1. No category

Cresco Unique
Fordi det går litt opp og ned
Du vet selv hvor fort det kan svinge – fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder
hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene
med lån og sparing på samme smarte konto – til svært gode vilkår.
Sommerferie
Julegaver
Bilreparasjon
Forsikringer
Veiavgift
JANUAR
FEBRUAR
MARS
APRIL
MAI
JUNI
JULI
AUGUST
DESEMBER
Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund:
*
H K Reklamebyrå 0315
2 % sparerente fra første krone
Ingen begrensninger i antall uttak
Gebyrfrie varekjøp i hele verden
Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken
Inntil 75 000 kroner i kreditt
«Halv» kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort
Fleksibel tilbakebetaling
Alltid. Fleksibilitet.
Bestill nå og les mer på www.cresco.no/unique
Nom. kredittrente: 9,85 %. Eff. rente: 18,3 % 15 000,- o/12 mnd. totalt 16 413,- Cresco Unique – et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf. 815 22 040
NYHET: Min forsikringsside!
Enklere. Mer oversiktlig.
Mer informasjon. Skal bli enda bedre.
pf.no/forsikring
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside
4
LEDER
POLITIFORUM
Vi må bare få minne om at
kritikken som har rammet
Hordaland politidistrikt,
skjedde i det nest mest
«robuste» politidistriktet
i Norge.
Stå opp for politifaget
V
årt hovedoppslag denne gangen er viet
politietterforskningen. Med god grunn. Vi
har sett svakheter i politietterforskningen
bli brukt som alibi for at hele politiet må
omorganiseres. Det er selvsagt skivebom.
Det er ikke gitt at store og «robuste» distrikter vil løse problemene knyttet til etterforskningsfaget.
Vi må bare få minne om at kritikken som har rammet
Hordaland politidistrikt, skjedde i det nest mest «robuste»
politidistriktet i Norge.
Vi vil fra denne spalten oppfordre deg til å stå opp for
hva du kan. I forrige utgave sto varsleren i Monika-saken
frem. Robin Schaefer kunne ikke slå seg til ro med en
henleggelse han av gode faglige grunner mente var gal.
I denne utgaven kan du lese om en annen som står opp
for politifaget. Asbjørn Rachlew tar av silkehanskene, retter skarp kritikk mot hvordan Politidirektoratet (POD) har
sviktet sin rolle som fagdirektorat for etterforskningsfaget.
Rachlew er en av svært få etterforskere her i landet som
har tatt jobben med å begå en doktorgrad i et politifag. Han
har dermed både praksis og teori det er verdt å lytte til.
POD skal ha anerkjennelse for at kritikken aksepteres.
Selv om Rachlew og POD er delvis uenige om veien videre,
er det etablert en forståelse for at noe må gjøres, og det
raskt. Det er betydelige forventninger til at POD nå raskt
etablerer seg som et fagdepartement for å løfte politifaget
etterforskning, slik det er gjort for innsatsmannskaper
med sine IP-nivåer.
Det står respekt av Rachlew for at han tar bladet fra
munnen, og står opp for politifaget. La oss få se at politiet
og påtalemyndigheten anerkjenner hans argumentasjon.
At han reiser kritikk må tåles, det hele hviler på et sterkt
ønske om å bedre politietterforskningen.
I denne utgaven kan du også lese om virkeligheten bak
politibudsjettet. Mens justisminister Anders Anundsen har
karakterisert politibudsjettet 2015 som tidenes budsjett,
er sannheten en helt annen for politimestrene. Årets
politibudsjett er ikke noe bedre for politimestrene enn
tidligere års budsjetter.
Faktum er at mens politibudsjettet øker, så synker det
økonomiske handlingsrommet til politimestrene. Fordi
politidistriktenes budsjett bindes opp i pris- og lønnsjustering og øremerkinger, får politimestrene mindre frie,
disponible driftsmidler.
Og slik har det vært siden 2003. Justisministrene Odd
Einar Dørum (V), Knut Storberget (Ap), Grete Faremo (Ap)
og Anders Anundsen (Frp) har i alle år løftet fram politiet
som budsjettvinner, mens landets politimestre i år har
515 millioner kroner mindre til fri bruk enn i 2003. De har
i realiteten blitt vingeklippet.
Det betyr mindre penger til blant annet nye politibiler,
nye politibåter, nytt datautstyr, nytt verneutstyr og til
sommervikarer. Det betyr rett og slett mindre penger til
å styrke det ytterste leddet og sørge for mer og bedre
rustet politi ute blant publikum - stikk i strid med politiske
målsetninger.
Justisministeren skal ha honnør for at han har sørget
for mer penger til politiet. Men han må også fotfølge
pengene helt frem til politidistriktene, slik at de som er
nærmest publikum også har handlingsrom til å skape mer
trygghet for innbyggerne.
VI LIKER
VI MISLIKER
At det svært gode arbeidet som gjøres av Stevnekontoret i Oslo gir resultater. De siste årene har stadig færre
politisaker blitt utsatt grunnet manglende stevning.
At ikke flere politidistrikter har tatt i bruk Utrykningspolitiets «Evidenzer» istedenfor tidkrevende blodprøvetaking.
Her kan distriktene spare både tid og penger.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
PS! På Politiforum.no kan du sjekke hvordan utviklingen
har vært i ditt politidistrikt, og lese mer om konsekvensene
av budsjettutviklingen.
5
INNHOLD
NR.03 2015
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
106. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
10
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
redaktor@pf.no
RACHLEWS REFORM
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
erik@pf.no
Den anerkjente politietterforskeren Asbjørn Rachlew har i mange år stått fremst i kampen for å heve
etterforskningsfagets status. Han har oppskriften klar.
22
24
DROPP BLODPRØVE, SPAR TID
FØRSTELINJESIVILISTENE
«Evidenzer» kan spare politiressurser.
Møt stevnevitnene i Oslo.
32
36
3 874 178 397
3 890 835 697
3 900 197 273
3 851 999 922
3 922 867 341
3 800 000 000
3 972 229 905
3 956 365 423
3 900 000 000
3 600 000 000
NYTT
VERNEUTSTYR
NYTT
DATAUTSTYR
NYTT
AVHØRSUTSTYR
BRUK AV
SOMMERVIKARER
ETTERUTDANNING
OG KURSING
3 500 000 000
2003
2004
2005
2006
2007
3 407 472 258
3 400 000 000
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
POLITIMESTRENES MARERITT
DETTE ER POLITIREFORMEN
Har fått mye mindre å rutte med siden 2003.
Slik skal politiet reformeres.
FASTE SIDER
46
49
51
52
53
54
55
Kronikk
Studentropet
Vi gratulerer
Sigve sier
Folkestad
Politiets verden
Purken & PFFU
WEBJOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
torkjell@pf.no
LAYOUT/
PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 04, 2015 sendes på
mail til redaksjonen
innen 20.04.15
3 622 294 748
NYE
KJØRETØYER
3 659 890 359
3 738 598 153
DETTE HAR POLITIMESTRENE
FÅTT MINDRE PENGER TIL:
3 755 475 592
3 758 080 147
3 700 000 000
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
heidib@pf.no
ADRESSEENDRING
adresse@pf.no
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 15 468
RESPONS
«Særorganene fortsetter å øke i størrelse, og i dag kan man gå opp 10 til
15 lønnstrinn om man slutter som
drapsetterforsker, og begynner med
uttransportering av flyktninger.»
Bård Dyrdal om etterforskning i politiet på side 50.
ISSN: 1500-6921
PFU
O
og
i
og
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks
T i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
Epost: pfu@presse.no
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: pfu@presse.no
6
VARSLING
VARSLING HANDLER OM MER EN
Førstestatsadvokat Bjørn K.
Soknes advarer mot blankofullmakt til å klage på påtaleavgjørelser ute i politidistriktene.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
FOTO: Torkjell Trædal
S
oknes var mannen som ledet
arbeidsgruppen som foretok
en kvalitetsvurdering av politietterforskningen og den
påtalemessige behandlingen i
Monika-saken. Han heller kaldt
vann i blodet til de som tror det nå er fritt
fram til å protestere på enhver påtalemessig avgjørelse.
– Man har klare regler for hvem som
er klageberettiget. Det følger av straffeprosessloven, og er gjerne personer som
er direkte involvert i saken, de som på en
eller annen måte er part i saken, sier Soknes, som er førstestatsadvokat i Trøndelag
FAKTA
Varsling
Kritikkverdige forhold er forhold på arbeidsplassen, som har en viss allmenn interesse
og som ikke er allment kjent eller tilgjengelige. Varsling er å si i fra om kritikkverdige
forhold som:
Brudd på lov, regelverk, retningslinjer og avtaleverk.
Brudd på etiske normer.
Alvorlige forhold som kan skade virksomheten
eller samfunnet.
Eksempler på kritikkverdige forhold er:
Brudd på virksomhetens etiske retningslinjer.
Brudd på andre interne regler, normer eller retningslinjer.
Uforsvarlig saksbehandling.
Svikt i sikkerhetsrutiner.
Brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og
krav, for eksempel mobbing, trakassering, rusmisbruk,
annen problematisk avhengighet, dårlig arbeidsmiljø.
Korrupsjon eller andre økonomiske misligheter.
Forhold som kan representere en fare for liv eller
helse.
Man kan varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet eller i andre virksomheter i justis- og beredskapssektoren som omfattes av ordningen.
Kilde: Justisdepartementet
statsadvokatembeter.
Han avklarer at politiansatte i kraft av
sitt yrke ikke automatisk har partsinteresser i straffesaker.
– Det er ingen avgjørelser i påtalemyndigheten som ikke kan påklages ett trinn
opp. Både positive avgjørelser som fører til
tiltale, og negative avgjørelser som fører til
henleggelse, sier Soknes.
POLITIANSATTE KAN TA KONTAKT
Selv om politiansatte ikke er klageberettiget etter lovforståelsen, er det likevel åpning for å ta initiativ.
– Hvis det oppstår en spesiell situasjon,
der man som politiansatt genuint mener
at det er en direkte gal avgjørelse i en straffesak, at man ikke blir hørt av lokal påtalemyndighet, og at man føler at man ikke
kommer noen vei på eget tjenestested, kan
man ta kontakt med høyere påtalemyndighet. I praksis er det statsadvokaten. Men
det må være mer enn at man har et annet
skjønn, sier Soknes, med henvisning til
Monika-saken.
Han viser til at varsleren i Monika-saken,
Robin Schaefer, hadde hatt full mulighet
til å ta kontakt med statsadvokaten, hvilket
han ikke gjorde. I sin bok skriver Schaefer
at politistasjonssjef Valland hadde fått vite
at påtaleansvarlig i saken hadde orientert
statsadvokaten i saken. Han følte dermed
at den muligheten var oppbrukt.
Det fremkommer i Schaefers bok at
hans advokat Jens-Ove Hagen ville varsle
riksadvokaten direkte, men at Schaefer
ikke ønsket å gjøre det, fordi lokallagsleder Kjetil Rekdal hadde fått en lovnad
fra politimester Geir Gudmundsen om at
«saken skulle behandles». Det skjedde ikke
før saken sprakk i media.
HABIL PÅTALEMYNDIGHET
Soknes er på sin side overbevist om at det
ville ha vært en uavhengig prøving hos
statsadvokaten.
– Man skal ikke behøve å være redd for
at nær faglig kontakt mellom påtalemyndigheten i politiet og statsadvokaten. Mye
av denne kontakten er jo nettopp for å
kontrollere og rettlede. Jeg mener alle skal
kunne føle at statsadvokaten står fritt til
å ta en faglig god avgjørelse. Det har formodningen mot seg, at man skal ta for
mye hensyn til at man jevnlig har faglig
kontakt med lavere påtaleledd, sier Soknes.
Med sin kjennskap til systemet i påtalemyndigheten, med underordnet og
overordnet, mener han at overordnet påtaleledd står fritt til å ta beslutninger de
mener er riktige.
Soknes forklarer at i de tilfellene hvor
statsadvokaten er førsteinstans, vil det være
riksadvokaten som tar avgjørelser på even-
tuelle klager som måtte komme inn. Han
sier videre at statsadvokatene behandler
et stort antall klager over politiets påtalemessige avgjørelser. Mange av disse blir
omgjort eller endret på.
– Endrer vi, er det ikke fordi vi har bindinger til politiet på den ene eller andre
måten. Dette er faglig basert, og skal ikke
baseres på bindinger på det følelsesmessige
planet, sier Soknes.
Begrensningene for hvem som kan påklage en påtalemessig avgjørelse gjennom
straffeprosessloven, skal ikke være til hinder for varslingssaker. Til varslingssaker
7
NN FAGLIG UENIGHET
Varslingskanal for
justis- og beredskapssektoren
Varslingskanalen er et supplement til
virksomhetsinterne og lokale ordninger
for varsling om kritikkverdige forhold.
Ordningen gjelder for alle ansatte i justisog beredskapssektoren, unntatt ansatte
i Domstoladministrasjonen, domstolene,
Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og Politiets sikkerhetstjeneste.
Slik kan du varsle:
På nett:
www.justisvarsel.no
Med brev:
Ernst & Young AS
Att: FIDS, Oslo Atrium
Pb 20, 0051 Oslo
På telefon:
24 00 20 14
Du kan varsle anonymt uavhengig av hvilken kanal du velger. Telefonmottaket er
betjent alle virkedager mellom 08.00 og
17.00. Ved bruk av SMS må du oppgi om
du vil være anonym overfor arbeidsgiver.
Avsendernummer ved bruk av SMS vil
være identifiserbart for varslingsmottaket.
Det er ønskelig, men ikke et krav, at
varslingskanalen bare benyttes når det
foreligger særskilte forhold.
har Justisdepartementet etablert egne
retningslinjer.
I retningslinjene heter det at ansatte i
politidistriktene skal ha et eget kontaktpunkt i politidistriktet. Og hvis politidistriktet ikke har etablert et eget kontaktpunkt, har Politidirektoratet etablert et
eget kontaktpunkt.
– En varslingssak handler om noe annet
enn faglig uenighet, sier Soknes.
REGLENE GJELDER:
Førstestatsadvokat Bjørn
K. Soknes fastholder at
gjeldende regelverk skal
kunne håndtere behovet
for å klage på påtalemyndighetens avgjørelse. – En
slik klage og varsling er
ikke det samme, sier han.
Varslingskanalen administreres av Ernst
& Young Advokatfirma AS. Som uavhengig tredjepart mottar Ernst & Young varselet på vegne av arbeidsgiver og gir råd
om videre oppfølging.
Nærmere retningslinjer og omtale av
ordningen finner du på Justis- og beredskapsdepartementets sider www.regjeringen.no/justisvarsel.
8
KORTNYTT
DELTA-VETERANER FÅR EGEN FORENING
Neste år er Beredskapstroppen 40 år.
Nærmere 400 politifolk som tidligere
tjenestegjorde i det
gutta selv kaller
«Troppen», får nå en
egen forening.
TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt
S
agnomsuste Torleiv
Vika var mannen som
ble satt til å lede den
første avdelingen av Beredskapstroppen i 1976. Men
ansvaret han for nær 40 år siden tok for sine menn, har ikke
sluppet taket. Fremdeles tenker
han på hvordan han skal ta vare
på sine tidligere Delta-gutter,
som i tjenesten tok mange av
de svært vanskelige og farlige
oppdragene.
– Kamerathjelp eller kollegastøtte er sikkert bra så lenge vi
STAUTE VETERANER: – Vi er der for hverandre, sier Øystein Aldal, Trond Evensen, Torleiv Vika, Asbjørn Myrind og
Ingar Diskerud, alle tidligere Delta-menn.
er i jobben. Men etter at vi blir
pensjonister og overlatt til oss
selv, blir tankene mange. Da vil
det alltid være godt å ha noen
å snakke med som har samme
erfaringsbakgrunn og et sted å
møtes som Beredskapstroppens
veteraner, sier Vika.
Han tok for flere år siden
initiativet til å etablere Beredskapstroppens Veteranforening (BTV). I vedtektene heter
det at foreningen skal ivareta
medlemmenes sosiale, faglige,
kulturelle og velferdsmessige
interesser. Ingar Diskerud er
valgt som leder for foreningen.
– Vi er åpne for alle som
tidligere har jobbet i Beredskapstroppen, understreker
Diskerud.
Han viser til foreningens
nettside www.xdelta.no for ytterligere informasjon.
VISSTE DU
AT POLITIFORUM
HAR EGEN
NETTSIDE?
PÅ WWW.POLITIFORUM.NO FINNER DU EKSKLUSIVE
NYHETER, DEBATTINNLEGG OG VIDEOREPORTASJER.
9
POLITIKVITRING
Flere og flere personer i
Politi-Norge er på Twitter.
Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden.
Lars Reiersen, Vestfold PD:
19. februar
«Registrerer at debatten etter prop om politidistrikter nå beveger seg inn på det aller «viktigste»: Hvor
hovedsetet skal ligge...»
Rune H., Oslo PD:
VARSLEREN FIKK PRIS
Robin Schaefer ble tildelt Stiftelsen Fritt Ords
pris 2015 for å ha varslet om kritikkverdige forhold i Monika-saken. Han deler prisen med Jan
Erik Skog, som varslet om uregelmessigheter
i busselskapet Unibuss. I begrunnelsen heter
det blant annet:
«De to har hatt enkelte støttespillere i sitt
varslingsarbeid, men har fremfor alt møtt kraf-
18. februar
tig motstand over lengre tid internt på sine
arbeidsplasser. For begge har det derfor krevd
mot og vært en stor personlig belastning å
bruke ytringsfriheten.»
– Jeg er overveldet og svært beæret over å
bli tildelt denne prisen som setter søkelys på
noe svært viktig i samfunnet, sier Schaefer i
en kommentar.
«Spennende å bo i det mest folkerike politidistriktet.
Men blir det bedre polititjeneste i Asker? Neppe.»
Steven Hasseldal, politimester Østfold PD:
17. februar
«Regjeringen og Venstre presenterer en fornuftig tilnærming til politiets fremtidige oppgaveportefølje.»
Morten Drægni, Oslo PD:
17. februar
«Denne bolysten forstår jeg ikke så mye av. Skal
politifolk «alltid» være på jobb og på vakt?»
Torfinn Halvari, Østfinnmark PD:
17. februar
«Det er behov for endring i organisasjonen, i kultur
og i ledelse. I Østfinnmark er dette tydeligvis ikke
tema.»
Grete Lien Metlid, Oslo PD:
1. mars
«Politiet trenger en mer helhetlig lønns- og personalpolitikk mener jeg Eller vil POD ha det slik vi har
det nå?»
Anders Strømsæther, Østfold PD:
17. februar
SAMARBEID MOT
NÆRINGSLIVSKRIM
LÆRER OPP 12.000
POLITIANSATTE
Kripos og Næringslivets sikkerhetsråd har
inngått en samarbeidsavtale for å bekjempe
kriminalitet i og mot næringslivet. Det melder
Kripos på sin hjemmeside. Avtalen innebærer
blant annet et nasjonalt samarbeidsforum som
skal møtes to ganger i året.
– Avtalen er et viktig steg for å styrke det
nasjonale samarbeidet både på et strategisk,
operativt og taktisk nivå mellom politi og næringsliv. Avtalen skal sikre en mer forpliktende
og tettere samhandling gjennom felles kompetanseutvikling og virkelighetsforståelse, sier
assisterende Kripos-sjef Vigleik Antun.
Den 1. oktober i år trer den nye straffeloven i
kraft. Politihøgskolen (PHS) har fått ansvar for
å lære opp 12.000 politiansatte i den nye loven,
melder skolen på sin nettside. Opplæringen er
nettbasert og obligatorisk, og skal foregå over
politinettet.
– Politinettet har begrenset støtte til lyd og
bildeoverføringer, noe som er en utfordring.
Vi jobber imidlertid med å finne en fleksibel
løsning for at modulene kan gjennomføres
med et tilfredsstillende læringsutbytte, sier
prosjektleder Liv-Jane Lystad ved PHS.
«Tror dessverre at Øst-Finnmark blir taperen. For lite
i forhold til resten. Burde vært slått sammen med
Troms og Vest-Finnmark.»
Hans Vang, Sør-Trøndelag PD:
17. februar
«Da er det bare å gjøre klart for leserinnlegg-bonanza for hvert eneste ubemannet lensmannskontor
etaten ikke vil betale husleie for mer.»
Leif Ole Topnes, Rogaland PD:
16. februar
«Å sikre politiet fortsatt tilgang til passinfo, viktig i
dagens krimbekj og ID problematikk.»
GJØR SOM NESTEN 7500 ANDRE
– FØLG POLITIFORUM PÅ
TWITTER: @politiforum
FRA POLITIFORUM.NO
MÅNEDENS
SPØRSMÅL
Bør toppledelsen i Hordaland
politidistrikt trekke seg etter
håndteringen av varslingen i
Monika-saken?
Ja, de har ikke
tilstrekkelig
tillit lenger
65%
Ja, hvis ikke
bør politidirektøren ta
affære
25%
Nei, de må få
anledning til
å rydde opp
4%
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål:
Hvilke forventninger har du til regjeringens politireform?
Vet ikke,
spørsmålet
er komplisert
5%
10
POLITIHUND
11
RACHLEWS
REFORM
Politidirektoratet har neglisjert etterforskningsfaget, mener
Asbjørn Rachlew. En av Norges mest anerkjente etterforskere
har medisinen for det sykmeldte fagfeltet.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
FOTO: Erik Inderhaug
12
ETTERFORSKNING
E
tterforskningsfaget er i krise.
Restansenivået har steget jevnt
og trutt siden 2006. Erfarne etterforskere går lei og søker seg
bort, mens rekrutteringen svikter. I nettfora og leserinnlegg
uttrykker publikum manglende tillit til at
politiet skal klare å etterforske og oppklare
hverdagskriminaliteten.
Allerede i 2007 forfattet Politidirektoratet (POD) en tilsynsrapport hvor de
tilkjennega sine bekymringer for politietterforskningen. Tendensen var tydelig:
Gjennomtrekken blant politiets etterforskere var høy. For mange sluttet og for
mange ble for kort tid i jobben.
– Dette er åtte år siden. Og trenden har
forsterket seg, sier Asbjørn Rachlew.
INGEN FORMELLE KRAV
Rachlew er en av norsk politis mest anerkjente, taktiske etterforskere - kanskje
«DEN SOM TAR
MOT TIL SEG, OG
OPPSØKER POLITIET FOR Å ANMELDE EN VOLDTEKT, RISIKERER
Å BLI AVHØRT AV
EN SOM IKKE HAR
DE FERDIGHETENE
SOM KREVES.»
den mest anerkjente - og er en mangeårig
premissleverandør for utviklingen av etterforskningsfaget.
– Fra vårt fagmiljø har vi påpekt den urovekkende trenden i mange år. Vi har sagt i
fra internt og vi har skrevet kronikker. Etterforskningsfaget har i realiteten ikke hatt
noen sentral politiledelse. Fordi hverken
Politihøgskolen eller påtalemyndigheten
har myndighet til å etablere nasjonale
systemer som sikrer fagutvikling i linjen,
har PODs neglisjering av fagområdet fått
de alvorlige konsekvensene vi ser i dag,
sier Rachlew.
Som Politiforum skrev i desember,
stilles det ingen formelle krav til politiets
etterforskere, hverken når det kommer til
formalkompetanse eller ferdigheter.
– Det betyr for eksempel at den som
tar mot til seg, og oppsøker politiet for å
anmelde en voldtekt, risikerer å bli avhørt
av en som ikke har de ferdighetene som
kreves. Grunnutdannelsen har riktignok
utviklet seg formidabelt det siste tiåret,
men det er naivt å tro at våre kolleger skal
utvikle seg i en profesjonell retning uten
oppfølging på arbeidsplassen, sier Rachlew.
Den erfarne etterforskeren har oppfordret Politihøgskolen (PHS) til å vurdere
et nytt utdanningsløp der studentene gis
mulighet til å velge retning 3. året. De som
ønsker det bør gis anledning til å fordype
seg i etterforskning, påpeker Rachlew. Samtidig bemerker han at det er i linjen, ute
i distriktene, at den faglige utviklingen
har stagnert.
– Problemet med gjennomtrekk på etterforskningsavdelingene er nå så stort at
de som veileder praksisstudentene ofte må
rekrutteres blant kolleger som selv nettopp
ble uteksaminert fra PHS.
Kontrasten er stor til kravene som stilles til innsatspersonell, som avhengig av
kompetanse, sertifisering og stilling, hvert
år må godkjennes for den IP-kategorien de
skal inn i. Med dette følger det også obligatorisk trening på minst 50 timer årlig.
– At etterforskernes kompetanse ikke
lar seg måle gjennom hull i en skyteskive
betyr ikke at deres ferdigheter i form av
etiske og juridiske overveielser, beslutninger eller generell forståelse, ikke trenger
en solid plattform med faglig påfyll. Også
vi har spesialavdelinger med stort behov
for spesialkompetanse. Men heller ikke
her stilles det noen minimumskrav, og
obligatorisk trening eksisterer ikke, un-
derstreker Rachlew.
Det ønsker etterforskeren å endre på.
FRA VONDT TIL VERRE
I dag arbeider Rachlew som metodeutvikler for Oslo politidistrikt, i tillegg til
både nasjonal og internasjonal jobbing.
Han foreleser mye, senest i Jakarta, hvor
han underviste i avhørsteknikk og menneskerettigheter.
Da katastrofen rammet 22. juli, var det
ingen tilfeldighet at nettopp han ble kalt
inn til operativ tjeneste som faglig rådgiver
under avhørene av gjerningsmannen.
I 2009 forsvarte Rachlew sin doktorgrad
ved det juridiske fakultet. I avhandlingen
«Justisfeil ved politiets etterforskning», tok
han utgangspunkt i straffesaken hvor Stein
Inge Johannessen satt uskyldig varetektsfengslet i over seks måneder, siktet for drap.
13
BLIKK FOR DETALJER: Asbjørn Rachlew har
store ambisjoner på etterforskningsfagets
vegne. – Norsk politi må lede an, sier han.
– Jeg ønsket å finne ut av hva som går
galt, når det først går galt med politiets
etterforskning og, ikke minst; hva vi kan
gjøre for å forebygge at det skjer igjen. Vi
har en utdannelse som holder høyt, internasjonalt nivå. Vi er et av verdens rikeste
land og er privilegerte på alle måter. Av
den grunn mener jeg vi er moralsk forpliktet til å gå foran, og vise at det er mulig
å skape et effektivt politi som arbeider i
tråd med verdiene som ligger til grunn
for menneskerettighetene. Vi må lede an,
vi må ta utviklingskostnadene og vi må
kontinuerlig jobbe med utvikling. Derfor
må vi være kritiske til alt som kan og må
forberedes, sier han.
Rachlew så det allerede da han kom
tilbake til politiet i 2009 etter fem år med
forskning. Noe hadde skjedd med etterforskningstjenesten. Viktige etterforsknings-
stillinger var ikke lenger attraktive.
Etterforskerne fortalte Rachlew at de var
blitt mer saksbehandlere enn etterforskere,
og at de ofte bare stemplet unna saker for
å få dem henlagt. Allerede da ble Rachlew
bedt om å skrive et forslag til hva som
kunne gjøres med etterforskningsfaget for
å få det på fote igjen. Resultatet ble notatet
«Kvalitet i etterforskningsleddet - et krafttak og noen langsiktige grep».
– Der gjorde jeg ledelsen oppmerksom
på skjevheten som gradvis hadde fått utvikle seg. Mens ordenspolitiet hadde utviklet seg i en profesjonell retning, gjennom forståelse for at målrettet trening
med formelle krav stimulerer til innsats
og kvalitet, var utdanningen av distriktets
etterforskere gradvis bygd ned. Det hadde
gått fra en sentralisert avdeling som utdannet etterforskere, til en desentralisert ord-
ning der nytilsatte etterforskere ble satt i
produksjon med sakspress så stort at også
opplæringen bar preg av saksbehandling,
sier Rachlew.
For å nå opp i IP-systemet må man prestere for å kvalifisere seg for større oppgaver.
– Det stimulerer arbeidsmiljøet og skaper reelle utsikter og opplevelse av egenutvikling. Når den alternative tjenesten
på etterforskningsavdelingen preges av
stagnasjon, sier det seg selv at ordensavdelingen blir mer attraktiv.
Rachlew forteller at også etterforskningsledelsen sliter med det samme problemet. Heller ikke her stilles det noen minimumskrav, verken til formalkompetanse
eller ferdigheter.
– Vi har ingen systemer som sikrer at teorien settes ut i praksis. Det finnes unntak,
14
ETTERFORSKNING
både lokalt og sentralt, men de bekrefter
regelen, sier Rachlew.
MÅ FÅ FAGANSVARLIGE
Opplæringsprogrammet «K.R.E.A.T.I.V.» inkluderte i sin tid både opplæring, trening
og godkjenning, men godkjenningsordningen falt bort da PHS overtok utdanningsprogrammet, forteller Rachlew.
– Begrunnelsen var at skolen ikke kunne
pålegge distriktene å sertifisere sine etterforskere. Det er det bare politiets fagmyndighet, altså POD, som kan gjøre. Men
derfra har det vært stille.
Rachlew mener en løsning er at politidistriktene oppretter stillinger til fagansvarlige som fristilles fra saksansvar. Hvis ikke
«drukner» de i sak.
– De fagansvarlige skal utdanne, veilede
og gi tilbakemeldinger til etterforskerne,
også under produksjon. Da slår vi to fluer
i et smekk: Vi kvalitetssikrer de prioriterte
sakene, og utvikler våre kolleger samtidig.
Dette må skje i tråd med nasjonale minimumsstandarder, og i nær kontakt med
nasjonale og regionale fagansvarlige, som
heller ikke finnes i dag, påpeker Rachlew,
og fortsetter:
«NÅ ER DET SLIK
AT POLITIFAGLIGE
DYKTIGE ETTERFORSKERE ALDRI
NÅR LENGER ENN
TIL Å DELTA I ARBEIDSGRUPPER»
– Uten en nasjonal strategi med lokale
og sentrale fagansvarlige i posisjoner til å
sette strategien ut i live, blir det vanskelig
å snu den uheldige trenden.
Feil under etterforskningen kan få alvorlige konsekvenser. Rachlew påpeker at
det ikke er enklere å avhøre et menneske i
krise enn å kjøre politibil, og at også etterforskere er en del av politiets ansikt utad.
– For meg virker det ikke som om organisasjonen har reflektert tilstrekkelig rundt
det faktum at våre etterforskere sitter i
lange, ofte svært intime mellommenneskelige møter, hver eneste dag, over hele
landet. Betydningen av at vi opptrer profesjonelt er helt avgjørende. Ikke bare for
rettssikkerheten, men også for publikums
opplevelse av prosessen.
Politiets egne målinger viser at de som
har vært i kontakt med politiet, har mindre
tillit til politiet, enn de som ikke har vært
i kontakt med dem.
– Jeg tror den manglende satsingen på
etterforskningstjenesten påvirker publikums tillit. Vi er nødt til å etablere noen
minimumsstandarder. Ikke bare med tanke
på kompetanse og ferdigheter, men også i
helt sentrale, faglige spørsmål knyttet til
metodikk og teknologiske hjelpemidler,
understreker Rachlew.
FAGLEDELSE I PRAKSIS
Den norske ordningen med integrert påtalemyndighet, gir også utfordringer for
etterforskningsfaget. Rachlew mener det er
både fordeler og utfordringer ved juristenes
nære tilstedeværelse.
– Ordningen reiser store spørsmål, som
nettopp derfor bør diskuteres fra tid til
annen, ikke minst i lys av det faktum at
politiet har utviklet seg enormt de siste 40
årene, fra en etat mot en profesjon. Men
vi må vokte oss for å trekke forhastede
beslutninger og passe på at argumentene
som spilles inn er faglig funderte. Det følger mange fordeler med ordningen. Selv
har jeg ikke konkludert, sier han.
Vel så viktig, mener Rachlew, er å ta
opp spørsmålene knyttet til fagledelse og
rollefordelingen mellom politi og påtale i
dagens system. Hva betyr det for eksempel
at juristene skal «lede» arbeidet? Rollefordelingen er blitt skjev, uklar og forvirrende,
mener Rachlew.
– Skal en politijurist fortelle våre kriminalteknikere hvordan de, rent metodisk
skal innhente og sikre et fingeravtrykk?
Selvsagt ikke. Det har de ingen forutsetninger for å gjøre. Like lite som riksadvokaten har forutsetninger til å forfatte et
rundskriv om hvordan det skal gjøres. Om
jeg stiller spørsmål om en politijurist skal
fortelle taktiske etterforskere hvordan de
skal innhente og sikre muntlige bevis, da
er svaret tilsynelatende ikke like opplagt
lenger, sier Rachlew, og spør:
– Riksadvokaten anser politiets avhørsmetoder som sitt fagansvar, men har
påtalemyndigheten de beste forutsetningene for dette?
Her er det flere funksjoner som må defineres, inkludert fagledelse, saksledelse,
legalitetsstøtte og kontroll, presiserer
Rachlew. Han illustrerer problemet med
fagledelsen med et konkret eksempel:
– I dag har Norge de mest moderne
retningslinjene for vitnekonfrontasjoner
i verden. Tradisjonen tro har påtalemyndigheten utgitt retningslinjene. Her gir de
tilsynelatende overordnede føringer om
hvordan politiet skal løse sine oppgaver.
Rundskrivet befester påtalemyndighetens
posisjon som «fagleder», men det er politiet
som har identifisert de systemiske svakhetene med de gamle retningslinjene. Det er
politiet som har søkt og samlet kunnskap,
forsket, testet og til slutt, skrevet den anbefalte metodebeskrivelsen, ord for ord.
Teksten har så påtalemyndigheten signert
og utgitt som sin egen, og distribuert den
tilbake til «tjenestemennene» i politiet. Slik
fungerte fagledelsen i praksis.
GAMMELDAGS ORDNING
Denne prosessen, understreker Rachlew,
er en gammeldags ordning fra et samfunn
med klasseskiller og maktstrukturer som
ikke lenger eksisterer.
– Mitt hovedanliggende er overbevisningen om at denne prosessen, slik den
praktiseres i dag, ikke er optimal for utviklingen av et moderne, kunnskapsbasert og
tillitsvekkende politi. Dessuten mener jeg
den gammeldagse ordningen undergraver
vår egen profesjon og utviklingen av den. Vi
er alle enige om at systemet er avhengig av
et nært og godt samarbeid mellom politiet
og påtalemyndigheten, men for at det skal
fungere, må det være et samarbeid på like
premisser, sier han.
Rachlew understreker at han ser på riksadvokaten som en viktig støttespiller for
utviklingen av etterforskningsfaget.
– Vi hadde ikke fått til det vi har oppnådd uten hans støtte og engasjement, men
for utviklingen av vårt fag og vår profesjon,
må politiet sørge for at vi kommer i en
posisjon der samarbeidet foregår på like
premisser. Nå er det slik at politifaglige
dyktige etterforskere aldri når lenger enn
til å delta i arbeidsgrupper. Det gjelder
ikke bare i arbeidsgrupper nedsatt av påtalemyndigheten. Bare se på POD. Ikke engang i vårt eget direktorat når politifaglig
kompetanse frem i etterforskningsfaget,
sier Rachlew.
15
16
ETTERFORSKNING
Etterforskeren sammenligner med England, der alle relevante institusjoner er
representert i strategiske styringsgrupper,
hvor retningen stakes ut i fellesskap og alle
har eierskap til sluttproduktet.
– Det kan ikke være slik at utviklingen av
vår profesjon og vårt fag skal være prisgitt
påtalemyndighetens initiativ, bemerker
Rachlew.
Han mener mye av dette kunne vært
unngått dersom POD hadde vært mer på
banen.
– En direkte konsekvens av PODs fravær, er at den pågående fagutviklingen i
politiets linjer ikke har fått noen nasjonal
forankring i egen organisasjon. Det tror jeg
er en viktig årsak til at etterforskningstjenesten har havnet i den negative spiralen
den har. Konsekvensen har i alle fall blitt
at vårt fag i stor grad er prisgitt påtalemyndighetens vurderinger og beslutninger, noe
som selvsagt påvirker politiets innflytelse
og definisjonsmakt over eget fag og egen
profesjon.
«DET ER NAIVT
Å TRO AT VÅRE
KOLLEGER SKAL
UTVIKLE SEG I EN
PROFESJONELL
RETNING UTEN
OPPFØLGING PÅ
ARBEIDSPLASSEN»
STANSET BIDRAG
Riksadvokaten er nå i gang med prosessen
for å lage nye retningslinjer for politiavhør.
Betegnende nok er politiets fagmiljø kun
invitert inn som medlemmer av arbeidsgruppen.
– To av oss har doktorgrader på området,
en har skrevet lærebøker i faget, en har
bakgrunn som vitnepsykolog og to er avhørsinstruktører med så mye studiepoeng
i avhørsteknikk at de reelt sett holder masternivå. Omfattende erfaring som avhørere
og avhørsinstruktører kommer på toppen
av formalkompetansen, men tradisjonen
tro ledes gruppen av en jurist. Juristene har
åpenbart sine kunnskaper og ferdigheter,
men i metodene det skal skrives retningslinjer om er de i realiteten noviser, med
begrenset formalkompetanse og erfaring,
bemerker Rachlew.
Han understreker at riksadvokaten helt
sikkert vil utnytte den solide kompetansen
som gruppen samlet sett besitter.
– Men det skulle bare mangle, sier Rachlew, som imidlertid nå har stanset sitt
bidrag til dette arbeidet.
– Det er ikke riktig å bruke tid på nye
retningslinjer før et system for implementering av mer teori er på plass. Vi må lytte
til hva forskning og våre politikolleger
forteller oss. Å produsere nye retningslinjer nå, vil ikke gjøre annet enn å øke
gapet mellom teori og praksis. Det er ikke
teorien det skorter på. Vi må bruke tiden
vår på å utvikle et funksjonelt system for
implementering, understreker han.
Dette har blant annet PHS spilt inn til
riksadvokaten tidligere, men uten å ha fått
gehør for det, sier Rachlew. Han mener
påtalemyndigheten er bedre tjent med å
utrede det grunnleggende spørsmålet om
hvilken rolle og praktisk funksjon juristene
skal innta når etterforskerne gjennomfører
sine avhør.
– Vi har definert vår rolle, metoder og
prosedyrer. Men hva skal påtalemyndigheten konkret bidra med, før, under og etter
et avhør? Juristens rolle er ikke definert.
De generelle beskrivelsene om «legalitetskontroll», «ledelse» og «kvalitetssikring»
høres flott ut, men hva konkret innebærer
det? Skal påtalemyndigheten ha ansvaret
for etterforskningen, må de definere sin
rolle og utvikle metoder og standarder
som forplikter. Før dette er på plass blir
det vanskelig å tilby juristene relevant og
kunnskapsbasert etterutdanning, understreker Rachlew.
– POD MÅ PÅ BANEN
En annen stor utfordring for etterforskningsfaget er prioriteringen av tildelte
ressurser. Rachlew trekker igjen fram de
nye retningslinjene for vitnekonfrontasjoner som et betegnende eksempel.
– De nye retningslinjene krever en relativt omfattende omstilling for politiets
etterforskere. Det er et krevende etterfor-
17
skingsskritt som må utføres korrekt, hvor
små, subtile justisfeil kan lede ut i uriktige
domfellelser. Like fullt følges ikke direktivene fra riksadvokaten opp med ressurser,
hverken til opplæring eller utstyr, eller
minimumskrav til forståelse eller ferdighet,
påpeker Rachlew.
Med den engelske modellen og en strategisk styringsgruppe, kunne situasjonen
vært en helt annen, sier han.
– Da ville POD, PHS, og representanter fra
landets politimestere, påtalemyndigheten
og relevante forskningsmiljøer, sammen ha
sørget for en optimal utvikling og implementering, mener Rachlew.
– For å sikre en kunnskapsstyrt utvikling
og et fruktbart samarbeid på like premisser,
der den politifaglige kompetansen ikke er
prisgitt eller underordnet juristenes prioriteringer, må POD koble seg på. De må etablere en struktur som sørger for en nasjonal, strategisk og kunnskapsstyrt utvikling
av politifaget, med nasjonale strategier for
implementering og nødvendig opplæring.
Først av instruktører, så av personell, fortsetter etterforskeren.
Først og fremst må politiet få på plass et
system for kvalitetssikring, gjennom obligatorisk trening, evaluering og godkjenning.
– Det burde ikke være vanskelig å få
til. Vi har klart det på innsatssiden med
IP-systemet. Når det introduseres et nytt
verktøy eller metodikk i den tjenesten, sørger politiets fagansvarlige for at det følger
med detaljerte instrukser og et adekvat
opplæringsprogram. Flere land har allerede
etablert tilsvarende systemer for sine etterforskere. I England får for eksempel ingen
under kategori tre avhøre barn, voldtektsofre eller mistenkte i alvorlige straffesaker.
Vi har kunnskapen og behøver ikke finne
opp hjulet på nytt, understreker Rachlew.
Det viktigste nå, er at POD engasjerer
seg og følger opp.
– Uten minimumskrav klarer ikke
distriktene å prioritere den nødvendige
kvalitetssikringen. Det er nettopp et slikt
system politiets etterforskere og etterforskningsledere savner aller mest. De opplever
ikke faglig utvikling i hverdagen. Og så
lurer man på hvorfor det er så mange som
slutter som etterforskere. Det sier seg selv,
sier Rachlew.
Han ønsker seg et sterkere, politifaglig
POD som tar grep om etterforskningstjenesten.
– Det er avgjørende for fagets stilling
at det utnevnes nasjonalt fagansvarlige,
og at de rekrutteres ut ifra relevante, faglige kriterier. I min verden tilsier det at
en mastergrad i etterforskning synes mer
relevant enn en mastergrad i rettsvitenskap, understreker Rachlew, og legger til:
– Nå må POD komme på banen og sørge
for grep som sikrer en profesjonell utvikling av etterforskningstjenesten.
5.11 TACTICAL
BREACHING UTSTYR
Tlf: 64 85 14 00 - Epost: info@equipnor.no
18
ETTERFORSKNING
POD: ENIG
I KRITIKKEN
Det er ingen tvil om at POD ikke har
klart å prioritere etterforskning som
fag, og jeg erkjenner at det ikke har
vært satt noe godt system for faglig
utvikling på dette området.
Visepolitimester og fagdirektør i PODs
politifagavdeling, Atle Roll-Matthiesen
Politidirektoratet (POD) opplyser om at de er i gang med
å bedre rammene for etterforskningsfaget.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
V
FOTO: ?
isepolitimester og fagdirektør i PODs politifagavdeling,
Atle Roll-Matthiesen, sier
han oppfatter at alle er enige
om diagnosen for etterforskningsfaget.
– Vi har sett at riksadvokaten i flere
sammenhenger har gitt uttrykk for at det
er forhold rundt politiets etterforskning
som må bedres. Dette er sammenfallende
med PODs syn, sier Roll-Matthiesen.
Han mener kritikken Asbjørn Rachlew
fremsetter i Politiforum er riktig, men at
POD må ha et vesentlig bredere perspektiv
enn det Rachlew trekker opp.
– Avhør er én ting vi må bli bedre på,
men vi ser også på organisering, kompetanse, ledelse, styring og oppfølging av
etterforskningsområdet. Vi er enig i at det
bør være faglige standarder. Det er et tankekors at innsatsfolk skaleres for forskjellige
scenarier, mens man i krimsøylen ikke
har etablert standarder. Dette vil vi gjøre
noe med.
Roll-Matthiesen har selv bakgrunn som
blant annet påtaleleder og statsadvokat,
og som avdelingsleder for taktisk etterforskingsavdeling ved Kripos.
– Det er ingen tvil om at POD ikke har
klart å prioritere etterforskning som fag, og
jeg erkjenner at det ikke har vært satt noe
godt system for faglig utvikling på dette
området, medgir fagdirektøren.
Dette ønsker direktoratet å gjøre noe
med.
OMFATTENDE ENDRING
Roll-Matthiesen sier POD og riksadvokaten
nå er utålmodige for å få gjort noe med etterforskningsområdet. På spørsmål om hva
de konkret gjør, svarer han dette:
– Vi jobber strukturert og grundig med
dette. Grunnleggende og omfattende endringer er nødvendig. Vi har samlet en rekke
tiltak og er i ferd med å vurdere og prioritere disse. POD er avhengig av å finne tiltak
som faktisk virker. Noe ligger til riksadvokaten, noe vil vi gjøre selv.
En del tiltak er allerede iverksatt. Etterforskningsområdet er tydelig prioritert i årets disponeringsskriv, sier RollMatthiesen.
I forbindelse med tildelingsbrevet som
i slutten av februar ble sendt ut til politi-
distriktene, er det også klart at politiet blir
tildelt 400 stillinger.
– Det er åpenbart at etterforskningsfaget
skal styrkes i forbindelse med denne ressurstildelingen. Nå skal vi jobbe bredt, og
med betydelig utålmodighet for å få styrket
politiets etterforskning. Etterforskningsperspektivet skal komme tydeligere frem i
politiets nye struktur, sier Roll-Matthiesen.
Han tror han og Rachlew er enige om
veldig mye.
– Vi er begge opptatt av at helheten skal
bli bra. Det er ingen tvil om at etterforskningen skal styrkes i tiden fremover.
Han er dermed enig med Rachlew at det
er behov for å etablere faglige standarder.
Han er likevel uenig i at det er POD som
skal utvikle disse. Etablering av faglige standarder og standardiserte arbeidsprosesser
er noe av det som har høyest prioritet, men
det forutsetter blant annet at fagansvar
er fordelt.
– POD skal sørge for at faglige standarder blir utviklet. Men særorganer og po-
19
LOVER STYRKNING:
Visepolitimester og
fagdirektør i PODs
politifagavdeling, Atle
Roll-Matthiesen, er klar
på at etterforskningsfaget skal styrkes.
litidistrikter med nasjonalt ansvar må få
tydeligere rettigheter og plikter i forhold
til å ta et ansvar for metodeutvikling, sier
Roll-Matthiesen.
– VIL BLI BEDRE BESTILLER
Han mener det nå er betydelig oppmerksomhet rettet mot etterforskningsfaget
både i POD og på politisk nivå.
– Vi ønsker å gjøre det mer attraktivt
å være etterforsker, og vi har et mål om
at kvaliteten på etterforskningen skal bli
bedre. Det er ikke noen enkle løsninger på
dette, sier Roll-Matthiesen.
Han viser til at de vil jobbe i et langsiktig og strategisk perspektiv. Målbildet for
straffesaksområdet er under utarbeidelse
i regi av POD. Dette vil sette retning for det
videre utviklingsarbeidet.
– Vi ønsker å få resultater på kort og
lang sikt. Men jeg vil advare mot å tro at
det er noen enkle og raske løsninger på
utfordringen vi nå ser og er enig om. Jeg
forventer at noen endringer blir iverksatt
i 2015, mens andre forhold vil ta 4-5 år å
utvikle, sier Roll-Matthiesen.
I PODs disponeringsskriv som kom i
slutten av februar, understrekes et overordnet mål om å heve kvaliteten på etterforskningsområdet. Disponeringsskrivet
pålegger blant annet politidistriktene å
sikre stabilitet og erfaring på etterforskningsområdet ved bruk av nødvendige
virkemidler.
– Hva betyr dette i praksis?
– Vi klarer ikke å beholde etterforskerne
våre. Politidistriktene må ta dette på alvor
og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å holde på kompetansen med de
midlene man rår over. Lav grad av oppmerksomhet og status, stor arbeidsbelastning, manglende utviklingsmuligheter,
manglende faglig oppfølging og lavere lønn
enn dem det er naturlig å sammenligne seg
med, er noe av det som det pekes på. Etterforskningsområdet har vært nedprioritert
til fordel for beredskap over tid.
– Hvorfor er det en jurist, og ikke en politi-
faglig utdannet person som skal lede arbeidet
med å bedre politiets etterforskningsinnsats?
– POD sitter ikke med svarene alene,
men ansvaret ligger hos politifagavdelingen i direktoratet. Det er viktig at arbeidet er godt forankret i toppledelsen og i
departementet.
POD har opprettet en arbeidsgruppe
som skal jobbe med den komplekse utfordringen etterforskningsfaget står overfor.
Ledere på alle nivåer innen etterforskning,
fra ulike distrikter og fra Kripos, Økokrim
og Politihøgskolen deltar i arbeidsgruppen.
Dette er ekspertene.
– Jeg tror at vi trenger helheten. Politifagavdelingen i POD skal ikke være eksperter i avhørsfaget. Vi har et helhetlig
ansvar for straffesaksbehandling. POD er i
endring, vi tar mål av oss til å bli en bedre
bestiller. Vi skal drive strategisk styring,
men ikke utvikling av avhørsfaget, understreker Roll-Matthiesen.
20
ETTERFORSKNING
ANBEFALER
EKSTERN
GODKJENNING
Ivar Fahsing er en annen nestor innen
etterforskningsfaget, som nå er i ferd
med å avslutte en doktorgrad innen
politietterforskning.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
FOTO: Gunnar Mjaugedal/PHS
F
ahsing sier til Politiforum at han
mener det snarest mulig bør bli
innført et godkjenningssystem
for etterforskere.
– Men jeg tror ikke det er
tilstrekkelig at Politidirektoratet (POD) alene kommer på banen for å få
en fast standard på hva etterforskere skal
kunne på de ulike nivåene. Skal en slik
ordning få den nødvendige legitimiteten,
bør den ikke være underlagt dem som også
er ansvarlig for å levere kvaliteten i tjenestene, forklarer han.
Fahsing viser til at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell for eksempel ikke
er fagpolitisk underlagt Helsedirektoratet.
– I England har man etablert det som
kalles «Skills for Justice», et samarbeidende
organ som håndterer en nasjonal standard
for ulike yrker knyttet til beredskap og
rettshåndhevelse. Der har de etablert standarder for politi og samarbeidende etater
som blant annet brann, redning, skatt og
toll. Det vil gi oss et sunt blikk utenfra.
IKKE I ET VAKUUM
Hverken politiet eller etterforskningsfaget
lever i et vakuum, påpeker han.
– Jeg mener det er viktig at vi får kalibrert kompetansen bade internt og eksternt. Det handler derfor om mer enn
etterforsking. Man må se alt dette i sam-
Skal vi godkjenne og systematisk utvikle faget, må vi ha
en kalibrert standard i bunn.
menheng, slik at det kan bli et optimalt
produkt og uten at det blir en konkurranse mellom de ulike delene av faget,
sier Fahsing.
Men alt er ikke svart, sier han. Fahsing
har gjennom sin forsking holdepunkter
for å hevde at en nyutdannet politibetjent
gjennom sin solide grunnutdanning har
gode forutsetninger for å gjøre meget godt
arbeid i etterforskningsfaget, uten nødvendigvis å kalle seg etterforsker.
– Jeg testet norske og britiske politifolk
på deres abduktive evne, som handler om
evnen til å forstå hva alle former for etterforskning egentlig går ut på. Det man
som etterforsker må være god til, er ut fra
et gitt faktum som et spor eller en samling
av spor, å kunne diagnostisere hva alle
sannsynlige forklaringer til at dette kan
ha oppstått er. Hva kan forklare dette? Og
hvordan kan det undersøkes? Det er selve
logikken bak oppdagelser jeg interesserer
meg for, og som jeg undersøker empirisk.
Fahsings funn var at nyutdannede, nor-
ske politigeneralister scoret høyere enn
britiske politigeneralister.
– Samtidig er det tydelig at vi har noe å
lære av våre engelske kollegaer på ekspertnivå, nivået for de som skal drive med etterforsking på heltid og med tyngre saker.
Der ser vi at engelskmennene har kommet
lenger i både å drive utdanning og beskrive
hva som kreves for å gjøre de tunge etterforskningssakene, sier Fahsing.
EN OVERGANGSFASE
Han beskriver etterforskningsfaget i norsk
politi som å være i en overgangsfase mellom det gamle og det nye.
– Det er ikke slik at vi har et ferdig opplegg å rulle ut. Vi har ennå ikke beskrevet
all den tause håndverksmetodikk som ligger i etterforskningsfaget, og følgelig har
vi heller ingen omforent standard. Skal vi
godkjenne og systematisk utvikle faget,
må vi ha en kalibrert standard i bunn.
Der må det ligge en beskrivelse av hva
man skal kunne når man uteksamineres
fra Politihøgskolen, hva man skal kunne
for å bekle en etterforskerstilling på både
allment og ekspertnivå, og ikke minst må
det beskrives hva en etterforskerleder må
kunne, sier Fahsing, og legger til:
– Her ligger det en omfattende oppgave,
men vi kan sikkert også her hente mye fra
britisk politi.
21
AVLEGGS: Norsk avhørsmetode erstatter torturlignende avhørsmetoder
FBI OG CIA LÆRER
AV NORGE
De amerikanske sikkerhetstjenestene utvikler ny avhørsteknikk,
likt norske og britiske metoder.
D
TEKST: Ole Martin Mortvedt
et skriver Newsweek.
– Bevisbaserte
avhør steknikker skal erstatte
tradisjonelle avhørsmetoder, sier oberst Steven
Kleinman, etterretningsoffiser
i U.S. Air Force, til bladet.
Rett før operasjon «Desert
Storm» i 1991, fløy han til SaudiArabia for å avhøre en irakisk
kampingeniør, for å finne ut
hvordan et område utenfor en
amerikansk base var minelagt.
Timer senere, hadde han
fått tegnet ut et detaljert kart
med mønsteret minene var
lagt i, noe som trolig sparte
livene til flere
hundre soldater soldater.
Hele avhøret
ble basert på
strategier som
søkte samarbeid og tillit til
de som skulle
avhøres, i stedet for tortur.
– Det var for mye som sto
på spill til å gjette seg frem
til hva som virket, sier han til
Newsweek.
Kleinman reiste hjem, og
startet utvikling av det som
kalles «Evidence based interrogation tehniques». I dag re-
presenterer han en faggruppe
som mener tortur er ineffektivt
og gir nær null effekt. Han har
samarbeidet med psykologer
som bekrefter dette gjennom
kliniske tester.
Newsweek-artikkelen viser
til at både FBI, CIA og det amerikanske forsvarsdepartementet nå har utviklet teknikker
som ikke består av fysisk eller
psykisk press. I stedet foretas
avhør gjennom tillit og empati. Modellen beskrives som
«soft approach» og baserer seg
på motivasjon framfor trusler.
Det vises i artikkelen til at dette
er metoder som både norsk og
britisk politi har brukt over tid.
K r i t i k ke n
mot tortur
som fysisk og
psykisk press,
er at vital informasjon ofte
blir borte gjennom torturlignende avhør,
fordi avhøreren er fokusert
på å få en helt konkret tilståelse
basert på hva man tror den avhørte vet. Denne forutinntatte
holdningen kan gjøre avhøreren blind for andre ledetråder,
og forstyrrer dømmekraften,
skriver bladet.
Det er mange fordeler
ved å være politi
Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso
MasterCard – noe som betyr at du får fordeler
andre bare kan drømme om:
* 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso
* 20 % rabatt på bilvask hos Esso
* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer
* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp
* Valgfri PIN-kode
Søk om kort på:
www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund
Bevisbaserte avhørsteknikker skal
erstatte tradisjonelle avhørsmetoder.
Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.
22
UTSTYR
KLAR: – Nå bør
Evidenzer ut på veien,
maner politioverbetjent i UP, Grethe
Brennhovd Clausen.
PÅ ØNSKELISTA: Svein Alfnes og Sander Ensink fra Øvre Eiker lensmannskontor vet hva som står på ønskelista: «Evidenzer Mobile».
– DROPP BLODPRØVEN
OG SPAR VIKTIG TID
Det tas unødvendig mange
blodprøver etter promillekontroller, mener UP. Distriktene kan gjøre mer på jobb på
stedet og spare ressurser ved
å bruke «Evidenzer» mer.
S
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
iden 2013 har «Evidenzer Mobile» vært politiets nye utåndingsinstrument til promillemåling. Evidenzeren bruker
ti minutter på å gi et pålitelig
måleresultat, langt mindre enn
tiden det tar å frakte en person mistenkt
for promillekjøring til blodprøve.
Våren 2014 fullførte Utrykningspolitiet
(UP) utplassering av Evidenzer i samtlige av
de 27 politidistriktene. Totalt har politiet nå
100 Evidenzere ute i drift, 83 tilknyttet
distriktene og 17 i UP sine biler. Men flere
distrikter har et stykke å gå på bruken av dem,
forteller Grethe Brennhovd Clausen, p.o.b i UP.
– Vi må få opp bruken. Det er Evidenzer
som primært skal benyttes der
det kun er alkohol som skal
måles. Ved å i tillegg benytte
instrumentene mobilt i
kjøretøy eller båt, er det
virkelig tid og ressurser å
spare, sier Claussen.
Tallene viser nemlig at
det fortsatt tas flere blodprøver enn utåndingsprøver for å dokumentere
kjøring med promille. 2317 blodprøver ble det
tatt i 2014, mot 1851 utåndingsprøver. Til
sammenligning benyttet politiet i Sverige
2013 utåndingspørver tre ganger så ofte som
blodprøve.
SPARER MYE TID
Claussen opplyser om at man i Sverige
har erfart at flere timever spares per sak på å
ta prøven med en
Evidenzer, sammenlignet med en blodprøve.
Man slipper å frakte
personen til blodprøve,
vente på svar og kan
fullføre langt mer av saken
ute på stedet.
– Dette er i tråd med
mer politiarbeid på stedet.
Avhør kan i mange tilfeller
gjennomføres samtidig, og saken kan være
klar til påtalemessig avgjørelse etter få timer.
Man kan like gjerne
bruke Evidenzer som
blodprøve hvis man
tar noen en time etter de har kjørt.
23
POLITIBILDET
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no.
Utåndingsprøve fra Evidenzer kan også
brukes i andre saker. Den kan tas med på båt
eller stå på tjenestestedet. Slik ble de brukt
i 2014:
Vegtrafikkloven:
1851
Småbåtloven:
108
Andre straffesaker: 44
Sjøloven:
1
FOTO: ERIK INDERHAUG
STATISTIKK
Kilde: UP
Saksbehandlingstiden reduseres dermed kraftig
i forhold til bruk av blodprøve. Det er også et
langt mindre inngrep overfor siktede å blir
fremstilt for utånding, og ved lavpromille kan
man unngå unødvendige førerkortbeslag ved at
prøvesvaret foreligger med en gang.
Mobil bruk eller å ta med seg instrumentet til
nærmeste driftsenhet, kan gjøre det lettere å
gjennomføre ruskontroller ute i distriktene,
mener Clausen. Instrumentet krever 12 volts
strøm i bilene, noe som koster rundt 6000 kroner
i kabler og kontakter. Men det er en liten
investering sammenlignet med det man sparer.
Clausen tror usikkerhet er en av årsakene til at
man fortsatt bruker mange blodprøver.
– Det er for eksempel mange som tror at man
må ta blodprøve når fører ikke tas bak rattet,
fordi de tror man må regne tilbake på
alkoholprosenten hvis man tas etter de har
kjørt. Men Høyesterett har sagt at
tilbakeregning ikke skal gjøres tidligere enn to
timer etter siste alkoholinntak. Derfor skal man
i de fleste tilfeller når siktede ikke har drukket
etter kjøringen, benytte utåndingsprøve hvis
man har tilgang til instrumentet og utdannet
personell som kan utføre prøven, forklarer
Clausen.
IVARETAR BEREDSKAPEN
Derfor er det viktig at politiet har nok
utdannet personell som kan bruke
instrumentet. UP i Stavern utdanner
instruktører som gjennomfører periodisk
kontroll og lærer opp lokale brukere.
Politioverbetjent Svein Alfnes fra Øvre Eiker
lensmannskontor er en av deltakerne, og
ønsker seg en Evidenzer til tjenestestedet. Han
mener beredskapen ivaretas ved bruk av
utåndingsapparatet.
– Ofte går det to timer på legevakta i Drammen. Da synker beredskapen i Øvre Eiker når
man må kjøre dit, sier Alfnes.
Og redusert tidsbruk er også viktig for de
som blir tatt mener han.
– Det er en stor inngripen å ta førerkortet
til noen. Ti minutter uten førerkort når man
venter på svar fra apparatet, er mye mindre
en all tiden man venter på blodprøve, sier
Alfnes.
Lovens lange hov
Her til lands har hundepatruljene egne biler, med bur til de firbente. Oslos politihester skulle nok gjerne sett at de hadde et slikt kjøretøy til disposisjon - som
politiet i London bruker til å frakte sine hester rundt i.
Se flere politibilder på Politiforum.no
1029
Antall anmeldelser
til Spesialenheten
for politisaker i
2014. Dette er en nedgang fra året før,
hvor det ble registrert 1226 anmeldelser.
45 prosent av de anmeldte sakene i fjor,
ble henlagt uten etterforskning. 36 av
2014-anmeldelsene endte med reaksjon
i form av forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse. Ytterligere 39 saker ble oversendt
politimester/sjef for særorgan for administrativ vurdering.
15
146
Antall dager
politiet vil ha
vært midlertidig bevæpnet når den forlengede bevæpningsperioden
går ut 19. april. Med bakgrunn
i PSTs trusselvurdering, ba
politidirektøren i november om
at IP1-, 3- og 4-mannskaper
skulle få bære pistol i det
daglige. 25. november trådte
bevæpningen i kraft, og den er
nå bestemt utvidet til 19. april.
politimestre blir overtallige når antallet politidistrikter kuttes
fra 27 til 12 ved årsskiftet. Politidirektoratet har lenge forberedt seg på reduksjonen, og 15 av politimestrene er kun
ansatt ut året.
95%
av alle anropene til 112 skal
være besvart innen 20 sekunder,
slår regjeringen og Venstre fast
i avtalen om den nye politireformen. Tallet er på landsbasis.
24
POLITISIVILE
TAR KVELDEN:
Andreas Øvergaard og
Nina Castberg er på vei
ut på kveldsvakt i Oslo.
Men de er glade for
reglene som gjør at de
slipper vakt i morgen
tidlig.
BESØKER
KRIMINELLE MED
DÅRLIG NYTT
Én etter én oppsøker de sivile på Stevnekontoret i Oslo mennesker som er kommet på kant med loven, men som unndrar
seg konsekvensene. I fjor ga det rekordresultater.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
25
INGEN ENGEL: Hos Hells
Angels’ hovedkvarter
ber Ellingsen om å få
snakke med en person
som kommer utenbys
fra. Gjennom porten blir
forelegget forkynt.
26
POLITISIVILE
PÅ NÆRT HOLD:
Plutselig står mannen med en kniv i
hånda. Han vil vise
den fram. – Nå kan
du legge den bort,
sier Ellingsen rolig
etter at han har
fått se den.
E
n Ford Mondeo kjører gjennom
Oslo sentrum. I bilen sitter Bjarne Erlend Ellingsen. Han er på
vei for å oppsøke en mann ikke
har svart på henvendelser fra
Kriminalomsorgen om at han
skal møte til soning, og som ikke har fått
beskjed om at han skal møte i retten.
FAKTA
Stevnekontoret i Oslo
Politi-Norges største helsivile kontor, med rundt
30 ansatte.
Produserer innkallinger til retten og oppsøker og
kontakter personer for å forkynne påtalemessige
dokumenter.
Forelegg, besøksforbud, kjennelser, stevninger,
innkallelser, dommer og soningsinnkallinger er blant
dokumentene som Stevnekontoret forkynner.
Stevnekontoret består av to deler. En del driver
kontorbasert saksbehandling. En annen driver aktiv
lokalisering av klienter og oppsøkende virksomhet.
Utetjenesten hos Stevnekontoret oppsøker samme
typer adresser som politipatruljer for å forkynne dokumenter.
Ellingsen er helt alene. Mannen han
skal finne er anmeldt 93 ganger tidligere
for blant annet vold, narkotika og besittelse av våpen.
– Den informasjonen sier oss noe om
hvordan vi bør gå fram. Det er viktig å ha
i bakhodet at jeg er alene. Det er ikke bare
tut og kjør, sier Ellingsen.
Han jobber som stevnevitne på Stevnekontoret i Oslo politidistrikt, et av landets
største helsivile kontor. De rundt 30 ansatte
har ansvar for å forkynne tiltalebeslutninger, vitnestevninger og andre dokumenter til hovedstadens
innbyggere. I tillegg bistår de andre instanser,
som Statsadvokaten, Kriminalomsorgen og andre
politidistrikter, med å få
forkynt dokumenter for
folk som befinner seg i
byen og som de ikke når
fram til på annet vis.
– Mitt uoffisielle snitt
er på 14 adresser daglig,
forteller Ellingsen når han kommer ut fra
mannens bopel.
Møtet endte med signerte dokumenter
og et håndtrykk. Nå snirkler bilen seg oppover den snødekte Holmenkollåsen, der en
ung mann Oslo statsadvokatembeter har
stevnet som vitne bor.
– Vi ser at det er litt lite kjent blant politifolk hva vi gjør. Ordenspatruljer vi møter
reagerer for eksempel på at vi kjører alene,
og de kjenner ikke så godt til hverdagen
vår, forklarer Ellingsen.
MÅ VÆRE KREATIVE
De fleste stedene i landet er det politifolk
som tar seg av forkynnelsene. Men saksmengden i hovedstaden krever et eget Stevnekontor. Totalt forkynte Stevnekontoret
16.441 oppdrag i fjor. Mesteparten ble forkynt via
brev og av saksbehandlere
som jobber inne. Nesten
2500 oppdrag ble forkynt
personlig av stevnevitnene i utetjenesten, der
Ellingsen jobber.
Ivana Golub er en av
to kontorsjefer på Stevnekontoret. Hun forteller
at det i fjor var rekordfå
utsettelser av rettssaker som følge av at
tiltalte ikke ble stevnet. Det betyr at Stevnekontoret har gjort jobben sin.
– I fjor ble bare 4,7 prosent av rettssaker
utsatt som følge av at vi ikke har fått tak
Å hjelpe ham vil
skape orden i livet
hans. Og det vil
skape orden for oss
når vi samler sakene.
27
HJEMME HOS: Utetjenesten kommer i kontakt med kriminelle på nært hold.
Men de er ikke politi og kan fokusere på å ha gode relasjoner til menneskene.
SAMLER TRÅDENE: Flere forelegg fra flere distrikter. Ellingsen hjelper en mann med å få oversikten hjemme hos mannen, sør-øst i Oslo.
i tiltalte. Det er langt lavere enn tidligere
år, forklarer Golub.
Hun beskriver en hverdag der de ansatte
må være kreative for å nå fram til personer
de skal forkynne dokumentene for.
– Man må kunne slå om tonen i stemmen på direkten når man snakker med
folk. Kanskje spille litt på det psykologiske.
Vi ønsker å komme på godfot med menneskene vi kontakter og treffe nerven hos dem.
Og vi forkynner til alle typer mennesker, i
alle typer livssituasjoner. Derfor gjelder det
å sette seg inn i situasjonen til de man skal
kontakte på forhånd, sier Golub.
Den daglige kontakten mellom Stevnekontoret og ulike personer og miljøer
mener hun det er viktig at politifolk benytter seg av – i større grad enn de gjør i dag.
– Hvis vi kjenner til hverandres arbeidsoppgaver og sterke sider kan vi benytte oss bedre av hverandres ekspertise
og spisskompetanse. Da kan vi effektivisere
hverdagen maksimalt. Vi er nødt til å ha
et gjensidig godt samarbeid med alle leddene, både etterforskere, politiadvokater og
tingretten, for at ting skal gjøres optimalt,
mener Golub.
Hun understreker at mange politifolk
allerede har god kontakt og benytter seg
av kunnskapen til de sivile på Stevnekon-
toret. Men Stevnekontoret kan også hjelpe
med mer informasjon som politiet kan
ha nytte av.
– Vi loggfører all informasjon vi sitter
på. Vi vet om dører og oppganger, og legger merke til detaljer som for eksempel
klistremerker på dørene. Sånn lærer vi å
vite hvor folk er. Informasjonen kan bistå
etterforskere eller politipatruljer på jakt
etter personer. Ved å spørre oss om informasjon, kan man unngå unødig bruk av
ressurser og utsettelser, sier Golub.
SIKRERE MED HYGGELIG TONE
Sør-øst i Oslo tar Mondeoen av fra E6. Ellingsen i utetjenesten skal besøke en mann
han har lovet å hjelpe. Foreleggene har
hopet seg opp og mannen har ikke lenger
oversikt.
– Å hjelpe ham vil skape orden i livet
hans, og det skaper orden hos oss også, når
vi får samlet og gjort ferdig sakene.
Mannen er hjemme. Ellingsen blir med
inn i gangen, noe han ellers er forsiktig
med. Inne i den rotete leiligheten sitter
det også en annen mann og en ung kvinne.
Mannen Ellingsen besøker er pratsom og
oppgitt over foreleggene på flere titusener
kroner han har fått.
Etter en stund henter han en kniv. Bare
en meter unna Ellingsen fikler han med
den. Han vil ha svar på om han får tilbake
den kniven politiet har tatt i beslag.
– Nå må du huske at jeg ikke er politimann, sier Ellingsen til mannen.
– Og nå legger du bort kniven, legger
han til rolig.
Når Ellingsen og de andre stevnevitnene
er ute på forkynningsoppdrag har de på seg
vernevest. De har også med seg terminal og
de kan ha pepperspray. Men det viktigste
av alt er kommunikasjonen.
– De kriminelle vet som regel at Stevnekontoret ikke er politifolk. Det kan det
ligge trygghet i. Av og til kan vi opplyse
om det selv også dersom det kan gjøre det
tryggere, forteller Ellingsen.
– Og vi vil ha den hyggelige tonen. Det
handler om hvordan vi selger inn at vi vil
ha kontakt. Jeg tror det er viktig å bygge
tillit i telefonen på forhånd. Vi bruker for
eksempel fornavn og presenterer oss med
hvor vi kommer fra.
Saksbehandlerne gjør også en grundig
informasjons- og sikkerhetssjekk på personene som utetjenesten skal oppsøke på
forhånd. På den måten får de oversikt over
hvem de har å gjøre med. Det har resultert
i svært få tilfeller hvor stevnevitnene er
utsatt for uønskede hendelser.
28
POLITISIVILE
FÅR SE MYE: Ute på besøk får utetjenesten hos Stevnekontoret oppleve
mange ulike mennesker. – Egentlig
er kanskje folk i villaer på Bygdøy
vanskeligst. Der krangler de på små
forelegg, sier Ellingsen.
– Man kan telle på én hånd hvor mange
tilfeller det finnes av vold og forulemping
de siste 15 årene.
– FELLES KONTAKTPUNKT VIKTIG
Kontorsjef Ivana Golub mener at de sivile
har mulighet til å komme tettere på enkeltmenneskene enn politifolk har.
– Politifolk har autoritet og representerer i større grad distriktet. For oss er det
ingen skam å snu. Eller vi kan ta oss tid
til å snakke en halvtime. Det er dette som
gir kompetansen hos de
sivile på Stevnekontoret,
som også politifolk kan
benytte seg av, mener
Golub.
Vegard Monsvoll, leder
i Sivilutvalget til Politiets
Fellesforbund, er enig i
at kontakten mellom de
sivile og politifolk bør
være god.
– Man bør være flinke
til å ha felles kontaktpunkt. De sivile kan for eksempel møte
opp på paroler etter nattens hendelser og
bistå med informasjon, mener Monsvoll.
Han mener kontakten bør gå begge veier,
og at sivile, politifolk og ulike fagmiljøer
bør møte hverandre.
– Det er bra at de sivile vil synliggjøre
det de gjør. Det er lett å sitte på sitt eget
kontor og tenke at det er ingen som bryr
seg. Men dette er et eksempel på at det er
bra at politiet har en bred kontaktflate
mot publikum. Da kan mest mulig informasjon tilfalle politiets kjerneoppgaver,
sier Monsvoll.
Ellingsen i Mondeoen nærmer seg fullført arbeidsdag. Personene han ikke har fått
tak i legger han til kjøring for kveldsskiftet.
Stevnekontoret er kun en liten del av Oslo
politidistrikt. Likevel håper Ellingsen i alle fall på
en litt mer synliggjøring
av jobben de gjør.
– Jeg krever ikke en
egen post på Statsbudsjettet for oss 7-8 som jobber
i utetjenesten. Men vi må
jobbe mye på egenhånd
for å tilegne oss kunnskap
og kompetanse. Og det i
en jobb der vi sjelden forkynner positive ting for
folk i en vanskelig situasjon.
Ellingsen håper kontoret kan være litt
mer synlig i det store bildet. For jobben
som gjøres er viktig, mener han.
– Grunnen til at vi kjører rundt er jo for
å ivareta rettssikkerheten.
Vi ønsker å komme
på godfot med
menneskene vi
kontakter, og treffe
nerven hos dem.
GJØR JOBBEN: Ivana Golub ved Stevnekontoret på Grønland er glad for at utsettelsesprosenten på grunn av manglende forkynt tiltale
er lav. For flere år siden var den langt høyere.
29
STEVNING I TALL
Utsettelser grunnet manglende stevning
Målet er at utsettelser grunnet tiltalte ikke stevnet skal være maks 7,5 %.
Dette gjelder Oslo politiets egne saker.
9,0 %
9%
8,5%
Oversikt over
innregistrerte
forkynningsoppdrag i 2014
8%
7,5 %
7,3 %
7,1 %
7%
6,9 %
6,8 %
6,8 %
BERAMMEDE SAKER 2014
6,5%
6%
Totalt forkynninger i Oslo politiets hovedforhandlinger og
ankeforhandlinger (stevninger m/tiltalebeslutninger og
vitnestevninger, vergestevninger, sakkyndigstevninger):
1135
5,7 %
5,5%
5%
4,7 %
UBERAMMEDE SAKER 2014
2007
2008
2009
2010
Saksmengde
Gjennomsnitt for innregistrerte forkynningsoppdrag
2010-2014: Cirka 22.000
Gjennomsnitt saker forkynt av
utetjenesten 2011-2014: Cirka 2500
Totalt forkynte oppdrag i 2014: 16.441
Forkynt pr post, e-post og faks: 8249
Forkynt personlig av stevnevitne i utetjenesten:
2419
Forkynt av saksbehandler (personlig, pr e-post):
3423
Forkynt av øvrige tjenestemenn, stevnevitner i OPD og
andre distrikt, avbrutte oppdrag, oppdrag returnert til
avsender, avsluttede oppdrag, ikke forkynt, adresser sjekket – ikke aktuelle: 2350
2011
2012
2013
2014
Oslo politiets uberammede
forkynningsoppdrag (tiltalebeslutninger, anker, dommer,
kjennelser, beslutninger):
1135
EKSTERNE
OPPDRAGSGIVERE
Oslo statsadvokatembeter
totalt innregistrert i 2014:
180
Berammet: 129
Uberammet: 52
Oslo tingrett totalt
innregistrert i 2014:
Berammet: 821
Uberammet: 50
Kriminalomsorgen (innkalling
til soning og beslutninger om
omgjøring): 45
Saker fra utenbys, utland totalt innregistrert i 2014: 979
30
POLITIFORUM.NO
Fikk du med deg dette på Politiforum.no?
FOTO: Torkjell Trædal
RETT FRA NETT
P
NÅ KAN OPERATØRENE
FÅ KOMPETANSEN DE MANGLER
Dorthe Månsson ved PHS forteller at de
kartla operatørenes kunnskap om datasystemene før de kom på kurs. De hadde mye
å gå på.
– Svarene viste at gruppen operatører var
under nivået vi forventet og at vi må øke kompetansen. Dette gjelder flere operatører.
I løpet av studiet ble de langt bedre på å
benytte seg av eksisterende planverk når ope-
rasjoner skal iverksettes.
– For eksempel så vi at de hurtigloggførte
et oppdrag i PO med valgt prioritet på under
et minutt etter at noen ringte inn. Et situasjonskart fra Geopol var ute hos patruljene
innen fem minutter. Det er raskt og bedrer
samhandlingen og oversikten i det operative
arbeidet ute. Og det skaper et felles situasjonsbilde, sier Månsson.
FOTO: Jonny Giskegjerde
FOTO: Politiforum
olitihøgskolen (PHS) har gjennomført et pilotstudium, der de
undersøkte om operatører ved
operasjonssentralene kunne bli
bedre på styringsverktøy, kommunikasjon og teamarbeid. Resultatet var at det kunne de, og fra høsten
blir det holdt nytt operatørstudium på PHS
i Stavern.
5000 rammet av datafeil
Glattceller blir gladceller
26. februar ble over 5000 ansatte i politiet rammet av datafeil, som
førte til at de ikke fikk logget inn på datamaskinene sine. I nesten en
hel dag førte det til at avhør måtte føres på papir og at søk i registrene
var utilgjengelige.
Operasjonssentralene var imidlertid ikke rammet, da de har gått
over til en nyere løsning enn det som fortsatt benyttes i resten av
Politi-Norge.
I Kristiansund har politioverbetjent Knut Fugelsnes engasjert tre lokale kunstnere til å pynte på glattcellene. To av de ti glattcellene har
nå fått kunst på veggene av kunstnerne som jobber gratis. Kunstner
Steinar Jacobsen håper det gir noe annet å tenke på for de som må
tilbringe natten der.
– Det er fint hvis de kan få tankene over på andre ting enn de grønne
glatte celleveggene. Hvis de kan drømme seg litt bort, sier Jacobsen.
31
POLITITING & TANG
AV: Stig Kolstad
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på redaktor@pf.no
TEST: OAKLEY SI BALLISTIC M-FRAME 3.0
SOL(IDE)
BRILLER
Når noen gisper «wow» etter deg når du er
nærmere 50 enn 40, går mistanken raskt til
uniformen (eller interesse for skinn). Men
det finnes unntak.
KAN BLI BEDRE
DERFOR ER DEN BRA
❶ Begrenset bruk for politifolk,
da dette er en taktisk brillemodell
❶ Lett (28 gram)
❷ God passform
❷ Egner seg mindre i møte med
publikum for «den gode samtalen»
S
om for eksempel da vi testet
Oakleys Si Ballistic M-frame
3.0, som trolig var årsaken. Med
svart ramme og svart glass er i
alle fall utseendet tiltalende (vi
snakker fortsatt om brillen). På
IP-treningen slipper du å ta dem av til fordel
for skytebriller – du slår to fluer i en smekk
ved å benytte denne modellen. Så det skulle
være dekning for å skrive at de fremstår som
veldig solide.
Vi har – noe motvillig – latt våre fragmentsikre brille ta en vandring i patruljebilene for
❸ God optisk kvalitet
(filtrerer bort all UV-stråling)
å få andres umiddelbare inntrykk. Samtlige er
enige: Denne sitter som et skudd. Den føles
behagelig å ha på, klistrer seg til ansiktet,
strammes godt og tåler vårsola svært godt.
Den vil heller ikke bli presset ubehagelig av
øreklokker på skytebanen, noe vi til stadighet opplever med utdelte vanlige skytebriller.
Den tåler med andre ord variert politiarbeid
i felt, slik andre Oakley-briller har gjort i årtier.
Produsenten leverer produkter til det amerikanske forsvaret, som er vant med å sende
sine soldater på oppdrag i solrike røverstater.
Glasset i brillene beskytter øynene mot
skadelig ultrafilett stråling og skadelig blått
lys opp til 400 nm bølgelengde (UV-stråling
mellom 10 nm – 400 nm). Den har også antitåkebelegg som kan være kjekt å ha med klimaet vi har i dette landet.
Det er altså gode grunner til et wow her.
FAKTA
PRIS: 1169,LEVERANDØR: Milrab.no
32
ØKONOMI
PILEN PEKER
4 000 000 000
3 890 835 697
3 900 197 273
3 851 999 922
3 922 867 341
3 800 000 000
3 972 229 905
3 956 365 423
3 900 000 000
3 700 000 000
DETTE HAR POLITIMESTRENE
FÅTT MINDRE PENGER TIL:
3 600 000 000
NYE
KJØRETØYER
NYTT
VERNEUTSTYR
NYTT
DATAUTSTYR
NYTT
AVHØRSUTSTYR
BRUK AV
SOMMERVIKARER
ETTERUTDANNING
OG KURSING
3 500 000 000
3 400 000 000
2003
2004
2005
2006
2007
2008
33
R NEDOVER
...FOR POLITIMESTRENE
I mange år har politiet blitt trukket fram som
budsjettvinner, men siden 2003 har politimestrene
fått 515 millioner mindre å rutte med.
3 874 178 397
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Politiforum og Vidar Ruud/Scanpix
3 622 294 748
3 659 890 359
3 738 598 153
3 755 475 592
3 758 080 147
Bla om for å lese
hvordan dette har
skjedd
3 407 472 258
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
34
ØKONOMI
DE ER POLITIETS
BUDSJETTAPERE
P
å papiret ser alt såre vel ut.
Landets 27 politidistrikter fikk
tildelt over ti milliarder kroner
på årets politibudsjett. Det er
nesten en dobling fra 2003-budsjettet, hvor distriktene endte
opp med drøyt 5,4 milliarder kroner.
Politiforum har imidlertid gått nærmere
inn på tallene. Fordi Oslo politidistrikt tidligere lå inne som en egen post i Statsbudsjettet, har dette distriktet vært vanskelig å
sammenligne med de øvrige. Tallene vi nå
presenterer, gjelder derfor for de 26 andre
politidistriktene.
Resultatet er nedslående for politimestrene. For selv om disse politidistriktene
fikk økt budsjettene sine med 3,5 milliarder
kroner fra 2003 til 2015, har beløpet som
politimestrene kan disponere fritt, sunket
med 515 millioner kroner i samme periode.
Hvordan kan det ha seg?
SLIK ER UTREGNINGEN
Som Politiforum forklarte i vår artikkel om
fjorårets budsjett, skyldes dette i hovedsak
to ting:
1. En stor del av politimestrenes budsjetter blir satt av til pris- og lønnsjustering,
og utgjør i så måte ikke en reell tilførsel
av ekstra penger til politidistriktene. For
perioden 2003-2015 var dette beløpet på 2,1
milliarder kroner, altså godt over halvparten
av den totale budsjettøkningen.
2. En nesten like stor del av politiets budsjetter blir satt av til å dekke øremerkede
tiltak, som for eksempel tildeling av nye
politistillinger, uttransporteringer eller barnehus. For perioden 2003-2015 var dette
beløpet på snaue 1,9 milliarder kroner som
ikke kan brukes til noe annet enn det de er
øremerket til.
Til sammen ble dermed politimestrene fra 2003 til 2015 tildelt fire milliarder
kroner de ikke selv har råderett over. Differansen mellom de bundne midlene og
budsjettøkningen i kroner og øre, er dyster
lesing for politilederne i distriktene:
Nedgangen i politimestrenes frie, disponible driftsmidler har vært 515 millioner
kroner.
Politidistriktene som har opplevd den
største nedgangen i politimestrenes økonomiske handlingsrom, er Sør-Trøndelag
(45,1 millioner kroner mindre), Agder (44,7
millioner), Vestfold (36,5 millioner) og Hedmark (32,9 millioner).
Verst stilt er de mindre politidistriktene,
som for eksempel Nordre Buskerud, Haugaland og Sunnhordland, Helgeland og Salten,
som i utgangspunktet har små budsjetter.
Der tilsvarer reduksjonen i politimestrenes
frie, disponible driftsmidler over ti prosent
av det totale 2015-budsjettet.
35
ENDRINGEN FOR
DITT DISTRIKT
Dette er nedgangen i politidistriktenes
frie, disponible driftsmidler mellom
2003-2015. Det vil si budsjettet minus
øremerking og pris/lønnsjustering.
Østfold
Follo
Romerike
Hedmark
Gudbrandsdal
Vestoppland
Nordre Buskerud
Søndre Buskerud
Asker og Bærum
Vestfold
Telemark
Agder
Rogaland
Haugaland og Sunnhordland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Sunnmøre
Nordmøre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Helgeland
Salten
Midtre Hålogaland
Troms
Vestfinnmark
Østfinnmark
DET SKJULTE KAMERA: Justisminister Anders Anundsen (Frp),
PHS-rektor Nina Skarpenes og politidirektør Odd Reidar Humlegård
smiler til fotografen under et møte med landets politimestere 8.
oktober i fjor, samme dag som statsbudsjettet ble presentert. Smilene sitter ikke like løst blant alle politimestrene bakenfor.
TOTALT
19,7 millioner
18,3 millioner
11,3 millioner
32,9 millioner
10,5 millioner
7,9 millioner
17,2 millioner
19,2 millioner
15,5 millioner
36,5 millioner
29,7 millioner
44,7 millioner
8,7 millioner
22 millioner
28,4 millioner
14,5 millioner
10,7 millioner
21,1 millioner
45,1 millioner
17,7 millioner
17,3 millioner
15,1 millioner
25,8 millioner
6,5 millioner
12,4 millioner
6,5 millioner
515,4 millioner
Oslo politidistrikt lå tidligere inne som en egen post i
Statsbudsjettet, og er vanskelig å ta med i sammenligningen. Oslo er derfor holdt utenfor.
DISTRIKTENE FÅR MINDRE
AV BUDSJETTKAKA
HVA BETYR DETTE?
Konsekvensene dette får for politidistriktene, kan være dramatiske. Politimestrenes
frie midler er pengene som grovt sagt skal
brukes til «alt annet», som for eksempel
utstyr, sommervikarer og etterutdanning
for ansatte.
Kilder opplyser til Politiforum at dette
betyr at den gamle og slitte politibilen som
distriktet hadde planer om å bytte ut, kanskje må kjøre i ett år til. Det blir færre av de
nye, sårt trengte hjelmene. Avhørsrommet
står fortsatt tomt, fordi det ikke er penger
til å kjøpe inn avhørsutstyret.
Men fordi politimestrenes handlingsrom
har blitt så sterkt redusert over så mange år,
fører dette først og fremst til at distriktene
må sjonglere med stillingene. Det blir mindre sjanse for sommerjobb til nyutdannede
politifolk. Folk i permisjon, eller ansatte
som slutter, blir kanskje ikke erstattet.
Og hvis «uerstattelige» ansatte slutter,
som for eksempel noen på operasjonssentralen, er de nødt til å bli erstattet - for
eksempel ved at en etterforskerstilling flyttes. Dermed blir det en stilling mindre på
etterforskning.
Politiforum vet at det nå er krisestemning
i flere av landets politidistrikter. Stramme
budsjetter har blitt strammere, og politimestrene har store problemer med å få endene
til å møtes.
10 %
17 %
2%
13 %
Andre politidistrikter
2015
58 %
6%
1%
10 %
Gå inn på Politiforum.no for å sjekke
utviklingen i ditt distrikt. Der vil vi
også følge opp med flere artikler om
budsjettsituasjonen i politiet.
Oslo
politidistrikt
18 %
2003
65 %
Særorganene:
UP, Kripos,
Økokrim, PDMT/
PFT/PIT
Politidirektratet:
PODs
driftsbudsjett
Annet:
Blant annet
NID, Namsfogden, sentrale
prosjekter
36
POLITIREFORMEN
BLIDE MINISTRE: Etter flere utsettelser kunne omsider justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
(Frp) legge fram politireformen sammen med blant
andre statsminister Erna Solberg (H).
DETTE ER
POLITIREFORMEN
Den såkalte «Nærpolitireformen» er nå lagt fram. Nå skal den
behandles i Stortinget, før iverksettelsen begynner ved nyttår.
I
februar la de tre partiene som har
samarbeidet om politireformen,
Høyre, Frp og Venstre, fram en avtale
om ny reform for politiet. Og 6. mars
la de fram den endelige Stortingsproposisjonen, et over hundre sider langt
dokument, som staker ut omorganiseringen av norsk politi.
Et av hovedpunktene er reduksjon i antall politidistrikter. Det skal også bli færre tjenestesteder. Hvilke lensmanns- og
politikontorer som skal fjernes og hvilke
som blir værende, vil bli avgjort av Politidirektoratet på bakgrunn av ulike kriterier. Disse kriteriene vil blant annet være
responstidskravene, at tjenestestedet skal
ha fleksibel åpningstider og at minst 90
prosent av innbyggerne i hvert distrikt
skal ha maks 45 minutter til nærmeste
tjenestested.
Det er også POD som vil bestemme hvor
distriktenes hovedsete og operasjonssentral skal ligge. Operasjonssentralene skal
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
bemannes av minst seks personer.
FJERNER ENKELTE OPPGAVER
Enkelte oppgaver vil fjernes fra politiet.
Kriminalomsorgen skal ta seg av transport av varetektsfanger, mattilsynet eller
kommunene skal ta over løse og farlige
hunder. Hittegods og brukthandler blir
også kommunenes ansvar. Helsemyndighetene skal ta over transport av psykisk
syke, opplyser departementet.
Samtidig beholder politiet de aller fleste oppgavene som ligger innenfor den sivile rettspleien. Om politiet skal fortsette
å utstede pass skal vurderes nærmere.
OPPRETTER POLITIKONTAKTER
Det er imidlertid ventet at det kan ta tid
før oppgaver overtas av kommunene. I politireformen skriver regjeringen at man
må vente til kommunereformen er gjennomført. Sammenslåing av kommuner
som følge av kommunereform vil tidligst
skje fra 2018.
Regjeringen vil også opprette såkalte
politikontakter, enkeltpersoner på tjenestestedet som er kontaktpersoner mellom lokalsamfunnet og politiet. Dette er
et tiltak som skal bidra til å ivareta lokal
tilstedeværelse. Politiet skal også vurdere
incentivordninger som kan bidra til at
politifolk bosetter seg lokalt, som lønn og
arbeidssted.
Politireformen skal nå opp til komitébehandling på Stortinget. Deretter skal
Stortinget fatte vedtak. Regjeringen jobber for at omlegging til de tolv nye distriktene kan skje fra 1. januar 2016, men
det vil kunne ta noe tid blant annet fordi
teknologiske tilpasninger må til, skriver
departementet i politireformen.
HER ER DET
NYE POLITIKARTET
37
TRØNDELAG
Befolkning
Areal (km2)
41.254
Politiansatte
628,08
Sivile
255,87
Jurister
Politi per
1000 innbygger
ØST-FINNMARK
NORD
445 785
47,05
1,41
1,41
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 16.700 forbrytelser og 8800
forseelser.
Best
politidekning
Befolkning
208.205
Areal (km2)
50.291
Politiansatte
341,6
Sivile
145,2
Jurister
34,4
Politi per
1000 innbygger
1,64
1,64
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 7200 forbrytelser og 4800
forseelser.
Befolkning
30 853
Areal (km2)
24.203
Politiansatte
112,4
78,3
Sivile
9,0
Jurister
3,64
Politi per
1000 innbygger
3,64
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 1300 forbrytelser og 1000
forseelser.
MØRE OG ROMSDAL
Befolkning
263 719
Areal (km2)
38.481
Politiansatte
327,99
Sivile
150,82
Jurister
Politi per
1000 innbygger
24,16
1,24
1,24
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 6900 forbrytelser og 4900
forseelser.
Dårligis-t
polit ng
dekni
VEST
Befolkning
35.542
Politiansatte
790,18
Sivile
Jurister
Politi per
1000 innbygger
INNLANDET
Størst
areal
Befolkning
383 960
577 376
Areal (km2)
NORDLAND
362,08
65,64
241.682
38.481
Befolkning
Areal (km2)
Politiansatte
1,37
1,37
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 23.600 forbrytelser og 13.300
forseelser.
381,03
194,65
Sivile
52.590
Politiansatte
516,24
Sivile
239,48
Jurister
29,91
1,58
Jurister
Politi per
1000 innbygger
Areal (km2)
1,58
Flest
politifolk
Befolkning
Areal (km2)
Politiansatte
ØST
Befolkning
Areal (km2)
647 676
Politiansatte
454
Sivile
1 776,4
Sivile
721,4
Jurister
Jurister
127,5
Politi per
1000 innbygger
Politi per
1000 innbygger
2,74
2,74
511 291
Areal (km2)
SØR-ØST
293.806
Befolkning
12.446
Befolkning
Areal (km2)
Areal (km2)
Politiansatte
692,7
Politiansatte
14.879
Politiansatte
Sivile
309,0
Sivile
410,8
Jurister
66,2
Jurister
1,35
Politi per
1000 innbygger
Politi per
1000 innbygger
Kilder: SSB, Vegdirektoratet og Politidirektoratet. Antallet
politiansatte, jurister og sivile i de nye distriktene, er beregnet
ut ifra 2015-tall for dagens politidistrikter.
AGDER
Befolkning
1,35
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 23.300 forbrytelser og 10.500
forseelser.
691 841
8806
1 033,5
506,1
92,6
1,49
1,49
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 31.400 forbrytelser og 17.100
forseelser.
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 55.600 forbrytelser og 19.000
forseelser.
ROGALAND
1,34
1,34
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 12.700 forbrytelser og 8500
forseelser.
nalitet i 2014:
Registrert krimi
telser og 5200
ca. 8300 forbry
forseelser.
OSLO
38,20
Politi per
1000 innbygger
159,7
34,0
1,41,40
0
Registrert kriminalitet i 2014
:
ca. 15.500 forbr ytelser og 7800
forseelser.
Flest
innbyggere
869 608
32.725
1 191,12
Sivile
531,66
Jurister
121,42
Politi per
1000 innbygger
1,37
1,37
Registrert kriminalitet i 2014:
ca. 38.500 forbrytelser og 18.600
forseelser.
38
POLITIREFORMEN
– MÅ IKKE FORHÅNDSBE
VERDIEN AV EFFEKTIVISE
Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund (PF), er
fornøyd med å ha påvirket
resultatet i den framlagte
politireformen.
Tekst: Ole Martin Mortvedt
Foto: Thomas Haugersveen
PF
-lederen gir den
fremlagte stortingsproposisjonen fra
Regjeringen om
politireformen terningkast fire.
– Jeg ga den en slik karakter fordi den
tar intensjonene fra hva publikum ønsker
seg, og det PF ønsker seg, med i det videre
arbeidet, sier Bolstad.
Han er fornøyd med at Regjeringen i
samarbeid med Venstre vektlegger nærpoliti og tilstedeværelse, og at forslaget som
nå er fremlagt er tydelig på at det skal være
politi der folk bor.
– I det legger jeg at det ikke skal komme
politi der folk bor, det skal være politi der
folk bor. Jeg er glad for at vi har fått bekreftet at politiet skal være tett på samfunnet,
og at samarbeidet i hver kommune gjennom Politiråd og samordning av lokale
tiltak (SLT) skal bestå, dette er elementer
som er viktig i det forebyggende arbeidet,
sier Bolstad.
Han er samtidig tilfreds med at dokumentet som nå er lagt frem for Stortinget
setter personalpolitikk i sammenheng med
å rekruttere og beholde gode medarbeidere, og at politiet som arbeidsgiver oppfordres til å bruke incentiver
for å beholde gode folk.
Bolstad trekker også frem
som positivt at det meste
av politiets sivile oppgaver
foreslås beholdt i politiet.
– Jeg er også glad for
fokuset på god ledelse der
hvor oppgavene skal løses, og at grunnpilarer for ledelse i etaten skal være åpenhet,
læring og utvikling, sier han.
og det betyr at vår linje i større grad har
fått aksept, sier Bolstad.
Han er blant annet tilfreds på at det
fokuseres på etterforskningsfaget. PF har
brukt ressurser på å fremforhandle en omstillingsavtale for sine medlemmer.
– Vi ser at noen av
våre medlemmer blir
berørt av politireformen
ved at de enten må bytte
arbeidsinnhold eller geografisk arbeidssted, sier
Bolstad.
Po l i t i d i re k to ra te t
(POD) har i samarbeid med blant annet
PF arrangert samlinger over hele landet
der det har vært fokusert på å få en felles forståelse for hvordan regelverket for
omstilling skal forstås.
– I PF har vi folk som er gode på omstilling, og vi har brukt godt med ressurser
for å dyktiggjøre våre lokallagsledere på
dette. I tillegg har vi i samarbeid med POD
etablert en egen «hotline» som skal håndtere oppdukkende spørsmål, så jeg mener
Det skal være politi
der folk bor.
– HAR LYTTET TIL PF
Analytikere i PF har sett på hva politianalysen ga av råd, og rådene PF ga regjeringen.
– Det vi ser, er at det som står i proposisjonen ligner mer på det PF spilte inn, enn
de rådene som fremkom i politianalysen.
Det betyr at våre innspill har blitt lyttet til,
vi er godt forberedt på de endringene som
kommer. Her skal vi være på ballen, og
vi skal være en kunnskapsbase for våre
medlemmer på dette, sier Bolstad.
MÅ HA OMSTILLINGSMIDLER
Bolstad forventer nå at regjeringen lar det
følge med omstillingsmidler til neste år
når reformen etter planen skal igangsettes.
– Justisministeren har sagt at det er helt
vesentlig for å lykkes med reformen at våre
medlemmer spiller positivt på lag. Da må vi
på vår side forvente regjeringen bidrar slik
at produksjonen ute i politiet ikke synker
mens omstillingene pågår. Regjeringen
inviterer nå Stortinget til å gjøre en stor
endring med politiet, sier han.
Det er viktig at tjenesteproduksjonen
ikke rammes, understreker PF-lederen.
– Når en del skal bytte arbeid, lære seg
nye arbeidsoppgaver eller skifte tjenestested er det forutsigbart at produksjonen
vil falle. Dette må kompenseres med omstillingsmidler, der politidistriktene får
anledning til å ansette ekstramannskaper
39
ESTEMME
ERING
JOVIAL TONE: PF-leder Sigve Bolstad forventer at justisminister Anders Anundsen
(Frp) bidrar med mer enn en kopp kaffe for
å få politireformen til å lykkes.
KOMMENTAR
AV: OLE MARTIN MORTVEDT
Redaktør Polififorum
Politireformen –
et kostbart eksperiment
Regjeringen ønsker nå å endre politiet til å bli bedre.
Intensjonen er god. Men virkemidlene er omstridte.
P
en periode. Og vi vet at noen vil få lengre
arbeidsvei. Der vil omstillingsavtalen bestemme at arbeidstakere skal få dekket
faktiske merutgifter av arbeidsgiver. Det
er klart at det kommer noen utgifter som
følge av dette, sier Bolstad.
Og mer vil komme. Merverdiprogrammet, ny Politihøgskole, nytt beredskapssenter og flere politihelikoptre vil koste cirka
15 milliarder. Og da er ikke bemanningsøkningen til to politi per 1000 innbyggere
engang tatt med.
Bolstad påpeker at det i tilknytning til
reformen er synliggjort besparelser på 405
millioner.
– Vi advarer på det sterkeste at man
forhåndsbestemmer hva en eventuell effektivisering innebærer i kroner og øre. Ute
i politidistriktene blir slike udokumenterte
besparelser oppfattes mer som en provokasjon når de blir trukket fra budsjettene,
uten at politidistriktene er tatt med på råd.
For mange fremstår disse beregningen som
en ren papirgevinst, sier Bolstad.
olitidirektoratets (POD)
prosjektleder for politireformen Håkon Skulstad
er åpen på at det vil være
en produksjonsnedgang
i politiet i forbindelse
med omorganiseringen. 11.000 politiansatte får ny sjef, de må lære seg ny
teknologi og mange får nye oppgaver,
kanskje på et nytt arbeidssted. Spådommen om store kostnader støttes
av professor Stig O. Johannessen som
advarer mot uante, store kostnader
knyttet til en forventet produksjonsnedgang i fem til ti år.
Ingen vet riktig hvor
mye dette vil koste.
Etter at Dansk politi
avsluttet gjennomføringen av sin reform i 2011,
erklærte rikspolitisjefen
at reformen hadde ført
at det operative politiarbeidet var styrket med
800 årsverk. Uten at det
var kommet nye til.
Men til tross for at
den danske rikspolitisjefen mente å kunne
dokumentere en kraftig
effektivisering, kunne bladet Dansk
Politi i 2013 vise undersøkelser som
fortalte at innbyggerne så politiet ute
på patrulje halvparten så mye som
før reformen.
– Intensjonen med politireformen
var å skape et mer synlig politi, men
det har vi ikke fått, sa Dansk Folkepartis leder Peter Skaarup.
– Vi er meget skuffet, for hele årsaken til at vi stemte ja, var at vi skulle
få et mer tilgjengelig politi, sa tidligere rettsordfører Karen Hækkerup.
Da norsk politi gjennomførte
forrige politireform i 2000, oppga
daværende statsminister Jens Stolten-
berg at reformen hadde effektivisert
politiet med 400 årsverk, og la dette
inn som en del av neste års budsjett
– politiet hadde på papiret fått 400
årsverk av regjeringen, uten at noen
så snurten av de 400 ute blant folk.
Siden den gang har det stadig blitt
færre politiansatte på lensmannskontor og ordensavdelingene.
Et politisk mantra er at politiet
skal bli mer kunnskapsstyrt. Vi ser
at forskning på omfattende endringsprosesser i komplekse organisasjoner
viser store kostnader. Erfaringene
fra den danske politireformen og den forrige norske
politireformen tilsier det
samme.
Noen og enhver kan
undres over hvilken kunnskap som ligger til grunn
for troen på at en total omlegging av norsk politi vil
gjøre politiet enda bedre?
Det er lett å være enig
i at politiet bør bli bedre,
men man er ikke nødvendigvis motstander av at politiet skal bli bedre, selv om
man er kritisk til det som
nå er foreslått. Det er verdt å ta med
seg at norsk politi har en tillit ute i befolkningen som i verdensmålestokk
er høy - med dagens organisering.
Vi ser at regjeringen vil kaste politiet ut i noe som ingen riktig vet
resultatet av. Det kan bli et kostbart
eksperiment. I stedet kunne regjeringen først ha sørget for å gjennomføre
målet om to politi per 1000 innbyggere. Mye av kritikken mot politiet
ville trolig stilnet, om dette målet
var oppfylt. Men det hadde kostet
penger og gitt politiske forpliktelser.
Reformen settes i gang uten at det
bevilges en krone ekstra.
Vi ser at
regjeringen
vil kaste
politiet ut
i noe som
ingen riktig
vet resultatet
av.
40
UTSTYR
TESTBETJENT: Politibetjent Kjersti
Linnerud Olsen på Gjøvik skal prøve tre
av jakkekonseptene og gi tilbakemelding
på hva hun synes.
NYE JAKKER PÅ UTPR
Skinnjakka skal erstattes.
Nå testes ni forslag ute
i distriktene.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
P
olitibetjent Kjersti Linnerud
Olsen på Gjøvik tar på seg noe
som ligner en tynn dunjakke.
Og utenpå der igjen en skalljakke. To jakker på én gang.
– Det kan kanskje bli litt mye med begge jakkene inne i patruljebilen, men hvis
man står ute i ruskevær kan jo skalljakka
ta unna for litt vær og vind, tenker Olsen.
Hun er en av mange politifolk i distriktene som nå prøver ut ulike forslag til nye
T2-jakker. Jakkene skal erstatte dagens
skinnjakke. Ni jakkekonsepter prøves ut i
distriktene i løpet av et halvt år. På Gjøvik
politistasjon prøver tre av politibetjentene tre ulike jakkekonsepter på tur.
– Jeg skal prøve
denne i to måneder, og så bytter
vi. Deretter gir vi
poeng for hva vi
synes, forteller Olsen.
Jakkenes egenskaper i vann, vind
og ulike temperaturer skal evalueres. Det samme skal
funksjoner som krager, hette og åpning,
samt løsninger for samband, verneutstyr
og praktiske detaljer.
Et annet konsept som er på utprøving
på stasjonen består av enda en jakke – to-
talt tre deler. En softshelljakke, en fleecejakke og en skalljakke. Denne skal Olsen
prøve senere.
I 14 DISTRIKTER
Rune Andersen,
politiinspektør i
Politidirektoratet,
forteller at engasjementet ute i etaten
har vært enormt.
–
Politiets
Fellestjenester har
dessverre måtte si
nei til flere som ønsker å delta i testen.
Antallet var avhengig av antall tilbud
som kom inn i konkurransen, sier Andersen.
Han forklarer at testteam på tre og tre,
slik som på Gjøvik, nå prøver tre jakker
Jeg skal prøve jakka i to
måneder. Deretter gir
vi poeng.
41
GODE SAMMEN: Her er to av forslagene som prøves ute i distriktene. De er begge deler av jakkekonsepter som består av flere jakker som kan brukes sammen.
RØVING
hver som de rullerer på. Ingen team har GLAD FOR Å FÅ PÅVIRKE
lik sammensetning av jakker.
På jakkene Olsen nå prøver i tjeneste på
Totalt er det rundt 120 tjenesteperso- Gjøvik har hun midlertidig uniformering.
ner som deltar i
Testjakkene har
testen i 14 distrikikke
permanent
ter. Formålet er å
etatsprof ilering,
involvere brukerne
men i stedet en
på en god måte, og
hurtiguniformedet er videre viktig
ringsvest og speå avdekke klimasiallagde ermlets
tiske og geograsom skal brukes
fiske utfordringer
under test. Dette
og se hvordan jaker
midlertidige
kene dekker ulike
løsninger i testpeKjersti Linnerud Olsen
behov innen ulik
rioden som er godtjeneste, forklarer
kjent av Justis- og
Andersen.
beredskapsdeparAndre steder i landet prøves jakkene tementet, opplyser Andersen i POD.
også av UEH-mannskaper og av hundeføPolitibetjent Olsen trekker blant annet
rere.
fram festene til samband på de to jakke-
Det er viktig med utprøving
og fint at vi kan være med
å påvirke. Jeg er sikker på at
man kommer fram til en bra
jakke til slutt.
konseptene hun viser fram som forskjellige. Sambandet henger og slenger litt på
brystet på den ene.
– Det er mange egenskaper og funksjoner som skal fungere på én jakke, sier
hun.
Skjemaene hun fyller ut med evaluering av jakkene skal etterhvert sendes
inn til Politiets Fellestjenester. Målet er
at et jakkekonsept skal velges og være i
bruk i politiet høsten 2016. Olsen synes
det er fint at politifolks vurdering er med
i avgjørelsen.
– Det er viktig med utprøving og fint at
vi kan være med å påvirke. Jeg er sikker
på at man kommer fram til en bra jakke
til slutt, forteller Olsen.
42
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som
en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 37 stillinger og er
organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en
stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med
minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
Sysselmannen på Svalbard har fra månedsskiftet august/september 2015 ledig
åremålsstilling som
FØRSTEKONSULENT
Åremålsstillingen er for tiden plassert i politiavdelingen. Stillingen er for to år med
adgang til å søke tre års, og ytterligere ett års forlengelse. Tiltredelse etter nærmere
avtale.
Arbeidsoppgaver
UÊ i…>˜`ˆ˜}Ê>ÛÊÕ̏i˜`ˆ˜}ÃÃ>ŽiÀ]ʈ˜ŽÕ`iÀÌÊۈÃՓÃ>ŽiÀ
UÊ -ˆÛˆÊÀiÌÌëiˆiÊ«FÊ}À՘˜«>˜iÌ]ʈ˜ŽÕ`iÀÌÊÃiŽÀiÌCÀv՘ŽÃœ˜ÊˆÊ
vœÀˆŽÃÀF`iÌÊ
UÊ i̍i˜ˆ˜}Ê>ÛÊi‡«œÃ̓œÌÌ>ŽÊˆÊ«œˆÌˆiÌÃʘiÌÌ
UÊ -ÌÀ>vviÃ>ŽÃ>ÀLiˆ`\ÊÀi}ˆÃÌÀiÀˆ˜}ʈÊ-/,-ʜ}ÊÆÊÀi}ˆÃÌÀiÀˆ˜}Ê>ÛÊ
ˆ˜˜Žœ“˜iÊ>˜“i`iÃiÀʜ}Ê̈«ÃÊ«FÊ-ÞÃÃi“>˜˜i˜ÃʘiÌÌÈ`iÆÊ
vœÀŽÞ˜˜iÃiÀÆÊ>ÛÏÕ̘ˆ˜}ʜ}Ê>ÀŽˆÛiÀˆ˜}Ê>ÛÊÃÌÀ>vviÃ>ŽiÀ
UÊ i…>˜`ˆ˜}Ê>ÛÊ鎘>`iÀʜ“Ê΍i˜ŽiLiۈˆ˜}ÊvœÀÊi˜ŽiÌ>˜i`˜ˆ˜}]Ê
“Û°Ê
UÊ i…>˜`ˆ˜}Ê>ÛÊ鎘>`iÀʜ“ʏiˆiÊ>ÛÊÛF«i˜
UÊ ˜`ÀiÊ>ÀLiˆ`Ü««}>ÛiÀʎ>˜ÊLˆÊ̈`iÌÊ>ÛÊ>Û`iˆ˜}Ïi`iÀ
Kvalifikasjoner
Det kreves
UÊ ˆ˜ˆ“Õ“ÊÌÀiFÀˆ}Êۈ`iÀi}Fi˜`iÊ̏i
UÊ œ`iÊviÀ`ˆ}…iÌiÀʈÊLÀՎÊ>ÛÊ`>Ì>ÛiÀŽÌ©ÞÊ
UÊ ,iiÛ>˜ÌÊiÀv>Àˆ˜}ÊvÀ>ÊiÌÌÊiiÀÊviÀiÊ>ÛÊÃ̈ˆ˜}i˜ÃÊ>ÀLiˆ`ܓÀF`iÀ
UÊ i˜˜ÃŽ>«Ê̈Ê«œˆÌˆ‡Êœ}ʏi˜Ã“>˜˜ÃiÌ>Ìi˜
UÊ i˜˜ÃŽ>«Ê̈Ê«œˆÌˆiÌÃÊ`>Ì>ÃÞÃÌi“iÀÊ
UÊ œ`iÊi˜}iÃŽŽÕ˜˜ÃŽ>«iÀ]ʓ՘̏ˆ}ʜ}ÊÎÀˆv̏ˆ}
Ønskede kvalifikasjoner
UÊ i˜˜ÃŽ>«Ê̈ÊÕ̏i˜`ˆ˜}ÃviÌiÌ
UÊ i˜˜ÃŽ>«Ê̈Ê`>Ì>ÃÞÃÌi“iÌÊ ",6UÊ i˜˜ÃŽ>«Ê̈Ê`>Ì>ÃÞÃÌi“iÌÊ-
UÊ i˜˜ÃŽ>«Ê̈Ê«œˆÌˆiÌÃÊLÀՎÊ>ÛÊÀi}ˆÃÌÀiÀˆ˜}ÃÃi˜ÌiÀÊÛi`Ê
iŽÃÌÀ>œÀ`ˆ˜CÀiʅi˜`iÃiÀ]ʈ˜ŽÕ`iÀÌʎi˜˜ÃŽ>«Ê̈ÊˆÃ>ÃÌiÀʘۜÛi`Ê
,i}ˆÃÌÀ>̈œ˜Ê­,®
UÊ i˜˜ÃŽ>«Ê̈Ê-Û>L>À`
Personlige egenskaper
6ˆÊéŽiÀÊiÌÌiÀÊi˜Ê“i`>ÀLiˆ`iÀÊܓÊ>ÀLiˆ`iÀÊÃiÛÃÌi˜`ˆ}ʜ}ÊÃÞÃÌi“>̈Î]Ê
iÀÊÃiÀۈViˆ˜˜Ã̈Ìʜ}ÊviŽÃˆLi]ʜ}ʅ>ÀÊ}œ`iÊÃ>“>ÀLiˆ`Ãi}i˜ÃŽ>«iÀ°Ê
*iÀܘˆ}Êi}˜i̅iÌÊۈÊLˆÊÛiŽÌ>}Ì°ÊiÌʎÀiÛiÃÊ«iÌÌvÀˆÊÛ>˜`i]ʍv°Ê«œˆÌˆœÛi˜Ê
ÅÊ£n°
Vi tilbyr
UÊ -̈ˆ˜}i˜ÊiÀÊ«>ÃÃiÀÌÊܓÊv©ÀÃÌiŽœ˜ÃՏi˜ÌʈÊÃ̈ˆ˜}Μ`iÊ£{än]ʜ}Ê
ۈÊiÌÌiÀÊi˜ÊÃ>“iÌÊÛÕÀ`iÀˆ˜}Ê>ÛÊ`i˜Ê̈Ã>ÌÌiÃʎÛ>ˆvˆŽ>͜˜iÀÊLˆÊ
©˜˜iÌʈ˜˜i˜vœÀʏ©˜˜ÃÌÀˆ˜˜Ê{nqxÈʈÊ-Ì>Ìi˜Ãʏ©˜˜ÃÀi}Տ>̈ÛÊÊÊ
­vœÀÊ̈`i˜Ê{£ÈÊÓääq{Ç{ÊxääʎÀœ˜iÀÊ«iÀÊFÀ®°ÊÊ
UÊ *œ>À̈i}}Ê«FÊvœÀÊ̈`i˜ÊÎÓÊäääʎÀœ˜iÀÊ«iÀÊFÀÊ
UÊ ÀˆÊLœˆ}]Ê̈‡Êœ}ÊvÀ>ÌÀi`iÃiÃÀiˆÃiʜ}ÊviÀˆiÀiˆÃiÀÊiÌÌiÀÊ}i`i˜`iÊ
Ài}Տ>̈ÛÊ
UÊ -Û>L>À`Î>ÌÌ]ÊvœŽiÌÀÞ}`>Û}ˆvÌʜ}Ê«i˜Ãœ˜Ãˆ˜˜ÃŽÕ``Ê̈Ê-Ì>Ìi˜ÃÊ
«i˜Ãœ˜ÃŽ>ÃÃiÊÕÌ}©ÀÊ̈ÊÃ>““i˜Ê£n]Ó¯
Kontaktinformasjon
œ˜Ê-Ì>À…iˆ“ÃCÌiÀÊ ÃÞÃÃi“>˜˜ÃœÛiÀLi̍i˜ÌÊ
ˆÛÊ/œÀˆÊ-œLiÀ}Ê v©ÀÃÌiŽœ˜ÃՏi˜ÌÊ
Ê
³{ÇÊǙÊäÓÊ{ÎÊä{
³{ÇÊǙÊäÓÊ{ÎÊ£{Ê
iÀʈ˜vœÀ“>͜˜Êœ“Ê-ÞÃÃi“>˜˜i˜Ê«FÊ-Û>L>À`Êvˆ˜˜iÃÊ«FÊÜÜÜ°
ÃÞÃÃi“>˜˜i˜°˜œ°Ê
-©Ž˜>`ÊÃi˜`iÃÊiiŽÌÀœ˜ˆÃŽÊ«FÊÜÜÜ°ÃÞÃÃi“>˜˜i˜°˜œ°Êœ«ˆÊ>ÛÊ>ÌÌiÃÌiÀÊ
œ}Êۈ̘i“FÊ“i`LÀˆ˜}iÃÊÛi`ÊiÌÊiÛi˜ÌÕiÌʈ˜ÌiÀۍհÊ6ˆÊ}©Àʜ««“iÀŽÃœ“Ê
«FÊ>Ìʜ««Þ؈˜}iÀʜ“ÊéŽiÀiʎ>˜ÊLˆÊœvvi˜Ìˆ}}œÀÌÊÃiÛʜ“ÊéŽiÀʅ>ÀÊ
Li`Ìʜ“ʈŽŽiÊFÊLˆÊœ««v©ÀÌÊ«FÊéŽiÀˆÃÌi]ʍv°Êœvvi˜Ìi}œÛ>ÊÅÊÓx°Ê-©ŽiÀÊۈÊˆÊ
̈viiÊLˆÊۈÊˆÊ̈viiÊvœÀ…F˜`ÃÛ>ÀÏiÃʜ“Ê`iÌÌi°
Søknadsfrist: 30.mars 2015
Politioverbetjent /
operativ analytiker
Vi har en fast stilling ledig som politioverbetjent /
operativ analytiker på Analyseteamet ved Enheten
for finansiell etterretning (EFE).
EFE mottar, analyserer og videreformidler finansiell
informasjon tilknyttet mulig hvitvasking, finansiering av
terrorisme og profittmotivert kriminalitet. EFE er Norges
kompetansesenter innenfor dette området og har et vidt
samarbeid med øvrige politiorganer, kontrolletater og
internasjonale etterretningsmiljøer og organisasjoner.
For full kunngjøring, se okokrim.no eller politijobb.no.
Kontaktperson: Teamleder Merete Klingenberg,
tlf. 23 29 10 00.
Søknadsfrist: 29.03.2015
www.okokrim.no
POLITIFORUM
1 8 . 0 2 . 2 0 1 5
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
0 2
HANNENE
DEN ENSOMME
VARSLEREN
I ett år har Robin Schaefer
vært
ukjente varsleren i Monika-sakeden
n.
Dette er hans historie.
PF0215_001_forside.indd
2
DE BESTE
SØKERNE LESER
POLITIFORUM
Sett inn din
stillingsannonse her...
...og du når ut til
97 prosent
av politiutdannet
personell.
Kontakt markedskonsulent
Heidi Bjørkedal heidib@pf.no
Fast stiling som avsnittsleder ved Kriminalteknisk avsnitt
– Seksjon for organisert kriminalitet
Politiets viktigste oppgaver er å sikre befolkningnens trygghet og å
bekjempe kriminaliteten. Oslo politidistrikt er landets største med
nærmere 2600 medarbeidere. Politidistriktet har flere landsomfattende
oppgaver, blant annet som hovestadpoliti. Vår visjon er å gjøre Oslo til
verdens tryggeste hovedstad. Vi ønsker å være et ansvarlig, åpent og
ærlig politi for alle.
Et viktig personalpolitisk mål er å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning og å rekruttere personer med miniorietsbakgrunn. For mer informasjon, se www.politi.no
Krimteknisk avsnitt er ett av seks avsnitt ved Seksjonen for organisert
kriminalitet med stor grad av spisskompetanse på sitt fagfelt. Avsnittet
har stort fagmiljø med ca 30 medarbeidere.
Seksjonen er Oslo politidistrikts spydspiss i kampen mot alvorlig, organisert kriminalitet. Ved seksjonen etterforskes og iretteføres saker
som bl.a. gjelder grov narkotikakriminalitet, gjengkriminalitet, grove
ran og menneskehandel. Mange av sakene som etterforskes ved seksjonen er av stort omfang, komplekse og krevende. Seksjonen har ansvaret for bruken av særskilte etterforskningsmetoder og har nasjonalt
bistandsansvar for flere av disse metodene.
Som medarbeider i politiet kjennetegnes du som modig og helthetsorientert, du viser respekt og er tett på. I vår vurdering av kandidater vil vi
også vektlegge disse verdiene. Som leder skal du i tillegg sette retning
og drive endring, motivere og utvikle medarbeidere og skape resultater
i samhandling med andre.
Kvinner oppfordres til å søke.
Arbeidsoppgaver
â Daglig ledelse av avsnittet
â Ansvar for resultater, fag, økonomi, og personell ved avsnittet innenfor tildelt myndighet.
â Holde seksjonssjefen løpende orientert om avsnittets arbeid.
â Delta aktiv i ledergruppens arbeid.
â Instruksjons og foredragsvirksomhet – delta på møter internt/
eksternt/nasjonalt og internasjonalt
â
â
â
Kvalifikasjoner
â Bestått grunnutdanning fra politi(høg)skolen
â Ønskelig med lederutdanning
â Må ha bred arbeidserfaring og erfaring som leder
â Ønskelig med erfaring fra nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid
â
Kunnskap om arbeid med helse, miljø og sikkerhet
God skriftlig og muntlig formuleringsevne
Ønskelig med gode engelskkunnskaper
Personlige egenskaper
â Personlig egnethet som leder
â God kommunikasjons- og samhandlingsevne
â God gjennomføringsevne og helhetsforståelse
â Plettfri vandel (uttømmende politiattest vil bli innhentet)
Må kunne sikkerhetsklareres som «Hemmelig»
Vi tilbyr
â Politioverbetjent i SKO 0287 ltr 72-75
â Fleksitid
â Utfordrende og interessante arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø
Kontaktinfo: Einar H. Aas politiinspektør/seksjonssjef tlf. (+47) 22 66 93 17
Søknadsfrist 12.04.2015
PF0115_Mars.indd 3
10.03.15 11.25
JURIDISKE RÅDGIVERE
I løpet av de neste årene vil Norge få et bedre og mer moderne politi. Politireformen innebærer store og gjennomgripende endringer.
Utviklingen av Politiets Fellestjenester er et tidlig og viktig skritt i reformarbeidet. Flere og nye tjenester er tenkt lagt til Politiets
Fellestjenester og dette skal bidra til å frigjøre ressurser i politidistrikt og særorgan slik at de får mer kraft til de operative politioppgavene.
Juridisk avdeling består av 12 jurister med høy fagkompetanse. Avdelingens juridiske arbeidsoppgaver er for uten generell juridisk rådgivning
innrettet med spesialistkompetanse knyttet til anskaffelser og kontraktsforhold. Politiets Fellestjenester betjener hele politietaten
Juridisk rådgiver EBA - fast
Arbeidsoppgaver er blant annet:
Konkurransegjennomføring og kontraktsinngåelse ved innleie av eksisterende og nye lokaler
Anskaffelser og kontraktsforhold knyttet til tilhørende fagområder innen EBA
Erfaring innen fagområdene eiendom, bygg og anlegg. leiekontrakter og kjennskap til Norsk Standard innen relevante områder
Juridisk rådgiver IKT - vikariat
Arbeidsoppgaver vil blant annet være:
Juridisk rådgivning i anskaffelsesprosesser og kontraktsforhold
Generell kontraktsrettslig bistand
Relevant juridisk erfaring innen anskaffelser og kontraktsrett generelt og IKT relaterte anskaffelser spesielt
For fullstendig utlysningstekst se politijobb.no/Politiets fellestjenester
POLITIETS FELLESTJENESTER
Søknadsfrist 20.mars 2015
SE DET STORE BILDET
Jobber du med etterretning i Politiet? Ønsker du å utvide din etterretningsfaglige horisont?
Forsvarets etterretningshøgskole tilbyr et påbygningsstudium til Bachelor i etterretning.
DU FÅR:
t &OTUVEFOUHSVQQFTBNNFOTBUUBWFSGBSFOUFUUFSSFUOJOHT
QFSTPOFMMGSBIFMFFUUFSSFUOJOHTNJMK“FUJ/PSHF
t &UGMFLTJCFMUPHTBNMJOHTCBTFSUTUVEJFTPNN“UFSEJOIFLUJTLF
BSCFJETPHUKFOFTUFTJUVBTKPO
t &OUFUUPQQG“MHJOHGSBOBTKPOBMFPHJOUFSOBTKPOBMFMSFLSFGUFS
NFEUJMI“SJHIFUJPHFSGBSJOHGSBFUUFSSFUOJOHTQSPGFTKPOFO
4“LFSFO NÌ IB BWMBHU TUVEJFQPFOH GSB BOESF I“ZTLPMFS
VOJWFSTJUFUFSTPNJOOQBTTFTJ&UUFSSFUOJOHTI“HTLPMFOTTUVEJF
QPFOHT QÌCZHOJOHTTUVEJVN 4“LFSFO NÌ PHTÌ IB NJOTU TFLT ÌST
SFMFWBOUBSCFJETFSGBSJOHTBNUWSFBOCFGBMUBWFHFOBSCFJETHJWFS
%FTJHOPHGPUP'PSTWBSFUTNFEJFTFOUFSSFG
-FTNFSPNQÌCZHOJOHTTUVEJFUQÌGPSTWBSFUOPGFI
Søknadsfrist 15. april
46
KRONIKK
AV: ARNE JOHANNESSEN
Regionlensmann i Sogndal
Sentraliseringsreform i po
Vert det betre sivil beredskap i Sogn
og Fjordane ved å flytta politiet sin
operasjonssentral og alarmsentralen
for brann- og redning til Bergen?
V
ert det betre nærpoliti ved å leggja ned
10-15 lensmannskontor i Sogn og Fjordane? Eller vert det betre etterforsking i
Sogn og Fjordane ved samanslåing med
Hordaland, eller kanskje det er kulturen
som skal betrast ved ein fusjon?
Dette er dei grunnleggande spørsmåla ein må stilla
seg til den nye politireforma, som vert forsøkt presentert som «nærpolitireforma».
Eg har verkeleg «saumfart» avtalen mellom regjeringspartia og Venstre for å finna gode svar på desse
overordna spørsmåla. Men eg må berre innrømma
at eg ikkje finn mykje som styrkar meg i trua på at
reforma vil styrka politiet på dei viktigaste områda.
Sjølvsagt er det mykje interessant og spennande i dette
dokumentet, særleg ut frå ein politifagleg ståstad. Men
eg tvilar framleis på at distriktspolitiet vert vinnaren.
Dei store vert større og dei små vert mindre - eg håpar
at eg tek feil.
VERDIEN AV LOKALKUNNSKAP
Det har vore mykje debatt om dei små lensmannskontora har ein verdi. Etter min vurdering, er det
ein sterk undervurdering av verdien av å ha eit lokalt
lensmannskontor i tilnærma kvar kommune. Verdien
av lokalkunnskap, om geografi,
om folk, samarbeidspartar og
dei kriminelle miljø må ikkje
undervurderast. Nærleik og
kunnskap fører også til lettare
tilgang på tips og informasjon.
Politiet er i mange samanhengar heilt avhengige av tips og
innspel. For å få det må lokalsamfunnet ha tillit til sitt politi.
Me veit også at kjennskap til sitt politi fører til betre
tilgang på tips.
Ved ein kraftig sentralisering, vil ein over tid mista
verdien av at det bur politifolk i dei fleste kommunar.
Ved nytilsettingar vil det naturleg føra til at mange
vil busetja seg i nærleiken av kontoret.
Faren ved dette ser nok regjeringa, sidan dei vil
innføra såkalla «kompenserande tiltak». Dei vil ha eit
prosjekt med «bulyst». Det skal visst nok bety positive
verkemiddel for å få politifolk til å bu i ein kommune
utan eige lensmannskontor.
Dette sikrar me i dag ved den desentraliserte strukturen.
Eg ser også at ein del av «revolusjonen» for «framtida sitt nærpoliti» skal vera at alle kommunar skal få
sitt «områdepoliti», dette også for å kompensera ved
bortfall av lokalt lensmannskontor. For det «lokale
områdepolitiet» har me i dag. Nesten kvar kommune
har opptil fleire «områdepoliti».
Det er merkeleg å lesa at ein først skal bryta opp
velkjente og velfungerande strukturar, så skal ein etterpå kompensera negative effektar med «ulike smarte
tiltak». Dette verkar ikkje særleg truverdig.
STYRK DET VI HAR
Ein burde heller satsa på å styrka nærpolitiet ved å
styrka dei strukturane me har. Det er heilt sikkert
rom for små justeringar på struktur, men ein må i
hovudsak styrka lensmannskontora. Dei har i fleire
år vorte nedprioritert i høve til ressursveksten som
sterke sentrale fagmiljø har fått. Det viktigaste for
folk sin tryggleik i kvardagen, er eit velfungerande
nærpoliti (les: lensmannskontor) som både har god
responskvalitet når ting skjer og har eit godt førebyggjande arbeid i lokalsamfunnet og ikkje minst
velfungerande etterforsking.
Ein må sjølvsagt byggja vidare på at ein har velfungerande fagmiljø som støttar lensmannskontora
ved behov og i krevjande saker. Politiet treng meir
utvikling av spisskompetanse og fagmiljø på mange
områder, og det kan ein ikkje ha overalt.
Politidistrikt strukturen har fått mykje merksemd,
også frå politianalyseutvalet. Ein av dei sterkaste føringane frå politianalyseutvalet var å skapa mest mogleg
like politidistrikt. Difor enda dei på seks politiregionar.
Dei hadde knapt ein vurdering av Fylkesmodellen,
analysen nytta kun 8-10 linjer
på den, og konkluderte med at
den ikkje ville verta «robust»
nok.
22. juli-kommisjonen var
svært oppteken av å styrka den
sivile beredskapen og samhandlinga mellom dei ulike aktørane som politi, brann/redning,
Fylkesmannen, Sivilforsvaret,
Heimevernet, helse og frivillige aktørar. Mange av desse
aktørane har per i dag ein tilnærma fylkesorganisering.
Dersom ein organiserar politiet etter fylkesmodellen vil ein redusera talet på politidistrikt med ni frå
i dag. Ein vil med små organisatoriske grep få lik
organisering med andre viktige samarbeidsaktørar.
Det som er lagt fram frå regjeringa og Venstre,
styrkar argumenta for fylkesmodellen i høve til det
opprinnelege med seks regionar. No endar ein med
organisering som skapar større skilnad mellom politidistrikta enn me har i dag. (ein går i motsatt retning i
høve til intensjonane) Eit av dei minste politidistrikta
, Øst-Finnmark, står framleis igjen åleina, men burde
blitt slått saman til eit distrikt for heile Finnmark.
Me vil få fleire fylkespolitidistrikt, som Nordland,
Ein kan ikkje laga ein politistruktur som kun er tilpassa dei store hendingane.
47
olitiet
UTVIKLINGEN I ENKELTE POLITIDISTRIKTER
Vest-Finnmark
Øst-Finnmark
Helgeland
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Telemark
Østfold
Oslo
Tilsatte
Tilsatte
2011
2014
129
150
185
183
887
684
390
553
2465
145
199
193
206
1017
781
394
639
2625
Møre og Romsdal og Rogaland (for ein bør legga Sunnhordaland til Hordaland politidistrikt).
Det har vore ein stor auke på antal tilsette i politiet
dei siste 3-4 åra. Dei store har vorte større og dei små
har hatt lite vekst, men gjennomgåande leverer dei
små distrikta best resultat.
Byråkratiet har hatt gode vekstvilkår dei siste åra.
Politidirektoratet har auka bemanninga frå 160 tilsatte
i 2011 til 250 i 2014. Politiet sin utlendingseining (PU)
har gått frå 434 til 614 stillingar i same perioden.
KVA TRENG POLITIET?
Mindre fokus på struktur – meir på leiarrolla, kultur
og samhandling. Ein endrar ikkje det som ikkje fungera godt nok i dag med strukturendringar. Trua på at
berre det vert stort nok, så er «alle problema løyst», er
fullstendig feil. Sjå på tala i tabellen. Dei store har hatt
svært stor ressursvekst, men leverar gjennomgåande
dårlegare resultat.
Ein treng fokus på kompetanseutvikling innanfor
fleire spesialområder. Dei mindre einingane må og få
ta del i spesialiseringa.
Ein treng avbyråkratisering. Flytt fokus frå administrasjon til fystelinjetenesta. Veksten framover må
koma i fystelinja ut mot publikum.
Meir rom for lokale løysingar som er tilpassa lokalsamfunna sine utfordringar, no går det mot meir og
meir sentral styring.
Det førebyggjande må ut frå festtalar til handling
som hovudstrategi for politiet sitt arbeid. Det hastar
med å innføra målekriteriar for det førebyggjande
arbeidet (det er over 10 år sidan Stortinget sa det
skulle innførast, framleis ligg det i ei skuff i Politi-
Oppklaringer
2014
Saksbehhandling
2014
I prosent
Antall dagar
49%
66,3%
48,7 %
55,1%
37,9%
39,4%
41%
43,1%
26,9%
150
98,9
106,4
112
139,1
177,7
161
144,7
96,9
direktoratet).
Dei mindre distrikta må styrkast med fleire tilsette,
det hastar for å kunna ha tilfredsstillande beredskap,
samstundes som etterforskinga må styrkast med fleire
spesialfunksjonar/kompetanse.
Politiet må utvikla betre strategiar for samhandling
med lokalsamfunna i eit førebyggjande perspektiv.
Det er ikkje nok å ha politiråd på papiret.
Ein del oppgåver bør fjernast frå politiet, som naturskjøn og transport av fangar. Det går alt for mykje
viktig politikraft bort i transportar til framstillingar av
innsette. Det må kriminalomsorga overta fullt og heilt.
Få meir fokus på «folk i strukturane» enn på strukturane. Det er dei gode leiarane og dei kompetente
medarbeidarane som utgjer ein skilnad, ikkje strukturane/firkantane.
Teknologiløft må ha høg prioritet. Det hastar.
Auken på politifolk må nå heile landet. No veks
skilnaden år for år, men mange av dei små leverar
best resultat.
Mitt håp er at Stortinget og regjeringa klarar å
fatta vedtak som sikrar eit velfungerande politi for
framtida sine utfordringar. Då må me ikkje fjerna
oss frå publikum. Ein må ha eit politi som er tilstade
i små og store lokalsamfunn, og som taklar dei små
kvardagslege hendingane som er viktige for folk og
sjølvsagt dei store hendingane.
Ein kan ikkje laga ein politistruktur som kun er
tilpassa dei store hendingane. Det er råd å ha to tankar
i hovudet på ein gong. Min store frykt er at ein kastar
over bord mykje av det som har fungert godt i sin iver
etter å endra det som ikkje har fungert.
Håpar at eg tek feil…
48
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
ATB: På jobb, eller…
ARBEIDSTID
AV: JAN B. SKRØPPA
POLITIOVERBETJENT SOGN
OG FJORDANE PD
K
var er pappa», lurer ungane på.
Når mor svarer: «Han er på
arbeid, og kjem heim etter at de
har lagt dykk», så er dette ein sanning med visse modifikasjonar.
Rett nok er far på jobb, slik både
han og mange andre ser på det, men ikkje
arbeidsgjevar.
For i følgje arbeidsgjevar så er arbeidstida
over, for oppdraget med å undersøke åstaden
X antal mil frå fast oppmøtestad er avslutta, og
turen heimover har starta. I PO-loggen står det
at politioverbetjent Skrøppa har starta på retur
og i TTA (Turnus Tjenestelister og arbeidstid)
blir dette lagt inn som reisetid. For oppdraget var åstadsundersøking på ei branntomt
der brannen var to dagar i førevegen, altså eit
planlagt oppdrag.
Dersom heimturen har starta før klokka
21.00, så vil ikkje dette har noko å bety for
oppmøtetidspunktet neste dag som er klokka
08.00. Om turen heim tek mange timar, og
hovudet kanskje ikkje treff puta før langt etter
midnatt, så tilsei dette at eg må opp til vanleg
tid, og møter på jobb klokka 08.00. Verken
særleg utkvilt og etterkvart ikkje lenger så
veldig frisk.
Eg jobbar som kriminalteknikar i Sogn og
Fjordane PD, og har fast oppmøtestad i Førde
som ligg i driftseining Sunnfjord. Ein veldig
spennande jobb, med
mykje utfordringar,
rikeleg med oppdrag og tidvis mykje reising til og frå
åstadar. Per i dag er
vi berre to som har
dette arbeidsfeltet
her i distriktet. Den
andre jobbar i Driftseining Nordfjord, og
er plassert i Stryn, 12
mil frå Førde. Det er
ikkje uvanleg at ein av oss fort kan få tre timar
i bilen til og frå eit åstad.
Det er også ein kjent sak at i bilen, til og frå
oppdraget, så blir det tatt mange telefonar og
ein diskuterar saka med andre kollegaer eller personar som er involvert i saka. Dersom
dette heller ikkje er og ansjå som fullverdig
arbeid, så er det vel på tide at eg slår av telefonen under køyring. Ein blir då utilgjengeleg
for operasjonsleiar og andre kollegaer, men det
for så være, eg har jo «fri»... I bilen ligg det også
JOBB ELLER FRITID: Er du på jobb eller har du fri når du
kjører politibil til og fra oppdrag?
gjerne beslag som er tatt på åstaden, som skal
med inn på kontoret for ei vidare vurdering.
Å feie alle under den same regelen med
køyring til og frå eit oppdrag, og kalle det for
reisetid er heilt meiningslaust. Å bli fråtatt
rettigheiter som i utgangspunktet utløyser
særkompensasjon og kompenserande kvile,
berre fordi oppdraget som eg er tilsett for å
løyse ligg mange mil ifrå oppmøtestaden min,
vitnar som ein lite gjennomtenkt avtale og ein
forståelse for andres arbeid som ikkje høyrer
til i ein offentleg etat.
Viss enkelte av oss
ynskjer å påta oss
ansvaret med å drive
med distriktsovergripande «operativt»
arbeid, det vil seie at
vi ikkje berre sit bak
ein kontorpult og delegerar arbeidsoppgåvene, så får arbeidsgjevar også betale oss
for at vi er i arbeid til
arbeidsdagen er avslutta heilt og fullt.
Eg jobbar i eit distrikt som er stort geografisk sett. Vi har ingen motorvegar, men mykje
veg utan gule linjer mellom køyreretningane,
fjellovergangar og ein god del ferjer og ulike
årstider som verkeleg set sitt preg på tidsbruken
på vegane. Det seier seg sjølv at det tar tid å
forflytte seg til og frå ein åstad/oppdrag. Hadde
eg kunne fått nokon til å hente åstaden inn til
kontoret mitt, så hadde eg sikkert bedt om det,
med dessverre så lar det seg ikkje gjere innanfor
Hadde eg kunne fått nokon
til å hente åstaden inn til
kontoret mitt, så hadde eg
sikkert bedt om det, med
dessverre så lar det seg ikkje
gjere innanfor mitt fagfelt.
mitt fagfelt. No ynskjer jo arbeidsgjevar (POD)
at vi skal bli enno større, noko som fort vil
medføre enno lenger reiseavstand. Eg må innrømme at eg ikkje ser så veldig fram til dette.
Eg kan sjølvsagt legge meg inn på hotell
to-tre timar vekke, men synast det blir noko
rart og unødvendig. Sjølvsagt blir dette gjort
når arbeidsdagen er ferdig veldig seint og når
eg føler at det ikkje er forsvarleg å køyre heim.
Men er eg ferdig mellom klokka 15.30 og 19.00
på åstaden, så er det meir fornuftig, meinar eg,
å køyre tilbake til Førde og overnatte i eiga seng.
Eit anna alternativ er sjølvsagt å reise frå
åstaden etter eit par tre timars arbeid, slik at
eg rekk heim innanfor ordinær arbeidstid. Så
får eg heller reise tilbake til åstaden neste dag,
og eventuelt dagen deretter. Det same vil også
gjelde for samarbeidspartnera som eksempel
vis DLE som bistår på brannåstaden.
For dei som har hatt førarkort i meir enn
ei veke eller to, veit at det og køyre mange mil
etter ein lang arbeidsdag, er alt anna enn kvile
og behageleg. Eg kunne sjølvsagt også tatt buss
tilbake til Førde, då kunne eg ha fått slappa
av og kvilt meg. Neste dag må eg eller andre
tilbake til åstaden for å hente bilen og få den og
beslaget som ligg i bilen, trygt tilbake til Førde…
Moglegheitene er mange, men etter mi
meining lite fornuftig, lite effektivt og dyrt –
men heldigvis er det ikkje eg som har bestemt
regelverket…
Ynskjer alle rundt om fine arbeidsdagar uansett om det er på kontoret eller på «fritid»
i bilen.
49
STUDENTROPET
AV: KENT SKIBSTAD
Leder av PF-Studentene
Nærpoliti eller fjernpoliti?
POLITIREFORMEN
AV: ANDREAS CLEVE
FOR ORGANISASJONEN
«MERPOLITI»
T
irsdag 17. februar la regjeringen frem sin samarbeidsavtale med Venstre
om hvordan det nye PolitiNorge skal organiseres.
Avtalen er på 12 sider og
er underskrevet av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og Venstres
stortingsrepresentant og forhandlingspartner Iselin Nybø.
Siden regjeringen fikk med Venstre
på avtalen, har den et knapt flertall på
Stortinget. Men først skal avtalen behandles av Justiskomiteen, før den blir
behandlet av et samlet storting. Og mye
kan skje underveis i løpet av de ukene
og månedene forhandlingene kommer
til å ta, og resultatet kan ikke tas for gitt.
Derfor må kampen for nærpolitiet
fortsette med uforminsket styrke! Foreningen Merpoliti har studert avtalen
som regjeringen har fremforhandlet
med Venstre. Flere ganger i avtalen har
man brukt det positivt klingende ordet
nærpolitireform. På samme måten er
også moteordet robust benyttet gjentatte
ganger. Etter å ha lest teksten er Merpolitis første reaksjon at denne avtalen vil
gi til resultat at Norge får et fremtidig
fjernpoliti fremfor et synlig og lokalt
forankret nærpoliti til samfunnets og
innbyggernes beste.
Vi kan ikke med vår beste vilje skjønne hvordan det skal bli mulig å beholde
nærpolitiet når det legges opp til omfattende sentraliseringer og sammenslåinger, der et stort antall lensmannskontorer og politiposter vil bli lagt ned.
Foreningen Merpoliti er hjemmehørende i Telemark, og i vårt fylke har vi sett
de negative konsekvensene som sammenslåinger av politistasjonene i Skien
og Porsgrunn og lensmannskontorene
i Sauherad og Bø har gitt. Det het seg
at sammenslåingene ville frigjøre flere
politifolk til «synlig» utetjeneste, men
resultatet ble snarere det stikk motsatte.
Overraskende nok sysler politiledelsen med ytterligere nedleggelsesplaner,
og dersom politimesteren får viljen sin
vil Telemark sitte igjen med politiposter
kun i Skien, Kragerø, Notodden, Rjukan,
Kviteseid og Åmot (Vinje).
Regjeringens avtale med Venstre
forutsetter at det skal etableres sterke
regionale enheter som kan bistå lokalpolitiet ved behov. En slik tankegang støtter
Merpoliti fullt og helt. Men det må ikke
bli snakk om enten lensmannskontorer
eller regionalt sterke enheter, men både
lensmannskontorer og regionale enheter
(vi unngår bevisst å bruke det tragiske og
intetsigende moteordet robust).
På side fire i avtalen står det (sitat):
«Det er viktig å sikre at ny organisering
ikke medfører mer byråkrati og virker
kostnadsdrivende».
All erfaring med sentraliseringer og
sammenslåinger viser at det ender opp
med mer byråkrati, flere innesittende
personer og høyere driftskostnader. Det
er å kaste blår i øynene på befolkningen
dersom regjeringen hevder at så ikke vil
bli tilfelle.
Likeså står det på side syv i avtalen
(sitat): «Organiseringen av politiet skal
gjøres slik at publikum opplever at de
har et tilgjengelig politi når de har behov
for politiets tjenester».
Dette påstår altså regjeringen, med
støtte fra Venstre! Foreningen Merpoliti vil derimot for «n-te gang» hevde
følgende: Forsvinner lensmannen, så
forsvinner uvurderlig lokalkunnskap
som ikke kan erstattes av noen andre,
og i hvert fall ikke av en politipatrulje
fra en politistasjon 5-10-15 mil unna som
slenger innom bygda til en kaffekopp og
en prat et par dager i uken.
Hvem skal ta seg av det forebyggende
arbeidet overfor barn og unge når lensmannen ikke lenger er til stede i bygda?
La oss også gjengi hva det på side åtte
i avtalen står om lokalt samarbeid (sitat):
«Trygge lokalsamfunn skapes gjennom
bredt samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. En velfungerende
kontaktflate mellom politi og lokalsamfunn er en forutsetning for god forebygging og kriminalitetsbekjempelse».
Avtalen innebærer at fremtidige sammenslåinger av tjenestesteder skal treffes
av Politidirektoratet. Derimot står det
ikke noe om nedleggelser av tjenestesteder, og dermed er det grunn til å tro at
vedtak om nedleggelser av lensmannskontorer fortsatt vil bli tatt på høyeste
politiske nivå, det vil si Kongen i statsråd.
Og det ser Merpoliti som en stor fordel
og trygghet, for ellers er det nok mange
politimestere rundt om som gjerne vil
legge ned mange lensmannskontorer
for å kunne spare penger.
Vi har det
bra, vi politistudenter
AV: Kent Skibstad,
LEDER PF-STUDENTENE
F
aktisk så bra at vi er de mest fornøyde studentene i hele Norge, ifølge studentbarometeret. Det forstår jeg godt. Politiutdanningen vår er solid. Variasjonen i fagene
gjør politistudiet unikt. Men det finnes rom
for forbedring.
En god forbedring ville vært ny Politihøgskole i
Oslo. Dette skjer dessverre ikke med det første. Den
politiske viljen er fraværende. Det er andre ting i
politiet som må forbedres før en ny skole prioriteres,
og det er forståelig. Men det er uheldig at ansatte og
studenter stues sammen i trange, gamle og utdaterte
bygg på Majorstua. Slik legger ikke til rette for å innfri
publikums forventninger til hva et politi skal kunne
mestre, og legger ikke til rette for optimal faglig
utvikling.
For å bli enda bedre politi må vi få best mulig
forutsetninger for å lære yrket og utvikle oss. Vi må
ha muligheten til å øve på realistiske scenarioer, og
vi må ha mulighet til å trene på egne ferdigheter.
Ved å bygge en moderne politihøgskole kunne man
lagt grunnlaget for en solid kunnskapsbasert videreutvikling av politietaten og gitt både kommende
og nåværende politifolk enda bedre mulighet for
faglig utvikling.
Vi var nylig på studietur til Finland. Der fikk vi
se hvordan det finske politiet har satset stort på utdanning. På politiskolen i Tampere ligger Europas
største øvingsby komplett med ekte leiligheter og
boligblokker, hotell, bar, apotek, og gater med skilt,
lyskryss, og mye mer. Det fantes operasjonssentraler
på området, en komplett arrest, flere skytebaner,
kjørebane, treningshall og mye mer snadder for ivrige
politistudenter.
Studentene kunne når som helst og hvor ofte de
ønsket låne alt av utstyr, våpen, biler, datamaskiner
og annet utstyr, og trene på egne ferdigheter i svært
realistiske omgivelser. Alle øvelsene og casene ble
filmet og tatt opp på lyd for evaluering. Alt av utstyr
og fasiliteter var topp moderne.
Ved å bygge ny politihøgskole i Oslo, vil man vise
at man investerer i fremtiden og legger forholdene
til rette for å gi politietaten best mulig forhold for
læring og utvikling. Med kriminalitet i endring og
utvikling trenger vi en utdanningsinstitusjon som
henger med i tiden. Det er bra at fagplaner endres
og nye fag blir skapt, men rammene rundt må også
henge med i tiden.
Politifolk og politistudenter fortjener skikkelige
verktøy og ikke minst gode muligheter for utdanning og trening. Slik gir grobunn for enda bedre
faglig vekst og utvikling, og ikke minst forebygging
av fremtidens kriminalitet.
50
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Politietterforskningen i fare
ETTERFORSKNING
AV: BÅRD DYRDAL,
DRAPSETTERFORSKER, MEDLEM
AV OSLO POLITIFORENING
I
dag jobber jeg som drapsetterforsker
ved Voldsavsnittet i Oslo. Jeg har sett
politimestere og justisministere komme
og gå. Noen få ganger har de våget å styre
skuta, men stort sett føles det som om
skuta blåser rundt omkring, kun styrt
av medievinden.
Det er enkelt å si hva vi skal prioritere, men
ingen våger å fortelle hva som skal nedprioriteres. Det er denne utfordringen vi som jobber
med etterforsking står oppe i hver eneste dag.
Alt skal prioriteres, så enhver nedprioritering
må vi stå for selv. Da oppleves det som om vi
gjør det på eget ansvar.
De siste årene har skuta fulgt medievinden i operativ retning. 22. juli-terroren viste
med all tydelighet hvilke utfordringer den
operative styrken står ovenfor, og store ressurser er benyttet til å ta tak i dette. Politiet
har begrensede ressurser, og en slik satsing
må selvsagt gå ut over noe.
I samme periode har Politidirektoratet og
alle særorgan vokst i størrelse. Derfor har man
vært nødt til å ta ressursene fra etterforsking
og forebygging i politidistriktene, og ikke
minst i fra Oslo der
alle sentrale institusjoner er samlet.
Jeg jobbet som førstebetjent ved Grønland politistasjon i
perioden før 22. juli,
og vet at jeg og mine
kollegaer brukte mye
av vår tid på å lete etter alternative måter
å få sakene avgjort
på. Måter som innebar at vi ikke trengte
å benytte etterforskingsressurser som vi ikke
hadde tilgjengelig. Dette gjorde vi ved kreative
henleggelser, kapasitetshenleggelser påtaleunnlatelser eller nedsubsumeringer. Vi måtte
jobbe slik, fordi vi ikke hadde mulighet til
noe annet.
Jeg har fulgt situasjonen ved Grønland
politistasjon nøye, også etter at jeg sluttet der.
I de senere årene har situasjonen stort sett
bare blitt verre, i alle fall fram til Oslojourordningen nylig ble innført, en ordning der
det er opprettet et eget avsnitt som i håndterer
straksetterforsking i alle de mindre alvorlige
sakene.
Samtidig med at den reelle bemanningen
ved etterforskingsavsnittene er redusert, har
kunnskapen om faget etterforsking og kravene til den enkelte etterforsker øket. Jeg vet
at noen har fine tall som viser at de ikke har
redusert antallet ansatte, men i virkeligheten
er det ofte ikke noen
etterforskere i disse
stillingene. I alle fall
ingen etterforskere
med erfaring.
Det er nesten
umulig å rekruttere
eller beholde etterforskere. Særorganene
fortsetter å øke i størrelse, og i dag kan
man gå opp 10 til 15 lønnstrinn om man
slutter som drapsetterforsker, og begynner
med uttransportering av flyktninger. Når
arbeidssituasjonen er vanskelig og lønnen
er bedre andre steder, er det ikke rart om etterforskere velger å gjøre noe annet.
Avdelinger som etterforsking ved Grønland
politistasjon, er de som skal rekruttere de nye
etterforskerne. At de ansetter fagansvarlig
etterforsker i en deltidsstilling, gjøre ikke
at situasjonen der bedres vesentlig. Hovedproblemet er at de i
utgangspunktet sjelden holder på med
etterforsking. De ansatte lærer i hovedsak saksbehandling.
Jobber man et slikt
sted er det livsfarlig
å være nysgjerrig. Da
ender man opp med
å grave seg ut hull
fylt med saksdokumenter, som man
aldri kommer seg
opp av. De som gjør det, overlever sjeldent i
jobben særlig lenge.
Det er ikke mange av oss, men vi som fortsetter som etterforskere gjør det fordi vi elsker
jobben vår. Vi føler oss som «løvetannmennesker» som må tåle og utholde alt. Men vi
kan ikke alene ta ansvaret for å holde skuta
flytende. Hvis ikke de som faktisk har ansvaret
snart skrur på lensepumpene og tar styringen,
vil vi gå under. Da blir redningsaksjonen dyr
og vanskelig.
Monika-saken i Bergen har skapt et vold-
Det er ikke mange av oss,
men vi som fortsetter som
etterforskere gjør det fordi vi
elsker jobben vår. Vi føler oss
som «løvetannmennesker»
som må tåle og utholde alt.
somt hodebry for politi- og justisledere. Hvis
man tror dette er den eneste alvorlige saken
som er lagt til sides fordi ressurssituasjonen
ikke tillater noe annet, tar man sørgelig feil.
Det er mange saker å ta av om man ønsker å
grave, og man kan gjerne begynne ved avsnittet som jeg jobber med.
Ved vårt avsnitt handler det ikke om mangelfull forståelse hos
våre nærmeste ledere
eller hos juristene.
Det handler om at
man må gjøre beinharde prioriteringer. Jeg vil for øvrig
minne om at jeg nå
jobber ved Voldsavsnittet i Oslo, og at
arbeidssituasjonen
her er langt bedre enn den noen gang har
vært ved Grønland politistasjon som har ansvar for å håndtere alle lokale voldssaker som
ikke handler om drap eller drapsforsøk.
Monika-saken er en tragedie, men jeg må
minne om at den også kunne skjedd i Oslo,
hvis man ser dette i lys av at hun tross alt
var en jente med utenlands bakgrunn, med
en familie som jeg antar er noe ressurssvak.
Politiets vanskelige ressurssituasjon går først
og fremst ut over de svakeste i samfunnet.
Ressursene kuttes der man tror at man kan
komme unna med det. Der er derfor man i
mange år har kommet unna med å nedprioritere etterforsking ved Grønland politistasjon,
og det er derfor mediesakene prioriteres.
Jeg ønsker meg en fagforening, en politiledelse og en justisledelse som er opptatt av
rettferdighet og rettssikkerhet. Jeg er stolt
av jobben min, og ønsker fortsatt å kunne
være det.
Det er derfor man i mange
år har kommet unna med å
nedprioritere etterforskning
ved Grønland politistasjon.
51
VI GRATULERER!
JUBILANTER I APRIL
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
60
Aanonsen
Aasheim
Aksnes
Alværn
Andersen
Bolstad
Duun
Flaaten
Friestad
Gard
Hagen
Haugen
Horne
Jansen
Kjønsvik
Larsen
Lorvik
Mannes
Marstad
Paulsen
Pedersen
Scharning
Skulstad
Sparby
Sparby
Svendsen
Svensson
Vestad
Westad
Wilhelmsen
Aas
Morten
Anne Helene
Ole Harry
Anne Margrete
Bente Lileng
Sigve
Tryggve
Gøril Kate
Ole
Venke
Ronny
Kjersti Nilsen
Helge
Jan Olaf
Kristin
Jørn
Anne Siri
Edgar Johan
Terje
Astrid Ingvild
Terje
Merete
Nils Erik
Annar
Tore
Bjørn Tore
Tony Viggo
Olav
Jan Tore
Steinar
Inger
12.04.1965
14.04.1965
09.04.1965
13.04.1965
06.04.1965
09.04.1965
08.04.1965
28.04.1965
02.04.1965
07.04.1965
10.04.1965
13.04.1965
11.04.1965
07.04.1965
05.04.1965
16.04.1965
26.04.1965
24.04.1965
23.04.1965
24.04.1965
25.04.1965
10.04.1965
26.04.1965
22.04.1965
22.04.1965
13.04.1965
05.04.1965
21.04.1965
04.04.1965
23.04.1965
25.04.1955
Rogaland
Søndre Buskerud
Østfold
Sentral politiledelse
Romerike
Oslo Politiforening
Sør-Trøndelag
Hålogaland
Østfold
Telemark
Vestfold
Politihøgskolen
Troms
Telemark
Sør-Trøndelag
Sunnmøre
PF Kripos
Haugaland og Sunnhordland
Østfold
Hedmark
Telemark
Romerike
PF Kripos
Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Vestfinnmark
Østfold
Nordmøre og Romsdal
Nordmøre og Romsdal
Øst-Finnmark
Telemark
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
70
70
70
Arefjord
Bollingmo
Breen
Brendås
Dahl
Dalbakk
Elverum
Enersen
Eriksen
Erlid
Farstad
Finnes
Flo
Guttormsen
Hansen
Haugstad
Holstangen
Karlsen
Karlsen
Løkås
Mørkeseth
Nyhus
Rødningsby
Røstad
Solheim
Storbæk
Vaagan
Bjerknes
Malo
Nordseth
Svein
Mari
Kai Arvid
Tone
Berit
Jonny
Inge
Elsa
Arne Johan
Knut
Barbro Lien
Ove Petter
John Kåre
Guttorm
Erna
Terje Lien
Cato
Bjørn Odd
Bente Heimdahl
Torun
Sigrun
Ole Didrik
Torfinn
Knut Olav
Torstein
Knut Erik
Per Morten
Kirsti Synnøve
Magnhild
Per
14.04.1955
16.04.1955
04.04.1955
16.04.1955
04.04.1955
04.04.1955
11.04.1955
21.04.1955
08.04.1955
19.04.1955
29.04.1955
22.04.1955
13.04.1955
10.04.1955
26.04.1955
08.04.1955
07.04.1955
30.04.1955
11.04.1955
01.04.1955
28.04.1955
06.04.1955
22.04.1955
18.04.1955
18.04.1955
28.04.1955
22.04.1955
26.04.1945
17.04.1945
28.04.1945
Søndre Buskerud
Oslo Politiforening
Oslo Politiforening
Romerike
Romerike
Hedmark
Troms
Agder
Agder
Hålogaland
Sogn og Fjordane
Sunnmøre
Sunnmøre
Oslo Politiforening
Follo
Oslo Politiforening
Østfold
Politihøgskolen
Hedmark
Salten
Østfold
PF Kripos
Vestoppland
Nord-Trøndelag
Hedmark
UP
Hedmark
Sunnmøre
Follo
Sør-Trøndelag
Ny faglitteratur
Magnus Matningsdal
Tore Bjørgo
Nytt i ny straffelov
Forebygging av
kriminalitet
Den 20. mai 2005 ble det vedtatt
ny straffelov som erstatter
Almindelig borgerlig Straffelov
fra 1902.
Tore Bjørgo har utviklet en
helhetlig modell for forebygging
av kriminalitet, basert på ni
mekanismer.
«Nytt i ny straffelov» gir en
oversikt over de endringene som
er foretatt i forhold til straffeloven
fra 1902. Boken inneholder også et
lovspeil.
Han viser hvordan modellen kan
anvendes på fem helt forskjellige
former for kriminalitet: Innbrudd i
bolig, kriminelle ungdomsgjenger,
bilkjøring i rus, terrorisme og
organisert kriminalitet med
utspring i 1 % MC-klubber.
Kr 299,-
Kr 399,-
KJØP BØKENE:
: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no
: 45 22 78 65
52
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Ære den som
æres bør
F
or to uker siden ble det kjent at Robin
Schaefer, politimannen som varslet om
mangler ved etterforskningen av Monikasaken i Hordaland politidistrikt, fikk Fritt
ords pris for 2015.
Han fikk den sammen med Jan Erik
Skog, busselektriker i Unibuss. Han varslet om kritikkverdige forhold i egen organisasjon. Dermed ble
det som noen har betegnet som Norges største korrupsjonssak gjennom tidene, rullet opp.
Også Schaefers eget lokallag i Hordaland, viste at
de satte stor pris på han og den innsatsen han har
gjort. Lokallaget delte for første gang ut en ærespris
og den gikk til Schaefer.
Politiets Fellesforbund gratulerer Schaefer med begge prisene. Vi mener de var fortjent.
Samtidig vil vi takke Fritt ord
for at de gjennom årets prisutdeling setter fokus på varslerrollen og anerkjenner dem som
tar på seg denne krevende rollen.
Jeg har selvsagt lest boken til
Schaefer om Monika-saken. Det
er en ærlig, rett fram, saklig og svært god fremstilling
av hvordan han, ut fra et ekte ønske om at saken måtte
ses på med nye øyne fordi henleggelsen var feil, kjører
en ensom kamp for at noen skal våkne. Den beskriver
hvordan folk på ulike nivåer forsøker å stikke kjepper i hjulene og hvordan det først løsner når han tar
kontakt med bistandsadvokaten til Monikas mamma.
Dessverre viser det seg at den opplevelsen Schaefer
har av Hordaland politidistrikt, er vanlig for varslere.
Eksperter på varsling påpeker at det er helt klassisk
saksforløp: Man blir møtt stor motstand fra ulike nivåer, saken pulveriseres ved at den deles opp i mange
enkeltsaker som hver for seg «blir borte», man står
alene, og det blir en lang kamp som bare de sterkeste
holder ut. Undersøkelser viser jo også at mange varslere angrer på at de varslet om kritikkverdige forhold,
fordi de opplever at det i etterkant kostet for mye.
Mange varsler-saker har penger som en helt sentral
ingrediens. Penger som er utbetalt under under bordet, for å sikre seg lukrative kontrakter over bordet.
Monika-saken skiller seg ut ved at den ikke dreier seg
om penger, men om mennesker. Det som ble henlagt
som selvdrap, ser nå ut til å bli drap og offeret er en
åtte år gammel jente. Situasjonen kunne nesten ikke
vært verre.
Politiets Fellesforbund håper virkelig ikke at Schaefer, om noen år når saken har fått en form for avslutning, angrer på at han tok ansvar for å varsle i denne
saken. Kanskje er det nettopp det at han har sørget for
rettferdighet for en åtte år gammel jente, som gjør at
han vil tenke at det var verdt det.
Som en del av Monika-saken,
har Politijuristene i Hordaland
beskyldt Politiets Fellesforbund
for å utnytte saken til å fremme
politiske standpunkter. Presidenten i Juristforbundet, Curt
A. Lier, har nå stanset denne
diskusjonen ved å gå ut i Bergens Tidende og legge til grunn
min påstand om at Politiets Fellesforbund ikke har utnyttet
saken slik Politijuristene har påstått. Dette er et godt
signal med tanke på fremtidig samarbeid som alltid
gir best måloppnåelse.
I begrunnelsen for lokallagets æresprisutdeling til
Schaefer står det blant annet at de ønsket å hedre han
«for å vise at vi står sammen med ham, og er stolte av
innsatsen han har gjort for Monika, hennes mor og
for en bedre kultur og ledelse for å lære av våre feil».
Lokallaget skriver videre i begrunnelsen: «På veien
møtte han motstand og direkte motarbeidelse i vårt
eget system. Motet og styrken som han viste, mangler
sidestykke, og avdekket store mangler og feil i vår
egen ledelse».
Noen har sagt følgende om det å begå feil: «Når
noen begår en feil og ikke lærer av den, så begår man
enda en feil». Dette sitatet kan være verdt å reflektere
over i Monika-saken.
Politiets Fellesforbund håper
virkelig ikke at Schaefer […]
angrer på at han tok ansvar
for å varsle i denne saken..
53
FOLKESTAD
AV: ANDERS FOLKESTAD
Unio-leiar
Varslaren må vernast
P
å nytt har vi sett det. Å varsle om kritikkverdige forhold
på arbeidsplassen krev mot og styrke. Risikoen for motstand, motvilje og utfrysing er stor. Sjølv tøffe varslarar
må ofte ta time-out.
Denne gongen er det ein politivarslar i Bergen, Robin
Schaefer, som har tatt ei tøff belastning. Han har møtt
motstand frå sine eigne overordna, både i Hordaland politidistrikt
og i Politidirektoratet. Han har blitt bedd om
å teie i ei mogeleg drapssak.
Monika-saka har prega overskriftene i
vekesvis. Politiet har feila i etterforskinga.
I tillegg har politileiinga svikta, både overfor offeret og overfor varslaren. Så langt er
utfallet sterk kritikk og ei føretaksbot på
100.000 kroner.
Men det kan ikkje stoppe med det. Heldigvis – varslaren har fått støtte og oppfølging
frå fagforeininga. Politiets Fellesforbund og
tillitsvalde lokalt har gjort sin del av jobben. Men det er også opplagt
at varslaren må få støtte vidare.
Difor er det fullt fortent at Robin Schaefer, saman med ein annan
varslar, har fått Fritt Ords pris for viktig varsling.
Det burde fått ein av dei tause ansvarlege til å kome på bana.
Justisminister Anders Anundsen burde melde seg til Fritt Ord for
å be om å få overlevere prisen til ein helt i eigne rekkjer. Viss ikkje
det skjer, oppmodar eg Fritt Ord til å invitere Anundsen til prisutdelinga. Då må han i det minste møte opp og klappe for prisvinnaren!
Justisministeren skal ikkje vere saksbehandlar i slike saker. Det
handlar om å vise politisk ansvar. Både overfor Schaefer, men også
overfor dei som står fram i slike stridssaker, og som ifølgje lovverket
har krav på vern. Det er på sin plass at justisministeren markerer
ansvar og leiarskap i ei sak som har svekka
tilliten til politiet. Den tilliten må gjenreisast. Eit handslag til varslaren frå politiet
sin fremste politikar vil vere eit godt bidrag.
Ifølgje arbeidsmiljølova har arbeidsgjevar
plikt til å legge til rette for varsling. I tillegg
har varslaren krav på vern mot «gjengjendelse» frå arbeidsgjevar. Dersom mottiltaka
frå arbeidsgjevar er i strid med lova, kan
varslaren krevje oppreising og erstatning.
Det er fleire varslarar og varslingssaker i
Hordaland politidistrikt. Frå utsida verkar terrenget uoversiktleg.
Saksfeltet er komplekst, aktørane mange og interessespreiinga stor.
Saka er tent med oppklaring, ikkje fragmentering.
Det trengst ei brei og uavhengig gransking av kva som har skjedd.
Ikkje berre av omsyn til varslarane, men også av omsyn til varslingsordninga og av omsyn til tilliten til politiet.
Det er på sin plass at justisministeren markerer ansvar
og leiarskap i ei sak som har
svekka tilliten til politiet.
Tilbehør til
Sepuraterminaler
Se www.vhf.no for mer informasjon om
tilbehør til Sepura STP9000 / SRG3900.
Der finner du også vår nyeste Tetrakatalog.
Tilbehør i alle
former og farger!
STP9000-serien
Sepura Ultra
CSM-monofon
og trådløs monofon
Nyheter våren
2015!
HBC2
Håndkontroll med
fargeskjerm!
Fargede fronter
finnes som tilbehør
Sepuras STP9000
tåler daglig bruk i de
mest krevende miljøer.
Brukergrensesnittet kan
lett tilpasses ulike behov.
Radioen har et stort
utvalg av tilbehør.
A COMPANY IN THE VHF GROUP
Postboks 1, Oppsal | 0619 Oslo | tlf +47 21 55 56 00 | info@vhf.no | www.vhf.no
54
POLITIETS VERDEN
AV: FRANK HAGA, tidligere forbundssekretær i PF
Alt for publikum
D
ette skjedde på 80-tallet i Kristiansand. Rutebilstasjonen var et travelt
sted med mange reisende, men også
et yndet tilholdssted for dem som
hadde falt litt utenfor det etablerte
systemet. Vi fikk ofte anmodninger om å fjerne
«uønsket klientell» fra ventehallen, så også denne
strålende formiddagen en dag i juni.
Jeg var satt opp som sjåfør på maje, og sammen
med en makker kjørte vi til rutebilstasjonen for
å se på forholdet. Dette «uønskede klientellet»
var i alt vesentlig flotte folk som hadde havnet
i en vanskelig situasjon. Vi kjente de fleste ved
fornavn, og tonen mellom politiet og dem var
gemyttelig og god. Alle forlot ventehallen etter
en hyggelig passiar, unntatt «Sofie», en frodig
dame på rundt 60 år som hadde fått litt for mye;
beina bar ikke helt.
BANKS
LUNCH
Hun bad selv om å få tørke opp litt i fyllearresten så hun kunne hvile og slappe av litt før neste
økt. Det var helt ok for vår del (løsgjengerloven,
«ute av stand til å ta vare på seg selv»), så vi
hjalp henne inn bak i maja, og satte kursen mot
politikammeret.
Vi måtte kjøre gjennom hele sentrum for å
komme dit, og stoppet ofte for rødt lys. Makkeren min bemerket at det var voldsomt så blide
og hyggelige folk var i dag, og lurte på om det
skyldtes det flotte været. Jeg måtte si meg enig,
folk smilte, hilste og viste tommelen opp til oss.
Vi syntes dette var svært hyggelig, og smilte og
nikket tilbake med tommelen opp. En riktig hyggelig kjøretur var det.
Da vi meldte oss inn, og bad sentralen åpne
kjøreporten, hørte vi «Sofie» bak i maja bemerke
at det var så hyggelig å gi noe til folket. Vi snudde
oss begge, og bak der satt «Sofie» i bar overkropp
med sine to svært tunge attributter i hendene,
presset mot sidevinduet, som på den tiden var
i klart glass!
Vi brast i latter, og skjønte straks at det var
hverken det fine været eller de flotte politifolkene
som hadde påkalt publikums blide og hyggelige
respons gjennom vår tur gjennom byen. Det hadde
«Sofie» sørget for.
Det hører med til historien at «Sofie» lo seg
skakk da jeg fortalte henne om det når hun var
blitt edru, og hver gang jeg traff henne etterpå
foreslo hun en kjøretur for å muntre opp folket!
Jeg utfordrer Øyvind Andersen i Agder politidistrikt, en skrivefør og artig fyr, til å komme
med en historie i neste Politiforum
55
PFFU
PFFU & PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
et reagerer
SV og Høyre på Storting
e politivakter henter
kraftig på at bevæpned
ligens
e i bygget. Det kan mu
kaffe og går på do inn
som
lisert å ha et storting
oppfattes som litt komp
, men ikke bevæpnede
ønsker væpnet vakthold
politifolk.
NYTT OM
POLITINAVN
OPPDRETT
I ØKOKRIM
1. Rohde fikk – til manges overraskelse - likevel en periode som
politidirektør uten å ha søkt.
(Aftenposten-innlegg fra Senterpartiet)
Endelig har folka i de flotte dressene skaffet seg et
nyttig bierverv – som hundeoppdrettere. De er noen
ulver i fåreklær, de folka der.
(Østlendingen)
SVIKTET DA
DET GJALDT
2. Eks-Telenorsjef Tormod Hermansen gikk åpenbart over til en
passende stilling i Hedmarkspolitiet. Det skjer åpenbart ting i
samfunnet uten at PFFU greier å få med seg alt. Det irriterer.
(Østlendingen)
Flere kilder sier til PFFU at journalistens korrekturprogram sviktet under arbeidet med en artikkel om
terroren i Danmark.
(TV2.no)
AMERIKANSKE TILSTANDER PÅ PHS
Det er satt av veldig lite tid til sosiologi, straffeprosess og andre dritkjedelige og unyttige fag på PHS. Ikke rart professor
Johannes Knutsson er bekymret over et triggerhappy, norsk politi.
(NRK)
Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no
RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
Min PF Forsikring-historie:
Bedre dekning til lavere pris
Jeg jobbet tidligere i et forsikrings-
“Grunnene til at jeg byttet, var at jeg først
Så selv om vi utvidet forsikringsdekningene,
selskap, og hadde aldri trodd jeg skulle
fikk svært god personlig service av May
fikk vi en rimeligere totalpakke for hele
bytte fra mitt gamle selskap. Men da jeg
på forsikringskontoret. Hun gikk gjennom
familien. Forsikringsavtalen alene dekker
traff Kathe fra PF Forsikring på forrige
alle våre poliser. Tilbudet jeg fikk ga bedre
mye mer enn det medlemskapet i PF koster.”
landsmøte ble jeg overrasket. Jeg hadde
dekning, spesielt på barneforsikringen og
jobbet sammen med henne tidligere, og hun
livsforsikringen til min ektefelle. Jeg har
Marianne Glorud
overbeviste meg om at jeg burde sjekke pris
selv obligatorisk livsforsikring gjennom
Ringsaker Lensmannskontor
og dekning hos PF Forsikring”,
PF-medlemskapet som jeg nå utvidet med
sier Marianne Glorud.
en kloss.
Resultatet ble at familien flyttet forsikring
På livsforsikringen til mannen min sparte vi
for tre biler, villa, hytte, reiseforsikring,
11.000 kroner, noen hundre på reiseforsikringen
scooter, tilhenger, livsforsikring for ektefelle
og «ung» forsikring til familiens unge sjåfør.
og barneforsikring. Hele porteføljen en
familie trenger.
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside