Knutepunkt for mange eller tullball for færre
B NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN NR. 5-2015 GFAKTA YG 30 ÅR B 1 5 19 85 20 «Byggfa kta byr på interess ante em ner som en gasjerer. » Ben GFAKTA YG dek Maa rtmann daglig le der, Bun -Moe, deBygg 30 ÅR 1 5 19 85 20 Knutepunkt for mange eller tullball for færre side 8 Må ut av dvalen side 16 Grøntareal til topps side 36 190 meter å bade i side 50 Vi gjør en befaring for omtekking av taket ditt - uten forpliktelser! 65 2014 110 Kunsten å ha kvalitetstid på jobben FORD TRANSIT CUSTOM Den setter en ny standard. For både effektivitet, lasteplass, drivstoffsøkonomi og komfort. Med utstyr som du ellers bare finner på personbiler – som filskiftevarsler, ryggekamera, navigasjon, SYNC med nødhjelpsassistanse, automatisk klimaanlegg… Og utstyr du knapt har sett maken til, som nedfellbart takstativ. En bil som senker driftskostnadene, øker produktiviteten og gjør arbeidstid til ren kvalitetstid. Fra kr 185.255,- eks. MVA, frakt og levering. CO2-utslipp fra 166 – 189 g/km (2.2 TDCi, 100 HK – 2.2 TDCi, 155 HK). Blandet drivstofforbruk fra 0,63 – 0,7/mil (2.2 TDCi, 100 HK – 2.2 TDCi, 155 HK). Valgfrie teknologier og utstyr for kr 7.000,Uten tillegg i prisen inkl. MVA Vibroplater Betongutstyr Mørtel-gysepumper Betongsprøyter Staver og omformere Gulvslipemaskiner besøk oss på: stand nr. B16 Byggfakta Docu AS Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss red@byggfaktamedia.no Telefon sentralbord: + 47 69 91 24 00 Leder Ansvarlig redaktør Pål Engeseth, 69 91 24 40 ple@byggfakta.no Mai 2015 Hodejakten starter nå Redaktør Geir Hasle, 69 91 24 33 gha@byggfakta.no Nasjonalmuseet, Regjeringskvartalet, Campus Ås og Munchmuseet er bare noen få av pågående byggeprosjekter i Statsbygg-systemet. For tiden håndterer kjempeaktøren rundt 130 små og store bygg. Og dette er altså bare Statsbygg. Journalist Tore Kubberød, 69 91 24 52 tku@byggfakta.no Til dette trengs det folk, masse folk. Fagutdannede og ingeniører. Nasjonalmuseet alene vil få behov for tusen hoder om kort tid. I dag er de 120. Teamleder Merethe Brattsti Songli, 69 91 24 29 mbr@byggfakta.no Samtidig mister mange ingeniører jobben i oljeindustrien. Ja, du ser hvor jeg vil? Ok, ikke alle derfra kan uten videre plasseres i byggeprosjekter, men mange kan det. Slik er det gjerne med konjunkturer. Det går i sykluser. Seniorkonsulent Solveig Storlien, 69 91 24 41 sgs@byggfakta.no Markedskonsulent Anita Sohlman Lund, 69 91 24 53 asl@byggfakta.no E-postadresse: Adminstrasjon; post@byggfaktamedia.no Annonser; annonse@byggfaktamedia.no Abonnement; abo@byggfaktamedia.no Internett-adresse: www.byggfakta.no Her er et eksempel: I 2012 sa en engstelig oljeindustri at den manglet tusenvis ingeniører, 5500 i tallet. Nesten like mange trengtes i bygg og anlegg. For oljeansatte ble de nærmeste årene helt annerledes, og sjokkerende, enn de hadde tenkt seg, mens byggeriet ber om flere. Sånn er det: Når en dør lukkes igjen, åpnes en annen. For eksempel har Vegvesenet begynt å snappe ingeniører som AS Olje ikke lenger vil ha. Rekrutteringsfolk kan plukke fra øverste hylle. Fra Byggenæringens Landsforening og Entreprenørforeningen-Bygg og Anlegg meldes det om stort framtidig behov for fagarbeidere, fagskoleutdannede og ganske særlig ingeniører. Om det må utdannes stadig flere til bygg og anlegg, ja, åpenbart. Men på kortere sikt gjør byggeriet antagelig lurt i å støvsuge personellistene fra oljebasert virksomhet. Det kan neppe bli annet enn vinn-vinn. Tar vi Nav med i oppsummeringen blir det tredobbeltvinn. La oss håpe det løser seg, slik mange mener. Årsabonnement: I Norge: kr. 745,-. Utenfor Norge: kr. 895,-. Løssalg eksl. porto: kr. 79,Produksjon og layout: Svenska Media Docu AB, tlf. +46 651-150 50 Trykk: V-TAB Vimmerby. ISSN 1893-935X (trykt utg.) ISSN 1893-9368 (online) 30. årgang. Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA. Forsidefoto: Shutterstock En undersøkelse fagforeningen Tekna gjennomførte i fjor høst viste at tre av fire høyt utdannede oljeingeniører mente de har kunnskap som passer til andre virksomheter. Ikke fullt så mange hadde lyst til å bytte beite, riktignok. Nå kanskje de blir nødt til det. Av olje er de kommet, i bygg skal de bli. Og, hvem vet, kanskje vil de trives der også. GEIR HASLE redaktør OPPLAGSKONTROLLERT å Best i byen p LISTVERK r over 300 profile på lager Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt. Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo. Felles: Telefon 23 39 36 00. E-post: post@thaugland.no Proffenes valg i over 100 år! www.byggfakta.no 5 8 Innhold 8 | KNUTEPUNKT FOR 50.000 11 | CAMPINGBIL FOR ENØK 44 | TALLKNUSERIET 16 | BYGGEVAREHANDELEN ER BAKPÅ 58 | NYTTEBILEN 18 | STORKONTRAKT I HONG KONG 60 | SINTEF BYGGFORSK 28 | KATEDRAL OG LANDEMERKE 62 | PRODUKTNYHETER 30 | BREMSER BYGGINGEN 65 | PÅ LOVLIG VIS 36-49 | TEMA BYGG: TAK, GLASS OG FASADE 50-57 | TEMA ANLEGG: OSLOS BADEGIGANT RADON – OG VANNTETTING Med oss kan du sove trygt over og under Radon og vanntett i et strøk.. Kan sprøytes på 1000m2 på en arbeidsdag.. Gir en hel og sømløs membran.. Ingen skjøter eller sveisinger, samme hvor mange gjennomføringer det er.. Fortsett byggeprosessen straks det er sprøytet.. Vannbasert og Miljøvennlig. Til nybygg og rehabilitering! Noen av våre samarbeidspartnere i Norge er: 6 FASTE SPALTER: 22 | INNSPILL www.byggfakta.no 66 | AKTIVITETSKALENDEREN 18 Din totalleverandør på presenningsprodukter Lettpresenning 90 g/m2, 130 g/m2, 180 g/m2 Lagerførende størrelser fra 2x3 m opp til 15x20 m Kun hos O.B.Wiik 10x15 - 12x18 -15x20 PVC- Presenninger 450 g/m2, 650 g/m2 Lagervarer: Størrelser fra 2x3 m opp til 8x10 m O.B.Wiik lager presenninger også etter kundens spesifikasjoner Snøseil – kjøp eller leie 5,8 x 5,8 m CE merket Bruddlast 14 T Legg ut x antall snøseil med overlapp om kvelden – neste dag fjerner du seil og snø på noen minutter. God økonomi! Stillaspresenninger 3,2x20 m 210 g/m2 3,2x20 m 210 g/m2 flammehemmende 4x20 m 210 g/m2 Stillasnett 3x20 m 70 g/m2 3x100m 110 g/m2 O.B.Wiik ankerstropp > Leiepresenning O.B.Wiik tilbyr leiepresenninger med god kvalitet i mange størrelser til bruk for midlertidige overdekking av varer og utstyr, for eksempel på bygg- og anleggsplasser. Fallsikringsnett og containernett (Tilfredsstiller EN1263-1) Monteres horisontalt eller vertikalt for sikring av personer ved fall fra store høyder kombinert med finmasket nett sikres også verktøy og annet utstyr. Se våre nettsider for mer informasjon og størrelser. O.B.Wiik AS Industriveien 13, 2020 Skedmokorset Telefon: 64 83 55 00, faks: 64 83 55 01 E-post: obw@obwiik.no O.B.Wiik AS – avd. Trondheim Industriveien 75, 7080 Heimdal Telefon: 72 59 64 00, faks: 72 59 64 05 E-post: obw@obwiik.no www.obwiik.no Knutepunkt for 50.000 innbyggere – minimum – Vi trenger ikke mange byer som ligger tett. Toget bør ikke stoppe dersom det ikke bor rundt 50.000 mennesker rundt stasjonen, oppfordrer Erling Dokk Holm. Tekst: Tore Kubberød F ørsteamanuensis ved Markedshøyskolen i Oslo og forsker ved Arkitekthøyskolen, Erling Dokk Holm, har sterke meninger om knutepunktpolitikken, hvor steder som for eksempel Vestby og Ås langs Østfoldbanen har ambisjoner om å utvikle seg til småbyer. – Spørsmålet er hvor store disse knutepunktene skal 8 www.byggfakta.no være. Dersom det ikke bor 50.000 mennesker i nærheten av togstasjonen, bør ikke toget stoppe der. Dette er Dokk Holms hovedmelding til de som jobber med overordnede retningslinjer. Der heter det at videre utbygging skal skje i nærheten av kollektive knutepunkter. Helt feil strategi, etter hans mening. Får lite igjen Follobanen er tidenes største samferdselsprosjekt i Norge. I tillegg skal det i løpet av få år bygges dobbeltspor til både Fredrikstad og Tønsberg. Det jobbes også med planene for dobbeltspor og firefelts vei til Hønefoss. – Vi får lite igjen for disse store investeringene, dersom ikke infrastrukturen korresponderer med byutviklingen. Min skepsis til denne politikken er stor, fordi det Erling Dokk Holm mener at vi ikke trenger små byer i både Hønefoss (bildet), Ski, Ås og Vestby. (Ill.: Superunion.) ikke bor så mange mennesker i Norge. Jeg mener at vi ikke trenger små byer i både Hønefoss, Ski, Ås og Vestby. Det er mye bedre at vi satser på Oslo, og at Moss og Drammen blir dobbelt så store, sier Dokk Holm. Han mener det mest lønnsomme innen infrastruktur er å sørge for ny t-banetunnel og ny togtunnel under Oslo. Et annet lønnsomt prosjekt ville vært å forlenge Ellingsrudbanen noen få kilometer til Lørenskog. Der er det plass til 150.000 nye innbyggere, og dette ville tatt det meste av forventet befolkningsutviklingen i Oslo. Dårlig stasjonsløsning Dokk Holm mener også at ny stasjon på Ski er en dårlig løsning. – Selv om Ski stasjon er et prosjekt det er jobbet lenge med så ble løsningen ikke god. Investeringen kaster lite av seg. Den skulle vært større og mer omfattende, og skulle knyttet øst og vest bedre sammen med store næringslokaler og et stort antall boliger. Den store befolkningsøkningen som er forventet i Norge de neste ti årene skal komme uten at biltrafikken øker. Det er en av årsakene til at det nå satses på jernbaneutbygging på Østlandet. – En jernbaneutbygging til Hønefoss kunne hatt en effekt, men så lenge det samtidig bygges en firefelts vei vil flere velge bilen. Dermed vil den nye veien være full fra dag én. Dersom målsettingen er at biltrafikken ikke skal øke, kan man ikke fortsette å bygge ut veiene. Fra et jernbaneprosjekt eller man starter arbeidet med en veiutbygging tar det mange år før spaden stikkes i jorda. Mange ønsker å gjøre noe med denne årelange saksbehandlingstiden, hvor sakene skal innom en rekke forskjellige høringsinstanser før en kan sette sluttstrek. Varige prosjekter – Det går ikke fort, og det kan det heller ikke gjøre. Så store prosjekter får konsekvenser for veldig mange mennesker, og alle bør få si sine meninger. At byggeprosessene tar lang tid skyldes som regel målsettingen om å opprettholde trafikken på strekningen i anleggsperioden. – Jeg vil heller ikke si at alle kommentarer som kommer er såkalte innsigelser, men snarere forslag som kan være gode for prosjektet. At prosesser tar tid viser at demokratiet fungerer. Vi lever tross alt ikke i Kina. – Planperiodene kan sikkert reduseres noe. Samtidig er det viktig at planene blir best mulig, for det som legges nå av jernbane og veier skal ligge i 300 år, sier Dokk Holm. – Det er mye bedre at vi satser på Oslo, og at Moss og Drammen blir dobbelt så store, sier Erling Dokk Holm. (Foto: Geir Hasle) Ingen kommentar Byggfakta har flere ganger bedt om samferdselsminister Kjetil Solvik Olsens kommentar til Erling Dokk Holms meninger. Men verken statsråden eller hans politiske rådgivere ønsker å kommentere saken. www.byggfakta.no 9 For en stor del enig med Dokk Holm – Vi må snart forstå at vi må bygge ut kollektivløsningene i sammenheng med byog stedsutvikling. Det betyr at jernbane må prioriteres før veier, sier adm. direktør i ROM Eiendom, Petter Eiken. Tekst: Geir Hasle E iken sier videre til Byggfakta at vi kan ikke gjøre begge deler, men må våge å bygge gode kollektivløsninger. Noen byer har åpenbart bedre forutsetninger for å vokse enn andre. Det er viktig å bygge videre på dette grunnlaget. Må prioriteres ROM Eiendom har analysert alle potensielle stoppesteder i Inter City-nettverket, og det framkommer tydelig at enkelte steder har bedre vekstbetingelser enn andre. – Ski er ett av disse stedene, men det forutsetter en politisk vilje til å fortette og utnytte sentrumsnært areal. Politikerne i Ski synes å ha denne forståelsen. Det samme gjelder Drammen, som bruker befolkningsveksten aktivt til å skape en enda mer attraktiv by. – Jeg tror veksten kommer i byer som Drammen, Tønsberg, Moss og Fredrikstad, og at utvikling og kommunikasjonsløsninger må prioriteres der. Et blindspor Petter Eiken tror veksten kommer i byer som Drammen, Tønsberg, Moss og Fredrikstad. Her er en skisse fra Moss. (Ill.: Dark arkitekter og Vismo) Eiken mener også at infrastrukturbyggingen i Oslo «selvsagt må fortsette». Dette er viktig både for byen, men også for at nabokommunene skal utvikle seg videre. – Mange ønsker flere og bredere veier, men det er et blindspor. Veiene vil alltid fylles opp. Dessuten står personbiler for 43 prosent av CO2-utslippet i all transport i Oslo, og øker. Kollektivtrafikken står for tre prosent. Dette kan ikke fortsette, konstaterer Eiken. Klar for Abels Hus N Abels Hus skal miljøklassifiseres som «Excellent» etter Breeam-NOR og energimerkes i klasse A. (Ill.: Narud Stokke Wiig) 10 www.byggfakta.no CC Construction skal bygge Abels Hus i Trondheim for KLP Eiendom. Prosjektet er fjerde etappe av totalt fem i Teknobyen Trondheim. Abels Hus utvikles som et fleksibelt kontorbygg med svært høy miljøstandard. Bygget skal miljøklassifiseres som «Excellent» etter Breeam-NOR og energimerkes i klasse A. Overlevering vil skje i mars 2017. Abels Hus omfatter 19.000 kvadratmeter brutto, og består av seks etasjer og kjeller for parkering og lager. Kontorlokalene har mulighet for 800 arbeidsplasser. Abels Hus vil blant annet få sedumtak, som absorberer støv og luftforurensing, og reduserer avrenning til overvannsnettet. Samtidig er det positivt for biomangfoldet, fordi det gir et positivt miljø for sommerfugler og fugler. Bilen er blant annet utstyrt med gasskomfyr, tv med digitalt bakkenett, trådløst internett og en solid kontorprinter. Campingbil for enøk Å energieffektivisere 37 bygg i en og samme kommune krever god logistikk og fleksibilitet av entreprenørene. For GKs byggautomasjonsavdeling i Bodø ble løsningen å parkere hjemmet ved jobben. Tekst: Magnus Brattset Drabløs M arius Aleksander Johnsen forteller at det har ikke vært noe hærverk på bilen, men noen hadde nappet ut strømledningen en dag. Sammen med Martin Strand Ellingsen har han parkert en Mercedes Rimor bobil rett utenfor Parken ungdomsskole i Narvik. – Vi kaller den for «Rigmor», gliser Johnsen. Stor jobb for GK Narvik kommune skal bli nesten 40 prosent mer energieffektiv i løpet av de neste ni årene. Det har GK Norge garantert gjennom en energisparekontrakt. Kontrakten er nå i fase 2, hvor 177 tiltak skal gjennomføres. Med alle tiltak på plass, skal Narvik ha redusert sitt samlede energibruk med åtte GWh i året. Dette er en stor jobb for GK, og det krever at flere avdelinger samarbeider for å få på plass alle de 177 smarte løsningene. Derfor skal byggautomasjonsavdelingen i Bodø bidra. Trives i bobil I vårt langstrakte land er det ofte lange avstander. Ikke minst i Nord-Norge er dette en realitet, også innenfor kommunegrensene. Den smarte løsningen ble å skaffe seg en egen bobil som kan parkeres rett utenfor arbeidsstedet. – I utgangspunktet var kanskje ikke bobil det mest populære alternativet. Vi diskuterte leilighet, leie hus, hybler og flere alternativer. Men når bobilen var på plass og etter omtrent hele avdelingen hadde hatt en finger med i installeringen av fasilitetene virker det som gutta trives godt i bobilen, sier prosjektingeniør i GK, Snorre Kantun. – Det er utfordrende med mange gamle automasjonstavler, forteller Marius Aleksander Johnsen. Det er ofte trangt om plassen i de fleste bobiler, og «Rigmor» er i tillegg ikke av de største. Det gjør ikke så mye for Martin og Marius, ettersom de tilbringer det meste av tiden på jobb. – Vi tilbringer ikke så mye tid i bobilen. Det blir lunsj, middag og rett i seng etter arbeid, sier Marius. Det er ikke plass til flere der inne, det holder med to. “I utgangs punktet var kanskje ikke bobil det mest populære alternativet. Vi diskuterte leilighet, leie hus, hybler og flere alternativer“ www.byggfakta.no 11 På papir På nett – på hugget GFAKTA YG 30 ÅR R Å 30 1985 - 20 1 B 1 5 BY R Å 30 1985 - 20 85 20 GFAKTA G Y 30 ÅR 19 FAKTA G G 1 5 19 1 5 FAKTA G G 5 BY 1985 - 2 B 5 01 Fotos: Geir Hasle R Å 30 85 20 Fauske Eiendom KF mener at samhandlingen i byggeprosjekter er sikret. (Foto: Bård Gudim) Samhandling for alle bygg Fauske Kommune og Fauske Eiendom KF satser på samhandling, og har valgt en leverandør for alle framtidige byggeprosjekter. F auske Eiendom KF er et kommunalt foretak som tar vare på kommunens interesser innen eiendomsforvaltning. Foretaket har ansvaret for både små og store byggeprosjekter, samt forvaltning, vedlikehold og rehabilitering av nye bygg med budsjetter på alt fra små prosjekt til større opp til 400 millioner. JOINT Collaboration vant en anbudskonkurranse, der i alt tre ulike tilbydere ble evaluert. Trond Heimtun, leder for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) i Fauske Eiendom KF, er godt fornøyd med valget. – For oss er det viktig at både store og små prosjekter har en oversiktlig prosess, god arbeidsflyt og sporbarhet. Dette tilrettelegger INTERAXO for. – Uten et godt samhandlingsverktøy er faren stor for at viktig informasjon ikke når alle parter. Det kan føre til avvik og overskridelser av budsjett. Nå er vi sikret et svært brukervennlig verktøy med full juridisk sporbarhet og historikk, sier Heimtun. Første prosjekt ut for Fauske Eiendom KF er av betydelig størrelse, med bygg av storskole for nesten 1000 elever. Samhandlingsløsningen skal implementeres for å sikre kontroll og sporbarhet i prosjektet, et godt samarbeid og oversikt over alle bestillinger og samarbeidspartnere. Bransjekrim S Tekst: Pål Engeseth 14 www.byggfakta.no teinbryteren heter den nyeste krimromanen fra byggebransjen i Oslo, skrevet av NRK-mannen Per Erik Borge, som har skrevet både romaner og sakprosa også tidligere. I kriminalromanen «Steinbryteren» henter Borge handling fra innsiden av Oslo rådhus og maktens korridorer. Romanen løfter en rekke aktuelle problemstillinger. Vi får innblikk i korrupsjon, svart arbeid og smøring. Ukultur, maktmisbruk, spisse albuer og mord får også del i en historie knyttet til Oslo rådhus, Oslo kommunes prosjektavdeling, eiendomsavdeling og finansavdeling. Det er blitt en god krimroman. En mann blir funnet hengende i klokketårnet i Oslo rådhus. Den døde er prosjektdirektør for det nye hovedbiblioteket som bygges i Bjørvika. Tre av Rådhusets ansatte som arbeider med byutviklingsprosjekter, får tak i hemmeligstemplede dokumenter som antyder økonomisk kriminalitet rundt byggingen av biblioteket. De varsler internt, men saken blir henlagt. «Steinbryteren» handler også om et Oslo i forvandling og den langvarige striden om hva slags by landets hovedstad skal være, og hvordan den skal se ut. Norskprodusert aluminiumstillas Rammestillas 18,35m x 6,0m (ca 110 kvm) Tilbudspris kun Tilbudspris kun Arbeidshøyde 7 m 31 990,- Arbeidshøyde 7 m Rammestillas 15,30m x 6,0m (ca 92 kvm) Verdens raskeste! 37 990,Gavlevegg, norskprodusert aluminiumstillas, rammestillas 9,2m x 8,1m Tilbudspris kun 27 500,- Montering • Utleie • Produksjon og salg • Habitat og teltløsninger Frakt og mva. kommer i tillegg. Forbehold om prisendringer. Ring 52 84 64 00 for nærmere informasjon. post@stillasgruppen.com www.stillasgruppen.com – Hvis ikke norsk byggevarehandel forbereder seg på netthandel, vil det endre markedet ganske mye, sier Kjuus Johanne Kjuus i Virke. (Foto: Caroline Roka) 16 www.byggfakta.no – Byggevarehandelen er bakpå og treg Hva gjør norsk byggevarehandel den dagen en utenlandsk storaktør etablerer seg med netthandel i Norge? Virke og en dansk framtidsforsker retter spørsmålet til en bransje som har en lang vei å gå. Tekst: Geir Hasle H vis du lurer på hva som vil skje i byggevarebransjen, og hvilke utfordringer den vil møte, bør du spørre seniorforsker Anders Bjerre og fagsjef Handel Johanne Kjuus, henholdsvis fra Instituttet for Fremtidsforskning i København og Hovedorganisasjonen Virke. De stiller et ubehagelig borende spørsmål til norsk byggevarehandel og -industri: «Er din virksomhet klar?» Alle med overlevelsesinstinktet i orden gjør klokt i å forholde seg til spørsmålet. Liten og umoden I følge Virkes eHandelsbarometer handlet nordmenn på nett totalt for 69 milliarder kroner i fjor. Varer sto for 40 prosent av dette. Byggevarehandelen er nede på usle fire (4) prosent. Verst er det i forbrukermarkedet, noe bedre på proffsiden. – Betyr dette at byggevarehandelen mildest talt har et stort potensiale, Kjuus? – Ja, definitivt. Og tallene forteller oss at byggevarer på nett er en liten og umoden virksomhet. Foreløpig, vil jeg understreke. Det er et drøyt stykke opp til aktører innen tekstil, elektro, sportsartikler og kosmetikk, som har møtt nye tider med iver og glød. Bildet er likevel ikke svart-hvitt. Fortsatt er det slik at fire av ti klesbutikker ennå ikke tilbyr nettkjøp. Byggevarehandelen befinner seg på jumboplass, men Coop kommer etter sigende med nettbutikk i løpet av våren. Det meste handler om å skape lojalitet gjennom hele kjøpsopplevelsen. Utbredt nettresearch Johanne Kjuus trenger ikke særlige oppfordringer for å beskrive nettinnsatsen i bransjen som bakpå og treg. Så langt har man stort sett nøyd seg med å presentere produkter på nettsiden, i håp om påfølgende salg i butikk. – De fleste er nok enig i at forbrukerne trenger mer råd og veiledning for å handle byggevarer enn en genser. Ni av ti gjør research på nettet før de drar av gårde til byggvarebutikken. – Kan det være at netthandel rett og slett egner seg dårligere i denne bransjen? – På noen områder, ja, for eksempel planker og andre ting man helst vil ta nærmere i øyesyn før betaling. Men butikkene har store mengder nettvennlige artikler også, slik som verktøy og maling. Spørsmålet om nett eller ikke er egentlig irrelevant, for det er bare et tidsspørsmål før større, internasjonale byggevareaktører kommer til Norge med digitalt basert handel. – Her er det snakk om når det skjer, ikke om. For andre bransjer er dette allerede en realitet. – Hvis ikke byggevarehandelen forbereder seg på netthandel, vil markedet i Norge endre seg ganske mye, sier Kjuus. – I framtidens byggevarer vil sensorer fortelle oss om fukt og lekkasjer, om vinduet bør skiftes ut, ja, i prinsippet alt mulig, sier Anders Bjerre. Komponentbyggeriet Framtidsforsker Anders Bjerre ved Instituttet for Fremtidsforskning i København er forundret over norsk byggevarehandels tilbakeholdenhet på netthandel. Han er særlig opptatt av netthandelens muligheter på innholdssiden i framtidens byggeri. Blant annet peker han på 3D-print, som gir en rekke uante muligheter for totalt spesialtilpassede komponenter. – Dette åpner for individualisering på et helt annet nivå enn i dag, både ved nybygg og reparasjon, der mange komponenter kan spesialproduseres enkelt, presist og tilpasset. Det kan godt være at spesialkomponenten koster mer å produsere, men det spares avanse på kanskje tre, fire, fem komponenter. Dessuten vil mye avhenge av hvor gode og hurtige logistikkløsninger bransjen kan oppdrive, sier Bjerre, og legger til at kjøkkenleverandørene har kommet langt på dette området, mens byggevarehandelen ligger langt tilbake. Videre; i framtiden vil vi for alvor skjønne hva som ligger i begrepet «smarthus». Bjerre spår at nær sagt alle deler av huset vil inneholde IT som både kommuniserer seg imellom og til oss. – I framtidens byggevarer vil sensorer fortelle oss om fukt og lekkasjer, om vinduet bør skiftes ut, ja, i prinsippet alt mulig. – Smarthuskomponenter stiller nye kompetansekrav, både til produsenter, forhandlere og brukere. Vi vil se at komponentprodusenter blir nesten like mye kursog konsulentvirksomheter, sier Bjerre. www.byggfakta.no 17 Rørene som skal leveres, tilsvarer avstanden Drammen-Asker. Storkontrakt i Hong Kong Drammensbaserte Protan har sikret seg ny kontrakt. 20 kilometer ventilasjonsrør skal leveres fra Norge til Hong Kong. “Vi er blant selskapene i verden som leverer ventilasjonsrør med høyest duk-kvalitet“ I kke det minste rart at adm. direktør i Protan, Erik Øyno, er veldig fornøyd med å ha dratt seieren hjem. – Konkurransen er tøff, og er vi dyktige vinner vi flere slike kontrakter i året. Det at vi allerede har landet en så stor kontrakt er gledelig. Nå ser vi frem til å levere ventilasjon til den storstilte infrastruktursatsningen i Hong Kong. Ventilasjonsrørene Protan leverer, kalt Ventiflex, brukes i anleggsperioden for å sikre god luftkvalitet under arbeid med eksempelvis tunneler. Hong Kong-kontrakten innebærer leveranse av 20.000 meter rør, med 2,5 meter i diameter. Det tilsvarer avstanden mellom Drammen og Asker. Avgjørende kvalitet Kontrakten i Hong Kong har en verdi på rundt 3,5 millioner kroner, og inngår i de to Hong Kong-prosjektene Liantang og Tuen Mun. Rolf Gunnar Halvorsen, Technical Sales Manager i Protan var ansvarlig for å 18 www.byggfakta.no sikre kontrakten i Hong Kong. Han mener det ikke er tilfeldig at nettopp Protan vant. – Vi er blant selskapene i verden som leverer ventilasjonsrør med høyest duk-kvalitet. Det har vi merket er viktig for entreprenører, og det er derfor vi vinner slike kontrakter. Dersom rørene ikke fungerer, stopper alt arbeid. Da er det mer lønnsomt å kjøpe kvalitet, enn å gamble og ende opp med å måtte betale for store forsinkelser, sier Halvorsen. Ventilasjonsrør står for rundt seks prosent av Protans årlige omsetning, tilsvarende rundt 70 millioner kroner. Drammen–Hong Kong Ventilasjonsrørene Ventiflex er et produkt som har blitt videreutviklet fra Protans kjernevirksomhet; produksjon av takbelegg. Den PVC-belagte duken rørene lages av, produseres i Drammen før rørene sveises sammen på Protans fabrikk i Nesbyen. Totalt skal hele ni 40-fots containere, med omtrent 2500 meter ventilasjonsrør i hver, sendes fra Norge til Hong Kong innen 2016. – Den første containeren er underveis, og vi sender også noe med fly ettersom arbeidet allerede er godt i gang, sier Halvorsen. Luftslott ble isslott Dette er verken sirkus eller nattklubb, men det nye konserthuset i polske Szczecin. Det er oppført på den bombeherjede tomten fra krigens dager. Tekst: Geir Hasle D en italiensk-spanske arkitektduoen Barozzi og Veiga har tegnet det oppsiktsvekkende Szczecin Philharmonic Concert Hall, og ikke alle er like begeistret. Blant annet har noen av byens egne arkitekter brukt tid på å «snakke ned» resultatet. De forutgående diskusjoner og krangler tok uvanlig mange år, selv til kulturbygg å være. Men konserthus ble det, og bygningen er allerede døpt «Isslottet». Andre assosierer til Hanseat-byenes rekker med spisse saltak, eller til og med orgelpiper. De 13.000 kvadratmeterne ligger i umiddelbar nærhet til skipsverft og industri. Og arkitektenes hensikt var å skape en åpenbar kontrast til dette ved å lage en gjennomskinnelig glassfasade. Deres forslag vant arkitektkonkurransen for åtte år siden med sin «fragmenterte, urbane profil», som det het. Nytt og hvitt på utbombet tomt, der også det gamle konserthuset lå. Universalrekkverk Weland universalrekkverk lagerføres både i barnesikker og industriutførelse. Finnes i standardlengdene 2000,1500,1000,700,400 samt hjørneseksjon på 400x400mm, noe som gjør at de enkelt kan kombineres til ønsket totallengde. Også sparkelister lagerføres. Rekkverket produseres i store serier med rasjonelle metoder som gjør dette til ett svært prisgunstig rekkverk. Weland A/S • Postboks 53 • 2021 Skedsmokorset Tlf. 46 93 91 00 • Fax. 63 86 69 71 E-mail:weland@weland.no • www.weland.no www.byggfakta.no 19 Bygningsintegrerte solceller for Norge Bygningsintegrerte solceller, også kalt bygningsintegrerte fotovoltaiske (BIPV) systemer, er en av de lovende løsningene for framtidens bygg. B IPV-systemene erstatter den ytre delen av bygningskroppens værbeskyttelse, og fungerer både som en klimaskjerm og strømgenerator som utnytter solstrålingen. Dermed kan BIPV føre til besparelser i både materialer og arbeidskraft, i tillegg til elektrisitetsbesparelsene. Et nyoppstartet forskningsprosjekt, «Bygningsintegrerte solceller for Norge» (BIPV Norway), skal i følge pressemelding fra SINTEF identifisere og utvikle robuste BIPV-løsninger for Norge og framskaffe en vitenskapelig basert kunnskapsbase for framtidig utvikling av nye materialer, komponenter og løsninger som kan skreddersys for det norske klimaet og solinnstrålingsbetingelsene. Nøkkelaktiviteter To PhD-kandidater vil arbeide med fokus på eksperimentelle laboratorieundersøkelser av BIPV-systemer med hensyn til bestandighet og robusthet, og avansert materialoverflateutvikling for å hindre snø- og isdannelser på BIPV-systemene. Ulike nøkkelaktiviteter for BIPV Norway vil være (WP1) datainnsamling og dokumentasjon, vurdering av systemytelsen, teknisk og arkitektonisk integrasjon, (WP2) utvikle robuste komponenter og løsninger, akselerert aldrings- og bestandighetstesting ved nordisk klimaeksponering, undersøkelser av koblingen mellom estetisk kvalitet og solcellevirkningsgrad, vurdering av miljøpåvirkning og karbon fotavtrykk, (WP3) snø- og iseffekt på solenergiutbyttet, snø- og ispåvirkning på overflaterobusthet og -bestandighet, avansert materialoverflateutvikling for å unngå snø- og isdannelser, (WP4) effekt av diffus og variabel solinnstråling på energiproduksjonen, og avanserte materialer og løsninger for bedre utnyttelse av solstrålingen. Støttes av Norges forskningsråd Slagregntesting av BIPV i laboratoriet. De fargede ellipsene viser lekkasjepunkter fra over- og undersiden av taket. (Kilde: SINTEF og NTNU) Prosjektet BIPV Norway med støtte fra Norges forskningsråd, er i oppstartsfasen, og er et samarbeid mellom forskningspartnerne SINTEF Byggforsk, SINTEF Materialer og kjemi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Teknova og Institutt for energiteknikk (IFE), samt bedriftspartnerne Statsbygg, Glass og fasadeforeningen, Omsorgsbygg, Backegruppen, Rambøll, Asplan Viak, NorDan, Isola, Getek Solar og FUSen. MILJØVENNLIG VANNTETT MASSE Umiddelbar effekt. Tilfredsstiller BREEAM NOR emisjonskrav. Du finner R -produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere. 185_x_30_TEC7 AQUASTOP7_2015.indd 1 20 www.byggfakta.no Mer info: 22 66 04 00 - www.tec7.no 20.02.2015 10:34:06 www.boring.no • Fundamentering med boring og montering av stålkjerner. RD-peler og ramming av RR-peler. • Energiboring for lønnsom og miljøvennlig oppvarming og kjøling. Termisk responstest. • Horisontalboring for gjennomføring av kabler, vann-og avløpsrør uten graving og sprenging. • Brønnboring med komplett vannløsning i fjell og løsmasser. • Kjerneboring for geologiske undersøkelser og grunnundersøkelser. www.boring.no Tlf.: 40 00 69 09 Epost: snb@boring.no At du er trygg når du jobber i høyden bør være en selvfølge. I tillegg skal du vite at utstyret du trenger blir levert raskt, er av topp kvalitet, og at du får den servicen du trenger for å gjøre din jobb på et høyt nivå. – Helt på høyden Enebakkveien 441 B, NO-1290 OSLO, Tlf. 23 19 11 00 www.instant.no Oslo | Bergen | Trondheim www.byggfakta.no 21 – I TEK 17 anbefaler vi også å vurdere strengere krav til totale klimagass utslipp fra bygg, sier Katharina Th. Bramslev. (Foto: Enova) For mange diffuse krav – I dag er det for mange diffuse krav i TEK å forholde seg til, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev. Tekst: Bjørn Laberg “Ut fra inn spillene jeg har fått fra medlemmene våre, er det spesielt to områder, brann og akustikk, hvor minimums kravene er en utfordring“ A lliansen ønsker at TEK 17 skal tilrettelegge for så bærekraftige bygg som overhode mulig. Men en del av dagens diffuse krav gir for mye rom for tolkninger, og gjør det personavhengig av hvilke konsulenter og saksbehandlere rundt om i kommunene man involverer. Bramslev i Grønn Byggallianse ønsker entydige, etterprøvbare krav i TEK 17. – Ofte blir det til at enkelte fagområder vil stramme inn kravene på sine områder, noe som fører til en suboptimalisering, dersom disse minimumskravene blir for strenge. Stor forskjell – Ut fra innspillene jeg har fått fra medlemmene våre, er det spesielt to områder, brann og akustikk, hvor minimumskravene er en utfordring. Dette innebærer at prosjekt blir unødvendig dyre. Jeg sier ikke at man skal gå på akkord med brannsikkerhet, la det være klart. Men i den utstrakte bruken av for eksempel massivtre, er det stor forskjell på brennbarhet på tynt reisverk og massivtre. Å bare skille mellom «brennbart» og «ikke-brennbart» er kanskje ikke like relevant lenger, mener hun. 22 www.byggfakta.no At trekonstruksjoner ofte må kles inn med to lag gips, er ikke bare fordyrende, men gir også større klimagassutslipp, understreker hun. – Et annet område våre medlemmer har trukket frem, er kravene til akustikk. Å kle inn frilagt betong for å oppfylle akustikk-krav fører i praksis til at man kanskje må bygge mer kjøletak, siden man mister evnen til å ta «peaken» på kjølingen. Mer kjøletak gir dermed høyere energibruk og er også kostnadskrevende, sier Bramslev. Tiden er moden – I TEK 17 anbefaler vi også å vurdere strengere krav til totale klimagassutslipp fra bygg. I TEK 07 var det faktisk et krav om å velge materialer og produkter, hvor fremstillingsprosessen var energieffektiv og utslippsfattig. Selv om det har blitt økt fokus på klimagassutslipp, ble dette punktet likevel tatt ut av forskriften, sier Bramslev. Nå har hun god tro på at et slikt krav vil komme tilbake i TEK 17. – Det gjøres klimagassberegninger i mange byggeprosjekt i dag, så et forskriftskrav hadde vært på sin plass. Vi tror også tiden vil være moden for å skjerpe dokumentasjonskravene til byggematerialer. Dagens TEK 10, med krav til lavemitterende materialer, blir sjeldent fulgt opp. – BREEAM-NOR har derimot gitt positive utslag, ved at produsenter i langt større grad har blitt flinkere til å dokumentere materialene sine. I TEK 17 bør man bli enda mer konkret på dette, mener Katharina Th. Bramslev. Innspill Ill.foto: Geir Hasle Utfordringer som hagl B yggevarehandelen, i likhet med alle faghandelsbransjer, er presset fra mange kanter. Vi ser en mengde utviklingstrekk, som påvirker oss. De største av dem har å gjøre med «trusler utenfra»: • Privatmarkedet møter e-handel nasjonalt og internasjonalt, bransjeglidning til butikker med bredt vareutvalg, spesialforretninger med monteringskonsepter og et gjør-det-selv-marked som forvitrer, fordi kundene gjør mindre selv og i større grad kjøper sine tjenester. • Lavprisaktørene i byggevaremarkedet har hyllepriser rettet direkte mot forbrukere og rommet for spesialpriser til proffkundene er redusert. • Det lokale proffmarkedet er truet gjennom svak rekruttering til maler, murer og tømrerfagene som i økende grad overtas av billigere arbeidskraft som til dels jobber utenfor lovverket eller importerer egne varer og modulløsninger. • Det regionale og riksdekkende storkundemarkedet etablerer egne direkte innkjøpsløsninger med produsenter i Norge og hele verden samt prefabrikkerte moduler og elementer. • Større eiendomsutviklere profesjonaliseres og krever nye, krevende løsninger for sine bygg der driftsaspektet i byggets levetid og miljø får stadig større oppmerksomhet. Dette krever god dokumentasjon og den må baseres på elektroniske løsninger. • Det offentlige har et voksende vedlikeholdsetterslep som nylig er dokumentert i State of the Nation fra RIF og det offentlige overlater i beste fall innkjøpene til entreprenørleddet og pris på produkt blir altfor ofte viktigste parameter. • Nye samarbeidsformer i byggenæringen er i ferd med å tvinge seg fram gjennom ny teknologi, og myndighetene har gjennom Stortingsmeldingen «Gode bygg for eit betre samfunn» og Bygg21-satsingen vist at bygg- og eiendomsnæringen er en viktig næring å jobbe med. • Konkurransen mellom aktørene i byggevarehandelen er knallhard med en rekke utfordringer som må tas hensyn til lokalt. Lønnsomheten i bransjen er for dårlig og bærer preg av overetablering. Konsolidering vil vi se mer av fremover. For å lykkes i markedet må byggevarehandelen se utfordringene, og finne sin verdiskapende rolle. Man kan ikke være god mot alle målgrupper, så det gjelder å velge satsingsområdene med omhu. Det er viktigere å velge en strategi, enn hvilken strategi som velges. Heldigvis er mange i byggevarehandelen klar over utviklingen. Derfor ser vi en tydeligere differensiering mellom de ulike aktørene. Noen går mest mot proffmarkedet, mens andre velger privatmarkedet. Husbygging vokser i et tett kjedesamarbeid, moduler og elementer produseres og importeres, ny teknologi og elektroniske hjelpemidler presenteres, kjeder får internasjonale eiere med stor innkjøpsstyrke, multikanalkonsepter utvikles og utsalgsstedene tilpasser sine konsepter og sortiment til det kundene vil ha for å nevne noe. Byggevarekonglomeratet blir enda mer fasettert. Det er hovedtrenden. “For å lykkes i markedet må byggevare handelen se utfordringene, og finne sin verdiskapende rolle“ Bengt Herning, Virke Byggevarehandel www.byggfakta.no 23 Energiberegningsprogram – nå med klimadata SINTEF Byggforsk lanserer en ny versjon av energiberegningsprogrammet TEK-sjekk Energi sammen med klimadata for ni nye steder. E nergiberegningsprogrammet TEK-sjekk Energi er nå oppdatert etter siste versjon av NS 3031, og man kan automatisk sjekke hvilket energimerke bygningen får. Både programmet og bruksanvisningen har gjennomgått en rekke forbedringer. TEK-sjekk Energi TEK-sjekk Energi kan brukes til å kontrollberegne energibehov og inneklima i både nye og eksisterende boliger etter TEK10, og samtidig kontrollere bygningen mot kriteriene i NVEs energimerkeordning. Energiberegningsprogrammet er oppdatert i henhold til NS 3031:2014. Endringene omfatter oppdaterte systemvirkningsgrader, beregning av behovsstyrt ventilasjon, og avtrekksvarmepumper inkludert kompaktaggregater. Programmet har nå mulighet for å ta hensyn til følgende data: jordart, spesifikk vifteeffekt (SFP) utenfor driftstid, og det er lagt til et nytt inndatafelt for matrikkeladresse som relateres til Energimerkeordningens nye porteføljeløsning. BIM-kompatibelt Brukergrensesnittet er også forbedret med mer robust import av bygningsgeometri fra BIM-filer, og mer brukervennlig input av geometri for utspring og vindussmyg. Programmet er utvidet med nye dynamiske modeller for beregning av energiforsyning med solvarmesystemer, solceller, luft/luft-varmepumper og luft/ vann-varmepumper for gjeldende lokalklima. SINTEF Byggforsk utgir også en revidert bruksanvisning til hjelp ved beregning med programmet; 472.212 Bruksanvisning for energiberegningsprogrammet TEK-sjekk Energi. Klimadata for flere steder Beregningsprogrammet TEK-sjekk Energi kan brukes til å få fram dataene som trengs for å få energimerke fra NVE. (Ill.foto: SINTEF Byggforsk) Tidligere har TEK-sjekk Energi hatt med klimadata kun for Oslo. SINTEF Byggforsk har nå utarbeidet nye klimadatafiler med timesverdier for ni steder i landet: Oslo, Rygge, Kise i Hedmark, Kjevik, Sola, Flesland, Værnes, Bodø og Tromsø. Stedene er valgt ut fra folketall og tilgang på observasjoner for solstråling. Klimadataene benyttes i TEK-sjekk Energi til blant annet energiberegninger i henhold til NS 3031. Filformatet er EPW (EnergyPlus Weather). Klimadataene inneholder timesverdier for både lufttemperatur, luftfuktighet, trykk, solstråling og illuminans. Det siste er nyttig for dagslysberegninger. Lønnsom eller konkurransedyktig? En treffsikker kalkyle er første bud. Det hjelper deg å finne balansen mellom å være lønnsom og konkurransedyktig på pris Se www.isy.no/byggoffice eller kontakt Stig Solem, tel 406 24 222, stig@nois.no 24 www.byggfakta.no Er lavere vekt på betongen viktig? Er lavere vekt, OG isolasjon viktig? ...er problemløseren! • vekt fra 200 - 350 kg pr m3 • brukes innendørs og utendørs • kan leveres fra alle betong-stasjoner • pumpes 30 meter vertikalt og 120 meter horisontalt www.tvinx.no post@tvinx.no - telefon: 915 62 149 www.byggfakta.no 25 «Alkalisilika-ormer» som sveller ut av et prøvestykke i laboratoriet. Under den kjemiske reaksjonen dannes en alkalisilika-gel. Gelen kan trekke til seg vann og ekspandere, og betongen kan risse opp. (Foto: SINTEF Byggforsk) Bedre tester hindrer dyre betongskader Mer pålitelige testmetoder vil både gjøre det tryggere å ta i bruk nye materialer og muliggjøre bedre utnyttelse av naturressursene. A lkalireaksjoner er en vanlig skademekanisme for betongkonstruksjoner, og er årsak til store og kostbare skader, både i Norge og resten av verden. Skaden forårsakes av en kjemisk reaksjon der såkalte alkalireaktive bergarter reagerer i det høye pH-miljøet i betongen. Påfølgende utvidelse og oppsprekking av betongen kan gi alvorlige skader, spesielt på viktig infrastruktur som bruer og dammer. Kan ta tiår Den kjemiske reaksjonen og skadeutvikling går 26 www.byggfakta.no langsomt. Det kan ta tiår før en skade blir synlig i konstruksjonen. Derfor er det nødvendig å bruke akselererte metoder for å dokumentere betongens egenskaper, i følge en rapport fra COIN; betongindustriens senter for forskningsdrevet innovasjon. Laboratorieforsøk avslørte mangler ved flere av metodene som benyttes for å teste materialers evne til å hindre alkalireaksjoner. Kan hindre alkalireaksjoner Alkalireaktive bergarter finnes i de fleste regioner i Norge, og av hensyn til miljø og økonomi er det viktig å utnytte disse lokale ressursene i betong. Ved å bruke nye, mer miljøvennlige sementtyper eller tilsetninger, kan de alkalireaktive bergartene utnyttes. For eksempel kan en stor andel av sementklinkeren erstattes med eple-p.no • 042015 -et sikkert valg LOBAS® Garasjeporter er en komplett portløsning bestående av isolerte stålporter og portåpnere av ypperste kvalitet. Sammen med våre norskproduserte beslag utgjør dette en sterk, sikker, stillegående og energiøkonomisk portløsning. Komplette portløsninger Garasjeporter (Foto: Geir Hasle) www.lobas.no flygeaske (et restprodukt fra kullfyrte kraftverk), slik Norcem gjør i flere av sine sementer. De nye materialenes evne til å hindre alkalireaksjoner må imidlertid dokumenteres ved akselerert laboratorieprøving («funksjonsprøving»), fordi egenskapene varierer. Ulike testmetoder blir brukt internasjonalt, men dessverre er det feilkilder i noen av metodene, og det er ikke alltid testresultatene er pålitelige. Flere upålitelige tester Derfor er det gjennomført omfattende laboratorieforsøk for å avdekke mulige feilkilder i testmetodene. Ved de fleste testmetodene har det vist seg at alkaliinnholdet i betongen sank relativt mye, og dermed også pH-nivået. En tilsvarende reduksjon i alkaliinnhold og pH-verdi vil ikke finne sted i konstruksjoner utenfor testlaboratoriet. Det høye pH-nivået i betongen er nettopp det som forårsaker alkalireaksjoner og påfølgende oppsprekking av betongen, og dermed blir testresultatene upålitelige. I verste fall kan testene godkjenne materialer som kan forårsake store skader i betongkonstruksjoner. Som en direkte følge av denne oppdagelsen ble to foreslåtte internasjonale testmetoder trukket tilbake. Metoden som kom best ut i forsøkene, er metoden som er brukt i Norge siden 1990-tallet. Bedre oversikt, mindre papirarbeid TIMER SKJEMA VARER KJØRETØY SPRENGSTOFF VERKTØY +47 904 03 333 ORDRE RODELISTE salg@smartdok.no www.smartdok.no www.byggfakta.no 27 Nordlyskatedralen lyses opp av rent, hvitt lys mesteparten av tiden. Katedral og landemerke Den to år gamle Nordlyskatedralen i Alta ble vigslet for to år siden. Nå er det spektakulære bygget lyssatt for å gjenskape nordområdenes unike fargeprakt. Belysningen er total finansiert av Finnmarks rikeste ektepar. Tekst og foto: Halvor Gudim 28 www.byggfakta.no M ange har ønsket seg en grønn park i Alta sentrum, og det er blitt et stort område rundt katedralen som nå er tatt i bruk. Området var skog, men det er nå opparbeidet flere tusen kvadratmeter med gressareal, 1.700 kvadratmeter med skifer, nesten 700 kvadratmeter granitt, 60 trær og noen hundre busker. Et landemerke og ikonisk bygg som Nordlyskatedralen fortjener utendørsbelysning, og her har flere løsninger vært under lupen. Valget falt på et belysningskonsept designet av lysdesignerne Silje Thorsager Østby og Martin Holmberg, og levert av Philips Professional Lighting. Dermed har kirkebygget funnet sin form. Finansieringen er litt uvanlig. Hele belysningsløsningen er sponset av ekteparet Ingrid og Harald Ingebrikt Volden, byen og fylkets største investor, med rikdommen basert på laks- og ørretoppdrett. Volden, mener bestemt at både Alta kirke, Nordlysbyen Alta, Finnmark og Norge kan være stolte av lysprosjektet og byens landemerke. Ekteparet kan se kirken fra leiligheten sin i Alta sentrum. Etter gavekonserten fikk ekteparet Volden selv styre kontrolleren og starte de ulike lysscenariene. Gjengi hukommelsen Belysningens hovedhensikt er å skape et stilrent og verdig uttrykk, med statiske farger, primært i hvitt, men også dynamiske scenarier med farget lys for spesielle anledninger. Bygningskonstruksjonen, bestående av matte titanplater som går opp i en spiral, ga uvante utfordringer på grunn av vanskelige skyggeeffekter som en lysberegning ikke kunne forutse. – Målet var aldri å flombelyse katedralen eller lage et helt homogent, hvitt lys. Målet var å understreke bygningskroppens karakter og klokketårnet som strekker seg mot nattehimmelen, sier Martin Holmberg. Silje Thorsager Østby laget en modell av kirken i Dialux for å sjekke om prosjektet i det hele tatt var realiserbart innen gitte rammer. Simuleringen viste at prosjektet var innenfor det mulige, men måtte prøves ut i praksis. Martin Holmberg reiste til Alta for å prøvelyssette deler av fasaden. Han brukte også et digitalkamera som verktøy for å gjengi det øyet oppfattet for å huske inntrykkene. Silje gjennomførte deretter en ny runde med detaljert lysberegning og simulering i Dialux EVO, hvor også refleksjonen fra fasadens overflate ble nøyaktig spesifisert og endelig armaturplassering ble satt. Silje brukte en kombinasjon av direkte lys mot fasade, direkte lys fra lange avstander mot tårnet og vasking av lys langs fasaden der avstandene var veldig små. To scenarier Scenariene styres fra en iPlayer3 DMX kontrollenhet. Enheten har et astronomisk ur tilpasset lengde og breddegrad, samt kalender. Endringer kan programmeres hos Philips i Oslo og ny programversjon lastes enkelt inn på systemet i Alta. Det er også programmert to dynamiske scenarier med varighet på cirka ett minutt hver, og de kan kjøres i en uendelig sløyfe. Det ene kalles Nyttårsaften, og man opplever fyrverkeriet som reflekteres i mange farger oppover kirketårnet. Det andre scenariet heter Aurora Borealis, eller nordlys, og endrer seg slik som skiftningene og fargenyansene i et virkelig nordlys. Programmene er hierarkisk oppbygget med Nyttår som nummer én. Det er muligheter for å starte alle de ulike scenariene automatisk med et astronomisk ur, og det har vært diskutert å kjøre nordlysprogrammet i fem minutter hver time i helgene. Lysdesignerne prøvde ulike løsninger for å lage nordlysscenariet. – Vi prøvde å mappe inn noen videoer av virkelig nordlys, men det så ikke helt ut som belysning. Dette måtte gjøres «stereotypt», slik vi forestiller oss nordlys, for å få det til å fungere, og endte opp med et sirkelmønster lignende en dråpe som faller i vann, sier Holmberg. “Målet var aldri å flombelyse katedralen eller lage et helt homogent, hvitt lys. Målet var å understreke bygnings kroppens karakter og klokketårnet som strekker seg mot natte himmelen“ Lyset har scenarier for kirkeårets farger. www.byggfakta.no 29 – Vi bygger for stort og for dyrt, kravet om minimum boareal på 35 kvadratmeter må senkes til 25, sier Kjell Senneset. (Foto: Kjell Brustad) – NIMB bremser byggingen – «Not In My Backyard», NIMB, er en av de største utfordringene for boligutbyggere. Vi har for mange klageinstanser, mener sjef økonom Kjell Senneset. Tekst: Cecilie Feen “Da mobil telefoner ble allemannseie i 1995 gikk produktiviteten drastisk ned“ I fjor ble det bygd rundt 24.000 nye boliger her i landet, men Norge har et behov som tilsier rundt 40.000 nye boliger i året. Det er spesielt i storbyene boligutbyggingen går for langsomt, og det gir økte boligpriser. Antall nybygde boliger i pressområdene er på nivå med år 2000, mens tilflyttingen er sterkt økende. Hvorfor er det sånn, og hva kan vi gjøre med det? 22 innsigelsesinstanser kan stoppe et byggeprosjekt, og naboen er en av de største bremseklossene innen boligutvikling. Sjeføkonom Kjell Senneset ved Prognosesenteret har i en årrekke fulgt utviklingen på bolig- markedet i Norge, nå er han spent på om regjeringen lykkes med å effektivisere klagemulighetene. Flaskehalser – Det er en rekke flaskehalser som bremser byggingen av nye boliger, og spesielt går dette utover pressområdene og de store byene. Vi bygger for stort og for dyrt, kravet om minimum boareal på 35 kvadratmeter må senkes til 25, sier Senneset, og utdyper: – 35 kvadratmeter er for lite for to personer, og for dyrt for én. Bygges det mindre leiligheter får de unge råd til å bo der de vil, nemlig innenfor ring 2. Vi har en samfunnsutvikling der den sosiale kulturen flyttes til det offentlige rom. Vi møtes mer ute enn hjemme, og vi vil bo med nærhet til studier og jobb, sier sjeføkonomen. Satse i høyden Det snakkes om manglende tomter for utbygging i pressområdene, noe han ikke opplever er tilfelle. Men hvis det ikke kan bygges i bredden, mener han vi må tørre å satse høyt. NORSK PRISBOK 2014 BYGGEKOSTNAD, CARBON FOOTPRINT & LCC [først i verden i sitt slag] ALLTID TILGJENGELIG [bok, web, iPhone, iPad] FOR FLEST MULIG [over 6000 nå] 30 www.byggfakta.no www.norskprisbok.no – Men her i landet er vi livredde for å bygge mer enn seks etasjer, fordi vi har begrenset med sol noen måneder i året. Men med riktig planlegging mener jeg det er rom for høyhus, også i lille Norge, sier han. Enkelt å være seriøs – Vi støtter dessuten Byggenæringens Landsforenings rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det skal være enkelt å være seriøs, fullt ut. Mens alle andre næringer forbedrer effektiviteten, har byggebransjen opplevd det motsatte. Produksjonskostnadene har økt, og mange utbyggere mener det blant annet skyldes at det i stor grad blir lagt ut tomter som gir byggmessige utfordringer, forklarer Senneset, som også ser andre faktorer som gir høye kvadratmeterpriser. – Da mobiltelefoner ble allemannseie i 1995 gikk produktiviteten drastisk ned. Håndverkerne kastet seg på sms-bølgen, men så ble det gitt restriksjoner på telefonbruken, og nå er det selvfølgelig ikke et problem lenger, men produktiviteten er nok ikke tilbake på samme nivå. att bygga på! Kvalifisert arbeidskraft Han mener også at det er mangel på kvalifisert arbeidskraft som blant annet bremser effektiviteten. Rekrutteringen av ingeniører har vært en utfordring fordi de fleste har funnet olje- og energibransjen mer spennende, og mangelen på norske håndverkere har medført at vi benytter fremmedspråklig arbeidskraft. Det gir utfordringer innen kommunikasjonen mellom byggeleder og håndverker, noe som heller ikke fremmer produktiviteten. – Det er alt for mange eksempler på feil som skyldes misforståelser grunnet manglende språkforståelse. Optimisme Til tross for spådommer om vanskeligere økonomiske tider i et fallende oljeprismarked, er sjeføkonomen optimistisk for norsk byggeindustri de kommende årene. – Hvis vi er smarte overfører vi den overflødige kapasiteten fra olje- til anleggsindustri. Det er et skrikende behov for utbygninger i Norge, og regnestykket tilsier at tap fra olje og energi kan hentes inn i byggenæringen. Men da må folk være villige til å flytte på seg, og myndighetene må tilrettelegge for betydelig raskere behandling av byggesaker, sier Kjell Senneset, og legger til: – Vi har alle et ansvar for at ikke boligprisene skal stige for mye, og vi må innse nødvendigheten av å bygge tett i pressområdene. For de som praktiserer NIMB-regelen, kan jeg opplyse om at det er ledige tomter på landsbygda! (Saken er gjengitt med tillatelse fra GLAVAs magasin «Effekt») En ny måte å bygge på! “Det er alt for mange eksempler på feil som skyldes misforståelser grunnet manglende språk forståelse“ Det ty nn bjelkel e aget Kombinasjonen som skaper et stillere bomiljø til lavere kostnad. Våre bjelkelag har meget bra lyddemping og brannhemmende egenskaper. Perfekt som etasjeskille i leilighetskompleks. Med vår teknikk får du en tynn konstruksjon til en pris som er merkbart lavere enn tilsvarende bjelkelag av heltre eller betong. Vil du vite mer om våre bjelkelag, besøk www.heda.se www.byggfakta.no 31 Det nye OptiVision-konseptet med LED-armaturer er installert i seks lysmaster på Værnes. Mindre forbruk og mer lys Trondheim Lufthavn Værnes har fått mer lys og samtidig 75 prosent mindre forbruk. Hvordan er det mulig? “Værnes er blitt stedet man skal se til når det gjelder belysning på flyplasser“ M ed nesten fem millioner flypassasjerer årlig er Trondheim Lufthavn Værnes den fjerde største flyplassen i Norge. For å innfri nye sikkerhetsretningslinjer har flyplassen de siste to årene jobbet tett sammen med Philips for å utvikle et komplett utendørs belysningssystem. Det nye OptiVision-konseptet med LED-armaturer er installert i seks lysmaster, i følge produsentens pressemelding. I motsetning til tidligere installasjoner som bruker fire kW per lysmast, er forbruket nå kun en fjerdedel av dette. I tillegg gir løsningen mer lys utover flyplassen. Bare fordeler – Energiforbruket på utendørs belysning reduseres med 75 prosent og vi sikres mer naturlig lys. Dette gjør at man lettere kan se forskjellige objekter, blendes ikke og beholder nattsynet, selv om man ser direkte mot 32 www.byggfakta.no lyset, sier Tor Arne Larsen, driftsleder for elektro ved Avinor Værnes. – Enklere vedlikehold er også en stor fordel. Ingen trenger å klatre i toppen av masten for å bytte lyskilde. Levetiden på LED reduserer driftskostnadene og med el-skapet montert på bakkenivå er prosessen med eventuell feilsøking tids- og kostnadsbesparende, sier Larsen. Global nysgjerrighet Løsningen på Værnes kom etter en forespørsel fra Tor Arne Larsen, som siden har fått hjelp fra Philips i Frankrike, Danmark og Norge til å utvikle systemet. Nå er flyplassen blitt et pilotprosjekt. Resultater og erfaringer vil bli fulgt nøye av både Philips og andre internasjonale flyplasser som skal modernisere eller bygge ut. – Værnes er blitt stedet man skal se til når det gjelder belysning på flyplasser. Vi har allerede høstet positive tilbakemeldinger og forventer å sette i gang nye OptiVision-prosjekter utenfor Norges grenser i nær fremtid, sier Fredrik Nyberg, produktsjef for utendørs belysning hos Philips. Norges mest solgte byggmesterstillas Pakke 1: 82,5 m2 Totalvekt kun 612 kg Lengde: 15 m. Høyde: 5,5 m Pakke 2: 99 m2 Totalvekt kun 724 kg Lengde: 18 m. Høyde: 5,5 m Pakke 3: 132 m2 Totalvekt kun 947 kg Lengde: 24 m. Høyde: 5,5 m Praktisk tilhenger til transport og oppbevaring av stillas. Jamax stillashenger • Sparer tid og krefter • Oversiktlig • Alt på ett sted - klar til bruk Ta kontakt for pris! Leveres ferdig registrert. Totalvekt 1300 kg Egenvekt: 310 kg Nyttelast: 990 kg Stillassystemer Rullestillas Flytebrygger Böcker - Løft og tilkomst ALUTEC AS | Industrivegen 43 | 5210 OS 56 30 41 00 | info@alutec.no | alutec.no Vi følger BIM (Ill.foto: Geir Hasle) Fjær i hatten for buildingSMART BuildingSMART kan sette standard for hele den europeiske byggeindustrien. Europa kan få et sett av felles åpne standarder for BIM, basert på konseptene til buildingSMART. “Gjennom ByggNettstrategien arbeider vi for en forenkling og digitalisering av hele bygge sektoren“ 34 www.byggfakta.no E n bredt sammensatt, europeisk arbeidsgruppe har anbefalt at buildingSMARTs åpne ISO-sertifiserte BIM-standarder bør bli felles for hele Europa. Fagdirektør Øivind Rooth i Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) sier i en pressemelding at dette er en fjær i hatten både for Standard Norge, buildingSMART Norge og direktoratet. Utvide markedene – Gjennom ByggNett-strategien arbeider vi for en forenkling og digitalisering av hele byggesektoren. Skulle vi lykkes med å innføre åpne europeiske standarder for BIM, har vi oppnådd svært mye, sier Rooth. – Dette betyr mye for norsk byggeindustri, og kan skape muligheter for å utvide markedene norske aktører opererer i, sier Steen Sunesen i buildingSMART Norge. Siden 1980-tallet har Norge ledet arbeidet med å utvikle internasjonale standarder for bygningsinformasjonsmodellering (BIM) i ISO. Dette kan nå gi norske virksomheter et konkurransefortrinn i tilpasning til en mer digitalisert byggeprosess, mener Lisbet Landfald, prosjektleder for BIM-standardisering i Standard Norge. – Det ser nå ut til at den kompetansen vi har utviklet i Norge gjennom mange år nå blir standard i Europa, sier hun. Øke produktiviteten Det eksisterer i dag mange store IKT-leverandører “Åpne systemer gir et helt annet og bedre informasjonshåndteringsregime, enn hva vi har i dag“ som har patent på ulike standarder for BIM. Disse store leverandørene lever i et konkurranseforhold til hverandre, og kommunikasjon på tvers av de ulike BIM-standardene som i dag brukes er vanskelig. Det hemmer informasjonsutveksling og produktivitet i byggenæringen, og det hindrer brukerstyrt innovasjon. Det er på denne bakgrunn buildingSMART Norge, Standard Norge, byggenæringen og DIBK har arbeidet for et felles system med åpne standarder for BIM. Om slike åpne standarder blir innført, kan bedrifter som bruker ulike systemleverandører lettere utveksle bygningsdata i BIM-format seg i mellom. Lang prosess – Åpne systemer gir et helt annet og bedre informasjonshåndteringsregime, enn hva vi har i dag, sier Øivind Rooth. Blir det virkelighet vil det lette arbeidet for tusenvis av bedrifter som i dag utveksler informasjon på tvers av ulike systemer. – Vi vil få løsninger som støtter prosessene i den enkelte bedrift, framfor at bedriftene må tilpasse seg et bestemt system, forklarer Rooth. Det var i april i fjor at Standard Norge tok initiativ til det første europeiske arbeidsmøtet for å utrede mulighetene for å standardisere informasjonsflyten i den europeiske byggebransjen. Oppslutningen om arbeidet var overveldende, og mer enn 35 delegater fra 16 ulike land møtte på de første møtene. Nå er arbeidsgruppen enig om å anbefale at buildingSMARTs åpne BIM-standarder blir gjeldende for hele Europa. Det anbefales også at det lages nye standarder som bygger på de eksisterende ISO-standarder. Vide fullmakter Forslaget vil nå bli formelt behandlet av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN (Comité européen de normalisation). Om Rooth og hans meningsfeller får det som de vil, vil en teknisk CEN-komite bli opprettet med mandat til å standardisere informasjonsflyten innen byggsektoren. – Den tekniske komitéen er et beslutningsorgan med vide fullmakter. De beslutter hva slags standarder som skal gjelde. Om denne CEN-komiteen kommer på plass, har jeg stor tro på at vi vil kunne få åpne BIM-standarder over hele Europa, forklarer Rooth. Han tror også EU kommisjonen ivrer for å få de nye standardene på plass. – Kommisjonen ser på dette som en veldig interessant måte å legge til rette for et felles marked i byggsektoren, sier Rooth. Fasade-BIM mot nye høyder Et nytt, omfattende BIM-kit inneholder fasadeprodukter i fibersement. Ambisjonen er å drive digital utvikling mot nye høyder i byggebransjen G jennom de siste årene har BIM-objektene utviklet seg fra å være generiske til å inneholde spesifikk produktinformasjon. Dermed økes verdien betydelig gjennom hele verdikjeden, et faktum fasadeleverandøren Cembrit ønsker å fokusere sterkt på. – Nå mener vi at timingen er riktig for å gå all-in og tilby kunder og partnere hundre prosent optimaliserte BIM-objekter, forklarer leder av Group Product Line Management, Magnus Sommer fra Cembrit Holding i en pressemelding. Cembrit har inngått samarbeid med BIMobject for å utvikle og lansere objektene. BIMobject samler objekter fra alle byggematerialprodusenter, og formidler dem videre til blant annet arkitekter. Virksomheten har som målsetting å bli de facto-portal for alle BIM-brukere i byggebransjen. – De siste to årene har det gått ekstremt fort. Vi har nå 83.000 unike brukere som har lastet ned til sammen 1,8 millioner BIM-objekter, og kunnskapen og bruken av vår portal vokser hver dag, sier salgssjef i BIMobject, Johnny Blædel. Han fortsetter: – Krisen har bremset ned den digitale utviklingen, men vi regner med at hoveddelen av de nordiske arkitektene vil ta i bruk BIM-objektene i løpet av de neste tre årene. Tidspunktet for Cembrit kan ikke bli bedre. BIM-objekter er godt i gang som konkurransedyktig parameter. Hvis du ikke har det, kan du bli ekskludert fra ulike sammenhenger. Magnus Sommer støtter dette: – Vi forventer at BIM blir obligatorisk for alle offentlige bygg i fremtiden. Uansett vil dette initiativet få utviklingen til å gå enda raskere. “Nå mener vi at timingen er riktig for å gå all-in og tilby kunder og partnere hundre prosent optimaliserte BIM-objekter“ www.byggfakta.no 35 Tema Pedro Ardila liker det han ser på s edumtaket til Statoils svære kontor bygg på Fornebu. (Foto: Geir Hasle) «Landsbygda» inntar byen Ekspertene har stor tro på at bevokste tak vil gi byene bedre overvannshåndtering og beskyttelse mot ekstremnedbør og flom. Hvis ikke, kan det gå ille. Tekst: Geir Hasle 36 www.byggfakta.no Europeiske forsøk viser at sedum og andre grønne tak kan holde tilbake opptil 50 prosent av årlig nedbør. (Foto: Shutterstock) Passivhus med grønt tak, et sted i Norge. (Foto: Fantastic Frank) oderne, grønne tak øker i utbredelse. Bare i Tyskland legges det ti millioner kvadratmeter årlig. Dette stimuleres ved at huseierne får reduserte avgifter på overvannshåndtering. I København har de gått enda lenger. Der er grønne tak påbudt på nye hus med takvinkel lavere enn 30 grader. Her er hovedpoengene forkjemperne liker å legge fram: Grønne tak holder på regnvannet, de senker temperaturen i byene og påvirker CO2-balansen positivt. De demper byens støy, virker isolerende på bygninger om vinteren og kjøler ned om sommeren. Grønne tak gjør byen grønnere og triveligere. Pedro Ardila er en av dem som går god for denne argumentasjonslisten. Han er spesialrådgiver i Bærum kommune og kontaktperson i klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. – For en del år siden ble is og snø pekt på som en alvorlig innvending mot grønne tak, men det har vist seg som et oppkonstruert problem. Jeg vil si at vi nå vet nok til å si med god samvittighet at åpne systemer fungerer, og stadig flere tar det i bruk, sier Ardila. Han har bodd i Norge i 25 år. Opprinnelig er han colombiansk arkitekt, med doktorgrad i byplanlegging fra Paris. Hva med prisen, spør Byggfakta. – Et grønt tak koster ikke særlig mer enn et vanlig. Samtidig beskyttes de underliggende elementene bedre, og levetiden øker. Sett over år kan jeg vanskelig se noen tilleggskostnad, snarere motsatt. M Milliardtrussel Ardila er ikke sikker på om folk skjønner alvoret i at rørsystemer og infrastruktur ikke er dimensjonert for de prognoserte vannmengdene som vitenskapelige rapporter bærer bud om. – Dette er en trussel som kan koste milliarder for Norge, advarer han, og mener påbudet i København er et kraftig signal om hva som må gjøres. – I løpet av et rekordartet monsterregn den 2. juli 2011 kom det så mye vann at det forårsaket ødeleggelser for nærmere fem milliarder kroner! Det sto på i to timer. Nå er københavnerne i gang med å legge 300.000 kvadratmeter grønne tak. Og i Norge, Nedre Eiker, ødela et voldsomt regnskyll kommunens infrastruktur for 30 millioner. Det skjedde i løpet av tjue minutter. Ardila frykter for konsekvensene når noe lignende rammer sentrale bystrøk. Han vet det bare er et tidsspørsmål. Et svært kritisk punkt er om overvannet vil renne ned i T-bane- og veitunneler, underjordiske deler av handlesentre, store lagerrom og så videre. Åpne systemer fungerer Ardila forteller om forsøk som viser at grønne tak så langt nord som Tromsø er realistisk. Og fra Trondheim og sørover er det uproblematisk. Han deltar i arbeidet med kommende standard for grønne tak, som koordineres av Standard Norge. Enorm reduksjon “I løpet av et rekordartet monsterregn den 2. juli 2011 kom det så mye vann at det forårsaket ødeleggelser for nærmere fem milliarder kroner! Det sto på i to timer.“ Avhengig av nedbørsmengder og tykkelsen på jordlaget viser europeiske forsøk at omtrent 50 prosent av årlig nedbør blir holdt igjen i moderne grønne tak og regnbed. Dette gir en enorm reduksjon i belastningen på ledningsnettene. Også torv har en enorm evne til å holde på vannet, og den egner seg godt til «urbant landbruk». Ulempen er at torv er organisk, og dermed gir klimautslipp. Det gjør ikke sedum, som er mineralsk. Det finnes flere typer grønne tak. Noen metoder holder lite på fuktigheten, og vegetasjonen tørkes ut. Selv om sedum tåler tørke bedre enn gras, kan de se stygge ut hvis de tørker over lengre tid. Om grønne tak passer overalt? Nei, sier Ardila, ikke på verneverdige bygninger. Og han har vanskelig for å se for seg Slottet i Oslo med grønt topplokk. Om grønne tak og solcellepanel er en god kombinasjon? Ja, absolutt. I følge tyske undersøkelser kjøler grønne tak ned panelene, slik at de virker bedre. To hovedtyper • Ekstensive tak er lette tak, der vekten ligger opp mot 130 kg/m² i vannmettet tilstand. Et ekstensivt tak er nesten vedlikeholdsfritt fordi det er så tørt. Bare vekster som krever lite vann kan leve der. Ugraset dør. • Intensive tak er tunge tak, der vekten kan komme opp i 900 kg/m². Intensive tak kan anlegges som parkanlegg eller hager til bruk for folk. Vedlikeholdsbehovet styres av hvilke vekster som plantes. En framtidsvisjon er at intensive tak kan bli til urbant landbruk. www.byggfakta.no 37 Tema På Rommen skoles flate tak har mosen overtatt hegemoniet. (Foto: Terje Halland) Det grønne ikke bare rosenrødt – Det første vi erfarte med sedumtak er at de slett ikke er vedlikeholdsfrie, slik arkitektene argumenterte med på forhånd. Tekst: Geir Hasle “Til andre som vurderer sedum til flatt tak, for eksempel på nedbørsrike Vestlandet, vil jeg sterkt oppfordre til ualminnelig god drenering“ 38 www.byggfakta.no D et sier Terje Halland, driftsingeniør i Undervisningsbygg med ansvar for 20 skoler i Oslo. En av dem, Rommen skole i Groruddalen, sto ferdig i 2010, og er foreløpig den eneste med sedumtak. Lekkasjer – Heldigvis, sier Halland. For sedum er en plante, og alle planter trenger stell. Den må gjødsles, og det må jevnlig fjernes ugress. Dermed måtte det investeres 200.000 kroner i HMS-utstyr som barduner og seletøy. Et vel så stort problem er lekkasjene. Rommen skole består av et skolebygg med skråtak og en idrettshall med flatt kompakttak. På sistnevnte har det blitt lekkasjer, som attpåtil er vanskelige å lokalisere. – Dette til tross for at leverandøren av asfaltbelegget opplyste at det ville holde i minst 25 år, sier Halland. Mosen overtok Et annet problem med det flate taket er at selv en høyabsorberende plante som sedum drukner i for mye vann, og dør. Der har mosen overtatt herredømmet. På det skrå skolebyggtaket, derimot, ser sedumen ut til å trives godt. – Til andre som vurderer sedum til flatt tak, for eksempel på nedbørsrike Vestlandet, vil jeg sterkt oppfordre til ualminnelig god drenering, tilføyer Halland. – Det påstås at grønne tak har god fordrøyningseffekt. Selv mener jeg det mer handler om forsinkelse. Sedumen er bare to, tre centimeter tykk, og mettes fort. – Men pen er den, når den fungerer. Taktekker-NM snart i gang I juni møtes landets fremste taktekkere i kongressenteret The Qube ved Gardermoen. Det skal kjempes om NM-tittelen under landets største takmesse. A nne Madsen, daglig leder i Takentreprenørenes Forening (TEF), gleder seg stort til årets mesterskap. – Forrige konkurranse ble en suksess. Dette er konkurransen hvor taktekkerne virkelig får vist seg frem, sier hun. Norgesmesterskapet avvikles på det nyåpnede kongressenteret The Qube ved Gardermoen 12. juni. Vinne- ren kåres på en storstilt bankett ledet av konferansier Robert Stoltenberg, og mottar pokal, sjekk og tur til Mercedes-Benz i Tyskland. Det kommer over 30 utstillere til messen. I tillegg vil det bli holdt seminarer om flate tak i regi av TEF og SINTEF Byggforsk, og demonstrasjoner på tekking av grønne tak og skifer på skråtak. I tillegg til faginteresserte er elever på ungdoms- og videregående skoler invitert til å lære om taktekkerfaget under takmessen. – De kommer gratis inn, og det er eget program for skoleklasser med tilpassete foredrag, prøvesveising på banebelegg og skiferlegging på tak. Utstillerne vil sørge for konkurranser og andre aktiviteter, opplyser Madsen. NM for taktekkere foregår i The Qube 12. juni. (Foto: Shutterstock) Bygg på rekordtid Pretre er spesialister på prefabrikkerte trekonstruksjoner. Nå får du også precut på sammensatte bindingsverk til vegger. Vi leverer et komplett bæresystem med rask og rimelig montering, og du får bygget opp på rekordtid. NYHET! SATT AMMEN FERDIG S ERK SV BINDING Vi er også landets største produsent av komplette takverk. Vi har lang erfaring og hos oss får du kompetanse i ypperste klasse. www.pretre.no I TA K S T O L E R I PRECUT I BJELKELAG I S A M M E N S AT T B I N D I N G S V E R K I www.byggfakta.no 39 Tema Nye varmeregler kan gi dårligere liming og større fare for lekkasjer og vannskader tror Anne Madsen i Tak entreprenørenes Forening. (Foto: Shutterstock) Frykter nye forskrifter gir flere vannskader Finansnæringen har laget nye sikkerhets forskrifter for varmearbeider på tak. Taktekker bransjen frykter de nye forskriftene vil gi flere lekkasjer og vannskader. Tekst: Tore Kubberød “Vi håper derfor at ingen vil benytte seg av muligheten for å benytte åpen flamme på slike konstruksjoner“ 40 www.byggfakta.no D et er på vegne av forsikringsselskapene finansnæringen har kommet med de nye forskriftene. Anne Madsen, daglig leder for Takentreprenørenes Forening mener dette er vedtatt til tross for advarsler mot at dette vil gi mange nye utfordringer. – Men dessverre har vi talt for døve ører. De hadde tydeligvis bestemt seg på forhånd, sier Madsen, som er bekymret for at det nå tillates med visse reguleringer å benytte åpen flamme på eksisterende tak på såkalte oppfôrede tretakskonstruksjoner. Vi mener dette gir en økt risiko for branner. Bransjen er av den oppfatning at det på slike konstruksjoner kun må benyttes varmluftutstyr. – Vi håper derfor at ingen vil benytte seg av muligheten for å benytte åpen flamme på slike konstruksjoner, sier hun. Forbudt med åpen varme Samtidig så likestilles gamle og nye tak i det nye regelverket. Risikoen på nybygg er svært mye mindre enn eksisterende tak, med skjulte hulrom. – Tidligere var det tillatt med åpen varme på nye tak. Nå er heller ikke dette tillatt i følge forskriftene. Det betyr at det blir svært vanskelig å få tekket taket skikkelig, spesielt om vinteren. Taktekkerne er avhengige av mye varme for at asfalten smeltes ordentlig slik at den limer. – Resultatet kan bli dårligere liming og dermed større fare for lekkasjer og vannskader ved regn- eller snøvær. Et dårlig utgangspunkt med tanke på at været har blitt mer ekstremt i form av mer nedbør. Anne Madsen forteller at bransjen er usikker på hvordan de skal løse den nye utfordringen. B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r – Det finnes nemlig ingen fullgode alternativer til å lime to lag asfalt sammen. Kanskje settes det i gang produktutvikling med tanke på å finne nye måter å gjøre det på. Men i Norge blir dette dyrt fordi markedet er lite. Få brannskader – Har det vært mange skader på hus som følge av at taktekkere bruker åpen flamme? – Skadestatistikken går stadig nedover. Ut fra det jeg er kjent med, er det få branner forårsaket av taktekker. Samtidig er det verdt å påpeke at de tilfellene som er kjent, hvor det har oppstått branner, er dette på grunn av brudd på regelverket. Brann skal ikke oppstå dersom regelverket takbransjen selv har laget blir fulgt. Anne Madsen forteller at taktekkerbransjen er frustrert fordi de ønsker å gjøre en best mulig jobb. – Uansett hvilke bestemmelser man må forholde seg til, er taktekkerne ansvarlige, dersom det skulle vise seg at det blir flere taklekkasjer. Derfor er det bransjen det vil slå tilbake på hvis vannskader øker i omfang. Må det skje noe? Den daglige lederen for Takentreprenørenes forening forteller at de ikke har gitt opp kampen for å få finansnæringen til å reversere vedtaket. – Når man skal vedta noe nytt innen et fagområde er det nødvendig med god dialog med bransjen. Det viktigste for oss er å ha forsikringsregler som tillater trygt tekkearbeid. Vi vil derfor fortsatt forsøke å påvirke, sier Anne Madsen. PCB fra ett vindu kan gjøre 70 tomter uegnet til boligformål PCB brytes sakte ned i naturen og kan føre til fosterskader og nedsatt forplantningsevne hos dyr. Det kan også være kreftfremkallende for både dyr og mennesker. Skal du skifte ut isolerglassvinduer fra perioden 1965-75, må du sørge for at de leveres som farlig avfall til et avfallsmottak. Giften sitter i forseglingslimet, og giften fra ett vindu er nok til å gjøre 70 normale tomter uegnet til boligformål. Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Se ruteretur.no Tema Pusser på fasade kompetansen Glass- og fasadeforeningen vil ha mer kompetanse i bransjen, og starter med autorisering av glass- og fasaderådgivere. “I tråd med økt bruk av glass, og økte krav til bygge materialet glass, må kompetans en økes hos de utførende i bransjen“ 42 www.byggfakta.no P er Henning Graff i Glass- og Fasadeforeningen sier via pressemelding at foreningen ønsker å sette medlemsbedriftene bedre i stand til å levere kvalitet og kompetanse på et høyt nivå til kundene. Dette blir foreningens mest omfattende utdanning så langt. Faglig elite Det er stor vilje til å oppdatere seg, og kursene retter seg mot de som ønsker å heve sin kompetanse betydelig. Etter bestått prosjektoppgave får kursdeltakerne retten til å titulere seg «autorisert glassrådgiver» eller «autorisert fasaderådgiver. Kandidatene tilhører dermed bransjens faglige elite. – I tråd med økt bruk av glass, og økte krav til byggematerialet glass, må kompetansen økes hos de utførende i bransjen. Glass er et fantastisk materiale med utallige egenskaper, som i dag imøtekommer de fleste forventninger og krav som stilles til moderne byggematerialer. – Kravene til dokumentasjon av byggematerialers egenskaper, og til utførelse av løsninger, blir stadig strengere. Kunnskap og kompetanse er en forutsetning for at de som skal ha glede av våre produkter og tjenester tilbys økonomiske, trygge og varige løsninger, sier Graff. På vei mot 150 autoriserte Vel 130 bransjefolk har i dag faglig autorisasjon gitt av Glass- og Fasadeforeningen. Nå er 17 nye kandidater på god vei med å gjennomføre kurs som avsluttes med innlevering av prosjektoppgave til sommeren. Alle disse blir autorisert som glassrådgivere, forutsatt Etter bestått prosjektoppgave får kursdeltakerne retten til å titulere seg «autorisert glassrådgiver» eller «autorisert fasaderådgiver. (Ill.foto: Geir Hasle) at kandidaten har gjennomført kurs og levert inn prosjektoppgave som blir rettet og godkjent. Oppgavene vil bli gjennomgått av sensorene, og autorisasjoner blir gitt i løpet av september 2015. Krevende Det benyttes foredragsholdere både fra Glass- og Fasadeforeningen og eksterne samarbeidspartnere, og kurset går over tre samlinger over tre til fire dager. Etter gjennomført kurs, må kandidaten levere en større prosjektoppgave. Erfaringene viser at det tar mellom 200 og 300 arbeidstimer å komme gjennom denne oppgaven. For å holde fagfolkene oppdaterte, og for at de skal beholde sin autorisasjon, må rådgiverne hvert femte år inn til en oppgradering. Dette er et kurs som går over to dager, og er en oppfriskning av kunnskapen, og gjennomgang av nye regler og forskrifter. Rådgiver De første autoriserte glassrådgivere ble utdannet i 1996 i regi av Glassbransjeforbundet. Etter dette har Glassbransjeforbundet, og etter hvert Glass- og Fasadeforeningen, utdannet over 100. I 2007 ble det første gang utdannet fasaderådgivere. På fasaderådgiverkurset settes fokus på fasaden, og det som hører til denne delen av faget. Fram til nå er det utdannet og autorisert 32 fasaderådgivere gjennom Glass- og Fasadeforeningen, og nytt kurs har planlagt oppstart i begynnelsen av desember 2015. Kjærlighet ved første klikk... www.haki.no www.byggfakta.no 43 Tallknuseriet Glassfasader i vinden Fasade er big business og det skal benyttes store penger på dette fremover. Vi har sett på hvilke fasader som foretrekkes. Tekst: Pål Engeseth N ye tall fra Byggfakta Live viser at det er glassfasader som prioriteres fremover. Totalt er det registrert fasade planer for 150 milliarder kroner i 2015 og 2016 på totalt 865 prosjekter. Snittet pr prosjekt blir på over 150 millioner pr prosjekt hvor bygg med glassfasader står for mer enn halvparten av verdien. Andelen prosjekter med platefasade utgjør under 18 prosent og teglfasader står for litt under 30 prosent. Geografi Det er store geografiske forskjeller i fylkene. Oslo, som alene står for over 20 prosent av de registrerte prosjektene i markedet er størst på teglfasader. Nabofylket Akershus er nest største fylke når det gjelder planlagt aktivitet på fasader, står for litt over 11 prosent og har glassfasade som førstevalg. Telemark skiller seg mest ut med nærmere 80 prosent av sine fasader planlagt med tegl. For de øvrige fylkene er andelen fra 8,6 prosent i Hordaland, ned til 1,6 prosent av markedet i Nord-Trøndelag teglfasade, rød markerer glassfasade og blå markerer platefasade. Kart Kartet beskriver hvor det er planlagt høy, middels eller lav aktivitet mål i verdien av planlagte prosjekter opp mot antall innbyggere i fylke. Prosjekter som er hvite har planlagt mindre enn 80 prosent av landsgjennomsnittet. Fylker som er farget grønt har en aktivitet mellom 80 og 120 prosent av landsgjennomsnittet mens fylker farget rødt har et planlagt aktivitetsnivå på over 120 prosent av landsgjennomsnittet. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Forventer økning Verdien av planlagte fasader for 2015 og 2016 er nærmest identiske, slik tallene ser ut akkurat nå, med over 80 milliarder kroner planlagt for hvert av de 2 årene. Vi forventer derfor at planene for ytterligere fasader for 2016 vil stige vesentlig og blir et meget godt år for de som arbeider med glassfasader om planene slår til. Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Prosjekttyper Hordaland Det er selvfølgelig boligprosjekter og kontor/ forretning som utgjør de største og fleste prosjektene med registrert fasade. Teglfasader har den største andelen av boligprosjektene mens glassfasader er svært toneangivende på kontor/forretningsbygg. Søylediagram Søylediagrammet viser den geografiske forskjellen pr fylke i verdi av planlagte registrerte prosjekter. Grønn markerer www.byggfakta.no Buskerud Oslo Telemark Akershus Rogaland Østfold Aust-Agder Vest-Agder 44 Nordlan Vestfold Finnmark Troms nd www.byggfakta.no 45 Tema Takkonstruksjon med «skolekarakter» Taket på nye Hegg skole i Lier svever litt og holdes oppe av «stammen» i kunnskapens tre. Tekst: Geir Hasle P assivhusstandard, energimerke A og BREEAM-klassifisering er blant spesifikasjonene på nye Hegg skole, et miljøbygg som inneholder en 3-parallell barneskole med flerbrukshall og kultursal. Så er det taket, da, med TRP-plater på ståldragere. Og for å få til spennviddene i salene er det brukt stålfagverk, med fagverksdragere som knekker opp og ned. Det gir en form og geometri utenom det vanlige. Det er ingen synlige søyler i prosjektet. Klimatisert uterom, inne – Taket består av en rekke saltak satt inntil hverandre. Mønene er vridd 45 grader i forhold til planen, og det er nettopp det som gir uttrykket i fasaden. Her er et møte mellom to geometrier, som gir den sagtann-aktige fasadeformen, sier Thomas Gevelt Løvdahl i L2 arkitekter til magasinet Stålbygg. Fasaden er teglforblendet, og den lyse, gule teglen er dratt inn i atriet for å gi følelsen av et klimatisert uterom. – Atriet preges av overlys som følger taket, noe som gir en «lettere» følelse. Det er flott hvordan lyset vasker ned teglveggen innenfra, uten at man helt skjønner hvor lyset kommer fra, sier Løvdahl, som synes det er spennende å forme rom med lys. Sammensatt takform Hegg skoles atrium, med overlys som følger taket. (Foto: L2 Arkitekter) 46 www.byggfakta.no Med «grønne Lier» som inspirasjon er taket en fortolkning av de omkringliggende, svakt buktende åser og kulturlandskap. Det kan også knyttes til veksthusenes karakteristiske sammensatte takform. Den sagtakkede takformen er så vridd at mønene ligger diagonalt på bygget, for å skape en variasjon i fasadene. Takformen har sitt høyeste punkt i det nordvestre hjørnet, som skal signalisere hovedadkomsten til skolen og kulturscenens betydning i Lierbyen. www.aktiv1.com Tegltakstein Tid for tak Sliter du med mose på ditt gamle tak? Keramisk takstein løser dette problemet. Koramic takstein brennes på mer enn 1000°C. Dette gir et keramisk, frostsikkert og meget holdbart produkt, som holder i flere generasjoner. Koramic engobert og glasert keramisk takstein har en tilnærmet porefri overflate, som ikke gir feste og grobunn for mose og andre sporer i luften. Teglrøde, uglaserte overflater vil over tid mørkne og utvikle sin karakteristiske patina, slik en vanligvis finner på riktig gamle tegltak. Koramic tegltakstein har et stort sortiment teknisk tilbehør for en komplett takløsning, og all takstein leveres med 30-års garanti mot frostskader. Pris pr. m2 Koramic Modula dobbeltkrum tegltakstein fra forhandlers lager. Østlandet: fra kr. 128,- inkl. mva. Sør- og Vestlandet: fra kr. 134,- inkl. mva. Ta kontakt for ytterligere informasjon, telefon 22 07 26 00 eller besøk vår hjemmeside: www.wienerberger.no Tema Bøyer av for flytrafikken Det egginspirerte kontrolltårnet på Kristiansand lufthavn la grunnlaget for materialvalget, som måtte kunne bøyes for å skape den unike designen. Kontrolltårnet på Kristiansand lufthavn skyter 30 meter opp i luften. (Foto: Formica Group) 48 www.byggfakta.no T il kontrolltårnets kledning valgte Archus arkitekter og Wiig og Horgmo arkitekter VIVIX-paneler i fargen Storm, en dyp koksgrå nyanse. – Det er en ideell løsning for dette prosjektet. Platene kan lett bearbeides, bøyes og skjæres i ulike former og størrelser. Kontrolltårnet rager 30 meter over bakkenivå, og materialet vi skulle velge til kledningen måtte være lett, sikkert, allsidig og fleksibelt for at vi skulle kunne realisere designkonseptet, sier Roald Bakke hos Wiig og Horgmo. Også Honningsvåg Platene er utviklet sammen med arkitekter og fargekonsulenter, og gir et nytt perspektiv på fasadeplater. De leveres i rene farger med naturinspirerte og abstrakte mønstre, som gjør det mulig å skape en kledning med individuell design eller kombinere ulike materialer. – Begge teamene hos Avinor og Archus har brukt Formica-laminat tidligere i andre prosjekter, blant annet til kontrolltårnet i Honningsvåg og alle Statoil-stasjonene, sier Tor Henrik Sømme hos Archus. Formica mener panelene ikke bare er dekorative, men også gir arkitekter en mulighet til å understreke elementer og funksjoner, og skape noe som skiller seg ut i landskapet. Fortetting på 15 etasjer Fasadepanelene er også levert til Malmøs nye landemerke, boligblokken Bohus 5. I alt brukte entreprenøren Midroc rundt 3000 kvadratmeter med det lette og støtbestandige fasadematerialet. Høyblokken består av 54 leiligheter fordelt på 15 etasjer i bakgården til en eksisterende eiendom, helt i tråd med kommunens ambisjoner om å fortette byen for å møte befolkningsveksten. – Formica Group leverte ferdig tilskårede paneler, noe som gjorde arbeidet på byggeplassen mye enklere for oss. Panelene ble levert på en pall nøyaktig etter våre ønsker. Vi visste nøyaktig på hvilken pall hvert enkelt panel var, sier Mikael Carlsson, produksjonssjef hos Midroc Project Management. – Bohus har 6 mm tykke VIVIX-paneler. Panelene veier lite per kvadratmeter, og det gjør det enkelt å håndtere dem, sier Carlsson. Boligblokken Bohus 5 i Malmø kledd med 3000 kvadratme ter med lett og støt bestandig fasadema teriale. TRENGER DU Å JOBBE OPP I HØYDEN? Vi er her for å gjøre det trygt for deg når du skal jobbe i høyden. Vi har mange forskjellige lifter som kan hjelpe deg med dine behov enten det gjelder liftutleie i jobbsammenheng eller privat. Vi er ikke størst i bransjen, men vi garanterer at vi finner en lift som dekker ditt behov, også på kort varsel. Vår service begrenser seg ikke til åpningstiden – det er bare å ringe så gjør vi så godt vi kan for å hjelpe deg. «Hos oss er alle kunder like viktige, enten du kommer som privatperson eller representerer en stor entreprenør. Det betyr mye for oss at du er fornøyd og får jobben gjort.» • • • I tillegg til lifter tilbyr vi utleie av mye annet utstyr, blant annet: Lift / Stillas, minigravere og andre anleggsmaskin er, teleskop rucker / minikraner, vibroplater, byggmaskiner, letthus / toalett, strømaggregater, lys og strøm, hageredskaper, varme / avfukting, tineutstyr, piggeutstyr og betong sag / kjernebor. Ta kontakt for mer informasjon om våre produkter og tjenester! Tlf. 930 88 668 22 72 23 07 www.osloliftsenter.no post@osloliftsenter.no www.byggfakta.no 49 190 meter langt sjøbad 50 www.byggfakta.no (Ill.: Arkitekt Kristine Jensens tegnestue) Badenymfer fra hele byen vil strømme ned til Sørenga når byens flotteste sjøbad åpner i slutten av juni 2015. Sjøbadet blir et friskt tilskudd til øvrige badeplasser i Oslo, og den mest sentralt beliggende. Sjøbadet blir en flytende park på rundt fem dekar og er en forlengelse av parken på land ytterst på Søreng-utstikkeren. Det 190 meter lange sjøbadet vil tilby besøkende et 50 meter langt åpent basseng, et 200 kvadratmeter stort sjøbad, rekreasjonsområde med sitteplasser og trapper ned mot sjøen. Eget barnebasseng blir bygget inn i anlegget og anlegget vil som resten av Sørenga ha universell tilgjengelighet. www.byggfakta.no 51 Slik er det meningen at det nye sjøbadet i Bjørvika skal se ut når det er ferdig til sommeren. Den ytterste delen av anlegget er en flytende konstruksjon. Setter Oslo på verdenskartet Sørenga-utstikkeren i Bjørvika blir Oslos nye paradeanlegg som gir Oslo sentrum en ny åpning mot fjorden. Prosjektet har så langt gått på skinner. Tekst: Steinar Sund S ørenga Sjøbad skal bli et parkanlegg på 8,7 mål hvor halvparten ligger på land og resten i sjøen. Anlegget er ment å bli en møteplass der det er mulig både å slappe av og sole seg og ta et bad. Badeanlegget utgjøres av en flytende konstruksjon som ligger på sjøen. Her skal det bli både stupebrett, innvendig basseng med sjøvann og mange gode muligheter for både lek og sport. Med universell 52 www.byggfakta.no utforming blir det tilgjengelig for alle og det blir også tilrettelagt med åtte femti- meters svømmebaner. Anlegget skal være gratis i bruk og for mange blir dette trolig et godt alternativ til å dra ut til en av de mange øyene i Oslofjorden om sommeren. Bassenget er for dem som ikke kan svømme på dypet. Den er forsynt med en rampe som skal gjøre det enkelt å komme seg opp og ned av bassenget. Det er meningen at det skal være plass til et par tusen mennesker ute på det flytende anlegget. I tillegg er det planlagt et innvendig sjøareal med sandstrand og promenade på land som blir lokalisert mellom flyteanlegget og landsiden. Bjørvika-utbyggingen Sørenga-utstikkeren blir som et flytende badeanlegg det første i sitt slag i Norge. Bak prosjektet står Bjørvika Infrastruktur AS som arbeider med utviklingen av Bjørvika til et nytt byområde i Oslo Sentrum. Området er regulert som et 820.000 m2 stort nærings og boligareal. Badeanlegget er dermed bare en liten del av et enormt prosjekt. Daglig leder i Bjørvika Infrastruktur, Geir Lynnebakken forteller at prosjektet vil gi totalt rundt 20.000 arbeidsplasser og 5000 boliger på solrike tomter. – 30.000 mennesker vil bo og jobbe her. Dette blir en enorm by i byen, forteller han. Pr i dag er 26 prosent av det totale prosjektet, inkludert 700 boliger, ferdigstilt. Prosjektet omfatter også en ti til tolv meter bred og nesten tre kilometer lang promenade langs vannkanten sammen med det nevnte badeanlegget. Havnepromenaden skal knytte Bjørvika inn i byen og knytte Bjørvika inn i fjorden. – Det gjør vi for å åpne den flotte sjøfronten som Oslo har. Den har så langt vært ganske utilgjengelig for allmenheten, forklarer Lynnebakken. Sjøbadet blir lokalisert ytterst på Sørenga i en slags forlengelse av et grønt drag som går gjennom havnepromenaden. Små kanaler forbinder det flytende anlegget med resten av havneområdet slik at badeanlegget framstår som en øy. Den skal være 150 meter lang og 30 meter bred, totalt rundt 4000 kvadratmeter. – De har gjort en svært krevende ingeniørteknisk beregning slik at anlegget holder seg i vater og flyter i riktig høyde, sier han. Flytekonstruksjonen ble slept fra Fredrikstad til Bjørvika i fjor og slepet tok et døgn. Lynnebakken forteller at den ble dradd på plass i høst. Da det ble tappet vann i dokken viste det seg at merket som var satt der vannet skulle stå var 100 prosent riktig. Etter finjusteringen er det nå hundre prosent i water. Anlegget ble slept ut til Bjørvika i tre hoveddeler, tre firkanter som nå har blitt forbundet med hverandre. Den flytende betongkonstruksjonen blir nå kledd i treverk, en jobb som pågår i skrivende stund. Treverket skal festes med rundt 200.000 skruer. Lynnebakken forteller at anlegget er bygd i svært miljøvennlige materialer. Flyteanlegget er bygd med resirkulert armering, bærekraftig hugget treverk impregnert med rester fra sukkerproduksjon (kebony) og betongen er produsert med lave klimagassutslipp som følge av at mye sement er byttet ut med flyveaske. Under flyteren skal det henges opp masse taustumper som vil bidra med føde for fisk og skalldyr og mer liv i sjøen. – Vi er opptatt av miljø på alt vi gjør, forteller Lynnebakken. En stor berikelse God progresjon Badeanlegget skal etterpå forsynes med en del fasiliteter som sittebenker og solsenger slik at det skal være mulig å ligge i vinkel mot sola. Noen partier ligger også lavere, noe som letter adgangen til og fra sjøen. Lynnebakken forteller at anlegget skal stå klart til den siste uken i juni med snorklipping og offisiell åpning. – Noen restarbeider vil stå igjen, men det meste vil være på plass til da. Vi må prøve å ta i bruk byen og kan ikke vente til alt er klart, forteller han. Lynnebakken er ikke i tvil om at dette badeanlegget blir en kjempeberikelse til Oslo by og vil være med og sette Oslo på verdenskartet. Han tror ikke det er mange hovedsteder som har noe tilsvarende dette, et sjøbad midt i sentrum. Han er godt fornøyd med det arbeidet som har blitt gjort og forteller at prosjektet så langt nærmest har gått på skinner. – Det har vært gjort et godt stykke arbeid av flere leverandører som har bidratt, forteller han. Oslo kommune har blant annet laget et nytt avløpssystem for å ta overvann og spillvann. Vannkvaliteten i området er nå veldig god. Det har i følge ham heller ikke vært noen spesielle problemer underveis. – Alt har gått veldig bra, men det blir en hard innsats nå fram mot åpningen i sommer, sier han. Samtidig må de ha et ekstra fokus på driften. Så langt er det ingenting som tyder på at det blir noe problem. – Vi er der vi skal være, sier Lynnebakken. De er nå seks og et halvt årsverk som driver med alt fra politisk planlegging til prosjektering og drift. Dedikerte mennesker passer i følge ham på at alt går bra og han har stor tro på at dette blir et veldig godt prosjekt for byen. Fra Kråkerøy til Bjørvika Selve den flytende konstruksjonen ble bygd i Fredrikstad for et år siden av AF-Anlegg. Lynnebakken forteller at det var en svært krevende jobb der ingeniørene måtte være svært nøye med beregningene. Han er veldig fornøyd med den jobben som har blitt gjort. Utbyggingen vil være med og plassere Oslo på verdenskar tet og gjøre Bjørvika til en viktig møteplass for Oslos innbygge re. Et flytende bade anlegg av denne ty pen er unikt. www.byggfakta.no 53 – Vi åpner Oslos flotte sjøfront, som så langt har vært ganske utilgjengelig for allmenheten, sier Geir Lynnebakken. (Foto: Bjørvika Utvikling) Et gedigent spleiselag Det delvis flytende parkanlegget på Sørenga er bare en del av en stor utbygging av Bjørvika som skal bli en ny bydel i Oslo. Tekst: Steinar Sund “30.000 mennesker vil bo og jobbe her. Dette blir en enorm by i byen“ B ak prosjektet står Bjørvika Infrastruktur AS, som arbeider med utviklingen av Bjørvika til et nytt byområde i Oslo Sentrum. Det skal etableres en rekke nye boliger i området og det er i reguleringsplanen satt av totalt 820.000 m2 til nærings og boligareal. I tillegg er det satt av mye til park- og friområde. Badeanlegget er dermed bare en liten del av et enormt prosjekt. Boliger, arbeidsplasser og friområde Daglig leder i Bjørvika Infrastruktur, Geir Lynnebakken, forteller at prosjektet vil gi totalt rundt 20.000 arbeidsplasser og 5.000 boliger på solrike tomter. 54 www.byggfakta.no – 30.000 mennesker vil bo og jobbe her. Dette blir en enorm by i byen, forteller han. Pr i dag er 26 prosent av det totale prosjektet, inkludert 700 boliger, ferdigstilt. Prosjektet omfatter også en ti til 20 meter bred og nesten tre kilometer lang promenade langs vannkanten sammen med det nevnte badeanlegget. Havnepromenaden skal knytte Bjørvika inn i byen og knytte Bjørvika inn i fjorden. – Det gjør vi for å åpne den flotte sjøfronten som Oslo har. Den har så langt vært ganske utilgjengelig for allmenheten, forklarer Lynnebakken. Bjørvika er et av de største byutviklingsprosjektene i Norge noensinne. I reguleringsplanen som ble vedtatt i 2003 heter det at visjonen om Bjørvika som porten til Norges hovedstad skal fremstå som et uttrykk for moderne norsk bykultur og identitet i byggekunst, teknologi og bærekraftig byutvikling. Havnepromenaden I dag er både Langkaia og havnepromenaden langs Sørengautstikkeren under ferdigstillelse. Noen spe- sielle forhold gjelder for utformingen av de sentrale byrommene og møtet mellom vann og land i dette området. For Langkaia skal den gamle granittkanten bevares og være et synlig og karakterskapende element i utformingen. Brygger for øybåter skal utformes som en kontrast til den eksisterende Langkaia, og skal ha et lett preg. Elementer langs kaikanten skal harmonere med operaen. Havnepromenanden langs Sørengutstikkeren er utformet gjennom en bebyggelsesplan sammen med boligbebyggelse, uteoppholdsrom og gatestruktur på Sørengutstikkeren. Bredden på promenaden varierer noe. Bredest er den på vestsiden der den måler nesten 20 meter i bredde, mens den smalner av på østsiden og har der en bredde på ti meter. Et gedigent spleiselag Bjørvika Infrastruktur AS består av eiere fra Oslo S. Utvikling og havnevesenet som eier hver sin andel av selskapet. I tillegg til Bjørvika Infrastruktur AS, som Lynnebakken er daglig leder for, er det også etablert et annet selskap, Bjørvika Utvikling AS som eier av Bjørvika Infrastruktur AS. En av selskapets oppgaver er også å samle inn bidragene fra de ulike utbyggerne i form av et bidrag per kvadratmeter utbygd areal.. – Dette er et gedigent spleiselag, forteller han. Uteoppholdsarealer for boligbebyggelsen lokaliseres på land langs promenaden og organiseres som romsekvenser langs denne. Bygde flytende park Flytekonstruksjonen til Oslos nye flytende park og badeanlegg ble bygd av AF-gruppen i tørrdokken på Kråkerøy og deretter slept til Bjørvika. Tekst: Steinar Sund P rosjektleder Jarle Kristoffersen forteller at de brukte nærmere to år på hele prosjektet. Avtalen som AF-gruppen gjorde med Bjørvika Utvikling innebar prosjektering og bygging av en flytende park som blant annet skulle bestå av betongelementer. Konstruksjonen skulle utgjøre en viktig del av parkanlegget på Sørenga. Avtalen hadde en verdi på rundt 60 millioner kroner. Kontraktsarbeidet ble startet opp høsten 2013 og prosjektet var planlagt ferdigstilt vinteren 2015. Selve prosjekteringen gjorde de likevel ikke selv. – Det var Olav Olsen som konstruerte det for oss, sier Kristoffersen. Han viser til ingeniørselskapet Olav Olsen A/S på Lysaker, et selskap som blant annet driver med konstruksjonsteknikk. Kristoffersen kjenner ikke til at noe tilsvarende har blitt bygget andre steder, verken i Norge eller i andre land. Dermed hadde de litt problemer med å finne referanser for utbyggingen da de skulle sette i gang. Flytende parkanlegg finnes det riktignok noen av, men ingen med lignende dimensjoner som dette. 20 mann var engasjert i selve byggingen, som foregikk i tørrdokken på Kråkerøy i de gamle lokalene til Fredrikstad Mekaniske Verksted. Konstruksjonen ble laget av betongelementer. Kristoffersen forteller at anlegget er optimalisert i forhold til materialene. – Vi har holdt en miljøvennlig profil både når det gjelder alle materialene som er valgt både med hensyn til miljøforhold, gjenvinningsgrad og CO2-belastning, forteller han. Flyteanlegget er bygd blant annet i XPS, en spesiell type miljøvennlig isopor, resirkulert armering, miljøvennlig trevirke og miljøvennlig betong med mye flyveaske. En av de store utfordringene med byggingen av dette anlegget var å finne den riktige vekten, slik at anlegget ville flyte i riktig avstand til sjøbunnen. Dette har vært viktig under byggingen. En konstruksjon av denne typen er ikke daglig kost for noen. Heller ikke for AF-gruppen. www.byggfakta.no 55 – Fantastisk byutvikling Åpningen av Bjørvika mot fjorden gjør det mulig å skape nye fellesområder og attraksjoner samtidig som det åpner for mer urbant friluftsliv langs fjorden. Tekst: Steinar Sund B yråd for byutvikling i Oslo, Bård Folke Fredriksen, er veldig fornøyd med prosjektet i Sørenga og har stor tro på at det nye badeanlegget og den nye strandpromenaden vil bli godt mottatt blant byens innbyggere. – Dette blir utrolig flott og unikt for Oslo. Fjordbyen er et fantastisk byutviklingsprosjekt, sier han. Ren fjord gir muligheter Sjøbadet og flyteparken i Sørenga synes han var en svært morsom ide. En flytepark av denne typen er noe ganske unikt og viser også hva som er mulig å få til i dag ved hjelp av moderne teknologi. Han forteller at dette anlegget har vært en del av hele fjordbyplanen helt fra starten av. Byråden minner om at Oslofjorden for en god stund tilbake var svært forurenset. Den gangen var det naturlig nok aldri aktuelt å anlegge badeplasser eller sjøbad langs fjorden. – Men så fikk vi jo nye renseanlegg. I dag er indre Oslofjord så ren som den ikke har vært siden tiden før industrialiseringen, sier Fredriksen. Vekst skaper behov Byråden viser til at Oslos innbyggertall er i rask vekst og det er et stort behov både for nye boligtomter og nye fellesarealer. – Vi er nødt til å bedre rekreasjonsområdene i byen og anlegge nye grøntområder, fastslår han. Middelalderparken, som ble anlagt for ti år siden, er også et ledd i dette og er en av flere nye friluftsområder som har kommet opp i løpet av de siste årene. – Byens innbyggertall er i vekst, så vi må se hvor vi kan legge inn nye attraksjoner for urbant friluftsliv, sier Fredriksen. En ny bydel i sentrum – Dette blir virkelig noe helt unikt for Oslo, sier byråd Bård Folke Fredriksen fornøyd. (Foto: Geir Hasle) 56 www.byggfakta.no Badeanlegget i Sørenga og strandpromenaden er bare en del av den utbyggingen som nå pågår i Bjørvika. Byråden forteller at utviklingen av dette området i virkeligheten er en utvidelse av sentrum i byen. Oslo er i vekst og byen har behov for et større sentrum. Det totale arealet som er planlagt bygd ut i Bjørvika er på 809.000 kvadratmeter. Området skal etter planen preges av åpne byrom, fellesområder, solrike tomter og næringseiendommer. Fredriksen er opptatt av at det frigjorte området i Bjørvika skaper mange nye, store muligheter for byens innbyggere. I tillegg til at det åpner opp mot fjorden, frigjør det også noen av byens beste tomter og gjør det mulig å skape både næringsvirksomhet og nye boligområder. I tillegg sikrer de at området blir tilgjengelig for allment bruk. STILLAS OG TILDEKNING Hovedleverandør for Altrad Plettac ASSCO. www.westech.no • office@westech.no • Tlf. 51 56 49 41 g Vei o g g e l An 2015 8 dB Stan www.byggfakta.no 57 Nyttebilen Alle versjonene er 14 cm lengre enn forgjengeren i frontpartiet for å bedre sikkerheten for fotgjengere. (Foto: Daimler) Dreven på alle hjul Nye Vito leveres med forhjulstrekk og bakhjulstrekk. Dessuten er 4x4-varianten tilgengelig fra første kvartal i år. Den bruker samme systemet som i personbilprogrammet. D en nye Vito-generasjonen får Norges beste varebilgaranti med fem år/300.000 km. Bilen har nyheter som nytt utvendig design, nye motorer, mange nye sikkerhetssystemer, nytt interiør, høyere nyttelast og lavere driftskostnader. Pressemeldingen opplyser at det for første gang i dette segmentet leveres bil med forhjulsdrift og bakhjulsdrift i tillegg til 4x4-utgave. De forhjulsdrevne versjonene muliggjøres ved introduksjonen av en ny motor, OM 622, en 1,6-liters 4-cylindret turbodiesel- 58 www.byggfakta.no motor. Denne tverrstilte motoren kommer til Norge i Vito 111 CDI med 84 kW/114 hk. I tillegg kan Vito 111 CDI trekke inntil to-tonns tilhenger med en totalvogntogvekt på 4800 kilo. De forhjulsdrevne bilene leveres i kombinasjon med en 6-trinns manuell girkasse. Alle versjonene er 14 cm lengre enn forgjengeren i frontpartiet for å bedre sikkerheten for fotgjengere. Første Euro 6 Som tidligere blir den kjente motoren OM 651 brukt i de bakhjulsdrevne og i 4x4-utgavene av Vito. Denne motoren blir levert i tre ulike varianter. Vito 119 BlueTEC (190 hk) er den første varebilen i klassen som kan leveres i Euro 6-utgave. De to andre alternativene, 114 CDI (136 hk) og 116 CDI (163 hk), leveres inntil videre i Euro 5+-versjoner. Bilene utstyrt med OM 651-motorer kan leveres med en 6-trinns manuell Fører- og passasjersetet er lengre og seteryggen er større. Vito leveres med en rekke motorvarianter. girkasse, eller med en 7-trinns automatgirkasse som allerede er velprøvd i Mercedes-Benz Sprinter. Komfortnivå Dagens Vito er en varebil med et av markedets høyeste komfortnivå, og er av flere betegnet som varebilenes S-klasse. Den nye modellen er ytterligere forbedret. Fører- og passasjersetet er lengre og seteryggen er større. Interiøret i førerhuset er redesignet, og alle modeller kan leveres med tilt- og lengderegulering av rattet. Markedets sikreste Mercedes-Benz er kjent for å være tidlig ute med nytt sikkerhetsutstyr og nye programmer for sjåførassistanse. Nye Vito fortsetter denne utviklingen og introduserer som første varebilmerke aktiv parkeringsassistanse, nytt lyssystem, avstandsvarsling, blindsonevarsling, filholdervarsling og ryggesensor. I tillegg kan det leveres ryggekamera med informasjon om manøvrering. Som tidligere kommer selvfølgelig bilen med adaptiv ESP. Nye systemer som blir å finne som standard er: oppmerksomhetsassistent, sidevindassistanse og dekktrykksmonitor. I Norge vil også lys- og regnsensor inngå i standardutstyret sammen med radio. På listen over tilgjengelig tilleggsutstyr finner vi nyheter som: intelligent lyssystem; LED hovedlys som gir et bedre nattlys. Totalt 34 LED-dioder med gjennomsnittlig 10.000 timers levetid gir god totaløkonomi. Fjernlyset er adaptivt og tilpasser seg etter ulike hastigheter og forhold. Ryggevarsler er ikke nytt, men nå kommer den i en kombinasjon med ryggekamera. Der er det også en tilhengerpåkoblingsfunksjon, som assisterer føreren med å treffe rett på hengerfestekula. Etterisolering og nybyggisolering ved innblåsing i gulv, vegger og tak Kontakt oss på tlf.: 906 01 189 eller gå inn på www.isofiber.no www.isofiber.no www.byggfakta.no 59 (Foto: SINTEF Byggforsk) SINTEF Byggforsk Sandwichelementer – vær obs på fukt Ferdigisolerte bygningselementer gir raskere byggeprosess, men krever også tilstrekkelig fuktsikring. Vi har sett skader både på fasade elementer og isolerte elementer som bærende skillevegger mellom boenheter eller klasserom. Tekst: Sverre B. Holøs og Sivert Uvsløkk, SINTEF Byggforsk S andwichelementer har som regel svært langsom uttørking mot det fri eller til inneluft, enten det dreier seg om elementer i stål eller bærende elementer i betong eller massivtre. Isolasjonsmaterialer som mineralull, trefiberisole- “Elementproduksjon under fabrikkbetingelser sikrer normalt at elementene leveres fra produksjon med et akseptabelt fuktinnhold“ 60 www.byggfakta.no ring eller ekspandert polystyren vil ha plass til så mye vann at en større oppfukting i verste fall ikke vil kunne tørke ut i byggets levetid uten at det iverksettes omfattende tørketiltak. Uakseptable konsekvenser Våt isolasjon vil gi betydelig større varmetap i ytterkonstruksjoner enn tørr isolasjon. Av hygieniske grunner er det heller ikke ønskelig å ha fukt stående i lang tid i en konstruksjon, selv i bygningsdeler der de fleste materialene er robuste mot vekst av bakterier og sopp. Vinduer og dører vil ofte være laget av tre eller andre materialer som ikke tåler langvarig fuktpåvirkning uten skader. Transport, lagring og bygging Elementproduksjon under fabrikkbetingelser sikrer normalt at elementene leveres fra produksjon med et akseptabelt fuktinnhold. For å opprettholde denne kvaliteten er det nødvendig å sikre elementene mot nedbør under transport og på byggeplass. Nedbør kommer ikke alltid vertikalt, så det er nødvendig med beskyttelse også i sideretning. Beskyttelse av toppen av elementene vil i praksis lede vannet ned i vertikalfugene, og det er da risiko for at det ledes inn i elementene, eventuelt inn i bygget. Elementene må derfor enten tildekkes fortløpende mot nedbør, eller ha kontinuerlig beskyttelse mot vann på fire sider. tilfeller vil kunne drive inn ved slagregn uten å kunne dreneres effektiv ut igjen. Sandwichelementer med metallkledning på begge sider av en isolasjonskjerne, har spesielt utformede horisontalfuger som normalt har god nok tettet uten ytterligere overdekning. Vertikalfugene må normalt dekkes med et beslag. Regntettheten bør dokumenteres ved fullskalaprøving. Totrinns tetting Unngå tørkeskader Erfaring fra forsøk på tørking av sandwichelementer med bærende trevanger viser at tørking av elementene med sterk varme eller avfukting av innelufta har liten effekt på fuktigheten i isolasjonssjiktet, samtidig som det lett oppstår oppsprekking og delaminering av treverket på romsiden. Effektiv tørking krever et effektivt luftskifte inne i isolasjonssjiktet, noe som er krevende å oppnå. Den mest realistiske metoden for utbedring av større oppfuktinger kan derfor være å åpne elementene og fjerne isolasjon før gjenstående treverk tørkes med moderat avfuktet luft. Kostnadene ved dette vil være betydelige på grunn av elementenes bærende funksjon. Generelt anbefaler SINTEF Byggforsk totrinns tetting mot vind og nedbør, det vil si at veggen har et vindtett sjikt på utsiden av isolasjonslaget, og at denne vindsperra beskyttes av en ytterkledning med ventilert og drenert bakside. Sandwichelementer med overflater av betong eller metall brukes vanligvis uten annen fasadekledning, og i disse tilfellene er kvaliteten på fuger spesielt viktig. For betongelementer må horisontalskjøter utformes med en dryppnese over fugemassetettingen, og i vertikalfugene må fugemassen beskyttes av en list med et drenert hulrom bak for at regntettingen skal bli fullgod. Ventilering av isolasjonssjiktet anbefales ikke, da vann i de fleste “Generelt an befaler SINTEF Byggforsk totrinns tetting mot vind og nedbør. Det vil si at veggen har et vindtett sjikt på utsiden av isolasjonslaget, og at denne vindsperra beskyttes av en ytterkledning med ventilert og drenert bakside“ Fakta Det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader og prosjekteringsfeil i Norge, og dermed oppnå økt kvalitet og produktivitet. Kunnskap og kommunikasjon er sentrale stikkord. Systematisk kunn¬skapsformidling og erfaringstilbakeføring vil kunne gi samfunnsøkonomiske besparelser i milliardklassen. SINTEF Byggforsk ønsker med artikkelserien «Unngå byggskader» å fokusere på temaene byggkvalitet, byggskader og byggeprosess. Artikkelserien vil formidle råd om hvordan man sikrer bruk av riktige løsninger, materialer og konstruksjoner med Byggforskseriens anvisninger som fundament. Byggforskserien – Byggenæringens kvalitetsnorm Byggforskserien er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra SINTEF Byggforsks egen og byggenæringens praksis og forskning. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), og er et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene. Se http://bks.byggforsk.no/ www.byggfakta.no 61 Produktnyheter Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: red@byggfaktamedia.no Vanntett 36 V-batteri Check & Go kuttsikkert Først kom 6,0 Ah-batteriet til 18 volts-verktøyet. Nå introduserer Bosch et robust, bærekraftig og vanntett 36 V 6,0 LI-batteri til profesjonelle verktøy- og parkmaskiner. Batteriene er utstyrt med Bosch CoolPacktemperaturstyring med høy effekt og lengre levetid. Kapasitet og driftstid med den nye batteriteknologien er sammenlignbar med bensindrevne maskiner, men med den fordelen at den bråker halvparten så mye og har lavere driftsomkostninger. Ytterligere fordeler er rask oppladning, 42 minutter, og en design som gjør at batteriet tåler et fall fra to meters høyde. Det er lansert en nyvinning innen kuttbestandige hansker. Honeywell er først ute med å kombinere kuttytelsesnummer iht. EN 388 i et lett lesbart format med et fargekodesystem for å hjelpe sikkerhetsansvarlige med å avgjøre bare med et blikk at arbeiderne er iført riktig beskyttelse for deres nivå av kuttskaderisiko. Dyneema fiber brukes til å gi høy kuttmotstand i nivå 3 og 5, kombinert med en attraktiv og moderne design for å oppmuntre til arbeidstakernes aksept og bruk. Ny børsteløs kompaktmaskin Milwaukee lanserer tre nye kompakte børsteløse maskiner i M18 serien som leverer over 50 prosent lengre driftstid enn maskiner med vanlige børstemotorer. Verktøyene er rettet mot profesjonelle håndverkere med oppgaver som ikke krever den ultimate kraft som bare toppserien M18 FUEL kan levere. Den nye BRUSHLESS-serien inkluderer den kompakte M18 børsteløse bor/skrutrekken BLDD M18, M18 BLPD slagbormaskin og slagskrutrekkeren M18 BLID. Ekstrem isolasjon GLAVA lanserer en ekstrem nyhet for isolasjon av slankere konstruksjoner denne våren. Jo lavere lambdaverdi, desto bedre isolasjonsevne. GLAVA etablerte en ny standard i bransjen med Proff 35. I første halvår 2015 blir også Extrem 33 til 32. Lambda 32 gjør det mulig å bygge med slankere konstruksjoner. Det samme gjelder produktutviklingen av Trollveggen, som har gjort modulbygging av grunnmur enklere. Varmekamera på mobilen Therm-App gjør Android smarttelefoner til kraftige varmekameraer, med høyoppløselig termografibilde (384X288 pixels) og lang rekkevidde, og meget godt nattsyn. Therm-App er den første virkelig gode løsning for sammenslåing av Android Smartphones verden med termografi-verdenen. Den lette og kompakte enheten passer flere telefonmodeller. Det kan også monteres på et hvilket som helst stativ eller kamerahåndtak ved hjelp av standard kamerafeste. Med sitt utskiftbare objektivsystem, viser enheten fjerntliggende mål gjennom sitt «tele»- objektiv (19 mm), og et bredere syn gjennom sin 6.8 mm vidvinkel-linse, som kan brukes inntil noen få centimeters avstand. 62 www.byggfakta.no Produktnyheter Behagelig på kne Enklere tetning Waterloo kneputer av Evazote-skum er ergonomisk utformet og kan brukes i alle MASCOTs bukser med knelommer. Kneputene er sertifisert i henhold til EN 14404, type 2, klasse 1, som er standarden for knebeskyttelse til arbeid i knelende stilling. Mye arbeid på kne stiller krav til buksenes ergonomi. MASCOTs bukser har en spesiell konstruksjon i knehasen, som gjør at det ikke hoper seg mengder med stoff der når brukeren står på knærne. De aller fleste buksene har innstikk for kneputene ovenfra som så lukkes med borrelås. Aqua Blocker er et helt nytt produkt på markedet for å tette tak, balkonggulv, rørgjennomføringer, fundament, sprekker i betongkonstruksjoner, hagedammer og trapper. Tetningsmassen kan festes på både kalde og fuktige underlag og de fleste materialer som papp, betong, blikk, tre, plast osv. Produktet er overmalbart, krever ingen forhåndsblanding og påføres med rulle eller pensel. Bostik Aqua Blocker er SMP-basert, og gir derfor svært lave utslipp. Den oppfyller kravene for EC1 i samsvar med EMICODE. Langlivet boltepistol Hilti lanserer boltepistolen DX2. Det kompakte designet gjør at man kommer til når det er trangt og ergonomien gjør den velbalansert å bruke. Med et ekstremt robust og slagfast skall er DX2 laget for lang levetid under røffe forhold. Det er ikke noe behov for boring og innfestinger gjøres i løpet av sekunder. Boltepistolen gir minimalt med støv, lave vibrasjoner og lavt lydnivå sammenliknet med boring. Hilti Clean-Tecpatroner er foreløpig eneste på markedet uten bly eller tungmetaller. Ny skoproduktfamilie Den nye produktfamilien Sievi Viper er en nesten sømløs, strømlinjeformet skokonstruksjon. Materialet i overdelen er i pustende og vannavstøtende mikrofiber, og det luftige 3D-dry-fôret øker pusteevnen. Verneskoene er utstyrt med tåhette, enten i lett kompositt eller aluminium. Det finnes også sko med spikertrampvern i stål, som gir den beste beskyttelsen mot skarpe gjenstander. Alle såleløsninger er laget av FlexStep-materiale for bedre støtdemping. Ny, kompakt bajonettsag DEWALTs kompakte bajonettsag, DCS387 er utviklet med henblikk på håndverkere som har behov for en portabel og lett sag. Den har kort lengde (363 mm) samtidig som den er en av de lettest oppladbare bajonettsagene i sin kategori. Sagen gir god tilgjengelighet på steder hvor det normalt er vanskelig å komme til, samtidig som den er komfortabel i det daglige arbeid. Det ergonomiske designet og den sentralt plasserte motoren gir god balanse, kontroll og nøyaktighet ved bruk. www.byggfakta.no 63 Produktnyheter Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: red@byggfaktamedia.no Mest holdbare hullsag Inspirert av sin navnebror, bulldoseren, er Milwaukees Hole Dozer den mest holdbare hullsagen på markedet – utviklet for å levere holdbarhet til de mest krevende oppgaver. Tennenes konstruksjon og levetid er viktige faktorer for hullsager, og optimal design sikrer beste ytelse i både myke og harde materialer i ulike tykkelser. Milwaukees nye hullsagsortiment leveres med Rip Guard, den kraftigste tanngeometrien på markedet med livstidsgaranti mot ødelagte tenner. Robustor vernesko i Norge Skoene til Robustor er utviklet i samarbeid med ortopeder og har et design og utseende man ikke trenger skjemmes av. Robustor har et bredt sortiment; fra Streetwear til mer tradisjonelle vernesko, og finnes i både luftige og varmeisolerende varianter. Robustor er etablert i Norge via selskapet Robustor Norge (Torab AS), og holder til på Karihaugen i Oslo. Hvorfor skal ikke profesjonelle brukere ha en god komfort i hverdagen, spør man der. Pumpbare gulv Webers nye serie pumpbare gulvprodukter er utviklet i samarbeid med gulventreprenører for skandinaviske forhold. CO2utslippet i produksjonen er redusert med opp til 35 prosent, og alle gulvproduktene har EPD-sertifisering (Environmental Product Declaration). De nye produktene gir mindre friksjon og er raskere å legge ut. Samtidig er materialforbruket lavere og tørketiden redusert. Produktene er i hovedsak beregnet på å pumpes med pumpebil. Det er et lukket system, gir ingen støvplager og reduserer avfallsmengden betraktelig sammenlignet med avrettingsmasse i sekk eller bigbag. 64 www.byggfakta.no Arbeidstøy av eukalyptus MASCOT er ute med arbeidsklær laget av naturfiberen Tencel®. Stoffet utvinnes fra eukalyptustrær og er derfor hundre prosent naturlig. Produsenten sier at det ikke bare er supermykt når det er vevd til stoff, men også fukttransporterende og temperaturkontrollerende. Stoffet kjennes mykt, glatt og kjølig mot huden. Tencel® er 50 prosent mer absorberende enn bomull. Produktutvalget spenner over overaller, bukser og arbeidsjakker. Plaggene finnes i både ensfargede og tofargede varianter. Lett sag for alle Stihls nye motorsag MS 193 C-E tar over for den populære 192-modellen, og tilbys nå også med Stihls egenutviklede 2-MIX-motor. Sagen er komfortabel og lett med sin vekt på kun 3,5 kg. Motoren er miljøvennlig og sparsommelig og med en god gange. Den reduserer drivstofforbruket samtidig som den gir et høyt dreiemoment og rask akselerasjon, i følge produsenten. På lovlig vis Skal forenkle midlertidig ansettelse Tekst: Advokat Arnfinn Jensen ADVOKATFIRMAET FØYEN TORKILDSEN F or mange er reglene om midlertidig ansettelse vanskelige å forholde seg til. Regjeringen har nå fremmet et omdiskutert forslag om forenkling. Regjeringen la i desember 2014 frem et forslag om flere endringer i arbeidsmiljøloven. Det kanskje største endringsforslaget er en generell adgang til midlertidig ansettelse. Med generell adgang menes at arbeidstakere kan ansettes midlertidig uten at arbeidsgiver behøver å vise til noen nærmere begrunnelse. Dette er i motsetning til dagens ordning, hvor arbeidstakere bare kan ansettes midlertidig på bestemte vilkår. Det er foreslått at ansettelser kan skje på generelt grunnlag i inntil 12 måneder. Videre er det viktig å merke seg at forslaget kommer som et supplement til dagens grunnlag for midlertidig ansettelser. Noen viktige begrensninger Den generelle adgangen kombineres imidlertid med tre typer begrensninger. For det første gjelder det en såkalt karanteneperiode mot å ansette nye arbeidstakere til å utføre arbeidsoppgaver av samme art. Begrensningen er først aktuell dersom arbeidsgiver velger å avslutte arbeidsforholdet etter avtaleperiodens slutt. Det gjelder da et forbud mot å ansette arbeidstakeren eller en ny arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag i 12 måneder. Riktig nok gjelder begrensningen bare arbeidsoppgaver av samme art. I karanteneperioden kan det altså ansettes arbeidstakere midlertidig til å utføre andre arbeidsoppgaver annet sted i virksomheten. Det er for det annet foreslått en kvote for hvor mange som kan ansettes midlertidig på generelt grunnlag. Regjeringen har foreslått at grensen settes ved 15 prosent. Likevel er det grunn til å merke seg at det er foreslått at samtlige virksomheter skal ha anledning til å ansette minst én arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag. Endelig skal det ikke være adgang til å inngå individuell avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for dem som ansettes midlertidig på generelt grunnlag. Bakgrunnen for dette er at regjeringen tar sikte på å fremme forslag om en slik begrensning i en egen proposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven i tilknytning til forslag om endringer i arbeidstidsreglene. tementet er det hensynet til arbeidstaker som er den viktigste årsaken for endringsforslaget. Tanken er at midlertidige ansettelser skal virke som et springbrett inn i arbeidslivet. Endringsforslaget er likevel ikke bejublet av alle. Blant annet har en rekke arbeidstakerorganisasjoner og Arbeidstilsynet uttrykt skepsis. Kjernen i kritikken er at forslaget svekker arbeidstakers stillingsvern. Det er også fryktet økt brukt av midlertidige ansettelser i økonomiske nedgangstider. Arbeidstilsynet har i tillegg uttrykt bekymring for at utvidet adgang til midlertidige ansettelser vil øke risikoen for arbeidsulykker. For arbeidsgiver vil en generell adgang til midlertidig ansettelse gi økt fleksibilitet og konkurransedyktighet i markedet. Tidligere har arbeidsmiljølovens snevre adgang til midlertidig ansettelser ført til at arbeidsgiver har vegret seg for å ta på seg større oppdrag med kort varighet. En generell adgang gir imidlertid arbeidsgiver en annen fleksibilitet og kapasitet til å håndtere slike oppdrag. I tillegg gis bedriftene et større handlingsrom i situasjoner hvor det langsiktige behovet for arbeidskraft kan være usikkert. Arbeidsgiversiden er derfor jevnt over positiv. NHO har i sitt høringssvar vist til en undersøkelse blant egne medlemmer. Her oppgir to av tre medlemsbedrifter å ha et udekket bemanningsbehov i avgrensede perioder. Videre har nær 60 prosent av medlemsbedriftene sagt at de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere adgang til midlertidig ansettelse. Arnfinn Jensen. Blir forslaget vedtatt? Regjeringen ble i mars 2015 enige med støttepartiene KrF og Venstre om endringsforslaget. Støttepartiene har i liten grad begrenset regjeringens opprinnelige forslag. Det er enighet om en generell adgang til midlertidig ansettelse, og begrensingene er de samme som opprinnelig ble foreslått av regjeringen. Det er også ventet at endringsforslaget blir vedtatt som lov innen kort tid. Hva vil forslaget bety? Forslaget innebærer uansett en relativ bred utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse. I følge depar- www.byggfakta.no 65 Aktivitetskalender for byggebransjen 6.– 10. mai 2015 6.– 7. mai 2015 Vei og Anlegg 2015 Exporama, Hellerudsletta www.veioganlegg2015.no ELMESSEN 2015 UTSATT Tromsø Fløyahallen www.elmessen.no 3. FutureBuilt 2015 8.– 9. ELMESSEN 2015 juni 2015 september 2015 Drammen/Oslo www.futurebuilt.no 9.– 13. september 2015 NordBau 2015 Neumünster www.nordbau.de 13.– 14. ELMESSEN 2015 14.– 18. Bygg Reis Deg 2015 oktober 2015 oktober 2015 Trondheim, Scandic Lerkedal www.elmessen.no Norges Varemesse, Lillestrøm www.byggreisdeg.no Stavanger Forum www.elmessen.no Nytt sted, på norsk, som gir oversikten over alle fagmesser i Tyskland. www.messerityskland.no www.byggfakta.no/events Savner du en messe eller et arrangement på denne listen? Tips oss på: red@byggfaktamedia.no Standnr. B 12 Vi dekker hele Norge, fra Aust-Agder i sør til Finnmark i nord. Vi produserer forskjellige typer sand, singel, stein, pukk og grus – og selger både til industriformål og privatpersoner. TRYGGHET OG KVALITET SIDEN 1972 Fra Mandal i sør til Svalbard i nord – LLENTAB er din solide partner! Med vårt nyåpnede kontor i Lofoten er vi stolte over å kunne si at vi leverer kontorbygg, næringslokaler, lager, idrettshaller, produksjonslokaler og flere typer stålbygg av høy kvalitet til hele landet. Flere hundre norske virksomheter trives allerede godt i et stålbygg fra LLENTAB – kontakt oss for en prat om hva vi kan gjøre for deg! OSLO • BERGEN • TRONDHEIM • LOFOTEN • Tlf 977 07 300 • LLENTAB.NO
© Copyright 2024