Organisering og verdigrunnlag Kunnskapsesenterets «Hva er viktig for deg?» perspektivet nye PPT-mal Velferdsteknologiseminar 19.11. 2015 Seniorrådgiver Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling mfd@kunnskapssenteret.no Disposisjon  Hva er helse?  Verdiorientering – Helsefremmende – Medvirkning – Relasjon  Erfaringer fra andre land  Læringsnettverk i Norge Helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet, WHO 1948 ‘Psykisk helse er evnen til å utsette oss for livet’ Peter F. Hjort ’Helse er i glede å få vie seg til sine livsoppgaver’ Hans-Georg Gadamer Drar vi i samme retning? Endret tenkesett Dagens sykevesen Morgendagens helsevesen Struktur(org.) Struktur(org.) Prosesser Prosesser Holdninger Verdier ”Hva feiler det deg?” ”Hva er viktig for deg?” Helsefremmende faktorer Jeg forstår Forståelighet Sammenheng (SOC) Jeg kan Jeg vil Antonowski: Helbredets mysterium Salutogenese: gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Diagnoser, svikt, begrensninger – terapi, behandling: Andre/ekspertstyrt… Talenter, muligheter, håp, motivasjon, Jeg-styrt: ansvar, likeverd 7 Motivasjonsfaktorer Studier from MIT: Mening Mestring Autonomi motiverer mer enn penger https://www.youtube.com/watch?v=u6XAPnuFjJc Pasientenes psykologiske behov Forståelighet Mestring Tilhørighet / støtte Behov for informasjon Behov for opplevelse av mestring Behov for emosjonell støtte Forvirring og usikkerhet Passivitet og hjelpeløshet Angst, depresjon og sinne Havik O.E. Nordisk psykologi 1989; 41:161-176 Pasientmedvirkning – verdigrunnlag og sikkerhetsbelte for kvalitet i helsetjenesten Betydningen av pasientfokus i forbedringsarbeidet Meterko et al, 2010 Pasientsentrert behandling forbundet med:      Nedsatt mortalitet1 Nedsatt forekomst av sykehusinfeksjoner2 Nedsatt kirurgiske komplikasjoner3 Høyere kvalitet på tjenestene4 Bedret funksjonell status2 – 1.MeterkoM et al (2010) Health Services Research – 2.DiGioiaA M et al (2008) Agency for Health Care Research and Quality – 3.Murffet al (2006) Qual Saf Health Care – 4.JhaA et al (2008) New England Journal of Medicine Hvem tar egentlig avgjørelsene? 100 Pasient /Familie Kontroll Helsepersonell 0 Lav Alvorlighetsgrad Høy Southcentral Foundation Pasientopplæring Hjertesvikt: Opplæring før utreise  Reduserer dødlighet (Koelling TM 2005 )  Bedrer funksjonsnivå (Mennick F 2006 )  Bedrer livskvalitet og velvære (Kutzleb J 2006 )  Bedre til å følge opp livsstilsendringer (Wong.J 1985)  Reduserer antall innleggelser (Mennick F 2006 ) Operasjon:191 studier fra perioden 1963–89 (Devine92)  Redusert postoperativ smerte og pre- og postoperativ angst  Redusert postoperativ kvalme og brekninger  Færre komplikasjoner  Mindre behov for fysioterapi  Redusert liggetid, Økt pasienttilfredshet Opplæring av pasienter med astma – Gallefoss 2002  2x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt  12mndrs oppfølging viste: – Betydelig bedret livskvalitet – Dobling av antall symptomfrie dager – 70% nedgang i fastlegebesøk – 70% nedgang i sykemeldinger – 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002 Relasjon – Oppmerksomt nærvær 16 Legens empati bedrer helsen til diabetikere (242 leger og 20961 pasienter)  Høy empati - 29 av 7224 pas innlagt m/ komplikasjoner  Lav empati - 42 av 6434 pas innlagt m/ komplikasjoner  Uavhengig av legens alder, kjønn, type praksis, og lengde på lege-pasient forholdet  Understreker potensialet ved styrking av empati i pasientbehandlingen (Canale 2012, Academic medicine). Empati og trening i nærvær  70 primærleger  8 ukers kurs og oppfølging hver mnd i ett år.  Økt evne til nærvær, mindre utbrenthet og økt empati  Økt evne til å ta pasientens perspektiv Krasner MS. JAMA 2009. Læring fra 7 vellykkede forsøk i andre land Ulik organisering men viktige fellestrekk • Endring i samhandling med brukeren • For å støtte selv-hjelp (mestring) og selvstendighet (autonomi) • Øke motstandsressurser hos hjelperne og pårørende • Dedikerte tverrfaglige team som arbeider helhetlig og fleksibelt • Samarbeid med frivillige som styrker nettverk av venner og naboer Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015 Læring fra 7 vellykkede forsøk på integrerte helsetjenestesystemer i andre land • Skaper en kultur : • der vilje til å yte tjenester går utover jobb-beskrivelsen • som er lydhøre overfor lokal kontekst, slik at samarbeid og samhandling blomstrer • Jfr forskning på hjelpe-atferd I næringslivet • Kan ikke kopieres • Er sårbare for politiske, finansielle, organisatoriske endringer • Ledelse og finansielle insentiver må støtte arbeidet Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015 Felles erfaringer fra 7 prosjekter med integrerte helsetjenester for multisyke Suksessfaktorer: • Nedenfra-opp innovasjonsprosess drevet frem av opplevde lokale behov • En felles koordinerende enhet • Bred og målorientert orientering i forhold til pasientens behov og preferanser • Helhetlige og koordinerte pasientforløp • Strukturert samarbeidsnettverk mellom tjenestene • Individuelle oppfølgingsplaner • Lavterskel systemer for elektronisk kommunikasjon mellom aktører Kilde: Anders Grimsmo, NTNU Wodchis WP, Dixon A, Anderson GM, Goodwin N. Integrating care for older people with complex needs: key insights and lessons from a sevencountry cross-case analysis. Int J Integr Care. 2015;15(Special issue). Helsefaglige tiltak – med dokumentert effekt Pasientgrupper • Slagpasienter Felles kjennetegn for suksess: • Kronisk lungesyke • Tidlig utskrivning og mobilisering med vante oppgaver i vante omgivelser • Hjertepasienter • Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten • Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg • Hofteopererte • Geriatriske pasienter • Pasient- og pårørendeopplæring • Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving • Pleie og omsorg • Fastlege Kilde: Anders Grimsmo, NTNU Læringsnettverk for gode pasientforløp KS i samarbeid med Kunnskapssenteret, Helseog omsorgsdepartementet, og Helsedirektoratet • Redusere «unødvendige» innleggelser (herunder reinnleggelser) • Utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp i kommunene • Styrke brukerens rolle i forbedring av pasientforløp • Styrke forbedringskompetanse hos ledere og medarbeidere 24 Hva er viktig for deg? Hva er viktig for deg dagen, 4. juni Måling som intervensjon Retningsendringen  Å gå fra hva er i veien med deg til hva er viktig for deg?  Det vanskelige skiftet i samtalen www.pasientforløp.no SPC Hva er viktig for deg?