Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha.
ÅRSRAPPORT 2014 KONSERNSTYRETS BERETNING Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. ÅRSREGNSKAP STATISTIKK TINE Årsrapport 2014 TINE Vår visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. PRIS TIL EIERNE KR. PER LITER LEVERT Melkepris fra TINE Råvare 2014 2013 2012 2011 4,85 4,65 4,53 4,32 Etterbetaling fra TINE SA 0,43 0,26 0,26 0,42 Sum pris til eierne 5,28 4,91 4,79 4,74 TINE skal være en ledende leverandørav merkevarer innen mat og drikke med hovedfokus på meieriprodukter. Vår forretningsidé TINE Gruppa HMS-/MILJØTALL HMS Ansatte, TINE Gruppa Antall Sykefravær, TINE Gruppa Prosent H-verdi, TINE Gruppa 2014 2013 2012 2011 5 463 5 600 5 485 5 505 6,2 6,2 6,4 6,7 13,2 9,9 9,6 11,9 skaper verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter i samvirke. MILJØ Brutto energiforbruk (GWh) 504 530 501 457 Emballasjeforbruk (tonn) 28 730 28 834 29 433 28 784 Utslipp CO2-ekv. totalt (tonn) 90 606 96 687 90 773 82 842 NØKKELTALL TINE GRUPPA Driftsinntekter Driftsresultat (EBIT) MNOK 2014 2013 2012 2011 21 473 20 449 19 769 19 387 MNOK 1 363 948 934 1 176 Driftsresultat/driftsinntekter 6,3 % 4,6 % 4,7 % 6,1 % Resultat før skatt MNOK 1 187 790 762 1 095 Årsresultat MNOK 1 013 685 669 937 Eiendeler MNOK 14 627 14 323 13 700 12 957 Egenkapital/ totalkapital 41,9 % 41,3 % 40,8 % 41,3 % 1,39 2,14 2,28 1,54 Driftsmargin Egenkapitalandel (%) Netto rentebærende gjeld/EBITDA Investeringer MNOK 796 905 1 843 2 365 Operasjonell kontantstrøm MNOK 1 959 1 325 1 202 1 627 INNHOLD Konsernsjefen Dette er TINE TINE-kartet i Norge Merkevarene våre Bærekraft skaper konkurransekraft Konsernstyrets beretning Årsregnskap Revisors beretning TINE Gruppa – datterselskap Statistikk Kontaktinformasjon HOVEDTALL KU- OG GEITEMELK LEVERT TIL TINE MILL. LITER 4 6 8 10 12 14 30 61 62 64 68 1.430,2 KUMELK 18,6 GEITEMELK FORBRUK PER INNBYGGER KG/ LITER 1.363 MNOK DRIFTSRESULTAT 89,5 MELK/LITER 11,6 YOGHURT/KG/INKL. IMPORT 21.473 MNOK DRIFTSINNTEKTER 9,5 FLØTE/RØMME/KG 18,8 HVIT-, BRUN-, IMPORTOG SMELTEOST MM/KG 5.463 ANSATTE I TINE GRUPPA 2,9 SMØR/KG INKL. BLANDINGSPRODUKTER 14,4 ISKREM/LITER TINE Årsrapport 2014 | 1 TINE Årsrapport 2014 1 Januar Årets leverandør-priser 2013 TINE kåres til årets leverandør av ICA Supermarked. TINE kåres til årets leverandør av Reitan Convenience (RCN). 2 SMAKEBITER FRA ÅRET SOM GIKK Fjoråret ble innholdsrikt, med alt fra bransjeutmerkelser til flomskader. I september gikk TINE til topps i Ipsos MMIs omdømmemåling. Spesielt gledelig er det at undersøkelsen viser at norsk ungdom har et meget godt inntrykk av TINE. 2 | TINE Årsrapport 2014 Februar Siste produksjonsdag på TINE Meieriet Sarpsborg. Norges første geitesmør ble produsert på TINE Meieriet Setesdal. Geitemelka er skummet og fløten syrnet på TINE Meieriet Haukeli. 3 Mars Norske Ostespesialiteter vant byråprisen i Gullsnitt 2013 som er Norges viktigste konkurranse i reklamefotografi. 4 April 117 TINE-produsenter hedres med Sølvtinen. De har levert melk av høyeste klassifisering, elitemelk, hver eneste dag sammenhengende i 15 år. Gratulerer! 5 Mai 7 Juli Nordmenn spiste 250.000 Krone-Is om dagen i juli, og måneden blir stående som den største iskrem-måneden i Norge noensinne. Fra 1. juli blir det røykeforbud i og på TINE sin eiendom. Det første spadetak tas på TINE Meieriet Frya. Nordmenn ønsker sunnere mat og smartere måltidsløsninger. Derfor investerer TINE nesten en halv milliard kroner på Frya og Tretten for å komme voksende forbrukertrender i møte. 8 August 9 September All produksjonen fra de fire meieriene på Jæren overflyttes til nyanlegget i Kviamarka. Med en score på 81 prosent er TINE igjen på 1. plass i Ipsos MMIs omdømmemåling for 2014. Ikke siden 2003 har TINE oppnådd et så godt totalinntrykk. Ekstra gledelig er det at undersøkelsen viser at norsk ungdom har et meget godt inntrykk av TINE. Matmerk tildeler TineMjølk frå stølar i Valdres Spesialitet-merket. Sammen med Haukeland universitetssjukehus og Bergen Kommune har TINE utviklet E+-serien som skal gjøre hverdagen enklere og bedre for dem som har problemer med å få i seg nok næring. 600 sykehjem og sykehus over hele landet har tatt i bruk produkter fra E+-serien. 12 Desember TINEs reklamefilm «Det er her vi kommer fra» tar gull i bransjens eget «europamesterskap», European Excellence Awards 2014. Profilfilmen tar gull i klassen Best Corporate Advertising. Filmen viser deler av hverdagen til én av over 12 000 melkebøndene i Norge som hver dag lager verdens kanskje fineste melk. Juni Stølsmjølka fra Valdres selger som bare det. Sommerens årgang har økt salget med 30 prosent. Melkekartongene fra TINE får biokork, og dermed var TINE første meieriselskap som valgte den plantebaserte korken på melk og juice og markerer med dette at selskapet gjør alvor av å velge bedre miljøløsninger. Oktober TINE får sin beste omdømmemåling noensinne i årets landsdekkende RepTrak-undersøkelse. Med karakteren «fremragende omdømme» blir selskapet ranket som nummer seks blant Norges 50 mest synlige virksomheter. Russland innfører importforbud av frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og melkeprodukter blant annet fra Norge. Dette er ikke dramatisk verken for TINE eller for TINE Meieriet Ørsta som produserer Snøfrisk. November Konsernstyret i TINE vedtar å bruke 135 millioner kroner på å fornye bilparken til TINE. Satsingen skal sikre TINEs sterke posisjon i dagligvare markedet, og hos kundene generelt. 10 6 11 TINEs ostepris for 2014 går til Tingvollost, prisen for Årets Matgledebutikk 2014 til Meny Jarhuset og prisen som Årets Matgledebedrift går til Nygård Sykehjem. TINE Meieriet Voss rammes av flom og uværet som herjer på Vestlandet, og meieriet måtte dermed stoppe produksjonen i flere dager. TINE bidrar til at nordmenns inntak av salt er redusert med omkring 2000 tonn siden midten av 1980-tallet ved å redusere saltinnholdet i ost. Nå reduseres inntaket med ytterligere 30 tonn årlig, gjennom å redusere mengde salt i smør. TINE bidrar til helsedirektoratets kampanje «små grep – stor forskjell». TINE Årsrapport 2014 | 3 TINE Årsrapport 2014 SKIKKELIG FORBEDRING «Det finnes bare én måte å gjøre det på. Skikkelig.» Citius, altius, fortius er latin for fortere, høyere, sterkere – og mottoet for de olympiske lekene. Det skal inspirere idrettsutøvere til å yte bedre i vennlig kappestrid hvert fjerde år. Vi kommer i mål med forbedringsprosjektet, som løper ut 2015. Delprosjektene er mange, gjennomføringsevnen er god, og vi henter allerede i dag ut effekter. I TINE jobber vi også hele tiden for å prestere bedre. Som på de aller fleste arenaer blir andre aktører bedre – og nye kommer til. Noen er store, andre mindre, og de kommer både fra Norge og fra andre land. Dette skal inspirere oss og sørge for at vi leverer fortere, høyere og sterkere slik at forbrukere og kunder får den kvaliteten og det mangfoldet de etterspør til rett tid og riktig pris. Våre merkevarer skal være foretrukne av forbruker og kunder. Vi skal skape lønnsomhet, volum- og verdivekst for kundene gjennom solid kunnskap om forbrukerbehov og hva som driver vekst og lønnsomhet i de respektive kategorier. Vi skal videreutvikle trygge, sunnere og smartere mat fra melk. Vi skal forene fornying og tradisjon. Men kanskje enda viktigere enn de endringene vi kan gjøre i måten vi gjør jobben vår på, er hvilken innstilling vi går til arbeidet med. Som vi sier i TINE-filmen som rullet på skjermene i året som gikk: «Det finnes bare én måte å gjøre det på. Skikkelig.» En av hovedveiene til dette målet er forbedringsprosjektet Styrk TINE, som vi iverksatte i 2013 for å forsterke konkurransekraften vår. TINEs posisjon er solid, men i et marked hvor konkurransen er tiltakende og rammebetingelsene utfordres, må vi hele tiden være i forkant med endringer og forbedringer. Vi har satt oss som mål å forbedre inntekts- og kostnadsbildet med en resultateffekt på 750 millioner kroner. Det er en svært offensiv målsetting. Og det må den være. For skal TINE stå løpet ut, så må vi utvikle oss raskest og mest. 4 | TINE Årsrapport 2014 Det har vi hele tiden i ryggmargen. Slik som melke bonden. Vi skal effektivisere oss og styrke konkurransekraften vår. Vi skal utvikle en enda mer markeds- og endringsorientert organisasjon. Vi skal gjøre at TINE leverer fortere, høyere og sterkere. Og vi skal gjøre det på skikkelig vis. Med omtanke for miljøet og samfunnet rundt oss. Først da har vi gjort det som er målet vårt. Stått løpet ut – og er til og med klar for en ny runde. HANNE REFSHOLT Konsernsjef KONSERNSJEFEN I TINE jobber vi hele tiden for å prestere bedre. TINE Årsrapport 2014 | 5 TINE Årsrapport 2014 DETTE ER TINE TINE Gruppa er en av Norges største næringsmiddelbedrifter og er fullskalaleverandør av meieriprodukter med kjente merkevarer. TINE eies av 12.092 melkebønder organisert i samvirke. Vår forretningsidé er å foredle rene og naturlige råvarer til god og sunn mat. Det skal vi gjøre i nært samspill mellom natur, landbruk, forbrukere og handel. TINE har gjennom sin mer enn 130 års historie bygget virksomheten på grundighet både når det gjelder matfaglig og produksjonsfaglig kompetanse. TINE har mer enn 1.300 varelinjer i sin portefølje som produseres på 31 meierier spredt over hele landet. Videre har TINE to sentrallagre og to terminaler i tillegg til flere norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper, som Diplom-Is AS, Fjordland AS, Wernersson Ost AB i Sverige, Norseland Inc. i USA og Norseland Ltd. i UK. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige, Danmark og Storbritannia. TINE har produksjonsavtaler med meierier i noen av disse landene. Jarlsberg® er i dag TINEs største eksportartikkel. I 2014 eksporterte vi 10.487 tonn som tilsvarer omkring 60 prosent av all Jarlsberg som produseres i Norge. Av andre produkter som TINE eksporterer, kan nevnes TINE Gudbrands dalsost og Snøfrisk. TINE Gruppa har 5.463 ansatte og driftsinntekter på 21,5 milliarder kroner i 2014. TINE GRUPPA Eiere = organisert i 212 produsentlag Heleide internasjonale døtre Heleide norske døtre Årsmøtet Wernersson Ost AB Diplom-Is AS Konsernstyret Norseland Ltd (UK) OsteCompagniet AS TINE SA Norseland Inc (USA) Sunniva Drikker AS* * Fra 31.12.14 egen kategori i TINE SA 6 | TINE Årsrapport 2014 Deleide døtre Fjordland AS DETTE ER TINE TINEs TREDELTE ROLLE TINE har tre roller som skal ivaretas: som markedsregulator på oppdrag fra myndighetene, som kommersiell merkevareleverandør og som medlemsorganisasjon for eierne. Kommersiell merkevareleverandør R ME M KO ME Med driftsinntekter i overkant av 21 milliarder kroner i året er TINE en av Norges største næringsmiddel aktører. TINE lever av forbrukernes tillit ved å levere merkevarer som innfrir forventningene. RK EV AR ELE VE RA g ND ØR g L L SIE Samvirkeorganisasjon a a MARKEDSREGULATOR SAMVIRKEORGANISASJON TINEs formål er å drive en effektiv, kvalitets- og markedsrettet næringsmiddelvirksomhet på samvirkemessig basis. TINE arbeider for at eierne får best mulig økonomisk resultat av sin melkeproduksjon for å ivareta eiernes øvrige interesser. Markedsregulator a a Som markedsregulator har TINE plikt til å motta melk fra alle melkeprodusenter i Norge. På den måten er alle melke produsentene sikret å få levert den melkende produserer til fastsatt pris (målprisen). TINE har også plikt til å forsyne andre industriaktører med råvaren melk. MARKEDSREGULERING Landbruks- og matdepartementet Norske melkebønder Omsetningsrådet Omsetningsavgift TINE SA Omsetningsrådet er et offentlig organ med fritt stående stilling. Hovedmålsettingen til Omsetnings rådet er å få til en effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter til lavest mulige kostnader. TINE Råvare TINE Industri Norske meieriaktører Eksempler på norske meieriaktører er: Synnøve Finden AS, Normilk AS, Q-Meieriene AS og Rørosmeieriet AS. Markedsregulering handler enkelt forklart om at TINE Råvare er ilagt et ansvar fra myndighetene for å sikre at det er nok melk i Norge, det vil si nok melkeråvare. Dette nivået fastsettes i forhandlinger mellom norske myndigheter og faglagene i landbruket. Ordningen selvfinansieres av norske melkebønder, hvor TINE skal sikre bøndene avsetning og priser i tråd med jordbruksavtalen og stabil forsyning av varer i alle markeder til tilnærmet lik pris. Markedsregulator har også forsyningsplikt for å sikre alle meieriselskaper nødvendig tilgang på råvarer. Markedsregulator plikter også å motta melk fra alle produsenter over hele landet. TINE Årsrapport 2014 | 7 TINE Årsrapport 2014 TINE-KARTET NORGE ANTALL MEIERIER 31 13 8 TINE FLYTENDE PRODUKTER TINE FASTE PRODUKTER ANTALL MEIERIER MED PRODUKSJON AV Flytende produkter Faste produkter TINE Flytende produkter inkluderer produksjonsprosessen fra mottak av råmelk og innsatsfaktorer, produksjon av varer og levering til lager. Eksempler på flytende produkter er TineMelk, TINE Kremfløte, TINE Yoghurt, Litago og Sunniva juice. TINE Faste produkter omfatter produksjons prosessen fra mottak av råmelk og innsatsfaktorer, produksjon av varer og levering til lager. Av produkter som blant annet sorterer under faste produkter er Norvegia, Jarlsberg® og TINE Ekte Smør. 10 4 TINE SPESIALPRODUKTER TINE SENTRALLAGER OG TERMINALER TINE Spesialprodukter omfatter produksjons prosessen fra mottak av råmelk og innsatsfaktorer, produksjon, modning og pakking. Av spesial produkter kan nevnes Selbu Blå, Gamalost frå Vik, TINE Pultost og Ryfylkegome. 8 | TINE Årsrapport 2014 TINE Sentrallager tar i mot produkter fra produksjonsanleggene for videre foredling, slik som oppdeling til forbrukerpakninger, skiving og riving av ost med mer samt lagring. TINE Terminaler mottar ferdigvarene for videre distribusjon til kunder. Spesialprodukter Sentrallager og terminaler 13 8 10 4 TINE har to sentrallagre og to terminaler. TINE-KARTET NORGE 1 TINE-KARTET NORGE PER 31.12.2014 2 4 3 5 6 7 8 9 12 13 14 15 11 10 22 16 25 17 23 28 27 18 24 19 20 21 36 35 26 30 31 32 29 34 33 1. TINE Meieriet Tana Søtmelk, smør, Kesam®, fløte, melkeringe, rømmekolle, gresk yoghurt 2. TINE Meieriet Alta Søtmelk, fløte 3. TINE Meieriet Storsteinnes Norvegia, brunost, kasein, nøkkelost, Balsfjord 4. TINE Terminal Tromsø Lager og omlasting 5. TINE Meieriet Harstad Søtmelk, rømme, fløte, juice, økologisk melk 6. TINE Terminal Bodø Lager og omlasting 7. TINE Meieriet Sandnessjøen Søtmelk, økologisk melk, tørrmelk, smør, fløte, lager og omlastning 8. TINE Meieriet Sømna Norvegia 9. TINE Meieriet Verdal Jarlsberg®, Norvegia, Gräddost, smør, Bremykt, tørkede myseprodukter 10. TINE Meieriet Tresfjord Ridderost, Port Salut 11. TINE Meieriet Selbu Normanna, Norzola, Royal Blue, Selbu Blå, Kybos, Solvår, ternet marinert Jarlsberg® 12. TINE Meieriet Tunga Søt og syrnet melk, fløte, Go’morgen, Biola, økologisk kefir, Cultura, YT og drikkeyoghurt, økologisk melk 13. TINE Sentrallager Heimdal Reven, skivet og stykket ost, pakking, lagring, import, salg 14. TINE Meieriet Elnesvågen Jarlsberg®, Sveitser, brunost, nøkkelost 15. TINE Meieriet Ålesund Søt og syrnet melk, fløte, iste, Piano desserter, kremer og sauser, YT, iskaffe, langtidsholdbare drikkeprodukter, økologisk melk 16. TINE Meieriet Ørsta Edamer, Norvegia, Norbo, Kremost, Snøfrisk, brunost, ekte hvit geitost – Kvitlin, geitesmør, søst og gomme produkter, kasein, rømmegraut 17. TINE Meieriet Byrkjelo Søt og syrnet melk, fløte, Norvegia, brunost, porsjonspakking Norvegia 18. TINE Meieriet Vik Gamalost, Mylse, bringebærjuice 19. TINE Meieriet Voss Norvegia, Dravle 20. TINE Meieriet Bergen Søt og syrnet melk, fløte, juice 21. TINE Meieriet Hardanger TINE Kremost, kremostbase, dessert 22. TINE Meieriet Dovre Hvitmuggost, økologisk brie 23. TINE Meieriet Frya Søt og syrnet melk, yoghurt, rømme, cottage cheese, fløte 24. TINE Meieriet Brumunddal Laktosefrie produkter, langtidsholdbare konsummelkprodukter, smaksatt melk, juice, desserter, ingrediens- og melkepulverprodukter, melkekonsentrater 25. TINE Meieriet Lom & Skjåk Brunost 26. TINE Meieriet Sem Søtmelk, fløte, økologisk melk 27. TINE Meieriet Trysil Pultost 28. TINE Meieriet Tretten Smelteost, grøter, desserter, sauser, vaffelrøre, smøreost 29. TINE Meieriet Oslo Søtmelk, yoghurt, rømme, juice, iste, fløte, økologisk kefir, økologisk melk 30. TINE Meieriet Sola Søt og syrnet melk, fløte, økologisk melk 31. TINE Sentrallager Klepp Revet, skivet og stykket ost, pakking, lagring 32. TINE Meieriet Jæren Jarlsberg®, Norvegia, mozzarella, pizzatopping, smør, Brelett, prim, tørkede myseprodukter 33. TINE Meieriet Kristiansand Søt og syrnet melk, fløte 34. TINE Meieriet Setesdal Rømmegrøt, Kviteseidsmør, krydder smør, Ryfylkegome, Setesdalssmør, økologisk smør 35. TINE Meieriet Haukeli Frozen Curd, chevre, Ystil 36. TINE SA Hovedkontor Oslo TINE Årsrapport 2014 | 9 TINE Årsrapport 2014 MERKEVARENE VÅRE Her er et lite utvalg av hva som har hendt med dem i året som har gått. DRIKKE TineMelk er en av Norges mest kjente merkevarer. Melk er en av våre mest komplette matvarer fordi den inneholder en rekke viktige næringsstoffer. TineMelk økologisk helmelk med naturlig variasjon i fettprosent ble lansert. TineMjølk frå stølar i Valdres ble hedret med Spesialitetmerket i 2014. TINE Styrk-serien ble utvidet med tre varian- ter i en hendig «på farten»-emballasje. De produktene svarer på forbrukernes behov for lettere, mer proteinholdig alternativer. Hele Biola-serien fikk en redesign av emballasjen og er nå tilsatt vitamin D for å bedre immunforsvaret. MELLOMMÅLTID TINEs nye mellommåltidskonsept «14» ble lansert i Narvesen 14. januar 2014. Med «14» etablerte TINE en ny måltidsituasjon klokken 14. I februar ble det lansert syv smakfulle varianter: tre typer 14 Gresk Yoghurt, to typer 14 Cottage Cheese og to typer 14 Havregrøt. Serien vant prisen «Årets produkt» i Narvesen i 2014 og hadde et veldig godt salgsår i dagligvarehandelen. I september ble to nye varianter av 14 Gresk Yoghurt 90 kcal lansert, som er søtet med søtstoff og retter seg mot de kaloribevisste forbrukerne. 10 | TINE Årsrapport 2014 TINE Yoghurt 850 gram ble lansert med de to bestselgende smakene, naturell og vanilje. TINE Yoghurt storformat har en god gripeflate som gjør det enkelt å åpne. Dette var Norges første yoghurtbeger med skrulokk. Go’ morgen-serien fikk også en utvidelse av porteføljen med to varianter av Go’ morgen Zero uten tilsatt sukker. De nye yoghurtene kom i smakene bringebær og mango og inne holder kun sukkeret som finnes naturlig i melk og frukt, og er søtet med søtstoff. MERKEVARENE VÅRE DESSERTER FJORDLAND Norske forbrukere har i lengre tid etterspurt mer smak på ostene sine og geit blir bare mer og mer populært. Likevel er det mange som vegrer seg for å gå ut av komfortsonen. I 2014 lanserte vi TINE Ekte Hvit Geitost, en fast hvit geitost med delikat og fin smak. Osten er firkantetog har samme bruksområde som annen hvitost, men har det lille ekstra for deg som ønsker litt mer smak. Piano er serveringsklare desserter fra TINE. Piano Fyldig Vaniljesaus med ekte vanilje ble lansert, med ekte vanilje og vaniljefrø. Denne varianten er et alternativ til klassiske Piano Vaniljesaus, som har en oppskrift fra 1971. Nå leverer vi også våre halvliters sauser på praktisk kartong med skrukork laget av bioplast. SUNNIVA DRIKKER Sunniva Presset er juice presset av kvalitetsfrukt som Pink Lady-epler, Valencia-appelsiner og Tempranillo-drue fra La Mancha. Serien ble utvidet med sesongproduktet Williams-pære fra Verona og 0,3 l flasker av Pink Lady og Valencia. Noisy ble lansert som den første juicebrusen på markedet i 2012, og er en produktserie for de som ønsker en smartere brus uten tilsatt sukker. I 2014 ble det med stor suksess lansert et spennende sesongkonsept med skreddersydde varianter tilpassetde ulike årstidene. OSTECOMPAGNIET OST En rekke en sunnere retter ble lansert, noe som virkelighar falt i smak hos forbrukerne. Mange av Fjordland-rettene har fått mer og bedre grønnsaker, og alle hverdagsrettene tilfredsstiller nøkkelhulls kravet til salt. Fjordland Ovnsklar! er resultatet av nesten ti år med utvikling og internasjonalt samarbeid. Den nye skålen gir mat av enda høyere kvalitet og mulighet for gratinering i ovn. Samtidig er behovet for fristende, sunne og gode lunsjalternativer, som kan spises på farten, økende. Fjordland Lunsj! er et nytt konsept med varme og kalde småretter. Stadig flere etterspør praktiske «på farten»-varianter av kjente og kjære produkter. Derfor lanserte TINE Smøremyk Brunost i praktisk tube, slik at brunosten kan bli med på tur, jobb eller skole. MATLAGINGSPRODUKTER Fjordland grøt er stadig like populær, godt hjulpet av grøttrenden. Grøten oppfattes som sunn og god og like bra som hjemmelaget. Fjordlands nye havregrøt er blitt populær til frokost og lunsj. Bremykt har hatt en formidabel vekst i 2014, takket være fokuset på det ekte og naturlige. Med Bremykt Steke og Bake i folie, tar Bremykt steget inn i matlagingssegmentet. DIPLOM-IS Forbrukerne etterspør matlagingsprodukter med mindre fett og mer protein. Spesielt er TINE Kesamserien svært populær. Vi lanserte tre nye varianter av Kesam®: Kesam® Lime, Kesam® Dipp krydret med løk og paprika, og Kesam® Laktosefri. En ny matlagingsyoghurt ble lansert, TINE Mat yoghurt Gresk Type. Den har en fyldig konsistens og frisk smak, lite fett og er rik på protein. Selbu Blå-serien fikk ny design for å tydeliggjøre skillet mellom den originale og nye Selbu Blå Kraftig. Fryd-serien skal gjøre det enkelt for forbruker å finne, velge og inspirere med oster til kos. Fryd Blå Auveregne er den tredje osten som lanseres i denne serien og er utviklet som et kumelkbasert alternativ til Roquefort. Sesongen 2014 er blitt tidenes iskremsesong, dette som følge av god sommer, gode kampanjer og nye innovasjoner. Flere nyheter ble lansert i sesongen, og alle produkter er lagt inn under Diplom-Is sine kjernemerker. TINE Årsrapport 2014 | 11 TINE Årsrapport 2014 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING En bærekraftig utvikling er avgjørende, både for TINE og i samfunnet for øvrig. TINEs mål er en økonomisk og bærekraftig verdiskaping der vi bidrar positivt til vårt miljømessige og sosiale ansvar. Dagens globale samfunnsutvikling er ikke bærekraftig. I løpet av et år bruker vi mennesker langt mer av jordas ressurser enn den klarer å fornye. Beregninger viser at vi i dag bruker en og en halv gang jordas ressurser, noe som betyr at det tar jorda ett år og seks måneder å regenerere det vi bruker i løpet av ett år. Moderate beregninger viser at om vi fortsetter som i dag, vil vårt forbruk øke til to ganger jordas ressurser i 2030.1 Vi tror at framtidens vinnere er de som utvikler og produserer produkter og tjenester på en måte som forener globalt samfunns- og miljømessig ansvar med egen lønnsomhet. Gjennom store deler av 2014 har vi arbeidet med en ny strategi for TINE, noe som også har omfattet selskapets strategi for samfunnsansvar. Det har vært lagt vekt på forenkling og tydeligere prioriteringer. Skal vi lykkes med å skape en bærekraftig forretningsvirksomhet, må samfunnsansvar være godt integrert i hele TINE. Når vi kjøper inn ulike varer og tjenester, produserer melk og ost eller kjører produktene til butikken må vi ta hensyn til bærekraft på lik linje med lønnsomhet og effektivitet. Det er definert tre temaer eller områder som skal være spydspissen i TINEs samfunnsansvar. Disse er alle strategisk viktige, og har en relasjon til samfunnet, sosialt og miljømessig. Ernæring og god folkehelse Overvekt og fedme er et betydelig problem i vårt samfunn. De menneskelige og samfunnsmessige belastningene er økende. Som stor næringsmiddelprodusent tar TINE dette på alvor, og ønsker å bidra til et sunt, variert og balansert kosthold i befolkningen. Vi kan gjøre faktiske grep for å bedre folkehelsen. Små justeringer i dagens produktportefølje og utvikling av nye produkter utgjør store forskjeller i folks hverdag. TINE har gjennom reduksjon av salt i ost bidratt til reduksjon av nordmenns inntak av salt med omkring 2000 tonn siden midten av 1980-tallet. I 2015 reduseres inntaket ytterligere med 30 tonn årlig ved at vi reduserer mengden salt i smør. TINE har både ressursene, lokal forankring og troverdighet for å bidra til en bedre folkehelse. Vi skal spesielt arbeide med å gjøre det enklere for forbruker å få bedre balanse i kostholdet, mer av de gode og viktige næringsstoffene og mindre sukker, salt og fett i det daglige kostholdet. Vi skal også jobbe aktiv med å heve befolkningens kunnskap om hvordan kombinasjonen av fysisk aktivitet og sunt kosthold bidrar til god helse. Nærhet – melkeproduksjon i hele landet TINEs visjon og nye konsernstrategi setter en tydelig retning. Først og fremst skal TINE være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke med fokus på meieriprodukter. Visjonen skal realiseres ved at man vektlegger fire strategiske områder, der samfunnsansvar er ett av disse. Dette viser hvor viktig samfunnsansvar er i vårt arbeid med å skape en lønnsom og bærekraftig virksomhet. I arbeidet med ny strategi på samfunnsansvar har vi også hatt dialog med ulike interessenter som ansatte, eiere, kunder og forbrukere. Dette for å få vite mer om deres forventninger til TINE, hvilke områder de oppfatter som særlig vesentlige, og der TINE da har størst mulighet for å bidra til en bærekraft samfunnsutvikling. 1 Global Footprint Network 12 | TINE Årsrapport 2014 Siden den spede begynnelsen i 1856 da tjuefem driftige bønder samlet sine melkekyr i Rausjødalen, har TINE foredlet melk, en av Norges viktigste naturressurser. Vi er avhengig av en levedyktig jordbruksnæring for å sikre tilgang på norsk melk av god kvalitet. TINE har skapt tradisjoner og historier det er viktig å ta vare på. Vi er tett på hele vår verdikjede som gir god og trygg mat med norske innsatsfaktorer. TINE er til stede og bidrar i lokalsamfunnet med arbeidsplasser og aktiviteter. Vi er de mange små som blir til én stor, som bidrar til et levende Distrikts-Norge der kulturlandskapet pleies og kultiveres, et viktig fellesgode for hele befolkningen. Dette er betydelige bidrag til den norske verdiskapingen og «folkesjelen». TINE skal befeste sin posisjon som en skikkelig, nær og engasjert aktør i det norske samfunnet. SAMFUNNSANSVAR Ressurser – et knapphetsgode Som ett av Norges største selskaper bruker TINE betydelig med ressurser i sin virksomhet, noe som også påvirker våre omgivelser. Miljøet blir belastet av vår transport, og produksjonen av melk og ost som krever energi til både oppvarming og nedkjøling. TINE skal bidra til at det nasjonale klimagassutslippet reduseres ved selv å redusere egne utslipp. Vi har satt oss et ambisiøst mål om å redusere vårt klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020. Konkrete planer viser oss veien mot klimamålet der det pekes på to spor, ressursutnyttelse og energikilde. Vi må utnytte melka og energien vi bruker i produksjonen og transporten på en bedre måte. Her ligger det store økonomiske og miljømessige gevinster som venter på å bli realisert. Videre må vi være bevisste på hvilke energikilde vi bruker på anleggene og på lastebilene. Økt bruk av fornybar energi som fjernvarme og bioenergi vil redusere vårt klimagassutslipp. Da er det spesielt gledelig å se at fokus på effektiv- og miljøvennlig kjøreatferd bidrar til at vi i løpet av 2014 har redusert drivstofforbruket på egne lastebiler med 3 prosent. For at TINE skal nå sine mål, er vi avhengige av et godt samarbeid med ulike aktører i samfunnet. Vi tror at en utstrakt og god dialog med forskningsmiljøer, det private næringsliv, myndigheter og frivillige organisasjoner vil være viktig i arbeidet med å skape solid og bærekraftig næringsvirksomhet. MILJØMÅL MILJØMÅL 2014 RESULTAT Svinnreduksjon Redusere svinnet fra konsummelkanleggene med 0,30 prosentpoeng ift. 2013-nivå innen utgangen av 2014 Svinnet fra TINEs konsummelkanlegg ble redusert med 0,38-prosentpoeng fra 2013 til 2014 Sertifisering Sertifisere tre meierier iht. ISO 14001 og ISO 50001 Transport Redusere drivstofforbruket i tilknytning til råvarehåndtering og distribusjon med 5 prosent ift. 2013 MILJØMÅL 2015 Klimagassutslipp Reduserer klimagassutslippet til 86.200 tonn CO2-ekv. (Utslipp per 2014: 90.606 tonn CO2-ekv) Svinn Redusere svinnet fra konsummelkanleggene med 0,30 prosentpoeng ift. 2014 Drivstofforbruk Redusere drivstofforbruket i tilknytning til Råvarehåndtering og Distribusjon/Logistikk med 2 prosent (ift. 2014) Energi Anvendelse av forholdstallet «spesifikk energiforbruk» til målstyring og optimalisering. 1 Systemene iht. nevnte standarder er implementert. Endelig sertifisering på meieriene er ikke gjennomført Drivstofforbruket per km er redusert med 8,5 prosentpoeng innen TINE Råvarehåndtering og 2,3 prosentpoeng innen TINE Distribusjon og Logistikk. Samlet er drivstofforbruket per km redusert med 3,4 prosentpoeng TILTAK Utfasing av anlegg som følge av strukturendringer, redusert bruk av naturgass samt introduksjon av biofyringsolje vil bidra til at klimagassutslippet reduseres til ca. 86.000 tonn. Det er store økonomiske og miljømessige gevinster i å redusere svinnet ved anleggene. Vi skal fortsette å sette søkelyset på ressursutnyttelse og hvilke økonomiske- og miljømessige resultater man får av godt forbedringsarbeid. Arbeidet skal være tett knyttet til prosjektet STYRK i TINE Produksjon. Fortsatt fokus på effektiv og miljøvennlig kjøring, optimal transport samt moderne og behovstilpasset materiell. Det er store økonomiske og miljømessige gevinster i å redusere energiforbruket i framstillingen av våre produkter. Det vil derfor være særlig oppmerksomhet knyttet til optimalisering og energiøkonomiserende tiltak (ENØK). Måltall for «spesifikk energiforbruk» på de enkelte anleggene blir definert Utslipp fra egne kjøretøy er beregnet fra faktisk drivstofforbruk, ellers er det benyttet en fast faktor basert på kjørte km. UTVIKLING MILJØ-/HMS-TALL ANSATTE Antall ansatte, TINE Gruppa H-verdi, TINE Gruppa Sykefravær, TINE Gruppa MILJØ Brutto energiforbruk (GWh) Emballasjeforbruk (tonn) Emballasjeforbruk ifht omsetning (tonn/MNOK) Utslipp CO2-ekv. totalt (tonn) Utslipp CO2-ekv. fra meieri (tonn) Utslipp CO2-ekv. fra transport (tonn) Transport (km/1000 liter råstoff) Kildesortert avfall (prosent av total mengde) TRYGG MAT Sykdomsfremkallende bakterier, antall negative prøver Sykdomsfremkallende bakterier, antall positive prøver1 Antall tilbakekallinger 1 2014 2013 2012 2011 2010 2009 5 463 13,2 6,2 % 5 600 10 6,2 % 5 485 10 6,4 % 5 505 12 6,7 % 5 496 13 6,8 % 5 675 14 7,1 % 504 28 730 2,47 90 606 27 323 58 139 39 85 % 530 28 834 2,53 96 687 33 212 58 259 38 86 % 501 29 433 2,60 90 773 31 039 55 100 36 74 % 457 28 784 2,54 82 842 23 112 53 933 37 69 % 471 29 204 2,60 90 759 29 292 55 209 35 73 % 467 29 132 2,61 82 532 22 475 54 768 37 74 % 4 011 3 2 3 799 4 1 3 381 0 0 4 550 0 1 3 498 0 0 3 568 1 3 2014: To av prøvene er fra upasteurisert melk tatt før melka gikk inn i produksjonen. En av prøvene er knyttet til et produkt som ikke var på markedet. Bakterien ble ikke funnet ved nye prøveuttak. TINE Årsrapport 2014 | 13 TINE Årsrapport 2014 KONSERNSTYRETS BERETNING etydelig resultatforbedring B i 2014 iplom-Is og Fjordland viser D god resultatvekst Innovasjoner bidrar til godt salg og konkurransekraft Investeringer i industrien gir økt fleksibilitet og kapasitettil å møte nye forbruksmønstre etydelige forbedringstiltak B i driften gir effekt Betydelig resultatforbedring i 2014 TINEs resultat for 2014 er preget av god salgsutvikling både i Norge, internasjonalt og i datterselskapene. Driftsinntektene for konsernet ble 21,5 milliarder kroner, en økning på 1,0 milliard kroner, tilsvarende 5,1 prosent fra 2013. Driftsresultatet ble 1.363 millioner kroner, en økning på 415 millioner kroner fra 2013. I Norge har TINE det siste året hatt god verdiutvikling på flere etablerte og nye produkter. Ikke minst har kategorien ost utviklet seg bra. Konsumet av søtmelk gikk tilbake i 2014. Etter en god start på 2014, viser TINEs yoghurt en svakere utvikling mot slutten av året. Jarlsberg® har opprettholdt sin posisjon i det amerikanske markedet. Innovasjoner bidrar til godt salg og konkurransekraft Med melkekvalitet som hevder seg på topp i internasjonale sammenligninger, har TINE i 2014 utviklet innovasjoner som «14», Kesam® med smak og Go’morgen Zero fordi forbrukerne etterspør sunnere produkter. TINEs strategi om å bidra til sunnhet og helse står fast. Vårt kontinuerlige arbeid med å redusere innhold av salt og sukker i eksisterende produkter, samt å utvikle nye produkter med mindre tilsatt salt og sukker, har pågått de senere tiårene. Siden 1980 har TINE redusert saltinnholdet med 30 prosent i TINEs produkter, tilsvarende 2.000 tonn. For sukker er reduksjonen inntil 30 prosent på enkelte produkter i løpet av en 5-10 års periode. Betydelige forbedringstiltak i driften gir effekt Til tross for positiv utvikling i 2014 skjer endringene i markedet i så høyt tempo at hele verdikjeden må spisses for å styrke konkurranse- 14 | TINE Årsrapport 2014 kraften. Høsten 2013 startet TINE et omfattende forbedringsprosjekt kalt Styrk, der både mer effektive arbeidsprosesser og et justert kostnadsnivå har begynt å gi effekter for resultatet. Samtidig ga TINEs store strukturprosjekter positiv resultateffekt i 2014. Diplom-Is og Fjordland viser god resultatvekst Datterselskapene Diplom-Is og Fjordland har hatt godt salg i 2014. Selskapene hadde henholdsvis driftsinntekter på 1.058 millioner kroner og 1.388 millioner kroner. Dette ga Diplom-Is et driftsresultat på 85 millioner kroner og Fjordland et driftsresultat på 65 millioner kroner. Salget av is i Norge skjøt fart allerede i andre kvartal. Det gode været fortsatte gjennom sommeren og bidro til at TINEs heleide datterselskap Diplom-Is fikk et forbedret resultat. Det deleide datterselskapet Fjordland har hatt god vekst takket være nye produkter som møter nye mattrender med økt etterspørsel etter grøt og proteinrike produkter, som yoghurt. Investeringer i industrien gir økt fleksibilitet og kapasitettil å møte nye forbruksmønstre TINEs meierier har spesialiserte produksjonslinjer, og anleggsstrukturen vil derfor endres med nye forbruksmønstre. Sommeren 2014 begynte arbeidet med å bygge ut kapasiteten ved anleggene på Frya, Tretten og Tresfjord. Disse anleggene vil særlig bidra til å gi rom for økt produksjon av proteinrike produkter som filtrert yoghurt, cottage cheese og ulike grøtprodukter, i tillegg til Ridder. KONSERNSTYRETS BERETNING 2014 TINES MÅL OG STRATEGI TINE skal være en ledende leverandør av mat og drikke med meieri som kjerne. Morselskapet TINE SA er et samvirkeselskap eid av norske melkeprodusenter. Basis for virksomheten er melkeråvare av ypperste kvalitet. Målet er å skape størst mulig verdi av eiernes melkeproduksjon nå og i framtiden. Konkurransen i TINEs segmenter er vesentlig skjerpet de siste årene. TINE svarer på dette med å gjøre det TINE kan best: Å foredle norsk melk til meieriprodukter med høy kvalitet, og levere sterke merkevarer. SALGSINNTEKTER FERDIGVARER PER SEGMENT TINE GRUPPA (MILL. NOK) 2014 947 795 1.300 89 Ferdigmat Juice, fruktdrikker og vann Iskrem og desserter Øvrige produkter 8.494 Flytende meieriprodukter TINEs strategi bygger på visjonen: «Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha». Strategien har fire hovedretninger; skape vekst, øke konkurransekraft, utvikle medarbeidere og ledelse samt ta et tydeligere samfunnsansvar. Å skape vekst innen kjernevirksomheten er TINEs hovedfokus. Vi skal selge og utvikle foretrukne merkevarer innen meieri i det norske markedet. I tillegg skal ny vekst hentes gjennom utvikling av våre datterselskaper og nye posisjoner for vekst i konsernet. Vekst i driftsinntekter og lønnsomhet i vår internasjonale virksomhet skal også ha fokus. For å øke konkurransekraften må TINE ha en verdikjede som er konkurransedyktig i alle ledd. TINE gjennomfører et kontinuerlig forbedringsarbeid og jobber aktivt for økt fleksibilitet i verdikjeden for hele tiden å møte endringer i behov. Miljøvennlig og effektiv direktedistribusjon av flytende meierivarer og tettere samarbeid med våre kunder er sentralt for å sikre TINEs konkurransekraft. 8.237 Faste meieriprodukter Utvikling av medarbeidere og ledere er sentralt for økt gjennomføringskraft og endrings- og markedsorientering for TINE framover. Kompetanse skal utvikles for å understøtte TINEs forretningsmessige behov. I tillegg står målene fast om null fraværsskader og et aktivt arbeid for et sikkert arbeidsmiljø. TINE tar og skal ta samfunnsansvar ved å jobbe langsiktig på tre områder. Vi skal bidra til riktig ernæring og bedre helse. Vi skal øke innsatsen med å redusere matavfall og bruke mer bærekraftig energi. Samtidig er det viktig at TINE bidrar til melkeproduksjon over hele landet og er en skikkelig, nær og engasjert aktør i det norske samfunnet. TINEs virksomhet består av Meieri Norge, Meieri internasjonalt og Annen virksomhet. Kjøp og videresalg av råvaren melk er organisert i TINE Råvare, en administrativt og regnskapsmessig atskilt avdeling i TINE SA. RESULTAT TINEs resultat for 2014 er preget av en god salgsutvikling for ost, godt salg hos datterselskapene Diplom-Is og Fjordland, bedret drift ved nye anlegg og positive effekter fra forbedringsprosjektet Styrk. Driftsinntektene for konsernet ble 21,5 milliarder kroner, en økning på 1,0 milliard kroner, tilsvarende 5,1 prosent fra 2013. Driftsresultatet ble 1.363 millioner kroner, en økning på 415 millioner kroner fra 2013. TINE Årsrapport 2014 | 15 TINE Årsrapport 2014 Forbedringsprosjektet Styrk og omorganisering Lavere pensjonskostnader TINE iverksatte i 2013 et omfattende prosjekt for å forsterke konkurransekraften. Prosjektet kalles Styrk og har to hovedmålsettinger: • Utvikle en mer markeds- og endringsorientert organisasjon • Forbedre inntekts- og kostnadsbildet med en resultateffekt på 750 millioner kroner TINE reduserte ytelsene i sin tjenestepensjonsordning med virkning for pensjonsopptjeningen fra januar 2014. Bakgrunnen for endringen var overgangen fra gammel til ny AFP-ordning i 2011. I juni 2014 ble det vedtatt en endring av driftspensjonsordningen som medførte en kostnadsføring. I tillegg bidro god avkastning på pensjonsmidlene i 2013 til at pensjonskostnadene i 2014 ble redusert med 70 millioner kroner fra 2013. TINEs posisjon er solid, men i et Norge hvor konkurransen er tiltakende og rammebetingelsene utfordres, må vi hele tiden være i forkant med endringer og forbedringer. For å nå delmål én, som innebærer et organisasjonsutviklingsløp, legges det store ressurser inn i kompetanseutviklende tiltak gjennom ulike kurs og oppfølging. Etter at forbedringsprosjektet Styrk ble lansert høsten 2013 er til sammen 15 av 17 definerte delprosjekter startet. Det er så langt gjennomført tiltak som skal gi en helårseffekt på over 400 millioner kroner. Dette er i tråd med tidsplanen og målene som er utarbeidet for prosjektet. Utover en forbedring i driftskostnadene på 130–140 millioner kroner i 2014 sammenlignet med hele 2013, er om lag 120 millioner kroner realisert i regnskapet gjennom forbedringsprosjektet Styrk i løpet av 2014. Den samlede forbedringen på om lag 250 millioner kroner er realisert i forretningsområdet Meieri Norge. TINE går også til verks anlegg for anlegg, der vi jobber inn en kultur for Lean og kontinuerlig forbedring både knyttet til produksjon og logistikk. Vi har også stor glede og nytte av å bygge en mer helhetlig innkjøpskultur på tvers av TINE. Her reforhandler vi avtaler og kontrakter og sparer mye på å gjøre det etter felles strukturer. TINE har dessuten flere prosjekter der målet er å bygge forbedret kompetanse, og dermed legge et grunnlag for ytterligere forbedringer. Strukturendringer i industrien Etter utfordrende oppstart av det nye meieriet på Jæren og de utvidede anleggene i Oslo, Trondheim og Verdal i 2012 og 2013, har driften blitt betydelig bedret i løpet av 2014. Avviklingen av aktiviteten ved meieriene Sarpsborg, Fosheim, Odal og Nærbø bidro også til at driftskostnadene ved det nye og de utvidede anleggene ble redusert med 130–140 millioner kroner sammenlignet med hele 2013. Sistnevnte tall er også er omtalt ovenfor under Styrk. I 2010-2013 gjennomførte TINE store investeringer ved meieriene på Verdal og Jæren for produksjon av pulverprodukter basert på myse. I 2014 har salget av disse produktene hatt en solid vekst sammenlignet med 2013. Samtidig har et høyere internasjonalt prisnivå på myseproteinpulver bidratt til styrket inntjening. Vedtatte strukturendringer i henhold til plan er nå fullført ved at TINE Meieriet Jæren har overtatt all produksjon i området etter at Nærbø er lagt ned. Økt driftsstabilitet og forbedringer på Jæren har fortsatt sterk prioritet, men resultatet viser tydelige positive effekter i 2014. Produksjonen ved TINE Meieriene Sarpsborg (mars) og Fosheim (mai) er avviklet og overført til TINE Meieriet Oslo. Distribusjonsdelen og dermed resten av TINE Meieriet Odal ble lagt ned i januar. Begerproduksjonen ved TINE Meieriene Kristiansand og Bergen er avviklet og overført til TINE Meieriene Oslo og Frya. 16 | TINE Årsrapport 2014 Regnskapet for 2014 er totalt belastet med netto 69 millioner kroner i engangseffekter. Summen består av omstillingskostnader og nedskrivning av anleggsmidler, men redusert med gevinst fra salg av avviklede anlegg. Regnskapet for 2013 ble godskrevet med netto 35 millioner kroner i engangseffekter. DRIFTSRESULTAT PER VIRKSOMHETSOMRÅDE MILL. NOK Meieri Norge Meieri internasjonalt 2014 2013 1 199 829 30 44 Annen virksomhet 150 89 Konsernelimineringer -16 -14 1 363 948 TINE Konsern TINE tilbake på omdømmetoppen I mai 2014 ble TINE ranket som nummer seks blant Norges 50 mest synlige virksomheter i årets landsdekkende RepTrak-undersøkelse. Høsten 2014 plasserte Ipsos MMI TINE øverst på sitt omdømmebarometer. TINE forbedrer sitt omdømme innenfor områder som miljøbevissthet, samfunnsansvar og informasjon. Dette er resultatet av langvarig og felles målrettet innsats fra både dyktige melkeprodusenter og medarbeidere. MEIERI NORGE 2014 har vært preget av intensivert konkurranse og et marked som er i endring. Ny innsikt, egen kompetanse og målrettet innsats i hele verdikjeden er nødvendig for å kunne styrke innovasjonskraften framover. TINEs forsknings- og utviklingsmiljø (FoU) er ett av Norges sterkeste matindustrielle FoU-miljøer. TINEs satsing på FoU har bidratt til at TINE som konsern er en ledende leverandør av merkevarer i Norge og har nær 90 merkevarer og oppunder 1.300 varelinjer i porteføljen. FoU jobber aktivt med å skaffe og utvikle ny kunnskap og teknologi for TINEs nye produkter og konseptlanseringer. Styrken til TINE ligger også i en råvare med kvalitet i internasjonal toppklasse. Leveringen av elitemelk 1 fra TINEs produsenter ligger på et jevnt høyt nivå, og har gjort det i mange år. Dette skyldes høy faglig kvalitet på det arbeidet som legges ned og solid innsats fra hver og en av TINEs rundt 12.100 produsenter. Råvarekvaliteten forsterker mulighetene TINE har til å drive innovasjon og skape et utvalg av kvalitetsprodukter forbrukeren etterspør. KONSERNSTYRETS BERETNING 2014 TINE lanserte merket «14» i februar 2014, og ambisjonen har vært å hjelpe forbrukerne til en bedre daglig måltidsrytme gjennom balanserte og mettende mellommåltider. Serien har bestått av havregrøter, cottage cheese og yoghurt gresk type. Som for matlagingsproduktene, er protein i fokus også her for økt metthetsfølelse og sunnhetsprofil. «14» ble også kåret til Årets produkt i Narvesen i 2014 og selger spesielt godt i kiosker og bensinstasjoner. Det er økt interesse for å kjenne kalorier og næringsinnhold i maten. I september lanserte derfor TINE en gresk yoghurt posisjonert på kaloriinnhold (90 kilokalorier) helt uten tilsatt sukker. Med matglede, sunnhet og valgmuligheter i sentrum for TINEs utvikling av nye produkter, legges det til rette for matglede blant forbrukerne. Ved utgangen av 2014 har TINE 31 meierier lokalisert over hele landet. I tillegg har TINE to rene sentrallagre og to rene distribusjonsterminaler. TINE bearbeidet totalt 1.239 millioner liter ku- og geitemelk i 2014 (1.260 millioner liter i 2013). De største produktgruppene var flytende produkter med 500 millioner liter (503 millioner liter i 2013) og ost med 75.100 tonn (74.300 tonn i 2013). TINEs leveringsevne mot kunder er også forbedret i 2014. Sammenlignet med 16 internasjonale selskaper er ledetid og leveringsevne på ordrenivå svært konkurransedyktig. Dette gjør TINE til et attraktivt alternativ som distributør for vareleverandører av ulik størrelse. TINE frakter blant annet varer for over 100 småskalaprodusenter i Norge. Driftsinntektene i Meieri Norge for 2014 var 17,9 milliarder kroner, en økning på 4,3 prosent mot fjoråret. TINE har det siste året hatt god verdiutvikling på flere etablerte og nye produkter. Ikke minst har kategorien ost utviklet seg bra. Konsumet av søtmelk gikk imidlertid tilbake også i 2014. Driftsresultatet for Meieri Norge ble 1.199 millioner kroner, en økning på 370 millioner kroner fra 2013. I 2014 har det vært vekst i salget til dagligvare, storhusholdning og ingrediens. Virksomheten i Sunniva Drikker ble i slutten av 2014 integrert i Meieri Norge. Driftsresultatet i Sunniva Drikker var i 2014 på nivå med 2013, når gevinsten ved salg av virksomheten er holdt utenfor. Vekst i TINEs nisjer og lettere melk Volumet samlet på konsummelk viste i 2014 en svak nedgang med 0,53 prosent, etter en liten oppgang på 0,15 prosent i 2013. Nordmenn drikker nå 1,7 prosent mindre melk enn i 2013. 2 Det er spesielt for syrnet melk med smak at forbruket faller samt for lettmelk og skummet melk. Det er derimot positiv vekst å melde for TineMelk Ekstra Lett, som nå er større enn TineMelk Hel og TineMelk Skummet til sammen. 3 For andre året på rad var Stølsmjølk frå Valdres i TINEs sortiment de sommermånedene stølingen pågikk. I 2014 ble melka også merket som Spesialitet. Konkurransearenaen for sunne drikker blir stadig tøffere og flere tilbydere kommer til. TINEs andeler innenfor søtmelk, syrnet og smaksatte melkedrikker reduseres noe. Sistnevnte er et segment i svak vekst 4 etter flere år med høy vekst. NOTEOVERSIKT E litemelk er melk som er målt etter objektive kriterier som blant annet celletall og frie fettsyrer og vurdert til å være av fremragende kvalitet. Bondenmottar ekstratillegg i prisen for melka dersom den tilfredsstiller kravene til elitemelk. 2 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier totalt samt utvikling meierikategorier pr. capita. 3 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Melk. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. T.Tine Melk Ekstra Lett, T.Tine H-Melk, T.Tine Skummet Melk, T.Smaksatte melkedrikker, T.Tine Smaksatte Melk, T.Styrk. Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. 69 437 000 liter TineMelk Ekstra Lett ble solgt ut av butikk i 2014 mot 64 728 000 liter TineMelk Skummet og TineMelk Hel til sammen. 4 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Melk. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. T.Tine Melk Ekstra Lett, T.Tine H-Melk, T.Tine Skummet Melk, T.Smaksatte melkedrikker, T.Tine Smaksatte Melk, T.Styrk. Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Veksten på smaksatte melkedrikker i 2014 var på 1,7 % mot 6,7 % i samme periode i fjor. 5 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Melk. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. T.Tine Melk Ekstra Lett, T.Tine H-Melk, T.Tine Skummet Melk, T.Smaksatte melkedrikker, T.Tine Smaksatte Melk, T.Styrk. Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Veksten til TineMelk Styrk i 2014 var på 29,3 % i volum. 6 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier pr. capita. 7 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier pr. capita. 8 Kilde: Nielsen Markedsrapporten 2014. Den største kategorien er øl. 9 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Ost ex ferske. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki, T. Ost ex ferske, T.Norvegia, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. 10 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Ost ex ferske. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki, T. Ost ex ferske, T.Norvegia, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. 11 Kilde: SSBs handelsstatistikk. Import av ost gikk fra 11 643 tonn i 2013 til 12 229 i 2014. 12 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier pr. capita. Fløte går ned med 4 % i volum pr. capita. 13 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Varegruppe Rømme/Fløte. Tine Ekstra Lettrømme, Volume sales 1000L, +/Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Økningen var på 284 %. 14 Kilde: 20150114-DC. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Kundedefinert segment. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki, T.Tine,ferske oster, T.Tine,rømme, T.Tine,smør, volume sales 1000 kg, +/- volume 1000 YA, volume % chg PP, YTD LY, YTD TY per 28.12.2014. TINE ferske oster med 4,99 % i volum, mens TINE Rømme og TINE Smør vokser med hhv. 2,8 % og 2,99 %. 15 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Varegrupper Ost, T.Tine Kesam, T.Tine Cottage cheese, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. 16 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling totalt samt utvikling meierikategorier pr. capita. Samlet yoghurtvolum økte med 3,54 % inkl. import. 17 Kilde: Nielsen Markedsrapporten 2014 18 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Yoghurt. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. Yoghurt, T.Tine Yoghurt, T.Tine God Morgen, T. Go Morgen vanlig, T.Go Morgen zero, volume sales 1000 L, +/- Volume sales 1000 YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. 19 Kilde: SSB Handelsstatistikk 1 TINE Årsrapport 2014 | 17 TINE Årsrapport 2014 TINE opplever sterk vekst innen nisjeprodukter som laktosefri og laktoseredusert melk samt TINE Styrk, der sistnevnte kan vise til en vekst på hele 29,3 prosent ut av butikk i 2014 5 . om lag 1,0 prosent i volum målt mot fjoråret. Som en konsekvens av dette har TINE tapt andeler. Importen vokste med 13,6 prosent 19 i 2014, slik at over 12 prosent av det totale volumet av yoghurt er nå importert 20 . Norvegia driver veksten Forbruket av ost både produsert i Norge og totalt fortsatte å vokse også i 2014. Forbruket økte med henholdsvis 2,75 prosent og 2,88 prosent 6 i volum. Hver enkelt nordmann spiser nå over 18,75 kilo ost 7 hvert år. Meieri er en svært viktig kategori for dagligvarehandelen, og ost er nest største kategori målt i omsatte forbrukerkroner ut av butikk 8 . TINE har siden midten av 1980-tallet jobbet målrettet med å redusere salt i ost og samtidig opprettholde samme kvalitet på osten. Blant annet er saltinnholdet i Norvegia og Jarlsberg® redusert med nesten 30 prosent i denne perioden. Totalt er reduksjonen på 2.000 tonn, noe som setter ostene i verdensklasse når det gjelder lavt saltinnhold. Fra 2015 fjernes også 30 tonn salt i smør. Ostekategorien i TINE fortsatte den sterke veksten fra foregående år og økte med 2,2 prosent 9 og det er særlig faste hvitoster med Norvegia og Jarlsberg® i spissen som driver veksten. Norvegia økte i 2014 med 4,3 prosent (7,0 prosent i 2013) i volum ut av butikk. 10 Samtidig har importen av ost økt i 2014 11. Vekst i lettere proteinrike produkter Økt interesse for og bedre kunnskap om mat og matlagingsprodukter har ført til større bredde i dette segmentet. De samme trendene innebærer også at forbruker velger bort produkter med kunstige tilsetningsstoffer og ønsker mest mulig naturlige produkter. Mens nordmenns forbruk av fløte er avtakende, øker forbruket av rømme med 1,2 prosent 12. Forbruker er mer opptatt av fett og kalorier, og antall varianter med mindre fett vokser, som TINE Ekstra Lett Rømme 13 . TINE opplever vekst i både rømme, smør og ferske oster 14. Produkter rike på protein er svært populære, og TINE Kesam® og TINE Cottage Cheese kan fortsatt vise til henholdsvis 2,3 prosent og 3,2 prosent vekst ut av butikk. 15 For å møte utviklingen i disse trendene startet TINE i 2014 utbygging av TINE Meieriene Frya og Tretten. Utbyggingene omfatter bygg og utvidelse for produksjon av cottage cheese, filtrert yoghurt og grøt. Dette vil sikre TINE kapasitet til å møte forventet etterspørsel og skape flere nye arbeidsplasser lokalt. TINEs investeringer i norsk næringsmiddelindustri bidrar til arbeidsplasser, aktivitet og stabilitet over hele Norge hvor TINE er representert. TINEs yoghurt mister andeler Nordmenn spiser nå 2,3 prosent mer yoghurt enn i samme periode i fjor. Stadig flere oppdager yoghurtens mange egenskaper og bruksmuligheter. Det er særlig forbruket av naturellvariantene som øker. Dette har økt med 9,2 prosent målt i volum mot fjoråret. 16 Naturlighetstrenden og fokus på tilsatt sukker er medvirkende årsaker til dette. Forbrukerne søker mot sunnere alternativer – spesielt innenfor såkalte «på farten»-produkter. TINE jobber aktivt med å utvikle nye produkter med lite fett og tilsatt sukker. For eksempel vil mindre søte varianter av Go’morgen-yoghurt ha rundt 30 prosent lavere sukkerinnhold enn originalvariantene. Go’morgen Zero ble også lansert i september og er helt uten tilsatt sukker. Lanseringen har bidratt til veksten for merket 21. Foruten arbeidet med salt, som er nevnt tidligere, har TINE gjennom de siste fem til ti årene også redusert sukkerinnholdet i en rekke eksisterende produkter. Blant annet har barneyoghurt nå 30 prosent mindre sukker enn tidligere. For TINE Fruktyoghurt og smaksatt Cultura er reduksjonen på henholdsvis 20 og 15–30 prosent mindre tilsatt sukker. Sunniva bygger merkevare i tøft marked for juice Det norske juicemarkedet hadde totalt en nedgang i volum i 2014 på 2,4 prosent, mens premiumsegmentet har vokst. Handelens egne merker har hatt en nedgang på 3,3 prosent 22. I 2014 har Sunniva Drikker hatt fokus på å gjøre store merkevarer sterkere og innsatsen har medført en positiv utvikling for flere av variantene i merkevareporteføljen. Videre er det nedlagt et betydelig arbeid i å utvikle slagkraftige nyheter for 2015, herunder utvikling av juice med grønnsaker. Juicevirksomheten ble i løpet av 2014 besluttet flyttet organisatorisk fra det heleide datterselskapet Sunniva Drikker AS, til å bli en egen kategori i TINE SA. I slutten av desember 2014 kjøpte TINE SA all virksomhet i Sunniva Drikker AS. Sunniva skal fortsatt være en ledende merkevare innen juice. TINE Ekte hvit geitost så dagens lys TINE har som industribedrift sterke røtter i norske mattradisjoner. Dette kommer til uttrykk i flere spesialprodukter der opprinnelsen er en del av merkevarene. I 2014 har dette blant annet gitt en helt ny fast hvit geitost – TINE Ekte hvit geitost. Osten har fått god mottakelse. Norske geiters helse ligger i verdenstoppen, etter at TINE sammen med geitebøndene har gjennomført et langsiktig arbeid med å gjøre geitene friskere. Resultatet er at TINE i større grad kan utvikle nye innovasjoner for merkevarer med stabil kvalitet. I tillegg til å løfte kvaliteten, har TINE arbeidet med ulike markedsalternativer for å øke lønnsomheten på geitemelka. Samtidig har norske forbrukere også etterspurt mer smak på ostene, og geit blir bare mer og mer populært. I 2015 vil det komme flere produkter der råvarene helt eller delvis består av geitemelk. Økologisk helmelk lansert Yoghurt er en stadig viktigere kategori for handelen og er nå den 17. største produktgruppen målt i omsetning ut av butikk 17. Kategoriveksten har vært på 0,9 prosent 18 siste år, mens TINE Yoghurt har tapt 18 | TINE Årsrapport 2014 TINE ønsker å tilby et bredt spekter av økologiske meieriprodukter og sikre en lønnsom og bærekraftig produksjon av dette. TINE arbeider samtidig målrettet med å bidra til økt forbruk av økologiske KONSERNSTYRETS BERETNING 2014 4,25 4,20 4,15 4,10 2012 I Sverige og Danmark var utviklingen i 2014 tilfredsstillende. Virksomheten i Wernersson AB har en produktportefølje og et salgsarbeid som fyller en viktig rolle for dagligvarehandelen. Konsolideringen har fortsatt gjennom dette året og vi ser at antall aktører i det svenske meierimarkedet reduseres. Handelen øker også sin andel av private merker, som fører til økt prispress. Sverige er det største eksportmarkedet for gudbrandsdalsost gjennom merket «Gudbrandsdalen». Russlands importforbud mot frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og melkeprodukter fra Norge, USA, EU, Australia og Canada, har ikke vært dramatisk for TINE i 2014. Til det har eksporten til Russland vært for liten. Men det russiske importforbudet presser prisene på meierivarer ned i EU, noe Wernersson merket i det svenske markedet. 2013 Desember November Oktober August 4,00 September 4,05 Juli Til tross for sterk konkurranse i 2014, opprettholdt Jarlsberg®osten sin markedsposisjon i USA. Den britiske virksomheten utviklet seg godt i 2014, både på Ilchester-produktene og på spesialoster fra TINE. Kategorien «blended cheese» er attraktiv og vokser i Storbritannia. Dette resulterer i at flere aktører kommer inn og at konkurransen skjerpes ytterligere. 4,30 Juni Meieri internasjonalt hadde i 2014 driftsinntekter på 2,4 milliarder kroner, en vekst på 10,9 prosent fra 2013. Justert for endring i valutakurser var veksten 4,0 prosent. Driftsresultatet i 2014 ble 30 millioner kroner, en tilbakegang på 14 millioner kroner fra 2013. PROSENT Mai Jarlsberg®-merket er i dag TINEs største merkevare på det internasjonale markedet med egen produksjon i Norge og USA, samt leieproduksjon i Irland. I tillegg foretas bearbeiding, foredling og pakking av ost ved TINEs egne anlegg i Norge, USA, Storbritannia og Sverige. Ost pakkes også ved eksterne anlegg i Russland og Tyskland. FETTPROSENT I MELK April TINE har datterselskaper i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. Meieri internasjonalt utgjorde i 2014 i overkant av 10 prosent av konsernets driftsinntekter, som hovedsakelig er basert på salg av norske og internasjonale merkevarer for ost. TINEs eksport av ost utgjør samtidig omkring 10 prosent av melkemengden og rundt 20 prosent av hvitostproduksjonen. Av det totale ostevolumet solgt i utlandet er ca. 25 prosent produsert på norsk melk, og det resterende er basert på utenlandsk melk og salg av produkter på agentur for andre leverandører. For å sikre økt salg og muligheten for økt produksjon av Jarlsberg® i USA, kjøpte TINE i 2012 virksomheten i det amerikanske selskapet Alpine Cheese Co. Den påfølgende integreringen i Norseland Inc. i USA har vært vellykket og viktige synergieffekter er tatt ut. Mars MEIERI INTERNASJONALT ilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier. Andel importert K yoghurt er 12,8 %. 21 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Yoghurt. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsensstandard varegruppehierarki. Yoghurt, T.Tine Yoghurt, T.Tine God Morgen, T.Go Morgen vanlig, T.Go Morgen zero, volume sales 1000 L, +/- Volume sales 1000 YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Go’morgen- merket økte med 0,3 % i 2014 målt mot 2014. 22 Kilde: 20150112-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare. Kundedefinert segment Juice/Nektar/Lemonade. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. Total Juice/Nektar/ Lemonade, T.Juice, Kjølt premium Juice, Standard juice, PL juice, Non PL juice, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Juice ex nektar har gått ned med 2,5 %, mens premium har økt med 17 %. EMV har en nedgang på 3,3 %. 23 TINE Rapporterer sitt samfunnsansvar iht. standarden «Global Reporting Initiativ, nivå B+». 24 Definisjon H-verdi: Antall fraværsskader per million arbeidede timer. 20 Februar Blant forbrukerne ser vi at det er en økende trend for å ta bevisste matvalg og at etterspørselen etter økologiske meieriprodukter vokser. NOTEOVERSIKT forts. Januar produkter. I september ble derfor TineMelk Hel fra økologiske gårder lansert. Fettnivået i melka er ikke standardisert på 3,5 prosent fett som konvensjonell helmelk, men varierer naturlig gjennom året. 2014 MERKEVAREEKSPORT OG SALG MEIERI INTERNASJONALT TALL I TONN USA MERKEVAREEKSPORT* TOTALSALG* 2014 2013 2014 2013 6 722 6 580 18 124 18 104 Australia 1 602 2 173 2 413 2 578 Canada 1 697 1 523 1 908 1 761 Storbritannia 497 548 6 544 6 678 Sverige/Danmark 455 591 12 901 13 607 Andre markeder Total * 716 996 1 341 2 113 11 689 12 411 43 231 44 841 Merkevareeksport er salg ut av Norge. Totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer. TINE Årsrapport 2014 | 19 TINE Årsrapport 2014 ANNEN VIRKSOMHET Ytre miljø TINEs annen virksomhet omfatter produksjon og salg av næringsmiddelprodukter som iskrem og frosne desserter, margariner og ferske ferdigretter. Virksomheten foregår i hovedsak i de hel- og deleide datterselskapene Diplom-Is AS og Fjordland AS. Virksomheten i Sunniva Drikker er lagt under Meieri Norge, og tallene mot 2013 er sammenlignbare. TINE påvirker det ytre miljøet først og fremst ved transport og energibruk i produksjonen. TINE har som mål å redusere klimagassutslippet med 30 prosent innen 2020, målt i forhold til utslippsnivået i 2007. Ved utgangen av 2014 er utslippet økt med 7 prosent sammen lignet med 2007, mens det er redusert med 6 prosent siden 2013. Utslippet er de siste tre årene negativt påvirket av forsinkelsen i strukturprosjektene og et større innslag av produkter som krever mer energi ved framstilling. Driftsinntektene i Annen virksomhet ble 2,5 milliarder kroner, som er 216 millioner kroner høyere enn i 2013. Det var i 2014 godt salg og positiv driftsutvikling for både Diplom-Is og Fjordland. Fjordland har en positiv utvikling for både meieri- og ferdigmatkategorien i 2014. Driftsresultatet for Annen virksomhet ble 150 millioner kroner, en forbedring på 61 millioner kroner fra 2013. Salget av is tok av Diplom-Is hadde et fantastisk 2. og 3. kvartal hvor det var et spesielt godt salg av småis i det fine sommerværet som preget hele Norge. Dette ga økt press på produksjon og distribusjon, men selskapet klarte å levere godt. Samtidig har man klart å ha god kontroll med kostnadene og ta ut besparelser fra effektiviseringsprosjektene som er gjennomført de siste årene. Fabrikken i Brevik ble ved utgangen av 2014 lagt ned og all produksjon er flyttet til fabrikken på Gjelleråsen utenfor Oslo. Mens 50 personer var på omstilling i forbindelse med nedleggelsen i Brevik, ble ni personer med til Gjelleråsen. 17 personer har sluttet i TINE Gruppa i denne prosessen. Resten har fått nytt arbeid innen TINE Gruppa. Fabrikken på Gjelleråsen har gjennomført betydelige investeringer for å sikre en effektiv og rasjonell drift i én fabrikk fra 2015. Vekst i grøt, Bremykt og Yoplait TINE eier 51 prosent av Fjordland AS, et merkevareselskap som driver utvikling, markedsføring og salg av fersk ferdigmat, margariner, yoghurt og desserter i det norske markedet. Fjordland har hatt en god salgsutvikling, spesielt innenfor grøt og Bremykt, som bidro til bedring i driftsresultatet for 2014. Fjordland lykkes med å utvikle og markedsføre kvalitetsprodukter som verdsettes av forbrukerne. Fjordland vil fortsette sitt sterke fokus på produktutvikling framover og vil gjennom økt markedsinnsats styrke posisjonen i markedet. I løpet av 2014 har Fjordland også kjøpt Matvarehuset, som selger ferdige mat- og drikkeløsninger til kommuner og institusjoner i Hordaland og omegn. SAMFUNNSANSVAR TINE arbeider for å være til stede og virke i hele Norge. Dette er en vesentlig del av hele TINEs struktur. TINE bidrar på denne måten til å skape aktivitet og virksomhet i geografiske områder og lokalsamfunn over hele landet. Påstanden om «kanskje verdens fineste melk» bygger på dette og det arbeidet som legges ned for å sikre kvaliteten på melka. Mer klimavennlig distribusjon Videre påvirkes utslippet i negativ retning av en økende transportvirksomhet. TINE tar ansvar for å redusere utslipp. Dette ble synliggjort i 2014 gjennom en betydelig reduksjon av det totale antallet gamle distribusjonsbiler, men også ved innkjøp av nye miljøvennlige biler. Innen utgangen av 2016 vil om lag 60 av TINEs distribusjonsbiler benytte biodrivstoff (bioetanol og biogass). I tillegg skal økt fyllingsgrad på bilen, mer effektiv kjøring og bedre ruteplanlegging bidra. Dette fører til en bedre utnyttelse av TINEs bilmateriell og bedre miljøløsninger med lavere CO2 -utslipp. Det vil i tillegg gi økt kundetilfredshet og lavere kostnader. Kontrakt om innkjøp av biler ble inngått i desember 2014. Et redusert klimagassutslipp fra TINE må komme som et resultat av bedre utnyttelse av våre ressurser og riktig valg av energikilde. Blant annet går TINE over til bruk av fjernvarme fra biobrensel i produksjonen på flere anlegg, noe som bidrar til lavere utslipp. Ved utgangen av året gjaldt dette ti anlegg. Videre er det besluttet at ytterligere to anlegg skal over på fjernvarme basert på biobrensel. I løpet av året har TINE innført såkalte biokorker på melkekartongene. Disse korkene er laget av sukkerroer. Det er i løpet av 2014 etablert konkrete planer for hvordan TINE skal nå sitt klimamål. Gjennom forbedringsprogrammet Styrk arbeides det målbevisst med optimalisering og energiøkonomisering i hele virksomheten. I løpet av året er det fattet flere viktige beslutninger som bidrar til en omlegging fra naturgass og fyringsolje til bioenergi og fjernvarme i produksjonen. TINE vil også intensivere sin satsing på mer miljøvennlig transport der nye og mer effektive biler samt en økt andel biodrivstoff står sentralt. I 2013 kom det nye lovregler som pålegger store foretak å rapportere hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar. TINE har en rekke år rapportert på samfunnsansvar og miljø, og siden 2010 i henhold til den internasjonale standarden, GRI. 23 Det vises for øvrig til ytterligere informasjon avgitt av administrasjonen om TINEs arbeid med samfunnsansvar på www.tine.no FINANSIELLE FORHOLD OG KAPITALSTRUKTUR Finansresultat og skatt Netto finanskostnader ble 177 millioner kroner i 2014, en økning fra 158 millioner kroner i 2013. Netto rentekostnader ble redusert fra 147 millioner kroner i 2013 til 117 millioner kroner i 2014. Reduksjonen skyldes at gjennomsnittlig 20 | TINE Årsrapport 2014 KONSERNSTYRETS BERETNING 2014 netto rentebærende gjeld i 2014 har vært 11 prosent lavere enn i fjor samt at gjennomsnittlig rente på lån har vært lavere enn samme periode i fjor. TINE valutasikrer deler av importen av innsatsfaktorer, i hovedsak innkjøp i euro (EUR), og deler av salget i fremmed valuta, hovedsakelig amerikanske dollar (USD). I løpet av høsten 2014 svekket den norske kronen seg markant. Dette medførte at TINE i 2014 hadde et netto tap på 32 millioner kroner, mot et tap på 1 million kroner i 2013. Andre finanskostnader utgjorde i 2014 en kostnad på 10 millioner kroner, en økning fra 9 millioner kroner i 2013. Estimater og fortsatt drift De vurderinger som er gjort i konsern- og selskapsregnskapet for 2014 er basert på forventninger til framtidig inntjening og virksomhetsstruktur som eksisterte på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet. Endringer i disse forventningene vil kunne medføre at verdiestimater og vurderinger som er lagt til grunn, må endres. Det er etter regnskapsårets utgang ikke inntruffet forhold som er av betydning for bedømmelsen av TINE SA eller TINE utover det som framkommer i årsregnskapet med tilhørende noter. Konsernstyret bekrefter at fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet og at forutsetningene for dette er til stede. Finansiell risiko i 2014 og framover Resultat fra tilknyttede selskaper i 2014 var et tap på 17 millioner kroner. Det er svakere enn fjorårets resultat på -1 million kroner. Årsaken til tapet skyldes et svakt resultat fra Skala AS. De øvrige tilknyttede selskapene har i 2014 levert positive resultater. Skattekostnaden for 2014 ble 173 millioner kroner. Effektiv skattesats ble 14,6 prosent i 2014, en økning fra 13,2 prosent i 2013. Årsresultatet etter skatt for TINE ble 1.013 millioner kroner, en økning på 328 millioner kroner fra 2013. Balanse Balansen per 31.12.2014 for TINE Gruppa var 14,6 milliarder kroner, en økning på 304 millioner kroner fra utgangen av 2013. Økt likviditetsreserve og noe høyere arbeidskapital er årsaken til denne utviklingen. Arbeidskapitalen har siden desember 2013 økt med 57 millioner kroner. Dette som følge av økte kundefordringer og noe høyere varelager. Kundefordringene har økt med 124 millioner kroner i perioden hvilket skyldes høyere salg og svekkelse av den norske kronen. Varelageret har i samme periode økt med 35 millioner kroner. TINE har per desember 2014 høyere lager av hovedsakelig ost og smør enn ved inngangen til året. I tillegg har melkeprisen økt i perioden. TINE har siden 2011 gjennomført ekstraordinære investeringer hvilket har medført en økning i varige driftsmidler. I 2014 har investeringsbehovet vært moderat og varige driftsmidler har derfor blitt redusert med 81 millioner kroner. Netto rentebærende gjeld er redusert med 772 millioner kroner siden utgangen av desember 2013. Hovedforklaringen til nedgangen er godt resultat samt noe lavere investeringer i 2014 sammenlignet med 2013. Egenkapitalandelen i konsernet var 41,9 prosent ved utgangen av 2014. TINEs finansielle risiko er knyttet til endring i renter, aksjekurser, valutakurser, energipriser, likviditet og kreditt. Målsettingen er å begrense den finansielle risikoen, og på den måten bidra til stabilitet og forutsigbarhet i TINEs resultater over tid. Det er utarbeidet en finansiell policy for TINE som gir retningslinjer for hvordan denne type risiko skal håndteres. TINE SA ivaretar denne oppgaven for hele konsernet. TINEs eksponering mot endringer i rentenivået er redusert i 2014. Dette som følge av nedgangen i konsernets netto rentebærende gjeld fra utgangen av 2013. For å begrense denne eksponeringen blir deler av konsernets gjeld sikret med fast rente. TINE SA styrer konsernets renterisiko gjennom bruk av ulike rentesikringsinstrumenter. I TINEs regnskap er det oppført et tilgodehavende på pensjonsmidler gjennom pensjonskassen MP Pensjon. Midlene i pensjonskassen er plassert i aksjer, obligasjoner og eiendom. TINEs regnskap er således også eksponert for risiko med hensyn til svingninger i disse aktivaklassene. TINE er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt euro (EUR), amerikanske dollar (USD), svenske kroner (SEK) og engelske pund (GBP). Gjennom den internasjonale virksomheten har TINE netto innbetalinger i USD, mens import av ulike innsatsfaktorer og kjøp av maskiner og utstyr innebærer netto utbetalinger i EUR. Gjennom høsten 2014 har den norske kronen svekket seg markant. Konsekvensen av dette er at innsatsfaktorer, maskiner og utstyr som hovedsakelig kjøpes i EUR, blir dyrere. Samtidig bidrar svekkelsen av kronen positivt på verdien av eksporterte varer. TINE SA inngår valutakontrakter for å begrense konsernets valutarisiko. Verdien på eiendeler i SEK, USD og GBP er sikret mot valutarisiko. Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra driften bidro med 1.959 millioner kroner, en økning på 634 millioner kroner fra 2013. Et bedret resultat, endring i urealisert verdi finansielle poster og endring i leverandørgjeld er hovedforklaringene til denne utviklingen. Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter var 765 millioner kroner, en reduksjon på 61 millioner kroner fra 2013. Reduksjonen skyldes noe lavere investeringer i 2014. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var 1.031 millioner kroner i 2014, en nedgang på 817 millioner kroner siden 2013. Endringen i netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter skyldes lavere finansiering i 2014 enn i 2013. Utbetalt etterbetaling og lån til eierne i 2014 var 379 millioner kroner, en nedgang på 3 millioner kroner i forhold til 2013. TINE er eksponert for endringer i energipriser. Dette følger både av energikrevende produksjon og ikke minst omfattende distribusjon. Det siste halvåret av 2014 har oljeprisen falt betydelig. Nedgangen i oljepris har ikke påvirket transportkostnadene i 2014. Dette skyldes at pumpeprisene først har kommet ned helt mot slutten av året, samt at en sterkere USD gjør at nedgangen ikke får markant effekt. Dersom oljeprisen etablerer seg på et lavere nivå også i tiden framover vil dette redusere TINEs transportkostnader. TINE finansierer løpende likviditetsbehov i sertifikatmarkedet og ved andre kortsiktige lån. Det er etablert en langsiktig låneramme hos anerkjente banker for å redusere refinansieringsrisiko ved lånefor- TINE Årsrapport 2014 | 21 TINE Årsrapport 2014 fall. Lånerammen er på totalt 1 milliard kroner og dekker forfall på kortsiktig finansiering innenfor ett år. Likviditeten i TINE vurderes som god. TINEs kunder er grossister og enkeltkunder innenfor alle kundesegmenter. Deres betalingsevne anses som god, noe som er synliggjort gjennom lave tap på fordringer gjennom mange år. TINE jobber aktivt med å overvåke kredittgrenser på alle kunder. I tillegg gjennomføres det kredittsjekk av alle nye kunder. TINE har ikke funnet behov for å tegne kredittforsikring mot tap på utestående fordringer. Samlet sett anses TINEs finansielle risiko å være moderat. Disponering av resultatet for 2014 Konsernstyret vedtok i 2010 en etterbetalingspolitikk hvor målsettingen er at mellom 50 og 65 prosent av konsernets årsresultat skal avsettes til etterbetaling til eierne. Den årlige disponeringen skal påvirkes av nivået på kommende års investeringer, men målsettingen om minst 40 prosent egenkapital skal ha prioritet foran etterbetalingspolitikken. For 2014 er 61 prosent av konsernets årsresultat avsatt til etterbetaling til eierne. Dette gir en samlet etterbetaling på 43 øre per liter mottatt melk. Årsresultatet i morselskapet TINE SA viser et overskudd på 948 millioner kroner. Konsernstyret foreslår følgende disponering: MILL. NOK 2014 2013 Etterbetaling til eierne 623 381 Avsatt til annen egenkapital 325 234 Sum disponert 948 615 TINE RÅVARE i de ulike avtaleperiodene. For ytterligere informasjon vises det til årsregnskapets note 29. Gjennom 2014 har TINE Råvare hatt fokus på strømmen av data som går gjennom TINE Råvare samt å tydeliggjøre rollen til TINE som markedsregulator og TINE Råvares ansvar med blant annet informasjon til aktørene om markedssituasjonen og markedsutsiktene på TINEs nettsider. Informasjonsbrevene finnes på lenken: http://www.tine.no/presserom/om-tine-gruppa/noteringspris TINE Råvare har egne tjenesteinstrukser for de avdelinger i TINE som ivaretar oppgaver for og på vegne av TINE Råvare, og disse blir jevnlig gjennomgått. RAMMEBETINGELSER TINE har en nær dialog med nasjonale myndigheter for å sikre gode og stabile rammebetingelser for norsk melkeproduksjon og næringsmiddelindustri. Det er videre viktig med årvåkenhet når det gjelder internasjonale prosesser som omfatter handelspolitikk og regelverk for melk og meieriprodukter. For norsk melkeproduksjon og meieridrift er betydningen av rammebetingelser vesentlig, da norsk kostnadsnivå og norske råvarepriser er høye i europeisk sammenheng. TINE har i 2014 særlig lagt vekt på at det er viktig å sikre den framtidige konkurransekraften til norsk melk. TINEs nærings politiske arbeid skjer i samarbeid med NHO, Norsk landbrukssamvirke, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag. På arbeidstakersiden samarbeides det med blant annet LO og NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund). Gjennom Dagligvareleverandørenes forening (DLF) støtter TINE dessuten arbeidet som gjøres med å utvikle en lov om god handelsskikk og innholdet i denne. ORGANISASJON OG MENNESKER TINE Råvare er en egen administrativ og regnskapsmessig atskilt avdeling i TINE SA, og legger fram eget revidert årsregnskap som sammen med en egen årsrapport sendes til Landbruksdirektoratet. I TINE Råvares regnskap inngår kostnader for aktiviteter knyttet til håndtering av melka fra gårdstank til et noteringspunkt hvor alle TINE Råvares likestilte industrielle kunder faktureres. Oppgavene omfatter i hovedsak rådgiving overfor melkeprodusentene, inntransport og kontroll av melka samt oppgjør til produsent. I tillegg selger TINE Råvare melk til andre meieriaktører i Norge til de samme betingelsene som til TINEs industri og foretar fakturering av melk solgt til aktørene. I 2014 mottok TINE Råvare 1.449 millioner liter (1.467 millioner liter i 2013) ku- og geitemelk fordelt med 1.430 millioner liter ku- og 19 millioner liter geitemelk. Av kumelken var 52 millioner liter økologisk (55 millioner liter i 2013). Av det totale volumet ble 219 millioner liter (mot 209 millioner i 2013) solgt til eksterne aktører. Målprisen fastsettes av partene i jordbruksoppgjøret. For første halvår 2014 var målprisen 5,05 kroner per liter melk. For andre halvår ble målprisen økt med 15 øre til 5,20 kroner per liter. TINE Råvare har oppnådd målprisen ved omsetning av melk til aktørene 22 | TINE Årsrapport 2014 Et av TINEs overordnede strategiske mål er å være en attraktiv arbeidsgiver der de ansatte gis mulighet til både faglig og personlig utvikling. TINE er avhengig av motiverte og engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse for å nå TINEs mål. Ved utgangen av 2014 var det 5.480 ansatte i TINE Gruppa, hvorav 4.654 var ansatt i TINE SA. Det er i 2014 foretatt endringer i selskapets konsernledelse. TINE skaffer seg innsikt i ansattes engasjement gjennom interne undersøkelser, som for eksempel TINE Puls, som ble gjennomført høsten 2014. TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene, noe som også i 2014 er blitt fulgt opp for å påse at dette prinsippet etterleves. Det er ikke funnet signifikante lønnsforskjeller som kan tilskrives kjønn. Mobilitet og omstilling For å sikre økt konkurransekraft må TINE ha et skarpere fokus på en framtidsrettet verdikjede som har god bistand i et kompetent og effektivt fag- og støttemiljø. TINEs organisasjon vil i 2015 gjennomføre en stor omstillingsprosess som følge av en helhetlig gjennomgang av selskapets fag- og støttefunksjoner. I tillegg gjøres KONSERNSTYRETS BERETNING 2014 det omorganiseringer og kompetanseheving innenfor områdene logistikk, råvarehåndtering og produksjon. Mange av selskapets medarbeidere er berørt av disse forbedringstiltakene. TINE har lagt vekt på å ha en god ordning for omstillingsarbeidet. Rammene for dette arbeidet reguleres av egne retningslinjer for omstilling, som har som hovedmål å finne en ny varig løsning i eller utenfor TINE for de medarbeidere som er berørt. FORDELING ANSATTE KVINNER/MENN ANSATTE 2014 TINE SA Datterselskaper TINE Gruppa LEDERE KVINNER MENN TOTALT KVINNER MENN TOTALT 1 640 2 999 4 639 59 126 185 349 492 841 24 26 50 1 989 3 491 5 480 83 152 235 Mangfold I TINEs etiske retningslinjer er det nedfelt at det ikke aksepteres noen form for trakassering eller diskriminering. TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene. Selskapet har også en egen likestillingskontakt som blant annet arbeider med likestilling mellom kjønnene. Likestilling i TINE handler i tillegg om mangfold og tro på at representasjon av begge kjønn, forskjellige etniske grupper, forskjellige aldersgrupper og funksjonshemmede bidrar til innovasjon og positive resultater. SYKEFRAVÆR, TURNOVER OG H-VERDI 2014 SYKEFRAVÆR TURNOVER % H-VERDI TINE SA 6,5 % 3,9 % 13,2 Datterselskaper 5,1 % 7,7 % 13,0 TINE Gruppa 6,2 % 4,6 % 13,2 Blant TINEs ansatte, var kvinneandelen 36 prosent i 2014. I ledende stillinger var andelen 35 prosent, mens andelen kvinner i konsernledelsen var 36 prosent. Andelen kvinner i TINEs konsernstyre, inkludert ansatterepresentanter, var 36 prosent. Samarbeid mellom ledelse og ansatte TINE skal ha en god og involverende dialog med ansatte og bygge samarbeidet på respekt for deres rolle og for avtaleverket. Arbeidstakers rettigheter i Norge vil generelt være godt regulert i etablert lovverk og etablert praksis for samarbeid mellom ledelse og arbeidstakerorganisasjoner. Ledelsen i TINE møter ansattes representanter i konsernets samarbeidsutvalg og andre fora. Det legges videre vekt på et godt samspill mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte. Rundt 75 prosent av de ansatte i TINE SA er organisert i en fagforening. Gjennom slikt medlemskap har de ansatte valgt fire representanter til konsernstyret. Etikk TINEs etiske retningslinjer tydeliggjør de holdninger og den atferd TINE forventer av hver enkelt medarbeider når det gjelder respekt, integritet og lojalitet. De etiske retningslinjene ble revidert i 2014. TINE har etablert retningslinjer for varsling og utpekt internt varslingsombud. Vesentlige punkter som inngår i varslingsreglene er ikke-diskriminering, antikorrupsjon, god forretningsmoral og plikt og rett til å si fra om lovovertredelser og brudd på TINEs etiske retningslinjer. Den enkelte medarbeider skal føle trygghet og rom for å si fra dersom en opplever uregelmessigheter. Etisk handel er næringsvirksomhet som respekterer og støtter opp under menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og utvikling i hele verdikjeden, uavhengig av statens evne og/ eller vilje til å innfri sitt ansvar for å beskytte egne innbyggere mot overgrep. TINE er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH), og deres retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i TINEs innkjøpsvilkår. TINE Årsrapport 2014 | 23 TINE Årsrapport 2014 SYKEFRAVÆR PROSENT HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Friske medarbeidere og stabil arbeidskraft i et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at TINE skal oppnå effektiv produksjon og kvalitet i alle ledd. Arbeidet skal tilrettelegges slik at medarbeiderne ikke 6,9 utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at ingen blir skadet eller syke som følge av arbeidet. Alle ansatte i TINE 6,8 har imidlertid også et medansvar for egen og kollegers sikkerhet. TINE GRUPPA 2014 6,2 2013 6,2 6,7 2012 Sykefravær 6,6 6,4 6,4 2011 6,7 2010 6,8 5,9 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 6,7 6,8 TINE har hatt jevn nedgang i sykefraværet siden 2006. Nå har denne 6,5 gode trenden flatet ut. TINE SA hadde et sykefravær på 6,5 prosent for året 2014, det samme som i 2013. TINE Gruppa 6,4 oppnådde et resultat på 6,2 prosent sykefravær, det samme som i 2013.6,3 Målet for dette arbeidet var 6,0 prosent for året 2014, som betyr at TINE ikke klarte å nå fastsatt mål for området. TINE ligger 6,2prosentpoeng høyere enn Statistisk sentralbyrås tall for cirka ett området «industri alle sektorer». 6,1 ARBEIDSSKADER ULYKKER MED FRAVÆR, H-VERDI* TINE GRUPPA 2014 13,2 2013 9,9 2012 6,4 9,6 2011 11,9 2010 12,7 0 2 4 6 8 10 TINE SA 6,0har undertegnet ny IA-avtale (Inkluderende Arbeidsliv). Denne gjelder for perioden 2014-2018. Konsernets arbeidsmiljøutvalg 5,9 har gjennom et arbeid beskrevet roller og ansvar for dette arbeidet i tillegg til å sette mål og beskrive aktiviteter. Målet for sykefravær i TINE SA for 2015 er satt til 5,8 prosent. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer av det fysiske arbeidsmiljøet. 6,9 Arbeidsulykker 6,2 TINEs overordnende mål er null arbeidsulykker m/fravær. I 2014 har TINE SA 110 hendelser m/fravær, og har en H-verdi på 13,2. Det er fremdeles store forskjeller mellom organisasjonsenhetene. Enkelte har hatt en svært positiv utvikling de siste årene, mens andre fortsatt har for mange slike hendelser. Det arbeides med å heve kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet gjennom TINEs interne HMS-revisjoner. Det arbeides også aktivt gjennom Lederskolen og andre kurs med å heve den samme kompetansen hos ledere i TINE. 12 * Antall skader med fravær per mill. arbeidede timer. Alpine Dairy LLC. er med et halvt år. Selskapet kom inn i TINE Gruppa 1.7.2012. Antall fraværshendelser i TINE er høyt. TINE har blitt flinkere til å registrere uønskede hendelser og farlige forhold, men vi nådde ikke målet om 3000 registreringer i 2014. I 2015 er målet 5000 registreringer. Det mest avgjørende for dette arbeidet er at vi etter registrering går igjennom hendelsen eller forholdet og finner de riktige tiltakene slik at ikke alvorligere hendelser skjer. Virksomheten har nå stort fokus på forbedringsarbeid både når det gjelder sykefravær og skader, slik at det kan forventes en bedring av resultatene på disse områdene både på kort og lang sikt. Det iverksettes i tillegg kampanjer om sikkerhet i linja i året som kommer. Registrering av HMS-hendelser og farlige forhold er en viktig forutsetning for å redusere arbeidsulykker gjennom godt forbedringsarbeid. Antall registreringer har økt betydelig det siste året, men sammenlignet med andre store virksomheter som tar dette arbeidet på alvor, har vi ennå en vei å gå. 24 | TINE Årsrapport 2014 KONSERNSTYRETS BERETNING 2014 For TINE Gruppa ble det i 2014 registrert 132 skader med fravær (H-verdi: 13,2) mot 102 registrerte skader i 2013 (H-verdi: 9,9) 24 . TINES EIERORGANISASJON EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Produsentlag (212) Konsernstyret legger vekt på at selskapet skal forvaltes og styres etter gode overordnede prinsipper. Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan TINE skal opprettholde tilliten hos ulike interessenter og sørge for at konsernstyret får tilstrekkelig og korrekt informasjon om virksomheten. En viktig del av eierstyring og selskapsledelse er å etablere og vedlikeholde systemer og prosedyrer som sikrer at lovverk, standarder og egne etiske retningslinjer etterleves. Regionmøter (5) Årsmøtet TINE SA Rådet Kontrollkomité Konsernstyret Regionstyrer TINE Øst, TINE Sør, TINE Vest, TINE Midt-Norge, TINE Nord «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (NUES) har laget prinsipper og retningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er laget for selskap som er notert på regulerte markeder i Norge, men konsernstyret besluttet i 2010 at TINE skal følge prinsippene i denne anbefalingen så langt de passer TINEs selskapsform og eierskap. En nærmere redegjørelse for hvordan TINE etterlever prinsippene og retningslinjene i NUES finnes på www.tine.no. TINES EIERORGANISASJON Ved utgangen av 2014 hadde TINE SA 12.092 eiere som er tilknyttet 212 produsentlag. Grunnpilaren for medlemmene i TINE er produsentlagene. Antall medlemmer i TINE går ned, samtidig som strukturendringer medfører at den totale melkeproduksjonen opprettholdes. MELKEPRIS 2014 2013 2012 2011 Melkepris fra TINE Råvare KR/LITER 4,85 4,65 4,53 4,32 4,20 Etterbetaling fra TINE SA 0,43 0,26 0,26 0,42 0,33 Sum melkepris 5,28 4,91 4,79 4,74 4,53 TINE undersøker årlig tilfredsheten blant eierne. Undersøkelsen høsten 2014 viser en svak nedgang til 76 fra 77 i 2013. Resultatet ligger over grensen for «god tilfredshet», som er 70. Dette betyr at medlemmene er fornøyde med selskapets driftsrutiner og at vi leverer trygghet og forutsigbarhet for melkeprodusenten. TINE har imidlertid forbedringsmuligheter innenfor flere tilfredshetsdrivere, blant annet «velfungerende eierdemokrati». 2010 UTVIKLING MÅLPRIS KRONER PER LITER 5,5 TINEs nåværende eierorganisasjon ble i hovedtrekk bygd opp i forbindelse med konserndannelsen i 2002. TINE startet i 2013 et arbeid med å videreutvikle eierorganisasjonen. Ny eierorganisering skal sikre en god og effektiv styring av TINE inn i framtiden, med de utfordringer vi vil møte både som forretningsaktør, interesseorganisasjon og i vår forvaltningsrolle. Prosessen omkring vedtektsendringene har preget arbeidet i eierorganisasjonen i 2014, og vil pågå fram mot behandling av forslag til nye vedtekter og ny organisering under Årsmøtet i 2015. 5,0 4,5 4,0 UTSIKTENE FREMOVER 3,5 2.h.14 1.h.14 2.h.13 1.h. 13 2.h.12 1.h.12 2.h.11 1.h.11 2.h.10 1.h.10 2.h.09 1.h.09 2.h.08 1.h.08 2.h.07 3,0 1.h.07 I Norge øker interessen for både norsk mat og norske mattradisjoner i takt med folks generelle interesse for egen helse og egne matopp levelser. Ved siden av dette får folk impulser som påvirker trender og utvikling fra matopplevelser utenfor Norge. Dette betyr at framtiden for norsk næringsmiddelindustri først og fremst gir gode muligheter TINE Årsrapport 2014 | 25 KONSERNSTYRET 1 2 3 4 5 6 7 8 1. Jarle Bogen, ordfører Rådet (eier) 3. Askild Eggebø (eier) 5. Elin Aarvik (ansatt) 7. Steinar Koen (ansatt) 2. Helga Thorvik Ulven (eier) 4. Norvald Dalsbø (eier) 6. Anders Johansen (eier) 8. Trond Reierstad, styreleder (eier) i Norge, men det betyr også at vi må ta ansvar for å være en del av de fine mulighetene det gir å være en aktør i norsk matindustri. Svakere importvern vil gi utfordrende vilkår for matindustrien •D et er videre varslet en gjennomgang av prisutjevningsordningen for melk. • Regjeringen har også oppnevnt et utvalg for å se på forenklinger av blant annet tilskuddssystemet til primærprodusentene. Matindustrien utgjør den største fastlandsnæringen i Norge etter verkstedindustrien. Den gjensidige avhengigheten mellom norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri er stor og en sentral bærebjelke i Norges nest største landbaserte industri. Vi ser økt politisk vilje til å endre rammebetingelser for import som vil være utfordrende for begge næringer. USA er i forhandlinger med EU om en frihandelsavtale, den såkalte TTIP-avtalen (Transantlantic Trade and Investment Partnership). Avtalen vil i større eller mindre grad gripe inn i næringsmiddelpolitikk i EU- og EØS-land, men det er for tidlig å si noe om konsekvensene av en ny avtale for TINEs virksomhet. Norsk næringsmiddelindustri er avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser fordi norsk kostnadsnivå og råvarepriser ligger høyt over tilsvarende i Europa. Dette må være tatt hensyn til i framtidige rammebetingelser for norsk matproduksjon. Importen av meierivarer har økt gjennom flere år, og det er grunn til å vente at denne vil fortsette å øke. Norge har innledet en gjennomgang av handelen med jordbruksprodukter med EU i tråd med EØS-avtalens bestemmelser. Et eventuelt resultat av gjennomgangen kan få konsekvenser for markedene for meieriprodukter i Norge. Selv om Russlands importforbud har hatt mindre direkte betydning for TINE i 2014, ser vi at forbudet gir lavere priser på en rekke råvarer i Europa. Dette vil også svekke det norske importvernet, som igjen vil påvirke TINE og norsk matindustri. Maktforskyvninger i verdikjeden for mat og sterkere nasjonal konkurranse Norge kan gå fra fire til tre store aktører i handelsleddet, som vil bety at innkjøpsmakten økes. Dette vil påvirke matindustrien. Vi ser også vellykkede satsinger på egne varemerker som øker konkurransen, både gjennom import og som følge av vertikal integrasjon fra handelsleddet. Denne omfatter i enkelte bransjer både bønder og industri. Vi tror denne utviklingen vil forsterkes. Konkurransen om råvaren melk kan derfor også ventes å øke slik som vi har sett på kjøtt tidligere. Så langt har TINE hatt eiere som har sett verdien av å stå samlet for å møte konkurransen fra både norske og utenlandske aktører. Eierne har vært framtidsrettede og lojale mot egen bedrift, noe som blir viktig for å takle økt konkurranse også i framtiden. Flere myndighetsinitiativ som vil påvirke TINE Regjeringen har satt i verk en rekke initiativ som berører TINE: • Et utvalg er nedsatt for å belyse forhold omkring balanseringen av markedene for jordbruksprodukter. Utvalget skal legge fram sin rapport innen 1. juli 2015. • D et er også oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere omsetningsområder for melkekvoter. TINE er representert i begge. 26 | TINE årsrapport 2014 Vi ser et tilspisset konkurransebilde med nasjonale og inter nasjonale konkurrenter, hvor våre kunder blir stadig tøffere konkurrenter. Introduksjonen av nye varemerker fra dagligvarehandelen høsten 2014 illustrerer tydelig at konkurransen øker også for meieriprodukter. KONSERNSTYRETS BERETNING 2014 9 10 11 12 13 14 15 16 9. Tor Arne Johansen (ansatt) 11. Cecilie Bjørlo (eier) 13. N ina Kolltveit Sæter, nestleder (eier) 15. Turid Næss (eier) 10. Svein Førde (ansatt) 12. Hanne Refsholt, konsernsjef 14. Lars Woie (eier) 16. N ils Asle Dolmseth (eier) Godt posisjonert mot forbrukertrender Gjør grep for vekst Antallet produkter som er tilgjengelige for forbrukerne, øker i rask takt. Flere aktører, både produsenter og kjeder, samt en høyere andel av importerte meierivarer som ost og yoghurt, bidrar til dette. For TINE betyr det at selskapets produkter blir utfordret på hylleplass. TINE gjør grep for å sikre vekst, og ønsker å være i forkant og sikre at TINE deltar i de mulighetene den norske matindustrien står overfor. I den sammenhengen ser vi også nærmere på fabrikkstrukturen vår, slik at vi kan tilpasse meierier og produksjon til de kreftene som påvirker TINE utenfra, enten det er fra Norge eller internasjonalt. Forbrukerbehovene skifter raskere enn før og blir stadig mer heterogene og spesialiserte, men forbrukerne blir også mer bevisste på hva de vil ha. Det er et stadig større fokus på helse/ sunnhet, tradisjon og ekthet. Ny teknologi endrer forbrukernes atferd, og utålmodige konsumenter søker stadig mer bekvemmelighet. Samtidig er folk svært opptatt av trygg mat, noe TINEs råvarer og egenkontrollerte verdikjede er godt posisjonert til å utnytte. Endringer i markedet skjer stadig raskere. Gjennom de organisatoriske og strukturelle grepene som gjøres gjennom Styrk er målet å øke konkurransekraften ytterligere i 2015. Grepene som gjøres, vil bedre selskapets evne til å vokse innenfor kjernevirksomheten med å svare raskere og bedre på kunde- og forbrukerbehov. Selskapets kompetanse, kapasitet og teknologi skal utnyttes mer effektivt. TINE skal arbeide aktivt med å forsterke posisjonen som ledende merkevareleverandør. TINE skal dessuten levere verdi til kunder og gode måltider til forbrukerne. Dette skal oppnås gjennom å differensiere TINE på norsk smak, norske råvarer og sunnere og mer funksjonelle produkter. TINEs handlingsrom utfordres av faktorene over, men vi ser allerede effekter av effektiviseringstiltak og investeringene som er gjort. Tiltakene har allerede hatt positiv virkning for driften i TINE i 2014 og vil også gi årlige effekt på konkurransekraften fra 2015 og i årene som kommer. OSLO, 11. FEBRUAR 2015 ANDERS JOHANSEN HELGA THORVIK ULVEN ASKILD EGGEBØ CECILIE BJØRLO NILS ASLE DOLMSETH LARS WOIE TURID NÆSS NORVALD DALSBØ TOR ARNE JOHANSEN SVEIN FØRDE ELIN AARVIK STEINAR KOEN NINA KOLLTVEIT SÆTER Nestleder TROND REIERSTAD Leder HANNE REFSHOLT Konsernsjef TINE årsrapport 2014 | 27 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Fra venstre: 1. Lars Galtung, 2. Jørn Spakrud, 3. Lise Falkfjell, 4. Kathrine Mo, 5. Johnny Ødegård, 6. Hanne Refsholt, 7. Aniela Gjøs, 8. Eirik Selmer-Olsen, 9. Per Ivar Berg, 10. John Ole Skeide, 11. Bjørn Moldskred TINEs KONSERNLEDELSE PER 23.03.2015* Hanne Refsholt Konsernsjef Kathrine Mo Marked Lars Galtung Kommunikasjon, CSR Johnny Ødegård Rådgiving og medlem, Org., Politikk og samfunnskontakt Jørn Spakrud Økonomi, IKT, Virksomhetstyring, TINE Råvare Lise Falkfjell Forretningsutvikling, HR, Strategi Eirik Selmer-Olsen FoU * Tidspunktet for implementering av ny organisasjon i TINE 28 | TINE årsrapport 2013 Per Ivar Berg Produksjon Aniela Gjøs Logistikk John Ole Skeide Salg Norge Bjørn Moldskred Salg internasjonalt, Ingrediens KONSERNLEDELSE KONSERNLEDELSE 1. LARS GALTUNG, kommunikasjonsdirektør Galtung begynte i TINE i 2009. Han kom fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i den nordiske strømbørsen Nord Pool AS. Galtung er utdannet ved Hærens Krigsskole og Norges Handelshøyskole. Han har jobbet med journalistikk og kommunikasjonsrådgivning mesteparten av sitt yrkesaktive liv, blant annet i Finansavisen, ulike børsnoterte selskaper, PR-selskapet Grey Communication International. 7. ANIELA GJØS, konserndirektør Logistikk Gjøs begynte i TINE desember 2013. Hun har hatt logistikk som fagområde i hele sitt yrkesaktive liv, og kom fra stillingen som konsernsjef i Ontime Logistics AS. Før det hadde hun flere lederstillinger, deriblant logistikkdirektør i Ringnes AS og konsern direktør Distribusjonsnett i Posten Norge AS. Gjøs er sivilingeniør fra Silesian University of Technology, bedriftsøkonom fra BI og etterutdannet på Stanford Universityog Insead. Hun er styremedlem i Tomra Systems ASA og medlem av valgkomiteen i NHO. 2. JØRN SPAKRUD, konserndirektør Økonomi, Finans, Virksomhetsstyring, IKT og TINE Råvare Spakrud begynte i TINE i 2008 og kom da fra 11 år i Yara International ASA/Norsk Hydro ASA med erfaring fra ulike stillinger innenfor økonomi og finans. Før dette arbeidet han i seks år innen revisjon i Deloitte AS. Spakrud er utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Spakrud er styreleder i MP Pensjon PK, Fjordland AS og styremedlem i Skala AS. 8. EIRIK SELMER-OLSEN, konserndirektør FoU Selmer-Olsen begynte i TINE i 1989 og har hatt flere ulike stillinger innenfor TINE FoU, senest som FoU-direktør fra 2008. Han har også bakgrunn som konsulent i Meierienes Bygningskontor. Selmer-Olsen er utdannet Cand.Agric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (nå NMBU) og er Dr. Scient fra samme universitet. Graden tok han innen ressursutnyttelse i næringsmiddelindustrien. Selmer-Olsen er styreleder Bionær-programmet i Norges forskningsråd, nestleder konsernstyret Nofima AS samt styre medlem Norseland Inc. og Måltidets Hus AS. 3. LISE FALKFJELL, konserndirektør Utvikling Falkfjell har 14 års fartstid i TINE. Hun har hovedfag i psykologi (cand.polit.) fra NTNU og en master i økonomi, administrasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI. I TINE har hun blant annet hatt roller som konstituert daglig leder for Sunniva Drikker AS, og direktør for konsernutvikling, i tillegg til prosjektlederansvar for flere strategiske prosjekter. Falkfjell er styremedlem i Diplom-Is AS. 4. KATHRINE MO, konserndirektør Marked Mo kom til TINE 1. oktober 2014. Hun kom fra stilling som Vice President Brand Management i Statoil ASA. Hun har bred yrkeserfaring innen markedsføring og merke varebygging fra norske og utenlandske selskaper som Procter & Gamble Inc., Ringnes AS, The Coca-Cola Company, Telenor ASA og Statoil ASA. Mo er utdannet ved Ecole des Hautes Etudes i Lausanne, Sveits. 5. JOHNNY ØDEGÅRD, direktør Rådgiving og medlem, Politikk og samfunnskontakt Ødegård har hatt sitt virke i TINE siden 2011. Han kom fra Felleskjøpet AS der han hadde arbeidet med næringspolitikk og har også erfaring fra Norsk Bonde- og Små brukarlag. Ødegård har sin utdannelse fra Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU) med spesialisering innen landsbruksøkonomi. Han er styreleder i TUN Media AS. 6. HANNE REFSHOLT, konsernsjef Refsholt har jobbet i TINE siden 1988, med et kort avbrekk i perioden 1996–1998 som direktør i Kjøttbransjens Landsforbund. Hun startet som konsulent i TINE FoU Senter, var deretter direktør for FoU 1998–2001 for så å bli viseadministrerende direktøri TINE Norske Meierier. Hun ble visekonsernsjef i TINE Gruppa fra 2002 og utnevnt til konsernsjef i 2005. Refsholt er utdannet Cand. Agric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (nå NMBU). Hun har en MBA fra Handelshøyskolen BI og masterstudier ved HEC, Paris og SAID, Oxford. Refsholt er styreleder i Røde Kors-sentrene og styremedlem i Norsk Landbrukssamvirke, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) og Arcus AS. 9. PER IVAR BERG, konserndirektør Produksjon Berg begynte i TINE sommeren 2013. Han kom fra stillingen som adm. direktør i Skala AS (tidligere Landteknikk) som han hadde siden 2008. Per Ivar Berg har betydelig ledererfaring fra over 20 år innen både norsk og internasjonal industriell produksjon. Berg startet sin yrkeskarriere i Peterson AS, deretter i Norske Skog AS, der han blant annet var fabrikkdirektør ved Norske Skog Follum. Han var også produksjons- og vedlikeholdssjef ved Norske Skog Saugbrugs og etter det, fabrikkdirektør ved Norske Skog Parenco BV i Nederland. Per Ivar Berg er utdannet sivilingeniør fra Institutt for kjemiteknikk ved NTNU i Trondheim. I tillegg har han gjennomført ulike lederut viklingsprogram i Norge så vel som i utlandet. 10. JOHN OLE SKEIDE, konserndirektør Salg Skeide kom i 2009 til TINE fra Orkla ASA hvor han var direktør i Konsernutvikling. Han hadde da arbeidet 17 år i Orkla-konsernet, blant annet som direktør for Peter Möller AS og salgsdirektør i Lilleborg AS. Skeide er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, med spesialisering i strategi og internasjonal økonomi, og har jus grunnfag fra Universitetet i Bergen. Skeide er styreleder i Diplom-Is AS og OsteCompagniet AS samt styremedlem i Fjordland AS. 11. BJØRN MOLDSKRED, konserndirektør Internasjonal Moldskred startet i TINE i august 2014 og kom da fra stillingen som administrerende direktør i Diplom-Is AS som han hadde i åtte år. Før dette arbeidet han 18 år internasjonalt i ulike stillinger og for ulike selskapet blant annet Stolt Seafarm/Marine Harvest ASA, Eksportutvalget for Fisk, Norges Eksportråd og for FN. Moldskred er styreleder i TINEs internasjonale datterselskaper Norseland Inc., Norseland Ltd. og Wernersson Ost AB, samt styremedlem i Hunderfossen Familiepark AS og Bunes AS. Moldskred er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i finans og strategi. TINE årsrapport 2014 | 29 TINE Årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP NOTEOVERSIKT NOTE 1 Segmentinformasjon NOTE 2 Salgsinntekt ferdigvarer fordelt på geografisk område NOTE 3 Andre driftsinntekter NOTE 4 Vareforbruk og varebeholdningsendring NOTE 5 Innkjøp av rå ku- og geitemelk fra melkeprodusentene NOTE 6 Personalkostnader og antall årsverk NOTE 7 Pensjoner og pensjonsforpliktelser NOTE 8 Nærstående parter og ledende personell NOTE 9 Immaterielle eiendeler og goodwill NOTE 10 Varige driftsmidler NOTE 11 Honorar til revisor NOTE 12 Andre driftskostnader NOTE 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap NOTE 14 Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap NOTE 15 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler NOTE 16 Finansiell risiko og sikringsinstrumenter NOTE 17 Skatter NOTE 18 Egenkapital NOTE 19 Forpliktelser knyttet til balanseførte leieavtaler NOTE 20 Varebeholdning NOTE 21 Mellomværende med tilknyttede selskap NOTE 22 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer NOTE 23 Annen langsiktig gjeld NOTE 24 Kortsiktig rentebærende gjeld NOTE 25 Pantsettelser NOTE 26 Transaksjoner med nærstående parter NOTE 27 Utlån og garantier NOTE 28 Mellomværende med Landbruksdirektoratet – markedsregulering og tilskuddsordninger NOTE 29 TINE Råvare NOTE 30 Kjøp av virksomheter og selskapsendringer NOTE 31 Balanseførte avsetninger for forpliktelser NOTE 32 Ikke balanseførte forpliktelser NOTE 33 Miljøforhold NOTE 34 Større enkelttransaksjoner NOTE 35 Offentlige tilskudd 30 | TINE Årsrapport 2014 39 39 40 40 40 40 41 43 44 45 46 46 46 47 48 48 50 51 52 52 52 53 53 54 54 54 55 55 57 58 58 58 58 59 59 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN TINE SA 2014 2013 Note 2014 2013 15 910 743 15 297 103 1 132 751 1 035 437 DRIFTSINNTEKTER 1, 2 Salgsinntekt ferdigvarer 19 862 126 18 930 465 1 132 751 1 035 437 478 236 463 236 3 Andre driftsinntekter 653 661 614 120 21 473 113 20 429 138 Sum driftsinntekter 17 697 155 16 946 660 12 020 043 11 437 042 9 780 740 9 430 676 3 855 192 3 859 854 3 231 424 3 234 434 930 715 902 369 800 970 783 581 8 640 7 886 3 295 246 3 273 995 20 109 836 19 481 146 1 363 277 947 992 – – -17 222 -612 – – 1 335 -382 -55 218 -129 067 -156 034 -31 688 -1 222 -176 697 -158 032 1 186 580 789 960 173 400 104 603 1 013 180 685 357 Salgsinntekt råvarer DRIFTSKOSTNADER 4, 5 Vareforbruk og varebeholdningsendringer 6, 7, 8 Personalkostnader 9, 10 Ordinære avskrivninger 9, 10 Nedskrivninger av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4 070 6 873 11, 12 Andre driftskostnader 2 675 418 2 654 556 Sum driftskostnader 16 492 622 16 110 120 1 204 533 836 540 Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap 57 204 52 440 14 Resultat fra investeringer i tilknyttede selskap 6 858 8 793 Renteinntekt fra foretak i samme konsern 6 253 8 501 Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler 1 216 -816 15 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler -6 797 -1 534 16 Netto andre finansinntekter og -kostnader -121 262 -153 290 16 Netto realisert og urealisert gevinst og tap på valuta -66 198 -64 583 -122 726 -150 489 1 081 807 686 051 133 393 70 912 948 414 615 139 18 Utbetales melkeprodusentene -622 981 -381 294 18 Avsatt til annen egenkapital -325 433 -233 845 -948 414 -615 139 16 060 2 461 Sum finansinntekter og -kostnader Resultat før skatt 17 Skattekostnad Årsresultat 24 874 16 929 18 Minoritetenes andel 988 306 668 428 18 Majoritetens andel Overføringer: Sum overføringer Netto avgitt konsernbidrag til datterselskap TINE årsrapport 2014 | 31 TINE Årsrapport 2014 BALANSE Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN TINE SA 2014 2013 Note 2014 2013 – – EIENDELER ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler 17 Utsatt skattefordel 5 534 5 281 67 549 75 094 9 Goodwill 76 796 77 689 149 879 158 064 3 530 678 3 570 306 4 249 515 4 290 400 7 780 193 7 860 706 – – 72 859 97 949 6 851 6 449 1 944 122 1 850 862 21 000 – 9 Andre immaterielle eiendeler – – Sum immaterielle eiendeler 21 000 – 3 170 468 3 234 818 Varige driftsmidler 9, 10 Tomter, boliger, hytter og bygg 10, 19 Maskiner, inventar og transportmidler Sum varige driftsmidler 3 816 296 3 891 378 6 986 764 7 126 196 1 268 873 1 273 540 20 017 21 027 Finansielle anleggsmidler 14 Investeringer i datterselskap 14 Investeringer i tilknyttede selskap Andre aksjer og andeler 7 Pensjonsmidler Andre langsiktige fordringer 6 797 6 395 1 800 408 1 722 673 23 898 31 260 2 047 730 1 986 520 9 977 802 10 005 290 1 861 207 1 825 992 20 Varebeholdning 1 781 750 1 658 016 21 Kundefordringer – – 424 773 419 532 27 Andre kortsiktige fordringer 385 431 381 602 2 206 523 2 077 548 Sum kortsiktige fordringer 2 020 628 1 940 300 Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler 12 406 22 518 3 108 501 3 046 153 10 116 265 10 172 349 1 408 530 1 356 095 1 340 732 1 340 584 294 465 218 114 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 581 921 413 932 4 649 651 4 317 472 14 627 453 14 322 762 32 | TINE årsrapport 2014 Kortsiktige fordringer til selskap i samme konsern 22 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer Sum omløpsmidler Sum eiendeler 460 447 304 001 3 889 605 3 600 396 14 005 870 13 772 745 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 BALANSE Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN TINE SA 2014 Note 2013 2014 2013 GJELD OG EGENKAPITAL EGENKAPITAL Innskutt egenkapital 18 Andelskapital 6 891 7 319 6 891 7 319 340 000 340 000 18 Etterbetalingsfond 340 000 340 000 5 726 123 5 526 887 18 Annen egenkapital 5 696 218 5 547 663 6 066 123 5 866 887 6 036 218 5 887 663 53 757 40 080 6 126 771 5 914 286 Sum innskutt egenkapital 6 891 7 319 6 891 7 319 Opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital 18 Minoritetenes andel Sum egenkapital – – 6 043 109 5 894 982 94 530 46 540 LANGSIKTIG GJELD Avsetning for forpliktelser 121 197 63 519 289 376 56 669 564 643 572 620 975 216 692 808 1 432 688 2 176 369 2 000 000 1 499 000 3 432 688 3 675 369 4 407 904 4 368 177 7 Pensjonsforpliktelser Langsiktige finansielle forpliktelser 274 925 52 560 492 549 511 891 862 004 610 991 Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 1 413 606 2 156 776 Obligasjonslån 2 000 000 1 499 000 3 413 606 3 655 776 4 275 610 4 266 767 781 471 743 445 17 Utsatt skatteforpliktelse Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld 23 Sum annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 781 471 743 445 – – 1 013 352 949 595 1 794 823 1 693 040 344 420 706 155 622 981 381 294 107 915 52 304 181 741 184 723 Gjeld til melkeprodusenter Leverandørgjeld til selskap i samme konsern 21 Leverandørgjeld Sum leverandørgjeld 80 481 10 818 764 807 741 933 1 626 759 1 496 196 300 000 669 929 622 981 381 294 Annen kortsiktig gjeld 24 Kortsiktig rentebærende gjeld 5 Avsatt til etterbetaling melkeprodusenter 17 Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern – – 1 040 898 1 022 783 Annen kortsiktig gjeld 2 297 955 2 347 259 4 092 778 4 040 299 14 627 453 14 322 762 81 119 36 547 163 949 170 540 22 000 3 418 870 343 853 072 Sum annen kortsiktig gjeld 2 060 392 2 114 800 Sum kortsiktig gjeld 3 687 151 3 610 996 14 005 870 13 772 745 Sum gjeld og egenkapital OSLO, 11. FEBRUAR 2015 ANDERS JOHANSEN HELGA THORVIK ULVEN ASKILD EGGEBØ CECILIE BJØRLO NILS ASLE DOLMSETH LARS WOIE TURID NÆSS NORVALD DALSBØ TOR ARNE JOHANSEN SVEIN FØRDE ELIN AARVIK STEINAR KOEN NINA KOLLTVEIT SÆTER Nestleder TROND REIERSTAD Leder HANNE REFSHOLT Konsernsjef TINE årsrapport 2014 | 33 TINE Årsrapport 2014 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN TINE SA 2014 2013 2014 2013 1 081 807 686 052 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 1 186 580 789 961 Resultat før skattekostnad -55 711 -60 409 Periodens betalte skatt -36 424 -38 797 -30 230 -49 368 Gevinst (-) og tap ved salg av anleggsmidler -30 711 -44 929 939 355 910 254 Avskrivninger og nedskrivninger 805 040 790 454 2 143 1 566 -540 29 472 – -35 582 20 029 -859 -35 215 -127 266 97 271 -27 912 – 1 959 392 3 119 Gevinst (-) og tap ved salg av finansielle anleggsmidler -63 156 Urealisert verdiendring finansielle poster 71 677 8 617 – Mottatt utbytte fra datterselskap -14 056 -12 791 -29 745 15 732 – – 22 873 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn- og utbetalinger i pensjonsordninger 9 132 Forskjell mellom resultatført og mottatt utbytte fra tilknyttede selskap -105 Effekt av valutakursendringer og urealisert agio -222 105 Endring i varelager -112 569 Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 6 812 Endring i leverandørgjeld 90 729 Endring i annen kortsiktig gjeld – Endring på konsernmellomværende av operasjonelle aktiviteter 1 325 168 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter – – -52 435 -135 193 -7 023 -67 698 60 900 22 634 -26 033 61 579 10 839 34 009 1 835 979 1 321 235 Kontantstrømmer til investeringsaktiviteter 44 851 66 379 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 43 722 58 436 -796 351 -905 407 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -678 621 -767 499 -9 821 -196 -4 546 5 792 -14 863 – – -1 198 Endring i langsiktige fordringer og forpliktelser 19 566 Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler -17 524 Utbetalinger ved kjøp av virksomhet 11 991 Innbetalinger ved salg av finansielle omløpsmidler – Inn- og utbetalinger til konserninterne langsiktige fordringer -765 117 -826 193 Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter 925 749 704 619 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 5 757 – -21 430 -416 – 11 991 5 985 -112 974 -654 408 -810 658 Kontantstrømmer til / fra finansieringsaktiviteter -1 202 599 – -13 446 -361 735 -428 – -378 700 -1 031 159 -222 353 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -366 000 Netto inn- og utbetalinger av sertifikatlån -12 235 Utbetalt til minoriteter 63 600 Netto endring i kassekreditt -554 Inn- og utbetalinger av andelskapital – Endring på mellomværende av konsernbidrag -381 732 Utbetalt etterbetaling og lån til melkeprodusentene -214 655 Netto kontantstrøm til / fra finansieringsaktiviteter 925 370 688 969 -1 202 591 -220 289 – -366 000 – – -369 929 98 582 -428 -554 1 153 -30 322 -378 700 -381 732 -1 025 125 -211 346 163 116 284 320 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 156 446 299 231 413 932 126 128 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 01.01 304 001 4 770 4 873 581 921 34 | TINE årsrapport 2014 3 484 Valutaeffekt på kontanter og kontantekvivalenter 413 932 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 31.12 – – 460 447 304 001 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 REGNSKAPSPRINSIPPER REGNSKAPSPRINSIPPER REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. KONSOLIDERING Konsernregnskapet presenterer samlet økonomisk stilling, resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer for morselskapet, TINE SA, og datterselskapene. Datterselskap omfatter de selskap hvor TINE SA direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse anses, i utgangspunktet, å foreligge når en direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital. Det anvendes enhetlige regnskapsprinsipp for alle selskap som inngår i konsernet. Alle transaksjoner mellom konsernselskapene, mellomværende og urealiserte konserngevinster elimineres i konsernregnskapet. Eierandeler i datterselskap innarbeides i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris for eierandelene og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet analyseres og henføres til de enkelte balanseposter i henhold til virkelig verdi. Kostpris som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, aktiveres som goodwill og avskrives i resultatregnskapet i takt med de underliggende forhold og forventet økonomisk levetid. Ved oppkjøp anvendes nominell skattesats på merverdi eksklusiv goodwill. Minoritetenes andel inngår i konsernets egenkapital. Endrede eierandeler i datterselskap behandles som egenkapitaltransaksjoner i konsernet og det oppstår således ikke gevinst eller tap i konsernregnskapet. Tilknyttede selskap er selskap der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har en eierandel på mellom 20 % og 50 %. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Kostpris som overstiger ervervet andel av bokført egenkapital balanseføres som merverdi og avskrives i takt med de underliggende forhold og forventet økonomisk levetid. Konsernets resultat fra tilknyttede selskap består av andel av resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuelle avskrivninger på merverdier, samt gevinst og tap ved realisasjon av andeler. I resultatregnskapet er andel av resultatet i tilknyttet selskap presentert som del av finansresultatet. I balansen klassifiseres eierandeler i tilknyttede selskap som finansielle anleggsmidler. Andel av underskudd i tilknyttede selskap resultatføres ikke hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har påtatt seg en forpliktelse eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapet. av leveringen. Levering er ikke foretatt før produktene er sendt til avtalt sted og risiko for tap og ukurans er overført til kunden. Individuelle vurderinger basert på avtaler brukes som grunnlag for å estimere og bokføre avsetninger for kvantumsrabatter og varereturer på salgstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. DRIFTSKOSTNADER Kostnader resultatføres i samme periode som tilhørende inntekt. HOVEDREGEL FOR KLASSIFISERING AV EIENDELER OG GJELD Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, samt andre eiendeler som knytter seg til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap inngår i balanseført verdi av investeringer i tilknyttet selskap. Goodwill testes for verdifall og balanseføres til anskaffelseskostnad med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivinger. Avskrivningstid for goodwill er fem år med mindre lengre levetid er særskilt begrunnet. Andre immaterielle eiendeler Utgifter til andre immaterielle eiendeler balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter fortløpende. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til virkelig verdi dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn sum av balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter. Forsknings- og produktutviklingskostnader Egne forsknings- og utviklingsutgifter kostnadsføres løpende. ANLEGGSMIDLER Ved innarbeidelse av investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap hvor årsregnskapene er utarbeidet i utenlandsk valuta, omregnes balanseposter til norske kroner på grunnlag av balansedagens kurs. Resultatposter omregnes til norske kroner på grunnlag av gjennomsnittskurs for regnskapsåret. Omregningsdifferansen som oppstår ved at selskapets inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs enn utgående egenkapital inngår i konsernets egenkapital. DRIFTSINNTEKTER OG ANDRE INNTEKTER Driftsinntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og andre offentlige avgifter. Inntekt fra salg av varer resultatføres når produktene er levert til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept Varige driftsmidler Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler måles til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Renter som knytter seg til anleggsperioden for betydelige varige driftsmidler under oppføring balanseføres som en del av kostprisen. Anskaffelseskost for varige driftsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes å ikke være forbigående, foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi TINE årsrapport 2014 | 35 TINE Årsrapport 2014 og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. Leieavtaler Leieavtaler klassifiseres som finansiell eller operasjonell leie etter en konkret vurdering av den enkelte avtale. Leieavtaler knyttet til eiendeler som leies på betingelser hvor leietaker i all hovedsak innehar økonomisk risiko og kontroll til eierskapet blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Varige driftsmidler under finansielle leieavtaler balanseføres og tilhørende leieforpliktelser blir inkludert i balanseposten annen langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebeløp knyttet til operasjonelle leieavtaler kostnadsføres lineært over leieperioden. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i datterselskap og tilknyttet selskap vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene vurderes til anskaffelseskost fratrukket eventuelle nedskrivninger. Nedskrivning til virkelig verdi gjennomføres dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene som representerer avkastning i eiertiden inntektsføres som annen finansinntekt. Konsernbidrag fra datterselskap bokføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytteinntekter inntektsføres når utbyttet er vedtatt. Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler Investeringer i anleggsaksjer og andeler hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene som representerer avkastning i eiertiden inntektsføres som annen finansinntekt når utbyttet er vedtatt. Langsiktige fordringer Langsiktige fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger. Renteinntekter bokføres når de er opptjent. OMLØPSMIDLER Varebeholdning Beholdninger av varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost etter «først inn - først ut» prinsippet og virkelig verdi. Anskaffelseskost for egentilvirkede varer og varer under tilvirkning består av direkte materialer, direkte lønn samt andre direkte og indirekte tilvirkningskostnader (basert på normal produksjon). Anskaffelseskost justeres for utjevningsavgifter og -tilskudd. Anskaffelseskost for råvarer og handelsvarer er netto innkjøpspris. Virkelig verdi er estimert salgspris fratrukket nødvendige utgifter til ferdigstillelse, salg og distribusjon. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Aksjefond og børsnoterte aksjer Markedsbaserte finansielle instrumenter, herunder aksjefond og børs- 36 | TINE årsrapport 2014 noterte aksjer, som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Andre kortsiktige investeringer vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer Regnskapslinjen bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. EGENKAPITAL Andelskapital TINEs andelskapital er summen av andeler TINEs medlemmer har. Hvert medlem har en andel. Andelens pålydende er kr 500. Medlemskap i TINE er åpent for melkeprodusenter som disponerer melkekvote. Etterbetalingsfond Overskudd kan etter innstilling fra styret og innenfor totalramme som styret har forslått disponeres til etterbetalingsfond og etterbetaling for levert melk i året. Det er årsmøtet som vedtar eventuelle utdelinger fra etterbetalingsfondet. Utdelinger skjer til de som er medlemmer på beslutningstidspunktet og skal skje på grunnlag av leveransen av melk for det foregående kalenderåret. GJELD Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt gjeldsbeløp. Opptakskostnader kostnadsføres løpende. Usikre forpliktelser Usikre forpliktelser blir regnskapsført dersom det er sannsynlighetsovervekt for at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi. Avsetning til restrukturering Ved vedtak om restruktureringstiltak gjøres en avsetning av forventede utgifter knyttet til gjennomføringen av tiltaket. Avsetningen er basert på beste estimat og revurderes ved hver periodeavslutning. Utgifter som påløper under gjennomføring av restruktureringen, føres løpende mot avsetningen. PENSJONSORDNINGER Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Forpliktelsen kostnadsføres over opptjeningstiden i henhold til planens opptjeningsformel. Allokeringsmetode tilsvarer planens opptjeningsformel med mindre det vesentlige av opptjeningen skjer mot slutten av opptjeningsperioden. Lineær opptjening legges da til grunn. Pensjonsforpliktelser beregnes på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og nivået på folketrygdens grunnbeløp og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang og uføretariff. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger balanseføres som langsiktige finansielle forpliktelser, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ordninger balanseføres som finansielle anleggsmidler dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Arbeidsgiveravgift inkluderes i bokførte forpliktelser for faktisk underfinansierte ordninger. TINE ÅRSREGNSKAP 2014 REGNSKAPSPRINSIPPER Endringer i forpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplanen, kostnadsføres umiddelbart dersom planendringer er ubetingede på tidspunkt for endring. Eventuelle planendringer som er betinget av fremtidig ansettelse, amortiseres lineært over perioden frem til ytelsen er ubetinget. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det høyeste av henholdsvis brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler. Ved deltakelse i ytelsesbaserte flerforetaksordninger, regnskapsfører foretaket sin andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen, pensjonsmidler og kostnad tilknyttet pensjonsordningen. Når det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å bokføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, bokføres ordningen som om den var en innskuddsordning. Rentederivat TINE benytter rentesikringsinstrumenter for å sikre seg mot store svingninger i rentekostnadene. Regnskapsføring av gevinster og tap avhenger av om rentederivatet er utpekt som sikringsinstrument og eventuelt type sikring. Rentederivater som ikke er sikringsinstrument vurderes i henhold til laveste verdis prinsipp. Urealiserte tap kostnadsføres som finanskostnad. Valutaderivat For å sikre seg mot svingninger i valutakursene inngår TINE valutaderivater i tråd med vedtatt finansiell policy. Regnskapsføring av gevinster og tap avhenger av om valutaderivatet er utpekt som sikringsinstrument og eventuelt type sikring. Valutaderivater som ikke er sikringsinstrument vurderes til virkelig verdi. Verdiendringer resultatføres som finansinntekt eller finanskostnad. Sikring Forpliktelser innenfor den nye Fellesordningen for AFP er en ytelsesbasert flerforetaksordning, men denne bokføres som en innskuddsbasert ordning da den for tiden ikke er målbar og allokerbar mellom de deltakende foretak. Regnskapsmessig behandling av finansielle derivater utpekt som sikringsinstrument bokføres i henhold til prinsippene for sikringstypene verdisikring, kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av estimatavvik og endringer i pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser under personalkostnader i resultatregnskapet. Ved verdisikring av balanseførte eiendeler eller forpliktelser balanseføres derivatet til virkelig verdi. Balanseført verdi av den sikrede eiendelen eller forpliktelsen justeres for verdien av det finansielle derivatets verdiendring som knytter seg til sikret risiko. Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres når de påløper. SKATTER Skattekostnaden består av betalbar skatt på skattepliktig inntekt og formue og endringer i utsatt skatt. Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret, samt eventuelt skattemessig fremførbart underskudd. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller som reverserer i samme periode utlignes. Utsatt skatt og utsatt skattefordel presenteres netto i balansen. I konsernet presenteres utsatt skatt netto for skatteposisjoner knyttet til selskap som inngår i samme skattekonsern. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Utsatt skattefordel balanseføres når det er sannsynlig at denne kan utnyttes i fremtidige år. Ved sikring av fremtidige kontantstrømmer balanseføres derivatene til virkelig verdi. Både urealiserte og realiserte gevinster eller tap på derivatene (etter skatt) bokføres direkte mot egenkapitalen inntil sikret kontantstrøm påvirker resultatregnskapet. Sikring av nettoinvestering i utenlandsk valuta benyttes på konsernnivå. Sikringsinstrumentene balanseføres til virkelig verdi som ved kontantstrømsikring. Urealiserte gevinster og tap på sikringsinstrumentene (etter skatt) bokføres direkte mot egenkapitalen inntil den utenlandske virksomheten blir solgt eller sikringsforholdet avvikles. BRUK AV ESTIMATER OG INFORMASJON OM BETYDELIGE ESTIMATER De beskrevne regnskapsprinsippene innebærer at ledelsen i TINE har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelser kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den periode estimatene endres, med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskapsskikk. Vurderinger, estimater og forutsetninger som har vesentlig effekt for regnskapet oppsummeres nedenfor. VALUTA Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta, som ikke inngår i sikringsforhold, vurderes til dagskurs. Realiserte og urealiserte gevinster og tap på valuta presenteres netto i resultatregnskapet som finanspost. FINANSIELLE DERIVATER OG SIKRING Regnskapsmessig behandling av finansielle derivater følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Derivater klassifiseres som finansielt anleggsmiddel eller langsiktig finansiell forpliktelse dersom gjenværende løpetid er lengre enn ett år. Avskrivninger Avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler er basert på antatt levetid for disse. Endrede markedsforhold og fremtidige investeringsbeslutninger vil påvirke eksisterende produksjonskapasitet og forventet brukstid. Dette kan gi grunnlag for endrede avskrivningsprofiler og vil påvirke fremtidige resultater. Nedskrivninger TINE har betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler inklusiv goodwill, tilknyttede selskaper og datterselskap. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, TINE årsrapport 2014 | 37 TINE Årsrapport 2014 avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der pris, salgsvolum og levetid er de viktigste faktorene. Pensjoner Beregning av virkelig verdi av pensjonsforpliktelser er basert på flere økonomiske og demografiske forutsetninger. Enhver endring i de anvendte forutsetninger påvirker den beregnede forpliktelsen. Det henvises til note 7 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Virkelig verdi finansielle instrumenter Prinsipper for å estimere virkelig verdi er i hovedsak basert på markedspriser og ulike verdsettelsesmetoder. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte kursen på balansedagen. Virkelig verdi av valutaswapper er beregnet til nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Virkelig verdi av opsjoner er fastsatt ved bruk av opsjonsprisingsmodeller. For alle overnevnte derivater er virkelig verdi bekreftet av den finansinstitusjon som selskapet har inngått avtalene med. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Presentasjonsvaluta Alle beløp er i TNOK dersom ikke annet er angitt. Morselskapet (TINE SA) funksjonelle valuta er NOK og konsernets presentasjonsvaluta er NOK. ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP OG SAMMENLIGNINGSTALL Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for inneværende regnskapsperiode. Det har ikke blitt gjennomført vesentlige reklassifiseringer eller prinsippendringer i 2014. Noen mindre reklassifiseringer er derimot utført, blant annet mellom salgsinntekter og varekostnad, for bedre å reflektere virksomheten. Ingen nye norske regnskapsstandarder har medført regnskapsmessige virkninger for TINE som følge av implementering i 2014. Det er ikke blitt gjennomført vesentlige reklassifiseringer eller prinsippendringer. Utsatt skattefordel NY NORSK REGNSKAPSSTANDARD FOR ØVRIGE FORETAK Utsatt skattefordel balanseføres bare i den grad det er sannsynlig at det vil være fremtidig skattepliktig overskudd som er stort nok til å nyttiggjøre seg skattefordelen enten ved at enheten har vist overskudd nylig eller ved at det er identifisert eiendeler med merverdier. Øvrige foretak er hovedsakelig foretak som ikke er børsnoterte og som heller ikke er små foretak etter regnskapsloven § 1-6. Følgelig blir TINE SA omfattet av den nye regnskapsstandarden. Denne forventes tidligst implementert 1. januar 2016. For 2014 er det ikke foretatt noen tilpasninger av denne. Områder som kan være av større betydning er kartlagt. Disse nevnes kort under. Adgangen til utsatt innregning av aktuarmessige gevinster og tap (korridormetoden) foreslås ikke videreført. Dette vil påvirke TINE. Totalresultat foreslås innført som et nytt resultatbegrep. Det består av årsresultatet og sum andre inntekter og kostnader, med mindre disse presenteres som del av egenkapitalnoten. Det må avklares hvilket resultatbegrep som skal anvendes som grunnlag for vurdering av etterbetalingen som skal utbetales til melkebonden. I dag er det ingen standard i Norge som skiller mellom gjeld og egenkapital eller som definerer disse poster. Dette forventes regulert i den nye standarden. På dette felt må Samvirkeloven harmoniseres med den nye regnskapsstandarden. Utfallet av dette kan påvirke TINEs oppsett av balansen med forholdet mellom gjeld og egenkapital og egenkapitalandel. Avsetninger For enkelte resultatposter i regnskapet avsettes det for forventede fremtidige kostnader basert på estimater og informasjon som er tilgjengelig på tidspunkt for regnskapsavleggelse. Disse avsetningene kan avvike fra faktisk fremtidig kostnad. Avsetninger knytter seg eksempelvis til tap på kunder, ukurans på varer og betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, herunder omtvistede forhold og rettssaker. SEGMENTER Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 38 | TINE årsrapport 2014 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER NOTER NOTE 1 Segmentinformasjon Beløp i 1000 kroner Konsernets virksomhet er inndelt i tre driftssegmenter. Segmentinndelingen er basert på produkt og geografi, og er i samsvar med inndelingen anvendt i konsernets interne prestasjonsmåling og resursallokering. Meierivirksomheten er inndelt i norsk og internasjonal virksomhet. 2014 2013 Annen virksomhet Øvrige aktiviteter og elimineringer – Annen virksomhet Øvrige aktiviteter og elimineringer Total – 184 674 – 8 258 348 Salgsinntekter / resultat Meieri Norge Meieri Internasjonalt Flytende meieriprodukter 8 300 608 – 192 957 Faste meieriprodukter 5 491 473 2 355 633 390 392 – 8 237 498 5 253 240 2 123 003 348 343 – 7 724 586 946 934 – – – 946 934 925 718 – – – 925 718 18 732 – 776 556 – 795 288 1 187 – 676 361 – 677 548 220 840 – 1 079 306 – 1 300 146 226 512 – 1 019 264 – 1 245 777 Juice, fruktdrikker og vann 1) Ferdigmat Iskrem og desserter Øvrige produkter Meieri Norge Meieri Internasjonalt 8 493 565 8 073 674 Total 78 095 – 10 600 – 88 695 89 189 – 9 300 – 98 489 Salgsinntekt ferdigvarer eksternt 15 056 682 2 355 633 2 449 812 – 19 862 126 14 569 520 2 123 003 2 237 942 – 18 930 465 Salgsinntekt ferdigvarer eksternt 15 056 682 2 355 633 2 449 812 – 19 862 126 14 569 520 2 123 003 2 237 942 – 18 930 465 Salgsinntekt ferdigvarer internt 1 113 937 2 250 – -1 116 187 – 1 007 185 2 743 – -1 009 927 – 16 170 619 2 357 883 2 449 812 -1 116 187 19 862 126 15 576 704 2 125 746 2 237 942 -1 009 927 18 930 465 1 132 751 – – – 1 132 751 1 035 437 – – – 1 035 437 618 736 15 769 29 188 -185 457 478 236 577 459 15 120 24 836 -154 178 463 236 17 922 106 2 373 651 2 479 000 -1 301 644 21 473 113 17 189 601 2 140 865 2 262 778 -1 164 106 20 429 138 Salgsinntekt ferdigvarer totalt Salgsinntekt råvarer Andre inntekter Sum driftsinntekter Av- og nedskrivninger -808 512 -56 365 -72 478 -2 000 -939 355 -791 443 -51 370 -66 442 -1 000 -910 255 Øvrige driftskostnader -15 914 185 -2 287 648 -2 256 285 1 287 637 -19 170 481 -15 568 959 -2 045 232 -2 107 465 1 150 764 -18 570 891 1 199 409 29 639 150 236 -16 007 1 363 277 829 198 44 263 88 872 -14 341 947 992 13 813 140 879 623 956 093 -1 021 403 14 627 453 13 638 172 757 652 917 494 -990 556 14 322 762 3 967 506 660 446 416 127 -320 505 4 723 573 3 327 770 584 818 385 908 -271 542 4 026 953 721 328 36 052 137 032 – 894 412 786 346 55 278 103 450 – 945 074 Driftsresultat Balanse Eiendeler Gjeld, ikke rentebærende Investeringer 1) Sunniva Drikker AS er flyttet fra Annen virksomhet til Meieri Norge. Se informasjon om salg av virksomhet i note 30. Beskrivelse av segmentene: Segmentet Meieri Norge består av TINE SA, OsteCompagniet AS, Sunniva Drikker AS, Melkerampa AS, Næringsmiddelproduksjon AS og TINE Eiendom Espehaugen AS. Meieri Internasjonalt består av underkonsernene Wernersson Ost AB (Sverige), Norseland Inc. (USA) og Norseland Ltd. (UK). I tillegg inngår avskrivninger og nedskrivninger av goodwill og andre merverdier i Wernersson Ost AB, Norseland Inc. og Norseland Ltd. Annen virksomhet består av underkonsernene Diplom-Is AS og Fjordland AS, samt TINE SA sine øvrige datterselskaper (se note 14). I tillegg inngår avskrivninger av goodwill i Fjordland AS. TINE Holding AB er inkludert i Øvrige aktiviteter og elimineringer. NOTE 2 Salgsinntekt ferdigvarer fordelt på geografisk område TINE KONSERN 2014 17 252 630 1 152 796 2 545 1 322 979 769 130 405 19 862 126 Beløp i 1000 kroner TINE SA 2013 Geografisk område 16 465 989 Norge 1 149 306 Øvrig Europa 2 212 Afrika 1 184 202 Amerika 816 Asia 127 941 Oceania 18 930 465 Sum salgsinntekt ferdigvarer 2014 2013 15 260 697 14 604 537 146 630 226 170 206 234 421 580 359 440 748 816 80 882 105 906 15 910 743 15 297 103 TINEs resultat for 2014 er preget av god salgsutvikling både i Norge, internasjonalt og i datterselskapene. Spesifikt nevnes salgsutviklingen for ost og godt salg i Fjordland AS og Diplom-Is AS. Forøvrig vises til omtale i konsernstyrets beretning. TINE årsrapport 2014 | 39 TINE Årsrapport 2014 Andre driftsinntekter NOTE 3 TINE KONSERN TINE SA 2013 Inntektsgrupper 2014 2014 2013 111 578 104 215 Transportinntekter 118 126 108 370 332 348 303 511 Andre inntekter 500 766 451 545 55 510 Gevinst ved salg av anleggsmidler 34 310 463 236 Sum andre driftsinntekter 478 236 NOTE 4 34 769 54 205 653 661 614 120 Vareforbruk og varebeholdningsendring TINE KONSERN 12 106 980 TINE SA 11 447 596 Forbruk av råvarer og innkjøpte handelsvarer 2014 2013 9 858 812 9 543 055 -10 554 Beholdningsendring av varer i arbeid og ferdigvarer -86 937 12 020 043 Beløp i 1000 kroner 2013 Kostnadsart 2014 NOTE 5 Beløp i 1000 kroner 11 437 042 Sum vareforbruk og varebeholdningsendring -78 072 -112 379 9 780 740 9 430 676 Innkjøp av rå ku- og geitemelk fra melkeprodusentene Beløp i 1000 kroner TINE SA Spesifikasjon av forbruk av rå ku- og geitemelk Samlet kjøp av rå ku- og geitemelk, jfr. spesifikasjon nedenfor 2014 2013 7 038 957 6 830 353 Beholdningsendring av rå melk Forbruk av rå ku- og geitemelk -1 457 -475 7 037 500 6 829 878 6 926 714 6 718 625 Spesifikasjon av innkjøp av rå ku- og geitemelk fra melkeprodusentene Innkjøp av kumelk inklusiv kvalitet Innkjøp av geitemelk inklusiv kvalitet 112 243 111 728 Sum innkjøp av rå ku- og geitemelk 7 038 957 6 830 353 3 600 -3 812 Resultatdisponeringer TINE Råvare: Overført resultat fra forrige år Overskudd TINE Råvare som kommer til utbetaling neste år Sum utbetalt melkeprodusentene fra TINE Råvare -19 865 -3 600 7 022 693 6 822 941 Disponert til etterbetaling fra TINE SA til melkeprodusentene Totalt utbetalt melkeprodusentene fra TINE 622 981 381 294 7 645 674 7 204 235 1 430 240 1 447 599 Avregnet rå ku- og geitemelk i 1000 liter Kumelk inkludert økologisk melk Geitemelk Total avregnet rå ku- og geitemelk 18 553 18 917 1 448 793 1 466 515 5,28 4,91 Total melkepris uttrykt i kr/liter Det vises også til note 29 for en beskrivelse av TINE Råvare. NOTE 6 Personalkostnader og antall årsverk TINE KONSERN 2014 3 108 649 Beløp i 1000 kroner TINE SA 2013 Kostnadsart 3 024 959 Lønn, feriepenger og kostnader vikarhjelp 2014 2013 2 651 731 2 567 139 396 884 401 293 Arbeidsgiveravgift 334 090 336 662 145 979 215 884 Pensjonskostnader inkludert arbeidsgiveravgift, jfr. note 7 101 209 169 366 203 680 217 718 Andre personalkostnader 144 394 161 267 3 855 192 3 859 854 Sum personalkostnader 3 231 424 3 234 434 4 436 4 450 5 386 5 414 Gjennomsnittlig antall ansatte regnet i årsverk Pensjonskostnader er redusert av flere årsaker som omtales i konsernstyrets beretning. 40 | TINE årsrapport 2014 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER NOTE 7 Pensjoner og pensjonsforpliktelser Beløp i 1000 kroner TINE SA og norske datterselskaper har kollektiv pensjonsordning i MP Pensjon i henhold til lov om foretakspensjon. Ordningen tilfredsstiller reglene for Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP). Den kollektive pensjonsordningen er ytelsesbasert og ordningen innregnes regnskapsmessig som en ytelsesplan. Ytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til Folketrygden og er uavhengig av ytelsen fra Folketrygden. Nivået på pensjonsytelsene i MP Pensjon er redusert med 4 % for fremtidig opptjening med virkning fra 1.1.2014. Det er utstedt fripoliser for opptjening frem til 31.12.2013 tilsvarende 4 % av opptjent pensjonsgrunnlag. Pensjonsordningen i MP Pensjon gir følgende ytelser ved full opptjeningstid (30 år eller mer): Pensjon Beregningsgrunnlag Pensjonsytelse Alderspensjon Inntil 6 G 16 % av pensjonsgrunnlaget 1) Fra 6 G til 12 G 44 % av pensjonsgrunnlagett 1) Etterlattpensjon ektefelle / samboer Beregnet alderspensjon 55 % av beregnet alderspensjon Etterlattpensjon barn Pensjonsgrunnlag 1. barn 10 % og deretter 5 % for hvert barn, inntil 6 barn 1) Frem til 31.12.2013 var pensjonsytelsene hhv 20 % og 48 % av pensjonsgrunnlaget. I tillegg til den kollektive pensjonsordningen har TINE SA og de norske datterselskapene en driftspensjonsordning for ansatte med lønn over 12 G. Pensjonsytelsen i denne ordningen utgjør 66 % av lønn utover 12 G og trer i kraft fra 62 år eller 67 år. Rettighetene i denne ordningen var tidligere avhengig av fortsatt ansettelse i TINE Gruppa. Dette ble endret ved styrevedtak sommeren 2014 slik at opptjente rettigheter består selv om arbeidsforholdet avsluttes. Effekten av denne endringen er kostnadsført i 2014 som «Resultatført planendring». TINE SA og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO-NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFPpensjon fra 62 år. Gjeldende AFP-ordning er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Selskapene innen avtaleområdet LO-NHO har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for gjeldende AFP-ordning balanseføres. Gammel AFP-ordning ble lukket 31. desember 2010. Gjenværende regnskapsført forpliktelse i den gamle ordningen er knyttet til betjening av AFPpensjonister gått av før 2011. For TINE Konsern og TINE SA omfatter de ulike ordningene pr. 31.12.2014 følgende antall personer: TINE KONSERN TINE SA Ansatte 5 311 46 307 – Pensjonister 3 896 Ytelsesbaserte ordninger i MP Pensjon 57 Udekkede ordninger 2) Ansatte Pensjonister 4 739 3 598 42 56 – Tilskuddsordninger 60 AFP – – – 51 Udekkede ordninger gjelder i hovedsak driftspensjon for ansatte med lønn over 12 G og gavepensjon for ansatte som tidligere har falt utenom den kollektive pensjonsordning i MP Pensjon. 2) TINE KONSERN 2014 389 531 362 375 -692 178 29 178 44 447 -50 175 422 182 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 337 037 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen -593 674 Nettoavkastning på pensjonsmidler 33 000 Resultatført aktuarielt tap (+) / gevinst (-) 3 868 Resultatført planendring -48 584 Tilskudd fra ansatte 3) 2014 2013 338 319 366 484 331 476 305 650 -634 074 -541 739 24 989 30 788 36 506 3 328 -44 901 -43 380 17 749 17 966 23 460 Periodisert arbeidsgiveravgift 11 733 44 835 38 594 Øvrige pensjonskostnader (herunder AFP-premie og tilskuddsordninger) 37 161 30 486 101 209 169 366 145 979 3) Den TINE SA 2013 Pensjonskostnader 215 884 Netto pensjonskostnad ansatte blir trukket 2 % av brutto lønn. Note 7 forts. neste side TINE årsrapport 2014 | 41 TINE Årsrapport 2014 Note 7 forts. Avstemming av pensjonsordningens finansielle status 31.12 mot beløp i balansen: TINE KONSERN Beløp i 1000 kroner TINE SA 31.12.2014 31.12.2013 Pensjonsforpliktelser og -midler 31.12.2014 31.12.2013 -11 522 500 -11 628 397 Påløpte pensjonsforpliktelser -10 644 858 -10 736 710 13 726 844 12 986 043 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 12 652 269 11 963 430 2 007 412 1 226 720 -206 428 495 952 1 357 646 Netto pensjonsmidler eksklusiv estimatavvik 2 204 344 495 343 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -258 885 -2 127 Arbeidsgiveravgift -1 337 1 850 862 Netto pensjonsmidler overfinansiert ordning 1 944 122 -576 – 1 800 408 1 722 673 -108 334 -98 948 -163 566 Påløpte pensjonsforpliktelser -189 926 42 127 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 55 879 -121 439 Netto pensjonsforpliktelser eksklusiv arbeidsgiveravgift og estimatavvik -134 048 593 901 -107 741 -98 046 29 654 30 017 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 28 384 28 719 0 44 040 Ikke resultatført virkning av planendring 0 36 487 -16 804 -121 197 -16 137 Arbeidsgiveravgift -15 173 -13 700 -63 519 Netto pensjonsforpliktelse underfinansiert ordning -94 530 -46 540 Følgende forutsetninger er anvendt i Norge for TINE Konsern og TINE SA: Økonomiske forutsetninger 31.12.2014 31.12.2013 Diskonteringsrente 3,00 % 3,00 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 % Forventet regulering av Folketrygdens grunnbeløp (G) 3,00 % 3,75 % Forventet pensjonsøkning 2,70 % 3,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 1) 4,75 % 5,50 % Demografiske forutsetninger Anvendt dødelighetstabell 2) Anvendt uføretariff Frivillig avgang (alle aldre) 1) K2013 K2013 Styrket KU Styrket KU Gjennomsnitt 3-5 % pr. år Gjennomsnitt 3-5 % pr. år Ved beregning av årets pensjonskostnad er det lagt til grunn en forventet avkastning på pensjonsmidler basert på historisk og forventet avkastning i MP Pensjon. dødelighetstariff K2013 er anvendt med virkning fra 31.12.2013 med 5 % margin for startdødeligheten og ingen margin for den dynamiske synkingen. 2) Ny Øvrige økonomiske og demografiske forutsetninger lagt til grunn for beregning og regnskapsføring av pensjoner er basert på forventninger til den faktiske medlemsbestanden, forholdene i pensjonsordningen i MP Pensjon og TINE sine antagelser om fremtidig økonomisk utvikling. TINE KONSERN 2014 4,71 % 31.12.2014 TINE SA 2013 Faktisk avkastning på sammensetning av pensjonsmidlene 18,60 % Faktisk avkastning på pensjonsmidler i foretakspensjonsordningen Pensjonsmidler i foretakspensjonsordningen i MP pensjon 31.12.2013 har følgende sammensetning: 2014 2013 4,71 % 18,60 % 31.12.2014 31.12.2013 48,87 % 50,50 % Aksjer 48,87 % 50,50 % 43,62 % 44,60 % Obligasjoner 43,62 % 44,60 % 4,69 % 3,40 % Eiendom 4,69 % 3,40 % 2,82 % 1,50 % Øvrige eiendeler 2,82 % 1,50 % 42 | TINE årsrapport 2014 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER NOTE 8 Nærstående parter og ledende personell Beløp i kroner Konsernstyret, rådet, kontrollkomite og konsernledelsen er definert som nærstående parter og ledende personell i TINE. Konsernstyret Styrehonorar TINE SA 1) Andre godtgjørelser Trond Reierstad (styreleder) 2) 515 000 317 516 Nina Kolltveit Sæter (nestleder) 313 750 168 000 Anders Johansen 275 000 251 032 Torstein Grande 3) 68 750 58 200 Anne Maren Wasmuth 3) 57 500 59 700 Nils Asle Dolmseth 4) 228 425 194 700 Turid Næss 5) 182 500 101 472 Cecilie Bjørlo 275 000 174 925 Askild Eggebø 275 000 160 600 Lars Woie 230 000 164 900 Helga Thorvik Ulven 275 000 114 400 Norvald Dalsbø 215 000 129 195 Svein Førde (ansattvalgt) 215 000 – Steinar Koen (ansattvalgt) 195 000 – Elin Aarvik (ansattvalgt) 175 000 – Tor Arne Johansen (ansattvalgt) 185 000 – Varamedlem Rolf Øyvind Thue 110 000 75 900 Ottar Råd (ansattvalgt) 50 000 – Årsmøte og rådsmøte Honorar TINE SA Andre godtgjørelser Jarle Bogen (ordfører) 5) 77 775 152 892 Roy Erik Hetland (varaordfører) 3) 30 600 37 400 Elisabeth Irgens Hokstad (varaordfører) 5) 55 450 74 900 Helge Sommerseth (leder) 69 100 28 600 Per Amb 58 100 26 400 Anna Stangeland 3) 14 525 6 600 Randi Bjørås 5) 58 375 26 400 Kontrollkomite 2) Utbetaling til Trond Reierstad er splittet opp med kr 515 000 i styrehonorarer og Inklusiv honorar fra interne regionstyrer. Det er ikke utbetalt styrehonorar fra datterselskap av TINE SA kr 305 800 i utbetaling til næringsdrivende (inkludert i andre godtgjørelser). 3) Sluttet 24.04.2014. 4) Begynte 24.04.2014. Sluttet som ordfører i årsmøte og rådsmøte 24.04.2014. 5) Begynte 24.04.2014. 1) Konsernledelse Samlede utgifter til lønn Styrehonorar datterselskap Pensjonskostnad Andre godtgjørelser Hanne Refsholt (konsernsjef) 2 691 482 – 1 043 997 153 809 Johnny Ødegård 1 370 464 – 532 920 153 982 Stein Aasgaard 6) 1 465 502 173 000 278 289 57 580 Eirik Selmer-Olsen 1 461 118 32 500 409 967 139 900 Jørn Spakrud 1 921 818 65 000 812 696 154 911 John Ole Skeide 1 866 882 151 500 800 041 162 669 Lars Galtung 1 069 617 – 351 067 134 081 Per Ivar Berg 1 664 235 – 923 808 167 682 Aniela Gjøs 1 611 133 – 800 186 154 222 Sikke Næsheim 1 423 084 – 458 139 135 274 Kathrine Mo 7) 442 971 – 311 121 35 220 Bjørn Moldskred 8) 775 435 – 325 152 60 846 Ansatt i TINE SA 6) Sluttet 31.08.2014. 7) Begynte 01.10.2014. 8) Begynte 01.08.2014. Verken styreleder, øvrige medlemmer i konsernstyret, konsernsjef eller øvrige medlemmer i konsernledelsen mottar bonuser, opsjoner eller har avtale om overskuddsdeling. Det er utbetaling som er lagt til grunn i noten med unntak av pensjoner hvor årets pensjonsopptjening er lagt til grunn. Ingen av de nevnte ledende personer har lån eller sikkerhetsstillelse fra TINE ut over de styremedlemmer som leverer melk og inngår i låneordningen vedrørende melkeleveranser, ref. omtale i note 27. Hanne Refsholt har pensjonsavtale som trer i kraft ved fylte 62 år. Avtalen er finansiert over driften. Pensjonens størrelse: 80 % fra 62 til 63 år, 75 % fra 63 til 64 år, 70 % fra 64 til 65 år og 66 % fra 65 til 67 år. Fra fylte 67 år inngår hun i driftspensjonsordningen for ansatte med lønn over 12 G. Øvrige medlemmer i konsernledelsen inngår i samme driftspensjonsordning. Avtalen trer i kraft fra fylte 62 år og har en pensjonsstørrelse på 66 % av lønn ut over 12 G. TINE årsrapport 2014 | 43 TINE Årsrapport 2014 NOTE 9 Immaterielle eiendeler og goodwill Beløp i 1000 kroner Patenter Varemerke Andre rettigheter Goodwill Sum 2014 Sum 2013 6 245 85 867 38 870 263 974 394 956 397 187 Tilgang (+) i året – 118 1 210 11 643 12 971 952 Avgang (-) i året -459 – – – -459 -44 025 TINE KONSERN Anskaffelseskost 01.01 Valutaeffekter 1 303 4 964 7 498 17 050 30 814 40 842 Anskaffelseskost 31.12 7 089 90 949 47 577 292 666 438 282 394 956 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 – -53 006 -15 814 -225 117 -293 937 -242 172 7 089 37 943 31 763 67 549 144 345 152 783 Årets avskrivninger – -7 091 -4 845 -23 575 -35 512 -31 588 Årets nedskrivninger – – – – – – Økonomisk levetid 0-15 år 10-20 år 5 år 5-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Bokført verdi 31.12 Importlisens i Norseland Inc., klassifisert som patenter, vurderes å ha ubestemt levetid og avskrives ikke. Tilgang i goodwill for TINE Konsern er knyttet til Fjordland AS sitt kjøp av Matvarehuset AS og Transporty AS i mars 2014. Henviser til note 30. Goodwill knytter seg til: 31.12.2014 Matvarehuset AS og Transporty AS 31.12.2013 9 898 – Wernersson Ost AB 34 314 47 077 Alpine Dairy LLC 19 763 18 332 Norseland Ltd. 3 574 9 685 Sum goodwill 67 549 75 094 Goodwill Sum 2014 Sum 2013 – – – Tilgang (+) i året 21 000 21 000 – Avgang (-) i året – – – 21 000 21 000 – – – – 21 000 21 000 – – – – – – – TINE SA Anskaffelseskost 01.01 Anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 Bokført verdi 31.12 Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid 5 år Avskrivningsplan Lineær Tilgang i goodwill for TINE SA er knyttet til kjøpet av virksomheten i Sunniva Drikker AS i desember 2014. Henviser til note 30. Det er foretatt vurdering av nedskrivningsbehov for goodwill og andre immaterielle eiendeler. Ved indikasjoner på verdifall er beregning av gjenvinnbart beløp basert på neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer gjennomført. Kontantstrømmene er basert på budsjett og øvrig tilgjengelig informasjon på vurderingstidspunktet. Det forutsettes en moderat årlig økning i salg og dekningsgrad de første fem år. For resterende levetid benyttes konstante tall. Det er benyttet avkastningskrav før skatt som gjenspeiler risikoen som er relevant i selskapene. Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN 2014 58 427 46 515 104 942 TINE SA 2013 Kostnadsført forskning og produktutvikling 53 327 Forskning 48 991 Produktutvikling 102 318 Sum kostnadsført forskning og produktutvikling 2014 2013 58 427 53 327 41 828 44 192 100 255 97 519 Vesentlige pågående forsknings- og utviklingsarbeid knytter seg til våre satsningsområder innen meierisektoren, spesielt innenfor helse og sunnhet. 44 | TINE årsrapport 2014 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER NOTE 10 Varige driftsmidler Beløp i 1000 kroner Tomter/boliger/ hytter Bygg/bygginnredning Maskiner/ inventar Transportmidler Sum 2014 Sum 2013 299 379 5 624 342 9 513 436 841 430 16 278 587 15 869 210 Tilgang (+) i året 6 356 147 777 615 549 49 969 819 651 944 122 Avgang (-) i året -3 207 -62 585 -431 199 -51 439 -548 429 -571 520 TINE KONSERN Anskaffelseskost 01.01 Valutaeffekter Anskaffelseskost 31.12 1 419 24 019 47 963 33 73 434 36 776 303 947 5 733 553 9 745 749 839 993 16 623 243 16 278 587 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -11 297 -2 495 525 -5 706 494 -629 734 -8 843 050 -8 417 881 292 650 3 238 029 4 039 255 210 259 7 780 193 7 860 706 -3 734 -198 591 -613 250 -79 629 -895 204 -870 782 – – -8 640 – -8 640 -7 886 0 - 10 år 20 - 30 år 3 - 15 år 5 - 10 år Lineær Lineær Lineær Lineær -556 21 601 1 623 3 244 25 912 46 067 Bokført verdi av eiendeler knyttet til leieavtaler 1) – – 9 304 – 9 304 13 849 herav årets avskrivninger – – -14 019 – -14 019 -11 561 Tomter/boliger/ hytter Bygg/bygginnredning Maskiner/ inventar Transportmidler Sum 2014 Sum 2013 14 606 400 Bokført verdi 31.12 Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk avskrivningsperiode Avskrivningsplan Regnskapsmessig gevinst (+) /tap (-) solgte driftsmidler TINE SA Anskaffelseskost 01.01 166 125 5 290 709 8 698 186 735 948 14 890 968 Tilgang (+) i året 5 409 130 564 502 107 40 542 678 622 767 499 Avgang (-) i året -3 207 -60 148 -383 623 -38 486 -485 463 -482 932 Anskaffelseskost 31.12 168 327 5 361 125 8 816 670 738 004 15 084 126 14 890 968 -10 595 -2 348 389 -5 180 023 -558 356 -8 097 362 -7 764 772 157 732 3 012 736 3 636 647 179 649 6 986 764 7 126 196 -3 672 -187 130 -540 560 -69 608 -800 970 -783 581 – – -4 070 – -4 070 -6 873 0 - 10 år 20 - 30 år 3 - 15 år 5 - 10 år Lineær Lineær Lineær Lineær -556 21 601 6 941 2 725 30 711 44 928 Bokført verdi av eiendeler knyttet til leieavtaler 1) – – 8 828 – 8 828 12 945 herav årets avskrivninger – – -13 879 – -13 879 -9 365 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 Bokført verdi 31.12 Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk avskrivningsperiode Avskrivningsplan Regnskapsmessig gevinst (+) /tap (-) solgte driftsmidler 1) Henviser til note 19. Bygg og bygginnredning består av egne produksjonslokaler, lager og administrasjonsbygg for anvendelse i egen meierivirksomhet og produksjon av iskrem. Utleie til eksterne leietakere foregår i ubetydelig omfang. Varige driftsmidler hvor det forelå indikasjoner på verdifall, er vurdert for nedskrivningsbehov. Nedskrivninger til gjenvinnbart beløp av varige driftsmidler er gjennomført som følge av vedtak om framtidige nedleggelser av anlegg, omleggelser av driften og prosjekter som er blitt mindre lønnsomme enn forutsatt. Tilgang i 2014 inkluderer aktiverte renter med MNOK 1. Tilsvarende tall for 2013 var MNOK 5. Tabellen under viser bokført verdi for bygg, tekniske installasjoner og maskiner under utføring. Anlegg under oppføring avskrives ikke før anlegget tas i bruk. Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN 2014 92 858 27 586 TINE SA 2013 Anlegg under oppføring 45 663 Bygg 48 375 Tekniske installasjoner 2014 2013 92 386 45 197 27 086 44 276 288 778 272 287 Maskiner 279 656 237 774 409 222 366 325 Sum anlegg under oppføring 399 128 327 247 Henviser til investeringer i større nyanlegg i note 34. TINE årsrapport 2014 | 45 TINE Årsrapport 2014 NOTE 11 Honorar til revisor TINE KONSERN Beløp i 1000 kroner TINE SA 2014 2013 Honorar til valgt revisor - Deloitte AS 2014 2013 5 341 5 118 Lovpålagte revisjonstjenester 3 123 3 101 342 421 Honorar for attestasjonstjenester 337 402 891 907 Honorar for skatterådgivning 673 674 888 Honorar for andre tjenester 369 804 4 501 4 982 1 429 8 002 7 333 Sum honorar til valgt revisor - Deloitte AS Honorar for andre tjenester i TINE SA gjelder hovedsakelig attestasjon av rapport om samfunnsansvar. I TINE Konsern inkluderer honorar for andre tjenester teknisk bistand i forbindelse med oppkjøp og endring i regnskapsstandarer. Honorar for attestasjonstjenester er hovedsakelig knyttet til attestasjonstjenester mot Landbruksdirektoratet og øvrige offentlige instanser. Honorar til revisor kostnadsføres det året de påløper. TINE KONSERN 2014 2013 Honorar til andre revisorer 1 403 1 273 Lovpålagte revisjonstjenester 188 135 Honorar for skatterådgivning 89 1 680 84 Honorar for andre tjenester 1 492 Sum honorar til andre revisorer Honorar til andre revisorer omfatter selskapene Norseland Inc., Alpine Dairy LLC, Bunes Fryselager AS, Matvarehuset AS og Transporty AS. NOTE 12 Andre driftskostnader TINE KONSERN 2014 1 124 309 Indirekte kostnader knyttet til produksjon og drift 1 042 588 1 032 099 Transportkostnader 1 629 627 -469 710 Stedsfraktinntekter (innfrakttillegg og distribusjonstillegg) 1) 1 579 205 Salgs-, markedsførings- og andre driftskostnader 2014 2013 949 487 983 461 992 657 982 417 -474 288 -469 710 1 200 168 1 152 716 5 342 4 483 Tap ved salg av driftsmidler 5 319 4 313 3 035 3 609 Tap på fordringer og kontrakter 2 075 1 359 2 675 418 2 654 556 3 295 246 1) TINE SA 2013 Kostnadsart 1 088 942 -474 288 Beløp i 1000 kroner 3 273 995 Sum andre driftskostnader Refusjon fra Prisutjevningsordningen av transportkostnader for rå melk for strekningen fra melkeprodusent til noteringspunktet, se også note 28. NOTE 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap Beløp i 1000 kroner TINE SA Finansinntektsart Konsernbidrag 2014 2013 43 148 39 649 Utbytte 14 056 12 791 Sum inntekter fra investering i datterselskap 57 204 52 440 46 | TINE årsrapport 2014 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap NOTE 14 Beløp i 1000 kroner Forretningskontorer Anskaffelsestidspunkt Bunes Fryselager AS Porsgrunn 1975 1) 19 % 3 006 95 95 Diplom-Is AS Nittedal 1991 2) 100 % 261 250 471 394 471 394 Datterselskap Eierandel/ stemmeandel Andel egenkapital i selskapet 31.12.2014 Bokført verdi i TINE SA 31.12.2014 Bokført verdi i TINE SA 31.12.2013 SELSKAP DIREKTE EIET AV TINE SA Fjordland AS Oslo 1985 51 % 45 205 18 333 18 333 Floren Eiendom AS Oslo 2002 100 % 1 692 1 699 1 692 Landbrukets Ferskvaredistribusjon AS Oslo 1994 100 % 347 383 367 Maritex AS Oslo 2001 100 % 9 424 8 624 8 624 Melkerampa AS Oslo 2002 100 % 3 528 3 501 8 590 Norseland Holdings Ltd. Ilchester, UK 2004 100 % 50 968 67 999 67 999 Norseland Inc. Stamford, USA 1978 100 % 146 750 3 153 3 153 Næringsmiddelproduksjon AS Oslo 2001 100 % 1 000 1 103 1 103 OsteCompagniet AS Oslo 2001 Sunniva Drikker AS Oslo 2002 TINE Eiendom Espehaugen AS Bergen 2010 TINE Holding AB Ulricehamn, Sverige 2007 100 % 7 406 3 053 3 053 3) 100 % 25 386 12 427 12 427 100 % 36 650 87 333 86 933 4) 100 % 608 639 589 776 589 777 1 201 251 1 268 873 1 273 540 Sum SELSKAP EIET VIA DATTERSELSKAP Bunes Fryselager AS Porsgrunn 1975 1) 40 % Norsk Iskrem AS Nittedal 1989 5) 100 % 75 % Matvarehuset AS Bergen 2014 6) Transporty AS Bergen 2014 6) 75 % Norseland Ltd. Ilchester, UK 2008 7) 100 % 100 % Phonefood Ltd. Ilchester, UK 2008 7) Ridgebrick Ltd. Ilchester, UK 2013 7) 100 % Alpine Dairy LLC Winesburg, USA 2012 8) 100 % Wernersson Ost AB Ulricehamn, Sverige 2007 9) 100 % Wernersson Glass AB Ulricehamn, Sverige 2003/04/06 9) 100 % Färskvarugruppen AL AB Jønkøping, Sverige 2007/08 10) 100 % Wernersson ETC Ost AB Ulricehamn, Sverige 2007 10) 100 % Wernersson Ost Danmark AS Roskilde, Danmark 2007/08/11 10) 100 % Samlet eierandel i Bunes Fryselager AS for TINE SA og Diplom-Is AS utgjør 59 %. Samlet andel egenkapital i selskapet utgjør for TINE Konsernet, TNOK 9 334. 1) 2) Tidspunkt for etablering av aksjeselskap. navn fra FellesJuice AS til Sunniva Drikker AS i 2013. 4) Selskapet ble tilført MSEK 550 i ny egenkapital fra TINE SA i 2013. 5) Eies av Diplom-Is AS. 6) Eies av Fjordland AS. 7) Eies av Norseland Holdings Ltd. 8) Eies av Norseland Inc. 9) Eies av TINE Holding AB. 10) Eies av Wernersson Ost AB. 3) Endret Beløp i 1000 kroner TILKNYTTEDE SELSKAP TINE KONSERN Forretningskontorer AnskaffelsesEierandel/ tidspunkt stemmeandel TUN Media AS Oslo 2000 25,50 % Skala AS 1) Oslo 1948 50,00 % Fjordkjøkken AS Varhaug 1996 21,54 % TINE SA Resultatandel 2014 Andel egenkapital 31.12.2014 23 523 807 757 12 500 -26 460 4 000 3 887 Antall aksjer/ andeler Andre tilknyttede selskap 2) Sum tilknyttede selskap Resultatandel 2013 Andel egenkapital 31.12.2013 Verdi i balansen 31.12.2014 Verdi i balansen 31.12.2013 10 973 -536 10 216 10 212 10 212 37 712 -5 029 64 172 984 984 19 275 3 745 17 628 5 600 5 600 4 594 4 899 1 208 5 933 3 221 4 231 -17 222 72 859 -612 97 949 20 017 21 027 Engangseffekter knyttet til pensjonsmidler utgjør ca. halvparten av underskuddet i Skala AS i 2014. 1) 2) Åstoppen Eiendom AS ble solgt i oktober 2014. Gevinst ved salget inngår i resultatandel 2014. TINE årsrapport 2014 | 47 TINE Årsrapport 2014 NOTE 15 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN TINE SA 2014 – – 2013 Finanskostnadsart – Nedskrivning av tilknyttede selskap – Nedskrivning av datterselskaper 55 -218 Nedskrivning av andre selskap og fordringer 55 -218 Sum nedskrivning av finansielle anleggsmidler 2014 2013 – 1 800 6 796 – 1 -266 6 797 1 534 Nedskrivning av tilknyttede selskaper i 2013 knyttet seg hovedsakelig til Tun Media AS. Nedskrivning av andre selskap for 2013 var netto inntekt som følge av reversering av tidligere års nedskrivninger. Nedskrivning av datterselskaper i 2014 for TINE SA knytter seg til Melkerampa AS. NOTE 16 Finansiell risiko og sikringsinstrumenter TINE har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Overordnet målsetting i TINEs finansielle policy er å bidra til en høyest mulig og stabil melkepris. TINE benytter rente- og valutaderivater som ledd i styringen av konsernets valuta- og renteeksponering. Rentederivater, valutaterminer og valutaopsjoner inngås for å oppnå ønsket rentestruktur på låneporteføljen samt sikre kontantstrømmer i utenlandsk valuta som vil påvirke melkeprisen. VALUTARISIKO TINE har valutarisiko i form av transaksjonsrisiko som i hovedsak er knyttet til varesalg og kjøp av råvarer og emballasje i utlandet samt investeringer i og utbytte fra datterselskaper utenfor Norge. Balanse- risiko knytter seg til eierandeler i utenlandske datterselskaper i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA med funksjonell valuta ulik NOK. For å redusere risiko i forbindelse med handelstransaksjoner i utenlandsk valuta har TINE inngått valutaterminer og valutaopsjoner knyttet til kjøp og salg av valutaene USD og EUR hvor TINE har sin hovedeksponering. Hoveddelen av derivatene i EUR knytter seg til kjøp, mens USD selges. Videre valutasikres TINE Holding ABs utlån i valuta ved bruk av valutaswap eller lån. TINE Konsern har i tillegg definert deler av de eksterne lånene i SEK, USD og GBP som sikringsinstrument for nettoinvestering i konsernet. Valutaderivatene vurderes i henhold til regnskapsloven § 5-9 til virkelig verdi i balansen. Realisert gevinst og tap, samt urealiserte endringer i virkelig verdi resultatføres. TINE KONSERN 31.12.2014 -36 073 Beløp i 1000 kroner TINE SA 31.12.2013 Markedsverdi av valutaderivater 31.12.2014 31.12.2013 -36 529 354 273 Urealisert gevinst (+) / tap (-) Alle kontrakter kommer til forfall innen utgangen av november 2015. Resultatført endring i urealiserte verdier på valutaderivater utgjør i 2014 MNOK -36,3. TINE Konsern har sikret andel av nettoinvesteringene i TINE Holding AB, Wernersson Ost AB, Norseland Ltd. og Norseland Inc. med lån. Akkumulert urealisert verdiendring på sikring av nettoinvesteringen utgjør pr. 31.12.2014 MNOK -80,1 etter skatt og inngår i balanseposten annen egenkapital i TINE Konsern. TINE KONSERN 2014 -47 357 15 669 -31 688 Beløp i 1000 kroner TINE SA 2013 Realisert og urealisert gevinst og tap på valuta -77 680 Realisert gevinst og tap på valuta 2014 2013 3 141 -77 548 76 458 Urealisert gevinst og tap på valuta -69 339 12 965 -1 222 Netto realisert og urealisert gevinst og tap på valuta 1) -66 198 -64 583 Gevinst og tap på valuta bokføres over resultatet i TINE SA. I TINE Konsern anvendes sikring av nettoinvesteringen av egenkapital i utenlandske datterselskap . Valutaeffekter av sikringen innregnes direkte i egenkapitalen, og utgjør før skatt MNOK -41,7 i 2014 mot MNOK -71,8 i 2013. 1) RENTERISIKO Det vesentligste av TINE sin renterisikoeksponering er knyttet til låneporteføljen. TINEs finansielle policy for styring av renterisiko har som formål å gi konsernet en mest mulig kostnadseffektiv finansiering, samtidig med et ønske om en viss stabilitet og forutsigbarhet i finanskostnadene. For å redusere risiko knyttet til fremtidige rentebetalinger som følge av svingninger i markedsrenter har TINE åpnet for inngåelse av renteswapper, FRA (Forward rate agreement) og renteopsjoner. Pr. 31.12.2014 har TINE kun renteswap-kontrakter utestående. Rentesikringene har varighet på inntil 20 år med varierende sikringsgrad i forhold til forventet fremtidig netto rentebærende gjeld. TINE KONSERN 31.12.2014 1) Beløp i 1000 kroner TINE SA 31.12.2013 Markedsverdi rentederivater eksklusiv påløpte rente 31.12.2014 31.12.2013 -273 113 -30 814 Sum rentederviater hvor verdiendring føres mot egenkapital -273 113 -30 814 -273 113 -30 814 Sum markedsverdi rentederivater eksklusiv påløpte rente 1) -273 113 -30 814 Sum balanseført verdi av rentederivater inngår i balanselinjen langsiktige finansielle forpliktelser og andre langsiktige fordringer. Rentederivater hvor verdiendring føres mot egenkapital knytter seg til kontantstrømsikring av fremtidige rentebetalinger. Endring i virkelig verdi av rentederivatene innregnes derfor direkte i egenkapitalen. Verdiendring innregnet i egenkapital utgjør før skatt MNOK -246,4 i 2014 mot MNOK 23,7 i 2013. Virkelig verdi justert for skatt, MNOK -197,1 inngår i annen egenkapital pr. 31.12.2014. Note 16 forts. neste side 48 | TINE årsrapport 2014 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER Note 16 forts. RENTESENSITIVITETSANALYSE Analysen illustrerer renterisikoen tilknyttet konsernets rentebærende gjeld og rentederivater pr. 31.12.2014. Det er her vist hvordan en renteendring på 2 % forventes å påvirke resultatet for kommende regnskapsår (tall i MNOK). Eventuelle effekter på markedsverdien av rentederivatene som følge av endringer i fremtidig rentekurve inngår ikke i analysen. Eventuelle endringer i rentekurven vil påvirke markedsverdien på både rentederivater og rentebærende gjeld med fastrente. Det er benyttet nominell skattesats på 27 %. Beløp i MNOK TINE KONSERN TINE SA Netto rentebærende gjeld Sum rentesikring (fastrentelån og renteswap) Netto eksponering mot renterisiko 3 195 1 300 1 895 1 895 3 195 1 300 Netto rentebærende gjeld Sum rentesikring (fastrentelån og renteswap) Netto eksponering mot renterisiko Resultat etter skatt Netto effekt på positiv endring i rente -27 (+2 %) 3 462 1 300 2 162 -31 Netto effekt på negativ endring i rente 27 (-2 %) 3 462 1 300 2 162 31 Resultateffekt etter skatt KREDITTRISIKO Kredittrisiko er risikoen for at en part vil påføre den annen part et finansielt tap ved å ikke innfri sin forpliktelse. TINE påtar seg motpartsrisiko ved salg av varer, ved plassering av overskuddslikviditet og ved handel med finansielle derivater. Motpartsrisiko for finansielle derivater og plassering av overskuddslikviditet reduseres gjennom valg av motparter med høy kredittrating, samt diversifisering. TINE har etablert rutiner for kredittvurdering av kunder og kredittgrenser fastsettes i henhold til selskapets kredittpolicy. Disse retningslinjene åpner blant annet for å revurdere garantier eller kreve kontantbetaling for vareleveranser. TINE Gruppas kunder er grossister og enkeltkunder innenfor flere kundesegmenter. Deres betalingsevne anses som god og TINEs tap på fordringer har historisk vært lave. Utsatte kundegrupper følges opp spesielt. TINE SA har også inngått en driftsgarantiordning hvor TINE garanterer for maksimalt 50 % av utestående kreditt som melkeprodusentene har i Driftskredittordningen for landbruket. Historisk har det vært lave utbetalinger i denne ordningen. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risikoen for at TINE ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. TINE styrer sin likviditetsrisiko ved å ha tilstrekkelige likviditetsreserver og trekkmuligheter på avtalte kredittrammer med bank og ved løpende overvåking av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle eiendeler og gjeld i balansen. TINEs likviditet vurderes som god. TINE har pr. 31.12.2014 ledige rammer innenfor lånefasiliteter som vil kunne dekke inn kortsiktig refinansieringsbehov, og tilgjengelige rammer tilsier at likviditetsrisikoen kan anses som svært lav. TINE har de seneste årene gjort store investeringer i nye anlegg, hvilket har medført økt finansieringsbehov. Dette ekstra ordinære investeringsprogrammet er nå avsluttet. Det vises til note 23 hvor det er gitt en nærmere beskrivelse av trekkfasilitetene og finansieringssituasjonen. RÅVARERISIKO Verdensmarkedsprisene på de viktigste bulkproduktene som smør, melkepulver, cheddar og gauda sank betydelig i 2014. Dette skyltes i hovedsak Russlands stans av import av meierivarer fra utvalgte land, nedgang i import til Kina og fortsatt økning i produksjonen av melk i de store eksport landene. Dette skapte et overskudd av råstoff og varer som igjen forårsaket et fall i bulkprisene på det internasjonale markedet og satt lokale priser under press. Det forventes at prisene vil begynne å stige igjen i andre halvår 2015 forutsatt en normal utvikling av både etterspørsel og produksjon. For TINE vil utfordringen primært være de prisendringer som skjer i EU. Det er knyttet en usikkerhet til om produksjonskvotesystemet i EU vil opphøre i 2015, og hvordan dette således vil påvirke pris på melk til bonden. Et sterkt importvern er avgjørende for å begrense effekten av de endringer som skjer på det internasjonale marked. Av vesentlige innsatsfaktorer sikrer TINE energipriser frem i tid opp til 50 % på ett års horisont. TINE årsrapport 2014 | 49 TINE Årsrapport 2014 NOTE 17 Skatter Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN TINE SA 2014 1 186 580 320 377 2013 Avstemming fra nominell til faktisk skattesats: 789 960 Resultat før skatt 2014 2013 1 081 807 686 051 292 088 192 094 221 189 Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats i Norge Skattevirkningen av følgende poster: 9 390 -2 076 -16 -168 205 5 643 -4 833 5 617 15 -233 9 884 Ikke fradragsberettigede kostnader -3 696 Ikke skattepliktige inntekter 1 249 Skattesatsforskjeller i utlandet -106 762 Utbetaling til melkeprodusentene 5 018 Avskrivning av goodwill -5 776 Endring i nedvurdering av utsatt skattefordel 171 Netto tilknyttede selskap -61 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler -21 650 Endret skattesats 6 519 8 183 -5 793 -8 039 – – -168 205 -106 762 – – – – – – 1 836 430 – -19 202 6 694 6 695 Formuesskatt 6 694 6 695 1 027 -1 658 Andre poster 254 -2 487 173 400 104 603 Sum skattekostnad 133 393 70 912 14,6 % 13,2 % Effektiv skattesats 12,3 % 10,3 % TINE KONSERN TINE SA 2014 -65 421 2013 Utsatt skatt virkning av poster ført mot egenkapitalen: 7 103 Sikring av fremtidige kontantstrømmer -11 250 -19 438 Egenkapitalsikring av utenlandske datterselskap -76 671 -12 335 Utsatt skatt virkning av poster ført mot egenkapitalen TINE KONSERN / NORGE 2014 165 715 2014 2013 -65 421 7 103 – – -65 421 7 103 TINE KONSERN / UTLAND 2013 Fordeling av skattekostnaden på Norge og utlandet: 2014 2013 7 685 9 178 31.12.2014 31.12.2013 80 365 34 386 -5 940 -4 534 95 425 Skattekostnad TINE KONSERN TINE SA 31.12.2014 101 221 31.12.2013 Betalbar skatt i balansen: 45 609 Inntektsskatt – Skattevirkning av avgitt konsernbidrag – 6 694 107 915 6 695 Formuesskatt 52 304 Skattegjeld i balansen 6 694 6 695 81 119 36 547 TINE KONSERN 31.12.2014 31.12.2013 Spesifikasjon av skattevirkningen av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring: Fordel Forpliktelser – 134 818 – 9 862 6 026 – 81 655 – – 524 913 Pensjonsmidler Varebeholdning Fordel Forpliktelser Driftsmidler – 71 704 Merverdier ved oppkjøp – 9 631 Langsiktige forpliktelser / fordringer 5 444 – Finansielle derivater 8 224 – – 499 732 – 32 585 1 207 – Kortsiktige fordringer 31 435 – 33 601 – – 12 522 – 29 253 1 287 – Kortsiktige forpliktelser 14 905 – Pensjonsforpliktelser 17 987 – – 9 983 Gevinst- og tapskonto Underskudd til fremføring 68 340 – 75 884 – 222 264 714 700 Sum før utligning 123 731 620 303 -150 057 -150 057 Utlignet skattefordel / skatteforpliktelse -47 683 -47 683 72 207 564 643 Utsatt skattefordel / skatteforpliktelse 76 048 572 620 Ikke balanseført utsatt skattefordel -70 767 -66 673 5 534 564 643 Netto utsatt skattefordel / skatteforpliktelse i balansen 5 281 572 620 Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt. Fremførbart underskudd har ingen tidsbegrensning. TNOK 68 340 av skattevirkning av underskudd til fremføring pr. 31.12.2014 tilhører den svenske virksomheten i TINE. Note 17 forts. neste side 50 | TINE årsrapport 2014 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER Note 17 forts. Beløp i 1000 kroner TINE SA 31.12.2014 Fordel Forpliktelser – 112 621 81 655 – – 486 110 31.12.2013 Spesifikasjon av skattevirkningen av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring: Fordel Driftsmidler Forpliktelser – Finansielle derivater 55 260 8 224 – – 465 122 Pensjonsmidler Varebeholdning – 25 623 – 23 419 524 – Kortsiktige fordringer 497 – 25 523 – Pensjonsforpliktelser 12 566 – 29 781 – Kortsiktige forpliktelser 17 720 – – 5 678 – 7 097 550 898 Gevinst- og tapskonto 137 483 630 032 Sum før utligning 39 007 -137 483 -137 483 Utlignet skattefordel / skatteforpliktelse -39 007 -39 007 – 492 549 Utsatt skattefordel / skatteforpliktelse i balansen – 511 891 TINE KONSERN TINE SA 2013 Fordeling skattekostnad på ulike skattetyper: 2014 2014 2013 68 441 53 189 Endring i utsatt skatt 52 018 34 342 101 220 45 609 Betalbar inntektsskatt 74 425 29 852 6 694 6 695 Betalbar formuesskatt 6 694 6 695 -890 Endring skatt tidligere år -2 955 104 603 Sum skattekostnad 173 400 NOTE 18 256 23 133 393 70 912 Egenkapital Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN 31.12.2013 31.12.2014 Andelskapital Etterbetalingsfond Annen egenkapital Minoritetenes andel Sum egenkapital 7 319 340 000 5 526 887 40 080 5 914 286 Andelskapital Etterbetalingsfond Annen egenkapital Minoritetenes andel Sum egenkapital 7 872 340 000 5 202 667 35 386 5 585 925 Årsresultat majoritetens og minoritetenes andel – – 668 428 16 929 685 357 Disponert til melkeprodusentene – – -381 294 – -381 294 Egenkapital 01.01 Årets endring i egenkapital – – 988 306 24 874 1 013 180 – – -622 981 – -622 981 -428 – – – -428 – – -176 878 – -176 878 Netto inn- og utbetaling av andelskapital -553 – – – -553 Sikring av fremtidige kontantstrømmer – – 17 277 – 17 277 Egenkapitalsikring av utenlandske selskaper – – -52 416 – -52 416 Endring i minoritet – – – – – – – -30 418 – -30 418 – – – 2 247 2 247 – – – -13 444 -13 444 Minoritetenes andel av utbetalt utbytte – – – -12 235 -12 235 – – 43 433 – 43 433 Omregningsdifferanse – – 70 630 – 70 630 – – -2 226 – -2 226 Diverse – – 1 595 – 1 595 6 891 340 000 5 726 123 53 757 6 126 771 7 319 340 000 5 526 887 40 080 5 914 286 Egenkapital 31.12 Minoriteter representerer eksterne eierandeler i datterselskap Minoritetenes andel av egenkapitalen fordeler seg som følger: Bunes Fryselager AS Fjordland AS Matvarehuset AS Transporty AS Sum minoritetenes andel av egenkapital TINE KONSERN 31.12.2014 31.12.2013 6 486 6 220 43 834 33 860 2 615 – 822 – 53 757 40 080 Note 18 forts. neste side TINE årsrapport 2014 | 51 TINE Årsrapport 2014 Note 18 forts. TINE SA Beløp i 1000 kroner 31.12.2014 Andelskapital Etterbetalingsfond Annen egenkapital Sum egenkapital 7 319 340 000 5 547 663 5 894 982 – – 948 414 948 414 – – -622 981 -622 981 -428 – – -428 – – -176 878 -176 878 6 891 340 000 5 696 218 6 043 109 31.12.2013 Andelskapital Etterbetalingsfond Annen egenkapital Sum egenkapital 7 872 340 000 5 296 539 5 644 411 Årsresultat – – 615 139 615 139 Disponert til melkeprodusentene – – -381 294 -381 294 Egenkapital 01.01 Årets endring i egenkapital NOTE 19 Netto inn- og utbetaling av andelskapital Sikring av fremtidige kontantstrømmer Egenkapital 31.12 -553 – – -553 – – 17 277 17 277 7 319 340 000 5 547 663 5 894 982 Forpliktelser knyttet til balanseførte leieavtaler TINE KONSERN Beløp i 1000 kroner TINE SA 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2014 31.12.2013 11 102 14 786 Nåverdi av leiebetaling 11 102 14 462 11 415 15 635 Nominell verdi 11 415 15 371 Estimert leiebetaling som forfaller i løpet av henholdsvis ett år, to til fem år og over fem år: TINE KONSERN TINE SA 1 år 2 til 5 år over 5 år Sum 9 736 1 366 – 11 102 Nåverdi av leiebetaling 10 023 1 391 – 11 415 Nominell verdi 1 år 2 til 5 år over 5 år Sum 9 736 1 366 – 11 102 10 023 1 391 – 11 415 Bokført verdi av eiendeler som knytter seg til balanseførte leieavtaler er spesifisert i note 10 varige driftsmidler. NOTE 20 Varebeholdning Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN TINE SA 31.12.2014 31.12.2013 Spesifikasjon 31.12.2014 31.12.2013 287 074 301 142 Råvarer 258 403 266 924 612 336 507 534 Varer under tilvirkning 555 730 468 018 693 468 711 333 Egentilvirkede ferdigvarer 560 655 570 295 268 330 305 983 Handelsvarer 1 861 207 1 825 992 Sum varebeholdning TINE KONSERN 33 742 50 858 1 408 530 1 356 095 TINE SA 31.12.2014 1 768 877 92 330 1 861 207 31.12.2013 Verdivurdering 1 699 672 Vurdert til anskaffelseskost 31.12.2014 31.12.2013 1 335 206 1 251 871 126 321 Vurdert til virkelig verdi 1 825 992 Sum varebeholdning 73 324 104 224 1 408 530 1 356 095 Konsernets varelager er nedskrevet med MNOK 38,5 pr. 31.12.2014 grunnet ukurans og nedvurdering som følge av endrede markedsvilkår for enkelte produktsegment. Nedskrivningen gjelder hovedsaklig smør og ost. Tilsvarende tall for 2013 var MNOK 59,2. NOTE 21 Mellomværende med tilknyttede selskap TINE KONSERN Beløp i 1000 kroner TINE SA 31.12.2014 31.12.2013 Mellomværende med tilknyttede selskap 31.12.2014 926 893 Kortsiktige fordringer på tilknyttede selskap 874 893 0 2 875 Langsiktige fordringer på tilknyttede selskap 0 2 875 926 29 539 52 | TINE årsrapport 2014 3 768 Sum fordringer tilknyttede selskap 36 090 Kortsiktig gjeld til tilknyttede selskap 31.12.2013 874 3 768 29 539 36 104 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer NOTE 22 Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN TINE SA 31.12.2013 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2013 1 771 1 448 104 245 Bankinnskudd og kontanter 120 991 – Kassakreditt, konsernkontoordning 54 930 54 930 – 406 000 309 687 Rentefond 403 746 302 553 581 921 413 932 Sum bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 460 447 304 001 – – herav: 9 619 Bundne bankinnskudd 12 661 TINE SA har en konsernkontoavtale med Danske Bank A/S med en samlet kassekreditt for hele konsernet med unntak av underkonsernene Norseland Inc. og Fjordland AS. Disse datterselskapene har separate bankavtaler og kassekreditter. Annen langsiktig gjeld NOTE 23 Beløp i 1000 kroner Tabellen under viser langsiktig gjeld i TINE: TINE KONSERN TINE SA 31.12.2013 Type lån 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2013 2 000 000 1 499 000 Obligasjonslån 2 000 000 1 499 000 1 100 000 1 900 000 Øvrig langsiktig rentebærende gjeld 1 100 000 1 900 000 302 479 242 313 242 313 Flervaluta trekkrettigheter 302 479 19 082 19 160 Banklån 11 127 14 896 Øvrige lån 3 675 369 Sum annen langsiktig gjeld 3 432 688 – – 11 127 14 463 3 413 606 3 655 776 Tabellen under viser kontraktsmessige avdrag på lån pr. år: TINE KONSERN Forfall og avdrag i 2015 TINE SA 2016 2017 2018 – 1 000 000 Forfall og avdrag i 2015 2019 og senere Type lån 2017 2018 2019 og senere – 1 000 000 2016 500 000 500 000 Obligasjonslån – 500 000 500 000 – 38 462 76 923 169 231 815 385 Øvrig langsiktig rentebærende gjeld – 38 462 76 923 169 231 815 385 – 302 479 – – – 302 479 – – – 1 089 1 089 1 089 1 089 – – – – – 9 761 1 366 – – 9 761 1 366 – – – – 10 850 343 396 1 078 012 – Flervaluta trekkrettigheter 14 726 Banklån – Øvrige lån 670 320 1 330 111 Sum avdrag Gjennomsnittlig rente for langsiktig rentebærende gjeld har for 2014 vært 2,8 %. Tilsvarende gjennomsnittlig rente i 2013 var 3,3 %. Obligasjonslån TINE SA har fire obligasjonslån notert på ABM (Alternative Bond Market) med totalt utestående MNOK 2 000 pr. 31.12.2014. For samtlige obligasjonslån er det inngått låneavtale med Norsk Tillitsmann ASA. Lånene har negativ pantsettelsesklausul og er sidestilt med andre rentebærende lån. Øvrig langsiktig rentebærende gjeld TINE SA sin øvrige langsiktige rentebærende gjeld utgjør pr. 31.12.2014 MNOK 1 100 og består av to lån i Den Nordiske Investeringsbanken. 9 761 342 307 1 076 923 669 231 1 315 385 Flervaluta trekkrettighet TINE SA har en avtale med fire banker om en langsiktig flervaluta trekkrettighet på MNOK 1 000. Trekkfasiliteten ble reforhandlet i mai 2011 og har en løpetid på 5 år. Trekkfasiliteten benyttes primært som ’back-stop’ for kortsiktig finansiering. Pr. 31.12.2014 var det trukket MNOK 302 innenfor låneavtalen, knyttet til økonomisk sikring av nettoinvestering i utenlandske datterselskap. Sikringen reflekteres regnskapsmessig i TINE Konsern. Se ytterligere omtale i note 16. Lånevilkår Avtalene begrenser muligheten for opptak av nye lån med pantesikkerhet uten godkjennelse av långiverne. Viktige lånevilkår utover dette er krav til egenkapitalandel i TINE Konsern, begrensning på adgang til bruk av finansiell leasing og at salg av eiendeler som utgjør en betydelig del av virksomheten skal godkjennes av långiverne. TINE årsrapport 2014 | 53 TINE Årsrapport 2014 NOTE 24 Kortsiktig rentebærende gjeld TINE KONSERN Beløp i 1000 kroner TINE SA 31.12.2014 31.12.2013 Kortsiktig rentebærende gjeld 300 000 – 44 420 344 420 1 004 244 31.12.2014 300 000 Sertifikatlån 31.12.2013 300 000 300 000 – 369 929 369 929 Kassekreditt, konsernkontoordning 36 226 Kassekreditt, utenfor konsernkontoordning – – 706 155 Sum kortsiktig rentebærende gjeld 300 000 669 929 615 519 Ubenyttet del av kassekreditt 900 000 530 071 TINE SA har en konsernkontoavtale med Danske Bank A/S med en samlet kassekreditt for hele konsernet med unntak av underkonsernene Norseland Inc. og Fjordland AS. Disse datterselskapene har separate bankavtaler og kassekreditter. NOTE 25 Pantsettelser Beløp i 1000 kroner TINE KONSERN 31.12.2014 31.12.2013 44 755 37 690 14 316 15 345 Balanseført verdi av gjeld som er sikret ved pant Balanseført verdi for eiendeler som er stillet som sikkerhet for denne gjelden Bygg - grunneiendommer Maskiner - løsøre Varebeholdning 1 406 1 220 148 212 149 197 Kundefordringer 182 201 97 721 Sum pantsatte eiendeler 346 134 263 483 Det er gitt pantesikkerhet for en begrenset del av den kortsiktige og langsiktige gjelden på konsernnivå. Denne pantesikkerheten var stillet til TINEs datterselskap før TINE tok opp de eksisterende kortsiktige og langsiktige lånene i konsernet. TINE har forpliktet seg til å ikke ta opp nye lån med pantesikkerhet i konsernets eiendeler uten långivers samtykke. NOTE 26 Transaksjoner med nærstående parter Beløp i 1000 kroner TINE SA Transaksjoner med datterselskap 2014 2013 Salg av varer og tjenester 2 059 964 1 948 013 Kjøp av varer og tjenester 27 759 23 106 Kjøp av virksomhet 1) 13 400 – Transaksjoner med tilknyttede selskap Salg av varer og tjenester 10 261 10 392 Kjøp av varer og tjenester 566 163 574 846 1) Kjøp av virksomheten i Sunniva Drikker AS. Se note 30. Vi definerer nærstående parter som våre eiere, ledende ansatte, alle datterselskap og tilknyttede selskap av TINE SA og MP Pensjon. Vedrørende transaksjoner med våre eiere henvises det til note 5 som spesifiserer transaksjoner knyttet til etterbetaling og kjøp av rå melk fra melkeprodusenten, samt note 27 som spesifiserer mellomværende med eierne knyttet til låneordninger. Vedrørende transaksjoner med MP Pensjon henvises det til opplysninger om innbetalt pensjonspremie i note 7 om pensjoner og pensjonsforpliktelser. Ytelse til ledende ansatte er omtalt i note 8. 54 | TINE årsrapport 2014 Mellomværende med konsernselskap er spesifisert på egne linjer i balansen, samt omtalt i note 13 og mellomværende med tilknyttede selskaper er omtalt i note 21. Når det gjelder eierandeler TINE SA har i datterselskap og tilknyttede selskap, henvises til note 14. Varer til datterselskap og tilknyttede selskap er solgt til samme priser og vilkår som benyttes overfor ekstern tredjepart. Tjenester til de samme nærstående parter er solgt til kostpris med tillegg av beregnet fortjeneste til markedsmessige vilkår avhengig av type tjeneste. TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER NOTE 27 Utlån og garantier UTLÅN Konsernet yter lån til ansatte for kjøp av bil og PC. Totale utlån i denne forbindelse utgjorde pr. 31.12.2014 MNOK 2 for TINE Konsern. TINE SA yter månedlig lån til de enkelte melkeprodusentene basert på medlemmets månedlige melkeleveranse. Akkumulert lån gjennom året motregnes mot medlemmets etterbetaling som besluttes på TINEs årsmøte. Pr. 31.12.2014 utgjorde låneordningen til melkeprodusenter MNOK 202. Lånene ytes mot sikkerhet i medlemmets kommende melkeleveranser. I tillegg til dette har TINE SA tidligere gitt lån til medlemmer i TINE i forbindelse med kjøp av melkekvote. Denne ordningen er avviklet og det er ingen utestående lån i denne forbindelse pr. 31.12.2014 GARANTIER: Bankgarantier TINE Konsern har til rådighet garantiramme på MNOK 200 hos Euler Hermes Norge. Garantiansvaret dekker i all hovedsak skattetrekks- NOTE 28 garantier for TINE SA og datterselskaper, samt transportløyvegarantier for TINE SA. Utnyttet ramme pr. 31.12.2014 var MNOK 177, hvorav skattetrekksgarantier utgjorde MNOK 164. Garantier stilt av TINE TINE SA er solidarisk ansvarlig overfor Euler Hermes Norge for garantier stilt på vegne av datterselskaper. Pr. 31.12.2014 utgjorde dette engasjementet MNOK 18,8. For øvrig dekker TINE SA maksimalt 50 % av de gjeldende driftskreditter melkeprodusentene har i Driftskredittordningen for landbruket. Det vises også til note 16, avsnitt om kredittrisiko. Mellomværende med Landbruksdirektoratet – markedsregulering og tilskuddsordninger Markedsordningene for melk består av: 1) Kvoteordningen som har til formål å tilpasse melkeproduksjonen etter behovet. 2) Markedsreguleringen som TINE ivaretar på vegne av alle landets melkeprodusenter. 3) Tilskuddsordninger til melkeprodusentene: Grunn- og distriktstilskudd. 4)Prisutjevningsordningen som utjevner mellom melkeanvendelser og geografiske forskjeller. 5)Importvernet som er notifisert gjennom WTO-avtalen. Mellomværendet i denne noten omfatter markedsreguleringen (2), tilskuddsordninger (3) som er avtalt i jordbruksavtalen og der TINE har oppgaven med utbetaling til sine eiere, samt prisutjevningsordningen (4). Markedsregulering Det er Omsetningsrådet som er ansvarlig for det regelverket som legger premissene for gjennomføringen av markedsreguleringen, og det er Omsetningsrådet som styrer anvendelsen av midlene. Landbruksdirektoratet er Omsetningsrådets sekretariat. De behandler søknader og forslag fra markedsregulator og fremmer innstillinger om vedtak overfor rådet. TINE SA ivaretar markedsreguleringen i melkesektoren på vegne av alle landets melkeprodusenter. Hensikten er å gjennomføre ulike reguleringstiltak for: •på den ene side å sikre alle melkeprodusentene avsetning for sine produkter opp mot avtalt målpris, og • på den annen side skal TINE Råvare sørge for tilfredsstillende forsyn ing av råmelk på samme vilkår til alle aktører i markedsordningen for melk. Tildelte midler til reguleringstiltak i regi av TINE var i 2014 på MNOK 131,9. Forbrukte midler til reguleringstiltak i regi av TINE var i 2014 på MNOK 119,9. Tilsvarende tall for 2013 var h.h.v. MNOK 138,6 og MNOK 106,1. Avsetningstiltakene innen markedsreguleringen består av prisnedskrivning eksport, prisnedskrivning innland og andre tiltak. I tillegg brukes det midler til skolemelkordningen, faglige tiltak rettet mot kvalitets- og avlsarbeid i husdyrnæringen og opplysningsarbeid i regi av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) og Matmerk. Det påløper også administrative kostnader i TINE og kostnader ved å forvalte ordningen i Landbruksdirektoratet og Omsetningsrådet. Oppgavene over markedsregulering, og søknader om kostnadsdekning, blir ikke ferdigbehandlet i Omsetningsrådet før i april måned i det etterfølgende år, noe som innebærer at det kan oppstå endringer etter årsskiftet. Endelig avregning mellom Landbruksdirektoratet og TINE foretas derfor i løpet av første halvår i det etterfølgende året. Note 28 forts. neste side TINE årsrapport 2014 | 55 TINE Årsrapport 2014 Note 28 forts. Beløp i 1000 kroner 2014 2013 Mellomværende pr. 01.01 32 454 10 338 Korreksjon vedrørende forrige år -3 983 5 489 Avregnet Landbruksdirektoratet skyldig forrige år -28 471 -15 827 Midler til reguleringstiltak i regi av TINE 131 940 138 589 MIDLER TIL DISPOSISJON TIL MARKEDSREGULERING Mottatt til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet Sum midler til disposisjon til markedsregulering 39 716 34 301 171 656 172 890 FORBRUKTE MARKEDSREGULERINGSMIDLER Prisnedskrivning eksport – – Prisnedskrivning innland, eksklusiv skolemelk 19 899 14 495 Andre tiltak, eksklusiv administrasjon og renter 62 563 53 841 Skolemelkordningen 27 186 28 022 Administrasjon TINE og renter 10 233 9 777 Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 39 716 34 301 159 597 140 436 12 059 32 454 Sum forbrukte markedsreguleringsmidler Skyldig til Landbruksdirektoratet knyttet til markedsregulering pr. 31.12 Alle landets melkeprodusenter betaler omsetningsavgift og overproduksjonsavgift som trekkes i melkeoppgjørene til produsentene. For 2014 var omsetningsavgiften 8 øre pr. liter, både i 1. og 2. halvår. Tilsvarende tall for 2013 var h.h.v. 17 og 10 øre pr. liter. Overproduksjonsavgiften var kr 3,20 pr. liter både i 2013 og 2014. I tillegg kreves det inn forskningsavgift på rå melk levert TINE og andre aktører. TINEs innkreving av avgifter skjer på vegne av Landbruksdirektoratet. Beløp i 1000 kroner Tabellen nedenfor spesifiserer akkumulerte avgifter som er innkrevd av TINE: 2014 2013 INNKREVDE AVGIFTER Innkrevd omsetningsavgift 115 903 200 943 Innkrevd overproduksjonsavgift 74 996 38 484 Innkrevd forskningsavgift 25 915 25 190 TILSKUDDSORDNINGER Dette er grunn- og distriktstilskudd som TINE utbetaler til melkeprodusentene på vegne av Landbruksdirektoratet. Størrelsen på tilskuddet framforhandles i jordbruksavtalen og varierer ut fra størrelsen på produksjonen og geografisk lokalisering. Pengene overføres fra Landbruksdirektoratet til TINE og utbetales til produsentene over produsentavregningen. Beløp i 1000 kroner Tabellen nedenfor spesifiserer tilskudd utbetalt av TINE: 2014 2013 GRUNN- OG DISTRIKTSTILSKUDD Grunntilskudd Distriktstilskudd 59 834 58 209 519 090 511 666 PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK Prisutjevningsordningen for melk har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser i henhold til jordbruksavtalens bestemmelser ved å sikre et høyere samlet markedsuttak og samtidig gi melkeprodusenter mulighet for lik melkepris uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen. Det er videre en viktig premiss for ordningen å sikre like konkurransevilkår for aktørene som omfattes av ordningen. Ordningen er hjemlet i forskrift om prisutjevningsordningen for melk, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. desember 2007. Beløp i 1000 kroner Utjevningsavgift / -tilskudd og innfrakttillegg Innfrakttillegg Distribusjonstillegg Sum innfrakttillegg og distribusjonstillegg Hovedmelk- og biproduktanvendelsen Etteroppgjør hovedmelk- og biproduktanvendelsen tidligere år Netto utjevningsavgift / -tilskudd og innfrakttillegg 2014 2013 -464 167 -459 376 -10 122 -10 334 -474 288 -469 710 572 606 552 663 2 462 -46 100 780 82 907 Innfrakttillegg og distribusjonstillegg er inntektsført under andre driftskostnader, se note 12. Hovedmelk- og biproduktanvendelsen er belastet varekost. Tabellen nedenfor spesifiserer mellomværendet mellom TINE og Landbruksdirektoratet knyttet til de ordningene som er omtalt ovenfor. Beløp i 1000 kroner 31.12.2014 31.12.2013 -37 085 -16 017 MELLOMVÆRENDE LANDBRUKSDIREKTORATET OG TINE SA Skyldig innkrevde avgifter Skyldig / fordring (+) tilskuddsordningen Skyldig prisutjevningsordningen 56 | TINE årsrapport 2014 127 -1 556 -23 489 -25 803 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER NOTE 29 TINE Råvare TINE Råvare ble etablert 1. januar 2004 som en egen regnskaps- og resultatenhet i TINE SA, ut fra en avtale inngått med staten om at det skal være et klart administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINEs råvarehåndtering og videreforedlingen i TINE. TINE Råvare ivaretar alle oppgaver relatert til håndteringen av melk som råvare fra og med gårdstanken hos melkeprodusentene og fram til de enkelte aktørene i markedsordningen for melk. Alle aktører, inkludert TINE som foredlingsindustri, kjøper rå melk til den gjeldende noteringspris på det tidspunktet melken leveres fra TINE Råvare, og dette overvåkes av Landbruksdirektoratet. For å kunne ivareta sine oppgaver kjøper TINE Råvare tjenester fra ulike andre funksjonsområder i TINE ut fra klart definerte tjenesteinstrukser som detaljert beskriver hva som skal utføres. Instruksene bygger på et avtaleoppsett opprinnelig utarbeidet og kvalitetssikret av Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), og godkjent av Landbruks- direktoratet. Tjenesteinstruksene ble i 2012 justert i samsvar med endringene da regionenes ansvar ble overtatt av nye funksjonsområder innen TINE SA. Alle endringer i tjenesteinstruksene skal først godkjennes av TINEs konsernledelse før de fremlegges for Landbruksdirektoratet. Formelt inngår regnskapet til TINE Råvare som en del av TINEs årsregnskap, men gjennom avtalen som er inngått mellom TINE SA og staten ved Landbruksdirektoratet, skal eventuelle over- eller underskudd i TINE Råvare gjøres opp mot melkeprodusentene. Det foretas en separat rapportering av regnskapet for TINE Råvare til Landbruksdirektoratet. Dette dokumenterer at TINE har overholdt sine forpliktelser i henhold til avtalen. Revisjonen av TINE Råvare utføres av samme revisjonsselskap som utfører revisjonen av årsregnskap og konsernregnskap for TINE SA. Det vises også til egen omtale i styrets beretning. Beløp i 1000 kroner REGNSKAP TINE RÅVARE 2014 2013 Salg av rå ku- og geitemelk 7 462 195 7 265 005 Kostnad for rå ku- og geitemelk -7 044 947 -6 848 872 Bruttofortjeneste 417 248 416 133 Produsentfunksjoner 159 372 162 209 Koordinering mot bonde 21 717 21 740 128 738 129 337 Råmelkkontroll 44 355 41 479 Oppsamling og inntransport (netto) 26 470 38 231 Egne kostnader i TINE Råvare 23 381 18 273 Administrasjon og infrastruktur 12 809 13 664 Renter av arbeidskapital -6 343 -6 275 Medlemskontingent -9 517 -9 937 400 983 408 721 Gårdstanker Totale kostnader Resultat TINE Råvare før overføring av resultat fra forrige år Overført resultat fra forrige år Resultat TINE Råvare til fremføring 16 265 7 412 3 600 -3 812 19 865 3 600 Regnskapet for TINE Råvare for 2014 viser et overskudd på MNOK 16,3 før overføring av resultatet fra forrige år. Fremførbart resultat pr. 31.12.2014 utgjør deretter MNOK 19,9 og skal avregnes mot melkeprodusentene i det etterfølgende år. Beløpet inngår derfor i grunnlaget for fastsettelse av utbetalingspris til produsent (basisprisen) i det kommende år. De ulike inntekts-, kostnads- og balanseposter for TINE Råvare er inkludert i de respektive regnskaps- og balanseposter i selskapsregnskapet for TINE SA. Det er bare selve resultatelementet i TINE Råvare som elimineres fra resultatet i TINE SA. TINE årsrapport 2014 | 57 TINE Årsrapport 2014 NOTE 30 Kjøp av virksomheter og selskapsendringer Norseland Holdings Ltd. kjøpte i 2013 Ridgebrick Ltd. Dette er et eiendomsselskap som eier tomten produksjonsanlegget står på. Fjordland AS kjøpte i 2014 75 % av aksjene i selskapene Matvarehuset AS og Transporty AS. Selskapene leverer varme og kalde ferdige middagsløsninger til eldre og til institusjoner i Bergen og Hordaland. Virksomheten i Sunniva Drikker AS ble solgt til TINE SA pr. 29.12.2014. Sunniva Drikker AS som juridisk enhet vil bestå, men uten aktivitet. NOTE 31 Balanseførte avsetninger for forpliktelser Beløp i 1000 kroner Følgende avsetninger for fremtidige forpliktelser er balanseført som gjeld: TINE KONSERN TINE SA 31.12.2014 31.12.2013 124 212 – 54 904 Omstillingskostnader 4 100 Produksjonsavtale på ost i utlandet 2014 2013 112 700 42 097 – 16 400 Omstillingskostnader omfatter sluttvederlag og pensjoner. Omstillingstiltak er gjennomført i TINE SA og Diplom-Is AS i begge årene. TINE SA har inngått avtale med Dairygold Ltd. i Irland vedrørende produksjon av Jarlsberg. Avtalen løp ut i 2014. Avsetning for 2013 representerte forventet tap ved videresalg av osten. NOTE 32 Ikke balanseførte forpliktelser Beløp i 1000 kroner TINE SA og datterselskap i TINE Konsern har leieforhold og leiekontrakter som gjelder leie av kontorlokaler eksternt, lager, fryselager, produksjonsmaskiner, trucker, andre transportmidler, kontormaskiner, datamaskiner og frysebokser. Tabellen under viser årlige leiebeløp og leieavtalenes varighet: TINE KONSERN 2014 Avtalens varighet 76 101 82 216 Kontorlokaler 3-10 år 26 636 26 733 Lager og fryselager 0-10 år 31 604 35 338 Produksjonsmaskiner 3-7 år 51 14 423 1 041 15 880 199 165 935 NOTE 33 TINE SA 2013 Leieforhold 886 Trucker 15 468 Andre transportmidler 1 686 Kontormaskiner 15 597 Datamaskiner 1 063 Frysebokser 178 987 Sum ikke balanseførte forpliktelser 2014 2013 44 634 50 542 – – 30 401 35 156 3-5 år – – 2-5 år 2 080 2 208 3 år 956 1 460 3 år 15 880 15 597 4-5 år – – 93 951 104 963 Miljøforhold TINE har vedtatt miljømål innen områdene avfall, utslipp til vann, utfasing av kuldemedier, energiforbruk og emballasjeoptimering. Det er både driftsutgifter, lønnskostnader og investeringer forbundet med å nå disse målene. Vi har avgifter i forbindelse med utslipp til vann og ved levering av ulike typer avfall. Det er miljøavgifter på flere typer emballasje. Det investeres for å redusere miljøbelastningene fra TINE, for eksempel ved bygging og oppgradering av renseanlegg, utstyr for å spare energi og vann og utstyr for kildesortering av avfall. For ytterligere informasjon henvises til egen omtale i årsrapporten. 58 | TINE årsrapport 2014 TINE ÅRSREGNSKAP 2014 NOTER NOTE 34 Større enkelttransaksjoner TINE KONSERN 2014 71 160 Beløp i 1000 kroner TINE SA 2013 Balanse 111 202 Investeringer i større nyanlegg 2014 2013 71 160 111 202 36 031 49 242 -85 361 – Resultatposter 36 751 -85 361 50 595 Gevinst ved salg av anleggsmidler -11 690 Kostnader knyttet til omstillinger Investeringer i større nyanlegg for 2014 og 2013 gjelder nytt meierianlegg på Jæren, utvidelse av meierianlegg i Verdal og utvidelse av terminal og lager i hhv. Oslo og Trondheim. Sommeren 2014 begynte arbeidet med å bygge ut kapasiteten ved anleggene på Frya, Tretten og Tresfjord. Gevinst ved salg av anleggsmidler gjelder hovedsaklig salg av meierianlegg. Omstillingskostnader omfatter sluttvederlag og pensjoner. Det er kostnadsført ulike omstillingstiltak i TINE SA for 2014. Kostnaden i 2013 gjaldt omstillingstiltak i Diplom-Is AS. NOTE 35 Offentlige tilskudd Beløp i 1000 kroner For TINE Konsern og TINE SA er det mottatt midler fra Skattefunn og andre statlige og kommunale tilskuddsordninger i henhold til tabellen under. TINE KONSERN 2014 839 TINE SA 2013 Inntektsart 1 542 Skattefunn 2014 2013 378 1 007 20 256 22 670 Andre statlige og kommunale tilskudd 20 256 22 670 21 095 24 212 Sum offentlige tilskudd 20 634 23 677 TINE årsrapport 2014 | 59 TINE Årsrapport 2014 ERKLÆRING FRA KONSERNSTYRET OG KONSERNSJEF Konsernstyret og konsernsjef har i dag behandlet og fastsatt årsregnskapet for TINE SA og TINE Gruppa for perioden 1. januar til 31. desember 2014. Vi bekrefter etter beste overbevisning at: – Årsregnskapet 2014 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder. – Opplysningene i årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. – Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet. – Årsberetningen gir en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. OSLO, 11. FEBRUAR 2015 ANDERS JOHANSEN HELGA THORVIK ULVEN ASKILD EGGEBØ CECILIE BJØRLO NILS ASLE DOLMSETH LARS WOIE TURID NÆSS NORVALD DALSBØ TOR ARNE JOHANSEN SVEIN FØRDE ELIN AARVIK STEINAR KOEN NINA KOLLTVEIT SÆTER Nestleder 60 | TINE Årsrapport 2014 TROND REIERSTAD Leder HANNE REFSHOLT Konsernsjef KAPITTEL TITTEL TIL ÅRSMØTET I TINE SA REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for TINE SA som består av selskapsregnskap, som viser et overskudd på kr 948.414.000, og konsernregnskap, som viser et overskudd på kr 1.013.180.000. Selskapsregnskapet og konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapet og konsernet TINE SA sin finansielle stilling per 31. desember 2014 og av deres resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen og om redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. OSLO 11. FEBRUAR 2015 DELOITTE AS KJETIL NEVSTAD (sign.) statsautorisert revisor TINE TINE Årsrapport årsrapport 2014 2013 | 61 TINE Årsrapport 2014 TINE GRUPPA – DATTERSELSKAP MEIERI NORGE være fra Norge, men i tillegg spennende produkter fra andreland som komplementerer tilbudet og interessen rundt ost. Visjonen er «Ost med sjel til folket». OsteCompagniet AS OsteCompagniet AS markedsfører og selger oste spesialiteter fra TINE, fra norske småskalaprodusenter og fra flere land i Europa. Målet er å tilby forbrukerne en bredde av ostespesialiteter. Disse skal primært Sunniva Drikker AS Sunniva Drikker AS er i slutten av 2014 flyttet organisatorisk fra å være et heleid datterselskap av TINE SA til å bli en egen kategori i selskapet. Kategorien Sunniva skal fortsatt være ledende innen juice og sunnere drikker og har kjente merkevarer som Sunniva juice, TINE IsTe og Noisy. Gevinsten fra virksomhetsoverdragelsen er bokført i regnskapet til Sunniva Drikker AS i 2014. Hovedpunkter for 2014 • God vekst for Snøfrisk • Vellykket satsing på Selbu Blå • Konseptene «Fryd» og «Norske Ostespesialiteter» vokser Hovedpunkter for 2014 • Det norske juicemarkedet hadde et stabilt volum i 2014, mens premiumsegmentet og handelens egne merker har vokst • Økt fokus på å gjøre våre store merkevarer sterkere, og innsatsen har medført en positiv utvikling for flere av variantene i merkevareporteføljen • Til tross for tøff konkurransesituasjonen på juice og sunnere smådrikke, er driftsresultatet i 2014 på nivå med 2013. NØKKELTALL (MNOK) Driftsinntekter 2014 2013 272 271 Driftsresultat 8 1 Antall ansatte 10 11 NØKKELTALL (MNOK) 2014 2013 Driftsinntekter 166 154 Driftsresultat 20 3 Antall ansatte 15 14 MEIERI INTERNASJONAL Hovedpunkter for 2014 • Høy amerikansk melkepris ga marginpress på Norseland Inc. Norseland Inc. produserer, foredler, markedsfører og distribuerer spesialoster fra TINE og andre produsenter til dagligvare- og storhusholdningsmarkedet i USA. Norseland Ltd. Norseland Ltd. foredler, markedsfører og distribuerer spesialoster fra TINE og Ilchester til dagligvaremarkedet i England. 62 | TINE Årsrapport 2014 amerikanskprodusert Jarlsberg®, men posisjonen i markedet ble opprettholdt • Selskapet har utvidet partnerporteføljen for å styrkevår markedsposisjon og lønnsomhet • God mottakelse av Mini-Jarlsberg® i markedet Hovedpunkter for 2014 • Økte salgsinntekter og driftsresultat i forhold til fjoråret etter et godt julesalg • Vellykket løft av Jarlsberg® som merkevare i det engelske markedet • Fortsatt økning i salgsinntektene fra eksport av Ilchester-produkter NØKKELTALL (MNOK | MUSD) 2014 Driftsinntekter Driftsresultat Antall ansatte 2013 1 270 202 1 114 190 23 4 34 6 87 85 NØKKELTALL (MNOK | MGBP) 2014 2013 Driftsinntekter 494 48 413 45 Driftsresultat 15 1 13 1 Antall ansatte 165 171 TINE GRUPPA – DATTERSELSKAP Hovedpunkter for 2014 • Utfordrende år i det svenske markedet med volaWernersson Ost AB Wernersson Ost AB foredler, markedsfører og distribuerer et bredt og internasjonalt ostesortiment til dagligvare- og storhusholdningsmarkedet i Norden. tile melkepriser i Europa og importstopp i Russland • God resultatutvikling i Wernersson Ost Danmark • Økt fokus på lønnsomhet for Jarlsberg® NØKKELTALL (MNOK | MSEK) 2014 Driftsinntekter Driftsresultat 2013 631 687 633 7 8 11 Antall ansatte 89 701 12 96 ANNEN VIRKSOMHET Hovedpunkter for 2014 • Diplom-Is hadde sitt beste år noensinne både i Diplom-Is AS Diplom-Is AS er et merkevareselskap som produserer og markedsfører iskrem og frosne desserter. driftsinntekter og i resultat. • Den gode sommeren samt vellykkede lanseringer og kampanjer bidro til en god inntektsvekst, sam tidig som selskapet klarte å møte den store etterspørselen med å være gode og effektive på leveransesamt kostnadsbesparelser i mange ledd. • 2014 var året hvor den siste isen ble produsert på selskapets anlegg i Brevik, samtidig har man gjort omfattende investeringer på Gjelleråsen for å skapeen kostnadseffektiv fremtidig produksjon • Fremover vil selskapet ha fokus på videre vekst gjennom et inspirerende produktsortiment, en fremdriftsrettet organisering og en strømlinje formet drift. NØKKELTALL (MNOK) Driftsinntekter Fjordland AS er et merkevareselskap som driver utvikling, markedsføring og salg av fersk ferdigmat, margariner, yoghurt og desserter i det norske markedet. 2013 991 Driftsresultat 85 41 Antall ansatte 388 409 Hovedpunkter for 2014 NØKKELTALL (MNOK) kampanjetrykk og god kostnadskontroll bidro til en solid salgsvekst og et godt driftsresultat i 2014 • For å forsterke posisjonen innenfor salgskanalen Storhusholdning, kjøpte Fjordland 75 prosent av selskapet Matvarehuset AS i april. Matvarehuset selger og distribuerer ferske ferdigretter til hjemmeboende og til institusjonsmarkedet, hovedsakelig i Hordaland • Fjordland vil fortsette sitt sterke fokus på produktutvikling fremover og vil gjennom økt markeds innsats styrke sin posisjon i et marked med stadig økende konkurranse Driftsinntekter • Gode produktlanseringer, høyt markeds- og Fjordland AS 2014 1 058 2014 2013 1 388 1 263 Driftsresultat 65 48 Antall ansatte 87 84 TINE årsrapport 2014 | 63 TINE Årsrapport 2014 STATISTIKK 1 Ku- og geitemelk levert til TINE i 2013 og 2014, per region (i mill. liter) Total kumelk REGION Øst Herav øko Geitemelk Erstattet, ikke levert geitemelk Erstattet, ikke levert kumelk Totalt Ku- og geitemelk Medlemmer 2014 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Ku Geit Ku og geit Sum 361,4 364,1 24,7 25,5 3,6 3,5 0,4 0,4 0,1 0,1 365,4 368,1 3 277 6 0 2 925 Sør 263,2 266,7 2,9 3,4 2,5 2,4 0,1 0,1 0,0 0,0 265,8 269,3 1 199 114 1 1 992 Vest 229,6 236,9 2,0 2,0 5,7 5,4 0,1 0,1 0,0 0,0 235,4 242,5 1 943 48 1 2 578 Midt-Norge 423,6 427,9 20,7 22,2 0,2 0,3 0,4 0,6 0,0 0,0 424,2 428,8 2 479 97 2 3 283 Nord 152,3 152,0 1,5 1,5 6,6 7,2 0,2 0,2 0,0 0,0 159,1 159,5 2 858 59 8 1 314 Sum TINE 1 430,2 1 447,6 51,8 54,5 18,6 18,9 1,2 1,4 0,1 0,1 1 450,1 1 468,1 11 756 324 12 12 092 2 Mottatt kumelk fra foretak som leverer melk til TINE, per region (i mill. liter) Leveranse Mill. liter Kvote % av total melkemengde Produsenter som leverer melk i 2014 Overprod.avgift Mill. liter Mill. liter Mill. liter REGION 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Ku Både ku og geit Øst 361,4 364,1 25,3 % 25,2 % 398,2 391,2 7,9 0,1 2 309 8 Sør 263,2 266,7 18,4 % 18,4 % 292,3 288,1 5,1 0,1 1 584 1 Vest 229,6 236,9 16,1 % 16,4 % 265,6 266,5 2,5 0,0 1 897 1 Midt-Norge 423,6 427,9 29,6 % 29,6 % 477,0 468,9 6,0 0,1 2 435 0 Nord 152,3 152,0 10,7 % 10,5 % 176,3 175,7 1,7 0,1 1 016 1 1 430,2 1 447,6 100,0 % 100,0 % 1 609,3 1 590,5 23,2 0,5 9 241 11 Sum TINE 3 Mottatt geitemelk fra foretak som leverer til TINE, per region (i mill. liter) Leveranse Mill. liter Kvote % av total melkemengde Produsenter som leverer melk i 2014 Overprod.avgift Mill. liter Mill. liter Mill. liter 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Geit Både geit og ku Øst 3,6 3,5 19,2 % 18,7 % 3,8 3,9 0,03 0,06 51 8 Sør 2,5 2,4 13,4 % 12,9 % 2,7 2,7 0,03 0,03 44 1 Vest 5,7 5,4 30,5 % 28,8 % 6,6 6,7 0,02 0,06 80 1 Midt-Norge 0,2 0,3 1,1 % 1,3 % 0,2 0,3 0,00 0,01 4 0 REGION Nord Sum TINE 64 | TINE Årsrapport 2014 6,6 7,2 35,8 % 38,3 % 7,8 8,5 0,12 0,05 91 1 18,6 18,9 100,0 % 100,0 % 21,1 22,1 0,20 0,21 270 11 STATISTIKK 4 Leverandørstruktur, kvoter og leveranse – kumelk (Omfatter foretak som disponerer kvote. Inkludert kassert melk. Fra og med 2014 endres kvoteåret for ku fra 1. mars – 28. februar til 1. januar – 31. desember. (i mill.liter)) 2014 Leveranse Kvote Levert i % av kvote Levert i % av total melkemengde Kvote Levert i % av kvote 80,0 63,0 % 3,5 % 60,4 91,9 65,7 % 62,6 75,5 82,9 % 4,4 % 68,0 76,8 88,5 % 4,7 % 99,4 115,1 86,4 % 6,9 % 103,9 116,7 89,0 % 7,2 % Hele 2014 1: 0-60 50,4 2: 60-80 3: 80-100 Leveransegruppe 2013 Leveranse Hele 2013 Levert i % av total melkemengde 4,2 % 4: 100-120 118,6 133,7 88,7 % 8,3 % 129,4 140,6 92,0 % 8,9 % 5: 120-160 214,4 240,6 89,1 % 15,0 % 231,0 250,3 92,3 % 16,0 % 6: 160-200 172,4 190,5 90,5 % 12,1 % 179,4 192,8 93,1 % 12,4 % 7: 200-300 245,5 274,2 89,6 % 17,2 % 251,9 273,7 92,0 % 17,4 % 8: 300-400 204,8 221,6 92,4 % 14,3 % 179,1 192,7 92,9 % 12,4 % 9: Over 400 262,1 278,2 94,2 % 18,3 % 244,5 255,0 95,9 % 16,9 % 1 430,2 1 609,3 88,9 % 100,0 % 1 447,6 1 590,5 91,0 % 100,0 % Sum 5 Leverandørstruktur, kvoter og leveranse – geitemelk (Omfatter foretak som disponerer kvote. Inkludert kassert melk (i mill. liter)). 2014 Leveranse Hele 2013 Leveranse Levert i % av total melkemengde Kvote 1: 0-20 0,3 0,8 33,3 % 1,4 % 0,4 1,2 32,5 % 2,1 % 2: 20-25 0,2 0,2 72,7 % 1,0 % 0,4 0,7 59,4 % 2,1 % 2,3 % Leveransegruppe 2014 Hele 2013 Kvote Levert i % av kvote Levert i % av total melkemengde Levert i % av kvote 3: 25-30 0,4 0,5 71,4 % 1,9 % 0,4 0,6 74,4 % 4: 30-40 0,9 1,0 84,2 % 4,7 % 1,4 1,8 74,4 % 7,2 % 5: 40-60 3,7 4,3 86,8 % 20,2 % 4,4 5,3 83,8 % 23,4 % 6: 60-80 4,0 4,5 88,0 % 21,4 % 4,1 4,6 89,8 % 21,9 % 7: 80-120 4,1 4,5 91,6 % 22,1 % 4,4 4,9 89,7 % 23,5 % 8: Over 120 Sum 5,1 5,2 97,0 % 27,4 % 3,3 3,5 95,7 % 17,6 % 18,6 21,1 88,0 % 100,0 % 18,9 22,6 83,6 % 100,0 % TINE Årsrapport 2014 | 65 TINE Årsrapport 2014 6 Utvikling av kvalitet på leverandørmelken – kumelk 7 Utvikling av kvalitet på leverandørmelken – geitemelk KUMELK 2014 2013 GEITEMELK Elitemelk (%) av leveranser 93,09 92,56 Elitemelk (%) av leveranser 88,19 91,4 Elitemelk (%) av volum 94,33 93,72 Elitemelk (%) av volum 90,45 92,39 98,87 98,32 98,41 94,07 1. klasse 0,87 1,29 1. klasse 0,93 3,68 2. klasse 0,21 0,32 2. klasse 0,35 1,55 3. klasse 0,05 0,06 3. klasse 0,31 0,7 98,76 98,3 Bakterier (% av leveranser) Elite 2013 Bakterier (% av leveranser) Frie Fettsyrer (% av leveranser) Elite 2014 Elite Frie Fettsyrer (% av leveranser) * 99,13 99,04 1. klasse 0,48 0,63 1. klasse 0,31 2. klasse 0,30 0,23 2. klasse 0,66 3. klasse 0,09 0,10 3. klasse 0,27 0,18 169 59 Frie fettsyrer med pristillegg (<1,0) 95,91 88,69 Frie fettsyrer utenpristillegg (>1,0) 4,09 11,31 Unormal melk (ant. Leveranser) Celletall (% av leveranser) Elite Elite 1,52 Celletall (% av leveranser) 95,11 94,87 1. klasse 3,88 4,13 90,99 97,86 2. klasse 0,64 0,69 1. klasse 4,91 1,79 3. klasse 0,36 0,30 2. klasse 3,52 0,23 149 156 3. klasse 0,58 0,12 1 109 1 103 Uveid artimetisk middel Elite Uveid aritmetisk middel Kjemisk innhold (% i melken) Protein 3,41 3,36 Kjemisk innhold (% i melken) Fett 4,17 4,19 Protein 3,17 3,09 Laktose 4,70 4,72 Fett 4,12 4,17 Laktose 4,47 4,49 11,77 11,75 -0,565 -0,565 Sum kjemisk innhold 12,28 12,27 Sum kjemisk innhold Anaerobe sporer- (% av leveranser) Elitemelk Frysepunkt (grader celcius) 99,93 1. klasse 0,05 2. klasse 0,01 Bakterier 12 2 3. klasse 0,01 Celletall 2 0 Lukt/smak 0 3 14 5 Antall stopp Aerobe sporer ( % av leveranser) Elitemelk 99,98 1. klasse 0,01 2. klasse 0,00 3. klasse 0,01 Frysepunkt (grader celcius) Sum antall stopp * Klasseavregning frie fettsyrer innført fra 1.1.2012. Oppsplitting elite og 1. klasse fra 1.7.2014 -0,529 -0,528 Bakterier 23 14 Celletall 111 88 Frie fettsyrer 9 20 Sporer 0 0 Unormal melk/lukt/smak 1 0 Frysepunkt 5 12 149 134 Antall stopp Sum antall stopp 66 | TINE Årsrapport 2014 8 Samdriftsutvikling i TINE Antall medlemmer i samdrifter i 2014 2014 2013 Øst 707 239 280 Sør 525 195 212 Vest 673 217 229 1 013 343 353 Nord 200 71 81 Sum 3 118 1 065 1 155 REGION Midt-Norge STATISTIKK 9 Pris 14 Salg til eierne Kroner per liter levert Melkepris fra TINE Råvare i Norge Tall i 1000 liter 2014 2013 2014 2013 4,85 4,65 TINE Melk 394 801 404 410 Etterbetaling fra TINE SA 0,43 0,26 TINE Fløte 28 821 29 693 Sum pris til eierne 5,28 4,91 Juice, fruktdrikker og vann 53 487 53 037 Desserter og iskrem 44 940 45 195 10 Indikasjon over melkeanvendelsen Tall i mill. liter 2014 2013 Innland Flytende produkter Ferske oster Hvitost/mysost 2014 2013 TINE Rømme 15 611 15 285 Yoghurt 46 233 46 083 Hvitost 49 312 47 697 Brunost 9 235 9 745 10 237 10 402 7 356 7 348 Tall i tonn 466,3 471,2 35,1 31,8 Smør 534,2 508,4 Geitemelksprodukter 16,9 16,9 Flytende til industriproduksjon 33,3 31,8 Pulver 34,2 64,6 1 120,0 1 124,7 15 Forbruk Antall kg/liter Sum innland Fersk ferdigmat *Det er tilnærmet et 1-1 forhold mellom produksjon og salg av flytende produkter. per innbygger (salg innland) Eksport Hvitost og mysost 119,4 135,7 1 239,4 1 260,4 Levert til andre aktører 216,3 209,0 Sum melkeanvendelse 1 455,7 1 469,4 Sum TINE 11 Produksjon Melk (søt, syrnet, med/uten smak) (liter) Fløte/rømme (kg/liter) 2013 89,5 91,0 9,5 9,7 Yoghurt (inkl. import) (kg) 11,6 11,4 Ost (hvit-, brun-, import-, smelteost mm) (kg) 18,8 18,2 Smør (inkl. blandingsprodukter) (kg) av faste produkter 2014 Iskrem (liter) 2,9 2,9 14,4 13,9 Kilde: melk.no, januar 2015 Tall i tonn 2014 2013 Hvitost 63 424 62 542 Brunost/prim 10 673 10 608 Smelteost 977 1 144 Smør 10 842 11 528 Sum 85 916 85 822 12 Produksjon av flytende produkter Tall i 1000 liter 16 M erkevareeksport og salg meieri internasjonalt (per land) Merkevareeksport i tonn Totalsalg i tonn Land 2014 2013 2014 2013 USA 6 722 6 580 18 124 18 104 Australia 1 602 2 173 2 413 2 578 Canada 1 697 1 523 1 908 1 761 Storbritannia 497 548 6 544 6 678 13 607 2014 2013 TINE Melk 394 801 404 410 Sverige/Danmark 455 591 12 901 TINE Fløte 28 821 29 693 716 996 1 341 2 113 Juice, fruktdrikker og vann Andre markeder 53 487 53 037 Sum 11 689 12 411 43 231 44 841 Desserter og iskrem Sum 44 940 45 195 522 049 532 334 13 Anleggsstruktur Type anlegg Meierier Sentrallagre Distribusjonsterminaler Sum Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer 17 Merkevareeksport 2014 2013 31 34 2 2 2 3 35 39 og salg internasjonalt (per merke) Merkevareeksport i tonn Merke Jarlsberg® Andre TINE-merker Andre merker Sum Totalsalg i tonn 2014 2013 2014 2013 10 487 11 081 18 719 19 205 1 204 1 332 1 204 1 341 - - 24 258 24 295 11 691 12 413 44 181 44 841 TINE Årsrapport 2014 | 67 TINE Årsrapport 2014 KONTAKTINFORMASJON TILLITSVALGTE ÅRSMØTET Årsmøtet består av 110 eiervalgte utsendinger. Utsendingene fordeles mellom regionene slik at det blir et likt forhold mellom antall medlemmer og antall utsendinger i alle regionene basert på antall medlemmer i hver region året før årsmeldingsåret. I tillegg kommer konsernstyrets og Rådets medlemmer. RÅDET Rådet består av 38 medlemmer. Årsmøtet velger 21 medlemmer og de ansatte velger 17 medlemmer. Ordfører Jarle Bogen Varaordfører Elisabeth Irgens Hokstad Øvrige eiervalgte medlemmer Elisabeth Holand Odd-Magne Stormo Tormod Nilsen Bjarne Leonhardsen Inger Lise Ingdal Marit Haugen Kennet Høyning Birgit Oline Kjerstad Lars Istad Helge Arne Espeland Johannes Fattnes Christian Aasland Gunn Elise Helle Aslak Snarteland Arna Høyland Rolf Øyvind Thune Gudmund Tronsmoen Ellen Anne Bergseng Even Solhaug 68 | TINE Årsrapport 2014 Ansattvalgte medlemmer Alf Einar Graven Hege Anita Nygård Kristine Hagen Svein Førde Hilde Fismen Jeffrey Thomas Roger Karlsen Trond Einar Pettersen Dag Rune Herting Lars Olav Iversen Kåre Pedersen Jan Gaute Krokstadmo Egil Torland Kjell Inge Robberstad Anne Beth Halvorsen Kurt Haukeland Morten Kristiansen KONTROLLKOMITÉEN Leder Helge Sommerseth Nestleder Per Amb Medlem Randi Bjørås Øvrige eiervalgte medlemmer Turid Næss Anders Johansen Nils Asle Dolmseth Lars Woie Askild Eggebø Helga Thorvik Ulven Cecilie Bjørlo Norvald Dalsbø Ansattvalgte medlemmer Tor Arne Johansen Svein Førde Elin Aarvik Steinar Koen Varamedlemmer valgt av Årsmøtet 1. varamedlem: Rolf Øyvind Thune 2. varamedlem: Christian Aarsland 3. varamedlem: Birgit Oline Kjerstad Varamedlemmer til ansattevalgte medlemmer: 1. varamedlem: Ottar Råd 2. varamedlem: Dag Rune Herting 3. varamedlem: Wenche Digervold 4. varamedlem: Kåre Pedersen KONSERNSTYRET Styret består av 14 medlemmer. Årsmøtet velger ti medlemmer. Leder og nestleder velges hvert år i særskilt valg. De ansatte velger fire medlemmer i særskilt valg. Leder Trond Reierstad Nestleder Nina Kolltveit Sæter SENTRAL VALGKOMITÉ Valgkomiteen har åtte medlemmer valgt av Årsmøtet: Leder Jon Husdal Nestleder Nina Engelbrektson Øvrige medlemmer Steinar Grimsrud Sigfred Nilssen Kjell Helland Mari-Ann Hoff Anne-Lise Kindingstad Rune Myklebust REVISJON Revisjon utføres av Deloitte AS og velges av Årsmøtet. HOVEDKONTOR HELEIDE DATTERSELSKAP TINE SA DIPLOM-IS AS WERNERSSON OST AB FJORDLAND AS Lakkegt. 23 0187 Oslo Postboks 25, 0051 Oslo www.tine.no Sentralbord: 03080 firmapost@tine.no Postboks 23, 1483 Hagan Telefon 02001 Besøksadresse: Brennaveien 10 Adm. direktør Rita Kristin Broch rita.kristin.broch@diplom-is.no www.diplom-is.no Industrivägen 5, 523 90 Ulricehamn, Sverige Telefon +46 321 261 50 VD Magnus Ekstrand magnus.ekstrand@wernerssonost.se www.wernerssonost.se Brynsengveien 10 0667 Oslo Telefon 22 97 49 00 Adm. direktør André Gobel andre.gobel@fjordland.no www.fjordland.no OSTECOMPAGNIET AS Postboks 113 Kalbakken, 0902 Oslo Besøksadresse: Bedriftsveien 7 Telefon 03080 Daglig leder Rune B. Jenssen rune.jenssen@tine.no www.ostecompagniet.no Årsrapporten er utarbeidet av TINE Kommunikasjon, TINE SA Design Itera Foto TINEs Mediebank, forside Paal Audestad, forside Yvonne Holth s. 5, 26, 27, 28 DELEIDE DATTERSELSKAP NORSELAND INC. (US) 1260 East Main Street, Stamford, CT 06902 USA Telefon +1 203 324 5620 President and CEO John J. Sullivan jsullivan@norseland.com www.norseland.com NORSELAND LTD. (UK) Somerton Road,Ilchester, Somerset BA22 8JU, England Telefon +44 (0) 1935 842800 CEO Nigel Meadows nigel.meadows@tine.no www.norseland.co.uk Trykk Scanprint Opplag 15.000 TINE SA Lakkegt. 23 0187 Oslo Postboks 25, 0051 Oslo www.tine.no Org. nr.: NO 947 942 638 MVA
© Copyright 2024