DEN LILLE GUTTEN SOM VILLE BLI POLITI
POLITIFORUM 2 9 . 0 4 . 2 0 1 5 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - Han vokste opp med narkomane foreldre. Men han hadde en drøm. DEN LILLE GUTTEN SOM VILLE BLI POLITI I DAG ER ERNST 33 ÅR. LES HANS HISTORIE PÅ SIDE 10-21 | N R 0 4 VOLVO V70 LIMITED EDITION FÅ MED EKSTRAUTSTYR FOR KR 49 200,-* Gjør en ekstra god deal på nye Volvo V70 Limited Edition 2016-modell (gjelder Momentum og Summum). I en begrenset periode legger vi med Volvo On Call pakken, Teknikkpakken Sensus Connect med 7-tommers skjerm, Sensus Navigasjon og Volvos avanserte Driver Support pakke som både reduserer skaderisikoen og gjør kjøringen mer avslappende. I tillegg oppgraderer vi aluminiumsfelgene ett nivå. Og er du medlem av Politiets Fellesforbund, får du medlemsrabatt på toppen av dette. VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING MEDLEMMER AV POLITIETS FELLESFORBUND FÅR YTTERLIGERE MEDLEMSRABATT *Veil. pakke- og felgverdi til verdi kr 49 200,- fåes på kjøpet. Tilbudet gjelder nye V70 Momentum og Summum 2016-modeller ut august 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,1-6,7 l/100 km, CO2-utslipp 108-156 g/km. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Forbehold om trykkfeil. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no UNNGÅ VANNPLANING! Bridgestone dekk er spesielt utviklet for å unngå vannplaning. Dette er viktig fordi dekkene er den eneste delen av sikkerhetssystemet som er i kontakt med veibanen. KJØP BRIDGESTONE HOS DIN LOKALE FIRST STOP www.firststop.no 4 LEDER POLITIFORUM «Politidirektøren skal balansere kravet om å være lojal overfor justisministeren, med å levere troverdig polititjeneste» «Vi driver ikke uforsvarlig, men vi er på grensen» «Pengemangelen er nå så akutt at politiet driver helt på grensen». Dette sa tidligere politidirektør Ingelin Killengreen til Aftenposten i 2004. Hun understreket overfor avisen at den økonomiske handlingsfriheten for politiet var blitt mindre. Hun etterlyste midler til å smøre Politireform 2000, fire år etter at den ble iverksatt. Uttalelsen kom etter det var klart at økonomien i politiet var blitt verre, etter at det fra politirekkene var uttrykt sterk misnøye med det økonomiske handlingsrommet. I forrige utgave av Politiforum kunne du lese at fra 2003 til 2015 ble pengene politimestrene fritt kan disponere redusert med formidable 515 millioner kroner. I dag er situasjonen om mulig enda verre enn i 2004. Enkelte politimestre har stått frem i media etter Politiforums oppslag, og bekreftet at de må holde stillinger ubesatt, og de melder at det rett og slett ikke lenger går å drive polititjenesten innenfor det som ansees forsvarlig. Det handler ikke bare om at beredskapsområdene har blitt større med færre politibetjenter til å reagere med. Etterforskerne ser ofte at grov kriminalitet må vente, fordi noe enda mer alvorlig dukker opp, og sivile som slutter blir i stadig mindre grad erstattet med nye. Killengreen kunne ikke huske strammere politibudsjetter. I denne utgaven av Politiforum redegjør politidirektør Odd Reidar Humlegård for hvorfor store summer er trukket inn fra politidistriktene. Mye er politisk øremerket egne prosjekter, uten at det har fulgt med penger fra politisk hold til prosjektene. En del har gått med til å bygge opp størrelsen på Politidirektoratet, og noe av pengene blir borte i pris- og lønnvekst. Humlegård er forsiktig i kravet om å etterlyse mer penger, men ber beskjedent om å få beholde den beregnede effektiviseringsgevinsten på litt over 400 millioner av den kommende politireformen når budsjettet for 2016 skal legges. Han skal balansere kravet om å være lojal overfor justisministeren, med å levere troverdig polititjeneste. Det kan fort vise seg å være en for krevende spagatøvelse. Det er viktig for justispolitikere å merke seg at dette også kan være grunnen til at Humlegård ikke er tydeligere i bestillingen av en sterkere politiøkonomi. I 2004 sa Killengreen at det fra politisk hold ble skapt for høye forventninger til politireformen som reduserte fra 52 til 27 politidistrikt. Til spørsmålet om man ville få et mer effektivt politi med å fjerne en del lensmannskontor, svarte den daværende politidirektøren følgende: «Det kunne blitt mer effektivt operativt, men det ville gått utover det lokalt tilpassede og tjenesteytende politi. Å fjerne lensmannskontor er derfor en pris som er for høy å betale». Dette er ord som er verdt å huske ved inngangen til neste politireform. Iveren etter å kutte antall lensmannskontor og politidistrikt synes i langt større grad være økonomisk motivert, enn ut fra en politifaglig argumentasjon. Mange av de som kan mye om å bekjempe kriminalitet, og som vet hva innbyggerne i dette landet ønsker av polititjeneste, vil fremdeles være enig i det Killengreen sa for 11 år siden. For å møte kritikken som oppstod etter forrige reform, var Killengreens resept: «Politimestrene skal instrueres til å holde tettere kontakt med lokalpolitikerne». Men nå er det «robuste enheter» som gjelder. Gjerne sammen med ordet «sentralisering». Forstå det den som kan. VI LIKER VI MISLIKER At politimannen Ernst, som du møter i vår hovedsak, har jobbet seg fram til jobben som politibetjent, mot alle odds. Vi tar av oss politihatten både for Ernst og for politiet som gir plass til ham. At det gis inntrykk av at alle politimestrene skal være på plass før nyttår. Før det skal hovedsetene i distriktene bestemmes, og det kan komme mange innsigelser. Vi håper man ikke kutter svingene for å rekke en tidsfrist. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.04 2015 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 10 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no POLITI MOT ALLE ODDS JOURNALIST Erik Inderhaug erik@pf.no (i permisjon) Som fireåring satt Ernst i en sofa på politihuset etter at moren ble pågrepet. Oppveksten var gjennomsyret av rus. Nå er Ernst politimann. 20 26 JOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 torkjell@pf.no WEBJOURNALIST Ådne Sinnes Mobil 942 92 515 adne@pf.no GODE SOM GULL SÅRBAR BEREDSKAP «Hundepatruljen» til Gullruten. Bare én stilling mindre får konsekvenser. 31 32 MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 heidib@pf.no LAYOUT/ PRODUKSJON www.mediamania.no BODØS BILKRISE POLITIDIREKTØRENS SVAR Rust og bruksforbud. Derfor kuttes distriktenes budsjetter. FASTE SIDER 44 50 51 51 53 54 55 Kronikk Sigve sier Vi gratulerer Studentropet Folkestad Politiets verden Purken & PFFU RESPONS «Fra 1. april ble jeg som pensjonist å regne – og det var slettes ingen aprilspøk. Jeg har i det lengste forsøkt å utsette tidspunktet, men nå har de høye herrer fått nok.» Johnny Jansen om å tvinges til pensjonisttilværelse på side 47. FRISTER Innlevering av stoff til nr. 05, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 25.05.15 ADRESSEENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no 6 POLITIBILER LIVVAKTSBIL: Det er denne versjonen, Volvo XC70 Police edition , PST har kjøpt (i sivil) og som også kan bli landets nye patruljebil fra og med høsten 2016. Volvo bekrefter at de er tilbake i kampen. GJØR POLITIET SOM PST – Volvo XC70 D5 er med i kampen om å bli den neste politibilen. Politietaten kan dermed ende opp med en politibil PST allerede har slått kloa i. TEKST: Stig Kolstad FOTO: Ruben Skarsvåg/Stig Kolstad P olitiets Sikkerhetstjeneste (PST) har nemlig valgt å kjøpe XC70 D5 Police Edition – versjonen Volvo ønsker skal bli den nye patruljebilen for hele politietaten. Skulle Passat fortsatt bli valgt til politiet, er det likevel Volvo som vil bli observert der regjeringsmedlemmer ferdes – det er nemlig livvaktavdelingen som skal kjøre politiversjonen. BEKREFTER ANBUD Etter det Politiforum erfarer er det svært sannsynlig at Volvo vil levere anbud med XC70 D5. Kilder vi har snakket med går langt i å bekrefte dette. Hvem andre, utover Volvo, som vil legge inn anbud med aktuelle patruljebiler, er ikke kjent ennå. Men et godt stalltips er VW, Mercedes og BMW. Det er altså PST som er først ute med å teste ut politiversjonen av XC70 i Norge. Dette er mulig fordi PST ikke kjøper «patruljebiler» og ikke deltar i anbudsprosessene, men er avhengig av andre typer kjøretøyer og spesifikasjoner enn det man hittil har gått til felles innkjøp av. Fra før er det BMW X5 som har vært oftest observert som kjøretøy for Regjeringens livvakter – nå vil også de nye Volvoene bli å observere i kortesjer og lignende, får Politiforum bekreftet i PST. En uhyre velplassert PST-kilde sier: – Det er mange bilmerker PST ikke benytter, men Volvo er og blir ett av dem. Etter det Politiforum erfarer, er livvaktene allerede meget godt fornøyd med de nye bilene. I perioden fra høsten 2016 og fire år fremover skal det kjøpes inn rundt 740 biler til norsk politi for nær èn milliard kroner. Det skal kjøpes inn biler i fem segmenter. Fristen for å levere anbud er alt 18. mai. Så går det slag i slag før de valgte leverandører må presentere prototyper overfor Politiets Fellestjenester i oktober neste år. Politiforum har siden 2007 belyst måten anbudsprosessen har pågått på. I 2011 kritiserte vi de 150 detaljerte kravspesifikasjonene til patruljebiler. Med kravene falt mange leverandører av lasset. Det var umulig for dem å levere en slik politibil. VW Passat klarte kravene og fikk fornyet kontrakten i 2011. Den utgår neste år, men VW har levert godt og vil garantert være med videre. Deres nye B8-versjon med 190 hk imponerer. Mye godt har skjedd med Passat siden første generasjon politi-Passat ble presentert høsten 2006. Et stalltips er at VW Passat og XC70 D5 blir stående igjen som de to mest aktuelle Fordelene Volvo vil ha ved anbudsrunden som nå er i gang, er flere. 7 FAKTA Kravene Alle politibilene skal ha firehjulstrekk og ryggekameraer, og kunne leveres med to forskjellige motoralternativer. Det er slutt på kun dieselmotorer. Modellene skal presenteres for PFT med de dekk og felger leverandøren mener er best egnet. UEH-BILEN: BMW X5 er valgt til ny UEH-bil. Det gjør at BMW kjenner prosessene fram mot nye patruljebiler godt. Foto: BMW Under testingen vil testførerne ha fokus på fremkommelighet, stabilitet, akselerasjon, bremser, ergonomi, innvendig støy, betjening og funksjonalitet. Politiets nye hundebiler vil også bli testet opp mot de leverte hundeinnredningene, deriblant sikkerhet og komfort for de firbeinte. Liten patruljebil: Stasjonsvogn Firehjulstrekk Ytelse på minimum 0,11 hk per kilo egenvekt samt en alternativ motorstørrelse Minimum 575 kg nyttelast TROLIG ANBUD: Det er sannsynlig at Mercedes-Benz også vil legge inn anbud til nye politibiler. Her en Eklasse fra Sverige. DAGENS STASJONSVOGN: Volkswagen Passat har vært valget i flere år. Trolig er den i finaleheatet også til høsten. – KJØPER VOLVO? patruljekandidatene, med Mercedes og BMW som de nærmeste konkurrentene. Derimot mener vi Volvo står uten konkurranse om å bli den nye hundebilen. INGEN MAKSPRIS Fra nå skisseres ikke makspriser på kjøretøyene. Her har VW, Volvo og BMW store fordeler fordi de enten leverer ferdigbygget politiversjon (XC70), har avtaler med underleverandører fra før (Passat) og denne runden i fjor i forbindelse med UEH-anbudet (BMW). Kravet til at patruljebiler skal ha to batterier, er også endelig borte. Nå heter det: «Kjøretøyets generator- og batterikapasitet skal være tilpasset det totale strømforbruket. (eks. varslingsutstyr, kjøretøylokalisering, samband, fremtidige IKT-løsninger)». Det er en av grunnene til at Volvo kan kaste seg inn i kampen. Kravspesifikasjonene er redusert til en femtedel i forhold til i 2011 – til glede for alle bilprodusenter som gjerne vil se ”sine” biler med politiuniformering. TILFREDSSTILLER Volvos sjefer i Göteborg har tidligere bekreftet overfor Politiforum at de vil tilbake til politiet i Norge med sin avtroppende XC70 D5. Slik kravspesifikasjonen nå er formet fra Politiets Fellestjenester, tilfredsstiller politiutgaven disse nærmest fullt ut. Den sniker seg innenfor nyttelastkravet med fem – 5 – kilo… Fordelene Volvo vil ha ved anbudsrunden som nå er i gang, er flere. Ikke minst at politiversjonen er ferdig politirigget og er lett å gi en pris på. Også hundebil og en sivil utgave bygges ferdige i Göteborg og blir enkle å prise, eventuelt også å tilpasse særkrav fra PFT. Også PSTs sivile biler har fått enkelte detaljer laget slik livvaktene ønsket det. Volvo må derimot påse at hundeinnredningen deres ikke veier mer enn 30 kg for å klare vektkravet. Ulempen for Volvo er at modellen XC70 nå fases ut og skal erstattes med en splitter ny modell som får navnet V90. Skulle Volvo få kontrakten(e) fra 2016, må Volvo produsere XC70 Police Edition også etter at den er gått ut av produksjon – nærmest for å ha nok biler på lager. Stor patruljebil (cellevogn): Minst 180 hk Nyttelast på minimum 850 kg Ha innredning for fangetransport i to forskjellige løsninger (som i dag) Kunne bygges som et mobilt kontor og krimteknikerbil Ressursbil (SUV:) Minst 240 hk samt en motorversjon større Nyttelast minst 675 kilo Firehjulstrekk Nivåregulering Hundebil: 0,11 hk pr kg egenvekt (som patruljebil liten) samt en større motorversjon Stasjonsvogn, firehjulstrekk Nyttelast minst 550 kg (i tillegg til vekt på hundeinnredning) Særkrav til hundeinnredning (betjening, lufting, lys, sikkerhet, komfort etc) Transportkjøretøy: Motor på minst 180 hk Krav til plass til 17 personer Nyttelast minst 900 kg To- eller firehjulstrekk Mulighet for mobilt kontor/ krimtek/fangetransport Skal kunne bygges som MIKbil (mobilt innsatskonsept) 8 KORTNYTT Det er mange fordeler ved å være politi Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. MOTORBYTTE: Volvo 245 stasjonsvogn politibil, strippet totalt ned. Snart gjenoppstår den i svart-hvit uniformering. ”Prosjekt Viggo” samarbeider tett med Volvo i arbeidet. Foto: Privat GAMMEL VOLVO BLIR SOM NY Noen er glade i nye politibiler, andre i gamle. TEKST: Stig Kolstad P olitibetjent John Tore Bøe i Mo i Rana tilhører dem som er glad i gamle. – Jeg er interessert i politikjøretøy, derav å ta vare på eldre kjøretøy. Vi holder på med et prosjekt i Mo i Rana hvor vi er i gang med å pusse opp en 30 år gammel Volvo 245, forteller Bøe. Nå lurer han på om det finnes flere utrangerte politibiler i privat eie rundt om kring i Norges land. Kanskje noen av Politiforums lesere vet om noen? I så fall er Bøe mannen å kontakte. Kanskje kan det bli nok en omfattende restaureringsjobb på entusiastene i Nordland. Bøe ønsker nemlig at disse skal ivaretas for fremtiden. Og hvem vet, kanskje blir de avbildet i en fremtidig bok om norsk politi sine kjøretøy? Av bildene å dømme fra garasjen i Mo, er det åpenbart at den gamle Volvoen er strippet helt ned og at den gjennomgår en totalrenovering. Bilentusiastene i Mo får bistand fra Volvo i forbindelse med ”prosjekt Viggo”. Volvo har levert politibiler i Norge siden PV ble laget og frem til 2007. I anbudsrunden om nye politibiler blir det spennende å se om Volvo igjen legger inn anbud. Politidirektoratet og Politiets Fellestjenester vil ha tilbud innen 18. mai i de seks kjøretøysegmentene, og nye politibiler skal være leveringsklare i årsskiftet 2016/2017. Rammeavtalen har en verdi på ca. en milliard kroner. 9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Henning Klauseie, Hedmark PD: 21. april «Lekkasje eller vill gjetting om nye politimestere? Stemmer i tilfelle dårlig med kjøreplan om utlysning til høsten.» Peter Ågren, Polisen i Stockholm: 20. april «En berusad medborgare spydde i en taxi. Fick betale 500,- för sanering. En annan berusad medborgara spydde i en polisbil. Det är gratis.» Anders Strømsæther, Østfold: 15. april «Tallene viser ingen økning i politiets våpenbruk siden nov 2014. Når motargumentene bortfaller får man tviholde på «verdiene» @kjellingolf » Kari-Janne Lid, Oslo PD: 14. april SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Helle Folstad Bjerkaas skrev tydelig melding til tyven etter at hun ble frastjålet sykkelen sin utenfor hjemmet nå i vår. «Ser at beredskapstillegg pr uke i POD er 7600. Hva med oss som er tilgjengelig 24/7-365? Foreløpig kr. 0,-» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 10. april ADVARSEL TIL TYVEN «Jeg leder en seksjon med utrolig faglig dyktige, engasjerte stå-på medarbeidere! Makan til fagmiljø skal du lete lenge etter. God fredag <3 » TEKST OG FOTO: Harry Finsrud Rune Glomseth, PHS: 8. april – Kom deg vekk, tyven! En klar og tydelig advarsel, skrevet av Helle Folstad Bjerkaas(11år) fra Ridabu, utenfor Hamar. Helle ble frastjålet sykkelen utenfor huset nå i vår. Hun ble naturlig nok lei seg, og forfattet samme dag et oppslag med rød skrift som hun festet lett synlig på trappestolpen ved sykkelstativet. «…det er lurt å holde seg unna fordi pappa, mamma og stepappa jobber i politiet, og onkelen min i storfengsel», skriver Helle. Helle fikk ny sykkel av foreldrene uka etter, med solid lås. Hun parkerer fortsatt sykkelen i sykkelstativet utenfor huset, i visshet om at tyven nå virkelig tar advarselen på alvor. «Forskning i off sektor; hva er årsaken til at det forskes mer på org & ledelse og ledere i helse- og utdanningssektoren enn i politiet?» Lars Reiersen, Vestfold PD: 24. mars «Når jeg leser kraftfulle innlegg om politireformen er det enten rosenrødt eller dommedag. Folkens, det er lov å se ting fra flere sider...» POLITIFORUM BEKLAGER I forrige utgave av Politiforum kom vi til skade for å trykke feil versjon av en tekst om utåndingsinstrumentet «Evidenzer» med tittelen «– Dropp blodprøven og spar viktig tid». Det medførte at teksten inneholdt opplysninger som ikke stemte. Den riktige versjonen av teksten er publisert og kan leses på Politiforum.no. Politiforum beklager. GJØR SOM SNART 8000 ANDRE – FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Hvilke forventninger har du til regjeringens politireform? Et moderne og effektivt politi 25% Gode karrieremuligheter 4% Flere synlige politifolk 15% Økt sentralisering 13% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Bør politiet få fast bevæpning etter PSTs tidsbegrensede trusselvurdering? Svekket nærpoliti 40% 10 POLITI MOT ALLE ODDS Lille Ernst vokste opp med en mamma og pappa som var sprøytenarkomane. I dag er han 33 år – og kollega med politifolk som pågrep foreldrene. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Thomas Haugersveen og privat 1987 LITEN GUTT: Ernst er fem år gammel ved peisen hjemme. 11 I DAG STÅR STØTT: I dag er Ernst 33 år og nyutdannet politi, klar for å gjøre en politijobb med en annen ballast enn mange andre. 12 POLITI MOT ALLE ODDS H an husker at han sitter i en bil, sammen med sin mor. Det er midt på 80-tallet, et sted i Oslo. Pappa er ikke i bilen, han har gått inn i et hus. I baksetet sitter lille Ernst. Han er fire år gammel. Plutselig kommer flere menn bort til bilen. De er politimenn, men det skjønner ikke Ernst med en gang, for de er sivile. Fireåringen ser på når politimennene åpner dørene til bilen, ransaker mamma. Han husker de spurte «hva er dette?», «hva er dette?». Politiet tar med seg Ernst og moren til en politistasjon i Oslo. Hvilken stasjon, husker han ikke, men sannsynligvis er det til politihuset på Grønland de to ender opp. Der havner fireåringen og moren på glattcelle. Moren er fra seg. Hun tar Donaldpocketen til sønnen, og skriver ned bestefarens navn og telefonnummer. «Ring ham», formaner hun. Ernst husker at han ikke er redd, men at det er kjipt å se moren så opprørt. Etter en stund blir gutten hentet. På piketten - tror han - settes han foran TV-en. Fire år gammel, etter at moren ble pågrepet av politiet, sitter Ernst i en sofa på politihuset i Oslo og ser på Fleksnes. hektet på forskjellige typer narkotika - i hovedsak heroin. – De var sprøytenarkomane, sier 33-åringen. – Det gikk i forskjellige stoffer, men det var stort sett heroin som var problematisk. Periodevis brukte de også amfetamin, som jeg syntes var det tøffeste. Å oppleve våkenetter og paranoia, og se foreldrene forandre seg, det var det vanskeligste. De endret totalt personlighet. Det blir man redd for. Foreldrene misbrukte også hasj og piller, men ikke så mye alkohol. – Det kom mer de siste årene de levde, ikke da jeg bodde hjemme, forteller Ernst. Moren mistet han da han var i starten av 20-årene. Faren døde for to år siden. Ingen av dem kom seg unna rusen, som preget store deler av Ernst og søsterens oppvekst på Lillehammer. – Det gjennomsyret alt, egentlig. Men når man vokser opp med dette fra man er liten, blir det jo normalt. Man blir vant til det. Jeg skjønte ikke hva det egentlig handlet om da jeg var liten. Mor forsøkte lenge å skjule det, men etter hvert forsto jeg at noe var galt. 33-åringen forteller om manglende trygghet og stabilitet, uforutsigbarhet og dårlig råd. – Vi kunne ikke forvente at de var der når vi trengte dem. Det hendte at jeg kom på skolen når det var planleggingsdag, fordi de ikke fulgte med. Jeg kunne oppleve at skolemelken ikke var betalt. Hjemme fløy folk fra narkotikamiljøet inn og ut. Det var vanlig å komme inn på kjøkkenet og se mamma og pappa sitte kollapset med en sprøyte i armen. Fireåringen ser på når politimennene åpner dørene til bilen, ransaker mamma. Han husker de spurte «hva er dette?» «Hva er dette?» RUSEN GJENNOMSYRET ALT Lillehammer, 2015. På politihuset i Storgata er det en fredelig onsdags ettermiddag. Politiet har kontroll på Gudbrandsdal politidistrikt denne snørike februardagen. Det har gått 29 år siden Ernst havnet på glattcelle sammen med moren. – I dag tenker jeg det er sjukt at mor og barn ble satt på glattcelle sammen, men det skjedde. Ernst har blitt en 33 år gammel tobarnsfar. På skuldrene har han hver sin enslige stjerne som et synlig bevis på reisen han har vært gjennom, og målet han har nådd. I dag er Ernst selv politi - mot alle odds. For da han som fireåring havnet på glattcelle i Oslo, var det ikke første gang han eller foreldrene var i kontakt med politiet. Helt siden før han ble født, var mor og far FLERE POLITIMØTER Barnevernet var innom hjemmet deres flere ganger. Men moren og faren skjerpet seg hver gang, og Ernst og lillesøsteren bodde hos foreldrene hele oppveksten. – Mamma ville at vi skulle bo hjemme slik at hun kunne ta seg av oss. I perioder var hun også rusfri, blant annet da hun gikk gravid med meg og med søsteren min. Jeg ser nå at til tross for at de hadde de problemene de hadde, så gjorde de en ok jobb. SER TILBAKE: Ernst og lillesøsteren bodde hos foreldrene hele oppveksten. Han var tilstede flere ganger når politiet ransaket og arresterte foreldrene. De tok seg for så vidt av meg og søsteren min, de viste stort sett omsorg og de viste at de var glade i oss. Jeg hadde et ok forhold til dem, og var veldig glad i foreldrene mine. Men mange perioder var veldig vanskelige, veldig tunge, sier 33-åringen. Han og søsteren tilbragte i perioder mye tid hos besteforeldrene. – Det var mye som skjedde innenfor 13 De spurte om jeg kunne lukke opp døra, slik at de kunne komme inn. Da var en kompis av mamma og pappa der. Jeg husker at kompisen og pappa ble lagt i håndjern. politiet var en trussel, noen som kunne ødelegge for familien. Moren og faren oppbevarte også stoff hjemme, og ble etter hvert kjenninger av politiet på Lillehammer. – Jeg tror det har påvirket meg på den måten at jeg var veldig redd for å gjøre noe galt da jeg var yngre. Jeg var opptatt av å framstå bra. Det ble veldig viktig for meg å ikke bruke stoff eller havne på skråplanet. I oppveksten var jeg nok redd for å bli sett på som et produkt av mine foreldre. Jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle bli som dem. Det var viktig for meg å skape meg et eget liv. LIVETS SKOLE: – Om du spør meg om det er en fordel å ha sett og opplevd mye, så tror jeg svaret er ja. Personlig opplever jeg at jeg har blitt mer reflektert av det, sier Ernst. husets fire vegger som ikke skulle skjedd. Vi opplevde aldri overgrep eller vold mot oss, men det var en del krangling og vold. Det husker jeg godt. Det hendte at Ernst kom hjem fra skolen og møtte politifolk, både sivile og uniformerte. – Jeg var ofte usikker på situasjonen hjemme når jeg kom hjem fra skolen, på hvilken tilstand foreldrene mine var i og hvem som var der, forteller 33-åringen. – En gang, da var jeg kanskje sju-åtte år gammel, møtte jeg spanere utenfor huset. De spurte om jeg kunne lukke opp døra, slik at de kunne komme inn. Da var en kompis av mamma og pappa der. Jeg husker at kompisen og pappa ble lagt i håndjern. Som barn ble han alltid innprentet at DRØMMEN VOKSTE Som 16-åring flyttet Ernst hjemmefra, og inn hos familien til jenta han da ble kjæreste med. Han holdt kontakten med foreldrene, men flyttet aldri hjem igjen. Det var i ungdomstiden at han begynte å brygge på en drøm om å bli en av «de andre», om å selv bli politi. – Politiet har jo kanskje alltid vært det motsatte av hva vi var. Som veldig liten kan jeg ikke huske at jeg ville bli politi, men ønsket vokste gradvis fram. I ungdomstiden snakket jeg alltid om politiet som noe fantastisk, men det føltes uoppnåelig. Jeg trodde ikke jeg kunne komme inn på Politihøgskolen. Som 20-åring, like etter militærtjenesten, søkte han likevel. En feil fra legen gjorde imidlertid at han ikke besto hørselstesten. Da det ble oppdaget, var det for sent. – Jeg tenkte at det sikkert ikke hadde gått likevel. Den gangen hadde jeg ingen forhåpninger om at det skulle bli en realitet. Etter hvert som jeg ble eldre, slo jeg meg til ro med at jeg ikke kom til å bli politi, forteller 33-åringen. Her kunne også historien sluttet. Ernst endte opp som taxisjåfør i hjembyen, etablerte seg, ble tobarnsfar. Han var tilfreds 14 POLITI MOT ALLE ODDS SJEKKER SPOR: Kriminalteknisk undervisning. Blodspor sikres for DNA analyse. med hverdagen og livet han bygde opp. Startet opp sitt eget firma. Men politidrømmen nektet å svinne helt hen. – Jeg fortsatte alltid å snakke om politiet, om hvor kult og tøft det måtte være å jobbe der. Julen 2010 var jeg hjemme hos svigermor, og hun oppfordret meg til å søke. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å komme inn, de ville ikke ha meg. «Du skal søke», sa svigermor. «Det verste som kan skje er at du får et nei», forteller Ernst. Etter en samtale med samboeren var det avgjort. Han tok opp et par eksamener fra videregående, søkte på Politihøgskolen, og ble kalt inn til fysisk tester og intervju. – Da måtte jeg begynne å trene! smiler han. – Intervjuet var spesielt, for jeg fikk ingen tilbakemelding der og da. Det var bare «greit, lykke til videre». Jeg sa til samboeren min etterpå at dette gikk ikke bra, dette går ikke. Oppveksten min har nok gjort at jeg ikke er en utpreget optimist, jeg har en tendens til å tenke at «dette går dårlig». Dårlig gikk det ikke. Sommeren 2011 kom beskjeden han knapt hadde turt å håpe på. – Det var veldig stort da jeg fikk melding om at jeg kom inn. Da kom det noen tårer. Jeg trodde ikke det var sant. TILBAKE I UNIFORM Høsten 2011 tok Ernst sine første skritt som politistudent. Han beskriver det som «helt vilt» å gå rundt i gangene på Politihøgskolen og tenke at dette er virkelig. Den største utfordringen kom da han skulle begynne på praksisåret ett år senere - i hjembyen Lillehammer. – Jeg var kjempespent og veldig nervøs, selvfølgelig. De aller fleste på huset her visste hvem mor far var, og de visste hvem jeg er. Det var spesielt. STÅR FORAN: Som eldstemann leder han oppstilling i 2012 for sin klasse i skolegården på Politihøgskolen. Følelsen av å gå inn på politihuset, og tenke at folk så på ham og lurte på hva han gjorde der, beskriver han som veldig ubehagelig. – Jeg var ikke veldig høy i hatten, for å si det sånn. Jeg lurte jo på hva de tenkte om meg, om de hadde snakket om meg på forhånd. De kjente meg jo ikke, selv om noen visste hvem jeg var. Samtidig var dette min måte å ta et oppgjør med fortida på. Å jobbe som politi på Lillehammer var det ultimate, sier Ernst. Noen av politifolkene husket han fra da han var ungdom og ung voksen. – Jeg snakket litt med dem om våre tidligere møter, og det var i grunn greit. Alt gikk jo kjempebra, for det er veldig bra folk som jobber her, understreker 33-åringen. Han fullførte praksisåret på Lillehammer våren 2013, og gikk ut av Politihøgskolen med gode karakterer ett år senere. Og i fjor høst kom han igjen tilbake til hjembyen, denne gang som fullverdig politibetjent i et vikariat som politibetjent. Fortsatt med en helt unik ballast. – Er din bakgrunn og erfaring noe du kan bruke i jobben som politi? – Jeg har tenkt mye på det. Kanskje er det lettere for meg å kjenne igjen tegn i situasjoner hvor folk forsøker å skjule noe, for eksempel. Jeg har sett det selv hos mine egne foreldre. Eller kanskje jeg vil klare å relatere meg mer til barn i lignende situasjoner, og det kan jo være en fordel. Ernst sier det er derfor han står fram med sin historie, for å sette søkelyset på betydningen av livserfaring kontra formell kompetanse i politiyrket. – Om du spør meg om det er en fordel å ha sett og opplevd mye, så tror jeg svaret er ja. Personlig opplever jeg at jeg har blitt mer reflektert av det, og klarer å se en sak fra flere sider. Min oppvekst er selvsagt ikke eneste vei dit, men jeg føler jeg har en kompetanse som ikke står på noe papir, understreker politibetjenten. IKKE BARE KARAKTERER Politistasjonssjef Bjørn E. Bergundhaugen på Lillehammer, var den som skaffet Ernst et administrativt vikariat på stasjonen i fjor. Han sier det er viktig å ikke se seg blind på karakterboka når man ansetter nye politifolk. – Jeg vil hevde at sosial kompetanse og «livserfaringskompetanse» i noen sammenhenger bør vektlegges langt høyere enn det gjøres i dag. Vi har ofte litt mye fokus på formalkrav og det karakterboka forteller, sier stasjonssjefen. Han forteller at dette er spesielt relevant nå som konkurransen om nye stillinger er ekstra tøff. – Før har gjerne noen av studentene vi har hatt i praksis, gått inn i jobb igjen hos oss ett år senere. Sånn var det ikke i fjor. Da kom det inn andre som hadde mer relevant erfaring og kompetanse, og slo dem ut. I dette bildet er det viktig også å kunne vektlegge modenhet, livserfaring og sosiale egenskaper. Det alene er selvfølgelig ikke nok, studentene må også ha grunnleggende kompetanse, ferdigheter og egenskaper på plass, men slik jeg ser det er Ernsts bakgrunn en sterk kvalifikasjon og ferdighet å ha med seg, sier stasjonssjefen. Bergundhaugen opplever at Ernst har «Du skal søke», sa svigermor. «Det verste som kan skje er at du får et nei». 15 BEVISET: Tre års harde studier har gitt resultater. Ernst viser stolt frem vitnemålet fra Politihøgskolen. 16 POLITI MOT ALLE ODDS GLAD I JOBBEN: På jobben som politimann trives Ernst med kollegene og viktige arbeidsoppgaver. Han håper historien kan inspirere andre. FLOWER POWER: – Jeg tok denne etter at mamma døde. I huset vi hadde før, hadde vi rosebusk i hagen. Den blomstret alltid rundt tiden mutter’n hadde bursdag, sier Ernst. en plattform som politiansatt som må være fundamentert på svært solide og gode verdier. – Mer enn de fleste har han tenkt gjennom hvorfor han skal bli politi. At han velger å være så åpen om sin egen bakgrunn og sin nærmeste familie, står det stor respekt av. Stasjonssjefen sier de har gode erfaringer med Ernst fra praksisåret. – Hele tanken min har vært å gi ham mulighet til å skaffe seg erfaring, slik at han er bedre kvalifisert til stillinger i framtiden. For til tross for de vilkårene han har hatt, så står han her som ferdig utdannet politi. Jeg håper virkelig det lar seg gjøre å kunne tilby Ernst en fast stilling om muligheten byr seg understreker han. Politibetjenten selv er enig i mye av det stasjonssjefen sier. – Jeg tenker det er veldig viktig å vektlegge erfaring. Da jeg begynte i praksis, var jeg for eksempel allerede vant til å prate med folk etter sju år som taxisjåfør. Det var selvfølgelig en annen, mer formell rolle å møte folk med uniform på, med andre krav, men erfaringen jeg har gjorde det lettere, sier Ernst. 33-åringen sier han har et spesielt stort for- trinn i møtet med narkomane. – Jeg føler at jeg klarer å se dem som de menneskene de er, fordi jeg har bodd sammen med to stykker, og opplevd dem som annet enn narkomane også. Jeg har også sett hvordan stoffet styrer veldig mye. Det er ikke slik at narkomane nødvendigvis er onde og ufølsomme mennesker. De har bare problemer som gjør at de endrer karakter. Som politibetjent har Ernst støtt på flere personer i narkotikamiljøet som tidligere hadde kontakt med foreldrene. Noen kjenner ham igjen, også fordi han gjennom jobben som taxisjåfør har vært et kjent ansikt i byen. – Jeg treffer jo på folk som vet hvem jeg er og som kjente foreldrene mine, og det er greit det. Samtidig er det mange i miljøet rundt foreldrene mine som er borte. Noen av dem ser det nok som at jeg har gått over til «den andre siden», mens andre synes det er jævlig rart at jeg har blitt politimann med den oppveksten jeg hadde. Men om det gjør at jeg blir lettere akseptert i det miljøet, det vet jeg ikke. – I jobben i politiet, har du jobbet med saker som har minnet om din egen oppvekst? Jeg har den beste jobben jeg kan tenke meg, og er jævlig stolt over å være her jeg er. Det må jeg bare si. 17 LØFTET SEG: Da han ble kalt inn til fysiske tester på PHS tenkte Ernst "Nå må jeg begynne å trene!". I dag løfter han seg selv i treningsrommet på stasjonen. – Jeg har ikke vært borti noe særlig saker med små barn i rusmiljøer eller barnehjemsaker, nei. Så jeg vet ennå ikke hvordan jeg kommer til å reagere i en slik situasjon. Det kan godt hende det kommer noe da, svarer 33-åringen. – Har oppveksten din påvirket hvilken vei du ønsker å gå innenfor politiet? – Nei, egentlig ikke. Tidligere tenkte jeg mye at jeg ville jobbe med narkotikaproblematikk og barn, men nå kan jeg også tenke meg å gjøre andre ting. Samtidig er det spennende og viktig å ta kampen mot narkotika, og det vil nok alltid være noe jeg synes er spesielt. Ernst sier det er flere aspekter ved yrkesvalget, som det å kunne hjelpe andre. – Det er en viktig ting for min del. Sånn sett er det ikke noe tilfeldig yrkesvalg. Ordensoppdrag, det å treffe folk, det er det jeg liker best. Å være i beredskap og være en ressurs for samfunnet. Jeg har den beste jobben jeg kan tenke meg, og er jævlig stolt over å være her jeg er. Det må jeg bare si. Jeg håper min historie også kan være motiverende for andre som har lyst til å bli politi, men mangler troen. For alt er mulig. MØTTE FAREN I UNIFORM Ernst er som alle andre formet av oppveksten. Han kommer aldri til å vite hvordan det er å ha en A4-barndom, får aldri vite hvem han i så fall ville ha vært i dag. – Livet har jo gjort meg til den jeg er, og jeg har aldri brukt oppveksten min som unnskyldning. Inni meg har jeg tenkt at jeg skal klare å oppnå noe. Det gjør selvfølgelig vondt innimellom, men det er sånn det er. Jeg har alltid vært god til å gjøre det beste ut av ting, sier politibetjenten. I etterkant er han ikke bitter på foreldrene for at han ikke fikk en normal oppvekst. – Jeg vet hvor vanskelig det var for dem. Jeg er ikke sint. De hadde forferdelige rusproblemer, men var til syvende og sist ålreite folk. For Ernst betød det mye at faren fikk oppleve at han gikk på Politihøgskolen. – Han døde under praksisåret. Jeg traff ham i uniform, og det synes han var veldig stas. Han var kjempestolt, og for min del var det viktig at han fikk møte begge barna mine og oppleve at jeg ble politi. – Hva ville moren din sagt om hun hadde fått oppleve at du ble politi? – Hun ville nok vært fra seg av stolthet. Det er jeg helt sikker på. Jeg har aldri brukt oppveksten min som unnskyldning. PÅ GLØTT: – Ernst har en livserfaring som er svært verdifull i jobben som politi, sier politistasjonssjefen på Lillehammer, Bjørn E. Bergundhaugen. Lar det seg gjøre, får Ernst fast jobb. 18 POLITI MOT ALLE ODDS 19 KLAR TIL TJENESTE: Sjakkmønster på leggene. Vest på overkroppen. Ernst har vokst inn i utstyret, som passer perfekt. 20 HUNDEPATRULJEN OSLO GULLE GODT: Tonje og Fia Maria har allerede vunnet seerne. Vinner de også Gullruten? UOVERVINNELIGE: Vi er litt… uovervinnelige, sa Kristian og smilte på tv. Han og Nestor er blitt småkjendiser etter suksessen «Hundepatruljen Oslo» på Viasat4. NESTOR TØFFE UTENPÅ – BLØTE INNI …OG LITT UOVERVINNELIGE «Hundepatruljen Oslo» har tatt over tv-kvelden på mandager og torsdager. Nå går ferden mot Bergen og «Gullruten». TEKST: Stig Kolstad FOTO: Viasat4 D et er tid for innrømmelse. Jeg digger «Hundepatruljen Oslo» på Viasat4. Mandager og torsdager på slaget ni er hellige tidspunkt. Folk som måtte finne på å ringe den neste timen, blir bryskt, men uhøflig, avvist. Og man er ikke alene som fornøyd seer: Novemberfilms serie som sendes både på Viasat4 og TV3, er nominert til Gullrutenpris. 9. mai avgjøres det om det blir pris. Og – voffor skulle det ikke bli det? SMÅKJENDISER «Hundepatruljen Oslo» er som en kinofilm man ikke vil skal slutte. Seriekveld betyr potetgull i bolle, smågodt fra Rema og billigbrus fra Grans. Mandager og torsdager avsluttes ikke lenger uten at vi er helt trygge på at Tonje og Toril og Fia Maria, Kristian og Nestor, Morten, Lars, Thomas og Lars A. og andre litt mindre linselus på Viktor har kommet seg velberget gjennom kvelden. Viktors folk og dyr er blitt bakgrunnsbilder på tv-seernes dataskjermer. De digges på Facebook. Vi andre – vi som ikke jobber på Viktor – blir spurt på gata hvorfor vi ikke er med. Det hjelper lite å svare at man ikke har hund. Også katter følger med på serien – vi har sett bildebevis av på Facebook. De føler seg nok litt uovervinnelige, de også, all den tid bikkjene ikke kan hoppe gjennom skjermen og oppta jakten på dem. De ble selvsagt sure. «VM ødelegger! Hundepatruljen er så MYE bedre!» Ut med Petter & co, inn med Kristian & co, lød altså kravet (vår tolkning). Northug kan ikke måle seg med verken Nestor eller Fia Maria. Han når ikke opp til Fia Marias nivå når det gjelder å vise glede over resultater. Ei heller opplever Petter at moren hans snakker til ham slik Tonje babysnakker med Fia Maria (vår antakelse). Men, Fia Maria og Petter har en ting felles: De blir så innmari glade av resultater. Fia får en ball, Petter får cash. Gleden sprer seg raskere enn lyset gjennom en tv-skjerm. Den sprer seg inn i folks stuer og hjerter, uansett om det gjelder seier på femmila eller funn av en halvrøykt joint. VM PÅ SKI ØDELA «Hundepatruljen Oslo» har gått siden før jul. Så kom VM på ski og ødela moroa, og da tilbød Viasat4 kun repriser. Nordmenn hater repriser. Alt kan jo ses på nettet. Repriser er sååå 1981. Seerne vil ha ferskvare, omtrent som i butikken. KLIPPETRØBBEL Så får det være at klippingen i serien ikke alltid er like vellykket; at tjenestekvinnene (og -mennene) setter seg inn i en Mercedes, mens interiøret er fra en Passat. Og at sirenen nesten alltid er på? Eller at Vestlisvingen tekstes til «vestlige 21 POLITIBILDET FIA MARIA FOTO: EIVIND HELLESUND, HORDALAND PD Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no. På tre hjul Politiet på T-banen i New York er utstyrt med denne trehjulingen til bruk under patruljering på T-banen. Kanskje noe for administrasjonssjefene i norsk politi som sliter med å finne penger til nye politibiler? svingen» for hørselshemmede. Ei heller henger vi oss opp i at Kristian Den Uovervinnelige setter på blålysene med burgeren i den ene hånda og Mercedesen i den andre. På Facebook blir han også tilgitt: «Tru ælljder dæmm stresse når dæmm kjøre utrykning uansett, så e vel itj så farlig», skriver en. For, mat må de jo ha. Serien oversvømmes ikke akkurat av lange opphold på piketten. Her fortæres lunsjen bak rattet av toppmotiverte ekvipasjer på jakt etter kjeltringer. Din og min trygghet hviler liksom i deres hender. MYKE MENN «Tøffe gutter utenpå, men inni er de bløte med et godt hjerte», avslører en trofast seer – en av mange tusen som har fått være med hjem til både Lars og Kristian og sett dem tulle og tøyse og lese nusselige nattahistorier til barna sine. Reklameverdien etaten sitter igjen med etter dette prosjektet er umulig å verdsette. Men det er snakk om noen kroner (vår antakelse). ”GULLRUTEN” Tid: 9. mai 2015 klokken 19.30 TV-kanal: TV2 Klasse: Beste dokusåpe Andre nominerte: ”Iskrigerne”, ”Fjorden Cowboys”, ”Jul i Tangerudbakken” Se flere politibilder på Politiforum.no 766 Antall søkere ved Politihøgskolen som kommer fra Oslo. Men størst er økningen på Vestlandet. Antallet PHS-søkere med hjemsted i Hordaland, Rogaland og Haugaland og Sunnhordland politidistrikter øker. Haugaland og Sunnhordaland har den største økninga, med 34 prosent flere søkere i år enn i fjor. Færrest, med 25 søkere, har Vestfinnmark. 60 195 Antall dager politiet vil ha vært midlertidig bevæpnet når den forlengede bevæpningsperioden går ut 7. juni. 31. oktober kom PSTS trusselvurdering som anga politifolk som mulige mål for terror. 25. november trådte midlertidig bevæpning i kraft. medarbeidere fra ulike deler av politiet er hentes inn av Politidirektoratet for å forberede innføringen politireformen. I tillegg jobber 50 medarbeidere i POD med Prosjekt Nye politidistrikter, samt at 16 medlemmer fra 11 distrikter er satt sammen i en referansegruppe. Det blir folksomt hos POD framover. 82% av de ansatte i politiet som har svart på medarbeiderundersøkelsen i år, oppgir at de kan anbefale arbeidsplassen sin til andre. Rundt 80 prosent av alle politiansatte svarte på undersøkelsen. 22 IDEOLOGI – Viktigere å holde budsjettet enn å bekjempe kriminaliteten ROPER VARSKU: Medieviter, forfatter og tidligere journalist Steinar Larssen. Markedstenkningen skader politiet og gir politimestrene store utfordringer, mener Steinar Larssen. AV: Ole Martin Mortvedt E tter at Politiforum la frem tallene som viser nedskjæringene politidistriktene nå står overfor, er det kommet mange reaksjoner. Det justispolitikere har trodd var et 2015-budsjett som skulle styrke politidistriktene, har vist seg å være et budsjett som styrket Politidirektoratet og ikke politidistriktene. Dette skyldes blant annet at Politidirektoratet fra politisk hold har blitt pålagt å ta utviklings- og investeringsutgifter fra driftsbudsjettet. IKKE FOR STERKT POLITI – Denne utviklingen vi ser resultatet av nå, startet med Arbeiderpartiet på 1970-tallet, og en ide om at landet ikke skulle ha 33 32 R OVESE D E RENE T N EKER ...FOR POLITIM P N E L PI som t fram e trukke estren t blitt d. politim politie 3 har å rutte me år har n 200 aug dre Inderh ix : Erik I mange , men side lioner min TEKST Ruud/Scanp og Vidar tvinner t 515 mil orum fåt : Politif FOTO I ØKONOM budsjet 4 748 0 359 3 622 29 8 153 3 659 89 3 738 59 0 147 5 592 3 758 08 3 755 47 8 397 7 273 5 697 ENE IMESTR : POLIT NGER TIL PE E HAR DETT MINDRE FÅTT 000 000 NYE ØYER KJØRET 3 500 NYTT YR TST VERNEU 000 000 NYTT TYR UTS AVHØRS 3 400 AV BRUK SOMMERR VIKARE NYTT R STY DATAUT ETTER-ING UTDANNSING OG KUR 2003 2004 34 9 000 000 2005 2 258 000 000 3 407 47 3 600 3 890 83 9 922 000 000 3 700 9 905 5 423 3 800 3 900 19 3 956 36 867 341 3 851 99 3 922 000 000 3 874 17 000 000 3 900 for å lese Bla om dette har hvordan skjedd 3 972 22 4 000 2006 2007 2008 2010 2011 2012 2013 2014 2015 et for sterkt politikorps, sier medieviter, forfatter og tidligere journalist Steinar Larssen. Han ser ikke bort fra denne politikken ble koplet til arven og erfaringene med statspolitiet under 2. verdenskrig. Tenkningen i Arbeiderpartiet ble videreført av daværende justisminister Inger Lovise Valle. Hun la om kriminalpolitikken i et sosialt perspektiv. Den kriminelles bakgrunn og adferd skulle forstås i langt større grad enn tidligere. På midten av 1980-tallet fikk vi i tillegg en ny ideologisk plattform. Statsminister Gro Harlem Brundtland i godt to-spann med Kåre Willoch innførte et nytt inntektssystem for kommunene, og det var da markedstenkningen kom inn i offentlig sektor for alvor. Statens rolle ble tonet ned, slår Larssen fast. – Etter at byråkrati og politisk ledelse innførte rammebudsjettering for politiet på begynnelsen på 2000 tallet, fritok dette den politiske ledelsen fra å håndtere politiets uventede utgifter. I stedet stiller det politimestrene overfor en svært krevende, nesten umulig oppgave knyttet til å holde budsjettet og samtidig bekjempe kriminalitet. Saken er at politiet til enhver tid må ha de økonomiske midlene de trenger, fastslår Larssen, og fortsetter: – Derfor er vi nå i en situasjon der jeg mener politiet ikke er i stand til å ta vare på sikkerheten til 35 200 ØKONOMI ENDRINGEN FOR DITT DISTRIKT Dette er nedgangen i politidistriktenes frie, disponible driftsmidler mellom 2003-2015. Det vil si budsjettet minus øremerking og pris/lønnsjustering. SKAPTE REAKSJONER: Etter at Politiforum i DE ER POLITIETS forrige utgvave la frem BUDSJETTAPERE tallene som viser nedskjæringene i politidistriktene, P har det kommet sterke reaksjoner. å papiret ser alt såre vel ut. Landets 27 politidistrikter fikk tildelt over ti milliarder kroner på årets politibudsjett. Det er nesten en dobling fra 2003-budsjettet, hvor distriktene endte opp med drøyt 5,4 milliarder kroner. Politiforum har imidlertid gått nærmere inn på tallene. Fordi Oslo politidistrikt tidligere lå inne som en egen post i Statsbudsjettet, har dette distriktet vært vanskelig å sammenligne med de øvrige. Tallene vi nå presenterer, gjelder derfor for de 26 andre politidistriktene. Resultatet er nedslående for politimestrene. For selv om disse politidistriktene fikk økt budsjettene sine med 3,5 milliarder kroner fra 2003 til 2015, har beløpet som politimestrene kan disponere fritt, sunket med 515 millioner kroner i samme periode. Hvordan kan det ha seg? SLIK ER UTREGNINGEN Som Politiforum forklarte i vår artikkel om fjorårets budsjett, skyldes dette i hovedsak to ting: 1. En stor del av politimestrenes budsjetter blir satt av til pris- og lønnsjustering, og utgjør i så måte ikke en reell tilførsel av ekstra penger til politidistriktene. For perioden 2003-2015 var dette beløpet på 2,1 milliarder kroner, altså godt over halvparten av den totale budsjettøkningen. 2. En nesten like stor del av politiets budsjetter blir satt av til å dekke øremerkede tiltak, som for eksempel tildeling av nye politistillinger, uttransporteringer eller barnehus. For perioden 2003-2015 var dette beløpet på snaue 1,9 milliarder kroner som ikke kan brukes til noe annet enn det de er øremerket til. Til sammen ble dermed politimestrene fra 2003 til 2015 tildelt fire milliarder kroner de ikke selv har råderett over. Differansen mellom de bundne midlene og budsjettøkningen i kroner og øre, er dyster lesing for politilederne i distriktene: Nedgangen i politimestrenes frie, disponible driftsmidler har vært 515 millioner kroner. Politidistriktene som har opplevd den største nedgangen i politimestrenes økonomiske handlingsrom, er Sør-Trøndelag (45,1 millioner kroner mindre), Agder (44,7 millioner), Vestfold (36,5 millioner) og Hedmark (32,9 millioner). Verst stilt er de mindre politidistriktene, som for eksempel Nordre Buskerud, Haugaland og Sunnhordland, Helgeland og Salten, som i utgangspunktet har små budsjetter. Der tilsvarer reduksjonen i politimestrenes frie, disponible driftsmidler over ti prosent av det totale 2015-budsjettet. Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Søndre Buskerud Asker og Bærum Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark DET SKJULTE KAMERA: Justisminister Anders Anundsen (Frp), PHS-rektor Nina Skarpenes og politidirektør Odd Reidar Humlegård smiler til fotografen under et møte med landets politimestere 8. oktober i fjor, samme dag som statsbudsjettet ble presentert. Smilene sitter ikke like løst blant alle politimestrene bakenfor. TOTALT 19,7 millioner 18,3 millioner 11,3 millioner 32,9 millioner 10,5 millioner 7,9 millioner 17,2 millioner 19,2 millioner 15,5 millioner 36,5 millioner 29,7 millioner 44,7 millioner 8,7 millioner 22 millioner 28,4 millioner 14,5 millioner 10,7 millioner 21,1 millioner 45,1 millioner 17,7 millioner 17,3 millioner 15,1 millioner 25,8 millioner 6,5 millioner 12,4 millioner 6,5 millioner 515,4 millioner Oslo politidistrikt lå tidligere inne som en egen post i Statsbudsjettet, og er vanskelig å ta med i sammenligningen. Oslo er derfor holdt utenfor. DISTRIKTENE FÅR MINDRE AV BUDSJETTKAKA HVA BETYR DETTE? Konsekvensene dette får for politidistriktene, kan være dramatiske. Politimestrenes frie midler er pengene som grovt sagt skal brukes til «alt annet», som for eksempel utstyr, sommervikarer og etterutdanning for ansatte. Kilder opplyser til Politiforum at dette betyr at den gamle og slitte politibilen som distriktet hadde planer om å bytte ut, kanskje må kjøre i ett år til. Det blir færre av de nye, sårt trengte hjelmene. Avhørsrommet står fortsatt tomt, fordi det ikke er penger til å kjøpe inn avhørsutstyret. Men fordi politimestrenes handlingsrom har blitt så sterkt redusert over så mange år, fører dette først og fremst til at distriktene må sjonglere med stillingene. Det blir mindre sjanse for sommerjobb til nyutdannede politifolk. Folk i permisjon, eller ansatte som slutter, blir kanskje ikke erstattet. Og hvis «uerstattelige» ansatte slutter, som for eksempel noen på operasjonssentralen, er de nødt til å bli erstattet - for eksempel ved at en etterforskerstilling flyttes. Dermed blir det en stilling mindre på etterforskning. Politiforum vet at det nå er krisestemning i flere av landets politidistrikter. Stramme budsjetter har blitt strammere, og politimestrene har store problemer med å få endene til å møtes. 10 % 17 % 2% 13 % 58 % 6% 1% 10 % Gå inn på Politiforum.no for å sjekke utviklingen i ditt distrikt. Der vil vi også følge opp med flere artikler om budsjettsituasjonen i politiet. Oslo politidistrikt Andre politidistrikter 2015 18 % 2003 65 % Særorganene: UP, Kripos, Økokrim, PDMT/ PFT/PIT Politidirektratet: PODs driftsbudsjett Annet: Blant annet NID, Namsfogden, sentrale prosjekter innbyggerne. Oppstår det en skarp situasjon, kommer politiet busset inn fra en eller annen sentralisert enhet. Teknokrater, byråkrater og politikere snakker varmt om store og robuste enheter, i blind tro på at datasystemene skal kunne fortelle utrykkende politi det de trenger for å løse oppdragene. De glemmer betydningen av de lokale lensmannskontorene med god kontakt med lokalsamfunnet. Og de glemmer betydningen av politifolkene som gikk fotpatrulje, og på den måten var i kontakt med byens innbyggere. Dette går tapt som følge av markedstenkningen, mener Larssen. Og den hindrer at man kommer i gang med nødvendige prosjekter. 23 PENGER ELLER POLITI: Budsjettene sprenges ved store hendelser som krever mye ressurser. Bør det føre til at distriktene får gjeld til seg selv? Foto: Torkjell Trædal – I stedet ser vi nå hvordan arbeidet med et beredskapssenter for Oslo politidistrikt hele tiden blir utsatt. Eller hvordan arbeidet med ny Politihøgskole aldri når lenger enn at alle er enige om at skolen er for liten. Samtidig er det pussig å legge merke til hvor raskt man fikk bygget et nytt bygg til Politidirektoratet fordi dette skulle være lønnsomt, sier Larssen. GJELDSTUNGE POLITIDISTRIKTER Larssen er forskrekket over at politiet i løpet av et budsjettår skal betale for gjeld fra året før. – Har politiet ett år brukt mer penger enn planlagt, skulle gjelden være slettet og ettergitt over statsbudsjettet. Kan noen i Politidirektoratet eller Justisdepartementet peke på hva distriktene har brukt for mye penger på? For hva koster et drap eller en voldsepisode? Hvordan skal politidistriktene budsjettere for hva som kommer til å skje? spør Larssen. Økonomien i de enkelte politidistrikt er et utslag av en bevisst politikk, og den tenkningen må man få avslørt, mener Larssen. Økonomene har klart å innføre en kolossalt streng budsjettdisiplin, der politimestrene blir målt på evnen til å holde budsjettet og ikke evnen til å løse samfunnsoppdraget. For politiets del er det dermed blitt viktigere å holde budsjettet enn å bekjempe kriminalitet. Larssen er bekymret over hva dette har ført til og hvordan denne politikken slår ut i praksis. Det er skremmende å se hvor lett politikere har akseptert tankegangen om at samfunnet skal styres etter markedsøkonomiske prinsipper – Kombinasjonen av økonomer og jurister blir en lammende kombinasjon hvis man er på jakt etter utvikling. Og totalt skivebom med tanke på hvordan de ulike etatene skal løse sitt samfunnsoppdrag. Larssen eksemplifiserer den lammende 24 IDEOLOGI budsjettdisiplinen i offentlig sektor med anskaffelsen av nye redningshelikopter. Helikoptrene har lenge vært utdatert, og det brukes enorme summer på å holde dem i lufta. Samtidig er det brukt på titalls, kanskje hundretalls millioner på en anskaffelsesrunde, uten at nye helikoptre ennå er på plass. – Det er grotesk at samfunnet i mange år har sett at helikoptrene som ble kjøpt på 1970 tallet, er blitt for gamle. Alle har vært enige om at de må byttes ut. Men politikerne har ikke klart å skjære igjennom byråkratenes konstruerte hindringer. Det er på tide å spørre seg om dette er måten å styre et samfunn på. – Satt på spissen, er det ikke sikkert at vi hadde tatt oss råd til å bygge opp igjen Finnmark etter krigen dersom vi skulle satt dagens økonomiske tenkning ut i livet. Men sentrale politikere bestemte seg for å gjenreise også Finnmark. Fordi det var samfunnsmessig viktig. Ingen regnet på den isolerte økonomiske lønnsomheten i dette, påpeker Larssen. – FORSKJELL PÅ OFFENTLIG OG PRIVAT NÆRINGSLIV Unio-leder Anders Folkestad er enig med Larssen i at markedsøkonomiske prinsipper ikke må være styrende for offentlige etater, som politiet. Han påpeker at det er stor forskjell på å styre offentlig virksomhet og privat næringsliv. – Det vi ikke kommer utenom, er at offentlig virksomhet er omgitt av markedsøkonomi. Selvsagt vil det prege politikken. Vi kan likevel ikke se på offentlig virksomhet som en bedrift, selv om dagens regjering sier at de fleste offentlige tjenester kan gjennomføres i et marked, altså konkurranseutsettes, sier Folkestad. Han fremhever at det er en generell enighet om at justissektoren, herunder politiet, må være under offentlig kontroll, styring og ledelse. – Denne sektoren kan ikke privatiseres og legges under et marked, sier Folkestad. Blir det riktig at politidistriktene skal operere med gjeld for overforbruk når det kan dokumenteres at pengene har gått til Kan noen i Politidirektoratet eller Justisdepartementet peke på det angitte overforbruket i de respektive politidistriktene, og peke på hva de har brukt for mye penger på? Blir det riktig at politidistriktene skal operere med gjeld for overforbruk når det kan dokumenteres at pengene har gått til å oppklare drap, narkotikaforbrytelser og bekjempelse av kriminalitet? SELVSTENDIG: – Justissektoren kan ikke underlegges markedet, mener Anders Folkestad. Foto: Unio/Jon T. Merg å oppklare drap, narkotikaforbrytelser og bekjempelse av kriminalitet? – Offentlig sektor kan opparbeide gjeld som kommunesektoren gjør. Men i tilfellet med politidistriktene, er det merkelig at staten har gjeld til seg selv. Det mener jeg er tegn på en type bedriftsøkonomisk styring av en offentlig etat som kan stå i motstrid til nasjonal politikk. Selvsagt skal offentlige etater styres, og de må tilpasse seg økonomistyring, mener Folkestad. Han påpeker at ingen etat skal få lov til å bruke penger uhemmet. – Samtidig skal rettstatens grunnprinsipp ivaretas ved at vi har et politi som responderer på hendelser som skjer. Budsjettdisiplinen kan ikke være så sterk at den rammer oppgaveløsningen i en etat som er så hendelsesstyrt som politiet. Kanskje behovet for å håndtere uventede topper bør jevnes ut av sentralt ledd som Politidirektoratet? spør Folkestad. – Samfunnets lovlige maktapparat står helt sentralt for å forsvare rettstatens prinsipp, sier Folkestad. Han observerer at det på politisk hold argumenteres for svare på politiets utfordringer med krav om effektivisering, at politiet skal jobbe smartere og sentralisere oppgaver. – Men dette må ikke føre til ansvarspulverisering av de økonomiske forholdene for polititjenesten der folk bor, sier Folkestad. Han advarer mot en tendens der man desentraliserer ansvar ut fra sentrale myndigheter, uten at ressurser følger med. – Vi må ha et politi som svarer opp til de oppgaver vi forventer at politiet skal løse, sier Folkestad. – POLITIKERNE MÅ STÅ FRAM Larssen mener man det siste året har sett noen utslag av skepsis mot kontroll- og budsjettregimer i det offentlige. – Skolestreiken i høst lammet deler av skolesektoren. Denne streiken er en av de mest omfattende arbeidskonfliktene på flere tiår, kanskje en av de mest dyptgående etter krigen. For dette var ikke bare en «streik». Her var det deler av et av de bærende sosiale lagene som reiste seg. Og de reagerte mot budsjett- og kontrollsystemet i offentlig sektor. Det var en protest mot markedstenkningens tro på kontroll og store enheter. Dette kan være et varsel om at det sosiale eksperimentet med markedstenkning i norsk forvaltning er i endring. For det er en ideologisk sammenheng med måten offentlig virksomhet styres og finansieres på, mener han. – Vi må få en debatt om det norske samfunn skal ha markedstenkning som prinsipp. Vi må snarest gå vekk fra denne måten å tenke «samfunn» på i forhold til hva vi som innbyggere trenger. Samtidig er det skremmende å se hvor lite politikerne kan, og hvor lett det er å påvirke dem, sier Larssen. Han etterlyser derfor politikere med en tydeligere ideologi, som forsvarer samfunnsoppdraget, og sier at «slik kan vi ikke ha det, vi finner oss ikke i at det er byråkratene som styrer samfunnet. Det er det vi politikere som skal gjøre» – Og dette bør også omfatte politiet, avslutter Larssen. 25 POLITIFORUM.NO RETT FRA NETT Fikk du med deg dette på Politiforum.no? FOTO: Ole Martin Mortvedt AP MED 16 NYE TILTAK A rbeiderpartiet er ikke fornøyde med regjeringens tiltak når det kommer til kultur og ledelse i politireformen. Landets største parti synes tiltakene er for lite konkrete, og derfor har partiet lagt fram 16 egne tiltak som de ønsker inn i reformen. Blant annet foreslås det kompetansekrav og mentorordninger for ledere, enheter i hvert distrikt som skal ha et kritisk blikk på arbeidet og større forpliktelse hos ledelsen i distriktet til å følge opp feil. – De som kjenne distriktet godt og finner feil, kan bidra til at man kan lære. I dag setter man ned utvalg først når noe er gjort galt, men vi ønsker ikke at man skal evaluere bare for å finne syndebukker, sier Hadia Tajik. Høyres Anders Werp mener imidlertid alle tiltakene er et steg tilbake til detaljstyring av politiet. Politi-mailen kommer snart på mobilen nen. IKT-direktør Cato Rindal forteller at de har en løsning for mobil og nettbrett under utprøving, og at de håper at løsningen er klar før sommeren. – Men selv om ansatte får tilgang til e-post på mobiltelefonen, legger ikke POD opp til at etatens ansatte skal pålegges å være tilgjengelig på e-post utenfor arbeidstid, presiserer Rindal. FOTO: Politiforum Det har til nå ikke vært mulig for politifolk å lese e-post på sin egen mobiltelefon utenfor arbeidstiden. Men nå har IKTavdelingen i POD jobbet fram en løsning som kan gi tilgang til e-posten på mobiltelefo- Trenger du leiebil i Norge i sommer? Vær tidlig ute, så du får den bilkategorien du vil ha! Liten bil, stor bil, stasjonsvogn eller varebil? PF har konkurransedyktige priser hos Europcar i Norge. Hordaland-ledelsen sliter med tilliten Etter at resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i politiet ble klare, kom det fram at den øverste ledelsen i Hordaland politidistrikt sliter med tilliten blant egne ansatte. Kun én av tre ansatte i distriktet har tillit til at ledelsen leder distriktet på en god måte, og undersøkelsen er gjennomført før alle detaljene rundt distriktets behandling av Monika-saken ble kjent og tidligere politimester Geir Gudmundsen (bildet) trådte til side. I fjor hadde langt flere, 57 prosent, av de ansatte tillit til ledelsen. – Det er naturlig å tenke seg at Monika-saken kan være en medvirkende årsak, men vi skal ikke falle for fristelsen til å bortforklare den negative utviklingen, sier fungerende politimester John Reidar Nilsen til BA.no. 26 BEREDSKAP I DISTRIKTENE DER BEREDSKAPEN ER MEST SÅRBAR Én politibetjent. Mer skal ikke til for å sette beredskap, HMS-bestemmelser og motivasjon på spill der avstandene er store. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal J eg kaller det ikke vaktsamarbeid. Jeg kaller det midlertidig nedleggelse av beredskapen. Runar Elde står på bryggekanten utenfor Nordkapp lensmannskontor. Lensmannsbetjenten ser inn i bukta og på Honningsvåg, stedet han har passet på som politimann i 27 år. Når han våkner tidlig og blir liggende å gruble, grubler han på hvordan vaktlistene skal gå opp. Han grubler over beredskapen i en av Norges mest populære turistkommuner, og over sikkerheten til politifolk som skal kjøre timevis med utrykning på svingete og værutsatte veier. Og på høy vaktbelastning for han og de andre ansatte som har passert 50 år. TO TIMER UTRYKNINGSVEI Det er nemlig disse tingene som står på spill, mener Runar Elde. I vinter og vår har det ligget et forslag på bordet om å flytte én enkelt stilling fra Nordkapp lensmannskontor i Honningsvåg, til Porsanger lensmannskontor i Lakselv. I dag er de fem på tjenestelista i Nordkapp, og de ansatte er på beredskap mellom 40 og 50 prosent av tiden for at kommunen skal ha politiberedskap døgnet rundt. Hvis stillingen flyttes går det ikke å dekke beredskapen med fire mann. Et av alternativene er derfor et vaktsamarbeid, som gjør at beredskapen i Nordkapp deler av tiden betjenes av politifolk i Lakselv eller andre steder. Forslaget liker Elde dårlig. – Lakselv er det nærmeste kontoret, men det er 165 kilometer unna. Under optimale forhold er det minst to timer responstid derfra og hit. Men det er også vinterføre halve året, og i fjor var veien stengt nærmere 30 ganger og det var kolonnekjøring åtte ganger, forteller Elde. En rapport om politiberedskap i Nordregionen peker også på at man må kjøre utrykning roligere blant annet på grunn av rein på veien. Utrykningskjøring vil også koste flere overtidstimer, noe Vestfinnmark politidistrikt er pålagt å spare. Rapporten viser også til alvorlige hendelser i nabokommunen Måsøy, som tidvis betjenes fra andre steder, der politiet ikke har rykket ut. – Det er hendelser der kona har måttet kaste våpenet til ektemannen på sjøen for å unngå en farlig situasjon. Utrykningskjøring langs veiene her, mener jeg det er noe av det farligste mannskapene i Porsanger kan gjøre, slår lensmannsbetjenten fast. FLERE FOLK PÅ LITE KRIMINALITET Tidligere var Elde lensmann selv. Han sluttet, han ville ikke sitte med ansvaret lenger. Men miljøet er tett på lensmannskontoret i Nordkapp. Elde marsjerer rett inn på kontoret til lensmannen som er bortreist og setter seg i sofaen der, når han skal fortelle om engasjementet for hjemkommunen. Engasjementet har ført til oppslag i lokalavisa, der Elde har omtalt politimesteren i Vestfinnmark som vinglete. – I det ene øyeblikket var ikke vaktsamarbeid et tema, men ikke lenge etter var det plutselig foreslått å flytte stillingen til Porsanger igjen. For meg er det viktig å være ærlig. Ifølge politimester Morten Daae fikk distriktet et budsjett som var trangere enn forventet. Det førte til at vaktsamarbeid på nytt ble aktuelt, og at en stilling kan bli flyttet fra stille Nordkapp, til et Porsanger der det skjer mer. – Har du ikke forståelse for at Vestfinnmark må spare penger et sted? – Jo, jeg forstår det. Men et slikt forslag med flytting av en stilling vil ramme tjenestestedet og publikum her. Vi ønsker å ha nok å gjøre, og derfor har vi bedt om å få distriktsoppgaver lagt hit. Kriminalitetsmengde og beredskap er ikke samme sak, mener Elde. I Nordkapp er tre av fem operative betjenter over 50 år. Den kompetansen bør Vi eldre er et godt supplement for de unge. Men det er vanskelig å få det verdsatt. ivaretas, mener han. – Vi kjenner regionen godt og er et godt supplement for de unge. Men det er vanskelig å få det verdsatt. Høy vaktbelastning gjør at tjenesten ikke tillater seniorpolitiske tiltak. Samtidig vet jeg at hvis vi sier at nok er nok og slutter, at så mye beredskapsvakt er for mye, så risikerer vi at stillingene ikke erstattes. – MÅ IVARETA EGEN SIKKERHET 165 kilometer med svinger, slaps og hull i veien unna, ligger Porsanger lensmanns- 27 GRUBLER MYE: Runar Elde, lensmannsbetjent ved Nordkapp lensmannskontor, brenner for lokalsamfunnet han passer på. kontor i Lakselv. Klippene ut mot havet er erstattet med flatere landskap innerst i Porsangerfjorden. Politibetjent i Porsanger og hovedverneombud i Vestfinnmark politidistrikt, Nikolai Fiskergård, har nettopp fullført et kurs med andre ansatte før slutten av arbeidsdagen. – Dersom det blir sånn at vi må rykke ut herfra til Honningsvåg, må vi ta vare på egen sikkerhet, konstaterer Fiskergård. Han gjør det klart at like lite som Nordkapp-politiet ønsker at Porsanger-politiet skal ha ansvar for beredskapen på Nordkapp, ønsker de det selv. – Det er stor enighet om at man ikke ønsker et vaktsamarbeid. Jeg tror ikke det er farlig å rykke ut, men man må være fysisk og psykisk klar for en slik tur. Vi må komme raskt fram når noe skjer, men ikke på bekostning av egen sikkerhet, sier verneombud Fiskergård. På pauserommet i Lakselv setter lensmann Britt Solveig Olaussen en kanne kaffe på bordet. – En stilling hit er kjærkomment, men går det på bekostning av andre og svekker beredskapen andre steder, er det beklagelig. Her har de ansatte allerede så mye å gjøre at de nesten ikke rekker matpausen. Beredskapen er utsatt mange steder i Finnmark og det går til syvende og sist utover dem vi skal gi en tjeneste til, sier Olaussen. Betjent Tor Ivar Myrland er en av de yngre betjentene ved Porsanger lensmannskontor. Han er ærlig og forteller at de sjelden er på patrulje utenfor Lakselv. De må allerede i dag prioritere hardt. – Vi drar andre steder når det er kon- 28 BEREDSKAP I DISTRIKTENE krete oppdrag, men ikke på patrulje. Vi kan ikke ta oss tid til det. Det er for langt å kjøre, sier Myrland. Og som betjent i Porsanger tror han ikke vaktsamarbeid er veien å gå. – Blir vi kalt ut til en hendelse to og en halv time unna vil det trolig gjelde veldig alvorlige saker. Men da skulle vi jo helst vært der etter fem minutter. Og jeg kan nevne flere steder halvveis til Nordkapp med kraftig telehiv og svært dårlig veistandard. Og der skal vi kjøre i 150 kilometer i timen? spør lensmannsbetjenten. – Jeg jobber her av en grunn. Jeg er stolt av jobben jeg gjør. Det vil ikke være noen god følelse å vite at du kommer for seint og ikke får gjort jobben optimalt. MINDRE PENGER VIL GÅ UTOVER NOEN Tilbake på hullete vei og 140 kilometer vestover ligger hovedsetet i Vestfinnmark politidistrikt, Hammerfest. Selve politibygget er av eldre dato, trangt og påbygd flere ganger. De ansatte i skatteetaten på andre siden av gata har fullt innsyn i hvem som blir ført inn og ut av arresten. Politimester Morten Daae bekrefter at både politihuset og distriktet preges av trang økonomi. – Vi var forespeilet et nedtrekk på én og en halv millioner i budsjett i høst. Men nedtrekket ble på fire-fem millioner. Det har gjort at vi måtte vurdere ulike tiltak, blant annet vaktsamarbeid, forteller Daae på kontoret sitt. Det gjør at det fortsatt er vanskelig med seniortiltak. Økonomien gjorde at politimesteren på nytt måtte lansere tiltaket om å flytte stilling fra Nordkapp til Porsanger. Det er i midten av mars, og forslaget er fortsatt høyst reelt. – Denne saken har flere sider. Færre penger til frie midler vil merkes for noen, og spørsmålet er hvor det merkes minst. Det koker ned til hva slags beredskap vi skal ha i et samfunn med nærmere tre tusen mennesker. Vurderingen er at det det vil gå utover Nordkapp å flytte stilling, men at det ikke skjer så mye der, slik at vi kan betjene fra andre steder. Og nå har vi 24/7-tjeneste i sørregionen rundt Alta. Det er der det skjer absolutt mest og vi har hatt mest overtid. Vi må levere best mulig tjeneste til hele distriktet, forklarer politimester Daae. Han tegner opp andre muligheter å nå Nordkapp på også. Fra Måsøy med båt, dersom politiet er på vakt der. Fra Hammerfest med helikopter. – Det er en utfordring å få kommunisert de ulike hensynene ut i distriktet. Man kan si at mange stillinger har gått til Hammerfest. Men stillingene har gått til distriktets operasjonssentral som ligger her. Selve politikraften i Hammerfest er ikke styrket, men er faktisk dårligere en man kanskje kunne forvente, selv om stillingene har geografisk tilhørighet i byen, mener Daae. FÅR PENGER TIL STILLING Situasjonen virker fastlåst, takket være kravene om innsparinger. Så kommer april. Og med våren kommer gode nyheter til Vestfinnmark politidistrikt. Politidirektoratet har holdt av ti stillinger etter den første tildelingen, som nå skal fordeles. En av dem går til Vestfinnmark. Nærmere bestemt til Porsanger lensmannskontor i Lakselv. Politiforum snakker på nytt med politimester Morten Daae. Han er glad for at de har fått en ny stilling. – Dette gjør at stillingen vi vurderte å flytte blir værende i Nordkapp. At vi var heldige å få en ekstra stilling var viktig for spillerommet her i distriktet. Vi får styrket beredskapen i Porsanger, slik det er behov for, uten at det går utover antall stillinger andre steder. Dette har vi jobbet for, kan Daae fortelle. – Viser det at det er i utkanten av Norge at I fjor vinter var veien stengt nærmere 30 ganger og det var kolonnekjøring åtte ganger. innstramminger gir størst utslag, når én enkelt stilling kan bety så mye? – Arbeidstidsbestemmelsene og fornuftig vaktbelastning, samt ønske om at politifolk ikke skal gå på vakt alene, gir i sum en utfordring med tanke på å fylle tjenestelista på små steder. På Nordkapp er det begrensninger i kun å ha fem mann i døgnkontinuerlig beredskap. En stilling utgjør mer her hos oss, en i en stor by, slår Daae fast. Foreløpig ser det tøft ut for distriktet å få på plass sommervikar i Nordkapp, når turistene inntar kommunen. Men målet er å beholde 24-timers beredskap i sommer, med fem man på lista. Lensmann Olaussen i Porsanger er glad for stillingen hun har fått, som vil være besatt fra 1. juli. – Jeg er selvfølgelig veldig glad for at min region endte opp med å få tilført en stilling. Dette betyr faktisk mye for at vi skal få til en OK beredskap i vår region, og lever den tjenesten som innbyggerne har krav på, sier hun. Leder i Politiets Fellesforbund i Vestfinnmark, Magnus Nilsen, er også fornøyd med en stilling som løser problemer to steder på én gang. – Det var bra for Porsanger, og jeg er spesielt glad for at Nordkapp beholder stillinga slik at de ikke er avhengige av hjelp for å drifte kontoret. Det er viktig med 29 STORE AVSTANDER I VESTFINMARK Porsanger Nordkapp Vestfinnmark Antall operativt ansatte: 5, snart 6 Ligger i: Lakselv, Porsanger kommune Innbyggere: 2287 Avstand til Hammerfest: 140 kilometer. Avstand til Honningsvåg: 165 kilometer. Antall operativt ansatte: 5 Ligger i: Honningsvåg, Nordkapp kommune Innbyggere: 2436 Avstand til Hammerfest: 178 kilometer Avstand til Lakselv: 165 kilometer Politimester og operasjonssentralen Ligger i: Hammerfest Innbyggere: 10.417 Avstand til Honningsvåg: 178 kilometer Avstand til Lakselv: 140 kilometer. lensmannskontor lensmannskontor LITE PAUSETID: Lensmann i Porsanger Britt Solveig Olaussen og betjent Tor Ivar Myrland tar seg tid til en sjelden kaffepause. De er begge opptatt av at innbyggerne skal få det de fortjener. Gamvik n Lakse orde g en Repvåg North Cape Berlevåg Kvalsund Hammingberg Vardø Vadsø Tana Bru Bugøynes Polmak Kirkenes Seiland Stjernøya 1067 Lakselv Fugløy sundet Alta Karasjok Lyngseidet Skibotn Finnsnes L 1901 ål er st Ve l p a FINLAND Gamvik o o r ic Arct s t f Nordfold le Circ Rovaniemi Røsvik e Røst Fauske Bodø Magerøya Rognan Lønsdal SWEDEN Mo I Rana Luleå tanke på nærpolitiet, sier Nilsen. Ved landets nordligste lensmannskontor Honningsvåg er den erfarne politimannen Runar Elde fortsatt spent på framtida. Som han selv Rolvsøya sier det, vil han «gi litt ros til politimesteren Repvåg og direktoratet som lot fornuften seire». Men helt beroliget er han ikke ennå. – Det spørs om det går å ha vaktbelastning med 40 prosent beredskap over lang Hammerfest tid. Det er få andre steder som har slik Sørøya Kvalsund belastning. Vi må være seks politifolk på lista for å være bærekraftig, sier 51 år gamle Elde ubeskjedent. Seiland Han er lommekjent i Honningsvåg og Nordkapp. Sommerens storinnrykk avStjernøya Lakselv turister nærmer seg. Forhåpentligvis er Nordkapp lensmannskontor nå beman1139 net til å håndtere eventuelle utfordringer Alta som måtte oppstå når cruiseskipene kaster anker. Lensmannsbetjenten kikker opp på de halvveis snødekte fjellene rundt byen og slår fast: – Vinteren ble mild i år. Storslett Oulu Nesna Sandnessjøen a 1915 Mosjøen Hailuoto Røssvatnet Forvik i Vega Vefsna Brønnøysund n 1677 h Terråk Vikna Tunnsjøen Nordli 1390 Hartkjölen Umeå Lebesby Porsan g en t Grong n Lakse orde Overhalla Namsos o t Na ms en Rørvik Osen Tan a 1067 Karasjok North C en Tana ord Bognes n d t Narvik Ballangen e a Harstad Lødingen Svolvær Værøy V o n Setermoen Bø Stokmarknes Vågoya Moskenesøya L Andselv Bardufoss Sortland Langøya n e Vest- Kautokeino Nordkjosbotn Moen Andenes An d o rd e n e Senja 1328 Haltiatunturi d Tromsø Andøya RUSSIAN FED. Storslett Kvaløy n Tan a 1139 Ringvassøy BARENTS SEA 548 Lebesby Porsan Hammerfest en Tana ord Magerøya Honningsvåg Rolvsøya Sørøya politidistrikt 30 EKSPEDISJON BILER BRUKSFORBUD: Den sivile bilen i Bodø har fått lapp på ruta. «Out of service» sier sitt. VEIEN OPP: Inge Meløy har tegnet opp ruten og kart over de viktige områdene på vei opp til Mount Everest. PHS-LÆREREN SKAL NÅ TOPPEN Politioverbetjent ved PHS, Inge Meløy, skal forsøke å bestige verdens høyeste fjell. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal D et er ingen risikofri tur politioverbetjent ved Politihøgskolen, Inge Meløy, har lagt ut på. For tiden befinner han seg nemlig i fjellsidene i Nepal. Han skal bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest på 8848 meter. På en slik tur er Meløy takknemlig for politibakgrunnen. – Beredskapsplanen vi har laget inneholder mange elementer fra PBS (Politiets beredskapssystem). Den er nesten hentet direkte derfra, forteller Meløy, som vanligvis jobber med å lære B3-studenter opp i skarpe oppdrag, operativt arbeid og stressmestring. – Man må vite hva man skal gjøre hvis et stegjern forsvinner i fjellsiden. Du må ha en plan, slår han fast overfor Politiforum, noen uker før han legger ut på ferden. TESTET DELTAKERE I TRYKKTANK Som en av to ledere skal Meløy lede ekspedisjonen som er Skandinavias første kommersielle tur til Mount Everest. Fem personer har betalt for å bli tatt til verdens tak av ekspedisjonsselskapet Hvitserk, som Meløy jobber for ved siden av jobben på PHS. Nå har han tre måneder permisjon fra PHS. Meløy forklarer at de fem deltakerne i kjent politistil har vært på seleksjon. – Vi har brukt et år på å velge gjester gjennom seleksjon i Nordmarka, klatresamling i Jotunheimen og tester i trykktank. Meløy og ekspedisjonskollega Erling Rosenstrøm har planlagt turen i detalj. Blant annet blir det filmkveld for norske som holder til i basecamp, for turene preges av mye venting i basecamp. Klatreøktene er harde og korte. Og risikofylte. I fjor omkom blant annet 12 personer i et skred. – Vi aksepterer risikoen, og gjør alt for å unngå farene, sier en godt forberedt Meløy. Politiforum vil oppdatere deg på hvordan ferden går. Vi aksepterer risikoen og gjør alt for å unngå farene. – GAMLE BILER KAN SETTE OSS UT AV SPILL To biler på verksted, én ute av drift og én bil distriktet rett og slett ikke har. I Bodø er bilene eldst, ødelagte og koster mye. Budsjettet hindrer utskifting. TEKST: Torkjell Trædal FOTO: Salten PD 31 RUST: Den sivile bilen bærer preg av å være godt brukt. FOR DE FIRBEINTE: Hundebil finnes ikke i Bodø. Dette er den midlertidige løsning. TRAVERE: ’99 Mercedes-Benz Sprinter og ’01 Toyota Hiace må trå til når andre biler er ute av drift. V i risikerer å møte fulltallig på jobb, men ikke ha biler til å kjøre noe sted. Det er verneombud i Bodø, Vegard Kristiansen, som forteller om den vanskelige bilsituasjonen i Nordlands-hovedstaden, som også ser ut til å kunne være et naturlig hovedsete i nye politidistrikt Nordland. I desember ble det kjent at Salten politidistrikt hadde politiets eldste kjøretøypark, men nå er situasjonen om mulig enda mer prekær. – Vi har egentlig tre operative biler utstyrt med det man trenger, selv om de har noen mangler også. Men to av dem, majene våre, er mye på verksted og har gått rundt 250.000 kilometer. Det kan sette oss ut av spill, forteller Kristiansen. Han opplever at biler går fint fram til 150.000 kilometer, men at de etter dette koster mye i reparasjoner. Reservebilene, når majene er på verksted, er en Sprinter fra 1999 og en Hiace fra 2001. – Hundetjenesten er på fire mann, men vi har per dags dato heller ikke godkjent hundebil. I stedet har vi en midlertidig løsning, fordi vi ønsker hundetjeneste. Vi skulle gjerne hatt hundebil, men dersom noe skal kjøpes nytt må det prioriteres ny maje. Når det gjelder sivile biler har vi en operativ sivil Mondeo fra 2001, men den har ikke vært i drift i det siste, grunnet mangler på lyd og lys, forteller Kristiansen. REPARASJONER SOM KOSTER Hovedmaja til politiet i Bodø kostet i fjor hele 120.000 kroner i vedlikehold og reparasjoner, etter det Politiforum erfarer. 15.000 skal ha blitt brukt på å reparere bilen bare i januar i år. – Når budsjettåret starter med millioner i minus, blir det vanskelig for materiellansvarlig å følge investeringsplanen. Heldigvis har vi en god dialog med ledelsen i distriktet, men det er lite vi kan gjøre lokalt. Lokalt er vi enige om hva som må gjøres, men beslutningene ligger på et høyere nivå, slår Kristiansen fast. Stasjonssjef Arne Hammer sier de har utsatt investeringer de siste årene for å holde budsjettet, samt at de har forventet ekstra midler. Men midlene har de ikke fått. – Når vi da ikke får fornyet bilene, kommer vi til et punkt der reparasjonskostnadene går opp og gevinsten vi har spart på å utsette spises opp. Nå har vi så dårlige biler at noen av dem har fått bruksforbud, og vi har ikke råd til å kjøpe nye, sier en fortvilet stasjonssjef. BILPENGENE FORSVANT Per i dag vet han ikke hvordan situasjonen kan bli bedre. – Bilene er i teknisk stand i henhold til veitrafikkloven, men når de er på reparasjon er de jo ute av drift. Vi har diskutert flere ulike løsninger. Det ene er å selge alle gamle biler og kjøpe inn færre nye, forteller Hammer. Men bruktpriser på mellom 10.000 og 25.000 kroner på mange av bilene gjør det til en lite fruktbar utskifting. – Vi har også vurdert å selge ut og lease nytt. Men det er ingen god løsning på sikt. Økonomien virker håpløs når det kommer til utskifting av biler. Distriktet fikk langt mindre i budsjett enn det de forventet, og tallenes tale sier sitt: – Vi hadde planlagt sju millioner kroner til kjøretøy i år. Per nå har vi null kroner igjen. Og det uten å ha kjøpt noen biler, avslutter Hammer. «Vi har ikke godkjent hundebil. Den sivile er ute av drift. 32 POLITIØKONOMI SMARTERE: –Ikke ta i fra oss pengene vi sparer på å jobbe smartere, er politidirektør Odd Reidar Humlegårds bønn til politisk ledelse. Han vil gjerne lage et bedre politi for pengene i stedet for ytterligere kutt i økonomien. Dette er saken I forrige nummer skrev vi om hvordan politidistriktene har fått mindre penger i frie disponible midler. Fra 2003-2015 har distriktene fått 515,4 millioner – over en halv milliard – mindre i budsjett, etter at man har trukket fra øremerkede midler og penger til pris- og lønnsjustering. Disse pengene brukes til blant annet utstyr og kjøretøy, og mange distrikter har satt i verk sparetiltak, som ansettelsesstopp, stopp i innkjøp av biler og strømsparing. Samtidig viser tallene at PODs budsjett har økt fra under 100 millioner kroner i 2009 til 242 millioner kroner i 2015. Særorganene har også fått en stadig større del av politikaka. 33 – SKJØNNER AT BUDSJETTET OPPLEVES SOM STRAMT Politidirektøren har forståelse for trange budsjetter i distriktene, men mener Politiforums tidligere framstilling er en overforenkling. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug I følge utregninger Politiforum har gjort, har politidistriktene unntatt Oslo fått en nedgang i frie disponible driftsmidler på 515 millioner kroner fra 2003-2015. Politidirektør Odd Reidar Humlegård mener dette tallet må sees i en større sammenheng. – Vi skjønner at det er mindre penger til drift, slik man har definert det nå. Vi skjønner at det oppleves som stramt der ute, men regnestykket er ikke optimalt. Det blir en overforenkling, mener politidirektøren, og fortsetter: – Den litt større forklaringen er at vi nå bruker litt mer av de pengene man hadde lokalt tidligere, på en smartere og bedre måte gjennom sentrale prosjekter. De pengene vi holder tilbake brukes på sentrale prosjekter som ledes herfra, men hvor alt har sitt nedslag ute i distriktene. BLIR 1000 FLERE POLITIFOLK Politiforums tall viser at stadig mer av politidistriktenes budsjettøkninger forsvinner i pris- og lønnsjustering eller er bundet opp i politiske øremerkinger – som for eksempel nye politistillinger. Dette er penger politimestrene ikke får disponere fritt selv, og bidrar derfor til nedgangen i frie, disponible driftsmidler. Samtidig er Humlegård klar på at de øremerkede, nye politistillingene må inn i regnestykket. – Det framstilles som om Politidirektoratet (POD) stjeler klærne til distriktene mens de bader, men 1500 nye stillinger på tre år er jo tidenes satsing på norsk politi. Når vi runder dette året, er det over 1000 flere politifolk i Politi-Norge. Og når jeg er ute, får jeg høre at folk begynner å merke at det blir trangere i garderoben. Vi har aldri vært i nærheten av en slik personellvekst som vi har nå, understreker han. Humlegård medgir at politimestrene har fått redusert sin økonomiske handlefrihet, men stiller spørsmål ved konsekvensene av å ha hatt en slik frihet tidligere. – Denne lokale friheten har blitt brukt for eksempel til å kjøpe utstyr på feil måte. Millioner har blitt brukt på lisenser, og det har blitt kjøpt datautstyr på Komplett.no. Veldig mye penger har blitt kastet bort på IKT-applikasjoner som har vært fryktelig dårlige å drifte. Det er få andre steder det finnes så mange lokale løsninger som i politiet. Nå får distriktene 350 nye stillinger fra 1. juli, og da tvinger vi dem til å ansette nye folk. Prisen de betaler, er at de får mindre penger til å kjøpe nye ting. Det oppleves nok som stramt, men det er ikke sikkert at den friheten som var der tidligere, var bedre, sier politidirektøren. Igjen viser Humlegård og POD til sentrale løsninger som skal bidra til at etaten får mer ut av pengene. Et eksempel på dette, er det digitale nødnettet. – Det gir en vesentlig nivåheving for politiet. Det har kostet penger, og det har vi tatt av felleskassen. Distriktene har vært med på å betale dette, men det er det dette handler om; fellesskapets løsninger, istedenfor hver mann på sin tue. Skal vi for eksempel få til godt utstyr til folk, må vi være knallgode på forhandlinger. Vi betaler gjerne utgifter til proffe folk til dette, for det sparer vi på i den store sammenhengen. Driftskostnaden politiet har på eiendom, bygg og 34 POLITIØKONOMI anlegg, er for eksempel på godt over en milliard kroner årlig. Og når det bygges et lokalt politihus, skjer det gjerne for første og siste gang. – Vi kan spare masse penger på sentrale avtaler. Det er titalls millioner å spare hvert år på det. Noen spør om det betyr at det er slutt på å støtte lokalt næringsliv. Til det sier jeg at det ikke er politiets oppgave å bruke knappe politiressurser på å støtte lokalt næringsliv. Vi skal være virkelig harde på å forhandle gode avtaler, og de skal vi følge alle sammen. Da blir det bedre avtaler og mer valuta for pengene, understreker politidirektøren. MYE SOM MÅTTE BLI BEDRE Humlegård mener det er mange som ikke forstår hva Politidirektoratet (POD) egentlig forsøker å få til. Han eksemplifiserer med at POD blant annet skal bruke 1,2 milliarder kroner på oppgradering av politiets IKTsystemer i årene som kommer. – Målet er at politiet der ute, enten man er etterforsker eller politimester, skal få en bedre hverdag. Da må vi gjøre noen strukturelle grep. Det gjør vi for at de som jobber i det ytterste ledd faktisk skal få det bedre. Det er overmodent at folk forstår, også våre egne medarbeidere, at POD ikke er her for å gjøre livet surt og vanskelig for dem. Vi er faktisk her for å skape et bedre politi. Så er det klart at vi kunne gått mer ut og sagt at dette er situasjonen, selv om vi i flere sammenhenger har forsøkt å forklare hvorfor vi må gjøre det som vi gjør, sier Humlegård. – Har POD vært for dårlige til å kommunisere dette ut? – Ja, og det tror jeg er et kjempeproblem. Man klarer ikke helt å se merverdien i det vi skal skape for politiet over det ganske land. I stedet tegnes det et bilde av at POD ikke har politiets beste for øye. Og jeg kjenner meg veldig godt igjen, det er ikke mer enn 2,5 år siden jeg satt og uffet meg over at POD ikke fikk til sentrale prosjekter, svarer politidirektøren, som ikke ønsker at POD skal gjøre den samme feilen igjen. Han sier seg enig i at det er en diffus oppfatning utad om hva POD bidrar med. – Jeg tror ikke vi har fått den historien godt nok ut. Ikke har vi vært tydelige nok heller. Vi har ikke sagt at skal vi gjøre den jobben vi er forventet å gjøre, så koster det litt mer penger. Politidirektøren viser til kritikken mot POD i 22. juli-kommisjonens rapport, fra Difi og i politianalysen, som alle er «krystallklare» på at POD ikke har vært gode nok. – Og det var mye mer å ta fatt på i POD enn jeg trodde, og noe av årsaken var at vi ikke fikk penger. Manglende satsing innen for eksempel IKT har ført til at en håndfull mennesker ikke fikk mulighet til å få gjennomført langsiktige satsinger. Så er det slik NYANSETTELSER: Å ansette studenter koster penger. – 350 stillinger betyr mindre penger til å kjøpe nye ting, at alle forventer at POD skal gjøre en bedre jobb, og alle er enige om diagnosen, men vi har ikke fått en krone i noen budsjetter til å løfte POD til det som ventes av oss. Denne klare bestillingen om at vi skal gjøre noe mer, er ikke fulgt opp med penger. ØREMERKING EN UTFORDRING For også Humlegård innrømmer at det er utfordrende at så mye av de ferske politipengene er øremerket. – Vi er også opptatt av og bekymret for at veldig mye ekstrabevilgningene er bundet. Vi skulle gjerne hatt en større del av vårt totale budsjett på 13 milliarder til en fri utviklingsportefølje, men pengene er veldig bundet opp i konkrete prosjekter og satsinger. Det er en utfordring, det er ingen tvil om det. Våre frie midler, som utgjør cirka to prosent av budsjettet, blir i realiteten brukt til å fornye systemer vi har. I fjor var det cirka 260 millioner fjor som var frie midler, sier politidirektøren. Det er dette som blant annet ligger til grunn for at POD på årets budsjett tar 120 millioner kroner fra distriktene til å ruste opp politiets IKT-systemer. – Nettopp derfor må POD holde igjen midler til sentrale prosjekter, sier han. – Vi skulle selvfølgelig ønsket oss mer penger til fri drift, men vi skjønner at de områdene som blir øremerket, må være det. Problemet er da at vi har for lite til å iverksette prosjekter og tiltak som vi selv har behov for å gjøre, som gir raske resultater og synlige resultater. Skal vi beholde troverdigheten ute på at vi er i endring og omstilling, og at vi ønsker å få til ting, så må vi vise synlige resultater, fortsetter Humlegård. Han ser imidlertid et stort forbedringspotensiale i politiet for å selv frigjøre ressurser innenfor de rammene etaten allerede opererer i – blant annet gjennom sentrale avtaler og ordninger. – Vi mener at når vi får dette opp å gå, kommer vi til å frigjøre mer penger. Ganske mye penger. De pengene ønsker vi å beholde sjøl, og bruke til tiltak vi mener er viktige å Utfordringen er at det fra politisk hold pålegges effektiviseringskrav i millionklassen. 35 STORE INVESTERINGER: Nye politihelikoptre kan bli en realitet, men det vil koste penger. sier Humlegård. KREVER EKSTRAMIDLER: Beredskapssenteret er et eksempel på en så stor investering at det vil kreve ekstrabevilgninger. satse på. Skal vi evne å frigjøre noen hundre millioner til egenutvikling som oppleves konkret for politifolk, så må vi gjøre en ryddejobb. Vi må jobbe og organisere oss annerledes. Vi må se på Politiets Fellestjenester, vi må se på Politiets IT-tjenester, vi må se på anskaffelser, og så videre. Den samlete innsparingen er estimert til flere hundre millioner kroner, men uten at det skal gå ut over kvaliteten på arbeidet som gjøres, hevder politidirektøren. Utfordringen er at det fra politisk hold pålegges effektiviseringskrav i millionklassen, budsjettkutt det er umulig å vri seg bort fra. – Blir det da noe igjen til politiet etter at politikerne har tatt sitt? – Vi må overoppfylle. Og vi mener vi kan effektivisere mer. De ekstra pengene ønsker vi å slå kloa i og beholde, og det virker som om det er forståelse for det i Justisdepartementet, svarer politidirektøren. Han sier dette er helt avgjørende for motivasjonen ute blant politifolk. – For å få med folk på de endringene vi gjør, så må vi få beholde en del av gevinsten. Dette har vi kommunisert veldig tydelig til politikerne: Ikke ta fra oss disse pengene. FORAN STORE INVESTERINGER I de nærmeste årene står politiet foran en omstilling uten sidestykke. Politireformen, beredskapssenteret, PODs omfattende merverdiprogram, fortsatt vekst i antall politistillinger og kanskje nye politihelikoptre, gjør at den totale summen som kommer til å bli brukt på politiet, er i størrelsesorden mange milliarder kroner. Dette er kostnader som er så store at de er nødt til å bli dekket av ekstrabevilgninger. – Kostnadskurven for politiet er enormt bratt i årene som kommer. Kostnadspakken er formidabel, og det må forventes at politiet selv tar grep. Det er så store ting som skal finansieres, at vi ikke kan forvente å få 250 millioner i året i «lommepenger» til å bruke til det vi vil. Vi må framskaffe Dette er kostnader som er så store at de er nødt til å bli dekket av ekstrabevilgninger. dem selv. Politisjefene har nikket og vært enige om dette på politisjefmøtene, sier politidirektøren. Han sier det også er slik at effektiviseringsgevinsten fra lokale tiltak, skal forbli i distriktene. Her viser Humlegård til transportprosjektet i Vestfold, Telemark og Buskerud, og Vestfolds samlokalisering av sivile gjøremål og forvaltning. – Dette er tiltak som har effektivisert driften, og gevinsten fra effektiviseringen, den beholder de selv. Pengene som ikke brukes opp, får de med seg videre. Den kommende politireformen vil også kreve mer av POD. – Det er viktig å ha kompetanse til å lede reformen, understreker Humlegård. SMARTERE PENGEBRUK Politireformen kommer til å føre til store endringer i politiet. Ikke bare strukturelle endringer, men også i måten politiet skal jobbe på. I framtiden tror Humlegård at politimestrene vil bruke mindre tid på å skrape sammen penger til å finansiere lokale løsninger. – Vi skal hjelpe dem med det, slik at de skal konsentrere seg om å drive politiarbeid, vi skal bruke mindre penger på dyre og lokale løsninger, og så skal POD sørge for at de pengene blir brukt smartere. Politimestrene skal være enige i og forstå dette bildet, slik at vi ikke har en forskjellig virkelighetsoppfatning, understreker politidirektøren. – Betyr dette at den tiden da politimestrene styrte mer på egenhånd, er over? – Det vi tenker oss når vi får nye politimestere, 12 i tallet, så skal de sitte rundt samme bord som oss. Det er ikke slik at vi skal snakke om «de der ute» og «oss her inne», det er samme butikken. Vår tanke når vi skal rekruttere nye politimestere, er at en vesentlig del av rekrutteringskriteriet blir å se hvilken motivasjon og evne de har til å sitte i en nasjonal ledergruppe, svarer Humlegård. I ledergruppen skal politimestrene sitte sammen med politidirektøren og assisterende politidirektør Vidar Refvik. – Det skal ikke være slik at POD sees som en sparegris, og at hver enkelt politimester kommer til leirbålet for å se hva det kan få med seg av utbytte hjem, og så dra tilbake for å drive sin egen butikk. Vi skal ha en felles situasjonsforståelse og vi skal disponere både penger og andre ressurser mer felles. Det er dette som er måten vi må jobbe på, som alle virksomheter på vår størrelse har gjort lenge. Så mye koster de store politiprosjektene 36 POLITIØKONOMI DE STORE POLITIPROSJEKTENE P Flere store investeringer koster mye, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. Her er PODs liste. olitidirektoratet (POD) har igangsatt en rekke større utviklingsprosjekter, som skal gjennomføres i regi av POD selv. Politidirektøren mener prosjektene vil utvikle og gi resultater for hele politietaten. Slik beskriver POD selv innhold, budsjett og fremdriftsplan for de mest sentrale prosjektene som er startet opp: TEKST: Torkjell Trædal MERVERDIPROGRAMMET: MERVERDIprogrammet er helt sentralt for fremtidens politi. Det skal gi nye arbeidsprosesser og et nytt straffesakssystem bygd på fremtidsrettet teknologi. Dette vil styrke politiets evne til å samhandle både internt og med publikum, og politiet bli mer effektive i oppgaveløsningen. Programmet er beregnet å koste 2,4 milliarder kroner. Siste runde med kvalitetssikring avsluttes våren 2015. Første leveransene ventes i 2017 og 2018. Budsjett 2015: 40 millioner Behov 2016: 405 millioner NY STRAFFELOV: Dagens IT-løsninger for straffesak skal tilpasses straffeloven som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Den nye loven skal tre i kraft 1. oktober 2015. RESPONSTID Prosjektet skal gjøre responstid i politiet målbart på en enhetlig og standardisert måte. Prosjektet sluttføres i 2015 Budsjett 2015: 7,2 millioner NYTT INTRANETT: Norsk politi mangler i dag en fungerende felles kanal for formidling av informasjon ut til etaten og en intern kanal som kan støtte opp under de endringer etaten skal gjennom. Ny løsning skal erstatte dagens intranett som er bygget på utdatert teknologi, og skal lanseres vinteren 2015/16. Budsjett 2015: 24 millioner Behov 2016: 3,4 millioner SAMPOL SPOR-PROGRAMMET: Politiregisterloven trådde i kraft 1. juli 2014 og stiller nye krav til behandling av opplysninger til politimessige formål. Programmet er i gjennomføringsfasen. Prosjektet varer ut 2017. Budsjett 2015: 94,5 millioner Behov 2016: 45,5 millioner IDEALT-PROGRAMMET: Gjennomføring av tiltak innen forebygging og bekjempelse av alle former for kriminalitet hvor falsk ID og misbruk av ID kan inngå. Programmet ble opprettet høsten 2012 og varer frem til 2017. Vil gi nytt saksbehandlingssystem for Pass og ID-kort i 2016 og nytt grensekontrollsystem. Budsjett 2015: 115,2 millioner Behov 2016: 119,8 millioner nytt digitalt nødsamband: Budsjett 2015: 41,6 millioner Behov 2016: 11,5 millioner POLITIREFORMEN. Nye politidistrikt og etablering av fellestjenester: Politireformen skal sette politiet i bedre stand til å løse sine kjerneoppgaver. Reformen vil omfatte endringer av politiets struktur og organisering, og forbedringer i styrings- og ledelsesprosesser knyttet kvalitet og oppgaveløsning. Prosjektetablering av fellestjenester skal vurdere hvilke administrative tjenester som skal løses i fellesskap og hvilke som skal løses lokalt. Budsjett 2015: 150 millioner Behov 2016: 245 millioner Alle politidistrikt har tatt i bruk ny radio- og telefoniløsning på operasjonssentralene og Nødnett er i ferd med å bli tatt i bruk i hele PolitiNorge. Programmet avsluttes juni 2016. Budsjett 2015: 7,4 millioner. Behov 2016: 2,5 millioner ARGUS: Kommunikasjonskontroll er en viktig metode i etterforskning knyttet til organisert kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Det skal kjøpes et nytt sentralt system som samtlige politidistrikter skal benytte. Gjennomføringsfasen er i gang. Budsjett 2015: 106,6 millioner Behov 2016: 40 millioner I tillegg til disse prosjektene kommer andre prosjekter som inkluderer blan t annet piloten for mer politiarbeid på stedet og etablering av felles husleieregister . 37 Kasko eller Kasko Pluss gir deg Uflaksforsikring i bil inkludert! !" !# !" " ! " ! Kontakt oss nå for et godt tilbud med Uflaksforsikring inkludert! Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside 48 Hedmark politidistrikt Ledig vikariat som sambandsoperatør ved operasjonssentralen - Felles operativ enhet, Hedmark politidistrikt Ledig vikariat som operasjonsleder (Hamar) Vi har ledig et års vikariat som «operasjonsleder» fordi en av våre medarbeidere skal ut i FN-tjeneste. Vikariatet er ledig fra månedskiftet juni/juli. Politiet, Hedmark politidistrikt I Hedmark politidistrikt er det ledig et årsvikariat fra medio juni som operatør på Felles Operativ Enhet, Operasjonssentralen. Underlagt operasjonslederen som nærmeste foresatte. Vi søker etter Nye lærere til kriminalteknisk undervisning etterlyses! Arbeidsoppgaver: Vi kan love deg en spennende, variert og aktiv arbeidshverdag, med hele politidistriktet som arbeidsfelt. Kvalifikasjoner: Bestått utdanning med eksamen fra politi(høg)skole. Lederutdannelse og/eller bred ledererfaring vil bli foretrukket. Operasjonslederstudiet fra PHS. Ved manglende kompetanse må utdanningen gjennomføres innen nærmere fastsatt tidsfrist. Allsidig og bred arbeidserfaring fra politietaten etter bestått politi(høg)skole og derav politioperativ kompetanse vil bli vektlagt. Det vil herunder være en ubetinget fordel med erfaring fra flere av fagområdene som enheten har ledelses- og koordineringsoppgaver. Gode kunnskaper i bruk av politiets kommunikasjonsutstyr og ulike dataverktøy, fordel med kjennskap til SAMPOL. Fordel med god kjennskap til politidistriktets organisering, geografi og kriminalitetsbilde. Det forutsettes at søkeren vil kunne bli sikkerhetsklarert Motta, vurdere og prioritere ordinære og tidskritiske meldinger inn til politiet Loggføre, følge opp og kvalitetssikre pågående hendelser Ivareta mannskapenes sikkerhet og publikums trygghet gjennom optimal tjenesteutførelse og ressusrutnyttelse Tilsyn med sentralarresten Øvrige tillagte arbeidsoppgaver i h.h.t. instruks Kvalifikasjoner: Søkere må ha politi(høg)skole Arbeidserfaring fra politiet eller erfaring fra arbeid på politiets oprerasjonssentral som operatør vil være en fordel Plettfri vandel og det forutsettes at søkeren vil bli sikkerhetsklarert. Gode datakunnskaper Fullstendig utlysningstekst, se www.politijobb.no Utdanningsnivå: Høyskole/Universitet, Diplom/Bachelor grad Kontakt: Morten Bjerkestrand, Politioverbetjent tlf. 62 53 90 00 Personlige egenskaper: Rolle- og ansvarsbevisst Lojal og gode samarbeidsevner Søknadsfrist 08.05.2015 medarbeidere som er motivert for nye utfordringer og som trives med teamarbeid i politioperativ sammenheng. Vi kan love deg en spennende, variert og aktiv arbeidshverdag med hele politidistriktet som arbeidsfelt. God muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Evner til å kommunisere, veilede og motivere Selvstendig og løsningsorientert Mestre stress- og krisesituasjoner Beherske engelsk muntlig Personlig egnethet og tidligere arbeidserfaring vill bli tillagt stor vekt. Vi tilbyr: Stillingen lønnes i stillingskategori som politibetjent 3/2/1 (SKO 1461/1459/1457) i henhold til kravene i kompetansekriteriene. For spesielt kvalifiserte søkere kan avlønning som politiførstebetjent (SKO 0285) vurderes. Av lønnen trekkes 2 % lovbestemt innskudd til Statens pensjonskasse. Ansettelse skjer i.h.t de til enhver tid gjeldende lover og regler. Det er 6 måneders prøvetid. Kontaktinfo: Morten Bjerkestrand, Politioverbetjent tlf. 62 53 90 00 Søknadsfrist 01.05.2015 Nye lærere til kriminalteknisk undervisning etterlyses! Vil du være med å utdanne dine fremtidige kollegaer til å bli morgendagens sikrere av kriminaltekniske spor? ETTERFORSKNINGSLÆRER I KRIMINALTEKNIKK / POLITIOVERBETJENT Politihøgskolens ønsker å være en utdanningsinstitusjon i forkant av utviklingen og etterlyser engasjerte fagpersoner med erfaring og formell kompetanse innen etterforsking generelt og kriminalteknikk spesielt. PHS bachelorutdanning søker nå særlig etter deg som har kunnskaper innen sporsikring innen e-spor og generell kriminalteknikk og som har erfaring i bruk av teknologiske verktøy innen etterforsking. Stillingen vil utfordre deg på kriminalteknisk område, undervisningsfeltet og på helhetlig tverrfaglig etterforskning. Stillingen inkluderer gode arbeidsbetingelser, bl.a. mulighet for videreutdanning. Ved Politihøgskolens bacheloravdeling i Oslo er det ledig flere faste stillinger som kriminalteknisk faglærer (politioverbetjent) for neste studieår. For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingen, se www.phs.no. Søknadsfrist 10.05.2015 PF_April.indd 5 20.04.15 14.19 Hedmark politidistrikt PST Informasjonsinnhenter Hedmark politidistrikt PST saksansvarlig Fra 1. juli har vi ledig fast stilling som saksansvarlig/saksbehandler.. Arbeidsoppgaver: 'PSFCZHHFOEFWJSLTPNIFUJOOFO 145TBOTWBSTPNSlEF 0QQGMHJOHCFIBOEMJOHPHBOTWBS GPSUJMEFMUFTBLFSPHPQQHBWFS #JESBUJMUWFSSGBHMJHTBNBSCFJE NFEJOUFSOFPHFLTUFSOFTBNBSCFJETQBSUOFSF 6UGSFWSJHFPQQHBWFSQlMBHUBW MFEFMTFO Kvalifikasjoner: <BNFOGSBQPMJUJIH TLPMF (PELKFOOTLBQUJMQPMJUJFUTPH 145TSPMMFPQQHBWFSPHPSHBOJTBTKPO #SFEFUUFSSFUOJOHTFSGBSJOH %FUFSOTLFMJHNFESFMFWBOU FSGBSJOHPHLPNQFUBOTFGSB145 (PEFLVOOFTLBQFSPHGFSEJHIFUFS JCSVLBWEBUBWFSLUZ (PENVOUMJHPHTLSJGUMJHGSFNTUJMMJOHTFWOFJOPSTLPHFOHFMTL %FOTPNUJMTFUUFTNlHKFOOPNGSFPCMJHBUPSJTLFLVSTSFMFWBOU GPSTUJMMJOHFO %FOTPNUJMTFUUFTNlUJMGSFETTUJMMFIZFTUFLSBWUJMTJLLFSIFUTLMBSFSJOH (PEUTBNGVOOTPSJFOUFSUOBTKPOBMUPHJOUFSOBTKPOBMU -TOJOHTPSJFOUFSUNFETFMWTUFOEJHJOJUJBUJWIBOEMFLSBGUPHHPEF TBNBSCFJETFWOFS 4PTJBMNFEHPEFFWOFSUJMSFMBTKPOTCZHHJOH 7SFNlMPHSFTVMUBUPSJFOUFSU NFEFWOFUJMlKPCCFBMFOFPHJ UFBN 4LFSFOTNPUJWBTKPOPHQFSTPOMJHFFHOFUIFUWJMCMJWFLUMBHU Vi tilbyr: 4UJMMJOHFOTPNQPMJUJPWFSCFUKFOUJ MOOTUSJOO 'VMMTUFOEJHVUMZTOJOHTUFLTU½OOFTQl NAV.no PHpolitijobb.no. Fra 1. juli har vi ledig en (to) fast stilling som informasjonsinnhenter. Arbeidsoppgaver: 0QQTLFOEFGPSFCZHHFOEFWJSLTPNIFUJOOFO145TBOTWBSTPNSlEF *OOIFOUJOHBWJOGPSNBTKPOHKFOOPNNFOOFTLFMJHFSFMBTKPOFS 0QQGMHJOHBWUJMEFMUFTBLFSPHBOTWBSTPNSlEFS #JESBUJMUWFSSGBHMJHTBNBSCFJENFEJOUFSOFPHFLTUFSOFTBNBSCFJETQBSUOFSF 6UGSFWSJHFPQQHBWFSQlMBHUBWMFEFMTFO Kvalifikasjoner: <BNFOGSBQPMJUJIH TLPMF (PELKFOOTLBQUJMQPMJUJFUTPH145TSPMMFPQQHBWFSPHPSHBOJTBTKPO %FUFSOTLFMJHNFEFUUFSGPSTLOJOHTPHFMMFSFUUFSSFUOJOHTFSGBSJOH %FUFSOTLFMJHNFELPNQFUBOTFJOOFOJOGPSNBOUCFIBOEMJOH %FUFSOTLFMJHNFEPQFSBUJWHPELKFOOJOH*1 (PEFLVOOFTLBQFSPHGFSEJHIFUFSJCSVLBWEBUBWFSLUZ (PENVOUMJHPHTLSJGUMJHGSFNTUJMMJOHTFWOFJOPSTLPHFOHFMTL %FOTPNUJMTFUUFTNlHKFOOPNGSFPCMJHBUPSJTLFLVSTSFMFWBOUGPSTUJMMJOHFO %FOTPNUJMTFUUFTNlUJMGSFETTUJMMFIZFTUFLSBWUJMTJLLFSIFUTLMBSFSJOH Vi tilbyr: -OOTPNQPMJUJGSTUFCFUKFOUJMOOTUSJOOFMMFSQPMJUJPWFSCFUKFOUJ MOOTUSJOO 'VMMTUFOEJHVUMZTOJOHTUFLTU½OOFTQlNAV.no PHpolitijobb.no. 'PSTQSTNlMUJMTUJMMJOHFOLPOUBLU ESJGUTFOIFUTMFEFSKnut Håvard GrindalQlUFMFGPO62539000 Søknadsfrist 15.05.2015 Er du klar for Nord-Norges tøffeste lederjobb? 'PSTQSTNlMUJMTUJMMJOHFOLPOUBLUESJGUTFOIFUTMFEFS Knut Håvard GrindalQlUFMFGPO62539000 Søknadsfrist 15.05.2015 Tromsø kommune er Nord-Norges største kommune med 72 000 innbyggere. Den ligger i naturskjønne omgivelser og har en strategisk plass i nordområdene. Kommunen har i overkant av 5.000 ansatte, fordelt på 86 enheter og tjenester. Vi har parlamentarisme, med seks ulike byrådsavdelinger. Les mer om Tromsø kommune på tromso.kommune.no Vil du lede Tromsø brann og redning inn i fremtiden? Som brannsjef vil du lede landsdelens spydspiss innenfor beredskap og forebyggende arbeid. Enheten har 81 ansatte og er inndelt i tre fagavdelinger. Stillingen inngår i kommunens krisestab og kommunaldirektørens lederteam. PF_April.indd 7 20.04.15 14.41 Du er en synlig, målrettet og beslutningssterk leder, som kommuniserer godt, og du evner å gjennomføre prosesser. Du er en god kulturbygger, og du finner de beste løsninger innenfor rammen av fag, kvalitet og økonomi. Du har gjerne ledererfaring innen fagfeltene brannvern, samfunnssikkerhet, regionalt eller kommunalt beredskap innen brannvesenet, forsvaret, politietaten, offshore med flere. Søknadsfrist: 7. mai. Les mer på tromso.kommune.no/jobb Kontakt Kommunaldirektør Øystein Nermo, tlf 93 23 99 92 eller rådgiver Adecco Search & Select Marius Tzatchev, tlf 47 32 51 81. OSLO POLITIDISTRIKT Faste stillinger som politioverbetjent / spesialist - Utlendings- og forvaltningsseksjonen, Operativt avsnitt Ved Operativt avsnitt er det ledig 3 faste stillinger som politioverbetjent/spesialist. Politioverbetjentene skal være fagspesialist med ansvar for metodeutvikling og kvalitetssikring innen avsnittets ansvarsområde på utlendingsfeltet. Arbeidsoppgaver: Faglig ressurs ved seksjonen med bistand- og veilederansvar innen fagområdet Være en av politidistriktets spesialister innenfor utlendingsfeltet Bidra til kompetanseheving og gode rutiner innen fagfeltet, både på seksjonen og ellers i distriktet Ansvar for faglig oppfølging av nytilsatte ved avsnittet Utarbeide og ajourholde aktuelle tiltakskort innenfor fagfeltet Faglig rådgiver i valg av strategier innenfor fagfeltet Bistå egen/andre seksjoner ved behov Kvalifikasjoner: Bestått grunnutdanning ved politi(høg)skole Planmessig tjeneste ved etterforskningsenhet eller tilsvarende Bred generell erfaring fra politiet og flere års arbeidserfaring innen fagfeltet God kunskap om utlendingsforvaltningen God kunnskap om relevante ikt- systemer Ønskelig med relevant utdanning/kurs innen utlendingsforvaltningen Ønskelig med Kreativ avhørsteknikk, utdanning/kurs innen instruksjon/ opplæring samt kjennskap til analyseverktøy Ønskelig med operative godkjenninger IP4/ ev regodkjenne disse Beherske engelsk skriftlig og muntlig. Ønskelig med andre språk- og kulturkunnskaper Personlige egenskaper: God skriftlig og muntlig formuleringsevne, orden og evne til systematikk Initiativrik, selvstendig, utadvendt og representativ med gode samarbeidsevner Plettfri vandel. Uttømmende politiattest vil bli innhentet Vi tilbyr: Lønnsbetingelser: SKO 0287 politioverbetjent, lønnstrinn 60 - 64 Turnustjeneste Medlemskap i Statens pensjonskasse For mer informasjon, se www.politi.no Kontaktinfo: Inga Berit Hovda, Politioverbetjent (+47) 22668688 Søknadsfrist 05.05.2015 Politioverbetjent (operativ analytiker) Vi har en fast stilling ledig som politioverbetjent (operativ analytiker) på Analyseteamet ved Enheten for finansiell etterretning (EFE). EFE mottar, analyserer og videreformidler finansiell informasjon tilknyttet mulig hvitvasking, finansiering av terrorisme og profittmotivert kriminalitet. EFE er Norges kompetansesenter innenfor dette området og har et vidt samarbeid med øvrige politiorganer, kontrolletater og internasjonale etterretningsmiljøer og organisasjoner. For full kunngjøring, se okokrim.no eller politijobb.no. Kontaktperson: Teamleder Merete Klingenberg, tlf. 23 29 10 00. Søknadsfrist: 11.5.2015 www.okokrim.no KRIPOS tIlbyR Sjelden mulIghet ved SeKSjOn fOR InteRnaSjOnale fORbRytelSeR Har du lyst på nye spennende utfordringer? Taktisk etterforskningsavdeling har nå ledig et vikariat som etterforsker (pfb/pob) ved Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF). Vikariatet er ledig i ett år fra tiltredelse og har gode muligheter for forlengelse. SIF etterforsker krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord samt annen alvorlig kriminalitet begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge. Seksjonen samarbeider med ulike nasjonale og internasjonale aktører, og mye av etterforskningen foregår i utlandet. Arbeidsoppgaver: etterforske krigsforbrytersaker, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord aktivt bidra til metodeutvikling innen fagfeltet etablere og vedlikeholde kontakter med relevante, internasjonale samarbeidspartnere drive med kompetanseoverføring innen fagfeltet delta i relevante arbeidsgrupper, prosjekter og møter Stillingen er utfordrende og gir store muligheter for faglig og personlig utvikling i et godt og aktivt miljø, en del reisevirksomhet må påregnes. For fullstendig kunngjøringstekst, se www.politijobb.no. Ref. nr. 37/15. Søknadsfrist: 11.05.15 KRIPOS Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // Vikariat_SIF_Politiforum.indd 1 21.04.2015 13:21:13 Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET OG KULTURFORSTÅELSE Handlekraft når krisen inntreffer Oppstart høsten 2015 bi.no/forsvaret Hvordan forbereder du deg på fremtidens konflikter? Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar, politi, næringsliv og andre etater. 42 FAGARTIKKEL AV: BJØRN POLLESTAD i permisjon fra politiet Et skifte i fokus fra øvelse til l Rogaland bruker en modell for å lære, ikke bare øve. I 2012 skrev jeg sammen med Tommy Steinnes en masteroppgave med tittelen «Øvelse gjør mester?». Der så vi på hvilke faktorer som hadde betydning for den organisatoriske læringen i forbindelse med de store samvirkeøvelsene i Hordaland. Resultatet var nedslående. Det viste seg at man stort sett gjorde de samme funnene etter alle storøvelser. Organisasjonene hadde ikke tatt lærdom av tidligere øvelser og rettet opp avvik og svakheter. Det viktigste syntes å være at øvelsen var avholdt. Når øvelsen var avsluttet døde interessen for funn av læringspunkter fort ut i organisasjonene. Da Hordaland neppe kan sees på som spesielt dårlige i forhold til beredskapsmessige problemstillinger, antar vi at funnene våre kan ha gyldighet utover det vi forskningsmessig kan stå inne for. SEKS FAKTORER Vi fant fram til seks faktorer som er avgjørende for organisasjonenes læringsevne: Ansvar, kompetanse, struktur, ressurser, personkjemi og kultur. De viktigste funnene her var: Ansvaret for øvingsvirksomheten må forankres høyest mulig i organisasjonen. Det er ikke en oppgave man sender ned i organisasjonen og gir til en enkelt person. Når det gjelder kompetanse er det viktigste å klare å holde kontinuitet i kompetansen man bygger opp. I dag svinger den voldsomt, også fordi den hviler på for få skuldre. Man bygger opp kompetanse, som over natten blir borte. Struktur eller mangel på sådan gir dårlig læring. Dette sammen med kompetanse er en forutsetning for å klare å lære noe av en øvelse. Ressurser eller mangel på sådanne er det som får skylden for det meste her i samfunnet. Dette gjelder også fraværet av organisatorisk læring. Vår undersøkelse viste at det nok ikke er her det egentlige problemet ligger. Mangel på ansvar, kompetanse og struktur er mer ødeleggende enn fraværet av ressurser. Personkjemi er et ømtålig tema som vi brukte lang Planverk ROS$Analyse/ Lovverk Planverk Planverk Ledelse Mandat. Øvingsledelse MODELL FOR LÆRING: Slik ser artikkelforfatteren for seg en modell som skal gjøre det lettere å lære av erfaringene fra store øvelser. Seminar 43 læring tid før vi valgte å gå inn på. Men det er nå en gang slik at det er mennesker som skal skape de gode løsningene sammen. Når det periodevis sitter enkeltpersoner i viktige posisjoner som er sterkt funksjonelle (ser alt fra sitt faglige ståsted og setter egne etatsinteresser høyest) og som derfor ikke klarer å jobbe godt nok sammen med andre, er dette ødeleggende for samfunnets evne til å kunne bygge robusthet. Bedre strukturer og mer kompetanse vil også her være dempende i forhold til denne problemstillingen. Forskjellige kulturer er noe man må forholde seg til. Men man må i større grad jobbe for å bygge et felles kulturelt fundament mellom dem som skal samarbeide. Ansvar, kompetanse og struktur er også her nøkkelord for å minimalisere negative kultureffekter. Forsvaret er en organisasjon som har lang tradisjon på å bygge sin kompetanse gjennom øvingsvirksomhet. Etterkrigstidens fravær av krig har gjort dem flinke til dette. Mye av lederutdanningen i Forsvaret, på alle nivåer, handler derfor også om evne til å lage og holde nettopp øvelser. Det er i praksis også denne kompetansen det sivile samfunnet har støttet seg til gjennom den store mengden reserveoffiserer som fantes og enda finnes ute i det sivile samfunn. Imidlertid har det vist seg svært utfordrende - om ikke umulig - å drive store samvirkeøvelser som gir organisatorisk læring i etater med stadig pågående samfunnsoppgaver. Prioritering ved tilførsel av ressurser har her blitt brukt som den eneste saliggjørende løsning på sikt. Tilføring av ressurser har tross alle gode forsetter vist seg å være umulig i praksis. Her lå derfor utfordringen for oss. Løsningen måtte være noe annet enn bare å pøse på med ressurser. Mot slutten av oppgaven hadde Tommy en drøm. Denne resulterte i at vi tok den akademiske sjansen å presentere vår egen løsning i forhold til problemstillingen. En løsning som vi ikke hadde noen vitenskapelige bevis på fungerte. Vi var bare overbevist om at vi var på riktig spor. SETTER LÆRING I FOKUS Gjennom vår veileder Morten Sommer ved Høyskolen Stord Haugesund fattet blant annet redningssamvirke i Rogaland tidlig interesse for vår modell og våre tanker for å hente læring ut av de store samvirkeøvelsene. De har høstet god erfaring med metodikken som modellen representerer. Dette har for dem vært et viktig bidrag i deres utarbeidelse av deres nye håndbok i øvingsplanlegging. En enkel forklaring av modellen er at den setter læring i fokus. Selve øvelsen blir bare et element i læringsprosessen. Øvelsen er kun et element som også i noen tilfeller faktisk kan sløyfes. Ved å snu tankegangen på hodet henter vi læringen ut fortløpende i prosessen. Billedlig sett kan man si at vi leser før eksamen, og ikke som nå - i beste fall - etter. Selve øvelsen blir en verifikasjon på at ting fungerer slik det skal. Modellen er myntet på å gi organisatorisk læring der mange aktører skal bli bedre til å beherske et scenario sammen. Det er ikke øvelsen som skal være fokus, men det utbyttet man sitter igjen med etter å ha gått gjennom læringsprosessen. Vår modell er altså en modell for å styre en forbedringsprosess. En modell spesielt myntet på å hente organisatorisk læring ut av prosessen rundt de store øvelsene. Vi håper vår modell kan være med å gi struktur til øvingsprosessen, være et kompetansebidrag til et fagfelt preget av stor grad av usikkerhet. Sammen med tydelig ansvarsfordeling vil dette også være med på å redusere negative kulturelle gnisninger og minimalisere effekten av åpne og fordekte personkonflikter innad og mellom etater. Billedlig sett kan man si at vi leser før eksamen, og ikke som nå – i beste fall – etter. Workshop Tabletop Evaluering.@.Oppfølging Drill Funksjonsøvelse Fullskala4/4 samvirkeøvelse 44 KRONIKK AV: ARNA BEATE HANSEN konfliktrådsleder, Konfliktrådet i Troms Hva med barns rettsikkerhe 70 prosent av sakene henlegges. F amilievold er et alvorlig samfunnsproblem som etterlater mange ofre med skader for resten av livet. I 2014 ble det registrert 3075 anmeldelser for mishandling i familieforhold i Norge Kun 23 prosent av sakene med familievold som etterforskers kommer til domstolen og 70 prosent av sakene henlegges. «Da personalet i barnehagen skulle hjelpe Jon med å skifte den våte genseren så de at det var blåmerker på overarmene og på ryggen hans» Å utsettes for vold og overgrep er skadelig for barns utvikling og helse. Studier viser at langvarig og omfattende stress, som vold og overgrep er, kan utløse en rekke fysiske sykdommer. 40 prosent av barna som lever med vold i familien kvalifiserer for en diagnose innen psykisk helsevern. Posttraumatisk stresslidelse, endringer i kognitiv utvikling og endringer i hjernens utvikling er også noen av de skader som er påvist. I tillegg vet vi i dag at det å være vitne til vold er minst like skadelig som å bli utsatt for vold. «Den ansatte sa til Jon at hun ville prate litt med han. Hun sa: Jon, jeg ser du har noen blå merker på armene dine, jeg vil at du skal fortelle meg om dem» Politiets oppgave er både å forebygge og etterforske vold i nære relasjoner. I familie-voldssaker opptrer mange av de voldsutsatte ikke slik politiet opplever i andre voldssaker. De kan være uvillige til å snakke med politiet og fremstår som motvillige og aggressive. Er det ikke synlige blåmerker og om barnet ikke fremstår som spesielt redd, kan det være vanskelig å oppfatte hva som har skjedd. Andre saker er mer opplagte med synlige skader og utagerende atferd. «Noen ganger – når jeg er slem – da holder Frank meg hardt og slår meg, det må han, fortalte Jon». behov blir ivaretatt. Dommeravhøret har en dobbelt funksjon. Det er en del av politiets etterforskning og det er bevisopptak til bruk i en eventuell senere hovedforhandling i domstolen. Tingretten bestemmer hvorvidt barnehus skal benyttes eller ikke. «Det ble bestemt at Jon skulle avhøres på barnehuset. Han har vært der før en gang, da han var liten. Han husker at det var leker der – og kakao» Seniorrådgiver ved Barnehuset i Tromsø, Venke Giske, sier at de erfarer er at de som foretar dommeravhørene er flinke. Politiet tilbakemelder imidlertid at de ofte får for lite tid avsatt i sitt arbeid til denne oppgaven, både til forberedelser og gjennomgang av saken. «Politidama som snakket med Jon var snill, men mamma hadde tårer. Mamma sa at hun var redd for at noen ville ta Jon fra henne. Det ville ikke Jon. Han ble redd» Noen ganger er utsagn fra barn konkret og direkte. Andre ganger er det mer uforståelig hva barnet forsøker å si. Måten man kommuniserer med barn på har mer å si for meningsinnholdet som fremkommer, enn egenskaper hos barnet i form av umodenhet og mangler ved barnets kognitive evner. I noen tilfeller følges barnets forklaring opp med en ransaking eller åstedsbefaring for å forsøke å finne ut hva barnet mener eller for å sikre beviser som bilder og annet bevismateriale forteller Giske ved Barnehuset i Tromsø. «Frank har flyttet hjem til bestemor Grete. Jon synes at det er litt fint og litt dumt». At et barn forklarer noe på én måte som fireåring og på en annet måte som seksåring, kan henge sammen med at barnet har utviklet seg språklig og følgelig bruker ord og begreper som de ikke hadde tidligere. «Mamma er fri for penger» sa Jon i barnehagen. «Vi har et skap fullt av regninger så det er ikke sikkert jeg kan komme hit mer». Kunnskap om barn og barns fortellinger er viktig. Forskning viser at barn ofte forsøker å skjule overgrep og at underrapportering forekommer i langt større grad enn direkte løgn når de vitner. Barn kan være truet, manipulerte eller under annet press som fører til ulike forklaringer. Mulige konsekvenser for barnets familieliv og oppvekstforhold kan også medvirke til at slike samtaler blir en påkjenning som gjør det vanskelig for barnet og fortelle. Vi har et skap fullt av regninger så det er ikke sikkert jeg kan komme hit mer. Kunnskap om kompleksiteten i familievold er viktig i politiets arbeid i disse sakene. Politiets nye veileder, (SARA:SV), er et risikovurderingsverktøy som representerer det forebyggende sporet i etterforskningen av partnervoldssaker. Veilederen skal benyttes i samtlige saker av vold i nære relasjoner i alle landets politidistrikt og gir retningslinjer for samtaler både med offer, gjerningsperson og eventuelle vitner på stedet. «Barnevern og politi ble umiddelbart kontaktet ettersom de ansatte i barnehagen visste at Frank var samboer til mor og stefar til Jon». De fleste dommeravhør foregår i regi av Statens barnehus. Barnehusets oppgave er å ivareta den strafferettslige prosessen og sikre at barns helse og omsorgs- «Jeg og mamma har vært i Leos lekeland. Jeg fikk skikkelig tøff Lego Shima hos Frank». Politiadvokat Elin Norgård Strand ved politiet i Tromsø opplever at barns forklaringer på ulike tidspunkter kan bli satt opp mot hverandre av aktører i domstolen fordi de ikke er likelydende. Dette har 45 et i saker med vold i familien? SKJULER OVERGREP: – Forskning viser at barn ofte forsøker å skjule overgrep og at underrapportering forekommer i langt større grad enn direkte løgn når de vitner, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde. medvirket til manglende domfellelse. Konsekvensen kan bli at politiet unnlater å ta flere avhør av barnet da de kan svekke bevisverdien av tidligere avhør. instanser utenfor politiet. Konsekvensene kan bli at de voldsutsatte blir satt på vent, mange ganger uten å vite hva som kommer til å skje videre. «Både farmor og biologisk far meldte etter en tid bekymring for Jon og hans livssituasjon. Det ble bestemt at Jon skulle i et nytt dommeravhør». «Mamma er best når hun er glad, sa Jon. Frank og mamma danset på kjøkkenet, da var Frank morsom». Noen dommere og advokater ønsker ikke å ha med barnevernet under dommeravhør. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid (barnevernlovens § 1-1). Rask og riktig oppfølging av barnet tilsier at representant fra barnevern eller barnehus ofte bør være tilstede. «Hverken mor eller bistandsadvokat ønsket å ha barnevernet som observatør, dommeren gav sin tilslutning til dette». Når sakene henlegges, er det ut fra en vurdering om at det ikke er beviselig at volden eller overgrepene har funnet sted – og at vitnenes og de utsattes forklaringer ikke kommer til å holde i retten. Etterforsking etter § 219 om familievold har ikke noe tidsfrist. Ved annen vold er saksbehandlingstiden satt til 90 dager. Det betyr at familievoldssaker ofte settes på vent mens andre voldssaker etterforskes, noe som gir disse sakene lang saksbehandlingstid. Frist for etterforskning har vært diskutert. Argumentet imot har så langt vært at dette ville kunne gå ut over kvaliteten på etterforskningen. Økningen i anmeldelser og lav terskel for å opprette sak gjør at det er langt flere saker i dag enn for få år siden.Sakene er ofte omfattende, med mye dokumentasjon. I tillegg kreves det koordinering av Andre land, som har langt høyere grad av domfellelse i saker med familievold, som for eksempel New Zealand, har fokus på voldsadferd og skadevirkninger av disse. Dette blir hensyntatt av domstolen og regnet som relevant for utfallet av saken. Barnets trygghet søkes ivaretatt med en risikovurdering basert på individuelle samtaler med begge foreldre og av barna. USA og England har opprettet ulike former for familiedomstoler. «Jons sak ble henlagt etter 1. år og fem måneder. Jon bor i dag sammen med sin mor. Hun valgte å ikke flytte sammen med Frank igjen». Ulike tiltak foreslås for å bidra til at det blir færre offer og for at barns rettssikkerhet kan ivaretas bedre. Noen av disse er: Bruken av barnehus bør blir obligatorisk for barn under 15 år. De som foretar avhør må inneha relevant utdanning og gis tid til å arbeide med den enkelte sak. Politiets veiledningsredskap SARA må implementeres i alle politidistrikt raskt og etterforskningskapasiteten må økes. Det bør være tidsfrist på etterforskningen av saker med vold i familien. En spesialisert domstol med adekvat kompetanse på barns oppvekst er også anbefalt av et flertall i familiekomiteen på Stortinget. 46 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no. Samvirke for trygghet: SLT + politiråd = sant? FOREBYGGING AV: IVAR SOLUM, POLITIPENSJONIST mer av den kriminalitetsforebyggende oppmerksomheten rettes mot eldre aldersgrupper. Det er ikke slik at SLT-modellen bare er virksom mot barne- og ungdomskriminalitet. En dreining av innsatsen mot all kriminalitet vil ha en stor trygghetsskapende gevinst, som et naturlig resultat av den forvaltningsmessige sammenslåingen av politiråd- og SLT-arbeidet. A ldri tidligere har vi her i landet har vi hatt f lere ansatte i politiet. Aldri har de vært så godt utdannet som i dag. Og aldri har vi brukt mer penger på politiet. Denne satsingen på kriEt nytt, kriminalitetsforebygminalitetsbekjempelse har gende samvirke bør omfatte: • En skriftlig veileder for også kommet til uttrykk i statistikken over anmeldte REFORM: Det forebyggende arbeidet kan reformeres, mener Solum. Det bør ikke oppstart og prinsipper for drift lovbrudd; siden begynnel- bare rettes inn mot ungdom. Illustrasjonsfoto. av lokalt kriminalitetsforebygsen av 2000-tallet er de fleste gende arbeid etter politiråd/ former for anmeldt krimifor oppstart av nye. Politihøgskolens ForsSLT-modellen. nalitet redusert. Men til tross for denne kningsavdeling har evaluert SLT-arbeidet • Utarbeide standardavtale for formalikjempeinnsatsen, vet vi at vi at det ikke og kaller modellen en «gullstandard». sert samarbeid om kriminalitetsforebygging mellom kommune og politi. er praktisk mulig å ha så mye politi at all Nettopp fordi SLT-arbeidet hadde vist kriminalitet forebygges. Skal vi lykkes med seg effektivt i kriminalitetsforebyggingen, • Økonomisk stimuleringstilskudd for kriminalitetsforebyggingen for å skape inneholdt den Rødgrønne regjeringens oppstart av koordinert samarbeid om et enda tryggere samfunn, må politiet Soria Moria-plattform fra 2005 et løfte rus- og kriminalitetsforebygging. samarbeide med andre offentlige etater, om å “videreutvikle samarbeidet mellom • Styrke kompetansen til de rus- og kriminalitetsforebyggende koordinæringslivet og frivillige organisasjoner. ulike etater om kriminalitetsforebyggende Et lovbrudd eller en tiltak (SLT) og vurdere natorene. ordensforstyrrelse skainnføring av politiråd i • Videreutvikle frivillig sektors rolle per en forventning om at kommunene”. innenfor politiråd/SLT. noe gjøres. Om politi og Politirådet bygger • Videreutvikle næringslivets rolle kommunen samordner langt på vei på SLT-moinnenfor politiråd/SLT. sin direkte og indirekte dellens prinsipper for • Utarbeide en veileder for taushetsplikt innsats, blir det kriminalikoordinering av samarog informasjonsplikt i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. tetsforebyggende arbeidet beid, men uten noen almer effektivt og partenes dersmessig begrensning. • Følge opp KRÅDs rapport om forebygresurser utnyttes bedre. Fordi politirådsmøter i ging av lokal, organisert kriminalitet. samtlige av distriktets • Politiråd/SLT vil være sentrale i arbeiNettopp dette er formålet med samarbeid; å få kommuner er pålagt podet med å forebygge radikalisering og til noe som den enkelte litimesterne, er det nå voldelig ekstremisme lokalt. deltaker ikke kan oppnå politiråd i 400 kommu- • Styrke kunnskapsgrunnlaget om krialene. ner. Men disse fungerer minalitet ved å utvikle kommunale I Norge introduserte KRÅD tidlig på svært forskjellig fordi ingen følger opp trygghetsprofiler. • Utvikle en “beste praksis”-database 1990-tallet arbeidsformen SLT (Samord- politirådsarbeidet. ning av Lokale kriminalitetsforebyggende Det er derfor grunnlag for en forvaltfor kriminalitetsforebyggende tiltak. Tiltak) og er grundig utprøvd i omlag 180 ningsreform på kriminalitetsforebyggin- • Spre kunnskap i kommunene om norske kommuner. Målgruppen er barn gens område, ved en sammenslåing av praktisk utforming av de fysiske omog unge, først og fremst opp til 18 år, men politiråd og SLT – et samvirke for krimigivelsene med tanke på kriminalinoen kommuner har utvidet dette opptil nalitetsforebygging og trygghet. tetsforebygging og økt trygghet, noe 20 år, og i visse tilfeller opp til 23 år. Det Riksrevisjonen i oktober 2014 kritier utarbeidet veiledere for SLT-arbeidet, KONKRET FORSLAG serte Justisdepartementet for ikke å og KRÅD følger opp SLT-kommunene og Den registrerte ungdomskriminaliteten ha fulgt opp. betaler ut økonomisk stimuleringstilskudd synker sterkt. Det er derfor fornuftig at Ungdomskriminaliteten synker sterkt. Kriminalitetsforebyggende oppmerksomhet bør også rettes mot eldre aldersgrupper. 47 GOD NOK? Har ikke politiet plass til en frisk og arbeidsfør 63 åring? Må bli pensjonist, vil være politi PENSJON AV: JOHNNY JANSEN, POLITIFØRSTEBETJENT OG OPERATØR VED FELLESOPERATIV ENHET, SOGN OG FJORDANE POLITIDISTRIKT F ra 1. april ble jeg som pensjonist å regne – og det var slettes ingen aprilspøk. Jeg har i det lengste forsøkt å utsette tidspunktet for overgang til pensjonisttilværelse, men nå har de høye herrer fått nok. I en alder av 63 år søkte jeg om å få fortsette. Men arbeidsgiver hadde ikke noen stillingshjemler, og viste til aldersgrensen. Plutselig er dagen der da jeg må takke for meg. Dette har ingen ting med lyst å gjøre, da faktum er at jeg fortsatt er motivert, innstilt og føler meg kompetent til fortsatt å yte et bidrag i den etaten der jeg har jobbet i til sammen 41,5 år – de siste 30 årene i Bremanger. På den annen side er jeg takknemlig for de årene jeg har jobbet, for de interessante arbeidsoppgavene jeg har fått tatt del i og ikke minst de flinke og dedikerte medarbeiderne jeg har vært så heldig å møte på min vei gjennom et langt arbeidsliv. Når jeg nå takker for meg er dette i vissheten om at jeg har hatt både gleder og sorger i møte med publikum. Dagene/ årene i møte med dem vi er til for, nemlig publikum, har aldri vært kjedelige eller bortkastet. I nærkontakt med publikum, vil jeg rette en spesiell takk til de jeg har ikke bare i strafferettslig sammenheng, jobbet sammen med på Bremanger lensmen også på det mer sivilrettslige plan er mannskontor gjennom disse 30 årene, og relasjoner og bekjentskap etablert – og på til ansatte ved operasjonssentralen i Florø, denne måten er tillit blitt skapt. som også fortjener en spesiell hilsen, da Denne tilliten mener jeg vi nå er i ferd det er der jeg har jobbet det siste halve med å miste – gjennom sentralisering i året. Dere fortjener stor ros for måten dere jakten på såkalte «bærekraftige» og «ro- utfører arbeidet ved sentralen på, og jeg er buste» enheter. Jeg er av den oppfatning takknemlig for å ha lært dere og arbeidet av at politiet er i ferd med å fjerne seg fra der å kjenne før jeg nå blir pensjonist. Med dette takker jeg for meg – i det jeg publikum, ikke minst gjennom bevæpning, noe som utvilsomt skaper større distanse ser frem til en fin og innholdsrik pensjonisttilværelse. til publikum. Jeg liker ikke utviklingen og iveren etter sentralisering på alle områder. Norge har gjennom flere folkeavstemminger klart tilkjennegitt et NEI til EU og vi er «annerledeslandet» som har klart å stå imot den sentraliCresco Unique for medlemmer i PF sering av makt og myndighet som EU representerer. Det betenkelige er at vi nå ivrer etter en slik sentralisering i eget land. Jeg takker nå for meg og håper inderlig at dere som skal Lån og spar på samme smarte konto fortsette, finner veien videre både Søk på www.cresco.no/unique farbar og interesSparerente 2 % fra første krone. sant. Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413. Før jeg avslutter 48 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no. Svart arbeidsliv får drahjelp av regjeringen ARBEIDSLIVSKRIMINALITET AV: KARI HENRIKSEN, ARBEIDERPARTIET D et internasjonale analyseselskapet A.T. Kearney anslo at Norge taper 420 milliarder kroner i inntekter per år på at kyniske bakmenn organiserer seg og tyner enkeltmennesker. Det er et stort beløp, og det er ufattelig mye lidelse for enkeltpersoner og deres familier. Det er mange færre helsesøstre, lærere og kilometer vei i det tapet. Regjeringa har levert tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet, og det er bra. Mye er bra der, men er det nok? Endringene i Arbeidsmiljøloven som nå flertallet har vedtatt, vil kunne trekke regjeringas visjoner og mål i motsatt retning, noe Arbeidstilsynet og andre faginstansers rapport støtter. Men Regjeringas iver etter å realisere sin egen ideologi er større enn viljen til å lytte. Å innføre mer midlertidighet, bryte helgedagsfreden og fjerne kollektiv søksmålsrett er nytt, må vite. Jeg har det også sånn av og til. Noen ganger hender det at jeg tar ut en gammel kjole fra skapet, så ser jeg på den og sier til meg selv: «Kari, den er ny». «Kari, den er ny», sier jeg, og gjerne en gang til. Det kunne være – ja, det er slett ikke utenkelig – at jeg kunne kommet til å tro på det selv. Det er ikke bare det at standpunktet kalles nytt. Det er dette de ansatte vil ha, sier regjeringa, selv om de samme ansatte har gått i tog og ropt taktfast nei takk. Det er som i gamle dager da mine barn var små, og jeg i en sammenheng kunne komme til å si: – Ja, men det liker du jo. Og jeg fikk til svar: – Nei det gjør jeg ikke. – Jo, det gjør du da. – Nei, det gjør jeg ikke. Da snudde jeg meg bort og smilte og visste bedre – akkurat sånn som regjeringa. De har nemlig noen ideologiske mål å gjennomføre. Det vi ser, har en klar politisk skillelinje. Dette svekker arbeidstakernes mulighet til å bidra i kampen mot sosial dumping. Reglene er vanskelige å forstå, uklare og det er godt nytt for kriminelle arbeidslivsaktører i privat og offentlig sektor. Arbeidslivskriminaliteten holder på å spise opp næringslivet innenfra, og med økt midlertidighet og arbeidstakerorganisasjonenes reduserte makt, svekkes dette arbeidet. Det er bekymringsfullt, det bidrar til å svekke evnen og mulighetene til i fellesskap å ta tak i den største utfordringa: Et stadig mer velorganisert svart arbeidsliv. Alle er enige om at den må tas på alvor, og at vi må ha kraftfulle virkemidler. Regjeringa har valgt virkemidler som svekker, ikke styrker dette arbeidet. Hvor er hodeplagget? UNIFORM AV: EVEN HAGA TIDLIGERE POLITIMANN G jennom de 16 årene som er gått siden jeg trådte av, er jeg av og til blitt vinket inn til trafikk- eller promillekontroll, eller i forbifarten observert at kontroll pågår. Gjentreff med kolleger har alltid vært hyggelig, kolleger jeg ikke kjenner har alltid vært vennlige og smilende korrekte. Imidlertid later manglende bruk av hodeplagg til å ha blitt stadig mer utbredt. Trenden er godt dokumentert også i serien «Nattpatruljen» på TV-kanalen MAX. Uniformen er og blir etatens ansikt utad og er grunnlag for det førsteinntrykket av politiet som publikum danner seg. Hver gang jeg ser de blottede hoder med hele repertoaret av ulike frisyrer, fra nusselige fletter til skaller blanke som strutseegg, minnes jeg med munterhet en episode fra en morgenoppstilling på Politiskolen våren 1967: Klar til avmelding og flaggheising sto Politiskolen mønstergyldig innrettet i front og i side og ventet på at skolens «kaserneoffiser», politifullmektig John Slaatten, denne markante og frittalende herre som var Politiskolen i en mannsalder etter 1945, skulle gjøre sin entré. Hans væremåte liknet på en britisk Regimental Sergeant Major fra Imperiets storhetstid, blottet for «understatement» - den største fargeklatten i Politiskolens historie. Imidlertid ville ulykken at min klassekamerat Håkon Baust-Hansen hadde forlagt bereten sin og kom barhodet på oppstilling (!). Og så kom Slaatten, kommanderte «avmelding» og skulle etter at den var gitt kommandere «Politiskolen – rett – giv akt!» for deretter å hilse flagget som ble heist mens flaggsignalet gjallet mellom kaserneveggene. Men så oppdaget han dette elevhodet uten beret! Reaksjonen lot ikke vente på seg: «Men for pokker, Baust-Hansen, hvordan i svarte hælvete er det du stiller da, mann?! Du har jo faen ikke klær på kroppen!!!» Kanskje historien kan bringes videre, til nytte og glede for lek og lærd? Takk for et blad med mye god informasjon om hva som rører seg i etaten – på godt og vondt – nå som før. HODEPLAGG: Det har vært ulike varianter av hatter og luer til ulike uniformer opp gjennom årene. I gamle dager var man strengere på å bruke hodeplagget, husker Even Haga. 49 I Gjensidige engasjerer vi oss i livet til kundene våre. Vi tenker nytt, offensivt og langsiktig, for at folk skal være best mulig forberedt på fremtiden. I løpet av Gjensidige-karrieren tar du små og store skritt for å lære mer og prestere enda bedre – hver eneste dag. Slik at du kan spille en viktig rolle for oss, kundene våre og for samfunnet. Utreder Har du politibakgrunn og liker å etterforske, da er det kanskje deg vi er på jakt etter. Vi søker etter utreder med politibakgrunn til kontorene våre i Bergen og Trondheim. Arbeidet går ut på å forebygge, avdekke og utrede forsikringsbedrageri innenfor både personskader og skader på ting. Om deg Du har minst fem års erfaring som etterforsker fra taktisk politiarbeid eller utredning, gjerne i forbindelse med økonomiske straffesaker. Du har et godt blikk for detaljer, men ser også helheten. Du blir motivert av å komme til bunns i saker. Det gjør du ved å være analytisk, strukturert og kreativ. Du er også en flink lytter, er tillitvekkende, har høy integritet og etterstreber objektivitet. Du er selvstendig og selvgående, har gode samarbeidsevner og trives med et høyt tempo. Om jobben Vi gir deg en spennende og variert arbeidsdag, i et hektisk miljø med dyktige medarbeidere. Du vil håndtere både faglige og mellommenneskelige utfordringer, og ta ansvar for å ha en god dialog med samarbeidspartnere og med kundene våre. Reisevirksomhet er en naturlig del av jobben. Vi sørger for at du får nødvendig opplæring, blant annet gjennom Gjensidigeskolen. Du får gode betingelser og gode forsikrings- og pensjonsordninger. I tillegg får du karrieremuligheter i et av Nordens største skadeforsikringsselskap. Les mer og søk på stillingen på gjensidige.no/jobb Spørsmål? Ta kontakt med Vera Sønsthagen, leder Utredning Norge, på telefon 414 57 962. Søknadsfrist: 18.05.2015 A13_0385/04.15 Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget av kunder, for kunder. Konsernet er notert på Oslo Børs. I snart 200 år har vi ansatt ildsjeler som arbeider for å sikre kunders liv, helse og verdier. Vi har om lag 3.400 medarbeidere og tilbyr skadeforsikring i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum. I Norge tilbys også bank, pensjon og sparing. Driftsinntektene var 21 milliarder kroner i 2013, mens forvaltningskapitalen utgjorde 109 milliarder kroner. gjensidige.no/jobb 50 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Befriende med frampå ledere D et er nå litt tid siden «nærpolitireformen» ble lagt frem. Vi har fått tid til å lese proposisjonen og gå nærmere inn i innholdet. Vi ser at vårt første hovedbudskap om at intensjonene er gode fortsatt holder mål. Men vi blir stadig mer usikre på hva som blir realiteten til slutt. Politiets Fellesforbund får mange tilbakemeldinger på at budsjettrammene i politiet er kritisk lave. En del politimestere har nå også gått ut i media og sagt at folk må sies opp, dersom man skal holde seg innenfor de økonomiske rammene man har fått. Politiforums glimrende artikkel om «ståa» i det enkelte distrikt har også fått budskapet ut. Faktum er at det er en svært vanskelig økonomisk situasjon i det enkelte politidistrikt til tross for at politiet har vært budsjettvinner flere år på rad. Mye penger forsvinner, til gode tiltak, «innenfor Ring 3 i Oslo», som politidirektør Humlegård har sagt det. Et svært trangt budsjett bidrar selvsagt ikke til at intensjonene i reformen om et robust nærpoliti i tett kontakt med befolkningen, blir oppfylt. Det har lenge vært argumentert med at det ikke er vits i å ha lensmannskontor rundt på mange små steder, fordi kontorene stort sett er stengt og i liten grad kan tilby publikum hjelp. Men skal man unngå at bygninger bare blir skall, må det være penger til å fylle dem med innhold, både personer og oppgaver. Som fagforening har vi meldt inn behovet for omstillingsmidler for å få til en vellykket politireform. All forskning sier at omstilling ikke blir vellykket dersom man ikke tilfører ekstra penger til å gjennomføre selve omstillingen. Foreløpig har det ikke kommet penger til dette. Vi ser også i Dagens Næringsliv at Riksadvokat Busch jakter på Økokrim. Økokrim har fått mindre penger og Riksadvokaten er misfornøyd med antall saker enheten har mulighet til å håndtere. Busch mener løsningen kan være å flytte enheten under riksadvokatembete, slik at pengene kommer derfra og ikke fra politibudsjettet. Vi stiller spørsmålstegn ved helhetstankegangen. Politiet trenger mer penger og større budsjett. Men samtidig må også politiet forholde seg til det budsjettet de har fått. Og da er det sånn at dersom noen skal få mer, må andre få mindre. Vår store bekymring nå er situasjonene i distriktene. Kanskje er det rett av Humlegård å flytte noen penger utenfor Ring 3, hvis det er det som er tanken? Som nevnt ser vi nå enkelte tilfeller der politimestere går ut og forteller hvordan den økonomiske situasjonen egentlig er. Det er ikke tvil om at det har vært en kultur for tåkelegging i politiet. Det er derfor befriende at også enkelte politiledere nå står frem og fronter realitetene i etaten. Vi har nemlig merket oss forsvarssjefens kommunikasjon i media i forbindelse med at han la fram årsrapporten for 2014. Saklig og greit, og definitivt uten surmuling, sa han at det forsvaret vi har i dag er det forsvaret samfunnet får ut av de pengene som er i budsjettet. Journalisten spurte om ikke forsvaret burde vært mer til stede i nordområdene på grunn av Russlands «rasling med sablene» der. Svaret var at med den tilstedeværelsen av fregatter som Norge har i utlandet, og stasjoneringen på Håkonsvern i Bergen med mange dagers transportetappe til nordligere strøk, kan man ikke forvente mer tilstedeværelse i nord hvis budsjettene ikke blir større. For meg, som i mange år har levd med tåkeleggingskulturen i politiet, er det ganske befriende å oppleve hvordan forsvarssjefen fremstår – og at politiets ledere også nå er mer frampå utad. Vi blir stadig mer usikre på hva som blir resultatet til slutt. 51 STUDENTROPET AV: KENT SKIBSTAD Leder av PF-Studentene Vi er bestilt av regjeringen. Bruk oss! I den ideelle verden burde vi politistudenter fått utlevert arbeidskontrakt sammen med vitnemål. Jeg er klar over at for enkelte er dette en kontroversiell påstand. Men jeg har vanskelig for å se hvordan noen kan være tjent med at politifolk går arbeidsledige. Noen av argumentene i mot dette er at politistudenter ikke bør få særbehandling. At andre utdannende ikke kan kreve arbeid. At vi får jobb etter hvert. At vi må være villig til å flytte på oss. Og at vi faktisk må takke ja til det vi får. Jeg er enig i det siste. Vi kan ikke være kresne. Til en viss grad må vi kunne flytte på oss, ja. Men der slutter enigheten for min del. Har man bestått politiutdanningen, er skikket, og tar den jobben man får, så skal politistudenter rett i arbeid. Som politistudent har jeg i realiteten bare en eneste fremtidig arbeidsgiver. Jeg er ikke lenger politi hvis jeg søker arbeid utenfor etaten. Det hadde også vært unødvendig å ta politiutdanning hvis jeg ikke ville arbeide i politiet. Hele min utdanning er spisset mot å bli politi. Utdanningen er generalist, men ikke generell. Jeg blir på mange måter en generalistspesialist. Jeg er et politiprodukt planlagt brukt i politietaten. Jeg bygger kunnskap om politiets datasystemer, taktikk, utrykningskjøring og mye mer. Jeg lærer å bruke pistol, batong og pepper. Hva skal jeg bruke denne kunnskapen til hvis jeg ikke blir ansatt i politiet? Mye av utdanningen vil være verdiløs hvis jeg ikke ansettes i politiet. Utallige skattekroner vil i så fall være sløst bort på en dyr utdanning. Som politistudenter er vi faktisk et bestillingsprodukt. Regjeringen bestiller politistudenter ut i fra et behov og ønske i samfunnet. Behovet tilsier at vi må øke antall politifolk, vi er for få. Regjeringen har satt som mål at det skal være to politifolk per tusen innbygger innen år 2020. Norge er et av landene med den dårligste politidekningen i hele Europa. Og selv om alle ferdigutdannede ansettes, vil vi allikevel ikke nå 2/1000 innen 2020. Befolkningen, folket, er regjeringens oppdragsgiver. Folket har gitt regjeringen i oppdrag å skaffe flere politifolk. Flere politifolk betyr økt trygghet og sikkerhet i samfunnet for deg og meg og alle rundt oss. Flere politifolk betyr redusert kriminalitet. Flere politifolk betyr færre henlagte saker. Så hva tjener vi egentlig på å ha politifolk gående arbeidsledige? Burde ikke alle politifolk blitt satt i jobb øyeblikkelig, og tjent land og folk? Når regjeringen bestiller 720 politistudenter, så har regjeringen også et ansvar med å få alle de som oppfyller kravene rett ut i jobb. Det er absolutt alle tjent med. Man kan skylde på budsjetter, man kan skylde på kostnader. Men det koster mye mer å la være. Min oppfordring til regjeringen & Anundsen blir: Gjør ting fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Ikke bare bestill politifolk. Sørg også for å ta dem i bruk. Alle. Nå. VI GRATULERER! JUBILANTER I MAI ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 60 Alfnes Andreassen Asdøl Asp Budahl Engevik Furu Grødtlien Haugland Hindrum Høiseth Lia Lonkemoen Læhren Mathisen Meling Merli Myklatun Nedregård Nelson Nordbakk Nygård Pettersen Schie Selnes Skoglund Sundøen Syvertsen Trønnes Versvik Østeby Amundsen Svein Geir Otto Jørgen Tove Anita Mari Anne Wang Bjarte Øystein Jon Inge Jan Erik Brit Ellen Heidi Bjørnar Bjørn Lise Heidi Myrslett Knut Monica Furuseth Jan Eivind Geir Petter Trond Jarle Rune Johansen Marit Ulf Roger Aage Martin Anne Mette Per Anders Mette Bjørn Tor Eva Christina Nina Cecilie Tom 03.05.1965 09.05.1965 12.05.1965 26.05.1965 21.05.1965 14.05.1965 19.05.1965 12.05.1965 25.05.1965 15.05.1965 02.05.1965 06.05.1965 11.05.1965 01.05.1965 13.05.1965 28.05.1965 08.05.1965 17.05.1965 23.05.1965 23.05.1965 31.05.1965 28.05.1965 03.05.1965 19.05.1965 19.05.1965 22.05.1965 04.05.1965 25.05.1965 15.05.1965 04.05.1965 25.05.1965 05.05.1955 Søndre Buskerud Vestfold Asker og Bærum Nordmøre og Romsdal Hålogaland Hordaland Øst-Finnmark Romerike Sentral politiledelse Oslo Politiforening Østfold PF Kripos Hedmark Assosiert medlem Troms Politiets Utlendingsenhet Oslo Politiforening Follo Søndre Buskerud Hordaland Vestfinnmark Nordre Buskerud Vestfinnmark Østfold Nord-Trøndelag Nordmøre og Romsdal Oslo Politiforening PF Kripos Gudbrandsdal UP Agder Oslo Politiforening 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 70 70 70 Aspheim Beistad Bergfjord Bergheim Bjerke Dyrø Eide Ertsås Fjerdingby Hansen Haugerø Huseklepp Husevåg Kristoffersen Kruszewski Larsen Larsen Lund Melbye Nysæter Olsen Ovesen Pedersen Rakaas Solhaug Strand Wendelborg Winsnes Bratteteig Brubak Langrud Tone Torkil Norvald Kåre Bjørg Elisabeth Øyvind Else Margrethe Martha Berit Tor Kristin Jack-Vidar Oddvar Joar Knut Isak Lars H Jan Oddgeir Jan Arne Inger Ola Rolf Ragnar Sigmund Bertil Vidar Helge Per Jacob Randi Erik Hans Berit Susann Brit Laila Arild 22.05.1955 30.05.1955 25.05.1955 30.05.1955 25.05.1955 17.05.1955 09.05.1955 25.05.1955 18.05.1955 18.05.1955 17.05.1955 12.05.1955 26.05.1955 21.05.1955 21.05.1955 15.05.1955 01.05.1955 19.05.1955 06.05.1955 06.05.1955 04.05.1955 20.05.1955 21.05.1955 10.05.1955 15.05.1955 24.05.1955 04.05.1955 30.05.1955 10.05.1945 04.05.1945 25.05.1945 Oslo Politiforening Nord-Trøndelag Hordaland Oslo Politiforening Gudbrandsdal Sunnmøre Oslo Politiforening Oslo Politiforening Politiets Utlendingsenhet Troms Telemark Vestfold Sogn og Fjordane Troms Oslo Politiforening Hordaland Hålogaland Østfold Sør-Trøndelag Gudbrandsdal Oslo Politiforening Nord-Trøndelag Hedmark Vestfold Sentral politiledelse Oslo Politiforening Vestfold Oslo Politiforening Hordaland Vestfold Østfold 52 POLITITING & TANG AV: Stig Kolstad Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på redaktor@pf.no TEST: STEINER 10X42R ROBUST POLITIKIKKERT Tyske Steiner har utviklet kikkerter spesielt beregnet for politi, fengsler og tollvesen. Vi har testet deres tactical 10x42R. KAN BLI BEDRE ❶ Litt tung: 758 gram, mot 1028 gram med bæreveske og reim. DERFOR ER DEN BRA ❶ Brillefunksjon hvor du enkelt trekker ut øyekoppene ❷ Stor dybdeskarphet opp til 100 meter I disse spesiallagde kikkertene for operativ bruk er det vektlagt skarphet, tåleevne og robusthet, for å låne et velbrukt uttrykk fra Anders Anundsen. SKARPT Av navnet på det testede produktet ser vi altså at forstørrelsen er ti ganger og at objektivet er 42 mm. Steiner leverer like versjoner med både 8X24 mm og 10X28 mm. Disse har med andre ord større vidvinkel enn ”vår” utgave. Skarpheten på denne versjonen justeres enkelt med et vridehjul mellom siktene. Det kan lønne seg å justere skarpheten for hvert enkelt øye. For å få best mulig resultat hvis du er brillebruker, kan øyekoppene trekkes litt ut. Vi opplevde at det kom fett på linsa (fra øyelokkene) når øyekopppene var inntrukket. Derfor kan det uansett være en fordel å trekke disse ut ved bruk. En annen fordel ved å trekke ut koppene litt, er at du får èn umiddelbar skarp sirkel i siktbildet, i stedet for to som krysses (slik siktebildene ofte fremstilles i filmer…) Bildet er skarpt og tydelig fra to meters avstand og opp til 100 meter - også lenge etter mørkets frembrudd. Kikkerten fungerer fint i bymiljø ved å utnytte gatebelysningen. GOD TÅLEEVNE Kikkerten er bygget motstandsdyktig mot støv og fuktighet og tåler en tur ned på to meters havdyp. Dugg eller dannelse av kondens inne i kikkerten er forhindret av en høyteknologisk toveis ventilløsning som sørger for dogg- og kondensfri bruk under skiftende temperaturer mellom minus 40 og pluss 80 grader. Til dette benyttes nitrogen. Spesielt er dette en god kikkert å holde i, den er kompakt og fin, men føles en smule tung. Produsenten lager flere versjoner til militære enheter som både er mindre og mer håndterlig enn denne, men som er ment å oppdage fiendtlig aktivitet lenger unna og som koster desto mer enn denne versjonen. Til bruk for politi på søk eller jakt på biler eller folk, er det derimot ingen ting å utsette på denne taktiske versjonen i et røft, norsk klima. FAKTA LEVERANDØR: Equipnor PRIS: 4714 kr 53 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar Politikk og praksis V i ser det stadig vekk: Det er lettare å vedta politikk enn å gjennomføre. Også for regjeringa. Gode intensjonar er bra, men ikkje alltid nok. Kampen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet illustrerer dette. Unio og dei andre partane i arbeidslivet har både støtta og rosa regjeringa sine planar for å bekjempe økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Statsminister Erna Solberg har sjølv fronta satsinga. At statsministeren sjølv går i front, er eit viktig signal. Samfunnet taper store summar på økonomisk kriminalitet. Det handlar også om anstendige arbeidsvilkår. Nyleg slo politiet og fleire etatar til mot eit bilvaskefirma i hovudstaden. Ein av dei tilsette fortalde om ei timeløn på 11 kroner og om uverdige arbeidsforhold. Nettopp samarbeidet mellom politiet og andre etatar – skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet – står sentralt i ein effektiv kamp mot denne typen kriminaliteten. Sjølv om andre etatar er viktige, er det neppe tvil om at politiet er hovudaktøren i denne kampen. Ikkje minst har Økokrim ei nøkkelrolle. Difor er det all grunn til å undre seg når budsjettet for Økokrim, midt i den forventa satsinga, blir kutta med 10 million. Politidirektøren har sikkert sine grunnar for ei slik «prioritering». Men er dei gode nok? I alle fall framstår dette som illustrasjon på avstand mellom politikk og praksis. Det er velkjent at kampen mot økonomisk kriminalitet er krevjande. Ofte er det tale om godt organiserte nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. I så måte er ressursbehova nærast uendelege. Kamp mot kriminalitet har stått høgt på dagsordenen for regjeringa. Politibudsjettet for 2015 blei flagga som bevis for det. Likevel melder mange politidistrikt om kutt ifølgje Politiforum. Det tøffaste budsjettet på årevis, blir det sagt frå eit av politidistrikta. Politiet har vore granske og evaluert stolpe opp og stolpe ned dei siste åra. Omstillingar og reformer er det normale. Det har blitt færre politidistrikt, og endå færre skal det bli. Alt med tanke på forbetring og effektivisering. Det skal arbeidast «smartare», er mantraet. Medan dei tilsette slit med IKT-systemet – og kostnadene. Å «jobbe smartare» er bra. Men det skal meir til for å kome på offensiven i kampen mot økonomisk kriminalitet. Budsjettkutt minner meir om ein halvhjarta strategi. Samfunnet taper store summar på økonomisk kriminalitet. N E S I E R E I R E F L L I T BES ! S S O S DIN HO ekend tur, e w te s e n m din Spør oss o er cruise i ll e A S U i familieferie et? Middelhav Vår ferieavdeling hjelper deg med reiser i hele verden. Her finner du 29 reisekonsulenter med snitt på 18 års erfaring i bransjen. Bestill på: 73 88 41 95 ferie.tt@travelnet.no 54 POLITIETS VERDEN AV: ØYVIND ANDERSEN, Agder politidistrikt Geografiske utfordringer J eg erindrer en episode helt tilbake til den tiden jeg var sommervikar i Kristiansand, etter politiskolen. Det vil si sommeren 1981. Sommeren var slik den pleier å være i denne lille byen utenfor Vennesla. Lang og solrik. Ingen sørlendinger reiser på ferie om sommeren, for vi er jo her…. Vi var ute og kjørte maje. De få gatene i kvadraturen ble trålet frem og tilbake. Sakte snirklet vi oss gjennom gågatedelen av Markens. Alt var rolig. Folk koste seg. Vi hadde solbriller med speilglass. Et «must» for en ung konstabel. Vi hadde også den obligatoriske turen ut til Roligheden Camping «for å se etter stjålne sykler». Vi kikket og kikket, men akkurat denne dagen var det ingen stjålne sykler å se… Da som nå kom det mange tilreisende til Kristiansand disse hektiske sommerukene. Det var nok både skjærgårdsidyllen og en liten apekatt i dyreparken som trakk. Det kom en melding til oss på sambandet om at det var ankommet nok en tilreisende. Han hadde kommet med toget østfra, og var det vi på godt norsk kaller «drita full», men hadde karret seg på egne ben av toget. Da vi kom, hadde han lagt seg til å sove på en benk på perrongen. Dette var selvfølgelig til både bestyrtelse og sjenanse for den «penere» del av befolkningen. Man skal ikke se bort fra at en av damene som ringte om denne ubehøvlede fremtoningen var medlemmer av den prominente «Lund Kristelige Mopedklubb». Uansett, mannen måtte bort fra stedet. Vi fikk ristet ham våken, og da han smått om senn kom til seg selv var det en liten kar med horn som satt på den ene skulderen min, og som fikk meg til å spørre: – Hva i all verden er det du gjør her i Stavanger? Jeg hadde jo vært gast på Madlamoen og blitt avvist mer enn en gang med at «Me dansakje me gastar» Så jeg kunne jo dialekten… Det han da svarte, tok munn og mæle fra meg: – Stavanger sier du? Er jeg ikke i Bergen? Til å ta historiestafetten videre, utfordrer jeg Dag Tallaksen ved Kristiansand politistasjon. Han har nå funnet på så mange spikk mot kolleger selv, at han har historier nok til en egen bok. 55 PFFU PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. RISIKERER KJEFT FRA STORTINGET lit ordet bolyst i Nærpo Regjeringen har innfør t til grisgrendt-Norge må de tireformen. For å bo i s rød k. Ikke rart Word gir os en unik lyst for politifol strek under ordet. AVGJØRES AV KONTORROTTE Og nå tyder altså alt på at saken skal avgjøres av ei kontorrotte. På Hamar. (Dagbladet) Hardtarbeidende politi på to og fire bein må også tisse, med eller uten våpen. Hører dere, Stortinget? (VG) LANGVARIG KRIG Amerikanerne har en unik tålmodighet når det gjelder å krige! Det skal de ha. (Aftenposten) LANGVARIG BILJAKT Ingen ting er som en lang og god biljakt. Mest spenning i denne jakten knyttet det seg til oppholdet på fergen over Nordsjøen. (Nettavisen) Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo Min PF Forsikring-historie: Takk for utrolig flott oppfølging! I mars 2009 falt jeg og skadet meg under meg til det litt slarkete kneet, og fant ut at trillet over hundre tusen blanke kroner med en skitur. Jeg kom meg hjem, og etter hvert det fikk være greit sånn. Jeg avskrev saken, renter inn på min konto. Litt av en avslutning også til lege. Legen sa det så bra ut, men og tenkte ikke særlig på det før PF forsikring på en sak som for meg nærmest var glemt og MR viste senere at det var både brudd i ringte en dag sent i 2013. De hadde en avskrevet! Takk for utrolig flott oppfølging og beinet og skade på bakre leddbånd i kneet. uavsluttet sak! et godt resultat. sykehuset, hvor legen henviste til spesialist Da skaden oppstod meldte jeg det til Dag Ebbestad for direkte operasjon.”, sier Dag Ebbestad. forsikringsselskapet, men jeg hadde egentlig politipensjonist fra Drammen Langt om lenge ble det undersøkelse på avskrevet det som forsikringssak også. Det Så var det stopp. Det varte og rakk, og jeg hadde av dokumentasjon ble oversendt, purringer til tross, noen innkalling til og kort etter fikk jeg en hyggelig telefon med operasjon kom aldri. Etter hvert vente jeg tilbud om skadeoppgjør. Noen få dager senere Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside
© Copyright 2024