1. No category

JURIST
w
w
NR
w
2
.
–
j
2013
u
r
i
47.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a kt
Kai Thøgersen og Frode Elgesem
advarer mot uthuling av advokaters
taushetsplikt
Den nye politidirektøren // Jakter på krigsforbrytere
Sjefstetthet i departementene // Jurister i Aker Engineering
o
Aktuelle bøker
Anders Bøhn
Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og
Tarjei Thorkildsen
Domstolloven
Arbeidsmiljøloven
Kommentarutgave, 2. utgave
Kommentarutgave, 2. utgave
Andre utgave av Anders Bøhns
kommentar til domstolloven
inneholder grundig omtale av
hver enkelt bestemmelse og
omfattende henvisninger til
rettspraksis og forarbeider.
Boken gir en systematisk og
grundig gjennomgang av alle
reglene i arbeidsmiljøloven
samtidig som den er et praktisk
oppslagsverk.
Siden forrige utgave kom er
arbeidsmiljøloven endret i flere
omganger. Lovfestet og ulovfestet
arbeidsrett er videreutviklet
gjennom rettspraksis. Det samme
gjelder internasjonal rettsutvikling,
særlig innen EUs regelverk og rettspraksis av direkte betydning for
arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Boken har et detaljert stikkordregister, et domsregister og et
fullstendig lovregister.
Pris: 1449,-
Pris: 1349,-
Øyvind Dybvik Øyen (red.)
Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger
Lærebok i
utlendingsrett
Tingsrett
Asyl og innvandring er et av de
viktigste temaene i vår tid. Utlendingssaker kan vekke sterke følelser
og debatt. Utlendingsretten ligger i
brytningen mellom stat og individ,
rett og politikk.
Målgruppen for boken er studenter
i utlendingsrett og de som arbeider
med utlendingssaker til daglig. Boken har et enkelt fagspråk og kan
leses uten tidligere kjennskap til
utlendingsrett.
7. utgave
Boken omhandler reglene om
retten til å råde over fysiske ting.
Siden forrige utgave har en rekke
lovendringer og viktige dommer
nødvendiggjort betydelige omskrivninger. Samtidig er teksten
kritisk gjennomgått.
Det er knyttet kontrollspørsmål til
hvert kapittel, og til slutt i boken er
det inntatt eksempler til belysning
av reglene om oppmålingsforretninger og tinglysing.
Pris: 499,Pris: 999,-
8: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no (: 24 14 75 00
Innhold
6
6
Taushetsplikt
14
Siden sist
16
Mentorordning
17
Utvalg om tilregnlighet
18
Odd Reidar Humlegård
21
Straffesakstall
22
Jakter krigsforbrytere
24
Lønnsoppgjør
26
Ledertetthet
32
Aker Engineering
36
Doktorgrader
38
Arbeidslivet
40
Fagartikkel EU
41
Curt A. Lier mener
42
Juss-Buss kommenterer
43
Fagartikkel
45
Meninger
47
Stilling ledig
50
Nytt om navn
Taushetsplikt
Kai Thøgersen og Frode Elgesem
understreker verdien av
taushetsplikt.
16
Mentor og mentee
18
Politidirektøren
26
Ledertetthet
32
Aker
Cecilie Wetlesen Borge og
Ea Herstad lærer av hverandre.
Odd Reidar Humlegård sier 2013
er et viktig år for politiet.
Jan Ketil Arnulf på BI mener
inflasjon i ledertitler er usunt.
Juristene i Aker Engineering
jobber tett på ingeniørene.
Finansdepartementet foreslår meget
vidtrekkende hjemler og går altfor langt
Kai Thøgersen, side 8
Vi søker advokater/
adv.fullmektiger
KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker
nå etter flere advokater/advokatfullmektiger.
Dersom du har det lille ekstra og motiveres
av å prestere, vil du trives hos oss.
Vi søker etter kolleger med erfaring
innenfor skatt, avgift og forretningsjuss,
til våre kontorer i:
Oslo, Bergen, Stavanger,
Haugesund, Arendal, Telemark
og Vestfold
For søknad og mer informasjon:
kpmg.no/karriere
TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK
BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE
Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt
finansieringsbehov i andre banker.
PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd)
Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning
Refinansiering ved fare for tvangssalg
Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd
Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig
BEDRIFT (restrukturering og insolvens)
Finansiering og refinansiering
Prosjektfinansiering
Likviditetslån
Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den
nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med
pant i fast eiendom.
RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60
Ulike virkelighetsbeskrivelser
V
i presenterer ulike synspunkter i
debatten om advokaters taus­
hetsplikt i denne utgaven. Advokater
som mener at et forslag fra Finans­
departementets vil uthule advokatenes
taushetsplikt. Og Økokrim og politiet
som mener mer innsyn er nødvendig
for å etterforske kriminalitet. Utgangs­
punktet er at myndighetene ikke får
innsyn i advokaters klientkonti.
Advokatfirmaet Thommessen vant mot
Økokrim i Høyesterett om innsyn i
klientkontoer. Nå mener politiet at
dommen har gjort etterforskning
vanskeligere enn tidligere. Advokatene
sier at ingenting er forandret og at
dommen bare bekrefter tidligere
praksis. Her står to virkelighetsopp­
fatninger mot hverandre og begge
sider argumenterer i artikkelen lenger
ut i bladet.
D
et er også ulike oppfatninger om
veien videre: skal man vente på
advokatlovutvalgets vurderinger og
forslag eller haster det å gjøre noe, slik
Finansdepartementet og Økokrim sier.
Anne Karin Blanck i Oslo-politiet sier
til og med at taushetsplikten risikerer
å sette advokater under press, spesielt
fra tunge kriminelle miljøer fra både
Øst -Europa og Afrika. Og Økokrimsjef Trond Schea sier at ”lovbrytere
som ønsker det, har her en forholdsvis
enkel måte å stanse etterforskningen
av utbyttet deres på”. Advokatene
poengterer på sin side de prinsipielle
og grunnleggende årsakene til at
advokater har rett til å nekte innsyn.
Taushetsplikten er en helt vesentlig
rettssikkerhetsgaranti som det er
farlig å røre ved sier de og advarer mot
”hastevedtak”.
U
like virkelighetsbeskrivelser er
det også i saken om ledelse i
denne utgaven. Man kan spørre seg
om det har gått inflasjon i ledertitler
når antallet med direktørtitler i
statens departementer har økt med
over 34 prosent siden 2006. Men det
er ulike oppfatninger om hva som bør
ligge i en ledertittel. Fornyings-,
administrasjons- og kirkeminister
Rigmor Aasrud sier til VG at det i
departementene kan være forskjell på
å inneha en lederstilling og å ha en
ledertittel. Ledelseseksperter
Juristkontakt har snakket med,
mener imidlertid at en strategi som
innebærer ”flere med ledertitler” ikke
fungerer. Titler må ha innhold, sier de.
Fokus på ansvarsrollen ved ledelse i
kjølvannet av 22-juli-rapporten gjør
ikke debatten mindre aktuell. Vi har
snakket med avdelingsdirektør og
jurist Eivind Tesaker, og han har
merket seg hvordan Gjørv-kommi­
sjonens rapport har blitt en viktig del
av debatten om statsforvaltningen.
Han mener rapporten etterspør en
større evne og vilje i staten til å være
selvransakende og lære av egne feil.
”Mange av de feilene som etter 22. juli
fremsto som åpenbare for folk flest
gjennom TV-bilder og presseoppslag,
ble forsøkt bortforklart i etterkant.
Evne og vilje til selvransaking og
selvkritikk er etter mitt skjønn helt
nødvendig for ansatte i offentlige
stillinger, som skal utføre sine verv til
beste for fellesskapet”, sier Tesaker.
Det er en virkelighetsbeskrivelse
mange kan stille seg bak.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Journalist:
Henrik Pryser Libell
hpl@jus.no
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
inge.martinsen@07.no
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 11. mars 2013.
Redaksjonen avsluttet
12. februar 2013.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Kamp om
tausheten
Kai Thøgersen og Frode Elgesem i advokatfirmaet Thommessen mener et
nytt forslag fra Finans­departementets om skatteopplysningsplikt vil uthule
advokatenes taushetsplikt. Thommessen vant mot Økokrim i Høyesterett
om innsyn i klientkontoer. Nå mener politiet at dommen fra 2010 har gjort
advokatkonti til en ”svart boks”. Det nye advokatlovutvalget skal vurdere
taushetsplikten.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Det brygger opp til strid mellom myndighetene og advokatstanden om hvor
langt advokatenes taushetsplikt går.
Justisdepartementet har nedsatt et bredt
ekspertutvalg som skal se på saken frem
mot 2015. Samtidig har
Finansdepartementet foreslått en forskrift til ligningsloven som letter på taushetsplikten i skattesaker allerede i år.
– Vi har innsikt i norske borgeres
kontoer selv på de fjerneste stillehavsøyer, men ikke på advokatkontorer i
Oslo. Dermed oppstår det i praksis
skatteparadiser innenfor våre egne
grenser, sa statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva (SV) til
Dagens Næringsliv i november i fjor.
6
Juristkontakt 2 • 2013
Statssekretæren mener norske
advokaters taushetsplikt hindrer skatteetatens skattesviketterforskning,
fordi advokatene kan nekte innsyn i
klientkonti.
Den såkalte ”Fortuna-dommen” i
Høyesterett fra desember 2010 har
bidratt til å trappe opp den stille krigen mellom advokater og etterforskere. I dommen ga Høyesterett
advokatfirmaet Thommessen rett i å
nekte Økokrim innsyn i klientkontoer.
”Frem til høyesterettsdommen i
desember 2010 har det fra skatte og
avgiftsmyndighetenes side vært antatt
at pengeoverføringer som er skjedd til
eller fra klienter gjennom konti som
en advokat har rådighet over, i
utgangspunktet ligger utenfor det
som kan anses som advokatvirksomhet, og dermed utenfor det som
omfattes av taushetsplikten”, skriver
Finansdepartementet i sitt høringsnotat om skatteopplysningsplikt av 8.
januar i år.
”Dette er opplysninger som advokater tidligere normalt la frem” og det
har ”følgelig blitt et økende problem
for skatte-og avgiftsmyndighetene” som gir ”en svært uheldig rettssituasjon”. Høringsnotatet foreslår nye
bestemmelser i ligningsloven og mer-
Juristkontakt 2 • 2013
7
verdiavgiftsloven, slik at advokater
uten hinder av taushetsplikt skal ha
”plikt til å gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om klienters
pengeoverføringer, innskudd og gjeld,
deposita og andre mellomværender
på deres klientkonti, eventuelt andre
konti som disponeres av advokaten”.
– Går altfor vidt
Forslaget fra Finansdepartementet er
sterk kost for managing partner og
advokat Kai Thøgersen i advokatkontoret Thommessen.
– Finansdepartementet foreslår
meget vidtrekkende hjemler og går
altfor langt. Det vil uthule taushetsplikten på en måte som vi finner problematisk, sier Thøgersen til Juristkontakt.
– Dette gjelder særlig fordi forslaget ikke inneholder noen begrensinger i adgangen til å kreve opplysninger. Dessuten gir forslaget myndighetene også rett til innsyn i
underliggende dokumentasjon som
åpenbart må være underlagt advokatenes taushetsplikt, sier han.
Partner og sjef for Thommessens
tvisteløsningsavdeling, Frode Elgesem, er også opprørt og mener det er
ekstra problematisk dersom det reguleres i en hasteprosess uten å vente på
innstillingen fra det regjeringsoppnevnte advokatlovutvalget. Utvalget
skal avgi en innstilling innen mars
2015. Advokaters taushetsplikt er en
av punktene i utvalgets mandat.
– I Finansdepartementets høringsbrev er det forutsatt at det er advokatlovutvalget som skal ta hensyn til
Finansdepartementets arbeid med
taushetsplikten og ikke omvendt, sier
Elgesem til Juristkontakt; – Det bør utvalget stille seg ganske
fritt til.
I advokatlovutvalgets mandat
heter det at utvalget skal ”gjennomgå
og gi en redegjørelse for gjeldende
rett knyttet til advokaters taushetsplikt. Videre skal utvalget foreslå en
egen lovregulering av advokaters
taushetsplikt herunder foreta en hen-
8
Juristkontakt 2 • 2013
siktsmessig avveining mot det offentliges og andres legitime behov for
informasjon, for eksempel påtalemyndigheten, skattemyndighetene,
tilsynsmyndighetene og domstolenes.”
– Vi trenger en uavhengig og helhetlig gjennomgang av advokatregelverket, sier Elgesem og mener
høringsnotatet fra Finansdepartementet har en ”tynn gjennomgang av de
skranker som EMK setter opp”.
– Her må advokatlovutvalget gå
mye grundigere til verks, sier han.
Det vil uthule
taushetsplikten på
en måte som vi finner
problematisk
Thommessen og Økokrim var Fortuna-sakens motparter. Advokatkontoret
nektet innsyn da Økokrim ønsket å følge
et ”pengespor” inn i Thommessens klientkonti. Etter flere runder i domstolene
ga Høyesterett Thommessen rett: hensynet til taushetsplikten går foran politiets behov for innsyn. Økokrim, Finansdepartementet
og Oslo-politiet har siden gitt uttrykk
for at avklaringen kan gjøre advokatkontorer til en slags frihavn for etterforskning av potensielt alvorlig kriminalitet, skjuling av utbytte og undragelse av skatt. – Flere av våre saker er de siste
årene blitt stoppet av advokatens
taushetsplikt. Det gjør en fullstendig
etterforskning nytteløs. Vi kommer
ikke til bunns i sakene, sier
påtaleleder Anne Karin Blanck i
finans- og miljøkrimseksjonen ved
Oslo politidistrikt.
Hun mener Fortuna-dommen,
sammen med tre andre Høyesterettsavgjørelser om advokaters taushetsplikt i 2011 og 2012, har vanskeligjort politiets etterforskning. Mener problemet øker
– Problemet har vokst de siste årene,
sier Blanck til Juristkontakt. Økokrims leder, Trond Schea, er
enig:
– Vi ser i sakene våre at det over
tid har blitt et gradvis større praktisk
problem å få tak i denne typen opplysninger under etterforskning. Det
som ikke var en stor problemstilling
for ti år siden, er nå noe vi støter på
oftere, sier Schea til Juristkontakt. – Økokrim har bare et lite antall,
men store saker, så det er vanskelig å
slutte seg til omfanget ut fra disse,
men det er i alle fall et fenomen som
har blitt viktig for etterforskningen,
sier Schea.
Han minner om at selve pengestrømmens retning ha betydning som
bevis for straffbare forhold.
– I Fortuna-saken mente vi det i
høyeste grad var prosedabelt innenfor
rammen av gjeldende rett å be om de
opplysningene vi gjorde. Retten
avgjorde altså at det var det ikke, og
da er dette blitt et rettspolitisk spørsmål. Vi mener feltet krever en lovendring. Politiet bør under sin
etterforskning, på de vilkårene som
oppstilles, ha adgang til innsyn i advokaters klientkonto. På samme måte
som politiet under etterforskning har
adgang til innsyn i vanlige bankers
kontoer, hvis det er mistanke om noe
kriminelt, sier Schea til Juristkontakt. Thommessen-advokatene er helt
uenige i fremstillingen om at praksis
ble endret etter Fortuna- dommen.
– Jeg har ikke sett noen nærmere
begrunnelse for påstanden om at
praksis nå er endret. Vi kjenner oss i
alle fall ikke igjen i en slik påstand,
kommenterer Thøgersen; – Vår praksis er som før. Høyesterett sa seg enig i at den er i samsvar
med gjeldende rett.
– Hvorfor sa dere nei til innsynet i
Fortuna-saken?
– Vår vurdering var at de opplysningene Økokrim ba om var omfattet
av taushetsplikten og da sto vi ikke
fritt til å etterkomme deres krav. Det
er viktig å huske at brudd på taushetsplikten er straffbart, sier Elgesem,
og minner om at Økokrims opprinne-
lige begjæring om innsyn var svært
omfattende; – I tillegg til at det ble spurt om
informasjon om en gitt transaksjon og
hvem som var klienten, ba de om at
vi fremla flere underliggende dokumenter. For oss var det opplagt at vi
måtte si nei til dette, utdyper Thøgersen. Rettssikkerhet
Advokatene poengterer de prinsipielle og grunnleggende årsakene til
at advokater har rett til å nekte innsyn.
– Profesjonen er tillagt taushetsplikten av samme grunn som leger og
prester. Klienten skal kunne legge
frem sine opplysninger for advokaten
uten å frykte at de blir brakt videre.
Det er viktig for å gi advokaten det
grunnlaget han eller hun trenger for å
gi det best mulige rådet. Dette er en
helt vesentlig rettssikkerhetsgaranti,
tilføyer Elgesem.
– Konfidensialiteten er en betingelse for å gi det rette rettsrådet, uansett om man er forsvarer, familierettsadvokat eller forretningsadvokat, sier
han.
Politijurist Anne Karin Blanck
hevder på sin side at tre andre kjennelser om innsyn også etter 2010 har
skrudd skruen igjen enda hardere.
Det gjelder kjennelsene av 31. mai
2012 - der Høyesterett nektet politiet
tilgang til en advokats timelister selv
om han var siktet for forfalskede
timelister, en forkastet anke 7.
november 2011 - der lagmannsretten
i en skattesak nektet etterforskerne
tilgang til regnskapsdokumenter som
inneholdt klientnavn og en kjennelse
av 19. april 2012 - som innsnevret
muligheten til innsyn i regnskapsmaterialet til bobestyrere.
– Tidligere har problematikken
stort sett løst seg ved at påtalemyndigheten har bedt retten om beslag og
så har retten gått gjennom det beslaglagte materiale og utlevert det
som ikke var omfattet av taushetsplikten eller eventuelt sladdet deler
av dokumenter, sier Blanck til Juristkontakt.
Nå håper hun advokatlovutvalget
finner lovendringer som kan gjøre det
”enklere for advokater å avslå oppdrag eller bistandsanmodninger overfor personer og grupper som vet
å bruke advokatens lovpålagte taushetsplikt for hva den er verdt for
dem.”
Hun antyder nemlig at taushetsplikten risikerer å sette advokater
under press, spesielt fra tunge kriminelle miljøer fra både Øst -Europa og
Afrika.
– Oslo og større byer har fått en
tøffere kriminalitet, mer økonomisk og organisert kriminalitet og en
demografi med folk som kommer fra
andre land og kulturer og som bruker
advokater på en annen måte enn vi er
vant til. Det begynner å bli litt av en
utfordring, ikke bare for oss, men også
for advokatene selv, sier politijuristen;
– Ved å ha tydeligere ryggdekning
i lov eller forskrift bør presset på
advokater minske i forhold til hva
slags tjenester klientene kan vente å
få utført uten risiko for at det gis innsyn i det, sier Blanck.
– For meg er spørsmålet hvorfor
Kompromissforslag
advokater skal ha sterk taushetsplikt
om bevegelser på klientkonto, når
banker ikke har det, sier Økokrimsjef Trond Schea. (Foto: Stig Weston)
Schea i Økokrim sier han ikke vet
nok om organisert kriminalitet til å
kommentere om advokater presses til
å blir ”mafiaadvokater”, men poengterer at advokatene kan bli ført bak
lyset av klienter. Han henviser også til
intervjuer om saken med lederen for
Tilsynsrådet for advokatsaker, Christian Bruusgaard.
– Det er gjerne advokater med
sårbar økonomi som fristes til å gjøre
gærne ting, sa Bruusgaard til DN i
oktober.
Rådet har på fire år fratatt 58
advokater bevillingen.
– Press er neppe en praktisk problemstilling hos oss, sier Thøgersen i
Thommessen.
– Dersom det skjer vil jeg tro at vi
er langt over grensene for meldeplikt
etter hvitvaskingsreglene, legger han til.
– Husk at de pengene som overføres
med transaksjon regelmessig kommer
fra et finansforetak og går som regel
videre til et annet. Det er fullt innsyn
på begge sider. Problemet for myndighetene er at det ved betaling over
en advokats klientkonto er vanskelig å
koble inn- og utbetalinger fra klientkontoen. Men dette kan det sikkert
finnes løsninger på, og for advokatfirmaene er dette ikke av sentral betydning for virksomheten. Det vi trenger
her er klare regler, sier Thøgersen.
Politijurist Blanck vil helst ikke
vente på advokatlovutvalgets konklusjon, men tror det det er ”vanskelig å
få til noe før dette”. Derfor er hun
positiv til kompromissforslaget om
innsyn i klientkontoer som Advokat-
Juristkontakt 2 • 2013
9
skrift på hvordan unngå at pengene
spores, sier han til Juristkontakt.
Han stusser også over at hvis en
revisor gir skatteråd, kan transaksjoner etterforskes, men ikke om det er
en advokat.
– Kompleks transaksjonsdesign for
et multinasjonalt selskap med datterselskaper er noe litt annet enn advokaten som hjelper en klient med klart
behov for å lette sitt hjerte og få
rettsråd. Den moderne advokatrollen
er svært mangeartet, og vi mener
taushetsplikten burde gjenspeile
dette, sier han. Jeppe Normann og Bergljot Webster i advokatlovutvalget sammen med
Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (t.h.) da utvalget ble presentert.
(Foto: Justisdep)
foreningens generalsekretær Merethe
Smith lanserte i en kronikk i Dagens
Næringsliv i januar. Smith foreslår at
advokatene oppretter en egen konto
for hver transaksjon.
– Kontoinformasjonen gjøres så
tilgjengelig for myndighetene på
samme måte som alle andre bankkontoer. Da begrenser man myndighetens
innsyn til den ene transaksjonen som
anses mistenkelig, skriver Smith.
Forslaget skal være samkjørt med
landets største advokatfirmaer.
– Vi vil ikke at viktige rettsikkerhetsgarantier skal bli misbrukt, skriver Smith og viser til at taushetsplikten er viktig for partene, for eksempel
når man vil hindre at konkurranseeller børssensitiv informasjon om
transaksjoner blir kjent.
– Gir kriminelle oppskrift
– Taushetsplikten er truet av de gode
hensikter, sa Advokatforenings daværende leder, Berit Reiss-Andersen i sin
årstale i 2009.
Hun refererte blant annet til den
franske dommeren og korrupsjonsjeger Eva Joly, som i 2009 sa til Juristkontakt at ”advokatenes absolutte
forsvar av taushetsplikten kan være et
hinder for å finne sannheten”.
– Advokatene kan ikke dekke seg
bak taushetsplikt i skattesaker. Den er
10
Juristkontakt 2 • 2013
til for straffesaker og personvern. Ikke
for å dekke skattesvik, sa Joly til
Juristkontakt. Men Reiss-Andersen mente
enhver modifisering av taushetsplikten øker risikoen for at den private
sfære blir åpnet for andre og at man
ikke lenger kan vite hvem som vet
hva om hvem.
Økokrim-sjef Trond Schea er ikke
like positiv til Advokatforeningens
kompromissforslag.
Det gir kriminelle
en kokebok-oppskrift
på hvordan unngå at
pengene spores
– For meg er spørsmålet hvorfor
advokater skal ha sterk taushetsplikt
om bevegelser på klientkonto, når
banker ikke har det, sier han. – Det er jo ikke aktuelt å oppheve
taushetsplikten som sådan. Det er
snakk om at politiet under etterforskning med mistanke om alvorlige forbrytelser skal få tilgang til transaksjoner som mistanken er knyttet til. Jeg
synes det er vanskelig å forklare hvorfor en bank skal ha plikt til å utgi slik
informasjon, men ikke en advokat.
Det gir kriminelle en kokebok-opp-
Ønsker rask endring
Schea tror Finansdepartementets
høringsnotat vil bli vedtatt.
– Da er vi i den høyst paradoksale
situasjon at Skatteetaten får tilgang til
denne informasjonen for skatteformål, men politiet under etterforskning av alvorlig kriminalitet må se
på at utbytte fra lovbrudd forsvinner
rett inn på advokaters klientkontoer
uten å kunne gjøre noe, sier han.
Han håper derfor å ikke måtte
vente på advokatutvalget før det skjer
lovendring.
– Da må vi vente i årevis. I mellomtiden vil politiet være forhindret
fra å følge pengesporet der etterforskningen av en sak leder inn på en
advokats klientkonto. Vi skulle nok
ønske denne biten av utvalgets gjennomgang kunne gå noe raskere, sier
Schea.
Økokrim så gjerne at
Justisdepartementet foreslo en
regelendring for etterforsking av pengespor som den Finansdepartementet
har foreslått og sier at Sverige og
Danmark har ”sikkerhetsventiler” ved
at advokatene har forklaringsplikt i
visse tilfeller og på visse vilkår.
– Viktigheten av å frata gjerningsmannen utbytte av straffbare
handlinger har vært understreket i
alle år, men de rettsavgjørelsene vi har
fått nå har gjort det vanskeligere. Vi
ser i flere av de store straffesakene, at
utbyttet går denne veien: inn på en
bøker og tidsskrifter fra
fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett
For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves
god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regnskapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er
en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon,
godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er
drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan
ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner,
er også omtalt.
Årsabonnement:
Kr 800,–
Abonnementsprisen
for den årlige utgaven
av Årsoppgjørsfacta er:
Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskapsførere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å
lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis.
En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte
har skrevet boken.
Kr 755,–
Medlem i
Revisorforeningen
Kr 175,–
Ikke-medlem:
Kr 250,–
Årsoppgjørsfacta
Revisjon og Regnskap
Fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett
Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skattereglene som du behøver å være kjent med
i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2013 er
16. januar.
Revisjon og Regnskap er et ledende fagblad innen revisjon,
regnskap, selskapsrett, skatt og avgift.
Antall utgivelser i året: 8.
En praktisk veiledning i skattefri fusjon og fisjon av aksjeselskap. Boken er skrevet av advokater og statsautoriserte
revisorer i Deloitte: Torill H. Aamelfot, Stig I. Bjørken, Sylvi
Bjørnslett, Kirsten L. Jacobsen,
Odd Erik Johansen og Gunlaug N. Wilter. Januar 2013.
À jour januar og september
En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.
Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no
Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker
Les brukeravtalen*
Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese
og/eller lagre PDF-filen.
eBok (ab.) kr 400,–
* trykt på 2. omslagsside
Kr 945,–
Merverdiavgift
i regnskapet
2013
påfølgende år kr 250,–*
Revisors
Håndbok
Merverdiavgift i regnskapet 2013
Revisors eHåndbok 2013
Revisors Håndbok 2013
BilBRANsjEN – regnskap, skatt og avgift
Trykt bok kr 450,–
Kr 250,–
pr. 1. januar
2013
gelverk. Denne
r behov for
gelanvendelse
illingene er
relser basert på
Thorbjørnsen
e Bakke og
Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N.Wilter
BilBransjen
regnskap, skatt og avgift
ISBN: 978-82-7082-322-2
ISBN 978-82-7082-316-1
-82-7082-323-9
y(7II2H0*SMNLQL(
2. utgave
Bilbransjen
Revisors Håndbok 2013
Merverdiavgift i regnskapet 2013
Regler for regnskap, skatt og avgift som gjelder næringsdrivende i bilbransjen. Annen utgave juni 2012.
En samling av de viktigste lover, forskrifter,
regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap.
En lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven.
Januar 2013.
Et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til
lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdiavgift.
Januar 2013.
Norwegian Company Legislat
Act
Act no. 56
translation of
Norwegian Company Legislation
g Act is an English
er en engelsk oversettelse
It is a combined
av
Norwegian Accountin
de norske aksjelovene
accounts etc.
relating to annual
per 1 July 2011.
of 17 July 1998
is updated as
•lov av 13. juni 1997
nr. 44 om aksjeselskaper
book. This edition
in the
printed-electronic
•lov av 13. juni 1997
may take place
nr. 45 om allmennaksjese
of the eBook
lskaper
Additional updating
Boken er to produkter
nts.
i ett: trykt bok og elektronisk
lishing amendme
done by Den
(PDF).
event of post-pub
nts have been
Denne utgaven er oppdatert
pr. 1. januar 2012. Ytterligere
n and later amendme
The translatio
oppdatering
av eBoken kan bli gjort
ved endringer som skjer
rening.
etter utgivelsen.
norske Revisorfo
Norwegian Company Legislation
ble oversatt i 1997 av
lse av lov av
oversette
Norwegian
Bookkeeping
Legislation
is an english translation of the
Inter-Set
revidert
og
i 2000 av statsautorisert
r i ett:
g Act er en engelsk
translatør Douglas Ferguson,
er to produkte
Norwegian Bookkeeping Allegro
act of 19
Norwegian Accountin
Språktjenester. Senere
ap m.v. Boken
ASNovember 2004, the regulation
endringer er gjort av Den
t pr.
nr. 56 om årsregnsk
norske
Revisorforening
of 1 December
2004
and the Statements on good Bookkeeping Practice
17. juli 1998
utgaven er oppdater
og Douglas Ferguson,
Allegro AS Språktjenester.
sk (PDF). Denne
bli gjort
trykt bok og elektroni
issued by the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printedav eBoken kan
e oppdatering
1. juli 2011. Ytterliger
electronic book. This edition is updated as per 1 January 2012.
Act is an english translation of Act no.
58 Norwegian
of
other
utgivelsen. Norwegian VAT norske
acts in english translation
r som skjer etter
/ Andre
er gjort av Den
lover i engelsk
ved endringe
additional
updating
of the eBook may take place in the event of postin force
oversettelse:
oppdateringer 19 June 2009 relating to value added tax (the VAT Act),
senere
og
Oversettelsen
publishing amendments.
from 1 January 2010.
Revisorforening.
This is a combined printed-electronic book, updated
as per
NorwegianBoo
kkeepingLegislation
lover i engelsk
/ Andre
n July
Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by
2011. Additional updating of the eBook mayNorwegianAcc
take place
translatio1
ountingAct
n Acts in English
Other Norwegia
Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators,
in the event of post-publishing amendments.
NorwegianVATAct
oversettelse:
allegro aS. Later amendments have been made by Douglas Ferguson.
The translation has been done by Douglas Ferguson and Diana
Killi, government Authorised Translators, Allegro AS Språktjenester.
n
ing Legislatio
Norwegian Bookkeep
Legislation
Company
n
ISBN 978-82-7082-319
Norwegia
Norwegian
Bookkeeping Legislation
er en engelsk oversettelse av
Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 2009
-2
Act
Norwegian VAT
den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsfornr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), som trådte i kraft
skriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser
1. januar 2010.
om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og
Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF), og
utgave
9th edition / 9.
elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012.
denne utgaven er oppdatert pr. 1. juli 2011. Ytterligere oppdatering
Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som
av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen.
skjer etter utgivelsen.
Norwegian VAT Act er oversatt av statsautoriserte translatører
Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS Språktjenester.
Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere
other Norwegian Acts in english translation / Andre lover i engelsk
endringer er gjort av Douglas Ferguson.
oversettelse:
NorwegiAN
VAT Act
Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME
y(7II2H0*SMNLTM(
2-312-3
ISBN: 978-82-708
y(7II2H0*SMNLMN(
Norwegian Bookkeeping Legislation
Norwegian Accounting Act
Norwegian Company Legislation
other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk
oversettelse:
ISBN 978-82-7082-320-8
Arne Bjørnstadjordet
Reidar Jensen
Bart Kamp
revisorforeningen.no
y(7II2H0*SMNLLQ(
y(7II2H0*SMNMKS(
revisorforeningen.no
Norwegian Company Legislation
Norwegian accounting act
Norwegian VaT act
10th edition / 10. utgave
ISBN: 978-82-7082-311-6
y(7II2H0*SMNNKR(
Bookkeeping
Legislation
revisorforeningen.no
Kr 675,–
revisorforeningen.no
finansielle instrumenter
7. utgave
Kr 350,–
Bhilland endita vit faccabo.
Itatiate noneceperit fugiti bea
tium dicaeptatum reruptatio.
Loreseq uissunt mo optur? Qui
ut quis saesequ idestiam dis es
dolum sendi iumquam, te cor
rumende veriostorrum fugia
tum commo magnimpeles min
vendit et alis ipsanima que
doloruntur suntiis essecus, test
ut iuntionsed modiore sunt qui
alit alit facerrum re officitate
odistium repudant omnimus
net occabor simenihit lacepe et
quaerum eum sam verions
equiae pratur a vit in por ari
busa nissum duciate prem eve
lia id et accus eos se et aut
volorum non nobis aut ipsape
liquae elis doluptaque nonecte
mporum quianiendae exerspero
esti sitatem quibusam commo
lupis eosam nis inulparibus
sam quamus denima corerer
uptatin rem hari aut fugiat od
molupta turesed quamet endio.
Dicitem eatusdae repedia ssun
tis aliquodissi quam aut et
faceatem et exeruntota natur.
Norwegian Bookkeeping Legislation
Norwegian VAT Act
Bokføringsloven
Norwegian VAT Act
Company
Legislation
Norwegian Bookkeeping Legislation
Accounting
Act
NORWEGIAN
Norwegian Accounting
g Act
untin
Norwegian Acco
Bokføringsloven
Norwegian Company Legislation
ion
Norwegian Company Legislation
is an english translation
of the two
Norwegian Companies
acts:
•Actno.44of13June1997re
latingtolimitedliabilitycompan
•Actno.45of13June1997re
ies
latingtopubliclimitedliability
companies
Itisacombinedprinted-electro
nicbook.Thiseditionisupdate
dasper
1January2012.Additionalupd
atingoftheeBookmaytakep
laceinthe
eventofpost-publishingamen
dments.
NorwegianCompanyLegislatio
nwastranslatedin1997byIn
andrevisedin2000byDougla
ter-Set
sFerguson,GovernmentAuth
orised
Translator,AllegroASSpråktje
nester.Lateramendmentshave
been
madebyDennorskeRevisorfo
reningandDouglasFerguson,
AllegroASSpråktjenester.
NorwegiaN
* eBilbransjen er nettbasert.
Abonnementet følger kalenderåret.
NorwegiaN
H0*SMNMNT(
Hans Robert Schwencke Børre Skisland
Bokføringsloven
Finansielle instrumenter
Engelske oversettelser av norske lover
En praktisk veiledning i bokføringsreglene
med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift
og uttalelser om god bokføringsskikk.
Syvende utgave er oppdatert pr. 15. oktober 2012.
November 2012.
Boken omhandler regnskapsmessig behandling av
finansielle instrumenter innenfor de tre regnskapsspråkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke
og Børre Skisland. Januar 2013.
Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500,–
Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410,–
Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390,–
Aksjelovene (Company Legislation) kr 520,–
Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok.
Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no
Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
Thommessen-advokatene Kai Thøgersen og Frode Elgesem er ikke enige i at
advokatrollen er endret. (Foto: Thomas Haugersveen)
klientkonto, og dermed er pengene å
regne som i en svart boks.
– For å si det rett ut, lovbrytere
som ønsker det, har her en forholdsvis
enkel måte å stanse etterforskningen
av utbyttet deres på, sier Schea til
Juristkontakt. – Jeg tar ikke munnen for full om
jeg sier at pengestrømmen gjennom
advokatenes klientkonti er langt
større i dag enn for ti år siden, men vi
har jo ikke konkrete tall, svarer Schea.
Han viser til at skatteetaten gjorde
en undersøkelse for noen år siden der
etaten fant at de seks største advokatkontorene i Norge overførte 7,5 milliarder norske kroner i transaksjoner
fra Norge til og fra mottakerkontorer
i lavskatteland over fem-seks år.
Uenighet om advokatrolle
Det er ikke bare utviklingen etter
Fortuna-dommen det er uenighet i
beskrivelsen av. Justisdepartementet
skriver i pressemeldingen om advokatlovutvalget at «advokatrollen har
endret seg siden siste større revisjon
av advokatregelverket i 1991. Stadig
flere advokater driver rådgivning som
likner mer på ordinær
konsulentvirksomhet.”
12
Juristkontakt 2 • 2013
Taushetsplikten
er et viktig aspekt ved en
velfungerende rettsstat
Thommessen-advokatene er uenig. – At ”advokatrollen er endret” og
at ”en økende andel av oppdragene til
mange advokater er rådgivning som
likner mer på ordinær
konsulentvirksomhet”, mener jeg rett
og slett er galt. Hos oss er det og har
alltid vært mange advokater som ikke
går i retten, men det gjør det ikke til
”ordinær konsulentvirksomhet” eller
noe annet enn advokatbistand. Alle
advokatene her har en jobb der det er
nødvendig å ha juridikum, sier Elgesem. – Når vi forsvarer taushetsplikten
så handler det for øvrig ikke om å
beskytte oss selv, men å beskytte klienten, og klientenes rett til å snakke
med advokat, noe som igjen er et viktig aspekt ved en velfungerende rettsstat, sier Thøgersen. Både han og Elgesem sier at behovet til et selskap som søker rettslige
råd om skattespørsmål ikke skiller seg
Advokatforeningen og generalsekretær
Merethe Smith har lansert et «kompromissforslag» om innsyn i klientkontoer.
(Foto: Advokatforeningen)
prinsipielt fra de som ber om råd i en
straffesak. De frykter at formuleringen i mandatet om ”endret advokatrolle” skal legitimere innskrenkninger
i blant annet taushetsplikten.
De to Thommessen-advokatene er
likevel ikke avvisende til at utvalget
Advokatlovutvalget
• Skal foreta en gjennomgang og
revidering av dagens regelverk for
advokater og andre som yter
rettshjelp.
• Utvalget består av:
• Bergljot Webster, utvalgets leder,
høyesterettsdommer
• Jeppe Normann, advokat og partner i Advokatfirmaet Selmer DA
• Cecilie Schjatvet, advokat i
Advokatfirmaet Hestenes og
Dramer & CO
• Marianne Abeler, kommuneadvokat i Tromsø
• Birgitte Budal Løvlund, statsadvokat ved Rogaland statsadvokatembeter
• Terje Svendsen, rettshjelper
• Tor Wallin Andreassen, professor
ved Handelshøyskolen BI
• Eivind Kolflaath, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.
kan komme med nye regler om innsyn i klientkonto.
– Dette kan reguleres slik at det
gis opplysninger akkurat om dette
uten at vi nødvendigvis trenger å
utlevere informasjon som det er nødvendig å beskytte, sier Thøgersen.
– Det kan også være grunn til å
bevare taushet om en transaksjon når
den for eksempel gjelder oppgjør
etter et forlik som skal være hemmelig. Det er således en ganske kompleks
materie man skal regulere, selv når
man bare ser på informasjon om pengeoverføringer, sier Elgesem.
Overasket utvalgsmedlem
En av dem som skal være med å tegne
opp reglene er Selmer-advokat Jeppe
Normann. Normann er medlem av
advokatlovutvalget. Han sier til
Juristkontakt at det blir en hovedoppgave for et utvalg med et ”så vidt
mandat å konsentrere seg om de mest
kontroversielle temaene”. Advokatenes taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet blir et av dem. – Jeg er litt overrasket over at
Finansdepartementet forsøker å stresse
gjennom lovendring på dette feltet,
samtidig som de ber utvalget se på det i
et større perspektiv. Thommessen-kjen-
nelsen av 2010 er jo ikke noe nytt, den
bare stadfestet det som har vært praksis,
sier Normann til Juristkontakt. – Historisk sett har advokater vært
sterkt beskyttet taushetsplikt, og det
har ikke vært tradisjon for å lage hull i
den osten. Unntak i dag finnes kun på
ett område, på hvitvasking.
Han presiserer at han ikke har et
klart standpunkt for eller mot dagens
ordning. – Jeg har uttalt en del om dette
tidligere, men nullstiller meg naturligvis når vi går inn i dette arbeidet. Det
kan være utvalget finner andre løsninger på dilemmaet, sier Normann.
Justiskomiteen om taushetsplikt
Juristkontakt har spurt medlemmer av Stortingets justiskomité om hva de forventer
av advokatlovutvalget
Per Sandberg (Frp), leder
Glad for Advokatforeningens
forslag
– Jeg forventer
at det kommer
et forslag der
man får ryddet
opp i regelverket og samlet
dette slik at det
blir lettfattelig
for alle. Det er
nødvendig å
rydde opp i disiplinærsystemet og få
reglene i advokatforskriften, etisk
regelverk også videre samlet på et
sted. Jeg ser helt klart behovet for
advokaters taushetsplikt og at denne
er under sterkt press. Man kan ikke
uthule denne med ett og ett lite inngrep. Da forsvinner vernet. Likevel
skal ikke advokater kunne skjule kriminell aktivitet bak taushetsplikten.
Derfor er jeg glad for at Advokatforeningen selv har kommet med et forslag som kan løse denne problemstillingen uten å uthule taushetsplikten.
Jeg forventer at utvalget vurderer
dette forslaget.
Jan Bøhler (Ap), nestleder
Klientkonto en del av
innstillingen om organisert
kriminalitet
– Regjeringen
har nå i tråd
med blant annet
Advokatforeningens ønsker
nedsatt et advokatlovutvalg og
gitt det mandat
og arbeidsoppgaver. Da er det
ikke naturlig for oss som regjeringsparti å begynne å kommentere og
foregripe hva de skal komme fram til.
Når det gjelder klientkontoer og deres
funksjon opp mot blant annet skatteparadiser har en samlet justiskomité i
innstillingen om kampen mot organisert kriminalitet allerede bedt regjeringen å se på endringer, noe som også
inngår i den gjeldende handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet.
Andre Oktay Dahl (H), medlem
Må behandles helhetlig, ikke
stykkevis og delt
– Dette utvalget ble satt ned
på overtid og vi
har store forventninger til
arbeidet. Jeg er
spesielt spent
på arbeidet
med taushetspliktsreglene,
som er under press, og jeg forutsetter
at regjeringen ikke fortsetter noen
form for ”spekkhoggervirksomhet”
mot denne stykkevis og delt. Det har
vi sett tendenser på, for eksempel på
skatteområdet. Også spørsmål her må
behandles prinsipielt og i en helhetlig
sammenheng. Det er alltid lett å finne
gode enkeltbegrunnelser i enkeltspørsmål for mer effektivitet, men det
vil i sum undergrave hele tilliten til
advokaters uavhengighet.
Juristkontakt 2 • 2013
13
Rettshjelp rett på mobilen
De studentdrevne rettshjelptiltakene
– Jusshjelpa i Nord-Norge, Juss-Buss,
Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa
i Midt-Norge og Jussformidlingen i Bergen – har nå lansert en gratis app, der
artikler på nettstedet gratisrettshjelp.no
gjøres tilgjengelig rett på mobiltelefonen
eller nettbrett.
– Vi ser at det er et stort udekket rettshjelpsbehov i Norge og behovet for juridisk
bistand øker. Nå bruker vi teknologien til å
gjøre informasjon om rettshjelp enda mer
tilgjengelig. De studentdrevne rettshjelptiltakene når ut til mange i dag, men vi
ønsker å nå ut til enda flere, sier Ulvhild
Mamelund i Juss-Buss til Juristkontakt.
I første omgang tilbys ”mobilrettshjelp” innen fagområdene arbeidsrett,
arv, avhending av fast eiendom, barnerett, ekteskapsrett, gjeld, husleierett, studentrett, trygd, ugift samliv, utlendingsrett og vold.
Felles for de fem tiltakene er at de tilbyr gratis rettshjelp og gratis juridisk
bistand til privatpersoner, har oppsøkende virksomhet og rettighetsinformasjon, og driver med rettspolitisk arbeid.
Totalt jobber det over 130 personer i tiltakene, og de mottar til sammen rundt
20 000 henvendelser i året. I fjor ble
rettshjelptiltakene tildelt Rettssikkerhetsprisen.
– Grove forbrytelser
bør ikke foreldes
Regjeringen sender på høring et forslag om
å fjerne foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn. – For de aller
groveste forbrytelsene kan ikke punktum
settes før lovbryteren er straffet – uansett
hvor lang tid som er gått siden forbrytelsen
fant sted, sier justis- og beredskapsminister
Grete Faremo i en pressemelding. I dag er
det slik at foreldelsesfristen i saker om seksuell omgang med barn og saker om
kjønnslemlestelse, regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år – såkalt utskutt foreldelsesfrist. Denne ordningen foreslås utvidet til å gjelde flere straffbare handlinger
mot barn og unge.
Statsadvokat
skifter side
Sterke reaksjoner på EU-forslag om media
En EU-rapport om pressefrihet inneholder en
rekke omstridte forslag.
Den tar blant annet til
orde for strengere kontroll med mediene i EU-landene og innføring av bøter for brudd på presseetikken, skriver Journalisten. Norsk Journalistlag er blant medieaktørene som
advarer mot forslagene fra EU-utvalget.
Rapporten kommer etter at EU-kommisjonen satte ned et utvalg i 2011. Utvalget foreslår at EUs nasjonale medielover
skal være harmonisert, spesielt når det
gjelder ærekrenkelse og personvern. Rap-
porten foreslår at det innføres felles
europeiske etikkstandarder som skal forvaltes av ”media councils”, det vil si
medieutvalg eller presseråd, som igjen
skal overvåkes av EU-kommisjonen,
ifølge Journalisten. Forslaget skisserer
ikke tydelig hvilket juridisk mandat slike
organer skal ha. Men forslagsstillerne tar
til orde for at utvalgene skal ha myndighet til å dele ut bøter, tvinge medier til å
offentliggjøre beklagelser og frata journalister deres yrkesstatus, skriver Journalisten. Lederen av Dansk Journalistforbund
betegner utvalgets forslag som ”uhyrlig”,
skriver danske Journalisten.
Søker ikke nytt åremål
Tor Langbach søker ikke
nytt åremål som direktør i
Domstoladministrasjonen.
Stillingen som direktør i
DA er en åremålsstilling på
seks år. Langbach tiltrådte
som direktør i september
2007, slik at åremålet går
ut i september 2013. Stillingen skal lyses
ut med det første.
– Jeg har nøye vurdert om jeg skal
søke et nytt åremål. Det skjer mye spen-
14
Juristkontakt 2 • 2013
nende i domstolene og DA for tiden, som
jeg har lyst til å følge opp. Ikke minst står
mange viktige rettspolitiske spørsmål på
dagsorden. På den annen side er jeg nå 64
år, og jeg har etter overveielse kommet til
at jeg ikke søker et nytt åremål som
direktør. Jeg vil imidlertid etter fratreden
stå til disposisjon for DA, og håper å
kunne bidra på ulike områder selv om jeg
slutter som direktør, sier Tor Langbach til
domstol.no.
Svein Holden (39) slutter som statsadvokat etter åtte år i jobben. Etter sommerferien begynner han som forsvarsadvokat i
advokatfirmaet Hjort, og blir blant annet
kollega med lederen av 22. juli-kommisjonen Alexandra Bech Gjørv, melder VG. –
Tiden var moden for å søke utfordringer
utenfor påtalemyndigheten. Hos Hjort vil
jeg også få muligheter til å jobbe med
andre ting ved siden av strafferett. Det er
et firma med mange dyktige folk som jeg
gleder meg til å jobbe sammen med, sier
Holden til VG. Holden hadde, sammen
med Inga Bejer Engh, ansvaret for påtalemyndighetens sak mot Anders Behring
Breivik. I mars skal han være aktor når Alvdal-moren står tiltalt for overgrep mot
enda en datter. Etterpå venter noen foredrag om 22. juli-saken før han bytter side.
Stavangerpolitikere og statsadvokater
uenige om DNA-vedtak
I januar støttet samtlige politikere i Kommunalstyret for levekår i Stavanger et prosjekt for ”styrket etterforskning og oppklaring av voldtekt”. Det innebærer at kommunen i ett år vil la det privateide
Stavanger-baserte Gena - Institutt for
DNA-analyse ta imot prøver fra kvinner
som oppsøker voldtektsmottaket og teste
disse. Målet er å få svar på om det er etterlatt biologiske spor på voldtektsofrene i
løpet av to dager. Deretter skal politiet
varsles, og biologisk materiale sendes til
Folkehelseinstituttet. Men i et brev til
Stavanger kommune ber Rogaland statsadvokatembete de folkevalgte om å
omgjøre vedtaket, skriver Stavanger
Aftenblad. Førstestatsadvokat Harald L.
Grønlien og statsadvokat Tormod Haugnes sier at beslutningen om å la et annet
institutt enn Folkehelseinstituttet
behandle prøvene først både kan forkludre etterforskning, føre til færre anmeldelser og være en fare for rettssikkerheten.
Leder Kåre Reiten (H) i Kommunalstyret for levekår mener statsadvokatene
har feil fokus i saken. – De er mer opptatt av å beskytte Folkehelseinstituttet og
dets monopol enn å hjelpe voldtatte
kvinner. Det gjør meg provosert, sier Reiten til Stavanger Aftenblad.
Kraftig kritikk fra sorenskriver
I en kronikk i VG retter sorenskriver Stein
Husby i Kongsberg kraftig kritikk mot
politiets og Domstolsadministrasjonens
(DA) håndtering av en sak om en promilledømte sorenskriver som VG har omtalt.
– Denne saken er helt ødeleggende for tilliten til domstolen. Jeg velger å si ifra av
hensynet til domstolens anseelse, sier
Stein Husby til VG. – Det er helt nødvendig at en dommer uttaler seg på vegne av
standen. Jeg har snakket med mange i
dommerstanden og opplever en massiv
støtte, sier Husby. Reaksjonene kommer
etter at VG i januar skrev om en sorenskriver som slapp fengselsstraff, men ble
dømt til å gjennomføre et promilleprogram etter å ha kjørt av veien med 2,98 i
promille. Vedkommende fikk også strafferabatt på boten. Det var sorenskriveren
selv som valgte hvilken domstol som
skulle behandle saken, ifølge avisen. – Alle
involverte ledd har sviktet, mener Husby.
Sorenskriverens advokat, Harald Stabell,
sier: – Min klient er dypt uenig i det som
fremkommer i kronikken.
Juristkontakt for 40 år siden
”En rekke kommuner har vedtatt ikke
å utbetale ordinært lønnstillegg til
uorganiserte uten etter personlig
søknad. Nå har Oslo kommune gått
hen og gjort det samme.”
(Etatene skal sende lister over uorganiserte
som søker om tillegg over til lønnsrådmannen)
Juristkontakt for 30 år siden
”Som en parallell til det spesielle slips
som har vært delt ut til fortjente menn
i Juristforbundet, er det anskaffet et
skjerf med Juristforbundets emblem
til kvinnene.”
(I et møte i forbundsstyret ble de første skjerf
tildelt kvinner som har pekt seg ut)
Juristkontakt for 20 år siden
”Det er juristers lodd å påse at lover
og regler gitt av Stortinget overholdes.
Gjør man dette så skikkelig og ordentlig
man er i stand til og allikevel ikke kan
leve med det, da bør man finne seg
noe annet å gjøre.”
(Berit Fosheim, ekspedisjonssjef i
Justisdepartementets utlendingsavdeling)
Overvåkes på jobben
Over halvparten av de som har grunnskole som høyeste utdanning, blir
videoovervåket der de jobber. Er du universitetsutdannet er sjansen for at du
overvåkes mye mindre. Det viser en ny
spørreundersøkelse utført av Datatilsynet
og Teknologirådet. Kameraer blir stadig
billigere og mindre, og dermed mer tilgjengelige for bruk i arbeidslivet. Førti
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
prosent av de spurte i undersøkelsen
oppgir at det er kameraovervåking i eller
utenfor arbeidsstedet deres. Hele 77 prosent av de med grunnskole som høyeste
fullførte utdanning svarer at arbeidsstedet er kameraovervåket. Til sammenligning svarte bare fem prosent av de med
syvårig høyere utdanning at de blir
kameraovervåket der de jobber. Juristkontakt for 10 år siden
”Min erfaring er at du kan fleipe med
det meste her i landet, men det er når
du gjør noe med de kristne symbolene
at forskjellige trusler hagler.”
(Blasfemiparagrafen foreslås fjernet. Det er
de kristne symbolene det er farlig å fleipe med,
ifølge komiker Otto Jespersen)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 2 • 2013
15
Rekordmange vil være
mentor for studenter
Juristforbundet har etablert
mentorordning i både Oslo,
Bergen og Tromsø. I Oslo er
det så mange som vil være
mentor at ordningen har blitt
utvidet fra 15 til 25 mentorer,
med tilhørende mentee.
Av Ole-Martin Gangnes
For fire år siden startet Juristforbundet opp mentorordningen som et
pilotprosjekt i Oslo. Ordningen ble
populær blant både studenter og
mentorer og har vokst raskt. I dag er
ordningen blitt fast og inkluderer også
Bergen og Tromsø. Tanken er at mentorordningen skal hjelpe studentene
på veien fram til yrkesvalg og karrierespor. Studentene tilknyttes jurister
og advokater fra ulike sektorer og
bransjer – og som gjenspeiler noen av
de karriereveiene juristyrket har å by
på. Slik får studentene et innblikk i
yrkeslivet, samtidig som det legges til
rette for nettverksbygging.
Da Juristkontakt omtalte ordningen
i forbindelse med utvidelsen, fortalte
studenter om en studiehverdag der
kontakten med arbeidslivet var liten og
om behov for informasjon og råd.
Det ble trukket frem at mentorordningen kan bygge bro mellom studenttilværelsen og yrkeslivet og at
den kan gi studentene innblikk i
mulighetene etter utdannelsen.
Dette har appellert både studenter og mentorer. I Oslo var det i fjor,
ifølge Merete Helle i Juristforbundet,
så mange som ville være mentor at
ordningen ble utvidet fra 15 til 25
mentorer – med tilhørende mentee.
16
Juristkontakt 2 • 2013
Mentor Cecilie Wetlesen Borge (t.v.) og student Ea Herstad på vei inn til et
større felles møte mellom mentorer og studenter i Juristenes Hus. Men de har
også møttes på arbeidsplassen til Wetlesen Borge og på kafe.
Ikke streng agenda
En av mentorene er Cecilie Wetlesen
Borge, mentor for jusstudent Ea Herstad. I en travel hverdag som Compliance Officer og styresekretær i Norske Skog tar hun seg tid til denne
oppgaven.
– Jeg synes det er meningsfylt og
fint å kunne bidra. Dessuten får man
litt innsikt i livet som student er og
hvordan yngre fremtidige jurister tenker, sier Cecilie Wetlesen Borge.
Student Ea Herstad sier hun har
stor nytte av ordningen.
– Jeg får vite mer om hvilke forventninger arbeidslivet har til oss. Det
er også veldig nyttig å bli mer bevisst
på bredden av oppgaver en jurist kan
ha. Gjennom mentorordningen tror
jeg vi studenter kan få vite mer om
alle mulighetene våre på arbeidsmarkedet. De store advokatfirmaene er
veldig synlige på fakultetene, men
bredden er jo så mye større. Dessuten
er det spennende å høre om de
veivalgene som mentoren har gjort,
sier hun.
Da Juristkontakt møter de to, er
de på vei inn til et større felles møte
mellom mentorer og studenter i
Juristenes Hus. Men de har også møttes både på arbeidsplassen til Wetlesen Borge og på kafe.
– Vi har pratet om mange ting
uten en streng agenda. Jeg har kommet med innspill og vi har utfordret
hverandre med spørsmål, sier Cecilie
Wetlesen Borge.
– Tar det mye tid å være mentor?
– Det handler om hvor mye tid
man gir det. Man tar seg tid mellom
andre ting. Vi har valgt kortere, men
mer hyppige møter, sier hun.
– Også er det veldig greit å snakkes også på telefon. Noen ganger kan
det handle om at man trenger en
second opinion om ting, sier Herstad.
Leder utvalg om utilregnelighet
og rettspsykiatrisk sakkyndige
Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg
Fredrik Rieber-Mohn leder
utvalget som skal gjennomgå
straffelovens regler om utilregnelighet og bruken av
rettspsykiatrisk sakkyndige i
straffesaker.
Det regjeringsoppnevnte utvalget skal
levere sin utredning innen 14. september 2014.
Utvalget skal blant annet ta stilling til
om det medisinske prinsipp bør opprettholdes og i hvilken grad et medisinsk diagnosesystem bør være styrende for den rettslige vurderingen.
Georg Fredrik Rieber-Mohn sier
til NTB at Norge kan velge mellom
flere mulige løsninger i stedet for
dagens. Han deltok allerede på
1970-tallet i utredninger om hvordan
psykisk syke personer skulle behandles i straffesaker.
– Det grunnleggende spørsmålet
er i hvilken grad personer med alvorlige psykiske lidelser skal ilegges strafferettslig ansvar for sine handlinger.
Ett av mine spørsmål om det er rett å
gi selve diagnosen så stor betydning,
sa justis- og beredskapsminister Grete
Faremo til NTB da utvalget ble presentert. Utvalget består av:
• Georg Fredrik Rieber-Mohn
(leder), tidligere riksadvokat og
høyesterettsdommer
• Knut Erik Sæther, assisterende
riksadvokat
• Tor Langbach, direktør for Domstolsadministrasjonen
• Siv Hallgren, advokat og partner i
Advokatfirmaet Elden
• Hilde Stoltenberg, statsadvokat
ved Nordland statsadvokatembete
• Anna Linda Gröning, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen
• Marit Bjartveit, psykiatrispesialist
og klinikkleder
• Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist
• Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist
• Arne Johan Vetlesen, professor i
filosofi
• Paul Leer-Salvesen, professor i
etikk og teologi
• Anne Grethe Klunderud, landsleder i foreningen Mental Helse
Norge
– Ikke bare en ny utredning
22. juli-saken førte til kraftig diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep og om rettspsykiatriens
rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er
tilregnelig. Faremo sier i en pressemelding at det er viktig å ta lærdom
av alle sider ved den straffesaken.
– Også flere andre eksempler viser
at vi trenger en grundig gjennomgang,
sier hun.
Utvalgsmedlem Tor Langbach og
advokat Frode Sulland har tidligere
advart mot at konklusjoner fra utvalget ikke følges opp.
– Nå er det viktig at dette ikke
bare blir en ny utredning, men at det
faktisk følges opp i praksis, sa Langbach til Aftenposten i fjor.
I forrige utgave av Juristkontakt,
uttrykte psykiater Randi Rosenqvist
noe av det samme.
– Min frykt er at utvalget ber om
kvalitetsforbedringer uten at man er
villig til å ta de økonomiske og organisatoriske konsekvensene, sa den tidligere lederen av Den rettsmedisinske
kommisjon.
Georg Fredrik Rieber-Mohn er leder
for det nye utvalget.
Utvalget skal:
• Vurdere rettspsykiatriens rolle i
straffesaker der det er tvil om tiltaltes tilregnelighet.
• Se på påtalemyndighetens og
domstolens innhenting, bruk og
kvalitetskontroll av rettspsykiatriske sakkyndigerklæringer, og
om det bør innføres krav til hvem
som kan opptre som rettspsykiatrisk sakkyndige.
• Vurdere om det bør gis regler for
hvordan en rettspsykiatrisk
undersøkelse skal foregå og hva
erklæringene skal inneholde.
• Ta stilling til om mandatet til Den
rettsmedisinske kommisjon ivaretar domstolenes behov for ekstern
kontroll av rettsmedisinske
sakkyndigvurderinger.
• Vurdere hvordan samfunnsvernet
best ivaretas når en utilregnelig
blir dømt til særreaksjonen tvungent psykisk helsevern.
Juristkontakt 2 • 2013
17
Den nye polititoppen
Odd Reidar Humlegård
har ledet norsk politi
siden Øystein Mælands
avgang i august i fjor.
Jurist Odd Reidar Humlegård
skal gjenreise norsk politi.
Til Juristkontakt sier den
nye politidirektøren at han
frykter etterforskning skal
miste status, men er glad
for IKT-satsning.
Av Henrik Pryser Libell
18
Juristkontakt 2 • 2013
Det er plutselig blitt en slags uriaspost,
stillingen som politidirektør og leder
av Politidirektoratet. Etter Gjørv-rapporten, som ble presentert i august i
fjor, har det ikke vært like lett å være
den øverste lederen for norsk politi.
Det var likevel denne stafettpinnen
Odd Reidar Humlegård sa ja til å
plukke opp natt til 17. august, et par
timer etter at den daværende politidirektør Øystein Mæland gikk av.
Odd Reidar Humlegård gikk delvis motvillig til oppgaven i starten.
Han sier til Juristkontakt at han lenge
var usikker på om han ville søke
jobben permanent.
– Det var på ingen måte noen
selvfølge at jeg skulle fortsette. Det
var faktisk helt opp mot søknadsfristen at jeg bestemte meg.
Det hadde aldri vært hans plan å
bli politidirektør, sier han; det var en
oppgave han fikk i fanget.
– Men i løpet av høsten fikk jeg
mye tro på reformene som skal gjennomføres. Derfor søkte jeg likevel
jobben, sier han.
– I halvannet år har det vært fokus
på hva som ikke fungerte godt nok,
men vi må ikke glemme at det er
svært mye i norsk politi som fungerer
godt, sier Humlegård.
Han minner om at tilliten til politiet
i Norge stadig vekk er svært høy og ikke
spesielt mye lavere enn før 2011.
”
Det var faktisk
helt opp mot søknadsfristen
at jeg bestemte meg
Etterforsker-status
Spesielt er den nye direktøren opptatt
av at politiet ikke må glemme etterforskningen i alt fokuset på beredskap.
Før i tiden var det ofte slik at man
måtte ta sin tørn som politibetjent, før
man eventuelt kunne håpe på å bli
forfremmet til en jobb som kriminalbetjent, altså etterforsker. Den trenden
har snudd med mye fokus på operativitet, mener Humlegård.
Foto: Alexander Hagstadius
– Det så man siste ved årets tillitsmåling gjennomført i innbyggerundersøkelsen. Vi er stadig i Europa-toppen på tillit til politiet, og vi
skal ikke glemme at norsk politi er
svært velfungerende i forhold til
nesten alle land det er naturlig å sammenlikne med. Jeg har besøkt mange
lands politi og blir derfor ofte minnet
om dette. I et intervju med politiets eget
blad, Norsk Politi, har Humlegård
også vist til at norsk politi ofte får
sentrale oppgaver i utlandet, fordi det
er et «velutdannet politi, med høy
moral og etikk, som evner å samar-
beide», men ga også uttrykk for at
etaten må «akseptere det vi har fått
kritikk for».
– Det som er påpekt av mangler er
vi gang med å ta tak i, men samtidig er
jeg glad for at tilliten til politiet ikke har
falt dramatisk. Folk forstår at det var en
ekstrem situasjon, og de ser politiarbeidet i et større og lengre perspektiv, sier
Humlegård til Juristkontakt.
– Jeg er opptatt av å gjøre det
attraktivt å være etterforsker. Operativiteten politiet skal ha må ikke gå
på bekostning av etterforskningens
fag, metoder og status. Det ser jeg
klart når jeg kommer fra Kripos, at
man må verne om etterforskningens
rolle. Det har vi god dialog med Riksadvokaten om, og politisk ledelser er
helt enig i det.
– Men hvordan skal det gjøres?
– Det handler om flere forhold, og
ikke bare lønn. Det handler om at
etterforskningen bør henge sammen
med mulighet til faglig utvikling,
bedre rammebetingelser og muligheter til karriere i politiet.
Den nye politidirektøren er både
politimann og jurist av utdanning – to
av de tydeligste profesjonen i etaten
han nå leder. Den avgåtte direktøren
Mæland var psykiater av utdanning,
Kreftforskning nytter!
Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange
som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere
skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning
og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget
kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det
gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen.
Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver
til beste for kreftsaken.
Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo,
er en av flere hundre forskere som får støtte fra Kreft­
foreningen til sitt forskningsprosjekt.
juristkontakt_halvside_feb13.indd 4
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, servicetorget@kreftforeningen.no,
tlf: 07877, kreftforeningen.no
2/8/2013 9:38:49 AM
Juristkontakt 2 • 2013
19
med erfaring fra ledelse i det offentlige.
Men nå har altså politiet en leder med
kombinert profesjonsbakgrunn som
både jurist og politiutdanning. Humlegård minner om at det er mange i politiet som har denne bakgrunnen.
– Det er et ansvar for både politifaget og juristfaget å være ryddig om
hverandres rolle.
I flere saker har de to profesjonenes innad i etaten ulike syn. Politijuristenes leder Sverre Bromander
advarte i Juristkontakt i høst mot en
utvikling der den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft var under press – og at
det tenderte mot at politi styrer
påtale i stedet for omvendt.
Integrert påtalemyndighet
– Er du bekymret for rettsikkerheten
med det integrerte systemet?
– Jeg har en tro på den integrerte
påtalemyndigheten. Jeg har selv jobbet
med straffesaker som påtaleansvarlig i
vel ti år. Det er ikke til å stikke under
en stol at ordningen er særegen sammenliknet med andre lands, og jeg
bruker en del tid på å forklare det
tosporede systemet i foredrag utenlands, svarer Humlegård.
Han tror det er et godt system,
men det «krever litt tid» å få frem at
det er en velfungerende ordning.
– Noen er også skeptiske til at man
kan få rollen som leder av påtalemyndigheten, altså som politimester, uten
juridikum. Noe av utfordringen var
kanskje at man diskutere det for lite
før det ble iverksatt, men i min erfaring har ikke dette gått ut over rettsikkerheten noe sted, svarer Humlegård.
Han sier han «ser det prinsipielle
her», men at man i de fleste lederjobber må lene seg på gode medarbeidere.
– Å reversere ordningen blir ikke
aktuelt. Noe av politijuristens
bekymring kan komme av at man
ikke synes man har en tilstrekkelig
god påvirkning på ressursbruken.
Den debatten må man ta både
20
Juristkontakt 2 • 2013
”
Den tosporede
ordningen krever at man
gir hverandre plass
sentralt og lokalt, den tosporede
ordningen krever at man gir hverandre plass. Påtalemyndighetens rolle
må være klar og tydelig, sier han.
– Er det nok politi i Norge per innbygger? Vil det bli nok i fremtiden?
– Nei, det er ikke nok politi per
innbygger i dag, men det er lagt en
plan for at det skal være nok i 2020. I
vår kommer det første store kullet fra
Politihøyskolen, som jeg har sittet i
styret for i mange år. Kullet vil telle
720, som vi ønsker å tilby jobb over
årets budsjett hvis de består eksamen.
Det er viktig. Fra 2008 har det ikke
vært vekst i Norge på mer enn 50
politibetjenter og samtidig har
befolkningen økt kraftigere enn tidligere ventet, svarer Humlegård.
– Burde det være enda større kull?
– Nei. Det er krevende å utdanne
politifolk, så jeg er mer opptatt av å
bevare produksjonen av 720 lenge
nok til å sikre god bemanning i fremtiden, og at det sikres lønnsmidler til
å ansette disse.
– Men hva med å holde igjen de
eldre arbeidstakerne som alt er i politiet?
– Vi oppfordrer folk til å bli lenge, og
distriktene til å holde på kritisk kompetanse. Noen politifolk som representerer
slik kompetanse kan jobbe til de er over
60 år på særlige avtaler.
Avgjørende år
Humlegård sier 2013 blir et viktig år
for politiet.
– Vi skal ta inn lærepunktene fra
fire rapporter: Gjørvs kommisjonsrapport, rapporten fra Stortingets
22.-julikomite, Sønderland-rapporten
og den interne POD-rapporten. De
fire evalueringsrapportene kommer
med over 200 læringspunkter, på alt
fra operativitet til kultur, sier han.
Noen grep er alt tatt, som innføringen av en IKT-avdeling i fjor, og en
avdeling for beredskap og krisehåndtering. Men Humlegård lover flere
endringer etter en evaluering i mars.
Blant annet sier han at det er tid for å
«se på politidistriktene».
Et viktig lyspunkter for politiet
som Humlegård påpeker er imidlertid
at Merverdi-programmet har fått
penger. Det er stort IKT-prosjekt for
politiet som ifølge direktøren vil
koste 2,4 milliarder kroner,
– Programmet er svært viktig. Det
er snakk om et helt nybygg, ikke å
lappe på noe gammelt. Det var ingen
selvfølge at vi skulle få grønt lys for
dette. Det er både det dyreste og det
beste alternativet.
– Mener du 22. juli har gitt politiet en anledning til å få gjennom
store forandringer?
– Ja. Det er en stor utålmodighet i
politiet for å komme i gang med
endringer. Mange vil komme i gang med
dette raskt, men vi ser at en del vil ta tid.
Politidirektør
Odd Reidar Humlegård
• Født 1961
• Cand.jur 1992
• 2009-2012 leder, Kripos
• 2003-2009 leder,
Utrykningspolitiet (UP)
• 2002-2003 sjefskonsulent,
DNV Consulting
• 1999-2001 assisterende
sysselmann på Svalbard
• 1984-1999 politiinspektør,
Telemark og Oslo
politidistrikt
• Humlegård har også vært
styreleder ved Politihøy­
skolen 2006-2012 og nest­
leder av Norges
Juristforbund 1995-99
Straffesakstall
Eksplosjon i anmeldte
familievoldssaker
I løpet av de fem siste årene
har anmeldelser i kategorien
«mishandling i familieforhold» økt med 75,5 prosent.
Skyldes avdekking av mørketall, sier politidirektøren.
Av Ole-Martin Gangnes
Politiet ser en kraftig økning av saker
som gjelder vold i nære relasjoner. I
løpet av de fem siste årene har anmeldelser i kategorien «mishandling i
familieforhold» økt med 75,5 prosent.
Den største andelen gjelder «mishandling med legemskrenkelse».
– En så kraftig økning skyldes nok
at det nå avdekkes tidligere mørketall,
sier politidirektør Reidar Humlegård.
Også antall anmeldte seksualforbrytelser går opp. Fra 2011 til i fjor
gikk det opp med 3,7 prosent – og
sett i femårsperioden med hele 21,6
prosent.
– Vi tror at det også her dreier seg
om avdekking av tidligere mørketall,
sier politidirektøren om økningen.
– Både i politiet og i samfunnet
for øvrig har det vært en større
bevisstgjøring vedrørende vold i nære
relasjoner og seksualforbrytelser.
Dette kan være en av årsakene til at vi
har flere anmeldelser på disse områdene de siste fem årene. Politiet har
likevel grunn til å tro at her kan være
store mørketall, skriver Politidirektoratet i en pressemelding.
Tyveri på offentlig sted
Politidirektør Reidar Humlegård
brukte betegnelsen «en jevn kriminalitetsutvikling» da han i januar presenterte statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling for fjoråret.
Det ble anmeldt totalt 273 979
forbrytelser og 120 624 forseelser i
fjor. Antall anmeldte forbrytelser
viser en økning på 3,5 prosent sammenliknet med året før. Og i femårsperioden har det vært en økning på
3,8 prosent.
Men Politidirektoratet sier at oppgangen faktisk er en nedgang – når
utviklingen ses i forhold til befolkningsøkningen i Norge.
Tallene viser at en av fire forbrytelser skjer i Oslo.
– Urbanisering påvirker kriminalitetsbildet, sier Humlegård.
Det er en økning i vinningsforbrytelser, og særlig i tyveri fra person på
offentlig sted.
25 000 har blitt frastjålet eiendeler på offentlig sted. Det er en økning
på nesten 74 prosent sammenliknet
med for fem år siden. 72 prosent av
disse sakene skriver seg fra Oslo.
Kun 1,5 prosent av dem oppklares.
– Dette er med andre ord god
butikk for dem som har spesialisert
seg på det. Et av problemene er
utryggheten dette skaper. Tyvene tar
også tryggheten med seg, sier Humlegård.
Anmeldte forbrytelser i prosent
etter kriminalitetstype fordelte seg
slik i 2012:
• 58 % vinning
• 17 % narkotika
•
•
•
•
•
10 % vold
6 % skadeverk
4 % annen
3% økonomi
2% seksual
Cyberkriminalitet
Datakriminalitet og forflytning av
kriminalitet fra gata til nettet er et
område som ikke har fått nok oppmerksomhet, sier Reidar Humlegård.
Datakriminalitet registreres ikke som
en egen kriminalitetstype i statistikken, men går inn i andre poster.
– Her har det vært en rivende
utvikling. Svært få av disse sakene blir
anmeldt. I næringslivet er det nok
mange som frykter et omdømmetap
dersom en sak om for eksempel
datainnbrudd blir kjent, sier han.
I beregninger gjort av Næringslivets Sikkerhetsråd, antar man at bare
rundt en prosent av datakriminalitet
mot næringslivet blir anmeldt.
– Ønsket politibemanning
skal være nådd i 2022
Det vil ta ni år før Norge når
et ønsket mål om to politiårsverk per tusen innbygger.
Framskrivning av politidekningsgrad viser at målet skal
være nådd i 2022.
– Befolkningsveksten er stor,
og større en prognoser har
vist. Bemanningen av politiet
har gått i feil retning, men
dette snur vi nå, sier politidirektør Reidar Humlegård.
Juristkontakt 2 • 2013
21
Politiadvokatene som
jakter på krigsforbrytere
Politiadvokat Marit Formo ved ett av åstedene i den ene Rwanda-saken de har til etterforskning, i nærheten av Butare, helt
syd i Rwanda.
Politiadvokatene Marit Formo
og Per Zimmer arbeider i
gruppen for Særskilte internasjonale forbrytelser i
­Kripos. Der leter de frem
potensielle krigsforbrytere
som skjuler seg i Norge.
Målet er enten å få dem
­utlevert til hjemlandet eller
få dem dømt i Norge,
­forteller de to.
Av Ole-Martin Gangnes
«Norge er et fristed for krigsforbrytere», har mange uttalt de siste årene
og det har blitt pekt på norsk naivitet
på dette rettsområdet. En av dem er
lagmann Hanne Sophie Greve, som i
et intervju med Juristkontakt i fjor
var svært kritisk til Norges sene innføring av oppdatert lovverk mot blant
annet folkemord, forbrytelser mot
22
Juristkontakt 2 • 2013
menneskeheten og grove krigsforbrytelser.
– En viktig motivasjon for oss er at
Norge ikke skal være noe fristed for
krigsforbrytere, sier politiadvokatene
Marit Formo og Per Zimmer til Juristkontakt.
De to arbeider i gruppen for
Særskilte internasjonale forbrytelser i
Kripos. Gruppen ble etablert i 2005,
som en nasjonal enhet for etterforskning av internasjonale forbrytelser
og består i dag av 14 ansatte.
– Vår oppgave er å identifisere
gjerningspersoner med opphold i
Norge som har begått alvorlige internasjonale forbrytelser i utlandet. Vi
vil alltid først søke å legge til rette for
en utleveringsprosess. Dersom landet
der forbrytelsen er begått ikke har
evne eller vilje til å straffeforfølge
vedkommende, kan saken etterforskes
og iretteføres i Norge, forteller Marit
Formo.
I 2010 fikk en 43 år gammel
norskbosnier åtte års fengsel av Høyesterett for overgrep begått mot ser-
biske fanger i fangeleiren Dretelj i sør
Bosnia under krigen i 1992.
– Det var et stort løft for en nyetablert etterforskningsavdeling, sier
Zimmer, som ikke jobbet i Kripos den
gang.
– Erfaringer fra den saken gjorde
oss bedre i stand til å jobbe mer
effektivt og målrettet, sier han.
Det er et helt nytt lovverk på
saksfeltet, men som kun gjelder for
forbrytelser begått etter ikrafttredelsen i mars 2008.
– Mange av konfliktene vi etterforsker er eldre enn det, og må derfor
behandles etter 1902 loven. Vi ser
derfor frem til den dagen vi får benyttet de nye lovbestemmelsene, sier
Zimmer.
Etterforsker i utlandet
Politiadvokatene må reise en god del i
jobben. De siste årene har det vært
land som Sri Lanka og Rwanda som
har hatt hovedfokus.
– Særlig i Rwanda har vi jobbet
mye, sier Marit Formo.
”
Hun har ledet etterforskningen av
en sak mot en 45 år gammel rwandeser bosatt i Norge, hvor det ble tatt ut
tiltale for drap i forbindelse med
­folkemordet i landet i 1994.
– Hvordan arbeider dere «ute
i felten» i utlandet?
– Når vi etterforsker i utlandet
ønsker vi å jobbe mest mulig som vi
gjør i Norge. Så langt har vi funnet et
godt samarbeidsklima i de landene vi
har operert i, og får stort sett jobbet
uten for mye innblanding fra landenes
myndigheter. Dette innebærer at vi
selv finner frem til potensielle vitner
og avhører disse på vanlig måte.
­Dersom sakene kommer til tiltale er
det behov for et tettere samarbeid
i forhold til bevisførselen, sier Per
Zimmer.
– Det er i og for seg ikke kvantitet
men kvalitet som er viktig i etterforskningen av internasjonale forbrytelser.
Hver sak vi etterforsker krever
enorme resurser og stiller store krav
til etterrettelighet. Vi har det privi­
legiet at vi kan velge sakene vi vil
jobbe med og la andre ligge i påvente
av tilgjengelige ressurser, sier Zimmer.
Marit Formo sier at utvelgelsen av
sakene skjer etter gitte kriterier.
– Det foretas først en vurdering
om saken faller inn under vårt mandat. Deretter foretas en rekke undersøkelser for å verifisere mistanken.
Det gjøres så ytterligere undersøkelser for å avdekke om det vil være
mulig å innhente bevis og etterforske
i aktuelle land der gjerningen er
begått. Dersom dette er mulig, tas
det stilling til om saken skal priori­
teres og etterforskes videre.
Falsk identitet
Zimmer forteller at de samarbeider
tett med UDI.
– De er «hovedleverandør» av
potensielle mistenkte. Men vi er også
avhengig av media, tips, og politiets
egen evne til å melde i fra dersom de i
sitt daglige arbeid kommer over personer eller gjør beslag som kan knyttes til krigsforbrytelser. Det kan dreie
Vi ser frem til den
dagen vi får benyttet de
nye lovbestemmelsene
seg om bilder, brev eller annet skriftlig materiale, sier han.
– Hvilke utfordringer er det med å
avdekke og etterforske slike saker?
– Man kan utvilsomt hevde at vår
største utfordring er å avdekke saker.
Det er ikke slik at slike saker blir
anmeldt på politivakta. Utfordringen
knytter seg til falsk identitet og at
mange av dem som kommer til Norge
nok ikke er de mest ansvarlige – og at
det derfor finnes liten kunnskap om
dem i utgangspunktet. Andre utfordringer er knyttet til egen og vitners
sikkerhet, herunder at mange land er
lukket og ikke ønsker oss velkommen
fordi de ikke har noen egeninteresse i
vår etterforskning, sier Zimmer.
De to politiadvokatene sier det er
«et utfordrende påtalearbeid» i sakene
de får på sitt bord,
– Det løses i et tverrfaglig samarbeid med erfarne etterforskere. Vi har
også en statsviter på teamet, som er
en viktig ressurs i disse sakene. Det er
vurderinger opp i mot straffbarhet, i
hvilken kontekst, eller sammenheng
handlingene er begått, om handlingene er rettet mot legale mål eller
Politiadvokat Per Zimmer i Sri Lanka,
et av landene som har hatt hovedfokus
for gruppen de siste årene. – Når vi
etterforsker i utlandet ønsker vi å jobbe
mest mulig som vi gjør i Norge. Det
innebærer at vi selv finner frem til
potensielle vitner og avhører disse på
vanlig måte, sier han.
foretatt under nødverge er noen av de
mange vurderingene som må gjøres,
sier Formo.
– Er det grunn til å tro at det er
mange krigsforbrytere som gjemmer
seg i Norge? Er det mørketall?
– Mørketall er en stor utfordring
når det gjelder all kriminalitet, også
innenfor dette feltet. Det viktigste er
ikke at alle krigsforbrytere som eventuelt oppholder seg i Norge blir tatt,
men at vi har en tilstrekkelig beredskap til at Norge ikke blir et attraktivt
land å skjule seg i, sier Per Zimmer.
Leserne med juridisk kompetanse finner du
i Juristkontakt!
Det er blant disse du finner søkerne
til dine ledige stillinger.
JURIS
w
nr
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
dhamme@online.no
w
1
w
–
.
2013
j
u
r
47.
i
s
ÅrGAnG
t
k
o
n
t
A
T
k
t
.
n
o
k o n
ta k
t
Curt A.
JurisLiter
forbu
nyvalg
ndet
te pre
sidens
t
Press
Sakkyn en og Vågå
-sa
dighe
t til utr ken // Ju
ris
ednin
g // På tkongres
sen
jobb i
Statsb
ygg
Juristkontakt 2 • 2013
23
Krever nytt lønnssystem
i staten
Rikke Ringsrød
i Akademikerne Stat
mener fjorårets streik
i offentlig sektor kunne
vært unngått med flere
lokale forhandlinger. Knut
Aarbakke mener Gjørvrapporten har tydeliggjort
reformbehov i det offentlige
lønnsoppgjøret. Av Henrik Pryser Libell
Rikke Ringsrød i Akademikerne Stat ønsker et annet lønnssystem i statlig sektor
– Vi trenger et lønnssystem i statlig
sektor som skaper færre streiker, og
som er bedre egnet til å rekruttere og
beholde arbeidskraft, sa Akademikernes forhandlingsleder i staten, Rikke
Ringsrød under Akademikernes inntektspolitiske konferanse i februar. Det underliggende temaet for
årets konferanse var hva som skjedde
i fjor, da forhandlingene i både stat og
kommune endte i streiker. Tre av de
fire hovedorganisasjonene - LO, Unio
og YS – gikk ut i streik, mens Akademikerne forble ved forhandlingsbordet. YS-lederen var blant dem som
gikk hardt ut mot Akademikerne og
kalte dem ”usolidariske”. Men LO-lederen kalte i ettertid streiken både for ”overraskende” og ”unødvendig”. Partene var internt uenige om grunnene
til at det endte med streik og statsminister Jens Stoltenberg sammenkalte i
fjor høst partene til et oppvaskmøte
om oppgjøret. – Statens forhandlere får for lite
fullmakter, det er altfor detaljert og
24
Juristkontakt 2 • 2013
det er altfor mye innblanding fra politikerne. Forhandlingene skjer i et altfor lukket rom. Det er en veldig
muntlig form med lite skriftlighet og
mange skisser med uklar status, sier
Ringsrød. Hun mener en lovendring, der
partene har krav om å legge frem
klare skriftlige skisser, vil være en idé
for fremtidige oppgjør, og gjentar
Akademikernes krav om lokale forhandlinger. 22. juli og fullmakter
– 22. juli-kommisjonens rapport har
utfordret organiseringen av statsforvaltningen på avgjørende punkter.
Debatten i kjølvannet av rapporten,
viser at vi har behov for et tydeligere
skille mellom hva som er politikk og
hva som er forvaltning i staten, sier
Akademikernes leder, Knut Aarbakke
i en pressemelding. Ringsrød mener oppvaskmøtet
hos Stoltenberg var et symbolsk bilde. – Stoltenberg innkalte partene til
et oppklaringsmøte. Statsråd Aasrud
satt i møtet, mens personaldirektøren
satt på benken bak. Vi må ha tilbake
fullmaktene til å forhandle, sier hun.
Hun får delvis støtte av rektor
Tom Colbjørnsen fra Handelshøyskolen BI.
– Sammenblandingen av politikerrollen og arbeidsgiverrollen vi har i
Norge er ikke god. Lederne må tørre å
ta en beslutning, og gjennomføre den,
og forklare hvorfor beslutningen er til
virksomhetens beste, sier Colbjørnsen. Statens personaldirektør, Merethe
Foss Liverud deltok på konferansen.
– Det er utfordrende å forhandle
arbeidstidsordninger på sentralt nivå,
hvis vi ikke er i takt med virksomhetslederne og de tillitsvalgte der ute,
sa Liverud.
Hun presiserte også at staten har
en utfordring når den må ansette 20
000 personer årlig for å erstatte de
som slutter og de som pensjoneres.
”
Statsråd Aasrud
satt i møtet, mens
personaldirektøren satt
på benken bak
Også riksmekleren Kari Gjesteby
ga sin del av forklaringen på hva som
gikk skjedde under lønnsforhandlingene i 2012.
– Alle vi som var involvert i oppgjørene i tariffområdene stat, kommune og Oslo kommune skal gå gjennom arbeidsopplegget for å se om det
er noe vi kan gjøre bedre, sa Gjesteby. Streiker om profilen
Det gjeldende tariffsystemet i staten
er fra 1991, men sentraliserte hovedoppgjør i staten har vært en ordning
som ble etablert allerede på 1950-tallet. Den såkalte ”frontfagsmodellen”
- at konkurranseutsatt privat sektor
forhandler først og setter rammen, er
en tradisjon fra 1960-tallet.
Ifølge Ringsrød handler de fleste
streiker i det offentlige i dag om hvordan lønnspotten skal fordeles mellom
de ansatte. – Offentlige streiker dreier seg
ikke om rammen, men profilen på
oppgjøret, sier hun, og mener ”dagens
system fører til flere konflikter enn
nødvendig”. Akademikerne ønsker seg imidlertid mest lokal lønnsdannelse og lave
sentrale tillegg, mens de tre andre
hovedorganisasjonene - LO, YS og
Unio - vil ha sentrale oppgjør. Forhandlingsleder i Unio Stat, Arne
Johannessen, har imidlertid signalisert
at han ønsker mindre vekt på frontfagsmodellen.
– Årsaken til det er at vi ser at det
blir stadig færre tradisjonelle
arbeidere, og stadig flere
funksjonærer. Derfor er det viktig at
disse gruppene blir sterkere ivaretatt
når rammene for lønnsoppgjørene
skal settes, sa Johannessen til
Dagsavisen i fjor. – Sammenblandingen av politikerrollen og arbeidsgiverrollen vi har i Norge er
ikke god, mener Tom Colbjørnsen.
– Alle vi som var involvert i oppgjørene i tariffområdene stat, kommune og Oslo
kommune skal gå gjennom arbeidsopplegget forteller riksmekleren Kari Gjesteby.
Regjeringen har nedsatt et utvalg
som skal vurdere lønnsdannelsen i
Norge, ledet av universitetsprofessor
Steinar Holden. Utvalget består av
deltakere foreslått av de fire hovedorganisasjonene og av NHO, KS, Spekter og Virke. – Et nytt Holden-utvalg skal gå
igjennom erfaringene med lønnsdannelsen de siste tolv årene etter at vi
innførte handlingsregelen og inflasjonsmålet i pengepolitikken, sa Stoltenberg da han annonserte utvalget. – Utvalget skal ha som utgangs-
punkt at frontfagsmodellen skal videreføres, sa finansminister Sigbjørn
Johnsen da han lanserte mandatet. Lønnsdannelsen i Norge er også
tidligere blitt drøftet av et utvalg ledet
av Holden. Det leverte sin rapport i
2003 og støttet da frontfagsmodellen. – Akademikerne er positive til at
utvalget nå skal utrede frontfagsmodellen, men vi må parallelt starte diskusjonen om hvordan forhandlingssystemene i stat og kommune kan tilpasses en moderne tid, sier Knut
Aarbakke.
Juristkontakt 2 • 2013
25
Sjeft
fordelt
Har det gått inflasjon i ledertitler? Antallet direktørtitler
i statens departementer har økt med over 34 prosent
siden 2006. – Den omfattende diskusjonen som pågår om
feilslått målstyring, resultatrapportering og new public
management viser at strategien «flere med ledertitler»
ikke har fungert, sier general­sekretær Magne Skram
Hegerberg i Jurist­forbundet. Han opplever stor interesse
for temaet ledelse og forbundets lederkonferanse.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
26
Juristkontakt 2 • 2013
”
Det må rekrutteres
ledere som har skjønt hva
god ledelse innebærer
Juristkontakt 2 • 2013
27
Foran en full sal i Gamle Logen i Oslo
sentrum innleder HR Norge-sjef
Even Bolstad Juristforbundets årlige
lederkonferanse. Han snakker om forskjellige i lederstiler og om at for mye
”management” går utover ”leadership”. Deretter kommer både Statsbygg-sjefen og en av advokatene fra
Hjorth for å snakke om god ledelse.
Begge har vunnet priser for ledelse og
deler erfaringene med salen. I bakgrunnen lytter Juristforbundets generalsekretær Magne Skram
Hegerberg. – Interessen for lederkonferansene
våre er stor. Dette er den største oppslutningen til nå, etter at vi arrangerer
konferansen for tredje år på rad, sier
Hegerberg til Juristkontakt.
– Debatt om innholdet i ledelse og
kunnskap om ledelse er viktig. Det er
også viktig å merke seg fokus på
ansvarsrollen ved ledelse i kjølvannet
av 22-juli-rapporten. Temaet interesser mange av medlemmene våre, sier
Hegerberg.
Enkelte steder er det enormt mye
ledelse – i alle fall på papiret. Han har
merket seg tallene Verdens Gang presenterte i januar – som viser at når
det gjelder statlig sektor, har det aldri
vært flere direktører i norske departementer. Det har gått inflasjon i ledertitler og ifølge avisen er det i departementene én leder per hver fjerde
ansatt. Antallet direktørtitler i de 17
departementene har økt med over 34
prosent siden 2006, ifølge VG. Ellers i
Norge er det som regel en leder per
tiende ansatt. – Inflasjon i ledertitler er en uheldig utvikling. Det uller til og pulveriserer ansvaret, og fører tydeligvis ikke
– Jeg ser at det blir argumentert fra staten med at det er nødvendig å bruke
ledertitler for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Jeg synes det er vanskelig
å se at det er en god forklaring. Men min erfaring er at en liten enhet kan
være effektiv og handlekraftig, sier jurist Eivind Tesaker, avdelingsdirektør
i Kulturdepartementet. (Foto: Arne Ove Bergo/Dagsavisen)
til bedre eller flere gode resultater.
Den omfattende diskusjonen som
pågår i media for tiden om feilslått
målstyring, resultatrapportering og
new public management viser at strategien ”flere med ledertitler” ikke har
fungert, sier Magne Skram Hegerberg.
– Staten trenger trolig færre og
dyktigere ledere. Som skjønner hvilket
ansvar de har, hva som virker best når
det gjelder å lede mennesker – og som
tør å vise sine ansatte tillit. Staten må
også innse at det må stilles krav til
ledere. De må gis skikkelig utvikling og
ledertrening, og de må avvikles dersom
de ikke fungerer godt. Det må rekrutteres ledere som har skjønt hva god
ledelse innebærer, sier han.
Hegerberg ønsker å få temaet ”god
ledelse” høyt på dagsorden, både i
offentlig og privat sektor.
– Juristforbundet har satset mye
på tilbud til ledere, blant annet lederkonferansen, men også andre tilbud,
hvor vi nettopp viser frem både
forskning og konkrete erfaringer om
hva som virker bra i ledelse, på tvers
av sektorene og nivåene.
Tittel uten ansvar
Når det gjelder departementene: I
rene tall hadde 1215 av de 4435
departementsansatte sjefstitler i
2012. Siden 2006 har dermed antall
personer med titlene avdelingsdirektør, underdirektør, direktør, prosjekt-
Direktører i departementene per 2012
• 468 avdelingsdirektører
• 221 underdirektører
• 121 fagdirektører • 112 ekspedisjonssjefer
• Siden 2006 har antall personer med
titlene avdelingsdirektør, underdirektør, direktør, prosjektdirektør og fagdirektør økt med 210.
2012-tallene er basert på kontaktlistene som
ligger på hjemmesidene til departementene og
2006-tallene er fra departementenes telefon­
katalog. Politiske stillinger er ikke med.
Kilde: VG Helg 28
Juristkontakt 2 • 2013
direktør og fagdirektør økt med 210,
fra 609 til 819. Økningen i antall
avdelingsdirektører har gått fra 373
til 468. Og mens det var null fagdirektører for syv år siden, er det i dag
121. Fornyings-, administrasjons- og
kirkeminister Rigmor Aasrud sier til
VG at tittelbruken er et ”bevisst valg
fra Regjeringens side”, fordi de
ønsker å ta vare på fagkompetanse og
konkurrere med næringslivet. Dette
var ifølge statsråden årsaken til at fagdirektørstillingen ble innført i 2008.
– Tallene gir ikke et helt riktig
bilde, fordi vi har mange medarbeidere med ledertittel uten lederansvar.
I staten kan det være forskjell på å
inneha en lederstilling og å ha en
ledertittel, sier Aasrud til VG. Fagdirektør er for eksempel ikke
en lederstilling per Aasruds definisjon, fordi den ikke har administrative
lederoppgaver. Den er likevel listet i
statens personalhåndbok under overskriften lederstilling.
– At man trekker inn ”administrativt lederansvar” sier vel noe om feil
fokus, da ledelse ikke først og fremst
handler om administrasjon, men om
ledelse av mennesker, sier Magne
Skram Hegerberg.
Ledelsesforskere Juristkontakt har
snakket med, mener en utvikling med
inflasjon i ledertitler er usunn. Administrerende direktør i advokatfirmaet
DLA Piper Norway, Petter Kleppe,
som også er forfatter av boka ”Slik
leder de beste”, sier staten tydeligvis
har skaffet seg en utfordring med sine
lederes ”span of control”. – Som et utgangspunkt bør det
aldri være færre en seks ansatte under
en leder, og ikke flere enn tolv, skjønt
det finnes unntak. Jeg nekter å tro at
statens arbeidsområde skal være så
komplekst at det rettferdiggjør så
mange ledere, sier Kleppe til Juristkontakt. Han tror årsaken til at ledertitler
gis i stedet for økt lønn, ligger i statens
”fastlåse karrieremodeller”. Han får
støtte av førsteamanuensis Jan Ketil
– Såkalte ledere uten portefølje er
som regel til besvær for en organisasjon, sier førsteamanuensis Jan Ketil
Arnulf ved Institutt for ledelse og
organisasjon på Handelshøyskolen BI.
(Foto: BI) ”
Mange bedrifter
sliter med å ta bort
ledernivået når det først
er etablert
Arnulf ved Institutt for ledelse og
organisasjon på Handelshøyskolen BI. Arnulf sier til Juristkontakt at han
reagerer på statsråd Rigmor Aasruds
forklaring om at man må gi folk
ledertitler for å gi dem høy nok lønn. – Det er ikke bra for en virksomhet hvis man overhodet ikke kan lese
ut av stillingsplanleggingen hva pengene går til. Å rekruttere kompetanse
med ledertitler er i beste fall en nødløsning, sier BI-forskeren. altså lederverv, sementerer organisasjonsmodellen og gjør den unødvendig byråkratisk og tung, sier Arnulf til
Juristkontakt. En av årsakene til fenomenet er det
som på departementsspråk kalles
”dublering” eller dobbeltdekning - at
en avdeling eller seksjon har flere
ledere. Dette skyldes i mange tilfeller
personlige ordninger som lages fordi
embetsmenn som mister ansvaret likevel har rett til å beholde tittel og lønn. – De blir da ansatte med ledertitler som ikke har personal- eller budsjettansvar og som ikke er en del av
den formelle linjeledelsen. Såkalte
ledere uten portefølje er som regel til
besvær for en organisasjon. For det
første blir det kluss og uklarhet for
leddene under om hvem man rapporterer til. Det blir uklart hvem som har
ansvar når ting skjer, sier Arnulf. Han minner om at når et lederansvar er gitt, skal det mye til for å ta
det tilbake, spesielt i staten. Han forstår derfor mange av kompromissene
som blir inngått - fordi staten vet at
man dermed sparer en potensielt lang
og dyr rettssak. – Det er ofte like dyrt å kvitte seg
med folk som har livslange arbeidsforhold som å beholde dem, påpeker
Arnulf.
– Men oppgavene i et departement er kanskje av en annen natur
enn i næringslivet? – Jeg ser det ikke slik. Unntaket
kan være Forsvarsdepartementet. Det
Uproduktivt
Arnulf minner også om at ”ledelse i
seg selv er en uproduktiv ressurs”. – Hvis ledelse lagde resultater,
kunne de andre bare gått hjem.
Ledelse er påvirkning som får noe til
å skje som ellers ikke ville skjedd.
Derfor bør de som leder en organisasjon tenke seg godt om hvor og når de
trenger ledelse. Mange bedrifter sliter
med å ta bort ledernivået når det først
er etablert. Et system som bygger seg
opp på å dele ut ”kongeriker” til folk,
– Vi skal ikke undervurdere leder­
titlene som virkemiddel i seg selv,
sier Even Bolstad i HR Norge.
Juristkontakt 2 • 2013
29
– Som et utgangspunkt bør det aldri
være færre en seks ansatte under en
leder, og ikke flere enn tolv, skjønt
det finnes unntak, sier administrerende direktør i advokatfirmaet DLA
Piper Norway, Petter Kleppe.
er et beredskapsdepartement som,
hvis iverksatt, må lede store grupper
med folk. Men at det skal være slik i
ordinære departement er ubegripelig,
sier han.
Små enheter
”
En av dem som lever i lederhverdagen i departementene er juristen
Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i
administrasjons- og økonomiavdelingen i Kulturdepartementet. Tesaker skrev i fjor høst en kritisk kronikk
i Aftenposten om målstyringen i
departementene. Kronikken fikk stor
oppmerksomhet. Han påpekte blant
annet at for mye av tiden gikk med til
møter og dokumentasjon. Tesaker,
som har vært stille i debatten siden
da, sier til Juristkontakt:
– Hvor store enheter som er
ønskelig vil kunne variere avhengig av
hvor du er i staten og hva oppgavene
går ut på. I et departement som der
jeg jobber, har vi tilgang på kompetanse og arbeidskraft fra en rekke
underliggende etater, fra andre departementer og fra Regjeringsadvokaten
med flere. En liten enhet kan dermed
være handlekraftig, både i seg selv og
i samarbeid med andre. Det bør derfor ikke være et mål i seg selv at en
enhet som trenger en faglig og personalmessig leder bør være størst mulig.
Han har selv ledet et enhet med
3-4 ansatte i ti år.
30
Juristkontakt 2 • 2013
– Vi har med en slik bemanning
hatt ansvar for etatsstyring og for en
rekke lov- og forskriftsarbeid på flere
fagområder. Vi har drevet aktivt internasjonalt samarbeid både i og utenfor EØS-området og vi har forsvart
Stortingets og departementets vedtak
i rettsapparatet når dette har vært
nødvendig, i tett samarbeid med
Regjeringsadvokaten, sier Tesaker. – Min erfaring er derfor at en liten
enhet kan være effektiv og handlekraftig.
Tesaker mener problemet i hovedsak er at fokus i økende grad rettes
mot interne administrative spørsmål. – Dette hemmer handlekraften og
gjør nok kanskje at en enhet på 3-4
personer lettere blir for liten til også å
ivareta alle de nye administrative og
tekniske rutinene som er knyttet til
rapportering, organisasjonsutvikling,
nye interne instruksverk og innføring
av stadig nye elektroniske verktøy og
teknologireformer, sier han. En liten enhet kan
være effektiv og
handlekraftig
Han tror at når det administrative
fokuset overtar for det utadrettede
handlingsfokuset før det til at en del
velger å tre ut av den tradisjonelle linjestrukturen i hierarkiet. – Noen finner andre arbeidsgivere,
noen går av med førtidspensjon, men
mange finner også lunere plasser i
systemet for kortere eller lengre tid,
og beholder ledertittelen, sier han. – Jeg ser at det blir argumentert
fra staten med at det er nødvendig å
bruke ledertitler for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Men jeg synes det er
vanskelig å se at det er en god forklaring. Fleksibiliteten i lønnssystemet er
endret vesentlig de senere årene, slik
at det ikke er vanskelig å lønne godt
uten å bruke stillingsbetegnelser fra
lederkategoriene, sier han.
Virkemiddel
Det samme mener Arnulf.
– Det finnes andre måter å gi folk
en karriere i staten. Man kan gi dem
reell erfaring, høyere lønn, faglig spesialisering og andre former for anerkjennelse, sier han. Også Even Bolstad i HR Norge
tror lønn forklarer den sterke direktørveksten i staten de siste syv årene. – Lønnsoppgjørene i staten er en
kamp mellom de ulike departementene, direktoratene og andre etater.
En måte å skaffe seg en attraktiv
pakke på er å la det gå inflasjon i titler, sier han, men viser til at også privat sektor bruker liknende ”triks”. – For mange arbeidsgivere blir
ledertittel en del av ”employer branding”, det både tiltrekker nye og
beholder eksisterende ansatte. Vi skal
ikke undervurdere ledertitlene som
virkemiddel i seg selv. Ledertitler gir
pondus og direktører vil ofte snakke
med direktører. Dette ser vi svært
typisk i salgsstillinger, der ledertittel
hjelper deg til å få møte. Det er nok
ikke helt ulikt i deler av statsforvaltningen, både i møte med andre
departementer og med eksterne aktører, sier Bolstad, og legger til at direktørveksten også kan være et tegn på at
organisasjonen er blitt flatere etterhvert som det blir mange prosjektledere med selvstendige jobber. Leder i Akademikerne Stat, Rikke
Ringsrød, ønsker ny ordning. – Dagens system fra 1991 er rigid
og utdatert, og ikke tilpasset dagens
arbeidsliv. Systemet i staten innebærer at du må bli leder for å ha en
karriere- og lønnsutvikling, derfor kan
det være at tidligere ledere har for
høy lønn i forhold til de oppgavene
de har. Samtidig er det mange ledere
som lønnes for lavt gitt ansvaret og
resultatkravene de har. Jeg mener
ledere i staten trenger større handlingsrom og ansvar, og at det også må
ha konsekvenser når de ikke leverer,
sier Ringsrød til VG. Ansvar kan pulveriseres
– Statsforvaltningens
ledelsesutfordringer er satt
på agendaen etter Gjørv-rapporten, sier Even Bolstad.
– Jeg oppfatter at det har vært en
sterk debatt om ansvarlighet i statsforvaltningen etter rapporten, sier
Even Bolstad i HR Norge til Juristkontakt. Han mener debatten får frem forskjellen på om en leder er ”accountable” eller ”responsible”; – Accountability betyr at man står
til ansvar - og det kan ikke delegeres.
Responisbility er myndighet, og det
kan og skal delegeres. Etter 22. juli
ønsker man, spesielt i staten, en større
tydelighet i forhold til hvem som skal
stå til ansvar hvis noe skjer, og man
bør kunne lese rett ut av kartet hvem
som skal stå til ansvar, sier han. Bolstad påpeker at Norge har bygget opp et system i staten som er
”spesialisert på å pulverisere ansvar”
– Det jeg synes er bekymringsfullt,
er hvor mange sentrale tjenestemenn
hvis sentrale oppgave har blitt å ”keep their minister out of trouble”, i
stedet for å ha departementets formål
som sin sentrale oppgave, sier Bolstad. Evne til selvkritikk
Også avdelingsdirektør Eivind Tesaker i Kulturdepartementet har merket
hvordan Gjørv-kommisjonens rapport har blitt en viktig del av debatten
om statsforvaltningen. – Slik jeg leser 22.juli-kommisjonens rapport, etterspør den blant
annet en større evne og vilje i staten
til å være selvransakende og lære av
egne feil. Mange av de feilene som
etter 22. juli fremsto som åpenbare
for folk flest gjennom TV-bilder og
presseoppslag, ble forsøkt bortforklart
i etterkant. En slik tendens til bortforklaring tror jeg kommisjonens rapport
har ønsket å ta et oppgjør med. Evne
– Man trenger ledere som skjønner
hvilket ansvar de har og som tør å
vise sine ansatte tillit, sier general­
sekretær Magne Skram Hegerberg
i Juristforbundet.
(Foto: Thomas Haugersveen)
og vilje til selvransaking og selvkritikk
er etter mitt skjønn helt nødvendig
for ansatte i offentlige stillinger, som
skal utføre sine verv til beste for fellesskapet, sier Tesaker. – Vi har jo de senere år sett at det
måtte noen internasjonale Pisa-undersøkelser til for at norsk skole
skulle forstå at all reformtenkningen i
skoleverket de siste tiårene hadde gitt
oss den dyreste skolen i Europa, samtidig som elvenes faglige nivå utviklet
seg i negativ retning. Nylig måtte også
NRKs sjefsredaktør stå skolerett i en
av sine egne kanaler og innrømme at
den journalistiske standarden i NRK
både i enkelttilfeller og generelt
trengte en grundig gjennomgang. Slik
offentlig kanossagang blir nødvendig
når den interne viljen og evnen til å
sikre egen kvalitet og effektivitet blir
for dårlig. Som jurist og byråkrat blir
jeg jo heller ikke betrygget av at byråkratkolleger først og fremst skylder på
plan- og bygningsloven når de skal
forklare hvorfor det tok syv år å
stenge Grubbegata, sier han.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 000,eks. mva.
og frakt
AS
annonse.86x86.pallan.indd 1
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: ernastorvik@gmail.com
Web: www.pallansom.no
Juristkontakt 2 • 201316.08.12
3110.39
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
”
Man setter seg ned med ingeniørene
og tar beslutninger løpende, etterhvert
som problemstillinger dukker opp
32
Juristkontakt 2 • 2013
Oljer
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt omg@jus.no
maskineriet
Også oljeplatformer trenger
jus. Juristene i Aker
Engineering & Technology
jobber tett på den operative
delen av virksomheten.
Av Henrik Pryser Libell
F.v. Marianne Frydenlund,
Harald Hunnestad, Nathalie
Bistiaux og Øyvind Neteland.
«Vortex Induced Motions» – forkortet
VIM – er ikke en fagterm man lærer
på jusstudiet, men som juristene i
kontraktsavdelingen ved Aker Engineering & Technology AS må kjenne
til. Selskapet er et datterselskap av
Aker Solutions, som leverer produkter og tjenester til olje- og gassindustrien, og der Kjell Inge Røkke er den
dominerende eieren.
VIM er for øvrig et begrep som
beskriver effekten av turbulens på en
struktur i vann, forklarer Marianne
Frydenlund. – VIM er essensen i sparplattformen «Belly Spar», en flytende innretning med sylindrisk skrog. For å få
den til å ligge stabilt i vannet trengs
en metode for å takle strømningene
og effekten Vortex Induced Motion,
som ellers vil kunne skape store bevegelser i bøyen. Men akkurat formelen
for VIM husker jeg ikke, ler Frydenlund, som sier hun er datter av en
ingeniør.
– Jeg var nok litt smittet av ingeniørbransjen selv om jeg tok jus, smiler
hun.
Ønsket om å være tettere på
ingeniører og andre faggrupper var
noe av det som drev Frydenlund og
hennes kolleger i kontraktavdelingen
Aker Engineering
& Technology AS
• Datterselskap til Aker
Solutions ASA – et inter­
nasjonalt industrikonsern
som leverer produkter
og tjenester til olje- og
­gassindustrien. til å søke seg til Aker Solutions. I
avdelingene jobber ikke juristene i
rent juridiske team, men i team med
ingeniører, økonomer og andre fagdisipliner fra prosjekt til prosjekt. Både Frydenlund og kollegaene
Øyvind Neteland og Nathalie Bistiaux begynte i Aker i fjor, og kom fra
oljerelaterte jusoppgaver i andre firmaer. Øyvind Neteland arbeidet i energiavdelingen i Wikborg Rein før han
kom til Aker Solutions. Bistiaux er
belgisk, og arbeidet i flere år i det
danske storkonsernet Maersk i
København. Marianne Frydenlund
har tidligere jobbet i Huawei, Navigator Consult, Advokatfirmaet Legalis
og Statoil.
Avdelingen ledes av Harald Hunnestad. – Det er snakk om langt mer operativ jus enn mange jurister gjør når
de sitter i advokatfirmaer eller store
selskapers Corporate-avdelinger. Man
er mer hands-on på prosjektene, sier
Hunnestad. Prosjekter avdelingen har vært
involvert i nylig, er blant annet byggingen av plattformene til Edvard
Grieg-feltet for Lundin, Ekofisk for
Conoco Philips og Gjøa for Statoil. Juristkontakt 2 • 2013
33
Min arbeidsplass
Praktisk jus
– Vi sitter så nærme på teamet at vår
tankegang blir litt farget av ingeniørene og økonomene. Vi løser mange
faktiske problemer der og da. Kanskje
man kan si vi blir brobyggere mellom
jusforståelsen på konsernnivå og
«ingeniørverden», sier Hunnestad. Øyvind Neteland liker at det er en
praktisk tilnærming til jussen.
– Forskjellen på det å være her og i
et stort advokatfirma, er at det er mye
lenger til frontlinjen i et advokatfirma. Der begynner man i et rangsystem som fullmektig og alt skal via
overordnede og ofte en partner før
det endelige produktet kommer ut.
Jeg er glad for bakgrunnen fra advokatfirma, men jeg er ikke en teoretiker som bare trives med lange juridiske utgreiinger, sier Neteland.
Juristene i kontraktsavdelingen må
dessuten beslutte seg raskt.
– Man setter seg ned med ingeniørene og tar beslutninger løpende,
etterhvert som problemstillinger dukker opp, sier Neteland.
Eksempler på hva som skal avklares kan være hva selskapet gjør hvis
noe svikter blant de opp mot 150
leverandørene som skal levere delprodukter eller tjenester til en plattformsanordning. – Kanskje går en leverandør konkurs. Da må vi ha tak i advokatfirmaet som bestyrer konkursen for å
sikre at utstyret eller tjenesten som er
bestilt likevel blir levert, sier Harald
Hunnestad. Aker Solutions har også tidsfrister
til sine kunder, derfor er tiden viktig.
– Mye av hverdagen handler om å
snu seg rundt fort, sier Hunnestad. Den konstante pipingen i mobiltelefoner under intervjusamtalen med
Juristkontakt kan tyde på at det er
mye å gjøre, men Neteland sier han
liker det hektisk. Festbremsene
En sentral oppgave for juristene i
Aker Solutions er ifølge dem selv å
sørge for at selskapet og dets ansatte
34
Juristkontakt 2 • 2013
forstår hva de forplikter seg til
– og unngår for stor risiko. – Ta for eksempel pakningene i en
platevarmeveksler. En leverandør vil
kanskje ikke ta garantiansvar for pakningene, men plateveksleren ellers.
Hva innebærer det av risiko for Aker
Solutions? Hva er det egentlig som
slås fast i en kontrakt, og hvorfor
er det viktig at det avtales?, spør
­Bistiaux.
På mange måter synes hun det
å jobbe tett på ikke-juristene sørger
for at hun hele tiden blir minnet om
hva jus er og hva jurister gjør; – Vi er først og fremst et verktøy
for å forebygge konflikter og risiko,
sier hun.
– Dere har blant annet som oppgave å fortelle om alt som ikke går an.
Er dere festbremsene, som hindrer
ingeniørene å bygge og selgerne
å selge? – Ja og nei. På en måte kan du si at
vi er festbremser, men det er en rolle
det er akseptert at vi skal ta innad,
svarer de.
– Det handler jo om å unngå feller
i fremtiden. Det som er viktig med
vår rolle, er å fortelle de andre fag­
disiplinene hvordan de kan vurdere
risiko. De andre på huset vet at vi er
her for å gjøre den jobben, sier
­Hunnestad.
Antallet jurister i selskapet har
økt raskt de siste årene, og ifølge
Hunnestad er de ikke «lenger bare
på ledelses-og konsernnivå». Juristene
er nå mer ute i selskapene og
­avdelingene. – Aker Solutions og andre leverandører til olje- og gassindustrien har
alltid hatt jurister, men nå er de stadig
mer operative enn den tradisjonelle
rollen, sier Hunnestad. Hva gjorde du før lunsj i dag?
Nathalie Bistiaux, Legal Counsel
– Jeg skrev en kvalifikasjonslogg til en
studiekontrakt som vi byr på. Deretter
deltok jeg i en forhandling med en
utstyrsleverandør. I tillegg hadde jeg en
lengre samtale med banken for å avklare
innhold og form av en mottatt
bankgaranti.
Marianne Frydenlund, Legal Counsel
– Jeg hadde en gjennomgang av et stort
tilbud med noen representanter fra
Corporate Risk Committee (CRC).
Tilbud av en viss størrelse skal gjennom
en presentasjon for CRC, som vil gi sine
anbefalinger videre til
beslutningstakeren for om vi skal by på
et prosjekt eller ikke. Som
kontraktsansvarlig i tilbudsfasen var min
oppgave å presentere «terms and
conditions» for CRC, og angi hvilke
risikomomenter som lå i disse. I og med
at kontraktstildelingen har blitt flyttet
for dette prosjektet gikk vi nå gjennom
eventuelle nye risikomomenter som
måtte adresseres, og hvordan vi skal
forholde oss til at tilbudsfristen snart går
ut. Øyvind Neteland, Attorney at Law
– Jeg var i BCM (Bid Clarification
Meeting), hvor vi forhandlet med en
leverandør som skal levere utstyr til
Edvard Grieg plattformen. Slike møter
avholdes med alle leverandører på
prosjektet. Deretter arbeidet jeg med en
intern rammeavtale som skal inngås med
vår avdeling i Kuala Lumpur. Harald Hunnestad, Department
Manager
– Jeg hadde et møte med en av våre
prosjektledere vedrørende
kontraktbetingelser for en konseptstudie
vi har gitt tilbud på, for å vurdere
kundens svar på vårt tilbud. Basert på
kundens tilbakemelding ble vi enig om
prinsippene for vårt svar, samt en
tidsplan. I tillegg har jeg jobbet med en
prosedyre tilpasset ett bestemt prosjekt
for håndtering av garantisaker mot
leverandører.
Norges Juristforbunds pris
for rettssikkerhet og likhet for loven
Hvem fortjener
Rettssikkerhetsprisen 2013?
Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den
skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og demokratiet.
Prisen er et stipend på kr 50 000,-. Den deles ut på
Rettssikkerhetskonferansen 15. oktober 2013.
Juristforbundet deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til
én eller flere personer, en institusjon eller en organi­
sasjon som i løpet av foregående år eller over lengre
tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor
sitt virkeområde.
• Bidra til økt forståelse for og innsikt
i lov- og regelverket.
• Bidra til mer effektiv saksbehandling
og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse
av juridisk kompetanse.
Forslag til kandidater sendes: Juristforbundet
– Rettssikkerhetsprisen 2013, Att: Jan Lindgren,
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt til
jl@jus.no. Forslagene må inneholde navn,
kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2013 utnevnes
av Juristforbundets hovedstyre.
Øvrige kriterier og mer informasjon på
www.juristforbundet.no.
Frist for nominering er 30. april 2013.
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Sigrid Stokstad
Lokalt selvstyre i Norge uten
rettslig beskyttelse
Det kommunale selvstyret
i Norge mangler rettslig
beskyttelse mot statens
overprøvingsrett av kommunenes vedtak, i motsetning til
våre naboland. Norske kommuner bør bruke domstolen
til å overprøve beslutninger,
skriver Sigrid Stokstad i sin
doktorgrad om kommunalt
selvstyre.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Det er en vanlig oppfatning at det
kommunale selvstyret står sterkt i
Norge, men når vi ser kommunenes
rett til å styre i lys av Stortingets og
statsforvaltningens rett til å styre
dem, blir det tydelig at det kommunale selvstyret ikke har et sterkt rettslig vern. Dette står i kontrast til våre
naboland.
– Den norske reguleringen er ikke
i samsvar med sentrale bestemmelser
i Det europeiske charter om lokalt
selvstyre, og den skiller seg også fra
danske, svenske og franske regler om
dette. Charteret er bindende for norske myndigheter, og det representerer
en forpliktelse Norge har hatt i over
20 år, forteller Sigrid Stokstad.
Hun har skrevet doktoravhandlingen «Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen mellom Stortinget,
statsforvaltningen og kommunene, og
36
Juristkontakt 2 • 2013
disputerte ved
Det juridiske
fakultet i Oslo i
november i
fjor. Målet for
oppgaven har
vært å avklare
hva kommunalt selvstyre er
i norsk rett, og
Sigrid Stokstad
peke på retts(Foto: Sjøwall)
lige virkemidler
som kan styrke og svekke det kommunale selvstyret.
I følge Stokstad krever Europarådscharteret at prinsippet om lokalt
selvstyre skal lovfestes, og om mulig
tas inn i grunnloven. Konstitusjonene
i Sverige, Danmark og Frankrike har
gjort dette, mens den norske grunnloven mangler slike regler. Prinsippet
om lokalt selvstyre er heller ikke
tydelig beskrevet i det norske lovverket, forteller hun.
– Spørsmålet om det kommunale
selvstyret skal inn i Grunnloven har
vært oppe mange ganger, men Stortinget har avvist forslaget gjentatte ganger.
Hjemmel til å gripe inn
For at statsforvaltningen skal kunne
gripe inn overfor kommunene må det
finnes hjemmel i lovverket. Norsk lov
gir statsforvaltningen omfattende
hjemler for kontroll og overprøving
av kommunale vedtak.
Samtidig har kommunene en
svært begrenset adgang til å bringe
statsforvaltningens vedtak inn for
domstolene. Dermed får statsforvaltningen selv det siste ordet når lovbe-
stemmelsene om kommunenes handlingsrom tolkes.
– Kommunene i Norge er mer
underordnet statsforvaltningen enn
de er i Sverige, Danmark og Frankrike. Norge skiller seg tydelig ut ved
at kommunale vedtak overprøves
bredt av statsforvaltningsorganer.
I følge charteret skal statene ha et
internt system for kontroll med at
nasjonale myndigheter respekterer det
lokale selvstyret. Lokale myndigheter
skal kunne gå til domstoler eller liknende uavhengige organer for å prøve
om den statlige styringen er innenfor
rammene som det nasjonale lovverket
setter. En slik kontroll via domstolene
vil bety at nasjonale myndigheter ikke
selv får avgjøre hvor langt de kan gå i å
styre lokale myndigheter.
– På dette punktet er Norges oppfyllelse av de internasjonale forpliktelsene
mangelfull. Kommunale vedtak kontrolleres og overprøves også i svensk, dansk
og fransk rett. Slik overprøving skjer
imidlertid i organer som er uavhengige
av statsforvaltningen. Kommunene kan i
langt større grad enn hos oss få statsforvaltningens overprøvingsvedtak prøvd
ved domstol, sier Stokstad.
Lære av naboland
I sin avhandling legger hun betydelig
vekt på å sammenlikne systemene i
de nordiske landene.
– Det er naturlig å sammenlikne
oss med Sverige og Danmark fordi vi
er så like. De er alle modeller av nordiske velferdsstater som kan belyse
ulike måter kommunalt selvstyre kan
innordnes i ulike velferdsstatsmodeller. Frankrike går for å være en veldig
sentralisert stat, men de har desentralisert mer av makten i ny tid og har
også grunnlovsbestemmelser om
kommunalt selvstyre, sier Stokstad.
På spørsmål om hvilke konsekvenser slik manglende rettssikkerhet kan få
for utviklingen i lokalpolitikken svarer
Stokstad at hun tror det er sammenheng mellom det å ha beslutningsmyndighet og et lokalt engasjement.
– Dersom kommunene tappes for
makt blir det kanskje mindre interessant å engasjere seg politisk. Det kommunale selvstyret utgjør jo et grunnlag
for det lokale demokratiet, og det er
her folk flest har mulighet til å oppleve demokrati på nært hold, sier hun.
Hun mener årsaken til ordningen
er politikernes manglende vilje til å gi
lokalt selvstyre et rettslig vern på
tross av de vakre talene om selvstyrets
betydning.
– I Norge aksepterer vi at kommunene har handlefrihet så lenge den
ikke er i konflikt med nasjonal politikk. Oppstår det tvister må kommu-
nenes interesser ofte vike for nasjonale interesser, sier Stokstad;
– Nasjonale myndigheter har forrang
også i de andre landene jeg har sett på,
men synet om at staten må bestemme
står betydelig sterkere her i Norge.
Sigrid Stokstad disputerte i november
2012 «Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen mellom Stortinget,
statsforvaltningen og kommunene”
Universitetet i Bergen
Gert Johan Kjelby
Grenser for påtalemyndighetens
straffeforfølgningsplikter
Statsadvokat Gert Johan
Kjelby disputerte 14. desember 2012 for PhD-graden ved
Universitetet i Bergen, med
avhandlingen: «Mellom rett
og plikt til straffeforfølging.
Den relative etterforskingsog påtalepliktens rettslige
rammer og rettslige utvikling
i norsk straffeprosess.» (651
sider inkl. register).
Avhandlingen behandler den historiske utvikling og den gjeldende rettslige regulering av påtalemyndighetens
adgang til å unnlate straffeforfølgning,
enten ved å unnlate å etterforske et
mulig straffbart forhold eller ved helt
eller delvis å henlegge saken uten
straffereaksjon. Etterforskingsplikter
som påhviler påtalemyndigheten
etter den Europeiske menneskerettskonvensjon er en sentral del av gjeldende rett og gis en bred behandling.
Påtalemyndigheten har ingen absolutt etterforskings- og påtaleplikt i norsk
rett, selv om det foreligger bevis for et
straffbart forhold. Det må
hyppig foretas
en grovsortering
og utvelgelse av
hvilke overtredelser som skal
forfølges. De
rettslige ramGert Johan Kjelby
mene som gjelder for disse
beslutninger lar seg vanskelig detaljregulere, og lovgivningen overlater i stor grad
avgjørelsene til påtalemyndigheten
skjønn, som bl.a. må baseres på om straffeforfølgning i et bredt strafferettslig
perspektiv anses som formålstjenlig,
hensiktsmessig eller rimelig. Ved ikrafttredelsen av ny straffelov endres og utvides rammene for påtalemyndighetens
skjønn vesentlig, og åpner for en adgang
til å henlegge overtredelser med en strafferamme på 2 år eller lavere «hvis ikke
allmenne hensyn tilsier påtale.» Bestemmelsen, som vil dekke nær 80 % av
anmeldt kriminalitet, anses som en
generell knesetting av opportunitetsprinsippet for henleggelsesbeslutningene. Bestemmelsens innhold og rekkevidde står derfor sentralt i avhandlingen.
Den rettslige regulering gir, særlig
etter vedtakelsen av strpl. § 62a, svært
vide håndhevingsfullmakter og overlater de generelle prioriteringer og
interesseavveininger til påtalemyndigheten. Dette stiller høye krav til godt
skjønn og bevissthet om påtalemyndighetens rolle og funksjon. Rettstilstanden vurderes som tilfredsstillende og
praktikabel, men den er noe fragmentarisk med lovfestede og ulovfestede
plikt- og kompetanseregler på ulike
rettskildenivå, som i sum skaper unødvendig usikkerhet om rekkevidden av
påtalemyndighetens rettigheter og plikter. Lovgiver burde i større grad ta
utrykkelig stilling til de mest hyppige
og vanskeligste interessekonflikter ved
håndheving av straffelovgivningen, særlig konflikten mellom kapasitets- og
prosessøkonomiske hensyn og den
offentlige interesse i å opprettholde
straffeforfølgningens preventive formål.
Gert Johan Kjelby (f. 1968) er født
og oppvokst i Stavanger, men har bodd
i Bergen siden 1993. Han er cand.jur.
fra UiB 1995 og har i tre perioder i
tidsrommet 1996-2012 vært ansatt i
vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet, samme sted. Han har
vært politijurist og har siden 1999 vært
statsadvokat i Hordaland. Avhand­
lingen blir utgitt på Cappelen Damm
Akademisk i 2013.
Juristkontakt 2 • 2013
37
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Lokale forhandlinger – lokalt samrøre?
Juristforbundet går inn for en tariffpolitikk der lokale
forhandlinger tillegges stor betydning.
Erik Graff, spesialrådgiver
Juristforbundet
38
Juristkontakt 2 • 2013
Prinsippet gjelder alle sektorer og tariffområder. Mest konsekvent praktiseres dette i privat sektor. I 2002 ble det innført et tilsvarende desentralisert forhandlingsregime i
kommunal sektor. Lønnstrinnene forsvant og
beslutningsmyndigheten ble lagt til lokale
arbeidsgivere. Reformen forsvares rakrygget
av Akademikerne. Tilbake står det statlige
tariffområdet i påvente av et tilsvarende systemskifte. I mellomtiden jobbes det for
større lokale potter og færre sentrale føringer.
Prioriteringen av lokale forhandlinger er
godt begrunnet. Lønnsmulighetene for dem
med høy og etterspurt kompetanse øker. I
kommunal sektor er erfaringene udelt positive, også når det gjelder lønnsmessig likestilling. Gjennomtenkte, lokale forhandlingsordninger fungerer.
Ønske om mest mulig lokal lønnsdannelse genererer samtidig en del utfordringer.
Disse er særlig følbare i kommunal sektor.
Overgang til et fullt utviklet lokalt forhandlingsregime gjør det nødvendig å tenke gjennom rollefordelingen mellom tillitsvalgte og
arbeidsgivere. Hva skal de tillitsvalgte fokusere på og hva blir arbeidsgivers rolle?
Som partsrepresentanter skal de tillitsvalgte forhandle frem et best mulig resultat
for gruppen. Så langt er alt greit. Problemet
oppstår når tillitsvalgte engasjerer seg i, eller
trekkes inn i, fordelingen av knappe lønnsmidler. Er det riktig at de tillitsvalgte skal
prioritere mellom medlemmer og styre
lønnsmidler mot konkrete personer? Og bør
offensive, moderne ledere gi fra seg muligheten til å bruke lønn som personalpolitisk virkemiddel? Problemstillingen håndteres ulikt
og forståelsen av hva partenes oppgaver er
varierer fra sted til sted. Problematisk samrøre mellom tillitsvalgtes rolle og arbeidsgivers ansvar kan til tider blir resultatet.
Når tillitsvalgte går inn i fordelingsdiskusjonen blir de sårbare. Kritikk fra medlemmer
som opplever at de ikke blir sett eller prioritert
kanaliseres mot egne representanter, med rette
eller urette. Umerkelig har de tillitsvalgte overtatt ledelsens oppgaver. Særlig vrient blir det
hvis negativ tilbakemelding formidles via de
tillitsvalgte. Det er arbeidsgivers jobb å gi medarbeiderne nødvendig tilbakemelding, og
lederne skal også ta de vanskelige samtalene. I
mange kommuner har partene tatt konsekvensen av dette. De tillitsvalgte forhandler frem en
størst mulig pott, ofte supplert med noen
generelle føringer. Etter dette blir det arbeidsgivers oppgave å fordele og begrunne fordelingen av rammen som er forhandlet frem.
Problemstillingen er særlig aktuell i kommunal sektor. Privat sektor er lite regulert. Et forsøk på å forhandle kollektivt på individnivå
ville sannsynligvis også falt på steingrunn.
TEKNA og NITO, som er viktige aktører i
privat sektor, er f.eks. helt klare på at individuell fordeling ikke er de tillitsvalgtes oppgave. I
statlig sektor er systemet fortsatt sentralisert
og rimelig fast. Små potter fordeles gjennom
definerte lønnstrinn, ofte med sentrale føringer. Individualiserte forhandlinger der det
argumenteres på person blir ofte eneste farbare vei. Men spørsmål om partenes rolleforståelse kan tematiseres også her. Passive og
konfliktskye arbeidsgivere vil ofte gi tillitsvalgte stort spillerom. De tillitsvalgte prioriterer og fordeler og blir medansvarlige hvis det
kommer kritikk. Noen vil si at kontrollen de
tillitsvalgte får gjennom slike prosesser er
avgjørende og viktig for lønnsarbeidet. Andre
ville ha foretrukket at arbeidsgiver fikk et
tydeliggjort ansvar for fordelingen.
Uansett oppfatning er det viktig å diskutere
de tillitsvalgtes rolle opp mot arbeidsgivers
ansvar. Ikke minst fordi Akademikerne og
Juristforbundet fremhever lokale forhandlinger som det kanskje viktigste strategisk redskapet. Per i dag er problemstillingen mest
aktuell for kommunal og til dels halvoffentlig
sektor. Skulle det bli et systemskifte vil spørsmålene bli like relevante for statlig sektor.
Juristforbundets sommerkonferanse for tillitsvalgte går fra 6. til 7. juni i Larvik. Den vil ta
opp ledelse, styringsrett og medbestemmelse i
et bredt perspektiv. Et viktig sted å være hvis
du vil diskutere disse og beslektede spørsmål
med andre tillitsvalgte.
Kurs for tillitsvalgte
Tillitsvalgtkonferansen 2013
Nok en gang inviterer Juristforbundet sine
tillitsvalgte til den årlige tillitsvalgtkonferansen
i Larvik. Årets konferanse vil dreie seg om
styringsrett og medinnflytelse i offentlig
og deloffentlig sektor.
Fra:
Tirsdag 6. juni 2013 kl. 11.00
Til: Onsdag 7. juni 2013 kl. 13.30
Sted:
Farris Bad, Larvik
Kursnr:2013650
Årets tema er styringsrett, ledelse og medinnflytelse.
Utgangspunktet er gjeldende avtaleverk. Som kjent
gir dette arbeidstakerne gode mulighet for å utøve
omfattende medinnflytelse, tradisjonelt et viktig
og nødvendig verktøy for våre lokale grupper.
Samtidig ønsker vi dyktige, effektive ledere, og
ledere som skal tørre mer. Ikke minst når det gjelder
lønnsfastsettelse.
• Kan medinnflytelsen bli så omfattende at den
gjør det vanskelig å utøve effektivt lederskap?
• Hva må til for å skape god og effektiv offentlig
styring?
• Er ledelse i offentlig sektor noe grunnleggende
annet enn tilsvarende i privat sektor?
• Bør vi tviholde på alt som er oppnådd gjennom
utvikling av hovedavtalene, eller er det enkelte
beslutninger som greit kan tilbakeføres til
arbeidsgivers styringsrett?
Målgruppen for konferansen er erfarne tillitsvalgte
i alle sektorer. Vi tar forbehold om å prioritere
deltakelsen basert på objektive kriterier som en
hensiktsmessig representasjon av foreningene,
geografisk fordeling, størrelse på medlemsmassen
i virksomheten m.m.
Les mer om hotellet på www.farrisbad.no.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Det settes opp egen buss fra og til Oslo.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte
for dem som ikke kommer fra eller via Oslo.
Påmelding til kursdeltager@jus.no.
Oppgi kursnummer og om du skal være med
fellesbussen.
Påmeldingsfrist: 15. april 2013.
Spørsmål om Tillitsvalgtkonferansen:
Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09
Kurs
Fagartikkel EU
Persondata
For litt over et år siden la
Kommisjonen frem et forslag
til en reform av EUs personvernlovgivning, i Norge
implementert gjennom
­personopplysningsloven.
Av Ingrid Kylstad,
daglig leder Brusselkontoret
Reformforslaget har to komponenter:
et forordningsforslag for personvernopplysninger generelt, og et
direktivforslag for behandling av personopplysninger innhentet for forebygging, avsløring, undersøkelser eller
rettsforfølgning av overtredelser. Forslagene ligger nå til behandling hos
Europaparlamentet som er lovgivende instans sammen Rådet, hvor
EUs medlemsland er representert.
Datalagringsdirektivet viste seg å
bli en svært vanskelig politisk sak i
Norge. Kommer de nye forslagene til
personvernlovgivning til å vekke
samme engasjement? Til tross for at
de grunnleggende prinsippene i
dagens regelverk videreføres, har personvernlandskapet endret seg dramatisk siden 1995 med fremveksten av
internett, noe som betyr at et modernisert regelverk må ta innover flere og
mer komplekse problemstillinger.
Bakgrunnen for reformen er to-delt.
For det første ønsker EUs justiskommisær, Viviane Reding, å legge bedre til
rette for økonomisk aktivitet i Europa
gjennom å få på plass ett, harmonisert
regelverk for personvern, og en europeisk tilsynsmyndighet som kan fungere som en ”one-stop shop” for bedrifter som opererer i flere land. I dag må
selskaper som opererer i EUs indre
marked forholde seg til 27 forskjellige
personvernlovgivninger, samtidig som
40
Juristkontakt 2 • 2013
at over 90 prosent av EUs borgere
ønsker like personvernregler innad i
EU. Reformen er også en erkjennelse av
at det har skjedd store utviklinger siden
1995: mengden personlig data som vi
gir fra oss i vår digitale tidsalder er
enorm. Reform er med andre ord nødvendig for å gi Europa et nytt regelverk
som er i tråd med tiden.
Blant de nye forslagene i forordningen er blant annet en lovfestet
”rett til å bli glemt” gjennom sletting
av personopplysninger, at det må gis
eksplisitt godkjennelse for databehandling og også at det skal bli lettere
å overføre personlig data fra en digital
tjenesteleverandør til en annen: ”rett
til dataportabilitet”. Ikke overraskende har flere av disse forslagene
blitt møtt med sterk kritikk fra internettbasert tjenesteleverandører, som
blant annet frykter for markedsføringsstrategier som bygger på aggregatdata. Forslaget – som vil gjelde for
alle selskaper som lagrer personopplysninger om europeere, selv om selskapene ikke er basert i Europa – har
vært utsatt for intenst lobbyvirksomhet de siste månedene. Forslagene har
også kommet under skarp kritikk fra
USA, som ser de foreslåtte restriksjonene for datautveksling med tredjeland som et hinder for tett samarbeid,
både innen kriminalitetsbekjempelse
og økonomisk aktivitet.
Forslaget til nytt direktiv om personvernregler for personer som er i
søkelyset til politi- og rettsvesenet vil
få direkte konsekvenser for europeisk
politi- og rettslig samarbeid da det vil
erstatte dagens rammebeslutning som
er inkorporert i Schengen-samarbeidet.
Europaparlamentet forventes å
votere over sin innstilling til reformen
i løpet av april, og det irske formannskapet har som ambisjon å få på plass
politisk enighet mellom Rådet og
Europaparlamentet før sommeren.
Det er en ambisiøs men nødvendig
tidslinje skal lovforslagene kunne tre i
kraft før Kommisjonen og Europaparlamentet skiftes ut i 2014.
Brusselkontoret er et konsulent­
selskap som bistår norske bedrifter
og organisasjoner med politisk
­rådgivning og kompetansebygging
om EU.
Leserne med juridisk kompetanse finner du
i Juristkontakt!
Det er blant disse du finner søkerne
til dine ledige stillinger.
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
dhamme@online.no
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Kvinner og barn først
P
rinsippet om at kvinner og barn
skal først i livbåten hvis et skip
går ned, er så innarbeidet i språket at
jeg alltid har trodd at det fungerer slik
i virkeligheten også. Jeg ble derfor
ganske nedstemt da jeg for en tid
tilbake leste at dette prinsippet svært
sjelden har blitt fulgt i praksis. Det er
tvert i mot stort sett menn som
overlever når et skip går ned. Ikke går
kapteinen ned med skipet heller. Det
viser seg at han som regel tidlig sikrer
seg en plass i livbåten.
Da jeg var liten, lærte min far meg
at en ekte mann aldri øver vold mot
en kvinne, og at den som er sterk, er
forpliktet til å forsvare den som er
svakere enn seg selv. Dette er verdier
som i dagens mer likestilte samfunn
virker kanskje gammeldagse og
utdaterte. Det er tross alt slik at
nesten 70 prosent av de som studerer
jus er nettopp kvinner, og den samme
trenden gjør seg gjeldende på andre
studier. Hvis denne utviklingen
fortsetter, kan man sikkert
argumentere for at det med tiden vil
bli menn som blir «det svake kjønn».
I mange andre land er denne
utviklingen ikke kommet så langt,
men det må fortsatt kunne hevdes at
det selv på verdensbasis står bedre til
nå enn for 100 år siden, den gang da
alminnelig stemmerett for kvinner i
Norge ble innført.
D
essverre innebærer dette ikke at
vold og overgrep mot kvinner
og barn er et mindre problem i dag
enn før. Hver eneste dag, med få
minutters mellomrom, blir en kvinne
eller et barn, ett eller annet sted i
verden, utsatt for vold eller seksuelle
overgrep. Til tross for at det benyttes
store ressurser på bekjempelse, virker
det nærmest umulig å komme
problemet til livs. Noe av årsaken til
dette er at volden og overgrepene
skjer innen for rammen av familien.
Fortsatt er det internasjonalt sett
vanligst at det er stor styrkeforskjell
på menn og kvinner, ikke bare fysisk,
men også når det gjelder utdanning
og økonomi. Denne styrkeforskjellen
bidrar til avhengighetsforhold som
legger til rette for at det kan øves vold
og begås overgrep. Dette kan foregå
uten at det oppdages av omverdenen,
og selv om det oppdages, er det i
mange kulturer motstand mot å
blande seg i det som foregår innenfor
rammen av familien.
M
en 100 år etter innføringen av
alminnelig stemmerett er vel
ikke dette et problem i
likestillingslandet Norge?
Dessverre er vold og overgrep mot
kvinner og barn et stort problem selv
hos oss. Politiet har i de senere år, etter
påtrykk fra politikerne, arbeidet
systematisk for å bekjempe vold i nære
relasjoner. Til tross for dette
forekommer fortsatt både familievold,
voldtekt og seksuelle overgrep mot
barn i stort omfang, og disse sakene er
det veldig vanskelige å etterforske.
I tillegg vet vi at det foreligger
enorme mørketall innenfor disse
områdene.
Dette er årsaken til at jeg mener
alle gode krefter må gå sammen for å
bekjempe dette problemet. Vi må
arbeide for å avdekke disse
ugjerningene og straffe de som begår
slike handlinger. Men dette er ikke
tilstrekkelig. Vi må i tillegg søke å
påvirke de holdninger som legger til
rette for at vold og overgrep kan finne
sted. Her har vi alle et felles ansvar.
Feiringen av 100 års jubileet for
alminnelig stemmerett er etter mitt
syn et godt tidspunkt for å rette
søkelyset nettopp mot vold og
overgrep som rammer kvinner og
barn.
Norges Juristforbund er en
ressurssterk organisasjon som først og
fremst arbeider for medlemmenes
interesser. Fordi vi er sterke anser vi
det likevel som vår oppgave å hjelpe
til å beskytte de som er svake, selv om
de ikke skulle være våre medlemmer.
Dette er årsaken til at vi ga fjorårets
Rettssikkerhetspris til Juridisk
Rådgivning for Kvinner (JURK), JussBuss, Jushjelpa i Midt-Norge,
Jussformidlingen og Jusshjelpa i
Nord-Norge, organisasjoner som uten
vederlag gir rettshjelp til de som har
behov for det. Dette er videre årsaken
til at vi i flere år har støttet
organisasjoner som Flyktninghjelpen
og Gatejuristen. Vi skal også i
fortsettelsen støtte organisasjoner
som arbeider for hjelpe dem som ikke
kan hjelpe seg selv, fordi det er riktig
å gjøre dette.
Kanskje er ikke min fars
prinsipper så gammeldagse likevel?
Det dreier seg jo egentlig bare om at
det med makt følger et ansvar om
ikke å misbruke den overfor de som
er svakere. Noe å leve etter, eller hva?
Curt A. Lier
president i Norges Juristforbund
Juristkontakt 2 • 2013
41
Juss-Buss kommenterer
Bolig – oppnåelig for alle?
N
orge topper internasjonale
lister om å være et av verdens beste land å bo i. Vi er i
mange sammenhenger ansett som et
foregangsland, og politikerne våre setter høye mål om hvordan vi skal bli
enda bedre. I Juss-Buss ser vi derimot
samfunnets skyggeside, særlig når det
gjelder boligsituasjonen for vanskeligstilte. Her har ikke regjeringen så mye
å være stolt over.
Den selvstendige velferdsmessige
betydningen av å ha et stabilt botilbud er enorm, og en grunnstein for
ethvert menneske for å kunne bygge
opp et stabilt liv. Erfaring viser at det
er vanskeligere å benytte seg av de
andre velferdssøylene som arbeid,
utdanning og helse, uten en trygg
bosituasjon som grunnlag.
Etter konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
artikkel 11, har enhver krav på et adekvat botilbud. Lovgiver har så langt
ikke tatt hensyn til at Norge er bundet av konvensjonen når regelverk
angående retten til bolig har blitt
utformet.
Et sentralt velferdsgode som retten til bolig er kun delvis rettighetsfestet. I lov om sosiale tjenester i
NAV er det fastsatt at man har rett til
et midlertidig botilbud. Med dette
menes at kommunen har plikt til å
skaffe en søker tak over hodet. I praksis betyr det i mange tilfeller en overnattingsplass på et hospits og et tilbud som kun varer i tre måneder.
Kommunen har i tillegg en medvirkningsplikt til å skaffe mer permanente boliger for de som behøver
bistand til dette. Det følger av forarbeidene at bestemmelsen ikke er
ment å legge organisatoriske bindinger på kommunens ansvar, men at
kommunen skal delta i planleggingen
av hvordan boligproblemer skal løses
42
Juristkontakt 2 • 2013
for vanskeligstilte. Noen individuell
medvirknings – eller gjennomføringsplikt er det ikke. Juss-Buss mener at
de ansvarlige må pålegges en plikt til
å oppfylle kravet om adekvat botilbud, og at enkeltindividet må få
mulighet til å overprøve forvaltningens avgjørelse.
Det må i denne sammenheng også
poengteres at dagens alternativer på
boligmarkedet er få. Flere av de vanskeligstilte blir av utleiere sett på som
mindre attraktive og kommunen blir i
mange tilfeller den eneste realistiske
utleier. Samtidig er antallet kommunale boliger meget lavt sammenlignet
med antall søkere. Juss-Buss erfarer
regelmessig at kommunen avslår søknader grunnet for lang ventetid selv
om søkerne oppfyller vilkårene for å
bli tildelt kommunal bolig. Som et
eksempel kan det nevnes at alle søknader som kommer inn når ventelisten på kommunal bolig er på over 6
måneder, automatisk blir avslått i
Oslo. Dette innebærer at søkerne må
sende inn søknader om kommunale
boliger kontinuerlig, for å sikre seg en
kommunal bolig så fort ventelisten
blir kortere. Videre er standarden på
de kommunale boligene jevnt over
dårlig, med leiepriser som på ingen
måte står i forhold til det man betaler
for. Likevel er disse boligene for
mange den eneste muligheten til å
skaffe seg et hjem.
Det ble i 2011 utferdiget en NOU
kalt Rom for alle. Her stod boligproblematikken rundt vanskeligstilte
sentralt. Den inneholdt flere forslag
som også Juss-Buss stilte seg bak.
Særlig interessant var forslaget om å
lovfeste en rett til bolig for vanskeligstilte. Debatten rundt boligproblematikken snudde imidlertid fort. Særlig i
media så vi at fokuset etter kort tid
var rettet mot unge på boligmarkedet
og hvordan boligproblematikken
generelt skal løses. De vanskeligstilte
manglet her en sterk stemme og forsvant derfor i debatten. Vi forventer
at stortingsmeldingen ikke er blitt farget av den endrede retningen debatten fikk, og at konkrete tiltak blir
foreslått for å styrke vanskeligstilte på
boligmarkedet slik at alle får rett til et
trygt og godt hjem.
Christine Palm, Juss-Buss
Fagartikkel
Skattelister til glede og besvær
Er offentliggjøringen av skattelistene
et lovbrudd?
Arbeidsgiveren kan ha saklig
grunn til permittering, men
arbeidstakeren gis likevel
ikke rett til dagpenger
– hvordan er dette mulig?
Føyen Advokatfirma DA,
Arve Føyen Advokat/Partner
Den årlige masseutgivelsen av personopplysninger
gjør at hver og en
fritt kan utfolde
seg, slukke sin
nysgjerrighet,
bruke opplysningene til nyttige
eller unyttige, lovlige eller ulovlige
formål. Det har tidligere vært stilt
spørsmål om at Norges regler kunne
være i strid med den Europeiske
Menneskerettighetskonvensjons
artikkel 8 om rett til privatliv.
Pressen har i alle år fastholdt at opplysningene er viktige for samfunnsdebatten og at dagens system må fortsette.
Politidirektoratet har tidligere vært på
banen og ikke funnet noen sammenheng
mellom ligningsopplysninger og innbrudd eller andre straffbare handlinger.
Debatten kommer hvert år. Stortinget
har besluttet at skattelistene skal være
offentlige. Begrunnelsen er at samfunnet
skal ha mulighet til å drive kontroll med
likningsarbeidet og fastsettelsen av
likningen for enkeltpersoner/grupper av
skattytere.
Skattelistene legges ut på skatteetaten.no én gang i året etter at skatteoppgjøret er klart. De ligger på skat-
teetaten.no i ett år, frem til neste års
skattelister publiseres.
Fra og med inntektsåret 2010 kan
pressen bare bruke skattelisteopplysningene i forbindelse med selvstendig
redaksjonelt arbeid. Etter endringen i
Ligningsloven 24. juni 2011, kan pressen ikke lengre tilgjengeliggjøre eller
legge ut hele eller deler av skattelisten
for personlige skattytere i søkbar form
på internett eller på annen måte.
Pressen kan likevel omtale enkeltpersoner i artikler i nettaviser, og
enkeltpersoner kan gå inn på Skattetatens sider og søke på enkeltpersoner og
bedrifter. Ved den innførte endringen,
har det i enda større grad enn tidligere
blitt slik at pressen fokuserer på lister
over bestemte grupper med en innbyrdes rangering av inntekter og formuer
innenfor gruppen («meglere», Advokater», «Ledere i bedrifter hvor staten har
stor eierandel», «Norges Rikeste» osv).
Hvorfor publiseres
ligningsopplysninger?
Ligningsopplysninger publiseres for å
få offentlig debatt rundt det norske
skattesystem og de norske skattereglene. Selve adgangen til publiseringen eller tilgjengeliggjøringen er lovfestet i ligningsloven. Aviser og andre
journalistiske virksomheter mener
også retten til publisering er viktig for
ytringsfriheten. Hva publiseres?
Skattelistene inneholder følgende
opplysninger:
• skatteyternes navn
• postnummer
• poststed
• fødselsår (organisasjonsnummer
for selskaper)
• nettoformue
• nettoinntekt (alminnelig inntekt
før særfradrag)
• utliknet skatt Opplysningene er
altså ikke sensitive. Likevel er det
mange som mener at inntektsopplysninger er en personlig sak.
Er det mulig å reservere seg?
Man kan ikke reservere seg mot å stå i
skattelisten. Det er heller ikke adgang
til å reservere seg mot publisering av
pressen.
Kan tilgjengeliggjøring
av ligningsopplysninger
være ulovlig?
EU-domstolens Grand Chamber har i
dommen fra 2007 fastlått at statens
tilgjengeliggjøring av slike opplysninger ikke er ulovlig. Så lenge tilgjengeliggjøring skjer i journalistisk øyemed,
skal det mye til for at tilgjengliggjøringen er ulovlig.
Hva er det som avgjør om
bruken er lovlig?
Dette har vært behandlet av EU-domstolens Grand Chamber i en sak det
finske datatilsynet brakte inn mot en
finsk mediebedrift som hadde tilgjengeliggjort publikasjoner om navngitte
personer, med for og etternavn, lønnsog kapitalinntekt sammen med opplysninger om beskatningen av deres
formue. Opplysningene ble offentliggjort som en alfabetisk liste inndelt
etter kommune og inntektsklasse for
personer som hadde inntekt over et
visst beløp. Totalt gjaldt dette cirka 1,2
millioner personer. Opplysningene
kunne fjernes på forespørsel.
Domstolen kom i denne saken til at
opplysninger som blir publisert i «jour-
Juristkontakt 2 • 2013
43
nalistisk øyemed» ikke er i strid med
EU-regelverket. Privatpersoners bruk av
opplysningene er tillatt når opplysningene brukes til rent personlige formål.
Hva ligger i begrepet
«journalistisk øyemed»?
Dette begrepet stammer fra EUs personverndirektiv. Dette inneholder en
avveining mellom grunnleggende krav
til personvern på den ene siden og til
ytringsfriheten på den annen side.
Domstolen fant at publiseringen
ikke var i strid med personverndirektivet, og dermed heller ikke med den
norske personopplysningsloven. Det er
ikke nødvendig å være journalist for å
dekke seg bak journalistisk øyemed.
Det avgjørende er om «nævnte aktivi-
teter udelukkende har til formål at
udbrede oplysninger, synspunkter eller
ideer til offentligheden». Av hensyn til
ytringsfriheten og den betydningen
denne har i demokratiske samfunn
skal «journalistisk øyemed» tolkes vidt.
Ytringsfriheten må avveies mot
den grunnleggende retten til privatliv.
Unntak fra og begrensninger av
beskyttelsen av opplysninger skal holdes innenfor det som er strengt nødvendig for å oppfylle formålet. Dette
ble vurdert konkret av domstolen,
som fant at hovedformålet med bladet var å gi ut ligningsopplysninger,
som ikke er ulovlig i seg selv. Det var
ikke avgjørende om formålet var å
tjene penger. Som domstolene tørt
kommenterte: «Kommerciel succes
Frokostmøter for ledere
kan enda udgøre en nødvendig betingelse for professionel journalistik.»
Det var heller ikke avgjørende at aktiviteten i hovedsak gjaldt opplysninger
fra dokumenter som er offentlige i
henhold til nasjonal lovgivning. Domstolen kom til at en slik offentliggjøring i dette tilfellet var berettiget.
Vil det få betydning hvilket
medium det publiseres
gjennom?
Hvilket medium som blir brukt for
publisering, har ingen betydning. I tilfellet domstolene behandlet, ble opplysningene distribuert via sms, cd og i
papir. Dette var helt greit. Oppsummert gir avgjørelsen et vidt spillerom
for publisering.
Kommunikasjon
og den vanskelige samtalen
Større trygghet
i lederrollen
13. mars 2013 kl. 09.00-11.00, Juristenes Hus
Kursnummer: 2013903
Påmeldingsfrist: 28. februar 2013
18. april 2013 kl. 08.30-11.00, Juristenes Hus
Kursnummer: 2013904
Påmeldingsfrist: 4. april 2013
Foredragsholder: Cecilie Klæboe,
Hartmark Consulting AS
•
•
•
•
•
Hva er en vanskelig samtale?
Hvordan gjennomføre?
Hva er viktig å tenke på?
Min kommunikasjonsstil
Suksesskriterier
Foredragsholder: Jan Ryssmo,
Pondera AS
•
•
•
•
•
En tydelig ledelsesfilosofi
Tilpasningsdyktig ledelse
Individuelt lederskap
Kraften i coachende lederstil
Innsikt i virkningsfulle ledelsesverktøy
Deltakeravgift kr 350,-. Frokostmøtene er kun for medlemmer av Juristforbundet.
Bindende påmelding etter påmeldingsfristens utløp. Husk å oppgi om giro skal til arbeidsgiver
eller privat adresse. Begrenset antall plasser.
Det vil bli søkt om godkjenning som obligatorisk etterutdanning for medlemmer
av Advokatforeningen i etterkant av arrangementet.
Påmelding til arrangement@jus.no.
Oppgi kursnummer!
INVITASJON
44
Juristkontakt 2 • 2013
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
Utdanning
”
Jurister mangler kunnskap
Kunnskap kan forhindre justismord
Av Sverre Blandhol, dr. juris og master i psykologi. Mekler og rådgiver i Palatin AS
Våre vurderinger av
forklaringers troverdighet
er preget av en rekke
myter og feilkilder.
Datter anklaget far for voldtekt.
Saken ble etterforsket, faren tiltalt og
dømt. Det fantes verken tekniske
bevis eller vitneforklaringer. Påstand
sto mot påstand. I ankesaken ville
juryen frikjenne, men fagdommerne
satte kjennelsen til side. De var sikre
på at far var skyldig. Men tok feil.
Knapt en måned etter innrømmet
datteren at hun hadde forklart seg
falskt. Nå har de samme dommerne
avsagt frifinnelsesdom uten hovedforhandling (Aftenposten 26. januar
2013).
Hva kan vi lære av denne saken? I
hvert fall det at fagdommere ikke har
større kompetanse på bedømmelse av
vitners troverdighet enn legdommere.
Men heller ikke legdommere er nødvendigvis spesielt gode til å vurdere
troverdighet. Våre vurderinger av forklaringers troverdighet er preget av
en rekke myter og feilkilder, slik vitnepsykologisk forskning viser. En
bedre og mer forsvarlig bevisbedømmelse krever kunnskap om disse feilkildene og midlene til å avhjelpe dem.
Jurister mangler kunnskap. Jusstudentene lærer ikke vitnepsykologi når
de går på Universitetet. Startkurset
for nye dommere har etter det jeg
forstår et kurs i vitnepsykologi. Det er
en god begynnelse. Men det omfatter
ikke alle dommere, og er neppe i seg
selv tilstrekkelig.
Skråsikkerheten er del av problemet. Problemet forsterkes ved at
dommere og andre jurister tror at de
har den kunnskapen som trengs. De
har jo erfaring. Men evnen til å
bedømme forklaringers troverdighet
blir ikke bedre med erfaring. Denne
troen er i stedet uttrykk for overkon-
fidens – at selvsikkerheten overgår
treffsikkerheten. Dermed kommer
også skråsikkerheten, – og justismordene.
Vitnepsykologi er nødvendig. Det
vi trenger er ikke psykologer i rettssalene, men vitnepsykologisk kunnskap
som dommere og andre jurister kan
nyttiggjøre seg. Bevissthet om risikoen for overkonfidens vil være en
naturlig del av dette. Ved juridisk
fakultet i Oslo har jeg utarbeidet et
forslag om å innføre vitnepsykologi
og en del andre praktisk viktige fag
for jurister som arbeider med tvisteløsning og forhandlinger som en samling valgfag.
Jurister må kunne mer enn juss.
Jurister trenger selvsagt å kunne juss.
Men de trenger også noe mer. Jurister
deltar i forhandlinger, løser konflikter
og bedømmer bevis. Dette lærer de i
dag fint lite om under studiet. Med et
studietilbud i tvisteløsning og forhandlinger – der vitnepsykologi vil
være et sentralt element – vil fremtidens jurister tilegne seg kunnskap
som kan forbedre rettssikkerheten og
kvaliteten på rettspleien både i og
utenfor domstolene.
Juristkontakt 2 • 2013
45
”
Meninger | Fag | Debatt
Debatt om sakkyndighet
Vår oversikt viser at utgiftene
til kommisjonens arbeid de siste
tre år har økt
Sakkyndighet og Den rettsmedisinske kommisjon
v Thomas Laurendz Bornø, avdelingsdirektør i Statens sivilrettsforvaltning
A
og Birgitte Wirum Sand, seniorrådgiver i Statens sivilrettsforvaltning
Det vises til artikler
i Juristkontakt nr. 1-2013
vedrørende sakkyndighet
i domstolene. Det er en viktig
diskusjon som reises
omkring sakkyndighet.
Statens sivilrettsforvaltning er tillagt
oppgaven som sekretariat for Den
rettsmedisinske kommisjon. Sekretariatet skal gi kontorfaglig og juridisk
bistand til kommisjonen. Sekretariatet
skal også følge opp kommisjonens
utgifter og daglige drift, jf. forskrift om
Den rettsmedisinske kommisjon § 4.
Det er en viktig diskusjon som reises omkring sakkyndighet. Det er
positivt at både samarbeidsutvalget
og det regjeringsoppnevnte utvalget
vil se nærmere på den eksterne kvali-
Sakkyndighet
tetssikringen av sakkyndige erklæringer som Den rettsmedisinske kommisjon foretar og regelverket som regulerer kommisjonen.
Til synspunktene om at kommisjonens virksomhet utøves «uten vanlige krav til innsyn og åpenhet», og at
kommisjonens saksbehandling «tilslører» en uenighet som ville kunne være
av interesse for domstolen, viser vi til
at det etter dagens lovverk kun er de
«vesentlige» mangler kommisjonen
skal redegjøre for. Etter forskrift om
Den rettsmedisinske kommisjon er
kommisjonen forpliktet til å
begrunne eventuelle dissenser skriftlig.
I merknadene til forskriften
understrekes at dette «er viktig for å
synliggjøre og gjøre retten oppmerksom på faglig uenighet». Videre kan
retten be medlemmer av kommisjo-
”
lage retningslinjer
I dag er noe av dette arbeidet preget av
litt tilfeldighet, og noe er litt rutinepreget
Rettens aktører vil
– Vi skal se på bruken i så vel straffesaker som i sivile saker, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen.
Advokatforeningen, Dommer­
foreningen og Riksadvokaten
har satt ned sitt eget utvalg
for å se på retningslinjer for
sakkyndigbruk i domstolene.
– Mangelen på retningslinjer
skaper usikkerhet om man
klarer å kvalitetssikre de
sakkyndiges arbeid, sier
Dommerforeningens leder
Håvard Holm.
Av Henrik Pryser Libell
26
«Sakkyndighet tilføres rettssaken på
en overraskende tilfeldig og usystematisk måte», skrev Advokatforeningens leder Erik Keiserud i en kronikk i
Aftenposten i høst.
– Rettens aktører legger for lite
arbeid i vurderingen av hva slags
sakkyndighet det er behov for, hvem
som skal brukes som sakkyndig og
utformingen av den sakkyndiges mandat. Ofte ender man med å kontakte
eller foreslå en sakkyndig man tidligere har brukt i samme type sak.
Sakkyndige gjenbrukes og det kan
dannes sakkyndige leire. Det gjelder
ikke minst på saksområder hvor vi i
dag ser at det er etablert skoler ut fra
hva som anses som faglig riktig, skriver Keiserud. Han mener tilfeldighetene oppstår fordi det ikke er noen felles retningslinjer for hvordan man skal gå
frem og har derfor tatt et initiativ
overfor Dommerforeningen og
Riksadvokaten til et eget utvalg som
kan utarbeide forslag til retningslinjer.
Dommerforeningen og Riksadvokaten har svart positivt og gruppens
første møte blir holdt i slutten av
januar. Høstet erfaring
– Vi skal se på bruken i så vel straffesaker som i sivile saker, sier Håvard
Holm, leder av Dommerforeningen,
til Juristkontakt.
Juristkontakt 1 • 2013
Han vedgår at 22. juli-saken i stor
grad forklarer hvorfor dette arbeidet
settes i gang nå.
– På bakgrunn av erfaringene vi nå
har høstet, mener vi en slik utredning
er på sin plass. Det er åpenbart et
behov for en nærmere vurdering.
Utvalget vårt skal se på en rekke
spørsmål knyttet til ikke bare vurderingen av tilregnelighet, men gå inn i
en større diskusjon på bredere basis
om bruken av sakkyndighet i domstolene, sier Holm.
Han forteller at spørsmål
om hvordan sakkyndige velges, hvordan mandater bør utformes og hvordan erklæringene bør formes er blant
spørsmålene som skal behandles.
– I dag er noe av dette arbeidet
preget av litt tilfeldighet, og noe er
litt rutinepreget. Mangelen på retningslinjer kan skape usikkerhet om
hvorvidt man i tilstrekkelig grad klarer å kvalitetssikre de sakkyndiges
arbeid. Dermed er det behov for å gå
i tenkeboksen for å finne prinsipielle
og generelle retningslinjer som kan
gjelde nasjonalt og generelt, sier
Holm til Juristkontakt.
Han presiserer at det er viktig å
skille mellom de rettsoppnevnte
sakkyndige og ekspertvitner som partene fører i saken;
– For de rettsoppnevnte sakkyndige gjelder og må gjelde klare habilitetsregler.
Partene har ikke invitert representanter for sakkyndige til å sitte i selve
utvalget, men det blir aktuelt å hente
innspill fra aktuelle fagmiljøer gjennom høring eller andre metoder. – Vil dere foreslå å lage lovendringer av retningslinjene? Advokatforeningens leder Erik Keiserud har tatt et initiativ overfor Dommerfo­
reningen og Riksadvokaten til et eget utvalg som kan utarbeide forslag til ret­
ningslinjer.
– Vi ser ikke for oss dette som
innspill til nytt lovverk. Dersom partene i retten – advokatene, påtalemyndigheten og dommerne – blir
enige om generelle prinsipper, ser jeg
ingen grunn til at disse ikke vil bli
fulgt opp av domstolene. Noen innspill fra utvalget kan kanskje komme
til å være av en slik karakter at det vil
kreve lovendring, og da er departementet adressaten, svarer Holm.
Innsyn og åpenhet
Erik Keiserud i Advokatforeningen er
kritisk til måten kommisjonssystemet
fungerer på i dag.
– Ekstern etterkontroll, som Den
rettsmedisinske kommisjon, har en
vesentlig svakhet. Den arbeider utenfor domstolsapparatet og uten vanlige
krav til innsyn og åpenhet. Når kom-
misjonen i tillegg kun gir en kortfattet
uttalelse som at «det er ingen vesentlige bemerkninger til erklæringen», vil
den kunne tilsløre reell uenighet som
ville ha vært av interesse for domstolen, skriver han i kronikken. Håvard Holm ser for seg å utvikle
kommisjonstankegangen også på
andre felt enn psykiatrien.
– For å kvalitetssikre den faglige
vurderingen de sakkyndige gjør, synes
jeg det er spennende å tenke tanken
om en form for kommisjoner, ala den
rettsmedisinske kommisjonen for
rettspsykiatri, også anvendt på andre
fag. Dette er bare en løs tanke, jeg aner
ikke om det er praktisk mulig eller
kostnadsmessig mulig, men tanken er
spennende, som en av flere metoder
for å kvalitetssikre sakkyndiguttalelser,
sier Holm til Juristkontakt. Juristkontakt 1 • 2013
27
Juristkontakt satte i forrige utgave fokus på sakkyndighet og diskusjonen om
retningslinjer.
46
Juristkontakt 2 • 2013
nen, som har deltatt i behandlingen
av en sak, om å møte i retten for å
redegjøre for sin forståelse av rettsmedisinske begreper, kommisjonens
saksbehandling og kommisjonens forutgående faglige vurderinger av den
sakkyndige erklæringen.
Som en generell saksopplysning er
det også grunn til å nevne at DRKs
virksomhet omfatter flere fag innenfor rettsmedisin enn psykiatri. Kommisjonen består i tillegg av gruppe for
rettspatologi og klinisk rettsmedisin,
toksikologisk gruppe og genetisk
gruppe. I 2012 behandlet kommisjonen i alt 6 746 rettsmedisinsk sakkyndige erklæringer, hvorav 514 var
rettspsykiatriske erklæringer.
I intervjuet med tidligere leder av
kommisjonen, Randi Rosenqvist,
fremgår at «Justisdepartementet har
kuttet kraftig i midlene» til kommisjonen og at «gruppene har fått
beskjed om å kutte timetallet». Sekretariatet vil påpeke at utgiftene til
arbeidet i kommisjonen utbetales
over en regelstyrt post i statsbudsjettet, og derfor uten «ramme».
Vår oversikt viser at utgiftene til
kommisjonens arbeid de siste tre år
har økt. Leder av kommisjonen,
lederne av de enkelte gruppene og de
øvrige medlemmene utfører sitt
arbeid i verv (og ikke som ansatt i
stillingsprosent). Arbeidet honoreres
etter timesats basert på medgått tid,
hvor det er en forutsetning at man
bruker den tiden som er nødvendig
for å utføre arbeidet med den enkelte
sak forsvarlig. Medlemmene, og da
særlig lederen av kommisjonen og
gruppelederne, nedlegger et betydelig
arbeid på daglig basis i sine verv for
kommisjonen.
Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) hovedoppgave er å gi brukerne våre hjelp og støtte uansett hvor de
bor i Norge. Bufetat har oppgaver innen områdene barnevern, familievern, samlivstiltak, ekteskapssaker, adopsjon,
rettferdsvederlag, tilskuddsforvaltning, ungdomsutveksling, ungdomsinformasjon og krisesentre. Bufetat er organisert i
fem regioner, Bufetat Senter for administrasjon og utvikling og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har
hovedkontor i Oslo. Bufetat er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Jurist (rådgiver/seniorrådgiver)
Region øst
Kontaktpersoner:
- Seksjon økonomi og virksomhetsstyring,
seksjonssjef Lill Rasmussen Mardal, tlf. 466 16 053
- Seksjon faglig støtte,
seksjonssjef Anne Karin Mullally, tlf. 466 17 158
Arbeidssted: Pilestredet 27 i Oslo sentrum
Se fullstendig utlysning og søk på www.bufetat.no/ledigestillinger
Søknadsfrist: 28. februar 2013
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
er hovedorganisasjon for kirkelige virksomheter
i Norge med ca 500 medlemsorganisasjoner.
KA ivaretar medlemmenes felles interesser og
bistår innenfor personal- og lønnsspørsmål,
ledelses- og organisasjonsutvikling, økonomiske ramme­
betingelser, eiendomsforvaltning og lover/regelverk. KA har
30 ansatte, hvorav tre advokater, med kontor i Oslo sentrum.
Til Arbeidsgiveravdelingen søkes dyktig
Jurist/advokat, fast stilling
Den norske kirke er inne i en spennende omstillings­
situasjon. De pågående endringsprosesser i Den norske
kirke øker behovet for løpende juridisk rådgivning knyttet
til utviklings- og omstillingsproses-ser inkludert arbeid
med tariffrettslige utfordringer, pensjonsordninger mv.
Det utlyses derfor nyopprettet stilling som jurist/advokat
knyttet til KAs arbeidsgiveravdeling.
Arbeidsgiveravdelingen består for øvrig av 8 personer
med flerfaglig bakgrunn, hvorav 2 jurister (1 advokat/­
forhandlingssjef og 1 advokatfullmektig).
Arbeidet skjer i nær kontakt med KAs ledelse og i sam­
arbeid med andre avdelinger. Stillingen vil bli nærmere
profilert i lys av aktuelle utfordringer og den aktuelle
kompetansesammensetning i avdelingen.
Arbeidsområder
• Utredningsoppgaver knyttet til den videre utvikling
av det sentrale avtaleverk på kirkelig sektor
• Utviklingsarbeid/prosjektledelse knyttet til et bredt
spekter av personalpolitiske oppgaver
• Deltakelse i forhandlinger
• Rådgivning i tariff- og andre arbeidsrettslige spørsmål
samt pensjonsspørsmål
• Kurs- og opplæringsvirksomhet overfor medlemmene
Ønsket kompetanse
• Mastergrad i rettsvitenskap/cand. jur. helst med
­advokatbevilling
• God kjennskap til avtaleverk og pensjonsordninger
i offentlig sektor
• Erfaring fra arbeidslivsorganisasjon
• Gode samarbeidsevner
• God skriftlig og muntlig fremstillingsevne
• Kjennskap til Den norske kirke
Vi kan tilby
• Konkurransedyktig lønn etter avtale
• Pensjonsordning i KLP
• Fleksitid
• Muntert og godt arbeidsmiljø
• Spennende utfordringer i en dynamisk organisasjon
Kontaktinformasjon
Administrerende direktør Frank Grimstad,
tlf. 23 08 14 01 eller 901 81 261
Direktør Marit Halvorsen Hougsnæs,
tlf 23 08 14 30 eller 920 84 789
Forhandlingssjef Ingrid B. Tenfjord,
tlf. 23 08 14 23 eller 988 89 229
Søknad sendes til KA via elektronisk søkeskjema
annonsen under menyvalg KA på kirkejobb.no
Søknadsfrist: 1. mars 2013
Jobbnorge.no
Ved regionskontoret i Bufetat, region øst er
følgende stillinger ledige som jurist:
• en fast 100 % i seksjon økonomi og virksomhetsstyring, kontraktsrett og offentlige anskaffelser
• et vikariat i seksjon faglig støtte, barnerett
og barnevernrett
Dommerfullmektig
Ved Vest-Telemark tingrett vert det ledig stilling som
­dommarfullmektig frå mai 2013.
Det vil bli ledig et vikariat som dommerfullmektig ved
­Gjøvik tingrett med tiltredelse 1. august 2013.
Embetet har full fagkrins og har sorenskrivar, ein dommar­
fullmektig og tre sakshandsamarar. Rettskrinsen omfattar
kommunane Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og
Kviteseid med Kviteseid som kontorstad.
Gjøvik tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene
­Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre
Land, Gran og Lunner. Tingretten har 1 sorenskriver,
4 tingrettsdommere, 2 dommerfullmektiger (for tiden 1 pga
ansettelsesstoppen) og 10 saksbehandlere. Tingretten holder
til i nye lokaler i Gjøvik tinghus, Strandgata 26, Gjøvik.
Embetet er hjelpsam med å skaffe bustad. Tilsettinga skjer
på vanlege vilkår. Den som vert tilsett må samtykkje i at
politiattest kan hentast inn.
Nærare opplysningar om stillingen kan ein få på
telefon 35 06 84 50.
Søknad med CV, bekrefta kopiar av vitnemål og attestkopiar
sendast: vest-telemark.tingrett@domstol.no eller per post
til Vest-Telemark tingrett, 3850 Kviteseid.
Søknadsfrist 10. mars 2013
2 stillinger som
Dommerfullmektig
– Drammen tingrett
Drammen tingrett er en fullfaglig domstol med 9 dommere,
3 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 15,5 saks­
behandlerstillinger. Tingretten holder til i lokaler sentralt
i Drammen sentrum. I tillegg til Drammen består rettskretsen
av kommunene Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik.
Det er ledig 2 stillinger som dommerfullmektig ved
­Drammen tingrett. Tiltredelse i begge stillingene vil bli
etter nærmere avtale.
Dommerfullmektiger i Drammen kan påregne en travel
­hverdag med spennende oppgaver. Alle dommerfullmektiger
får raskt full saksportefølje, og de behandler i hovedsak de
samme typer saker som embetsdommerne.
Begynnerlønn for dommerfullmektigene er lønnstrinn 51.
Dette tilsvarer pr i dag kr. 423.400,- i brutto årslønn.
Fra dette trekkes 2% til Statens Pensjonskasse. Lønns­
utvikling i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale.
Opplysninger fra strafferegisteret vil bli innhentet for
­aktuelle søkere.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse med
konstituert sorenskriver Anne Kristin Vike (32 21 16 08)
eller administrasjonssjef Anne Fossan (32 21 16 04).
Søknad med CV og vitnemål/attester sendes til Drammen.
tingrett@domstol.no innen 6. mars 2013.
Ansettelsen skjer på vanlige vilkår.
Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse
til sorenskriver Ingjerd Thune eller tingrettsdommer
Helle Rolstad, tlf 61 02 02 00.
Søknad med CV, vitnemål og bekreftede kopier av attester
sendes til gjovik.tingrett@domstol.no eller til Gjøvik tingrett,
postboks 69, 2801 Gjøvik, innen 4. mars 2013.
Gjennom den
selvstendige
stillingen
og den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene
bidrar til
vern av den
enkeltes
rettigheter.
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
Ledige dommerembeter
• Embetesomsorenskriver vedFollotingrett (forn.kunngj.)
• Embetesomtingrettsdommer
vedNord-Tromstingrett
• Embetesomtingrettsdommer
vedGlåmdaltingrett
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:6.mars2013
Jobbnorge.no
Dommarfullmektig
Er du interessert i utfordrende og varierte juridiske problemstillinger innen offentlig forvaltning?
Arbeids- og velferdsdirektoratet har en Kunnskapsstab med ansvar for å utvikle, samle, systematisere og formidle kunnskap som er
nødvendig for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne utøve sitt samfunnsmandat. Juridisk seksjon bidrar i denne sammenheng
med strategisk og forvaltningsjuridisk rådgivning, i tillegg til å utøve statens partsstilling i søksmål mot NAV. Seksjonen har
ansvar for å besvare henvendelser fra Sivilombudsmannen, samt samle og systematisere kunnskap fra disse henvendelsene.
Seniorrådgiver - Juridisk seksjon
Sentrale oppgaver vil være å gi strategisk og forvaltningsjuridisk rådgivning, bistå Regjeringsadvokaten i søksmål mot NAV
samt besvare henvendelser fra Sivilombudsmannen.
Det vil være utfordrende og spennende oppgaver innenfor generell forvaltningsrett, så vel som mer spesifikk forvaltningsrett.
Arbeidssted: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Oslo
Ref.nr.
DIR-2013-11
Søknadsfrist: 6. mars 2013
Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger eller ring: 800 33 166
NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker.
Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot
og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell.
Adresseavisen torsdag 13. desember
Finn.no (partneravtale) finnkode:
Jobbnorge / nav - fullstendig tekst x 1
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
Norge har 112 domstoler med 1900
ansatte. Domstoladministrasjonen
(DA) er et frittstående forvaltningsorgan og forestår den sentrale
administrasjonen av domstolene.
DAs ansvar overfor domstolene
omfatter blant annet økonomi,
Norge
har 112 domstoler
med 1900
organisasjonsutvikling,
kompetansetiltak, drift
og utvikling av dataansatte.
Domstoladministrasjonen
systemer
kommunikasjons(DA)
er densamt
administrative
overbygarbeid. for
DAdomstolene.
skal medvirke
til at
ningen
DAs ansvar
domstolene
blir best
mulig
i stand
overfor
domstolene
omfatter
blant
antil å løse oppgavene sine. Det
net økonomi, organisasjonsutvikling,
innebærer blant annet å legge til
kompetansetiltak,
drift og utvikling
av
rette for en forsvarlig
og effektiv
datasystemer
gjennomføringogavkommunikasjonsrettssaker. DA
arbeid.
DA også
holderfor
til i åTrondheim.
arbeider
utvikle domstolene i et langsiktig perspektiv.
DA holder til i Trondheim og
har
ca. 80 ansatte.
www.domstoladministrasjonen.no
www.domstoladministrasjonen.no
6 x 107 mod. 26b / 9 moduler
13.12.DA_TeknBrukerIKT
Best.. Yngvild Nilsen
Prod.: Astrid Bangås
Direktør
Teknisk brukerstøtte IK
Vi søker en ivrig medarbeider til
Direktøren har det daglige ansvaret med å lede og videreutvikle
Domstoladministrasjonen og rapporterer til et styre. Stillingen byr på
krevende oppgaver innen ledelse, styring og tillitsbygging. Direktøren
vil ha bred kontaktflate, og det er en viktig oppgave å utvikle gode
relasjoner internt og eksternt.
Vi søker
synlig
samlende
leder med
bred samfunnsforståelse,
DAen
skal
væreogpådriver
i å utvikle
domstolenes
virksomhet gjennom effektiv
overordnet blikk og interesse for både strategisk og administrativt
bruk av teknologi. Det legges stor vekt på god service overfor brukerne og
utviklingsarbeid. Vi ser etter en trygg leder med god gjennomføringsevne
det er evne
betydelige
ambisjonerogom
utvikling
og fornying.
Teknisk brukerstøtte
og utstrakt
til samhandling
dialog.
Vi forutsetter
høyere
er
sentralt
i
arbeidet.
utdanning. Innsikt i offentlig sektor er en fordel.
Sammen
med
stårfor
du6overfor
å periode.
bistå
Stillingen
besettes
påoss
åremål
år medspennende
mulighet forutfordringer
forlengelse ien
domstolene i bruken av IKT. Stillingen er fast og ligger til enhet for IKT.
Ta gjerne konfidensielt og uforpliktende kontakt med vår rådgiver
Bente Du
A. Paulsrud,
Delphi Consulting
tlf. 23 33
27 70 eller
styreleder
har høyskoleutdanning
medAS,
relevant
fagkrets.
Særlig
relevant erfaring
Karl Arne
Utgård, tlf. 90kan
68 74
87. for manglende formell utdanning. Foruten
og sertifiseringer
oppveie
faglige kvalifikasjoner må du ha personlige egenskaper som gjør at du
Søknad merket 55153 sendes delphi@delphi-consulting.no innen
blir en god tilvekst i arbeidsmiljøet.
13.03.2013. Etter søknadsfristens utløp vil det bli utarbeidet offentlig
søkerliste. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli
offentliggjort selv etter ønske om å bli utelatt fra søkerlisten.
Søkere som ber om konfidensialitet, må begrunne dette særskilt
i søknaden. De vil i tilfelle få varsel før offentliggjøring.
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Aarum, Frode Gløer,
avdelingsdirektør, Barne-, ungdomsog familieetaten, Region øst
Bjørgo, Anne Marie, jurist, Inven2
AS
Bolstad, Yngve, rådgiver, NAV
Forvaltning Vestfold
Fagerbekk, Nell Elin, tollkasserer/
avd sjef, Tollregion Midt-Norge
Grødal, Lars Erik, senior
bedriftsrådgiver, Sparebank1
Nordvest
Haldorsen, Anitra, partner,
Brækhus Dege Advokatfirma DA
Helberg, Stefan, advokat,
Advokatfirmaet Stefan Helberg
Høy, Johannes, lagdommer,
Eidsivating lagmannsrett
Imrik, Voica D., politiadvokat, Østfold
politidistrikt
Jakobsen, Aslak Hovland,
kommuneadvokat, Nesodden
kommune
Lenda, Peter, juridisk direktør/
advokat, Steria AS
Lie, Margrethe, advokat, Advokat
Margrethe Lie
Lyng, Christine, advokatfullmektig,
Eksportkreditt Norge AS
Nortvedt, Thomas, seniorrådgiver,
Fornyings,- administrasjons- og
kirkedepartementet
Olsen, Anette Kval, skattejurist,
Skatt Øst – Lillehammer
Rognes, Ann-Britt, advokat,
Advokatfirmaet Seland DA
Sevaldsen, Marianne,
konserndirektør, KLP
Sjølie, Gro Caroline, rådgiver, Oljeog energidepartementet
Skorpen, Anders, rådgiver,
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Stormoen, Trude, advokat/partner,
Langseth Advokatfirma DA
Strøm, Anne Berit, juridisk rådgiver,
Pro Invenia AS, avd Trondheim
Vøien, Trine, advokat, Svensson
Nøkleby Advokatfirma ANS
50
Juristkontakt 2 • 2013
Kristine Raffelsen Johnsen
Kristine Raffelsen
Johnsen er ansatt som
advokatfullmektig i
Føyen. Hun
vil utføre
arbeidsoppgaver på
tvers av avdelingene
men tilordnes
Arbeidslivsavdelingen.
Kristine Raffelsen Johnsen ble uteksaminert
fra Universitetet i Oslo i 2012 og skrev
masteroppgave om internasjonal privatrett
vinklet inn mot arbeidsretten og med tittel
«Lovvalg for arbeidsavtaler». I sin studietid
oppholdt hun seg også ved American University
Washington College of Law i tilknytning til
mastergraden.
Nye medlemmer
i Juristforbundet
Brein, Caroline, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Christensen, Øyvind Stensager,
Universitetet i Bergen, Det juridiske
fakultet
Dietzel, Christian Fredrik, rådgiver,
NAV Klageinstans Oslo og Akershus
Giske, Kristine Kirkebø, merkantil
saksbehandler, Forsvarets
Logistikkorganisasjon (FLO/IKT)
Gjerdrum, Birger Meyer, rådgiver,
Namsfogden i Tromsø og Karlsøy
Hagehei, Rita, seniorrådgiver,
Fylkesmannen i Vest-Agder
Haraldseth, Solveig,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Selmer DA
Jacobsen, Sten Anders W.,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Selmer DA
Jakobsen, Sonja Elin Kleven, jurist,
Fiskeridirektoratet
Johnsrud, Line, rådgiver,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Lous, Felix, nemndleder,
Utlendingsnemnda
Rui, Jon Petter, førsteamanuensis,
Universitetet i Tromsø, Det juridiske
fakultet
Schiander, Alexander,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Selmer DA
Skard, Olav Hodne, skattejurist,
Skatt Øst – Sandvika
Sørlundsengen, Katrin,
førstekonsulent, Utlendingsnemnda
Taranger, Tonje, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Varden, Lars, dommerfullmektig,
Sogn tingrett
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Baastad, Simen, Universitetet i Oslo
Barr, Camilla Angelique,
Universitetet i Oslo
Bergem, Siv, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Dahl Christensen, Sindre,
Universitetet i Oslo
Jensen, Håkon, Universitetet i
Bergen
Miljeteig, Therese, Universitetet i
Bergen
Normannseth, Kajsa Louise Tafjord,
Universitetet i Oslo
Offstad, Christian Rolén,
Universitetet i Oslo
Solum, Tiril, Universitetet i Oslo
Spiteri, Lavran, Universitetet i Oslo
vw
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier curt.a.lier@gmail.com
Visepresident:
Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal trine.standal@domstol.no
Christian Zimmermann
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.no
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
gronas@trondheim.kommune.no
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) havard.holm@domstol.no
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
amie88@hotmail.com
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg msh@jus.no
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kontakt: advokat@juristforbundet.no.
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt
på juristforbundet.no. For bank og forsikring,
ring 04700. For alle andre medlemsrabatter,
ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs,
konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter
i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet.
Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted
eller kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no
eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må
skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller
giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller
rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon
på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
Ønsker du å gå på kurs?
Det årlige kurset
i asyl- og utlendingsrett
Det årlige kurset i kommunalrett
og kommunal forvaltningsrett 2013
Mandag 4. og tirsdag 5. mars 2013, Sandefjord
Kurs nr: 2013028
Mandag 13. og tirsdag 14. mai, Bergen
Kurs nr: 2013057
Det årlige kurset i asyl – og utlendingsrett er et «must» for
alle som arbeider innen dette fagområdet. Årets kurs holdes
i Sandefjord, og gir som vanlig en oppdatering og ajourføring
om den siste rettsutviklingen på området både nasjonalt
og internasjonalt. I tillegg får deltakerne en grundigere
gjennomgang av noen utvalgte og sentrale temaer.
Det første temaet på det årlige kommunalrettskurset
2013 er organisering av kommunal virksomhet. Mange
norske kommunene har i senere årene omorganisert sine
virksomheter. Virksomheter som tidligere var en etat i
kommunen, er i dag typisk organisert som kommunale foretak,
interkommunale selskaper eller aksjeselskaper. I kurset reises
problemstillinger som: Hvilke modeller har vi for organisering
av kommunal virksomhet? Hvorfor organisere kommunal
virksomhet i de forskjellige modellene? Hvilken betydning har
EØS-rettens statsstøtteregler og kravet til konkurranseutsetting
for organisering av offentlig virksomhet? Hvem kontrollerer
kommunal virksomhet organisert utenfor kommunen som
rettssubjekt, og hvilket innhold har kontrollen?
Personvern i forvaltningsretten
– nye utfordringer i en internasjonal
og digitalisert hverdag
Torsdag 11. og fredag 12. april, Oslo
Kurs nr: 2013012
Den teknologiske utviklingen går meget raskt. Data lagres
i stadig større grad i nettskyen, og nye verktøy (big data) gjør
det mulig å analysere datamengder på nye måter. Svært mye
av den teknologiske utviklingen som treffer Europa og Norge
kommer fra USA, s­ amtidig jobber EU med å innføre en ny
forordning på person­vernområdet. Regjeringen har nettopp
vedtatt et ­ambisiøst digitaliseringsprogram, der kontakt mellom
stat og borger i enda større grad skal skje digitalt.
Juristenes Utdanningssenter
Kristian Augusts g. 9
0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
Rettsmekling
– seminar for dommere og advokater
Onsdag 24.–torsdag 25. april, Lysebu
Mandag 27.–tirsdag 28. mai, Solstrand
Kurs nr: 2013037 / 2013039
Økt rettsmekling i domstolene gir bedre ressursutnyttelse og
løsninger som kan være bedre tilpasset tvisten enn i dom.
Rettsmekling er et satningsområde for DA og Kompetanserådet,
og fokus på rettsmekliong er sentralt i tvisteloven.
Dette er et lite utvalg av kurs som JUS tilbyr
For å melde deg på eller se øvrige kurstilbud gå inn på
www.juskurs.no