PDF av Politiforum
POLITIFORUM 1 6 . 0 9 . 2 0 1 5 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 0 9 KAMPANJE HOS FIRST STOP Denne høsten gir vi ekstra gode betingelser for medlemmer av Politiets Fellesforbund! Med ekstra gode priser på dekk fra verdens største dekkprodusent og First Stops dekkhotelltjeneste, har du mulighet for å gjøre en god handel. Priseksempel 4 nye Bridgestone vinterdekk ferdig montert på bil inkl. mva: Personbil Pigg/Piggfritt 175/65R14 86T 185/65R15 92T 195/65R15 95T 185/60R15 88T 205/60R16 96T 215/60R16 99T 205/55R16 94T 225/50R17 98T 225/45R17 94T Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr 3 839,4 136,4 538,4 047,5 742,6 738,5 876,8 403,8 225,- SUV Pigg/Piggfritt 215/70R16 100T 215/65R16 102T 225/65R17 106T 235/65R17 108T Kr Kr Kr Kr 5 965,5 861,8 701,8 909,- Varebil Pigg/Piggfritt 195/70R15 104R 205/65R16 107T Kr 5 355,Kr 6 129,- Medlemmer av Politiets Fellesforbund gis gode rabatter på Bridgestone vinterdekk til personbil, varebil og suv. NYHET NYHET Kampanjen perioden 15. sep. til 31. okt. 2015 2 NYHET: Min forsikringsside! Enklere. Mer oversiktlig. Mer informasjon. Skal bli enda bedre. pf.no/forsikring Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside 4 LEDER POLITIFORUM «Det er en alvorlig svakhet ved dagens finansiering av politidriften at både regjering og storting fatter vedtak uten at de sørger for en politiøkonomi som gjør vedtakene mulig å gjennomføre» Politiet må få budsjettløft Det knytter seg stor spenning til regjeringens forslag til statsbudsjett som legges frem 7. oktober. For politiets del er det godt dokumentert at den forestående omorganiseringen kommer til å svekke politiets produksjonsevne i opp mot 5-6 år fremover. Fordi det nå vil gå med ekstremt mye møtetid og planlegging. Mange får nytt arbeidsinnhold, flere får nytt arbeidssted. Etablerte arbeidsrutiner skal avsluttes, nye rutiner og arbeidskolleger skal etableres. På kort sikt vil dette føre til en svekkelse av politiets synlighet og evne til å gjøre en lang rekke oppgaver. Politidirektør Odd Reidar Humlegård har fått mye pepper for at økningen i dette års politibudsjett er brukt opp av POD før pengene har nådd politidistriktene. Hans utfordring er at han har fått politiske pålegg om tiltak som ingen måte er finansiert av Stortinget. Det har vært et gammelt PF-krav om at politiet å få et eget investeringsbudsjett. Kravet står der ennå. Det er en alvorlig svakhet ved dagens finansiering av politidriften at både Regjering og Storting fatter vedtak, uten at de sørger for en politiøkonomi som gjør vedtakene mulig å gjennomføre uten å ta av frie driftsmidler. Eksempler på dette er innføring av ny straffelov med store utgifter til fornying av datasystemene, politireformen som vil koste mye penger, utgifter til avhør ved barnehusene som flyttes fra domstolene til politiet. Mer trening til IP3 mannskapet og en for lav nettofinansiering av nye stillinger trekker penger fra frie driftsmidler. Det blir for lettvint å vise til at rammebudsjetteringen i politiet skal dekke alle utviklingsprosjekt og konsekvenser av politiske vedtak, uten at det følger penger med beslutningene. Slik det er nå, tas pengene til utvikling fra politiets evne til å sørge både for beredskap, viktige forvaltningsoppgaver og etterforskning. Regjeringen må kompensere dette med penger til å både øke bemanning, og sørge for et politibudsjett der politiet får råd til å erstatte utslitte biler og øke frie driftsmidler. Omstilling koster penger, og politidistriktene vil måtte betale for å endre arbeidsoppgaver og flytte ansatte. Dersom reformen blir preget av trang økonomi, minskes sjansen for at dette blir vellykket. VI LIKER VI MISLIKER Påminnelsen fra lokallagsleder Ranja Leirvik Zahl som advarer politilederne mot i for stor grad å sentralisere de lokale forvaltningstjenestene i politiet. Mange politisivile møter innbyggere ansikt til ansikt i situasjoner der folk har det vanskelig. Nærhetene til disse oppleves som svært viktig. At politifolk blir en kasteball i politisystemet glemt av arbeidsgivetr etter at de har ofret helsen for å redde innsatte, slik Knut Lauvrak i Arendal gjorde. Politifolk som utfører setter sitt liv på spill for andre mennesker, må vite at de har arbeidsgiver i ryggen. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.09 2015 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 10 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug erik@pf.no (i permisjon) HVA SKJER HVIS JOBBEN FLYTTES? Hovedsetene i distriktene skal bestemmes. Det får konsekvenser for ansatte. 22 26 RÅD FOR MENTALE FORBEREDELSER DE DØDE EIER 70.000 VÅPEN Anders Snortheimsmoen mener politifolk kan gjøre mye selv. 38.000 våpeneiere i Norge lever ikke lenger. Hvor våpnene deres er, vet ingen. 32 36 JOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 torkjell@pf.no WEBJOURNALIST Ådne Sinnes Mobil 942 92 515 adne@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 heidib@pf.no LAYOUT/ PRODUKSJON www.mediamania.no REDDET LIV, OFRET HELSEN NYE PERSPEKTIVER PÅ LEDELSE Den tidligere arrestforvareren føler seg glemt av ledelsen. Ny bok om politiledelse får stor oppmerksomhet. FASTE SIDER 44 46 50 51 53 54 55 Kronikk Debatt Sigve sier Vi gratulerer Folkestad Politiets verden Purken & PFFU RESPONS «Blankett GP-6121-B er moderne som et sjekkhefte og robust som en sommerfugl i et boblebad. Den har en forside med over 60 felter og avkryssingsbokser og tre gjenparter gjennomslagspapir. Våpenkonsulent Tommy Johansen tror det er mye å hente i å modernisere skjemaet for våpensøknader side 46. FRISTER Innlevering av stoff til nr. 10, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 05.10.15 ADRESSEENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no 6 NYE ARBEIDSMÅTER LEDET ARBEIDET: Mette Skjæret og Nils Moe har ledet arbeidet med Politiarbeid på stedet. Nå håper de mange ledere møter på konferanse, slik at etaten kan etterforske smartere og raskere. Foto: Torkjell Trædal LYDOPPTAK AV AVHØR KORTER NED SAKSBEHA Tross nedleggelse av Merverdiprogrammet, lever prosjektet «Politiarbeid på stedet» videre. Lydopptak foretatt av første patrulje på stedet, blir en del av den nye arbeidsmetoden i nye distrikter. TEKST: Torkjell Trædal I sommer ble det kjent av det enorme «Merverdiprogrammet» ble stanset. Programmet som skulle fornye norsk politi hadde en kostnadsramme på svimlende 2,4 milliarder kroner, men etter at 240 millioner kroner var brukt ble det klart at usikkerheten rundt gjennomføringen ble for stor. Likevel er ikke alt som ble igangsatt under Merverdiprogrammet begravet. Enkelte prosjekter lever videre, og et av dem er «Politiarbeid på stedet». Prosjektet har vært omtalt før, svært ofte i sammenheng med nettbrettsatsningen, men handler først og fremst om måten politifolk jobber på, og ikke teknologi. – Politiarbeid på stedet videreføres. Det å innføre beste praksis for oppgaver som bør utføres av patruljene. Dette handler mer om virksomhetsutvikling, enn om nettbrett og teknologi, forteller Nils Moe i Politidirektoratet. Patruljer skal, dersom prosjektgruppen i POD får det som den vil, gjøre de første etterforskningsskrittene selv i de nye distriktene. Det skal gjøre det lettere å oppklare små saker, og gjøre at politiet kommer raskere i gang med de større sakene. Blant annet skal alle avhør tas opp med lyd. Lydoppta- kene blir raskt tilgjengelige for jurister og etterforskere i distriktet. I framtiden er det også ønsket at lydopptakene skal kunne legges inn i BL. – Når det er tatt gode avhør på stedet slipper vitner å møte for avhør hos politiet, og vi har flere saker i retten der lydavhørene har vært spilt og har vært avgjørende for utfallet av saken. I mindre saker slipper juristene å vente på ferdige rapporter fra patruljene før de kan forberede avgjørelser av saker, forteller Mette Skjæret, som jobber i prosjektgruppen for «Politiarbeid på stedet». Prosjektet ser også på hvordan patruljenes arbeid bør understøtte av andre funksjoner i politidistriktet. I Stavanger er det opprettet jourkontor som avgjør saker raskt. Der har en sivilt ansatt, en jurist og etterforskere bemannet kontoret. – Slik har de tatt unna småsakene. Restansene går ned, forteller Skjæret. 7 PÅ TAPE: Hver politibetjent får en personlig lydopptaker for opptak av avhør. Her er det Olav Magnus Eik Espedal og Heidi Mikalsen Smidth Svendsen i politiet i Stavanger som demonstrerer hvordan avhøret kan gjøres. Foto: Stavanger politidistrikt PÅ ÅSTEDET ANDLINGSTIDEN KORTERE SAKSBEHANDLINGSTID Politiarbeid på stedet startet i 2013 og ble først utprøvd ved politistasjonen i Stavanger og Tønsberg, samt Målselv lensmannskontor. Senere ble prosjektet utvidet til hele politidistriktene for disse driftsenhetene. Alle politifolk som har jobbet ute har fått tildelt egne lydopptakere. –Etterforskere merker at mengden saker som kommer inn til videre etterforskning har gått ned. De som mottar nye anmeldelser fra ordensstyrken har kommentert at de i større grad er mer ferdige nå, forteller Erik Henna Hagen, som har ledet utprøvingen i Stavanger. Samhandlingen i distriktet har blitt bedre, og etterforskning ufarliggjøres for ordensstyrken, forklarer han. – Saksbehandlingstiden har gått ned. Avhørene som tas ute nå er gode. Det gir en gevinst for publikum også, som slipper en ekstra tur til politihuset. Kvaliteten blir bedre, mener Hagen. – Etterforskning er ferskvare. Informasjon som innhentes umiddelbart etter hendelsen er mer detaljert og mindre påvirket, enn hvis samme person hadde blitt avhørt dager eller uker senere. Avhørene får en høyere bevisverdi når de tas på lyd også. – I hvilken grad krever Politiarbeid på stedet Etterforskere merker at mengden saker som kommer inn til videre etterforskning har gått ned mer av tjenestepersonene ute på jobb? – En endring i arbeidsprosess vil alltid være krevende i en periode. Bruk av lydavhør krever at man er trygg på det man sier og gjør. Vi forventer også at man gjør det man kan på stedet, når man har tid og det er hensiktsmessig. Man kan ikke lenger velge bort avhør på stedet, eller definere seg som ikke-etterforsker, forteller Hagen. I Stavanger har de også hatt system for faste tilbakemeldingsmøter mellom orden, etterforskning og påtale. – Det krever mer av organisasjonen å sette av tid til det, men tiden som investeres får organisasjonen tilbake mange ganger i form av blant annet kortere saksbehandlingstid og sparte ressurser, sier Hagen. – ET LEDERANSVAR 29.-30. oktober holdes en erfaringskonferanse for «Politiarbeid på stedet» på Politihøgskolen. Målet er at ledere fra distriktene som melder seg på, kan få verktøy til å komme i gang med den nye arbeidsmåten. – Tanken er at hele organisasjonen må rigges for å få gjort mer arbeid ute. Dette er tredelt. Det handler om hva patruljene kan gjøre, hva som kan gjøres inne på stasjonen og om hvordan man kan få kulturen for dette ut i distriktene. Dette blir tema på konferansen, forteller Nils Moe. – For eksempel må operasjonssentraler legge til rette for at avhør kan tas og gi arbeidsro til patruljer på stedet, hvis ikke neste oppdrag haster, legger Skjæret til. Allerede i år er lydopptak av avhør tatt inn i førsteklasse på Politihøgskolen. Nå er målet å ta «Politiarbeid på stedet» inn i alle patruljer og inn i styringen av politiet. – Det er et lederansvar å få det til å skje. Vi håper alle distrikter vil benytte seg av muligheten. I disponeringsskrivet fra POD til distriktene for neste år vil forventningen til distriktene på dette området bli presisert, avslutter Moe. 8 KORTNYTT LØP MED LØVER Blir du med neste gang? T Det er mange fordeler ved å være politi idligere politimester Bjørn Hareide (nå POD) har gjort det til en årlig foreteelse å løpe ute i løveterrenget i nasjonalparken Masai Mara i Kenya. The Masai Mara Marathon arrangeres til støtte for vern av de truede dyreartene i Kenya. I år fikk han følge av to norske politikolleger som gjør tjeneste i FNs fredsoperasjon i Sør Sudan (UNMISS). Ruth Torill Pettersen (Oslo PD) og Ragnar Wolf (Hordaland PD) leste fjorårets artikkel om Masai Mara Maraton i Politiforum, og lot seg inspirere til å delta. Til Politiforum forteller Hareide at halvmaraton i 1.700 meters høyde, 25 varmegrader og sol er en behagelig erfaring helt til arrangøren etter 13 km ikke har mer vann å dele ut. – Savannen var ikke slett som en golfbane, så vi måtte løfte beina for ikke å snuble, sier Hareide (67). Etter å ha løpt 21 km, kom han i mål på tiden 2:30. Wolf kom i mål som en av de første ikke-afrikanere på respektable 1:45. Pettersen kom i mål i god tid før Hareide som selv stiller i klassen VOB (Very Old Boys). – Jeg løper like fort som før, men det tar bare litt lenger tid, sier Hareide og smiler, fornøyd med å ha gjennomført. – Å løpe i slike omgivelser som i Masai Mara, hvor du normalt bare betrakter landskap og dyreliv fra safari-bilen, er en helt spesiell opplevelse. Det hadde vært fint å se flere norske politifolk neste år, sier Hareide, som bruker mye tid på å jobbe for gode saker i Kenya. Han lover å sponse deltagelsen med Politidirektoratets blå t-skjorte som brukes ved idrettsarrangementer, og at Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund – Han gjør fagstoff forståelig og tilgjengelig Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. En overrasket professor Tor-Geir Myhrer. ble 13. august tildelt pris for sitt arbeid på og for Politihøgskolen med Formidlingsprisen 2015. Juryen vektla i sin begrunnelse at Myhrer har vært en viktig rådgiver og mentor for tilsatte ved PHS. Han er en ettertraktet og viktig deltager og premissleverandør for Høgskolen på et høyt nivå i norsk samfunnsliv og forvaltning. Hans arbeid har vært med på å synliggjøre, utvikle og styrke Politihøgskolen. – Myhrer har en egen evne til å gjøre fagstoff forståelig og tilgjengelig også for personer uten den samme bakgrunnen som han har selv, sier assisterende rektor Tor Tanke Holm. 9 I MASAI MARA Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem også! @POLITIFORUM PÅ INSTAGRAM ØRKENLØPERNE: Tidligere politimester Bjørn Hareide løp nylig halvmaraton i Kenya. Etter å ha lest om Hareides deltakelse i fjor, valgte også Ruth Torill Pettersen fra Oslo politidistrikt å bli med i år. deltakerne blir passet på av bevæpnede rangere langs ruten. – Dessuten skremmer nok 300 løpere dyrene til å holde avstand. Selv om en gepard skulle komme løpende i 110 km/t, greier den bare i vel 500 meter i den farten. Så lenge du holder 21 km vil du jo vinne, sier Hareide. @runekrem: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Det gjelder på oppskyting også. @POLITIFORUM PÅ TWITTER MARIANNE WIENENGA @MWienenga Aug 24 “@Politiforum: Nå starter ATB-forhandlingene” Og vi venter i spenning... Ny politiapp: «Mitt oppdrag» Ett nytt verktøy som skal gjøre oppdragsløsningen lettere er nå tilgjengelig for alle politifolk «Mitt oppdrag» er en app som raskt og enkelt viser informasjon fra politiets operative datasystem, PO. Den skal bidra til å fortest mulig kunne sette kursen mot oppdragsstedet og hjelpe til med å kunne starte taktiske forberedelser så tidlig som mulig. Måten appen fungerer på er at man vil få relevant informasjon om det oppdraget man er på vei til: adresser, personer, kjøretøy, forhold, prioritet, tidspunkt for hendelse, tiltak og patruljens posisjon og status. Det vises også et kart over oppdragsområdet og om det er gitt bevæpningsordre. Appen er tilgjengelig i Mobiliti 2.0., politiets appstore. MÅNEDENS SPØRSMÅL Er det hensiktsmessig at politiet går med våpenet ladd? Nei, skudd i magasinet er nok (39%) @HarekElvenes Aug 27 Det er for mye av oss og dem i politiet. Politiet skiller seg ut i så måte. GRETE LIEN METLID @glmetlid Sep 1 «Vil ha bredde og økt kvinneandel» - vi får håpe på bredde blant søkerne i kvinneandelen også da MORTEN DRÆGNI @Draeggers Sep 1 Hey @CommissBratton - If you want to come to Norway and become police commissioner: Now is the time! @POLITIFORUM PÅ FACEBOOK FRA POLITIFORUM.NO Ja, politiet må kunne handle raskt (45%) HÅREK ELVENES Nei, våpenet bør ikke være på kroppen (16%) Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva gjør du hvis jobben din flyttes? Reaksjoner på «Skrekkeksempler på bilstanden». PETTER GANZARAIN: Hat selv opplevd bremsesvikt under utrykning...Stortinget har penger til hele verden, inkludert polsk politibilpark, men ikke penger til kjøretøy i eget land. MATHIAS KRINGELEN: Tru om en taxisjåfør får samme pepper for utdanning og dritt hvis han får feil på bilen.. Synes mange har lett for å henge seg på for å kritisere politiet når det er oppslag om dem. Det er kritikkverdig at de ikke får ordentlig utstyr når de skal beskytte menigmann. De har mange oppgaver, og ofte kritiske oppdrag, hvor tid er essensielt, og da må utstyret være på stell. Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene! 10 ET POLITI PÅ FLYTTEFOT Venting, utsettelser og flere år med spekulasjoner. Inntil nå. Hverdagen din kan endres betraktelig når hovedseter for politidistriktene skal bestemmes og distrikter organiseres. Er du klar? TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal 11 SLÅS SAMMEN: Fire operasjonssentraler skal bli til én i Sør-Øst politidistrikt. Noen må flytte. Her på operasjonssentralen i Søndre Buskerud håper de på å bli sittende. 12 NYE HOVEDSETER Politireformen har lenge ligget i horison- arbeidshverdagen, så er det nå det skal ten. Men ikke lenger. Den 1. januar opphø- skje. Og det skal skje fort. rer 27 politidistrikter. Tolv nye blir til. Og i MIDT I SMØRØYET tiden etterpå skal etaten endres. Denne høsten og vinteren vil få konse- Hvor hovedsetene i de nye distriktene skal kvenser for deg. Politireformen skjer nå. ligge, vil gi svaret på hvor ansatte på opeMen ansatte rundt i landet vet lite om rasjonssentralene og hvor administrativt hva som kommer. De føler seg fortsatt usi- ansatte vil ha arbeidssted når flytteproseskre, tett opp til de store avgjørelsene. Det er sen og omorganiseringen er gjennomført. bare litt over tre måneder til nyttår, og før Det kan også påvirke hvor flere andre andet må det bestemmes hvem som skal lede satte i politiet skal jobbe, dersom de like de nye distriktene og hvor de skal ledes fra. arbeidsoppgavene som gjøres i dagens dis– Jeg synes egentlig det hele er litt ut- trikter skal gjøres på samme sted i de nye mattende. Du er veldig interessert i begyn- distriktene. Det er nærliggende å tenke på nelsen, men så går du litt lei når prosessen sivile gjøremål. Fasiten for hovedsetene skal være klar drar ut og avgjørelser utsettes. Karianne Mørch setter ord på hvordan «tidligst mulig i desember», altså bare uker veien fram mot politireformen har føltes før de nye distriktene er et faktum, ifølge fra kontorene i Søndre Buskerud politidis- Politidirektoratet. Det er klart at Kirkenes trikt. Kollegaene Anne Grete Rolfsrud og blir hovedsete i Finnmark politidistrikt. Vivian Kristiansen nikker. De tre politisi- Utover det har ikke POD formelt vedtatt vile damene synes veien har vært lang. noen hovedseter, selv om det ikke skal mye De hadde håpet på avklaringer om blant fantasi til for å gjette hovedsete i enkelte annet arbeidsoppgaver og arbeidssted, men distrikter. I Sør-Øst er det ikke gitt hvor ledelsen avklaringene har latt vente på seg. For distriktet de jobber i, Søndre Buske- skal sitte. Skien, Drammen og Tønsberg har rud, skal snart slås sammen med Nordre meldt seg på i kampen om å få hovedsetet plassert i byen. Buskerud, Vestfold og Telemark. Nye Petter Aronsen Sør-Øst politidisløfter armen med trikt skal bli et av åpen hånd og drar landets tre største den gjennom lufta politidistrikter. fra venstre til høyre. Rundt 1500 ansat– Denne parkete skal ivareta sikringsplassen du ser her, er ferdig regukerheten til rundt Vivian Kristiansen, sivilt ansatt lert til utvidelse av 700.000 innbyggere. politibygget. Det er Det sier seg selv at endringene vil merbare å vente på klarkes. signal, så kan byggingen starte og være Før sommeren håpet Politidirektoratet ferdig i 2016 eller 2017. på å vedta nye hovedseter før oktober. Det Lederen for i Politilederlaget i Vestfold, skjer ikke. I tillegg er det meldt at politi- som også leder operasjonssentralen i Tønsmesterstillingene blir forsinket med en berg, forteller engasjert om hvordan polimåned. Hvor og hvem som skal lede gi- tihuset i Tønsberg, hovedsetet til Vestfold gantdistriktet fra nyttår vet ingen. politidistrikt, kan moderniseres. Et nybygg – Jeg må jo si at det var en nedtur da kan huse flere arbeidsplasser på samme hovedsetene ble utsatt, sier Mørch. areal enn dagens bygningsmasse, og vil – Vi går jo og er litt spent når vi vet det kunne fylle kravene for en moderne operaskal komme nyheter vedrørende omstil- sjonssentral, og dermed også for hovedsete lingen, forteller Rolfsrud. i nye Sør-Øst politidistrikt, mener han. – Det har vært litt i det blå til nå. Vi – Da politikerne i Buskerud gikk ut i vet ikke ordentlig hvilke sivile oppgaver avisa og ville ha Drammen som hovedsete, som skal være med videre. Jeg har lest at valgte vi å skrive et brev med våre synshittegods, mine arbeidsoppgaver, kanskje punkter til Politidirektoratet. Vi mener skal ut av politiet, men vet ikke noe mer det er lettest for folk fra hele distriktet å enn det, sier Kristiansen. pendle til Tønsberg, samt å få samlet alle Men faktum er at framtiden rykker sta- funksjonene som skal ligge i et hovedsete dig nærmere. Selv om utsettelser på grunn her. Og tyngdepunktet for befolkningen av praktiske utfordringer og venting på ligger sør for Drammen, her langs kysten, politiske vedtak har gjort at det er vanske- sier Aronsen. lig å vite noe sikkert om den kommende Han peker også på at politihuset i Tøns- Jeg har lest at hittegods, mine arbeidsoppgaver, kanskje skal ut av politiet, men vet ikke noe mer enn det USIKRE: Vivian Kristiansen, Karianne Mørch og Anne Grete Rol framtiden vil bringe. berg ligger midt i smørøyet, i nærheten av samarbeidspartnere som DSB, AMK-sentralen for Vestfold og Telemark og PHS, samt at oppdragsmengden er størst i nærheten av Tønsberg. Og det er sunt å ikke legge hovedsetet så nær andre hovedseter, som det vil være minst ett av i nærheten av Oslo, mener Aronsen. Han får støtte inne blant operatørene inne på operasjonssentralen. – Jeg mener det er en trygghet å være i Tønsberg ut ifra hvilke situasjoner som 13 lfsrud jobber på Forvaltningsseksjonen i Drammen. Politireformen foreslår at arbeidsoppgavene til en av dem skal fjernes fra politiet, men de tre vet svært lite om hva kan skje og den infrastrukturen vi har her. Vi er nær innland og utland. Nær flyplass og E18. Det er grunnleggende for å ta de rette valgene, sier Johannes Nysæter, én av operatørene på vakt. Operatørene i Tønsberg hadde aller helst ønsket seg penger til et nybygg enda nærmere motorveien for det nye stordistriktet, men når økonomien tvinger POD til å utelukkende velge blant dagens hovedseter, mener de byen deres er best egnet. – Det går greit å pendle hit fra flere ste- der. Jeg pendler selv fra Buskerud og hit, og det går greit når jeg jobber skift. Men jeg kunne ikke pendlet mye lenger, som til for eksempel Skien, konstaterer Knut Henning Bjune fra bak dataskjermene. GJENNOM GLASSDØRENE Argumentene for hovedsete i Tønsberg er gode. Men gode argumenter finnes også både i Skien og tilbake i Drammen. På operasjonssentralen for Søndre Buskerud langs Drammenselva, er det hektisk etter at voldsomme mengder regn har skylt over distriktet. Operatørene er travelt opptatt med å oppdatere seg på stengte veier, motta meldinger om ulykker og med å ringe opp folk og advare om at vannmassene snart går over dørstokken deres. Dersom politiet trenger hjelp fra brannvesen eller helse, er veien kortere enn noe annet sted i landet her. Kun en skyvedør i glass skiller operatørene i blå skjorter fra operatører i svarte. Bak en ny glassdør, treffer du helseoperatører i hvitt. Opera- 14 NYE HOVEDSETER PENDLER: Finn Håvard Aas pendler allerede i dag flere mil til jobben i Drammen. Å pendle lenger gjør det vanskelig for ham. – Men viktigst er at jobben her gjøres godt, sier han. sjonssentralen i Buskerud er nemlig Norges politi og brann. Det er jobben vi gjør som er viktig her og som bør være avgjørende, eneste samlokaliserte operasjonssentral. mener operatøren. – Det er som natt og dag. Finn Håvard Aas har jobbet som ope– Det er genialt med samlokalisering, ratør i Søndre Busrekker kollega Kjell kerud siden 2007. I Reidar Johansen å perioden fra 2009slenge ut før ope2015 har sentralen rasjonslederen fra blitt samlokalisert AMK-sentralen to glassdører bortenmed brann og helse. – Jeg er veldig for kommer inn for fornøyd med måå stille et spørsmål. ten man får lik siAstri Kjelle jobtuasjonsforståelse ber som fagutvikler på. Det er ikke alt ved operasjonssenFinn Håvard Aas, operatør Drammen man kan uttrykke tralen i Buskerud, overfor hverandre en stilling politiet på telefon. Her har har tatt til seg fra vi heller direkte kontakt. Skulle man vrake helsevesenet. dette prosjektet og gå tilbake til en ikke– Vi i lyseblå skjorte har en kultur og går samlokalisert operasjonssentral, er det å gå i de samme skoene hver dag. Vi trenger de flere skritt tilbake, også hvis det bare blir impulsene vi får fra de andre, forteller hun, Skulle man vrake dette prosjektet og gå tilbake til en ikke-samlokalisert operasjonssentral, er å gå flere skritt tilbake før en kollega banker på for å informere om at nabodistriktet Nordre Buskerud, som støtter Drammen som nytt hovedsete, har satt stab på grunn av vannmassene som herjer på årets første høstdag. Husarkitekten har allerede vært her i 6. etasje på politihuset i Drammen og undersøkt mulighetene for å bygge ut operasjonssentralen både for mannskaper og for ny teknologi. – Dette var et grasrotprosjekt. Alle de tre sentralene trengte nye lokaler og med velsignelse fra Justis- og beredskapsdepartementet har vi fått det til å bli en realitet. Det at vi tre nødetater samarbeider godt, gjør at publikum får en bedre tjeneste, og det er de vi er satt til å tjene, sier Kjelle. Også hun peker på at situasjonsforståelsen bedres. "Nødetatene som ikke finner hverandre", et gufs fra 22. juli, kan vanskelig skje her hvor brann, helse og politi enkelt kobles opp på samme telefonlinje 15 FAKTA// FAKTA// KRITERIER VALG AV HOVEDSETER – Operasjonssentraler og politimester skal plasseres sammen. Derfor vil hovedsete være et sted der det i dag finnes operasjonssentral. Kun eksisterende hovedseter vurderes. – Politikerne har bestemt at 1 til 3 operasjonssentraler skal være samlokaliserte med brann og redning innen 2016. Politireformen sier også at de nye sentralene skal klargjøres slik at helsetjenestens AMK-sentraler også kan plasseres samme sted. TIDSPLAN FOR NYE HOVEDSETER Sommeren 2015: POD får konkretisert bestillingen fra Justis- og beredskapsdepartementet Kartlegging av eksisterende bygningsmasse utføres av PFT med hjelp av eksterne eksperter POD vurderer rapporter fra PFT fra midten av september opp mot andre hensyn. I tillegg kommer andre kriterier, som vanlig når statlige etater skal omstilles: ❱❱ Krav til nærhet til tjenesten – brukere og publikum ❱❱ Kompetansekrav til de som skal utføre arbeidsoppgavene – rekruttering og ivaretakelse av kvalifisert arbeidskraft. hvis det skjer en stor hendelse. Fagmiljøet er viktig å videreføre, og Kjelle hadde vært glad hvis hovedsetet ble liggende i Drammen. – Kan man ikke få til dette andre steder i Sør-Øst? – Selve konseptet samlokaliserte sentraler er noe vi har stor tro på og ser mange fordeler av. Den kunnskapen etatene har opparbeidet seg gjennom fem år kan lettest videreføres i Drammen. Det tar tid å bygge opp kjennskapen til hverandre og forstå kulturer. Og det tar tid med det praktiske å opprette en samlokalisert sentral. Det kan fint realiseres andre steder, men spørsmålet er hvor lang tid det vil ta. Spesielt når det er et ønske fra POD og Justis- og beredskapsdepartementet å få samlokaliserte operasjonssentraler opp å gå. KARTLEGGINGEN Det er fagdirektør for strategi og virksom- ❱❱ Krav til infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter etc. ❱❱ Hensynet til formålet med lokaliserings politikken Det skal legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser. ❱❱ Distriktspolitiske konsekvenser hetsstyring i POD, Frede Hermansen, som leder Politidirektoratets arbeid med å velge nye hovedseter. Tidligere var han sekretær for Politianalysen. Nettopp ønsket om samlokaliserte operasjonssentraler var noe av det som har forsinket avgjørelsen om hovedseter i høst, opplyser han. Justis- og beredskapsdepartementet skrev så sent som 30. juli i et brev til Politidirektoratet at «Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler. Hvis mulig, skal samlokalisering med 110-sentralene være gjennomført innenfor en 3-årsperiode. I 2016 skal 1-3 sentraler samlokaliseres «vegg- i-vegg»». Brevet legger klare føringer for hva slags hovedseter Politidirektoratet må velge. Drammen trekkes fram som et godt eksempel i brevet. De må velge minst ett til tre hovedseter med bygg der samlokalisering er mulig raskt. I starten av oktober sendes forslag til hovedseter ut på høring. Kommuner, fylkeskommune, fylkesmenn, DSB, politidistriktene, 110-sentralene og departementene deltar og svarer innen midten av november. POD behandler alle innspill. Tidligst mulig i desember: POD bestemmer hvor hovedsetene skal ligge. – Ambisjonen om samlokalisering på kort sikt ga oss en litt større kartleggingsjobb. Vi hadde ønsket å ha en kartlegging klar rundt sommeren, men dette gjorde at vi måtte kartlegge de enkelte bygningene grundigere. Det er dumt å tro at vi kan få samlokaliserte sentraler i løpet av to år, og så viser det seg at det ikke går. Vi kan ikke glippe på fakta, forteller Hermansen. Kartleggingen som nå foregår rundt i politiet går ut på at Politiets Fellestjenester (PFT), med hjelp fra eksterne eksperter, undersøker alle de aktuelle hovedsetene i politiet. De har vært både i Drammen og i Tønsberg. De ser på byggene opp mot hva som kreves av en samlokalisert operasjonssentral. Etter kartleggingen skriver PFT sine rapporter som sendes til Hermansen og POD. De ser på kunnskapen fra kartleggingen opp mot andre kriterier, som nærhet til tjenesten, nærhet til de ansatte og mulighet Kilde: politi.no ❱❱ Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning. I dette ligger blant annet kommunikasjonsmessig beliggenhet i forhold til tjenestesteder, egnethet for lokalisering av operasjonssentralene og potensial for samlokalisering med brann og helse. 16 NYE HOVEDSETER DETTE KAN DU FÅ HVIS… … tjenestestedet endres innenfor daglig reiseavstand … du må ukependle til nytt tjenestested … du vil slutte i jobben ❱❱ Reisetid som overstiger halvannen time bør avregnes som avspasering eller arbeidstid. ❱❱ Merkostnader til reise bør dekkes med inntil 2500 kroner i måneden. ❱❱ Merutgifter til kost kan dekkes med inntil 175 kroner dagen hvis du er hjemmefra mer enn tolv timer. ❱❱ Kost- og nattillegg bør dekkes etter statens satser de første 28 dagene. ❱❱ Deretter bør kostgodtgjørelse på 175 kroner dagen betales, samt merutgifter til husleie på inntil 9300 kroner i måneden. ❱❱ Minimum én hjemreise per kvartal skal dekkes av arbeidsgiver. ❱❱ Studiestønad i inntil tre år. ❱❱ Sluttvederlag på minst seks og maks 24 måneders lønn. Én måned per år du har vært ansatt. for rekruttering, infrastruktur og nærhet til andre fagmiljøer. Også distriktspolitiske hensyn skal tas. Dette er et av hovedargumentene til den tredje hovedsetekandidaten i Sør-Øst politidistrikt, Skien, forteller Stine Benjaminsen Nygård, PF-leder i Telemark. – Av politifaglige argumenter er nærheten til tungindustri og gassalarmsystemer viktige. Men det viktigste er kanskje at ikke alt sentreres rundt Oslo. Både Tønsberg og Drammen ligger nær Oslo-området og KARTLEGGER: Frede Hermansen i Politidirektoratet leder arbeidet med å finne fram til nye hovedseter. vil konkurrere om samme arbeidskraft. Skien vil nå ut til andre, og har allerede gitt fra seg mange statlige arbeidsplasser, sier Nygård. Ansatte i Telemark har i lokalavisene fortalt at de ikke ønsker å pendle opp mot 20 mil til Drammen. Hensyn som dette samler POD inn gjennom data som allerede finnes, forteller Hermansen i POD. – Dette er grunnlagsdata som hentes inn på andre måter. Når det gjelder personell har vi et nøyaktig lønnssystem som viser hvor folk bor. POD skal lage et forslag til hovedseter som sendes på høring i midten av oktober. Hermansen sier høringsprosessen er viktig for dem. – Vi kan jo misforstå og ikke fange opp aspekter fra for eksempel politidistrikter, politimestre og kommuner. Derfor har vi trykk på høringsprosessen. Det er viktig at den er en del av beslutningen. Vi vil ikke ta noen beslutninger før høringen er gjennomført. Fylkesmenn, politidistrikter, kommunestyrer, fylkeskommuner, DSB, 110-sentralene og departementer skal høres fram til midten av november. I desember kommer etter planen beslutningen fra POD. – Hvis vi ikke har gjort dette på en god måte med soliditet og troverdighet, der alle har sagt sin mening, så vil det svekke hele reformen, sier Hermansen. – Hvor realistisk er det at svaret er på plass i desember? – Det er selvfølgelig usikkerhet her. Den største usikkerheten er høringsrunden og hvor mange som svarer innenfor fristen. Vi kan ikke fire på kvalitetskravene, og må gå gjennom de innspillene som finnes. Dersom det som kommer inn er av håndterbar kvalitet, sier vi tidligst mulig i desember. Men det er en usikkerhet, bekrefter Hermansen. HVA SKJER HVIS JOBBEN FLYTTES? – Maks en halvtime i bil. Tre kvarter med tog, smiler Karianne Mørch, som jobber på Forvaltningsseksjonen i Drammen. Hun svarer på spørsmål om hvor langt hun er villig til å pendle til jobb. – Jeg pendler i dag en time hver vei, og ligger på grensen allerede i dag. Det blir for mye å pendle enda lenger. Det er jo fritiden som blir borte, med barn og familie, sier operatør Aas på operasjonssentralen noen etasjer lenger opp. Det er den enkelte ansatte som rammes hvis arbeidsplassen flyttes. Heldigvis 17 … du må flytte for å opprettholde ansettelsen … du får endrede oppgaver eller trenger ny kompetanse ❱❱ Ekstra boliglån på 750.000 kroner fra Statens lånekasse kan gis. ❱❱ Kompensasjon på inntil 150.000 kroner kan betales for utgifter i forbindelse med kjøp/ salg av bolig. ❱❱ Flytteutgifter kan dekkes. ❱❱ Reise for deg og familien til/ fra minimum én visning. ❱❱ Full lønn til utdanning og kompetanseheving i inntil tre år hvis det er nødvendig for at du kan fortsette i jobben. ❱❱ Delvis lønn i inntil tre år hvis det er nødvendig for at du kan fortsette å jobbe i staten. ❱❱ To dagers ekstra velferdspermisjon med lønn til flytting kan innvilges. ❱❱ Støtte til merutgifter til barnehage/SFO kan gis. ❱❱ Lønnstillegg i inntil tre år hvis arbeidstakeren er nødvendig å ha med på flytting. ❱❱ Lønnsforskudd på inntil fire måneder kan gis. Kilde: Omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten finnes det rettigheter og virkemidler som kan kompensere for ulempene, dersom arbeidsplassen flyttes eller oppgavene endres. Det virker imidlertid ikke som om det er noe de ansatte har tenkt så mye over ennå. – Det er forventningstid fortsatt. Og vi er lojale til det som bestemmes. Det praktiske vil komme seinere, sier Johannes Nysæther på operasjonssentralen i Tønsberg. Flytting av jobber vil ikke skje med det første uansett. Det vil ta tid før distriktene har bestemt seg for hvordan de skal organisere seg internt. – Vi må jo stikke fingeren i jorda og se at da vi slo sammen fire distrikter sist, så snakket vi omtrent om ukependling fra Larvik og hit. Men det gikk bra. Sånn sett er vi uansett godt stilt i dette distriktet, sammenligna med andre steder i landet der avstandene er mye større, legger kollega Knut Henning Bjune til. De tre politisivile damene i Drammen tror kompensasjon for eventuell pendling vil bli mer aktuelt etter at hovedseter og organisering for det nye distriktet blir bestemt. – Vi har vel en omstillingsavtale som ivaretar de som rammes, sier Anne Grete Rolfsrud. DETTE SIER AVTALEN FOR DEG Det er statlige særavtaler, samt «Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten» som regulerer hva som skjer hvis arbeidsplasser flyttes eller bortfaller som følge av omstillingen. Som arbeidstaker har du både rett og plikt til å følge arbeidsoppgaver. Plikten innebærer at du som tjenesteperson er forpliktet til å finne deg i endringer i oppgaver og organisering, eller til å overta en annen likeverdig stilling. Du har også ansvar for å holde deg orientert, presiserer lovverk og omstillingsavtale. Omstillingsavtalen og lovverket klargjør også hva du har rett på. Blant annet skal du som ansatt få omstillingssamtaler med ledelsen, og ha mulighet til å løfte fram dine synspunkter. Du har krav på informasjon om din konkrete arbeidssituasjon. Hvis du må endre oppgaver, skal det så langt det lar seg gjøre tas hensyn til den ansattes ønsker. – Det er et must å ta vare på medarbeiderne og informasjon er viktig, synes Kristiansen. – Jeg kan se at det er frustrerende å være leder nå når man ikke har informasjon å gi videre. Men det er viktig å få spredd den informasjonen som kommer til oss før den kommer andre steder. Det er bedre at sjefen min sier at jeg skal jobbe i Stokke, enn at forsiden på Drammens Tidende forteller meg det, sier Mørch. Lovverket og Omstillingsavtalen definerer også slags virkemidler som kan brukes ved omstilling. Det er i all hovedsak snakk om økonomisk kompensasjon for ulemper og merutgifter omstillingen fører til for den enkelte, og disse virkemidlene skal avtales for den enkelte ansatte gjennom individuelle avtaler. Omstillingen for den enkelte skal bygge på enighet og saklighet. Virkemidlene kan vare i maksimalt to år. Det er arbeidsgiver som bestemmer om og hvilke virkemidler som er nødvendige for å få til en omstilling. De sentrale særavtalene understreker at ingen har krav på noen av Hvis vi ikke har gjort dette på en god måte med soliditet og troverdighet, der alle har sagt sin mening, så vil det svekke hele reformen Frede Hermansen, Politidirektoratet 18 NYE HOVEDSETER VIL SKAPE SAMHØRIGHET For tre av fire distrikter i Sør-Øst, vil omstillingen bety vesentlige endringer for flere ansatte. Det er lokallagslederne i Politiets Fellesforbund i Nordre og Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark som må ta de lokale kampene for medlemmene i Sør– VIKTIG Å BRUKE VIRKEMIDLENE Øst framover. Selv om de nå kjemper for Omstillingsavtalen er skrevet under av sine respektive hovedseter, lover de å stå Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund sammen når vedtakene er fattet. – Vi samarbeider allerede godt her. Vi (PF) og de andre fagforeningene i politiet. Det mener leder i PF, Sigve Bolstad, sikrer har opprettet arbeidsgrupper på tvers av ivaretakelse av den enkelte. distriktene. For oss er det et poeng å skape – Hele hensiken felles distriktføten med å inngå en lelse. Vi er ett disomstillingsavtale er trikt, ikke fire samat den skal ivareta menslåtte, forteller arbeidstakerne nå PF-leder i Vestfold, når det vil komme Per Fronth. en endring. Vi må Neste år vil de sørge for å gjøre fire lokallagslederting med verdighet, ne dele på oppgaven og ivaretakelsen av som lokallagsleder Tommy Bjerkholt Eriksen, operatør Tønsberg hver enkelt er det for det nye distrikviktigste man gjør. tet. Virkemidlene skal – Kan ikke konsikre at folk blir ivaretatt. Det er ikke de kurranse om hovedseter skape splid mellom ansatte som har bedt om disse endringene, distriktene? – Jeg er ikke redd for at det skal skape sier Bolstad. Økt reiseavstand, økte utgifter eller be- forskjeller. Frem til vedtak får vi kjempe hov for omskolering og skolegang er noen kampene om våre hovedseter og vifte med av virkemidlene etaten bør benytte seg av, armene, men når avgjørelsen er tatt er mener han. debatten død. Han sier lokallaget og distriktet er opp– Hvis etaten skal kunne levere samtidig som den omstilles, så er ikke virkemid- merksomme på Omstillingsavtalen og hva lene et område man må knipe igjen på. de ansatte har plikt og rett til i tiden som Det handler rett og slett om motivasjonen kommer. til de ansatte og hvordan man behandler Det samme sier lokallagsleder i Telemedarbeidere. mark, Stine Benjaminsen Nygård. – Dette er noe som engasjerer medlem– Har distriktene råd til å bruke slike virkemidler da? mene. Det gjelder både de som kan bli – Det har kommet utrolig lite omstil- flytta, men også resten av de ansatte om lingsmidler, og det som har kommet har ønsker å bli værende her. Ingen vet helt hva gått til IKT og andre viktige prosjekter. slags utslag omorganiseringen vil gi ennå. Samtidig har ikke reformen trådt i kraft Hun oppfordrer medlemmene til å følge ennå, men når den gjør det er det viktig med på det som skjer så godt som de kan. at man ikke skaper utrygghet. Utrygghet – Så skal vi tillitsvalgte følge med på at handler også om økonomisk sikkerhet. rettighetene til den enkelte ivaretas. Ingen Skaper man utrygghet, kan man i alle fall skal gå arbeidsledige, fastslår Nygård. glemme målsetningen om å levere godt Men utsettelser og økonomi skaper usikunder omstillingsperioden, sier Bolstad. kerhet, forteller hun. Politiforum har forsøkt å stille spørsmål – Det er nok en del som har tenkt på til HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirek- Omstillingsavtalen, men det er usikkert toratet om virkemidlene i omstillingsav- hvordan den vil bli praktisert med dårlig talen. Vi spurte om hvor viktig det er for økonomi i distriktene. Og det er heller ikke Politidirektoratet at distriktene benytter én dato som er holdt hittil i år. Jeg tror det seg av virkemidlene som skal ivareta ar- er en fare for at vi får en lekkasje av folk beidstakerne, og hva som skjer dersom med kompetanse, fordi de ikke vil vente så distriktene opplever at de ikke har penger lenge. At de heller vil kaste seg på andre til å benytte seg av virkemidlene. Vi har tog som går, sier Nygård. ikke fått svar. Hva POD mener er fortsatt I Buskerud frykter PF-lokallagsleder Asusikkert. trid Røren det samme. virkemidlene, men Omstillingsavtalen som Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund og de andre fagforeningene har blitt enige om, sier flere steder at virkemidler bør benyttes. Den ordlyden gjør virkemidlene bindende i større grad. Jeg tror det er sunt for oss å få en større sentral. Flere på jobb gjør at vi også kan drøfte problemer med flere SPENTE: Aller helst skulle de hatt et nytt politibygg med oper med flere kolleger å spille på etter reformen – og helst i Tønsb – Det er viktig at lederne følger opp med informasjon til ansatte, også når det ikke er noe nytt å melde. At det ikke er noe nytt, er også en nyhet, sier hun. For å motivere de ansatte, er det viktig at omstillingen virker meningsfylt. – Det er vesentlig for at folk skal være endringsvillige. Akkurat nå føler jeg vel ikke at vi er på en positiv bølge. Utsettelser og usikkerhet gjør nok at følelsen av å være på et vinnerlag fram mot reformen ikke er veldig til stede blant de ansatte, sier Røren. De tre tillitsvalgte har hendene fulle med å planlegge for et nytt storlokallag og endringer i distriktene. Omorganisering vil også få konsekvenser for fagforeningen. – Vi hadde ikke sagt nei til flere frikjøp 19 rasjonssentral nærmere motorveien. Men Knut Henning Bjune (fra venstre), Johannes Nysæther og Tommy Bjerkholt Eriksen håper i alle fall på en bedre arbeidshverdag berg. ut i lokallagene i Politiets Fellesforbund, sier Nygård i Telemark. – Det er behov for flere frikjøp. Helt klart. To til tror jeg vi skal klare oss med, men det er vanskelig å få folk til å ta verv lokalt på grunn av arbeidsmengden, sier Fronth i Vestfold. PF-leder Bolstad sier signalene er gode på dette området. – Politidirektøren er raus når det gjelder frikjøp. Det er et godt signal at man ikke skal spare på dette området og at det ikke er den enkelte tillitsvalgte som skal lide, sier Bolstad. POSITIVE TIL ENDRINGENE – Hjuksevelta, har vi en patrulje der, mon tro? Tommy Bjerkholt Eriksen, operatør i Tønsberg, spøker litt med stedsnavn han aldri har hørt før, men som han kan måtte forholde seg til i framtiden på operasjonssentralen. Men han er positiv til endringer. – Jeg tror det er sunt for oss å få en større sentral. Flere på jobb gjør at vi også kan drøfte problemer med flere, sier Eriksen. – Det vil føles bedre for oss å ha flere å spille på, istemmer kollega Johannes Nysæther. Også i Drammen er det positivitet å spore, tross uvisshet om hvordan hva omorganiseringen vil påvirke dem. – Vi er ikke negative til endringer i forbindelse med omstillingen, sier sivilt ansatte Vivian Kristiansen. – Jeg håper at det kan medføre større fagmiljø også innen forvaltning, sier Karianne Mørch. På tre måneder skal store avgjørelser tas. Og midt oppi alt sammen ønskes det at patruljer skal sendes til riktig adresse, hittegods tas vare på og førerkort forvaltes – i samme tempo som før. – Jeg vet ikke om vi skal bruke tid på å spekulere heller. Vi har nok å holde på med som det er. 20 KORTNYTT UFLAKS MED AMFETAMINSALGET Det gikk ikke helt som planlagt for en amfetaminselger og -kjøper på Hamar en dag i august. AV: Ole Martin Mortvedt U nder dekke av fint vær og en del folk ute i bybildet, fant en amfetaminselger i 30-årene grunn til å møte kunden på en benk på ett av torgene i Hamar. I det som tilsynelatende så ut som en hyggelig passiar, gjorde en kvinne i 50-årene avtale om mengde og formodentlig pris. Enighet ble oppnådd, og pulver og penger byttet hender. Og alt så ut til å gå omtrent som planlagt. Det eneste som kunne forpurre dette kunne være politiet. Og det gjorde de. For, på tid og sted som angitt i anmel- delsen, hadde hele narkotika- og vinningsgruppa på Hamar politistasjon inntatt en uterestaurant i anledning godværet i august. Under lunchen, oppdaget våkne politiøyne kjenningene på benken fem meter fra sitt eget bord. Politiblikket fanget opp muligheten for at noe ulovlig handel var i gjære. En uformell «undercover» spaningsoperasjon ble iverksatt. Politifolkene som satt med ryggen til, spanet via speilreflekssolbrillene til en kollega, andre fulgte diskret med mens de spiste. Penger og stoff byttet hender, og narkotikaens forretnings- partnere reiste seg for å gå hver til sitt. Det var da politiets lunchparti kom seg på beina. Nark- og vinningssjefen ga sin muntlige pågripelsesordre. En ad-hoc pågripelsesgruppe ble etablert, og i løpet av sekunder var pågripelse og ransaking foretatt. Resultatet var beslag av 20 gram amfetamin og et passende salgsbeløp. Og et ventende ubetinget fengselsopphold for handelspartnerne. Som så ofte ellers. Det hjelper å få politifolkene ut i gatene. Der folk bor. 21 Da det første nordiske politimesterskapet (NPM) i maraton ble arrangert i i slutten av august ble det sølv på Norge. NPMmaratonet ble arrangert under Reykjavik maraton. Hilde Solland Plassen løp på tiden 3.04.58, og sikret dermed andreplassen i kvinneklassen. Dermed nærmer hun seg RASK: Hilde Solland også en magisk tretimers- Plassen på vei mot mål under Nordisk grense. – Min vurdering er at politimesterskap på Island. det var et meget sterkt og FOTO: BERNT MUSHOM godt disponert løp. Hun passerte halvveis på én time og tretti minutter, sier lagleder Bernt Mushom. Tiden gav henne en tredjeplass totalt blant alle de 250 kvinnene som løp helmaraton i Reykjavik. Plassen fikk en niendeplass under politi-EM i Graz i Østerike, da hun løp på 3.09.21 i oktober i fjor. Estlands Kaisa Kukk vant kvinneklassen både i Reykjavik maraton og NPM med tiden 2.53.09. Danske Thorkild Sundstrup vant herreklassen i NPM på 2.33.27. På alle distanser som ble arrangert under Reykjavik maraton deltok til sammen 15 000 deltagere. POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no. FOTO: BENJAMIN GJERDE Ble nesten politimester i Reykjavik Mobilt politi Kan dette være regjeringens løsning på å få politiet dit folk bor? Politiet i Oslo har i flere år hatt denne politienheten utenfor den amerikanske ambassaden. − Med en romslig pick-up, kan man lett flytte enheten dit folk er, og problemet knyttet til lokal-politiet er løst, sier en ikke navngitt kilde i et ikke verifisert intervju til vår utegående reporter. Se flere politibilder på Politiforum.no PF Rigger lederne for framtida I disse dager arrangerer Politiets Fellesforbund konferanse for ledermedlemmene sine i Bergen. Konferansen 15.-17. september er fullbooket og på programmet står flere poster som er svært relevante for ledere som skal lede politiet i en tid med LØFTER LEDERNE: omstilling og endringer, Forbundssekretær i PF, opplyser forbundssekre- Ingjerd Kagnes. tær Ingjerd Kagnes. – Vi setter fokus på dagens situasjon og ledelse. Politiet skal gjennom endringsprosesser, og vi får innsyn blant annet i hvordan PST har gjennomført endringer hos seg. Dette er et lurt sted å være hvis man skal lede politiet i tiden framover, forteller Kagnes. Blant annet vil Riksadvokaten by på dagsaktuell informasjon og Politidirektoratet ta for seg personalledelse under konferansen. Geir Lippestad skal snakke om etikk i ledelsen og Torbjøn Aas, som den siste tiden har vært aktuell med et kapittel i boka «Politiledelse» vil utfordre deltakerne siste dagen. 26 personer søkte stillingen som avdelingsdirektør for strategi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet. Fire var kvinner og 22 var menn, men ni menn trakk seg underveis. Frede Hermansen får trolig stillingen, skriver ABC Nyheter. 324 20 vådeskudd har blitt avfyrt på norske politistasjoner i år. I 2014 ble ni vådeskudd rapportert. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen vil endre våpeninstruksen, slik at vådeskudd også rapporteres til departementet. dager har politiet vært generelt bevæpnet i strekk. Den midlertidige bevæpningen trådte i kraft 25. november i fjor, og nå er bevæpningen forlenget til 15. oktober. Det er sjette gang bevæpningen forlenges. 80% reduksjon i vinningskriminalitet var resultatet av et pilotprosjekt i Stockholm, der man merket gjenstander med flytende, sporbare mikropartikler. Nå skal også norske produkter, for eksempel datautstyr, pensles med mikropartikler i et prosjekt på Østlandet, ifølge politi. no. Mikropartiklene gjør det mulig å spore gjenstander tilbake til eieren. 22 OPERATIVT – SETT AV EN HALVTIME OG BRANN Plutselig står du i en kritisk situasjon du som politi skal håndtere. Er du forberedt? TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal T idligere sjef for Beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, mener politifolk selv kan gjøre mye for å være mentalt forberedt til tjenesten. Snortheimsmoen har ledet den skarpeste delen av norsk politi i en årrekke. I Beredskapstroppen er mentale forberedelser til jobben en nødvendighet for å kunne handle når det gjelder som mest. Det mener den tidligere Delta-sjefen gjelder også for resten av norsk politi. Han mener hver enkelt politimann og -kvinne kan gjøre mye for å være mentalt forberedt til jobb og tjeneste. – Start med det mest elementære: Hvis du kommer et kvarter for seint på jobb, og en hendelse allerede har skjedd, så må kollegene dine reise avgårde uten deg. Sjansen for at det går til galt når laget er én person for lite er større. Er det sjefen sitt ansvar da, eller er det deg? spør Snortheimsmoen. TA GREP SELV Snortheimsmoen mener den enkelte tjenesteperson bør starte med seg selv. Å være forberedt til tjenesten begynner nemlig med å ha orden på grunnleggende ting i livet, mener han. – Man bør spise riktig og være i fysisk god nok form. Politifolk bør ha de menneskelige tingene i orden, og rett fokus. Vi skal ikke gå i kloster, men mental forberedelse er blant annet å ha struktur i hverdagen. Da tar du bort mye stress, sier Snortheimsmoen. – Vær best forberedt og vit at du er det, er en god regel, mener han. LIVSTRUENDE VOLD Og når du kommer på jobb er fokus på arbeidsoppgavene viktig. – Det eneste som kreves for å være en god polititjenesteperson er 100 prosent innsats. Det du kan gjøre i dag, gjør du ikke i morgen. Hvis man ikke har utstyr i orden når man kommer på jobb, må du bruke tid og energi på å ordne utstyret, i stedet for å gjøre jobben din. Politifolk er i operativ tjeneste fordi man ønsker å utgjøre en forskjell. Ingenting oppleves som verre enn å ikke få være med å gjøre den forskjellen når man har trent på det i mange år. Har ikke sjefen gjort det du forventer? Ha fokus på det du kan gjøre med det, mener Snortheimsmoen. – Du må ta tak i det som angår deg og dine. Har du ikke utstyret på plass, må du gjøre det du kan for å få det. Ikke klag på ting som ikke fungerer, dersom du ikke har et forslag til løsning. SE GJENNOM SITUASJONER I HODET I dag jobber Snortheimsmoen lærer på Po l i t i h ø g s ko l e n (PHS). Der trener studentene på stressmestring. Men i en hverdag der mye skal øves, prioriteres kanskje ikke mentale forberedelser nok, tror den nåværende PHS-overbetjenten. – Er det viktigere å forberede seg mentalt under dagens trusselbilde enn før? – Man kan i alle fall være framtidsretta og sørge for at forberedelsene står i stil med trusselvurderinger og andre trender. Man kan for eksempel ta med seg scenarier som relaterer seg til dette inn i mentale forberedelser, foreslår Snortheimsmoen. Politifolk har grunnleggende trening og ferdigheter, samt innøvde prosedyrer. Dette gjør politiet forberedt. Men politifolk kan bruke spesifikke scenarier i enda større grad for å bli mentalt forberedt, tror han. Forrige måned ble en mann med skytevåpen stanset på et tog i Belgia. I London har soldater og politifolk tidligere blitt angrepet med kniv. Disse hendelsene kan norske politifolk plassere i egne miljøer, gjennom å utarbeide scenarier som kan brukes som diskusjonsgrunnlag. Helt konkret foreslår Snortheimsmoen at politifolk setter av en halvtime når det er rolig, til å tenke over hvordan de selv kan løse situasjonene basert på treningen og opplæringen de har. – Det kan være i bilen når man har en rolig stund, eller på lunsjrommet. Kanskje kan de med instruksjons- og opplæringsansvar sette i gang tidsbegrensede diskusjoner på for eksempel 20 minutter. Man kan se for seg verstefallscenarioer, diskutere med kolleger om hvordan man kan løse den og få svaret kvalitetssikret. Mental filming er et godt virkemiddel. Kommer du en dag i en lignende situasjon, så har du bedre grunnlag for å handle. I situasjonene kan man tenke over hvilke taktiske konsepter som kan brukes. Hva slags alternativer man har ut ifra hva slags utstyr man har med seg. Ved å filme situasjoner i hodet, kan man selv styre alvorlighetsgraden. Man kan se for seg opp- og nedskalering etter hvordan gjerningspersoner oppfører seg, forteller Snortheimsmoen. – Hvilke situasjoner bør man være forberedt på? – Det kan være alle slags situasjoner. Det trenger ikke innebære våpen, men kan være fysisk angrep under husbråk. Det er Det du er bevisst i normalsituasjoner, tar du med deg inn i ekstremsituasjoner. 23 G SE FOR DEG ET SCENARIO VÆPNEDE AKSJONER viktig at man har et bilde av hva som kan skje i en normalsituasjon også. VÆR BEVISST I HVERDAGEN Snortheimsmoen påpeker viktigheten av å skape holdninger om at kvalitet er viktig også i det daglige. Det er oppgaven og gjennomføringen som er viktig, ikke resultatet. – Slurver du når du skal følge Fru Hansen over gata, så leverer du ikke varen. Alle oppdrag er like viktige, for når folk ringer politiet er det fordi de trenger hjelp. – Hva skjer hvis man ikke er bevisst kvaliteten til daglig? – Da er sjansen større for at det går galt i ekstremsituasjon. I en ekstremsituasjon gjør du det du kan. Det du er bevisst i normalsituasjoner, tar du med deg inn i ekstremsituasjoner. Å ta grep om egen hverdag vil kreve en innsats og at man utfordrer seg selv, men samtidig gi resultater raskt, mener Snortheimsmoen. Han foreslår blant annet at politifolk bruker litt tid på å søke og sette seg inn i regelverk. – Vi skal ikke komplisere det, men det finnes en del litteratur som omhandler mentale forberedelser. Det kommer stadig ny kunnskap om mentale forberedelser og hvordan man gjennom trening og øvelser kan bli bedre. Til syvende og sist handler om å skape trygghet og forutsigbarhet, slår Snortheimsmoen fast: – Man bør være forberedt på hva som skjer hvis man skyter i tjenesten. At det kan komme etterforskning og straffesaker. Men kjenner du reglene vet du også at du skal ivaretas av ledelsen. Når du er på vei inn i en hendelse eller står midt i en hendelse, så trenger du ikke ha fokus på hva som skjer etterpå. Du blir ivaretatt, og det vet du. Det er et arbeidsgiveransvar. Og er du usikker på det, så tenk på hva du kan gjøre med det. Ditt bidrag er viktig for helheten. Der ligger forutsigbarheten. GIR RÅD: Anders Snortheimsmoen har ledet Delta og er i dag politioverbetjent på Politihøgskolen. Han gir politifolk råd om å ta grep for å forberede seg mentalt til tjenesten. 24 FAGFORENING MEDLEMSREKORD FOR PF MÅLET NÅDD: Vervesjef Heidi Bjørkedal kunne notere solid medlemsvekst for Politiets Fellesforbund i september. – Gode forsikringsordninger der medlemmene sparer penger og får bra dekning trekker mange, sier hun. Årets studenter har gjort sitt inntog hos PF. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Ådne Sinnes M andag 7. september ble milepælen 16.000 medlemmer passert. Ververekorden for en enkeltdag ble satt i Bodø da 101 studenter tegnet PFmedlemsskap. Det skjedde da vervesjef Heidi Bjørkedal møtte studentene på PHS Majorstua sammen med Marita Jansen i PF-forsikring. I skrivende stund er det 16.048 medlemmer i det som med klar margin er den største fagforeningen i politiet. Nå jakter vervesjefen på de siste 158 av årets politistudenter. PF frister med ulike fordeler. – Jeg er strålende fornøyd med at så mange av årets politistudenter velger å melde seg inn i Politiets Fellesforbund, sier forbundsleder Sigve Bolstad. Han mener PFs helt sentrale plass i politisystemet er en viktig grunn til at PF nå organiserer mer enn 16.000 politiansatte, derav over 3000 politisivile medlemmer. I tillegg er over 500 politiledere på ulike nivåer medlemmer i det som heter PFPL (Politiets Fellesforbund Politilederne). Bolstad vektlegger betydningen av å være PF-medlem nå som svært mange politiansatte går inn i det som for mange er usikre tider med hensyn til både arbeidssted og arbeidsinnhold. – Våre tillitsvalgte ute i lokallagene sammen med oss på forbundskontoret kan regelverket, og vi er klare til å bistå når våre medlemmer trenger hjelp, sier Bolstad. Samtidig fremhever han verdien av å ha en sterk organisasjon i ryggen hvis du gjennom jobben havner i en vanskelig situasjon. – Hvert år yter vi juridisk bistand for over én million kroner til medlemmer som trenger slik hjelp, sier Bolstad. Han sier det i visshet om at PF jevnlig dekker høye advokatregninger for medlemmer som er satt under etterforskning som følge av tjenestehandlinger. Eller i tilfeller der politiansatte trenger juridisk hjelp i erstatningssaker der de har blitt skadet i tjenesten. – I løpet av september legger PF- Studentene ut en vervekampanje på Facebook der studentene kan vinne flere fine premier, sier vervesjef Bjørkedal. Fikk Iphone som innmeldingsgave Telleverket i PFs medlemsregister markerte førsteårsstudent Kim René Elverum Sorsell (26) fra Frogner som medlem nr. 16 000. PF har som tradisjon å gi en oppmerksomhet til medlemmer som gjør at nye milepæler brytes. I år var gaven fra PF en Iphone 6. – Hva tenker du om å være medlem nummer 16 000? – Det er flaks for min del i alle fall sier den tidligere skihopperen, som blant annet har hoppet World-Cup-renn for Norge. Han sier den nye mobilen kommer til å komme godt med. – Jeg valgte å bli medlem av Politiets Fellesforbund fordi dere har gunstige forsikringer, gode medlemsfordeler og et spennende fagblad. Politiets Fellesforbund jobber med viktige saker for oss studenter, sier Sorsell. ALLE SKAL MED: En Iphone 6 ble fangsten da førsteårsstudent Kim René Elverum Sorsell ble PF-medlem nummer 16.000. 25 POLITIFORUM.NO Fikk du med deg dette på Politiforum.no? FOTO: ÅDNE SINNES RETT FRA NETT KRIPOS UTVIDER DEN RØDE KNAPPEN S iden 2008 har man kunnet tipse Kripos over nett om seksuell utnytting av barn, menneskehandel og rasistiske ytringer. Nå har Kripos utvidet sin tipsløsning med to nye tipsområder: bombekjemikalier og radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Tall fra Kripos viser at det er flest tips som kommer inn om seksuell utnytting av barn. Det har de siste årene vært en nedgang av tips gjennom tjenesten, men det er ikke nødvendigvis negativt: – Dette skyldes først og fremst at antall tips om internettadresser med overgrepsmaterial har gått ned. Deler av nedgangen håper og tror vi skyldes det omfattende og gode blokkeringsarbeidet som Kripos utfører i samarbeid med internettleverandører, forteller politiinspektør Tom Korneliussen. Utsatt politimesterfrist Søknadsfristen på politimesterstillingene i ti av landets tolv nye politidistrikter er flyttet til 30. september. Søkerlistene vil bli offentliggjort i starten på oktober da den utvidede fristen er ute. – Vi har så langt fått inn søknader fra mange svært gode og spennende kandidater. Men når vi ser på den totale søkerbunken, skulle vi ønske at vi hadde et enda bredere og mer sammensatt rekrutteringsgrunnlag på plass før vi går videre i neste fase av prosessen. Derfor tar vi oss litt bedre tid til å bli enda sikrere på at vi har fått inn de aller beste kandidatene til å lede politiet inn i fremtiden, sier HR-direktør Karin Aslaksen i POD. Hun har en klar oppfordring: – Hvis man har vurdert å søke stillingen som politimester, men ikke gjort det – nå er riktig tidspunkt å sende inn en søknad. Politidirektoratet tar fortsatt sikte på å ansette politimestrene i løpet av 2015. – Det er likevel veldig viktig å si at problemet med overgrepsmateriale på nett ikke har blitt mindre, men bruken av web som arena for deling av ulovlig materiale har nok blitt mindre egnet i Norge. Vi ser at distribusjon av overgrepsmateriale har flyttet seg til andre arenaer - som ulike fildelingsnettverk, hvor blokkering er vanskeligere, sier Korneliussen. Politimesteren stilte i uniform i Anundsens skrytevideo Anders Anundsen og Justis- og beredskapsdepartementets film «Trygghet i hverdagen» fikk mye oppmerksomhet da den ble sluppet i slutten av august. Fra politihold setter man spørsmålstegn ved deltagelsen til Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold og flere andre politisjefer i videoen. Årsaken er politiets uniformsreglement som forbyr bruk av uniform for deltakelse i politisk sammenheng. Politidirektoratet ønsket ikke å svare på om de politiansattes deltagelse i justisministerens video var et brudd på uniformsreglementet. Politiforum forsøkte å komme i kontakt med politimester Hans Sverre Sjøvold uten hell. Kommunikasjonsjef i Oslo politidistrikt, Unni Grøndal, sier imidlertid til at Justisdepartementet ba Sjøvold bidra i en informasjonsfilm om beredskapsarbeid som skulle bli lagt ut på regjeringen.no, og at de ble bedt om å stille med tall fra Oslo politidistrikt. Utover det har ikke Oslo-politiet hatt befatning med filmen. 26 VÅPENKONTROLL Et stort antall våpen er ute av kontroll. Det er nær 38.000 døde våpeneiere her i landet. Hvor er disse våpnene i dag? TEKST: Ole Martin Mortvedt T ettheten av sivile våpen i Norge er stor. I fjor innvilget politiet 56.971 søknader om kjøp av våpen eller våpendeler. Fram til august var det registrert over 1,3 millioner våpen og våpendeler fordelt på 486.669 våpeneiere. Så langt er alt greit. Det som ikke er greit, er at nær 38.000 av disse våpeneierne er døde. De døde er registrert med nær 70.000 våpen og våpendeler. Ingen vet hvor våpnene er. Og det er mer. Hagler kjøpt før 1. oktober 1990 var ikke registreringspliktige. Dermed er det i tillegg til de 70.000 våpnene et stort antall uregistrerte hagler som ingen har kontroll på. Nøyaktige tall fra våpenregisteret vil variere fra måned til måned, og det er enkelte feilkilder i registeret som stammer fra de manuelle, lokale våpenregistrene fra gamle dager. Men tallenes tale er likevel klar: Et stort antall våpen er ute av kontroll. For samfunnet er det viktig at det er kontroll med våpen. Det er derfor det er strenge vilkår knyttet til kjøp og besittelse av våpen. Før man for lov til å kjøpe eller overta et våpen, sjekker politiet grundig om vilkårene for å bli våpeneier er tilstede. – Hva skjer med våpnene når vi dør? – De formelle reglene er i utgangspunktet klare, sier seksjonssjef Steinar Talgø for juridisk forvaltning i Politifagavdelingen i Politidirektoratet. Han viser til Våpenforskriften som regulerer dette. – Når det er våpen i dødsbo, har arvingene i dag ingen klar plikt til å kontakte politiet. Når politiet kontakter arvingene for å få klarhet i hvor våpnene er, er det mange som ikke svarer, erkjenner Talgø. VARIERENDE PRAKSIS Frem til 2012 skrev Politidirektoratet i det årlige tildelingsbrevet til politidistriktene ett eget avsnitt der politidistriktene ble pålagt å ha etablert rutiner for oppfølging av våpen i dødsbo. – Men etter 2012 gikk påminnelsen om rutinen ut, fordi vi mente at dette var gjentatt så mange ganger at vi mente rutinene skulle være godt nok etablert, sier Talgø. Han forklarer at Folkeregisteret blir vasket mot Våpenregisteret én gang i måneden. – Det gjør at våpenkontorene i de respektive politidistriktene selv kan hente frem en oversikt over hvor mange våpeninnehavere som er døde i sitt distrikt, og slikt sett igangsette kontakt med arvingene for å få kontroll på våpen og våpendeler, sier Talgø. Politiforum er kjent med at politidistriktene har svært varierende praksis, og at kontroll og oppfølging av våpen i dødsbo ofte taper i politidistriktenes prioritering av andre oppgaver med høyere priotitet. – Vi har fra vår side tydeliggjort politidistriktenes ansvar for å følge opp våpen i dødsbo. Jo lenger tid det går etter et dødsfall før det blir formalisert hvem som er ny eier, jo større fare er det for lekkasjer hvor man til slutt ikke vet hvor våpnene blir av, sier Talgø. Han frykter at manglende kontroll på våpnene fra dødsbo kan øke faren for lekkasjer av våpen ut i illegale miljøer. SPESIALENHETEN: – POLITIDISTRIKTENE KAN BØTELEGGES Spesialenheten for politisaker sier det er anledning til å ilegge foretaksstraff til politidistrikt som ikke fører kontroll med våpen i dødsbo. – Om det kan være grunnlag for straff vil alltid bero på en konkret vurdering. I vurderingen av mulig foretaksstraff for et politidistrikt, vil det i tillegg bli tatt hensyn til de momenter som er opplistet i straffeloven § 48b, herunder om straffens preventive virkning, sier sjef for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus. Han sier det for Spesialenheten virker som at politidistriktenes mangelfulle oppfølgning skyldes at dette ikke har vært ansett å være en prioritert oppgave for politiet, og at det verken sentralt eller lokalt er lagt godt nok til rette for at en nødvendig oppfølgning kan skje. Våpen fra dødsbo har tidligere vært brukt i alvorlig kriminalitet. I 2009 ble det begått et drap på Nesøya med et våpen som var registrert på en mann som var død. Det var sønnen som brukte våpenet til drapet. Etter at Spesialenheten hadde etterforsket mulig lovbrudd fra Oslo, samt Asker og Bærum politidistrikt i forbindelse med saken, heter det i avgjørelsen fra Spesialenheten at Oslo politidistrikt manglet skriftlige rutiner som sørget for at politidistriktet fikk kunnskap om våpen i dødsbo: «Våpenet som ble benyttet ved drapene var en US karabin registrert på YX som døde i 2003», skrev Spesialenheten. Vestfold Nordre Buskerud Oslo Hordaland Midtre-Hålogaland Romerike Rogaland Troms Gudbrandsdal Nordm. og Romsdal Sunnmøre Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 5000 5885 6000 Hedmark 3805 3271 Follo Telemark 3094 2964 4000 Sør-Trøndelag Agder 2135 Vestfinnmark Søndre Buskerud 1315 Salten 1998 1306 Helgeland Vestoppland 1096 Asker og Bærum 1920 794 Haug. og Sunnh. 3000 Østfold 639 767 1522 606 1102 396 996 263 936 112 164 737 103 507 67 0 Østfinnmark 1000 10 2000 Sysselm. Svalbard 27 PRIVATE VÅPEN: -Manglende kontroll på slike våpen kan øke faren for lekkasjer av våpen ut i illegale miljøer, sier Steinar Talgø i Politidirektoratet. FOTO: FRANK JØRGENSEN ANTALL DØDE VÅPENEIERE REGISTRERT PR. DISTRIKT 28 VÅPENKONTROLL HELGELAND I TOPPEN – VIKTIG Å HA KONTROLL Helgeland Politidistrikt er ett av de beste politidistriktene til å følge opp våpen i dødsbo. – Fordi vi prioriterer våpenkontroll, sier de. TEKST: Ole Martin Mortvedt På våpenkontoret for Helgeland politidistrikt finner vi førstekonsulent Hege Almås ved Sivilavdelingen i Mosjøen. Fornøyd med å være blant de beste når det gjelder oppfølging av våpen i dødsbo. – Det har ikke vært noen «quick-fix» å få god kontroll på våpen i dødsbo, men langvarig jobbing siden 1990-tallet. Dette ble forsterket etter at Politidirektoratet i 2010 ga politidistriktene pålegg om å jobbe mer strukturert med oppfølging av våpen i dødsbo, sier Almås til Politiforum. Etter at Politidirektoratet fra i fjor høst startet med månedlig “vask” av våpenregisteret mot folkeregisteret, der innmeldte dødsfall blir registrert, kan hvert politidistrikt nå få månedlig oversikt over våpeninnehavere som er meldt døde. – Når vi får oversikt over døde våpeneiere, tar vi kontakt med arvingene. Hvis det er gjenlevende ektefelle, skriver vi til vedkommende. Er det ingen gjenlevende ektefelle, men barn, får samtlige brev fra oss. Og er det hverken ektefelle eller barn, tar vi kontakt med tingretten, og ber om å få oppgitt kontaktinfo til bobestyrer. I de tilfeller at vi ikke får svar på brevene, forsøker vi å ringe for å få kontakt. Lykkes vi heller ikke med dette, ber vi om bistand fra det lokale politiet, sier Almås. I brevene som politidistriktet sender ut gis det beskjed om at våpenet enten må overlates til noen med gyldig tillatelse, plomberes eller destrueres innen en gitt frist. STRAFFBART – Vi presiserer også at det er straffbart å inneha uregistrerte våpen. Hvis de etter gjentatte purringer ikke foretar seg noe for å følge pålegget, forlater vi forvaltningssporet. Da blir det en politisak med mulighet for både bøtelegging i størrelsesorden mellom 7.000 og 12.000 kroner, samt inndragning av våpenet, sier Almås. I dette ligger det å få hjelp av operativt politi til å kjøre ut til adressen der våpenet er, og rett og slett hente det fysisk. Deretter kobles etterforskningsavdelingen på. Almås forteller at mange arvinger ikke helt vet hva de skal gjøre med våpen de fin- HAR OVERSIKT: På våpenrommet i Helgeland politidistrikt, kan Hege Almås ved Sivilavdelingen konstatere at distriktet ner i dødsbo, og at det ofte er ubetenksomhet som gjør at dette ikke blir formalisert. Politidistriktet tilbyr hjelp før det eventuelt blir en straffesak. Arvingene kan sørge for å få våpenet varig plombert hvis man ønsker å ha våpenet av ren affeksjonsverdi. Da er våpenet ubrukelig, og strykes fra våpenkortet til avdøde. Politidistriktet tilbyr også at de kan ivareta våpnene. teres, påpeker hun. – Når det er snakk om å prioritere ressursene i politidistriktene, er det viktig at lederne skjønner hvor viktig det er å se dette som en helhet. Det burde vært satt av egne ressurser i alle politidistrikt til oppgaven rundt våpen i dødsbo for å få kontroll på våpnene i en tidlig fase så de ikke kommer på avveie. Tallet på døde registrert med våpen er fortsatt skyhøyt enkelte steder. Helgeland politidistrikt har avsatt én og en halv stilling til ordinær saksbehandling som søknader, oppfølging av dødsbo og andre oppgaver knyttet til våpenforvaltningen. I tillegg har politidistriktet én jurist som kun jobber med forvaltningssaker, og som fatter De ulike oppgavene i politiet henger sammen, og derfor må våpen også prioriteres SKAL IKKE VÆRE VÅPEN PÅ AVVEIE – Jeg synes det er viktig at politidistriktene prioriterer denne forvaltningsmessige oppgaven, sier Almås. De ulike oppgavene i politiet henger sammen, og derfor må våpen også priori- 29 HEDMARK PÅ BUNN – VI MANGLER KAPASITET Tormod Bakke er politimester i Hedmark, distriktet med flest våpen og flest våpen som ikke er registrert på levende eiere. Av 33.801 våpeneiere er i underkant av 6000 døde. TEKST: Torkjell Trædal t er et av distriktene med færrest våpen registrert på døde eiere. negative vedtak knyttet til “pålitelighet, skikkethet og edruelighet”. Vedtakene innebærer tilbakekalling av våpenkort og avslag på søknader i tilfeller lov krav ikke er oppfylt. Skikkethet skal også dekke om den psykiske helse er i samsvar med det å ha våpen. Almås foreslår forbedring av rutinene. – Pårørende som melder dødsfall til politiet, skulle rutinemessig vært spurt om de kjenner til om det er våpen i boet. I tillegg burde politiet allerede ved melding om dødsfall, sjekke om det var våpen registrert på avdøde. Slik kunne man umiddelbart gitt pårørende melding om å ta kontroll på våpenet, og ikke fritt fordele dette til arvinger uten politiets inngripen, sier Almås, vel vitende om at en del steder med egen tingrett, blir melding om dødsfall tatt i mot utenfor politiets kontroll. – Kanskje dette er en oppgave som politiet helt og holdent burde ha kontroll på? avslutter Almås. – Hvor god kontroll har Hedmark-politiet med våpen? – Jeg kan vel si at restansene er for høye. Sånn har det vært siste årene, og det har også sammenheng med at vi er distriktet med flest våpen. Siden vi ikke har kapasitet, har vi ikke lyktes å få ned restansene på området, sier Bakke. Han sier at man aldri kan ha full kontroll over alle våpen, med så mange våpen i dødsbo som det finnes i Hedmark. – Men foreløpig prøver vi å holde nivået på restanser på samme nivå så det ikke øker. Så får vi se om vi kan få de ned i nye distrikter, sier politimester Bakke, som mener de prioriterer så høyt de kan med den kapasiteten og den tunge porteføljen politidistriktet har. – Har dere forsøkt å skaffe oversikt over hvor våpen er? – Vi jobber med å få oversikt hele tiden. Vi har personer ansatt som har det som arbeidsoppgaver, men det er åpenbart at vi ikke har nok. Vi har ikke mulighet per i dag for å prioritere høyere. Vi har lang saksbehandlingstid i dag på våpensaker i sin alminnelighet. Da har vi ikke kapasitet til å gå gjennom våpen i dødsbo. Man må ha fokus på nye søknader som kommer inn. Ingrid Fløtre Laupstad, leder for sivil- og forvaltningsseksjonen i Hedmark, utdyper: – I 2014 var det ca. 107.000 registrerte våpen i Hedmark politidistrikt. Årlig får vi veldig mange våpensøknader. Det var over 3000 personer som i fjor søkte om 4300 våpen. Det er et stort volum og tilførsel av våpen hvert år. Vi har ressurser som jobber med våpen i dødsbo og har rutiner for å følge opp. Vi har en ansatt som kun jobber med våpen i dødsbo, men vi har begrenset med ressurser når vi må følge opp våpensøknader fra mange aktive skyttere og jegere. – Hvordan følger dere opp våpen i dødsbo? LITE KAPASITET: Tormod Bakke, politimester i Hedmark, sier det er vanskelig å få fullstendig oversikt over alle våpen. – Saksbehandleren vår tar ut lister over våpeneiere som er registrert som døde. Deretter kontakter vi arvinger etter personer som har eid våpen. I tillegg gjennomfører polititjenestemenn tilfeldige og målretta kontroller. – Vi vurderer også våpentillatelser og tilbakekaller våpen på grunn av bekymringsmeldinger, dersom det er grunnlag for dette. Det er en del av det forebyggende arbeidet, sier Laupstad, og legger til at det kommende politidistriktet Innlandet skal diskutere problemet i høst. – I løpet av høsten skal distriktene som slås sammen lage en felles instruks for oppfølging av disse sakene. Da vil vi vurdere hvordan vi skal følge opp våpen i dødsbo videre. Politimester Bakke mener at distriktet har god kontroll på risikoen for ansatte, og at antallet våpen i dødsbo ikke nødvendigvis betyr noen fare for politifolk ute på oppdrag. – Man pleier ikke finne disse igjen ute eller på steder som utgjør noen risiko. Problemet handler først og fremst om at man gjerne skulle ajourført hvem som besitter våpnene og hvor de befinner seg. Siden vi ikke har kapasitet, har vi ikke lyktes å få ned restansene på området 30 POLITISIVILE − IKKE GLEM POLITIETS SIVILE OPPGAVER NÆR KONTAKT: Politisivile har ofte nærkontakt med personer i vanskelige situasjoner, i deres eget hjem. En viktig oppgave, Ranja Leirvik Zahl. Foto: Torkjell Trædal Ressurskrisen i politiet fører til nedprioritering av viktige sivile oppgaver i politiet, mener lokallagsleder. lig, slik at det mellommenneskelige blir ivaretatt. Av og til må vi lytte mer enn å snakke, sier Zahl. NØDVENDIG LOKALKUNNSKAP Disse mellommenneskelige oppgavene må ikke glemmes, mener Zahl. Hun viser til TEKST: Ole Martin Mortvedt at det er viktig å ta vare å beholde forvaltall prioritering av beredskap og det ningsbiten desentralisert i politiet, slik at politioperative, ser vi at de viktige politisivile kan møte folk ned nødvendig forvaltningsoppgavene i politiet ta- lokalkunnskap. per i ressurskampen internt i politi– Jeg vil utfordre sentraliseringskåte distriktene, sier lokallagsleder Ranja byråkrater som mener alt kan gjøres fra Leirvik Zahl i Helgeland politidistrikt til dataskjermer og datasystemer langt unna Politiforum. menneskene som trenger hjelp. De bør Hun registrerer at viksette seg inn i politiets fortige forvaltningsoppgaver valtningsoppgaver knyttet til og namsmannsoppgaver blir våpenregistreringer, namsnedprioritert i forhold til mannsoppgaver, melding bemanning. om dødsfall og mange andre – Politisivile er i mange oppgaver, sier Zahl. tilfeller usynlig i politiet, Lokalkunnskapen til de det er de skarpe delene av som sitter bak skranken er etaten som får oppmerkutrolig viktig for de som somhet. Men det er viktig trenger hjelp, mener hun. å være klar over at de sivile – Gjennom namsmannsi politiet arbeider med kreoppgaver møter mennesker i vende og viktige samfunnsøkonomisk krise. Vi skal ta i oppgaver. Vi som jobber fra folk eiendeler som ikke er med politiets sivile oppgaver betalt for. For mange er dette møter mennesker i nød, kri- – HUSK DE SIVILE: Det er en sterk inngripen i deres liv ser og sorg. Å gå igjennom et oppfordringen fra lokalsom kan være så belastende dødsbo med arvinger krever lagsleder Ranja Leirvik Zahl i at det er medvirkende til å å kunne vise forståelse, og Helgeland politidistrikt. utvikle psykiske problemer. Dette må politisivile kunne kunne møte mennesket i håndtere, sier Zahl. deres ståsted. For oss handler det ikke bare om høy produksjon og Likevel fremhever hun at dette er oppgaver formalkompetanse. Vel så viktig er evnen som gir energi og glede, fordi det handler til å møte mennesker som har det vanske- om å være til hjelp for folk som trenger det. I Vi skal ta fra folk eiendeler som ikke er betalt for. For mange er dette en sterk inngripen. – Jeg opplever at vi tar en byrde av skuldrene deres når vi går inn og løser de fra et hus eller en bil de er forgjeldet med. Mange ganger oppleves det som om vi hjelper de på fote med å fjerne eiendeler de ikke økonomisk kan betjene, sier Zahl. FOREBYGGING PÅ ØKONOMI Hun opplever at det er mye god forebygging i å bruke tid på mennesker som trenger hjelp. – Mange av dem vi finner i de sivile systemene, finner vi også i straffesakssystemet. Jeg mener det hjelper at vi kan bidra fra politiets sivile side til å tegne et bilde at et politi som også er til hjelp når livet er vanskelig, sier Zahl Hun skulle gjerne sett at politidistriktene i større grad kunne tenke forebygging også på økonomiske spørsmål. – Mange unge er ikke klar over hva som skjer når de ikke betaler avdrag på lån og kredittkortbruk. Politiet burde hatt et godt opplegg rettet mot unge og forståelsen av økonomi slik at de ble seg bevist konsekvensene at å bruke penger man ikke har. Jeg mener det å hjelpe unge til en forståelse slik at de ikke havner i et økonomisk uføre, også er et bra tiltak for å forebygge kriminalitet, sier Zahl. 31 POLITITING & TANG Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på redaktor@pf.no AV: Ole Martin Mortvedt TEST: 5.11 RUSH 24 IKKE I POSE, MEN I SEKK DERFOR ER DEN BRA ❶ Bærekomfort ❷ Solid ❸ Lett å holde orden KAN BLI BEDRE ❶ Krever litt ekstra planlegging og organisering T rengte jeg egentlig en ny ryggsekk? Min gamle velbrukte klatresekk var jo i daglig bruk og på ingen måte utslitt. Men en operativ kollega mente sekken fortjente en omtale, så jeg la til side gamlesekken, og tok 5.11 Rush med på tur. Jeg angrer ikke. Det ble en forandring. Da klatresekken har ett stort hovedrom supplert med innvendig og utvendig rom i topplokket var jeg vant med en salig røre av alt som var i sekken. I sommer kunne jeg velge å ha full kontroll på hvor sekkens innhold var. Men det var en ulempe. Den skal du få til slutt. Først noen brukererfaringer Rush med 33,9 liters volum har et større hovedrom, samt et mindre hovedrom, og ikke minst en stor flat lomme med plass til kart eller dokumenter nær ryggplaten. Samt 14 andre lommer i ulik størrelse. Favorittlommen var den rett under bærehåndtaket der det var akkurat passe plass til solbrillene. Årets sommer gjorde at solbrillene lå mer i sekken enn på nesa, så brillelommen ble godt brukt, uten at brillene ble knust i sekken. I tillegg er det laget gjennomføring for drikke- slange fra vannpose i sekken for den som liker slikt. Sekken er passe stor til enkle dagsturer. 10 kg i en såpass liten sekk var uproblematisk, polstringene er gode, så gode at det gikk fint å også sykle med samme vekta på ryggen. Dette er en sekk som vokser med oppgaven. To kompresjonsstropper gjør at du får strammet inn sekken. Over alt finner du hemper der du med tau eller en karabin kan få festet det meste du klarer å bære. Trenger du å ta med et underlag, eller en ekstra fiskeveske for junior, går det fint. Eller er du på mer skarpe oppdrag, har du en sekk med store muligheter og som tåler mye. Til hverdagsbruk, er det fin plass til en pc og det du trenger på tur til og fra jobb. Der kommer spesielt rygglommen godt til anvendelse med muligheter for å ta med dokumenter som ikke skal krølles. Ulempen er at alle lommene gjør at man må foreta en forholdsvis grundig ransaking av sekken når innholdet skal flyttes over i til en annen tilværelse. Der jeg før kunne tømme klatresekkens innhold på gulvet, må man med denne sekken faktisk rydde ut av alle de ulike lommene. Men så liker jo noen faktisk å ha det ryddig. FAKTA: Leverandør: Equipnor Pris: 1112,50 Produktene er på selvstendig grunnlag i redaksjonen anbefalt Politiforums lesere, gjerne etter innspill fra nettopp leserne. 32 HMS OFRET HELSEN I TJENESTEN Etter at han ble 100 prosent ufør etter en cellebrann, føler Knut Lauvrak seg mistrodd og forlatt. Han opplever å være en kasteball i Agder politidistrikt – et system mange sier preges av ansvarsfraskrivelse og løgn. TEKST OG FOTO: Ådne Sinnes J eg står ikke fram med dette for min egen del. Jeg har gitt opp å tro at jeg skal tilbake til politiet. Jeg ønsker å gjøre folk klar over at arbeidsgiver ikke alltid står bak deg hvis uhellet er ute. Den tidligere arrestforvareren Knut Lauvrak er lei og sliten etter tre års kamp. Lei av å ikke bli tatt på alvor, og sliten av å kjempe mot kolsen og en arbeidsgiver som han mener har ansvaret for at sykdommen er forverret. Begge tapper ham for krefter. – Jeg tror de vil jeg skal gi opp, sier Lauvrak. BRANN I ARRESTEN 19. februar 2012 tas en mann inn på arresten i Arendal. Han er svært umedgjørlig og det trengs fem betjenter og håndjern for å få kontroll på ham. På cellen setter mannen fyr på sine egne klær og madrassen, med en lighter han har smuglet med seg. På grunn av feil ved brannvarslingssystemene går det flere minutter med røyk- og gassutvikling før arrestforvarerne får med seg hva som skjer. Én måned før hendelsen går det fram av en mailutveksling datert til 18.-23. januar 2012 at oksygenmaskene som skal brukes ved brann i arresten er defekt. Leder for ordenseksjonen ble varslet og informert, og utstyret ble tatt til brannvakten for utbedring. Da brannen inntreffer måneden senere var ikke oksygenmasker tilgjengelig i arresten. Likevel valgte Lauvrak og daværende innsatsleder Magnar Heggernes å få ut mannen. Cellen var fylt med giftig røyk, som de to eksponeres for uten beskyttelse i flere minutter. De får arrestanten ut. De redder antakelig livet hans. I avviket som Lauvrak skrev etter hendelsen om de manglende oksygenmaskene, står det i svaret fra ledelsen at det var kjent at disse ikke var på plass. Dagen etter brannen opplever Lauvrak å ha kraftige lungeplager og hodepine som gjør at legen sykemelder ham de neste tre ukene. VET IKKE HVOR LENGE HAN HAR IGJEN Utover våren 2012 jobber Lauvrak normalt, men helsetilstanden forverrer seg stadig. I løpet av våren får han beskjed om at han har den alvorligste formen for KOLS. Det var før ulykken kjent at Lauvrak hadde en revmatismelidelse, og at han sluttet å røyke i 2011. To måneder før ulykken fikk han påvist moderat KOLS uten tegn til forverring. I dag har han ifølge legene en lungekapasitet på mellom 23-29 prosent – avhengig av vær og dagsform. Han har flere ganger vært til vurdering for lungetransplantasjon på Rikshospitalet. Han er dårlig nok til å få nye lunger, men foreløpig fyller han ikke hovedkriteriet for i form av kort, forventet levetid på ett til to år: – Legene kan ikke si om det er to, tre eller fem år jeg har igjen. Men jeg nærmer meg veldig fort aldersgrensen på 60 år. Da er sannsynligvis alt håp om nye lunger ute for min del, sier 57-åringen stille. I august 2012 innvilger NAV yrkesskadesøknaden og beskriver det som en «forver- 33 I MØRKET: Knut Lauvrak reddet livet til en fange, men ofret mye av sitt eget. Arbeidsgiveren, Agder politidistrikt, har ikke tatt ansvar, synes han. 34 HMS ring av lungesykdom». Lauvrak var på ulykkestidspunktet 50 prosent ansatt som førstekonsulent på materiellseksjonen i Administrativ enhet og 50 prosent som arrestforvarer ved Arendal politistasjon, med ansvar for materiell. Han sykemeldes i Arendal, men fortsetter i stillingen som førstekonsulent på administrativ enhet. Heggernes får også problemer med lungene. Han var innsatsleder og vaktlagssjef ved Arendal politistasjon. Etter at Lauvrak overtalte Heggernes til å sjekke seg sommeren 2013, får han påvist astma som følge av ulykken. Han hadde ingen lungeproblemer før hendelsen i arresten, men nå må han regne med å gå på medisiner resten av livet. – Etter at jeg meldte fra om astmaen har ingen av lederne hørt hvordan det har gått med meg. Ingen oppfølging i det hele tatt. Det virker som de ikke bryr seg om yrkesskaden min, sier Heggernes, som i dag er ansatt i Arendal som vaktleder på ordensavsnittet. ANSVARSFRASKRIVELSE Men det stopper ikke med ansvaret for brannen. Lauvrak prøver å finne ut hvem det er som hadde personellansvaret for ham, men får ikke noe klart svar. Både han og Heggernes måtte fylle ut og sende inn alle skjemaene til NAV selv. Til forskjell fra Lauvrak er det ikke tvil om hvem som var Heggenes’ arbeidsgiver da han kun var ansatt i Arendal. I en oppklaringsmail fra administrasjonssjef Espen Jarle Hansen får Lauvrak vite at det er Arendal politistasjon som skal følge ham opp. Men Lauvrak forteller at politistasjonssjefen i Arendal mente han var ansatt i Administrativ enhet, og at de derfor måtte ha ansvaret. Slik gikk det frem til 1. februar 2013 da materiellseksjonen i distriktet ble underlagt økonomiseksjonen. Da tar plutselig Administrativ enhet arbeidsgiveransvaret, tross tidligere meldinger og at faktumet at Lauvrak var arrestforvalter i Arendal under brannen. – Det førte til at alle dokumenter jeg tidligere hadde levert til Arendal sporløst forsvant, og jeg måtte starte på nytt en ny saksbehandler, forteller Lauvrak. Etter hvert går Lauvrak helt ned i 80 prosent sykefravær. Da blir han bedt om å søke permisjon, en fremgangsmåte Politiforum tidligere har beskrevet som en rutine ved langtidssykemeldinger i Agder politidistrikt. Det vil ikke Lauvrak da han forstod at dette vil hindre ham fra å komme tilbake igjen hvis helsen skulle bedre seg. – Vi prøvde å finne alternative arbeidsoppgaver som jeg kunne gjøre, men det stoppet et eller annet sted i systemet, sier Lauvrak. Selv om han ikke vil permitteres, foreslår ledelsen at han kan ta permisjon for kortere perioder av gangen. – Om jeg ikke var frustrert og følte meg uønsket tidligere, ble jeg det i alle fall da, sier Lauvrak. Jeg har mistet helsen, jobben og mitt sosiale treffpunkt og venner VIL AT NOEN TAR ANSVARET Lauvrak er innforstått med at han aldri kommer til å jobbe i etaten igjen. Han sier han ikke er ute etter oppmerksomhet eller empati – han vil bare at noen skal ta ansvaret. – Jeg har mistet helsen, jobben, mitt sosiale treffpunkt og venner. Måten jeg har blitt behandlet på, oversett, kastet fram og tilbake gjør at jeg føler meg uønsket i politiet. Den følelsen er vond, sier Lauvrak. Hvis oksygenmaskene hadde vært der, og de to ikke hadde brukt dem, så hadde Lauvrak tatt ansvaret selv. – Men her var det noen som aksepterte risikoen ved å drifte arresten uten godkjent utstyr. Ingen politifolk jeg kjenner ville ha unnlatt å gripe inn. Hvis vi hadde ventet utenfor, og liv hadde gått tapt i cella, så tviler jeg sterkt på at ledelsen hadde støttet oss når Spesialenheten iverksatte etterforskning, sier Lauvrak. Leder for ordensseksjonen i Arendal, Torstein Pihlmann, ønsker ikke å kommentere detaljene i saken da han ikke ser at dette er en sak som han i denne sammenhengen skal uttale seg om i Politiforum. – Jeg kjenner til hendelsen, og vi har vært i møter med dem. Men jeg ser ikke dette som noen konflikt mellom dem og ledelsen. Det er en trist hendelse vi skulle vært foruten, sier Pihlmann. Pihlmann sier at han som leder for ordensseksjonen i Arendal har ansvar for at arresten driftes i henhold til HMS-bestemmelser og arbeidsmiljøloven. – Har du fått beskjed om at denne spesialinstruksen skal være veiledende? – Nei. Det har jeg ikke. Bjørn Egeli er tidligere hovedverneombud i politiet og tidligere HMS-rådgiver i gamle Agder politidistrikt. På grunn av sin kompetanse på arbeidsrettfeltet ble han kontaktet av Lauvrak for en objektiv vurdering av saken. Egeli forteller at han var veldig usikker på om han skulle involvere seg – men etter å ha sett litt på saken var han ikke i tvil: – Det som ble veldig tydelig for meg var arbeidsgivers ansvarsfraskrivelse, sier Egeli. Egeli forteller at ledelsen gjennomgående har brukt lovverket så strengt de bare kan, og han sitter med inntrykket av at arbeidsgiversiden har ønsket å bli kvitt hele problemet ved å kvitte seg med Lauvrak. Når det gjelder selve brannulykken ser Egeli klare brudd med lovverket: Arbeidsmiljølovens § 3-1 sier at arbeidsgiver har ansvar for systematisk HMS-arbeid gjennom kartlegging og løpende kontroll og vurdering av risikoforhold på arbeids- Jeg tror de vil jeg skal gi opp DET VEILEDENDE REGELVERK Agder politidistrikts spesialinstruks, Forebygging og oppfølging av sykefravær i Agder politidistrikt, gir detaljert oversikt over progresjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ved sykefravær. Lauvrak og Heggenes sier de ikke har blitt fulgt opp i henhold til denne. På et tidspunkt, forteller Lauvrak, ble det sagt at denne instruksen kun var veiledende. Heggernes som i dag er vaktleder på ordensavsnittet i Arendal har selv personellansvar. 35 FORVERRET HELSE: Før brannen i cella hadde Lauvrak moderat KOLS. Etter brannen ble den kraftig forverret og legene sier han nå har en lungekapasitet på mellom 23 og 29 prosent. Lauvrak i hans sykefravær. Lindberg sier at de ser at det kan være utfordringer knyttet til å jobbe på to ulike seksjoner, og da skulle forholde seg til to ulike ledere, men dette mener de har vært avklart i denne saken. – Vi er som arbeidsgivere også innforstått med at vi har ansvaret for kvaliteten i arbeidsmiljøet. Det er beklagelig hvis Lauvrak ikke er fornøyd med oppfølgingen han har fått. Vi mener vi etter beste evne har lagt forholdene til rette, sier Lindberg. plassen. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakere og tillitsvalgte. – Det skulle vært vurdert «Hva gjør vi hvis det blir brann?». Den vurderingen ble aldri tatt. Å si at man driver en arrest med en «kalkulert risiko» som i verste fall kan ende i dødsulykke – det blir bare helt feil, sier Egeli. De samme vilkårene og kravene i arbeidsmiljøloven går igjen i politiets interne håndbøker – og det stilles i alle tilfeller krav til når en hendelse, eller en uforutsett konsekvens, skal meldes til Arbeidstilsynet. – Dette var et slikt tilfelle, og det ble ikke gjort. Hendelsen ble heller ikke behandlet i politidistriktets Arbeidsmiljøutvalg, sier Egeli. – Hva med oppfølgingen av Lauvrak gjennom spesialinstruksen, kan man si at den er veiledende? – Nei, det kan man ikke. Det er krav om å utarbeide lokale instrukser, og det er krav til at disse tiltakene skal gjennomføres. Målet er tilbakeføring i arbeidslivet. Beklageligvis virker det ikke som at det har vært prioriteringen til arbeidsgiver i Lauvrak sitt tilfelle. POLITIMESTEREN: – IKKE GREIT Politiforum har vært i kontakt med Politimester Kirsten Lindberg og administrasjonssjef Espen Jarle Hansen i Agder politidistrikt og stilt dem en rekke spørsmål om forholdene som blir beskrevet. Siden flere av spørsmålene handler om det samme har de valgt å gi en felles uttalelse gjennom Lindberg: – Jeg har ikke mulighet til å besvare så detaljerte og konkrete spørsmål uten å komme i konflikt med taushetsplikten. Men på generelt grunnlag er det selvsagt ikke «greit» at enheter driftes i konflikt med arbeidsmiljø- og HMSbestemmelser. Vi tilstreber til enhver tid at så ikke skjer, sier Lindberg. Det hun kan si om denne konkrete saken er at det fra arbeidsgivers side ikke har vært noen tvil om hvem som skulle følge opp Det som ble veldig tydelig for meg var arbeidsgivers ansvarsfraskrivelse GIR SEG IKKE Det er nå tre og et halvt år siden hendelsen. Lauvraks tykke dokumentmappe forteller historien om møter, misforståelser, uenighet og påstått løgn. Politiets Fellesforbund (PF) har gitt juridisk bistand i saken mot NAV og Statens pensjonskasse, men i kampen mot arbeidsgiver har Lauvrak fått beskjed om at PF sentralt vanligvis ikke bistår med utvidet juridisk bistand. Saken må løses lokalt. – Både ved ansvarsfraskrivelsen vedrørende ulykken og HMS, og oppfølgingen i ettertid, er ikke Lauvrak blitt godt ivaretatt av ledelsen, sier lokallagsleder i Agder Ernst Olav Lunde. Lokallaget har jobbet med saken i tre år, men er på langt nær er ferdig: – Vi holder på i vår ende med å se på hva vi skal gjøre videre overfor PF sentralt og juridisk bistand. Vi har ikke gitt oss, sier Lunde. Lunde sier at de nå skal gå i gang med å samle inn dokumenter fra tiden rundt ulykkestidspunktet for å undersøke hva som faktisk skjedde og hvordan saken ble behandlet av ledelsen. Lauvrak håper andre forstår at arbeidsgiver ikke alltid dekker deg når du utsetter deg for fare: – Det kunne skjedd med hvem som helst av oss som var på jobb. Jeg føler det er uverdig, og jeg synes det er en urimelig kamp om å kunne fortsette et verdig liv. Kanskje en kamp om å få leve, sier Lauvrak. 36 BOKUTGIVELSE LANSERING: Rune Glomseth (til venstre) og Stig O. Johannesen har lansert en omfattende bok om politiledelse. Her under lanseringen i august. LEDELSE UNDER Stor oppmerksomhet rundt omfattende bok om politiledelse. TEKST: Ole Martin Mortvedt. Foto: Ådne Sinnes F ørsteamanuensis og tidligere politioverbetjent Rune Glomseth har sammen med professor Stig O. Johannessen invitert et knippe skriveføre bidragsytere til å gå sammen om å lage den til nå mest omfattende boken om politiledelse. – Jeg mener dette er en bok som gir bedre bakgrunn for å forstå og begripe begrepet «politiledelse», sier Glomseth til Politiforum. Han mener boken gir noen av svarene knyttet til ledelse, kultur og holdninger – helt sentrale momenter etter 22.7-kommisjonens rapport. – Målsettingen vår har vært å beskrive, gi overblikk og innsikt i fenomenet politiledelse og ulike ledelsespraksiser som finnes i politiet, sier Glomseth. Bokens hele 21 bidragsytere represente- rer et spennende utvalg av både respekterte og kontroversielle politiledere, iblandet organisasjonsteoretikere som kan mye om både politiet og komplekse organisasjoner, samt bidragsytere fra media og domstoler. – En bok om politiledelse kan ikke skrives av en person, sier professor Johannessen som begrunnelse for at så mange ulike aktører har bidratt til boken. som fungerer bra inn i ny organisering. Klarer vi å operasjonalisere kunnskapen vi får gjennom boka, forskning og annen utvikling som pågår, vil dette være god ledelse av politiet. Alle debatter trenger ulike perspektiv, synspunkter og ikke minst nyanser. Jeg håper boken kan bidra til en større åpenhetskultur enn det vi har i dag, sier Metlid til Politiforum. ØKT ÅPENHETSKULTUR Leder for Seksjon for vold- og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt, Grete Metlid, beskriver boken som nyansert og bredt anlagt. – Fra en praktikers ståsted mener jeg boken gir et godt utgangspunkt for forståelsen av kunnskapsbasert ledelse, sier Metlid. Hun mener boken er et godt bidrag for videre utvikling hva gjelder åpenhet i politiet. – Dersom vi opplever at flere politiledere deltar i samfunnsdebatten etter å ha lest denne boken, så er det i seg selv et viktig bidrag. Jeg mener boka kommer på et optimalt tidspunkt nå som vi skal tenke nytt, samtidig som vi skal ta vare på det KRISELEDELSE MED NY RETNING Avdelingsleder ved avdeling for krisehåndtering, beredskap og sikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet, Per Olaf Torkildsen, sier ingen kan kriseledelse bedre enn politiet, selv om det fremdeles er forbedringspunkter. Torkildsen har lang og bred erfaring fra skadestedsledelse, stabsarbeid og utdanning av stabspersonell i politiet. – Når man tidligere satte stab i politidistriktene, glemte man gjerne at man alt hadde en godt trent kriseledelse på operasjonssentralen. Vi ser imidlertid at når krisen oppstår, er det mye å tjene på å heller forsterke linjen der det operative arbeidet utføres, i stedet for å sette stab. Vi 37 FERDIG MED ÉN REFORM: Politimester Arne Jørgen Olafsen har alt gjennomført en reform. Han håper hans kapittel i boken kan være til inspirasjon når for de som skal jobbe med omorganiseringen av politiet. LUPEN ser at vi får bedre resultat hvis vi forsterker de områdene i linja som får belastninger, sier Torkildsen. Han mener politidistriktene i større grad bør bruke staben til planlegging og gjennomføring av operasjoner som er kjent på forhånd eller til å støtte linjeledelsen ved langvarige kriser og katastrofer. HAN BYGGET ET NYTT POLITIDISTRIKT Politimester i Follo, Arne Jørgen Olafsen, har i boken bidratt med sine erfaringer fra da Follo politidistrikt som en del av tidligere justisminister Knut Storbergets prøveprosjekt. I 2008 iverksatte Follo en storstilet omorganisering av politidistriktet, og reduserte det fra 13 til to driftsenheter. 11 lensmannskontorer ble nedlagt. Alt som er tilbake, er to politistasjoner. Hvis erfaringene fra Follo blir gjentatt for de 12 nye politidistriktene fra 2016, blir det en svært krevende periode politiet skal inn i. I boken beskriver Olafsen at omorganiseringen i det ene lille politidistriktet medførte 23 millioner kroner i ekstrautgifter over tre år. Men Justisdepartementet bevilget ikke én ekstra krone. «Det ble derimot presisert i tildelingsbrevet at det ikke var avsatt særskilte midler til prosjektet med forsøksdistrikter og eventuelle merkostnader må dekkes innenfor tildelt budsjettramme», skriver han. Da konsulentfirmaet Agenda Kaupang skrev sin evalueringsrapport om omorganiseringen av politidistriktet, tok de inn dette avsnittet: «Vellykkede omstillingsprosjekter forutsetter motivasjon og godt samspill mellom ledelse, ansatte og eksterne interesser(…) Av den grunn tror vi det er klokt å gi framtidige omstillingsprosjekter noe mindre stramme budsjetter under selve omstillingsperioden enn det Follo har måttet tilpasse seg». – Verken Politidirektoratet eller Justisdepartementet brydde seg særlig mye om det som for oss internt var en svært vanskelig arbeidssituasjon. Fra oppstart til ferdigstillelse tok det seks år før vi kunne si at alt var på plass. Jeg tror ikke vi kunne gjort dette særlig raskere, sier Olafsen. I dag kan politidistriktet vise til en reduksjon på 30 prosent i alvorlig vold, og de har en reduksjon i antall straffesaker som er større enn gjennomsnittet for landets politidistrikter. Toppåret 2006 hadde 25 prosent flere publikumsmeldte forbrytelser enn i 2014. Olafsen sier han håper hans kapittel i boken kan være til inspirasjon når nærpolitireformen skal settes i gang. – Det er mange prosjekter i politiet som er stoppet opp på grunn av motstand, likegyldighet og etatens manglende evne til å kombinere tålmodighet og oppfølging med gjennomføringsevne. Det politidistriktene nå står overfor vil vise verdien av en forståelse for endringsledelse, involvering og grundige prosesser sammen med en stor dose utholdenhet, sier Olafsen. Verken Politidirektoratet eller Justisdepartementet brydde seg særlig mye om det som for oss internt var en svært vanskelig arbeidssituasjon. FAGFORENINGENS ROLLE I POLITIET I politiet har fagforeningenes rolle vært sterk og fremtredende. Tidligere leder i Politiets Fellesforbund, nå regionlensmann Arne Johannessen, var invitert til å skrive om ledelse av fagforeningsarbeid. – Det typiske med å lede en fagforening er at man ofte må samarbeide med folk som vil det motsatte. Og man må gjøre en vurdering av om man må jobbe 38 BOKUTGIVELSE KLAR TALE: – Det typiske med å lede en fagforening er at man ofte må samarbeide med folk som vil det motsatte, skriver Arne Johannessen i boken. byråkratisk eller politisk for å få de løsningene man ønsker, sier Johannessen. Han mener PF som fagforening har oppnådd mer enn arbeidsgiver i forhold til utvikling av politiet. – Det er fascinerende å se hvor mange ganger Politidirektorat og Justisdepartement har sagt nei til utvikling, sier Johannessen. Han viser til at de var i mot PFs forslag om å innføre politihøgskole, at de var i mot å lage bemanningsplan, at de var i mot å innføre responstid og at de var i mot å innføre forskingskonferanse på Politihøgskolen. Alt dette er nå innført i politiet. Med politidirektør Odd Reidar Humlegård på første benk, tok Johannessen under boklanseringen et oppgjør med opptakten til politireformen som nå er vedtatt. Alle forstår at det meste var bestemt på forhånd, mener Johannessen. – Er det riktig at politidirektøren som er med på å utforme politianalysen selv sitter og skal skrive høringssvaret på vegne av hele etaten? På mange måter ga han råd til seg selv. Jeg har ikke tro på at dette inviterer til hverken ny eller kritisk tenkning til analyserapporten. Jeg synes det vitner om manglende demokratiforståelse, sa Johannessen. Han er kritisk til at Politianalysen ikke på ett punkt drøftet politiets samfunnsrolle. – Derfor mener jeg hele reformen er kommet i stand på for tynt grunnlag, sier Johannessen. Han etterlyser en lederkultur som inviterer til nytenkning og som inviterer inn de som har andre meninger. – Det er flott at politidirektør Odd Reidar Humlegård stilte opp på boklanseringen. Men han burde grepet muligheten som forlaget ga til å takke for gode innspill til ledelse av politiet. Flere av de tilstedeværende kommenterte nettopp dette overfor meg etter at lanseringen var over, sier Johannessen. Hans kapittel på 50 av bokens sider kan leses som en historieberetning over utviklingen av politiet i nyere historie. Og det gir innblikk i hvordan og hvorfor ting har blitt som de har blitt i politiet. – Kun noen få fikk lese den, mot lovnad om å ikke referere innholdet. Hvordan kan politiet lære, hvis vi ikke skal kunne lese evalueringene, spør Johannessen. I boken vier Johannessen plass til den omfattende politikonflikten som fikk gå i nesten et helt år fra 2008 til 2009. Den kulminerte med en demonstrasjon der nær 5000 politifolk i full uniform demonstrerte utenfor Stortinget. Det hele startet med et krav om risikotillegg for operativt personell, og endte opp med 460 sivile stillinger, 40.000 i lønnstillegg for politifolk og et kraftig øket opptak med 720 studenter på PHS. Johannessen tar selvkritikk for at kostnaden ved at uniformer ble brukt, til slutt ble for høy. «Men med de store kostnadene politikonflikten fikk, undres jeg over hvorfor det ikke var noen toppleder i politiet som stilte spørsmål ved hvorfor konflikten oppstod. Hva var den underliggende årsaken til at tusenvis av PFmedlemmer gikk i protesttog i uniform, deltok i politisk streik og nektet å jobbe overtid? I stedet for å finne årsaken, var politiledelsen mer opptatt av å svekke PF som Er det riktig at politidirektøren som er med på å utforme politianalysen selv sitter og skal skrive høringssvaret på vegne av hele etaten? TØFFE KAMPER OG MULIGE «DRITTPAKKER» I 1998 ble to politifolk skutt og drept under en pågående politiaksjon på øya Austbø. Justisdepartementet gjennomførte en evaluering. Men evalueringsrapporten ble unntatt offentlighet. 39 Fakta POLITILEDELSE TITTEL: Politiledelse FORLAG: Gyldendal FORFATTERE: Stig Ole Johannessen og Rune Glomseth SIDER: 480 KRONER: 499 BEFRIENDE: Ellen Kathrine Hætta, politimester i Østfinnmark, påpeker forskjell mellom politi og forsvar i boken. Det er nyttig i en debatt der politikerne viser til økt samarbeid mellom de to beredskapsaktørene. Foto: Thomas Haugersveen organisasjon», skriver Johannessen i boka. Johannessen er ærlig på at han på sin tillitsmannsvei nok har tråkket på tærne til mange med makt, og at det har vært folk og miljøer som har vært på jakt etter en måte å svekke hans integritet på. Fredag 29. juni 2012, dagen før sønnens store bryllup skulle stå, hadde Aftenposten viet hele forsiden med en beskyldning om at PF og Arne Johannessen hadde brukt 22.7-terroren til lønnskamp for egne medlemmer. – At vi skulle ha utnyttet behovet for masse operative politifolk til en lønnskamp for disse, var så langt unna sannheten som en kan komme, skriver Johannessen i boka. Han innrømmer i dag at beskyldingene gikk tungt inn på ham. Johannessen har gode kilder, men han ønsker ikke offentlig å konkretisere hvem han mistenker å stå bak ryktene Aftenposten valgte å trykke. nistrerende direktør i Finnmarksykehuset, omtaler styringsdialogen som lite samkjørt internt i POD. – Mål- og resultatstyringen var et pliktløp og i realiteten fullstendig bortkastet. Politidistriktene fikk mål som var satt om høsten før det kommende året. Men politidistriktene fikk tildelt penger først 4-5 måneder etter at målene var satt. Det gjør at de økonomiske rammebetingelsene i realiteten har vært fullstendig frikoblet fra resultatkravene. Dette påvirker kvaliteten på styringsdialogen, men mer alvorlig er det at politiet kan gå glipp av forbedrede resultater fordi prosessen for styringsdialog ikke har vært bedre, sier Aas til Politiforum. Gjennom «Politiledelse» kommer andre nyttige betraktninger til syne. Det er nyttig å vite at militære mannskaper i uniform faktisk betraktes som en del av politistyrken under politimesterens kommando på grensen til Russland. Hva skjer da når politikerne avslutter det militære samarbeidet med Russland? Det er befriende at Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark politidistrikt, i boken avklarer den store forskjellen i hva Mål- og resultatstyringen var et pliktløp og i realiteten fullstendig bortkastet. – MÅL- OG RESULTATSTYRING VAR ET PLIKTLØP I boken beskriver også tidligere politimester Torbjørn Aas styringsdialogen mellom POD og distriktene. Aas, som nå er admi- beredskap er i politiet og i Forsvaret. Der politiet snakket om minutter, snakker Forsvaret om dager eller timer på hvor raskt man skal reagere. Dette er en matnyttig avklaring for de av landets politikere som viser til forsterket samarbeid med Forsvaret som svar på politiets beredskapsansvar for samfunnet. VERDIFULL INNSIKT Forfatterne Rune Glomseth er kanskje en av de i norsk politi som har lest mest lederlitteratur. Samtidig som han har vært ansvarlig for Politihøgskolens egen lederutdanning. Han har brukt sin store oversikt, slik at vi for første gang får en bok tilpasset det å lede i politiet. Han beskriver de ulike lederrollene og om det med å gå fra å være en fagperson til å bli politileder, noe som er skjebnen til mange ledere i politiet i dag. Professor Stig Ole Johannessen har selv forsket på endringer i komplekse organisasjoner. Til alle dere som nå skal iverksette den vel største omorganisering vi noensinne har sett av norsk politi – Johannessen tilbyr verdifull innsikt og kunnskap i boken. Dette, sammen med bidragene fra en rekke andre dyktige bidragsytere, gjør at boken har blitt noe som mange i politiet bør lese. Og ikke minst justispolitikere som ønsker å forstå mer om lederkulturen i politiet. UTLYSNING AV VERV SOM FORHANDLINGSSJEF På grunn av store omstillinger i politietaten og mulige endringer i Politiets Fellesforbund sin interne organisasjon lyses vervet ut med funksjonstid frem til 31.12.2016. Vervet er kun tilgjengelig for medlemmer av Politiets Fellesforbund. Forhandlingssjefen i Politiets Fellesforbund har overordnet ansvar for å videreutvikle og følge opp forbundets strategiske mål innen lønns- og arbeidsvilkår. En hovedoppgave vil være å lede arbeidet med sentrale forhandlinger på vegne av forbundsleder og forbundsstyret. Forhandlingssjefen vil også være Politiets Fellesforbund kontaktpunkt mot samarbeidende organisasjoner og forbund. Videre skal Forhandlingssjefen være en faglig ressurs for forbundets lokallag i lokale forhandlinger i politidistrikt og særorgan. Forhandlingssjefen rapporterer direkte til forbundets generalsekretær og forbundsleder/forbundsstyret. Vervet som forhandlingssjef har mange interne og eksterne kontaktpunkter, og god kommunikasjon på alle nivåer er en forutsetning. For å lykkes i vervet er det helt nødvendig å kunne etablere tillit og vedlikeholde et godt samarbeidsklima på tvers av faglige uenigheter og komplekse forhandlingssituasjoner. Vi søker en selvstendig, positiv og offensiv person som lett etablerer, utvikler og vedlikeholder relasjoner med interne og eksterne samarbeidspartnere. Til vervet som forhandlingssjef ønsker vi en person med god kompetanse og bred erfaring med forhandlinger. Dokumenterbare resultater vil bli vektlagt. Kompetanse innenfor aktuelle juridiske emner som kollektiv og individuell arbeidsrett vil være en forutsetning, men realkompetanse kan her kompensere manglende formell bakgrunn. Politiets Fellesforbund kan tilby et interessant og krevende arbeid i en dynamisk organisasjon med stor yrkesstolthet og høy fagkompetanse. Du vil samarbeide med de ledende miljøene innen forhandlingsledelse på nasjonalt nivå i justissektoren, med egen organisasjon og i tverrfaglige miljøer. Vervet som forhandlingssjef avlønnes etter avtale. Forbundet har gunstige vilkår for pendlere, herunder fri bolig og hjemreiser. Politiets Fellesforbund ønsker mangfold i organisasjonen når det gjelder kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Permisjon fra nåværende stilling for å gå inn i vervet gis etter hovedavtalen paragraf 35. Det vil bli lagt til rette for kompetanseoverføring mellom ny forhandlingssjef og avtroppende forhandlingssjef. Søknadsfrist er 12 oktober 2015 Søknad sendes pf@pf.no Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. Ytterligere informasjon kan gis på telefon 23 16 31 00 ved forbundsleder Sigve Bolstad, mobil 464 14 329 eller konstituert generalsekretær Per Erik Ommundsen, mobil 992 87 688. Søknadsfrist 12.10.2015 POLITIETS FELLESFORBUND UTLYSER VERV SOM FORBUNDSSEKRETÆR Politiets Fellesforbund (PF) er den desidert største fagforening i politiet, og har medlemmer i alle grupper og på alle nivå i etaten. 3)HUHQRUJDQLVDVMRQVRPKDUYLNWLJHRSSJDYHUS§YHJQHDYVDPIXQQHWRJPHGOHPPHQH'HWWHELGUDUWLO DWGHWHUVWRUVDPIXQQVPHVVLJLQWHUHVVHUXQGW3)0HGOHPPHQHVOºQQVRJDUEHLGVYLON§UHU3)VLQYLNWLJVWH VDN3)PHQHUGHWHUHQVDPPHQKHQJPHOORPSROLWLHWVPXOLJKHWWLO§OºVHVLWWVDPIXQQVRSSGUDJRJJRGH OºQQVRJDUEHLGVYLON§UIRUGHVRPVNDOXWIºUHRSSGUDJHW6RPGHDOOHUąHVWHPHQQHVNHUV§KDUGHVRPVNDO OºVHSROLWLHWVVDPIXQQVRSSGUDJEHKRYIRUHQULNWLJYHUGVHWWLQJYHNVWRJXWYLNOLQJLUROOHQVLQ3)HUHQRUJDQ LVDVMRQPHGE§GHEUHGGHRJVSLVVNRPSHWDQVHLQQHQIRUGHRSSJDYHQHHQIDJIRUHQLQJKDULWLOOHJJWLOSROLWLHWV UROOHRJRSSJDYHU 6RPIºOJHDYDWHQIRUEXQGVVHNUHW¨UIUDWUHUVHSWHPEHUXWO\VHVHWYHUYVRPIRUEXQGVVHNUHW¨U 9HUYHWHUSODVVHUWYHGSROLWLVNVHNVMRQKYRUGHWHUYDOJWHIRUEXQGVVHNUHW¨UHUIRUKDQGOLQJVVMHIRJWRIDVWH DQVDWWH6HNVMRQHQHURUJDQLVHUWLWUHVHOYVW\UWHWHDP Arbeids- og ansvarsoppgaver for vervene Krav til søkerne â â â â â â â â â â â /RNDOWRJVHQWUDOWOºQQVDUEHLG (QGULQJVRJRPVWLOOLQJVDUEHLG 3ROLWLUHIRUPHQ +RYHGDYWDOHQLVWDWHQ /RNDOODJVNRQWDNWIRUQRHQDYORNDOODJHQH *UXSSHYHLOHGQLQJRJYHLOHGQLQJDYHQNHOWSHUVRQHU 6DNVEHKDQGOLQJRJXWUHGQLQJVDUEHLG )RUKDQGOLQJHURJGUºIWLQJHUPHGVHQWUDO DUEHLGVJLYHU 5§GJLYQLQJVIXQNVMRQ )RUHOHVQLQJVYLUNVRPKHW (QGHOUHLVHRJIRUHOHVQLQJVYLUNVRPKHWP§S§UHJQHV 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGºQVNHUPDQJIROGL RUJDQLVDVMRQHQQ§UGHWJMHOGHUNMºQQDOGHURJNXOWXUHOO EDNJUXQQ +RYHGDYWDOHQViKMHPOHUSHUPLVMRQIUDQ§Y¨UHQGH VWLOOLQJLSHULRGHQVRPVHQWUDOWLOOLWVYDOJW'HWºQVNHV WLOWUHGHOVHV§VQDUWVRPPXOLJRJYDOJSHULRGHQJ§U IUHPWLOXWOºSHWDY9HGJMHQYDOJKDUSUDNVLV WLGOLJHUHY¨UWDWIRUEXQGVVHNUHW¨UHQHYHOJHVIRU SHULRGHUS§ĄUH§U 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGHUHQG\QDPLVNRUJDQLVDVMRQ PHGVWRU\UNHVVWROWKHWRJKº\NRPSHWDQVH9LKDU PRGHUQHORNDOHUL0ºOOHUJDWD2VORKYRUYLHU VDPORNDOLVHUWPHG3ROLWLIRUXP 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGHUHQRUJDQLVDVMRQVRPKDU IRNXVS§IRUEHGULQJRJXWYLNOLQJ3ROLWLHWVW§UIRUDQVWRUH HQGULQJHU'HWYLOS§YLUNH3)VLQHDUEHLGVP§WHUNUDYWLO â â â â â .XQQVNDSLQQHQIRUHWHOOHUąHUHDYDUEHLGVRJ DQVYDUVRSSJDYHQH .XQQHDUEHLGHVHOYVWHQGLJRJP§OUHWWHWLHWKHNWLVN PLOMºRJRIWHPHGNRUWHWLGVIULVWHU (YQHWLO§WDLQLWLDWLYWLOOºVQLQJ (UIDULQJIUDRJNXQQVNDSRP3)VRPRUJDQLVDVMRQ .XQQVNDSRPYHLOHGQLQJRJHOOHUOHGHOVHYLOY¨UH HQIRUGHO *RGWLO§NRPPXQLVHUHLNUHYHQGHVLWXDVMRQHU NRPSHWDQVHRJRUJDQLVHULQJ3§GHQQHEDNJUXQQNDQ GHWEOLHQGUHGHDQVYDUVRPU§GHURJDUEHLGVRSSJDYHUIRU YHUYHW Lønns- og arbeidsvilkår )RUEXQGVVHNUHW¨UDYOºQQHVLOºQQVUDPPHIUDOWUØ IDVWWLOOHJJNURJIDVWWLOOHJJ NUSHU§U'HIDVWHWLOOHJJHQHGHNNHUEODDOOH DUEHLGVRSSGUDJXWIºUWXWRYHURUGLQ¨U DUEHLGVWLG)RUEXQGHWKDUJXQVWLJHYLON§UIRUSHQGOHUH KHUXQGHUIULEROLJKMHPUHLVHRJRUGQLQJPHG KMHPPHNRQWRU 6ºNQDGVIULVWHURNWREHU 6ºNQDGVHQGHVSI#SIQR $NWXHOOHVºNHUHYLOEOLLQQNDOWWLOLQWHUYMX <WWHUOLJHUHLQIRUPDVMRQNDQJLVS§WHOHIRQ YHGIRUEXQGVOHGHU6LJYH%ROVWDGPRELO HOOHUNRQVWLWXHUWJHQHUDOVHNUHW¨U3HU(ULN 2PPXQGVHQPRELO Søknadsfrist 12.10.2015 I Gjensidige engasjerer vi oss i livet til kundene våre. Vi tenker nytt, offensivt og langsiktig, for at folk skal være best mulig forberedt på fremtiden. I løpet av Gjensidige-karrieren tar du små og store skritt for å lære mer og prestere enda bedre – hver eneste dag. Slik at du kan spille en viktig rolle for oss, kundene våre og for samfunnet. Utreder Har du politibakgrunn og liker å etterforske, da er det kanskje deg vi er på jakt etter. Vi søker etter utreder med politibakgrunn til kontoret vårt i Oslo. Arbeidet går ut på å forebygge, avdekke og utrede forsikringsbedrageri innenfor både personskader og skader på ting. Om deg Du har minst fem års erfaring som etterforsker fra taktisk politiarbeid eller utredning, gjerne i forbindelse med økonomiske straffesaker. Du har et godt blikk for detaljer, men ser også helheten. Du blir motivert av å komme til bunns i saker. Det gjør du ved å være analytisk, strukturert og kreativ. Du er også en flink lytter, er tillitvekkende, har høy integritet og etterstreber objektivitet. Du er selvstendig og selvgående, har gode samarbeidsevner og trives med et høyt tempo. Om jobben Vi gir deg en spennende og variert arbeidsdag, i et hektisk miljø med dyktige medarbeidere. Du vil håndtere både faglige og mellommenneskelige utfordringer, og ta ansvar for å ha en god dialog med samarbeidspartnere og med kundene våre. Reisevirksomhet er en naturlig del av jobben. Vi sørger for at du får nødvendig opplæring, blant annet gjennom Gjensidigeskolen. Du får gode betingelser og gode forsikrings- og pensjonsordninger. I tillegg får du karrieremuligheter i et av Nordens største skadeforsikringsselskap. Les mer og søk på stillingen på gjensidige.no/jobb Spørsmål? Ta kontakt med Vera Sønsthagen, leder Utredning Norge, på telefon 414 57 962. Søknadsfrist: 06.10.2015 A13_0409/09.15 Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap notert på Oslo Børs. I snart 200 år har vi ansatt ildsjeler som arbeider for å sikre kunders liv, helse og verdier. Vi har om lag 3.500 medarbeidere og tilbyr skadeforsikring i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum. I Norge tilbys også bank, pensjon og sparing. Driftsinntektene var 23 milliarder kroner i 2014, mens forvaltningskapitalen utgjorde 114 milliarder kroner. gjensidige.no/jobb POLITIFORUM DE BESTE SØKERNE LESER POLITIFORUM DET ER IKKE SIKKERT AT DE SER NETTANNONSEN Sett inn din stillingsannonse her... ...og du når ut til 97 prosent av politiutdannet personell. Kontakt markedskonsulent Heidi Bjørkedal heidib@pf.no M U R O F I T POLI 1 4 1 . 2 0 1 2 . 1 | A L G L Ø S S K R 6 5 , - | N R POLITIFORU M 1 1 1 5 . 1 0 . 2 0 1 4 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 1 0 POL ITIF ORU M 1 7 . 0 9 . 2 0 1 4 ER DET DERFOR G AT SÅ VIKTI | L Ø S S A L G PELLE FÅR LEVE TRØM SØ TRO MSØ POLITIMESTE REN SOM ER RASK RE ENN SIN E EGEN SKYGGE -19 14:52 05/11/14 Uredd, utadve ndt politimestere og uhøytidelig. Møt n som bruker sju sekunder på 200 meter. _forside.indd 2 PF09 14_0 01_f orsi de.in dd SJOK KA TUR 5 ALTA 4 TROM SØ ALT A TUR 6 UTOK EINO KA ALTA UT OK T EIN UR O 12 TR OM S TUR OKEIN 8 O ALTA KAUT TUR 7 KA UTOK EINO VA DS ALTA KAUT TU OKEI R 9 NO ALTA TUR 10 KA UTOK EINO ØM SØ UTOK TUR EINO 11 ALTA KA UTOK TU EINO R 14 TRØM TU R KA 13 UT OK E O TO K EI KAU SØ IN Ø TU R KA 1 RA SJO K KA Ø TR 2 0 9 TUR NO KA UTO KEI NO VADS KAR Ø ASJ OK KA RA TU R2 KA RA SJO TU SJOK R 3 VA DSØ K VADS Ø R GALEISESKA P 2 PF1014_001 N R Til P sv are ford olitiet m rV i fan ad sø gen åtte kjø -M ad sa h re 5 rid an h 268 add k m e fly skre kk SIDE 10-19 de.indd KARA ALTA SIDE 10 001_forsi 6 5 , - | eHele hund på står ordningen ttsre i spill n mot prosesse en politihund Pelle. PF1114_ K R TUR 15 SØ VADS Ø TRØM 18 la 10/7/14 5:20 PM n å ta ge bilt fly o urer b g bå t til le result rett en. atet da Det ble en drap ikke SID E 28 billi smann -31 g fo n r po ektet litie t. 9/10 /14 2:29 PM TUR 16 KAUT OK EINO 44 KRONIKK AV: BRITA BJØRKELO Politihøgskolen BIRTHE ERIKSEN Norges Handelshøyskole Varsling i politiet: Faglig uenighet eller «kritikkverdige forhold»? Førstestatsadvokat advarer mot de som kan tenkes å opptre som varslere. T redje nummer av Politiforum 2015 har et intervju med førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes om varsling i forbindelse med «Monika-saken» som vi ønsker å kommentere. I etterkant av intervjuet har Fougner-rapporten slått fast at Schaefer ble utsatt for omfattende gjengjeldelse fra ledelsen ved Hordaland Politidistrikt og Justisdepartementet har besluttet å granske de øvrige varslingssakene ved politidistriktet. Slik vi leser artikkelen, fremstår Soknes sitt overordnede budskap nærmest advarende overfor arbeidstakere som kan tenkes å opptre som varslere. Det advares mot «blankofullmakt til å klage på påtaleavgjørelser ute i politidistriktene». Det blir pekt på manglende partsinteresse for politifolk og fokus er på situasjonen der det er tale om «faglig uenighet». Det blir videre vist til at statsadvokaten behandler klager over politiets påtalemessige avgjørelser og gir inntrykk av at varsling til alternative mottakere er overflødig. Det uttales at man kan varsle videre dersom det oppstår en «spesiell situasjon der man som politiansatt genuint mener at det foreligger en direkte gal avgjørelse i en straffesak, at man ikke blir hørt av lokal påtalemyndighet, og at man føler at man ikke kommer noen vei på eget tjenestested». Ifølge Fougner-rapporten forelå en slik situasjon i Schaefers tilfelle og hans fremgangsmåte beskrives der som et «skoleeksempel» på forsvarlig varsling. varsler. I tillegg pålegges arbeidsgiver i § 3-6 ansvar for å tilrettelegge for varsling ved å ha varslingsrutiner, altså en plikt til å operasjonalisere ansattes varslerrett og -vern. Fougner-rapporten slår fast at det hviler et kontinuerlig ansvar på arbeidsgiver for å sikre et arbeidsmiljø hvor varsleres situasjon risikovurderes med tanke på tiltak for å sikre beskyttelse. I tillegg til at en arbeidstakers ytringsfrihet skal vernes i et menneskerettighetsperspektiv, har reguleringen av varsling en konfliktpreventiv effekt og skal fungere som mekanisme for forebygging og avdekking av kritikkverdige forhold, både i et samfunnsperspektiv og i et virksomhetsstyringsperspektiv (Eriksen & Bjørkelo, 2014). Menneskerettighetsdomstolen har blant annet slått fast («Guja v. Moldova», 2008) at det kan være legitimt å varsle direkte til offentligheten når det er tale om alvorlige kritikkverdige forhold som det er knyttet betydelige samfunnsinteresser til. I denne saken avdekket varslingen at den øverste politiske ledelse påvirket etterforskningen av en korrupsjonssak. …det kan være legitimt å varsle direkte til offentligheten når det er tale om alvorlige kritikkverdige forhold som det er knyttet betydelige samfunnsinteresser til PLIKT TIL Å OPERASJONALISERE VARSLERRETTEN Arbeidsmiljøloven § 2-4 fastsetter arbeidstakers rett til å varsle forsvarlig om «kritikkverdige forhold», mens § 2-5 skal sikre beskyttelse av arbeidstakere som KREVENDE GRENSE Grensen mellom faglig uenighet og «kritikkverdige forhold» er krevende. Det slår også FAFO’s evalueringsrapport av varslervernet fra 2014 fast (Trygstad, Skivenes, Steen og Ødegård, 2014). Avgjørende er graden av normbrudd det kan pekes på – samt alvorligheten av samfunnsinteressene som står på spill. Forholdene Shaefer varslet om, kan trolig ses som et eksempel på det den britiske varslerloven betegner «miscarriage of justice», en svikt i selve rettssystemet. De betydelige samfunnsinteressene som står på spill skaper en ekstraordinær situasjon hvor arbeidsgivers styringsrett kan settes ut av spill. Mens lovgivers fokus er på det å fremskaffe beslutningskritisk informasjon og redusere risikoen for konflikt, synes Soknes’ uttalelser mer å omhandle begrensninger i varslerretten. En måte ledere i politiet kan skape en ytringskultur på, er å ta utgangspunkt i hva som er definert som 45 6 7 VARSLING VARSLING ARSLING HANDLER OM MER ENN FAGLIG UENIGHET Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes advarer mot blankofullmakt til å klage på påtaleavgjørelser ute i politidistriktene. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Torkjell Trædal S oknes var mannen som ledet arbeidsgruppen som foretok en kvalitetsvurdering av politietterforskningen og den påtalemessige behandlingen i Monika-saken. Han heller kaldt vann i blodet til de som tror det nå er fritt fram til å protestere på enhver påtalemessig avgjørelse. – Man har klare regler for hvem som er klageberettiget. Det følger av straffeprosessloven, og er gjerne personer som er direkte involvert i saken, de som på en eller annen måte er part i saken, sier Soknes, som er førstestatsadvokat i Trøndelag FAKTA Varsling Kritikkverdige forhold er forhold på arbeidsplassen, som har en viss allmenn interesse og som ikke er allment kjent eller tilgjengelige. Varsling er å si i fra om kritikkverdige forhold som: Brudd på lov, regelverk, retningslinjer og avtaleverk. Brudd på etiske normer. Alvorlige forhold som kan skade virksomheten eller samfunnet. Eksempler på kritikkverdige forhold er: Brudd på virksomhetens etiske retningslinjer. Brudd på andre interne regler, normer eller retningslinjer. Uforsvarlig saksbehandling. Svikt i sikkerhetsrutiner. Brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og krav, for eksempel mobbing, trakassering, rusmisbruk, annen problematisk avhengighet, dårlig arbeidsmiljø. Korrupsjon eller andre økonomiske misligheter. Forhold som kan representere en fare for liv eller helse. Man kan varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet eller i andre virksomheter i justis- og beredskapssektoren som omfattes av ordningen. Kilde: Justisdepartementet statsadvokatembeter. Han avklarer at politiansatte i kraft av sitt yrke ikke automatisk har partsinteresser i straffesaker. – Det er ingen avgjørelser i påtalemyndigheten som ikke kan påklages ett trinn opp. Både positive avgjørelser som fører til tiltale, og negative avgjørelser som fører til henleggelse, sier Soknes. Varslingskanalen er et supplement til virksomhetsinterne og lokale ordninger for varsling om kritikkverdige forhold. Ordningen gjelder for alle ansatte i justisog beredskapssektoren, unntatt ansatte i Domstoladministrasjonen, domstolene, Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og Politiets sikkerhetstjeneste. POLITIANSATTE KAN TA KONTAKT Selv om politiansatte ikke er klageberettiget etter lovforståelsen, er det likevel åpning for å ta initiativ. – Hvis det oppstår en spesiell situasjon, der man som politiansatt genuint mener at det er en direkte gal avgjørelse i en straffesak, at man ikke blir hørt av lokal påtalemyndighet, og at man føler at man ikke kommer noen vei på eget tjenestested, kan man ta kontakt med høyere påtalemyndighet. I praksis er det statsadvokaten. Men det må være mer enn at man har et annet skjønn, sier Soknes, med henvisning til Monika-saken. Han viser til at varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer, hadde hatt full mulighet til å ta kontakt med statsadvokaten, hvilket han ikke gjorde. I sin bok skriver Schaefer at politistasjonssjef Valland hadde fått vite at påtaleansvarlig i saken hadde orientert statsadvokaten i saken. Han følte dermed at den muligheten var oppbrukt. Det fremkommer i Schaefers bok at hans advokat Jens-Ove Hagen ville varsle riksadvokaten direkte, men at Schaefer ikke ønsket å gjøre det, fordi lokallagsleder Kjetil Rekdal hadde fått en lovnad fra politimester Geir Gudmundsen om at «saken skulle behandles». Det skjedde ikke før saken sprakk i media. HABIL PÅTALEMYNDIGHET Soknes er på sin side overbevist om at det ville ha vært en uavhengig prøving hos statsadvokaten. – Man skal ikke behøve å være redd for at nær faglig kontakt mellom påtalemyndigheten i politiet og statsadvokaten. Mye av denne kontakten er jo nettopp for å kontrollere og rettlede. Jeg mener alle skal kunne føle at statsadvokaten står fritt til å ta en faglig god avgjørelse. Det har formodningen mot seg, at man skal ta for mye hensyn til at man jevnlig har faglig kontakt med lavere påtaleledd, sier Soknes. Med sin kjennskap til systemet i påtalemyndigheten, med underordnet og overordnet, mener han at overordnet påtaleledd står fritt til å ta beslutninger de mener er riktige. Soknes forklarer at i de tilfellene hvor statsadvokaten er førsteinstans, vil det være riksadvokaten som tar avgjørelser på even- Varslingskanal for justis- og beredskapssektoren POLITIFORUM MARS 2015: – Slik vi leser saken fremstår Soknes sitt overordnede budskap nærmes advarende overfor arbeidstakere som kan tenkes å opptre som varslere, skriver artikkelforfatterne. Slik kan du varsle: På nett: www.justisvarsel.no Med brev: Ernst & Young AS Att: FIDS, Oslo Atrium Pb 20, 0051 Oslo På telefon: 24 00 20 14 Du kan varsle anonymt uavhengig av hvilken kanal du velger. Telefonmottaket er betjent alle virkedager mellom 08.00 og 17.00. Ved bruk av SMS må du oppgi om du vil være anonym overfor arbeidsgiver. Avsendernummer ved bruk av SMS vil være identifiserbart for varslingsmottaket. Det er ønskelig, men ikke et krav, at varslingskanalen bare benyttes når det foreligger særskilte forhold. tuelle klager som måtte komme inn. Han sier videre at statsadvokatene behandler et stort antall klager over politiets påtalemessige avgjørelser. Mange av disse blir omgjort eller endret på. – Endrer vi, er det ikke fordi vi har bindinger til politiet på den ene eller andre måten. Dette er faglig basert, og skal ikke baseres på bindinger på det følelsesmessige planet, sier Soknes. Begrensningene for hvem som kan påklage en påtalemessig avgjørelse gjennom straffeprosessloven, skal ikke være til hinder for varslingssaker. Til varslingssaker har Justisdepartementet etablert egne retningslinjer. I retningslinjene heter det at ansatte i politidistriktene skal ha et eget kontaktpunkt i politidistriktet. Og hvis politidistriktet ikke har etablert et eget kontaktpunkt, har Politidirektoratet etablert et eget kontaktpunkt. – En varslingssak handler om noe annet enn faglig uenighet, sier Soknes. kritikkverdig i politiets egne varslingsrutiner. I en av Politidirektoratet (POD) sine HMS-håndbøker (2007, punkt 2.2.1)1 følger det at et kritikkverdig forhold er «brudd på lovregler, brudd på interne regler og bestemmelser og/eller brudd på etiske normer». Videre utdypes dette (punkt 2.2.5) med at: «Lovens varslingsregler gjelder alle situasjoner der en arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold. Loven gjelder altså alt fra ordinær avviksrapportering (rapport om uønsket hendelse) til det ekstraordinære i å varsle om korrupsjon, underslag, tyveri mm». OPPFORDRES TIL VARSLING I POD sin HMS-håndbok (2013, punkt 7.2.3) oppfordres ansatte «til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen». Oppfordringen grunngis med at: «Varsling kan bidra til en positiv utvikling i virksomheten slik at kritikkverdige forhold blir avslørt og rettet opp. De ansatte har plikt til å varsle om kriminelle forhold og om forhold der liv eller helse er i fare». Samme publikasjon inneholder en varslingsplakat som i seks punkt utdyper hva POD mener varsling er, at POD anser varsling som positivt, at politiansatte (ledere og medarbeidere) har rett og plikt til å varsle og at den som varsler ikke skal straffes. I tillegg viser den til Arbeidstilsynets veileder om varsling og en egen tillitserklæring fra politidirektøren. IKKE MANGEL PÅ REGELVERK Utfordringen er derfor ikke mangel på regelverk om hvordan en varsler skal møtes og at ansatte i politiet er klar over begrensningene av disse, men å etterleve rutinene i praksis. Ulike oppfatninger av hvorvidt et forhold er å anse som «kritikkverdig» er et sentralt tema. Dernest er det sentralt hvordan ledere håndterer et mottatt varsel. Dette fordi det signaliserer hvordan ledelsen opptrer når ansatte frembringer kritikk til nåværende og nye arbeidstakere (Bjørkelo & Gundhus, 2015). Håndteringen vil slik kunne få betydning for REGLENE GJELDER: Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes fastholder at gjeldende regelverk skal kunne håndtere behovet for å klage på påtalemyndighetens avgjørelse. – En slik klage og varsling er ikke det samme, sier han. Varslingskanalen administreres av Ernst & Young Advokatfirma AS. Som uavhengig tredjepart mottar Ernst & Young varselet på vegne av arbeidsgiver og gir råd om videre oppfølging. Nærmere retningslinjer og omtale av ordningen finner du på Justis- og beredskapsdepartementets sider www.regjeringen.no/justisvarsel. fremtidig varsling til ledelsen, hvorvidt kritisk informasjon tilflyter ledelsen og påvirke ledelsens mulighet til å endre eksisterende praksis. PLIKT TIL Å SIKRE YTRINGSKULTUR Som arbeidsgiver plikter ledere i politiet å ha et kontinuerlig fokus på å sikre en ytringskultur hvor varsling forstås som et nødvendig virkemiddel for å avdekke kritikkverdige forhold. Noen studier gjennomført i politiet har vist at det i større grad er medarbeidere enn ledere som anser evaluering som viktig (Henriksen, 2014), at det er en tendens til mer strukturell enn kulturell endringsvilje (Viste, 2014) og at det til tider oppleves en mangel på ytringsfrihet (Granås, Lindesteg & Otterstad, 2015). I tillegg har noen studier vist at rekrutteringsprosessene i politiet har forbedringspunkter (Børstad & Johansen, 2010; Carlsen, 2014; Fjærli, 2008). Gevinsten av å lytte til kritisk informasjon fremheves blant annet i en rapport fra øvelse Gemini. Her innførte den fungerende politimesteren «’kritisk vennskap’, og inviterte med det til kritiske, men konstruktive innspill og rådgivning fra aktørene med det mål å skaffe til veie et godt beslutningsgrunnlag. Det stilte store krav til alle medaktørene – både på forberedelser og leveranse» (Rosø, 2014, s. 43). ENORMT POTENSIAL Potensialet for læring som ligger i at en virksomhet erkjenner et forhold som kritikkverdig og dermed varslingsberettiget, er enorm. Ett skritt på veien mot systematisk læring kan være å evaluere hvordan varsler i politiet håndteres i praksis, på samme måte som ordinære klager på tjenesteutøvelse evalueres (POD publikasjon nr. 2013/11). Ett annet er å sikre at varslingsrutinene er kjent blant ledere og ansatte, inkludert konkrete risikoforhold i egen enhet og bevisstgjøring av disse. Målet er fokus på varselets innhold som representerer risiko for legitime samfunnsinteresser og som dermed kan skade tilliten til en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. 46 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no. Moderne våpenforvaltning – digital kanossagang MODERNISERING AV: TOMMY JOHANSEN, VÅPENKONSULENT I AGDER POLITIDISTRIKT partementet kan klare seg økonomisk i år også. Bilagenes betalingsdata til søk5 1 nadene må punches inn i 4 11 3 9 2 våpenregisteret og papir12 8 10 7 6 søknaden sendes i vanlig postkassepost til søker, et offentliges kom18 17 16 som etter mottak kan få munikasjon med inn21 15 14 13 20 22 19 selgers signatur og derbyggerne skal i stor grad foregå digitalt ved formelt eierskap til 27 26 aktuelle våpen. Selger og og nettbasert. I Kom23 24 søker får feire begivenhemunal- og modernise28 25 ten ved å rive ut gul og ringsdepartementets digitaliserings31 30 blå gjenpart og besørge rundskriv H-7/2014 som også gjelder 29 at politiet får forsiden politiet heter det at «Alle relevante søknader, skjemaer og rapporterini retur. Skjer salget i 34 32 privat regi er dette en ger med årlig innsendingsvolum over 35 samvirkeøvelse hvor det 3000 skal være åpne for digital utfyl33 37 dessverre litt for ofte ling og digital innsending innen 30. 36 juni 2015.» Hvordan står det til med ikke blir medalje hver38 39 ken på publikum eller digitaliseringen av våpenforvaltnin41 onkel politi. For hvis gen i politiet? Prosessen rundt en vå40 politiet ikke mottar pensøknad kan brukes som et digitalt 43 42 forsiden pga. misfortermometer for å sjekke tempen. ståelser, feil adresse elVåpenkontorene i kongeriket regis49 48 47 ler våpennummer osv. trerte til sammen 61.500 våpensøkna46 52 45 44 51 53 der i 2014, 20 ganger det volum som stopper det opp. Det 50 55 må iverksettes konvårt presumtivt mest fremoverlente 54 toretterretning og departement mener er et minstemål for 59 56 58 kjøres etterlysninger, digitalisering. Men søknadsprosessen 57 telefonsamtaler med er umoderne og ineffektiv, og saksbe60 forhandlere og korhandlingen er like «analog» som den respondanse med er «digital.» tredjeparter, mer Søknader skal leveres på en skjør stanunødig tidsbruk en dardblankett som med visse kosmetiske så gjerne vil unngå. endringer har vært siste ramaskrik i flere Når returen lykkes, tiår. Blankett GP-6121-B er moderne som går forsiden i en et sjekkhefte og robust som en sommerny stor bunke hos fugl i et boblebad. Den har en forside med ordensavmakten. over 60 felter og avkryssingsbokser og Søkers blå gjenpart tre gjenparter gjennomslagspapir. Ved gjelder nå som midlerregistrering må søkerens håndskrift tydes, tidig våpenkort, iallfall ja innimellom dechiffreres i et ad-hoc kolhvis skriften er tydelig nok. Så må søker legamøte hvor det med erfaringsbasert vente. Hundrevis av forsider er foran i køen gjetning og stille byråkratisk gråt fastslås at krusedullene må være påført av en daff gang og ressurser – kan den vurderes. En gjennom oppfølgeren «Skyggenes dal 2, overtidslege eller kanskje dennes pasient, innvilget søknad påføres kort innvilgelses- extended edition.» Måneder senere, igjen en person med halvautomatiske fingerspas- tekst, stempel og dato for hånd og legges i avhengig av distrikt, printes og sendes enen konvolutt i en ventebunke. Innvilgelsen delig et laminert våpenkort til søker. mer. Det lover ikke godt. En fullverdig nettbasert søknadsprosess Data på papirsøknaden må på nytt gjøres parallelt i våpenregisteret. Våpenmanuelt tastes – punches som man sa på kontoret må så sende ut info til søker om kunne gjort våpenforvaltningen mer effek80-tallet – inn i våpenregisteret slik at det at gebyr skal betales til statskassen slik at tiv og i stand til å møte samfunnets behov deretter vil eksistere én fysisk og én elek- avstemming blir korrekt og Riksrevisjonen for gode tjenester. Spørsmålet er hvor mye omdømmetap, frustrasjon, tid og penger tronisk søknad. Papirsøknaden puttes i en ikke går av hengslene. Når gebyret er betalt per nettbank får som må til før det skjer. Å fortsette som i bunke vi i eget distrikt kan kalle «Skyggenes dal». Etter et par måneder i sakte kino mot våpenkontoret bokføringsbilag fra sin dag er å skyte fra hofta med vått løskrutt. sannheten og lyset – saksbehandlingstiden økonomiavdeling som viser at pengene Det blir digital skivebom. varierer med distriktenes prioriteringer, på er på politidistriktets konto og Finansde- D en om våpen har d a n k ø s l ti n e id Fors sbokser og g in s s ry k v a g o r 60 felte nomslagspapir n je g r e rt a p n je g tre 47 Målet er rettferdige karakterer POLITIHØGSKOLEN AV: NINA SKARPENES, REKTOR POLITIHØGSKOLEN I innlegget «Karakterbingo på PHS» i Politiforum 28. august peker Øystein Lian på utfordringer knyttet til eksamener og sensur, som vi er kjent med, og tar på alvor. Problemstillingen er ikke unik for Politihøgskolen, hele universitets- og høgskolesektoren opplever det samme. Klageordningen skal være en sikkerhet for studentene, fordi det kan skje feilvurderinger i sensur nummer en. Målsettingen er en mest mulig rettferdig vurdering. Politihøgskolen praktiserer såkalt blindsensur ved klager, på linje med sektoren for øvrig. Klagesensorene får ikke vite hvilken karakter besvarelsen opprinnelig fikk, og de får ikke vite hvorfor det klages. Ved klagesensur er det imidlertid alltid to sensorer. Vi registrer at vi etter innføringen av blindsensur i august 2014 har hatt en økning i antall klager. For skoleåret 2014/2015 mottok Politihøgskolen 475 klager på sensur av eksamener i hele bachelorutdanningen. Dette utgjør ca. fire prosent av de avlagte eksamenene. Av de 475 klagene falt 47 prosent ut til gunst for studenten, 16 prosent fikk motsatt resultat, og i 37 prosent av tilfellene forble karakteren uendret. Som i resten av universitetsog høgskolesektoren kan altså karakteren ved klagesensur gå opp eller ned – eller forbli uendret. Politihøgskolen har hatt kvalitetssikring av sensur som virksomhetsmål de to siste årene. Vi jobber systematisk med sensorveiledninger, sensormøter, benchmarking og sensorrapporter. Vi følger sensurstatistikken nøye, og går også inn i konkrete saker der det er stort sprik mellom førstesensur og klagesensur. Da ser vi nøyere på vurderingene, og følger opp sensorer for å legge til rette for erfaringslæring og kvalitetssikring med tanke på senere eksamener. Vi har forståelse for at det reises spørsmål om karakterer og sensur, dette er svært viktig for den enkelte, og for Politihøgskolen. Å forbedre kvaliteten i sensuren, både i første instans og ved klager er noe vi hele tiden jobber med. Målet er at karakterfastsettingen skal oppleves som rettferdig – ikke tilfeldig. For skoleåret 2014/2015 mottok Politihøgskolen 475 klager på sensur av eksamener i hele bachelorutdanningen. Dette utgjør ca. fire prosent av de avlagte eksamenene. Humlegård som barnepassar for politidistrikta? ØKONOMIDEBATT AV: IVAR EGIL WOLD E g ser at Humlegård har vore ute med eit utspel i Dagbladet, og eg siterer: «Det kan ikke være hjemmealenefest der ute. Før vi får folk ut på gata og inn i etterforskningsgrupper, gjør vi noe for å styre dette bedre.» Nei, han vil at festen skal gå føre seg innanfor sine eigne dører med full oppvarting, koste kva det koste vil, etter prinsippet «bmfm» (betre middag for meg). Om han skal vere ein «hønefar» for dei tilsette innan justissektoren, må ein i det minste krevje at han går føre som eit godt eksempel. Her har han ausa ut pengar til sitt direktorat og til konsulentar, medan dei som skapar veksten, politidistrikta, har gått på sparebluss og også under dette. Så kven som har hatt heimealeinefest, kan vel diskuterast... Eg har undra meg på kor lenge Humlegård ville ha sete i stillinga om han til dømes hadde vore leiar i ei større privat eller anna statleg verksemd, og hadde finansiert omorganisering ved å redusere produksjonen. Kan vi eigentleg stole på at ein leiar med slike haldningar er den rette til å føre politietaten inn i ei ny verd? Store deler av folket vert utan polititeneste, men må stole på at patruljar frå store einingar kjem for å ordne opp, slokke elden, men etterlet grovarbeidet til dei små som er tømde for mannskap. Dersom dette kan kallast for «nærpolitimodell», vil eg tilrå Humlegård og hans likesinnande i første omgang ta eit norskkurs, og ta saka vidare derifrå. Eg gjekk ut av etaten for ein del år sidan etter 37 år, og slik han no har utarta, er eg sjeleglad for det. Etaten ser ut til å gå i stikk motsett retning av det folket vil ha nytte av, og eg ville ikkje ha vore ein brikke i ei ordning som vert tredd ned over dei som skal betenast av såkalla betrevitande. Om eg ville ha hatt Humlegård som barnepassar? Nei, takk! Så kven som har hatt heimealeinefest, kan vel diskuterast 48 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no. VYER BLIR SPIST: Når så strategien er uttenkt og implementert, blir man ofte sjokkert over at resultatet ikke ble som forventet. Man glemte kulturen. Trollet som spiser den slags til frokost. Politikultur – ser du trollet? LEDERROLLEN AV: PER FRONTH, LOKALLAGSLEDER PF VESTFOLD P etter Stordalen skal visstnok ha sagt: «Culture eats strategy for breakfast». Hvorvidt han fant på setningen selv, eller har hentet den annetstedsfra, er uvisst og egentlig uvesentlig. Det er godt sagt. Kulturens frokost er følgelig ofte noe mange kloke hoder har kommet frem til for å løse en utfordring. Gjennom prosjektarbeider, debatter, drøftinger og forhandlinger, kommer man frem til en strategi som kan implementeres for en bedring av hva det måtte være. Når så strategien er uttenkt og implementert, blir man ofte sjokkert over at resultatet ikke ble som forventet. Man glemte kulturen. Trollet som spiser den slags til frokost. En godt rotfestet kultur som gjennom mangeårig erfaring har lært seg hvordan ting skal og bør være/gjøres, gjesper og svelger lett nye strategier/ideer. Hvor de da til slutt ender, ser enhver med noenlunde innsikt i generell anatomi. Hvordan får man dette trollet til å endre seg? Hva skal til for at en sannhet som: «når du ikke hører noe, er det greit…» skal endres? Eller; «ikke si noe om det, da går det deg ille, her liker de ikke folk som sier fra». Eller: «vet de ikke hvordan vi gjør ting her? Nei, her gjør som vi alltid har gjort! De papirtigrene skal ikke komme her og fortelle meg…» Du kjenner sikkert hundrevis av slike utsagn, men har du reflektert over at de viser deg hvilken kultur du selv er en del av? En gang var du kanskje ung og fremadstormende, hadde klare vyer for hvordan ting skulle og burde gjøres. Idealistiske synspunkter på gamle problemstillinger som i hvert fall ikke DU skulle bli en del av. Kulturen har en våpenslager; tiden. Tiden er en som sakte men sikkert former deg slik kulturen er der du arbeider. Du prøvde kanskje et par ganger å få til endringer, men lærte fort at det går ikke alltid greit med de som ikke gjør som det er bestemt at ting skal gjøres. Du tilpasset deg, og tiden lullet deg sakte men sikkert inn i den rådende kulturs bestemmelser om hvordan vi gjør det her. Til slutt ble du en del av den, og bar til torgs dens allment aksepterte tanker og meninger. Du og dine kolleger er faktisk personifiseringen av kulturen. Det er gjennom deg at dens holdninger og moral kommer til uttrykk. Kulturen kan ikke endres utenfra. Det er dine og dine kollegers inngrodde tankesett som må frem i lyset for at det skal finne sted en endring. Det kan være en smertefull prosess. Når mange nok av oss erkjenner at det ikke kan være slik, kan trollet sprekke. Vondt og sølete, men når det er gjort vil det skje endringer til det bedre. Politiet har en militær grunnholdning. Det er en overordnet som tar en beslutning, og den skal gjennomføres. I mange av våre arbeidssituasjoner MÅ det være slik. I en skarp situasjon er det ikke tid eller anledning til å ta lengre debatter om hvilke alternative løsninger som kan vurderes. Du må stole på at mange års erfaring og utvikling har skapt et tankesett og et reaksjonsmønster som må følges i den gitte situasjonen. Du må også stole på at det utstyret du har til rådighet er det mest funksjonelle. Det er ikke noe å diskutere! Og det er riktig! I visse situasjoner skal ordrer følges blindt, og dersom du ikke gjør det skal det få en konsekvens for deg. Dette siste fordi at dine handlinger kan få katastrofale konsekvenser for andre. Problemet til politiet, er at denne tankegangen sakte men sikkert har infiltrert hele organisasjonen, også når det ikke er snakk om et skarpt oppdrag. Følgelig er den lokale kulturens vedtatte normer og regler noe som skal følges, og ikke tema til diskusjon. Ser du trollet nå? Du og dine kolleger er faktisk personifiseringen av kulturen 49 SYNSPUNKT FRÅ EI SOM HAR DELT LIVET MED EIN POLITI I OVER 30 ÅR AV: JUDITH SOLHEIM Det blir fokusert i media på politiet sin kvardag, det er vel og bra, for oppmerksomheit skal dei ha. Dei gjer ein jobb dei kan vera stolte av. Men kvifor må det alltid bli slik, at man må gå over lik, for å finna ein syndebukk? Dei siste åra har vore tunge å bære, mykje tøffe tak «gudbere». Brann ganger to i Gudvangatunellen, bussdrap, og Lærdal som brann, dei sprang med bøtter og spann. Men kva hendte så? Jo ein brannmann utanfrå hadde gode råd. Hadde han fått styre, hadde ikkje skadene blitt så dyre. Men det svært få i slike situasjonar tenkjer på, er at heime sit nokon frustrerte og, me kunne nok tenkt oss ei orientering å få, då hadde me kunna slappa av litt å. De reiser bevepna på oppdrag, me sit heime og tenkjer med rette blir dei skutt på, skyt dei sjølve, blir det SEFO sak av dette? Så sit me då oppe til langt på natt, skal tru kor tid han kjem heimatt? Skal han ha mat? Er han trist? Treng han prate? Kanskje hjelper det at han ser eg bryr meg, at det då blir lettare å få sove når han legg seg? Har vore med i utviklinga i politiet frå 1984. Det er mangt og mykje ein ikkje kan styre. Den gang det var helgavakt og resten var det stille. Skjedde det noko midt i veka, ringde dei til dei som dei viste ville stilla. No skal det større områder bli, lurer på korleis dei då skal bruka kortare tid? det kan da ingen forventa, at alle skal stressa og køyra som galne, og i tillegg berre skitord å henta. Ja dette var litt frustrasjon frå meg, kanskje det vekte nokre tankar hjå deg? Eg vil ikkje nokon laste, men få fleire folk på plass, så dei blir fleire om å trekka eit lass. 50 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Politireformen avlyst? J eg har de siste ukene vært i media på flere saker. En av dem har vært en sak der jeg stiller spørsmålstegn med om politireformen allerede er avlyst. Bakgrunnen var at regionlensmann Terje Wikstrøm i Hammerfest varslet i media at han antageligvis måtte kutte stillinger i stedet for å ansette flere. Årsaken var selvsagt svært stramme driftsbudsjett. Som svar på dette, gikk assisterende politidirektør Vidar Refvik ut og sa at man ikke måtte forvente bedre budsjetter framover, og at det derfor heller ikke ville bli flere politifolk. Dette er dessverre ett av mange eksempler fra politidistriktene. Jeg ønsker å gi Refvik skryt for at han er så ærlig om situasjonen. Det er også prisverdig at politiledere som Wickstrøm i Hammerfest står frem. Vi trenger politiledere som våger å fronte offentligheten og fortelle historiene fra virkeligheten. Faktabasert informasjon om den reelle situasjonen avklarer forventninger både hos publikum og andre som har et forhold til etaten. Det er aldri negativt, bare positivt. Samtidig reagerte Politiets Fellesforbund og jeg kraftig på uttalelsen til Refvik. Politikerne var tydelige på, under behandlingen av Nærpolitireformen på Stortinget 10. juni, at reformen blant annet skulle gi mere politi der folk bor og lever. Uttalelsene gir dessverre grobunn til en høy grad av skepsis på om politikernes intensjoner allerede nå kan skrinlegges. Klarer Politidirektoratet å gjennomføre politikernes intensjoner om at folk skal få flere og bedre polititjenester? Vil politiet i større grad lykkes med å oppfylle samfunnsoppdraget sitt, nemlig å skape et trygt samfunn for alle? Eller er vi allerede på feil kurs i forhold til intensjonene? Statsbudsjettet for 2016 blir lagt fram 7. oktober. Jeg har lurt på om uttalelsene til Refvik kom fordi en allerede nå vet at det ikke kommer nok penger for 2016. Hvis så er tilfelle, så mener jeg at flere politikere må komme på banen og stille spørsmål ved rammevilkårene samt Politidirektoratets mulighet for å lykkes. Jeg mener at vi ikke har råd til å mislykkes. Det skjer mye spennende og viktig om dagen. Det er aldri en kjedelig dag på jobb. Jeg er særdeles fornøyd med det gode lokale fagforeningsarbeidet som gjøres ute i lokallagene hver dag. Jeg er også godt fornøyd med den innsatsen som legges ned på forbundskontoret. Jeg vet at tiden vi nå er inne i er utfordrende og særdeles krevende. ATB-forhandlingene begynte tirsdag 25. august. PF stiller med et meget godt forhandlingsteam anført av konstituert forhandlingssjef Roar Fosse. Jeg er glad for at forbundene har funnet en god dialog. Jeg har stor tro på at sluttproduktet blir at våre medlemmer blir motivert til ytterligere innsats samt at det gir mere politikraft til beste for publikum. Avslutningsvis vil jeg anbefale alle å lese boken Politiledelse som ble lansert på Gyldendal Forlag 18. august i år. Den gir både innsikt og perspektiv. Takk til alle som har bidratt. Jeg mener vi ikke har råd til å mislykkes 51 VI GRATULERER! JUBILANTER I OKTOBER ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 Aase Jarl Magne 23.10.1965 Rogaland 60 Haabeth Karl-Johan 16.10.1955 PF Kripos 50 Bjørke Jarle 03.10.1965 Hordaland 60 Haugan Snorre 09.10.1955 Oslo Politiforening 50 Brudvik Johan Eirik 03.10.1965 Oslo Politiforening 60 Hermansen Bjørn Harald 12.10.1955 Rogaland 50 Burgess Helena Frances 21.10.1965 Follo 60 Holtmoen Else Marie 04.10.1955 Romerike 50 Evensen Per 23.10.1965 UP 60 Holtung Tor Gabriel 14.10.1955 Vestfold 50 Fjølstad Geir 17.10.1965 Politiets Utlendingsenhet 60 Hontvedt Nils 31.10.1955 Oslo Politiforening 50 Gullbekk Ellen 15.10.1965 Asker og Bærum 60 Johansen Vigdis 07.10.1955 Vestfinnmark 50 Iversen Asle Jakob 04.10.1965 Nord-Trøndelag 60 Nordrum Paul 17.10.1955 Asker og Bærum 50 Moen Anne Berit 30.10.1965 Oslo Politiforening 60 Nordseth Randi 31.10.1955 Hedmark 50 Olshausen Benthe Lind 07.10.1965 Romerike 60 Oppedal Guttorm 30.10.1955 Hordaland 50 Oterhals Lillian 07.10.1965 Salten 60 Pedersen Einar 15.10.1955 Assosiert medlem 50 Rundsveen Anita 09.10.1965 Spesialenheten for politisaker 60 Simenstad Arne 09.10.1955 Romerike 50 Skogly Marit Ellen 20.10.1965 Troms 60 Sirevåg Trond 17.10.1955 Rogaland 50 Thraning Frode Leif 18.10.1965 Hordaland 60 Sørensen Anita Elisabeth 01.10.1955 Oslo Politiforening 50 Tranø Nina 31.10.1965 Assosiert medlem 60 Sørmo Svein 10.10.1955 Sentral politiledelse 50 Vassli Ole Johan 29.10.1965 Sør-Trøndelag 60 Thoresen Karl Ivar 01.10.1955 Rogaland 60 Andresen Geir 03.10.1955 Oslo Politiforening 60 Tretøy Bjørn Vidar 28.10.1955 Sør-Trøndelag 60 Andresen Grethe Elstrøm 19.10.1955 Nordre Buskerud 60 Vangen Solveig Eglum 01.10.1955 Assosiert medlem 60 Antonsen Jim 27.10.1955 Øst-Finnmark 60 Vatnekvam Sigmund Olav 10.10.1955 Rogaland 60 Erstad Ove Arild 07.10.1955 Sunnmøre 60 Walle Gunnar 26.10.1955 Oslo Politiforening 60 Fredly Randi Beate 30.10.1955 Hålogaland 60 Øieren Trond Ivar 29.10.1955 Hedmark 60 Gundersen Rigmor 24.10.1955 Østfold 70 Hansen Dag Berg 27.10.1945 Oslo Politiforening POLITI POLITI POLITI I OITLIT PP OL I TØFFEST AV ALLE PANASONIC TOUGHBOOK OG TOUGHPAD Toughbook CF-19, Toughpad FZ-G1, FZ-M1 og FZ-E1 har Intel® Core™ i5 vPro™ Prosessorer Fra logistikk til oppdragsplanlegging, fra kommunikasjon til implementering, det er ett utvalg av robuste nettbrett og bærbare datamaskiner som støtter arbeidet til politiet over hele verden – Panasonic Toughbook og Toughpad. De er utviklet for å gi den moderne polititjeneste kompromissløs og sikker tilgang til data og applikasjoner under alle slags forhold, og deres spesialistfunksjoner er det perfekte verktøysettet for din daglige virksomhet, uansett oppgave. Oppdag hva våre enheter kan gjøre for deg i dag. Intel, the Intel logo, Intel Core, Intel vPro, Core Inside and vPro Inside are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries. Ring: 08-680 26 00 E-post: toughbook.nordic@eu.panasonic.com Besøk: www.toughbook.eu 52 POLITIJUSS : AV JENS-OVE HAGEN Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS, joh@foyentorkildsen.no POLITITJENESTEMANN FRIFUNNET ETTER REFLEKSHANDLING I to rettsinstanser har jeg bistått en polititjenestemann som ble frifunnet for å ha slått en kvinnelig arrestant. D ette skjedde under inkvirering i sentralarresten i Oslo. Både tingretten og lagmannsretten la til grunn at slaget ikke ble utført med forsett. Straffeloven § 40, 1. ledd lyder: Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelse til Anvendelse, med mindre det udtrykkelig er bestemt... Sagt på en litt enklere måte: For å kunne bli straffet etter straffeloven er hovedregelen at handlingen må være utført med vitende og vilje. SAKENS FAKTISKE BAKGRUNN Etter en pågripelse med grunnlag i mistanke om forsøk på ran, ble en ung kvinne transportert til sentralarresten i Oslo. Ved inngangen til inkvireringsrommet blir følgende hendelse filmet og sikret ved videopptak, slik beskrevet i Borgarting lagmannsretts dom: FRIFUNNET PÅ GRUNN AV MANGLENDE FORSETT Tjenestemannen har under etterforskningen og iretteføringen forklart at hans slag var resultat av en ren reflekshandling som følge av den forutgående skallingen. Videre at dette var en handling som han ikke hadde noen styring på der og da, en reaksjon som kom etter at han ble påført store smerter og ble helt nummen i ansiktet. Lagmannsretten legger til grunn at et menneske som utsettes for angrep mot ansiktet, kan reagere automatisk før sanseinntrykkene når den delen av hjernen hvor tankevirksomhet befinner seg. Basert på filmen fra hendelsesforløpet legger lagmannsretten til grunn at slaget fra tjenestemannen kommer nærmest umiddelbart etter at han blir skallet og at det bærer sterkt preg av å være en reflekshandling, dvs en ubevisst handling. Lagmannsretten avslutter sin vurdering av skyldspørsmålet slik: Tidsmomentet og hendelsesforløpet for øvrig taler for at tiltalte ikke kan ha vært seg bevisst der og da at han slo. Når det ikke kan utelukkes at det var tale om en ren ubevisst reflekshandling, er det ikke ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte handlet forsettlig. Lagmannsretten legger til grunn at et menneske som utsettes for angrep mot ansiktet, kan reagere automatisk før sanseinntrykket når den delen av hjernen hvor tankevirksomhet befinner seg. Tiltalte sto rett bak henne og holdt henne over høyre skulder og under venstre arm. Tiltalte har forklart at han hadde grep i sine egne hender foran på magen til X. Plutselig gjorde X et utslag med hodet forover og deretter bakover slik at tiltalte ble skallet midt i ansiktet. Tiltalte frigjorde straks sin venstre arm og slo umiddelbart mot venstre side av tiltaltes hode. Det er uklart om tiltalte slo med knyttneven eller bare med bøyde fingre, men lagmannsretten finner det ikke avgjørende om Y slo med knyttet neve eller ikke. Lagmannsretten legger til grunn at tjenestemannen fikk sår på innsiden av munnen og hoven overleppe som følge av skallingen, men fant det ikke bevist at den pågrepne ble påført noe skade ved tjenestemannens slag. Frifinnelsen for legemsfornærmelsen er rettskraftig avgjort i lagmannsretten. Det hører med å nevne at tjenestemannen også ble frifunnet for utilbørlig opptreden ved visse uttalelser han kom med overfor den pågrepne under transporten til sentralarresten. Spesialenheten for politisaker har påanket denne delen av avgjørelsen til Høyesterett som skal behandle saken i løpet av høsten. 53 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar – Is i magen D et har hagla med uromeldingar frå politidistrikt og regionar den siste tida. – Vi ser ikkje noko til pengane vi var lova, er bodskapen. Og dei har grunn til å vere forundra. Budsjettet for 2015 bar bod om at innsatsen regionalt og lokalt kunne styrkast. Men det viser seg at det også er bruk for meir pengar i Politidirektoratet. Dei trengst sikkert der også. Men så var det dette med nærpoliti då. Statssekretær Vidar Brein-Karlsen erkjenner problema, men ber om ”is i magen”. Men is i magen har ein tendens til å smelte ganske raskt. Viss ikkje, er noko alvorleg på ferde. – Vi er sikre på at tallene blir bedre, seier statssekretæren til NRK (Politiforum 4.9.). Somme har antyda at politireforma er i ferd med å havarere. Men reform blir det, i alle fall når det gjeld struktur og organisering. Viktige vedtak er fatta. Så langt tyder det meste på at det ikkje blir ei ”nærpolitireform”, om nokon hadde trudd det. At det politiske fleirtalet misbruker språket på denne måten, har eg kommentert før, men det er framleis like underleg. Eg trur likevel statsråd Anundsen verkeleg ønsker å styrke norsk politi, sjølv om strategi og verkemiddel ikkje alltid heng like godt i hop. Ingen kan bli overraska over at Politidirektoratet vil sikre seg god økonomi. Pengar er makt. Fleire oppgåver og fleire folk like eins. Politidirektøren har vel heller ikkje lagt skjul på det? Reformtesten kjem med statsbudsjettet for 2016 i begynnelsen av oktober. Då nærmar det seg også at politireforma skal iverksettast, og det økonomiske fundamentet vil bli synleggjort. At det er kamp om pengane i regjeringskollegiet, er det ingen grunn til å tvile på. Dette blir forsterka av oljeprisfall, stigande arbeidsløyse og krav om tiltak på ei rekkje område. Men denne gongen kan ikkje politiet settast på vent. Då blir det ikkje berre overskrifta ”nærpoliti” som buklandar. Nyleg har statsministeren varsla ekstraløyving til politiet for å gi flyktningar og asylsøkjarar til Noreg ei verdig mottaking. Det er nødvendig. Og det er bra og det er rett av regjeringa å trappe opp innsatsen på det området. Samstundes viser det at politiet har ei nøkkelrolle for at Noreg skal kunne stille opp og gjere sitt for å yte hjelp i det flyktningdramaet som utspelar seg i Europa for tida. Politiet har mange nøkkelroller å spele. Mange aktørar krev at politiet skal prioritere og omprioritere med tanke på sine saker. Og no har vi sanneleg fått ”dyrepoliti” også! Men når budsjettet kjem i oktober, får vi tru at det blir utan is. At det politiske fleirtalet misbruker språket på denne måten, har eg kommentert før. Tilbehør til Sepuraterminaler Se www.vhf.no for mer informasjon om tilbehør til Sepura STP9000 / SRG3900. Der finner du også vår nyeste Tetrakatalog. Tilbehør i alle former og farger! STP9000-serien Magnetfotantenne med innebygget GPS. Langantenne til bil med 5dbi forsterkning. HBC2 Håndkontroll med fargeskjerm! Fargede fronter finnes som tilbehør Sepuras STP9000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioen har et stort utvalg av tilbehør. A COMPANY IN THE VHF GROUP Postboks 1, Oppsal | 0619 Oslo | tlf +47 21 55 56 00 | info@vhf.no | www.vhf.no 54 POLITIETS VERDEN AV: NILS S. SUNDBØ, SANDEFJORD POLITISTASJON/UP RIKTIG MELDING, FEIL MANN D et var en nattvakt ved den gang Sandefjord politikammer. En god kollega svarte på en innkommende telefon. I den andre enden var det en som trengte politiets hjelp, han var oppkavet og noe uforståelig i stemmen. Det hørtes ut til å være en god kjenning av politiet, en såkalt «gjenganger» som så mange ganger «plaget» politiet med sine mange henvendelser om uønskede personer på utsiden av huset, personer inne i huset, om noen som ville ta han. Min kollega ba han, som så mange ganger før, roe seg ned, ikke være redd, og om å gå og legge seg. Han ble også pålagt og ikke ringe politiet mer denne natten. Så la min kollega på telefonrøret. Kort tid etter ringte samme mann igjen. Min kollega, som sikkert på den tiden hadde funnet frem slumreteppet, svarte irritert; at nå fikk han «Ta pillene sine» og gå til sengs. Telefonrøret ble igjen hardt koblet til resten av telefonen. Tredje gang vedkommende ringte, rakk han i tillegg til å si navnet sitt, også å komme med sin adresse. Det var da min kollega forsto at denne personen ikke var «gjengangeren», men for oss Cresco Unique for medlemmer i PF Lån og spar på samme smarte konto Søk på www.cresco.no/unique Sparerente 1,75 % fra første krone. Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413. en helt ukjent bekymret mann som faktisk hadde ubudne gjester rundt sin bolig, og som virkelig hadde behov for politiets hjelp. Utrykning fant sted, og politiet og innringer møttes straks etter. De skiltes samme natt som gode venner, og overraskende nok kunne vi ikke lese om denne hendelsen i lokalavisen. Stafettpinnen gis med dette videre til Steinar Inselseth i Sandefjord som i løpet av sitt lange politiliv har opplevd mye. 55 PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. til, det re lytte e d L A K tS t. (Fritt Selvskr y t fra hjertet mit nundsen ret kommer inister Anders A gen e tism film om etter jus odusert r p n e g e ) t etter lighe fortreffe SJEKKET HAN BAGASJEROMMET? De fortsetter kanskje soningen på norske skattebetaleres regning i Nederland? (VG) INGEN EDRUELIG 1 Styrken hadde kanskje tatt seg en styrkedrikk før jakten? (VG) GODT TIPS FRA AVIS Avisene er stappfulle av kvalifiserte tips til hvordan norsk politi bør gjøre det alt annet politi i verden stort sett ikke gjør, nemlig patruljere ubevæpnet. Det ER kanskje på tide å vurdere et hjelpemiddel som f. eks pepperspray?????? (Leder i Aftenposten) INGEN EDRUELIG 2 Hvorfor avisene på død og liv skal omtale politiets gjøren og laden etter våre morsomme julebord, er for oss dønn uforståelig. (Stavanger Aftenblad) METODE SOM FUNGERER Denne forebyggende metoden har vist seg å redusere gjentakelsesfaren betydelig. (Vi Menn) Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo Min PF Forsikring-historie: PF-forsikring tok smellen Det hadde seg slik at vi skulle avvikle i hvert fall ikke hvis det er baller involvert. men nedslaget direkte klønete. I hvert fall vår obligatoriske time med trening i Derfor ble man både svett og varm, rød i fikk jeg en rotasjon og det sa "knekk" da jeg arbeidstiden. Dette var først i januar og det pæra og ikke minst svært oppsatt på å vinne. landet. var ikke fritt for at noen av oss tenkte at nå En av dem som deler denne lidenskapen er skulle jula ut av systemet en gang for alle.”, Asle. Han var som vanlig med, og - uheldigvis Konsekvensen var beinbrudd i ankelen, forteller Vidar. for meg - på motstanderlaget, som for anled- heldigvis ikke så komplisert at operasjon ningen lå under med et par mål. Mer enn nok ble nødvendig. Men det ble 6 uker i gips og til å motivere Asle umåtelig. forsikringsutbetaling som følge av bein- Så vi troppet opp, en fin gjeng til avtalt tid i gymsalen. Etter en kort meningsutveksling, bruddet. Gudskjelov, så gikk det bra til slutt! ble vi enige om at vi skulle spille basketball. I kampens hete, i kamp om ballen, foretok Fotball ble avvist som alternativ, da man derfor Asle en plutselig og uventet manøver Vidar Johnsen erfaringsvis hadde opplevd at ånden er på en slik måte at undertegnede lettet i et PF-medlem sterkere enn kjødet, med påfølgende skader luftig og høyst uventet svev. Uventet fordi som konsekvens. tyngdeloven syntes å virke ekstra godt etter denne julefeiringen og ikke minst fordi jeg Som alltid…konkurranseinstinktet til politi- vitterlig ikke hadde hoppet. Vitner hevdet i folk svekkes ikke nevneverdig med alderen, ettertid at selve svevet var høvelig elegant Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside
© Copyright 2024