Soningskøen skal bøtes med moduler

B
NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN
NR. 6-2015
GFAKTA
YG
30 ÅR
B
1
5
19
85 20
GFAKTA
YG
30 ÅR
1
5
19
85 20
«Byggfa
kta vise
r
vei for å
løfte all
e
bygg i N
orge.»
Ida Spje
lkavik,
politisk
rådgiver
i Zero
Soningskøen skal
bøtes med moduler
side 8
Områdevise nullutslipp
side 18
Reitans bot og bedring
side 36
Fornebuporten=2,5 milliarder
side 50
Halton SAFE System
KOMPLETT SYSTEM FOR STYRING AV BRANNVENTILASJON.
– Opp til 200 brannspjeld og 200 røykvarslere.
– Enkel installasjon, enkelt brukergrensesnitt samt automatisk test og rapportering.
– Mulighet for integrasjon med BMS, fjernstyring og fjernsupport.
HSM
FDT
FDI
HSL/ HSP
ROM OG KANAL
RØYKVARSLER
For mer informasjon kontakt oss på tlf: 23 26 63 00 eller e-post: halton.no@halton.com
Enabling Wellbeing
halton.com
Sana Bygg AS - din leverandør av data- og
installasjonsgulv, samt amfioppbygginger
Sana Bygg AS installerer i underkant av 20.000m2 med installasjonsgulv på Oslo Lufthavn Gardermoen av typen gulv som er utviklet
for vannbåren varme/kjøling.
Østre Aker Vei 203, 0975 Oslo
Telefon 23 19 19 80 - Telefax 22 61 63 12
www.sanabygg.no
Kampanjetilbud på et
begrenset antall biler
Nye Vito – med forhjulstrekk
Komplett bil med høyt utstyrsnivå til gunstig pris
Nå
kun
299.900,-
Audio 10 med Bluetooth® musikk streaming
og handsfree mobiltelefoni
eks.
mva.
Et utvalg standardutstyr:
• Webasto vannvarmer med fjernkontroll
• Multifunksjonsratt i skinn
• Radio med Handsfree og streaming
• Tilhengerfeste
Komfort førersete med dobbelt
passasjersete
Les mer på kampanje.mercedes-benz.no/vito
Kvalitet i arbeid
Tilbudet gjelder ut juni 2015. Pris inkl. lev. Oslo.
Forbruk blandet kjøring: 0,63 liter pr/mil. CO2-utslipp: 169 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.
Webasto vannvarmer med fjernkontroll
• Skyvedør begge sider
• Mørke ruter
• Vinterhjul
Fast tilhengerfeste
Byggfakta Docu AS
Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss
red@byggfaktamedia.no
Telefon sentralbord: + 47 69 91 24 00
Leder
Ansvarlig redaktør
Pål Engeseth, 69 91 24 40
ple@byggfakta.no
Juni 2015
Terrormålet kan bli
tidenes fortetting
Redaktør
Geir Hasle, 69 91 24 33
gha@byggfakta.no
Journalist
Tore Kubberød, 69 91 24 52
tku@byggfakta.no
Etter terroristens ugjerning har Norge fått tidenes fortettingsprosjekt i fanget. Regjeringskvartalet kommer i tillegg til å bli arena for tidenes omkamper. Vi kan forberede oss
på mer hurlumhei enn vi hadde rundt Operaen, Nasjonalmuseet og Munch-museet til
sammen. Noe annet vil være unorsk.
Teamleder
Merethe Brattsti Songli, 69 91 24 29
mbr@byggfakta.no
Seniorkonsulent
Solveig Storlien, 69 91 24 41
sgs@byggfakta.no
Maktens høyborg skal tidligst stå ferdig i 2025, til en pris ingen ennå kan anslå. Men
premissene er gitt. 5700 arbeidsplasser fordelt på oppimot 200.000 kvadratmeter. De sju
visjonene for nytt regjeringskvartal er blitt møtt med det meste, fra undring til motstand.
Markedskonsulent
Anita Sohlman Lund, 69 91 24 53
asl@byggfakta.no
E-postadresse:
Adminstrasjon; post@byggfaktamedia.no
Annonser; annonse@byggfaktamedia.no
Abonnement; abo@byggfaktamedia.no
Internett-adresse: www.byggfakta.no
Jan Tore Sanner har lovet åpenhet, og invitert til bred debatt. Det har han utvilsomt fått,
for et regjeringsbygg står sjelden på utbyggingslisten. Kvartalet handler om noe langt
viktigere enn bare å gi ansatte fysisk tilhold. Bygningen(e) kommer til å ta bolig i nordmennenes sjel og sinn, som et visuelt uttrykk for maktens forhold til innbyggerne. Og det
for lang tid framover. Arbeidet med den statlige reguleringsplanen er i gang med sikte på
vedtak neste år.
Kommentator Jon Rognlien i Dagbladet har skrevet at høyblokkforslagene på nåværende
tomt ikke bare vil glede utførende arkitekter og bestillende politikere, men også utførende
terrorist. Vi kan regne med at konkrete forslag om spredte lokaliseringer snart kommer.
Årsabonnement:
I Norge: kr. 745,-.
Utenfor Norge: kr. 895,-.
Løssalg eksl. porto: kr. 79,Produksjon og layout:
Svenska Media Docu AB,
tlf. +46 651-150 50
Trykk: V-TAB Vimmerby.
ISSN 1893-935X (trykt utg.)
ISSN 1893-9368 (online)
30. årgang.
Utgiver: Byggfakta DOCU AS.
Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA.
Forsidefoto: Shutterstock
Byggfakta synes ikke at terroristen skal gis gleden av et omplassert regjeringskvartal. Det
finnes ingen bedre måte å hedre de tapte livene på enn å plassere et nytt regjeringskvartal
nettopp der hvor han plasserte bomben. Det man vil, får man til, både sikkerhetsmessig
og byggteknisk.
Vi noterer et pluss for Solberg-regjeringen, som peker standhaftig på samlet løsning der
bomben eksploderte, og ikke ønsker å la seg jage til et annet sted av en terrorist. Ville
­britene ha flyttet sitt Westminster hvis det ble sprengt? Eller amerikanerne sin Capitol
Hill?
GEIR HASLE
redaktør
OPPLAGSKONTROLLERT
å
Best i byen p
LISTVERK
r
over 300 profile
på lager
Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.
Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo.
Felles: Telefon 23 39 36 00. E-post: post@thaugland.no
Proffenes valg i over 100 år!
www.byggfakta.no
5
18
14
Innhold
FASTE SPALTER:
50-57 | TEMA ANLEGG: FORNEBUPORTEN
8 | FENGSLENE BLIR IKKE SOM FØR
12 | TRESKALLE MIDT I MATERIALKAMPEN
48 | TALLKNUSERIET
14 | LITE SEXY ENERGISPARING
58 | NYTTEBILEN
18 | NÅ KOMMER NULLUTSLIPPSOMRÅDENE
62 | PRODUKTNYHETER
26 | TYSK SUKSESS I BØK
65 | PÅ LOVLIG VIS
32 | MASKINREGISTERET ER ET KRAFTIG VÅPEN
66 | AKTIVITETSKALENDEREN
36-49 | TEMA BYGG: NÆRINGSBYGG/OFFENTLIGE BYGG
100% vann- og radontett
Rapidflex
Enkelt og effektivt for hindring av vann- og radongjennomtrengning. Membranen blir umiddelbart berøringstørr, slik at
videre arbeid med bygg/anlegg ikke blir berørt.
Vannbasert og miljøvennlig uten farlige avgasser.
Bruksområder
konstruksjoner under bakkeplan
for kjellere og underetasjer, gulv og vegger
■ støttevegger
6
tak i henhold til ETAG 005
balkonger og dekket tak
■ etablering av vannmagasin og dammer
www.pazkarnor.com
e-post: post@pazkarnor.com
tunneler og kanaler
veier, broer og fundamenter
■ radonsikring av bygninger og grunnflater
■
■
■
■
■
■
www.byggfakta.no
Vi gir deg privatpersoner
i kjøpsmodus
Lokal markedsføring for håndverkere og leverandører med fagkunnskap
Du når de som har:
- søkt om byggetillatelse
- kjøpt tomt
- tilbygg
Flyttet til:
- enebolig
- tomannsbolig
- rekkehus
Hotte leads til nye kunder i kjøpsmodus
Norske fengsler
blir ikke som før
Et enormt vedlikeholdsetterslep gjør at
modulbygg får innpass i fengselsvesenet.
Denne gang blir de permanente.
Tekst: Geir Hasle
S
tatsbygg har utlyst to anbud for bygging av to
modulfengsler for å bøte på et kjempemessig
vedlikeholdsetterslep ved Oslo fengsel, Ullersmo fengsel og Ila fengsel. Modulfengslene
vil fungere som erstatningskapasitet, og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har bestemt at de skal plasseres på området til Ullersmo fengsel og Indre Østfold
fengsel, Eidsberg avdeling. Statsbygg er byggherre, og
derfra får Byggfakta vite at ferdigstillelse er avhengig
av finansiering. Modulbyggene har en tidsramme på
overtakelse innen 19 måneder etter besluttet finansiering.
– Vi får en ­raskere
løsning enn ved å
bygge ­tradisjonelt,
uten at modul­
prinsippet blir ­
synlig, sier Jenny
­Furseth, prosjektleder
i ­Statsbygg.
Graverende og helsefarlig
Deler av bygningsmassen i fengsels-Norge er egnet til
bekymring for å si det mildt. Flere har ropt varsku om
forholdene. Siste ut var bydelsoverlegen i Oslo, som
i desember i fjor ville stenge avdeling A, den såkalte
«Botsen» i Oslo fengsel. Tilsynsrapporten avdekket
forfalne bygg, manglende ventilasjon og store mengder
muggsopp og fukt.
Tilstandene i fengselsbygget fra 1850-årene ble beskrevet som graverende og helsefarlige, og bydelsoverlegen
ga streng frist for å utbedre forholdene.
Ass. regiondirektør i Kriminalomsorgen, Stig Storvik,
uttalte til VG at det haster med å få på plass erstatningsplasser for avdeling A, og pekte på mulighetene
for modulbygg på Ullersmo og i Eidsberg – som han
mente ville bli midlertidige.
96 celler hver
Og modulfengsler blir det, men da som permanente.
Prosjektleder Jenny Furseth i Statsbygg sier at det er
utlyst konkurranse på to modulbygg innenfor murene
på Ullersmo og Eidsberg (med opsjon på et tredje).
De blir hver på nær 6000 kvadratmeter i tre etasjer,
tilnærmet like, og med 96 celler hver.
At valget falt på modulbygg har selvsagt med den
prekære erstatningskapasiteten å gjøre.
– Vi får en raskere løsning enn ved å bygge tradisjonelt,
uten at modulprinsippet nødvendigvis blir synlig, sier
Furseth, og legger til at det sikkerhetsmessige blir like
godt ivaretatt i et modulfengsel som i et vanlig.
Hvor mye dette vil koste, vil hun ikke ut med. Heller
ikke kostnadsrammen.
– Vi har utlyst prosjektet, og så får vi tilbud.
Bergen og Kongsvinger
Modulene i Bergen fengsel er den gamle historien om den midlertidige løsningen som
ble varig. (Foto: Bergen fengsel)
8
www.byggfakta.no
Modulfengsler er ikke noe nytt i Norge. Fengslene i
Bergen og Kongsvinger fikk dem i 2005.
Modulene i Bergen er den gamle leksen om midlertidig
bygg, som ble permanent, omtrent som brakkeskolene.
De ble satt opp i 2005, og skulle stå i tre år. Men de
er der imidlertid fortsatt, og framstår som et svakere
bygg. Bergensmodulene vurderes ikke som rømningssikre, det er lettvegger mellom cellene, ikke betong.
Etter det Byggfakta forstår, er det i tillegg fukt- og
muggproblemer, som følge av lekkasjer fra badene.
Modulene ble ikke satt opp for å stå i mange år, og
ingen vet hvor lenge de kan bli stående.
Også i Kongsvinger fikk modulbygget fra 2005 en
levetid på tre år, men ble ombygd til en permanent
løsning. Fengselsleder Gaute Enger betegner det som
en «oppgradert containerrigg», som tilfredsstiller kravene. Det dreier seg om et stålbygg, som er etterisolert
på utsiden med påbygd saltak.
Med de to nye i Eidsberg og Ullersmo er forutsetningene ganske annerledes. De to modulfengslene er
planlagt som permanente i utgangspunktet. Der går
hovedforskjellen, i tillegg til at de nye blir større.
Situasjonsplanen for ­Indre Østfold ­fengsel,
Eidsberg avdeling. ­Modulbyggene i gult.
www.byggfakta.no
9
ANNONSE
Byggevarene skal
fram, uansett
Mellom bakkar og berg har vi nordmenn bygd i århundrer. Vi liker å bo der ingen skulle tro
at noen kunne bo. Ofte betyr det lange distanser mellom hvor byggevarene kan kjøpes og
byggeplassen. Gode logistikkløsninger er derfor helt avgjørende i vårt langstrakte land.
M
ed litt hjelp blir transporten enklere. Alle jobber er
forskjellige, og krever ulike transportløsninger ut ifra
mengden materialer og utstyr som skal brukes. Hos
Byggmakker finner du flere løsninger som passer forskjellig typer
prosjekter, både lastebiler, tilhengere – og til og med helikopter.
Byggmakkers logistikkløsninger gir «levert på døra» en ny betydning.
BYGGE PÅ VIDDA?
Byggmakker Helikopterfrakt gjør det enkelt å frakte materialer til
utilgjengelige byggeplasser. Helikopteret gjør jobben lekende lett.
Materialene løftes fra nærmeste vei og ut til byggeplassen når det
passer deg best, og frigir samtidig mye verdifull tid. Et helikopter
løfter 900 kilo i slengen og kan frakte opptil 20 tonn i timen,
avhengig av avstanden mellom laste- og losseplassen. Det tilsvarer
et helt trailerlass med trelast.
– I år skal vi gjøre et prosjekt i Skjækra, som er langt inn på fjellet
i Steinkjer området. Dit er det ikke lett å kjøre, så da skal vi nok få
brukt helikopterservice godt. Vi gleder oss til å teste dette, sier en
begeistret Stein Rudi Dahl hos totalentrepenør Fuglesang Dahl.
Byggmakker Helikopterfrakt er mer kostnadseffektivt enn mange
tror. Ta kontakt med din lokale Byggmakker for å vurdere om dette
Byggmakker Proff
er løsningen for ditt neste prosjekt. Det er godt mulig det ikke er
helt på vidda og benytte helikopter.
DU RINGER, VI BRINGER. PÅ LASTEBIL.
Store jobber krever mye materialer og utstyr. På slike prosjekter
kan Byggmakker levere varene hjem til deg eller til byggeplassen
ved hjelp av varebiler eller lastebiler i ulike størrelser.
– En av grunnene til at vi har handlet hos Byggmakker siden 1987
er utkjøringstilbudet deres. De kommer når du ringer, og de får
ANNONSE
Å BYGGE I
FJELLHEIMEN
alltid ut varene. Trenger du bil med lang kran så ordner de det,
de finner løsninger. Det kan kanskje virke uviktig, men det løser
noen ganger utfordringer for små firmaer som vårt, forteller Gisle
Borgen fra Torkildsen og Borgen AS.
Bilene hos Byggmakker har ulik størrelse og krankapasitet,
men Byggmakker forsøker alltid å stille med den mest
hensiktsmessige. Har du spesielle behov? Del de med oss, så skal
vi gjøre vårt beste for å tilrettelegge.
HAR DU HENGERFESTE ORDNER VI RESTEN
Store ting trenger stor plass, og byggevarer er ikke bestandig
like lett å pakke ned i bagasjerommet. Det løser seg for hos
Byggmakker får alle selvfølgelig låne tilhenger gratis, også
privatkunder. En god handleopplevelse er ikke bare på varehuset
men opplevelsen hele veien til jobben er gjort.
– Byggmakkers transportfolk tilpasser seg det meste av behov,
og det er viktig. Det er vanskelig å slå transportløsningen til
Byggmakker, slår Byggmester Ole Harald Røisehagen på Skattum
fast.
Det er krevende å bygge i Norge,
men ikke gjør det mer krevende
enn nødvendig. Overlat noen av
utfordringene, som logistikk av
materiell, til Byggmakker. På denne
måten kan du konsentrere deg om det
som er viktigst: å lage et solid bygg.
Hyttebygging kan være krevende.
Det bygges gjerne på steder med
utfordrende terreng og enkel veistandard,
kombinert med store værvariasjoner.
M
ed god planlegging og
kommunikasjon blir
hytteprosjekter mer
effektivt og til glede for alle
parter. Firmaet Øverbygg AS på
Snåsa har levert hytter og hus
helt siden 1990, og er spesialist
på laftede byggverk.
– For oss i Byggmakker er det
veldig spennende å få være
leverandør til Øverbygg, sier
Bjørn Åsheim i Byggmakker
Gipling.
Øverbygg har en sentralavtale
med Byggmakker slik at de
har fleksibilitet for leveranser
i fjellheimen så vel som i byer.
God logistikk er et kriterium for
suksess.
«Det er
vanskelig å
slå transport­
løsningen til
Byggmakker»
Byggmester
Ole Harald Røisehagen
– Byggmakker leverer på alle
punkter. Ikke bare logistikk,
men tett kommunikasjon
og oppdatering på nye varer
og produkter, gir oss en
fantastisk samarbeidspartner i
Byggmakker, sier Bjørn Nyborg
Byggmakker Proff
Treskalle midt
i materialkampen
– Ingen kommer utenom at tre er klimanøytralt
og miljømessig det beste valget. Det kan brukes
til det meste, fra broer og høyhus til møbler
og interiør. Framtidens byggemateriale vokser
bokstavelig talt på trær!
Tekst: Geir Hasle
“Eneboligene
har det aldri
vært noen
egentlig
kamp om.
Der råder tre­
materialene-“
S
lik lyder Aasmund Bunkholts kommentar til
den pågående material- og miljøkampen mellom betong, tegl, stål – og tre. Han er daglig
leder i Trefokus, som driver med profilering og
informasjon. Selskapet eies av bransjeorganisasjonene
Treindustrien og Skogeierforbundet, og Bunkholt er
opprinnelig tømrer og forstkandidat. Ikke til å undres
over at han synes tre er flott.
Enormt potensiale
85 prosent av norske eneboliger bygges i tre, og det synes Bunkholt er fint i et tretradisjonsland som Norge.
Slik er imidlertid ikke situasjonen på andre markeder.
Andelen offentlige bygg og næringsbygg i tre utgjør
nemlig rundt regnet beskjedne fem prosent. Bunkholt
ser et enormt potensiale for tre på dette området, og
reiser med glede landet rundt for å fremme saken.
– Vi er nettverksbasert og samarbeider med landets
fremste kompetansemiljøer innenfor skogbruk, trebruk og trekonstruksjoner. Vi jobber for å øke bruken
av tre i Norge på områder der tremateriale er et godt
og riktig alternativ.
– Eneboligene har det aldri vært noen egentlig kamp
om. Der råder trematerialene.
– Det er de store byggene det står om, slår Bunkholt
fast.
Moderne trebyer
Norske byer er preget av høy byggeaktivitet og store
utbygginger. Nå handler det om fortetting, urbanisering og om å ta attraktive arealer ved sjøkanten tilbake. Mange av de største byene i Norge, som Bergen,
Stavanger og Trondheim, er i utgangspunktet trebyer.
De ønsker delvis alle å presentere seg som Norges
største treby.
– Hvorfor det, tror du?
– Årsaken er historisk betinget, men nå er det en ny
utvikling på gang, som peker i retning av en renessanse
for trebyen, den moderne trebyen. Mange av de store
byene har ambisjoner om å utvikle seg til moderne
trebyer med basis i egen identitet og ønske om en
bærekraftig utvikling.
– Treets evne til å binde CO2 er et effektivt virkemiddel
i «klimakampen», sier Bunkholt.
Invitert til flere bord
Og det er nettopp i det bærekraftige at Bunkholt og
trefolkene ser kjempemuligheter.
– For fem, seks år siden erkjente vi at treprofileringen
vår lett kunne oppfattes som sekterisk særinteresse. Vi
stokket kortene, kan du si.
– Hva betyr det konkret?
– Enkelt sagt begynte vi å snakke om bærekraftig
byggeri framfor navlebeskuende treprat. Det gjorde at
vi ble invitert til flere bord enn tidligere. Mange flere,
faktisk. Blant annet, og veldig viktig, var Trefokus
blant gründerne i Norwegian Green Building Council,
sammen med storaktører som Statsbygg, Skanska,
NCC, og samarbeider dessuten med FutureBuilt.
– Bærekraftfokuset er både tidsriktig og utrolig viktig,
men for oss dreier det seg ikke om trebruk for enhver
pris. Kombinasjonen med andre materialer er ofte
hensiktsmessig, men det er grobunn for langt mer tre,
sier Bunkholt.
Konkurrentene kan ikke fornyes
Andelen offentlige bygg og næringsbygg i tre utgjør beskjedne fem prosent. Bunkholt
ser et enormt potensiale for tre på dette området. (Foto: Geir Hasle)
12
www.byggfakta.no
Tidligere har trefolket slitt med mye strukturell motstand i systemet, og fortsatt kan Bunkholt oppleve det
lettere å få gjennomslag ved kysten enn i innlandets
skogsområder. Mye kan sikkert sies om det, men paradoksalt er det i alle fall.
– Min sosiokulturelle konklusjon er sterkt forenklet
at kystfolk er langt mer framoverlente og villige til å
handle mer offensivt enn innlandsbefolkningen, som er
traustere av natur.
– Nå er vi på raskere fart mot målet, tror jeg, også i inn-
“Nå er vi på raskere fart mot målet, tror jeg, også i innlandet faktisk.
Stadig flere ser fordelene med tre, både miljømessig, byggmessig og
ikke minst økonomisk“
landet faktisk. Stadig flere ser fordelene med tre, både
miljømessig, byggmessig og ikke minst økonomisk.
– En høyblokk i tre er i dag «piece of cake», og det
samme er et større næringsbygg.
Bunkholt mener han har åpenbart gode kort på hånden. Tegl, betong og stål kan i stor grad resirkuleres,
javel, men er definitivt ikke fornybare.
– Og med det sier du at..?
– I et langt perspektiv går man tom. Ingenting står til
evig tid. Heller ikke tegl, som kanskje har en levetid på
200 år.
– Det er ikke til å komme fra at tre har lengst beviselig
bestandighet i Norge. Det er kortet vi liker å dra fram,
hvis noen brisker seg, ler Bunkholt.
Halve skogen
Bakom det meste suser landets underavvirkede skoger.
Det er en kolossal ressurs, og treindustrien ønsker en
større del av kaka. Så enkelt er det.
– Vi har ikke fått med oss veksten i markedet, men
dette er i endring. Trebruk kommer inn i stadig flere
byggsegmenter. Vi ser mange flere skoler i tre.
– Rundt regnet går halvparten av norsk skogavvirkning til byggformål.
– Du bor selvsagt selv i trebygg?
– Jada, en helt vanlig enebolig fra etterkrigstiden.
«Funksjonærbolig ved NLH», står det på tegningen.
Norges Landbrukshøyskole, altså. Og det er teglstein
på taket. Vi reiste rundt i nabolaget, og fant tegl fra
1902. For all del, tegl er et bra materiale.
– Du ser antagelig også for deg Regjeringskvartalet i
tre?
– Ja, hvorfor ikke? Det er svært, 140 til 200.000 kvadrat, og må bli høyt. Vi drodler for tiden om hvordan
saken kan angripes, sammen med allierte i Landbruksdepartementet, noen arkitekter og prosjekteringsfolk.
– Folk vil høre mer fra oss, lover Bunkholt.
(Ill.: Shutterstock)
Nordmenn flest liker bedre at kjøkken og bad er fint, enn at det er energieffektivt. (Foto: Shutterstock)
Energitiltak er ikke sexy
Nordmenn elsker å lage nytt kjøkken og
tapetsere, men redusert energibruk pirrer ikke
oppussingskåte nordmenn.
H
– Mange er nok ikke
klar over hvor mye
moderne varme­
løsninger og etter­
isolering øker bo-­
komforten, sier
Audhild Kvam.
(Foto: Enova)
vert år bruker nordmenn 60 milliarder
på oppussing. En undersøkelse, gjort av
TNS Gallup på vegne av Enova, bekrefter
inntrykket av nordmenn som verdensmestre i oppussing. Hele 56 prosent av husholdningene har konkrete planer om å oppgradere boligen i
løpet av de neste tre årene. Men bare 42 prosent av
de oppussingskåte, planlegger tiltak som reduserer
energibruken, heter det i pressemeldingen.
– Mange er nok ikke klar over hvor mye moderne
varmeløsninger og etterisolering øker bo-komforten.
Lav strømpris gjør nok også at mange tror det er lite å
spare, men gjør du noe med varmebehovet eller varmeløsningene dine, er det mange tusenlapper å hente, sier
markedsdirektør Audhild Kvam i Enova.
Rett til penger tilbake
Enova anbefaler å tenke energieffektivitet både ved
14
www.byggfakta.no
rehabilitering og enklere oppussing.
Dersom boligeieren har muligheten til å ta store grep er
for eksempel varmepumpe og vannbåren varme gode
tiltak, mens tidsstyring av panelovnene gir besparelser
også for de som ikke vil legge like mye i potten.
– Både små og store tiltak har effekt. Gjennom Enovatilskuddet har folk nå krav på å få penger tilbake for i
alt 12 ulike energitiltak. Enovatilskuddet skal stimulere flere til å ta energigrep når de pusser opp, sier Kvam.
Langsiktige verdier
Også de som selger boliger ser verdien i energismarte
løsninger. Meglerkjeden Eie opplever at spesielt de
som kjøper rekkehus og enebolig er opptatt av lave
strømutgifter.
– Det stilles høyere og høyere energi- og miljøkrav
til nye boliger, og dette påvirker også resten av
boligmarkedet. Om ti år kommer boligkjøpere til å
legge enda mer vekt på alternative energikilder og
muligheter for å spare energi. Derfor bør man absolutt gjøre noe med energibruken når det likevel skal
pusses opp, mener adm. direktør Hedda Ulvness i Eie
Eiendomsmegling.
DEN HELT NYE
100% ELEKTRISKE
NISSAN e-NV200
DET ENESTE
DU MÅ FYLLE
ER KAFFE
NISSAN e-NV200
FRA 209 900 KR
2 981 KR PER MÅNED EKS.MVA. *
4,2 m3 varerom • Lav innlastingshøyde • Plass til to europaller
• Carwings styrt fra Smartphone app • Automatgir • Inntil 100 kg
taklast • Hurtiglading på 30 min • Inntil 170 km rekkevidde
• Svært lave driftskostnader
Elbil-fordeler: • 50% firmabilbeskatning • Ingen
bomavgifter • Gratis parkering på kommunale plasser m.m.
Finn ut mer på nissan.no/e-nv200.
* Startleie 30 000 kr eks.mva. 60 mnd/100 000 km
Elementboliger slår
plassbygde på tid
Huset heises på plass
og taket tettes på
noen få dager.
16
www.byggfakta.no
– Det er fullt mulig å oppføre fem
elementhus på samme tid og
med samme mannskap som for
tre plassbygde hus. Elementene
gir også gode muligheter for
mersalg i form av tilvalg og
overflatebehandling.
D
et sier fabrikksjef Kjetil Stensholt i
Optimera Byggsystemer i Andebu, Vestfold. Han framholder at kostnadene og
fortjenestemuligheten per prosjekt blir
ganske like enten du bruker bygningselementer eller
plassbygger.
– Da er det bare å ta frem kalkulatoren. Fem prosjekter
er bedre enn tre.
«Ser seg aldri tilbake»
Direktør Stene Bergsløkken i Optimera Byggsystemer
sier det slik i en pressemelding:
– Med bygningselementer kan byggmestere få en mer
fleksibel produksjon. Særlig i sommerhalvåret opplever mange stor etterspørsel og kunne ha levert mer
hadde det ikke vært for begrenset arbeidskapasitet.
– Med bygningselementer er det mulig å påta seg flere
prosjekter. Mange byggmestere som har prøvd bygging
med elementer «ser seg aldri tilbake», mens andre
velger metode ut i fra situasjon og kapasitet.
Bergsløkken har inntrykk av at mange byggmestere
ikke ønsker å drive mersalg til byggherren. Årsaken
er at både salgsarbeidet og arbeidsoppgavene som
følger er tidkrevende og frister lite når tid allerede er en
knapphetsfaktor.
Ferdig overflatebehandlet
– Vi har lett for å tenke at byggherren alltid ønsker å
betale minst mulig. Vår erfaring er at det ofte er feil.
Nordmenn liker at boligen skinner litt ekstra i nabolaget, og er interessert i tilvalgsmuligheter. Vi kan til og
med levere ferdig overflatebehandlede flater, inkludert
toppstrøk, i stedet for kun grunnete overflater, sier
Kjetil Stensholt.
– Overflatebehandling skal byggherrene uansett ha, og
er glade for å slippe tenke på den jobben. Byggmesteren
kan på sin side få en ekstra fortjenestemulighet uten å
bli forsinket i prosjektet.
Færre tyveri og bedre miljø
– Inne i en produksjonshall bygger vi under kontrollerte former i forhold til fuktighet, lys og temperatur.
Huset heises på plass og taket tettes på noen få dager.
Dermed er bygget tørt og det innvendige arbeidet kan
ta til, sier fabrikksjef Stensholt.
Han legger til at tyveri er et problem på mange byggeplasser, og at det dermed også er en fordel å få huset
rett på plass med låsbare dører.
Miljøaspektet ved elementhusene dekker også redusert
kapp og svinn. Byggeplassen fremstår mer ryddig og
profesjonell overfor kunden. Mindre bæring og bruk
av sag er også positivt for helse, miljø og sikkerhet.
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
Produksjonshallen gir
kontrollert fuktighet,
lys og temperatur.
t: 64 83 55 00
elementfoldevegger
foldevegger
glassvegger
panelvegger
foldedører
lydisolert
brannklassifisert
SAXI PRODUKTER AS
Tel + 47-99 46 65 10
Fax +47-63 81 30 15
E-mail: post@saxi.no
www.saxi.no
www.byggfakta.no
17
Det endelige målet er å se hele byer samlet. (Ill.foto: Geir Hasle)
NullutslippsOMRÅDER,
ikke bare enkeltbygg
Nå skal hele bydeler og kvartaler utvikles og
bygges for å realisere nullutslipp, og ikke
bare enkeltbygg.
Tekst: Geir Hasle
D
ette er Arild Gustavsen ikke i tvil om.
Han er direktør for The Research Centre
on Zero Emission Buildings (ZEB) og
professor i bygningsfysikk ved Institutt
for byggekunst, historie og teknologi ved Norsk
teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU).
I løpet av ti år vil vi
ha demonstrert at
det er mulig å lage
null­utslippsområder
i Norge, sier Arild
Gustavsen.
18
www.byggfakta.no
Målet er hele byer
– Så langt har vi konsentrert oss om enkeltbygg. Av
ni pilotprosjekter i ZEB har åtte fokus på enkeltbyggenes ytelse. Det niende, Zero Village Bergen, er et
boligområde som bygges utfra samme filosofi som
før, med den forskjell at vi tenker større områdenivå,
sier Gustavsen.
– Dette kommer vi til å se mer av, legger han til.
Å realisere nullutslippsbygg er ikke udelt enkelt, i følge Gustavsen. Derfor går utviklingen skrittvis. Målet
er å se en hel by samlet.
Hva dette krever av samarbeid på kryss og tvers kan
man bare ane.
– Solcelleinstallasjoner, felles varmesentraler, smart
energistyring og infrastruktur er viktige områder det
må samarbeides om, sier Gustavsen.
Kommuner er kontaktet
ZEB har startet med et boligområde i Bergen, med
600-800 boliger. Dette blir landets største nullutslippsprosjekt for boliger. Men for å oppnå nullutslipp i en større sammenheng må flere aktører handle
på tvers av bygningskategorier.
Flere kommuner er invitert til å delta, også med eksisterende bygningsmasse, men Gustavsen understreker
Blindpassasjerer
i prosjektene
I
“Så langt har vi konsentrert oss om
enkeltbygg. Av ni pilotprosjekter i ZEB
har åtte fokus på enkeltbyggenes ytelse.
Det niende, Zero Village Bergen, er et
boligområde som bygges utfra samme
filosofi som før, med den forskjell at vi tenker
større områdenivå.“
dag seiler «blindpassasjerer» inn i prosjektene, og
de har kanskje ikke kompetanse til å prosjektere
innenfor det aktuelle området i TEK som de har
påtatt seg ansvaret for. En tydeligere sammenheng mellom kvalifikasjon og kravene i TEK, vil kunne
gi et bedre tilsyn med prosjektansvarlig. Dette vil også
kunne styrke den sentrale godkjenningsordningen.
Det mener Geir Egil Paulsen, Arkitektbedriftene og
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), og etterlyser en tydeligere sammenheng mellom kravene i TEK,
og kvalifikasjonene som kreves i det prosjekterende
leddet.
– Vi tror man bør se på muligheten til å stille andre
krav i en tidligfase av prosjektet, enn man gjør i en
senere detaljfase. Dette kan gi en mye bedre saksbehandlingsprosess. I dag må arkitektene kvittere ut
at TEK er ivaretatt, både ved rammesøknad og ved
arbeidstegninger. Her burde en forenkling være mulig,
sier arkitekten.
Arkitektbedriftene og NAL er i følge Paulsen godt
fornøyd med at Direktoratet nå legger opp til å skjerpe
energikravene i TEK 17.
– Vi støtter denne utviklingen, og er glade for at
Direktoratet så sterkt understreker viktigheten av
­
«gode bygg i et godt samfunn». Dette gjør at arkitektonisk utforming nå tydeliggjøres enda mer i ny TEK. I
dag ligger dette altfor spredt, under ulike beskrivelser
i TEK 10.
“Vi tror man
bør se på
muligheten
til å stille
andre krav i
en tidligfase
av prosjektet,
enn man gjør
i en senere
detaljfase“
Tekst: Bjørn Laberg
at arbeidet er i en tidlig fase. Det er såpass tidlig at
han foreløpig ikke vil opplyse hvilke kommuner som
er kontaktet og eventuelt er positive.
Hva ser han om ti års tid?
– Da vil vi ha demonstrert at det er mulig å lage nullutslippsområder i Norge, med tilhørende teknologi.
Og vi vil se det på nybygg og eksisterende miljøer.
Til sammenligning: Det tok 30 år fra passivhuset ble
introdusert til det blir en del av forskriftsverket.
– Så lenge kan vi ikke vente på nullutslippsområdene,
konstaterer Aril Gustavsen.
ZEB er et senter for miljøvennlig energi, og er
finansiert av Norges forskningsråd og 25 partnere.
Visjonen er å eliminere klimagassutslipp forårsaket
av bygninger. Forskning skjer på fem hovedområder:
Avanserte materialteknologier, klimatilpassede og
energieffektive bygningskonstruksjoner, energiforsyningssystemer og tekniske installasjoner, energieffektiv bruk og drift, og konsepter og strategier for
nullutslippsbygg.
En tydeligere sammenheng mellom kvalifikasjon og kravene i TEK vil kunne gi et bedre
tilsyn med prosjektansvarlig. (Foto: Shutterstock)
www.byggfakta.no
19
Det blir stadig mindre dagslys i
bygg. (Foto: Shutterstock)
Mørk trend bekymrer
“Godt dagslys
henger
sammen med
behov og bruk,
og vil variere
fra bygg til
bygg og rom til
rom.“
N
å for tiden tilbringer vi 90 prosent av
tiden innendørs, og det er tre ganger
mer enn på 1950-tallet. Samtidig blir
det stadig mindre dagslys i bygg som
følge av energihensyn og byggetekniske krav. Parallelt
viser forskning at dette går utover helse, læring og
jobbprestasjoner.
Grunnlag for alt liv
Trenden bekymrer flere fagmiljøer. Forskning viser at
dagslys er viktig for helse, trivsel og biologisk rytme,
og at det fremmer produktivitet og læring.
– Selv om dagslyset er grunnlaget for alt liv og et fundamentalt menneskelig behov, blir det stadig mindre
dagslys i bygg. Det er en risikabel utvikling som går utover læring i skolen, inneklima, jobbtrivsel, arkitektur
og i verste fall helsen, sier Katia Valerie Banoun, daglig
Tenk kvalitet, økonomi, dokumentasjon
og miljø. Effektiv til radontetting.
Du finner
R
-produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere.
185_x_30_TEC7_2015.indd 1
20
www.byggfakta.no
Lyskultur har etablert et tverrfaglig forum for å få
dagslyset fram i lyset. Lysforumet har som mål å jobbe
for økt bruk av dagslys i bygg, og øke bevisstheten om
dagslysets positive sider overfor forbrukere, bransjen
og myndigheter.
– Utviklingen med stadig mindre dagslys i bygg er et
stort samfunnstema som ikke har fått nok oppmerksomhet. Vi skal ha miljøvennlige bygg, men det må
ikke gå på bekostning av trivsel og helse. Med dagens
kompetanse og løsninger kan miljø og helse kombineres, mener Banoun.
SMIDD
NG
E
RI
L
FTALATFRI FUGING, LIMING, TETTING
Dagslys fram i lyset
R
GO
T
Tekst: Geir Hasle
leder i den landsdekkende bransjeforeningen Lyskultur.
Dagslysdesign har på mange vis blitt en tapt kunnskap
gjennom 1900-tallet. Arkitekter, designere og ingeniører ble «blendet av» hvordan kvaliteten og intensiteten
i det kunstige lyset økte. Oppfatningen var at det kunstige lyset kunne oppfylle alle våre behov, og dermed
ble dagslyset neglisjert.
– Godt dagslys henger sammen med behov og bruk,
og vil variere fra bygg til bygg og rom til rom. Derfor
må vi som prosjekterer og designer belysningsanlegg
utnytte kunnskapen vi har, og bistå arkitektene i å ta
kontroll over dagslyset, sier medlem av Lyskulturs
fagkomité NLK, lysdesigner Arve Olsen.
NÆ
Arkitekter, lysdesignere og forskere er
engstelige for at energihensyn går utover dags­
lyset i bygg. Det merkes negativt på helse,
læring og jobbprestasjoner.
DKJE
N
Mer info: 22 66 04 00 - www.tec7.no
19.01.2015 10:53:18
Universalrekkverk
Weland universalrekkverk lagerføres både i barnesikker og industriutførelse. Finnes i standardlengdene 2000,1500,1000,700,400 samt hjørneseksjon på 400x400mm, noe som gjør at de enkelt kan kombineres til
ønsket totallengde.
Også sparkelister lagerføres.
Rekkverket produseres i store serier med rasjonelle metoder som gjør
dette til ett svært prisgunstig rekkverk.
Weland A/S • Postboks 53 • 2021 Skedsmokorset
Tlf. 46 93 91 00 • Fax. 63 86 69 71
E-mail:weland@weland.no • www.weland.no
Din leverandør av industri
& kontorprodukter
a
Ny k
!
e nå
ut
talog
Bestill vår
360-siders katalog
på www.cowab.no!
Cowab AS
Tlf 63 94 76 60
www.cowab.no, info@cowab.no
www.byggfakta.no
21
Belysningen på buebrua over
­ riva i Sunndal er inspirert av
D
­fargene fra solnedgangen og de
skiftende fargene gjennom døgnet.
(Visualisering: Hjellnes Consult as)
Lysende samspill
Riktig integrert belysning i arkitekturen utvikler
oss mentalt og kreativt. Det skaper rom for mer
trivsel og velvære.
Tekst: Geir Hasle
“Lys har
alltid vært en
viktig del av
arkitekturen,
særlig når opp­
merk­som­heten
er rettet mot
lyset i sitt rette
perspektiv“
L
ys kan påvirke adferden til enkeltpersoner;
det har en evne til å endre stemning og
følelser. – Det er slike prosesser vi gjerne
bidrar med i våre prosjekter, sier sivilarkitekt
MNAL og lysdesigner, Maria Carmen Øfsthus i Hjellnes Consult as.
Kreative prosesser
Øfsthus mener at de involverte i utviklingen av arkitektonisk visuelle prosjekter bør utvide sine kunnskaper
utover tradisjonelle spesifikasjoner og tekniske standarder. Dagslys og belysning bør være utgangspunktet
for kreative prosesser hvor lys og arkitektur utvikles.
– Lys har alltid vært en viktig del av arkitekturen,
særlig når oppmerksomheten er rettet mot lyset i sitt
rette perspektiv. Med økende fokus på designplanlegging, der hensyn til menneskelig atferd får stadig større
plass, går trenden mot å skape rom og installasjoner
med større hensyn til belysning, sier Øfsthus.
Optimale resultater
Utvikling av belysningskonsept kan skape
integrert balanse mellom funksjonelle,
visuelle og teknologiske muligheter. Ved
å anvende slike prinsipper sammen med
22
www.byggfakta.no
Lys og belysningskonsept er ikke er noe nytt. Dette er
­Pantheon, bygd etter ordre fra ­keiser Hadrian i perioden
118-125 e.Kr.
kreativitet, vil det kunne oppnås optimale resultater i
lysdesign som kombinerer lys og arkitektur.
– Det ligger uendelige muligheter i å fremheve lysets
underliggende verdier. Dette vil være kjernen i arbeidet
når god arkitektur skapes. Selv om lys er et abstrakt
materiale er det essensielt å bruke det som et fysisk
element innen arkitektur, mener Øfsthus.
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
Norskprodusert
aluminiumstillas
Rammestillas 18,35m x 6,0m (ca 110 kvm)
Tilbudspris kun
Tilbudspris kun
Arbeidshøyde 7 m
31 990,-
Arbeidshøyde 7 m
Rammestillas 15,30m x 6,0m (ca 92 kvm)
Verdens
raskeste!
37 990,Gavlevegg, norskprodusert
aluminiumstillas, rammestillas
9,2m x 8,1m
Tilbudspris kun
27 500,-
Montering • Utleie • Produksjon og salg • Habitat og teltløsninger
Frakt og mva. kommer i tillegg. Forbehold om prisendringer.
Ring 52 84 64 00 for nærmere informasjon. post@stillasgruppen.com www.stillasgruppen.com
Elementer med gitterbjelker heises på plass. (Foto: SINTEF Byggforsk)
Nå er de godkjent
Gitterbjelker av tre kan nå brukes både på taket
og som etasjeskillere etter at SINTEF Byggforsk
har gitt dem teknisk godkjenning.
G
itterbjelke er en fagverksbjelke som er satt
sammen med spikerplater. «Etasjeskiller
med gitterbjelker av tre» har nå fått
SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning
Nr. 20427. Godkjenningen omfatter konstruksjonsoppbygning av etasjeskillere med gitterbjelker til en
komplett etasjeskillerkonstruksjon med golv, bærende
konstruksjon og himling.
Bjelkene kan brukes i alle kategorier bygg og kan benyttes til både etasjeskillere og takkonstruksjoner.
Sammensatt
Bjelkene produseres enten med stående eller med
liggende gurter og kan dimensjoneres med store variasjoner når det gjelder både bjelkehøyder og spennvidder. Bjelkeløsningen gjør det enkelt med tilpasning til
Til:
kalkulatøren
bærebjelker og søyler og enkelt med tverravstiving der
dette er ønskelig.
Bjelkene kan benyttes i både etasjeskillere og tak hvor
man kan tilfredsstille krav til bæreevne, brann- og lydtekniske egenskaper. På grunn av muligheten for større
spennvidder vil man kunne bruke bjelkene i boliger,
fleretasjes hus, skoler/barnehager, helseinstitusjoner,
overnattingssteder, næringsbygg og kontorlokaler.
Etasjeskiller med gitterbjelker kan generelt brukes i bygninger med brannklasse 1 og 2 der brannmotstand er 30
og 60 minutter. Det er utarbeidet ulike konstruksjonsalternativer som ivaretar kravene i lydklasse C+ og B.
Utførelse
For å få en rask lukking av bygget, kan komplette gulv
og takseksjoner med gitterbjelker bygges ferdig i fabrikk
eller nede på bakken og heises opp i bygget. Fordi gitterbjelken gir en åpen konstruksjon, er det enkelt å trekke
rør og ledninger. Man unngår jobben med hulltaking og
reduserer dermed kostnader. Dersom det er behov for
bæring i tillegg til ytterveggene, kan denne legges skjult
inne i konstruksjonen.
Hva er dine planer for 2015?
Kalkulere smartere
Innhente priser mer effektivt
Anvende BIM-metodikk når mulig
Anskaffe et brukervennlig kalkyleverktøy
www.isy.no - eller kontakt stig.solem@norconsult.com / tlf. 454 04 650
24
www.byggfakta.no
Storstilt OPS-satsing
på eldreomsorg
Nå rustes Oslo opp for den
kommende eldrebølgen. Et
OPS-sykehjem til 577 millioner
er starten på en storstilt
oppgradering av hovedstadens
sykehjem.
F
lere av Oslo kommunes sykehjem har store
oppgraderingsbehov. Det nye sykehjemmet
skal fungere som avlastningshjem, mens eksisterende bygninger blir rehabilitert. Det forteller
adm. direktør Bjørn Tore Hagness i Backe Prosjekt i en
pressemelding.
Som et av de første trinnene for å oppfylle Oslo kommunes behovsplan for sykehjem 2014-2024, er byggingen
av OPS-sykehjemmet i Henrik Sørensens vei på Ellingsrud igangsatt. Backe Prosjekt inngikk OPS-kontrakten
med kommunen, og benytter Backeselskapet AS Ing.
Gunnar M. Backe som totalentreprenør. Byggingen
startet mandag 16. mars 2015, og planlagt ferdigstilling
er våren 2017.
– Om drøye to år skal 146 beboerrom stå klare på
Ellingsrud. Det totale arealet på 17.000 m2 vil også
inneholde et dagsenter, fellesarealer og arealer til administrativt personell, forteller adm. direktør i AS Ing.
Gunnar M. Backe, Arne Landmark.
I sykehjembehovsplanen for 2014-2024 vurderes det nå
å opprette flere OPS-prosjekter, og å flytte flere offentlige prosjekter over på OPS-kontrakt. Backeselskapene
stiller seg bak forslaget.
– Vi har lang erfaring med OPS-prosjekter, og mener
bestemt at dette er en gunstig organiseringsform. OPS
gir et tett samarbeid mellom kontraktspartene, noe som
muliggjør en effektiv prosess og kostnadsoptimale bygg.
Med dette bygget sikrer kommunen at Oslos eldre og
syke blir sikret et verdig tilbud, forteller Hagness.
Fakta
n OPS – Offentlig Privat Samarbeid, er et samarbeid
mellom offentlige og private aktører. Det private OPSselskapet har byggherrerollen, utfører prosjektering og
tar ansvar for bygging, finansiering, drift og vedlikehold i
en definert periode.
n Drøyt halvparten av Oslos sykehjemsrom, eller ca.
2 500 rom, tilfredsstiller ikke dagens krav til ­fysisk
­standard, blant annet for personer med behov for
­personlig bistand og hjelpemidler. Den fysiske rom­
standarden må heves.
n Ansvarlig byggherre for prosjektet er Backe ­Prosjekt
AS gjennom selskapet HSV Bygg AS. Entreprisen
gjennom­føres i et arbeidsfellesskap mellom Backe-­
selskapene AS Ing. Gunnar M. Backe og Forny AS.
n Kontraktssum er 577.846.250 (inkl. mva.)
n Sykehjemmet vil få 146 beboerrom, et dagsenter
samt fellesarealer og arealer til administrativt personell.
Totalt areal er 17.000 m2 BTA.
n Byggestart på prosjektet var 16.03.15, med ferdigstillelse våren 2017.
I Oslos ­behovsplan
for 2014-2024
­vurderes det nå å
flytte flere offentlige
prosjekter over på
OPS-kontrakt.
(Ill.: CF Møller)
www.byggfakta.no
25
Derfor arbeider
han kun med tre
– Tre har en stor fremtid foran seg, derfor
arbeider jeg utelukkende med dette produktet,
forteller den tyske treforedlingslederen Ralf
Pollmeier i et eksklusivt intervju.
Tekst: Knut Werner Lindeberg Alsén
“Vi søkte
etter ideer på
universitetene,
og til slutt fant
vi fram til en
master­grads­
avhandling på
Universitetet i
Hamburg“
26
www.byggfakta.no
P
ollmeier mener at treindustrien må utnytte
mulighetene som ligger ved et nært samarbeid
universitetene. Det er her bedrifter kan skaffe
seg nye produkter, og finne nøkkelen til suksess i markedene.
Unngå konkurranse!
Synkende etterspørsel etter bøk i Europa gjorde at
Pollmeier måtte ta grep. Selskapet gjorde systematiske
undersøkelser, og lette etter nye måter å utnytte bøk
på.
– Vi søkte etter ideer på universitetene, og til slutt fant
vi fram til en mastergradsavhandling på Universitetet
i Hamburg, der studenten Robbie Volmary
hadde sett nærmere på bøkens muligheter,
forteller Pollmeier.
– Jeg likte idéen hans, som ble adoptert og
videreutviklet. Studenten overbeviste meg
om fornuften i å bruke bøk som basiselement i et nytt limtreprodukt. Hans idé ville
gi oss tre ganger sterkere limtredragere enn
limtrebjelker fra andre treslag, på høyde med stål.
Dessuten ville produktet få gode estetiske kvaliteter,
sier Pollmeier.
For ham handler alt om hvordan markedet fungerer.
Og Pollmeier godtar ikke uten videre oppleste og vedtatte sannheter. Han går gjerne motstrøms. Her er et
feiende godt eksempel:
– Den eneste måten å tjene mye penger på er å unngå
konkurranse, og det er som regel bare mulig dersom
man kommer fram med nye produkter.
– Unngå konkurranse, sa du?
– Ja, nettopp, og derfor må det hele tiden skapes noe
nytt. Min motivasjon er altså å skape suksess, noe jeg
gjør ved å finne fram til nye produkter som det er lett å
tjene penger på.
Komposisjon
– Min motivasjon handler verken om penger eller
miljø. Det eneste som motiverer meg er suksess. Suksess er koblet direkte til det jeg gjør. Drivkraften bak
det jeg gjør, blir derfor et spørsmål om jeg vil lykkes
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
med det jeg har tenkt å gjennomføre, om det blir en
suksess. I Pollmeier setter vi sammen maskiner og
folk. Resultatet blir et produkt, på samme måte som
komponistens. Han setter sammen noter og skaffer seg
musikere. Produktet er et stykke musikk. Vårt produkt
er BauBuche, sier Pollmeier.
– Hva betyr miljømessig bærekraft for deg?
– Jeg ser at bærekraft har blitt viktig, at folk vil kjøpe
flere bærekraftige produkter, noe som igjen fører til
at markedsandelene øker. Bærekraft er veldig enkelt:
Hvis du skal investere i et marked, er det mye enklere
å tjene penger i et marked som er bærekraftig enn å bli
værende i et marked som ikke er det. For meg er det
enkleste å tjene penger på bærekraftige produkter som
tre er.
– Den eneste ­måten
å tjene mye ­penger
på er å unngå
­konkurranse, mener
Ralf Pollmeier. (Foto:
Pollmeier Massivholz
GmbH)
Tid for forskning
– Kunne du arbeidet i betong- eller stålindustrien?
– Selvsagt! Men jeg vil ikke arbeide med disse tingene,
fordi vil ikke gi meg suksess i fremtiden. Begge disse
to markedene er synkende. I fremtiden vil det bli mye
vanskeligere å tjene penger på stål og betong det er ikke
bærekraftig nok for meg. På grunn av ny forskning har
de som arbeider med tre en større fremtid foran seg, og
derfor arbeider jeg kun med tre.
Pollmeier bruker mye ressurser på forskning, kanskje
mest av alle, forholdsvis.
– Vi er involvert i prosjekter på alle tyske universiteter
som arbeider på våre felt. Ser man på universitetene
er det mange smarte, unge mennesker som vil arbeide
med nye ideer. Etter min mening bør treindustrien i
langt større grad utnytte mulighetene som ligger ved
universitetene. Det er slik at de kan skaffe seg nye
produkter og kan stå bedre rustet for fremtiden, sier
Pollmeier.
Arkitektonisk campus
for bøketreforedling
P
ollmeier Massivholz i Tyskland er i gang
med et nytt limtreprodukt i bøk som produsenten mener vil erstatte bjelker av stål. Ralf
Pollmeier er overbevist at selskapet har skapt
et limtreprodukt som vil konkurrere med stål.
– Å konkurrere med stål er et av mine fremste mål med
dette produktet, forteller Pollmeier.
Et fullskalaanlegg til nær en milliard kroner er på plass
i Creuzburg, og nå står Norge står for tur. Moelven
Limtre AS selger og markedsfører BauBuche på det
norske markedet. Markedsdirektør Tor-Olav Lierhagen i Moelven Limtre AS levner ingen tvil:
– Vi slo til hos Pollmeier, fordi Moelven ser nye muligheter med det nye limtreproduktet. Med BauBuche
har vi fått et produkt som treffer nye målgrupper hos
oss. Vi sikter mot det øvre markedssjiktet, hos de som
ønsker høy kvalitet og estetikk i sine bygg. Pollmeier
har skapt en nisje vi har stor tro på, og som Moelven
skal videreutvikle. BauBuche vil gi et verdifullt bidrag
til norske treprosjekter, forteller Lierhagen.
BauBuche i en tysk barnehage.
Tekst: Knut Werner Lindeberg Alsén
www.byggfakta.no
27
Nordens lengste
Om fire år er Nordens lengste jern­bane­tunnel
boret ferdig fra Oslo til Ski. Når Follobanen står
ferdig, vil fire millioner kubikkmeter tunnelmasse
være transportert til området og grunnlaget lagt
for en ny bydel på grensen til Østmarka.
Tekst og foto: Øystein Grue/Jernbanemagasinet
Tunnelmassen fra to ­parallelle ­tunneler
tilsvarer to ­Kheops-­pyramider. På
­høyden i bakgrunnen ligger Bjørndal
bydel.
28
www.byggfakta.no
E
tter hver salve nede i dypet under Bjørndal bydel i Oslo, er kontrollingeniør Per
Schraml på plass for å om tunneldriverne
kan fortsette å bore og sprenge. Med 35
års erfaring fra Hallandsåsen og Citytunnelen i
Sverige vet «Pelle» hvilke utfordringer råttent fjell
kan by på.
Når grunnvannet fosser ut etter siste salve, og det
i gang
må tettes med sement, og tunnelvegger må forsterkes med bolter før tunneldriverne kan gå videre – da
er tiden kostbar.
Normalt bores og sprenges det 7-10 meter tunnel
i døgnet. Enkelte uker i vinter har fjellet vært så
oppsprukket og lekkasjene så store at det bare har
vært mulig å forsere fem meter.
På sensommeren begynner fjellsprengerne på den
store fjellhallen under Bjørndal bydel, hvor om lag
fire hundre meter lange tunnelboremaskiner skal
monteres før boringen av Nordens lengste jernbanetunnel i to løp for alvor starter mot Oslo S og Ski.
I tre år, fra annet halvår 2016 til 2019, skal fire
TBM-maskiner gjøre jobben. Deretter fullføres de
jernbanetekniske arbeidene til det første toget kan
teste anlegget i desember 2021.
Med solid, svensk
­erfaring er Per
Schraml en av tre
kontrollingeniører
som følger tunnel­
arbeidet.
www.byggfakta.no
29
Auksjonen.no
MGF-direktør Anita Helene Hall er kjempefornøyd.
Rosendal Maskin
Egil Verne
Rekordenes maskinsamling
6
6.000 kvadratmeter messeareal, 229 utstillere
og 25.000 besøkende. Det er fasit etter årets Vei
& Anlegg på Hellerudsletta. Med andre ord;
tidenes suksess.
– I tillegg er det morsomt å se at utstillerne stiller med
flottere stands enn før, sier direktør Anita Helene Hall i
Maskingrossisterenes Forening (MGF). Hun opplyser at
utstillerarealene ble utsolgt i løpet av en uke etter salgs-
NORSK
PRISBOK
2015
30
www.byggfakta.no
start i begynnelsen av 2014, slik at arealet måtte utvides.
– Vi tror interessen fra utstillerne sier noe om aktivitetsnivået og optimismen som
preger anleggsbransjen, sier Hall.
– Under forrige messe i 2012 tok vi også i bruk en utstillingshall med plass til et begrenset antall utstillere. Konseptet ble godt mottatt av både utstillere og besøkende,
og dermed utvidet vi innendørsarealene i 2015.
www.norskprisbok.no
Nå tilgjengelig på web og som iPhone/iPad-app. Boken utgis i mai.
© Jiri Havran
Fredheim Maskin
A-K Maskiner
Flom Kjetting
Saltvik Mek.
Nordic Crane og Bergen Montering
Vi er Norges nye storaktør på
BYGGEGJERDER
Sikring av bygg- og anleggsplasser
Sikring av arenaer og publikumsområder
• Stort utvalg av gjerder og tilbehør
• Konkurransedyktige priser
• Hurtig levering
Ta kontakt for priser og leveringsbetingelser.
Skårersletta 45, 1473 Lørenskog | Telefon 22 91 87 00 | postmaster@burmeister.no | www.burmeister.no
www.byggfakta.no
31
Useriøse
maskineiere
får det tøffere
Ingen vet i dag hvor mange
anleggsmaskiner som tas inn
i landet uten godkjenning,
men med det nylanserte
maskinregisteret er de fleste
overbevist om at det blir færre.
Tekst og foto: Geir Hasle
Roar Sømoen og Sentralregiste­
ret har fått et kraftig våpen mot
­ulovligheter i bygg og anlegg.
M
askinregisteret er en sentral registrering av eierskap, godkjenninger, sertifisering, forsikring og tyveri. Det var
Maskingrossistenes Forening (MGF)
som i sin tid tok initiativet, og har EBA, MEF, Kripos
og andre med på laget. Lanseringen skjedde under
årets Vei & Anlegg-messe.
Ubyråkratisk og overkommelig
Daglig leder i Sentralregisteret, Roar Sømoen, er i
likhet med de fleste andre ikke i tvil om resultatet: Det
blir større oppdagelsesrisiko, og dermed farligere å
operere ulovlig og useriøst.
– Til de som spør om maskinregisteret vil utgjøre en
merkbar forskjell, er svaret et rungende ja, sier han.
Sømoen lover en enkel og ubyråkratisk prosedyre for
maskineiere som melder inn maskiner og utstyr. Prisen
beskriver han som overkommelig: 250 kroner i året
per maskin. Og som første forsikringsselskap har If
bebudet premiereduksjon for registrerte maskiner og
redusert egenandel ved tyveri. Flere selskaper ventes å
følge opp.
– Vi opplever at «alle» har ventet lenge på dette registeret og at like mange ønsker ordningen velkommen,
uttaler Sømoen. Han opplyser at registreringen allerede er i gang.
– På litt sikt skal det vanskelig gjøres å stå utenfor.
Enkelte større importører innfører nå automatisk
registrering ved kjøp, tilføyer han.
Tid for å luke ut
– Særlig entreprenørene vil nyte godt av dette, fordi
forhåpentligvis mange useriøse konkurrenter vil bli
luket ut, sier direktør Anita Helene Hall i MGF.
Hun opplyser at ingen i dag vet hvor mange maskiner
som tas inn til landet uten godkjenning…men alle vet
om noen. Nå er det tid for å gjøre det vanskeligere for
maskineiere som ikke kan framvise samsvarserklæring
og CE-merking.
– Vi vet ikke hvor mange arbeidstakere som blir plassert i ulovlige maskiner. Det går på støy, vibrasjoner,
utslipp og så videre.
– Registeret er et viktig ledd i kampen mot arbeidsmarkedskriminaliteten, sier Hall. Hun vektlegger at også
forsikrings- og finans-Norge er svært ivrige. Ingen er
interessert i å forsikre og finansiere regelstridig utstyr.
32
www.byggfakta.no
Norges mest solgte byggmesterstillas
Pakke 1: 82,5 m2
Totalvekt kun 612 kg
Lengde: 15 m. Høyde: 5,5 m
Pakke 2: 99 m2
Totalvekt kun 724 kg
Lengde: 18 m. Høyde: 5,5 m
Pakke 3: 132 m2
Totalvekt kun 947 kg
Lengde: 24 m. Høyde: 5,5 m
Praktisk tilhenger til transport og
oppbevaring av stillas.
Jamax
stillashenger
• Sparer tid og krefter
• Oversiktlig
• Alt på ett sted - klar til bruk
Ta kontakt
for pris!
Leveres ferdig registrert.
Totalvekt 1300 kg
Egenvekt: 310 kg
Nyttelast: 990 kg
Stillassystemer
Rullestillas
Flytebrygger
Böcker - Løft og tilkomst
ALUTEC AS | Industrivegen 43 | 5210 OS
56 30 41 00 | info@alutec.no
| alutec.no
Vi følger BIM
Punktskydata i kombinasjon med BIM får større
­ ytteverdi i infrastrukturprosjekter, gjennom hele
n
­verdikjeden og i hele eksistensen til infrastrukturen.
Punktskya er over oss
Punktskyer brukes som terrengmodell i BIMprosjekteringen av infrastruktur. Men med
nyeste teknologi kan punktskyer også brukes til
redigering, visualisering og beslutningsstøtte i
prosjekteringen med enda bedre sluttresultat.
“Punktskyer er
ingen nyhet,
men det nye
nå er at det
er mulig å
utnytte all
informasjonen
i de enorme
data­
mengdene“
J
an Erik Domaas, prosjektleder ved Terratecs
Trondheims-kontor, har bokstavelig talt sett
(laser)lyset. Det ble tydelig under uttesting av en
enorm punktsky i siste versjon av Novapoint­
DCM. Dette er fremtidens prosjekteringsgrunnlag,
og starten på noe veldig spennende, i følge utsendt
pressemelding. Laserdata brukt på denne måten
bringer BIM-prosjektering, i følge pressemeldingens
oppglødde Domaas, til et nytt nivå.
– Punktskyer er ingen nyhet, men det nye nå er at
det er mulig å utnytte all informasjonen i de enorme
datamengdene. Korrekte punktskyer gir så komplett
grunnlagsdata som det er mulig å få, og kan brukes til
mye mer enn som terrengmodell, forfekter Domaas.
Som natt og dag
– Vi har lenge samlet laserdata via bakkeskanner med
høy punkttetthet, men det er først nå at prosjekteringsverktøyet håndterer millioner av punkter og kan
visualisere godt, til og med i RGB-farger. En gråtone-
34
www.byggfakta.no
punktsky og en RGB-sky er som natt og dag. Nå kan
du få det så naturtro som det er mulig, informerer
Domaas.
Det er spesielt punkttettheten og oppløseligheten som
blir veldig god med bakkeskanning, opplyser han
videre. Når dette gjøres med mobil skanner er det også
en kjapp innsamlingsmetode. Etter noe kalibrering og
litt klargjøring, er det mulig å kjøre skannerbilen i en
fart av 50-60 km/h og samle hele 400.000 punkter i
sekundet!
Komplett datagrunnlag
Det som hittil kun har dreid seg om å trekke ut terrengmodellen av laserskyen, vil fremover også innebære
bruk av punktskyen til visualisering, beslutningsstøtte,
måling, beregning og redigering, mens man prosjekterer. Det vil si, kombinere punktdata med vektordata og
vise dette i kombinasjon. All informasjon er som sagt
der, inkludert koordinater, høyder, bredder og andre
dimensjoner. Punktskyen er nøyaktig, informativ og
inneholder alt som behøves.
– Foreløpig er det en manuell jobb å vise punktskyen
sammen med prosjekterte data i NovapointDCM,
medgir Domaas.
– Det er ikke noe stort problem, men dette er funksjonalitet som vil komme på plass. Videre vil det bli fint å
få muligheten til å skru punktskyobjekter av og på, og
kunne «klippe» i punktskyen for å ta bort irrelevant
Det mobile laserscanningsystemet sett utenfra. (Foto: Terratec)
informasjon. Når dette er på plass vil funksjonaliteten
være ganske så komplett. Neste steg da er å prosjektere
på selve punktskyen.
Drone vs. laser?
– Det er viktig å skille på data samlet inn med droner
med kamera og laserdata selv om begge leverer punktskyer, poengterer Domaas.
– Vi har også droneutstyr, men teknologiene er helt
forskjellige og gir helt ulike data.
Droner tar tusenvis av bilder med helt vanlig kamera,
og bruker programvare til å sy sammen bildene til en
terrengmodell. Dette gir langt ifra samme nøyaktighet
som laserskanning. Men til grovere bruk, eksempelvis
kartlegging av store områder til lav kost, har det en
klar fordel.
Det er også enorm forskjell pris- og dimensjonsmessig:
En flerstråle laserskanner koster millionbeløp og er
fysisk ganske stor, mens droneteknologien stort sett
benytter små digitalkameraer til 10-20.000 kroner.
Det kommer droner som kan løfte lasersensorer og gi
noe bedre resultat, men det viktigste er å se forskjellen
på bildematching og lasersensor.
punkter pr kvadratmeter, fra lavtflygende helikopter
20-30 punkter, mens bakkeskanning gir 2.000-5.000
punkter pr kvadratmeter.
– Det er derfor viktig å definere hva dataene skal
brukes til, påpeker Domaas. For en byggeplan er ikke
en droneløsning den beste måten, men til visualisering
av et stort område for dokumentasjon er det perfekt,
eksempelvis for å vise fremdriften av et prosjekt.
Her finnes det nå dessuten spennende radarbasert
teknologi, som gjør det mulig å «se» under bakken og
avdekke ting og infrastruktur som befinner seg der,
helt ned til 10 meter. Teknologien, som er utviklet av
en spin-off fra NTNU, 3D-Radar AS, lover ytterligere
bedre BIM-prosjektering.
Hva bør velges?
Generelt kan man si at laserskanning fra fly gir ca. to
Etterisolering og nybyggisolering
ved innblåsing i gulv, vegger og tak
Kontakt oss på tlf.: 906 01 189 eller gå inn på www.isofiber.no
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
t: 64 83 55 00
www.isofiber.no
www.byggfakta.no
35
Dette er malen på REMAs nye butikker. Det visuelle uttrykket, den
funksjonelle utformingen og de tekniske løsningene er oppgradert.
De første er under bygging. (Ill.: REMA 1000/Snøhetta)
Reitan lover penere
og bedre butikker
Ole Robert Reitan innrømmer å ha forsøplet
lokalsamfunn med butikkene sine. Nå skal
en ny prototype butikkbygg, signert Kjetil
Thorsen og Snøhetta, gi merkevaren REMA
en ny dimensjon.
Tekst: Bjørn Laberg og Geir Hasle
R
eitan forklarte hvordan lavprisgiganten
tenker å kombinere samfunnsansvar, miljø,
arkitektur og lave priser. – REMA har
tradisjonelt ikke vært kjent for sine estetiske bygg, for å si det pent. Snarere har vi vel i mange
tilfeller forsøplet lokalsamfunn i Norge. Det har vært
en misforstått logikk i at jo styggere og dårligere man
bygger, desto billigere blir det. Min erfaring er at det
36
www.byggfakta.no
heller er stikk motsatt. Det er ganske unødvendig å
bygge stygt for å være effektiv, sier Reitan.
Demonstrasjonsbutikk
Nå har REMA 1000 bygd en prototype for sine
fremtidige butikker, den første på Kroppanmarka
i Trondheim. Snøhetta har tegnet bygget, som er et
samarbeidsprosjekt mellom REMA 1000 og HENT.
Butikken skal fungere som demonstrasjonsbutikk for
hele dagligvarebransjen og har fått støtte fra Enova SF,
mens SINTEF Energi AS har vært koordinerende og
utviklingspartner for alle tekniske fag.
– Kvalitetsmessig er dette et bygg vi kan drifte med mye
lavere miljøbelastning. Alle innovative løsninger som
Sintef og Enova har hjulpet oss med, gjør at ambisjonene er å levere et nullenergibygg, eller aller helst et
plussbygg. Visjonen er at våre bygg skal knyttes tettere
opp mot merkevaren REMA 1000. Dette har andre
ha honnør for å gå foran her. Dessverre er det alt for
mange aktører som kun tenker økonomi, og glemmer
bærekraftaspektet, mens REMA virkelig tør å tenke
innovativt. Det var grunnen til at jeg sa ja. Dersom
arkitekter med hånden på hjertet kan si at vårt fysiske
miljø påvirker oss og vår fremtid, finnes det nesten
ikke et prosjekt man kan si nei til, smiler Thorsen.
Her er en eldre
­variant, fra Horten.
(Foto: Geir Hasle)
Fire nye kommer
også gjort, med vekslende hell. Ikea og Lidl er i mine
øyne grelle eksempler i så måte, sier Reitan.
30 prosent lavere
REMA 1000 Kroppanmarka har kontraktsfestet en
innsparing på 123.750 kWh/år med Enova. Målinger
så langt viser at energibruken er 30 prosent lavere
enn tilsvarende REMA-butikker i Trondheim. Alle
tekniske installasjoner i prototypen er utstyrt med
ekstraordinært måleutstyr som gjør det mulig å undersøke og effektivisere energiflyten i butikken. Separate
strømmålere for hele butikken, for lys, kjøle- og frysemaskinen, ventilasjonsanlegget, frysedisker, pumper
og reservevarmen, gir et godt bilde av strømbruken
minutt for minutt.
Varmen som leveres fra energibrønnene til ventilasjonsanlegget, de enkle gulvvarmekretsene og luftgardinen, registreres permanent. Butikken har nærmere
tusen målepunkter, flest temperaturmålere, som gjør
det mulig å videreutvikle simuleringsprogrammer.
Disse brukes til å optimalisere rutiner i styringsenheter,
slik at den totale energibruken i butikken blir minimal.
543 REMA-butikker er per i dag spredt rundt i hele
landet, og heretter skal all nybygging skje i henhold til
den nye malen.
Stig Ø. Kvarsnes, direktør for eiendom og etablering
i REMA 1000, opplyser at i tillegg til Kroppanmarka
er bygging er i gang i Gjerstad i Aust-­
Agder og Trøgstad i Østfold. Dessuten
planlegges også nye utenfor Ålesund
og Lillehammer.
– Vi er veldig fornøyd med malen fra
Snøhetta. Og dette blir ikke dyrere
enn vi er vant til. På sikt har vi endog
som mål å bygge og drifte billigere,
sier Kvarsnes.
Ikke i tvil
Snøhettas Kjetil Thorsen sier han ikke var i tvil, da
han ble forespurt om å tegne prototypen på fremtidens
REMA-butikker.
– Å kunne bidra med bærekraftig bygging, som dette
jo innebærer, er både viktig og givende. REMA skal
– Alle innovative løsninger som Sintef og
Enova har hjulpet oss med, gjør at ambi­
sjonene er å levere et nullenergibygg, el­
ler aller helst et plussbygg, sier Ole Robert
Reitan. (Foto: Bjørn Laberg)
www.byggfakta.no
37
Høyest, størst
og mest miljøvennlig
Scandic Lerkendal i Trondheim er et av Nordens
største kongressanlegg. Med sine 75 meter er
hotellet dessuten Norges høyeste bygning
utenfor Oslo – og et av verdens mest
miljøvennlige bygg.
Tekst: Geir Hasle
På taket er en 300 kvadratmeters
overflate dekket av 140 solfange­
re fordelt på grupper à ti paneler.
(Foto: Scandic Hotels)
38
www.byggfakta.no
Bedre oversikt,
mindre papirarbeid
400 hotellrom og en 1.500 kvadratmeter stor konferansesal har et reelt
energiforbruk på 60 kilowatt per kvadratmeter per år.
T
eknisk direktør i Scandic Lerkendal, Rune
Jakobsen, er særdeles entusiastisk tre kvart
års tid etter åpningen. Hotellet med sine 400
hotellrom og en 1.500 kvadratmeter stor
konferansesal kan vise til et reelt energiforbruk på 60
kilowatt per kvadratmeter per år. Det vanlige er 250
kilowatt.
– Hotellet framstår som unikt i verdenssammenheng,
intet mindre. Min tidligere arbeidsgiver, Marriott
Hotels-kjeden, ramlet av stolen. Der tror de knapt nok
på oss når vi forteller om energibruken, sier Jakobsen.
Han deler gjerne æren for den sterke miljøprofilen med
Enova og byggherren, Arthur Buchardt.
TIMER
SKJEMA
VARER
KJØRETØY
SPRENGSTOFF VERKTØY
+47 904 03 333
www.smartdok.no
Vi skaper tilgjengelighet
På taket av Scandic Lerkendal er en 300 kvadratmeters
overflate dekket av 140 solfangere fordelt på grupper
à ti paneler. Dette sørger for varmt vann i bygget. Hver
etasje er utstyrt med to desentraliserte ventilasjonsanlegg koblet opp mot bookingsystemet i hotellet, slik
at systemet selv vet hvor behovet er, og automatisk
prioriterer de bebodde delene av hotellet.
Solfangerne på taket varmer opp glykol som transporteres til akkumulatortankene i kjelleren. Disse varmer
igjen opp varmtvannet, slik at det holder mellom 4060` inn i tankene.
– Det vil si at vi ikke bruker el til å varme vannet opp
i varmtvannstankene, men kun vedlikeholder varmen,
forklarer Jakobsen.
TKS HEIS er Norges største produsent og
leverandør av løfteplattformer
Scandic-hotellet et dessuten et svært tett bygg, som
holder passivhusstandard med en tetthetsgrad på 0,3.
Veggene er 64 cm tykke. Nær sagt alt er svanemerket.
Vindusrutene i hotellet er gitt former for å minimere
vindusarealet, samtidig som utsyn og belysning beholdes. Høyhuset er gjennomboret av termiske sjakter
som senker trykkmotstanden, og hjelper luften med å
flyte friere i bygget.
– Ikke noe annet hotell i verden er i nærheten av vår
rekordlave energibruk. Tilbakemeldingene fra markedet på dette foregangsprosjektet gjør oss stolte, sier
Jakobsen.
RODELISTE
salg@smartdok.no
140 solfangere
Tett og gjennomboret
ORDRE
HEIS
TKS Saturn
– med lukket heisstol og
teleskopdører
Praktisk og elegant løsning
Universell utforming
Passer for næringsbygg,
skoler og boliger
Fungerer som en vanlig
personheis
Minimale bygningsmessige
tilpasninger
Flere valgmuligheter i farge
og innredning
Kan leveres med
selvbærende stålsjakt
TKS Heis har en rekke produkter
som løser de fleste utfordringene
i forbindelse med økt tilgjengelighet. Kontakt oss for mer info.
www.tksheis.no
TKS Heis AS
Tlf.: 4000 1059
post@tksheis.no
www.byggfakta.no
39
Megakontrakter
i bygg og anlegg
Offentlig sektor vil bruke omkring 150 milliarder
kroner på bygg, anlegg og eiendom i 2015.
“Vi diskuterer
anskaffelses­
faglige temaer
for å bidra
til bedre
kompetanse
og spredning
av god
anskaffelses­
faglig praksis
hos byggherrer
og eiendoms­
forvaltere“
40
www.byggfakta.no
A
vdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi
mener i en pressmelding at de mange
store anskaffelsene viser hvor viktig Difis
rådgivningssatsning er nettopp på dette
området. Allerede er jernbanekontrakter for over 10
milliarder kroner tildelt så langt i år. Flere andre store
byggeprosjekter er under forberedelse og lagt ut på
konkurranse. De største offentlige kontraktene akkurat nå er på Follobanen.
Difinettverk
Difi opprettet våren 2013 et nettverk der de største
offentlige byggherrene møtes to ganger i året.
– Vi diskuterer anskaffelsesfaglige temaer for å bidra
til bedre kompetanse og spredning av god anskaffelses-
Fotos: Geir Hasle og Shutterstock
faglig praksis hos byggherrer og eiendomsforvaltere.
Både Statsbygg, Jernbaneverket og Vegdirektoratet er
med i nettverket, opplyser Strømsnes på anskaffelser.
no.
Bygg, anlegg og eiendom representerer omlag 40 prosent av de offentlige anskaffelsene hvert år.
Spredningsaktiviteter
– Vi har også et tett samarbeid med Norsk Kommunalteknisk forening, og Difi har holdt en rekke foredrag
i kommuner om å heve kompetansen om bygg, anlegg- og eiendomsanskaffelser, samt på andre kurs og
konferanser der slike anskaffelser har vært tema, sier
Strømsnes.
Andre store anskaffelser innen bygg, anlegg og
eiendom i år er prosjektet E6 Helgeland nord,
detaljprosjektering av det nye Nasjonalmuseet på
Vestbanetomten i Oslo og leveranse og drift av Luftambulansetjenesten. Forsvarsbygg har ulike kjøp til
kampflybasen på Ørland.
Utbyggingen er i rute
Etter første spadetak i 2011 er over to tredjedeler av utbyggingen med
nye taksebaner og flyoppstillingsplasser, ny avgangs- og ankomsthall, ny
jernbanestasjon og ny pir ferdig. Når «nye» Oslo Lufthavn åpner dørene
27. april 2017 er kapasiteten økt til 28 millioner passasjerer i året.
A
dm. direktør ved Oslo Lufthavn, Øyvind
Hasaas sier i en pressemelding at alt er i
rute og alt ligger til rette for den offisielle
åpningen torsdag 27. april i 2017. Helt fra
begynnelsen har det vært et premiss at utbyggingen
ikke skulle være til hinder for flytrafikken, og dette er
krevende med tanke på at dette er et av Norges største
landbaserte utbyggingsprosjekter.
– Vi er veldig opptatt av at driften skal gå så normalt
som mulig under utbyggingen. Det er krevende med
tanke på prosjektets størrelse. At vi nå er ferdig med
to tredjedeler og har lyktes med å opprettholde en god
punktlighet, også på vinteren, er vi svært tilfredse med,
sier Hasaas.
Nesten dobbelt så stor
Når utvidelsen står ferdig i 2017 vil passasjerene få
store vrimlearealer både før og etter sikkerhetskontrollen. Sikkerhetskontrollen utvides med 12 nye sluser og
vil være samlet i ett område, som i dag. Passasjerene får
kort gangavstand til både innlands- og utenlandsfly og
servicetilbudet vil utvides med nye serveringssteder og
flere og større butikker. Det vil også bli flere nye, godt
plasserte toaletter og stellerom.
Totalt bygges det på med 117.000 kvadratmeter. En
ny pir og en ny avgang- og ankomsthall er de mest
fremtredende endringene på lufthavnen.
Karakteristisk tretak
Den nye piren som ble påbegynt i 2013 vil strekke seg
mot nord og håndtere både utland- og innlandstrafikk,
adskilt i to nivåer. Den er 300 meter lang og får et areal
på 63000 kvadrat. Den får et moderne arkitektonisk
uttrykk som skiller seg fra dagens, og har blant annet
et karakteristisk utvendig tretak.
Den nye avgangs- og ankomsthallen vil få samme
karakteristiske takform og volum som i dag. Den
gjør at kapasiteten i avgangshallen økes med 34 nye
innsjekkingsskranker, såkalte walkthrough-skranker,
som er mer effektive og fleksible enn dagens løsning.
De gir også mindre kø. Tilbygget får også et helt nytt
bagasjeanlegg.
∫ HI merkevare
∫ Epoxy
∫ Polyuretan
∫ Naturstein
∫ Næringsbygg
∫ Industri
∫ Utendørs
For mer informasjon og katalogbestilling besøk hjemmesiden
Byggfakta ¼ side 185 x 65 2014-06.indd 1
– Utbygging uten
­hinder for flytrafikk­
en er krevende for et
av landets største ut­
byggingsprosjekter
til lands, sier Øyvind
Hasaas. (Foto: Oslo
Lufthavn/Espen Solli)
SERTIFISERT
G U LV E N T R E P R E N Ø R
www.hummervoll.no
22.05.14 09:12
www.byggfakta.no
41
Nullutslipp i Forsvaret
(men ingen rekord, nei)
I en pressemelding skryter Forsvarsbygg på seg
at de bygger Norges første nullutslippsbygg. Det
er nok ikke riktig.
F
Tekst: Geir Hasle
ørste og første, fru Blom – her har nok
Forsvarsbyggs nese for rekorder gått litt av
skaftet. Både Forus Office Arena i Stavanger,
FN-miljøhuset i Arendal og Powerhouse
Kjørbo i Sandvika vil nok protestere kraftig på «norgesrekord» i dette tilfellet. Men at det er første kontor-
bygg med nullutslipp i forsvarssektoren er det ganske
sikkert ingen tvil om, noe presseavdelingen rettet det til
på nyhetsoversikten sin.
Sant og riktig er det også at Forsvarsbygg har en ambisiøs miljøstrategi fram mot 2016, som de skriver i
sin pressemelding, og satser tungt både på nybygg og
opprydding. – Det nye administrasjonsbygget på Haakonsvern er et av våre aller største miljøtiltak. Dette
blir et nullenergibygg og er en banebrytende satsing,
sier adm. direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg.
96 prosent lavere strømregning
– Bygget slipper ut null energi og produserer og lagrer
mye av energien selv. Det beregnede strømforbruket er
Nullutslipp er fint, det, selv om det ikke
ble rekord. Og slik skal det se ut.
42
www.byggfakta.no
– Totalt skal Forsvarsbygg redusere energibruken i bygg med 30 prosent
frem til 2016, sier Frode Sjursen.
på 16 kWh pr. kvadratmeter pr. år. Dette gjør at bygget
får 96 prosent lavere strømregning enn det som var
tilfelle for det gamle bygget, sier Frode Sjursen.
Bygget er forventet ferdig ved årsskiftet og vil være på
2200 kvadratmeter. Det vil totalt ha 97 kontorarbeidsplasser.
Prosjektet med nytt administrasjonsbygg på Haakonsvern er foreslått gjennomført innenfor en kostnadsramme på 112 millioner kroner.
Forsvarsbygg satser også på å redusere utslippene i
flere andre etablissement.
– Totalt skal Forsvarsbygg redusere energibruken i
bygg med 30 prosent frem til 2016, sier Sjursen.
Energivennlige varmekilder
Foruten bygging av nye energivennlige hus, har Forsvarsbygg kraftig redusert bruken av fossilt brensel
(fyringsolje) som gir utslipp av CO2.
– Flere av våre militære enheter bruker nå varmepumper og biobrensel, sier Frode Sjursen og nevner Luftkrigsskolen i Trondheim, Haakonsvern og Jørstadmoen som gode eksempler på steder der man nå har byttet
ut fossile energikilder med miljøvennlige kilder.
På slutten av 2000-tallet ble det igangsatt prosjekter
for å konvertere oljefyringsanlegg til mer miljøvennlige alternativer. Formålet er å redusere utslipp av
CO2-ekvivalenter, og øke andelen fornybar energi.
– Det ble i første omgang skiftet ut og bygget om
energisentraler med stort potensiale for utslippsreduksjon. Oljekjeler er skiftet ut med biobrenselanlegg,
varmepumper, samt lagt opp til kjøp av fjernvarme.
Prosjektet har vært gjennomført i flere faser og skal
fortsette frem til 2019, sier Sjursen.
LED-armatur med sensor
Sliter borettslaget med lysarmaturer
som stadig er mørke fordi lyspæren har
gått, eller irriterte beboere fordi
vaktmesteren ikke rekker å skifte pærer
raskt nok?
Med sensorarmaturene RS Pro LED fra Steinel reduseres
vedlikeholdskostnaden til et minimum. LED-lyskilden har
så lang levetid at pæreskift ikke lenger vil være et tema.
Armaturens innebygde bevegelsessensor slår lyset på
så snart noen åpner døra, for så å automatisk slå lyset
av igjen når det ikke lenger er mennesker i oppgangen.
På denne måten reduseres den totale lystiden til noen få
timer i løpet av døgnet. Vi påstår faktisk at man vil kunne
spare opptil 90% av energiforbruket som går til belysning
av trapper, korridorer og kjeller.
Er du redd det blir litt trist med helt mørke korridorer,
løser armaturen også dette med en innenbygget
grunnlysfunksjon. Lyset står da neddimmet på 10% når
korridoren er tom, og tennes på full styrke så fort en dør
åpnes. Besparelsen er fortsatt meget høy!
www.steinel.no
Er du fortsatt usikker? Vi har mange referanser
å vise til, og vi kan eventuelt stille opp i deres
styremøte med mer informasjon.
Ta kontakt med din el-installatør eller ring oss,
så hjelper vi deg med å komme i kontakt
med en.
Importør i Norge:
Vilan as - Tlf. 22 72 50 00
post@vilan.no
Håndverkertelt
QUICK-UP
www.obwiik.no
Lyskildeskift ikke nødvendig!
t: 64 83 55 00
www.byggfakta.no
43
40.000 kvadratmeter
på Ørland hovedflystasjon
Det er store tall i investeringer og arealbehov når
Forsvaret etablerer ny kampflybase på Ørland.
Innen 2020 skal nærmere 40.000 kvadratmeter
med nybygg stå klart. I tillegg skal mange
eksisterende bygninger fornyes.
Tekst: Tore Kubberød
“Vi er opptatt
av at alle som
skal jobbe for
oss her inne
skal ha trygge
boforhold.
Dette blir på en
måte en leir i
leiren. “
F
orsvarsbygg startet planleggingen av den nye
kampflybasen i 2012 og er godt i gang med å
legge til rette for at Forsvaret kan ta i mot nye
kampfly og gjennomføre effektiv utdanning
og trening ved basene på Ørland og Evenes. 14. juni
2012 vedtok Stortinget at lokalisering av hovedbasen
for Norges nye kampfly skulle etableres på Ørland hovedflystasjon, med fremskutt base på Evenes. Basene
planlegges ut i fra en fordeling med henholdsvis ca. 90
prosent og 10 prosent aktivitet.
Forsvarsbygg startet umiddelbart planleggingen av den
nye kampflybasen som i hovedsak skal etableres på
dagens arealer for Ørland hovedflystasjon. Tidshorisonten for utbyggingen er at de første kampflyene skal
kunne tas i mot høsten 2017, og at de første byggene
skal stå klare første halvår 2016.
Plasstøpt betong
Nå er det vedlikeholdsbygget på 12.000 kvadratmeter
som skal bygges. Et bygg som er beregnet til å koste 1,4
milliarder kroner og som hovedsakelig vil bli oppført i
plasstøpt betong.
– Vedlikeholdsbygget skal inneholde fasiliteter for de
Foreløpig skisse på
den nye kampfly­
basen, som i hoved­
sak skal etableres på
dagens arealer.
44
www.byggfakta.no
forskjellige vedlikeholdsbehovene knyttet til det nye
kampflyet F-35. Bygget skal blant annet inneholde
haller for vedlikehold, vaskehaller samt rom for
støttefunksjoner og undervisningsrom, sier kommunikasjonsansvarlig Heidi Sørskog ved Ørland.
Investeringene står i kø på Ørland i tiden framover.
– Det skal også investeres mye i infrastruktur. Den
nye basen skal ha ny høyspent kraftforsyning, det
skal kobles til kommunalt vann- og avløp og det skal
bygges et fjernvarmeanlegg, sier Sørskog.
Infrastrukturen har en kostnadsramme på 288 millioner kroner.
– I tillegg har vi nå hatt tilbudskonkurranse for nytt
skvadronbygg. Her blir det byggestart i løpet av våren.
Totalkostnaden her er på drøye 600 millioner kroner,
og skvadronbygget skal stå ferdig i løpet av 2016. Hent
AS har fått anbudet, sier kommunikasjonsansvarlig
Heidi Sørskog.
Anleggshotell
Hun forteller at det også skal bygges anleggshotell inne
på flystasjonsområdet.
– Vi er opptatt av at alle som skal jobbe for oss her inne
skal ha trygge boforhold. Dette blir på en måte en leir i
leiren. Vi vil på det meste ha 500-600 anleggsarbeidere
i sving her inne.
Den nye kampflybasen vil ha en totalpris på rundt
fem milliarder kroner, og alt skal i hovedsak stå ferdig
til 2020. I tillegg blir det fornyinger av eksisterende
anlegg på Ørland. Dette vil bli gjennomført over en
lengre periode.
Rullebanen vil også bli forlenget med cirka 600
meter.
www.kontrollbetong.no
Tlf: 46 44 60 98
Dokumentasjon av byggevarer iht. teknisk forskrift 10 kap. 3
akkreDitert proDukt- og systemsertifisering
Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av:
Betongprodukter - tilslag og asfalt
vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning og
sertifiseringsordninger innen områdene:
•
•
•
•
•
•
•
Fabrikkfremstiltebetong-oglettbetongprodukter
Armeringsstålogsement
Tilslagogasfalt
Kumlokkogrammeravstøpejern
Puss-ogmurmør tler
Prøvingslaboratorierogbyggeplasslaboratorier
Systemser tifiseringiht.NS-ENISO9001og14001
Besøk www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og
sertifiserte virksomheter. Mer enn 750 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger!
- Et selskap i BackeGruppen
Byggeplaner?
AS Ing. Gunnar M. Backe utfører
boligprosjekter i totalentreprise.
post.gmb@backe.no
www.backe.no
Telefon 23 39 23 39
www.byggfakta.no
45
«Middelaldersk»
kjempehotell
Du tror det sikkert ikke, men hjertet i
denne bygningsmassen er inspirert av
middelalderbyens kronglete gater og streder.
Tekst: Geir Hasle
M
almø Live åpnet den 2. mai. Det dreier
seg om 25 etasjer fordelt på 54.000
kvadratmeter hotell-, konsert- og kongressarealer, der også 27.000 kvadratmeter bolig- og kontorarealer inngår i masterplanen,
som Skanska Sverige effektuerer.
Men middelaldersk? Schmidt, Hammer, Lassen Architects forklarer det slik:
«Organisatorisk betraktes de ulike funksjoner som ele-
Hvem skulle tro at
dette er inspirert
av middelalderen?
(Foto: Adam Mørk)
46
www.byggfakta.no
menter i et lite bysamfunn. Inspirert av middelalderens
kronglete gater, som organiserer seg rundt plasser og
torg, er lobbyen utformet slik at det oppstår samlingssteder og mindre nisjer».
Byens hus
Allerede beskrives det nye Nordic Choice-hotellet i
Malmø som et kulturelt knutepunkt midt i byen. Tanken har hele tiden vært å skape et «byens hus», ikke
bare for hotellgjester og konsertgjengere, men hele
byens befolkning 24 timer i døgnet. Med en høyde på
85 meter kan det dessuten ikke bare beskues fra alle
deler av Malmø, men også Øresundsbrua og deler av
København.
Absolutt verdensklasse
Interiøret er djervt og enkelt: rå sort betong, stein,
tre og messing. Inne i bygningen framstår tre hovedkomponenter som definerende elementer: den store
symfonisalen, den fleksible sal og kongressalen.
Lydeksperten Akustikon er tildelt mye av æren for det
som blir «en lyd i absolutt verdensklasse og et rom med
musikalitet. Det blir som å sitte i et instrument». Sym-
fonisalen er beskrevet som en komposisjon av kubiske
elementer, der hver flate har en funksjon, vinkel og
størrelse som understøtter akustikken. Det samme kan
belysningen, som er integrert i veggene.
Hva bærekraft angår, sikter Malmø Live mot LEED
Platina. Altså høyeste nivå.
Tlf: 33 06 07 50
mail: post@isachsengruppen.no
Symfonisalen, som
garanterer topp lyd.
Tallknuseriet
600.000 per innbygger
Byggfakta Live databasen viser at det er planlagt investeringer i bygg
og anlegg de neste årene på 597.972 kroner per innbygger i Norge.
Tekst: Pål Engeseth
B
yggfakta Live databasen kartlegger planlagte
bygg- og anleggsprosjekter i Norge. Totalt er
det nå kartlagt 21.168 prosjekter med en samlet verdi på 2.973.732 millioner kroner, som
gir et snitt pr byggeprosjekt på 140,5 millioner kroner
per prosjekt og altså en investering på nær 598.000 per
innbygger i Norge.
Kartlagt
Planene fordeler seg på alle kartlagte prosjekter som
ikke er igangsatt fra nå og fremover. Som naturlig er, er
Byggfakta Live best oppdatert de nærmeste årene, men
inneholder også prosjekter lengre frem i tid. I tillegg til
kartlegging av selve prosjektene, kartlegges også detaljer
som tiltakshaver, byggestart, hvilke aktører som arbeider
med prosjektene og verdi. Dette gir derfor markedet god
oversikt over hva som kommer fremover og hvem de
forskjellige aktørene bør jobbe med.
som ligger mer enn 20 prosent under landsgjennomsnittet er Østfold, Oppland, Vestfold, Telemark og Møre og
Romsdal.
Kartet viser:
Fylker merket rødt har alle planlagt aktivitet som er 20
prosent eller mer over landsgjennomsnittet.
Fylker farget grønt har mellom 80 og 120 prosent av
landsgjennomsnittet. Fylker uten farge ligger alle mer
enn 20 prosent under landsgjennomsnittet per
innbygger i investeringer.
Grafen viser planlagte investeringer i
totalverdi per fylke. Stablenes farge
fordeler forholdet mellom
anlegg, offentlige
bygg, næringsbygg
og boliger.
Nord-Trøndelag
Størst
Vest-Agder har størst planlagt investering. Totalt er det
planlagt bygge- og anleggsprosjekter for totalt 177 milMøre og Romsdal
liarder, noe som gir et snitt pr innbygger på rett over
1 mill.
Oslo har nest størst planlagt aktivitet. Totalt er
det planer for 563 milliarder de neste årene.
Riktignok ligger det enkelte infrastrukturproSogn og Fjordane
sjekter inne i databasen som har utgangspunkt
Oslo, men som strekker seg langt på utsiden av
Oppland
Oslo fylke. Dette kan være prosjekter som vei
og jernbane. Verdien av prosjektene gir imidlertid en snittinvestering i Oslo på i overkant av
920 tusen pr innbygger. De øvrige fylkene som
Buskerud
har investering på over 20 prosent over landsHordaland
gjennomsnittet per innbygger er Akershus,
Aust-Agder og Finnmark.
Telemark
www.byggfakta.no
Hedmark
Akershus
Rogaland
Østfold
Aust-Agder
Vest-Agder
48
Sør-Trøndelag
Oslo
Minst
Fylket med lavest planlagt aktivitet per
innbygger er Nord-Trøndelag. Her er
den planlagte investeringen totalt på
nesten 34 milliarder, noe som gir et snitt
per innbygger på 254 tusen.
De øvrige fylkene med planlagt aktivitet
Nordlan
Vestfold
Finnmark
Troms
nd
www.byggfakta.no
49
Fornebuporten
til 2,5 milliarder
50
www.byggfakta.no
(Ill.: Fornebuporten AS)
www.byggfakta.no
51
Direktør Torstein Storækre er fornøyd med å lede et av tidenes største utbyggingsprosjekter på norsk landjord. (Foto: Svein-Erik Tosterud)
Fornebuporten
setter rekorder
– Vi trenger ikke bruke sterke superlativer for å
fortelle omverdenen at Fornebuporten er stort
og fantastisk, det er bare å legge tall og fakta på
bordet, sier Torstein Storækre til Byggfakta.
Tekst: Svein-Erik Tosterud
S
torækre er direktør i det Aker-eide Fornebuporten AS, som står bak den største enkeltentreprisen noensinne på landjorda i Norge.
Kostnadsrammen er på nærmere 2,5 milliarder
kroner, moms inkludert, og innen annet byggetrinn
overleveres neste sommer, vil det være lagt ned over 1
million arbeidstimer i prosjektet. Men til tross for det
52
www.byggfakta.no
voldsomme omfanget, styres prosjektet av en ganske
kompakt organisasjon.
– Prosjektledelsen består bare av rundt 15 personer,
og det er ingen ledd mellom meg og prosjektlederen i
EH Consult, Håvard Slaatten. Det betyr effektivitet,
korte kommandolinjer og ukompliserte beslutningsprosesser. Resultatet er utrolig god flyt og færre utfordringer med å holde de knappe tidsrammene, fastslår
Storækre.
Med 10 års fartstid i Aker har den 37 år gamle økonomen sett mange gigantiske prosjekter bli til, men stort
sett offshore. Han synes Fornebuporten er det flotteste
han har vært med på.
– Jeg kan ikke skryte på meg formell byggkompetanse, det var lite av slike fag ved London School of
Economics. Men i Aker har jeg hele tiden jobbet tett
på praktikerne og ingeniørene. Det har gitt verdifull
erfaring, og her er jeg en del av et fantastisk godt team
der alle relevante profesjoner er representert.
Mange rekorder
Byggingen av Fornebuporten er et rekordartet prosjekt
på flere enn én måte. Storækre, kan fortelle at dette er
den største enkeltentreprisen noensinne på landjorda i
Norge. Og selve prosjektet er nå det nest største under
oppføring i Norge, bare utvidelsen av Gardermoen er
større.
– Vi satte helt klart norsk rekord i betongarbeid da sålen ble støpt en lørdag i september 2013, sier Torstein
Storækre. Han forteller at alle betongleverandører i
Oslo-området var involvert, og i løpet av 8 timer ble
hele 1800 kubikkmeter betong levert og støpt ut på
tomten!
Og i perioden før dette, da tomten ble gravet ut, ble det
sannsynligvis også satt en slags rekord: Rundt 15.000
lastebillass med masse ble kjørt fra byggeplassen til
deponiet ved Hønefoss. 60 lastebiler var involvert i den
jobben.
– Prosjektets størrelse gir alle involverte store utfordringer, det er veldig mye som skal koordineres og
samkjøres, og det er til enhver tid mange aktører med
opptil 500 medarbeidere i sving samtidig, på et relativt
begrenset område, sier Storækre.
– Også byggeteknisk er det en del store utfordringer,
den mest iøynefallende er at begge bygg er satt sammen
av fem «klosser» som er forskjøvet. Det gir fem utkraginger på 16 meter på hvert av byggene. Løsningen gir
overdekning over store utearealer under utkragingene,
og bryter opp bygningsmassen, slik at den virker mindre massiv og gir et spill av lys og skygger.
Når det hele står ferdig neste år, vil det være logget
over én million arbeidstimer fra planleggingsprosessen
startet i 2012.
Effektive prosesser
Første spadetak ble tatt i mars 2013, og første byggetrinn vil stå ferdig nå i juni måned. Andre byggetrinn
er i godt gjenge, og skal tas i bruk neste sommer. Byggestart skjedde bare 15 måneder etter at Fornebuporten AS overtok tomten. Så vel planlegging som Bærum
kommunes behandling av byggesaken har med andre
ord vært meget effektive og raske prosesser.
Fornebuporten omfatter også et stort boligprosjekt
med nærmere 470 boliger. Totalt blir det rundt 100.000
kvadratmeter nytt gulvareal når man slår sammen
boliger og næringsbygg i første utbyggingsfase. Når
utbyggingen er ferdig, vil minst 4000 mennesker bo
eller ha sin arbeidsplass her.
Da er det kanskje ikke så rart at den planlagte Fornebubanen får en stasjon nettopp ved Fornebuporten,
her er det stort kundegrunnlag, med bl.a. Telenor
Arena som god bidragsyter.
– Det har vært mye diskusjon rundt baneutbyggingen,
og endelig finansiering er ikke vedtatt. Jeg er likevel
nokså sikker på at banen vil være i drift i 2022, etter tre
års byggetid, sier Torstein Storækre.
Hardt belastet
– Trafikkgrunnlaget er betydelig, ikke bare her på
Fornebu, men langs hele strekningen via Lysaker til
Majorstuen. Fornebubanen, sammen med ny T-banetunnel gjennom Oslo, er ifølge Ruter det samfunnsmessig gunstigste samferdselsprosjektet vi har i Norge.
Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Staten og
det offentlige gjennom Oslopakke 3, vil sammen med
de private utbyggerne her på Fornebulandet sørge for
finansiering, slik at prosjektet kan gjennomføres så
raskt som mulig.
– Veinettet er hardt belastet, og kjøretiden både for
busser og privatbiler øker veldig i rushtiden. Det er
etablert en båtforbindelse til Oslo sentrum, men den er
bare et mindre bidrag. Økt busskapasitet er ikke praktisk gjennomførbart, vi har allerede 30 busser i timen,
og flere klarer ikke busslommene å absorbere. Så det er
banen som er fremtiden, fastslår Storækre.
Thomas Grøttvik er
som prosjektleder
hos hovedentrepre­
nøren Hent, garantis­
ten for at Foren­
buporten blir ferdig
i tide og med den
­kvalitet som bygg­
herre og bruke­
re ­forventer. (Foto:
Svein-Erik Tosterud)
Solide leietakere
Lokalene, såvel kontorer som butikkarealer, er stort
sett fylt opp. Kværner, Aker ASA, Aker Solutions, Aker
BioMarine, Ocean Yield, Eureka, Hent og Norgesgruppen (Kiwi) er de største. I tillegg kommer frisør,
apotek, blomsterbutikk og driftsselskap for service,
servering osv. Det er også et stort treningssenter, tilgjengelig for alle, i lokalene.
– Åpenhet er et nøkkelord for anlegget, her skal man
føle seg hjemme enten man har sin arbeidsplass her,
skal i et møte eller ganske enkelt vil gå innom for å
bruke fasilitetene. Man kan shoppe, spise, trene eller
ha uformelle møter i stilige omgivelser, sier Storækre.
Totalt 10 milliarder?
Kjell Inge Røkke, ved sitt selskap Aker, har det med å
tenke stort. Og utbyggingen med de to næringsbyggene og boligkomplekset som nå er godt i gjenge, er bare
begynnelsen. Røkkes plan om å bygge Norges høyeste
bygg, en skyskraper på 140 meter, har mildt sagt vakt
oppmerksomhet. Det skal etter planen føres opp i
samme område som nå bygges ut, og de 40 etasjene
skal romme hotell, konferansesenter, kontorer, boliger
og forskjellige servicetilbud. Flere andre bygninger vil
følge, og dersom Røkke og Aker får det som de ønsker,
vil de investere nærmere 10 milliarder kroner i området. Foreløpig er det ikke tatt noe standpunkt til dette i
Bærum kommunes besluttende organer.
www.byggfakta.no
53
Resepsjonen er betydelig større enn i de fleste kontorbygg, og vil minne mer om lobbyen på et internasjonalt hotell. Bar, bakeri og restaurant i tillegg til
kantine for de ansatte får plass her.
Krevende prosjekt
– Fornebuporten er det klart største prosjektet
vi har hatt ansvaret for, og uten tvil det mest
utfordrende for vår lille organisasjon, sier
Håvard Slåtten.
Tekst og foto: Svein-Erik Tosterud
S
om EH Consults prosjektleder har Håvard
Slåtten til oppgave å koordinere alle aktiviteter
og deltakere i prosjektet, samt å stå for fortløpende kvalitetskontroll av alle arbeider. Firmaet har vært med fra kontraktsforhandlingene mellom
Fornebuporten AS og hovedentreprenøren Hent AS,
54
www.byggfakta.no
og hadde en styrende rolle allerede der. Etter det har en
sentral oppgave vært å koordinere kontakten mellom
prosjektet og de 10 ulike leietakerne som skal inn.
Arkitektene har i utgangspunktet ikke detaljplanlagt
de enkelte lokalene, det er noe som løses underveis når
de ulike behovene presenteres.
Presis overlevering
– Det er snakk om nærmere 1300 arbeidsplasser
fordelt på aktører med veldig forskjellige behov og ønsker. Kvalitetskontroll er en sentral oppgave, vi ser til
at materialer og utførelse blir som lovet og at tidsfrister
holdes. Det siste er viktig, og vi passer på at ingen valg
og beslutninger kan forsinke byggeprosessen. Her skal
overlevering skje til avtalt tid, slår Slåtten fast.
– Underveis sjekker vi ned på veldig detaljert nivå, for
eksempel at den siste veggen er i lodd, at det ikke er
riper i noen av glassflatene og så videre. Vi mener at
den tette og detaljorienterte oppfølgingen underveis vil
minimere behovet for å justere ting etter overlevering.
Skal jeg oppsummere vår oppgave i én setning, blir
det at vi påser at byggherren og leietakerne får det de
betaler for!
Halve firmaet engasjert
Slåtten kan fortelle at hans organisasjon EH Consult
har 15 medarbeidere, og minst halvparten er engasjert
i dette prosjektet. Nå mot slutten av byggetrinn 1 er
opptil 10 av hans medarbeidere på plass.
– Prosjektet er ikke spesielt utfordrende teknisk, selv
om det er et bygg med en del spesielle løsninger. Utfordringene ligger i det enorme omfanget av flater og
volum. Kommer man litt skjevt ut et sted her, kan det
gå riktig ille, sier Slåtten.
Håvard Slåtten har forøvrig bakgrunn som byggingeniør fra Gjøvik tekniske skole, en utdanning han tok
etter å ha tatt fagbrev og arbeidet som tømrer noen år.
– Det er en definitiv fordel å ha både teoretisk og praktisk bakgrunn når jeg skal løse oppgavene her, mener
han.
Internasjonalt
Håvard Slåtten fra EH Consult er prosjektleder, og sørger for
at alt glir godt mellom de mange leverandørene, hovedentre­
prenøren, utbyggeren og leietakerne.
Selv det minste byggeprosjektet i Norge i dag vil ha
et internasjonalt tilsnitt, med utenlandsk arbeidskraft
involvert. Fornebuporten er intet unntak, her summer
det i mange språk, selv om flertallet er nordmenn. Russere, litauere, polakker, serbere, grekere, portugisere,
rumenere, tyskere og svensker er blant nasjonalitetene
man møter. Bare EH Consult med 15 medarbeidere har
en håndfull nasjonaliteter å by på.
Bygningene er også internasjonale. Helt sentralt, men
stort sett usynlig når alt står ferdig, er de bærende
stålkonstruksjonene. De er prefabrikkert i Romania,
og monteringen skjedde i regi av samme selskap som
produserte strukturene.
Mer iøynefallende er den utvendige kledningen på
bygningen, som både er fremstilt i Litauen og monteres
av litauiske fagfolk. Flere andre, mindre leveranser
kommer også fra utenlandske selskaper.
Som i de fleste nor­
ske byggeprosjek­
ter summer det i
mange språk på For­
nebuporten. Polske
Kristofer Zawadzak
representerer en stor
gruppe landsmenn,
og trives godt etter
seks år som snekker
i Norge. Han er an­
satt hos en av de nor­
ske underentrepre­
nørene.
Kjøreplater
Meget høy kvalitet
Kjørematter i størrelse 244x110 cm, 12,7 mm tykk, vekt 40 kg
per stk. Mattene lenkes sammen til ønsket lengde og bredde
med stålklips. Bæreevne opptil 60 tonn.
Typiske bruksområder:
• Kirkegårdsgraving
• Idrettsarenaer
• Beskyttelse mot tungt utstyr
• Midlertidige veier
• Gangveier
• Sceneområder
Pris pr. km2 kr 799,- eks. mva
Lagringspall i stål kr 5450,-. Beregnet til 30 plater. Lagervare.
Skedsmo 64 83 55 00
Trondheim 72 59 64 00
obw@obwiik.no
www.obwiik.no
www.byggfakta.no
55
Begge byggetrinnene var langt på vei ferdige da dette bildet ble tatt en
grå aprildag i år. Mellom byggene blir det et grønt og trivelig atrium. I
bakgrunnen skimtes Telenor Arena. (Foto: Svein-Erik Tosterud)
Fra flyplass til ny by
E
tter at Oslos hovedflyplass på Fornebu ble
stengt høsten 1998 har området, kjent som
Fornebulandet, gjennomgått en eventyrlig
utvikling. Det er allerede bygd flere hundre
tusen kvadratmeter næringsbygg på området, og hele
6.300 nye boliger er ferdigbygd eller planlagt bygget i
nær fremtid. Om få år vil området ha nærmere 20.000
innbyggere og minst 25.000 arbeidsplasser. Det er med
andre ord en ny, mellomstor by som vokser frem bare
minutter fra Oslo sentrum.
Det har vært og er fortsatt mye debatt om hvordan
utbyggingen av Fornebu skal skje. Målet for de fleste
er at området skal være et trivelig sted å bo og arbeide.
Men utbyggere, myndigheter og samfunnsdebattanter
Fakta om Fornebuporten
n Totalt gulvareal: 82398 kvm.
n 50.400 kvm. kontorer, fordelt på to nesten identiske, frittstående fløyer i 7
­etasjer, mellomliggende atrium.
n 2500 kvm butikker.
n 500 kvm servering/service.
n 29.000 kvm kjeller med bl.a. over 600 P-plasser.
n Utbygger: Fornebuporten AS, heleid av Aker.
n Arkitekt: Dark Arkitekter i samarbeid med interiør­arkitektene Zinc AS.
n Totalentreprenør: Hent AS.
n Byggeledelse: EH Consult
n Design og planlegging fra 2011.
n Første byggetrinn ferdig juni 2015.
n Annet byggetrinn antatt ferdig juni 2016.
n Bærekonstruksjonen i kontoretasjene er kjerner i stålfagverks­konstruksjon
med prefabrikkerte etasje­skiller i betong og stål for vertikalbæring og bæring av
­utkragede deler.
n Fasader i trelags isolerglass og natureloksert ­aluminium. Tette fasader i prefabrikkerte, hvite ­betongelementer.
n Total kostnadsramme: Ca. 2,5 milliarder kroner
56
www.byggfakta.no
krangler fortsatt om hvordan dette best skal skje.
Noen mener det blir altfor mange arbeidsplasser og
altfor mange store og dyre boliger slik planene er nå.
På den annen side snakker noen byutviklere om at den
samfunnsmessige gevinsten for regionen vil bli mye
større om det tillates tettere og høyere næringsbygg.
Hittil har næringsutbyggingen gått mer på skinner enn
boligbyggingen. Da området ble frigitt for utbygging
var 10.000 boliger det man hadde i tankene, men hittil
er ca. 6000 tillatt. Status i dag er ca. 20.000 arbeidsplasser, mens «bare» knapt 2000 nye boliger er tatt i
bruk. Mange trodde at hele utbyggingen av Fornebu
skulle være ferdig omkring 2020. Men det blir nok
som kommunaldirektør Arthur Wøhni påpekte for en
tid tilbake: «Det tar lengre tid å bygge ut enn vi trodde
da de første planene ble lagt i 1999. Jeg tror vi kommer
til å bygge på Fornebu både i 2030 og 2040, og sannsynligvis også om 50 år!»
Målet om et trivelig miljø blir trolig nådd. Store områder er avsatt til parkmessige arealer, og det er bra med
sykkel- og gangstier. Bærum kommune har fått en betydelig økonomisk utfordring med finansiering av bl.a.
skoler og barnehager, men har taklet dette bra. Det er
også etablert nye grendesentre med kafeer, bibliotek,
svømmehall og flere idrettsanlegg. Området har også
fått et nytt kjøpesenter med ganske bredt tilbud.
Det største problemet ved Fornebu per i dag er at
transport til og fra stort sett foregår på en sterkt belastet E18. I rushtiden øker reisetiden kraftig. Riktignok
er det etablert en båtrute til Oslo sentrum, men det blir
ikke bli skikkelig flyt i transporten før den nye metroen, Fornebubanen, åpnes. Det skjer trolig i 2022.
Tekst: Svein-Erik Tosterud
Hus for godsaker
og kultur i nord
K
ystens Hus i Tromsø sentrum blir overlevert
i juli. Det seks etasjer høye bygget til 350
millioner kroner er ment å bli en kraftfull
formidler av hva kysten og Nord-Norge
har å tilby innenfor sjømat, landbruk, reiseliv, kystkultur og forskning. Flere mener at bygningen kan gi
ringvirkninger for hele landsdelen.
Plasseringen i indre havn er unik, sies det på nyskapningens webside. Området har tradisjon for handel
og aktivitet, og det er lagt opp til kaipromenade for
publikum og båtplasser.
Kystens Hus skal huse mange bedrifter og organisasjoner i fiskerinæringen, i tillegg til et kystens mathus med
tilbud av alt som fangstes langs kysten.
Det mest spesielle blir et stort akvarium som har glassfasade både på inn- og utsiden av bygget, med de fleste
arter som lever utenfor den nordnorske kyst. Bortsett
fra hval, får vi tro.
Kystens Hus blir antagelig et tyngdepunkt i nord, nasjonalt og internasjonalt, i kyst-, sjø­
mat- og nordområdespørsmål. (Ill.: Naarud Stokke Wiig)
- spesialisten innen lyd
og vibrasjonsisolering
Akustiske absorbenter?
Vi har levert lyd, vibrasjonsisolerende produkter og
absorbenter til fornøyde kunder i over 15 år. Standard
og kundespesifike løsninger med himling og vegger
for hoteller, kontorlandskap, sportshaller, enkle og
avanserte lydstudio, opera, kulturhus, offentlige og
private. – vi har løsningen!
H imlinger
L amellgar diner
Vibratec Akustikprodukter AS
Lydabsorberende tavler
V eggabsor benter
P.O. Boks 765, N-3196 Horten, Norge
Tel: +47 33 07 07 50 - Fax: +47 33 07 00 68
www.vibratec.no - email: info@vibratec.no
www.byggfakta.no
57
Roger Sagen, logistikksjef i Eurofusion AS, har testet Volkswagen Transporter Syncro TDI for VVS aktuelt.
Transporter med stor Y
– Dette er uten tvil en yrkesbil med stor Y.
Håndverkere i alle kategorier vil finne seg svært
godt til rette bak rattet her, sier logistikksjef
i Eurofusion AS, Roar Sagen, som har testet
Volkswagen Transporter Syncro TDI.
Tekst og foto: Bjørn Laberg
“Med cruise­
control på
motorveien
er dette en
yrkesbil man
får lyst til å
kjøre svært
langt med“
S
agen hadde på forhånd aldri kjørt Transporter,
bare eldre varianter av Caravelle, så han var
spent på hvordan kjøreopplevelsen ville bli.
Førsteinntrykket var svært bra. – Man sitter
høyt over kjørebanen, har god oversikt over trafikken,
og selv om jeg trøblet litt med setebeltet, grunnet veldig
harde «mothaker», ble jeg fort fortrolig med bilen, sier
Sagen.
Lukeparkering uten angst
Volkswagen Transporter har en rekke moderne sikkerhetssystemer som beskytter mot ubehagelige overraskelser. Det elektroniske stabilitetsprogrammet hindrer
for eksempel at bilen får skrens, og bremseassistenten
sørger for at bremsetrykket bygges opp raskere. Parkeringssensor gir sjåføren beskjed om hvor stor avstand
det er til hindringer ved hjelp av en varsellyd. I tillegg
58
www.byggfakta.no
til den akustiske varslingen vises også avstanden til
hindringen på displayet.
– Lukeparkering med Transporter var virkelig en
drøm. Man ser alle vinkler på bilen i displayet, noe
som gjør det svært uproblematisk å manøvrere seg inn
i en trang parkeringssituasjon uten å få angst, smiler
Sagen.
Lysten på langkjøring
Til Volkswagen Transporter kan man velge mellom en
2,0-liters TDI-motor, som tilbys med tre forskjellige
effekttrinn, og en 2,0-liters BiTDI-motor med 180 hk.
– 180 hk er absolutt kraftig nok, så den er langt i fra
noen sinke i trafikken. Jeg fikk testet den litt på langkjøring. Med cruisecontrol på motorveien er dette en
yrkesbil man får lyst til å kjøre svært langt med. Den
er stødig og retningsstabil, uten sjenerende krenging,
mener Sagen.
Det høydejusterbare rattet kan justeres både horisontalt og vertikalt, slik at man sitter så behagelig som mulig selv på lange kjøreturer. Fører- og passasjersetet kan
leveres med høyderegulering, armlener og korsryggstøtte som ekstrautstyr. Korsryggstøtten i førersetet
kan også leveres med elektrisk justering (ekstrautstyr).
Rask lasting og lossing
Avhengig av akselavstand og takhøyde laster VW
Transporter fra 0,8 til 1,2 tonn og har et vareromsvolum på 5,8 til 9,3 m3. Med nesten loddrette sidevegger
er det alltid lett å utnytte plassen i varerommet effektivt. Volkswagen Transporter leveres i utallige varianter med lang og kort akselavstand, med mellomhøyt og
høyt tak og i kombinasjon med en rekke forskjellige
dørvarianter. Dette betyr at lasting og lossing foregår
raskt og effektivt. Avhengig av modell har Volkswagen
Transporter seks, åtte eller ti surrekroker, slik at lasten
sikres best mulig. Hvis det er behov for enda bedre sikring, kan det også leveres surreskinner på sideveggene.
Transporter innfrir
Sagen lot seg imponere over hvor praktisk lasterommet
var tilrettelagt for håndverkere i alle slags kategorier.
Det kan også leveres forskjellige skillevegger. Varerommet har nedfellbare surrekroker som standard, kledning i halv høyde eller kledning helt opp til takrammen
(ekstrautstyr). Gulvplate i slitesterkt tre eller gulvbelegg i vaskbar gummi kan leveres som ekstrautstyr.
– Innredningen som fulgte med testbilen besto av
smarte, låsbare skuffer- og skapsystem, som jeg tror vil
dekke de fleste håndverkeres behov, rørleggere inklu-
Fakta
Roger Sagen gav Volkswagen Transporter Syncro TDI
­følgende skussmål, på en skala fra 1-10, der 10 er topp­
karakteren:
n Plass/komfort: 9
n Instrumentering: 10
n Lastekapasitet i lasterom: 8
n Innlastningshøyde: 7
n Størrelse på åpning, bakdør, sidedører/skyvedører: 9
n Mulighet for last på tak / hengerfeste: 10
n Mulighet for sikring av last: 10
n Stabilitet / krenging: 10
n Svingradius: 10
n Oversikt fra førerstol/blindsoner/speil: 10
n Motorkraft/akselerasjon: 10
n Støyisolasjon: 9
n Sjåførens dom: 9,3/10 p
dert. Oppsummert vil jeg si at Volkswagen Transporter
så avgjort innfridde forventingene. Dette er en yrkesbil
jeg absolutt kan anbefale til kollegaer, sier Sagen
­avslutningsvis.
For deg som prosjekterer, utfører og
kontrollerer løsninger med beslag
Utgitt i samarbeid med
Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL)
BESLAG – FIGURSAMLING FOR BYGGEPLASS
En samlet oversikt over beslagsløsninger for flate tak, skråtak og
fasader. Samlingen viser ulike beslag, hvilken funksjon beslagene
har i konstruksjonene og konstruksjonen under beslagene.
Nå
også som
e-bok
Kjøp figursamlingen direkte fra SINTEF Byggforsk:
www.sintefbok.no | salg.byggforsk@sintef.no | Tlf: 40 00 38 38
www.byggfakta.no
59
Aktuelle prosjekter
Noe er på gang
I samarbeid med Byggfakta Live-databasen presenterer vi et knippe
byggeprosjekter. Byggfakta Live skreddersyr informasjon om planlagte
bygg- og anleggsprosjekter og involverte aktører.
1 Nytt Kirke- og kultursenter på Spikkestad
Det planlegges for fullt et nytt kirke- og kultursenter på
Spikkestad torg. Bygget skal innholde 3 hovedfunksjoner; kirkelig rom, livssynsåpne seremoni rom og kulturlokale / kafè.
Den nye kirken i Spikkestad blir på 1700 kvadratmeter.
Går alt etter planene blir det byggestart i juni. Anbudsfristene gikk ut 20. april.
3
Fakta:
Tiltakshaver: Røyken kommune
Arkitekt: Hille Melbye Arkitekter og Einar Dahle MNAL
Areal. 1700 kvadratmeter
Verdi: Ukjent
Sted: Spikkestad i Røyken kommune, Buskerud
Anbud: Fristene gikk ut 20. april.
Byggestart: Juni 2015
Entrepriseform: Delt
2 Taubane og restaurant i Loen
Illustrasjonen viser hvordan taubanen fra Loen til Hoven vil kunne se ut.
(Foto/illustrasjon: Ernst Riha/Naturservice DA)
6
2
Med prosjektet Sleipnerhoven Loen 2016 ønsker ei prosjektgruppe i Loen å gjøre
­området til helårs turistdestinasjon i mellomeuropeisk standard. Prosjektet er kostnads­
beregnet til cirka 180 millioner kroner, og målet er offisiell åpning sommeren 2016.
Taubanen skal gå fra sjøkanten i Loen opp på Hoven 1008 meter over havet, På toppen
av Hoven er det planlagt restaurant. Det skal også tilrettelegges for vandrerveier og ski­
aktiviteter både offpiste og preparert.
Fakta:
Tiltakshaver: Sleipnerhoven Loen AS
Arkitekt forprosjekt: Aaland Arkitektkontor AS
Oppdragsgiver: Loen Active AS
Areal. ukjent
Verdi: 180 millioner kroner
Sted: Stryn kommune, Sogn og Fjordane
60
www.byggfakta.no
Anbud: Prosjektering pågår. Konkurranse mot entreprenører innen bygg, bære­konstruksjon, el ventilasjon og
vs utlyses juni 2015.
Entrepriseform: Delt entreprise
Byggestart: September 2015
Utleveringsdato for anbud: 1. juni. Gjelder både rørlegger, ventilasjon, reisverk, bygg, elektro.
5 4
1
Aktuelle prosjekter
3 Hotell Stormen i Bodø
Corponor AS planlegger et hotellbygg i Bobø sentrum på inntil 17 etasjer,
hvor løsningen kan bli at halvparten av bygget blir hotell, mens det kan bli
leiligheter i toppetasjene.
Tomten det skal bygges på er regulert for inntil 17. etasjer. Det er ennå
ikke inngått noen avtale med hotellkjede. Derfor har eierne ennå ikke
­avgjort fordelingen hotell/leiligheter. Ønsker hotellkjeden å benytte hele
bygningen kan det bli løsningen.
Dersom avtalen med hotellkjeden signeres i løpet av kort tid kan det bli
byggestart tidlig i 2016, og ferdigstillelse høsten 2017.
Fakta:
Sted: Bodø kommune, Nordland
Tiltakshaver: Sorponor AS
Anbud: Ikke avklart
Prosjektnavn: Hotell Stormen
Byggestart: Tidlig i 2016 dersom det
blir kun ­hotell. Seks til ni måneder
­senere dersom det blir en omregule­
ring av deler av prosjektet til boliger.
Arkitekt forprosjekt: Boarch Arkitekter
Areal. 660 kvadratmeter
Verdi: Ikke kjent
4 Luhr skole, Lørenskog
På Ødegården i Lørenskog skal det bygges ny skole med plass til
omkring 600 elever. Byggestart er i juni.
Skolen blir en treparallell skole for 1. til 7. trinn med nesten 600
elever og 60 ansatte. Den totale kostnaden for skole samt barnehage er 300 millioner kroner.
Fakta:
Tiltakshaver: Lørenskog kommune
Arkitekt: Arkitektene Vis-a-Vis AS
Areal. 7200 kvadratmeter
Verdi: Cirka 300 millioner kroner
Sted: Lørenskog kommune, Akershus
Totalentreprenør: HENT AS
RI Elektronikk: Nordengen AS
RI VVS/Klima/Ventilasjon: Haaland
­Klima AS
RI VVS/Klima sanitær: Bravida Norge AS
Elektroinstallatør: Nordengen AS
Ventilasjonsinstallatør: Haaland Klima AS
Rørlegger: Bravida Norge AS
Anbud på betong, tak, stål, byggentreprenør, fasade, grunn, blikkenslager,
maling, gulv og reisverk: Utleveringsdato
14. april, inviterte.
5 Holmen svømmehall
Det skal bygges ny svømmehall på Holmen i Asker, etter at Bondi svømme- og idrettshall måtte rives. Prosjektet har en kostnadsramme på 235 millioner kroner.
Holmen Svømmehall vil være et anlegg med fokus på svømmeopplæring, trening og konkurranser. Svømmehallen skal i 2017 erstatte Landøya bad som i 2011 hadde 84 000 besøkende. Holmen
svømmehall vil ligge flott til på Holmenskjæret ved en av de mange
flotte badestrendene på Asker lange kyststripe.
Det skal bygges et 25 meters langt basseng med 8 baner. Hallen
skal i tillegg inneholde et terapibasseng på 12.5x12,5, og forøvrig
garderober, kantine, trimrom mm.
Fakta:
Tiltakshaver: Asker kommune
Arkitekt: Arkis Arkitektar Ehf
Areal. 5300 kvadratmeter
Verdi: Cirka 235 millioner ­kroner
Sted: Asker, Akershus
Anbud: Gjeldende anbud på bygg entreprenør, hoved/generalentreprenør, elektro­
installatør, blikk­enslager, reis­verk, stål,
heis, ventilasjon: utlevert 9. april med anbudsfrist 1. juni.
Entrepriseform: Hovedentreprise
Byggestart: August 2015 og ­ferdigstillelse
april 2017.
6 SARA renseanlegg i Stjørdal
Lengst vest på Sutterøy i Stjørdal skal det bygges nytt renseanlegg med
pumpestasjoner og ledningsnett til cirka 200 millioner kroner. Planen går ut på
at detaljprosjektet skal være ferdig i løpet av våren, med anbud før sommeren.
Rambøll as har utført skisse for renseanlegg. Norconsult as har utført skisse
for pumpeanlegg. Cowi as er RI slam og energi.
Som en konsekvens av det nye renseanlegget har Stjørdal kommune planer
om å legge ned Skatval avløpsrenseanlegg og pumpe kloakken herfra til det
nye anlegget.
Fakta:
Verdi: Cirka 200 millioner kroner
Tiltakshaver: Stjørdal kommune
Sted: Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag
Rørlegger, vann og avløp: Utlevert 1. april,
anbudsfrist 21. mai
Arkitekt: Rambøll Norge
Byggeleder: Frist 13. mai
Entrepriseform: Ikke kjent
Landskapsarkitekt: Rambøll Norge
Rørlegger, ventilasjon, elektroinstallatør, byggentreprenør, grunnentreprenør: Utlevert 17. april, frist 1. juni.
Byggestart: September 2015 og ferdigstillelse desember
2016.
Areal. 660 kvadratmeter
www.byggfakta.no
61
Produktnyheter
Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: red@byggfaktamedia.no
Små og kraftige vinkelslipere
Bosch kommer med 11 små vinkelslipere i 1300 W- og 1700 W-klassen. De kraftige motorene gir høyere arbeidstempo enn på tidligere modeller. Vinkelslipernes design sørger dessuten for lengre levetid. Utformingen av ventilasjonshullene er endret til en mindre størrelse, og gir en luftstrøm som beskytter motoren mot støv og sikrer motoravkjølingen bedre.
Tester utført av test- og sertifiseringsinstituttet SLG viser at kullbørstene på de nye vinkelsliperne har opptil 50 prosent lengre levetid enn konkurrerende modeller.
Doblet levetid
DEWALT lanserer nye Extreme hullsager
med lang levetid, 2x sammenlignet med
standard hullsager fra DEWALT, som har
behov for å bore hull med forskjellige diametere i ulike materialer. Hullsagene er utviklet for uttakning av hull med diametere
mellom 14 og 152 mm i forskjellige materialer som f.eks. metall og tre. Den nye doble tanngeometrien kombinerer styrke og
materialfjerning gjennom hele levetiden til
sagen. Ved 1,2 mm er hullsagveggen 12
prosent tynnere enn tidligere DEWALT hullsager for å redusere motstand og gi hurtigere saging.
Best i test
Teknologisk Institut har gjennomført en
test av Panasonics Aquarea luft-til-vann
varmepumpe med All in One-modul.
Testresultatet er basert på Panasonics
T-CAP 9kW luft-til-vann-varmepumpe,
som er testet med en ytelse på 9,29 kW
ved –10 grader. Systemet fikk bransjens
høyeste SCOP på 4,84. Varmepumpen tilhører den nye generasjonen Panasonic varmepumper, og er de eneste som ikke taper
kapasitet ned til –15 grader. De er også
testet ved – 27 graders utetemperatur for
å sikre den mest stabile driften i nordisk
klima.
Selvtettende våtromsplugg
Würth Norge har lansert en våtromsplugg, som
gjør det mulig å bore gjennom membranen utenom stenderen. Det sikrer innfesting uten å risikere
lekkasje gjennom membranen. Pluggen har en
gummihylse som utvider seg når pluggen festes
med fikseringstangen. Drymo-pluggen utvider
seg delvis bak hullet for å skape innfesting, og
delvis i hullet for å gjøre det tett. Risikoen for brukerfeil er minimal da pluggen ikke kan
feilmonteres.
Motstandsdyktig
takbelegg
Ultra D fra Icopal er et nytt underlagsbelegg
særlig utviklet for ekstreme nordiske forhold. Med bredde på 1,2 meter og lett vekt
gir det enklere og raskere tekking på taket.
Belegget fungerer som et vannavledende
sjikt under primærtekking som takstein,
takshingel eller takpanner, og kan ligge utildekket i inntil to måneder under bygging.
Det er diffusjonstett og beregnet på luftede
tretak-konstruksjoner med fall på over seks
grader. Ultra D leveres på rull av 25 meter,
med en bredde på hele 1,2 meter.
62
www.byggfakta.no
Produktnyheter
Svanemerker 21 produkter
Hey’di er første bedrift med svanemerkede sementbaserte produkter innen sitt vareområde i Norden. 21 produkter innen fliselim, fugemasse, sparkel, avrettingsmasse, slemming,
murmaling og primer svanemerkes. Det offisielle, nordiske miljømerket Svanen garanterer
at alle produktene inneholder minimalt med helse- og miljøskadelige stoffer som kan fremkalle allergi eller kreft, skade reproduksjonsevnen vår eller som er giftig for planter og dyr.
Svanemerket er det strengeste miljømerket i Norden, og vurderer alle relevante miljøproblemer i hele produktets livssyklus: råvare, produksjon, bruk og avfall.
Raskere med nytt skjærebord
Det nye skjærebordet fra Knauf Insulations monteres på under ett minutt. Og fordi det
bare veier 14 kilo kan det lett flyttes mellom ulike arbeidsplasser. Takket være en trinnløs
styreskinne slipper du å måle, noe som sparer mye tid. Det gjør at smale biter kan skjæres
til med stor nøyaktighet. Skjærebordet gir knivskarpe snitt også i doble materialer da styreskinnen felles ned og stabiliserer materialet. Det nye skjærebordet håndterer også rullet
material med samme presisjon. Det gjør at det raskt kan lages egne remser for dør- og
vindustetting.
Vibrasjonssvake
stikksager
Flere tester har vist at mye vibrasjon når du
skjærer kan være slitsomt og stressende
for kroppen. Derfor har BLACK+DECKER
utviklet en ny serie av stikksager med lavere vibrasjonsnivå som er mer skånsom og
brukervennlig. Serien består av tre sager
og er designet for å være kompakt, ergonomisk og gir kontroll over skjæringen. For
å gjøre sagene mer brukervennlige, er de
utstyrt med LED-arbeids lys, støvavsug og
verktøyfri bladbytte.
Lav vekt og høy
slitestyrke
Selv om stoffet har en
svært lav vekt, er slitestyrken høy på disse nye lette
buksene. I tillegg er kneputelommene av
Cordura, og det er
Cordura-forsterkning på
lommene som brukes
mest: lårlommer, tommestokklomme og baklommer. Cordura er testet til å være syv ganger
sterkere enn bomull.
Sømmenes slitestyrke er
sikret med tredoble sømmer på de mest utsatte
stedene. Stoffet er av 50
prosent polyester og 50
prosent bomull. Det gjør
buksene komfortable,
pustbare og myke mot
huden. Buksene har en
gramvekt på kun 205 g/
m2. De er overraskende
lette og kan hjelpe deg gjennom varme
dager der langbukser er nødvendig.
www.byggfakta.no
63
Produktnyheter
Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: red@byggfaktamedia.no
Oppgradert
fugemasse
Etter over ett år med videreutvikling har
Norges eneste fugemasseprodusent,
Polyseam, lyktes med en kraftig oppgradering av IPT Fugemasse. Generasjon 2
er klar til den norske byggebransjen. Enkelt forklart er
krymping under herding
redusert med hele 50 prosent og lime-egenskapene
er også forbedret.
Forskningsarbeidet bak
har vært alt annet enn enkelt med bruk av blant annet avansert nanoteknologi for å gi best mulig
egenskaper. Fugemassen
kleber godt selv på litt støvete overflater, noe som
minsker behovet for primer
og nøye vask.
Check & Go kuttsikkert
Det er lansert en nyvinning innen kuttbestandige hansker. Honeywell er først ute med å
kombinere kuttytelsesnummer iht. EN 388 i et lett lesbart format med et fargekodesystem
for å hjelpe sikkerhetsansvarlige med å avgjøre bare med et blikk at arbeiderne er iført riktig beskyttelse for deres nivå av kuttskaderisiko. Dyneema fiber brukes til å gi høy kuttmotstand i nivå 3 og 5, kombinert med en attraktiv og moderne design for å oppmuntre til
arbeidstakernes aksept og bruk.
Verktøyveske for
folk på farten
Håndverkere som har behov for å transportere og reise med et antall verktøy kommer til å ønske denne verktøysvesken fra
Stanley velkommen. Verktøysvesken har en
slitesterk, glassfiberforsterket konstruksjon
og lav vekt. Unik patentert «trekkspilldesign» gjør det enkelt å ha oversikt over
innholdet. Vesken har støtteben som forhindrer at den velter bakover når lokket
med verktøyet åpnes. Den har et kraftig,
gummibelagt håndtak for godt grep og
komfort, samtidig som det gjør den enkel
og smidig å transportere. Verktøyet kan
oppbevares organisert, slik at de er lett tilgjengelig ved behov og forsvarlig oppbevart når de ikke er i bruk. Verktøysveskens
mål er: 50x40x20 cm.
Selvjusterende
systemtrapp
Wee Systemtrapp er en stige- eller trappeløsning som selv justerer trinnene etter vinkelen trappen står i. Den nye løsningen gir
tryggere fremkommelighet i høyden. Det
er en nydesignet trappeløsning som er
bygget for å øke sikkerheten til brukeren,
samtidig som den er mer fleksibel på steder der midlertidige stiger eller trapper
brukes ofte. I så måte er den utviklet både
for bygg- og anleggsbransjen, for landbruket, som inspeksjons- eller arbeidstrapp for
håndverkere. Trappen er konstruert i varmgalvanisert stål, og består av to parallelle
bjelker som sammen holder trinnflatene i
vater uansett hvordan trappen er vinklet.
Som et skudd på
hånden
Relekta lanserer nå Relekta Comfort, som
er en elastisk monteringshanske til mekanikere, håndverkere og andre. Den er av
nylon og halvdyppet i nitrilfoam.
Passformen er meget god og det er ingen
sømmer eller kanter. Den er slitesterk, har
godt grep og er en monteringshanske til
mange forskjellige oppgaver innen innen
auto, industri, bygg og andre
virksomheter.
64
www.byggfakta.no
På lovlig vis
Fakturaregler etter NS 8405
Tekst: Advokatene Henrik Dahl og Thomas Oskar Strömbom Advokatfirmaet Føyen Torkildsen
V
ed fremdriftsbetaling i entreprisekontrakter skal entreprenøren dokumentere og
spesifisere sin faktura. NS 8405 inneholder
regler for slike fakturaer. Vi vil i denne
artikkelen gi en oversikt over reglene om fakturaspesifikasjon og dokumentasjonsplikt.
Utgangspunktet - Byggherren har krav på spesifisert
faktura med dokumentasjon: Når entreprenøren krever avdrag eller annen betaling i henhold til pkt. 28.1
og pkt. 28.2, skal han i følge pkt. 28.3 sende byggherren en spesifisert faktura som kan kontrolleres. Videre
sier bestemmelsen at det skal medfølge målinger og
annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll. Bestemmelsen angir således de formelle
kravene som stilles til en faktura.
Bakgrunnen for reglene er at det skal være mulig for
byggherren å kontrollere at entreprenøren faktisk har
levert i henhold til det som kreves betalt.
Spørsmål knyttet til dokumentasjonsplikten kan
oppstå dersom byggherren fremmer innsigelser om
overfakturering fra entreprenørens side, beskyldninger
om at entreprenøren er fortung med sin fakturering,
eller spørsmål om det virkelig har påløpt de mengder
som det kreves fakturert for. I slike tilfeller vil byggherren ha et særlig behov for å gjennomgå dokumentasjon
fra entreprenøren i forbindelse med betalingen av det
løpende vederlaget.
Krav til spesifisert faktura
Fakturaen skal i følge bestemmelsen i pkt. 28.3 være
«spesifisert». Men hvor spesifisert skal fakturaen
være?
Det skal for det første fremgå hvilke arbeider som er
utført siden siste fakturering. I dette ligger det at entreprenøren må oppgi hvilke mengder og enhetspriser
som danner grunnlaget for faktureringsbeløpet. Fakturaen skal utformes slik at det er enkelt å sammenholde dokumentasjonen med kontraktsdokumentene, noe
som særlig gjør seg gjeldende i enhetspriskontraktene.
Avregning av tilleggs-/ eller regningsarbeider, samt
krav som knytter seg til lønns-/og prisendringer, skal
spesifiseres i egne fakturaer.
Omfanget av dokumentasjonsplikten
Etter annet ledd skal det vedlegges «målinger og annen
dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens
kontroll». Omfanget og innholdet av dokumentasjonsplikten er avhengig av den vederlagsformen
som er valgt i kontrakten. Noen typetilfeller kan
nevnes. I fastpriskontrakter må entreprenøren dokumentere at fremdriften er i overensstemmelse med
faktureringsplanen dersom det foreligger en slik plan.
I mengdereguleringskontrakter basert på enhetspriser,
må entreprenøren vedlegge målinger av det utførte
volumet. Ved regningsarbeider må dokumentasjonen
inneholde blant annet timelister og fakturaer over
innkjøpt materiell.
Det neste spørsmålet er hvor mye dokumentasjon som
skal fremlegges for å tilfredsstille nødvendighetskriteriet. Det er i utgangspunktet entreprenøren som avgjør
hva som skal vedlegges, og dokumentasjonsplikten
varierer med forholdene i det enkelte tilfellet. Dersom
entreprenøren feilaktig vedlegger for lite dokumentasjon, vil dette kunne resultere i manglende betaling fra
byggherren.
Som det fremgår av bestemmelsen, plikter entreprenøren å foreta målinger. Dette er mest praktisk i de såkalte
mengdereguleringskontraktene, det vil si der prisen på
arbeidene er avhengig av lengde, vekt, masse m.m. Hva
slags målinger som skal foretas vil være avhengig av
kontraktsarbeidet og hvilke metoder partene har avtalt
for beregningen av vederlaget.
Henrik Dahl.
Konsekvenser
Dersom fakturaen ikke oppfyller vilkårene i pkt. 28.2,
vil heller ikke betalingsfristen begynne å løpe. En
uspesifisert faktura uten dokumentasjon utløser ikke
betalingsplikt for byggherren, med mindre partene har
inngått en avtale om å fravike vilkårene i pkt. 28.3.
Man kan spørre seg om entreprenøren må få betalt for
det som utvilsomt er utført selv om det mangler dokumentasjon, ettersom dokumentasjonskravet bygger
på hva som er «nødvendig» for byggherrens kontroll.
Dersom det hersker tvil om omfanget av det utførte,
vil entreprenøren i fravær av fremlagt dokumentasjon
bære risikoen for dette.
Dersom byggherren mener at fakturaen ikke fyller vilkårene i pkt. 28.3, må han sende en skriftlig innsigelse
til fakturaen, jfr. pkt. 28.1. I den forbindelse må han
spesifisere hva slags dokumentasjon som kreves.
Teorien gir ingen entydig avklaring på om det må rettes
innsigelser mot en mangelfull faktura innen forfall.
Vårt råd vil uansett være å rette en skriftlig innsigelse
mot fakturaen så raskt som mulig.
Thomas Oskar
­Strömbom.
Oppsummering
Det er sikker rett at den som krever betaling også må
fremlegge dokumentasjon slik at byggherren har mulighet til å kontrollere om det er fakturert i henhold til
kontrakten. Byggherren plikter på sin side å kontrollere
dokumentasjonen og si i fra dersom han mener at de
formelle kravene til fakturaen i pkt. 28.3 ikke er oppfylt.
Utstedelse av dokumentasjon og målinger kan ofte være
tids-/ og arbeidskrevende for entreprenøren. I praksis
vil man kunne se at partene ikke alltid forholder seg til
dokumentasjonsplikten.
Det viktigste for byggherren vil uansett være å sikre
seg at fakturaen er tilstrekkelig spesifisert og at det
fremlegges dokumentasjon for å kunne kontrollere at
entreprenørens leveranser er kontraktsmessige.
www.byggfakta.no
65
Aktivitetskalender for byggebransjen
8-13.
juni 2015
8.– 9.
september 2015
INTERSCHUTZ
Hannover
www.interschutz.de
22.– 24.
september 2015
MCH Messecenter Herning
www.hi-industri.dk
ELMESSEN 2015
Stavanger Forum
www.elmessen.no
13.– 14.
ELMESSEN 2015
14.– 18.
Bygg Reis Deg 2015
oktober 2015
9.– 13.
september 2015
NordBau 2015
Neumünster
www.nordbau.de
Hi! Skandinaviens teknologiog industrimesse
oktober 2015
Trondheim, Scandic Lerkedal
www.elmessen.no
Norges Varemesse, Lillestrøm
www.byggreisdeg.no
Nytt sted, på norsk, som gir oversikten over alle fagmesser i Tyskland.
www.messerityskland.no
www.byggfakta.no/events
Savner du en messe eller et arrangement på denne listen? Tips oss på: red@byggfaktamedia.no
2016
2016
2016kan
kan
kanbli
blibliet
etetutfordrende
utfordrende
utfordrendeår
årårfor
for
formange.
mange.
mange.Sett
Sett
Settav
avavtid
tid
tidtil
tiltilå
å åutvikle
utvikle
utvikledin
din
dinegen
egen
egenog
og
ogbedriftens
bedriftens
bedriftens
2016
2016kan
kanbliblietetutfordrende
utfordrendeårårfor
formange.
mange.Sett
Settavavtid
tidtiltilå åutvikle
utvikledin
dinegen
egenog
ogbedriftens
bedriftens
kompetanse.
Mesterutdanningen
representerer
landets
fremste
lederutdanning
for
kompetanse.
kompetanse.Mesterutdanningen
Mesterutdanningenrepresenterer
representererlandets
landetsfremste
fremstelederutdanning
lederutdanningfor
for
kompetanse.
kompetanse.Mesterutdanningen
Mesterutdanningenrepresenterer
representererlandets
landetsfremste
fremstelederutdanning
lederutdanningfor
for
håndverkere.
håndverkere.
håndverkere.En
En
Enmestertittel
mestertittel
mestertittelsignaliserer
signaliserer
signalisererpålitelighet
pålitelighet
pålitelighetog
og
ogseriøsitet
seriøsitet
seriøsitetoverfor
overfor
overforkundene.
kundene.
kundene.
håndverkere.
håndverkere.En
Enmestertittel
mestertittelsignaliserer
signalisererpålitelighet
pålitelighetog
ogseriøsitet
seriøsitetoverfor
overforkundene.
kundene.
Mesterutdanningen
kan
også
tas
som
nettbasert
studium.
Mesterutdanningen
Mesterutdanningenkan
kanogså
ogsåtas
tassom
somnettbasert
nettbasertstudium.
studium.
Mesterutdanningen
Mesterutdanningenkan
kanogså
ogsåtas
tassom
somnettbasert
nettbasertstudium.
studium.
TRYGGHET OG KVALITET
SIDEN 1972
Fra Mandal i sør til Svalbard i nord – LLENTAB er din solide partner! Med vårt nyåpnede
kontor i Lofoten er vi stolte over å kunne si at vi leverer kontorbygg, næringslokaler, lager,
idrettshaller, produksjonslokaler og flere typer stålbygg av høy kvalitet til hele landet.
Flere hundre norske virksomheter trives allerede godt i et stålbygg fra LLENTAB
– kontakt oss for en prat om hva vi kan gjøre for deg!
OSLO • BERGEN • TRONDHEIM • LOFOTEN • Tlf 977 07 300 • LLENTAB.NO