Arbeidsreise eller yrkesreise? -
Sticos Nr. 2-2013 Magasinet Et fagblad for regnskap, lønn og personal Hovedtema: Arbeidsreise eller yrkesreise? ENDRINGER I AKSJELOVEN - PRAKTISKE VEIVISERE - DOKUMENTASJON AV MVA. I REGNSKAPET 2| LEDER Den viktige lederen Leif Arild Grytbak Adm. direktør i Sticos Sticos har nylig i samarbeid med Norfakta gjennomført en omfattende undersøkelse blant norske arbeidstakere, der noen av spørsmålene dreier seg om forholdet til nærmeste leder. Svarene viser at flertallet er fornøyd med sin leder, men det er store variasjoner og også en betydelig andel som er direkte misfornøyd med nærmeste leder. Mest oppsiktsvekkende er kanskje at mer enn hver femte arbeidstaker (22 %) sier rett ut at de ikke har tillit til lederen sin. Tre av ti savner informasjon fra lederen og mener lederen ikke kan nok om HMS. Nesten hver fjerde leder får stryk-karakter når det gjelder hans eller hennes oversikt over regler som gjelder for arbeidsforholdet. Mange mellomledere har en krevende hverdag med ansvar for operative gjøremål i tillegg til personalansvar for en større eller mindre gruppe ansatte. Ofte er disse lederne dyktige fagfolk på sitt område, som gjennom forfremmelse også har fått personalansvar uten nødvendig opplæring eller kunnskap om ledelse. Som leder er det mange krav og forventninger som skal oppfylles, og ofte vil det være behov for støtte, kursing og praktiske hjelpemidler for å kunne fylle alle sider ved lederrollen på en bra måte. Konsekvensene av at lederen ikke fyller rollen godt nok er i mange tilfeller alvorlige. Dårligere motivasjon og effektivitet blant de ansatte, problemer med å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere og et svekket arbeidsmiljø kan være blant virkningene. I tillegg vil ofte lederen selv få en slitsom hverdag. Hvordan kan man som leder legge til rette for motiverte og effektive medarbeidere? Første skritt er å skaffe seg nødvendig kunnskap og tilgang til oppdatert informasjon om hvilke krav som stilles. Moderne hjelpemidler som oppslagsverk, personalhåndbok og HMS-system som er enkelt tilgjengelig for alle ansatte vil ofte være en god begynnelse. I Sticos Oppslag lanserer vi nå en rekke praktiske veivisere som skal gjøre blant annet ledelsesoppgaver enklere. Mange flere veivisere er under utvikling. Vi gleder oss til du logger på, prøver tjenesten og gir oss din tilbakemelding på hvordan vi kan gjøre jobben enda lettere for deg. Ha en riktig god sommer! Utgitt av: Sticos AS Idé og utforming: Sticos AS Eventuell videreformidling og annen bruk Postboks 2934 Sluppen, Opplag: 17 500 må avtales med Sticos AS. 7438 TRONDHEIM Redaksjon og design: Sticos AS Telefon: 07356 Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Ronny Dan- www.sticos.no ielsen, Rasmus Kongsøre, og Sticos AS Copyright Sticos AS. Innhold | 3 Innhold Arbeidsreise eller yrkesreise? 5 Endringer i aksjeloven gjør det lettere å ta ut utbytte 36 Utvidet fedrekvote og tredeling av foreldrepermisjon - Foreldre vil velge selv 31-33 Aktuelt 4 Arbeidsreise eller yrkesreise? 5 Skattemessige konsekvenser ved arbeids- eller yrkesreise 9 Fradragsrett for mva. på reisekostnader 12 Dokumentasjon av merverdiavgift i regnskapet 14 Revidert nasjonalbudsjett 24 Forskjellen på konkurs og overlevelse 26 Fokus på lønnsomhet 28 Nye regler for momsrepresentanter 30 Utvidet fedrekvote og tredeling av foreldrepermisjonen 31 Foreldre vil velge selv 32 Forholdsmessig kompensasjon for mva. 34 Halvparten mangler oversikt over farer på arbeidsplassen 35 Praktiske veivisere 40 Kommuneregnskapet - en lykkelig reise 42 Statens lønnstrinn 44 Sticos svarer om ferie 45 Sticos produkter 46 4| aktuelt Aktuelt: 657 000 tapte årsverk i 2012 I følge tall fra NAV gikk 657 000 årsverk tapt forrige år som følge av dårlig helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette er faktisk en reduksjon fra tidligere år. Årsakene til tapte årsverk er blant annet sykefravær, nedsatt arbeidsevne, uførepensjonering og arbeidsledighet. Det positive er at mange er borte i kort tid og at flere har graderte ytelser. og pensjonene fra 1. mai 2013. Folketrygdens grunnbeløp øker fra kr 82 122 til kr 85 245. Dette er en økning på kr 3 123, tilsvarende 3,80 prosent. Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 3,02 prosent. Alderspensjon under opptjening oppreguleres med 3,80 prosent. For alderspensjonister øker satsene for minste pensjonsnivå med 3,29 prosent. Tallene viser at det fortsatt er forskjeller mellom menn og kvinner. Kvinner har flere tapte årsverk enn menn, noe som i hovedsak skyldes helserelaterte problemer. NAV ønsker en tett dialog med legene som har en viktig rolle som sykmelder. Flere sykmeldt for tretthet og slapphet Tall fra NAV viser at stadig flere sykemeldes for diffuse plager. Det blir mer og mer vanlig med symptomer og plager som ikke kan forklares medisinsk som sykmeldingsårsak. Dette er nå årsaken til 4 av 10 sykmeldinger. Regjeringen og organisasjonene er enige om tallgrunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet Arbeidsgiver har ansvar for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Det kan være vanskelig for arbeidsgiver å finne de riktige tiltakene i oppfølgingsarbeidet for sykmeldte med subjektive plager. Sykmelding ved symptomdiagnoser øker både for menn og kvinner, men økningen er størst for kvinner i aldersgruppen 30-49 år. NAV har fokus på at flest mulig skal utnytte sin arbeidsevne til tross for sine plager og sykdommer. Veien tilbake i arbeid blir lengre når arbeidstaker i lange perioder er helt utenfor arbeid. Her kan gradert sykmelding være et godt alternativ til full sykmelding. Nedgangen i tapte årsverk er størst blant de eldre arbeidstakerne over 55 år. Noe av årsaken kan forklares med at det er innført alderspensjon fra fylte 62 år, men også bedre utdanning og bedre helse angis som årsak. Nytt grunnbeløp fra 1. mai 2013 Årsaken kan ligge i at legene er mer forsiktige og presise i forhold til å sette klare medisinske diagnoser, men det kan også være at terskelen for å bli sykmeldt grunnet subjektive plager er blitt lavere. NAV opplyser om en økning av sykemelding i gruppen allment og uspesifisert, særlig for diagnosen tretthet og slapphet, på hele 69 % på 12 år. Det kan være flere årsaker til økningen. TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE |5 Arbeidsreise eller yrkesreise? – viktig med korrekt vurdering av hver enkelt reise Bestemmelsene om en reise skal klassifiseres som arbeidsreise eller yrkesreise er detaljerte og omfattende, og det er lett å trå feil. En feilvurdering kan få store konsekvenser for både arbeidstaker, næringsdrivende og arbeidsgiver. I denne artikkelen får du tips til hvordan dette skal gjøres riktig. TEKST: Jan Ove Gisvoldløkk Rådgiver Sticos fagavdeling Bestemmelsene om en reise skal klassifiseres som arbeidsreise eller yrkesreise er regulert i § 6-44-10 til og med § 6-44-15 i Finansdepartementets skatteforskrift. Hvorfor er det viktig å skille mellom arbeidsreise og yrkesreise? Som arbeidsreise regnes normalt den daglige kjøringen mellom hjem og arbeidssted. Kostnader til slik kjøring regnes i utgangspunktet som privatkostnader og ikke som kostnader i yrket. Fradrag for kostnader til arbeidsreise er dermed ikke hjemlet etter hovedregelen om fradrag i skatteloven. Dette i motsetning til kostnader ved ordinære yrkesreiser. Om en reise er en arbeidsreise eller yrkesreise har altså først og fremst betydning for beregningen av fradrag for reiseutgifter. Hvordan arbeidsgivers godtgjørelse til dekning av reiseutgifter skal behandles skattemessig vil også være avhengig av denne klassifiseringen. Hvis arbeidsgiveren betaler en godtgjørelse for arbeidsreise, skal godtgjørelsen i sin helhet behandles som lønn. Dekker arbeidsgiveren kostnader til yrkesreiser, anses i utgangspunktet ikke dekningen som skattepliktig inntekt for skattyteren. I tillegg kan skillet mellom arbeidsreise og yrkesreise ha betydning ved fastsettelse av fordel ved bruk av arbeidsgiver sin bil (firmabil), samt ved vurdering om det skal foretas tilbakeføring av bilutgifter i enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap. Det er først og fremst ved reiser uten overnatting at skillet arbeidsreiser/yrkesreiser er aktuelt. En reise der skattyteren av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, vil som hovedregel være yrkesreise. Dette gjelder likevel ikke for pendlers besøksreise til hjemmet. Fradrag for besøksreiser kreves i selvangivelsen. Dette gjelder både lønnstakere og næringsdrivende. Konsekvenser ved feil vurdering mellom arbeidsreise og yrkesreise Dersom en skattyter har klassifisert en reise feil, kan det ved en eventuell kontroll fra skattemyndighetene medføre både økning av skattepliktig inntekt og tilleggsskatt. En arbeidsgiver kan risikere få økt arbeidsgiveravgift og tilleggsavgift. I slutten av denne artikkelen forklarer vi nærmere hvilken betydning det får for beskatningen ved utbetaling av bilgodtgjørelse og ved firmabilordning både for arbeidstaker og arbeidsgiver, ut fra om reisen er en arbeidsreise eller yrkesreise. Vi ser også på behandlingen av næringsbil, samt den forskjellige behandlingen av fradrag for en reise ut fra om den anses som en arbeidsreise eller yrkesreise. Først skal vi se på skillet mellom arbeidsreise og yrkesreise. ››› 6| TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE Skille mellom arbeidsreise og yrkesreise Unntak: Hovedregel: Selv om reisen etter hovedregelen er en arbeidsreise, skal følgende reiser likevel regnes som yrkesreise: • reise mellom bolig og fast arbeidssted • reise der du av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet (gjelder ikke besøksreiser til hjemmet) Som arbeidsreise (privatreise) regnes: • reise mellom faste arbeidssteder Som yrkesreise regnes: • reise mellom bolig og ikkefast arbeidssted • reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted • reise mellom ikke-faste arbeidssteder • reise til arbeidssted hvor du arbeider inntil 10 dager i inntektsåret • reise mellom bolig og fast arbeidssted i forbindelse med viderereise som er yrkesreise (gjelder bare dersom du oppholder deg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet – tilsvarende gjelder returreise) • reise hvor arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å ta med arbeidsutstyr i bil • reise fra det stedet du oppholder deg til fast arbeidssted, når årsaken til reisen er nødvendig tilkalling utenom vanlig arbeidstid • reise mellom fast arbeidssted og et oppmøtested hvor arbeidsgiver f.eks. besørger videre transport til sokkelinnretning, fartøy eller utlandet • reise utover avstanden mellom hjem og fast arbeidssted (merreise) ved reise til fast arbeidssted via ikke-fast arbeidssted Med bolig menes hjem, pendlerbolig eller annet overnattingssted ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. Hva regnes som fast og ikke-fast arbeidssted Vurderingen av om det foreligger et fast arbeidssted foretas for hvert enkelt arbeidsforhold (ansettelsesforhold, næringsvirksomhet, inntektsgivende aktivitet). Som hovedregel kan man si at fast arbeidssted er et sted hvor man normalt utfører sitt arbeid. Flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold (to-månedersregelen) Hvis du i ett arbeidsforhold bare utfører arbeid ett sted, er dette ditt faste arbeidssted. Har du derimot flere arbeidssteder hvor du normalt utfører ditt arbeid i samme arbeidsforhold, har du ditt faste arbeidssted der du utfører den overveiende delen av ditt arbeid i løpet av følgende tomånedersperioder: januarfebruar, mars-april osv. Du kan etter denne regelen derfor bare ha ett fast arbeidssted i samme to-månedersperiode i samme arbeidsforhold. TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE To-månedersregelen får ikke anvendelse hvis arbeidsstedene er i forskjellige arbeidsforhold. Eksempel 1: Peder Ås har to arbeidssteder hvor han normalt utfører sitt arbeid i samme arbeidsforhold, Oslo og Drammen. Bortsett fra perioden mai-juni har Peder arbeidet flest timer/dager i Oslo. Drammen blir fast arbeidssted i mai-juni, og Oslo de øvrige månedene. Sted hvor du normalt ikke utfører ditt arbeid, men som likevel er det samme i en periode på mer enn to uker Arbeider du på et sted hvor du normalt ikke utfører ditt arbeid sammenhengende i en periode på mer enn to uker, blir dette et fast arbeidssted i tillegg til eventuelt andre faste arbeidssteder. Dette kan være tilfelle selv om du har et annet fast arbeidssted i samme arbeidsforhold etter tomånedersregelen, jf. ovenfor. Perioden kan regnes fra hvilken som helst ukedag. Er to-ukerskravet oppfylt vil arbeidsstedet være fast fra første dag, og ikke fra den dag toukers-kravet oppfylles. Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted i samme arbeidsforhold, vil avbryte toukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengende dager, pga. sykdom, ferie, individuell avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av to-ukersgrensen. Hvis du har flere arbeidssteder per dag, må mer enn halvparten |7 Eksempel 2: I ett og samme arbeidsforhold har Lars Holm to arbeidssteder hvor han normalt utfører sitt arbeid (A og B). I perioden januar-februar arbeidet han 3 uker på arbeidssted A og 2 ½ uker på arbeidssted B. I denne perioden har han i tillegg vært sammenhengende 2 uker og 1 dag på arbeidssted C, hvor han normalt ikke utfører sitt arbeid. A blir fast arbeidssted etter tomåneders-regelen og C etter toukers-regelen. B blir ikke-fast arbeidssted. C ville blitt fast arbeidssted selv om Lars Holm hadde arbeidet 1 ½ uke i februar og 1 uke i mars, hvis arbeidet ble utført i en sammenhengende periode. av arbeidstiden den aktuelle dagen brukes på samme sted, for at det skal kunne regnes som fast arbeidssted etter toukersregelen. Sted for tildeling av arbeidsoppgaver Oppmøtested for tildeling av eller forberedelse til arbeidsoppdrag regnes som fast arbeidssted hvis det er det samme i en sammenhengende periode på mer enn to uker. Oppmøtested er et sted der du ikke utfører selve arbeidet, men der du møter f.eks. for å få tildelt arbeidsoppdrag, forbereder deg til arbeidsoppdrag, henter verktøy eller påbegynner arbeidet på mobilt arbeidssted. Oppmøtested for videretransport Oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet, regnes som hovedregel som et fast arbeidssted. Ikke-fast arbeidssted Arbeidssted eller oppmøtested som ikke er nevnt under punktene ovenfor, er ikke-fast arbeidssted. I tillegg vil følgende steder også være ikke-fast arbeidssted. Særskilt sted for møte, kurs og lignede der du er deltaker Særskilt sted for møte, kurs og lignede der du er deltaker, anses ikke som fast arbeidssted. Dette gjelder selv om kursstedet ellers ville blitt ansett som fast arbeidssted etter andre regler, for eksempel fordi kurset varer lengre enn to uker. Utfører du normalt ditt arbeid på kursstedet, møtestedet mv., vil dette bli ansett som fast arbeidssted. Arbeidssted under 10 dager Et sted hvor du ikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret er et ikke-fast arbeidssted. Det foretas en vurdering for hvert arbeidsforhold. Ingen faste arbeidssteder Har du ikke et sted som du normalt utfører ditt arbeid og heller ikke tilfredsstiller kravene til fast arbeidssted etter de øvrige reglene, anses du ikke å ha noe fast arbeidssted. Da vil alle dine reiser være yrkesreiser. Spesielt om reiser med overnatting Reiser hvor du av hensyn til arbeidet må overnatte utenfor ditt hjem, anses som yrkesreise eller besøksreise. Reisen til overnat- ››› 8| TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE tingsstedet når arbeidsoppholdet starter, og returreisen når arbeidsoppholdet er ferdig er uansett yrkesreiser. Dette gjelder uavhengig av både lengden på arbeidsoppholdet og hvordan overnattingen skjer (for eksempel på et hotell eller på et rutegående kommunikasjonsmiddel). Hele reisen mellom boligen og overnattingsstedet kan anses som en yrkesreise selv om du først er innom din faste arbeidsplass og jobber der før du drar videre. Daglige reiser mellom overnattingsstedet og arbeidsstedet anses som en isolert reise. Denne reisen vurderes forskjellig avhengig av om arbeids- stedet er fast eller ikke-fast. Er arbeidsstedet fast skal reises anses som arbeidsreise. Er arbeidsstedet ikke-fast, jf. det som er omtalt tidligere, anses denne reisen som en yrkesreise. Grensen mellom yrkesreise og besøksreise Yrkesreise er en reise som inngår i utøvelsen av selve yrket, herunder reise i virksomhet. Besøksreise er en reise (tur/ retur) mellom stedet for pendleropphold og hjemmet, og der reisen hovedsakelig har et privat formål. I forbindelse med arbeidsfor- hold utenfor hjemmet (med overnatting) vil eventuelle reiser ved besøk i hjemmet, f.eks. i helgene, kunne anses både som yrkesreise og besøksreise. Det som avgjør dette er om fraværet fra hjemmet regnes som et yrkesopphold eller pendleropphold. I en rekke tilfeller vil denne grensedragningen være vanskelig. Ved slike vurderinger må man blant annet legge vekt på oppholdets varighet det enkelte sted. Dersom oppholdet blir betraktet som pendleropphold, vil slike reiser måtte regnes som besøksreiser. Om den skattemessige behandlingen av besøksreiser, se neste sider. TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE |9 Skattemessige konsekvenser For både arbeidstaker og næringsdrivende vil det få ulike skattemessige konsekvenser om man anser reisen som en arbeidsreise kontra en yrkesreise. Dekning av reisekostnader Lønnstaker Dekning av reisekostnader ved yrkesreise Dekker arbeidsgiveren kostnader til yrkesreiser, anses i utgangspunktet ikke dekningen som skattepliktig inntekt for skattyteren. Bilgodtgjørelse ved bruk av egen bil i yrket er ikke skattepliktig for mottakeren dersom godtgjørelsen ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssatser. Videre må legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften følges, det vil si at det må utarbeides en reiseregning. Det skal da heller ikke trekkes skatt i utbetalingen, og det skal ikke betales arbeidsgiveravgift. Dekning av ansattes reiseutgifter ved arbeidsreise Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakerens reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted, vil dette anses som dekning av privatutgifter. Dekningen vil som hovedregel bli skattepliktig som lønnsinntekt hos arbeidstakeren. Arbeidsgiveren skal trekke skatt i utbetalingen og beregne arbeidsgiveravgift. Dette gjelder alle typer kontantgodt-gjørelse på slike reiser - herunder bilgodtgjørelse og refusjon av billettutgifter så som drosjeregninger, bompengeutgifter, fergeutgifter, mm. I visse tilfeller, og på visse vilkår, beskattes imidlertid ikke fordelen når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens reiseutgifter ved arbeidsreise. Det gjelder i følgende tilfeller: • Når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon. • Når arbeidsgiveren besørger transport mellom hjem og arbeidsstedet med transportmiddel som eies eller leies av arbeidsgiveren. • Når utgiftene skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Les mer om dette i emnene «Dekning av ansattes reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted» og «Fri reise mellom hjem og arbeidssted» i Sticos Oppslag. Dekning av ansattes reiseutgifter ved besøksreise Dekning av ansattes reiseutgifter ved besøksreiser er i utgangspunktet trekkpliktig, og skal være med i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers utbetalinger til hjemreiser for pendlere er imidlertid trekkfri såfremt godtgjørelsen utbetales som kilometergodtgjørelse som ikke overstiger den sats Skattedirektoratet har fastsatt for fradrag for slike reiser. I tilfelle skal det heller ikke beregnes arbeidsgiveravgift. For 2013 er satsen kr 1,50 pr. km. Videre må pendleren utarbeide en oppgave med opplysninger om: • arbeidstakerens navn og adresse, • at det er besøksreise, • dato, • start- og endepunkt for reisen, og • kjørelengde. Får arbeidstaker utgiftsgodtgjørelse til dekning av besøksreise til hjemmet, brukes som hovedregel nettometoden for å komme fram til skattepliktig overskudd eller fradragsberettiget underskudd. Dette innebærer at godtgjørelsen sammenlignes med avstandsfradraget, eventuelt tillagt faktiske kostnader til bompassering, fergereise og flyreise. Samlet fradrag reduseres med bunnfradraget på kr 13 950 før man kommer fram til et eventuelt overskudd eller underskudd. Bunnfradraget skal redusere både fradrag for besøksreiser og eventuelt fradrag for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise). Har arbeidstakeren rett til fradrag for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted, skal dette reduseres først. ››› 10| TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE Eksempel 3: Arbeidstakeren har mottatt utgiftsgodtgjørelse på kr 13 000 til dekning av besøksreiser og har krav på fradrag med kr 15 000 for besøksreisene. Han har også krav på fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) på kr 6 500. Skattepliktig overskudd på godtgjørelsen vil bli: Godtgjørelse Avstandsfradrag for besøksreiser Gjenstående bunnfradrag (kr 13 950 – kr 6 500) kr 15 000 - kr 7 450 Skattepliktig overskudd Næringsdrivende Får en næringsdrivende dekket reiseutgiftene, skal dekningen regnes som en del av honoraret og inntektsføres som driftsinntekt i næringsoppgaven. Dette gjelder uavhengig av om reisen anses som yrkesreise, besøksreise eller arbeidsreise. Fradrag for reisekostnader Yrkesreise Dersom en lønnstaker ikke får dekket reisekostnadene på en yrkesreise, kan han kreve fradrag for dette i selvangivelsen. Fradraget vil imidlertid inngå i et eventuelt minstefradrag. En næringsdrivende må kreve fradrag for yrkesreise i næringsoppgaven. Arbeidsreise En har som hovedregel krav på et avstandsfradrag for arbeidsreiser etter en standardsats. I tillegg kan faktiske, dokumenterte kostnader til ferge og bompassering fratrekkes på bestemte vilkår dersom kostnadene overstiger kr 3 300 pr. år. Både lønnstakere og næringsdrivende må eventuelt kreve fradraget i selvangivelsen. Fradraget må overstige et bunnfradrag for at det skal redusere inntekten. For 2013 er bunnfradraget på kr 13950. Besøksreise Det gis fradrag for besøksreiser med kr 1,50 pr. km for samlet reiselengde i året opp til 50 000 km. For reiselengde som overstiger 50 000 km i året, må kostnadene og reiselengden dokumenteres med kjørebok eller lignende. Uten slik dokumentasjon gis det fradrag med kr 0,70 pr. km for den del av reiselengden som overstiger 50 000 km. Hvis det er brukt fly på besøksreise, kan skattyter velge å kreve fradrag for faktiske kostnader til flybillett istedenfor avstandsfradrag på reisestrekningen med fly. I tillegg kan faktiske dokumenterte kostnader til ferge og bompassering fratrekkes på bestemte vilkår dersom kostnadene overstiger kr 3 300 pr. år. Fradrag for besøksreiser gis bare for det beløp som, eventuelt sammen med fradrag for arbeidsreiser, overstiger bunnfradraget på kr 13 950. kr 13 000 kr 7 550 kr 5 450 Firmabil Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skal som hovedregel skattlegges etter standardregler når den ansatte faktisk har brukt bilen til privatkjøring i løpet av året. Som privatkjøring regnes all kjøring som ikke anses som yrkeskjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreise til hjemmet. Det vil si at det skal fastsettes en skattepliktig fordel selv om bilen ikke brukes til annen privatkjøring enn arbeidsreise. Brukes firmabilen kun til yrkeskjøring, skal det ikke beregnes noen fordel hos den ansatte. En skattepliktig fordel er en trekkpliktig naturalytelse og det skal beregnes arbeidsgiveravgift. På neste side er det et eksempel på at det kan ha store økonomiske konsekvenser både for arbeidsgiver og arbeidstaker ut fra hvordan arbeidstakeren organiserer sin arbeidsdag. TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE | 11 Eksempel 4: Et firma har to selgere og begge selgerne har firmabil. Bilene er personbiler som står parkert hos arbeidstakeren på kveldstid. Ingen av dem bruker bilene ut over det som fremkommer nedenfor og all kjøring fremgår av kjøreboken. Selger 1 kjører bestandig ut til flere kunder om morgenen og avslutter hos flere kunder på ettermiddagen. Han reiser til hovedkontoret midt på dagen der han jobber ca. en time. Selger 1 bruker ikke bilen til privatkjøring da all kjøring er yrkesreise, og han skal ikke fordelsbeskattes for firmabilen. Selger 2 møter opp på hovedkontoret hver morgen og jobber der ca. en time før han kjører ut til flere kunder. Han reiser direkte fra kunder til hjemmet på ettermiddagen. Han bruker ikke bilen privat utover dette. For selger 2 er imidlertid reisen mellom hjemmet og hovedkontoret en arbeidsreise og på grunn av denne klassifiseringen skal det fastsettes en fordel for fri bil fullt ut etter sjablonreglene. Dersom bilen første gang ble registrert i 2012, og har en listepris på kr 400 000, vil den skattepliktige fordelen bli kr 107 570. I dette tilfellet ble beskatningen gjennomført utelukkende på grunn av at kjøringen til og fra arbeidsstedet ble betraktet som kjøring til fast arbeidssted. Næringsbil/yrkesbil Næringsdrivende og ansatte som får godkjent egen bil som yrkesbil, (driftsmiddel) skal ha fradrag for alle faktiske bilkostnader. En del av kostnadene skal tilbakeføres dersom bilen brukes privat. Som privatkjøring regnes all kjøring som ikke anses som yrkeskjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreise til hjemmet. Om det skal tilbakeføres for privat bruk og hvor mye, fastsettes med utgangspunkt i reglene for firmabil. Se for øvrig i emnet «Fradrag for kostnader til næringsbil og tilbakeføring for privat bruk» i Sticos Oppslag. 12| TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE Fradragsrett for merverdiavgift på reisekostnader Skattedirektoratet har i melding nr. 2/13 fra januar i år gjort rede for hva som skal til for at en reise er virksomhetsrelatert med fradragsrett for påløpt merverdiavgift. TEKST: betaler kostnaden, vil reisen anses som privat forbruk som er virksomheten uvedkommende. Begrepet «fast arbeidssted» Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Høyesterett har i den såkalte Halliburtondommen (Rt.2011 side 1260) fastslått at det ikke er fradragsrett for merverdiavgift på utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted. Med bakgrunn i dommen har Skattedirektoratet nærmere redegjort for fradragsrettens rekkevidde for utgifter til reiser mellom hjem og arbeid. Skattedirektoratets redegjørelse Forutsetning for fradragsrett er at reisen er til bruk i den merverdiavgiftspliktige virksomheten. Reise mellom hjem og arbeid anses som et privat anliggende. Selv om virksomheten Direktoratet konstaterer (som i dommen) at den skattemessige behandling av reiseutgiftene ikke er avgjørende, men finner det likevel hensiktsmessig rent språklig å benytte uttrykket «fast arbeidssted». Begrepet «fast arbeidssted» i forhold til merverdiavgift må vurderes ut fra hvor arbeidet skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Så lenge det er en begrenset krets av mulige reisemål for arbeidstakeren, kan vedkommende anses å ha flere arbeidssteder. I dommen var kretsen av mulige oppmøtesteder begrenset til seks ulike steder. Utreise til ulike driftsenheter innenfor samme virksomhet, kan anses å være reiser til faste arbeidssteder dersom dette skjer regelmessig. Skattedirektoratet går ikke nærmere inn på hva som er «regelmessig». Det må således vurderes om ansatte har flere faste arbeidssteder. Dette vil ikke minst få konsekvenser for bygg- og anleggsbransjen, vei- og skipsbygg, men også for redere som frakter ansatte til båter i ulike havner. Et naturlig utgangspunkt for å vurdere fast arbeidssted for den enkelte ansatte vil være arbeidsavtalen og dens ordlyd. Oftest er det angitt et arbeidssted, eller regelmessig mønster mellom en hovedarbeidsplass og øvrige faste arbeidssteder. Som eksempel viser direktoratet til en ansatt bosatt i Oslo som arbeider tre dager i uken ved hovedkontoret i Oslo. To dager i uken dagpendler han til filial i henholdsvis Stavanger og Bergen. Alle disse tre stedene vil være «fast arbeidssted» og samtlige reiser vil dermed være ikke-fradragsberettigede privatreiser. Reiser mellom hjem og «ikkefast arbeidssted» Det er fradragsrett for inngående merverdiavgift på utgifter til reiser mellom hjemmet og ikke-fast arbeidssted. Et ikkefast arbeidssted kjennetegnes TEMA: ARBEIDSREISE ELLER YRKESREISE | 13 med at arbeidet fremstår som sporadisk og/eller situasjonsbestemt, typisk rørleggerens reise til en privat husstand for å installere en oppvaskmaskin, en konsulents reise til klienten, eller en advokats reise til domstolen for å prosedere en sak. Dersom den tidligere nevnte personen bosatt i Oslo reiser til kunder i Stavanger og Bergen ville begge disse to reisene bli ansett å være fradragsberettiget virksomhetsreiser mellom hjem og ikke-fast arbeidssted. Direktoratet presiserer at reiser til virksomhetens egne steder (mellom hovedkontor og filialer) kan være fradragsberettiget virksomhetsreiser dersom arbeidet fremstår som sporadisk og/eller situasjonsbestemt. kunde. Og motsatt vil det ikke være fradrag dersom ut- og hjemreise skjer til og fra et fast arbeidssted f.eks. en filial. Dagreiser mellom ikke-faste arbeidssteder vil være virksomhetsreiser med fradragsrett for påløpt merverdiavgift. Det samme gjelder reiser mellom fast arbeidssted og ikkefast arbeidssted. Men ved reiser mellom fast og ikke-fast arbeidssted mener direktoratet at en må vurdere hvorvidt deler av reisen likevel er en privatreise. I slike tilfel- Reiser mellom flere arbeidssteder Det er bare ved reise mellom hjem og fast arbeidssted hvor fradraget er avskåret. Reise mellom flere arbeidssteder vil som utgangspunkt være fradragsberettiget virksomhetsreise. For utreise og hjemreise vil turen være fradragsberettiget så lenge reisen er til og fra et ikkefast arbeidssted – typisk til en Ved arbeidsutleie skal samme vurdering legges til grunn, også om innleier betaler for reiseutgiftene. Overnatting i tilknytning til reiser Dersom det på reisen mellom ulike arbeidssteder skjer en overnatting, kan reisen endres til å bli virksomhetsrelatert. Overnatting tilknyttet virksomhetsreiser vil som utgangspunkt være fradragsberettiget. Lang reisevei, eller at arbeidsstedet er i utlandet vil i seg selv ikke gi grunnlag for fradragsrett verken for reiseutgifter eller overnatting. Dersom det kreves en eller flere overnattinger i tilknytning til reise mellom hjem og arbeidssted, må overnattingen vurderes selvstendig opp mot fradragsretten. Reiser på grunn av tilkalling utenom ordinær arbeidstid kan også være fradragsberettiget. Et eksempel er reiseutgifter for ansatte som arbeider en søndag for å rydde etter brann i virksomhetens lokaler. Selv om arbeidet foregår på fast arbeidssted, vil reiseutgiftene være fradragsberettiget som virksomhetsreise. Reiser til kurs, seminarer betalt av virksomheten må som utgangspunkt vurderes som en virksomhetskostnad. Reiser mellom faste arbeidssteder vil i utgangspunktet ikke være fradragsberettiget så lenge reisen mellom arbeidsstedene og til/fra hjemmet skjer samme dag. ler er det bare mer-reisen som vil være fradragsberettiget. Som eksempel brukes en person bosatt i Oslo som reiser fra sitt hjem til kunde i Stavanger. Samme dag reiser han videre til sitt faste arbeidssted som er hovedkontoret i Bergen. Begge reisene er som utgangspunkt virksomhetsreise, men fordi reisen samlet sett er en reise fra hjem til fast arbeidssted (OsloBergen, via Stavanger) mener direktoratet at bare merverdiavgift på merreisen som følge av kundebesøket kan fradragsføres. Skattedirektoratet presiserer at det er forskjell på fradragsretten for henholdsvis boliger (fast eiendom) og brakker. Det er fortsatt avskåret fradragsrett for merverdiavgift på utgifter tilknyttet fast eiendom som dekker bolig eller velferdsbehov. Mer om temaet Du kan lese mer om dette i Sticos Oppslag i emnet «Fradrag for merverdiavgift på reisekostnader». 14| TEMA: merverdiavgift Dokumentasjon av merverdiavgift i regnskapet Det er stilt krav til håndtering av merverdiavgift i bokføringen både på bilagsnivå og mer overordnet i forhold til spesifikasjon i regnskapssystemet. TEKST: om omsetningen etter sin art er avgiftsfri eller unntatt fra av4 giftsplikt . Reidun Mæhlum Utgående merverdiavgift – dokumentasjonskrav Dokumentasjon av salg må tilfredsstille kravene i bokførings5 forskriften og ved omsetningen av varer og tjenester skal det utstedes et salgsdokument i form av faktura, nota, regning 6 eller tilsvarende . Det er samme krav til en kvittering fra kassaapparatet som til en ordinær faktura. I salgsdokumentet skal merverdiavgift spesifiseres og 7 oppgis i norske kroner . Rådgiver Sticos fagavdeling Merverdiavgift på bilagsnivå Utgående merverdiavgift Utgående merverdiavgift skal beregnes med mindre det kan dokumenteres at omsetningen er fritatt eller unntatt fra 1 avgiftsplikt . Dokumentasjon av de bokførte opplysningene skal utstedes med korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes beret2 tigelse . Dokumentasjonsplikten gjelder både for plikt til registrering og dokumentasjon av 3 regnskapsopplysningene . Dersom salgsdokumentet ikke spesifiseres i henhold til kravene, vil omsetningen i sin ytterste konsekvens ikke anses som tilstrekkelig godtgjort for fritak eller unntak fra merverdiavgift. Det skal dermed svares utgående merverdiavgift selv Selve salgsdokumentet skal foreligge på norsk, svensk, 8 dansk eller engelsk . Utstedes salgsdokumentet på papir må det ha en trykk- og papirkvalitet som sikrer lesbarhet i hele oppbevaringsperioden på 10 9 år etter regnskapsåret slutt . Dette gjelder også utskrifter fra kassaapparat. Elektroniske salgsdokument i form av EDI eller Internett-registrerte bilag må foreligge i et ikke di10 rekte redigerbart format . Skattedirektoratet har akseptert faktura i HTML-format eller pdf-format, men ikke Word- eller 11 Excel-fil . Salgsdokumentets innhold Dokumentasjon av salg kan være faktura, regning, kassakvittering eller lignende ut12 stedt av selger , og må i det minste tilfredsstille følgende 13 formkrav : • Nummert, enten forhåndsnummerert på trykte blanketter, eller ved maskinelt tildelte nummer i et fakturasystem • Datert • Selgers navn og organisasjonsnummer. Er selger registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal organisasjonsnummeret etterfølges av bokstavene MVA • Kjøpers navn, samt adresse, eller organisasjonsnummer • Ytelsens art og omfang • Leveringstidspunkt (dog ikke for varer ekspedert gjennom speditør, ved postordre o.l. når salgsdokumentet følger forsendelsen) • Leveringssted (men ikke når stedet er uten betydning, f.eks. ved juridisk bistand) • Vederlag og betalingsforfall. Det er krav til at merverdiavgiften oppgis i norske kroner, men vederlag og avgiftsgrunnlaget kan angis i annen valuta. Skattedirektoratet 14 anbefaler likevel at også avgiftsgrunnlaget oppgis i norske kroner, ettersom både TEMA: merverdiavgift | 15 hvilke satser, eventuelt varelinjer hvor det ikke skal beregnes merverdiavgift, idet slike salg skal fremgå for seg og summeres særskilt. Angivelse av selger Selger skal oppgi organisasjonsnummeret og det navnet som er knyttet til organisasjonsnummeret, dvs. virksomhetens foretaksnavn. Selger kan også ta med registrert bedriftsnavn i salgsdokumentet. Er selger registrert i Merverdiavgiftsregistrert skal organisasjonsnummeret etterfølges av bokstavene MVA. Skattedirektoratet 17 har uttalt at kravet til å oppgi bokstavene ikke kan fravikes. Det vil for eksempel ikke være tilstrekkelig at organisasjonsnummeret etterfølges av bokstavene VAT isteden for, selv om salgsdokumentet er utstedt på engelsk. grunnlaget og merverdiavgiften skal innberettes i norske kroner på omsetningsoppgaven • Eventuell merverdiavgift og andre avgifter tilknyttet salget Krav til angivelse av ytelsen art og omfang Selger må spesifisere ytelsen slik at korrekt bokføring kan skje på grunnlag av salgsdokumentets innhold. Dette har betydning for om det skal beregnes merverdiavgift (omsetningen kan være fritatt eller unntatt fra avgiftsplikt) og for hvilken merverdiavgiftssats som skal benyttes (25 %, 15 % eller 8 % merverdiavgift). Underdokumentasjon Dersom nødvendig informasjon ikke fremgår av selve fakturaen, kan det henvises til underdokumentasjon som avtaler, pakk- sedler, ordresedler, følgeskriv eller lignende. Hvis dokumentasjon av kjøp består av flere dokumenter, må fakturaen ha en henvisning til de andre dokumentene og vil ikke anses som fullstendig uten i kombinasjon med tilleggsinformasjonen. Angivelse av merverdiavgift Avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, beregnet merverdiavgift ved 15 snudd avregning og salg som er unntatt fra avgiftsplikt, skal fremgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder dersom salget avgiftsberegnes med flere ulike merverdiavgiftssatser: Hver sats skal fremgå for seg og summeres særskilt. I den forbindelse har Skatte16 direktoratet lagt til grunn at det ikke er krav om å spesifisere merverdiavgift for hver varelinje. Salgsdokumentet må imidlertid innrettes slik at det ikke er tvil om hvilke varelinjer som skal avgiftsberegnes med Er selger et aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller filial av utenlandsk selskap skal også ordet «Foretaksregisteret» 18 fremgå av salgsdokumentet . Ordet «Foretaksregisteret» kan 19 etter direktoratets syn ikke forkortes, men må skrives fullt ut. Ordet skal skrives på norsk, selv om det faktureres til utlandet. En engelsk oversettelse kan settes i parentes i tillegg (the Register of Business Enteprises). Det er ikke krav til plassering av teksten, men Foretaksregisteret selv anbefaler at det plasseres over eller foran organisasjonsnummeret. ››› 1. Merverdiavgiftsloven § 15-10 annet ledd 2. Bokføringsloven § 10 3. Merverdiavgiftsforskriften § 15-10 4. Merverdiavgiftsloven § 15-10 annet ledd 5. Bokføringsforskriften § 5-1 6. Merverdiavgiftsforskriften § 15-10 7. Bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 6 8. Bokføringsloven § 12 9. Bokføringsloven § 13 fjerde ledd 10.Bokføringsloven § 10 11.Skattedirektoratets brev av 30.09.2003 12.Bokføringsforskriften § 5-5 13.Bokføringsforskriften §§ 5-1-1 til 5-1-8 14.Uttalelse datert 25.09.2006 15.Bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 7 16.Uttalelse datert 09.02.2010 17. Uttalelse datert 25.09.2006 18. Bokføringsforskriften § 5-1-2 og Foretaksregisterloven § 10-2 19. Skatteinfo 1/2013 16| TEMA: merverdiavgift Krav til angivelse av kjøper Selger kan fravike kravet til angivelse av kjøper ved kontantsalg fra detaljist. Dette gjelder likevel ikke dersom kjøper er bokføringspliktig og varen eller tjenesten er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse. Selger skal også angi kjøper når betalingen skjer med kontanter for et beløp på minst kr 40 000 inkl. merverdiavgift. Uansett plikter selger å angi kjøper dersom kjøper ber om det. Typisk kan det skje ved at selger signerer og stempler dokumentasjonen. Unntatt omsetning I utgangspunktet er det avgiftsplikt for all omsetning av varer og tjenester med mindre annet 20 er lovbestemt . I merverdiavgifts-lovens kapittel 3 er det gitt en rekke unntak, og omsetningen rammes derfor ikke av avgiftsplikt. Unntatt omsetning vil dokumenteres ved at det i salgsdokumentet redegjøres for når og hva som selges. Dette vil være i henhold til bokfø21 ringsforskriftens krav om at salgsdokumentet skal inneholde opplysninger om ytelsens art og omfang samt tidspunkt og sted for levering. Systemteknisk er omsetningen avgiftspliktig dersom den ikke faller inn under ett av unntakene. Fritatt omsetning Fritatt omsetning er etter sin art avgiftspliktig, men det skal likevel ikke svares merverdiavgift i forbindelse med omsetningen (nullsats). Omsetning som er fritatt for merverdiavgift er regulert i kapittel 6 i merverdiavgiftsloven. På samme måte som for unntatt omsetning skal fritaket dokumenteres ved at det i salgsdokumentet opplyses om ytelsen art og omfang samt tid og sted for levering. Vær imidlertid oppmerksom på at lovgiver i en rekke tilfeller har fastsatt vilkår om at fritaket skal legitimeres med tilleggsinformasjon i form av bestillinger og erklæringer fra kjøper, tolldeklarasjoner og attest for utførsel (utførselsdeklarasjoner), krav til føring på egne konti eller bruk av egne koder, bruk av skriftlige avtaler eller bruk av ferdig fastsatte skjema som RD0032. I slike tilfeller skal både salgsdokumentet og tilleggsinformasjonen oppbevares som primærdokumentasjon i hele oppbevaringsperioden. Både faktura og tilleggsopplysningene skal oppbevares samlet, eller ved bruk av gjensidig henvisning mellom dokumentene. Inngående merverdiavgift Inngående merverdiavgift skal dokumenteres med bi22 lag . Kjøpsbilaget skal i utgangspunktet inneholde alle opplysninger som kreves av et salgsdokument for at den inngående merverdiavgiften kan føres til fradrag. Et bilag som oppfyller vilkårene oppstilt i bokføringsforskriften vil være tilfredsstillende dokumentasjon av inngående merverdiavgift. Uten slik tilstrekkelig dokumentasjon kan ikke inngående merverdiavgift fradragsføres. Dokumentasjon av kjøp kan være faktura, regning, kassakvittering eller lignende ut23 stedt av selger . Selve kjøpsdokumentasjonen må tilfredsstille alle de tidligere nevnte formkravene som bokføringsforskriften 24 oppstiller . Krav til angivelse av ytelsen art og omfang Ved dokumentasjon av kjøp må kjøperen selv ha mulighet til å se hva dokumentasjonen gjelder. Kravene til dokumentasjon av salg kan dermed ikke ses isolert fra kravene til dokumentasjon av kjøp. Selger må derfor spesifisere ytelsen slik at korrekt bokføring av kjøpet er mulig. Skattedirektoratet har 25 uttalt at en spesifikasjon av ytelsens art og omfang vil være med å sikre korrekt bokføring av kjøpet. Samtidig vil det muliggjøre etterkontroll av at bokføringen er i overensstemmelse med pliktig regnskapsrapportering, både med hensyn til skatt, merverdiavgift og regnskap. Angivelse av selger Når selger er registrert i Merverdiavgiftsregistrert skal organisasjonsnummeret etterfølges av bokstavene MVA. Salgsbilag som avviker fra formkravene skjerper kravet til kjøpers aktsomhet, og dersom organisasjonsnummeret og/eller bokstavene MVA ikke er angitt i salgsdokumentet må kjøper vurdere om det er fradragsrett for merverdiavgiften. Dersom kjøper vet eller burde visst at selger ikke er registrert vil det ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift. Også Høyesterett har lagt til grunn at en virksomhet ikke har fradragsrett i de tilfeller hvor det kan påvises kvalifisert uaktsom26 het . Det vil dermed ikke være tilstrekkelig at kjøper undersøker med selger om virksomheten er registrert. Registreringsforholdet må undersøkes i offentlige registre, og kjøpers aktsomhetsplikt anses oppfylt ved at det tas utskrift fra Enhetsregisteret som eventuelt bekrefter at virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Utskriften må oppbevares sammen med fakturaen som primærdokumentasjon i hele oppbevaringsperioden. Skattedirektoratet har drøftet fradragsretten når selgers organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA mangler på 27 fakturaen . Selv om organisasjonsnummeret og/eller bokstavene MVA ikke er påført fakturaen vil det være fradragsrett for inngående merverdiavgift TEMA: merverdiavgift | 17 når selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Hvis selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men offentlig registre uriktig oppgir at selger er momsregistrert, foreligger det fradragsrett selv om selgers organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA mangler. Forutsetningen er at det ikke foreligger andre forhold som burde påkalle kjøpers aktsomhet ytterlig. Krav til angivelse av kjøper Ved kontantsalg av varer og tjenester som er beregnet for videre-salg eller direkte innsatsfaktor i produksjon, må kjøper påse at selger angir kjøpers navn i salgsdokumentet. Ved andre kontantsalg hvor vederlaget er lavere enn kr 1 000 inkl. merverdiavgift trenger ikke kjøpers navn å fremkomme av salgsdokumentet. Dersom kjøper etter sistnevnte regel ikke er angitt i salgsdokumentet (for eksempel kassakvittering) kan den som foretar kjøpet påføre formålet eller bruksområdet for varene og tjenestene, samt datere og signere dokumentet. Ved andre kontantsalg med beløp høyere enn kr 1 000 men lavere enn kr 40 000, kan selger påføre navnet til kjøper manuelt, samt signere og stemple salgsdokumentet. Dette er aktuelt hvor kjøper skal benytte dokumentasjon som grunnlag for å fradragsføre inngående merverdiavgift. Alternativt kan kjøpet dokumenteres med kopi av kontoutskrift sammen med kjøpsdokumenta- ››› 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. Mval § 3-1 første ledd Bokføringsforskriften § 5-1-1 Merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd Bokføringsforskriften § 5-5 Bokføringsforskriften §§ 5-1-1 til 5-1-8 Uttalelse av 1.11.2007 Høyesteretts kjæremålsutvalg kjennelse 30.06.1994 (Dyb) Uttalelse datert 25.04.2008 18| Tema: merverdiavgift sjonen når virksomheten betaler med eget betalingskort. Bokføringsstandardstyret mener det ikke er nødvendig å påføre den bokføringspliktiges navn når det betales med dennes betalingskort og kopi av kontoutskrift vedlegges som del av 28 kjøpsdokumentasjonen . Kortnummeret identifiserer kjøper i stedet for navnet og dette anses å være i samsvar med gjeldende rett i de tilfeller hvor det ikke er plikt til å føre transaksjonene over kunde- og leverandørspesifikasjonen. Vær imidlertid oppmerksom på særregelen om tap av fradrag for inngående merverdiavgift ved kontant oppgjør på minst 29 kr 10 000 . Fradrag innrømmes bare dersom betaling skjer via bank, f.eks. ved innbetaling med bruk av kontantkort eller kredittkort via betalingsterminal eller elektronisk girering fra konto til konto. Det sentrale om betaling er skjedd via bank er at det må være sporbart hvem som er betaler og betalingsmottaker, opplysninger om beløpet og tidspunkt for oppgjør. der dette er åpenbart. Ansattes utlegg Når ansatte legger ut på vegne av virksomheten med sine egne kontanter eller eget betalingseller kredittkort, er det heller ikke nødvendig at kjøpers navn framgår av salgsdokumentet selv om beløpet er større enn kr 30 1 000 . I slike tilfeller skal den ansatte utarbeide og signere en datert oppstilling som viser hvilket kjøp som er foretatt og formålet eller bruksområdet for varen og tjenesten. Dog er det ikke nødvendig å angi formålet Fellesanskaffelser For fullstendighetens skyld nevner vi at hver av partene i et interessefellesskap kan fordele inngående merverdiavgift på fellesanskaffelsen slik at hver deleier får fradrag tilsvarende sin eierbrøk. Dersom leverandør fakturerer hele anskaffelsen til en av deltakerne, vil denne kunne splitte fakturaen og merverdiavgiften på de enkelte andre interessentene. Det utstedes da en delfaktura med bruttobeløp til den en- Er varen eller tjenesten beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon, må den ansatte alltid sørge for at selger påfører arbeidsgiverens navn på salgsdokumentet. TEMA: kelte, og sammen med kopi av originalfaktura og fordelingsliste vil dette legitimere fradrag for inngående merverdiavgift. Innførselsmerverdiavgift Ved innførsel av varer til Norge skal det beregnes merverdiav31 gift og denne oppkreves av Tollvesenet i forbindelse med 32 varens tollbehandling . Beregnet merverdiavgift ved innførsel kan ikke føres til fradrag på grunnlag av fakturaen. Det er innførselsdeklarasjonen med Tollvesenets fastsettelse av innførselsmer33 verdiavgiften som legitimerer fradragsrett for inngående mer34 verdiavgift ved import . Ved periodisering er det datoen for fortolling som skal legges til grunn og innførselsmerverdiavgiften føres til fradrag i omsetningsoppgaven i den terminen fortollingen har skjedd. Virksomheter må dermed bokføre selve varekjøpet på grunnlag av fakturaen og oppbevare fakturaen sammen med de ordinære bilagene. Både fakturaen og innførselsdeklarasjonen må oppbevares som primærdokumentasjon i 10 år. Dersom virksomheten har tollkreditt er det imidlertid akseptert bokføring av innførselsmerverdiavgift på grunnlag av mottatt kontoutdrag. Kontoutdraget vil alene ikke dokumentere fradrag for inngående merverdiavgift. I tillegg til kontoutdraget må derfor også de originale innførselsdeklarasjonene oppbevares. Kontoutdrag utstedes og dateres normalt i måneden etter at varene er deklarert. Dato på kontoutdraget vil dermed ikke styre fradraget for innførselsmerverdiavgiften. Ved bokføringen av kontoutdraget er det derfor godtatt at virksomheten benytter den siste datoen i den måneden innførselsdeklarasjonene er datert, altså den siste dagen i den måneden varene ble im- portert til Norge. Virksomheter med tollkreditt må dermed bokføre selve varekjøpet på grunnlag av fakturaen og oppbevare fakturaen med de ordinære bilagene. Kopi av faktura kan oppbevares sammen med innførselsdeklarasjonen i en egen mappe sortert på dato, mens innførselsmerverdiavgiften bokføres på grunnlag av mottatt kontoutdrag. Deklarasjonene og fakturakopien kan da avstemmes mot kontoutdraget i regnskapet, eventuelt kan en kopi av kontoutdraget arkiveres foran de aktuelle deklarasjonene. merverdiavgift | 19 Bokføringsspesifikasjon Bokføringsspesifikasjonen, også kalt bilagsjournal, posteringsjournal eller lignende, skal vise alle bokførte opplysninger pr. 35 periode i ordnet rekkefølge . Den skal blant annet vise relevante behandlingskoder pr. transaksjon. Dette omfatter blant annet merverdiavgiftskoder. Merverdiavgiften kan enten beregnes manuelt og føres direkte mot den aktuelle merverdiavgiftskonto eller beregnes automatisk ved bruk av mvakoder på den/de resultat- eller balansekonto(er) som bilaget føres på. Omsetningen og merverdiavgiftskodene for utgående merverdiavgift kan eventuelt registreres i en fakturajournal, som i så fall blir en underspesifikasjon av bokføringsspesifikasjonen. Kontospesifikasjon Kontospesifikasjonen, eller hovedbok som den tradisjonelt er kalt, skal vise alle kontoer pr. periode, hvor det for hver konto fremgår alle pos36 ter i ordnet rekkefølge . Den skal også vise relevante behandlingskoder, som mva-koder, for den enkelte post. Krav til behandling av merverdiavgift i regnskapssystemet Dokumentasjon av merverdiavgift skjer gjennom selve bokføringen av utgående eller inngående salgsdokument. Det er opplysninger i selve salgsdokumentet, eventuelt salgsdokumentet sammen med tilleggsopplysninger, og bruk av egne konti eller merverdiavgiftskoder ved selve bokføringen som dokumenterer grunnlag for merverdiavgiftssats, avgiftsfri eller unntatt omsetning. Bruk av merverdiavgiftskoder Det finnes ikke noen egen norsk standard for mva-koder, slik som for kontoplanen. Nummer på kodene og deres betydning vil derfor variere. De fleste regnskaps-systemer vil ha et sett med mva-koder for beregning av utgående og inngående av- ››› 28. Delrapport III pkt 10.3.1 29. Merverdiavgiftsloven § 8-8 30. Bokføringsforskriften § 5-5 31. Merverdiavgiftsloven § 3-29 32. Skattebetalingsloven § 2-4 33. Merverdiavgiftsloven § 4-11 34. Merverdiavgiftsloven § 8-1 jf bokføringsforskriften § 5-5a 35. Bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 1 20| Tema: merverdiavgift gift med ulike satser, beregning av snudd avgift ved kjøp fra utlandet av fjern-leverte tjenester, forholdsmessig fradrag for merverdiavgift, samt eventuelle koder for direktepostering av merverdiavgift. Når transaksjonen bokføres med korrekt mva-kode på den aktuelle resultat- eller balansekonto vil merverdiavgiften bli automatisk generert i systemet og overført til riktig merverdiavgiftskonto. I tillegg vil grunnlaget for merverdiavgiften som skal være med i omsetningsoppgaven og i merverdiavgiftsspesifikasjonen i regnskapet bli beregnet. Dokumentasjon av mva-koder Dokumentasjon av hvordan systemgenererte poster kan etterprøves skal foreligge og oppbevares som en del av regnskapet i de tilfeller det er nødvendig for å kunne kontrollere bokførte opp37 lysninger på en enkel måte . Som nevnt over vil merverdiavgiften genereres automatisk i regnskapssystemet ved hjelp av mva-koder. Oversikt over disse kodene må foreligge, men i de fleste tilfeller vil betydningen av disse kodene fremgå av spesifikasjonene. Det vil da ikke være behov for en separat dokumentasjon av kodene. For virksomheter som har mva-koder som generer forholdsmessig fradrag for inngående avgift, vil en slik dokumentasjon være nødvendig. Spesifikasjon av merverdiavgift For hver momsperiode skal det utarbeides en egen merverdiav38 giftsspesifikasjon . Denne kan enten produseres automatisk i regnskapssystemet eller settes opp manuelt, for eksempel i et regneark. Formålet med spesifikasjonen er hovedsakelig å forenkle avstemmingen av opplysningene i omsetningsoppgaven mot regnskapets tall. Spesifikasjon på kontonivå Etter dagens forskriftstekst skal spesifikasjonen vise både utgående og inngående merverdiavgift og grunnlaget for avgiften i den enkelte avgiftstermin spesifisert pr. den enkelte konto i regnskapet. Spesifikasjonen skal også vise avgiftsfri omsetning og uttak, omsetning som omfattes av reglene for omvendt avgiftsplikt, samt omsetning som er unntatt fra avgift. Spesifikasjonskravet gjelder uavhengig av om avgiften er direktepostert eller beregnet ved hjelp av merverdiavgiftskoder. Ved en kontroll vil det være relativt enkelt å regne ut avgiftsbeløpene basert på avgiftsgrunnlaget og sammenholde disse mot avgiften som innrapportert i omsetningsoppgaven. Bestemmelsen er derfor foreslått endret slik at det er tilstrekkelig at kun grunnlaget for avgiften fremkommer av spesifikasjo39 nen . Spesifikasjonen skal vise totalt avgiftsgrunnlag på den enkelte konto. Dette kan løses på to måter i regnskapet: • Bruk av «rene» kontoer. Det vil si at det opprettes egne kontoer for transaksjoner med de ulike merverdiavgiftssatser TEMA: merverdiavgift | 21 og for transaksjoner som er unntatt avgiftsplikt. I praksis har det vært vanlig å gjøre dette for salgskontiene. • Spesifikasjon ved bruk av andre behandlingskoder i regnskapet. Hvilken løsning som benyttes er underordnet så lenge omsetningsoppgavene kan avstemmes mot regnskapet på en tilfredsstillende måte. Det vil i praksis være lite hensiktsmessig å benytte rene kontoer for grunnlaget for inngående merverdiavgift. Produsenter av regnskapssystem bør derfor løse kravet til avstemming av inngående merverdiavgift ved hjelp av behandlingskoder. Avstemming av grunnlag vil da kunne bli som i eksemplet vist til slutt i artikkelen. Avstemmingen skal vise total bevegelse pr. konto for regnskapsperioden. Dvs. at også avgiftsfritt kjøp må gå 40 frem av spesifikasjonen . Grunnlaget for forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift må også vises i spesifikasjonen. Dette kan gjøres på to måter: • En forholdsmessig andel av avgiftsgrunnlaget i grunnlagstallene for den aktuelle satsen • Grunnlaget for forholdsmessig fradrag spesifiseres separat, og det tas hensyn til andelen fradragsberettiget inngående avgift ved beregning av avgiftsbeløpet. Også grunnlag for justering av inngående merverdiavgift skal fremgå av spesifikasjonen. Kravene til spesifikasjon gjelder pr. avgiftstermin. Det er ikke krav om akkumulerte tall. Spesifikasjon av akkumulerte tall kan ikke erstatte spesifikasjon pr. termin. Spesifikasjon på transaksjonsnivå Etter dagens forskriftstekst skal utgående avgift også kunne spesifiseres pr. transaksjon. Denne bestemmelsen er foreslått utvidet til også å gjelde inngående avgift. Muligheten for å spore merverdiavgiften tilbake til den enkelte transaksjon antas ivaretatt gjennom kravene til angivelse av mva-koder i bokføringsspesifikasjon og kontospesifikasjon. I følge forslaget til endring av forskriftsteksten skal også grunnlaget for utgående avgift spesifiseres pr. transaksjon. Mange regnskapssystemer kan allerede håndtere et slikt krav ved at det som nevnt benyttes rene kontoer i kontospesifikasjonen (hovedboken). For inngående avgift er det langt flere kontoer, og det er derfor ikke foreslått innført et tilsvarende krav for inngående avgift. Spesielle problemer knyttet til bokføring av innførselsmerver41 diavgift Kravet om spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer kan medføre betydelige praktiske problemer. Innførselsmerverdiavgiften bokføres ikke på grunnlag av fakturaen fra leverandøren i utlandet, men på grunnlag av innførselsdeklarasjonen (eventuelt kon42 toutdraget fra tollkassereren) . Det er derfor ikke en direkte forbindelse mellom bokføring av fradrag for innførselsmerverdiavgift og grunnlaget avgiften er beregnet av. Dette kan delvis løses ved å kode alt innkjøp fra utlandet med en egen mva-kode som defineres som kjøp fra utlandet. Denne koden bereg- ››› 36.Bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 2 37.Bokføringsloven § 6 38.Bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 8 39.Delrapport III kap. 4 40.Artikkel i Revisjon og Regnskap 1/2006 s. 22 22| TEMA: merverdiavgift ner ikke merverdiavgift, men danner grunnlag for at kjøp fra utlandet i en periode kan spesifiseres og avstemmes mot fradragsført innførselsmerverdiavgift i samme periode. Alternativt kan innkjøp fra utlandet bokføres på egne kontoer. Innførselsmerverdiavgiften bokføres med egen mva-kode eller på egne kontoer, en kode/ konto for hver avgiftssats, atskilt fra annen inngående merverdiavgift. En slik løsning vil kunne gi et grunnlag for å foreta en rimelighetsberegning av fradragsført innførselsmerverdiavgift mot innkjøp fra utlandet. Beregningen vil ikke stemme nøyaktig på grunn av bruk av forskjellige valutakurser og fordi tollverdien fastsettes etter satser som kan avvike fra de priser som er benyttet i leverandørens faktura. Tollvesenet har egne omregningskurser for valuta, som kan gi avvik i forhold til bokført utenlandsk varekjøp i virksomheten. Videre kan merverdiavgiftsgrunnlaget bestå av andre elementer enn bare vare-kjøpet (kjøpsfakturaen), for eksempel transport- og forsikringskostnader. En slik løsning som beskrevet ovenfor forutsetter at innkjøp fra utlandet alltid blir bokført i samme termin som innførselsmerverdiavgiften knyttet til samme innkjøp blir bokført. I praksis skjer det ikke alltid slik. Det er ikke uvanlig at fakturaen fra leverandøren i utlandet er datert i en periode, for eksempel i februar, og varene ankommer til Norge først i mars og innførselsdeklarasjonen er datert i mars. Dette medfører at innførselsmerverdiavgiften vil bli bokført i 2. termin, mens grunnlaget for beregning av innførselsavgiften kan bli bokført i 1. termin. Det kan også bli stor tidsforskjell mellom varekjøpet og tolldeklareringen dersom varene blir liggende på tollager over lengre perioder. Ovenfornevnte forhold kan medføre at en avstemming vil være unøyaktig og avvik må aksepteres. En slik avstemming vil likevel over tid kunne gi et grunnlag for å vurdere rimeligheten av den fradragsførte merverdiavgiften ved innførsel mot grunnlaget. Det er naturlig at også annen direkteført merverdiavgift som ikke vil samsvare med bokført avgiftsgrunnlag multiplisert med aktuell sats, behandles på 43 samme måten . Dette kan for eksempel være tilfelle når det mottas innenlands faktura hvor grunnlaget er i fremmed valuta mens avgiftsbeløpet er angitt i norske kroner. På grunn av forskjellig omregningskurser hos kjøper og selger vil det i slike tilfeller kunne oppstå avvik. Tema: merverdiavgift | 23 Avvik mellom bokført saldo og 44 avgiftsgrunnlag Det kan i enkelte tilfeller oppstå forskjell mellom saldoene i kontospesifikasjonen og avgiftsgrunnlaget benyttet ved utarbeidelse av avgiftsoppgaven. Dette kan skyldes at merverdiavgiften skal innrapporteres i den perioden fakturaen er datert, mens inntekten eller kostnaden normalt skal henføres til den perioden varen eller tjenesten er levert. Enkelte regnskapssystemer har funksjonalitet for å periodisere forskjellig for regnskaps- og merverdiavgiftsformål der forskjellene spesifiseres på lik linje med avgiftsgrunnlaget. På denne måten reduseres bruken av korreksjonsbilag for ulik periodisering. Det er derfor foreslått en endring i forskriftsteksten som synliggjør denne muligheten. Eventuelle forskjeller mellom beregnet grunnlag i henhold til kontospesifikasjonen og innberettet avgiftsgrunnlag skal forklares. Forskjellene skal kunne spesifiseres pr. transaksjon for hver avgiftssats som en del av merverdiavgiftsspesifikasjonen. 41. Uttalelse om god bokføringsskikk GBS 9 42. Merverdiavgiftsloven § 4-11, jf. bokføringsforskriften § 5-5a 43. Delrapport III pkt. 4.3.1 44. Delrapport III pkt. 4.3.1 Eksempel på merverdiavgiftsspesifikasjon på kontonivå I eksemplet vises kun grunnlagene for avgiften og ikke selve avgiftsbeløpene, noe som er i henhold til forslaget omtalt ovenfor. Spesifikasjonen presenterer grunnlaget for utgående og inngående avgift samlet. Alternativt kan tallene presenteres i to separate spesifikasjoner. Konto Grunnlag utg. mva. høy sats 3000 Varesalg, høy sats 2 000 000 3030 Varesalg, middels sats Grunnlag utg. mva. middels sats 3070 Uttak av tjenester Grunnlag avg. utenl. tjenester Avgiftsfritt Utenfor avgiftsområdet Grunnlag inng. mva. høy sats Grunnlag inng. mva. middels sats Grunnlag inng. mva. lav sats 1 000 000 1 000 000 300 000 100 000 Bevegelse for termin 2 000 000 3030 Salgsinntekt tjenester, lav sats 3060 Uttak av varer Grunnlag utg. mva. lav sats 300 000 20 000 75 000 120 000 10 000 85 000 3100 Varesalg, avgiftsfritt 3120 Salgsinntekt tjenester, avgiftsfritt 500 000 500 000 40 000 40 000 3200 Varesalg, unntatt avgiftsplikt 10 000 10 000 3220 Salgsinntekt tjenester, unntatt avgiftsplikt 80 000 80 000 400 000 530 000 3600 Leieinntekt fast eiendom 100 000 3700 Provisjonsinntekt 125 000 30 000 25 000 150 000 4300 Varekjøp, høy sats 4310 Varekjøp utland 1 000 000 1 000 000 100 000 100 000 4330 Varekjøp, middels sats 400 000 6780 Kjøp tjenester fra utlandet 15 000 15 000 6300 Leie lokaler Totalt for termin 15 000 200 000 240 0000 1 020 000 340 000 15 000 400 000 565 000 490 000 1 315 000 40 000 400 000 40 000 240 000 24| Tema: REVIDERT NASJONALBUDSJETT Revidert nasjonalbudsjett for 2013 Regjeringen har lagt fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2013. TEKST: Atle Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Den viktigste saken som er omtalt er en vekstpakke med skattetiltak for næringslivet som ble offentliggjort to dager før fremleggelsen av selve budsjettet. Budsjettet inneholder blant annet følgende endringer innenfor Sticos sine fagområder: Skatt Vekstpakken for næringslivet Regjeringen la 5. mai fram forslag til en vekstpakke for næringslivet. Denne er ment å skulle bedre konkurransekraften, øke lønnsomheten og styrke investeringene i fastlandsbedriftene. Skatteendringene for fastlandsøkonomien understøttes av endringer i petroleumsskattesystemet. Tiltakene er fullfinansiert slik at skattenivået holdes uendret. Følgende endringer for fastlandsbedrifter foreslås iverksatt fra 2014: • Reduksjon av skattesatsen for upersonlige skattytere (aksjeselskaper mv.) fra 28 til 27 %. • Reduksjon av skatten på næringsinntekt for personlig næringsdrivende (enkeltersonforetak og deltakere i deltakerlignede selskaper) tilsvarende som for upersonlige skattytere. Siden personlig næringsdrvende og personlige deltakere kan ha inntekter som knytter seg til flere kilder, herunder lønnsinntekt mv., vil disse ikke omfattes av skattesatsreduksjonen. I statsbudsjettet for 2014 som kommer høsten 2013 vil regjeringen legge fram forslag til en praktisk gjennomføring av skatteletten som gir mest mulig likebehandling. • Innføring av 10 % startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Dette innebærer at den skattemessige avskrivningen blir 30% av kostprisen i det året driftsmidlet aktiveres. I de resterende årene benyttes den ordinære avskrivningssatsen på 20 %. • Styrking av Skattefunnordningen med om lag 100 millioner kroner. Regjeringen vil komme tilbake med konkrete forslag til utvidelser i Skattefunn-ordningen i statsbudsjettet for 2014. For å dekke inn lettelsene foreslås følgende endringer fra 2014: • Finansdepartementet sendte 11. april på høring et forslag om å begrense fradraget for rentekostnader i konsernforhold. Forslaget vil motvirke at flernasjonale konsern flytter overskudd ut av landet og på den måten reduserer skatten som betales til Norge. • Økning av verdsettelsen av sekundærboliger og næringseiendom i formuesskatten fra 50 til 60 % av beregnet markedsverdi. I tillegg foreslås følgende endring i skattereglene for petroleumsselskaper fra datoen for offentliggjøring av vekstpakken, 5. mai 2013: • Friinntektssatsen i petroleumsskatten settes ned fra 7,5 til 5,5 %. Friinntekt er et ekstrafradrag i særskattegrunnlaget som med dagens regler beregnes som 7,5 % av investeringens kostpris i fire år fra og med det året investeringen er foretatt. Den samlede friinntekten reduseres dermed fra 30 til 22 % regnet nominelt over friinntektsperioden. TEMA: REVIDERT NASJONALBUDSJETT | 25 Andre endringer i skattereglene Følgende endringer foreslås å gjelde fra datoen for fremleggelse av budsjettet, 7. mai 2013: • Endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven som gjør unntak fra advokaters taushetsplikt på skatte- og avgifts-området. Skatteetaten skal få rett til å få samme opplysninger fra advokaters klientkonto som de får fra andre bankkonti. Formålet med forslaget er å hindre at skattytere og avgiftssubjekt kan unngå kontroll fra skatte- og avgiftsmyndighetene ved at pengeoverføringer går via konti som hører til advokater og andre tredjeparter med lovbestemt taushetsplikt, eller at de oppbevarer midler på konti som hører til slike tredjeparter. • Reglene om innrapportering av tredjepartsopplysninger i ligningsloven § 5-5 nr. 3 endres slik at alle som utbetaler erstatning for personskade og tap av forsørger blir omfattet av innrapporteringsplikten. • Skattekontoret gis hjemmel til å endre sitt vedtak til fordel for skattyteren under den forberedende klagesaksbehandlingen dersom det finner klagen begrunnet. Formålet med forslaget er å redusere tallet på saker for skatteklagenemnda. Forslaget kan også føre til kortere saksbehandlingstid i saker der skattekontoret gir skattyteren medhold i klagen. Departementet foreslår i tillegg en endring i reglene om sakskostnader for at skattyteren skal ha samme rett til å få dekket slike kostnader når skattekontoret gjør om vedtaket som når skatteklagenemnda gir skattyteren medhold i klagen. • Finansdepartementets kompetanse til å treffe vedtak etter skatteloven § 5-50 annet ledd bokstav e om skattefrie gevinster oppheves. Skatteetaten vil etter dette ta stilling til om alle vilkårene for skattefritak for gevinst fra offentlig tilgjengelig tiltak arrangert av massemedier er oppfylt. Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift • Fribeløpet i arbeidsgiverav-giften i sone 1 a justeres ned til 450 000 kroner og til 225 000 kroner for veitransport fra 1. juli 2013. Endringen blir gjort for å komme under grensen for bagatellmessig støtte i EØS-avtalens statsstøtteregler. Bagatellmessig støtte må samlet være under 200 000 euro over en rullerende treårsperiode. Det årlige fribeløpet i arbeidsgiveravgiften skal altså utgjøre inntil en tredjedel av den samlede grensen for tre inntektsår på 200 000 euro. • Presisering av folketrygdloven 23-3 annet ledd nr. 2 slik at det fremgår at det skal svares trygdeavgift med mellomsats av arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap i fiskerinæringen. Endringen foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2013. • Produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk økes fra 2,6 til 3,0 % fra 1. juli 2013. Særavgifter • Vrakpantavgiften på biler heves fra 2 500 til 3 000 kroner fra 1. juli 2013. • Vektfradraget på ladbare hybrid-biler økes til 15 % fra 1. juli 2013. Merverdiavgift Forenklinger i representantordningen Departementet foreslår at mvarepresentanter ikke lenger skal ha ansvar for betaling av merverdiavgift. Dette gjelder kun i de tilfeller der norske myndigheter har inngått avtale med den utenlandske næringsdrivendes hjemland om utveksling av opplysninger og gjensidig bistand til innfordring mv. av merverdiavgiftskrav. Forslaget innebærer at representanten ikke lenger vil være solidarisk ansvarlig for kravet og avgiftsmyndighetene kan ikke inndrive kravet hos denne. Både representanten og den utenlandske virksomheten vil fortsatt være ansvarlig for at bokføringsplikten etter bokføringsloven overholdes. I tillegg vil kravet om å sende salgsdokumentene gjennom merverdiavgiftsrepresentanten bli fjernet. Representanten kan i stedet motta elektronisk kopi av salgsdokumentet hvor disse opplysningene er forhåndsutfylt. Dersom faktura ikke sendes gjennom representanten må den utenlandske næringsdrivende sørge for at representantens navn og adresse fremgår av salgsdokumentet. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. juli 2013. Les mer om dette i egen artikkel side 30. Videre behandling Forslagene i budsjettet skal nå behandles av Stortinget, som vedtar de endelige endringene mot slutten av juni. 26| Tema: FOKUS PÅ LØNNSOMHET Forskjellen på konkurs og overlevelse Det ble åpnet 836 konkurser i 1. kvartal i år. Kunne gode likviditetsprognoser berget noen av disse foretakene? TEKST: Stein Mortensholm Journalist i Sticos Det har vært en jevn nedgang i konkurser de siste tre årene, men i årets første kvartal steg altså tallene igjen, med åtte prosent målt mot 1. kvartal i fjor. Verst gikk det utover varehandel og reparasjon av motorvogner, som utgjorde en tredjedel av foretakskonkursene som ble åpnet. Det er en egen historie bak hver eneste konkurs, men det er etter hvert blitt mange historier å lære av. SSBs undersøkelse Nyetablerte foretaks overlevelse og vekst 2005-2010 viste at bare tre av ti foretak som ble etablert i 2005 levde fortsatt fem år etter. Bare 22 prosent av enkeltpersonforetakene overlevde, mens 47 prosent av aksjeselskapene fortsatt holdt dørene åpne etter fem års drift. SSB peker på antall sysselsatte ved etableringen som en av faktorene som øker sannsynligheten for overlevelse. Hele 71 prosent av foretakene som hadde fem eller flere ansatte i 2005, var fortsatt aktive i 2010. Som for hver konkurs, er det også en egen historie som forklarer hvorfor en bedrift overlevde. Det er ingen tvil om at likviditetsstyring er en faktor som mange vil peke på, både som årsak til hvorfor man overlevde – eller ikke greide det. For rask vekst Selskapet Link Entrepenør vokste på kort tid fra 60 til 100 millioner kroner i omsetning og hadde 48 ansatte da det etter tre års drift måtte melde oppbud i april i år. - I fjor fikk vi et underskudd på rundt fem millioner kroner, som TEMA: FOKUS PÅ LØNNSOMHET | 27 gjorde at vi fikk en veldig presset likviditetssituasjon. Det har vært lite aktivitet på vinteren og vi mistet tilgangen på likviditet, sa styreleder Arild Hopstad til Adresseavisen om årsakene til at selskapet gikk over ende. Han la til i intervjuet at veksten gikk for raskt. til at Teknobygg Entreprenør gikk konkurs sist høst. Riktig beslutningsgrunnlag Med denne innsikten og regnskaps- og revisjonsbransjens utvikling i de siste årene, er det liten tvil om at fokuset på Hurtig vekst planla også Maja Eiendom. Fra første Bare tre av ti foretak driftsår i 2011, med 582 millioner kroner i omsetsom ble etablert i 2005 levde ning, skulle konsernet vokfortsatt fem år etter. se til 3,6 milliarder kroner i omsetning på fire år. Da datterselskapet Teknobygg rådgivning både er riktig og bør Entrepenør gikk konkurs, forforsterkes. klarte gründer Morten Christensen det slik overfor Adresseavisen. - Den ambisiøse vekststrategien, uten forankring i tilstrekkelig arbeidskapital og likviditetsstyring, sammen med manglende ledelse, er årsakene God likviditetsstyring handler naturligvis ikke bare om å unngå konkurs, det handler også om å ha et mest mulig oppdatert og riktig beslutningsgrunnlag til- gjengelig når man planlegger drift og investeringer. Sticos lanserer nå et verktøy for likviditetsprognoser som integreres med regnskapssystemene og dermed leser saldo og transaksjoner daglig. Denne datafangsten gjør det mulig å ha en oppdatert likviditetsprognose som er oppdatert med faktiske regnskapstall for tidspunktet man er kommet til i året. Dermed har brukeren et korrekt beslutningsgrunnlag å basere sin rådgivning på, og kan med utgangspunkt i fakta og sin kompetanse peke på nødvendige grep kunden er nødt til å foreta. Før likviditetsproblemer oppstår, eller innkjøp og andre investeringer iverksettes på feil tidspunkt. Sticos Prognose blir en del av Sticos Regnskapsmetodikk fra 31. mai. Les mer om produktet på de neste sidene. Etter tre år med jevn nedgang etter finanskrisen ser vi nå en stigning i antall konkurser som åpnes. 10% flere konkurser ble åpnet 1. kvartal i år målt mot 1. kvartal 2012. Kilde: SSB Bare 22 prosent av enkeltpersonforetakene etablert i 2005 overlevde 5 år senere, mot 47 prosent av aksjeselskapene. 28| Tema: FOKUS PÅ LØNNSOMHET Nyheter i Sticos Regnskapsmetodikk: Fokus på lønnsomhet Nå kommer to nyheter som er lønnsomme for deg som er regnskapsfører. Du får både enklere avstemming og likviditetsprognoser i Sticos Regnskapsmetodikk. Innhold i programeksempler er kun ment som en illustrasjon. FULL KONTROLL Sticos Regnskapsmetodikk lanserer denne våren to nye funksjoner som kan bidra til at du kan øke din lønnsomhet. Sticos Avstemming sparer deg for mye tid ved at saldotallene fra regnskapet automatisk leses inn i avstemmingsskjemaene. Det nye prognoseverktøyet gjør at du enkelt får oversikt over inntjening og likviditet hos kunden. Dette gir deg god dokumentasjon og underlag når du skal gi råd til kunden. TEMA: FOKUS PÅ LØNNSOMHET | 29 Sticos Prognose En av de viktigste rutinene for styring av likviditet er utarbeidelse av likviditetsbudsjett. En god likviditetsstyring er nødvendig for å planlegge investeringer og daglig drift. Et likviditetsbudsjett som er utarbeidet før kalenderåret starter, mister raskt sin verdi som styringsverktøy etter som året går. Sticos Prognose tar derfor tak i virkelige regnskapstall så langt som man er kommet i året og lar dem danne utgangspunktet for en balanse - og likviditetsprognose for resten av året. Man oppnår dermed en likviditetsprognose med høy kvalitet, og som har stor verdi i den løpende oppfølgingen. Sticos Prognose er et effektivt verktøy for likviditetsstyring, og gjør at du for hver periodeavslutning kan ha full kontroll på likviditeten fremover. En forutsetning for slik effektivisering er selvfølgelig at programverktøyet man bruker er integrert med regnskapssystemet, slik at man slipper å taste inn virkelige regnskapstall etter som året går. Sticos Prognose leser saldo og transaksjoner daglig slik at prognosen er oppdatert til enhver tid. Du kan selv bestemme hvor langt tilbake i tid du vil legge grunnlaget for fremtidig prognose og justerer selv ned på kontonivå kjente endringer. NYE STICOS AVSTEMMING En avstemming skal dokumentere at bokførte saldoer fremstår som rimelige og sannsynlige. Sticos Avstemming systematiserer og effektiviserer denne prosessen slik at du sparer tid og sikrer kvaliteten på arbeidet. Vi har integrasjon mot de fleste økonomisystemer og leser saldotallene i balansen direkte fra økonomisystemet og legger dem inn i valgte avstemmingsskjema for hver periode. på hver kunde i tråd med krav i GRFS. Du kan så generere rapporter som viser hvilke kontoer som er avstemt for hver periode på alle dine kunder, når avstemmingen er foretatt og av hvem. Alle skjema lagres trygt på server hos Sticos. PRØV SELV Programmet ivaretar selvfølgelig kravet til loggføring av oppdragsansvarliges kvalitetssikring av medarbeiders arbeid med avstemmingen. Du får en oversiktlig rapport som viser omfanget av kvalitetskontroller Du som allerede er kunde på Sticos Regnskapsmetodikk får dette inkludert ut året. Har du spørsmål? Eller ønsker du å se nærmere på Sticos Prognose eller Sticos Avstemming? Ta kontakt med oss på 07356 eller på www.sticos.no 30| TEMA: merverdiavgift Nye regler for momsrepresentanter Finansdepartementet har foreslått endringer i ordningen for merverdiavgiftsrepresentanter. Dette på bakgrunn av kritikk fra EFTA’s overvåkingsorgan ESA, hvor ESA mente at dagens norske regler er i strid med EØS-avtalen. Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra 1. juli 2013. For det første foreslår departementet å oppheve den norske representantens solidaransvar for betaling av merverdiavgift. Dette gjelder bare for de som representerer utenlandske næringsdrivende fra EØS-land som Norge har skatteavtale med. Per i dag har Norge inngått 15 avtaler om utveksling av opplysninger og gjensidig bistand til innkreving av merverdiavgift: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia og Malta. Endringen medfører at det bare er den utenlandske virksomheten som er ansvarlig for innbetaling av merverdiavgiften. I tillegg foreslår Finansdepartementet å fjerne kravet om at faktura skal sendes gjennom representanten. I stedet kan representanten motta en elektronisk kopi av salgsdokumentene. Den utenlandske næringsdrivende må imidlertid sørge for at representantens navn og adresse fremgår av salgsdokumentet. Øvrige forpliktelser etter merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrift og bokføringsloven med forskrift endres ikke. Fortsatt vil representanten ha ansvar for beregning av merverdiavgift og levering av omsetningsoppgaven. På sikt vil Finansdepartementet vurdere hele representasjonsordningen og se på reglene for utenlandske næringsdrivende som driver virksomhet i Norge uten fast forretningssted. Departementet viser til at flere land ikke lenger stiller krav om at utenlandske virksomheter skal ha representant. Sticos Kurs - gir deg påfyllet du trenger Benytt høsten til kunnskapsoppdatering! Sticos Kurs har denne høsten over 80 kurs innen områdene regnskap, lønn, skatt og avgift, personal, mva., rettslære og årsoppgjør. Kursene våre passer både for deg som er nybegynner, og for deg som trenger oppdatering. De fleste av våre kurs oppfyller kravene til etterutdanning. Høstens kursplan finner du på www.sticos.no/kurs TEMA: FORELDREPERMISJON | 31 LOVENDRINGEN: Utvidet fedrekvote og tredeling av foreldrepermisjonen Fedrekvoten er foreslått utvidet med 2 uker fra 12 til 14 uker. Utvidelsen vil gjelde alle fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt innføres en tredeling av foreldrepermisjonen. TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling Utvidelsen gjennomføres ved at den samlede permisjonstiden økes med 2 uker, samlet permisjonstid blir da maksimalt 49 uker med 100 % dekningsgrad og 59 uker med 80 % dekningsgrad. Regler for uttak av fedrekvote Fedrekvoten er foreslått utvidet til 14 uker fra 1. juli 2013. Det er dato for fødsel eller omsorgsovertakelse som er avgjørende. Far har rett til fedrekvote dersom både mor og far har opptjent rett til foreldrepenger, det vil si at begge foreldrene har hatt pensjonsgivende inntekt i seks av de sis- te ti månedene. Fars rett til å ta ut fedrekvote avhenger altså av at mor har opptjent rett til foreldrepenger. Dersom far har rett til å ta ut fedrekvote er denne delen av permisjonsperioden forbeholdt far. Dette innebærer at når far ikke benytter seg av disse ukene med permisjon, forkortes permisjonsperioden tilsvarende. Dersom far grunnet sykdom er avhengig av hjelp for å kunne ta seg av barnet, kan han søke NAV om unntak fra fedrekvoten. Innvilges unntak overføres permisjonen til mor. Tredeling av foreldrepermisjonsperioden Hensikten med fedrekvoten er å få fedre til å ta større del i omsorgen for barnet de første leveårene. Det foreligger et ønske om at far skal være mer hjemme, dette både for barnets skyld og for å få en bedre likestillingsprofil. Fra 1. juli 2013 innføres en tredeling av foreldrepermisjonen. Tredelingen innebærer at det innføres en mødrekvote tilsva- rende fedrekvoten. Mor får en del av foreldrepengeperioden forbeholdt seg, far får en del av perioden forbeholdt seg og resten er til fri fordeling mellom foreldrene. Ved denne tredeling av perioden er det sentralt at mors og fars kvoter skal være like lange. Mødrekvoten skal derfor være av samme lengde som fedrekvoten og er også foreslått utvidet til 14 uker. Etter dagens ordning må mor starte sin permisjon 3 uker før termin, disse ukene skal ikke inngå som en del av mors kvote, men holdes utenfor som i dag. Poenget med endringen er å sikre mor og far lik rett til permisjonstid sammen med barnet. Overføring av mødrekvoten til far kan kun skje dersom mor er for syk til å ta seg av barnet. Denne bestemmelsen er i samsvar med det som gjelder for overføring av fedrekvoten. ››› 32| TEMA: FORELDREPERMISJON Foreldre vil velge selv! TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling Fra 1. juli utvides fedrekvoten til 14 uker og det innføres en tredeling av foreldrepermisjonen. Med høstens stortingsvalg aktualiseres også spørsmålet om fordeling av foreldrepermisjonen i den politiske debatten. Den sittende regjeringen står for utvidelsen av fedrekvoten, mens Høyre går inn for å fjerne fedrekvoten helt. Sticos har i en undersøkelse blant norske arbeidstakere spurt hvordan de stiller seg til fordeling av foreldrepermisjonen. Mener foreldrene skal få velge selv 6 av 10 arbeidstakere i undersøkelsen svarer at de er mot tredeling av foreldrepermisjonen. Av arbeidstakere som vil stemme borgerlig ønsker 7 av 10 å fordele foreldrepermisjonen fritt, mens 4 av 10 velgere på rødgrønn side vil ha full valgfrihet. Det er også forskjeller i kvinner og menns syn på tredelt foreldrepermisjon. 66 % av kvinnene og 57 % av mennene er mot tredeling. Av undersøkelsen fremgår videre at de som har barn under 12 år i større grad er for fri fordeling av permisjonsperioden. Far tar ut kvoten sin Til tross for ønsket om valgfrihet ved fordeling av permisjonen, er det mange arbeidstakere som svarer at de er for utvidelse av fedrekvoten fra 12 til 14 uker. Av de spurte arbeidstakerne under 30 år er det 58 % som er for utvidelsen av fedrekvoten. I dag er 9 uker av foreldrepermisjonen forbeholdt mor og 12 uker er forbeholdt far. Den resterende foreldrepermisjonen er til fri fordeling mellom foreldrene. I praksis ser vi at far ofte tar ut fedrekvoten, men i liten grad tar ut foreldrepermisjon ut over dette. Tall fra NAV viser at fedre i alderen 30–39 år tar oftest ut foreldrepenger, og tar oftere ut mer enn fedrekvoten. Fortsatt tar mor ut nærmere 85 prosent av foreldrepermisjonen. Stadig lengre fedrekvote Fedrekvoten ble innført i 1993 da fire uker av den samlede foreldrepermisjonen ble forbeholdt far. Etter dette er fedrekvoten utvidet flere ganger og er foreslått utvidet til 14 uker for fødsler og omsorgsovertakelser fra 1. juli 2013. Utvidelsene av fedrekvoten har også medført en utvidelse av den samlede foreldrepermisjonen. Etter innføringen av fedrekvoten har den samlede permisjonsperioden for foreldrene blitt utvidet med til sammen 8 uker, medregnet de to ukene som legges til nå. Pappas uttak av foreldrepermisjon henger direkte sammen med hvor stor pappas kvote er. I takt med innføring og utvidelse av fedrekvoten, har antall fedre i pappaperm økt fra 900 til 40.000. Lengden på pappas permisjon har også økt i takt med utvidet fedrekvote. Danmark har valgt motsatt løsning fra de andre nordiske landene. I Danmark ble fedrekvoten fjernet i 2002. Tallene viser at danske fedre tar ut langt mindre foreldrepermisjon enn fedrene i Norge, Sverige, Finland og Island. Tema: FORELDREPERMISJON | 33 Tredeling av foreldrepermisjonen - en prinsipiell endring Tredelingen av foreldrepermisjonen medfører ikke de store reelle endringene. Endringen gir et regelverk for uttak av foreldrepenger som er mer likt for mor og far. Endringene er mer av prinsipiell betydning og skal synliggjøre at den delen av foreldrepermisjonen som ikke er forbeholdt en av foreldrene faktisk er en felles del som begge skal kunne benytte seg av. Man ønsker at tredelingen skal være med på å understreke at den øvrige permisjonstiden er en felles permisjon som kan fordeles mellom mor og far. Målet er å oppnå en større bevissthet rundt valgene som tas for avvikling av permisjonen og at far skal ta ut mer permisjon enn han gjør i dag, hvor hans permisjon normalt begrenser seg til uttak av fedrekvoten. Etter tredelingen vil far ha 14 uker for seg, og mor vil ha 14 uker etter fødsel som er forbeholdt henne. Den resterende perioden er til fri fordeling. Fakta om undersøkelsen Sticos’ Arbeidstakerundersøkelse er gjennomført av Norfakta i uke 16-17 2013 blant et landsrepresentativt utvalg på 1015 personer. Alle de spurte var på det aktuelle tidspunktet i arbeid. 34| Tema: MVA-KOMPENSASJON Forholdsmessig kompensasjon for mva. ved delt bruk av fast eiendom TEKST: nisjon av ubetydelig er at bruken ikke overstiger 5 % av den totale bruk. Fast eiendom og ubetydelig bruk Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Det ytes kompensasjon for merverdiavgift i samme utstrekning som anskaffelsen er til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet. Er en anskaffelse bare delvis til slik bruk, vil påløpt merverdiavgift bare delvis være kompensasjonsberettiget. Forholdsmessig kompensasjon fordeles ut frafaktisk bruk på anskaffelsestidspunktet, slik at det ytes kompensasjon for den del av merverdiavgiften som forholdsmessig svarer til den antatte bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet. Ubetydelig bruk Lovgiver har satt en nedre grense og lagt til grunn at dersom bruken utenfor kompensasjonberettiget virksomhet er ubetydelig i forhold til bruken innenfor slik virksomhet, ytes det full kompensasjon – uten fordeling av påløpt merverdiavgift. Defi- Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004 lagt til grunn at fast eiendom kan anses som en fellesanskaffelse i relasjon til ubetydelighetsregelen. Det ytes full kompensasjon dersom bruken av en bygning til f.eks. utleieformål utgjør mindre enn 5 %. Der det ikke er noen problemstilling med felles bruk (myldreareal) legges en kostnads- eller arealfordeling til grunn. Som eksempel er nevnt en vaktmesterleilighet i tilknytning til en skole. Utgjør oppføringskostnadene, eller arealet tilknyttet vaktmesterboligen, mindre enn 5 %, ytes det full kompensasjon. Uttalelsen står i kontrast til hva som gjelder for ordinære merverdiavgiftspliktige virksomheter, hvor fast eiendom ikke anses som anskaffelse under ett når arealene er til eksklusiv bruk i henholdsvis fradragsberettiget og ikke-fradragsberettiget formål. Allerede i 1981 fastslo Finansdepartementet at ubetydelighetsregelen ikke kommer til anvendelse fordi bygg ikke an- ses som en fellesanskaffelse til bruk under ett. Uttalelsen er offentliggjort i Skattedirektoratets avgiftsmelding nr. 19/1981 av 29. juni 1981. Påløpt merverdiavgift skal direkte henføres til de ulike formål, eventuelt fordeles etter areal. Dermed vil ubetydelighetsregelen ikke kunne anvendes. Etter departementets fortolkningsuttalelse fra 2004 vil en kommunal bygning med eksklusiv bruk til ikke-kompensasjonberettiget formål, anses som en fellesanskaffelse. Det ytes dermed full kompensasjon så lenge bruk i ikke-kompensasjonsberettiget virksomhet er mindre enn 5 %. Merverdiavgift påløpt en vaktmesterbolig i et kompensasjonberettiget bygg vil etter Finansdepartementets uttalelse kunne kompenseres. Var boligen tilknyttet et bygg med ordinær fradragsrett, ville kommunen verken hatt fradragsrett eller kompensasjonsrett for vaktmesterboligen. Finansdepartementets ytring er ikke gjeldende rett Sticos har drøftet problemstillingen med Skattedirektoratet og fått opplyst at fortolkningsuttalelsen fra 2004 ikke lenger kan legges til grunn. Direktoratet mener at Finansdepartementets ytring ikke er uttrykk for gjel- TEMA: MVA-KOMPENSASJON / HMS | 35 dende rett, og at ubetydelighetsregelen i kompensasjonsloven skal forstås på samme måte som tilsvarende regel i merverdiavgiftsloven. Foreløpig er det ikke kommet noen offisiell korrigering avFinansdepartementets fortolkningsuttalelse fra 2004. Men omtalte avsnitt i uttalelsen er ikke inntatt i Skattedirektoratets Merverdiavgiftshåndboken fra og med 2011-utgaven. Skattedirektoratet begrunner dette med at avsnittet ikke gir uttrykk for gjeldende rett og det ble følgelig tatt ut fra og med 7. utgave. Sticos Oppslag Kommune antar det er mange kommuner som fortsatt forholder seg til Finansdepartementets uttalelse fra 2004. Spørsmålet er om det er gjeldende rett? HMS-arbeid: Halvparten mangler oversikt over farer på arbeidsplassen Å ha oversikt over potensielle farer på arbeidsplassen bør være basis kunnskap for arbeidsgiver. Til tross for dette viser tall fra Arbeidstilsynet at halvparten av arbeidsgiverne ikke har oversikt over farer i egen virksomhet. Arbeidsgiver må ha oversikt over potensielle farer på arbeidsplassen for å hindre arbeidsulykker. Arbeidstilsynet har gjennomgått 862 arbeidsulykker. Gjennomgangen viser at 5 av 10 ikke har gjennomført en tilstrekkelig risikovurdering i forkant av ulykkene. Risikovurderingen skal gjennomføres som et forebyggende tiltak. Ved å ha oversikt over potensielle farer på arbeidsplassen kan mange ulykker unngås. Manglende opplæring, feil bruk av maskiner og utstyr, alenearbeid, og vedlikeholdsarbeid er kjennetegn ved mange av ulykkene. Maskiner og utstyr er involvert i nesten 40 % av de granskede ulykkene. Enkel risikovurdering i fire trinn: 1) 2) 3) 4) Finn farekildene Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Hva kan vi gjøre for å hindre det? Tiltak og videre arbeid. 36| TEMA: AKSJELOVEN Lettere å ta ut utbytte Regjeringens forslag til endringer i aksjeloven gjør det lettere å dele ut utbytte. Men dette medfører også økt fokus på styrets vurderinger. TEKST: Audun Stenberg Rådgiver Sticos fagavdeling Endringer som gjør det lettere å dele ut utbytte Nedenfor oppsummeres de viktigste foreslåtte endringene som isolert sett gjør det lettere å dele ut utbytte. Dette gjøres både ved at noen av begrensningene i utbytte-grunnlaget sløyfes og ved at det blir mer fleksibilitet, blant annet knyttet til tidspunkt for utdeling. Økt utbyttegrunnlag Bakgrunn Regjeringen har lagt frem en 1 proposisjon med forslag til endringer i aksjeloven. Proposisjonen har bakgrunn i advokat Gudmund Knudsens utredning «Forenkling og modernisering av aksjeloven». I denne artikkelen ser vi nærmere på foreslåtte endringer som øker utbyttegrunnlaget og gjør det lettere å ta ut utbytte, og hvorvidt dette medfører økt krav til styret. Justiskomiteen avga innstilling 23. mai. Ikrafttredelsestidspunkt er i skrivende stund uavklart. Det er imidlertid antydet at deler av lovendringene vil tre i kraft fra 1. juli, mens deler vil få utsatt ikrafttredelse. Overkursfond ikke lenger bundet egenkapital 2 Etter gjeldende bestemmelser inngår overkursfondet i selskapets bundne egenkapital, og kan dermed ikke brukes til utdeling 3 av utbytte . Dette er foreslått endret, slik at overkursfondet vil inngå i den frie egenkapitalen som inngår i grunnlag for utbytteutdeling. I balansen i årsregnskapet er det en egen linje for «Overkursfond». Denne foreslås endret til «Overkurs», da ordet «fond» kan oppfattes slik at man har å gjøre med bundet 4 egenkapital . Etter gjeldende bestemmelser må nedsettelse av overkursfond med utdeling til aksjonærer følge reglene for kapitalnedsettelse, som blant annet omfatter kreditorvarsel. Dette må dermed anses som en betydelig forenkling. Immaterielle eiendeler tas inn i varmen Balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel inngår etter gjeldende regler ikke i utbyttegrunnlaget. Det vil si at disse eiendelene må trekkes fra annen egenkapital ved beregning av maksimalt utbyttegrunnlag. Denne bestemmelsen blir nå fjernet, slik at disse immaterielle eiendelene vil tas med i utbyttegrunnlaget på samme måte som fysiske anleggsmid5 del . Immaterielle eiendeler som konsesjoner, patenter, lisenser og varemerker inngår i utbyttegrunnlaget også etter gjeldende regelverk. Slutt på 10%-begrensningen Etter dagens regler kan det ikke utdeles utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn 10% av balansesummen, med mindre reglene for nedsetting av aksjekapita6 len følges. Denne begrensningen er foreslått sløyfet. Der det tidligere har vært to 7 beregnede beløp som etter aksjelovgivningen kunne sette begrensninger for utbytte, blir det nå ett. TEMA: AKSJELOVEN | 37 Flere muligheter for å ta ut utbytte Mulig med utdeling av utbytte første halvår Gjeldende bestemmelser tilsier at utbytte bare kan deles ut med grunnlag i det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår. For selskap som har regnskapsår fra 01.01 til 31.12 medfører dette at de fra 01.01 det påfølgende år og frem til tidspunkt for fastsettelse av årsregnskapet ikke har et godkjent resultatregnskap for siste regnskapsår, og dermed ikke kan dele ut utbytte i denne pe8 rioden . vil være offentlig tilgjengelig i Regnskapsregisteret, slik tilfel10 let er for årsregnskapet . Styret kan beslutte utdeling av utbytte etter fullmakt fra generalforsamlingen Myndighet til å beslutte utdeling av utbytte har tidligere vært forbeholdt generalforsamlingen. Det foreslås nå at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbyt11 te . Fullmakten kan ikke gjelde Denne bestemmelsen foreslås endret. Lovteknisk gjøres endringen ved at selskapet kan utdele utbytte med utgangspunkt i resultatregnskapet for siste godkjente årsregnskap i stedet for siste regnskapsår. Utdeling av utbytte på annet grunnlag enn årsregnskapet Det foreslås også at ekstraordinært utbytte skal kunne deles ut på grunnlag av 9 en mellombalanse . Dette vil medføre at et selskap som går med overskudd, ikke nødvendigvis behøver å vente til 31.12 før overskuddet øker utbyttegrunnlaget. Det kan i stedet fastsettes en mellombalanse. Denne skal være utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Revisjonsplikten på mellombalansen gjelder selv om selskapet har valgt bort revisjon etter aksjeloven § 7-6. Begrunnelsen for at mellombalansen må revideres også for selskaper som ikke har revisor er hovedsakelig at mellombalansen ikke Styrets plikt til å påse forsvarlig egenkapital og likviditet Som det redegjøres for ovenfor er det foreslått til dels betydelige endringer i aksjeloven som skal gjøre det lettere å dele ut utbytte. Spørsmålet som gjennomgås i resten av artikkelen er hvorvidt dette får betydning for styrets vurderinger ved utdeling av utbytte. Aksjeloven § 3-4 krever i dag at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet. I forslaget til endringer er dette utvidet til også å omfatte likviditet. Ny § 3-4 vil da lyde slik: “Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet” Gjeldende krav til forsvarlig egenkapital for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Generalforsamlingen kan beslutte at fullmakten gjelder for en kortere periode, og kan fastsette beløpsmessige begrensninger. Generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Styrets fullmakt vil kun gi myndighet til å utdele utbytte på grunnlag av årsregnskapet, og ikke på grunnlag av en mellombalanse. Ved vurdering av om selskapet har en forsvarlig egenkapital etter dagens § 3-4, er det den virkelige egenkapitalen som skal vurderes - ikke den bokførte. Dette vil ofte medføre at eiendelssiden i balansen vil være høyere enn det balanseverdiene tilsier, og reell egenkapital vil være tilsvarende høyere enn bokført egenkapital. ››› 1. Prop. 111 L (2012-2013) 2. Med «gjeldende bestemmelser» menes i artikkelen bestemmelser som gjelder før endringene er vedtatt 3. Aksjeloven § 8-1 første ledd 4. Prop. 111 pkt. 5.3.4 5. Prop. 111 pkt. 5.4 6. Aksjeloven § 8-1 annet ledd 7. Aksjeloven § 8-1 første og annet ledd 8. Prop. 111 pkt. 5.4.4 9. Ny § 8-2a til aksjeloven 10.Prop. 111 pkt. 5.4 11. Nytt annet ledd til aksjeloven § 8-2 38| TEMA: AKSJELOVEN I følge forarbeidene til gjelden12 de aksjelov er det imidlertid en samlet vurdering av selskapets reelle kapitalgrunnlag som skal legges til grunn, og ikke bare av den virkelige egenkapitalen. Ansvarlige lån til selskapet, gunstig langsiktig finansiering eller andre finansielle forhold som bidrar til at selskapet har et mer solid uttrykk enn det egenkapitalen isolert sett gir uttrykk for må også være med å nyansere bildet. Forholdet mellom egenkapital og gjeld, gjeldens sammensetning og de vilkår som knytter seg til selskapets for13 pliktelser må også vurderes . Videre må garantiansvar og kausjonsansvar tas med i betraktningen. Det må også legges vekt på i hvilken grad selskapet er forsikret mot et eventuelt erstatningsansvar som det kan 14 pådra seg . Det må med andre ord foretas en samlet vurdering av selskapets reelle kapitalgrunnlag. Utvidelse av kravet til også å omfatte likviditet - reell innskjerping? Som nevnt ovenfor vil nå også ordet “likviditet” fremgå av lovteksten. Hva innebærer så dette? Ledelsens plikt til å påse at selskapet også har en forsvarlig likviditet, må anses allerede å følge av ledelsens alminnelige plikt til å sørge for en forsvar15 lig forvaltning av selskapet. Endringen anses derfor først og fremst å ha en pedagogisk betydning. Det virker imidlertid klart at de skjønnsmessige kravene etter § 3-4 vil få en mer sentral rolle fremover, når en del av de formelle reglene som begrenser utdeling av utbytte 16 forsvinner . Hensikten med å ta inn krav til likviditet i lovteksten er blant annet å tydeliggjøre at forsvar- lighetskravet innebærer at det skal foretas en helhetsvurdering av selskapets samlede økonomiske stilling. Det vil være en påminnelse om at selskapet må ha tilstrekkelig likviditet for å dekke sine forpliktelser. Endringen må nok også til en viss grad sies å være et redskap for å få økt fokus på bestemmelsen som har ligget i aksjeloven siden 1998, men som kanskje har kommet litt i skyggen av formelle regler rundt aksjekapital og utbytteutdelinger. Ved reduksjon av de formelle skrankene for adgangen til å utdele utbytte, øker behovet for å poengtere at det må gjøres reelle vurderinger. Disse må gjøres løpende, og vil selvfølgelig være særlig aktuell ved spørsmål om utdeling av utbytte. Dette understrekes ved at det nå henvises direkte fra bestemmelsen om 17 utbytteberegning til bestemmelsen om forsvarlig egenkapi18 tal og likviditet . Hvorfor tydeliggjøre forsvarlighetskravet I Gudmund Knudsen rapport “Forenkling og modernisering av aksjeloven” står avveining mellom forenklinger/modernisering og kreditorvernet sentralt. Endringer som vil være forenklinger for aksjonær og selskap vil enkelte ganger ikke være til gunst for kreditorer. Som et resultat av dette foreslås det ikke endringer på alle punkter, da kreditorvernet enkelte ganger veier tyngst. Isolert sett vil det imidlertid måtte konkluderes med at noen av de foreslåtte endringene gjøres av hensyn til aksjonærene og ikke kreditorene. Dette gjelder blant annet reduksjon av kravet om aksjekapital fra kr 100 000 til kr 30 19 000 og omgjøring av overkurs fra bundet til fri egenkapital, selv om det nok vil variere mye hvor viktig dette faktisk er for ulike kreditorer. Det må på grunnlag av dette fastslås at selskapets reelle kapitalgrunnlag og likviditet i større grad vil være avgjørende 20 for utbytte . Dette medfører at styret ikke bare kan støtte seg på regnskapsførers beregning av maksimalt utbytte etter de formelle reglene i aksjeloven, men i større grad selv må gjøre reelle vurderinger. Dette har styret selvfølgelig også skulle gjort tidligere, men som sagt legges det opp til en innskjerping. Et viktig og utfordrende moment her vil være at fremtidige hendelser vil være en viktig del av denne vurderingen. Det vil ikke være godt nok å konstatere at det på beslutningstidspunktet er tilstrekkelig likviditet til å foreta utdelingen. Det må gjøres en helhetlig vurdering, hvor for eksempel tidspunkt for forfall av gjeld og kjente fremtidige investeringer må være med i vurderingen. Til tross for ordlyden i aksjeloven § 3-4 er det altså selskapets reelle kapitalgrunnlag som skal ligge til grunn for vurderingen, og ikke kun selskapets egenkapital pr 31.12. Som nevnt over kan dette også gjelde forhold som ikke fremgår av balansen, som for eksempel kausjonsansvar. Selskapets økonomiske stilling må deretter vurderes opp mot «risikoen og omfanget» av virksomheten, som selvfølgelig vil variere fra selskap til selskap. Rådgivers bidrag Hvis vi går ut fra at lovgivers intensjon får gjennomslag, og at det i styrerommene blir økt fokus på vurdering av den reelle økonomiske situasjonen ved utbytteutdelingene, hva vil det ha å si for rådgiver (regnskapsførers/ revisors) rolle? Fra å bidra til å fremskaffe et beregnet maksimalt utbyttegrunnlag, kan fokus fort dreies til i større grad å bistå med mer omfattende TEMA: AKSJELOVEN | 39 vurderinger av den økonomiske situasjonen. Dette er ikke nye oppgaver for regnskapsførere og revisorer, men en skal ikke se bort fra at etterspørsel etter både rådgivningstjenester og relevante dataverktøy kan øke som følge av dette. For revisor som er valgt til å revidere årsregnskapet må det som vanlig gjøres vurdering av hva slags bistand som kan ytes. Oppsummering Foruten de foreslåtte endringene som er gjennomgått i denne artikkelen, inneholder proposisjonen flere andre forslag til endringer i aksjeloven som kommer til å gjøre det enklere å stifte og drive aksjeselskap. Sett sammen med tidligere gjennomførte endringer, slik som nedsetting av krav til minimum aksjekapital og unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper, må endringene sies å være vesentlige, blant annet ved at det i mange tilfeller nå blir lettere å ta ut utbytte. Som en konsekvens av dette vil det stilles større krav til at styret gjør reelle vurderinger av selskapets økonomiske stilling ved utdeling av utbytte, og i mindre grad støtter seg til formelle begrensninger i aksjelovgivningen. I sum fremstår endringene som lite kontroversielle, og det virker å være forholdsvis bred enighet både blant politiske partier og høringsinstanser om at endringene er fornuftige og et langt steg i riktig retning. Her er endringene i aksjeloven Regjeringen har lagt frem en proposisjon med forslag til endringer i aksjeloven. Proposisjonen har bakgrunn i advokat Gudmund Knudsens utredning ”Forenkling og modernisering av aksjeloven” som ble omtalt Justisdepartementets høringsbrev fra 13. juli 2007. Selv om endringsforslagene i hovedsak er vurdert ut fra aksjeselskapenes behov, foreslår departementet at flere av endringsforslagene også gjennomføres i allmennaksjeloven. Endringsforslagene gjelder først og fremst reglene om stiftelse i lovens kapittel 2, reglene om selskapenes kapitalforhold i kapittel 3, 8 og 9, reglene om avholdelse av generalforsamling i kapittel 5 og reglene om selskapets ledelse i kapittel 6. Stiftelse av aksjeselskap • Oppheve kravet om en åpningsbalanse når aksjeinnskuddet kun består av penger. • Færre krav til hva vedtektene skal inneholde. • Aksjeselskaper skal kunne stiftes elektronisk. Dette åpner for at stifterne som alternativ til papirdokumenter kan benytte Foretaksregisterets elektroniske løsning for stiftelse. Kapitalforhold • Det foreslås å oppheve regelen om at det ikke kan utdeles utbytte hvis egenkapitalen er lavere enn ti prosent av balansesummen og det foreslås å oppheve reglene om overkursfond som bundet egenkapital. • Mer fleksible regler for når det kan utdeles utbytte, man trenger ikke å vente til det er fastsatt årsregnskap. • Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte. • Mer liberale regler for et selskap til å gi finansiell bistand i forbindelse med en tredjepersons kjøp av selskapets aksjer og for et selskaps adgang til å kjøpe sine egne aksjer. Generalforsamling og selskapets ledelse • Enklere å avholde generalforsamling, for eksempel via telefon, ved å sende e-poster eller ved andre uformelle behandlingsmåter. Forutsetningen er at alle aksjeeierne er enige om en slik behandlingsmåte. • Selskapene skal selv kunne bestemme antallet styremedlemmer og om det skal tilsettes daglig leder. • Det foreslås å oppheve plikten til å velge varamedlem i selskaper som har mindre enn tre styremedlemmer. Ikrafttredelse 12. NOU 1996:3 s. 148 13. Prop. 111 pkt. 5.10.1 14. Ot.prp.nr.23 (1996-1997) pkt. 5.9.4 15. Prop. 111 pkt. 5.10.4, aksjeloven kapittel 6 16. Prop. 111 pkt. 5.4.4 17. Aksjeloven § 8-1 18. Aksjeloven § 3-4 19. Ikrafttredelse 1. januar 2012 20. «Forenkling og modernisering av aksjeloven» v/ advokat Gudmund Knudsens utredning s. 12 Det er ikke foreslått noe ikrafttredelsestidspunkt, men en adgang til å sette de enkelte bestemmelser i kraft til ulik tid. Det kan blant annet være aktuelt å sette i kraft endringen om elektronisk stiftelse senere enn de øvrige lovendringene siden Foretaksregisterets elektroniske løsning antakelig ikke vil være på plass før tidligst i 2014. 40| TEMA: PRAKTISKE VEIVISERE Nyhet i Sticos Oppslag: Praktiske veivisere Sticos har gjort komplisert regelverk forståelig og tilgjengelig i 30 år. Nå lanserer vi i tillegg praktiske veivisere i Sticos Oppslag, slik at jobben blir enda enklere for deg. Innhold i programeksempler er kun ment som en illustrasjon. praktiske veivisere Med nyutviklede praktiske veivisere i Sticos Oppslag får du verktøy som trinn for trinn guider deg gjennom ulike problemstillinger. Vi viser deg i praksis hvordan du utfører en rekke arbeidsproses- ser, og nødvendige dokumenter blir automatisk generert underveis. Eksempel på slike veivisere er styrearbeid, ansettelse og oppfølging av nyansatte, oppsigelser, lån i arbeidsforholdet mv. Figuren overfor er et eksempel fra veiviseren «Styremøte med behandling av årsregnskap og styrets beretning». På neste side finner du en oversikt over de veiviserne som først kommer i Sticos Oppslag, flere vil komme med etterhvert. TEMA: PRAKTISKE VEIVISERE | 41 Veivisere i Sticos Oppslag Konsernbidrag Veiviseren gir forslag til kontering, beregner maksimalt konsernbidrag og gir hjelp til å vurdere om vilkår for yte konsernbidrag er til stede. Fravalg revisjon Du får veiledning i regelverket rundt fravalg av revisjon, og veiviseren gir deg hjelp til utfylling av nødvendige dokumenter for å gjennomføre fravalget. Ordinær generalforsamling Veiviseren gir veiledning i regelverket rundt ordinær generalforsamling, og hjelper deg med utfylling av innkalling og protokoll. Generalforsamlingen behandler årsregnskap og årsberetning, utdeling av utbytte og fastsettelse av styrehonorar og godkjenning av revisors honorar. I tillegg kan det velges nytt styre og/eller revisor. Lån i ansettelsesforhold Med denne veiviseren får du forslag til låneavtale for lån i ansettelsesforhold, og du får svar på om lånet gir renter som skal fordelsinnberettes. Du får også bilag til lønn og regnskap, samt en årsoppgave som kan sendes lønnsmottakeren på slutten av året. Styremøte: Ansettelse av daglig leder Denne veiviseren gir veiledning i regelverket rundt styrets ansettelse av daglig leder og utarbeidelse av innkalling til og referat fra styremøte. Styremøte: Behandling av årsregnskap og styrets beretning Her får du veiledning i regelverket rundt styrets behandling av årsregnskap og styrets beretning og utarbeidelse av innkalling til og referat fra styremøte. Styremøte: Godtgjørelse daglig leder Få oversikt over regelverket rundt styrets fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder og utarbeidelse av innkalling til og referat fra styremøte. Styremøte: Drift, perioderegnskap og budsjett Veiviseren gir deg regelverket vedrørende styrets plikt til å holde seg orientert om økonomisk stilling, samt utarbeidelse av innkalling til og referat fra styremøte. Styremøte: Tapt aksjekapital Her får du regelverket rundt krav til styrets behandling av tap av egenkapital og utarbeidelse av innkalling til og referat fra styremøte. Lån til nærstående parter Med denne er det enkelt å gjennomgå reglene rundt lån til nærstående parter i selskapet som aksjonær, tillitsvalgte (styremedlem og daglig leder) samt selskaper innen et konsern. Du får også utarbeidet en låneavtale. Oppsigelse Veiviseren tar deg gjennom gangen i en oppsigelse. Oppsigelse benyttes for å avslutte et arbeidsforhold enten fra arbeidsgiver eller arbeidstakers side. Det er viktig at en oppsigelse avsluttes på en formelt riktig måte. Veiviseren tar deg steg for steg gjennom kravene til forsvarlig saksbehandling, drøftelsesmøte, skriftlighet og oppsigelsesfrister. Du vil også finne maler for skjema som kan benyttes før og under en oppsigelse fra arbeidsgivers side. Oppfølging i prøvetid En nyansatt skal følges opp gjennom prøvetiden. Veiviseren angir tidspunkt for oppfølgingsamtaler, påminnelser om disse og veiledning til samtaletema i møtene. Pendling fra utlandet Veiviseren vil hjelpe deg å avgjøre om det er skatte-messig fradragsrett for merutgifter til pendling når vedkommende arbeider i Norge og pendler til hjemmet sitt i utlandet. Videre vil du kunne avgjøre hvorvidt dekning av merkostnader til pendling er skattepliktig eller skattefri, og hvilke lønns- og trekkoppgaver som skal benyttes i ulike tilfeller. Disse veiviserne er tilgjengelige i Sticos Oppslag i løpet av juni 2013 42| TEMA: KOMMUNEREGNSKAPET En lykkelig reise Da Øyvind Sunde i 1999 laget et undervisningshefte i kommunalt regnskap, startet en reise han ikke ante omfanget på. TEKST: En nøktern beskrivelse av livet som forfatter av verket som har satt standarden for faglitteratur innen sitt område. Fra hefte til oppslagsverk Stein Mortensholm Journalist i Sticos - Det var første gang folk fant faglitteratur på regnskapsmessige problemstillinger i det kommunale regnskapet, og det har jeg fått mange og udelt positive tilbakemeldinger på, sier forfatteren. Den sjette og hittil siste utgaven av Kommuneregnskapet ble utgitt i januar 2011. Verket er pensum-litteratur i flere høyskolestudier, og har et omfang på 750 sider, inkludert lovstoff. Han spøker med at han aldri hadde laget det heftet i -99 om han visste hvor mye arbeid det ville føre til. Men på spørsmål om det har vært en lykkelig reise, svarer han et ubetinget ja. Når han ser tilbake på hvordan boka har utviklet seg, er han både stolt og beskriver arbeidet som morsomt. - Jeg er genuint opptatt av kommunalt regnskap, så jeg er rett og slett litt fagidiot. Det synes jeg er ålreit. Sunde forteller at Kommuneregnskapet har utviklet seg gradvis gjennom de seks utgavene, og inneholder nå alle tema som hører naturlig til i en bok om kommunalt regnskap. - Det er ikke bare regnskapssiden med hensyn til kontoplan og bokføring som dekkes. Tilliggende tema som de ulike lovene og forskriftene i kommuneforvaltningen og de regnskapsmessige implikasjonene disse medfører, er også med, sier han. Utfordringen har vært å holde tritt med den rivende utviklingen som har foregått også for regnskap i offentlig sektor siste ti år, som Sunde mener har tatt opp i seg mye av utviklingen fra privat sektor. At den ellevte regnskapsstandarden er ute på høring nå, er et bilde på hvor mye som har skjedd. Han peker på utvikling av regnskapsstandarder og rammeverkene som de største endringene han har dekket underveis med Kommuneregnskapet, og synes at man nå har fått et tydeligere regnskapsfaglig regelverk å forholde seg til. - Og et voldsomt omfang av regnskapsstandarder er det blitt. Men det er jo også nødvendig når du tar faget på alvor, mener forfatteren. To nye utgaver utgitt elektronisk Seks utgaver av en fagbok i perioden 1999-2011 forteller alt om at det skjer mye, og som krever at boka stadig må oppdateres. Nå har Kommuneregnskapet tatt steget over til elektronisk oppslagsverk og oppdateres på løpende bånd. Abonnenter av Sticos Oppslag Kommune har nå fått tilgang til hele boka i søkbar form, slik at de både kan søke i Kommuneregnskapet alene, og i hele søkemotoren som inneholder mer enn 1200 faglige emner innenfor lønn, avtale- og trygderett, regnskap, avgift og skatt. - Det betyr at Kommuneregnskapet oppdateres mye oftere. Faktisk jobber jeg nå allerede med den tredje versjonen i Sticos Oppslag Kommune, snaue ett år etter at den første elektroniske versjonen ble lansert. Overgangen til elektronisk utgave har vært en modningsprosess for Øyvind Sunde. Som forfatter er han vant til å få en bok i hendene etter å ha gjort jobben ferdig. Men etter å ha tenkt over utviklingen de siste årene, ble valget enkelt. TEMA: KOMMUNEREGNSKAPET | 43 - Det er jo ingen grunn til å bære rundt på en bok på 750 sider hvis du ikke må. I dag er man vant til at alt er tilgjengelig på nettet, og jeg synes at det er en fordel at jeg kan holde boka mye mer à jour nå slik at det alltid kan brukes som et oppdatert oppslagsverk. Han håper den elektroniske versjonen blir mye brukt. Selv har han operert med et stort stikkordsregister i sin bok, men peker på at utvidelsen av søkemulighetene med søkeverktøyet i Sticos Oppslag Kommune, gir mye mer omfattende og kraftfulle muligheter. - Et godt register gir muligheten for mye mer målrettede søk som fører deg direkte til rett sted i boka. Det er framtida som er her, avslutter mannen som til neste år feirer 15-årsjubileum som fagbokforfatter innen kommunalt regnskap. Aktuell: Øyvind Sunde Stilling: Director i BDO Utdanning: Kommunalkandidat (bachelor i økonomi/administrasjon/ jus, HIOA) og Diplomert Internrevisor (masterprogram BI). Aktuell: Forfatter av Kommuneregnskapet, som nå utgis elektronisk i Sticos Oppslag Kommune. Nye utgaver vil komme, og Sticos-utgaver publiseres løpende. Han har ikke planer om å gi seg, for lykkelige reiser ønsker man ingen slutt på. Sticos Oppslag Kommune - gjør regnskaps- og personalarbeidet i kommuner enklere Sticos har i samarbeid med Norges Kemner- og Kommuneøkonomers forbund utviklet et eget oppslagsverk for kommunal sektor. Produktet Sticos Oppslag Kommune kom på markedet i oktober 2012, og er allerede tatt i bruk av flere norske kommuner og fylkeskommuner. Du finner Øyvind Sundes «Kommuneregnskapet» i sin helhet i søkbar form i Sticos Oppslag Kommune. Du kan lese mer om Sticos Oppslag Kommune på www.sticos.no/kommune 44| Tema: STATENS LØNNSTRINN Statens lønnstrinn Ny hovedlønnstabell i staten fra 1. mai 2013 (med forbehold om Stortingets godkjenning medio juni). Timelønnen er beregnet ut fra 37,5 timers uke (1 950 timer i året). Ved beregning av timelønn i timelønnstabellen i staten (Tabell C - Hjelpetabell) blir brutto årslønn fratrukket tilskudd til Opplysnings- og utviklingsfondet med kr 300 pr. år. Også i 2013 starter tabellen på lønnstrinn 19, etter at de 18 laveste lønnstrinnene ble sløyfet fra og med 1. mai 2012. Alle som tidligere befant seg på disse lønnstrinnene ble da flyttet til lønnstrinn 19. Lønnstrinn Årslønn Timelønn Lønnstrinn Årslønn Timelønn Lønnstrinn Årslønn Timelønn 19 279 700 143,30 47 401 400 205,70 75 662 400 339,50 145,10 48 407 800 209,00 76 679 700 348,40 414 500 212,40 77 696 600 357,10 20 283 200 21 286 800 146,90 49 22 290 400 148,80 50 421 100 215,80 78 719 100 368,60 427 900 219,30 79 741 800 380,30 23 294 100 150,70 51 24 297 900 152,60 52 435 100 223,00 80 764 500 391,90 442 700 226,90 81 786 800 403,30 25 301 900 154,70 53 26 305 900 156,70 54 449 900 230,60 82 808 400 414,40 457 700 234,60 83 829 900 425,40 27 309 700 158,70 55 28 313 400 160,60 56 465 300 238,50 84 851 400 436,50 473 400 242,60 85 878 500 450,40 29 317 100 162,50 57 30 320 800 164,40 58 481 900 247,00 86 905 300 464,10 166,20 59 490 600 251,40 87 932 400 478,00 499 200 255,80 88 953 800 489,00 31 324 400 32 328 200 168,20 60 33 332 000 170,10 61 508 700 260,70 89 975 400 500,10 518 500 265,70 90 997 000 511,10 34 335 900 172,10 62 35 339 900 174,20 63 528 700 271,00 91 1 018 600 522,20 538 700 276,10 92 1 040 100 533,20 36 344 000 176,30 64 37 348 400 178,50 65 548 700 281,20 93 1 061 600 544,30 558 600 286,30 38 352 900 180,80 66 94 1 083 200 555,30 39 357 400 183,10 67 569 000 291,60 95 1 104 800 566,40 40 362 200 185,60 68 578 800 296,70 96 1 125 900 577,20 590 000 302,40 97 1 147 000 588,10 41 367 000 188,10 69 42 372 500 190,90 70 601 600 308,40 98 1 168 200 598,90 616 000 315,70 99 1 188 400 609,30 43 377 800 193,60 71 44 383 600 196,60 72 627 100 321,40 100 1 208 600 619,60 638 200 327,10 101 1 228 800 630,00 649 800 333,10 45 389 200 199,40 73 46 395 100 202,50 74 TEMA: STICOS SVARER | 45 Sticos svarer om ferie og ferieavvikling Våren er en periode med mange spørsmål om ferie og ferieavvikling hos Sticos support. Her er noen av de spørsmålene vi svarer oftest på: Vi har avtale om fem uker ferie i vår bedrift. Kan jeg kreve å ta ut all ferien min om sommeren? Det er arbeidsgiver som fastsetter tidspunkt for ferien. Arbeidstaker kan kreve å få tre uker sammen-hengendeferieihovedferieperioden, det vil si mellom 1. juni og 30. september. Du kan også kreve å få avvikle resten av den lovbestemte ferien sammenhengende. Når dere har fem uker ferie er det fire feriedager som følger av avtale/tariffavtale, avvikling av disse dagene er ikke lovregulert og skjer etter avtale med arbeidsgiver. Jeg fylte 60 år i fjor og har rett til 6 uker ferie. Arbeidsgiver ønsker at vi skal avvikle all ferien om sommeren, men jeg ønsker å ha en uke fri i desember. Kan jeg kreve å få spare en ferieuke til vinteren? Hovedregelen er at arbeidsgiver fastsetter tidspunkt for ferieavvikling. Arbeidstaker kan kreve tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden. Arbeidstakere over 60 år fastsetter selv tidspunkt for sin ekstraferie, dersom ikke annet er avtalt. Han/hun må varsle arbeidsgiver minst 14 dager før uttak av ekstraferien. Jeg ble ansatt hos min arbeidsgiver i januar. Frem til da var jeg fulltids student og har derfor ikke opptjent feriepenger. Hvordan blir det med ferieavvikling for meg i år? Du har rett til å avvikle full ferie, uavhengig av om du har opptjent feriepenger. Du har derimot ikke plikt til å avvikle ferie når du ikke har opptjent feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av ferie i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Bakgrunn for bestemmelsen er at arbeidstakeren ikke skal tape på å ta ferie. Hvis bedriften stenger, kan likevel alle arbeidstakere pålegges å avvikle ferie. Jeg har avtalt ferie med arbeidsgiver i tre uker fra 1. juli. Jeg har nå fått time til operasjon og vil bli helt sykmeldt fra 15. juni og seks uker fremover. Hvordan blir det med avvikling av ferien min da? Arbeidstakere som er 100% sykmeldt før ferien har rett til å få hele ferien sin utsatt til senere i ferieåret. Du må melde fra til arbeidsgiver om at du vil ha ferien utsatt senest siste dag du skulle arbeidet før ferien. Forutsetningen for å få ferien utsatt er at du er 100% sykmeldt. Arbeidstakere med gradert sykmelding skal avvikle ferie som normalt. Arbeidstakere som blir syk i minst 1 uke (6 virkedager) i ferien, kan kreve ny ferie med et tilsvarende antall virkedager. Arbeidsgiver har satt meg opp på ferie i fire uker fra 1. juli. Jeg har nå sagt opp min stilling og den planlagte ferien faller da i oppsigelsestiden. Kan arbeidsgiver endre ferien fordi jeg har sagt opp? Ferie som var fastsatt før oppsigelsen ble gitt kan bare endres dersom arbeidstakeren samtykker til dette. Samtykket må foreligge etter at oppsigelsene er gitt, dersom ikke annet er avtalt. Det er ikke gitt særlige regler for avvikling av ferie i oppsigelsestid. Dersom ferie ikke er avtalt i forkant kan arbeidstaker bare kreve ferie i oppsigelsestiden etter de ordinære bestemmelsene, det vil si tre uker ferie i hovedferieperioden. TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling 46| STICOS PRODUKTER Trenger du en assistent innen Her er en komplett oversikt over hv Sticos Oppslag Med et regelverk som stadig endres kan det være en utfordring å holde seg oppdatert. Sticos Oppslag gjør jobben for deg, både som oppslagsverk og som praktisk veiviser til gjennomføring av kompliserte prosesser. I programmet får du hjelp til å løse dine problemstillinger innen regnskap, lønn, mva, skatt, sykepenger, feriepenger og arbeidsrett. Sticos Oppslag gir deg alt på ett sted. Sticos Personal Med Sticos Personal kan du føle deg trygg på at alle personal- og HMSkrav blir ivaretatt. Inneholder nå også egen modul for oppfølging av sykemeldte og full fraværsoversikt over alle ansatte. Sticos Personal gir deg alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og interne bestemmelser i arbeidsforholdet. Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Nå med praktiske veivisere som gjør jobben enda enklere! Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug Salgsleder telefon 73 56 00 39 Inkludert sykefraværsoppfølging, personalarkiv og fraværsoversikt Vil du vite mer? Kontakt Tormod Skrogstad Salgssjef telefon 73 56 10 65 Sticos Hurtiginfo Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, avgift, trygderett og personal. Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug Du får informasjon direkte i din innboks. telefon 73 56 00 39 Salgsleder sTICOS PRODUKTER | 47 regnskap, lønn eller personal? vilke produkter Sticos kan tilby deg: Sticos Regnskapsmetodikk Sticos Regnskapsmetodikk forenkler din hverdag som regnskapsfører. Du får enkelt kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen. ved at alt arbeid du gjør for dine kunder systematiseres og dokumenteres. Med i programmet får du Sticos Prognose, som lager likviditetsprognoser basert på faktiske og oppdaterte regnskapstall. Du får også Sticos Avstemming, som sparer deg for tid og øker kvaliteten på avstemminger. Nyhet: likviditetsprognoser og automatisk avstemming Vil du vite mer? Kontakt Ronny Endresen Selger Sticos Regnskapsmetodikk telefon 73 56 00 23 Sticos Rapport Med Sticos Rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og analyser med grafiske fremstillinger. Sticos Rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold, også ovenfor «ikke-økonomer». Du får rapporter og grafer som oppfyller kravene om rapportering til bedriftens styre og ledelse. Vil du vite mer? Kontakt Tom-Øystein Wahl Selger Sticos Rapport telefon 73 56 10 56 Sticos Oppslag Kommune Sticos Oppslag Kommune gjør regnskapsarbeidet i offentlig sektor enklere. Sticos Oppslag Kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner. Vil du vite mer? Kontakt John Asbjørn Brørs Selger Sticos Oppslag Kommune telefon 73 56 00 28 gjør jobben lettere Hold deg oppdatert! På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev, lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter. Følg oss på sosiale medier Du finner oss her: www.facebook.com/sticosas www.linkedin.com/company/sticos-as www.twitter.com/sticosas Gi tilbakemelding Har du innspill til magasinet vårt? Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få utdypet? Send oss gjerne tilbakemeldinger på magasinet@sticos.no Kompetansesenteret for regnskap, lønn og personal
© Copyright 2024