1. No category

Reguleringsplan med konsekvensutredning
Bergenhus, GNR. 168 BNR. 1091 M.FL.
HEGRENESET
September 2013
PLANPROGRAM
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Bergenhus, GNR. 168 BNR. 1091 M.FL.
HEGRENESET
Planprogram
Oppdragsgiver: Rolf Olsen Hegrenes AS
Oppdragsgivers repr.: Andreas Grimelund
Oppdragsleder Arkitektgruppen CUBUS AS: Celine Blanc
Medarbeidere og KS: Ola B. Siverts
Rev.
Dato
Utarb.
Kontroll
Godkjent
Antall sider:
Vedlegg
01
26.09.2013
CB
OBS
OBS
27
0
Arkitekgruppen CUBUS AS
Valkendorfsgaten 9
Pb 249
5004 BERGEN
http://arkitektgruppen-cubus.no
Innhold
1. Utgangspunkt, Bakgrunn og formål ...........................................................................3 1.1 Formål med planarbeidet .............................................................................................3 1.2 Forskrift om konsekvensutredning .................................................................................3 1.3 Hensikten med planprogrammet ...................................................................................3 2. Planområdet - avgrensning ........................................................................................4 2.1 Planområdet...............................................................................................................4 2.2 Planavgrensing ...........................................................................................................4 3. Beskrivelse av planområdet og tilliggende områder (dagens situasjon).....................7 3.1 Eiendomsforhold .........................................................................................................7 3.2 Kulturminner i planområdet ..........................................................................................8 3.3 Eksisterende bebyggelse og bruk av området................................................................ 10 3.4 Adkomst/trafikk/parkering.......................................................................................... 13 3.5 Tilstøtende arealers bruk/status .................................................................................. 13 4. Planstatus, gjeldende planer og retningslinjer .........................................................15 4.1 Planstatus ................................................................................................................ 15 4.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) ................................................................................. 15 4.3 Utdypende: Arealplaner og andre kommunale dokument ................................................ 15 4.4 Tilgrensende reguleringsplaner ................................................................................... 15 4.5 Trafikkplaner og -utredninger som berører Hegreneset................................................... 15 5. Beskrivelse av ny plan/fremtidig situasjon ..............................................................16 5.1 Hovedmål med utvikling av området ............................................................................ 16 5.2 Fremtidsbilde............................................................................................................ 16 6. Antatte problemstillinger og utfordringer.................................................................18 6.1 Utforming av ny bebyggelse og byrom ......................................................................... 18 6.2 Rehabilitering av historiske bygg med kulturhistoriske verdier ......................................... 18 6.3 Adkomst, trafikk, støy og parkering ............................................................................. 18 6.4 Energi-og miljøløsninger ............................................................................................ 19 6.5 Kollektiv tilgjengelighet.............................................................................................. 19 6.6 Forurenset grunn ...................................................................................................... 20 6.7 Risiko og sårbarhet ................................................................................................... 20 7. Utredningsprogram ..................................................................................................21 7.1 Arbeidsopplegg ......................................................................................................... 21 7.2 Alternativer som skal utredes ..................................................................................... 21 7.3 Utredningstema ........................................................................................................ 21 7.4 Sammenstilling av utredningstemaene ......................................................................... 24 7.5 Tema som ikke skal utredes ....................................................................................... 25 8. Informasjon og medvirkning ....................................................................................26 8.1 Medvirkning og informasjon, inkl. tilrettelegging for spesielle grupper etc. ........................ 26 8.2 Planprosessen videre og fremdrift................................................................................ 27 1.
Utgangspunkt, Bakgrunn og formål
1.1
Formål med planarbeidet
Planarbeidet gjelder regulering av Hegreneset i Sandviken, Bergen. Planområdet er i
utgangspunktet på ca. 192 daa hvorav ca. 107 daa er areal på land og ca. 85 daa er
areal i sjø. Store deler av planområdet eies av Rolf Olsen Hegreneset AS som er
tiltakshaver. Det skal utarbeides en detaljreguleringsplan som gir rammer for videre
byggesaksbehandling av delprosjekt og helhetlig infrastruktur.
Reguleringsplanen skal legge til rette for nye næringsareal med tilhørende parkering
parallelt og samstemt med rehabilitering/transformasjon av eksisterende bebyggelse med
til dels høy kulturhistorisk verdi, og dannelse av nye byrom av høy kvalitet.
Hovedformålet med plan- og konsekvensutredningen er transformasjon av dagens
industripregete næringsområde til et fornyet næringsområde med bl.a. følgende
funksjoner:
•
Marin forskning og utvikling
•
Undervannsteknologisk forskning, utvikling og testlaboratorium
•
Forskning og undervisning innen økonomi og teknologi
•
Hotell med konferansefasiliteter og restaurant
•
Kulturnæring inkludert galleri
•
Annen kontorbasert næring og tjenesteyting
•
Bolig og barnehage
Utvikling av området skal sees i sammenheng med utvikling av Sandviken sjøfront.
Planen skal åpne opp sjøfronten, sikre areal for allmennheten og gode byrom,
tilrettelegge for ny tilkomst via tunnel og for gang- og sykkeltilkomst til området.
Forbindelse til et fremtidig bybanestopp ved Gamle Bergen vil være av stor betydning.
På Rolf Olsen Hegrenes AS´ eiendommer er det vurdert et foreløpig, samlet
utbyggingsvolum på ca. 100 000 m2. Ca 30 000m2 vil være rehabilitering av eksisterende
bygg hvorav flere er verneverdige, og 70 000m2 vil være nybygg. Egne parkeringsanlegg
i fjell som evt. er felles for flere parter i området og fjellhaller for lager/arkiv o.l. vil evt.
komme i tillegg. Hegreneset har betydelige kaiareal med dypvannskaier som fortsatt vil
være i full bruk.
1.2
Forskrift om konsekvensutredning
Planarbeidet omfattes av Forskrift om konsekvensutredning § 2d, jf. Vedlegg I. I følge
forskriften skal det gjennomføres konsekvensutredning for alle reguleringsplaner med:
”Industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige
formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn
15 000 m2.”
Prosjektet forventes å overstige disse kravene og skal følgelig konsekvensutredes.
Ansvarlig planmyndighet er Bergen kommune.
1.3
Hensikten med planprogrammet
For alle planer som omfattes av forskriften skal det utarbeides og vedtas et planprogram
som skal legges til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning.
Hensikten med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet,
herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i
konsekvensutredningen. Temaene som utredes skal ha beslutningsrelevans, dvs. at de
data og konklusjoner en kommer frem til er direkte knyttet til tiltak og grep/prinsipper i
planen.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
3
2.
Planområdet - avgrensning
2.1
Planområdet
Området ligger på Hegreneset i Sandviken, Bergen. Det
grenser mot Nyhavn i sørøst, mot Jægermyren
boligområde i nordøst, og mot Breiviken og NHH
nærings- og boligområdene i nord.
Planområdet utgjør ca. 107 daa på land, i tillegg
kommer ca. 85 daa i sjø. Store deler av planområdet
(ca. 40 daa) eies av Rolf Olsen Hegrenes AS (gnr.168
bnr.1078 mot nord og gnr.168 og bnr.1090 og bnr.1091
mot sør.) Planområdet omfatter i tillegg
næringseiendommen 168/1080 som eies av Dreggen
Eiendom AS, og eiendommene gnr.168 bnr.1082 og
bnr.1084. Boligområder langs Hegrenesveien, og på
Jægermyren er og tatt inn i planområdet.
2.2
Planavgrensing
Plangrensen er vist på kart figur 3 og viser ”hovedplanområdet” på bakkenivå.
Hovedutviklingsområdet kan deles i to delområder: Hegreneset nord og Hegreneset sør
(fig 1). Selve reguleringsplanen vil ha flere vertikale nivåer knyttet bl.a. til ny
tilkomsttunnel og evt. parkeringsanlegg.
Figur 1 Hovedutbyggingsområdene på Hegreneset
Tunnelinnslaget er regulert i reguleringsplanen for Nyhavnsbukten PlanID 18200000, men
det vil mest sannsynlig være nødvendig med noen justeringer. Området rundt
tunnelinnslaget er derfor tatt med, dvs. eiendommer på begge sider av Nyhavnsveien.
Også bebyggelse langs Jægermyren og Breiviksveien er innenfor plangrensen. Hensikten
med det er primært å sikre tilstrekkelig areal for det som evt. vil bli regulert "under
bakken" (p-anlegg, tunneler o.a.), men det vil også bli en anledning til å gi en tydeligere
reguleringsmessig status for det såkalte "ubebyggelighetsbeltet" på brinken. I
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
4
utgangspunktet er derfor ikke siktemålet å regulere eksisterende boligeiendommer på
"overflaten" i denne sonen, men kun arealene innen Rolf Olsen Hegrenes AS´eie
(gnr.168, bnr.1078). Imidlertid kan det være "gråsoneproblematikk" her som krever
andre avveininger.
Plangrensen i sjø ligger ca. 50-80m fra sjøkanten mot vest og 150m mot sør, hvor det er
mest grunt. Dette er for å ta høyde for aktuelle tiltak i sjø, som for eksempel
ny/forbedret/forlenget kai, mindre utfyllinger i sjø og molo o.l.
Figur 2 Planutsnitt; planområde med utfyllende informasjon
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
5
Figur 3 Planavgrensing som viser hele planområdet og et planutsnitt
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
6
3.
Beskrivelse av planområdet og tilliggende områder (dagens
situasjon)
3.1
Eiendomsforhold
Eiendommene innenfor planområdet som vurderes for tiltak i dagen eies av:
•
Rolf Olsen Hegrenes AS: gnr.168 bnr.1078, 1090,1091
•
Dreggen eiendom: gnr.168 bnr.1080
•
Nils Bakke: gnr.168 bnr.1082 og bnr.1084
Øvrige boligeiendommer innenfor planområdet er alle privat eid.
Eiendom gnr.168 bnr.1062 eid av Brynjulfsen Eiendom AS er tatt med pga vurderinger av
mulige tiltak i grunnen under eiendommen.
Offentlig vegareal har Bergen kommune som eier.
Figur 4 Planutsnitt; eiendomsforhold i planområdet
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
7
3.2
Kulturminner i planområdet
3.2.1.
Historisk utvikling av området og verneverdige bebyggelser
Hegreneset er et nes i Sandviken i Bergen som nevnes i skriftlige kilder første gang i
vikingtiden. Hegreneset var forsvarsverk for Bergen havn bl.a. under napoleonskrigene
fra 1801 til 1814. Det var da befestning med kanoner ytterst på Hegreneset. Krutt til
kanonbatteriene på Hegreneset ble lagret i Krutthuset (1807-1809) som ligger i den
nordlige delen av Hegreneset.
I Hegrenesets sørlige del ligger bygningene etter nedlagte Hæggernes Valsemølle AS,
som ble etablert av August C. Mohr & Sønn i 1868. Møllevirksomheten ble gradvis utvidet
med stadig nye byggetrinn helt frem til 1970-årene. Møllen var blant de mest moderne i
Nord-Europa da den ble lagt ned i 1992, og hadde da vært i kontinuerlig drift siden
etableringsåret. Anlegget er et viktig teknisk-industrielt kulturminne og et landemerke
ved innseilingen til Bergen by. Siloen er i bruk som sementlager og huser også flere
bedrifter bl.a. innen reklame/design i sokkeletasjene.
Det finnes to kornsilobygninger på Rolf Olsen Hegrenes AS sine eiendommer. Den minste
silobygningen ("Gamle silo") ble oppført i 1899 mens den 54 meter høye siloen - tegnet
av arkitekt Per Grieg - ("Hegrenes silo") ble oppført i tidsrommet 1946-52.
Det sammenbygde ”Møllekvartalet” er blitt til over en periode på drøyt 250 år og forteller
en viktig historie om næringsutviklingen som har funnet sted i Sandviken.
Bygningsmassen utgjør i dag et tett sammenbygd konglomerat av bygninger som
spenner fra det eldste pakkhuset i laft og stolpeverk (1760), via teglbygg med hulmur, til
et moderne industribygg fra 1970-tallet. Med ulik alder representerer bygningene ulike
stiluttrykk, og de er oppført i ulike materialer. Hele anlegget er hvitmalt, med unntak av
kontorbygningen i råbetong.
Planområdet omfatter deler av Jægers Minde haveby, tegnet av Leif Grung i 1930-årene.
Dette boligområdet er trolig Bergens første ”funkis-by”. Bebyggelsesplan er gjennomtenkt
og bevisst utformet. Den består av 78 tomter med en kombinasjoner av flere typer hus.
Planen ble planlagt under ett og reflekterer en kombinasjon av funksjonalismens
boligidealer og Grungs intensjoner om en ”egne-hjem” bebyggelse.
3.2.2.
Kulturminnestatus i planområdet
Det er ingen bygg registrert i SEFRAK-registreret innenfor planområdet
(www.miljostatus.no). Tre bygninger i Møllekvartalet (Nye pakkhus- 1878, Gamle
pakkhus- 1760 og Gamle mølle- 1868) ble midlertidig fredet i 2006. Fredningsstatusen
ble opphevet i 2010 i samråd med kulturvernmyndighetene. Krutthuset (1807-09) har
klare kulturhistoriske kvaliteter, men er heller ikke vernet eller SEFRAK-registrert. I
matrikkelen er det ikke registrert kulturminner i planområdet. Jægers Minde haveby har
høy verneverdi, men er heller ikke gitt noen formell vernestatus.
"Kulturminnesøk" (Riksantikvarens database på nett) viser at delområdet Hegreneset sør
er en del av en spesialbevaringssone som tar med seg store deler av Bergen sentrum og
Sandviken sjøfront.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
8
Figur 5 Planutsnitt, illustrasjonskart over antatte kulturhistorisk verdifulle bygninger i
planområdet.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
9
3.3
Eksisterende bebyggelse og bruk av området
Planområdet utgjør en viktig del av flere, større sjønære næringsområder i Sandviken.
Store deler av den tiltaksrettete delen av planområdet er arealer etablert på utfylling i
sjø. Hegreneset er nå et av relativt få områder i Bergens indre havn med intakte
dypvannskaier.
Planområdet som i utgangspunktet er vurdert for "overflateregulering", inneholder i
hovedsak en blanding av lagerbygg, verksted, laboratorium, kontor og silobygg, med et
lite innslag av boliger på ”ryggen” av neset. I tillegg kommer villa o.a. boligområder langs
Hegrenesveien og Nyhavnsveien samt boliger langs Jægermyren og deler av
Breiviksveien tett på det såkalte "ubebyggelighetsbeltet" helt i nord.
Hegreneset er et aktivt næringsområde med bl.a. flere avanserte vekstbedrifter innenfor
undervannsteknologi. Det er mellom 2 og 300 arbeidsplasser i området.
3.3.1.
Delområde 1: Hegreneset sør
Området utgjør selve tuppen av neset og består hovedsakelig av Rolf Olsen
Hegrenes AS´ eiendommer gnr.168 bnr.1090 og gnr.168 bnr.1091. Eiendommene har et
samlet areal på ca. 19 500m2. Her er det flere viktige, historiske industribygg og anlegg,
med de to siloene og Møllekvartalet som de mest markante bygningene, samt
dypvannskaien foran den største siloen.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
10
Ni bedrifter driver virksomhet på Hegreneset sør i dag. Totalt registrert areal (BRA plan)
er ca.12 730m2.
Hegrenes silo
og dypvannskai
Eiendom/adresse/BRA
gnr.168 bnr.1090
Hegrenesveien 39
BRA: 2 094m2
Kontorbygg
gnr.168 bnr.1091
Hegrenesveien 42
BRA: 629m2
Lavlager
gnr.168 bnr.1091
Hegrenesveien 50
BRA: 1 719m2
Møllekvartallet
gnr.168 bnr. 1091
Hegrenesveien 42
BRA: 9 252 m2
Leietaker
Kornsiloen er i bruk i dag som sementsilo i
tilknytning til dypvannskaien foran.
Registrerte firmaer:
•
Innovatum (offshore tjenester)
•
Assistco
•
Infotech
•
General Electric Naxys
•
Cemex
•
Anti INC Bergen (design/reklame)
3 etasjes kontorbygg.
•
Hovedkontor for Rolf Olsen AS´ulike
virksomheter
•
hovedkontor for General Electric Naxys
(leverandør av
tilstandsovervåkningssystemer for
undervannsinstallasjoner for olje & gass
industrien)
Lavt laboratoriumsbygg leid ut i dag til:
•
General Electric Naxys
•
Falch
•
BlomsterExpressen
Møllevirksomheten ble lagt ned i 1992.Tre
bygninger i Møllekvartalet ble midlertidig
fredet i 2006. Fredningsstatus ble opphevet i
2010 for å kunne sette i gang planlegging av
rehabilitering av bygningene og ombygging
til bl.a. kontorer.
Rehabiliteringen av 9 000 m2 er under
prosjektering og gjøres med stor vekt på å
ivareta de kultur- og industrihistoriske
detaljene i byggene i nært samarbeid med
kulturvernmyndighetene (fylkeskonservator
og byantikvar).
Ca. 3 000m2 av de drøyt 9.000 m2 i
kvartalet vil i nær fremtid bli satt i stand for
utleie for å gi inntekter til sikring av den
verneverdige bygningsmassen.
Rehabilitering skjer på dispensasjon fra
plankravet. Utleieformål er sannsynligvis
FoU-bedrifter i området med
ekspansjonsbehov og gründervirksomhet.
3.3.2.
Delområde 2: Hegreneset nord
Næringsområdet er etablert i hovedsak på utfylling i sjø og omfatter i det vesentlige Rolf
Olsen Hegrenes AS´eiendom gnr.168 bnr.1078 (ca. 20 640m2) og Dreggen Eiendom
gnr.168, bnr.1080 (ca. 4 325m2).
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
11
Området har lang strandlinje med dypvannskai. Det omfatter også et strekk med fjell
som går rett i sjøen i den nordøstligste delen og en skrent i bakkant av dagens
industrielle haller. Hele denne skrentens øvre del har også et mer flatt, grønt areal i front
av rekken av eneboliger langs Jægermyren. Dette grøntarealet kalles gjerne
"ubebyggelighetsbeltet" med referanse til gamle statutter fra 1930-årene da det var et
oljetankanlegg på eiendommen.
I dag finnes det ca. 7 480 m2 næringsareal (industri, lager, kontor og verksted) med ca.
100 ansatte. De fleste bedrifter er knyttet til undervannsteknologi og annen maritim
næring - og utgjør sammen med tilsvarende bedrifter på Hegreneset sør slik sett en liten
næringsklynge.
Eiendom/adresse/BRA
gnr.168 bnr.1078
Hegrenesveien 15a
BRA: 2 369m2
Leietaker
PGS Geophysical AS, datterselskap av
Petroleum Geo-services (PGS): Marine
geofysisk selskap som leverer seismikk- og
reservoartjenester over hele verden, inkludert
innsamling, behandling og fortolkning av data
og feltevaluering.
Kontor og
verksted bygg
gnr.168 bnr.1078
Hegrenesveien 15b
BRA: 989m2
Transmark Subsea AS: Produserer kabel og
kabelsystemer for distribusjon av elektriske
signal, strøm og fiber optikk til offshore
subsea industrien.
Krutthuset
gnr.168 bnr.1078
Hegrenesveien 15
BRA: 470m2
Lagerbygg
(PGS basen)
Krutthuset brukes i dag som kontor og er godt
vedlikeholdt.
•
Tore Vågenes AS: Taktekkerfirma.
•
Work supply AS: Rekrutteringsselskap;
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
12
Dreggen
eiendom
Lagerbygg
3.4
gnr.168 bnr.1080
Hegrenesveien 17
BRA: 3 642m2
•
BlomsterExpress: Grossist innen
blomster/planter.
•
•
Palfinger AS: Kraner/kranteknologi
Dreggen eiendom AS
Adkomst/trafikk/parkering
Kjøreatkomst til planområdet er i dag fra Åsaneveien via Nyhavnsveien (Gamle Bergen,
Nyhavn boligområde m.v.) og videre Hegrenesveien ut til Hegreneset. Deler av
Nyhavnsveien og hele Hegrenesveien inngår i planområdet.
Parkering i planområdet skjer i parkeringsbygg, på merkete parkeringsplasser og i
boligområdene på gateplan på kommunal vei.
Hele veinettet Nyhavnsvei/Hegrenesveien har tradisjonelt hatt mye tungtrafikk knyttet til
et bredt spekter av handel, lager og produksjonsbedrifter fra byggevarer til
møllevirksomhet. Fortsatt er det en del tungtrafikk i forbindelse med dagens næringer på
Hegresenet. Hegrenesveien er i enkelte strekk smal og er uten fortau. Fremtidig utvikling
av næringseiendommene vil igjen kunne føre til økning av trafikken, men trolig med en
viss overgang fra tyngre kjøretøy til lettere.
Det legges til grunn at trafikken skal føres gjennom en tunnel fra Nyhavn, iht.
kommunedelplan Bergen indre havn og reguleringsplanen for Nyhavn:
3.5
•
I kommunedelplan Indre Havn PlanID 18740000 (vedtatt 2012) står det i
rekkefølgebestemmelsene at all trafikk knyttet til videreutbygging på Hegreneset
skal legges i tunnel. Det er formulert slik: ”ny atkomstveg i tunnel skal være
ferdig opparbeidet før det gis igangsettingstillatelse for nye byggetiltak.”
•
Adkomst til Hegreneset via en tunnel fra Nyhavn er også fastsatt i
reguleringsplanen for Nyhavnsbukten PlanID 18200000 (vedtatt 2007). I fagnotat
for 2.gangsbehandling står det at tunnelinnslaget og tunnelen reguleres i den
fremtidige planen for Hegreneset. I tillegg kan det være aktuelt, basert på
oppdaterte trafikktall, å vurdere andre trafikale tiltak.
Tilstøtende arealers bruk/status
Planområdet omfatter hele selve Hegreneset med sin lange sjølinje, og inngår som en
naturlig del av Sandvikens sjøfront som er den smale landstripen mellom fjell og sjø fra
Skuteviken til Breiviken. Bymiljøet i Sandviken sjøfront kjennetegnes av byens
kompleksitet med funksjonsblanding og ulike bygningstyper fra ulike tidsperioder. Her
finnes en blanding av nyere boligblokkbebyggelser og næringsbygg, verneverdige
sjøboder, småhus og lyststeder og industrielle bygg hvorav mange med høy verdi som
tekniske kulturminner.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
13
Figur 6 Tilstøtende og nærliggende arealbruk
Sjøfronten er under transformasjon og det pågår flere store plan - og utviklingsprosjekt
som legger til rette for etablering av nye boliger og/eller ny næring (Nyhavn, Saltimport,
Lerøy, Sandviken Eiendom, den såkalte Hui-eiendommen, Sandviksboder 69-72,
Lemkuhlboden, Reperbanekvartalet). I området finnes viktige, enkeltstående
kulturminner og helhetlige kulturhistoriske miljø.
Gamle Bergen ligger 4-500 meter fra planområdet og har tradisjonelt vært et viktig
besøksmål i turist-Bergen. Gamle Bergen er en del av Bergen bymuseum. Muséet
disponerer nå også flere sjøeiendommer som vil bli integrert i musébebyggelsen forøvrig.
Det er uttrykt ambisiøse mål for Gamle Bergen både mht omfanget av tilbud og sesong.
En har bl.a. antydet at Gamle Bergen kan bli en helårsattraksjon med f.eks. mye aktivitet
i juletiden og samlet sett langt flere besøkende enn i dag.
Nordøst for Hegreneset ligger Jægermyren som er et etablert småskala boligområde med
en blanding av eneboliger, tomannsboliger og lavblokker. I øst ligger Nyhavn, som er
under transformasjon fra lager og industriområde til boligområde. Det er planlagt omlag
350 nye boliger i 4-6 etasjes leilighetsbygg, hvorav ca. 230 er under utbygging. I nord
ligger Breiviken med Jæger Brygge boligområde, som består av 5 etasjes leilighetsbygg
etablert i 2000.
Både reguleringsplanene for Nyhavn og Breiviken legger til rette for en offentlig
promenade langs (men ikke alltid i) sjøfronten. Promenaden på Hegreneset skal knytte
disse sammen slik at det evt. kan bli en kontinuerlig sjøfrontpromenade fra Nyhavn til
Breiviken.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
14
4.
Planstatus, gjeldende planer og retningslinjer
4.1
Planstatus
Planområdet er en del av Sandviken, et område som har vært under kontinuerlig
overordnet (re)vurdering siden 2001 i forbindelse med revisjon av kommunedelplanen for
Sandviken og Fjellsiden nord og en eventuell fredningssak for deler av Sandviken som
ikke har vært aktiv siden 2008.
Aktuelle planer som vil bli gjennomgått:
1) Kommuneplanens arealdel og planstrategi
2) Kommunedelplan (KDP) for Sandviken-Fjellsiden nord
3) KDP Bergen indre havn
4) Tilgrensende reguleringsplaner (detaljplaner) - vedtatte og i prosess.
5) En særlig utdyping mht planstatus må gjøres i tilknytning til traséavklaringen for
bybanen fra sentrum til Åsane.
4.2
Rikspolitiske retningslinjer (RPR)
•
•
•
•
•
•
4.3
Utdypende: Arealplaner og andre kommunale dokument
•
•
•
•
•
•
•
•
•
4.4
Kommuneplanens arealdel (2006-2017) PlanID 19430000
Kommuneplanens arealdel (2010-2021) PlanID 60910000
Kommunedelplan Bergen Indre Havn (14.05.12) PlanID 18740000
Kommunedelplan Sandviken - Fjellsiden nord (19.02.01) PlanID 15750000
Rullering av deler av Kommunedelplan Sandviken - Fjellsiden nord
PlanID 15750100
Strategisk næringsplan for Bergensregionen (2010-2014)
Kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Sandviken og fjellsiden nord
Bergen kommunes sykkelstrategi (2009-2013)
Planstrategi (Kommuneplanen) for Bergen 2012-2015 - under behandling
Tilgrensende reguleringsplaner
•
•
•
•
4.5
RPR for samordnet areal og transportplanlegging
RPR for barn og unges oppvekstmiljø
RPR for universell utforming (høringsutkast)
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
Arkitektur nå (norsk akitekturpolitikk)
Arkitektur- og byformingspolitikk for Bergen (2011-2017)
BERGENHUS, GNR.168 BNR.1063 M.FL., SANDVIKEN, NYHAVNSBUKTEN
(21.09.2009) PlanID 18200000
BERGENHUS, GNR.168 BNR.1063 M.FL., NYHAVN (07.06.2012). Planendring.
PlanID 18200001
BERGENHUS, GNR.168 BNR.1120 OG DEL AV 1119, BREIVIKEN 1,
PlanID 15470000
BERGENHUS, GNR.168 BNR.139, NORGES HANDELSHØYSKOLE, PlanID 18350000
Trafikkplaner og -utredninger som berører Hegreneset.
•
Endelig valg av trasé for Bybanen (sentrum-Åsane): Innstilling ble levert 3. mars
2013 med høringsfrist 26 april 2013, men det er vedtatt tilleggsutredninger som
ventelig vil bli sendt ut på høring (2 uker) i løpet av midten av høsten 2013.
Etterfølgende regulering er forventet ca. primo 2014 - vår 2015.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
15
5.
Beskrivelse av ny plan/fremtidig situasjon
5.1
Hovedmål med utvikling av området
Et overordnet mål for Hegreneset er transformasjon fra industri/lager til et unikt og
moderne næringsområde i Bergen med urban karakter og høy opplevelsesverdi.
"Næring" kan foruten dagens avanserte maritime, undervannsteknologiske og marine
bedrifter komme til å omfatte forskning og undervisning, hotell og konferanse, samt ulik
kulturnæring som galleri og konsertlokaler.
Utvikling av området skal inngå i transformasjon og utvikling av Sandviken sjøfront.
Planen skal åpne opp sjøfronten, sikre areal for allmennheten og tilrettelegge for god
gang- og sykkeltilkomst til og gjennom området. Det ligger også godt til rette for fortsatt
bruk av sjøen til varetransport og personbefordring. Den nye bebyggelsen skal være med
å danne et helhetlig sted i samspill med den eksisterende, historiske bebyggelsen og med
den unike landskapssituasjonen.
5.2
Fremtidsbilde
Innen Rolf Olsen Hegrenes AS´ eiendommer er det vurdert et foreløpig samlet
utbyggingsvolum på ca. 100.000 m2, hovedsakelig næringsareal, noe som tilsvarer en
gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på ca 200%. Ca 30.000m2 vil være rehabilitering av
eksisterende bygg hvorav flere er verneverdige og rundt 70.000m2 vil være nybygg.
Mulige egne parkeringsanlegg og lager/arkiv i fjell som evt. er felles for flere i plan og
nærområdet vil komme i tillegg.
Mulighetsstudier skisserer et område som kan tilby en betydelig variasjon av
næringsareal med spenn fra store nybygg for kontorbaserte bedrifter til rehabiliterte,
særegne lokaler, hotell og konferansesenter, forskningslaboratorium og muligheter for
kulturnæring i vid forstand. Det kan også være aktuelt med
forskning/undervisningsformål.
Figur 7 Fremtidsbilde: Aktiviteter og program på Hegreneset og omkringliggende områder
(Mulighets/forstudie 2012, Arkitektgruppen CUBUS)
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
16
Hegreneset er særlig egnet for maritimt rettet næring. Området har i dag – og vil kunne
videreutvikle – en unik miks av forskning og utvikling kombinert med teknisk og
industriell utprøving og produksjon innen ulike maritime felt. En kan også tenke seg at
bedrifter eller institusjoner med marin næring som utgangspunkt kan etablere seg her.
Intensjonen er også at Hegreneset skal kunne utvikles både som besøksdestinasjon i seg
selv, og som del av en opplevelsesrik promenade langs hele Sandvikens sjøfront. Gode
og varierte uterom knyttet til publikumsrettete funksjoner som galleri, visningssenter,
kaféer, sammenhengende promenader for myke trafikanter og en ny blå-grønn park er
en del av "attraksjonene" som skal planlegges. Det vil også bli vurdert mulighetene for å
etablere et mindre senter for seilsport med vekt på instruksjon og regattaer på byfjorden.
Tilrettelegging for en regulær båtrute mellom Vågen, Nordnes, Sandviken og Hegreneset,
samt etablering av et knutepunkt for båt-buss-taxi vil bli vurdert.
Det skal legges opp til fremtidsrettete energiløsninger for å redusere energiforbruket til et
minimum, og samtidig sikre at mest mulig av energien produseres fra lokale kilder. Det
er allerede gjort ekspertvurderinger som gir svært gode resultat for varmepumpe/kjøling
i sjø. Målet er et lokalt energianlegg ("energisentral") for oppvarming/kjøling av
bygninger på Hegreneset som kan bidra til en klimanøytral drift av området.
Det vil være en del av planarbeidet å avklare hvilke typer næring det skal tilrettelegges
for. Det videre planarbeidet vil også avklare utforming, utnyttelse og byggehøyder i
prosjektet og det vil også bli klarlagt adkomst, trafikk og parkeringsløsninger. En
bybanetrasé med stopp ovenfor Nyhavn ved Gamle Bergen (traséalternativ 1Bb), vil være
en avgjørende faktor i vurderingen av næringstyper, utnyttelsesform og tilgjengelighet.
Figur 8 3D modell, volumstudie (Mulighets/forstudie 2012, Arkitektgruppen CUBUS)
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
17
6.
Antatte problemstillinger og utfordringer
Utfordringer og problemstillinger i planarbeidet knytter seg til følgende tema:
•
Tilpasning til det kulturhistoriske landskapet: Byggehøyde, bebyggelsesskala og
arkitektonisk utrykk
•
Rehabilitering av kulturhistorisk viktige bygg
•
Adkomstløsning til planområdet (Jfr. bl.a. "Vegutredning i Sandviken", Bergen
kommune 2005)
•
Etablering av sammenhengende sjøfrontpromenade som samtidig tillater fortsatt
bruk av kai til sjøverts transport
•
Utarbeiding av en helhetlig energistrategi for området
•
Kollektivtrafikkal tilgjengelighet
6.1
Utforming av ny bebyggelse og byrom
En sentral del av arbeidet vil være knyttet til utforming av ny bebyggelse, hvor
byggehøyder, bygningsskala og arkitektonisk utrykk er tilpasset det kulturhistoriske
landskapet, og er i samspill med eksisterende, til dels verneverdige bebyggelse.
Plassering og utforming av bebyggelsen skal også sees i sammenheng med utforming av
nye byrom og en sjøpromenade med god kvalitet.
Vesentlige vurderingstema for nye tiltak er hensynet til bylandskapet, byggehøyder og
utnyttelse, utforming av byrom og bebyggelse, attraktivitet på gateplan og hensyn til
naboskapet. Dette skal belyses under utredningstema bystruktur, byform og byliv.
6.2
Rehabilitering av historiske bygg med kulturhistoriske verdier
Planområdet ligger i et område med viktige kulturminnemiljø. Selve planområdet har
ingen fredete kulturminner, men har flere bygg med verneverdig status: Gamle silo, store
silo, Møllekvartalet og Krutthuset. Disse er foreslått rehabilitert for å kunne bli tatt i bruk
for næringsformål og vernes gjennom bruk. Det vil være en utfordring å finne frem til
hvilke tiltak som best kan tilpasse den gamle bygningsmassen til moderne krav (bl. a.
universell utforming og energi), og hvilke bruksformål de eldre bygningene er best egnet
for.
6.3
Adkomst, trafikk, støy og parkering
Trafikk, adkomst og parkering vil være et sentralt tema i planarbeidet. Problemstillinger
knyttet til temaet er:
•
traséen for tunnelen Nyhavn-Hegreneset nord, plassering og utforming av
tunnellinnslaget i Nyhavn
•
Ny forbindelse fra Hegreneset nord til Hegreneset sør (tunnel eller kai)
•
Parkeringsløsninger (anlegg i fjell eller i bygg)
•
Tilrettelegge for terminal/knutepunkt for båt-buss-taxi-bil i området
•
Tilrettelegge for seilsport på byfjorden (startposisjon, slipp for båt på henger
m.v.)
•
Varelevering, brannveier og universell utforming
6.3.1.
Adkomst til Hegreneset
Det vil være en del av planarbeid å avklare traséen for tunnelen fra Nyhavn til
Hegreneset. I dag er de to utbyggingsfeltene Hegreneset nord og sør adskilt fra
hverandre med to ulike, lokale adkomstveier. Med en ny felles adkomsttunnel fra
Nyhavn, må trafikken til/fra Hegreneset sør kjøre gjennom Hegreneset nord i en ny vei i
dagen langs sjøen på vestsiden av neset, eller via ytterligere en tunnel.
Tunnelinnslaget fra øst er regulert i reguleringsplan for Nyhavnsbukten. Innslaget må
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
18
ventelig justeres noe i den nye reguleringsplanen for Hegreneset. Plangrensen tar hensyn
til dette.
6.3.2.
Trafikk og støy
Utbygging av planområdet vil trolig bidra til å generere økt trafikk til/fra området. Med
unntak av trafikken til eksisterende boligområder på Hegrenesryggen, vil all fremtidig
biltrafikk til og fra næringsområdene på Hegreneset nord og sør og evt. parkeringsanlegg
først og fremst belaste Nyhavnsveien som vil kanalisere trafikken til/fra ny tunnel.
Bybanestopp og kollektiv tilbud forøvrig er en avgjørende premiss for trafikkmengden.
Trafikale- og støymessige konsekvenser av planlagte utbygginger skal belyses i
planarbeidet. Behov for snuhammere for f.eks. busser og større varetransportkjøretøy vil
bli vurdert.
6.3.3.
Parkering
Parkering kan plasseres i et eller flere sentralt plasserte parkeringsanlegg i fjell, eller
integreres i bebyggelsen. Antall parkeringsplasser skal vurderes parallelt med avklaring
av områdets program og tilgjengeligheten til kollektivtilbud som i første rekke er et
bybanestopp i Nyhavnsveien/Gamle Bergen.
6.4
Energi-og miljøløsninger
Det er satt ambisiøse energi- og miljø mål for Hegreneset fra tiltakshavers side. En
utfordring vil være å velge de best egnete energikilder og optimal teknologi for å nå
målene. Det ligger en særlig utfordring i å sikre gode energiløsninger for verneverdige
bygg uten for store bygningsmessige inngrep. Mulighetene for en nærenergisentral for
Hegreneset må vurderes i sammenheng med VA-rammeplan og utredninger av VVSløsninger.
Det er utarbeidet en rekke utredninger knyttet til energitema de siste årene. Disse skal
videreføres og konkretiseres i reguleringsplanen:
•
”Hegreneset, energiløsninger” (Opticonsult 2007) utreder muligheter for en lokal
energisentral som legger til rette for et “nærvarmenett” for hele Hegreneset og
andre naboer som ønsker å koble seg til en nærenergisentral. BKKs fjernvarmenett
er p.t. ikke planlagt med noen videreføringer til ytre deler av Sandviken. I rapporten
er det sett på en rekke lokale kilder for oppvarming (varmepumper fra vann/sjø,
varmeveksling i forhold til hovedkloakkledninger, jord/fjellvarme i forbindelse med
bl.a. p-anlegg og tunneler i fjell o.a.).
6.5
•
En rekke offentlige parter og grunneier arrangerte i 2011 en studentkonkurranse om
utforming av en nærenergisentral basert på varmepumpe i sjø.
•
I mars 2013 ble det i samarbeid med Fremtidens byer, Høyskolen i Bergen, m. fl.
arrangert et seminar om klima og miljøvennlige energiløsninger med Hegreneset
som ”case”.
Kollektiv tilgjengelighet
God tilgjengelighet til Bybanen er en avgjørende faktor for å kunne utløse potensialet på
Hegreneset. Det vil derfor være en viktig del av planarbeidet å tilrettelegge for optimal
kontakt til fremtidig bybanestopp i området.
Konsekvensutredning for Bybanen fra sentrum til Åsane ble levert 3. mars 2013 med
høringsfrist 26. april 2013. I Sandviken anbefalte Bergen kommune ved Etat for Plan og
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
19
geodata en trasé i dagen, med stopp ved Sandvikstorget og Sandviken Brygge (på den
såkalte Saltimporttomten som har samme eier som Hegreneset). Endelig
anbefaling/konklusjon mht. et stopp i Nyhavnsveien (Nyhavn/Gamle Bergen/Sandviken
sykehus) angir etat for plan og geodata at de vil avgi på basis av høringsuttalelsene og
ytterligere utredninger.
Rolf Olsen Eiendomsselskap AS /v Arkitektgruppen CUBUS leverte en merknad til
konsekvensutredningen, som argumenterer sterk for en løsning i dagen i Sandviken med
en stopp ved Gamle Bergen. Det ble bl. a. foreslått løsninger for å optimalisere kontakt
mellom Hegreneset og bybanestoppet, basert på rulletrapp fra Nyhavnsbukten og opp til
bybanestoppet. Aktuelle løsninger skal vurderes videre og evt. konkretiseres i
planarbeidet.
6.6
Forurenset grunn
Planområdet ligger delvis på utfyllingsmasser. Det vil bli foretatt undersøkelser som kan
verifisere fyllmassenes tilstand. Undersøkelse av massene på sjøbunnen vil også være
aktuelt ved tiltak i sjø (for eksempel ny kai/utfulling/molo). Tiltaksplan for behandling av
eventuelt forurensede masser skal utarbeides. Temaet foreslås tatt inn som del av ROSanalysen.
6.7
Risiko og sårbarhet
ROS-analyse skal inngå i all arealplanlegging. Spesiell relevante temaer som skal utredes
som en del av ROS-analysen er:
•
Risiko ved havstigning og ekstremvær
•
Flomfare, springflo
•
Skredfare
•
Trafikksikkerhet
•
Forurensning
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
20
7.
Utredningsprogram
7.1
Arbeidsopplegg
Utredningen vil gå parallelt med og integrert i planarbeidet. Konsekvensutredningen vil
inngå i reguleringsplanens prosjektbeskrivelse og skal omfatte beslutningsrelevante tema
som også vil bli reflektert i forslag til bestemmelser.
Hovedkapitlene i planbeskrivelse med konsekvensutredning vil være:
1. Beskrivelse av planområdet og tilstøtende områder
2. Beskrivelse av planforslaget
3. Beskrivelse av konsekvenser - evt. avbøtende tiltak
4. Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak
5. Nødvendige offentlige tiltak og tillatelser
Det vil bli benyttet temakart og andre typer illustrasjoner i tilknytning til de punktene der
vi mener dette vil klargjøre presentasjonen. Relevant grunnlagsmateriale vil bli tatt med
som vedlegg til konsekvensutredningen.
7.2
Alternativer som skal utredes
Bortsett fra 0-alternativet foreligger det ikke alternative forslag utover hovedalternativet,
som er tiltakshavers eget planforslag. Ettersom initiativet til planarbeidet kommer fra
hovedgrunneier som skal utvikle egne eiendommer, er spørsmål om alternative
lokaliseringer for hovedfunksjonene ikke aktuelt.
0-alternativ
Ingen utbygging av området. Områdets utforming og funksjon beholdes. Bedriftene
forsetter sin drift tilnærmet som i dag i området.
Hovedalternativ
Hovedalternativet er utvikling av Hegreneset som beskrevet under punkt 5 ”beskrivelse
av fremtidig situasjon”. Forslaget er basert på flere forstudier og mulighetsstudier, som
viser løsninger knyttet til bruksformål, byromstruktur, utnyttelse, byggehøyder,
utforming, tilgjengelighet osv.
Alternativer på delområder
Reguleringsplanen gjelder et stort område med betydelig potensiale som skal utvikles og
utløses over en lengre periode. Planen må være robust og tåle endringer. Enkelte deler
av planen vil derfor være mer spesifisert og detaljert, mens andre vil åpne opp for større
fleksibilitet. Enkelte tomter/ delområder vil kunne utbygges på ulike måter innenfor
reguleringsplanen rammer, og dermed legge til rette for ”alternativer” for deler av
planområdet.
Der reguleringsplanen åpner for alternative utbygginger av delområder, skal
alternativene beskrives og konsekvenser belyses.
7.3
Utredningstema
7.3.1.
Bystruktur, byform og byliv
Temaet bystruktur, byform og byliv omfatter flere forhold som:
•
Forhold til omkringliggende bebyggelsesstruktur
•
Plassering og utforming av ny bebyggelse og byrom i forhold til siktlinjer og
sol/skyggeforhold og tilgang til sjø
•
Hensyn til naboer og omgivelser
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
21
•
•
•
•
•
•
•
Byggehøyder og utnyttelsesgrad
Bebyggelsens utforming og funksjon mot gate/byrom, sjø, torg og strand
Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett
Barn og unges interesser (tradisjonell barnetråkkundersøkelse er ikke nødvendig
jfr. referat fra oppstartsmøtet)
Landskap, forhold til sjø og vegetasjon
Universell utforming
Sport, fritid og bruk av byfjorden
Grunnlagsmateriale:
•
Kommuneplanens arealdel (2010-2021)
•
Kommunedelplan Sentrum (2000-2011)
•
Arkitekturpolitikk (både nasjonal og for Bergen jfr. veilederen "Arkitektur og
byformingspolitikk for Bergen 2011-17")
Metode:
Punktene over vil bli belyst og drøftet gjennom planarbeidet. Beskrivelse, bruk av
overordnede konseptskisser, snitt/oppriss, modell og 3-D visualisering vil supplere
planforslaget. Visualiseringen vil gi et underlag for å vurdere konsekvensene av ulike
utbyggingsalternativ. 3-D modellen som benyttes omfatter hele planområdet og områder
rundt. Dette muliggjør visualisering av prosjektet fra utvalgte punkt i og utenfor
planområdet. Eventuelle avbøtende tiltak beskrives og begrunnes.
7.3.2.
Kulturminner og kulturmiljø
Konsekvensene av nye tiltak for de enkelte verneverdige bygg i planområdet og for
Sandvikens sjøfront som helhet vil være viktige vurderinger. Kulturminnemiljøene,
enkeltobjektene og byrommene vil bli vurdert i sammenheng. Det vil også være aktuelt å
undersøke marine kulturminner ved evt. forslag om tiltak i sjøen (kai/utfylling/molo).
Grunnlagsmateriale:
•
Hæggernes Valsemølle - antikvarisk registreringsrapport (Arkitektgruppen
CUBUS, 2009)
•
Kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Sandviken og Fjellsiden nord
PlanID 15750000. (Bergen kommune, 2001)
•
Kulturminnegrunnlag Bergen havn. (Byantikvaren, 2008)
•
"Arv”, kapittel “Kornsiloene på Hægernæs” (Ingrid Brandal Olsen, 2008)
•
Årbok 2007, Gamle Bergen
Supplerende registreringer/undersøkelser:
Det skal i samråd med byantikvar og fylkeskonservator gjennomføres supplerende
registreringer og vurdering til dem som allerede er gjort av de verneverdige byggene i
området. Det gjelder i første rekke: Den store siloen, den gamle siloen, Krutthuset og
Møllekvartalet.
Metode:
Nyere tids og evt. automatisk fredete kulturminner innenfor og i tilknytning til
planområdet vil bli beskrevet i ord og bilder. Det vil bli redegjort for intensjoner og
målsetninger i kulturminnegrunnlag.
Området vil bli beskrevet i ord og med illustrasjoner. Tiltakene i planens evt.
konsekvenser for kulturminnene vil bli gjennomgått, og evt. behov for avbøtende tiltak bli
beskrevet. Vurdering av behov for hensynssone for å fastsette verneverdighet vil bli gjort
i samråd med antikvariske myndigheter.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
22
7.3.3.
Trafikk og parkering
Trafikale konsekvenser av nye tiltak i planområdet beskrives. Adkomstløsning til
planområdet gjennomgås og konsekvenser vurderes, inkludert mht støy. Parkeringsbehov
for området samt for evt. parkeringstilbud for nærmiljø/nærområde utredes. Det vil også
bli gjort vurderinger av sjøverts, person og varetransport. Trafikkløsninger skal ses i
sammenheng med bybane, bystruktur, byform og byliv og i sammenheng med
kulturminner og kulturmiljøer.
Grunnlagsmateriale:
•
Vedtatte reguleringsplaner
•
Trafikkanalyse utarbeidet av Asplan-Viak i 2008 i tilknytning mulighetstudie
•
Aktualiserte trafikktall fra kommunen/Statens vegvesen
•
Tidligere notater og utredninger i forbindelse med Nyhavnsbukten reguleringsplan
•
Parkeringsnorm for Bergen kommune jfr. kommuneplanens arealdel § 15 m.v.
•
Utredning av bybanen fra sentrum til Åsane o.a. (inkl. KU).
•
KDP Bergen indre havn
Supplerende registreringer/undersøkelser:
Trafikksituasjonen i området er godt kartlagt gjennom ulike utredninger som er utført i
forbindelse med Nyhavnsbukten reguleringsplan. Tidligere utførte trafikkanalyser må
oppdateres slik at de er i samsvar med planlagt utbygging på Hegreneset.
Det skal foretas en støyfaglig utredning knyttet til den planlagte trafikkløsningen.
Metode:
Trafikk: Ny, oppdatert kapasitetsvurdering utarbeides (på basis av Contram m.v.).
Utredningen vil evt. bli samkjørt med mulige bybaneløsninger.
Støy: Det skal utarbeides et støysonekart. Støynivåene tallfestes i tabell og/eller i
beregningspunkter i kart for representative høyder, som ved fasader og
uteoppholdsareal.
7.3.4.
Risiko og sårbarhet analyse (ROS-analyse)
Analysen skal vise alle risiko-og sårbarhetsforhold som har betydning for
utbyggingsplanene og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt
utbygging. Hensikten er at forhold som kan medføre uønske konsekvenser for liv og
helse, økonomiske/materielle verdier og miljø (jord, vann og luft) skal klargjøres i
plansaken og legges til grunn for vedtak i planen.
Det er en del av ROS-analysen å identifisere relevante uønskede hendelser for
planområdet.
Grunnlagsmateriale
Vurdering av sannsynlighet og konsekvenser bygger på informasjon innhentet fra
kildematerial (data på internett fra flere offentlige etater), kjennskap til lokale forhold,
erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise.
Metode
Risiko defineres som produktet av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket
hendelse. Akseptkriteriene for ROS-analyse vedtatt av Bergen bystyre 20.03.2013 legges
til grunn. Denne angir de aktuelle tema som skal vurderes og metode.
•
•
•
•
•
Identifikasjon av uønskede hendelser
Analyse av identifiserte risikoer
Fastsettelse av sannsynlighet og konsekvens for den enkelte hendelse.
Vurdering av risiko
Kartlegging av allerede gjennomførte risikoreduserende tiltak
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
23
•
7.3.5.
Kartlegging av mulige tiltak og anbefaling av hvilke tiltak som eventuelt bør
gjennomføres.
Energiforbruk og energiløsninger
Områdets energivisjon (valg av energikilde og målsetning for området) skal klargjøres.
Det skal utarbeides en miljø og energistrategi som danner grunnlag for utvikling av alle
prosjekt i planområdet og som også integreres i VA-rammeplanen. Det skal også
vurderes om anlegget skal ha stor nok kapasitet til å betjene områder utenfor
planområdet. Konsekvensene av valgte energiløsninger skal belyses.
Grunnlagsmateriale
•
TEK-10 krav til lokal energileveranse (60%).
•
Energi og miljø plan for Hegreneset (rapport 2007, daværende Opticonsult)
•
Studentarkitektkonkurranse for energisentral på Hegreneset (2011).
•
VA-notat inkludert grunnlag for nett for vannbåren varme (Asplan-Viak 2011).
•
Referat fra seminar om optimale energiløsninger for Hegreneset og Rolf Olsen
Eiendomselskaps øvrige eiendommer i Sandviken, mars 2013
Metode
•
Beskrivelse av mulige lokale energiløsninger og utarbeidelse av grunnlag for valg
av optimale energiløsninger
•
Vurdering av samarbeidsmuligheter med kraftleverandører
•
Utarbeidelse av rammer og grunnlag for videre prosjektering av VA, VVS, bygg
og landskap
7.3.6.
Naturens mangfold (dyre- og planteliv)
Planområdet er i stor grad opparbeidet/bearbeidet inkludert strandsonen med betydelige
lengder kai. Det er imidlertid enkelte partier i vest der svaberg og fjellskråninger går rett
i sjø og som gjenspeiler en situasjon før utfylling. Det er ofte rikt biologisk mangfold der
fjell møter sjø. Det er skissert tiltak i planen der en vil tydeliggjøre sider av den
biologiske rikheten i en mer parkmessig situasjon.
Det grønne beltet i nordøst mellom eksisterende boligbebyggelse (villaer) og skrent mot
sjø vil bli vurdert bedre tilrettelagt for allmenn bruk med sti, utsiktspunkt o.a.
Grunnlagsmateriale
•
Registreringer av biologisk mangfold/artsfordeling på www.miljostatus.no
•
Konferering med biologsk og økologisk ekspertise bl.a. i NNI (Norsk
naturinformasjon)
Metode
I samarbeid med landskapsarkitekt vil det bli utarbeidet en utviklingsplan for områdets
blå-grønne kvaliteter evt. i samråd med ekspertise for å ta vare på naturtypene og
fremheve steds og lokaltypiske elementer i de uteareal/anlegg som vil bli innbefattet i
reguleringsplanen.
7.4
Sammenstilling av utredningstemaene
Det blir gjort en egen kortfattet sammenstilling og samlet vurdering av konsekvensene,
herunder også en vurdering av helse- og sosio-økonomiske konsekvenser som følge av
utbyggingen. Det blir også beskrevet aktuelle avbøtende tiltak.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
24
7.5
Tema som ikke skal utredes
Tema ”arealbruk” er vurdert å ikke være beslutningsrelevant i denne plansammenheng.
Planprogrammet legger til grunn at nytt tiltaks hovedarealbruksformål –næring- er i tråd
med angitt arealbruksformål i kommunedelplanen for Bergen indre Havn og anses som
overordnet avklart.
Det skal i tillegg avsettes areal for barnehage. Planen vil også vurdere mulige boligareal i
tilknytning primært til eksisterende boliger på Hegrenesets "rygg" jfr. referat fra
oppstartsmøtet. Det vil på et tidlig tidspunkt bli avklart om evt. forslag til boligbebyggelse
er i samsvar med overordnete føringer eller ikke.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
25
8.
Informasjon og medvirkning
8.1
Medvirkning og informasjon, inkl. tilrettelegging for spesielle grupper etc.
Forslagstiller er Rolf Olsen Hegrenes AS.
Kontaktperson:
Andreas Grimelund
Tlf.:
55332400
E-post: ag@rolfolsen.no
Plankonsulent er Arkitektgruppen Cubus AS.
Kontaktperson:
Celine Blanc eller Ola B Siverts
E-post: celine@arkitektgruppen-cubus.no
E-post: ola@arkitektgruppen-cubus.no
Tlf.:
55215400
Regelverket for konsekvensutredning fastslår at det skal være bred medvirkning i hele
planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet med 6 ukers høringstid vil eksterne
parter få anledning til å påvirke hvilke spørsmål som skal utredes, og det vil fremgå i
hvilken grad det er enighet om aktuelle problemstillinger.
Alle innkomne uttalelser vil bli tatt med videre i prosessen. Særlig berørte grupper som
grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på
kommunalt, regionalt og statlig nivå vil få tilgang til plandokumentene for uttalelse.
I videre saksgang, der det endelig planforslaget med tilhørende konsekvensutredning skal
behandles administrativt og politisk, vil det også være en åpen prosess, slik regelverket
angir ved behandling av plansaker etter plan-og bygningslov. Det vil bli en ny høring på 6
uker.
I tilegg til dette vil det bli tatt direkte kontakt med berørte parter og offentlige
høringsinstanser i den grad det er behov for det i løpet av planprosessen.
Forslagstiller og plankonsulent har vært i kontakt med de øvrige grunneierne med
tiltaksplaner innenfor planområdet og med velforeningen i nærområdet, som vil alle bli
holdt løpende orientert om planarbeidet.
Det vil bli avholdt møte med styrene for lokale velforeninger og borettslag/sameier i
forbindelse med varsel om oppstart med innkalling per brev/mail. Det vil også bli avholdt
et informasjonsmøte i god tid før høringsfristen utløper for planens
førstegangsbehandling. Et eget møte med de nærmeste naboene til det såkalte
"ubebyggelighetsbeltet" vil også bli vurdert med utgangspunktet i en intensjon om å
skape et attraktivt allment tilgjengelig grøntareal. Hensikten med alle møtene er å
informere om planen og motta innspill fra de berørte.
I tillegg til forslag til planprogram er følgende utfyllende dokumentasjon lagt inn på
hjemmesiden www.arkitektgruppen-cubus.no:
”Plangrep for Hegreneset”, Arkitektgruppen Cubus, Januar 2013
Informasjon om planarbeidet vil fortløpende gjennom hele prosessen bli lagt ut på
Arkitektgruppen Cubus sin hjemmeside.
For generell informasjon, innlegg og diskusjon om utvikling på Hegreneset, se Facebook
siden: Facebook/Hegreneset i Bergen.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
26
8.2
Planprosessen videre og fremdrift
Ultimo september
2013
Okt-nov 2013
Nov-des 2013
Nov 2013sept 2014
Slutten av sept
2014
Okt-des 2014
Jan 2015
Feb-mai 2015
Mai 2015
Juni-august 2015
Kunngjøring
Kunngjøring av planoppstart for reguleringsplan med KU.
Forslag til planprogram sendes på høring til offentlige myndigheter
og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn.
Merknad til kunngjøring
Det er frist på 6 uker for å komme med merknader.
Merknadsfrist er satt til 11.november
Informasjonsmøter i forbindelse med varsel om oppstart med
innkalling per brev.
Behandling av merknader, fastsetting av planprogram for KU
Planprogrammet blir justert på bakgrunn av innkomne merknader
og oversendt Bergen kommune. Byrådet fastsetter
planprogrammet. Kopi av endelig program blir sendt til de som har
gitt uttale til forslag til program.
Planarbeid
Planforslag med konsekvensutredning utarbeides parallelt på
bakgrunn av fastsatt utredningsprogram.
Innkomne merknader til oppstart av planarbeid vil bli vurdert som
en del av dette arbeidet.
Oversendelse til kommunen
Reguleringsplan med KU oversendes til kommunen til behandling.
Det vil bli avholdt underveismøte med kommunens saksbehandlere.
Beslutning om høring/ offentlig ettersyn
Kommunen har normalt frist på 12 uker til å behandle
planforslaget.
Utlegges til høring - 1. gangs behandling
Høringsfristen er normalt 6 uker. Det vil bli avholdt
informasjonsmøte i høringsperioden.
Gjennomgang av merknader og justering av reguleringsplan
med KU
Merknader gjennomgås og eventuelle endringer gjøres i
plandokumentene. Revidert og fullstendig forslag sendes kommunen
til 2. gangs behandling.
2. gangs behandling
Fagetaten forbereder og leverer sak til byrådsavdelingen.
Vedtak av reguleringsplan med konsekvensutredning
Byrådsavdelingen/komité for klima, miljø og byutvikling godkjenner
saken og innstiller til vedtak i Bystyret. Bystyret vedtar
reguleringsplan med KU. Vedtaket kan påklages og vil i så fall først
bli behandlet i komité for klima, miljø og byutvikling. Dersom
klageren ikke får medhold går klagen til sluttbehandling for
Fylkesmannen i Hordaland. Om klagen(e) ikke får medhold, vil
planen bli stadfestet.
Reguleringsplan med konsekvensutredning for BERGENHUS, GNR.168 GNR.1091 – Hegreneset - PLANPROGRAM
27