Magasin 1-2014 web.pdf -
Sticos Nr. 1-2014 Magasinet Et fagblad for regnskap, lønn og personal Regelendringer fra 2014 ÅRSOPPGJØRET 2013 - OVERDRAGELSE AV VIRKSOMHET - STRESS OG PRESS 2| LEDER Ansatte har nå rett til innsyn i kollegers lønn Magne Olufsen Leder fagavdelingen i Sticos Fra 1. januar 2014 har det trådt i kraft nye lover som skal hindre diskriminering av arbeidstakere. Bestemmelsene er spredt på fire ulike lover med formål å fremme likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og livssyn. For arbeidsgivere er det viktig å merke seg at diskrimineringsforbudene gjelder alle sider av et arbeidsforhold, herunder stillingsutlysning, ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring, kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår samt opphør av ansettelsesforholdet. En ny bestemmelse fra 2014 slår fast at arbeidstaker som har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriteriene for fastsettelsen av lønn for den eller de vedkommende sammenlikner seg med. Arbeidsgiveren skal da opplyse om alle objektive kriterier for lønnsfastsettelsen, men behøver ikke å gi opplysninger angående personlig egnethet. Det er arbeidstakeren selv som avgjør om det er grunn til mistanke om lønnsdiskriminering. Arbeidsgiver kan altså ikke overprøve denne mistanken og nekte innsyn med henvisning til at mistanken er grunnløs. Opplysningsplikten forutsetter imidlertid at den ansatte knytter sin mistanke til et bestemt grunnlag, som kjønn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne osv. Det er også en forutsetning at kollegaen som den ansatte sammenligner seg med utgjør samme stillingskategori eller utfører sammenlignbare arbeidsoppgaver eller arbeid av samme verdi. Helt ubegrunnede forespørsler om innsyn behøver man dermed ikke å godta. Den som mottar opplysninger om lønn etter denne bestemmelsen har taushetsplikt, og arbeidsgiver må sørge for at det blir underskrevet en taushetserklæring. Arbeidsgiver som utleverer lønnsopplysninger om en ansatt skal samtidig informere vedkommende om hvilke opplysninger som er utlevert, og til hvem. Arbeidsgivere bør nå utarbeide rutiner som sikrer at grunnlagene for lønnsfastsettelsen i virksomheten er godt fundamentert og dokumentert, slik at man tydelig kan vise hvilke kriterier som er lagt til grunn. Informasjon om lønn kan være et følsomt tema. Det er derfor viktig at eventuelle forespørsler om innsyn i kollegers lønn blir håndtert på en ryddig måte, slik at man unngår unødvendige konflikter på arbeidsplassen. Utgitt av: Sticos AS Idé og utforming: Sticos AS Copyright Sticos AS. Postboks 2934 Sluppen, Opplag: 18 500 Eventuell videreformidling og annen bruk må 7438 TRONDHEIM Redaksjon og design: Sticos AS avtales med Sticos AS. Telefon: 07356 Foto: Scanstockphoto, Scanpix, www.sticos.no Ronny Danielsen, Rasmus Kongsøre, og Sticos AS INNHOLD | 3 Innhold 4 Aktuelt 5 Merverdiavgift ved overdragelse av virksomhet 12 Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse 15 Regelendringer fra 1. januar 2014 18 Farvel til arveavgiften 20 Begrensning i rentefradraget til nærstående 23 Satser for 2014 26 Nye regler for beskatning av telefoni og bredbånd 28 Sticos E-kurs 29 Ny kurs for kurs 31 Kompensasjon ved forsinket betaling 32 Stress og press i arbeidsmiljøet 36 Sticos Personal tar nye markedsandeler 38 Gjennomføring av årsoppgjøret 2013 44 Sticos produkter 46 Sticos svarer 46 Sticos kalender 15 Regelendringer fra 1. januar 2014 32 Stress og press i arbeidsmiljøet 38 Gjennomføring av årsoppgjøret for 2013 4| TEMA: AKTUELT AKTUELT Oppbevaringstiden endres Oppbevaringstiden for regnskapsmateriell endres fra 10 til 5 år, men les dette før du makulerer gamle bilag. Bokføringsloven § 13 annet ledd ble vedtatt endret 13. desember 2013 slik at regnskapsmateriell (primærdokumentasjon) pliktes oppbevart i 5 år etter regnskapsårets slutt. Det er i skrivende stund ikke fastsatt noe ikrafttredelsestidspunkt for endringen. Finansdepartementet informerte 8. januar 2014 om at dette ved en inkurie ikke ble tatt med når lovvedtaket ble sanksjonert, men at dette vil skje i nær fremtid. Inntil lovendringen med nødvendige overgangsordninger er endelig fastsatt ved kongelig resolusjon, gjelder kravet om 10 års oppbevaringstid for primærdokumentasjon. Nærmere informasjon om ikrafttredelsestidspunkt og overgangsordninger vil bli lagt ut på www.sticos.no så snart det er vedatt. Enklere kontroll av mva-registrering Informasjon om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret er snart på plass i Enhetsregisteret. Denne opplysningen har tidligere bare vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Å få tilgang til slike opplysninger har vært etterspurt i fra næringslivet, særlig blant regnskapsførere. Det finnes i dag fem ulike typer virksomheter som gir adgang til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret: • Utleier av bygg eller anlegg • Skogsveiforening • Bortforpakter av landbrukseiendom • Utbygger av vann- og avløpsanlegg • Stille baneanlegg til disposisjon Ved et enkelt søk på nettsiden til Brønnøysundregistrene brreg.no kan en finne ut om en virksomhet er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og hvilken type frivillig registrering det gjelder. Oppdateringen av Enhetsregisteret er nå i gang, og vil skje gradvis over noen dager. TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE | 5 Merverdiavgift ved overdragelse av virksomhet - en oversikt over reglene Hvilke betingelser må være tilstede før avgiftsfritaket ved overdragelse av virksomhet kommer til anvendelse? Vi ser på vilkårene for fritak og noen praktiske konsekvenser i forbindelse med registreringen i Merverdiavgiftsregisteret. Forholdet til justeringsbestemmelsene omhandles ikke. TEKST: Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Nærmere om temaet Avgiftsfri virksomhetsoverdragelse Hovedregel og utgangspunkt er at all omsetning av varer og tjenes- ter er merverdiavgiftspliktig. Omsetning av varer og tjenester som ledd i overdragelse av virksomhet, eller del av en virksomhet, til ny eier er likevel fritatt for merver1 diavgift. Begrepet virksomhet i denne sammenheng forstås som bedrift, foretak, forretning eller firma. Fritaket kommer til anvendelse ved omsetning av innmat i form av varer som varelager og driftsmidler, og på tjenester som immaterielle rettigheter i form av opparbeidet forretningsverdi (goodwill), foretaksnavn, teknisk og forretningsmessig kunnskap (knowhow) og andre opphavsrettigheter som patenter, varemerke eller lisenser som inngår og følger med ved virksomhetsoverdragelsen. Salg av innmat Det er ved salg av virksomheter, dvs. ved innmatssalg mot vederlag, eller ved overdragelse i form av gave eller arveforskudd og generasjonsskifte, at fritaket benyttes. Ved virksomhetsoverdragelse i form av gaver eller arveforskudd og generasjonsskifte slipper avhender å svare merverdiavgift av de varene og tjenestene som inngår og overdras ved gave- eller arveovergangen. Eventuelt uttak som skjer i forbindelse med virksomhetsoverdragelser vil også 1. Lov om merverdiavgift § 6-14 ››› 6| TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE være fritatt for merverdiavgift.2 Særlig ved fisjoner og fusjoner vil fritaket ved uttak være aktuelt. Aksjeoverdragelser Overføres virksomheten til ny eier ved at aksjene i selskapet overdras, skjer det ingen merverdiavgiftspliktig omsetning av verken varebeholdning eller driftsmidler. Varebeholdningen, driftsmidler og immaterielle verdier eies fortsatt av samme juridiske person nemlig aksjeselskapet. Fritaket kommer derfor ikke til anvendelse ved overdragelse av aksjer. Men overdragelse av aksjene utløser likevel ikke merverdiavgift og vederlaget for aksjene er ikke merverdiavgiftspliktig fordi denne omsetningen er unntatt fra avgiftsplikt.3 Forutsetninger for fritaket Vilkår Det er to grunnvilkår som må være oppfylt før fritaket kommer til anvendelse: Det må skje en virksomhetsoverdragelse, og den nye eieren må drive virksomheten videre. Virksomhetsoverdragelse Det første vilkåret er at det må skje en overdragelse av virksomhet eller del av denne til ny eier. I dette ligger det et krav om at virksomheten som overføres, objektivt sett, opererer som egen virksomhet i et marked. Dette er særlig aktuelt å vurdere ved delvis virksomhetsoverdragelse, typisk når en aktivitet eller en avdeling skilles ut fra øvrig virksomhet. Kravet til virksomhetsoverdragelse betyr at ny eier må overta noe mer enn bare varebeholdningen og/eller driftsmidlene: den nye eieren må i tillegg drive virksomheten videre. En igangværende aktivitet (going consern) hos selger må videreføres og opprettholdes av kjøper. Sett fra en tredjeparts ståsted er det den samme virksomhet som videreføres, men for ny eiers regning og risiko. I juridisk teori er innholdet i begrepet virksomhetsoverdragelse beskrevet4 som «jo mer av den tidligere virksomhets verdier som gjenfinnes i den virksomhet som drives videre etter eierskiftet, desto lettere er det å akseptere at virksomhet er overdratt. Av elementer som kommer inn ved vurderingen nevnes: Driftsmidler, varebeholdning, goodwill, ansatte, navn (firma), husleiekontrakter, kundefordringer, kundekartotek, leverandører med videre». Skattedirektoratet gir som overordnet forvaltningsinstans pålegg ovenfor skattekontorene om hvordan bestemmelsen skal forstås, blant annet gjennom Merverdiavgiftshåndboken. Når Skatteetaten skal vurdere om foreliggende tilfelle er avgiftsfri virksomhetsoverdragelse eller merverdiavgiftspliktig omsetning skal følgende momenter vurderes:5 netegnes ved at det skjer et eierskifte av virksomheten. Det vil si at driftsmidler og løsøre, og eventuelt immaterielle verdier overdras til ny innehaver. Det er videre en forutsetning for fritaket at ny eier i det store og hele fortsetter den igangværende virksomheten. Selv om det er et krav om igangværende virksomhet, aksepterer Skatteetaten at selve driften for en periode stopper opp.6 Et eierskifte av varer og tjenester vil i seg selv ikke være tilstrekkelig. Fritaket kommer nemlig ikke til anvendelse ved overføring av enkeltstående driftsmidler og/eller isolert salg av varebeholdning. Det er et krav at den nye eier overtar noe mer enn bare varebeholdningen eller driftsmidlene. • Om ny eier overtar den tidligere eiers lokaler, • og fortsetter virksomhet i sam bransje, • over en viss tid, • og overtar varebeholdning, samt • overtar driftsmidler og inventar. I følge Skattedirektoratet stilles det ikke krav til at den nye eieren overtar utestående fordringer eller gjeld, selv om dette typisk kan skje i forbindelse med avgiftsfri virksomhetsoverdragelse. Eierskifte Etter dette kan vi legge til grunn at en virksomhetsoverdragelse kjen2. Lov om merverdiavgift § 6-17 3. Lov om merverdiavgift § 3-6 bokstav e 4. Thor Refsland Praktisk merverdiavgift og investeringsavgift, utgitt av Norsk Skattebetaler- forening 1992 Det at mottaker gjennom erverv av et driftsmiddel kan utvide egen kundekrets, er ikke ansett som virksomhetsoverdragelse av Skatteetaten. Det gjelder selv om det samtidig skjer en overdragelse av løpende arbeider. Skattedirektoratet viser i 9. utgave av Merverdiavgiftshåndboken7 til to ulike saker om salg av bulldoser. I den første saken ble bulldoseren solgt fra en opphørt maskinentreprenør. Selv om kjøper fikk utvidet egen kundekrets ble salget av driftsmiddelet ikke ansett som virksomhetsoverdragelse. En utvidelse av kunde5. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave punkt 6-14.3 Vilkår, side 459 6. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave punkt 6-14.4 Opphør side 464 7. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave punkt 6-14.4 Salg av enkelt/betydelig driftsmiddel side 459 TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE | 7 krets for kjøper anses å være en naturlig konsekvens ved selgers opphør. I den andre saken ble det overdratt løpende arbeider ved salg av en bulldoser. Dette ble heller ikke ansett som virksomhetsoverdragelse og Skatteetaten viste til at overdragelse av løpende oppdrag krever samtykke fra oppdragsgiver. Jeg får fra tid til annen spørsmål om overdragelse av kundeporteføljer, adresselister og kundekartotek kan anses som virksomhetsoverdragelse. Etter mitt skjønn vil isolert salg av bare adresselister eller kundekartotek ikke kunne anses som virksomhetsoverdragelse. Det gjelder selv om omsetningen er forretningsmessig motivert. En regnskapsfører som bare selger kundelisten blir dermed avgiftspliktig for dette salget. Dersom kjøper av kundelisten også overtar kundene og viderefører kundeforholdet, antar jeg at dette må vurderes som hel eller delvis virksomhetsoverdragelse. Suksessiv overdragelse Selv om overdragelsen skjer over noe tid, kan forholdet anses som virksomhetsoverdragelse. I Høyesterettsdom Brødrene Gjermundshaug (Rt 2000 side 268) var saksforholdet en virksomhet som over en periode på noen måneder solgte driftsmidlene med utgående merverdiavgift. Kjøper fradragsførte inngående merverdiavgift. Høyesterett konkluderte med at det var skjedd en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse og driftsmidlene skulle derfor vært solgt avgiftsfritt. Kjøper beholdt fradragsretten for oppkrevd merverdiavgift fordi retten mente kjøpers opptreden ikke kunne karakteriseres som kvalifisert uaktsom. (Det var derfor for strengt å konkludere med at kjøper utviste kvalifisert uaktsomhet.) Suksessiv overdragelse var også tema i dommen MMC Tendos (Rt 2008 side 726) hvor Høyesterett kom til at overdragelse av et varelager var omfattet av en såkalt suksessiv virksomhetsoverdragelse som var avgiftsfri. I denne saken forelå det kontinuitet mellom gammel og ny virksomhet. Det nye selskapet overtok firmanavn, kontaktkanaler, domenenavn, webside, telefonnummer og telefaksnummer, i tillegg til driftsmidler, lokaler og varelager. Omtrent halvparten av de ansatte ble ansatt i det nye selskapet og retten mente at det medførte at kunnskap i stor grad ble overført fra selgende selskap til kjøpende selskap. Både i denne og ovennevnte sak ble det lagt til grunn at de samme personer fantes på selger og kjøpersiden. Spørsmålet i denne saken var om kjøper kjente til eller burde kjent til at selgeren ikke hadde rett til å oppkreve merverdiavgift. I motsetning til ovennevnte dom, mistet kjøper i MMC Tendos fradragsretten fordi Høyesterett mente kjøper hadde opptrådt kvalifisert uaktsomt ved å ikke foreta tilstrekkelige grundige undersøkelser om selgers avgiftsforhold ved salget av varelageret. Kjøper hadde samme kunnskap som selger om de faktiske forhold. Fortsatt drift I tillegg til krav om eierskifte, er det andre vilkåret at bedriften fortsetter mer eller mindre som før på ny eiers hånd. Mottaker må altså fortsette overdragers virksomhet, holde på med samme type aktivitet og drive ››› 8| TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE virksomhet i samme bransje og over en viss tid. Kjøpes et firma med siktemål å legge ned, eller å starte opp en annen type aktivitet, anses overdragelsen ikke å være virksomhetsoverdragelse. Det samme gjelder dersom overdragelsen er motivert ut fra ønsket om å kvitte seg med en brysom konkurrent. Det vil være det reelle siktemålet på overdragelsestidspunktet som er avgjørende. Et klassisk eksempel er oppkjøp av skobutikk. Dersom ny eier legger ned skosalget for å starte kafe, vil overdragelsen av skobutikken ikke kunne anses som avgiftsfri. Vi ser her at kjøpers intensjon kan påvirke avgiftsbehandlingen for selger. Finansdepartementet har også omgjort Skattedirektoratets vedtak i en sak hvor direktoratet mente det ikke kunne være avgjørende at kjøpers motiv for overtagelsen var nedleggelse. Finansdepartementet var uenig og mente at så lenge kjøper ikke skulle fortsette driften var vilkårene for fritak ikke oppfylt.8 Skattedirektoratet viser9 til et tilfelle hvor en registrert næringsdrivende døde og virksomhetens eneste aktivum var en fiskebåt som ble overført til sønnen som arv. Sønnen skulle ikke drive fiske i næring og Skattedirektoratet konkluderte med at det bare er der arvingen overtar driftsmidler som ledd i overtakelse av avdødes virksomhet at fritaket for å betale merverdiavgift ved uttak kommer til anvendelse. Boet ble i dette tilfellet ansvarlig for å svare uttaksmerverdiavgift fordi sønnen overtok driftsmidlet uten å ha til hensikt å drive fiske videre. Fritaket kommer også til anvendelse når en virksomhet overdras til ny eier som straks leier ut eller selger den videre til næringsdrivende som fortsetter driften på samme måte som tidligere. I forhold til kravet om fortsatt drift har Skattedirektoratet10 akseptert avgiftsfritak i et tilfelle hvor selger overdro sin virksomhet til en utenlandsk virksomhet som samme dag solgte virksomheten videre til et norsk datterselskap. Driftsmidler, varebeholdning, leiekontrakter, lokaler og de ansatte ble overtatt av det norske datterselskapet og Skattedirektoratet la avgjørende vekt på at virksomheten fortsatte som før uten opphold i driften og at det på salgstidspunktet var på det rene at virksomheten umiddelbart skulle overdras videre til datterselskapet for fortsatt drift. Det til tross for at selve overdragelsen skjedde via det utenlandske selskapet. Fritakets virkning Preseptoriske regler Når først vilkårene for avgiftsfritak er oppfylt følger det ingen valgfrihet med hensyn til om det skal svares utgående avgift eller ei. Regelen er tvingende, såkalt preseptorisk, det vil si at rettsregelen ikke kan fravikes. Selger skal ikke beregne utgående merverdiavgift når vilkårene for avgiftsfritak er tilstede. Selger må på salgstidspunktet ta stilling til om det ved faktureringen skal beregnes merverdiavgift. Det er det overdragende selskap som må dokumentere at vilkårene for avgiftsfrihet er til stede. Overdragende virksomhet (selger) er derfor avhengig av opplysninger som mottaker gir, men også mottakerens handlemåte etter overdragelsen vil måtte hensyntas ved vurderingen av om vilkårene for avgiftsfrihet er tilstede. Kjøpers aktsomhet Blir det ved virksomhetsoverdragelser urettmessig beregnet utgående merverdiavgift, vil det ikke foreligge fradragsrett dersom kjøper visste eller burde visst 8. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave Fortsatt drift side 461 9. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave side 461 10. Skattedirektoratets brev av 19. mai 2000, se Merverdi- avgiftshåndboken 9. utgave punkt 6-14.3 side 459 TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE | 9 at selger ikke hadde rett til å anføre merverdiavgift i salgsdokumentet. Dette har vært tema i en rekke saker for Høyesterett, bl.a. de tidligere omtalte sakene Brødrene Gjermundshaug fra 2000 (Rt 2000 side 268) hvor kjøper beholdt fradragsretten og MMC Tendos (Rt 2008 side 726) hvor kjøper mistet fradragsretten for merverdiavgiften. I dommen Grasmo (Rt 2012 side 840) ble eiendelene abandonert etter konkurs i virksomheten. Det ble beregnet utgående merverdiavgift ved salg av maskiner og anlegg, mens bygninger og tomt ble fakturert for seg uten merverdiavgift. Spørsmålet var om det hadde skjedd en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse, og om fradrag for inngående merverdiavgift kunne nektes på kjøpers hånd fordi det forelå en illojal omgåelse av merverdiavgiftsloven ved at det feilaktig var oppkrevet merverdiavgift av selger. Høyesterett mente det måtte legges vesentlig vekt på at det ble overført en samlet produksjonsenhet, som fortsatt skulle produsere det samme (pellets til forbrenning). Anlegget var bygget spesifikt med sikte på å utnytte en patentert produksjonsmetode og kjøperens produksjonsmetode bygget på det samme patentet. Det ble også vektlagt at det ikke skjedde endring på eiersiden, ledelsen var den samme og arbeidstakere som ved oppstart ble ansatt i kjøperselskapet hadde tidligere arbeidet på anlegget forut for konkursen. Det vedtaksbestemte formål var det samme for både kjøpende og selgende selskap. Den tidligere virksomheten hadde vært opphørt i mer enn seks måneder da produksjonen startet igjen. Tidsmomentet i seg selv var ikke tilstrekkelig hinder for at den nødvendige sammenheng og kontinuitet var til stede. Opphold i produksjonen var dermed ikke til hinder for å si at virksomheten måtte anses som overdratt. Høyesterett mente at kjøper hadde opptrådt kvalifisert uaktsomt. Det var full kontinuitet på eiersiden og omstruktureringen hadde karakter av gjeldssanering. Kjøper som også representerte selger, burde derfor avklart hvorvidt det skulle faktureres med eller uten merverdiavgift, og sånn sett om det var fradragsrett for inngående avgift. Enkeltsaker Goodwill Når forretningsverdi (goodwill) realiseres sammen med varebeholdning og driftsmidler som ledd i overdragelse av virksomhet, vil også goodwill være avgiftsfri.11 Det samme gjelder andre immaterielle verdier som teknisk og forretningsmessig kunnskap (knowhow) og andre opphavsrettigheter som patenter, varemerke eller lisenser som inngår og følger med ved virksomhetsoverdragelsen. Framleie Er vilkårene for øvrig oppfylt vil fritaket også komme til anvendelse om kjøperen fremleier virksom- heten til leietaker som driver virksomheten videre.12 Konkret har Skattedirektoratet lagt til grunn at kravet om fortsatt drift er oppfylt dersom driften fortsetter ved at ny eier leier ut virksomheten til leietaker som driver virksomheten for egen regning og risiko. Omsetning av fiskefartøy Omsetning av fiskefartøy med strukturkvote blir ansett som overdragelse av virksomhet selv om fartøyet blir kondemnert. I slike saker legges det avgjørende vekt på den økonomiske realiteten i en overdragelse av båt i strukturendringsøyemed: Rettighetene tilligger skipet og det er det sentrale. Virksomheten videreføres ved at fisket skjer med kjøperens fartøy. Det har derfor ingen betydning at overdragelse skjer for å strippe båten for deltakeradgang og konsesjon.13 Strukturkvoteendring betyr at båtens kvoteandel overføres til andre båter og at det overdragende skip oppgir sin deltakeradgang/konsesjon for godt. ››› 11. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave Fortsatt drift side 461 12. SKD melding AV 13/88 nr. 6.0 13. Finansdepartementets brev 8.10.2008 10| TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Bortforpakning Salg av buskap, maskiner og annet driftsløsøre i forbindelse med bortforpaktning er også fritatt fra merverdiavgiftsplikt.14 Det samme gjelder ved skifte av forpakter: Salg av forpakterens driftsmidler til ny forpakter anses også som avgiftsfri virksomhetsoverdragelse. Franchisekontrakt I en konkret sak la Skattedirektoratet til grunn at salg av driftsmidler og inventar i forbindelse med inngåelse av franchisekontrakt, ikke anses som overdragelse av virksomhet. En franchisetaker som leide lokaler kjøpte eller leide også innredning og inventar fra en og samme virksomhet. Franchisetakeren kjøpte også varebeholdningen, mens senere innkjøp av varebeholdning skulle skje direkte fra ekstern grossist. Ved kontraktens utløp forpliktet selger å kjøpe tilbake etter takst de solgte driftsmidler og inventar. Dette ble altså ikke ansett å være virksomhetsoverdragelse.15 Fritaket i forbindelse med fisjoner/fusjoner Ved fisjoner og fusjoner vil aktiva i form av varer og tjenester bli overført mellom ett eller flere selskaper. Men i motsetning til vanlig kjøp og salg mellom næringsdrivende skjer det ikke noe økonomisk oppgjør mellom selskapene. Det økonomiske oppgjøret skjer mellom eierne av selskapene og det i form av selskapsandeler eller aksjer. Spørsmålet er derfor om transaksjonen kan anses som omsetning mot vederlag i merverdiavgiftsrettslig forstand. Er svaret nei, må det vurderes om merverdiavgiftslovens regler om uttaksberegning kommer til anvendelse. I fisjoner og fusjoner etter aksjelovens kapittel 13 eller 14 foreligger det ingen gavedisposisjoner. Etter Skattedirektoratets syn har fusjoner og fisjoner mye til felles med overdragelse av virksomhet. Virkningene av fusjon og fisjon er imidlertid langt mer omfattende for involverte selskaper enn det som kjennetegner en ren overdragelse av virksomhet eller del av virksomhet. Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse BFU nr. 77/2005 uttalt at så lenge det ikke er snakk om overføring av varer og tjenester fra en avgiftspliktig virksomhet til en unntatt virksomhet, bør det ikke påløpe plikt til merverdiavgift grunnet uttak ved fisjon eller fusjon. I denne bindende forhåndsuttalelsen kom Skattedirektoratet til at en fordeling av et fiskebåtsrederi sin kvote til åtte andre rederier gjennom fisjon og fusjon var å anse som overdragelse av virksomhet/del av virksomhet fra det oppløste fiskebåtsrederiet. I saken var det på det rene at de mottakende rederiene skulle føre virksomheten videre. I boken «Praktisk merverdiavgift og investeringsavgift» (1992) på side 264 uttaler Thor Refsland at det ved fusjon ikke skjer noen omsetning av varer. Samtidig er det klart at varer skifter eier gjennom fusjonen. Fordi det ikke skjer noen omsetning vil overgang av 14. SKD melding AV 10/83 nr. 9 15. Merverdiavgiftshåndboken 9 utgave side 462: Franchisekontrakt TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE | 11 eiendomsretten skje vederlagsfritt – som «gave». Følgelig utløser det en merverdiavgiftsplikt for giveren, men ikke dersom vilkårene for fritak for overdragelse av virksomhet er oppfylt, i praksis ved at det overtakende selskap viderefører den avgiftspliktige virksomheten. Refsland antar at det vil være det normale i fusjoner. Samme forfatter uttaler i en artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 5/1997 at det i fusjonstilfellene egentlig ikke skjer overdragelse av virksomhet, varer og driftsmidler men at det foregår en overtakelse av hele virksomheten. Det overtatte selskapets krav og forpliktelser, driftsmidler, varelager og andre eiendeler inngår i overtakelsen. Forfatteren sier: «Det er tale om total oppsluking av det/de selskaper som oppløses», og fusjonen innebærer at det «foreligger fullstendig kontinuitet i alle rettighets- og forpliktelsesposisjoner og i driften». Underforstått foreligger det ingen omsetning av varer og tjenester ved fusjon. I boken MVA-kommentaren på side 370 skriver Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal at fritaksbestemmelsen gjør at merverdiavgiftspørsmålene ved fusjoner og fisjoner vanligvis blir enklere å håndtere, men sitat: «Samtidig har fritaksreglene antagelig bidratt til at de merverdiavgiftsrettslige konsekvenser av fusjoner og fisjoner ikke er uttrykkelig regulert». Virksomhetsoverdragelser og merverdiavgiftsregisteret Forholdet til Merverdiavgiftsregisteret Ved avgiftsfri virksomhetsoverdragelse vil ny eier bli avgiftspliktig fra første krone. Virksomheten som overdras har allerede oppnådd omsetning som overstiger registreringsgrensen på første eiers hånd. Skattedirektoratet presiserer at det ved virksomhetsoverdragelser skjer et subjektskifte på eiersiden, og at det bare gjelder en beløpsgrense for hvert avgiftssubjekt.16 En igangværende virksomhet som videreføres av et nytt avgiftssubjekt, kan etter Skattedirektoratets oppfatning ikke regnes som nystartet. Det samme gjelder virksomheter som omorganiseres. Ved virksomhetsoverdragelse må derfor samordnet registermelding del 2 leveres av både kjøper og selger. Kjøper må i post 2 fylle ut at dette gjelder kjøp av virksomhet og i post 7 oppgis overdragerens navn, adresse og organisasjonsnummer. Her skal også kjøpesummen oppgis. Selger må også levere en eget samordnet registermelding del 2 og i post 2 oppgi salg av virksomhet. I post 8 må kjøpers navn, adresse og eventuelt organisasjonsnummer oppgis. Selger skal her oppgi salgssummen. Fisjoner/fusjoner og Merverdiavgiftsregisteret Ved fusjon ved opptak må det overdragende selskap slettes. Skjer det en fisjon ved nystiftelse må de overdragende selskap også slettes og det nye selskapet må registreres, både i Enhetsregisteret for tildeling av et organisasjonsnummer og i Merverdiavgiftsregisteret når det skjer en fortsatt drift av merverdiavgiftspliktig omsetning. Har et overdragende selskap vært frivillig registrert for utleie av bygg og anlegg, må det overtagende selskap søke på nytt om slik registrering. Den nye eieren må selv aktivt melde i fra at en fortsatt vil ha virksomheten frivillig registrert. Hvis ikke vil utleieforholdene på ny eiers hånd anses som virksomhet unntatt fra avgiftsplikt17. Inngående merverdiavgift ved virksomhetsoverdragelser Kostnadssiden Både kjøper og selger har vanlig fradragsrett for inngående merverdiavgift i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Utgifter til rådgivere som advokater eller revisorer, eller selskapsgjennomgang (due diligence) og finansiell rådgivning (corporative finance) må derfor på vanlig måte vurderes ut fra kravet til relevans og tilordning. Virksomheter som bistår bedrifter og eiere ved kjøp, salg, fusjon og omstrukturering (corporative finance-tjenester) må vurdere om leveransen er en unntatt tjeneste i form av oppdrag med bistand til salg av aksjer eller en avgiftspliktig tjeneste i form av bistand ved innmatsalg. Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse18 lagt til grunn at dersom oppdraget ender i et aksjesalg skal det ikke svares merverdiavgift. Da anses tjenesten å være unntatt fra avgiftsplikt som formidling av omsetning av finansielle instrumenter. Ender oppdraget opp i et innmatsalg vil leveransen anses å være formidling av avhending av virksomhet i form av innmatssalg. Dette er merverdiavgiftspliktig etter hovedregelen om avgiftsplikt 19 ved omsetning av tjenester. Selv om oppdraget endrer karakter underveis, må alt arbeid faktureres enten som unntatt eller pliktig, alt ettersom avhending skjer i form av aksjer eller i form av innmatssalg. 16. Merverdiavgiftshåndboken 9 utgave side 66: Overdragelse av virksomhet 17. Lov om merverdiavgift § 3-1112. SKD melding AV 18. BFU 18/2012 19. Lov om merverdiavgift § 3-1 12| TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Hvilke konsekvenser får det for arbeidstakere når en virksomhet eller del av en virksomhet overdras fra en arbeidsgiver til en annen? Hva gjør dette for lønns- og arbeidsvilkårene? TEKST: Når foreligger virksomhetsoverdragelse Det må først vurderes om det foreligger en virksomhetsoverdragelse. Hvilke tilfeller er det arbeidsmiljøloven gir vern for? Ranveig Fjellheim Tunaal Rådgiver Sticos fagavdeling Ved overføring av virksomhet skal reglene om virksomhetsoverdragelse1 følges. Formålet med reglene er å beskytte arbeidstakers rettigheter slik at den arbeidsrettslige situasjon videreføres mest mulig upåvirket av overdragelsen. Bestemmelsene får anvendelse ved overdragelse av en virksomhet. Begrepet overdragelse omfatter både en kjøpsavtale mellom selger og erverver, samt overføringer i form av fisjon eller fusjon. Virksomhetsoverdragelse er i loven definert som en «overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen».2 Det er tre grunnleggende vilkår som må foreligge for at reglene om virksomhetsoverdragelse skal komme til anvendelse: • Det må foreligge en selvstendig økonomisk enhet, • som beholder sin identitet etter overføringen og • overdragelsen må skje til en annen arbeidsgiver/innehaver. Det er ikke bare når hele virksomheten blir overført fra en arbeidsgiver til en annen at det kan foreligge virksomhetsoverdragelse. Også når deler av virksomheten blir overført kan reglene komme til anvendelse. Det er imidlertid krav om at det er en selvstendig del som overføres. I vurderingen av om det foreligger en virksomhetsoverdragelse er 1. Arbeidsmiljølovens kapittel 16 2. Arbeidsmiljølovens § 16-1 TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE | 13 det enkelte faktorer som har blitt vektlagt av domstolene. Vurderingen er ofte om det er samme type aktivitet som videreføres, om det er samme kundegruppe ved overdragelsen, om fysiske aktiva som lokaler og utstyr skal følge overdragelsen, om ansatte er overtatt og om økonomiske aktiviteter er de samme etter overdragelsen. Vurderingen skal belyse om den overdratte virksomheten beholder sin identitet og om aktivitetene fortsetter. Konsekvenser av en virksomhetsoverdragelse Dersom man står overfor en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven skal ansattes lønns- og arbeidsvilkår overføres til ny arbeidsgiver.3 Utgangspunktet er derfor: de avtalte vilkårene mellom overdragende virksomhet og arbeidstaker skal gjelde med samme innhold og på samme måte etter overføringen som de gjorde før overføringen. Det er arbeidsforholdene slik de foreligger på overdragelsestidspunktet som overføres, og arbeidsforholdet overføres i den stand det er på dette tidspunkt. Dersom arbeidsforholdet er i oppsigelsestid, så overføres det oppsagte arbeidsforholdet. Erververen av virksomheten kan ikke avtale seg bort fra rettighetene, og et samtykke fra ny arbeidsgiver er heller ikke nødvendig for at rettighetene skal overføres. Den nye arbeidsgiveren har ingen utvidet endringsadgang når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, men kan foreta endringer i arbeidsforholdet som ligger innenfor styringsretten, slik også tidligere arbeidsgiver kunne. Det er rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet som overføres til ny arbeidsgiver. Dette omfatter både den skriftlige arbeidsavtalen og rettigheter som er muntlig bekreftet, men også kutymer eller lignende normer som kan sies å ha avtalerettslig karakter. Det må imidlertid være etablert en rettighet for at arbeidstakerne skal ha krav på dette også hos ny arbeidsgiver. Eksempel på dette kan være lønnsbestemmelser, tillegg, frynsegoder (som for eksempel hjemmekontor, firmabil, telefonutgifter), tittel, arbeidstid, fleksitid og bonus. Når det gjelder bonus vil dette være en rettighet i de tilfeller hvor det er inngått en bindende avtale som gir den ansatte krav på bonus dersom visse betingelser er oppfylt. Når det gjelder ansiennitet så er dette i seg selv ikke en rettighet som arbeidstaker får videreført til ny arbeidsgiver. Det er imidlertid fastslått at arbeidstaker vil ha krav på de rettigheter som tjenestetiden utløser, f.eks. ved fastsettelse av lønn. En virksomhetsoverdragelse gir arbeidstakerne rett til videre opptjening av kollektiv tjenestepensjon.4 Det er kun opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjon som videreføres til ny arbeidsgiver. Retten til for eksempel førtidspensjon omfattes derfor ikke av dette. Ny arbeidsgiver kan benytte eksisterende pensjonsordning for de overførte arbeidstakerne. Dette selv om ordningen har andre og dårligere vilkår. Ny arbeidsgiver blir også bundet av tariffavtale som arbeidstakerne var tilknyttet på overføringstidspunktet. Ny arbeidsgiver kan imidlertid skriftlig reservere seg overfor fagforeningen senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet.5 Dersom arbeidsgiver reserverer seg vil imidlertid fagforeningen kunne fremsette krav om tariffavtale overfor ny arbeidsgiver. Reservasjon En ansatt kan reservere seg mot at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver. Slik reservasjon må gis skriftlig innen en viss som fastsettes av arbeidsgiver.6 Fristen kan ikke være kortere en to uker. Utøvelse av reservasjonsretten medfører som hovedregel at ansettelsesforholdet opphører ved overdragelsen. I forbindelse med virksomhetsoverdragelse har både tidligere og ny arbeidsgiver plikt til å informere og drøfte overdragelsen med så vel tillitsvalgte som ansatte.7 3. Arbeidsmiljølovens § 16-2 4. Arbeidsmiljølovens § 16-2, tredje ledd. 5. Arbeidsmiljølovens § 16-2 6. Arbeidsmiljølovens § 16-3 7. Arbeidsmiljølovens §§ 16-5 og 16-6 14| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 NYE REGLER FRA 2014 Nytt år ga nytt regelverk på mange områder. Her går vi nærmere inn på følgende: • Regelendringer fra 1. januar 2014 • Farvel til arveavgiften • Begrensning i rentefradraget til nærstående • Satser for 2014 • Nye skatteregler for telefoni og bredbånd TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 | 15 Regelendringer fra 1. januar 2014 Her får du en oversikt over noen viktige regelendringer innen skatt, avgift og regnskap, alle under Finansdepartementets ansvarsområde. TEKST: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling SKATT Skatt på alminnelig inntekt Satsen på alminnelig inntekt for både selskaper og personer er redusert fra 28 % til 27 %. Minstefradrag i lønnsinntekt Det er vedtatt å øke satsen for minstefradrag i lønnsinntekt fra 40 %. til 43 %, samt at den øvre beløpsgrensen for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra 81 300 kroner til 84 150 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt Satsen for minstefradrag i pensjonsinntekt er økt fra 26 % til 27 %, samt at den øvre beløpsgrensen for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra 68 050 kroner til 70 400 kroner. Skatteklasse 2 Personfradraget i skatteklasse 2 reduseres til 72 000 kr for inntektsåret 2014. Overgangsstønad til enslige forsørgere Det er vedtatt at overgangsstønaden til enslige forsørgere skal skattlegges som lønn for nye mottakere fra 1. april 2014. Stønaden økes fra 2 G til 2,25 G for å kompensere for økt skatt. De nye reglene gjelder for alle mottakere av overgangsstønaden fra 2017. Fagforeningskontingent Det er vedtatt å videreføre det maksimale fradraget for innbetalt fagforeningskontingent på 3 850 kroner. Det er videre vedtatt å oppheve vilkåret om at fagforeninger opprettet etter 1.7.1977 må stå tilsluttet en hovedsammenslutning for at medlemmene skal ha krav på fradrag for medlemskontingenten. Særfradrag for store sykdomsutgifter Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter på 2013-nivå. Samtidig utredes en ny fradragsordning med samme økonomiske omfang som det særfradraget hadde i 2013. Den nye ordningen skal være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet. Reisefradrag Det er vedtatt økning av bunnbeløpet i reisefradraget til 15 000 kr. Det er videre vedtatt et øvre tak for fradrag for daglige arbeidsreiser og for besøksreiser for pendlere. Innenfor EØS kan kostnader til slike reiser nå ikke overstige en samlet årlig reiselengde på 75 000 km. Utenfor EØS skal fradrag for utgifter til besøksreiser dokumenteres og et tilsvarende øvre tak for fradragsretten er innført. Normrenten Påslaget i normrenten økes til 1,25 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014. Boligsparing for ungdom Mulighetene for å spare i BSUordningen utvides med virkning fra og med inntektsåret 2014. Grensen for maksimalt årlig innbetalt sparebeløp heves fra 20 000 kroner til 25 000 kroner, og taket for samlet innbetalt sparebeløp heves fra 150 000 til 200 000 kroner. Lønnsoppgaveplikt Grensene for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner økes fra 4 000 til 6 000 kroner fra og med inntektsåret 2014. Reglene om lønnsoppgaveplikt reguleres av samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt. Personalliste Serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen må fra 1. januar 2014 føre en daglig oppdatert oversikt over hvilke personer som til enhver tid er på jobb. Formålet med reglene er å motvirke svart arbeid. ››› 16| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 Landbruk – betinget skattefritak ved ekspropriasjon Det er vedtatt å utvide gjeldende ordning med betinget skattefritak for gevinst ved ekspropriasjon av landbrukseiendom slik at vederlaget skattefritt kan nyttes til erverv av, eller påkostning på, areal bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. avtalens regler om offentlig støtte. Etter forurensningslovgivningen har kommuner lovpålagt plikt til å sørge for at husholdningsavfall fra innbyggere i egen kommune blir håndtert. Dersom kommunen håndterer husholdningsavfall fra egne innbyggere omfattes ikke dette av skatteplikten. Endringen får virkning fra og med inntektsåret 2014. Skattemessig tidfesting av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev Det er vedtatt at underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev skal skattlegges i det året mengdegjeldsbrevet er realisert. De nye reglene gjelder mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 1. januar 2014 og gir grunnlag for opphevelse av begrensningene i adgangen til utstedelse av underkursobligasjoner i emisjonsforskriften. Formuesskatt Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,1 prosentenhet i 2014. Samlet formuesskattesats blir dermed 1,0 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner (2 millioner kroner for ektepar). Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 50 prosent til 60 prosent av anslått markedsverdi. Skattefunn Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 5,5 til 8 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 11 til 22 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan dermed ikke overstige 22 millioner kroner. I tillegg økes den maksimale timelønnsatsen for egne ansatte fra 530 kroner til 600 kroner. Eiendomsskatt Fra og med 2014 kan kommunene velge å taksere boliger ved bruk av formuesgrunnlag fastsatt at Skatteetaten. Fritidseiendom og næringseiendom mv. må takseres etter de ordinære takseringsreglene. Gaver til frivillige organisasjoner Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 16 800 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014. Skatteplikt for kommuners konkurranseutsatte avfallshåndtering Det er vedtatt å innføre skatteplikt for kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som utføres i et marked. Formålet er å forhindre uheldig konkurransevridning mellom kommuner og private som driver med avfallshåndtering i et marked. Endringen vil også sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS- Rentefradrag - skatteplanlegging Det er vedtatt en ny sjablonregel om begrensning av fradrag ved inntektsskatteligningen for rentekostnader som betales fra norsk selskap mv. til en skattyter som er i interessefellesskap (interne renter). Bakgrunnen er at mange internasjonale virksomheter bruker rentefradrag i skatteplanlegging. Rentebetalinger fra Norge til nærstående subjekter i utlandet gir rett til fradrag i Norge, mens in- ternasjonale virksomheter gjerne har mulighet til å kanalisere de motsvarende renteinntektene til land hvor det er lav eller ingen beskatning. Regelen begrenser rentefradraget til 30 prosent av en resultatstørrelse, basert på skattemessige verdier. Begrensningen gjelder bare for interne renter. Rentekostnader betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) kan fortrenge fradrag for interne renter, men eksterne renter er ikke selv gjenstand for avskjæring. Det gjelder et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen på 5 millioner kroner. Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag i 10 påfølgende år. Finansinstitusjoner foreslås unntatt fra rentebegrensningsregelen. Reglene får virkning fra og med inntektsåret 2014. Startavskrivning Det er vedtatt 10 % startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Det innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlenes levetid økes fra 20 % til 30 %. Tilsvarende gjelder for påkostninger som foretas i 2014. AVGIFTER Arveavgiften fjernes Det er vedtatt at arveavgiften fjernes med virkning for gaver som gis og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere. Se egen artikkel på side 18. Kontinuitet ved arv og gave Det er vedtatt å innføre et kontinuitetsprinsipp som hovedregel for fastsettelse av skattemessig inngangsverdi for eiendeler som erverves ved arv og gave etter fjerning av arveavgiften. Kontinuitet innebærer at arving eller gavemot- TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 | 17 taker overtar forgjengerens skattemessige verdier og posisjoner. Det er unntak fra kontinuitet for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk når slike eiendeler kunne vært solgt skattefritt av arvelater eller giver. Oppheving av avgiftsfritaket for verneverdige fartøy mv. Avgiftsfritaket for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren er vedtatt opphevet. Som følge av dette er det foretatt enkelte endringer i særavgiftsforskriften og skattebetalingsforskriften. Ansvar for beregning og betaling av NOx-avgift Det foretas forskriftsendring slik at ansvaret for beregning og betaling av NOx-avgift for alle rigger – både faste og mobile – legges på operatør. Beregning av engangsavgift Fra 1. januar 2014 endres reglene om beregning av engangsavgiften ved import og statusendring av brukte kjøretøy. Utenlandsregistrerte firmabiler Fra 1. januar 2014 utvides adgangen til å benytte utenlandsregistrerte firmabiler i Norge til også å omfatte biler som stilles til rådighet av arbeidsgivere etablert utenfor EØS-området. Merverdiavgift – gull Det er vedtatt å endre oppkrevingsmetoden ved innenlandsk omsetning av gull til næringsdrivende og offentlig virksomhet, slik at det er mottaker som skal beregne og betale merverdiavgiften. Merverdiavgiftskompensasjon Det er vedtatt å endre kompensasjonsloven § 7 første ledd slik at oppgavefristen for tredje periode utsettes fra 20. august til 31. august. REGNSKAP & BOKFØRING Endringer i regnskapsloven – Land for land rapportering Det er vedtatt endringer i regnskapsloven § 3-3d som pålegger enkelte regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, om å utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå, såkalt «land-for-land rapportering». Finansdepartementet har fastsatt tilhørende regler i ny forskrift om land-for-land rapportering. Lovendringene og den nye forskriften trer i kraft 1. januar 2014. Endringer i bokføringsloven – Reduksjon av oppbevaringstid for regnskapsdokumentasjon Det er vedtatt endringer i bokføringsloven § 13 annet ledd om halvering av oppbevaringspliktig regnskapsdokumentasjon (primærdokumentasjon) fra 10 til 5 år. Finansdepartementet har den 08.01.2014 informert om at tidspunktet for ikrafttredelse av endringen ved en inkurie ikke ble tatt med ved kongelig resolusjon før jul. Inntil videre gjelder derfor fortsatt kravet om 10 års oppbevaringstid for primærdokumentasjon. Endringer i bokføringsloven – Innføring av en ordning med personalliste Fra 1. januar 2014 må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre personallister. En personalliste er en liste over alle som arbeider i virksomheten, inkludert ulønnet og innleid personale, og skal vise når de starter og avslutter arbeidsdagen. Listen skal føres på arbeidsplassen, og skal være tilgjengelig for kontroll i virksomhetens åpningstid. Endringer i bokføringsforskriften Finansdepartementet har fastsatt en rekke endringer i bokføringsforskriften med ikrafttredelse 1. januar 2014. Endringene bygger blant annet på forslagene fra Bokføringsstandardstyrets delrapporter 2 og 3, hvor erfaringene med gjeldende forskrift siden 2004 er gjennomgått. ANNET Endringer i forsinkelsesrenteforskriften Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2014. Rentesatsen skal være 9,50 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 320 kroner. Ny tjenestepensjonslov Det er vedtatt ny tjenestepensjonslov som trer i kraft 1. januar 2014. Loven åpner for en ny type skattefavorisert kollektivt alderspensjonsprodukt som kommer i tillegg til eksisterende foretaks- og innskuddspensjonsordninger. Økte maksimale innskuddssatser De maksimale innskuddssatsene i innskuddsordninger øker fra 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt endres innslagspunktet for når bedriften kan betale høyere innskudd i prosent av lønn - det såkalte knekkpunktet – fra 6 til 7,1 G. De nye maksimalsatsene er satt til 7 prosent av all lønn opp til 12 G. I tillegg får bedriftene adgang til å betale et ytterligere innskudd på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Eksisterende innskuddspensjonsordninger gis frist til 31. desember 2016 med å tilpasse ordningen til det nye knekkpunktet. 18| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 Farvel til ARVEAVGIFTEN Arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014. I utgangspunktet er dette gode nyheter. Men samtidig med avviklingen av arveavgiften, ble det innført et kontinuitetsprinsipp som kan medføre høyere skatt på eventuelle gevinster ved et senere salg. TEKST: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Arv og gave før 1. januar 2014 Bortfall av arveavgiften innebærer at det ikke skal svares arveavgift av gave som gis, og arv etter dødsfall som inntreffer etter 31. desember 2013. Det vil være likebehandling av alle dødsfall som skjedde før arveavgiften ble avviklet. Dette innebærer at det skal svares arveavgift etter regelverket og satser gjeldene til og med 2013 for gaver og arv etter dødsfall som er skjedd før 1. januar 2014 - uavhengig om dødsbo skiftes privat eller offentlig. Hovedregelen er kontinuitetsprinsippet Frem til og med 2013 var det som hovedregel omsetningsverdien som ble lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen, og som dannet grunnlag for skattemessig inngangsverdi for gjenstander som ble ervervet ved arv og gave. Skattemessig inngangsverdi må fastsettes til bruk for blant annet gevinstberegning ved senere salg av det objektet som er mottatt tidligere som arv eller gave. TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 | 19 Da arveavgiften ble vedtatt fjernet ville det ikke bli noen form for beskatning av verdistigningen i arvelaters eller givers eiertid dersom mottakeren fortsatt skulle gis anledning til å fastsette en ny inngangsverdi (markedsverdi). Det er derfor, som en konsekvens av avvikling av arveavgiften, vedtatt at det som hovedregel skal gjelde et kontinuitetsprinsipp ved inntektsbeskatningen. Kontinuitet betyr at arving eller gavemottaker overtar arvelaters eller givers inngangsverdi på overførte gjenstander ved et senere gevinstoppgjør. Kontinuitetsprinsippet gjelder allerede for aksjer og andeler i deltakerlignende selskaper som overføres ved arv og gave. Innføring av kontinuitetsprinsippet medfører at det blir like regler for ulike organisasjonsformer (med delvis unntak for landbrukssektoren) ved generasjonsskifte. Kontinuitet innebærer at arving eller gavemottaker ikke lenger kan oppskrive skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag til markedsverdi, men må overta forgjengerens skattemessige verdier. Ved overføring av næringsvirksomhet må mottaker fortsette å avskrive på det samme avskrivningsgrunnlaget som arvelater eller giver hadde. En eventuell verdistigning som en gjenstand eller virksomhet har hatt i arvelaters eller givers eiertid, vil dermed bli skattepliktig for mottaker når denne selges. Man kan tenke seg situasjoner hvor skattebesparelsen ved overføring av eiendeler til neste generasjon blir større enn den utlignede arveavgiften ved overføringen. Dette kan illustreres ved følgende eksempel: Eksempel Kari kjøpte en utleieleilighet for 500 000 kroner i 1994. Verditakst på leiligheten ble i slutten av desember 2013 satt til 2 500 000 kr. Det vil si at det foreligger en urealisert gevinst på 2 000 000 kroner. Dersom boligen selges til takst i 2014 vil det medføre en skatt på 2 000 000 x 27 prosent = 540 000 kroner. Hun slipper altså å betale arveavgift, men får til gjengjeld en høy skatteregning. Hvis Kari derimot ga bort eiendommen til datteren sin, Hege, før 1. januar 2014, ville Heges inngangsverdi vært 2 500 000 kroner, fordi hun kunne benytte omsetningsverdien på overføringstidspunktet. Den skattepliktige (urealiserte) gevinsten ville dermed falt bort. Overføringen til Hege ville utløst en arveavgift på 189 800 kroner i siste tilfelle, men hun unngår skatteregningen. Dersom man ser skatt og arveavgift i ett ville hun altså ha spart 350 200 kroner på å ha fått eiendommen som gave før 1. januar 2014. Unntak fra kontinuitet for eiendommer som kunne vært solgt skattefritt Det er vedtatt unntak fra kontinuitetsprinsippet for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/ skogbruk der arvelater eller giver kunne ha solgt disse eiendommene skattefritt på gave- eller dødsfallstidspunktet. Unntaket medfører at inngangsverdien for slike boliger og fritidsboliger skal settes til markedsverdi på overføringstidspunktet. Alminnelig gårdsbruk og skogbruk kan imidlertid bare selges skattefritt dersom salgsvederlaget ikke overstiger tre firedeler av eien- dommens antatte salgsverdi. Det er vedtatt at inngangsverdien maksimalt kan settes til denne verdien. For slike boliger, fritidsboliger og alminnelig gårdsbruk vil derfor verdistigning i arvelaters eiertid bli fritatt for gevinstbeskatning. Eventuelle verdiendringer på boligen eller fritidsboligen i mottakerens egen eiertid kan derimot føre til skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap på dennes hånd etter de alminnelige regler. Dersom mottakeren selv oppfyller vilkårene for skattefri realisasjon av slike eiendommer når vedkommende senere selger eiendommen, blir verdistigning også i mottakers egen eiertid fritatt fra gevinstskatt. 20| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 Begrensning i rentefradraget til nærstående Regjeringen ønsker å tette skattehull og hindre skatteplanlegging for flernasjonale selskap og har derfor innført fradragsbegrensninger. TEKST: Ingolv Jøraanstad Rådgiver Sticos fagavdeling Bakgrunn for regelen Den generelle skattesatsen i Norge har i en årrekke vært 28 prosent. Selv om denne er redusert til 27 prosent fra og med inntektsåret 2007, er skattesatsen høy i Norge i forhold til mange andre land som det er interessant å sammenligne seg med. Store ulikheter i skatteregler og skattesatser mellom land gir flernasjonale konsern insentiver til å redusere skattbart overskudd gjennom lånefinansiering. Dette skjer ved at renter på lån til nærstående selskap føres til fradrag i Norge, mens de motsvarende renteinntektene beskattes lavt i utlandet. Slike skattetilpasninger uthuler skattegrunnlaget, og er en konkurranseulempe for selskaper som kun opererer i Norge, og dermed ikke har de samme mulighetene til å redusere selskapsskatten. Behovet for tiltak som retter seg spesifikt mot skatteplanlegging ved hjelp av rentefradrag var etter regjeringens syn så klart at det ikke kunne ventes med å innføre fradragsbegrensninger. De fleste OECD-land hadde dessuten allerede innført begrensninger i rentefradraget for å hindre denne typen skatteplanlegging. Ny skatteregel På grunn av det ovenstående ble det vedtatt en ny regel om å begrense fradrag for renter som betales mellom skattytere som er i interessefellesskap (interne renter). Den nye regelen fremgår av skattelovens § 6-41. Regelen går ut på at netto rentekostnader som overstiger en særskilt fastsatt resultatstørrelse kan avskjæres. Det er fastsatt et terskelbeløp på 5 millioner kroner. Dette betyr at rentefradragsbegrensnin- TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 | 21 gen bare gjelder når de samlede netto rentekostnader (eksterne og interne) i selskapet overstiger 5 millioner kroner. Begrensningsregelen vil gjelde både de rent norske konsernene og der norske selskaper inngår i et multinasjonalt konsern. Selv om dette ikke var hensikten, vil de nye reglene også kunne ramme fornuftig konsernfinansiering innad i rene norske konserner. Nærmere om begrensningsregelen Regelen går ut på at fradrag for netto rentekostnader som overstiger 30 prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse, kan avskjæres. Ved beregningen av denne resultatstørrelsen tas det utgangspunkt i alminnelig inntekt (eventuelt årets underskudd). Inntekten må imidlertid korrigeres med skattemessige avskrivninger og netto rentekostnader (legges til) for å komme frem til riktig resultatstørrelse. Rammen for rentefradraget utgjør 30 prosent av denne resultatstørrelsen. Det er imidlertid bare fradrag for renter betalt til nærstående part (interne renter) som eventuelt begrenses. Med interne renter menes renter betalt til nærstående person, selskap eller innretning. Renter betalt til uavhengig part (eksterne renter) er altså ikke selv gjenstand for avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne renter. Dette på grunn av at det er netto rentekostnader både til eksterne og interne som er inkludert i fradragsrammen Nærstående For å anses som nærstående part, kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 prosent. Det er uten betydning om den nærstående er hjemmehørende i Norge eller utlandet. Ved beregningen av indirekte eierandeler skal alle eiendeler på minst 50 prosent regnes med, selv om en ved å multiplisere eierandelene kommer til at prosentandelen utgjør mindre enn 50. Det er uten betydning hvor mange selskap det eies eiendeler gjennom. Person, selskap eller innretning regnes som nærstående dersom kravet til eierandel eller kontroll er oppfylt på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret. Netto rentekostnader Netto rentekostnader omfatter i utgangspunktet alle rentekostnader og renteinntekter som ligger innenfor det alminnelige, skatterettslige rentebegrepet, herunder under- og overkurs ved låneopptak. Interne renter Det er altså i utgangspunktet bare renter som er betalt til nærstående som eventuelt skal avskjæres. Renter på gjeld til ikke-nærstående part som en nærstående part har stilt sikkerhet for, regnes imidlertid etter de nye reglene som interne renter. Dette betyr at sikkerhetsstillelse fra en nærstående part for gjeld til en uavhengig part medfører at rentene på gjelden kan bli avskåret etter de nye reglene. I forbindelse med regelen om at sikkerhetstillelse kan medføre at renter til en uavhengig part kan anses som interne renter, har Finansdepartementet sendt på høring et forslag om unntak i forskrift for visse typer lån med sikkerhetsstillelse fra nærstående part. Unntakene som er foreslått gjelder tre forhold: For det første lån med sikkerhetsstillelse fra underliggende selskap i samme konsern ved en eierandel på minst 90 % (sikkerhetsstillelse fra datterselskap til fordel for morselskap), for det andre lån der underliggende selskap har avgitt negativ pantsettelseserklæring og for det tredje lån der aksjer mv. i låntakerselskapet er stilt som sikkerhet. Det vil si at betalte renter i disse tilfellene skal anses som eksterne renter og ikke avskjæres. Forslaget kan innebære at virksomheter unngår å måtte endre finansieringsløsninger. Terskelbeløpet - netto rentekostnader overstiger 5 millioner kr Dersom samlede eksterne og interne netto rentekostnader i et selskap er 5 millioner kroner eller lavere skal rentefradraget ikke begrenses. Begrensingen vil imidlertid gjelde fullt ut fra første krone dersom netto rentekostnadene overstiger 5 millioner kroner. Med netto rentekostnader i et selskap menes alle rentekostnader fratrukket alle renteinntekter. Hvem begrensningen gjelder for De nye reglene vi i utgangspunktet gjelde for alle aksjeselskap og øvrige selskap og innretninger som lignes som eget skattesubjekt. Videre omfattes deltakerlignede selskap og NOKUS-selskaper, samt selskaper og innretninger som har begrenset skatteplikt til Norge. Finansinstitusjoner er unntatt. Filialer av utenlandske selskap er ansett som nærstående part av hovedselskapet og vil anses som en separat enhet i denne sammenhengen. Forholdet mellom eksterne og interne rentekostnader i filialen skal settes lik forholdet mellom den interne og eksterne gjelden i selskapet som sådan. ››› 22| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 Fremførbart underskudd - konsernbidrag Det gis ikke anledning til å anvende fremførbart underskudd eller avgi konsernbidrag til avregning mot nettoinntekten som skyldes beregnet avskåret rentefradrag. Dette vil medføre at dersom rentefradraget blir avskåret, kan skattyteren få en positiv inntekt til beskatning selv om skattyteren har et underskudd til fremføring. Fremføringsadgang for avskåret rentefradrag Eksempel (tallene nedenfor i millioner) Alminnelig inntekt:200 Skattemessige avskrivninger: 40 Netto skattemessige rentekostnader 160 Beregningsgrunnlag400 Fradragsramme (30 %) 120 I et tilfelle der netto rentekostnader til nærstående utgjør 30 vil ingen netto interne rentekostnader komme til fradrag. Beløpet kan fremføres til fradrag i de ti påfølgende inntektsår. Netto rentekostnader som er avskåret kan fradras i alminnelig inntekt i påfølgende 10 år. Netto rentekostnader til fremføring etter disse reglene anses å komme til fradrag før årets netto rentekostnader. Eksempel (tallene nedenfor i millioner) Reglenes hovedtrekk = Alminnelig inntekt0 Fradragsrammen beregnes med utgangspunkt i alminnelig inntekt etter inntektsføring/fradragsføring av mottatt eller avgitt konsernbidrag, påplusset skattemessige avskrivninger og netto rentekostnader. Rammen er 30 % av dette. Begrensningen gjelder separat for hvert enkelt selskap også i konsern Begrensningen av fradragsretten har ingen betydning for skatteplikten for mottaker. Begrensningen gjelder både for rent innenlandske forhold og i multinasjonale konsern. Renter som er avskåret kan fremføres i 10 år. (Selskapet har 200 i underskudd til fremføring og netto interne rentekostnader på 60): Skattepliktig inntekt:100 - Anvendelse av fremførbart underskudd 100 + Skattemessige avskrivninger40 + netto skattemessige rentekostnader 60 = Beregningsgrunnlag100 Fradragsramme (30 %) 30 I dette tilfellet vil den skattepliktige inntekt bli 30, selv om selskapet har et ubenyttet underskudd på 100. TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 | 23 Satser for 2014 Avgiftssatser Feriepenger Merverdiavgift Ferielovens regler: Alminnelig sats 25 % Arbeidstaker under 60 år 10,2 % Næringsmidler (mat og drikke) 15 % Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret – for inntekt inntil 6G 12,5 % Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret – for inntekt over 6G 10,2 % Persontransport, romutleie, utleie av fritidseiendom, kino, NRK-lisens 8% Beløpsgrense for registering i Merverdiavgiftsregisteret: - vanlige næringsdrivende og offentlige virksomheter - veldedige og allmennyttige organisasjoner kr 50 000 kr 140 000 Arbeidsgiveravgift Ordinære satser Jordbruk, skogbruk, fiske, produksjon av næringsmidler mv. Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 14,1 % 1) 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0% 0% Med avtalefestet 5. ferieuke: Arbeidstaker under 60 år 12,0 % Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret – for inntekt inntil 6G 14,3 % Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret – for inntekt over 6G 12,0 % Skattesatser 2013 og 2014 Skatt på alminnelig inntekt: 2013 2014 Personlige skatteytere 28 % 27 % Personlige skatteytere i Finnmark/Nord-Troms 24,5 % 23,5 % Aksjeselskaper 28 % 27 % Lav sats (trygdede og personer under 17 år og over 69 år) 4,7 % 5,1 % Mellomsats ((lønnstakere og næringsdrivende innenfor fiske og fangst, samt barnepass i eget hjem) 7,8 % 8,2 % Høy sats (annen næringsinntekt) 11,0 % 11,4 % Trygdeavgift: 1) Inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift etter en sats på 14,1% og arbeidsgiveravgift etter en sats på 10,6 % overstiger kr 450 000, er satsen 10,6 %. Dette innebærer at foretak i sone 1a kan benytte satsen på 10,6 % på arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser inntil kr 12 857 142 (kr 530 000/(14,1-10,6 %)). For foretak som driver med bygging og reparasjon av skip og produksjon av stålprodukter gjelder spesielle regler. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune arbeidsgivers virksomhet er registrert ifølge Enhetsregisteret. Har foretaket registrerte underenheter i Enhetsregisteret, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. Grunnbeløpet i Folketrygden Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn kr 39 600, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger kr 39 600 Toppskatt: 2013 2014 Sats Inntekt inntil kr 509 600 527 400 0% Inntekt i intervallet 509 600 – 828 300 527 400 – 857 300 9,0 % Inntekt fra kr 828 300 857 300 12,0 % 1) 1) I Finnmark og Nord-Troms er satsen 7 % i dette intervallet. Grunnbeløpet i Folketrygden Folketrygdens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2013 kr 85 245 Gjennomsnittlig grunnbeløp utgjør for 2013 kr 84 204 Forsinkelsesrente Formuesskatt (kommune og stat): 2013 Sats 2014 Sats Formue inntil 870 000 0% 1 000 000 0% Formue over 870 000 1,1 % 1 000 000 1% Forsinkelsesrente Forsinkelsesrente (morarente) fra 1. januar 2014 9,50 % Inkassosats og purregebyr Inkassosatsen fra 1. januar 2014 kr 640 Maksimalt purregebyr fra 1. januar 2014 kr 64 ››› 24| TEMA: SATSER FOR 2014 Personfradrag 2013 2014 Klasse 1 47 150 48 800 Klasse 2 94 300 72 000 Sats lønnsinntekt 40 % 43 % Særfradrag for store sykdomsutgifter (nedre grense)* Sats pensjon 26 % 27 % Minimum (lønnsinntekt mv.) 4 000 4 000 Maksimum (lønnsintekt mv.) 81 300 84 150 Minimum (pensjonsinntekt) 4 000 4 000 Maksimum (pensjonsinntekt) 68 050 70 400 Klasse 1 15 000 15 000 Klasse 2 30 000 15 000 Sats 30 % 30 % Øvre grense for fiskerfradrag 150 000 150 000 Øvre grense for sjømannsfradrag 80 000 80 000 Reisefradrag 2013 2014 Formuestillegget Minstebeløp (reisekostnader som inngår i minstefradraget) 13 950 15 000 Sats 1,5 % 1,5 % Enslig 200 000 200 000 Gift 100 000 100 000 Maksimalt fradrag for betalt fagforeningskontigent 3 850 3 850 Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner 12 000 16 800 a) Kontormaskiner ol. (samlesaldo) 30 % 30 % b) Ervervet forretningsverdi (goodwill) (samlesaldo) 20 % 20 % c) Vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede (samlesaldo) 20 % 20 % 20 % 20 % Minstefradrag Særskilt skattefradrag i Finnmark og Nord-Troms Fisker- og sjømannsfradrag Kilometersats for kjøring hjem-arbeidssted 1,50 1,50 Ved reiselengde over 50000 km gis fradrag med en kilometersats på 0,70 0,70 Fradrag for ferje og bom gis når bruk av bil fører til 2 timers kortere reisetid og kun for beløp som overstiger 3 300 3 300 Skattefri kilometergodtgjørelse til og med 10 000 km - pr km 4,05 Skattefri kilometergodtgjørelse over 10 000 km pr km 3,40 3,45 Dokumenterte utgifter for ett barn under 12 år 25 000 25 000 Tillegg pr. barn utover det første 15 000 15 000 4,05 Foreldrefradrag Særfradrag 2013 2014 Særfradrag for uførhet 32 000 32 000 Særfradrag for enslige forsørgere - - 9 180 9 180 * Opphevet f.o.m. 2012, gradvis avtrapping etter egne overgangsregler for årene 2012, 2013 og 2014. Særskilt skattefradrag for pensjonister Maksimalt beløp 30 300 30 000 Nedtrapping, trinn 1 - Innslagspunkt 170 750 175 900 Sats 15,3 % 15,3 % Nedtrapping, trinn 2 - Innslagspunkt 259 800 266 900 Sats 6,0 % 6,0 % Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. Avtrappingssats 55,0 % 55,0 % Enslig 127 000 131 400 Gift 116 700 120 800 Skattefri nettoinntekt Andre fradrag Saldoavskrivningssatser Skattefradrag av spart beløp 20 % 20 % d) Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner, materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. (samlesaldo) 1) Maksimalt sparebeløp pr. år 20 000 25 000 e) Skip, fartøyer, rigger mv. (egen saldo) 14 % 14 % Maksimalt sparebeløp pr. person totalt 150 000 200 000 f ) Fly, helikopter (egen saldo) 12 % 12 % g) Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak (egen saldo) 5% 5% h) Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. (egen saldo) 2) 4% 4% i) Forretningsbygg (egen saldo) 2% 2% Boligsparing for ungdom (BSU). Gjelder ungdom under 34 år Skattefri lønn/godtgjørelse fra enkeltarbeidsgivere Fra vanlig bedrifter inntil 1 000 1 000 Arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig 4 000 6 000 Fra skattefrie selskaper, stiftelser, foreninger, lag 4 000 6 000 39 950 39 950 Øvrig Frikort med beløpsgrense (skoleungdom) j) Fast teknisk installasjon i bygninger (avskrives 10 % 10 % under ett for hver bygning) 1) Startavskrivning saldogruppe d - 10 % 2) Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 %. Satsen på 10 % gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år. Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 %. TEMA: SATSER FOR 2014 | 25 Skjermingsrente på lån til selskaper 2013 2014 Januar - februar 1,1 % 1,1 % Mars - april 1,1 % Elektronisk kommunikasjon (fri telefon, bredbånd mv.) 2014 Skattepliktig sjablonbeløp 4 392 Skattefritt beløp for fellesfakturerte varer og tjenester og tilleggstjenester, kr pr. år 1 000 Mai - juni 1,1 % Juli - august 1,1 % September - oktober 1,1 % Fri kost og losji 2013 2014 1,1 % Fritt opphold - kost og losji kr 110 kr 114 Fri kost - alle måltider kr 80 kr 82 Fri kost - to måltider kr 63 kr 64 Fri kost - ett måltid kr 41 kr 42 Fritt losji - enerom eller delt rom kr 30 kr 32 Trekkfri diettgodtgjørelse 2013 2014 Hotell kr 670 kr 690 Pensjonat, motell, hybel, brakke, leilighet mv. uten kokemuligheter kr 295 kr 300 Hybel, brakke, leilighet mv. med kokemuligheter eller privat kr 192 kr 195 November - desember Naturalytelser mv. Fri bil 2013 2014 30 % av listepris som ny inntil kr 275 700 280 100 20 % av listepris som overstiger kr 275 700 280 100 Fordel ved privat bruk av firmabil hvor fordelen klart ikke står i forhold til listeprisen 49 000 50 000 Fordel ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene - Inntil 4 000 km 3,30 pr. km 3,35 pr. km - Over 4 000 km 1,50 pr. km 1,50 pr. km • Med listepris som ny forstås importørens offisielle listepris på tidspunktet bilen ble registrert første gang, inkludert verdien av eventuelt ekstrautstyr. • Biler eldre enn 3 år verdsettes til 75 % av bilens listepris som ny (reduksjon gjelder fra og med det første inntektsåret etter den 36. måneden etter den måneden bilen ble registrert første gang). • Biler som kjøres over 40 000 km pr år i yrket verdsettes til 75 % av bilens listepris som ny. • El-bil verdsettes til 50 % av bilens listepris som ny. • For biler som er eldre enn 3 år pr. 1. januar og som i tillegg brukes til yrkeskjøring over 40 000 km pr år, verdsettes til 56,25 % av listeprisen som ny (listepris * 0,75 * 0,75). • For el-bil som er eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektståret settes beregningsgrunnlaget til 37,5 % av bilens listepris som ny (listepris * 0,50 * 0,75). Rimelige lån i arbeidsforhold 2013 2014 Statens reiseregulativ Godtgjørelse til kost og overnatting på innenlandsreiser pr. 1. januar 2014 Dagsreiser uten overnatting Reiser med overnatting Inntil 5 timer: kr 0 Inntil 12 timer: kr 0 Fra 5 til 9 timer: kr 200 Over 12 timer: kr 690 Fra 9 til 12 timer: kr 310 6 timer over helt døgn: kr 690 Over 12 timer: kr 510 Måltidstrekk: Lunsj kr 200, middag kr 250 Måltidstrekk: Frokost: kr 69, lunsj: kr 276, middag: kr 345 Nattillegg i Norge (ulegitimert): kr 420 pr. døgn Bilgodtgjørelse pr. januar 2014 Inntil 10 000 km kr 4,05 pr. km. Rentefordelen settes til differanen mellom den rente arbeidstakeren betaler og normrentesatsen. Normrenten fastsettes av Finansdepartementet annenhver måned: Over 10 000 km kr 3,45 pr. km. Tillegg for Tromsø kr 0,10 pr. km. Januar - februar 2,25 % Tillegg pr. passasjer kr 1,00 pr. km. 2,75 % Tillegg for tilhenger eller frakt av utstyr/materiell kr 1,00 pr. km. 2,25 % Mars - april 2,25 % Mai - juni 2,25 % Tillegg for kjøring på skogs-/anleggsvei kr 1,00 pr. km. Juli - august 2,25 % EL-bil kr 4,20 pr. km. September - oktober 2,25 % Godtgjørelse på utenlandsreiser pr. 1. januar 2014 November - desember 2,25 % Elektronisk kommunikasjon (fri telefon, bredbånd mv.) 2013 Skattefritt bunnbeløp, kr pr. år 1000 Skattepliktig beløp ett abonnement, kr pr. år 1000-5000 Det gjelder egne satser for diett og maksimale nattsatser for hvert enkelt land, se fullstendig oversikt i Sticos Oppslag ved å søke DIETT NATTILLEGG samt aktuell verdensdel (EUROPA, AFRIKA, ASIA osv.). Nattsatser etter utenlandsregulativet er bare skattefritt og trekkfritt i den utstrekning faktiske losjiutgifter dokumenteres med originalbilag. Dersom utbetalt nattsats overstiger de faktiske losjiutgiftene skal det foretas forskuddstrekk i og beregnes arbeidsgiveravgift av det overskytende. Skattepliktig beløp, flere abonnement, kr pr. år 1000-7000 Dette innebærer at for ett abonnement vil de første kr 1 000 og alt som overstiger kr 5 000 pr. år være skattefritt. For flere abonnement vil de første kr 1 000 og alt som overstiger kr 7000 være skattefritt. Bilgodtgjørelse for den del av tjenestereisen som ikke foregår i Norge kan gis med satsen som gjelder innenlands for kjøring med egen bil 0 – 10 000 km, kr 4,05 pr. km. Kilometersatsen er den samme uansett kjørelengde. 26| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 Nye regler for beskatning av telefoni og bredbånd Fra inntektsåret 2014 er det innført ny sjablonregel for beskatningen av elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester) som bredbånd og telefoni. TEKST: Randi Gjengstø Rådgiver Sticos fagavdeling De nye reglene skal forenkle den administrative jobben. Nå skilles det ikke lengre på om man har én eller flere tjenester, eller om arbeidstakeren betaler noe for tjenestene selv. Det er innført et nytt skattefritt bunnbeløp for tilleggstjenester og andre fellesfakturerte varer og tjenester. Ny sjablonmetode For å omfattes av regelen om sjablonbeskatning av EKOM-tjenester er det fortsatt en forutsetning at det er tjenstlig behov for tjenesten(e), og at arbeidstakeren har tilgang til tjenesten(e) utenfor ordinær arbeidssituasjon. Dersom det ikke foreligger tjenstlig behov vil dekket beløp bli skattepliktig i sin helhet. Den nye sjablonmetoden går ut på at arbeidstakere som får dekket EKOM-tjenester av arbeidsgiver får et fast inntektstillegg på 4 392 kroner i året uavhengig av antall tjenester som dekkes. I til- TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 | 27 legg er det innført et skattefritt bunnbeløp på kr 1 000 for tilleggstjenester og fellesfakturerte varer og tjenester. Naturalytelse vs. utgiftsgodtgjørelse Sjablonmetoden gjelder både ved dekning i form av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse. Ved dekning i form av naturalytelse (arbeidsgivers abonnement) skal den ansatte skattlegges for 366 kroner pr. måned (kr 4 392/12). Dette inntektstillegget er fast uavhengig av om den totale dekningen i løpet av året blir høyere eller lavere enn sjablonbeløpet. Ved dekning i form av utgiftsgodtgjørelse (arbeidstakers abonnement) skal faktisk dekket beløp tas med til beskatning etter hvert som de dekkes inntil beløpene summe- rer seg til sjablonbeløpet. Dersom beløpet som dekkes av arbeidsgiver ved utgiftsgodtgjørelse i løpet av året er lavere enn sjablonbeløpet, skal skattepliktig fordel begrenses til beløpet som faktisk er dekket. Ved en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse, for eksempel der arbeidstakeren har dekket mobiltelefon som naturalytelse og bredbånd som utgiftsgodtgjørelse, skal den ansatte skattlegges for 366 kroner pr. måned for naturalytelsen og i tillegg beskattes for utgiftsgodtgjørelsen etter hvert som beløpene faktisk dekkes. Når den totale dekningen tilsvarer sjablonbeløpet på 4 392 kroner blir det ingen ytterligere fordelsbeskatning resten av inntektsåret. Tilleggstjenester I dag er det mer og mer vanlig at ulike varer og tjenester betales med telefonen, enten ved at det inngår i abonnementsprisen eller som fellesfakturerte varer og tjenester. For at dette skal være enklere å administrere for arbeidsgiver er det nå innført et skattefritt bunnbeløp på 1 000 kroner for dekning av slike utgifter til andre varer og tjenester uavhengig om dette er utgifter til privat eller tjenstlig bruk. Slike varer og tjenester omfatter blant annet nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. Dersom dekningen av slike varer og tjenester overstiger beløpsgrensen på kr 1 000 må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Den delen av overskytende beløp som gjelder privat bruk skal skattlegges som lønn etter alminnelige regler. 28| TEMA: STICOS KURS NYHET! Sticos E-kurs Praktiske og nyttige fagkurs - når det passer deg Fagkurs som gir deg oversikt Sticos E-kurs er en ny satsing fra Sticos. Du får digitale kurs som du kan gjennomføre når det måtte passe. Åtte Sticos E-kurs å velge blant: Når du trenger det! Fordelsbeskatning av fri bil E-kurs gir en unik mulighet til å lære noe nytt, uten at du trenger å tenke på tidspunkt, reise og opphold. Kursene er pedagogisk tilrettelagt med video, oppgaver underveis og kursdokumentasjon. Kursene er korte og avgrenset og gir effektiv læring. Praktisk og enkelt! Sticos E-kurs ser du rett i nettleseren din. Kursene har oversiktlige kapittelinndelinger slik at du kan se hva du har gjennomført og hva som gjenstår. Et kurs er personlig, og du vil ha det tilgjengelig i 3 måneder fra kjøp. Med Sticos E-kurs kan du holde deg faglig oppdatert og sikre at arbeidet ditt utføres effektivt og med høy kvalitet. Fradragsrett for tap på fordringer Anleggsmidler - varige driftsmidler Beregning av arbeidsgiverperiode Beregning av sykepenger og foreldrepenger Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere Mva - justeringsreglene for fast eiendom Fradragsrett for inngående merverdiavgift Les mer på www.sticos.no/ekurs TEMA: STICOS KURS | 29 Ny kurs for kurs Kjersti Schjelvaag Lian er ny produktsjef for Sticos Kurs, men har allerede klare formeninger om hvordan produktet skal utvikles videre for å skape en best mulig kursopplevelse for deg som kursdeltaker. TEKST: Hege Hildrum Sticos markedsavdeling Kjersti startet nylig som produktsjef for Sticos Kurs. Etter kort tid i selskapet har hun likevel klare tanker om hvordan Sticos skal utvikle kurs fremover, og hvordan kundene kan bruke Sticos Kurs som en del av sin kompetanseheving. Dette gjør at de aller fleste som går på kurs hos oss oppfatter kursene som praktiske. De kan kjenne igjen utfordringer og problemstillinger som de har i det daglige arbeidet, sier hun. Allsidig bakgrunn Kjersti har tidligere jobbet flere år i skoleverket, hvor hun både har jobbet som lærer og som pedagogisk utviklingsleder i en videregående skole. Hun er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bergen, og har praktisk pedagogikk som en del av siviløkonomstudiet. På spørsmål om hvorfor hun startet i Sticos så svarer hun: - De siste årene har jeg jobbet med pedagogisk utvikling for å få undervisningen mer virkelighetsnær og relevant for elevene. Som en del av dette arbeidet har jeg jobbet med ungdomsbedrifter og pedagogisk entreprenørskap. Dette har medført et nært samarbeid mellom skole, næringsliv og arbeidsliv. Etter hvert ble det naturlig å gjøre noe med dette selv også, ut i næringslivet. Hos Sticos får jeg jobbe med kurs og pedagogisk utvikling i en bedrift som driver med blant annet Største fordeler med Sticos Kurs - Nå er jeg relativ ny i bedriften, men vi har veldig relevante kurs som tar for seg nyttige og praktiske tema. I tillegg har vi svært høy faglig kompetanse på våre kursholdere, sier den nye produktsjefen. En viktig faktor for kvaliteten er begrenset antall deltakere. Vi har ikke store forelesninger, men 2030 deltakere som gjør det enklere å ha en tettere oppfølging, mer rom for deltakelse, diskusjon og involvering. AKTUELL: Kjersti Schjelvaag Lian er ny som produktsjef for Sticos Kurs. ››› 30| TEMA: STICOS KURS økonomi og regnskap som også er utdannelsen min. En unik mulighet som vil bli artig! Kvalitet i fokus - En av mine viktigste oppgaver for Sticos Kurs er å sørge for at kursene har god faglig og pedagogisk kvalitet. Tett oppfølging av kursholdere for å styrke kursopplevelsen til den som går på kurs er også et prioritert område. – Kvalitet er en kritisk suksessfaktor. Kursholderen må yte så bra som mulig – hver gang – for å sikre en god kursopplevelse i den andre enden, forteller Kjersti. - De største utfordringene vil alltid være å etablere seg mot nye målgrupper. Sticos satser gjennom sin produktportefølje mot personalog kommunemarkedet. I tilknytning til dette er det naturlig at vi også har kurs innen disse fagområdene. Veien videre - Vi skal være solid på faglig kompetanse. Kundene skal være trygge på at vi alltid er oppdatert på regelverket. Vi vil også jobbe med å videreutvikle kvaliteten på brukeropplevelsen. Vi ønsker flere kurs, flere typer kurs rettet mot flere målgrupper, kort sagt en større kursportefølje. I tillegg så ser vi også at det er stor etterspørsel etter bedriftsinterne kurs, så det er også et naturlig satsningsområde. E-kurssatsningen er i tillegg veldig spennende. Det blir artig og utfordrende å få etablert Sticos E-kurs i markedet som en aktuell aktør. Tilbakemeldinger fra kundene så langt er at de er svært godt fornøyde. Jeg vil jobbe for at Sticos Kurs skal være en inspirerende og motiverende opplevelse, i tillegg til at du selvsagt får den faglige oppdateringen du er på jakt etter, avslutter Kjersti. Nye markeder er en fin utfordring - Jeg vil også være pådriver for å utvikle kursporteføljen strategisk i henhold til nye målgrupper, flere kurs og e-kurssatsingen. TEMA: PENGEKRAVSRETT | 31 Kompensasjon ved forsinket betaling Næringsdrivende kan seg i mellom velge å kreve standardkompensasjon i stedet for purregebyr ved forsinket betaling. Her får du en oversikt over gjeldende regler. TEKST: SMS første dag etter forfall, mister man muligheten til å kreve 64 kroner i purregebyr. Dette har lite betydning dersom man i stedet ønsker å kreve standardkompensasjonen på 320 kroner. Standardkompensasjon Kai Runar Bang Rådgiver Sticos fagavdeling Beløpet ble opprinnelig satt til 40 euro med en fast omregningskurs til 300 kroner. Denne er nå endret til 320 kroner fra 1. januar 2014. Innføringen av standardkompensasjon skjedde uten at eksisterende regler om purring ble endret. Kompensasjonsbeløpet og eventuelle purregebyr eller andre innkrevingsomkostninger avregnes mot hverandre slik at man i praksis ikke kan kreve både purregebyr og kompensasjonsbeløp. Bortsett fra forskjellen i beløp finnes det også andre forskjeller mellom løsningene. Purregebyr Reglene for purring sier at kr 64,(1/10 av inkassosatsen) kan kreves dersom man sender skriftlig purring, og denne er sendt minimum 14 dager etter kravets forfallsdato. Dersom man ikke følger disse reglene, f.eks. ved å purre på Standardkompensasjonen i forsinkelsesrenteloven har ikke tilsvarende krav som til purringer. For å kunne kreve kompensasjonsgebyr stilles det kun krav om at forfallsdatoen er fastsatt i forveien. Det betyr at man umiddelbart etter forfall kan kreve 320 kroner i kompensasjon ved mislighold. Dersom man ikke har fastsatt en forfallsdato i forveien oppstår kravet om standardkompensasjon først 30 dager etter at man har sendt skriftlig krav om betaling.1 Forsinkelsesrenteloven har ikke krav om å sende skriftlig varsel for at gebyret skal påløpe. Beløpet påløper automatisk og uten påkrav ved mislighold. sis hopper over første purring) må formkravene til inkassovarsel følges, se nedenfor. Årsaken til dette er at inkassovarslet har formkrav som ikke kun har 2 betydning for gebyret. Dersom man ikke følger kravene til inkassovarsel mister man muligheten til å kunne oversende saken til inkasso. Krav til inkassovarslet • Inkassovarslet kan sendes umiddelbart etter forfall. Dette medfører at man ikke kan kreve kr 64,- i purregebyr, men dette beløpet kommer uansett til fradrag i kompensasjonsbeløpet på kr 320,-. • Varslet skal være skriftlig og på papir. • Det skal komme klart frem at inkasso vil bli satt i verk. • Varslet må ha en betalingsfrist på minst 14 dager fra det tidspunkt varslet ble sendt. Husk at reglene om standardkompensasjon kun gjelder mellom næringsdrivende. Handler man med forbrukere må de alminnelige reglene om purring følges. Inkassovarsel Dersom man sender inkassovarsel, eller ønsker å kombinere første purring og inkassovarsel (i prak- 1. Forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd, jf. § 3 a, første ledd. 2. Inkassoloven § 9. 32| TEMA: ARBEIDSMILJØ STRESS OG PRESS i arbeidsmiljøet Stress og press er en velkjent utfordring i arbeidsmiljøet i de fleste virksomheter. Hvordan kan både arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeide for å forebygge og hindre utvikling av stressrelaterte plager, og i verste fall sykefravær? TEKST: Ingrid Østbye Ramberg Rådgiver Sticos fagavdeling Stress og press kan sees på som en positiv utfordring og en nødvendig drivkraft for fremgang. Vi opplever slike utfordringer individuelt forskjellig, og vår opplevelse avhenger av flere forhold. Noe kan være genetisk bestemt og avhenge av livsstil, livsfase og tidligere erfaringer. Hvordan man opplever tilpasning og mestring i forhold til kravene som stilles er sentralt. I tillegg er også aksept, sosial kontakt og støtte fra omgivelsene vik- tig for hvordan vi håndterer stress og press. Det som omtales som negativt stress kan defineres som en opplevd ubalanse mellom det vi synes vi kan og greier å gjøre, og det omgivelsene både krever og tilbyr oss. I tillegg handler det også ofte om de krav en stiller til seg selv. Virkninger av langvarig negativt stress kan være både fysiske og mentale. Det kan også gi seg TEMA: ARBEIDSMILJØ | 33 utslag i endret adferd. Velkjente symptomer kan være hodepine, muskelsmerter, svimmelhet, tretthet, høyt blodtrykk, søvnproblemer, bekymring/angst, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og tilbaketrekning. Sykefravær og mistrivsel Konsekvensene av opplevd negativt stress i arbeidslivet, kan være økt sykefravær og mistrivsel på arbeidsplassen. Dette fører både på kort og lang sikt til økonomisk tap for virksomheten, samt redusert livskvalitet for den enkelte. For å forebygge stressrelaterte helseplager må vi ha presis kunnskap om hvilke faktorer i arbeidssituasjonen som er av betydning. Dansk arbeidsmiljøforskning og flere andre undersøkelser viser at manglende rolleklarhet, rollekonflikter, mangel på forutsigbarhet og utviklingsmuligheter kan føre til negativt stress. Det er også velkjent gjennom forskning at mangel på opplevd anseelse, sosial kontakt, høye krav og liten kontroll kan føre til helseplager over tid. Interne medarbeiderundersøkelser og medarbeidersamtaler kan gi et bilde av hvilke faktorer arbeidstakerne opplever som usunne stressfaktorer. Dette kan gi et godt grunnlag for hvordan virksomheten kan jobbe videre med ulike arbeidsforhold. Dette er av betydning for mestring, vekst og utvikling, og som er med på å fremme et godt arbeidsmiljø. Samarbeid Hvordan kan arbeidsgiver og arbeidstaker i samarbeid tilrettelegge arbeidsforholdene, og oppfylle gjeldende lovkrav om tilretteleggingsplikten i enkeltsaker, knyttet til stressrelaterte plager i arbeidslivet? Mange ledere opplever at det er enklere å tilrettelegge for de konkrete fysiske plagene ansatte har, enn å tilrettelegge for sammensatte, stressrelaterte plager. Symptomer som henger sammen med den fysiske og mentale helsen, og som etter hvert gir endret adferd, påvirker medarbeideres funksjonsevne og arbeidsplassen som helhet. Å komme tidlig i dialog med medarbeider for å finne konkrete tiltak om tilrettelegging på arbeidsplassen, er viktig også i disse sakene. Case Vi kan se for oss følgende case i en kunnskapsbedrift med 40 ansatte. Bedriften preges av stor arbeidsmengde, høyt tempo og høye krav til leveranse. En mannlig, dyktig og profilert medarbeider gir uttrykk for at han har vært plaget med hodepine og anspenthet over tid. Han synes han har mye å gjøre og opplever at han har mistet «oversikten» over arbeidet sitt. Dette har han uttrykt i samtale med sin nærmeste leder. Medarbeideren leverer god faglig kvalitet på sitt arbeid. Kolleger i bedriften har uttrykt bekymring for sin kollega, da de opplever at han har trukket seg mer tilbake, uteblir fra møter og tidvis ikke svarer på mailer og telefoner lenger. Medarbeideren er for øvrig godt likt av sine kolleger, og det foreligger ingen kjente konflikter i arbeidsmiljøet for øvrig. Medarbeideren har et økende korttidsfravær, og har vært sykmeldt i to 14 dagers perioder i løpet av det siste året. Hvordan kan leder ta tak i situasjonen for å forebygge langtidsfravær? Hva er arbeidstakers plikter og hva er arbeidsgivers plikter? Lovverket Arbeidsmiljøloven omhandler arbeidsgivers plikter i følgende kapittel og paragrafer: § 2-1: Arbeidsgivers plikter Arbeidsmiljøloven fastslår gjennom § 2-1 at arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir overholdt. § 3-1: Krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. I arbeidsmiljøloven § 3-1 presiserer loven at arbeidsgiver skal sikre arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet gjennom å sørge for et systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Videre presiseres det spesielt at å sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær er en del av det systematiske HMSarbeidet. I nevnte case er, ifølge § 3-1, arbeidsgiver pliktig til å følge opp arbeidstakeren med et forebyggende fokus for å hindre tilbakefall og sykemelding, og i verste fall langtidsfravær. ››› 34| TEMA: ARBEIDSMILJØ § 4-6: Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. I § 4-6 er det nedfelt at arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, sørge for at arbeidstaker skal kunne beholde sitt arbeid eller få et annet passende arbeid hvis arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller liknende. Tilbakeføring til arbeid, tilrettelegging av arbeid og eventuell tilbakeføring til annet arbeid skal drøftes med arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte. Videre skal leder kalle inn til dialogmøte. Knyttet til nevnte case er altså arbeidsgiver pliktig å tilrettelegge for arbeidstakeren på grunn av redusert funksjonsevne, selv om vedkommende ikke er sykemeldt for øyeblikket. Medarbeiderens ansvar er nedfelt i både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven i følgende paragrafer: Arbeidsmiljøloven: § 2-3, andre ledd, bokstav e, f, g: Arbeidstakers medvirkningsplikt. Her presiseres at medarbeider skal melde fra om sykdom eller skade som kan ha sin grunn i arbeidsforholdene, i tillegg skal arbeidstaker melde fra dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet. Det vil si at i nevnte case oppfyller arbeidstaker langt på vei denne plikten når han har sagt noe om sin funksjonsevne til nærmeste leder. Videre står det i arbeidsmiljøloven at medarbeider skal medvirke i utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet som skyldes ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Medarbeider skal også delta i dialogmøte etter innkalling fra leder jf. §4-6. i arbeidsmiljøloven. Folketrygdloven: § 8-8: Medlemmets medvirkning Her presiseres medarbeiders plikt til å opplyse om sin egen funksjonsevne eller arbeidsevne både til leder og NAV. Videre skal medarbeider bidra til at hensiktsmessige tiltak for tilrettelegging blir iverksatt, slik at medarbeiders funksjonsevne blir utredet. I casen er ikke arbeidstaker sykmeldt enda, men er forpliktet til å medvirke i utarbeiding av og gjennomføring av tiltak, sett i et forebyggende perspektiv. Hvordan skal vi så følge opp lovverket i praksis? Rutiner for sykefraværsarbeidet Gode og veldokumenterte rutiner for sykefraværsarbeid på systemnivå i virksomheten er viktig, i tillegg til åpen og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette gjelder både i det forebyggende helsearbeidet, og i de enkelte sakene hvor sykefravær har oppstått og sykefraværsoppfølging skal iverksettes. Tilrettelegging av arbeidsplassen Arbeidsgiver skal først og fremst forsøke å tilrettelegge for arbeidstakeren i den stillingen som vedkommende har. Dersom dette ikke lar seg gjøre må arbeidsgiveren forsøke å finne alternative arbeidsoppgaver innenfor virksomheten. Arbeidsgiver plikter ikke å opprette ny stilling til arbeidstakeren. Leder må foreta en konkret helhetsvurdering i casen som er skissert, og må tilrettelegge «så langt det er mulig» for å hindre at arbeidstakeren blir sykmeldt igjen. Både mønster i fravær, bekymringer fra kolleger og medarbeideren tilsier dette. Å komme i dialog med medarbeideren for å kartlegge årsaksforhold er sentralt. Uansett om reduksjonen i arbeidsevne er arbeidsrelatert eller ikke er arbeidsgiver pliktig til å tilrettelegge. Ved stressrelaterte plager er ofte årsaksforholdene komplekse og sammensatte. I denne casen er følgende symptomer/adferdsendring trukket frem; hodepine, anspenthet, tilbaketrekking, mye å gjøre og manglende oversikt. Med utgangspunkt i disse kan leder og medarbeideren starte med tilrettelegging. Relevante forslag til tiltak i første fase kan være: TEMA: ARBEIDSMILJØ | 35 • Reduksjon i arbeidsmengde/ endring av arbeidsoppgaver/ mindre eller annet ansvar for en periode. Her må arbeidsgiver legge til rette, og arbeidstaker må være villig til å gi fra seg ansvar/ arbeidsoppgaver. • Fleksibel arbeidstid (komme senere/ avslutte tidligere for en periode.) • Mulighet til å jobbe hjemmefra/ mulighet for å skjerme seg mer på stillerom etc. på arbeidsplassen. • Ergonomisk tilrettelegging av kontorarbeidsplassen. • Jevnlige møter med leder for å følge opp relevante tiltak. Her har leder et spesielt ansvar i forhold til å gi positive tilbakemeldinger på utført arbeid, som i denne casen beskrives som godt. Leder bør også sørge for sosial kontakt og støtte, samt sørge for at andre i virksomheten håndterer arbeidsoppgavene som medarbeideren i dettet tilfelle ikke skal utføre lenger, slik at den reelle arbeidsmengden blir mindre for medarbeideren. • Individuell rådgiving knyttet til stress og mestring. Her kan ulike bedriftsinterne og eksterne aktører benyttes. For eksempel bedriftshelsetjenesten, psykolog, fastlege eller andre med relevant kompetanse. I noen tilfeller kan det være konstruktivt at leder, medarbeider og behandler tar et møte for å forsøke å komme frem til best mulige løsninger og tilrettelegging av arbeidsplassen. Etter hvert som medarbeideren prøver ut de iverksatte tiltak kan også andre årsaksforhold tilknyttet plagene avdekkes. Da må tiltakene tilpasses disse. I en senere fase kan tiltak som stimulerer faglig utvikling og vekst være aktuelt, f.eks. kurs, utdanning og evt. utprøving av andre arbeidsoppgaver. Da innenfor de rammer og muligheter som arbeidsgiver har til rådighet. Arbeidsgiver kan i denne casen vurdere om det er relevant å holde kurs/ samlinger knyttet til stress og mestring, slik at øvrige medarbeidere i virksomheten evt. kan delta som et forebyggende tiltak i arbeidsmiljøet. Hvis virksomheten er IA-bedrift kan det søkes om økonomisk støtte til slike forebyggende tiltak. Viktige forhold For å forebygge og hindre videre utvikling av stressrelaterte plager, kan det ved utprøving av alle tiltak, være relevant å ha et overordnet fokus på følgende forhold: • Rolleklarhet • Forutsigbarhet • Utviklingsmuligheter • Anseelse, tilbakemelding og bekreftelse • Sosial kontakt • Balanse mellom opplevde arbeidskrav og egenkontroll • Definerte mål og delmål ved utprøving av tiltak • Jevnlig og klart definert kontakt mellom leder, medarbeider og evt. annet støttepersonell Dokumentasjon Hvis leder i samarbeid med medarbeider får til en god tilrettelegging av arbeidsplassen kan dette forhindre videre utvikling av plager og sykefravær. Leder må til enhver tid vurdere om alle muligheter for tilrettelegging er utprøvd. Dokumentasjon av den tilrettelegging og oppfølging som er gjort er viktig i de tilfeller det skal søkes om arbeidsrettede tiltak fra NAV. Dokumentasjon er også viktig ved en eventuell oppsigelse. Å lage en forebyggende oppfølgingsplan kan være konstruktivt, i tillegg til annen dokumentasjon. Interessert i å vite mer? Hvis du er interessert i å vite mer om sykefraværsarbeid, oppfølging og forebygging har Sticos E-kurs som omhandler disse temaene. I e-kurset «Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere» får du en oversikt over de rettigheter og plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker har fra første fraværsdag og gjennom det første året med sykefravær. Kurset gir en oversikt over regelverket, i tillegg gis det anbefalinger og informasjon om hvordan rutiner for sykefraværsarbeidet kan utarbeides i virksomheten. 36| TEMA: STICOS PERSONAL Sticos Personal tar nye markedsandeler Stadig flere får opp øynene for at Sticos har et bredere produkttilbud enn bare oppslagsverk. Sticos Personal har siden det ble lansert i 2011 vært det produktet som har hatt størst vekst, både i forhold til antall brukere og i forhold til innhold og ny funksjonalitet. TEKST: Hege Hildrum Sticos markedsavdeling Vi har snakket med Christian Langvatn, ny produktsjef for Sticos Personal, for å høre hans framtidsplaner for produktet Hvorfor ønsket du å jobbe i Sticos? Fra utsiden kjente jeg Sticos som et firma med mange spesialister med svært god kompetanse innen regnskap, personal og lønn. Fagmiljøet nyter stor respekt blant annet fra miljøet hos min tidligere arbeidsgiver Skatteetaten. Jeg ble etter hvert kjent med at Sticos også har et stort og svært kompetent systemutviklingsmiljø. Kombinasjonen av disse to fagmiljøene under samme tak gjorde at Sticos fremstod for meg som en attraktiv arbeidsgiver. Jeg ønsket også miljøforandring og nye utfordringer – noe jeg helt sikkert vil få her i Sticos. Christian er opprinnelig jurist med spesialisering innen arbeidsrett og IT-rett. Han har også en mastergrad i kunnskaps- og innovasjonsledelse fra handelshøyskolen i København. Han startet arbeidslivet som jurist ved Oslo kemnerkontor. Senere fikk han jobb i Skatteetaten i Trondheim. Først som skattejurist og senere som avdelingsleder for forebyggende veiledning. De siste to og et halvt årene var han avdelingsleder for innkrevingsavdelingen, som krevde inn mva. i Midt-Norge Hva vil være dine arbeidsoppgaver i Sticos? Jobben handler helt i korte trekk om å lage et best mulig produkt for brukerne våre, og at vi bidrar til å gjøre arbeidsdagen deres lettere. Mitt bidrag inn i dette vil være å få samspillet mellom kundeønsker, systemutvikling, marked, salg og fag til å gli best mulig. Dette må konsolideres samtidig som vi må løfte blikket og tenke noen skritt fremover. Innovasjon og utvikling er viktig både for kundene våre og at de skal få best mulig støtte av produktet, men også for å posisjonere oss bedre i markedet. Vi er nok fortsatt i utfordrerposisjon sammenlignet med de største konkurrentene våre, men jeg har stor tro på at vi om ikke lenge er toneangivende innen denne produktkategorien. Hva ser du på som de største fordelene med ditt produkt ? Den største fordelen med Sticos Personal tror jeg er at det er et «Sticosprodukt.» Sticos Personal er et helhetlig personalsystem, - med alt på ett sted - hvor kundene kan få hjelp og bistand innen personal, HMS og HR. I tillegg er fagfolkene våre helt TEMA: STICOS PERSONAL | 37 i norgestoppen når det gjelder kunnskap og formidlingsevne. Vinklingen vår er praktisk. Vi skriver for praktikere, og vi utvikler system og funksjonalitet slik at det skal kunne fungere i en praktisk hverdag – med mål om å gjøre jobben for kundene lettere. Et eksempel på dette er sykefraværsoppfølgingen i HR-verktøyet. Ledere og HR-ansvarlige kan her enkelt legge inn fraværet på medarbeidere, og få påminnelser om lovpålagte oppfølgingspunkter. Kundene våre kan bruke systemet til å sende inn oppfølgingsplan og 9-ukersrapport til NAV. mest mulig effekt ut av systemet. Dette arbeidet vil vi få god nytte av i 2014. - Tilbakemeldinger er svært viktige Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra brukerne. Vi utvikler ut fra et kundebehov og hva kunden ønsker. Det er ofte slik at det en kunde etterspør, gjerne også er et udefinert behov hos en annen kunde. Og vi ønsker å utvikle pro- duktet sammen med våre brukere slik at det blir best mulig for alle. - Ny innpakking og design I 2014 vil vi også jobbe med nytt design og innpakning av Sticos Personal. Så det er mye spennende videreutvikling også fremover, avslutter Christian. Hva er de største utfordringene? De største utfordringene fra mitt perspektiv er utvikling og hvordan vi kan være i forkant av kundene og det å kunne levere noe som brukerne ennå ikke vet de bare må ha. Prioritering er også en utfordring, og da kanskje særlig mellom drift og vedlikehold på den ene siden, og utvikling og innovasjon på den andre. Utviklingsmiljøet vårt er svært godt, stabilt og veldig dyktig, men vi har bruk for enda flere skarpe hoder. Når det gjelder det faglige innholdet så har vi et av Norges fremste miljø innen lønn og personal. Disse er dyktige og «påkoblet» og dytter stadig ut oppdatert fagstoff. Dette er vel det jeg er minst bekymret for. Hva er veien videre i 2014 ? - Vi hjelper kundene i gang! Vi ansatte på tampen av 2013 en customer relation manager som har som arbeidsoppgave å hjelpe nye kunder i gang med systemet, hjelpe til med oppsett og innstilling. Kort sagt bidra til at kundene får En fremoverlent og ambisiøs produktsjef for Sticos Personal, Christian Langvatn, har mange planer for produktet og fremtiden. 38| TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013 Gjennomføring av årsoppgjøret 2013 Her får du tips til årsoppgjøret knyttet til dokumentasjon og vurdering av vesentlige balanseposter etter GRS. TEKST: Audun Stenberg Rådgiver Sticos fagavdeling Her følger en gjennomgang av dokumentasjonskrav og vurderingsregler for noen av de viktigste balansepostene. Dette vil være informasjon hvor det er nyttig med felles forståelse blant de som skal lese/godkjenne et årsregnskap og de som bidrar aktivt i gjennomføring av årsoppgjøret. Dokumentasjonskrav og vurderingsregler for balanseposter I dette avsnittet vil vi se nærmere på vurderingsregler og krav til dokumentasjon for utvalgte balanseposter. Immaterielle eiendeler I balansen presenteres immaterielle eiendeler i fire grupper: «Forskning og utvikling», «Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende», «Utsatt skattefordel» og «Goodwill». Immaterielle eiendeler defineres som ikke-pengeposter uten fysisk substans som er identifiserbare og kontrolleres av foretaket. Immaterielle eiendeler balanseføres når det er sannsynlig at de tilfører selskapet en fremtidig økonomisk fordel og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Anskaffelseskost ved kjøp av immaterielle eiendeler er kjøpspris med tillegg av eventuelle kjøpsutgifter. Ved kjøp av programvare vil for eksempel utgifter til installering og ev. tilpasning av programvare inngå som kjøpsutgifter. Opplæring av ansatte i bruk av programvaren vil ikke anses som en del av kjøpet, og skal kostnadsføres. Ved egen utvikling av immaterielle eiendeler gjelder egne regler. Her er skillet mellom forskning og utvikling viktig. Dersom dette er aktuelt, vises til «NRS (F) – Immaterielle eiendeler» for nærmere detaljer. Dokumentasjon av egen tilvirkning vil sette større krav til interne rutiner enn eksternt kjøp av f.eks. konsulenttjenester, som er lettere å identifisere. Timelister vil ofte være en sentral del av dokumentasjonen ved egen tilvirkning. Dersom et selskap har en netto utsatt skattefordel med grunnlag i fremførbare underskudd, må det foretas en vurdering av om det er realistisk å kunne utnytte denne fordelen. Dersom det ikke anses realistisk, kan man ikke balanseføre denne utsatte skattefordelen. Eventuelt kan deler av utsatt skattefordel balanseføres. NRS (F) Resultatskatt inneholder eksempel som kan indikere at tilstrekkelig fremtidig skattepliktig inntekt ikke kan oppnås. Det er viktig at disse vurderingene dokumenteres. Små foretak kan velge å ikke balanseføre utsatt skattefordel. For nærmere omtale om goodwill vises til Sticos Oppslag. TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013 | 39 Varige driftsmidler Varige driftsmidler er fysiske eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Disse skal som hovedregel balanseføres i sin helhet på anskaffelsestidspunkt til anskaffelseskost. Verdsettelse - nedskrivning Ved regnskapsavleggelse må foretaket ta stilling til om det finnes indikatorer på verdifall. Dette bør dokumenteres. Indikatorer kan være både eksterne som ny teknologi, svikt i markedet for sluttprodukt, etc. og interne som fysisk skade, omorganiseringer, etc. Ved indikatorer på verdifall må man beregne/innhente virkelig verdi på driftsmidlet og nedskrive verdien til virkelig verdi. Dokumentasjon - viktige momenter Alle driftsmidler bør være registrert i et anleggsregister. Oppdatert anleggsregister som er avstemt mot regnskapstall vil i mange tilfeller være tilstrekkelig dokumentasjon av regnskapsmessig verdi. Noteopplysninger vil også dokumentere balanseført verdi, men her er det viktig at opplysninger som er nødvendig for å utarbeide noteopplysningene er dokumentert (herunder levetid). De skattemessige verdiene må også dokumenteres. Ofte vil en her kunne basere seg på dokumentasjon av regnskapsmessige verdier, men der det er forskjell på regnskapsmessige og skattemessige verdier, må dette dokumenteres. Hvis det ikke er samsvar mellom det beløpet som aktiveres skattemessig og det beløpet som balanseføres i regnskapet, for eksempel vurdering av påkostning/vedlikehold, må dette dokumenteres. Finansielle anleggsmidler Aksjer som er definert som anleggsmiddel skal vurderes til anskaffelseskost. Det må pr 31.12. vurderes om det er et nedskrivningsbehov som følge av et verdifall som ikke forventes å være forbigående. Det er viktig at det utarbeides en dokumentasjon som tar stilling til verdi pr 31.12. Som underlag for aksjeverdien anbefales det å innhente årsregnskap for de selskapene hvor man har eierandeler. Basert på disse regnskapene vil man kunne foreta en vurdering av bokført verdi. Eventuelle tidligere nedskrivninger kan reverseres til anskaffelseskost. Aksjer som er registrert i verdipapirregisteret skal dokumenteres med VPS-oppgave. Ved utbytte fra en investering må det tas stilling til hvorvidt dette skal inntektsføres eller føres som en reduksjon av balanseført verdi på investeringen. Videre må det tas stilling til når utbytte skal få virkning i regnskapet. Utbytte fra datterselskap vil for eksempel normalt inntektsføres samme regnskapsår som utbytte avsettes på grunnlag av, selv om utbyttet ikke besluttes før behandling i general1 forsamling påfølgende år. Vedrørende spørsmål om inntektsføring kontra reduksjon av balanseført verdi, vil det være snakk om inntektsføring når resultatene i det underliggende selskap er opptjent etter at aksjene ble anskaffet. I motsatt tilfelle må balanseført verdi på investeringen reduseres. Sistnevnte kan ofte være tilfelle når en mottar utbytte eller annen utdeling kort tid etter at aksjene er ervervet. Varelager Varelager vil være en vesentlig balansepost for mange virksomheter, og rutiner rundt varetellinger vil 1. Her er en av de vesentlige forskjellene mellom GRS og IFRS, da utbytte etter IFRS først vil regnskapsføres i vedtaksåret. ››› 40| TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013 være viktige for å få et riktig resultat. Alle foretak med varelager bør utarbeide en varetellingsinstruks for å sikre at telling blir gjennomført på en tilfredsstillende måte. Telleinstruksen bør være klar og tydelig og omfatte følgende, se figur nederst på siden. Vedrørende bevegelse inn og ut av lager mens varetellingen pågår, er det enkleste å holde lageret stengt mens en teller, men det er ikke alltid mulig eller ønskelig Varetellinger Varelager skal telles ved årets slutt. Selskap som fører et betryggende lagerregnskap, kan imidlertid foreta opptelling i løpet av året, forutsatt at tilgang og avgang fra opptellingstidspunktet til regnskapsårets slutt kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Det stilles i tillegg krav til dokumentasjon. Tellelistene kan være på papir eller elektronisk. Tellelister på papir skal nummereres før tellingen begynner så man sikrer at alle lister kommer i retur etter gjennomført telling. Tellelister skal inneholde følgende informasjon: • Varens art • Kvantum (inklusive måleenhet) • Verdi for hver enkelt vare • Summeringskolonne De skal være daterte og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Anleggskontrakter Små foretak kan velge å benytte fullført kontraktsmetode ved vurdering av anleggskontrakter. Dette vil i praksis si at anleggskontrakter behandles som varelager, og at inntektsføring og kostnadsføring avventes til prosjektet er ferdigstilt. Øvrige foretak skal benytte løpende avregnings-metode ved anleggskontrakter når det er inngått kontrakt om salg. Det er et krav at vederlag er avtalt i kontrakten. I så fall gjøres inntektsføring løpende ut fra ferdigstillingsgrad på prosjektet. Rutiner for å kartlegge og kvalitetssikre ferdigstillingsgrad blir Tidspunkt og varighet for tellingen Hva som skal telles Ansvarsfordeling (hvem teller hvor) Krav til merking av telte områder Krav til kontroll av tellinger (ev. stikkprøvebaserte kontroller) Behandling av ukurante varer Kontroll av bevegelse inn/ut av lager under telling Innhold i telleinstruks TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013 | 41 her viktig. Dersom det avdekkes at kontrakten vil gi tap, skal det gjøres avsetning for nettokostnaden ved gjenværende produksjon. Sende saldoforespørsel til et utvalg kunder Avstemme mottatte saldoforespørsler Verdsettelse/avsetning tap på kundefordringer Avklare årsak til ev. kreditsaldi i kundereskonto Kundefordringer Viktige målsettinger ved avstemming av kundefordringer pr. periodeslutt er å kunne konkludere på eksistens, verdsettelse og klassifisering. Typiske handlinger som utføres for å kunne nå målsettingene ser du på figuren øverst i neste spalte. Det er ikke et krav om at det skal sendes ut ekstern saldoforespørsel, men dette kan ofte være hensiktsmessig. Spesielt der hvor noen kundefordringer utgjør en stor andel av totale kundefordringer. Er fordringene riktig verdsatt og hva underbygger avsetning for tap på fordringer? Her bør man være så konkret som mulig og liste opp alle fordringer som det vurderes å være en tapsrisiko knyttet til. I tillegg bør konklusjonen også inkludere en vurdering av eldre fordringer og fordringer til inkasso som ikke inngår i avsetningen for tap, for å underbygge at det er gjort en fullstendig vurdering. Årsak til eventuelle kreditsaldoer bør avklares. Er det manglende bokføring av inntekt eller er det en gjeld som bør reklassifiseres? Inkluderer kundefordringer mellomværende med konsernselskaper, må disse også avstemmes. Mange av disse kontrollene kan forberedes før årsskiftet. Hvis en for eksempel går gjennom gamle fordringer og kreditsaldoer i reskontroen for november, vil det kun være forhold som inntreffer i desember som vil kreve nye vurderinger. Avstemme bokført verdi på kundefordringer mot kundespesifikasjon Handlinger for kundefordringer Investeringer (finansielle omløpsmidler) Regnskapslinjene som hører inn under Investeringer i regnskapet, inneholder ulike typer aksjeinvesteringer og obligasjoner som ikke er kjøpt til varig eie eller bruk. Regnskapsmessig behandling er avhengig av om investeringen kommer inn under kravene i regnskapsloven § 5-8 (markedsbaserte finansielle omløpsmidler) eller ikke. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi (børskurs) pr. 31.12, mens øvrige finansielle omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Krav for å regnes som et markedsbasert finansielt omløpsmiddel som kan vurderes til virkelig verdi, er at det er klassifisert som et omløpsmiddel, inngår i en handelsportefølje med tanke på videresalg, omsettes på børs e.l. og har god eierspredning og likviditet. Dette vil typisk være når et selskap har en portefølje av børsnoterte aksjer. Små foretak kan unnlate å benytte seg av reglene om markedsbaserte finansielle omløpsmidler, og kan i stedet behandle disse som ordinære finansielle omløpsmidler. Pr. 31.12. må det foreligge en dokumentasjon som underbygger virkelig verdi av aksjene. Dersom aksjer er registrert i et verdipapirregister skal det i henhold til bokføringsforskriften § 6-3 foreligge en oppgave fra dette verdipapirregister (VPS-oppgave). Hvis aksjene ikke er børsnoterte, bør det for betydelige poster innhentes regnskapstall fra selskapet en har eierinteresser i. Det må også utarbeides en dokumentasjon som ››› 42| TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013 viser kjøp og salg gjennom året, samt gevinstberegning. Dette for å kunne ha kontroll med den skattemessige behandlingen av gevinst og tap ved salg av aksjer. Egenkapital Bevegelse i egenkapital fra inngående til utgående balanse må avstemmes. Underlag for eventuelle egenkapitaltransaksjoner, for eksempel protokoller fra styremøte eller generalforsamlinger, kan benyttes som dokumentasjon. Endringer i aksjeloven og regnskapsloven har medført at posten som tidligere ble benevnt «Overkursfond», vil benevnes «Overkurs» i regnskap om avlegges etter 1. juli 2013. Overkurs er ikke lenger en del av bundet egenkapital etter aksjeloven, og vil nå inngå i utbytterammen.Klassifiseringen av egenkapital i regnskapet som henholdsvis innskutt og opptjent egenkapital er imidlertid uforandret, og overkurs vil her fortsatt presenteres som innskutt egenkapital. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Viktige målsettinger ved avstemming av leverandørgjeld er å kunne konkludere på fullstendighet og nøyaktighet. Se figur for typiske handlinger som utføres for å kunne nå målsettingene. Innhente kontoutdrag til et utvalg leverandører Det er en god rutine å innhente kontoutdrag fra alle større leverandører med jevne mellomrom, selv om dette ikke er et krav. Hensikten med eksterne saldobekreftelser er å forsikre seg om at alle inngående fakturaer er bokført og at det ikke er uenighet om mellomværende. Er det risiko for at inngående fakturaer ikke er bokført? Er det rutiner som sikrer at alle inngående fakturaer blir bokført i riktig periode? Hvis det er svake rutiner på dette området, må en vurdere å innhente kontoutdrag og ta purrerunder mot attestanter for å sikre at de har levert alle inngående fakturaer til bokføring. Årsak til debetsaldoer må avklares. Er det manglende bokføring av kostnader eller er det fordringer som bør reklassifiseres? Inkluderer leverandørgjeld mellomværende med konsernselskaper, må de avstemmes. På lik linje med kontroller rundt kundefordringer, kan mange av kontrollene rundt leverandørgjeld forberedes før årsskiftet. Innskuddsbasert pensjon Alle foretak med ansatte, gitt visse kriterier, har plikt til å opprette en Avstemme mottatte kontoutdrag Avstemme bokført verdi på leverandørgjeld mot leverandørspesifikasjon Avklare årsak til ev. debetsaldi i leverandørreskonto Handlinger for leverandørgjeld pensjonsordning for sine ansatte (obligatorisk tjenestepensjon). Ordningen utformes innenfor rammene i foretakspensjonsloven (ytelsesbasert pensjon) eller innskuddspensjonsloven (innskuddsbasert pensjon). Nye ordninger som etableres i dag, er i all hovedsak innskuddsbaserte ordninger, blant annet fordi dette gir mer forutsigbare rammer for virksomheten. Det er imidlertid mange virksomheter som fortsatt har ytelsesbasert pensjonsordning. Regnskapsmessig er innskuddsbaserte ordninger enklere å håndtere enn de ytelsesbaserte. I denne artikkelen omtaler vi kun innskuddsbasert pensjon. Innskuddsbaserte pensjonsordninger Ved innskuddsbaserte ordninger bokføres selskapets årlige utbetalinger som pensjonskostnad og det vil ikke oppstå forpliktelse som skal inn i balansen. Grunnlag for bokføringer vil da være fakturaer fra forsikringsselskapet. Selv om innskuddsbaserte pensjonsordninger ikke medfører balanseføring av forpliktelse, da denne gjøres opp løpende ved innbetaling av premier, vil det være krav om at innskuddsfondet balanseføres. Det er krav om å opprette innskuddsfond etter innskuddspensjonsloven § 9-1. Det er ingen generell innbetalingsplikt til innskuddsfondet, men alle innbetalinger utover det årlige innskuddet i henhold til innskuddsplanen tilføres fondet. Innbetalingen til fondet skal altså ikke resultatføres. Avkastningen av midlene fra fondet, som for øvrig er skattefrie i opptjeningsåret, tilføres også fondet. I tillegg skal innskudd for arbeidstakere med kortere med- TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013 | 43 lemstid enn 12 måneder, samt for mye forskuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året, tilføres fondet. Midlene i fondet kan blant annet brukes til dekning av årets innskudd. Eventuelle innbetalinger til innskuddsfond er å anse som en forskuddsbetalt kostnad og balanseføres inntil midler fra innskuddsfondet anvendes til å dekke periodens ordinære innskudd. Arbeidsgiveravgift og pensjoner Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av sitt tilskudd til pensjonsordningen. Avgiftsplikten oppstår på det tidspunktet arbeidsgiver innbetaler premien eller til- skuddet til forsikringsselskapet. Dersom noen del av årets premie blir belastet innskuddsfondet, skal det derfor ikke beregnes og betales arbeidsgiveravgift. Det skal også beregnes arbeidsgiveravgift av forsikringens administrasjonskostnader. Det kan inngås avtale om at de ansatte trekkes i lønn og dermed dekker deler av innbetalingen. Denne egenbetalingen skal det ikke betales arbeidsgiveravgift av. Egenbetalinger er også fradragsberettiget i den ansattes selvangivelse og grunnlag for skattetrekk reduseres tilsvarende. Det skal ikke foretas forskuddstrekk på arbeidsgivers innbetaling til pensjonsordninger. Oppsummering Dokumentasjon av balanse- og resultatposter er sentralt i årsoppgjøret. Dette gjelder ikke bare avstemming mot intern eller ekstern dokumentasjon, men også dokumentasjon av de vurderingene som er gjort for å underbygge at verdiene er til stede, og at det er lagt til grunn riktige prinsipper for verdivurdering. Vi har i denne artikkelen prøvd å gi en oversikt over noen av de balansepostene som må gjennomgås i årsoppgjøret. Her kan det også vises til NBS 5 Dokumentasjon av balansen som har virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2015 eller senere, men hvor det oppfordres til tidligere anvendelse. 44| STICOS PRODUKTER Trenger du en assistent innen r Her er en komplett oversikt over hvi Sticos Oppslag Med et regelverk som stadig endres kan det være en utfordring å holde seg oppdatert. Sticos Oppslag gjør jobben for deg, både som oppslagsverk og som praktisk veiviser til gjennomføring av kompliserte prosesser. I programmet får du hjelp til å løse dine problemstillinger innen regnskap, lønn, mva, skatt, sykepenger, feriepenger og arbeidsrett. Sticos Oppslag gir deg alt på ett sted. Sticos Personal Med Sticos Personal kan du føle deg trygg på at alle personal- og HMS-krav blir ivaretatt. Sticos Personal gir deg alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og interne bestemmelser i arbeidsforholdet. Inkludert oppfølging av sykmeldte, personalarkiv og ferie- og fraværsoversikt for alle ansatte. Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Sticos Regnskapsmetodikk Sticos Regnskapsmetodikk forenkler din hverdag som regnskapsfører. Du får enkelt kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen. ved at alt arbeid du gjør for dine kunder systematiseres og dokumenteres. Nye moduler i programmet er Sticos Prognose, som lager likviditetsprognoser basert på faktiske og oppdaterte regnskapstall, og Sticos Avstemming, som sparer deg for tid og øker kvaliteten på avstemmingene. Nå med praktiske veivisere som gjør jobben enda enklere! Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug Salgsleder telefon 73 56 00 39 Nyhet! Nå med enkel sykefraværsoppfølging og rapportering til Nav. Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug Salgsleder telefon 73 56 00 39 Nyhet! Likviditetsprognoser og automatisk avstemming Vil du vite mer? Kontakt Ronny Endresen Selger Sticos Regnskapsmetodikk telefon 73 56 00 23 STICOS PRODUKTER | 45 regnskap, lønn eller personal? ilke produkter Sticos kan tilby deg: Sticos Oppslag Kommune Sticos Oppslag Kommune gjør regnskapsarbeidet i offentlig sektor enklere. Sticos Oppslag Kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner. Vil du vite mer? Kontakt Simen Sagbakken Selger Sticos Oppslag Kommune telefon 73 56 10 61 Sticos Hurtiginfo Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, avgift, trygderett og personal. Du får informasjon direkte i din innboks. Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug Salgsleder telefon 73 56 00 39 Sticos Rapport Med Sticos Rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og analyser med grafiske fremstillinger. Sticos Rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold, også ovenfor «ikke-økonomer». Du får rapporter og grafer som oppfyller kravene om rapportering til bedriftens styre og ledelse. Vil du vite mer? Kontakt Tom-Øystein Wahl Selger Sticos Rapport telefon 73 56 10 56 46| STICOS SVARER STICOS SVARER Hver dag hjelper fagavdelingen i Sticos kundene våre med faglige utfordringer. Her er noen aktuelle problemstillinger. SKATT MERVERDIAVGIFT Skal jeg sende inn melding til Skatteetaten dersom jeg mottar arv eller gave i 2014? Har arbeidsgiver som dekker mobiltelefoner for sine ansatte fradragsrett for påløpt merverdiavgift? For gaver og arv i 2014 eller senere skal du ikke sende inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten. Hvis verdien av gaven eller arven utgjør kroner 100 000 eller mer må du imidlertid huske på å opplyse om det mottatte beløpet i post 1.5.3 i selvangivelsen. Ja, det er fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til yrkesbruk, men ikke for den andelen som refererer seg til privat bruk. Brukes mobiltelefonen også privat, må fradraget forholdsmessig fordeles, da arbeidsgiver bare får fradrag tilsvarende mobilens yrkesbruk. Vurderingen mellom privat bruk og yrkesbruk må foretas både ved anskaffelse av mobiltelefon og ved senere bruk av mobilen. Fordelingen skal altså skje løpende gjennom året og hver gang fakturaer bokføres. Det er ikke anledning til å fordele en gang i året på bakgrunn av totalkostnaden for året. Selskapet er slettet i 2013. Må det likevel leveres aksjonærregisteroppgave (RF-1086)? Ja. Aksjekapital, antall aksjer mv per 31.12 føres opp med null. Type avgang, for eksempel likvidasjon, registreres på aktuell post på selskap og aksjonær. Registrerte hendelser og utbetalinger i løpet av året skal fremgå på vanlig måte. Vanlig regler for dokumentasjon av inngående merverdiavgift gjelder også her. Fradrag for inngående merverdiavgift forutsetter derfor at arbeidsgiver har en faktura på kostnaden. Står den ansatte som abonnent må original telefonregning leveres til arbeidsgiver med en erklæring om at den ansatte ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom yrkesbruken ikke dokumenteres med spesifisert regning, må arbeidsgiver skjønnsmessig fordele inngående merverdiavgift. Det vil bare være den andelen av hver enkelt faktura som ut fra en konkret vurdering gjelder tjenestesamtaler som arbeidsgiver har fradragsrett for. Ved bruk av skjønn bør fordelingsnøkkelen dokumenteres i et vedlegg til regnskapet. Den avgiftsmessige vurderingen har ingen sammenheng med den skattemessige sjablonregelen for beregning av privat fordel. 2014 | 47 JANUAR uke M Ti 1 2 6 7 FEBRUAR O To F L S uke M 1 2 3 4 5 5 8 9 10 11 12 6 3 Ti 4 O To 5 6 F 7 MARS L S uke M 1 2 9 8 9 10 3 Ti 4 O To 5 6 F 7 L S 1 2 8 9 3 13 14 15 16 17 18 19 7 10 11 12 13 14 15 16 11 10 11 12 13 14 15 16 4 20 21 22 23 24 25 26 8 17 18 19 20 21 22 23 12 17 18 19 20 21 22 23 5 27 28 29 30 31 9 24 25 26 27 28 13 24 25 26 27 28 29 30 14 31 F L S APRIL MAI uke M Ti O To F L S uke M 14 1 2 3 4 5 6 18 8 9 10 11 12 13 19 15 7 5 Ti 6 O 7 JUNI To F L S uke M 1 2 3 4 22 8 9 10 11 23 Ti O To 1 2 3 4 5 6 7 8 16 14 15 16 17 18 19 20 20 12 13 14 15 16 17 18 24 9 10 11 12 13 14 15 17 21 22 23 24 25 26 27 21 19 20 21 22 23 24 25 25 16 17 18 19 20 21 22 18 28 29 30 22 26 27 28 29 30 31 26 23 24 25 26 27 28 29 27 30 JULI AUGUST uke M Ti O To F L S uke M 27 1 2 3 4 5 6 31 Ti O To SEPTEMBER F L S uke M Ti O To F L S 1 2 3 36 2 3 4 5 6 7 1 28 7 8 9 10 11 12 13 32 4 5 6 7 8 9 10 37 8 9 10 11 12 13 14 29 14 15 16 17 18 19 20 33 11 12 13 14 15 16 17 38 15 16 17 18 19 20 21 30 21 22 23 24 25 26 27 34 18 19 20 21 22 23 24 39 22 23 24 25 26 27 28 31 28 29 30 31 35 25 26 27 28 29 30 31 40 29 30 OKTOBER uke M Ti 40 41 6 7 NOVEMBER O To F L S uke M 1 2 3 4 5 44 8 9 10 11 12 45 3 Ti 4 O To 5 6 F 7 DESEMBER L S uke M Ti O To F L S 1 2 49 1 2 3 4 5 6 7 8 9 50 8 9 10 11 12 13 14 42 13 14 15 16 17 18 19 46 10 11 12 13 14 15 16 51 15 16 17 18 19 20 21 43 20 21 22 23 24 25 26 47 17 18 19 20 21 22 23 52 22 23 24 25 26 27 28 44 27 28 29 30 31 48 24 25 26 27 28 29 30 1 29 30 31 Innsending av terminoppgave og betaling av forskuddstrekk/ arbeidsgiveravgift. Lønns- og trekkoppgave til kommunekassereren. Manuelt 20. januar, elektronisk eller maskinelt 31. januar. For fiske og fangst 20. februar. Betaling av forskuddsskatt, upersonlige skattytere. Betaling av forskuddsskatt, personlige skattytere. Frist for betaling av tilleggsforskudd for å unngå renter. Innsending av momsoppgave. Betaling av moms. Momsoppgave for primærnæring 10. april. Årsterminoppgave for moms 10. mars. Innsending av kompensasjonsoppgave. Frist for fastsetting av årsregnskap og årsberetning. Frist for innsending av årsregnskap og årsberetning til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. På papir 31. juli, elektronisk 31. august. Innsending av selvangivelse for selskap. På papir 31. mars, elektronisk 31. mai. Innsending av forhåndsutfylt selvangivelse for lønnsmottakere og pensjonister. Innsending av forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende. På papir 30. april, elektronisk 31. mai. Frist for levering av aksjonærregisteroppgave. På papir 31. januar, elektronisk 3. februar. gjør jobben lettere Hold deg oppdatert! På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev, lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter. Følg oss på sosiale medier Du finner oss her: www.facebook.com/sticosas www.linkedin.com/company/sticos-as www.twitter.com/sticosas Gi tilbakemelding Har du innspill til magasinet vårt? Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få utdypet? Send oss gjerne tilbakemeldinger på magasinet@sticos.no KOMPETA NSESENTER ET FOR R EGNSK A P, LØNN OG PERSONA L
© Copyright 2024