1. No category

Mai–juni 2013 • Distribueres til alle husstander i Oppegård kommune
Frivillighet &
EKSTRA
Kryssor !
& sudokd
u
Klatre ute
på Hvitebjørn
Oppskrift:
aspargessuppen til
kjøkkensjefen på
tårnhuset
Klare for kamp mot
mordersneglene!
Fotballtrenere fra
Barcelona på Sofiemyr
Revisjon er en kvalitetssikring
av årsregnskapet
I tillegg til revisjon, har vi lang og solid erfaring innen skatterådgivning,
bedriftsrådgivning, bedriftsverdsettelser og generasjonsskifte.
24
Kontakt oss på telefon 66 80 09 66 eller e-post post@lst.no
for å vite mer om hva vi kan hjelpe deg med.
R
LST
E
V
I
S
J
O
12
N
Kolbotnvn. 7, 1410 Kolbotn Tlf 66 80 09 66, faks 66 80 09 69
Design av annonser
og andre trykksaker!
Hva vil du si, og til hvem?
Fargerommet grafisk hjelper deg med
å nå dine kunder. Ring 911 10 559 eller
send en e-post til epost@fargerommet.no
Papirannonsert
har størst tilli
størst tillit til an63 % av forbrukerne har
er viser en ny
avis
og
r
nonser i magasine
og 12 andre eurge
No
i
ført
nom
gjen
studie
ropeiske land.
at til tross for
Forskning har avdekket
et i de siste
sum
kon
die
me
i
ger
rin
store end
mest tillit til
ha
å
e
ern
ruk
forb
årene, fortsetter
bedt om å
ble
de
Da
reklame i trykte medier.
medier svarte
iale
sos
d
me
DM
ne
sammenlig
ene at de verdsatte
nesten 90 % av respondent
reklame høyere enn
adressert og uadressert
r.
sosiale medie
kelsen var å få
Formålet med undersø
medier spiller i
te
tryk
som
en
roll
i
innsikt
måle forbrukert
sam
g,
rda
forbrukernes hve
papir!
IKT-generasjonen foretrekker
Nei, du leser ikke feil. 78 prosent av norsk ungdom
i alderen 18 – 24 år mener det er bedre å lese på papir
enn på en skjerm.
63 prosent av samme gruppe mener papir er bedre
å holde i enn andre medier. Det viser en undersøkelse
gjennomført før jul av Posten Norge i samarbeid
med Print Power Norge.
kilde: printpower.no
e i ulike kanaler.
nes holdninger til reklam
av Print Power
tilt
bes
Forskningen, som ble
er (magasin, avis,
typ
die
me
ni
ket
dek
,
Europe
rt direktereklame,
TV, radio, Internett, adresse
katalog og sosiale
,
me
uadressert direkterekla
medier).
på vei mot digitale
Selv om annonsører er
satt størst tillit til
fort
kanaler, har forbrukerne
onser i magaann
ser
og
p
ska
bud
e
papirbasert
e til informakild
tig
vik
en
siner og aviser som
å handle.
om
ing
lutn
sjon før man tar en bes
ltatet kan
resu
ngs
kni
fors
av
on
En presentasj
w.printpower.eu.
lastes ned på nettstedet ww
blish.no
Kilde, på norsk: www.in-pu
FARGEROMMETGRAFISK
Fargerommet grafisk er utgiver av Oppegårdsguiden. Telefon: 911 10 559 • e-post: epost@fargerommet.no
15
Innhold
6 8
12
15
12
16
19
23
24
Aktivitetsguide
Hva skjer i Oppegård?
Møteplassen
Tårnhuset –mer enn et spisested
Opptur for alle
Klatring på Hvitebjørn
Korps
Noe for deg?
Natteravnene
Voksne tilstede for unge i helgene
Fra Barcelona til sofiemyr
Fotballcamp med trenere fra La Liga
Til Kamp
Mordersneglene kommer
I samlet flokk
Christine skrå blikk på dugnad
utetrening
Kristin Granum Rosebø viser deg øvelsene
11
Mai/juni 2013
25
26
30
31
32
33
34
35
Jarles Tett på
Frivilligheten
HVorfor frivillig arbeid?
Oppegårdsguiden spør leserne
Seniortrening
Fallforebyggende trening fra kommunen
Vonde knær
Osteopaten gir deg tips for å beholde friske
knær
Barn og unge
Lesernes oppegård
Avfallshåndtering på Flåtestad skole
Kryssord og sudoko
Hvilepuls
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
3
guiden
OPPEGÅRDS
DITT LOKALE GRATISMAGASIN
Etter 11 år på Landerudsenteret flyttet
Kolbotn osteopati
til Kolbotn sentrum, solgården
OppegårdSguiden
Bidragsytere i dette nummer
Christine Otterstad
Line Rølvaag Juberg
Knut Magnar Slenes
Katja Hansen
Jarle Ørnebo
Kristin Granum Rosebø
Morten Weibye
Tips til
post@oguiden.no
Opplag
12 000
Distribusjon
Distribueres av Posten
til alle beboere og næring
i Oppegård kommune
Foto: Google Map
Ansvarlig utgiver og redaktør
Hanne Josefsen
hanne@oguiden.no
Velkommen til Kolbotnveien 23, 3.etasje.
Med vennlig hilsen osteopatene,
Mona Helmert, line Rølvaag Juberg,
torill Hafskolt og stian Juberg.
Ring for å bestille time på:
66 82 34 50
www.kolbotnosteopati.no
Vi behandler: Ryggplager • nakke-, skulder- og armplager • idrettsskader •
fot og kneplager • fordøyelsesplager • bekken og hofteplager • spedbarn med
kolikk/uroligheter • stress • hodepine.
Trykk
Follotrykk
Annonsesalg
Telefon 911 10 559
annonse@oguiden.no
Kommende utgaver i 2013/2014:
13. juni
15. august
26. september
24. oktober
28. november
23. januar
27. februar
Nå som sommeren nesten er på gang, har mange
av oss unnagjort dugnader, enten det er i barnehagen, borettslaget eller på loppemarkedet. De siste
ukene har jeg vært ute og møtt flere som bidrar
med ubetalt frivillig innsats, som treningsinstruktører og natteravner. Det er imponerende å tenke
på hvor mye tid mange av oss bruker på «frivillig»
gratis arbeid for ulike organisasjoner og grupper.
Særlig med tanke på at man i media lett får inntrykk av at «alle» har så dårlig tid. Jeg blir både
rørt og takknemlig for innsatsen. Ellers skal Jarle
Ørnebo med sin skarpe penn, skape debatt og engasjement fremover i de neste utgavene av Oppegårdsguiden.
Vår nye ungdomsredaktør, Katja Hansen fra
Kolbotn, er en aktiv 16-åring som får med seg
mye av det som skjer i nærmiljøet.
– Jeg liker å skrive, og det er gøy å se tankene
mine komme på trykk. Å møte nye mennesker,
samt få et innblikk i aktiviteter jeg ikke har kjent
til tidligere, er noe av det som driver meg, forteller Katja som synes det er lett å få kontakt med
folk når hun skal skrive om det som engasjerer
dem.
- Faren min skriver også, og det bidrar til mer
motivasjon. Ellers bruker jeg mye tid på skolearbeid, danser zumba hos På Treninga, og trener
barn i volleyball.
Hanne Josefsen
Katja oppfordrer ungdom i kommunen til å sende inn bidrag de ønsker på trykk i Oppegårdsguiden på epost til: katja@oguiden.no
Utgis av Fargerommet grafisk
Trener du Corebar?
Eller vil du bare rett og slett
ha det kuleste treningstøyet?
Du finner det på:
shop.thecorebar.com
thecorebar.com
Oppegårdsguiden distribueres gratis ut til alle som bor i Oppegård kommune, og vi
håper at det lokale næringslivet har lyst til å støtte opp om magasinet gjennom å
annonsere hos oss. Ta kontakt med annonse@oguiden.no for å få vite mer.
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
5
Aktiviteter
i Oppegård
Bli med på spennende rusletur med
Oppegård Historielag
v/Bjørn Lunder og Karsten Høy torsdag 6. juni.
Møt opp på parkeringsplassen ved Greverud skole kl 18.30.
Her organiseres transport i færre privatbiler.
Tema: Turer ved Pollenvann, ”Østre skipsreite”,
og Fåle - Oldtidsveien - Kopåsen - middelalderveien,
Kom og smak
- det er Matfestival!
NM Duathlon 2013
på Greverud søndag 2. juni 2013
Norges Triathlonforbund, Oppegård IL
og Kølabånn Sykkelklubb arrangerer
dette sammen, og du kan se utøverne
i aksjon der fra kl 9 på morgenen.
Mandag 3. juni kl 11 i Kolben:
Follo Senior Orkester Storband
med vokalist Elisabeth Bøvold
Lørdag 1. juni kl. 11-16
Vårkonsert med tradisjonell Storbandmusikk
Billettpris kr 100,-
På biblioteket i
6
det 5.6. kl 11 Liisa og
Gøy på lanfo
r barn. Marja
Fortellerstund
en med
forteller. Samm
og
er
Agnethe syng
r og dramate
lå
re
dy
r
ge
la
r,
barna leker vi dy
r barn fra 1 år.
llinger. Passer fo
tiserer dyreforte
.6.
alleriet 14.–19
n
utstilling i G
a de
ustrasjoner fr
.
Stian Holes ill
ans sommer»
m
ar
«G
ka
bo
ed
m
t
prisbelønte
strer
Garmann er illu
er
Billedboka om
ann er 6 år, og
m
ar
G
r.
sje
lla
n
ste
hø
l
Ti
store vakre ko
.
en
på hytta ved sjø
på sommerferie
.
e på skolen
skal han begynn
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
Kolben
.6.–15.8
en
tilling 15
SalgsutsHeidi Suul Næss stiller utket.
r
liote
Illustratø
sjoner i bib
sine illustra
er, silketrykk
ng
ni
g
te
samling av
a
nt,
vil variere fr
maet er leke
Utstillingen
på lerret. Te
r
ne
o
sj
a
tr
og illus
sommerlig.
fargerikt og
anns
med Garm
t
r
a
t
s
e
l
Sko
19.6. kl 11
i galleriet
sommer
øt Garmann
dis
tund. M
gnethe, Vig
Fortellers
rtere med A
a
st
r.
le
å
o
5
sk
– for alle
for barn fra
isa. Passer
og Marja Li
Stor utendørs Matfestival på torget
hvor vi byr på:
Salgsstands
• Smaksprøver
• Grilling
•
Konserter
• Hoppeslott
• Konkurranser
•
1 0 - 2 1 ( 0 9 - 1 8 ) • b u t i k ke r • r e s t a u r a n t e r • h e l s e • s e r v i c e • ko l b o t n t o r g . n o
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
7
Gamle Tårnhuset
–så mye mer enn et spisested!
Åge Rustad,
Kjøkkensjefen Bente Jahren og
restaurantsjef Helen
K. Aarflot
rn
bjø
Ve
daglig leder
Statholderhar alle jobbet på
flere kvalitetstil
g
eg
gaarden i till
og utland.
restauranter i inn-
Et sjarmerende gammelt hus kombinert med ønsket om
å starte for seg selv fikk tre av Oslos beste restaurantfolk til å flytte arbeidsplassen sin ut av Oslo-gryta og
til hjertet av Kolbotn. I dag er Gamle Tårnhuset Restaurant blitt en populær møteplass for alle som ønsker
å oppleve førsteklasses mat og service.
8
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
H
Tekst og foto: Hanne Josefsen
”Hei, og velkommen” akkompagnert av et bredt smil er det
første som møter deg når du åpner døra til det gamle koselige huset på Kolbotn. At personalet er i
toppklasse slår deg med en gang
du kommer inn i de lyse, vennlige lokalene. Du blir sett – og
behandlet som viktig kunde fra
første stund.
–Jeg har alltid hatt lyst til å
åpne min egen restaurant, og
snakket ofte med Helene om det,
forteller Aarflot, som krediterer
kollega Helene for å ha oppdaget
Tårnhuset og sett mulighetene
som lå i bygget. – Jeg hadde mer
sett for meg en bydelsrestaurant
i Oslo, og syntes nok det var litt
skummelt å åpne noe utenfor
Oslo. Men med dette sjarmerende
huset full av historie, ble jeg etter
hvert svært overbevist. Vi ønsket
oss en spesiell restaurant, og hu-
Helge Tungen er souschef, dvs nestkommanderende på kjøkkenet,
og har vært med siden oppstarten.
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
9
set var en viktig grunn til at vi ville day”-arrangemenstarte den her. Vi spurte litt rundt tet den første frepå Kolbotn om hva slags spisested dagen hver måned.
er
folk savnet, og i hva slags prisklas- Målgruppen
se det kunne være. Det kom frem at først og fremst de
de ønsket seg et fint spisested så de i alderen fra 30 og
slapp å reise inn til Oslo når de skul- oppover. – Dette
er en måte for oss
le ut og kose seg, forteller Aarflot.
Fire år er gått siden leiekontrak- å delta mer i nærten ble signert og man åpnet dørene miljøet. Da er det
for første gang. Hele tiden har foku- popcorn på borset vært på å tilby mat på nivå med dene, lavere priser,
det beste hovedstaden har å by på: småretter med ost
–Du skal slippe å reise inn til Oslo og skinke, samt
for å spise god mat! Vi bruker loka- 80-tallsmusikk i 1.
le råvarer, lammet er fra Svartskog etg, sier Aarflot.
Dette har vært en stor suksess,
og grisen fra søndre ås, og ellers
samarbeider vi blant annet med en og for et par dager siden ringte en
slakter på ås, forteller Vebjørn, som 75 år gammel kvinne og lurte på om
gjerne samarbeider med lokale hob- det var riktig at Tårnhuset hadde
” b a r k v e l d”
bygartnere:
denne uken,
–Vi ønsker
å skape enHva med plommesorbet hun skulle
nemlig komtusiasme i
n a b o l a g e t . fra Ingierkollen og eplemos me innom
innom med
Har du egen
fra Greverud?
sin venninne.
frukthage så
Også for
tar vi gjerne
imot både bær og frukt. Hva med dem som ikke ønsker å spise ute,
plommesorbet fra Ingierkollen og men likevel vil ha restaurantstaneplemos fra Greverud? Sopp og dard på middagen, har Gamle
multer får vi fra en nabo her på Kol- Tårnhuset et tilbud: - Tirsdag–fredag har vi ”dagens rett etter jobbotn torg.
På kjøkkenet starter tre kokker b”-tilbud, der du kan bestille og ta
dagen ved 7-8-tiden. Dagen plan- med deg dagens rett hjem. Dette er
legges, kokkene koker kraft, file- veldig populært. Det er ikke tvil om
terer fisk, kutter grønnsaker, lager at naboene her er glad i restauranskagensrøre og baker brød. Brødet ten sin. De holder øye med oss, og
er blitt så populært at det også lages kommer stadig innom og kan si” jeg
så det var mange gjester her i går”.
på bestilling.
På Tårnhuset er det kun faglærMed stadig stigende omsetning
og økende antall stamgjester både te servitører og kokker i tillegg til
fra kommunen og Nordstrand, Ski lærlinger. Servitøren skal ikke bare
og Ås er Tårnhuset blitt et sosialt være en “transportarbeider”, men
ankerpunkt i Oppegård. Team- en som kan mat og vin.
- Du holder ikke på med dette
et bak restauranten er opptatt av
å være en aktiv del av kulturlivet for å tjene penger, avslutterVei Kolbotn. - Kolben er en av våre bjørn. - Det blir en livsstil.
gode samarbeidspartnere, og vi setter gjerne opp en meny som passer
til oppsetninger som går der, slik
at gjestene kan få en helaften med
Visste du at selskapet som driver Gamle tårnhuset heter 4 STORE AS?
både god mat, vin og kultur.
God kraft baseres på grønnsakenes 4 store; gulrot, purre, løk og sellerirot
Andre populære tilbud er
jazzlunsj og ikke minst ”Happy Fri-
”
10
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
”
Aspargessuppe
med Santa Kristina spekeskinke
Tekst og foto: Kjøkkensjef Bent-Åge Rustad
Hovedrett for 4 personer
• 1 bunt hvite asparges
• 1 bunt grønne asparges
• 1 00 gr skrelt mandelpotet i biter
• 1 00 gr Sjalottløk i biter
• 3 stk hvitløksfedd, grovhakket
• 1 kvist frisk timian
• 1 L kylling eller oksefond. Bruk gjerne
Jacobs ferske fond, kjøpes i velassorterte butikker
• ½ L kremfløte
• 4 - 8 store skiver Santa Kristina spekeskinke, eller tilsvarende god skinke
1. Knekk aspargesene ca 1-3 cm fra bunnen. Der knekker de «naturlig» og bunnen
som er den mest trevlete delen, kastes eller gjerne komposteres om mulig.
2. Skrell aspargesene med en aspargesskreller eller potetskreller fra omtrent 2 cm fra
toppen og ned på de hvite og 4-5 cm på de grønne. Vær nøye med å kun fjerne
det ytterste laget med skall.
3. Skallet haes i en kjele, sammen med potet, sjalottløk, hakket timian, hvitløk
og kyllingkraft.
4. Kok det hele i ca 20 min med lokk og tilsett fløten. Kok opp på nytt.
5. Kjør alle ingredienser med væsken, på en blender, til en fin og slett suppe.
Poteten er med for å gi en fyldig og tykkere konsistens, den kan sløyfes om du
ikke ønsker den med.
6. Smak suppen til med salt og nykvernet pepper og ikke vær redd for saltet. Prøv deg
frem og ha i litt og litt til du er fornøyd. Smaken hever seg for hver gang du har i litt
salt. Hold suppen varm mens du gjør klart garnityret.
7. De skrelte aspargesene kokes i lettsaltet vann, de hvite i ca 10 min og de grønne
i ca 4 min. Anrett varme asparges i varme skåler og øs over varm suppe.
Garnèr med skinke og servèr med godt brød til!
Asparges kjøpt i butikken kan ofte være litt
slappe. Let etter de som er tette og fine i toppen og
titt nedi plasten rundt, for å se etter skader, råte osv.
Et godt tips er å skjære av stilken ca 5 mm opp, slik som
du gjør med blomster, og sette de i vann i kjøleskapet
til dagen etter. Da får aspargesene tilbake spenste
og vitalitet!
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
11
Linn Bagge Skarheim og Amanda
Buer Pettersen digger klatring
Opptur for alle
Tekst og foto: Katja Hansen
K
«Klatring skaper glede og mestringsfølelse!»
Kjønn og alder har ingen betydning, her kan alle bli med!
–Klatring er spennende fordi man setter
nye grenser og utfordrer seg selv. Å klare
å gjøre noe du ikke trodde du skulle tørre er veldig morsomt! mener Linn Bagge
Skarheim (10).
–Jeg har klatret i fire år, og synes det
er kjempegøy! forteller Amanda Buer
Pettersen (10).
Begge jentene har møtt opp fredag
kveld klokken seks for å klatre sammen
med flere andre fra Kolbotn Klatreklubb.
Sammen tar klatrerne med seg rygg-
12
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
sekker med tau og annet klatreutstyr
fra bilene, og vandrer opp i skogen like
ovenfor parkeringsplassen ved bilverkstedet i Hvitebjørnveien.
–Nå som det blir finere vær, prøver vi
å klatre så mye som mulig ute, forklarer
Marit Buer. Hun er en av instruktørene
ved Kolbotn Klatreklubb. –Å klatre inne
handler mye mer om å bruke styrke, når
vi klatrer ute blir det en helt annen opplevelse. Her må du selv finne takene, og
smidighet er mye viktigere.
Før de skal opp i veggen må seler,
hjelmer og tau sjekkes. Barna har lært
at det er tre ting som er veldig viktig;
øyekontakt, direkte kommunikasjon og
kameratsjekk. Her hjelper de hverandre
å sjekke at selene er satt riktig på. Så er
det rett opp i fjellveggen.
–Det er første gang jeg klatrer ute i
år, forteller en litt andpusten Amanda
etter å ha besteget første vegg. –Det var
litt vanskelig siden jeg ikke var vant med
løypa, men det var bare gøy! Det er lett å
se at Amanda liker det hun driver med,
der hun smiler og
viser ivrig hvordan
.
man skal knyte en
bl
riktig åttetall-knute.
–Du trenger ikke
være kjempegod for
å synes at det er morsomt, synes Linn.
Hun har klatret litt over et og et halvt år.
–Det finnes alltid nye mål du kan strekke deg etter og det blir aldri kjedelig!
–Mange av barna som går på klatring
må ofte prøve flere ganger før de greier å komme helt opp. Det aller
beste ved å lære folk å
klatre er å se den mestringsfølelsen og gleden
når de endelig klarer det. Da er det som
om de holder på å eksplodere! ler Marit.
Hun og de andre instruktørene sikrer
og hjelper barna som klatrer. Hele tiden
vi klatrer ute
”ir..når
det en helt annen
opplevelse. ”
oppmuntrer eller tipser de barna om
hvordan de skal komme seg videre.
Godt med klær, koselige mennesker
og litt lefser og varm drikke mellom
slagene er med på å gjøre klatringen til
en hyggelig opplevelse. I tillegg til å klatre finnes det flere huler som man kan
utforske, noe Linn og Amanda synes er
artig. –Å klatre er en gylden mulighet til
å komme seg ut og nyte naturen, fastslår
Marit. ->
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
13
Oppegård Janitsjar har ca 50
medlemmer i alderen 15–70 år.
Har du lyst til å bli med? Det er
øvelse hver onsdag på Flåtestad skole kl 19–21:30. Kontakt
Jørgen Russwurm på telefon 48
13 69 54
om du er interessert.
De siste årene har klatring blitt mer
og mer populært, spesielt blant unge.
Det norske klatreforbund støtter klubber som driver på en sikker måte, så
klatreklubben får både midler til å ha
kurs og til sikkerhet. –Dette gjør at de
som ønsker har en mulighet til å drive
ordentlig og seriøst, sier Marit.
Hvis du ønsker å bli med en gang og
prøve deg på å klatre koster det kun 30
kroner for en drop-in time. Utstyr kan
lånes av klubben. –Mange har ikke tid til
å klatre så ofte, da er det fint å ha mulighet til å komme av og til. Marit sier at de
også har både nybegynnerkurs og brattkortkurs for å lære seg om sikkerhet.
Les mer på www.oppturen.com
Glad klatregjeng. På bildet: Linn Bagge Skarheim, Amanda Buer Pettersen,
Mikael Walle-Olsen, Eivind Walle-Olsen, Inge Walle-Olsen, Marit Buer,
Thomas Smestad, Trond Nybø og Egil Bagge Skarheim.
Korps
Jorunn Heftye får energi
og overskudd av å spille i korpset.
– mer enn spilling et par dager i mai!
Maidager og korpsmusikk hører sammen. Det er ikke til å unngå å trampe takten når korpset
spiller opp til «Gammel Jegermarsj» og «Norge i rødt hvitt, og blått». Ett–to, Ett–to, venstre,
høyre, venstre... du marsjerer med...
Tekst og foto: Hanne Josefsen
H
Heldigvis er det mange musikanter som fortsetter spillingen etter sjoner, og i fjor vant vi vår divisjon i NM. Dette er noe helt annet
skolekorpset. Hvorfor gjør det det? Er det gleden av å marsjere i enn jobb og trening, det er en arena som er så lystbetont at energien blomstrer forteller en engasjert Heftye.
takt med instrument og uniform?
Charlotte Egge (20) og Susanne Danche (23) har begge gått
–Jeg har vært med i Oppegård Janitsjar de siste tre årene, før
musikklinjen på Ski videregående,
det hadde jeg 17-års pause etter
og har musikk som hobby. – Vi
skolekorpset, sier Jorunn Heftye
begynte her rett etter skolekorpset.
(47). Selv om jeg ikke spilte i korps
Her får vi spennende muligheter,
alle disse årene, la jeg aldri spillinmed utfordrende solistoppgaver.
gen helt på hylla.
Selv om de trives med det sosiaDet viktigste med korpset er at
le i alle aldre, er det også positivt at
det er så sosialt. Jeg gleder meg til
de kan klikke seg sammen i mindre
hver øvelse, og er høy lenge ettergrupper på samme alder. Dette er
på når jeg kommer hjem. Dette er
ikke bare musikk, det er også gode
hobbyen min, den engasjerer meg,
vennskap. Den neste utfordringen
og jeg planlegger og tilrettelegger
Fra venstre: Susanne Danche, Jørgen Russwurm og
de gleder seg til nå, er nyttårskonhverdagen slik at jeg kan delta. DetCharlotte Egge, tre
serten i Kolben, da selveste Ole
te er en hobby som bare gir.
av korpsets unge garde.
Edvard Antonsen skal spille med
Selv om det er gøy og sosialt, er
korpset.
det også utfordrende. Vi har ambi-
14
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
15
Nattens
voktere
I
Praten går lett, det er kaffe på kanner og bakervarer fra Nordby: Det er sesongstart for natteravnene kveld og natt til 1. mai. Ved Kolben er
frivillige, utekontakten og ungdomspresten samlet
før nattens innsats.
Tekst og foto: Hanne Josefsen
I kveld er det Lise Gulbransen og Bjørn-Wiggo Renø som skal være Kolbotns natteravner til fots. – Jeg har gått natteravn i 4 år, og
det har vært få episoder. Det hender det er
en alenefest som
går over styr, og
da er det gjerne
godt for den som
holder festen å få
hjelp av voksen til
å avslutte. Vi kan
finne
ungdom
som ligger utslått av fyll, og da tilkaller vi ambulanse. Det er lettere for oss enn for kamerater som har fått beskjed om at foreldrene
ikke må få vite hvordan det står til, sier Gulbransen, mens Renø skyter inn: – La barna
”
Skulle bare mangle om
jeg ikke hadde tid til to slike
kvelder i året.
KFFA (koordinerende
forum, forebyggende
arbeid) er et tverrfaglig
samarbeid i kommunen,
forteller Camilla KofoedSteen, ungdomsprest i
Sofiemyr kirke. Her deltar
helsesøster, skolen, barnevernet, fritidsklubben
og politet. – I Oppegård
kommune er vi sterke på
forebyggende arbeid for
ungdom.
16
komme hjem uten kjeft når de har drukket.
Vent med alvorssamtalen til dagen etter, slik
at de i hvert fall tør gå hjem. Og ikke la barna
ha hjemme alene-fester. Selv om du stoler på
egne barn, så går
nå ryktene nå fort
via digitale medier.
Natteravnene er
tilstede når fritidsklubben
stenger
for kvelden, og når
siste toget fra byen
kommer inn. Selv om det primært er ungdom vi er tilstede for, så hender det ravnene
treffer på en voksen som trenger litt hjelp for
å samle seg. De frivillige som melder seg til
tjeneste som natteravn, har ordnede former
å forholde seg til . – Opplegget er godt
planlagt av utekontakten i kommunene som legger alt veldig fint til rette for
oss, sier Gulbransen.
Renø begynte som natteravn for 6-7
år siden, da eldstemann begynte å gå ut
om kvelden.
- Jeg treffer hyggelige mennesker,
får frisk luft og kommer meg opp av
sofaen. Det hender jeg går med folk
som har bodd her lenge, det blir mange gode historier, og jeg lærer mye om
nærområdet. Skulle bare mangle om
jeg ikke hadde tid til to slike kvelder
i året.
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
”
Natteravn i Oppegård:
Det er tre baser i kommunen, Kolbotn, Tårnåsen og Oppegård. De fleste
vil gå i sitt eget hjemområde. Det er bare Kolbotn som har natteravner nok
til å dekke opp de viktigste helgene og høytidene.
De har et stort behov for flere ravner i Oppegård og Tårnåsen.
Denne siste kvelden i april er det stille på
Kolbotn. Lisbeth og Bjørn Wiggo har ikke
gått sammen før, og etter et par timers samtale langs veien kom det frem flere fellestrekk
enn de var klar over. De har nemlig gått i
samme klasse på barneskolen for mange år
siden.
Tiden går fort. Snart er det blitt på tide å
låse inn vestene, og levere nøkkelen på Tårnhuset.
Et halvt år til neste gang.
Lise Gulbransen og Bjørn-Wiggo Renø er denne
kveldens ravner til fots.
a
h
a
n
r
a
b
...ikke la
r.
e
t
s
e
f
e
len
a
e
m
m
hje
”
Natteravnene går alltid minst to i
gruppe, og kan godt være tre eller
fire om det trengs. Sesongen er fra
april–juni, og august–september.
Hver natteravn går to ganger pr år.
Vakten er fra kl 22 til tolv eller ett,
etter behov. (MC-ravner starter
kl 21, men de er ikke ute
hver helg, kun ved spesielle
merkedager)
–For å være natteravn
kreves det at du er over
18 år, edru, og er en god
rollemodell, sier Frode
Karreng i utekontaken.
”
Kontakt Frode på: utekontakten@oppegard.kommune.no
for mer informasjon.
En natteravn griper ikke inn i konflikter, men er voksenpersoner som er tilstede ute
i det nattlige folkelivet kommunen, og som kan tilkalle ambulanse eller politi om
det trengs. Oppegård er en av få kommuner som også har MC-ravner. Med
motorsykler kommer de seg rask rundt, og får et overblikk over hva som skjer.
De tar også turen innom Ingierstrand og Breivoll, som er utenfor området til
”fotsoldatene”.
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
17
Fra Barcelona
til Sofiemyr
for å trene våre lokale fotballentusiaster
S
Trenere fra barcelona-akademiet! Tidligere spiller i Barcelona!
Man behøver ikke å ha vært mye borti fotball for å skjønne at
dette er gjevt å være med på for en ung fotballspiller.
Tekst: Hanne Josefsen, Foto: Fredrik Kalstveit og Hanne Josefsen
ola skinner og det er yrende liv på kunstgresset på Sofiemyr. Til sammen 71 små og
store blåkledde fotballspillere er i aktivitet
rundt om på banen nest
siste helgen i april. Du hører ”play, play” og ”go, go”
med spansk aksent ljome
utover området mens barna boltrer seg i ulike spilløvelser. For første gang arrangeres det
fotballcamp i Oppegård med innhentet trenerekspertise fra det spanske topplaget Barcelona.
Kameratene Kristian Engdahl (10) og Snorre Midtun (10) som vanligvis spiller fotball på
laget til Sofiemyrgutta i Kolbotn IL vil gjerne bli bedre fotballspillere. Og når trenerne
kommer fra selveste La Liga var det ikke tvil,
dette ville de være med
på. Snorres favorittlag er
Barcelona, og å lære mer
fotball av tidligere spillere
herfra er veldig stas. Selv om det var uvant å
følge instruksjonene på et annet språk:
–Vi skjønner noe av det de sier, ikke alt, men
det gjør ikke noe, sier en fornøyd og sliten
Kristian.
Aksel Larsen, initiativtaker og primus motor
”play, play”
Tidligere Barcelonaspiller
Antonio Pinilla gir gode innspill.
til campen, er svært lettet over at arrangmentet er blitt så vellykket. - Det
er første gang denne fotball-campen
er blitt holdt på Kolbotn, og det var
en svært tøff jobb frem til mål, sier
Larsen. Campen måtte utsettes en
gang på grunn av kulda, men heldigvis spiller sola med på laget denne helgen.
Aksel Larsen er
svært fornøyd
med helgens
fotballcamp.
Snorre Midtun og Kristian Engdahl
er gode venner både på, og utenfor
banen.
18
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
19
«Hvis du setter på
vannsprederen om kvelden
er det like effektivt som å sette
opp et skilt med fri bar
i Oslo sentrum.»
Knut Magnar Slenes
I begynnelsen en lunken innflytter til
Kolbotn, men etterhvert en ulmende
lokalpatriot. Interesserer seg for de
fleste utendørsaktiviteter, og du kan lese
bloggen hans på: hornblower.blogg.no
Arion lusitanicus
Brunsneglen, Iberiasneglen,
mordersneglen...
Ett av de få vesener som ingen liker. En dyregruppe som ikke har en
eneste støttegrupper som taler deres sak. Merkelig egentlig, for til snegl
å være er den jo ganske vakker.
Å
Av: Knut Magnar Slenes
rsaken til hatet? Det er ikke bare at
den legger ekle slimspor etter seg,
at den eter alt en hageentusiast
kan tenkes å sette i jorda, at skadene den påfører jordbruksavlingene er enorme, at den
er kannibal, at den fordriver den gode gamle
svartsneglen vi er vant til. Det er mer: Mange
steder sover man med lukkede soveromsvinduer fordi sneglene kommer krypende inn
på natta. Har du sengen rett under vinduet
og opplever å våkne av at sneglen kryper over
Copyright Bioforsk/Arild Andersen
20
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
ansiktet ditt glemmer du det aldri. Eller som
en kollega av meg opplevde i halvsøvne en
tidlig morgen - skled i en gruppe snegler som
hadde lagt seg på baderomsgulvet hennes.
Min verste nær-snegle-opplevelse var under
en sykkeltur på vei til jobben. I en lang slak
nedoverbakke tok jeg opp vannflasken min
og uten å ta øynene fra veien sugde jeg i meg
brunsneglen som satt på toppen av flasken
min. Da var grensen nådd for meg. Mitt budskap er: Til kamp – vi tar ingen fanger!!!!
Opphav
Hvor kommer den fra og hvordan kom den
hit? Navnet Iberiasnegl sier noe om det. Fra
Spania og Portugal har den haiket med blomstertransporter – enten som levende snegl
eller som egg. Første gang antakelig på 70
tallet. Først fant den seg til rette i de milde
kystområdene og siden har vi velvillig fraktet
den til stadig nye steder med grønsakstransporter, ferdigplener og uvaskede landbruksmaskiner. Dette har vært et vellykket integreringsprosjekt. Takknemlig har den invadert
våre hager og jordbruksområder. Heldig har
den også vært. I de senere årene har vi hatt
lang vekstsesong og fuktige somre. Det passer sneglene perfekt.
For å sikre herredømme også i områder
som den ellers ikke ville trives i har den skapt
hybrider. Den har paret seg med (les voldtatt)
sorte skogssnegl og skapt en ny rase som er
like glupsk og enda mere hardfør. Brunsneglene kommer aldri frivillig til å oppgi territoriet den har tatt. Kamp er den eneste måten
å bli kvitt plagen.
SEX
Det er ikke rart at det blir mange brunsnegler. Ikke nok med at de har gode leveforhold
og få naturlige fiender – de har også et lidenskapelig og høyt utviklet sexliv. De snuser
Til kamp! Klipp plenen
ofte og så kort som
mulig.
seg frem til hverandre ved å følge slimsporene. Man kan si at det fungerer som en slags
forførende parfyme som partneren rett og
slett ikke kan motstå. Når de finner
frem til sin perfekte
partner begynner
de med å kurtisere
hverandre, flørte,
stryke seg mot hverandre – biter lett i
hverandre – små
kjærlighetsbitt kan man si. Desto mere flørt
jo mere slim, og når forholdene er perfekte
legger de kjønnsorganene mot hverandre og
utveksler arveegenskaper. En god parring
kan vare en 5 – 6 timer!!! (Der fikk dere den.)
Dette gjentar de flere ganger pr sesong. Hvis
de mot formodning ikke skulle klare å finne
en partner kan de faktisk befrukte seg selv.
Dermed legger alle snegler – også de styggeste ca 400 egg under steiner, i sprekker, under
mosen, i komposthauger og andre steder den
finner beskyttelse for eggene sine. Det er disse kjærlighetsbarna vi nå skal konsentrere oss
om å ta livet av.
FOREBYGGENDE TILTAK
Det er mye den enkelte kan gjøre for å begrense videre spredning – og det er i seg selv
et viktig tiltak. Man aldri skal dumpe hageavfall i naturen! Små private deponier som
mange har i skogsområder rundt boligområdene er med på å spre skadedyr og uønskede vekster ut i naturen. Dessuten er de rene
klekkeriet for iberiasneglene. Sannsynligheten er stor for at disse følger fotsporene dine
tilbake til hagen din. Hageavfall skal derfor
enten komposteres på stedet
eller kjøres til et godkjent deponi. Skal du ha en kompost
i egen hage kan det være lurt
å kjøpe en varmkompostbinge på et hagesenter. Der blir
temperaturen så høy at snegler og egg dør.
Den interesserte hageeier
vil sannsynligvis være klar
over at man kan anlegge sneglefiendtlige hager. Det finnes tilgjengelig litteratur om
dette, og temaet er for stort til
å behandles grundig her. Kort
fortalt gjelder det å ikke ha for mange fuktige områder. Det skal være lyst, tørt og luftig.
Materialer som
stein og grus kan
være fornuftige
elementer å bruke i en slik hage,
samtidig
som
man er bevisst
på hvilke planter
man bruker.
Det er enkelte planter sneglene rett og
slett ikke kan motstå. Tagetes er kanskje den
hageplanten de liker aller best. Rododendron, Klematis og Lavendel er eksempler på
det motsatte. For de som er interessert finnes
det mange lister om dette på internett.
Langt gress virker som en magnet på snegler. Der har de perfekte forhold. Klipp derfor plenen ofte og så kort som mulig. Ikke rak
sammen gresset i hauger som får ligge lenge.
Det er en ren invitasjon!
Klipp busker og hekker slik at det blir ca.
30 cm med lys og luft mellom hekk
og jord. Bind opp planter som
ligger utover bakken slik
at ikke blir forlokkende
gjemmesteder
under
dem.
Luk ugress! Begynn tidlig på våren. Ofte er ugresset det første som
kommer og vil
tiltrekke seg snegler som kommer
«Det er disse
kjærlighetsbarna vi nå
skal konsentrere oss om
å ta livet av.»
ut av vinterdvale. Løvetann er en absolutt
favoritt hos sneglene.
Skrot og gjenstander som ligger på bakken er fint skjul for snegler og fine gjemmesteder for egg. En ryddig hage er ikke et
velegnet sted for snegler.
Vær bevisst på hvordan du vanner. Hvis
du setter på vannsprederen om kvelden er
det like effektivt som å sette opp et skilt med
«fri bar» i Oslo sentrum. Snegler vil komme
fra fjærn og nær for å kose seg, treffe likesinnede og forhåpentligvis finne en parter de
kan ha en 5 – 6 timers kvalitetstid med.
Vann de plantene som må ha vann, men
ikke vann for mye. Plener tåler en tørkeperiode! Skulle den bli litt gul kommer den seg
igjen etter neste regnskyll.
Mange hageeiere beskytter plantene sine
med hindre som sneglene ikke klarer å forsere. Er man ivrig og handy kan man lage et
lite elektrisk gjerde som sneglene absolutt
ikke vil like. Likedan finnes det gode eksempler på enklere gjerder laget av insektsnett.
Gode beskrivelser av dette finnes på nett og
i gode bøker som finnes i bokhandel og på
bibliotek.
Kort oppsummert: Begrens tilgangen på
gjemmesteder, vann og mat.
TIL KAMP!!!
Når man har gjort de tiltakene som er nevnt
overfor er forsvarsverkene ferdig, og man
kan begynne å tenke på angrep.
TA EGGENE
Fra månedsskiftet juli/ august og utover
kan man lete etter egg. Disse finner men ved
å løfte på blomsterpotter, steiner og alle steder sneglene kan finne beskyttelse. Tråkker
man på dem vil eggene dø
og det vil ikke komme
sneglebarn fra dem.
PLUKKE SNEGL
Plukker man snegler er det ikke
bare den ene sneglen man dreper, men
også de fire hundre
eggene den har til hensikt å legge. Plukker du
sneglene i en bøtte dreper du dem lett ved å helle kokende vann over
Foto: Øystein Helmersen
Christine Otterstad er NLP coach og driver selskapet Din life coach. I tillegg
til å coache enkeltpersoner holder hun foredrag og kurs om livsendring og
motivasjon til et bedre liv, med fokus på både fysisk og psykisk helse. Christine har fast spalte i magasinet Kvinner og Klær (KK) der hun gir kloke råd
til en bedre hverdag. Les også Christines suksess-blogg: christineotterstad.
com der hun har flere tusen lesere. Humor, raushet, og en god porsjon
selvironi er hennes varemerke.
I samlet flokk
S
Torvald Vaage ble utdannet hagebrukskandidat fra Landbrukshøgskolen på Ås lenge før den første brunsneglen
innvandret til Norge. Det har ikke hindret ham i å engasjere seg sterkt i arbeidet for å bekjempe denne uønskede
gjesten i hagene våre. Spesielt er han opptatt av at hele
nabolag må samarbeide for å få bukt med problemet.
22
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
rer rundormene. De angriper sneglene og lever i
dem som en parasitt og vil
til slutt plage livet av dem. Andre snegler som spiser sneglelikene vil også
bli smittet og på den måten er de med på å
bekjempe seg selv. Nematodene finnes naturlig i norsk natur og de er godkjent brukt
i økologisk hagebruk. Vi påvirker ikke naturen med fremmede elementer når vi bruker
disse. Dette er et viktig argument for mange.
Man får kjøpt nematodene i et middel som
heter Nemaslug. Dette blandes ut i vann og
spres i hagen om våren før småsneglene har
kommet opp av jorda – eller på høsten før
det kommer frost. Nematodene er ferskvare
og når man har kjøpt middelet har man begrenset tid på seg før middelet må spres ut.
En riktig utspekulert måte å bruke nematodene på er å blande ut Nemaslug i vann og
så tilsette en rikelig mengde snegler som man
klipper i to. Andre snegler vil kaste seg over
åtslene med en iver bare en mordersnegl kan
utvise og dermed blir smittet med parasitten.
Ondskapsfullt og effektivt!
BYGG ALLIANSER
Det finnes noen allierte i naturen. Pinnsvinet er en som gladelig setter til livs de sneglene den finner. Det samme gjør frosker og
noen fugler. Denne hjelpen skal vi selvsagt
være glad for, men skal man virkelig så fart
på bekjempelsen er det naboene dine du må
alliere deg med.
Hvis et nabolag går sammen om å drepe
egg, plukke snegler og bekjempe sneglene
med for eksempel Nemaslug er sannsynligheten stor for at problemet vil bli kraftig redusert. Borettslag, boligsameier og gode naboer kan ved felles innsats begrense antallet
snegler i nabolaget betraktelig. Som i alle kriger kreves det bare en general som kan samle
troppen til felles innsats.
Referanser
Margrete Geelmuyden har skrevet «den store snegleboken» som er utgitt på Aschehoug
forlag. Den er et godt sted å begynne. Det finnes også gode ressurser på nettet.
Lys og luftig hage.
Copyright Bioforsk/Arild Andersen
dem. Dette er kanskje mere ubehagelig enn å dynke dem med salt, men
saltede snegler brytes ikke så godt ned
i naturen. Andre kjemikalier som diesel, bensin og white sprit er absolutt
ikke å anbefale. Det er både giftig, brannfarlig og direkte miljøfiendtlig.
En annen effektiv, men ekkel måte er å
klippe dem i to og la dem ligge. Usaltede
snegler forsvinner fort. Deres egne slektninger kommer dessuten raskt til stede for å spise sine egne og da kan du klippe dem også.
Feller er effektivt. Det trenger ikke å være
dyre kjøpefeller. Det holder å legge ut et åte
som sneglene liker, og så må du bare følge
med og drepe de sneglene som innfinner seg
for å fråtse i dine gaver.
KJEMISK KRIGFØRING
Det finnes mange godkjente preparater som
fås kjøpt på hagesentra. Disse inneholder
stoffer som finnes i naturen, men som snegler ikke vil finne på å spise. Blandet inn i
noe som lukter godt for en ivrig snegl kan
de bli lurt til å innta det og vil dø i løpet av
noen dager. Vil du bruke slike midler bør du
snakke med ditt lokale hagesenter og få råd
fra dem.
NEMATODER
Nematoder er en liten livsform som tilhø-
Søndag morgen. Jeg har en hel dag foran meg. Jeg skal skapet». Og tro meg, ALLE vet at jeg er hjemme! ALLE
gjøre minst mulig. Kanskje gå en tur, kanskje trene litt, lurer på om jeg vil dukke opp!
Det nytter ikke å gjemme seg bak gardinen lenger. Jeg
eller gå på kafè.
Ah, den følelsen av å ha en hel dag til rådighet. Blanke innser at jeg må se frykten i øynene. (I dette tilfellet er
frykten Fru Andersen. Hun som fører protokoll over når
ark med tegnestifter tell, som Prøysen ville sagt.
postmannen dukker opp.)
Det er da jeg ser dem. Igjennom
ALLE vet at jeg er
Det snodige er at jeg blir trukket
kjøkkenvinduet. Alle naboene. I
mot
disse folka! Jeg har lyst til å være
samlet flokk. Med slagstøvler, rahjemme! ALLE lurer på
en del av slagstøvler, fleecer og ivrig
ker og målbevisste, stolte blikk. Det
om jeg vil dukke opp!
raking. Jeg vil være en del av fellesskaoser lagånd og fellesskap. Det ligger
et lokk av norske tradisjoner over hele gata. Det er dem pet! Jeg er nok litt mer norsk enn jeg trodde, for plutselig
finner jeg meg selv i å virre rundt med en trillebår full av
mot røkla!
Sakte men sikkert går det opp for meg. Det er dugnad grus og løv, mens jeg okker og aier over den strenge vinteren og den sene våren. Jeg kjenner en oppriktig lykke
i borettslaget!
Jeg er livredd dugnader! Det er noe veldig skremmen- over å være en del av fellesskapet! Det er OSS – oss mot
de og veldig norsk over folk som tyter ut av husene sine røkla!
Okei, så brukte jeg en fridag. Jeg måtte nok også snakfor å kaste seg over plener, epletrær og grusete asfalt. Det
ke i overkant mye om været og postmannens rutetider.
er faktisk noe av det mest norske jeg kan komme på!
Men noen ganger er det bare litt deilig å føle seg
En rask sveip innom Wikipedia bekrefter følelsen.
skikkelig norsk
Ordet «dugnad» finnes bare på norsk!
«Dugnadsbegrepet er utpreget norsk. Våren 2004 ble
Christine – også kalt Otters
ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. NRK viste
en serie språkprogram og seerne ble invitert til å foreslå
og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «matpakke»,
«hæ» og «koselig»
Er det rart jeg friker ut?!
Her har vinteren skånet meg fra tilfeldige møter med
samtlige naboer. Alle sitter trygt og godt inne i husene
sine. Ingen er interessert i å stoppe opp og snakke om
været. Jeg har de siste 4 månedene med den største selvfølge trasket opp på 7-11 i pysjbuksa, vel vitende om at
jeg garantert ikke vil treffe på NOEN!
Å skulke en dugnad er sosialt selvmord i ethvert borettslag. Jeg ville blitt «Hun-som-ikke-bidrar-til-felles-
”
”
Med skråblikk på hverdagen...
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
Jarles Tett På!
Frivilligheten
Jarle Ørnebo er en samfunnsengasjert
politiker i kommunen. Med en skarp
penn vil han fremover skrive innlegg
i Oppegårdsguiden som kan bidra til
aktiv debatt.
1. Ufall bak
Tren ute
med Kreativ Trening og Oppegårdsguiden
2. Baklengs løp
3. Knebøy
I hver utgave av magasinet fremover, vil du få nye
øvelser av Kristin Granum Rosebø. Disse er lagt
opp uten utstyr, kun med naturen som hjelp – kan
brukes når du er ute og går, eller løper. Ta
gjerne med barna eller en venn. For at du lettere
skal komme i gang, har vi satt opp poster der du
kan gjøre de ulike øvelsene. Post 1 er ved veien
ned til Ingierkollen, og her har vi tatt for oss styrketrening på bena. Gjør hver øvelse ca 30 sekunder
og gjenta hele runden 2–3 ganger.
1. Utfall bak (nedover bakken)
Strekk ett bein langt bak og sett tærne i bakken. Hold tyngden i den fremre foten mens
du fører bakre kne rolig ned mot bakken (stopp kneet 1-2 cm over bakken). Gå deretter
videre bakover med neste bein. Jobb rolig og kontrollert.
2. Baklengs løp (oppover bakken)
Løp så fort som mulig baklengs opp bakken. Skyv godt i fra med alle
stegene. Hold brystet oppe, skuldrene lave og magen sterk.
3. Knebøy (nesa nedover bakken)
Det kan hjelpe å stå med tærne nedover bakken. Hold ryggen rett mens du setter
rumpa godt ut bak og kommer så dypt ned som mulig, gjerne helt ned på huk. Hold
magen sterk og kom opp og skyv hofta på plass før du kommer ned igjen. Hold tyngden på hælene gjennom hele øvelsen.
4 Spensthopp
24
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
4. Spensthopp
Ta i bakken med begge hender med rett rygg og lav rumpe. Skyv deg opp og hopp
med armene over hodet og lande mykt og dypt før du gjentar.
Hvert lokalsamfunn formes ut fra frivilligheten. Her ligger engasjementet som
skaper identitet, tilhørighet og kulturell
særegenhet.
Frivillighet er et bra begrep. Det kommer fra Fri Vilje.
Det er lite sannsynlig at vårt mangfoldige lokalsamfunn kunne hatt den form,
innsatsglede og prestasjon dersom den
var påtvunget! Fri vilje er kilden hvorfra
verdiene skapes.
Frivillige sammenslutninger har andre
formål enn ren fortjeneste og finansiert i
all hovedsak på frivillig innsamlet støtte.
Idretten og andre har gjort sine regnskaper for å fortelle oss at de bidrar med
millionbeløp i ulønnet arbeid.
Men frivilligheten koster!
Den krever ressurser, fasiliteter og midler
til drift. Idretten og større organisasjoner
har blitt pressgrupper for å få sin del av
statlige og kommunale midler. De frivillige ønsker å få betalt for sitt bidrag.
Presset på kommunen har blitt så stort at
det har endt opp med en egen temaplan.
En plan for samarbeid med fokus på
helseperspektivet og fysisk aktivitet som
forebygger helseskader.
Dessverre har kampen om knappe ressurser satt grupper opp mot hverandre.
For mye av tiden går til å sloss om flere
idrettsanlegg, nærmiljømidler, tippemidler og direkte støtte. Frivilligheten selv
frykter at høy egenandel hindrer rekruttering og at næringslivets deltakelse som
sponsorer gir for lite resultater.
Det skal ikke underslås at frivillighet
også er mye frustrasjon, dårlig planleg-
ging, for mange individuelle avgjørelser,
mangel på tydelig ansvar og behov for
mer profesjonell håndtering.
Utfordringene ligger i prioriteringer. For
å prioritere er det behov for retningslinjer
og regler. Da kommer styring som igjen
er det motsatte av frivillighet!
Frivilligheten har mange og gode formål.
Det læres og utvikles utrolig mye. Spesielt
for barn og ungdomsrelaterte aktiviteter.
En lærer og praktiserer samarbeid, ledelse, helse og miljø som skolen ellers ikke
tilbyr. Dette i tillegg til det kulturelle, musikalske og fysiske bidrag.
Men hvorfor er er frivilligheten viktig i
Oppegård?
Trenger vi mer eller klarer vi oss med mindre? Det viktigste er kanskje så enkelt som
det sosiale og kulturelle tilhørigheten den
skaper. At den kan ivareta de som ellers
er på vei til å falle utenfor. De barn og
unge som mangler tilhørighet har større
sjanse for å tilfalle miljøer som rekrutterer
til rus og småkriminalitet. Derfor er kanskje den støtten vi gir til frivilligheten aller
viktigst for de organisasjoner som aktivt
bygger opp under inkludering.
Alle organisasjoner har en formålsparagraf og innen alle gode formål kan de
også bidra til inkludering, og forhindre
at noen faller utenfor.
Kanskje bør vi kreve at alle frivillige har
som mål og en plan for aktivt forhindre
rekruttering til rus og kriminalitet. Dette
kunne vært en forutsetning for offentlig
støtte. Det ville gitt målbare og samfunnsøkonomiske resultater. Det burde vært
første prioritet!
Jarle Ørnebo
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
25
Thorfinnur Gudmundsson (lengst til høyre) sammen med deler av trenerteamet
i Oppegård IL bordtennisgruppa
Frivillig arbeid,
hvorfor gjør
du det?
Tonje Kårevik, 48 år
Remi Moen, 41 år og bur på Oppegård
1 Jeg er med som leder i troppen i
1Eg sitt i styret i Brytegruppa til Kolbotn IL, der minste sonen min driv
på med ein fantastisk idrett: Bryting.
2Brytegruppa er lita og veldig aktiv. Vi driftar eit eige hus utan støtte
frå kommunen, med brytematter, dusjar, badstove med meir. Eg er
kasserar i gruppa, og har ansvaret for at det finst pengar til å betala
rekningar. I tillegg til huset, brukar vi veldig mykje ressursar på stevne, (reise/opphald). Eg reknar
med at det går med 2 timar per dag i snitt
på brytinga, heile året gjennom.
3Kvifor? Eg er vel organisasjons-
Bart Van de Pontseele, 49 år
lag med folka i brytemiljøet, det
er rett og slett mange flotte menneske
der og miljøet er bra. Det er vel det eg også får tilbake - glede over å
sjå ungar utvikla seg frå små knøttar til flotte vaksne menneske, samt
veldig mange gode vener.
5Skal eg leggja til noko, må det vera at tanken om å fjerna bryting
frå OL-programmet er det dummaste IOC nokonsinne har tenkt på.
mye, men er oppmann for Kolbotn
Håndball G-98 og har sittet i KIL cup
komiteen.
2I oppmannjobben tar jeg meg
av alt det praktiske rundt laget. Informerer forelder og spillere om hva
som skjer i forbindelse med cuper,
kamper etc. Tar meg av det sosiale
og passer på alt er «på stell».
26
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
2Formålet til speideren er å utvikle barn og unge til å
bli selvstendige og ansvarsbevisste mennesker. Dette gjør
vi gjennom speidermetoden som går ut på å gi ansvar,
samarbeide i patruljer, lære gjennom å gjøre (learning by
doing) og få ledelseserfaring gjennom patruljesystemet.
Friluftsliv er en viktig del av speideren, og vi bruker dette
som metode for læring og opplevelser. Som leder i speideren er mye av arbeidet planlegging og tilrettelegging.
Noen møter ledes av voksne ledere, mens patruljemøtene
ledes av patruljefører og assistent i patruljen. Vi har en
del turer gjennom året som vi som ledere planlegger og
deltar på.
3Jeg har to sønner som trives i speideren. Da den eldste
4Og så trivst eg veldig godt i
1Jobber jo ikke nevneverdig
1Hvilken organisasjon jobber du for?
2Hva gjør du der?
3Hvorfor bruker du fritiden din på
frivillig arbeid?
4Hva får du tilbake?
5Noe du vil legge til?
menneske. Eg likar det at summen
av det vi får til saman er veldig
bra. Og så er det jo avgjerande at
idrotten er noko sonen min brenn
for 100%. For han betyr sporten
ekstremt mykje, og han har potensiale til å kunna bli god. Men ingen
blir gode heilt åleina, og utan at
klubben er drive så godt som
mogleg er det vanskelegare å
bli så god som ein kan få blitt.
Lena Munkelien, 42 år
Oppegårdsguidens spørsmål:
1. Kolbotn Speidergruppe. Som medlem
i Norges Speiderforbund er vi med i to
av verdens største barne- og ungdomsorganisasjoner (en verdensorganisasjon for gutter og en for jenter) med til sammen 38 millioner
medlemmer i 154 land. Troppen har speidere fra 5. til og
med 10. klasse.
3Det er gøy!!! Og det er helt
naturlig å gi tilbake når man ser alle
de andre som legger ned så mye tid
for at min sønn skal få muligheten
til å fortsette å utvikle seg og spille
håndball videre.
4Tenker aldri på hva jeg får
tilbake.
1Kolbotn Håndball
2Medlem i styret og i cupkomitéen
3Med en aktiv håndballspillen-
de sønn har jeg blitt veldig glad i
idretten. Jeg elsker engasjement og
å være rundt andre mennesker i et
positivt miljø, samt å være med og
skape resultater. Det er også en veldig fin måte å bli
enda mer integrert på i nærmiljøet
4Resultater, felleskap, venner og bekjente. Lærdom
gjennom både høyde- og ikke minst lavdepunkter.
Positivitet, oppmuntring, entusiasme og velvilje
5Selv om jeg bruker mye av fritiden på dette, så er
jeg veldig ydmyk overfor mange andre mennesker i
KIL håndballmiljøet som også gjør det og som har
gjort det i mange flere år enn meg. Også det er
inspirerende!
hadde vært småspeider i to år var det behov for flere
ledere i troppen. Da jeg fikk spørsmålet var min første
reaksjon ”dette kan jeg ikke for jeg har ikke vært speider
selv”. Men etter en tenkepause sa jeg ja da jeg kom til at
”alle” andre ikke kan være ansvarlig for at mitt barn skal
få et bra fritidstilbud. Jeg var åpen om min manglende
speidererfaring og ble tilbudt lederkurs gjennom Norges Speiderforbund. Det første året var det mye å lære,
speideren har en del ritualer, tradisjoner og metodikk
som det tar tid å komme inn i. Men ved å ta på meg enkle
oppgaver og å observere andre ledere i begynnelsen, så
har det gått greit
4Jeg har nå vært speiderleder i fire år og jeg stortrives
med speiderarbeidet, med speiderne og med turene. Det
å få følge speiderne gjennom flere år og få se hvordan
de utvikler seg er en glede. Jeg har hatt flotte naturopplevelser og jeg har fått prøve meg på en del ting som jeg
ellers ikke hadde fått gjort. Årets høydepunkt er sommerleiren, og i år skal vi på landsleir i Stavanger.
5Til slutt må jeg få skryte av de andre lederne i troppen.
Det er en fin og positiv gjeng. Det er viktig at også lederne
trives sammen for at arbeidet skal være lystbetont og gi
glede.
Thorfinnur Gudmundsson
1Jeg startet bordtennisgruppe i Opepgård Idrettslag sammen med noen
ungdommer for 5 år siden. Da kjøpte vi inn 6 bordtennisbord og de var
15 ungdommer som spilte. Nå har vi ca 40 bordtennisbord på i 5 skoler/
Idrettshaller. Nå er det 130 barn og ungdommer som trener hver uke.
2Leder i bordtennisgruppa og trener når jeg har tid og når det er behov.
3Det begynte med at jeg startet bordtennisgruppa for mine 2 gutter og så
har det ballet på seg og blitt større enn jeg noen gang hadde tenkt.
4Det er morsomt å bygge opp noe nytt og og videreutvikle det. Det er
også givende å se barn og ungdom i aktivitet som betyr mye for dem. Etterhhvert har vi i tillegg jobbet med å gi de eldste ungdommene mulighet til å ta
på seg oppgaver og utvikle seg som trenere og ledere.
5Etterhvert har vi fått flere og flere foreldre som engasjerer seg i driften av
bordtennisgruppa. Dette gjør jobben lettere og øker mulighetene til å gjøre
bordtennisgruppa til et endre bedre tilbud. Dette er morsomt.
Egil Wenger
1Det ene er selvsagt Historielaget. Lokalhistorie er skik-
kelig engasjerende, er du først “bitt av basillen” så slipper
den ikke taket. Dette engasjementet avleirer jo deltagelse
innenfor mange områder i nærmiljøet, ett av dem er samarbeid med andre friluftsorganisasjoner, f.eks. Skautraver’n, med oppsett av info til 3–4 kulturminner på teksttavler
hvert år. For øvrig har jeg jo deltatt i Skautraver’n i mange
ti-år, så engasjementet er også gi litt igjen. Jeg har jo også
vært delaktig i turoppleggene “Til fots i Oppegård”, med
tilsvarende kulturminneinfo der.
2Frivillighetsarbeid spenner over en bred skala, fra rent administrerende
lederarbeid, via ideutvikling, og til “sjauervirksomhet” hvor du vasker golv, maler
veggflater og løfter tunge ting på plass.
3Engasjementet kommer nok innenfra. Det kan skyldes at en er en urolig sjel,
som vanskelig kan sitte stille. Men så er det vel slik da, at en går inn i virksomhet
hvor interessen for arbeidet er altoverskyggende. En velger et interessefelt. Og da
er en vel ikke til å stoppe....? Ikke før en blir utslitt, eller bommer seg...?
4Først og fremst kommer belønningen innenfra deg selv. Tilfredsstillelsen av å
føle at en gjør nytte for seg, dset kan ingen ta fra deg. Når så tilbakemeldingen
fra de miljøene du tjener, er positive, får du all den bekreftelsen
5Bekymringen for at ildsjelene ikke varer evig. Har framtiden i seg viljen til å
gjøre innsats for andre, elle kommer egeninteressen til å bli mere framtredende i
tidene som kommer?
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
27
1Hvilken organisasjon jobber du for?
2Hva gjør du der?
3Hvorfor bruker du fritiden din på frivillig
Vegard Sæther
1Jeg deltar i frivillig arbeid innenfor
Kolbotn idrettslag.
arbeid?
4Hva får du tilbake?
5Noe du vil legge til?
2Jeg er medlem av KIL CUP komiteen
for Kolbotn håndballcup som arrangeres 10.-12. mai. Min oppgave er å
organisere og ha et overordnet ansvar
for lagenes overnatting under cupen.
Av andre verv i håndballgruppa er jeg vaktansvarlig for J18,
og organiserer foreldrevaktene som tildeles laget gjennom
sesongen. Innenfor fotballgruppa i KIL er jeg fotballtrener
for Gutter 2003-Kolbotnkrigerne fra Vassbonn.
Ole-Anders Hjelseth, 58 år
3Jeg har tre unger som er aktive innen håndball og fotball.
1Lions Club Oppegård
2Jeg er Vicepresident i Lions Club Op-
4Jeg føler at jeg får mye tilbake gjennom det jeg bidrar
3Idealisme, bidra til forebyggende arbeid
Jeg ønsker å følge opp dem og samtidig bidra med det jeg
kan gjennom organisering og trening.
med. Ved å engasjere seg i frivillig arbeid skapes gode og
trygge sosiale relasjoner mellom voksne, barn og ungdom.
At man samtidig kommer tett på egne unger som man ønsker
å følge opp på best mulig måte er selvfølgelig heller ikke
noen ulempe.
5Frivillig arbeid er svært viktig og en nøkkelfaktor for gjøre
oppvekstvilkårene for barn og ungdom så gode og trygge
som mulig.
pegård. Dessuten aktivi i flere av våre interne
grupper (IT, Rebusløpet, verve nye medlemmer ..)
inn mot ungdommer mv. Dessuten får man
nye venner/bekjente med samme verdisyn etc
4Man fyller en del av fritiden med meningsfull beskjeftigelse, og
dessuten utvikles både som menneske og innenfor organisasjon,
styrearbeid mv. Det er også givende med takknemlighet fra de vi
kan yte støtte til.
5Litt synd at det ser ut til at det blir mer og mer vanskelig å verve
nye medlemmer inn til frivillige organisasjoner.
Ine Barlie, 47 år
Jens Børgund
1 Jeg hjelper til i brytegrup-
1Jobber ikke for noen organisasjon, men er med i MC-ravnene i Op-
pa i Kolbotn IL og i håndballgruppa i samme idrettslag.
2Jeg er trener for jentene
i brytegruppa sammen med
Naser Fattahi. Jeg er også
trener for jentene i Oslo-Akershus brytekrets sammen
Naser. I tillegg er jeg hjelpetrener på håndball
laget til sønnen vår for gutter 1999. Har ansvaret for
grunntreninga deres og vekttreninga.
3Jeg synes det gir så mye tilbake å være sammen
med barn og ungdom. Jeg mener det er viktig at
vi voksne deltar i aktiviteter sammen med barn og
unge.
4Får mye energi av å være sammen de. I tillegg
har idretten gitt meg så mye: venner i hele verden,
turer og opplevelser, slit og moro, mestring, økt
selvtillit, gode språkferdigheter m.m og derfor ønsker jeg å gi mye tilbake til andre.
5Jeg skulle ønske at det er enda flere voksne som
vil delta som støttespillere for barn og unge innen
idretten og andre aktiviteter. Det er så utrolig gøy og
hyggelig. Det er en takknemlig jobb å være trener
for nevnte grupper.Jeg har vært trener i 28 år ved
siden av å være aktiv utøver i bryting og er fremdeles ikke lei!
28
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
pegård kommune. (Natteravn på motorsykkel)
2Vi ser til at kommunens ungdommer har det bra, uten bråk, når de
fester.
Tine Camilla Norderhaug, 23år
1Røde Kors Ungdom
2Jeg er leder av Oppegård røde kors ungdom. Jeg jobber
med litt administrativt arbeid, har møter sammen med resten av
styret hver mnd for å snakke om hva som har blitt gjort den siste
tiden, ulik informasjon og nyheter som har kommet fra Røde Kors
sentralt, og for å planlegge fremtidig aktivitet. Vårt hovedfokus er
arbeid med barn på asylmottaket i vestby to ganger i måneden.
Der vi arrangerer alt fra skogturer,fisketurer, baking, kulturelle ting
i form av museer/teater/kino, ballspill, hurlumheihuset, ja egentlig
alt mulig gøy vi kan komme på som er aktivt og som gjør at de
kommer seg litt vekk fra mottakets fire vegger og kan le og tulle
med oss:) I tillegg til aktiviteter på asylmottaket har vi ulike kampanjer med fokus på å spre informasjon og budskap, sånn som
ensomhets-kampanjen vi har hatt mye fokus på denne våren og
selvfølgelig også vervekampanjer, for å vise oss i kommunen for å
få flere frivillige med på laget og medlemmer som vil støtte oss.
3Listen over hvorfor jeg driver med frivillig arbeid er lang. Men
gleden av å gjøre en medmenneskelig innsats er det første jeg
kommer på. Det å være frivillig krever sitt i og med at det kommer
som et tillegg til studier eller heltidsjobb for de aller fleste av oss,
4 men når jeg ser gleden i øynene hos de vi hjelper, og følelsen
jeg får av å bli satt så stor pris på både av barna vi jobber med
og ikke minst foreldrene deres, så kunne ihvertfall ikke jeg tenkt
meg et liv uten. Jeg vet at vi gjør noe meningsfylt og berikende,
og det er så mye glede og latter. Jeg har fått utrolig mange fine
opplevelser ved å jobbe som frivillig, samt mange nye kontakter
og nye vennskap. Man får også mye kunnskap og lærer mye om
andre kulturer og andre mennesker, og man får et perspektiv på
sitt eget liv, og det er en veldig fin erfaring å ha med seg videre i
livet!
5Vi i Oppegård Røde Kors har Hjelpekorps, Omsorgsaktiviteter og Røde Kors Ungdom. Hvis du er interessert i å bli medlem, frivillig
eller bare har noen spørsmål så ikke nøl med å sende en e-post til oppegard.rk.ung@gmail.com, så skal vi svare deg så fort vi kan :)
3Synes dette er en veldig hyggelig måte i å bli kjent med ungdom i
kommunen på. Jeg synes frivillig arbeid som dette er veldig viktig for
tryggheten til våre barn.
4Gleden av å ha gjort en god gjerning. I tillegg får jeg en grunn til å
komme meg ut av sofaen og muligheten til å kjøre mer MC. Treffer også
andre voksne som har samme interesse.
5Må innrømme at jeg også har vært på samme typer fester som
dagens ungdom, så jeg kjenner meg igjen. Den gangen var det ingen
som «passet» på oss, slik som Natteravnene gjør i dag. Jeg har selv
vært «bruker» av kommunens ungdomstiltak i «gamle» dager. Var flittig
bruker av «Huset» som lå i Skiveien og var med da vi startet opp «Hølet»
i kjelleren
på S-laget i
Valhallaveien.
Veldig bra for
oss som på den
tiden ikke var
med i Speidern
eller Idrettslaget.
Kaare Granå
1Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO),
avdeling Oslo.
2Er styremedlem der og leder for Villmarksgruppa.
Er også med i Hundegruppa.
3Er sosialt og treffer mange hyggelige mennesker.
4Foruten det rent sosiale gir det litt friluftsliv. I hundegruppa er vi noen
ekvipasjer som også driver frivillig med besøkshunder rundt omkring på
forskjellige syke- og aldershjem blant våre aller eldste i Oslo- omerådet. Det er
helt fantastisk å se hvordan de gamle, og ofte demente reagerer på det at en
hund kommer og besøker dem. Hunden virker som en døråpner tilbake til deres
tidligere liv, og hvor hukommelsen derigjennom åpner noen «dører» mange
trodde var lukket for all tid. Denne form for å aktivisere de aller eldste bør helt
klart inn i alle helseplaner, ikke bare for alders- og sykehjem, men også for ulike
institusjoner, skoler og barnehager mm. som derigjennom blant annet ville gjøre
folk mere trygge på dyr. Bruker vi hunder på en riktig måte, er jeg sikker på at
de også vil være til stor hjelp for barn, unge og voksne som sliter i dagliglivet
med ulike utfordringer. Min erfaringer er nemlig at en hund er mye lettere å
«snakke» med enn et menneske i mange situasjoner.
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
29
Trening & helse
vonde
knær?
Det er mye humør
i treningsklassen som
Vigdis Amundsen og
Signe Wærp leder to
ganger i uken.
Smittende treningsglede på
Greverud.
–Dette er sosialt, jeg
gleder meg til hver
hver trening, sier Anna
Aamodt (86) som
har vært med siden
oppstarten.
Seniortrening
A
med musikk!
1. La være å sitte på knærne eller sitte på
4. Gjør gjerne styrkeøvelser og tøyninger for
2. De gode støtdempingsputene (brusken) i
5. Føttene er spesielt viktig for knærne. Dersom
huk. Bruk gjerne en liten krakk når du skal
jobbe lavt . Å sitte på knærne kan irritere
meniskene, og huksitting gir et ugunstig høyt
press inne i kneleddene.
leddene våre blir litt mindre funskjonelle
med tiden. Da er det fint å kompensere
med mykere underlag (minst mulig asfalt og
betong). Bevege deg mer på forfoten enn
helen, bruk sko med støtdemping eller legg
inn en støtdempende såle.
3. Sørg for at du går og løper med tærne rett
frem. Går du med forfoten innover eller i
chaplinposisjon har ikke kneleddene det
optimalt. .
muskulatur omkring kneleddene (forside ,
innside og bakside lår, samt leggmuskler).
Pass på at knærne går rett frem over tærne
når du bøyer ned i knebøy.
I hver utgave av Oppegårdsguiden får du gode tips av
fysioterapeut og osteopat,
Line Rølvaag Juberg ved
Kolbotn Osteopati.
føttene ikke fungerer optimalt kan dette gi
en ekstra belastning på knærne. Dermed
kan smertene først komme i knærne mens
årsaken for eksempel kan sitte i stive partier
eller nedsunkne hvelv i føttene.
ed
Stell pent m
k
us
knærne: H
når
em
fr
tærne rett
.
er
p
lø
du går og
Tekst og foto: Hanne Josefsen
Deltakerne blir flere og flere for hver uke.
Nå trengs det flere instruktører!
lexander Rybak med Fairytale ljomer ut av cd-spilleren.
Treningsrommet på Greverud sykehjem koker av treningsglade seniorer. Øvelsene er velkjente, men smilene er
bredere enn du skulle tro midt I en treningstime. - Jeg kommer hit to ganger i uka, og
tar med meg vennene mine også. Dette er
sosialt og gøy, sier Anna Aamodt (86). At
det gjør godt for helsa, er en bonuseffekt.
Instruktørene Vigdis Amundsen og Signe Wærp fikk forrige høst grundig opplæring av fysioterapeutene i kommunen. Ferdig styrke- og balanseprogram med musikk
kvalitetssikrer klassen.
–Jeg hadde akkurat blitt pensjonist etter
30
Mange har tidvis opplevet knesmerter, og oppdaget hvor hemmende det kan være for generell aktivitet. Vonde knær er spesielt
kjedelig i kombinasjon med en vond rygg. Ofte kommer knesmerter
når man endrer det underlaget man beveger seg/trener på. Her
kommer noen tips til hvordan du kan forebygge vonde knær.
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
mange år i skoleverket, og ville bruke tiden delta på gruppetrening av styrke og balanse
min på noe meningsfyllt, sier Wærp. Jeg så to timer pr uke.
Før dette prosjektet startet, hadde komannonsen der de søkte frivillige treningsinstruktører for eldre, og slo til. Trene har jeg munen i samarbeid med fysioterapeutene
gjort i hele mitt liv, så dette virket spennen- trening på noe som kalles nivå 1, det vil si
de. Etter endt instruktør- og førstehjelpskurs de med henvisning fra lege og fysioterapeut.
startet vi med tre deltakere på Greverud. Jeg Nå har de som er for friske til å være med
var så spent. Var det et marked for dette? De på nivå 1 mulighet til å delta på nivå 2. Her
som kom, var kjempefornøyde, de tok også trengs ingen henvisning, det er bare å ringe
med seg kjente, og nå har vi 10-12 deltake- servicekontoret i kommunen og melde seg
re to ganger pr uke. I tillegg er det kurs på på. 310 kr pr halvår er prisen for trening to
ganger i uken.
Tårnåsen aktivitetssenter og på Kolben.
Trening av balanse og styrke er
Har du lyst til å jobbe frivillig i kommunen som tredokumentert som forebygging av
ningsinstruktør for eldre, kontakter du fysioterapeut
fall hos eldre. Oppegårds eldre har
Kathrine Mørch Meyer på tlf 66 81 98 76.
med dette prosjektet mulighet til å
KONDISJONSTRENING MED VONDE KNÆR:
Er knærne vonde kan det være fint å variere med å sykle, bruke
elipsemaskin eller romaskin som kondisjonstrening. Husk at
knærne også skal gå rett frem når du sykler. Svømming kan også
være fint så lenge man bruker crawlspark og ikke froskespark!
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
31
Barn og unge
Quiz: Norske folkeeventyr
1. Hva heter brødrene til Espen Askeladd?
Lesernes Oppegård
2. Hvor gjorde Askeladden av grøten da han kappåt med trollet?
3. Hvor fant Ferdesmannen den sjette far i huset?
4. Hva skulle Askeladdens ene hjelper hente ved verdens ende?
5. Hva slags dyr ble Kong Valemon forvandlet til?
Quiz: Pensum i barneskolen
1. Hva var ordet romerne brukte for møteplass eller torg?
2. Hva er et molekyl?
3. Hvilket år fikk kvinner stemmerett på lik linje med menn i Norge?
4. Hvem var Siddhartha Gotama?
5. Hvor mange representanter sitter det på Stortinget?
Svar på quiz: Norske folkeeventyr
1) Per og Pål
Mat er gøy!
2) Han puttet grøten i sekken som han hadde på magen
Yamaha Drag Star
på Tyrigrava
3) I vogga
4) Vann
Hjemmelaget Kyllingburger
med paprikasalsa
5) En isbjørn (Kvitebjørn)
Foto: Per Johansen/Route
Svar på quiz: Pensum i barneskolen
#oguiden
1)
Forum
2)
Den minste enhet av en kjemisk forbindelse (minst to atomer) Personer: 4 • Arbeidstid: 20-30 minutter+20-30 minutter
3)
1913
Kyllingburger
Paprikasalsa
4)
En indiskLöwenherz,
prins som grunnla
• 400 g kyllingkjøttdeig
• 2 tomater, i små terninger
Av: Wolfgang
som buddhismen
• 1 løk, småhakket
• 1/3 slangeagurk, i små terninger
5)
169
driver
«Wolfgang matglede», og
• 1 fedd hvitløk (kan sløyfes), finhakket
• 1/2 gul paprika
brenner for sunn, enkel mat for
• 1 ss tacosaus
• 1/2 rød paprika
barn og unge. –Slipp barna til
• 1 ss søt chilisaus
• 1/2 rød løk
på kjøkkenet, slik at de får
• 1 egg
• 1-2 ss lime- eller sitronsaft, ferskpresset
mulighet til å lage god mat selv!
• 1 ts paprika pulver
• Ca. ½ dl søt chilisaus
• Salt & pepper
• 1-2 ss ferske hakkete urter, koriander, basilikum, persille,
• Matolje til steking
gressløk,
Rør sammen ingrediensene i en liten bolle og smak til.
1 Bland småhakket løk og hvitløk sammen
med kjøtt og øvrige ingredienser i foodprocessor. Har du ikke en foodprocessor,
kan du bruke en bolle og bland deigen for
hånd. Form til 4 store burger. Når deigen er
noe myk er det helt ok. Bruk en spiseskje til å
forme burgere.
OBS: Det kan lønne seg å lage en miniburger
først til smaksprøve, før du setter i gang med
alle de 4 store burgerne.
magnusunorway
Magnus Utgård Kolbotn
helikopterkatten
Er du fersk eller flittig bruker av Instagram? Om du liker noen
av bildene her, kan du velge å følge fotografenes bilder ved å
søke opp deres brukenavn på Instagram. Tar du bilder selv, kan
disse komme på trykk ved at du tagger dem med #oguiden
2 Sett på en stekepanne med matolje på
middels-høy varme og stek burgerne gylne til
nesten mørkebrune på begge sider.
Gratulerer! Vinneren av forrige
Svar på quiz: Norske folkeeventyr
1. Per og Pål
2. Han puttet grøten i sekken som
han hadde på magen
3. I vogga
4. Vann
5. En isbjørn (Kvitebjørn)
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
Svar på quiz: Pensum i barneskolen
1. Forum
2. Den minste enhet av en kjemisk
forbindelse (minst to atomer)
3. 1913
4. En indisk prins som grunnla
buddhismen
5. 169
32
bekeng
Ny konkurranse
Vet du hvor dette bildet er tatt?
Send svar til:
post@oguiden.no
stedskonkurransen, «Vet du hvor dette bildet er
tatt?» ble Jenny Josefin Hansen. Svar: «Bildet er
tatt nederst ved trappa, nedenfor sykkelboden på
Kolbotn.
Har du tatt noen fine bilder av folk eller
steder i Oppegård du vil se på trykk?
Send dem på e-post til post@oguiden.no med navn
på fotografen, og på den som eventuelt er på bildet.
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
33
KRYSSORD
Hvilepuls
Sexpunkt
Piruett
-----------1.person
fl.tall
Tanker
-----------Jap. animasjon
Skruelinje
--------------Tyngdekraft
Interrogativ
-----------Ulekker
Aske
-----------Slit
Drikkebeholder
Nummer
--------------100
--------------Fjernsyn
Peugeot
-----------Liter
Farget
Hane
Treslag
--------------Artis
Leon
Ivey Jr.
50
-----------Damp
Livssynet
Maifenomen
-----------Kast!
Forble
-----------Kost!
Trevirke
Seminar
--------------Sankt
-------------Jodlet
Kr.del
-----------Månefase
Hannfugl
-----------Kunststoff
Guttenavn
-----------Garn
Redningsskøyte
--------------Gammel
Artikkel
-----------Stolt
Spiseskje
-----------USA-by
Lettlurt
-----------Palass
Løv
Skrive-
Eckbokarakter
-----------Instrum.
Sopp
-----------Hallik
Flyfører
--------------Kr.del
--------------Bilmerke
redskap
Hellig --------------(eng.)
Varmekilde
Listig
-----------Lawrencium
Bibeldel
"Røkke og
Gjelsten
og I"
Tungt
Ordne
Smerte
(f.v.)
Lett
Y M T
E R
E D E
S
A N S
F
K
E S U
T R
N
S
O L
T R E
middels
N
Y
L
O
N
S
A
G
M
U
G
G
V I
G U I D A
R E N
U T V E I
T E R M
B I L M E
L
R O F
Ø R E
N D R I
E T
B L
H O L Y
V A R
E N D E
rett svar:
S
G J
U
O S
R K
B E
T
E
K
R H
Y A
R
M E
M
8
2
9
1
7
4
3
5
6
9
5
1
7
8
6
2
3
4
4
7
2
5
3
9
8
6
1
6
3
8
2
4
1
7
9
5
3
1
5
8
6
2
9
4
7
2
8
6
4
9
7
5
1
3
7
9
4
3
1
5
6
2
8
3
9
5
1
7
8
2
4
6
1
8
7
2
6
4
5
9
3
4
6
2
9
3
5
8
7
1
vanskelig
S
P I
Ø R
R E
R N
E
S T
E V
T
N A
I N
N T
G I
K
A K
A
E
R A L
I N G
I N
S
A S K
C
T R
O
R U
O H E B
L I V B
I V
S
O
M U
P I L
F I A T
O M M E
T P I N
R
E
B
R A
O T
L
O A
S S
E
Å T
S
G G
O T
9
2
1
3
8
6
4
5
7
6
4
3
7
5
9
1
8
2
5
7
8
4
2
1
6
3
9
7
1
6
5
4
3
9
2
8
8
3
4
6
9
2
7
1
5
2
5
9
8
1
7
3
6
4
4
2
9
7
6
5
3
1
8
Lett
M Ø
V
L E
U
I
A L
T
E
R
I
K
S
R
E
T
T
5
1
3
9
4
8
6
7
2
6
7
8
2
1
3
9
5
4
8
6
7
1
5
4
2
9
3
9
3
1
8
2
7
5
4
6
2
5
4
6
3
9
1
8
7
7
9
6
3
8
1
4
2
5
1
4
2
5
7
6
8
3
9
3
8
5
4
9
2
7
6
1
4
2
3
9
5
1
7
8
6
middels
A
L
K E B L Å
T N E
S
N S B
K R O
E T T A B
N E
T S
M O S
N A
J U
A
V
B
P E
S
Y S T
V I
Å
L
K A L
N E
I
S P
I
S
S T I
K
V
A
R
T
S
K
E
I
S
E
R
9
5
1
7
6
8
3
4
2
6
7
8
3
2
4
9
5
1
5
4
6
8
7
9
2
1
3
1
9
7
2
4
3
5
6
8
8
3
2
5
1
6
4
7
9
3
1
5
6
9
7
8
2
4
7
8
4
1
3
2
6
9
5
2
6
9
4
8
5
1
3
7
vanskelig
O
B A
S J O N
L
U T
O G R A
N B
N I O R
E
N O
G R O R
L I
G O
A G P P
P I
E K
F
R A F F
M I N I
B
E T
S T Y
F I
E N D
G A
T E R
L
E S F
C E O
O
R
L
L
I L O
V
S T E
O
K
S
E
R
I
R
R
I
T
E
R
E
T
S K
T
I O
N G
E
K
Æ L
L A
R
F
L
O F
K A
E N
rett svar, forrige utgave:
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
1
6
7
9
5
3
4
8
2
7 3
5
4
3
6
2
8
1
7
9
8 5
6
5
8
2
3
1
9
5
7
6
4
7
6
1
1
4
9
7
8
6
5
2
3
9
6
2
5
7
6
4
3
2
9
8
1
9
8 3
3
9
4
5
2
1
8
7
6
7
4
9
7
6
8
3
4
9
1
5
2
2
2
1
5
8
6
7
4
3
9
3
6 5
3 4
1
9
9
4
6
8
2
9
5
4
3
1
7
7
1
9
5
7
6
1
3
2
4
8
6
7
4
3
1
2
7
8
6
9
5
8
6
3 5 4
3
1
6
5
6
8
2
3
9
1
7
4
5 8
1 8
6
3
2
1
4
7
6
5
9
8
1 8
4
4
9
7
8
1
5
6
3
2
7
2
4
5
6
8
7
9
1
3
8 1
5
2
7 3 1
7
2
5
5 4 9
8
7
2
6
1
2 5 4
6
9
5
8
vanskelig
7
8
3
1
9
2
4
6
5
middels
9
1
6
5
4
3
2
8
7
Lett
6
3
2
7
5
1
8
4
9
SUDOKU
1
7
4
9
2
8
3
5
6
Myndighet
34
skulle vi ellers gjøre - hvor skulle vi ellers gå med
fortvilelsen vår? Kyrie Eleison - Herre hjelp - kan
være en god bønn å be på en blytung dag - på noe
vis er akkurat det Guds eget ’nødnummer’. Kanskje kan det også være helt fint å slippe de ordene
over leppen våre - eller bare som et stille sukk ut av
hjertet vårt - på helt vanlige dager også - med blå
himmel og gul sol. Gud er alltid klar for en ’tweet’
- en kort melding - fra oss - uansett motgang eller
medgang - solskinn eller regnvær - sorg eller glede
- Gud vil være i alle dagene våre. Hverdagsguden
- det er jo det han er aller mest. Hverdagene er
alltid i flertall. «...jeg er med dere alle dager inntil
verdens ende», sa Jesus i Evangeliet etter Matteus,
kapittel 28, vers 20. Om du vil sjekke ut mer om
Gud og nødnummer - ta en kikk i Bibelen (www.
bibelen.no) - f.eks Salmenes bok - Salme 23, 51 og
121 kan være fine plasser å starte!
Jeg vet ikke helt hva det er - men det er noe spesielt med brannbiler - kanskje også gutter og brannbiler. Ennå stopper jeg opp og bare ser når motorsterke røde biler med blå diskolys dundrer forbi på Kongeveien på vei til nye redningsoppdrag.
110 – 110 – 110, morser det mot meg fra sidene på
disse - sikkert for at jeg skal huske hva jeg selv skal
gjøre når jeg måtte komme i vanskeligheter - eller
er midt i en situasjon der andre måtte trenge hjelp
- hjelp fra noen som er større og mer kompetente
enn oss selv.
«Kall på meg på nødens dag...» er Guds vidåpne
oppfordring og invitasjon
til oss - hans elskede barn.
Selvfølgelig
henvender
vi oss til en som er større enn våre egne problemer når livet butter - hva
Morten Weibye er biolog og
glad i å oppholde seg under
en åpen himmel.
– Kirke er fellesskap – en
storfamilie. Jeg tror på et liv
før døden, forsåvidt etter
også, men siden jeg er i live,
så tror jeg på det livet Gud
Far ønsker sammen med oss
her på denne blå planeten.
Kristen tro er for meg relasjon langt heller enn religion.
Underviser og er gruppeleder på ALPHAkurset, er
kirkevert, bibelgruppeleder,
kirkekaffebrygger og helt
vanlig gudstjenestedeltaker
i Sofiemyr kirke.
8
5
9
3
6
4
7
2
1
Lever
-----------Hage
Tekst: Morten Weibye
Morene
-----------Hungrig
Skitten
-----------Fransk
elv
Ku
-----------Diplomistype
J
Kartboka
Bue
Leda
-----------Løsning
Akse
-----------Hentyde
Nødnummer
Skogskonge
-----------Ei Anka
Märthagemal
--------------EUborgeren
Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013
35
Kvalitet er den beste oppskrift.
Inspirasjon og bakeglede
med Dr.Oetker
Det er vi som hjelper deg med innholdet!
√ Veiledning
Samsung Galaxy S4
√ Kopiering/sikkerhet
Minste totalpris med Komplett
Data fra Telenor kr 8.687,-
√ Opplæring/klar til bruk
√ Oppsett
Tilbudspris med nye
Telenor Komplett Data
Komplett Data
Dobbel
data
- bruker veldig mye data
Inkl. pr. mnd.
1499,-
√ Trygghet/service
500 MIN
500 SMS
10 000 MB
0
0
*
0
Månedspris
399
Månedspris med ny mobil
599
Pris etter inkludert forbruk:
Startpris: 0,89. Minutt/SMS: 0,49. MMS: 1,99.
Data: 5,- pr. MB (maks 399,- pr. mnd.). Etablering: 0,med 12 mnd. avtale/uten avtale: 200,-. Prisene gjelder
bruk i Norge. Vilkår på telenor.no/mobil
* Dobbel data gjelder i 3 mnd. ved kjøp
før 31. mai 2013. Deretter gjelder ordinær
datamengde: 5 000 MB pr. mnd.
Prisene forutsetter nytegning/videreføring av angitt abonnement med 12mnd avtale.
Kolbotnveien 35, 1410 Kolbotn, tlf. 66 82 13 88, E-post: post@micromax.no