1. No category

DE DØVES VEL
Nr. 10
No,'entbcr-Deooember 1964
M.
;
-
44. årg.
~!€ENI8,!![I!lf:!/{Y;f/!!Xf
, ,
----------------1
E. FRI I S
Telefon 23811 -
HAM A R
MANUFAKTUR -
KAPER
DE DØVES VEL
Ne. 10
I
November/desember 1964
l 44. årg.
Ære være Gud i det høyeste!
Det var H am som var ventet, en seierens Konge.
Takk Ham og lov Ham og pris Ham, din Gud.
Full/prt blir verket
som de profeterte
de mange som Herren utsendte med bud.
Fullkommen treenig - Gud, Sønnen og Anden.
Takk Ham og lov Ham og pris Ham, din Gud.
Og SØnnen som jodles,
med mennesket møttes,
Hans gjerning bereder pd. jorden en brud.
Så stiger en lovsang fra. slektene mange.
Takk Ham og tov Ham og pris Ham, din Gud,
for frelse opprunnet,
for seleT blir vunnet
- den sannhet som lovtes av englene ut.
Ta del i den lovsang fra Betlehems·marken.
Takk Ham og lov Ham og pris Ham, din Gud.
Anden veileder,
Guds fred deg meddeler,
ditt hjerte, enn ringe,
faT festdagens skrud.
JUDIT HOLVIK
2
-<"7
'/'{'
,
o
pa. j.oeden.
Julenatt ble det sunget ut over en menneskeslekt i slrid og hal:
«Fred på jorden!_ Og hvor finner ikke det ord gjenklang i sje~
lene. Ti det svarer til dype lengsler fra eldgammel tid av.
Også i våre dager merker vi under all striden og hatet, hvorledes den samme dype og sterke lengsel etter fred går gjennom
menneskehjertene.
Men livets hårde virkelighet synes å trosse disse lengsler og
Ønsker. Overfor den hårde virkelighet skurrer englesangens
fredslone i v!lrt øre: Ikke fred, men strid og hat er det som
fyller vår jord.
Er det altsammen intet annet enn lengsler og ønsker uten fot
i virkeligheten? Er det ikke mulig for freden å finne en plass
på vår jord? Jo, del er mulig såsant vi har rett til å feire jul.
Ti julebudskapet og englesangen er Guds eget svar på hjertenes lengsel. Han, som har skapt alt og dannet alt, vet hva
det er mulig. Og fra ham og ingen annen, stammer budskapet
om fred på jorden. Det store er, at det kommer ikke bare som
et lØfte. Det kommer som en gave, som en virkelighet i det
lille barn .
..Fred kom til jord, himmelens fred med Guds ord_ med
ham som er .. ordet_.
Freden er iblant oss. Den er ikke bare en drøm og en lengsel. Den hØrer oss til. Det er bare ett som kreves, at vi virkelig
tar imot gaven og nytter den helt ut etter Guds vilje.
Da vil Gud selv gjøre freden til sannhet for oss. Freden er
der i ham som fødtes julenatt: .. Han er vår fred._
3
Han er frelser min.
Se, jeg forkynner eder en stor glede som skal vederfares
alt folket: Eder er i dag en frelser fØdt.
Luk. 2, 11.
Jeg satte meg ned for il. skrive en julebetraktning og mine ta'o·
ker gikk 50 år tilbake i tiden. Jeg så en klasse med dØve barn
for meg, og jeg stod og Cortalte dem juleevangeliet. Deres øyne
lyste, deres ansikter stralte, og de sa stille: Jesus er snill. Del
kom fra barnehjertene. De er nær Gud. Guds rike hører sa·
danne til, sier Jesus.
Og så tenker jeg videre og Spør meg selv: Hvordan er det
med disse som var barn den gang og som nå er begynt å bli
gamle. HØrer de også nå juleevangeliet med lyttende øyne og
strålende ansikter? Sier de også i dag med takk og forundring:
Jesus er snill? Og mitt hjerte vender seg til Gud i bønn: Gud
hjelpe dem til å kunne si del også i dag av et fullt hjerte: Jesus
er snill!
Med forundring og takk. For del er et under at Gud tenker
pa oss, at Gud sendte sin sonn her ned for å hjelpe oss hjelpelØse. Jo lenger vi lever, desto bedre lærer vi å se inn i oss selv.
Og der inne ser vi onde tanker, lyst til det onde; og vi ser at
de onde tanker fØlges av onde gjerninger. Og når vi ser delte.
spØr vi: Er det virkelig sant at Gud tenker på meg, at Gud
elsker meg? Og svaret kommer til oss fra Jesus. Gud sendte
ham her ned for bringe frelse til syndige mennesker. Og Jesus
tok aU verdens synd og bar den. Og n lever han for å hjelpe
oss syndige mennesker til å se at Guds ansikt stråler imot oss
og at hans anner strekker seg ut etter oss.
Nå kommer Jesus igjen til oss gjennom julens budskap: Se,
jeg forkynner eder en stor glede: Eder er i dag en frelser født,
Jesus, Herren i Davids stad. Han ser deg som er begynt å se
inn i deg selv og han merker at du sukker der inne i ditt hjerte
etter hjelp. Og så sier han: Jeg forteller deg en stor glede; jeg
4
er også din frelser. Jeg vet alt om deg; jeg elsker også deg med.
en inderlig kjærlighet. Jeg elsker deg slik at jeg må hjelpe deg.
En frelser er født også for deg.
Du forstår ikke at han virkelig vil hjelpe deg, at han virkelig
tenker på deg. Men hans ord er trofaste og sanne. Fold dine
hender og takk ham for frelsen, og du fAr en gledelig jul Og
så sier du, som du sa da du var barn: Jesus er snill. Han er
frelser min, ja han er også min frelser. - Herre la ditt ansikt
lyse for oss. Amen.
'Ga juletre.
Julebetmktning av Erik. Bråtveit.
Lukas ev. kap. 2 fra fØrste til fjortende vers.
Det er 64 år siden. Men eg glØymer del aldri. Det var nyttårseftan, og det skuUe vera juletrefest i skulestova. Vi barna stod
i ei lang rekke utanfor skolehuset og venta på å få kame inn.
Det var kaldt, 50 vi [raus, og 50 var det 50 urimeleg spanande.
Vi hadde aldri sett ei juletre fpr.
Endeleg kom gamlelæraren og sa: .No kann de koma._ Der
stod juletreet og lyste 50 underrullt. Eg tykte eg aldri hadde
sett nokke so vent. Ljoset og freden frå det fagre juletreet og
dei kjende, kjære, alvorsglade menneskja som alt sat der inne
då vi barna kom, strøymde mot meg og fylte hjarta mitt, so eg
ikkje orka syngja. Eg stod og såg og saug synet av det alt saman
inn i sjela. Enno ser eg so vel for meg og vert fylt av den same
lukka og takk som den gongen.
Eg takkar Gud fordi eg fekk dette herlege synet med meg
inn i myrkret. Det vert so Ijost og godt i meg og ikring meg
når eg får kalla fram att dette minnet. Men eg er mykje meir
takksam til Gud for at han har hjelp! meg til å sjå det fyrste
5
juletreet på jord, Jesus. Ja, for han er det eigen lege juletreet.
Han kom CrA himlens hoge slott ned lil vår arme jord, og han
har heile himlens herlegdom med til oss. Tek vi mot julebarnet, då får vi rett til å verta Guds barn og ha full barnerett hjA
Gud. Kven kann seia kor stort del er? Det er mykje meir verdt
enn alt det verda kann gi.
For Jesu skuld får vi synsforlating. Det treng vi alle, og
det er ingen annan som kano gi oss synrlsforlating. Når vi har
leke mot den, då får vi evig Ijos og fred i hjarla. Har vi Jesus
i hjarta, då er vi aldri vonlause. Han har sagt han vil vera med
oss aUe dagar, og han har all makt i himmel og på jord. Er Gud
(or oss, kven er då mot oss, seier Paulus. Han seier og alle ting
tenaT dei til gode som elskar Gud. Tek vi mol Guds julegåva,
Jesus, då har vi ei evig framtid i ljos og lukka. Då vil Gud
bruka deg og meg, kjære medvandrar, til å bera bod om det
vi har funne og fått i Jesus Kristus. Vi får vera med å tenna
himlens juleijos i den mØrke, kalde verda. Nakke gildare kann
ikkje tirnast nokon. Jesus er den einaste som kann hjelpa, ja,
frelsa verda. Difor må vi alle koma til ham og få hjelp. Den
som kjem til meg, vil eg so visst ikkje visa bort, seier han. Ser
vi på dette himmelske juletreet, Jesus, då kling det so herleg
mot oss: 50 har Gud elska verda at han gav sin son, den eiofødde, sa at kvar den som trur på ham ikkje skal verta fortapt.
At Jesus kom til jord, synar oss at Gud held sine gode ord og
lovnader. Difor må vi sjå mykje på Jesus, lyda på hans tale
og sleppa ham inn i hjarta. Då vert det verkeleg jul. Måtte då
Jesus, julebarnet, få fylla oss alle med si gleda.
Velsigna jul då, alle kjende og ukjende vener som les dette.
(Oversatt av Magnhild Kristiansen.)
Sokneprest Bråtveit mistet synet som liten gutt. Han har
vært til trøst og hjelp for mange, både blinde og seende.
6
7
DØves Vel.
Det er et stadig omkved, tia går så ubegripelig fort, del hØres
likesåvel fra yngre som eldre. Vi synes ikke del er lenge siden
vi hadde avslutningsfest for dette kurs, da dette bilde ble tatt
av elever 1963/64 den 15. juni i år. For etterpå var del sommer·
ferie og vi på DØves Vel skulle ha våre hyggelige feriegjester.
Sommeren ble for kort, fØr vi visste av det var vi inne i
sylletiden og forberedelse til basaren. Og da basaruken var
over begynte forberedelsene til å ta imot nye elever. Når pengene kommer inn har vi planene i orden til å bruke dem, så i
høst fikk i pusset riktig fint opp 3 soverom i 2. etasje til elevene
kom.
Den 15. september kom det 10 nye elever, kjekke jenter, fra
de forskjellige steder av landet. Aslaug Kibsgård, A i Lofoten,
Ragnhild Tjelle, Romsdal, Sissel Bjarkavoll, Alesund. Laila Hågensen, Fåberg, Inger Lise Gundal, Oslo, Inger Marie Lindstad,
Roa, Hadeland, Anni Haugen, Nannested, Ase Auensen, Porsgrunn, Anna Strandheim, AskØY, Hordaland, og Wenche Angeltvedt, Stord. S nå har elevene vært i full sving på handarbeidsstua med sØm, brodering, strikking og veving. Dina Lien underviser i vev og frk. Hauge i som. Og s deltar elevene i tur og
orden i mat- og husstell, for mat må det til mange ganger om
dagen. Uten mat og drikke, duger helten ikke.
Asbjorg Skjevling fra Grip er blitt en meget populær ryeveverske, fullt opp med arbeide bestandig. Også våre to trofaste hjelpere, Ruth og Ingeborg, alltid rede til tjeneste og gi
en hjelpende hånd der det trenges. Også våre to kjære Ragnhild og Magnhild, som tross dØvhet og blindhet er lyssprcdere,
glade og takknemlige og arbeidsvillige. Og det største av alt:
Guds hellige ord og lØfter har de fått nåde til å ta imot, og fred
med Gud gir et harmonisk sinn.
Det er så mange mennesker som har syn og hørsel, men er
blinde og dØve for Guds ords sannheter, både for dette liv og
det evige liv.
8
Juleferien står (or tur, elevene reiser hjem til jul. Julen og
hjemmet hØrer sammen, gleden over li. få være hos sine. Især
for de fleste døve barn og ungdommer som alltid er henvist til å
reise hjemmefra i skolepliktig alder, 7 års alderen, for å gå skoler
og kurser. For dem blir reisen hjem til jul en opplevelse. Ingen kan erstatte hjemmet, mor og far, hvor godt vi enn har det.
Her på DØves Vel blir vi igjen en passe slor familie på 6-7.
Vi er glade og takknemlige for hver julehøytid vi får være sammen. Det største av alt, vi får nåde til å eie og dele med hver·
andre julens glade budskap, og vi gleder oss over hver glede
vi kan overraske hverandre med.
Når vi ser tilbake p året 1964, er det med takknemlig hjerte
til Herren for hans nåde og miskunnhet fra dag til dag. Og Han
har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. Han kaller oss til tjenesten og Han gir kraft ved sitt ord og sin ånd til
å utføre tjenesten.
Og så skal vi få sende hilsen [ra oss aUe på DØves Vel til
dere foreningsmedlemmer i bygd og by, takk for trofasthet og
støtte år etter år. Takk til dere i styret for all deres velvillighet, takk til dere i tilsynet, takk til alle dØve venner og en
hilsen til alle bladets lesere. Vi Ønsker dere alle e~ velsignet jul.
Sigrid RøsSUffl.
Helgøya.
Vår kjære formann i styret for DØves Vel, fru Lovise TØrud,
rundet år i slutten av oktober. Men det skulle være taushetsplikt den dag. Med sitt beskjedne vesen når det gjelder henne
selv, skulle det være slik. Men som det samlende midtpunkt
hun er, som den gode husmor, mor, blant en stor slekt, mellom
venner og naboer, var det nok mange som hadde funnet veien
til Skavang og ble møtt aven smilende vertinne og ønsket velkommet inn i de store, romslige stuer på Skavang og nøt godt
av den store gjestfrihet man møter i det hjemmet.
9
Mangt er det som kaller på (ru Tprud også utenfor hjemmet,
der det skal gjøres noe godt er hun med, både i hjelpearbeider
og organisasjoner.
Dagen etter hadde fru TØrud invitert Helgøya DØves Vel
forening. Det ble et festmØte både når del gjaldt bevertning og
finansering til kassa. Fru TØrud har en egen evne til å lede,
ordene kommer fra hjertet.
Når man tar et tilbakeblikk gjennom mange år, er del et
vell av gode minner. Alltid var og er fru TØtud den snille og
hjelpsomme, både i .krig. og fred. Det er så greit å ringe til
fru TØrud, og kan hun ikke skaffe selv, er del straks en villig
slemme: jeg skal spørre andre steder for dere. Det er trygt og
godt å møte fru TØrud, enten hun kommer innom en vanlig
hverdag eller del er styremøte.
Vi takker for all kjærlig omsorg gjennom mange år, og Ønsker deg alt godt i årene som kommer. Herren lØnne igjen.
S. R.
MØter og fester.
Vi har hatt forskjellige sammenkomster denne hØst. Skudd·
årsforeningen holdt sitt septembermøte her. Det var bra fram·
møte. Fru Rønning spanderte bevertningen, ellers var det utlodning.
Foreningen Håpet hadde også møte her i september. De
fleste av medlemmene kom. Det var bevertning, utlodning og
hyggelig samvær. Foreningens energiske formann, fru Sigrid
Berg, delte ut og appellerte til tombolaen neste år, alt gir om·
tanke og arbeid skal det bli noe av det.
Lørdag 25. oktober hadde vi høstfest her på DØves Vel. De
dØve i Hamar og omegn var invitert, og de fleste fulgte innbydelsen, så det var fullt. Det ble servert kaffe og kaker. Brigader Sveen talte og tolket Guds ord. Senere på kvelden server·
tes ertersuppe og rundstykker. Ellers pratet man og hygget
seg sammen. Det var en koselig festkveld.
S. R.
10
Hagelund.
Damene i Hagelunds DØves Veis forening, Nes, hadde arrangert
fest i kretsens menighetshus tirsdag lO/lI. Og i den anledning
invitert de andre to foreninger, Stavsjø Døves Veis forening og
Arengen Døves VeIs forening.
Mange hadde tatt imot innbydelsen så huset var ganske
fullt av yngre og eldre da formannen, fru Ragna Duenger, i velvalgte ord Ønsket forsamlingen velkommen. Det var andakt.
Frk. Rui, kassereren for DØves Vel, visle fargefilm, bilder Ira
og Døves Vel i hverdag og fest og en del flotte fargefilmer fra
inn- og utland. Etterpå ble vi bedt til et bugnende kaffebord
hvor alle hygget seg. Og selve cpoengeh, basarbordet, innbrakte nær kr. 300,00. Det er med. respekt og beundring for dere
damer i bygdene som i sin travelhet og ofte lange veier, etter
endt arbeidsdag samles Ior vår felles kjære sak, DØves Vel.
Vil rette en spesiell takk til foreningens energiske og dyk·
tige formann, fru Ragna Duenger, og til alle medlemmer i Hagelund forening for den helt igjennom hyggelige festkveld. En
takk fra oss tre fra Hamar som fikk være med.
s. R.
Jul 1964.
Arets stdrste høgtid nærmer seg. Snart tenner vi det siste adventlys og julen er et faktum. Tia Oyr renl ifra oss, det er vanskelig å fØlge med.
Julen er først og fremst en hjemmets fest som store og små
med forventning ser fram til. Alle som kan vil gjerne heim til
sine kjære. Og heimene rundt om gjør store forberedelser for å
få en god ramme om den gledelige begivenhet.
På Dø,'es Vel er en livlig virksomhet i disse .. forjulsdager a •
Her blir alt omhyggelig planlagt og nØyaktig uHørt.
Bestyrer og lærere er i full sving på hver sin front. Husog matstell, vev og spm. Alt skal jo være ferdig til ju\. Og de
Il
som feirer jul på Dpves Vel far I sannhet oppleve en god og
virkelig julehØgtid.
Jeg kan ikke unnlate i denne min julehilsen Et fremheve var
kjære frk. RØssum. Hun er en ildsjel i sitt arbeide og sin om·
sorg for de dØve på hjemmet og døve rundt om. Hos henne får
de veiledning og gode råd når problemer melder seg. Hun er
cl overskuddsmenneske som få. To prektige lærerinner er vi
også heldig å ha til li undervise i forskjellig M.ndarbeide.
Nå da året snart er slutt vil jeg rette en takk til dere alle
trofaste, som så helhjertet går inn for deres arbeide blant de
døve. Delte adresseres til Sigrid Røssum. Nelly Hauge og
Dina Lien. Takk til Ruth Amundsen og Ingeborg Gundersen
som alltid stråler av velvillig hjelpsomhet. Takk til Magnhild
og Ragnhild for smittende latter og godt humØr. De er bestandig glad og fornØyet. Dem burde vi ta lærdom av.
Jeg vil takke alle foreningsmedlemmer, redaktØrene for bla·
det, styredamene og ellers alle som arbeider for det gode og
vakre DØves Vel.
Med dette vil jeg Ønske alle DØves Veis venner og hjelpere
en god og signet jul.
Må tankene møtes i det glade julebudskap: Eder er i dag
en frelser født. Godt nyttår!
Lovise Tørud.
Det er så mørkt -
jeg vil ha lys . .. !
Fra. døveprestens Teisedagbok.
Det runger for Ørene mine enda dette nddropet. - For et nødrop var det - fra en fortvilet og ulykkelig dCSvblind ute i hav·
skjærene der nordpå.
Han var nå hele 85 år gammel; døv fra fødselen av og mistet
synet for bare noen få år siden. Sammen med tre andre søsken,
den yngste 75 år, måtte de for to·tre år siden forlate hjemplassen fordi alle de andre naboene på den værhArde lille øya
12
flyttet ut. Det var tungt å bryte opp. De var så glad i plassen
som de eide. Den var ikke så stor, men del var "plass til en
stue og muld til en plog.. Det var mors og fars hjem og så
barndomshjemmet ... Alt måtte de forlate for å flytte sammen
med bare fremmede i et lite hus de hadde fått kjØpt. Det var
visst så som så med trivselen, men del _må jo gå_, som en av
søsknene uttrykte det.
For gamle Peder gikk det enda an, så lenge han så, men da
tlel plutselig ble mørkt en dag, som om lynet skulle ha slått
ned og mØrklagt alt sammen, da ble det for alvor så vondt og
trist. Han hadde vært sA lite sammen med dØve al tegnsprAket
etter hvert hadde glidd ul og blindeskrift hadde det ikke blitt
tid til å få lære, for det kom ikke noe brev med varsel om den
skjebne som skulle ramme ham. Det var lys om kvelden da
han gikk og la seg den dagen det hendte ... om morgenen var
det mØrkt.
Jeg fikk en hilsen fra hans familie og besøkte ham så i hØst.
Og det var med underlige fØlelser jeg drog utover. Det er ikke
bare å sette seg i bilen og suse av sted på Helgelandskysten. Her
bor sjøens folk, - og mellom øyer og holmer og skjær er det
bare båten som kan være fremkomstmiddel. Jeg måtte grytidlig opp om morgenen og etter et par timers tur med båten og
en liten svipptur over øya med buss var jeg endelig fremme ved
en liten husklynge. Det var ikke så mange husene å velge mellom og jeg fant snart fram til den vesle stua hvor gamle Peder
bodde og hvor lyset var blitt borte ...
Jeg hadde varslet om beSØket og broren hadde etter mye
strev fått forklart ham at døvepresten skulle komme på besØk.
Han var ikke stått opp da jeg kom, - det var så uvant for
ham å stå opp så tidlig på dagen - og hva skulle han egentlig
være oppe for'! Dagen ble kortere og tiden gikk fortere om ham
lå en stund utover formiddagen.
Men i dag var han likevel pa bena og ikke lenge etter kom
søsteren leiende med ham og han fant snart plassen sin i stolen
ved bordet.
13
Del var et vemodig syn - ansiktet var så bedrØvet, fordi
han stod opp hver morgen med el fortvilet h!lp om fl få se ...
og måtte gå til sengs igjen når kvelden kom i det samme mør·
ket. "'"
Mine bange anelser med hensyn til å komme i kontakt med
ham ble nok dessverre fort bekreftet. Det var vanskelig og jeg
følte meg virkelig som en unyttig Herrens tjener. Her hadde jeg
reist den lange veien for å snakke med et menneske som lengtet
etter - og ba om samfunn, og så skulle han ikke engang finne
de hos sin egen prest.
Jeg måtte sukke til Ham der oppe i himmelen som dog var
opprlraggiveren at han på en eller annen måte måtte Ca åpnet en
dØr, om enn bare på glØtt. Og det sukket ble hørt. Hvor godt er
det ikke å få oppleve at i dette arbeidet er Sjefen med og går
foran.
Jeg fikk nå gitt ham hånden min og den ble der i hans
hender som faktisk hele tiden knuget seg over min like til
bussen gikk ut på ettermiddagen. Han hadde opparbeidet seg
en enestående spØrreteknikk som gjorde at jeg enten kunne
svare ja eller nei. Skulle jeg svare ja, nikket jeg med hodet
hans og var svaret nei så rystet jeg på hodet hans. Dette hadde
han selv funnet ut og gitt ordre om.
Etter en del spørsmål om hvem jeg var som måtte besvares
med nei spurte han plutselig: .Er du dØvepresten? og da jeg
kunne nikke med hodet hans til det, knuget han hendene mine
ekstra godt og gråt og lo om hverandre. Snakk om her ble kontakt. Neste spøn>mål var: .Er du Lars Stokke? Da var det
vondt å måtte si nei, og da han omsider fikk forståelsen av at
han var død var det så tydelig å merke at han sørget over en
god og trofast venn.
Det var imidlertid ikke lenge fØr han hadde mitt navn også
og da del spOrsmålet endelig var brakt i havn, hvem jeg var,
var det stille lenge, lenge, mens han fortsatte med å knuge
hendene mine og stryke dem, som ville han hele tiden forvisse
seg om at jeg var der og ikke gikk fra ham. Det hele var bare
14
avbrutt av sår hulking og jeg forstod al det var noe som brØt
på og viJle fram.
Og så kunne han ikke holde på del lenger, - og aldri glem.
mer jeg det som da kom - delte fortvilte nødropet: .Det er så
mørkt ... Jeg vil ha lys.• Og aldri har jeg fØlt smerten så sterk
over å være så hjelpeløs som da det hele toppet seg i dette fortvilede spørsmålet menS" hele ansiktet i et lite øyeblikk var fylt
med håp: .Kan du skaffe meg lys? Jeg visste jo at jeg med
millioner av kroner ikke kunne kjØpe meg det under jeg nå
mest av alt Ønsket skulle kunne skje. Og det skjedde da heller
ikke. .. eller kanskje skjedde det likevel?
Han der oppe med faderØye og faderomhu så oss nok og
hØrte ropet (ra den døvblinde. Det er jeg iallfall sikker på .
•Kall på meg på nØdens dag,. husket jeg at Han engang hadde
sagt, - og visselig var jeg i nØd. Jeg ville så gjerne hjelpe slik
at håpet i den gamles ansikt ikke skulle slokne. Og så fikk jeg
erfare at endog fØr jeg roper hØrer Han meg og svarer meg.
Plutselig lyser det opp i ansiktet hans og han spør: .Har du
prestekjole med?» Så lykkelig jeg var over å kunne få svare ja.
•Har du brØd?» .Ja.» .Har du vin?» .Ja.,. Så kom det et besluttsomt blikk i ansiktet og han sa med rolig og tydelig røst:
",Jeg vil gå til alters.» Og så ble det duk på kjøkkenbordet og
lys ble tent i stake. .. og i et gammelt gudfryktig menneske·
hjerte. Det ble en forunderlig gudstjeneste og stille helg i denne
formiddagstimen med den døvblinde og alle hans søsken samlet
om Herrens legeme og blod. Han satt og foldet hendene sine
over Eibelen min mens vi leste innstiftelsesordene - han kunne
dem visst utenat -, for det var som fulgte han med. Og da jeg
rakte ham brpdet og vinen takket han sin Herre og Gud for
gaven, - for lyset! Han måtte få det bekreftet både to og
tre ganger at hans søsken var med til alters og da strålte han
og så ble vi sittende der overfor hverandre. De behØvdes ikke
ord. Han med hendene knuget over mine så det rent gjorde ...
ja, vidunderlig vondt. Og så kom takken og lovsangen til lyse·
nes Far som likevel ikke hadde glemt sitt barn.
15
..Det er så mørkt ... Jeg vil ha lys.• Det var nok like mørkt
omkring ham den dagen, men det var kommet lys i hjertet.
Håpen brast ikke, for det som var umulig for mennesker, det
gjorde jo Gud idet Han sendte sin Sønn den enbårne. , .
•Kan du skalle meg lys? - Det var som spørsmålet hadde
passert forbi meg og nådd like opp til himmelen og derfra kom
Guds JA, fra Han som sa om seg selv: ..Mens jeg er i verden,
er jeg verdens lys.•
B. J. S. i .. Døves Blad•.
Etterlot en klar
adresse.
Av A. Thompson.
Avdøde pastor N. W. Nelson sa i en begravelsestale i Brooklyn fØlgende: .Når du reiser herfra. da etterlat deg en klar adresse.•
Det er dessverre mange mennesker som sovner inn i døden uten
kunne etterlate seg en klar adresse. Hvorfor? Arsakene er flere, men
en av de alvorligste årsaker er en uklar og ubibelsk veiledning med
hensyn til den personlige frelsesopplevelse. For eksempel A si til et
barn., en ungdom eller en eldre person som er blitt urolig i sin synd og
mangler frelsesvisshet: .Husk at du er dØpt. For bare i dåpen har du
den garantien du trenger.> Og: .Du har ikke valgt ham (Jesus), men
han har valgt deg. Han gjorde det i dåpen - en gang for alle og endegyldig. Husk det - og du har fast grunn under fØttene,. Og videre:
.Du behøver bare å omvende deg til din dAp.• En sådan uklar og ubibelsk veiledning er å lede et menneske IOn i et fryktelig selvbedrag
og i fortapelse, om en person dØr i dette mØrke. Det er ti drive avguderi med dåpen,
Hvor finnes en sådan lære omtalt i Det nye testamente? Intet
sted! Dåpen er ingen garanti for at et menneske er et Guds barn..
Trollmannen Simon ble også dØpt, men Peter sa til ham: .Ditt splv
være forbannet tillike med deg. , . , . du har ikke del eller lodd i dette
ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud, omvend deg derfor ... ,lO Ap.
gj. 8. • Av dØpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann't,
Enhver som har opplevd å komme i syndenØd. kan med frimodighet
vitne om at de ble gjenfødt ved Guds ord og Anden. De ble ]dst ved
Hellig.Andens levendegjørelse av korsets evangelium. Der falt syndebyrden av. Der fikk de liv. Der fikk de fred. Dcr fikk de frelses-
16
visshet og alt evangeliet rommer. Den person som blir i Kristus til
sin siste stund, kan etterlate seg en klar adresse, når han forlater
denne verden.
En dag må vi alle bort herfra, Hvilken betydning har det da ikke
for oss som går over i det hinsidgc, og for dem som står sØrgende igjen.
at vi etterlater oss en klar adresse? Må ingen la seg villede av sakramentalismens katolske og ubibelske lære, som legger frelsen i midlene
og ikke i Kristus Jesus. Det er ved troen frelsen tilegnes, og ikke i
menneskelige anvendelser av de sakalte sakramenter. .Når en blind
leder en blind, faller de begge i grøften.•
Kjære leser: Slå deg ikke til ro før du kan avlegge et klart vitnes~
byrd om hvorledes du ble et Guds barn, nemlig ved omvendelse og tro
pa Jesus Kristus, Forsoneren. Da kan også du etterlate deg en klar
adresse når du skal fare herfra. I himlen lyder sangen om Lammet og
Lammets blod, og ikke om dåpen, enten det nå er barnc<låp eller troend!:!s dåp, men om Lammet som kjØpte dem til Gud med sitt blod.
•Kan du synge den nye sangen? ~ Den må læres her. Bibelen oppfordrer syndere å omvende seg til Gud. I Kristi blod har vi den eneste
faste grunn under våre fØlter og garantien for vårt barnekår. Alt annet
svikter og fØrer ikke fram til det evige liv. Kan du etterlate deg en
klar adresse?
Innbetalt kontingent.
Solveig Hagen, S. Engebretsen, Karen Omberg, Ruth Jahren, A.
Holager, A. Hoel, Karen BØrke, fru Kohmann, D. Ellingsen, M. Enoksen, Kj. Granberg, S. Torp og Anna Fosse kr. 3,00 for 1964. - Anne
M. Hofstad kr. 20,00. - Anna Engebakken kr. 10,00 for 1965. - Marie
Vaslie kr. 6,00 for 1964-65. - Agot Halle kr. 5,00 for 1964. - HjØrdis
Mellum kr. 10,00 for 1965-66. - Marie Hoelstad kr. 10,00 for 1963-65.
Utgis av De DØves VeIs foreninger.
Redaksjonskomite: Sigrid RØssum, ElIa KlØvstad og Petra Pedersen.
Postadresse: Sigrid Røssum, DØves Vel, Hamar. Tlf. 23364.
Norsk Skoletidendes Boktrykkeri AlS - Hamar - 1964
Hamar Sparebank
Oprettet 1856
o. Steruds Eftf.
Sp Slallorrft''''' t:
lI1ftur La
lfoIdw
k v ali teta ... arer
OSI
hJelpe Dem nAr ....
.~,JIJItn' og
atyr • T rikotaaje
M.STI:I:N
Eaet
herreskreddeft
Kjøp en DOVRE eller D.D.S.
•ykk
~H.
l
vår peaialforrctomg.
B,ÆKK.EVOLD
HAMAR
r
Gullsmed
Ht:~K
nne
Stortorget, Hamar. Tl! 23 785
lat' t"ll m,dllar,r bi·'litll
ru.
-
A. BORRESEN
lid!
A Haug."
be~le uh'll~
Kjolestoffer og pyni.esaker
M. B. MICHAELSEN
All,
dr!
I
De aJtld
A. Wieberg
23 395
Hamar
Min kolonialforretning anbefales
~l.1mllr
SIGN E SØRLUND
Slak ler- og pØIsevarc!orrelning.
RØkeri.
ru. 23 1I9 _ 22 128
i
ru. 23 726 -
II
I
Hamar
!'Ianter lor våren. Kranser og Blomster
fåe .. hno;
Handelsgartner Odd Johnstad
Vangsvegen - Telefon 23355 -
22916, Hamar
Flatbrødfabrikken
Ideal
HAMAR
~
Xafamar
SJaJdeei
.. .
Kontoret
.. .
Ut.:algel Stangeveien
Østre Torg
Stortorget
Iklrstad '.
Ut. 24 180
22643
..
•
.
• 22'0(
• 23 109
·
23 931
Ved innkjøp av alle slags
Klær og Skotøi
bt'des De erindre
vår fnrrelning.
".
&um.~nnin't
HAMAU