jobben - Politiforum
POLITIFORUM 0 9 . 1 1 . 2 0 1 6 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 1 1 BRUKTE 3 ÅR FOR Å FÅ DRØMME- JOBBEN Etter tre år på Politihøgskolen var Henriette Thiis-Evensen (37) klar for å gjøre en innsats for politiet. SIDE 12-29 POLITIFORUM 0 9 . 1 1 . 2 0 1 6 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 1 1 ...MEN DET VAR DENNE JOBBEN HUN FIKK Fire måneder senere jobber hun i begravelsesbyrå. Hun er ikke alene om å ikke få brukt politiutdannelsen sin. SIDE 12-29 H E N R I E T T E FÅ R I K K E B R U K T P O L I T I U T D A N N E L S E N opplev nye volvo v90 hos din forhandler Verdens motorjournalister har rost alt fra teknikk og design til kjøreopplevelse. Nå er det din tur til å oppleve nye Volvo V90. VELKOMMEN TIL PRØVEK JØRING! VOLVO V90 FRA VEIL. 475 900,M E D L E M M E R AV POLITIETS FELLESFORBUND FÅ R M E D L E M S R A B AT T Veil. pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo ved bestilling av ny 2017-modell innen 31.12 2016. Gj. sn. forbruk 4,5-7,4 l/100 km. CO2-utslipp 119-169 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha annet enn annonsert utstyr. KLAR FOR VINTEREN? Arcteryx Leaf Rho LTW Beanie Arcteryx Venta Glove Arcteryx Leaf Naga Hoody Gen 2 Arcteryx Leaf Cold WX Jacket LT 6 LEDER POLITIFORUM Politiutdanningen har blitt en av Norges mest populære. Det kan snu. Fare for dyp politikrise P olitireformen drives fremover i så stort tempo, at det ikke tas nødvendig hensyn til hverken mennesker, organisering eller selve politifaget. Det mener professor Stig Ole Johannessen, som i en kronikk i denne utgaven mener at datakollapsen kan være et utslag av dette. Datakrisen er lenge varslet. Nå har den skjedd. Tilsynelatende uten at Politidirektoratet (POD) vet hva som er årsaken. Men datakollapsen er ikke det eneste problemet som rammer politiet, samtidig som etaten går gjennom en stor endring. Datatrøbbelet får etterforskningsarbeidet som pågår i politiet hver dag, til å halte kraftig. Bare et fåtall politietterforskere er i stand til å drive etterforskning. Restansene øker trolig igjen, etter at distriktene har jobbet iherdig med å redusere dem. Rettssikkerheten for et stort antall innbyggere svekkes kraftig. Det er langt mer enn beklagelig. Det er utilgivelig. Bak hvert enkelt straffesakstall ligger det engstelse, fortvilelse og tap. Samtidig som det hoper seg opp blant straffesakene, står over 400 nyutdannede politifolk uten jobb i politiet. Det er umoralsk å forlede unge mennesker til å begynne på Politihøgskolen, uten å sikre dem jobb. Særlig når politisk nivå langt på vei har lovet dem arbeid i politiet. Det blir for enkelt å vise til at heller ikke andre er garantert jobb når de går ut fra sine høgskoler. En etatsutdanning som PHS gir kan i liten grad brukes andre steder. Det stilles såpass store krav til mennesker som skal jobbe i politiet, at samfunnet er tjent med å tiltrekke seg de beste. Dette kan nå settes i spill. Politiutdanningen har blitt en av Norges mest populære. Det kan snu. Politiforum kan i denne utgaven dokumentere at det bevilges mindre penger til politireformen enn det anslåtte behovet. Politidistriktene tar utgifter til kostbare ombyg- ginger av operasjonssentralene, de sentraliserer så mye at de må leie dyre lokaler midt i byene, i stedet for å videreføre rimelig leie av lensmannskontorer. Selve reformarbeidet suger svært mye politikraft inn i møter og utvalg. Bak de fine ordene ligger det de realistiske summene og uante pengesluk. Det er på tide å spørre seg hvilke konsekvenser problemene kan få. Vi etterlyser politisk vilje til å få politifolkene ut i jobb. Vi etterlyser politisk vilje til å finansiere politireformen, som er besluttet på politisk nivå. Vi etterlyser politisk vilje til å finansiere politiet slik at politiet kan gjøre det innbyggerne forventer. Datakrisen har utløst uante kostnader. Det leies nå inn et stort antall konsulenter som har kunnet diktere egne betingelser, samtidig som POD nå kanaliserer all IKT-kraft til løse den dype krisen som i skrivende stund råder. Hvis dette ikke dekkes over kommende budsjett, kan samfunnet vente at politiets økonomi virkelig kneler, og lammer enda mer av virksomheten. I slutten av november går finansdebatten på Stortinget. Den skal legge grunnlaget for politiets drift i 2017. Fra denne spalten lar vi alarmklokkene kime. Politikerne må være oppmerksomme. Beløpet det vil koste å møte de mange problemene som nå treffer politiet, er en liten pris for å ivareta rettsikkerheten og samtidig utnytte det potensialet mot kriminalitetsbekjempelse dette gir. VI LIKER VI MISLIKER At toppledere i politiet og Forsvaret under gjennomføringen av Øvelse TYR, sa seg enige om at det er politiet som bør fortsette å ha ansvaret for håndteringen av maritim kontraterror. Vi håper dette slås fast også når den nye bistandsinstruksen skal spikres. At Robin Schaefer, varsleren i Monika-saken, opplever Riksadvokatens behandling av hans sak som så dårlig at han ikke vil anbefale andre politifolk i samme situasjon om å varsle. Det lover ikke godt for framtidige varslingssaker i politiet. Ole Martin Mortvedt Redaktør 7 INNHOLD NR.11 2016 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 107. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 12 ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no POLITIKARRIERE PÅ VENT JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 erik@pf.no Fire måneder etter at de ble uteksaminert fra Politihøgskolen, er fortsatt 60 prosent av årets avgangskull uten politijobb. Mens frustrasjonen stiger og jobbene uteblir, må politistudentene finne annet arbeid for å få endene til å møtes. 32 40 SLIK ER STATSBUDSJETTET Politiforum har gått inn i tallene. ANMELDER POLITIDISTRIKTET Agder PD anmeldes til Spesialenheten. 52 44 NETTJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 torkjell@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 heidib@pf.no LAYOUT/ PRODUKSJON www.mediamania.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 12, 2016 sendes på mail til redaksjonen innen 28.11.16 ADRESSEENDRING adresse@pf.no ANBEFALER IKKE Å VARSLE PFS VIKTIGE BAKMANN Robin Schaefer kritiserer Riksadvokaten. Du kan takke Jørgen Hellwege for mye. FASTE SIDER RESPONS 66 «Lensmannen har over tid blitt avspist med minimale ressurser, slik at funksjonaliteten etterhvert skulle bli så svekket, at publikum ikke ville oppfatte det som noe tap om lensmannen ble helt borte.» 78 80 81 82 83 Kronikker Politijuss Sigve sier Vi gratulerer Politiets verden Purken & PFFU Einar J. Nilsen om Politidirektoratets behandling av lensmannsetaten, på side 72. GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 16 126 FORSIDEFOTO Mette Randem og Torkjell Trædal ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no 8 PF-LANDSMØTET 2016 PREGES AV HISTORIENS I forkant av PF-landsmøtet 2016 trekker forbundsleder Sigve Bolstad opp hvilke utfordringer han mener står nærmest det politiets største fagforening må ha fokus mot. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Bård Gudim S ituasjonen i dag er preget av historiens største politireform som påvirker den enkelte medarbeider i stor grad. Det er en sterk forventning fra publikum om at politiet skal løse samfunnsoppdraget enda bedre. Fra politisk hold krever de at politiet driver tjenesten enda mer effektivt og bedre, sier Bolstad. Han mener det ligger store muligheter i dette, samtidig som han påpeker at forventningene og rammevilkårene ikke helt går sammen. – Politiets Fellesforbund har vært knalltydelig i å kommunisere den beinharde budsjettsituasjonen ute i politidistriktene opp til politisk nivå, sier Bolstad. Samtidig fremhever han det som «utrolig gledelig» at regjeringen øremerket 300 millioner kroner til frie driftsmidler til politidistriktene. – Det var et meget godt signal, og jeg mener justisminister Anders Anundsen traff blink. I tillegg kom det andre viktige avsetninger for budsjett 2017 som er i tråd med de innspill som PF har gitt. Jeg vet samtidig at Politidirektoratet jobber for å sikre bedre rammevilkår til politiet, sier Bolstad. Han forsikrer om at PF står knallhardt på for å få et politi med lokal forankring ute i samfunnet. – Det er akkurat som lokallagsleder Øyvind Lorentzen sier det i forrige utgave av Politiforum. Det er ikke bare slik at politiet skal komme når man ber om det. Politiet skal komme når enkelte også ikke ønsker det, sier Bolstad. Han argumenterer for at det er viktig at politiet er fremme i den teknologiske utviklingen, og at politiet gjør noe med systemet og arbeidsmetodikken. – Det skjer en del positive ting i norsk politi som det er grunn til å være stolt av. Det er masse dyktige og flotte sivilt ansatte, Det er ikke bare slik at politiet skal komme når man ber om det. Politiet skal komme når enkelte også ikke ønsker det. Det er skammelig at politiog lensmannsetaten ligger så langt etter staten for øvrig i lønnsutvikling. ledere og politi som drar dette videre. Jeg slår et slag for jobben de politisivile gjør, sett opp mot at det er de som ikke er så lett synlige når ting skjer, sier Bolstad. LEDERSATSING Bolstad vurderer PFs ledersatsing som god. – Våre folk som jobber med dette legger vekt på å drive mye opplæring ute i politidistriktene. Vi har nå to år på rad gjennomført to fantastiske lederkongresser. Det har vi gjort fordi det er viktig at vi kan tilby ledermedlemmer gjennom sitt PF-medlemsskap opplæring og kursing på høyt nivå, sier Bolstad. Han minner arbeidsgiver om at hensynet til medarbeiderne ikke må glemmes i en så stor reform som politiet er inne i nå. – Det er skammelig at politi- og lensmannsetaten ligger så langt etter staten for øvrig i lønnsutvikling. Det har vi tatt seriøst sentralt og lokalt. Vi er glade for sterke signaler fra politidirektøren om at han ikke ønsker å være bekjent av at det er slik at politiet henger etter andre statlige etater lønnsmessig. Vi kommer til å følge opp dette, og vi kommer til å følge opp lønnsutjevning. Det er direkte uforståelig at to eller flere som jobber sammen, og gjør likt arbeid, får ulik lønn, sier Bolstad. Forbundsleder Bolstad ønsker å opprettholde oppmerksomheten rundt ansettelsesprosesser. Særlig i Politidirektoratet, og nå ved ansettelser i visepolitimesterstillingene. – Vi forventer at Politidirektoratet rekrutterer folk med en bredere bakgrunn en kun en juridikum til lederstillingene. Det finnes en rekke andre typer utdanning som er vesentlig bedre egnet enn juridikum som bakgrunn for å utøve ledelse, sier Bolstad. Han er tilfreds med at PF fikk medhold gjennom kjennelsen i Statens lønnsutvalg der PF vant frem med en likelønnssak ved Oslo politidistrikt. Inn mot landsmøtet ønsker Bolstad å rette fokus inn mot PFs hovedsatsnings- TAR GJENVALG: PF-leder Sigve Bolstad sier landsmøtet i Trondheim kommer til å preges av politireformen. områder som er lønn, ressurser og ledelse. – Men samtidig ser vi angrep på retten til medbestemmelse og mangfold. Vi merker et trykk i etaten på dette. Derfor jobber vi tett med vår hovedsammenslutning Unio for å stå i mot presset. Også Nordisk politiforbund setter dette kraftig på dagsorden, sier Bolstad. – Men nå ønsker vi landsmøtedelegatene velkommen til PFs landsmøte i Trondheim 21.-24. november. Der skal vi trekke opp våre hovedsatsingsfelter for kommende år, sier Bolstad. 9 STØRSTE POLITIREFORM INNSTILLING FRA VALGKOMITEEN 2016 LEDERUTVALG FORBUNDSSTYRET Leder Nest leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Sigve Bolstad Unn Alma Skatvold Kristin Aga Kjetil Drange Ernst Olav Lunde Reidun Martinsen Kjetil Rekdal Astrid Røren Bjørn Tharaldsen PF Oslo PF Øst PF Oslo PF Vest PF Agder PF Innlandet PF Vest PF Sør-Øst PF Finnmark 1. varamedlem 2. varamedlem 3. varamedlem 4. varamedlem 5. varamedlem Vidar Johnsen Merethe Rikardsen Marius Bækkevar Brita Hansen Olav Espedal PF Trøndelag PF Trøndelag PF Oslo PF Agder PF Sør-Vest Leder Medlem Medlem Varamedlem Lars Reiersen Karin Madeleine Walin Robin Johnsen Hilde Aar Fjeld PF Sør-Øst PF Sør-Øst PF Nordland PF Sør-Øst SIVILUTVALG Leder Medlem Medlem Varamedlem Vegard Monsvoll Mette Skare Karl Karlsson Marit Rotmo PF Trøndelag PF Oslo PF Troms PF Møre og Romsdal 10 KORTNYTT HENGER I STROPPEN TEKST: Torkjell Trædal. FOTO: Torkjell Trædal og Hanna Hjardar E tter at Røksund-utvalget la fram forslag til ny bistandsinstruks, har samhandling mellom politi og forsvar vært gjenstand for debatt og medieoppslag den siste måneden. Et av de mest kontroversielle forslagene fra utvalget var å la Forsvaret få gripe inn mot terror til havs på egenhånd, tross at terror skjer innenlands og at dette alltid har vært politiets oppgave. Så da passet det jo fint at Beredskapstroppen og Forsvaret sammen viste fram hvordan de samhandlet, da de tok seg inn på Color Line Fantasy, cruiseskipet som går mellom Oslo og Kiel, under øvelse TYR tidlig i november. Godordene fra politiledelse og forsvarsledelse satt løst: Aldri har samarbeidet mellom politiet og Forsvaret ved slike aksjoner vært bedre, var tonen. Prominente justispolitikere, forsvarssjefer og polititopper fikk se mannskaper og hunder ta seg inn via båt og helikopter. Skuelystne cruisepassasjerer fulgte med fra dekk. Slik var scenarioet som utspilte seg på vei ut Oslofjorden. MÅNEDENS SPØRSMÅL Er du redd for at den norske politireformen ender som den svenske? Ja, det blir dyrere enn ventet 43 % Ja, for mye endres for fort 38 % Nei, jeg tror POD har kontroll 6% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: 11 Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem også! @POLITIFORUM PÅ INSTAGRAM @makkersjekk: Fikk trent litt i natt på ulike scenario som kan skje i arresten og ute på gata. Her knivstikking. Forhåpentligvis skjer det aldri, men viktig å være godt forberedt! @POLITIFORUM PÅ TWITTER HENNING KLAUSEIE @klauseie - 31. oktober «Vi får håpe etterforskingsøvelse hos @ politietoslo har data som fungerer. Rart media ikke spurte politidirektør og statsråd om kaoset?» HIMMEL OG HAV: Forsvarets Bell-helik opter tar luftveien inn mot Kiel-ferga under Øvelse TYR. EMIL @eJenss - 30. oktober «håper noe av effektiviseringsgevinsten som blir trukket i statsbudsjettet refunderes slik at man kan kjøpe inn papir, frimerker mm» KHOEL @mrkhoel - 30. oktober «Nå ble jeg usikker på om jeg skal kle meg ut som bevæpnet politi eller Trine Schei Grande i morgen på Halloween. Hva utstråler mest frykt?» MARI LERDAL @mari_ebl - 26. oktober «At det er et datakaos i etaten, som i verste fall kan utfordre rettssikkerheten, burde det vært mer blest om.» HANS VANG @Hans_Vang - 27. oktober «Blir nok til at jeg kler meg ut som politiets datasystemer på Halloween.» @POLITIFORUM PÅ FACEBOOK Reaksjoner på «BL er nede igjen: Distriktene frykter konsekvensene» BØRRE NORDSVEEN: Det er helt utrolig at ingen av de regjeringene/politikerne som har sittet på tinget ikke har gjort noe med et system som er fra 1996, og som er utdatert for mange år siden , og som politifolk har sagt fra om i mange år! Nei, vi ser allerede forbedringer 5% Jeg er usikker 7% Tror du de nyutdannede politistudentene får jobb snart? KJELL AHLSRØD: Skal man le eller gråte? ANDRÉ SOLSTAD: Har ikke POD fått mer enn nok midler til dataløsninger? Forundret! Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene! 12 BEMANNING POLITIDRØMMEN SOM BRAST De jobber i begravelsesbyrå, bokhandel, bank og barnehage, men en ting har de likevel felles: Vitnemålet fra Politihøgskolen. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Torkjell Trædal 13 INGEN ENDESTASJON: Henriette Thiis-Evensen hadde andre planer enn jobb i begravelsesbyrå da hun gikk ut fra Politihøgskolen i juni. Men hun har ikke lagt lokk på politikarrieren enda. 14 BEMANNING BEGRAVELSESAGENTEN Henriette Thiis-Evensen (37) Gikk på PHS i Stavern. Jobber i begravelsesbyrå i Skien. Har søkt 20 STILLINGER, ingen intervjuer. D et var en festdag. Familie, venner, kjærester, klassekamerater, politikere og politiledelse var på plass. Uniformen var strøket, kinn barbert og øyne sminket. Det var en dag for rake rygger, stolte øyeblikk og store ord. I Bodø, Oslo og Stavern fikk 664 avgangsstudenter fra Politihøgskolen (PHS) høytidelig overrakt hvert sitt vitnemål; beviset på at de hadde gjennomført og bestått tre tøffe skoleår, inngangsbilletten til en karriere i politi- og lensmannsetaten. Denne junidagen sto justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og politidirektør Odd Reidar Humlegård foran de forventningsfulle og arbeidsklare politiutdannete kvinnene og mennene. I tur snakket ministeren og direktøren varmt om hvordan akkurat dere, akkurat denne gruppen med ferske politifolk skulle gå inn og styrke etaten, bidra til å sikre lov og orden i hver en grend og hver en by i vårt langstrakte land. Det har gått fire måneder siden festtalene. 664 paradeuniformer har blitt hengt bort. Utallige jobbsøknader har blitt sendt. Intervjuer har blitt gjennomført. Ansettelser har blitt foretatt. Og det har vært skuffelse. Mye skuffelse. Fire måneder etter uteksamineringen er det kun 36 heldige nyutdannede fra 2016-kullet som har fast jobb i etaten. Ytterligere 258 er midlertidig ansatt i politistillinger. 161 av dem ikke lenger enn ut året. I skrivende stund er det dermed kun 133 fra årets PHS-kull som har jobb i politiet når nyttårsrakettene skytes opp. Men hva gjør de egentlig mens de venter, de som ikke får jobb i politiet? Politiforum har snakket med noen av de 370 avgangsstudentene som fortsatt venter på å få bruke det de har lært. Det er en helt annen hverdag enn de tenkte seg. NULL INTERVJUER Det er en høstkald formiddag utenfor Borgestad kirke i Skien. Henriette Thiis-Evensen gjør seg klar til begravelse. Fire måneder etter at hun sto paradekledd som nyutdannet politi utenfor Bølgen kulturhus i Larvik, har TENKER SITT: 37-åringen hadde aldri vært arbeidsledig før hun ble uteksaminert fra Politihøgskolen. 15 16 BEMANNING 37-åringen byttet ut politiuniformen med Begravelsesbyrå Andersens findress. Foreløpig har ikke arbeidslivet fortonet seg helt som hun tenkte. – Jeg fikk et to måneder langt sommervikariat i politiet i Skien, og det fungerte kjempefint. Det var veldig gøy å være ute og teste seg litt, se at alt fungerte og at jeg trivdes med å være politi. Men kunnskapen jeg fikk på PHS i Stavern er ferskvare, så å ikke få lov til å fortsette med det, er frustrerende. Man blir jo foreldet i dette yrket, godkjenninger går ut og nye studenter kommer til, sier Thiis-Evensen til Politiforum. Til sammen har hun søkt på rundt 20 ledige politijobber. Det har resultert i null intervjuer. – Jeg håper og tror jo at det ordner seg, sier 37-åringen, som tidligere har jobbet som stallbetjent i politistallen i Oslo. – Jeg har et kjempestort nettverk, kjenner folk på PST og på krimvakta, og har kjempegode referanser, sier hun. Likevel har hun ikke lykkes helt – enda. – De trenger oss jo. Men jeg tror det ordner seg. Når, det vet jeg ikke, men jeg håper det løser seg med jobb innen nyåret. Inntil da er det greit å ha en jobb å gå til i Dyreparken når dagene går. Så hjelper det jo litt at det er mange av oss i samme situasjon. MANGLER 330 ÅRSVERK Og mange arbeidsledige, det er det. Over 60 prosent av de nyutdannede fra 2016-kullet var uten politijobb per 30. september, ifølge de siste tallene fra Politidirektoratet (POD). Sammenlignbare tall for 2015-kullet fra samme tidspunkt i fjor, taler sitt tydelige språk. Da sto kun drøyt 20 prosent uten politijobb. For 2014-kullet, var tallet 28,5 prosent. Og for 2013-kullet, 27,7 prosent. Situasjonen er altså langt verre for avgangselevene i 2016 enn for noen av de tre foregående PHS-kullene. Årsaken er velkjent: Stram økonomi. – Politiet har et gitt mål for rekruttering av nye politistillinger. Det målet styrer vi på. Per nå ligger etaten bak i forhold til å nå målet for 2016. Dette knytter seg priPOLITIMESTER BASTIAN mært til at politidistriktene opplever en I Dyreparken i Kristiansand er sesongen på anstrengt økonomisk situasjon og er nødt hell. I ukedagene er det meste av parkens til å holde tilsettinger igjen for å kunne attraksjoner stengt, og i Kardemomme By styre innenfor tildelt budsjett, sier avdeer det også glissent. Politimester Bastian lingsdirektør Frede Hermansen i POD via glimrer med sitt fravær. direktoratets kommuniNår Politiforum er på bekasjonsavdeling. søk, er det kun bakeren Målet er 9500 politiårssom er til stede. verk innen utgangen av Bakeren, 24 år gamle 2016. Per 30. september, Audhild Ulset, er til hadde politiet 9169 pogjengjeld en god vikar litiårsverk. Det må med for politimesteren. Også andre ord foretas godt hun fikk vitnemålet sitt over 300 ansettelser før i Bølgen kulturhus i juni. årsskiftet for at POD skal Audhild Ulseth, nå målet. Siden da har hun jobbet i ferdig utdannet politi – Vi har forventninger Dyreparken. – Jeg tar de vaktene jeg om en noe mer positiv utkan få, det meste her på vikling frem mot årsslutt, bakeren i Kardemomme By, sier Ulset. sier Hermansen. Hun er godt kjent der inne. – Tror POD at dere kommer til å nå målet – Jeg har jobbet i Dyreparken i ni år, i 2016? og var klar for noe annet nå. Det er kjede– Når vi hensyntar driftsstatus, vil det bli lig å være tilbake der jeg begynte når jeg krevende for etaten å nå måltallet for 2016. først har kommet gjennom skolen. Jeg har – Hva skjer om dere ikke når målet? jobbet så lenge for å bli politi, også får jeg – Det vil innebære at politiet går inn ikke jobb. Det er demotiverende jo lenger i et etterslep på dette området som vi da tiden går. må arbeide for å hente inn i 2017, svarer – Har du søkt på mange jobber? Hermansen. – Jeg har søkt på alt som har blitt lagt ut I skrivende stund byr jobbportalen Polisiden mai, over hele Norge. Det begynner å tijobb.no på drøyt 10 ledige faste og midbli ganske mange, men jeg har kun vært på lertidige politijobber som nyutdannede ett intervju. Det er litt kjedelig å føle at jeg politifolk er kvalifisert til å søke på. ikke blir vurdert en gang. Standardsvaret er at de har «valgt å prioritere en annen STOPPET ANSETTELSESPROSESSEN søkermasse». Det virker tydelig at nyutdan- En av dem som sannsynligvis har sendt nede blir nedprioritert, sier 24-åringen. inn søknader på disse jobbene, heter Stian Selv tror hun det er økonomien som set- Egge. Også han var en av de stolte studentene som mottok vitnemål i Larvik i juni. ter begrensninger for nyansettelser. Jeg tar de vaktene jeg kan få, det meste her på bakeren i Kardemomme By. BAKEREN Audhild Ulset (24) Gikk på PHS i Stavern. Jobber som baker i Dyreparken i Kristiansand. Har søkt ALLE TILGJENGELIGE STILLINGER SIDEN MAI, ett intervju. ANDRE BOLLER: Det nærmeste Audhild Ulset kommer politiet etter tre år på Politihøgskolen, er politistasjonen til politimester Bastian i Kardemomme by. 18 BEMANNING NYUTDANNEDE I JOBB 2016 2015 20,4 % I politijobb: 39,3 % Antall personer: 261 Uten politijobb: Antall personer: Uten politijobb: 60,7 % Antall personer: 403 125 I politijobb: 79,6 % Antall personer: 488 VIKARIATER SOM UTGÅR Per 27. oktober var 294 fra 2016-kullet i jobb i politiet, hvorav 258 av disse var i ansatt i midlertidige stillinger. 258 av disse var midlertidig ansatte, viser de ferskeste tallene fra Politidirektoratet. Utløp vikariat Antall Oktober 2016 16 November 2016 21 Desember 2016 124 Januar – mars 2017 22 April – juni Politiets Fellesforbund har kontaktet sine medlemmer for å få oversikt over varigheten på de midlertidige ansettelsesforholdene, og fått svar fra 200 av de 258 nyutdannede. 2017 7 Juli 2017 eller senere 10 KILDE: Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund 19 Antall nyutdannede (samme årskull) som har jobb som uniformert politi per 30. september. Disse tallene kommer fra Politidirektoratet. KILDE: Politidirektoratet 2014 Uten politijobb: 2013 28,5 % Uten politijobb: 28,7 % Antall personer: I politijobb: 181 I politijobb: 71,5 % 71,3 % 453 437 Antall personer: Antall personer: 176 Antall personer: KILDE: Politidirektoratet Så mye koster det å ansette en nyutdannet Å ansette en nyutdannet polititjenestemann eller –kvinne i en PB1-stilling, anslås å koste politidistriktene mellom 560.000 og 600.000 kroner. Slik er regnestykket: Lønn (ltr 39) 369.400 kroner Faste tillegg 32.156 kroner Feriepenger 48.989 kroner Arbeidsgiveravgift 63.256 kroner Sum lønn: 514.071 kroner Personlig utstyr (anslag) 30.000 kroner Kontorutstyr (anslag) 20.000 kroner Totalt: 564.071 kroner Så mye koster det å utdanne en polititjenestemann: 220 000 KRONER Kilde: PHS. Dette er de direkte kostnadene PHS har ved å utdanne en person over tre år. 20 BEMANNING I FØRSTE REKKE: Stian Egge var tillitsvalgt og sto fremst da klassen hans ble uteksaminert fra Politihøgskolen i juni. Som nyutdannet stiller han bakerst i køen i jobbsøkingen. BANKMANNEN Stian Egge (25) Gikk på PHS i Stavern. Jobber bak skranken i Vestre Slidre sparebank. Har søkt 30 STILLINGER, ingen intervjuer. 21 I dag sitter han bak skranken i Vestre Slidre sparebank i Slidre. – Jeg hjelper folk med nettbanken, med penger; det meste utenom lån og forsikring, egentlig. Det er et midlertidig vikariat, kanskje fram til jul, sier 25-åringen. – Hvordan er det å ikke få brukt politiutdannelsen din? – Jeg synes det er leit. Det er kjedelig. Jeg har lagt såpass mye innsats i å komme meg inn og gjennom skolen, så står jeg plutselig her uten noen politijobb, svarer han. Egge har ikke telling på hvor mange politijobber han har søkt på, men tipper det er nærmere 30. – Jeg har søkt over hele landet, i Kirkenes, Oslo og Bergen. Jeg prøver å legge energi i å skrive en god søknad, men det har ikke hjulpet så langt. Jeg har ikke blitt innkalt til et eneste intervju. Fra to av søknadene fikk jeg svar om at ansettelsesprosessen var stoppet på grunn av økonomi. De skulle ikke ansette likevel. Det samme svaret har Ida Kokslien fått på flere av jobbsøknadene hun har sendt ut siden hun sluttet i sommerjobben på operasjonssentralen i Agder politidistrikt. 23-åringen har totalt søkt på flere titalls stillinger, og har vært på ett jobbintervju. Det førte ikke fram. I dag jobber hun i hjemmesykepleien i Snertingdal. – Jeg er fortsatt håpefull om å få jobb, selv om det ser litt mørkt ut nå. Det sies jo at det skal lyses ut flere stillinger etter hvert, så jeg håper på det. Det er jo synd å ha brukt tre år på utdannelsen uten å få brukt den i praksis. Jeg har søkt over hele landet, i Kirkenes, Oslo og Bergen. Jeg har ikke blitt innkalt til et eneste intervju. Stian Egge, ferdig utdannet politi 22 BEMANNING HJEMMESYKEPLEIEREN Ida Kokslien (23) Gikk på PHS i Stavern. Jobber som hjemmesykepleier. Har søkt 50 STILLINGER, ett intervju. HYGGELIG ÆREND: Gudrun Baksetersveen (81) i Snertingdal er takknemlig for at Ida Kokslien kommer på besøk som hjemmesykepleier og ikke politi. Men hun mener Ida kunne blitt en bra politikvinne. Kokslien sier hun er takknemlig for å ha en fin jobb å ta seg til mens hun forsøker å få seg jobb i etaten. Takknemlig er også Gudrun Baksetersveen (81) da hun får besøk av både hjemmesykepleie og Politiforum. Pensjonisten legger inn et godt ord for 23-åringen. – Om Ida vil bli en bra politikvinne? Et ubetinget ja! Hun er nøyaktig, redelig og flink. Og hun kommer seg opp om morgenen. Jeg tror hun er akkurat passe streng med tyver og kjeltringer, smiler 81-åringen. HÅPER PÅ BEDRING Slik kunne vi fortsatt. Politiforum har vært i kontakt med en lang rekke nyutdannede politistudenter fra 2016-kullet i arbeidet med denne saken. Ikke alle har ønsket – eller kunnet – stå fram med navn og bilde. Men vi har vært i kontakt med mange. Vi har snakket med politiutdannede som jobber i fiskeindustrien, i barnevernet og på flyplass. Vi kjenner til politiutdannede som jobber som blikkenslager, elektriker, dørvakt, industrimekaniker og turninstruktør. Vi vet om politiutdannede som har vært sykkelbud for Foodora. Politiutdannede som i dag jobber som vaktmester, stillasmontør og på turisthytte. Felles for dem alle er et brennende ønske om å få ta i bruk kompetansen sin før den går ut på dato. I mellomtiden kan de ikke gjøre noe annet enn å vente – og å søke på de jobbene som blir lyst ut. – Jeg tror det ordner seg, men må fort- å søke de stillingene som ligger ute, hun sette å smøre meg med tålmodighet. Mange holder seg i aktivitet og forsøker å opprettpolitimestere har jo gått ut og sagt at det holde en form for normal hverdag selv om blir flere jobbmuligheter nærmere jul. Men hun kun er ringevakt i begravelsesbyrået. Selv tror hun politireformen spiller en det er vanskelig å vite, sier bankfunksjonær Egge. stor rolle i jobbsituasjonen for de nyut– Jeg står på, og forsøker å skaffe meg dannede. relevant kompetanse mens jeg søker. Jeg – Alt virker å være på vent. Det er en skal blant annet ta lappen på lett lastebil og kjempestor usikkerhet om hva reformen minibuss, som kan bli nyttig hvis jeg skal egentlig går ut på. Så hører vi jo at politiet har fått 300 ekjobbe med trafikk, stra millioner, men fortsetter han. det skjer jo ikke før I Skien forsøker også begravelsesaneste år, sier Thiisgent Thiis-Evensen Evensen. å høste relevant erIronisk nok har hun aldri vært arfaring der hun kan. – Byrået er ett av beidsledig – før etter de som har politihun tok utdannelse. sakene i distriktet, – Jeg tror det er Gudrun (81) om hjemmesykepleier Ida og det var en av viktig å ikke ha for grunnene til at jeg mange hull i CV-en. søkte meg dit på Så nå begynner jeg sommerjobb i fjor. Det er litt relevant. Her i fast stilling hos XXL. Jeg har jo troa på gjør jeg alt. Henter avdøde, er i begravelser, politijobb også, men faren er jo at man og er med på mistenkelig dødsfall. Jeg har plutselig blir veldig glad i den jobben man prøvd å sniktitte litt på krimteknikeren ute har. Allerede er jeg inne på tanken om på åsteder. Og jeg får også erfaring med å å søke tollerutdannelse for å jobbe med møte pårørende i vanskelige situasjoner, narkotika og hund, sier 37-åringen. sier hun. – Jeg må jo ha en plan i tilfelle det ikke går den veien jeg ønsker. – MÅ HA EN ALTERNATIV PLAN 37-åringen holder motet oppe gjennom Om Ida vil bli en bra politikvinne? Et ubetinget ja! Jeg tror hun er akkurat passe streng med tyver og kjeltringer. 23 SLIK ER JOBBMULIGHETENE Politiforum har snakket med alle politidistriktene om sjansene for å få jobb i 2016. I distriktene markert i grønt, er sjansene gode. I distriktene markert gult , er sjansene ok. I distriktene markert rødt, er det små eller ingen sjanser for å få jobb før 2017. NORDLAND Distriktet har for tiden ikke økonomi til en oppbemanning i antall politiansatte. De kommer ikke til å lyse ut nye politistillinger i 2016, annet enn for å erstatte personell som slutter. OK SJANSER FOR JOBB GODE SJANSER FOR JOBB TROMS FINNMARK Det vil ikke bli opprettet flere nye stillinger i år, men det kan komme utlysninger dersom vikarer eller fast ansatte slutter. Ingen håpløs situasjon, og det vurderes ikke ansettelsesstopp ut året. Det vil komme ledige stillinger, men noe usikkerhet om omfanget, knyttet til arbeidet med politireformen. MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT TRØNDELAG Kommer til å lyse ut opp mot 10 politistillinger. Trimmer bemanningen for å nå de sentrale målene om antall politistillinger. Vil utlyse mellom 5 – 10 stillinger. Vil ha en manko på cirka 20 i forhold til måltallene. Må prioritere å komme i balanse økonomisk. INNLANDET Underskudd på 12 millioner kroner gjør at det ikke blir utlyst stillinger. Når ikke måltallet for nyansettelser, og får inntrekk av penger. Men det er billigere enn å ansette flere. VEST POLITIDISTRIKT Vil lyse ut 8 politistillinger. Styrer mot full bemanning per 31. desember i henhold til sentrale mål. SMÅ/INGEN SJANSER FOR JOBB OSLO POLITIDISTRIKT Full ansettelsesstopp ut året. Kunngjøringsstopp. Vil kun ansette ved ledighet i enkelte typer prioriterte stillinger. ØST Foretar ansettelser. 21 stillinger er lyst ut. Men folk som slutter blir ikke erstattet. SØR-VEST Foretar ansettelser. Har lyst ut 22 stillinger, 450 søkere. Gjør dette for å nå måltallet om ansettelser. AGDER POLITIDISTRIKT Vil ansette i 27 politistillinger. Som følge av nye stillinger og oppsigelser. SØR-ØST POLITIDISTRIKT Ingen plan om utlysing. Ansettelsesstopp. Vurderer utlysing av politistillingene ved ledighet. Usikkert om måltallet for ansettelser nås. FLERE POLITIFOLK UTEN POLITIJOBB - BLA OM 24 FOTO: PRIVAT BEMANNING TØMREREN Øystein (25) Gikk på PHS i Oslo. Jobber som tømrer. Har søkt 40 STILLINGER, tre intervjuer. «Følelsen av å ha gitt jernet i tre år på PHS uten å få anledning til å bruke utdannelsen, er som når en BMW med feite felger spruter deg gjennomvåt av slaps på fortauet. Man blir både sint og oppgitt på samme tid. I sommer var jeg optimistisk på jobbfronten, jeg fikk to sommerjobbtilbud og tre intervjuer. Siden har det vært stille. At jeg har måttet «bite i spikeren» og nå jobber som tømrer igjen, er ikke akkurat hva jeg så for meg bare for noen måneder siden. De nyutdannede betaler prisen for dårlig økonomi. Stillinger holdes vakante og politidistriktene har ansettelsesstopp i lange tider. Selv om jeg begynner å bli lei av å si til folk jeg møter at «det ordner seg nok til slutt», er jeg fortsatt trygg på at det er god bruk for mine kvaliteter i politiet. Jeg kan vente bare litt til.» 25 SKOSELGEREN Ingrid Hoset (24) Gikk på PHS i Oslo. Jobber på skobutikk i Oslo. Har søkt 35 STILLINGER, ett intervju. «Det er ganske frustrerende å ikke få brukt politiutdannelsen. Jeg har et stort ønske om å jobbe. Det er egentlig det eneste jeg vil, å jobbe i politiet. Men det eneste jeg vil, er det eneste jeg ikke får. Jeg har søkt jobber alle steder, fra Kirkenes i nord til Søgne i sør. Jeg har vært på ett intervju. De siste ukene har positiviteten min økt litt, og jeg kan jo ikke gjøre noe annet enn å håpe og tro at det går bra. Jeg velger å forholde meg positiv. Det går jo opp og ned i alle bransjer. I mellomtiden prøver jeg å gjøre noe som til en viss grad føles meningsfylt. Men får jeg politijobb, slutter jeg på dagen. Ære være min arbeidsgiver som lar meg jobbe her med den usikkerheten.» 26 BEMANNING FENGSELSBETJENTEN Elise (28) Gikk på PHS i Oslo. Jobber som fengselsbetjent i Oslo. Har søkt 36 STILLINGER, ingen intervjuer. «Det er utrolig kjedelig å ikke få brukt politiutdannelsen min! Som mange andre er jeg veldig motivert og klar for å gjøre en god jobb som politibetjent og da er det frustrerende å ikke få gjøre nettopp det. Det var jo målet gjennom hele utdannelsen. Mye av den kunnskapen vi har er ferskvare som trenger å brukes for at man skal huske på alt sammen og kunne utvikle seg. Da er det trist at jeg ikke gjør nettopp det! Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å tro at det ordner seg med jobb i politiet. Spørsmålet er vel hvor lang tid det kommer til å ta.» 27 VEKTEREN Benjamin Gulbrandsen (27) Gikk på PHS i Oslo. Jobber som vekter på Storo storsenter i Oslo. Har søkt 22 STILLINGER, ett intervju. BOKSELGEREN Heidi Haugerud (30) Gikk på PHS i Oslo. Jobber i bokhandel i Drammen. Har søkt 12-13 STILLINGER, ingen intervjuer. «Jeg er heldig som har en arbeidsplass hvor jeg trives og får brukt i hvert fall litt av politiutdannelsen min, i kommunikasjon med publikum. Og det er en sikkerhet i å ha jobb, mange har ikke det en gang. Men det føles ikke akkurat som et skritt fram å gå tilbake til vekterjobben som jeg har hatt hele studietiden. Det er frustrerende å ha lyst til å drive med noe annet som jeg tross alt er utdannet til. Men jeg har ikke mistet håpet. Jeg tror jeg får jobb etter «Jeg jobber som fagbokansvarlig på Nordli i Drammen. Det er den gamle jobben min, som jeg fikk lov til å gå tilbake til. Men jeg føler det er litt bortkastet. Det er jo en grunn til at jeg utdannet meg til politi og det er jo for å jobbe i etaten, ikke for å gå tilbake til den jobben jeg hadde før. På grunn av familiesituasjonen min, får jeg hvert, at det er min tur om ikke alt for lenge. Og frustrasjonen er ikke bare min, den deler jeg med veldig mange. Her har man økt inntaket på PHS fordi man vil ha flere politifolk, så klarer en ikke stille med i nærheten nok stillinger til vi går ut av skolen. Det virker som om det jevnt over er liten forståelse for studentenes situasjon hos dem som sitter med midlene og makten til å gjøre noe.» bare søkt jobber i Østlandsområdet. Derfor har det ikke blitt så mange søknader enda. Men kanskje må vi flytte på oss. Jeg håper jo veldig at det ordner seg. Det går jo på motivasjonen løs. Man tenker jo at man ikke er bra nok, men vi er mange i samme båt. Det er hele situasjonen som er håpløs.» 28 Foto: Privat BEMANNING BADEVAKTEN Martin Baard Haube (25) Gikk på PHS i Bodø. Jobber som badevakt på Østfoldbadet i Askim. Har søkt 35 STILLINGER, ingen intervjuer. «Det er frustrerende å ha gått tre år på skolen, og nå drive med noe helt annet enn det jeg helst vil gjøre. I hvert fall når jeg har valgt et så spisset yrke. Det er frustrerende jo lenger tid det går, jeg vil jo komme i gang så fort som mulig. Jeg tror ting kommer til å løse seg. Spørsmålet er hvor lenge det må gå før det løsner. I politiyrket er mye ferskvare. Jo lenger det går før man får jobb, jo lenger tid tar det å komme seg inn i det. Men jeg lever jo i tro og håp om at det skal bli bedring etter hvert, det er det som holder meg i gang. Til tider er det flere stillinger ute nå. Men jeg hører jo historier om at det er PB2-ere som går ned til PB1 for å få jobb i det distriktet de vil. Da er det vanskelig for oss som bare har sommerjobb å vise til.» FOTO: PRIVAT 29 FØRSKOLELÆREREN Andrea (26) Gikk på PHS i Bodø. Jobber i barnehage på Sørøya. Har søkt 101 STILLINGER, to intervjuer. «Det er utrolig kjedelig. Jeg har lagt ned mye innsats i løpet av tre år, og da jeg hadde vitnemålet i hånda, tenkte jeg at nå er jeg klar til å begynne. Nå får jeg ikke vedlikeholdt eller videreutviklet det jeg lærte på PHS. Det er kjedelig å kunne så mye, men få gjort så lite. Jeg søker på alt jeg er kvalifisert til, og kanskje noen stillinger jeg ikke har erfaring til. Jeg håper dette ordner seg, og jeg gir ikke opp. I mellomtiden jobber jeg både i barnehage, barnevernet og som sikkerhetskontrollør på flyplass. De to siste er bevisste valg. Der får jeg relevant erfaring jeg kan ta med videre.» 30 I ARRESTEN USIKKER FRAMTID: Utrykningspolitiet (UP) er et av særorganene som skal evalueres. Om UP får bestå, og hvordan det kommer til å se ut i framtiden, får vi vite i mai neste år. FELLER DOMMEN OVER SÆRORGA Utvalget som skal se på politiets særorganer, regner med å levere rapporten sin i løpet av mai 2017. Foreløpig har de avholdt to møter. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Torkjell Trædal og Morten Brun/Kartverket D et sier utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup til Politiforum. – Vi begynte å jobbe i midten av august, og har hatt to møter så langt. Jeg opplever både utvalget og sekretariatet som veldig engasjert og dyktig, og mener vi har gode forutsetninger for å gjøre jobben vår, sier Frøstrup, som til daglig er sjef for Kartverket. Det regjeringsutnevnte utvalget ble nedsatt i mai i år, og består foruten Frøstrup blant annet av Beredskapstroppens leder Helge Mehus, tidligere politimester Hugo Henstein og politibetjent Tom Roger Norman Paulsen fra Tromsø. – Utvalget er bredt sammensatt, med både interne og eksterne. Jeg opplever sammensetningen som god og nyttig, og regner med vi kommer til å møtes to ganger til før jul. Før jul vil vi samle fakta, og snakke med en hel del mennesker og institusjoner, mens skrivingen bør være klart omtrent til påsketider. Tanken er å levere i løpet av mai 2017, sier utvalgslederen. EFFEKTIVISERINGSTILTAK Gruppens mandat er å se på både funksjonen og kapasiteten til politiets særorganer, med tanke om å tilpasse dem den nye politidistriktstrukturen. Utvalget skal blant annet beskrive «ulike modeller for struktur for, og organisering av, særorganene», heter det i mandatet, som også understreker at «minst ett av alternativene skal legge til grunn uendret ressursbruk på området». Samtidig skal utvalget også «vurdere effektiviseringstiltak og identifisere mulige innsparinger». – Mandatet er å se på strukturen opp mot Nærpolitireformen, sier Frøstrup. – Det innebærer at det er en god grunn til å se på særorganene på ny. Et prinsipielt spørsmål er om det bør være særorganer i det hele tatt. Om vi skal ha det, er det spørsmål om ulike modeller. For eksempel om vi skal ha ett stort særorgan for alle distriktene, eller bryte det opp i flere mindre særorganer. I dag ligger også særorganene organisert under Politidirektoratet (POD). Dersom det ikke skal være særorganer, hvor skal da deres ressurser og oppgaver være organisert? I mandatet understrekes det at det organisatoriske forholdet mellom Justis- og beredskapsdepartementet, POD og Politiets Sikkerhetstjeneste, skal videreføres som i dag. Heller ikke Politiets Utlendingsenhet (PU) og virksomhetene innenfor utlendingsforvaltningen blir berørt, mens Politihøgskolens «faglige uavhengighet» skal sikres. Også politiets nasjonale beredskapsressurser – Beredskapstroppen, Bombegruppen, Krise- og gisselforhandlertjenesten og Helikoptertjenesten, som i dag er en del av Oslo politidistrikt – omfattes av utredningen. «Politiets nasjonale beredskapsressurser […] skal være en felles ressurs for hele landet. Det er i den forbindelse behov for å vurdere om disse ressurser kan utnyttes bedre, til fordel for alle politidistrikt, om den administrative organiseringen endres. Det er videre behov for å vurdere hvilke nasjonale beredskapsressurser norsk politi skal ha i fremtiden, og innretningen på disse», står det skrevet i mandatet. DRAR UTENLANDS Utvalget skal ifølge mandatet beskrive og vurdere både hvordan særorganene og politiets nasjonale beredskapsressurser i dag 31 POLITIBILDET FOTO: HANNA HJARDAR Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no. Fikk så hatten passet UTVALGSLEDER: Anne Cathrine Frøstrup, til daglig sjef for Kartverket. ANENE I MAI ivaretar sine oppgaver, beskrive hva som skal kjennetegne et særorgan, og hvilke oppgaver og ansvar som bør håndteres av et særorgan. Frøstrup sier utvalget ønsker å gå bredt til verks, og også se på særorganenes rolle i samfunnet. – Vi tenker å se på hele verdikjeden, sier Frøstrup, og fortsetter: – Derfor har vi laget en interessentanalyse, som omfatter mange aktuelle organisasjoner og institusjoner vi ønsker å snakke med. Den inneholder alt fra øvrige etater og virksomheter i politiet, som politidistriktene, POD og PST, og i tillegg Finanstilsynet, Skattedirektoratet og Trygg Trafikk, for å nevne noen. Vi er i gang med å snakke med folk nå. Utvalget skal også se på hvordan politiet i Sverige, Danmark og Finland har organisert seg. – Vi har også fått innspill om at vi bør se på Nederland, legger utvalgslederen til. Etter jul skal utvalget etter planen rendyrke problemstillingene og jobbe mot å konkludere, før de endelige anbefalingene kommer når de legger fram sin rapport i form av en Norsk offentlig utredning (NOU) på vårparten. Mens politi og forsvar kjennetegnes blant annet ved sine særegne hodeplagg, kjennetegnes justis- og beredskapsminister Anders Anundsen blant annet ved at han ikke har noe på hodet i det hele tatt. Det fikk han merke da han deltok på beredskapsøvelse med politiet og forsvar i starten av november. Vind og vær gjorde at han måtte ty til buffen fra Norges politilederlag. Den nødløsningen så ut til å få skru på smilet hos politi- og forsvarstoppene – og ikke minst hos ministeren selv. Se flere politibilder på Politiforum.no 3000 politiansatte er anslagsvis inne i datasystemet BL til enhver tid. Store dataproblemer har imidlertid de siste ukene ført til at tilgangen begrenses til rundt en tredjedel. Det er uvisst når BL er helt oppe og går igjen. Følg saken på Politiforum.no. 74 millioner kroner er summen Økokrim har utbetalt i erstatninger og saksomkostninger de siste ti årene, ifølge Ukeavisen Ledelse. Pengene belastes ikke Økokrims budsjett, men en egen regnskapspost for erstatninger i statens regnskap. 61,9% 3 Andelen av landets lensmenn som er fagorganiserte i Politiets Fellesforbund (PF). 140 av 226 lensmenn er PFmedlemmer i dag, mot kun 64 av 400 lensmenn i 2000 – altså 16 prosent. personer ble dømt til 20 år i fengsel for å ha overfylt en trebåt med migranter, slik at 49 mennesker omkom. Norske politimannskaper på Siem Pilot deltok i arbeidet med å hente ut de omkomne, og sikret fingeravtrykk og spor som bidro til domfellelsen. Dette melder Politi.no. 32 T STATSBUDSJETTE SLIK ER STATSBUDSJ Regjeringen øker politibudsjettet med over to milliarder kroner i 2017. Er dette tidenes politisatsing – eller må tallene tas med en klype salt? Politiforum har sett nærmere på statsbudsjettet. TEKST: Erik Inderhaug ILLUSTRASJON: Kenneth Lauveng T idlig oktober er den tiden av året da «alle» plutselig interesserer seg for økonomi. Det er da avisene bugner over av budsjettlekkasjer, og statsrådene slår seg på brystet og skryter av alt de bevilger penger til. Årets framleggelse var en parademarsj for justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) i så måte. Avanserte ANPRkameraer til 50 politibiler, i statsbudsjettsammenheng en «billig» bevilgning på fem millioner kroner, 295 millioner i frie midler til politidistriktene, og nye politihelikoptre. Sistnevnte blir riktignok ikke finansiert før VERDITRANSPORT: Løftene satt løst i ukene før justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) offentliggjorde sitt forslag til budsjett for politi- og lensmannsetaten. 33 JETTET FOR POLITIET tidligst i 2018. Men de 295 millionene skapte jubelbrus ute i politidistriktene, for frie midler har det blitt mindre og mindre av de siste årene. Faktisk har politidistriktenes frie, disponible driftsmidler – altså penger politimestrene kan disponere fritt – sunket med 408 millioner kroner fra 2014 til 2016. Slik sett kommer 295 millioner ekstra kroner godt med. Men hvordan henger egentlig det totale regnestykket sammen? EKSTRA STOR ØKNING Politiforum har sett på det slik: Statsbudsjettets kapittel 440, er pengene som går til politi- og lensmannsetaten, ved Politidirektoratet (POD). Post 01 i dette kapittelet, er driftsutgifter. Justis- og beredskapsdepartementet forklarer innholdet i posten slik: «Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene, politireserven, de lokale PST-enhetene i politidistriktene og politiets særorganer, med unntak for PHS og PST. Våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer, IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorer og budsjetteres under posten.» I saldert budsjett for 2016 – altså det endelige budsjettet, vedtatt av Stortinget – er denne posten på 14.503.299.000 kroner. Regjeringens forslag for 2017-budsjettet, er på 16.632.764.000 kroner. I summen for 2017 er det også bakt inn et effektiviseringskutt på 133,5 millioner kroner sammenlignet med 2016-budsjettet. Dette er penger som etter alle solemerker kommer til å måtte trekkes ut av politidistriktenes frie driftsmidler neste år. Årets framleggelse var en parademarsj for justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. (...) Men hvordan henger egentlig det totale regnestykket sammen? Men i statsbudsjettet utgjør dette ekstra penger som kan brukes på regjeringens gode tiltak for 2017, selv om det til syvende og sist kommer til å svi for politiet. Budsjettøkningen fra 2016 til 2017 er på 2.129.465.000 kroner. Pluss effektiviseringspengene, har justis- og beredskapsministeren 2.262.965.000 kroner – 2,26 milliarder for enkelthets skyld – mer å rutte med neste år. Til sammenligning foreslo regjeringen en økning på snaut 821 millioner kroner da de la fram statsbudsjettet for i år, og på snaut 560 millioner da de la fram statsbudsjettet for 2015. Hvorfor er økningen såpass mye større i år? 153 MILLIONER I MANKO Svaret er enkelt, og det er vanskelig: I dag betaler ikke politi- og lensmannsetaten pensjonsutgifter for sine ansatte til Statens Pensjonskasse (SPK). I stedet tas dette fra en annen post på statsbudsjettet. Dette blir det en endring på fra og med 2017. Da skal denne utgiften flyttes over til kapittel 440, post 01, og belastes driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten. Ekstrakostnaden er beregnet til 1,364 milliarder kroner. Hva dette kan komme til å bety for politiet i framtiden, kan du lese om på side 38. Nå skal vi tilbake til statsbudsjettet, der de 2,26 milliarder kronene har krympet til 899 millioner allerede før en krone har blitt brukt. Det er et tall som ligner mer på tildelingene de siste par årene. I sitt forslag til statsbudsjettet for 2017, lister Justis- og beredskapsdepartementet opp en rekke gode tiltak de vil bruke penger på neste år. De frie midler til politidistriktene som Anundsen tidlig lovet, står høyt oppe på lista. Det samme gjør penger til lønn- og regnskapssenteret, nyansettelser, IKT-modernisering og ANPR. Litt lenger nede på lista står bevilgninger til forprosjektering av beredskapssenteret, til flere returer av personer uten lovlig opphold, og til økt Frontex-kontingent og Norges bidrag i Frontex-operasjonene Triton og Poseidon. Til sammen vil departementet bruke snaut 918 millioner kroner på disse tiltakene. Men de har bare 899 millioner kroner mer å bruke. Allerede er de 19 millioner kroner i manko. Og enda er det en lang rekke med andre tiltak som skal prioriteres. Hvordan henger dette sammen? SPARER PÅ FLYKTNINGKUTT Svaret er enklere: Departementet må finne tiltak på det salderte 2016-budsjettet som de ønsker å bruke mindre penger på i 2017. For eksempel anslår departementet at det er rom for å bruke mindre penger på politireformen neste år enn i år. Nærmere bestemt 113 millioner kroner mindre. I 2017 mener Justis- og beredskapsdepartementet at det økonomiske behovet for gjennomføring av nærpolitireformen er på 140,1 millioner kroner – mot 251,9 millioner kroner i år. Penger spart, er penger tjent – på papiret. Flyktningstrømmen til Norge i fjor høst, endte opp i det såkalte «asylforliket», hvor politiet ble tilført en stor sum ekstramidler for å håndtere utgifter knyttet til tilstrømningen. Siden har antallet asylsøkere sunket kraftig, og i 2017 er det ventet en ytterligere nedgang. Dermed trenger ikke politiet like mye penger i 2017, som de fikk i år. Slik frigir departementet ytterligere 223,4 millioner kroner. Kuttene i finansieringen av politireformen og asylforliket, dekker mankoen – og litt til. Nå sitter politiet igjen med over 183 millioner kroner til nye tiltak. Og slik fortsetter det. Penger må tas fra 2016-budsjettet for å finansiere nye tiltak i 2017-budsjettet. Det er en balansegang for statsråd Anders Anundsen. På de neste sidene kan du se hvordan justis- og beredskapsministeren jobber for å få budsjettet til å gå opp. Bli med på Anundsens budsjettferd - BLA OM 34 T STATSBUDSJETTE 1 Får penger av Erna I 2017 får Anders Anundsen lov av Erna Solberg å bruke 2,1 milliarder kroner mer til politiet enn i 2016. Justert for effektiviseringsgevinsten, starter Anundsen med cirka 2,26 milliarder i trillebåra. SLIK TRILLER PENGENE UT Regjeringen har et sterkt fokus på grensekontroll og innvandring. En rekke bevilgninger til dette formålet, koster 319 millioner kroner mer neste år enn i 2016. Rest: 12 mill. : 2,26 mrd. Sparer på reformen 5 For å få råd til resten av de gode tiltakene, må han ta fra andre steder på budsjettet. Første skritt er å kutte bevilgningen til politireformen med 113 millioner kroner, sammenlignet med i år. Utlendingsfeltet 6 Fikk: Rest: 331 mill. : NORGE Gode formål 7 Rest: -168 mill. : Anundsen vil også gi penger til en rekke små og store tiltak i politiet, som barnehus, beredskapssenter og lønn- og regnskapssenter. Totalkostnaden er 180 millioner. POLITI POLITIBIL Distriktene 9 Asylforliket 8 Rest: 55 mill. : Det er fortsatt gode formål igjen, men trillebåra er tom. Heldigvis kan Anundsen spare 223 millioner kroner på tiltak fra fjorårets «asylforlik», som det ikke er behov for i 2017. Rest: -240 mill. : Endelig er det politidistriktene sin tur! De 295,7 ekstra millionene han lovde, er det siste gode formålet på lista. Men da havner han i minus igjen. : 35 Pensjonistene 2 Omtrent 2/3 av økningen går til økte pensjonsutgifter, nærmere bestemt 1,36 milliarder kroner. Rest: 899 mill. : Studentene 3 Neste år skal det ansettes 350 nyutdannede. Det koster penger. 329 millioner kroner blir øremerket formålet. Rest: 570 mill. : Lønnsoppgjøret 4 Anundsen må også ta hensyn til lønnsoppgjøret og den generelle prisstigningen. 352 millioner kroner skal dekke lønnsøkning og dyrere varer og tjenester. Nå begynner trillebåra å tømmes. Rest: 218 mill. : 10 Dekker underskuddet Nå må 2016-budsjettet saumfares med lys og lupe. Anundsen finner mange små og store poster fra 2016-budsjettet hvor han kan svinge sparekniven. Og han finner 217 millioner. Rest: -23 mill. : 11 Home sweet home Puh! For en dag! Anundsen kommer tilbake til departementet og tar seg en fortjent hvilepause. Han har ennå ikke balansert budsjettet helt, men vet at det alltid ordner seg. 23 millioner er en liten sum i den store sammenhengen. Og forslaget må uansett vedtas av Stortinget før Anundsen er helt i mål. KILDE: Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon ILLUSTRASJON: Kenneth Lauveng 36 MANGLER PEN TIL POLITIREFO STATSBUDSJETTET Den totale kostnaden på politireformen estimeres til 2,245 milliarder kroner fram til 2022. Foreløpig har regjeringen bevilget 516,4 millioner. TEKST: Erik Inderhaug ILLUSTRASJON: Kenneth Lauveng I perioden 2015 til 2022, kommer gjennomføringen av samtlige tiltak beskrevet i politireformens «masterplan», til å koste over 2,2 milliarder kroner. Det opplyser Politidirektoratet (POD) til Politiforum. Bare for perioden 2015-2017 anslår POD at de trenger 923,9 millioner kroner til reformen. Men Justis- og beredskapsdepartementet ligger etter skjema med bevilgningene. – Det er øremerket bevilget 516.440.000 kroner til strukturtiltakene i reformen. Dette er øremerkede midler til reform for perioden 2015-2017. Her ligger forventet budsjettildeling for 2017 inne i tallene, opplyser avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i POD, Frede Hermansen. Så langt, i perioden 1. januar 2015 til 30. september i år, har POD brukt 244 millioner kroner på prosjektene knyttet til politireformen. – I tillegg er det benyttet en vesentlig andel interne ressurser i arbeidet med reformen som ikke er kostnadsfestet, legger han til. politiets ordinære ramme bevilget 188 millioner kroner til utviklingsporteføljen i 2017. Prosjektene i nærpolitireformen inngår i denne utviklingsporteføljen, og blir berørt av den årlige prioriteringsdiskusjonen. Som følge av at reformen har en gjennomføringskostnad som overstiger forutsatt ramme, så forventes det at større utviklingsaktiviteter og investeringer prioriteres og finansieres innenfor politiets strategiske utviklingsportefølje, forklarer avdelingsdirektøren. KAN BLI FORSINKET På nåværende tidspunkt regner han med at «en betydelig del» av gjennomføringskostnadene ved politireformen vil dekkes innenfor utviklingsporteføljens ordinære ramme, primært i perioden 2017 til 2020. – Reformens gjennomføringstakt må da ses opp mot øvrige pålegg/oppdrag og virksomhetskritiske behov som etaten står ovenfor, sier Hermansen. Dette kan med andre ord bety at for eksempel de store problemene politiet har med det sentrale datasystemet BL, i ytterste konsekvens kan forsinke politireformen. Foreløpig kan imidlertid ikke Hermansen si noe om hvordan forslaget til statsbudsjett vil virke inn på reformarbeidet i 2017. – Det er på nåværende tidspunkt for tidlig i budsjettarbeidet å konkret kunne si utfallet av hvilke prioriteringer og valg som tas knyttet gjennomføring av nærpolitireformen, sett opp mot øvrige utviklingstiltak i porteføljen, sier han. På spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan de tenker at POD skal dekke opp differansen mellom behov og bevilgning i 2017, får Politiforum dette svaret fra departementets kommunikasjonsavdeling: «Det er i 2015 (127,5 mill. kr) og 2016 (251,9 mill. kr) bevilget til sammen 379,4 mill. kroner (u/mva) til gjennomføring av nærpolitireformen, primært til tilpasninger av IKT-systemer, prosjektorganisasjon, etablering av fellestjenester i politiet og operasjonssentraler. Budsjettvirkningen av fullføring av disse prosjektene var for budsjettet for 2017 beregnet til ca. 140 mill. kroner, noe som er forklaringen på at bevilgningen er foreslått redusert med 113 mill. kr i 2017 til disse tiltakene. De endelige kostnadene for gjennomføring av Nærpolitireformen i 2017 er ikke endelig avklart. Politiet er imidlertid en rammestyrt virksomhet og POD fordeler midler innenfor de rammene departementet fastsetter i tildelingsbrevet.» I perioder har det nok vært nærmere 100 medarbeidere som på en eller annen måte har jobbet for prosjektet. MANGLER 316 MILLIONER Dette betyr at POD må ta drøyt 407 millioner kroner fra andre steder i budsjettet for å dekke opp alle forventede kostnadene i politireformen i perioden 2015-2017. Bare neste år – politireformens desidert mest kostbare år, ifølge PODs masterplan – regner POD med å trenge 523,5 millioner kroner til gjennomføringen av reformen. Men bevilgningen henger ikke med. – Det er i statsbudsjettet foreslått at politiet får 207 millioner til nærpolitireformen i 2017, sier Hermansen. Det skiller med andre ord over 316 millioner kroner mellom behovet og bevilgningen. På spørsmål om hvordan dette skal dekkes inn, viser Hermansen til politi- og lensmannsetatens strategiske utviklingsportefølje, som inneholder en rekke av etatens utviklingsprosjekter. – Porteføljens sammensetning av prosjekter må ta hensyn til faktorer som blant annet etatens finansierings-, gjennomførings- og omstillingsevne. Det er fra 37 NGER ORMEN OVER 200 ÅRSVERK I tillegg til midlene som er direkte bevilget til reformarbeidet, er det ute i politidistriktene en rekke politiansatte som har blitt tatt ut av ordinær tjeneste for å jobbe med reformen – enten på fulltid eller på deltid. PODs oversikt viser at det for 2016 er snakk om så mange som 205,2 årsverk i hele politiet, som er direkte involvert i reformarbeidet. 89,1 av disse årsverkene fordeler seg på de forskjellige politidistriktene, 69,1 årsverk kommer fra Politiets IT-tjenester, 34 årsverk fra POD og 13 årsverk fra Politiets Fellestjenester. Oslo politidistrikt, med 19 årsverk, er distriktet som har avgitt flest personer til reformarbeidet i år. – Antallet på heltid er riktig. Men i perioder har det nok vært nærmere 100 medarbeidere som på en eller annen måte har jobbet for prosjektet, utdyper leder for Oslo politiforening, Kristin Aga. Utfordringen, som Politiforum også får beskrevet fra flere andre distrikter, er at det er politidistriktet selv som må ta denne regningen. – Distriktet har ikke fått midler til å erstatte de som hele tiden har oppgaver i prosjektet. Det betyr at de ikke får gjort sine ordinære oppgaver som da blir liggende. Vi mener at distriktene burde fått midler for å sørge for at man kunne oppbemannet for at ikke reformarbeidet skal gå på bekostning av kjernevirksomheten til distriktet, fortsetter Aga. Også i 2017 vil arbeidet med reformen kreve mange årsverk ute i distriktene. Ifølge POD er tallet 72,5 årsverk fordelt på de 12 distriktene. I tillegg til dette, opplyser POD at politidistriktene i sitt reformarbeid i 2016, har brukt cirka 30 millioner kroner. ONKEL SKRUE: Politidirektoratet (POD) anslår at de trenger nesten en milliard kroner til reformarbeidet i perioden 2015-2017. Regjeringen og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen har bevilget 516,4 millioner, ifølge tall fra POD. 38 T STATSBUDSJETTE PENSJONSBOOM I Fra og med 2017 må politiog lensmannsetaten dekke pensjonsutgiftene sine selv. Da blir det dyrere med nyansettelser. TEKST: Erik Inderhaug I et lite avsnitt nær slutten av Justis- og beredskapsdepartementets oppsummering av hvilke tiltak de ønsker å prioritere og nedprioritere på neste års statsbudsjett, står disse to setningene: «Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,364 mrd. kroner.» Summen utgjør drøyt 60 prosent av den totale økningen i driftsbudsjettet til politiog lensmannsetaten fra 2016 til 2017. Hva betyr dette egentlig? DYRERE MED ARBEIDSKRAFT Bakgrunnen for endringen, er det politiske skiftet i Norge som kom ved forrige valg, og et ønske om økt konkurranseutsetting av tjenester. I dag utgjør pensjonsutgiftene en vesentlig del av arbeidskraftkostnaden i det private, mens disse kostnadene ikke finnes i regnskapet til statlige virksomheter som politiet. I stedet dekkes pensjonsutgiftene gjennom en egen post et annet sted på statsbudsjettet. For statlige virksomheter – deriblant politi- og lensmannsetaten – er ifølge Finansdepartementet «kostnaden ved å bruke egne ansatte […] betydelig lavere enn hva som er reelt». I forslaget til statsbudsjett for 2017, forklarer regjeringen endringen slik: «[Dagens løsning] gir en betydelig undervurdering av personalkostnadene i disse virksomhetene sammenlignet med premiebetalende virksomheter. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter flere enn de ville gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på egen arbeidskraft». – Overføringen av pensjonskostnadene til hver enkel virksomhet, er en måte å synliggjøre alle kostnadene ved å ansette. Det vil gjøre det dyrere å investere i arbeidskraft, og billigere å investere i teknologi. Det blir også relativt sett billigere å bruke konsulenter, innleid arbeidskraft og å kjøpe tjenester, enn å bruke egne ansatte, mener sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio. – Med dagens regjering, som gjerne konkurranseutsetter offentlig virksomhet, kan mange statlige etater med dette forslaget se at private firmaer i framtida får oppdrag som før ble ansett å være naturlige oppgaver for offentlig forvaltning, fortsetter han. NULLSUM I 2017 I dag koster det 514.071 kroner årlig å ansette en person i en PB1-stilling i lønnstrinn 39. Summen inkluderer faste tillegg, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Dersom en legger fastlønna (369.400 kroner) til grunn, øker ansettelseskostnaden med oppimot 60.000 kroner i året for en standard PB1stilling fra 2016 til 2017. Og jo høyere lønn, jo større ansettelseskostnad. – Det første året kompenseres politiet for den økte utgiften. Politiet får større driftsbudsjetter, og økningen inneholder kompensasjon for denne omleggingen, sier Orskaug. Det er her de 1,364 milliarder kronene kommer inn. Denne summen er det Justisog beredskapsdepartementet som har satt, etter at Statens Pensjonskasse (SPK) har gitt informasjon om grunnlaget for pensjonskostnaden – altså premien – for hver enkelt virksomhet. Fagsjef Hilde Wærness Jensen i SPK, forteller hvordan de gikk fram: – Vi fikk en bestilling på å beregne grunnlaget for premien for hvert enkelt departement og de underliggende virksomhetene, ut ifra de lønns- og stillingsdataene vi får overført hver enkelt måned. I april i år foretok vi et opptrekk på de ansatte i Justisog beredskapsdepartementet på organisasjonsnummeret til departementet, og fikk fram den samlede lønnsmassen som ville ligge til grunn for beregning av pensjonspremien. Dette var før lønnsoppgjøret, så Finansdepartementet la til et påslag for å ta høyde for lønnsoppgjøret i 2016. – Så summen dere har regnet dere fram til, skal dekke ekstrakostnaden for et gitt antall ansatte i 2017? – Ja, det er riktig. Imidlertid var dette basert på 2016-tall, slik at vi vil gjøre et nytt opptrekk i desember 2016 for å få med de endringene som har skjedd i lønns- og stillingsdataene frem til opptrekksdatoen. Departementet får budsjettmessig overført de pengene SPK kommer til å fakturere for, svarer Wærness Jensen, og viser til rundskriv R-118 fra Finansdepartementet hvor det blant annet står: «Budsjettpostene for de virksomhetene som er innenfor den nye ordningen er oppjustert i forslaget til statsbudsjett for 2017.» BLIR POLITISK SPØRSMÅL Utregningen som skal gjøres i desember, skal med andre ord ta høyde også for pensjonsutgiftene for de over 230 nye årsverkene som har kommet til i politi- og lensmannsetaten siden april. Også den ytterligere bemanningsøkningen neste år, skal kompenseres, selv bevilgningene til ansettelser av nyutdannede ikke har økt nevneverdig fra 2016 til 2017. – SPK vil følge sin ordinære rutine for fakturering av premie. Vi vil på slutten av 2017 avregne hva som er innbetalt for 2017 mot det som skulle vært fakturert i løpet av 2017, og avregne i forhold til dette. Hvordan dette gjøres regnskapsmessig for de statlige virksomhetene fremkommer av rundskrivet, forklarer Wærness Jensen. For, som Finansdepartementet formulerer det, «ordningen skal være budsjettnøytral på omleggingstidspunktet. Den budsjettmessige håndteringen skal som utgangspunkt ikke endre virksomhetenes økonomiske handlingsrom.» – Legges det opp til at dette skal bli et nullspill også i årene som kommer? – Det er det ikke SPK som styrer. Det blir et politisk spørsmål, svarer Wærness Jensen. I klartekst betyr dette at det vil være opp til enhver sittende politisk ledelse om de vil betale også for pensjonskostnadene til nyansatte i politiet fra 2018 - eller om dette er penger POD selv må finne andre steder. Sjefsøkonom Orskaug i Unio sier omleggingen er nødt til å utløse økte bevilgninger til nyansettelser også etter 2017. – Det må det gjøre. Hvis man ønsker å oppbemanne i statlig virksomhet i framtiden, så må man inkludere pensjonsutgiftene. Justis- og beredskapsdepartementet svarer dette på spørsmål fra Politiforum om hvordan pensjonsutgiftene ved den videre bemanningsøkningen i politiet tenkes dekt inn: «Pensjonsutgifter vil fremover bli lagt inn som en del av de samlede personalkostnadene, på samme måte som for eksempel arbeidsgiveravgift og feriepenger.» Det blir relativt sett billigere å bruke konsulenter, innleid arbeidskraft og å kjøpe tjenester, enn å bruke egne ansatte. 39 POLITIBUDSJETTET SLIK ER UTREGNINGEN Fra og med 2017, må politiet selv betale pensjonspremie til Statens Pensjonskasse. Premien skal betales for alle ansatte, og regnes ut slik: 12 PROSENT arbeidsgiverandel av lønna. Medlemmene trekkes 2 PROSENT av lønna, som arbeidsgiver innbetaler til SPK. Arbeidsgiver må i tillegg betale ARBEIDSGIVERAVGIFT for sin andel av pensjonspremien. For en PB1-stilling i lønnstrinn 39, kan dette være snakk om 51.716 KRONER (punkt 1 og 2), pluss arbeidsgiver-avgift – dersom en tar utgangspunkt i grunnlønna. Også faste tillegg vil sannsynligvis være pensjonsgivende, og komme på toppen av dette. Om variable tillegg vil være pensjonsgivende, er usikkert. Økonomiansvarlige i distriktene som Politiforum har snakket med, har ennå ikke full oversikt over hvordan dette skal regnes ut. Kilde: Statens Pensjonskasse SISTE HALMSTRÅ: Hvis ikke anmeldelsen når noen vei, sier Knut Lauvrak at han vil bruke mer tid på de rundt seg enn sin egen sak. ANMELDER POLITILEDELSEN TIL SPESIALENHETEN Knut Lauvrak og Magnar Heggernes ble syke etter at de reddet en innsatt fra en brann på glattcella. Etter snart fem års kamp, velger de nå å anmelde Agder politidistrikt til Spesialenheten. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal 42 LAUVRAK-SAKEN LUNGESJEKK: På Ullevål universitetssykehus sjekkes lungene. Med kun 20 prosent kapasitet etter cellebrannen for fem år siden, går det tungt. D u kan godt si at dette er et siste halmstrå. Med en bærepose fra apoteket dinglende i hånda, tusler Knut Lauvrak sakte mot hovedinngangen til Ullevål universitetssykehus i Oslo. Med 20 prosent lungekapasitet går det tregt å bevege seg i tett Oslo-luft. Oksygentanken han har fått til å ha med på tur, ligger igjen hjemme. Men til sykehuset må Lauvrak uansett, for den regelmessige sjekken av lungene. Politiforum har tidligere fortalt historien til arrestforvarer Knut Lauvrak og politimannen Magnar Heggernes. De to gikk inn i en påsatt brann på en celle på Arendal politistasjon en februarnatt i 2012. De fikk ut en arrestant. Det reddet trolig livet hans. Tilfeldighetene ville ha det til at surstoffmaskene som skulle vært der, var på reparasjon- Det var ingen erstatninger der. Konsekvensene ble at Lauvrak og Heggernes ble syke. I november i fjor meldte de til slutt saken til Arbeidstilsynet på egenhånd, som arbeidsulykke, fire år etter. Distriktet selv gjorde det aldri, tross varslings- og meldeplikten i arbeidsmiljøloven. Det tok tid før Lauvraks alvorlige KOLS og Heggernes astma ble påvist. Ledelsen i Agder politidistrikt så ikke hendelsen som meldepliktig og forven- tet at verneombudet ville si ifra. Arbeidstilsynet ville imidlertid ikke ta i saken. De mente det var gått lang tid og at det var sannsynlig at politidistriktet har ryddet opp. Men det opplever ikke Knut Lauvrak og Magnar Heggernes. Derfor prøver de nå det de opplever som siste utvei: Å anmelde Agder politidistrikt til Spesialenheten. MENER INGEN HAR TATT ANSVAR I anmeldelsen ber Lauvrak og Heggernes Spesialenheten om å vurdere om det er grunnlag for å iverksette etterforskning av distriktet, for å finne ut om straffbare forhold har skjedd. Lauvrak og Heggernes peker på at politidistriktet har hatt et ukjent antall innsatte i arresten uten surstoffmasker tilgjengelig. Tross at det ikke er krav om surstoffmasker, mener de to at distriktet må ha ansett surstoffmasker som nødvendige branntiltak, ettersom de har hatt surstoffmasker i arresten ellers. De peker også på at det var gjort endringer på brannvarsleranlegget, uten at tjenestemenn i arresten eller politivakta ved Arendal politistasjon hadde fått beskjed. En brannvarsler som var ukjent for tjenestemennene, var utløst. Ved å ha surstoffmasker tilgjengelig, og å informere om branntiltak, kunne risikoen for skader vært unngått og brannen oppdaget tidligere, mener de. I anmeldelsen peker de to også på at arbeidsgiver ikke meldte inn skaden som en arbeidsskade i henhold til arbeidsmiljøloven, samt at brannen ikke har vært gjenstand for selvstendig etterforskning. Riksadvokaten har pålagt at alle branner skal etterforskes, selv om de ikke virker mistenkelig, skriver de. – Det som opprører meg er situasjonen for kolleger som kommer etter oss. Jeg får ikke bedre helse av å anmelde noen til Spesialenheten. Men det handler om rettferdighet, og at man ikke skal kunne fritas for ansvar når man når blir leder på et visst nivå. At ledere tenker seg om to ganger når regler og forskrifter blir brutt, sier Lauvrak. Det som opprører meg er situasjonen for kolleger som kommer etter oss. Jeg får ikke bedre helse av å anmelde noen til Spesialenheten. 43 SAMMEN ALENE: Knut Lauvrak og Magnar Heggernes er to om å føle seg aleine mot arbeidsgiveren, snart fem år etter at de reddet livet til en arrestant og ødela helsen. TREKKER PUSTEN: I kampen for det han mener er rettferdighet, trekker Knut Lauvrak pusten og anmelder Agder politidistrikt til Spesialenheten – ved hjelp av ekstra oksygentilførsel til lungene. Anmeldelsen ble levert i sommer. Spesialenheten vurderer nå anmeldelsen og om det er en sak de skal gå inn i. Lauvrak og Heggernes har fulgt råd om å vente med anmeldelse, men det angrer de på nå. – Jeg ville gå til Spesialenheten allerede i fjor. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Nå er tidsfristene i ferd med å løpe fra oss, dersom vi skal kunne nå gjennom der, forklarer Lauvrak, omgitt av hvite legefrakker og sykepleieruniformer. FØLER SEG UØNSKET Snart fem år etter hendelsen er det ett spørsmål Lauvrak og Heggernes fortsatt savner å få fra arbeidsgiveren sin: «Hvordan går det?». Lauvrak håper å komme tilbake på jobb i en ti prosent stilling på en annen politistasjon, for å kunne være en del av miljøet. Han venter på svar. Heggernes har jobbet full turnus, men ikke på dagtid den siste tiden. Han orker ikke treffe på lederen sin i korridorene, og derfor har han vært sykmeldt delen av arbeidstiden som går på dagtid. Han har vært i jobb i det som tilsvarer i underkant av en 70 prosent stilling. En operasjon og ferie har gitt ytterligere fravær i sommer og høst. Tidligere i høst var han derfor i møte med ledelsen og NAV. Men i stedet for å tilrettelegge for at Heggernes kunne jobbe mest mulig, foreslo de ifølge Heggernes å sykemelde ham på fulltid fram til han kan gå av med pensjon 1. januar. Det ønsker ikke Heggernes selv. – Jeg fikk tilbud om å jobbe andre steder, men legen min sier det ikke er forenlig med helsa mi. Jeg trodde poenget var å tilrettelegge så jeg i alle fall kunne jobbe mest mulig. Nå føler jeg meg rett og slett uønsket. Jeg har jobbet over 30 år i politiet og trodde ikke det skulle bli sånn de siste tre månedene, forteller Heggernes. Han synes det er rart at arbeidsgiver og NAV ikke kan tilrettelegge for det han mener ville vært en verdig avslutning på yrkeslivet. rundt hvorfor ikke Heggernes kan jobbe i sin nåværende jobb så mye han kan. Politimester Kirsten Lindeberg svarer at de har blitt kjent med anmeldelsen etter Politiforums henvendelse. – Etter at journalisten i Politiforum tok kontakt, ble Agder politidistrikt gjort oppmerksom på at politidistriktet er anmeldt til Spesialenheten av to ansatte som følge av brannen i arresten ved Arendal politistasjon 19.02.2012. Agder politidistrikt kan ikke gi ytterligere kommentarer til saken nå som saken er under etterforskning av Spesialenheten, skriver hun. Det er snart fem år siden Heggernes og Lauvrak gikk inn i røyken på cella i Arendal. Likevel har tida snart løpt fra dem. For Heggernes er yrkeslivet over ved nyttår. Lauvrak sier selv at dersom ikke anmeldelsen til Spesialenheten når fram, så vil han trolig trekke seg mer tilbake. Legene ved Oslo universitetssykehus har lovet ham halvannet år igjen å leve. – Den tiden vil jeg gjerne bruke på noe annet enn å kjempe for saken min. Jeg ville gå til Spesialenheten allerede i fjor. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. INGEN TID Å MISTE Politiforum har send en henvendelse til Agder politidistrikt, der forholdene Lauvrak og Heggernes påpeker i sin anmeldelse er nevnt. Distriktet har også fått spørsmål 44 VARSLING ANBEFALER KOLLEGER Å IKKE VARSLE Robin Schaefer mener Riksadvokatens endelige konklusjon i varslersaken hans er et bestillingsverk. Han er sterkt kritisk til at sentrale deler av klagen hans ikke omtales. TEKST: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt FOTO: Erik Inderhaug D en 5. oktober i år ble et nesten tre år langt kapittel avsluttet for Robin Schaefer. Da opprettholdt Riksadvokaten Spesialenhetens henleggelse av saken hvor de undersøkte om politdistriktets håndtering av Schaefer var å regne som en overtredelse av arbeidsmiljøloven. Da hadde det gått fem år siden åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble funnet død i Sund kommune utenfor Bergen. To år etter det igjen, begynte politietterforsker Schaefer å nøste opp i henleggelsen av dødsfallet. Schaefers involvering markerte starten på en vanskelig tid for daværende Hordaland politidistrikt. «Monika-saken» ble et nasjonalt begrep, og etterforskeren ble en varsler. Henleggelsen ble senere tatt opp igjen, en drapsmann ble dømt, og flere av de sentrale aktørene i saken har siden byttet jobb – også Schaefer. For selv om etterforskerens inngripen ble avgjørende for gjenopptakelsen, ble han også nødt til å kjempe en kamp mot systemet han selv var en del av. Det tok lang tid før daværende politimester Geir Gudmundsen formelt anerkjente Schaefer som en varsler. JURIDISK AVSLUTNING Schaefers egne dagboksnotater om saken, tegner et bilde av en politiledelse som er mer opptatt av egenbeskyttelse og forsøk på å unngå en varslersak, enn å se på om det faktisk er blitt begått feil i en drapsetterforskning. Saken ble løftet opp til Politidirektoratet (POD) og senere Justis- og beredskapsdepartementet. En uavhengig rapport – «Wiersholm-rapporten» – konkluderte med at arbeidsgivers opptreden mot Schaefer etter at han varslet, samlet sett representerte et brudd på gjengjeldelsesforbudet i arbeidsmiljøloven. Spesialenheten for politisaker har vært inne i saken ved to anledninger. Først ble Hordaland politidistrikt ilagt et forelegg på 100.000 kroner for å ha håndtert Schaefers varsling på en grovt uforstandig måte. Ingen av de involverte enkeltpersonene ble straffet – for deres del, ble saken henlagt. Dette skjedde kort tid etter at en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten hadde konkludert med at «kvaliteten på politiets etterforskning av Monika-saken var mangelfull». Så, i 2015 iverksatte Spesialenheten etterforskning for å se på politidistriktets håndtering av Schaefer som arbeidstaker, og om enkeltpersoner eller politidistriktet kunne bli straffet for overtredelse av arbeidsmiljøloven. Saken ble henlagt 8. mars i år. To uker senere påklager Schaefer vedtaket til Riksadvokaten, som er Spesialenhetens overordnede, faglige instans. 5. oktober i år kommer konklusjonen fra Riksadvokaten, som skriver: «Det kan reises kritikk mot arbeidsgivers samlede håndtering av Schaefer som ar- 45 RIKSREFSER: Robin Schaefer er kritisk til Riksadvokatens endelige behandling av saken hans. - I vedtaket fra Riksadvokaten ser en med all tydelighet at makten beskytter makten, sier Schaefer. KORTVERSJONEN 1 Politietterforskeren Robin Schaefer varslet i 2014 om at det henlagte dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8) kunne være et drap. 2 Etter at han varslet, ble Schaefer motarbeidet av ledelsen ved Hordaland politidistrikt. Monika-saken vakte enorm medieinteresse. 3 Varslingen førte til gjenopptakelse av saken og at Monikas stefar ble dømt for drap. Flere sentrale aktører i saken har i ettertid byttet jobb. 4 Både distriktet og flere involverte ble gransket for håndteringen av saken og varselet. Spesialenheten etterforsket i 2015-16 om enkeltpersoner eller distriktet hadde overtrådt arbeidsmiljøloven i håndteringen av Schaefer som arbeidstaker. Saken ble henlagt. 5 Schaefer anket henleggelsen til Riksadvokaten, som i oktober opprettholder henleggelsen. Dette avslutter Schaefers sak i det juridiske sporet. 46 VARSLING beidstaker og rapportør våren 2014. Kritikk mot enkelte handlinger og unnlatelser begått av enkelte tjenestepersoner kan også reises. […] Forsømmelsene for den enkelte mistenktes del vurderes imidlertid som på langt nær graverende nok til at straff er aktuelt. Saken er med rette henlagt for de enkelte tjenestepersonene som intet straffbart forhold anses bevist.» Slik avsluttes varslingssaken til Robin Schaefer i det juridiske sporet. – HVORFOR GIKK DET GALT? Schaefer selv, har siden bokutgivelsen og noen få intervjuer tidlig i 2015, ikke vært noen stemme i den offentlige debatten om Monika-saken. Han har mottatt en rekke priser for sin rolle som varsler – en oppmerksomhet han er takknemlig for; samtidig skulle han gjerne sett at det ikke var noe grunnlag for å gi ham priser. Når debatten har rast i media, har det vært uten Schaefers deltakelse. Politiforum fikk stille Schaefer spørsmålet om hvorfor. – Det er todelt, sier bergenseren. – Det ene er at jeg aldri har hatt, eller har, et ønske om fokus på meg selv som person. Jeg tenker at jeg satte punktum med boken, at jeg der hadde fått sagt det jeg hadde å si. Så har dette også vært en krevende periode. I etterkant har jeg hatt mer behov for å samle energi og få meg selv opp der jeg var. Den tidligere politietterforskeren har fulgt med på det som har blitt sagt, og diskusjonene som har gått i media. – Det har vært rart å sitte stille i båten til tross for at det har vært full storm. Noen ganger har det vært fristende å gå inn og korrigere og nyansere ting som har kommet fram. Men jeg har sittet stille fordi jeg så at hvis jeg gikk inn og mente mye, kunne det bli veldig tungtveiende. Når en SMS fra meg til VG genererte to sider, så jeg at jeg måtte passe meg, forteller Schaefer. Han sier han aldri har hatt lyst til å være noen politisk røst i saken. – Jeg hadde ett ønske; at saken kom opp, og det skjedde. For mitt vedkommende anser jeg meg ferdig med saken. Andre får drive videre prosesser og forandringer som det bør være fokus på i kjølvannet av saken. Men etter at Riksadvokaten har satt sitt juridiske punktum i saken har jeg på generelt grunnlag likevel tillatt meg å gjøre noen tanker om hva og hvorfor det har gått så galt. UTELOT KONTROVERSIELT MØTE Da Riksadvokatens avgjørelse kom tidlig i oktober, ble den lest med stor interesse av Schaefer. Han reagerte umiddelbart på at sentrale deler av klagen hans var utelatt – i særdeleshet et møte med POD i november 2014. Under møtet opplevde Schaefer at seksjonssjef Egil Svartbekk i POD forsøkte å unngå at dette ble en varslingssak. – Definitivt. Min opplevelse av møtet var at det var det de gjorde. Og jeg mener det vanskelig kan tolkes på en annen måte når man hører det som blir sagt, sier Schaefer. Samtalen under møtet, tok han opp. – Jeg tok opp møtet fordi jeg fryktet det kom til å bli sagt ting jeg hadde behov for å dokumentere. Det viste seg å være riktig. Under møtet, etter at Schaefer har forklart at han ønsker seg det vernet som ligger i å være en varsler, sier Svartbekk: «Jeg har ikke tenkt vinklingen du har, at dette må være en varslingssak. […] En varslingssak blir en ekstra belastning kanskje, for flere. […] Hva skal til for at du på en måte kan få dette vernet, uten at du formelt må reise en varslingssak?» Da innholdet i samtalen ble kjent, beskrev Politiforums redaktør Ole Martin Mortvedt møtet som «et overgrep» mot Schaefer som var svært nedkjørt etter ti måneder med mistenkeliggjøring og trusler om personalsak, og mange søvnløse netter. – Det synes jeg er svært treffende og presist. Sånn føltes det også, i aller høyeste grad, sier varsleren om beskrivelsen. Schaefer bekrefter at det var under dette møtet han tok den endelige beslutningen om å gjøre saken til en varslingssak. – Det er riktig. Jeg har hele tiden ikke ønsket å gjøre ting større enn de er. Men når POD ikke ville gi meg de rettighetene jeg har, og forsøkte å presse meg til å ikke reise dette som en varslingssak, tenkte jeg at jeg ikke hadde noe valg. – Det var åpenbart for deg at Svartbekk ikke ønsket at dette skulle bli en varslingssak? – Ja. Slik jeg forstår det var det en villet retning. – Og nå lurer du på hvorfor ikke Riksadvokaten ser på dette? Hva med andre personer som måtte havne i samme situasjon som meg? Hva har politiet som etat lært av dette? – Jeg stusser veldig på det. Alt kulminerer egentlig i dette møtet med POD, hvor vi ender opp i en situasjon hvor mye av samtalen går på å unngå at jeg blir en varsler. Jeg opplever at det skyldes at det har vært samtaler i forkant. For meg er det åpenbart at Svartbekk handlet på instruks fra toppledelsen i POD, med HR-direktør Karin Aslaksen. Og da er det klart at jeg gjør meg noen tanker rundt det at Riksadvokaten overhodet ikke er inne på en så kritisk og viktig del av det som skjer. Jeg tror ikke de bare har glemt det. – HANDLER OM PRESTISJE Schaefer understreker overfor Politiforum at han heller ikke nå har noe ønske om å framheve seg selv, eller «slå tilbake» i sin egen sak. Han ønsker istedenfor at problemstillingene rundt varsling, ledelse og kultur blir belyst på et overordnet plan. – I et større perspektiv handler dette om hva som skjer videre. Hva med andre FOTO: TORKJELL TRÆDAL 47 personer som måtte havne i samme situasjon som meg? Hva har politiet som etat lært av dette? spør Schaefer. Han sier at det for ham framstår som tydelig at alle leddene i hans egen organisasjon skjønte alvoret i saken ganske tidlig, men at de ikke ønsket å la den komme til overflaten. – Min klare oppfatning er at det var frykten for en avgjørelse som var forankret i et altfor tynt grunnlag som var hovedgrunnen til motviljen mot at saken på ny skulle behandles, og at en mot bedre viten unnlot å gjøre noe for å verne seg selv. Dette fordi den som tok avgjørelsen ville bli eksponert på en negativ måte. Når politifag møter påtale, er spørsmålet da hvorfor dette stopper opp når ledelsen får en helt entydig, klar og kvalitetssikret tilbakemelding fra fagmiljøet? Det handler om prestisje og fallhøyde i en avgjørelse som allerede er tatt. Han mener også det er helt nødvendig å også la moral og etikk være styrende i en sak hvor en liten jente er død. – Så lar man risikoen for prestisjetap gå foran å ta opp saken på nytt. Da er ikke moralen og etikken tilstede for å inneha en slik lederrolle. Slik jeg ser det, har de som har hatt befatning med behandlingen av denne saken med all tydelighet demonstrert at de ikke er i nærheten av å inneha nødvendige personlige egenskaper. Tvert imot. De har satt seg selv over fellesskapets interesser. – MAKTEN BESKYTTER MAKTEN Schaefer sier han ser en tydelig tendens i hele kjeden i påtaleleddet, hvor hvert ledd beskytter det som står under. Statsadvokaten i Hordaland kritiserte hverken påtalelederen eller etterforskningslederen i Monika-saken, mens Riksadvokaten ikke kritiserte hverken statsadvokaten eller politidistriktets påtaleansatte. – Jeg synes førstestatsadvokaten i Hor- TRONER PÅ TOPPEN: Riksadvokaten er påtalesidens øverste leder. Han kritiserte hverken statsadvokaten eller politidistriktets påtaleansatte, påpeker Robin Schaefer. 48 VARSLING daland, som fra ganske tidlig i 2014 var løpende orientert om saken, har fått for lite fokus med tanke på hans manglende handlekraft og vurderingsevne i saken. Når jeg også ser førstestatsadvokaten i Rogaland sine betenkelig tanker om saken, viser dette en ukultur som ikke er en rettstat verdig, mener Schaefer. Han viser her til førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, som ifølge Bergens Tidende skrev følgende i et brev til Riksadvokaten: «Schaefer har begått en rekke handlinger som er meget klanderverdige og som normalt ville medført reaksjoner. [Schaefer opptrer] som om han har eierskap til saken til tross for at han ikke engang var en del av etterforskningsgruppen.» – Slik jeg tolker førstestatsadvokaten i Rogaland, så skal en ikke blande seg inn i noe uansett hvor ille noe er, hvis man ikke har hatt noe med saken å gjøre. Skulle jeg fulgt den praksisen som er uttalt der, betyr det at jeg bare skulle lagt saken unna og ikke befattet meg med den. Da ville det ikke vært noen Monika-sak, sier Schaefer. I en e-post til Bergens Tidende understreket imidlertid riksadvokat Tor-Aksel Busch at «riksadvokaten ikke deler det syn på varsleren som kommer til uttrykk i uttalelsen fra Rogaland statsadvokatembeter». Schaefer mener likevel det er betenkelig at de sentrale leddene i påtalekjeden som håndterte Monika-saken i utgangspunktet, fortsatt er i samme jobb i politidistriktet. – En ansvarlig ledelse hadde sendt signaler som førte til at ledere som ikke fortjener sin plass i det minste ble satt til andre oppgaver. Men når denne trangen til å beskytte og verne sine egne strekker seg helt inn til Riksadvokaten er det ikke vanskelig å forstå at dette kan skje. I vedtaket fra Riksadvokaten som setter punktum for den juridiske siden i forhold til brudd på arbeidsmiljøloven ser en med all tydelighet at makten beskytter makten, sier han. Gudmundsen sitter nå i en prestisjetung stilling hos Interpol. Ellers sitter de samme personene i de samme stillingene. – Det er forstemmende at i stedet for å gjøre forandringer i leddene som har vært med på å skape en tillitskrise det vil ta årevis å gjenopprette, lar man, med unntak av politimesteren, store deler av de samme lederne vanstyre et allerede hardt prøvet distrikt som om ingenting har skjedd. Her sitter det jurister som aldri har vært politi, og som aldri kommer til å bli politi, og raserer et helt distrikt. De har skapt en tillitskrise for politiet som etat, og for våre polititjenestemenn og -kvinner, mener Schaefer. Utenfor etaten er det ingen som skiller mellom politi og påtale. – De som rammes hardest, er den vanlige politimann og -kvinne. Det er de som må svare for deres dumskap i alle fora og på alle arenaer. Både på jobb og på fritiden. Jeg blir spurt selv; «hvordan er det mulig?». Hva skal man si? Schaefer sier alvorlighetsgraden i saken gjør at disse personene, dersom de hadde innehatt gode lederegenskaper, ville sett at de hadde skapt en krise, og selv tatt initiativ til å gjøre noe annet. – Det at de klamrer seg fast, viser at de ikke har selvinnsikt nok til å inneha en slik rolle. Ute i lokalsamfunnet i Bergen og Hordaland er det et stort samfunnsengasjement om persongalleriet i Monika-saken. Folk er hoderystende og i harnisk over at skuta seiler videre med samme mannskap, forteller Schaefer. Han sier dette ikke handler om å «ta» noen av de involverte, men å skape ro internt i politidistriktet og ute i lokalsamfunnet. – Et godt omdømme og tillit både innenfor egne rekker, og i samfunnet for øvrig, er helt nødvendig for vår virksomhet. Omdømme er kanskje det viktigste vi har. Det betyr at ved et omdømmetap må man gjøre forandringer som viser at det er en reelt ønske om å gjenskape tillit. Dersom lederne ikke forstår dette selv, må andre skjønne det for dem. Men det er slik jeg oppfatter det viktigere for politiet som etat å slå ring om sine egne inkompetente ledere enn å sende signaler om at det gjøres forandringer som gjenreiser oss både innad og utad. Her sitter det jurister som aldri har vært politi, og som aldri kommer til å bli politi, og raserer et helt distrikt. De har skapt en tillitskrise for politiet som etat, og for våre polititjenestemenn og -kvinner. EN STOR TILLITSKRISE Han ser det som er paradoks at ingen av de politifaglig involverte i Monika-saken innehar samme stillinger i dag som da saken startet – mens det på påtalesiden kun er politimester Geir Gudmundsen som er ute. For, sier Schaefer: – Det er ikke Monika-saken som har skapt noen tillitskrise. Det er behandlingen av saken som har skapt tillitskrisen. MÅ SKILLE POLITI OG PÅTALE Da dødsfallet til åtteåringen først ble etterforsket, ble det raskt konkludert med at Monika Sviglinskaja hadde hengt seg selv. Spor som pekte i retning av at det hadde vært en gjerningsperson på åstedet, som et knust vindu i ytterdøra, åtteåringens forsvunne mobiltelefon, og gullsmykker og verdisaker som var borte fra leiligheten, ble ikke tillagt vekt. Kripos’ oppfølging av en Facebookmelding til Monikas mor, med detaljert informasjon om hva som var stjålet, ble dessuten stanset. – Dette ble gjort skriftlig av påtaleleder. Facebook-sporet inngikk som et tungt element i bevisførselen i saken når gjerningsmannen ble dømt. Ansvaret for framdriften og total belysning av saken for å få den riktig behandlet, ligger hos påtale. I så måte er det påtale som har sviktet. Når de formelt sett står som etterforskningsledere, er det helt åpenbart at de til syvende og sist er ansvarlig for beslutningene som blir tatt, sier Schaefer. Han mener håndteringen av saken forsterker argumentet om å skille politi og påtalemyndighet. – Vi ser at politifaget stanser i møtet med påtale. Vi hadde mange dyktige etterforskere i Monika-saken, som fant en lang rekke spor som tydelig talte for at det hadde vært en gjerningsmann på åstedet, og tatt livet av Monika. Men når påtalelederen ikke ville eller evnet å se hva politifaget hadde funnet av bevis, viser det på en tydelig måte hvorfor politiets etterforskning ikke lenger bør ledes av påtalemyndigheten. – ET BESTILLINGSVERK I Riksadvokatens avslag på klagen, drøftes grensedragningen mellom varslingsretten og politiansattes rapporteringsplikt i politiinstruksens § 7-6. «Denne plikten oppfylte Schaefer på en utmerket måte gjennom notatene han skrev i januar 2014. […] Riksadvokaten stiller seg […] tvilende til Spesialenhetens konklusjon om at Schaefers notater allerede i januar/februar 2014 skulle vært ansett som varsling etter arbeidsmiljølovens regler og håndtert i samsvar med politidistriktets rutiner for dette», understreker Riksadvokaten. Schaefers oppfølgende e-post 7. mars samme år, hvor han overfor sin nærmeste overordnede melder fra om at han vil varsle bistandsadvokaten til Monikas mor om 49 sine bekymringer og innspill, vurderes av Riksadvokaten som en «påminnelse» om saken. «E-posten kan etter riksadvokatens syn ikke ses på som et varsel i henhold til arbeidsmiljøloven», skrives det. – Når jeg sender mitt første skriv, oppfyller jeg plikten min til å rapportere, mener Schaefer. – I en ideell verden skulle jeg vært ferdig med saken da. Men når det ikke er noen evne eller vilje til å gjøre noe med rapporteringen min internt, da mener jeg dette går over til å bli en varslingssak. Jeg synes det er mangelfullt og dårlig belyst av Riksadvokaten at det faktisk gikk så langt. Hadde det ikke vært for at bistandsadvokaten gikk ut i media, hadde vi ikke kommet der vi er i det hele tatt. Da blir de ytre kreftene og påvirkningen så stor at noe skjer. Schaefer mener vedtaket til Riksadvokaten bærer preg av å være tilpasset en konklusjon som ble gjort lenge før vedtaket ble skrevet. – For egen del er tilliten til Riksadvokaten sterkt svekket, siden vedtaket fremstår som et rent bestillingsverk, hvor en unnlater å berøre helt sentrale sider ved saken. Det kan vanskelig forståes annerledes enn et utrykk for at det ikke er vilje til å behandle saken på et riktig og fullstendig grunnlag. Sett i lys av dette er det lett å forstå at det har gått galt i alle ledd i påtalesporet. Gode holdninger begynner på toppen. Det gjør tydeligvis også dårlige, sier han. Avslaget fra den øverste instansen i påtalemyndigheten, er en skuffende avslutning på varslingssaken for Schaefers del. Han ser ikke lyst på framtidige varslingssaker i etaten. – Slik forholdene er nå, og spesielt etter at Riksadvokaten har tåkelagt hele saken og reversert hele varslingsinstituttet med sitt endelige vedtak, vil jeg dessverre anbefale mine kolleger om å lukke øynene framfor å varsle i framtiden. For omkostningene og belastningene er altfor store. STØTTESPILLER: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) har ved flere anledninger uttrykt sin støtte til Robin Schaefer. Både Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten mener imidlertid at hverken Hordaland politidistrikt eller de involverte personene overtrådte arbeidsmiljøloven. 50 FOTO: TORKJELL TRÆDAL FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN VARSLING STEILE FRONTER: Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener det er gjort en grundig og uavhengig vurdering av saken. Schaefer er ikke enig. SLIK SVARER DE PÅ KRITIKKEN Politiforum har forelagt Schaefers kritikk til de involverte i Monika-saken. To av dem har svart på kritikken. Egil Svartbekk Den daværende HMS-sjefen i Politidirektoratet (POD) sier dette om påstanden om at et møte der han og to andre møtte Schaefer, var et «overgrep» mot Schaefer: «Det har aldri vært min intensjon å hindre at Schaefer skulle varsle om kritikkverdige forhold. På tidspunktet lydbåndopptaket ble gjort, mente jeg at han var varsler allerede og hadde vern mot gjengjeldelse. Jeg ser at Schaefer har oppfattet samtalen på annen måte enn det vi hadde en intensjon om. Det beklager jeg.» «Grunnen til at jeg var i Bergen, var ikke for å snakke med Schaefer og hans varslersak. Politimesteren hadde nedsatt en arbeidsgruppe som skulle gjennomføre en undersøkelse i påtaleseksjonen i forbindelse med en annen varslingssak. Arbeidsgruppen hadde altså ingen oppdrag inn mot Monikasaken. Dette ble også presisert i starten av samtalen med Schaefer og fremgår av lydopptaket fra møtet om man hører hele og ikke bare bruddstykker.» «Mot slutten av møtet ga Schaefer uttrykk for at det ikke var noen fra ledelsen som ville høre på ham. Med Tor-Aksel Busch dette tok han initiativ til å snakke om sin egen situasjon og hvor vanskelig han hadde hatt det. Jeg lot ham derfor snakke videre da jeg syntes det var vanskelig å avbryte ham og ikke høre på ham. På dette tidspunktet hadde vi i Politidirektoratet en oppfatning av at Schaefer var varsler og derved hadde vern mot gjengjeldelse. Derfor ble jeg overrasket over at han ba om å få levere enda et varsel om det samme. Det er grunnen til at jeg spurte om dette kunne ordnes på en annen måte enn at han leverte enda et varsel om det samme. Jeg trodde der og da at han ville levere inn det samme varselet på nytt.» «Jeg ser i ettertid at Schaefer, som på dette tidspunktet sa at han var veldig nedkjørt, kunne oppfatte dette på en annen måte. Det beklager jeg.» Til utsagnet om at Svartbekk handlet på instruks fra Aslaksen, svarer han dette: «Det var hovedverneombudet og politimesteren som ba oss ta denne samtale med Schaefer i forbindelse med varslingssaken i påtaleseksjonen.» Riksadvokaten ble forelagt spørsmål om hvorfor ikke møtet mellom POD og Schaefer ble drøftet i vedtaket, ble bedt om å kommentere Schaefers påstander om at påtaleleddene beskytter hverandre og om han ser gode argumenter for å skille politi og påtale. Dette er Riksadvokatens svar: «Vi ønsker aller først å slå fast at Schaefer ikke fikk den behandlingen han hadde krav på, slik det også fremgår av vårt vedtak. I den konkrete saken har vi gjort en grundig og uavhengig vurdering som vi fullt ut står inne for. Vi har foretatt en grensedragning mellom to regelverk, henholdsvis rapporteringsplikt og varsling, en grenseoppgang som vi ikke kan se at andre har problematisert. Vi mener det ville være nyttig om det ble foretatt en grensedragning av hvordan de to regelsettene griper inn i hverandre og om de gir mulige varslere den forutberegnelighet som er helt nødvendig for at varslingsinstituttet skal fungere slik vi ønsker.» HR-direktør Karin Aslaksen i POD, eks-politimester Geir Gudmundsen, påtaleleder Sidsel Isachsen og daværende visepolitimester Gunnar Fløystad har ikke besvart Politiforums henvendelser. 51 KOMMENTAR AV: OLE MARTIN MORTVEDT Redaktør Polififorum Kampen om terror fortsetter Forslaget til ny bistandsinstruks er overlevert regjeringen. Der foreslås det å overføre politibeslutninger til Forsvaret. M ye er arbeidsgruppen enig om. Der det er uenighet, går skillelinjen mellom de fire representantene fra Forsvaret og de to fra politiet. Ikke overraskende blir flertallet i favør Forsvarets syn på hvordan terroren skal bekjempes. Det er bra at rutinen for Forsvarets bistand til politiet blir foreslått forenklet. Det har vært for byråkratisk og for tidkrevende. Daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg var befriende prinsipiell da politiet ba Forsvaret om hjelp under Alta-aksjonen på 1980 tallet. Forsvarsministeren satte foten ned, og sa nei til at Forsvaret skulle bistå politiet i innsats mot landets egne innbyggere. Politiet måtte finne andre måter å løse oppgavene på. Det gjorde politiet. Historien fra Menstad-slaget hadde fremdeles gyldighet. Den samme prinsipielle tilnærming er nå borte. Nå er det praktiske løsninger som skal finnes. Fordi politiet har for lite ressurser. Flertallet i arbeidsgruppen, ledet av departementsråd Arne Røksund, foreslår å bryte med et viktig prinsipp. De foreslår at Forsvaret på eget initiativ skal igangsette antiterroraksjoner, en politijobb. Forslaget får neppe særlig støtte i politiet. Arbeidsgruppen skulle forbedre bistandsinstruksen. Det lå ikke i mandatet å se på oppgavefordelingen. Terror defineres i Norge som kriminalitet. Ikke krig. Dermed er dette et politiansvar. Ingen andre håndterer kriminalitet. Heller ikke Forsvaret. Forsvarets mannskap skal ikke settes inn mot egne innbyggere. Det er de enkle prinsippene. Men viljen til å sette politiet i stand til å håndtere dette, synes ikke like tilstedeværende. I stedet foreslår flertallet av arbeidsgruppen, ikke overraskende fra Forsvaret, at Forsvarets egne spesialstyrker skal håndtere terror og kapringer til sjøs. På eget initiativ, uten at det skjer etter ordre fra politiet. I tillegg foreslås det å flytte en hel tropp med Forsvarets spesialsoldater fra Rena leir til Horten, for å komme nærmere kysten og helikoptertransport. I større grad burde man se på at det organet som har ansvaret, også får tildelt de ressursene som kreves. Det er til å undres over at arbeidsgruppen ikke foreslår å tilføre ressurser til Beredskapsstroppen, i stedet for å bruke ressurser på en beredskapsstyrke i Forsvaret. Det ser litt pussig ut å oppruste Forsvaret, for å hjelpe politiet. Vi kan lure på om det er samfunnsmessig ønskelig å bruke ressurser på en tropp spesialsoldater som skal ligge i beredskap i Horten slik det er foreslått, uten annet samfunnsmessig oppdrag enn å ligge i beredskap? Unødvendig og dønn kjedelig for forvarets elitemannskap. Det synes langt bedre ressursutnyttelse å i stedet oppbemanne Beredskapstroppen tilsvarende. Hos Beredskapstroppen ligger ikke mannskapet passivt i beredskap, men utfører daglig nyttig arbeid med politigjøremål til samfunnets beste. Ved å satse mer på Beredskapstroppen, vil man høyne både beredskap og i tillegg hente ut en betydelig politimessig gevinst. Forsvaret og politiet har ulik tilnærming til beredskap. Der Forsvaret snakker om dager, kanskje timer, handler politiet på minutters varsel. All erfaring viser at det er de første minuttene som er avgjørende for all innsats mot terror. Vi vil tro at dette er gyldig også til sjøs. Innsatsstyrker som er på jobb, kan agere på minutter, bare transportkapasiteten er tilstede- værende. Forslaget om å øke politiets egen helikopterkapasitet til større og flere helikoptre, er med på å bedre dette. Samtidig vil de nye redningshelikoptrene kunne ha en vesentlig betydning hvis de organiseres slik at politiet kan ha førsteprioritet til en del av maskinene. Skjer det noe, vil Forsvarets kontraterrorvirksomhet belaglegge all helikopterkapasitet. Derfor må politiet ha råderett over dedikerte maskiner. Maskinene kan gjøre nyttig politiarbeid i det daglige, og løfte frem politiet i krise uten at det er kniving om helikopterkapasiteten. Skulle det komme til et krigsutbrudd, som Forsvaret skal håndtere, vil vi tro det er lettere å omdisponere politiets spesialstyrker til å hjelpe Forsvaret, enn det er å omdisponere Forsvarets spesialstyrker til å gjøre politioppgaver. På operativt nivå er det ingen strid mellom spesialstyrkene i Forsvaret og politiet. Uenigheten foreligger på strategisk nivå. Vi har tro på at det er bedre å ha en beredskapsstyrke fra politiet i daglig nyttig arbeid, enn en beredskapsstyrke som kun er i beredskap. Politiets egen beredskapsdirektør er påfallende stille i mediedebatten om dette tema. En gruppe fra politiet jobber med et høringssvar. Det er å håpe at politiet bruker sine beste folk som virkelig kan beredskap, til å gå igjennom anbefalingen som nå er levert. Skal politiet yte en bedre beredskap med viktig bistand fra Forsvaret, er det viktig at politiet leverer gode beredskapsfaglige argumenter på en slik måte at samfunnet får best mulig beredskap uten å bryte viktige prinsipper. Terror defineres i Norge som kriminalitet. Ikke krig. 52 ORGANISASJON BAKMANNEN Om ikke elsket, så høyt respektert. Om ikke hatet, så fryktet. Karakteristikkene som beskriver Jørgen Hellweges arbeid for Politiets Fellesforbund, er mange. TEKST: Ole Martin Mortvedt S tarten på intervjuet er selsom. Jørgen Hellwege sitter til venstre, litt foran meg. Han har bedt meg holde munn, og heller følge nøye med. Slik han ofte har gjort. I tre kvarter sitter vi slik. Uten en lyd. Så tar han meg forsiktig i venstre arm. – Hørte du? hvisker han. Jeg hører bare en blanding av øresus og litt vind i skogen. Ellers er det stille. – Jeg syntes det var lyden av horn mot tre, hvisker han igjen. Den nye elgriflen av typen Blaser R8 med kikkertsikte, ligger klar i fanget. Den gamle fra 1997 ble nylig byttet ut etter press fra kona. Vi er i Jørgens drømmerike. På elgjakt. På grensa til taigaen. Noen kilometer fra der han vokste opp på Elgstua i Elverum. I de dype skogene der Østerdalen begynner. Mer om det senere. For før Jørgen ble fagforeningsmann, var han politi, etter å ha gått ut av Politiskolen i 1983. Det ble noen tøffe tak i ordenstjenesten i Oslo før Jørgen hang politiuniformen i skapet. Midt på 80-tallet var Oslo sentrum preget av en del tøffe konfrontasjoner mellom Blitz-miljøet og politiet. Det var rop om politivold – blitzerne mente at politiet brukte vold, mens politiet selv mente de ble utsatt for vold. Selvsagt var Jørgen inne på Stortorget gjestgiveri sammen med Beredskapstroppen under det berømte slaget mellom blitzerne og politiet. – Det var helt surrealistisk. Det var en ganske vill slåsskamp. Vi rullet rundt på gulvet, og en politihund glefset tak i låret på en som var noe vilter. På et bord ved siden av satt det fire gjester og drakk øl, og tok det hele som underholdning. Plutselig var Stein Lillevolden og Beredskapstroppen borte. Og det ble helt stille. Rar opplevelse, det også, sier Jørgen. Det var da politimester Willy Haugli avga sitt ikoniske svar på klingende Tromsdialekt til kritiske spørsmål fra journalistene om hvorfor politiet hadde tatt med politihund inn på gjestgiveriet: «Fordi vi ikkje fekk inn hestan». Den gangen levde tabloidpressen i en nyttig symbiose med politi og blitzere, tett på gateslagene. Det var om å gjøre å få sikret bilder som støttet historien om politivold. Det var da det skjedde. Jørgen skulle sammen med en kollega pågripe en person som var ganske aktiv i organiseringen av en ulovlig demonstrasjon. På en eller annen måte hadde Jørgen mistet langkølla, og var i pågripelse av en mann som hadde havnet på bakken. Mens han holdt på å få kontroll over mannen, stikker en journalist langkølla bort til Jørgen. Instinktivt tar han imot kølla for å sette den tilbake Det var en ganske vill slåsskamp. Vi rullet rundt på gulvet, og en politihund glefset tak i låret på en som var noe vilter. LÆRTE TIDLIG Å JOBBE Det er her historien om Jørgen Hellwege begynner, en septemberdag i 1959. I en barneflokk på fem, og med en sanktbernhardshund ved navn Carmen. Med foreldre som jobbet døgnet rundt som eiere av serveringsstedet Elgstua. Foreldre som leide inn barnepike til å håndtere ungene, fordi det var så travelt på jobb. Foreldre som lot barna delta i arbeidet. Foreldre som satte sønnen og de andre barna i arbeid fra tidlige år. Familiens første ferietur hvor alle var med, gikk helt til Støren i Sør-Trøndelag da han var 15 år. Etter ei natt borte, var det tilbake i arbeid. – Var det der du lærte å like tall? – Jeg tror jeg har arvet en genetisk tallforståelse av min far. På Elgstua fikk jeg lære hvor viktige tallene var, sier Jørgen. Fra barnsben av var han vant til at det ble arbeidet mye og hardt. Det tok han med seg inn i Politiets Fellesforbund (PF). 53 MANNS MINNE: Etter at han i 23 år har vært sentral i oppbyggingen av organisasjonen, slutter nå Jørgen Hellwege i Politiets Fellesforbund. FOTO: TORKJELL TRÆDAL 54 Faksimile fra VG 23. juli 1988 ORGANISASJON OPPSTILT BILDE: Jørgen Hellwege fotograferes med kølla klar. Under ligger Erling Folkvord. Men bildet lyver, Jørgen brukte aldri kølla. Den fikk han fra en journalist sekundet før bildet ble tatt. i holderen. Men før han kommer så langt, blinker det i en blits. Journalisten hadde avtalt med en fotograf å skape en aldri så liten dramaturgi i bildet. Alle kunne på bildet se at politimannen var i ferd med å bruke kølla. Det hjalp på selvsagt på oppslaget at mannen de skulle pågripe het Erling Folkvord og var bystyrerepresentant. – Vi rørte ham selvsagt ikke med kølla, det var aldri nødvendig, sier Jørgen i dag, med et smil. ORGANISERTE SEG TIDLIG Så ble det fagforening for alle pengene, bokstavelig talt. Først gjennom Oslo politiforening, deretter i det som da het Norsk Politiforbund, forløperen til PF. Der har han flyttet på mange penger. – Jeg ble med i Norsk Politiforbund fordi det var mye som var dårlig organisert ved Oslo politikammer. Statsbesøkene var dårlig planlagt, mannskapene fikk lite drikke og forpleining, og godtgjørelsene for å stå i svært lange og uforutsigbare arbeidsøkter var tilfeldige. Jeg hadde forventet mer av politiet som arbeidsgiver. Den svake planleggingen irriterte meg mye. Når jeg opplevde at ting ikke var rettferdig overfor politifolkene som tok belastningene, måtte jeg rett og slett engasjere meg. Fagforeningen ga en plattform å påvirke fra, sier Jørgen. Som Fantomet, er Jørgen kjent for å være hard med de harde, og myk med de som trenger omsorg. De som har møtt ham i forhandlinger, har sett en mann bak skjermen på en laptop. Et uttrykksløst ansikt, isblå øyne som enten stirrer uutgrunnelig tilbake, eller ned på regnearkene. – Jeg prøver å møte godt forberedt. Blir vi utsatt for press, synes jeg det er interessant. Hva er det som gjør det viktig å presse på, tenker jeg da. I slike situasjoner er det morsomt å stille spørsmål, sier han, og erkjenner at han har en tendens til å tråkke til hvis han har en motpart som ikke opptrer etterrettelig. – Er det lønnsforhandlinger eller arbeidstidsforhandlinger, sjekker jeg og pugger selvsagt arbeidsgiverens faktagrunnlag, og jeg jobber meg gjennom det ved å sjekke eget materiale. Ofte oppdager jeg at arbeidsgivers vurderinger av faktagrunnlaget, ikke er helt sammenfattende med mine vurderinger. Jeg er ekstremt opptatt av å nå mål. Det som er enda viktigere enn å nå målet, er å nå målet sammen med noen, og glede andre, sier Jørgen. – Hvorfor PF i alle disse årene? – Hvis man liker å jobbe, og liker å få ting til å skje, er PF på en arena der det skjer mye. Jeg var med på overgangen fra Politiskole til Politihøgskole, jeg var med da vi gjennom Unio stevnet den norske stat for ILO (International Labour Organization, journ. anm.) i Geneve, og fikk en delseier der. Gjennom PF kommer man tett på mange spennende milepeler som preger politiet. Arbeidsfeltet har vært bredt og alltid spennende. Kimen til å bli i PF har vært å sette medlemmene i fokus, og gjøre en så god jobb som mulig for dem, svarer han. KOSTBAR DATAMASKIN PF har utviklet en sterk økonomi under Jørgens økonomiske styring. Egenkapitalen har økt fra 9 millioner i 1997 til 160 millioner i dag. Inne i dette ligger et streikefond som gir muskler til å stå i kamp for bedre lønn. Fra enkelte arbeidsgiverhold, har PF blitt beskyldt for å ødelegge fleksibiliteten som tidligere rådet når det gjaldt å sette politiansatte opp på tjenestelister. Enkelte mener at arbeidstidsbestemmelsene (ATB) er et djevelens verk fra PF. – Paradokset har vært å gå rundt og si til ansatte i direktoratet, ledere, tillitsvalgte og medlemmer at det er en ubetinget fordel at politiet følger norsk lov. Arbeidsgiver har behov for en rekke relativt omfattende unntak fra loven. Enkelt sagt, er ATB-avtalen et resultat av ren velvilje fra vår side. Da er det klart våre medlemmer skal ha betalt for den betydelige ulempe som ligger i å 55 FOTO: MAMMA SLAGKRAFTIG: Jørgen begynte tidlig å slå på stortromma. Det har han fortsatt med, på andre arenaer. JAKTKAMERATER: Både mauser'n og Carmen var viktige for Jørgen, som tidlig interesserte seg for jakt. ikke ha samme beskyttelse mot arbeid på fritiden som andre arbeidstakere. I 1988 var han med på å gjøre et beslag av en datamaskin av merket Toshiba 5200 på rommet til en guttunge. Det var en maskin som ferdig fylt med ekstra prosessor, lydkort og programmer, kostet 90.000 kroner. Det var den råeste maskina på markedet. Jørgen ble inspirert av beslaget. Han la derfor frem en sak om innkjøp av en slik maskin for lederen av Oslo politiforening, Jon T. Kvikne. Kvikne og styret mente det ble for dyrt, så de ville at årsmøtet skulle bestemme et såpass kostbart innkjøp. Jørgen fastholdt at en slik maskin var tvingende nødvendig for å kunne gjøre de beregningene han trengte. Det gikk som det pleier når Jørgen argumenterer. Årsmøtet stemte for. Omregnet til dagens kroneverdi kostet Toshibaen 163.615 kroner. Ganske raskt trakk han inn fire millioner i en erstatningssak fra Justisdepartementet ved hjelp ervervelsen. – Dette tok ikke arbeidsgiver inn i fellesbestemmelsene, fordi Staten ikke var sikker på om det var økonomi til å gjøre dette. Før opplegget med redusert arbeidstid ble innført, kunne fem mann bemanne vaktene døgnet rundt i en uke, hvis lensmannen tok dagvakta på onsdag. På den tiden var det 4000 politibetjenter som fikk redusert arbeidstiden med 2,5 timer i uka. Da oppsto det problemer på de små tjenestestedene som var dårlig bemannet før. Og spisepausen som før hadde vært betalt, skulle nå bli ubetalt fri. Ting ble satt på spissen. Avhør ble avbrutt på grunn av spisepause, patruljering avsluttet og folk kjørte inn. Ting fungerte dårlig, forteller Jørgen. Arbeidsgiver satte opp nye tjenestelister, som til slutt viste at de ansatte hadde vært satt opp på jobb 15 minutter for mye hver dag. Oslo politiforening tok møtet med myndige politimester Willy Haugli og ledelsen. – Stemningen i rommet ble ikke bedre da jeg spurte om Haugli om han visste hva han gjorde, sier Jørgen. Det at politifolkene over lengre tid hadde jobbet mer enn de hadde fått betalt for, Stemningen ble ikke bedre da jeg spurte Willy Haugli om han visste hva han gjorde. HENTET INN FIRE MILLIONER I 1986 besluttet Staten at arbeidstiden skulle ned fra 40 til 37,5 timer i uka. FAKTA Jørgen Hellweges CV Tillitsmann på videregående skole Økonomisk gymnas 1981 Befalsskole for Infanteriet. 1982 Giftet seg med den eneste kona han har hatt, Mona. 1983 Eksamen fra Politiskolen. 1983 Politikonstabel på Majorstua politistasjon. 1985 Første tillitsverv i Oslo politiforening. 1993 Begynte i Norsk Politiforbund etter et representantskapsmøte på Voss. Seks av de syv i forbundsstyret ville ikke velge Jørgen. Men av taktiske hensyn måtte Oslo sikres plass. Det ble til slutt loddtrekning. Den pågående unge mannen fra Elverum trådte inn i tillitsmannsarbeidet på full tid. 2001 Administrasjonssjef i PF. 2014 Politisk rådgiver i PF. 56 ORGANISASJON TIDLIG PC: Jørgens Tosihba 5200, en 13 kilos laptop fra 1988. En kostbar maskin som ble svært innbringende. var mat for fagforeningen. I et forlik med Justisdepartementet i 1988, fikk Oslo politiforening på vegne av medlemmene en erstatning på fire millioner kroner. Da oppsto et nytt problem. Hvordan skulle man fordele pengene. – Jeg sa til Justisdepartementet at de kom til å bruke to årsverk på å regne ut hva hver enkelt skulle ha. Mitt tilbud var at jeg kunne gjøre det, for halve prisen med min Toshiba 5200. Striden rundt dette kvarteret endte med at de som gikk på de mest belastende tjenestelistene fikk nesten en månedslønn ekstra utbetalt. Han er i grunnen godt fornøyd med at han har vært en kostbar mann, denne Jørgen. Vel vitende om at han, sammen med mange andre, har bidratt til å sørge for at politifolk får betalt for å jobbe ubekvemt, og for å ha fått en ordning der fritiden ikke fritt og uten kostnad kan brukes av arbeidsgiver. I et yrke med såpass mye uforutsette hendelser, har dette vært et viktig bidrag for å få en bedre regulert arbeidstid som politiansatt. ET LYDLØST SKUDD Vi er tilbake i Østerdalens skoger. Jaktlaget har plassert seg rundt omkring. Alle har med seg rifle og samband med øreplugg, slik at ikke elgen hører det som går på lufta. Kollegajeger Terje går spor med elghunden. De har tatt opp sporet av elg i terrenget. Det spraker i ørepluggen. – Je går mot sør i myra, hører vi. Kroppsspråket på bikkja forteller at det er ferske spor. Spenningen stiger. Vil elgoksen komme inn i vårt skytefelt? Ny melding på øret: Elgen forandrer retning. Den kan komme i vår retning. Jørgen hever sakte rifla og sikter, tror jeg. Jeg fryser fast, livredd for å skremme en elg jeg ikke ser. Men neida, han bruker kun kikkerten for å utforske noen skygger i skogen. Det var verken bærplukker eller elg. Han senker rifla. Vi fortsetter å vente. BARBENT PROFIL: Da det skulle tas representasjonbilder i Norsk Politiforbund, tråkket Jørgen til. Uten sko. Når det har gått rundt en time, kommer det en ny melding, nå fra en ny stemme. – Nå er det itte lov tæl å skyte fler elgokser, kommer det fra sambandet. Typisk Hedmarking. Det han mente var at han hadde skutt oksen. 400 meter fra der vi sto. Uten at vi hørte en lyd. Lyddemper… KONGEN AV SÆRAVTALER Det er kjent at Politidirektoratet (POD) forsøker å få bort mange av de ulike særavtalene som regulerer både arbeidstid og godtgjørelser ut over vanlig lønn til politiansatte. Men i politiet skjer det mye som ikke er like enkelt å forutse. Det har vært en aldri så liten gullgruve for PFs forhandlere, nok en gang med Jørgen som en av bakmennene. – Grunnen til at vi har fått betegnelsen «Kongene av særavtaler» er at politiansatte ofte må igangsette ulike typer jobber med korte frister før ting må utføres. Det kan være statsbesøk, instruktørvirksomhet for hundeførere, for skyttere, for bilkjøring, utenlandsarbeid som med Siem Pilot, innsats etter Haiti-jordskjelvet eller som instruktør for nye politifolk i Afghanistan. Politifolk må ofte ta uvanlig arbeid hva gjelder tid og sted, sammenlignet med et normalt familieliv. Det krever tilpasninger, ofte på grunn av EU-regelverket, sier Jørgen. Han forteller at Justisdepartementet i 1993 forbannet seg på at de aldri skulle få et Alta-oppgjør igjen. På 1980-tallet var det et stort antall tjenestemenn som ble beordret til Alta for å hjelpe til i mot store demonstrasjoner knyttet til bygging av vannkraftanlegg i Alta-elva. De innbeordrede politibetjentene lå i Finnmark på løpende overtid, og fikk betalt i rikt monn det som kalles særkompensasjon. Tre timer ekstrabetaling for å arbeide på det som skulle være fridager. – For meg som har jobbet tett på PFs forhandlinger i så mange år, er det morsomt å se at Alta-avtalen vi fikk til med hensyn til utbetalinger, har blitt en del av den nye ATB. Det har aldri blitt utbetalt mer særkompensasjon til våre medlemmer enn i dag, og jeg ser at vi har 2267 politioverbetjenter, til tross for at Justisdepartementet en periode ville ha tittelen bort. Jeg er fornøyd med at vi har klart å sikre våre medlemmer bedre utbetalinger, også på dette området, sier Jørgen. JOBBET MINST OG TJENTE MEST – Kan POD lykkes i å nå sitt mål om å få bort særavtalene, og dermed reduserte utbetalinger til politiansatte? – Absolutt. Vi kan jo tenke oss å etablere politiet på en vesentlig høyere grunnlønn. Men om POD vil tjene på det, er jeg usikker på. Vi som har vært med ei stund, husker tilbake da etterforskerne på politikamrene hadde utbetalt fast overtid tilsvarende 10 57 TREFFSIKKER: Med stående frihånd nås elgkvota med treffsikre skudd. timer i måneden. De fikk denne betalingen uavhengig av om de jobbet mye eller lite. De som tjente på det, var de som ikke jobbet. På mange måter var det en premiering av de som ikke jobbet. Nå, derimot, har vi fått til et system som premierer de som jobber, sier Jørgen. Han forteller at PF under tvil aksepterte at politiansatte skulle kunne arbeide med en kortere arbeidsfri periode under åtte timer, selv om de får særkompensasjon. – Vi har satt enkelte ting i sammenheng. Ett av vilkårene for å akseptere dette, var at regjeringen skulle forplikte seg til å arbeide for å få en bemanning med to politi per 1000 innbyggere innen 2020. Kutter regjeringen satsingen på høye studentkull, faller grunnlaget for vårt samtykke til unntak bort, sier Jørgen. Han mener trykket fortsatt må holdes oppe for å få flere politifolk ut i arbeid. Riset bak speilet er at arbeidsgiver mister muligheten til å disponere politifolkene slik som i dag, hvis ikke målet om to per tusen nås innen 2020. FÅR STREIKEPENGER I RETUR Bakmann Jørgen har vært med i mange og lange timer under seige forhandlinger. De tøffeste forhandlingene pågikk i 2009, rett før politikonflikten kulminerte. – Jeg fikk det i bøtter og spann da vi forhandlet den første ATB-avtalen. Vi hadde sittet i forhandlinger i et døgn, natten holdt på å bli dag, og jeg kjente at trøttheten kom sigende. Jeg tok dette opp med daværende forbundsleder Arne Johannessen, som er den råeste forhandleren jeg har lært å kjenne. Svaret da jeg antydet en aldri så liten hvilepause var: «Jeg har ingenting imot at du går hjem. Jeg fortsetter.» Og vi fortsatte. Resultatet var et forhøyet opptak på Politihøgskolen fra 450 til 720 studenter i året, 460 sivile stillinger, og opp mot 40.000 ekstra i året for mange av våre medlemmer. Hardt, målrettet arbeid ga resultater, sier Jørgen. Det han ikke sier så mye om, er at mens fagforeningsforhandlerne omtrent jobbet helsa av seg med utallige nattetimer under forhandlingene, så var temaet for forhandlingene vern om medlemmenes fritid og kompenserende hvile. Han trekker frem tidligere PF-leder Terje Ødegaard som en av de dyktigste forhandlerne han har møtt. – Han var en enestående og fremtidsrettet forbundsleder som la grunnlaget for streikefondet og økonomien slik vi kjenner PF i dag. Terje hadde ideene, jeg iverksatte, sier Jørgen. En av sakene var streikefondet, og tilbakebetaling av ubrukte streikepenger til medlemmene. Han forteller at de førte en treårig kamp med Skattedirektoratet for å kunne få mulighet til å tilbakebetale til den enkelte medlem det den enkelte har betalt inn i streikekassa, når medlemmet pensjonerer seg – uten at det trekkes skatt. PF vant frem. I praksis fører det til at PF-medlemmer får utbetalt 1015.000 kroner fra PF når de går av med pensjon, hvis de da ikke har brukt pengene på streik. Finner man på å melde seg ut av PF før pensjonsalderen, går streikepengene tilbake til streikefondet. Ved omorganiseringen av politiet, blir det sagt og gjort ting som på mange måter ikke er i samsvar med det Stortinget har bestemt. DESIGNET DATASYSTEMER Jørgen henter mye informasjon fra datasystemer som han selv har designet, og som har gjort at PF har sittet med vesentlig bedre tallgrunnlag enn POD. De viser at til tross for at direktoratet melder om økt politibemanning, så øker også overtidsbruken i politiet. I 2011 ble det arbeidet 778.000 timer overtid i politiet. Dette økte kraftig ifølge en ny måling i 2014. Da ble det arbeidet 58 ORGANISASJON 1.016.000 timer overtid i politiet. – Det betyr at til tross for store kull fra Politihøgskolen, så arbeider hver enkelt politiansatt vesentlig mer. Det tar jeg som en bekreftelse på at det er et stort gap mellom bemanningen i politiet, og de oppgavene som politiet faktisk er i satt til å løse, sier Jørgen. Han påpeker at politirollemeldingen Stortinget vedtok i 2005, sa noe om hva politiet skulle være. – Nå ved omorganiseringen av politiet, blir det stadig sagt og gjort ting som på et overordnet nivå på mange måter ikke er i samsvar med det Stortinget har bestemt. Det er mulig det er flere politifolk ansatt, men det jobber ikke flere på grunnplanet, sier Jørgen. I 22. juli-kommisjonens rapport ble det gjort et poeng av et av funnene som viste at det var mest politi på arbeid på dagtid i ukene, og færre på jobb i helgene. – To pluss to er ikke fire, i alle fall så gjelder det når tallknuserne i 22. juli-kommisjonen så på politidekningen. Det enkle ble målet, som gjorde at fakta forsvant. Helheten ble borte i ønsket om å rasjonalisere bort det faktum at politiet har andre oppgaver enn det som synes tydeligst i en utrykningslogg. Det ble en sannhet for å dokumentere at politiet rigger bemanningen feil, men den sannheten er feil, understreker Jørgen. – Vi kan dokumentere at det brukes vesentlig mer unntak etter ATB i ukedagene enn i helgene. Hvis 22. juli-kommisjonens påstand hadde vært riktig, skulle det ikke vært så mange unntak midt i uka. Kommisjonsrapporten sier ingenting om de mange oppdragene på ukedagene. Jeg mener det er en svakhet ved kommisjonsrapporten at den ikke så på hvordan politiet er bygd opp i forhold til oppgavene politiet faktisk gjør. Der den operative styrken før ble brukt mye mer til rene «ordensoppgaver» knyttet til forstyrrelser av den offentlige fred og orden, brukes de operative nå til mange oppgaver som tidligere ikke var der. Det er ikke belyst i det hele tatt, sier Jørgen. SKAPTE FORSIKRINGSSELSKAP Neida, Jørgen har ikke et nytt kull unger på gang. Nå snakker vi forsikring. – Det holder med tre døtre og foreløpig tre barnebarn. Men ja, jeg har brukt en del tid på å få til bra forsikringsordninger for PF-medlemmene, erkjenner Jørgen. Tidligere var det slik at PF kjøpte kollektive forsikringer fra forsikringsselskapet If. – Vi laget oss et tallgrunnlag som viste at PF-medlemmene hadde vesentlig lavere skadeandel enn andre typer forsikringstakere. If ville ikke gi oss lavere forsikringspremie, selv om de tjente gode penger på oss. Da måtte vi finne en annen løsning. Dette var forløperen til at PF i dag driver sitt eget forsikringsopplegg gjennom PF Forsikring. Merkantilutvalget i PF opprettet PF Forsikring i 2005 fordi If ikke ville gi politiansatte en forsikringspremie som gjenspeilet den faktiske risikoen. PF Forsikring har nå blitt til et bredt spekter av ulike forsikringstilbud tilpasset behovene for PF-medlemmer. Da Jørgen ble administrasjonssjef i 2001, var forsikringsomsetningen 9 millioner kroner i året. I dag omsetter PF-forsikring for 120 millioner kroner i året. Vi lar Jørgen få skryte litt. Han liker det. Å la tallene fortelle sitt tydelige språk. Han tror vi ikke gjennomskuer ham. – PFs medlemsforsikring, altså den kollektive gruppe- og ulykkesforsikringen, kostet 285 kroner i 2007. I dag åtte år senere koster den 259 kroner. Det er klart vi er stolte over å ha fått til rimelige forsikringer for våre medlemmer samtidig som forsikringssummene er blitt bedre, sier Jørgen. Han viser til at den politiske virksomheten i PF kun utgjør 15 prosent av det medlemmene bruker i systemet, hvis forsikringen og de andre merkantile avtalene slås sammen. Jørgen snakker mer som en økonomisjef enn en avtroppende politisk rådgiver. Etter at PF brøt samarbeidet med If, oppdaget de også at deres gamle samarbeidspartner ulovlig brukte PF-medlemmenes adresser til å drive markedsføring. To ganger tok han forsikringsselskapet i skole for å urettmessig bruke det gamle adressegrunnlaget. Og to ganger betalte forsikringskjempen en erstatning til PF for å ha drevet ulovlig markedsføring. – Dette gjorde vi i den forvisning om at en offentlig strid med PF er det ingen som ønsker. Det handler ikke om å ha rett, det handler om følelser og sympati, sier Jørgen lurt. har han fremskrevet fremtidige pensjoner for unge PF-medlemmer. – Dagens 25-30-åringer vil få en vesentlig lavere pensjonsutbetaling med dagens system, enn det dagens politipensjonister får, sier Jørgen. Grunnlaget er at blant annet høyere levealder gjør at Staten har svekket pensjonsutbetalingene for å spare penger. Unge PF-medlemmer får behov for høyere pensjon enn det som mottas igjennom folketrygden og Statens pensjonskasse. – PF må møte denne nesten litt usynlige pensjonsbomben med å opprette PF Pensjon. En ordning hvor medlemmene kan spare til pensjonsalderen for å dekke opp for hele eller deler av pensjonstapet. Medlemmer som er født etter 1974 er de som kommer til å merke pensjonsreformen mest. Veldig forenklet kan en si: Et medlem som tjener 500.000 når vedkommende går av med pensjon og som er født i 1974 eller senere, og som lever i 20 år etter at en er blitt pensjonist, vil få en million mindre i samlet pensjon enn en som er født i 1958. PFs mangeårige bakmann bryr seg fortsatt. For selv om du kan ta Jørgen ut av PF, kan du åpenbart ikke ta PF ut av Jørgen. En offentlig strid med PF er det ingen som ønsker. Det handler ikke om å ha rett, det handler om følelser og sympati. BEKYMRET FOR PENSJON Og selv om han nå skal tre ut av PF, betyr det ikke at engasjementet hans for PFmedlemmene er over. Det som bekymrer Jørgen nå, er fremtidig pensjon for unge politiansatte. Fra sitt enorme tallmateriale «NÅ ER VI FERDIGE» Elgoksen ligger ute på myra i nærheten av et tjern. Et flott dyr. – Omtrent 240 kilo slaktevekt, anslår Jørgen fornøyd. Fem tagger på hver side av et begynnende skovlhorn. En av de andre på jaktlaget er på tur inn med elg-trekkeren. De lurer på om den flytende myra vil holde farkosten oppe. – Og nå skal du få blod på hendene? spør jeg før slaktinga begynner. – Nei, jeg bare skyter jeg, sier Jørgen. Alt etterarbeidet, er det de andre gutta som tar seg av. Og klokka halv ni på kvelden, tre timer senere, tikker det inn en SMS: «Nå er vi ferdige». Det er Jørgen også. Hans 23-årige økt i PF er over. Selv om han nok vil komme innom på konsulentbasis når PF-kontoret trenger bistand, skal han fortsette å jobbe for å oppnå bedre fordeler for PF-medlemmene. I januar begynner han å jobbe for PFs forsikringsmegler. 59 ELGJEGER I SOLNEDGANG: Jørgen Hellwege går ut av PF-historien med hevet hode og kruttet tørt, klart til bruk. Han har vært helt sentral i oppbyggingen av PF til den organisasjonen den er i dag. 60 ORGANISASJON FIRE OM JØRGEN HELLWEGE Berit Hellwege (80) Mamma − Jeg vil jo bare si slike myrsnipeting? − Mammaer har lov til det. − Ok. Da skal jeg fortelle. Han har alltid vært flink med økonomi. Og bare snill og god, både da han var baby, og nå. Han var en skjønn gutt og storebror som tok godt vare på sine yngre søsken. Han har aldri vært tynn, bortsett fra da han gikk befalsskolen. Pliktoppfyllende er han også. Og så han han et stort barnetekke, sier mamma Berit. Hun kan avsløre at jaktkoia Jørgen overnatter i når her er på elgjakt, er hjemme hos henne. Når de andre på jaktlaget forsøker å benke seg på slitne brisker i koia i skogen, kjører Jørgen og kamerat Pål hjem til Berit, som disker opp med tre retters middag servert på porselen. Med sølvbestikk og krystallglass. Fylt med både rødvin og cognac. − Jeg er jo heldig som får slike gutter i hus, sier Berit med et stort smil. Når jaktlaget forsøker å få fyr på ovnen frostkalde høstdager ute i skogen, står Jørgen opp til ferdig dekket frokostbord der mamma har stelt i stand egg og bacon. Noe annet duger ikke under jakta. − De er jo bestandig veldig sultne, sier mamma fornøyd. − Han lærte forresten å skyte av «Bikkje-Ola», og skyter bestandig stående med fri arm, legger hun til. Arne Johannessen Sigve Bolstad Arne Jørgen Olafsen Tidligere forbundsleder i PF Forbundsleder i PF Tidligere fagforeningskollega og politimester – Jørgen var en av mine næreste og mest verdifulle medarbeidere i de 13 årene jeg var hans sjef. Vi har til sammen arbeidet for PF sammen i 20 år. Han er en stor personlighet og en mangslungen type med mange talenter. Han kan spille på en sær personlighet som han liker å dyrke. – Jørgen er en gigant. Han har et brennende hjerte for PF. Han har en enorm arbeidskapasitet, et klokt hode. Han er en systematisk strateg. Alt han gjort på jobb har vært til beste for medlemmene i Politiets Fellesforbund. – Jørgen er ekstrem på å dokumentere, og har sørget for at PF har jobbet kunnskapsbasert. For meg som leder, var han en uvurderlig type medarbeider som ofrer alt for jobben. Han har bidratt enormt mye for å utvikle PF, særlig på området økonomi, økonomistyring og merkantile tilbud innenfor det rent administrative. I tillegg har han bidratt sterkt opp mot økonomiske beregninger i forkant av og under lønns- og ATB-forhandlingene. Han var idemakeren bak streikefondet. Måten har innførte kontingentberegning på, har spart oss for mye arbeid og stadige diskusjoner om justeringer. Viktig er måten han bygde opp streikemodulen på. Han laget et system for å håndtere alt rundt en streik. Det var en stor manuell jobb hver gang. Nå er dette digitalisert. Jørgen er en gründer med stor gjennomføringskraft som er lite opptatt av å få ære av ting selv. Han en stor politisk forståelse, selv om han selv koketterer med at han ikke forstår politikk. Han har bidratt til å løfte PF, og han har alltid vært fremtidsrettet i det han har gjort. Han har forutsett de tingene som vil komme, og er aldri redd for å si i fra. Alltid når han har sagt fra, har han hatt konkrete forslag til løsninger. Samtidig har han vært en krevende person. Det baserer jeg på at han alltid har villet veldig mye. Han er alltid sterk og klar på hva han ønsker, og hvordan han ønsker det. Jørgen er sosial, og han har i stor grad bidratt for å gjøre andre fornøyd. Han har gjort en fantastisk innsats for PF. Jeg har levd med Jørgen siden jeg kom til Oslo politidistrikt for 27 år siden, og det er over halve livet mitt. Det kommer til å bli merkelig å ikke se ham som en del av det daglige pulserende livet inne på forbundskontoret. Jeg ønsker ham lykke til og alt mulig godt i sin nye jobb. Det er hans fortjeneste at PF sitter på et unikt dokumentasjonsgrunnlag som er nyttig til både lønn, ATB og forhandlinger om særavtaler. Jørgen har hatt svært god datakunnskap, og han var tidlig ute med å bruke digitale verktøy. Kombinert med stor arbeidskapasitet har han gjort seg helt sentral i det PF har foretatt seg i det politiske landskapet og på det internadministrative i organisasjonen. Da vi slo sammen Lensmannsetatens landslag og Norsk politiforbund i 1997, hadde vi en helt marginal økonomi. Jørgen har vært helt sentral i å bygge den solide økonomien PF i dag har. Jørgen er omtenksom, selv om han har en væremåte som setter ham litt på siden av «mainstream». Det er først og fremst gjennom sin faglig dyktighet han har fått innflytelse. 61 Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og vil i samarbeid med PHS gjennomføre Utdanning av Innsatspersonell Kategori 1 høsten 2017. Beredskapstroppen (BT) er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. BT kan også bistå med polititaktiske råd til taktisk, operasjonelt og strategisk nivå i politidistriktet. (PBS I 4.4.1) Utdanningen er et PHS studie og gir 30 studiepoeng. Utdanningen er meget krevende fysisk og psykisk. Den er praktisk rettet, men studentene må levere fagoppgave og bestå avsluttende eksamen. Flere opplysninger og detaljer på PHS hjemmesider – etter- og videreutdanning – operative utdanninger. TIDSLINJE: • Utlysning november og desember 2016 • Søknadsfrist 1.2.2017 • Opptak mai 2017 • Samling 1: uke 35 tom uke 42 - 2017 • Samling 2: uke 45 tom uke 50 - 2017 • Fagoppgave: vårsemester - 2018 • Eksamen: vårsemester - 2018 GENERELLE KRAV: • Bachelorgrad i politiutdanning ved utdannelsens start.* • Være fylt 25 år innen utgangen av 2017. • Inneha gode politioperative ferdigheter. • • • Bestå fysiske tester fastsatt av Politihøgskolen. Ha god psykisk og fysisk helse. Kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG. *Politihøgskole studenter som får bachelorgrad til sommeren 2017 har mulighet til å søke å gjennomføre opptak i mai 2017. FYSISKE MINSTEKRAV FØR OPPTAK: • 3000 m. løping – tid 12.30. • Push Ups. 50 stk. • Heving i bom – 10 stk med overtak. • Sit.Ups. 50 stk. • 400 m. svømming. • Fridykk ned til 4 m. KONTAKTPERSONER: PHS Arne Jon Overland E-post: post.oslo.guip1@politiet.no Politioverbetjent Politihøgskolen Tlf. 986 92 457 Beredskapstroppen E-post: post.oslo.guip1@politiet.no Søknadsfrist 01.02.2017 SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Ledig stilling som feltinspektør med politiutdanning Sysselmannen på Svalbard har ledige engasjementer som feltinspektører med politiutdanning i følgende perioder: Vinter: 7.3.2017-28.4.2017 (ett engasjement) Sommer: 16.6.2017-18.8.2017 (tre engasjementer) Det er mulig å søke på hvert engasjement separat, på ulike kombinasjoner av engasjementene, eller på alle engasjementene samlet. Det må fremgå tydelig i søknaden hvilket/hvilke engasjement man søker på. Tjenesten utføres av feltlag bestående av en polititjenesteperson og en tjenesteperson med naturfaglig bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i felt med base i Sysselmannens hytter ulike steder på øygruppen. Om vinteren er det aller meste av virksomheten basert på bruk av snøskuter, og om sommeren på bruk av åpen båt med utenbordsmotor. Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette. ARBEIDSOPPGAVER • Oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel • Oppsyn og kontroll med jakt, fangst og fiske • Tilsyn med kulturminner • Faunaregistrering • Nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter • Andre praktiske oppgaver Vinterengasjementet skal i all hovedsak utføre informasjonsarbeid, oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel KVALIFIKASJONER • Politiutdanning og allsidig praksis fra ordenstjeneste og etterforsking • Solid felterfaring • God fysisk form • Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet fremmedspråk • For vinterengasjement: erfaring med feltarbeid vinterstid, førerkort for snøskuter og erfaring med skuterkjøring. • For sommer-/høstengasjement: båtførerbevis og erfaring med å føre båt • Det legges vekt på felterfaring, svalbarderfaring, og eventuell håndverksmessig bakgrunn. Videre legger vi vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og fleksibilitet. Det kreves tilfredsstillende vandel. Søknadsfrist 30.11.2016 PF_November.indd 2 31.10.2016 13.00 FØLG DEBATTEN FRA POLITI- OG JUSTISSEKTOREN PÅ Nye leserinnlegg, kronikker og kommentarer hver eneste dag. 63 PROSJEKTSTILLING SOM ANALYTIKER Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politiet. Vi organiserer alle grupper og på alle nivå i politiet og har til sammen 16 700 medlemmer. Forbundskontoret, som ligger sentralt i Oslo sentrum, har 25 medarbeidere. 13 er heltidstillitsvalgte (forbundsleder og forbundssekretærer), 10 er fast ansatte. Vårt medlemsblad Politiforum er samlokalisert med forbundskontoret. I Politiforum er det tre stillinger, en redaktør og to journalister. Politiets Fellesforbund er en organisasjon som har viktige oppgaver på vegne av samfunnet i norsk arbeidsliv. Dette bidrar til at det er stor interesse rundt Politiets Fellesforbund og den politikken forbundet står for. Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er vår viktigste sak. Politiets Fellesforbund er en organisasjon med både bredde og spisskompetanse innenfor de oppgavene en fagforening har, i tillegg til politiets rolle og oppgaver. Vi søker: Analytiker Forbundskontoret søker etter en person som kan innhente data og gjennomføre analyser bl.a. på områdene lønn, arbeidstid, politibudsjett, m.m. Forbundskontoret er organisert i selvstendige team. Stillingen som analytiker vil bli tilknyttet lønnsteamet, men må påregne å arbeide sammen med de andre teamene ved forbundskontoret. FØLGENDE OPPGAVER ER TILLAGT STILLINGEN: · Hente ut data fra offentlige kilder, etatens systemer og forbundets egne systemer · Analyse av lønnsutvikling og lønnsnivå i etaten · Analyse av medlemstall/medlemsmassen · Analyse av hvordan etaten bruker bl.a. unntak og overtid i forbindelse med reforhandling av arbeidstidsbestemmelsene · Analyse av politibudsjettet · Utvikle regnearkmodeller og eventuelt datamodeller i andre systemer til bruk lokalt og sentralt i forbundet · Lage dokumentasjon til bruk lokalt og sentralt i forbundet · Sammen med kommunikasjonsenheten gjøre analysene tilgjengelig ERFARING/EGENSKAPER: · Formal eller god realkompetanse på områdene statistikk og analyse · Meget god kompetanse i Excel og/eller Access · Kunne utvikle enkle program i Excel · Fordel med kjennskap til statistikkprogram · Fordel med kompetanse som tillitsvalgt · Stor gjennomføringsevne · Gode samarbeidsevner · Strukturert og effektiv · Målrettet og selvstendig · Kreativ/initiativrik Forbundskontoret er i omstilling og stillingen lyses derfor ut som en prosjektstilling/verv med varighet ut 2018. Lønn etter avtale. Fra lønnen blir det trukket 2 prosent til pensjonsordning. Vil du vite mer? Ta kontakt med politisk rådgiver Jørgen Hellwege, tlf. 928 96 473 eller generalsekretær Per Erik Ommundsen tlf. 992 87 688 Søknad med CV sendes elektronisk til pf@pf.no. Søknadsfrist 9. november. Merk søknaden «Analytiker». Søknadsfrist 09.11.16 FAST STILLING SOM REGNSKAPSMEDARBEIDER Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politiet. Vi organiserer alle grupper og på alle nivå i politiet og har til sammen 16 700 medlemmer. Forbundskontoret, som ligger sentralt i Oslo sentrum, har 25 medarbeidere. 13 er heltidstillitsvalgte (forbundsleder og forbundssekretærer), 10 er fast ansatte. Vårt medlemsblad Politiforum er samlokalisert med forbundskontoret. I Politiforum er det tre stillinger, en redaktør og to journalister. Politiets Fellesforbund er en organisasjon som har viktige oppgaver på vegne av samfunnet i norsk arbeidsliv. Dette bidrar til at det er stor interesse rundt Politiets Fellesforbund og den politikken forbundet står for. Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er vår viktigste sak. Politiets Fellesforbund er en organisasjon med både bredde og spisskompetanse innenfor de oppgavene en fagforening har, i tillegg til politiets rolle og oppgaver. FØLGENDE OPPGAVER ER TILLAGT STILLINGEN: • Regnskap fra A til Å (herunder bokføring, elektronisk bilagshåndtering, fil innlesning, periodisering, remittering og avstemming) • Reiseregninger, inkludert bistå med oppfølgning og utvikling av det elektroniske reiseregningssystemet • Oppfølging av kontingent, refusjoner, fakturering og utbetalinger • Andre administrative oppgaver KRAV TIL DEG: • Økonomisk utdannelse og/eller relevant praksis • Regnskaps- og tallforståelse • Ansvarsbevisst og effektiv • Fleksibel • Gode samarbeidsevner • Gode kunnskaper MS Office • Meget gode kunnskaper i bruk av PC/data som arbeidsverktøy • Kjennskap til Visma Global en fordel VI KAN TILBY: • Et hyggelig arbeidsmiljø • Varierte arbeidsoppgaver • Gode lønns- og arbeidsvilkår • Gode pensjons- og forsikringsordninger Dersom intern søker blir ansatt, blir det ledig et vikariat med tilsvarende stillingsinnhold. Vikariatet har en varighet til 31.12. 2018. Det er ønskelig med rask tiltredelse. Lønn etter avtale. Fra lønnen blir det trukket 2 prosent til pensjonsordning. Vil du vite mer? Ta kontakt med politisk rådgiver Jørgen Hellwege, tlf. 928 96 473 eller generalsekretær Per Erik Ommundsen tlf. 992 87 688 Søknad med CV sendes elektronisk til pf@pf.no. Søknadsfrist 15. november. Merk søknaden «Regnskapsmedarbeider». Søknadsfrist 15.11.16 Kom nærmere opplevelsen Med Esso MasterCard får du 55 øre/l i rabatt på drivstoff og 15 % rabatt på overnatting* når du kommer frem. I tillegg får du: - 20 % rabatt på bilvask hos Esso - 25 % rabatt på leiebil hos Europcar - Spesialrabatter flere ganger i året Husk også at kortet ditt kan brukes til alle innkjøp, overalt! Finn ut mer og søk på: essomastercard.no/politiets-fellesforbund POLITIFORUM POLITIFORUM POLITIFORUM DETTE ER BLITT POLITISJEFENES POLITIFORUM VIKTIGST 0 1 . 0 6 . 2 0 1 6 1 4 . 0 9 . 2 0 1 6 1 2 . 1 0 . 2 0 1 6 | L Ø S S A L G K R | 6 5 , - DEN SVENSKE POLITIKRISEN L Ø S S A L G | K R 6 5 , - | L Ø S S A L G | N R K R 6 5 , - | N R 0 5 0 9 E VÅPEN N R 1 0 Det er økonomis k krise i PolitiNorge. Nå må polit imestrene gå drastisk til verk s. SIDE 10-23 SKUTT PÅ JOBB To år inn i politireformen, er svensk politi i krise. Hva skjedde hos söta bror? SIDE 10-22 Kun tilfeldigheter gjør at Erik Bjerkaas lever i dag. Nå forteller han sin historie. SIDE 10-31 DE BESTE SØKERNE LESER POLITIFORUM Sett inn din stillingsannonse her... ...og du når ut til 97 prosent av politiutdannet personell. DET ER IKKE SIKKERT AT DE SER NETTANNONSEN Drivstoffrabatt forutsetter bruk av et Esso MasterCard. Effektiv rente ved kreditt på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947. * Gjelder i helger og ferieperioder på Nordic Choice Hotels i Skandinavia og Baltikum. KONTAKT markedskonsulent Heidi Bjørkedal heidib@pf.no 66 KRONIKK AV: ELDAR MELING Hovedverneombud Oslo politidistrikt Nye etiske retningsl Trenger politi- og lensmannsetaten nye etiske retningslinjer som virker begrensende på ytringsklimaet? I en tid hvor etaten gjentatte ganger kritiseres for dårlig kultur og ledelse, hvor det gang på gang slås opp at varslere ikke behandles på en god måte, er å begrense ytringsfriheten veien å gå? Politidirektoratet sendte i september i år ut på høring forslag til nye «Etiske retningslinjer for politi- og lensmannsetaten.» Høringen ble sendt ut til alle medarbeidere via en nyhetssak på politietatens intranett Kilden og til politidistrikt og særorganer i en e-post. Før dokumentet ble sendt ut hadde det ikke vært noen involvering av verken vernetjeneste eller organisasjonene i utarbeidelse av dokumentet. Verken i saken på Kilden eller i dokumenter oversendt til politidistriktene fremgår det hvem som er høringsinstanser utover at ansatte oppfordres til å komme med innspill. Den oppfordringen er vel og bra men hjelper lite når det ikke fremgår klart hvor tilbakemeldinger skal sendes. I tillegg viste det seg at utover en oppfordring på Kilden var det ikke gjort noe for å sørge for en god involvering nedover i organisasjonen. Som hovedverneombud for Oslo Politidistrikt valgte jeg å sende inn et eget høringssvar på tross av at det er uklart om jeg var høringsinstans. Dette fordi jeg opplever prosessen og innholdet i forslaget som problematisk. retningslinje som sier noe om etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Den gjelder generelt for hele statstjenesten og sier mye om forventninger til hvordan ansatte i staten skal ha god etisk standard. Den sier også en god del om hvordan den forholder seg til annet regelverk. For polititjenestepersoner har vi i tillegg politiinstruksen. Den sier en god del om hvilke standarder som kreves både i og utenfor tjenesten. Den har i mine øyner klare og gode formuleringer om etikk i politiets arbeid. Den sier noe om ansvaret for politiets omdømme som til syvende og sist har stor betydning for resultater. For majoriteten av etatens ansatte sitter disse etiske standardene i ryggmargsrefleksen. I forslaget til etiske retningslinjer er det tatt inn flere punkter som omhandler fasetter av et tema hvor politiet gjennom flere år har fått kritikk i alt fra offentlige utredninger til interne evalueringer. Kultur og ledelse, eller hvordan ytringsklimaet i etaten vår er har vært, og er en stor utfordring. Da mener jeg at det er problematisk at Politidirektoratet setter ned på papir retningslinjer som i mine øyne manifesterer problematiske holdninger til ytringsklimaet i politietaten. Ytringsfrihet berører en grunnleggende menneskerettighet som også er et svært viktig middel til å beskytte og fremme andres menneskerettigheter. Ytringsfriheten sikrer at det er generell åpenhet om politiets arbeid og arbeidsmetoder. En slik åpenhet er avgjørende for at samfunnet forøvrig skal kunne ha tillit til politiets arbeid. Sett i lys av politiet rolle som samfunnets sivile maktapparat er nettopp dette grensesnittet mellom åpenhet og tillit viktig. I den offentlige debatten vil politiets ansatte være viktige bidragsytere. Formuleringene rundt ytringsfrihet, i forslag til etiske retningslinjer, kan tolkes slik at man ikke kan ytre seg om etaten, eller forhold som berører etaten. I alle fall ikke om man samtidig synliggjør at man faktisk har kunnskap om det man ytrer seg om. Generelt sett bør offentlig ansatte delta i offentlige debatter nettopp for å kunne bidra til et opplyst og saklig ordskifte ved å tilføre bakgrunnsinformasjon. Politidirektoratet bør starte med å ta stilling til om en i det hele tatt trenger etiske retningslinjer på dette nivået. FYLT MED SELVFØLGELIGHETER På overordnet nivå oppfattes forslaget til etiske retningslinjer som uklart, rotete og fylt med selvfølgeligheter. Store deler av dokumentet belyser emner hvor en allerede i dag har regelverk som klart skiller mellom hva som er lovlig og ikke. Dette er regelverk som er godt kjent for de ansatte i etaten og dokumentet fremstår på dette området som en oppramsing av gjeldende regelverk i en forenklet utgave. På noen områder fremstår det også som om en har et ønske om å ha en strengere praksis enn gjeldende rett tilsier, uten at det fremgår en klar begrunnelse for hvorfor. Det mener jeg vi ansatte har krav på å få vite. Alle politiansatte er i dag bundet av etiske retningslinjer for statstjenesten. Dette er en overordnet 67 linjer Ved å skjule hvem man er vil som oftest enhver legitimitet forsvinne. I mange sammenhenger vil det også være betenkelig å delta i en debatt om man skjuler egen bakgrunn og tilhørighet. UKLARHETER I tillegg har man et punkt om «Lojalitetsplikt og medarbeiderskap» som i mine øyne reiser flere spørsmål en det gir svar. Punktet må tolkes og uklarhetene gir mulighet for en svært innskrenkende tolkning. For hvem er det egentlig som eier sannheten og vet hva som er i politiets interesse til enhver tid? Er det sikkert at politiledelsens interesser til enhver tid samsvarer med samfunnets interesser? Min oppfatning er at sikkerhetsventilen som tillater berettigede ytringer om kritikkverdige forhold ikke er tilstrekkelig. Varsling om kritikkverdige forhold får ofte ingen virkning før de blir offentlig kjent. Det vil ofte ikke være i arbeidsgivers interesse om kritikkverdige forhold de er ansvarlige for blir offentlig kjent. I tillegg vil lojalitetsplikt være et særdeles vanskelig grensesnitt dersom en som ansatt i politiet ønsker å engasjere seg i etablert justispolitikk. Vil en da måtte klarere med arbeidsgiver at endringene er i politiets interesser? Grensesnittet mellom «Ytringsfrihet», «lojalitetsplikt og medarbeiderskap» og «varsling av kritikkverdige forhold» fremstår som alt for lemfeldig behandlet i forslaget til etiske retningslinjer. Ytringsfrihet er en grunnlovsfestet menneskerett som en som arbeidsgiver skal være særdeles forsiktig med å regulere utover de rammene som er fastlagt av gjeldende rett. Spesielt sett i lys av at Politi- og Lensmannsetaten har blitt kritisert for å ha en kultur hvor medarbeidere ikke tørr ytre seg av frykt for represalier. I tillegg har en ved flere tilfeller sett at belastningen ved å ytre seg om kritikkverdige forhold, eller på tvers av politiledelsens interesser, fører til stor belastning for den enkelte. Etiske retningslinjer som oppfattes som strengere enn lovregulert ytringsfrihet og varslingsplikt vil være begrensende på debatten både internt og eksternt. Med mindre Politidirektoratet intensjon er å kneble de ansattes ytringsvilje bør hele arbeidet med etiske retningslinjer starte på nytt. Spesielt viktig er det å ta innover seg verdien og ukrenkeligheten til de grunnleggende rettighetene en har i at ytringsfrihet og varslingsplikt. I en tid hvor politi- og lensmannsetaten er inne i en historisk endring hvor etablerte arbeidsmetoder og organiseringer endres bør målet for Politidirektoratet heller være større åpenhet. Som en av få organisasjoner i Norge har Lillesand kommune gitt full ytringsfrihet til alle sine ansatte. Det er en selvfølgelighet, men det å sette det ned på papiret sender et signal om at ledelsen mener at alle skal ha rom for å ytre seg. Det sender et signal om at vi hos oss har et ytringsklima hvor det er plass for alle meninger, hvor det å være uenig er med å drive utviklingen framover. Jeg tror at det i større grad stimulerer til et godt ytringsklima enn å prøve å begrense. Politidirektoratet bør starte med å ta stilling til om en i det hele tatt trenger etiske retningslinjer på dette nivået. Deretter er mitt råd å følge Lillesands eksempel; Full ytringsfrihet til alle ansatte på alle områder som ikke er begrenset av regler om taushetsplikt. Cresco Unique for medlemmer i PF Lån og spar på samme smarte konto Søk på www.cresco.no/unique Nom. kredittrente 9,3 Sparerente 1,25 % fra første krone. .000 o/12 mnd. totalt 16.370 . 17,8 68 KRONIKK AV: STIG O. JOHANNESSEN Professor i organisasjon og ledelse, FSV, Nord Universitet. IKT-gambling og Politireformen har startet. I politiet sentraliseres organisasjonen og av det følger det at lokale datasystemer koples sammen. D et siste året har det vært flere systemsammenbrudd. Sammenbruddet i BL-systemet varsles nå som et varig problem som vil gå utover oppgaveløsningen. IKT systemer og organisering er i dag så sammenvevd at omorganisering av det ene betyr omorganisering av det andre. Vi vet at IKT systemer som koples tettere sammen, eksempelvis når de skal gjøres nasjonale der de før var lokale, blir mer komplekse. Både organisasjonsteori og forskning på IKT systemer viser hva som skjer når man øker kompleksiteten, sammenkoplingen og sentraliseringen av organisasjon og IKT systemer: risikoen for sammenbrudd øker. Det er derfor trolig ikke tilfeldig at antallet mindre sammenbrudd, og nå et større, skjer i takt med sentraliseringen av organisasjonen. SUNAMI-EFFEKTER Med økt kompleksitet i sammenvevde og interaktive systemer øker følsomhet for at små, perifere feil og variasjoner skal skape store systemkonsekvenser. Slike oppsett kjennetegnes av at de plutselig kan bryte sammen uten at man finner tydelige feil. Det er bruken, designet og sammenkoplingene av organisasjonen og IKT systemene som i seg selv skaper «tsunami-effekter» gjennom tett koplede systemer. Risikoen for organisatorisk sammenbrudd øker dermed. Det forsterkes ytterligere ved økt sammenkopling og sentralisering av selve organisasjonen. Sentralisering er med andre ord i seg selv en sikkerhetsrisiko dersom dette ikke er nøye gjennomtenkt. Slik som det beskrives er ikke BL-systemet designet for den organiseringen som nå pågår. Man gambler med at systemet tåler økt sentralisering. IKT-forskere forteller at man ikke bør kople sammen systemer som ikke er designet for å hindre at lokale feil sprer seg til andre deler av det sammenkoblede systemet. I en kronikk på forskning.no 13.sept i år skriver professor Kjell Jørgen Hole ved UiB om sårbarheten i sammenkoplede systemer og prinsipper for å unngå dette. Det ene er å gjøre enkeltdelene eller modulene i systemet mindre avhengig av hverandre. Problematiske deler må kunne isoleres, noe som er lettere når det er svake avhengigheter mellom modulene. Sammen hindrer dette at lokale problemer tar ned hele systemet. Det må i tillegg bygges inn overskudd i systemet til å overta oppgaver som faller ut. Endelig bør systemet bestå av moduler med samme funksjonalitet, men ulikt design, noe som minsker sjansen for at flere moduler feiler av samme grunn. Det hindrer også at lokale feil sprer seg. Interessant nok likner disse generelle teknologiske anbefalingene på noe av det nyere organisasjonsteori (kompleksitetsteori) sier om organisasjoner. Dynamiske organisasjoner som skal håndtere annet enn helt forutsigbare oppgaver må ha mindre innbyrdes avhengighet, mulighet til å isolere problemer, overskuddskapasitet og ulik tilnærming til samme oppgave. Det peker mot desentraliserte organisasjoner. Politireformen legger opp til det motsatte: standardisering og sentralisering både av organisasjon og IKT systemer. Resultatet er en økning av sårbarhet og risiko for sammenbrudd i både IKT systemer og organisasjonsfunksjonalitet. BETYDELIG SAMMENBRUDD PÅ GRUNN AV REFORMEN Det er noe Sovjet-aktig over kommunikasjonen fra POD i denne saken. De sier at de har et problem som de jobber med å løse, men at det vil vedvare. Men de sier ikke hvilken sammenheng det har med det regimet og den organisasjonstenkningen de har innført. Organisasjonspraksis er i dag helt innvevd i IKT systemene. Følgelig kan man ikke se organiseringen uavhengig av disse systemene. Mye tyder på at det vi ser ikke er midlertidig, men et første tegn på et betydelig sammenbrudd i organisasjonen på grunn av politireformen. De har enten oversett - eller gamblet med advarsler de har fått om hvilke konsekvenser organisasjonsløsningene i reformen får for IKT systemene, arbeidsprosessene og sikkerheten. I ledelsesfaget har det lenge eksistert en tanke om at ledere skal ha kontroll på organisasjonen. Dette har sitt opphav i at faget organisasjon og ledelse opprinnelig tok sin inspirasjon fra ingeniørvitenskapen i en tid hvor teknologer drev lukkede fabrikker med dampmaskiner. BL-sammenbruddet er derfor en seriøs advarsel om et politi på full fart inn i en organisatorisk og produksjonsmessig hengemyr hvor nødløsninger blir det eneste organisasjonen kan levere. 69 I den tiden organiserte man seg etter dampmaskinens mekaniske prinsipper. I politiet har disse prinsippene ikke bare vedvart, men forsterket seg i politireformen. Men organisasjoner er ikke som for hundre år siden. IKT systemer er ikke mekanisk teknologi. Det er interaktiv teknologi som ikke oppfører seg som dampmaskiner. Derfor må enhver organisering i dag tilpasses de interaktive IKT systemene. Sentraliserte organisasjoner passer dårlig til det. I dag er det saksbehandlingssystemet som bryter sammen i politiet. Så vidt jeg forstår tenker man seg også at IKT løsninger for beredskap -og kriser skal koples tettere sammen. Under en krise settes både teknologiske og organisatoriske løsninger under press. Er begge tett sammenkoplet er det et dobbelt potensial for sammenbrudd. Under en større krise kan man godt tenke seg at dette vil føre til total kollaps i politiets respons- og koordineringsevne. Ressursene vil nok en gang ha problemer med å finne hverandre. ORGANISATORISK VILLVARELSE Det snakkes ofte om «etterslep» innenfor IKT området som en slags unnskyldning for alt som går galt. Men alle slike systemer har en «arv». De er ofte ikke designet for de endrede organisatoriske løsningene som etterspørres av ivrige politikere og ledere som ikke raskt nok får etablert sine ambisjoner om sentral kontroll. De gamle systemene må tilpasses, og eventuelt kjøres parallelt med utbygging av helt nye, og selv da er det et organisasjonsspørsmål og et spørsmål om tilgang til ekspertise og ressurser om hvorvidt de holder eller bryter sammen. Det mest ulykksalige for politiet er at det er etablert en organisatorisk villfarelse om at sentralisering fører til bedre kontroll, og dersom alle endringer skjer samtidig, skal man raskt oppnå kontroll i hele landet. I virkeligheten er det motsatt. De endringer som gjøres nå og måten de gjøres på trekker i en retning som øker potensialet for teknologiske og organisatoriske sammenbrudd. At mange endringer skjer samtidig, øker ytterligere risikoen. BL-sammenbruddet er derfor en seriøs advarsel om et politi på full fart inn i en organisatorisk og produksjonsmessig hengemyr hvor nødløsninger blir det eneste organisasjonen kan levere. For mer om kompleksitet og organisasjon: Johannessen, Stig O. og L. Kuhn (2012) Complexity in Organization Studies, Sage Major Work, 1668p. London: Sage Publications (fire bind). Johannessen, Stig O. (2017) Strategies, Leadership and Complexity in Crisis and Emergency Operations. New York: Routledge. FOTO: TORKJELL TRÆDAL sammenbrudd SYNTAX ERROR: Varselropene har vi hørt lenge. Artikkelforfatteren påpeker at endringer i politiets organisering virker inn på datasystemene. - Det er ikke tilfeldig at antallet sammenbrudd øker i takt med sentraliseringen av organisasjonen, skriver han. Savner du snø? Lei en bil og kom deg til fjells i helgen. Som medlem av Politiets Fellesforbund får du alltid faste, lave priser når du leier bil hos Europcar. Oppgi at du er medlem av Politiets Fellesforbund og/eller avtalekode 50770370 ved bestilling. BOOKING 815 51 800 post@europcar.no europcar.no 70 KRONIKK AV: KJETIL REKDAL Leder for PF Vest Varsling og makt Det gjenstår mye arbeid før vi har ordninger som gjør organisasjoner og samfunnet i stand til å håndtere varslingssaker på en troverdig, ryddig og habil måte. I snart tre år har vi fulgt Monika-saken, noen av oss tettere enn andre, og vi skulle tro at denne saken snart var over. Av hensyn til Monikas mamma, er forhåpentligvis selve straffesaken snart over, men det er lite som tyder på at ringvirkningene av alt som har skjedd er over med det første. Lite ante jeg om hva som ventet meg, da jeg som lokallagsleder for første gang ble oppsøkt av Robin Schaefer. Varsling var et tema jeg knapt hadde hørt og lest om, annet enn i de store, tragiske mediedekte sakene fra næringslivet. Læringskurven har vært bratt og lang. Konklusjonen min er at det ennå gjenstår mye arbeid før vi har på plass ordninger som gjør organisasjoner og samfunnet i stand til å håndtere disse sakene på en troverdig, ryddig og habil måte. Det store spørsmålet ingen bør slutte å stille seg, er hvorfor det skulle være så vanskelig å få frem sannheten om hva som hendte med lille Monika. Ennå er det ubegripelig hvilke mektige krefter og hvor mange ulike aktører som har vært involvert i sakskomplekset. Robin sa til meg fra første stund og gjennom hele prosessen at hans eneste ønske var å få frem sannheten. Han kunne ikke leve med å vite at lille Monika trolig var drept, og at det gikk en drapsmann fri. Selv om det er hevet over enhver tvil at det Robin gjorde var riktig og avgjørende for den foreløpige domfellelsen av Monikas tidligere stefar, har det hatt en betydelig pris. vi avhengig av ansatte som varsler om forhold på arbeidsplassen som ikke er som de skal. Hva annet har Monika-saken avdekket, foruten at en liten jente på 8 år likevel ikke tok sitt eget liv, men trolig har vært utsatt for en grusom forbrytelse? Saken har etter min oppfatning avdekket at det eksisterer store mangler knyttet til det kunne håndtere varsling på en troverdig, objektiv og habil måte. Å sikre rutiner og system som ivaretar nevnte verdier, krever betydelig mer kunnskap og forskning på varslingsfeltet. Det krever at vi som fagorganisasjoner eller vernetjenester sikres tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om behandling av denne type saker. Spørsmålet er videre hvorvidt arbeidsgiver er skolert til å håndtere denne type saker. Hva gjøres for å sikre habile vurderinger når et varsels innhold når høyt opp i systemet? En toppleder kan nemlig også gjøre feil, bevisst eller ubevisst. Wiersholm konkluderte med at ingen i Hordaland politidistrikt kunne reglene om varsling! Et avgjørende moment i varslingssaker er og blir å sikre habilitet. Jeg tenker ikke da på den juridiske vurderingen av et slikt spørsmål, men det som skal til for å sikre tillit til at de som behandler et mottatt varsel og som plikter å ivareta varsleren i en sårbar situasjon, gjør dette uhildet. I varslingssaken til Robin, ble det etterhvert et sterkt ønske om, og nødvendig, å få en uhildet part til å vurdere saken. Dessverre har antallet aktører, rapporter og granskninger knyttet til varslingssakene i Hordaland, bidratt til å stykke opp og pulverisere helheten i og ansvaret for sakene, og har dermed heller ikke bidratt til å styrke graden av tillit og troverdighet. Sakskomplekset knyttet til Monika-saken er i dag blitt så uoversiktlig og vanskelig at de færreste har et godt overordnet bilde. Hvorfor skulle det være så ufattelig vanskelig å få frem sannheten om hva som hendte med lille Monika? AVDEKKER STORE MANGLER I kjølvannet av Robins varsel, kom det også varslinger fra flere andre ansatte. Deres varsler var knyttet til Robins varsel, og til forhold knyttet til organisasjon og ledelse. Mønsteret og behandlingen av varslerne i disse sakene var nesten identiske. Konsekvensene for varslerne også. Skjebnene og belastningen ble for dem, som det har vært for Robin, ekstreme, og langt unna det en burde kunne forvente. Noen har sågar valgt å forlate jobbene sine. Skal vi akseptere at det å si ifra om feil, uetisk adferd eller lovbrudd i en organisasjon, medfører at en må påregne å få et bortimot endret eller ødelagt liv som konsekvens? I et sunt norsk arbeidsliv er RIKSADVOKATENS ROLLE Konsekvensene av de sivilrettslige granskningene i Wiersholm del 1 og 2, har for de involverte partene vært grusom. Selv om det ikke foreligger noen evaluering av de sivilrettslige granskningene, noe som har vært etterlyst, har de fleste konkludert med at disse ikke var en særlig hensiktsmessig måte å håndtere 71 sakene på. Uansett har kravene til granskningene ikke vært mulig å etterprøve på noe som helst vis. Flere av varslerne som deltok i Wiersholm II kjenner seg i dag rettsløse. Selve granskningsprosessen ble opplevd som en ytterligere gjengjeldelsesprosess. Det er også grunn til å stille spørsmål ved Riksadvokatens mange roller. Han er øverste leder av påtalemyndigheten og derav øverste ansvarlig for etterforskningen av Monika-saken og den som til slutt tok ut tiltale for drap. Samtidig er det Riksadvokaten som nå også har avgjort varslingssaken til vedkommende som nettopp kritiserte etterforskningen og den påtalemessige behandlingen av saken. Riksadvokaten er også faglig overordnet og klageinstans til Spesialenheten som gav Hordaland politidistrikt en foretaksstraff for den kritikkverdige behandlingen av nettopp de viktige opplysningene og vurderingene som Robin kom med. Riksadvokaten har samtidig gjennomført en egen granskning for å finne læringspunkter i Monika-saken og gjøre endringer og tiltak i forhold til dette. Hvilke ordninger har Riksadvokaten for å sikre klarhet med hensyn til hvilke interesser han til enhver tid ivaretar? Realiteten etter alle de nevnte prosessene, er at Riksadvokaten med sitt foreløpig siste bidrag i denne saken har gjort situasjonen om mulig mer usikker, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Mange av våre medlemmer og andre borgere tar kontakt med oss for å gi uttrykk for at de ikke forstår Riksadvokatens avgjørelse. Det Riksadvokaten i realiteten gjør, er å flytte grensen for hva som er varsling og dermed for når arbeidstaker får varslervern etter arbeidsmiljøloven. Riksadvokaten setter til side den vurderingen som Wiersholm gjorde i sin rapport I. Riksadvokaten setter den alminnelige plikten politiansatte har til å rapportere opp mot retten til å varsle og innskrenker dermed arbeidsmiljølovens- og Grunnlovens regler om ytringsfrihet for de ansatte i politiet. Dermed er Robin redusert til en rapportør i Riksadvokatens avgjørelse frem til tidspunktet når Robin varsler om saken til media – uten særskilt varslervern. Om Justis- og beredskapsdepartementet aksepterer Riksadvokatens rettsanvendelse, vil en slik innskrenkende tolkning av politifolks varslervern, også få betydning for andre yrkesgrupper som har en tilsvarende rapporteringsplikt, som eksempel helsearbeidere og ansatte i Forsvaret. Det bør ikke være slik at varslervernet i arbeidsmiljøloven ikke gjelder før det varsles til media. Det kan ikke vår rettstat og demokrati leve med! VIKTIG UAVHENGIGHET I en organisasjon som politiet, er man vant til å holde blikket klart festet på grensegangen mellom hva som er rett og galt i lovens forstand. Monika-saken har for alvor lært oss at denne type saker ikke bare handler om juridiske tolkninger, men vel så mye om psykologien i en organisasjon, ikke minst når makt utfordres. Selvsagt trengs kunnskap om de klare rettslige grensene for hva som er varsling, når en ytring utgjør et varsel og ikke minst hvilke typer handlinger som utgjør ulovlig gjengjeldelse. Men i en organisasjon betyr kulturen mye for hvordan kritikk mottas og håndteres. Det utvikles holdninger til hvordan vi innordner oss og agerer, samt ulike lederstiler. Disse faktorene styres i liten grad av de rettslige rammene. Håpet er nå at regjeringens nedsatte ekspertutvalg klarer å bruke erfaringene fra Monika-saken til å trekke opp klare linjer for hvordan vi skal håndtere de mange uavklarte spørsmålene på varslingsfeltet. Mange varslingsaker blir i dag håndtert på et lavt nivå i organisasjonen hvor de også håndteres og løses på en god måte av gode ledere. Men problemet oppstår når varselet ikke håndteres i initialfasen eller dersom varselets innhold går høyt opp i systemet og gjerne omhandler ledere. Vi har erfart hvor viktig det er at varslingsaker kan bli behandlet av andre enn den vanlige lederlinjen. Derfor har arbeidsgiver, fagforeningene og vernetjenesten i Vest politidistrikt opprettet en egen varslingsgruppe som er nettopp uavhengig fra lederlinjen og hvor tillit og troverdighet er de viktigste momentene ved sammensetning av gruppens medlemmer. Vi regner med at regjeringens utredning også ser på hvorledes en internt i organisasjoner best kan organisere seg for å håndtere disse vanskelige sakene. POLITISK VILJE Den nye FAFO-rapporten om varsling og ytringsfrihet er nedslående. Betydelig færre sier fra og et økende antall varslere opplever sanksjoner. Vi trenger blant annet en uavhengig instans, både for å endre den negative trenden som viser at stadig færre tør å varsle, og for å sikre en objektiv og habil behandling av varslingssaker som det går an å ha tillit til. I mars i år vedtok et samlet forbundsstyre i Politiets Fellesforbund at man under rådende forhold ikke kan råde medlemmer til å varsle når de oppdager ulovlige eller kritikkverdige forhold i politiet. Det er vår organisasjon og våre medlemmers dyrekjøpte erfaringer fra varslingssaker som ligger til grunn for vårt råd. Riksadvokatens siste avgjørelse bidrar dessverre til å styrke grunnlaget for vårt råd. For at forbundsstyret skal omgjøre sitt vedtak, må det viktige endringer til. Vi behøver trygghet for at våre politikere, ledere og domstoler begynner å forstå hva dette handler om, hvilken pris den enkelte arbeidstaker betaler for å bære frem samfunnskritisk informasjon. Vi er glad for at den nå bredt uttalte politiske viljen til å ta tak i utfordringen. Det gjenstår å sikre at ordene på fremsiden av politiets nye foreslåtte rutine om varsling blir en realitet, ikke tomme ord: Takk for at du sier ifra! 72 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no. Gjøkungen Politidirektoratet POLITIREFORMEN AV: TIDLIGERE LENSMANN EINAR J. NILSEN HEMNESBERGET G jennom sin flere hundreårige historie har lensmannen blitt vårt mest framstående eksempel på nærpoliti. Det blir da et paradoks at samtidig som vi skal reformere til mer nærpoliti, skal lensmannen utryddes. Politidirektoratet (POD) derimot, er en ennå nokså umoden tilvekst til landets politimyndighet. Selv om POD siden opprettelsen i 2001, på gjøkungers vis, har grafset til seg urimelig store ressurser, har denne høytlønnede klikken hittil ikke vært i stand til å tilfredsstille andre enn seg selv. Innsatsen kan dermed sies å ha vært like nyttig som onani. Fra starten av har det vært åpenbart at lensmannen ikke har passet inn i det oppsett POD har ønsket. Lensmannen har over tid blitt avspist med minimale ressurser, slik at funksjonaliteten etterhvert skulle bli så svekket, at publikum ikke ville oppfatte det som noe tap om lensmannen ble helt borte. Til tross for dette, tilkjennegir nå lokalpolitikere og publikum forøvrig, klar motstand mot å bli frarøvet denne tilstedeværende, velkjente og trygghetsskapende institusjonen. Justisministeren og landets politiledere har nå lenge søkt å markedsføre den pågående reformen ved bruk av endel slagord som etterhvert har fått et skjær av komikk over seg. Også i tiden (før 1994) da lensmannen var egen etat, forekom publikumsundersøkelser. Politiet kom alltid ut med stor tillit blant publikum. Eneste etat som kom bedre ut, var lensmannsetaten. Jeg finner det vrient å se en forklaring på at publikum nå skal fratas en publikumsrettet tjeneste som fra nettopp publikums synspunkt, har vært suverent vellykket. VAR LENSMANNEN FOR VELLYKKET? Det er en gammel og velkjent men svært tvilsom, påstand når det hevdes at større enheter vil drive mer økonomisk enn små. Tidligere hadde hvert distrikt eget budsjett og regnskap, og da kunne mindre enheter årlig enkelt dokumentere god driftsøkonomi sammenholdt med større enheter. Dette harmonerte selvsagt ikke med lederfilosofien, og regnskapsordningene ble omlagt, slik at det nå vil være urimelig ressurskre- vende for en mindre enhet å dokumentere egen kostnadssuksess. Hvis vi ønsker å opprettholde Norge slik vi kjenner landet vårt, med bosetting, virksomhet og verdiskaping spredt rundt i størstedelen av landet, kan vi ikke tillate oss å fjerne lensmannen. Store, nyere utfordringer som eksempelvis i form av organisert krim og krim ved bruk av data/Internett, vil kreve både ny kompetanse og store ressurser. Disse nyere oppgavene kommer som tillegg og ikke i stedet for mer tradisjonelle politioppgaver som fortsatt må forutsettes løst av politiet. Terrorfaren blir brukt for alt den er verd i kampen mot nærpolitiet. Det er fullstendig urimelig å ta av de små politiressursene distrikts-Norge har vært tildelt, for å etablere et antiterrorpoliti. Reformeringen som nå pågår, har hittil hovedsakelig skapt uvisshet blant både tilsatte og publikum, og det synes vanskelig å møte noen som har tillit til at vi vil oppnå bedre tjeneste og større trygghet. Enkelte politifolk vil muligens føle seg tryggere. Jeg finner det innlysende at politiet fremste oppgave er å sørge for at befolkningen opplever trygghet og får et minimum av service. Lensmannen har tradisjonelt hatt større bredde i sine oppgaver og dermed også større kontaktflate mot befolkningen enn politiet forøvrig. Samspillet har generelt vært godt, og tjenesten har alltid hatt som mål å imøtekomme publikums behov såvel som tjenestlige behov. Lensmannen har alltid vist tilpasningsevne til tjenestens utfordringer. Ledelsen bestemmer først hvordan det skal bli. Så forsøkes det i etterkant å få medarbeiderne til å tro at de kan få medbestemmelse/innvirkning. Dette blir alltid gjennomskuet og svekker lojaliteten til omorganiseringsprosessen. I den pågående reformen får vi alle, til tross for ensidig sentralisering, lovnader og dermed også forventninger om god politidekning. Mange av de som i dag tilhører politi- og lensmannsetaten, er fullstendig i villrede om hvordan det vil bli. Når splitt og hersk er overordnet lederfilosofi, tilkjennegir ledelsen særdeles lavt etisk nivå. Medarbeidernes holdninger blir nødvendigvis også preget av dette. Som i mange andre sammenhenger, er det selvsagt slik at dersom en mer sentral kommune ser at ved å legge ned i nabokommunen, vil vi kunne grabbe naboens ressurser til å styrke vår egen posisjon. Det skaper lite samhold og solidaritet mellom distriktene, og dette utnytter POD nå maksimalt. Det synes jeg er en lite hederlig taktikk. Nå har ikke jeg inntrykk av mer tilstedeværende politi i byene heller. Jeg er så heldig å ha barn i Oslo, Bergen og Trondheim og besøker da med ujevne mellomrom disse byene. Da jeg i mai i år tilbrakte en hel fredag i Bergen sentrum, var det overraskende at jeg ikke så politi i byen. Byen var i festivalstemning med masse folk/turister i sentrum og plagsomt mange tiggere, men politiet gjorde seg bemerket med fravær. Jeg så riktignok en politibil som kjørte blått i retning Bryggen. Da jeg avsluttet min yrkesaktive tid for 9 år siden, hadde jeg 44 års tjeneste i flere lensmannsdistrikter og politidistrikter bak meg, så jeg kjenner til etatens funksjon. Jeg fikk også være med på omorganiseringer. Noen har ført til framskritt for befolkning og ansatte, men den hittil siste, før inneværende, har vært ren bløff. De siste 18 årene var jeg lensmann i Hemnes hvor jeg fortsatt bor. Svært varierte arbeidsoppgaver og ubeskrivelig bred publikumskontakt var de største plussfaktorene i mitt yrkesliv. Den suverent største minusfaktoren var i de senere år politiets ledelse. Hvis vi ønsker å opprettholde Norge slik vi kjenner landet vårt, med bosetting, virksomhet og verdiskaping spredt rundt i størstedelen av landet, kan vi ikke tillate oss å fjerne lensmannen. TO ALVORLIGE FEIL For litt siden fikk jeg på svensk TV se intervju med to voksne svenske kvinner som har analysert og skrevet bok om omorganiseringer. Slutningene de har trukket, sammenfaller med de erfaringer jeg har gjort. De påpeker at de to mest vanlige og alvorlige feil som blir begått, har vist seg å være: Alt fra tidligere blir forkastet, også det som beviselig har fungert godt. (Alt velfungerende må selvsagt videreføres og videreutvikles) 73 Falsk ID, ukjent DNA-profil og ukjent fingeravtrykk på åstaden…. SIGNALERING AV: JAN B. SKRØPPA POLITIOVERBETJENT/ KRIMINALTEKNIKKAR VEST POLITIDISTRIKT A ntar at nokon har lest eller høyrt desse orda før. Kva prioriteringar gjer ein i politiet for at saker skal/kan bli oppklart med bakgrunn i kriminalteknisk arbeid og at personar ikkje skal kunne «reke rundt» med falsk ID? Når noko «nytt» blir lansert i politiet, så blir dette alltid snakka både høgt og vel om. Både internt i etaten og via media. Det er ikkje måte på kor «dette nye» skal hjelpe til at politiet blir både meir effektivt og at det skal bidra til at fleire saker blir oppklart, gjerne på kortare tid enn før. Dessverre så føler eg at «dette nye» ofte er som ein god gammaldags fyllafest: Tanken er knallgod, stemninga blir betre og betre, det oppstår litt småkaos og etterpå er mykje gløymt og «skallebanken» gjer sitt til at ein ikkje orkar å tenkje meir på det som har skjedd. Etter eit par-tre dagar er formen på topp igjen og planen om ein ny fest er alt på gang…men då med nytt tema og fokus. I 2008 kom ein i gang med DNA-reforma, mange nye og gode moglegheiter vart lansert og ein begynte å praktisere. Utvilsamt eit steg i rett retning. POD kom med sårt sakna midlar som gjorde sitt til at ein fekk justert opp til litt meir egna utstyr til å kunne drive med dette arbeidet. Dessverre vart mykje av desse pengane også brukt til anna enn det tiltenkte, men det skal eg ikkje gå meir innpå i dette innlegge. I 2013 kom Riksadvokaten med nokre små, men likevel særs nyttige justeringar i sine retningslinjer. Dette vart bestemt med bakgrunn i at politiet no var klare for å hente inn DNA frå enno fleire enn tidlegare og at kapasiteten hos Folkehelseinstituttet hadde auka. Erfaringar viser at mange av dei som begår grov og alvorleg kriminalitet, ofte hadde mindre alvorlege saker på «CVen» sin frå før. Så justeringa til Riksadvokaten var heilt klart på sin plass. Når ein i dag ser på restanselistene med «ikkje gjennomførte DNA-personprøver» som har hopa seg opp rundt om i politi-Noreg, så tillèt eg meg å stille spørsmålet om politiet var klar for noko justering med DNA-retningslinjene 2013. Eg vil påstå at vi var klare for dette når vi tenkte på DNA som eit godt hjelpemiddel i saksbehandlinga, men at kapasitet, manglande utstyr og for lite fokus over tid har gjort sitt til at bunken med ikkje gjennomførte DNA-prøver har vakse i rekordfart. Straffeprosesslova § 158, 1 ledd, gir moglegheit til å ta DNA frå den som ved skjellig grunn mistenkast for ein handling som kan medføre frihetsstraff, og DNA-profilen blir deretter lagt inn i etterforskingsregisteret. Dette betyr at i relativt mange saker kan vi få tatt DNA av ein sikta allereie på etterforskingsstadiet og når vedkommande faktisk er hos politiet når etterforskinga pågår. Hadde vi nytta denne moglegheita hadde vi truleg knapt hatt restanselister og mange saker med ukjent DNA-profilar kunne vore løyste. Eg meiner at det er fleire årsaker til at for få tenkjer på DNA (og fingeravtrykk) i «tradisjonelle saker» under etterforskinga: Det er lenge sidan sist gong ein tok DNAprøve og at dette då er litt vanskeleg og då er det lettare å ikkje ta det opp som eit tema. DNA er ikkje med i tankane overhovudet, det er mykje anna som også skal gjennomførast når ein jobbar med ein sikta. Juristen meinar at heimel for DNA-prøvetaking ikkje er tilstades (meiner at saka er for lite «grov»). Ein har frå starten av DNA-reforma snakka om at DNA-prøvetaking bør gjerast samstundes som ein signalerer med det resterande. Dessverre så er det for få plassar rundt om ein kan få gjennomført full signalering fordi det ikkje har vore pengar til å kjøpe inn naudsynt utstyr. DNA-prøvetaking blir difor ikkje gjennomført. Ved opplæring av «politiarbeid på staden» er kriminalteknikk eit av tre ulike tema. Skal vi framover bruke mykje tid på opplæring av ulike metodar innanfor kriminalteknikken, så må vi også ha spor/personar å søkje mot. Ein veit at falsk ID ikkje er noko ukjent problem rundt om, og at det ikkje berre er noko storbyproblematikk. Med gode rutinar på signalering og god tilgang på korrekt utstyr, så er det ein rask sak å gjennomføre fullsignalering (under 20 minutt!) og sjansen for at korrekt ID raskt blir verifisert for den neste som skal kontrollere vedkommande er stor. Så mi klare oppfordring til alle oppe i systemet som sit og planlegg «nye festar»: Sørg for at signaleringstanken ligg langt framme i panna på dei aller fleste til ei kvar tid – og tenk at kvar einaste sikta person kan være ein potensiell gjerningsperson i ei langt meir alvorlegare sak enn den vedkommande no er sikta i. Sørg for at eit moderne signaleringsutstyr er tilgjengeleg på langt fleire plassar enn i dag. Er det for langt mellom kvar plass ein kan signalere, så veit at det ikkje blir avsett tid til dette i ein alt travel politikvardag. Dessverre så føler eg at «dette nye» ofte er som ein god gammaldags fyllafest. 74 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no. Lensmannskontorene snakkes ned POLITIREFORMEN AV: ODDMUND ENOKSEN SORTLAND SV L ensmannskontorene i Bø, Hadsel, Lødingen og Øksnes legges ned. Det er forslaget fra den interne arbeidsgruppa til politimester Tone Vangen. Forslaget fra arbeidsgruppa er på linje med det som skjer over heile landet. De lokale lensmannskontorene foreslås nedlagt til fordel for større og såkalt robuste kontorer. Det skal gi oss et mer effektivt politi. Et nærpoliti. Da politireformen passerte Stortinget, var det en forutsetning at det skulle opprettholdes minst 210 av dagens vel 350 lensmannskontorer. Men det har ikke politimestrene brydd seg om. De har fremma forslag som går lenger. Kun 177 lensmannskontorer blir tilbake om mestrene får det som de vil. Lederen i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, gikk i et intervju med Troms Folkeblad på lørdag hardt ut mot ned- leggingsforslagene. Ifølge Bolstad hadde lensmannskontorene blitt utsatt for ei skammelig behandling i arbeidet med politireformen. Lensmennene har blitt framstilt som noen nisser som har brukt tida til å koke kaffe og ikke har utført produktivt politiarbeid. Bolstad har rett. De mindre lensmannskontorene har vært gjenstand for en systematisk kampanje hvor målet har vært å snakke dem ned. Fremst i kampanjen har justisminister Anders Anundsen stått. Den 14. september i år uttalte han følgende til Politiets Fellesforbund: «Det som er symptomatisk ved lensmannskontorene er at de stort sett er åpent tre dager i uka, bortsett fra to og en halv måned om sommeren når det er helt sommerstengt.» Høyres stortingsrepresentant Hårek Elvenes, som er medlem av justiskomiteen, har lagt seg på samme nedrakkingslinje. I et avisinnlegg i september i år skriver han dette om politireformen: «Det skal utvikles et kompetent politi som raskt er på pletten der folk bor. Det fordrer et døgnkontinuerlig politi på hjul, De mindre lensmannskontorene har vært gjenstand for en systematisk kampanje hvor målet har vært å snakke dem ned. Fremst i kampanjen har justisminister Anders Anundsen stått. og ikke et utall av kontorbygg fylt med usynlige politifolk, som stempler ut kl. 16.00.» Over år har vi hatt en sentraliseringspolitikk hvor den ene arbeidsoppgaven etter den andre har blitt fratatt de mindre lensmannskontorene. Stramme budsjetter har tvunget fram reduserte åpningstider og redusert bemanning. Når så resultatene av denne politikken viser seg, blir lensmannskontorene søkt latterliggjort av politikere som Anders Anundsen og Hårek Elvenes. Danmark gjennomførte i 2007 en politireform med mange av de samme endringene som regjeringa vil ha i Norge. En evalueringsrapport konkluderer med at politiet har fått dårligere lokalkunnskap og svakere lokal tilknytning, jfr. redaktør Per Anders Madsens kommentar i Aftenposten 14. september i år. Forslaget om nedlegging av fire lensmannskontorer i vårt område skal nå ut på høring i kommunene. Jeg forventer at samtlige kommuner vender tommelen ned for forslaget. I stedet for nedlegging trenger vi å styrke de mindre lensmannskontorene. Lokal tilstedeværelse er nødvendig for et effektivt forebyggende arbeid og for å skape den trygghet som også folk i distriktene har behov for. Innlegget har tidligere vært publisert i Bladet Vesterålen. PF må ikke fraråde varsling VARSLING AV: TORLEIV VIKA TIDLIGERE SJEF FOR BEREDSKAPSTROPPEN D en største gleda ein kan ha det er å gjera andre gla». I minneboken min fra jeg var liten står disse orda på første side. Det var mor min som skrev dette. Etter å ha vært til stede på Litteraturhuset i slutten av oktober og hørt på Kai Sibberen i Norsk Pen, og de som satt i panelet, er det vanskelig å forstå hvordan vi kan glede Kristina Sviglinskaja, mor til Monika og de nærmeste. Åpenhet og en dyp beklagelse vil nok hjelpe noe på sorgen, men det vil alltid være et sår der som aldri gror. Uten varsleren i denne saken, Robin Schaefer, så ville denne saken trolig fått en helt annen ende. Her ser vi hvor viktig det er å slå ring rundt varsleren. En varsler som kan stå frem og si fra når noe urett og galt skjer i etaten. Det er derfor med undring jeg ser på at ledelsen i Politiets Fellesforbund (PF) fraråder sine medlemmer å varsle i saker som de blir kjent med. Med frykt for at dette kan skade deres fremtid og arbeid videre i etaten, Ja slik har det vært og slik kan det vel også bli, hvis de tillitsvalgte ikke gjør noe med det. Jeg må få lov til å uttrykke skepsis til dette rådet. Politiansatte skal stå opp for andre som trenger hjelp, handlingsplikten pålegger oss det. Vi plikter å ta denne belastningen i kampen for det åpne demokratiet og samfunnet vi er glade i. I denne saken stod Schaefer opp for ei lita jente som ble drept. Jeg synes ikke PF skal advare mot slikt. Det hadde ikke vært til å leve med for Schaefer, å vite, uten å si i fra. Slik vil det være. Sannheten må frem. Åpenhet er viktig i vårt arbeid som politifolk. Ved åpenhet skaper du tillit til 75 «Selvbøting» LOV OG RETT AV: ERIK WERGE BØYESEN POLITIOVERBETJENT, POLITIHØGSKOLEN STAVERN elvbøting» kunne kanskje bli et nytt norsk ord med tanke på den siste tidens hendelser hvor politifolk skriver bøter til seg selv. I ett tilfelle var det en politimann som hadde glemt å ta på seg redningsvest da han var ute i patruljebåten. Han skrev ut et forelegg til seg selv. Det samme gjorde en annen politimann som benyttet seg av håndholdt mobiltelefon under kjøring av tjenestebil. Media slo det opp med store ord og bilder. Ikke bare i Norge, men også i utlandet har disse situasjonene fått oppmerksomhet, skrev VG i en artikkel. Enkelte utenlandske medier sendte visstnok et skråblikk på Norge, og pekte på hvor komisk lovlydige man er i dette landet. Er det bra? Vel, det skaper i alle fall en balanse sett opp i mot mange andre oppslag man har om politifolk, som selv ikke følger loven man forlanger at andre skal følge. Parkering ulovlig av politiets tjenestebil er en gjenganger. Man kan jo ikke til en hver tid og i en hver situasjon, privat som tjenstlig, parkere hvor man vil bare fordi man er «polti». Dette har tydeligvis ikke alle lovens håndhevere fått med seg. Det er synd, for slike saker skaper stor irritasjon blant publikum, og kan faktisk være med på å svekke politiets legitimitet. I så måte må det vel være bra at enkelte politifolk virkelig rydder opp etter seg, og gir seg selv en bot når man har gjort en feil? Vel, det sender muligens noen gode signaler om at loven er lik for alle. Mitt spørsmål er: Er det lovlig? En politimann som gjør en ulovlig handling, og reagerer med å skrive en bot til seg selv? Jeg har diskutert saken med politijurister. De klør seg litt i hodet, og kommer frem til, etter å ha bladd i lovbøker og notater fra studietiden at: «Denne situasjonen hadde vel ikke lovgiver tenkt på når man lagde disse lovene». Det at politifolk blir bøtelagt når det er grunn til det, er selvfølgelig riktig, og slik det skal være. Jeg har selv kjørt for fort, uten tjenstlig grunn, med uniformert politibil inn i en radarkontroll, og ble bøtelagt av en kollega. Jeg skrev under, og det forenklete forelegget ble betalt. Bortsett fra at det er ekstra skjerpende at man bryter trafikkreglene som politi, så er saken uproblematisk, og jeg har mange ganger brukt historien som eksempel for mine studenter på Politihøgskolen. Eksempel på hva da? Eksempel på at loven er lik for alle. Noe annet er det å skrive bot til seg selv, og det første jeg tenkte på da jeg leste om disse sakene var Politiinstruksens § 5-3. For en forutsetning for å inneha forenklet foreleggmyndighet, er at man har politimyndighet. Og det står jo helt tydelig i politiinstruksens § 5-3 at: «En politimann må ikke hevde politimyndighet i egne forhold eller når han ifølge lov eller forskrift er ugild av andre grunner, med mindre inngrep antas påkrevd for å beskytte person eller eiendom mot overhengende fare, eller formålet med en uoppsettelig tjenestehandling kan forspilles ved opphold». I disse sakene er det vel ikke tvil om at det er snakk om «egne forhold». Men det er vel neppe snakk om overhengende fare, og det var heller ingen ting som kunne forspilles ved opphold, slik jeg ser det. Sakene var i følge pressen oppe og avgjort, og forelegget var betalt. Da spør jeg meg: «Hvordan er det mulig?» Vel, noe er det tydeligvis jeg ikke vet, så det hadde vært interessant å høre hvordan juristen som kontrollerte og skrev under på disse foreleggene vurderte situasjonen. folk som bor i dette landet. Ledelsen ved politidistriktet frarådet varsleren Schaefer om å gå videre med saken. De ville legge et lokk på denne. De truet han også med at det kunne bli vanskelig for han i hans fremtid som politimann. Tillit er du helt avhengig av i ditt arbeid. I dag snakkes det mye om generell bevæpning i politietaten. Det hjelper lite om du bevæpner deg både med pistol og maskinpistol, og ifører deg verneutstyr av beste slag, hvis du mister tilliten blant folk. Da har mye av tryggheten og nærheten i vårt demokrati falt bort. Det vil alltid være mulig å gjøre feil i arbeid som politimann, også i etterforskning av drapssaker. Men når en feil oppstår må vi åpent gå ut og sterkt beklage denne. Ved å fraråde varsleren om å gå videre med saken, legge et lokk på denne og komme med negative antydninger om hans videre arbeid som politimann, så er det nærmest å regne for en kriminell handling. Det overordnede ansvaret i denne saken var det politimesteren i Hordaland politidistrikt som hadde, men siden denne saken også har vært behandlet i Politidirektoratet må også det overordnede ansvar legges til politidirektøren. Politimester Geir Gudmundsen har fått en høy stilling som ass. dir. ved Interpols operasjonssentral i Lyon, Robin Schaefer måtte kjempe for sannheten og helsa. Det er fortalt meg at redaktøren for Politiforum Ole Martin Mortvedt ikke kan ha frie samtaler med tilsatte i justissektoren da dette kan få negative konsekvenser for deres videre arbeid. Justisminister Anders Anundsen, det er på tide å rydde opp i denne ukulturen. S Jeg har selv kjørt for fort, uten tjenstlig grunn, med uniformert politibil inn i en radarkontroll, og ble bøtelagt av en kollega. Det overordnede ansvaret i denne saken var det politimesteren i Hordaland politidistrikt som hadde. 76 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no. Varsling - hvem velger vi å være? VARSLING AV: HENRIETTE MARIE KNUTSEN POLITIBETJENT E n FAFO- rapport i høst viser at arbeidstakere synes det er blitt vanskeligere å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. PF-leder Sigve Bolstad annonserte i midten av oktober en fortsatt anbefaling fra forbundet om ikke å varsle, inntil varslerombud er på plass. Varslerombud er et godt tiltak, men hvor mye vil det bidra til å nedkjempe ukulturen som finnes enkelte steder i etaten? Vi har tillitsvalgte og verneombud til mange av de samme oppgavene. Riksadvokaten snakket om grensedragningen mellom rapportering og varsling, i forbindelse med når en varslingssak oppstår. Når skal varslerombudet komme på banen? En generell anbefaling om ikke å varsle reiser også flere spørsmål, som bør være verdt å reflektere over. Hva med samfunnsoppdraget, som innebærer å forebygge og bekjempe kriminalitet, og skape trygghet for befolkningen? Føler befolkningen seg trygg om ikke engang politiet velger å si fra når noe er galt? Bekjemper eller forbygger vi kriminalitet når vi tier om kritikkverdige forhold som setter rettsikkerheten i fare? Hva om Robin Schaefer fulgte anbefalingen? For å skape tillit må vi være bevisste på hva slags mennesker vi er overfor publikum og våre egne. Vi har valgt å bli politi, og være den utøvende makt. Vi er gitt politimyndighet. Det er en tillitserklæring. Samfunnet stoler på at vi er i stand til og tøffe nok til å forvalte ansvaret samfunnsoppdraget medfører. Vi bør kreve litt mer av oss selv enn av andre. Hva slags medarbeidere kan anbefalingen skape? Det er fare for at det innfortolkes en oppfordring til passivitet, og dermed manglende engasjement. I tilfelle bidrar det ikke til å kjempe for det vi tror på. Politiets medarbeiderplattform inneholder fire verdier som skal kjennetegne oss. Vi skal være modige, tett på, helhetsorienterte og vise respekt. Er vi modige, tar ansvar, er tydelige og gir tilbakemeldinger når vi tier? Er vi tett på, engasjerte og hjelper andre når vi ikke sier i fra om urett? Viser vi respekt for befolkningen og bidrar til økt Jeg snakker ikke Jeg ser ikke tillit? Er vi helhetsorienterte og handler til felleskapets beste om vi skyver kritikkverdige hendelser under teppet? På den annen side, hva med lojalitetsplikten, det å ta hensyn til arbeidsgivers interesser? God utførelse av samfunnsoppdraget er vår arbeidsgivers hovedinteresse. Befolkningen vi skal ivareta er alle, de svakeste, de ressurssterke, våre kollegaer, og oss selv. Lojaliteten bør ligge til disse forpliktelsene, ikke til en ledelse som eventuelt ikke lever opp til sine egne verdier og interesser. Bolstad uttalte på radio i uke 41 at han vil slippe og måtte snakke om en ny sykemeldt ansatt, som Robin Schaefer og Monika-saken. Det ønsket tror jeg de fleste deler, men vi må ikke glemme konsekvensene en unnlatt varsling kan få. Ønsket innebærer en mulig svært uhyggelig konsekvens, nemlig at en ny barnedrapsmann slipper å stå til ansvar. Vi trenger mennesker som Schaefer i etaten. Det er slike som styrker tilliten til politiet. Det uheldige er at anbefalingen på mange måter bekrefter at det ikke er greit å si ifra. Jeg hører ikke Jeg understreker at ingen bør anbefales å begi seg ut på noe som går på helsen løs. Mange velger ikke å si ifra, og det kan vi forstå. Sett i lys av at PFs oppgave er å ivareta sine medlemmers interesser fremstår anbefalingen umiddelbart som riktig. Samtidig er forpliktelsen til å støtte sine medlemmer like stor som å beskytte dem. Vi trenger, og bør forvente, hjelp og støtte til å stå for det som er rett. Det er opp til hver enkelt å ta stilling til hva man kan og vil tåle, men alle bør tenke seg godt om og veie de ulike hensynene mot hverandre. Det uheldige er at anbefalingen på mange måter bekrefter at det ikke er greit å si ifra. Innerst inne tror jeg vi har et forbund som vil støtte oss når det blåser som verst, og at anbefalingen er gitt i beste mening. Det vil ta tid og kreve flere midler enn et varslerombud å komme ukulturen til livs. Ikke minst trenger vi mennesker som tør å si i fra og stå i det, for rettferdigheten sin skyld. Derfor må vi alle tenke over hvem vi velger å være. Vi trenger mennesker som Schaefer i etaten. Det er slike som styrker tilliten til politiet. 77 78 POLITIJUSS AV: ADVOKAT JENS-OVE HAGEN Advokatfirmaet Føyen Torkildsen joh@foyentorkildsen.no Varsling i arbeids Regjeringen har hatt et forslag om endringer/utvidelse av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ute til høring. Styret i Politiets Fellesforbund (PF) opprettholder sitt vedtak fra mars 2016 der det ble besluttet av forbundet fraråder sine medlemmer å varsle. H øringsnotatet og PFs prinsipielle syn har på ny skapt en offentlig debatt om temaet. Jeg vil nedenfor foreta en gjennomgang av hovedpunktene i gjeldende varslingsregler, samt gi en liten redegjørelse for hovedpunktene i de nye forslagene fra regjeringen. Betegnelsen «varsler» benyttes om ansatte som informerer om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varslervernets formål er at både arbeidsgiver, virksomheten, ansatte og samfunnet har en sterk interesse i at kritikkverdige forhold avdekkes og rettes. Det går imidlertid noen grenser mellom varsling, ytringsfrihet, taushetsplikt og arbeidstakerens lojalitetsplikt. Hvor disse grensene går, er ikke tema for denne artikkelen. Her vil jeg redegjøre for hva som er vernet, og hvilke endringer som kan komme basert på departementets høringsnotat. Ikke ethvert forhold som det varsles om, er beskyttet. Varsling om kriminelle handlinger og lovbrudd er vernet. Brudd på virksomhetens eller bransjens etiske retningslinjer, og alminnelige etiske retningslinjer med bred tilslutning, er også som hovedregel vernet. Forhold som den enkelte arbeidstakeren oppfatter som kritikkverdige basert på egne politiske eller etiske preferanser er som hovedregel ikke vernet. Arbeidstakere som varsler, skal sørge for at varslingen er forsvarlig fremsatt. Hva som anses som forsvarlig beror på hva det varsles om, og hvilken type kritikkverdige forhold det er tale om. En annonsering på Facebook om at sjefen bryter regler og rutiner, er ikke en forsvarlig fremgangsmåte og dermed heller ikke beskyttet av varslervernet i arbeidsmiljøloven. Varsling i tråd med arbeidsgivers rutiner, er som utgangspunkt forsvarlig. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der intern varsling ikke er hensiktsmessig. Eksempelvis kan riktig mottaker for varslingen ha en rolle i det forhold som det varsles om. Det kan da være fordelaktig å konferere med tillitsvalgt, advokat eller Arbeidstilsynet for å vurdere om det er grunnlag for varslingen, eventuell videre prosess og hvem varslingen bør fremsettes til. Konsekvensen av at fremgangsmåten ikke er forsvarlig, kan være at det er grunnlag for sanksjoner fra arbeidsgiveren, og i verste fall oppsigelse. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der intern varsling ikke er hensiktsmessig. SUNN VARSLINGSKULTUR Hensikten med varslingsreglene er å tilrettelegge for en sunn varslingskultur, og samtidig ivareta varsleren. Det er ingen grunn til å tro at denne prioriteringen vil endres med nye regler. Varslervernet er blant annet regulert i arbeidsmiljøloven §§ 2-4 og 2-5. Bestemmelsene innebærer at alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet – uten å risikere ulovlig gjengjeldelse fra arbeidsgiveren. I henhold til arbeidsmiljøloven § 3-6 skal arbeidsgiveren sørge for å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Politiet er en type virksomhet hvor risikoforholdene tilsier at det foreligger plikt til å utarbeide varslingsrutiner. FORESLÅR ENDRINGER Regjeringen har forslått en rekke endringer i varslingsreglene. Sett bort fra de rent lovtekniske endringene, er hovedformålet at plikten til å utarbeide varslingsrutiner skal bli klarere og mindre skjønnspreget. 79 STUDENTROPET AV: ELISA HUGVIK Leder PF studentene sforhold Departementet har som utgangspunkt foreslått at alle virksomheter med flere enn 10 ansatte har plikt til å utarbeide rutiner for varsling. I tillegg foreslås det en generell taushetsplikt ved varsling direkte til offentlige myndigheter. Dagens uforutsigbarhet vedrørende taushetsplikt forutsettes å forhindre arbeidstakere fra å varsle om kritikkverdige forhold. NHO har vist til at det ikke er ønskelig med en generell regel om taushetsplikt ved varsling til offentlige myndigheter. NHOs vurdering er at gjeldende regler om unntak fra innsyn etter forvaltningsloven og offentlighetsloven basert på en helhetsvurdering dekker behovet for anonymitet. Unio har tatt til orde for et eget varslerombud med mulighet til å gripe inn i arbeidskonflikter. 2. nestleder i Unio, og medlem i PFs forbundsstyre, Kjetil Rekdal, mener at Monika-saken har gjort det for risikabelt å varsle i politiet, men at et varslerombud og et kunnskapssenter kan veie opp for risikoen ved å varsle. MONIKA-SAKEN I etterkant av at riksadvokaten ikke omgjorde Spesialenhetens vedtak om ytterligere strafforfølgning mot Hordaland politidistrikt, har det vært en del forvirrende kommentarer i mediene. La det derfor være klart: I Wiersholmrapporten om politidistriktets håndtering av Robin Schaefers varsling var konklusjonene krystallklare i Schaefers favør. Det ble lagt til grunn at Schaefers varsling var fullt ut forsvarlige, at hans initiativ for å få gjenopptatt etterforskningen utelukkende var bygget på et lojalt ønske om å fremme arbeidsgiverens egne interesser, og at Hordaland politidistrikt ikke fulgte egne regler om varsling. Og endelig at politidistriktet samlet sett brøt arbeidsmiljølovens forbud mot gjengjeldelse av tjenestemannen, samt at politidistriktet ikke sørget for at Robin Schaefers arbeidsmiljø var fullt ut forsvarlig. Til slutt: Robin Schaefer anmeldte aldri sin egen arbeidsgiver for straffbare brudd på arbeidsmiljøloven. Det var Spesialenheten for politisaker som iverksatte etterforskning på eget initiativ. 2013 vs 2016 ARBEIDSLEDIGE POLITIFOLK I 2013 kom den aldri så glade nyheten med lovnad fra regjeringen om at nyutdannede politifolk skulle møte en sikker fremtid etter endt utdanning med jobb i politiet. I 2016, tre år senere, er det fortsatt like stor bekymring blant studenter om hvorvidt man får jobb etter endt utdanning eller ikke. Hvert år går nyutdannede politistudenter med et vitnemål i møte med en usikker fremtid om jobb i etaten. Man skulle vel tro at jobbgarantien i 2013 skulle være med på å endre denne situasjonen? Det er flere spørsmål enn svar som dukker opp når det gjelder jobbsituasjonen blant nyutdannede. Ferske tall fra Politidirektoratet viser at kun 36 nyutdannede fra årets kull er i fast stilling, av hele 712 nyutdannede. Og hvis en ser på faste ansettelser blant fjorårets kull, er det kun 395 av et kull på 655 studenter. Etterslepet fra fjoråret kan gjøre det vanskeligere for årets kull. På bakgrunn av jobbgarantien fra 2013 burde vel situasjonen vært en helt annen. Faktum er at kun 36 personer er i fast stilling fra årets kull. Unikt for årets nyutdannede studenter er vel og merke at de søker jobb i en ganske så hektisk periode. Politietaten er midt i store endringer hvor blant annet politidistrikter skal legges sammen, lensmannskontorer legges ned, stillinger omdirigeres mellom de ulike politistasjonene og mye mer. Men det er ingen overraskelse at studenter uteksamineres i juni hvert år fra Politihøgskolen. Og at slike endringer ikke skal gå utover øremerkede stillinger til nyutdannede. Uavhengig av endringer i politietaten eller etterslep fra tidligere kull, så skulle og burde tallene for årets kull være bedre. Regjeringen bevilget på nytt igjen i år 350 stillinger øremerket nyutdannede studenter fra Politihøgskolen. På tross av at tallene er slik de er per dags dato, håper jeg at de er midlertidige. Jeg håper de øremerkede midlene knyttet til 350 stillinger til nyutdannede straks kommer til syne. Jeg håper de øremerkede midlene knyttet til 350 stillinger til nyutdannede straks kommer til syne. 80 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund PF gir et viktig bidrag til samfunnet S elv om det ikke alltid er like lett å se, mener vi at Politiets Fellesforbund som fagforening, gir et viktig bidrag til samfunnet. Vi er en maktfaktor som skaper balanse mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i norsk arbeidsliv. Og innimellom haler vi i land en seier eller to. Det er gitt penger til driftsbudsjettene i distriktene, penger justisminister Anundsen ettertrykkelig har sagt skal gå til å styrke driftssiden av budsjettene. Det går endelig mot et nytt beredskapssenter for politiet, antageligvis på Taraldrud rett utenfor Oslo. Politikerne tar nå også grep for å bedre varslervernet, etter press fra Unio og Politiets Fellesforbund. Disse sakene har Politiets Fellesforbund jobbet mye med og vi har kommunisert klare budskap. I skrivende stund pågår politireformen for fullt. Det er kommet forslag til hvordan den nye strukturen i hvert politidistrikt skal se ut. Overraskende nok er det foreslåtte antallet tjenestesteder så lavt, at selv politidirektøren har sagt at det er for få. Vi har nettopp lest i Nationen at det er «ordføreropprør» mot nedleggelse av lensmannskontorer. Vi har også lest i media at en del av de kontorene som nå er foreslått nedlagt, har svært korte åpningstider og svært lav bemanning. Da kommer det klassiske spørsmålet, er det høna eller egget som kom først? Senterpartiets Marit Arnstad har vært helt klar i media på at politiet har vært sulteforet over lang tid. Ansvarlige politiledere har måttet redusere bemanning og åpningstider i takt med at ressursene har blitt dårligere og dårligere. Det er viktig å få fram de reelle sammenhengene i saker. I politidistriktene fortsetter leggingen av lederkabalen. Visepolitimestere skal på plass. Politiets Fellesforbund kjempet i sin tid for at politimester-gruppen skulle ha en bred og variert bakgrunn. Vi forventer nå, i forbindelse med ansettelsene av visepolitimestere, at vi får ledere som har en bredere bakgrunn enn kun juridikum. Blant annet er både lederutdanning og -efaring viktig i en slik stilling. Våre medlemmer er de som skal sørge for at politireformen blir en realitet. Forbundets klare budskap er at da må de også verdsettes. Tall viser at politiet har hatt en mindrelønnsutvikling sammenlignet med resten av staten. Vi lover å holde trykket oppe på lønns- og lønnsutvikling. Som fagforening har vi lenge merket press på rettigheter og medbestemmelse i arbeidslivet. Sist så vi det i togstreiken. Det strammes inn på alle kanter. Ingenting kommer av seg selv, alt må kjempes for. Vi sitter igjen med en følelse av at fagforeningene skal knuses. Vi nærmer oss landsmøte i Trondheim i slutten av november. Både justisminister Anundsen og politidirektør Humlegård har meld sin ankomst. Vi gleder oss til å se dem der. Vi forventer også at de har et klart budskap til landsmøtet. Et budskap om at ansatte er den viktigste ressursen i endringsprosessene – og at hovedmålet er at politiet skal komme nærmere publikum, som skal få flere og bedre polititjenester. Overraskende nok er det foreslåtte antallet tjenestesteder så lavt, at selv politidirektøren har sagt at det er for få. 81 VI GRATULERER! JUBILANTER I DESEMBER ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 Alvestad Hege Airin 03.12.1966 Nordland 50 Tunheim Vegard 22.12.1966 Oslo 50 Basma Marja 16.12.1966 Finnmark 50 Ørbæk Jens 20.12.1966 Spesialenheten 50 Eriksen Siri Mariann 07.12.1966 Sør-Øst 50 Øynes Snorre 28.12.1966 PU 50 Feyerstein-Vike Irene 10.12.1966 Oslo 60 Aftret Ole Emil 12.12.1956 Oslo 50 Glavin Morten 27.12.1966 Sentral politiledelse 60 Bjørsom Even 12.12.1956 Oslo 50 Haugen Gunn Marit 07.12.1966 Assosiert medlem 60 Buaas Marit Catrine 10.12.1956 Agder 50 Haugesten Jørn Andreas 27.12.1966 Agder 60 Christiansen Per 27.12.1956 Trøndelag 50 Hegdal Lise 10.12.1966 Oslo 60 Fjæra Gunnar 25.12.1956 Oslo 50 Heggen Hanne Elisabeth 25.12.1966 Vest 60 Flokenes Ann-Helen Birke 08.12.1956 Vest 50 Hole Gry Helen 24.12.1966 PF Kripos 60 Grønning Kåre Ivar 24.12.1956 Agder 50 Hvalstad-Nilsen Wenche Iren 20.12.1966 Innlandet 60 Høyemsvoll Jan Inge 31.12.1956 Oslo 50 Kløvjan Bente Lien 17.12.1966 Oslo 60 Jørstad Inge 11.12.1956 Trøndelag 50 Kristensen Camilla 27.12.1966 Oslo 60 Kollen Ernst Ole 18.12.1956 Assosiert medlem 50 Kronborg Kåre Espen 13.12.1966 Agder 60 Kristiansen Tom 11.12.1956 Innlandet 50 Langås Geir 22.12.1966 Trøndelag 60 Mala Terje 13.12.1956 Vest 50 Laursen Sissel 01.12.1966 Sør-Øst 60 Nermoen Bjørn 24.12.1956 Sør-Vest 50 Løken Øyvind 11.12.1966 Sør-Vest 60 Rødal Frank 20.12.1956 PU 50 Myklatun Gerd Alice 09.12.1966 Sør-Vest 60 Sandvik Birger 30.12.1956 Trøndelag 50 Nygaard Regina 31.12.1966 Innlandet 60 Stenbro Kari Helen 16.12.1956 Sør-Øst 50 Olstad Sølvi-Agnete 11.12.1966 Politihøgskolen 60 Sæther Ingrid Kveum 01.12.1956 Innlandet 50 Poljac Milka 22.12.1966 PF Kripos 60 Sørlie Carl Roland 04.12.1956 Oslo 50 Rønningen Magne 30.12.1966 Agder 60 Walsø Hilde 13.12.1956 Oslo 50 Sedal Bjarte 21.12.1966 Vest 70 Blindheim Britt S. 06.12.1946 Vest 50 Selmer Reidar 05.12.1966 Trøndelag 70 Dahl-johansen Gunnar 21.12.1946 Østfold 50 Sjølli Didi 09.12.1966 PF Kripos 70 Dyrnes Svein 29.12.1946 Møre og Romsdal 50 Stoltenberg Tommy 20.12.1966 Sør-Vest 70 Flemming Per Arne x17.12.1946 Agder 50 Sæther Lisbeth Rønning 09.12.1966 Innlandet GODE AVTALEPRISER BÅDE PÅ JOBB OG FERIEREISE REISEVAREHUSET Bestill på: 73 88 41 00 ordre.tt@travelnet.no 82 POLITIETS VERDEN AV: GEIR BENDIKSEN Farsfølelse D enne historien handler utelukkende om gode følelser. Både i forkant, under og i etterkant av hendelsen. Jeg var vikarierende lensmann ved Hadsel lensmannskontor. Sommeren dette året ble Stine ansatt i et vikariat hos oss. Peder og Jarle var i samme kullet, og de ble ansatt i vikariat på Sortland. Sortland lensmannskontor ligger cirka tre mil unna Hadsel lensmannskontor med et felles godt samarbeid og samhold. Stine ble jeg kjent med ganske fort. De andre to var i likhet med Stine «livlige» med mye brusende aktivitet i kroppen. De var sosialt aktive, og de ble lagt merke til, alt i positiv forstand. Stine hadde mange tanker om hva hun ønsket å gjøre og ikke gjøre ut av sin karriere i politiet. Hun satte tydelige og kraftfulle ord til ønskene. Jeg merket fort at Stine hadde talent over det normale for politiarbeid. Hun viste engasjement, var aktiv, tydelig, synlig, lettlært og med egne meninger om politiarbeid. Stines væremåte gjorde at min farsfølelse og min innebygde empati spratt ut. Jeg kjente stor omsorg for henne. Jeg ønsket at hun skulle ha det bra. Dette var nok noe med Stine som Jarle, Peder og andre så og merket. Da Stine flyttet i bofellesskap sammen med Peder og Jarle ble det kastet «gjødsel» på min bekymring. En dag så jeg tydelig på Stine at hun var i villrede. Hun var tydelig preget, og jeg ble også preget av dette. Hun spurte om hun kunne få en samtale. Hun fortale meg at hun var gravid. Jeg så at hun var usikker og dette gjorde at jeg måtte være positiv. Jeg sa da at det å bli gravid og etablere en familie er jo stort. Hun viste ingen tegn til å kunne tenke positivt. – Hva er det Stine, hvorfor er du lei deg? Jeg gikk oppriktig inn i en kollegastøtterolle med alt for sterke følelser, viste det seg. Stine dro på det og så kom det: – Jeg er gravid, men jeg vet ikke hvem som er faren! Jeg tenkte tungt og lenge og ble usikker på hva jeg skulle si. Da kom det fra Stine: – Enten er det Peder eller så er det Jarle. Jeg tenkte i mitt stille sinn hva fan er dette, nu Jeg er gravid, men jeg vet ikke hvem som er faren! RUTETID skuffer du meg. Jarle og Peder dere skulle vært banket som utnytter lille stakkars Stine på en slik måte. Jeg ble sint, frustrert, lei meg, deprimert og utviklet ingen positive tanker. Jeg var tom for ord og gikk inn til meg selv. Denne dagen og dagene etter gav meg ikke sinnsro og jeg slet med dårlige vibrasjoner. Etter noen dager kom Stine på besøk i min «hule». Hun begynte med at jeg ser du sliter og jeg må snakke med deg. Jeg hadde brukt mye energi for å kunne bygge både Stine og meg selv opp samt å ta en alvorssamtale med Peder og Jarle. Det Stine sier gjorde meg først forvirret og usikker, men etter en kort tid ble jeg bare glad. «Geir, det var en spøk, jeg er ikke gravid og har heller ikke noe slikt forhold til Peder og Jarle som jeg ser du har tenkt på». Hun la til at hun så at spøken preget meg mer en hun trodde at den skulle gjøre. Hva jeg har lært om dette kan jeg beskrive som følger – det mest beundringsverdige ved å leve, er ikke aldri å falle, men å reise seg hver gang vi faller. Til neste runde i historiestafetten utfordrer jeg Agnar Bøyum. 83 PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. erte BL g utrang Gamle o abil eller nede. ust i er enten e bedre Lir nepp B t e d g O n. fremtide DET KAN VISST IKKE AVISEN, HELLER…. De tresifrede nødnumrene er det ikke alltid like lett å holde styr på, ei heller for avisene. (Akers Av is/Groruddalen) FREMRYGGING Den nye fremrykkingsmetoden i politiet kalles fremrygging. (NRK) SKULLE HATT JULING De som skriver sånt i avisen, burde selv fått juling. (Dagbladet) ÅPENBAR SKYLDIG Aldri i verden er det mulig at en journalist kunne misforstå noe som helst, så operasjonsleder Klausen får bare ta på seg skylden for at journalisten skrev feil i avisen. (Agderposten) PROTESE? Den foten som ble brukt, kalles oftest protese. (Oslo pd på Twitter) Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo DEN DAGEN SKADEN SKJER… • • • Du kan kontakte oss på telefon 23 16 31 00 hele døgnet. Vi skal besvare telefonen raskt. Du skal bli møtt av en serviceinnstilt skadebehandler som bryr seg og løser saken på en god måte. Kontakt oss: 23 16 31 00 | forsikring@pf.no | pf.no/forsikring • • Skader meldt på telefon skal så langt det er mulig avklares der og da. Ved bilskade får du anbefalt et verksted med strenge krav til kvalitet og kompetanse, spesielle kundefordeler for deg, sant at du har PF i ryggen.
© Copyright 2024