Hvem taler minsak?
W W NR W 2 . – J 2015 U R I 49. S T K O N T A K T . N ÅRGANG Hvem taler min sak? Reformerer rettspsykiatrien // Monika-saken Bak kulissene i UNE // Dom om besøksforbud O Nye bank- og forsikringstilbud fra 2015 Nå får du nye og bedre medlemsfordeler på bank- og forsikringstjenester fra Juristforbundet. Tjenestene leveres av Storebrand og Danske Bank. Egen kundeservice for medlemmer Danske Bank og Storebrand vil gjøre sitt beste for å tilfredsstille dine behov. Medlemmene får eget telefonnummer, flytteservice, nettportal og mulighet for rådgivning. Nå får du tilbud på medlemsforsikringer fra Storebrand gjennom Juristforbundet Forsikring, det nye forsikringskontoret for Juristforbundets medlemmer. Kontoret hjelper deg også med å flytte forsikringer du har i andre selskaper. Har du spørsmål, ta kontakt. Juristforbundet Forsikring Telefon: 23 11 33 11 forsikring@juristforbundet.no www.juristforbundet.no/forsikring Danske Bank Telefon: 05550 05550@danskebank.no www.danskebank.no/juristforbundet MEDLEMSFORDELER Innhold 6 Rettspsykiatri 14 Siden sist 16 Dyrenes rettsvern 22 Nemndmøte i UNE 28 Politireformen 30 Monika-saken 36 Besøksforbud 40 Privatisert saksbehandling 42 Arbeidslivet 44 Fagartikkel 47 Juss-Buss kommenterer 48 Fagartikkel 50 Doktorgrad 51 Karriereråd 52 Tingenes internett 54 Curt A. Lier mener 55 Meninger 60 Varsling 61 Stilling ledig 66 Nytt om navn 6 Reformer 16 Rettsvern 22 Nemndmøtet 30 Monika-saken 36 Besøksforbud Norsk rettspsykiatri er i kraftig endring som følge av 22. juli. Dyrenes rettsvern er for svakt, mener kritikere. Vi fulgte et avgjørende nemndmøte i UNE. Saken har gjort et sterkt inntrykk, sier riksadvokaten. Høyesterett med viktig dom i stalker-sak. Klokker og følere kobles til kroppen og mater data inn i ulike nettløsninger. Skritt og kalorier telles, og deles. For forsikringsselskapene er dette svært interessant informasjon. Advokat Kristian Foss, side 52 NORGES LOVER 1687-2014 I salg fra 16. mars! Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar 2015. HOVEDUTGAVE: ISBN 978-82-450-1791-5 | Kr 880,- inkl. mva. FINGERMERKER TIL NORGES LOVER: ISBN 978-82-450-1793-9 | 65,– inkl. mva. Vi utgir også særtrykk av enkeltlover fra Norges Lover med både faglige og historiske noter. Se www.fagbokforlaget.no/saertrykk. Arbeidsrett.no – alt på ett sted! • Grundige og praktiske kommentarer til arbeidsmiljøloven, ferieloven og lønnsgarantiloven. • Oppdateres løpende av over 30 forfattere og jurister. • Lett å komme i gang med og lett å bruke. Bestill 14 dagers gratis prøvetilgang på www.arbeidsrett.no Hva er arbeidsrett.no? Alt på ett sted Grundige kommentarer Løpende oppdatert Erfarne forfattere Lett å bruke JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist Tore Letvik tl@jus.no Annonsesjef Per-Olav Leth perolav@07.no 07 Media Tlf.: +47 918 16 012 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Elg Media Teknisk produksjon: 07 Media – 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. mars 2015. Redaksjonen avsluttet 17. februar 2015. Tips redaksjonen omg@jus.no mob. 48 24 83 52 For annonser perolav@07.no tlf.: 91 81 60 12 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver: Med labben på loven E n hund med labben på Norges Lover pryder forsiden vår denne gang. Juristkontakts coverhund heter Egil og er av typen Nova Scotia duck tolling retriever, eller toller som den blir kalt til hverdags. Egil elsker å hente alt som kan kastes og frisbee er favoritten. Det han setter aller mest pris på er å få bade – eller å nyte favoritthundematen sin, samt mat som eventuelt faller ned fra spisebordet. Egil er stort sett snill, selv om han av en eller annen grunn er skeptisk til små hvite hannhunder. I det hele tatt har Egil det som plommen i egget og lever et svært godt liv sammen med sine hundeelskende eiere, så det er nok ikke først og fremst Egil som bør spørre om han har tilstrekkelig rettsvern. Men det finnes dessverre mange dyr som blir behandlet dårlig, og i noen tilfeller direkte grufullt, av oss mennesker. Det kan dreie seg om alt fra uansvarlig tankeløshet til ren sadisme. Mot både kjæledyr og gårdsdyr. Dette har en juridisk side vi har sett nærmere på i denne utgaven. Eller rettere sagt: Den juridiske siden er ikke sterk nok, mener kritikere. M attilsynet opplever at antall bekymringsmeldinger om dyrevel ferd har økt. En undersøkelse tilsynet har gjort viser at rundt halvparten av meldingene som mottas gjelder dyre velferdssaker og det et sterkt enga sjement for å styrke dyrenes rettsvern. Juristkontakt har snakket med leder for dyrevernorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen. Hun mener at dyr må få bedre rettssikkerhet og at Mattilsynet, politiet og domstolene må vise på en sterkere måte at bruk av vold mot dyr ikke bare er ulovlig, men også helt uakseptabelt. Martinsen forteller om flere grove saker, om anmeldelser som henlegges raskt og etterforskning som blir nedprioritert. Grufull vold mot katter, hunder og andre dyr har endt med milde bøter. Også politimester Rune Bård Hansen har uttalt at disse sakene ikke tas alvorlig nok. I en kronikk i Økokrims tidsskrift «Miljøkrim» skriver han at «Gjeldende straffenivå er for lavt. Dyrevelferdsloven fastsetter en strafferamme på bot eller fengsel i inntil ett år, og inntil tre år ved grove tilfeller. Etter mitt syn er dette som utgangspunkt tilstrekkelig strengt, men jeg vil gi kritikerne rett i at strafferammen er benyttet i for liten grad». N å kan det virke som sterkt enga sjement for å styrke dyrenes retts vern begynner å få gjennomslag – både i domstolenes rettspraksis og i politiet. I fjor avsa Tønsberg tingrett den hittil strengeste dommen for dyremishandling avsagt av en norsk domstol, da en bonde ble dømt til fengsel i ett år for å ha sultet i hjel 400 griser. Og etterforskning etter drukningen av en hund i Moss i fjor sommer, har endt med at en mann i januar ble tiltalt etter den alvorligste paragrafen i dyrevelferdsloven, med tre års straffe ramme. Dessuten fikk Mattilsynet i fjor mulighet for å ilegge privatpersoner gebyr på inntil 17.000 kroner for lovbrudd mot dyr. Og ikke minst: Et dyrepolitiprosjekt skal i gang i Sør-Trøndelag. En arbeidsgruppe med involverte etater skal se på hvordan man kan håndtere brudd på dyrevernsloven på en bedre måte i prosjektet der politiet i SørTrøndelag skal samarbeide med Mattilsynet. D et er ikke mangel på arbeids oppgaver for justissektoren. Verden er full av dem. Hvordan saker som handler om dyr skal prioriteres i forhold til annen kriminalitet er rent kynisk et ressursspørsmål. Det kommer man ikke unna. Vil for eksempel et dyrepoliti få øremerkede penger? Men man kommer heller ikke unna at det dreier seg om vold mot levende vesener og vårt etiske ansvar. Dyr er ikke gjenstander. I tillegg til det etiske perspektivet og synet på alt liv, minner Siri Martinsen oss på at en skikkelig etterforskning av dyreplageri gjerne avdekker noe mer: Vold mot dyr henger ofte sammen med risiko for vold mot mennesker. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no De reformerer norsk rettspsykiatri I kjølvannet av 22. juli-rettssaken, snart fire år etter at terroren rammet Norge, er rettspsykiatrien i sterk endring her i landet. Dommere, påtalejurister og forsvarere skal sikres et bedre grunnlag for å vurdere forbryteres sinnstilstand og skyldevne. Tekst og foto: Tore Letvik Bak vinduer med jerngitre i dypet av Norgeshistoriens mest omdiskuterte behandlingsinstitusjon, tidligere Reitgjerdet, skjer en påbegynt reformasjon av norsk rettspsykiatri. Påtalejurister og psykiatere og psykologer på toppnivå er samlet i et pilotprosjekt som skal gi domstoler og statsadvokater tilgang til høyt kvalifiserte sakkyndige, bidra til økt kvalitet i det rettspsykiatriske arbeidet og å sikre standardiserte betingelser for judisielle observasjoner. – Tiden var moden for å gjøre noe med organiseringen av det rettspsykiatriske systemet i Norge, sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes og kikker ut gjennom jernsprinklene i vinduene på institusjonen. Gjennomføring av rettspsykiatriske undersøkelser ble utsatt for sterk kritikk fra flere hold etter de to motstridende psykiatrirapportene som ble lagt frem i Oslo tingrett under 22. juli-saken. Dersom en lovbryter har vært psykotisk i gjerningsøyeblikket skal han eller hun, etter systemet som Norge følger, ikke straffes, men behandles. Dette prinsippet ble satt kraftig på spissen under terrorrettssaken. Sterke røster krevde et bedre system. Nå skjer endringen. Vi er inne på ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet» som 1. Januar i år ble opprettet i samme bygg som Regional sikkerhetsavdeling i Trondheim. Enheten er en del av St. Olavs Hospital og Kompetansesenteret for fengsels-, sikkerhets- og rettspsykiatri på Brøset. Tidligere bar bygningene på Brøset navnet som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste: Reitgjerdet. Mentalsykehuset som fra 1923 inntil 1987 samlet de farligste av de sinnslidende forbryterne i Norge spiller nå en nøkkelrolle i utviklingen av rettspsykiatrien her i landet. Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby konkluderte med at Anders Behring Breivik var utilregnelig, mens de andre sakkyndige som ble oppnevnt av retten, Terje Tørrisen og Agnar Aspaas, vurderte at terroristen var strafferettslig tilregnelig. Etter de to fullstendig sprikende konklusjonene falt domsavsigelsen på 21 års forvaring. En enstemmig tingrett konkluderte med at terroristen var tilregnelig da han begikk ugjerningene. En domsavsigelse Behring Breivik mottok med et smil om munnen. – Saken viser at det er umulig å kvalitetssikre rettspsykiatere. Rettens avgjørelse viser hvor feil vurderingen kan være og hvor ujevn kvaliteten er, sa jusprofessor Anne Robbestad til avisen Verdens Gang etter domsavsigelsen. Sprikende konklusjoner Som en følge av den massive kritikken igangsatte politikerne flere prosesser for å undersøke hva som burde gjøres for bedre det rettspsykiatriske arbeidet her i landet. Den offentlige skittentøyvasken om judisielle observasjoner etter den skjebnesvangre dagen 22. juli 2011 ble en katalysator for nytenkning. 8 Det har vært for dårlig styring og kontroll Hun mente at konklusjonen i 22. juli-dommen ville starte en voldsom debatt om rettspsykiaternes rolle i fremtidige rettssaker. – Dette vil helt sikkert få følger for rettspsykiatrien. Debatten er allerede i gang, og den vil ikke akkurat avta nå, sa Robbestad. Umiddelbart etter domsavsigelsen ga også jusprofessor Kristian Andenæs uttrykk for at han trodde rettspsykiatrien ville bli satt under lupen i kjølvannet av 22. juli-saken. – Jeg ønsker en kritisk debatt om rettspsykiatriens rolle og oppgave. Her må det jo åpenbart bli mer systematikk over prosessene og observasjonene, sa Andenæs til VG. Pilotprosjekt rettspsykiatri I januar 2013 nedsatte regjeringen et eget utvalg for å vurdere reglene om strafferettslig utilregnelighet, psykiatriens rolle i strafferettspleien og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer som utgjør en fare for innbyggernes liv og helse. Utvalget ble ledet av tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn og avga sin innstilling i oktober i fjor. Rieber-Mohn-utvalget konkluderte med at det medisinske prinsipp bør videreføres om enn i en noe modifisert form. Utvalget understreker at det bør være domstolenes oppgave å trekke opp utilregnelighetens grenser – ikke legenes, og at de sakkyndige ikke lenger skal uttale seg om eller konkludere med om lovbryteren var «psykotisk» i lovens forstand. ”Det alminnelige strafferettslige beviskravet – «enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode» – bør fortsatt anvendes fullt ut for spørsmålet om tilregnelighet», skrev utvalget. Parallelt med opprettelsen av Rieber-Mohn-utvalgets igangsatte regjeringen også en utredning av organiseringen av det rettspsykiatriske arbeidet. Utredningen ble utført av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og endte ut i prosjektplanen ”Pilotprosjekt rettspsykiatri». I oppdraget til pilotprosjektet beskriver departementene det som en svakhet ved dagens rettspsykiatri at fagfeltet ikke er tilknyttet noe universitetsinstitutt eller fagenhet som for eksempel har ansvar for rekruttering, akkreditering eller annen fagutvikling. Det ble også påpekt at dagens system, der rettspsykiatrisk praksis ”i all hovedsak er privat entreprise», ikke er egnet til å sikre standardiserte betingelser for rettspsykiatriske utredninger. Det ble utredet hvilke organisatoriske rammer som kan bidra til standardiserte betingelser for observasjonene og høy faglig kvalitet i det rettspsykiatriske arbeidet, også behovet for intern kvalitetssikring av Juristkontakt 2 • 2015 Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes (t.h.) og de to lederne for pilotprosjektet, professor i rettspsykologi ved NTNU Kirsten Rasmussen og seksjonssjef ved avdeling Brøset, psykologspesialist Emmanuel Revis, reformerer rettspsykiatrien. utredningene. Utredningen omfattet også rettspsykiatrisk forskning og utdanning. Dagens ordning blir listet opp og kritiseres for å være preget av: • «Privat entreprise” • Ingen standardisert ramme rundt observasjonen. • Ujevn kompetanse blant sakkyndige. • Problemer med rekruttering. • Rekvirenter (domstoler og påtalemyndigheten, red.anm) har liten oversikt over mulige sakkyndige og deres kompetanse. • Svak akademisk tilknytning. Juristkontakt 2 • 2015 – Ekstra krevende Soknes er enig med prosjektplanens beskrivelse av at den rettspsykiatriske praksisen i Norge har vært drevet som en ”privat entreprise». – Jeg har ikke grunnlag for å si at det generelt sett har vært utført rettspsykiatriske undersøkelser av dårlig kvalitet. Men det har vært for dårlig styring og kontroll med disse prosessene. Gjennom de endringer vi nå gjør vil rettspsykiatrien bli organisert på en ny måte, og vi mener den vil gi et langt bedre grunnlag for å vurdere om forbrytere er strafferettslig tilregnelige eller ikke og dermed om de skal dømmes til straff eller behandling, sier Soknes til Juristkontakt. Soknes er leder av Trøndelag statsadvokatembeter. Han representerer Riksadvokaten i styringsgruppen som utreder den nye modellen for organisering av rettspsykiatrien, som nå realiserer seg gjennom det nye pilotprosjektet. I tillegg til Soknes består styringsgruppen av avdelingsdirektør Gitte Huus i Helsedirektoratet som leder, seniorrådgiver Vidar Halsteinli i Helse Midt RHF, og seniorrådgiver Benedicte Aas i Domstolsadministrasjonen. En referansegruppe bestående av Advokat foreningen, Psykologforeningen og kompetansesentrene i de to øvrige helseregionene har også vært involvert i prosessen. Viktigheten av prosjektet ble markert da daværende justisminister 9 – Her inne i samtalerommet har vi alarmsystemer og beredskap som gjør at det i realiteten vil gå bare sekunder før det kommer hjelp hvis en pasient viser seg å true eller gå til angrep i psykotisk tilstand, forteller Emmanuel Revis. Grete Faremo besøkte Brøset og ”overleverte» oppgaven i august 2013: Å endre modellen for den norske rettspsykiatrien. – Spørsmål rundt skyld og straff i rettsvesenet er i seg selv krevende. Spørsmålet om tilregnelighet og utilregnelighet er ekstra krevende. Vårt straffesystem fortjener at vi organiserer dette feltet bedre, og det fortjener også de enkeltpersoner som kommer i befatning med systemet, sa Faremo da hun møtte representanter fra kompetansesenteret. Kompetansesenteret har fått to år på pilotprosjektet, som har Helse Midt-Norge og Helse Nord som nedslagsfelt. Målet er at den nye modellen også ”rulles ut» ved landets 10 kompetansesentrene i de landets øvrige helseregioner og at den dermed blir landsdekkende. Sikkerhet i høysetet «Midlertidig rettspsykiatrisk enhet» på Brøset er etablert som en del av ”Pilotprosjekt rettspsykiatri» og er den eneste i sitt slag her i landet. Pilotprosjektet har betydning for sakkyndige, påtalemyndighet og domstoler i nedslagsfeltet til politi og påtalemyndighet i samtlige politidistrikt fra Sunnmøre i sør til Øst-Finnmark i nord. Institusjonen har eget samtalerom hvor rettspsykiatrisk sakkyndige kan møte gjerningsmannen, eller observanden, for å gjennomføre den judisielle observasjon av vedkommende. Juristkontakt møter førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes og de to lederne for pilotprosjektet, professor i rettspsykologi ved NTNU Kirsten Rasmussen og seksjonssjef ved avdeling Brøset, psykologspesialist Emmanuel Revis inne i samtalerommet. Rommet består av tre stoler, et bord, og vinduer med metallgitre. Her står sikkerheten i høysetet. Mens politiets responstid i utrykning ute i samfunnet kan dreie seg om titalls minutter, er kravet til responstid langt strengere inne på ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet». – Her inne har vi alarmsystemer og beredskap som gjør at det i realiteten vil gå bare sekunder før det kommer hjelp til samtalerommet hvis en pasient viser Juristkontakt 2 • 2015 seg å true eller gå til angrep i psykotisk tilstand. Da kan de sakkyndige utløse stillealarmen som gjør at de umiddelbart får bistand, sier Revis til Juristkontakt. ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet» har ingen sengeplasser. – Her skjer alt bare poliklinisk. Samtalerommet er et tilbud vi har til de sakkyndige, og i praksis vil det nok bli mest benyttet av de som bor og arbeider i nærheten av Trondheim. De fleste judisielle observasjoner vil nok fortsatt bli foretatt enten i fengsler, hvis observanden befinner seg der, eller på steder hvor de finner det hensiktsmessig, ut fra en vurdering av sikkerhetsrisiko, sier Kirsten Rasmussen. Hun peker på at de fleste rettspsykiatriske undersøkelser retter seg mot andre forbrytere enn drapsmenn. – Av de rundt 500 judisielle observasjonene som gjennomføres hvert år er det bare de mest alvorlige sakene som får offentlig oppmerksomhet, men de fleste judisielle observasjoner retter seg mot personer som har begått andre lovbrudd, som mindre alvorlig vold. Heller ikke de skal straffes hvis de er strafferettslig utilregnelige, sier Rasmussen. – Men det er en allmenn oppfatning blant sakkyndige som utfører rettspsykiatrisk arbeid at det bør legges til rette for flere innleggelser og døgnobservasjoner for å kunne gjennomføre mer treffsikre rettspsykiatriske vurderinger, sier Rasmussen. Det bør legges til rette for flere innleggelser og døgnobservasjoner Hun forteller at sakkyndige stadig avslører såkalte ”simulanter». – Vi har i flere saker avslørt simulanter som har forsøkt å lure oss for å bli erklært utilregnelige. Det kan være at observanden begynner å krype på gulvet, bjeffe og slikt. Ofte gjør ikke psykotiske slikt, og det kan være relativt enkelt å avsløre i de fleste saker. I andre saker kan det være nødvendig å observere personen over tid for å avsløre om vedkommende simulerer eller ikke, sier Rasmussen som tok doktorgrad i 1995 om vold og aggresjon hos alvorlig sinnslidende, og har lang erfaring med judisielle observasjoner. Hun har vært i stilling som professor i rettspsykologi på NTNU siden 2001. Flere innleggelser Selv om ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet» ikke har sengeplasser, og det i Norge ikke er vanlig med innleggelser av lovbrytere som skal rettspsykiatrisk utredes, skjer dette likevel i økende grad. Straffeprosesslovens § 167 gir anledning til å bruke innleggelser for å gjennomføre døgnobservasjoner for å bedømme siktedes sinnstilstand. – Som sakkyndige kan vi be retten om slik innleggelse, og domstolen kan da avsi kjennelse på at vedkommende skal innlegges til undersøkelse på psykiatrisk sykehus eller annet egnet undersøkelsessted, sier Rasmussen. Regional sikkerhetsavdeling (RSA), som ligger vegg i vegg med ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet», har lang erfaring med å gjennomføre døgnundersøkelser. I 1993 fikk RSA den første innleggelsen etter paragraf 167. Siden da har det vært 57 innleggelser, og antallet har steget sterkt de siste årene. I 2013 var 8 personer under rettspsykiatrisk døgnundersøkelse ved sikkerhetsavdelingen. I fjor ble det gjennomført 11 slike undersøkelser. Oppholdene har vanligvis en varighet på 4 – 12 uker. Også førstestatsadvokat Soknes mener det kan bli nødvendig med flere innleggelser i framtiden for å gjennomføre rettspsykiatriske undersøkelser. Riksadvokaten har bedt om at døgnkontinuerlig observasjon av siktede bør vurderes oftere enn praksis har vært tidligere. – En av årsakene er at vi ser stadig flere saker hvor rus kan ha virket inn på utviklingen av psykose, og at det kan være vanskelig å identifisere om det er rusen som forårsaker psykosen, eller om psykosen ikke er relatert til bruken av rusmidler. Dette kan selvsagt få betydning for spørsmålet om strafferettslig tilregnelighet, og slik dobbeltproblematikk blir oftere aktuelt, sier Soknes. Advisor Communisafe Sikker digital dokumentutveksling telefon: 33 48 43 00 e-post: advisor@advisor.no · www.advisor.no Juristkontakt 2 • 2015 11 Innleggelser til full rettspsykiatrisk undersøkelse er imidlertid svært kostbart i Norge, og en eventuell stor økning i bruk av døgnobservasjoner kan derfor komme til å bli et kontroversielt samfunnstema – kostnaden på en innleggelse på høyeste sikkerhet på regional sikkerhetsavdeling er 17.000 kroner per døgn. At man tenker sikkerhet får Juristkontakt god kjennskap til gjennom en omvisning i lokalene rundt regionalt sikkerhetsavdeling på Brøset. – Regelen her er at vi alltid skal ha minst to låste dører mellom en innlagt og andre personer enn personell på jobb, sier Revis. Ikke sjekket kompetanse Til tross for at domstolene i mange rettssaker gjennom mange år kan ha lagt stor vekt på de rettspsykiatriske sakkyndiges erklæringer og vurderinger av tiltaltes sinnstilstand har de sakkyndige selv ikke fått sin kompetanse kvalitetssikret på av andre instanser på forhånd. Den vanlige fremgangsmåten i slike saker er i dag at påtalemyndigheten rekvirerer judisiell observasjon dersom de finner grunn til å få vurdert siktedes sinnstilstand og skyldevne. Påtalejuristene velger sakkyndige ut fra egen liste eller fra en liste over sakkyndige på hjemmesiden til Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). Likevel er ingen av de sakkyndiges kvalifikasjoner på DRKs liste kvalitetssikret. Kommisjonen krever at de skal sende inn opplysninger om kompetanse og utdanning for å få stå på listen. Men ingen har vurdert eller kontrollert om de sakkyndige har kompetanse nok til å stå på listen. Fram til nå har derfor domstolene vært eneste garantist for at rettspsykiaterne har holdt mål i hver enkelt sak, gjennom dommernes vurdering av sakkyndige før rettslig oppnevning. Domstolene skal også i framtiden oppnevne de sakkyndige. Men prosessen forut for rettens oppnevnelse endres, i første rekke i Midt- og Nord-Norge. 12 Sakkyndige som ønsker å stå oppført i det nye registeret over kvalitetssikrede sakkyndige i Helse Midt-Norge og Helse Nord, må først oppgi alle sine kvalifikasjoner til ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet» som så undersøker disse og eventuelt godkjenner den sakkyndige for rettspsykiatrisk arbeid. Pilotprosjektet ender dermed opp med et register over rettspsykiatrisk sakkyndige som fyller krav til relevant utdanning, kompetanse og yrkespraksis. Utover krav til autorisasjon og spesialistkompetanse i psykiatri eller psykologi stilles det krav til gjennomført spisskompetansekurs i rettspsykiatri, hovedstilling i klinisk miljø og forpliktelse til faglig oppdatering. Kravene som er innført kan komme til å avskjære enkelte som i dag utelukkende driver en rettspsykiatrisk praksis. – Foreløpig har alle som har tatt kontakt for å være sakkyndig oppfylt de nye formalkravene men vi har vært nødt til å etterspørre dokumentasjon fra noen, sier Emmanuel Revis til Juristkontakt. Vi har i flere saker avslørt simulanter som har forsøkt å lure oss Tiden moden Som en følge av det nye pilotprosjektet skal påtalemyndigheten i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal ikke lenger henvende seg direkte til de sakkyndige, men kontakte Midlertidig rettspsykiatrisk enhet hvis de skal rekvirere en sakkyndig. – Vi velger da ut fire sakkyndige, slik at påtalemyndigheten i samråd med forsvarer kan velge ut hvilke to de ønsker at domstolen skal oppnevne til å utføre den judisielle observasjonen, sier Revis. ”Midlertidig rettspsy- kiatrisk enhet» har til nå i år mottatt et tyvetall slike henvendelser, eller rekvisisjoner. I likhet med Soknes mener også Rasmussen og Revis at tiden er mer enn moden for å få bedre retningslinjer for rettspsykiatrien. – Faktum er at den rettspsykiatriske sakkyndigvirksomheten i Trøndelag allerede i 1993 varslet Justisdepartementet om behovet for en omlegging av systemet, med konkret forslag. Når det er sagt, er vi glade for at vi nå får være med på å endre det, og at endringen på sikt er planlagt å bli landsdekkende, sier Rasmussen. • Pilotprosjektet og ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet» skal i stor grad utøve service overfor sakkyndige, og i tillegg til å tilby samtalerom, bistå med å innhente dokumentasjon, og gi veiledning. Prosjektet skal også sørge for å gi rettspsykiatri en akademisk forankring, ved å etablere samarbeid med universitet, skaffe en oversikt over aktuell forskning og bistå i forhold til undervisning på høgskole og universitetsnivå. • Etter planen skal en midtveis evaluering av resultatmål være ferdig 31. mai. I oktober skal det inngås intensjonsavtale mellom Kompetansesenter for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri mellom Brøset og de to andre kompetansesentrene, i Oslo og Bergen. Den 31.oktober skal det etter planen inngås en intensjonsavtale med NTNU om utvikling av rettspsykiatri, og innen utgangen av året ferdigstilles en sluttrapport over prosjektet. Juristkontakt 2 • 2015 Annonsér i Juristkontakt Gjennom Jobbmarkedet når du norske jurister i både privat og offentlig sektor. Du treffer forvaltningsjurister og næringslivsjurister, advokater og dommere, jusstudenter og alle andre typer jurister. Ved publisering på nett vil stillingsannonser eksponeres her: •www.juristforbundet.no An i pap nonse ir INKL utgaven UDE alltid RER nett ! •www.juristkontakt.no •nyhetsbrev til 18 648 medlemmer hver 14. dag Annonseformater Utgivelsesplan 2015 Nr 2/1 side 396 x 281 (Inkl. 3 mm utfallende) 1 spalte 52 x 226 1/6 s 52 x 111 2 spalter 108,5 x 226 1/4 s 108,5 x 111 1/1 s 201 x 281 (Inkl. 3 mm utfallende) 3 spalter 165 x 226 1/2 s 165 x 111 Materiellfrist (annonser) Utgivelse 1 9. januar 21. januar 2 13. februar 25. februar 3 20. mars 1. april 4 30. april 13. mai 5 5. juni 17. juni 6 14. august 26. august 7 18. september 30. september 8 23. oktober 4. november 9 27. november 9. desember ANNONSEANSVARLIG Per-Olav Leth – 07 Media Mobil: +47 918 16 012 e-post: perolav@07.no Ny omgang med Datalagringsdirektivet Regjeringen har hyret inn Henning Harborg, advokat og partner i Thommessen og Hans Petter Graver (bildet), jusprofessor og dekan ved Universitetet i Oslo, for å ”utrede problemstillinger knyttet til de norske reglene om datalagring etter EU-dommen», ifølge Samferdselsdeparte mentet. Det melder Aftenposten. EUs datalagringsdirektiv ble lagt på is i fjor etter at EU-domstolen kom til at direktivet var ulovlig. Harborg og Graver har frist innen 1. juni på å finne ut hvilke tilpasninger i loven som eventuelt må gjøres som følge av dommen i Dommer president i Italia EU-domstolen. ”Utredningen skal kunne brukes som grunnlag for en høring av eventuelle forslag til lovendringer», sier departementet til avisen. Nærmere EU-register over flypassasjerer Terrorangrepet i Paris i begynnelsen av januar har flyttet på den politiske viljen i EU til å opprette en felles database over navn på flypassasjerer, et såkalt PNRregister. EU-parlamentet har lenge blokkert dette av hensyn til personvern og sivile rettigheter, men en avstemming i parlamentet i februar åpner for første gang på mange år for nye konkrete forhandlinger om dette, melder EU-observer. – Parlamentet forpliktet seg i går til å arbeide mot å få avsluttet arbeidet med en PNR innen årets utgang, sa Martin Schulz, EU-parlamentets formann, etter avstemmingen. EUs antiterrorsjef, Gilles de Kerchove, mener det er avgjørende at man kan holde bedre øye, med eller forhindre, at Syria-krigere reiser ubemerket inn og ut av Europa. – Parlamentet har uttrykt vilje til å forhandle, så det er en stor endring fra tidligere, sier han. Giftmordet på Aleksander Litvinenko granskes Den russiske dissidenten Aleksander Litvinenko ble 1. november 2006 for giftet med en radioaktiv isotop, polonium-210, i London. Over åtte år etter giftdrapet er en britisk kommisjon nå i gang med å forsøke avdekke hvem som sto bak. Den radioaktive isotopen skal ha blitt tilført en kopp te Litvinenko drakk under et møte med to russere på May Fair Hotel. Tre uker etterpå døde han på et sykehus i London. Litvinenko var tidligere agent for den russiske etterretningstjenesten, men i 2000 fikk han asyl i Storbritannia. På May Fair Hotel drakk Litvinenko te med to tidligere KGB-kolleger, Andrej Lugovoj og Dmitrij Kovtun. Britisk politi forlangte senere de to utlevert, men Russland sa nei. Lugovoj sitter i det russiske parlamentets annetkammer, Dumaen. Både han og Kovtun nekter seg skyldige. Undersøkelsen, som ledes av Sir Robert Owen, startet i London i slutten av januar og det er foreløpig satt av ti uker til avhør av vitner. Gatejuristen ble årets stemme Gatejuristen er tildelt Osloprisen for årets stemme av avisen Natt&Dag. I begrunnelsen heter det blant annet at ”organisasjonen gir en av samfunnets svakeste grupper en stemme, ikke først og fremst i offentligheten, men i de lukkede rommene der de trenger den enda mer: overfor et rettsvesen og byråkrati 14 som ikke er tilpasset mennesker i deres situasjon». – Dette er en stor anerkjennelse av vårt arbeid, og vi håper at det er et signal om at Gatejuristen er en aktør det er verdt å støtte også i fremtiden, skriver rettshjelptiltaket på sin nettside. Den sicilianske dommeren Sergio Mattarella (73) er Italias nye president. Den tidligere advokaten gikk for alvor inn i politikken da mafiaen myrdet broren, som var guvernør på Sicilia, i 1980. Faren, Bernardo Mattarella, var med å grunnlegge det kristeligdemokratiske partiet, DC, som satt på makten og formet Italia etter fascismen. Sergio Mattarella ble utnevnt som dommer i den Italienske forfatningsdomstolen i 2011. Den italienske presidenten har ikke stor politisk makt, men har i stor grad seremonielle oppgaver. Presidenten kan likevel spille en viktig rolle under politiske kriser. Digital eksamen i Bergen Alle studenter på de fire første studieårene ved Det juridiske fakultetet i Bergen får nå avlegge eksamen digitalt, melder Studvest. Tidligere har kun enkelte spesialemner på femte studieår, samt studenter med eksamen på særvilkår, hatt denne muligheten. – Skoleeksamen bør være realistisk, og anvende alminnelige verktøy fra studiehverdagen og det senere arbeidslivet. Digital eksamen gir også mulighet for tilgang til elektroniske databaser med domssamlinger og lignende. Dermed kan eksamenssituasjonen og oppgavene utformes slik at studentene belønnes mer for analytiske ferdigheter, enn det å huske aktuelt materiale, sier Knut Martin Tande, visedekan for digitalisering ved Det juridiske fakultet til Studvest. Juristkontakt 2 • 2015 Juristforbundets president til FN-konferanse Juristforbundets president Curt A. Lier deltar i den offisielle norske delegasjonen når FNs kvinnekommisjon (Commission on the Status of Women - CSW) skal møtes i FN i New York 9 – 20 mars. CSW er et FN-organ for å fremme kvinners rettigheter, dokumentere realiteter og påvirke samfunnsutviklingen. Lier skal delta sammen med blant annet statsråd Solveig Horne og representanter fra UD og BLD. Også Susanne Eliassen fra Juristforbundets hovedstyre skal delta på konferansen, opplyser Juristforbundet. USA: – Fengsler som oppbevaringsanstalter I USA har antallet mennesker som til enhver tid sitter i fengsel økt fra 224 000 i 1983 til hele 731 000 i 2013. Dette skjer samtidig som kriminaliteten har gått ned, påpeker New York Times i omtalen av en rapport utarbeidet av Vera Institute of Justice. Det har vært gjennomført noen reformer – som tidligere løslatelser og fjerning av en del minimumsstraffer – på føderalt nivå i fengselsanstalter (prison), men på lokalt fengselsnivå (jail) er majoriteten av fangene fengslet for mindre overtredelser som kjøring uten førerkort, butikktyveri eller sniking på t-bane osv, ifølge rapporten. De fleste av disse har vært inn og ut av fengsel gjennom mange år, ofte på grunn av ubetalte bøter og forelegg. Rapporten beskriver mange fengsler som rene oppbevaringssteder for dem som ikke har penger til å betale kausjon eller bøter, rusmisbrukere og mentalt syke. Det er også en økende tendens til at dommere ikke godtar løslatelse fra varetekt i påvente av rettssaker, noe som har vært vanlig ved mindre alvorlig kriminalitet. Millioner til Krekar-sak Mulla Krekar har kostet justissektoren over seks millioner kroner, skriver Aftenposten. Krekar har fått dekket advokatutgifter for over 2,5 millioner kroner de siste åtte årene under ordningen for fri rettshjelp. Tall Aftenposten har innhentet fra Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett, Høyesterett, Justisdepartementet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser at de samlede utgiftene til advokater og rettstolker er på over 3,5 millioner kroner. Totalt er kostnadene knyttet til den rettslige behandlingen av mulla Krekar på minst 6,3 millioner kroner, inkludert påfølgende soning. Aftenpostens regnestykke inkluderer ikke politiets etterforskning i de ulike sakene. Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden «Vinmonopolets nye prisliste er kommet. Absolutt, prima kvalitet, belagt med alle behørige avgifter og moms står i kr. 104,60 pr litersflaske” (Men desinfeksjonssprit, fritatt for avgifter, koster bare 5,30 pr litersflaske melder Juristkontakt) Juristkontakt for 30 år siden «Studentbladet Injuria står naturlig nok sentralt blant studentene og det er – sitt navn til tross – blitt en livsbejaende og sprudlende trykksak» (De juridiske studenter i Bergen begynner virkelig å gjøre seg gjeldende, skriver Juristkontakt) Juristkontakt for 20 år siden «Bjørg Ven er Den Norske Advokatforenings første kvinnelige formann” (Hun er også den første kvinnelige leder av en advokatforening i Norden) Juristkontakt for 10 år siden «Man må satse sterkere på de tillitsvalgte. Da må det overføres mer makt til hver enkelt gruppe. Hvis det hele får karakter av et supperåd, får man heller ikke fram de profilene man må satse på” (Curt A. Lier, nyvalgt leder av Politiembetsmennenes Landsforening, refser Juristforbundet) 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 2 • 2015 15 Stadig flere varsler om dyreplageri Sterkt engasjement for å styrke dyrenes rettsvern Etter at Mattilsynet innførte en egen varslingsknapp på sin nettside i 2010 har antall bekymringsmeldinger om dyrevelferd økt sterkt. Fra tid til annen kommer det for dagen hjerteskjærende behandling av dyr. Nå krever dyrevernere at samfunnet gjør mer for å beskytte dyrene. Tekst: Tore Letvik – Dyr må få bedre rettssikkerhet. Mattilsynet, politiet og domstolene må vise på en sterkere måte at bruk av vold mot dyr ikke bare er ulovlig, men også helt uakseptabelt i samfunnet vårt, sier leder for dyrevernorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen til Juristkontakt. Det er Mattilsynet som har ansvar for å forvalte dyrevelferden i Norge. Mattilsynets varslingsknapp på tilsynets internettside ble etablert 29. juni 2010 og året 2011 er derfor det første hele året tilsynet har tall for. Oversikten viser at det da mottok 6069 bekymringsmeldinger. 16 For året 2014 mottok Mattilsynet mer enn 1000 flere slike henvendelser, 7290 i tallet. En undersøkelse tilsynet har gjort viser at i underkant av halvparten av meldingene som mottas gjelder dyrevelferdssaker. Av disse sakene fordelte bekymringsmeldingene seg på dyrearter på følgende måte. • Hund: 30 prosent • Hest: 15 prosent • Storfe: 13 prosent • Småfe: 13 prosent • Katt: 10 prosent Økende tendens Gjennom mange år som forkjemper for dyrevelferd har Martinsen stadig fått kjennskap til saker hvor vergeløse kjæledyr har blitt mishandlet på det groveste. Hun har blitt vitne til at anmeldelser henlegges, og at etterforskning av dyr er blitt, og stadig blir, nedprioritert. Personer som har begått de mest grufulle handlinger mot katter, hunder og andre husdyr har sluppet unna med milde bøter. – For noen år siden anmeldte vi en sak hvor to katter hadde blitt plassert i en mikrobølgeovn som ble slått på, og den ene døde av skadene. Gjerningspersonene var kjent. Vedkommende fikk 5000 kroner i bot for mishandlingen. En fortvilende mild reaksjon når vi samtidig registrerte at straffen for å for eksempel velte et gjerde kan være 7000 kroner i bot. Å mishandle dyr er vold – ikke skadeverk – og vold mot dyr må slås hardere ned på, sier Martinsen til Juristkontakt som mener juristene innen politiet har et viktig ansvar å forvalte. – Vi ser at saker med dyremishandling nedprioriteres av politiet og ofte henlegges raskt. Dette kan endres hvis påtaleansvarlige rundt om i politidistriktene sørger for at disse sakene tas tak i, slik at det får konsekvenser for den som utøver vold mot dyr. Da vil politiet sende et viktig signal om at samfunnet tar dyrevelferdsloven på alvor, sier Martinsen. Martinsen er veterinær og har som leder av NOAH gang på gang stått på barrikadene for å snakke dyrenes sak, etter hårreisende mishandlingssaker. Senest 25. januar i år, da den åtte år gamle hankatten ”Tigern» ble funnet blodig og i forkommen tilstand utenfor huset til sin matmor på Kirkeøy på Hvaler. Da katten ble fraktet til Fredrikstad dyrehospital og røntgenfotografert viste det seg at han hadde fem luftgeværkuler i hodet. Noen hadde skutt den lille katten i hodet. Gang på gang. Som ved et under overlevde det firbente kjæledyret. – Jeg føler meg helt nummen og er fryktelig lei meg. Jeg kan ikke forstå at Juristkontakt 2 • 2015 – Vi ser at saker med dyremishandling nedprioriteres av politiet og ofte henlegges raskt, sier lederen for dyrevernorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, som etterlyser bedre rettssikkerhet for dyr. Her med hunden Scip, en omplassert King Charles Spaniel. Da mattilsynets distriktsjef i 2013 ankom en gård i Vestfold, møtte han et forferdelig syn. Mellom 400 og 500 griser var døde av sult. (Foto: Alf Øystein Støtvig/VG) noen kan gjøre noe slikt. Jeg har gått rundt i en blanding av å være sint, lei meg og samtidig glad for at det mest sannsynlig vil gå bra med ”Tigern», sa kvinnen som eier katten til VG etter hendelsen. Saken er anmeldt til politiet og skal etterforskes av Hvaler lensmannskontor. Overfor NRK bekrefter fungerende kriminalsjef i Fredrikstad, Rune Albertsen, å ha mottatt anmeldelsen. – Vi ser alvorlig på saken, sier han. Saken med ”Tigern» er imidlertid langt fra det eneste rystende tilfellet av dyremishandling den siste tiden. Bare siden i fjor høst har NOAH anmeldt flere saker fra samme distrikt. I september kom en katt tre ganger hjem til sine eiere i Fredrikstad med tegn på at noen hadde forsøkt å lime igjen kattens munn med lim og silikon. Samme måned ble en katt funnet drept på en tursti i Halden. Sist desember ble nok en katt funnet drept i det samme turområdet. I følge NOAH ble alle disse tre sakene anmeldt, men henlagt av politiet. 18 Totalt anmeldte den landsomfattende foreningen 32 saker som omhandlet vold mot katter i fjor. Av disse ble kun én katteeier anmeldt. 17 av sakene omhandlet skader påført av fremmede. I 14 av sakene er både eier og gjerningsperson ukjent. – Det bør ringe en varselsbjelle hos politiet og publikum når denne type vold rapporteres. Gjerningspersoner går ustraffet, og faren for gjentakelse er dessverre stor – i tillegg til at sadistisk motivert vold mot dyr ofte henger sammen med risiko for vold mot mennesker, sa NOAH-leder Siri Martinsen og oppfordret publikum til å tipse politiet i Østfold dersom de vet om folk som har uttalt ønske om å skade katter eller andre dyr. Risikerer tre års fengsel Siri Martinsen mener dyremishandlere ikke bare må bringes for retten. Hun mener domstolene også bør bruke de mulighetene som finnes for å idømme straffer som viser at samfun- net mener alvor i sin iretteføring av dyremishandlerne. – Dyrevelferdsloven bør ha høyere strafferammer – men de rammene som allerede finnes gir rom for en vesentlig oppgradering i forhold til dagens situasjon. Påtalemyndigheten og domstolene må benytte seg av strafferammene som finnes, sier Martinsen. Hun viser til at det i grove tilfeller kan idømmes tre års fengsel for grovt eller gjentagende brudd på dyrevelferdsloven. Et slikt grov lovbrudd mener politiet det var da den to år gamle hunden Lucas natt til torsdag 17. juli i fjor ble kastet 6,5 meter ned fra Krapfossbrua i Moss. På hundens halsbånd var det bundet fast et tungt betongrør. Den lille hunden, som var en blanding av blant annet Bichon Frise og Chihuahua ble dratt ned under vannoverflaten og holdt under av betongrøret. En person så hunden på bunnen, og den ble hentet opp ved bruk av båt, men da var det for sent. Obduksjon viste at hunden døde Juristkontakt 2 • 2015 Da katten Sara kom hjem med blod rennende fra nesa og det høyre øyet, trodde familien at den hadde vært i slåsskamp. Men noen hadde skutt katten i øyet. (Foto: Linn Cathrin Olsen/VG) av drukning og at den dermed hadde vært i live da den ble kastet ut fra broen. Hendelsen vakte sterke reaksjoner både lokalt blant beboere i Moss, og på sosiale medier over hele landet. Et hundretalls sterkt engasjerte personer, blant annet fra dyrevernorganisasjonen NOAH, møtte opp til minnestund for hunden og en egen minneside for Lucas ble opprettet på Facebook. To dager senere tilsto en da 28-årig mann overfor politiet at det var han som hadde druknet hunden. Mannen og hans kjæreste hadde hatt hunden på prøve fra oppdretteren og hevdet at den hadde en problematisk atferd, noe som gjorde at buret måtte brukes svært ofte. – Han hadde det ikke, godt sa mannen til mediene og fortalte at det flere ganger var snakk om avlivning, uten at det ble gjort. Mannen vedgikk at det ville vært bedre å reise til veterinæren, at han angret på det han hadde gjort, men at han hadde tenkt at drukning var den mest humane måten å ta livet av hunden på. Juristkontakt 2 • 2015 Hundens oppdretter var hundens eier og fortalte at hunden hadde bitt to ganger, men at den verken var gal eller forskrudd. – Hvis han bet igjen skulle vi vurdere avlivning på en human måte. Jeg gjorde det veldig klart at jeg skulle ha siste ordet der. Jeg gjorde så godt jeg kunne med å finne et godt hjem til Lucas. Jeg kunne ikke ane at noe sånt ville skje, og ville aldri latt han være igjen der om jeg visste noe, sa oppdretteren til Dagbladet. Alvorlig strafferamme I januar i år ble tiltalen kjent. Den nå 29-årige mannen er tiltalt etter den mest alvorligste paragrafen i Dyrevelferdsloven, § 37, med tre års strafferamme. Tiltalen er tatt ut av førstestatsadvokat Olav Helge Thue i pakt med innstillingen fra Østfold politidistrikt. Politiadvokat Morten Lundén i Østfold har jobbet mye med saken. – Vi anser dette som en svært alvorlig overtredelse av dyrevel- ferdsloven. Dette er en alvorlig strafferamme, og det er en lov vi har begrenset med praksis på siden den er ganske ny, sa Lundén etter at det var kjent at 29-åringen er tiltalt. Tiltalen gir denne beskrivelsen av de lidelser 29-åringen påførte hunden: «Han avlivet og håndterte derved hunden i forbindelse med avlivingen på en måte som medførte unødvendig dødsangst samt store og smertefulle påkjenninger for hunden både forut for og ved dødstidspunktet». Juristkontakt gikk i trykken to dager før hovedforhandling var berammet i Moss tingrett. En rettskraftig avgjørelse i denne saken kan komme til å gi føringer for hvordan liknende saker skal håndteres av domstolene i årene som kommer. Både NOAH og Dyrevernalliansen mener det tas for lett på mishandling av dyr. Men de er ikke alene. Også innen politiet får de støtte fra sterke røster. Som Vestfolds politimester, Rune Bård Hansen. I en kronikk i 19 Økokrims tidsskrift «Miljøkrim» i september i fjor skrev politimesteren rett ut at gjeldende straffenivå er for lavt når det gjelder dyremishandling: «Gjeldende straffenivå er for lavt. Dyrevelferdsloven av 2009 fastsetter en strafferamme på bot eller fengsel i inntil ett år, og inntil tre år ved grove tilfeller. Etter mitt syn er dette som utgangspunkt tilstrekkelig strengt, men jeg vil gi kritikerne rett i at strafferammen er benyttet i for liten grad. Dette illustreres ved eksempler fra rettspraksis. Jeg nevner en dom fra Oslo tingrett i 2009 der straffen ble fengsel i 30 dager for uprovosert å ha kastet en hund (engelsk setter) i bakken og deretter sparket den til døde. Illustrerende er også en dom av Oslo tingrett i 2013 der en mann ble dømt for å ha mishandlet en hund grovt i cirka tre måneder og noe senere tatt livet av en valp ved grov mishandling over 16 dager. Straffen ble fastsatt til fengsel i 120 dager, men omfattet også flere narkotikalovbrudd. For meg er det vanskelig og ulogisk å forene en slik straffutmåling med strafferammen på fengsel inntil tre år», skriver politimester Bård Hansen. Han peker på en dom i Tønsberg tingrett i mai 2014 som et «oppløf- tende unntak». Der ble en bonde dømt til fengsel i ett år for å ha sultet i hjel 400 griser. «Dette er den hittil strengeste dommen for dyremishandling avsagt av en norsk domstol, og den er rettskraftig. Det var synd at ikke lagmannsretten og eventuelt Høyesterett fikk anledning til å vurdere tingrettens straffutmåling, men jeg håper likevel at dommen bidrar til et nytt og høyere straffenivå. Politiadvokatene i Vestfold vil trekke frem denne avgjørelsen når slike saker prosederes i retten», skriver politimesteren. Mer ris bak speilet Forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven trådte i kraft 30. juni i fjor. Den gir Mattilsynet mulighet for å ilegge privatpersoner gebyr på inntil 17.000 kroner for lovbrudd mot dyr, som dyremishandling. Bøtene gis av Mattilsynet for overtredelser som ikke kan prioriteres av politiet men der reaksjon likevel anses nødvendig. Dyrevelferdsloven § 3 har følgende ordlyd: «Dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» «Hvordan vi tar vare på dyr og straffer grov mishandling sier etter mitt syn ganske mye om hvilken etisk plattform vårt samfunn befinner seg på», skriver Vestfolds politimester. I sin kronikk peker han også på hvilke reaksjoner det vekker i samfunnet når det begås urett mot dyr. – Saker om dyrs velferd vekker stort engasjement. En hund som ble skutt av en sauebonde samlet nylig nærmere 1000 mennesker til minnestund, skriver Bård Hansen. Sauebonden skjøt hunden Tønes (13 mnd) med to hagleskudd rett foran øynene på hundens eier. Bonden hevdet hunden jaget saueflokken hans og at han handlet i nødverge, mens hundeeieren mener han hadde full kontroll over hunden som av utseende liknet gjeterhundrasen boarder collie. Både sauebonden og hundeeieren anmeldte hverandre. Senere i fjor henla Rogaland politidistrikt saken mot sauebonden etter å ha vurdert saken ut fra nødvergebestemmelsene i hundeloven. Prøveprosjekt: Dyrepoliti Et dyrepolitiprosjekt skal i gang i Sør-Trøndelag. 20 Mattilsynet har lenge ønsket at det opprettes et eget dyrepoliti i Norge som et supplement til tilsynets arbeid. Også dyrevernorganisasjoner har lenge etterlyst et eget dyrepoliti. NOAH har blant annet opprettet en egen internettside: dyrepoliti.no, hvor organisasjonen informerer om behovet for å styrke dyrs rettsvern. «Et dyrepoliti, slik NOAH definerer det, er en egen enhet innenfor politietaten, som prioriterer og spesialiserer seg på å oppklare og rettsforfølge saker hvor dyr er utsatt Juristkontakt 2 • 2015 for vold og vanskjøtsel. Det er en slik dyrepolitienhet innenfor politietaten NOAH jobber politisk for å få gjennomslag for. NOAH mener en dyrepolitienhet bør bestå av en sentral enhet med tilknyttede etterforskere over hele landet. Flere politikamre i Sverige har gjennom de siste årene opprettet slike enheter lokalt», heter det på hjemmesiden. Nå kommer det første forsøksprosjektet her i landet. I følge Politidirektoratet (POD) skal det gjennomføres i Sør-Trøndelag. – Vi skal nedsette en arbeidsgruppe med involverte etater som skal se på hvordan vi skal håndtere brudd på dyrevernsloven på en bedre måte. Politiet i Sør-Trøndelag skal samarbeide med Mattilsynet, sier Astrid Birgitte Borge, leder i Seksjon for kriminalitetsbekjempelse i Politidirekto ratet. Innsatsvilje varierer Mattilsynet har gitt uttrykk for at det mener dagens straffer for dyremishandling er mye lavere enn loven tilsier, og at lav kunnskap om dyr hos politiet er en av hovedårsakene. – Vi har vært kritiske til politiets vilje til å prioritere dyrevelferdssaker, og til politiets kompetanse og vilje til å etterforske dem. Politiets innsatsvilje varierer for mye fra sak til sak og fra sted til sted i landet, sa tilsynsdirektør Ole Fjetland hos Mattilsynet til Nationen etter at nyheten om dyrepoliti i Norge «sprakk» på et felles seminar for Mattilsynet og politiet den 21. januar i år. Landbruksminister Sylvi Listhaug slapp nyheten om at bekjempelse av kriminalitet mot dyr skal oppgraderes, og fortalte at regjeringen nå har en arbeidsgruppe som utreder hvordan dyrepoliti i Norge kan realiseres. Samtidig lanserte Politidirektoratet at de nå skal igangsette et prøveprosjekt med utvidet fokus på dyrevelferd – et dyrepoliti-prosjekt – i SørTrøndelag. Under to prosent av anmeldte dyremishandlingssaker de siste seks årene har endt med fradømmelse av retten til å holde dyr, ifølge Politidirektoratet og Mattilsynet. Det er 500.000 hunder i Norge og 700.000 katter ifølge tall fra Euromonitor og Veterinærforeningen. Politiets innsatsvilje varierer for mye fra sak til sak www.homble-olsby.no Homble Olsby er et forretningsjuridisk advokatfirma med arbeidsrett som hovedarbeidsområde, men vi tilbyr også bistand innen alminnelig forretningsjuss. Homble Olsby er et ungt firma i vekst, og holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum. Firmaet vektlegger høy faglig kvalitet og tett oppfølging av våre klienter. Advokat/advokatfullmektig På grunn av stor oppdragsmengde ønsker vi å ansette en advokat/advokatfullmektig. Vi tilbyr selvstendige og utfordrende arbeidsoppgaver i et sosialt og faglig inspirerende miljø. Vi ønsker å skape et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard, spennende arbeidsoppgaver og karrieremuligheter for våre ansatte samtidig som vi legger til rette for en hverdag som ivaretar familie og fritid. Søknadsfrist: Søknader vil bli vurdert fortløpende. Spørsmål rettes til advokat Runar Homble på tlf 95 82 28 15 eller på post@homble-olsby.no Homble Olsby advokatfirma as | Lille Grensen 7, 0159 Oslo | Telefon 23 89 75 70 | Faks 23 89 75 71 | E-post: post@homble-olsby.no Juristkontakt 2 • 2015 21 Nemndmøter i UNE Det avgjørende møtet I et møterom i Utlendingsnemndas lokaler i Oslo sentrum sitter en iransk kvinne og hennes advokat foran nemndleder Anne Helgerud. Møtet kan avgjøre den iranske kvinnens fremtid. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Thomas Haugersveen Det er tirsdag morgen litt før ni og det er hektisk aktivitet hos Utlendingsnemnda (UNE) ved Oslo City. Nemndmøter avholdes tirsdager og onsdager i den domstolliknende nemnda som behandler klagesaker fra personer som har fått avslag på opphold i Norge. Da har sakene allerede vært behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Ikke alle nemndmøter i UNE foregår med personlig fremmøte fra klageren, men i resepsjonen begynner stolene å fylles av klagere og advokater som skal i nemndmøte denne dagen. Blant dem er en iransk kvinne som i 2013 fikk avslag av UNE på søknad om asyl. Hun tok saken til Oslo tingrett – som i fjor opphevet UNEs avgjørelse om avslag på opphold. Staten har anket til lagmannsretten, men fordi det skal ha kommet nye opplysninger i saken har UNE valgt å avholde nemndsmøte denne tirsdagen. Kvinnen møter sammen med sin advokat. Det er mye sikkerhet på utsiden før man kommer inn: I resepsjonen sitter vektere og driver adgangskontroll og ved inngangsdøren passer de på hvem som passerer. Med alle deltakere vel inne i nemndrom nummer fire er møtet klart til å starte. Den iranske kvinnen har sammen med advokaten tatt plass foran nemnda. Den består denne dagen av nemndleder Anne Helgerud samt nemndmedlemmene Svein Roar Hagen og Lise Landsverk Moe. De to siste er lekmedlemmer i nemnda. Til venstre sitter en tolk og til høyre sitter rådgiver Trine Elisabeth Selnes fra UNEs sekretariat. Politisk aktivitet Nemndleder Anne Helgerud går gjennom formalitetene og forklarer hvorfor det avholdes nemndsmøte selv om saken samtidig verserer i domstolene. Saken er oppe i UNE igjen på grunn av etterfølgende forhold forklarer Helgerud og viser til mulig ”sur place» virksomhet – det vil si politisk aktivitet etter at asylsøkeren kom til Norge fra Iran. 24 Klagere kan bli flyktning «sur place» (på stedet) på grunn av sine handlinger i Norge ved å for eksempel delta i demonstrasjoner, kritisere regimet, konvertere til kristendommen eller krenke hjemlandets sosiale normer etter at klageren forlot hjemlandet. Møtet skal ta stilling til de nye forholdene i saken og skal kun omhandle den delen av saken, forklarer Helgerud før kvinnen begynner å forklare seg og tolken oversetter. Advokaten sitter med en høy stabel dokumenter ved siden av seg. – Det har blitt en del av dem etter hvert i denne saken, sier hun. Den iranske kvinnen forteller om at familien hennes har blitt politisk forfulgt, telefoner skal ha blitt avlyttet, faren måtte sone flere fengselsdommer og ble til slutt henrettet. Når det gjelder asylsaker, får 70 prosent av dem som får saken sin realitetsbehandlet i Norge opphold – I 1988 ble tretti tusen henrettet på en måned i Iran, sier hun og forteller at forfølgelsen av familien har rammet også henne på grunn av politisk engasjement Nemndlederen spør om detaljer knyttet til historien som fortelles. Om konkrete steder og hendelser. Senere på dagen skal Landinfo komme i nemndsmøtet. Landinfo er en enhet for landinformasjon som er en del av utlendingsforvaltningen og skal formidle relevant landkunnskap. Nemndlederen forsøker gjennom spørsmålene å avdekke graden av politisk engasjement på det personlige plan og spør om hvilke konkrete politiske saker hun har vært opptatt av. Møtet fortsetter hele dagen, frem til klokken fire. Hver time er det en pause. Hvordan saken hennes går kommer vi tilbake til lenger ned i denne reportasjen. Har vokst Anne Helgerud, nemndlederen i saken, er en av drøyt 30 nemndledere i UNE. Etter nemndsmøtet med den iranske kvinnen møter vi henne sammen med kollega Stine Alræk Iversen, også hun nemndleder. UNE har blitt en stor organisasjon etter hvert, med 354 ansatte og kontorer over flere etasjer i Oslo Citybygget. 70 prosent av de ansatte er kvinner. Det er den økende mengden asylsøknader og den økende mengden kompleksitet i sakene som gjør at UNE har vokst. Dette er også en av Norges største juristarbeidsplasser – 210 av de ansatte er jurister. Klagene må veies opp mot både lov, forskrift og Norges menneskerettslige forpliktelser, gjennom blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, Torturkonvensjonen, Barnekon vensjonen og Flyktning konvensjonen. Derfor trenger UNE jurister med spesialkompetanse. Mange av dem kommer rett fra studiene, mens andre har bakgrunn som advokat, dommerfullmektig, politijurist, eller erfaring fra utenrikstjenesten eller fra FN. Anne Helgerud har arbeidet i UNE siden opprettelsen i 2001. Den gang hadde UNE rundt 70 ansatte, så feltet har vokst. UNE har også egne informasjonsmedarbeidere for å følge opp henvendelser fra journalister, og organisasjonen behandlet i fjor nesten 17 000 saker. – Utviklingen på dette feltet går i bølger og følger verdensbildet. Regelendringer vil også påvirke arbeidet vårt. En del av vedtakene våre er regelbundne, sier Anne Helgerud og Stine Alræk Iversen. De to presiserer at det ikke er nemnlederne som behandler saken alene og det ofte har vært flere perso- Juristkontakt 2 • 2015 Nemndleder Anne Helgerud, i midten, sammen med lekmedlemmene Svein Roar Hagen og Lise Landsverk Moe. ner involvert i en sak før beslutninger fattes. – Vi har et sekretariat som forbereder sakene og som har ekspertise på de ulike porteføljene, og som dessuten har et tett samarbeid med Landinfo. Men det er nemndmedlemmene som sammen med nemndleder fatter vedtak i de sakene som behandles i nemndmøter. En sak blir behandlet i nemndmøte dersom den byr på vesentlige tvilsspørsmål. – Et nemndmøte kan vare utover ettermiddagen. Noen saker kan gå over flere dager. Ofte kan det dukke opp ting i sakene underveis, sier de. UNE avholder også stornemndmøter. Det dreier seg om saker der det tas prinsipielle avgjørelser. Da består nemnda av tre nemndledere og fire nemndmedlemmer. – Alle må da rette seg etter den prinsipielle avgjørelsen som fattes. Juristkontakt 2 • 2015 Det kan for eksempel dreie seg om hvorvidt man skal etablere en praksis i strid med anbefalinger knyttet til sikkerhetsmessige forhold fra FNs høykommisær for flyktninger. UNE har også en egen fagavdeling som blant annet følger asylpraksis i andre land og som skal sørge for at det er en likebehandling av saker internt i UNE. – Vi nemndledere har også våre felt og landområder, men det rulleres saker mellom oss. Vurderingene UNE er et forvaltningsorgan med flere domstolslike trekk. Sakene som behandles i nemndmøte forberedes av førstelinjesaksbehandlere og avgjøres så i nemndmøtet med en nemndleder med dommerkompetanse og to lekfolk. Lekfolkene er hentet fra en pool av personer og oppnevnes av organisa- sjoner og lag – alt fra humanitære organisasjoner som Amnesty til for eksempel Juristforbundet. UNEs virkefelt lå tidligere i Justisdepartementet. Utlendings nemnda ble etablert i 2001 og skulle blant annet avlaste justisdeparte mentet og regjeringen for asyl- og utlendingssaker. – Opptil 60-70 prosent av statsrådens tid gikk i lange perioder med til enkeltsaker på utlendingsfeltet. UNEs opprettelse ga departementet armslag til å konsentrere seg om politikk og regelverksutvikling, sa daværende UNE-direktør Terje Sjeggestad til Juristkontakt da vi skrev om UNE i 2009. – Mange av sakene som kommer til nemnda handler om ting det kan være vanskelig å bevise eller om vurdering av troverdighet. Hvordan gjør dere disse vurderingene? 25 – Vi har stadig nemndmøter der temaet er barnets beste og i noen tilfeller blir også barna hørt muntlig i forbindelse med nemndmøtene, sier Anne Helgerud og Stine Alræk Iversen (t.h.). – Vi spør for å komme til bunns i saken og for å avdekke hvilken kunnskap personen har om et område osv. Dessuten leter vi i registre hvis mulig og samarbeider med de norske ambassadene. Vi kan også forsøke å finne opplysninger om helseforhold. Mye av vurderingene baserer seg på kunnskap om landet søkeren kommer fra og hva UNE kan finne ut om vedkommende via andre kanaler. – Men usikkerhet skal komme klageren til gode, sier de to. De peker på at det ofte kommer asylsøkere til gode. – Når det gjelder asylsaker, får 70 prosent av dem som får saken sin realitetsbehandlet i Norge opphold. Det vil si saker som ikke er såkalte Dublinsaker – da skal søker få behandlet saken i det første europeiske landet de kom til. Regjeringen kan ikke diktere UNEs enkeltsakspraksis eller 26 Identitet Det er svært mange vi ikke kjenner identiteten til enkeltavgjørelser. UNE skal fatte vedtak og beslutninger etter loven, uten hensyn til innvandringspolitiske signaler. – Vi forholder oss til regelverket og nemnda skal ikke la politiske signaler styre. – Hvordan vurderer dere troverdighet i konvertittsaker? – Som i andre saker gjennom å stille spørsmål. Det kan være spørsmål som går på refleksjoner rundt troen og konverteringen. Andre vanskelige vurderinger kan dreie seg om angivelig homofile som forfølges eller grad av politisk aktivitet i hjemlandet som kanskje først har blitt tydelig etter at personen kom til Norge. – For å finne ut om søkeren faktisk er forfulgt, må man gå inn på årsakene. Klageren har ansvaret for å sannsynliggjøre sine anførsler i tilstrekkelig grad. Utlendingsmyndighetene plikter imidlertid å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes. Tvil om faktum av betydning for om klageren har rett til beskyttelse skal komme klageren til gode, så langt forklaringen fremstår som generelt troverdig og det ikke finnes andre gode grunner til å ikke legge forklaringen til grunn, sier de. – Når det gjelder en klagers identitet, er det generelt utfordrende med Juristkontakt 2 • 2015 Katinka Kaupang i UNEs sekretariat forbereder saker. UNE har 354 ansatte og 210 av dem er jurister. beviser enten det gjelder manglende dokumenter eller notoritet av dem. Flere kommer fra konfliktområder, eller steder i verden som ikke har funksjonelle regjeringer. Da må vi sjekke saken nøyere med tanke på faktum. Id-problematikken er omfattende på dette feltet, forteller de to. – Det er svært mange vi ikke kjenner identiteten til. Vi vet ikke hvem de er. Da må man forsøke å finne ut av det, men her er det mange utfordringer, sier de. NRK meldte i januar at UDI har jobbet med en gruppe etniske somaliere som man trodde var fra Somalia, men som det viser å komme fra nabolandene. Ifølge UDI er omfanget trolig større enn de rundt hundre sakene de har liggende på bordet i dag. Ukentlig kommer det nye, lignende saker fra politiet, ifølge NRK. Juristkontakt 2 • 2015 Akkurat nå er lengeværende barn et hett politisk tema. Da Juristkontakt er på besøk hos UNE avholdes et møte med flere barn på et av møterommene. – Vi har stadig nemndmøter der temaet er barnets beste og i noen tilfeller blir også barna hørt muntlig i forbindelse med nemndmøtene. Hvordan gikk det så med den iranske kvinnen som satt i nemndmøte? Møtet foregår hele tirsdagen – før nemnda får tilstrekkelig med svar og trekker seg tilbake for å komme til en avgjørelse. Etter at Juristkontakt har besøkt UNE blir det klart at saken går i hennes favør og at saken stanses i domstolene: Hun har fått opphold i Norge. Kraftig økning i rettssaker Flere asylsaker går til domstolene I fjor mottok UNE 230 stevninger. Det representerer en kraftig vekst i antallet saker som går til domstolene, forteller nemndledere Anne Helgerud og Stine Alræk Iversen i UNE. – Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til dette. Mulige årsaker kan tenkes å være økning i antall innvilgelser av fri rettshjelp hos fylkesmannen, generelt økt fokus på retur og returavtaler, samt et økt mediefokus på feltet, sier Anne Helgerud. 27 Kraftig kutt i antall politidistrikter i Norge Regjeringen vil redusere antall politidistrikter fra dagens 27, til 12 politidistrikter. Forslaget, som ble kjent gjennom et oppslag i VG 16. februar skapte imidlertid politisk uenighet, og da Juristkontakt gikk i trykken var det fortsatt usikkerhet rundt om hvorvidt Venstre kunne støtte Høyre og Frp i det dramatiske kuttet i antall politidistrikter. Tekst: Tore Letvik Etter planen skal Stortinget behandle den nye politireformen ferdig før sommeren, slik at den kan tre i kraft allerede 1. januar 2016. Forslaget innebærer en geografisk endring av 26 av dagens 27 politi distrikter. Oslo politidistrikt skal fortsatt ha sine geografiske grenser, i følge opplysningene som VG publiserte. Det skal særlig bli store endringer i strukturen i Nord-Norge som i dag er inndelt i sju politidistrikter. Antall politi- og lensmannskontorer vil også bli sterkt rammet dersom det nye forslaget får flertall. Det er i 28 dag 354 slike kontorer. Etter reformen vil det kunne bli opp til hver enkelt politimester å bestemme hvor mange kontorer hvert enkelt distrikt skal opprettholde. Et sentralt moment i grunnlaget for å vurdere hvor mange politi- og lensmannskontorer det vil bli i et nytt Politi-Norge med bare 12 politi distrikter vil også være det krav Politidirektoratet stiller til responstid. Hvilke arbeidsoppgaver politiet skal ha er også et sentralt spørsmål i reformen. Oppgaver som utføres av namsmannen i dag, og arbeidet som politiet har i den forbindelse, blant annet papirarbeidet, kan bli overtatt av domstolene. Høyre, Frp og Venstre skal i følge VG vært uenige om politiet skal ha ansvar for å utstede pass, og dersom forslaget på å redusere antall politidistrikter til 12 kommer til Stortinget blir det opp til stortingspolitikerne å avgjøre dette. Frykter nærpoliti vil forsvinne I skrivende stund pågikk forhandlinger da Venstre trengte flere interne avklaringer i partiet for å kunne stå inne for avtalen. Regjeringen er avhengig av Venstre for å få flertall da Krf trakk seg fra samarbeidet om politireformen. Mens det største opposisjonspartiet, Ap, håper at regjeringen ikke har låst seg fast, frykter Senterpartiet at den dramatiske reduksjonen i antall politidistrikter vil rasere nærpolitiet. Leder av justiskomiteen, Aps Hadia Tajik, er glad for at politireformen endelig blir lagt frem etter initiativ fra Arbeiderpartiet da det satt i regjering. Tajik sier Arbeiderpartiet skal ha en bred demokratisk prosess, der alle berørte aktører får muligheten til å komme til orde før vedtakene fattes i Stortinget. Høyres medlem av Stortingets justiskomite, Hårek Elvenes, mener politiet ikke kan fortsette som før, og peker på at det har vært for mange graverende feil. Overfor VG slår han fast at det er behov for dyptgripende endringer av politietaten. – En av årsakene til at det sviktet så fullstendig i Monika-saken er mangelfull etterforskningsledelse. Også Gjørv-kommisjonen felte en hard dom over holdninger, kultur og ledelse i politiet. Tiden er overmoden for dypt gripende organisatoriske end ringer i politiet, sier Elvenes til VG. Elvenes mener dagens 354 politi- og lensmannskontorer skaper en falsk trygghetsfølelse. – Kun 85 av disse har i dag mulighet til å stille en døgnpatrulje. Politiet må fremtiden i langt større grad være på Juristkontakt 2 • 2015 politiet kun er tilgjengelig på hverdager mellom 09.00 og 15.00, som er åpningstiden ved mange av landets lensmannskontorer og mindre politistasjoner. - Politiet skal ikke dra hjem når de kriminelle drar på jobb. Ved å samle krefter og ressurser i færre politidistrikter får vi satt opp vaktsystemer som sørger for at politifolk er på jobb når det trengs, sa Humlegård da han la fram sitt høringssvar i oktober 2013. Blir spesialister selv politianalysens rapport som ble lagt fram i oktober 2013. POD gikk inn for å organisere politiet i seks distrikter, og regjeringens forslag representerer derfor en dobling i forhold til Politidirektoratets ønske. Den dramatiske reformen kommer bare et drøyt tiår etter den forrige, hvor antall politidistrikter fra 1. januar 2002 ble kuttet fra 54 til 27. Dagens mindre politidistrikter må ofte be om assistanse fra politiets særorganer, som Kripos og Økokrim når de står overfor vanskelige oppgaver de selv ikke har kompetanse til å løse. Dette skal endres når landets politidistrikter krymper i antall, men øker i ressurs og bemanning. - Vi vil da kunne etablere fagmiljøer og spisskompetanse i hvert enkelt politidistrikt som kan håndtere flere oppgaver selv, sa Humlegård da han la fram sitt høringsforslag. Ved å bygge opp kompetanse innen områder som kriminalteknikk og etterforskning av data- og nettforbrytelser, vil politidistrikter både kunne undersøke og etterforske mer krevende kriminalitet, som de i dag trenger hjelp for å løse. 22. juli-rapporten Nådeløs I 22. juli-rapporten, som ble lagt fram av Gjørv-kommisjonen i 2012, måtte politiet blant annet tåle skarp kritikk for å ikke være til stede på tider hvor det er behov for politipatruljer. Rapporten avslørte at en stor del av Politi-Norge gikk av «vakt» i de delene av uka og døgnet hvor bråkmakere og kriminelle er aktive. Rapporten har lagt grunnen for svært mye av det som siden er blitt gjort for å forbedre norsk politi. Politidirektør Odd Reidar Humlegård har vært klar på at det er mye å hente på å samle krefter og ressurser i færre politidistrikter. I Distrikts-Norge opplever mange at Gjørv-kommisjonen var nådeløs i sin kritikk av den manglende politiberedskapen som ble avslørt under kommisjonens arbeid. «Politiets beredskap, også i store kriser, er basert på at det lokale politidistrikt, uansett størrelse, håndterer situasjonen. Bemanningen på operasjonssentralene er begrenset. Til tross for at erfaring og gjentatte øvelser har pekt på at dette er sårbart, er ikke situasjonen endret. Varsling og mobilisering av personell er mer basert på tilfeldigheter enn på beredskapsordninger. Sårbarheten har vært kjent og akseptert, men neppe risikoen», skrev kommisjonen i sin rapport. Justisminister Anders Anundsen og Regjeringen har etter lange forhandlinger kommet med forslag til endring i antall politidistrikter. (Foto: Thomas Haugersveen) jobb etter «mørkets frembrudd». Formålet med politireformen er blant annet at straffesaksarbeid skal forbedres. Andelen straffesaker som skal oppklares skal økes. Saksbehandlingstida skal reduseres. Antall ikke påtale avgjorte saker skal reduseres betydelig, og tid fra anmeldelse til rettskraftig dom skal reduseres, sier Hårek Elvenes til VG. Også politidirektør Odd Reidar Humlegård har vært klar på at politiet må bli mer tilstedeværende og tilgjengelig – samtidig som antall politidistrikter må reduseres kraftig. Humlegård har tidligere slått et slag for "et rullende politi», og også han gitt uttrykk for at et lensmannskontor kan gi en falsk trygghet dersom det ikke er nok polititjenestemenn til å betjene det til enhver tid. Store endringer Norsk politi skal bli mer tilgjengelig, raskere på plass når noe skjer, og i stand til å håndtere mer krevende oppdrag selv lokalt. Politidistriktene skal mer slagkraftige. Dette var hovedbudskapet i Politidirektoratets høringsuttalelse til Juristkontakt 2 • 2015 29 • Etterforskningen av Monika-saken i Bergen er et eksempel på at påtaleansvarlige jurister bør vurdere å sikre seg bedre kompetanse og kontroll under etterforskning av alvorlige saker, sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes. • Monikas mor, Kristina Sviglinskaja og bistandsadvokat Stig Nilsen (bildet), har måttet kjempe for gjenopptagelse. • Varsler var avgjørende for at det ble drapsetterforskning. Tekst. Tore Letvik Monika-etterforskningen slaktes Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpix Sjefsgransker mener politijurister bør ta mer styring i etterforskning av større saker Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes ledet arbeidsgruppen som gransket Monika-saken på oppdrag fra Riks advokaten. Rapporten som arbeidsgruppen la fram 9. februar inneholdt knusende kritikk av etterforskningen. Granskingen viste at politiet i Hordaland etterforsket for å bekrefte sin teori om at den åtte år gamle jenta hadde tatt sitt eget liv, heller enn å undersøke om hun kunne være offer for drap. Arbeidsgruppen mener det er viktig at politiets etterforskning av tilsvarende saker må sikres høyere kvalitet i framtiden. – Vi mener det bør være et formalkrav til kompetanse for hovedetterforsker. Politihøgskolen har kurs for politifaglige etterforskere som kan gi slik kompetanse. Jeg mener også påtalejurister bør la seg inspirere til å sikre seg slik utdannelse og etterutdannelse. Uansett hvordan man snur og vender på det, så er det påtalemyndigheten som initierer en etterforskning, og det er også påtalemyndigheten som, i hvertfall i navnet, er leder av etterforskningen. I større saker bør det også være i gavnet, sier Soknes til Juristkontakt. Han mener det vil være til politi juristens eget beste å kunne ta mer aktiv del i etterforskningen. – Monika-saken er et eksempel på dette. Av den som blir utsatt for sterkest angrep er påtalejuristen som fattet beslutning om henleggelse. Og det er jo den juristen som skriver under en påtaleavgjørelse og avslutter en sak som også må stå ansvarlig for det produktet som er skapt gjennom etterforskningen. I større saker er dette et voldsomt ansvar og da må påtalejuristen også ha fått mulighet for å påvirke status for det han eller hun skal stå ansvarlig for. For å være en innspiller underveis og å kunne lede en etterforskning kreves en kompetanse som ikke bare dannes på grunn av en juridikum og en viss erfaring fra tilsvarende saker før, sier Soknes. Arbeidsgruppens gransking av etterforskningen viste at kvantitet ikke nødvendigvis borger for kvalitet i etterforskning av drapssaker. 32 - Vi sier at det kanskje ikke holder å ha gjort samme sak mange ganger før. Monika-saken kan jo tyde på det. Han som ble plassert som politifaglig etterforsker var tung i Hordaland politidistrikt og hadde etterforsket drapssaker mange ganger tidligere. Men det er ikke sikkert det er nok. Drapssaker er ikke alltid de vanskeligste å etterforske. I mange saker kan skyldspørsmålet være avklart og etterforskningen dreie seg om å få klarlagt et hendelsesforløp. Å ha erfaring fra mange drapssaker med så å si samme modus er ikke nødvendigvis det samme som å ha god nok kompetanse når sakene blir litt mer avanserte som det for eksempel åpenbart har vært i Monika-saken, sier Soknes. I dag kreves det formalkompetanse, kurs og sertifiseringer for å kunne utføre de fleste politioperative oppgaver. Innenfor etterforskning er det eneste kravet til formalkompetanse knyttet til avhør av barn og særlig sårbare personer. - Det stilles ingen slike krav til den som skal lede en drapsetterforskning, sier Soknes. Arbeidsgruppen mener det bør opprettes et sertifiseringssystem for avhør, og at det bør utredes et sertifiseringssystem for etterforskningsledere av større, krevende saker, og at dette kan være en måte å sikre at den jobben som politiet gjør, holder høy nok kvalitet. Gruppen mener politidistriktene må ha forhåndsutpekte etterforskningsledere, og en plan som sikrer kontinuitet inntil saken er sluttført. «En etterforskningsleder skal kunne stille hypoteser og jobbe disse ut på en forsvarlig måte, ha kunnskap om farene ved gruppetenkning samt erfaring og kunnskap om prosjektledelse», skriver arbeidsgruppen som også mener det børe være et krav om erfaring fra et visst antall type saker. «Dersom dette ikke kan dokumenteres, bør Kripos bistå», heter det i rapporten. Massiv kritikk Granskingen viser at så godt som alt som kunne gå galt, gikk galt i etterforskningen av dødsfallet til åtteåringen. Kritikken etter arbeidsgruppen ble så sterk at politimesteren i Hordaland, Geir Gudmundsen, har trådt til side fram til granskingen i Hordaland politidistrikt i forbindelse med Monikasaken er ferdig. – På bakgrunn av alt som skjer i Hordaland politidistrikt knyttet til min rolle har jeg bedt politidirektøren om å bli innbeordret til POD. Varighet vil være til granskningsarbeidet er avsluttet. Jeg tror dette er til det beste for politidistriktet og de ansatte, sier politimester Geir Gudmundsen. Politidirektør Odd Reidar Humle gård støtter Gudmundsens beslutning om å tre til side mens granskingen pågår. – Vi i Politidirektoratet har fulgt situasjonen i Hordaland tett, og med stort alvor. Også Riksadvokatens rapport som er på høring, har vi lest med stort alvor, sier politidirektøren. Henlagt Åtte år gamle litauiske Monika Sviglinskaja ble funnet død i hjemmet sitt i Sund på Sotra i Hordaland 14. november 2011. Allerede samme kveld som åtteåringen ble funnet død, mente politiet at det ikke var snakk om drap. Da teknikerne fra Kripos kom til åstedet et par dager etterpå, fikk de beskjed om at det trolig dreide seg om selvmord. Ni måneder senere ble saken henlagt. Politiet mente det ikke hadde skjedd noe straffbart, og konkluderte med at åtteåringen trolig hadde tatt sitt eget liv. I mai i fjor ble det besluttet at etterforskningen skulle tas opp igjen. I oktober ble den tidligere samboeren til Monikas mor, en 32 år gammel voldsdømt litauer, pågrepet og siktet for forsettlig drap på åtteåringen. Han nekter for å ha noe med saken å gjøre. Juristkontakt 2 • 2015 – Å ha erfaring fra mange drapssaker med så å si samme modus er ikke nødvendigvis det samme som å ha god nok kompetanse, sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes. Alvorlige feil Beklaget overfor varsler Konklusjonen fra arbeidsgruppen som har gransket saken på vegne av Riksadvokaten, er at etterforskningen i Hordaland politidistrikt bar preg av alvorlige mangler, og fungerte for å støtte opp om hovedteorien. – Denne saken har gjort et sterkt inntrykk både på politi og påtalemyndighet, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch da han fikk overlevert rapporten. Politimester Gudmundsen erkjente at det ble gjort feil under etterforskningen. – Vi skal gjøre det vi kan for å forebygge at noe slikt skal skje igjen. Vi beklager på nytt den ekstreme belastningen moren til Monika har vært utsatt for, sa Gudmundsen. Politimester Gudmundsen beklaget også overfor politimannen og varsleren Robin Schaefer, som i en bok som ble utgitt samme dag kritiserer politiledelsen for å ha sviktet da han sa ifra. – Det er klart at jeg ser at politi distriktet og politimesteren tidligere skulle vært inne og gjenopptatt saken, sa Gudmundsen før han trådte til side. Førstestatsadvokat Soknes og arbeidsgruppen som gransket Monikasaken er ikke i tvil om varslerens betydning for gjenopptakelse av etterforskningen. – Den fortsatte aktiviteten fra varslerens side var av avgjørende betydning for at saken ble gjenopptatt. Hvis han ikke hadde fått bistands advokaten på banen, så tror jeg ikke Juristkontakt 2 • 2015 det ville endt med gjenopptagelse. Hvis han hadde gitt seg med de to henvendelsene henholdsvis til påtaleansvarlig og deretter til politimesteren så er det stor sjanse for at saken ville stoppet opp der og da, sier Soknes. Han peker på at dagens system med større sannsynlighet ville hindret henleggelse av en slik sak. Sommeren 2012 hadde politiet selv kompetanse til å henlegge saken da ingen hadde vært siktet. Riksadvokaten hadde på dette tidspunktet ennå ikke gitt sitt pålegg om at alle saker som angikk mistenkelige dødsfall skal sendes til statsadvokatene. Denne endringen kom 4. desember 2014. – Hadde politijuristen den gang vært pålagt å sende saken til statsadvokaten ville det ikke vært mulig å gi en 33 Riksadvokat Tor-Aksel Busch møtte et stort pressekorps da arbeidsgruppen la fram sin rapport. holdbar skriftlig begrunnelse for et forslag om henleggelse som intet straffbart forhold av denne saken. Da ville statsadvokaten vært den første som hadde kommet inn som utenforstående. Der ligger det en sikkerhetsventil. En gjennomgang av bevisene ville ha vist at det gjensto mye etterforskning og at bevisgrunnlaget langt ifra ga noe grunnlag for å påstå at barnet hadde tatt sitt eget liv, sier Soknes. Han peker imidlertid på viktigheten av at kvalitetssikring av etterforskningen må gjøres langt tidligere. – Statsadvokaten kommer inn i etterkant av en etterforskning. Det beste er korrektiver underveis. Det kan jo være at noe av det som burde vært gjort er for sent å gjøre når man kommer inn i etterkant av en sak. Varsling kan være viktig og når det 34 varsles på en måte som det er gjort her, så mener vi det ikke bare i ettertid kan vise seg å være riktig, men hele henvendelsen og måten å gjøre det på synes vi var ganske ordentlig, sier Soknes som mener etterforskeren hadde en saklig begrunnelse til å gå inn i saken. – I sitt notat var han ikke påståelig og kritiserende men rett og slett en undrer inn i det han så. Det må man tolerere og godta. Når det gjelder varslere inn i selve organisasjonen, så blir det mer administrative forhold som vår arbeidsgruppe ikke hadde mandat til å vurdere eller si noe om, sier Soknes. I alt fire ansatte ved Hordaland har fått status som varslere, av den nå avtrådte politimester Geir Gudmundsen. I tillegg til etterforskeren som varslet først, har to politiadvokater og HMS-rådgiveren ved Hordaland politidistrikt fått rettslig vern som varsler. HMS-rådgiveren sendte et 15 sider langt brev til Arbeidstilsynet i Hordaland i desember i fjor, hvor han varslet om kritikkverdige forhold. I følge HMS-rådgiveren var Monika-saken dråpen som fikk begeret til å renne over for ham. – Min faglige og moralske integritet ga meg ikke noe valg. Monika-saken er en varslet katastrofe og en konsekvens av at politiet mangler et system for kvalitetssikring og korrigering av feil sa HMS-rådgiveren til Bergens Tidende. Statsminister Erna Solberg (H) sier politiledelsen i Hordaland politidistrikt gjorde feil da de flere ganger ikke tok varsleren (etterforskeren, red. anm.) i Monika-saken på alvor. Juristkontakt 2 • 2015 – Denne varslersaken bør vi sørge for at vi lærer av, at sånn skal vi ikke gjøre det. Man skal være mer åpen for kritikk internt om at man har gjort feilvurderinger i betydelig flere etater enn bare politiet, sier Solberg. Politimannen Robin Schaefer prøvde tre ganger å få ledelsen i Hordaland politidistrikt til å gjenoppta etterforskningen. I boken «Monika-saken», som kom ut i midten av februar, skriver Schaefer at han ble møtt med motstand fra ledelsen om å se på saken på nytt. – Boken som nå omtales, har et alvorlig innhold. Forfatteren av boken har varslerstatus, og POD har engasjert et eksternt miljø for å komme til bunns i og belyse denne saken fullt ut. Jeg kan derfor ikke gi ytterligere kommentarer til den konkrete varslersaken, sier politidirektør Reidar Humlegård i Politidirektoratet (POD) i en pressemelding. Uttalelsen kom i forbindelse med at POD kunngjorde at politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt fratrer inntil videre mens granskingen i politidistriktet av Monika-saken er ferdig. Mistenkt Oppfølgingen av saken skjer på bred front. I tillegg til rapporten fra arbeidsgruppen vil en etterforskning av Spesialenheten for politisaker ta stilling til om det er gjort noe straffbart i saken fra politiets side. Spesial enhetens avgjørelse var varslet fremlagt kort tid etter at Juristkontakt gikk i trykken. – Vi har gjort om lag 20 avhør i løpet av november og desember, de aller fleste knyttet til Hordaland politidistrikt. Noen er gitt status som mistenkt i forbindelse med disse avhørene. Det er ikke mange, sa lederen for etterforskningen i Spesialenheten for politisaker Halvor Hjelm-Hansen. i Hordaland i granskingsperioden. I følge politidirektør Humlegård er det fortsatt arbeid som skal gjøres i forbindelse med saken. – Det gjenstår en del arbeid før vi har det fulle og hele bildet av hva som skjedde i etterforskningen av Monikasaken. Alle fakta må på bordet i denne saken. Men jeg forventer samtidig at distriktet tar tak i de forholdene som er kommet fram, og gjennomfører planlagte tiltak, sier Humlegård. Den fortsatte aktiviteten fra varslerens side var avgjørende Monika-saken • Monika-saken er en norsk politiskandale som startet med en feilaktig henleggelse av drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja. Monikas mor fant datteren død i deres hjem i Sund i Hordaland 14. november 2011. Barnet ble funnet hengt i et belte som var festet til en dørklinke en korridor i deres leilighet. Politiets hovedteori ble ganske raskt at barnet hadde tatt sitt eget liv på tross av at det tidlig i etterforskningen ble avdekket forhold som tilsa at denne teorien kunne være uriktig. • 12. august 2012 ble saken henlagt som selvmord, av Hordaland politidistrikt. • I januar 2014 gikk politioverbetjent Robin Schaefer igjennom dokumentene fra saken i forbindelse med etterforskning i en annen sak. Schaefer oppfattet da at det var sannsynlig at Monika ble drept. Etterforskeren varslet saken internt gjennom en omfattende rapport ved Hordaland politidistrikt, og fikk likevel nei fra ledelsen til gjenopptagelse av saken. Deretter varslet han politimester Geir Gudmundsen og påtaleleder og visepolitimester Gunnar Fløystad direkte i et brev: «Det dreier seg tross alt om et mulig drap på en liten jente på åtte år som har potensial til å bli oppklart.» • Ingenting skjer. Av ledelsen blir han advart mot å ta ytterligere skritt i saken, skritt som kunne medføre at han mistet jobben. Hans engasjement i saken blir også kritisert av toppledelsen på et fellesmøte. I løpet av våren 2014 varsler etterforskeren avdødes bistandsadvokat Stig Larsen med opplysningene han sitter på. Først etter at den pensjonerte Kripos-etterforskeren Asbjørn Hansen på oppdrag fra Larsen kommer til samme konklusjon og saken havner på avisenes førstesider, gjenopptar politiet etterforskningen. • I oktober 2014 pågriper politiet personen som Schaefer hadde utpekt som mulig gjerningsmann allerede i januar. Vedkommende siktes for drap på Monika. Funn av DNA fra siktede skal være funnet på Monikas klær. • Monika-saken ble gransket av en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten, under ledelse av førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes. Arbeidsgruppen la fram sin rapport 9. februar. Rapporten avdekker feil på feil i etterforskningen, og har blitt karakterisert som tidenes sterkeste kritikk mot en politietterforskning i Norge. Spesialenheten etterforsker eventuell uforstand av polititjenestemenn og ledelse i Hordaland politidistrikt. • 14. februar 2015 varslet politimester Geir Gudmundsen at han trekker seg fra sin stilling inntil videre, på bakgrunn av Monika-saken. Visepolitimester konstitueres Visepolitimester John Reidar Nilsen blir konstituert som politimester Juristkontakt 2 • 2015 35 Førstestatsadvokat Jørn S. Maurud, som prosederte besøksforbud-saken i Høyesterett, er tilfreds med Høyesteretts dom. Ubetinget fengsel for brudd på besøksforbud Høyesterett vil ha notoriske forfølgere bak lås og slå «Brudd på besøksforbud skal få følbare konse kvenser selv om det ikke er snakk om bruk av trusler eller vold». Ordene tilhører Høyesterett, som i en fersk avgjørelse signaliserer skjerpet straffereaksjon mot forfølgere, eller såkalte stalkers. Tekst og foto: Tore Letvik – Dette er en dom som vil danne presedens. Den største utfordringen har vært at forfølgere, i nesten alle tilfeller menn, har kunnet bryte besøksforbudet gang på gang i mange av landets politidistrikter uten at det har kommet en følbar reaksjon. Nå har Høyesterett sagt sitt. Vi håper påtalejurister rundt om i politi distriktene, dommere og advo kater over hele landet merker seg denne avgjørelsen, sier daglig leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl til Juristkontakt. Smaadahl er en pioner i forbindelse med opprettelsen av krisesentre i Norge og har 30 års erfaring bak seg i å hjelpe kvinner og barn i krise. Juristkontakt 2 • 2015 – Hjemmelen til å ilegge besøksforbud kom i 1995. Siden den gang har vi kritisert myndighetene for ikke å ha gjort en utredning om hvorvidt besøksforbudet har virket ut fra sin hensikt. Dette fordi vi fortvilet har måttet slå fast at forfølgerne ringer på, skriver brev og begår gjentatte brudd på besøksforbud, uten at politiet følger opp. Det er en stor utfordring i samfunnet at disse bruddene ikke blir tatt tak i. Nå har Høyesterett slått fast at det skal gis en følbar reaksjon på brudd på besøksforbud. Vi reagerer med lettelse og glede, sier Smaadahl. I avgjørelsen, som falt 14. januar i år, omgjør Høyesterett en dom i lagmannsretten på 90 dager betinget fengsel. I stedet må mannen sone 20 dager i fengsel i tillegg til at han ble idømt 40 dager betinget fengsel. Det spesielle med dommen er at den 26 år gamle mannen ikke hadde utøvd verken vold eller trusler. I stedet truet han med å ta livet av seg dersom hun ikke ga en, etter hans syn, akseptabel forklaring på hvorfor hun gikk fra ham. Høyesterett kom til at mannens pågående atferd reduserte kvinnens livskvalitet så sterkt at han måtte dømmes til ubetinget fengselsstraff. Han hadde brutt besøksforbudet tre ganger. Asker og Bærum tingrett dømte ham til en deldom på 30 dager ubetinget og 60 dager betinget fengsel. Borgarting omgjorde dommen til 90 dager betinget fengsel. Først bot, så ubetinget fengsel Saken startet etter brudd mellom Akershus-paret. Mannen nektet å akseptere at kvinnen ville ut av forholdet uten at han selv kunne forstå årsaken. Lagmannsretten oppsummerte situasjonen slik: «De forklaringer retten har hørt fra tiltalte, fornærmede og de øvrige vitner, viser at det har vært omfattende kontakt mellom tiltalte og fornærmede etter at det ble slutt mellom de to for vel to år siden. Tiltalte har hatt et utstrakt ønske om å forklare seg overfor fornærmede. Han gir uttrykk for et sterkt behov for å ’bli hørt’. Fornærmede på sin side har fått nok og gir i klare ordelag uttrykk for at hun ikke orker mer kontakt. Hun blir nedkjørt, mister selvtillit og får nedsatt selvfølelse av hans oppførsel, særlig på grunn av selvmordtruslene han har fremsatt. Både tiltalte og fornærmede har gitt utfyllende og følelsesladede forklaringer, og retten er ikke i tvil om at situasjonen er blitt utmattende, særlig for fornærmede. Forholdet har påvirket hennes livskvalitet i betydelig grad.» Det var lederen for Oslo statsadvokatembeter, førstestatsadvokat Jørn S. Maurud, som prosederte besøksfor- 37 bud-saken i Høyesterett. Han er tilfreds med Høyesteretts dom. – Besøksforbud er ett av svært få effektive tiltak påtalemyndigheten kan ta i bruk overfor personer som forfølger andre. Høyesterett avsa i april 2013 en dom på at staten hadde brutt EMK ved at politiet ikke hadde gitt en forfulgt kvinne god nok beskyttelse. Etter dommen har vi i påtalemyndigheten påpekt overfor politiet viktigheten av å følge opp disse besøksforbudene i tråd med hva Høyesterett skriver, sier Maurud til Juristkontakt. Han understreker at politiet hadde gjort nettopp det i saken hvor Høyesterett nylig idømte ubetinget fengsel. – I denne saken har forfølgeren ikke brukt vold eller trusler men samlet sett vært til så stor plage for sin tidligere kjæreste at det var riktig å ilegge ham et besøksforbud. Da mannen fortsatte å forfølge kvinnen tok politiet tak i vedkommende, først med tilrettevisningssamtaler for å få ham til å skjønne at hans oppførsel var plagsom og lovstridig. Da han likevel fortsatte med sin plagsomme atferd, slapp politiet ikke taket i ham, og gjorde sine ting helt riktig, sier Maurud. – Etter å ha forbrutt seg mot besøksforbudet ble han straffet med et forelegg, som fortsatt vil være den vanlige fremgangsmåten i slike saker. Men da han deretter brøt besøksforbudet på nytt, etter å ha blitt straffet med et forelegg for det samme, var det grunnlag for å idømme ham en delvis ubetinget reaksjon også, sier Maurud som prosederte på dette da saken ble behandlet i Høyesterett. – Ved at vedkommende får en delvis betinget dom, gis han et insitament til å holde seg på matta. Samtidig blir offeret kjent med at forfølgeren må sone fengselsstraff, og da opplever også hun at brudd på besøksforbud tas på alvor. Dette har betydning for allmennprevensjonen. Det er viktig at kvinner, som nesten uten unntak er ofrene i disse sakene, får se at brudd på 38 Det er viktig at kvinner, som nesten uten unntak er ofrene i disse sakene, får se at brudd på besøksforbud får konsekvenser besøksforbud får konsekvenser, sier Maurud. «Stor belastning for fornærmede» I sin dom skriver Høyesterett følgende om forfølgelsen: «Det er i denne saken ikke tale om voldelig adferd eller trussel om slik adferd fra den som er ilagt besøksforbudet, hverken som grunnlag for å ilegge det eller i forbindelse med bruddene på forbudet. Dette må klart få betydning for straffutmålingen. Men også slike fredskrenkelser som denne saken dreier seg om, er en stor belastning for fornærmede. Tingrettens beskrivelse av forholdet mellom domfelte og fornærmede viser dette tydelig. I tillegg til belastningen ved det enkelte bruddet på forbudet reduseres også livskvaliteten for fornærmede i betydelig grad av frykten for nye brudd. At A ved de to første bruddene på besøksforbudet som denne saken gjelder, ikke traff B da han oppsøkte hennes bopel, har derfor mindre betydning. Det kan heller ikke få betydning at det tredje bruddet skyldtes et tilfeldig møte mellom de to så lenge A ikke lot B være i fred. Besøksforbud er ett av få virkemidler politiet har for å beskytte personer som utsettes for fredskrenkelser fra andre. Allmennpreventive hensyn taler dermed for at brudd på besøksforbud skal få følbare konsekvenser selv om det ikke er tale om vold eller trusler om vold. I denne saken foreligger dessuten gjentatte brudd. Det må videre legges betydelig vekt på at A brøt besøksfor- budet også etter å ha blitt straffet, i form av et forelegg han vedtok og betalte, for bruddet 13. august 2013. At dette skal ha betydning, fremgår av straffeloven § 342 ved at strafferammen forhøyes fra fengsel inntil seks måneder til fengsel inntil to år dersom domfelte tidligere er straffet for en slik forseelse. Lagmannsrettens flertall har derfor etter mitt skjønn idømt en noe for mild straff når den har gjort den fullt ut betinget». Juristkontakt har i flere artikler de siste månedene satt søkelyset på det livet forfulgte, de fleste kvinner, lever som følge av at de jaktes på av personer som plager dem, og i grove tilfeller også truer med å ta livet av dem. Senere har det skjedd en utvikling på området. Norges første dom til bruk av omvendt voldsalarm ble idømt i Trondheim mot en mann som hadde vært voldelig mot sin familie, og dommen i Høyesterett nå gir et signal om at brudd på besøksforbud skal tas mer på alvor. Tall Juristkontakt innhentet fra Skattedirektoratet i august i fjor, viste at 856 personer da levde på kode 6 i Norge. Om lag halvparten av dem er barn. Kode 6 er den høyeste beskyttelseskoden noen kan leve på her i landet, med bruk av blant annet hemmelig adresse og besøksforbud som virkemiddel, for å holde forfølgerne unna. Mennesker som ikke har gjort noe galt, ikke er voldelige, eller har brutt noen lovparagraf, må leve et fortvilet liv i skjul, fordi samfunnet ikke i tilstrekkelig grad ansvarliggjør de som truer med å ta livet av dem. En av disse, en kvinne i 50-årenene, lot seg intervjue av Juristkontakt sist sommer. Hun var da i ferd med å flytte for fjerde gang, fordi eksmannen hadde klart å spore henne opp, tross hemmelig adresse. – Jeg har ikke ord for hva slags liv dette er. Jeg må leve et liv uten frihet, holder meg hjemme det meste av tiden, og opplever det som å leve i fengsel, mens mannen som forfølger meg og truer meg på livet, går fri, og Juristkontakt 2 • 2015 – Nå har Høyesterett slått fast at det skal gis en følbar reaksjon på brudd på besøksforbud. Vi reagerer med lettelse og glede, sier leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl. får holde på. Jeg utsettes for terror, og myndighetene stanser ikke terroren, sa hun. Varsler lovendring Regjeringen legger snart fram en lov som bedre beskytter de som er utsatt for personforfølgelse. Også avisen Varden har satt søkelyset på forfølgelse og trakassering av kvinner. Nylig kunne avisen fortelle om en kvinne i Kragerø som fant et kamera og mikrofon skjult i soveromsveggen sin. Kvinnen anmeldte naboen flere ganger for krenkende oppførsel, med henleggelse som resultat hver gang. Hennes opplevelse har vært at politiet ikke tar kvinner som blir forfulgt på alvor. Naboen er imidlertid nå tiltalt for å ha installert utstyret og må møte i retten. Et nytt forslag om en egen straffebestemmelse vil bli fremmet for Stortinget av regjeringen som varsler at den ønsker å styrke rettighetene til de som utsettes for forfølgelse, og å ramme såkalte “stalkers», som forføl- ger andre, enten personlig, via telefon eller på andre måter. Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet vil overfor Varden ikke utdype hva lovforslaget som regjeringen sender Stortinget går ut på, men sier rettighetene til de som personforfølges bedres. – Regjeringens forslag vil gi politi og påtalemyndighet bedre hjemmelsgrunnlag enn i dag for denne typer saker, sier han. TEMA: Vold og trusler i Norge Politiet klarer ikke å beskytte landets mest truede • Toppjurist rystet over sviktende vern av kvinner Hundrevis av volds- og trusselutsatte mennesker • lever i skjul i Norge på «hemmelig» adresse som I forrige utgave kunne Juristkontakt bringe en rystende reportasje om mennesker som lever på flukt i Norge fordi myndighetene ikke stanser de som forfølger og truer dem. Nå reagerer sentrale politikere, også i regjeringspartiet Frp, med krav om at justisministeren viser handlekraft. Omvendt voldsalarm, hvor utøvere av vold- og trusler må bære en elektronisk «bjelle» som varsler politiet når han eller hun nærmer seg offeret. Tekst: Tore Letvik 28 Juristkontakt 6 • 2014 Omvendt voldsalarm tatt i bruk i Norge til de som må ha samfunnets høyeste beskyttelse, slik systemet er i dag. unnlater regjering og påtalemyndighet • åSamtidig ta i bruk det verktøyet Stortinget har gitt dem: Tekst og foto: Tore Letvik «Beate» er en av 856 personer som lever i skjul i Norge, under den strengeste sikkerhetskoden politiet kan tilby. – Min klient klager over smerter, sier forsvarer Presset øker på regjeringen i «stalking-saker» Sentrale politikere krever bedre vern av forfulgte i Norge vern mot personer som truer med å drepe dem. Juristkontakt har fått tak i dokumenter der politiet • innrømmer at de ikke kan garantere for sikkerheten I denne saken setter Juristkontakt søkelyset på det livet flere hundre mennesker, de fleste kvinner, lever som følge av at de er forfulgt og jaktet på av personer som truer med å ta livet av dem. Med hjemmel i Offentlighetsloven har vi krevd innsyn i regjeringens dokumenter, via offentlige journaler og fått innsyn i dokumenter som opprinnelig var ment å hemmeligholdes. Dokumentene er merket «Unntatt offentlighet». De avdekker graverende problemer i systemet som skal ivareta sikkerheten for landet mest volds- og trusselutsatte mennesker. «Det er utfordrende å sitte som lokalt politi og møte forventningsfulle trusselutsatte som trenger beskyttelse. Det høyeste nivået vi i realiteten kan tilby er kode 6. Vi vet at selv om kode 6 er innvilget er den trusselutsatte avhengig av utrolig tett oppfølging og konstant kyndig veiledning for at de skal forbli i skjul. Dette er en totalpakke som vi pr. dags dato ikke er i stand til å tilby. Vi har pr. dags dato ikke nok res(s) urser, og heller ikke nok kompetanse om hvordan vi skal skjerme de trusselutsatte i alle tenkelige systemer». Dette skrev politimester Hans Vik i Rogaland politidistrikt i et brev til sjefen for Kripos den 27. august i fjor. Rogaland politidistrikt har hatt en Juristkontakt 6 • 2014 Juristkontakt 6/14 Juristkontakt 2 • 2015 samordnende funksjon i politiet i såkalte kode-6-saker i et samarbeid med Oslo politidistrikt og Senter for tilpasset opplæring AS. De har, med politimester Vik i spissen, tatt initiativ til å få på plass ytterligere sikkerhetstiltak for at systemet skal kunne gi de som trues bedre beskyttelse. Ett sentralt forslag er at de som gis kode 6-beskyttelse, i tillegg til ny adresse også må få helt nytt personnummer. I mars i år sendte de et felles brev til Politidirektoratet, med forslag om å etablere bedre samarbeidsrutiner mellom offentlig etater og med forslag om at bruk av kode 6 også må innebære endring av personnummer. Men fortsatt har ingen endringer funnet sted. 29 På tross av at forfølgere, eller de som på engelsk kalles ”stalkers”, er ilagt besøksforbud og kontaktforbud opplever mange av de ofrene at forfølgerne bryter forbudene uten at politiet tar affære. De fleste av ofrene er kvinner som lever på flukt. De verst rammede forteller at de føler seg jaget, at deres liv er konstant truet og at myndighetene svikter dem. Denne situasjonen råder samtidig som de folkevalgte har gitt politi og påtalemyndighet en lovmessig hjemmel til å bruke elektronisk kontroll, eller såkalt omvendt voldsalarm, på forfølgere som ikke gir seg på tross av at de er ilagt kontaktforbud. En slik kontroll monteres på forfølgeren og alarmerer politiet dersom personen nærmere seg geografiske soner hvor 22 han eller hun ikke har lov til å oppholde seg, som for eksempel der hvor offeret bor. Loven trådte i kraft 1. februar 2013, men fortsatt bærer ingen forfølgere slike omvendte voldsalarmer. Etter å ha stilt skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen i mars i år om hvorfor omvendt voldsalarm ikke var tatt i bruk, fikk stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til svar at justisministeren skulle finne ut av hvorfor. Da Juristkontakt sjekket med departementet i juli måned hadde justisministeren fortsatt intet nytt å melde. Karin Andersen reagerer skarpt på manglende framdrift i saken. – Jeg blir skikkelig forbannet når jeg ser at verken justisdepartementets politiske ledelse eller Politidirektoratet kan klare å svare. Dette skulle ha topp prioritet, men har det ikke, sier Andersen til Juristkontakt. Jan Arild Ellingsen (FrP), som er partikollega av justisminister Anders Anundsen, går enda lenger i sin kritikk. – Fremskrittspartiet kan ikke tolerere med at uskyldige mennesker lever på flukt i sitt eget land og at brutale voldsmenn kan få ture fram uten å bli stanset. Jeg forventer handlekraft fra justisministeren ved at ansvaret i disse sakene plasseres der det hører hjemme, nemlig hos de som truer og utøver vold. De må bli påmontert elektronisk kontroll, slik Stortinget har forutsatt at de vil bli. Dersom justisministeren ikke er i stand til å gjennomføre dette blir vi nødt til å ta dette opp i Stortinget på nytt og spørre hvorfor justisministeren ikke sørger for å gjennomføre det Stortinget vedtar, sier Ellingsen, som er en av Fremskrittspartiets mest erfarne justispolitikere og mangeårig medlem av Stortingets justiskomité til Juristkontakt. For første gang er en person påsatt omvendt voldslarm her i landet, etter å ha brukt vold og trusler mot sin ekskone og tre barn og etter å ha brutt flere besøksforbud. En 57-årig mann er dømt til ett års kontaktforbud og underkastet slik elektronisk kontroll i hele forbudets lengde. Politisk stempel At den politiske enigheten favner vidt i dette spørsmålet fremgår med all tydelighet. SV er nå i ferd med sette sitt politiske stempel på kampen for de forfulgtes sak og Karin Andersen er ikke i tvil om hva som må gjøres. – Omvendt voldsalarm må tas i bruk i slike saker. Det er umulig å forstå at dette ikke er tatt i bruk, når vi har saker hvor det er helt åpenbart nødvendig. Dette kan ikke fortsette. Her ødelegges hele liv, mens vi diskuterer om det å sette omvendt voldsalarm på en voldsdømt som ikke vil stoppe, bryter med menneskerettighetene. Det er på tide å ivareta disse kvinnenes og barnas behov og menneskerettigheter, sier Andersen som peker på at vernet av disse forfulgte menneskene har vært prioritert politisk i mange år. – På tross av dette skjer det alt for lite nedover i politi og hjelpeapparat. Hvis noen dømmes og allikevel bryter besøks og kontaktforbud, er det ikke skarpe og resolutte reaksjoner fra politi og rettsapparat. Slike anmeldel- Tekst: Tore Letvik – Dette kan ikke fortsette. Her ødelegges hele liv, mens vi diskuterer om det å sette omvendt voldsalarm på en voldsdømt som ikke vil stoppe, bryter med menneskerettighetene, sier Karin Andersen (SV). (Foto: Tore Letvik) Juristkontakt 7 • 2014 Juristkontakt 7/14 – Når det gjaldt størrelsen på «boksen», som er betraktelig større enn reimen for «lenkesoning», så svarte politiet at denne situasjonen er betraktelig mer komplisert enn soning med elektronisk kontroll, og derfor medfører mer elektronikk, sier advokat Christian Wiig. (Foto: Lise Åserud/NTB scanpix) Juristkontakt kunne i forrige utgave melde at den historiske dommen til elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, ble avsagt av SørTrøndelag tingrett i august måned, men uten at den var tatt i bruk. Nå får vi bekreftet at er dommen er rettskraftig og at den elektroniske kontrollen av mannen er igangsatt. Dommen kan representere et vendepunkt i myndighetenes behandling av såkalte «stalking-saker” – saker hvor volds- og trusselutsatte personer har måttet leve i skjul og frykt, fordi forfølgerne har kunnet plage dem i årevis. Nå blir politiet varslet dersom forføl- Juristkontakt 8 • 2014 geren nærmer seg offeret, og må gripe inn. – Mannen fikk påsatt den omvendte voldsalarmen den 10. oktober, opplyser politiadvokat Monica Grøtte Estenstad ved Sør-Trøndelag politidistrikt til Juristkontakt. Denne nye formen for elektronisk kontroll av forfølgere og voldelige personer ble allerede vedtatt av Stortinget i en lov som trådte i kraft 1. februar 2013. Det har tatt flere år å utvikle den omvendte alarmen, og kostnaden for det omvendte voldsalarm-prosjektet har kommet opp i nær 50 millioner kroner. I august viste tall som Juristkontakt fikk fra Skattedirektoratet at så mange som 856 personer, de fleste av dem kvinner og barn, levde på hemmelig adresse, under såkalt kode 6-beskyttelse, som er den høyeste beskyttelsesgraden samfunnet kan tilby. Men på tross av at forfølgere brøt besøksforbudene de var ilagt, opplevde mange at politiet ikke grep inn. – Jeg lever som jaget i mitt eget land, sa en kvinne Juristkontakt møtte tidligere i høst. Hun måtte flytte for fjerde gang, fordi forfølgeren, hennes eksmann, nok en gang hadde funnet ut hvor hun bodde, og fordi politiet ikke stanset ham, på tross av gjentatte brudd på besøksforbudene. Sterke røster, både fra personer innen påtalemyndigheten selv, og fra politikere som stortingsrepresentant Karin Andersen (SV), har lenge krevd at det er voldsutøveren som må ansvarliggjøres, og at politiets «verktøy», omvendt voldsalarm, må tas i bruk. Nå bæres den første omvendte voldsalarmen av en 57-åring som kom til Norge fra Tsjetsjenia med sin familie på begynnelsen av 2000-tallet. Den voldsdømte mannen har forbud mot å bevege seg innenfor en radius av 100 meter rundt hjemmet til sin ekskone og deres tre barn. • Juristkontakt setter søkelyset på livet til mennesker som må leve i skjul på grunn av trusler og vold. Tall fra august viser at 856 mennesker lever på hemmelig adresse under «Kode 6», den høyeste sikkerheten man kan få i Norge. • Vi avdekker store mangler i myndighetenes oppfølging. – Får smerter av alarmen Hvis mannen tar seg innenfor dette geografiske området skal politiet rykke ut og pågripe ham. På rullebladet har mannen en dom på ett år og fire måneders fengsel for bruk av trusler og vold mot familien. Han ble ilagt kontaktforbud og elektronisk kontroll etter at han brøt fire besøksforbud som han ble ilagt i juli måned. Rundt sin ene ankel bærer mannen nå derfor en firkantet elektronisk kloss som varsler politiet dersom han nærmer seg de utsatte familiemedlemmenes bolig. Etter at 57-åringen ble påsatt den omvendte voldsalarmen, har han henvendt seg til sin forsvarer, advokat Christian Wiig, og klaget over at alarmen plager ham. 23 Juristkontakt 8/14 39 Privat saksbehandling kan bli god butikk En rekke kommuner bruker private saksbehandlere i barnevernssaker. Mange av disse formidler også fosterhjem, beredskapshjem, bo- og omsorgsplasser eller annen oppfølging. – Det er som om de som drifter asylmottakene skulle gi anbefalinger om hvem som bør få asyl, sier professor Sverre Blandhol ved UiO til NRK. Tekst: Ole-Martin Gangnes NRK har gjennomført en undersøkelse der 288 av landets 428 kommuner har svart om bruken av private firmaer til saksbehandling av barnevernssaker. Av disse oppgir 54 prosent (ca. 155 kommuner) at de har brukt eksterne saksbehandlere. Tendensen viser også at bruken bare har økt gjennom de fire siste årene. Til sammen oppgir de som har svart på undersøkelsen at de har brukt 20,7 millioner kroner på privat saksbehandling i siste regnskapsår (2013). NRK har funnet et førtitalls firmaer som tilbyr saksbehandling til kommunalt barnevern. Et titalls av disse igjen formidler også fosterhjem, beredskapshjem, bo- og omsorgsplasser eller annen oppfølging av barnevernsbarn. Juristkontakt omtalte dette fenomenet i 2010, da vi dokumenterte at saksbehandlere i enkeltmannsforetak 40 – En kommune har ikke lov til å delegere beslutningsmyndighet til private, sier professor Kirsten Sandberg (Foto: Thomas Haugersveen) undertegner vedtak på kommunalt brevpapir. Kritiske røster advarte den gang mot fare for rettssikkerhet ved at saksbehandler kunne ha økonomiske interesser i vedtakene. Advokat Grete Larsen i Advokatforum hadde på vegne av en klient brukt nettopp rettssikkerhet i forbindelse med privat saksbehandling som et argument i en klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus i en barnevernssak. – Ut fra prinsipielle og rettssikkerhetsmessige grunner inngis klage på barneverntjenestens bruk av selvstendig næringsdrivende barnevernkonsulent til å utføre saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse etter barnevernloven, som også har vært direkte involvert i vedtaksfatting, het det i klagen. Juristkontakt 2 • 2015 Dobbeltrolle Til NRK er det flere som uttaler seg om uheldige dobbeltroller der norske kommuner leier inn hjelp fra private barnevernsfirmaer til å gjøre undersøkelser og saksbehandling i barnevernssaker. – Det er som om de som drifter asylmottakene skulle gi anbefalinger om hvem som bør få asyl, sier professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), Sverre Blandhol til NRK og mener at tilliten til barnevernets beslutninger står på spill, når kommersielle interesser kan påvirke vedtakene om hva som skal skje med barna. Kirsten Sandberg, professor i offentlig rett og medlem av FNs komité for barns rettigheter, mener det er ulovlig for kommunene å leie inn hjelp fra private til å gjøre selve undersøkelsen i barnevernssaker. – En kommune har ikke lov til å delegere beslutningsmyndighet til private. Nå kan man si at undersøkelser ikke er beslutninger, men dette arbeidet legger grunnlaget for beslutningene som barnevernet tar. Og når det i tillegg blandes økonomiske interesser inn i dette, settes rettssikkerheten i fare, sier hun til NRK. Flere av kommunene som NRK har vært i kontakt med påpeker at de ikke klarer å drive kontroll med den faglige kvaliteten på rapportene som Juristkontakt 2 • 2015 de private barnevernsfirmaene leverer fra seg. I undersøkelsen sier en anonym barnevernsleder at ”vi har en klar oppfatning og erfaring med at private aktører lett vil kunne kjøre en prosess der det genereres videre arbeid for konsulenten/firmaet.” Bruker millioner Omfanget av privat saksbehandling i barnevernet i kommune-Norge – og manglende kontroll med bruken – vises i en sak fra Oppegård kommune i 2010. Da hadde man de siste årene brukt millioner av kroner på private firmaer som leverer barnevernstjenester. Ifølge lokalavisen Østlandets Blad ble det eksempelvis utbetalt 96 000 kroner en måned til en privat barnevernskonsulent for saksbehandlingsoppdrag. Kommunen hadde utbetalte nærmere 600.000 til en privat konsulent i 2009, ifølge ØB. Kilder Juristkontakt snakket med den gang, som hadde hatt med barnevernet å gjøre fra utsiden, var svært overrasket over at det var personer som driver egne firmaer bak vedtaket – de trodde saksbehandleren var ansatt i det offentlige. Fylkesmannen i Oslo og Akershus svarte på advokat Grete Larsens klage at det ikke er noe forbud mot barnevernets praksis med private saksbehandlere. – Forutsetningen er imidlertid at barnevernleder har det fulle ansvar både formelt og reelt, og at vedtak og beslutninger som innebærer utøvelse av offentlig myndighet fattes av lederen. Lederen er forpliktet til aktivt å utføre sine lederfunksjoner overfor den eksterne konsulenten, skrev blant annet Fylkesmannen i sitt svar i 2010. Juristkontakt har også skrevet om at det samme har skjedd i NAV. Den gang, i 2009, viste vi hvordan konsulenter i private selskap behandlet saker. I flere fylker hadde Arbeids- og velferdsetaten (NAV) brukt private firmaer til saksbehandling. Ut fra prinsipielle og rettssikkerhetsmessige grunner inngis klage på barneverntjenestens bruk av selvstendig næringsdrivende barnevernkonsulent 41 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Pre-forhandling forhandling – noen sentrale elementer til det første møtet Roar T. Wægger, advokatfullmektig Michael Rummelhoff, advokatfullmektig “Hvilke problemstillinger skal vi ta opp med vår motpart i vårt første møte eller i den første telefonsamtalen? Skal vi ta opp de vanske ligste spørsmålene eller problem stillingene først, med visshet om at de andre problemstillingene vil bli irrelevante om vi ikke kan løse dette? Eller, skal vi først utvikle «momentum» om de enklere problem stillingene eller avklaringene, og så ta opp de mer utfordrende senere? Og, er det å sette av kort tid til det første møte en god eller dårlig ide?» Slike emner til agendaen kan være nøkkelen til løsning eller fastlåsing av forhandlingen – spesielt i ditt uforholdsmessig betydningsfulle første møte med motparten. Jeg vil i det følgende ta opp noen generelle prinsipper som du bør ha bevissthet omkring. 1. Sett den riktige tone og atmosfæren Førsteinntrykk teller. Derfor er det nesten alltid av strategisk betydning innledningsvis å ta seg tid til å sette den riktige tonen og atmosfæren. Dette ligger kanskje ikke nærmest oss nordmenn i vår «effektive møtekultur» – holdning, men nettopp er det av denne grunn vi skal øke bevisstheten vår på området. Forsøk derfor innledningsvis å bli kjent med personen du møter – har dere noe annet enn denne saken til felles? Deler dere personlige interesser? Bruk denne innledende fasen til «small talk» om emner og problemstillinger som ikke er relatert til denne forhandlingen. Bli kjent! Amerikanerne omtaler dette som «building rapport» – ved å utvikle relasjonsforholdet til den andre, så bygger jeg opp grunnmuren for de forestående forhandlingene mellom oss. Denne grunnmuren består av tilliten og troverdighet vi vil ha til hverandre. På et forhandlingskurs jeg deltok på nylig var det en erfaren advokat som delte sin tilnærming til dette emnet – han inviterte alltid sin motpart til lunsj innledningsvis i saken. I lunsjen så snakket han aldri om saken. Lunsjen var arenaen de skulle bli kjent med hverandre, så når forhandlingene senere ble intense og opphetede hadde han og hans 42 motpart tilstrekkelig tillitt til hverandre slik at de kunne drive forhandlingene videre. Derfor vil jeg oppfordre deg til ikke å undervurdere viktigheten av «small talk» i ditt innledende møte. Personlig har jeg til tider vist stor interesse for en rekke tema, hobbyer og gjenstander på vei til møterommet for å nevne noe. Noe av det jeg har blitt vist har vært spennende og det har falt helt naturlig for meg å være interessert. Andre ganger må jeg ærlig innrømme jeg har trykket på «ta deg sammen og vis interesse» -knappen, men alltid har det hatt stor betydning når det senere i forhandlingen har hardnet til å ha blitt kjent med motparten. En gang jeg deltok i en forhandling hadde direktøren, som representerte motparten, fått et nytt utstillingslokalet i tillegg til en ny espressomaskin. Begge deler var han meget stolt over og ville vise meg. Vi gikk rundt i nærmere 30 minutter med espressokoppen i hånden og beundret både stoffer og mønstre på tepper, puter og møbler. Tiden gikk, klienten ventet tålmodig på kontoret, og vi ble kjent. Denne «small talk» -tiden tror jeg var det som skulle til for å kunne avslutte den materielle delen av forhandlingen meget effektivt litt senere samme ettermiddag. Vi var blitt tilstrekkelig kjent til å ha bygget opp en grunnmur av tillit og troverdighet. 2. Bygg «momentum» om relativt enkle problemstillinger Det er ikke å anbefale å gå rett på de tøffeste og vanskeligste problemstillingene, spesielt om det forhandles om en ikke-delelig gode. Med dette mener jeg saker hvor mer til den ene forhandlingsparten gir mindre til den andre. Dette er spesielt viktig hvor du ser muligheten for å utvikle felles gunstige avtaler. Hvorfor bør du ikke adressere disse problemstillingene først? Tross alt, så fremstår det kanskje som det klart mest tidseffektive. Men det er feil. Ved å ta opp de vanskeligste problemene først så vil vi unødvendig øke sannsynligheten for en tidlig «feil pasning» som vil vanskeliggjøre, om ikke umuliggjøre, en forhandlingsløsning. Det er mye bedre å ta seg tid til å bygge et tidlig «momentum» på at dere sammen klarer å Juristkontakt 2 • 2015 adressere og løse mindre viktige problemstillinger tidlig i forhandlingene. Så, når du kommer til de virkelig vanskelige problemstillingene, så har du bygget tilstrekkelig «momentum» og et godt arbeidsrelasjonsforhold dere imellom til å ta et mer kreativt og effektivt tak i disse særlig krevende problemstillingene. Å utvikle og bruke slike «momentum» er en sterk kraft i forhandlinger. 3. Forhandle om når, hvor og hvordan vi skal forhandle Skal du ta en kort telefonsamtale til motparten? Skal du delta i det første møte og hvilken rolle skal du ha? Hvor skal dere ha møte? Skal dere ha en innledende telefonsamtale eller et møte? Skal du lage noen «grunnregler» for forhandlingen? Skal du på forhånd sende over en agenda for møte – eller skal du bare ta med deg forslaget til agenda? Skal du informere på forhånd om hvem som kommer i møte eller ikke? Denne type spørsmål reiser viktige agenda-relaterte betraktninger som du bør adressere tidlig, og samtidig som du gjør din strategiske planlegging i forkant av forhandlingen. Noen av disse emnene bør du også diskutere med din motpart i forkant av at dere møtes, f.eks. i en kort telefonsamtale eller e-post. Dette kalles pre-forhandling forhandling og det kan være kritisk for å starte den kommende prosessen riktig. For en tid tilbake overtok en kollega en sak som hadde låst seg fast. Partene hadde da over lengre tid skrevet stadig lengre og gjensidig skarpere brev til hverandre. De hadde mao utvidet uenighets-kløften mellom hverandre, og fundamentet til å bygge en bro til løsning var skjørere enn noen gang. Etter litt vurdering utarbeidet min kollega et utkast til agenda bestående av fire enkle punkter; hvordan så motparten på saken, hvordan så vår part på saken, muligheter for veien videre, og neste møte. Det tok omtrent 20 minutter etter at e-posten var sendt så ringte motpartens advokat. Agenda var ukomplisert å bli enige om, og så viste det seg at advokatenes veier hadde krysset tidligere slik at de hadde noen gamle referansepunkter de kunne bygge gjensidig tillitt på. Et positivt førsteinntrykk var skapt. Da de senere møttes så hadde de også blitt tilstrekkelig kjent slik at den riktige tonen og atmosfæren for å utforske mulige forhandlingsløsninger var fundamentert. Viktigheten av å bygge et relasjonsforhold og bevisstheten av hvordan du ønsker å kommunisere kan være til betydelig hjelp til å bygge en sterk bro til løsning mellom partene. Mulig ny statlig arbeidsgiverordning i Norge Juristforbundet og Akademikerne har lenge etterspurt en mer aktiv statlig arbeidsgiverfunksjon og -politikk. Det er særlig to hovedutfordringer med dagens organisering etter vår oppfatning: 1. Den er for politisk styrt 2. Den er for sentralstyrt Det er derfor med forventning vi følger Regjeringens initiativ på dette området. Før jul sendte Regjeringen ut et oppdrag på å vurdere en ny ordning for den statlige arbeidsgiverfunksjonen. Kravspesifikasjonen nevnte spesielt 4 modeller som skulle vurderes; i tillegg til å vurdere departementets oppgaveportefølje som sådan: • Å legge forhandlingsinstituttet til andre eksisterende forhandlingsorganisasjoner (for eksempel en annen arbeidsgiverforening, Spekter). Juristkontakt 2 • 2015 • Å legge visse oppgaver til andre departementer eller annen avdeling i KMD (for eksempel lov- og avtaleverk under Arbeids- og sosialdepartementet). • Å legge deler av oppgaveporteføljen til et direktorat, for eksempel Difi. Videre skal gjennomgangen vurdere forholdet mellom statlig arbeidsgiverpolitikk og forvaltningspolitikk, samt å se den norske arbeidsgiverfunksjonen i forhold til de andre nordiske landene. Man trenger ikke å reise langt for å finne alternativer til den norske modellen. I Sverige har man skilt ut arbeidsgiverfunksjonen til Arbetsgevar verket som er uavhengig av politisk styring. Arbetsgevarverket er en medlemsorganisasjon hvor alle statlige virksomheter er medlemmer og bidrar økonomisk. Perspektivet er å sørge for effektive virksomheter hvor blant annet kompetansebehovet styres ut i fra de enkelte virksomheters konkrete utfordringer lokalt. I tillegg til dette er man i Sverige opptatt av å benytte lønn mer aktivt som et personalpolitisk ledelsesmiddel; en innsatsfaktor. God ledelse og dyktige medarbeidere er av avgjørende betydning for å sikre borgerne tjenester av høy kvalitet effektivt. Høstens lokale lønnsforhandlinger her hjemme aktualiserte bevisstheten om verdien av lokale lønnspolitiske avtaler som verktøy for en strategisk personalpolitikk. Det ble for mange av våre tillitsvalgte klart at strategisk kompetansepolitikk ikke er høyt prioritert og at lønn i for liten grad benyttes aktivt som et personalpolitisk virkemiddel i virksomhetsutviklingen. Vi ser argumenter for en samlet arbeidsgiverorganisering, samtidig som det må åpnes for mer delegering av ansvar. Vårt håp for denne gjennomgangen er at det meisles ut en statlig arbeids giverfunksjon som sikrer en personalpolitikk og et avtaleverk styrt av virksomhetens reelle behov og tilrettelegger for lokalt reelt ansvar. 43 Fagartikkel Har KOFA alltid rett? – et kritisk blikk på KOFAs avgjørelse i sak 2013/65 Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) avga 22. oktober 2014 en rådgivende uttalelse om adgangen til konkurranse med forhandling etter avlysning av en konkurranse. KOFA konkluderte med at oppdragsgiver ved å videreføre konkurransen med forhandlinger, hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Av advokat Vera Hovelsen og advokatfullmektig Therese Mørch – Advokatfirmaet Føyen Torkildsen Uttalelsen har i etterkant blitt kritisert av oppdragsgiver. Vi mener kritikken er berettiget. 1. Konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring 1.1. Kort om sak 2013/65 Oslo kommune ved Undervisningsbygg Oslo KF (Undervisningsbygg) kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en entreprise. Ved tilbudsfristens utløp var det kun mottatt to tilbud, hvorav ett ble avvist. Konkurransen ble derfor avlyst, og videreført som en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring, hjemlet i anskaffelsesforskriftens § 14-4. 44 1.2. Tilbud som overskrider oppdragsgivers budsjett Etter § 14-4 bokstav a er det et vilkår for å kunne benytte konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring at gjenstående tilbud er ”ukorrekte» eller ”uakseptable». Spørsmålet i den aktuelle saken var om klagers tilbud var ”uakseptabelt» i henhold til krav fastsatt i samsvar med § 22-2, fordi prisen oversteg oppdragsgivers budsjett. Dette er et spørsmål det ikke foreligger enighet om i praksis eller i teorien. Slik saken fremstår, er det vår klare oppfatning at KOFA burde argumentert bredere for sitt syn på dette spørsmålet. KOFAs oppfatning synes å være at et tilbud ikke kan anses ”uakseptabelt» alene fordi det overskrider oppdragsgivers budsjett. Det legges til grunn at § 22-2 først og fremst henspiller på tilfeller der tilbudet ikke lar seg evaluere ut fra konkurransegrunnlagets tildelingskriterier. KOFA har videre lagt til grunn at et tilbud som overskrider oppdragsgivers budsjett, kun kan anses ”uakseptabelt» dersom budsjettrammen har vært tilkjennegitt som bindende overfor leverandørene. Dette synes begrunnet med at en slik løsning bidrar til å skape klarhet, og at leverandørene slipper å regne på tilbud som uansett ikke vil bli evaluert. Det vises også til at en videre tolkning av vilkåret vil kunne undergrave det grunnleggende kravet til gjennomsiktighet. Det er i teorien gitt uttrykk for at man bør være forsiktig med å tolke regelverket strengere enn nødvendig der det kan foreligge et reelt og saklig behov for forhandlinger. KOFAs mindretall har uttalt at oppdragsgiver i visse tilfeller kan ha behov for ikke å anta tilbud som tilfredsstiller formelle krav, men som uten at det behøver å foreligge noe kritikkverdig, likevel er uakseptable sett i lys av oppdragsgivers behov. I slike tilfeller er det ikke naturlig at oppdragsgiver alene skal bære risikoen for at konkurransen er mislykket. KOFA har uttalt som et obiter dictum at vilkåret trolig etter omstendighetene kan anses oppfylt dersom tilbudsprisen objektivt sett er vesentlig høyere enn hva oppdragsgiver kunne forvente. I teorien er det tatt til orde for at det avgjørende bør være om oppdragsgiver har foretatt en forsvarlig vurdering ved fastsettelsen av den interne budsjettrammen, og om denne kan dokumenteres. Det har i teorien også vært rettet fokus mot konsekvensene av et krav om synliggjøring av budsjettrammen. Det er nærliggende å tro at en tilkjennegitt budsjettramme vil føre til at tilbudspriser som ellers ville ha vært lavere, settes høyere av leverandørene. Dersom oppdragsgiver fratas muligheten til å forhandle i slike situasjoner, kan han lett havne i en situasjon hvor det er vanskelig å ivareta anskaffelsesregelverkets formål. Det er også relevant å se hen til reguleringen i EUs nye anskaffelsesdirektiv fra 2014. Adgangen til å benytte konkurranse med forhandling er her utvidet. Videre oppstiller ikke direktivet noe krav til at budsjettrammen inntas i kunngjøringen, det kreves kun at budsjettet skal dokumenteres skriftlig. 1.3. Tilfeller der det foreligger ett tilbud Hjemmelen som ble benyttet i den aktuelle konkurransen, og som i hovedsak er anført i saken, er § 14-4 bokstav b første alternativ. Bestemmelsen regule- Juristkontakt 2 • 2015 rer tilfellene der det ”ikke foreligger tilbud». Hva som omfattes av dette alternativet fremstår uavklart i praksis og i teorien, og etter vår oppfatning er det en svakhet ved avgjørelsen at KOFA ikke vurderer dette alternativet. Dersom en oppdragsgiver ikke mottar noen tilbud, er det klart at det er adgang til å gå over i en konkurranse med forhandling. Mer usikre er tilfellene der oppdragsgiver mottar ett tilbud. I EU-domstolens sak C-27/98, anses kravet om saklig grunn til avlysning oppfylt dersom det kun foreligger ett tilbud som ikke skal avvises. Dette begrunnes med at oppdragsgiver i slike tilfeller ikke kan sammenligne tilbudenes priser eller øvrige elementer. Spørsmålet er om denne fortolkningen kan overføres til anskaffelsesforskriftens § 14-4. Denne bestemmelsen er en uttømmende unntaksregel som må tolkes restriktivt. Videre presiserer KOFA i sak 2013/65 at grunnlaget for avlysning er et annet vurderingstema enn om oppdragsgiver har rett til å videreføre konkurransen. På den annen side er begrunnelsen for adgang til forhandlinger den samme der oppdragsgiver har mottatt ett tilbud, og der det ikke er mottatt noen. Som det fremholdes av Dragsten: ”Når det ikke er innlevert tilbud, viser det at markedet ikke kan/ vil levere det oppdragsgiver etterspør. I slike tilfeller vil ofte det å gjennomføre en ny anbudskonkurranse være bortkastede ressurser». Hvilke grunner tilsier at dette stiller seg annerledes når oppdragsgiver kun mottar ett tilbud? 2. Konklusjon Etter vår vurdering er det flere svakheter ved KOFAs behandling av sak 2013/65. Først og fremst savnes en bredere vurdering av anskaffelsesforskriftens aktuelle hjemler for å gjennomføre en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring. Det kan således anføres at Undervisningsbygg ikke gjennomførte en ulovlig direkte anskaffelse i den aktuelle konkurransen. Kurs for tillitsvalgte 2015 Forhandlingsteknikk – kursnummer 2015652 22.-23. januar, Støtvig Hotel, Larkollen Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Endringsprosesser i offentlig sektor – kursnummer 2015650 5.-6. februar, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse Det vil bli satt opp et tilsvarende kurs 2. halvår. Dato og sted bekjentgjøres senere Tariffkonferanse – kursnummer 2015664 5.-6. mars, Scandic Hotel, Fornebu Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer I – kursnummer 2015654 12.-13. mars, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Ny som tillitsvalgt – introduksjonskurs – kursnummer 2015656 13.-15. april, Støtvig Hotel, Larkollen Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektorer Forhandlingsteknikk – kursnummer 2015659 27.-28. oktober, Støtvig Hotel, Larkollen Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer HTA og lokale forhandlinger i staten – kursnummer 2015657 26.-28. august, Scandic Holmenkollen Park Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2015662 Dato og sted: bekjentgjøres senere Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Tillitsvalgtkonferanse – kursnummer 2015651 4.-5. juni, Farris Bad, Larvik Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer HTA og lokale forhandlinger i staten – kursnummer 2015665 9.-11. september, Støtvig Hotel, Larkollen Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Arbeidsrettslige temaer II – kursnummer 2015660 15.-16. oktober, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd – kursnummer 2015661 5.-6. november, Sted: bekjentgjøres senere Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Konflikthåndtering – kursnummer 2015663 9.-10. desember, Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 915 55 268 KURS Kurs for tillitsvalgte Tillitsvalgtkonferansen 2015 Nok en gang inviterer Juristforbundet sine tillitsvalgte til tillitsvalgtkonferanse i Larvik. Årets tema er «Omstilling og arbeidsmiljø». Målgruppe:Erfarne tillitsvalgte i alle sektorer Fra: Torsdag 4. juni 2015 kl. 10.30 Til: Fredag 5. juni 2013 kl. 14.00 Sted: Farris Bad, Larvik Kursnummer:2015651 Påmeldingsfrist: 15. april 2015 • Makt, involvering og produktivitet – Arbeidets autonomi i globaliseringens tidsalder Professor Kalle Moene, leder av ESOP, Universitet i Oslo • NAV-reformen, politireformen og statliggjøring av skatteinnkrevingen – suksessoppskrifter eller politisk hasard? Professor Stig Johannessen, Høgskolen i Oslo og Akershus • Slik skapte vi verdensmestere av en gjeng amatører med lav selvtillit Coach fra Olympiatoppen • Omstilling og nedbemanning i offentlig og privat sektor – en rettslig gjennomgang med fokus på likheter og forskjeller i regelverket Advokat Tron Dalheim, Arntzen de Besche Advokatfirma AS • Organisering av offentlig sektor Daglig leder Geir Vindsand, NIVI analyse AS • Min seilas mellom lover og regler Eventyrer Jarle Andhøy • Arbeidspsykologi og omstillingsprosesser – stressmestring Psykolog Torkjell Winje, MIND: AS Fullt program på www.juristforbundet.no. Les mer om hotellet på www.farrisbad.no. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Det settes opp egen buss fra og til Oslo. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte for dem som ikke kommer fra eller via Oslo. Påmelding til Tillitsvalgtkonferansen på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt. Spørsmål om Tillitsvalgtkonferansen: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, tlf. 915 55 268. KURS Juss-Buss kommenterer Svak kontraktspart stilles svakere – utkastelsesklausul på bekostning av leietakers vern U tkastelse fra bolig er et inngripende tiltak som forutsetter et tvangsgrunnlag. Dersom leietaker bryter sine forpliktelser etter leieavtalen, får utleier i visse tilfeller rett til å heve avtalen. Heving forutsetter vesentlig mislighold, og det er i husleieloven opplistet typetilfeller av dette. Partene kan imidlertid avtale at leieforholdet skal opphøre dersom visse omstendigheter inntreffer. De står blant annet fritt til å avtale at leietakers betalingsmislighold skal være et særlig tvangsgrunnlag. Det innebærer at misligholdet ikke behøver å være vesentlig, og det er i prinsippet tilstrekkelig at leietaker skylder én krone i husleie. Med henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav a kan leietaker med et pennestrøk dermed fraskrive seg rettsvernet vedkommende er gitt i husleieloven. Lavere terskel for utkastelse Dersom leiekontrakten har en utkastelsesklausul i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven stilles leietaker i en svakere posisjon. Her blir leietaker fratatt rustningen utstyrt av lovgiver i husleieloven § 9-9 første ledd bokstav a som legger opp til en høy hevingsterskel. Utgangspunktet er at det ikke er tilstrekkelig med kun noen dagers eller ukers forsinket leiebetaling for at utleier skal kunne heve. I vurderingen legges det vekt på hvor omfattende misligholdet er. Erfaringsmessig må det gjerne være et betalingsmislighold i tre måneder før misligholdet anses vesentlig. Etter tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelse er det tilstrekkelig med én overskredet leiebetaling i henhold Juristkontakt 2 • 2015 til kontraktens forfallsdato. Loven oppstiller riktignok noen materielle og prosessuelle krav. Det skal først gis varsel om at utkastelse vil bli begjært dersom leietaker ikke betaler innen 14 dager. Neste varsel skal opplyse om at utkastelse kan unngås dersom leien i sin helhet blir betalt med forsinkelsesrenter før utkastelsen skjer. Dersom leietaker lykkes i å skrape frem dette beløpet innen lovens frist stanses utkastelsesprosessen, og leieforholdet kan fortsette. Sikkerhet gjennom husleieloven Videre kan det stilles spørsmålstegn ved vernet som fremgår av husleieloven § 1-2. Bestemmelsen legger opp til at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leietaker enn husleielovens regler. Denne er imidlertid ikke til hinder for reglene i tvangsfullbyrdelsesloven som gir adgang til utkastelse uten vesentlighetskravet. Hensynet til utleier kan være et legitimt hensyn, men utleier kan sikre seg mot en betalingsudyktig leietaker gjennom husleielovens bestemmelser, for eksempel i form av depositum. Depositum skal være en sikkerhet for blant annet skyldig leie, jf. husleieloven § 3-5 første ledd. Ettersom loven gir adgang til å kreve et depositum tilsvarende seks måneders leie bør det tilsi at utleier kan få dekket sitt krav om leie selv ved en høyere hevingsterskel. I praksis avtaler de fleste et depositumsbeløp tilsvarende tre måneders leie. I flere tilfeller der leietaker ikke betaler leie i noen måneder kan utleier heve leieavtalen og fremdeles være sikret betaling i form av depositum. Kommunale boliger med utkastelsesklausul Juss-Buss erfarer at leiekontrakter som regulerer utleie av kommunale boliger ofte har en utkastelsesklausul. Det er betenkelig at offentlige botilbud, som skal være en løsning for folk som vanskelig kommer inn på boligmarkedet, opererer med kontraktsvilkår som er strengere enn husleieloven. Vi har klienter som opplever å være i en presset situasjon, så det å avslå botilbudet er dermed ikke et alternativ for dem. Andre har ikke forstått innholdet eller omfanget av avtalen og utkastelsesklausulen. Ved betalingsmislighold der partene ikke har avtalt utkastelsesklausul i leiekontrakten er det fremdeles adgang til å heve ved vesentlig kontraktsbrudd. I de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig med husleielovens bestemmelser og ikke nødvendig med en adgang til å innta en utkastelsesklausul. Det vil bedre situasjonen til våre klienter, som er den svake kontraktspart. Hana Temsamani, Juss-Buss 47 Fagartikkel Å ha rett eller å få rett – stiller barnekonvensjonen krav om effektive rettsmidler ved krenkelser? FNs konvensjon om barnets rettigheter – barnekonvensjonen – feiret nettopp 25 år, og er den mest ratifiserte menneskerettighetskonvensjonen i verden. Spørsmålet om barnekonvensjonen stiller krav om effektive rettsmidler er imidlertid et folkerettslig spørsmål, og ikke noe som kan avgjøres med bindende virkning av Norges Høyesterett. Men hva sier egentlig de folkerettslige kildene om spørsmålet om effektive rettsmidler etter barnekonvensjonen? Av Kirsten Kvalø, vinner av Juristforbundets mastergradsstipend for 2014 Konvensjonen er ratifisert av alle verdens land bortsett fra USA og SørSudan, og har hatt stor betydning for rettsutviklingen også i vårt eget land. Som alle andre internasjonale konvensjoner, er imidlertid heller ikke barnekonvensjonen unndratt tolkningstvil om sentrale bestemmelser. Denne artikkelen behandler spørsmålet om barnekonvensjonen stiller krav om effektive rettsmidler ved krenkelser av konvensjonen, et spørsmål som blant annet kom på spissen gjennom en plenumsavgjørelse i Norges Høyesterett i 2012. Hva menes med effektive rettsmidler? Dersom ikke brudd på menneskerettigheter kan påklages og gjenopprettes, har menneskerettighetene liten verdi. Derfor stiller flere menneskerettighetskonvensjoner krav om at statene stiller effektive rettsmidler til rådighet når individer opplever rettighetsbrudd. Med effektive rettsmidler menes både prosessen hvor påstander om krenkelser blir vurdert av et kompetent organ, og utkommet av disse prosessene, for eksempel erstatning eller rehabilitering. 48 Plenumsavgjørelsen i Rt. 2012 s. 2039 Ulikt de fleste andre menneskerettslige kjernekonvensjonene, følger det ikke noe krav om effektive rettsmidler direkte av ordlyden i barnekonvensjonen. I en plenumsdom inntatt i Rt. 2012 s. 2039, uttrykte førstvoterende, med tilslutning fra åtte dommere, at dette innebar at barnekonvensjonen ikke stiller noe krav om effektive rettsmidler. I den konkrete saken fikk dette betydning på den måten at Høyesterett fastslo at det ikke kan kreves såkalt fastsettelsesdom for brudd på barnekonvensjonen etter norsk rett. Åtte dommere var uenige med flertallet, fordelt på to ulike mindretallsvotum. Plenumsavgjørelsen har skapt forvirring og uenighet blant flere jurister. Er det sånn at barnekonvensjonen ikke gir de samme klagerettighetene som andre konvensjoner? Hvilken betydning får dette for adgangen til å klage over rettighetene i konvensjonen? Og hvilke rettskilder var egentlig avgjørende for flertallets votum? En avgjørelse av Høyesterett i plenum har stor rettskildevekt i norsk rett. Betydningen av generelle kommentarer fra FNs barnekomité Som nevnt fremgår det ikke noe eksplisitt krav til effektive rettsmidler etter barnekonvensjonens ordlyd. Barnekon vensjonen inneholder imidlertid en generell artikkel om statenes gjennomføringsforpliktelser, i konvensjonens artikkel 4. Etter denne bestemmelsen skal partene ”treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon.» FNs barnekomité, som er et ekspertorgan som overvåker barnekonvensjonen, har avsagt en egen såkalt generell kommentar om barnekonvensjonens artikkel 4. I denne uttalelsen fra 2005 formulerer komiteen et krav om effektive rettsmidler: For rights to have meaning, effective remedies must be available to redress violations. This requirement is implicit in the Convention and consistently referred to in the other six major international human rights treaties. Det er interessant å merke seg at komiteen refererer til kravet om effektive rettsmidler som ”implisitt» i konvensjonen. I senere generelle kommentarer har komiteen gjentatt kravet om effektive rettsmidler. Det er altså ingen tvil Juristkontakt 2 • 2015 om hva barnekomiteen mener om hvorvidt det må innfortolkes et krav om effektive rettsmidler i konvensjonen. Hvilken betydning har det så at FNs barnekomité har uttalt at barnekonvensjonen inneholder et krav om effektive rettsmidler? Her er det vanskelig å finne et entydig svar. I Wien-konvensjonen om traktatrett og Statuttene for den internasjonale domstolen, som utgjør rammeverket for den folkerettslige rettskildelæren, nevnes ikke generelle kommentarer fra internasjonale overvåkningsorganer. I teorien er posisjonene delte, fra enkelte som mener at kommentarene kan tillegges vekt som etterfølgende statspraksis til andre som mener at kommentarene kun kan tas i betraktning som subsidiære tolkningsfaktorer dersom det ikke er mulig å komme frem til et tolkningsresultat ved hjelp av andre faktorer. Også den nevnte plenumsdommen fra vår egen Høyesterett viser at generelle kommentarer fra FNs barnekomité vektes ulikt blant jurister. Førstvoterende, som var talsperson for flertallet, kom ikke inn på uttalelsene fra FNs barnekomité, men nøyde seg med å konstatere at: ”I motsetning til EMK og SP stiller imidlertid ikke konvensjonen noe krav om et effektivt rettsmiddel (...)». Annenvoterende, med støtte fra fire dommere, siterte den nevnte uttalelsen fra FNs barnekomité, og tilla denne avgjørende betydning for vurderingen av at barnekonvensjonen måtte sies å inneholde et krav om effektive rettsmidler. Det er uklart om flertallet ikke fant uttalelsen fra FNs barnekomité relevant for avgjørelsen av spørsmålet, eller om de ikke fant å kunne tillegge den vekt. Det er overraskende at førstvoterende for flertallet ikke kommenterer den nevnte generelle kommentaren, da Høyesterett noen år tidligere avsa en dom hvor nettopp spørsmålet om rettskildevekten av generelle kommentarer fra FNs barnekomité var et tema for saken (Rt. 2009 s. 1261). For øvrig har en enstemmig Høyesterett i avdeling nettopp avsagt en Juristkontakt 2 • 2015 dom i en sak hvor en generell kommentar om tolkningen av barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste ble tillagt vekt (HR-2015-00206-A). Formålet begrunner krav om effektive rettsmidler Etter min vurdering er det ikke nødvendig å avklare spørsmålet om vekten av generelle kommentarer fra FNs barnekomité for å kunne svare på om det skal innfortolkes et krav om effektive rettsmidler etter barnekonvensjonen. Dette kravet kan derimot forankres i barnekonvensjonens formål, som etter Wien-konvensjonen om traktatrett skal tillegges vekt som tolkningsfaktor ved tolkning av traktater. Barnekonvensjonens formål fremgår ikke klart av konvensjonsteksten eller av fortalen til konvensjonen. På et overordnet nivå kan en likevel, med utgangspunkt i konvensjonens tekst, si at formålet med barnekonvensjonen er å sikre at statene respekterer og sikrer de rettighetene som er nedfelt i konvensjonen. Spørsmålet er så om dette formålet gir noen veiledning til spørsmålet om hvorvidt statenes gjennomføringsforpliktelser også bør inneholde en plikt til å stille til rådighet effektive rettsmidler. Etter min vurdering er det gode argumenter for å se formålet som et argument for at det bør innfortolkes et krav om effektive rettsmidler i statenes gjennomføringsforpliktelse etter artikkel 4. For det enkelte barn som opplever at rettighetene blir krenket, hjelper det lite at statene har sørget for sikring av rettighetene gjennom lovverk, tildeling av ressurser eller andre gjennomføringstiltak, dersom barnet likevel opplever at det ikke får oppfylt sine rettigheter etter konvensjonen, og det ikke har noe sted å henvende seg for å klage over dette. Formålet med å sikre barns rettigheter blir etter min vurdering best sikret gjennom at statene sørger for at barn som opplever at deres rettigheter blir krenket skal kunne henvende seg til myndighetene for å få stoppet og reparert krenkelsen. Tredjevoterende i Rt. 2012 s. 2039, med tilslutning fra to dommere, ser ut til å være inne på en form for formålsfortolkning for å begrunne kravet om effektive rettsmidler. Han viste til at selv om barnekonvensjonen ikke har noen uttrykkelig bestemmelse om rett til et effektivt rettsmiddel, tilsa ”en lojal oppfølging av konvensjonsforpliktelsene (...) at den som mener rettighetene etter konvensjonen er krenket, må kunne få det prøvet.” Blir plenumsdommen stående? Utgangspunktet er klart: en plenumsdom fra Høyesterett har stor vekt som rettskilde etter norsk rett. Som denne artikkelen har vist, er det imidlertid ikke åpenbart at flertallets rettsoppfatning er det riktige resultatet dersom en tar utgangspunkt i de folkerettslige rettskildene. Det må i det minste være lov å håpe at Høyesterett i framtiden vil gå inn i de folkerettslige kildene, så som formål og generelle kommentarer, og begrunne hvorfor man eventuelt ikke kommer til at barnekonvensjonen inneholder noe krav om effektive rettsmidler. Avslutningsvis kan det også nevnes at spørsmålet om hvilke krav barnekonvensjonen stiller til effektive rettsmidler igjen vil bli aktualisert dersom Norge går inn for å ratifisere tredje tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen, som oppretter en individuell klagemekanisme for barn som opplever krenkelser. Prosessuelle begrensninger i klage- og domstolsadgang etter intern rett vil kunne vanskeliggjøre behandling av klagene på nasjonalt nivå, noe som stemmer dårlig overens med ideen om folkerettslige organer og domstoler som subsidiære til statenes egen håndtering av saker. Foreløpig er det ikke avklart om Norge vil tilslutte seg denne tilleggsprotokollen, men en kan håpe at diskusjonen om tilslutning også kan gi støtet til en ny vurdering av hvordan en ivaretar barns klagemuligheter etter nasjonal rett. 49 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Malcolm Langford Sosiale rettigheter i retten: Et tverrfaglig perspektiv Disse spørsmålene er aktuelle i mange land. Her i Norge senest i forbindelse med debatten om de sosiale rettighetenes stilling i Malcolm Langford Grunnloven. Men (Foto: UiO) også Stortingets nøling med å ratifisere enkelte klagemekanismer tilknyttet menneskerettighetskonvensjonene, viser de sosiale rettighetenes aktualitet. Sosiale rettigheter blir samtidig inkorporert i stadige flere lands konstitusjoner, noe som igjen forplanter seg i landenes rettspraksis (se figur). Derfor er det ikke bare de sivile og politiske rettighetene som skal brukes rettslig, slik tendensen lenge har vært i en stor del av Vest-Europa. Også de sosiale rettighetene er i økende grad på vei inn i rettssystemet og i rettsprøvingen – og det globalt. Denne avhandlingen stiller et gammelt spørsmål til en ny kontekst: Er rettsavgjørelser under henvisning til sosi- 50 ale rettigheter legitimt og effektivt ? Og under hvilke betingelser er de det mest? Avhandlingen tar sikte på å analysere argumentene som fremsettes for og i mot den rettslige anvendelsen av sosiale rettigheter i retten. Avhandlingen drøfter ulike problemer tilknyttet den rettslige prøvingen, som demokratisk legitimitet, dommernes kompetanse og innsikt i sosiale rettigheter og praktiske konsekvenser av rettsavgjørelsene, spesielt når man tar høyde for at mange av disse rettighetene er kostbare å etterfølge. Med utgangspunkt i konkrete saksforhold fra over 30 nasjoner, anlegger avhandlingen et tverrfaglig perspektiv på spørsmålet om de sosiale rettighetenes rettslige legitimitet og effektivitet. Dette gjøres ved å benytte både statsvitenskapelig og filosofisk forskningslitteratur i tillegg til den rettsvitenskapelige. Kvalitative og kvantitative metoder fra statsvitenskap og økonomi er i tillegg benyttet som redskap, og kompletterer slik den metode man normalt finner i en juridisk doktoravhandling – den dogmatiske. Studien konkluderer med en betinget støtte til den rettslige anvendelsen av sosiale rettigheter, og den viser at flere aspekter ved sosiale rettigheter er anvendbare under rettsprøving. Samtidig understreker avhandlingen at domstoler burde utvikle mer differensierte og refleksive metoder når deres kompetanse eller demokratiske legitimitet blir utfordret Avhandlingen viser at domstoler har bidratt til å redusere fattigdom og ulikhet, men den argumenterer samtidig for at denne evnen varierer, dels fordi domstolers effektivitet avhenger av flere eksterne faktorer. Og denne konklusjonen har ifølge avhandlingen også konsekvenser for hvordan vi tenker om rettsliggjøring av menneskerettigheter mer generelt. Malcolm Langford ved Norsk senter for menneskerettigheter forsvarte sin avhandling for graden Ph.d: «Social Rights Adjudication: An Interdisciplinary Perspective» 26. sep. 2014 180 160 140 Protection from Torture 120 Freedom of expression 100 Right of petition 80 60 Social Security 40 Healthcare 20 Education 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Bør domstoler rettsprøve sosiale rettigheter som retten til helse, bolig og skolegang? Og burde disse rettighetene kunne overprøve nasjonalforsamlingen hvis den unnfaller å møte konstitusjonelle eller internasjonale standarder på området? Økende anerkjennelse av sosiale som sivile rettigheter i de konstitusjonelle rettighetene i tiden 1970-2003 Juristkontakt 2 • 2015 Karriereråd Hvordan vil du bli ledet? Hvor god leder du får, er til en viss grad opp til deg selv. Ledere har begrenset mulighet til å se alle behov og utfordringer hos alle medarbeiderne. Ønsker du endringer i arbeidssituasjonen din, må du ta det opp med lederen. Av Inger-Christine Lindstrøm, karriererådgiver for Juristforbundet Forholdet mellom leder og medarbeider handler erfaringsmessig om kommunikasjon – eller ofte mangel på god kommunikasjon. Dere må sette av tid til å snakke sammen, bygge kjennskap og tillit til hverandre. Dette bør skje med jevne mellomrom, ikke bare en gang i året. Forventningene leder og medarbeider har til hverandre, må bli tydelig for den andre parten. Lederen har ansvaret for helheten og ser situasjonen ovenfra. Medarbeideren ser arbeidssituasjonen fra sitt eget ståsted og har ofte en annen oppfatning enn lederen av hva som må gjøres. Dette gjør det helt nødvendig å snakke sammen. Først da kan partene oppdage uenighet og finne løsninger. Samspillet mellom lederen og medarbeideren er verdt å jobbe med. Det å ta initiativ overfor sin egen leder Juristkontakt 2 • 2015 er ikke noe alle er like komfortable med, av forskjellige årsaker. Noen ganger kan det likevel være viktig gjøre nettopp dette. Når ledere sier at de «har åpen dør», mener de det som regel. Du kan ha mye å vinne på å benytte deg av invitasjonen. Som medarbeider er det lett å forvente at lederen skal ta initiativet, men lederen er ikke en tankeleser som vet når du har noe å ta opp. Kunnskapsmedarbeidere har ofte stor frihet og selvstendighet. De leder seg selv og organiserer selv arbeidsdagen sin. Dette gjør det vanskelig for ledere å fange opp signalene. Noen ganger fanger ikke engang medarbeiderne dem opp selv – før det er blitt for mye. Jeg vil komme med to påstander i denne sammenheng: Mange medarbeidere tror at lederen jevnt over forventer mye mer av dem enn de i realiteten gjør. Mange medarbeidere har utfordringer med å sette grenser for seg selv og synes ikke de kan tillate seg det. Som karriererådgiver for jurister hører jeg ofte utsagn som disse: «Jeg savner tilbakemeldinger på jobben jeg gjør». «Lederen min ser ikke at jeg har altfor mye å gjøre». «Jeg behøver hjelp til å prioritere, men vil ikke at det skal bli oppfattet som om jeg ikke takler jobben min». «Jeg har problemer og bekymringer som påvirker meg på jobben, men som lederen min ikke vet om og som jeg ikke våger å ta opp». Uklarheten som ligger i dette skaper lett stress. Dette går utover prestasjoner og arbeidsglede. På sikt kan det bli helsefarlig. Det er fint og normalt å ha mye å gjøre. Likevel er det viktig å ha en følelse av mestring og glede oppi det hele. Du kan oppleve at lederen i første omgang avfeier dine protester mot en ny oppgave med at «du får det nok til» og «si fra om du behøver noe». Men det er ikke feigt å be om hjelp. Det er både lettere og mer akseptert og si «ja» enn «nei». Noen ganger sier vi «ja» for å unnvike ubehaget som «nei» gjerne fører med seg der og da. Vi tror «nei» oppfattes som et tegn på negativitet og er redde for konsekvensene. Da kan du prøve å forklare hvordan et «ja» eller «nei» indikerer at du bruker ressursene dine på beste måte for deg selv og din arbeidsgiver. Et godt forberedt initiativ til en samtale med lederen din bør inneholde et forslag til en løsning på evt. problemstillinger du tar opp. Kanskje også et alternativ. Vær forberedt på at du må forhandle med lederen din om løsningen. Ved at lederen din er involvert og informert kan det bli lettere å finne en god løsning. Noen ganger kan det være nødvendig at du gir lederen din litt tid til å vurdere. En forventningsavstemming rundt resultater av oppgaver kan også være bra å ta i en slik samtale. Noen nettips: • gyldendal.no: søk på selvledelse • universitetsforlaget.no: søk på medarbeiderskap • idebanken.org 51 Fagartikkel Forsikringstrøbbel med tingenes internett Trodde du tilkoblingen av ting til internett bare har betydning for personvernet ditt? Den kanskje mest merkbare virkningen for deg og meg kan komme til å bli forsikring. Av advokat Kristian Foss, Gille advokater Tingenes internett betyr at store og små ting som før klarte seg på egenhånd kobles til og styres via internett. Kraftnett, biler, pulsklokker, hjem og et utall andre ting kobles opp til sine leverandører og eiere. Den raske oppkoblingstakten vil ikke bare bety stadig mindre privatliv. Mer direkte følbart kan virkningene bli for deg som forsikringstager. For forsikringsselskapene kan tingenes internett betyr enda mer informasjon som risiko kan beregnes utfra, men også større risiko. I det følgende skal vi se på særlig to områder mange er opptatt av: Bil og helse. Til slutt berører vi også hvordan cyberterror kan tenkes å ramme oss som forsikringstagere. Dagens biler er nærmest blitt rullende datamaskiner. Nesten alt i nye biler kan overvåkes, og ofte styres. Dekktrykk, oljetrykk, fart, drivstoff, sted – og dørlåser. I fjor opplevde BMW at styringssystemet deres – ConnectedDrive ble hacket. Resultatet var at en rekke biler i BMW-familien ble stjålet. I England resulterte innbruddene i at forsikringsselskapene nektet å forsikre gateparkerte luksusbiler, med mindre de var utstyrt med ekstra sikkerhetsutstyr som ratt- eller pedallåser. 52 Feilen, som gjorde det mulig å ta over kontrollen av 2,2 millioner BMWer over hele verden, lå i manglende sikkerhet i fjernsyringssystemet til BMW. I følge Autoblog.com er dette det andre sikkerhetsbruddet for BMW de siste månedene. Oppskriften for hvordan man kan ta over bilene ligger på internett. Utstyret koster et par hundrelapper. Innbruddene rammer både BMW og bileierne. For deg som forsikringstager betyr utviklingen dyrere, eller i verste fall, utilgjengelig bilforsikring. For forsikringsselskapene betyr innbruddene økte tap. Helseforsikring bare for birkenløpere? Et enda alvorligere problem kan bli livs- og helseforsikring. Det har blitt populært å sammenligne treningsresultater med likesinnede. Klokker og følere kobles til kroppen og mater data inn i ulike nettløsninger, som f. eks. populære Strava. Skritt og kalorier telles, og deles. For forsikringsselskapene er dette svært interessant informasjon. Risikoen ved å tilby en person i god fysisk form en livs- eller uføreforsikring er betydelig lavere enn å tilby den samme forsikringen til en sofasliter. Aktivitetsinformasjon vil sette forsikringsselskapene i stand til å tilby folk som kan dokumentere god helse billigere forsikring. Selv om selskapene ikke skulle kreve slike opplysninger fra alle, vil personer som trives best i horisontalen risikere å måtte betale mer. Det samme gjelder personer som ikke ønsker å gi fra seg eller samle opp slik informasjon, selv om de er i god form. Manglende dokumentasjon på fysisk aktivitet kan bety at disse personene ikke får råd til en god forsikring. Eller blir nektet å forsikre seg. I beste fall gir dette en økonomisk ulempe. I verste fall kan det medføre økonomisk ruin for den rammede, dersom uforsikret sykdom skulle inntreffe. Hva sier loven? Forsikringsselskaper er etter forsikringsvirksomhetsloven forpliktet til å fastsette sine priser utfra risiko (§ 9-3, fjerde ledd). Allerede i dag samler derfor selskapene inn store mengder detaljert helseinformasjon fra sine kunder, og deres leger. Treningsstatistikken kan komme i tillegg. Etter forsikringsavtaleloven vil forsikringsselskapet vurdere «forsikredes helsetilstand» når selskapet skal vurdere om det skal tilby forsikringsdekning (§ 12-1). Loven gir forsikringsselskapet rett til å avslå forsikring dersom forhold «medfører en særlig risiko» som har «rimelig sammenheng» med avslaget. (§ 12-12). Andre særlige forhold kan være «saklig grunn når de medfører at avslaget ikke kan regnes som urimelig overfor den enkelte». Finansklagenemda Person anså i 2012 at «hodepine, svimmelhet og stramme nakkemuskler» var tilstrekkelig grunn til å nekte en ungdom uføreforsikring. Nemden aksepterte at statistiske opplysninger som tilsa økt risiko ble tillagt avgjørende vekt. Hvorvidt manglende fysisk aktivitet på samme måte vil tillegges vekt, er enda uvisst, men kan ikke utelukkes. Det er også uvisst om domstolene vil vurdere sakene likt som Finansklagenemnda. Forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven og avtaleloven setter neppe noen effektive grenser for slik «frivillig» registreringsaktivitet, så lenge avtalen ikke blir urimelig. Hvordan vi skal håndtere disse spørsmålene bør lovgiver vurdere. Skal forbrukere være forhindret fra å gi samtykke til inngripende overvå- Juristkontakt 2 • 2015 Tingenes internett I Tyskland ble det i 2014 rapportert om hackere som hadde klart å trenge seg inn i kontrollsystemet til et smelteverk, skriver artikkelforfatteren (Foto: Norsk Hydro) king? Skal forsikringsselskaper forbys å gjøre (for stor) forskjell på folk? Skal det være greit å profilere folk basert på bredere sett av informasjon, som f.eks. deltagelse i idrettsarrangementer? Vil cyberterrror kle oss nakne? Ettersom nær sagt alle ting kobles opp til internett økes muligheten for å påføre andre skade. Terrorister eller utpressere kan ramme strømnettet vårt, industri, transport eller annen infrastruktur. I Tyskland ble det i 2014 rapportert om hackere som hadde klart å trenge seg inn i kontrollsystemet til et smelteverk. Som følge av feilen klarte operatørene ikke å slå av smelteovnen, med massive skader til resultat. Angrepet var resultat av avansert og målrettet virksomhet. Et skrekkscenario er om hackere klarte å blokkere bremsene på for eksempel alle Audi biler koblet til internett. Se for deg hvordan det ville sett ut på motorveier verden over. Tusenvis av mennesker kunne blitt skadet og drept. Vannrensesystemer, sykehus og finansinstitusjoner er andre eksempler på sårbare mål med enda større skadepotensiale. I forsikringssammenheng har det blitt vanlig å gjøre unntak i dekningen for skade forårsaket av terror. Står vi da nakne tilbake, uten dekning? Bør myn- Juristkontakt 2 • 2015 dighetene regulere denne muligheten? Bør alternative dekningsmåter etableres? Andre områder berøres også Forsikring er bare en av mange områder tingenes internett vil berøre oss. Andre er personvern, eierskap til data, nettkriminalitet, produktansvar og nettnøytralitet. Spørsmålene er for tiden gjenstand for oppmerksomhet i EU-kommisjonen og hos europeiske personvernmyndigheter. Særlig interessant lesing for jurister er en uttalelse fra artikkel 29-arbeidsgruppens av 16. september 2014. Advokat Kristian Foss er IT-advokat i Gille advokater, hvor han arbeider særlig med personvern, kontrakter og immaterialrett knyttet til teknologi. JUS arrangerer frokost-kurs om «Tingenes Internet» (The Internet of Things) • Onsdag 11 mars, kl 0830-1030 i Juristenes Hus. • Se www.jus.no for program og påmelding. • Tingenes internett – internet of things – er resultatet av det enorme antallet store og små ting som nå knyttes sammen over internett. Vi har kommet til et punkt hvor prisene på tingene og koblingene er så lave, og fordelene og verdiene av dataene så store, at alt som kan kobles opp, raskt blir det. • De enorme kommersielle interessene på jakt etter det neste store vekstområdet, er parret med ønsker og behov hos forbrukere, industri og myndigheter for enklere innsamling av data og styring. Denne uimotståelige blandingen vil forvandle særlig hjemmet, helsetjenester og infrastruktur. • Smarthjem kontrollerer temperatur, varsler brann, låser deg inn, gir deg direkte video hjemmefra og rapporterer om beboelse. Snart holder kjøleskapet seg fullt ved selv å bestille mat. Helsevesenet vil spare penger på å mate hjerterytmen din rett til sykehuset. Kvaliteten økes ved å fjernmedisinere. Alt fra kraftlinjer til biler vil bli optimalisert ved å knyttet de sammen med andre infrastrukturting. • Den økonomiske virkningen av tingenes internett er forventet å blir tilsvarende stor. EU spår de økonomiske konsekvensene til å bli 1,4 til 14 trillioner amerikanske dollar innen 2020. Gartner spår 300 milliarder. Antall enheter – ting – er forventet å blir henholdsvis 100 og 26 milliarder ting. 53 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president Likestilling – utgift til inntekts ervervelse L ikestillingsprinsippet og vern mot diskriminering er nedfelt i nasjonalt og internasjonalt lovverk, gjennom våre norske likestillings- og diskrimineringslover, samt gjennom menneskerettighetene. Staten og arbeidsgivere har som følge av dette en plikt til å arbeide for likestilling. Likevel får Norge mye kritikk fra FNs kvinnekomité for at vi ikke har satt i gang tilstrekkelig med tiltak mot diskriminering. Når jeg skal skrive om likestilling og diskriminering, er det fristende å si noe om viktigheten av å bryte tradisjonsbundne kjønnsrollemønstre, ulempene ved tradisjonelle utdannings- og karrierevalg, at selv juristkvinner syntes å prioritere hjem foran karriere, om glasstak og kvinners manglende evne til å støtte hverandre. I denne artikkelen har jeg imidlertid bestemt meg for å velge en annen innfallsvinkel. Av Juristforbundets lønnsundersøkelse fra 2014 fremgår det at det fortsatt er relativt store inntektsforskjeller mellom menn og kvinner. I staten tjener kvinner kun 87,8 % av hva menn gjør. I privat sektor er tallet faktisk så lavt som 83,3 %. Dette skyldtes ikke at kvinner underbetales i likeverdige stillinger, men at kvinner i mindre grad enn menn arbeider i de best betalte stillingene. spørres om hvor mange timer de arbeider i uken. Jeg har til gode å lese at noen av disse oppgir å arbeide mindre enn 10-15 timer mer enn en normalarbeidsuke. Noen mye mer enn dette. På vegne av alle ledere, menn som kvinner; nå må vi ta oss sammen. Det er et leder- og arbeidsgiveransvar å legge til rette for en bedre balanse mellom menn og kvinner i lederstillinger og fagstillinger. Man skal ikke tape karrieremessig på å være i fødselspermisjon, og det må legges til rette for å kunne kombinere jobb og familieliv. Dette er to eksempler på tiltak som kan bidra til at flere kvinner søker de best betalte stillingene. D Det er ikke bare mannlige ledere som må gjøre en innsats. Det handler dessuten ikke bare om ledelse, men om en samfunnskultur. M ye tyder på at det er holdninger som bidrar til at kvinner ikke søker disse stillingene, holdninger til hvordan man må fungere i en lederstilling eller de best betalte fagstillingene. Hvor ofte har jeg ikke hørt ledere skryte av hvor mange timer de er på jobb og hvor lite de har mulighet til å være hjemme. Enkelte aviser har regelmessig intervjuer med toppledere hvor de 54 Slikt skaper en kultur for at folk i toppstillinger må velge bort sin familie, noe som igjen muligens bidrar til at kvinner ikke ønsker slike stillinger. Dette er uheldig, for det skal være mulig å kombinere toppstillinger med et godt familieliv. et handler ikke bare om kultur og tradisjonelle valg. Menn syntes å være flinkere enn kvinner til å bygge nettverk og bruke mentorer. Et faglig- og posisjonsdifferensiert nettverk åpner for videreutvikling, faglig og karrieremessig. Det å ha en mentor spiller ofte en avgjørende rolle, ikke minst i starten av karrieren. Ifølge Center for Talent Innovation i Storbritannia har arbeidstakere med en mentor 23 % større sjanse for å avansere enn de som ikke har dette. En dyktig mentor kan gi deg verdifull kunnskap, innsikt og kanskje innpass i nye miljøer. Kvinner taper på at de i mindre grad enn menn benytter seg av mentorer. Fastlåste kjønnsroller og -strukturer begrenser både menn og kvinner. Norge har i dag et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Det taper både enkeltindivider og samfunnet på. Det krever innsats å oppnå et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, men det vil være en god investering – en utgift til inntekts ervervelse. Juristkontakt 2 • 2015 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Barnas rettsvern Forskjellen mellom å ha rett og å få rett Av Lisa Mari Løkke Barns rettigheter er i vinden som aldri før. Et symbol for dette er grunnlovsendringen av 2014 i anledning Grunnlovens 200-års jubileum. Ved endringen fikk barna grunnlovsrang for flere viktige rettigheter, herunder retten til å bli hørt i spørsmål som omhandler dem og at barnets beste skal være et grunn leggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Om dette i realiteten utgjør en forskjell utover at det rent symbolsk er riktig og viktig kan imidlertid diskuteres. Barnerettspioneren Anders Bratholm skal ha sagt «Ord hjelper bare dersom de fører til handling». Uttalelsen er et godt utgangspunkt for å forstå virkeligheten av barns juridiske rettigheter i Norge i dag. Barn som gruppe og som enkeltindivider er prisgitt oss voksne til å beskytte og respektere deres rettigheter og er på denne måten i utgangspunktet en svakere stilt gruppe rettsindivider enn de fleste øvrige. Juristkontakt 2 • 2015 – Det vanskelig å se hvilke hensyn som taler for at det skal være en høyere terskel for å slette personopplysninger som gjelder barn enn de som gjelder for voksne, skriver Lisa Mari Løkke. For å illustrere forskjellen mellom voksne og barns rettigheter har jeg tatt utgangspunkt i en debatt som har versert mye i media den siste tiden. Eksponering av barn i sosiale medier. En kunne valgt de fleste områder som omhandler barn for å illustrere samme poeng ettersom problemene knyttet til barns rettigheter gjennomgående har mange likhetstrekk. Barn i sosiale medier er imidlertid et egnet utgangspunkt ettersom det er et hverdagslig fenomen som de fleste har en form for erfaring med og vil kunne gjøre seg noen tanker rundt. Det er i artikkelen avgrenset mot eventuell eksponering barn utsetter seg selv og andre for. Sosiale medier har på kort tid rukket å bli en del av hverdagen for størsteparten av Norges befolkning. Gjennom Facebook, Instagram, Snapchat, blogger og lignende har mange barn i Norge en sosial profil på internett lenge før de har rukket å utvikle seg nok til å gjøre seg opp en mening om hvem de er og hva de ønsker å dele med omverden. Eksponeringen starter for mange ved det første ultralydbilde og fortsetter opp gjennom barndommen i større eller mindre skala. Resultatet er at barnet får en elektronisk tidslinje av sin oppvekst som vil gjøre det mulig for den som måtte ha interesse til å søke opp og kartlegge store deler av barnets oppvekst og familieliv. For en del av barna skjer eksponeringen i enda større skala ved at foreldrene deltar i såkalte nettrender. Nylig var det en slik trend hvor foreldre la ut bilder av barna sine på Instagram og Facebook under hashtaggen #reasonswhymysoniscrying. Bildene illustrerer gråtende barn i det som fra et voksent perspektiv er tilsynelatende komiske situasjoner. Gutten som gråter fordi han ikke fikk spise suppe med gaffel er en av klassikerne. Fra barnets perspek- 55 Meninger | Fag | Debatt tiv er imidlertid dette et sårbart øyeblikk som er blitt publisert for en hel verden å se. Søker du på hashtaggen på Instagram møtes du av 2586 gråtende guttebarn med historier til. Om vi snur på det vil nok mange av oss si oss enige i at vi ville oppleve det som en krenkelse av vårt privatliv dersom noen av våre nærmeste uten vårt samtykke la ut et bilde av oss der vi gråter over noe som har gjort oss opprørt. Likevel synes det som om vi har en annen tankegang når det kommer til barn enn den vi har om oss selv og andre voksne. En mørkere side av eksponeringen er at barnebilder lett kan ende opp i feil hender og hos mennesker med langt mindre hyggelige hensikter enn det som var tenkt da bildet og teksten ble lagt ut. Årlig beslaglegger politiet store mengder bilder klassifisert som barnepornografi. Bilder som er hentet nettopp fra sosiale medier og som i utgangspunktet illustrerer uskyld. Barna krenkes etter at noen ukritisk og naivt har publisert bilder av dem hvor de leker halvnakne eller har lært å sitte på potta. Bilder som ender opp med å misbrukes på det groveste. Eksponeringen er ikke uproblematisk rent juridisk. FNs Barnekonvensjon er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettighetsloven hvor den i lovens § 3 er gitt forrang ovenfor norsk internlovgivning. Konvensjonen hviler på fire grunnprinsipper som skal være med i tolkningen av de øvrige bestemmelsene. Barn skal høres, barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som omhandler barn, barn skal ikke utsettes for noen form for diskriminering og barn har rett til utvikling. Dette innebærer at barn i Norge allerede før grunnlovsfestingen i fjor hadde et vern om de rettighetene som nå også Grunnloven beskytter. Et vern av juridisk tyngde. Barnekonvensjonen artikkel 16 gir barn rett til beskyttelse mot ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem og sin korrespondanse. FNs 56 Barnekomite er konvensjonens overvåkingsorgan og kommer med rådgivende uttalelser til konvensjonsstatene. I sine merknader til Norge i 2010 uttrykte komiteen bekymring når det kommer til norske foreldres publisering av personopplysninger om egne barn. Komiteen er betenkt over informasjonen den har fått om at foreldre har mulighet til å krenke sine barns rett til privatliv ved at de har adgang til å legge ut personlige opplysninger og bilder av dem på nettsider. Komiteen anbefalte Norge å gi Datatilsynet mandat til å forhindre at foreldre eller andre legger ut opplysninger og bilder av barn som krenker deres rett til privatliv. Mye av, om ikke all eksponeringen som skjer av barn i sosiale medier i dag innebærer at foreldrene har trådt utenfor rammene av sin kompetanse etter foreldreansvaret og dermed har krenket barnets rettigheter etter loven Regelen er ikke ulik den vi finner om vi ser til norsk internrett. Hovedregelen er at offentliggjøring av bilder og personlige opplysninger av en person krever samtykke fra den det gjelder. Dette følger av personopplysningsloven § 8 og åndsverkloven § 45 bokstav c. Brudd på kravet om samtykke er regnet som en alvorlig inngripen i privatlivet til den det angår. Justisdepartementet har i høringsnotat om revidering av personopplysningsloven tatt som midlertidig utgangspunkt at det er foreldrene som har samtykkekompetanse på vegne av sine barn. Kompetansen har de i kraft av foreldreansvaret og de begrensnin- ger som følger av barneloven § 30 med flere og Barnekonvensjonen. Barneloven § 30 gir foreldre med foreldreansvar kompetanse til å ta avgjørelser på vegne av barnet innenfor rammene av barneloven §§ 31- 33. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov og barnet har rett til medbestemmelse etterhvert som det blir modent nok til å ta egne avgjørelser. Retten til selvbestemmelse blir større etterhvert som barnet blir eldre. Når foreldre samtykker til at bilder og personopplysninger legges ut i sosiale medier gjør de dette i kraft av sitt foreldreansvar. Følgelig vil de ikke ha adgang til å legge ut bilder av barna dersom det ikke kan begrunnes i barnets egne interesser og behov. Videre at barnets rett til med- og selvbestemmelse har blitt respektert. Min påstand er her at det ved en gjennomgang av bilder av barn i sosiale medier vil være de færreste som er lagt ut av hensyn til barnets egne interesser og behov. Det ville være interessant å høre begrunnelsen for hvorfor et barn skulle ha behov for denne eksponeringen. Mye av, om ikke all eksponeringen som skjer av barn i sosiale medier i dag innebærer at foreldrene har trådt utenfor rammene av sin kompetanse etter foreldreansvaret og dermed har krenket barnets rettigheter etter loven. Samtidig som mye av eksponeringen vil bli foretatt av voksne som ikke har samtykkekompetanse overhodet. Datatilsynet har gjennom nettsiden slettmeg.no gitt voksne en mulighet til å få bilder og informasjon vi ikke ønsker at skal ligge på nett om oss selv slettet. I perioden juni-august i 2014 mottok siden 1445 henvendelser fra personer som ønsker å bli slettet. Av disse var 231 barn under 18 år, hvor 56 var barn mellom 12 og 18 år som ønsket å få slettet bilder og/eller informasjon slettet. Dette viser at barn definitivt har en mening om hva de ønsker å ha i sosiale medier og at de er Juristkontakt 2 • 2015 Meninger | Fag | Debatt i stand til å aktivt ta kontakt med et offentlig organ for hjelp. Slik situasjonen er i dag kan barn over 15 år kontakte Datatilsynet for å kreve sletting. Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet viser i NOU 2011:2 Ungdom makt og medvirkning til en veiledende personvernsmyndighetsalder på 15 år. Denne har rot i Datatilsynets tolkning av gjeldende rett ved hjelp fra Barneombudet. Det er imidlertid ikke noe klart rettslig grunnlag for hvorfor barn over 15 år skal kunne kreve sletting og ikke barn under. Departementet viser til barneloven §§ 30, 31 og 33, men ikke til § 32 som eksplisitt har en aldersgrense på 15 år for inn og utmelding av foreninger. Det synes merkelig og nærmest tilfeldig at det etter å ha blitt vist til § 31 som gir en ubetinget rett til å uttale seg ved fylte 7 år og hvor barnets mening skal tillegges stor vekt ved fylte 12 år konkluderes med en personvernsmyndighetsalder på 15 år. Det er vanskelig å finne holdbare argumenter for hvorfor Datatilsynet ikke skal kunne ha mulighet til å foreta en objektiv vurdering av bildene som er lagt ut på lik linje med bilder lagt ut av voksne. I 2007 uttrykte Datatilsynet bekymring til Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet over at det manglet hjemmel til å slette innhold barn finner personvernkrenkende dersom foreldrene samtykker til publise- ringen. Personopplysningsloven har nå fått et tillegg som sier at personopplysninger som gjelder barn ikke skal behandles på en måte som er uforsvarlig av hensynet til barnets beste. Det følger av forarbeidende til bestemmelsen at den er ment å ramme de mest alvorlige tilfellene av spredning av barns personopplysninger, og det vises videre til at det er snakk om tilfeller av åpenbar tilsidesettelse av barns interesser. Dette står i kald kontrast til det som følger etter Barnekonvensjonen, barneloven og nå også Grunnloven. Det er merkverdig at det gjøres et skille mellom voksne og barn hvor det for barnas del kreves ytterligere inngrep i privatlivet enn for voksne dersom Datatilsynet skal kunne gripe inn. Det vanskelig å se hvilke hensyn som taler for at det skal være en høyere terskel for å slette personopplysninger som gjelder barn enn de som gjelder for voksne. Det er på ingen måte mitt poeng å beskylde foreldre eller andre i barns liv for å utsette dem for noe som de faktisk vil ta skade av. Det har jeg verken bakgrunn eller kunnskap til å kunne si noe om. Mitt poeng er kun å illustrere at barn er beskyttet mot denne eksponeringen av loven. I et juridisk perspektiv er det dermed nærmest irrelevant om barnet faktisk vil ta skade av eksponeringen eller ikke. Det viktige er at barn har en rett og at vi som voksne har en plikt til å ta barnets rettigheter på alvor. Det er ikke opp til oss som voksne å velge hvilke av barnas rettigheter vi ønsker å respektere og ikke. Når det publiseres bilder og informasjon om barn må du som forelder spørre deg selv; foretar jeg denne publiseringen utlukkende fordi det er barnets beste og har barnet mitt vært aktivt deltakende i publiseringen eller foretar du den av eget ønske om å vise omverden hvor morsom eller flott barnet ditt er. Er svaret sistnevnte og du likevel gjennomfører publiseringen risikerer du å tråkke på ditt eget barns juridiske rett til beskyttelse av sitt privatliv. Jeg er takknemlig for at det barns rettigheter i økende grad blir satt på agendaen i Norge og ønsker grunnlovens bestemmelse om barns rettigheter velkommen. Det jeg ønsker meg i fremtiden er imidlertid å kunne se at barn vet om sine rettigheter og at de voksne rundt dem respekterer rettighetene på alle områder og i alle aspekter av barnets liv. Dersom ikke dette skjer vil det være å la en urettferdighet i samfunnet vårt fortsette – barn vil måtte vokse opp uten det samme rettsvern som den øvrige befolkningen. En situasjon som for meg synes uholdbar. Ta barns juridiske rettigheter på alvor i hverdagen og vis at det i Norge i dag er mulig å slå likhetsstrek mellom det å ha rett og å få rett. Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 1. april. Annonsefrist 20. mars Ring: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.no Juristkontakt 2 • 2015 57 Meninger | Fag | Debatt Kriminalomsorgen 10 år i Tilsynsrådet for Kriminalomsorgen region øst A v Gudmund Røgeberg, tidligere medlem av tilsynsrådet region øst En fortelling om svinefri-kost, brødristere og barberhøvler Etter nærmere 10 år i tilsynsrådet med tilsyn på blant annet Oslo, Bredtveit og Ullersmo fengsel føler jeg et behov for å oppsummere, spesielt sett i lys av forslaget om å endre tilsynsrådets mandat som i skrivende stund ligger på justisdepartementets bord. Jeg må presiserer at mitt inntrykk baserer seg på de innsatte som jeg har snakket med og min oppfatning kan derfor være en annen en det den gjengse innsatte har. Videre vil jeg gjøre oppmerksom på at dette er min personlig mening og ikke et uttrykk for hva tilsynsrådet region øst mener. Tilsynsrådets nåværende mandat I henhold til straffegjennomføringslovens §9, forskriftens § 2-3 og retningslinjene skal tilsynsrådet føre tilsyn med at fengsler, overgangsboliger og friomsorgskontorer i regionen og behandler de domfelte og innsatte i samsvar med gjeldende rett. Mandatet omfatter ikke helsetjenesten i fengselet eller skoleavdelingen. Hvordan et tilsyn fungerer Kort fortalt foregår et tilsyn ved at en ankommer fengselet, snakker med de innsatte som har bedt om samtale med tilsynsrådet om de problemer som de ønsker å ta opp, før vi har et møte med fengselsledelsen i etterkant for å diskutere sakene. I noen tilfeller ber vi også om en omvisning. Ved flere fengslet har 58 tilsynsrådet i det siste også bedt om å få utlevert oversikt over disiplinærreaksjoner som har blitt ilagt. Etterpå skriver vi en rapport som sendes til fengselet og hvor det bes om dere kommentarer på ett eller flere punkter. Tilsyn med skriving av rapport gjennomføres som oftest iløpet av en arbeidsdag, men må innimellom deles på to dager dersom antall henvendelser tilsier det. Hva slags problemer tar de innsatte opp? Mange av problemene som de innsatte ønsker å ta opp og svarene fengselsledelsen gir kan deles opp i følgende grupper: 1. Omfattende og byråkratisk regelverk. De innsatte må forholde seg til straffegjennomføringsloven, forskrifter til denne, et vell med rundskriv, retningslinjer, samt det interne reglementet på det enkelte fengsel. De færreste innsatte, ansatte eller medlemmene av tilsynsrådet har oversikt over alt dette. Jeg husker en henvendelse vi fikk en fra en innsatt som ønsket å bytte til svinefri-kost, noe kjøkkensjefen nektet han. I svaret fra fengselet ble det opplyst at fengselet praktiserte regelverket, jf. Retningslinjer om kosthold (KSF 3/2004), slik at de innsatte tilbys det kostholdet de hadde før de ble satt inn. Ønsker den innsatte å endre kostholdet må det dokumenteres med allergitest og av lege. Jeg har forståelse for at de innsatte ikke skal kunne endre kosthold fra uke til uke etter deres forgodtbefinnende, men mener at man i konkrete saker bør kunne utvise et skjønn. Denne saken illustrerer at veldig mange problemstillinger er drøftet og klargjort et eller annet sted i regelverket, enten det dreier seg om antall gram kjøtt i et måltid, hvem som skal få låne besøksleiligheter, antall t-skjortet en kan ha på cella eller hvor mye mange minutter en kan ringe til familien per uke enten det er på norsk eller på et annet språk. 2. Sånn er det bare... På et fengsel fikk vi et spørsmål om de på felleskjøkkenet på hver avdeling kunne få en brødrister. Vi spurte ledelsen om dette og fikk til svar at fengselet ikke hadde brødristere på avdelingene fordi dersom de tillater dette ville de innsatte kreve juice-pressere, automatiske vispere til kjelene og før en visste ordet av det ville de innsatte stå å steame melk til kaffe-latten sin på en kaffemaskin til flerfoldige tusen kroner. [ikke ordrett det de sa, men innholdet er det samme.] For meg virket det litt rart å mene at en brødrister er en unødig luksusartikkel. Selvfølgelig kan en riste brød i pannen eller i ovnen, men det fremstår som vanskelig og tungvint. Jeg har en forståelse for at et felleskjøkken på en fengselsavdeling ikke kan inneholde alskens utstyr, men i mine øyne fremstår det ikke som urimelig å gi de innsatte tilgang til en brødrister til et par hundre kroner. Mange av henvendelsene fra de innsatte enten det gjelder trening, vekketider, lufting, tekst-tv, stengte badstuer, vannkoker på rommet, barberhøvler, hvor mye penger de kan handle for, eller annet får samme type svar fra fengselet. Noen ganger er begrunnelsen Juristkontakt 2 • 2015 Meninger | Fag | Debatt forståelig, mens det andre ganger fremstår som urimelig. Fengselet har i stor grad frihet til å bestemme over soningshverdagen til de innsatte og det er lite tilsynsrådet kan gjøre med dette bortsett fra å diskutere med fengselsledelsen. 3. Like-/Forskjellsbehandling Likebehandlingsprinsippet tilsier at like tilfeller skal behandles likt, mens forskjellige utfall kan forsvares dersom sakene er ulike. Mange henvendelser dreier seg om disiplinærkonflikter hvor den innsatte har blitt ilagt en reaksjon for noe vedkommende har gjort. Ofte er de uenige i utmåling av straffen, typisk at de kjenner andre eller har hørt om andre som ikke har fått samme straff selv om de gjorde akkurat det samme. Dette med like- og forskjellsbehandling gjelder også for resultatet av søknader om permisjoner, fremstillinger, besøk, overføringer, prøveløslatelser og så videre. Tilsynsrådet støter også ofte på en beslektet problemstilling når innsatte snakker om hva som er tillatt på andre fengsler sammenlignet med det fengselet de sitter på. På de tilsynene jeg har vært med på har vi ikke hatt kapasitet til å gjøre de undersøkelser som er nødvendig for å avklare om slike påstander er korrekte og hvilke følger det har. Dette gjelder enten det dreier seg om disiplinærreaksjoner, resultatet av søknader eller forskjeller mellom fengslene. 4. Krøll på linjen, ord mot ord og forvaltningens sendrektighet Øvrige henvendelser falle ofte i følgende kategorier: 1. Tilfeller hvor den innsatte ikke har fått, ikke har forstått eller har glemt informasjon han har fått. 2. Uenigheter om hva som faktisk skjedde i et konkret tilfelle som typisk har ført til en disiplinærreaksjon. 3. Klager over treg saksbehandling. 4. Klager over gammel bygningsmasse og manglende oppussing. 5. Manglende tilrettelegging for funksjonshemmede/personer med helseproblemer. Juristkontakt 2 • 2015 Oppsummering: Mange innsatte som vi snakker med opplever fengselshverdagen som vanskelig, byråkratisk/firkantet og unødig konfliktskapende. De forstår ikke hvorfor for eksempel barberhøvler er forbudt på Ullersmo fengsel, tilsynelatende som det eneste fengselet i Norge, eller hvorfor tekst-tv er forbudt, mens de samtidig har tilgang til aviser, radio og tv-programmer, alle plattformer hvor folk på utsiden av murene kan sende meldinger til de på innsiden. Slike forhold sammen med alle de andre påkjenningene gjør at innsatte kan bli frustrerte og irriterte på systemet. Heldigvis finnes det en del betjenter som «leser» de innsatte og hjelper dem ved å gi dem avbrekk som å la dem måke snø eller klippe gresset. I stor grad er det mitt inntrykk at det er de ansatte på bakkenivå som holder fengselet sammen og stemningen gemyttlig ved å bruke hodet og sunn fornuft. Mangler ved dagens tilsynsordning Ofte sitter jeg med en følelse av at den viktigste funksjonen til tilsynsrådet er å være kanal hvor de innsatte kan lufte ut sin frustrasjon. Det hender at fengselet endrer sine praksis/rutiner på enkelte punkter som vi har tatt opp, men det er vanskelig å vite hvilke rolle vi har spilt i denne endringen. Dessuten har sikkert tilsynsrådet en preventiv funksjon ved at fengselet vet at det er noen som passer på dem. Samlet sett synes jeg ikke at tilsynsrådet fungerer som et «reelt» tilsynssråd. Min mening er at dagens tilsynsråd ikke har nødvendig kompetanse, tid eller fullmakt til å være et tilsynsråd i ordets rette forstand. Det er svært begrenset hva en rekker å gjennomføre på en eller maksimalt to arbeidsdager og kvalifikasjonene til de som er medlemmer er svært forskjellig og ikke alle har nødvendig kunnskaper innen forvaltningsrett/fengselsrett og menneskerettigheter. Dette kommer i tillegg til øvrige begrensninger som for eksempel at tilsynsrådet kun kan gå inn i de saker hvor den innsatte har samtykket i det. Det vil si at dersom vedkommende har sluppet ut, ikke ønsker hjelp fra tilsynsrådet eller i verste fall har tatt selvmord så har ikke tilsynsrådet myndighet til å gå inn og vurdere om rutiner og lovpålagte plikter ble fulgt. Øvrige problemer er ingen tilgang til tolker, avgrensning mot helse og skolegang, problemer med tilbakemelding til innsatte pga. trege svar fra fengselet og avlønning ved lange reisevei. Dette er ting som jeg ikke har tid til å gå inn på i detalj her. Finnes det en løsning? Det ideelle tilsyn vil blant annet innebære at protokoller med oversikt over disiplinærreaksjoner som er ilagt siden forrige tilsyn med navn på de innsatte og dato ble gjort tilgjengelig ved ankomst, at det var tilstrekkelig tid til å undersøke nødvendig dokumentasjon som rapporter, avhør, møtereferater og øvrig korrespondanse i de mest interessante sakene, tid til å se på forvaltningspraksis, saksbehandlingstid og mulig å gjøre nødvendige juridiske undersøkelser. Dette i tillegg til det som allerede gjøres med dagens tilsynsmodell. Et ideelt tilsyn krever flere arbeidsdager kanskje opp mot en uke på fengselet med samtaler, undersøkelser og møter , samt tilsvarende tid eller lenger på å skrive rapport. Et slikt type tilsyn vil kreve gode kvalifikasjoner for de som gjennomfører tilsynene og utvidede fullmakter. Det er noe tilsvarende som de tilsyn som Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse begynte å gjennomføre ved landets fengsler høsten 2014. Etter min mening burde de overta tilsynsrådets mandat under forutsetning av at de tilføres tilstrekkelig midler og arbeidskraft til at tilsyn kan gjennomføres i å alle landets godt og vel 60 fengsler og underavdelinger, på en jevnlig basis. 59 Jurister varsler! Av Tanya Marie Samuelsen, fagsjef samfunnspolitikk/advokat i Juristforbundet I sist utgave av Juristkontakt ble det ved en feil trykket et utkast til artikkel om varsling. Blant annet hadde innspill fra mastergradsstudent Stine Årnes dessverre falt ut. Juristkontakt trykker derfor en ny omtale av masteroppgaven. Årnes har i sin undersøkelse valgt å lage et skille mellom svak og sterk varsling. Dette skillet er ikke reflektert i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven sier i § 2-4 at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Av lovens forarbeider (Innst.O.nr.6 (2006-2007)) defineres kritikkverdige forhold som «ikke bare kriminelle (dvs. straffesanksjonerte) forhold, men også mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd på virksomhetens etiske retningslinjer samt alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet». Juristforbundets advokatkontor bistår fra tid til annen i varslingsaker, så vi vet at jurister varsler. Også fra mediebildet har vi sett at jurister varsler. Et eksempel er Tønne-saken hvor tidligere direktør i BA-HR og jurist Kari Breirem ble kjent som varsler. Oppgaven viser at varsling kan oppfattes som en trussel mot maktfordeling og strukturelle trekk i virksomheten, og at et varsel kan få store ringvirkninger.Arbeidstakere som sier i fra om irregulære forhold er en viktig informasjonskilde og en viktig faktor for å forebygge slike forhold. Det er derfor viktig å legge til rette for en åpen bedriftskultur samt at forholdene for varsling er godt tilrettelagt. Masteroppgave om varsling – nytt sammendrag Varsling handler om arbeidstakere som sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Som forskningsfelt har varsling fått økende oppmerksomhet de siste tiårene, men det er fortsatt 60 en begrenset mengde foreliggende empiri. Hensikten med studien er å belyse betydningen av etablerte varslingsrutiner og ytringsklima på varslingsaktivitet, varslingseffektivitet og reaksjoner etter varsling blant arbeidstakere i offentlig og privat sektor. En rekke områder relatert til varsling ble undersøkt, og det ble satt en standard for å skille mellom arbeidstakere som sier ifra om feil, mangler eller problematiske forhold, og de som varsler om alvorlige kritikkverdige forhold. Disse beskrives henholdsvis som svake og sterke varsler, og demonstrerer skillet mellom å ytre en form for kritikk som er en del av norsk arbeidskultur (svak varsling) og det å varsle om et alvorlig kritikkverdig forhold (sterk varsling). Studien er baserte på data hentet inn fra 918 yrkesaktive jurister hvorav 79 har vært involvert i sterk varsling og 423 i svak varsling. For å belyse betydningen av ytringsklima ble det utviklet en ytringsklimaindeks basert på hvordan juristene forholdt seg til utsagn gitt i spørreundersøkelsen. 14 % (N=128) av respondentene oppgir at de har observert alvorlige kritikkverdige forhold og 62 % (N=79) av de som har observert alvorlige kritikkverdige forhold, opplyser at de også varslet om dette forholdet. Resultatet av studien viser at etablerte varslingsrutiner ikke har betydning for varsling i utvalget. Etablerte varslingsrutiner har således ingen statistisk signifikant betydning på hvorvidt respondentene har sagt i fra om feil og mangler, varslet om alvorlige kritikkverdige forhold, hvorvidt det har hjulpet å varsle eller hva slags reaksjoner varslerne har fått etter å ha varslet. Dette strider imot l Fagartikke ster? Varsler juri vi oppslag annen ser Fra tid til er i avisen. Det om varsling i fra e som sier arbeidstaker old på forh dige om kritikkver kan handle Det en. arbeidsplass utroskap, økonomisk om alt fra ig ning til dårl miljøforurens alle Vi husker arbeidsmiljø. -saken. Valla og Siemens r at det vise kene Disse sa le. koster å vars e eksisterend lert med gaven supp på feltet. mmelse varsforskning egen beste 2005. Vi fikk en en i juni dsmiljølov Stortinget i tt ling i arbei deba ttende en stinget, fikk Etter en omfa r ger i Odel fra 1. janua og forhandlin stemmelse ljølony varslingsbe § 2-4 i arbeidsmi ende til å er har rett 2007. Gjeld at arbeidstak i virkven sier bl.a. ige forhold ers kritikkverd arbeidstak varsle om skal re Vide forsomheten. varsling være ved måte ved fremgangs melsen ble ingsbestem med svarlig. Varsl i 2007 supplert en gjengjellovendring vern mot til å lser om bestemme 2-5) og plikt ng varsling (§ varsli delse ved til rette for ldene legge til forho ning på var n finner som rette imot funn ld det beløp settes til partenes forho forslag til r hensyn til tning rimelig unde øvrig. Ersta med utgan hetene for s etter og omstendig kan kreve get. God tap k omis for økon positiv be e regler. alminnelig opplevde til rette forholdene vidt de m legge å til § 3-6.Plikt ytring a til det tning for varsling tilkny forhold. er skal, i og sikkerArbeidsgiv -, miljøn helse ke inter systematis rutiner for som et, utarbeide hetsarbeid andre tiltak verk i sette intern varsling eller rette for ldene til ld i forho forho r ige legge Forskn kritikkverd dervarsling om samsvar med § 2-4, maet ten i tilsier virksomhe omheten Arbei ldene i virks ført som forho arbei det. Tillit det. ng? Nor dstakere som Hva er varsli ler om arbei forhold på best ige Varsling hand kritikkverd gjen felt har sier ifra om forsknings arb de ssen. Som erksomhet arbeidspla var økende oppm fortsatt en varsling fått det er fu men ri e, e empi i siste tiåren de foreliggend ige forhold nset meng studien til kritikkverd om begre g med • Hensikten § 2-4.Varslin ningen av om på temaet. om belyse betyd mheten varsle Er reglene å , å til ld? var virkso varss elsen Samu ige forho er har rett Stine Årne gsklima på ten. dersom varsndet Tanya Marie kritikkverd (1) Arbeidstak tiner og ytrin fektivitet og Av advokat ld i virksomhe ved k Juristforbu kkelig gode • ngsru forho olitik grave tilstre varsli ige ng ngsef unnsp måte varsli ned jo mer kritikkverd et, varsli fagsjef samf arbeidstadet viteten går ers fremgangs lingsaktivit forsvarlig. lingseffekti varsling blant seg om? Bør Arbeidstak r (2) etter dreie være som om ld det skal reaksjoner t sektor gsfriheten varsle rende forho re en regel varslingen tlig og priva tt rett til å og en del av ytrin res å innfø Svaret kere i offen er har uanse ikt eller virkVarsling er nloven § 100 da vurde ljøloven? Arbeidstak ni både Grun ngspl et i arbeidsmi ettskonve Årsnes er regulert ng. Det var med varsli ommer? ytringsfrih spør, men mennesker sams varsli ble fremk i du ng har for eiske funn en til varsli av hvem Hvilke rutiner idstakere digDen europ fortsatt er avhenger der relatert for somhetens el 10. Arbe til tilsynsmyn erer at det e til å ytre En rekke områ ble satt en standard er varsling sjonen artikk igheter. het på norsk samme rett oppgave indik samme gjeld , og det tlige mynd andre tpersoner rgjelder åpen ere som sier at undersøkt andre offen rom som som priva vei å gå hva Arbeids- og sosialdepa m arbeidstak byrden for heter eller tiske det offentlige en fri og åpen sser. er har bevis problema e å skille mello evalueseg fritt i ha arbeidspla med denn omført en mangler eller om alvorlige (3) Arbeidsgiv er viktig å emhar gjenn ljølor skjedd i strid ifra om feil, ndets medl borgere. Det tementets i arbeidsmi de som varsle varsling har at Juristforbu beskrives ngsreglene kan ytre seg forhold, og debatt og mmelsen. ring av varsli e på at de forhold. Disse e varslere. beste ige trygg seg disku kverd ekritik ng og sterk mer føler i politiske en oppsumm ven. se ved varsli is som svake ssen, delta t inn fra finner du e derfor henholdsv mot gjengjeldel dstaker som data hente på arbeidspla Nedenfor ndet valgt § 2-5.Vern baserte på 79 har Juristforbu Stine ne. else mot arbei er forbudt. Studien er er hvorav sjoner osv. endelse fra ring av funne 2-4 (1) Gjengjeld raktive jurist 423 til en henv svar med § 918 yrkes varsling og å takke ja ønsket å unde ng legger opply varsler i sams vert i sterk ningen UiB, da hun ndet gave om varsli dstaker frem vært invol gruppe varshar Årsnes ved belyse betyd Masteropp Juristforbu Dersom arbei grunn til å tro at det er som yrkes ng. For å let e soppfordret svak varsli gir det utvik med søke om jurist med opply Høsten 2013 ninger som lse i strid gsklima ble g av hvorda er til å bidra jelde ytrin på endra Stine emm t gjeng av av ler. samm til grunn sine medl funnet sted eroppgave følger et aindeks baser utsagn gitt det legges Nedenfor ytringsklim til es. Rapporten tum, skal hvis r til en mast for Administrasjon seg Årsn sted punk t ninge ldt Stine første funne forho en til ved institutt ndenter har juristene jeldelse har avhandling p . gjør noe Årnes ved at slik gjeng av 918 respo nsvitenska ersøkelsen forir at sannsynlig spørreund organisasjo ble valgt tene oppg dsgiveren viser at 502 saker om å si fra om og n. Jurister ikke arbei av responden lige kritikkv ssen. vert i tet i Berge • 14 % ved vært invol på arbeidspla er de har felles Universite vert alvor annet. er tilsvarende gir ikke er bra det ruppe fordi de har obser ledd gjeld hold som sier i fra, og ut som målg unn, samtidig som ld (2) Første dstaker som at jurister ir a dige forho bakgr tene oppg lse mot arbei Dette viser virksomhe utdannings etter § 2-4 gjengjelde av responden videre en rekke ulike til å varsle • 62 % bra. rsøkelse er e at retten å fremspredt over t kommer det er unde ved kjenn frem varsle slik r til pel har En dreie rer. selv I oppgaven grad er , for eksem ld varselet ter og sekto det i liten vil bli brukt at ligere forho si i fra. essant fordi sninger. konkrete studien er at jo alvor e er det å gjengjelfaglig inter ng innen skaffe opply av denne utsatt for vanskeliger jo være har b rt en et på varsli Resultatet seg om, jo som er blitt Det burde tiner ikke blitt forsk gjennomfø andre ledd, Den oks. ngsru ble (3) eller parad varsli Det rende r. blerte som ble med første n til Dette er et mest grave faglige sirkle ersøkelse delse i strid ng g uten hensy i fra om de i k spørreund oppreisnin lettest å si ha sammenhe ige jurister gen fastelektronis kan kreve . Kan dette . Oppreisnin ten til 3447 tilfeld fokuseres forholdene dsgivers skyld distribuert r. Svarprosen gssaker ofte 2015 • arbei sekto Er varlin 1 t i kt let? priva i oppvarse Jurist konta med at det offentlig og svarene ble ren enn på ikke i %, og disse mer på varsle en på at jurister kt 1 • 2015 var på 27 Jurist konta lig aring dette forkl i fra om alvor våger å si like stor grad (§ 3-6). 48 funn i foreliggende forskning, hvor man har vist til etablerte varslingsrutiners positive betydning for varsling. Forslag til årsaksforklaringer på varslingsrutiners manglende betydning i denne studien ble hentet med utgangspunkt i særtrekk ved utvalget. Alle respondentene har høy utdanning (minimum fem års universitetsutdanning). Sammenliknet med andre studier, er det ikke gjennomført studier på varsling i en så stor gruppe med minimum 5 års høyere utdanning. Godt ytringsklima viser seg å ha positiv betydning på hvorvidt juristene opplever varslingseffektivitet og hvorvidt de mottok positive reaksjoner etter ytring av kritikk om arbeidsrelevante forhold. Det viser seg også at det er mindre risiko knytet til svak enn sterk varsling. Jo alvorligere et kritikkverdig forhold er desto mindre sannsynlig er det at noen varsler. Forutsatt at noen varsler, vil økt alvorlighetsgrad øke sannsynligheten for at forholdet ikke endrer seg til det bedre, og at varsleren utsettes for represalier. Forslag til årsaksforklaringer er at jo alvorligere et kritikkverdig forhold er desto mer normbrytende er det å varsle. Å bryte etablerte normer på en arbeidsplass kan påvirke grunnleggende strukturelle trekk som maktfordeling, hierarkisk rollefordeling og arbeidsmiljø. Å varsle kan således oppfattes som en trussel mot disse strukturelle trekkene og ha store ringvirkninger. Juristkontakt 2 • 2015 Jobbmarkedet Jobbmarkedet forhele helejus-Norge jus-Norge ––for Du�inner �innerogså ogsåJobbmarkedet Jobbmarkedetmed medstillingsutlysninger: stillingsutlysninger: Du Juristforbundet.no.Annonsene Annonsenepubliseres publiseresfortløpende. fortløpende. ••Juristforbundet.no. • Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag. • Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag. Juristkontakt.no.Annonsene Annonsenepubliseres publiseresfortløpende. fortløpende. ••Juristkontakt.no. Her bestiller bestiller du du stillingsannonsen stillingsannonsen Her Annonsesjef Per-Olav Per-OlavLeth Leth||07 07Media Media Annonsesjef E-post: perolav@07.no perolav@07.no||Tlf: Tlf:+47 +47918 91816 16012 012 E-post: Jobbmarkedet Jobbmarkedet forhele helejus-Norge jus-Norge ––for Regjeringsadvokaten Advokatfellesskapet Eurojuris Nord består av Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS og Advokatfirma Storø AS i Narvik. Fellesskapet har til sammen 8 advokater, og er ett av de største advokatmiljøene i Nord-Norge. Besøk vår hjemmeside www.eurojurisnord.no for mer informasjon om oss. Til Harstad-kontoret søker vi etter: Advokat/ advokatfullmektig For spørsmål om stillingen kan advokat Øystein Sagen kontaktes på tlf. 77 00 21 00. Søknad med cv og kopi av vitnemål sendes harstad@eurojuris.no innen den 10. mars 2015. Annonse Annonse Det er ledig nokre vikariat som advokat/advokatfullmektig. Vikariata gjeld i fyrste omgang i eit år. Det blir stilt høge faglege krav til søkjarane. Arbeidet fører med seg ein del reiseverksemd. Vi oppmodar kvinner og nyutdanna om å søkje. Vi gjer merksam på at informasjon om søkjaren kan bli gjort offentleg sjølv om søkjaren ber om ikkje å bli ført på søkjarlista. Lønssteg 64-98 for advokat Lønssteg 49-73 for advokatfullmektig [ design: rekylreklame.no ] Den rette kandidaten har mastergrad i rettsvitenskap, og gjerne noe arbeidserfaring. Du må være faglig dyktig, selvstendig og løsningsorientert. Vi kan tilby deg interessante og utfordrende arbeids-oppgaver, samt god opplæring og veiledning. Lønn etter avtale. Advokat/advokatfullmektig Ved behov for nærare opplysningar kan leiande advokat Ida Hjort Kraby kontaktast på tlf 22 99 02 00. Sjå også www.regjeringsadvokaten.no. Søknader sendes innan 6. mars 2015 elektronisk på Jobbnorge.no, id 110187. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Rådgivere/seniorrådgivere Oslo kommune Utviklingsog kompetanseetaten til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige Oslo kommune er en av landets største arbeidsgivere med over 48 000 ansatte og et budsjett på rundt 46 milliarder kroner. Kommunen myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til foretar årlig innkjøp av varer og tjenester for 17 milliarder kroner. Utviklings- og kompetanseetaten ved avdeling for konserninnkjøp erat offentlig forvaltningFelles respekterer en av Norges ledende innkjøpsorganisasjoner i offentlig sektor, og kommunens kompetansesenter innen offentlige anskaffelser. for og sikrer oss er at vi brenner for den gode anskaffelsen. I avdelingen er vi 27 ansatte fordelt på to team. Justeamet består av 7 menneskerettighetene. jurister som alle er Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært rådgivere og én seniorrådgiver) til en spesialisert i offentlige anskaffelser. Les mertoom UKE på www.uke.oslo.kommune.no. nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Se også www.sivilombudsmannen.no. Juridisk rådgiver – offentlige anskaffelser Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til Arbeidsoppgaver Sivilombudsmannen er utpekt f.eks.• fengsler, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, Juridiskpolitiarrester, rådgivning, saksbehandling og kvalitetssikring med særlig vekt på lovog og forskrift om offentlige anskaffelser, som nasjonal forebyggende rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er kontraktsrett og offentleglova og ev. offentlig støtte mekanisme (NFM) i forbindelse ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. mange av vurderingene med gjennomføringen • Opplæringsog foredragsvirksomhet i konkreteEttersom anskaffelsesprosesser både internt ogsom for øvrige virksomheter i kommunen av tilleggsprotokollen til FNs skal foretas er av juridisk forhandlinger art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være • Klagebehandling, og tvisteløsning torturkonvensjon (OPCAT). jurister. Avdelingen også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse • Utvikling og vil forvaltning av regelverk, kontrakter og maldokumenteretter behov. Formålet med protokollen er • Bidra til den strategiske utvikling av anskaffelser i kommunen å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff gjennom regelmessige besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013). Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennompasserder for personer deg som er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant føre Stillingen besøk til steder • Liker å jobbe offentlige anskaffelser ønsker faglig av slike besøk. En delmed reisevirksomhet, spesieltog innenlands, måfordypning påregnes.innen feltet • Er interessert i å jobbe i grensesnittet mellom fag og politikk Kvalifi • kasjonskrav: Er selvstendig og har gode samarbeidsevner • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i Kvalifikasjoner rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, • Cand. jur. eller master i rettsvitenskap samfunnsfag eller barnevernsfag • Relevant erfaring og kompetanse knyttet til regelverket om offentlige anskaffelser • erfaring fra fagområder somfraertilliggende relevanterettsområder for behandling personer somentrepriserett er • Ønskelig med erfaring som av f.eks. statsstøtte, eller IKT-rett men ikke noe krav berøvet friheten • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne både på norsk og engelsk • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Personlige egenskaper Aktuelle bør kan i tillegg • Vikandidater søker deg som bidraha: med entusiasme, engasjement og initiativ • erfaring tilsynsvirksomhet • Vi fra gjennomfører våre prosesser i tett dialog med kommunens virksomheter og vektlegger gode kommunikasjons• erfaring og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger og fra samarbeidsegenskaper • Vi ser ettermed deg som trives med en variert hverdag og som liker å jobbe i team og/eller arbeid sårbare grupper • engelskkunnskaper Du er målrettet og har høy gjennomføringsevne • gode • Analytisk, strukturert, samt nese for det forretningsmessige Personlige egenskaper: Språk • Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner • Engelsk Ombudsmannen tilbyr: • Norsk • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard Vi tilbyr • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid • Gode utviklingsmuligheter og deltakelse på faglige arenaer både innenlands og utenlands • lønn Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: • etter Konkurransedyktige lønnsbetingelser - lønn etter avtale ltr. 57-66 (rådgiver) eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) • Fleksitidsordning og overtidsbetaling • medlemskap i Statenslånepensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter • Gode pensjons-, og forsikringsordninger og gunstig pensjonsordning For fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema, se http://goo.gl/2mb247 eller www.ledigestillinger.oslo.kommune.no • IA-avtale Søknadsfrist: 11.03.2015 Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum Kontaktinfo: Teamleder Gro Bergeius Andersen, tlf. 928 91 033, e-post: gro.andersen@uke.oslo.kommune.no Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Utviklingskompetanseetaten Stillingene ønskes besatt så snart og som mulig. Strømsveien 102 Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har www.uke.oslo.kommune.no mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den Postboks 6538 offentlige - Etterstad søkerlisten, 0606 Oslo bes du opplyse om grunnen til det. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling NORGES HØYESTERETT for forebygging av tortur Dommerembete i Norges Høyesterett ved frihetsberøvelse (NFM) Det blir ledig et dommerembete i Norges Høyesterett. Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer sikrer menneskerettighetene. Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus iog Oslo. Ukependlere Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål Søkere må ha juridisk embetseksamen, være høyt faglig kvalifiserte 19 dommerembeter foruten direktør, 26 øvrige juriststillinger Innstillingsrådet for dommere ved sorenskriver Yngve Svendsen, vil få dekket reiser Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere til enmellom hjemsted og arbeidssted etter Høyesterett er landets øverste domstol. Hovedoppgaven er og én seniorrådgiver) Ombudsmannen har i dag ca. nærmere regler. nyopprettet vedrettsavklaring ombudsmannens kontor. å arbeide avdeling for rettsenhet, og rettsutvikling. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Den og nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer og norske statsborgere. Generell informasjon til søkerne finnes på retningsgivende avgjørelser. Se også Innstillingsrådets www.domstol.no. som Dommerarbeidet er frihetsberøvet blir utsatt for høye tortur ogtilannen grusom, umenneskelig ellerhjemmeside, via link påwww.sivilombudsmannen.no. i Høyesterett stiller krav faglig dyktighet Det vil bli innhentet politiattest for de kandidater som blir innstilt. nedverdigende behandling Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til og til personlig egnethet. Deteller bredestraff. sakstilfanget, avgjørelsenes Etter søknadsfristens utløp, vil offentlig søkerliste være tilgjengelig Sivilombudsmannen er utpekt vidtrekkende betydning og et sterkt dommerkollegium gjør f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og på www.domstol.no/innstillingsradet. som nasjonal forebyggende arbeidet variert, inspirerende og faglig utfordrende. rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er mekanisme Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett kan rettes(NFM) til i forbindelse Høyesteretts utadrettede og internasjonale virksomhet og en god ønskelig at medarbeidernelegger har ulik fagbakgrunn. Ettersom mangejustitiarius av vurderingene Tore Schei,som til dommerne Torilmed Øie gjennomføringen og Knut Kallerud av studiepermisjonsordning til rette for faglig videreutvikling tilleggsprotokollen til FNs skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skalGunnar være Bergby i Høyesterett, eller til direktør tlf. 22 03 59 00. og erfaringsutveksling. torturkonvensjon (OPCAT). jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. søknadsprosessen kan Spørsmål vedrørende rettes til Høyesterett blir ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen Formålet med protokollen er besøk fra et uavhengig organ Jobbnorge.no å forebygge tortur og annen Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge gjennomtlf. 38 17 63 og 50 eller Domstoladministrasjonen v/direktør og 22 saksbehandlerstillinger. grusom, umenneskelig eller føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeideSven rapporter i etterkant Marius Urke, tlf. 73 56 70 00. nedverdigende behandling Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden kr. 1.673.000,-. eller straff gjennom regelmessige av slike del pensjonsinnskudd. reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. Tiltredelse etter nærmere avtale. Fra besøk. dette gårEn vanlig til steder hvor mennesker er Kvalifikasjonskrav: Søknaden med CV, vitnemål og attester sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. Alle attester og vitnemål legges ved samlet i et vedlegg. frihetsberøvet. Besøksordningen • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i Søknadsfrist: 24. mars 2015 er nærmere beskrevet i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og samfunnsfag eller barnevernsfag Prop. 159 L (2012–2013). • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er Gjennom berøvet den friheten selvstendige • meget god fremstillingsevne stillingen og muntlig og skriftlig ADMINISTRASJONEN den høye Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: faglige • erfaring kvalitetenfra er tilsynsvirksomhet • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger domstolene samfunnets og/eller arbeid med sårbare grupper fremsteengelskkunnskaper konflikt• gode løsningsByggesakskontoret søker en dyktig jurist organer. egenskaper: • Embetesomtingrettsdommer Personlige som har lyst til å jobbe med plan- og • Engasjement, evne til vedNedre-Telemarktingrett å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner DOMSTOL Ledige dommerembeter Jurist byggesak bygningsrett. Aktuelle oppgaver: Ombudsmannen tilbyr: • Embetesomtingrettsdommer • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard vedFollotingrett • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) • Toembetersomtingrettsdommer eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) • medlemskap i StatensvedTønsbergtingrett pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter og gunstig pensjonsordning • Embetesomtingrettsdommer • IA-avtale • • • • • Vil du vite mer? Kontakt byggesakssjef Laila Falck tlf. 990 23 536 kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. og www.domstol.no/innstillingsradet Jobbnorge.no vedHedmarkentingrett Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila telefon 22 82 85 00. Fullstendig utlysing, med blantpåannet behandling av klagesaker tilsynsoppfølging kvalitetssikring av planbestemmelser utvikling av rutiner veiledning internt og overfor bransjen Søknadsfrist: 6. mars Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. Søknadsfrist: 29. september 2013. Se utlysningen på tromso.kommune.no/jobb Jobbnorge.no Elektronisk søknad Søknadsfrist:11.mars2015 foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Gulating lagmannsrett Gulating lagmannsrett er ankedomstol for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylke. Domstolen held til i ny rettsbygning sentralt i Bergen. Domstolen handsamer sivile har som Sivilombudsmannen saker og straffesaker, og dessutan skjønssaker. Førstelagmannen er leiaroppgave for domstolen, å undersøke klager på offentlig forvaltning som har i alt 33 dommarar, 5 utgreiarstillingar, administrasjonssjef, sekretariatsleiar og om urett og feil som måtte være gjort mot 19 saksbehandlarstillingar. Lagmannsretten er organisert i to dommaravdelingar, borgerne. Ombudsmannen skal sekretariat og fellestenester. også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Juridiske utgreiarar ved Gulating lagmannsrett Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. utgreiarar. Se også www.sivilombudsmannen.no. Praksis som utgreiar i meir enn to år er godkjent som praksis ved søknad om advokatløyve. Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: • erfaring fra tilsynsvirksomhet Stillinga som utgreiar er plassert frå lønssteg 46 - 59 (kode 1434/rådgjevar) eller lønssteg • erfaring fra og interesse for arbeid menneskerettslige problemstillinger 56 med - 66 (kode 1364/seniorrådgjevar), avhengig av kvalifikasjonar. Frå løna vert det trekt to og/eller arbeid med sårbare grupper prosent innskot til Statens pensjonskasse. Arbeidstida følgjer normalarbeidstida i staten. • gode engelskkunnskaper Tilsetjing vil skje etter nærare avtale. Personlige egenskaper: Det er eit personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal spegla folkesamansetnaden generelt • Engasjement, evne til å jobbe strukturert selvstendig, og godemangfald. samarbeidsevner - også kvaog gjeld kjønn og kulturelt Ombudsmannen tilbyr: Opplysingar om søkjaren kan verta offentlege sjølv om søkjaren har bede om å ikkje • et godt arbeidsmiljø med høy faglig verta standard ført på søkjarlista, jf offentleglova § 25 andre ledd. • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid Interesserte kan få fleire • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) opplysningar ved å kontakta eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) lagmann Jan Erik Erstad • medlemskap i Statens pensjonskasse, gode lånemuligheter (tlf 55 som 69 39innebærer 45) eller utgreiar og gunstig pensjonsordning Marie Trovåg (tlf 55 69 39 62). • IA-avtale Nettstad: www.domstol.no/gulating Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum Send søknad med CV, vitnemål Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon og attestar elektronisk via 22 82 85 00. Stillingene ønskes besatt så snartwww.jobbnorge.no. som mulig. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. 6. mars 2015. Elektronisk søknad foretrekkes viaSøknadsfrist: http://www.jobbnorge.no. Jobbnorge.no Den nyopprettede NFM-avdelingen være lagmannsrett en pådriver for å forebygge at personer Vedskal Gulating er det ledig tre stillingar som juridiske som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller Gulating lagmannsrett den nest største ankedomstolen nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skalerforeta regelmessige besøk til i Norge. Domstolen har i dag to juridiske utgreiarar, og skal no byggja opp ei utgreiingseining med i altSivilombudsmannen fem utgreiarar. er utpekt f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og som nasjonal forebyggende rapportere årlig til Stortinget og tilGulating FNs underkomité for forebygging lagmannsrett kan tilby: (SPT). Det er mekanisme (NFM) i forbindelse spanande juridiske arbeidsoppgåver innafor eit breidt saksfelt ønskelig at medarbeiderne har ulik• fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs • høve fordjuping med fokus på kvalitet skal foretas er av juridisk art, tas det sikte til påfagleg at en eller to av de som ansettes skal være torturkonvensjon (OPCAT). • sjølvstendig arbeid i tett samarbeid med lagdommarane jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. Formålet med protokollen er • eit godt og triveleg arbeidsmiljø å forebygge tortur og annen Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom,som umenneskelig eller samband med utvidinga av utgreiingseininga er det ledig tre faste stillingar føre besøk til steder der personerIer frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant nedverdigende behandling utgreiarar, eventuelt eit eittårig vikariat. Dei juridiske utgreiarane arbeider først fremstregelmessige eller straffog gjennom av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. med skriftleg førebuing og utgreiing av saker frå alle rettsområde innanbesøk privat-rett, fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er Kvalifikasjonskrav: offentleg rett og strafferett. Både prosessuelle og materielle spørsmål vert utgreia. frihetsberøvet. Utgreiaraneeller kan høyskole, og få annaenten arbeidjuridikum/master for leiinga eller lagdommarane. Arbeidet gjev godBesøksordningen inn• høyere relevant utdanning fra universitet i er nærmere beskrevet i sikt ihøyere prosessretten og ei rekkje juridiske fagfelt, i tillegg til arbeidsmåten ved domstolen. rettsvitenskap eller annen relevant utdanning, f.eks. innen helseog sosialfag, Prop. 56 S (2012–2013) og samfunnsfag eller barnevernsfag 159 L og (2012–2013). Stillinga som utgreiar i lagmannsretten krev svært gode juridiske kvalifiProp. kasjonar gode • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er er særs viktig. Utgreiarane må kunna eksamensresultat. God skriftleg framstillingsevne berøvet friheten arbeida grundig, effektivt og målretta. Gode samarbeidsevner vil og verta vektlagt. Ny• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne utdanna juristar kan søkja. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Rådgivere/seniorrådgivere S OM til nyopprettet avdeling års vikariat iav Juristforbundets sekretariat for1forebygging tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter styrke tilliten 8 personer med ulik faglig bakgrunn, men vibedre, jobber til forvaltningen også mye på tvers av de forskjellige teamene. og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Har du interesse for og gjerne erfaring fra rollen som tillitsvalgt? Har du kunnskap om kollektive avtaler og regelverk? Er du god på kommunikasjon, samarbeid Vi kan tilbytilenenvariert og spennende stilling, et godt Vi søkerogtreservice? dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) Ombudsmannen har i dag ca. arbeidsmiljø og konkurransedyktige betingelser. nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. 50 medarbeidere, og har En av våre erfarne kolleger skal ha ett års permisjon kontorer midt i Oslo sentrum. Den nyopprettede NFM-avdelingen skal en pådriver for å forebygge at personer Høres dette ut til å være noe for deg? Send inn fra sommeren, og vi søker etter envære motivert og dyktig Se også som er vikar frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig søknad ogeller CV til fagsjef for lønns-www.sivilombudsmannen.no. og arbeidsvilkår, med interesse for Juristforbundets arbeid. nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til Mette-Sofie Kjølsrød, msk@jus.no. Sivilombudsmannen er utpekt f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske Oppgavene består i hovedsak av institusjoner rådgivning tilog barnevernsinstitusjoner, og som nasjonal forebyggende rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er Mer informasjon: medlemmer og tillitsvalgte innenfor lov og avtaleverk, mekanisme (NFM) i forbindelse ønskelig at medarbeiderne har ulik osv. fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene somKjølsrød, tlf.med av Kontakt Mette-Sofie 905gjennomføringen 15 494. forhandlinger, omstillinger Det vil også bli tilleggsprotokollen til FNs skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være Søknadsfrist: 6. mars mulighet til å undervise på kurs for tillitsvalgte torturkonvensjon (OPCAT). jurister.og Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. Arbeidssted: Kristian Augustsgate 9, Oslo delta i eventuelle prosjekter. Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller Våre kjerneverdier: Stillingen er organisatorisk innplassert iog lønnsføre besøk til steder der personer ersett frihetsberøvet, utarbeide rapporter i etterkant nedverdigende behandling medlemsrettet – offensiv – lagspill arbeidsvilkårsteamet som tilspesielt sammeninnenlands, består av må påregnes. eller straff gjennom regelmessige av slikeog besøk. En del reisevirksomhet, besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen UTLYSNING er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013). Kvalifikasjonskrav: • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, samfunnsfag eller barnevernsfag • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er berøvet friheten t – magasinet for hele jus-Norge Juristkontak • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: • erfaring fra tilsynsvirksomhet • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger og/eller arbeid med sårbare grupper • gode engelskkunnskaper Neste utgave av Juristkontakt kommer 1. april. Personlige egenskaper: • Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner Ombudsmannen tilbyr: • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter og gunstig pensjonsordning • IA-avtale Annonsefrist 20. mars Ring: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.no Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. Nytt om navn Ansettelser og utnevnelser Angell, Jonny, advokat, Advokatselskapet Angell AS Barlaup, Erlend, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Bendiksen, Bjørn-Ivar, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Bjørsnøs, Kari Leira, seniorrådgiver, Domstoladministrasjonen Borg, Per Martin, advokat, Advokatfirmaet Rustad Bratli, Aksel Sunde, rådgiver/jurist, NAV Klageinstans Øst Byberg, Kasandra, advokat, Advokatfirma Borgersen AS Cascio, Alexander, advokat, LOs juridiske avdeling Dale, Elin Mollan, advokat, DNB Bank ASA, konsernjuridisk Engebø, Irlin Renate, jurist/saksbehandler, Crawford & Company (Norway) AS Fostad, Ida Børseth, advokat, Advokatene Christian Wiig & Co AS Gangsøy, Christian Krogh, advokat, KPMG Law Advokatfirma AS Green, Silje Anine, politifullmektig, Oslo politidistrikt Grevstad, Heidi Berg-Rusten, jurist, Hareid kommune Grini, Carina, førstekonsulent/økonomiansvarlig, Forsvarets Logistikkorganisasjon Gullhagen-Revling, Morten Andre, advokatfullmektig, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Gundersen, Silje, seniorrådgiver, Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) Hansen, Kristin Kolstad, manager, Ernst & Young Haugsnes, Håvard, rådgiver, Stange kommune Haukeland, Richard, rådgiver anskaffelser, Sandnes kommune Helle, Herdis, advokat, Bergen kommune – Byrådsleders avdeling Hjortland, Andreas Grimne, rådgiver, Inventura AS Holstein, Carianne, advokatfullmektig, TP Advokatfirma da Hovet, Terje, advokat, Norsk Industri Hovland, Tarjei, advokat, EV Advokater DA Høines, Jan Henrik, advokat, Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS Johansen, Sverre, rådgiver, Norges Bank Johnsen, Mats Nygard, advokat, Advokatfirmaet Østgård DA Johnson, Gisle Alexander, tingrettsdommer, Kristiansand tingrett Kristoffersen, Eirik Grude, førstekonsulent, NAV Forvaltning Rogaland avd. Sandnes, Forus og Sauda Larsen, Thor Henry, politiadvokat, Østfold politidistrikt Leipsland, Ingrid N., advokat, If Skadeforsikring NUF (perm. Advokatfirmaet Seland DA) Marienborg, Eivind, rettsfullmektig, Trygderetten Nordenhaug, Marion Eriksrød, advokat, Advokatene i Borgergaten Nyhus, Rolf, advokatfullmektig, Kluge Advokatfirma AS Nørgaard, Lars Kristian, advokat, Schibsted ASA Pedersen, Anne Marit, advokat, Hegg & Co AS Pederssen, Runar, førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet Rathore, Karolina, avdelingsleder, Kemnerkontoret I Orkdalsregionen Reinertsen, Fredrik, politiadvokat, Søndre Buskerud politidistrikt – Drammen Roscoe, John Lode, dommerfullmektig, Ofoten tingrett Ryland, Jens Stegarud, VAT manager, DNV GL AS Røstbø, Ingvild Rygh, seniorrådgiver, Finansdepartementet Scheffer, Hanne Charlotte, advokatfullmektig, Advokatfirma Krodemansch Skovly, Elin Kristine, senioradvokat, Advokatfirmaet BA-HR da Svanberg, Magnus Brekke, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Furuholmen AS 66 Svensen, Morten, advokatfullmektig, Bull & Co Advokatfirma AS Søiland, Gerd Lise, rådgiver, NAV Klageinstans Øst Søtorp, Anders, advokat, Advokatfirmaet Hesselberg Teigen, Eli, seniorskadebehandler, Skatt Øst, Sentralskattekontoret for storbedrifter Tysbo, Tore, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Legalis AS Utkilen, Per Martin, advokat, Sparebank 1 SMN Wildhagen, Fredrik Taarvig, advokat, LOs juridiske avdeling Nye medlemmer i Juristforbundet Andersen, Lars-Kaspar, politiadvokat, Økokrim Apenes, Sven Christian, senior vice president, Lockton Companies AS Bauge, Hanna Christina, rådgiver, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Bjørgan, Per Andreas, partner, Advokatfirmaet Lund & Co DA Borgersrud, Christian, compliance officer/jurist, Troll Forsikring AS Celius, Kristine, dommerfullmektig, Sogn tingrett Eikhaug, Narve Helge, advokat, Advokat Narve Helge Eikhaug AS Gurandsrud, Ole-Martin Heilemann, Nils Holmen, Ole-Alexander, saksbehandler, Crawford & Company (Norway) AS Jakobsen, Geir, leder, NAV Tromsø Jensen, Max, rådgiver, Fylkesmannen i Hordaland Karlsen, Toril Wirkola, tingrettsdommer, Nordmøre tingrett Khokhar, Juveria Shaheen, kundebehandler, Thorn Norge AS Kjellesvig, Marte Sofie, politiadvokat, Østfold politidistrikt Klausen, Lillian, daglig leder, Stjørdal Autosalg AS Martin, Camilla, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma AS Mathiassen, Christian Schadenberg, advokat/ partner, Advokatfirmaet Harris DA Methi, Erlend Andreas, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Wiersholm AS Moen, Solveig, avdelingsdirektør, Domstoladministrasjonen Nilsen, Line, fast advokat/senior manager, Advokatfirmaet PwC AS Nyborg, Susanne, contract advisor, Aker Solutions Holding AS Refnin Jordbakke, Vilde, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Finn AS Settem, Ola Johan, advokatfullmektig, Kluge Advokatfirma AS Stav, Sunniva Sangesland, førstekonsulent, SørTrøndelag politidistrikt Stensrud, Christian, avdelingsleder, Bergen kommune Stenstadvold, Marianne, advokat, If Skadeforsikring NUF Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Aambakk, Ann Helen, Universitetet i Oslo Aamodt, Berit, Universitetet i Oslo Aarstad, Aleksandra Sparby, Universitetet i Oslo Aarvold, Karoline,Universitetet i Oslo Adlandsvik, Miriam Ward, Universitetet i Oslo Agate, Julia, Universitetet i Oslo Agdestein, Fredrik, Universitetet i Oslo Alsgaard, Synne, Universitetet i Oslo Andreassen, Silje, Universitetet i Oslo Askekjær, Julie, Universitetet i Oslo Avlund, Eirin Jakobsen, Universitetet i Oslo Bailey, Martin Wiliam, Universitetet i Oslo Batol, Samrin, Universitetet i Oslo Bendixen, Caroline Lomsdalen, Universitetet i Oslo Berazo, Karolina, Universitetet i Oslo Blomhoff, Henrik Kiil, Universitetet i Oslo Bohler, Kristian, Universitetet i Oslo Brathovde, Marte, Universitetet i Oslo Brekke, Andreas Øie, Universitetet i Oslo Brokke, Maren Kristine, Universitetet i Oslo Bråten, Kristine Stenseth, Universitetet i Oslo Buvarp, June, Universitetet i Oslo Buvik, Solveig, Universitetet i Oslo Cam, van Thien, Universitetet i Oslo Conradi, Maria, Universitetet i Oslo Dale, Elizabeth Kathleen Hodges, Universitetet i Oslo Davies, Stian Jean Opedal, Universitetet i Bergen Didriksen, Linn Louise, Universitetet i Oslo Eliassen, Stine, Universitetet i Oslo Ellingseter, Mads Sandbye, Universitetet i Oslo Eriksen, Elena, Universitetet i Oslo Erilhsen, Andreas Løkken, Universitetet i Oslo Fallang, Marianne Knoph, Universitetet i Oslo Foldøy, Ørjan, Universitetet i Oslo Fredborg, Nora Julie Prydz, Universitetet i Oslo Garberg, Malin, Universitetet i Oslo Gramer, Liv, Universitetet i Oslo Grov, Helene, Universitetet i Oslo Grønstad, Henrik, Universitetet i Oslo Grøtta, Hans Jørgen, Universitetet i Oslo Hagland, Cecilia Vinje, Universitetet i Oslo Halstensen, Marie, Universitetet i Oslo Hansen, Jonas, Universitetet i Oslo Haraldsen, Sondre, Universitetet i Oslo Haugen, Steinar Tofte, Universitetet i Oslo Heide, Brage, Universitetet i Oslo Helland, Sigurd, Universitetet i Oslo Hemmingby, Christian S., Universitetet i Oslo Holmstad, Harald, Universitetet i Oslo Høklie, Helle, Universitetet i Oslo Johnsen Sundsvalen, Åse, Universitetet i Tromsø Johnsen, Linn Sumstad, Universitetet i Oslo Kamsvåg, Lene, Universitetet i Oslo Karoliussen, Kaja Kreutz, Universitetet i Oslo Kristiansen, Melanie, Universitetet i Oslo Kristoffersen, Katharina Dimmen, Universitetet i Oslo Krokå, Henrik, Universitetet i Oslo Kvien, Anne-Stine Svange-Hafstad, Universitetet i Oslo Landgraf, Tanita, Universitetet i Oslo Lauri, Erika, Universitetet i Oslo Lerfaldet, Thea, Universitetet i Oslo Ljones, Marianne, Universitetet i Bergen Lærum, Anniken, Universitetet i Oslo Mangseth, Ragnhild, Universitetet i Oslo Marthinsen, Katarina, Universitetet i Oslo Meling, Annhild, Universitetet i Oslo Nilsen, Espen, Universitetet i Bergen Okoroafor, Orji, Universitetet i Oslo Ott, Lena, Universitetet i Oslo Renstrøm, Kristina B., Universitetet i Oslo Saeme, Jonas, Universitetet i Oslo Salvador, Hanna Marion, Universitetet i Oslo Saunders, Sophie Vedø, Universitetet i Oslo Sefo, Mirza, Universitetet i Oslo Skarra, Tonje, Treider AS Skjømming, Julie, Universitetet i Oslo Slettingdalen, Karine Horgen, Universitetet i Bergen Sohlberg, Fanny, Universitetet i Oslo Staalhane, Nathalie Marie, Universitetet i Oslo Stenstadvold, Fredrik Andreas, Universitetet i Oslo Sætre, Synne, Universitetet i Oslo Sørby, Elise Christiansen, Universitetet i Oslo Sørensen, Lars, Universitetet i Tromsø Sørensen, Mathilde, Universitetet i Oslo Thorud, Vilde, Universitetet i Oslo Tunholt, Fredrik, Universitetet i Bergen Tverbakk, Martin Monsen, Universitetet i Oslo Ulla, Sveinung, Universitetet i Oslo Valland, Ksenia, Universitetet i Oslo Veen, Sofia In`T, Universitetet i Oslo Vollmo, Liv Reidun, Universitetet i Oslo Walde, Martine Barheim, Universitetet i Oslo Welsh, Marina, Universitetet i Oslo Ølstadløkken, Martin, Universitetet i Tromsø Juristkontakt 2 • 2015 Hovedstyret President: Curt Andre Lier cl@jus.no Visepresident: Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com Styremedlemmer valgt av representantskapet: Susanne Eliassen susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.no Christian Zimmermann christian@psykologforeningen.no Inger Kjersti Dørstad (møtende varamedlem) inger.kjersti.dorstad@domstol.no Styremedlemmer valgt av seksjonene: Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) lucie.berge@gmail.com Sverre Bromander (Juristforbundet – Stat) sverre.bromander@politiet.no Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.gronas@trondheim.kommune.no Daniella Rivera (Juristforbundet – Student) darivera0110@gmail.com Ingjerd Thune (Juristforbundet – Dommerforeningen) ingjerd.thune@domstol.no Ansattes representant (observatør): Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no Generalsekretær Magne Skram Hegerberg msh@jus.no Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 40 00 24 25 www.juristforbundet.no juristforbundet-post@jus.no Medlemsguide Forsikring – medlemstilbud Juristforbundet Forsikring Nettportal: www.juristforbundet.no/forsikring Telefon: 23 11 33 11 E-post: forsikring@juristforbundet.no Bank – medlemstilbud Danske Bank Nettportal: www.danskebank.no/juristforbundet Telefon: 05550 E-post: 05550@danskebank.no Juristforbundets advokatkontor advokat@juristforbundet.no www.juristforbundet.no/advokatkontoret Sentralbord 40 00 24 25 Lønnsstatistikk/lønnskalkulator www.juristforbundet.no/lonnskalkulator Juristkontakt Redaksjonen: omg@jus.no Mobil 482 48 352 Annonser: perolav@07.no Mobil 918 16 012 Jobbmarkedet juristkontakt.no/Jobbmarked Juristenes Utdanningssenter jus.no Sentralbord 40 00 24 25 Juristforbundet og DIFI inviterer til Lovspråkkonferansen Regelspråk i endring • Er språket i lover så vanskelig som vi tror? • Hvordan har England lykkes med «The good law initiative»? • Har vi mot til å endre regelspråket, og hva skal til? Tid: 14. april 2015 Sted: Gamle logen, Oslo Pris: Kr 1500,- Påmelding www.difi.no/kurs-og-arrangementer Sett av dagen og få ny kunnskap og inspirasjon til å arbeide for et godt og forståelig regelspråk. Konferansen er åpen for alle som er opptatt av et godt og klart regelspråk.
© Copyright 2024