1. No category

Gamlebyavisen Kritt
SOMMERUTGAVEN 2013
UTGAVE 8
ÅRGANG 3
Syklende iskiosk?
KR. 20,-
Oversetteren i Kirkegaten
Over førti barn bor i Gamlebyen. Da noen
av dem fikk nyss om en ny utviklingsplan
NY UTGAVE
for hjemstedet
sitt, lagde de straks en liten
undersøkelse som spurte hva barna selv
ønsket. Det var ingenting å si på
responsen, og snart kunne barna
presentere en lang liste for varaordfører
Kari Agerup. Hest og kjerre, lys og musikk
på skøytebanen, og oppgradering av
lekeplassen var blant forslagene. Og en
syklende iskiosk i gamlebygatene. Side 3
Thor Poppe i Gamlebyen hadde lenge lekt
med tanken om å oversette bøker, og tok
kontakt med flere større forlag i Oslo. Så
kom tilbudet. - «Nei, dessverre», sa jeg. «Jeg
har akkurat takket ja til en annen jobb». Så
gikk det en time. Jeg tenkte søren heller.
Tok opp telefonen, og ringte til Gyldendal.
Spurte om tilbudet fortsatt sto ved lag. Det
gjorde det. Jeg slo til, forteller Poppe. Det
skulle han ikke angre på.
Side 14 og 15
1663 - 2013
FREDRIKSTAD FESTNING 350 år
JUBILEUMSBILAG ( s. 7 – 13)
• Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen • Riksantikvar Jørn Holmes jubileumshilsen • Wilster, Storm og andre
kommandanter • Festningen i krig og under okkupasjon • Det hvite flagget som reddet festningen • Da den siste
kommandant tok farvel • Festningsjubileets programoversikt • Send dine bilder - vinn flotte bokpremier
Fredrikstad skriver valghistorie
Gutten som tegnet «Slangebenken»
Ved høstens stortingsvalg kan Fredrikstads innbyggere avgi stemme på internett. - I motsetning til de tradisjonelle valglokaler, der valget er foretatt når
stemmegiveren legger konvolutten i valgurnen, kan “nettvelgerne” stemme
flere ganger. Men det er kun den siste stemmegivningen registrert før valget
9. september som teller, sier demokratiutvikler Camilla Eidsvold i Fredrikstad
kommune til Gamlebyavisen. Side 18
Gamlebyens morsomste benk slanger seg ved gresset nær Gyldenløves halvbastion. «Slangebenken» er blitt et svært så populært fotomotiv for både liten
og stor. Det de færreste vet er at formgiveren av benken er en unggutt fra
Gressvik. Mathias Ydse Strande var bare 11 år da han tegnet ned ideen.
Gamlebyavisen inviterte den unge formgiveren til en benkeprat.
Side 6
SOLSKRIK PÅ BROEN
Siden 2003 har tusenvis av barn vært med på ulike Edvard Munch-prosjekter
fra Kulturhuset Qulthus. Fra 12. - 30. juni blir det gjensyn med “Solskrik på broen”
(tidligere utstilt på Munch-museet) og andre Munch-tolkninger laget av barn.
KULTURHUSET QULTHUS I GAMLEBYEN
SMEDJEGATEN 88
www.qulthus.no
+47 4528 2222
Gamlebyavisen
2
KUNST I GAMLEBYEN
Et av kjennetegnene ved Gamlebyen er det gode klima for arbeid med kunst og kunsthåndverk. To kvinner som beriker
Gamlebyen med sine arbeider er Cathrine Schei og Vibeke Åmli.
- Enkelt og direkte uttrykk
- Jeg liker å veksle mellom store og små formater
- mellom kunsthåndverk og billedkunst - samt å
utprøve ulike materialers muligheter, sier Cathrine
Schei til Gamlebyavisen.
Tidligere i år var hun aktuell
med utstillingen «Svart-hvitt» i
Fredrikstad kunstforening – en
utstilling som fikk overveldende
respons fra både presse og
publikum. Vi spør Cathrine om
2013-utstillingen representerte
kontinuitet i hennes uttrykk,
eller noe helt nytt.
- Det handler om mellommenneskelige forhold, om
hvordan man kommuniserer,
og om samhold og atskillelse.
Jeg søkte et så enkelt, direkte
og kraftfullt uttrykk som mulig i
forhold til temaene.
Resultatet representerer
absolutt noe nytt i mine
arbeider. De peker i en
annen retning enn tidligere,
både i forhold til tematikk og
formspråk, sier Schei, som har
bodd i Gamlebyen siden 1980.
Er Gamlebyen et spesielt godt
sted å bo for en kunstner,
Cathrine?
- Hvis man har sansen for gode
dimensjoner, og en balanse i
uttrykket - samt filttøfler
vinterstid - tror jeg Gamlebyen
er et godt sted å bo for alle. Det
er et skulder-senkende sted.
Bortsett fra når jeg ser nøye på
mitt eget hus. Da er det lett å bli
urolig over alt som burde vært
gjort, smiler hun.
Du er nettopp ferdig med en
større utstilling. Noen planer
om neste?
- Nei - ingen planlagte
separatutstillinger for
øyeblikket. Men jeg regner
med å delta på Kunstnersenterets faste stipend/
sommerutstilling som åpner 21.
juni. Det er kanskje ikke så
vanskelig å gjette årets tema,
spør Cathrine Schei.
Svaret er Edvard Munch.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
«Avskåret»
Fra separatutstillingen «Svart-hvitt»
i Fredrikstad kunstforening (2013).
(foto: Asgeir Midthjell)
«Separa’t, adj.,atskilt»
Fra separatutstillingen «Svart-hvitt»
i Fredrikstad kunstforening (2013).
(foto: Asgeir Midthjell)
Vibekes håndformede poesi
Underlige små figurer som klamrer seg fast på kanten
av fat, kopper og skåler. Det er Vibeke Åmlis keramiske
varemerke.
- Det var helt tilfeldig. I
læretiden var det ikke enkelt å
få ting jevne og fine i kantene,
forklarer Vibeke Åmli. Men hun
visste råd. Hun formet små
figurer med hendene, og
plasserte disse i «bulkene»
på sidene. Som kunstnere og
kunsthåndverkere vet - ofte er
det feil som lokker frem nye og
spennende løsninger. Vibeke
fikk gode tilbakemeldinger på
sine første arbeider, og figurene
skulle bli hennes keramiske
kjennetegn. De er med på det
meste hun gjør, og nøyer seg
slett ikke med å være enkelt
dekor.
Vibeke Åmlis arbeider er utstilt i
Det Grunnmurede Galleri i Bastion5.
For hvem vinner egentlig
oppmerksomheten i
arbeidsprosessen? Produktet
som lages på dreieskiven eller
de håndlagde figurene?
- Jeg jobber med de større
tingene ved dreieskiven.
Figurene formes med
hendene. Dette er to
forskjellige arbeidsprosesser
som smelter sammen til ett uttrykk, forklarer Åmli. Mange er
blitt fascinert av det hun lager.
Figurene oppdages gjerne ikke
ved første øyekast. Dette er
Vibeke Åmlis poesi – hennes
stillfarne figurer som venter og
lengter. Og sørger. For noen
år siden laget hun en egen
keramikk-utstilling som tolket
noen av Edvard Munchs
malerier. Hennes figurer falt
naturlig inn i dette universet.
En forfatter kjøpte et av hennes
arbeider fra denne serien.
Det er mange år siden hun
flyttet sin virksomhet fra Vaterland og inn til Gamlebyen. Hun
grunnla «De tre keramikere»
sammen med Lillian Vedvik
og Benedicte Løkhaug i 2004.
Underveis ble kunst- og håndverkskollektivet Bastion5
etablert med krutt og kanoner i
2008. Vibeke Åmli var en av de
sentrale krefter for å få dette på
plass sammen med Nasjonale
Festningsverk og tidligere
festningsdistriktssjef Dag
Strømsæther.
«De tre keramikere» er for
lengst historie. Men Vibeke
Åmli holder stand i Det
Grunnmurede Galleri. Der hun
er å treffe hele sommeren.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Keramikkfat med motiv fra
Gamlebyen.
Gamlebyavisen
3
leder
Kongstens jentebragd
I Kongsten idrettsforening, rett utenfor Gamlebyen, spiller stadig flere jenter
fotball. I følge primus motor Svein Arnesen er det snart like mange jenter som
gutter med i klubben. Ildsjelenes innsats i Kongsten fortjener den største applaus.
For selv i 2013 er det ingen selvfølge at det tilrettelegges for jenter i en idrett som
tradisjonelt er dominert av menn.
Kunnskap og åpenhet er et par viktige verktøy for å fjerne fordommer.
Selv skulle jeg møte norske fotballkvinners virkelighet gjennom deres egne
historier. De første ti årene i dette århundret jobbet jeg i idrettsutøvernes
fagforbund (NISO). Her er mange av spillerne i Toppserien for kvinner
medlemmer. Etter samtaler med flere av spillerne satte vi i gang en
spørreundersøkelse i Toppserien. Resultatene fra undersøkelsen skulle resultere i
debatt. For hva svarte spillerne? Svarene fortjener et tilbakeblikk.
Hele åtte av ti norske toppspillere mente kvinner og menn i norsk toppfotball ble
forskjellsbehandlet. I kvinnenes disfavør. Da undersøkelsen ble foretatt hadde
NFF nettopp flyttet cupfinalen for kvinner fra Ullevaal til Bislett. En flytting de
kvinnelige toppspillerne opplevde som en regelrett degradering. Forståelig nok.
Enkelte av spillerne mente også at fotballmyndighetene hadde lettere for å sette
eksempler i kvinnefotball, og at saksbehandlingsspørsmål trakk ut i tid.
Mange av spillerne pekte også på sammenhengen mellom høy standard på
dommere og god flyt i spillet. Spillerne mente det ikke ble stilt strenge nok krav
til dommernivået i kvinnefotball. Flere mente lista ble lagt for lavt for hva som ble
tillatt på banen, noe som hemmet muligheten for friere spill og god fotball. Og
tilbakemeldingene i undersøkelsen stoppet ikke der. Bedre baner gir bedre
Fotballens fremtid: Kongstens Andrea U. Jensen
(lilla trøye) i herlig kamp om ballen mot Lisleby.
Kongsten vant kampen 5-4.
Morten Stenseng Gulbrandsen
redaktør
fotball, og standarden på fotballbanene var et annet ankepunkt. Spillerne ville
gjerne spille kamper på maksimale baneforhold, men i mange tilfeller fikk
fotballherrene tildelt de beste banene.
Selv om svarene i denne undersøkelsen ligger seks år tilbake i tid, er det fortsatt
en viktig påminnelse for alle som jobber med fotball. Jeg minner om at
undersøkelsen ble gjennomført syv år etter at det norske kvinnelandslaget vant
OL-gull i Sydney. En historisk idrettsprestasjon som bare vokser med tiden.
Undersøkelsen i 2007 viste at OL-gullet ikke hadde medført et forventet løft i
bedre betingelser. Hvordan er tilstanden i dag? Selv om cupfinalen heldigvis er
flyttet tilbake til Ullevaal, skulle det slett ikke forundre meg om det fortsatt skjer
forskjellsbehandling i toppfotballen. Det vi skal verdsette er det gode arbeidet
som gjøres i så mange breddeklubber. Som i Kongsten idrettsforening. Der
ildsjelene for det gode fotballtilbudet til jenter for lengst har gjort seg fortjent til
en kommunal idrettspris.
Dette ønsker barna i Gamlebyen :
Tidlig på nyåret tok barna i Gamlebyen skjeen i egen hånd, og spurte hverandre hva de selv ønsket av endringer i
byen sin. Resultatet ble en bråte med nye ideer, som de senere presenterte for varaordfører Kari Agerup.
Og her er barnas forslag:
1.
LEK
ANDRE TING
• Nye leker på lekeplassen.
• Lekeplassen kan bli litt
mer spennende med
stiger og tau – edderkoppspinn til å klatre i.
• Skulpturer laget av barn –
eks. akesklie i bølgete form?
• Lekehus for barna (med
historier om barn i gamle
dager).
• Eller lekebåt?
• Lekekrok på kafeer i
Gamlebyen.
• Det skal være
pantemaskin i Gamlebyen!
• Syklende iskiosk.
• Lys og musikk på skøytebanen.
• Mer lys på vollene.
• Ingen må putte
kinaputter i kanonene.
IDRETT
• Fotballmål bak Smia.
• Tennis/badmintonbane
bak Smia (med tribune).
• Klatrevegg langs
muren eller et annet sted.
DYR
• Vi har geiter i Gamlebyen,
så hvorfor ikke høner?
• Flere dyr i Gamlebyen.
• Hest og kjerre i
Gamlebyen.
• Bur på gresset ved lekeplassen til å lufte dyr.
– som marsvin og kanin.
TRAFIKK
• Alle snømåkerbiler skal
måke all snøen til torvet.
• Få opp et gjerde på lekeplassen. Det er høyt ned til
Voldporten.
• Ingen lastebiler i
Gamlebyen.
• Mindre biler, så det blir
tryggere for oss barn å leke
ute.
• Turister bør heller sykle
enn å kjøre bil.
• Kanskje parkeringsforbud for de som ikke bor
her?
• Byfergen burde gå
oftere og senere på
ettermiddagen
til Kulturskolen på Kråkerøy.
2.
3.
KULTUR
• Åpent kostymehus.
• En scene – slik at vi
kan ha fine steder å
synge, spille instrumenter
og vise vårt talent:-)
• Fotoboks.
• Scene på torget for
sang og musikk?
• Eventyrforteller i
Gamlebyen.
• Barne- og ungdomsklubb
i Qulthus – leksehjelp/
møteplass.
JUL
• Mer julestemning når det
er jul!
Tekst til bildene:
1. Hvis barna i Gamlebyen får
gjennomslag for sine ideer kan det bli
tennis på Gyldenløves halvbastion.
2. Barna i Gamlebyen mener det
ville være en knakende god idé med
syklende iskiosk.
3. Eller hest og kjerre som
i gamle dager.
Hva skjer videre med barnas forslag?
Se side 5.
Gamlebyavisen
4
Utviklingsplanens øverstkommanderende
Den tidligere eliteseriekeeperen i håndball, Ole Petter Finess (55), er øverste ansvarlig for utarbeidelsen av ny
utviklingsplan i Gamlebyen.
Ole Petter Finess er
kommunalsjef for miljø
og samfunnsutvikling
i Fredrikstad kommune.
Men vi starter med håndball. Ole
Petter Finess presiserer tidlig at det
ikke het Eliteserien den gang han var
aktiv. Øverste divisjon var det okke
som. På hjemstedet Elverum, som på
70-tallet var tettsted og ikke by som
tilfellet er i dag. Og allerede den gang
ventet Elverum - inngangsporten til
Østerdalen - på det etterlengtede
seriegullet som klubben først kunne
innkassere 20. mars i år.
- Det var fantastisk moro at klubben
endelig vant seriegull. Den medaljen
har hjembyen min ventet lenge på, sier
Finess. Vi har slått oss ned på en benk
på Tøihusplassen. Det er en tidlig kveld
i mai. Her er vi - to hedmarkinger langt
fra «heme» - begge godt innpakket i
varme jakker. Vinden biter. Det er sen
vår i Fredrikstad.
- En knebeskytter, sier Finess når vi
spør hvordan det hele startet. Ikke
karrieren som kommunalsjef for miljø
og samfunnsutvikling i Fredrikstad
kommune, vel og merke, men
karrieren som målvakt.
- Jeg hadde knebeskytter første gang
jeg var på trening. Dermed havnet jeg
selvfølgelig i mål. Og siden ble jeg
stående der, sier han med et smil. Med
på intervjuet er Finess’ gordonsetter
Freia på 18 måneder, som værer et eller
annet ved inngangen til det gamle
militære Tøihuset. På denne plassen
blir det forøvrig også spilt håndball
denne sommeren.
Og apropos Tøihusplass og Forsvaret.
Militærforlegninger er slett ikke ukjent
for Finess. Faren var rulleførende offiser
ved IR5 (infanteriregiment nr 5) på
Terningmoen.
brukbar plasseringsevne.
Mer om håndball. Å være målvakt
i denne sporten er ingen jobb for
reddharer. Ole Petter fikk merke
skuddstyrken til den legendariske
håndballspilleren Harald Tyrdal –
Refstad-spilleren med sideveisskuddet som spesialnummer, og ikke
minst nevekruttet til Tyrdals klubbkollega Ulf Magnussen.
- Jeg husker godt en kamp mot Refstad
i Veitvethallen. Ulf Magnussen skjøt og
traff meg midt i ansiktet. Det var litt av
ei kule. På treninga etter fikk jeg nok
en smell samme sted. Det ble påvist
hjernerystelse. Etterpå ble det en lang
pause. Skole ble viktigere enn håndball
for en stund.
Og uredd?
- Redd kan man ikke være som
håndballmålvakt, nei, hehe.
Ulf Magnussen skjøt jo gruelig hardt?
- Ja, han var en slugger.
Du ga deg etter det?
- Nei, jeg kom tilbake, og spilte med
Strindheim under studietiden i
Trondheim. Men etter at vi kom ned
til Østfold i 1984 var det slutt. Det var
vanskelig å plassere håndball inn i en
tilværelse som småbarnsfar og ny
krevende jobb.
- Men jeg likte å være målvakt, sier
Finess, som forøvrig utdannet seg til
bygningsingeniør ved det som den
gang het NTH i trønderhovedstaden. I
tillegg tok han et mellomfag i sosiologi
– et valg han betegner som et smart
avbrekk gjennom ingeniørstudiene.
Hva var styrken din som målvakt?
- Jeg er verken stor eller høy, men var
ganske god til å lese spillet. Med
Å være redd av seg er heller ingen
anbefalt egenskap som «prosjekteier»
for ny utviklingplan i Gamlebyen.
Tittelen i anførselstegn betyr at Finess,
som kommunalsjef for miljø og
samfunnsutvikling, har som oppgave å
forankre arbeidet med utviklingsplanen
i rådmannens ledergruppe og overfor
politisk ledelse, samt stille nødvendige
ressurser til rådighet.
- Foreløpig er vi kommet relativt kort.
Dette er en prosess som vil ta tid,
understreker han, og presiserer at
Marianne Aune er prosjektleder for
planarbeidet som nå gjøres i Gamlebyen.Og i løpet av kort tid vil det være
klart hvilket konsulentselskap som får
oppdraget å utarbeide planen. Dette er
en møysommelig og arbeidskrevende prosess som blant annet
bygger på innspillene fra de ulike
aktørene i Gamlebyen.
- Vi er i ferd med å hente inn ekstern
kompetanse som er gode på
prosessuelt arbeid – ikke minst i
forhold til det å lage en plan. For
Gamlebyen er gjeldende plan
overmoden for oppdatering, sier
kommunalsjefen.
Han deltok selv i medvirkningsmøtet i
Donkejongården i slutten av januar. Der
var foreninger og andre aktører invitert
til å legge frem sine tanker. Konsulentselskapet som får planoppdraget vil
etter hvert kunne starte arbeidet med
FORENINGENES INNSPILL TIL UTVIKLINGSPLAN:
- Vil styrke
Gamlebyutvalget
- Eksisterende
regelverk må styrkes
- En forutsetning for
bevaring er en levende
Gamleby. Det at mennesker
faktisk bor i byen vår, sier
Rolf Hansen, som er leder
i Gamlebyen Gaardeierforening.
- Foreningen Gamle
Fredrikstad mener det
viktigste med utviklingsplanarbeidet er å styrke de
forskjellige regelverkene
som i dag finnes, samt
sikre at disse overholdes,
sier foreningens nyvalgte
formann, Knut Thomas
Hareide-Larsen.
Hansen minner om at flere barnefamilier har flyttet til Gamlebyen de
siste årene, noe som innebærer at over
førti barn nå er bosatt i den gamle
bydelen.
- Det er med andre ord en veldig god
utvikling, sier foreningslederen – som
selv er født og oppvokst innenfor
vollene.
Fredning ikke tema
Hansen peker også på andre forhold
som er viktige for Gamlebyen i årene
som kommer. Som nåværende
reguleringplan. Med bestemmelser
som tillater en kombinasjon av næring i
første etasje og bolig i andre etasje.
- Det er ikke ønskelig at det tillates
ytterligere bruksendringer fra bolig til
næring, mener Rolf Hansen, som også
har spilt inn tema fredning eller ikke
fredning i debatten om ny utviklingsplan.
- Den militære bygningsmassen i
Gamlebyen er fredet, mens den sivile,
som vi representerer, er
spesialregulert. Vi har påpekt at
fredning av de sivile byggene ikke var
ønsket av gårdeierne sist temaet var
aktuelt, opplyser foreningslederen.
Trafikk og bomiljø
Han peker videre på den antatt økte
turiststrømmen til Gamlebyen, med økt
biltrafikk og flere parkeringsutfordringer i sesongen som
konsekvens.
- Gamlebyens beboere bør i den
forbindelse sikres et fortrinn til
parkering, mener Hansen.
Foreningslederen minner også om at
bydelen som attraksjon for restauranter
og underholdningstilbud, ikke alltid er
like enkel å forene med et godt bomiljø.
- Gamlebyen Gaardeierforening er
opptatt av å skape et godt bomiljø i
Gamlebyen, og i tillegg bevare
Gamlebyen for ettertid. Etter vår
mening er bomiljø og bevaring fullt
ut forenlig, sier Hansen.
Gamlebyutvalget
Med sine mange foreninger og
utvalg er Gamlebyen tilsynelatende
godt velutrustet for demokratiske
prosesser. Det store spørsmålet
er hva som egner seg best som et
felles talerør for Gamlebyen. Blant
de skisserte alternativene har vært
større delaktighet i Gudeberg
lokalsamfunnsutvalg – utvalget
som per dato er Gamlebyens eneste
kommunale høringsinstans - men som
per dato er blottet for både
representasjon og interesse fra
Gamlebyens mange foreninger.
Et annet alternativ er etablering
av et eget lokalsamfunnsutvalg for
Gamlebyen. Foreningsleder
Hansen er lunken til begge forslag, og
tviholder på det allerede
etablerte Gamlebyutvalget.
- Gaardeierforeningen ønsker å
beholde Gamlebyutvalget, og
at dette organet gis større
politisk tyngde, sier Rolf
Hansen.
Foreningslederen minner om at
Riksantikvaren har uttalt at det trolig er
behov for et sterkere vern av den sivile
bebyggelsen og bygrunnen enn hva
som er tilfelle for gjeldende
reguleringsplan.
- Dette betyr at de regler som i dag
finnes ikke kan bli «mildere», men tvert
om må strammes opp. Regelverket for
Gamlebyen er i liten grad gjort kjent
for de som skal etterleve og forvalte
det. Dette medfører at oppfølgningen
blir mangelfull. Hvis man ser gjennom
fingrene med regelverket vil
gatebildet gradvis endres, og det unike
ved Gamlebyen etter hvert forsvinne,
sier Hareide-Larsen.
Gamlebyutvalgets betydning
Den nyvalgte formannen i Gamlebyens
eldste forening har i tidligere intervjuer
gitt uttrykk for å styrke
Gamlebyutvalget. Dette ønsket er
Gamlebyavisen
den videre organiseringen av
prosessen.
- Jeg vil tro det blir nedsatt
arbeidsgrupper på forskjellige tema
som involverer de som bor og virker i
Gamlebyen. Vi har lang erfaring med
medvirkningsprosesser i forhold til
planarbeider, og var i norsk
sammenheng tidlig ute med grep som
involverte innbyggerne. Dette vil også
være tilfelle for utviklingsplanen i
Gamlebyen.
En såpass åpen prosess blir vel godt
mottatt av aktørene i Gamlebyen?
- Ja, det er min klare oppfatning etter
møtet i januar. Alle aktørene vil det
beste for Gamlebyen. Samtidig kan ting
løses på flere måter. Det finnes ikke
bare én sannhet. Resultatet av
arbeidet med utviklingsplanen vil være
et kompromiss mellom flere hensyn.
5
innom Gamlebyen opptil flere ganger
daglig?
- Ja, både til og fra jobb (han bor rett
på utsiden av vollene, red.anm.), og
kanskje en ekstra tur med bikkja på
kvelden. Gamlebyen er et sted for
kulturhistorisk rekreasjon. Et sted man
senker skuldrene. Helt siden jeg flyttet
hit for tredve år siden har vi tatt med
besøkende hit. Nå er familien og jeg så
heldig å ha utsikt til Gamlebyen - der
hver morgen er som et nytt maleri. Jeg
tror hele Fredrikstad er stolt av dette
stedet. Nå skal vi arbeide for en god
plan som sikrer de beste forutsetninger
for Gamlebyen i årene som kommer,
sier Ole Petter Finess.
Vi spurte riksantikvar Jørn Holme om hans beste råd til
kommunen i arbeidet med ny utviklingsplan for Gamlebyen.
- Sørg for en god dialog, kjør en åpen prosess og ta alle med på
råd, oppfordrer Holme.
Riksantikvaren er også orientert om
at det pågår et planarbeid omkring
Kongsten fort.
- Festningsbyen er regulert til
bevaring etter plan- og bygningsloven. Kongsten fort er fredet, og det
er fylkeskommunen som
kulturminnemyndighet regionalt som
håndterer saken. Riksantikvaren kan
komme inn i saken som andreinstans.
Riksantikvaren har også oppfordret til
fritak for eiendomsskatt i Gamlebyen,
og sendt brev til Fredrikstad kommune. Men oppfordringen ble ikke
tatt til følge av kommunen.
- Vi oppfordrer alle kommuner til å gi
fritak for eiendomsskatt for
bygninger av historisk verdi.
Og når høringsrunder er
gjennomført, og planen til slutt
vedtas i bystyret, kommer vi til selve
hovedutfordringen – det å
gjennomføre planen.
- Ja, spørsmålet er i hvor stor grad
kommunen skal gripe inn i
forvaltningen av den nye planen. Der
må kommunen finne sin rolle og
ambisjon for hvordan best samspille
med de ulike aktørene i Gamlebyen.
Mye dreier seg om tydelighet. Det må
være en sammenheng mellom hva
kommunen sier og hva den gjør.
Barna i Gamlebyen har også kommet
med sine innspill?
- Det er riktig. Representanter for barna
la frem sine forslag for varaordføreren i
januar, noe som ble veldig godt mottatt.
Forslagene er behørig lagt inn i
grunnlaget for arbeidet som gjøres
videre.
Og etter det vi skjønner er du selv
Riksantikvarens råd
Tekst og foto: Morten Stenseng Gulbrandsen
- Heldigvis er det stadig flere
kommuner som gjør dette. Jeg har
særlig oppfordret Fredrikstad
kommune om å gi fritak for
eiendomsskatt til de eiendommene i
Gamlebyen som er regulert til
bevaring. Eierne gjør en fantastisk
innsats med å vedlikeholde sine
bygninger til glede for oss alle, og da
mener vi at det bør være en selvfølge
at kommunen gir sitt bidrag, sier
riksantikvar Jørn Holme.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
- Selv om ikke køen til Gamlebyfergen er like lang som tilfellet er på 17. mai, er de fleste i
Gamlebyen strålende fornøyd med at fergen ble gratis fra nyttår.
Handel og
estetikk
Parkering, vern og
estetikk er nøkkelpunkter i
Handelsforeningens innspill
til planutviklingsprosessen i
Gamlebyen.
spilt inn i arbeidet med ny
utviklingsplan.
- Det står vi fast ved. Gamlebyutvalget
er et naturlig forum for diskusjon rundt
regelverkene som gjelder for
Gamlebyen. Utvalget bør styrkes og
få et klarere kommunalt mandat. Alle
aktørene i Gamlebyen sitter rundt dette
bordet, og det er naturlig at utvalget
ved hjelp av et godt regelverk kan
fatte beslutninger knyttet til forvaltning
og koordinering av utendørsarrangementer. Et slikt organ for koordinering
kan ikke være et destinasjonsselskap.
Hvis bevaringsinteresser står mot
økonomiske interesser er det behov for
balanse. Dette sikres best gjennom et
utvalg sammensatt av alle Gamlebyens
aktører, sier foreningsformannen.
Han mener at Gamlebyen ved enkle
grep og økt kommunal tilstedeværelse,
kan få inn økonomiske midler som
videre kan pløyes tilbake til fellesskapet i form av støtte til brannsikring
og ulikt vedlikehold – som av krakker
og benker.
- Dette bør kommunen legge til rette
for, sier Knut Thomas Hareide-Larsen.
Gamlebyen handelsforening mener
parkering fortsatt er en utfordring både
i og utenfor Gamlebyen.
- Foreningen er svært positiv til gratis
ferge, men opplever at dette har medført ytterligere parkeringsproblemer.
Dette fordi parkeringsplassen utenfor
nå er fylt opp av pendlere, skriver
foreningen i sitt innspill til
planutviklingsprosessen.
Skilting
Handelsforeningen er positiv til
kommunens arbeid med tilrettelegging for flere parkeringsplasser ved
golfbanen, men savner bedre skilting i
krysset inn til Gamlebyen.
- Her burde det skiltes enda tydeligere
om både «fotgjengersone» og hvilke
restriksjoner som gjelder for parkering
innenfor. Mange som besøker Gamlebyen for første gang kjører inn fordi de
ikke får informasjon som oppfordrer til
noe annet, mener foreningen.
Vern
Gamlebyens næringsdrivende er
positive til vern- og bevaring, og mener
enhver endring i fasade krever søknad.
Foreningen mener derimot at det ikke
må gjøres vanskeligere å gjøre bolig
om til næring. De bemerker at få
bygninger på gateplan faktisk kan
brukes til næring.
- Siden mange potensielle
næringslokaler i dag er klassifisert som
bolig, er det viktig at denne muligheten
ikke innskrenkes, Det er også gode
eksempler i Gamlebyen på boliger
omgjort til næringsvirksomhet. Disse
kan enkelt tilbakeføres til bolig uten at
dette vil være synlig, skriver
foreningen.
tillates. Benker som settes på gateplan
av de enkelte butikker og beboere, kan
gjerne erstattes med Gamlebybenker.
Dette forutsatt at det er kostnadsfritt for
den det gjelder, mener foreningen.
---Jens Brovold ble i april valgt til ny leder
i Gamlebyen handelsforening.
Estetikk
Gamlebyen handelsforening er også
positiv til tydeligere bestemmelser om
hva som kan settes på gateplan av skilt,
gatebukker, stativer, benker og
møblement. Men de ønsker ikke noe
forbud mot denne type profilering.
- Så lenge profileringen holdes innenfor en utseendemessig mal som alle
er enige om, mener vår forening det
må være rom for skjønn i en levende
bydel som Gamlebyen. Vi mener også
at stativer, skilter og benker som i dag
tas inn når butikkene stenger, må kunne
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Og her er
dagens regelverk:
På Gamlebyavisens nettside kan
du laste ned regelverket som
gjelder i Gamlebyen per dato.
www.gamlebyavisen.no
Gamlebyavisen
6
Gran Dominos design
Gran Domino - sentralt i Gamlebyen.
På et av Gamlebyens travleste hjørner driver Elisabeth
Gran Andersson den populære designforretningen Gran
Domino. Nå kan et eget møbeldesign fra den arkitektutdannede innehaveren snart se dagens lys.
Hvorfor er design viktig? Folk raser fra
sted til sted, jobber, planlegger ferier,
oppdaterer sine mange konti på sosiale
medier og driver utstrakt logistikk så
forskjellig fra den mer
fredfylte tilværelsen for bare få år
tilbake. Elisabeth Gran Andersson
mener godt design i hjemmet er
viktigere enn noen gang tidligere.
- Ja, det tror jeg. Tilværelsen inviterer
ikke til balanse, snarere det motsatte.
Men det er nettopp balanse og ro som
etterstrebes av designere. Hvor kan vi
finne rom for ro – hvor kan vi sette oss
ned å nyte? Designere forsøker å
besvare disse spørsmålene. Svarene
gir oss mulighet til en fornuftig og
gjennomtenkt bruk av rom, sier Gran
Andersson. Selv jobber hun med
interiørprosjekter for alt fra hytter og
leiligheter til hoteller.
Så godt design i hjemmet er viktig?
- Design er i hvert fall noe vi alle må
forholde oss til. Vi bor i et land der vi
oppholder oss mye innendørs. Godt
design gir balanse, stemning og gode
vibrasjoner - slett ikke så overfladisk
som mange mener. Hvis ting står feil
blir vi påvirket av det. Det merkes ikke
før ting flyttes på eller endres. Dette er
noe vi som jobber med design ser nok
av eksempler på. Godt design trenger
heller ikke være dyrt, sier Gran
Andersson, som holder hus i et svært
så tradisjonsrikt bygg i Gamlebyen.
Design er ikke et ukjent fenomen i
bygget der også håndverkersamfunnet
PLUS holdt hus.
Hvor henter du selv inspirasjon?
- Det kan være fra så mange steder. Et
internasjonalt forbilde er designforretninger som franske Merci. Jeg
liker Paris, og Merci gir en utrolig god
opplevelse. Det er selvfølgelig mye
større der enn her, men jeg blir
inspirert av uttrykket. Det er også mye
inspirasjon å hente i andre uttrykk.
Klær og tekstiler, musikk og arkitektur.
Det er mange uttrykk som finner plass i
hverandre. Det er spennende.
Hvilke magasiner og messer må man få
meg seg i din bransje?
- Selv er jeg begeistret for magasiner
som danske RUM, som er et godt
oppdatert interiørmagasin. I tillegg
er det viktig å følge med på nettet, og
være oppdatert på både eksisterende
og nye messer. Det er viktig å få med
seg Milano-messen, men ikke
nødvendigvis hvert år. Også mindre
messer i Paris passer bra for oss. Selv
liker jeg å besøke byer med en genuin
interesse for design. Der er det mye
inspirasjon å hente, sier
innehaveren, som selv har arkitektutdannelse fra Storbritannia.
Du henter inn Europa til Gamlebyen?
- Jeg prøver så godt jeg kan. Akkurat nå
har vi et tydelig dansk uttrykk i
forretningen. Det skandinaviske i
tillegg til det finske. Selv er jeg ganske
så fransk i uttrykket. Liker måten
franskmenn bruker huset sitt på, og
hvordan de lever.
Du har de populære Paulistanostolene i din forretning – stoler
designet av den brasilianske
Opphavsmann: Mathias Ydse Strande tilbake
på «Slangebenken» i Gamlebyen.
arkitekten Paulo Mendes da Rocha.
Er drømmen å oppdage en ny
designer?
- Ja, selvfølgelig. Det er morsomt å
kunne bygge opp et varemerke.
Kanskje mitt eget? På sikt har jeg
veldig lyst til å designe møbler selv.
Det er vel akkurat den drømmen som
gjør at man kan jobbe sene netter for
en gang å kunne få den muligheten. Nå
har jeg jobbet i ti år. Muligheten har
ikke åpnet seg enda. Men den kommer,
vil jeg tro. Muligheten til å lage en liten
kolleksjon.
Du har sett designet for deg?
- Ja.
Tegnet det også?
- Ja, det har jeg. Mye er tegnet
ned. Jeg skulle ikke behøve alt for
mange uker for å sette i gang. Kontakte
håndverkere og få prototypene på
plass. Mye kan egentlig gjøres på
ganske kort tid, sier Gran Andersson.
Som ikke bare driver virksomhet, men
også bor i Gamlebyen - bare noen få
skritt fra egen forretning.
Så om ikke lenge kan et eget
møbeldesign fra Gamlebyen være på
markedet?
- Det håper jeg. Det gjelder å finne tid
og ressurser – den berømte luken i
tilværelsen, sier Elisabeth Gran
Andersson.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Monica Sundt Utne (t.v) og Benthe Olsen i
Galleri Mimosa.
Gutten som tegnet benken Tok rennefart i skiheisen
For fire år siden - da Mathias Ydse Strande gikk på Hurrød barneskole
– fortalte læreren om en skulpturkonkurranse for barn i Fredrikstad.
Mathias hadde en idé, og leverte sitt forslag. Lite visste han at nettopp
hans idé - «Slangebenken» - skulle bli en ny attraksjon i Gamlebyen.
- Veldig fint at mange bruker den, sier
Mathias, som i dag er elev ved Gressvik
ungdomsskole. Selv om det er noen år
siden han tegnet benken, husker han
godt konkurransen og interessen som
fulgte etter at han gikk til topps.
- Det er en stund siden jeg var her
sist, men det har blitt noen bilder her
tidligere, ja, smiler unggutten som fyller
femten år i august.
Og det er ikke bare aviser som har tatt
bilde av Mathias ved
«Slangebenken». Hvert år kommer
tusenvis av besøkende til Gamlebyen.
Og alle som bor og har virksomhet i
nærheten av Gyldenløves halvbastion
– der benken er plassert – kan bekrefte
dens popularitet. Ikke bare blant alle
barn som skal klatre på og under
benken. Også blant mange voksne.
Unge par som ligger langflate i hver sin
ende. Godt voksne som vil prøvesitte
det morsomme møbeldesignet. Og
siden de fleste i dag har et
mobilkamera i lommen, blir
«Slangebenken» avbildet tusenvis av
ganger hvert år.
Opphavsmannen selv tar populariteten
til sin egen skulptur med stor ro, men
innrømmer at det er gøy med
oppmerksomheten den originale
skulpturbenken får i Gamlebyen.
- Her kommer det mange på besøk.
Da er det mange som får både sett og
brukt den, sier Mathias til
Gamlebyavisen.
I februar for et par år tilbake tok Benthe Olsen og Monica Sundt Utne
en viktig beslutning i skiheisen på Hafjell. Et par uker senere var de
to svigerinnene nye innehavere av interiørbutikken Galleri Mimosa i
Gamlebyen.
- Vi hadde snakket om å starte
butikk sammen i åtte år. Du kan si vi tok
rennefart på Hafjell, ler Monica Sundt
Utne da Gamlebyavisen kommer på
besøk.
Med det talende selskapsnavnet På
Tide er forretningsinnehaverne på
hjørnet av Raadhusgaten/Torvgaten
strålende fornøyd etter drøye to års
drift.
- Det har vært massevis av folk innom.
Og vi har veldig hyggelige naboer som
tok godt i mot oss fra første dag, forteller de to.
Svigerinnene fra Krossnes tok
umiddelbart grep etter overtakelsen, og utvidet med nye rom der
det tidligere var lager. Men butikk-
navnet valgte de å beholde. Og i løpet
av de små minuttene Gamlebyavisen er
på ettermiddagsbesøk titter flere innom
forretningen.
- I tillegg til å være en venninnegavebutikk med gavemuligheter for både
selskap, brylluper og bursdager,
kommer stadig flere gutter innom for
å handle. Det er veldig hyggelig, sier
jentene og ler.
Dere selger saker og ting for både
kjøkken, baderom, stuer og soverom. Har
dere satt et endelig forretningskonsept
nå, eller blir det enda mer nytt utover?
- Vi er hele tiden våkne for endringer
og nyheter, og veldig glad i å handle
inn nye varer. Og fortsatt er det tidlig på
sesongen. Vi gleder oss til sommeren,
sier Benthe og Monica.
1663 - 2013
FREDRIKSTAD FESTNING 350 år
DA KONGEN BESTEMTE AT
FREDRIKSTAD SKULLE BLI FESTNINGSBY
Den 10. juni 1663 lød en treskudds-salutt fra de gamle, falleferdige vollanleggene
rundt byen. Dette innledet en helt ny tid for Fredrikstad.
Tekst: Dag Strømsæther
I første omgang kom 250 mann fra Opplandske regiment. De startet med å
rive flere kvartaler sør i byen, grave ut brede vollgraver og bygge nye
voller. Snart fikk de hjelp av flere, og i løpet av noen uker hadde
byborgerne tatt i mot mer enn tusen soldater. Den største, mest dramatiske
og langvarige endringen av byen hadde startet.
grensevern mot Sverige. Og slik skulle det bli. Selve grensevernet festningen som skulle stoppe de svenske angrepene - ble påbegynt med
byggingen av Fredriksten festning i 1661. Den ble ikke bygget for å
forsvare Halden, men for å forsvare Norge.
Offensive svensker
Men det var også behov for en sikker base bak denne festningen.
Et sted der det kunne legges opp forsyninger, hvor hæren kunne
samles, mønstres og settes på krigsfot. Til dette formålet var Fredrikstad
ypperlig egnet.
Men hvorfor var Fredrikstad så viktig at den måtte befestes og bli Norges
eneste virkelige festningsby?
Den norske grensen mot sør gikk ved Gøta elv der Bohus festning hadde
vært grensevern siden 1300-tallet. Ved freden i Roskilde 1658 ble hele
Båhus len - som var den norske betegnelsen på området - svensk, og det
gamle grensevernet var ikke der lenger.
Etter freden trodde svenskene at de skulle ta knekken på Danmark-Norge
en gang for alle. De gjennomførte flere kraftige angrep i 1659 og 1660.
Vinteren 1660 ble Halden omringet og beleiret av svenske tropper i seks
uker, og de samme tropper satte kurs mot Fredrikstad. Mellom Borge kirke
og Skjærviken sto det et stort slag den 6. februar 1660. Mer enn 3 000
mann deltok på hver side, og der ble svenskene stoppet.
Alle disse hendelsene overbeviste kongen om at Norge måtte få et nytt
Livlige Fredrikstad
Her var det en livlig by, med håndverkere og verksteder og med en god
havn. Her var det også innkvartering og infrastruktur. I tillegg var det store
åpne sletter utenfor byen, der tropper kunne mønstres og øve, og det var
beitemark for alle hestene. Og slike beitemarker var en hær helt avhengig
av.
Fredrikstad måtte gis skikkelig beskyttelse, som den viktige
forsyningsbasen den skulle være. Og den 27. mars 1663 godkjente kong
Frederik III tegningene for Fredrikstad festning. Arbeidet startet den
10. juni samme år. Og resultatene ser vi fortsatt så tydelig rundt oss i
Gamlebyen.
Gamlebyavisen
8
Om Storm, Wilster og andre kommandanter
Om enkelte av festningens mange kommandanter verserer det flere historier enn andre. Som kommandant Peter Jacob
Wilster og hans utallige konflikter med byens borgere.
Den første som formelt ble utnevnt til kommandant i
den nye Fredrikstad festning var Johan Eberhard
Speckhan. Utnevnelsen skjedd i 1662 - altså ett år
før de store festningsarbeidene startet. Gjennom de
neste 300 årene var det hele tiden kommandanter i
festningen.
Kommandantens oppgave var å holde festningen i
stand, kommandere de styrker som var beordret til
festningen, og forsvare den med alle midler i
tilfelle angrep.
Ingen pensjonstilværelse – satt livet ut
Oftest var kommandantene offiserer med lang og
allsidig krigserfaring. I de første årene var de ofte av
utenlandsk herkomst, og av gamle adels- og
offisersslekter. Det er nok ganske så sikkert at de
utgjorde et svært så fremmed og ofte fargerikt innslag
i bybildet. Det var heller ingen aldersgrense for kommandantene, og det var dårlig med pensjon når de
gikk av. Derfor er det ikke så rart at mange satt i
stillingen livet ut til tross for høy alder og dårlig helse.
Instruksen til kommandantene har nok variert noe
opp gjennom årene. Men i instruksen fra kong
Christian VI - fra 1742 - står det blant annet at
kommandanten skal: “denne Vores Fæstning for Os
og Vore rette Arve Successores udj Regieringen, …
imod ald Fiendlig Vold og anfald af ydderste Magt, og
med livs og blods Opsættelse forsvare…” .
Men kommandanten hadde også andre direktiver:
«Med Byens Øvrighed og borgerskabet skal hand
venlig og ret omgaae,…». Noe som ikke alltid var
tilfelle.
Samarbeid på prøve - borgerklager til kongen
De første årene etter 1663 var preget av de store
byggearbeidene. Ofte var mer enn tusen mann i
arbeid hver sommer. Disse skulle forlegges og
forpleies i en liten landsby med noen hundre
innbyggere.
Siden dette skulle skje samtidig med at
utbyggingen raserte en stor del av byen, og la resten
bak murer og porter, er det lett å forstå at
samarbeidsklimaet ikke alltid var det beste.
bli en lysende karriere. For tyve år etter hendelsen i
Stockholm finner vi Storm som kommandant i Fredrikstad, der han ble i hele 18 år. Storm ble senere også
generalkvartermester og leder for alle festningsarbeider i Norge. Han sørget for at det ble bygget en
kommandantbolig, fikk utbedret forsvarsverkene på
Cicignon og deltok under byggingen av Det
Grunnmurede Provianthus.
Men de første kommandanter var myndige menn og
verdensvante krigere med personlighet og styrke.
De var vant til å gjøre som de ville. Ofte var det til
stor genanse for borgerne. Når det ble for ille, var det
bare en ting å gjøre - dra direkte til kongen i
København og klage sin nød. Det gjorde da også
borgerne ofte, og mange ganger ble de hørt.
Den beryktede Wilster
En annen markant kommandant var Peter Jacob
Wilster - kanskje den mest beryktede av alle byens
kommandanter gjennom historien.
I tillegg til kommandanten var det vanligvis også en
egen ingeniøroffiser med ansvar for utbyggingsarbeider og ingeniørmessige forhold. Ikke sjelden
var det motsetninger mellom kommandanten og
ingeniøroffiseren. For det var ikke alltid slik at
kommandanten fikk det som han ville. Ingeniøren var
fagmann på sitt felt, og den som oftest hadde ansvar
for pengene til utbygging. I perioder hadde
kommandanten selv dette ansvaret, men det var ikke
det normale.
Wilster hadde med seg sitt eget artillerikompani da
han ble kommandant i 1712, og det fortelles utallige
historier om konfliktene han hadde med byens
borgere.
Rømte fra fengsel - ble kommandant
En av kommandantene med en noe spesiell
bakgrunn var Arvid Christian Storm. Han var egentlig
svensk offiser, som under et krobesøk i Stockholm i
1674 hadde røket uklar med Sveriges mest berømte
dikter Lucidor. Det endte med at dikteren ble drept,
og den unge løytnanten havnet i fengsel.
Med god hjelp greide han å rømme fra fengselet.
Veien gikk til Norge, og det som skulle vise seg å
Wilster var generalsønnen fra Christiania som
etter hvert ble sjef for alt artilleri i Norge.
For kommandant Wilster beslagla varer og arresterte
sivile som ikke fulgte militær kommando. Han skjøt
Vaterland og flere låver i brann for å rydde
festningens forterreng, for på denne måten kunne
forberede festningen på kamp. Til slutt endte det med
et forlik, der de sivile interesser vant frem på de fleste
områder. Men det som ikke skal glemmes er at det
var krigstilstand, for dette skjedde midt under den
store nordiske krig.
Karl XII hadde beleiret Akershus festning, og svenske
tropper var stadig i festningens forterreng. Oberst
Wilster var utvilsomt en dyktig offiser som tenkte som
både militær og festningskommandant. To ganger
iverksatte han vellykkede angrep på de svenske
forsyningslagrene i Moss som støttet Karl XIIs angrep
Forsvarsminister Strøm-Erichsen:
- En helt sentral del av vår historie
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet) mener Fredrikstad festning er en helt sentral del av vår historie,
og en betydelig del av Fredrikstads identitet.
Festningene er blant våre aller
viktigste nasjonale kulturminner,
og er en del av vår felles kulturarv.
Hva gjør Fredrikstad festning
spesiell i norsk forsvarshistorie?
- Fredrikstad er vår eneste virkelige
festningsby, og er således helt unik.
Da den ble anlagt var den en av våre
aller største og viktigste festninger, en
befestet forsyningsbase og et
viktig støttepunkt. Ingen andre steder i
Norge har vi i så lang tid hatt et så tett
og intimt samspill mellom det
militære og sivile samfunn som i
Gamlebyen i Fredrikstad.
Planlegger statsråden besøk til
Gamlebyen i anledning 350-årsjubileet?
- Jeg har et stort ønske om å komme,
og vil forsøke å få det til.
Hvorfor er det viktig å markere
350-årsjubileet for en festning?
- Festningene har gjennom flere
hundre år sikret vårt land mot trusler
og angrep, og forsvart vår nasjonale
selvstendighet. De er vitnesbyrd om en
sterk vilje til å forsvare landet. Av natur
er festningene defensive, og de viser
forsvarsvilje og forsvarsevne uten å
utgjøre en trussel mot andre.
Hvor viktig er den fremtidige
forvaltning av et kulturminne
som Fredrikstad festning?
- Svært viktig. Festningen er en helt
sentral del av vår historie og en
betydelig del av Fredrikstads
identitet. Den har utspilt sin militære
rolle, men er desto viktigere i dag og i
framtiden som en arena for byen og for
folket.
Kan statsråden fortelle nærmere om
betydningen av Stortingsmelding 33 «Kultur å forsvare»?
- Innad i Forsvaret er kultur en viktig
del av profesjonsidentiteten. Utad er
Forsvarets kulturvirksomhet viktig som
bevarer og formidler av norsk historie
og kulturarv. Vi har så mye å by på og
så mange muligheter til å tilby unike
kulturopplevelser til befolkningen.
Stortingsmeldingen tar derfor særlig
for seg de nasjonale festningene,
Forsvarets museer og Forsvarets
musikk, samt regjeringens ambisjoner
for krigsminnesmerkene.
- Festningene vil tilrettelegges og tilpasses økte og nye aktiviteter, samtidig
som de skal vernes ved at bruken er
skånsom og på kulturminnenes
premisser. Festningenes militære
særpreg skal ivaretas, samtidig som
publikumstilbudene skal videreutvikles
og moderniseres. Forsvarsmusikken
er et svært synlig uttrykk for Forsvaret
utad, og målsettingen er å videreutvikle
den allsidighet og profesjonalitet som
kjennetegner den i dag. Det er også
viktig at Forsvarets egne kulturuttrykk,
seremonier og tradisjoner fornyes
kontinuerlig. Kulturvirksomheten skal
fremstå som fleksibel og tilpasset
samtiden, samtidig som vi tar vare på
arven og historien.
Vil prioriteringen av Forsvarets
kulturhistorie avhenge av hvilket parti
som har statsråden i
Forsvarsdepartementet?
- Forsvarets kultur og tradisjoner utgjør
en svært viktig del av vårt lands
historie. Med røtter tilbake til år 1628,
er Forsvarets kulturhistorie solid
forankret i organisasjonen og i
befolkningen. Men kulturhistorien kan
ikke leve og fornyes av seg selv. Den er
avhengig av at den sittende
regjeringen prioriterer den. For meg
har det vært svært viktig å gjøre det,
helt siden jeg ble forsvarsminister for
første gang i 2005. Vi har prioritert rehabilitering av festningsverk og et
levende kulturliv, og har kunnet gjøre
det fordi vi har et Forsvar i balanse,
med en fullfinansiert langtidsplan.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter.
Gamlebyavisen
9
på Akershus.
Det var ganske sikkert stor stas i Fredrikstad da de
norske troppene kunne vende tilbake fra Moss med
store mengder forsyninger og flere hundre svenske
fanger. Resultatet var at angrepet mot Akershus måtte
avbrytes.
Wilster for krigsrett
Kommandant Wilster ble til slutt kalt til København, og
forlot Fredrikstad 1. mai 1716. Grunnen til dette var
nok ikke borgernes klager, men heller at hans
sønn – Domenicus - hadde gått over til svenskene.
Oberst Wilster ble senere selv stilt for krigsrett, og i
1719 ble han satt i arrest i København «for hans
sælsomme Conduite og deraf flytende Soupcon».
Senere ble han benådet, og innsatt som
kommandant i Glückstadt. Men allerede samme år
fikk han en ny reprimande grunnet «kontrær i
efterlævelse af givne Befalinger», og året etter ble
han avskjediget.
Men ikke alle kommandanter har vært like stridbare
som Peter Jacob Wilster. I de fleste av festningens 350
år har vi hatt kommandanter som har samarbeidet
nært og godt med byens borgere.
VISSTE DU AT:
• De første befestningene ved Glommas utløp lå
på Isegran. Her hadde Alv Erlingsson,
«Mindre-Alv», sin base da han drev sjørøveri på 1200-tallet. Det sto et slag her i 1287, da
hertug Håkon (Håkon V) angrep borgen og 260
krigere ble drept.
• Fredrikstad er oppkalt etter Frederik II, som
bestemte at byen skulle anlegges her i 1567.
Frederik III bestemte at byen skulle befestes i
1663, og han besøkte selv byen i 1656. I 1704
besøkte Frederik IV byen, og hans besøk
gjenskapes hvert år under «Kongen kommer».
• Fredrikstad er befestet etter «det gammel
nederlandske system», kjennetegnet av brede,
lave jordvoller med en lavere voll (fossebre)
foran, og brede vollgraver med vann.
• Da festningen skulle bygges ble åtte kvartaler
lengst sør i byen revet. Dette for at ikke
festningen skulle bli for stor. De som bodde der
måtte flytte til det som ble Vaterland.
• Kongsten fort ble bygget på «Galgeberget» i
1658. Der hadde det først vært en liten skanse
med navn «Svenskeskremme». Christian V
inspiserte Kongsten i 1685, og fant alt «såre
vel».
350
Tekst: Dag Strømsæther
Øverste bilde: Kommandant Wilster
Nederste bilde: Kommandantgaarden
ÅR
Riksantikvaren hilser 350-årsjubilanten
- Festningen i Fredrikstad står som et viktig monument over byens historiske militære posisjon. Fredrikstad er en av de
mest intakte festningsbyene i Nord-Europa, og den har stor historisk betydning også utenfor Norges grenser, mener
riksantikvar Jørn Holme.
Hva er Riksantikvarens rolle i forhold til
Fredrikstad festning?
- Fredrikstad festning er et anlegg av
høy nasjonal verdi. Derfor har
Riksantikvaren fredet hele festningen.
Vi er rådgiver for Forsvarsbygg som er
eier av anlegget.
Hvorfor er det viktig å markere et
350-årsjubileum for en festning?
- Jubileer er viktig for å markere viktige
verdier, og ikke minst skape
entusiasme og en god framtid for byen.
Dette er en flott anledning til å markere
en av de viktigste hendelsene i
Fredrikstads historie, i en by som har
bevart sitt historiske særpreg.
Hva er de viktigste utfordringer for
Fredrikstad festning i årene som
kommer?
- I denne byen med så lang historisk
tradisjon, kan det også finnes
uthus-bygninger og viktige kulturlag i
grunnen som kan fortelle om tidligere
liv og virksomheter. Ellers er det for
festningsbyen viktig å ha blikket utover.
Utenverkene, Isegran, Cicignon,
Akerøya med Festningsholmen og Den
dekkede vei med Kongsten fort er også
viktige kulturminner som har felles
historisk utgangspunkt, og spiller
sammen med garnisonsbyen.
På hvilken måte tar du selv del i
markeringen av 350-årsjubileet?
Planlegges det besøk i Gamlebyen i
løpet av jubileumsåret?
- Jeg har dessverre ikke anledning til
å delta på selve jubileet, men kommer
til Gamlebyen i slutten av mai sammen
med ledelsen i Østfold fylkeskommune.
Når var riksantikvaren sist på besøk i
Gamlebyen?
- Jeg kommer til Gamlebyen hvert år og
besøker utvalgte kulturminner i
Østfold.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Riksantikvar Jørn Holme
Gamlebyavisen
10
Festningen i krig
Jon-Ivar Nygård i Gamlebyen
foran et bystyremøte i september.
Fredrikstad festning har ingen store militære bedrifter å skryte av, men var ikke mindre viktig av den grunn. Mange
ganger var svenske tropper i forterrenget. Men det var først i 1814 at byen ble angrepet. Men også de gangene
svenskene gikk utenom byen, var festningen en trussel mot fienden. Dette så vi tydeligst i 1716.
Karl XII ville forsøke seg på et lynangrep mot
Norge, og gikk direkte mot Christiania og
Akershus - utenom de sterke festningene
Fredriksten og Fredrikstad. Svenskene rykket
også inn i Østfold, og troppene var like utenfor festningsvollene. Festningen og byen var i
krigsberedskap. Kommandant Wilster hadde for
sikkerhets skyld sørget for å brenne ned
bebyggelsen i Vaterland og høylåvene på
bymarkene, for å få bedre skuddfelt foran
festningen. Svenskene trakk seg etter hvert unna
og videre nordover. Karl XII etablerte et
forsyningslager i Moss, og etterlot en styrke
som forsvar. Værende igjen ble også endel syke
soldater.
Sjøangrep på Moss
Den 26. mars 1716 gjennomførte norske styrker
fra Fredrikstad et kombinert land- og sjøangrep
mot svenskene på Moss. I løpet av noen timer
var de svenske styrkene slått. Deretter trakk de
norske avdelingene seg tilbake. Neste morgen
kunne de marsjere inn i Fredrikstad med mer
enn 350 svenske fanger og alt de kunne få med
seg av forsyninger. Tilbake i Moss lå omlag tretti
døde svenske soldater, mens ingen norske
soldater ble drept.
Karl XII var avhengig av basen i Moss, og bygget
raskt opp forsyningsbasen på nytt. Denne gang
tok han ingen sjanser, og satte av mer enn åtte
hundre soldater til forsvaret. Den 17. april var
det ankommet forsterkninger. Fire tusen norske
soldater som hadde vært stasjonert i Danmark,
ble landsatt i Fredrikstad. Nå var det styrker nok
til et nytt angrep på Moss.
Avbrøt beleiringen
Angrepet ble gjennomført 23. april 1716, med
kraftige kamper fra hus til hus inne i byen før
motstanden var nedkjempet. Rundt tretti norske
soldater og mer enn hundre svenske soldater
ble drept. Nordmennene kunne vende tilbake til
festningsbyen Fredrikstad med over fem hundre
krigsfanger. Blant disse var 48 svenske offiserer
og underoffiserer. Karl XII måtte avbryte
beleiringen av Akershus med uforrettet sak, og
forsøkte å ta Fredriksten festning på vei tilbake.
Her tente borgerne på husene sine, og
svenskekongen måtte gi opp også her. Da Karl
XII angrep Norge to år senere tok han ingen
sjanse på å gå utenom festningene.
Tekst: Dag Strømsæther
Tyttebærkrigen
“Svensk spionkart” av Festningsbyen - tegnet i 1741.
(Hentet fra boken “Festningsbyen Fredrikstad”)
I 1788 var Fredrikstad festning nærmest fullt utviklet, og spilte en viktig rolle som forsyningsbase og oppsetningssted
for hæren. Dette ble for alvor demonstrert i september samme år.
Slaget
Så var tiden inne. Snart marsjerte hele styrken ned
i Båhuslen. Soldatene kom ned til Kvistrum bro ved
Munkedal, en av disse bro-overgangene i Båhuslen
der det også tidligere hadde vært krig. Her møtte de
svenskene for å avtale slag. Det kunne ikke foregå
midt i vertshuset. Slaget ble avtalt å finne sted ikke
langt unna.
Det skulle vise seg å bli et lite slag, og nordmennene
vant ganske overlegent. Deretter var det middag
på vertshuset sammen med svenskene. Etter hvert
marsjerte nordmennene tilbake til Norge. Det var
verken mange drepte eller sårede, men det var et
annet problem som meldte seg. Nordmennene
manglet både bekledning, utstyr og proviant. Det
eneste de hadde å spise var tyttebær de fant i skogen,
og mange omkom i mangel på skikkelig mat.
Danmark-Norge hadde en avtale med Russland. Hvis
et av landene skulle bli angrepet av svenskene, skulle
alliansepartneren sørge for støtteoperasjoner. Og nå
hadde svenskene angrepet russiske styrker i Finland.
Selv om Finland var en del av Sverige, utløste dette en
forventning fra russisk side at Danmark-Norge måtte
gå til støtteangrep mot Sverige.
Prins Carl af Hessen
På forsommeren i 1788 ble en mobiliseringsøvelse en troppesamling – lagt til Fredrikstad, nær fronten.
En styrke på mer enn ti tusen mann var samlet. Siden
det ikke var plass til alle i byen, ble mange forlagt i
telt i områdene utenfor. Siden alle avdelinger stilte
opp i øvelsen, var dette å betrakte som en stor
mønstring.
Øverstkommanderende, Prins Carl af Hessen, var til
stede og mønstret troppene. I dag kan man nesten
ikke forestille seg den aktiviteten det måtte medføre
når alle disse folkene, soldater fra hele Norge – med
alt utstyret de brakte med seg – gjorde seg klar til
krig. Men så skjedde det ikke mer. Og alle
soldatene kunne reise hjem. Men om ikke lenge
skulle de være tilbake.
For bare uker senere kom beskjeden om at det skulle
settes inn angrep i Båhuslen. Dermed ble det reprise
på troppesamlingen fra tidligere på sommeren. Nå var
det enda flere mann som samlet seg – nærmere tolv
tusen til sammen. Prins Carl af Hessen kom på ny
tilbake. Kronprins Frederik, som senere skulle bli
Kong Frederik VI, var også til stede, og tok inn i
Kommandantgaarden med hele sitt hoff og følge –
kjellermester, oppassere, stab og det hele. Så vi kan
regne med det var stor ståk og aktivitet for å få det
celebre besøket på plass.
Da de kom tilbake til Fredrikstad var kasernen ferdig,
og den ble umiddelbart tatt i bruk som lasarett for
de sårede. Historien forteller at tusenvis døde, men
dette er nok en overdrivelse. Selv om den såkalte
«Tyttebærkrigen» militært sett var et vellykket felttog,
hadde den tragiske konsekvenser for mange av de
som deltok.
Tekst: Dag Strømsæther
Illustrasjon: Etter striden ved Kvistrum bru. I forgrunnen
norske grenaderer av 1. Smålenske/Sønnenfjelske regimenter.
(tegning av Andreas Bloch). Fra boken «Østfold Regiment –
Norsk infanteri gjennom 350 år» (av oberst Tore Hiorth Oppegaard)
Gamlebyavisen
11
Det hvite flagget som reddet festningen
Klokken seks om morgenen 4. august 1814 ble det hvite flagget heist fra Prins Georgs bastion. En lykke for Gamlebyen,
men ikke like heldig for festningens kommandant – syndebukken Niels Christian Hals.
Niels Christian Hals fra Trøgstad ble oberstløytnant 6.
juni 1812, og overtok midlertidig som kommandant 1.
februar 1814 da Nicolai Henrik Mechlenburg gikk av.
Etter flere protester og flere betenkeligheter godtok
han til sist beordringen som kommandant i
Fredrikstad fra 21. mars 1814. Kommandant Hals fikk
således den tvilsomme fornøyelsen å lede forsvaret
da svenskene angrep 3. august samme år.
Kræfter».
tidligere kommandant Hals dømt til tap av liv og ære.
Syndebukk
Benådningen
Dårlig rustet
En overkrigskommisjon ble senere opprettet for å
undersøke alle forhold omkring de militære sjefers
innsats i forbindelse med krigen. Det var et stort
ønske om å finne syndebukker, men undersøkelsene
konkluderte med at det ikke var grunnlag for å reise
tiltale mot noen av de militære sjefer.
Det er vel alminnelig kjent hvordan det gikk, og det
er i denne sammenheng heller ikke plass til en fyldig
beskrivelse av angrepet. Hals kunne selvfølgelig
ikke gjette at det svenske hovedangrepet skulle bli
rettet mot Fredrikstad, og heller ikke at kongen og de
politiske myndigheter verken forventet eller ønsket at
festningen skulle forsvares.
Hals overga festningen uten at dette var militært
strengt nødvendig, og uten at det var klarert med
overordnede. At han dermed sparte festningsbyen
for en omfattende ødeleggelse har vi glede av i dag.
Dette ble ikke tilsvarende verdsatt i hans samtid.
Kommandantens innsats under dette eneste seriøse
angrepet på Fredrikstad festning levnet ham liten
ære.
I ettertid kan vi finne flere unnskyldende og
forklarende forhold. Hals påpekte allerede da han
måtte overta at festningen var særdeles dårlig skikket
til å motstå et angrep. Han skriver selv at «han nærer
det Haab at hans Høihed vil finde en mer skikket
Mand til at afhjelpe de mangler, som overgaae hans
Det er også verdt å merke seg at Hals var den første
kommandant som ble utnevnt uten at den tilhørende
grad av minst oberst eller general fulgte med. Det
skulle fortelle nok om myndighetenes syn på
Fredrikstad festning på denne tiden.
Kongen bestemte den 5. mai 1815 at bare de offiserer
som selv ønsket å få sin sak prøvet for en domstol
skulle tiltales. På dette grunnlag ba fire offiserer om å
bli stilt for en ny og dømmende overkrigskommisjon.
Blant disse fire var Niels Christian Hals. Dette tyder jo
på at han var ganske sikker i sin sak, og at han ønsket
en rettssak for å renvaske seg en gang for alle.
Ved dommen 15. mars 1816 ble Hals frifunnet, men
ble dømt til å betale saksomkostninger. Dermed
skulle man tro at hele saken mot ham var over. Men
bare tre uker senere ba regjeringen om at kongen
måtte befale saken opp for Høyesterett.
Stemningen blant politikerne på Stortinget var nå
enda mer fiendtlig stemt mot de militære sjefer som
hadde tapt landet til svenskene. Dette bar også
dommen preg av. Den 17. september 1816 ble
Men heller ikke med dette var det slutt. Det virket
som om dommen hadde tilfredsstilt folkets krav om at
de udugelige offiserene skulle dømmes.
Gemyttene roet seg. Og bare én måned etter at
dommen var forkynt, sendte den norske
regjeringen en anbefaling til kongen om at den
dødsdømte måtte benådes. Og slik skulle det gå. Den
3. februar 1817 ble Hals benådet, og istedet
avskjediget fra sin militære tjeneste.
For Hals ble kommandantstillingen på ingen måte
noen lykke, og samtiden dømte ham for hans labre
innsats. I ettertid må vi være glade for at han ikke
ofret byen med dens bygg og borgere, bare for å
forlenge krigen noen dager eller timer.
Etter fratredelsen bodde Hals på Solberg gård i
Trøgstad som han kjøpte i 1818, og her døde han 27.
juni 1838. Han er begravet ved Trøgstad kirke.
Tekst: Dag Strømsæther
Festningen under okkupasjon
Når vi snakker om okkupasjon tenker vi vanligvis på andre verdenskrig. Men Fredrikstad har også tidligere vært
okkupert. Svenske tropper bodde i kasernen ved torget i mer enn syv måneder i 1814/15.
Etter at Fredrikstad kapitulerte for svenskene den 4.
august 1814, rykket Carl Johan med hele sin stab og
hoff inn i festningsbyen. I noen uker var Fredrikstad
midtpunktet for militære og politiske hendelser i
Norge. Det var her i Fredrikstad han til sist aksepterte
demarkasjonslinjen mellom norske og svenske
tropper, og undertegnet «Mossekonvensjonen» den
15. august.
Sykeskip på havna
Den første tiden var det nok trangt i byen, for her
skulle forlegges nærmere tyve generaler, grever og
baroner. Ikke alle var like fornøyd med sitt tildelte
kvarter. Heldigvis flyttet hele hovedkvarteret til
Halden den 21. august 1814. Tilbake i Fredrikstad ble
en okkupasjonsstyrke på mer enn tusen mann - fra
Norra Skånske Infanteriregiment og Västmanlands
regiment. I tillegg fikk Fredrikstad hovedsykehuset
for den svenske armeen, med sykeskip på havna og
krav om fem hundre sengeplasser i byen.
Stri oberstløytnant
Ikke alle de svenske soldatene fikk plass i kasernen.
Det ble etablert en leir på Begby, der det etter hvert
ble satt opp skikkelige hus for de enkelte kompanier.
For byens borgere var nok innkvarteringsbyrden og
kravet om skyssplikt de største utfordringene. De
første månedene var nok verst, ikke minst fordi den
svenske kommandanten, baron og oberstløytnant Cederstrøm, var både stri og vanskelig.
Han ble skiftet ut i desember, og forholdet mellom
svensker og nordmenn ble etter hvert bedre.
Men det var nok en stor lettelse da de siste svenske
soldatene forlot byen 28. mars 1815.
Tekst: Dag Strømsæther
Flere konger har besøkt Gamlebyen. Blant disse er Frederik III, Frederik IV og Christian VI. Her i Alfred Schmidts muntre karikatur («Den oldenborgske
stamme» Karikaturene er hentet fra «Karikatur-Album». “Den evropæiske karikatur-kunst fra de ældste tider indtil vore dage. Væsenligst paa grundlag af
Eduard Fuchs: Die Karikatur. Ved C.E. Jensen (1907)”.
Gamlebyavisen
12
Da den siste kommandant tok farvel
En regntung junidag i 2002 marsjerte soldatene ut av Gamlebyen. - Det var en vanskelig prosess på mange måter. Det er
spesielt å avvikle en virksomhet som er over 350 år gammel. Jeg tror mange opplevde usikkerhet og frykt for det ukjente.
Dette sier Dag Strømsæther (bildet
over), født og oppvokst bare noen få
hundre meter fra Gamlebyen. Han som
skulle bli den aller siste kommandant i
Fredrikstad festning.
- Vi skal huske at folk var ganske så
bortskjemte her inne. Det er jo ikke
vanlig med patruljerende vakt døgnet
rundt der man bor, slik tilfellet var i
Gamlebyen. Forsvaret representerte en
ekstra sikkerhet, og jeg pleier si det var
verre da Forsvaret kom til Gamlebyen
enn da de dro. Så lenge
festningen hadde en forsvarsposisjon
– med formål å stoppe en angriper –
kunne Forsvaret tidvis komme i konflikt
med borgerne. Etter nedleggelsen som
forsvarsverk i 1903, og i perioden
etter andre verdenskrig, satte borgerne
derimot stadig større pris på
Forsvarets tilstedeværelse i Gamlebyen,
sier Strømsæther.
Ny hverdag
Etter at soldatene marsjerte ut i 2002
skulle det bli en ny verden å tilpasse
seg for innbyggerne. Vaktholdet var én
ting. Mange bekymret seg også for hva
som ville skje med bygningsmassen.
Ville de forfalle, selges til
eiendomsutviklere, eller skulle
Forsvaret selv forvalte eiendommene
videre. Det siste alternativet ble
svaret, og folkets frykt skulle vise seg
ubegrunnet.
- Jeg tror de fleste her inne er svært
fornøyd med at staten tok ansvar for
festningsverket og bygningsmassen.
Bygningene ble fylt med aktiviteter
som kler og passer Gamlebyen, sier
Strømsæther i dag. Men det var ingen
selvfølge at det skulle bli slik. En
kombinasjon av kjappe politiske grep
lokalt og et norsk forsvar under
massiv omstilling skulle spille til
Gamlebyens fordel.
Strømsæther hadde sittet i stabsposisjon tidligere. Da vedtaket om
nedleggelse kom sommeren 2001
kjente han godt til prosessen. Mens
andre avdelinger i landet gikk i
skyttergrop og kjempet for omkamp,
valgte kommandanten i Gamlebyen en
annen og mer offensiv strategi.
- Jeg kjente til bakgrunn og
dokumentasjon, og hadde ingen tro
på omkamp. Det var mer fruktbart å se
fremover. Allerede tidlig i
prosessen gjorde jeg ordfører Ole
Haabeth oppmerksom på vedtaket.
160 arbeidsplasser ville forsvinne fra
Gamlebyen. Nær en tredel av
bygningsmassen skulle forlates. Hvis
kommunen ønsket innflytelse måtte de
tidlig på banen i forhold til sentrale
beslutninger. Kommunen tok dette
på alvor, og reagerte forbilledlig, sier
Strømsæther.
Heldig politisk klima
Det ble tidlig etablert et etterbruksutvalg for Gamlebyen. I løpet av kort tid
kom rapporten om hvordan kommunen
så for seg utviklingen videre.
Kommunens offensive strategi skulle
betale seg. De var i forkant av
beslutningen om nedleggelse, og
umiddelbart på plass etter at
beslutningen var fattet. Det var tett og
kontinuerlig oppfølging av
rikspolitikerne.
- Det var regjeringsskifte og to ulike
forsvarsstatsråder i denne perioden.
Det var viktig å ikke slippe ballen.
Kommunen valgte å ta et ansvar for
fremtiden, og komme med klare
føringer for hvordan de ønsket
utviklingen videre. Det var avgjørende,
sier han.
Men kommunal årvåkenhet og
besluttsomhet kunne uansett
kommet til kort i et annet forsvarspolitisk klima, mener Strømsæther når
han ser tilbake på prosessen.
- Dette var i startfasen av en periode
med betydelige omorganiseringer i
Forsvaret og Forsvarsbygg. I denne
prosessen var Fredrikstad og
Gamlebyen en liten sak. Fra
departementets side var det nok
mange saker som var større og
viktigere. Vi både fikk - og kanskje
tiltok oss - et større lokalt handlingsrom. Dette utnyttet vi så langt vi kunne.
Jeg betviler at dette handlingsrommet
ville vært like stort i dag. Flere ville
engasjert seg sterkere sentralt, tror
Strømsæther.
Kommandanten som ble værende
Så skulle strategien legges for hvordan
fylle lokalene etter Forsvarets utmarsj.
Gamlebyen skulle rustes for fremtiden.
- Vi ville unngå at bygninger skulle stå
tomme over tid. Vi ønsket ny virksomhet
med mangfold og aktivitet i et bypreget miljø, og konsentrerte oss om de
to k’ene kultur og kompetanse. Det var
avgjørende å komme fort i gang, sier
han. Og det skulle gå unna. Fredrikstad
internasjonale skole var på plass i
Kasernegården allerede før
Forsvaret formelt hadde flyttet ut. Flere
av byggene trengte bruksendringer for
å bli tatt i bruk, men kommunen ga en
rekke dispensasjoner. Husene skulle
ikke stå tomme. Forsvarsbygg sentralt
støttet opp. Heller en symbolsk leie
for å fylle opp byggene enn å risikere
tomme hus.
- Skulle vi fulgt formalitetene til punkt
og prikke ville byggene stått tomme.
Vi slapp det, og klarte snart å fylle opp
med aktiviteter vi oppfattet som
positive for Gamlebyen, sier
Strømsæther i dag.
Men hvordan opplevde han dette selv?
Obersten hadde vært kommandant
og regimentssjef i fem år, og sett det
historiske garnisonsstedet i sin hjemby
avviklet. En yrkesmilitær er sjelden
redd for å flytte på seg. Det hadde han
gjort mange ganger tidligere i
karrieren. Men ikke denne gang.
- Min militære jobb var opphørt. Det
ville normalt medføre flytting eller
pendling til et annet sted. Men dette
var en tanke jeg ikke forfulgte lenge.
Så snart det ble klart at Forsvaret
fortsatt skulle eie, fikk jeg spørsmål
om å overta forvaltningsansvaret. Jeg
hadde interesse for jobben, og det var
ikke vanskelig å takke ja. Dermed ble
jeg festningsforvalter, sier Dag Strømsæther. Velkjent i Gamlebyens gater
fra han var smågutt. Og selv om han i
dag har redusert sine arbeidsoppgaver,
spiller han fortsatt en viktig rolle når
festningens historie skal formidles.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
- Svein-Eriks innsats var uvurderlig
- Han så aldri begrensinger. Bare muligheter, sier Dag Strømsæther om sin tidligere kollega Svein-Erik Moe, som gikk
bort rett før jul.
- Bygningsmassen skulle avvikles, og
det samme våre operative oppgaver.
I det hele tatt – vi skulle legge ned en
avdeling som hadde vært her i mange
hundre år, sier Strømsæther.
Gamlebyvenn og kjær kollega:
Svein-Erik Moe (1945-2012)
- Vi hadde jo kontorplass bare noen
meter fra hverandre. Nå står
Svein-Eriks plass tom. Ofte tar jeg meg
i at «det må jeg sjekke med Svein-Erik».
Det går ikke lenger, sier Dag
Strømsæther ettertenksomt.
For elleve-tolv år siden sto
Strømsæther og Moe sammen om den
største omstillingsprosessen i
Gamlebyens nyere historie. Hele
regimentet skulle legges ned og
avvikles. Strømsæther satt som
regimentssjef, og arbeidet med to store
prosesser. Den ene var avviklingen.
160 ansatte skulle ut, i tillegg til noen
hundre soldater og elever.
Den andre store oppgaven var å fylle
bygningsmassen med ny aktivitet.
Strømsæther hadde verken tid eller
kompetanse til å ta seg av begge
prosesser.
- Her kommer Svein-Eriks rolle inn i
bildet. En uvurderlig rolle, sier han.
For Dag Strømsæther hadde det travelt,
Han kjente Moe fra før, og tok kontakt.
- Jeg visste at Svein-Erik kunne være
klar for nye oppgaver. Jeg diskuterte
saken med ham, og skjønte han var
interessert. Så tok vi noen kjappe telefoner. I løpet av en fredag
formiddag hadde vi klarert
engasjementet med Forsvarsbygg. Vi
hadde også ordnet med permisjon fra
jobben Svein-Erik hadde i Fredrikstad
kommune. Og mandag morgen begynte
han å jobbe hos oss. Det gikk veldig
fort. Og godt var det, sier Strømsæther.
For det var nok av baller i luften. Med
Moe på laget ble det langt enklere å få
jobben gjort.
- Det var mye som var fint med
Svein-Erik. For det første var han
arkitekt og bygningskyndig. I tillegg
var han i høyeste grad både kjent med
og engasjert i Gamlebyens spesielle
posisjon, sier Strømsæther.
- Dette sammen med en helt spesiell
evne til å se muligheter. Hans gode
ideer og tanker var akkurat det vi
trengte i den perioden. Svein-Erik sa
bestandig ja. Ingenting var for
vanskelig. Ingenting var umulig.
Arbeidet han la ned var helt avgjørende
for at vi fikk den smidige og greie
overgangen fra militær til sivil bruk
her i Gamlebyen. Han var et av de mest
kreative mennesker jeg har møtt.
Dere jobbet tett sammen i en hektisk
overgangsperiode. Det ble ingen
diskusjoner?
- Å, jo, vi kunne diskutere. Men vi fant
løsninger. Selv om vi tenkte forskjellig,
vil jeg si vi hadde samme
grunnholdning til hvordan ting måtte
gjøres. Svein-Erik var den kvikke,
kreative med et nettverk som få. Han
kjente alle, og alle kjente ham. Selv var
jeg noe mer bundet etter mange år i
Forsvaret. Men jeg tør påstå at ingen av
oss var opptatt av å lete etter formelle
problemer eller andre begrensninger.
Det viktigste for oss var at byggene
ikke skulle stå tomme. Vi skulle fylle
opp byggene med passende aktiviteter,
og det skulle skje så raskt som mulig.
Det var det viktigste for oss. Og det fikk
vi til, sier Strømsæther i dag.
Etter at den store omstillingsprosessen i Gamlebyen var over, ble
Svein-Erik Moes engasjement
erstattet med fast stilling i
Forsvarsbygg.
- Omstillingen var nesten
unnagjort. Ting begynte å falle på plass.
Forsvarsbygg hadde bruk for hans
kreativitet og kompetanse på et
bredere felt enn bare her i
Fredrikstad. Den siste tiden jobbet
Svein-Erik med utviklingsprosjekter
og omstillingsprosjekter – som ved
Karljohansvern i Horten, Fredriksten
festning og Akershus festning, og ikke
minst med restaureringen av Værnes
hovedgård utenfor Trondheim. Her fikk
hans dyktighet og kreativitet kommet til
sin rett.
- Nå står en plass tom, sier Dag
Strømsæther.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Gamlebyavisen
13
FESTNINGENS KOMMANDANTER
1600-tallets kommandanter:
1662 – 1670 Oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan
Generalmajor Johan von Fircks
Oberst Schade
1670 – 1683 Oberst Martin Jørgen de Rochlenge
Generalmajor Johan
Caspar von Cicignon
1683 – 1694 Oberst Hans Erasmus v. d. Pfordten
1694 – 1712 Generalmajor Arvid Christian Storm
1700-tallets kommandanter:
1694 – 1712 Generalmajor Arvid Christian Storm
1712 – 1716 Generalmajor Peter Jacob Wilster
1717
Generalmajor Vincents Budde
1718
Generalmajor Fredrik Christopher v. Cicignon
1718 – 1722 Generalmajor Ove
Holgersen Wind
1722 – 1727 Generalmajor Ulrich Christian Kruse
1727 – 1740 Generalløytnant Barthold Nicolay v. Landsberg
1740 – 1748 Generalløytnant Hartvig Huitfeldt
1748 – 1754 Generalløytnant Ulrich Friedrich v. Storm
1754 – 1765 General Wilhelm v.
Ulrichsdal
1765 – 1774 Generalmajor Hans Jacob Scheel
1774 – 1776 Generalløytnant Rudolph Waldemar v. Rømeling
1776 – 1779 og
1780 – 1788 Generalløytnant Frederik v. Brockenhuus
1788 – 1792 Interimkommandanter
1792 – 1793 Oberst Ezechias Heinrich Stricker
1793 – 1802 Generalmajor Hans Christopher v. Gedde
1800-tallets kommandanter:
1793 – 1802 Generalmajor Hans Christopher v. Gedde
1802 – 1804 Generalmajor Ezechias Gustav Mechlenburg
1804 – 1805 Interimkommandanter
1805 – 1809 Generalmajor Salomon v. Gedde
1809 – 1811 Generalmajor Hans Gram Holst
1812 – 1814 Oberst Niels Heinrich Mechlenburg
1814
Oberstløytnant Niels Christian Hals
1815 – 1818 Generalmajor Johan
Andreas Cornelius Ohme
1818 – 1822 Generalmajor Johan Georg Mejlænder
1822 – 1823 Oberst Friderich
Ferdinand Fischer
1824 – 1847 Generalmajor Ernst
Anton Heinrich Lammers
1847 – 1849 Generalmajor Johan Heinrich Spørck
1850 – 1857 Oberst Jens Christian Blich
1858 – 1881 Oberst Gustav Christian Rehbinder
1881 – 1882 Oberstløytnant Hans Rosenørn Grüner (interim)
1882 – 1898 Oberst Carsten Christian Anker
1899 – 1900 Kapteinvaktmester Carl Johan Schultz (interim)
1900-tallets kommandanter:
1899 – 1900 Kapteinvaktmester Carl Johan Schultz (interim)
1900 – 1902 Oberst Sigvard Polidor Wollebæk
1902 – 1908 Oberst Valentin August Sibbern
1908 – 1910 Oberstløytnant Oscar Graff
1910 – 1911 Major Johan Fredrik Schou Ring
1911 – 1916 Oberst Johan Ferdinand
Normann
1916 – 1924 Oberst Carl Oscar Munthe
1924 – 1930 Oberst Julius Allum
1930 – 1937 Oberst Jens Christian Meinich
1937 – 1939 Oberst Birger Ljungberg
1939 – 1940 Major John T. Hagle
1946 – 1957 Oberst John T. Hagle
1957 – 1961 Oberst Engelbrekt
Lerheim
1961 – 1968 Oberst Thorleif Salterød
1968 – 1976 Oberst Knut Kolstad
1976 – 1981 Oberst Thorvald Randers
1982 – 1983 Oberst O. F. Klein
1983 – 1988 Oberst Tore Hiorth Oppegaard
1988 – 1993 Oberst Hans-Petter Normann
1993 – 1995 Oberst Ove Norland
1995 – 1997 Oberst Harald Bjørgo
1997 – 2002 Oberst Dag Strømsæther
(festningens siste kommandant)
VISSTE DU AT
• Oberst Gustav Christian Rehbinder er den kommandant som har sittet lengst i stillingen - nesten 24 år - fra 1858 til 1881.
Han satt helt til han døde i 1881, 84 år gammel.
• Fredrikstad festning ble foreslått nedlagt i 1854, men ble opprettholdt som forsvarsverk til 1903.
Fra 1903 til 2002 var Gamlebyen en garnison for militære staber og utdanning av soldater.
Send inn ditt bilde –
vinn bokpremier om festningen
Vil du være med å dokumentere Fredrikstad
festnings 350 års-jubileum?
JUBILEUMSÅRET 2013
PROGRAMOVERSIKT
24. mai
25. mai
09. juni
21. juni
22. juni
23. juni
07. september
KONGEN KOMMER 1704
Fredag 24. mai / GAMLEBYEN ØSTRE FREDRIKSTAD KIRKE / KL 19.00 / Konsert ved Det Norske
Blåseensemble anno 1734. Introduksjon v/ Kong Frederik IVs Tambourafdeling af 1704. Billetter: Billettservice.no
Lørdag 25. mai
KL 09.00 / Åpning av 1700-talls militærhistorisk leir / PRINS GEORGS BASTION / Over 100 militære- og sivilister
fra Norge, Danmark og Sverige.
KL 10.00 / Flaggheising og åpning av 1700-talls marked / Militær eksersis og historisk leirliv, håndtverkere,
salgsboder, grilling, barneaktiviteter.
KL 13.00 / “Kongen Kommer”– et historisk spill / KAIA v/ FÆRGEPORTEN / Utroper Alexander Hermansen
forteller historien under spillets gang. Kong Frederik IV ankommer Fredrikstad Festning i seilskute med sitt hoff.
Mottas av byens Borgermester og sine militære avdelinger. Kongen inspiserer sine soldater og underholdes på brygga.
Vandring gjennom byen via torget til den historiske leieren ved Krutthus syd/Grunnmurede. Militæreksersis,
underholdning og leiraktiviteter
KL 15.00 / Historisk slag / VOLLEN MOT VATERLAND (Søndre ravelin) / Svenskene angriper festningen fra syd.
Festningen forsvarer seg med kanoner, kuler og krutt. Seieren feires i leieren med forbrødring av norske, svenske og
danske soldater. Underholdning samt salg av mat og drikke.
JUBILEUMSDAGEN – FREDRIKSTAD FESTNING 350 ÅR
Søndag 9. juni
KL 08.00 / Flaggheising, salutt / PRINS GEORGS BASTION
KL 13.00 / HMK Garden Musikk og drilltropp / TØIHUSPLASSEN
KL 14.00 / Åpning av jubileumsutstilling / FREDRIKSTAD MUSEUM I TØIHUSET
Da kan du gjøre følgende:
- Ta et bilde av Fredrikstad festning/Gamlebyen
- Bildet må være tatt i 2013
- Kun ett bilde per deltaker
Send bildet digitalt til jubileum@gamlebyavisen.no
senest 1. november 2013.
Blant de innsendte bidragene trekker vi ut 5 vinnere
som får en fin bokpremie.
FESTHELG PÅ FREDRIKSTAD FESTNING, GAMLEBYEN
Helgen 21.– 23. juni / Fredrikstad festning feires!
Aktiviteter for store og små, salgsboder og salg av mat og drikke.
PIMP MY DRUM!
Lørdag 22. juni og søndag 23. juni / QULTHUS / KL 12.00-15.00 / Kaizersinspirert trommefest
for barn! Lag den kuleste trommen og vinn trommesett. Vi har utstyret, du må dekorere og stæsje. Trommisser
kommer. Tambourene kommer. Dagene avsluttes med trommetog gjennom Gamlebyens gater i salig ulyd.
KAIZERS ORCHESTRA + SUPPORT
LØRDAG 22. JUNI / ARTILLERIGÅRDEN / KL 16.00 / Jubileumskonsert med Kaizers Orchestra.
Arrangør: Månefestivalen. Billetter: Fredrikstad kino eller www.filmweb.no/fredrikstadkino
TIMBUKTU
Lørdag 7. SEPTEMBER / ARTILLERIGÅRDEN / KL 21.00 / Opplev den svenske rapperen Timbuktu
på nært hold. Arrangør: Ord i Grenseland. Billetter: Fredrikstad kino eller www.filmweb.no/fredrikstadkino
Gamlebyavisen
14
OVERSETTEREN I KIRKEGATEN
Nordmenn fordyper seg i mengder av litteratur skrevet av utenlandske forfattere. Bak de oversatte
bøkene ligger et møysommelig og ensomt yrke de færreste vet så mye om. En som kjenner
oversetterfagets mange utfordringer er Thor Poppe i Gamlebyen.
Thor Poppe i sitt arbeidsværelse. Der også saksofon og notestativ er på plass.
Noen skritt fra Gamlebyavisens rede trekker vi forsiktig i en kubjelle utenfor en
brun inngangsdør i Kirkegaten. Mannen som åpner døren er vennligheten selv.
Thor Poppe viser oss inn i huset, og forundres over at vi ikke har vært på besøk
tidligere. Det skulle vi gjerne vært. For dette huset inviterer til kunstnerisk
aktivitet. Malerier og tegninger på veggene, og et interiør som tar vare på det
gamle så vel som det nye. I tilbygget mot bakgården store lyse takvinduer, et
notestativ og en saksofon. - Jeg prøver meg på Beatles-låter. Det er ikke lett, sier
Poppe – også kjent som jazzentusiast. Og hvor vi enn snur oss – litteratur, litteratur,
litteratur. Nettopp det vi skal snakke om.
- Å, ja. Det har vært en hovedinteresse gjennom hele livet. Jeg har vel lest fra første
dag, holdt jeg på å si. Du ser jo bokhyllene overalt i huset, sier Poppe når vi spør
om lidenskapen for bøker.
- Moren min var veldig glad i å lese. Hun leste for oss barna, og leste selv. Vi
hadde masse bøker i huset. Litteraturen sto høyt i kurs. Så det å lese er jeg
nærmest lært opp til.
Husker du din første store leseopplevelse?
- Å, jada. Nesten bok for bok. Det begynte veldig typisk med Hardy-guttene. Da
jeg hadde gjort meg ferdig med de bøkene sto Alexandre Dumas for tur. Jeg
husker jeg spurte mor om et litterært råd da jeg nærmet meg voksenalder. «Er
det noe du kan anbefale», spurte jeg, og mor visste råd. «Kanskje du skulle prøve
å lese «Bildet av Dorian Gray» av Oscar Wilde», sa hun. Og det gjorde jeg. Det var
den første voksenboken jeg leste. Siden har jeg lest så mange bøker. Jeg vil nok
kalle meg altetende når det kommer til litteratur.
Thor Poppe vokste opp midt i Fredrikstad sentrum – i en leilighet i det som nå
er Victoria Hotell. Med utsikt til Nygårdsgaten, og bare noen små skritt unna det
flotte biblioteket i byen.
Senere i livet skulle du bli oversetter, Poppe. Husker du når du begynte å lese bøker
på andre språk?
- Ja, det husker, jeg. Den første boken jeg leste på engelsk var John Steinbecks «To
a God Unknown», eller «Til en ukjent gud», som den heter på norsk. Selv om det er
femti år siden jeg leste den, husker jeg den veldig godt. Den handler om
mennesker i California med en nærmest religiøs kultus overfor naturens
skiftninger. Kornet som kommer igjen hvert år. Om grøden og årstidene. Og det er
litt pussig at vi kommer inn på denne boken, for jeg nevnte den for Ingvild, kona
mi, for ikke så lenge siden. For jeg kjenner igjen denne følelsen om våren. Ting
som kommer igjen hvert år.
Kanskje nettopp at dette var en tidlig litterær opplevelse forsterker denne
oppmerksomheten?
- Ja, det kan være noe i det.
Flere engelskspråklige bøker skulle stå for tur. Men selv om han senere skulle
oversette flere bøker fra engelsk til norsk, var det fransk som ble faget på
universitetet. Det hadde han bestemt seg for tidlig.
- Ja, jeg ville lære fransk. Det var jeg veldig bestemt på. Jeg var ikke så opptatt av
bl.a:
hva jeg skulle bli. Det eneste som var sikkert var at jeg ikke skulle Vi
blifører
lærer.
Men
Bazaar,
Cavaletti,han
det var jo lærer jeg ble, sier han og ler. For helt frem til Brüüns
våren 2011
underviste
i både fransk, norsk og samfunnsfag ved Cicignon skole.Baum und Pferdgarten,
Designers Remix,
Maison bosatt
Sootch,på
Og med stabil tilværelse som lærer og småbarnsfar tidlig på syttitallet,
Beck
Søndergaard,
ulike adresser i Gamlebyen, skulle vel kursen være staket ut for
Poppe.
Men ikke
Ti-mo, Twin-Set, Hunky dory,
helt. For i 1974 bestemte familien seg for å bryte opp.
Chill
Norway,
Jackpot, Barna
120% var
Lino...
- Ja, da sa jeg opp jobben i skolen, og vi reiste
til Nice
i Frankrike.
små,
sko, vesker
og jeg studerte ved universitetet og tok noen språkkurs. Under
detteog tilbehør
oppholdet ble vi for alvor betatt av Syd-Frankrike, sier Poppe, nylig
hjemkommet fra Sainte-Maxime, der familien kjøpte seg en liten leilighet ved
årtusenskiftet. Familien var i Frankrike da den femte republikks andre
president, George Pompidou, døde, og Valery Giscard d’Estaing ble valgt til ny
president og flyttet inn i Elysée-palasset.
Etter ett år i Frankrike gikk turen tilbake til Fredrikstad, og Poppe gikk tilbake til
undervisning. Og etter hvert begynte han å snuse på en ny profesjon –
inspirert av Petter Magnus - «en nestor i det norske oversettermiljøet», i følge
Poppe.
- Petter Magnus var en Oslo-kar som hadde slått seg ned i Vaterland. Han skrev
kronikker om det å være oversetter – også kronikker i Fredriksstad Blad. Og jeg
husker jeg tenkte at dette kunne jeg ha lyst på. Petter Magnus var en høy, verdig
mann som gikk sine turer i Gamlebyen. En dag jeg kom fra jobb tok jeg mot til
meg. Presenterte meg høflig, bukket pent, og fortalte at jeg hadde lest hans
kronikker der han sterkt anbefalte oversetteryrket. «Men hvordan blir jeg
oversetter», spurte jeg. «Nei, det er ikke så lett», sa Magnus. «Du får prøve å
oversette et eller annet, ta kontakt med noen forlag og se om du får napp». Så
jeg satte meg ned. Fant frem en fransk bok som jeg oversatte for trening og egen
fornøyelses skyld. Men jeg husker ikke om jeg kontaktet noe forlag, Jeg mistet nok
litt motet, for det hørtes litt vanskelig ut. Forlagene hadde jo sine faste oversettere,
tenkte jeg. Men så kom dette teaterstykket til Ingvild.
Du oversatte et teaterstykke?
- Nei, ikke umiddelbart. Ingvild startet et absurdteater sammen med noen
venninner. Bing-teatret het det – navnet inspirert av gaten der en av venninnene
bodde. De satte opp et stykke av den fransk-rumenske dramatikeren Eugène
Ionesco. Etter premieren satt jeg sammen med instruktøren Gudmund Groven.
Vi ble sittende og snakke om teater. Groven hadde sett en oppføring av Ionesco i
London. «Det stykket kunne jeg gjerne tenke meg å oppføre», sa Groven. «Men da
må jeg ha det på norsk. Kunne ikke du forsøke oversette det», spurte han - noe jeg
dermed gjorde. Nærmest som en ren vennetjeneste. Nå vet jeg ikke om han noen
gang satte det opp, men jeg satt nå etter hvert med den norske oversettelsen.
Jeg tenkte det kunne være morsomt å komme videre med det jeg hadde skrevet,
og kontaktet alle teatrene i Oslo og en rekke forlag. Spurte om noen kunne være
interessert, for nå satt jeg her med en fersk oversettelse. Jeg fikk vel én positiv
henvendelse, fra Det norske teatret, mener jeg, men det kom ingenting ut av det.
Så fikk jeg en telefon, sier Poppe, og tar en liten pause.
Hvem var det som ringte?
- Det var Gordon Hølmebakk, litterær konsulent i Gyldendal. Han fortalte som det
var. Interessen for oversettelser av Ionesco var nokså laber. Men så spurte han
om jeg kunne være interessert i andre oversettelser. På samme tid hadde jeg fått
tilbud og sagt ja til en stilling i videregående skole. Så kom en ny telefon fra
Gyldendal. Denne gang med et reelt tilbud om oversettelse. «Nei, dessverre», sa
jeg. «Jeg har akkurat takket ja til en annen jobb». Så gikk det en time, og jeg tenkte
søren heller. Tok opp telefonen og ringte til Gyldendal. Spurte om tilbudet fortsatt
sto ved lag. Det gjorde det. Jeg slo til. Så ringte jeg skolen og takket nei til
lærerjobben. De ble ikke så begeistret for det. Men nå hadde jeg endelig fått et
oppdrag. Det var jeg veldig godt fornøyd med, sier Poppe.
Og siden den gang, som var tidlig på nitti-tallet, har han oversatt noen kilo
litteratur fra engelsk til norsk. For det meste krimbøker, men også andre
sjangere fra den engelskspråklige litteraturjungelen.
Det første han gjorde som fersk oversetter var å spørre om den tjukkeste
Gamlebyavisen
15
ordboken tilgjengelig i bokhandelen. Så startet tilværelsen med oversettelser
på sene kvelder. For ved siden av oppdragene han har gjort for forlag som
Gyldendal, Press, Aschehoug og Bazar, har han vært lærer på fulltid.
- Det er et krevende tålmodighetsarbeid å være oversetter. Man er jo også utsatt
for kritikk. Av og til har jeg fått henvendelser. «Du har gjort en feil», er beskjeden.
Det har skjedd noen ganger. Og jeg må innrømme at jeg ikke bestandig har
funnet ut av ord. Det var vanskeligere å være oversetter før internett, og det ble
mange timer på biblioteket fordypet i andre tjukke ordbøker. Det ble også
endel telefoner. For det kommer stadig nye ord i det engelske språkuniverset. Jeg
husker spesielt ett ord. «Spin doctor». I dag er jo dette både velkjent og velbrukt
som «spinndoktor» på norsk, men det var ikke tilfelle tidlig på 90-tallet. Jeg ringte
Chris White i Gamlebyen, og brukte andre kilder. Hvordan i helsike kunne jeg
oversette «spin doctor» til norsk? Men så fant jeg ut av det et eller annet sted. Jeg
holdt på å skrive noe riv ruskende galt, men ble reddet i siste liten.
måtte jeg legge en nøyaktig plan for hvor mange sider jeg skulle skrive hver dag.
I begynnelsen var dette ganske stressende. Det kunne spøke med tiden noen
ganger.
Hva har vært den vanskeligste boken å oversette?
- Det er nok den siste boken - «Taler som forandret verden» - med kjente taler
av historiske personer fra gammel tid frem til nå. Dette arbeidet var krevende på
mange nivåer. Som taler av Queen Elizabeth I fra 1588. Dette er jo veldig
gammel engelsk. Samtidig som talene skulle oversettes til et forståelig norsk, må
man sørge for å bevare det gammelmodige. Boken inneholder mange taler fra
ulike tider og ulike kulturer, og det var litt av en utfordring.
Å jobbe med oversettelser må ha gjort deg svært så trygg språklig. Ikke bare
skriftlig, men også verbalt?
- Det har nok det. Jeg er mer oppmerksom når jeg selv leser oversatte bøker.
Jeg kan stoppe opp, stusse over en rar setning, og tenke at dette var krøkkete
skrevet. Som oversetter øver man opp et skjerpet blikk for språk.
Jobber du med noen oversettelser nå?
- Ikke akkurat nå. Jeg må innrømme at det er litt deilig å være pensjonist. Samtidig
er det kanskje på tide med et nytt oppdrag. Jeg merker det. Så det blir nok snart
en liten ringerunde til forlagene.
Men du tar ikke hvilken som helst oversettelse?
- Det er morsomt å jobbe med bøker som er en intellektuell utfordring.
Uansett – den kanskje viktigste grunnen til at jeg jobber med dette er en
grunnleggende interesse for språk. Jeg er av typen som liker å lese en bok om
svensk grammatikk.
Så hvis du hentet frem en av dine favorittbøker fra barndommen – en bok som var
oversatt til norsk. Kanskje du ville irritere deg over språket?
- Ja, kanskje jeg skulle lese en Hardy-bok en dag. Det kunne sikkert vært gøy, sier
Thor Poppe. Ler og ser på klokken. Han skal rekke en avtale kvart på tre, og vi er
på overtid.
Var det noen taler som var ekstra vanskelige å oversette?
- Det måtte i tilfelle være «The Gettysburg Address» av Abraham Lincoln. En tale
som for øvrig tidligere sto på pensum på engelsklinjen i videregående skole. Men
dette skulle være min oversettelse, og det var viktig at jeg ikke støttet meg på
andre oversettelser av talen. Men jeg slet med noen av setningene i denne talen,
og spurte meg hva Lincoln kunne mene. Her ble jeg såpass usikker at jeg måtte
gå til en annen versjon. Takk og lov for det. For her var det en mening jeg hadde
oversett.
Helt til slutt. Vi rekker den. Du har fortalt om stor leselyst helt siden du var liten gutt.
Går det an å lese annen litteratur når du er midt i en oversettelse?
- Nei, det er sjelden jeg leser en roman mens jeg oversetter en bok. Men
kanskje et dikt på senga. Jeg må bestandig lese bittelitt før jeg sovner.
Men det å lene seg på andre oversettelser er ikke regelen?
- Nei, tvert om. Med unntak av oversettelser fra Bibelen eller andre religiøse
skrifter. Der kan det nok være en fordel at man ikke gjør nyoversettelser.
Du måtte da bli ganske så politisk og historisk oppdatert av å oversette denne
boken?
- Ja, det var veldig lærerikt. For nesten hver og en av disse tekstene måtte jeg lese
meg opp på talenes historiske bakgrunn. Om borgerkriger og mellomstatlige
kriger, om borgerrettighetskamper og andre konflikter.
Hvordan klarer oversetteren å beholde forfatterens stemme på et nytt språk?
- Akkurat der ligger mye av utfordringen. Jeg leser bestandig hele boken først. Det
gjelder å finne språktonen, kjenne på hva slags språk denne forfatteren har, og
forsøke gjengi det.
Tekst og foto: Morten Stenseng Gulbrandsen
Innfelt: Boken“Taler som forandret verden”.
Oversatt til norsk av Thor Poppe.
Men hvordan håndtere ironi og andre språklige grep?
- Det er krevende. Jeg kan fortelle om et dilemma fra boken vi nettopp snakket om.
Der har jeg oversatt Mor Teresas takketale etter tildelingen av Nobels Fredspris i
1979. Mor Teresa var ikke flink i engelsk. Språket var rett og slett ganske så
krøkkete og dårlig. Så jeg satt med et dilemma. Skulle jeg hjelpe stakkars Mor
Teresa, eller ta med hennes språklige feil. Jeg valgte å ta med hennes feil, og
dermed oversette til et noe gebrokkent norsk.
Blir dette forstått av leseren?
- Jeg håper jo det. Men det ble diskusjoner om dette. Aller først. Hver gang jeg er
ferdig med et manus går en språkvasker i forlaget gjennom oversettelsen. Denne
personen kan være ganske så kritisk, og peke på ting som kunne vært annerledes.
Selv om språkvaskeren mener setninger kunne vært oversatt på en annen måte,
er det oversetteren som bestemmer. I oversettelsen av «Taler som forandret
verden» stilte språkvaskeren et lite spørsmålstegn ved Mor Teresa-talen, og mente
jeg kanskje burde oversatt talen til et korrekt norsk. Jeg gikk ikke med på dette.
Siden Mor Teresa ikke var så fortrolig med språket hun holdt talen på, burde dette
speiles i oversettelsen. Å oversette bøker dreier seg i bunn og grunn om å foreta
valg.
Har du flere eksempler på slike valg?
- Ja, flere. Jeg grunnet lenge over hvordan jeg skulle håndtere «sir» i en av
oversettelsene. I England bruker de jo «sir» i så mange sammenhenger. Skulle jeg
ta med «sir» i den norske teksten, eller skulle jeg ikke? Nei, det blir vel feil med
«sir», tenkte jeg. Dette er jo en bok på norsk. Men samtidig skulle jo leseren forstå
at boken skildrer et engelsk miljø. Jeg husker jeg først tok med «sir» i hele
oversettelsen. «Hva kan jeg hjelpe med, sir» og så videre. Men så tenkte jeg at
dette blir jo helt feil, og fjernet alt. Så fikk jeg på ny kalde føtter. Det er jo England
det handler om - ikke Norge. Dermed gjeninnførte jeg «sir» i hele boken. Som et
av mange eksempler på valg man foretar.
Hva kjennetegner en god oversettelse?
- Leseren skal føle seg bekvem med teksten, og språket skal ikke yte for mye
motstand. Samtidig bør man beholde noen engelske markører. Hvis forfatteren har
noen språklige særegenheter, bør man forsøke å få disse frem.
Kunne du like gjerne oversette fra norsk til engelsk?
- Nei, det er det visstnok svært få som gjør. Man oversetter i hovedsak til sitt eget
morsmål.
Hvor mye arbeid ligger bak en oversettelse?
- Det er så forskjellig fra bok til bok, og i mitt tilfelle er arbeidet gjort på
kveldstid etter annen jobb. Det gjelder å være strukturert. I de første bøkene
&
I september braker det
løs igjen. Forfattere og
artister fra hele verden vil
igjen innta Gamlebyen.
Velkommen!
LITTERATURFESTIVALEN ORD I GRENSELAND
Gamlebyen i Fredrikstad 5. – 8. september 2013
ordigrenseland.no
Gamlebyavisen
16
Kåre Martinsen (1932 – 2013)
Hyllest til en legendarisk fotballsupporter
Som den fotballsupporteren Kåre
Martinsen var, hedrer vi hans minne med
å fortsette en Martinsen-spalte i Gamlebyavisen. Denne gang ført i pennen av Kåres
eldste sønn, Nils (bildet under). Mange
supportere av engelsk fotball i Norge
kjenner godt til Nils Martinsen. I 1974
etablerte han den første supporterklubben for et engelsk lag i Norge
(Manchester City). Nils er også tambour i
Kong Frederik IVs Tambourafdeling af 1704.
Uforglemmelig: Kåre Martinsen (1932 - 2013)
Kåre Martinsen var med i alle de syv
første utgavene av Gamlebyavisen.
Med sine klare kommentarer om
tilstanden i favorittklubben
Arsenal, klubben han hadde holdt
med i seksti år, var han et kjært
innslag i hver utgave av denne
avisen. I slutten av februar i år gikk
Kåre bort, 80 år gammel. En snill og
uforglemmelig kar er borte. Kåre var
en legendarisk hvalfanger, og hadde
så mange meritter gjennom livet.
Vårt kameratskap siden vi ble kjent i
2011 dreide seg om fotball. Engelsk
fotball. Og det kunne han mye om.
Han kunne være den reneste
spåmann om hva som ventet av både
resultater og spillerprestasjoner.
Etter samråd med familien hedrer vi
Kåres minne med en samling sitater
fra spaltene i Gamlebyavisen.
Men aller først. Året var 1952. Kåre
Martinsen var med skipperfaren Nils
på Anfield Road i havnebyen
Liverpool. Hvis det var ment at en
norsk sjømann skulle bli fotballsupporter akkurat den dagen, skulle
man tro det ble Liverpool. Men, nei.
Kåre Martinsen fikk sans for
bortelaget fra London:
- Jeg husker ikke resultatet, og heller
ikke hvorfor det ble Arsenal. Men nå
har jeg vært supporter i snart seksti
år. Og jeg har ikke angret en dag,
fortalte Kåre i den første utgaven av
Gamlebyavisen i 2011.
Om Kåres irritasjon over Manchester
United. Vi spurte om det ikke gjorde
tilstanden bedre at United hadde
flere norske spillere på laget for
noen år siden:
- Nei, nei. Det verste fotballminnet mitt
som Arsenal-supporter var da
Manchester United ødela den lange
rekka vår uten tap for noen år siden.
Det tapet var ikke rettferdig heller.
Om hvordan han feiret Arsenalscoringer:
- Skulle det bli fem mål, kan det bli en
liten dans.
Hvordan vinteren ville vært uten
engelsk fotball på tv-skjermen:
- Huff, nei, det vil jeg ikke tenke på en
gang. Går ikke an å forestille seg det.
Bare noen uker etter at Arsenal tapte
2-8 borte mot Manchester United,
gikk United på et smertelig
hjemmetap mot bynabo Manchester
City:
- Ja, det var helt spesielt. Tenk at City
skulle knuse United 6-1. Også på Old
Trafford. Jeg sier det rett ut. Det var
bare deilig.
seg tredjeplassen. Jeg ringte Vidar
(yngstesønn og City-supporter) rett
etter den avgjørende matchen. For å si
det litt forsiktig – hvis City hadde tapt
mot United på målstreken den
ettermiddagen 13. mai ville ikke
sommeren vært særlig lystig for
familien.
Om Arsenal-kometen Alex
Oxlade-Chamberlain:
- Han kommer til å bli veldig god den
gutten. Wenger er smart, og matcher
ham forsiktig.
(Ikke lenge etter fikk OxladeChamberlain sin debut for det
engelske landslaget)
Om ligamester Manchester City
foran 2012/13-sesongen:
- Nå skal gullet forsvares. Det er ikke
bare, bare. Det kan man spørre en
Arsenal-supporter om.
(Manchester City endte på andreplass i 2012/13-sesongen, og
manager Roberto Mancini ble
sparket nøyaktig ett år etter at
klubben sikret seriegullet i 2012)
Om kritikken av Arsenal-manager
Arsene Wenger:
- Selv om det har gått trått i perioder
har jeg tillit til manageren. Han har
gjort en god jobb i Arsenal.
Etter at Arsenal hadde slått
Manchester City 1-0 på Kåres
80-årsdag 8. april 2012:
- Ja, kall det gjerne en bursdagspresang. Det er bestandig moro når
Arsenal vinner. Men skal jeg være helt
ærlig, og det skal en jo være, hadde
det vært mange ganger bedre å slå
Manchester United.
Noen dager etter samme kamp.
Manchester City lå fortsatt flere
poeng bak Manchester United bare
noen få kamper før serieslutt:
- Det er klart jeg heller vil at City skal
vinne ligaen enn United. Det
viktigste er uansett at Arsenal vinner.
Men ingenting er kjørt enda. Bare
noen dager etter gevinsten vår tapte
United mot Wigan, mens City vant 4-0.
Nå er det igjen kamp om gullet.
(Fire uker senere ble Manchester
City ligamester – på målforskjell
foran United)
Om Robin van Persies avgang:
- Gjennom seksti år som Arsenalsupporter har jeg sett goalgettere
komme og gå. De siste årene har
særlig Henry, men også Adebayor og
Bendtner, hatt sine sesonger. Det siste
halvannet året var det Robin som var
i støtet. Jeg tror de andre spillerne
overlot mye ansvar til ham foran mål.
Nå må de andre ta ansvar. Og typene
er der.
(I 2012/13-sesongen ble Arsenal
det fjerde laget gjennom Premier
League-historien med fire spillere
som scoret mer enn 10 mål gjennom
én sesong).
Om Jack Wilsheres retur etter skade:
- Han er brenngod. Når den gutten
kommer i skikkelig form kan det bli
noe. Wilshere er på høyde med
Fabregas. Kanskje bedre.
(Noen måneder senere ble Jack
Wilshere kåret til banens beste
spiller i landskampen mellom
England og Brasil på Wembley)
Takk for alle gode minner, Kåre.
Sommeren 2012. Om fotballferie i
England:
- Det er jo ingen fare for fotballtørke
denne sommeren her. Sesongen går jo
rett over i EM. Da blir ikke ventetida så
lang før det igjen braker løs i England.
Om ukene etter at Manchester City
vant det engelske ligagullet.
- Det er klart jeg ble glad da City vant.
Ekstra glad siden Arsenal hadde sikret
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Livet går videre
Mange vil savne skikkelsen til min far, Kåre
Martinsen, som ikke lenger vandrer i gatene i
Gamlebyen. Han gikk som kjent bort 20.
februar. Bedre kjent som hvalfangeren,
eller han som heier på Arsenal i Gamlebyen.
Jeg fikk tidlig de samme interessene som
far da jeg vokste opp i Durban, Sør Afrika.
Hvalfangst og fotball. Ved mange anledninger
fikk jeg være med på kysthvalfangst utenfor
Durban i skoleferier fra før jeg fylte femten
år.
Og det var på denne tiden fotballinteressen
startet for alvor. Kåres bakgrunn var jo som
målmann på Skogstrand og FFK, der han var
et talent og også spilte for kretslaget. Men så
dro han ut, og den videre karrieren ble
avbrutt. Selv skulle jeg gå i de samme
fotspor - som keeper. Jeg var også innom FFK
som guttespiller, og var faktisk
reservemålmann for Per Haftorsen på a-laget
i en treningskamp i 1970 grunnet skader på
de øvrige. Senere ble det tretten sesonger
som målmann for Lervik, og noen kretskamper for Østfold. Men der tar sammenligningen slutt. Vi holdt med hvert vår
Durban-lag i fotball, der rivaliseringen var på
nivå med slik vi ser det i dag. Interessen for
engelsk fotball var stor i Sør-Afrika. Når Kåre
begynte å holde med Arsenal er jeg ikke helt
sikker på, men tidlig på 60-tallet hadde jeg
selv for lengst bestemt meg for Manchester
City. Vi hadde en skotsk nabo som var
Manchester United-supporter. Da vi spilte mot
hverandre skulle han være «United» og jeg
være «City». Han slo meg hver eneste gang,
og likte selvfølgelig det.
Da jeg senere skulle finne ut av
tabellsituasjonen mellom de to lagene,
oppdaget jeg at City lå i 2. divisjon! Men jeg
var blitt City-gutt, og dermed basta. Men
senere på 60-tallet rykket de jo opp, og vant
det meste i løpet en femårs-periode. Etter at
vi flyttet hjem i 1967 økte Kåres interesse for
engelsk fotball og Arsenal, og han var ofte i
London og på Highbury. Der fikk han blant
annet oppleve radarparet Ray Kennedy og
John Radford. Han likte å presisere at også
Kong Olav var Arsenal-supporter, og at
kongen til og med var på besøk på Highbury.
Det har vært mang en livlig stund i Gamlebyen under oppgjørene mellom Arsenal og
Manchester City de senere år, som vil bli
savnet. Men vi savner selvfølgelig Kåre
aller mest.
Gamlebyavisen
17
Publikumssvikt i norsk fotball:
RAMBERGS OPPSKRIFT
Stadig færre tilskuere besøker norske fotballarenaer. FFK-veteranen Hans Erik Ramberg mener det finnes løsninger som
kunne snu utviklingen i positiv retning.
Aller først, Ramberg. Tror du tilskuertallet ville økt hvis flere matcher ble lagt til
lørdag ettermiddag? Er det rett og slett noe galt med kampdagsoppsettet i norsk
fotball?
- Vi ser en klar nedgang i publikumsbesøket på norske kamper, og det er noe de
ansvarlige i norsk fotball bør ta tak i. Jeg er ganske sikker på at endringer i kampdager ville lokket flere tilskuere til norske arenaer. Bruker vi FFK som eksempel
har vi sett utrolig bra besøk på lørdagskamper. På lørdager er folk i byen, og
stadion ligger nærmest midt i sentrum.
Mange mener det er hårreisende galt å starte Tippeligaen i mars?
- Jeg er ganske sikker på at noe må gjøres med starttidspunktet for ligaene i
Norge. Man kan spørre seg om dette er et indirekte press for å få alle klubber over
på kunstgress.
Tippeligaen og Adeccoligaen ble for noen år tilbake utvidet til seksten lag. Påvirker
dette publikumsinteressen?
- Jeg tror det er flere grunner til at vi ser en nedgang i antall tilskuere.
Personlig mener jeg det er lett å tenke seg at fotballproduktet er svekket
med seksten lag.
Mens tilskuertallene synker i norsk fotball, reiser stadig flere nordmenn på
fotballturer til England. I tillegg er det stor tilgjengelighet på internasjonal fotball på
både tv og nett. Tror du tilskuernedgangen på norske kamper også kan skyldes at
konkurransen fra internasjonal fotball rett og slett er blitt for sterk?
- At mange velger å reise på weekend-tur til England er positivt. Det viser at
mange er interessert i fotball. Men hvis norsk fotball utvikler seg til det
positive over hele linjen - med fasiliteter og produkt – har jeg tro på lysere tider.
Jeg håper også de ansvarlige for terminlister og tv-rettigheter er klar over
konkurransen, og tilpasser seg etter det. Konkurransen fra internasjonal fotball
bør være en vekker for fotballmyndighetene.
Så hvordan vil du oppsummere din beste oppskrift for flere tilskuere på norske
kamper?
- Jeg tror de beste tiltakene for hurtigst mulig positiv effekt vil være faste
kampdager - som lørdag og søndag klokken fire eller seks på ettermiddagen
Celloelever ved
samt færre lag og mer familievennlige priser, sier Hans ErikFredrikstad
Ramberg. kulturskole
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
NISOs ukjente gründer
Høsten 1992. Rolf Herman Longnes har jobbet som
kretssekretær i Vest-Agder Idrettskrets i fem år. Året
har vært turbulent. Den aktive treneren er også pågående
fagforeningsmann i Idrettsadministrasjonens
tjenestemannslag - fagforeningen for de administrativt
ansatte i norsk idrett – underlagt LO-forbundet NTL. Og
Rolf Herman Longnes har ambisjoner. Han vil ha flere
medlemmer fra idretten.
Rolf Herman Longnes er nå pensjonist, og bosatt i Askim.
Forholdene er ikke bra for de mange ansatte. Gjennom ”Prosjekt: Idrett” tar han
høsten 1992 fatt på en reise til landets mange idrettskretser. Formålet er å verve
medlemmer. 14. desember 1992 kommer Longnes til Lillehammer. Den nordligste
Mjøsbyen er på stigende OL-rus. Det er under 14 måneder til OL-ilden skal tennes
på Stampesletta. Longnes banker på dører i Idrettens hus. Han driver oppsøkende
virksomhet. Bak en av dørene sitter ishockeyspilleren Morgan Andersen. «God
dag, mitt navn er Rolf Herman Longnes. Jeg lurer på om du har tid til å snakke
fagforening med meg?» NTLs representant står inne på Morgan Andersens lille
kontor. Andersen er ansatt i deltidsstilling i idrettskretsen ved siden av
spillerkarrieren i Lillehammer Ishockeyklubb.
Førjulsbesøket fra NTL 14. desember 1992 - på et lite kontor i Gudbrandsdalen –
skulle bli norsk idrettshistorie.
- Utgangspunktet for reisevirksomheten i dette prosjektet var de mange
uorganiserte administrativt ansatte i krets, særforbund og idrettsforbund, forteller
Longnes.
- Vi hadde et ønske om å styrke og synliggjøre dette innenfor norsk idrett. Planen
var å fortsette med et nytt prosjekt. Det ble det aldri noe av. Reisene førte derimot
til et helt annet prosjekt, fortsetter Longnes.
Delt foreldrerett
Prosjektet skulle bli NISO – Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon – som
lenge var LOs minste forbund. Foreldreretten vil han dele med Morgan
Andersen. Rett skal være rett. For Andersen ville organisere utøverne.
- Vi i Landsforeningen tenkte at alle som jobbet i norsk idrett skulle kunne
organisere seg. Vi var åpne for alt, og hadde også sendt ut et spørreskjema. Men vi
hadde ikke spesielt fokus på utøverne. Det skal Morgan ha. Han hadde vært
organisert da han spilte i Sverige, og kjente behovet, sier Longnes, som regner
14. desember 1992 som NISOs «fødselsdag».
Men det var langt fra opplagt at en administrativt ansatt i norsk idrett - som
Longnes - skulle ta innspillet fra Morgan Andersen på alvor. Til tross for sitt
oppdrag som fagforeningsmann på vervetokt, var han også representant for en
idrettsbevegelse med en inngrodd skepsis og tvil til alt som luktet
profesjonalisering og kommersialisering.
Tok pasningen
Det var ikke gitt at profesjonelle idrettsutøvere – de som helt eller delvis levde av
idretten – skulle bli tatt på alvor. For mange var begrepet profesjonell
idrettsutøver fortsatt et paradoks. Så hvorfor skulle Longnes åpne for å la utøverne
organisere seg i det tradisjonsrike fagforbundet Norsk Tjenestemannslag, og
dermed legitimere idrettsutøveren som arbeidstaker? Mye kunne gått vesentlig
annerledes. Morgan Andersens forslag kunne blitt plassert i skuffen. Men Longnes
tok pasningen.
- For meg var det aldri noen problemstilling. Får du lønn for en ytelse så gjør du en
jobb. Det var aldri tvil i min sjel. De profesjonelle idrettsutøverne var en ny gruppe
arbeidstakere som trengte husly i fagbevegelsen, sier Longnes.
Etter møtet med Morgan Andersen satte han seg ned og skrev referat. Noen
måneder senere var det opprinnelige ”Prosjekt Idrett” historie. Nye prosjekter
skulle igangsettes. Og Rolf Herman Longnes’ kvaliteter var oppdaget. Han fikk
jobb i Norsk Tjenestemannslag sentralt, der han arbeidet frem til 2012.
100 dager etter møtet med Andersen på Lillehammer satte han fart på
organiseringen av norske idrettsutøvere. Mens hans medhjelper Morgan
Andersen satt på et lite kontor i sitt eget hjem i OL-byen Lillehammer. Det skulle
gå to år før idrettsutøverne fikk sin egen forening i NTL. Fire år senere, i 1999,
ble foreningen eget LO-forbund under navnet NISO.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Gamlebyavisen
18
Fredrikstad blir historisk:
Stortingsvalg på internett
- Hvis fem prosent av velgerne stemmer på internett, vil jeg betegne det som en suksess,
sier Camilla Eidsvold til Gamlebyavisen. Demokratiutvikleren i Fredrikstad kommune er
begeistret over at Fredrikstad-befolkningen får mulighet til valgdeltakelse med ny teknologi.
Kun et fåtall norske kommuner er med i høstens
prøveordning med stemmegivning på internett – en
ordning som ganske sikkert vil innføres flere steder
i årene som kommer. For valgdeltakelsen de siste
tiårene er lite oppmuntrende lesning. Camilla
Eidsvold betegner nedgangen som «en farlig
utvikling for demokratiet».
- Vi som jobber med demokrati og politikk må gjøre
vårt ytterste for å engasjere velgerne. Å gjøre
stemmegivningen enklere, ved å gi velgerne
mulighet til å stemme på internett, er en del av dette.
Fredrikstad kommune ligger langt fremme i forhold
til demokrati og ny teknologi. Det er helt naturlig for
oss å være med i departementets prøveordning med
stemmegivning på internett, sier hun.
Eidsvold mener prøveordningen vil appellere til flere
velgergrupper, men kanskje i særdeleshet til undom.
- Vi har en internettdekning på 98 prosent, og nettet
brukes. Ungdom søker videregående på nett, leverer
lekser og prøver på nett, og er helt på topp på
verdensbasis i bruk av sosiale medier. At ungdom får
mulighet til å stemme på internett, er derfor en helt
naturlig utvikling, mener hun.
som teller, forklarer Eidsvold. Hun legger til at det for
første gang også vil være elektronisk registrering i
valglokalene.
Det spesielle med nyordningen er at velgere som
bruker internett som «valglokale» faktisk kan
ombestemme seg. Et tenkt eksempel. Valgerd Olsen
i Gamlebyen bestemmer seg for å stemme på nett. I
slutten av august registrerer hun sin stemme på
Venstre. Seks dager før valget får hun kalde føtter.
På ny logger hun seg inn i det virtuelle valglokalet.
Denne gang er det Arbeiderpartiet som får hennes
stemme. Hun gjør ingen nye endringer foran valget.
Dermed er det Svein Roald Hansen & Co. på
Arbeiderpartiets Østfold-liste som får Valgerd Olsens
stemme.
- Det er korrekt. I motsetning til de tradisjonelle
valglokaler, der valget er foretatt når stemmegiveren
legger konvolutten i valgurnen, kan «nettvelgerne»
stemme flere ganger. Men det er kun den siste
stemmegivningen registrert før valget 9. september
Selv om den tradisjonelle forhåndsstemmingen
starter i begynnelsen av august, kan Eidsvold
foreløpig ikke gi en dato for når velgerne kan starte
stemmegivningen på nett.
- Jeg regner med det vil være mulig fra midten av
august, sier Camilla Eidsvold til Gamlebyavisen.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen
Illustrasjon: Stortingsbygningen i Oslo er tegnet av Emil Viktor Langlet,
den svenske arkitekten som også tegnet rådhuset i Fredrikstad
(Gamlebyen).
Zeb (9) debuterer med fotballroman
Zeb Bacary Stenseng-Molven
BENNY BALLESEN
OG
FOTBALLKARRIEREN
Zeb Bacary Stenseng-Molven debuterer som fotballbok-forfatter med boken
«Benny Ballesen og fotballkarrieren».
Den 96 sider lange fotballboka handler om Benny Ballesen, en
gutt som vokser opp i Tyskland. En dag Benny spiller fotball med
vennene sine, kommer noen fotballspeidere bort, og sier:
- Hei, dere er gode. Kan vi få snakke med foreldrene deres?
Benny blir proff, og spiller på fire lag i løpet av karrieren: Bayern
München, Arsenal (to ganger) og Real Madrid. Han blir først gift
med verdens fineste fotball, før han treffer Tijana og får tre barn.
Han røper at han allerede er ferdig med bok nummer to, og nå
skriver på sin tredje fotballbok.
Den eneste utfordringen i forfatterskapet skal være
tilgjengelighet på fargebånd til den gamle skrivemaskinen.
Zeb har skrevet boken på en gammel Brother skrivemaskin.
FRIMARKED
Gamlebykanonene i aksjon: Fra venstre ser vi Daniel
(delvis skjult), Gaute, Mikkel, Zeb, Jacob, Karl, Nico og
Halvor i lystig fight om ballen.
Sigurd (lengst til høyre) holder igjen i forsvar.
Alle guttene spiller fotball for Kongsten idrettsforening.
avismappe
Gamlebyavisen
Hver lørdag - kl 09.00 - 16.00
(Søndagsmarked juni, juli og august)
www.gamlebyenhandelsforening.no
I Gamle
byen e
det åp
r
ent på
sø
hele år ndager
et
Vi har samlet de 8 første utgavene av Gamlebyavisen i en egen
håndlaget avismappe. Hver mappe inneholder kunstkort fra en av de
aktuelle utstillingene i Kulturhuset Qulthus.
Mappen selges i et begrenset opplag på
hundre eksemplarer (nummerert), og koster kr. 199,-.
Utsalgssted:
Qulthus, Smedjegaten 88
(eller send bestilling til post@gamlebyavisen.no)
Gamlebyavisen
19
ØSTRE FREDRIKSTAD KIRKE
Sommerkonserter 2013
Filmskaperen Harald Fossen (1973), som er
bosatt rett utenfor Gamlebyen, debuterte i
1997 med “Fortellingen om Progutvina” en bok Cappelen Forlag beskrev som “noe
helt utenom det vanlige”. Forfatteren har
selv både designet og illustrert boken.
“Fortellingen om Progutvina” er til
salgs i Qulthus fra 27. mai.
Tirsdag 18. juni
ANITA SKORGAN med musikere
Billetter: www.fredrikstadkino.no og ved inngang
Tirsdag 25. juni
ALEXANDER HERMANSEN & CATHRINE IVERSEN
Dagfinn Klausen, keyboard
Tirsdag 2. juli
CHRISTOPHER S PEDERSEN, sang
Tirsdag 9. juli
KONSERTFRI AFTEN
Tirsdag 16. juli
DUO GVITO
Gjermund Titlestad & Marius Noss Gundersen, gitarer
Tirsdag 23. juli
HELENE WOLD, sopran
VEGARD LUND, gitar
Tirsdag 30. juli
EVA ISELINN ERICHSEN med musikere!
Tirsdag 6. august BJØRNAR, LASSE & WENCHE
Gratis entré, kollekt ved utgang. Anita Skorgan: billettsalg ved inngang
Gamlebyferger før og nå:
«Go’vakker-Maren».
Fredrikstad festning i Gamlebyen
- en levende byfestning
«Go’vakker-Thora».
Fredrikstad festning (1663) ligger idyllisk til og er Norges eneste
byfestning. Her kan du nyte naturskjønne miljøer med mektige trær
og grønne voller, besøke gallerier og verksteder, eller feire livets
store begivenheter i historiske omgivelser.
Her kan du blant annet oppleve:
Omvisning
Spennende butikker
Konserter og festivaler
Spisesteder
Museer, gallerier og brukskunst
Flotte friluftsmuligheter
Historiske spill og teaterforestillinger
Aktivitetsprogram og mer informasjon finner du på fredrikstadfestning.no
Utleie av unike lokaler i historiske omgivelser
til møter og selskap eller arrangementer.
Kontakt: rita.trondsen.walter@forsvarsbygg.no. Tlf: 404 35 261
www.gamlebyavisen.no
MAGASINET SOM
SKRIVER OM
BARNEKULTUR.
FRA SAMME UTGIVER
SOM GAMLEBYAVISEN.
Velkommen til Spar Solgaard
Hos oss finner du alltid gode tilbud og et bredt utvalg av nystekte brød,
smurte baguetter, nystekte boller, frukt og grønt. Mye godt fra grillen i
vår varmmat-avdeling. Service er viktig for oss i SPAR Solgaard Mat,
og vi ser frem til å ønske deg velkommen som kunde!
Vi har også Tipping og RiksToto
Våre åpningstider er Mandag-Fredag 7-20 Lørdag 9 –18
Tlf. 922 38 104
4 UTGAVER KR 349,BESTILL ABONNEMENT
PÅ E-POST TIL
nina@kulturforbarn.no
eller tlf 4528 2222
Gamlebyavisen
www.gamlebyavisen.no
Redaksjon: Smedjegaten 88, 1632 Gamle Fredrikstad
Morten Stenseng Gulbrandsen (redaktør) - morten@gamlebyavisen.no
Layout og utgiver: Kulturhuset Qulthus/Nina Molven
Annonser/distribusjon: Nina Molven - nina@gamlebyavisen.no
tlf +47 4528 2222
Redaksjonen avsluttet 20. mai 2013
Trykk: Møklegaard AS
Forside: Jacob Conings maleri av Fredrikstad i 1690-årene.
Maleriet er utstilt i Fredrikstad museum.
kunstverket
Morten Stenseng Gulbrandsen:
Fra 1. juni - 29. juni blir det gjensyn med “Debbie Hardly-Ever” og andre muntre collager i
Galleri Q88 i Qulthus, Smedjegaten 88 i Gamlebyen.
KUNSTUTSTILLINGER I GAMLEBYEN SOMMEREN 2013:
Binggården
7. - 9. juni:
8. - 14. juli:
15. - 21. juli:
16. - 25. august:
Galleri Clara
11. mai - 2. juni:
16. juni - 18. august:
Cafe Magenta:
mai - juli:
26. juli - 31. august:
Familien Bertheau Johannessen: salgsutstilling
Hilde Viken Kristiansen / Galleri Kreativa
Arne Been: Hav, vind og seilskuter
Helge B. Skånlund: Norsk landskap:
(malerier/akvareller/grafikk)
Vårutstilling (lørdag og søndag 12 – 16)
10-årsjubileum. Kollektivutstilling med kunstnere som har
stilt ut gjennom galleriets første ti år. Velkommen!
(innlevering av arbeider tirsdag 4/6 og 11/6).
Anne Størseth: datastyrt vev: Håndverk og teknologi
i kunstnerisk harmoni.
Utstillinger av Tore Bernitz Pedersen og Gunnar Johnsen. Månefestivalen:
26. - 28. juli:
Utstillinger under Fredrikstads største kulturfestival.
(program: maanefestivalen.com)
Galleri Stallen:
- Det skjer mer enn noen gang tidligere, men jeg har ingen plan. En plan ville
stått i veien for kvalitet, sier rebellgallerist Svein-Erik Scheele i Galleri Stallen.
Galleri Q88 (Qulthus):
12. - 29. juni:
1. - 29. juni:
5. - 9. september:
Fredrikstad museum:
10. mai - 20. desember:
«Solskrik på broen». Retrospektiv utstilling med
barns tolkninger av Edvard Munch.
«Debbie Hardly-Ever – Five Years After»
«The Political Election Party»
«Munchs mødre»
Bastion5:
Faste salgsutstillinger gjennom hele sommeren.