordning for domstolen hvor det legges til grunn et objektivt ansvar for staten for tap som følge av en alvorlig sikkerhetshendelse. Arbeidsgruppens foreløpige vurdering er at en hjemmel for ansvar naturlig kan plasseres i domstolloven. For å sikre at ikke dommeren selv må forskuttere løpende utgifter, bør Domstolsadministrasjonen gis myndighet til å forskuttere utbetaling. Dette kan også innebære å garantere for lønnsutgifter for nærstående som midlertidig ikke kan arbeide på grunn av sikkerhetssituasjonen. • Det bør etableres en ny hjemmel for dommerkonstitusjon i domstolloven som gjør konstitusjon mulig der dommeren midlertidig ikke kan arbeide i sitt embete som følge av en alvorlig sikkerhetshendelse. Arbeidsv gruppen bemerker avslutningsvis at den mangel på relevant beskyttelse domstolene i Norge har, gir grunn til stor bekymring. I en tid der terror er en økende fare, haster det å få dette på plass. «Det er avgjørende for å kunne opprettholde en uavhengig domstol og en velfungerende rettsstat. Arbeidsgruppen vil derfor understreke at det er sentralt at de tiltak gruppen har foreslått følges opp umiddelbart». Både formuleringen og forslagene til tiltak ble vedtatt og godkjent av DAs styre i et styremøte nylig. Det er få eller ingen ordninger som på en god måte ivaretar de berørte Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no Juristkontakt 3 • 2015 31 Jobber gratis for rettferdigheten Advokat Edvard T. Eide i Kristiansund jobber gratis for foreldre for at deres syke barn skal slippe helgestengt barneavdeling ved sykehuset i byen. Vedtaket om stengning ble gjort av helseforetaket uten hensyn til forskrifter som klart strider mot vedtaket, mener Eide. Det ble ikke bedre da ti måneder gamle Sebastian døde en helg da avdelingen var stengt. Tekst og foto: Thor A Nagell Edvard T. Eide har vært jurist siden 1980. Han har vært dommerfullmektig og siden 1984 har han jobbet i Advokatene Eide og Røvik i Kristiansund der de er fem advokater. Han har møterett for Høyesterett. Saken han nå er involvert i har opprørt ham. Det begynte med at han fikk en henvendelse fra et foreldrepar før jul. De har et barn med medfødt skade. – Jeg regnet da med at alt var trygt og greit ordnet i sykehuset, men så hører jeg en dag et intervju i NRK. Der står en representant for Møre og Romsdal Helseforetak og sier de har 32 besluttet å stenge barneavdelingen ved sykehuset i Kristiansund i helgene. Den eneste begrunnelse var at de skulle spare penger, forteller Eide. Det ble antydet en årlig besparelse på fire millioner kroner. – Ingen risikovurdering – Jeg tenkte det går ikke an å legge ned barneavdelingen uten annen begrunnelse enn økonomi. Nå kom flere foreldre fra både Nordmøre og Romsdal til meg og ba om hjelp. Jeg skrev til helseforetaket og ba om begrunnelsen. Jeg ba om å få risikoanalysen. Det var da jeg bestemte meg for at dette ville jeg gjøre pro bono. Jeg kunne ikke fakturere bare ett av foreldreparene. Jeg fant ut at jeg ville bidra litt. Det er riktig når man engasjerer seg i en slik samfunnsmessig viktig sak. Jeg har vært politiker i ti år og dessuten tjener jeg mer enn de fleste, sier Eide. Han viser til at dersom du er med i et styre i en mekanisk bedrift og skal lage en trykktank er det krav om planer, trykkberegninger og en rekke andre saker du må legge på bordet. I denne saken – der de altså legger ned behandlingen for barn – var eneste begrunnelsen at de skulle spare penger. Og tilsynelatende var det ikke foretatt noen risikovurdering av konsekvensene, mener en engasjert Eide. – Det var ingen adekvat gjennomføringsplan og dermed heller ingen risikoanalyse. Jeg reagerte spontant og ville vite av foretaket hva de egentlig gjorde her. I akutt-tilfelle med lang reiseavstand ville dette medføre økt risiko for liv og helse. Det sier jeg med tykk strek under økt risiko for liv og helse! Samtidig hadde flere leger på sykehuset reagert. Den eneste som ikke reagerte var fylkeslegen. Og så skjer det dramatiske, sier Eide. Intet helikopter Det som skjedde – og som hele Norge nå kjenner via store oppslag i riksmedia – var at ti måneder gamle Sebastian Ødegaard døde under dramatiske omstendigheter en helg i februar. Han fikk ikke kommet inn på sykehusets barneavdeling ganske enkelt fordi den var stengt denne helgen han ble alvorlig syk. Det ble rekvirert helikopter, men det varte og det rakk siden helikopteret ble prioritert til andre oppdrag. Foreldrene satt i fem timer og ventet uten at det kom. Da barnet ble bedre valgte de i samråd med barnelege å ta gutten hjem. Dagen etter ble han igjen alvorlig syk. Nok en gang ble helikopter rekvirert og denne gangen kom det, men for sent. På vei til Trondheim døde Sebastian. Etter denne hendelsen er Eide blitt bistandsadvokat for Sebastian og hans foreldre. Eide sier: – Man har bygget ut sykehuset i Ålesund i flere omganger og når barne- Juristkontakt 3 • 2015 Edvard T. Eide er opprørt over det som har skjedd i Kristiansund. – Barna skal «pakkes ned» på fredag, kjøres med båt og bil i tre timer til Ålesund og tilbake igjen på mandag, sier han. avdelingen der er blitt stor og bra stenger man avdelingen i Kristiansund. Barn både på Nordmøre og i Romsdal må da flyttes til Ålesund i helgene. Det er snakk om syke barn med allergier, barn som har alvorlige, medfødte og kroniske skader eller sykdommer. De skal altså «pakkes ned» på fredag, kjøres med båt og bil i tre timer til Ålesund og tilbake igjen på mandag. Det skjer under påskudd om at dette skal de spare penger på! Eide bøyer seg frem over skrivebordet og fortsetter: – Det er en stor belastning for de små barna. Og verre er det når det skjer et akutt-tilfelle i helgene. Det har vært flere slike etter at de stengte ned. Jeg kjenner for eksempel til ett tilfelle med en gutt med sterk astma. Han fikk et Juristkontakt 3 • 2015 alvorlig anfall en fredag, men siden de skulle stenge var konklusjonen etter samsnakking med Ålesund: «Prøv å behandle hjemme». Mandag morgen ble han innlagt umiddelbart. Hadde det vært åpen barneavdeling her i helgen ville han ha blitt tatt inn på fredagen. – En forskrift skal følges – Du har sagt at dette er noe av det tøffeste du har opplevd? – Ja. Det var da Sebastian døde. Barn i regionen lever under en unntakstilstand. Det skjer til tross for at regelverket sier rett ut at det ikke er lov å flytte barn som er syke. En forskrift skal følges! Eide har forelagt den problemstillingen overfor foretaket og fylkesle- gen. Uten å få svar. Men en journalist i Romsdals Budstikke tok kontakt med fylkeslegen, og da fikk hun vite at fylkeslegen jobbet med et svar til Eide. – Uken etter – etter at Sebastian døde – fikk jeg svar. Da var svaret at fylkeslegen stilte kritiske spørsmål til helseforetaket, men med hensyn til forskriften kunne han ikke svare på det siden det var «juridiske spørsmål». En forskrift skal følges og det er ganske meningsløst at fylkeslegen mener man må være jurist for å forstå en forskrift. Fylkeslegen er tilsynsmyndighet i slike saker, sier Eide. Omtrent i samme øyeblikk vi gjør intervjuet med Eide tikker meldingen inn om at helseforetaket nå åpner barneavdelingen igjen i midten av april. Det skjer etter at Eide og famili- 33 Anna Owczarz, legen som kom i søkelyset etter at hun skrev en melding på Facebook etter at lille Sebastian døde på sykehuset i Kristiansund. (Foto: Hallgeir Vågenes / VG) ene krevet en umiddelbar åpning etter Sebastians død. – Vi forlangte å få barneavdelingen åpnet, men de viste til problemer med bemanning og det ble besluttet at det skulle være en barnelege på vakt i helgene. Barn på sykehuset risikerer inntil åpning fortsatt å bli sendt til Ålesund, men de har opprettet noen plasser for noen få barn på sykehuset, sier Eide. – Hva blir «enden på visa»? – Jeg har sendt et brev til helsedirektøren personlig og til direktoratets juridiske avdeling. Der har jeg nå fått svar om at saken er sendt over til rett juridisk kompetanse i direktoratet, sier Eide. – Ikke nevnt med et ord I Møre og Romsdal har det, som sikkert de fleste har hørt om, vært en voldsom strid i forbindelse med sykehusplassering av nytt sykehus. Kampen har stått mellom Molde og Kristiansund. I den forbindelse er det også kommet frem at i ledelsen i foretaket er det bortimot 20 mennesker med millionlønninger. Direktør Astrid Eidsvik, som var den som innstilte på stengning av barneavdelingen, sa opp og gikk på dagen. Hun fikk med seg halvannen årslønn selv om hun bare uker senere gikk inn i rådmannsstillingen i Ålesund kommune. Edvard T. Eide vil ikke kommentere dette: 34 – Jeg skjønner at folk reagerer på avtalen Eidsvik fikk med seg, men jeg vil ikke si noe mer enn det. For meg gjelder denne saken at helseforetaket ikke har gjort noen risikovurdering før de besluttet å stenge barneavdelingen. De har ikke tatt med ambulansepersonell eller andre aktører i rådføring før vedtaket. Heller ikke foreldre eller legevaktleger, sier Eide. – Har du en følelse av at styret i foretaket bare har satt seg ned med intensjon om å spare penger, deretter pekt mer eller mindre tilfeldig på stengning av barneavdelingen og så tatt beslutningen uten noen vurdering av konsekvensene? – I 2013 foretok helseforetaket en egen, generell risikoanalyse (ROSanalyse) som fremhevet faren for liv og helse som vesentlig i akuttsaker. Det samme har leger og foreldre formidlet etter helgestengningen i oktober i fjor. Ved iverksetting ble det likevel ikke laget tilfredsstillende plan med tiltak som behandlet risikoen. I den etterfølgende evalueringen var hverken foreldre eller ambulansepersonell invitert med. Legevaktleger er med, men de mener evalueringen er opplagt etter prinsippet «learning by doing», at man altså skal lære av sine feil i stedet for å forebygge før iverk- setting, sier Eide og viser til forskriften (se utdrag fra forskriften under). – Med tanke på hva forskriften sier er ikke økonomi et holdbart argument? – Nei! En forskrift skal følges. I innstillingen til styret er ikke denne forskriften nevnt med et ord. Heller ikke etter at Sebastian døde og det skulle innføres et nytt system. Det er ganske forunderlig. Det er forunderlig at det ikke en gang er såpass bevissthet at de viser til en slik forskrift, sier Eide. – Du virker ganske opprørt? – Ja, jeg er det. Jeg er forundret over at det går an å iverksette et slikt tiltak uten at man har tatt en grundig vurdering før man gjennomfører vedtaket. Det virker som en del av helse-Norge er blitt litt for vant til at noen dør. Jeg sier ikke at det skjer på grunn av systemfeil, men når en to måneder gammel gutt, som åpenbart hadde behov for sykehusopphold, dør, så er det noe som ikke stemmer. Hadde det vært åpen barneavdeling denne helgen så hadde han fått sykehusopphold med full overvåking. Når slikt skjer blir man jo opprørt, du skjønner vel det, sier Edvard T, Eide. Forskriften Her er et utdrag fra «Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (FO1.12.2000 nr 1217)»: Kapittel 1. Generelt. § 2. Skifte av helseinstitusjon eller avdeling skal bare skje når det er medisinsk nødvendig eller det av andre grunner vil være best for barnet. Merknad til § 2. … Bortsett fra hvor det er medisinsk nødvendig, skal barnet bare flyttes dersom det da vil få det bedre. Det tenkes f.eks. på tilfeller hvor barnet kan flyttes til en helseinstitusjon nærmere hjemstedet – slik at det kan få hyppigere besøk og lignende. § 5 Barn skal fortrinnsvis tas hånd om av det samme personalet under oppholdet. Juristkontakt 3 • 2015 Druknet hund – dømt til et halvt års fengsel En 29-åring som sto tiltalt for å ha druknet hunden han hadde ansvar for, ble i Moss tingrett dømt til seks måneders ubetinget fengsel. Dommen falt i v slutten av februar. Mannen ble funnet skyldig i brudd på den alvorligste paragrafen i Dyrevelferds loven, § 37, som har tre års strafferamme. Tekst: Tore Letvik 29-åringen kastet den to år gamle hunden Lucas 6,5 meter ned fra Krapfossbrua i Moss natt til torsdag 17. juli i fjor. På hundens halsbånd var det bundet fast et tungt betongrør. En person så hunden på bunnen, og den ble hentet opp ved bruk av båt, men da var det for sent. Hendelsen vakte sterke reaksjoner både lokalt blant beboere i Moss, og på sosiale medier over hele landet. Et hundretalls sterkt engasjerte personer, blant annet fra dyrevernorganisasjonen NOAH, møtte opp til minnestund for hunden og en egen minneside for Lucas ble opprettet på Facebook. Hunden bar en chip som gjorde at politiet kunne identifisere eieren. Fire dager senere meldte den nå 29-årige mannen seg av eget initiativ ved lensmannskontoret Nedre Eiker og tilsto at det var han som hadde druknet hunden. I retten fortalte 29-åringen at han en måneds tid før hendelsen fikk høre av Lucas sine tidligere eiere, at den skulle avlives, at den var ustabil, pep, bet og tisset inne og at Lucas var til bryderi. 29-åringen og samboeren overtok hunden, da samboeren ville gi den en sjanse. 29-åringen fortalte at deres overtagelse av hunden var et siste forsøk på å få skikk på den. Juristkontakt 3 • 2015 Bryderiet med Lucas fortsatte, og den måtte blant annet sitte i bur når de skulle bort. Etter noen uker bestemte 29-åringen seg derfor for å ta saken i egne hender og avlive hunden. Lite rettspraksis Dyrevelferdsloven trådte i kraft 1.1.2010. Politikerne ønsket å presisere dyrs status og rettigheter. «Bakgrunnen for lovforslaget er en betydelig utvikling i kunnskapen om dyrs evner og behov, kombinert med høye etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet. En vesentlig premiss for loven er anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket», heter det i Ot.prp. nr. 15(20082009). Det heter også «at man ikke skal utsette dyr for vilkårlig, tankeløs eller formålsløs avlivning. Det viktigste er imidlertid hvordan dyrene holdes og behandles mens de lever…» Moss tingrett konstaterte at det foreligger lite rettspraksis for straffenivået i denne type saker, og viser i dommen til at det i den aktuelle odelstingsproposisjonen skrives følgende: «Grov dyremishandling er handlinger der straffverdigheten tilsier at strenge straffer bør idømmes». Tingretten gir sin tolkning av dette i dommen: «Lovgiver ønsker med dette å skjerpe straffenivået for denne type saker. Slike signaler fra lovgiver må domstolene hensynta. Lovgiver har imidlertid ikke gitt anvisning på hvor nivået bør ligge, slik det eksempelvis er gjort når det gjelder skjerping av straffenivået hva angår volds-og sedelighetsforbrytelser», heter det i dommen som henviser til at allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende i saker om overtredelse av dyrevelferdsloven. Det er viktig å signalisere overfor samfunnet hvordan domstolene ser på slike handlinger. I mange tilfelle er oppdagelsesrisikoen liten. Derfor tilsier all- W W NR W 2 . – J 2015 U R I 49. S T K O N T A K T . N O ÅRGANG Hvem taler min sak? Reformerer rettspsykiatrien // Monika-saken Bak kulissene i UNE // Dom om besøksforbud I forrige utgave skrev Juristkontakt om sterkt engasjement for å styrke dyrs rettsvern. Nå er en mann dømt til seks måneders ubetinget fengsel for å ha druk net hunden han hadde ansvar for. mennpreventive hensyn at de tilfellene som avdekkes, straffes strengt, med ubetinget fengsel i henhold til lovgiver signaler», heter det i domspremissene. Tingretten viser til at 29-åringen ved sin handlemåte har vist mangel på respekt for dyrs verdighet.» Den inhumane måten å avlive Lucas på var veloverveid og planmessig utført, skriver Moss tingrett som likevel fant påtalemyndighetens påstand om ett års ubetinget fengsel for streng. Dommen ble avsagt under dissens. Flertallet sorenskriver Wenche Flavik og den ene av meddommerne mente handlingene i utgangspunktet kvalifiserte til åtte måneders ubetinget fengsel, men ga to måneders tilståelsesrabatt. Den andre meddommeren mente 29-åringens handlinger kvalifiserte til 10 måneder ubetinget fengsel, og at straffen etter tilståelsesrabatt, burde settes til åtte måneders fengsel. 29-åringen ble også idømt forbud mot å eie, holde eller bruke hund og andre husdyr for et tidsrom på 10 år. Da Juristkontakt gikk i trykken, hadde påtalemyndigheten fortsatt ikke avgjort om saken blir anket. 35 Advokatlovutvalget har levert sin innstilling Uenighet i lovutvalget om handlefriheten for det nye Advokatsamfunnet Det skal være obligatorisk medlemskap for advokater i det foreslåtte nye Advokatsamfunnet. Det må legge begrensninger på Advokat samfunnets politiske standpunkter, sier flertallet i advokatlovutvalget. Men utvalgsmedlem Cecilie Schjatvet tar dissens på dette punktet. Tekst: Ole-Martin Gangnes Utvalgsleder Bergljot Webster overleverte NOU-en til statssekretær Vidar Brein-Karlsen 19. mars. (Foto: JD) 19. mars avga advokatlovutvalget sin innstilling om ny advokatlov: «Advokaten i samfunnet – Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand” (NOU 2015:3). Det er et omfattende forslag som er lagt fram. Et punkt som skapte umiddelbar diskusjon er rollen til det foreslåtte Advokatsamfunnet – som det skal være obligatorisk å være medlem av for advokater ifølge forslaget. Advokatsamfunnets eventuelle grenser for samfunnsengasjement har ført til dissens i utvalget. ”Det tvungne medlemskapet innebærer at advokatene ikke kan ta avstand fra foreningens handlinger og synspunkter ved å melde seg ut. Den enkelte advokats foreningsfrihet, ytringsfrihet og tankefrihet tilsier at foreningen dermed ikke kan gå for langt i for eksempel å innta politiske standpunkter advokaten er uenig i», heter det i utredningen fra advokatlovutvalget Flertallet i utvalget mener det vil kunne innebære krenkelse av foreningsfriheten hvis Advokatsamfunnet pålegger advokatene å bidra økonomisk eller på annen måte fremme politiske interesser eller næringsinteresser. ”Det vil også kunne innebære krenkelse av foreningsfriheten om advokater tvinges til å delta i en organisasjon som inntar politiske standpunkter de er uenige i», skriver flertallet i utvalget. Det legges imidlertid opp til at Advokatsamfunnet skal virke for å «verne om rettsstaten, fremme rettssikkerhet og sikre advokaters uavhengighet og fortroligheten mellom advokat og klient». 36 ”For disse formålene kan Advokat samfunnet avgi høringsuttalelser og også ellers bidra til å sette spørsmål av betydning for rettsstaten på dags ordenen. Grensen mellom slik aktivitet og aktivitet som kan innebære krenkelse av foreningsfriheten på den andre siden, kan være vanskelig å trekke. Advokatsamfunnet bør derfor være balansert i sine utspill», skriver utvalget. Utvalgets mindretall, utvalgsmedlem Cecilie Schjatvet, mener det legges for sterke begrensninger på den nye foreningens samfunnsengasjement. Schjatvet er advokat i Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & CO. Hun mener at lovgiver ikke skal legge inn en føring i lovteksten som «kan være egnet til å begrense det samfunnsengasjement som en uavhengig forening skal kunne utvise». Juristkontakt 3 • 2015 – Mer nøytral rolle «For henne går det en grense der en innføring av et tvungent medlemskap ikke kan føre til at det skal gjelde andre spilleregler for Advokatsamfunnet enn det som gjelder ellers for foreninger med en demokratisk struktur der alle dets medlemmer kan påvirke den retning organisasjonen tar. Det går også en grense dersom det norske Advokat samfunn skal måtte innta en mer nøytral rolle enn det som er tradisjonen til vesteuropeiske advokatsamfunn med tvungent medlemskap i land det er naturlig å sammenligne», heter det i utredningen om Cecilie Schjatvets standpunkt. Advokatforeningen har tidligere ikke vært positiv til den modellen lovutvalget har foreslått for Advokat samfunnet. I november i fjor besluttet foreningens representantskap at man ikke ville bidra til en prosess rundt et nytt advokatsamfunn, blant annet fordi det allerede da lå an til begrensninger for det politiske arbeidet. – Vi ønsket et bredt samlet advokatsamfunn der advokatforeningen inngikk. Men de signalene vi fikk fra Advokatforeningen, gjør at vi ikke lenger oppfatter at foreningen er positiv til en slik modell. Derfor foreslår vi en modell hvor Advokat foreningen ikke inngår i utgangspunktet. I vårt forslag får man to organisasjoner som representerer advokatene. Ting kan bli annerledes dersom man får to foreninger, da vi vil få to foreninger som langt på vei representerer det samme miljøet. Man deler kompetansen. Dette kan føre til økte kostnader og uenigheter mellom advokatene, og advokatmiljøet kan fremstå som splittet, sa, utvalgsleder Bergljot Webster til Advokatbladet ved fremleggelse av forslaget i mars. Forslagene Advokatlovutvalgets arbeid handler om langt mer enn etablering av et nytt advokatsamfunn. Lovutvalget har foretatt en bred gjennomgang av regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp. Juristkontakt 3 • 2015 NOUen som nå sendes ut på høring er på over 500 sider og selve lovforslaget består av 101 paragrafer. Dette er utdrag av utvalgets egen oppsummering av forslagene: Opphevelse av «rettsrådsmonopolet» Utvalget foreslår å oppheve rettsrådsmonopolet ved å åpne for at enhver kan yte rettslig bistand. Utvalget mener at det kan føre til økt konkurranse og gi rimeligere juridiske tjenester. Justeringer av «prosessmonopolet» Utvalget mener at advokater frem deles bør ha en særstilling i domstols prosesser, men foreslår å åpne opp for at jurister med særlig opplæring gis rett til å prosedere for domstolene. Tydeliggjøring av forbrukerklienters og andre klienters rettigheter Blant annet inneholder lovforslaget regler om salærfastsettelse og om klientens krav på erstatning hvis advokaten begår feil. Det foreslås å opprette en meklingsordning for å håndtere konflikter mellom forbrukerklienter og advokater. Forenkling og klargjøring av rammebetingelser for advokaters virksomhet Det foreslås en inndeling av advokater i tre «kategorier»: Advokater i advokatforetak (gjerne omtalt som privatpraktiserende advokater), som yter advokatbistand til eksterne klienter,internadvokater, som er advokater ansatt i det offentlige eller private som yter advokatbistand til sin arbeidsgiver, og organisasjonsadvokater, som er ansatt i en virksomhet som tilbyr tjenester til eksterne klienter, men som ikke driver kommersiell advokatvirksomhet. Advokaters uavhengighet og lojalitet til klienten Advokaten skal ikke ha egeninteresser eller andre bindinger som kan innvirke på håndteringen av klientens sak. Advokaten skal for eksempel være uavhengig av motparter og klienten, og skal ikke instrueres om den faglige håndteringen av en sak av en arbeidsgiver. Faglig dyktighet Utvalget foreslår å videreføre kravet til juridisk grunnutdannelse på mastergradsnivå for å få advokatbevilling. Det foreslås ikke å åpne for at advokatbevilling kan gis på grunnlag av for eksempel juridisk bachelorgrad. Utvalget foreslår å styrke advokatutdannelsen og at det bør innføres obligatorisk etterutdannelse og muligheter for formell spesialisering. Taushetsplikt Foreslås lovfestet. Utvalget mener taushetsplikten må gjelde all informasjon i forbindelse med et advokatoppdrag, også advokatens råd. Videre foreslår utvalget en uttømmende regulering av unntakene fra taushetsplikten, både for advokatens bruk av informasjonen i saksbehandlingen internt og eksternt, og for tilfeller hvor det må gjøres unntak fra taushetsplikten ut fra andre hensyn enn hensynet til klienten. Tvungen ansvarsforsikring Utvalget foreslår å opprette en kollektiv ansvarsforsikringsordning som alle advokater, advokatforetak og andre virksomheter som driver advokatvirksomhet, automatisk er omfattet av. Utvalget foreslår å heve forsikringsbeløpet og foreslår også en del andre særreguleringer. Etablering av et nytt regelgivnings-, tilsyns- og disiplinærsystem Utvalget foreslår at det opprettes et Advokatsamfunn, som skal være en forening hvor alle advokater er medlemmer, og som skal stå for regelutvikling, veiledning og tilsyn med advokater. Utvalget foreslår videre at det opprettes en Advokatnemnd, som treffer avgjørelser om tilbakekall av advokatbevillinger og som avgjør disiplinærsaker mot advokater. I Advokatnemnda skal advokater være godt representert, men i mindretall. Advokatnemnda foreslås også å være klageinstans for Advokatsamfunnets enkeltvedtak. 37 Rapport fra Vågeng-utvalget snart klar NAV-juristene vil heve kompetansen i egen etat – Man må se på kompetansen i NAV. Bevisstheten om dette er for lav i dag, sier hovedtillitsvalgt for juristene i etaten. I april kommer den endelige rapporten fra ekspertutvalget som har gjennomgått NAV. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik I fjor nedsatte regjeringen en ekspertgruppe, ledet av Sigrun Vågeng, for å gjennomgå NAV. I fjor høst ble det levert en delrapport og i april kommer utvalgets sluttrapport. I delrapporten ble det blant annet pekt på at mange brukere mener ansatte i NAV mangler kompetanse om eget regelverk. Det bekymrer Kristian V. T. Lindgren, leder av Juristforbundet i NAV og dermed hovedtillitsvalgt for juristene i etaten. – NAV må sørge for å ha jurister tilgjengelig for brukere som søker veiledning. Da må det være flere jurister i NAVs førstelinje, sier han til Juristkontakt. – Hvorfor må flere jurister inn i førstelinjen? 38 – Fordi man også i førstelinjen må kunne rettsreglene og lovteksten – ikke bare rundskriv, sier han. – Hvis ikke, går det utover NAVs legitimitet, men enda alvorligere på bekostning av enkeltbrukernes rettssikkerhet. Det finnes fylker som ikke har en eneste jurist ansatt som saksbehandler på NAV-kontorene. Lindgren er spent på konklusjonene i den endelige rapporten fra ekspertgruppen, men er ikke i tvil om at NAV må få en større bevissthet om kompetanse. – Det er allerede påpekt at grunnleggende informasjon om rettssikkerhetsmekanismer som klageadgang og klagebehandlingstid er noe av det brukerne er minst fornøyd med. NAV må øke bevisstheten om kompetanse. Bevisstheten om kompetanse er for lav i dag, sier han. – Det dreier seg om å sikre forsvarlig saksbehandling, klagebehandling og om rettssikkerhet for våre brukere, sier han. Gale vedtak I Vågeng-utvalgets delrapport kommer det fram at NAV sliter med flere mangelfulle eller direkte gale vedtak ved NAV-kontorene. Delrapporten forteller for eksempel at hele 39 prosent av sosialtjenestesakene i Sogn og Fjordane i 2013 ble omgjort av fylkes- mannen. Flere fylker har en omgjøringsprosent på 30. – Det er uakseptabelt at geografisk tilhørighet skal avgjøre om man får kvalifisert juridisk veiledning og saksbehandling hos NAV. Det er underskudd på kompetanse når et fylke som Finnmark kun har to jurister. Jurister er med å sikre en forståelse av rettsreglenes innhold, sier Lindgren. Det har allerede kommet fram at ekspertgruppen ønsker at NAV skal innføre økt skjønn innenfor gitte rammer. – Det er vi positive til. For at NAV skal kunne utøve sitt samfunnsoppdrag på en hensiktsmessig måte overfor den enkelte bruker, kommer man ikke utenom det juridiske skjønnet. Økt bruk av skjønn vil etter vår oppfatning føre til økt likebehandling og riktigere vedtak. I Vågeng-utvalgets mandat pekes det på at mye har endret seg siden de første NAV-kontorene ble etablert. ”Nye oppgaver er kommet til, kommunene og staten har vunnet viktig erfaring. Bruken av IKT har utviklet seg kraftig i samfunnet og arbeidsmarkedet har gjennomgått endringer. Selv om måloppnåelsen til etaten blir gradvis bedre, er det også mange områder der resultatene ennå ikke er gode nok», heter det. I mandatet vises det til at evalue- Juristkontakt 3 • 2015 Det er for mange små kontorer i dag – Det er uakseptabelt at geografisk tilhørighet skal avgjøre om man får kvalifisert juridisk veiledning og saksbehandling hos NAV, sier Kristian V. T. Lindgren, leder av Juristforbundet i NAV. ringer blant annet viser at NAVreformen så langt ikke har bidratt til målet om flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Og at det fortsatt er brukere som opplever hjelpen de får fra NAV som utilstrekkelig. Utvalget har blant annet vurdert tiltak for å sikre at brukerens rettssikkerhet blir ivaretatt på en god måte og Juristkontakt 3 • 2015 at antallet «dårlige brukeropplevelser” reduseres vesentlig, ifølge mandatet. – For mange kontorer Kristian V. T. Lindgren mener det er utfordrende med mange NAVkontorer. – Det er for mange små kontorer i dag. Vi har 456 NAV-kontorer. Noen av disse har både en statlig- og en kommunal leder. Ingen NAV-kontorer er like og alle har ulik kommunal ledelse – det vil si 456 kommunale rådmenn og ordførere, og en statlig ledelse. – Vi ønsker én ledelse. Vi ønsker en mest mulig hensiktsmessig ledelse, og at alle NAV kontor skal kun ha en leder. Dette mener vi også fører til et bedre samspill mellom den kommunale og statlige delen. Utviklingen av morgendagens NAV-kontorer må ses i sammenheng med kommunereformen – med antakelig færre kommuner og mer robuste NAV-kontorer. Vi ser allerede i dag at noen NAV- kontor ønsker samarbeider for å oppnå dette, sier han. Lindgren mener også at NAVkontorene må få frigjort ressurser. – Det kan for eksempel skje gjennom reduserte åpningstider og i større grad bruk av nett og telefon til veiledning og til å drive arbeidsrettet oppfølging. Vi synes derfor det er positivt at NAV har fått på plass en kanalstrategi, og det er allerede på plass gode tjenester der hver enkelt har sin egen side på nav.no. – Det er viktig med robuste NAVkontorer med riktig kompetanse. NAV har et sammensatt behov, derfor er det viktig at man er bevisst på den kompetansen man har behov for og rekrutterer riktig. Det vil også i lengden være kostands- og ressursbesparende. Da må man ha en plan for både rekruttering og utvikling. Dette er mangelfullt og til dels fraværende mange steder i dag, sier Lindgren. Vågeng-utvalget skal levere sin endelige rapport om NAV 13. april. 39 Avslått mikrofon • Opptak og lagring fra rettsforhandinger fortsatt en saga blott i norske domstoler • Utenlandske dommerkolleger reagerer med stor undring, sier sorenskriver Alle er enige om at opptak og lagring av forklaringer som gis i domstolene vil styrke rettssikkerheten. Likevel mangler norske domstoler fortsatt både utstyret og systemet for å dokumentere hva som rent faktisk blir sagt i rettssalene. Nå har en arbeidsgruppe lansert forslag til et tiltak mange mener burde vært innført for lengst. Tekst og foto: Tore Letvik Tinghusforvalter Nina Gulbrandsen og sorenskriver Geir Engebretsen. – I internasjonal sammenheng står Norge så godt som alene i å mangle et system som sikrer lydopptak av det som blir sagt i bevisopptak, rettsmøter og hovedforhandlinger i domstolene. Det er et mysterium at de bevilgende myndigheter ikke for lengst har sørget for de avgjørelser og midler som trengs for å få på plass et slikt system, sier lederen for Norges største domstol, sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett til Juristkontakt. I Oslo tingrett har de ansatte fra tid til annen omvisning for besøkende representanter fra domstoler i andre land. – De reagerer med stor forundring når de får vite at vi i Norge ikke har et opptakssystem som gjør at vi i ettertid kan dokumentere hva som ble sagt i retten. Under slike omvisninger i tinghuset er dette et tema vi forsøker å unnlate å fokusere på, rett og slett fordi det er vanskelig å forklare at norske domstoler mangler et slikt system, sier Engebretsen og tinghusforvalter Nina Gulbrandsen. Gulbrandsen har deltatt i arbeidsgruppen som nylig la fram rapporten «Opptak i retten». Arbeidsgruppens gjennomgang viste at kun 60 av i alt 415 rettssaler har audiovisuelle anlegg som er nyere enn fem år. Enkelte andre rettssaler har lyd-/høyttalerutstyr av varierende kvalitet/årgang, mens mange saler ikke har slikt utstyr i det hele tatt. Utstyret brukes til for eksempel videokonferanser og presentasjon av bevis. ”I den grad AV-anlegg av nyere dato finnes, kan disse benyttes til å foreta lydopptak, men det finnes ingen felles plattform for opptak, lagring eller gjenfinning av opptak», skriver arbeidsgruppen. Derfor blir de i dag ikke brukt til lydopptak i det hele tatt. Står dårlig til I rapporten som arbeidsgruppen la fram tidligere i år slås det dystre faktum fast på et ettertrykkelig måte: ”Fra hovedforhandlinger i norske sivile tvistesaker og straffesaker fore- 42 ligger det i utgangspunktet ingen dokumentasjon av innholdet i de forklaringene som avgis. Dette er nokså enestående mangelfullt i internasjonal sammenheng. Norge er så vidt vites det eneste landet blant de vi gjerne sammenligner oss med som ikke har noen sikker dokumentasjon av de forklaringene som avgis i straffesaker», heter det i rapporten. Oslos sorenskriver slutter seg til konklusjonene i rapporten og etterlyser den nasjonale satsing som må til ved at regjering og Storting sikrer midler til en satsing på dette. – At det i 2015 fortsatt er mulig å trekke i tvil hva et vitne eller en tiltalt sa i en norsk rettssal, uten å ha mulighet til å dokumentere hva som rent faktisk ble sagt, er ikke holdbart, og burde være helt unødvendig, sier Engebretsen. På slutten av 1990-tallet deltok Oslo tingrett i et prøveprosjekt med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker. – Det utstyret som da ble kjøpt inn har vi brukt helt fram til ganske nylig. Nå er imidlertid utstyret så foreldet og i dårlig teknisk stand at vi ikke har funnet det forsvarlig å fortsette å bruke det. Dette betyr at vi ikke lenger kan gjøre opptak av verken lyd eller video. De eneste gangene det gjøres er dersom partene ber om det i spesielle saker, men da må de stå for utstyret selv, sier Gulbrandsen. I Oslo tingrett, som er landets største domstol, innebærer det at de nærmere 10.000 sakene som behandles i domstolen hvert år gjennomføres uten at rettsforhandlingene dokumenteres. – Det er viktig at det nå innføres ett system for alle domstolene her i landet, slik at vi i Norge tar opp lydopptak av det som skjer i retten. Det vi snakker om er ikke akkurat rakettforskning. Dette er verken spesielt krevende eller uforholdsmessig kostbart, og elektroniske og digitale løsninger er jo alt tilgjengelige på markedet, sier Engebretsen som mener et opptaks- system vil bidra til å styrke sikringen av bevis. – Når det gjelder vitneforklaringer vet alle at nærhet i tid er viktig. Når parter og vitner forklarer seg i tingretten skjer forklaringene relativt nært i tid. Det vil være viktig bevissikring å gjøre lydopptak og å lagre disse for ettertiden. Både i forhold til en eventuell ankesak og med tanke på mulig begjæring om gjenopptakelse på en senere tidspunkt. Opptak vil også ha en stor verdi i de mange sakene hvor tolk benyttes da dette blir fullt etterprøvbart, sier Engebretsen. Han peker også på bevisopptak for domstolene som eksempel på en sakstype hvor opptak og lagring vil være godt egnet som bevissikring og meget ressursbesparende. Tvisteloven har bestemmelser om at det skal gjøres opptak av parts- og vitneforklaringer under hovedforhandling, men har en unntaksbestemmelse dersom retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak. Og i norske rettssaler har unntaket i dette tilfellet blitt regelen. Først beregnet 290 millioner I 2009 la en arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen (DA) fram en rapport fra forstudien «Lyd- og bildeopptak fra parts- og vitneforklaringer i retten». Den daværende arbeidsgruppen foreslo at det ble gjort både lyd og bildeopptak, og Domstoladministrasjonen beregnet at det ville koste 290 millioner kroner i engangsinvestering for komplett utstyr til alle domstolene, samt årlige merkostnader til drift og vedlikehold på vel 70 mill. kroner når løsningen var ferdig installert. Rapporten med kostnadsberegninger ble oversendt Justisdepartementet høsten 2011 og det betydelige beløpet viste seg å være vanskelig å svelge for politikerne. Tema om opptak i retten ble debattert i Stortinget i 2012 hvor det fremgikk at det er bred politisk enighet om viktigheten av å etablere en nasjonal ordning for opptak i domstolene. Saken ble likevel lagt på is av den Juristkontakt 3 • 2015 daværende regjeringen som følge av de betydelige utgiftene. Domstoladministrasjonen gjorde det klart at den mener innføring av opptak i retten vil være en politisk beslutning. DA valgte derfor ikke å fremme dette som et prioritert område og viste til at Justisdepartementet ikke hadde fulgt opp forslaget i etterfølgende budsjettproposisjoner. I et innlegg i avisen Dagens Næringsliv i 2013 ble temaet om opptak av rettsforhandlinger aktualisert på nytt. Det ble reist spørsmål ved viljen om å innføre opptak, og om det som i innlegget ble kalt Domstoladministrasjonens «drømmesystem» sto i veien for enklere løsninger. Det ble også tatt til orde for at aktørene måtte gjøre egne private opptak i påvente av et system. DA svarte i en replikk at det ikke står på vilje men på penger, og at å privatisere opptak i retten neppe er veien å gå. Etter regjeringsskiftet, i januar 2014, ba Justis-og beredskapsminister Anders Anundsen Domstoladmini strasjonen gjennomføre en ny vurdering av mulighetene og kostnadene ved å innføre opptak i retten. DA nedsatte da den nye arbeidsgruppen som nylig avga en rapport hvor det anbefales å innføre et system med lydopptak av alle parts- og vitneforklaringer i domstolene, med mulighet for opptak av video etter nærmere vurdering i hver enkelt sak. – Den modellen vi har valgt å anbefale vil innebære at dommeren ganske enkelt trykker på en knapp ved rettsmøtets begynnelse. Lyden blir da tatt opp og lagret digitalt, for så å bli overført til en sentral lagringsenhet, og gjort digitalt tilgjengelig for partene via Aktørportalen, sier Nina Gulbrandsen. Forslaget er beregnet å koste 129 millioner i investering av utstyr til domstolene og at det i løpet av de 10 første driftsårene vil påløpe samlet 43 millioner kroner i vedlikeholdsutgifter. Juristkontakt 3 • 2015 Domstolene opplever i økende grad at aktørene selv tar med seg opptaksutstyr – Investeringsbehovet for det anbefalte forslaget nå er hele 171 millioner «billigere» enn forslaget i 2009, hvordan er det mulig? – En viktig grunn er at 2009-forslaget innebar opptak av både lyd og video som er kostnadskrevende, mens vårt forslag er basert på lydopptak, med mulighet for video. Andre årsaker til kostnadsforskjellen er at teknologien er blitt billigere og at 2009-forslaget bygget på et system hvor opptaket ble gjort av saksbehandlere, mens forslaget nå innebærer at dommeren starter og stopper opptaket. Samtidig er det nå muligheter for å gjøre opptakene tilgjengelige via Aktørportalen eller en liknende løsning mens det tidligere var beregnet lagring og distribusjon ved hjelp av brenning av cd’er og dvd’er eller på minnepinner, sier Gulbrandsen, som også deltok i arbeidsgruppen i 2009. – Viktig å komme i gang Geir Engebretsen mener arbeidsgruppens anbefalte modell virker fornuftig. – Forrige gang ble saken sendt på en politisk ørkenvandring hvor ingen- ting skjedde. Det håper jeg vi slipper nå. Å ta opp all lyd og å lagre det slik at det blir tilgjengelig for partene via Aktørportalen eller en liknende løsning virker fornuftig. Og at det etableres muligheter for videoopptak, for eksempel i saker med særlig sårbare personer, slik at man kan vurdere om det er vil være nødvendig å kreve at de skal stå i retten og gjenta det samme i en eventuell ankesak. Det er også viktig at systemet har i seg muligheten til å utvide bruken av videopptak, dersom det viser seg å være ønskelig senere, sier Engebretsen som sammen med Gulbrandsen understreker betydningen av å få igangsatt dette arbeidet. – Det vil ta fire år fra første investering blir gjort til alle domstolene har et slikt system oppe og går 100 prosent. Det betyr at det vil være en stor fordel dersom det nå vises politisk handlekraft slik at vi kan komme i gang, sier Gulbrandsen. En startbevilgning vil bety at man kan begynne å planlegge slik at man er godt i gang når den endelige bevilgningen kommer. Mye tyder imidlertid på at det ikke vil skje mye i saken før sent neste år. I juni 2014 ble utvalget som skal utforme ny straffeprosesslov nedsatt. I mandatet, punkt 4 underpunkt 5, bes utvalget vurdere nærmere behovet for å gjøre opptak og bruken av opptak i ankeforhandlingen. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. november 2016. Gjør opptak selv I den nye rapporten fra Domstol administrasjonen blir det vist til at det i samfunnet reageres sterkt på at Norge fortsatt mangler et opptakssystem i domstolene: «Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har gitt uttrykk for at den manglende dokumentasjonen av forklaringene som avgis i retten, truer rettssikkerheten, og Advokatfore ningens leder Erik Keiserud gav i sin årstale for 2014 uttrykk for at det for 43 ham «er en gåte» hvorfor det ikke gjøres lydopptak av hoved forhandlingene. Han sa videre at det verken er «særlig effektivt eller betryggende at det stadig oppstår diskusjon om hva som egentlig ble sagt i tingretten»», skriver arbeids gruppen. Etter at Domstoladministrasjonen la fram sin rapport i 2009 har det som følge av Høyesteretts praksis og gjennom lovendringer blitt stilt krav om at lagmannsretten i større grad begrunner ankenektelser, både i straffesaker og sivile saker. I den nye rapporten peker arbeidsgruppen på mulighetene for besparelse gjennom å innføre opptak: «I enkelte saker vil det ikke la seg gjøre å oppfylle lovens krav om reell overprøving uten å gjennomføre en ordinær ankebehandling med muntlige forhandlinger, fordi manglende dokumen tasjon av forklaringene for tingretten gjør at det er tvil om hva som ble sagt. Følgen av dette er økt ressursbruk og merbelastning for parter og vitner», skriver arbeidsgruppen. Den peker også på at den tekniske utviklingen, og aktørenes stadig synkende forståelse for mangelen på opptak fra rettens side, gjør at domstolene i økende grad opplever at aktørene selv tar med seg eget opptaksutstyr i retten, både i straffesaker og sivile saker. «På noe sikt kan det påregnes at spørsmålet ikke vil være så mye om det skal foretas opptak, men hvem som skal gjøre det. Arbeidsgruppen mener det vil være meget uheldig om en så viktig side av rettsvesenets arbeid som dokumentasjon av parts- og vitneforklaringer skal bli overlatt til aktørene selv, uten den kontroll, ryddighet og mulighet for gjenfinning som håndtering fra rettens side kan sikre», heter det i rapporten som har lagt fram flere modeller for opptak i retten, hvor modell nr. 3 er den som arbeidsgruppen anbefaler (se saken under om de ulike modellene som foreslås) Anbefaler lyd med mulighet for opptak av bilde Arbeidsgruppen bak rapporten «Opptak i retten» har lagt frem flere mulige modeller, men anbefaler modell 3. Modell 1: Opptak av lyd og bilde i samtlige rettssaler Viderefører det anbefalte forslaget i forstudierapporten fra 2009. Det startes og stoppes via saksbehandlingssystemet og opptaksutstyret kobles til det tekniske utstyret som allerede er ved domstolen. I hovedtrekk innebærer modellen at det tas både lyd- og bildeopptak i samtlige rettssaler i både tingrett og lagmannsrett. Til forskjell fra det som fremgår av forstudierapporten foreslås imidlertid at det ikke skal være til stede en saksbehandler under rettsforhandlingene, noe som gjør alternativet billigere. Modell nr.2: Opptak av lyd i samtlige rettssaler En enkel løsning hvor det tas lydopptak i samtlige rettssaler og styring av 44 opptaket gjøres via saksbehandlingssystemet. Opptaksutstyret kobles til det tekniske utstyrer som allerede er ved domstolen. Modellen skiller seg fra modell 1 og 3 særlig ved at den ikke åpner for opptak av bilde. Lydopptaket startes og stoppes av dommer via saksbehandlingssystemet. Etter rettsforhandlingenes avslutning, eventuelt ved dagens avslutning, overføres lydopptaket automatisk til et sentralt lager. Modell nr.3: Opptak av lyd i samtlige rettssaler med mulighet for opptak av bilde Modell 3 er lik modell 2, bortsett fra at den også gir mulighet for å supplere med bildeopptak, enten i enkelttilfeller eller som en senere hovedregel. Opptak av lyd, med mulighet for opptak av bilde, vil medføre en investeringskostnad på 119-149 mill. kroner. Det forutsettes at bildeopptak gjøres sjeldent, maksimalt i 5 pst. av alle saker (tvistesaker og meddomsrettssaker). Arbeidsgruppen anbefaler modell 3 hvor det kjøpes nytt utstyr til alle saler unntatt de som i 2014 hadde AV-utstyr som var nyere enn 5 år. Modell 4: Opptak av lyd i samtlige rettssaler uten tilknytning til saksbehandlingssystemet En helt enkel løsning hvor det tas lydopptak i samtlige rettssaler ved hjelp av en frittstående opptaksenhet i hver enkelt rettssal. Modellen adskiller seg fra de øvrige tre modellene særlig ved at opptakene ikke er integrert med saksbehandlingssystemet og ved at den vil kreve en del manuelt utførte arbeidsoperasjoner som vil nødvendiggjøre økt saksbehandlerbemanning i domstolene. Den enkelte domstol vil stå fritt til å organisere opptaket slik det fremstår som mest hensiktsmessig ut fra det tekniske utstyr som allerede eksisterer ved domstolen og hva som ellers vurderes som mest praktisk. I den grad det skal foretas bildeopptak, vil dette måtte løses uavhengig av lydopptaksløsningen i den enkelte rettssal. Juristkontakt 3 • 2015 – Vil styrke rettssikkerheten Det grunnleggende hensynet som tilsier at det bør gjøres opptak av forklaringer med mulighet for senere avspilling, er behovet for å kunne etterprøve innholdet av forklaringene. Muligheten for dette vil styrke rettssikkerheten, sier arbeidsgruppen. Og videre: Som generelt utgangspunkt legges til grunn at en forklaring som er avgitt kort tid etter en hendelse gir et riktigere bilde enn en som avgis senere. Dette tilsier at innholdet av forklaringene i tingretten bør dokumenteres. En dokumentert tidlig forklaring og kunnskap om denne, vil i mange tilfeller være av betydning for å komme fram til en materielt riktig avgjørelse. Opptak av forklaringene for tingretten vil gjøre det mulig å avdekke eventuelle uoverensstemmelser i forhold til forklaringen som avgis i lagmannsretten, og vil også kunne gjøre det mindre fristende å endre forklaring på et senere tidspunkt i rettsprosessen. Opptak av forklaringer i tingretten, vil kunne være til nytte på alle stadier i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av en ankesak for lagmannsretten; herunder ved partenes vurdering av om en avgjørelse skal ankes, under ankesilingen og under selve ankeforhandlingen. Opptak vil også kunne være et nyttig redskap for å konsentrere ankeforhandlingen om det tvisten reelt sett gjelder. En fast ordning med opptak i stedet for protokollasjon av bevisopptak vil medføre at bevisopptakene kan avvikles vesentlig raskere, samtidig som det oppnås betydelig bedre kvalitet på dokumentasjonen av innholdet i forklaringene. Juristkontakt 3 • 2015 – I internasjonal sammenheng står Norge så godt som alene i å mangle et system som sikrer lydopptak av det som blir sagt i bevisopptak, rettsmøter og hoved forhandlinger i domstolene, sier sorenskriver Geir Engebretsen. Nina Gulbrandsen har deltatt i arbeidsgruppen som nå foreslår tiltak. Ved behandling av begjæringer om gjenåpning av straffesaker vil opptak av forklaringene som ble avgitt under den tidligere rettsbehandlingen av saken, ofte være av vesentlig betydning. Opptak vil også være vesentlig når det brukes tolk, eller når vedkommende som forklarer seg – for eksempel på grunn av kulturelle forskjeller – har vanskelig for å uttrykke seg i retten. Gjennom opptak kan man i ettertid avklare hva som har blitt sagt og hvordan avhørene har foregått. Opptak vil kunne være til hjelp for dommeren under domsskrivingen. Aktørportalen er en løsning for elektronisk utveksling av dokumenter og saksinformasjon i tvistesaker, samt behandling av salærkrav i både sivile saker og straffesaker. Den elektroniske utvekslingen skjer mellom advokater og domstol. Arbeidsgruppen legger til grunn at det vil være hensiktsmessig at Aktørportalen eller en liknende løsning benyttes når aktørene skal gis tilgang til opptakene som er foretatt og at arbeidet med opptak i retten i så stor grad som mulig samordnes med elektronisk samhandling, digitale rettsmøte og digitale aktorater. 45 Arbeidslivet Gry Hellberg Munthe, utredningsansvarlig i Juristforbundet Råd fra Juristforbundets eksperter Ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon for Dummies Stadig flere virksomheter med ytelsesordninger avvikler ytelsesordninger til fordel for innskuddsordninger. Hva er en ytelsesordning, en innskuddsordning og hva kan vi forvente oss av hybridordningene? Ytelsespensjon Ytelsespensjon definerer et pensjonsnivå. Din pensjon blir en avtalt prosentandel av lønnen du har når du går av med pensjon (sluttlønn). Bedriften betaler inn den årlige premien til pensjonsordningen. Størrelsen på premien avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og lønnsnivå. Dette fører til at størrelsen på bedriftens innbetalinger varierer fra år til år. Arbeidsgiver alene bestemmer hvordan kapitalen skal forvaltes/investeres og har ansvar for at du får den pensjonen du har krav på. Pensjonsinnretningen forvalter midlene og har ansvar for å dekke avkastning under garantert rente (for tiden 2 %). Ytelsespensjon er en livsvarig ytelse. Når du dør arver forsikringskollektivet din oppsparte kapital. Pensjonsnivået bestemmes av avtalt prosentandel, sluttlønn og opptjeningsperiode. Full pensjon krever 30 års opptjening i bedriften. 46 Innskuddspensjon Innskuddspensjon bestemmer et årlig innskudd. Innskuddet er en avtalt prosentsats av årslønn eller et fast kronebeløp. Innskuddet bestemmes uavhengig av alder og kjønn. For lønn mellom 1 og 12 G er minste tillatte innskudd 2 % av årslønn. Maksimalgrenser for innskudd er 7 % av lønn opp til 12 G og i tillegg 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G. Hver enkelt ansatt får en innskuddskonto. Arbeidsgiver tilbyr ulike investeringsprofiler med ulik aksjeandel, men du har full råderett over hvordan du vil investere (individuelt investeringsvalg). Noen foretrekker å ha lav risiko helespareperioden, mens andre velger å ha en høy aksjeandel i starten i håp om å få god avkastning, for deretter å velge en mindre risikofylt investering etter hvert som pensjonsalderen nærmer seg. Risikoen for at kapitalen består og eller vokser ligger hos arbeidstaker. Arbeidstaker har ingen garanti for innskutt beløp eller avkastning. Dette er ikke nødvendigvis en livsvarig ytelse. Du bestemmer selv over hvor lang tid du tar ut pensjon dog i minimum 10 år og minimum til 77 år. Innskuddspensjon er en alleårsopptjeningspensjon. Det betyr at alle år med arbeidsinntekt gir pensjonsopptjening. Juristkontakt 3 • 2015 Fakta om pensjon fra Juristforbundets lønnsundersøkelse: Det er store forskjeller etter hvor i privat sektor man jobber: Hybridpensjon Hybridpensjon har elementer fra ytelses- og innskuddspensjon. Hybrid ordningen fungerer på mange måter som en innskuddspensjon, men er i utgangspunktet en livsvarig og kollektiv ytelse. Du betaler en årlig premie til et pensjonskollektiv, ikke til deg selv og dine arvinger. Når du dør går kapitalen tilbake til de andre medlemmene av forsikringsordningen. Hybriden kan utformes som en innskuddsordning, men da med krav til minste utbetalingstid og bedriften er ansvarlig for kostnader i utbetalingsperioden. Hybridpensjon er underlagt de samme innskuddsgrensene som innskuddspensjon, men hybridpensjon har ikke kjønnsnøytrale premier. Kvinner lever lengre enn menn og henter følgelig mer ut av pensjonskollektivet enn menn. For å kompensere for det betaler kvinner i snitt 15 – 17 % mer i premie enn menn. Innskuddspensjon er, som innskuddspensjon, en alleårsopptjeningspensjon. Juristkontakt 3 • 2015 Verdt å vite Flere og flere virksomheter med ytelsespensjon er i ferd med å går over til innskuddsordninger. En av årsakene til at virksomheter ønsker å gå fra ytelse- til innskuddsordning er at virksomheten ikke er pålagt å balanseføre bedriftens innskuddsforpliktelse. Ved overgangen fra ytelse til innskudd forhandler mange bort etterlatedekningen fordi arvingene arver innskuddet. Her er det verd å huske at arbeidstakere som dør unge har lite oppspart kapital og etterlate som mister sin forsørger tidlig er kanskje de som trenger økonomisk støtte mest. 40 % av alle innskuddsordningene er minimumsordninger – 2 % innskudd. Det er svært få hybridordninger i omløp i dag. • Advokatfirma: 68% har innskudd, resten vet ikke • Bank/finans: 55% har innskudd og 28% har ytelse (resten vet ikke) • Organisasjon: 38% har innskudd og 53% har ytelse – bare 10% som ikke vet (arbeidstakerorganisasjoner har i hovedsak ytelse, mens mange arbeidsgiverorganisasjoner har innskudd) Blant dem som har en innskuddsbasert ordning er det mange (35%) som ikke vet satsen for innskudd. 19% oppgir å ha minstekravet på 2%. Advokatfirma og bedrifter innen revisjon/skatt/avgift er blant dem som har dårligst ordning for sine ansatte. 12% oppgir å ha maks. innskudd på 7%. Bank/finans, industri/shipping og organisasjoner er blant dem som gir sine ansatte en best mulig pensjonsordning. De er de yngste som i mye større grad enn de eldre ikke vet hvilken ordning de har: 42% av dem under 30 år vet ikke om de har innskudd eller ytelse, mens tilsvarende gjelder for bare 3% av dem over 60. 1 av 4 av dem over 50 at de vet ikke hva slags pensjonsordning de har. 47 Fagartikkel Byggesaksprosessen – effektivisering til enhver pris? Det er vedtatt en rekke endringer i plan- og bygningsloven knyttet til nabovarsling og berørtes adgang til å protestere og klage på planer om utbygging. Endringene har til hensikt å forenkle og effektivisere byggesaksprosessen både for utbyggere og kommuner ved at de i mindre grad enn tidligere skal måtte ta hensyn til private innspill fra naboer og andre berørte. Endringene trer i kraft fra 1. juli 2015. Av advokat Thale Sollien og advokatfullmektig Jannike Nilsen - Advokatfirmaet Føyen Torkildsen 48 Nabovarsling Nabovarslingsreglene i pbl § 21-3 skal sikre naboers anledning til å ivareta sine interesser samtidig som at de sikrer at en byggesak blir best mulig opplyst før vedtak. Det er nå vedtatt endringer som har til hensikt å forenkle og effektivisere byggesaksprosessen både for tiltakshaver og kommunen. Det blir ikke lenger nødvendig å sende nabovarsel dersom tiltaket er Juristkontakt 3 • 2015 detaljregulert i reguleringsplan. Som følge av dette er det også vedtatt endringer i pbl § 12-10 hvor det allerede i plansaken oppstilles en plikt til å varsle berørte om at det ikke vil bli aktuelt med en ny varsling i byggesaken. Bestemmelsen er videre endret slik at tiltakshaver kan unnlate å sende nabovarsel der naboers eller gjenboeres interesser ikke, eller i liten grad, berøres. Endringene medfører større frihet for tiltakshaver til å vurdere hvilke forhold naboene faktisk berøres av. Tidligere måtte tiltakshaver anmode kommunen om fritak for nabovarsling. For å unngå at tiltakshaver tar seg til rette og unnlater varsling uten at det er grunnlag for det, kan kommunen overprøve tiltakshavers vurdering og kreve varsling. I forbindelse med høringsrunden til lovforslaget ble det uttrykt bekymring fra mange kommuner og Advokatforeningen som mente at dagens regelverk med tvungen nabovarsling er en «billig” investering for å hindre at nabokrangler havner i rettsapparatet. Ytterligere begrensninger i adgangen til å klage Som ledd i effektivisering av byggesaksprosessen ble pbl § 1-9 annet ledd endret i 2009 ved at klageadgangen ble begrenset til forhold som ikke var avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon. Hensikten var å hindre omkamper rundt forhold som allerede er vurdert av det offentlige, og derigjennom færre klagesaker for både kommunen og klageinstansen. Det er nå vedtatt ytterligere innskrenkninger i klageadgangen ved at bestemmelsen er utvidet til også å omfatte forhold som allerede er avgjort i tidligere vedtak i byggesaken. Det gjøres oppmerksom på at klageadgangen avskjæres selv om retten faktisk ikke er benyttet. Det er tilstrekkelig at man hatt anledning til å klage. Privatrettslige hindringer I 2008 skjedde det en kodifisering av prinsippet om at bygningsmyndighetene som utgangspunkt ikke skal ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Av pbl § 21-6 følger det at kommunen kan avvise en søknad dersom det fremstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettighetene søknaden forutsetter. På grunn av uklarheter rundt kommunenes tolkning og praktisering av bestemmelsen, er det nå vedtatt endringer som er ment å avklare og presisere dens omfang. Ordlyden i bestemmelsen innebærer nå at avvisning skal, og ikke bare kan, skje under de nevnte forutsetninger. Eksempler på klare tilfeller for avvisning er hvor tiltakshaver ikke kan dokumentere at han har rett til å disponere over annen manns grunn eller hvor det foreligger vedtak eller uttrykkelige protester fra et sameie der det fremgår at tiltakshaver ikke har privatrettslig adgang til å oppføre eller utføre tiltaket. Konsekvenser av endringene De nevnte endringene vil bidra til en forenklet søknadsprosess for utbyggere, samtidig som naboer gis færre rettigheter til å involveres direkte i saksbehandlingen. Vi mener det er stor sannsynlighet for at endringene knyttet til nabovarsling vil kunne føre til et større antall nabokonflikter og prosesser knyttet til byggesaker. Vi antar at mange utbyggere vil komme til å nabovarsle til tross for regelendringen for å hindre denne type konflikter. Kommunen på sin side vil nok oppnå kortere saksbehandlingstid som følge av de nevnte endringene, ved at de spares for nabomerknader som likevel ikke kan antas å føre frem. Samtidig må det forventes en økning i antall henvendelser fra utbyggere og naboer med spørsmål om hvordan regelverket er å fortolke. Etter vårt syn er det en risiko for at kommuner vil kunne overse forhold som er av betydning for byggesakens offentligrettslige side, noe som igjen vil kunne føre til at kommunen dras inn i tvistesaker på et senere tidspunkt. Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 13. mai. Annonsefrist 30. april Ring: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.no Juristkontakt 3 • 2015 49 Juss-Buss kommenterer Forbrukslån til besvær J uss-Buss’ årsrapport fra 2014 er endelig kommet, og for oss som jobber med fagområdet gjeld har den ferske statistikken vært spesielt interessant. Vi har hatt en økning på 35 % i antall henvendelser om gjeld i 2014 sammenlignet med året før. Av våre saksområder er det dette som har økt mest i omfang, både relativt og i absolutte tall. Disse tallene stemmer godt overens med tall VG presenterte i høst. VG kunne melde om en «gjeldseksplosjon», med en økning av gjeld på 25-30 % for enkelte aldersgrupper. 236 000 nordmenn har i følge avisen betalingsanmerkninger. Årsakene til de økende gjeldsproblemene er antakeligvis mange og sammensatte, og det er vanskelig å peke på én enkelt faktor som alene er årsak til problemet. Juss-Buss får likevel mange henvendelser som gjelder forbrukslån og kreditt, og det er ingen tvil om at dette er et stort problem for vår klientgruppe. Det er hovedsakelig tre forhold med dagens markedsføring og fremstilling av forbrukslån og kreditt vi mener er problematiske. For det første er markedsføringen svært aggressiv og intensiv. For det andre er den ofte til dels misvisende, og for det tredje er lånene svært enkelt tilgengelige for folk flest. Aggressiv reklame Den aggressive reklamen finnes både på TV, i byrommet og på internett. Finansieringsportalen Lendo har for eksempel hatt en større kampanje på Oslos T-bane-linjer i januar og februar hvor de reklamerer for refinansiering av smålån. Også på internett florerer det av tilbud både på mail, Facebook og på andre sosiale medier. Søkemotorer som genererer annonser basert på tidligere søk gjør målrettet markedsføring enklere. Slik markeds- 50 sjekter og andre mindre innkjøp på. Dette er også i beste fall misvisende. Med mindre man kan betale lånet på kort tid er det en veldig dyr måte å finansiere forbruk på. Kan kredittkunden betale innen kort tid er som regel lånet overflødig. Denne typen markedsføring henvender seg altså mot en kundegruppe som mest av alle burde unngå å ta opp slike lån. Mange innser ikke hvor dyrt det er å ta opp usikrede lån, og forstår ikke hvilke konsekvenser det kan ha for egen økonomi at de ikke kan betale tilbake på kort tid. Det er ikke uvanlig at lån koster mer en dobbelt så mye som lånebeløpet. Misvisende reklame Mye av reklamen fremhever fordelen av å bruke usikrede lån til refinansiering av andre lån. Dette kan være lurt dersom man får en bedre rente enn man har fra før. Mange er likevel uklare når det kommer til hvilken rente man kan forvente. På for eksempel Lendos nettside ser det ved første øyekast ut som at renten på lån er 7.9 %. Med liten skrift under står det imidlertid at dette er en såkalt «eksempelrente». En av Lendos kundebehandlere kunne fortelle at denne eksempelrenten egentlig er minsterenten på lån. Eksempelrenten er dermed en villedende indikator på hvilken rente det er realistisk å få. Gjennomsnittsrenten er på rundt 15 %, nesten dobbelt så mye. Dette er ikke unikt for Lendo, men vanlig praksis blant utlånere. Tilgjengelighet Forbrukslån er svært lett tilgjengelig for folk flest. Lite dokumentasjon må fremlegges for å ta opp et forbrukslån, og man trenger ingen betenkningstid. Disse forholdene gjør terskelen for å ta opp forbrukslån lav, og kan bli en rask løsning uten nærmere planlegging. Forbrukslån og avtaleformene som brukes ved inngåelse av slike låneavtaler burde vært strengere regulert. Dagens regelverk gir ikke et tilstrekkelig godt vern for forbrukerne. Det er i dag for enkelt å inngå ugunstige avtaler som kan vippe enkeltpersoner ut i et økonomisk uføre som både kan være vanskelig og ubehagelig å komme ut av. Vi i gjeldsgruppen på Juss-Buss mener likevel ikke at forbud og regulering er de eneste tiltakene som bør gjøres for å stoppe denne uheldige utviklingen. Opplysning og utdannelse om personlig økonomi er også viktige tiltak som kunne forebygget mye. Usikrede lån fremstilles også som billige måter å finansiere oppussingspro- Ingrid K. Mogstad, Juss-Buss føring er vanskelig å regulere, og gjør en allerede utsatt gruppe desto mer utsatt. Juristkontakt 3 • 2015 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president 50/50 før 2030 FN s internasjonale kvinne konferanse (CSW) ble i år avholdt i New York over to uker fra kvinnedagen 8. mars. På vegne av Juristforbundet var jeg så heldig å bli plukket ut til å delta i Norges dele gasjon. Susanne Eliassen, medlem av Juristforbundets hovedstyre, dro også over og deltok på en rekke av de fagarrangementene som ble holdt utenfor FN-bygningen. Årets konferanse markerte at det er 20 år siden den såkalte Bejingerklæringen ble undertegnet. Den har vært ansett som et veiskille i kampen for full likestilling og noe man håpet skulle bidra til raske forbedringer. Nå 20 år senere viser det seg at kampen først og fremst dreide seg om å hindre at motkrefter skulle få til en utvanning av erklæringen. S elv om jeg alltid har vært opptatt av likestilling og rettferdig fordeling mellom kjønnene, må jeg innrømme at jeg på ingen måte har definert meg selv som en feminist. I løpet av tiden i New York skjedde det imidlertid noe med meg i så måte. Det er umulig ikke å la seg påvirke av alle de dyktige kvinner (og noen få menn) som arbeider utrettelig for likestilling og imot all urettferdighet som kvinner fortsatt utsettes for. Det som imidlertid virket sterkest på meg, var alle vitnesbyrdene fra kvinner fra land som ligger langt fra oss kulturelt, som hadde blitt utsatt for tvangsekteskap, familievold, traficking eller kjønnslemlestelse. Kvinner som har trosset egen kultur og våget å stå opp imot urettferdighet og overgrep. Kvinner som tross massiv motstand har våget å satse på utdanning for seg selv og som arbeider for at andre skal gjøre det Juristkontakt 3 • 2015 samme. For meg er ingen tvil om at vi har en moralsk forpliktelse til å bidra til en mer likestilt verden. Det gjorde også inntrykk å se hvordan motkreftene arbeider. De som kaller seg «Friends of the family», som bruker enorme ressurser på propa ganda for at kvinnen skal bli på sin plass i familien og overlate til mannen å ta utdanning og tjene penger. De som arbeider aktivt for å motarbeide kvinners rett til å bestemme over egen kropp og som ønsker at religion skal styre livene våre. Her samar beider islamske nasjoner i Midtøsten med Russland og ytterliggående, amerikanske, kristne organisasjoner i skjønn forening. P å den positive siden var det flott å se hvilken posisjon nasjonen Norge har i det internasjonale arbeidet for en likestilt verden. Det overrasket kanskje noen at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne fulgte opp sin for gjenger Inga Marte Thorkildsens arbeid. Statsråden gjorde et veldig godt inntrykk ved klart og tydelig å gi uttrykk for Norges syn overfor FN. Det var videre godt å se hvor mange internasjonale organisasjoner og enkeltpersoner som priset oss for vårt arbeid for en mer likestilt verden. Målsettingen både for Norge og FN er en likestilt verden innen 2030, eller «50/50 før 2030» som det offisielle slagordet sier. kvinnelige både i det offentlige og private. Riktignok er nesten syv av ti studenter ved jusstudiet i Norge kvinner, men fortsatt er det et veldig stort flertall av menn blant partnere i norske advokatfirmaer. Familievold er et stort problem også i vårt land, og hele 9 % av alle norske kvinner sier at de har vært utsatt for et seksuelt overgrep. Det er derfor nok å ta tak i. I Juristforbundet er det akkurat nå nær like mange kvinner som menn, men det vil også endre seg raskt i årene som kommer. Det er derfor både naturlig og riktig at vi engasjerer oss i spørsmål om likestilling. «50/50 før 2030» er et slagord vi kan stille oss bak. Spørsmålet er om det kun blir et slagord eller om de neste 15 årene kan gi den utviklingen man hadde håpet de forrige 20 skulle gi. Til syvende og sist er det opp til oss selv. Her i hjemme står det bedre til enn mange andre steder, men vi har likevel store likestillings utfordringer. Kvinner tjener i snitt mindre enn menn, og det er klart flere mannlige toppledere enn 51 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Høyesterett Høyesterett og demokratiet A v politiinspektør Jostein Bakke Politiinspektør Jostein Bakke presenterer her sin tredje oppdaterte undersøkelse om høyesterettsdommernes personlige tendenser når det gjelder å utmåle strenge eller milde straffer. Siden de forrige to undersøkelsene i hhv 2002 og 2007 har en del dommere gått ut og nye kommet til. I denne nye utgaven av undersøkelsen kan vi se hvor på skalaen de enkelte dommere ligger i dag basert på hvordan de har avgitt stemme i straffeutmålingssaker med dissens. Artikkelen diskuterer det forhold at Høyesterett er et politisk organ, men hvor oppnevning av dommerne ikke er underlagt direkte demokratisk kontroll. Dette er særlig betenkelig når Høyesterett på flere områder har et kursvalg – en politikk – som kan være omtvistet i samfunnsdebatten. Artikkelen stiller også spørsmål ved om Høyesteretts valg på forskjellige områder har vært vellykket. Høyesterettsavgjørelser har betydning for oss Som for Stortinget og regjeringen, er også Høyesteretts rolle beskrevet i 52 Juristkontakt 3 • 2015 Meninger | Fag | Debatt Grunnloven. Høyesterett har på forskjellige områder hatt en synlig kurs, eller politikk, i en bestemt retning. F.eks. har vi som resultat av dette fått et generelt lavt straffenivå. Vi har en rettssituasjon hvor Grunnloven har fått en mindre betydning som skranke for lovgivningen. Dette har vært Høyesteretts politikk. Karakteristisk norsk, tror jeg: Høyesterett har en statsvennlig holdning, påstås det. Og siste eksempel: I forhold til andre lands høyeste domstoler har ikke vår Høyesterett vært noe fyrtårn for ytringsfriheten. Høyesterett forbød f.eks. i 1952 uten lovhjemmel visning av filmen «To mistenkelige personer» og lot ytringsfriheten vike. I mange år fulgte Høyesterett en politikk på dette området som neppe fremheves i festtaler. Selv om det er enighet om at det Høyesterett beslutter har samfunnsmessig betydning, bestrides det fremdeles, ser jeg, at Høyesterett er et «politisk organ». Men Høyesterett fatter avgjørelser som får presedensvirkning på samme arena som Stortingets — f.eks. mht. straffeutmåling. Det er politikk. Da blir det litt skyggeboksing når det anføres at man ikke vet noe om hvilke partier dommerne evt. stemmer på. Det er ingen som har hevdet at dommerne driver partipolitikk. Jeg har ved to tidligere anledninger påvist at de enkelte dommerne har forskjellig «kurs» (politikk) på området straffeutmåling (streng/mild). Dette er et område hvor det er nokså enkelt å dokumentere realitetene. I undersøkelsen som ledsager denne artikkelen viser jeg hvor de enkelte høyesterettsdommerne står nå. Høyesteretts oppgave Rettens oppgave, innleder Carsten Smith i en artikkel, er å fremme frihet og menneskelig kultur. Det er vakkert, men lite informativt. I de siste årene gjentas det hyppig at Høyesteretts oppgave er å bidra til «rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling». Litt mer Juristkontakt 3 • 2015 Hvem som blir valgt ut, hva de står for og hvordan dette skjer, er ukjent utover den kretsen som er involvert avgrenset, altså, men her er det i alle fall noe som beskrives. Ifølge Grunnloven har Høyesterett i oppgave å dømme i siste instans – kort og godt. Det betyr at retten rent faktisk vil få en viss posisjon; den autoritet som følger fordi dommene signaliserer hva som vil vinne frem, som det ikke er noe mer å gjøre med, og som man derfor like godt kan forholde seg til med det samme. En av Høyesteretts viktigste oppgaver er innenfor statsapparatet å være den eneste reelle begrenser av Stortingets makt, dvs å håndheve Grunnloven. Hvor vellykket er vår norske Høyesterett på dette området? Vi har en grunnlov som skal virke som en pakkeløsning, som skal sikre også mindretallet mot flertallet. Det betyr f.eks. at Stortinget ikke kan forsyne seg av noens materielle verdier selv om det kan være fristende. I siste instans må vi da stole på at Høyesterett er sin rolle bevisst som den som beskytter Grunnlovens verdier. Høyesteretts politikk går imidlertid i stor grad ut på å tillate at Stortinget overfører privates økonomiske verdier til samfunnet, eller fra noen til noen andre. Dette omtales åpent som «det graderte grunnlovsvern». Som et resultat av dette ble Norge dømt i Strasbourg i tomtefestesaken – enstemmig (inkludert den norske dommeren). Det «graderte» grunnlovsvern antyder at det skal stå bedre til når det gjelder Høyesteretts innsats for å beskytte verdier som ytringsfrihet, men det er ikke tilfelle1. Gjør Høyesterett en god jobb? «… Høiesteret er al ære værd, den er trygg og forstandig i al sin færd. En dom av Høiesterets-kvalitet den skulde ha virkning til evighet.» Hvis det hadde vært så enkelt som Zappfe skrev (med en antydning av ironi?) i sin berømte eksamensbesvarelse, så var det ikke noe problem. Da ville det ikke spille noen rolle hvordan dommerne ble oppnevnt. Vi har ingen egen konstitusjonsdomstol i Norge, men i mange andre land, f.eks. i USA, har høyesterett en avklart politisk rolle. I USA omtales The Supreme Court mye, men selve funksjonen er ikke omdiskutert, så vidt jeg kan se. Det som har gitt USAs høyesterett en politisk innflytelse, er nok måten man har tatt rollen som grunnlovsfortolker. USAs høyesterett og den norske befinner seg på hver sitt ytterpunkt av skalaen: Hvilken rolle man skal innta som håndhever av nasjonens Grunnlov. Og man skal være sterke: Motparten er de som i øyeblikket har flertall i parlamentet (Stortinget). I demokratiske land er den amerikanske varianten den normale, mens den norske er mer atypisk. Men verken i USA eller i Norge synes det å være noen særlig diskusjon om akkurat dette. I Norge er det lite diskusjon om Høyesterett i det hele tatt. I Pakistan er tidligere høyesterettsjustitiarius Iftikhar Chaudhry antagelig landets mest respekterte offentlige person. I Norge er ikke lederen for den tredje statsmakt noen A-kjendis. Har vi en grunnlov i Norge? I Norge synes det i stor grad akseptert at Høyesterett har avgrenset seg til kun delvis å innfri sin rolle som grunnlovsbeskytter. Begrunnelsen for «det graderte grunnlovsvern» er at «også grunnloven må kunne påvirkes av at samfunnet endres». Jeg synes knapt det er noen begrunnelse. Formålet med en grunnlov tilsier at den skal ha en ufravikelig og overordnet rang. Den skal ikke være utpreget dynamisk. Dersom det er behov for å endre Grunnloven, så foreskriver Grunn loven selv hvordan 53 Meninger | Fag | Debatt dette skal skje. Og dersom Stortinget velger ikke å endre Grunnloven, så er det vel en årsak til det. Én årsak kan være at det ikke er tilstrekkelig flertall i Stortinget til å gjøre det. Eller at Stortinget velger ikke å gjøre det når man står overfor helhetsperspektivet som Grunnloven representerer. Hvem «velger» dommerne i Høyesterett? Norge er et demokrati. Hvordan Stortinget og regjeringen sammensettes, følger av hva velgerne sier i valg. Men hvem bestemmer hvem som er høyesterettsdommere? Her har velgerne ingen innflytelse. Hvem bestemmer da? Tre av fire høyesterettsdommere i Høyesterett, ja hele 75%, har arbeidet ved enten Regjeringsadvokatembetet eller i Lovavdelingen. Eller begge deler, som f.eks. den sist utnevnte dommer. Det er altså et smalt sosialt miljø vi snakker om. Antagelig er det få andre land i Europa som overgår oss i ensidighet her. Justitiarius Schei forteller at i løpet av 12 dommerutnevnelser har ikke justisministrene «fraveket de innstillinger og råd de har fått fra Innstillingsrådet og Høyesterett». Han mener åpenbart at dette er bra. Men mitt spørsmål blir: Hvis ikke statsråden oppnevner høyesterettsdommere hvem gjør det? Er Høyesterett et demokratisk organ? Dersom utvelgelsesprosessen ikke hadde vært såpass uforståelig for utenforstående, hadde vi også unngått mistenkeliggjøring. Da Webster ble utnevnt, ble det «snakket» om hvorvidt hun var kvotert inn. Det var sterke søkere som det ikke var innlysende for utenforstående at hun gikk foran. Men nå er også søkerlisten blitt hemmelig, så den muligheten får vi ikke lenger. Den politikk Høyesterett har valgt med hensyn til å la være å sette Grunnloven i veien for den politiske flertallsviljen i Stortinget, er forunderlig lite diskutert. Høyesteretts justitiarius har argumentert mot at det er behov for å se på spillereglene for 54 hvorledes nye høyesterettsdommere blir valgt ut. Bl.a. er søkerlisten offentlig, er det fremhevet, men heller ikke det er jo tilfelle lenger. Faktum er at hvem som blir valgt ut, hva de står for og hvordan dette skjer, er ukjent utover den kretsen som er involvert. Schei anfører, som nevnt ovenfor, at justisministrene har for praksis ikke å fravike de innstillinger og råd de har fått fra Innstillingsrådet og Høyesterett. Av dette siste må jeg kunne slutte at samtlige ganger så har disse to innstillingene blitt helt like. I motsatt fall ville jo statsråden ha blitt nødt til å fravike i det minste én av dem. Det er i seg selv forunderlig. Hvordan blir de like? Og enda en gang: Hvis ikke statsråden – hvem er det da som faktisk har den makten statsråden ikke tar? Og hvilke kvalifikasjoner/egenskaper ser man etter? Et konkret eksempel – dommer Endresen I 2002 og 2007 undersøkte jeg hvilke tendenser dommerne i Høyesterett hadde når det gjaldt straffeutmåling. Nedenfor kan du lese om min oppdatering av disse undersøkelsene med de siste 8 årenes dommer. Men la meg foregripe litt: Dommer Clement Endresen kom inn i Høyesterett høsten 2006. Allerede før årsskiftet hadde han rukket å dissentere alene to ganger for en mildere straffeutmåling. Senere har han fortsatt denne kursen, og han har aldri stemt for en strengere straffeutmåling når det har oppstått dissens – han er alltid på den milde siden. Nå i januar hadde Høyesterett en sak hvor de nye bestemmelsene om straffenivået for ulovlig innreise etter utvisning var oppe. Flertallet (fire dommere) viser til, og respekterer, forarbeidenes anvisning på at allmennprevensjon er det sentrale og at ordinære formildende omstendigheter skal ha mindre betydning. Til dette uttaler dommer Endresen: «En slik forståelse er vanskelig å forene med det som er forutsatt å skulle være domstolenes oppgave». Lovgiver har altså etter hans mening gått ut over sitt område og inn på hans banehalvdel, og det vil han ikke akseptere. Det er et spenstig synspunkt fra en dommer i Høyesterett! • Er det helt greit å ha en så utpreget egen agenda som det i det ytre synes som om høyesterettsdommer Endresen har – når det gjelder straffenivået i samfunnet? • Kjente de som valgte ham, til dette på forhånd? • Ønsket man en med slike holdninger? • Når ble i så fall det besluttet? • Eller har Endresens politikk kommet som en overraskelse? • Er i så fall tilsettingsprosessen betryggende? • Har vi behov for noen med motsatte holdninger i Høyesterett? • Hvorfor har vi ingen slike – men en god del på den andre siden? • Hvem avgjør at det skal være slik? Undersøkelsen Jeg har oppdatert undersøkelsene mine fra hhv 2002 og 2007 med de siste 8 årenes dommer. Hvordan stiller det seg med dagens høyesterettsdommere? Ser vi fremdeles at det har betydning hvem av dommerne som avgjør saken din? Dette er den tredje undersøkelsen av høyesterettsdommeres personlige tendenser mht straffeutmåling. Som i de forrige er det kun dommer hvor dette eksplisitt er temaet, som er inkludert. En del dommer dreier seg om prinsipielle spørsmål som faktisk får betydning for straffeutmålingen. Disse er ikke inkludert i grunnlagsmaterialet for undersøkelsen, selv om jeg nok har en følelse av at skillelinjene i Høyesterett for en del prinsipielle spørsmål følger de samme linjer som for det politiske synet mht hvor strenge straffer bør være. Metodikken i undersøkelsen er ganske enkel. Alle dissens-voteringer registreres, og dissensene vektes, f.eks. slik at alene-dissenser veier tyngre enn en 2-3-dissens. Resultatet projiseres til en skala som går fra minus 10 til pluss Juristkontakt 3 • 2015 Meninger | Fag | Debatt – Grafen viser hvordan dommerne plasser seg i forhold til hverandre. Faktisk ser det ut til at det danner seg en ny blokk med Endresen (ytterst) og Normann og Noer ute på den milde siden, skriver Bakke. 10, hvor minus er mildt og pluss er strengt. Denne metodikken innebærer at dommerne hele tiden vurderes mot hverandre, dvs at summen av alle avgjørelser skal bli nøytralt (0). Vi får altså ikke vite noe om hvorvidt Høyesterett er generelt mild eller ikke, men hvor de enkelte dommeres personlige preferanser mht straffenivå ligger. De fire ferskeste dommerne har jeg tatt ut fordi de ikke har deltatt i så mange dissenser at det kan si oss noe. De milde og… de andre dommerne Jeg var litt spent på resultatene denne gangen: Hvordan ville det se ut når de to «ytterlighetene» Lund og Coward var ute av bildet? Grafen viser hvordan dommerne plasser seg i forhold til hverandre. Faktisk ser det ut til at det danner seg en ny blokk med Endresen (ytterst) og Normann og Noer ute på den milde siden. De andre plasserer seg stort sett adskillig tettere i feltet, skjønt også Webster tar av litt fra de andre ut på den milde siden. På den strenge enden av skalaen finnes det derimot ingen dommere som har forlatt feltet. Er dommerne konsistente over tid? Mener dommere det samme hele tiden, eller kan det være at de endrer oppfatning over tid? Stort sett klarer jeg ikke å se noe slikt, og de fleste dommerne har ikke vært i Høyesterett Juristkontakt 3 • 2015 lenge nok til det. Men i enkelte tilfeller tror jeg vi kan se tendenser til at dommere har endret kurs underveis og i så fall til å bli strengere. Dommer Gjølstad stemte litt «blandet» frem til årtusenskiftet, men fra år 2000 har hun utelukkende befunnet seg på den strenge siden. Dommer Tjomsland har deltatt i 41 dissenser, og i den første halvparten av disse stemte han mildt 8 ganger, men i den andre halvparten har han bare gjort det én gang (og ingen etter 2005). Konklusjon Vi har et ureflektert forhold til Høyesterett i Norge. «Den er trygg og forstandig i al sin færd». Jeg tror Zappfe harselerte litt over den sosialiseringsprosess vi jurister var utsatt for ved Det juridiske fakultet i Oslo. Men kan det være at: • høyesterettsdommernes rolle som «politikere» bør diskuteres? • det tvinger seg frem en diskusjon om hvem som har makt til å utnevne dem? • vi jurister er sosialisert til intuitivt og hoderistende å ta avstand fra den «politiske» utnevnelsen av høyesterettsdommere vi ser i (de fleste?) andre land? • det er de andre landene som har et mer jordnært og realistisk syn på virkeligheten? 1 Se «Fra Eidsvold til Westminster? Om synet på Grunnloven som politisk redskap» av professor Eivind Smith, som dokumenterer dette godt. Se f.eks. «Kjuus-kjennelsen» i Rt 1997 s 1821 og «Greenpeacedommen» i Rt 1985 s 1421 . I den sistnevnte dommen straffet Høyesterett en avis for på lederplass å ha skrevet at «Greenpeace er det ytterliggående miljøvernets svar på Baader/Meinhofbanden». Høyesterett var inne på at utsagnet innebar «en overdrivelse som i sin absurditet ikke kan tas på alvor», og vurderte utsagnet i forhold til Grunnlovens §1 00 om ytrings frihet. Allikevel fant Høyesterett ikke at Grunnloven stod i veien for å idømme straff og mortifisere utsagnet. Når vi må tro at resultatet hadde blitt et annet i dag så skyldes det ikke at Høyesterett har tatt initiativ til å endre kursen sin, m en at internasjonale avgjørelser har overprøvet Høyesteretts politikk. 55 Meninger | Fag | Debatt Varslervern Tiden er moden for en reell beskyttelse av varslere A v advokat Kari E. Breirem Vi er stadig vitne til varslersaker der varsleren ikke blir hørt ved intern varsling eller blir utsatt for gjengjeldelser for sin varsling. Det finnes nok av saker som viser at det kan gå riktig galt for de som påtar seg det ansvar å fortelle det de vet om ulovlige og kritikkverdige forhold. Det personlige tapet ved å opptre rettskaffent er ofte så omfattende at det fører til at svært mange ikke påtar seg belastningen med å si i fra. Risikoen for å lide tap gjør det rasjonelt ikke å varsle, men stilltiende å godta at kritikkverdige og ulovlige forhold får pågå. Det er samfunnet som blir skadelidende når man velger tausheten. Det er med andre ord et demokratisk problem. Varsling er et meget godt virkemiddel i kampen mot korrupsjon/ ulovlig/uetisk/samfunnsskadelig virksomhet. Internasjonale undersøkelser viser at ca. 50 % av ulovlige forhold avdekkes av varslere. Erfaringsmessig med store personlige konsekvenser for dem som sier fra. Jeg tar vel ikke munnen for full når jeg sier at dette er et rettsområde i bevegelse. Det er fremdeles liten kompetanse eller skal vi heller si erfa- 56 – Så langt har vel ikke lovbestemmelsen vi fikk i 2007 vært en ubetinget suksess – snarere det motsatte etter min erfaring, skriver Kari Breirem. ring på området i ulike fagmiljøer og også i domstolene. Det avgjørende for at man skal få et samfunn der man tør å si fra og dermed kunne avdekke ulovligheter er at vedkommende får trygghet mot gjengjeldelser. Så langt har vel ikke lovbestemmelsen vi fikk i 2007 vært en ubetinget suksess – snarere det motsatte etter min erfaring. Uansett om det er utarbeidet lovregler og varslingsrutiner er ikke dette tilstrekkelig. Det er nok av eksempler på at man har varslet i tråd med rutiner, men likevel får problemer i etterkant. En sunn organisasjonskultur er et viktig element. I den enkelte organisasjon må man si et tydelig signal om at det både er ønskelig og viktig det meldes fra om kritikkverdige og ulovlige forhold. Det må være en selvfølge at varsleren blir tatt på alvor og behandles på en ryddig og ordentlig måte av ledelsen, og at saken deretter kvitteres ut på samme ryddige måte. Det gir signaleffekt – og flere tør å si fra. Hvis man derimot blir vitne til at det får store konsekvenser for den enkelte å si fra – ja så er det ingen som tør og det ulovlige får fortsette. Det vanskelige for en person som står i en varslingssituasjon – er hvor han eller hun kan henvende seg for å få råd og hjelp. Svært mange av de varslere jeg kommer i kontakt med hevder da også: «Jeg skulle ønske jeg hadde et sted å gå som kunne gi meg råd – bistå meg.». Jeg har siden 2004 tatt til orde for etablering av en enhet for beskyttelse av varslere som også ivaretar rettssikkerheten for alle involverte parter i den tiden som trengs for å avklare de påståtte ulovlige eller kritikkverdige forhold. Det er nå gjennomført en evaluering av varslingsbestemmelsene. Evalueringen er slik jeg ser er det mangelfull – muligens var mandatet uklart – men konklusjonene diffuse og det gis ingen forslag til forbedringer. Juristkontakt 3 • 2015 Meninger | Fag | Debatt Jeg mener det er nødvendig å rette blikket utenfor Norges grenser og lære av andre land. Jeg vil trekke frem Nederland i denne sammenheng 1.oktober 2012 ble åpnet et såkalt Adviser Center for varslere. En enhet med 4 ansatte; og en tilsynskomite som består av tre medlemmer med bakgrunn i næringslivet, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter Enheten gir råd og veiledning til personer som tar kontakt. The Adviser Center er underlagt og finansiert av Innenriksdepartementet og Departementet for sosialpolitikk og sysselsetting, men har uavhengig status. I årsrapporten for 2013 ba komi- Det er nødvendig å rette blikket utenfor Norges grenser og lære av andre land teen regjeringen og parlamentet om å konvertere den midlertidige resolusjon om opprettelse av The Advice Center til permanent lovgivning og dermed garantere tilgjengeligheten av råd og støtte til varslere i fremtiden. Lovforslaget, kjent som House for Whistleblowers, introduserer en uav- hengig og upartisk statlig institusjon som undersøker urett og bistår ansatte i opplysningsinnhenting. I tillegg introduserer forslaget flere regler for å beskytte varslere. Det stilles også krav til varsleren: Vedkommende skal være i god tro og følge de riktige prosedyrene for varsling. Det Nederlandske lovforslaget om et House for Whistleblowers og prosessen som førte fram til dette, bør ha stor interesse og mane til ettertanke hos våre politikere. Tiden er moden for at Norge på lik linje med Nederland tar de nødvendige skritt for en reell beskyttelse av varslere. Nobelprisen Slutt på hemmeligholdet Av Nobel Peace Prize Watch Hemmeligholdet rundt Nobels fredspris er blitt misbrukt og må nå opphøre. Det er ett av flere krav som den nydannede foreningen «Lay Down Your Arms” har sendt til de tre organene med ansvar for å utdele fredsprisen, Nobelkomiteen i Oslo, Stortinget som velger komiteen og Nobelstiftelsen i Stockholm, som har det overordnede ansvar for at utdelingene stemmer med det Alfred Nobel forutsatte. – Reglene Nobelkomiteen arbeider etter passet kanskje i 1890-årene, men er helt i utakt med vår tid. I dag vet vi hvor viktig det er med åpne prosesser og demokratisk diskusjon for å hindre mis- Juristkontakt 3 • 2015 bruk av makt og usunn politisk praksis sier en av initiativtakerne, Tomas Magnusson, tidligere leder i svensk fredsbevegelse og mangeårig president i International Peace Bureau, IPB. Foreningen har startet «Nobel Peace Prize Watch» for å fremme visjonen om en våpenfri verden. Nobel ønsket å endre historiens gang ved å få nasjonene til å søke sikkerhet gjennom samarbeid snarere enn kapprustning. Freds prisen skulle synliggjøre de som arbeidet for denne fredsideen, men under dekke av hemmeligholdet har det stikk motsatte skjedd. Derfor vil foreningen i nær fremtid publisere en liste over alle nominerte kandidater som faller innenfor Nobels intensjon med prisen. – Representanter for Nobelkom teen har påstått at det ikke lengre fins kandidater som arbeider ut fra Nobels fredssyn. Dette er ikke sant, sier Magnusson, og vi har besluttet å hjelpe komiteen å få øye på dem. Vi 57 Meninger | Fag | Debatt har søkt grundig og har nå publisert alle de nomineringer vi har greid å finne frem til. Listen over kvalifiserte kandidater er nå lagt ut på nett, på nobelwill.org, med de fulle nominasjonstekstene. Dette er blitt en virkelig god illustrasjon av hva, hvilke personer og hva slags fredsarbeid, prisen egentlig skal handle om. Listen inneholder 24 navn og komiteen har med dette allerede fått sin kortliste. I brevet peker den nye foreningen på at Nobel fredsidé er mer påtrengende nødvendig i dag enn noen gang før, og at de myndighetene i Sverige som har tilsyn med at stiftelser drives i samsvar med loven, har pålagt Nobelstiftelsen å avklare prisens idé for sin underkomité i Oslo. Stortingets ansvar er å utnevne tilhengere av Nobels fredsvisjon til Nobelkomiteen, ikke politiske motstandere av prisens idé. – Tiden er kommet for at nasjonene går inn i et globalt samarbeid mot militarisme. Våpenkappløp og militære maktspill hører hjemme på historiens søppeldynge, sier Fredrik S. Heffermehl, norsk jurist og forfatter, Om det blir nødvendig, vil foreningen søke en avklaring gjennom rettssak som har forsket på Nobels fredspris siden 2007 og publisert bøker om Nobels formål med prisen og den uheldige utviklingen som prisen har hatt. De senere bøkene, utgitt på engelsk og oversatt til flere språk, bl.a. svensk og spansk, er også blitt en maktkritisk avhandling om forholdet mellom juss og politikk i dragkampen rundt prisen. – Alle som vil være realister er nødt til å erkjenne at utviklingen av stadig mer farlig våpen har astronomiske kostnader og kan føre til global utryddelse. Det er ikke de gode argumentene vi mangler, folk flest ønsker en annen verden. Men fredsbevegelsen blir tiet i hjel i de offentlige debattene, sier Heffermehl. Fredsbevegelsen er altså vant til å snakke for døve ører, men diskusjonen rundt Nobels fredspris er annerledes, det står om en rett som eventuelt kan vinnes tilbake gjennom en rettslig prøvning. I brevet fra Nobel Peace Prize Watch gis Stortinget, Nobelkomiteen og Nobelstiftelsen frist ut mars med å svare. Om det, ut fra svarene, blir nødvendig, vil foreningen søke en avklaring gjennom rettssak mot den prisen som spesielt tydelig har gått til tilhengere av opprustning i stedet for Nobels «Fredsförfäktare», prisen til EU i 2012. Statslederne i EU reiste få dager etter prisseremonien i Oslo til Brussel hvor de inngikk en stor pakke med avtaler om økte militære styrker, økt forskning og utvikling, og harmonisering av våpensystemer. EU-prisen ble også utbetalt mot protest fra bl.a. flere tidligere fredsprisvinnere (Esquivel, IPB, Maguire, Tutu). Videre informasjon og dokumenter: www.nobelwill.org Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 13. mai. Annonsefrist 30. april Ring: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.no 58 Juristkontakt 3 • 2015 Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Rådgivere/seniorrådgivere S OM til nyopprettet avdeling UTREDER JURIDISK (Legal av Secretary to the Norwegian Judge; for forebygging tortur temporary one year; a Norwegian lawyer is required) ved frihetsberøvelse (NFM) Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. Ombudsmannen har i dag ca. medarbeidere, og har EFTA-domstolen i Luxembourg EU/EØS-rett; gode språkkunn«the Court» / 50 «vacancies») midt i Oslo sentrum. Den nyopprettede skal være en pådriver for å forebygge søker juridiskNFM-avdelingen utreder til dommer skaper med norsk morsmål at personer og sende dettekontorer per e-post Se også som er utsatt for tortur annen grusom, umenneskelig Perfrihetsberøvet Christiansen.blir Tiltredelse er ogog meget god engelsk så vel eller sammen med www.sivilombudsmannen.no. et kortfattet «letter nedverdigende eller straff. skalsom foreta regelmessige ønskelig i behandling andre halvår 2015 forAvdelingen skriftlig muntlig (dom besøk til of motivation» (på engelsk) Sivilombudsmannen er utpekt f.eks.en fengsler, politiarrester, barnevernsinstitusjoner, fast periode på 12psykiatriske måneder, institusjoner stolens og arbeidsspråk er engelsk). og samt kopi av vitnemål til som nasjonal forebyggende rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er uten mulighet for forlengelse. joergen.reinholdtsen@eftacourt.int. mekanisme (NFM) i forbindelse ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom av vurderingene som gjennomføringen Gode lønns- mange og arbeids Spørsmål kanmed rettes til juridisk av tilleggsprotokollen til FNs skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være Kvalifikasjoner for stillingen er betingelser mv. utreder Jørgentorturkonvensjon Reinholdtsen(OPCAT). jurister. Avdelingen også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. på telefon +352 norsk juridiskvilutdanning med 621 173 288 Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen gode karakterer, gjerne supplert Interesserte bes fylle ut «EFTA (mobil). Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller med utdanning frapersoner utlandet;er frihetsberøvet, Court application føre besøk til steder der og utarbeideform» rapporter i etterkant nedverdigende behandling relevant helst spesielt (tilgjengelig eller straff gjennom regelmessige av slike besøk.arbeidserfaring, En del reisevirksomhet, innenlands,på måEFTA-dom påregnes. besøk fra et uavhengig organ i minst to år og gjerne med stolens nettsider – under Frist: 20. april 2015 til steder hvor mennesker er Kvalifikasjonskrav: frihetsberøvet. Besøksordningen • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i er nærmere beskrevet i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og samfunnsfag eller barnevernsfag Prop. 159 L (2012–2013). • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er berøvet friheten Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: • erfaring fra tilsynsvirksomhet • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger og/eller arbeid med sårbare grupper • gode engelskkunnskaper Ledig plass i innarbeidet kontorfellesskap i Oslo Personlige egenskaper: • Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner Advokatene NAKKEN, REIN, Ombudsmannen tilbyr:ØGLAND, BRÅTHEN og LIAN • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard Vårt kontorfellesskap omfatter 5 advokater er meget godt • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid ogog fleksitid • lønninnarbeidet. etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) En av vårei Statens advokater skal slutte som for åinnebærer gå over i annen stilling. • medlemskap pensjonskasse, gode lånemuligheter Vi har derfor ett ledig kontor med mulighet for å kunne overta og gunstig pensjonsordning portefølje innenfor flere rettsommråder. • IA-avtale Nærm. ved sivilombudsmann Arne Flifl et,Oslo kontorsjef Eivind Sveum Vi opplysninger holder til i hyggelige lokaler beliggende ved Tinghus. Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Neste utgave av Juristkontakt kommer 13. mai. Annonsefrist 30. april Ring: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.no Kontakt advokat Bernt A. Nakken for nærmere opplysninger. Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Tlf. 23 32 60 60 eller mail; nakken@cyrusross.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no MEMBER OF CYRUS-ROSS INTERNATIONAL, ASSOCIATION OF LAW FIRMS Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling Den høyere påtalemyndighet for forebygging av tortur – faste embeter og konstitusjoner ved frihetsberøvelse (NFM) Konstitusjon som statsadvokat ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter er det ledig Sivilombudsmannen har en som oppgave å undersøke klager på konstitusjon som statsadvokat fra 1. august 2015 til 31. desemoffentlig forvaltning ber 2016. Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat ogom harurett i og feil som måtte være gjort mot tillegg fem faste statsadvokater og treborgerne. kontoransatte. Embets Ombudsmannen skal kretsen omfatter i dag Vestfold og Telemark politidistrikter og også arbeide for å gjøre offentlige dekker Vestfold og Telemark fylker. myndigheter Kontoret ligger i Skien. bedre, styrke tilliten Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og til forvaltningen og bidra til at ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Vår Konstitusjon som statsadvokat offentlig forvaltning respekterer etat har omkring 155 ansatte, hvorav 92 er statsadvokater. I tillegg er det ved Agder statsadvokatembeterog sikrer menneskerettighetene. 19 statsadvokater ved Økokrim. Som følge av en betydelig satsing på Den Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en Ved Agder statsadvokatembeter er detOmbudsmannen ledig en konstitusjon høyere påtalemyndighet er det bevilget midler til flere nye embeter. Den har i dag ca. nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. distriktsvise organisering av vår etat vil bli vurdert nærmere med utgangs som statsadvokat fra 1. august 2015 til desember 2016. 50 31. medarbeidere, og har punkt i politireformen. Riksadvokaten og statsadvokatene har den over Embetskretsen omfatter i dag Agder politidistrikt dekker kontorer midtogi Oslo sentrum. ordnede faglige ledelse av s traffesaksbehandlingen i politidistriktene. Denfor å forebygge at personer Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver Se ligger også i Kristiansand. Aust- og Vest-Agder fylker, og kontoret høyere påtalemyndighet skal g jennom sin fagledelse av politiet og egen som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller Agder statsadvokatembeter ledes av enwww.sivilombudsmannen.no. førstestatsadvokat og har straffesaksbehandling bidra til å r edusere kriminaliteten i Norge. Det nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige til administrative ansvaret for Den høyere påtalemyndighet tilligger riks i tillegg firebesøk statsadvokatstillinger og 3,4 kontorstillinger. Sivilombudsmannen er utpekt advokaten, og her avgjøres ogsåpsykiatriske spørsmål om tiltale i de alvorligste f.eks. fengsler, politiarrester, institusjoner ogstraffe barnevernsinstitusjoner, og som nasjonal forebyggende sakene fra hele landet. Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er For alle stillingene gjelder: mekanisme (NFM) i forbindelse er å avgjøre tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. av vurderingene somembetseksamen må ha juridisk eller master i rettsvitenmed gjennomføringen av alle rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utøveEttersom fagledelse mangeSøkere politiet. i vår etat er det meningsfullt, selvstendig tilleggsprotokollen til FNs skap, og detskal stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsskaloverfor foretas er avArbeidet juridisk art, tas sikte påkrevende, at en eller to av og de som ansettes være med et viktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig dyktighet, (OPCAT). evner etter og integritet. vandel forutsettes. CV jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse behov. Tilfredsstillende torturkonvensjon integritet og samarbeidsevner. Formålet med protokollen er skal følge søknaden, og det bes opplyst om søker behersker å forebygge tortur og annen Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennombegge målformer. Søkerne vil bli førtgrusom, opp på umenneskelig offentlig søkereller føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeideliste, rapporter i etterkant og man kan be om politiattest. For så vidt gjelder de faste nedverdigende behandling To faste embeter som statsadvokat straff gjennom regelmessige embetene kan det ved eventuelt interneller opprykk bli ledige konav ved slike Riksadvokatembetet besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. besøkSøkere fra et uavhengig organ stitusjoner, til dels av langvarig karakter. til faste embe- Riksadvokaten til steder konstitusjon. hvor mennesker er Kvalifi kasjonskrav:leder påtalemyndigheten i Norge. Han har sin ter bes klargjøre om søknaden også omfatter egen stab som består av assisterende riksadvokat, syv første-enten juridikum/master i frihetsberøvet. Besøksordningen • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, Tilsvarende gjelder for konstitusjonenerinærmere Vestfoldbeskrevet og Telemark. i statsadvokater, tre statsadvokater, administrasjonssjef og seks rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen ogatsosialfag, Det helseer et mål den statlige arbeidsstyrken størst mulig gradog er Prop.i 56 S (2012–2013) saksbehandlere/kontortilsatte. Staben skal nå utvides med to samfunnsfag eller barnevernsfag sammensatt slik at den samsvarer med Prop. befolkningen ellers i sam159 L (2012–2013). statsadvokater og tre kontoransatte. Embetet har kontorlokaler i funnet som hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og perso• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer er Oslo sentrum. To nye faste embeter som statsadvokat er ledig ner med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som berøvet friheten fra 1. august 2015. Arbeidsoppgavene består blant annet i å ansettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres. • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne vurdere tiltalespørsmålet i de mest alvorlige straffesaker, og man må påregne å bli oppnevnt som aktor i saker som behand- Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: De faste statsadvokatstillingene lønnes i dag i ltr. 83 i statens les av Norges Høyesterett. regulativ, og konstitusjoner som statsadvokat lønnes i ltr. 80. • erfaring fra tilsynsvirksomhet For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høy• erfaring fra og interessesom for arbeid menneskerettslige problemstillinger Fem konstitusjoner statsamed dvokat ere lønn. Lønnen forventes justert i løpet av høsten innevæog/eller arbeid med sårbare grupper ved Oslo statsadvokatembeter rende år. Det trekkes pensjonsinnskudd. • gode Ved engelskkunnskaper Oslo statsadvokatembeter er det ledig fire konstitusjoner som statsadvokat fra om lag 1. august 2014 til 31. desember Søknadsfrist er 17. april 2015. Personlige 2016. Detegenskaper: er i tillegg ledig en kortere konstitusjon fra 1. juni • Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner 2015 til 29. februar 2016. Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder og er organisert i tre avdelinOmbudsmannen tilbyr: Spørsmål om stillingene ved Riksadvokatembetet kan rettes til riksadvokat ger som hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Tor-Aksel Busch eller assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther, telefon • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard Embetskretsen omfatter i dag Asker og Bærum, Follo, Nordre 22 47 78 50. Søknad sendes til Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep, • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike, Østfold og Oslo politi0030 Oslo, eller på e-post til postmottak@riksadvokaten.no. Spørsmål om • lønn etter Statens regulativ etter kvalifi kasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) distrikter og dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylkonstitusjonene ved Oslo statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvoeller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) ker. Kontoret ligger i Oslo. katene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter Søknaden sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030 Oslo eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no. Spørsmål om konstitusjoog gunstig pensjonsordning Konstitusjon som statsadvokat nen ved Hedmark og Oppland kan rettes til førstestatsadvokat Arne Dymbe ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter • IA-avtale Ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter er det ledig en kon- på telefon 62 53 42 40. Søknader skal sendes til Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum postboks 4457, 2326 Hamar eller på e-post til stitusjon som statsadvokat fra 1. august 2015 til 31. januar 2016. post.hop@statsadvokatene.no . Spørsmål om konstitusjonen ved Vestfold Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg tre og Telemark statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Arnfinn Hval på telefon 35 58 88 58. Søknader sendes Vestfold og Telemark stats advokatembeter, Postboks 313, 3701 Skien, eller på e-post til post.vt@statsadvokatene.no. Spørsmål om konstitusjonen ved Agder statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Erik Erland Holmen på telefon 38 09 90 20. Søknad sendes til Agder statsadvokatembeter, Serviceboks 504 Lund, Kristiansand Hvis4605 du ikke har eller på e-post til post.agder@statsadvokatene.no Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no faste statsadvokatembeter og 3 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter i dag Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdalen politidistrikter ogådekker f ylkene og Oppland og kontoret Hvis du ønsker bli unntatt fraHedmark den offentlige søkerlisten, på Hamar. besligger du opplyse om grunnen til det. Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling Den høyere påtalemyndighet for forebygging av tortur – faste embeter og konstitusjoner ved frihetsberøvelse (NFM) S OM høyere påtalemyndighet det ombudsmannens bevilget midler til flere nye embeter. Den nyopprettet avdelingerved kontor. Ombudsmannen har i dag ca. Fast embete som statsadvokat ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter Sivilombudsmannen har som Ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter er det ledig ett oppgave å undersøke klager på fast embete som statsadvokat fra 1. offentlig august 2015. Tiltredelse forvaltning om urett og etter nærmere avtale. Embetet blir ledet avmåtte en førstestatsadfeil som være gjort mot vokat og har i tillegg fire statsadvokatstillinger og tre borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige kontorstillinger. Embetskretsen omfatter i dag Troms, myndigheter bedre, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark politidistrikter samt styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og ansvarsområdet til sysselmannen påoffentlig Svalbard. Embetet har et forvaltning respekterer ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Vår særskilt ansvar for straffesaker som gjelder av og sikrerovertredelser menneskerettighetene. etat har omkring 155 ansatte, hvorav 92 er statsadvokater. I tillegg er det fiskerilovgivningen. 19 statsadvokater ved fagpersoner Økokrim. Som følge av en betydelig satsing påog Den Vi søker tre dyktige (primært to rådgivere én seniorrådgiver) til en Kontoret ligger i Tromsø. 50 medarbeidere, og har d istriktsvise organisering av vår etat vil bli vurdert nærmere med utgangs punkt i politireformen. Riksadvokaten og statsadvokatene har den over kontorer midt i Oslo sentrum. For alle stillingene gjelder: Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer ordnede faglige ledelse av s traffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den Se også Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitensom er frihetsberøvet blirg utsatt forfagledelse tortur og annenoggrusom, umenneskelig eller høyere påtalemyndighet skal jennom sin av politiet egen www.sivilombudsmannen.no. skap, og detbesøk stillestil høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsstraffesaksbehandling bidra til å reller edusere kriminaliteten i Norge. Detforeta regelmessige nedverdigende behandling straff. Avdelingen skal administrative ansvaret for Den høyere påtalemyndighet tilligger riks evner og integritet. vandel forutsettes. CV er utpekt f.eks. fengsler, politiarrester, institusjoner ogstraffe barnevernsinstitusjoner, og Tilfredsstillende Sivilombudsmannen advokaten, og her avgjøres ogsåpsykiatriske spørsmål om tiltale i de alvorligste somom nasjonal skal følge søknaden, og det bes opplyst søker forebyggende behersker sakene fra årlig hele landet. Sentrale oppgaver for de regionale statsadvo atene rapportere til Stortinget og til FNs underkomité for kforebygging (SPT). Det er (NFM) i søkerforbindelse begge målformer. Søkerne vil bli førtmekanisme opp på offentlig er å avgjøre tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersomfor mange av vurderingene som med gjennomføringen av liste, og man kan be om politiattest. For så vidt gjelder de faste alle rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utøve fagledelse tilleggsprotokollen til FNs skaloverfor foretas er avArbeidet juridisk art, tas sikte påkrevende, at en eller to av og de som ansetteskan skaldet være politiet. i vår etat er det meningsfullt, selvstendig embetene ved eventuelt interntorturkonvensjon opprykk bli ledige kon(OPCAT). med et viktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig d yktighet, jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. stitusjoner, til dels av langvarig karakter. Søkere faste embeFormålet medtilprotokollen er integritet og samarbeidsevner. ter bes klargjøre om søknaden også omfatter konstitusjon. å forebygge tortur og annen Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomumenneskelig eller Tilsvarende gjelder for konstitusjonengrusom, i Vestfold og Telemark. føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant nedverdigende behandling Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er statsadvokat spesielt innenlands, må påregnes. eller straff gjennom regelmessige av Konstitusjon slike besøk. Ensom del reisevirksomhet, sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samved Rogaland statsadvokatembeter besøk fra et uavhengig organ funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og persotil steder hvor mennesker er Kvalifi Vedkasjonskrav: Rogaland statsadvokatembeter er det ledig en konstituner med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som frihetsberøvet. Besøksordningen • høyere relevant utdanning universitet sjon som statsadvokat fra 1.fra august 2015 tileller 31. høyskole, desember enten juridikum/master i er nærmere beskrevet i ansettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres. 2016. Embeteteller blir annen ledet avrelevant en førstestatsadvokat og harf.eks. i rettsvitenskap høyere utdanning, innen helse- og sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og tillegg syv statsadvokatstillinger og fire kontorstillinger. samfunnsfag eller barnevernsfag Prop. 159i Lltr. (2012–2013). De faste statsadvokatstillingene lønnes i dag 83 i statens Embetskretsen omfattersom i dagerRogaland og av personer som er • erfaring fra fagområder relevantepolitidistrikt for behandling regulativ, og konstitusjoner som statsadvokat lønnes i ltr. 80. Haugaland og Sunnhordland politidistrikter, og dekker berøvet friheten For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyRogaland fylke samt deler av Hordaland og Vest-Agder • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne ere lønn. Lønnen forventes justert i løpet av høsten innevæfylker. Rogaland statsadvokatembeter har særskilt ansvar for rende år. Det trekkes pensjonsinnskudd. saker med tilknyting kontinentalsokkelen og Norges Aktuelle kandidater børtili tillegg ha: økonomiske sone. Kontoret ligger i Stavanger. • erfaring fra tilsynsvirksomhet Søknadsfrist er 17. april 2015. • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger Ett eller to faste embeter som statsadvokat og/eller arbeid med sårbare grupper ved Hordaland statsadvokatembeter Spørsmål om konstitusjonen ved Rogaland statsadvokatembeter kan rettes til • gode engelskkunnskaper Ved Hordaland statsadvokatembeter er det ledig ett fast førstestatsadvokat Harald L. Grønlien på telefon 51 59 91 60. Søknader skal embete som statsadvokat fra 1. august 2015. I tillegg Personlige egenskaper: sendes til Rogaland statsadvokatembeter, Postboks 180, 4001 Stavanger eller forventes ytterligere fast embete å bli ledig med snarligog gode på e-post til post.rogaland@statsadvokatene.no. Spørsmål om stillingen ved • Engasjement, evne tilett å jobbe strukturert og selvstendig, samarbeidsevner tiltredelse. Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har Hordaland statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Eirik Ombudsmannen tilbyr: Stolt-Nielsen på tlf 55 54 80 00. Søknader sendes til Hordaland stats i tillegg syv statsadvokatstillinger og 4,5 kontorstillinger. advokatembeter, P.b. 263 Sentrum, 5804 Bergen eller på e-post til omfatter dag faglig Hordaland politidistrikt og • etEmbetskretsen godt arbeidsmiljø medihøy standard post.hordaland@statsadvokatene.no. Spørsmål om konstitusjonen ved dekker Hordaland fylke. Kontoret ligger sentralt plassert i • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter kan rettes til Bergen. • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) førstestatsadvokat Jan Hoel på telefon 71 25 80 06. Søknader skal sendes eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) til Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Fylkeshuset, Konstitusjon som statsadvokat 6404 Molde, eller på e-post til post.mrsf@statsadvokatene.no. Spørsmål • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane om stillingen ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter kan rettes til og gunstig pensjonsordning statsadvokatembeter førstestatsadvokat Lars Fause på telefon 77 66 00 70. Søknader skal • IA-avtale Ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatem sendes til Troms og Finnmark statsadvokatembeter, Postboks 2503, beteropplysninger er det ledig enved konstitusjon med antatt varighet 9267 Tromsø eller på e-post til post.tf@statsadvokatene.no Nærm. sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum i 1 ½ år med etter nærmere avtale. Embetet blir 22 82 85 00. Brattegard ellertiltredelse administrasjonssjef Solveig Antila på telefon ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg tre statsadvo- katstillinger og tre kontorstillinger. Embetskretsen dekker Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Kontoret ligger i Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, Molde. bes du opplyse om grunnen til det. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Nemndsleder/jurist fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Fylkesnemndene er statlige domstollignende forvaltningsorganer. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Fylkesnemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene, som igjen er underlagt Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Kontorsted for Sentralenheten er Oslo. Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Arkivverket Riksarkivet Fylkesnemndenes oppdrag er å fatte betryggende vedtak om nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, for å trygge barns oppvekstvilkår og fremme sosial trygghet i respekt for individ og samfunn, basert på uavhengighet, solid faglighet og rettssikkerhet. Fylkesnemnda i Østfold Vi søker tre dyktigeifagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer samt ha relvant arbeidserfaring. som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller Stillingeneller byr straff. på utfordrende oppgaver ogregelmessige stiller store krav nedverdigende behandling Avdelingen skal foreta besøk til til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er Noe reisevirksomhet. ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som Nærmere opplysninger om stillingen fås v/henvendelse til: skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være Daglig leder Arild Riege, tlf: 69 24 00 41 eller jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. nemndsleder Reidunn Dalbro tlf: 69 24 00 47. Jobbnorge.no Saksbehandlerne skal bidra tilstillingsutlysning, å utvikle metoder se ogwww.jobbnorge.no rutiner, planlegge og gjennomForbl.a. fullstendig føre besøk til steder(Jobbnorge-ID der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant 111733). av slike besøk. En del reisevirksomhet, må påregnes. Elektronisk søknadspesielt sendesinnenlands, innen 14. april 2015 Jurist Ombudsmannen har i dag ca. – seniorrådgiver 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Se også Ltrwww.sivilombudsmannen.no. 60-78 Lønn: (kr 509100 – 733300,-) Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende Se mer info og søk(NFM) stilling på mekanisme i forbindelse med gjennomføringen av www.jobbnorge.no tilleggsprotokollen Jobbnorge-ID 111863 til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen Søknadsfrist: 09.04.2015 grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff gjennom regelmessige besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013). Kvalifikasjonskrav: via www.jobbnorge.no • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, samfunnsfag eller barnevernsfag • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er berøvet friheten Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Dommerfullmektig Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: • erfaring fra tilsynsvirksomhet • erfaring og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger Romsdalfra tingrett har ledig dommerfullmektig Domstolen har kontor i Molde, og stilling fra 20. julimed 2015. sårbare Domstolengrupper har 11 og/eller arbeid rettskretsen omfatter kommunene medarbeidere, fordelt på fire dommere og sju Aukra, Fræna, Midsund, Molde, • gode engelskkunnskaper saksbehandlere. Domstolen er fullfaglig og vi Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes. kan tilby utfordringer i form av stor variasjon Personlige egenskaper: Foruten et attraktivt kulturtilbud med i sakstyper. Domstolen legger stor vekt på høy bl.a.selvstendig, teater, fotball, jazz• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og ogBjørnson-, gode samarbeidsevner kvalitet og effektivitet i alt vårt arbeid, og og fjellfestival, har rettskretsen et av god service overfor alle brukere av domstolens Ombudsmannen tilbyr: landets fineste områder for friluftsliv. tjenester. Stillingen vil gi deg gode muligheter • et for godt arbeidsmiljø med høy faglig standard både faglig og personlig utvikling. Ansettelsesvilkår • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitider i henhold til d ommerfullmektigavtalen. • lønn etter Statens regulativ etter kvalifi kasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) Vi søker en medarbeider med gode Politiattest vil bli innhentet. faglige kvalifikasjoner og relevant eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) arbeidserfaring. Du måpensjonskasse, kunne arbeide som innebærer gode lånemuligheter • medlemskap i Statens Nærmere opplysninger om stillingen selvstendig og framstå som og gunstig pensjonsordningløsnings gis av sorenskriver Svein Eikrem eller orientert, og i tillegg være engasjert og • IA-avtale dommerfullmektig Ingrid Tungen på reflektert. God skriftlig og muntlig tlf. 71 25 82 21. framstillingsevne nødvendig i Nærm. opplysningererved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum stillingen. Brattegard eller administrasjonssjef SolveigSøknadsfristen Antila på telefon 22april 82 85 00. er 15. 2015, Neste utgave av Juristkontakt kommer 13. mai. Annonsefrist 30. april Ring: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.no og vi ber om at du sender din søknad Domstolen legger vekt på og mulig. Stillingene ønskes besatt så bredde snart som med CV og attester elektronisk til Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no mangfold i arbeidsmiljøet, og vi oppromsdal.tingrett@domstol.no Hvisfordrer du ønsker å bli unntatt fra den søkerlisten, kvalifiserte kandidater til å offentlige uavhengig alder, kjønn, etnisibessøke du opplyse omavgrunnen til det. tet og nedsatt funksjonsevne. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Rådgivere/seniorrådgivere Sortland kommune til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur Jurist 100 % ved frihetsberøvelse (NFM) Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en Hovedoppgaver: nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. • Utredning av nye problemstillinger, endringer og nye lovkrav. Den• nyopprettede NFM-avdelingen være enlovverk. pådriver for å forebygge at personer Klagebehandling i henhold tilskal gjeldende som• er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller Deltagelse i ordinær saksbehandling. nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til • Utforming av saksbehandlingsrutiner og effektivisering av f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og saksbehandlingsprosessen. rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er • Veiledning og opplæring i juridiske spørsmål i tjenestekontoret og ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som ellers i Helse og omsorg. skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være jurister. Avdelingen vil også seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. Sortland kommune harknytte egen til kommuneadvokat. Jurist som tilsettes Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Neste utgave av Juristkontakt kommer 13. mai. Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Se også www.sivilombudsmannen.no. Annonsefrist 30. april Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende Ring:mekanisme 918 16 012 (NFM)eller i forbindelse med gjennomføringen av e-post: perolav@07.no tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff gjennom regelmessige besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013). ved tjenestekontoret inngå nært samarbeid med Saksbehandlerne skal bl.a.vil bidra til åi utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomog vil kunne motta løpende veiledning. førekommuneadvokaten besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. Vi søker deg: • Som er utviklingsorientert og systematisk og som vektlegger Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: resultat. • erfaring fra tilsynsvirksomhet • Somfra harogførerkort B. med menneskerettslige problemstillinger • erfaring interesseklasse for arbeid • Som arbeid har god skriftlig og/eller med sårbareframstillingsevne. grupper • gode engelskkunnskaper Vi kan tilby deg: Personlige • Variertegenskaper: arbeid i positivt miljø. • Engasjement, evne tilsom å jobbe og selvstendig, og gode samarbeidsevner • En arbeidsplass har strukturert fokus på "frisknærvær". Det betyr at søknader skal sendes via vårt elektroniske frantz.no • Opplæring, tilbyr: veiledning og faglig utvikling. Ombudsmannen • et •godt arbeidsmiljø med høy faglig standard Gunstig pensjonsordning. • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid • Lønn iht. til gjeldende avtaleverk. • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) Lesltr.mer om(seniorrådgiver) stillingen på: www.sortland.kommune.no. eller 67-75 • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter Søknadsfrist: 15. april 2015 og gunstig pensjonsordning Sortland kommune benytter elektronisk søknadsprosess. • IA-avtale Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum søknadssystem. Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. www.sortland.kommune.no Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Nordhordland tingrett er ein fullfagleg første instansdomstol for 19 kommunar og har kontorstad i Bergen tinghus i Bergen sentrum. Tingretten har 25 medarbeidarar. Dommarfullmektig(ar) Ved Nordhordland tingrett vert det ledig 1-2 stillingar som dommarfullmektig med tilsetjing medio august 2015, eller etter avtale. Me kan tilby store faglege utfordringar ved ein hektisk og hyggeleg arbeidsplass. Det er stor variasjon i sakstyper som gjer moglegheit for brei fagleg og personleg utvikling. Sjå jobbnorge.no for fullstendig lysningstekst. Søknadsfrist: 15.04.2015 Jobbnorge.no Kvalifikasjonskrav: • Som har juridisk utdanning. Det er en fordel med erfaring innen • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i offentlig rettsområde. rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, • Som kan forplikte deg på kommunens verdigrunnlag: Trygghet og samfunnsfag eller barnevernsfag respekt, humør og entusiasme, åpenhet og ærlighet. • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er • Med friheten evne og vilje til god kommunikasjon og godt samarbeid. berøvet • Med evne til å ha - se muligheter i stedet for mangler. • meget god muntlig og ressursfokus skriftlig fremstillingsevne Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Rådgivere/seniorrådgivere DOMSTOL til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur Ledige dommerembeter ved frihetsberøvelse (NFM) Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. ADMINISTRASJONEN Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Jurister til saksbehandling Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har i sekretariatet kontorer midt i Oslo sentrum. Vi søker tre dyktige• fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til Embetesomlagdommer en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. vedEidsivatinglagmannsrett Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer som er frihetsberøvet utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller • blir Tokonstitusjonersomlagdommer nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til vedBorgartinglagmannsrett f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som Fullstendig utlysing, med blant skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en ellerannet to av de som ansettes skal være kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. Se også www.sivilombudsmannen.no. Se fullstendig utlysningstekst og søk stilling på www.une.no Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) i forbindelse Søknadsfrist: 07.04.2015 med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs Jobbnorge.no torturkonvensjon (OPCAT). Kontaktinfo Formålet med protokollen er – seksjonssjef Anne Brandtog www.domstol.no/innstillingsradet å forebygge tortur og annen Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennom- Hansen, tlf 21umenneskelig 08 51 33 eller grusom, føre besøk til stederSøknadsfrist:15.april2015 der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant nedverdigende – seksjonssjef Torgeirbehandling Tofte eller straff gjennom regelmessige av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. Jørgensen, 21uavhengig 08 50 72 besøk tlf fra et organ til steder hvor mennesker er Kvalifikasjonskrav: frihetsberøvet. Besøksordningen • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i er nærmere beskrevet i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og samfunnsfag eller barnevernsfag Prop. 159 L (2012–2013). • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er berøvet friheten Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: • erfaring fra tilsynsvirksomhet • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Ved siden av å initiere, og/eller arbeid med sårbare grupper utvikle og gjennomføre egne tiltak og virkemidler, er departementet pådriver og koordinator for at sektormyndigheter følger opp klima- og Førstekonsulent/rådgiver (jurist – midlertidig stilling) miljøpolitikken på sine områder. Departementet er etatsstyrer for Miljødirektoratet, Norsk polarinstitutt, Riksantikvaren og Norsk • gode engelskkunnskaper kulturminnefond. Klima- og miljødepartementet har ca. 250 tilsatte. Det er ledig en midlertidig stilling fram til 30.4.2016 i Naturforvaltnings Personlige egenskaper: avdelingen, Seksjon fjell og friluftsliv. stillingen utlyses trainee Førstekonsulent/rådgiver (juristDenne - midlertidig stilling) • Engasjement, evne til for å jobbe strukturert og selvstendig, og godeviasamarbeidsevner programmet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Neste utgave av Juristkontakt kommer 13. mai. Det er ledig en midlertidig fram til 30.4.2016 Naturforvaltningsavdelingen, Seksjondu for fjell og friluftsliv. Denne stillingen utlyses via Ombudsmannen tilbyr: Mer informasjon omstilling programmet og ihvem som kan søke finner her: traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Mer informasjon om programmet og hvem som kan • etwww.regjeringen.no/trainee godt arbeidsmiljø med høy faglig standard søke finner du her: www.regjeringen.no/trainee • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid For å bli vurdert til stillingen må du sende inn en egenerklæring på at du er i traineeprogrammets målgruppe og har nedsatt Seksjon fjell og friluftsliv har ansvar for friluftsliv og regelverk funksjonsevne. Egenerklæringen finner du i bekreftelsesmailen du og mottar vedfriluftsloven, sendt søknad. • lønn etter for Statens regulativ etter kvalifikasjoner erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) knyttet til nasjonalparker og andre verneområder, markaloven, lov om motor eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) Seksjon for fjell og friluftsliv har ansvar for friluftsliv og friluftsloven, regelverk knyttet til nasjonalparker og andre verneområder, ferdsel i utmark og vassdrag for bruk avgode vannscooter. markaloven, lov iom motorferdsel i utmarkog og regelverket vassdrag og regelverket for bruk av vannscooter. • medlemskap Statens pensjonskasse, som innebærer lånemuligheter ogSøknadsfrist: gunstig pensjonsordning 20.4.2015 Ring: 918 16 012 eller Stillingen vil innebære tolkning av regelverk, utforming av nye regler, samt • IA-avtale Arbeidsoppgaver: generell saksbehandling. Oppgavene krever utstrakt kontakt og samarbeid med Annonsefrist 30. april e-post: perolav@07.no Stillingen vil innebære tolkning av regelverk, utforming av nye regler, samt generell saksbehandling. Oppgavene krever utstrakt kontakt andre departementer, underliggende etater, Fylkesmannen og fylkeskommunen, og samarbeid med andre ved departementer, underliggende etater, Fylkesmannen og fylkeskommunen, Nærm. opplysninger sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef EivindSametinget Sveum og privat sektor. Til stillingen ligger også oppgaversektor. knyttet tilTil miljøinformasjonsloven, offentlighetsloven og alminnelig forvaltningsrett, Sametinget ogadministrasjonssjef privat stillingen ligger også oppgaver knyttet til miljø samt øvrig forefallende Brattegard eller Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. saksbehandling. informasjonsloven, offentlighetsloven og alminnelig forvaltningsrett, samt øvrig Kvalifikasjoner: Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. forefallende saksbehandling. Søkere må ha juridisk embetseksamen/mastergrad i rettsvitenskap. Nyutdannede og vårens kandidater er velkomne til å søke, men endelig vitnemål må foreligge før tilsettingsvedtak fattes. Det stilles høye faglige krav til søkerne. Resultatene fra utdanningen vil inngå i et Hvis du ønsker å bli fra den offentlige søkerlisten, helhetlig vurderingsgrunnlag. Det kreves gode analytiske evner, evne til å jobbe selvstendig og raskt sette seg inn i nye oppgaver, stor Søknadsfrist: 20.unntatt april og svært god fremstillingsevne skriftlig og muntlig. Det kreves gode generelle IKT-kunnskaper. besarbeidskapasitet, du opplyse gode om samarbeidsevner grunnen til det. Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø med gode muligheter for personlig og faglig utvikling. Departementet holder til i sentralt beliggende kontorlokaler i Oslo, med treningsmuligheter i arbeidstiden og fleksibel arbeidstid. Søknadsfrist: 29. september 2013. Som IA-virksomhet legger departementet vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne. Jobbnorge.no Det vil også bli lagt vekt på god samfunns- og rolleforståelse. Kjennskap til saksfeltet er en fordel. Les mer og søk: www.jobb.dep.no/kld Elektronisk søknad Hvis du ikke har Lønnsspenn: Ltr. 47 - foretrekkes 67 (409 700 - 580via 300)http://www.jobbnorge.no. mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, Kontaktinfo: Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Øivind Dannevig, tlf. 22 24 58 23. 0101 Oslo. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i samfunnet og utnytte potensialet i befolkninges samlede kompetanser. Kvalifiserte kandidater med ulik utdanning, arbeids- og livserfaring oppfordres derfor til å søke jobb i staten. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Rådgivere/seniorrådgivere Oslo kommune til nyopprettet avdeling Kommuneadvokaten forADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Kommuneadvokaten i Oslo har ledig 1-2 faste stillinger, eventuelt 1 vikariat, foreløpig med varighet til 1. mars 2016 som advokat/ advokatfullmektig. Vi søker trenyutdannede dyktige fagpersoner (primært to rådgivere én seniorrådgiver) Også kandidater oppfordres til å søke.og Tiltredelse etter avtale.til en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. For fullstendigNFM-avdelingen utlysning, se www.ledigestillinger.oslo.kommune.no Den nyopprettede skal være en pådriver for å forebygge at personer som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller Elektronisk behandling søknad med kopi vitnemål og attester samme adresse. nedverdigende eller av straff. Avdelingen skalsendes foretavia regelmessige besøk til f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og Vi tilbyr rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er • at Etmedarbeiderne trivelig arbeidsmiljø ogfagbakgrunn. gode utviklingsmuligheter ønskelig har ulik Ettersom mange av vurderingene som • Fleksibel arbeidstid skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være • Avdelingen Gode forsikringpensjonsordninger jurister. vil ogsåog knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. • Lønn etter avtale Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomføre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide Kontaktpersoner: Kommuneadvokat Hanne Harlem (tlf. nr. 23rapporter 46 15 22)i etterkant av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo (tlf. nr. 23 46 15 22). S OM Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Neste utgave av Juristkontakt kommer 13. mai. Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Se også www.sivilombudsmannen.no. Annonsefrist 30. april Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende Ring:mekanisme 918 16 012 (NFM)eller i forbindelse med gjennomføringen av e-post: perolav@07.no tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff gjennom regelmessige besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013). Kvalifikasjonskrav: Søknadsfrist: 20. april 2015 • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, samfunnsfag eller barnevernsfag • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er berøvet friheten • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne POLITIADVOKAT – KRIPOS Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: • erfaring fra tilsynsvirksomhet Stillingen gir mulighet for faglige utfordringer Internettrelatert politiarbeid, sikring av • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger innenfor et felt med stor betydning for fremtidens elektroniske og forvaltning av og/eller arbeid medspor sårbare grupper evne til kriminalitetsbekjempelse. • gode engelskkunnskaper kommunikasjonskontroll Personlige egenskaper: For mer informasjon om stillingen, • Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner se politijobb.no, ref.nr. 23/15. Spennende stilling som politiadvokat hvor b evissikring Ombudsmannen tilbyr: og metodeutvikling i straffesaker står sentralt. Søknadsfrist er 12. april. • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter og gunstig pensjonsordning • IA-avtale Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. Nytt om navn Ansettelser og utnevnelser Aasdal, Elisabeth Skjelle, advokat, Advokat24 AS Aasheim, Dag-Frode, advokat, Privatmegleren Alle Bakler, Lene Cecilie, rådgiver, Røyken kommune Bendiksen, Ole Hauge, advokat/partner, Langseth Advokatfirma DA Berg, Nikolai Louis, juridisk rådgiver/ advokatfullmektig, Tønsberg kommune Blomli, Merete, kontorsjef, Tollregion Midt-Norge Borgen, Kjersti, advokat, Tekna – Teknisknaturvitenskapelig forening Byberg, Marianne Foldøy, rådgiver, Arbeids- og sosialdepartementet Dietzel, Christian Fredrik, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS Gjertsen, Anette Mittet, advokat, Lederne Grevstad, Heidi Berg-Rusten, jurist, Hareid kommune Handeland, Elin, legal practitioner, Crawford & Company (Norway) AS Haugaard, Thomas Flo, konsernadvokat, Tine SA Haug-Svendsen, Ellen, advokatfullmektig, ReissAndersen & Co, Advokater Heggestad, Silje Flugheim, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Tollefsen Hellebostad, Anne-Lise, advokat, KS Advokatene Holtskog, Mariann Schønning, advokatfullmektig, HELP Forsikring AS Høvset, Trine M. Skotte, juridisk rådgiver, Bærum kommune – Folkehelsekontoret Johannessen, Trond Vegard, advokat, Statoil Fuel & Retail Norge AS Johansen, Anita Tøien, seniorrådgiver, Høgskolen i Oslo og Akershus Johnson, Gisle Alexander, tingrettsdommer, Kristiansand tingrett Jordet, Josefine H., seniorrådgiver, Statens sivilrettsforvaltning Klevenberg, Thomas, advokat/partner, Avocado Advokater AS Larsen, Tine, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms Lyse, Brage, politifullmektig, Rogaland Politidistrikt Midbøe, Karen Mauritzen, advokatfullmektig, Stavanger kommune – Kommuneadvokaten Monsen, Anne-Lise Ystebø, general counsel, Computas AS Nyland, Paul Gustav, seniorrådgiver/jurist, Kystverkets hovedkontor Rebeyrol, Andrea Marie Sjulsen, førstekonsulent, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Rolin, Helene, advokatfullmektig, Rime Advokatfirma DA Schei, Miriam Nygaard, kommuneadvokat, Sandefjord kommune, Kommuneadvokaten Solberg, Erik Philip Greger, fagdirektør sikkerhet og beredskap, Utenriksdepartementet Strand, Tormod Bergem, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Haver & Co. ANS Thorstensen, Lene Marie Aas, advokatfullmektig, Tenden Advokatfirma ANS Tobiassen, Vegard Hermann, politifullmektig, Nord-Trøndelag politidistrikt Tysbo, Tore, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Legalis AS Østenstad, Solveig, seniorrådgiver, Politidirektoratet Nye medlemmer i Juristforbundet Bender, Jan J., eiendomsmeglerfullmektig/jurist, EiendomsMegler 1 Sinsen Bendixen, Paal S., seniorrådgiver, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB 66 Dar, Samreena Rafique, konsulent, Oslo politidistrikt Ehrenclou, Andreas, konsernadvokat, Schibsted ASA Engan, Sylvia Bakken, politiadvokat, Nord-Trøndelag politidistrikt Estenstad, Monica Grøtte, politiadvokat, Sør-Trøndelag politidistrikt Gramstad Jensen, Ole, advokat, Advokat Ole Gramstad Jensen Grue, Cecilie, juridisk direktør, Bionor Pharma ASA Kristiansen, Kari-Ann Thon, avdelingsleder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB Kuliesiute, Dovile Nilsen, Thorbjørn Arvid Timothy Breen, pensjonist Næsse, Daniel, seniorrådgiver, Forsvaret – Bergenhus Skarstad, Renate, førstekonsulent, Fylkesmannen i Oppland Stenvig, Sevian, advokat, Pretor Advokat AS Thorsteinsson, Ragnar, spesialrådgiver, Oslo kommune – Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Akinyemi, Folake, Universitetet i Oslo Andersson, Katrine, Høgskolen I Buskerud og Vestfold Andreassen, Paul Henrik Devenish, Universitetet i Tromsø Anker-Rasch, Nora, Universitetet i Tromsø Askeland, Frida, Universitetet i Oslo Bankerud, Ardi, Universitetet i Tromsø Belavska, Oksana, Universitetet i Bergen Berge, April Ingeborg, Folkeuniversitetet Midt-Norge Bjaanes, Hanne, Universitetet i Oslo Bjelland, Kaija, Universitetet i Oslo Borlaug, Thorbjørn August Kringlebotn, Universitetet i Oslo Brekka, Knut, Folkeuniversitetet Midt-Norge Danielsen, Espen Øseid, Folkeuniversitetet Midt-Norge Danielsen, Sander, Universitetet i Tromsø Davies, Stian Jean Opedal, Universitetet i Bergen Dawarzarei, Mohsen, Folkeuniversitetet Midt-Norge Doreski, Dragan, Universitetet i Bergen Eide, Ola Lund, Universitetet i Tromsø Eidsaa, Olav Kristoffer, Universitetet i Bergen Eikrem, Daniel, Universitetet i Tromsø Fjelldal, Cecilie Hedda, Universitetet i Agder Fjelly, Jeanett, Universitetet i Tromsø Fjær, Magdalena, Folkeuniversitetet Midt-Norge Fjørstad, Emil, Folkeuniversitetet Midt-Norge Galal, Saffa, Universitetet i Bergen Gaute, Melås, Universitetet i Bergen Gjermundrød, Norunn, Universitetet i Bergen Hammersland, Henrik, Universitetet i Bergen Harlem, Carina, Universitetet i Oslo Hartmann, Robin, Folkeuniversitetet Midt-Norge Hartweg, Fredrik, Folkeuniversitetet Midt-Norge Haugan, Espen, Folkeuniversitetet Midt-Norge Hellevik, Jon Magnus, Universitetet i Bergen Hirsch, Kevin, Folkeuniversitetet Midt-Norge Hofgaard, Harald, Universitetet i Tromsø Holter, Johanne, Universitetet i Oslo Humlen, Anine, Folkeuniversitetet Midt-Norge Hussain, Syed Misam, Høgskolen i Lillehammer Jenssen, Ole Christian Sandnes, Universitetet i Bergen Johansen, Julie Eidsmo, Folkeuniversitetet MidtNorge Johansen, Ørjan Molstad, Universitetet i Bergen Kaas, Per Nyrud, Universitetet i Tromsø Knapstad, Andrea Almås, Universitetet i Tromsø Knutsen, Silje Kokkim, Universitetet i Tromsø Kristiansen, Melanie, Universitetet i Oslo Kufaas, Lars, Universitetet i Tromsø Kveinå, Lars Petter, Universitetet i Tromsø Lavik, Marte, Folkeuniversitetet Midt-Norge Lenes, Maiken, Folkeuniversitetet Midt-Norge Lerbak, Mads, Universitetet i Tromsø Lie, Tonje Møller, Universitetet i Bergen Lunheim, Stine, Universitetet i Tromsø Maartmann, Kaia, Høgskolen i Lillehammer Magrou, Damien, Universitetet i Bergen Malvik, Kjersti, Folkeuniversitetet Midt-Norge Mattson, Patrick, Folkeuniversitetet Midt-Norge Mo, Jenny Torbjørnson, Universitetet i Oslo Molnes, Marianne, Folkeuniversitetet Midt-Norge Myhr, Thomas Hoff, Universitetet i Tromsø Myhre, Nikolai Grotmoll, Folkeuniversitetet Midt-Norge Müller, Margrete Mork, Høgskolen i Lillehammer Nesse, Marte Flytkjær, Universitetet i Bergen Nilsen, Espen, Universitetet i Bergen Nilsen, Mariann, Universitetet i Bergen Nilssen, Gard Orvik, Universitetet i Tromsø Norvik, Birte W., Universitetet i Tromsø Nytrø, Stine, Universitetet i Tromsø Næss, Sindre Olsen, Universitetet i Oslo Olsen, Olav Østebø, Universitetet i Bergen Paulsen, Anette Lindberg, Universitetet i Tromsø Pedersen, Miriam Wang, Universitetet i Tromsø Pernevi, Alice, Universitetet i Oslo Protrka, Kristina Mormil, Universitetet i Oslo Reierth, Kine, Universitetet i Tromsø Reitan, Stian Jakobsen, Folkeuniversitetet MidtNorge Ribsskog, Erik, Universitetet i Oslo Ripnes, Dorothea, Folkeuniversitetet Midt-Norge Risholm, Amalie, Universitetet i Tromsø Røli, Joakim, Universitetet i Bergen Sighaug, Karoline, Folkeuniversitetet Midt-Norge Skjerven, Pauline, Universitetet i Oslo Solheim, Hermann Angell Myrseth, Universitetet i Bergen Staff, Joachim, Universitetet i Tromsø Stahl, Helene Merethe, Universitetet i Tromsø Steien, Maja, Universitetet i Bergen Stuberg, Camilla Jeanette, Folkeuniversitetet Midt-Norge Sunde, Alexandra Evangelia Antonopoulou, Folkeuniversitetet Midt-Norge Svanes, Sofie Høiberg, Universitetet i Bergen Svensson, Benedikte Almendingen, Universitetet i Tromsø Tandy, Kristin, Universitetet i Tromsø Teksum, Linn, Folkeuniversitetet I Bergen Thorgaard, Andreas Bach, Folkeuniversitetet Midt-Norge Tillereggen, Kine, Folkeuniversitetet Midt-Norge Tunholt, Fredrik, Universitetet i Bergen Urke, Kathinka, Universitetet i Tromsø Vedum, Henrik, Universitetet i Bergen Vejzovic, Adnan, Universitetet i Oslo Vukoja, Mira Horsfjord, Universitetet i Tromsø Witry, Preben Fonn, Folkeuniversitetet MidtNorge Ølstadløkken, Martin, Universitetet i Tromsø Ådnanes, Leif Ove, Folkeuniversitetet Midt-Norge Juristkontakt 3 • 2015 Hovedstyret President: Curt Andre Lier cl@jus.no Visepresident: Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com Styremedlemmer valgt av representantskapet: Susanne Eliassen susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.no Christian Zimmermann christian@psykologforeningen.no Inger Kjersti Dørstad (møtende varamedlem) inger.kjersti.dorstad@domstol.no Styremedlemmer valgt av seksjonene: Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) lucie.berge@gmail.com Sverre Bromander (Juristforbundet – Stat) sverre.bromander@politiet.no Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.gronas@trondheim.kommune.no Daniella Rivera (Juristforbundet – Student) darivera0110@gmail.com Ingjerd Thune (Juristforbundet – Dommerforeningen) ingjerd.thune@domstol.no Ansattes representant (observatør): Anne Sophie Juel asj@jus.no Generalsekretær Magne Skram Hegerberg msh@jus.no Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 40 00 24 25 www.juristforbundet.no juristforbundet-post@jus.no Medlemsguide Forsikring – medlemstilbud Juristforbundet Forsikring Nettportal: www.juristforbundet.no/forsikring Telefon: 23 11 33 11 E-post: forsikring@juristforbundet.no Bank – medlemstilbud Danske Bank Nettportal: www.danskebank.no/juristforbundet Telefon: 05550 E-post: 05550@danskebank.no Juristforbundets advokatkontor advokat@juristforbundet.no www.juristforbundet.no/advokatkontoret Sentralbord 40 00 24 25 Lønnsstatistikk/lønnskalkulator www.juristforbundet.no/lonnskalkulator Juristkontakt Redaksjonen: omg@jus.no Mobil 482 48 352 Annonser: perolav@07.no Mobil 918 16 012 Jobbmarkedet juristkontakt.no/Jobbmarked Juristenes Utdanningssenter jus.no Sentralbord 40 00 24 25 Oppdag mulighetene dine med Danske Bank Særdeles lav rente på boliglån. Svært gunstige betingelser på en rekke andre tjenester. Samme gode tilbud til samboer/ ektefelle som til deg som medlem. Profesjonell rådgivning både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; 05550. Se fordelene og oppdag mulighetene på danskebank.no/juristforbundet Dommernes støttefond 2015 Dommernes støttefond har som formål å yte økonomisk støtte til etterutdannelse og studieprosjekter for jurister i offentlig tjeneste. Støtten kan for eksempel benyttes til studiereise, hospitering eller juridisk forfatterskap. Beløp til utdeling i 2015 er kroner 40.000. Fondets vedtekter er tilgjengelig på Dommeforeningens nettsted (se www.juristforbundet.no). Under ellers like forhold har dommere fortrinnsrett. Begrunnet søknad om tildeling sendes innen 20. april 2015 til juristforbundet-post@jus.no eller Den norske Dommerforening, Norges Juristforbund, Kristian Augusts gt. 9, 0164 Oslo MEDLEMSFORDELER
© Copyright 2024