Barn som blomstrer - Barnehager i Nedre Eiker
Barn som blomstrer Adresse: Evjegt. 15, 3050 Mjøndalen Telefon: 32232880 Mailadr. til virksomhetsleder. Jane.lysaker@nedre-eiker.kommune.no 1 Forord Årsplan som nå er utarbeidet er gjeldende for 2015-2016 og bygger på følgende dokumenter som er våre styringsverktøy: FNs barnekonvensjon Lov om bhg Rammeplan for barnehagen med temahefter Nedre Eiker kommunes Etatsmål for Oppvekst. Overordna fokus i handlingsplan for Nedre Eiker kommune er folkehelse Det er i tillegg friluftlivets år i 2015. Klima- og likestillingsdepartementet ønsker gjennom dette fokuset å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Hovedmål for prosjektet er barn, ungdom og barnefamilier. Vi har derfor valgt våre satsingsområder for de to neste årene, som er fysisk aktivitet og bevegelsesglede og gode opplevelser og læring i naturen. Naturen og utelekeplassen gir rom for fysisk utfoldelse og kroppsbeherskelse, noe som er viktig for barns motorikk. Videre skal vi bearbeide opplevelsene vi får ute i naturen gjennom samtaler, formingsaktiviteter, lek, drama, sang og musikk. I naturen finner man rom til å undre seg sammen med andre barn og voksne, og samtidig finne verdien i det å ta vare på naturen. Miljøvern i barnehagen vil være i fokus, det er viktig for barna å få et bevisst forhold til de verdiene som ligger i det å ta vare på naturen. Naturen gir gode vilkår for lek. Der er det plass og frihet til all salgs lek. Barna får store muligheter for utfoldelse. I naturen utvikles fantasi, og barna lærer seg å se alt naturen kan brukes til. Gjennom lek og aktivitet i naturen kan de få utvikle kroppen sin på en naturlig måte. Lek og samvær i naturen kan virke positivt på samholdet i barnegruppen, gi færre konflikter og kan bidra til å styrke barnas samarbeid med hverandre. Leiken er barnas viktigste og grunnleggende læringsarena. Det er i leiken barna lærer om seg selv i samspill med andre, de lærer sosiale ferdigheter som å ta vare på hverandre, dele, samarbeide, løse konflikter, pleie vennskap mm. Som Barnehageloven §1 sier: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Årsplanen er godkjent av SU januar 2015. Jane Lysaker 2 Innhold Satsingsområder s. 3 Hatten barnehages visjon s. 4 Pedagogsik plattform s. 4 - Vårt barnesyn s. 5 Voksenrollen s. 6 Læring s. 7 Leik s. 8 Barns medvirkning s. 9 Sosial kompetanse s. 10 Språk s. 11 Fagområder s. 12 Kropp, bevegelse og helse s. 13 Natur, miljø og teknikk s. 14 Kommunikasjon, språk og tekst s. 15 Antall, rom og form s. 16 Etikk, religion og filosofi s. 17 Kunst, kultur og kreativitet s. 18 Nærmiljø og samfunn s. 19 Fellesuker, temaoversikt s. 20 Arrangement og tradisjoner s.21 Overgang barnehage – skole s. 22 Planlegging, dokumentasjon og evaluering s. 23 3 Kommunens satsingsområde Nedre Eiker kommune har fokus på folkehelse Barnehagens satsingsområder 2015-16 Fysisk aktivitet og bevegelsesglede Gode opplevelser og læring i naturen Reflekterte og tilstedeværende voksne Miljøfyrtårn Barnehagen er sertifisert som ”Miljøfyrtårn-bedrift” Vil vi jobbe med ulike aktiviteter og rutiner som samsvarer med de krav som stilles til Miljøfyrtårnbedrifter. Vårt mål er å holde vedlike tidligere nådde mål, samt at barn og voksne skal: Bli glad i - og ta vare på naturen Ta vare på egen helse ved å være i aktivitet Bruke naturen og nærmiljøet gjennom året Miljøuke hver vår og høst At barna skal lære å ta vare på leker og materiell vi har i barnehagen 4 Hatten barnehages visjon Hatten barnehage Barn som blomstrer Vi ønsker å bidra til at barna blir den beste utgaven av seg selv Pedagogisk plattform En pedagogisk plattform sier noe om våre grunnleggende verdier, blant annet vårt syn på barn og barndom og vårt syn på leik og læring. Dette er grunnleggende for våre valg og prioriteringer i praksis. Personale som er reflektert og bevisst på eget verdisyn er en forutsetning for å kunne arbeide bevisst og planmessig mot felles mål i barnehagen. Videre gis en billedlig beskrivelse av vår pedagogiske plattform, samt beskrivelse av våre grunnleggende tanker om viktige områder i barnehagehverdagen. Bladene på blomsten viser hva vi har fokus på for at barna skal få egenskaper som vises i kronbladene på blomsten. 5 Vårt barnesyn bygger på at: Barn er unike, og ulikheter har stor verdi for individet og fellesskapet Barn har rett til å uttrykke egne opplevelser, behov og meninger Barn er nysgjerrige og lærelystne, små forskere som ønsker å finne svar Barn er kompetente og må få bruke sine sterke sider Barn er sosiale, og de trenger frihet til fysisk utfoldelse, leik og varierte erfaringer sammen med andre Grunnleggende for å gi alle barna mulighet til å blomstre og utvikle seg til den beste utgaven av seg selv, er bevisste voksne med gode grunnleggende holdninger og verdier som er synlig i praksis. Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen. Vi har derfor sterkt fokus på voksenrollen og jevnlig evaluering av oss selv. 6 Voksenrollen Vårt barnesyn får konsekvenser for hvordan vi opptrer sammen med barna. Det forutsetter at vi kjenner hvert barn så godt at vi kan behandle de individuelt. Krav til personalet vil gjenspeile seg i hvordan vi tenker om barns danning gjennom leik og læring, barns medvirkning, sosial kompetanse og vårt arbeid med fagområdene i Rammeplanen. I Hatten barnehage skal barn, foreldre og medarbeidere møte voksne som: Tør å by på seg selv Behandler barn ut fra deres forutsetninger Gir trygghet ved å være tilstede og tilgjengelig Viser en positiv innstilling i praksis Ser muligheter framfor begrensninger Fremstår som forutsigbare og tydelige Inspirerer og motiverer Er tålmodige Gir barna god omsorg Ser og fremhever positive egenskaper hos barna Er til stede, engasjerte og deltagende Er lyttende og undrende, mer enn å gi svar Er gode rollemodeller ved å være bevisst egen væremåte Er observante og gir respons på barnas innspill Tar del i barnas lek og aktivitet for å bidra til utvikling i leiken Er positiv til nye tanker og nye kunnskaper Gir barna tid og rom til å finne løsninger Er støttende og gir oppmuntringer der barn møter utfordringer 7 Læring «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder…» «Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen.» «Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale.» (Rammeplan kap.2.3) Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn. Det betyr at barns utvikling og læring skjer i alle situasjoner i hverdagen, og er avhengig av bevisst arbeid med: omsorg og danning barns medvirkning leik sosial kompetanse språklig kompetanse hverdagsaktiviteter (se eget skriv) fagområder / tema fysisk aktivitet og variert kost Egne temaplaner / dokumentasjon utarbeides av hver avdeling med utgangspunkt i ulike forutsetninger. «Det jeg hører, glemmer jeg Det jeg ser, husker jeg Det jeg gjør, forstår jeg» Kinesisk ordspråk For å bidra til gode læringsmuligheter, må personalet sørge for at: læring skjer med utgangspunkt i barnas interesser, stille undrende spørsmål for å prøve å finne svar sammen med barna (ikke for barna) Barna blir lærelystne ved å vekke deres nysgjerrighet for endringer i naturen, utforsking av insekter, fugler, dyr mm. Barna utfolder seg fysisk og opplever mestring av stadig nye fysiske utfordringer Barna får utfordret sine evner til å skape og forandre Vi har fokus på det barna er gode til og bruke hverandre som ressurser for fellesskapet slik at barna føler at de er til nytte (hjelpe hverandre, ordensbarn mm.) Barna får varierte erfaringer som utgangspunkt for læring Barna tør å ta nye utfordringer ved å motivere og bekrefte Barn får egne erfaringer og gjøre ting på sin måte 8 Leik Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk . (Rammeplan Kap 2.2) For å gi barna gode leikemuligheter, må personalet: Gi barna ro og tid til variert leik ute og inne Gjøre rommet og materiell tilgjengelig og attraktivt for variert leik og aktivitet, ute og inne Gi barna trygghet ved å være aktivt til stede og tilgjengelig for barna Ta del i leiken når det er behov Gi barna felles opplevelser som inspirasjon til leik, eks. bøker, eventyr, rollespill mm. Organisere leikegrupper Gi barna frihet til utfoldelse og bruk av fantasi Uteleik er en viktig del av barnekulturen vår. Dette er en viktig del av barnas hverdag i tillegg til ukentlige turer i skogen og i nærområdet. Uteleik gir barna bl.a.: Større muligheter til å finne steder å leike i fred og «gjemme seg bort» Større bevegelsesfrihet, rom for fart og spenning Fysisk utfoldelse som styrker kroppen (muskulatur og helse) Mulighet til å utforske natur, dyr, insekter med mer og undre seg over det de ser Erfare naturen i ulike årstider og glede seg over uteliv 9 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Barnehagelovens §3) Med medvirkning mener vi at barna skal erfare at de blir tatt på alvor og at de har betydning for fellesskapet. Medbestemmelse og gjøre valg er en annen side. Medvirkning skal være en naturlig del av den daglige praksis. Å arbeide med barns medvirkning krever i stor grad vurdering underveis i situasjoner. Barna må også akseptere at deres ønsker ikke alltid blir innfridd. Hensynet til de andre er også viktig. Hva barna kan medvirke i, er avhengig av deres alder og modenhet. Barna skal ikke ta valg og avgjørelser de ikke er rustet til å ta. Vi legger til rette for barns medvirkning gjennom daglig kontakt med hvert enkelt barn. Å ta barns medvirkning på alvor, forutsetter god kommunikasjon mellom barn, personale og foresatte. Medvirkning er viktig for å: Kunne få innflytelse på eget liv Føle seg betydningsfull og få god selvfølelse Bli inkludert i fellesskapet, bidra med ideer i leik med andre Utvikle sosiale ferdigheter Utvikle seg, få kunnskaper og opplevelser ut fra egen interesse og initiativ Utvikle demokratiske holdninger Bli ansvarliggjort Personalet stimulerer og tilrettelegger for barns medvirkning gjennom å: La barna aktivt være med å påvirke sin egen hverdag gjennom kommunikasjon med personalet for eksempel i samlingsstund, frilek, påkledningssituasjoner, ved matbordet o.l. La barna ta del i planleggingsprosesser og evaluering La barna være ordensbarn etter tur Lytte og være observante for det barnet uttrykker, for så å ivareta barnets innspill, både med kroppsspråk og verbalspråk Være oppmuntrende og støttende, nærværende og avventende Medvirke til selvhjulpenhet og mestring Korrigere handlinger, ikke barnet Vise respekt for barnets ønsker og behov Sette grenser på en måte som ivaretar barnets integritet 10 Sosial kompetanse «Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er grunnlag for utvikling av sosial kompetanse» (Rammeplan kap.2.4) Gjennom samtale, veiledning og gode forbilder i hverdagen, skal barna få varierte erfaringer som gir de god sosial utvikling. Kjennetegn hos barna som har god sosial kompetanse er at de: Viser empati Har god omsorgsevne Kan lytte til hverandre Vet at man er en liten del av en større gruppe Kan samarbeide og hjelpe hverandre Deler med hverandre Har mestringsfølelse, er glade, trygge barn Har fantasi og trygghet til å utføre det man vil Samarbeider om felles oppgaver Personalet stimulerer og tilrettelegger for sosial kompetanse gjennom å: Være gode rollemodeller både språkmessig og atferdsmessig Reflektere sammen med barna om ulike temaer (både i samling/gruppe og samtale med enkelt barn) Ta i bruk ulike opplegg for arbeid med sosial kompetanse, eks. Steg for steg Veilede barna i hverdagen, lærer dem teknikker for å sette grenser Støtte barna i å uttrykke egne meninger, tanker og opplevelser Gi barna muligheter til å hevde seg selv på en god måte Legge til rette for leik og sosiale aktiviteter 11 Språk «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.» (Rammeplan kap.2.5) Spill er god begrepstrening og barna elsker det Vi ønsker at alle barn i løpet av barnehagetiden: utvikler et rikt og variert talespråk kan lytte til og samtale med andre utvikler begrepsforståelse og ordforråd uttrykker følelser, tanker og ønsker får erfaringer med at språket brukes i relasjoner, leik og konfliktløsninger får et positivt forhold til tekst, bøker, bilder og muntlig fortelling blir fortrolig med å se tallsymboler, bokstaver og skriftspråket i bruk opparbeider språklig bevissthet Personalet stimulerer og tilrettelegger for språklig kompetanse og inkluderende felleskap gjennom å: Være språklige forbilder og tilpasse vårt språk etter barnas alder og utvikling Ha gode samtaler og varierte aktiviteter Bruke rim og regler Ha språkgrupper med bruk av Snakkepakken, Språkkista, By opp til dans mm. Bevisst bruke matematiske begreper i ulike aktiviteter Hjelpe barna med et annet morsmål til å lære mest mulig norsk før skolestart Oppfordre barn til selv og fortelle om egne opplevelser Bruke bilder av aktiviteter som hjelpemiddel til at barna skal gjenfortelle egne opplevelser Bruke Språksprell med de eldste 12 Fagområder Rammeplan for barnehagen gir barnehagen føringer for hvordan vi skal jobbe med ulike fagområder. Arbeidet med fagområdene skal tilpasses lokale forhold, barnas alder, interesser, barnegruppas sammensetning og andre forutsetninger. I forbindelse med hverdagsaktiviteter, turer, tema arbeid, leik og sosialt samspill, vil ofte flere fagområder være representert samtidig. Tverrfaglig arbeid er et av barnehagens kjennetegn. I denne årsplanperioden vil det også gjenspeile seg i fagområdene at vi har fokus på : Fysisk aktivitet og bevegelsesglede Gode opplevelser og læring i naturen Barnehagen skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor følgende sju fagområder, satt opp i prioritert rekkefølge: Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn 13 Kropp, bevegelse og helse «Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for sosial kompetanse… Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.” (Rammeplan) Forskning viser at barn i dag er mer passive, og at de i ung alder utvikler problemer med muskulatur og helse. Vi ønsker å bidra til å forebygge dette og prioriterer derfor mye tid til uteleik og bevegelse i og utenfor barnehagen. Barnehagen skal bidra til at alle barna får: sunne og gode matvaner gode vaner i forhold til egen hygiene god kroppsbeherskelse og glede ved å være i aktivitet får varierte og allsidige aktivitetsmuligheter og utfordringer tilpasset sitt nivå positive opplevelse med uteliv og aktivitet i alle årstider kjennskap til egen kropp og kroppens funksjoner 1-2 år Bli introdusert for variert, sunn mat Sansemotoriske aktiviteter Grovmotoriske aktiviteter, som krabbe, krype, hoppe, løpe mm. Bli kjent med aktiviteter i snø 2-4 år Renslighetstrening Ta del i matlaging og baking Bli vant til å spise og smake på variert, sunn mat Turer i nærmiljø Variert aktivitet i ulike årstider som balansere, hoppe, klatre, sykle, huske, ake mm Bevegelsessanger og sangleiker Sanseopplevelser med ulikt formingsmateriell Bruke gymrom og uteområdet til organisert bevegelsesleik Fysisk aktivitet/ bevegelseslek ute og inne Bli kjent med og kunne navn på flere kroppsdeler Kjenne navn på og kunne peke på ulike kroppsdeler Personalet snakker om riktig klær til ulik årstid Hovedfokus på sansemotorikk og grovmotorisk utvikling Finmotoriske aktiviteter 4-6 år Ta del i matlaging, forberedelser og rydding etter måltider Bli kjent med hva som er sunt og lurt å spise mye av Kunne bestemme riktig påkledning etter været Ukentlige turer i skogen og nærmiljø Ta del i vinteraktiviteter som ski, skøyter, aking bevegelsesleik ute og på gymrommet Lage mat på bål Finmotoriske aktiviteter; tegne, klippe, perle, spikke, tre perler, konstruksjonsleik mm 14 Natur, miljø og teknikk ”Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær… Opplever naturen og undring over naturens mangfold… oppleve glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, naturvern og samspillet i naturen... lære å iaktta, undre seg, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen... erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet” (Rammeplan) Med utgangspunkt i Rammeplanen har vi valgt å ha hovedfokus på å bidra til at barna: blir glad i å være ute i variert vært og i ulike årstider får gode holdninger til å ta vare på naturen 1-2 år får ukentlige turer fra 2 års alder undrer seg og er nysgjerrig på fenomener i naturen 2-4 år 4-6 år Sortere avfall ved bordet (matavfall, annet) Avfallssortering; hva og hvorfor… Forske på tekniske duppeditter Sanseopplevelser gjennom ulike årstider; kjenne på og oppleve Bli kjent med noen ville, norske dyr Registrere og snakke om temperatur forskjeller, måle Bli kjent med ulike fugler, følge med på fuglebrettet Matte i naturen Observere og forske på insekter, rumpetroll og andre smådyr Få erfaring med ulike fysikk eksperimenter, forskning, undring, fryse- og smelteprosjekter Så og plante; hva skjer? Følge et lauvtre gjennom årstidene Gode opplevelser med matlaging på tur Få gode holdninger til å ta vare på leker Følge endringer i naturen med ulike årstider; vinter, vår, sommer, høst Konstruksjonsleik Bærtur, plukke, lage mat Kjennskap til ulike tekniske hjelpemidler (kjøkkenmaskin, drill, ) Kjenne til noen norske husdyr Tur i nærmiljøet for 2 åringene Få erfaring med ulike naturfenomen som snø, is, vann, gress. Barna tar del i sortering av avfall Kommunikasjon, språk og tekst «Tidlig og god språkstimulering er viktig for at barna skal utvikle et rikt og variert språk. Barnehagen skal legge til rette for et godt språkmiljø for alle barna.» (Rammeplan) I barnehagen er det muntlige språket sentralt, og de voksne er viktige modeller. Dette fagområdet innebærer daglig samtale, skriftlig og muntlig fortelling, dikt, rim, regler, rytme og sanger. I dette fagområdet tilhører også alfabetet og tallsymboler. Siden tema natur er gjennomgående, vil barna få økt ordforråd og forståelse innenfor ulike tema rettet mot natur. Dette vil synliggjøres i temaplaner. 1-2 år 2-4 år 4-6år Leke med lyder, enkel munnmotorisk stimulering Bli kjent med noen enkle rim og regler Lese bøker; billedbøker og fortsettelsesbøker Bruke pekebøker, bilder Lytte til lydbok Bilder på gulvet og i monter i barnehøyde Bruke bøker og bilder, snakke om boka før, underveis og etter lesing Kunne noen rim og regler Lese og fortelle eventyr Vekke interesse for bokstaver og tallsymboler Voksne er lyttende og oppfordrer barna til å sette ord på egne tanker. Gi barna tid til å finne ord og fortelle selv Synge sanger Lytte til enkel tekst og gjenfortelle Dramatisering av eventyr Gjennomføre språksprell Sette ord på følelser (sint, savne noen, glede seg, grue seg Voksne er lyttende og oppfordrer barna til å sette ord på egne tanker, opplevelser og meninger Hjelpe barna til å løse konflikter ved å snakke sammen Sanger med bilder, lekeregler, enkle sangleker med bevegelse Eventyr med konkreter Enkle rim og regler Voksne setter ord på gjenstander og hendelser omkring barnet Sette ord på noen følelser (glad, trist, lei seg) Løse konflikter på en god måte Ha fokus på barns undring og nysgjerrighet ved å være tilstede i deres verden 16 Antall, rom og form ”Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom leik, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre til egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.” (Rammeplan) Gjennom arbeid med antall, rom og form, skal barnehagen bidra til at barna: opplever glede ved å utforske og leke med tall og former blir kjent med grunnleggende matematiske begreper (over, under, stor, liten, tung, lett…) utforsker og leiker med former og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenlikne deltar i leiker og spill som gir erfaring med plassering og lokalisering får erfaring med ulik konstruksjonsleik inne og ute 1-2 år Bli kjent med telling (1,2,3…) Voksne er bevisst på å bruke matematiske begreper som stor, liten, tung, foran, bak osv. 2-4 år Matlaging, måling, baking Bevegelsesleik; krabbe over, under, gjennom (matematiske begreper og rom-/retningsforståelse) Øve opp rom- og retningsforståelse ved ulike aktiviteter som hoppe, krabbe, gjemme seg, leke med store leker og hytter «Søppelleik»/ sortering Sortere i rydding Pusle, ulike spill Tilby store leker som barna kan skyve, løfte, krabbe inn i, under og erfare rom og plassering i forhold til egen kropp Konstruksjonleik; nopper, kaplaklosser, duplo, lego, magnetic Tallsymboler synlig på avdelingen Puttekasse med ulike former, enkle puslespill Bygge med store klosser Benytte telling i ulike sammenhenger, f.eks. ved borddekking, telle barn i samling, spill I naturen/ uteleik: Plukke/samle pinner, steiner I naturen: Plukke steiner, blader, pinner, måle, telle mm. Finne ulike former i naturen Klatre, balansere, hoppe, løpe i skogen 4-6år Bli kjent med tallsymbolene 1-10. Tilegne seg mengdeforståelse til 5 Være trygg på grunnleggende matematiske begreper, bl.a preposisjoner. Spill med tall, mengde og former, puslespill Kunne formene; trekant, firkant, stjerne, sirkel Leker som har med telling å gjøre; bl.a. gjemsel Benytte antall, veie- og måleenheter ved baking og matlaging I naturen: Telle pinner, steiner, kongler, måle lengder, vekt, høyde, avstand mm. Finne mønster og symmetri Matematikkprosjekt for Bjørnene 17 Etikk, religion og filosofi ”Etikk, religion og filosofi er med på å forme hvordan vi oppfatter verden og mennesker, og det preger våre holdninger og verdier… Barnehagen skal representere det mangfoldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon” Den etiske veiledningen barnehagen gir, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse tilknytning.” (Rammeplan) Gjennom arbeidet med dette fagområdet, skal barnehagen bidra til at barna: får ro og tid til å undre seg og til å samtale omkring ulike spørsmål barna er opptatt av blir nysgjerrige og lærelystne på endringer i naturen viser interesse for hverandre og respekterer ulikheter tilegner seg grunnleggende normer og verdier utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandre får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppa 1-2 år Undring og nysgjerrighet i hverdagssituasjoner Ta del i enkle oppgaver Øve på å vente på tur Markere høytider, tradisjoner 2-4 år Benytte ulike situasjoner og øve på: vente på tur, hjelpe hverandre, ta hensyn, løse konflikter på en god måte Undre seg og samtale om likheter, ulikheter og ulike meninger Markere høytider og tradisjoner, snakke om ulike tradisjoner barna kjenner til Hjelpe barnet til å sette ord på egne og andres følelser 4-6 år Lære å gi uttrykk for egne meninger og kunne lytte til andre Undring, samtale og filosofi med utgangspunkt i det barna er opptatt av, bl.a. i naturen Løse konflikter og uenigheter ved å snakke sammen Markere høytider og tradisjoner, snakke om ulike tradisjoner barna kjenner til 18 Kunst, kultur og kreativitet ”Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk… gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering...” (Rammeplan) Dette fagområdet omhandler bl.a. billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama og litteratur, kunst med naturmaterialer og kunst og ulike former i naturen I arbeidet med dette fagområdet er det prosessen og opplevelsen som er viktig. Vi legger ikke vekt på resultatet. Med utgangspunkt i Rammeplanen skal vi bidra til at barna: blir kjent med den norske kulturarven, og andre kulturer får mulighet til å utvikle fantasi og skaperglede ved bruk av ulikt materiell samt i leik og annen aktivitet får bli kjent med og eksperimentere med ulikt materiell og ulike teknikker bli kjent med tradisjoner i forbindelse med jul og påske 1-2 år Bli kjent med ulikt formingsmateriell som fingermaling, sand, snø, trolldeig og annet sansemateriell Bli kjent med enkle barnesanger og rim/regler Introdusere rytmeleik og ulik musikk Bli kjent med enkle bøker og eventyr 2-4 år Overføre barnekultur; leker, sanger Lytte til musikk Bruke biblioteket Forme i snø, lage snø- og is skulpturer Bli kjent med ulike maleteknikker Ta del i enkle dramaleiker, rytmeleik 4-6 år Lære tradisjonelle barneleiker som gjemsel, Haien kommer, Rødt og grønt lys Formingsaktiviteter som modelleire, klippe,lime, gips, veve, tove, sy, ulike maleteknikker Bruke naturmaterialer til å skape kunstneriske uttrykk, fryse is skulpturer mm. Få innblikk i ulike tradisjoner 19 Nærmiljø og samfunn ”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet… Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.” (Rammeplan) Med utgangspunkt i dette skal barnehagen bidra til at barna: blir trygge på å kunne gi uttrykk for egne meninger og at de blir hørt får opplevelser og erfaringer i nærmiljøet opplever at det tas likt hensyn til gutter og jenter 1-2 år 2-4 år Bli kjent i nærmiljøet; bl.a. biblioteket, smia, Wildenveys plass mm. 4-6 år Bli kjent med skogområder i lengre gangavstand fra barnehagen, bl.a golfbanen, Dansesletta, Bjørkedokk, Vassenga Følge med på endringer på et referanseområde gjennom året, bl.a. Skramnes Få ansvarsoppgaver slik at de opplever å være viktige bidrag til fellesskapet Ha medvirkning på sin egen hverdag i større grad enn før. Årlig tur til Portåsen i forbindelse med poesiuke for 5- åringene Benytte buss ved lengre turer Bli kjent med naturen i nærområdet; Skramnes, parker, Dansesletta Bli kjent med og trygg i barnehagens utemiljø Turer i nærområdet til barnehagen Rydde/ plukke søppel i nærmiljøet Oppleve at deres ytringer/signaler blir tolket og tatt på alvor Gi uttrykk for egne meninger og oppleve og bli tatt på alvor Benytte buss til lengre turer i blant 20 Fellesuker Siste uke i hver måned er fellesuke. Da har 3-6 års avdelingene felles tema. Noen tema tar også småbarnsavdelingene del i. Barn og voksne jobber da på tvers med planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter i gruppe. Oversikten er veiledende. Det kan bli gjort endringer dersom forutsetningene endre seg slik at andre tema kan være mer aktuelle å gjennomføre. Måned, siste uke Tema August Vennskap; ta vare på hverandre, nye barn, bli kjent September Brannvern; 6 åringene er på Kick off på brannstasjon Fokus på brannsikkerhet, brannøvelse Oktober Barn i verden; hvordan barn har det, lever, bor osv De eldste snakker også om egen kropp, hva som er greit. November Miljøuke Desember Juleforberedelse; glede andre Januar Natur Februar Uteuke; bevegelsesglede, vinteraktiviteter Mars Førstehjelp April Miljøuke Mai Uteuke; bevegelsesglede 21 Arrangement / tradisjoner Når Aktivitet September Sommer- / høstfest og dugnad Arr. FAU i samarbeid med barnehagen September /oktober Verdensbarnedagen Cafe hvor inntektene går til ulike formål. Barn hjelper barn Lucia Mandag 14.desember 2015 Tirsdag 13. desember 2016 Luciatog i barnehagen, på Bråta og Haglund Informasjon kommer i plan/oppslag Dato settes fra år til år Barnesamling i Mjøndalen kirke De eldste blir bedt på julevandring, som er en dramatisering av juleevangeliet. Tirsdag 22. desember 2015 Tirsdag 20.desember 2016 Nissefest Barna er kledd i rødt, vi går rundt juletreet, koser oss med nissegrøt og får besøk av nissen. Dato settes fra år til år Barnas julebord Barn og voksne pynter seg til julebord, spiser julemat og danser Januar, innkalling fra FAU Juletrefest Arr. FAU Karneval Februar Barna kler seg ut, vi danser, slår ”katta ut av sekken” og koser oss med god lunsj. Februar / mars Vinteraktivitetsdag Bestemmes etter vær og føreforhold. 22 Overgang barnehage – skole I forbindelse med overgang til skolen, har barnehage og skole et nært samarbeid til barnas beste. For barn med spesielle behov for tilrettelegging, informerer barnehagen skolen om disse barna ca. 1 år før skolestart. Dette skjer i samarbeid med foresatte. I mai-juni hvert år har vi et møte med inspektør eller de nye 1.klasselærerne for å overbringe informasjon vi mener kan være nyttig for skolen å ha. Det kan være opplysninger om barn som kan trenge ekstra støtte ved skolestart, barn som kan lese før de begynner, sammensetning av barn osv. Dette samarbeidet foregår med alle aktuelle skoler. Pedagogisk leder gjennomgår innhold i informasjonsskjema til skolen med foresatte på forhånd. Foresatte må gi samtykke til overføring av informasjon. For barn med annet morsmål enn norsk, fyller både foresatte og barnehagen ut skjema vedr. barnets språkutvikling til skolen. Frist 1. februar. For at barna skal bli kjent med begrepet skole og vite litt om hva de har i vente, har vi følgende rutiner på seinvinter/ vår i forhold til Mjøndalen skole som de fleste av våre barn skal begynne på: se på og leike i skolegården besøk for å se oss omkring inne på skolen besøk på SFO fotball-cup med skolestarterne i barnehagene i Mjøndalen (møte kjente fjes igjen til skolestart) skolen ber inn til felles besøksdag for alle 1.klassene andre uke i juni. Dette gjelder alle skolene i kommunen Nedre Eiker kommune har utarbeidet; ”Kvalifikasjoner barnehagebarn må ha før skolestart”. Dokumentet er laget av en prosjektgruppe sammensatt av ansatte i barnehage og skole. Dette kan leses på barnehagenes hjemmeside. Barnehagen har spesiell fokus på innhold beskrevet i dette skrivet siste år før skolestart. Dokumentet beskriver skoleforberedende aktiviteter og det er stort fokus på sosial kompetanse for å gjøre barna rustet til å møte nye utfordringer i skolen. 23 Planlegging, dokumentasjon og evaluering Våre planer bygger på lang erfaring og god faglig kompetanse. I tillegg er vårt arbeid regulert av Lov om barnehager med forskrifter/ Rammeplan med temahefter, FN’s barnekonvensjon, samt Etatsmålene for Nedre Eiker kommune, etat Oppvekst. På bakgrunn av disse styringsdokumentene utarbeider barnehagen følgende planer: Pedagogisk plan, som er gjeldende 1-3 år Temaplaner utarbeides av hver avdeling eller avdelinger på tvers. Temaplaner gir en mer konkret beskrivelse for hvert enkelt tema knyttet mot årsplan og fagområdene. Denne kan vare fra en måned til lengre perioder avhengig av tema og barnas interesse. Temaplanene blir jevnlig evaluert og arbeidet justert underveis. I arbeid med tema i barnehagen er prosessen og erfaringene barn gjør underveis viktig. For å ivareta barns medvirkning, foregår det mye aktivitet som ikke er planlagt lang tid i forveien. Barn lever i nuet. Vi ønsker å følge opp det rammeplanen sier: «Barn kan delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter». (Rammeplan kap.4.1) Den viktigste læringen barna gjør, skjer i uformelle læresituasjoner som ikke er planlagt; sosialt samspill, leik og omkring barnas interesser der og da. Dokumentasjon I denne perioden (2015-16) vil vi dokumentere og evaluere hovedområdene våre; Fysisk aktivitet og bevegelsesglede og gode opplevelser og læring i naturen med: Bilder fra barnas aktiviteter, læring og utvikling Barnas fortellinger om egne opplevelser Evaluering Dokumentasjonen benyttes videre i evalueringsarbeidet: Systematisk i avdelingsmøter min. en gang per måned Underveis i prosessen for å gjøre fortløpende justeringer Enkeltbarns trivsel og utvikling, samt barnegruppas fungering evalueres jevnlig på avdelingene. Evaluering av personalets kvaliteter Personalet evaluerer seg selv og hverandre med utgangspunkt i kriterier som er utarbeidet til internt bruk. Med utgangspunkt i kriteriene settes personlige utviklingsmål. 24 MIN BLOMSTERENG Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin, har du lyst til å høre litt om blomsterengen min? Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram mens andre er dusere og fulle av sjarm. Enkelte er små og litt pjuskete og stille til sinn en rank som et siv, sikker på sitt liv, men faller lett vekk hvis den får seg en liten knekk. Andre er små, som vi må være forsiktige for ikke å trå på. Noen kan ha torner som stikker til alle kanter i min blomstereng finner vi alle slags varianter. De må behandles på sin spesielle måte for hver og en gjemmer på sin lille gåte. Et par kan være sårbare og skjøre så de prøver vi å gjøre litt sterkere, gi troen på seg selv slik at de kan møte hverdag og kveld. En annen stikker sin torne borti andre, men se, den skal vi ikke klandre, den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent, naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent. Blomstene må pleies, stelles og koses med slik at de trives på sitt lille sted. Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig vel For blir de stående der helt for seg selv, mister de fellesskapets glød og prakt og vi, vi må gjøre alt i vår makt for å gi blomstene alt de trenger slik at de får spille på alle sine strenger. ( Av Sissel Holt) 25
© Copyright 2024